Økonomiplan 2016-2019 - rådmannens forslag

Transcription

ØKONOMIPLAN 2016-2019
SATSINGSOMRÅDER OG ÅRLIGE
MÅL 2016
Rådmannens forslag
Økonomiplan 2016-2019 – Øvre Eiker kommune
side 2 av 95
INNHOLD
1.
2.
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
3.
3.1
3.2
3.3
3.4
4.
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
4.8
5.
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
6
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
6.9
6.10
6.11
6.12
6.13
6.14
6.15
6.16
6.17
6.18
INNLEDNING ................................................................................................................................. 5
SATSINGSOMRÅDER 2016-2019 ........................................................................................... 7
Visjon, verdier og attraktivitet ............................................................................................ 7
Regional drivkraft ................................................................................................................ 8
By- og stedsutvikling............................................................................................................ 9
Barn og unge...................................................................................................................... 12
Levekår og livskraft ............................................................................................................ 13
Miljø, klima energi og beredskap ...................................................................................... 15
Næringsliv, sysselsetting og kompetanse.......................................................................... 16
ØKONOMI SAMLET .................................................................................................................. 19
Innledning .......................................................................................................................... 19
Driftsbudsjettet 2016 ........................................................................................................ 20
Driftsbudsjettet i økonomiplanperioden 2017-2019 ........................................................ 32
Investeringsbudsjettet 2016 - 2019 .................................................................................. 34
SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR 2016 ........................................................... 45
Rådmann, politisk og fellesområdet.................................................................................. 45
Service og fellestjenester .................................................................................................. 46
Samfunnsutvikling ............................................................................................................. 49
Teknisk ............................................................................................................................... 51
Skole .................................................................................................................................. 53
Barnehage.......................................................................................................................... 55
Kultur ................................................................................................................................. 57
Helse og omsorg ................................................................................................................ 58
FAKTAARK ................................................................................................................................. 63
Øvre Eiker Kommune......................................................................................................... 63
Service og fellestjenester .................................................................................................. 65
Samfunnsutvikling ............................................................................................................. 66
Teknisk seksjon infrastruktur, inkl. eiendomsforvaltning /drift ........................................ 67
Skole og barnehage ........................................................................................................... 68
Kultur ................................................................................................................................. 69
Helse og omsorg ................................................................................................................ 70
GEBYRHEFTE ............................................................................................................................ 73
Barnehage - foreldrebetaling ............................................................................................ 73
Skolefritidsordning ............................................................................................................ 73
Musikk og kulturskolen ..................................................................................................... 73
Utleie lokaler ..................................................................................................................... 74
Svømmehallene – billettpriser .......................................................................................... 75
Biblioteket ......................................................................................................................... 75
Omsorgstjenester .............................................................................................................. 75
Egenandel for trening med frisklivsresept ........................................................................ 76
Vann- og avløpstjenester................................................................................................... 77
Renovasjon husholdninger ............................................................................................ 79
Gebyrer hjemlet i lov om eiendomsregistrering ........................................................... 79
Gebyrer hjemlet i lov om eierseksjonering ................................................................... 83
Andre forvaltningsoppgaver og geodatatjenester ........................................................ 83
Gebyr for behandling av private planer og byggesaker ................................................ 84
Gebyr for arbeids- og gravetillatelser i veier, parker og friområder ............................. 91
Feiing og tilsyn ............................................................................................................... 91
Enkle inngrep og kontakt på telefon på legevakta ........................................................ 92
Landbrukssaker.............................................................................................................. 93
side 3 av 95
6.19
6.20
6.21
6.22
Gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall ............................................................. 93
Gebyrer for handel med fyrverkeri ............................................................................... 94
Gebyr for salg og skjenking av alkohol .......................................................................... 94
Betalingssatser i eiker prestegjeld................................................................................. 95
side 4 av 95
1.
INNLEDNING
Det er et stort behov for omstilling i mange av kommunens tjenester i årene som kommer.
Dette er et langsiktig arbeid, og har som mål at kommunens tjenester skal være
framtidsrettet både med hensyn til økonomisk bærekraft og innbyggeres ønske om å mestre
egne liv. Dette innebærer at ledere og ansatte i kommunen må tenke nytt om egen rolle. Vi
utfordres på å innlede samarbeid med aktører utenfor kommunens egen organisasjon, vi må
ta i bruk ny teknologi som bidrar til trygghet i folks hjem og vi må gjøre tydeligere
prioriteringer i hverdagen.
Kommunen er i en utfordrende økonomisk situasjon, samtidig som styringsinformasjonen vi
har per i dag, ikke er god nok. Dette vil få betydelig oppmerksomhet i 2016, og vil gi et
tryggere grunnlag for budsjettarbeid mot 2017. Det satses på ledelse i kommunen, og et
toårig lederutviklingsprogram er igangsatt høsten 2015.
Øvre Eiker har hatt en vesentlig økning i langsiktig gjeld de siste årene. Under forutsetning av
at investeringene må lånefinansieres i perioden 2017-2019 vil handlingsregelen bli
overskredet i hele økonomiplanperioden. Eikertun ligger “oppå” handlingsregelen, men
tanken var at det skulle utjevne seg ved å se investeringsnivået over en lengre tidsperiode.
Rådmann vil ikke anbefale å bryte handlingsregelen i 2016 og minner om at omfanget på
investeringer påvirker kommunens handlingsrom, og får direkte konsekvenser for driften av
tjenestene. Kvalitet på innholdet i tjenestene og vedlikehold av eksisterende bygg bør ikke
komme i skyggen av nye investeringer.
Det er lagt et innsparingskrav på alle seksjoner i 2016. Rådmannen understreker behovet for
ansvarlighet i alle ledd i den situasjonen kommunen er i.
Skolebehovsplanen ble utarbeidet i 2013. På grunn av lavere befolkningsvekst enn forutsatt,
har rådmann satt i gang arbeidet med en revidert skolebehovsplan. Det ble i 2014 fattet
vedtak om at utbygging av Vestfossen barneskole og Vestfossen ungdomsskole skulle stå
ferdig til skolestart 2017/2018. For Vestfossen barneskole er kapasiteten en utfordring
allerede. En utbygging av Vestfossen ungdomsskole vil gi overkapasitet de neste årene. I
rådmannens forslag til investeringsbudsjett er ferdigstillelse av skoleutbyggingen i
Vestfossen utsatt med ett år.
Helse og omsorgstjenestene er i gang med omstilling, og vi begynner å se at innførte tiltak
virker. Omstillingen vil imidlertid ta mer tid enn forutsatt. Vi skal endre en døgnkontinuerlig
tjeneste, det er en tung skute å snu. Samtidig gir omstillingen mulighet for å løfte blikket mot
fremtidens omsorgstjeneste – og Øvre Eiker bør ha ambisjoner på dette området.
Innflyttingen på nye Eikertun våren 2016 er et stort løft, logistikken rundt flytting av svært
sårbare mennesker krever nøye planlegging. Samtidig skal de gamle byggene også tas i bruk
på nye måter. Fleksibel bruk av byggene er et stikkord for at dette skal bli vellykket.
Boligsituasjonen i kommunen er krevende. Mange sliter med å komme inn på
boligmarkedet, og enkelte strever med å beholde et boforhold. Dette er et problem
side 5 av 95
kommunen må finne løsninger på i årene som kommer.
Det har vært satset på stedsutvikling i Øvre Eiker over tid. Stedsutvikling videreføres med
innbyggerinvolvering via grendeutvalgene som sentralt element. For at Øvre Eiker også i
framtiden skal være i tet når det gjelder lokalsamfunnsengasjement, vil vi i 2016 starte et
strategisk arbeid knyttet til bruker- og innbyggerinvolvering. Målet med det er å finne nye
former for slik involvering, for å treffe enda flere innbyggere og ta i bruk nye kanaler for folks
engasjement.
Skolene i Øvre Eiker har over tid jobbet strategisk med bedring av skoleresultatene.
Systematisk arbeid basert på forskning, samarbeid med et høgskolemiljø og fokus på ledelse
er de viktigste forklaringene på at vi lykkes. Trykket på skoleresultater opprettholdes,
samtidig med at det skal jobbes med å videreutvikle skolenes kollektive praksis.
Det gis et barnehagetilbud av god kvalitet i Øvre Eiker. Kommunens bunnplanke er at
ungene skal bli sett, hørt og verdsatt – med andre ord anerkjent som den de er. Det jobbes
systematisk med utvikling av det personlige lederskapet hos styrerne og de pedagogiske
lederne i barnehagene.
Næringsutvikling har vært et prioritert område de siste årene. Arbeidet skal videreføres, og
en ny næringsplan skal vedtas i 2016. Kommunens rolle som tilrettelegger for næringslivet er
i ferd med å finne en fruktbar form.
Det legges opp til et meget stramt løp knyttet til Buskerudbyen og arbeidet med
Buskerudbypakke 2 våren 2016. En statlig prioritering av Buskerudbypakke 2 forutsetter at
alle partnerne i Buskerudbyen er enige om innholdet i pakken. By- og kommunestyrene i
Drammen, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker og fylkestinget i Buskerud fylkeskommune må
fatte likelydende vedtak i 2016.
2016 kan kalles et analyseår for Øvre Eiker. Vi skal ved utgangen av 2016 vite mer om hvor vi
står, og dermed vite mer om alternative veier og kommunens handlingsrom framover.
Hokksund, 30. oktober 2015
Trude Andresen
rådmann
side 6 av 95
2.
SATSINGSOMRÅDER 2016-2019
Kommunestyret vedtok rullert Kommuneplan i sitt møte 2. september 2015. Dette
dokumentet er handlingsprogrammet til kommuneplanen. Vi har forsøkt å knytte
Kommuneplanens målsettinger tett sammen med de enkelte mål for 2016. Målene for 2016
er forsøkt formulert som effektmål – altså det vi ønsker å oppnå for kommunens innbyggere.
Samtidig er det ønskelig å kunne svare på om målene faktisk er oppnådd, så
målformuleringene er forsøkt formulert på en slik måte at dette er mulig.
“Vi vil”-formuleringene i de grønne boksene er fra Kommuneplanen, og er vedtatt tidligere.
2.1
Visjon, verdier og attraktivitet
Visjon
Visjonen “Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker” har i snart 20 år vært styrende for
samfunnsutviklingen og tjenestene. Visjonen og det overordnede verdigrunnlaget
videreføres i ny kommuneplanperiode. Dette grunnlaget skal utvikles videre og gis konkrete
uttrykk i nært samspill med brukere, pårørende, innbyggere, lag, foreninger og næringsliv.
Verdier
Kommunens overordnede verdigrunnlag er sammenfattet i Verdimanifestet.
Attraktivitet
Attraktivitet og omdømme henger nært sammen og omfatter to dimensjoner:
 Hvordan Øvre Eiker, med byen, stedene og landskapet, oppfattes som sted å bo,
arbeide og besøke.
 Hvordan organisasjonen Øvre Eiker kommune oppfattes som lokaldemokrati,
samfunns-utvikler, tjenesteyter og arbeidsgiver.
Øvre Eiker kommune fikk i 2014 Europarådets utmerkelse for godt lokalt styresett.
Vurderingen som lå til grunn, viser at innbyggerne i stor grad har tillit til lokalt politisk arbeid
og måten administrasjonen utfører sine oppdrag. Dette gir et godt grunnlag for fornyet
innsats med basis i visjon og verdigrunnlag.
For at kommunens visjon skal leve videre, må arbeidet med konkretisering stadig fornyes og
revitaliseres. Det er derfor viktig at vi utvikler nye metoder for samarbeid med brukere og
innbyggere og etablerer nye kanaler for engasjement.
Vi vil
 Holde visjonen og verdigrunnlaget høyt og fornye det i takt med utviklingen i samfunnet.
 Styrke lokaldemokratiet ved god dialog og tillitsfullt samarbeid med innbyggere, lag,
foreninger og næringsliv.
 Styrke og videreutvikle stedsutviklingsmodellen med nærdemokrati som bidrar til aktive
og helsefremmende lokalsamfunn.
side 7 av 95

Utvikle kommuneorganisasjonen som profesjonell samfunnsutvikler, tjenesteyter og
arbeidsgiver, med klar forankring i visjon og verdigrunnlag.
Legge avgjørende vekt på omstilling for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi, med
evne til å ivareta ønsket vekst og tjenester som innbyggerne etterspør.

Mål for 2016:
2.1.1
Det skal utvikles en strategi for innbyggerog brukermedvirkning som bygger på kommunens
visjon. Samskaping av kommunens tjeneste- og samfunnsutvikling med innbyggere og
brukere vil være et bærende element.
Ansvar: Rådmann, Kultur
2.1.2
Enda flere innbyggere finner det meningsfullt å delta i lokal-demokratisk arbeid, i frivillighet,
i deltakelse i nærmiljøet og som deltaker i valg.
Ansvar: Samfunnsutvikling, Kultur
2.1.3
Nødvendige prosesser for å effektivisere og utvikle kommunedriften for framtidig økonomisk
bærekraft er identifisert og igangsatt.
Ansvar: Rådmann, Service og fellestjenester, øvrige seksjoner
2.1.4
Øvre Eiker kommune er en attraktiv arbeidsplass preget av god ledelse, myndiggjorte
medarbeidere, høy fagkompetanse og profesjonalitet.
Ansvar: Service- og fellestjenester, alle seksjoner
2.2
Regional drivkraft
Hokksund – et sterkt regionalt senter og knutepunkt
Øvre Eiker kommune og Hokksund by har en strategisk plassering langs hovedtransportårer,
lokalisert mellom de tre øvrige byene i Buskerud: Drammen, Kongsberg og Hønefoss.
Hokksund er et sterkt regionalt senter og knutepunkt. Dette er en status som er i samsvar
med fylkeskommunens overordnede planer, og Areal og transportplan for Buskerudbyen.
Buskerudbyen
Prosjektet Buskerudbyen representerer en ny type samarbeidsregime, der statlige etater,
Buskerud fylkeskommune og fem kommuner har inngått et forpliktende samarbeid om
miljø, areal og transport i bybåndet fra Lier til Kongsberg. Grunnlaget er lagt for å kunne
forhandle med staten om en samlet transportpakke for området. For Øvre Eiker kommune
er det avgjørende å finne løsninger på styrket togtilbud og nødvendige investeringer i
jernbane og det overordnede veinettet i området. Planlegging og bygging av ny trase for rv
35 fra Hokksund til Åmot har høy prioritet.
Regionalt samarbeid
Øvre Eiker kommune har et omfattende regionalt og interkommunalt samarbeid, og har
side 8 av 95
samtidig solid tradisjon for å drive samfunnsutvikling og fornyelse av tjenestene i samarbeid
med nabokommuner og i regionale fora. Gjennom Samarbeidsalliansen for Osloregionen og
Vestregionen er Øvre Eiker kommune knyttet til et samarbeid for å utvikle
Hovedstadsområdet.
Vi vil
 Bidra aktivt i det regionale samarbeidet og utnytte den regionale vekstkraften for å
oppnå befolkningsvekst og næringsutvikling, og styrke knutepunktene og
stedsutviklingen.
 Realisere en framtidsrettet areal- og transportpakke for bybåndet i Buskerudbyen.
 Arbeide med kommunereformen med utstrakt medvirkning slik at det velges løsninger
som tjener innbyggerne og næringslivet.
 Hente impulser og bygge kompetanse gjennom økt samhandling med miljøer utenfor
Norge
Mål for 2016:
2.2.1
Kommunereformen er konkludert på grunnlag av god medvirkning fra innbyggerne og dialog
med nabokommunene.
Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling
2.2.2
Det er gjort vedtak om ei framtidsretta transportpakke for Buskerudbyen.
Ansvar: Samfunnsutvikling
2.2.3
Det er gjort nødvendige arealavklaringer for jernbaneutbygging mellom Drammen og
Hokksund og det er avklart korridor for ny trase for rv 35 mellom Hokksund og Åmot.
Ansvar: Samfunnsutvikling
2.3
By- og stedsutvikling
Stedsutvikling
Stedsutvikling er den styrende strategien for samfunnsutvikling i Øvre Eiker kommune.
Modellen bygger på sterkt lokalt engasjement for utviklingen av stedene, og at det er
nødvendig å ha en rekkefølge i prioritet mellom stedene.
Skolene, og også barnehagene, er selve fundamentet for stedene. Gjennom behandlingen av
skolebehovsplanen har kommunestyret stadfestet at alle stedene fortsatt skal ha sine skoler.
Arbeidet med stedsutvikling bygger på at byen og stedene skal utvikle seg med et oppdrag
og med trygg forankring i stedets historie og egenart. Kultur er en svært viktig del av stedsutviklingen. Samarbeidet med idretten har bidratt sterkt til at en helhetlig utbygging av
skole, idrett og andre kulturaktiviteter er sett i sammenheng. Dette gjelder ikke minst
byggingen av kunstgressbaner, samarbeidet om løypenettet og kjøring av skiløyper.
side 9 av 95
Boligbygging
Øvre Eiker kommune har hatt en årlig befolkningsvekst på mellom 1 og 2 % i perioden 2010 2014. Areal- og transportplanen for Buskerudbyen legger til grunn en befolkningsvekst i
Øvre Eiker kommune på 4.000 den neste 12 årsperioden. Det gir en årlig befolkningsvekst på
ca. 1,8 %. Det er usikkerhet også nasjonalt om befolkningsutviklingen. Befolkningsutviklingen
i Øvre Eiker har de siste 2 årene vært klart lavere enn dette.
Kommuneplanen angir at en økende andel av nye boliger skal bygges i Hokksund og
Vestfossen som de sentrale knutepunktene i kommunen. Det skal legges opp til betydelig
utvikling i sentrumsområdene, samt tilrettelegging ved knutepunktet ved Darbu stasjon.
Dette gir et økt fokus på tilrettelegging for boligbygging i gangavstand fra stasjonen. Til tross
for prioritert stedsutvikling, har Skotselv hatt en svært lav nybygging av boliger de siste
årene. Nå er flere områder klargjort for bygging, og det forventes en høyere takt i
boligbyggingen og tilflytting de første årene i perioden.
Det er et mål at byen og stedene skal kunne tilby attraktive boliger til alle innbyggere. Det
betyr at en må tenke på ulike livsfaser og familiesituasjoner. Også i Øvre Eiker består et
økende antall husholdninger av én person.
Næringsutvikling
Økt tilrettelegging for næringsutvikling i og omkring sentrumsområdene er en viktig del av
by- og stedsutviklingsarbeidet. I næringsplanen er handels- og sentrumsnæringene i
Hokksund definert som et eget innsatsområde i inneværende og kommende planperiode,
mens til-rettelegging for kulturnæringene er en høyt prioritert del av stedsutviklingsarbeidet
i kulturhovedstaden Vestfossen.
Prioritering i stedsutviklingen
Hokksund
Det skal vedtas en byplan i 2016. Planarbeidet er samordnet med Jernbaneverket regulering
av knutepunktet Hokksund stasjon. Næringsplanen prioriterer arbeidet med
næringsutvikling, handel og aktiviteter i Hokksund sentrum. Tiltak vil bli prioritert i nært
samarbeid md handelsstanden, gårdeierne og Næringsrådet.
Nybygget på Eikertun skal ferdigstilles og tas i bruk, og det er samtidig lagt til rette for
utvidelse av næringsområdet og trafikksikkerhet i området.
Røren
Forberedelse til bygging av fortauet langs fv 63 skal sluttføres og gjennomføres fra 2017.
Avklaring av hva som skal gjøres med området langs Hoenselva hvis dammen skal rives, skal
gjøres i nært samarbeid med grendeutvalg og naboer. Bygging i Roaskogen vil fortsette i
2016 og framover. Det blir tatt initiativ for regulering for boligbygging i Plommeveien.
Vestfossen
Arbeidet med Vestfossen Park vil bli sluttført i 2016. Skolene i Vestfossen står foran
utbygging. Tempoet i denne utbyggingen skal endelig avklares i budsjettbehandlingen.
Sanitæranlegg for båter og ny brygge er under planlegging i samarbeid med båtforeningen i
side 10 av 95
Vestfossen. Trafikksikker kryssing av sporene ved Vestfossen stasjon er et prioritert tiltak i
Buskerudbysamarbeidet.
Fiskum
Fiskum har prioritet i stedsutviklingsarbeidet også 2016. Bygging av nedføringsveien vil
starte i 2016 og det skal planlegges og gjennomføres etterbrukstiltak på avlastet veinett.
Dette vil være et høyt prioritert tiltak i 2016 og 2017. Aktivitetsanleggene ved skolen er
under arbeid og vil bli sluttført i 2016. Boligbygging i Prestegårdsskoen kan komme i gang i
2016, og det er ønskelig at grunneierne fortsetter tilrettelegging for å regulere boligområdet
vest for skolen. Det forventes avklaringer om utvikling av Fiskum Næringspark. Den
øremerkede bevilgningen til stedsutvikling er foreslått på 500.000 kr. Bruk av midlene vil bli
avklart i kommunestyret etter forslag fra Fiskum grendeutvalg.
Skotselv
Samarbeidet med Grendeutvalget vil bli konsentrert om å utnytte de tiltakene som er
gjennomført i stedsutviklingsprosjektet. Rehabilitering av Bakke Kirke vil starte opp i 2016.
Det vurderes et samarbeid om en kampanje for å markedsføre mulighetene for boligbygging.
Trafikksikker gangforbindelse mellom Smedsvingen og butikken vurderes av Statens
vegvesen. Det arbeides for å utnytte mulighetene som medlemskapet i nettverket “Ring of
European Cities of Iron Works” gir.
Ormåsen
Ny Ormåsen SFO vil stå ferdig våren 2016. Det er varslet oppstart av reguleringsarbeid for
boligområdet sørskolen og myra ved skolen. Øvre Eiker kommune legger til rette for
trafikksikker atkomst til skolen, samt parkering. Det arbeides for oppgradering av
bussholdeplassen som ledd i Buskerudbysamarbeidet.
Vi vil
 Videreføre og styrke by- og stedsutviklingen som overordnet grep i
samfunnsplanleggingen.
 Legge vekt på hvordan stedene i enda større grad kan stimulere til økt aktivitet og
involvering av innbyggerne.
 Boligprogrammet skal styrke knutepunktene og legge til rette for miljøvennlig transport,
samtidig som det skal sikres utvikling og vekst i alle kommunens tettsteder.
 Kulturlandskapet og dyrket mark skal ivaretas som sentrale verdier for våre innbyggere.
Mål for 2016:
2.3.1
Kommunestyrets langsiktige strategi for utvikling av Øvre Eiker kommune er konkludert
gjennom vedtatt planstrategi.
Ansvar: Samfunnsutvikling, alle seksjoner.
2.3.2
Prosjekt stedsutvikling Fiskum gjennomføres i nært samarbeid med grendeutvalget, i 2016
med prioritet på nedføringsvei, etterbrukstiltak og aktivitetsanlegg ved skolen.
Ansvar: Samfunnsutvikling, teknisk
side 11 av 95
2.3.3
På Ormåsen er nye boligområder, aktivitetsområde og infrastruktur planlagt for
gjennomføring som et helhetlig prosjekt.
Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk
2.3.4
Vedtatt Byplan ivaretar Hokksund som regionalt knutepunkt og attraktivt kommunesenter.
Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk, Kultur
2.3.5
I Kulturhovedstaden Vestfossen øker antallet kulturarbeidsplasser og det frivillige kulturlivet
blomstrer.
Ansvar: Kultur, Samfunnsutvikling, Teknisk
2.4
Barn og unge
Barn og unge er vår fremste ressurs
Satsingsområdet “Barn og unge” omtaler kommunens tjenester, tilbud og muligheter for
aldersgruppa 0-18 år. Kommunen ønsker å presentere gode primærtjenester innenfor skole
og barnehage, sammen med et kulturelt mangfold av aktiviteter på fritida. Supplerende
støttefunksjoner innenfor familie og helseområdet skal også holde et godt faglig nivå, og
fungere på en tilfredsstillende måte for alle. Barn og unge er kommunens fremste ressurs, og
må foredles på beste måte for å utvikle Eiker-samfunnet videre.
Kunnskap og kompetanse
Grunnskolen og barnehagene i Øvre Eiker kommune har to relativt ferske visjoner som
tydeliggjør og peker på kunnskap og kompetanse som den sentrale plattformen for å kunne
leve et godt liv i dagens samfunn. Gjennomgående og gjennomgripende innsatser i
tjenestene er rettet mot sosial kompetanse, anerkjennelse, mestring og personlig vekst både
i barnehage og skole.
Som ung innbygger skal du oppleve å bli hørt, sett og verdsatt – og utvikle et positivt
selvbilde. Gjennom “Kompetanse for framtida” som barnehagevisjon, og skolevisjonen
“Kunnskap gir muligheter”, tilføres tyngde til skolens lokale hovedoppdrag.
På individnivå er det avgjørende med et visst kunnskapsnivå for at du skal kunne velge deg
det livet du ønsker, og det er nødvendig at læringsløpet fra 0-16 inspirerer elevene til å velge
videregående-, fag- og høgskole- eller universitetsutdanninger. På ungdomstrinnet jobber
elevene systematisk og individuelt i til sammen over 100 timer gjennom tre skoleår med
faget utdanningsvalg, for å bli tryggere på egne yrkes- og utdanningsvalg. Den nye yrkes- og
utdanningsmessa, som også er et viktig ledd i næringsplanen, tilbyr elevene et møte med
yrker de er nysgjerrige på, og en rekke utdanningsinstitusjoner innen yrkes- og
høyskolefagene. Det bør nevnes at 99 % av ungdommen som går ut av ungdomsskolen
starter på videregående opplæring.
Volumet på barnehageplasser synes å være under kontroll i henhold til et sannsynlig behov.
side 12 av 95
Det vil bli bygget en ny ikke-kommunal barnehage i Harakollen med antatt åpning høsten
2016. Skolekapasiteten utfordres kraftig i perioden frem til 2030.
Kultur- og fritidstilbudet i Øvre Eiker kommune er allsidig om mangfoldig. Det prioriteres
ressurser for at kommunen skal være kulturmessig attraktiv. Mye av aktiviteten skjer i
frivillige lag og foreninger, og det legges vekt på å ytterligere utvikle samhandlingen mellom
kommunen og disse. Kultur- og fritidstilbudene skal ha en lav terskel slik at alle har mulighet
til å delta, samtidig som kvaliteten på tilbudene skal være så god at de blir valgt av barn og
unge med ambisjoner.
Vi vil
 At alle barn og unge trives, opplever mestring og har personlig vekst.
 At alle elever benytter sine ressurser for best mulig læringsutbytte.
 At fritidstilbudet innen kultur og idrett er attraktivt for barn og unge og inkluderer barn
og unge fra alle grupper i samfunnet.
Mål for 2016:
2.4.1
Elevenes læringsresultater har en positiv utvikling.
Ansvar: Skole og barnehage
2.4.2
Andelen elever som trives, opplever mestring og medvirkning er høyere enn nasjonalt snitt.
2.4.3
Revidert skolebehovsplan er vedtatt på bakgrunn av rullerte elevtalsprognoser og
kommunens økonomiske handlingsrom.
2.4.4
Alle barn skal bli sett og anerkjent, slik at det legges til rette for personlig vekst og utvikling.
Ansvar: Skole og barnehage, Kultur, Alle seksjoner
2.4.5
Barnehagene arbeider systematisk med språk i et tidlig innsats perspektiv
Ansvar: Skole og barnehage, Kultur
2.5
Levekår og livskraft
Som kommuneplanområde omhandler levekår og livskraft de overordnede linjer knyttet til
mulighetene for å leve det gode liv i Øvre Eiker. Innbyggere i alle aldre skal gis muligheten til
å velge det gode liv slik de selv definerer det.
Den kommunale tjenesteproduksjonen rettet mot barn, unge og eldre har mestring som
fundament for innretningen på tjenestene. Mestring er essensielt for ethvert menneskes
trivsel og utvikling. I praksis betyr det at alle skal bli møtt som det unike mennesket de er.
side 13 av 95
Innenfor eldreomsorgen vil det komme en dreining fra fokus på kompenserende tiltak, til å
ha fokus på menneskenes iboende ressurser. Det vil bety at tjenesten vil bli innrettet mot å
sette innbyggeren i stand til å mestre eget liv så langt det er mulig. Kommunen skal spørre
folk: “Hva er viktig for deg”, og tilnærmingen skal handle om hvilke ressurser som bor i folk,
ikke hva som “er i vegen” med folk. Bo-form og aktivitetstilbud er viktige momenter i denne
sammenhengen. Det antas at folk vil bo lengst mulig hjemme, og leve livet i vante
omgivelser. Fra litt utpå 2020-tallet øker andelen eldre (+80) og kommunen må bruke tida
fram til da på å omstille de tradisjonelle omsorgstjenestene. Det må utvikles nye og
sammensatte tjenester for at det gode liv kan leves i eget hjem også i livets siste etapper.
Øvre Eiker kommune sin folkehelseprofil forteller at det bør jobbes systematisk for å bedre
folks folkehelse. Folkehelsa påvirkes av samfunnsforhold, men også kunnskaper og
holdninger hos den enkelte. Kommunen må bygge allianser med innbyggerne, der begge
parter tar ansvar og bidrar. Dette innebærer en dreining av folkehelsearbeidet fra et
sykdomsperspektiv til et forebyggende og mestringsperspektiv. Alle kommunens
virksomheter skal arbeide for å fremme helsen til innbyggerne i Øvre Eiker.
Kommunen vektlegger å legge til rette for en god balanse mellom retten til å være
individuell samtidig som fellesskapet blir ivaretatt. Det skal bygges videre på disse
strategiene:
 Kommunen har et rikt frivillig organisasjonsliv der det er lav terskel for å delta.
 Kommunen sikter også mot å knytte frivilligheten tettere på tjenesteutviklingen: vi
ønsker mer samskaping av tjenestene.
 Innbyggermedvirkningen i utviklingen av lokalsamfunnet videreutvikles gjennom
arbeidet i grendeutvalgene, men andre kanaler for engasjement vurderes også gjennom
ny strategi for innbyggerog brukermedvirkning.
 Kultur har en helt sentral plass i dette innsatsområdet. Samspillet mellom frivillig og
kommunalt kulturliv må avstemmes, innrettes og koordineres på en slik måte at et godt
og allsidig tilbud er tilgjengelig for innbyggerne.
 Et konkurransedyktig, bærekraftig næringsliv med vekstkraft bygger i stor grad på de
samme verdiene som resten av lokalsamfunnet, og kommunens evner som tilrettelegger.
Vi vil
 Øvre Eiker kommune har en gjennomgående positiv utvikling av folkehelseprofilen i
planperioden.
 Kommunens andel av eldre innbyggere som lever “det gode liv” i eget hjem øker.
 Kultur-/idrettstilbudet oppfattes som attraktivt for kommunens innbyggere.
 Gjennomføre kulturstrategien og sluttføre kommunedelplan for kulturminner.
Mål for 2016:
2.5.1
Kommunens helse- og omsorgstjenester bidrar til at innbyggerne kan bo lengst mulig i eget
hjem
Ansvar: Helse- og omsorg
side 14 av 95
2.5.2
Det skal utvikles en helse- og velferdsplan med vekt på løsninger av fremtidens utfordringer i
Øvre Eiker.
Ansvar: Helse- og omsorg, Samfunnsutvikling
2.5.3
Eikertun og øvrig bygningsmasse i omsorgstjenesten, er videreutviklet med fleksibel bruk for
mange brukergrupper, med velferdsteknologi og samarbeid med frivillige.
Ansvar: Helse- og omsorg, Teknisk
2.5.4
Gjennomsnittlig stønadsperiode for mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp har gått
ned.
Ansvar: Helse- og omsorg
2.5.5
Øvre Eiker har et boligsosialt program som reflekterer behovene til ulike brukergrupper.
Ansvar: Helse- og omsorg. Samfunnsutvikling
2.6
Miljø, klima energi og beredskap
Klima- og energiplan for Øvre Eiker ble vedtatt i kommunestyret i 2009. Planen er fulgt opp
spesielt med tiltak for redusert energibruk i kommunale bygg, samarbeidet om miljø, areal
og transport i Buskerudbyen, og gjennom en aktiv skogbrukspolitikk.
Økt og kraftigere nedbør er forhold som kommunene må ta hensyn til i stadig sterkere grad
for å unngå flomskader, ras mv. Økt og kraftigere nedbør får også konsekvenser for vannavløpsanlegg som må dimensjoneres for å ivareta dette. Plan for håndtering av overvann vil
være en sentral del av dette arbeidet. Det gir behov for investeringer framover.
Vannforvaltning har vært et viktig område som oppfølging av EUs vanndirektiv.
Forvaltningsplaner vil bli utarbeidet, og det vil bli et sentralt satsingsområde i årene
framover å følge opp disse handlingsplanene lokalt. Bedre vannkvalitet i vassdragene er
viktig for den lokale bruken og for folkehelsa.
Øvre Eiker kommune har en mangfoldig og artsrik natur. Denne rikdommen skal forvaltes på
en måte som ivaretar både bruk og vern. Utmarka og kulturlandskapet gir Øvre Eiker
kommune særpreg og gir innbyggerne gode muligheter for friluftsliv og opplevelser.
Laksefisket i Drammenselva er en stor verdi, og kommunen skal bidra til at det unike
kultiveringsarbeidet kan videreføres.
Våren 2015 ble det utarbeidet en ny, helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Øvre
Eiker kommune. 17 ulike områder ble vurdert. Seksjonene skal nå jobbe videre med anbefalte
risikoreduserende tiltak. Flere av tiltakene krever samarbeid på tvers i organisasjonen.
Internt beredskapsplanverk skal revideres i løpet av 2016. Helse- og omsorgsseksjonen er i gang med
å lage en ny plan for Evakuering- og pårørendesenter (EPS). Det jobbes også for å øke kompetansen i
side 15 av 95
bruk av krisestøtteverktøyet CIM. Vi har i dag en kriseledelse som består av rådmann, ordfører og
kommuneoverlege. Seksjonslederne tiltrer kriseledelsen ved behov. I tillegg har vi etablert en
krisestab som kan bistå kriseledelsen. Krisestaben består av personalsjef, tjenesteleder IKT,
kommunikasjonsrådgiver, politisk sekretær, beredskapskoordinator teknisk seksjon, og
beredskapskoordinator personalavdelingen.
Vi vil
 Rullere Klima- og energiplan og sette mål for dette arbeidet som støtter opp under
nasjonale mål for reduserte utslipp av klimagasser.
 Utarbeide ny ROS-analyse parallelt med rulleringen av kommuneplanen.
 Gjøre vurdering av grunnforhold under marin grense.
 Innrette kommunale tjenester slik at en forebygger skader av flom og ras.
 Forvalte skogen slik at tilveksten binder minst 30 000 tonn CO2/år
 Prioritere oppfølging av tiltaksplaner for vassdragene.
 Sikre naturressursene, det biologiske mangfoldet og økosystemene, og ivareta og gjøre
tilgjengelig de gode kvalitetene i kultur- og naturlandskapet.
Mål for 2016:
2.6.1
Ny klima- og energiplan gir klare mål for bærekraftig forvaltning i Øvre Eiker kommune.
Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk, alle seksjoner
2.6.2
Helhetlig plan for overvannsbehandling er vedtatt.
Ansvar: Teknisk, Samfunnsutvikling
2.6.3
Flere går og sykler.
Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk, Skole- og barnehage
2.6.4
ROS-analyse og beredskapsplanverk er politisk behandlet
Ansvar: Service og fellestjenester
2.7
Næringsliv, sysselsetting og kompetanse
I kommuneplan for 2010-2022 ble Strategisk Næringsplan for Øvre Eiker 2011-2015 initiert,
og næringsplanen ble vedtatt av kommunestyret i 2011. I ny kommuneplan videreføres
kommunens næringspolitiske plattform under samme visjon som for
kommuneorganisasjonen for øvrig: Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker.
Det overordnede målet for næringsarbeidet videreføres: Øvre Eiker er den mest attraktive
næringskommunen i Nedre Buskerud.
side 16 av 95
Hovedmålene i næringsplanen legges til grunn også for den kommende
kommuneplanperioden:
Innsatsen fokuseres omkring følgende tema (i alfabetisk rekkefølge):
 Arealkrevende næringer
 Dialog med næringer og bedrifter
 Gründere og etablerere
 Handels og sentrumsnæringene
 Kommunal service
 Kulturnæringer
 Landbruksnæringer
 Yrkeskunnskap og utdanning
Det er vedtatt at næringsplanen skal rulleres tidlig i 2016.
Vi vil
 Bygge næringspolitikken på å videreutvikle et nært samspill med næringer, bedrifter og
grunneiere.
 Bidra til næringsutvikling i regionen og i Øvre Eiker kommune gjennom et aktivt og
forpliktende regionalt samarbeid.
 Fortsette satsingen på stedsutvikling, tjenester og kommunal service som sentralt
område for næringsutvikling.
 Videreføre satsing på næringsutvikling i landbruket og i kulturnæringene.
 Prioritere tilrettelegging av nye næringsarealer og dialog om utnyttelse av eksisterende
arealer for næring
Mål for 2016:
2.7.1.
Sluttbehandle ny og omforent strategisk næringsplan for 2016 – 2019, som er utviklet i nært
samarbeid med lokalt næringsliv, samt by- og grendeutvalg.
2.7.2.
Bedre tilbudet til etablerere og grundere gjennom et forpliktende og regionalt samarbeid om
gründernettverk, veiledning og opplæring.
2.7.3
Bidra aktivt til synliggjøring av Hokksund som et attraktivt valg for handel, helsetjenester,
aktiviteter og utdanning – gjennom samarbeidskonseptet “Opplev Hokksund – ekte og
personlig”.
Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling, Teknisk
2.7.4
Søke muligheter i å videreutvikle kommunens anskaffelsesstrategi for innovasjon i
tjenestene og vekst og verdiskaping i lokalt næringsliv
side 17 av 95
Ansvar: Rådmannen, Service- og fellestjenester
2.7.5.
Bidra til utvikling av nye næringer i landbruket, med vekt på produktutvikling og nye
markedsførings- og salgskanaler, gjennom samarbeidskonseptet “Ekte Eiker”.
2.7.6
Bidra til økt profesjonalisering i kulturnæringene gjennom etablering av nettverk for
kulturbedrifter og kunstnere, med vekt på produktutvikling og nye markedsførings- og
salgskanaler.
Ansvar: Rådmannen, Kultur, Samfunnsutvikling
2.7.7
Legge til rette for ny virksomhet på eksisterende næringsarealer i nært samarbeid med
grunneiere og andre interessenter.
Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling, Teknisk
side 18 av 95
3.
ØKONOMI SAMLET
3.1
Innledning
Dette kapittelet omhandler den samlede økonomien for 2016 og viser utviklingen i perioden
2016-2019. Både drifts- og investeringsbudsjettene blir omtalt. I tillegg presenteres de
investeringsprosjektene rådmann foreslår bevilgning til i 2016 i en egen oversikt.
Kommentarene vedrørende økonomi i den enkelte seksjon er beskrevet sammen med
seksjonenes tiltak og økonomi i kapittel 4.
Det er benyttet noen KOSTRA-indikatorer for å belyse eller underbygge oppfatninger.
Sammenligningskommuner skal være konsistent over tid.
De aktuelle valgene som er lagt til grunn er:
Sammenligne Øvre Eiker kommune med seg selv over tid
Gruppe 7* (gruppen består av 31 kommuner)
Buskerud
Landet ekskl. Oslo
* Statistisk sentralbyrå (SSB) grupperer sammenlignbare kommuner. Øvre Eiker er plassert i gruppe 7 for
mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter.
Befolkningsutvikling frem til 2040
Kilde: SSB – fremskrevet befolkningsvekst middels nasjon vekst
Bildet viser at barn og unge vil utgjøre en forholdsvis mindre andel av befolkningen enn i
dag, mens aldersgruppen over 67 år viser en tydelig økning i perioden.
Flere tabeller og detaljer knyttet til befolkningsvekst fremkommer i kapittel 5 Faktaark.
side 19 av 95
3.2
Driftsbudsjettet 2016
3.2.1 Statsbudsjettet
Gangen i regjeringens informasjon vedrørende kommuneøkonomien:
 I mai måned legges kommuneproposisjonen for kommende år frem.
Kommuneproposisjonen beskriver vekstanslag og vesentlige endringer i oppgaver og
økonomi for neste år
 Forslag til statsbudsjett legges frem i begynnelsen av oktober. Budsjettet inneholder
en status og nye anslag på inntekter og kostnader for inneværende år i tillegg til
budsjett for kommende år.
Statsbudsjettet blir vedtatt i Stortinget medio desember og rådmann må derfor
bygge sitt budsjettforslag for Øvre Eiker kommune på forslaget til statsbudsjett.
 Revidert nasjonalbudsjett (RNB) legges frem i mai og beskriver endringer i
forutsetningene fra statsbudsjettet for inneværende år
 Sammen med RNB legges kommuneproposisjonen for kommende år frem
Økonomisk opplegg for kommunesektoren i 2016
Alle tall i milliarder kroner
Kommune
prp 2016
(mai 2015)
Økning frie inntekter
Demografi
Pensjonskostnader utover deflator
Helsestasjoner, psykiatri, rus og fleksibelt
barnehageopptak
Økte kostnader til fylkesveier
Underliggende vekst diverse kostnadstunge
tjenester
Sum utgifter
Mulig handlingsrom
Forslag
Statsbudsjett
2016
4,5-5
1,7
0,9
1,0
4,7
1,7*
0,9
1,0
0,2
0,4
0,2
4,2
0,3-0,8
3,8
0,9
*) Teknisk beregningsutvalg har beregnet kommunene utgiftsøkning til å bli 2,1 mrd.kr.
Tabellen viser at det kun er små endringer i fra kommuneproposisjonen for 2016 til
regjeringens forslag til statsbudsjett.
Skattøre
Den kommunale skattøren endres fra 11,25 % i 2015 til 11,8 % i 2016. Skattøren er tilpasset
forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene skal utgjøre 40 %.
3.2.2 Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner
Det overordnede målet med inntektssystemet er å jamne ut kommunenes forutsetninger for
å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas
det hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og
side 20 av 95
forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning eller inntektsutjevning). Skatt og rammetilskudd betegnes som kommunenes frie inntekter. Sammen med momskompensasjonen
skal disse inntektene dekke ca. 80 % av kommunenes utgiftsbehov.
For de resterende 20 % må kommunene selv skaffe inntekter, som f.eks. brukerbetaling,
utbytte, eiendomsskatt, finansinntekter. Årlig beregnes det et gjennomsnittlig utgiftsbehov
pr innbygger i Norge. For 2016 utgjør dette 48.097 kr. Rammetilskuddets andel av
utgiftsbehovet kalles innbyggertilskudd og er på 22.668 kr for 2016. Innbyggertilskuddet for
den enkelte kommune justeres for strukturelle forskjeller, som f.eks alderssammensetningen
i befolkningen. Ut fra disse beregningene er Øvre Eiker kommune en kommune som er
mindre kostnadskrevende å drifte enn landsgjennomsnittet. For 2016 viser beregningene at
kommunen også er forholdsvis rimeligere å drifte enn i 2015. Det medfører at trekket i
innbyggertilskuddet blir større enn i 2015. I hovedsak skyldes dette at Øvre Eiker har
forholdsvis færre barn og eldre over 90 år enn tidligere.
Skatteinntektene til kommunene er andel av innbyggernes innbetalte skatt på formue og
inntekt. Innbetalt skatt fordeles til kommunen, fylkeskommunen, staten og folketrygden.
Også når det gjelder skatteinntektene er det en ordning i inntektssystemet som delvis
ivaretar at kommunene har ulike skatteinntekter pr innbygger. 10 ganger årlig beregnes en
gjennomsnittlig inntekt pr innbygger for landet totalt og pr kommune. Kommuner som har
skatteinntekter utover landsgjennomsnittet får et trekk som benyttes til kompensasjon til de
kommunene som har lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Kommunene blir ikke
justert helt ned eller helt opp til landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under
landsgjennomsnittet betegnes som lavinntektskommuner. Øvre Eiker kommune er en
lavinntektskommune.
3.2.3 Hovedprioriteringene for kommunesektoren i forslag til statsbudsjett 2016
Fylkesmannens informasjonsbrev til kommunene om regjeringens forslag til statsbudsjett
ligger vedlagt den politiske saken. Brevet er mer utfyllende og detaljert enn det som er
trukket frem og kommentert nedenfor.
Følgende tiltak gjennomføres med endringer i rammetilskuddet:
 9 mill.kr endring produksjonsansvar av valgkort - helårseffekt
 -613,4 mill.kr overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten fra 1.6.2016
Barnehage:
 -131 mill.kr økt makspris på foreldrebetalingen - helårseffekt. Maksprisen økes med
100 kr per måned til 2.580 kr
 156 mill.kr økning - helårseffekt. Fra 1.8.2015 ble det innført et nasjonalt minstekrav
for foreldrebetaling
 -41,7 mill.kr reduserte administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav
 52,6 mill.kr gratis kjernetid - helårseffekt
 175,2 mill.kr for økning av kommunenes forpliktelse 98 til 100 % for likeverdig
behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager
 -329,1 mill.kr endret finansiering, bl.a. vedr. pensjonsutgifter til ikke-kommunale
barnehager
side 21 av 95
Skole:


75,6 mill.kr ny naturfagstime 5.-7. trinn
-106,1 mill.kr flere elever i statlige og private skoler avlaster rammetilskuddet
Helse og omsorg
 1206,6 mill.kr innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp. Tidligere har dette vært
utbetalt som tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet
 200 mill.kr rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
 7,1 mill.kr vedr. krisen i Syria
 -10,9 mill.kr IKT-modernisering Husbanken, Startlån
 -0,5 mill.kr flytting av utredningsansvar ved adopsjon
Skjønnstilskudd
 Skjønnstilskudd er en pott som disponeres av fylkesmannen og tildeles kommunene
etter spesielle vilkår. Fra 2015 ble rammen for skjønnstilskudd redusert.
Reduksjonen og tidligere avsetning til inntektssvake kommuner i Sør-Norge på 100
mill.kr ble tilført veksttilskudd. Forutsetningene for veksttilskudd ble endret slik at
langt flere kommuner enn tidligere mottar tilskudd.
Det kreves en gjennomsnittlig vekst på mer enn 1,5 % de siste 3 år for å motta
veksttilskudd. Den svake befolkningsveksten i Øvre Eiker i 2013 og 2014 medførte at
kommunen ikke blir tildelt veksttilskudd i 2016.
Tilskudd
Skjønnstilskudd
Inntektssvake kommuner
Veksttilskudd
2014
1500
1400
2900
2015
1000
2016
2600
1935
2935
2600
Følgende tiltak gjennomføres uten direkte endring i rammetilskuddet:
Diverse tiltak
 Dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 71,3 mill.kr som skal gi nye 1200
plasser. Tilskudd tildelt tidligere år videreføres. Regjeringen vil fremme forslag om at
kommunene får plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med
demens fra 1. januar 2020
 145 mill.kr til tilskudd til psykologstillinger
Følgende tiltak foreslås dekket av veksten i de frie inntektene:
 400 mill.kr til fleksibelt barnehageopptak
 400 mill.kr til økt satsing på rus og psykiatri
 200 mill.kr til økt satsing på helsestasjon og skolehelsetjenesten
Investeringstilskudd:
 4,1 mrd.kr i tilsagnsramme til 2500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og
omsorgsbolig i 2016. Maksimal anleggskostnad for beregning av tilskuddet økes.
side 22 av 95
Skole og barnehage
 Mer kunnskap i skole og barnehage
o Videreutdanning for lærere
o Kompetanseheving for barnehageansatte
 50 mill.kr til økt lærlingtilskudd
 1,5 mrd.kr av investeringsrammen for rentekompensasjon for skole- og
svømmeanlegg legges inn i 2016 og nå er hele investeringsrammen på 15 mrd.kr i
den åtteårige ordningen fra 2009 faset inn i budsjettet
Tiltakspakke for økt sysselsetting
 4 mrd.kr til gründere, innovasjon og omstilling, tiltaksplasser for ledige og
vedlikehold av bygg. 500 mill.kr til kommunene til vedlikehold av skoler og
omsorgsbygg
Endringer omtalt ovenfor har følgende virkning for Øvre Eiker i 2016:
Tiltak i forslag til statsbudsjett i 1000 kr:
Øvre Eiker
Rådmann, politisk
Politisk - valgkort
31
Service- og fellestjenester
Ovf. Skatteoppkreverfunksjonen pr 1.7.2016
-2 119
Teknisk
Sysselsettingstiltak - vedlikehold skole- og omsorgsbygg*
1 749
Barnehage
Økt makspris barnehage - helårseffekt
-453
Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling - helårseffekt
539
Red. adm.utgifter innføring av nasjonalt minstekrav
-144
Gratis kjernetid - helårseffekt
182
Likeverdig behandling kommunale/ikke-kommunale barnehager
605
Endr finansiering ikke-kommunale barnehager
-1 137
Fleksibelt barnehageopptak**
1 382
Skole
Ny naturfagstime 5.-7.trinn
261
Statlig/private skoler endret elevtall
-367
Helse og omsorg
Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold
4 175
Brukertyrt personlig assistanse (BPA) - helårseffekt
691
Representantskapsforslag krisen i Syria
25
IKT-modernisering Husbanken, startlån
-38
Helsestasjon- og skolehelsetjeneste**
992
Økt satsing på rustiltak**
1 382
Adopsjon, flytting av utredningsansvar - helårseffekt
-2
Landet
9 000
-613 437
500 000
-131 100
156 008
-41 708
52 580
175 268
-329 114
400 000
75 560
-106 134
1 206 600
200 000
7 108
-10 906
200 000
400 000
-500
*) Sysselsettingstilskuddet utbetales utenom rammetilskuddet
side 23 av 95
**) Satsinger som dekkes av kommunenes økte frie inntekter
Endringene og satsingene i statsbudsjettet er lagt inn i den aktuelle seksjons ramme.
Unntaket er sysselsettingstilskuddet som utbetales utenom rammetilskuddet og
inntektsføres på teknisk seksjon. Inntekter og utgifter utgjør da samme beløp og har 0-sum
virkning på budsjettrammen til teknisk.
Kommentarer til noen av endringene:





Dersom Skatteoppkreverfunksjonen flyttes til staten vil det i tillegg til at
arbeidsgiverkontroll og skatteinnfordringen får fysisk tilhørighet lenger unna
innbyggerne også påvirke kommunens innfordring av krav med legalpant. Pr d.d. foretas
denne innfordringen av skatteoppkreveren for både Øvre og Nedre Eiker
Der er knyttet usikkerhet til hvordan endringene i regelverket for beregning av tilskudd
til de ikke-kommunale barnehagene vil slå ut
Frem til 2016 har kommunene som har opprettet øyeblikkelig hjelp plasser fått tilskudd
utbetalt fra Helse og omsorgsdepartementets budsjett. Fra 1. januar 2016 har alle
kommunene en plikt til å ha slike plasser og inntektene legges derfor inn i
rammetilskuddet
Brukerstyrt personlig assistanse ble rettighetsfestet i 2015 og det forventes økning i
etterspørselen. Det er fremdeles usikkert hvordan dette vil slå ut økonomisk for
kommunen.
Ressurskrevende tjenester er en ordning som gjelder for personer under 67 år med stort
hjelpebehov. Kommunene mottar kompensasjon fra staten lønnsutgifter ut fra følgende
kriterier:
o Innslagspunktet økes fra 1.043.000 kr til 1.081.000 kr, en justering på 10.000 kr
utover deflator
o Eventuelle andre tilskudd fratrekkes før kompensasjonen beregnes
o Kompensasjonsgraden på 80 % videreføres
Refusjonen for 2015 utbetales fra staten i 2016 og er således en del av
statsbudsjettet for 2016. Kommunene er imidlertid pålagt å inntektsføre refusjonen
for utgifter påløpt i 2015 i regnskapet for 2015. Det medfører en endring i forventet
inntekt i 2015 med kort varsel. Endringen vil kunne medføre redusert inntekt i 2015
på ca. 250.000 kr. Dette er ikke medregnet i prognosen i 2. tertial 2015.
3.2.4 Forutsetninger for kommunens budsjett for 2016
Rammetilskudd og skatteinntekter
I rådmannens budsjettforslag er regjeringens anslag på rammetilskudd og skatteinntekter for
2016 lagt til grunn. Dette er i tråd med tidligere års praksis.
I flere år har skatteinntektene for landet blitt høyere enn anslag i statsbudsjett og RNB, men
i 2014 snudde denne utviklingen og resultatet i 2014 ble lavere enn anslaget i RNB. Også I
2015 ble skatteanslaget nedjustert i RNB. Reduksjonen var på 0,6 mrd.kr. Skattesvikten ble
kompensert overfor kommunene, hovedsakelig med økt rammetilskudd. I forbindelse med
forslaget til statsbudsjett viser nye beregninger at skatteanslaget fra RNB i 2015 forventes å
holde.
side 24 av 95
Pensjonskostnader
Pensjonskassenes prognoser for 2016 er lagt til grunn for beregning av pensjonspremie,
pensjonskostnad, premieavvik og amortisering av premieavvik.
Kommunen har to pensjonsleverandører. Statens pensjonskasse (SPK) for pedagogisk
personell og KLP for resten av arbeidstakerne.
Pensjonskassene beregner en premie som skal innbetales med utgangspunkt i regler og
kriterier gitt av Finanstilsynet. For å beregne kostnaden kommunen kan utgiftsføre i
regnskapet er det regler gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet som gjelder.
Dersom innbetalt premie er høyere enn tillatt kostnadsnivå, må kommunene inntektsføre
mellomværende, premieavviket, i regnskapsåret. Inntektsføringen utgiftsføres over de
kommende 7 år. Er kostnaden høyere enn premien behandles premieavviket som ovenfor,
men med motsatt fortegn. Denne metoden har medført at Øvre Eiker sitter med en “gjeld”
som skal utgiftsføres i kommen de år på 91 mill.kr.
Dekning av forventet merforbruk i 2015
Årsprognosen 2. tertial 2015 viser et forventet merforbruk på ca. 0,5 mill.kr. Kommuneloven
sier at kommunestyret skal vedta hvordan det regnskapsmessige underskuddet skal
inndekkes i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Inndekking av 0,5 mill.kr er
derfor ikke hensyntatt i budsjettforslaget for 2016.
Nettorammer
Seksjonenes budsjetter blir vedtatt på nettoramme (utgifter - inntekter = netto). For
seksjonene medfører dette at de i større grad blir ansvarliggjort i forhold til den totale
disponering av sine ressurser. Man oppnår ved dette en stimulering til å bruke handlingsrommet mer kreativt. Økte inntekter kan finansiere økt ressursbruk og tilsvarende kan lavere
kostnader omprioriteres til andre innsatsområder innenfor samme ansvar. Det er for 2016
lagt inn forventninger om at alle seksjonene skal bidra til reduserte utgifter
Lønns- og priskompensasjon
Deflator er et teknisk begrep som skal uttrykke summen av lønns- og prisvekst. For 2016 er
lønnsveksten og øvrig prisvekst anslått likt til 2,7 %.
De enkelte seksjonene har fått kompensasjon for lønns- og prisvekst på sine nettorammer i
henhold til deflator.
Driftsvolum 2016
Budsjettrammene for seksjonene i 2016 tar utgangspunkt i årsprognosen for 2015.
Rammene justeres deretter med endringer i tjenestevolum, innsparingstiltak, lønns- og
prisvekst og endringer fra statsbudsjettet.
side 25 av 95
Detaljert oppstilling av endring i nettoramme per seksjon:
Ansvar/Kolonne (1000 kr)
1
2
3
4
5
6
7
Ramme
2016
10 Rådmann, politisk og fellesområdet
11 Service og fellestjenester
12 Samfunnsutvikling
20 Teknisk
30 Grunnskole
30 Barnehage
35 Kultur
50 Helse og omsorg
26 098
40 628
29 040
58 080
185 967
125 034
15 817
321 813
-10 455
0
500
3 300
0
600
370
17 715
-102
-587
-673
-977
-1 159
-1 071
-176
-5 254
499
1 750
850
1 468
800
400
-140
-7 715
-163
-253
-181
-365
-1 159
-779
-96
-2 005
31
-2 119
0
0
-106
974
0
7 225
885
1 097
784
1 581
5 021
3 376
414
8 689
16 793
40 516
30 320
63 088
189 365
128 534
16 189
340 467
Sum drift på ansvar
802 477
12 030
-9 999
-2 088
-5 000
6 005
21 847
825 272
1) Justert ramme t.o.m. PS 132/15 - 2.tertial 2015
2) Justeringer:
- redusert med rammeøkninger i 2015 vedtatt dekket fra fond ("engangspenger")
- Fellesområdet er i tillegg justert for netto endringer i VA og pensjon
- Tillagt merforbruk i årsprognose ved 2. tertial
3) Endret premiesats for pensjon
4) Justering for volumøkninger og/eller nye tiltak og innsparingskrav
5) Generelt %-vis fordelt innsparingskrav
6) Endringer som følge av forslag til statsbudsjett
7) Kompensert lønns- og prisvekst 2,7 %
Satsen for pensjonspremien i KLP er endret fra 18 % i 2015 til 15,5 % i 2016 og for SPK fra
11,55 % til 11,15 % og rammene er redusert tilsvarende. Det betyr en reduksjon i rammene
på ca. 10 mill.kr som ikke medfører endringer i driftsvolumet.
Gebyrer og betalingssatser i 2016
Gebyrene er justert med utgangspunkt i følgende kriterier:
 2,7 % økning i samsvar med deflator
 For en del små gebyrer gir påslag i henhold til deflator svært små påslag og “urunde”
beløp. Det kan derfor vurderes å ikke justere dem årlig.
 Ta hensyn til barn og unge og frivillig sektor i egen kommune
 Statlig satser følges
 Selvkost justeres i henhold til kostnadsbildet. Større investeringer gir gebyrøkninger
utover deflator.
 Harmonisering mot sammenlignbare og/eller nabokommuner
 For tjenester som leveres av interkommunale selskaper (IKS’er) er selskapenes forslag til
satser benyttet
De foreslåtte prisene er lagt inn i heftet ”Gebyrer og betalingssatser 2016”.
side 26 av 95
3.2.5 Driftsbudsjett og noter (1a og 1b)
Driftsbudsjett - skjema 1A
Tekst (alle beløp i tusen kr.)
Note
Frie disponible inntekter
Skatt på formue og inntekt
1
Rammetilskudd fra staten
1
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
1
Sum frie disponible inntekter
Finansinntekter og finansutgifter
Renteinntekter og utbytte
2
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Renteutgifter
Tap finansielle instrumenter
Avdrag på investeringslån
Netto finansutgifter
Avsetninger og bruk av avsetninger
3
Til dekning av tidl års regnsk.messig merf
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere års overskudd
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
Til finansiering av investeringer
Til fordeling drift
Fordelt til drift
Merforbruk/ mindreforbruk
Driftsbudsjett - skjema 1B
Fordelt til drift pr seksjon:
10 Rådmann, politisk og fellesområdet
11 Service og fellestjenester
20 Teknisk
30 Grunnskole
30 Barnehage
35 Kultur
50 Helse og omsorg
Sum drift på ansvar
Note
Regnskap
2014
Justert
budsjett
2015
Forslag
budsjett
2016
Forslag
budsjett
2017
Forslag
budsjett
2018
Forslag
budsjett
2019
404 166
421 467
0
0
21 362
846 995
425 438
428 252
0
0
25 791
879 481
453 625
433 860
0
0
22 274
909 759
468 821
443 405
0
0
22 875
935 102
484 527
453 160
0
0
23 493
961 180
500 759
463 129
0
0
24 127
988 015
15 279
3 331
30 258
0
45 064
-56 712
13 185
2 200
31 900
0
47 770
-64 285
13 085
2 000
34 300
0
52 822
-72 037
13 085
2 000
38 491
0
61 393
-84 799
13 085
2 000
41 379
0
66 411
-92 705
13 085
2 000
43 206
0
71 607
-99 728
0
1 096
382
0
4 018
290
2 830
0
793 113
793 113
0
Regnskap
2014
5 624
37 435
28 767
59 910
180 867
121 951
17 469
341 090
793 113
0
0
0
0
0
8 900
10 000
0
0
0
1 793
0
0
0
0
0
0
0
0
0
100
1 100
0
0
0
0
0
0
0
0
-10 593
-8 900
0
0
0
2 126
2 200
2 300
2 400
2 500
802 477
826 622
848 003
866 075
885 787
802 477
825 272
848 003
866 075
885 788
0
1 350
0
0
0
Justert
Forslag
Forslag
Forslag
Forslag
budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett
2015
2016
2017
2018
2019
26 098
40 628
29 040
58 555
185 967
125 034
15 342
321 813
802 477
16 793
40 516
30 320
63 088
189 365
128 534
16 189
340 467
825 272
17 695
41 610
31 139
64 791
194 478
132 005
16 627
349 660
848 003
13 348
42 733
31 979
66 540
199 729
135 569
17 075
359 101
866 075
10 038
43 887
32 843
68 337
205 121
139 229
17 536
368 797
885 788
Kolonnen Justert budsjett 2015 inneholder budsjettendringer til og med PS 132/15 (27.10.2015) rapport 2.
tertial 2015.
De enkelte postene/linjene i driftsbudsjettet kommenteres nedenfor.
side 27 av 95
Note 1 - Skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd
Regnskap
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
Skatteinntekter
404 166
425 438
453 625
Rammetilskudd
397 843
405 837
406 508
Inntektsutjevning
23 624
22 415
27 352
Sum skatt og rammetilskudd
825 633
853 690
887 485
Andre generelle statstilskudd:
Kompensasjon reform 97
670
550
500
Kompensasjon omsorgsboliger
3 756
3 595
3 497
Rentekompensasjon skolebygg
1 556
1 300
1 186
Flyktningetilskudd
15 380
20 346
17 091
Sum generelle statstilskudd
21 362
25 791
22 274
Sum frie disponible inntekter
846 995
879 481
909 759
Budsjett
2017
468 821
415 506
27 899
912 226
Budsjett
2018
484 527
424 703
28 457
937 687
Budsjett
2019
500 759
434 103
29 026
963 888
500
3 497
1 186
17 692
22 875
935 102
500
3 497
1 186
18 310
23 493
961 180
500
3 497
1 186
18 944
24 127
988 015
Note 2 - Renteinntekter og utbytte
Regnskap
2014
Ordinære renteinntekter
6 354
Aktiv forvaltning renter/verdiøkning
3 331
Utbytte
6 500
Renteinntekter Startlån
2 425
Sum renteinntekter og utbytte
18 610
Budsjett
2015
5 985
2 200
5 000
2 200
15 385
Budsjett
2016
5 885
2 000
5 000
2 200
15 085
Budsjett
2017
5 885
2 000
5 000
2 200
15 085
Budsjett
2018
5 885
2 000
5 000
2 200
15 085
Budsjett
2019
5 885
2 000
5 000
2 200
15 085
Budsjett
2015
1 793
0
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Note 3 - Bundne avsetninger
Sum til bundne avsetninger
Sum bruk av bundne avsetninger
Regnskap
2014
11 329
6 003
0
0
0
0
0
0
0
0
3.2.6 Frie disponible inntekter
Skatt og rammetilskudd
Sum skatt og rammetilskudd for kommunen er beregnet til 887,5 mill.kr og av dette er 433,9
mill.kr rammetilskudd inkludert inntekstutjevning på 27,4 mill.kr. Anslaget på
skatteinntektene er 453,6 mill.kr.
Veksten i skatteanslaget for Øvre Eiker er på 6,6 %. Dersom anslaget også omfatter
inntektsutjevning er veksten på 7,4 %. På landsbasis er veksten i skatteinntektene anslått til
7,4 %.
Volumet på inntektsutjevningen er høyt og viser at Øvre Eiker kommune har lavere direkte
skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Sist kjente skattetall på landsbasis (september
2015) viser at vår kommune ligger på 90,5 % av landsgjennomsnittet før inntektsutjevning.
Etter inntektsutjevning ligger vi på 95 % av landsgjennomsnittet.
Før inntektsutjevning er det Nedre Eiker 84,2 %, Modum 85 % og Ringerike 85,5 % som har
de prosentvis laveste skatteinntektene i Buskerud. De tre høyeste er Hol 130 %, Nore og
Uvdal 129 % og Hole med 115,2 % av landsgjennomsnittet.
side 28 av 95
Rammetilskuddet viser en vekst for Øvre Eiker på 0,2 %. Veksten på landsbasis er på 1 %.
Lavere vekst enn gjennomsnittet skyldes forhold omtalt under punkt 3.2.3 om beregning av
kommunenes utgiftsnivå.
Samlet gir dette en vekst i de frie inntektene for Øvre Eiker på 3,6 %. Landsgjennomsnittet
har en vekst på 4,3 % og gjennomsnittlig vekst i Buskerud er på 4,7 %.
7,0
6,0
Vekst i frie inntekter i
Buskerud.
5,0
4,0
3,0
Den røde streken er
deflator på 2,7 %.
2,0
1,0
Drammen
Kongsberg
Ringerike
Hole
Flå
Nes
Gol
Hemsedal
Ål
Hol
Sigdal
Krødsherad
Modum
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Røyken
Hurum
Flesberg
Rollag
Nore og Uvdal
Buskerud
0,0
Brutto driftsinntekter i kr. pr. innbygger
Frie inntekter i kr. pr innbygger
Ø.Eiker
2012
Ø.Eiker
2013
Ø.Eiker
2014
Gruppe 7
2014
Landet
2014
57 417
42 284
60 724
44 618
61 950
45 847
63 456
45 660
71 789
48 610
Kostratallene over viser at Øvre Eiker ligger under kommunegruppe 7 og landet når det
gjelder brutto driftsinntekter pr. innbygger.
Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kommer også ofte dårlig ut når
det beregnes frie inntekter pr innbygger. Det er krevende fordi innbyggerne i Øvre Eiker har
de samme rettigheter og krav på tjenester som innbyggere i kommuner med høyere
inntekter.
Brutto driftsutgifter i kr. pr. innbygger
Netto driftsutgifter i kr. pr. innbygger
Ø.Eiker
2012
Ø.Eiker
2013
Ø.Eiker
2014
Gruppe 7
2014
Landet
2014
57 033
44 034
59 653
45 610
61 537
46 602
63 016
47 456
71 491
52 152
Brutto driftsutgifter er samlede driftsutgifter inkl. avskrivninger. Netto driftsutgifter er
brutto driftsutgifter med fradrag av øremerkede tilskudd og andre direkte inntekter. Det vil
si at netto driftsutgifter er det som skal dekkes av de frie inntektene.
Andre generelle statstilskudd
Posten omfatter kompensasjon for Reform-97, kompensasjonsordninger for skole og omsorg
og flyktningetilskudd. Reform-97 er beregnet til 0,5 mill.kr. Kompensasjonsordning for
omsorg er lagt inn med 3,5 mill.kr og for skole med 1,2 mill.kr. Kompensasjonsordningene er
side 29 av 95
avhengig av rentenivået i markedet og Husbanken. I rådmannens budsjett er det lagt inn en
gjennomsnittlig rentekompensasjon på 2 %.
I rådmannens forslag er det lagt inn et forventet statstilskudd, integreringstilskudd for
flyktninger på ca. 17,1 mill.kr. Tilskuddets størrelse forutsetter at Øvre Eiker fortsetter å
bosette 20 voksne flyktninger pr år.
Eventuelt vedtak om bosetting av flere flyktninger i 2016 er ikke hensyntatt i rådmannens
budsjettforslag. Rådmann forutsetter at økte utgifter dekkes av statlige tilskudd.
3.2.7 Finansinntekter og finansutgifter
Renteinntekter og utbytte
Midler til likviditetsformål er budsjettert med en avkastning på gjennomsnittlig 1,6 % og
utgjør 1,4 mill.kr.
Fastrentelånet til Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU) på 58,4 mill.kr ligger inne med 4,6 %
rente og utgjør 2,7 mill.kr. Renteinntekter på lån til Eiker Omsorgsbygg AS, vedtatt 19.2.2014
i PS 13/14, er beregnet til 1,6 mill.kr.
Langsiktige plasseringer er under ”aktiv forvaltning”. Pengemarkedsfond og obligasjoner har
en forventet avkastning på 1,9 mill.kr (2,4 %). Aksjeandelen av porteføljen har en forventet
avkastning på 0,1 mill.kr (3 %). Pengemarkedsfond og obligasjoner utgjør pr september 2015
ca. 94 % og aksjeandelen ca. 6 % av porteføljen.
Rådmannen legger til grunn 5 mill.kr i utbytte fra Øvre Eiker Energi AS (ØEE). Det foreslås
ikke utbytte fra Eiker Eiendomsutvikling AS.
Renteutgifter
For å ivareta Finansreglementets krav om at 1/3 av låneporteføljen knyttet til investeringer
skal ha fast rente, er det inngått følgende rentebytteavtaler:
Varighet
23.4.2007 – 22.4.2022
19.1.2009 – 20.1.2019
1.6.2011 – 1.6.2018
2.12.2013 – 3.12.2018
Beløp (mill.kr)
100
60
70
100
Gjennomsnittlig rente
for alle avtalene
3,98 %
I tillegg har låneopptaket i 2014 10 års fastrente. De resterende lån er knyttet til flytende
rente (hovedsakelig 6 mnd. Nibor) og er budsjettert med en gjennomsnittsrente på 2 %. Det
er lagt til grunn at låneopptaket i 2016 skjer midtveis i året.
Avdrag
For å sikre at kommunens verdier ikke blir forringet foreslår rådmannen å videreføre
prinsippet om at avdrag betales i takt med avskrivningene på anleggsmidlene. Da Øvre Eiker
stort sett har lånefinansiert sine investeringer, synes det å være et sunt prinsipp.
For 2016 øker avdragene med 5,2 mill.kr og er budsjettert med 52,8 mill.kr.
Beregningene kan ikke gjøres eksakt fordi de avhenger av tidspunkt for faktisk gjennomførte
investeringer og avskrivningstid. Effekten av høye investeringer de siste årene gir seg utslag i
side 30 av 95
økte avskrivninger og dermed større avdrag.
3.2.8 Netto avsetninger til fond
Avsetning til ubundne fond
Avsetning til ubundne fond er budsjettert avsetning til disposisjonsfond. Det er stor
usikkerhet knyttet til flere av seksjonene for 2016 på grunn av:
 omstillingsprosessen i Helse og omsorg
 tilpassing og endringer i boligbehovet
 tidspunkt for kommunens overtakelse av infrastrukturanlegg
 virkningene av regelendringer knyttet til beregning av tilskudd for ikke-kommunale
barnehager
 virkningen ved innføring av nye tiltak i forslag til statsbudsjett
I stedet for å fordele alle tilgjengelige midler på budsjetteringstidspunktet foreslår rådmann
denne avsetningen for eventuelle endringer i løpet av 2016.
Bruk av fond
Det er budsjettert med bruk av disposisjonsfond til dekning av prosjektleder for videre
arbeid med næringsplanen. Øvrige utgifter knyttet til næringsplanen forventes å bli dekket
innenfor seksjonenes rammer.
3.2.9 Til finansiering av investeringer
Det vil årlig være behov for egenkapitalinnskudd til KLP. Disse innskuddene kan ikke
lånefinansieres og når investeringsfondene nærmest er oppbrukt, bør driftsregnskapet bære
denne kostnaden.
3.2.10 Fordelt til drift
Beløpet som fremkommer i linjen Til fordeling drift er netto inntekter fra budsjettskjema 1A.
Linjen Fordelt til drift er summen av rammene som er tildelt seksjonene.
Med andre ord har rådmann disponert 1,35 mill.kr mindre enn det som er tilgjengelige
midler.
3.2.11 Rådmann, politisk og fellesområdet
Ansvarsområdet Rådmann, politisk og fellesområdet står i budsjettskjema 1B, som viser den
administrative organiseringen av kommunen. Rådmann og politisk omtales i kapittel 4.
Fellesområdet består av seniorpolitiske tiltak, premieavvik og amortisering av premieavvik,
samt inntektsføring av kalkulatoriske renter og avskrivninger vedrørende selvkostområdet
vann og avløp. Til sammen er dette budsjettert til en med en netto inntekt på 16,6 mill.kr.
side 31 av 95
3.3
Driftsbudsjettet i økonomiplanperioden 2017-2019
Stortinget har vedtatt at inntektssystemet skal revideres og det må påregnes at det vil skje
omlegginger i økonomiplanperioden, mulig allerede fra 2017. Rådmannens forslag til
økonomiplan er med utgangspunkt i dagens inntektssystem.
3.3.1 Utvikling frie inntekter
For perioden 2017-2019 er det lagt inn en årlig vekst i skatteinntektene på 3,35 % pr år.
Rammetilskuddet er justert med 2,2 % årlig. De prosentvise tilleggene er gjennomsnittlig
økning de siste 4 årene. På den måten blir både vekst i frie inntekter og befolkningsvekst
hensyntatt.
Andre generelle statstilskudd er justert med 2,7 % årlig.
3.3.2 Renteutvikling
Rente- og avdragsvolumet i perioden avhenger av finansmarkedet og investeringsnivået.
Gjeldsutviklingen kommenteres under investeringsregnskapet i punkt 3.4.3 og 3.4.4.
Det er vanskelig å fremskrive forventet renteutvikling. Fremdeles kan det synes som om
nasjonale og internasjonale hensyn trekker i motsatt retning når nivå på rentene de
kommende årene skal anslås. Rentenivå for 2016 er kommentert under punkt 3.2.6.
I langtidsbudsjettet (2017-2019) kan det forventes noe høyere nivåer på markedsrentene,
men her vil rentebytteavtalene stabilisere rentebelastningen for låneporteføljen.
Rådmannen har tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig rente i perioden på 3 %. Med
utgangspunkt i beregnet totallån i 2019, vil 1 % økning i rentene utgjøre ca. 13 mill.kr.
Grafene nedenfor viser hvilke utfordringer økningen i lånegjelden med et gjennomsnittlig
rentenivå på 3 % vil gi i driften.
Årlige renteutgifter (her fratrukket
renteinntekter Startlån) øker fra 29
mill.kr i 2015 til 40 mill.kr i 2019.
Det vil si en økning i perioden på 11
mill.kr.
Netto årlige rente og avdragsutgifter øker
fra 77 mill.kr i 2015 til 111 mill.kr i 2019.
Det vil si en samlet økning i perioden på
34 mill.kr.
Diagrammet viser økt rente i perioden
2017-2019 med 1 % renteøkning.
side 32 av 95
3.3.3 Utvikling i driftsvolum i økonomiplanperioden 2017-2019
Foran (punkt 3.3.1 og 3.3.2) er utviklingen i frie inntekter, renter og avdrag og hvilke
forutsetninger rådmannen har lagt til grunn i beregningene som er foretatt i
økonomiplanperioden omtalt. Det er ikke lagt inn økninger i driftsrammene utover en
generell prisstigning.
Følgende forhold skaper utfordringer for driftsvolumet i økonomiplanperioden:
 Kommunens store investeringsbehov, i første omgang på skolene vil skape
utfordringer i driftsvolumet i form av økte renter og avdrag. De største utfordringene
kommer i perioden etter 2019. Et låneopptak vil påvirke driften med økt rente- og
avdragsbelastning i mange år etter investering og låneopptak er gjennomført
 Generell vekst i elevtallet utløser ikke bare et investeringsbehov, men også økte
driftsutgifter
 nytt bygg på Eikertun står ferdig i 2016 og en vellykket, fleksibel bruk av lokalene er
avgjørende for å sikre en fremtidsrettet tjeneste
 Helse- og omsorg og Eiker Eiendomsutvikling AS arbeider med et forprosjekt for
bemannede boliger til unge funksjonshemmede
 ny barnehage i Harakollen med planlagt oppstart i 2016 – helårseffekt i 2017
 med utbygging av nye boligfelt vil også kommunens infrastruktur og driftsvolum øke
 befolkningsvekst – perioden 2013-2015 har lavere vekst enn årene før. Det er mange
boligprosjekter under planlegging og oppføring. Det kan derfor påregnes at
befolkningsveksten vil ta seg opp i økonomiplanperioden
Øvre Eiker vil måtte fortsette å holde fokus på nye arbeidsmetoder som medfører frigjøring
av ressurser.
3.3.4 Utvikling fondsmidler
Øvre Eiker kommune har per 1.1.2015 frie fondsmidler i drift og investering på til sammen
81,2 mill.kr, en reduksjon fra året før på 36,8 mill.kr fra året før. Herav har kommunestyret
avsatt ca. 50 mill.kr til spesielle formål, som 33,8 mill.kr under aktiv forvaltning,
næring/reiseliv, næringsfond, premieavvik, landbruksfond etc. Kommunestyret kan selv
omdisponere midlene. Også i 2015 vil fondene bli redusert, men ikke i samme omfang som i
2014. For 2016 er det kun foreslått å benytte 1,1
mill.kr til videreføring av næringsarbeidet.
Dersom fondsmidler skal benyttes til å finansiere
investeringer utover handlingsregelen vil
fondsbeholdningen være oppbrukt i løpet av
2018. En utvikling som vist til høyre vil svekke
handlingsfriheten dramatisk og vil ikke gi en
økonomisk bærekraftig utvikling.
side 33 av 95
3.4
Investeringsbudsjettet 2016 - 2019
Generelt
I rådmannens budsjettforslag er det i perioden 2016-2019 lagt opp til et nivå på
investeringer i anleggsmidler på totalt 689 mill.kr. Dette gir et gjennomsnittlig
investeringsvolum på 172 mill.kr hvert år i perioden.
Innenfor Vann og avløp (VA) skal det investeres for 265 mill.kr i perioden, hvorav 132 mill.kr i
2016.
3.4.1 Investeringsbudsjettet (2a og 2b)
Budsjettskjema 2A:
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskuttering
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Avsetninger
Årets finansieringsbehov
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
Udekket/udisponert
Ansvar
Regnskap
2014
145 277
54 069
17 225
2 080
5 459
224 110
Budsjett
2015
243 774
15 484
2 200
2 000
2 163
265 621
Budsjett
2016
265 913
9 500
2 200
65 970
2 163
345 746
Budsjett
2017
163 688
9 500
2 300
2 500
1 816
179 804
Budsjett
2018
170 625
9 500
2 400
2 500
1 692
186 717
Budsjett
2019
89 375
9 500
2 500
2 500
1 731
105 606
147 079
2 787
0
23 004
18 575
539
191 984
0
32 126
224 110
0
215 120
-142
0
43 430
4 163
0
262 571
2 200
850
265 621
0
239 269
0
63 470
26 183
4 663
0
333 585
2 200
9 961
345 746
0
150 450
0
0
22 738
4 316
0
177 504
2 300
0
179 804
0
154 900
0
0
25 225
4 192
0
184 317
2 400
0
186 717
0
89 900
0
0
8 975
4 231
0
103 106
2 500
0
105 606
0
3 078
3 862
5 732
128 790
693
419
2 703
145 277
31 521
10 523
11 786
184 841
0
0
5 103
243 774
1 000
3 788
2 500
258 338
0
288
0
265 913
1 000
7 500
3 125
151 438
0
0
625
163 688
1 000
7 500
3 125
158 375
0
0
625
170 625
1 000
7 500
3 125
77 125
0
0
625
89 375
Budsjettskjema 2B:
Fordelt til investering:
Rådmann, politisk og felles
Service og fellestjenester
Samfunnsutvikling
Teknisk
Grunnskole og barnehage
Kultur
Helse og omsorg
Sum investeringer
10
11
12
20
30-31
35
50
3.4.2 Kommentarer til investeringsbudsjettet 2016
Årets finansieringsbehov
- Planlagte investeringer utgjør 265,9 mill.kr inkl. merverdiavgift og investeringstilskudd
fra Husbanken til Eikertun. Hvert enkelt investeringsprosjekt er kommentert i punkt
3.4.4.
- Utlån og forskuttering er startlån med 9,5 mill.kr
- Kjøp av aksjer og andeler er egenkapitaltilskudd i KLP med 2,2 mill.kr (tilsvarende
overført fra driftsregnskapet)
- Avdrag på lån er kommunens avdrag på lån i Husbanken, startlån, 2,5 mill.kr og
nedbetaling av mellomfinansiering av investeringstilskuddet fra Husbanken på 63,5
mill.kr
side 34 av 95
-
Avsetninger er mottatte avdrag på utlån til Eikern Turisttrafikk, Vestfossen IF, Hokksund
IL, Eiker Kvikk, Vestfossen Kunstlaboratorium, Eiker Omsorgsbygg AS og
Sorenskrivergården.
Sum ekstern finansiering
 Bruk av lånemidler til investeringer er budsjettert med 239,3 mill.kr
 Prosjekt 6205 Framtidens omsorgstjeneste Eikertun utgjør 63,5 mill.kr. Låneopptaket
til Eikertun vil være en mellomfinansiering og blir nedbetalt som et ekstraordinært
avdrag så snart alle plassene på nye Eikertun er tatt i bruk og tilskuddet fra
Husbanken er utbetalt
 Vann- og avløpstjenestene har økt kapasiteten på prosjekteringsleddet. Det er likevel
vanskelig å si hvor langt de ulike prosjektene vil komme i 2016. Det kan bli aktuelt å
fremme saker i løpet av året om endring i låneopptak. Ifølge handlingsregelen
(kommentert i punkt 3.4.3) for låneopptak holdes VA-investeringene utenom. Det
foretas en ny vurdering senest ved 1. tertial.
 Tilskudd til investeringer er Husbankens investeringstilskudd til Eikertun
 Kompensasjon av merverdiavgift skal inntektsføres i budsjettskjema 2A, men i
prosjektoversikten i punkt 3.4.5 er kompensasjonen inntektsført på det enkelte
prosjekt
 Mottatte avdrag på startlån er budsjettert likt med kommunens nedbetaling til
Husbanken med 2,5 mill.kr. Avdrag mottatt fra idrettslag og kulturinstitusjoner er
budsjettert med 2,2 mill.kr.
 Overført fra driftsregnskapet - Årlig egenkapitaltilskudd til KLP. Regnskapsmessig
behandles egenkapitaltilskuddet som kjøp av andeler og kan ikke finansieres med
lånemidler. Investeringsfondene er sterkt redusert og beløpet anses som en del av
pensjonskostnadene og bør belaste driftsregnskapet
 Bruk av avsetninger er
o 9,5 mill.kr mottatte ekstraordinære avdrag på Startlån som tidligere er avsatt
til fond og som for 2016 foreslås utlånt på nytt i stedet for å ta opp et nytt
Startlån i Husbanken
o 461.000 kr er budsjettert bruk av fond til finansiering av prosjekt 230998
Maskiner og utstyr – vann og avløp
Økonomiplanperioden 2017-2019
Med investeringsbehovet som er tallmessig beskrevet i økonomiplanperioden (424 mill.kr)
vil handlingsregelen for låneopptak sprenges alle årene perioden. Størrelsen på låneopptak
er i henhold til handlingsregelen avhengig av innbyggertallet. Beregnet størrelse på korrigert
netto lånegjeld vil derfor justeres i takt med reell innbyggervekst.
Se nærmere vurdering av gjeldsutviklingen nedenfor (punkt 3.4.3).
Investeringsrammene må vurderes i budsjettet hvert år og rådmann vil påpeke at det vil
være behov for å revidere investeringsnivået i henhold til befolkningsvekst, omfang,
tidspunkt og ikke minst økonomisk bæreevne. Omfanget av investeringer påvirker
handlingsrommet i driftsbudsjettet, og får direkte konsekvenser for driften av tjenestene.
Under punkt 3.4.4 Investeringsbehov frem mot 2030 ses det på konsekvensene av vedtatte
og planlagte investeringer.
side 35 av 95
3.4.3 Gjeldsutvikling
Øvre Eiker har hatt en vesentlig økning i langsiktig gjeld de siste årene. Med utgangspunkt i
den utviklingen og stort fremtidig investeringsbehov vedtok kommunestyret i PS 158/13 og
justert i PS 144/14, 10.12.2014 følgende handlingsregel for låneopptak:
Låneopptak utenom Startlån, lån til VA-investeringer og utlån skal holdes på 2013-nivå pr
innbygger. I årene 2014, 2015 og 2016 vil låneopptak knyttet til utbygging av Eikertun
komme i tillegg.
Kostra benytter indikatoren Netto lånegjeld som er brutto lånegjeld med fradrag av utlån
(startlån og andre utlån). Øvre Eikers handlingsregel knytter seg til Kostra’s netto lånegjeld
med fradrag av låneopptak til vann og avløp, som anses selvfinansierende. Denne størrelsen;
som er et lokalt begrep, kalles for korrigert netto lånegjeld og utgjør 38.000 kr pr innbygger i
2013. Handlingsregelen medfører et låneopptak i 2016 på 51,6 mill.kr.
Investeringene for 4 års-perioden utgjør 689 mill.kr. Investeringene finansieres med
momskompensasjon, tilskudd fra Husbanken og låneopptak på 571 mill.kr. Under
forutsetning av at investeringene må lånefinansieres i perioden 2017-2019 vil
handlingsregelen bli overskredet i hele økonomiplanperioden. Eikertun ligger “oppå”
handlingsregelen, men tanken var at det skulle utjevne seg ved å se investeringsnivået over
en lengre tidsperiode.
Total lånegjeld vil øke fra drøyt 1
mrd.kr ved utgangen av 2015 til
1,4 mrd.kr ved utgangen av 2019.
Økningen utgjør ca. 340 mill.kr
eller ca. 35 % i fireårs-perioden.
Diagrammet viser utviklingen fra
2011.
Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter
Netto lånegjeld i kr. pr. innbygger
Ø.Eiker
2012
Ø.Eiker
2013
Ø.Eiker
2014
Gruppe 7
2014
Landet
2014
202
76
43 494
200
76
46 116
207
78
48 579
202
70
44 126
211
70
50 139
Langsiktig gjeld omfatter total brutto lånegjeld, altså inkl. utlån og lån til Startlån og VAområdet. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og Startlån, men inkl. lån til VAinvesteringer. Øvre Eiker ligger under landsgjennomsnittet, men det må tas med i
betraktningen at kommunens inntekter også ligger under landsgjennomsnittet. Det vil si at
kommunens evne til å betjene gjelden er lavere enn for gjennomsnittskommunen.
side 36 av 95
Utvikling i Startlån
Siden oppstart i 2003 har lån til videre
utlån økt jevnt. Tabellen viser gjeldsnivå
pr 1.1. Kommunen har opparbeidet en
betydelig lånegjeld som er videre utlånt
til kommunens innbyggere. Kommunen
har mottatt ekstraordinære avdrag på
utlånte midler. Rådmann foreslår å
benytte disse til utlån i 2016 i stedet for
å ta nytt lån i Husbanken.
Startlån til videre utlån er foreslått med 38 mill.kr i perioden. Rådmannen vil bemerke at
dette tilbudet, som er meget positivt for de som ønsker etablering i kommunen, også
påfører kommunen en risiko som først blir aktualisert flere år frem i tid pga. lånenes
tilbakebetalingsprofil. Pr d.d. har det ikke vært tap på utlånte Startlån.
3.4.4 Investeringsbehovet frem mot 2030
Det kommende investeringsbehovet, spesielt knyttet til skolene, vil påvirke kommunen
sterkt i årene som kommer. Nedenfor vil rådmannen belyse effekten av de valg som er tatt
og som må tas i årene fremover.
Skolebehovsplanen ble utarbeidet i 2013. På grunn av lavere befolkningsvekst enn forutsatt,
har rådmann satt i gang arbeidet med en revidert skolebehovsplan. I illustrasjonene og
vurderingene nedenfor ligger eksisterende skolebehovsplan til grunn, både med hensyn til
tidspunkt for utbygging av skolene og kostnadsanslagene.
Med utgangspunkt i revidert skolebehovsplan vil rådmann komme tilbake med en egen sak
til kommunestyret i løpet av 2016. Foruten en ny behovsfremskriving, vil saken også
inneholde en drøfting av hvilke muligheter som foreligger for å sette i verk tiltak som kan
utsette utbygging.
I PS 104/14, (24.9.2014) ble det fattet vedtak om at utbygging av Vestfossen barneskole og
Vestfossen ungdomsskole skulle stå ferdig til skolestart 2017/2018. For Vestfossen
barneskole er kapasiteten en utfordring allerede. En utbygging av Vestfossen ungdomsskole
vil gi overkapasitet de neste 5-8 år. I skolebehovsplanen er det i utbyggingsforslaget lagt til
grunn at det bygges fellesarealer på disse skolene, noe som anses som et godt og
arealbesparende tiltak. Rådmann vil imidlertid vurdere denne fordelen opp mot å bygge
overkapasitet på Vestfossen ungdomsskole når, en tar i betraktning at begge de andre
ungdomsskolene i kommunen også har ledig kapasitet. Ledig bygningsmasse er dårlig
kommuneøkonomi.
I rådmannens forslag til investeringsbudsjett er ferdigstillelse av skoleutbyggingen i
Vestfossen utsatt med ett år. Det er satt av prosjekteringsmidler i 2016 og utbygging de
påfølgende 2 år. Det vil gi en bedre oversikt over kostnadsbildet for utbyggingen, hvorvidt
det er mulig å bygge barneskolen i første omgang og hvilke tiltak som kan iverksettes for å
kompensere for plassmangelen. Endelig vedtak om igangsettelse må vedtas senest ved
side 37 av 95
budsjettbehandlingen for 2017.
Nedenfor følger illustrasjoner og opplysninger om hvordan skoleutbyggingene og
investeringen i Eikertun påvirker handlingsregel for låneopptak og hva det betyr for
driftsnivået.
Alle fremstillingene nedenfor tar utgangspunkt i følgende felles forutsetninger:
- Utbygging av Hokksund barneskole, Røren, Ormåsen og Darbu er i henhold til
skolebehovsplanen
- Kostnadene for alle skoleutbyggingene er som anslått i skolebehovsplanen
- Alle andre investeringer er beregnet til +/- 45 mill.kr hvert år i perioden
- Befolkningsutviklingen bygger på en gjennomsnittlig vekst i perioden på 1,4 %
- Kalkylerenten er på 3 %
- Handlingsregelen sier at låneopptaket for investeringslån med fradrag av
kommunens utlån og lån til VA-investeringer skal ligge på 38.000 kr pr innbygger.
Verken handlingsregelen eller investeringene er justert for prisstigning.
Graf nr. 1
Graf nr. 1 er inkludert utbygging av Vestfossen-skolene, jf. vedtak i PS 104/14. (24.9.2014)
med ferdigstillelse til skoleåret 2017/2018.
Graf nr. 2
Graf nr. 2 er inkludert utbygging av Vestfossen-skolene, jf. vedtak i PS 104/14. (24.9.2014),
men med ett års utsettelse.
side 38 av 95
Ved begge alternativ vil handlingsregelen bli brutt hvert eneste år i perioden 2017 til 2029.
Tabellen nedenfor viser den merkostnaden i form av ekstra renter og avdrag (avskrivninger)
bruddet på handlingsregelen vil medføre for perioden. Årstallet angir året for ferdigstillelse
av utbyggingen Vestfossen-skolene.
Tall i mill.kr
2017
2018
2019
Merkostnad (renter og avdrag) i perioden 2016-2029
66,1
63,5
59,7
Gjennomsnittlig merkostnad pr år i perioden
5,1
4,9
4,6
Påvirkning i driftsregnskapet i økonomiplanperioden 2016-2019:
Økonomiplanperioden
Investeringsregnskapet
Utbygging begge skolene
Utbygging Vestfossen barneskole
2016
2017
2018
2019
Sum
5 000
5 000
50 000
40 000
65 000
55 000
0
0
120 000
100 000
150
150
1 796
1 496
5 196
4 305
6 974
5 792
14 115
11 742
Driftsregnskapet
Utbygging begge skolene
Utbygging Vestfossen barneskole
Dersom en også legger inn gjelden knyttet til utbygging av Eikertun ser bildet slik ut:
Graf nr. 3
Da handlingsregelen ble vedtatt, ble det også vedtatt at Eikertun skulle komme i tillegg.
Forutsetningen var at lavere investeringer fremover skulle gjøre at utviklingen sakte, men
sikkert skulle nærme seg handlingsregelen.
Ekstra renter og avdrag slik overskridelsene på handlingsregelen fremstilles i graf nr. 3 utgjør
144,2 mill.kr samlet eller 11,1 mill.kr i gjennomsnitt pr år i perioden frem til 2029.
Med så store kostnader inn i driftsregnskapet er det ikke realistisk at det kan avsettes midler
fra driften til investeringer. For å legge til rette for økonomisk bærekraft må
side 39 av 95
investeringsnivået ned eller alternativ finansiering må på plass. En reduksjon i
investeringsnivået kan gjennomføres med reduserte eller utsatte skoleutbygginger og/eller
en reduksjon av øvrige investeringsprosjekter på ca. 45 mill.kr pr år. Mulighetene for
alternativ finansiering er kapitaltilskudd ved realisering av eiendeler eller økte inntekter i
driftsregnskapet.
3.4.5 Kommentarer til investeringsprosjektene i 2016
Budsjetteringsrutine for investeringsprosjekter
Midler til prosjektering og forundersøkelser budsjetteres i hovedsak på prosjekt 101199
Under prosjektering. Når prosjektet kan legge frem et godt kostnadsoverslag flyttes det ut til
et eget prosjekt og endelig bevilgning foreslås. På denne måten vedtas prosjektene først når
reelle kostnadsoverslag er utarbeidet.
Nettobudsjett pr prosjekt:
Budsjett
Prosjekt
2015
Fordelt til investering:
Startlån til videre utlån
5101
Stedsutvikling i kommunen
6011
Påkostninger bygg
6131
Bygningsmessig oppgradering Rådhuset 6134
Fremtidens omsorgstjeneste prosjektering 6205
Grunnerverv
6400
Investeringer i kirker
6912
Utstyr Omsorg + hj.middellager
7000
Under prosjektering (tidl 221002)
101199
IKT-investeringer i utstyr og programvare 110999
Utvikling og reguleringsprosjekter
121001
Oppgradering sentrumsområder
220904
Oppgradering av bruer og veier
220995
Vei og gatelys
220996
Maskiner og utstyr vei og parkanlegg
220997
Trafikksikkerhet
220998
Vestfossen park
221103
Teknisk sentral ombygging
221402
Maskiner og utstyr - vann og avløp
230998
Ledninger og kummer vann og avløp
230999
Ringveien/Villaveien
231301
Selvbetjent bibliotek
Ny
Vestfossen barne- og ungdomsskole*
Ny
Skoleutbygging**
Ny
Sum investeringer og utlån
9 500
2 877
4 198
94 500
3 449
3 000
1 000
21 955
8 419
6 524
1 152
9 709
2 081
2 951
4 162
4 193
850
1 778
11 627
10 053
203 978
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2016
2017
2018
2019
9 500
9 500
9 500
500
500
500
5 000
1 000
1 000
3 000
2 000
2 000
0
0
0
2 000
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
0
500
500
117 770 45 000 40 000
3 030
6 000
6 000
1 500
2 000
2 000
2 150
2 200
2 200
10 500 10 200 10 200
3 000
5 000
5 000
1 780
1 500
1 500
2 550 10 050
5 000
750
0
0
1 000
0
0
1 000
1 000
500
2 000
2 000
2 000
12 500
0
0
230
0
0
5 000 50 000 65 000
0
0
0
185 760 150 450 154 900
Budsjett
ansvar
9 500 Helse og omsorg
1 000 Teknisk
2 000 Teknisk
0 Teknisk
1 000 Teknisk
1 000 Rådmann
500 Helse og omsorg
40 000 Rådmann
6 000 Service og felles
2 000 Samfunnsutvikling
2 200 Teknisk
10 200 Teknisk
5 000 Teknisk
1 500 Teknisk
5 000 Teknisk
0 Teknisk
0 Teknisk
500 Teknisk
2 000 Teknisk
0 Teknisk
0 Kultur
0 Teknisk
0 Teknisk
89 900
*) Kostnadsanslag i eksisterende skolebehovsplan er lagt til grunn
**) Skolebehovsplanen viser at også følgende barneskoler har behov for påkostning og utbygging i
perioden frem mot 2025: Hokksund, Røren, Ormåsen og Darbu
Prosjekt 5101 Startlån til videre utlån
I vedtatt Boligsosial handlingsplan er det et hovedmål at flest mulig skal kunne eie sin egen
bolig. Startlån er et virkemiddel for å nå dette målet. Foreslått bevilgning er på samme nivå
side 40 av 95
som tidligere.
En forskriftsendring fra 2014 strammer inn Husbankens startlånsordning. Unge
førstegangskjøpere som får lån i privat bank, men mangler egenkapitalandelen, er ikke
lenger i målgruppen. Den nye forskriften innebærer i mye større grad enn tidligere
retningslinjer en individuell tilnærming til boligfinansieringen med startlån, der formålet nå
er å bidra til at husstander med svak økonomi og langvarig boligfinansieringsproblemer skal
få mulighet til å etablere seg i egen eid bolig.
Prosjekt 6011 Stedsutvikling i kommunen
Stedsutviklingsarbeidet på Fiskum har hovedprioritet også i 2016. Forslag til bruk av
bevilgningen utarbeides i samarbeid med grendeutvalget og fremmes for kommunestyret i
løpet av året.
Prosjekt 6131 Påkostninger bygg.
Ormåsen barnehage trenger opprustning på innvendige overflater, samt nye kjøkken.
Utvendig er det endel overvannsproblematikk som søkes løst. Røren barnehage vil så
prioriteres og det er stort sett de samme behov.
Prosjekt 6134 Bygningsmessige oppgraderinger Rådhuset.
Det vil bli utført en del ominnredninger av kontorer. Universell utforming av Festsalen.
Begynne med utskiftninger av vinduer på vest veggen.
Prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste
Nytt bygg på Eikertun ferdigstilles i løpet av 1. kvartal 2016.
Prosjektoversikten angir nettobehov for finansiering pr år. For 2016 viser beregningen at
Eikertun har et kostnadsoverslag på 63,47 mill.kr, noe som er tilsvarende
investeringstilskuddet fra Husbanken. Tabellen nedenfor viser hvordan budsjettet for hele
prosjektet fremkommer.
Budsjett
35 000 2014
94 500 2015
63 470 2016
192 970 Brutto byggekostnad og lånebehov
-63 470 Investeringstilskudd fra Husbanken
129 500 Netto byggekostnad og lånebehov
115 700 Anslag PS 28/14 (13.03.2014)
7 500 Fjernvarme PS 144/14 (10.12.2014)
6 300 Vei, VA, flyttekostnader + reserve
129 500 Netto byggekostnad og lånebehov
side 41 av 95
Prosjekt 6400 Grunnerverv
Grunnerverv skal gjennomføres på Semsmoveien og Basarveien på Røren. Det vil bli foretatt
grunnforhandlinger i Varlogata og Grøslandveien.
Prosjekt 6900 Investeringer i kirker
PS 169/12 Økonomiplan 2013-2016 (vedtatt desember 2012) vedtok å bevilge 1 mill.kr årlig i
økonomiplanperioden. I 2016 starter oppgraderingen av Bakke kirke. Kostnadsoverslaget er
på 2,3 mill.kr og må derfor foregå over to år.
Prosjekt 101199 Under prosjektering
Prosjektering av vann- og avløpsanlegg:
 Objekt 230913 Loesmoen - vann- og avløpsnett fase 2. Forsinket. Intern
forprosjektering i 2016.
 Objekt 231204 Horgen – vann- og avløpsnett. Forsinket, men forprosjektering og
kartlegging er igangsatt. Prosjektet ledes av Nedre Eiker kommune. I samarbeid med
Statens Vegvesen etableres VA- anlegg i gangvei. Byggetrinn 2 avhenger om ØEK må
være med å bære investeringskostnader i Nedre Eiker
 Objekt 231201 Lerberg – vann- og avløpsnett. Forsinket. Prosjekterings-arbeidene
igangsettes Objekt 231303 Semsveien – vann og avløpsnett. Forsinket.
Prosjekterings-arbeidene er nærmest ferdig. Det gjenstår å få utarbeidet beskrivelse.
Det er mange prosjekter på trappene så tidspunkt for igangsetting avveies mot andre
nødvendige prosjekter.
 Tollamoen – vann og avløpsanlegg VA anlegg fra Tregata til innkjøring ved Tollamoen.
Nyborg - vann og avløpsanlegg Sanering av eksisterende anlegg inkl. noe videreføring
for å få av kloakkert et større område.
 Smellhauggata Vann og avløpsanlegg. Prosjektet utsettes til 2016 pga. manglende
kapasitet
Semsmoveien g-/s- vei Statens Vegvesen prosjekt med gangvei over Semsmoen. Det
vil følge kostnader for VA anlegg med prosjektet. Anlegget tilrettelegges for fremtidig
rehabilitering med strømpe i ledningene. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig.
Prosjekt 110999 IKT-investeringer i utstyr og programvare
Foreslått bevilgning skal i hovedsak benyttes til bedret IT-sikkerhet og driftssikkerhet.
Prosjekt 121001 Utvikling og reguleringsprosjekter
Bevilgningen nyttes til prioriterte offentlige prosjekter. Dette gjelder planlegging av tiltak i
belønningsordningen, større samferdselsprosjekter på jernbane og vei, samt utredninger
som grunnlag for kommunalt planarbeid.
Prosjekt 220904 Oppgradering sentrumsområder
Prosjektet omfatter oppgradering/nyetablering av sentrumsområdenes rabatter, fortau og
kanter f.eks:
Handletorget i Hokksund, planlagt ferdigstilt i 2017
Sundhaugen friluftsområde – nytt toalettbygg med universell utforming
Prosjekt 220995 Oppgradering av bruer/veier.
Omfatter årlig oppgradering av veier, bruer og overvannssystemer. Det prioriteres tiltak i
side 42 av 95
henhold til en langsiktig plan. Av konkrete tiltak nevnes blant annet Grøslandveien og
Jungerveien. Bruene prioriteres i henhold til resultater fra brukontroll. Arbeidet med god
overvannshåndtering gir resultater ved at det oppstår mindre skader på veiene ved nedbør.
Oppgradering av faste dekker er lagt til prosjektet og gjennomføres i henhold til plan.
Tiltak i G/S-veinettet er medvirkende til å øke sykkelbruk. Kommunens veier registreres i
Nasjonal veidatabank (Statens vegvesen), innsamling av data gir godt grunnlag for
tilstandsvurdering og prioriteringer på veinettet.
Prosjekt 220996 Vei og gatelys
Det er flere utfordringer på gatelysnettet som vi er i ferd med å skaffe oversikt over, blant
annet: utskifting av Loesmoen-anlegget, kvikksølvholdige armaturer som er faset ut, sentralt
krav om måling av strøm samt en handlingsplan for oppgradering. I påvente av dette
arbeidet foreslås et foreløpig beløp til oppgraderinger. Pågående anleggsprosjekter internt
og eksternt i kommunen berører ofte gatelys – og det vil i større eller mindre grad være
behov for å samkjøre tiltak der hvor det er økonomisk fornuftig og/eller nødvendig.
Prosjekt 220997 Maskiner og utstyr kommunalteknikk
I henhold til utskiftingsplan er det satt opp utstyr til vinterdrift på eksisterende biler,
utskifting av enhet kombinert for tankvogn og brøyteberedskap og en bil for parkdrift.
Utskiftingen de senere år har betydelig effekt på gjennomføring av anlegg, drift og
vedlikehold.
Prosjekt 220998 Trafikksikkerhetstiltak
Ny TS-plan 2014-2017(vedtatt 15.10.2014) danner grunnlaget for søknader om midler.
Planen legger opp til kommunal egenandel på 1 mill.kr pr år (40 % av kostnaden), som kan
utløse 1,5 mill.kr i tilskuddsmidler. Påbegynt prosess med sikker adkomst ved Ormåsen skole
prioriteres videreført i 2016. Arbeidet utløses av Bygningsavdelingens utvidelse og flytting av
skolens parkeringsplass. TS-tiltaket omfatter etablering av hente-/bringeplass, G/S-veier,
separering av trafikkarealer og utbedring av kollektivknutepunktet. En helhetlig løsning av
området rundt skole og kollektivknutepunkt foreslås prioritert framfor nytt fortau langs
Ormåsenveien. Foreløpige planer for tiltak rundt skolen har vært drøftet med skolen og
grendeutvalget.
Målsettingen om økt sykkelbruk kan nås med økt tilrettelegging. Sykkelplanen peker på
manglende lenker fra Vestfossen (Torespæren-Semsportene) og fra kryss Loesmoveien (ved
Teigen) langs Drammensveien. Det foreslås prosjektering av minimum ett av disse anleggene
i 2016 for utførelse året etter. Tiltakene kan begge gi grunnlag for søknad om eksterne
midler (Buskerudbyen/TS-midler).
Fiskum har hovedprioritet for stedsutviklingsarbeidet framover. Statens vegvesen skal i gang
med nedføringsvei/avlastet vei gjennom bygda. Kommunen og grendeutvalget har
utarbeidet et skisseprosjekt som grunnlag for videre planlegging av avlastet vei. Kommunen
deltar i dette arbeidet for prosjektering knyttet opp mot eksisterende kommunal
gang/sykkelvei med tilhørende bru over Fiskumelva.
Prosjekt 221103 Vestfossen park
Anlegget er under bygging i 2015, anbud og overslag viser at det er noe underbudsjettert.
Det foreslås et mindre beløp til ferdigstillelse i 2016.
side 43 av 95
Prosjekt 221402 Teknisk sentral – ombygging
Øvre Eiker energis (ØEE)utbygging på Teknisk sentral medførte at et lagerbygg måtte rives.
Det er inngått avtale med ØEE om utbetaling av et beløp tilsvarende kostnad for oppføring
av tilsvarende bygg. Masseutskifting og grunnarbeider på tomta ble gjort i 2014, planlagt
ferdigstillelse i løpet av 2016.
Prosjekt 230998 Maskiner og utstyr - Vann og avløp
Midlene er avsatt til å dekke kostnader til løpende behov for oppgradering og fornyelse av
maskiner og utstyr innen vann og avløp.
Prosjekt 230999 Ledninger og kummer vann og avløp
Midlene er avsatt til å dekke strakstiltak på ledningsnettet og der private
utbyggingsprosjekter initierer deltagelse fra VA-tjenestene.
Prosjekt 231301 Ringveien vann og avløpsnett
Forarbeidene har vært finansiert i Prosjekt 101199 Under prosjektering. Anleggsarbeidene er
igangsatt og ferdigstillelse forventes første halvår 2016. Anlegget er kostnadsberegnet til ca.
22,5 mill.kr.
Nytt prosjekt: Selvbetjent bibliotek
Biblioteket har 2 selvbetjente utlånsautomater. Neste skritt er å etablere selvbetjent
innlevering.
Nytt prosjekt: Vestfossen barne- og ungdomsskole
Det er gjort endel forundersøkelser om byggemetode/plass, herunder bl.a. at det er mulig å
bygge på 1etg på "gamleskolen". Forarbeid igangsettes i 2016 for å utarbeide et godt
prosjekt og et sikrere kostnadsoverslag.
Nytt prosjekt - skoleutbygging
En revidering av skolebehovsplanen vil medføre nye og sikrere tall for når og hvilke skoler
som skal bygges ut i fremtiden. I henhold til gjeldende skolebehovsplan vil det kun være
prosjekteringsmidler som kommer inn i neste økonomiplan. Prosjektet er satt opp for å
indikere et fremtidig kjent behov.
side 44 av 95
4.
SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR 2016
Generell kommentar.
Der hvor rammene er reelt endret kommenteres dette spesielt. Alle ansvarene er påplusset
deflator dvs. 2,7 %. I tillegg er endringer omtalt i kapittel 3, punkt 3.2.4 Forutsetninger for
kommunens budsjettet for 2016, gjennomført. I tabellene nedenfor som viser
budsjettrammene, er det netto budsjettramme som vedtas. Fordeling på inntekter og
utgifter er foreløpige frem til detaljbudsjettet er ferdig utarbeidet.
For å oppnå målene i kapittel 2 har seksjonene beskrevet spesifikke tiltak. De fleste
seksjoner har også utfordringer knyttet til økt volum på oppgaver og tjenester uten at disse
nødvendigvis er omtalt budsjettet.
4.1
Rådmann, politisk og fellesområdet
Ansvaret omfatter rådmann og deler av rådmannens ledergruppe, politisk ledelse og alle
politiske styrer, råd og utvalg, politisk sekretariat, kjøp av tjenester fra og tilskudd til
Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), Vestviken 110 IKS, Buskerud kommunerevisjon
IKS, Eiker Vekst AS, Kirkelig Fellesråd og andre trossamfunn. I tillegg omfatter ansvaret
fellesområdet som består av pensjon/premieavvik, seniortiltak, inntektsføring av
kalkulatoriske renter og avdrag fra VA.
4.1.1 Tiltak for 2016
Sammen med seksjonene arbeider rådmannen for å nå målene i kapittel 2.
4.1.2 Økonomi
Rådmann, politisk og fellesområdet
Regnskap
Justert budsjett
Forslag budsjett
Endring i %
2014
per 2.tertial 2015
2016
2015-2016
(beløp i 1000 kr.)
Utgifter
Inntekter
Netto driftsutgifter
17 732
38 658
35 372
-8,50 %
-12 109
-12 560
-18 577
47,90 %
5 623
26 098
16 795
-35,65 %
Netto ramme for rådmann og politisk utgjør 33,4 mill.kr, mens fellesområdets ramme er en
netto inntekt på 16,8 mill.kr. Fellesområdet består av utgifter til kommunens seniorpolitiske
tiltak, håndtering av premieavviket (punkt 3.2.4) og inntektsføring av kalkulatoriske renter
og avskrivninger knyttet til VA-investeringene.
Nedenfor kommenteres ansvaret som dekker rådmann og politisk virksomhet.
Rådmann og politisk
(beløp i 1000 kr.)
Regnskap
Justert budsjett
Forslag budsjett
Endring i %
2014
per 2.tertial 2015
2016
2015-2016
Utgifter
31 989
33 062
33 722
1,99 %
Inntekter
-752
31 237
-278
32 784
-286
33 436
2,70 %
1,99 %
side 45 av 95
Ansvaret har kostnadsøkning utover deflator på grunn av endring i stillinger, justering av
godtgjørelse til politikere og av Buskerud kommunerevisjons honorar. 500.000 kr ble tillagt
rammen i 2015 til valgavvikling, rådmann å styrke rammen med tilsvarende beløp. Justert
budsjettramme for 2015 ivaretar kostnadsøkninger i 2015. Imidlertid har rammen for
rådmann og politisk vært redusert jevnt de siste årene, spesielt knyttet til utviklingsarbeidet
på tvers i organisasjonen. Øvre Eiker kirkelige fellesråd står overfor store endringer i
personalet på grunn av pensjoneringer. Økonomien er stram og rådmann foreslår å øke
tilskuddet med 200.000 kr utover deflator. Rådmann vil påse at mulighetene for å søke
rentekompensasjon for utbedringer knyttet til kirkebygg og kirkeinventar benyttes og
foreslår at eventuell utbetaling videreformidles til kirken.
Generelt innsparingskrav hos rådmann utgjør 163.000 kr.
4.2
Ansvar 11 kan kategoriseres som støtte i organisasjonen og består av servicesenter, arkiv,
personal, IKT, økonomi, innkjøp, informasjon og skatteoppkrever. I tillegg har
personalavdelingen ansvar for å koordinere beredskapsarbeidet i kommunen og ansvar for å
koordinere arbeidet med våre 20 lærlinger. Systemansvar for økonomistyring, ledelse,
digitalisering, beredskap og kommunikasjon.
Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned
følgende tiltak for 2016
Mål 2.1.3
 Utvikle digitaliseringsstrategi
 Effektivisere digital forsendelse (Svar Ut)
 Koordinere revisjon av overordnet beredskapsplanverk
 Systemmessig styrke ledernes mulighet for god ledelse og økonomisk styring
 I regi av skatteoppkrever, styrke samarbeidet mellom interne og eksterne etater i
bekjempelsen av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet (skjenkebevilling, innkjøp,
NAV, arbeidstilsyn, politi)
 Videreutvikle bruk av sosiale medier
 Videreutvikle samarbeidet med Bedriftshelsetjenesten
 Skatteoppkrever: Under forutsetning av at det gis politisk mandat, gjennomføre en
felles utredning om skatteoppkrevertjenesten mellom de 3 kommunene i MidtBuskerud og Eiker. Dersom statliggjøringen av de kommunale kemnerne blir
gjennomført, faller mandatet/tiltaket bort.
Mål 2.1.4
 Videreføre lederutviklings- og lederopplæringsprogram som ble iverksatt Høst 2015
 Videreføre arbeidet med ny arbeidsgiverpolitikk – integrert i
lederutviklingsprogrammet – B-sak til politisk i la 2016
 Medarbeiderundersøkelse (10 faktor- undersøkelsen fra KS) integrert i
side 46 av 95
lederutviklingsprogrammet.
Mål 2.6.4
 Utarbeide en ny krisekommunikasjonsplan
 Gjennomføre beredskapsøvelse og tilsyn i regi av Fylkesmannen i Buskerud
Mål 2.7.4
 Øke innkjøpskompetansen i organisasjonen
4.2.2 Økonomi
(beløp i 1000 kr.)
Utgifter
Inntekter
Regnskap
Justert budsjett Forslag budsjett
2014
per 2.tertial 2015
2016
55 702
53 795
53 953
-18 267
-13 084
-13 437
37 435
40 711
40 516
Endring i %
2015-2016
0,29 %
2,70 %
-0,48 %
Endringer i rammen i 2016 er knyttet til:
 Endret behov for Microsoftlisenser. Ny avtale ivaretar både antall lisenser og en
“modernisering” for å sikre muligheten til synkronisering av epost på smarttelefoner
og nettbrett
 En ny modul i økonomisystemet Visma som skal forenkle og bedre ledernes mulighet
for oppfølging på økonomi, nærvær, behandlingstider etc.
 Lukking av avvik fra Statsarkivet for oppbevaring av arkivmateriale
 Digitaliseringsprosjekter som omfatter hele kommuneorganisasjonen
 Skatteoppkreveren er planlagt overført til staten fra 1.6.2016 og rammen er redusert
i henhold til forslag i statsbudsjettet.
En stor andel av budsjettet er knyttet opp i faste kostnader.
Rådmannen har eksempel på at effektivt og godt arbeid kan skape utfordringer i rammen:
Skatteoppkreveren i Eiker har, som et resultat av effektiv og god innfordring, sett en
oppgang i skattyternes betalingsmoral og betalingsvilje. Det har resultert i en nedgang i
kommunens gebyrinntekter. Det er grunn til å tro at denne trenden fortsetter i 2016.
Skatteoppkreveren er planlagt overført til staten fra 1.6.2016. Det er ikke gitt at dette er
politisk gjennomførbart. Seksjonen jobber parallelt med en mulig utvidelse av kontoret, i den
forstand at det foreslås å utrede mulighet for å få med flere kommuner. Saken kommer i så
fall til politisk behandling for å be om et utredningsmandat.
I budsjettbehandlingen for 2015 ble 100.000 kr bevilget til sosiale tiltak for ansatte.
Bevilgningen er videreført i 2016 og vil bli benyttet til tiltak knyttet til arbeidsmiljø og
nærvær.
Seksjonen har viktige arbeidsoppgaver knyttet til lederutvikling/leder-opplæring og
koordinering av beredskapsarbeidet. Lederutviklingsprogrammet er i stor grad finansiert av
eksterne prosjektmidler. Det vil bli søkt om slike midler også i 2016.
side 47 av 95
Det jobbes godt med IA-arbeid på systemnivå, men organisasjonen har også
forbedringspotensial ute i de ulike tjenestene. Seksjonen har veiledningskompetanse som
stilles til disposisjon for hele organisasjonen. Lederstøtte prioriteres innenfor sykefravær,
arbeidsjuss, HMS-arbeid og beredskap.
Seksjonen stiller også med økonomisk og innkjøpsfaglig rådgivning til seksjoner/tjenestesteder som har behov for dette. Økonomiavdelingen tilbyr månedlige drop-in samtaler når
månedsregnskap foreligger.
Kommunikasjon: Det jobbes godt med kommunens profil på Facebook. Vi går forsiktig videre
med bruk av sosiale medier. Vi har opprettet konto på Instagram og YouTube. Hjemmesiden
oppdateres og utvikles. Kommunens bruk av Facebook har bidratt til vesentlig økt besøk på
hjemmesiden. På den annen side har kommunen lite ressurser til disposisjon når det gjelder
kommunikasjon, sett opp mot størrelsen på vår kommune. Rådmann mener det er betydelig
potensiale for å drive omdømmebygging gjennom ulike kommunikasjonskanaler.
Kommunen har nylig etablert Svar Ut som et ledd i digitalisering av postforsendelse.
Arbeidet med effektivisering av post videreføres.
4.2.3 Nærvær
Rådmannen er opptatt av at godt lederskap er en forutsetning for lavt sykefravær.
Sykefraværsarbeid er en del av lederopplæringsprogrammet. Seksjonen jobber med dette på
systemnivå. Noen nærværsaktiviteter tilbys fra personalavdelingen, f eks: Kommunemarsj,
deltakelse i Sykle til jobben-aksjon, delfinansiering av trimtilbud en gang pr uke,
spinningtimer, tilskudd til julebord.
Samarbeid med Arbeidstilsynet, NAV Øvre Eiker, bedriftshelsetjenesten, vernetjenesten,
tillitsvalgt og personalavdelingen er organisert i et arbeid vi kaller I-arena. Eget prosjekt i regi
av I-arena ble startet høsten 2015 i teknisk seksjon – dette arbeidet videreføres i 2016.
Prosjektdirektiv foreligger. I-arena skal jobbe med både nærvær og sykefravær.
Innad i seksjonen, med unntak av avdeling for skatteoppkreving, pågår det et felles
organisasjonsutviklingsarbeid for alle ansatte. Vernetjeneste og tillitsvalgt er inkludert. Det
jobbes med felles forståelse av økonomiske rammebetingelser, løpende oppfølging av
regnskap, arbeidsmiljøutfordringer, kultur, teamarbeid, personlig utvikling, medarbeiderskap
og lederskap. Dette er en viktig arena for nærværsarbeidet i seksjonen. Arbeidet ivaretar
intensjonene i Hovedavtalen. Å trives på jobb er en viktig forutsetning for å yte gode
tjenester.
Seksjonen har et tett og godt samarbeid med Bedriftshelsetjenesten. Ny leverandør ble valgt
høst 2014. Erfaringene i 2015 er svært gode og samarbeidet er viktig for nærvær- og
sykefraværsarbeid i 2016.
side 48 av 95
4.3
Samfunnsutvikling
Ansvarsgruppe 12 omfatter: Forebyggende helsearbeid, folkehelsearbeid, legetjenesten,
legevakt, miljørettet helsevern, fengselshelsetjenesten, fiske- og viltforvaltning, annen
forvaltning av natur og miljø, næringsutvikling, landbruksforvaltning, kommuneskogen,
stedsutvikling, fysisk planlegging og overordnet planlegging, kommuneadvokatkontor,
geodata og byggesak.
4.3.1 Tiltak i 2016
Med utgangspunkt i satsingsområder og mål i kapittel 2 har seksjonen prioritert følgende
større tiltak i 2016:
 Tilrettelegge prosess og beslutningsgrunnlag for kommunestyrets sluttbehandling av
kommunereformen (2.2.1).
 Tilrettelegge prosess og beslutningsgrunnlag for ei samla transportpakke og
bymiljøavtale for Buskerudbyen (2.2.2).
 Utarbeide planstrategi for Øvre Eiker (2.3.1).
 Sikre framdrift og kommunens interesser i planleggingen av riksvei 35 og utbygging
av jernbanen mellom Drammen og Kongsberg (2.2.3).
 Stedsutviklingsprosjektet på Fiskum følges opp i nært samarbeid med Grendeutvalget
og frivillige krefter (2.3.2).
 Sluttføre Sentrumsplan for Hokksund (2.3.4).
 Planlegge for videre sentrumsutvikling i Kulturhovedstaden Vestfossen (2.3.5).
 Bidra i regulering av nye boligområder og aktivitetsområdet i Ormåsen (2.3.3).
 Sørge for god medvirkning fra innbyggerne på Røren og andre interessenter for å
ivareta nærområdets interesser ved nedleggelse av Dam Hoen (2.3).
 Videreutvikle barne- og ungdomsprofil i virksomheten til Aktiv Eiker (2.4.6).
 Åpne legevakt i nye lokaler, i god samhandling med øvrige tjenester på Eikertun (2.5).
 Tilrettelegge for god samhandling og “Sammen med – prosjekter” med by- og
grendeutvalg og andre frivillige krefter (2.1.1).
 Handlingsprogram for folkehelse skal innarbeides i alle tjenester (2.5).
 Følge opp handlingsplanen for belønningsordningen i Buskerudbyen, med vekt på
tiltak som bidrar til økt gange og sykkelbruk, tilrettelegging for kollektivtransport og
parkering (2.6.3).
 Rullere klima- og energiplanen (2.6.1)
 Stimulere aktiviteten med etablering og stell av ungskog for å opprettholde skogens
evne til å binde CO2 og for å produsere klimavennlig råstoff. (2.6).
 Gjennomføre prioriterte tiltak i våre vassdrag i henhold til forvaltningsplan (2.6).
 Bidra til plan for overvannsbehandling (2.6.2).
 Forsere arbeidet med kartlegging av grunnforhold under marin grense (2.6.2).
 Geodata bidrar i beredskapsarbeidet ved å utarbeide aktsomhetskart og simuleringer
(2.6.2).
 Produsere nytt adresse og kommunekart i papirversjon (2.6/2.7).
 Forberede overføring av arkiv for byggesak, oppmåling og landbruk til søkbar digital
lagring på gnr/bnr (2.1.3).
 Styrke tilsynsvirksomheten i byggesaker (2.7).
 Utrede og beregne selvkost for tjenester i byggesak og geodata (2.1.3).
side 49 av 95



Opprettholde innsats for å forebygge forsøpling og rydde opp i deponier (2.6).
Gjennomføre prioriterte tiltak i næringsplanen (2.7).
Støtte næringens arbeid for utvikling i landbruket (2.7.5).
4.3.2 Økonomi
(beløp i 1000 kr.)
Utgifter
Inntekter
Regnskap
Justert budsjett
Forslag budsjett
Endring i %
2014
per 2.tertial 2015
2016
2015-2016
54 455
53 242
55 175
3,63 %
-25 688
-24 202
-24 855
2,70 %
28 767
29 040
30 320
4,41 %
Det er nødvendig å vurdere innsparingsmuligheter løpende, og det arbeides med tiltak for å
holde budsjettrammen. Dette gjelder bl. a å holde stillinger ledige, generell innsparing i alle
tjenester og nøye vurdering av økte inntekter. Tiltakene søkes gjennomført uten å gripe for
sterkt inn i prioriterte oppgaver.
Utfordringer og prioriteringer i tjenestene
Seksjonen prioriterer ressurser for å gjennomføre arbeidet med kommunereformen. Det er
videre prioritert administrative ressurser for å styrke oppfølging av handlingsplanen for
folkehelse.
Samarbeidet i Buskerudbyen og arbeidet med Buskerudbypakke2/bymiljøavtale,
utarbeidelse av planstrategi, fullføring av sentrumsplaner for Hokksund og store statlige
planprosesser for riksveier og jernbane vil kreve styrka kapasitet på planavdelingen. Det er
videre ambisjon om å ivareta stedsutviklingsarbeidet og samarbeidet med by- og
grendeutvalgene.
Byggesaksavdelingen og Geodata har hatt høyt arbeidspress og høy produksjon i 2015, i
deler av året med redusert mannskap. Det er nødvendig å styrke tilsynsfunksjonen og
oppfølging av ulovligheter i byggesaker.
Næringsplanen skal rulleres tidlig i 2016. Det foreslås at stillingen som prosjektleder
finansieres fra fond også i 2016, mens tiltakene skal finansieres over de ordinære
driftsbudsjettene. Det legges opp til samarbeidsprosjekter som også bidrar til ekstern
finansiering.
Det er gjennomført ROS-analyse i 2015 som skal følges opp i alle tjenester. For Seksjon
samfunnsutvikling gjelder dette spesielt følgende krevende oppgaver:
 Bidra til rullering av helseberedskapsplanene
 Forsterket innsats i kartlegging av grunnforhold under marin grense.
 Bidra i arbeidet med plan for overvannsbehandling
 Vurdere forsterket innsats fra Geodata med å utarbeide aktsomhetskart og
simuleringer av ulike typer hendelser som grunnlag for planarbeidet og konkrete
tiltak.
side 50 av 95
Dette arbeidet er også en direkte oppfølging av ny kommuneplan og nødvendig
forberedelser til planstrategien og neste rullering av kommuneplanen.
Inntektene
Det foreslås en endring av gebyrene med ca. 2,9 % i gjennomsnitt, og det er ikke gjort
vesentlige endringer i gebyrene. Enkelte gebyrer er videreført uendret, blant annet ut fra
vurderinger av selvkost.
Flere av inntektsanslagene er usikre, og det er nødvendig å følge disse beregningene nøye
hele tida.
4.3.3 Nærvær
Seksjonen har høyt nærvær og et godt arbeidsmiljø. Det skal arbeides aktivt for å fremme
motivasjon og arbeidsglede hos alle medarbeidere. Dette er det viktigste virkemidlet for å
kunne holde høyt aktivitetsnivå og å bidra til nødvendig omstilling.
4.4
Teknisk
Ansvar 20 omfatter drift, renhold og vedlikehold av alle kommunale bygg, forvaltning, drift
og vedlikehold av kommunens veger og grøntområder, kommunens offentlige vann- og
avløpstjenester.
Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned
følgende tiltak for 2016:



Stedsutvikling: Bidra i prosessen rundt etterbruksmidler på Fiskum. Ferdigstille
parken i Vestfossen. (Mål 2.3.2.)
Bidra til oppstramming av kollektivknutepunkt og sikre gangadkomster ved Ormåsen
skole. (Mål 2.3.3.)
Utnytte mulighetene til bygging av infrastruktur gjennom belønningsordningen, med
spesiell vekt på tiltak som bidrar til økt gange og sykkelbruk og tilrettelegging for
kollektivtransport. (Mål 2.3.4.)

Bidra til å tilrettelegge for fleksibel bruk av kommunens bygningsmasse i omsorgstjenesten.


(Mål 2.5.3)
Medvirke til utarbeidelse av overvannsplan for kommunen (Mål 2.6.2)
Gjennomføre vedtatte Buskerudbytiltak. (Mål 2.6.3)
4.4.2 Økonomi
(beløp i 1000 kr.)
Regnskap
Justert budsjett
Forslag budsjett
Endring i %
2014
per 2.tertial 2015
2016
2015-2016
Utgifter
127 310
113 487
121 252
6,84 %
Inntekter
-67 400
-54 932
-58 164
5,88 %
59 910
58 555
63 088
7,74 %
side 51 av 95
Vaktmester, bygning og renhold.
Omorganisering innenfor renhold er gjennomført. Det er internt ansatt 5 rodeledere med
utvidet ansvars og arbeidsområde. Det er også opprettet støtte-team bestående av 2
personer som skal serve rodene med tjenester ved fravær. Det har ikke vært benyttet
eksterne vikarer i inne værende år. Dog har det vært utbetalt en del vikarlønn til egne som
nå har fått fast ansettelse. Antall årsverk er ikke utvidet.
Det er igangsatt et arbeid for å etablere en 24 timers vaktordning innenfor
bygningsavdelingen. Målet er ikrafttredelse 1.1.2016. Diverse avtaler med private aktører,
f.eks. mottak av alarm ved heisstopp blir avsluttet. Noen tilsyns- og vaktoppgaver har i dag
en uhensiktsmessig organisering. Ny vaktordning blir mer rasjonell og gir driftsoperatørene
mer forutsigbarhet i forhold til arbeidstid.
Gjennom regjeringens forslag til tiltakspakke for økt sysselsetting vil kommunen motta 1,7
mill.kr til vedlikehold på skole- og omsorgsbygg.
Vei og park
Av oppgavene innenfor avdelingens ansvarsområde er veidriften det som binder opp størst
andel av budsjettet. Kommunen overtar hvert år nye veier, gangveier og grøntområder
regulert til offentlig formål. Det er opp til utbygger når den formelle overtakelsen finner
sted. Av nye anlegg som øker volumet for kommunal drift fra 2015 til 2016 er:
 G/S-vei langs Drammensveien (strekning Loe bru – kryss Loesmoveien) med
belysning.
 G/S-vei Ormåsen – nyetablert belysning.
 Vestfossen park, fase 2, grøntareal og belysning.
 Utvidelse av pendlerparkering Langebru, med belysning.
Av anlegg med forventet overtakelse i 2015 er flere forsinket, det ble da heller ikke påplusset
midler i budsjettrammen til disse anleggene i behandlingen av 2015-budsjettet Dette dreide
seg om veier og gangveier i Harakollen, pendlerparkering Lerberg, Tregata og Roaveien.
Utbyggerne forbereder kommunal overtakelse av disse anleggene før vinteren 2015/16.
En beregnet samlet årlig kostnad for drift og vedlikehold er på 920.000 kr. Rammen er
justert med delårseffekt på 500.000 kr.
Avdelingen fokuserer på bærekraftige løsninger ved nyanlegg og i utbyggingsområder slik at
kommunens fremtidige drift- og vedlikeholdskostnader holdes på et minimum - et grunnlag
som legges allerede på reguleringsstadiet. God overvannshåndtering er et viktig tema i
denne sammenhengen.
Veg og park har pr i dag en overordnet administrativ vaktordning (helårs) og en brøytevaktordning i vinterhalvåret. Brøytevakta ivaretar også hendelser som ledningsbrudd, kloakk- og
overvannskader, flom og ekstremvær, vindfall over vei, veisperringer og skilting ved ulykker
og skader osv. Det er behov for en slik operativ beredskap også i sommerhalvåret og fra
2016 veksles den overordnede administrative vaktordningen med en mer operasjonell
vaktordning. Endringen får ikke økonomiske konsekvenser.
Gebyr for graving i offentlig vei økes med deflator.
side 52 av 95
Vann og avløp
Vann og avløp er et selvkostområde. Det betyr at utgiftene skal dekkes av abonnentene i
form av gebyrer. Selvkostområdene balanseres mot bruk av eller avsetning til fond.
Tjenestene har nå en bemanning som skal kunne ta hånd om fremtidens behov for
rehabilitering av kommunens VA-nett. Dette vil øke avdelingenes investeringskostnader. Det
er derfor foreslått å avsette ca. 1 mill.kr til fond, slik at man kan benytte disse avsetningene
til å holde en jevn utvikling av gebyrene i årene fremover.
Budsjettforslaget gir følgende utslag for gebyrene:
Vann
2015
Normalgebyr ekskl. mva. (156 m3 forbruk)
2 892
Abonnementsgebyr ekskl. mva.
465
Forbruksgebyr ekskl. mva. (kr/m3)
15,60
2016
Endring
2 909
0,6 %
479
3,0 %
15,62
0,1 %
Avløp
Normalgebyr ekskl. mva. (150 m3 forbruk)
Abonnementsgebyr ekskl. mva.
Forbruksgebyr ekskl. mva. (kr/m3)
2016
Endring
3 280
6,1 %
479
3,0 %
18,67
6,7 %
2015
3 090
465
17,50
Øvrige gebyrer er justert med deflator (2,7 %)
Kommunens netto kostnader til drift av kontoret for spredt avløp er 150.000 kr. Forslag til
gebyrsatsene for spredte avløpsanlegg for 2016 behandles samtidig med øvrige
betalingssatser.
4.4.3 Nærvær
Det er igangsatt et prosjekt for nærværsarbeider i Teknisk. Særlig med fokus på renhold. Det
gode nærværsarbeidet vil bli fortsatt inn i 2016.
4.5
Skole
Ansvarsområde 30 omfatter:
Ordinært grunnskoletilbud, særskilt tilrettelagt skoletilbud for multifunksjonshemmede,
skolefritidsordning (SFO), musikk og kulturskolen, voksenopplæringen og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT)
(Mål 2.4.1, 2.4.2, 2.4.3 og 2.4.4)
Skolene i Øvre Eiker er i god utvikling, og retning og overordnede grep, fastslått i strategi for
økt læringsutbytte, videreføres.
Det betyr at ingen nye enkeltstående tiltak foreslås for 2016. Grunnskolepoengene
(vitnemålet etter fullført grunnskoleløp) viser en positiv utvikling over år, og ligger nå tett på
nasjonalt snitt. Rådmannen mener dette gir grunnlag for overordnet å hevde at det
pågående arbeidet bør fortsette. Ludviksen-utvalgets rapport “Fremtidens skole” vil med
side 53 av 95
stor sannsynlighet på sikt føre til betydelige endringer i innholdet i skolen. Det vil kreve
omfattende endringsprosesser i årene som kommer, og rådmannen mener det vil være
fornuftig å begynne å forberede endringene allerede nå.
Hovedutfordringen innenfor skole er å videreutvikle skolenes kollektive praksis slik at
forskjellene mellom klasserom reduseres. Det må være en god balanse mellom lærerens
autonomi og rammeverket rundt hva som er god undervisning. Alle elever skal ha et godt
skoletilbud basert på en kunnskapsbasert skoleplattform. I praksis krever det sammen med
en satsing på kompetanseheving for lærerne, fokus på organisasjonens kvalitet.
Lærerprofesjonen må styrkes og utvikles i en sterk faglig og dynamisk skolekultur.
Det aktive skoleeierskapet vil bli videreført og videreutviklet. Utdanningsdirektoratet
framhever og forsterker skoleeiernivået sin betydning i de fleste nye satsinger, og har økte
forventinger og krav til rollen. I Øvre Eiker betyr det at dialogen med rektorer, skoleledere og
skolene forsterkes, og at skoleeier beveger seg enda tettere inn mot skolenes praksis og
elevenes læring. Den lokale skoleledelsen har ansvar for å skape utvikling på egen skole, og
det å utvikle skoleledere og skape oppslutning om oppdraget gitt i strategi for økt
læringsutbytte, er et av de viktigste innsatsområdene for skoleeier
Skolebehovsplan revideres og utbyggingsplan for skolene etableres.
4.5.2 Økonomi
(beløp i 1000 kr.)
Regnskap
Justert budsjett
Forslag budsjett
Endring i %
2014
per 2.tertial 2015
2016
2015-2016
Utgifter
228 574
214 232
218 434
1,96 %
Inntekter
-47 707
-28 305
-29 069
2,70 %
180 867
185 927
189 365
1,85 %
Skolebudsjettet er foreslått tilført 800.000 kr for å lease lærer-PC’er. Dette vil sikre at
lærerne har godt oppdatert arbeidsverktøy til enhver tid. Samtidig er budsjettet redusert
med om lag 1,2 mill.kr for 2016. Rådmannens forslag til tiltak er et generelt nedtrekk i
skolene fordelt mellom lønns- og driftsmidler. Dette vil blant annet føre til at skolene i 2016
vil få en noe lavere lærertetthet enn hva de har i dag.
Grunnskole
Netto driftsutg.til grunnskoler pr. innbygger 6-15 år
Korr.brutto driftsutg. til grunnskolesektor per elev (inkl.
lokaler, skyss og SFO)
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev
Andel elever i grunnsk.som får spesialunderv.i %
Gjennomsnittlige grunnskolepoeng
Andel lærere med univ.-/høgsk.utdanning og ped. utdanning
Ø.Eiker
Ø.Eiker
Ø.Eiker
Gruppe 7
Landet
2012
2013
2014
2014
2014
87 414
90 374
91 391
94 712
101 210
97 206
102 317
105 640
104 751
110 341
72 016
7,1
38,5
75 141
7,2
39,4
79 469
7,3
39,4
80 582
7,2
..
85 843
8,1
40,3
82,7
80,8
84,9
84,2
87,8
Det mest gledelige i denne tabellen er den positive utviklingen i andelen lærere som har
godkjent utdanning.
4.5.3 Nærvær
Det jobbes kontinuerlig med å opprettholde og skape dynamiske og levende fagmiljøer, der
alle ansatte opplever at de er betydningsfulle og er med på noe stort.
side 54 av 95
4.6
Barnehage
Ansvar 31. Ansvarsområdet omfatter ordinært barnehagetilbud (både kommunale og
private), tilrettelagt barnehagetilbud (tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne) og
spesialpedagogisk tilbud (etter enkeltvedtak).
(Mål 2.4.4 og 2.4.5)
“Strategi før økt kvalitet i barnehagen” ble vedtatt i kommunestyret mai 2014. Denne
strategien blir det viktigste lokale styringsdokumentet for barnehagene også i årene
framover. Strategien tydeliggjør forventningene til de ulike nivåene innenfor barnehage,
inkludert en mer aktiv barnehageeierrolle. Barnehagene har utarbeidet lokale planer for sitt
arbeid med strategien og vil fortsette med dette arbeidet også i 2016.
I tråd med strategiens fokus på barnehagen som lærende organisasjon, og forskningsbaserte
tiltak som bidrar til økt kvalitet, vil det bli viktig å fortsette med ledelsesutvikling og
kompetansebygging.
Fokus på ledelse både for styrere og pedagogiske ledere vil fortsette i 2016. Målet med
denne satsingen spesielt for barnehage er å heve refleksjonskompetansen. Dette vil bidra til
både å sette ledelsesfaget og det barnehagefaglige i fokus. Bevisste og kompetente voksne i
barnehagene er den faktoren som gir kvalitet i barnehagene og det aller viktigste; god
kvalitet for det enkelte barn. God kvalitet for det enkelte barn oppnås best ved å være
bevisst på læring gjennom lek og relasjonsbygging i et tidlig innsatsperspektiv.
Arbeidet med læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP) har gitt barnehagene et
kompetanseløft for alle ansatte, og vil derfor videreføres som en del av den ordinære driften
i 2016.
Som et ledd i arbeidet med strategi for økt kvalitet har administrasjonen prioritert en tettere
oppfølging av barnehagene. Dette oppleves som en styrke i kvalitetsutviklingen, både fra
barnehagenes side og fra administrasjonen, og vil bli videreført i 2016.
Kompetansebygging i barnehagesektoren er viktig for å øke kvaliteten. Om lag 2/3 av de
ansatte har ingen pedagogisk utdanning. Ved å fortsette et høyt trykk på
kompetansebygging, vil alle som jobber i barnehage få økt sin kompetanse og dermed være i
stand til å gi det enkelte barn “Kompetanse for framtida”, som er barnehagenes visjon.
4.6.2 Økonomi
(beløp i 1000 kr.)
Regnskap
Justert budsjett
Forslag budsjett
Endring i %
2014
per 2.tertial 2015
2016
2015-2016
Utgifter
143 286
141 292
145 272
2,82 %
Inntekter
-21 335
-16 298
-16 738
2,70 %
121 951
124 994
128 534
2,83 %
Barnehageområdets ramme videreføres omtrent på samme nivå som i 2015. Rammen er
side 55 av 95
justert for føringer i forslag til statsbudsjett i forhold til helårsvirkning på økt makspris, gratis
kjernetid og fleksibelt barnehageopptak. I tillegg er rammen justert i forhold til vekst i
tilskudd knyttet til ny barnehage i Harakollen og innsparing tilsvarende merforbruk i
prognose 2015 på 600.000 kr og et generelt innsparingskrav på 779.000 kr.
Rammen på barnehageområdet møtes med følgende forutsetninger:
 Offentlig tilskudd til private barnehager i andre kommuner, som tilbyr
barnehageplass til barn bosatt i Øvre Eiker kommune, overstiger ikke det
refusjonskravet som på samme måte sendes andre kommuner som har barn med
barnehageplass i Øvre Eiker.
 Private barnehagers pensjonskostnader er i tråd med pensjonspåslaget som er
beregnet i satsen for offentlig tilskudd.
 Antall barn i private barnehager er i 2016 på samme nivå som pr 26.10.15.
 Omfanget av spesialpedagogisk hjelp reduseres eller videreføres på samme nivå som
pr november 2015.
 Nasjonal ordning for redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid utløser tilskudd
omtrent som på nivå pr oktober 2015.
Negative endringer i forutsetningene vil påvirke driftsnivået i de kommunale barnehagene.
Barnehage
Korr. brutto driftsutg.i kr. pr.barn i komm.barneh.
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
Andel ansatte med barnehagelærerutdanning
Prosentvis fordeling av utgifter på:
Opphold og stimulering
Tilrettelagte tiltak
Lokaler og skyss
Antall barn korrigert for alder pr.årsverk til basisvirksomhet i
kommunale barnehager
Antall barn korrigert for alder pr årsverk til basisvirksomhet i
private barnehager
Korr. brutto driftsutg til styrket tilbud til førskolebarn pr barn
som får ekstra ressurser, komm. barnehager
Korr. brutto driftsutg. pr barn, ekskl. minoritetsspråklige, som
får ekstra ressurser i komm. barnehage
Leke- og oppholdsareal pr barn i kommunale barnehager (m2)
Ø.Eiker
Ø.Eiker
Ø.Eiker
Gruppe 7
Landet
2012
2013
2014
2014
2014
149 128
89,4
32,3
150 857
88,8
33,8
161 681
90,1
35,2
162 089
90,5
32,0
173 675
90,9
35,0
80,5
10,6
8,9
79,6
10,3
10,1
81,8
9,1
9,1
84,1
7,8
8,1
81,9
9,7
8,4
6,8
6,8
6,8
6,3
6,1
6,7
6,4
6,4
6,3
6,3
..
..
134 043
82 099
91 267
594 545
241 500
770 750
465 477
511 839
4,6
4,8
5,0
5,4
5,8
Korrigerte brutto driftsutgifter i Øvre Eiker er langt lavere i kr. pr. barn i kommunale
barnehager enn landsgjennomsnittet. Det samme ser vi i sammenligning med
kommunegruppe 7, om enn i noe mindre grad. Bemanningen i de kommunale barnehagene
er langt lavere enn i sammenlignbare kommuner, landet for øvrig og i de private
barnehagene i Øvre Eiker.
Tabellen synliggjør også det høye nivået på brutto driftsutgifter til styrket tilbud til
førskolebarn. Etter 2014 har det vært en ytterligere økning i antall barn med behov for
spesialpedagogisk hjelp. Det forventes derfor en ytterligere økning i driftsutgifter til styrket
barnehagetilbud i 2016. Denne økningen kan redusere rammen til det ordinære
barnehagetilbudet ytterligere.
side 56 av 95
4.6.3 Nærvær
Nærværet i barnehager ligger pr 1.10.15 på 87,7 %. Dette er 2,8 % lavere enn på samme
tidspunkt i 2014. Dette er bekymringsfullt. Det er fokus i barnehagene på ledelse og økt
kvalitet, men det synes å være en utfordring å stabilisere nærværet på et akseptabelt nivå.
En av de viktigste kvalitetsfaktorene i barnehage er et stabilt og kompetent personale. Det
arbeides derfor videre med å skape/opprettholde dynamiske og levende fagmiljøer, der alle
ansatte opplever at de er betydningsfulle. Økningen i sykefraværet må også vurderes opp
mot den lave grunnbemanningen i kommunale barnehager, bortfall av mulighet for
ekstraressurser og en betydelig økning i antall barn som mottar spesialpedagogisk hjelp.
I en sammenligning med landet for øvrig er nærværet i kommunens barnehager omtrent
som på landsgjennomsnittet. Fraværet på barnehageområdet er høyere enn andre tjenester
når en ser landet under ett (KS).
4.7
Kultur
Ansvar 35 omfatter kulturfaglige aktiviteter for barn og unge, idrett, frivillighet, bibliotek,
kulturarv, kultur og næring.
Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2 samt fokusområdene i
Kulturstrategien, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2016:









Utarbeide handlingsplan til vedtatt frivillighetsstrategi (mål 2.1.1 og 2.1.2)
Utrede mulighet for å opprette utstyrssentral for utlån/leie av utstyr (mål 2.4.4)
Gjennomføre musikalen Witch Witch (mål 2.4.4)
Legge til rette for etablering av ungdomsklubb i Hokksund (mål 2.4.4)
Biblioteket skal videreutvikle tilbudene til kommunens befolkning i alle aldre,
gjennom å styrke fokuset på formidling og deltakelse (mål 2.4.4)
Igangsette et prosjekt sammen med utøvende kunstnere og frivilligheten med mål å
øke kulturaktiviteten i kulturhovedstaden (Mål 2.3.5)
I henhold til prosjekt “Kunst omkring i ring 2015”, legge til rette for sluttføring av
vedtatt program (Mål 2.7.6)
Ta initiativet til et nettverk blant kunstnere og kulturbedrifter for økt kompetanse og
profesjonalisering. (Mål 2.7.5)
Sammen med innbyggere og brukere, utarbeide strategi for kommunens innbyggerog brukermedvirkning (Mål 2.1.2)
4.7.2 Økonomi
(beløp i 1000 kr.)
Regnskap
Justert budsjett
Forslag budsjett
Endring i %
2014
per 2.tertial 2015
2016
2015-2016
Utgifter
21 143
16 157
16 927
4,77 %
Inntekter
-3 674
-719
-738
2,70 %
17 469
15 438
16 189
4,86 %
Seksjonen fortsetter med å ha fokus på god service og støtte til lag og foreninger. Arbeidet
side 57 av 95
med å tilrettelegge for gode fritidstilbud til alle innbyggere er prioritert. Av prosjekt hvor
planleggingen er i gang, kan nevnes tiltak 3 og 4. Midler til gjennomføring er innarbeidet i
rådmannens budsjettforslag.
Det er stor interesse/behov for å starte opp med ungdomsklubb i Hokksund igjen. Det er et
privat initiativ som kan bli aktuelt. Dette innebærer oppstartstilskudd og tilskudd til husleie.
Vi anbefaler en prøveperiode på 2 år. Beregnet utgift i 2016 vil bli ca. 160.000 kr.
Planlegging om oppsetting av musikal i 2016 er startet. Øvre Eiker kommune vil stå som eier
av oppføringen og det inngås avtale med Buskerud Teater om produksjon. Kommunens
tilskudd til oppføringen vil ligge rundt 200.000 kr i 2016.
Arbeid med oppsetting av spillet om Hoensskatten er utsatt til 2016 og finansieres med
midler bevilget i 2015.
4.7.3 Nærvær
Bemanningen er stabil og arbeidsmiljøet bra. Det er igangsatt flere trivselstiltak i seksjonen.
4.8
Helse og omsorg
Ansvar 50. Helse og Omsorg består fra 2016 av følgende tjenesteområder: tjenester til
funksjonshemmede, Eikertun sykehjem og Grevlingstien bofellesskap for personer med
demens, tjenester til hjemmeboende, tjenestetildeling og samordning, familiesenteret,
psykisk helse- og rustjenesten, barnevernet og NAV (sosialtjeneste og flyktninger).
 Nye og gamle Eikertun er tatt i bruk med god og fleksibel kapasitetsutnyttelse basert
på reelle brukerbehov (Mål 2.5.1)
 Tjenester for funksjonshemmede er grundig gjennomgått, nødvendige
omstillingstiltak identifisert og satt i verk (Mål 2.5.1, 2.5.3)
 Kommunen har overtatt driften av rustjenesten i Haugvegen og iverksatt
omstillingstiltak i rus og psykisk helsetjenesten som baserer seg på tverrfaglig
samarbeid og kunnskapsbasert metodikk (Mål 2.5.1, 2.5.3, 2.5.5)
 Vedtaksmyndighet er samlet i Tjenestetildeling og samordning (Mål 2.5.1)
 Med ny organisering av vikarbruk har utgifter til variabel lønn relativt sett, gått ned
 Et utstrakt samarbeid mellom Barnevernet og Familiesenteret, samt andre tjenester
rettet mot barn og unge, har gitt bedre ressursutnyttelse og redusert kjøp av
veiledning og rådgivningstjenester i barnevernet (Mål 2.4.4)
 Veksten i sosialhjelpsutgiftene er redusert, blant annet som effekt av at NAVkontorets gjeldsrådgivning er styrket (Mål 2.5.4)
 System som sikrer at tilgang på boliger reflekterer behov for og vedtak om tildeling
av kommunal bolig, er etablert (Mål 2.5.5)
 Styringssystem som tydeliggjør roller, ansvar og ledelse knyttet til økonomi, fag og
personell er etablert (Mål 2.1.3)
4.8.2 Økonomi
side 58 av 95
(beløp i 1000 kr.)
Utgifter
Inntekter
Regnskap
Justert budsjett
Forslag budsjett
Endring i %
2014
per 2.tertial 2015
2016
2015-2016
442 091
398 932
419 769
5,22 %
-101 001
-77 217
-79 302
2,70 %
341 090
321 715
340 467
5,83 %
Kommentarer til budsjettet:
Helse- og omsorgsseksjonen er i full gang med omstilling og effektivisering. Brukerbehovene
øker og viser seg særlig innen tjenester til funksjonshemmede, hjemmetjenesten, i
barnevernet og på sosialhjelp. Tiltakene har tatt lenger tid å realisere enn forventet,
ambisjonsnivået har vært høyt og mulighetsrommet er begrenset.
Øvre Eiker har lave utgifter til pleie og omsorg sammenlignet med en rekke andre kommuner
og sett i forhold til at kommunen har relativt høy andel eldre og andel psykisk
utviklingshemmede over 16 år. Andelen eldre over 80 år er i 4-årsperioden stabil og
etterspørselen etter institusjonsplasser viser tendenser til reduksjon i 2015. De nærmeste
årene må brukes til å styrke eldre og syke innbyggeres muligheter til å bo i eget hjem lengst
mulig og utsette bruk av institusjon. Behovene til funksjonshemmede, rusavhengige og
psykisk syke må gjennomgås og prioriteres i perioden.
Antallet alvorlige saker i barnevernet bekymrer. Det samme gjør økningen i utgifter til
sosialhjelp. Det er nødvendig å arbeide mer målrettet med forebygging og lavterskeltiltak for
barn og unge.
Omstillingsprosessen i HO-seksjonen har i 2015 fulgt linjene trukket opp av Skagerak
Consulting AS og i henhold til politiske vedtak. Omstillingen fortsetter og effekter av
tiltakene forventes å komme i 2016. Rådmannens budsjettforslag innebærer en reduksjon i
driften for 2016 med 10,0 mill.kr fra det regnskapsmessige 2015-nivået basert på
årsprognosen beregnet ved 2. tertial. Ytterligere reduksjoner i kostnadsnivået må
gjennomføres over flere år.
Mangelfulle tjenester innen aktivitet, avlastning og bolig til personer som trenger pleie og
omsorg, medfører kostnadskrevende og noen ganger faglig sett dårligere løsninger lenger
opp i omsorgstrappen. Det legges vekt på forbedring av brukermedvirkning,
hverdagsmestring og mulighet til å klare seg i eget hjem for alle brukergrupper. Reduksjon i
behov for det dyreste tjenestetilbudet; plass i institusjon, vil ta lenger tid å realisere og
resultater vil vi neppe se før i siste halvdel av 4-årsperioden. Utvikling av tjenestetilbudene,
bedret organisering og effektivitet i omsorgstjenestene skal imidlertid ha noe effekt i
omsorgstjenestene i 2016.
Tjenester til hjemmeboende skal bruke korttidsplasser, aktivitetstilbud, innsatsteam,
hverdagsmestring, velferdsteknologi og andre tiltak i en helhet for å øke tryggheten og
muligheten til å bo lengst mulig i eget hjem. Mangel på aktivitet og avlastningstilbud
medfører økte kostnader i hjemmetjenesten, kjøp av dyre enkelttiltak og belastninger for
brukere og pårørende. Nye Eikertun åpner for muligheter for fleksibel bruk av den samlede
bygningsmasse. Rådmannen ønsker å ta i bruk frigjorte lokaler i gamle Eikertun til utvidet
side 59 av 95
aktivitets- og avlastningstilbud for hjemmeboende.
Det er økende brukerbehov i tjenester til funksjonshemmede. Tjenesten har mangler i
aktivitet og avlastningstilbud, og kjøper en del dyre enkelttiltak. Det er mangler på botilbud
for voksne hjemmeboende i målgruppen.
Drift av botilbud for rusavhengige i Haugveien skal inkluderes i kommunal drift etter
avslutning av driftsavtalen med Kirkens Sosialtjeneste. Psykisk helse og rustjenesten vil ha
oppmerksomhet mot å utvikle gode forløp og helhetlige tjenestetilbud for alle
brukergruppene. Regjeringen har varslet en opptrappingsplan for rusfeltet. Det er varslet
lovpålegg om kommunale akuttplasser og betaling for utskrivningsklare pasienter i psykisk
helse og rus. Det er behov for gjennomgang av innretningen av tjenestens arbeid og
tjenestetilbud. Det søkes deltakelse i nasjonale læringsnettverk og samarbeid med
kompetansemiljø.
Vikarinnleie er fra 2016 overført tjenester til hjemmeboende og institusjonstjenesten.
Gjennom forbedret bemanningsplanlegging forventes redusert bruk av variabel lønn.
Barnevernet og Familiesenteret skal benytte ressurser på tvers til tidlig innsats og felles
ansvar for utsatte barn og unge. Rådmannen har forventninger til at arbeidet skal bidra til
tidligere oppdagelse av barn som utsettes for omsorgssvikt og på sikt reduksjon i antall
alvorlige barnevernssaker. Et utstrakt samarbeid mellom tjenestene rettet mot barn og unge
vil gi muligheter for bedre ressursutnyttelse og redusert kjøp av veiledning og rådgivnings
tjenester i barnevernet med noe effekt i 2016.
Arbeidet med å redusere veksten i sosialhjelpsutgiftene fortsetter og rådmannen foreslår å
styrke NAV-kontorets gjeldsrådgivning og riktig bruk av statlige ytelser. Bosetting,
introduksjon og integrering av flyktninger forventes å bli en økende utfordring for Øvre Eiker
som for andre norske kommuner. Kostnadene forventes finansiert av statlige midler og
rådmannen legger frem egen sak om flyktninger.
Nye Eikertun skal tas i bruk i 2016. Dette gir en rekke nye muligheter, men innebærer økte
kostnader til drift i to bygg. Behovet for sykehjemsplasser forventes å være stagnerende i 4årsperioden. Opprinnelige planer for etablering av nye Eikertun, innebar en kostnadsøkning
på henimot 30 mill.kr i årlig drift. Rådmannen foreslår at antallet sykehjemsplasser holdes
konstant i 2016 og at plassene benyttes fleksibelt ut fra faglige vurderinger og brukerbehov.
Institusjonen skal bygge videre på og utvikle kompetansen innen demens og lindrende
behandling. Nye Eikertun rendyrkes i retning av helsehus, med legevakt, øyeblikkelighjelp
døgntilbud, trygghetsplasser, avlastning, behandling og rehabilitering, samt en
langtidsavdeling i 3. etasje. Behovet for antall lindrende plasser antas ikke å øke i perioden
og rådmannen mener det vil gi både lite effektiv og uønsket drift å blande yngre døende
med langtidsplasser for eldre pleietrengende. Lindrende avdeling med inntil 5 plasser i 2.
etasje på gamle Eikertun vil være et meget solid faglig tilbud. Samling av demensavdelingene
med direkte adgang til ny sansehage vil styrke tjenestetilbudet for personer med demens.
Rådmannen mener dette er viktige forutsetninger for en faglig god og kostnadseffektiv drift
av det samlede tjenestetilbudet.
side 60 av 95
Det er over flere år utviklet uheldig variasjon i praksis for betaling av matpause for ansatte i
pleie og omsorg. Innføring av ens praksis er nødvendig og alle som ikke kan forlate
arbeidsplassen bør gis betalt matpause. Dette medfører økte kostnader på Eikertun.
Fleksibel bruk av institusjonsplassene og bygningsmassen vil sammen med tett oppfølging av
bemanning, kompetanse og belegg på institusjonen gi kostnadsreduksjoner.
Forbedring av vedtak, rutiner og styringsdata (Profil) er i full gang i Tjenestetildeling og
samordning. Dette er avgjørende for gjennomføringen av omstillingen og skal bidra til at
bemanning og ressurser benyttes effektivt og fleksibelt ut fra brukerbehov og riktig bruk av
omsorgstrappen. Det satses på å styrke brukernes ressurser og en vridning fra “hva er i veien
med deg?” til “hva er viktig for deg?” Rådmannen forventer at etableringen av
Tjenestetildeling og samordning vil medføre økt rettssikkerhet for innbyggerne og på sikt
stabilisere kostnadene i helse og omsorg.
Andre tiltak i perioden 2016-2019:
Utarbeide en langsiktig Helse- og velferdsplan:
Gjennomgang av helse- og velferdstjenestene, for å sikre bedre samordning og
fremtidsretting av det totale tjenestetilbudet. Dette arbeidet er startet i 2015 og en
helhetlig plan legges frem for politisk behandling tidlig i 2017.
Utvikle et boligsosialt program for Øvre Eiker kommune:
Etablere system som sikrer at tilgang på boliger reflekterer behov for og vedtak om
tildeling av kommunal bolig. Skal være på plass i 2016.
Utvikling av styringssystem, roller, ansvar og ledelse:
Lederstruktur, roller, ansvar og styringssystem knyttet til økonomi, fag og personell
gjennomgås og gjøres tydelig for alle involverte.
Pleie og omsorgstjenestene
Landet
Ø.Eiker
2013
Ø.Eiker
2014
Gruppe 7
2014
42
41
44
45
Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til plo
46
53
54
52
50
Aktivisering, støttetjenester - andel av netto driftsutgifter til plo
6
6
5
5
5
Korr. brutto driftsutg. pr mottaker av omsorgstj.
309 865
300 617
330 199
377 074
392 678
Korr brutto driftsutg. pr mottaker av hjemmetjenester
184 948
180 905
200 574
228 967
239 657
Korr brutto driftsutg. institusjon pr. kommunal plass
994 084
1 021 611
1 055 056
1 027 858
1 028 644
77
75
73
75
75
Institusjoner - andel av netto driftsutgifter til plo
Ø.Eiker
2012
48
Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning
Sosialtjenesten
Netto driftsutg.til sosialhjelp innbygg. 20-66 år
Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende
arbeid
Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp
Andel netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer
Ø.Eiker
Ø.Eiker
Ø.Eiker
2014
Landet
Gruppe 7
2012
2 650
2013
2 875
2014
3 023
2014
2 527
2014
3 137
23,9
24,6
24,7
40,7
37,7
42,9
48,7
56,2
51,1
49,8
33,2
26,7
19,1
8,2
12,5
2,6
2,9
2,9
:
2,5
28 286
31 157
36 712
:
40 053
Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år
3,9
3,7
4,4
:
..
Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år
3,7
3,8
4,0
:
..
Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbygg.
Brutto driftsutg.til øk sosialhjelp pr.mottager
side 61 av 95
Barnevern
Ø.Eiker
Ø.Eiker
Ø.Eiker
Landet
Gruppe 7
2012
8 931
2013
9 421
2014
8 868
2014
7 315
2014
7 986
Andel netto driftsutgifter til saksbehandling
30,3
28,1
25,0
32,3
32,0
Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet
17,4
11,7
8,3
14
12,1
Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet
52,3
60,2
66,7
53,7
55,8
Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder
97
98
95
79
78
Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan
98
87
82
:
82
Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år
4,1
2,8
3,8
3,5
4,1
50,3
26,9
34,6
:
44,3
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten
Andel undersøkelser som førte til tiltak
4.8.3 Nærvær
Helse- og omsorgsseksjonen fortsetter omstillingen i 2016. Omstillingen har oppmerksomhet
på brukermedvirkning, kvalitet og fag, og gir gode muligheter for utvikling av den enkelte
medarbeider og fagmiljøene. Rådmannen ønsker at den enkelte medarbeider skal se sin
betydning i arbeidsfellesskapet og vil arbeide for at nærværet øker i 2016.
side 62 av 95
5.
FAKTAARK
Vedlagte faktaark er et forsøk på å synliggjøre omfanget av driftsvolumet i Øvre Eiker.
Kapittel 4 omtaler den enkelte seksjon, men her er det mest fokus på spesielle prioriteringer
og liten omtale av den jevne driften. Faktaarkene må ses på som et levende dokument og
rådmann vil fortsette utviklingen av disse arkene. Faktaarkene presenteres på
organisasjonsstruktur pr 1.1.2015.
5.1
Øvre Eiker Kommune
Sysselsatte personer bosatt i ØEK
Sysselsatte personer med arbeidssted i ØEK
Personer som pendler inn i til ØEK
Personer som pendler ut av ØEK
2011
8 867
6 182
2 604
5 289
2012
9 090
6 331
2 646
5 405
2013
9 158
6 532
2 851
5 477
2014
9 138
6 561
2 963
5 540
side 63 av 95
Befolkningssammensetning
0 år
1-5 år
6-12 år
13-15 år
16-19 år
20-44 år
45-66 år
67-79 år
80-89 år
90 år eller eldre
Totalt
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
213
1 006
1 425
651
866
5 292
4 677
1 418
669
133
16 350
193
1 062
1 427
667
855
5 384
4 803
1 422
678
125
16 616
177
1 082
1 465
658
882
5 544
4 923
1 448
672
136
16 987
192
1 092
1 492
667
888
5 733
5 034
1 512
672
139
17 421
209
1 072
1 550
639
912
5 871
5 106
1 566
686
141
17 752
184
1 083
1 564
653
908
5 911
5 127
1 670
662
157
17 919
200
1 044
1 581
680
895
5 908
5 144
1 775
661
151
18 039
Absolutt % andel
endring av total
2020
2009-2015 vekst
-13
-0,8 %
222 (1,1 %)
38
2,2 % 1143 (5,8 %)
156
9,2 % 1687 (8,5 %)
29
1,7 %
738 (3,7 %)
29
1,7 %
944 (4,8 %)
616 36,5 % 6516 (32,9 %)
467 27,6 % 5586 (28,2 %)
357 21,1 % 2161 (10,9 %)
-8
-0,5 %
640 (3,2 %)
18
1,1 %
169 (0,9 %)
1 689
100 %
19 806
Framskrevet folkemengde, middels vekst
2025
2030
2035
2040
237 (1,1 %)
243 (1,1 %)
245 (1 %)
248 (1 %)
1262 (5,9 %) 1315 (5,8 %) 1331 (5,5 %) 1337 (5,3 %)
1745 (8,2 %) 1899 (8,3 %) 1983 (8,2 %)
2005 (8 %)
749 (3,5 %)
774 (3,4 %)
850 (3,5 %)
882 (3,5 %)
1029 (4,8 %) 1018 (4,5 %) 1081 (4,5 %) 1157 (4,6 %)
7069 (33,1 %) 7473 (32,8 %) 7594 (31,5 %) 7668 (30,4 %)
5923 (27,7 %) 6275 (27,5 %) 6751 (28 %) 7172 (28,5 %)
2433 (11,4 %) 2590 (11,4 %) 2784 (11,6 %) 3063 (12,2 %)
760 (3,6 %) 1048 (4,6 %) 1246 (5,2 %) 1348 (5,3 %)
162 (0,8 %)
178 (0,8 %)
228 (0,9 %)
328 (1,3 %)
21 369
22 813
24 093
25 208
side 64 av 95
5.2
side 65 av 95
Tjenesteytelse på utvalgte områder under interne støttefunksjoner:
Antall telefonhenvendelser til servicesenteret:
Antall registrerte dokumenter i Ephorte:
Antall henvendelser på helpdesk IT:
Anntall PC'er i administrasjonen
Antall PC'er til elever
Antall utlyste stillinger:
Antall søkere på ledige stillinger:
Antall årsverk pr. 31.12.2013
2013
58 056
46 573
4 011
880
675
130
1 829
905
2014
51 019
51019
44881
4967
920
784
105
1406
Nedgangen i antall saker i vårt helpdesksystem 2013 skyldes at det ble dedikert egen Ikt-rådgiver for skolene.
Vedkommende var ute på skolene 4 av 5 dager.Dette fører til at saker går utenom heldesksystemet.
Henvendelsene ble løst på skolene.Økningen fra 2013 til 2014 skyldes at bestillinger ellers i kommunen i mye
større grad går via helpdesksystemet. IT oppfordrer ansatte til å bruke systemet i stedet for å ringe eller komme
innom.
5.3
Samfunnsutvikling
Byggesaksaktiviteter i Øvre Eiker kommune
Antall mottatte søknader
Antall mottatte søknader uten ansvarsrett
Ferdigattester
Midlertidige brukstillatelser
Igangsettingstillatelser
Utvalgte nøkkeltall
Avvirkning i skogen, m3
Dyrket jord i produksjon
Antall aktrive grendeutvalg
Antall skutte elg
2011
504
107
208
26
19
2012
70 000
52 000
6
137
2012
324
143
169
10
22
2013
240
112
133
7
20
2013
50 000
52 000
6
117
2014
68 000
47 000
6
119
2014
272
125
190
25
30
side 66 av 95
5.4
Teknisk seksjon infrastruktur, inkl. eiendomsforvaltning /drift
Avløp
Ant personer tilknyttet kommunalt avløp
% tilknyttet av tot innbyggertall ØEK
Offentlig ledningsnett, meter
2011
14 140
81,1
106 779
2012
14 600
82,0
106 206
2013
14 704
82,8
106 387
2014
15 047
83
112 173
Vann
Ant personer tilknyttet kommunal vannforsyning
% tilknyttet av tot innbyggertall ØEK
Offentlig ledningsnett, meter
2011
15 284
87,6
120 540
2012
15 565
87,6
120 200
2013
15 741
87,8
121 318
2014
15 930
88,3
121 319
2011
25,8
120,0
ikke målt
2012
25,8
129,5
34 740
2013
28,0
142,0
38 410
2014
27
130,8
41 235
Vei og park
Gang- og sykkelvei kommunalt ansvar, antall km
Kommunal vei og gate, antall km
P-plasser og torg, m2
side 67 av 95
5.5
Skole og barnehage
Barnehager i Øvre Eiker
Antall kommunale barnehager
-herav flyktningbarnehage/ Åpen barnehage
Antall private barnehager
-herav familiebarnehager
Barn i kommunale barnehager
Barn i private barnehager
Totalt antall barn i barnehage i Øvre Eiker
31.12.2013 31.12.2014
6
6
1
1
13
3
13
3
433
536
969
415
530
945
Antall elever i grunnskolen i Øvre Eiker
Skoler
Barneskoler
Ungdomsskoler
Kombinerte skoler
01.10.2012 01.10.2013 01.10.2014 01.10.2015
1338
1340
1377
1405
553
561
589
558
241
252
250
264
Skoler
Darbu barneskole
Hokksund barneskole
Røren barneskole
Vestfossen barneskole
Ormåsen barneskole
Skotselv barne- og ungdomsskole
Hokksund ungdomsskole
Vestfossen ungdomsskole
Sum antall elever
01.10.2012 01.10.2013 01.10.2014 01.10.2015
106
106
99
98
423
423
442
449
285
290
315
324
355
345
339
353
169
176
182
181
241
252
250
264
325
329
327
318
228
232
262
240
2132
2153
2216
2227
Musikk- og kulturskolen
Musikk- og kulturskolen venteliste
Voksenopplæring (grunnskolens område)
336
132
24
303
138
24
334
174
36
334
133
37
side 68 av 95
5.6
Kultur
side 69 av 95
Kultur
2011
2012
2013
2014
Tabellen viser antall besøk på diverse kulturaktiviteter, men ikke omfang av selve aktiviteten.
Bibliotek, besøkstall:
79 266
85 816
71 646
70765
Bibliotek, utlån totalt:
108 308
102 086
93 202
98482
Bibliotek, utlån barn/unge:
38 533
38 600
40 288
45827
Svømmehaller, besøkstall totalt:
61 433
76 339
70 304
75 909
Svømmehaller, skolebading:
29 000
34 000
40 800
34 000
Skiløyper, antall kjørte km.:
220
220
220
220
Frivillige lag og foreninger, antall:
225
225
217
221
5.7
Helse og omsorg
side 70 av 95
Fakta om sykehjem og hjemmetjenester i Øvre Eiker
Plasser i institusjon lokalisert i kommunen
Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning
Mottakere av pleie- og omsorgstjenester
Mottakere av trygghetsalarm
Mottakere av hjemmetjenester i alt
Antall vedtatte brukertimer i hjemmetjenesten per bruker per uke
Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester i kroner
Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pr. kommunal plass
Sosialhjelp i Øvre Eiker kommune
Sosialhjelpsmottakere i alderen 18-66 år
Sosialhjelpsmottakere med forsørgerplikt for barn under 18 år
Samlet stønadssum (bidrag og lån)
Gjennomsnittlig utbetaling pr mottaker pr. måned
Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder)
Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) mottakere 18-24 år
Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) mottakere 25-66 år
Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) for mottakere med
sosialhjelp som hovedinntektskilde
Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer (antall)
Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer (%)
Barnevernstjenesten i Øvre Eiker kommune
Nye meldinger
Nye undersøkte saker
Undersøkelser som førte til tiltak
Undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder
Barn med tiltak per 31.12
Barn med hjelpetiltak per 31.12
Barn med omsorgstiltak per 31.12
Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år
2011
128
74
804
264
675
9,7
172 441
900 491
2011
485
134
351
111
12 007 061
7 290
3,3
3,5
3,3
2012
128
77
830
255
710
9,5
184 948
994 084
2012
450
115
335
114
13 126 661
7 672
3,8
3,9
3,7
2013
128
75
898
290
771
9,7
182 086
1 021 611
2013
505
133
372
138
16 513 155
8477
3,8
3,7
3,8
2014
128
74
850
282
721
10,2
197792
1 055 056
2014
517
127
390
149
19 910 737
9365
4
4,4
4
4
86
17
2011
241
170
67
6
154
122
32
3,6
4,4
104
23
2012
197
151
73
5
166
131
35
4,1
4,5
122
24
2013
221
168
32
2
175
137
38
2,8
5
137
26
2014
220
175
56
8
155
113
42
3,8
side 71 av 95
side 72 av 95
6
GEBYRHEFTE
6.1
Barnehage - foreldrebetaling
Plasstype
Ant. dager pr. uke
Heldagstilbud
5,0
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
Ant. timer pr. uke
Pris pr. mnd. i kr.
50
45
40
35
30
25
20
Kr 2 580
Kr 2 522
Kr 2 264
Kr 2 006
Kr 1 748
Kr 1 490
Kr 1 232
Det skal betales for 11 måneder årlig. Betalingsfri i juli. Søskenmoderasjon for 2.barn er 30
% og for 3.barn eller flere 50 %. Kostpenger kommer i tillegg.
Foreldrebetalingen følger satser vedtatt i stortinget.
Det er innført en nasjonal ordning for redusert betaling for barnehageplass fra
1.05.2015. Fra 1.08.2015 er det også innført en ordning om gratis kjernetid i barnehage
for 4 og 5 åringer. Informasjon om ordningen finnes på kommunens hjemmeside.
6.2
Skolefritidsordning
Oppholdstid pr. uke
1/1 plass
1/2 plass
1/4 plass
Betaling pr. mnd
kr 2 520
kr 1 890
Er avhengig av antall timer - se eksempel nedenfor
Eksempel ¼ plass:
Antall timer pr. uke er avhengig av hvilken skole.
6 timer pr. uke * 185 kr
= kr 1 110 pr. mnd.
7,5 timer pr. uke * 185 kr
= kr 1 390 pr. mnd.
Det skal betales for 11 måneder årlig.
6.3
Musikk og kulturskolen
Pr. semester
kr 1 510
Helt år
kr 3 030
Instrumentleie pr semester kr 360
Instrumentleie helt år
kr 720
Leie klokkespill pr. semester kr
80
side 73 av 95
6.4
Utleie lokaler
Leie av lokaler i Øvre Eiker rådhus
Festsal – møtepris
kr 1 540
Festsal – festpris
kr 3 595
Leietillegg kl. 01.00-02.00
kr 310
Kjøkken
kr 615
Kantine
kr 615
Datarom Lempääle
kr 615
Kerteminde - møterom
kr 615
Ulricehamn – møterom
kr 615
Kommunestyresal
kr 615
Formannskapssal
kr 615
Priser på utleie av idrettshaller i Øvre Eiker Kommune
Priser for lag og foreninger i Øvre Eiker Kommune:
Hel sal
335 kr/time
1/3 sal
120 kr/time
Trening for barn og unge under 19 år er gratis.
Priser for lag og foreninger utenfor Øvre Eiker Kommune:
Hel sal
460 kr/time
1/3 sal
175 kr/time
Andre leietakere eller arrangementer: priser etter avtale.
Priser på leie av kultursal
Utleie priser:
Skotselv
Øvelser uke/helg
Arrangementer
ukedager (kveld)
Arrangement helg 1 dag
Pakkepris lørdagsøndag
Pakkepris fredag (fra
kl. 16.30), lørdag og
søndag
Kr. 100 pr. time
Kr. 750
Lag/foreninger i
Øvre Eiker
Kr. 200 pr. time
Kr. 1500
Lag/foreninger
utenfor Øvre Eiker
Kr. 300 pr. time
Kr. 2.000
Kommersielle
aktører
Kr. 600 pr. time
Kr. 4.000
Kr.1.500
Kr. 3.000
Kr. 3.500
Kr. 6.000
Kr. 2.000
Kr. 4.000
Kr.5.000
Kr. 10.000
Kr. 3.000
Kr. 6.000
Kr. 7.000
Kr. 15.000
side 74 av 95
6.5
Svømmehallene – billettpriser
Hokksund og Vestfossen:
Barnebillett
Honnørbillett
Voksenbillett
Barn, klippekort – 10 klipp
Honnør, klippekort – 10 klipp
Voksne, klippekort – 10 klipp
Sesongkort (kan benyttes i
både Hokksund og Vestfossen)
kr 45
kr 45
kr 85
kr 310
kr 310
kr 620
kr 1 150
Bruk av ledsagerbevis:
 Ledsager bader gratis.
 Den som blir ledsaget betaler laveste ord. pris.
Gratisbading for barn m. m.:
 Nedre aldersgrense for å besøke kommunens svømmehaller uten følge av foresatte er 10
år. Barn under 10 år i følge med foresatte har gratis adgang innenfor badenes åpningstid
 Barn og unge i aldersgruppa 10-16 år har gratis adgang i svømmehallen i Hokksund
tirsdager og onsdager i tidsrommet 15 00 – 18 30
 Barn og unge i aldersgruppa 10 – 16 år har gratis adgang i svømmehallen i Vestfossen
mandager og fredager i tidsrommet 17 30 – 19 30
6.6
Biblioteket
Gebyrsatser for purring ved for sent leverte bøker m.m.
Voksne
Barn under 16 år
1. purring kr
30
50 % gebyr
2. purring kr
60
50 % gebyr
3. purring kr 110
50 % gebyr
4. purring kr 160
50 % gebyr
6.7
Omsorgstjenester
Kommunestyret har vedtatt at statens til enhver tid veiledende satser skal benyttes. Dette
gjelder for egenbetaling til praktiske oppgaver, korttidsopphold, langtidsopphold og
dagopphold i dagavdelingen.
Abonnementsordningen
Kommunen kan kreve egenbetaling for hjelp til praktiske oppgaver i brukerens hjem.
Betalingssatsen er gradert etter nettoinntekt. Husstandens samlede inntekt legges til grunn
og grensene bestemmes ut fra Folketrygdens grunnbeløp (1G = p.t. kr 90 068).
Grunnbeløpet justeres av Stortinget årlig per 1.mai.
side 75 av 95
Inntektsgrunnlag
Under 2 G
2–3G
3–4G
4–5G
Over 5 G
Under
180 136
180 136 - 270 204 kr
270 204 - 360 272kr
360 272 - 450 340 kr
over 450 340 kr
Satser per time
Maks sats per måned
Se statens maksimalsats
kr 318
kr 731
kr 320
kr 832
kr 324
kr 1004
kr 328
kr 1345
Trygghetsalarm
Leie av trygghetsalarm tilknyttet kommunens vaktsentral er 299 kr per mnd. Denne dekker
kostnader til batterier og vedlikehold.
Nøkkelboks
Leie av nøkkelboks er 50 kr per mnd.
Middag
Middag m/dessert 98 kr
Middag u/dessert
87 kr
Ved kjøp i kantina følger en gratis kopp med kaffe.
Trygghetsplasser
Trygghetsplass
369 kr per døgn.
Dag-/nattopphold
Statens veiledende sats benyttes. Det tas betalt for innvilgede dagopphold i dagavdelingen
bortsett fra fravær pga. sykdom eller opphold på Eikertun.
Reiseutgifter 33 kr
Frokost
38 kr
Middag
98 kr
Betaling i bofellesskap for aldersdemente (Grevlingstien)/Avlastningsboligen
Kost Grevlingstien
Vask Grevlingstien
3 260 kr per mnd.
475 kr per mnd.
Vask av tøy for hjemmeboende
Vask av tøy 33 kr per kg. Merking av tøy 5 kr per navn.
Skyss Eiker aktivitetssenter
Skyssutgifter med taxi full plass 614 kr per mnd. (5 dager per uke). Prisene graderes ut fra
hvor mange dager brukeren er på aktivitetssenteret.
6.8
Egenandel for trening med frisklivsresept
Egenandelene i Frisklivssentralen settes til følgende, jmf. Veileder for Frisklivssentraler:
 Individuelle helsesamtaler kr. 0, Temabaserte kurs 200-500 kr avhengig av type kurs.
 Gruppeaktivitet for voksne 400 kr for 12 uker eller tilsvarende.
 Gruppeaktivitet for barn/unge 0 kr. Egenandel for matinnkjøp kan kreves.
 Betaling er uavhengig av om personen henvises eller ikke og er ikke en del av
frikortordningen.
side 76 av 95
6.9
Vann- og avløpstjenester
TILKNYTNINGSGEBYRER
VANN
Bygg til rent boligformål:
kr 6 613 pr. boenhet.
Bygg til ikke rent boligformål: kr 13 226 pr. enhet
AVLØP
Bygg til rent boligformål:
kr 7 231 pr. boenhet.
Bygg til ikke rent boligformål: kr 14 462 pr. enhet
ÅRSGEBYRER
VANN
FAST ÅRLIG GEBYR (kommer i tillegg til alt. A eller alt.
B nedenfor)
A. Gebyr etter målt forbruk. Alle nybygg skal beregne
gebyr etter målt forbruk.
B. Gebyr etter stipulert forbruk er basert på 2 m³ pr
m² netto gulvflate.
GEBYRSATSER
Kr 479 (pr boenhet)
AVLØP
FAST ÅRLIG GEBYR (kommer i tillegg til alt. A eller alt.
B nedenfor)
A. Gebyr etter målt forbruk. Alle nybygg skal beregne
gebyr etter målt forbruk.
B. Gebyr etter stipulert forbruk basert på 2 m³ pr m²
netto gulvflate.
GEBYRSATSER
Kr 479 (pr boenhet)
GEBYR IHT. FORSKRIFTENS § 1-2c
Gebyr for bestemte tjenester, for eksempel stenging
og gjenåpning av vannforsyning, testing av
vannmåler:
REDUKSJON I GEBYR IHT. FORSKRIFTENS § 3-10
Kr 15,62 pr. m³
0-70 m²
kr 2 187
71-120m²
kr 3 749
121-170m²
kr 5 311
171-220m²
kr 6 873
Videre økning med trinn à 50m²
kr 1 562
Kr 18,67 pr. m³
0-70 m²
kr 2 614
71-120m²
kr 4 481
121-170m²
kr 6 348
171-220m²
kr 8 215
Videre økning med trinn à 50m²
kr 1 867
Kr 660
Kr 330 (Gebyrreduksjon som følge av
avbrudd i vannforsyningen eller
utilfredsstillende kvalitet på vannet.)
side 77 av 95
Alle beløp er angitt ekskl. mva.
GEBYR IHT. FORSKRIFTENS § 4-4, 2. ledd
Kr 660 (Gebyr som følge av manglende avlesning av vannmåler). Dersom man må ut og lese
av måler.
TILSYNSKONTORET FOR PRIVATE AVLØPSANLEGG
GENERELLE BESTEMMELSER
Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid
jfr. gebyrregulativets punkt 1.2
975,-
Beløpsgrense for overføring av utestående beløp jfr
gebyrregulativets punkt 1.8
500,-
GEBYR FOR SLAMTØMMING
Oppgitt pris er per tømming, se gebyrregulativet for normal tømmefrekvens. Tanker større
enn 12 m3 faktureres etter egen avtale, basert på faktiske kostnader.
Tankvolum mindre enn 3 m3
1 781,-
Tankvolum fra og med 3 m3 til og med 6 m3
2 699,-
Tankvolum større enn 6 m3 til og med 12 m3
4 341,-
Tankvolum større enn 12 m3
5 040,-
+ behandling av volum over 12 m3
515,-/ m3
Ekstraarbeid ved tømming, pris per time
1 196,-
Utedo / tørrtoalett, pris per tømming
3 175,-
Oppmøte uten å få tømt, pris per gang
559,-
Tillegg for utrykning
919,-
GEBYR FOR TILSYN
Det belastes ikke mva. for gebyr på tilsyn.
Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år
500,-
GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER
Det belastes ikke mva. for gebyr på utslippstillatelser.
Søknad om utslippstillatelse, pris per sak
6 935,-
side 78 av 95
6.10 Renovasjon husholdninger
Renovasjon utføres og faktureres av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD)
Årsgebyr
Årsgebyr
ekskl. mva. inkl. 25 % mva.
Standard renovasjonsgebyr:
Standard renovasjon
2 483
3 104
Øvrige renovasjonsgebyrer:
Samarbeid renovasjon (80%)
Stor familie renovasjon (130%)
Hytterenovasjon standard sommer (65%)
Hytterenovasjon samarbeid sommer (52%)
Hytterenovasjon standard helårs (100%)
Hytterenovasjon samarbeid helårs (80%)
1 986
3 228
1 614
1 291
2 483
1 986
2 483
4 035
2 018
1 614
3 104
2 483
500
380
380
190
190
60
-300
625
475
475
238
238
75
-375
Gebyr for tilleggstjenester:
Tillegg for nedgravd/brannsikret løsning.
Gangtillegg standard renovasjon (pr. 10 m.)
Gangtillegg storfamilie renovasjon (pr. 10 m.)
Gangtillegg samarbeid renovasjon (pr. 10 m.)
Gangtillegg samarbeid renovasjon 4-hjulsbeholder (pr. 5 m.)
Ekstrasekker renovasjon (pr. stk.)
Fradrag for hjemmekompostering.
6.11 Gebyrer hjemlet i lov om eiendomsregistrering
Iht. lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, forskriftene § 16 er det fastsatt
følgende:
6.11.1 Oppretting av matrikkelenhet
Oppretting av grunneiendom og festegrunn
Areal fra 0 – 500 m²
Areal fra 501 – 2000 m²
Areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da.
kr
kr
kr
15 400
21 500
1 900
Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
Areal fra 501 – 2000 m²
kr
kr
kr
15 400
21 500
1 900
side 79 av 95
Oppmåling av uteareal på eierseksjon
Gebyr for grunnpris
Tillegg for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon:
Areal fra 251 – 2000 m²
Oppretting av anleggseiendom
Gebyr for oppretting av anleggseiendom:
Volum fra 0 – 2000 m³
Volum fra 2001 m³ – økning pr. påbegynt 1000m3.
kr
8 800
kr
kr
kr
kr
3 300
3 900
5 000
1 200
kr
kr
24 000
1 300
Registrering av jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid.
Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning
For oppretting av matrikkelenhet uten fullført
oppmålingsforretning
kr
3 300
Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg
matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan
fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene.
Der oppmålingsforretning avbrytes og må innkalles på nytt fordi
rekvirent uteblir, faktureres det et tilleggsgebyr
kr
3 300
6.11.2 Grensejustering
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil
5 % av eiendommens areal. Maksimalgrensen er satt til 500 m². En eiendom kan
imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før
justeringen.
kr
kr
7 900
10 500
Ved grensejustering til samferdselsformål som vei og jernbane i samsvar med vedtatt
plan (Matrikkelforskriften § 34. 7 ledd)
Areal fra 1001 m² - økning pr. påbegynt da.
kr
kr
7 900
1 900
side 80 av 95
Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum,
men den maksimale grensen settes til 1000 m³.
Volum fra 251 – 1000 m³
kr
kr
11 900
14 700
6.11.3 Arealoverføring
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres.
Arealoverføring utløser dokumentavgift med unntak av arealoverføring til veg- og
jernbaneformål.
Areal over 500 m² - økning pr. påbegynt 1000 m²
kr
kr
kr
11 900
14 700
1 900
Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen,
ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en
matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal
utgjøre et sammenhengende volum.
kr
15 200
kr
18 300
Volum over 500 m³ - økning pr. påbegynt 500 m³
kr
1 000
6.11.4 Klarlegging av eksisterende grense
Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved
oppmålingsforretning
For inntil 2 punkter
kr
4 000
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
kr
700
Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er
koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter
For inntil 2 punkter
kr
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
kr
7 200
1 200
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.
6.11.5 Privat grenseavtale
Gebyret for denne sakstypen faktureres etter medgått tid.
6.11.6 Oppmålingsforretning over større sammenhengende arealer
Forretninger for større til landbruks-, allmenne fritids- og andre allmennyttige formål
faktureres etter medgått tid, begrenset oppad til maksimum halvt gebyr etter punkt
6.11.1.
side 81 av 95
6.11.7 Urimelig gebyr
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og
det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den
han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr.
Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger, og med bakgrunn i grunngitt søknad
fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.
I de forretninger der markarbeid ikke er nødvendig, reduseres gebyret med 50 %.
6.11.8 Betalingstidspunkt
Øvre Eiker kommune fakturerer og innkrever gebyrene forskuddsvis.
Matrikkelforskriften setter tidsfrist på 16 uker for gjennomføring av
oppmålingsforretning og matrikkelføring (§ 18 – 1. ledd) etter at vedtak eller tillatelse
foreligger (mf § 18 – 2. ledd). Denne fristen begynner å løpe fra det tidspunkt
forskuddsbetalingen er registrert. Blir denne fristen oversittet, må deler av gebyret
tilbakebetales til rekvirenten (mf § 18 – 4. ledd). Samtidig i samme § 18 – 3. ledd, 3.
setning, gis det kommunestyret anledning til å vedta en lokal forskrift om at fristen ikke
løper i en bestemt periode om vinteren. Kommunestyret har i PS 180/09 vedtatt at
saksbehandlingsfristen på 16 uker ikke gjelder i vintermånedene januar, februar og mars.
6.11.9 Endringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken
Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av
saken, opprettholdes likevel gebyret.
6.11.10 Utstedelse av matrikkelbrev
Matrikkelbrev inntil 10 sider
Matrikkelbrev over 10 sider
kr
kr
175
350
Endring i maksimalsatsene kan reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige
kostnadsutviklingen.
6.11.11 Tinglysning
I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer statlige tinglysingsgebyr og
eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens oppmålingsgebyr.
Melding/dokumenter til tinglysing, tinglysingsgebyr til Kartverket
kr
525
6.11.12 Merkemateriell
Utgifter til nødvendig merkemateriell er inkludert i ovennevnte gebyrsatser.
6.11.13 Sammenslåing
Krav om sammenslåing av grunneiendommer i matrikkelen er ikke gebyrbelagt, men iht.
matrikkelforskriften § 9, andre ledd skal det utstedes matrikkelbrev til den som har krevd
sammenslåingen (jfr. punkt 6.11.10 om satsene for matrikkelbrev). Det vil derfor påløpe
gebyr for matrikkelbrev ved sammenslåing av to eller flere grunneiendommer.
side 82 av 95
6.12 Gebyrer hjemlet i lov om eierseksjonering
Gjelder oppdeling i eierseksjoneringer og re-seksjonering av eiendom.
Gebyrene er beregnet ut fra det til enhver tid gjeldende rettsgebyr og tinglysningsgebyr.
Eierseksjonering av bygg uten befaring. (Eierseksjoneringsloven § 7).
Behandlingsgebyr 3 ganger rettsgebyret
Eierseksjonering av bygg med befaring. (Eierseksjoneringsloven § 7).
Behandlingsgebyr 5 ganger rettsgebyret
Oppretting av uteareal på eierseksjon. (Lov om eiendomsregistrering).
Det vises til gebyrregulativ for Lov om eiendomsregistrering – punkt 6.11.1
6.13 Andre forvaltningsoppgaver og geodatatjenester
Øvrige tjeneste- og forvaltningsoppgaver som leveres av Geodataavdelingen:
Tjenestepriser ved plassering av tiltak inkl. beliggenhetskontroll
Plassering av bolig/større bygg
kr
Plassering av garasje/mindre bygg
kr
Eiendomsmeglerpakke
Pris for eiendomsmeglerpakke
kr
14 900
6 100
2 600
Gebyr beregnet på grunnlag av medgått tid
Oppmålingsarbeider som ikke kan beregnes etter foranstående gebyrregulativ kap. 6.11
og kap. 6.12, beregnes på grunnlag av medgått tid.
Timepris utearbeid
kr
1 400
Timepris innearbeid (herunder også produksjon av temakart)
kr
1 100
Situasjonsplan (PBL § 2.1)
Til saker som skal behandles etter plan- og bygningsloven må det bestilles situasjonsplanpakke. Produktet inneholder situasjonskart, arealplankart m/bestemmelser, kart over
vann- og avløpsnett samt naboliste og skal produseres av Øvre Eiker kommune.
Ved innsending av søknad om tillatelse til tiltak skal alle bestilte kartprodukter;
situasjonskart, plankart og VA-kart vedlegges søknaden.
Betaling av dette gebyr gir rett til kopiering av kartmaterialet til eget bruk.
Ervervsmessig kopiering er ikke tillatt.
kr
1 400
Salg av digitale geodata til plan-, prosjekterings- og dokumentasjonsarbeid i FKBstandard levert på SOSI-format
Øvre Eiker kommune er en del av Geovekst-samarbeidet, og prising av digitale geodata
prises i h.t. Geovekstavtalens priskalkulator. (Geovekst: Geodatasamarbeid mellom
Kommunenes Sentralforbund, Energiforsyningens Fellesorganisasjon, Statens Kartverk,
side 83 av 95
Telenor, Vegdirektoratet og Jernbaneverket). Gebyr for digitale geodata kan beregnes
ved å gå inn på følgende link:
http://www.statkart.no/Kart/Geodatasamarbeid/Geovekst/Salg-av-Geovekst-data/
Uttrekk av kartdata for mindre områder på sosi-format
kr
1 000
Større områder kan bestilles via Norsk Eiendomsinformasjon som ivaretar riktig
priskalkulering og fordeler salgsinntektene på Geovekstpartene.
Kartutskrift på papir, skanning og kopiering av kart og tegninger
Utskrift av kommunale kart kan gjøres gjennom selvbetjening på kommunens
hjemmeside www.ovre-eiker.kommune.no via kartvalgsknappen.
Ved behov utover ovenstående kartløsning, er det mulig å bestille kartutskrifter fra
kommunens kart- og geodatabaser, samt skanning/kopiering av kart og tegninger m.m.
Bestillinger leveres på forespørsel etter følgende betalingssatser:
Arkformat
Arkformat
Arkformat
Arkformat
Arkformat
- A4
- A3
- A2
- A1
- A0
kr
kr
kr
kr
kr
100
150
260
370
500
Eksempler på hva som kan finnes av digitale kart- og geodatabaser er tekniske kart,
markslagskart, plankart, ortofoto (flybilder) og ulike temadatasett. Utskrift av kartdata på
papir er basert på kommunens foreliggende datasett og standard tegneregler, uten
behov for bearbeiding eller tilrettelegging.
6.14 Gebyr for behandling av private planer og byggesaker
Hjemmel i plan- og bygningslovens § 33-1 i ny plan- og bygningslov med ikrafttredelse fra 1.
juli 2010.
6.14.1 Alminnelige bestemmelser
Betalingsplikt, betalingssatser
Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr etter satser som
fremgår av regulativet. Kommunen fastsetter i alle saker hvilket punkt i regulativet
gebyret skal beregnes etter.
Kommunen kan engasjere sakkyndig hjelp for spesifiserte utrednings- eller
kontrolloppgaver. Til dekning av utgiftene kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte
utgifter. Hvor det kreves gebyr etter medgått tid beregnes kr1100,- pr. time. For
byggesaker som omfatter mer enn ett tiltak, faktureres hvert enkelt tiltak i henhold til
tabell i kap. 6.14.3.
Merverdiavgift beregnes ikke ved oppkreving av de ovenstående gebyrene, jf.
Skattedirektørens rundskriv av 6. mars 1970 til skatteinspektørene.
side 84 av 95
Tidspunktet for gebyrberegning
Gebyr beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt planforslag, fullstendig
søknad, tilleggs- eller endringssøknad. Gebyrkravet rettes til den som har underskrevet
søknaden som tiltakshaver eller bestiller.
Betalingstidspunkt
Forfallsdato er 30 dager etter fakturadato. Ved manglende betaling påløper purregebyr
og renter, og saken sendes til innfordring. Klage på gebyr utsetter ikke betalingsfristen.
Kommunen har anledning til å stoppe arbeider dersom gebyr ikke er betalt til rett tid. For
planforslag faktureres plangebyret når kommunen finner at det tilsendte materialet er
komplett.
Igangsettingstillatelse, brukstillatelse eller ferdigattest vil ikke bli gitt før gebyret er
betalt. Gebyrene må være innbetalt før byggearbeidene igangsettes. Så lenge gebyr ikke
er betalt, kan kommunen nekte å fatte nye vedtak i samme sak eller for samme eiendom.
Regulering av satsene/myndighet
Gebyrsatsene kan reguleres årlig av kommunestyret i forbindelse i med
budsjettbehandlingen.
Urimelig gebyr, Frafall av gebyr
Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnadene
kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan
kommunen av eget tiltak eller etter henvendelse fra tiltakshaver fastsette et passende
gebyr.
Frafall av gebyr
Blir en søknad trukket før kommunen har rukket å nedlegge nevneverdig arbeid med
saken, kreves ikke gebyr. Dersom kommunen har gransket eller bearbeidet saken skal
det betales inntil 50% av normalt gebyr. Det forutsetter her at tiltakshaver/forslagsstiller
er årsak til at kommunens arbeid med bygge- eller plansaker blir avbrutt. Det påløper
ikke gebyr dersom det blir nedlagt bygge- og/eller deleforbud.
Tjenesteavtaler
Virksomhetenes tjenesteavtale forplikter kommunen i forhold til saksbehandlingstid. Det
kan avtales særskilt at gebyr blir redusert /frafalt hvis kommunen ikke overholder
saksbehandlingstiden. Vilkår for dette er at overskridelse av saksbehandlingstiden
skyldes forhold kommunen er ansvarlig for. Se nærmere tjenesteavtaler for den enkelte
virksomhet.
Udekket krav
Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en søker, kan kommunen utsette
behandlingen av en ny søknad inntil det udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet
for kravet.
side 85 av 95
Klageadgang
Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets legale vedtak om gebyrregulativet.
Klage over gebyrets rimelighet avgjøres av kommunestyrets klagenemnd. Kommunens
avgjørelse kan påklages etter reglene i plan- og bygningsloven § 15. Klage på gebyr
utsetter ikke betalingsfristen.
6.14.2 Plansaker
Private planforslag, endringer og dispensasjoner
Det skal betales gebyr for kommunens behandling av alle private planforslag herunder
reguleringsplanforslag § 12-11, endring eller oppheving av reguleringsplan § 12-14 og
planforslag med utredningskrav, som behandling av planprogram § 4-1 og/eller
konsekvensutredning § 4-2. I tillegg skal det betales gebyr for behandling av
dispensasjoner § 19.
Private planforslag defineres som alle planforslag hvor kommunestyret ikke er
oppdragsgiver.
Rådmann kan frafalle behandlingsgebyr for samarbeidsprosjekter med andre kommunale
virksomheter og statlige etater.
Gebyrkategori
Gebyret skal avspeile omfanget av arbeid og tilrettelegging som kommunen må
gjennomføre før vedtak om offentlig ettersyn. Gebyret skal dekke kostnader til èn
annonsering samt utsendelser.
Gebyrkategorier:
Gebyret fastsettes ut fra omfanget av interesseavklaringer som planen utløser
(kompleksitet) og ut fra størrelsen på arealene som reguleres. Ut fra kompleksiteten og
arealomfanget plasseres planforslaget i tre kategorier; enkel plan, sammensatt plan eller
komplisert plan. Det er Rådmannen som fastsetter hvilken gebyrkategori som skal
benyttes
Enkel plan:
Plan for et mindre område der det er få offentlige interesser, få nabointeresser.
Maksimal størrelse på bebyggelse er to etasjer eller åtte meter mønehøyde.
Sammensatt plan:
Plan for et område der det må planavklares i forhold til flere offentlige og private
interesser og med en del nabointeresser. Maksimal størrelse på bebyggelse er tre etasjer
eller 10 meter mønehøyde.
Komplisert plan:
Plan med mange og sammensatte arealkonflikter og stort behov for arealavklaringer. Der
en forslagstiller pålegges å regulere et større areal enn det som er naturlig ut fra eget
behov for planavklaring, betales det ikke gebyr for dette arealtillegget.
side 86 av 95
Konsentrert bebyggelse:
Konsentrert bebyggelse med potensiale over 1000 m2 BRA faktureres i tillegg kr 10 pr
m2 BRA.
Planer med utredningskrav og krav til planprogram § 4-1 og/eller konsekvensutredning §
4-2, gebyrlegges etter egen takst.
Gebyr i hele kroner ut fra planomfanget
Gebyret fastsettes ut fra planens kompleksitet, totale areal innenfor planavgrensningen i
m² og potensial over 1000 m2 BRA.
Kompleksitet
Enkel plan
Sammensatt plan
Komplisert plan
0-2000 m².
Kr 40 000
Kr 60 000
Kr 80 000
2001-5000 m².
Kr 60 000
Kr 80 000
Kr 100 000
Andre gebyrer
Type
Planer med utredningskrav pbl §§ 4.1, 4.2, 4.3
Behandling av planprogram og /eller konsekvensutredning
og /eller risiko- og sårbarhetsanalyse
Saksbehandling som krever flere offentlige ettersyn.
Tillegg pr. ettersyn
Utredninger pålagt av andre offentlige instanser
Utredninger og undersøkelsesplikter som arkeologiske
utgravinger, grunnundersøkelser, flomhøyder etc.
Endring eller oppheving av plan pbl § 12-14
Endring
Oppheving
5001 m².
Kr 80 000
Kr 100 000
Kr 150 000
Gebyrsats
Kr. 250 000
Kr. 20 000
Faktureres etter
faktiske utgifter.
Faktureres ihht
kompleksiteten.
Kr. 30 000
Utslippstillatelser i forbindelse med plansaker
Omfattende:
kr 30 000
Middels og enkle saker:
kr 15 000
Dispensasjonssaker, jf. pbl kap. 19
For dispensasjonssøknader skilles det mellom søknader med en gjennomsnittlig total
arbeidsmengde på under og over 5 timer, hhv. Type 1 og Type 2. Type 3 og 4 gjelder
dispensasjonssøknader med vesentlig større arbeidsmengde. (Bl.a vil dispensasjon fra
plankrav vanligvis være en Type 3- eller Type 4-sak). Det beregnes et gebyr for hver
dispensasjon.
Dispensasjonssøknad Type 1
5 000
10 000
20 000
40 000
side 87 av 95
6.14.3 Byggesaker
Hjemmelsgrunnlag
Kommunen beregner seg gebyr for arbeider med byggesaker med hjemmel i pbl. § 33-1.
Tilbakebetaling
Selv om byggearbeidene ikke igangsettes innen tre år tilbakebetales ikke
byggesaksgebyret. Byggetillatelse som er eldre enn 3 år fra godkjenning er gitt, er å
betrakte som foreldet og annullert (pbl. § 21-9).
Søknad om tillatelse til tiltak uten krav til ansvarsrett– pbl § 20-4:
Nybygg
Tilbygg
Driftsbygning i landbruket under BYA=100m²
Driftsbygning i landbruket mellom BYA=100m² og BRA=999m²
Midlertidige bygninger
Søknad om endring av gitt tillatelse etter § 20-4
Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel (ikke ny boenhet)
Kr 6 300
Kr 6 300
Kr 6 300
Kr 10 500
Kr 6 300
Kr 2 500
Kr 6 300
Søknad om tillatelse til tiltak – pbl § 20-3:
Bolighus med én boenhet
Tillegg for ekstra boenheter, inntil totalt 4 boenheter
Fritidsbolig
Tilbygg/påbygg til bolig/fritidsbolig
Garasjer/uthus/boder (søknad etter § 20-3)
Ny boenhet i eksisterende bygning
Bruksendring, pr. time
Kr 25 000
Kr 6 800
Kr 22 000
Kr 8 900
Kr 8 900
Kr 12 500
Kr 1 100
Skilt og reklame
Skilt og reklame pr. søknad – skilt over 3m²
Industribygg, boligbygg med mer enn 4 boenheter,
forretningsbygg, kombinerte bygg og andre større bygg til serviceformål, samt driftsbygninger i landbruket på BRA=1000m² eller
mer. Nybygg, tilbygg og påbygg (se presisering av beregningsmåte
under)
Inntil 500m² BRA (bruksareal) pr. m²
Tillegg for 500 – 2000m² BRA pr. m²
Tillegg utover 2000m² pr. m²
Minimumsgebyr / Maksimumsgebyr
Søknad om endring av tillatelse
Endret ansvarsrett, pr time
Reviderte tegninger, pr time
Kr 3 400
Kr 68
Kr 25
Kr 10
Kr 19 000 /
kr 150 000
Kr 1 100
Kr 1 100
side 88 av 95
Riving
Bygg tillatt oppført på søknad uten ansvarsrett (jf pbl § 20-4)
Bygg tillatt oppført på søknad uten ansvarsrett (jf pbl § 20-4)
samtidig med søknad om gjenoppføring på samme sted
Bolighus og fritidsbolig
Andre bygg
Brukstillatelser
Midlertidig brukstillatelse, pr. time
Ferdigattest, pr. time
Opprettelse av ny grunneiendom m.m.
Søknad om opprettelse av grunneiendom eller festegrunn hvor
tomtedeling ikke inngår i vedtatt plan, pr. tomt
Søknad om opprettelse av grunneiendom eller festegrunn i samsvar
med vedtatt plan, pr tomt
Søknad om opprettelse av anleggseiendom eller nytt jordsameie
Arealoverføring, inntil 250m²
Arealoverføring, utover 250m²
Diverse søknader
Timesats for behandling av saker på timebasis
Igangsettingstillatelse utover den første
Ny skorstein i eksisterende bygg
Rehabilitering av skorstein
Søknad om separat avløpsanlegg (gebyr for utslippstillatelse etter
forurensningsloven kommer i tillegg)
Søknadspliktig endring av VA-ledning, pr. time
Infrastrukturanlegg – nytt og endring av eksisterende, pr. time
For tiltak som utføres / er utført i strid med tillatelse eller uten
tillatelse, ilegges gebyr for kommunens arbeid for å få sendt inn
søknad og / eller rettet opp forholdet. Pr. time.
Kr 3 500
Kr 1 000
Kr 10 500
Kr 15 000
Kr 1 100
Kr 1 100
Kr 9 000
Kr 4 500
Kr 8 000
Kr 4 500
Kr 8 000
Kr 1 100
Kr 4 000
Kr 3 500
Kr 3 000
Kr 6 000
Kr 1 100
Kr 1 100
Kr 1 100
Gebyrene omfatter eventuell forhåndskonferanse, befaring dersom nødvendig og
ordinær saksbehandling. Ved to-trinns behandling vil gebyrer bli fakturert ved søknad om
rammetillatelse og gjelde for rammetillatelse og én igangsettingstillatelse. For skorstein
er ferdigattest inkludert i behandlingsgebyret.
Søknad om endring av tillatelse
Endret søknad og tegninger. Med dette menes endringer det søkes om etter at
rammetillatelse eller tillatelse etter §§ 20-3 og 20-4 er gitt, men før bygget eller tiltaket
er gitt ferdigattest.
side 89 av 95
Mangelfulle søknader
Ved behandling av saker der innsendt dokumentasjon er mangelfull eller feilaktig,
beregnes et tilleggsgebyr etter medgått tid med kr. 1 100,- pr. time inntil saken er
komplett.
Avslag
Dersom en søknad resulterer i avslag, betales gebyr i henhold til satser og rammer som
gitt i overstående tabell.
Ufullstendig søknad som ikke kompletteres innen rimelig tid
Dersom søknad er ufullstendig og ikke kompletteres innen rimelig tid etter at det er
utsendt mangelbrev vil saken avsluttes og faktureres etter hittil medgått tid.
Maksimalbeløp er ordinært gebyr om søknaden hadde kommet til vedtak.
Igangsetting uten tillatelse/ulovligheter
Dersom et arbeid igangsettes uten at tillatelse er gitt, ilegges et behandlingsgebyr i
henhold til medgått tid med saken fram mot behandling av eventuell søknad.
Blir ulovlig påbegynt tiltak avslått kan kommunen i tillegg gi pålegg om tilbakeføring og
gi løpende tvangsmulkt inntil tilbakeføring er skjedd. Pbl §§ 32-3 og 32-5. Tilsvarende kan
overtredelsesgebyrer ilegges etter Pbl § 32-8 og byggesaksforskriftens kap. 16 sine
bestemmelser.
Beregningsmåte ved gebyr etter areal
For en del større bygg beregnes gebyr etter areal. Dette beregnes på følgende måte:
Dersom et bygg har BRA=2300m² faktureres de første 500m² med kr 68 pr. kvm. De
neste 1500m² (mellom 500m² og 2000m²) med kr 25 pr. kvm. For de 300m² som
overstiger 2000m² beregnes kr 10 pr. kvm. For dette eksempel får man da et totalgebyr
på kr. 74 000,-.
Passivhusstandard
Ved nybygging eller ombygging der oppnådd passivhusstandard (eller bedre) kan
dokumenteres ved søknad om ferdigattest, vil etter søknad, 50% av byggesaksgebyret bli
refundert. Dette inkluderer ikke eventuelle tilleggsgebyrer for mangelfull søknad.
Byggesaksdag/Byggesak på timen
For byggesaker som kan behandles på byggesaksdag/byggesak på timen og
ferdigbehandles her, gis en reduksjon i standardgebyr med 1.500 kr.
Diverse
Andre søknadspliktige tiltak som ikke er nevnt og som skal behandles av kommunen
betales etter medgått tid.
side 90 av 95
6.15 Gebyr for arbeids- og gravetillatelser i veier, parker og
friområder
Alle beløp er angitt ekskl. mva.
Gravegebyr
Kontroll og administrasjons gebyr:
kr 2 920 pr. tillatelse.
Forringelsesgebyr
Forringelsesgebyr:
kr 150 pr. oppmålt m2. Minimums areal 10 m2.
Grunn leie
Leie
kr 10,30 pr. m2 pr. dag
Bistand ved utarbeidelse av skilt og varslingsplaner
Timesats
kr 550 pr time medgått tid.
6.16 Feiing og tilsyn
Tjenestene Feiing og tilsyn utføres og faktureres av Drammensregionens Brannvesen IKS
(DRBV).
PRISLISTE, FEIING:
Inkl. mva
Vanlig skorsteinsløp (pr. stk)
Kr 587,50
Redusert pris for feiing av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. stk.)
Kr 297,50
Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke passer
Kr 376,50
eller hvis fyringsanlegget ikke har vært tilgjengelig ved første fremmøte
(prisen er uavhengig av antall fyringsanlegg).
Dersom eier av boligenhet ved 2. gangs fremmøte av feier ikke gir melding
Minimum
om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget fortsatt ikke er tilgjengelig
Kr 587,50
(Prisen er avhengig av antall fyringsanlegg).
Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (pr. stk)
Kr 1 025
Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (pr. løpemeter)
Kr 126,50
Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (pr. stk, inntil 1 meter)
Kr 116,50
Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp
Kr 77,50
(pr. stk, over 1 meter, i tillegg pr. løpemeter)
Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (pr. løpemeter)
Kr 171,50
Røykrør/røykkanal tilknyttet fabrikkskorstein (pr. løpemeter)
Kr 281,50
Fjerning av beksot–fresing av skorsteinsløp (pr. time)
Kr 647
PRISLISTE, TILSYN:
Inkl. mva
Vanlige fyringsanlegg – gjelder ett fyringsanlegg pr. boligenhet
Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. stk.).
Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer
ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg)
Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter ”stengt dør”, faktureres det
fullt ut selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall
fyringsanlegg).
Kr 1506,50
Kr 762,50
Kr 511
Minimum
Kr 1506,50
side 91 av 95
Større fyringsanlegg (pr. stk)
Fabrikkfyringsanlegg (pr. stk)
Kr 3225
Kr 5079
BETALINGSBETINGELSER:





Hvis eier/bruker av fyringsanlegg som er varslet om feiing/tilsyn ikke er tilstede
eller det er tekniske eller andre forhold som feieren ikke kan lastes for som gjør at
feiing/tilsyn ikke kan utføres, må eier betale for det utførte arbeidet som er
reisetid, rapport og administrative tillegg.
Hvis eier/bruker ønsker å flytte varslet tidspunkt (dag) for feiing/tilsyn, kan dette
avtales med feierseksjonen som kan kontaktes enten ved personlig fremmøte,
telefon, telefaks eller e-post. Beboere som har vært på feriereise,
sykehusopphold og lignende kan avtale ny tid da de kommer tilbake til
boligenheten.
Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn utenom feierens rute betales det vanlige
satser.
Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn etter endt arbeidstid, på vanlige ukedager,
betales et pristillegg på 50 %.
Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn på lørdager betales et pristillegg på 100 %.
Definisjoner:
Vanlig skorsteinsløp
Tilknyttet mindre fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt inntil 120
kW
Skorsteinsløp tilknyttet Tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 120
større fyringsanlegg
kW
Skorsteinsløp i
Skorsteinsløp i frittstående skorstein som er tilknyttet større
fabrikkskorstein
fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 240 kW.
Fyringsanlegg
Et eller flere ildsteder tilknyttet et skorsteinsløp med
røykkanal/røykrør mellom ildsted og skorsteinsløp, lagertank for
brensel og fraktesystem for brensel mellom lagertank og ildsted.
PRISER FOR IKKE LOVPÅLAGTE TJENESTER:
Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (pr. time)
(NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke
er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.)
Inkl. mva
Kr 949
6.17 Enkle inngrep og kontakt på telefon på legevakta
For enkle inngrep og kontakt på telefon på legevakta tas gebyr i henhold til Normaltariffen.
For prøver og utstyr som ikke er omfattet av normaltariffen, samt medikamenter, føres
prislister på legevakt som avstemmes med prisnivået for omliggende legevakter og ikke skal
overstige nivået som trengs for å dekke utgifter. Prisnivået justeres i henhold til
normaltariffens endringer årlig. Andre priser endres med utgangspunkt i den faktiske
materialkostnaden.
side 92 av 95
6.18 Landbrukssaker
Søknader om erverv av eiendom etter konsesjonsloven
For behandling av konsesjonssøknader kreves et gebyr fastsatt av staten i medhold av
Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker av 14. desember 2011
nr. 1336 § 2. Gebyr påløper uavhengig av om søknaden innvilges eller avslås. Gebyret er
nå kr 5 000.
Med hjemmel i forskriften §4 kan kommunen helt eller delvis frita for gebyr dersom det
foreligger særlige grunner.
Søknader om delingssamtykke etter jordlova
For behandling av søknader om delingssamtykke etter jordlova § 12 (jordlovbehandling
av deling) kreves et gebyr fastsatt av staten på i medhold av Forskrift om gebyr for
behandling av konsesjons- og delingssaker av 14. desember 2011 nr. 1336 § 2. Gebyrer
påløper uavhengig av om søknaden innvilges eller avslås. Gebyret er nå kr 2 000.
Med hjemmel i forskriften §4 kan kommunen helt eller delvis frita for gebyr dersom det
foreligger særlige grunner.
Gjødselplaner
Gebyr for bistand til utarbeidelse av gjødselplaner i jordbruket.
Gebyret settes til 750 kr + 30 kr pr. skifte.
6.19 Gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall
Gebyrberegning
Inspeksjon, 2 timer, lønnsutgifter inkl. sos. utg. og kapitalkostnader
Kr 1 350
Etterarbeid, 1 time, lønnsutgifter inkl. sos. utg. og kapitalkostnader
Kr 650
Støttefunksjoner
Kr 220
Gebyrgrunnlag ved inspeksjon uten oppfølging (m. egenmelding tilbake)
Kr 2 200
Tilleggsytelser, for oppfølging / ny inspeksjon ved avviksoppfølging /
Klagebehandling inkl. kapitalkostnad
Gebyrgrunnlag ved utvidet inspeksjon / klagebehandling
Kr 2 200
Kr 4 400
Det er lagt opp til at gebyret i enkelte tilfeller, når særlige grunner foreligger, kan nedsettes
eller frafalles.
side 93 av 95
6.20 Gebyrer for handel med fyrverkeri
Tjenestene under punkt 23 Handel med fyrverkeri utføres og faktureres av
Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV). Gebyr for behandling av fyrverkerisaker
reguleres lik deflator på 3% ihht. styrets innstilling til representantskapet.
Gebyrstørrelser i 2016
Gebyr for behandling av søknad (inkludert administrative utgifter ved
første tilsyn)
Gebyr for 1. gangs tilsyn (reisetid, kjøring og tilsyn)
Inkl. mva
Kr 2 411,25
Gebyr for 2. gangs tilsyn
Kr 1 381,25
Kr 442,00
6.21 Gebyr for salg og skjenking av alkohol
Øvre Eiker kommune følger Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. av 8 juni
2005, der avgiftene er regulert. I denne forskrift legges følgende til grunn:
 Alkoholfri drikk: Drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol
 Alkoholsvak drikk: Drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol
 Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7
volumprosent alkohol
 Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22
volumprosent alkohol
 Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent
alkohol.
Gebyrene fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet og vil bli justert når gebyrene for
2016 er kjent.
side 94 av 95
6.22 Betalingssatser i eiker prestegjeld
DEN NORSKE KIRKE
Øvre Eiker Kirkelige Fellesråd
Betalingssatser i Eiker prestegjeld fra 1.januar 2016
Presisering:
 Alle innbyggere i kommunen har rett til fri grav. I forbindelse med ny grav kan det festes en grav
ved siden som det betales festeavgift for fra første dag og ut fredningstiden på 20 år. Når
festetiden for en grav er utløpt, kan den festes videre ved fornyelse av festeavtalen.
 Når festeavtalen opphører, skal gravminnet fjernes. Dette er eiers ansvar, men
kirkegårdspersonalet kan gjøre det etter satser vedtatt av fellesrådet.
 Avgifter for personer som ikke er medlem av Den norske kirke.
Avgifter vedrørende kirkegården og kremasjon:
2016
Feste av gravsted, fakturering hvert 5. år
Enkel grav og urnegrav pr. år
Dobbel grav, 2 plasser pr. år
Festetid settes alltid til 20 år første gang
Plass på minnelund inkl. minneplate er for 20 år
Reservering av plass for navneplate. 20 år.
Kremasjonsavgift ved bisettelse er en faktura fra krematoriet
med et tillegg for behandling og urnefrakt
Fjerning/bortkjøring av gravminne
pkt. 2
Ved tjenester for personer som ikke er bosatt i Øvre Eiker kommune
Kistebegravelse (åpning/lukking av grav)
Urnebegravelse (nedsetting av urne)
Kr. 185
Kr. 370
Kr. 3900
Kr. 6245
Kr. 1030
Kr. 200
Kr. 665
Kr. 3560
Kr. 1110
Leie av kirke/personell ved begravelse og bryllup m.m. (Avgifter gjelder for personer som ikke er medlem av
Den norske kirke, og for personer som ikke er bosatt i Øvre Eiker.):
Kirke / kapell / kirketjener
Organist
Prest sender egen regning etter eget regulativ
pkt. 3
pkt. 3
Kr. 2450
Kr. 1800
Leie av kirke til konserter og andre arrangement:
Normalsatser for leie av kirkerommet
”Lokale” arrangører med kollekt til veldedige formål, ikke inngangspenger:
”Lokale” arrangører og amatører som tar inngangspenger
Andre leietagere som leier kirken som konsert-/fremføringslokale
Leie +
Provisjon
850
0
2000
10 %
3600
20 %
For konserter er en øvelse inkl. i leien. Utover det betales kr.565.-/gang for inntil 5 øvelse. Over 5
øvelse i fast avtale 1130.-/gang. Leie av menighetssal, møte/grupperom og menighetshus har egne
satser som fastsettes av fellesrådet etter innstilling fra menighetsrådet.
Vedtatt av kirkelig fellesråd sak 47/15
side 95 av 95

Økonomiplan 2016-2019 - rådmannens forslag

Transcription

Similar documents

Nyhetsmail for desember 2015 fra Frisklivssentralen Aktiv Eiker

Navn Elevtall i kommunen, snitt3år Bevilgning

Protokoll fra ekstraordinært årsmøte i Eiker CK, onsdag 23.april

CV – Pål Andersen

Vi håper du finner veien til kirken! Kom gjerne innom, tenn et lys og

PROGRAM - Eikernytt.no

Årets hest i Buskerud

Catering - Eiker Vekst