Hektisk illegalt arbeide før frigjøringen l 1945 lOt

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014
Hektisk illegalt arbeide
før frigjøringen l 1945
lOt' ,?
I·
/ ')i/O"
" 6
SN
O
1'0 hjemmefrontledere ble tutt av tyskerne, men ~1!1:PE tri
Av H. O. Christophersen
Den nye hjemmefrontledelse, begynne med var det en leilighet 1
Tryggheten var et psykologisk
Bom trådte l funksjon l Norge Sorgenfrigaten som val' møte::;ted. faktum. Reelt sett var den natur-
ved nyttår 1945, besto av 12
mann. En så tallrik gruppe kan
Ikke drive illegalt arbeide fra
dag til dag. Nesten alle disse
tolv hadde dessuten en sosial
eksistens å ta vare på. De hadde et anaikt over jorden samtidig som de hadde en Viktig
funksjon under overflaten. Den
daglige ledelse av arbeidet måtte derfor overlates til et engere
utvalg, en «eksekutivkomitel-.
Dette arbeidsutvalg, som Internt ble kalt for <Hjulet> (dvs.
drivhjuletl, besto tll å begynne
~e~ a~~Y:~_I!l.ann!-Jt?nfLH.a~,
Mag_nus. Jensen, Arnfinn--Y11Log
forfatteren
di;Se-Unfer. Arn-f!rir(~tte nokså snart dra
over grensen til Sverige. I mesteparten av tiden frem tll frigjøringen var fØlgelig «HjUlet>
en tre-manns komite. I møtene
deltok også Koordinasjonskomiteens parhester, Tore Gjelsvik og Alf Sanengen. Disse to
var lntegrasjonspunkter for det
meste av det som skjedde på
aen sivile side under krigen, og
så. å. si uunnværlige i det daglige arbeide. Noen ganger deltok
også Paal Berg i møtene, særlig
I de hektiske dagene efter likvideringen av politisjef Marthinsen, da det trakk opp til
folkestreik.
av-
En «rottefelle"
Den lå. i toppetasjen 1 en middels
stor leiegård, og hadde bare en inngang. Det var dog mulighet for utgang over taket. Leiligheten var
lkke ideell for vårt bruk. PA våre
sinn virket den som en rottefelle.
Ogsa. av andre grunner var den betenkelig, noe som kom sterkt frem
gjennom en rettssak efter krigen.
Da viste det seg at vI hadde vært så
å sl i klørne på fienden. Det var
aldri med glede vi gikk til møte:ae i
Sorgenfrlgaten. Det var som om
noe snørte seg om strupen på oss så
snart vi begynte A gå opp de mange
trappene. Jeg husker Ute fra disse
møtene, kanskje nettopp fordi de
var så ulystbetone. En uthulet inngangsdør var gjemmested for våre
papirer, et ganske fiffig påfunn.
Pa tross av den uro vi fplte, for-
~tmg:~rJ~ie~~f:~gi~:~I:r~~~
glade da. vi kunne forlegge var
virksomhet til en annen leilighet.
Jeg hadde selv bodd nokså eksponert i Ingar Nielsens vei, hvor en
rekke hpyere tyske offiserer og sivile tjenestemenn hadde et yndet
tilholdssted. Også norske nazbter,
blant dem en NS fylkesfører, holdt
til der.
I februar flyttet jeg over 1 en ny
leilighet, i femte etasje i Louise
gate 15. Dette ble samtidig det nye
mptested for ~(Hjulet~. En kobberplaie på dpren fortalte at Harald
Carstensen gav timer i levende
sprog. Den nye leilighet var heller
ikke ideell, for også den hadde bare
en brukbar utgang. Men den var lys
og vennlig, og hadde en balkong
med utsikt lil vestAsene. Selv fplte
jeg meg vel der, og det tror jeg også
de andre gjorde.
Dramatiske episoder
Eksekutlvkomiteen holdt daglige
møter, oftest. om formiddagen.
To
ganger i lppet av vinteren og
Saksmengden var a v og til .sa stor
at møtene varle i flere timer. Til a varen ble den beha.gelige tilværelse
i Loullie gate 15 skaket opp av rysteL.,cr. Ved en anledning ble Jens
g!!l!'!@ tatt. av tyskerne ved PH -b-rr:
kontroTf i Sandvika. En annen gang
ble Alf San engen tatt ved en almindclig gate kontroll. Begge greide
som ved et under å komme ut av
ligvis en illusjon. Når som helst
kunne Slaget ra.mme oss, direkte eller indirekte. Men tanken pa. dette
plaget oss iallfall ikke. Samværet
på møtene var ubesværet - kameratslig og saklig. Vi hadde en jobb å
gjpre, og den var ikke bare interessant, men tillike aven vw betydning for folket 1 vårt land.
Det spilte også en rolle at de tre _
av oss som i mesteparten av tiden
utgjorde den eg~ntlige eksekutivkomite, var veIUler og bekjente fra
gammelt av. VI hadde nær tilknytning til en og samme kystby, Arendal. Vi hadde alle i krigens første
li.r vært med på et arbeide som pågikk 1 milt eget hjem. Det var et
rent tilfelle at vi kom sammen i det
daglige arbeide i krigens siste måneder. Men da tilfellet først hadde
bragt oss sammen, hadde vi spesielle vcnnskap~;forutsetninger for å
arbeid~ godt sammen. I krig og kri:seo~Ilstendigheter kommer menneskene ofte hverandre nær innpå livet. Det har da lett for å oppstå
gnisninger. Vi slapp alt dette. Sam- beidet under jorden, at de til hjelp
arbeidet kunne firme sted ikke hadde et embedsverk som var gjenbare i el saklig fClles::;kap, men til- nomsyret av den rette ånd. Det beredskapsarbeide som ble gjort med
like i personlig fortrolighet.
sikte på tiden umiddelbart efter
Det daglige samarbeide i ~Hjulet,. krigen, var ganske solid, men det
gjaldt i stor utstrekning den situa- ville ikke ha kunnet være så solld
SjOll vi .ventet ville oPPsLå i og med om det ikke hadde skjedd 1 nært
vapenstIIL,:>tanden. En uendelig rek- samarbeide med våre tjenesteke av små. og store spørsmål meldte menn.
seg, spørsmal av beredSkapsmessig
I selve frigjøringssituasjonen var
art pa deL økonomiske, politiske,
juridiske og kulturelle område. Til det også en lykke for det norske
folk
at. det hadde en forholdsvis indetalj-behandlingen av disse ::.:pørsmal hadde vi velorganiserte spe- takt embedsstand. AdministrasJosialoppgaver. Men det var en annen nens hjul begynte øyebllkkelig å
faktor som ogsa spilte en vesentlig rUlle, så snart våpenst11lstanden var
rolle, en faktor som har vært lite et faktum. Ma&kinerlet var, alt tatt
påaktl't, og wm jeg derfor gJf!rne 1 betraktning, ganske velsmurt. og
Iloksa Intakt. Vare ull1erte lladde
vil .si eljlur urd 0111.
Eftf'l'som frigjpringen nærmet med seg en egen eivll Atlairs Diseg, ble vi mer og mer avhengige av vl::;ion, som var forberedt på å ta
samarbeidet med våre egne em- over Viktige administrative funkbedsmenn i den sentrale admini- sjoner. Det vist.e seg snart at våre
strasjon. Disse !:ialt jo inne med en innsatsivrige engelske og amerikanuerstatlf'lig vid(:ll CJnt land og folk, ske venner så. t\ si var overflødige.
særlig om de fundamentale men- Det ble tU slutt nesten et problem
neskelige behov. I den siste fase av hva man skulle gjøre med dem. Jeg
krigen kunne vårl arbeide ikke ha var selv kontaktmann mellom vår
hatt dell rette fremgang uten deres egen administrasjon og CMI Affairs Divlston. Det
en del
iW:isislallse.
I
.J
t..
ni
p,
nI
pil
fJj
ha
Be
sa
ml
mi
re
,
Uu.uuu
ut:.,.,UltClJ.
CIl
I)OSlaJ.
-_...
• ............. •..eu
!Dum
t:u
rUl-tereue.. raLBUIj og saklig. Vi hadde en JUO)) A
eksistens å ta vare på. De had- Også av andre grunner var den be- gjøre, og den var· ikke bare interesnoe som kom sterkt frem sant, men tillike aven vJ.sa betyd..
gjennom en rettssak efter krigen.
tidig som de hadde en viktig Da viste det seg at vi hadde vært så ntag for folket I vArt land.
Det spilte også en rolle at de tre •
Junksjon under overflaten. Den A sl I klørne på fienden. Det var a voss som 1 mesteparten av tiden
daglige 'ledelse av arbeidet måt- aldri med gled. vi gikk tll møtene I utgjorde den egent11ge: i.!ksekutivSorgenfrigaten. Det var som om komite, var vermer og bekjente fra
te derfor overlates til et engere noe snørte seg om strupen på oss så
gammelt av. Vi hadde nær tilknytutvalg, en <eksekutivkomite •.
snart vi begynte A gå opp de mange ning til en og samme kystby, ArenDette arbeidsutvalg, som In- trappene. Jeg husker lite fra disse dal. VI hadde alle i krigens rørste
ternt ble kalt for «Hjulet. (dvs. møtene, kanskje nettopp fordi de år vært med på et arbeide Som pådrivhjulet) , besto tll å begynne var så ulystbelone. En uthulet inn- gikk i mitt eget hjem. Det var et
gangsdør var gjemmested for vAre rent tilfelle at vi kom sammen i det
med a'CJ'iLeJ1l.'!.!!!hl.~!lf;...UaliiU;, papirer, et ganSke fiffig påfunn.
daglige arbeide i krigens siste måMagn'!.s Je~e.n,~r!1.fi!ln.Y!.!ulg
På tross av den uro vi følte, for- neder. Men da ·tilfellet først hadde
forfatteren av disse linjer. Arnbragt oss sammen, hadde vI spesielle vennskapsforutsetninger for å
-:tlnn-V1kmåtte nokså snart dra
over grensen til Sverige. I llles- glade da vi kwme forlegge vår arbeidt:! godt sammen. I krig og krivirksomhet til en annen leilighet.
kommer mennesteparten av tiden frem til fri- Jeg hadde selv bodd nokså ekspo- seomstendigheter
kene ofte hverandre nær Innpå UgJØringen var følgelig <Hjulet. nert i Ingar Nielsens vei, hvor en vet. Det har da lett for å oppstå
en tre-manns komite. I møtene rekke høyere tYSke offiserer og si- gnisninger· Vi slapp alt dette. Sam- beldet under jorden, at de til hjelp
deltok også Koord!nasjonsko_ vile tjenestemenn hadde ei yndet arbeidet kunne finne sted ikke hadde et embedtiVerk .som var gJentilholdssted. Også norske nazi.<;ter, bare i et saklig felleSSkap, men til- nomsyret av den rette ånd. Det ,bem!teens parhester, Tore Gjels- blant
dem eu NS fylkesfører, holdt like i personlig fortrolighet,
redskapsarbeide som ble gjort med
vik og Alf Sanengen. Disse to
til der.·
Det daglige samarbeide 1 «Hjulet. sikte på tiden Umiddelbart efter
var Integrasjonspunkter for det
I februar flyttet jeg over i en ny gjaldt i stor utstrekning den sltua- krigen, var ganske solid, men det
meste av det som Skjedde pa leilighet, i femte etasje i Louise sjon vi ventet ville OPpstå i og med ville ikke ha kunnet være så solid
den Stivile side under krigen, og gate 15. Dette ble samtidig det nye våpenstillstanden. En uendelig rek- om det Ikke hadde skjedd l nært
samarbeide med våre tjenesteså å sl uunnværlige I det dag- mptested for «Hjuleb. En kobber- ke av små Og store spørsmål meldte
plale på døren fortalte at Harald seg, spørsmål av beredskapsmessig
lige arbeide. Noen gangcr deltok Carstcw;en
frIgjøringssituB.l:Ijonen var J
gav timp.r i levende art på del.. økonoml:-ke, poItt1ske,
også Paal Berg 1 motene, ·særlig .'.PI"og. Den nye leilighet Val' heller jurld11>ke og kulLurelk område. Til det ogsll en lYkke tor det norske t:
I de hektiske dagene efter lik- ikke ideell, for også den hadde bare detalj-behandlingen u: disse spØrs- folk at det hadde en forholdsvis 1n- 'J
Videringen av politiSjef Mar- en brukbar utgang. Men den var lys mål hadde vi vel org.Uliserte spe- takt embedsstand. Administrasjo_
vennlig, og hadde en balkong sialoppgaver. Men det 1<tr en annen nens hjul begynte øyeblikkelig å
thInsen, da det trakk opp til og
med utsikt til vestAsene. Selv fplte faktor som også spilte en vesentlig rulle, så snart våpenstiIloStanden var
folkestreik.
jeg meg vel der, og det tror jeg ogSå rolle, en faktor som har vært Ute et faktum. Ma&kineriet var, alt tatt
Stiftelsen norsk
2014 tenkelig,
deOkkupasjonshistore,
et all8ikt over jorden sam-
~tni~iFfon-kr~2~,e~f:;gifil:~il~~~~
I
I
m~n5~~ve
påaktet, og flom jeg derfor gjerne i betraktning, ganske velsmurt og ni
nokså Intakt. Våre aIUorte hadde p,
. Eftersom frigjøringen nærmet med seg en egen Clvll Aftairs D1- Dl
~~vkomiteen holdt daglige
Dramatiske episoder
møter, oftest om formiddagen.
seg, ble vi mer og mer avhengige av vis1on, som var forberedt på å ta pb
Saksmengden var av og til sil stor
To ganger 1 løpet av vinteren og samarbeidet med våre egne em- over viktige administrative funk- f~
at møtene varte i flere timer. Til å våren ble den behagelige tilværeLse bedsmenn i den sentrale admini- sjoner. Det viste seg Bnart at våre hl
i Louise gate. 15 skaket opp av rys- strasjon. DiSse satt jo inne med en innsatsivrige engelake og amerikan_ St
telser. Ved en anledning ble ~ uersta.tteUg viden om land og folk, ske venner så A si var overflødige. ISa:
!I.J!:..~tatt av tyskerne ved en bil- særlig om de fundamentale men- Det ble til slutt nesten et prOblem ml
kontroll 1 Sandvika. En annen gang neskelige behov. I den siste fase av hva man skulle gjøre med dem. Jeg ml
ble Alf San engen tatt ved en al- krigen kunne vårt arbeide ikke ha var selv kontaktmann mellom vår &,e
mindelig gatekontroll. Begge greide hatt den rette fremgang uten deres egen administrasjon og CMI Affairs Divis1on. Det OPpstod en del
som ved et under å komme ut av ~sistallSe.
rivninger under det daglige samarpolitiets klor samme dagen de var
beide.
I en konferanse hos den
bUtt tatt. Men før de var på frifot
Embedsmennenes
øverste leder for Civil AffMra somigjen, var alarmen gått og le1l1gheten
sa
a.
si
evakuert.
Det
var
med
meren
1945, spurte denne: «Mener
store
innsats
Tirsdag:
dere altså at vi er overflødige, og at
inderlig tilfredshet vi kunne ta 4en
Et embedsverk i et okkupert land det beste vi kunne gjøre 1 det deiEn av våre spesialiteter 1 bruk på nytt.
er utsatt for et nesten uutholdelig lige sommerværet, var å dra på
De to alarmer tok ikke fra oss press. Tjenestemennene er så å sl
dfn gode følelse av trygghet vi had- tvunget til samarbeide med okku- «pleasure cruise. 1 de norske fjor ..
der? «Ja, det mener vb, lØd det
dE: i Louise gate 15. Det daglige arpanten. Naturligvis er det alltid en
. bOlde gikk glatt fra hånden. Efter- mUlighet for direkte opprØr, men oppriktige svar.
Vare daglige erfaringer 1 de hekhvert som våren kom, ble det sol- konsekvensene av et slikt opprør viI
fylte dager 1 møtestuen. Vi fØlle oss uvegerlig være katastrofale for fol- tiske måneder tør og efter frigjøringen viser til evidens hvor Viktig nU!
f pakt med det gryende forår og
ket som helhet. Det er et spørsmål det er for en stat å ha en dyktig og vet
In.ed en enda lysere fremtid. For om folket kan tåle en slik katamitt eget vedkommende vil jeg si a.t strofe, som i og for seg kan være et nasjonalt uangripelig sentralad_ HVI
.Jeg knapt noen gang 1 mitt liv har effektivt kampmiddel mot okku- ministrasjon. Jeg skulle tro at dette are
må. Være et viktig poeng 1 forbindel- fra:;
fplt meg Så lykkelig som i disse panten.
se med opplæringen av våre tjenes_ har
oppkVikkende måneder før frigjøUnder den tyske okkupasjon temenn. Disse trenger en grunn- Fm
ringen. Et liv i dekning har natur- fulgte
vi stort seLt ikke denne kaligvis alltid en undertone av uro. tastl'ofelinje I Norge. Innenfor· skuring 1 den del a v deres yrkesetikk for
Men bortsett fra dette kan det være Haag-konvensjollens ramme for- som angår usedvanlige krisetilstan_ get.
ganSke behagelig. Det er jo sa man- søkte vårt embedsverk å fortsette der. Slike si~uasjoner vB kunne Bot
ge av den filistrøse hverdags pro- Sitt arbeide 1 den utstrekning deLte OPpstå I fremtiden, også i vårt land. seg
blemer som faller bort. Merkelig var fort:nlig med vår nasjonale ære. Da viI det være av den største vik- sam
Tranchere. ved
llok hadde vi ogsa en nesten ufor- En men,&de embedsmenn kom der- tighet at den enkelte tjene.'itemann som
klarlig følelse av frihet. Våre tan- ved i en uhyre vanskelig stilling. De ikke. ba.re har den nødvendige fag- ved'
Dere. bord I
ker og forhåpninger kunne natur- skulle til daglig omgås mennesker ligo dyktighet. Han må både være fjor
ligvis ingen legge i bånd. Men selv i som de avskydde av et godt hjerte. klar i hodet, og ha hjertet på rette 35~
det utvortes følte vi oss fri. Et vel- De skulle opptre saklig og korrekt, sted. Et embedsverk som er sam- offe
trimmet apparat stod til vår rådig- og vise en kald skulder mot alle mensatt av slike menn, vil ha en
het. Vi kunne når som helst raskt menneskelige tilnærmelser. Dette fantastisk evne til å fjære av både
komme i kontakt med hele landet, var en særdeles delikat mellomtil_ det akutte og det langvarige press
StortIngsgt. 28
Kl
likeledes med regjeringen i London, stand, o~ ofte kunne deL nok for som oppstår i katastrofetider.
men
Vårt arbeide j «Hjulet» j de a:pen- kes
eller med kontaktpunkter i Sverige. den nasjonaltsinnede embedsmann
nende og solfylte vårmåneder i 1945
Verden var tross alt forbausende
vanskelig uten videre å vite hadde da to vesentlige forutsetnin_ bygg
åpen. Da frigjpringen kom, og re- være
Tror
hva som var korrekt opptreden.
ger: Et veltrimmet illegalt apparat tem.
striksjonene satte Jnn, hendte det
Vårt embedsverk stod følgelig på
ikke Sjelden at vi med en slags ru- en vanskelig prøve under krigen, og som forføyde over en underjordisk nasi1
else mintes den tid da vi val" ~(frie det bestod f,røven med glans. Det presse, og et pålJtel1g og velsmurt først
under tyskerne~.
embedsverk. Begge var, kan man sl, rette
var en mektig hjelp for alle som ar- skjulte faktorer.
kop
de andre gjorde..
vil si etpar ()rd om.
SN
O
En «rottefelle»
HELSTEKT
OKSERYGG
FRASCATJr
·S·)'