Planprogram for områderegulering for deler av

Transcription

Områderegulering for deler av Børøya
Planprogram
Etter Plan- og bygningsloven §§ 12-1, 12-8, 12-9 og 14-2 og Forskrift
om konsekvensutredning
Vedtatt av planutvalget 19.01.2015
Innhold
1. INNLEDNING ........................................................................................................................................ 5
1.1 Mandat .......................................................................................................................................... 5
1.2 Bakgrunn og formål med planarbeidet ......................................................................................... 5
1.3 Beskrivelse av tiltaket .................................................................................................................... 5
1.4 Krav om konsekvensutredning ...................................................................................................... 6
1.5 Planprogrammets formål .............................................................................................................. 7
1.6 Forholdet til statlige, fylkeskommunale og kommunale planer samt ulike retningslinjer ............ 8
1.6.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ............................................ 8
1.6.2 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. ............... 8
1.6.3 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ................. 9
1.6.4 Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming .............................................................. 9
1.6.5 Retningslinje 2-2011: NVE - flom- og skredfarer i arealplaner ............................................... 9
1.6.6 Fylkeskommunale planer ....................................................................................................... 9
1.6.7 Kommunale planer ................................................................................................................. 9
2. BESKRIVELSE AV PLANTILTAKENE ...................................................................................................... 10
2.1 Planlagt utbygging og plannivå.................................................................................................... 10
2.2 Tidsplan for gjennomføring av planen ........................................................................................ 10
3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET - nåværende og fremtidige bruk .................................................. 10
3.1 Gang- og sykkelvei langs fylkesvei 82 .......................................................................................... 10
3.2 AB2 - langs fylkesvei 82 ............................................................................................................... 11
3.2.1. Nåværende bruk .................................................................................................................. 11
3.2.2. Fremtidig bruk ..................................................................................................................... 11
3.3 B24 Børøytoppen I....................................................................................................................... 11
3.3.1. Nåværende bruk .................................................................................................................. 12
3.3.2. Fremtidig bruk ..................................................................................................................... 12
3.4 B35 Børøytoppen II mot Lomveien ............................................................................................. 13
3.4.1. Nåværende bruk .................................................................................................................. 13
3.4.2. Fremtidig bruk ..................................................................................................................... 13
4. AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER - forhold som skal vurderes i forbindelse med
planarbeidet .......................................................................................................................................... 13
4.1 Behovet for redegjørelser og utredninger .................................................................................. 13
4.2 Tilnærming og metodikk ............................................................................................................. 13
4.3 Temaer som skal omtales, vurderes og konsekvensutredes....................................................... 14
Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya
Side 2
4.4 Foreliggende kunnskap om tiltaksområdet ................................................................................. 16
4.5 Oppsummering og anbefaling ..................................................................................................... 17
5. DOKUMENTER SOM SKAL UTARBEIDES TIL PLANFORSLAGET........................................................... 17
6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING ..................................................................................................... 18
6.1 Organisering ................................................................................................................................ 18
6.2 Planprosess .................................................................................................................................. 18
6.2.1 Fremdriftsplan ...................................................................................................................... 18
6.3 Informasjon og medvirkning ....................................................................................................... 18
7. ORTOFOTOUTSNITT AV PLANOMRÅDET ........................................................................................... 19
8. MERKNADER – høring, planprogram ................................................................................................. 20
9. FOLKEMØTE 4.12.2014 i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid .................................. 30
10. REFERANSER OG KILDER .................................................................................................................. 31
11. ADRESSELISTE .................................................................................................................................. 32
12. POLITISK BEHANDLING .................................................................................................................... 36
Side 3
Navn på plan:
Plan – ID:
Sted:
Koordinater:
Erstatter deler av følgende plan:
Tiltakshaver:
Plankonsulent:
Områderegulering for deler av Børøya
Børøya i Hadsel kommune
68,57023°N 14,93195°Ø
Euref89 UTM32 7618095N 741552Ø
BØ1 - Reguleringsplan for Børøya av 3.4.1967
Hadsel kommune
Ikke bestemt
Oppstartvedtak:
Vedtak - planprogram:
Ettersynsvedtak – forslag til plan:
Endelig vedtak i kommunestyret:
Start kommunal saksbehandling:
Styringsgruppe:
Prosjektleder:
e-Phorte saksnr.:
Planutvalget, vedtak PS 143/2014 av 30.10.2014
Planutvalget, vedtak PS 1/2015 av 19.01.2015
Adresseinformasjon:
Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes
e-post: [email protected]
Tlf.: 76 16 40 00
Oktober 2014
Formannskapet/ planutvalget
Kommuneplanlegger Hans Christian Haakonsen
2014/2276
Side 4
1. INNLEDNING
1.1 Mandat
Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret 10-04-2014, sak PS 36/2014. I
denne er her vedtatt formålsendring av deler av Børøya med hensikt å etablere
fremtidige boliger. I kommuneplanens arealdel er områdene benevnt som:



AB2 – Børøya, bruddet
B24 – Børøya, Børøytoppen I
B35 – Børøya, Børøytoppen II
Figur 1 – Utsnitt av plankart. Kommuneplanens arealdel
Formannskapet/ planutvalget vedtok i sak PS 143/2014 den 30-10-2014 følgende (sitat):
I medhold av Plan og bygningslovens §§ 12-1, 12-2, 12-3 og 12-8 vedtar planutvalget å
starte arbeidet med områderegulering og detaljregulering for områdene AB2, B24 og B35
i tråd med kommuneplanens arealdel.
1.2 Bakgrunn og formål med planarbeidet
Hadsel kommune ser med bakgrunn i en positiv utvikling med økt tilflytning og
tomteetterspørsel et behov for å tilrettelegge for fremtidig boligbygging på Stokmarknes.
I formannskapets sak PS 145/2014 - Prioritering av utbyggingsrekkefølge for boligfelt i
Hadsel Kommune slås det fast at tomtesituasjonen er kritisk med hensyn til byggeklare
tomter i Hadsel. Reguleringsplaner må snarlig utarbeides/ iverksettes slik at man er
forberedt for den ønskede utviklingen og slik at man kan imøtekomme etterspørselen.
1.3 Beskrivelse av tiltaket
Iht. kommuneplanens arealdel legges det opp til etablering av boliger i nevnte områder. I
arealplanen anslås at her kan bygges ca. 30 boliger i område B24 og ca. 30 boliger i
område B35. For område AB2 anslås det ca. 30 boliger og her ser man for seg en
kombinasjon mellom boliger erverv og offentlig bebyggelse uten at dette er angitt
nærmere. Kommunen ser for seg at AB2 kan utnyttes til rimelige ungdomsboliger.
Det er viktig å understreke at antall boliger i arealplanen er et anslag. Her er
flere variabler som kan påvirke tallet slik som topografiske forhold, veisystemer osv.
Hvor mange boliger her er realistisk å bygge vil således områdereguleringen søke svar
på.
Side 5
Figur 2 – Forslag til områdeavgrensing for områderegulering
Grunnet høyderestriksjonsplan laget av Avinor er her ikke mulig å bygge høyere enn 48,25 m.o.h.
(jf. merknad 8). Utbyggingsområdet B24 på Børøytoppen er derfor redusert.
1.4 Krav om konsekvensutredning
Foreslått område på omlag 70,3 daa er en del av en eldre reguleringsplan fra 1967, BØ1.
Tiltaket er vurdert å komme innenfor forskrift om konsekvensutredning av 2009.
Fremtidig planlagt bruk av området er sammenholdt med forskriftens §§ 2 d og e, samt 3
og 4 for hvordan og i hvilket omfang tiltaket vil kunne bli konfliktfylt og/eller medføre
vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Størrelsen på planområdet understøtter
behovet for konsekvensutredning.
-
Iht. § 3 b): reguleringsplaner for som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II.
I nevnte vedlegg er angitt i pkt. 3. Utvikling av by- og tettstedsområder.
Iht. § 4:
§ 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn
JA
NEI
Må vurderes
a)
er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap,
naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø.
☐
☐
☒
b)
er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder
☐
☒
☐
c)
er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv
☐
☐
☒
d)
kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske
retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven
☐
☒
☐
e)
kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer
☐
☒
☐
f)
innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder
☐
☐
☒
Side 6
g)
gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av
luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning
h)
medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom
☒
☐
☐
i)
kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen
☐
☐
☒
j)
kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat
☐
☒
☐
☒
☐
☐
Utløser planen krav om konsekvensutredning (KU)?
☐
☐
☒
Kommunens tilføyelser:

Barn- og unges interesser: Områdene benyttes i dag tidvis som lekeområder. Her er lysløype, akebakke
(nærmiljøanlegg) gapahuk i nærheten og stier. Selv om disse i all hovedsak ligger i hensynssonen sør for
planområdet er det likevel muligheter for at barn og unge anser planområdet som verdifullt. I forhold til
utbyggingene som skal foretas må her etableres lekeplasser/ uterom som inspirerer til uteaktivitet. Barn- og unges
talsmann i plansaker må uttale seg. Videre Børøya barnehage, barne- og ungdomsrådet og gjennom folkemøte.

Funksjonshemmede og eldre sine interesser: Arealer i området som er beregnet for allmenheten må være
universelt utformet. Eldrerådet og råd for mennesker for funksjonshemmede må uttale seg.

ROS-analyse må gjennomføres: I tråd med pbl. § 4-3 skal en utarbeide en risikoog sårbarhetsanalyse (ROS).
ROS-analysen skal identifisere uønskede hendelser og gi en karakteristikk med hensyn til sannsynlighet og
konsekvens av de ulike hendelser. Forebyggende tiltak skal beskrives. ROS-analysen skal ha vurderinger etter
anerkjente metoder. Det vises til Samfunnssikkerhet i arealplanlegging - Kartlegging av risiko og sårbarhet fra
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (revidert utgave desember 2011). Analysen skal gjøres ut fra
lokale forutsetninger og egnede sjekklister. Kommunen ønsker spesielt å påpeke boligområde B24 der det befinner
seg et berg/ stup som kan utgjøre en risiko for fall, eller evt. utglidning mot områdene nedenfor. Dette må sikres.
ROS-analysen må også omfatte konsekvenser i forhold til fremtidige klimaendringer.

Folkehelse: Fv82 går nord for området. Veien grenser inntil utbyggingsområde AB2. Her er laget støysonekart for
veistrekningen men dette ansees å være utdatert da ÅDT har økt, og ventelig vil øke i fremtiden. For å finne ut evt.
avbøtende tiltak i forhold til støyproblematikk må her foretas ny støyanalyse som skal resultere i et støysonekart.

Friluftsliv og naturmiljø: Området ligger nært kjent turområde for befolkningen på Børøya, der det finnes
skileikanlegg, lysløype, gapahuker og stisystemer. Det må kartlegges nærmere (og utover det
konsekvensvurderingen i arealplanen viser) hvilken konsekvens tiltakene vil ha for friluftslivet/ nærmiljøområdet.
Uttalelser bør hentes fra innbyggere, Vesterålen turlag o.l. I tillegg er her registrert en rekke dyrearter i området, og
her må innhentes en faglig uttalelse etter befaring om dyrelivet vil påvirkes i vesentlig grad av fremtidige tiltak. I
kommuneplanens arealdel er her anbefalt geoteknisk vurdering for AB2 og B35. Her bør også gjennomføres slik
vurdering for B24 da man her er på et område med forvitringsmateriale og noe oppsprukket berg.

Kulturminner/ kulturmiljø: Her er ikke registrert kulturminner i planområdet, men det kreves likevel en
kulturminnefaglig uttalelse fra Nordland fylkeskommune. Det er kjent at Børøya har vært aktivitetsområde fra
Romertiden (muligens enda lenger tilbake) og frem til nyere tid. Det er registrert 11 kulturminner, de fleste av disse
er fredet, og her finnes sannsynligvis flere som ikke er avdekket.

Støv- og støy: FV82 over Børøya er den mest trafikkerte strekningen i Hadsel. Trafikken vil ventelig øke.
Fremskrevet støyprognose må lages for FV82, så også når det gjelder støv. Støysonekart må lages for
fremskrivingen.
1.5 Planprogrammets formål
I henhold til Plan- og bygningslovens § 4-1 skal det for planer som kan ha vesentlige
virkninger for miljø og samfunn utarbeides et planprogram som grunnlag for
Side 7
planarbeidet. Planprogrammet skal som et ledd i varsling av planoppstart, fremlegges for
innspill.
Formålet med planprogrammet er å:






Redegjøre for hensikt og mål med prosjektet
Redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet
Beskrive hvordan området/delområder ønskes benyttet
Beskrive problemstillinger som skal utredes, herunder valg av metode
Beskrive organisering og fremdrift i planarbeidet
Beskrive opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet
1.6 Forholdet til statlige, fylkeskommunale og kommunale planer samt
ulike retningslinjer
1.6.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig
resolusjon 24.juni 2011 i medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven. Relevante punkter
for områdereguleringen vil være følgende punkter (jf. s. 18):
-
-
-
-
-
-
Kommunene bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle natur- og friluftsområder.
by- og tettstedskommuner vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og
rundt kollektivknutepunkter og bidrar til å forhindre by-spredning. Fortetting og
omforming skjer med kvalitet og uten at det forringer omgivelsene eller fører til
økt forurensning.
bysentrum, lokalsentre og tettsteder knyttes til hovedlinjer for kollektiv-transport
og kollektivknutepunkter med gode overgangsmuligheter. Det legges til rette for
korttidsparkering, parkering for reisende og for sikker sykkelparkering ved
kollektivknutepunkter.
hensyn til tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell
utforming legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse.
Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og
tettstedsutviklingen.
det legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum,
boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av
trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende.
kommunene tar vare på og videreutvikler en sammenhengende grønnstruktur,
grønne lunger og vannmiljø, og at tiltak for å bevare og gjeninnføre stedegne
planter og dyr vurderes i planleggingen.
kommunene tilpasser by- og tettstedsutviklingen til kommende klimaendringer.
Det vises stor aktsomhet med å planlegge for utbygging i fareområder. Ved
fortetting vurderes behovet for klimatilpasningstiltak, som for eksempel
framtidsrettede overvannsløsninger.
1.6.2 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen.
Nasjonale mål:

Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske
skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til
enhver tid er
i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov.
Side 8

Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som
samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett
bosted, sosial og kulturell bakgrunn.
1.6.3 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv
ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal
bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og
næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.
Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og
tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige
transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i
storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på
boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.
1.6.4 Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å:
A. Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig
mer universelt utformet samfunn.
B. Klargjøre det offentliges ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i
planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastruktur.
C. Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og
som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål.
D. Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne.
E. Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og
medvirkning.
1.6.5 Retningslinje 2-2011: NVE - flom- og skredfarer i arealplaner
Retningslinjene skal bidra til at flom- og skredfare blir kartlagt og tatt hensyn til i
arealplaner. Retningslinjene gjelder for fare knyttet til alle typer flom-, erosjons- og
skredprosesser, og flodbølger som kan oppstå som følge av skred.
1.6.6 Fylkeskommunale planer
·
·
Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025, kapittel 8 – Arealpolitikk
Regional planstrategi for Nordland 2012 – 2016
1.6.7 Kommunale planer
·
·
·
·
·
Kommuneplan for Hadsel, samfunnsdel og arealdel
Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2013 – 2015
Strategisk boligplan 2013-2017
Kommunedelplan for trafikksikkerhet, 2011-2014
Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, 2010-2012
Side 9
2. BESKRIVELSE AV PLANTILTAKENE
2.1 Planlagt utbygging og plannivå
Planområdet for områdereguleringen er delt inn i 3 delområder av hensyn til områdenes
planlagte bruk og i forhold til det som per dato vurderes som hensiktsmessig arealskiller
med tanke på gjennomføring.



AB2 – Detaljreguleringsplan for Børøya, bruddet
B24 – Detaljreguleringsplan for Børøya, Børøytoppen I
B35 – Detaljreguleringsplan for Børøya, Børøytoppen II (ved Lomveien)
2.2 Tidsplan for gjennomføring av planen
Gjennomføring av planen ses i sammenheng med forventet etterspørsel og behov for
arealer og infrastruktur. Kommunens økonomi må hensyntas i forbindelse med utbygging
av kommunal infrastruktur og som må samordnes med andre utbyggingstiltak i
kommunen. Utbygging av områder skal kunne starte opp så snart
detaljreguleringsplanene er vedtatt.
3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET - nåværende og fremtidige bruk
3.1 Gang- og sykkelvei langs fylkesvei 82
I kommuneplanens arealdel er her inntegnet fremtidig gang- og sykkelvei på østsiden av
Fv82 fra krysset Måkeveien/Fv82 og til slutten av bruddet (AB2). I områdereguleringen
reguleres deler av denne inn i planen. Resten av strekningen blir innregulert i egen
detaljregulering for krysset Måkeveien/Fv82, Hegreveien/Fv82.
Figur 3 – Kartutsnitt fra kommuneplanens arealdel
Rød stiplet linje tilsvarer fremtidig gang- og sykkelvei.
Side 10
3.2 AB2 - langs fylkesvei 82
3.2.1. Nåværende bruk
Ubebygd. Fylkesvei 82 går nord for området. Lauvskog i vestlige deler. Deler av område
er forberedt for utbygging.
3.2.2. Fremtidig bruk
Området planlegges for boligbygging, fortrinnsvis tenkes ungdomsboliger. Boligtype vil
det bli tatt stilling til i planforslaget. I mindre omfang skal det også vurderes om det er
mulig å innpasse forretnings- og kontorvirksomhet i området slik som anført i
arealplanen. Etableringen medfører etablering av internveg fra Hegreveien i vest.
Lokaliseringen av utkjøringen samordnes med ny detaljreguleringsplan for krysset
Måkeveien Fv82/ Hegreveien Fv82 som skal planlegges. Mot øst ligger et skogkledd
høydedrag som naturlig avslutter området. Her kan det være mulig å videreføre
internveien mot B24 på Børøytoppen. Skogholtene vil for øvrig kunne få en viktig
funksjon også for lek og opphold for nærliggende boliger. Støykartleggingen vil avdekke
evt. behov for støyavbøtende tiltak mot fylkesveien.
Området har gode kvaliteter med korte avstander til sentrum, barnehage, skolen,
idrettsanlegget og bakenforliggende hensynssone for friluftsliv. friluftsområde.
3.3 B24 Børøytoppen I
Side 11
Bildet til venstre viser området i nord der
berget ligger. På nedersiden sees tydelig
forvitringsmateriale som har falt ned. Helt til
høyre ser vi oppsprukket berg. Bildet gir et
visst inntrykk av brattheten og
høydeforskjellen, men også bergets
beskaffenhet som må kartlegges nærmere.
Ubebygd. AB2 går nord for området. Lauvskog, grunnlent myr, småkupert. Området
brukes i dag til turgåing og enkelte steder som utkikkspunkt mot vest.
Området planlegges for boligbygging. Boligtype vil det bli tatt stilling til i planforslaget.
Store deler av området vil være ubebyggelig grunnet høyderestriksjonsplanen til Avinor.
Denne planen er lagt inn i kommuneplanens arealdel men uten grenseverdier (m.o.h.),
som man i brev fra Avinor har fått opplyst til å være 48,25 m.o.h. (jf. merknad nr. 8).
Det øvrige arealet i område B24 er berg, stein og skråland som vil ventelig fordyre
utbyggingene.
Etableringen medfører etablering av internveg fra AB2 bruddet, alternativt Hegreveien i
vest. Stigningsforhold kan påvirke hvor veien skal legges. Mot sørøst ligger en
hensynssone for friluftsliv vedtatt i kommuneplanens arealdel. Skogholtene vil kunne få
en viktig funksjon også for lek og opphold for nærliggende boliger. I nordlige del er her
et berg med slik størrelse at fallulykker kan forekomme. Sikringstiltak er nødvendig.
Videre må grunnforholdene kontrolleres i forhold til om her er oppsprekking av grunnfjell
som i verste fall kan medføre forkastningsskader i hus. Grunnfjellet forvitrer mot nord.
Antallet boliger vil avhenge av grunnforhold, avstand til berg og stigningsforhold for vei
(jf. TEK10).
Området har gode kvaliteter med god utsikt, korte avstander til sentrum, barnehage,
skolen, og idrettsanlegg.
Side 12
3.4 B35 Børøytoppen II mot Lomveien
Ubebygd. AB2 går vest for området. I øst er Lomveien m/ bebyggelse. Lauvskog, noe
grunnlent myr, relativt flatt. Området brukes i dag til turgåing.
Området planlegges for boligbygging. Boligtype vil det bli tatt stilling til i planforslaget.
Etableringen medfører etablering av internveg knyttet til Lomveien (forlengelse av
Lomveien). Denne dimensjoneres i størst mulig grad til Statens vegvesens håndbøker
som er veiledende på kommunale veier. Trafikksikkerhet må stå sentralt. Mot sør,
sørvest ligger en hensynssone for friluftsliv vedtatt i kommuneplanens arealdel.
Skogholtene har, og vil kunne få en viktig funksjon også for lek og opphold for
nærliggende boliger. Akebakke nær Lomveien søkes beholdt, evt. flyttet til annen plass i
nærheten. Videre må grunnforholdene kontrolleres i forhold til om her er dypere løslag
som kan medføre at større masser må skiftes ut. Antallet boliger vil avhenge av
grunnforhold. Området har gode kvaliteter med god utsikt, korte avstander til sentrum,
barnehage, skolen, og idrettsanlegg.
4. AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER - forhold som
skal vurderes i forbindelse med planarbeidet
4.1 Behovet for redegjørelser og utredninger
Det er behov for utredninger av ulik karakter for å redegjøre for konsekvensene av
planen plan:
A. Konsekvensutredninger (temaer/forhold som påvirkes i vesentlig grad)
B. Omtale i planbeskrivelsen (temaer/forhold som påvirkes i liten/mindre grad)
C. Tiltaksutredninger (utredninger tilknyttet eventuelle konkrete – planlagte tiltak)
4.2 Tilnærming og metodikk
For hvert deltema gis en kort beskrivelse av dagens situasjon og en vurdering av planens
konsekvenser både i anleggs- og driftsfasen. Det skal også gis en beskrivelse av
influensområdet, som vil variere etter hvilket tema det dreier seg om. I tillegg medtas
omtale av datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive konsekvensene, og
Side 13
eventuelle faglige/tekniske problemer med innsamling og bruk av dataene og metodene.
I tråd med forskriften skal vurdering av konsekvenser så langt som mulig baseres på
foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne.
Det fokuseres på miljøoppfølging ved at det redegjøres for hva som kan gjøres for å
forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper (avbøtende tiltak) hvis dette skulle
bli aktuelt/avdekket.
Tilsvarende hvis påkrevet, vurderes behovet for nærmere undersøkelser før
gjennomføring av planen samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de
faktiske virkninger av tiltaket.
Konsekvensanalysen utarbeides på reguleringsplannivå. Den skal utredes iht. Statens
vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Utredningene skal være relevante for de
beslutninger som tas. Dette gjør at utredningsnivået for de ulike temaene vil variere.
Utredningen skal være mest mulig kortfattet og beslutningsrelevant og skal bygge på
kjent kunnskap.
4.3 Temaer som skal omtales, vurderes og konsekvensutredes
Ved vurdering av hvilke tema som er aktuelle i planarbeidet, skal bl.a. følgende kilder
benyttet:



Forskrift om konsekvensutredninger, herunder vedlegg 3
Statens vegvesens håndbok V712 om konsekvensanalyser.
Data fra ulike sentrale fagdatabaser, bl.a. Artsdatabanken, Askeladden, Arealis,
digitalt markslagskart osv. Se www.miljokommune.no.
I tabellen på neste side foreslås temaer som anses relevante å redegjøre for i
planarbeidet, og på hvilken måte. Noen temaer konsekvensvurderes, andre omtales i
forskjellig omfang i planbeskrivelsen:
MILJØ
Temaer
Naturmiljø og
biologisk mangfold
Antatte problemstillinger og utfordringer
Eventuell konfliktavklaring i registrerte områder gjøres under
planarbeidet. Området antas å ha en viktig funksjon for fugler,
og middels verdi for andre dyrearter. Her er opplyst at det finnes
fredete orkidéarter, noe som må undersøkes nærmere. Viser
videre til naturmangfoldloven §§ 8-10 som krever slik utredning.
Landskap
Øyas hovedform er relativt flat, dog svakt stigende mot vest der
en finner noen små koller, hvorav Børøytoppen er den høyeste.
Utbyggingsområdene ligger i dette området. Vegetasjon er
relativt karrig grunnet grunnforholdene, likevel antas det at
området lokalt sett kan betegnes som spesielt.
Kulturminner
kulturmiljø
Øya har registrert, og kartlagt aktivitet helt tilbake til Romertiden.
Sannsynligvis har det vært menneskelig aktivitet her før den tid.
Det er registrert 11 kulturminner, de fleste av disse er fredet, og
her finnes sannsynligvis flere som ikke er avdekket.
Utslipp
Det forutsettes at nye virksomheter og tiltak oppfyller gjeldende
krav i forurensningsloven.
Forslag til behandling og vurdering
Områdets betydning for dyrelivet og planter
avklares/ registreres nærmere.
Omfanget av bevaring, skjøtsel og
hensyn av naturområdene vurderes ift.
utbyggingsplanene. Jfr. landskap- og
kulturmiljø.
Utbyggingsplanenes betydning for
landskapet vil bli beskrevet. Det må i tillegg
foreligge en visualisering av ulike former for
utbygging og evt. nedsprenging av
landskapet samt en analyse av
konsekvensene av dette.1
Registrerte funn avsettes i planen og
hensyntas. Utbyggingens betydning for
kulturlandskapet generelt vurderes i
prosessen. Det foretas en kulturminnefaglig
befaring i regi av fylkeskommunen.2
Aktsomhetsbestemmelse innføres i
planbestemmelsene.3
Det gis en enkel beskrivelse av
utbyggingsplanenes betydning ift.
utslipp til luft, grunn og vann.
1
Jf. krav fra Fylkesmannen, merknad nr. 5
Jf. krav fra Nordland fylkeskommune, merknad nr. 6
3
Jf. krav fra Sametinget, merknad nr. 1
2
Side 14
Støy
Planlagt bebyggelse i AB2 forventes å få
trafikkstøy fra fylkesvei 82.
Lokalklima
Lokalt klima forventes ikke å bli påvirket av utbyggingsplanene.
Støyberegning, støysonekart og
avbøtende tiltak legges til grunn for
avstanden byggene kan plasseres fra
fylkesveien.4
Lokalklima vurderes imidlertid og omtales
enkelt ift. sol/skygge og vind og
snøforhold/-drift.
NATURRESSURSER
Temaer
Landbruk
Skogbruk
Reindrift
Innenfor planområdet drives her ikke landbruksvirksomhet.
Innenfor planområdet finnes ikke skog, i felt eller av et slikt
omfang, at den utnyttes kommersielt.
Innenfor planområdet drives her ikke reindrift.
Enkel kommentar i planbeskrivelsen
SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD
Temaer
Transport og trafikk
Planlagte tiltak medfører økt trafikk inn/ut av fylkesvei 82,
Måkeveien/Hegreveien og eksisterende og nye internveier. Dette
medfører at det må settes fokus på trafikksikre forhold. Ny
detaljreguleringsplan for krysset Måkeveien/Fv82 og
Hegreveien/Fv82 vil løse en del av dette. Også fortau på
internveier vil bli vurdert.
Infrastruktur
Infrastruktur omfatter drikkevannsforsyning,
avløp, kraftforsyning, oppvarming og energibruk.
Friluftsliv og
nærmiljø
Jfr. trafikk og barn og unge. Utbygging kan komme i konflikt med
områder som per dato brukes til friluftsliv. Utbyggingen må
tilpasses eksisterende veier og gangvegnett, ivareta og eventuelt
utvide tilgjengeligheten til turveger og naturområder i nærmiljøet.
Jfr. Trafikk, Barn og unge og friluftsliv og kommunens
trafikksikkerhetsplan.
Barn & unge samt
Universell utforming
Næringsliv
Sysselsetting
I område AB2 skal det vurderes om og hvordan forretninger/kontorvirksomhet kan etableres. I samme område skal det
utbygges boliger. Sammenblanding av
bolig- og næringsformål påkrever aktsomhet spesielt ift.
trafikkforhold og noe ift. støy.
Kommunal økonomi
og tjenestetilbud
Behovet for kommunale investeringer omfatter primært
infrastruktur. Utviklingsplanene kan utløse økte behov
for kommunale tjenester knyttet til helse, skole, barnehage og
fritid/idrett.
Analysen skal vise alle risikoog sårbarhetsforhold som har
betydning for å vise om arealene er egnet til planlagt bruk og
utbygging. Krav om slikt i reguleringsplaner, jf. Pbl. § 4-3.
Risiko- og sårbarhet
Folkehelse
Plan- og bygningsloven stiller krav om at tiltak skal fremme
folkehelsen, noe som også stilles krav om i folkehelseloven § 4.
Det legges opp til et enkelt og funksjonelt
internvegnettsystem innenfor delområdene.
Kjøre- og
ferdselsmønster utarbeides i
samråd med kommunen og
Statens vegvesen. Parkeringsareal og
fortau må avklares. Trafikksikkerhet og
barn og unge står sentralt. Gang og
sykkelvei langs Fv82 innreguleres.5
Kommunal tilknytning for vei, vann og
avløp samt energi. Eksisterende
infrastruktur avklares ift. kapasitet og
eventuelle utvidelser under planprosessen.
Balansen mellom utbygging og allmenn
bruk av naturområder vurderes og avklares
i arbeidet. Krav om
folkehelsekonsekvensutredning.6
Vurderinger av ferdselsnett inkludert
eksisterende barnetråkk til/fra skole,
idrettsanlegg, mellom boligfeltene og
nærmiljøet inngår. Universell utforming skal
vektlegges. Lekeplassetableringer
inngår i planarbeidet.
Mulig næringsvirksomhet søkes regulert
slik at aktiviteten kan samles mest mulig.
Lokalisering nærmest sentrum og/eller
langs fylkesvegen er gunstig for å skjerme
kjøring/denne type aktivitet inne i
boligområdene.
Ved økt folketall vil barne-/elevtall
også endres og behov for skole-/
barnehagetilbud øke.
Enkel vurdering i planbeskrivelsen
Planarbeidet omfatter identifisering
av forhold som kan påvirke
planforslaget. Sannsynlighet for
hendelser og konsekvenser – og
alvorlighetsgrad av disse vurderes
og omtales i Ros-analysen. Forholdet til
klimaendringer skal vurderes7.
Det stilles krav om folkehelsevurdering. Jf.
folkehelseloven § 11.8
4
Jf. krav om folkehelsekonsekvensvurdering fra Fylkesmannen, merknad nr. 5
Jf. krav fra Statens vegvesen, merknad nr. 3
6
7
Jf. krav fra Nordland fylkeskommune, merknad nr. 6
8
5
Side 15
4.4 Foreliggende kunnskap om tiltaksområdet
Hadsel kommune igangsatte områderegulering med konsekvensutredning for Børøya
industriområde som ligger noen hundre meter nord for aktuelt planområde. I forbindelse
med dette arbeidet ble her utarbeidet en del rapporter og konsekvensutredninger som
foruten tiltenkt næringsareal også kan være relevant for planområdet. Mye av den
informasjonen og vurderingene som inngår i disse rapportene kan benyttes til
redegjørelser og konsekvensanalyser i den nye områdereguleringsplanen, supplert med
enkeltforhold og temaer som er av spesiell betydning utbyggingen.
Det må understrekes på det sterkeste at rapportene som ble laget for
industriområdet på ingen måte kan erstatte utredninger som må gjøres i den
nye planen. Rapportene kan kun tjene som indisier på viktige lokale forhold som
man bør undersøke spesielt for planområdet.
Aktuelle rapporter som er laget i forbindelse med konsekvensutredningen av
industriområdet:














Kulturminner, Nordland fylkeskommune, mai/juni 2010
Marinarkeologi, Tromsø Museum, 13.06.2010
Geotekniske vurderinger, Multiconsult as, 10.02.2011
Naturmiljø, NINA, 09.12.2011
Forurensning, Multiconsult as, 28.06.2012
Landskap, Multiconsult as, 04.07.2012
Marint biologisk mangfold, Akvaplan niva, 27.07.2011
Trafikale forhold, Multiconsult as, 09.05.2012
Nærmiljø og friluftsliv, Multiconsult as, 06.09.2012
Risiko og sårbarhet, Barlindhaug Consult, 10.09.2012
Støy, Sweco, 14.09.12
Næringsliv og sysselsetting, Multiconsult as, 21.09.2012
Teknisk infrastruktur, Multiconsult as, 07.12.2012
Utslipp til luft, Norsk institutt for luftforskning, 18.12.2012
Andre rapporter av generell karakter som kan være relevante:




Landskapstyper i Lofoten og Vesterålen (NJOS-rapport 5/98)
Landskapskartlegging på Hadseløya (NIJOS-rapport 6/98)
Skogbrukstakst, vegetasjonskartleggingen og plan for nærings- og miljøvirkemidler i
landbruket (LO-Ve Plan 22.12.2004)
Vegetasjon og beite i Hadsel kommune – rapport fra vegetasjonskartlegging (1999) –
Nijos rapport 3/99
Elektroniske databaser:




Arealis - arealinformasjon for Norge og Svalbard med havområder, men fortrinnsvis norges
fastland. http://geo.ngu.no/kart/arealis/
Artsdatabanken - nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold.
http://www.artsdatabanken.no/frontpageAlt.aspx?m=2
Askeladden - database for over alle automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner og
kulturmiljøer.
https://askeladden.ra.no/Askeladden/Pages/LoginPage.aspx?ReturnUrl=%2faskeladden
NVEs farekart og databaser - Aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og kvikkleire,
faresonekart for flomsoner, store fjellskred og skred i bratt terreng, databaser over
skredhendelser og ustabile fjellpartier. http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Farekartlegging/
Side 16













Geonorge - nettsted for kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon i Norge.
http://www.geonorge.no/geonetwork/srv/no/main.home
Google earth street view
Kart i skolen - Webatlas som tilbyr oppdaterte norske kart. I tillegg til grunnkart finner du
temakart egnet for bruk i mange fag.
http://kart.kartiskolen.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&lang=2
Kilden - Markslag, arealressurser, jordkvalitet, jordsmonn, vegetasjon, landskap, beitelag,
skogdata og miljøregistreringer i skog. http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp
Kulturminnesøk - http://www.kulturminnesok.no/
Miljøstatus - Kilde til den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Her
presenteres miljøkunnskap i en sammenheng. http://www.miljostatus.no/
Miljøkommune – Statlig elektronisk veikryss med oversikt over statlige nettdatabaser.
http://www.miljokommune.no/Kart-og-databaser/
NGUs kart og data - Kart over berggrunn, grunnvann, grus og pukk, løsmasser,
mineralressurser, permafrost, radon og skredfare. http://www.ngu.no/no/hm/Kart-og-data/
Nordlandsatlas – Karttjeneste fra Nordland fylkeskommune og fylkesmannen i Nordland.
http://www.nordlandsatlas.no/
Norge i bilder – ortofoto over Norges landarealer. http://www.norgeibilder.no/
NVEs databaser og karttjenester - vassdragsdata, energiressursdata, skreddata og andre
karttjenester fra NVE. http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Databaser-og-karttjenester/
Reindriftskart - Arealbrukskart over beitebruk inndelt i fem årstidsbeiter; vår-, sommer-,
høst-, høstvinter/førjuls- og vinterbeite. http://www.reindrift.no/?id=5376&subid=0
Skog og landskap (gårdskart på internett)
http://www.skogoglandskap.no/kart/gardskart_pa_internett
4.5 Oppsummering og anbefaling
Oppsummering og sammenstilling av eventuelle prissatte og ikke prissatte konsekvenser
vil bli gjort etter Statens Vegvesen sin håndbok V712.
Konsekvensene for alle tema sammenstilles. Den samlede effekten av reguleringen
drøftes. Basert på en sammenligning og vurdering av samlet effekt/konsekvenser
anbefales løsninger i planområdet. Vurderinger rundt alternative løsninger for lokalisering
og/eller utforming skal omtales når/hvis aktuelt.
5. DOKUMENTER SOM SKAL UTARBEIDES TIL PLANFORSLAGET
Det vises til Hadsel kommunes veileder «Veileder – Utarbeidelse av reguleringsplaner
etter plan og bygningsloven» som stiller krav til planleveransen.
https://www.hadsel.kommune.no/lokaldemokrati/planer-og-rapporter/3147-veilederutarbeidelse-av-reguleringsplaner
Kort sammenfattet oppsummeres planleveransen slik:



Plankart og bestemmelser
Planbeskrivelse basert på vurderinger og konsekvensanalyser
Vedlegg: Konsekvensutredninger, eventuelle illustrasjoner og skisser
I planforslaget skal det bl.a. redegjøres for gjennomføring av prosjektet, herunder
beskrivelse av evt. byggetrinn. Behov for rekkefølgekrav og utbyggingsavtale skal
vurderes. Arealene som utarbeides på områdeplannivå, vil oppfølges med planprosesser
for detaljregulering.
Side 17
6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING
6.1 Organisering
Tiltakshaver: Hadsel kommune
Plankonsulent: Ikke bestemt
6.2 Planprosess
Planprosessen må følge de krav til rutiner og saksbehandlingsprosedyrer som Plan– og
bygningsloven krever.
6.2.1 Fremdriftsplan
Hendelse:
Ansvarlig:
Frist:
Vedtak om planoppstart
Kommunen v/ planutvalget
30.10.2014
Kunngjøring planoppstart og planprogram. Innspill må være
Kommunen
innkommet innen 4 uker
22.11.2014
Åpent informasjonsmøte
04.12.2014
Kommunen
Frist, innspill i forhold til varsel
22.12.2014
Vedtak – planprogram
29.01.2015
Utarbeidelse av planforslag
Kommunen/ Konsulent
Januar-mars
2015
Planforslag behandles/ vedtas lagt ut til offentlig ettersyn
05.03.2015
Åpent informasjonsmøte
Kommunen
12.03.2015
Frist innspill
16.04.2015
Planforslaget justeres
Kommunen/ konsulent
April/mai 2015
Behandling i formannskapet/planutvalget
28.05.2015
Sluttbehandling kommunestyret
Kommunen v/ kommunestyret 11.06.2015


Det er lagt inn 4 uker for innspill i forhold til varsel om planoppstart slik rutinen er, jf.
Miljødepartementets planveileder - Reguleringsplaner s. 15 som sier at det skal være minst
4 uker.
Det er lagt inn 6 uker for innspill i forbindelse med ettersyn for planforslag jf. Pbl. § 12-10
andre ledd.
Med forbehold om endringer grunnet saksbehandlingstid av innspill, behandling hos
konsulentfirma, behandling hos overordnet myndighet og evt. klager.
6.3 Informasjon og medvirkning
Offentlig innsyn i planprosessen sikres gjennom følgende høringer:



Forslag til planprogram er lagt ut på høring i 4 uker samtidig som her ble varslet
oppstart av planarbeid. Merknader er innkommet (jf. kap. 8).
I varselperioden ble her arrangert åpent folkemøte, den 04.12.2014.
Etter at planprogrammet er vedtatt og justert i forhold til evt. innspill utføres
planleggingen
Side 18


Planforslaget med konsekvensutredninger legges ut på høring i 6 uker.
I ettersynsperioden legges det opp til et åpent folkemøte
I tillegg vil man gjennom planprosessen ivareta nødvendig medvirkning som følger:




Det vil bli tatt kontakt med aktuelle offentlige myndigheter i forbindelse med
utarbeidelse av ulike deltema til planen. Også andre interessenter som gir innspill
til planprogrammet vil eventuelt bli kontaktet under arbeidet for avklaringer og
vurderinger av løsninger.
For øvrig stiller Hadsel kommune seg åpen for dialog med for å sikre en god
behandling og en sikker framdrift på arbeidet med planen.
Foruten varsel i Vesteraalens avis kunngjøres planstart og høring av planprogram
på kommunens nettside og kan leses samt hentes ut her.
Papirutgave av varsel og planprogram legges i kommunens ekspedisjon.
7. ORTOFOTOUTSNITT AV PLANOMRÅDET
Side 19
8. MERKNADER – høring, planprogram
Varsel om planoppstart m/ tilhørende planprogram har vært kunngjort i Vesteraalens
avis 22.11.2014 og samtidig på kommunens internettsider www.hadsel.kommune.no.
Videre ble aktuelle hjemmelshavere og overordnede myndigheter tilskrevet jf. kap. 10.
Merknadsfristen var satt til den 22.12.2014. Etter fristens utløp var her innkommet
følgende merknader:
Navn:
1. Sametinget
Merknad:
Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte
området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til
planforslaget på det nåværende tidspunktet. Vi minner imidlertid om den generelle
aktsomhetsplikten. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og vi foreslår følgende
tekst når det gjelder dette:
Kulturminner og aktsomhetsplikten. Skulle det likevel under bygge- og anleggsarbeid i
marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må
arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune omgående,
jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene
forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.
Vi minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredete i
følge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 4 annet ledd. Samiske kulturminner
kan for eksempel være bygninger, hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et
steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold,
graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er heller på
ingen måte uttørnmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av
kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller
sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.
Rådmannens vurdering:
Rådmannen tar merknaden til etterretning, og tar med forslaget til planbestemmelse i
områdereguleringsplanen.
Konklusjon:
Rådmannen tar merknaden til etterretning, og tar med forslaget til planbestemmelse
i områdereguleringsplanen.
2.
Rose Sundsbø Johnsen





Som bruker av Lomveien mener jeg det er utilrådelig med økt trafikk her. Gata er
uoversiktlig pga. svinger og uoversiktlige utkjørsler. Veien skjærer i skrått terreng
med boliger høyere enn veien og nedenfor veien.
Unge familier overtar boliger og i disse familiene er det små barn.
Det finnes freda planter i området, ville orkidéer.
Veien/ gata er ikke dimensjonert for offentlig trafikk slik jeg ser det.
Akebakken ved gata må bevares i all fremtid til glede for nye barn.
Hadsel kommune vil vurdere Lomveien og besørge at veistrekningen i størst mulig grad er i
tråd med håndbøkene til Statens vegvesen, så også når det gjelder trafikksikkerhet.
Når det gjelder anførselen om freda planter har en fått opplysning om at her er snakk om
planten Marihånd. Det finnes 8 forskjellige arter av Marihånd som er en orkidétype.
I forbindelse med reguleringsplanen for Børøya industriområde ble her funnet
Flekkmarihånd og Skogmarihånd i 2011 (jf. NINA-rapport 772, 2011). Om disse også
finnes i området for områdereguleringen er mulig. En kartlegging av biologisk mangfold vil
kunne gi svar på dette. Flekkmarihånd og Skogsmarihånd er for øvrig forholdsvis vanlige
orkideplanter i Norge. Om her finnes andre arter av Marihånd-slekta eller andre typer
orkidéer som er sårbare må kartlegges. Når det gjelder akebakken så vil en evt. lage til et
alternativ til denne i detaljreguleringen.
Konklusjon:
Side 20



3.
Statens vegvesen
Hadsel kommune vil besørge at Lomveien i størst mulig grad blir
dimensjonert slik som anvist i Statens veivesen sine håndbøker, så også i
forhold til trafikksikkerhet.
Hadsel kommune vil kartlegge biologisk mangfold i planområdet slik som
anvist i planprogrammet.
Akebakken skal i utgangspunktet bestå. Hvis behov, vil denne flyttes.
Planprogrammet gir en god beskrivelse av viktige tema som bør utredes. For vårt
ansvarsområde har vi spesielt fokus på trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø langs
fylkesveien.
Hadsel kommune har også varslet planstart for egen detaljregulering av vegsystemet i
tilknytning til nye boligområder og øket aktivitet på sørsiden av Børøya. Det kan være
aktuelt med rekkefølgekrav til bestemmelsene angående trafikale forhold til fylkesvei 82,
tilrettelegging for gående og syklende opp mot etablering av utbyggingsområdene.
Byggegrensa langs fylkesveien settes til 30 meter regnet fra midtlinje vei. I arealplanen er
det avsatt forlengelse av gang og sykkelvei på østsiden av fylkesveien. Vi forutsetter at
formålet blir tatt med i reguleringsarbeidet. Med det som nevnt ovenfor, har vi ingen flere
innspill så langt og vi ser frem til å motta en mer detaljert reguleringsplan for videre
behandling. Vi gjør oppmerksom på at det kan fremkomme andre merknader i den videre
planprosessen.
Hadsel kommune tar sikte på å få ferdig kryssløsningene før nye boliger tas i bruk. Gang
og sykkelveien på østsiden av Fv82 tas med i områdereguleringen. Denne er for øvrig
merket i kommuneplanens arealdel, og utstrekningen vil være lik det som er anført i
kommuneplanens arealdel.
Konklusjon:
 Hadsel kommune tar sikte på å få ferdig kryssløsningene før nye boliger
tas i bruk.
 Gang og sykkelveien på østsiden av Fv82 tas med i områdereguleringen.
4.
Peter Conradsen
B24, B35:
- Anslagene hva antall boliger (30 i B24 og 30 i B35) angår er altfor optimistiske, så vidt jeg
vet er gjennomsnittlig tomtestørrelse på Børøya ca. 1 mål (1000 kvm). B24 er 26 mål,
derav er antakelig 25-30% så ulendt at det ikke kan bebygges og da sitter man igjen med
ca. 20 tomter. Disse vil igjen antakelig bli meget kostnadskrevende hva fremførsel av vei,
vann etc. angår. Selve topplatået vil ligge åpent for vind og vær fra enhver retning og vil
neppe være særlig attraktivt for byggeformål. Det blir ikke mye fortetting av slik
arealdisponering. Konklusjonen må bli at det er forkastelig å ta i bruk et populært friareal
for et relativt lite antall boliger til store kostnader. Man bør også merke seg at denne delen
av Børøya er også et mye brukt turområde for beboere av Stokmarknes sentrum.
B35 er på 9,4 mål, anslaget på 30 boliger er overoptimistisk, ut fra gjengs tomtestørrelse vil
det være plass til ca. 10. På den andre siden vil det være logisk å bruke B35 for å få
forbindelse og sammenheng med AB2. På Børøya er det også forekomster av
fredede/utrydningstruede orkideer, det er svært sannsynlig at de også vokser i de fuktige
områdene i B24 og B35, ser ingen grunn til at Hadsel kommune skal bidra til slik
utryddelse. Vil også vise til pkt 4 i uttalelsen av 5. april 2013 fra Børøya Boligforening
angående fuglelivet i området.
Det er svært beklagelig at Hadsel kommune til tross for påstått tomtemangel på Børøya
ikke for lengst har regulert og klargjort område B5 (sør-østlig del av Børøya) for
byggeformål, det har tross alt vært regulert til dette for mange år siden.
Området ligger lett tilgjengelig og burde neppe være vanskelig eller dyrt å gjøre byggeklart.
Det burde være et ideelt område for småhus/rekkehus til overkommelige kostnader for folk
flest.
Side 21
Conradsen henviser til antall boliger for områdene B24, B35 og AB2 slik de er angitt i
kommuneplanens arealdel og at antallet boliger i områdene er for høyt. På et overordnet
plannivå er det vanskelig å anslå eksakt antall boliger, noe som medfører at tallene i
kommuneplanens arealdel må betraktes som et anslag. Det er først gjennom område- og
detaljregulering en kan finne ut hva som er realistisk å forvente seg av antall boliger. I
forhold til veiframførsel, værforhold, biologisk mangfold og friluftsliv samt områdets
betydning for lokalbefolkningen så er noe av dette fra før kjent men en akter gjennom
utredningene å få belyst dette nærmere.
Når det gjelder område B5 så er dette planavklart i arealplanen med krav om
detaljregulering. Utbygging av dette, som nevnt i merknad nr. 5/ rådmannens vurdering,
bør kjøres som en egen prosess da området ikke hører naturlig inn i denne
områdereguleringen grunnet avstanden mellom B5 og arealet for områdereguleringen.
Konklusjon:
 Ut fra høyderestriksjonene konkluderer rådmannen med at det er uaktuelt å
kunne bygge ut store deler område B24. En tilrår derfor å redusere
utbyggingsområdet. En slik løsning vil også langt på vei imøtekomme
Conradsens skepsis til utbygging av område B24.
 Område B5 tas ikke med i områdereguleringen da denne bør behandles
separat som egen reguleringsplan.
5.
Fylkesmannen i
Nordland
Vi ser det som positivt at det legges opp til å utnytte bruddet på Børøya til bl.a.
ungdomsboliger. Fylkesmannen fremmet imidlertid i utgangspunktet innsigelse til at deler
av friområdet på Børøya i kommuneplanens arealdel ble foreslått lagt ut til boligformål, av
landskapsmessige hensyn, og ut fra hensynet til nærmiljø og friluftsliv (jf. den ovennevnte
uttalelsen herfra av 10.05.2013). Til grunn for innsigelsen lå også at Fylkesmannen på det
foreliggende grunnlaget ikke kunne se behov for at et slikt viktig friluftsområde for
befolkningen i området skulle tas i bruk til boligbygging. Dette ut fra at planbeskrivelsen til
arealdelen anga at det, i allerede eksisterende boligområder på Stokmarknes og Børøya, til
sammen er ca. 300 ledige boligtomter. Det gikk fram at denne tilgangen i eksisterende
områder tilsvarer forventet befolkningsvekst for hele Hadsel fram til 2020. I tillegg hadde
kommunen i planen også foreslått å legge ut områder for bygging av i alt 354 nye boliger
(inkludert utbygging av friluftsområdet på Børøya). Fylkesmannen valgte, etter
gjennomgang med kommunen 31.10.2013, å frafalle innsigelsen. Dette ut fra at
kommunen, under merknadsbehandlingen til planen, hadde gjort en vurdering
av at gjenværende friområder på toppen av Børøya er tilstrekkelig til å dekke behovet i
området. Som det går fram av brevet herfra av 21.01.2014 hadde Fylkesmannen imidlertid
fortsatt sterke merknader til at vesentlige deler av det sentrale friområdet på Børøya ble
disponert til boligbebyggelse’
«Selv om Fylkesmannen har frafalt innsigelsen til disse områdene, ser vi det som
uheldig at vesentlige deler av det sentrale friområdet på Børøya nå foreslås
omdisponert til boligbebyggelse, jf. begrunnelsen for innsigelsen i brevet herfra av
Side 22
10.05.2013. En disponering av Børøytoppen og tilliggende områder vil både få
landskapsmessige konsekvenser, og i vesentlig grad bidra til å redusere områdets
verdi som utfartsområde og kilde til naturopplevelse og folkehelse. Det er vanskelig
å se at en slik disponering skal være nødvendig, når det for øvrig fortsatt er rikelig
med boligtomter i tilliggende områder.»
Vi tar til etterretning at kommunen nå prioriterer å starte opp en områderegulering av
områdene angitt som AB2, B24 og B35 i kommuneplanens arealdel. Som påpekt i
uttalelsen herfra av 21.01.2014, bør det vurderes å utvide området for områderegulering til
også å omfatte friområdene på toppen og langs fylkesveien. Dette for å sikre en mest mulig
helhetlig avklaring av behovet for og tilgangen til grønnstruktur i området. Selv om
bærekraftig tettstedsutvikling tilsier fortetting, reiser også fortetting en del problemstillinger
knyttet opp mot helse, miljø og livskvalitet. Det er derfor viktig at man i fortettingen
etterstreber god nok kvalitet, jfr. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging og veileder T-1267 – «Fortetting med kvalitet», med tanke på
blant annet grønnstruktur, uteoppholdsarealer, støyforhold (jfr. T-1442/2012) mv. Det er
videre viktig at det fokuseres på folkehelse for å møte befolkningsutviklingen, og at dette
også legges til grunn for å se på bl.a. dimensjonering og lokalisering av ulike typer av bolig,
samt kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområdet. Dette går også fram av de
arealpolitiske retningslinjene i Fylkesplan for Nordland (jf. kap. 8.2 i Fylkesplan for
Nordland 2013 – 2015). Kommunene har videre, i henhold til plan- og bygningslovens § 31 , ansvar for å påse at planer etter loven bl.a. fremmer «befolkningens helse og motvirke
sosiale helseforskjeller». Helsedirektoratet peker på at god tilrettelegging av fysisk aktivitet
i hverdagen vil bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene, og at det derfor er vesentlig
at samfunnet bidrar til at flere blir aktive, gjennom bl.a. å legge til rette for
«lavterskelaktiviteter», som f.eks. utvikling av bolignære friområder. Vi viser i denne
sammenhengen også til Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet i hverdagen
Etter det vi kan se gir det foreliggende forslaget til planprogram et godt grunnlag for videre
planarbeid. Dette gjelder bl.a. omtalen av nasjonale forventninger og retningslinjer til
kommunal planlegging, samt de vurderingene som er gjort i kap. 1.4 om aktuelle konflikter
som grunnlag for vurdering av forholdet til forskrift om konsekvensutredninger. Bruk av
metodikken for ikke prissatte konsekvenser angitt i handbok V712 fra Statens
Vegvesen gir et tilfredsstillende utgangspunkt for analysene som skal gjennomføres. Ut fra
at dette er en plan for ev. gjennomføring av tiltak, bør det gjennomføres en mer grundig
utredning enn det som lå til grunn for kommuneplanens arealdel. Det som er angitt i
tabellen i kap. 4.3 i utredningsprogrammet bør utfylles og suppleres med følgende krav:
 Landskap: Lokalisering av boliger på toppen av Børøya vil åpenbart ha
betydelige konsekvenser for landskapet, både fordi toppen som
landskapselement erstattes av et bebygd område, og fordi terrenget trolig må
tilpasses betydelig for å kunne utnyttes til formålet. Det bør derfor foreligge en
visualisering av ulike former for utbygging og ev. nedsprengning av landskapet,
samt en analyse av konsekvensene av dette.
 Folkehelsa: I tillegg til kravet i plan- og bygningsloven om at planer skal fremme
folkehelsa (jf. ovenfor), skal kommunene, i henhold til § 4 i folkehelseloven, bl.a.
«fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er
tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting». I
henhold til § 11 i loven kan kommunen pålegge utredning av mulige
helsemessige forhold av ulike forhold eller tiltak. Erkjennelsen av betydningen av
fysisk aktivitet i hverdagen tilsier at aktuelle / mulige lokale turmål, som
Børøytoppen, er viktige å ta vare på. I tillegg til at konsekvensene for friluftsliv og
naturmiljø utredes, bør derfor også mulige konsekvenser for folkehelsa tas med.
Konsekvensene i form av økt fysisk aktivitet kan måles i form av helsegevinst,
noe som også kan ha vesentlig betydning for kommunens budsjettsituasjon.
 Alternative løsninger: Ut fra at en utbygging av boliger på toppen av Børøya
(B24) fremstår som konfliktfylt med hensyn til nærmiljø og landskap, må det
kunne forventes at konsekvensene av alternativet til ikke å bygge ut dette
området utredes så langt som nødvendig, bl.a. i forhold til temaene nevnt
ovenfor. Vi viser i denne sammenhengen til forskrift om konsekvensutredninger,
der bl.a. følgende går fram av vedlegg III: «Det skal gis en redegjørelse for hvilke
alternativer som er vurdert. Dersom planen eller søknaden omfatter flere
alternative løsninger skal det gis en redegjørelse for konsekvenser disse vil
Side 23
kunne ha for miljø og samfunn (jf. strekpunktene ovenfor), samt en begrunnelse
for forslagsstillers valg av alternativ.»
Fylkesmannens videre behandling vil i vesentlig grad avhenge av resultatet av foreliggende
konsekvensutredninger, og kvaliteten av disse.
Fylkesmannen har fremdeles, etter innsigelsen ble trukket i forbindelse med behandling av
kommuneplanens arealdel, fremdeles sterke merknader til at vesentlige deler av det
sentrale friområdet skal benyttes til boligbebyggelse. En disponering av Børøytoppen og
tilliggende områder vil både få landskapsmessige konsekvenser og i vesentlig grad bidra til
å redusere områdets verdi som utfartsområde og kilde til naturopplevelse og folkehelse.
Fylkesmannen anfører videre at det er vanskelig å se at en slik disponering skal være
nødvendig når det fortsatt er rikelig med boligområder i tilliggende områder, og man er av
den oppfatning at kommunen bør vurdere dette på ny for å sikre en best mulig helhetlig
avklaring av behovet for og tilgangen til grønnstruktur i området. Man viser i den
sammenheng også til statlige planretningslinjer, veilederen «Fortetting med kvalitet» og
folkehelseperspektivet.
Rådmannen har allerede foretatt vurdering i forhold til folkehelse og friluftsliv i forbindelse
med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og en har satt av det mest brukte og
sentrale området som friluftslivområde H530_16 i arealplanen, her i kartutsnittet markert
som lysegrønt:
Rådmannen mener derfor at man har hensyntatt fylkesmannens skepsis i stor grad ved å
vedta friluftsområde H530_16 . Når det er sagt må her også vises til merknad nr. 8 fra
Avinor der rådmannen konkluderer med å redusere område for bebyggelse i B24
betraktelig. I praksis vil dette medføre at friområdene samlet sett blir større enn dagens
friluftsområde H530_16.
Avslutningsvis forventer fylkesmannen at kommunen skal vurdere alternativ til område
B24. Område B5 på sørøstsiden av Børøya er planavklart i overordnet plan men ligger et
stykke unna planområdet og det vil derfor være unaturlig å ta dette med i denne
områdereguleringen. Med begrepet områdevise avklaringer nevnt i Pbl. § 12-2 forstår vi
avklaringer i forhold til områder som på en eller annen måte henger sammen og der en må
avklare f.eks. innbyrdes veisystemer osv. Det eneste område B5 har felles med
områdereguleringen er Måkeveien. Det vil derfor være uhensiktsmessig å innlemme B5 i
områdereguleringen. Rådmannen vil derfor fraråde å ta med B5 i denne prosessen, og
heller evt. kjøre en separat sak på detaljregulering av B5.
Konklusjon:
Ut fra høyderestriksjonene Avinor anviser konkluderer rådmannen med at område
for utbygging i B24 må reduseres betraktelig. En slik løsning vil også imøtekomme
fylkesmannens skepsis ytterligere.
6.
Nordland
fylkeskommune
Planleggingen skal legge til rette for bolig- og ervervområder på Børøya gjennom
områdereguleringsplan. Tiltaket er i tråd med overordnet plan. Planprogrammet er
utarbeidet med bakgrunn i at tiltakets størrelse er av en slik karakter at det utløser
konsekvensutredning.
Med bakgrunn i lov om kulturminner, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven,
herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Kultur- og miljøavdelingen følgende
innspill til varsel om oppstart og uttalelse til forslag til planprogram:
Side 24
Planfaglig
I gjeldende Fylkesplan for Nordland kapittel 8. Arealpolitikk i Nordland er det uttalt klare
mål for arealpolitikken i perioden. Vi ber om at disse hensynstas i planarbeidet. Vi viser her
spesielt til punkt vedrørende god by- og tettstedsutvikling, herunder god fortetting. Dette er
i tråd med regionale interesser slik de fremkommer i fylkesplanens arealpolitiske
retningslinjer.
Fylkestinget ønsker videre at fylkets byer og tettsteder blant annet skal utvikles slik det
fremkommer i fylkesplanens kapittel 8.2 By- og tettstedsutvikling arealpolitiske
retningslinjer punkt b og e):
«Fortetting skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til rette for
god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og stedets
karakter.
«Det skal legges vekt på høy estetisk og arkitektonisk kvalitet ved planlegging og utforming
av fysiske tiltak.
Planområdet ligger nært til viktig lokalt friluftslivsområde. Det er etablert ulike anlegg for
aktiviterer som blant annet ski og nærturgåing. Det vises til fylkesplanens arealpolitiske
retnignslinjer kapittel 8.3 Naturressurser, kulturminner og landskap, punkt c):
«Viktige friluftslivsområder, lokalt og regionalt, skal sikres som ressurs og grunnlag for å
ivareta de unike mulighetene Nordland har som aktivitets- og opplevelsesarena.»
Fylkeskommunen ser at det i denne saken er viktig å ivareta hensyn til
friluftslivsinteressene i området. Gode muligheter til å drive friluftslivsaktiviter er en
vesentlig regional interesse.
Det vises videre til vegplanfaglige merknader vedrørende trafikksikkerhet og
kryssutforming Måkeveien og fylkesvegen ved rullering av kommuneplanens arealdel.
Fylkeskommunen ber om at det legges opp til god dialog i den videre planleggingen.
På generelt grunnlag vil fylkeskommunen bemerke at:
 Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette
er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig
infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunenes ROSanalyser
 Alternative energikilder bør alltid vurderes. Det bes om at bygninger og tiltak
oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere
energibehov og klimagassutslipp.
 Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på en
utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at
interessene til personer med funksjonsnedsettelser må ivaretas.
 Hensynet til barn og unge må ivaretas i planleggingen. Sikker skolevei, samt god
tilgang til lekearealer og andre uteområder er viktige hensyn som bør være i
fokus. Det bes også om at man i planleggingen fokuserer på sikring av områder
der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre en særlig risiko for liv
og helse.
 Eventuell ny bebyggelse og rom mellom bebyggelsen må vise hensyn til de
estetiske forhold, jfr. plan- og bygningsloven § 1-1.
 Planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og
bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes
aktivt inn i prosessen.
 Det vises til naturmangfoldlovens § 7 som gir prinsipper for offentlig
beslutningstaking jf naturmangfoldloven §§ 8 – 12.
 Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i Nordland. Vi har etter
forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) § 21 ansvar for å
koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av forskriften. Det
utarbeides nå en forvaltningsplan med tiltaksprogram for perioden 2016-2021.
Målsettingen med denne forvaltningsplanen er at man skal oppnå minimum god
miljøtilstand for alle vannforekomstene i fylket. Kommunen bes om å legge opp til
en arealforvaltning med tanke på å sikre god vannkvalitet i sjøer, elver,
grunnvann og kystvann.
Side 25
Forslag til planprogram
Kommunen har i planprogrammet redegjort for rammer og premisser for planarbeidet. Det
vises her både til vedtatte lover, forskrifter og planer, samt pågående prosesser som kan
bidra til å legge rammer for planarbeidet.
Det er ingen planfaglige merknader til forslag om planprogram.
Kulturminnefaglig
Vi har sjekket nevnte planer mot våre arkiver. Så langt vi kjenner til, er planforslaget ikke i
konflikt med verneverdige kulturminner. Fylkeskommunen ønsker likevel å gjennomføre en
mindre befaring på stedet med bakgrunn i potensial for påvisning av hittil ukjente
kulturminner. P.g.a. de klimatiske forholdene har vi ikke mulighet til å avgi endelig innspill
innen fristen på 3 måneder, jf. kulturminnelovens § 9 andre ledd. Dersom kommunen ikke
kan godta en slik forlengelse av svarfristen, ber vi om å bli skriftlig varslet slik at spørsmålet
om forlengelse av fristen kan bli endelig vurdert av Riksantikvaren. Våre utgifter ved
befaringen belastes tiltakshaver, jf. kulturminnelovens § 10. Befaringen er
kostnadsberegnet til kr. 5 025, - (7,5 timer à kr. 670,-).
Fylkeskommunen ønsker å foreta en mindre befaring til planområdet med bakgrunn i
potensial for påvisning av hittil ukjente kulturminner. Grunnet de klimatiske forholdene kan
ikke fylkeskommunen få gjennomført slik befaring innenfor 3 måneders fristen i
kulturminneloven. En må vente til planområdet er bart og lar seg undersøke. Rådmannen
er av den oppfatning at dette bør kunne godtas slik at man får et forsvarlig
beslutningsgrunnlag.
Konklusjon:
Hadsel kommune godtar fylkeskommunens ønske om fristoversittelse i forhold til
kulturminneloven § 9 andre ledd. Undersøkelsene gjennomføres så snart forholdene
ligger til rette for slikt.
7.
NVE
NVE har ingen merknader til varsel om oppstart av reguleringsplan samt høring av
planprogram - Boligområder på Børøytoppen - Hadsel kommune. Vi kan ikke se at tiltaket
vil være utsatt for fare for større kvikkleireskred eller andre naturgitte skred og har derfor
ikke noen merknader til saken. Sikring av eksisterende brudd er viktig men ikke innenfor
NVEs forvaltningsområde.
Ingen
Konklusjon:
Merknaden tas til orientering.
8.
Avinor
Det aktuelle planområdet på Børøya ligger ca. 3000 vest/sørvest av Stokmarknes lufthavn
på Skagen. Videre ligger planområdet innenfor horisontalflaten i henhold til Avinors
restriksjonsplan/ byggerestriksjonskart for lufthavnen, tegning ENSK-P-10 datert
14.01.2010. Horisontalflaten er en høyderestriksjonsflate i medhold av kap. 10 og 11 i
Forskrift om utforming av store flyplasser, BSL E 3-2 av 06.07.2006, som er hjemlet i § 7-1
i Luftfartsloven. Horisontalflaten ligger 45 meter over rullebanen, dvs. på høydekote +48,25
meter over havet (moh).
Etter det vi kan se har forslagsstiller og grunneier, Hadsel kommune, helt glemt forholdet til
høyderestriksjonene i restriksjonsplanen for Stokmarknes lufthavn i sitt planprogram. Dette
må inn som en del av planprogrammet.
Det er i utgangspunktet helt utelukket å tillate høyere bebyggelse enn høyderestriksjonens
høydebegrensning i horisontalflaten. Børøya er et ofte brukt sirklingsområde for
Stokmarknes lufthavn da området nord for lufthavnen er belagt med terreng som bryter
hinderflatene og følgelig uaktuelt for sirkling.
Det må derfor angis en maksimal tillatt byggehøyde på bygg og anlegg for de ulike
reguleringsformålene i områdereguleringen. Den maksimale byggehøyden må ikke
penetrere (gjennomtrenge) overnevnte høyderestriksjonsflate (horisontalflaten) på kote
+48,25 moh. Dette må komme tydelig fram av bestemmelsene til områdereguleringen.
Side 26
Planområdet ligger innenfor byggerestriksjonsområdet for navigasjonsanlegget LOC.
Byggerestriksjonskravet (BRA-kravet) for LOC er det samme som høyderestriksjonsflaten,
dvs. høydekote +48,25 moh. Navigasjonsinstrumentene VOR og VDF får høyere BRA-krav
enn LOC. SCAT-1 vil ikke skjermes av denne områdereguleringen.
Siden det ikke blir tillatt å etablere bebyggelse over horisontalflaten, kote +48,25 moh, vil
det ikke bli stilt krav om radioteknisk vurdering av ny bebyggelse og anlegg. BRA-kravet
gjelder imidlertid for bruk av tårnkran til oppføring av bygg i planområdet.
Med hjemmel i § 6 i Forskrift om kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjeneste,
BSL G 6-1 av 27.06.2011, ber Avinor om at følgende generelle reguleringsbestemmelse
tas inn i områdereguleringen:
Bruk av kraner i utbyggingsperioden
All bruk av tårnkraner innenfor planområdet, der bommen overstiger en kotehøyde på
+48,25 meter over havet, skal sendes Avinor for radioteknisk vurdering og godkjenning.
Med søknaden må det følge nøyaktig posisjon og størrelse på tårnkranene. Det må
foreligge en positiv radioteknisk vurdering av byggeprosessen med bruk av tårnkraner, før
det gis rammetillatelse. Bruk av mobilkran tillates innenfor planområdet uten radioteknisk
vurdering.
Dersom byggekraner skal operere over horisontalflaten (høyderestriksjonsflate), kote
+48,25 meter over havet, skal Avinor Stokmarknes lufthavn Skagen kontaktes på forhånd.
Avinor gjør videre oppmerksom på at ved bruk av tårnkraner i anleggsperioden gjelder
følgende regelverk:
 Rapportering og registrering av luftfartshinder til Statens kartverk i medhold av
kapittel II i Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder av
15.07.2014.
 Merking av luftfartshinder i medhold av kapittel III i samme forskrift. Det er
Luftfartstilsynet som håndhever denne forskriften og kan gi pålegg om utbedring
dersom merkingen av hinderet (tårnkranen) ikke er gjort i henhold til forskriften.
Luftfartstilsynet vil kunne gi veiledning i hvordan merkingen skal gjennomføres.
Områdereguleringen er ikke berørt av flystøysoner.
Dersom overnevnte forhold ikke tas hensyn til i det videre arbeidet med planen, vil Avinor
senere vurdere å fremme en innsigelse til områdereguleringen, jf. Plan- og bygningsloven
§ 5-4.
Avinor konkluderer med at planområdet ligger innenfor horisontalflaten i henhold til Avinors
restriksjonsplan/ byggerestriksjonskart for lufthavnen. Horisontalflaten er en
høyderestriksjonsflate i medhold av kap. 10 og 11 i Forskrift om utforming av store
flyplasser, BSL E 3-2 av 06.07.2006, som er hjemlet i § 7-1 i Luftfartsloven.
Horisontalflaten ligger 45 meter over rullebanen, dvs. på høydekote +48,25 meter over
havet (m.o.h.). Videre anfører Avinor at (sitat) Det er i utgangspunktet helt utelukket å
tillate høyere bebyggelse enn høyderestriksjonens høydebegrensning i horisontalflaten.
Børøya er et ofte brukt sirklingsområde for Stokmarknes lufthavn da området nord for
lufthavnen er belagt med terreng som bryter hinderflatene og følgelig uaktuelt for sirkling.
De høyeste områdene i områdereguleringsplanen er i område benevnt som B24. I vårt
kartsystem har vi hentet ut følgende høydedata:
Side 27
De høyeste punktene er målt til 52,8, 52,3, 49,3, og 48,7 m.o.h. dvs. at de bryter
restriksjonsflaten på 48,25 m.o.h. Regner vi at en 1 etg. enebolig er ca. 6 meter i høyde
kan man maksimalt tillate øverste byggekote på 42 m.o.h. Dette medfører at følgende
områder utelukkes (skravert felt i gult område):
14,46 daa vil da falle ut. Området B24 som er på totalt 28,35 vil bli redusert til 13,89 daa
hvorav mesteparten er berg, ur i skrå-land brattere enn 6 %. Kostnadene til utbygging av
restområdet vil sannsynligvis bli forholdsvis store, dog er det mulig.
Konklusjon:
 Ut fra høyderestriksjonene Avinor anviser konkluderer rådmannen med at
område for utbygging i B24 må reduseres betraktelig.
 I reguleringsbestemmelsene foreslås for øvrig en bestemmelse som ikke
tillater bygninger, vegetasjon, anlegg eller andre innretninger og tiltak som
kan bryte horisontalflaten i restriksjonsplanen for flyplassen regnet ut til
48,25 m.o.h. jf. brev fra Avinor og kommuneplanens arealdel kapittel 4.12.4.
 I medhold av Forskrift om kommunikasjons, navigasjons og
overvåkingstjeneste § 6 foreslås innført reguleringsbestemmelse som
anført fra Avinor vedr. kraner i utbyggingsperioden.
Side 28
9.
Trollfjord kraft
Det er en trase for høgspentkabler i området sør for Måkeveien, traseen kommer over brua
på sørøstsiden, krysser Måkeveien og krysser så FV82 ca. 40 nord for dagens veikryss.
Det ligger også fibertraseer på begge sider av Måkeveien. Dersom det skal legges til rette
for boligbygging må en ta høyde for å etablere ny nettstasjon til elforsyning til området.
Rådmannen tar merknaden til etterretning, og vil inngå samtaler med Trollfjord Kraft om
hvor en nettstasjon kan ligge.
Konklusjon:
Rådmannen tar merknaden til etterretning, og vil inngå samtaler med Trollfjord Kraft
om hvor en nettstasjon kan ligge.
Side 29
9. FOLKEMØTE 4.12.2014 i forbindelse med varsel om oppstart av
planarbeid
Dato:
Sted:
Oppmøte:
Sekretær:
Torsdag 4.desember kl.18.00
kommunestyresalen på Hadsel rådhus
10 stk.
Hadsel vekst AS v/ Anna Hultgren Olsen
Gjennomgang:
 Planprogram, PowerPoint-gjennomgang av Hans Christian Haakonsen
 Merknadsskjema ble levert ut, slik at de som har møtt opp, kan gi
 tilbakemelding
Spørsmål og innspill fra forsamlingen:
 Innbyggere i nabofeltene ytret bekymring for hvorvidt belastningen på
nabofeltene vil bli hensyntatt i arbeidet med B24 og B35. Det ble nevnt at de
håpet økt belastning både trafikk og støy i Lomveien også ville være med i risikoog sårbarhets analysen.
 Syns anslaget på antall boenheter er veldig optimistisk. Mener at B35 kun har rom
for 10 boliger, samme for B24. Det ble stilt spørsmål til antall boenheter som er
anslått i planprogrammet.
 Det ble pekt på landskapsmessige konsekvenser med utbygging av typen hvorfor
man nå skal sette opp et sikringsgjerde på Børøytoppen. Det ble, påpekt at
toppen blir brukt til amatørklatring.
 Det ble også ytret bekymringer for massene på Børøytoppen, hva som skjer med
grunnen hvis man rører på massene - utrasning?
 Det ble nevnt at B35 er et myr område og en veldig bløt del av Børøya. Mener at
det ikke nødvendigvis lar seg gjøre bygge på bløt myr.
 Flere mente at det finns fredete arter av typen Marihånd familien i området B35.
 Beklagelig at B24 er lagt ut til boligformål de oppmøtte mener man ikke bør
ødelegge et slikt friluftsområde med boligutbygging.
 B24 er et område hvor veinettet blir vanskelig og tomteprisen blir høy.
 Man må huske å ta med i planverket at planene stemmer overens med det som
blir bygd.
 Børøya blir nedbygd- mener at friområdene forsvinner i boligmassene med all
utbygginga. Påvirker barn- og unges nærmiljø-bruke kløkt for å finne en
totalløsning som innfrir både næring-, bolig og friluftsområder (her ble det henvist
til plan fra 1967).
 Børøytoppen er et attraktivt område for flere, lysløype, turområder etc. De er
veldig spent på hvordan B24 kan detaljreguleres til 30 boliger.
 B24 er ikke bare friluftsområde for Børøyværinger, men det er flere fra
Stokmarknes som benytter dette området.
Side 30
10. REFERANSER OG KILDER
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven), LOV-2008-06-27-71
Forskrift om konsekvensutredninger (etter plan- og bygningsloven), FOR-2013-03-15-284
Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), LOV-2014-06-20-50
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), LOV-2011-06-24-29
Lov om friluftslivet (Friluftslivloven), LOV-1957-06-28-16
Lov om kulturminner (kulturminneloven), LOV-1978-06-09-50
Lov om luftfart (Luftfartsloven), LOV-1993-06-11-101m/ aktuelle forskrifter
Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon
24.06.2011.
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, 2014
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, 1998
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Retningslinje nr. 2-2011: NVE - flom- og skredfarer i arealplaner
St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder
St.meld. nr. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen «God helse – felles ansvar»
St.meld. nr. 39 (2000-2001) ”Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet
Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020)
Handlingsplan - Norge universelt utformet 2025
Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 – ”Sammen for fysisk aktivitet”
Nasjonal transportplan 2014-2023
Veiledere:
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Håndbok, Statens vegvesen: «Konsekvensanalyser – Håndbok V712», 2014
Veileder, Miljøverndepartementet: «Planlegging etter plan- og bygningsloven», 2009
Veileder, Miljødirektoratet: «Naturmangfoldloven kapittel II», 2012
Veileder IS-2110, Helsedirektoratet: «God oversikt – en forutsetning for god folkehelse», 2013
Veileder, Riksantikvaren: «Kulturminner, kulturmiljø og landskap – plan og bygningsloven», 2010
Veileder, Miljøverndepartementet: «Fortetting med kvalitet», 1998
Veileder, Miljødirektoratet: «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder», 2014
Veileder, Miljødirektoratet: «Kartlegging og verdisetting av friluftslivområder», 2014
Veileder, Miljødirektoratet: «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2012)», 2014
Veileder, DSB: «Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse i kommunen»
Veileder, Hadsel kommune: «Veileder – Utarbeidelse av reguleringsplaner etter plan og
bygningsloven», 2014.
Rapporter og dokumenter:
·
Jacobsen, K.-O., Bjerke, J.W. 2011. Børøya industriområde, Hadsel kommune.
Konsekvensvurdering for naturmiljø. NINA-rapport 772.
Forhold til regional plan:
·
·
Regional planstrategi for Nordland 2012-2016.
Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025 – Nordland fylkeskommune
Forhold til lokale planer:
·
·
·
·
·
Kommuneplan for Hadsel, samfunnsdel og arealdel
Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2013 – 2015
Strategisk boligplan 2013-2017
Kommunedelplan for trafikksikkerhet, 2011-2014
Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, 2010-2012
Side 31
11. ADRESSELISTE
Avinor AS
Børøya barnehage
Børøya boligforening v/ Jan Paulsen
Direktoratet for mineralforvaltning
Forsvarsbygg
Fylkesmannen i Nordland
Hadsel jeger- og fiskerforening
Hadsel kommune – Eldrerådet
Hadsel kommune - Kommunens representant i plansaker
Hadsel kommune - Kommuneoverlegen
Hadsel kommune - Lokalt brannvesen
Hadsel kommune – Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Hadsel kommune – Ungdomsrådet
Hadsel lensmannskontor
Luftsfartstilsynet
Mattilsynet, regionkontoret Nordland
Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt
Naturvernforbundet i Vesterålen
Nordland fylkeskommune
Norkring AS
NVE, region nord
Reno-Vest IKS
Sametinget
Statens vegvesen, region Nord
Statnett
Statsbygg v/planseksjonen
Sør-Hålogaland bispedømmekontor
Trollfjord kraft A/S
Tromsø museum
Vesterålen turlag
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
SIGRID KOBBERSTAD
BLÅBÆRVEIEN 2
8450 STOKMARKNES
BØRØYA UTSIKTEN BORETTSLAG
c/o Ivar Fredriksen Tømmervikveien 12
8450 STOKMARKNES
TROND HANSEN
C/O TURISTSENTERET LINERLEVEIEN 1 F 8450 STOKMARKNES
KURT SVERRE OLSEN
FRYDENLUNDS GATE 10
8445 MELBU
BRITA HOLDØ og KAY G. NILSEN
GRÅGÅSVEIEN 49
8450 STOKMARKNES
SIV KRISTIN HANSEN
H0101 LINERLEVEIEN 1 E
8450 STOKMARKNES
TRINE B. HARBERG OG ARILD JOHANSEN
HAMNNESET 144
9404 HARSTAD
KJELL ARTHUR MELCHIORSEN
HEGREVEIEN 1
8450 STOKMARKNES
MARGIT HOLTEN
HEGREVEIEN 10 A
8450 STOKMARKNES
GUNN LAILA KAROLIUSSEN
HEGREVEIEN 11 B
8450 STOKMARKNES
SIGMUND JOHAN OLSEN
HEGREVEIEN 12 B
8450 STOKMARKNES
JENS BØRRE MOLUND
HEGREVEIEN 13
8450 STOKMARKNES
JENS OLAV RØNNING
HEGREVEIEN 15
8450 STOKMARKNES
MARIE SCHEI ERNA
HEGREVEIEN 17
8450 STOKMARKNES
LEIF HAGEN
HEGREVEIEN 19
8450 STOKMARKNES
BEATE RØNNING
HEGREVEIEN 2 B
8450 STOKMARKNES
BØRØYA BARNEHAGE SA
HEGREVEIEN 21
8450 STOKMARKNES
HANS EDVARD HANSSEN
HEGREVEIEN 23
8450 STOKMARKNES
YNGVE JOHANNESSEN
HEGREVEIEN 25
8450 STOKMARKNES
STEIN ENGEN
HEGREVEIEN 27
8450 STOKMARKNES
FREDRIK RØNNING
HEGREVEIEN 29
8450 STOKMARKNES
BØRGE og TURID ÅS
HEGREVEIEN 3
8450 STOKMARKNES
INE TIDSLEVOLD
HEGREVEIEN 33
8450 STOKMARKNES
Side 32
STIAN PEDERSEN
HEGREVEIEN 33
8450 STOKMARKNES
THINA M OSBAKK KOBBERSTAD
HEGREVEIEN 35
8450 STOKMARKNES
ULF JOAR PEDERSEN
HEGREVEIEN 35
8450 STOKMARKNES
ANN KRISTIN ASLAKSEN OG KURTH-CHRISTIAN SANDNESS HEGREVEIEN 4 B
8450 STOKMARKNES
CECILIE og HABIB SALAHUDEEN
HEGREVEIEN 5
8450 STOKMARKNES
TROND ANDREASSEN og SØLVI JOHANNE KRISTENSEN
HEGREVEIEN 6 A
8450 STOKMARKNES
RAGNAR LAURITZ URSIN
HEGREVEIEN 7
8450 STOKMARKNES
MAGNHILD KAMILLA A MADSEN
HEGREVEIEN 8 A
8450 STOKMARKNES
ARE BRATLAND
HEGREVEIEN 8 B
8450 STOKMARKNES
HARALD-MIKAL NIKOLAISEN
HEGREVEIEN 9 A
8450 STOKMARKNES
TERJE SKOGSTAD
HEGREVEIEN 9 B
8450 STOKMARKNES
CAMILLA GRÅSDAHL og KARL KRISTIAN KOBBERSTAD
HOLLENDERÅSEN 18
3234 SANDEFJORD
HILDE SKOGSTAD
IDRETTSVEIEN 13
8445 MELBU
RAGNHILD FOLKESTAD
IVERBOGEN 21
6120 FOLKESTAD
JAKOBSEN BENT ANDERS
KIRKEGATA 5
8445 MELBU
AUD MARITH HANSEN
KJØRSTAD
8450 STOKMARKNES
KURT ELMAR HANSEN
KJØRSTAD
8450 STOKMARKNES
ROBIN LARSEN
LINERLEVEIEN 1 A
8450 STOKMARKNES
MORTEN ILSTAD
LINERLEVEIEN 1 B
8450 STOKMARKNES
ERIK ABRAHAMSEN
LINERLEVEIEN 1 C
8450 STOKMARKNES
SIRI JEANETTE AAS
LINERLEVEIEN 11 B
8450 STOKMARKNES
BRYNJAR LØKKEN
LINERLEVEIEN 11 C
8450 STOKMARKNES
ROBIN BERGVIK
LINERLEVEIEN 11 D
8450 STOKMARKNES
ANDRINE NYVOLD og ROY OTTAR OTNES
LINERLEVEIEN 13
8450 STOKMARKNES
TORUNN LOCKERT
LINERLEVEIEN 18 A
8450 STOKMARKNES
FRANK ARNE MOE
LINERLEVEIEN 18 B
8450 STOKMARKNES
RUDI ALEXANDER HANSEN
LINERLEVEIEN 18 D
8450 STOKMARKNES
TORBEN GJERSTAD KATARINA HOLST MOE
LINERLEVEIEN 20
8450 STOKMARKNES
MARTE OLSEN og ROBERT PAULSEN
LINERLEVEIEN 24 A
8450 STOKMARKNES
HÅVARD ROBERTSEN og CHRISTOPHER JESSEN RUUD
LINERLEVEIEN 24 D
8450 STOKMARKNES
ANDREAS CELIUS ENOKSEN
LINERLEVEIEN 26 A
8450 STOKMARKNES
KRISTIN THARALDSEN
LINERLEVEIEN 26 B
8450 STOKMARKNES
MARIANNE VATNE
LINERLEVEIEN 26 C
8450 STOKMARKNES
GRETHA JENSINE RIST
LINERLEVEIEN 28 A
8450 STOKMARKNES
STEIN BØRRE KAROLIUSSEN
LINERLEVEIEN 28 C
8450 STOKMARKNES
MARY SØRENSEN
LINERLEVEIEN 9 A
8450 STOKMARKNES
MARTINE VESTGÅRD
LINERLEVEIEN 9 B
8450 STOKMARKNES
LENI BERGFALD
LINERLEVEIEN 9 C
8450 STOKMARKNES
WENCHE MARIE JOHANNESSEN
LINERLEVEIEN 9 D
8450 STOKMARKNES
KONRAD OLAV GUNNARSEN
LOMVEIEN 1
8450 STOKMARKNES
ANNE-RITA NYGÅRD
LOMVEIEN 10
8450 STOKMARKNES
EVA OG ODD BJØRGAN
LOMVEIEN 11
8450 STOKMARKNES
TORUNN NÆSS JOHANSEN
LOMVEIEN 12
8450 STOKMARKNES
MARY J O KAROLIUSSEN
LOMVEIEN 13
8450 STOKMARKNES
GEIR OTTO HEITMAN
LOMVEIEN 14
8450 STOKMARKNES
Side 33
BAARD ERIKSTAD
LOMVEIEN 15
8450 STOKMARKNES
VERONIKA TØRFOSS
LOMVEIEN 15
8450 STOKMARKNES
JAN ARNE SVENDSEN
LOMVEIEN 16
8450 STOKMARKNES
STEN BJARNE NICOLAISEN
LOMVEIEN 17
8450 STOKMARKNES
CAMILLA OG YNGVE SKOG RODAL
LOMVEIEN 18
8450 STOKMARKNES
EINAR PIHL
LOMVEIEN 19
8450 STOKMARKNES
HERULV AMUNDSEN
LOMVEIEN 2
8450 STOKMARKNES
BODIL BOGSTRAND
LOMVEIEN 20
8450 STOKMARKNES
ARILD ASBJØRNSEN
LOMVEIEN 21
8450 STOKMARKNES
CHRISTOFFER LOCKERT og ASTRI TEIGEN
LOMVEIEN 22
8450 STOKMARKNES
ANJA SYNNØVE MELAND
LOMVEIEN 4
8450 STOKMARKNES
KRISTINE ANTONSEN og JOHNNY STIKHOLMEN
LOMVEIEN 5
8450 STOKMARKNES
ROLF HARRY JOHANSEN
LOMVEIEN 6
8450 STOKMARKNES
BØRRE SKOGSTRAND
LOMVEIEN 7
8450 STOKMARKNES
IVAR JOHNSEN
LOMVEIEN 8
8450 STOKMARKNES
ÅGE ØDEGÅRD
POSTBOKS 136
8455 STOKMARKNES
ARVID OG TURID EILERTSEN
POSTBOKS 171
8455 STOKMARKNES
METTE MARGARETH NILSEN
POSTBOKS 179
8455 STOKMARKNES
DDJ EIENDOM AS
Postboks 226
8401 SORTLAND
SIV HANNE og STEINAR HANSEN
POSTBOKS 232
8439 MYRE
VIDAR JOHAN MELKERSEN
POSTBOKS 240
8401 SORTLAND
ELIN PEDERSEN
POSTBOKS 247
8455 STOKMARKNES
BYGGTEAM HADSEL AS
Postboks 43
8455 STOKMARKNES
TERJE INGVALDSEN
POSTBOKS 46
8455 STOKMARKNES
TURISTSENTERET EIENDOM AS
Postboks 64
8455 STOKMARKNES
VIDAR HELGE WILHELMSEN
POSTBOKS 784
9171 LONGYEARBYEN
GØRAN STÅLE KAROLIUSSEN
RYPEVEIEN 1
8450 STOKMARKNES
TORHILD HELENE RØNNING
RYPEVEIEN 10
8450 STOKMARKNES
KAROLINE J HEGGELUND og REMI ANDRE LOCKERT
RYPEVEIEN 11
8450 STOKMARKNES
MONICA MOLUND og EIRIK SLETTEN
RYPEVEIEN 12
8450 STOKMARKNES
RANDI BJARNHILD LUTH
RYPEVEIEN 14
8450 STOKMARKNES
EINAR BJØRN HANSEN
RYPEVEIEN 15
8450 STOKMARKNES
RIGMOR LOVISE BJØRNÅ
RYPEVEIEN 16
8450 STOKMARKNES
VIGGO ARNT INGDON BERG
RYPEVEIEN 17
8450 STOKMARKNES
OLAV HERMANSEN
RYPEVEIEN 18
8450 STOKMARKNES
MARTIN NYVOLD
RYPEVEIEN 19
8450 STOKMARKNES
TRULS OLSEN og ELLEN HAGEN WILHELMSEN
RYPEVEIEN 2
8450 STOKMARKNES
ELI HANSINE ANDREASSEN
RYPEVEIEN 2 A
8450 STOKMARKNES
EDEL JOHANNE MATHISEN
RYPEVEIEN 2 B
8450 STOKMARKNES
NINA KAINO og IVAN NILSEN
RYPEVEIEN 20
8450 STOKMARKNES
GRO OG KAI RØNNING-NYVOLD
RYPEVEIEN 21
8450 STOKMARKNES
ROGER ÅHLANDER
RYPEVEIEN 22
8450 STOKMARKNES
EIRIN BREDALSEN
RYPEVEIEN 3
8450 STOKMARKNES
KIRSTI HELENE HAGEN
RYPEVEIEN 4
8450 STOKMARKNES
PETER AVENSTRUP CONRADSEN
RYPEVEIEN 5
8450 STOKMARKNES
Side 34
DAGMAR MATHILDE EIDE
RYPEVEIEN 6
8450 STOKMARKNES
ROAR MELVOLL og INGUNN ANNIE PETTERSEN
RYPEVEIEN 7
8450 STOKMARKNES
KNUT STEFFENSEN
RYPEVEIEN 8
8450 STOKMARKNES
ØYSTEIN PER MOLTUBAKK
RYPEVEIEN 9
8450 STOKMARKNES
KINE ANETTE JOHNSEN
SKAGEN
8470 BØ I VESTERÅLEN
ERLING JARL SEBULONSEN
SVANEVEIEN 10
8450 STOKMARKNES
MARIT HELENE PETTERSEN og JAN GUNNAR WILHELMSEN
SVANEVEIEN 14 A
8450 STOKMARKNES
BRITHA og JENS OLAV HESSEN
SVANEVEIEN 14 B
8450 STOKMARKNES
KARLSEN KURT-ERIK
SVANEVEIEN 16 A
8450 STOKMARKNES
HÅVARD GJERSTAD og STINE JOHANNE JACOBSEN
SVANEVEIEN 16 B
8450 STOKMARKNES
MARIT HELENE KLAUSEN
SVANEVEIEN 2
8450 STOKMARKNES
BARRE K J JENSSEN
SVANEVEIEN 4
8450 STOKMARKNES
INGUNN A BERGLI PETTERSEN
SVANEVEIEN 6
8450 STOKMARKNES
KARLSEN SIV-MERETE
SYMREVEIEN 11
8450 STOKMARKNES
ANN JULIE REIERTSEN
TEIGAN
8450 STOKMARKNES
BØRØYA BOLIGPARK BORETTSLAG
v/ Dag Lockert Gangaråsen 3
8450 STOKMARKNES
HANSEN ISELIN
ÆRFUGLVEIEN 17 B
8450 STOKMARKNES
JAN GUNNAR PEDERSEN
ØRNEVEIEN 1
8450 STOKMARKNES
ASBJØRN ØVERLEIR og SØLVI MATHISEN
ØRNEVEIEN 10
8450 STOKMARKNES
JENS ARE JOHANSEN
ØRNEVEIEN 11
8450 STOKMARKNES
KARIN JOHANNE ARNTZEN
ØRNEVEIEN 12
8450 STOKMARKNES
TORHILD LARSEN
ØRNEVEIEN 13
8450 STOKMARKNES
JØRN ARE KARLSEN
ØRNEVEIEN 14
8450 STOKMARKNES
OVE-JØRGEN PEDERSEN og KJERSTI JØRSTAD
ØRNEVEIEN 15
8450 STOKMARKNES
ODD OG RAKEL SNEBERG
ØRNEVEIEN 16
8450 STOKMARKNES
HEIDI BAUNA og ALF EIRIK BRATLAND
ØRNEVEIEN 17
8450 STOKMARKNES
ØYVIN SOMMER
ØRNEVEIEN 19
8450 STOKMARKNES
ANN-ELISE NYGÅRD
ØRNEVEIEN 2
8450 STOKMARKNES
JACOB NORMANN JACOBSEN
ØRNEVEIEN 3
8450 STOKMARKNES
BERIT MARIE HOLM og JON OLAF OSBAKK
ØRNEVEIEN 4
8450 STOKMARKNES
KRISTEN OG ROSEMARY LIND
ØRNEVEIEN 5
8450 STOKMARKNES
KRISTIAN FREDRIKSEN og KINE GARSTAD
ØRNEVEIEN 6
8450 STOKMARKNES
OLA STAVSETH
ØRNEVEIEN 7
8450 STOKMARKNES
FRANK LOCKERT
ØRNEVEIEN 8
8450 STOKMARKNES
TOVE ELIN RØNNING
ØRNEVEIEN 9
8450 STOKMARKNES
Side 35
12. POLITISK BEHANDLING
Side 36
Side 37

Planprogram for områderegulering for deler av

Transcription

Similar documents

kart - Hadsel kommune

BESKYTT DINE IDÉER! - Fabrikken Næringshage

Oppsett av e-post til Windows Live Mail

Oppsett av e-post til iPad

Oppsett av e-post til Microsoft Outlook 2010

Oppsett av din Trollfjord epost konto på iPhone

Hadsel kommune - Regjeringen.no

Planprogram - Asker kommune