Ledelinjer og veifinning

Ledelinjer og veifinning
– Bevegelsesfrihet for synshemmede
ISBN 978-82-92998-35-9
INNHOLD
Hvordan kommer jeg dit jeg skal?..................... 3
Hva får du svar på i dette heftet?....................... 5
Naturlige og kunstige ledelinjer.........................6
Naturlige ledelinjer er førstevalget...................8
Et samfunn for alle.............................................. 10
Ledende elementer – hvorfor?.......................... 12
Grundig planlegging og aktiv
brukermedvirkning............................................. 14
Syv prinsipper for god orientering
og veifinning ........................................................ 16
Ledefelt og ledelinjer innendørs....................... 18
Innendørs versus utendørs............................... 20
Oppmerksomhetsfelt..........................................22
Tapper, trinn og nivåforskjeller.........................24
Varselfelt ved gangfelt....................................... 26
Trappeneser........................................................... 27
Lov- og regelverk...................................................28
Nyttige nettsteder.............................................. 30
Forsidefoto:
Bilde av Stine Jåthun som går på et ledefelt.
Ledefeltet er klart og tydelig avgrenset fra
dekket for øvrig. En slik gangbane gjør det
enkelt å orientere seg med hvit stokk. Foto:
Siri Berrefjord.
Heftet er produsert av midler fra Husbanken.
I redaksjonen har sittet:
Mattis Michaelsen
Sverre Fuglerud
Ann-Irene Dæhlin
Beate Alsos
2
Opplag: 4000
Trykk: Senter Grafisk
Grafisk design:
Anne Rita Egeland
Bildet viser mennesker som ferdes i et stort
og åpent uteområde som har tydelige avgrensede gangbaner som det er trygt å gå
langs for blinde og svaksynte. Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter.
Hvordan kommer jeg dit jeg skal?
Bakgrunnen for at vi lager dette heftet er enkel. Utgangspunktet er tre kjernespørsmål
som vi alle trenger svar på for å kunne orientere oss:
Hvor er jeg?
Hvor skal jeg?
Hvordan kommer jeg dit?
Ledelinjer og ledende elementer bidrar til
at alle, inkludert blinde og svaksynte, finner
svar på disse essensielle spørsmålene.
3
Bildet viser et ryddig gangfelt med møbleringssoner og gåsone. Foto: Bjørbekk & Lindheim
AS, Landskapsarkitekter.
4
Hva får du svar på i dette heftet?
Systematisk bruk av ledelinjer og ledende
elementer, gjør gatebildet lettere å lese og
orientere seg i for alle.
Ledende elementer er hjelpemidler som gjør
det enklere for blinde og svaksynte å finne
frem. Riktig utformede ledelinjer styrker
fremkommeligheten og viser vei. På denne
måten økes kvaliteten på bygg og uteområder for alle som ferdes der.
De ledende elementene gjør det lettere for
synshemmede å kompensere ved bruk av
berøringssansen og hørselen. Ledelinjer må
være både taktile (følbare) og visuelt godt
synlige. Gode kontraster og god synlighet
sikrer at svaksynte kan utnytte restsynet og
komme trygt og effektivt frem. Godt synlige
ledende elementer, hjelper også seende
med å finne veien på steder hvor det er
krevende å orientere seg.
Norges Blindeforbunds rådgivere ser imidlertid at det mangler kompetanse og forståelse på området. Med dette heftet ønsker vi
å gi en kortfattet innføring i:
• Hvorfor er ledelinjer, oppmerksomhetsfelt
og varselfelt (farefelt) viktige
• Hvordan ledelinjer brukes
• Hvordan ledelinjer må utformes
– myndighetenes krav, nasjonale
standarder og Blindeforbundets råd
og anbefalinger
Den primære målgruppen er beslutningstakere, planleggere, arkitekter, utbyggere og
entreprenører. Vi ønsker å nå frem til alle
som avgjør hvordan de fysiske miljøene vi
ferdes i utformes, og på den måten setter
rammene for brukernes bevegelsesfrihet og
orienterings- og utfoldelsesmuligheter.
Statens vegvesen og Direktoratet for
byggkvalitet, ga i januar 2015 ut veilederen
«Arkitektoniske virkemidler for orientering
og veifinning». Blindeforbundet satt i prosjektets referansegruppe og veilederen gir
grundig. og god kunnskap om hvordan
bygninger, uteområder og transportanlegg
utformes slik at alle kan orientere seg og
finne frem. Til dette heftet har vi brukt
veilederen aktivt som inspirasjon og viktig
kilde.
Vår ambisjon har imidlertid vært å lage en
enkel og kortfattet første innføring om
ledelinjer. Etter at leseren har fått på plass
grunnforståelsen og forhåpentlig stimulert
interessen, vil vi anbefale Statens vegvesens
og direktoratets veileder for dybdekunnskap
og detaljer. Du finner den ved å søke på
www.vegvesen.no
Heftet er utarbeidet med støtte fra
Husbanken.
5
Naturlige og kunstige ledelinjer
Ledefelt og ledelinjer følges med stokk eller
øynene, er følbare med føttene og følger de
veiene publikum flest går, det vil si den
naturlige trafikkstrømmen.
Det betyr: Hvis folk flest går til rulletrappa,
ønsker også synshemmede å ledes dit.
Ledelinjer og ledefelt er et språk som bidrar
til at fysiske omgivelser blir lesbare for
alle. Det er alltid viktig å sikre tilstrekkelig
belysning, slik at ledelinjer blir godt synlige.
Motlys må unngås – dette er spesielt viktig
ved faremomenter, som eksempelvis trapper.
Man skiller mellom naturlige – og kunstige
ledelinjer.
Eksempler på naturlige,
ledende elementer
Utendørs:
• Vegger
• Fortauskanter/kantstein
• Veikant
• Soneinndelt belegning
• Kontraster mellom ulike typer underlag
• Gatestein/brostein
• Mur
• Gjerde
• Vannrenner
• Lukt fra et bakeri
• Møblering
• Håndlister
• Asfalt ved gress
• Helle ved gress
• Hekk ( jevnt klippet)
• Blomsterrabatt
• Godt «vedlikeholdt» brøytekant
Innendørs:
• Vegger
• Brystningsparti
• Halvvegg
6
Naturlig ledelinje innendørs. Bildet viser
nedgangen til et av sporene på Oslo S som
fungerer som en naturlig ledelinje som er
lett å følge. Foto: Siri Berrefjord.
Kunstig ledelinje innendørs. Bildet viser en
kunstig ledelinje i tydelig god kontrast til
omgivelsene rundt. Foto: Jan Tore Lindskog,
Omsorgsbygg Oslo KF.
Naturlige ledelinjer:
Arkitektoniske virkemidler som brukes til å
vise vei. Med «naturlige» menes at de naturlig tilhører bygningen eller uteområdet.
Kunstige ledelinjer:
Kunstige ledelinjer kalles også retningsindikatorer. Dette er aktuelt å bruke når naturlige ledelinjer ikke gir tilstrekkelig retningsinformasjon. Spesialelementer legges i
underlaget, for at blinde og svaksynte skal
kunne orientere seg etter dem. Eksempler
(utendørs): Granittheller eller støpejernselementer med langsgående riller.
For synshemmede er det utfordrende at
arkitektur endres hele tiden. Blinde og
svaksynte er avhengige av at arkitekturen er
mest mulig selvforklarende – noe den i stor
grad er for seende. Forklaringen er enkel:
Med synet tåler vi endringer, fordi vi forstår
sammenhengen likevel. Normalt seende har
stor oversikt og ser på lang avstand. Som
synshemmet aner man bare det som er tett
innpå – man mangler den store oversikten.
For synshemmede er det viktig at arkitektene ikke ensidig er opptatt av hvordan ting
ser ut, men også av hvordan omgivelsene
oppleves taktilt (følbart) – hvordan de er å
ta på og trå på, for å forstå.
De ledende elementene må være opphøyde,
ikke frest ned i underlaget. For å unngå
kollisjoner, skader og uhell, må ledelinjene
være frie for fysiske hindringer.
Konkrete krav og spesifikasjoner til kunstige
ledelinjer beskrives på heftets side 18 til 21.
7
Naturlige ledelinjer er førstevalget
Med god planlegging kan bygninger og
uteområder utformes slik at orientering skjer
ved hjelp av naturlige, ledende elementer.
En vegg, en lyddusj eller et duftende bakeri
viser deg vei. Er det nødvendig, kombineres
deretter de naturlige ledelinjene med
kunstige.
Det blir ofte vist til at ledelinjer krever
mye vedlikehold. Slik behøver det ikke å
være. Vedlikeholdsarbeid og tilhørende
kostnader skal ikke medvirke til at man lar
være å utforme arealer på en god og oversiktlig måte. Velg riktige materialer til
ledende elementer. Da blir det ikke behov
for mye vedlikehold.
Bevisst bruk av tradisjonelle, arkitektoniske
virkemidler vil redusere behovet for «kunstige ledelinjer» som legges særskilt for at
blinde og svaksynte skal kunne orientere
seg. («Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning», Statens vegvesen og
Direktoratet for byggkvalitet, 2015).
Ledende elementer som
estetisk plussfaktor
Når bygg og uteområder planlegges
og utformes, er man gjerne på jakt
etter elementer som kan skape liv og
gi estetiske kvaliteter. Ledelinjer kan
fungere meget godt som dekor.
Eksempel: De aller fleste store, åpne
plasser brytes opp med visuelle elementer
– linjer, streker og lignende. Ledende
elementer kan utmerket godt oppfylle
to formål:
1. Vise vei
2. Live opp og gi noe pent å se på
Fargekoder kan brukes til å identifisere
ulike fløyer eller avdelinger i et bygg.
Blindeforbundet har sett dette brukt med
veldig godt resultat på skoler og sykehus.
Eksempel: Døra inn til en bestemt fløy på
skolen er rød, inn til den neste fløyen er
den blå, og så videre. Fargen på døra går
igjen inne i fløyen, i fargevalg, innredning
og dekor.
Den enkelte avdelingens fargekode kan
også brukes til å lede i riktig retning.
Eksempel: Skal du til røntgenavdelingen
følger du den blå ledelinjen, hele veien fra
inngangen til du er kommet frem til blå
avdeling/røntgenavdelingen.
8
Naturlig ledelinje. Bildet viser en tydelig
avgrenset gangbane. Dette blir en naturlig
vei å følge for blinde og svaksynte. Foto: Jan
Tore Lindskog, Omsorgsbygg. Oslo KF.
Kunstig ledelinje. Bildet viser en kunstig
ledelinje på et fortau. Foto: Lars Johny
Dæhlin.
9
Et samfunn for alle
I Norge er det bred enighet om at alle
mennesker er likeverdige og skal ha
samme muligheter: Vi skal bygge og
utvikle et samfunn for alle.
Idealet om et samfunn for alle, må reflekteres
i utformingen og kvaliteten på bygninger og
uteområder.
Funksjonshemmedes utfoldelsesmuligheter,
livskvalitet og deltakelse i samfunnet skal
ikke begrenses av fysiske hindringer. Skal vi
lykkes med å bygge et samfunn for alle, må
omgivelsene være universelt utformet.
Ledende elementer bidrar til at alle finner
trygt frem dit de skal.
Universell utforming – definisjon:
Universell utforming er utforming av
produkter og omgivelser på en slik måte
at de kan brukes av alle mennesker, i så
stor utstrekning som mulig, uten behov
for tilpasning eller en spesiell utforming.
Fakta:
700 000 nordmenn hadde i løpet av ett år
hatt uhell i trapper eller ved kanter.
Over 3 000 slike uhell hver dag, resulterer
årlig i 68 000 bruddskader, 41 000 hodeskader og over 100 000 legebesøk.
Fysisk utforming av bygninger og uteområder avgjør om vi oppfatter hindringer,
trapper og nivåforskjeller og om vi blir
ledet trygt dit vi skal. Dette er viktig for
alle.
Det er ikke bare blinde eller eldre som
opplever uhell og skader: Tallene ovenfor
er hentet fra en undersøkelse gjort av
Ipsos MMI for Blindeforbundet (2014). Et
gjennomsnitt av den norske befolkningen
er spurt.
Riktig varsling og utforming av trapper og
trappeneser er ekstremt viktig for unngå
ulykker, uhell og skader. Mer om varselfelt
ved trapp og trappeneser på sidene 24 til 27.
10
Bildet viser tvillingene Ola og Emil Gullstrand, gående sammen med far, Tage Gullstrand.
Foto: Helle Gannestad.
11
Ledende elementer – hvorfor?
Synet er den viktigste orienteringssansen.
Hvis synssansen er redusert eller mangler,
må man kompensere ved å bruke andre
sanser:
• Hørsel
• Berøringssansen: Man kjenner forskjell
på overflater, former og strukturer med
hender, føtter eller mobilitetsstokk
(hvit stokk).
• Lukt
Ledelinjer gjør det enklere for blinde og
svaksynte å «lese» omgivelsene og orientere
seg. De ledende elementene gjør det lettere
for synshemmede å kompensere ved bruk
av berøringssansen og hørselen.
NB: Ledelinjene må også være visuelt godt
synlige.
Svaksynte bruker synet til å orientere seg,
men er avhengige av gode kontraster og god
synlighet for å kunne utnytte restsynet sitt
og komme effektivt og trygt dit de skal. Det
skjer flere uhell blant svaksynte enn blant
blinde. Mange skader og ulykker kan unngås
med tydelige visuelle markeringer og godt
synlige ledesystemer.
Blinde følger ledelinjene ved hjelp av den
hvite stokken.
Utgangspunktet må være at alle vil, og skal,
følge de samme ganglinjene i et bygg eller
utendørs. Derfor må ledende elementer lede
i den retningen som hovedstrømmen av
brukere ønsker å bevege seg.
12
Logisk og sammenhengende ledesystem
Normalt seende personer oppfatter gjerne
først helheten i et rom eller på et uteområde,
deretter oppfatter de enkeltelementer og
detaljer. Hos mange synshemmede foregår
denne prosessen motsatt: Enkeltelementene
oppfattes først, deretter dannes oppfatningen av hvordan det hele henger sammen.
Dette innebærer at det tar betydelig lengre
tid å forstå og lese et område for en synshemmet, i forhold til hva som er tilfellet for
en normalseende person. Synshemmedes
mulighet for å oppfatte helheten, vil avhenge av kontraster, belysning og hvor komplekst synsbildet er. Jo mer informasjon som
kreves for at sammenhengen skal oppfattes,
desto lengre tid vil prosessen ta og desto
større er sjansen for misforståelser.
Ledende elementer gir synshemmede noe
å følge i et bygg eller på et uteområde.
Synshemmede må få tilgang til enkeltelementer og detaljer der de er. Detaljene
må inngå i et logisk og sammenhengende
system, som leder videre til helheten.
Bildet viser et ledelinjseystem som er logisk og sammenhengende. Foto: Ann-Irene Dæhlin.
13
Grundig planlegging og aktiv
brukermedvirkning
Plan- og bygningsloven gir kommunene
ansvar for å organisere planprosesser slik at
de som blir berørt av en plan, skal få delta i
utarbeidelsen.
Hovedpoengene blir som følger:
Regjeringen har laget en temaveileder om
universell utforming og planlegging etter
plan- og bygningsloven. Der står det:
2. Funksjonshemmedes kompetanse må
trekkes med fra starten av, og følge
prosjektet hele veien frem til bygg eller
uteområder står ferdige.
• Universell utforming forutsetter
inkluderende planlegging.
• Erfaringskompetansen til personer
med nedsatt funksjonsevne blir
en viktig ressurs for regional og
kommunal planlegging.
• Universell utforming er en
kostnadseffektiv strategi.
Erfaringer viser at løsninger
som tilstreber universell utforming,
og tar hensyn til mennesker med
nedsatt funksjonsevne, ikke blir
dyrere dersom dette innarbeides
i en tidlig fase av planlegging og
prosjektering.
• Gjennom god planlegging kan en
også legge grunnlaget for enklere og
rimeligere drift.
Du finner regjeringens temaveileder
om universell utforming ved å søke på
www.regjeringen.no.
14
1. Universell utforming må inn i
planleggingen fra første stund.
3. Planlegging og brukermedvirkning
etter en slik modell, gir bygninger og
utearealer av god kvalitet og effektiv
kostnadskontroll.
Prosjekter som synder mot prinsippet om
universell utforming, må ofte utbedres og
endres i ettertid. Slik ender man erfaringsmessig opp med løsninger som både koster
mer og fungerer dårligere.
Blindeforbundet anbefaler på det sterkeste
at planleggere og utbyggere kjøper noen
arbeidstimer av fageksperter på universell
utforming for å sikre en god løsning, til
riktig pris. Universell Utforming AS –
www.universellutforming.org – er ett
eksempel på mulig samarbeidspartner.
(Universell Utforming AS eies av Norges
Handikapforbund, Norges Blindeforbund
og Hørselshemmedes Landsforbund).
Universell utforming må inn i planleggingsprosessen på hvert enkelt prosjekt. Bildet
viser opparbeidelse av gangsone og ledelinje
ved Strandgata i Hamar. I dette prosjektet
har brukermedvirkning vært med helt fra
starten av. Foto: Lars Johny Dæhlin. Universell utforming må inn i planleggingen
fra første stund. Foto: Shutterstock/Rawpixel.
15
Syv prinsipper for god orientering
og veifinning
(hentet fra vegvesenets veileder*)
Basert på det vi vet om hvordan mennesker
orienterer seg og finner veien, oppsummerer
disse syv prinsippene hvordan man kan
planlegge for god orientering og veifinning.
1. Enkelt lesbart overordnet grep
Hovedløsningen må utformes slik at orienteringen blir så enkel som mulig. Dette må
hensynstas tidlig i prosessen. Ved valg av
komposisjon, volumer, størrelser, høyder
og hierarki må bygninger, utearealer og
transportanlegg utformes slik at bevegelsesflyten er intuitiv og forståelig.
2. Ryddighet og inndeling i soner
De enkelte bygnings- eller landskapselementer må komponeres og settes sammen
på en ryddig måte. Det skal være oversiktlig,
lett å lese, trygt og enkelt å ta seg fram for
alle. Etablering av soner hvor møblering og
utstyr plasseres, samt egne gangsoner som
er fri for hindringer, gir ryddige og enkle
omgivelser å ferdes i.
Bildet viser et opphøyd taktilt piktogram
på et dametoalett. Foto: Helle Gannestad.
16
3. Gjenkjennelse og enhetlig informasjon
Man tolker informasjonen slik man har lært
og forstår derfor de forhold som er «lagret»
mye raskere. Forutsigbarhet og gjenkjennelse
er viktig for god orientering. Dette gjelder
både på et overordnet og mer detaljert nivå.
Det kan for eksempel være dører, et busskur
eller skilt. Det er lettere å orientere seg når
informasjonsskilt er like fra sted til sted.
Standardisering av piktogrammer er ett
eksempel. Bruk av felles farger er et annet
(samme farge på dører i samme avdeling,
røde postkasser osv.).
4. Tydelige, synlige og lett forståelige detaljer
Detaljert utforming av bygningselementer
som inngår i et veifinningssystem ute og
inne, må være tydelige, synlige og lett forståelige. I tillegg må de utformes med nødvendig kontrast til omgivelsene. Detaljene
må være både intuitive å forstå, og ta i bruk.
5. Flere ulike informasjonskilder
Informasjon bør formidles på ulike måter.
For å oppnå god orienterbarhet og veifinning bør vi bruke visuelle, taktile (følbare)
og auditive (hørbare) virkemidler, slik at alle
har mulighet til å forstå den informasjonen
som gis. Det som for eksempel opplyses over
høyttaler i trafikknutepunkter, må også
angis på skilt eller monitorer. Skilt og visuell
informasjon vil dekke behovene for de som
kan se, mens personer med redusert syn har
behov for hørbar og følbar informasjon.
God informasjon og veifinning. Bildet viser en person som leser opphøyd taktil skrift og
punktskrift på et informasjonsskilt. Foto: Norges Blindeforbund.
6. Sikkerhet, uten risiko eller fare
Det skal være trygt å gå langs ledelinjer,
og kjennemerker skal angi hvor man er og
eventuelt varsle fare.
7. Sammenheng i de ledende elementene
Det må være sammenhengende ledelinjer
for bevegelsesflyten gjennom prosjektområdet. Sammenhengen er spesielt viktig for
synshemmede, som kan miste kontakten
med ledesystemet dersom det ikke er kontinuitet i de ledende elementene.
*Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet, Arkitektoniske virkemidler for
orientering og veifinning (2015).
17
Ledefelt og ledelinjer innendørs
Ledefelt er en klart avgrenset gangsone
som skiller seg fra omgivelsene visuelt og
taktilt (følbart). Slike ledefelt kalles ofte
naturlige ledelinjer. Kunstige ledelinjer
legges kun når dette er nødvendig. Ledefelt
må markeres med en tydelig strukturendring i forhold til omgivelsene rundt.
Ledefelt og ledelinjer følges med stokk eller
øynene og følger de veiene publikum flest
går, det vil si den naturlige trafikkstrømmen.
Det betyr: Hvis folk flest går til rulletrappa,
ønsker også synshemmede å ledes dit.
Krav til ledefelt innendørs
• Skal ha minimum 900 millimeter bredde,
og maks 2,5 meter bredde i annen tydelig/
følbar struktur- og materialendring i
forhold til området rundt.
• Skal ha taktil (følbar) avgrensning på
minimum 2 millimeter. Kan alternativt
avgrenses med lister, som for eksempel
teppelister.
• Luminanskontrast skal være på 0,4
mellom felt og omliggende dekke.
• Ved bruk av ledefelt, kan informasjonspunkt og retningsendring også markeres
ved tydelig materialforandring i
underlaget.
• Det skal ikke plasseres hindringer
som søppelkasser, klesstativ eller
reklameplakater på ledefeltet.
Krav til ledelinjer innendørs
• Ledelinjer skal bestå av en eller flere parallelle linjer med minimum 20 millimeter
bredde per linje, og en høyde på 3 millimeter +/- 1 millimeter. Ved flere linjer skal
avstanden mellom linjene være minimum
20 millimeter.
• Ved store åpne arealer må den totale bredden på ledelinjene være minimum 60 millimeter, for eksempel i transport-terminaler,
kjøpesentra og lignende. Her kan det legges
flere ledelinjer ved siden av hverandre, eller
én linje når det er ønskelig.
• Ledelinjer skal ha en luminanskontrast på
0,4 til omgivelsene rundt.
• Det skal ikke plasseres hindringer som
søppelkasser og reklameplakater nærmere
enn 60 centimeter på hver side av
ledelinjen, fordi den som følger
ledelinjen med stokk da vil kunne
kollidere med hindringene.
• I basseng- og garderobeområder, der
det er naturlig å gå barbeint, er det
tilstrekkelig med 1 millimeter høyde
på ledelinjen. Luminanskontrasten skal
fortsatt være 0,4.
• Ved legging av ledelinjer er det viktig å
merke seg at for mange ledelinjer kan
gjøre det vanskelig å orientere seg. Her vil
et hierarki av linjer gjøre orienteringen
enklere. På en jernbanestasjon kan det for
eksempel legges to ledelinjer i hovedferdselsåren gjennom terminalen, og en linje
til hvert spor og billettkontor.
• Ledelinjer må være kraftigere ute enn inne.
Mer om ledelinjer utendørs på de neste
sidene.
18
Cato Aspedahl
(mobilitetspedagog)
viser Gina Karlson
hvordan hun skal
bruke den hvite stokken på et ledefelt som
er klart avgrenset fra
omgivelsene rundt.
Foto: Jørgen Juul.
Utregning av luminanskontrast:
Blindeforbundets hefte «Estetisk, trygt
og tilgjengelig» (side 13) beskriver
hvordan man regner ut luminanskontrast.
Heftet finner du ved å søke på
www.blindeforbundet.no.
19
Innendørs versus utendørs
Variasjoner i værforhold og årstid, slitasje
som forekommer ute, men ikke i samme
grad inne, også videre. gjør at det må tas
andre hensyn ved planlegging, utforming,
materialvalg og drift/vedlikehold av ledende
elementer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt utendørs, enn innendørs.
Utfordringer utendørs kan utmerket godt
løses. Nøkkelen er en godt, gjennomtenkt
plan. Noen eksempler følger:
• Tak, snøsmelteanlegg eller driftsavtale
om hyppig snømåking, kan hindre at
gangsoner og ledelinjer blir tildekket
av snø.
• Man kan velge sterkere kontrastfarger
utendørs – for på den måten sørge for at
kontrastene blir godt synlige, selv om de
er mer utsatt for å skitnes til ute enn inne.
• Velge mer holdbare materialer utendørs,
og vektlegge overflatebehandling for
å unngå slitasje fra for eksempel snøbrøyting.
• Ledelinjer må være kraftigere ute
enn inne.
Bilde viser ledelinje med et vendefelt med
åpen flat helle. Foto: Ann-Irene Dæhlin.
20
Krav til kunstige ledelinjer utendørs
• Den taktile overflaten skal ha
luminanskontrast mot omgivelsene
på minimum 0,4.
• Det bør tilstrebes jevnt underlag på
gangbanen i minimum 90 centimeter
bredde parallelt med retningsindikatoren/
ledelinjen.
• Bredden på ledelinjen må være
minimum 210 millimeter.
• Der det er nødvendig med en retningsendring på 90 grader, skal ribbene legges
på tvers av gangretningen i en avstand
på 800–900 millimeter før krysset i
begge retninger.
• Retningsendringer mellom 45 og 90 grader
bør unngås da det kan være vanskelig
å følge slike retningsendringer til
retningsindikatoren.
• Der ledelinjer møtes, skal ribbene
legges på tvers av gangretningen i en
avstand på 800 – 900 millimeter før
krysset i alle retninger. Dette gir et
forvarsel om at man nærmer seg en
endring av gangretningen. I T-kryss
legges ribbene i selve krysset, mens i
X-kryss legges ribbene i den retning som
er mest trafikkert.
• Høyden på ribbene skal være 5 (+/- 1)
millimeter høyere enn gateoverflaten
rundt.
• Bredden på ribbene skal være
25 – 35 millimeter målt nederst og
20 – 30 millimeter målt øverst.
• Gangarealet må være fri for hindringer
og faremomenter (skilt, uteservering,
stolper, sykkelstativer, også videre).
Her må kommunen fastsette tydelige
retnings-linjer og kontrollere at disse
etterleves – for å hindre at praksis sklir ut,
med eksempelvis tilbudsskilt eller uteservering som «spiser seg inn» i gangsonen.
• Statens vegvesens veileder v129, «Universell utforming av veger og gater», angir at
ferdselssonen for gående bør være minst
2 meter og fri for hindringer. Vegvesenet
legger til at den frie ferdselssonen i
praksis som regel bør være bredere, for
at det ikke skal føles trangt ved store
mengder gående. Veilederen finner du
ved å søke på vegvesenets hjemmesider:
www.vegvesen.no.
• Standarden «NS 11005:2011 Universell
utforming av opparbeidete uteområder»
skriver følgende om fri høyde i gangbanen: Det skal være minst 2,25 meter
fri høyde i full bredde langs hele gangadkomsten og gangveien.
Ledelinjer skal ikke lede til hindringer slik
det gjør i dette tilfellet. Det kan føre til
alvorlige uhell og skader. Foto: Ann-Irene
Dæhlin.
Deltasenterets veileder «Ledelinjer i gategrunn» går mer detaljert inn i konkrete
krav og anbefalinger til ledelinjer utendørs.
Veilederen kan du få ved henvendelse til
Norges Blindeforbund.
Hindringer, slik som denne skulpturen, skal
ikke settes på lede-linjen slik dette bildet
viser. Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter.
21
Oppmerksomhetsfelt
Oppmerksomhetsfelt legges ved bruk av
ledefelt/ledelinje og knutepunkt.
Feltet består av tverrgående linjer eller
følbar strukturendring i underlaget. Det gir
informasjon om at man nærmer seg viktige
punkt langs gangbanen. Oppmerksomhetsfelt forteller at man er ved et knutepunkt.
Det kan være en heis, informasjonsskranke
eller resepsjon, møterom, toaletter, i bunnen
av en trapp eller ved kryssende gangbaner.
Krav til oppmerksomhetsfelt innendørs
• Bør bestå av tverrgående linjer.
• Skal ha en minimum bredde på 20 millimeter per linje.
• Skal ha en minimum avstand mellom
linjene på 20 millimeter.
• Linjene, eller underlaget for linjene,
skal ha luminanskontrast 0,4 i forhold
til omgivelsene.
• Legges ved punkter som informasjonstavler og informasjonsskranker.
• Kan også bestå av matter og rister eller
tydelig strukturendring.
• Nede foran trapp legges oppmerksomhetsfeltet inntil nederste trappetrinn, i
600 millimeters dybde og i hele trappe-
trinnets bredde.
• Ved trapp skal luminanskontrasten være
0,8 i forhold til omgivelsene.
• Må være kraftigere ute enn inne.
22
Krav til oppmerksomhetsfelt utendørs
•Bredden på oppmerksomhetsfeltet
bør være 1200 – 1600 millimeter eller
300 – 400 millimeter bredere enn
ledelinjen på hver side.
•Dybden bør være 800 – 900 millimeter.
•Tilpassing til de stedlige forhold må
vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan for
eksempel være aktuelt å tilpasse bredden
til det objektet indikatoren skal vise til. Det
kan også være aktuelt å redusere arealet
av plasshensyn eller av estetiske årsaker.
•Oppmerksomhetsfelt skal ha en luminanskontrast på 0,4 til omgivelsene rundt.
Krav til oppmerksomhetsfelt
ved retningsendring
• Ved krysningspunkt for ledelinjer kan det
være et åpent felt (flat helle) i midten,
minimum 200x200 millimeter.
• Dersom det legges åpent felt (flat helle),
skal det legges oppmerksomhetsfelt fra
ledelinjene og fram til det åpne feltet (flat
helle). Ved et kryss vil åpent felt (flat helle)
gjøre det lettere å orientere seg.
• Luminanskontrast på minimum 0,4
til dekket.
• Ved retningsendringer mindre enn
90 grader, kan endringen skje ved
justering av ledelinjen.
Bildet viser Stine Jåthun ved et oppmerksomhetsfelt som gir henne informasjon som hun kan orientere seg etter. I dette eksemplet, at hun befinner seg nær billettautomaten. Foto: Siri Berrefjord.
23
Trapper, trinn og nivåforskjeller
Synstap begrenser muligheten til å kunne
orientere seg, og det kan være vanskelig å
oppfatte hindringer i omgivelsene. Dette
gjelder særlig trapper og nivåforskjeller.
Det er derfor særdeles viktig at alle trapper
blir godt merket, både visuelt og taktilt.
Varselfelt
Varselfelt skal varsle om farer, eksempelvis
kryssende trafikk eller nivåforskjeller og
trapper. Disse feltene utformes med taktile
(følbare) kuler eller knotter på underlaget.
A) Normalt seende
B) Illudering av grå stær
Bildene over viser inngangspartiet til et
kjøpesenter sett som normaltseende og
med illudering av øyelidelsen grå stær.
24
Krav til varselfelt (farefelt)
ved trapp innendørs
• Varselfeltet legges med flattoppede kuler.
• De flattoppede kulene legges diagonalt i
varselfeltet.
• Varselfelt (farefelt) legges oppe foran
trapp, i hele trappens bredde.
• Legges frem til et trappetrinns dybde fra
trappenesen (øverste trappenese).
• Varselfelt skal bestå av flattoppede kuler
eller avrundede kuler. Dette for at de skal
kunne fanges opp av stokk.
• Kulene skal ha en høyde på 3 millimeter
+/- 1 millimeter.
• Varselfelt skal ha en dybde på 600 millimeter (for ikke å trå over feltet).
• Varselfelt skal legges på repos når håndlist
(gelender) ikke følger reposet.
• Kulene eller underlaget til kulene skal
ha luminanskontrast 0,8 i forhold til
omgivelsene.
• Kulene skal ha en bredde nederst på
25–35 millimeter.
• Det bør være 400 kuler per kvadratmeter
varselfelt når hver kule er 25 millimeter
bred.
• Det bør være 300 kuler per kvadratmeter
varselfelt når hver kule er 35 millimeter
bred.
• Den sklihemmende egenskapen til
varselfeltet, skal være den samme som
for gulvet rundt feltet.
• Varselfelt må være kraftigere ute enn inne.
Tekniske krav til trapp jf. TEK10 § 12-16
TEKNISKE KRAV TIL TRAPP jf. TEK10 § 12‐16
Krav til utforming av varselfelt (farefelt)
ved trapp utendørs
• Varselfeltet legges med flattoppede kuler.
•De flattoppede kulene legges diagonalt i
varselfeltet.
•De flattoppede kulene skal være 5 (+/- 1)
millimeter høyere enn gateoverflaten
rundt.
•Kulene skal ha bredde nederst på
25 – 35 millimeter og bredde øverst på
10 – 20 millimeter.
•Det bør være 400 kuler per kvadratmeter
varselfelt når hver kule er 25 millimeter
bred.
•Det bør være 300 kuler per kvadratmeter
varselfelt når hver kule er 35 millimeter
bred.
•Avstanden mellom kulene bør være 50 millimeter når hver kule er 25 millimeter bred
og 70 millimeter avstand når hver kule er
35 millimeter bred.
•Varselfelt skal ha en luminanskontrast på
minimum 0,8 til omgivelsene rundt.
Farefelt
Farefelt Oppmerksomhetsfelt
Oppmerksomhetsfelt
Illustrasjon av riktig utformet trapp med
varselfelt, trappenesemarkeringer, oppmerksomhetsfelt og håndlist i to høyder.
www.blindeforbundet.no
Flattoppede kuler er mest behagelig å gå på,
gir bedre gjenkjenning, er mer sklisikkert og
mer robust mot skader, for eksempel fra
vedlikeholdsutstyr.
25
Varselfelt ved gangfelt
• Varselfelt ved gangfelt bør ha en rektangulær form, og legges ut mot kantsteinen som
ligger mot trafikkarealet i hele bredden
med nedsenket område. Varselindikatoren
legges slik at synshemmede kan ta ut
gangretningen rett over krysset vinkelrett i
forhold til kantstein og/eller varselindikator.
• Der hvor varselfeltet ligger i enden av en
retningsindikator, er hovedregelen at
varselfeltet skal ha en dybde på 1200
millimeter for at det skal være mulig å
stoppe i tide.
• Der hvor varselfeltet ikke ligger i enden av
en ledelinje, er hovedregelen at varselfeltet
skal ha en dybde på 600 millimeter for at
det skal være mulig å stoppe i tide.
• Dersom lokale forhold tilsier det, kan
dybden unntaksvis reduseres ned til 300
millimeter for eksempel på smale fortau.
26
Bildene viser nærbilde av varselfelt/farefelt.
Foto: Norges Blindeforbund.
Trappeneser
Trappeneser er den ytterste delen av inntrinnet, og den øverste delen av opptrinnet.
Trappeneser er viktige for at man skal kunne
se hvor trinnene starter. De gjør det tryggere
å gå i trapper og forhindrer ulykker.
Krav til trappeneser
• Alle trappeneser på inntrinn skal ha
en 30–40 millimeter dyp markering i
hele trappens bredde. Vi anbefaler også
tilsvarende på opptrinn.
• Luminanskontrasten skal være minimum
0,8 mellom markeringen og trinnet.
• Der hvor mulige løsninger kommer i
konflikt med hverandre når det gjelder
kontrast, skal markering av trappeneser
ha førsteprioritet.
Bilde av trapp med tydelige trappenesemarkeringer og håndlist i to høyder. Foto:
Norges Blindeforbund.
27
Lov- og regelverk
§
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
ble innført i 2009 for å verne mennesker
med nedsatt funksjonsevne mot diskriminering. Loven skal blant annet bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre
at nye skapes.
Begrepet universell utforming er hjemlet i
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §
9, og defineres slik: «Tilrettelegging av
hovedløsningen i de fysiske forholdene,
herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens
alminnelige funksjon kan benyttes av flest
mulig». I loven står det at «offentlige og
private virksomheter som retter seg mot
allmennheten, plikter å sikre universell
utforming av virksomhetens alminnelige
funksjon».
Dette innebærer blant annet at bygg og
uteområder må utformes med ledelinjer og
ledende elementer, for å sikre at alle finner
frem og gis mulighet til å orientere seg.
28
Forskrift om tekniske krav til byggverk
(Byggteknisk forskrift - TEK)
Forskrift om tekniske krav til byggverk,
definerer et minimum av egenskaper et
byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i
Norge. Alle som skal bygge eller foreta
søknadspliktig rehabilitering må ta hensyn
til TEK. Forskriften gjør blant annet rede for
alle elementer som spiller inn for å tilrettelegge bygg, både utvendig og innvendig.
Formålet her er å sikre at tiltak planlegges,
prosjekteres og utføres ut i fra hensyn til
god visuell kvalitet og universell utforming.
Byggteknisk forskrift stiller et generelt krav til
orienterbarhet i publikums- og arbeidsbygninger. Det innebærer bruk av ledelinjer der
de trengs for å sikre at alle finner frem.
TEK 10 (gjeldende utgave av byggteknisk
forskrift når dette heftet skrives) omhandler
blant annet:
• Sentrale ganglinjer over åpne arealer
og torg
• Gangatkomst til bygning med visuell
og taktil avgrensning
• Inngangsparti
• Planløsning
• Kommunikasjonsvei
• Skilt og merking – lesbarhet (visuelt
og taktilt), belysning, kontrast
• Auditiv (hørbar) informasjon
• Plassering av resepsjon
og informasjonstavle
§
Lov om offentlige anskaffelser
Lov om offentlige anskaffelser forplikter
offentlige myndigheter til å legge vekt på
universell utforming under planleggingen
av anskaffelser (§ 6). Dette betyr at både
bestiller og leverandør må ta hensyn
til universell utforming når det gjelder
offentlige anskaffelser. Lovens hensikt er
blant annet å bidra til et mer inkluderende
samfunn.
Norsk standard
«NS 11001-1:2009 Universell utforming av
byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger» omhandler universell utforming av
bygninger og tilliggende uteområder. Den
har planleggere og prosjekterende som
hovedmålgruppe. Den omfatter alle typer
arbeids- og publikumsbygninger og tilliggende felles uteområder.
Standarden «NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder» omtaler
ledelinjer, varselfelt (farefelt) og oppmerksomhetsfelt utendørs.
NS 11001 og NS 11005 finner du ved å søke på
Standard Norges nettsider:
www.standard.no.
Hvordan er det å ikke se?
Hvit stokk på Norges lover. Foto: Jørgen Juul.
I tett snø eller tåke er erfaringen at folk
lett begynner å gå i ring. Slik er det også å
være blind på et åpent torg hvor det ikke
er noe å orientere seg etter. Planleggere
og utbyggere kan ha god nytte av å gjøre
følgende øvelse:
Ta bind for øynene og forsøk å gå rett over
et stort rom eller en åpen plass.
29
Nyttige nettsteder
• www.bufdir.no
• www.universell-utforming.miljo.no
• universellutforming.org
• ww.blindeforbundet.no
Nyttig litteratur
«Arkitektoniske virkemidler for orientering
og veifinning», Statens vegvesen og
Direktoratet for byggkvalitet (2015).
Finnes ved å søke på www.vegvesen.no
«Estetisk, trygt og tilgjengelig», Blindeforbundet (2013). Finnes ved å søke på:
www.blindeforbundet.no
«Ledelinjer i gategrunn», Deltasenteret
(2005). Finnes på nettadressen
www.universell-utforming.miljo.no eller fås
ved henvendelse til Blindeforbundet.
30
Blindeforbundet har bemannede kontorer i
alle landets fylker. For kontaktinformasjon
til fylkeslagene: gå inn på
www.blindeforbundet.no eller kontakt
forbundets hovedkontor.
Bildet viser et oversiktsbilde av et landskap med tydelige gangveier som gjør det lett for
blinde og svaksynte å orientere seg. Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter.
31
Foto: Bjørbekk & Lindheim AS,
Landskapsarkitekter.
Foto: Helle Gannestad.
Ser
mulighetene
Sporveisgata 10
Postboks 5900 Majorstuen
0308 Oslo
Tlf. 23 21 50 00
Epost: [email protected]
www.blindeforbundet.no