3. Skisseprosjekt for alternativ 1 - SPR

Vedlegg 3
Skisseprosjekt for alternativ
1, SPR
2015-09-19
HELSE FØRDE HF
Innleiing
I arbeidet med konseptfasen er det lagt til grunn eit omfattande arbeid på basis av retningslinjer frå
rettleiar for tidlegfaseplanlegging i sjukehusprosjekt og dokumentvolumet har vorte relativt
omfattande.
For å gjere dette lettare tilgjengeleg har vi vald å samle informasjon i ein hovudrapport på knappe 60
sider inkludert eit fyldig samandrag på 6 sider.
Den underliggande dokumentasjonen og dei ulike tema i hovudrapporten står fullstendig omtala i
eigne vedlegg og er nedanfor vist med referanse til kapittelnummereringa i konseptfaserapporten:
1. I vedlegg 1 er innleiande kapittel 1 til 7 attgjeve fullstendig med utfyllande informasjon.
2. I vedlegg 2 er vårt hovudalternativ omtala med hovudfunksjonsprogram (HFP), overordna
teknisk program (OTP), hovudprogram for utstyr (HPU) og detaljfunksjonsprogram (DFP).
Dette vedlegget omhandlar delar av kapittel 8 i konseptfaserapporten (8.1 til 8.4).
3. I vedlegg 3 er vårt hovudalternativ omtala som skisseprosjekt (SPR) med detaljar og
føresetnadar i løysingane. Dette vedlegget omhandlar resten av kapittel 8.
4. I vedlegg 4 er kapittel 9 til 12 attgjeve fullstendig med utfyllande informasjon.
Øvrige vedlegg er teikningar og annan dokumentasjon .
I vedlegg 1 til 4 har ein behalde nummerering på kapittelstrukturen slik at ein lett skal kunne finne att
informasjon som utfyller innhaldet i konseptfaserapporten.
Komplett vedleggsliste til orientering:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Føresetnadar, metode og rammeverk
Overordna design for alternativ 1 – HFP, DFP,OTP og HPU
Skisseprosjekt for alternativ 1 – SPR
Alternativ vurdering med evaluering og val
Teikningsbok hovudblokk – alternativ 1 – A3
Teikningsbok administrasjon og hotell – alternativ 1 – A3
Teikningsbok psykiatri – alternativ 1 – A3
Basiskalkyler og kalkylegrunnlag
Kalkyler for prosjekt og utbyggingsetappar
Økonomiske vurderingar, analyse og tabellar
Prosjektet som vart gjennomarbeidd i arbeidsgruppene, teikna ut, omtalt i DFP/SPR og kalkulert er
eit prosjektomfang til ca. 1,68 milliardar kroner. Det har i etterkant blitt konkludert at ein vil tilrå eit
prosjektomfang til 1,36 milliardar kroner, og det er funne område der ein kan gjere justeringar utan å
rokke ved heilskapen og forankringa som prosjektet har i organisasjonen.
Det var ikkje nok tid til å innarbeide desse endringane i teikningar og omtalen i vedlegga, men det er
teke inn fullt ut i hovudrapporten. For vedlegga har vi vald å samle omtalen av endringane som første
del av kapittel 8, og elles berre nemne det i enkelte av punkta.
-1 -
Innhald
Innleiing ................................................................................................................................................... 1
Generelt................................................................................................................................................... 4
Rådgjevarar i prosjektet .......................................................................................................................... 4
Arkitektar:............................................................................................................................................ 4
Tekniske rådgjevarer: .......................................................................................................................... 4
8.5.
Skisseprosjekt (SPR)................................................................................................................. 5
8.5.1.
Bygg/ARK ......................................................................................................................... 5
8.5.1.1.
A1 FSS Plan 0 ........................................................................................................... 9
8.5.1.2.
A2 FSS Plan 1 og 3 .................................................................................................. 16
8.5.1.3.
A3 FSS Plan 2 ......................................................................................................... 27
8.5.1.4.
A5 Administrasjon og sykehushotell ..................................................................... 45
8.5.1.5.
A6 Psykiatri ............................................................................................................ 48
8.5.2.
A7 Utomhus og tomt ..................................................................................................... 48
8.5.2.1.
Tilhøve mot verneplan........................................................................................... 50
8.5.2.2.
Flaumsikring........................................................................................................... 50
8.5.2.3.
Tomter for framtidig utbygging ............................................................................. 50
8.5.2.4.
Trafikkanalyse og parkeringsbehov ....................................................................... 51
8.5.2.5.
Grøntareal og beplanting ...................................................................................... 51
8.5.2.6.
Oppsummering av tiltak ........................................................................................ 52
8.5.3.
A8 Tekniske installasjonar ............................................................................................. 53
8.5.3.1.
VVS/RIV .................................................................................................................. 54
8.5.3.2.
Elkraft/RIE .............................................................................................................. 63
8.5.3.3.
Tele ........................................................................................................................ 67
8.5.3.4.
Andre installasjoner............................................................................................... 69
8.5.4.
A8 Brannteknisk vurdering ............................................................................................ 69
8.5.4.1.
Oversikt over regelverk ......................................................................................... 69
8.5.4.2.
Brannsikkerhet i eksisterende byggverk................................................................ 71
8.5.4.3.
Brannsikkerhet ved nye tiltak ................................................................................ 71
8.5.4.4.
Samlet vurdering av bygningsmassen ................................................................... 72
8.5.4.5.
Tiltak nullalternativet ............................................................................................ 73
8.5.4.6.
Nye tiltak................................................................................................................ 74
8.5.5.
A9 Flaumvurdering ........................................................................................................ 74
8.5.6.
A10 Fasadetiltak ............................................................................................................ 79
8.5.6.1.
Samandrag ............................................................................................................. 79
8.5.6.2.
Tilstandsgrad utvendig betong, fasader og tak ..................................................... 80
-2 -
8.5.6.3.
Vurdering av fasadetiltak ...................................................................................... 81
8.5.6.4.
Tilhøve vurdert mot verneplan.............................................................................. 82
8.5.6.5.
Tilrådde løysingar .................................................................................................. 82
8.5.7.
Utstyr og utsmykning .................................................................................................... 84
8.5.7.1.
Bygge og installasjonspåvirket utstyr (BIP) ........................................................... 84
8.5.7.2.
Medisinskteknisk utstyr (MTU).............................................................................. 85
8.5.7.3.
IKT-utstyr (IKT) ....................................................................................................... 85
8.5.7.4.
Laust inventar og utstyr (INV)................................................................................ 87
8.5.7.5.
Kunst og utsmykning ............................................................................................. 87
8.5.8.
Utbyggings etapper og framdrift ................................................................................... 88
8.5.8.1.
Utbyggingsetappar ................................................................................................ 88
8.5.8.2.
Midlertidige tiltak .................................................................................................. 89
8.5.8.3.
Drift under utbygging ............................................................................................ 89
8.5.9.
Prosjektkostnad ............................................................................................................. 90
-3 -
Generelt
Dette dokumentet inneheld Skisseprosjekt (SPR) som er utarbeidd i forbindelse med
konseptfaseutgreiinga for «Arealplan FSS», alternativ 1: Plan frå C. F. Møller med forsert framdrift.
Arbeidet er utført i løpet av 2015 med endelig versjon datert 18.09.2015.
Løysingane og problemstillingar i dette dokumentet er lagt fram slik status var 17.07 for alternativ 1,
før diverse avgrensingar og kutt i løysingar vart gjennomført. Oversikt over konsekvensar av desse
kutta finn ein i eit særskilt kapittel.
Dokumentet er tenkt som eit vedlegg til konseptfaserapporten og ein bør derfor lese denne
rapporten for å få oversikt over den totale prosessen som har leia fram til SPR.
SPR er utarbeidd av dei ulike arbeidsgruppene A1-A10. Ref Designbasis R5 for oversikt over kven som
har vore deltakarar i dei ulike gruppene.
Rådgjevarar i prosjektet
Skisseprosjektet og bidrag til delfunksjonsprogrammet er utvikla i samarbeid med arkitektar og
tekniske rådgjevarar som opplista under. Dei tekniske rådgjevarane og Nordplan har utarbeidd
arealbaserte kalkyler for alle utbyggingsetappar i alternativ 1 og 2. Samtlege arkitektar og tekniske
rådgjevarar har gitt sine bidrag til SPR og DFP for respektive bygg og fagområde for desse to
alternativa. Nordic har utarbeidd kalkyler for alternativ 3, nybygg. Det er ikkje laga eige
skisseprosjekt for dette alternativet, då det kun er basert på overordna vurderingar.
Arkitektar:
Hovedbygg:
Origo
Ny vaksenpsykiatri og BUP:
Nordplan
Ombygging vaksenpsykiatri:
Nordic
Nybygg (alternativ 3):
Nordic
Tekniske rådgjevarer:
BIM/DAK/dRofus:
Norconsult
RIE:
Sweco
RIV:
Norconsult
RIB:
Ivestconsult
RIBr:
Norconsult
Lark:
Norconsult
Risiko og flaumsikring:
Ivestconsult
-4 -
8.5. Skisseprosjekt (SPR)
Formålet med en overordnet skisseprosjektering er å illustrere alternative løsningsmodeller.
Rehabilitering av sjukehus vil i stor grad måtte følge eksisterende planprinsipp og romstruktur.
Utvidelsesmuligheter, ekstern og intern logistikk og sammenhenger mellom driftsmodell og fysiske
løsninger må vurderes. Dette skal danne grunnlag for beregning for arealbruk og analyser av
byggekostnader, samt analyse av driftsforhold og driftsøkonomiske konsekvenser
Skisseprosjektet bygger normalt på HFP, HPU og OTP og utarbeides av en prosjekteringsgruppe.
Arealstandarder fra andre prosjekt kan kun være retningsgivende, da det i nybygg vil være mulig å
planlegge til programmert areal. Førde sentral sjukehus setter arealstandard ved eksisterende
vindusinndeling og korridorer som bestemmer rommenes størrelse.
Skisseprosjektet er på et overordnet nivå, men vi har i mange tilfeller supplert med mer detaljerte
studier av fysiske løsninger for å vise arbeidsgruppene / avdelingene arealbehov og funksjon. Dette
øker sikkerheten i vurderingene av viktige løsninger og har underbygget forskjellene i alternativene.
I skisseprosjektet er bruttoareal i prosjektet fastsatt. Førde sentralsjukehus skal rehabilitere
eksisterende areal i alle etasjer. I tillegg har det vært nødvendig med avlastningsbygg / tilbygg og
påbygg for å tilrettelegge elastisitet for utvidet virksomhet.
Bruttoareal for tilbygg er beskrevet spesielt. Avdelinger og funksjoner som inngår i tilbygg er
oppsummert med nettoareal for alle rom.
Konseptrapporten gir en sammenstilling av viktige data og en oppsummering av konklusjoner fra
utførte delutredninger.
8.5.1. Bygg/ARK
Skisseprosjektet for rehabilitering, ombygging og tilbygging på Førde sentral sjukehus baserer seg i
hovedsak på møllerplanen av 2013.
Arbeidet har vært inndelt i arbeidsgruppene A1-A4 som alle har avviklet 4 stk møter i tillegg til flere
særmøter i hver gruppe. Overordnete problemstillinger og alternative løsninger er løftet frem til
styringsgruppen og 4 stk møter i B4. Det har vært avholdt separate møter med gruppe A8 i
forbindelse med tekniske føringsveier og konstruksjoner, samt avklaringer i forbindelse med
planlegging i Nybygg Aust.
Avklaring av teknisk karakter er samordnet for BIM modeller og dRofus. Tekniske sjakter, nye
tekniske rom og skap er ikke samordnet med de enkelte tekniske fag på detaljnivå. Justering av areal
og plassering er nødvendig for å opprettholde funksjon på tilliggende rom.
Delløsninger og alternativer for avdelingene har vært presentert av arkitekt på gruppemøtene.
Avdelingene har i perioden fremlagt flere innspill til Møllerplanen. Alternative delløsninger har vært
diskutert i flere møter og har utsatt konklusjoner for opptegning.
Det er i rapporten pekt på områder som krever videre vurdering i neste fase.
Det er også pekt på områder på plan 0 og plan 2 som i funksjon og areal må vurderes opp mot
løsning i arbeidsgruppe A5 – administrasjon og pasient- / sykehotell.
Adkomst og Hovedinngang
Førde sentralsjukehus ligger sentralt til ved Vie. Sjukehuset inklusiv sjukehuspark er delvis fredet av
Riksantikvaren. Reguleringsarbeid og planlegging / prosjektering av videre utbygging på tomten
-5 -
pågår. Dette gjelder utvidelse Psykiatri, Pasient- / sykehotell, Administrasjon, Nybygg aust og
avlastningsbygg for plan 0 mot vest.
Sjukehusets hovedinngang for somatikk ligger mot nord/aust og endres ikke.
Personalinnganger i tillegg til hovedinngang ligger på plan 0 med adkomst fra parkeringsareal.
Økonomiinngang ligger mot vest. Det skal tilrettelegges for god snusirkel og levering av varer fra flere
store lastebiler samtidig. Oppgradering av vindfang / sluser vil forbedre de klimatiske og hygieniske
forhold ved alle innganger, spesielt forsyning og sterilsentral..
Overordnet organisering, logistikk
Førde sentral sjukehus har en overordnet logisk og lettfattelig struktur. Lavblokken gir rom til all
behandling og høgblokken har funksjon som døgnavdelinger for pasienter og pårørende.
Plan 0 er forbeholdt alle tverrfaglige funksjoner og skiller klart mellom utvendige pasientområder og
skjermet økonomi inngang mot vest.
Plan 1 har alle akuttfunksjoner skjermet mot syd og all poliklinisk virksomhet lett tilgjengelig gjennom
2 hovedkorridorer direkte fra hovedinngang. Her er det også tilrettelagt for fysioergoterapitjenester med mer.
Plan 2 innehar akuttfunksjoner som operasjon, dagkirurgi, anestesi, intensiv og oppvåkning, samt
alle laboratoriumsfunksjoner. Administrasjon, auditorium og kantine ligger til side for vestibyle over 2
plan og har korridor til psykiatri, pasienthotell og administrasjon i ombygde lokaler.
Plan 3 – påbygg 2000 gir rom til poliklinikker, samt ny infusjonspoliklinikk og dialyse.
Høgblokken – plan 4 til 8 – er tilrettelagt for døgnavdeling med kvinneklinikk og føde/gyn poliklinikk.
Der er også knyttet treningsrom direkte til sengeavsnitt for lett atkomst for sengeliggende pasienter.
Trafikk og forhold til omgivelsene
Ekstern trafikk på sjukehusområdet er tydelig delt i persontrafikk (pasienter og pårørende) og
innkjøring til parkeringsplasser for personalet / tungtransport til økonomi inngang og
ambulansetrafikk.
Strukturell klarhet i utforming av plan/volum vil, slik vi ser det, være med på å gjøre anlegget mer
leselig for dets brukere og dermed i seg selv kunne bidra til å gjøre de ulike funksjonelle
sammenhenger forståelige. Kommunikasjonslinjer må være enkle, oversiktlige, og logiske.
Arkitektonisk hovedidè
Førde sentralsjukehus har helsehistorisk verdi som et tidstypisk eksempel på offentlig
institusjonsbyggeri fra 1970-tallet og svært godt bevart sykehusanlegg fra perioden etter
sykehusloven i 1969. Anlegget har derfor høy samfunnshistorisk betydning.
Bygningene har også arkitekturhistorisk verdi som representative eksempler på offentlig
byggevirksomhet i etterkrigstiden. Materialbehandling og utførelse vitner om høy kvalitet og bevisst
formgivning i såvel eksteriør som interiør. Anlegget er preget av bevisst ivaretaking av opprinnelige
elementer og arkitektoniske uttrykk.
Det er viktig at nye tilbygg og påbygg underordner seg eksisterende arkitektur. Nye konstruksjoner
må fremheve overordnet arkitektur, linjerføring og harmonere i materialvalg og strukturell rytme.
Dette gjelder i hovedsak utvidelse av operasjonsavdelingen med akuttmottak, samt
avlastningsbygget på plan 0. Utvidelse av plan 1 og plan 2 er en utfordring som krever et overordnet
-6 -
grep som sluttfører eksisterende / formspråk, volum og linjeføring. Det krever få materialer som
støtter opp om og harmonerer med eksisterende bygg (betong, aluminium og glass) samt enkle
detaljer.
Lav avlastningsblokk – plan 0
Tilbygget er prosjektert som en videreføring av eksisterende teknisk bygg som er oppført med
betongfasade og flatt tak. Bygget legger seg opp mot eksisterende fasade og vil videreføre en
horisontal og samlende linjeføring. Det er en utfordring å inkorporere et tidligere tilbygg (tidligere
AMK sentral) i denne konstruksjonen.
Bygget får et bruttoareal på ca 770m2 og et bruksareal på ca 720 m2. Avlastningsbygget må ha en
høyde lik eksisterende etasjehøyde for å gi optimale forhold for sentrallager og palle reoler i 2-3
høyder.
Det må i kalkyle medtas baldakin for innslusing av varer – et tak på ca 60 m2.
Tilbygg
Ved omrokering på plan 0 er det ønskelig å bygge ut ca BTA=40m2 foran dagens kontor forsyning.
Dette arealet er overbygget og er således en lett og rimelig tilbygging. Lokalene er dedikert renhold
og dagens inngang får sluse /vindfang for bedre inntransport.
I området akse HA/GE-05/06 ved korridor og overgang til dagens psykiatribyg, er det foreslått lett
tilbygning somvil gi elastisitet på plan 0 og nødvendig ekstra behandlingsareal for Auge poliklinikk på
plan 1.
Tilbygg operasjon og mottaksklinikk
Tilbygget følger lavblokkens fasadeliv og utkraget korridor mot vest. Utstrekning for det nye tilbygget
er noe større enn forslaget fra Møllerplanen, og gir omkring 380 m2 tilleggsareal for hver etasje.
Fasade mot syd er tilbaketrukket fra eksisterende tre / rundkjøring som opprettholdes.
Mottaksklinikken er noe tilbaketrukket og det er prosjektert en ambulansehall i forkant for å skjerme
pasienter fra vær og vind. Tilbygget får et bruttoareal totalt på ca 630m2 fordelt over 2 plan og et
bruksareal på ca 600m2 for begge etasjer.
Designfilosofi
Det er ønskelig å dra klare linjer mellom originalt, fredet areal og rehabilitering av eksisterende og
nytt areal. Pasientene skal møte lyse omgivelser også internt i det store bygget.
Påbygg 2000 ga sjukehuset et åpent og vennlig preg med introduksjon av store glassfelt mot
sjukehusparken Vi ønsker å videreføre dette design konseptet, spesielt i poliklinikkens hovedgate på
plan. Her vil vi trekke dagslys fra lysgårdene inn i hoved korridoren og gi pasienten en oversiktlig
vandring fra hovedinngang til / behandlings sted / undersøkelsesrom.
Lysgårdene utføres som åpne rom med glasstak og opparbeides som gode landskaps rom og
ventesoner for pasientene. Det er fra hagene inngang til alle poliklinikker på plan 1 og kortere
avstand til lege og personell / arbeidsstasjoner. Dette vil gi pasientene oversikt og gi god
orienterbarhet uten å måtte forholde seg til mange ekspedisjoner, skilt og ventesoner.
Romlige kvaliteter
Vi vil gjenskape de store gode rom og bl.a. legge opp til løsninger hvor en:


unngår mørke korridorer, effektivisere areal
utformer stuer/aktivitetsrom på en variert måte (himling/dagslys/farge)
-7 -

bruker kontraster bevisst for å oppnå oversiktlige romforløp.
Optimale dagslysforhold
Fra et arkitektonisk ståsted vil det være ønskelig å tilrettelegge for mer dagslys inn i sjukehusets
kjerneareal. Dette kan oppnåes med montering av flere interne vegger i glass, samt åpne opp lange
korridorløp mot fasade.
Dette vil gi en bedre pasientopplevelse og bedre orienterbarhet i en stor og uoversiktlig lavblokk med
mange poliklinikker og laboratorier.
Sammendrag
Deler av Førde sentralsjukehus er fredet iht. kulturminneloven. Fredningen omfatter fasader,
korridorarealer, trapperom og enkelte rom. Her er det strenge restriksjoner på hvilke inngrep som
tillates. Byggets konstruksjon og vernestatus innebærer at det ikke er mulig å etterkomme nye
forskrifter fullt ut (TEK 10 mv.). Det gjelder bl.a. energimessig oppgradering, universell utforming,
utvendige tiltak som solavskjerming etc. Universell utforming er vektlagt der det har vært mulig.
Når det gjelder forholdet til Plan og bygningsloven henvises til Pbl. §31-2 Tiltak på eksisterende
byggverk. Det fremgår at ”…kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og
rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske
krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og
nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk…”. Fravik fra TEK 10 må likevel kartlegges og begrunnes i
forbindelse med søknad.
Arbeid i konseptfasen er i hovedsak viet funksjon og endringer i forhold til møllerplanen,
arealvurderinger fra driftsmessig utviklingsplan og innmelding av brukernes vurdering av behov frem
mot 2025. Eksisterende bygg har liten elastisitet og det har vært nødvendig å legge funksjoner til
avlastningsbygg med utflytting av funksjoner fra Bygg 1 (lavblokk).
Høgblokken og dagens sengeposter er i liten grad ombygget og tilfredsstiller ikke dagens krav til
sengeposter og god pasient opplevelse med et flertall av 1-sengsrom. Det har vært et overordnet
mål å søke generalitet på hver etasje og lik layout på hvert plan. Spesielle funksjoner som fødebarsel- KK – har fravik fra generelle døgnavdelinger. Føde- gynekologisk poliklinikk er ikke flyttet fra
høgblokken og samlokalisert med de andre poliklinikkene på plan 1 og plan 3.
Operasjon, dagkirurgi og intensivavdelingene er tunge og viktige avdelinger. Der er endringer i
arealstandarder og utvikling av nytt medisinsk teknisk utstyr som har vanskeliggjort planløsninger
uten utbygging. Dette har resultert i 2 alternative planer som medfører ulik grad av utbygging.
Minimumsløsningen er valgt og lagt til grunn i skisseprosjektet med kalkyle. Dette medfører
utflytting av andre funksjoner fra plan 2 til nybygg aust. Det må i neste fase vurderes om valgt løsning
gir best logistikk og flyt for plan 2 samlet sett for operasjon og laboratoriums virksomheten.
Mottaksklinikken med korttidspost og diagnostisk senter har overtatt areal fra apotek og nyttet areal
under utbygg operasjon. Dette gir akuttmottak gode mottaksforhold for ambulanse og rom for triage
funksjoner.
Poliklinikkene har fått gode pasientforløp, bedre venterom i lysgårder / atrium nær undersøkelses
rom og behandling. Poliklinikkene har fått ”rene” undersøkelses rom, større grad av tverrfaglighet,
generelle rom og eget avsnitt for kontorfunksjoner.
Tverrgående funksjoner er samlet på plan 0 uten pasientrettet virksomhet. Det er oppnådd
samlokalisering av virksomheter som får synergieffekt ved sambruk som MTA / BHJM og sterilsentral
-8 -
og forsyning. Rokeringer har gitt bedre forhold for sentralisert sengevask med bedre lagerforhold for
urene og rene senger.
Funksjoner på tvers av arbeidsgruppene bør vurderes i neste fase. Det gjelder servicefunksjoner, IKT,
arkiv, administrasjon og undervisning som har lokaler flere steder – også utenfor sjukehusområdet.
Detaljert romprogram genereres som rapporter på Drofus og legges inn som eige bilag til rapporten.
8.5.1.1.
A1 FSS Plan 0
Plan 0 Generelt
Bygningen og etasjen skal i tillegg til funksjonsendringer oppgraderes til TEK 10 standard. For å
ivareta dette må nye tekniske rom, sjakter og føringsveier defineres. Bygget testes således for
områder med generalitet og områder for fleksibilitet. Plassering av nye tekniske rom har stor
betydning for avdelingene og detaljering av rom.
Det gjøres oppmerksom på at tilretteleggelse for dette i alle områder i denne konseptfasen, ikke
nødvendigvis er kostnadseffektivt. For å ha mulighet for fleksibilitet er det vesentlig at tekniske
hovedføringer, tekniske rom, sentrale rom som for eksempel sentrale hoved-kommunikasjonsrom
(SHKR), hovedfordelinger, ventilasjonsrom etc. har innebygget en utvidelsesmulighet og
kapasitetsøkning. Gode tekniske løsninger forutsetter nødvendig plass til horisontale og vertikale
føringsveier i hele bygningsmassen (for eksempel tilgjengelig høyde over himling).
Det er viktig at omplassering / rokering av funksjoner ikke gir mindre elastisitet for fremtidig
ombygging og utbygging. På plan 0 ligger alle tverrgående funksjoner i sjukehuset. Bedre logistikk på
plan 0 tilrettelegges ved et nytt korridor løp øst/vest med gjennomgang i tilfluktsrom. Korridor og
nye slusedører må ha bredde for bruk av vareforflytning med truck.
Bedre logistikk på plan 0 blir tilrettelagt ved et nytt korridorløp øst/vest ved gjennom gang i
tilfluktsrom. Korridor og nye tilfluktsromsdører må ha bredde for bruk av vareforflytning med truck,
palle jekk. Endringer i forhold til møllerplan er at plan 0 forbeholdes tverrgående funksjoner og at all
pasientbehandling flyttes ut av etasjen. Barnehabilitering samlokaliseres med Barnepoliklinikk på
plan 1 og dialyse flyttes til plan 3.
Behandlingshjelpemidler legges mot MTA og får sambruk av utstyr inn og ut av avdelingene.
Alle vareleveranser til sjukehuset ønskes mot vest. Det tilrettelegges for en bedret økonomi inngang
med baldakin mot vær og vind, samt sluser for inntransport. Vareleveranser til Kjøkken,
sentralvarelager, sterilsentral, BHJM/MTA og IKT, apotek.
Sentralisert sengevask er foretrukket og det vil ikke bli tilrettelagt for desentralisert sengevask i
Høgblokken.
Flere avdelinger fragir areal som teknisk drift og arkiv. Scanning og undervisning vil på sikt flytte til ny
administrasjonsavdeling.
Ombygging samtidig som sjukehuset er i full drift vil være en utfordring for alle impliserte
parter. Dette gjelder alle avdelinger hvor det kreves inngrep både på grunn av funksjons
messig oppgraderinger og tekniske oppgraderinger.
-9 -
God informasjon mellom personalet og entreprenør er viktig og at spesielt støyende arbeider avtales
spesielt. Prioriteringer og rokeringer samt midlertidige arealløsninger vil være nødvendige i perioder.
For plan 0 kan fremtidens behov løses ved oppføring av et avlastningsbygg på vestsiden av
eksisterende fasade. Tilleggsareal er nødvendig både pga funksjon men også grunnet teknisk
oppgradering av sjukehuset som i plan 0 krever tekniske rom på ca 400 m2 i eksisterende bruksareal.
Sterilsentral
Dagens sterilsentral har et bruksareal på ca 400m2. Det er målt et nettoareal på 363 m2, fordelt
inklusiv sluser, wc, personalrom, heiser med mer. Sterilsentralen er en egen branncelle.
Møller-planen gir sterilsentralen et tilleggsareal på ca 150 m2 utenfor dagens fasaderekke og under
AMK sentralen. Tilbakemelding fra A8 er at det er teknisk mulig å utvide i dette området. Det er
vanskelig å utvide som skissert og i tillegg har arealet under AMK mange begrensninger for en
effektiv planløsning.
A8 melder at en fysisk tilrettelegging for samlokalisering Sterilsentral / Forsyning vil gi følgetiltak for
dagens rømningsvei fra Høgblokken.
Sterilsentralens forsyning til operasjonsavdelingen krever 2 nye store heiser. Dette er samordnet
med planløsning på operasjonsavdelingen.
Brukerne har meldt inn problemstillinger ved lokalisering i plan 0 samt behov i forbindelse med
oppgradering/kvalitetsikring av dagens produksjon. Sterilsentralen får i tillegg ekstra
arbeidsoppgaver i forbindelse med omlegging spesielt på operasjonsavdelingen på plan 2. All vask av
utstyr skal i fremtiden legges til sterilsentralen
For stadfesting av nytt romprogram må kapasiteten til sterilsentralen tallfestes. Det må beskrives
hvor mange ansatte som skal arbeide her. Teknisk tilstandsvurdering av autoklaver / utstyr må
beskrives med mulige nye autoklaver med innmating, hjelpemiddel etc.
Fremtidig behov er skissert som følger:

Vaskeprosess; reint og ureint areal , sjå tilsendt tabell

Pakkerom , sjå tilsendt tabell

Sterilt lager , sjå tilsendt tabell
I tillegg kjem
Gangareal mellom hyller på sterilt lager
Personalrom, sluse, kontor, garderobe med dusj og toalett
Varemottak/stripping, sluse reint mottak /stripping
Utslusing til «huset» og eksterne brukarar
Råvarelager/gjennomstikkskåp
Bøtterkott
Totalt arealbehov =
: 183 m2
: 228 m2
: 212 m2
: 100 m2
: 121 m2
: 45 m2
: 50 m2
: 52 m2
: 2 m2
: 993 m2
Sterilsentralens samlokalisering med forsyning vil muliggjøre felles bruk av areal og gjøre det lettere
for mottak av varer, stripping av sterile varer og plassering i hyller på sterilt lager. Arealkrav fra
brukere må således sees i sammenheng med romprogram for Forsyning.
Samlokalisering med Forsyning kan gi en effektivisering for begge avdelinger.
- 10 -
Vi viser til innspill fra avdelingene :
 Ved samlokalisering får vi synergieffekt både for areal, personal resurser og logistikk.
 Ved å slå saman til eit sterilt lager, kan ein spare areal for varelager. Ein unngår
mellomlagring av varer som skal til sterilsentralen og redusera på den måten areal og
personalresursar.
 Samordning av aktiv forsyning sine tenetstar og tillaging av fleirgangsutstyr kan utførast av
begge avdelingane.
 Samordning av transport til sengepostar, poliklinikkar og eksterne leveransar. Dette gjeld for
sterile forbruksvarer og fleirgangs resteriliserte instrumenter og utstyr.
 Ved felles innslusing av personal frå forsyning og sterilsentral til ultrarein sone, vil ei spare
dobbel garderobe/slusetilgang.
Plantegningen må utarbeides videre i forhold til valg av leverandør for nye autoklaver og
vaskemaskiner. Det er i konseptfasen utarbeidet et flytdiagram hvor sterilsentralens soner (uren, ren
og steril sone) er skjematisk opptegnet med areal tilnærmet brukernes ønske.
Personalareal og arbeidsmiljø må vektlegges i den videre planleggingen. Dette gjelder spesielt dagslys
og isolering fra støyende virksomhet samt inne klima generelt.
Sengevask
Det er lagt ned betydelig arbeid i diskusjonen sentralisert eller desentralisert sengevask. Krav til areal
(antall senger i høgblokken) samt plassbehov (kostnad) til sengevask på post, taler for at det legges til
rette for fortsatt sentral sengevask. Hygienekrav tilseier sentralisert løysning.
Sengevask rutinar kan endres ved at høgblokken bygges om til flere 1-sengsrom. Dette kan medføre
vask på rom, samt mindre transport frå sengepost til plan 0. Vi meiner at dette kan medføre et
mindre arealbehov for mottak ureine senger. Arealbehov for lager reine senger må aukes for å unngå
bruk av korridorar (rømmingsvegar)..
Sengevasksentralen med korridorareal for oppstilling av skitne senger og rene senger er et problem
for transport og brannsikkerhet på plan 0. I tillegg til arealmangel er det lange transportveier fra
døgnavdelingene og slitasje på konstruksjoner med denne virksomheten.
I Møllerplanen er det skissert en alternativ løsning med desentraliserte vaskesentraler i sengepost og
mulig vask av senger på ensengsrom.
Det er nødvendig med flere sengevaskmaskiner for å ta unna beregnet antall senger.
Sengevasksentralen er åpen hele døgnet. Det må tilrettelegges for mottaksone for skitne senger og
hygieniske gode soner for oppstilling av rene senger.
Sengevasksentralen har i dag et bruksareal på 356m2 eks areal for oppstilling av senger i korridorer.
Sentralen flytter til dagens forsyning og får et bruksareal på 458m2 inklusiv oppstillingsplass. Krav til
beredskap og rene senger, gjør det nødvendig med kapasitetsberegning av nye vaskemaskiner,
åpningstider for å oppnå god flyt i avdelingen.
I den videre planleggingen må det defineres oppstillingsplasser for rene senger for diverse avdelinger
i tillegg til døgnavdelingen.
- 11 -
Renhold
Renholdssentralen må flytte grunnet nye tekniske rom. Avdelingen har i tillegg til moppevaskeri og
lager et kontor for leder og pauserom. Til sammen ca 88 m2. Renhold er lagt til areal hvor Forsyning
skal fraflytte. Dette utgjør ca 75 m2. Ved utbygging under baldakin kan renhold få et tilleggsareal på
ca 30m2. Det kan således tilrettelegges for innmeldt behov for ekstra kontor, samtale rom med gode
dagslys forhold. Vaskeri maskiner er støyende og avdelingen trenger god isolering av vegger mellom
arbeidsrom og vaskeri.
Renholderne er spredt rundt i sykehuset. Seksjonsledelsen sitter samlet på renholds kontoret.
Renhold har behov for kontorplass til renholdsledere samt der renholdere har tilgang til
PC/kontorplasser. Det er bøttekott på avdelingene. Moppevaskeri er sentralt. Renholdere har felles
møterom og spiserom.
Forsyning
Sentrallageret har i dag lokaler som krever bedre inntransport og mye transport til bl.a. sterilsentral.
En samlokalisering med felles sterilt lager har vært et ønske for begge avdelingene. Forsyning har
derfor flyttet til et nytt avlastningsbygg /nye lokaler ca 620m2, ved siden av sterilsentral. Økning av
areal må sees i sammenheng med behov på sterilsentral. Avdelingene må planlegges sammen i neste
fase.
Det foreslås at felles varemottak for hele sykehuset mottar alle varer :
 Sterilt gods, tøy, forbruksartikler, mat m.m.
 Medisiner
Det skal være plass til utpakking og plass til å ta imot rent tøy og levere ut igjen skittent tøy gjennom
varemottak. Forsyning må sees på som en prosess, ikke fragmentert til forskjellige fagområder.
Aktiv forsyning reduserer behov for lokale lagre, men det vil være behov for avdelingslager i
sengepost for å unngå lange avstander å gå. Det ønskes egne lagerrom for MTU (medisinsk teknisk
utstyr) på avdeling, samt beredskapslager og lager til beskyttelsesutstyr som må være tilgjengelig.
Forsyning disponerer i dag et areal på ca 705 m2. Væskelager er på ca 190m2 inklusiv tilhøyrande
kontorplass. Væskelageret er i dag for langt unna sentrallager. Alle areal må ha en takhøgd for 2
pallar i høgda i pallereol. Arealet er i hovudsak utan vindu / dagslys.
Væskelager er i møllerplanen lagt i garderobens toalett og dusjsoner. Tak høgda her er ikkje tjenlig
for pallereol. Ny korridor i nord (aust-vest retning) må være bred og høy nok for bruk av truck,
dersom væskelager flyttast på andre sida av tilfluktsrom. Plassering er avhengig av nye tilfluktsrom
dører helst 2,5x2,5meter.
Sentrallagerets fysiske tilstand – overflater, gulv og vegger (himling) må oppgraderast iht forskrifter.
Golv på plan 0 ligger lavere enn utvendig terreng / snuplass for varemottak. Dette må forbedres med
omsyn til varemottak. I tillegg må det byggast sluse for å unngå at vann, blader etc kommer inn i
bygget. Baldakin må ha god høyde for store lastebiler.Varemottaket har kun grovlager. Krav til
renhold og hygiene vil kreve en oppgradering av overflater. Det må være rent lager og ved
samlokalisering med sterilsentral kan det etableres felles sterilt lager. Aktiv forsyning er ønskelig,
men det bemerkes at det er mange vareslag men ikke stort volum på flere av disse ”små-varene”.
- 12 -
Husøkonom
Husøkonom har flere mindre rom på plan 0. Der er ikke innmeldt spesielle tilleggsbehov fra
husøkonom i forbindelse med systue og tekstillager. Pga nødvendig utvidelse på plan 1 (auge) kan
husøkonom flytte inn i nytt og noe større areal. Kjøkken overtar eksisterende systue
(kokkegarderobe eller lager)
Viser til notat om garderobeløsninger og automater for uniformer.
Det foreslås elektronisk tøyutlevering i tøyautomat. Det er to alternativer for tøyautomat:

Automat i skap: Plasseffektivt, men krever manuelt påfyll. I konflikt med forventet
effektivisering

Automat med hengende tøy: Krever store arealer for karuseller med tøy i bakrom. Mindre
arbeidskrevende
Automatene må ha kapasitet til at man kan ta ut tøy kveld/natt/helg uten at automaten må
etterfylles etter dagarbeidstid (antall sett med tøy i automaten). Returpunkter for tøy og utlevering
av tøy bør ligge nær garderobeanlegg.
Transport og portør
Transport og portørtjeneste omfatter både eksternt transport/bud og transport internt på sykehuset.
Areal som i dag er merket transport vil ikke berøres i konseptet.
Matforsyning kjøkken
Areal som i dag er merket kjøkken vil ikke berøres i konseptet. Det er innmeldt forskriftskrav til
kokkegarderober som separeres fra sentralgarderoben. Ved nye tekniske rom utgår et lager for
bestikk, porselen etc som må inngå i eksisterende areal eller som del av ny utbygging på plan 0.
Garderober og tilfluktsrom
Tilfluktsrommet er brukt som garderober for kvinner og menn. Det er mulig å tilrettelegge
sentralgarderoben for personalet på hele sjukehuset. Arealet må oppgraderes med nye overflater og
nye skap. I tillegg må wc og dusjanlegg ivareta universell utforming.
Det forutsettes at samtlige personalgrupper som er forpliktet til å bære uniform har adgang til
omkledning i garderober. Dette omfatter også personalet som tidligere har anvendt kontor eller lign.
til å skifte fra privat tøy til uniformer. Til beregning av arealbehovet for omkledning, bad og toalett
tas det utgangspunkt i maks belastningen av omkledning i forbindelse med vaktskifter. Arealet
dimensjoneres således i de tidsrom aktiviteten forventes å være størst.
Sentral garderobene har et areal i tilfluktsrommet på ca 900m2. Møllerplanen avsett alle våtrom til
væskelager – ca 175m2 og legger til tilsvarande areal utanfor tilfluktsrom mot aust..
Eksisterende dusj- og toalett for damer og herrer i sentralgarderoben er i dag lite i bruk til
opprinnelig formål. Det er få som bruker dusj, arealet er stort sett brukt til garderober for tilsette.
Garderobeskapa til kokkene bør ut av sentralgarderoben da der er strenge krav fra Mattilsynet til
omkleding for denne gruppen.
Alle skap som i dag er i dusjarealet må ut- og inn i sentralgarderoben. Høgskulen disponerer 40 skap
i dag, det er for lite, behovet er minst skap til 80 personer . I dag er der ca 1000 skap i
sentralgarderoben, det er behov for 1200. De aller fleste skap er enkeltskap i full høyde.
- 13 -
Ved en ny planløsning vil behovet for areal bli redusert til ca 600 doble (Z) skap og kan også leveres
med kodelås. Det vil redusere utfordringane seksjonen har med hensyn til nøkkel- og lås
problematikken. Dagens lås kostar ca 800,- stk. Prisen på nye skap er ca kr 1.200 000.-.
Dusj og toalett.
•
Ut frå dagens bruk antar vi at behovet for dusj og toalett i ny sentralgarderobe vil vere
minimum 3 toalett og 2 dusjer både i dame- og herregarderobe.
•
Urent tøy til urent kjølerom (depot) som ligger i midtgang på linje med heisene. Dette rommet
er fast leveranse- og henteplass for tøy og er viktig for tekstilavdeling, portør og leverandør av
tøy. Dagens løysing er godt tilpasset brukar og personell. Utlevering og innlevering av brukt tøy
kan endres ved bruk av automater plassert i garderober for kvinner og menn.
•
Universell utforming. Det skal tilretteleggast for Hkwc, dusj og garderobe
Areal i Møllerplanen tiltenkt sentralgarderober kan reduseres til tilfluktsrommet.
Ved rydding og bedre layout kan man få plass til ca 900 skap eller 1800 plasser i Z-skap. Det må
diskuteres om garderobane skal ha sittebenker i forkant av skap.
Ventilasjon må oppgraderes generelt med ekstra tørkeskap for syklister med vått tøy. Antall skap for
kvinner og menn må avklares for optimal inndeling av areal.
Endringer må godkjennes av sivilforsvaret.
Teknisk avdeling drift
Det er innmeldt fra avdelingen at de kan frigi areal og dører, vinduer etc kan lagres andre steder. Det
er ikke innmeldt behov for endring av avfallshåndtering. Det er derfor ikke diskutert endringer for å
redusere manuell håndtering av avfall ved bruk av avfallssug i kombinasjon med avfallsheis eller
lignende
Det er viktig å unngå at avfallsveier krysser øvrige inngående forsyning. Det skal også unngås å frakte
smittefarlig avfall gjennom avdelinger. Sortering pr fraksjon blir nødvendig å gjøre pr. lokasjon også i
fremtiden.
Tekniske rom
Sjakter, tekniske rom og andre areal er nå lagt inn på teikning. Areal må oppretthaldast men posisjon
og form kan endrast noe. Det er i hovudsak mot vest vi får problem med å utvide avdelingar,
effektivisere, oppnå sambruk og synergieffekt. Mot aust skapar nye tekniske rom ikkje same
hindringar men medførar likevel at gode brukbare rom må etablerast på ny. Dette gjelder arkiv og
undervisningsrom / telemedisin. Vi har gjort noen endringar , men oppretthaldt tekniske areal.
Nye tilfluktsromdørar inngår som nye slusedørar. Teknisk rom i Teknisk sentral som i dag står tomt er
allokert fjernvarme frå 2017
HVIKT
HVIKT er lokalisert på plan 0 i Møllerplanen. Service teknikerne sitter igjen på FSS, mens resten er
flyttet til Førdegården. Det meldes at lagerfunksjonen for utstyr er grei, men fremtidig behov kan
kreve mer plass. Kontor/verksted er i dag for lite for 6 teknikere og må doblast dette er rom 207.
Lager kan legges nærmere verksted.
Det er viktig at det er kort avstand mellom verksted/lager og kontorlokalene.
- 14 -
Arkiv
Avdelingen melder at arealbehovet vil bli mindre over tid ettersom digitalisering tar over for fullt. Det
vil likevel bli nødvendig med arkivplass fleire år fremover. Det er kommet ny forskrift som gjør det
mulig å frigi røntgenarkiv mm. Avhending /destruering av røntgenarkiv vil antagelig bli ferdigstilt i
2015/2016. Arkivet forventer at et nytt landsdekkende statsarkiv skal stå ferdig i 2017 / 2019, for
videre avhending av dokument. Der er lovkrav til arkiv rommenes bygningsmessige stand. Dette må
ivaretas ved en eventuell flytting på plan 0.
Nytt teknisk rom er lagt til samme lokasjon som dagens arkiv. Nytt arkiv er planlagt i dagens
væskelager. Mobilreoler etc må flyttes. Det er i fremtiden et behov for ca 1500 hyllemeter.
Personalet melder at i tillegg til selve arkivet (som bør legges til sjukehuset) så må det tilrettelegges
for kontorplass med dagslys.
Scanning og undervisning
Det er meldt at antall rom for scanning kan reduseres i fremtiden. Det er tilrettelagt for scanning og
undervisning i ny administrasjonsblokk.
MTA og Behandlingshjelpemidler
Møllerplanen har uteglemt / ikkje medtatt 150m2 som avdelinga i dag bruker. Det meldes at de har
mange rom spredt i plan 0 og peker på samlokalisering og mer effektiv arealbruk. Det hevdes og så at
sambruk med teknisk avdeling kan redusere krav til samlet areal.
Avdelingens transportveier er betydelige. Det er ønskelig med satellitt verksted på store avdelingar
som Operasjon, poliklinikk, dialyse og laboratorium.
Det bør legges opp til en nærmere inntransport av varer utenfra. Det bør også differensieres mellom
skittent utstyr inn til verkstad og rent utstyr under reparasjon og klarering for uttransport.
Det er for lang vei frå verkstad til avdelingene. Betre kommunikasjonslinjer på plan 0 med ny korridor
gjennom garderobe/tilfluktsrom bør tilrettelegges. MTA overtar Radiologi lager (rom 0176) og
plassere framtidig Behandlingshjelpemiddelseksjon (er nemnt i verksemdmessig utviklingsplan), der
dialysen var tiltenkt i Møller-plan. Sidan MTA vil få eit tett samarbeid med denne seksjonen, er det
føremålstenleg å plassere dette i nærleiken av MTA
Et stipulert arealbehov for BHJM:
Behandlingshjelpemiddelordninga organisert som eigen seksjon:
Romfunksjon
Storleik (Kvadratmeter)
Mottak for utstyr – Urein sone
25
Mottak for utstyr – Rein sone
25
Mottak pasientar/ventesone
25
Verkstad for Medisinskteknisk utstyr
30
Opplæringsrom
40 (20 X 2)
Kontor
50 (5 X 10)
Varemottak/lager
60
utstyr/forbruksmateriell
Gasslager
(Må avklarast nærare)
25
Toalett/garderobe
20
Totalt arealbehov
300
- 15 -
Apotek
Sykehusekspedisjon er foreslått lagt i underetasjen. Dette fordrer varesluse som gjør at ekstern
varetransportør kan levere varer inn i låst sluse med areal for minst 3 paller, også utenom normal
åpningstid. Det må vurderes å legge mottak av apotekvarer for både butikk og ekspedisjon som del
av økonomi inngang.
I tillegg er det behov for produksjonsareal tilknyttet sykehusekspedisjonen. Det må vurderes om
apoteklager og arbeidsplasser / kontor kan adskilles. Sykehusekspedisjonen med varelevering og
beredskap for sykehusdriften blir delt på plan 0.
Varemottak 5 paller (endose krever økt volum) . Avmerket sone for ikke salgbare varer (retur, til
kassasjon etc) og IKT arbeidsplass. Videovervåking (kunne se kven som står utenfor døren) . Plass til
varer og avfall ut (metallbokser 4 stk og 1 til buss) Venteplass for sykehus-portør, plass til 3-4 vogner .
Der skal også være håndvask .Arealet må være låsbart med egen alarmsone og tilgang for
transportør.
Avlukke / skjermet arbeidsplass for inntil 3 personer (telefon, farmasøytisk kontroll av ordremottak) 2 Arbeidsbenker med PC og 2-3 skjermer.
Produksjon av TPN, smertepumper, antibiotika
Som følge av nye krav til produksjon i sykehus (Legemiddelhåndteringsforskriften sist revidert
01.01.15) er det aktuelt å sentralisere produksjon som i dag utføres på flere sykehusavdelinger. Bør
ikke utføres i samme lokale som produksjon av cytostatika.
 sterilrom klasse C (driftes normalt som klasse D men kan oppgraderes ved behov)
 arbeidsrom med kontrollert renhet; tilgangskontroll
 Vareautomat ARX/Rowa (ca 40 m2)
 Veggreoler b= 100cm, d= 50cm 20 stk
 Rom for LAR 12m2 sikret for narkotika, arbeidsbenk med PC
 Plass for 10 traller til vareplukk (ca 0,5 x 1 m hver)
 Inngang med ventesone for portører mfl.
 Kjølerom 10 m2
 Fryseskap 60x60 cm
 Arbeidsbenk med PC
 Plass for varer til destruksjon, retur,
 Brannfarlige varer ca 4m2
Kontor for Avdelingsleder 10 m2 og Kontor / møterom med plass til 20 personer 25 m2 med gode
dagslysforhold pga arbeid i mørke lokaler uten vindu.
8.5.1.2.
A2 FSS Plan 1 og 3
Plan 1 Generelt
Konseptfasen er en videreføring av idefasen og møllerplanen. Arbeidsgruppen for poliklinikkene har i
tillegg basert sine vurderinger på virksomhetsmessig utviklingsplan (parallell prosess) og fremlagt
innspill og kommentarer til møllerplanen. Alle poliklinikker har fremlagt sine fremtidige behov mot
2025. For de fleste betyr dette en vekst i antall pasienter. Nye forskrifter resulterer også i et samlet
økt arealkrav.
- 16 -
Samlokalisering av alle poliklinikker har generelt vært problematisk sett i lys av et økt arealkrav i
poliklinikkene. Et ønske om en Høgblokk med kun døgnavdelinger og med max 1-sengs rom uten
poliklinikker har ikke vært mulig å få til.
Arbeidsgruppen har trukket frem flere tiltak som fremmer tverrfaglig drift av poliklinikkene og pekt
på synergier ved å samle aktivitet for blant annet infusjon og allergi i nye poliklinikker.
Det er også enighet om en effektivisering av poliklinikkene ved å trekke ut personlige kontor til et
eget kontoravsnitt mot aust.
Hovedinngang og vestibyle ligger på plan 1.
Dette er sjukehuset ansikt utad og er det viktigste møtestedet med mye trafikk store deler av døgnet.
Ved hovedinngangen ligger en åpen informasjonsskranke / resepsjon hvor pasient og pårørende får
informasjon om veien videre til undersøkelse. Det er et ønske at den besøkende selv kan sjekke inn
til sin time og lett finne vei til avtalt rom til avtalt tid. Infotorget skal være lett tilgjengelig.
Vestibylen er et kjent område og er fredet. Rommet går over 2 etasjer, er lyst og luftig med god utsikt
til sjukehusparken. Vesitbylen inneholder publikumsfunksjoner som kafe, kiosk med vrimleareal og
venteplasser.
Vestibylen har 2 hovedløp. Mot vest kommer den besøkende til høgblokkens heisanlegg / trapper
med lett adkomst til somatiske døgn avdelinger.-Mot syd er det oversiktlig adkomst til de fleste
poliklinikker på planet og heis til poliklinikker på plan 3..
Eksisterende korridor er mørk, det er vanskelig å orientere seg og trenger en oppgradering.
Det er et utrykt ønske at pasientopplevelsen skal bedres med enklere orienterbarhet, lyse interiør og
oppholdssoner i nær tilknytning til poliklinikk og undersøkelses rom. Det vil bli ryddet i korridor og
det vil bli åpnet opp til dagens lysgårder.
Lysgårdene skal oppgraderes til innvendige atrium med glass tak. Dette gir gode areal med stille
skjermete soner , møteplass og lekesone for barn. Hagene skal oppgraderes med trær, busker, vann
og et godt gulv. Hagene vil over tid oppgraderes med kunstnerisk utsmykning.
Apotek
Apoteket ligger i dag noe bortgjemt. Det er et ønske fra Sjukehusapoteka Vest å ligge synlig og lett
tilgjengelig ved vestibylegaten for utskrivningsklare pasienter og for sykehusansatte. Dette
virksomhetsområdet er konkurranseutsatt, og må drives på «forretningsmessige vilkår.
Apoteket ønsket å flytte fra dagens lokaler i strid med møllerplanen. Dette har gjort det mulig å
utvide mottaksklinikken.
I tillegg til butikken blir areal knyttet til farmasøytiske tjenester, møterom og kontorplass for ledere
lagt til plan 1.
Apoteket har i dag en produksjonsenhet på plan 3 som ikke berøres som del av denne konseptrapporten. Dagens løsning og areal knyttet til kreftpoliklinikken er god og ønskes opprettholdt.
Resten av apotekvirksomheten er lagt til plan 0
Mottaksklinikken
Mottaksklinikken ligger på plan 1 og med god adkomst til øvrige akuttfunksjoner. Akuttheis gir god
vertikal kommunikasjon til operasjon og intensiv avdelingen.
- 17 -
Pasientstrømmen inn til mottaket er delt mellom ambulanse- og helikoptertransport og gående. Alle
henvendelser skjer ved en felles ekspedisjon sone.
Akuttmottaket er plassert med direkte atkomst til radiologi for rask diagnostisering.
Avdelingen organiseres som ein mottaksklinikk bestående av akuttmottaket og korttidsposten.
Observasjonsposten / korttidsposten må utredes videre med hensyn til størrelse rom og pasienter pr
rom. Det må også utredes videre størrelse på et diagnostisk senter som del av mottaksklinikken.
Triage introduseres for sortering og hastegrad. Det er i mottaket 2 korridor løp for undersøkelse og
behandling.
Observasjonspost / korttidspost ligger i umiddelbar nærhet til akuttmottak mot nord. Den har en
kombinasjon av 4-sengsrom og 2 sengsrom – totalt 14 senger. Posten har et tverrfaglig
arbeidsområde og sentralt plassert arbeidsstasjon. Det er glassvegger mot korridor for god oversikt.
Korttidsposten ivaretar pasienter fra de fleste spesialiteter.
Det er i hovedsak lagt til rette for å bruke eksisterende rom i den grad det er tjenlig.
Det er lagt til rette for 6 undersøkelse / behandlingsrom i tillegg til triagerom og rom for
gjenoppliving og skadestue. Avdelingens dobbelkorridorsystem opprettholdes / ryddes og blir
tilrettelagt med grønt og rødt pasientforløp.
Dagens helikopterkorridor stopper utenfor avdelingen. Det er tilrettelagt for at dette korridorløpet
får en mer skjermet inngang til mottak.
Lukket, overbygget ambulansemottak – uavhengig av ambulansestasjonen.
 Må kunne ta imot flere ambulanser samtidig – enveiskjøring – en vei inn og en vei ut
 Plass og høyde til store biler
Overnatting for personell / vakthavende legger har i dag overnattingsrom / hvilerom flere steder på
sjukehuset. Det må settes av areal til overnatting der det er pålagt for vaktpersonale (leger) å være
tilgjengelig. Andre ansatte med lang reisevei og kort tidsintervall mellom vakter bør ikke prioriteres
mht. arealer og fasiliteter i nytt sykehus. Mulig overnatting på pasienthotell er diskutert som en
mulighet.
Rom til vaktpersonell plassers ikke nødvendigvis med umiddelbar nærhet til den kliniske
virksomheten, men på sykehusområdet med rimelig gangavstand hvis pasientens tilstand tilsier at
det haster.
Bruker har vurdert tidligere AMK areal som mulig overnatting for vakthavende leger.
Billeddiagnostikk/Røntgen
Avdelingen er lokalisert over 3 plan. Plan 1 inneholder generell røntgen, MR, CT, ultralyd og
gjennomlysing lokalisert ved akuttmottak og poliklinikkene. Gammakamera ligger på plan 2 og
brystdiagnostikk med mammografiscreening ligger på plan 3.
Avdelingen for bildediagnostikk plasseres sentralt for god logistikk og pasientflyt og mest mulig
samlet. Dette er ressurseffektivt også for utnyttelse av maskinpark og bemanning hele døgnet. For
skifte av tungt og stort utstyr er det behov for lokalisering på bakkeplan med yttervegg.
Det er utredet alternative plasseringer for 2 nye MR laboratorier som ligger mot syd på
plan 1. Avdelingen har meldt inn behov for 2 laboratorier for gjennomlysing,
- 18 -
arealberegnet til ca 100m2. Gjennomlysing er lagt til området ved dagens ekspedisjon
og tilliggende areal. Det er knapt med plass og plassering må vurderes videre.
Poliklinikkene
Det er ønskelig å etablere store pasientrettede aktiviteter sentralt og lett tilgjengelig for pasienter og
pårørende. Poliklinikk ønskes derfor etablert samlet og i nivå med sykehusets hovedinngang.
Det er både fordeler og ulemper ved samlet poliklinikk, som
Fordeler:
 Felles rom som eksempelvis resepsjon, venteareal, birom
 Optimere pasientforløp hvor flere spesialiteter er involvert
 Synergi og samdrift mellom flere spesialiteter
 Adskillelse i pasientforløp mellom poliklinikk og innleggelse
Ulemper:
 De enkelte avdelinger lokaliseres flere steder - derved redusert samhandling internt i
avdeling  Kan medføre flere spesialrom og fysiske arbeidssteder
Følgende poliklinikker er samlet på plan 1 – område mot syd:
 Mottaksklinikk – akuttmottak og korttidspost
 Kirurgisk poliklinikk
 Ortopedisk poliklinikk
 Medisinsk poliklinikk
 Kjevekirurgisk poliklinikk
 Nevrologisk poliklinikk
 Fedme poliklinikk
 Prøvetaking
Følgende poliklinikker er samlet på plan 1 – område mot nord:
 Auge poliklinikk,
 Barnepoliklinikk og barnehabilitering, samt
 Fysioterapi, ergoterapi med mer
Barn og ungdom er her skjermet fra voksne poliklinikker og bør tas imot i egen ekspedisjon og med
egne venteområder. Barnepoliklinikk og barnehabilitering har her direkte atkomst til park og hage.
Dagområder kan i hovedsak ligge i direkte tilknytning til poliklinikk. Dermed sikres en fleksibel bruk
av personalet på tvers av seksjonene. Fordelen ved å samle dagenheter er at det kan være
bygningsmessige likheter og funksjoner (resepsjon mv.) som kan deles.
Poliklinikkene er samlet på plan 1 og plan 3 . Dette gir gode adkomst forhold og kort
transportavstand fra hovedinngangen. For å sikre gode pasientforløp for dag behandlings- pasienter
er billeddiagnostikk og prøvetaking også plassert på plan 1.
Pasienten vil møte personalet i hovedinngang. Her vil de motta nødvendig informasjon om
møtetidspunkt og sted. Innsjekking til ellektiv time vil utføres i / ved hovedinngang og resepsjon.
Pasientene har 2 oversiktlige korridorløp til poliklinikkene – vestibylen med servicefunksjoner, apotek
og kafe på vei mot Auge poliklinikk, Fys. Med habilitering og samlokalisert Barnepoliklinikk /
barnehabilitering.
- 19 -
Den andre hovedgaten mot syd gir orienterbarhet med utsikt til oppgraderte atriums-hager /
lysgårder med glass tak. Dette gir gode pasient opplevelser og gode venteareal ved avtalt poliklinikk /
undersøkelse eller behandlingsrom.
Poliklinikkene er utformet med tverrfaglige arbeidsområder og standardiserte funksjonsrom. Dette
gir mulighet for fleksibel bruk av arealene.
Det er ønskelig å legge fagområder med innbyrdes avhengighet nær hverandre.
Hovedkonstruksjoner, vegger og dører er i hovedsak forsøkt beholdt uten for mange endringer.
Kontorfunksjoner er tatt ut av undersøkelsesrom. Bruk av US/BEH rommet vil dermed effektiviseres
og øke gjennomstrømming av antall pasienter pr dag.
Spesialrom som ikke innehar større utstyr vil også tas i bruk som generelle rom. Det er i konseptet
lagt til rette for totalt xx undersøkelse og behandlingsrom på plan 1 og 3.
Fremskriving av aktivitet i poliklinikkene må kvalitetssikres. Det er i møllerplanen beskrevet at antall
undersøkelses rom kan nedjusteres eller at poliklinikker som i konseptfasen ikke har fått plass på
plan 1 kan legges hit i neste fase. Dette gjelder føde- Gyn poliklinikker og ØNH poliklinikk med
søvnlab funksjoner.
Ortopedisk poliklinikk
Poliklinikken ligger tett opp mot akuttmottaket og har et eget venteområde her. Poliklinikken får
felles venteareal i atriums hagen og med direkte inngang til ny arbeidsbase. Avdelingen beholder
antall undersøkelses rom som i dag. Der vil være tilgang til generelle og tverrfaglige undersøkelses
rom. Der er i dag samdrift med andre poliklinikker.
Orto har i dag 4 vanlige us rom til elektiv poliklinikk og 1 rom til kontrollpoliklinikk i samdrift med
Kirurgi. Der er 1 gipserom, men behovet er 2. Det bør utredes om det er mulig med samdrift mot
akuttmottak som også har et gipserom.
Avdelingen har 1 Operasjonsrom til polikliniske inngrep, 1 ØH / skadestove og 1 rom til mottak av
listepasientar som alle brukes i samdrift med kirurgi. Det bør vurderes samlokalisering, evt med
dagkirurgi. Avdelingen har Vaktrom personale, 1 kontor seksjonsleiarog 1 kontor
operasjonsplanlegger. Det er i tillegg meldt behov for 2 rom som sjukepleiar kan utføre arbeid på
uavhengig av lege.
Kirurgisk poliklinikk
Poliklinikken ligger vis-a-vis medisinsk poliklinikk med felles undersøkelses rom og birom i kjernen, i
tillegg til dagens behandlingsareal og generelle undersøkelsesrom.
På kir. pol. er 4 undersøkelses rom fleksible og brukes uten at samme rom også er kontor for annan
lege enn den som har poliklinikk den aktuelle dagen. Cystoskopi- og rectoskopirom er spesialrom.
Det er også andre skopirom som blir brukt felles med med. avd.
Kirurgiske overleger har i dag kontor utenfor avdelingen (i brakken). Disse kontorene vil bli
tilgjengelige etter reetablering av ”UiB brakken”på vestsiden av sjukehuset.
- 20 -
Medisinsk poliklinikk
Medisinsk poliklinikk er splittet på flere områder og det er ønskelig å samle avdelingen. Poliklinikken
har mange spesialrom, men også rom som egner seg som generelle undersøkelses rom og som
brukes tverrfaglig. Poliklinikken har undersøkelse / behandlingsrom som også har en fast kontordel. I
likhet med andre blir alle undersøkelses rom kun brukt til pasient. Medisinsk poliklinikk har i tillegg
flere konsultasjonsrom.
I gruppearbeidet ble arealoppstilling, romtyper og planprinsipp diskutert med St. Olav som eksempel.
I denne modellen er også samtalerom / konsultasjonsrom kategorisert som undersøkelses rom og
brukt tverrfaglig som generelle US rom.
Arbeidsstasjoner, møterom og PC plasser er tilrettelagt i avdeling og ved pasientinngangene.
Det vil derfor være kort vei fra pasien ventesone til undersøkelses rommet.
Et felles endoskopi område for gastro-, colo- og brochoskopi, er opprettholdt i poliklinikkens
kjerneområde. Skyllerom er oppgradert og tilrettelagt for skopivask, klargjøring og oppbevaring av
skoper. Uro dynamikk med birom opprettholdes uten endringer.
I neste fase er det nødvendig å differensiere mellom generelle undersøkelsesrom, spesialrom og
pasientrom for dagbehandling. Det må også vurderes hvilke rom som ikke kan være tverrfaglige.
Nevrologisk poliklinikk
Poliklinikken ligger i dag i 4 etasje i Høgblokken og er i konsept lagt til plan 1 i lokaler tidligere brukt
av ØNH. Poliklinikken har 9 undersøkelsesrom og 3 kontor. Poliklinikken deler nødvendige birom og
møterom med sengepost.
Det er tilrettelagt med samme antall rom på plan 1. Prinsippet om undersøkelsesrom uten kontor
gjelder også her. Arbeidsstasjoner med PC er lokalisert internt i avdelingen og kontor er lagt til
kontoravsnitt i aust.
Pasienter i seng har atkomst fra vest (sengeheiser).
Pasienter sjekker inn ved hovedinngang og har ventesone i nytt atrium (lysgård).
Kjevekirurgisk poliklinikk
Kjevekirurgiområdet er delt mellom fylkets tannhelsetjeneste og sjukehusets undersøkelse- og
operasjonsrom. Poliklinikken har egne laboratorium, røntgen resepsjon og ventesone. Det kan være
en fordel å ta pasienter inn via ny atriumshage og ikke fra dagens interne (mørke) korridorer.
Føde- gynekologisk poliklinikk
Føde poliklinikk og Gynekologisk poliklinikk er i dag lokalisert med sengeposter som en egen enhet.
KK ligger i Høgblokken på plan 5 og 6. Det er de 2 etasjene som Riksantikvaren har fredet og hvor
korridorer og dører må opprettholdes som originalt.
Sambruk av personell er en fordel og poliklinikkene er i konsetet samlokalisert mot aust i nordre fløy.
Dagens store rom er delt i 2 for å få en effektiv plan for behandling og undersøkelse av pasienter på
et redusert areal.
Gyn pol har 3 undersøkelses rom med UL og annet spesialutstyr, 1 undersøkelses rom for
uroterapeut og 1 samtalerom sexologisk rådgiver (har ikke dette per i dag), samt personalrom.
- 21 -
Føde pol: 2 ultralyd laboratorier / undersøkelses rom. 1 jordmor rom med undersøkelsesbenk. og 1
samtalerom med undersøkelsesbenk Ammepoliklinikk. Bibliotek/møterom med plass til 20 stk. Dette
rommet er i sambruk med KK.
Kontoravsnitt
Det forutsettes at kontorområdene til behandlere i somatikken kun benyttes som kontor. Dvs. at
pasienter ikke kommer til konsultasjon i kontorområdene, men at konsultasjonsvirksomheten foregår
i undersøkelsesrom eller samtalerom (hvor det også utføres kontorfunksjoner, men hvor rommet i
utgangspunktet ikke er definert som kontor).
Personalets behov for kontorarbeidsplass vurderes i forhold til funksjonen som skal ivaretas.
 Linjeledere: Personale har behov for personlig kontorplass og mulighet for nødvendig
diskresjon i forbindelse med fortrolige samtaler (avdelings-/seksjonsledelse)
 Fulltid kontorarbeid: Personale med behov for personlig kontorplass (administrative
funksjoner, postsekretærer, osv.)
 Ansatte med behov for tilgang til kontorplass: Ansatte som primært har
arbeidsoppgaver utenfor kontorområder, men også må utføre dokumentasjonsarbeid
(leger, terapeuter, fagutviklere osv.)
 Øvrige ansatte: Behov for adgang til arbeidsstasjon i tilknytning til eget
funksjonsområde (renholdere, portører, pleiepersonell, osv.)
Sekretærfunksjonen bør plasseres på to nivåer:
 Helsesekretærer i front på poliklinikkene
 Øvrige sekretærfunksjoner kan samles i kliniske kontorområder og må lokaliseres i
tilknytning til det kliniske fagmiljøet/avdelingen de jobber innenfor. Det vil i videre
planlegging prosjekteres differensierte romløsninger hvor det tilrettelegges også for
pasientsamtaler og konsentrerte arbeidsprosesser.
Kontorområder kan være en kombinasjon av kontorlandskap/åpne miljøer, cellekontorer, og
stillerom/mindre arbeidsrom. Linjeledere med personalansvar bør ha eget kontor av hensyn til
fortrolige samtaler og nødvendig diskresjon. Til kontorarbeidsplasser er det behov for adgang til små
møterom, kopirom/printerrom, toaletter etc.. Kontorområder bør standardiseres mest mulig
Der er meldt inn sekretærkapasiteter som skal inngå i de forskjellige poliklinikkene. I neste fase må
disse arbeidsplassene lokaliseres i hvert avdeling i forhold til antall og arbeidsområde.
Auge poliklinikk
Poliklinikken ligger i dag mot nordvest sammen med Fysioterapi, ergoterapi. Dette avsnittet skal iht
møllerplanen også inkludere en samlet poliklinikk for barn og barnehabilitering. Arealbehov er samlet
større enn eksisterende areal og avdelingene i området vil ha lite elastisitet til fremtidige utvidelser.
Auge poliklinikk har i møllerplanen mistet en del rom , samtidig som noen areal er flyttet. Avdelingen
har meldt inn sine behov mot 2030. Operasjonsavsnittet med 2 stuer, oppholdsrom, sluser og
skyllerom blir som nå. Poliklinikken ønsker å beholde ekspedisjon som i dag, på grunn av at
avdelingen ligger vekk fra de andre poliklinikkene. Arbeidsstasjon for sekretærer, kontor for avd.sjef
og avd. sykepleier og admin er lagt til samme område.
- 22 -
Avdelingen trenger samlet 10 undersøkelses units for leger og optikere, samt 6 spesialrom. I
avdelingen skal det tilrettelegges for 6 arbeidsstasjoner.
Konseptrapporten viser til ”nytt” sykehotell / pasienthotell i eksisterende psykiatribygg. Dette vil øke
transport av varer og tjenester i denne korridoren. Det tilrettelegges derfor for endring av trafikk og
poliklinikken vil således få en egen internkorridor fra operasjonsavsnittet til ekspedisjon. Felles
trafikk til psykiatri og barnepoliklinikk blir i korridor mot aust.
Augepoliklinikk er opptatt av å legge til rette for god pasientflyt og effektiv drift. Det er derfor viktig
at personal (spl. + leger) og pasienter er samlet på et relativt lite område. Det er gunstig som foreslått
i arealplan å konsentrere pasienter i to grupper/soner:
a. Sone 1
Pas. til poliklinikk: diagnosesone i nærleik av ekspedisjon og u.s. enhet.
Ein ønsker å flytte OCT og fluoresceinangiografi til dette området.
b) Sone2:
Pas. til opr. Lage til venterom i nærleik av opr. avsnitt.
Lokalisere ALM; og laserbehandling til dette området. Auge poliklinikk får en tilvekst på ca 40m2 og
et mer skjermet venteareal for pasientene. Kontor i 7etasje og areal på dagkirurgi flyttes til
poliklinikken.
Fysikalsk medisin og rehabilitering
Fysioterapi, ergoterapi, logopedi og sosionomtjeneste
Det synes i dag å være en endring fra store sentrale enheter med fysio- og ergoterapi til en modell
med større grad av nærhet til sengeposter. Dette skyldes dels at en del gjenopptrening er overført til
kommunene Det foreslås derfor at fysio- og ergoterapi legges opp med nærhet til sengeposter, slik at
trening kan startes opp så tidlig som mulig. Det er mindre behov for store, felles arealer og det er
ikke behov for basseng.
Fysio- og ergoterapiens fremtidige funksjoner kan inndeles på følgende nivåer:




Sengerom: Fasiliteter på sengeroms nivå for eksempel trening i seng, lett mobilisering
Sengepost: Fasiliteter på sengepostnivå, for eksempel testing i kompleks aktivitet,
gangtests, stol test, gangtrening mv.
Poliklinikk: Fasiliteter til spesialinnredede rom, pasientskoler
Overordnet nivå: Eventuelt fasiliteter til felles arealer
Seksjon for ergoterapi, fysioterapi, logopedi og sosionomtjenesten Seksjonen omfatter:




Ergoterapitjeneste
Fysioterapitjeneste
Logopeditjeneste
Sosionomtjeneste
Ergoterapeuter ivaretar utredning/behandling i all hovedsak ved nevrologisk og ortopedisk post.
Dagpasienter/poliklinikk tilknyttet ortopedi, revmatologi og nevrologi. Fysioterapeuter ivaretar
utredning/behandling i alle somatiske poster ved Drammen sykehus; indremedisin, med/kir intensiv,
kirurgi, ortopedi, barn, nyfødt intensiv, nevrologi og gynekologi/barsel.
Dagpasienter/poliklinikk tilknyttet nevrologi, ortopedi, barn, kirurgi, indremedisin, fysikalsk medisin
og revmatologi. Logopeder ivaretar utredning/behandling i all hovedsak nevrologisk post. Noe ØNH,
- 23 -
barn, indremedisin. Sosionomer får henvisninger fra alle somatiske sengeposter/poliklinikk.
Hovedområder er nevrologi, nyfødt intensiv, barn, revmatologi og indremedisin.
Stadig kortere sykehusopphold medfører at faggruppene i stor grad gjør kartlegging, vurdering og
veiledning og i mindre grad aktiv behandling. Faggruppene er delaktører i undervisning av
diagnoserettede pasientskoler ved lærings- og mestringssenteret ved sykehuset.
Med forventning om kortere liggetid og flere polikliniske pasienter, vil pasientstrømmen i større grad
enn i dag overføres fra døgn til dagbehandling. Det vil bli økende forespørsler fra dag/poliklinikker for
alle de nevnte faggrupper.
Barnehabilitering og Barnepoliklinikk
Det er i arbeidsgruppene avventet klarering om et eventuelt nytt Barne- og Ungdoms senter samt
hvor dette skulle oppføres. Avklaring medfører en samlokalisering av barnepoliklinikken og
barnehabilitering. En samlokalisering av de to avdelingene er sett som viktig og vil gi en
effektivisering av arbeidet og en samling av fagmiljøet.
I Møllerplanen ble barnehabilitering flyttet fra plan 0 til området Fys-Med på plan 1, men ikke
barnepoliklinikken. Barnehabilitering har i dag flere pasienter som ankommer med egen bil direkte
til avdeling. De har flere undersøkelsesrom og behandlingsrom samt skole og aktiviteter.
Barnehabilitering har i dag 10 konsultasjonsrom / kontor, areal for skolearbeid, aktiv førskole, samt
møterom, hvilerom, observasjonsrom med mer.
I konseptfasen er der ikke funnet plass til 2 stk kontor. Sambruk med barnepoliklinikken kan bøte på
dette. Toalettfasiliteter på dette planavsnittet må vurderes og oppgraderes i neste fase.
Barnepoliklinikken ligger på plan 1 ved hovedinngang. Poliklinikken har 6 undersøkelse /
behandlingsrom, ekspedisjon, samt test rom og rom med tredemølle. Barnepoliklinikk og
barnehabilitering planlegges med sambruk av ekspedisjon, møterom og andre birom. Poliklinikken vil
ha mulighet for direkte utgang til hage og bruke utendørs terrasse / aktiviteter.
Det er i forbindelse med smittepasienter tilrettelagt for ”sputum” rom på plan 0 med direkte atkomst
fra terreng. Det er et mindre rom – men viktig for å kunne unngå smitte inn i selve sjukehuset.
Tilrettelegges med spesialventilasjon.
Plan 3 Generelt
Påbygg 2000 ble ferdigstilt i 2004. Prosjektet ga verdifullt og nødvendig poliklinikkareal med kort
avstand til hovedinngang og eksisterende poliklinikker. Lamellene på taket av lavblokken har et
reserveareal på taket av patologisk avdeling og har nødvendig elastisitet for fremtidig utvikling.
I møllerplanen er der ikke definert nødvendige behov i denne konseptfasen. Fremskriving i
virksomhetsmessig utviklingsplan er definert fra bruker på hus, kreft og reumatologisk poliklinikk.
Bryst poliklinikk har ikke meldt inn behov til arbeidsgruppen.
I nordre lamell er det i dag kontorareal og soverom for vakthavende leger som kan omstruktureres
og fragi plass til dialyse, infusjons- og allergipoliklinikk.
ØNH poliklinikk har personalatkomst fra plan 3 til nybygg aust og vil bruke felles infusjons- og allergi
poliklinikk sentralt på plan 3. Ved å ta i bruk ”Nybygg aust” til poliklinikker utvides pasientrettet
arbeidsområder utover idèfasen og ut av hovedbygningen.
- 24 -
Hud poliklinikk
Poliklinikken har en sterk økning på legekonsultasjoner og precanceroser, cancere i hud. Med
eldrebølgen vil dette tallet stige . Avdelingen melder behov for et behandlingsrom og et spesialrom
PDT. Avdelingen ønsker å sette opp ny aktivitet ved drivhuslignende behandlingsrom. Dagens
infusjonspasienter (alvorlig psoriasis) kan behandles i en felles og mer driftssikker
infusjonspoliklinikk.
Reumatologisk poliklinikk
Revmatologisk seksjon ivaretar områdefunksjon for generell revmatologi hos voksne og osteoporose.
Seksjonen omfatter poliklinikk / dagavdeling, infusjonsenhet og enhet for osteoporose.
Poliklinikk/dagavdeling:



Hovedarena for all utredning, behandling og oppfølging ved seksjonen
Koordinert utredning/behandling. Organisert som parallell poliklinikk sykepleiere og
leger
Infusjonsenhet: dIv infusjoner. Observasjon av pasienter etter injeksjoner
Kreft poliklinikk
Det er jevn økning i antall pasienter og poliklinikken har meldt inn behov både for kort og lengre sikt.
De er avhengig av etablering infusjonspoliklinikk for å frigjøre rom til flere undersøkelses rom også
for smittepasienter.
Kreftpoliklinikk har meldt inn følgende program frem mot 2025.
10 undersøkingsrom/ konsultasjonsrom, har 4 - 6 rom i dag.
4 eigne kontor til leiarar + pall team, samt 20 arbeidsstasjonar/ kontorplasser for legar, sjukepleiarar,
sjukepleiarar i pall team, fagutviklingssjukepleiar 1 Samtalerom
Dialyse
Dialyseavdelingen ligger i dag på plan 4. I møllerplanen er avdelingen lagt til plan 0 som de mener
ikke er tjenlige areal for behandling av sin pasientgruppe. Dialyse er uenig i den frem-skriving som ble
foretatt, hvor møllerplanen justerte ned antall behandlingsplasser fra 10 til 6. Avdelingen legger til
grunn en økning fremover grunnet eldrebølgen og melder inn et behov på 15 plasser inklusiv 2 isolat.
Dialysepasienter får behandling 4-5 timer, 3-4 gr/uke. Noen må gå i dialyse resten av livet, da de ikke
kan transplanteres. Denne pasientgruppa bruker mye av tiden sin på å gå i behandling og lokaler med
mye vindu, lys og luft er et godt tilbud på plan 3. Arealet som er avsatt til dialysen er godt egnet men
kan kun gi plass til 14 stoler/senger. Detaljering av avdelingen må utvikles videre.
Infusjons poliklinikk
Arbeidsgruppen har vurdert et fremtidig behov for infusjonspoliklinikken til samlet ca 30
behandlingsplasser, samt konsultasjonsrom, samtalerom og plass til smittepasienter og telemedisin i
separate rom
Poliklinikken ligger mot aust og har flott beliggenhet med utsikt til sjukehusparken. I konseptet er det
plass til 10 stoler. Rommet kan deles opp og er tenkt i sambruk med allergi poliklinikk
Felles allergologisk enhet for hele FSS
Det er i dag flere avdelinger som driver med allergologisk utredning og behandling.For å gi bedre
driftssikkerhet, bedre faglig tyngde og sikkerhet og også bedre økonomisk uttelling, vil det klart være
en fordel å bygge dette opp i en felles enhet. Det vil her være naturlig at hud, ønh, gastro, barn og
- 25 -
lunge samarbeider. I en slik enhet vil det også kunne tryggere gjøres provokasjoner og
hyposensibillisering. Når det gjelder provokasjoner og hyposensibillisering,må man også ha
samarbeid med anestesi. En slik allergologisk enhet vil også passe/falle inn i anbefalinger fra
helsedep og Norsk forening for allergologi.
Pasientskoler
I hudfaget er der flere sykdommer som affiserer store grupper mennesker. I mange tilfeller vil et
forum der flere med samme sykdom kommer sammen til undervisning om profylakse,
sykdomsforløp og behandling være meget nyttig og ressurs sparende. Her deltar både leger og
sykepleiere; pasienten diskuterer seg i mellom. Både NAV og Helfo kan være aktører.
I hudfaget er det i dag både eksem og psoriasis- skole. Både allergiskole og precanceroseskole er
aktuelle. Mange andre spesialiteter er aktuelle og i ferd med å bygge opp pasientskoler ;for eks ledd
og giktskole fra rheumatologen, Kols-skole. For mange spesialiteter vil det være aktuelt å informere
/»skolere» pasienter i grupper. Et slikt lokale må bygges opp med en viss mengde informasjon og
hjelpemidler og kan ha felles bruk for flere enheter. Det bør ligge sentralt i sykehuset slik at man
ikke kaster bort tid på reise / forflytning. En plassering i 3.etasje/»Bygg 2000»vil være så sentralt at
alle avdelingene på FSS vi ha nytte av dette
Bryst poliklinikk
Poliklinikken har ikke meldt inn behov. Der er et stort antall pasienter som kommer hit til screening
og mammografi. Der er i dag eget venterom som opprettholdes. Poliklinikken har en mindre
operasjonsstue for kirurgiske inngrep i likhet med andre. Det bør vurderes om alle inngrep kan
utføres på et nytt utvidet dagkirurgisk senter.
Korridor mot aust vil bli åpnet opp for gjennomgang til nybygg aust av personalet til ØNH poliklinikk.
Nybygg Aust
Avlastningsbygg tilrettelagt for kontor. Bygget må omprogrammeres fra kontor til laboratorium på
plan 2 og poliklinikk på plan 3. Bygget har noen tekniske restriksjoner som må vurderes og diskuteres
videre med brukerne. Arbeidsgruppen ”nybygg aust” vil overta prosjekteringsarbeidet i neste fase.
ØNH poliklinikk
Poliklinikken har mange undersøkelsesrom utrustet til ØNH-undersøkelse med tilhørende utstyr.
Poliklinikken har flere seksjoner for spesielle pasientgrupper eller -undersøkelser. Disse har dels
selvstendig funksjon, men tjener også som støttefunksjon for utredning og behandling (Søvnseksjon,
Allergiseksjon og hørselssentral).
Spesialrom:
Det er avsatt 6 undersøkingsrom for ØNH legar der det eine skal også fungere som spesialrom for
undersøking/behandling av svimle pasientar, og kan samtidig fungere som buffer rom ved stor
aktivitet ved poliklikken.
4 lydisolerte audiometrirom hvorav 1 må vere relativt stort for å romme utstyr og seng for us. av pas.
i søvn, samt us. av pasientar som er sengeliggande.
1 operasjonsstove for mindre kirurgi i lokalanestesi.
1 skylle/vaskerom for vasking av brukt utstyr,
1 sliperom med avsug for sliping av proppar til høyreapparat.
Vanlige kontor / arbeidsplasser:
5 kontor til audiografar. 1 kontor til audiopedagog (vanleg kotorarbeidsplass)
- 26 -
3 kontor til søvnsjukepleiar.Vanleg kontorarbeidsplass, med romsleg kotorinnreiing for demonstrasjn
av hjelpemiddel etc.
Lagerplass til ØNH poliklinikk,søvnlab og hørselsentral. Søvnlab. har lagra ganske mykje utstyr, og må
ha eit relativt stort lagerareal.
1 møterom/pauserom Plass til 25 personar.
Kontor til avd.sjef , seksjonsleiar poliklinikk, overlegar, 3 LIS legar
Ventesonen må være plassert sentralt i arealet, evt. midt i korridor, med us. rom på kvar side av
korridoren like ved.
Det må være en åpen skranke til sekretær, med lukka areal bak med 4 sekretær arbeidsplasser i
kontor landskap. Det er viktig for drifta av poliklinikken at sekretærene, som er kjent med
fagområdet sit samla nær resten av poliklinikken.
Poliklinikken har mange pasienter og det er en fordel at alle pasienter kommer til nybygg aust for
behandling og undersøkelser. Det er lettere å finne frem i stedet for å trekke store pasientgrupper
gjennom hovedblokken og gjennom brystklinikk før de ankommer poliklinikk.
Poliklinikken har samlet all pasientrettet virksomhet på plan 3.
Rom i plan 2 er i hovedsak kontorfunksjoner.
8.5.1.3.
A3 FSS Plan 2
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Innledning
Dagens situasjon
Kommunikasjon – flyt plan 2
AAM – Operasjon alternativ
AAM - Intensiv og Postop
Dagkirurgi
Avdeling for patologi
Mikrobiologisk avdeling
Lab. medisinsk biokjemi og blodbank (LMBB)
Innledning
2.etasje innholder operasjonsavdeling, intensiv, dagkirurgi, avdeling for patologi, laboratorium
medisinsk biokjemi og blodbank, mikrobiologisk avdeling. I tillegg er administrasjon og felles
kantine/auditorium plassert i denne etasjen. Plassering og overordnet organisering er i hovedsak som
i dag, med mindre arealjusteringer mellom avdelingene.
Arealutfordringer kan ikke løses innenfor dagens areal. Det har vært arbeidet med to ulike løsninger,
alternativ A og alternativ B.
Tilleggsareal for Operasjon er i begge alternativene illustrert som tilbygg mot sydvest, med utbygging
for Sterilsentral i underliggende etasje på plan 0. Tilbygget følger lavblokkens fasadeliv og utkraget
korridor mot vest. Utstrekning for det nye tilbygget er noe større enn forslaget fra Møllerplanen, og
gir omkring 380 m2 tilleggsareal.
Et tilbygg gir uavhengig av utstrekning, implikasjoner på fredete fasader, og må klareres med
kulturminnemyndighetene. Økning av tilbyggets areal utover Møllerplanens utstrekning, vil relativt
sett redusere kvadratmeterprisen, og fullt ut utnytte muligheten for tilleggsareal i lavblokkens
sydvestre hjørne.
- 27 -
Alternativ A har i tillegg til tilbygg for operasjon, tatt i bruk Austbyggets 2. etasje. I alternativ B er
tilbygg for operasjon kombinert med 450 m2 påbygg på tak i Påbygg 2000s sydlige lamell, uten areal i
Austbygg. Alternativ B vil gi driftsmessige utfordringer for laboratoriene, med arealknapphet og
urimelig store avstander mellom laboratorier(50 meter), i tillegg til manglende utvidelsesmuligheter.
Alternativ A er linket mot romdatabase dRofus som danner grunnlaget for delfunksjonsprogrammet.
Dette alternativet sikrer 450 m2 reserveareal på plan 2, sentralt lokalisert mot AAM.
Det har i arbeidsgruppe A3 vært ytret ønske om en kombinasjon av A og B for å sikre maksimalt areal
til det brukerne vurderer som fremtidige store arealutfordringer. Fremskrevete arealbehov
sammenholdt med fremtidige driftsmodeller, vil gi svar på arealbehovet i avdelingene. Gruppen
fremholder at den fysiske løsningen er avgjørende for kvalitet og kapasitet i medisinske
støttefunskjoner, samt effektive pasientforløp og trygge helsetjenester.
Brukerkommentarer til Alternativ A og B er etter brukergruppens ønske fremsendt direkte til
prosjektledelsen. Manglende oppdatering av dimensjonerende grunnlag fra Møllerplanen har
vanskeliggjort prosessen i arbeidsgruppe A3, spesielt for AAM.
Dagens situasjon
Arealknapphet fremholdes for flere avdelinger på plan 2. Arealene preges dels av lite oversikt,
uegnete små rom, mange dører og dels upraktiske innredningsløsninger.
Operasjon har plassmangel og utfordringer knytet til trange korridorer, urasjonelle forhold for
depot/lager og mangelfulle garderobe/personalforhold. Størrelsen på operasjonsstuene vurderes for
knapp, spesielt for ortopediske inngrep. Stuene i møte-kommer ikke forutsetningen om generalitet.
Behovet for kontorarbeidsplasser er stort.
Intensivavsnittet håndterer i dag intensiv- og overvåkningspasienter. Arealene er ikke tilpasset
intensivvirksomhet, og mangler blant annet isolat og skjermingsmuligheter for de pasientgruppene
som trenger det. Bedre fasiliteter for pasienttoalett er påkrevd.
Dagkirurgisk avdeling har generelt stor arealknapphet og vanskelige inngangsforhold fra altangang
vestibyle, uten universell tilkomst.
For laboratoriene er det Mikrobiologisk avdeling som har størst arealknappet, spesielt innenfor
fagområdet molekylærbiologi som ansees som det største vekstområdet innen laboratoriemedisin.
Avdeling for patologi vurderes samlet sett å ha gode arealkår.
Medisinsk biokjemi har behov for modernisering for tilpasning til ny teknologi basert på
automatisering. Blodbanken ligger mot publikumsheiser ved hovedinngang, og vurderes å fungere
godt.
Møterommene mot øst i Påbygg 2000 benyttes eksternt, noe som gir utfordringer knyttet til
skallsikring og uro i avdelingene. Belastningen forsterkes ytterligere ettersom trapperommene er
avstengt for daglig bruk, og kun forbeholdt rømming.
Fasiliteter for kontorarbeidsplasser er ujevnt fordelt i avdelingen, med gode forhold for avdelinger
lokalisert i Påbygg 2000 og mangelfulle fasiliteter for AAM. I videre arbeid må det foretas en samlet
gjennomgang av arbeidsplassbehov. Innmeldte kontorbehov fra brukere fremkommer under hver
avdeling.
Kommunikasjon
Størstedelen av etasjen syd for heiser i høyblokk har skjermete avdelinger med adgangskontroll.
- 28 -
Altangang langs vestibyle og langs Blodbank (akse ID/IE) gir åpen kontakt mellom heisene. Adkomst
til felles møterom i Påbygg 2000 kan nås via altangangen. Felles møteromssone foreslås i nord-øst fra
usikret korridor, tilgjengelig for hele sykehuset, mens. møterom mot øst i forbeholdes tilliggende
avdelinger. Ellers er kommunikasjonsmønster i hovedsak opprettholdt uendret. Adkomst til Intensiv
for pårørende er flyttet til åpen korridor langs akse 12.
Adkomst for pasienter til Dagkirurgi er lagt til korridor akse 12, nær dobbelheis ved hovedinngangen.
Pasienter skrives inn på plan 1 i fellesmottak poliklinikk, og går via heis/trapp til dagkirurgisk
ekspedisjon på plan 2.
To nye pasientsluser for operasjonsavdelingen supplerer dagens innslusingssone ved heiskors.
Løsningen muliggjør differensering av pasienter til operasjonsavdelingen, med uavhengige forløp
til/fra Dagkirurgi, Postop og Intensiv.
Personalinngang for operasjonsavdelingen nås direkte fra heisbatteri i Høyblokk.
Sikkerhetskillet mellom åpne korridorer og skallsikret område innenfor Påbygg 2000 er klart definert i
den nye planløsningen. Det legges opp til åpen tilkomst i korridor mot nord, med Blodbank, felles
prøvemottak for laboratorier, ekspedisjon for Dagkirurgi samt felles møterom for sykehuset i nordre
lamell. Korridoren nås direkte fra dobbelheis ved hovedinngang plan 1.
Tilkomst til Austbygg skjer via glasskorridor fra midtre lamell i Påbygg 2000.
AAM Operasjon - alternativ A
- 29 -
Hovedgrep og overordnet arealbruk
Møllerrapporten beregnet behov for operasjonsstuer. Det legges til grunn behov for 2,2 – 2,7 stuer
for dagkirurgi og 9 fullverdige operasjonsstuer totalt, med fleksibel bruk av stuene mellom
fagområdene. Flytting av instrumentvask til sterilsentralen i underliggende etasje frigjør areal til
støttefunksjoner i avdelingen.
Planløsningen viser 9 operasjonsstuer inklusive uren stue ved akuttheis. Planen viser fire nye store
stuer, fire små eksisterende stuer og én liten uren stue. De fire nye stuene er lagt mot vest, to av
disse i det nye tilbygget. De nye stuene har størrelse omkring 50 m2, én er 56 m2. Eksisterende stuer
er omkring 40 m2, uren stue ved akuttheis er kun 36 m2, med klare begrensninger for bruk. Brukerne
melder at antall stuer bør være 10-12, dette for å optimalisere bruken av medisinsk personell.
Gode generelle stuer med areal 45-60 m2 har vært et overordnet ønske som ikke fullt ut har latt seg
implementere innenfor tilgjengelig areal.
Nøkkeltall fra referanseprosjekter (AHus, OUS og Molde) tilsier 110 m2-120 m2 nettoareal pr.
operasjonsstue. Møllerplanen fremholder 100-120 m2 pr. stue.
Alternativ A har 1626 m2 innenfor yttervegg. Fratrekk for kommunikasjonsareal og tekniske
soner(blått) gir i størrelsesorden 1000 m2 tilgjengelig nettoareal. Dette gir nettoareal pr. stue i
størrelsesorden 110 m2. For operasjon har det vært fokus på korridorbredde og brukbarhet.
Eksisterende operasjonskorridor er 2,2 meter. Korridor langs nye stuer er 2,8 meter. Søyleplassering
medfører passeringsbredde 1,6m for tre forekomster, noe som må fokuseres på i videre arbeid.
Flyt - kommunikasjon
Korridorstrukturen er justert slik at det langs nye stuer oppnås kjerneareal for støttefunksjoner. To
nye gulvgående heiser med ny plassering er koblet mot plan 0 Sterilsentral. Heisene ligger mot sterilt
depot, og håndterer sterilt gods til, og skittent gods fra avdelingen. Justering av posisjon for heisene
til sterilsentralen gir rett et korridorstrekk med forenklet sengeflyt mellom Operasjon og Intensiv.
Øvrige heispunkter er opprettholdt uendret. Løpende aktiv forsyning er forutsatt for alle typer varer.
Mottak av eksterne leveranser tenkes via vareheis med ren og skitten side som opprettholdes
uendret.
Pasientinnslusing er differensiert i tre ulike løp: Pasientsluse intensiv, pasientsluse postop,
pasientsluse hovedheis. Rom for medisinteknisk vedlikehold er plassert mot hvit adkomstkorridor.
Presonalgarderobe er lokalisert som i dag, mot heisbatteri i Høyblokk.
Omlegging av korridor langs de fire sydligste stuene gir mørkt tosidig kjerneareal for
støttefunksjoner.
Bakre forsyningskorridor er opprettholdt langs de fire eksisterende stuene. Vindusvegg fristilles, med
ensidig møbleringssone (gjennomstikkskap, utstyrsoppstilling, kirurgisk håndvask). Inngangssiden
langs de fire eksisterende stuene er omarbeidet med to åpne oppstillingstorg for rullende
materiell/forsyning.
Mellom tre av de nye stuene er det etablert sone for leveranser/arbeid med utløp mot
hovedkorridor. Det har vært diskutert om sonen kan tilrettelegges for utpakking, for optimalisering
av tidsbruk på stue, minimumsareal utpakkingssone oppgis til 12 m2. Dette kan tilrettelegges mellom
stuene.
- 30 -
Personalkorridorer ligger langs garderobedel og langs personalsone syd. Personalkorridor ved
garderobe gir forbindelse mellom bakre korridor inngangsside/oppstillingstorg. Personalsone i syd
har tosidig aksess, fra personal- eller operasjonskorridor. Egen personalinngang, tre sluser og to
eksterne heispunkt medfører nødvendigvis et høyt antall skallsikrete dører til operasjonsavsnittet.
Depot/oppstilling
Soner for utstyrsoppstilling tilrettelagt langs korridor, disse kan utrustes med rulleport/ skyvedør.
Soner for depot/lager er utplassert langs korridorer på inngangsside. Brukerne har kvantifisert utstyr
som i videre arbeid kan implementeres på planen for å kvalitetssikre avsatt depotareal. Arealbruk og
behov for tre innslusingspunkter kan i denne sammenheng vurderes opp mot behovet for
depot/lager.
Rengjøring
Vask av utsyr foregår på plan 0, og sendes til vaskesentral via skitten heis. Det er tilrettelagt ett
skyllerom, rom for nødautoklav og preparatrom innenfor avdelingen. Utplassering og nærhet mellom
disse rommene må ettergås videre. Dagens areal for bøttekott er opprettholdt uendret, og må økes i
videre arbeid.
Forberedelse anestesi
Det er avsatt sentralt areal (40m2) for anestesiforberedelse lokalisert nær nye store stuer, videre er
12m2 ved oppstillingstorg øremerket anestesi. Innmeldt arealbehov er 70 m2 anestesisone med 4
plasser samt eget medisinrom.
Personal
Personalgarderoben har felles forgarderobe grønt tøy og sko. Det er tilrettelagt i 48 garderobeplasser
for kvinner(z-løsning) og 24 for menn. Samlet nettoareal for garderobe inkl. dusj/wc er 65 m2.
Samtidig antall ansatte i garderobe er samlet oppgitt til 50 personer.
Personalrommet er plassert mot syd, rommet er tilrettelagt for 20 personer forutsatt arealfaktor 1,5
m2 pr. person. Åpne felles kontorarbeidsplasser for kortsiktig arbeid er lokalisert ved henholdsvis
garderober og personalrom.
Anestesipoliklinikk
Alternativ A har avsatt areal for Anestesipoliklinikk som i Møllerplanen, ved heisbatteri i Høyblokk.
Her er plass til to US-rom, ett kontor/US-rom samt et mindre venteareal. Sengetilkomst kan oppnås
på ett av US-rommene. Plasseringen ved administrasjon og kantine/auditorium er ikke spesielt egnet
for pasient i seng. Undersøkelse av inneliggende pasienter på sengepost må for denne løsningen
vurderes.
Fra Dagkirurgisk senter er arealbehov for Anestesipoliklinikken oppgitt til 3 stk. undersøkelsesrom, 1
stk. kontor samt ventesone til 6-10 pasienter. Det har også vært diskutert å lokalisere
Anestesipoliklinikken til plan 1 sammen med øvrige poliklinikker, arealutfordringer på plan 1
vanskeliggjør dette.
Romlige kvalitet – dagslys
Bedre dagslysforhold og oversikt er etterstrebet i ny planløsning. Dagslysinnslipp i korridorer gir
utsyn og geografiske referanser i operasjonsavsnittet. De fire nye operasjonssalene ligger mot
fasade, og kan tilrettelegges med vinduer. Dagslysinnslipp til eksisterende stuer kan oppnås om
veggparti over dørhøyde langs forsyningskorridor utformes i glass. Personalrommet er lagt mot syd,
med utsyn over jordene og fjellene bak.
- 31 -
Kontor/PC-plasser samlet for AAM
Innenfor i operasjonsavdelingen er det avsatt to kontor á 10 m2. Langs intensivkorridor er det avsatt
ett enmannskontor á 13 m2.
Videre er det samlet avsatt 67 m2 til kontor/visitt intensivkorridor og 48 m2 ved auditorium, disse er
delvis mørke uten dagslys.
Samlet gir dette 3 enkeltkontor, 20 kontorarbeidsplasser i landskap og 10-15 dokumentasjonsplasser
i operasjonsavdeling.
Dersom kontor ved auditorium tas i bruk som enkeltkontor, blir tallet 5 enkeltkontor, 16
kontorarbeidsplasser i landskap og 10-15 dokumentasjonsplasser i operasjonsavdeling.
Antallet ligger under samlet innmeldt behov for AAM er som følger:
Kontor med møtebord
8 stk, hvorav ett som kan ligge utenfor avdeling
Felleskontor, plass i landskap
27 stk.
PC-plass for dokumentasjon
10 stk
Utkastet har ikke avsatt plass til ekspedisjon med utlevering av calling/telefon, noe som etterlyses.
Ekspedisjonsfunksjonen ønskes lokalisert nær garderober. I videre arbeid er det behov for en samlet
gjennomgang av fordeling av kontorareal.
Alternative løsninger for plan 2, alternativ A
Planløsning der alle syv eksisterende operasjonsstuer opprettholdes og suppleres med to nye større
stuer har vært undersøkt. Hele bakre forsyningskorridor forblir da uendret. Fordelingen med syv små
stuer og to større, vurderes lite hensiktsmessig uten påkrevd generalitet.
Fordeling av arealer kan i videre arbeid justeres med fokus på brukernes detaljerte tilbakemeldinger.
Arealbruk for innslusing av pasienter bør vurderes i lys av fremholdt arealknapphet. Om dagens sluse
ved heisbatteri suppleres med én sluse i stedet for to som illustrert, kan omkring 30 m2 frigis til
støtteareal i operasjonsavdelingen.
Lokalisering av Gammakamera i nordre lamell har vært diskutert. Samlokalisering av denne
virksomheten med øvrige radiologiske tjenester kan frigjøre areal til eksempelvis kontorareal for
AAM eller Anestesipoliklinikk.
Alternative løsninger for plan 2, alternativ B
Alternativ B med utbyggig av nytt Intensivavsnitt i påbygg på tak gir øket areal for AAM, og
arealutfordringer for laboratoriene. Arbeidsgruppen har diskutert justeringer av arealfordeling
mellom avdelingene, foreliggende plantegning er ikke revidert etter dette.
Alternativ B forutsetter omlegging av rømningstrapp langs akse KB, med gjennomslag av ny korridor
langs akse 8. Løsningen må vurderes av RIBR. Utbyggingen på tak, med forlengelse av sydlig lamell vil
bygge igjen atriet mor sør, og resultere i mørkere areal for romsoner mot atriet. Intensivavsnittet kan
til gjengjeld få gode nye pasientrom med gode dagslysforhold, noe som fremholdes svært viktig for
denne pasientgruppen.
Alternativ B gir direkte kontaktflate mellom Operasjons- og Intensivavsnitt, med mulighet for
gjennomgang via personalsone.
Alternativ B frigjør 100m2 areal i midtre lamell, dette kan anvendes til kontor AAM, alternativt
Anestesipoliklinikk dersom kontorareal tildeles annet sted.
- 32 -
AAM - Intensiv og Postop - alternativ A
Intensivsenger
Møllerplanen oppgir behovet til 6-9 intensivsenger.
Det er inntegnet 6 intensivplasser, hvorav ett kontaktsmitteisolat, tre ensengsrom og ett tosengsrom.
Det har vært ytret ønske om baderom mellom to sengerom, se stiplet linje på plan. Baderommet vil
vanskeliggjøre bruk av pasientrommet og føre til for små rom. Eksisterende HC-toalett med
dusj/stellemulighet er opprettholdt. For 6 sengs intensivenhet med utelukkende enkeltrom sier
retningslinjene 375 m2 arealbehov, med 50% ensengsrom 340 m2. Alternativt oppgis
dimensjoneringsfaktor 2-2,5% av sengeareal som retningsgivende. Illustrert sengeareal er 157 m2
netto (sengeromsbad og sluser medregnet), multiplisert med 2,5 utledes arealbehovet til 392 m2.
Anbefalt arealstandard i Møllerplanen sier nettoareal 50m2 pr. intensivplass inklusive andel i birom.
Dette gir realbehov 300m2 nettoareal.
Retningslinjer fra Norsk anestesiologisk forening fremsendt fra brukere oppgir areal for ensengsrom
til 25 m2 og flersengsrom til 20 m2 pr. seng.
Planen for alternativ A har for Intensivavsnittet et nettoareal innenfor yttervegg eks. korridor på
371m2. Areal for innervegger er da ikke hensyntatt.
Postopsenger
Areal for postoperative senger er begrenset. Møllerplanen oppgir behov for 10 postoperative senger
og viser til anbefalt arealstandard 16 m2 inklusive andel i birom.
Innenfor tilgjengelig areal er det funnet plass til 8 senger. Varierende skjermingsgrad er ivaretatt,
netto areal pr. seng er omkring 12 m2.
Det er funnet plass til ett HC toalett for pasienter i kjernearealet.
Kjerne med støttefunksjoner Intensiv - Postop
Dagens kjerneløsning med gjennomgående støttefunksjoner opprettholdes i hovedsak uendret.
Kjøkken som kan benyttes fra to sider er flyttet til kjernesone. Planløsningen med to sengesluser i
tillegg til dagens innslusing ved heiskors, muliggjør sengetrafikk i to løp.
Personalsone- overvåkning/arbeid Intensiv - Postop
Personalsone lokalisert sentralt i kjerne med kontakt til begge avsnitt, legger til rette for at
personalet kan gå på tvers av avsnittene.
Personalrom – multibruk Intensiv - Postop
Det er avsatt ett på 40 m2, som gir 27 plasser rundt bord forutsatt 1,5 kvadratmeter pr. person.
Rommet kan deles i to soner med skillevegg. Rommet har egen solterrasse, og kan muligens avhjelpe
behov for møterom/undervisning for Operasjonsavdelingen. Ett arbeidsrom på 24 m2 kan
tilrettelegges for visitter.
Personaltoalett Intensiv - Postop
Eksisterende personaltoalett lokalisert ved dagens personalrom er opprettholdt. I tillegg finnes
eksisterende personaltoaletter i korridor akse 12.
- 33 -
Pårørenderom Intensiv
Samtalerom for pårørende har adkomst fra hvit korridor. Rommet er plassert nær kontorsone for
leger og nås via dobbelheis ved hovedinngang, alternativt fra altangangen langs vestibylen.
Kontor/kontorplassser i landskap Intensiv - Postop
Planen for intensivavsnittet viser kontor for avdelingsleder innenfor avdelingen. Videre er det avsatt
to rom for kontorarbeidsplasser i landskap, disse kan tilrettelegges for 6 plasser. Kontorsone for AAM
som illustrert som i Møllerplanen ved heisbatteri i Høyblokk er videreført, knf. tekst under avsnittet
”Operasjon”.
Dagkirurgi alternativ A
Brukerne har vært aktivt med i utformingen av løsningen, og mener at en til tross for begrenset areal
har oppnådd god funksjonalitet. Enkeltsoner må i videre arbeid kvalitetssikres med tanke på
dimensjonerende krav.
Møllerplanen oppgir behov for 10 postoperative plasser. Det er illustrert 4 plasser for seng, hvorav to
fullt skjermet på omkring 14 m2. Ellers er der avsatt plass til omkring 7 liggestoler.
Ekspedisjon og ventesone for pasienter
Pasienter til Dagkirurgi registreres i 1. etasje og henvises tilplan 2. Fra dobbelt heispunkt ved
hovedinngangen ledes en gjennom korridor langs Blodbanken direkte til ekspedisjon og ventesone.
Pasientgarderober
Felles forgarderobe med plass til personlige sko/yttertøy og plukk av pasienttøy ligger mot
ventesonen. Herfra fordeles en i til kjønnsdelt garderobe med skiftebåser, personlig tøy tenkes å
følger pasientens seng/stol i poser.
Tilrettelegging/forberedelse/vente
Fra garderoben føres pasienten videre til sone for enkle medisinske forberedelser og tilrettelegging.
Ventesone pre/postopeativ – liggestoler og buffet
Der er avsatt ventesone som kan avlaste pasientplassene. Sonen liger nær personalbasen. Buffet
med enkel tørrmat er foreslått ved personalbasen.
Personalbase
Basen for personalet ligger med god oversikt til begge korridorløp.
Undersøkelse
Det er avsatt i alt tre undersøkelsesrom, to rom på omkring 9 m2 og ett på 19m2.
Skyllerom og lager
6 m2 lager og 12 m2 skyllerom er illustrert.
Pasientplasser
Det er illustrert 4 plasser for seng, hvorav to fullt skjermet på omkring 14 m2. Ellers er der avsatt 7
pasientplasser tilpasset liggestol. Ventesone på balkongside kan benyttes til ventende pasienter.
Illustrert løsning imøtekommer ikke krav om skjerming og ”pasientprivacy”. Det er inntegnet ett HCtoalett for pasienter i tillegg til toalett i garderobe.
Kontorarbeidsplasser
Avdelingen har innmeldt følgende behov arbeidsplasser:
- 34 -
Kontor med møtebord
Felleskontor, plass i landskap
PC-plass for dokumentasjon
3 stk.
4 stk.
3 stk.
Det er ikke funnet plass til disse kontorplassene på plan2.
Avdeling for patologi - alternativ A
Arealforhold
Seksjon for molekylærbiologi har utilfredsstillende arealer og et stort behov for hensiktsmessig areal.
Øvrige arealer for patologisk avdeling ansees samlet sett tilfredsstillende, med enkelte enkelt behov
knyttet til møblering og bruk av rom.
Det har vært diskutert hvorvidt noe areal kunne vært avgitt til fordel for prekær arealmangel for
molekylærbiologi. I alternativ B er molekylærbiologi tildelt areal avgitt fra Patologisk avdeling
samtidig som det er forutsatt at areal for gammakamera avgis fra Radiologisk avdeling. Løsningen vil
gi driftsmessige utfordringer innenfor det spredte arealet (over 50 meter mellom laboratoriene), og
gir ingen utvidelsesmulighet.
Alternativ A forutsetter utflytting av Molekylærbiologisk seksjon til Austbygg. Løsningen tilrettelegger
et samlet laboratorieareal, og medfører at det fremdeles vil være forholdsvis romslige forhold på
kontorsiden i Patologisk avdeling. Arealet kan ivareta kontorbehov for bioingeniører i forbindelse
med kvalitetsarbeid og arbeid med akkreditering av laboratoriet.
Avdelingen har innmeldt følgende behov arbeidsplasser:



Kontor med møtebord
Felleskontor, plass i landskap
PC-plass for dokumentasjon
7 stk.
5 stk.
6 stk.
Avdeling for Patologi har i alternativ A mulighet for innpassing flere kontorarbeidsplasser i
kontorlamellen.
Det er meldt inn behov for to møterom. Korridorende mot syd kan utrustes med glassvegger og
omgjøres til møterom for å frigjøre ytterligere kontorareal i kontorlamellen. Dette er så langt ikke
fremført i alternativ A.
Behov for endring
Avdeling for patologi er etablert i nyere lokaler, og er godt tilrettelagt for virksomheten som utføres i
avdelingen. Unntaket er seksjon for Molekylærbiologi som flyttes til Austbygg. Det er ikke foreslått
ombyggingstiltak i arealet.
Seksjon for Molekylærbiologi i Austbygg
2. etasje i Austbygg nås via glassbro fra midre lammell i Påbygg 2000. Det er avsatt 82 m2 netto areal
til virksomheten, fordelt på fire i rom tilrettelagt for Mastermix, PreCPR, CPR og PostCPR . Seksjonen
er lokalisert sammen med Mikrobiologisk laboratorium.
Mikrobiologisk avdeling - alternativ A
Laboratorievirksomheten flyttes til Austbygget, med unntak av ett rom som blir liggende igjen i
dagens areal. Gjenliggende rom akse KB-JE/16 har nærhet til dobbelt heispunkt, og tenkes benyttet
til validering, mottak av varer og Fou.
- 35 -
Austbyggets hovedstruktur med midtkorridor og doble kjerner for trapp/heis gir relativt sett lav
utnytting av etasjens totale areal. Det har vært undersøkt hvorvidt laboratorievirksomheten kunne
foregå innenfor et sammenhengende større areal, men dette er ut fra virksomhetens karakter ikke
gjennomførbart. Laboratoriearealene er organisert i lukkete romsoner langs byggets midtkorridor.
Det er avsatt i alt 314 m2 nettoareal til Laboratorium for medisinsk biokjemi, 276 m2 i Austbygg og
38 m2 i Påbygg 2000. Austbygget huser laboratorier for Bakteriologi, Serologi og Substratlab.
Tekniske støttefunksjoner, kjølerom, maskinrom, og rom for autoklav er inntegnet. Videre er det
avsatt plass til arbeidsplasser og lager. I tillegg inngår andel i felles prøvemottak ved dobbelheiser.
Kontorer for Mikrobiologi opprettholdes uendret innenfor midtre kontorlamell i Påbygg 2000.
Avdelingen har innmeldt følgende behov arbeidsplasser:



Kontor med møtebord
Felleskontor, plass i landskap
PC-plass for dokumentasjon
5 stk. hvorav to uten møtebord
6 stk.
12 stk.
I Austbyggets 2. etasje er det videre avsatt 6 kontor som tilfaller ØNH Poliklinikk som er lokalisert i
etasjen over.
Lab. medisinsk biokjemi og blodbank (LMBB) alternativ A
Areal for Blodbank opprettholdes uendret.
Lab. medisinsk biokjemi har behov for modernisering for å tilpasse arealet til ny teknologi basert på
automatisering. Reorganisering av analysehall og bruk av laboratorier som i dag disponeres av
Mikrobiologisk avdeling, tilrettelegger et nytt og kompakt plangrep for avdelingen. Løsningen gir
effektiv utnytting av utstyr og personale og gir optimaliserer prøveflyten.
Nytt felles prøvemottak er lokalisert mot usikret område, ved dobbelheiser og åpen korridor.
Avdelingens personalbase ligger mot prøvemottaket. Analysehallen har sone for validering mot
atrium, og birom lager etc., langs korridor Intensiv. Tilkomst til birommene kan skje fra analysehallen.
Det er inntegnet eget vaskerom og areal for biobank og FoU nært tilknyttet analysehall.
Det er avsatt omkring 100m2 til nytt felles prøvemottak, som må planlegges detaljert i videre arbeid.
Rom for blodgass er illustrert nær opp mot prøvemottaket. Prøvetaking for poliklinikker er flyttet til
1. etasje. Det vil allikevel være behov for prøvetakingsrom på plan 2 for inneliggende pasienter og for
polikliniske pasienter som kommer til prøvetaking på ettermiddag/helg. Ett eksisterende
prøvetakingsrom er opprettholdt på plan 2.
Et rørpost system vil i fremtiden kunne effektivisere prøveleveranser til avdelingen.
Avdelingen har innmeldt følgende behov arbeidsplasser, tilrettelegges innenfor dagens kontorlamell:


Kontor med møtebord
Felleskontor, plass i landskap
4 stk. hvorav to uten behov for møtebord
13 stk.
A4 FSS Plan 4-8
Dagens situasjon og føringer fra Møllerplanen
Dagens situasjon og føringer fra Møllerplanen er opplistet og kommentert for hvert plan nedenfor.
- 36 -
Generelt løsningsprinsipp for døgnavdelinger plan 4-8
Eksisterende plan har sentralt trapperom med 2 korridorløp.
Løsningsforslaget viser samling av personal- og fellesfunksjoner i området rundt sentralt
hovedtrapperom. Disse omfatter vakt-, arbeidsrom/kontor og kjøkken/kantine. Etablering av et
sammenhengende sengeareal fra hver gavl og innover mot heiskjerne gir en optimal arealutnyttelse
mht. innføring av nye ”tosidige” våtromssoner. Det har vært et overordnet mål å tilstrebe universell
utforming ved nye inngrep.
Mot nord- og sørende opprettholdes dagens disponering med dagligstuer i kjernen. To
arbeidsstasjoner pr plan er sentralt plassert i forhold til sengerommene. Mørke rom som skyllerom,
lager mv. er lagt i kjernen ved sentrale heiser på hver side.
Nye tekniske sjakter i kjernearealet innebærer i noen grad at verdifullt areal ”går tapt” og at arealer
med dagslys mot yttervegg evt. må tas i bruk for å dekke inn romfunksjoner uten behov for dagslys,
som det ikke er plass til i kjernen.
Det er foreslått parvise bad mellom annethvert sengerom. I forlengelsen av disse badene er det mot
korridor foreslått nisjer eller rom for varierte betjenende funksjoner. Disse kan variere noe i størrelse
og inneholde eksempelvis pc-plasser , utstyr, rullende materiell, lintøytraller, toaletter, medisiner mv.
Sengeromsløsningene er vist med parvise rom (1- og 3-sengsrom) adskilt av de mellomliggende
våtromssoner. Akseptable rombredder søkes oppnådd dels ved tynnere skillevegger og ”forskyvning”
av våtromsveggene.
Modifikasjoner og tilpasninger i forhold til den ”ideelle løsning” er foretatt bl.a. med bakgrunn i
restriksjoner som fredning (deler av 5. og 6. etasje), samt ut fra spesielle behov hos den enkelte
avdeling. Fredete områder innebærer at eksisterende planer i stor grad må opprettholdes, inklusive
dørplasseringer. Det er imidlertid muligheter for justeringer/tilpasninger av vegger/bad i
eksisterende rom for å bedre tilgjengeligheten.
Generelle planer med universell utforming/nye sengerom lar seg best gjennomføre på plan 4, 7 og 8.
Oppgraderinger av overflater, himlinger, veggtyper (glassvegger), fargekoding mv. må utredes i
senere fase. Det bør være et mål at det etableres glassvegger for rom i midtsone og fellesrom som
stuer og kafé for å bringe lys inn i byggets mørke arealer.
Logistikk
Dagens prinsipp med person- og sengetransport i heiser i sentralt område og annen forsyning
innover i kjerne på hver side, er opprettholdt.
Nye tekniske sjakter i kjernen gir arealmessige begrensninger i ”ren sone” ved heiser forsyning.
Arbeidsstasjoner i kjernen har fått en sentral plass med nærhet til sengerom i begge korridorløp både
mot vest og øst. Plasseringen gir mulighet for variert dimensjonering av bemanning dag/natt.
- 37 -
- 38 -
Universell utforming
Det er lagt til rette for at nye romløsninger som sengerom og bad kan detaljeres ut fra prinsippet om
universell utforming.
Fredning/eksisterende byggverk
Deler av bygget fredet iht. kulturminneloven. Fredningen omfatter fasader, korridorarealer på plan 5
og 6, trapperom og enkelte rom på plan 5. Her er det strenge restriksjoner på hvilke inngrep som
tillates.
Byggets konstruksjon og vernestatus innebærer at det ikke er mulig å etterkomme nye forskrifter
fullt ut (TEK 10 mv.). Det gjelder bl.a. energimessig oppgradering, universell utforming, utvendige
tiltak som solavskjerming etc. Universell utforming er vektlagt der det har vært mulig.
Når det gjelder forholdet til Plan og bygningsloven henvises til Pbl. §31-2 Tiltak på eksisterende
byggverk. Dette fremgår at ”…kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging
og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske
krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og
nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk…”.
Fravik fra TEK 10 må likevel kartlegges og begrunnes i forbindelse med søknad.
Pasientrommene – organisering og fordeling
Sengetunmodell
Pasientrommene er organisert slik at det er mulig å få til varianter av sengetun, inntil 4 sengetun pr.
plan, avhenging av den endelige organisering av døgnavdelingene. En felles vakt pr plan med
bakenforliggende arbeidsrom, er sentralt plassert ved hovedtrapp-/heisrom. To arbeidsstasjoner i
kjernen mellom sengekorridorene gir nærhet mellom behandler og pasient. Ytterligere PC-plasser
kan videre innpasses i korridornisjer hvis ønskelig.
1-sengs og 3-sengsrom
Fordeling av pasientrommene er vist på planene. Arealbruk, antall rom og romfordeling er vist på
eget skjema. Løsningsforslaget viser en kombinasjon av 1-sengsrom og 3-sengsrom, evt. med ulike
varianter for hver kategori. For begge romkategorier for nye løsninger vist plass til ekstraseng. Der
det har vært mulig, er det lagt opp til passasjemulighet på 1,3 m mellom vegg og seng.
Plassering av ekstraseng på 1-sengsrommene legger til rette for at evt. pårørende kan overnatte
sammen med pasienten. Innpassing av kjøkken og kafé i hver etasje vil også bedre forholdene for
pasient/pårørende
Etablering av nye våtrom har i prosessen vært tatt opp med teknisk avdeling, som ikke har hatt
innvendinger til prinsippet. I den videre prosjekteringen vil imidlertid tverrfaglig koordinering være
nødvendig for å oppnå mest mulig rasjonelle løsninger for teknisk struktur. Videre må terskelfrie
overganger mellom rommene mv. utredes nærmere.
Isolater
Isolatene er medregnet i sengerommene. Det er utarbeidet løsningsforslag med (1) luftsmitteisolat
med sengesluse og (2) kontaktsmitteisolat med to varianter: (a) liten sluse og egen sengedør direkte
fra korridor eller (b) større sluse uten direkte dør fra korridor til sengerom. Luftsmitteisolat med
undertrykk finnes i dag på medisinsk avdeling (plan 8), som opprettholdes. I tillegg er det foreslått et
- 39 -
luftsmitteisolat på barneavdelingen (plan 5), og to kontaktsmitteisolat pr. etasje. Dette er
gjennomført i foreliggende forslag, med unntak av 5. etasje, hvor det kun er lagt inn ett p.g.a.
begrensningene knyttet til fredning.
Sengetall/arealer tabell
Følgende tabell viser at løsningen kan gi 177 antall senger fordelt på 54 ensengs- og 41 tresengsrom.
I tillegg er det er mulig å få inn ca 59 ekstra senger ved innsetting av 1 ekstra seng på egnete rom. Til
sammenligning har Møllerrapporten angitt 170 senger i sin løsning.
Øvrige funksjoner
Følgende funksjoner er innmeldt og er søkt ivaretatt på hvert plan:

Ett vaktrom med tilknyttet rom for arbeidsplasser. Disse er lagt sentralt ved hovedtrapp mot
vest.
 To stk. lederkontor pr. etasje. Disser er søkt plassert sentralt ved hovedtrapp/heisrom, noe
variert plassering fra etasje til etasje.
 To stk. arbeidsplasser for fagutvikler pr. etasje. Disse er i foreslått i kjerne tilknyttet
arbeidsstasjonene.
 Stueareal til spisestue/møterom med skillevegg. Dagligstuene plasseres i kjernen i hver ende
ved gavl.
 Kafé og kjøkken etableres sentralt i alle etasjer ved hovedtrapp/heisrom. Det er ønskelig at det
etableres glassvegger i dette området for å gi dagslys inn i kjernen.
 Ett US-rom på hvert plan. Dette er plassert sentralt ved eller i nærhet hovedtrapp.
Medisinrom. Denne funksjonen har fått noe varierende plassering/utforming for hvert plan.
En løsning opprettholder eksisterende medisinrom i akse HD (plan 4, 6, 7, 8). På plan 5 er det i
tillegg etablert ekstra medisinrom i område for lager/depot (plan 4- akse ID). Det kan om ønskelig
etableres tilsvarende løsninger for de øvrige plan, og arealet må evt. tas fra lager/depot. På plan 5
ligger ett større medisinrom ved akse IE) .
Skyllerom/lager ligger sentralt i områdene på hver side av trapp/heisrom.
Bøttekott kan innpasses i lager (jf. eksisterende løsning), men er ikke detaljert vist.
Nisjer for variert bruk er etablert i forlengelse av baderomssone, mot korridor.
Disse kan benyttes til for eksempel: pc-plasser, utstyr, rullende materiell, lintøytraller, toaletter,
medisiner
Sengevask er sentralisert og lagt til plan 0.
Etasjeløsninger
Plan 4
Eksisterende plan inneholder :
Fys. Med. Reh. Sengepost
Revmatologi sengepost
Dialyse dagbehandling
Nevro sengepost og nevro poliklinikk
I endringsforslaget i Møllerrapporten utgår dialyse. Denne er erstattet med:
- 40 -
Fysioterapi/ treningsrom (i samme område) 4. etasje.
Ny løsning
I foreliggende forslag er området for Nevro poliklinikk overført til plan 1 og erstattet med sengerom.
Fysioterapi/treningsrom er opprettholdt.
Det er mulig å innpasse noen flere sengerom ved å redusere område for fysioterapi samt redusere
kontorareal i samme område.
Løsningen gir
1-sengsrom
10
3-sengsrom
7
Antall ordinære senger
31
Mulige ekstrasenger
17
Plan 5
Eksisterende plan inneholder:
Føde/Barsel
Barneavdeling
Det er i Møllerrapporten ikke foreslått endring. Deler av etasjen er fredet.
Ny løsning
Bortsett fra tilføyelse av nye isolater, kjøkken og kantine, er planløsningen i hovedsak opprettholdt.
Generell utbedring av sengerom med innpassing av nye toalettsoner etc., som foreslått på øvrige
plan med unntak av 6., er ikke mulig å gjennomføre p.g.a. fredningen av korridor og enkelte rom. Vi
legger da til grunn at fredningen også omfatter dørplasseringer.
Forslaget viser tilpasninger/utvidelse av eksisterende bad på sengerommene, med unntak av
isolatene hvor ny løsning er introdusert. Gjennomføring av denne løsningen forutsetter nye
døråpninger mot korridor. Etablering av kjøkken og kantine medfører også tilpasninger mot korridor.
Inngrepene forutsetter avklaringer med Riksantikvaren.
Løsningen legger til rette for ett nytt isolat for kontaktsmitte og ett for luftsmitte. Eksisterende to
isolater (vist på eksisterende plan) i området JE-JD/05-06 er foreløpig opprettholdt.
- 41 -
Det foreligger notater fra brukerne mht. romfunksjoner som savnes eller bør utgå. Tema som tas opp
er bl.a. kantine (endret plassering på samme plan eller i annen etasje) , sammensetning 1-sengs/3sengsrom, nytt luftsmitteisolat fortrenger kontorer, for lite lagerkapasitet, for få møterom, sjakter
medfører at reint depot blir for lite, bøttekott etc. Sykehuset må vurdere om det er mulig med annet
enn minimale endringer for denne etasjen, evt. om antall sengerom må reduseres - for å
imøtekomme brukerønsker.
Løsningen gir:
1-sengsrom
13
3-sengsrom
6
Antall ordinære senger
31
Mulige ekstrasenger
1
Plan 6
Eksisterende plan inneholder:
Gynekologisk poliklinikk
Føde Poliklinikk
Kirurgisk sengepost
ØNH søvnlab/poliklinikk
I Møllerrapporten er ØNH søvn/poliklinikk tatt bort, og arealet innlemmet i området for kirurgisk
sengepost. Det vises til at fellesarealer (korridorer/trapperom) rom er fredet.
Ny løsning
Området som i Møllerrapporten er vist som ”føde poliklinikk” er i løsning erstattet med sengerom.
Planen er tilført nye isolater samt kjøkken og kantine. Føde poliklinikk og gyn poliklinikk er samlet på
østsiden. For å gi en mer effektiv utnyttelse av rommene, er de store undersøkelsesrommene på 25
m2 delt i 2. Poliklinikkarealet disponerer også et møterom/bibliotek i sambruk med døgnavdelingen.
Problemstillingene for dette planet er tilsvarende som plan 5., men mulighetene for endringer av
vegger i sengerom er noe større fordi enkeltrom ikke er fredet. Introduksjon nye dører mot korridor i
forbindelse med nye isolater forutsetter avklaringer med Riksantikvaren.
Løsningen gir:
1-sengsrom
7
3-sengsrom
11
Antall ordinære senger
40
- 42 -
Mulige ekstrasenger
0
Plan 7
Eksisterende plan inneholder:
Pasienthotell
Ortopedisk sengepost
Øre-nese hals - sengepost
I Møllerrapporten utgår Øre-nese-hals sengepost og pasienthotell. Fysioterapi (treningsrom) er lagt
inn som ny funksjon.
Ny løsning
Fysioterapi er opprettholdt som ny funksjon i løsningen. Nytt sengeromsprinsipp er foreslått.
Løsningen gir:
1-sengsrom
10
3-sengsrom
9
Antall ordinære senger
37
Mulige ekstrasenger
19
Plan 8
Eksisterende plan inneholder:
Kreft sengepost
Medisinsk avdeling sengepost
Det er i møllerplanen ikke foreslått endringer av funksjonene.
Ny løsning
Etasjen er i sin helhet foreslått løst som generell døgnavdeling med etablering av nye sengerom og
bad.
Løsningen gir:
1-sengsrom
14
3-sengsrom
8
- 43 -
Antall ordinære senger
38
Mulige ekstrasenger
37
Videre prosess/beslutninger
Under dette punktet er det opplistet noen momenter det vil være behov for å vurdere nærmere i
den videre prosessen. Brukerinnspill til momentene er markert med kursiv. Det foreligger også
særskilte innspill for 5. etasje. Disse ligger som vedlegg.
Generell evaluering av administrative-, personal- og støtte funksjoner dimensjonert opp mot areal for
sengerom.
”Brukerne påpeker at det tross endringer i arbeidsmetoder, der dokumentasjon i større grad kan skje
på pasientrommene, vil være behov for mer areal til tverrfaglige møter, samhandlingsmøter inkl.
telemedisin, undervisning og personalmøter enn det tegningene viser. Påpeker også at sengepostene
har mange studenter i veiledning. Noen av sengerommene må vurderes brukt som personalrom i
videre konkretisering av funksjoner i de ulike etasjene. Siden det ikke er realistisk å tilrettelegge for
bare enerom, begrenses også muligheten for pasientrettet arbeid på flersengsrommene.”
Etablering organisasjon for hvert plan
”For å imøtekomme behovet for økning i indremedisinske senger og etablering av post for multisyke
eldre ( geriatrisk post ), foreslår brukerne at indremedisinske senger blir på plan 8, og at det må
konkretiseres i videre prosess hvor det er mest hensiktsmessig å plassere kreft/hematologisk post og
post for multisyke eldre. Det må vurderes hvilke pasientgrupper som mest trenger nærhet til
treningsarealet i 4. og 7. etg., hvilken arbeidsform som muliggjør samarbeid i hver etasje og hvordan
fordelingen skal være i forhold til tilgang på enerom og sengetall.
For KK og barneavdelingen i 5.etg. må det jobbes videre med romplanen, bl.a. utfra økning i tall
premature/kuvøsebarn og krav om tilstedeværelse for foreldre. Brukerne påpeker at det ikke er
påkrevd å etablere kantine, men at det må være et kjøkken i etasjen slik de har i dag.
Møllerplanen s. 16 viser fremskriving i sengetall frem til 2030 utfra demografisk utvikling. Med
sengetall som er skissert i denne rapporten, forutsettes det at det blir etablert observasjonspost
(min. 24 timar ) ved akuttmottaket, at det blir økning i dag- og poliklinisk behandling og at det blir
endring i arbeidsformene knyttet til samhandling med kommunehelsetjenesten. Bruk av telemedisin,
ambulering/rådgiving og kommunale akuttsenger er en del av tiltakene for å redusere behovet for
innleggelse i sykehus.”
Fysioterapi og disponible kontorer på plan 4, bør det legges til rette for flere senger i stedet?
(Ingen kommentar fra brukerne pt)
Myndighetsavklaringer RA-muligheter fredete arealer
(Ingen kommentar fra brukerne pt)
- 44 -
Detaljering av planene, bruk av nisjer etc.
Brukerne påpeker at nisjer for tøylager m.m. vil være viktig supplement til reduksjonen av
eksisterende areal til rent lager (pga. tekniske sjakter)
Bygningsmessige avklaringer
(veggtyper, overganger vegg-vindu etc, muligheter for terskelfrie overganger etc.)
(Ingen kommentarer fra brukerne pt)
Tverrfaglig evaluering (våtromsplassering, detaljering tekniske sjaker etc.)
(Ingen kommentarer fra brukerne pt)
Videre utredning aktiv forsyning (KULE-prosjektet mht. dimensjonering medisinrom mv)
Brukerne påpeker at det er behov for medisinrom for de store postene lignende de eksisterende pga
behov for plass til skuffetraller, basislager av medisiner, PC-stasjoner, intravenøse- og
ernæringsvæsker, LAF-benk og til personale som skal jobbe der. (Dimensjonering gjennomgått med
repr. i KULE-prosjektet ). Tegningene viser ett mindre medisinrom og ett større ( som i dag ), for hver
etasje.
Utarbeidelse av romfunksjonsprogram, møbleringplan, fast og løst inventar og medisinsk utstyr
Brukerne påpeker at det er behov for dimensjonering av kjøkkenløsningene, særlig på plan 8, der det
er meldt inn behov for utvidet areal til uren sone/oppvask pga. økt volum og hygienekrav.
8.5.1.4.
A5 Administrasjon og sykehushotell
Samandrag
Dagens psykiatribygg, bygg 2, eigner seg utmerket for etablering av et sykehotell og for å samle
administrasjonen ved sjukehuset i Førde. Døgnenheter kan på en enkel måte konverteres til et
hotelltilbud og arealer med poliklinikker og konsultasjonsrom kan tilrettelegges for
administrasjonens behov. Bygget er fysisk knyttet til sykehuset, men ligger samtidig skjermet.
Skisseprosjektet for tilrettelegging av arealet i bygg 2 til formål som administrasjonsbygg og
sykehotell er basert på 3 forutsetninger:



Behovsanalysen fra gruppearbeidet og føringer fra arbeidet med virksomhetsutvikling (se
delfunksjonsprogram)
Dagens bygningsstruktur med psykiatriske sengeposter i fløyene mot vest og kontorer og
konsultasjonsrom i fløyene mot øst og
En fastslått generell stor vedlikeholds- og oppgraderingsbehov i bygget, der for eksempel
arbeidet i gruppe A10 har konkludert med behovet for å skifte ut vinduer og fasadekledning.
Den skisserte planløsningen optimaliserer arealet på de to etasjene i bygget med til dels omfattende
ombygging, men prøver samtidig å begrense ombyggingsomfanget med å ta hensyn til bygningens
struktur. Behovet for å skifte ut vinduer og fasade gjør det mulig å etablere også mindre
cellekontorer enn i dag, slik at arealet i bygget kan brukes mere effektivt.
På den måten ble det mulig å vise løsninger for et sykehotell med 32 overnattingsplasser på plan 1 i
fløyene mot vest og arealer for omtrent. 175 administrative arbeidsplasser og et motesenter på plan
0 og resterende arealer på plan 1. Hovedatkomst til hotellet skal skje via sykehusets hovedinngangen
på plan 1 og en felles resepsjon i bygg 2 skal betjene både hotell, møtesenter og administrasjon.
- 45 -
Ikke alle arbeidsplasser kartlagt i behovsanalysen kunne vises plassert i bygg 2. Dette omfatter
omtrent 25 arbeidsplasser kartlagt i administrasjonen og alle utleiearealer. Bedriftshelsetjenesten,
seksjon for smittevern og en del forskningskontorer må plasseres derfor i dagens administrasjonsfløy
på plan 2 i sentralblokken. Resterende kontorer fra FoU-seksjonen må antas fordelt på arealer i
sentralblokken, Bygg Aust eller i det nye psykiatribygget.
Som en konsekvens av at flere ansatte skal bruke hovedkantinen på plan 2 må det tas høyde for at
service og sitte arealet i kantinen utvides. Ekstra parkeringsbehov forutsettes håndtert i eksisterende
parkeringsaraeler.
Undersøkte løsningsvarianter
Parallelt med behovsanalysen i gruppearbeidet ble det undersøkt hvilket mulighetsrom som finnes
for løsninger angående sykehotell og administrasjon. Med utgangspunkt i dagens bygningsstruktur
ble det undersøkt hvor mange sykehotellplasser som kan etableres i døgnenhetene på plan 0 og 1.
Følgende varianter ble vist:
1. Sykehotell uten ombygninger (over 2 etasjer) med 28 rom og 32 plasser
2. Pasienthotell – inkl. pleiefasiliteter – ombygninger i 2 etasjer med totalt 38 rom og 48 plasser
3. Sykehotell med ombygninger (over 2 etasjer) med totalt 46 rom og 64 plasser
Det ble vist at hotellvariantene kunne kombineres over tid med trinnvis ombygging. Variant 2 kunne
brukes som en avlastningspost i en tid der høyblokken bygges om.
For administrasjonen ble det vist en løsning der fløyene mot øst kunne tas i bruk som kontorer med
kun minimale tilpasninger. I dette tilfelle kunne de omtrent 100 arbeidsplasser som ble registret i
dagens leide administrasjonslokaler i Førdegården flyttes til sykehuset uten store investeringer.
I tillegg ble det vist utvidelsesmuligheter for bygg 2:
1. Påbygg ½ etasje med overgang på plan 2 til sentralblokken
2. Påbygg en hel etasje
3. Tilbygg med utvidelsesfløyer øst for bygget
Etter hvert som behovsanalysen konkluderte med nødvendig antall kontorplasser for administrasjon
kom det også en avklaring hvor mange hotellplasser det virket å være hensiktsmessig for
sykehotellet. Det ble også lagt en føring slik at arealutvidelser ved bygg 2 ikke kan være aktuelle for
konseptfasen. Dette førte til slutt til et konkret forslag for planløsning som legges til grunn for
konseptfasen.
Beskrivelse av valgt planløsning
Sykehotellet utformes etter variant 3 av de undersøkte løsningene, men etableres kun på en etasje
med i alt 23 rom og 32 plasser. Hotellet foreslås etablert på plan 1. På denne måten vil hotellet ligge
på samme nivå som hovedinngangen til sykehuset. Dagens praksis med at inngang til hotellet skjer
via sykehusets hovedinngang foreslås videreført. Det antas også at bygningsmessige endringer ved
våtrom er enklere å gjennomføre og mindre kostbart i en etasje der grunnledninger i bygg 2 ikke må
berøres.
På samme nivå som hotellet, som benytter de to vestlige fløyene fullt ut, etableres det følgende
funksjoner i de to østfløyene med i alt omtrent 45 arbeidsplasser:
Mot sør og parallelt med overgangen til sentralblokken plasseres:

Scanningsenteret (Fag og utvikling) med behov for nærhet til sentralblokken og
- 46 -


arbeidsplasser for saksarkivet (internkontroll) med behov for nærhet til scanningsenteret
En rekke med 4 store møte- og undervisningsrom som delvis skal kunne slås sammen
Mot nord legges det kontorer med foretaksledelsen og stab med tilhørende støtterom.
I sentrum av østfløyen med kontakt til hotellet i vest og overgangen til sykehuset i sør legges det en
felles resepsjon som har mulighet til å betjene både hotellet, foretaksledelsen og møtesenteret.
På plan 0 etableres totalt ca. 130 arbeidsplasser for følgende funksjonsenheter:
2.1 Intern service
2.2 Fag og utvikling
2.3 HR-avdeling
2.4 Økonomi
2.5 Drift og eigedom
Ikke alle arbeidsplasser kartlagt i behovsanalysen kunne vises i planforslaget. Omtrent 25
arbeidsplasser kartlagt i administrasjonen og alt utleieareal for Helse Vest IKT og en felles
innkjøpsavdeling finner ikkje plass innanfor dagens rammer av bygg 2.
Bedriftshelsetjenesten, seksjon for smittevern og en del forskningskontorer må plasseres derfor i
dagens administrasjonsfløy på plan 2 i sentralblokken. Resterende kontorer fra FoU-seksjonen må
antas fordelt på arealer i sentralblokken, Bygg Aust eller i det nye psykiatribygget.
Underveis i prosessen ble det også avgjort at dagens kantine i bygg 2 skulle legges ned til fordel for
hovedkantinen i sentralblokken. Som en konsekvens av at flere ansatte skal bruke hovedkantinen på
plan 2 må det tas høyde for at service og sitte arealet i kantinen utvides. Det foreslåes å benytte 2
møterom liggende rett nord for kantinen for dette. Denne funksjonaliteten kan overtas av det
planlagte møtesenteret på plan 1 i bygg 2.
Møtesenteret kan også overta funksjonaliteten av 2 undervisningsrom som ligger på plan 0 i
sentralblokken i dag og som på sikt må legges ned på grunn av planlagt oppgradering av det tekniske
anlegget i sentralblokken.
Andre løsningsalternativer
Skisseprosjektet for bygg 2 konkluderer en god del ombygging innvendig for å få til arealeffektive
løsninger. I tillegg konkluderer gruppe A10 med omfattende fasadetiltak som blir nødvendig på sikt.
De beskrevne tiltak i bygg 2 er dog ikke en forutsetning for å nå hovedmålene med konseptfasen for
FSS. Andre og mindre investeringskrevende løsninger kan tenkes. Utredninger gjort i konseptfasen
har vist at vil det være mulig å ta bygg 2 i bruk som sykehotell og for administrasjonen, selv om den
nødvendige bygningsmessige oppgraderingen av utsettes og ingen ombygninger gjennomføres etter
at psykiatrien har flyttet ut til nybygg.
Det tenkelig å etablere 32 overnattingsplasser for et sykehotell i dagens sengerom uten ombygninger
og at nesten alle resterende rom tas i bruk som kontorer med kun minimale tilpasninger. Dette gir
totalt mindre arealeffektive løsninger og det må derfor regnes med at det i så fall blir nødvendig å
leie en del kontorareal for å dekke behovet. Et møtesenter kan heller ikke etableres i samme grad og
det må finnes en annen løsning for kantinen.
- 47 -
Alternativt kan det også tenkes løsninger der bygg 2 oppgraderes som foreslått, men der
overnattingsplasser for pasienter reduseres til fordel for mer kontorareal. Et sånt scenario vil
sannsynligvis ikke være mere kostbart enn den forslåtte løsningen.
8.5.1.5.
A6 Psykiatri
SKISSEPROSJEKT - Oppsummering:
Overordna logistikk for A6 Psykiatri tilseier at BUP, UPH og Vaksenpsykiatrien har fordelar av å
sambruke rom, uteareal og personale. Dette er det lagt opp til ved utforming og plassering av denne
modellen. På begge plan er det fysisk samanheng mellom BUP og Vaksenpsykiatrien. I
overgangsonene er det plassert hagar til felles bruk. På bakkeplanet er BUP og Vaksenpsykiatrien
samla rundt eit felles uteareal, Hundvebakke, med kvar sin identitet.
Det nye bygget er bunde saman med to gangbruer mot dagens psykiatribygg og Høgblokka. Denne
koplinga er viktig for pasientar som treng somatisk pleie og omvendt. Løysinga er òg gunstig med
tanke på framtidig fleksibilitet og sambruk av areal i dei tre bygga som på denne måten blir linka
saman. Dette organiseringsprinsippet er forankra i Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde.
Plankonseptet for bygget søker å gjeninnføre terapeutiske verdiar som har gått tapt i moderne bygg
for helsevern. Samstundes blir det lagt opp til eit pasientorientert perspektiv med optimale vilkår for
dei tilsette. Bygget er oversiktleg og det er lett å finne fram for pasientar og besøkande i den enkle
lineære geometrien som ligg til grunn for anlegget.
Vaksenpsykiatrien er hovudsakleg organisert rundt to atrium over to etasjar. Dette er gjort med
tanke på å oppnå god oversikt, høge krav til dagslyskvalitetar og integrerte grøne hagar på begge
plan. Fellesrom og sirkulasjon ligg inn mot atria. Behandlingsrom, sengerom og kontor ligg ut mot
landskapet.
Bygget integrerer og bringar nær kontakten med natur / grønt, dagslys og bruk av naturlege
byggematerialar. Dette er viktige element pasientar kan identifisere seg med, gjenkjenne og vere
komfortable med. Bygget med atria og naturkontakten viser deg her og no, med skiftingar i lys, sol,
regn, vind, stille, frost, sommar, haust, vinter, vår. Dagslys og frisk luft vil strøyme inn, vere nær, og
gje bygget karakter og positiv identitet. I utviklingsprosessen har vi nøye vurdert bruk av glasfelt og
terrasseareal med tanke på ein god balanse mellom økonomiske, energimessige og trivselsmessige /
helsebringande aspekt. Vi har undervegs i konseptfasen gjort bygget meir kompakt og redusert
bruken av glas. Vi vurderer at attverande terrassar òg har verdi ved framtidig utviding / endra behov.
8.5.2. A7 Utomhus og tomt
I konseptplanen har fokuset vore å sjå sjukehusområdet under eitt, og gjera viktige grep som gjer
området tydlegare og meir lesbart for dei som besøkjer og jobbar i området. Planen tek for seg 5
tiltaksområder som er skildra nærare i underkapittel 8.5.2.6, og samanhengane mellom dei. Eitt av
hovudgrepa i planen har vore å gjera om dei eksisterande parkeringsplassane nord for eks.
sjukehusbygg til å vera kun for besøkjande. Ein har samstundes tenkt at all parkering sør for eks.
sjukehusbygg skal vera primært for dei ansatte. På denne måten gjer ein det tydlegare for både
ansatte og besøkjande å ta seg fram i området, og ein treng ikkje køyra ut og inn på Vievegen dersom
det ikkje er att parkeringsplassar i nord eller sør. Det er berre bussar som kan køyra mellom nord og
sør utan å måtta ut på Vievegen først (einvegskøyring vest for Bygg Aust).
Eit anna grep har vore å tydleggjera hovudinngangspartiet ved framtidig Psyiatriklynge (UPH, DPS,
BIP og Akuttavdelinga) på vestsida av sjukehusområdet. Her ynskjer ein å planta trerekkjer og bygga
gangveg frå Høgskulebygget til ny plass mellom UPH og DPS. Det ville òg vore ynskjeleg å gjera det
- 48 -
same for inngangspartiet/plassen ved eks. sjukehusbygg, men sidan vegen og plassen ligg innanfor
det verna utomhusområdet, er ikkje desse tiltaka vist i konseptplanen.
Helse Førde har inngått intensjonsavtale for kjøp av tomt for nytt psykiatribygg gnr. 43, bnr. 11 og
242. Det er intensjonen at ei kjøpeavtale skal vere framforhandla innan 31.12.2016.
Arealet ligg vest for hovudbygget og er på totalt 6 440 m2, sjå blått felt i figur under. Overtaking av
eigendommen kan forventast tidlegast i første kvartal 2017.
Nybygga på dette arealet saman med UPH vert omtala som «Psykiatriklynga».
I tiltak 1 i konseptplanen, «Psykiatriklynga», er det lagt inn kvalitetar for opphald utandørs og der
utearealet er tenkt som ein del av behandlingsopplegget. Utearala vert skjerma med beplanta vollar,
som skal ha funksjon både som skjerming av uteområda og som flaumsikring. I tillegg er det vist ei
tydleg overkøyrbar inngangssone / plass mellom DPS og UPH, med hardt belegg, beplantning og evt
HC-parkering.
Tiltak 2 syner ei litt utradisjonell parkeringsløysing, med fire ovale parkeringsplassar på grasarmert
dekkje, i ein open bjørkelund/-skog. Ovalane ligg tett og gjev plass til om lag 150 bilar. Ei slik løysing
vil vera oversiktleg for dei som er på leit etter parkeringsplass, samt grøn og fin også på dei dagane
det ikkje står like mange bilar der. Ovalane kan til dømes brukast som ballbane, område for sykling
el.l. når bilane er vekke.
Frå dei fire ovalane kan ein gå vidare ut i det vi har kalla tiltak 3. «Elveparken». Området ved elva vert
teke i bruk som parkområde både for pasientar, besøkjande og folk i nærområdet. Det er tenkt grusa
eller asfalterte gangstiar langs elva som knyt seg på eksisterande gangveg langs nordsida av
Høgskulebygget. Gangvegen går frå Vievegen langs Angedalselva fram til der elva svingar sørover.
Her etablerast det eit område for oppleving og aktivitet; ein møteplass. Naturområdet mellom elva
og bjørkelunden ved parkeringsplassane stellast til som park med grasplen, tre og prydbusker.
- 49 -
Tiltak 4 går ut på å gjera tiltak/forbetringar i eks. situasjon. For å synleggjera tilkomsten til sjukehuset
sine hovudinngangar etablerast det eit heilskapleg design for møblar, utstyr, dekkjer og planter i
denne sona. Granittkantstein, innført i nyare tid, gjennomførast i heile dette området. Det etablerast
gangveg og grasfelt med trerekkjer heilt frå inngangen til Sjukepleiarskulen fram til Psykiatriklynga.
Det plantast nye tre mellom dei eksisterande parkeringsplassane som no er reservert besøkjande.
Det opnast opp slik at ein kan køyre frå ein parkeringsplass til ein annan og slik at ein kan krysse
parkeringsplassane til fots.
Tiltak 5 gjeld senking av køyreveg med sideareal under gangbru. Vegen må senkast for å gjera den
meir framkommeleg for store køyretøy, min. 3,5m høgd under gangbrua.
8.5.2.1.
Tilhøve mot verneplan
Ein større del av sjukehusområdet kring Førde sentralsjukehus er ein del av eit verna / freda område.
Fredninga gjeld både Gamle Vievegen 14, teknisk sentral og utomhusanlegget med park. Fredninga
skal sikra sjukehuset sin opprinnelege arkitektur og parkområde. Park- og hageanlegg skal takast vare
på og forvaltast som ein heilskap, og den visuelle og funksjonelle samanhengen mellom sjukehuset
og uteområdet skal oppretthaldast. Fredinga skal sikra bygningane, hage- og parkanlegget og
samanhengen mellom desse.
Det er blitt vurdert å gjera tiltak som ville gjort samspelet mellom ute og inne enno tydlegare og
betre, men desse tiltaka er ikkje vist i konseptplanen, då parkanlegget er freda og ein ikkje får gjera
inngrep/tiltak her. Konseptplanen syner difor ikkje tiltak innanfor det verna området, sjølv om
enkelte tiltak hadde vore ynskjelege og kunne vore positive for det freda parkanlegget, spesielt med
tanke på bruken av uteområdet og det visuelle.
8.5.2.2.
Flaumsikring
Det er teikna inn vollar nord og sør for utomhusanlegget til Psykologiklynga. Desse er tenkt både som
skjerming for uteareala og som flaumsikring. Vollane skal beplantast og skal framstå som ein del av
landskapet rundt.
8.5.2.3.
Tomter for framtidig utbygging
Helse Førde har inngått intensjonsavtale for kjøp av tomt for nytt psykiatribygg gnr. 43, bnr. 11 og
242. Det er intensjonen at ei kjøpeavtale skal vere framforhandla innan 31.12.2016.
Arealet ligg vest for hovudbygget og er på totalt 6 440 m2, sjå blått felt i figur under. Overtaking av
eigendommen kan forventast tidlegast i første kvartal 2017.
- 50 -
8.5.2.4.
Trafikkanalyse og parkeringsbehov
Det vart laga eit kapasitetsvurderingsnotat i oppdraget med Bygg Aust, dette ligg til grunn for planen.
I oppsummeringa frå kapasitetsvurderingsnotatet kom det fram at trafikkauke grunna utbygginga av
Bygg Aust er berekna til knapt 500 ÅDT. Berekningsresultatet indikerar gode avvviklingsforhold i både
nordre og søndre tilkomst med dei forutsetnader og antakelsar som vart gjevne. Trafikkauka vil i
praksis gje marginale eller ingen konsekvensar for kapasitetsutnytjinga i avkøyrselene til Fv 484
Vievegen. Den store kapasitetsreserva vil framleis vera intakt òg etter utbygginga av Bygg Aust.
Det er ikkje gjort ei konkret kapasitetsberekning for parkeringsplassar på dagens sjukehusområde,
men i konseptplanen er det lagt inn om lag 150 nye parkeringsplassar i området nord for UPH, der
det i dag er anlagt ein midlertidig grusa parkeringsplass.
8.5.2.5.
Grøntareal og beplanting
Ein har i konseptplanen synt ei utviding av parkområdet på sjukehustomta, med ein elvepark som
strekkjer seg frå vegen / UPH til Angedalselva i nord. Når ein utvidar dagens sjukehusområde med
nye Psykiatribygg aust i området, er det naturleg å «dra med seg» parken og noko av identiteten der.
Då får vi ein heilskap i sjukehusanlegget. Ved nyplanting må ein forholda seg til dagens planteval, for
å få ein heilskap også med tanke på vegetasjonen i anlegget. Det same gjeld val av materialer,
belysning, kantar, dekkjer m.m. Ved å eksempelvis halda fram bruken av dei karakteristiske
betonglyktene, får heile anlegget ein identitet og ein veit at ein er innanfor sjukehusområdet så lenge
ein ser desse.
Det er lagt opp til ekstra beplantning / trerekkjer, der ein vil visa veg, spesielt for besøkjande som
ikkje er kjende i området. Det er ikkje vist tiltak innanfor det freda området, sjølv om ein hekk langs
Vievegen /parkområdet er blitt vurdert. Ein grøn hekk kunne vore positivt for parken med tanke på
skjerming mot trafikken i Vievegen. Dette ville vore eit viktig grep for å gjere parkrommet meir
skjerma og gje ei større oppleving av fred og ro for dei besøkjande. I dag opplevest trafikken på
Vievegen som øydeleggjande for opplevinga inne i den verneverdige sjukehusparken. Ein hekk ville
- 51 -
ha skjerma mot det travle livet på vegen, visuelt mot støy og mot støv. Om vinteren kunne den ha
skjerma mot snøslaps og sprut frå bilane. Hekken er ikkje vist i konseptplanen.
8.5.2.6.
Oppsummering av tiltak
Skildring av tiltaka som er vist i konseptplanen:
1. Psykiatriklynga
Her er det lagt inn kvalitetar for opphald utandørs og der utearealet er tenkt som ein del av
behandlingsopplegget. Utearealet skjermast med ein beplanta voll og bør ha parkpreg med estetiske
kvalitetar som tre, busker og blomster samt sitjeplassar med faste dekkjer, pergola, fuglebad og
andre element for oppleving. Her må òg vera aktivitetsområder som sandvolleyballbane, plen for
badminton, bocca og minifotball. Og i samband med BUP må det etablerast ein liten leikeplass.
Inngangssone er vist i visjonskissa som ein plass med fast dekkje av til dømes betongheller av
køyresterk type. Her er òg tenkt ei opphaldssone med kvalitetar som tre, busker og blomar.
Eksempelbilete frå Høgskulen i Hamar
2. Ovale parkeringsplassar
Parkeringsplassane er lagt som fire store ovale lundar i bjørkeskogen, med dekkje av grasarmering av
resirkulert plast. Dette vert ein mykje meir diskré løysing enn ei stor asfaltert eller grusa overflate.
Ein rund parkeringsplass er også lettare å få oversikt over ledige plassar og ein unngår unødig
køyring. Når parkeringsplassane ikkje er i bruk vil dei framstå som ein del av parkanlegget og kan
brukast til dømes til ballspel. Tilkomstvegen til parkeringsanlegget vert asfaltert eller grusa og går
over i gangvegen ned til elveparken.
Eksempelbilete bjørkelund og parkering på armert grasdekkje.
- 52 -
3. Elveparken
Arealet langs elva vert teke i bruk som parkområde både for pasientar, då særleg dei frå
Psykiatriklynga, og for besøkande og folk i nærområdet. Det leggjast grusa eller asfaltert gangveg frå
Vievegen langsmed Angedalselva fram til der elva svingar. Her etablerast eit område for oppleving og
aktivitet med til dømes fuglekikkartårn og overdekka sitjeplassar, tredekkje over våtmarka etter
førebilete frå Seljordvatnet. Naturområdet stellast til som park med klypping av graset eit par gonger
i vekstsesongen, samt ny planting av tre og prydbusker.
Eksempelbilete frå Seljordvatnet
4. Forbetring av eksisterande situasjon, innkøyring for pasientar og besøkande
For å synleggjere tilkomsten til sjukehuset sine hovudinngangar etablerast det eit heilskapleg design
for møblar, dekkjer og planter i denne sona. Granittkantstein, innført i nyare tid, gjennomførast i
heile dette området. Det etablerast gangveg og grasfelt med trerekkjer heilt frå inngangen til
Sjukepleiarskulen fram til Psykiatriklynga. Det plantast nye tre mellom dei eksisterande
parkeringsplassane som no er reservert besøkjande. Det opnast opp slik at ein kan køyre frå ein
parkeringsplass til ein annan, og slik at ein kan krysse parkeringsplassane til fots.
Eksisterande materialbruk vidareførast.
5. Senking av veg under gangbru
Vegen må senkast for å gjera den meir framkommeleg for store køyretøy, min. 3,5 m. høgd under
gangbrua.
8.5.3. A8 Tekniske installasjonar
Ved utarbeiding av BMUP 2015, er bygningsmassen i Helse Førde kartlagt på ny, og her framgår det
mellom anna at Førde Sentralsjukehus (FSS) utpeikar seg ut som den lokasjonen med dårlegast vekta
teknisk tilstandsgrad av dei store. På same tid er bygningsmassen ved FSS den med best vekta
tilpasningsevne. Det ligg mellom anna godt til rette for å endre planløysingar (fleksibilitet), at areala
- 53 -
her kan nyttast til ulike funksjonar (generalitet) og det ligg godt til rette for framtidige utvidingar
(elastisitet). Viser ellerst til multiMap 2015 d) for fleire detaljar og full oversikt.
Som det framgår ovanfor, har dei tekniske anlegga i eksisterande bygningsmasse ved FSS store behov
for utskifting og rehabilitering, både for å opprettholde god funksjon, og for å tilnærme seg gjeldande
lover og forskrifter for sikkerhet, inneklima- miljø og energikrav.
Omfanget av utskifting vil variere ein del for dei ulike anlegg og i dei ulike områda av
bygningsmassen. Det er i multiMap-rapporten spesielt peika på VVS-anlegga som dei anlegga med
størst behov for utskifting.
Vi ser for oss mest omfattande utskifting i lavblokk plan 0-3, og noko mindre i plan 4-8 i høgblokk og i
voksenpsykiatribygget.
Områder med tung ombygging vil kreve full nyinstallasjon.
I områder med lett og middels ombygging tilpassar ein eksisterande installasjon og gjenbrukar deler
av anlegga som kan brukast vidare i ein 10-15 års periode.
Enkelte anlegg treng full utskifting med unntak av i prehospitalt bygg. Det er lagt opptil forsyning av
UPS og redundant forsyning i eksisterande bygg. Behov for UPS må arbeidast vidare med i neste fase.
8.5.3.1.
VVS/RIV
Generell orientering/oppsummering vedr. VVS tekniske anlegg.
Under dette kapittel er det orientert kort om dei VVS-tekniske anlegga som inngår i
kostnadskalkylen. I denne fasen av prosjektet har vi på eit overordna nivå vurdert nybygg, og
omfanget av utskifting, ombygging og rehabilitering av dei ulike anlegg i eksist. bygningsmasse.
Desse vurderingane er så grunnlaget for dei kostnadskalkylene som er utarbeida.
Dei VVS tekniske anlegga omfattar følgande delfag som er lista opp nedanfor.
Oppdeling av kapittel er ihht bygningsdelstabellen NS 3451 på 2 sifra nivå.
31
Sanitæranlegg
32
Varmeanlegg
33
34
Brannslokke anlegg (Gass og Sprinkleranlegg.)
Medisinsk gassanlegg
35
Prosesskjøling
36
Luftbehandlingsanlegg
37
Komfortkjøling
56
VVS del av Automatisering/SD anlegg, sjå også kap. 56 frå RIE.
73
Utandørs VVS /VA
Tegningsgrunnlag er gjeldande arkitekttegninger tilknytta konseptfasen i prosjektet.
Bygningsmassen er delt opp i 4 kategoriar ut frå graden av tiltak, i tillegg til eit 0-nivå, dvs.
ingen tiltak.
- 54 -
Nybygg.
Tung ombygging.
Middels ombygging.
Lett ombygging.
0-nivå, ingen tiltak.
Det er teke utgangspunkt i at dei VVS tekniske anlegga i eksisterande bygningsmasse har forholdsvis
store behov for utskifting og rehabilitering, bode for å opprettholde god funksjon, og for å tilnærme
seg gjeldande lover og forskrifter for inneklima- miljø og energikrav.
Omfanget av utskifting vil variere ein del for dei ulike anlegg og i dei ulike områda av
bygningsmassen.
Vi ser for oss mest omfattande utskifting i lavblokk plan 0-3, og noko mindre i plan 4-8 i høgblokk og i
voksenpsykiatribygget.
Vi har vurdert behovet for utskifting av sanitæranlegg, varmeanlegg, sprinkleranlegg og gass og
trykkluftanlegg, som noko mindre enn for prosesskjøling, luftbehandling og komfortkjøling.
Anlegga som er mest problematisk å utføre store endringar på i etterkant av ein ombygging og
oppgraderingsfase, og anlegg med store energibehov og stor påvirkning på klima og innemiljø er
prioriterte.
Forskriftskrav:
Dei VVS tekniske anlegga ser vi for oss må delast opp i soner. For nybygg vil
gjeldande TEK og passivhus standard for bygningskategori sjukehus bli lagt til
grunn.
For tung ombygging forutsettes at gjeldande TEK og passivhus standard for
bygningskategori sjukehus også her blir lagt til grunn, i den grad dette er
muleg å oppnå i eksisterande bygningsmasse.
Det kan bli behov for vurderingar og dispensasjonar i forhold til krav og
vernestatus i deler av bygget.
For middels og lett ombygging, og 0-nivå områder, ser vi for oss at gjeldande
regelverk frå byggeår vert lagt til grunn, men at det vert forsøkt å tilnærme
seg dagens regelverk i den grad det er fornuftig og muleg innanfor rammene.
Det vil være grensetilfeller i forhold til middels ombygging som må avklarast
med bygningsmyndigheit, og som kan utløyse behov for dispensasjonar.
Levetid:
Det er lagt opp til ein deling av forventa levetid på dei VVS tekniske anlegga.
Nybygg og områder med tung ombygging skal ha forventa levetid på 30-40
år, som for nybygg.
Områder definert som middels og lett ombygging, og 0-nivå områder skal ha
ei minimum forventa levetid på 10-15 år, dette vil variere i forhold til behov
for utskifting/oppgradering av eksist. anlegg.
Nybygg:
Alle nybygg blir sjølvsagt prosjektert og bygt etter gjeldande lover og
forskrifter, og er kostnadskalkulert ut frå det. Under det enkelte delfag er
nybygg ikkje nærare beskrevet, då omfanget er gitt.
Tung ombygging:
I områder med tung ombygging ser vi for oss at dei VVS tekniske anlegga i
stor grad vert utskifta, gjennomsnittleg mellom 85-90%.
Vi reknar med at dagens lover og forskrifter vert lagt til grunn innanfor desse
spesifiserte områda. Forsyning til desse områda
kan bli frå eksist. infrastruktur som ikkje blir utskifta som del av dette
- 55 -
prosjektet.
VVS tekniske anlegg i områder med tung ombygging er tenkt skal ha levetid
tilnærma som for nybygg.
Middels ombygging:
Områder spesifisert som middels ombygging vil få ein mindre grad av
utskifting av VVS anlegga, gjennomsnittleg ca. 65 %.
Det vil bli difrensiert på dei ulike anleggstypane, i forhold til
må og bør behov for utskifting.
Lett ombygging:
I områder spesifisert som lett ombygging med liten eller ingen
bygningsmessig endring, vil eksist. VVS anlegg i stor grad bli
brukt som det er, kun med nødvendig vedlikehold og utskifting
for å ivareta funksjon og krav som er absolutt nødvendige.
Gjennomsnittleg ca. 40 %.
Det vil også her bli difrensiert på dei ulike anleggstypane, i forhold til
konkrete behov.
0 nivå, ingen tiltak.
I områder spesifisert som 0-nivå vil eksist. VVS anlegg bli brukt som det er,
utan inngrep utover normalt behov for vedlikehold.
konkrete behov.
0 nivå, ingen tiltak.
I områder spesifisert som 0-nivå vil eksist. VVS anlegg bli brukt som det er,
utan inngrep utover normalt behov for vedlikehold.
- 56 -
31
Sanitær
31.1
Generelt, orientering.
Sanitæranlegget omfattar innvendige sanitærtekniske installasjonar med utstyr og leidningsnett for
vatn og avløp. ( for utvendig anlegg vert det vist til kap. 73)
I hovedbygget er storparten av det sanitærtekniske anlegga frå byggeår 1977//78, og det er
i stor grad behov for utskifting og oppgradering.
I den delen av bygningsmassen som er omfatta av påbygg 2000, er det vurdert å være kun mindre
behov for justeringar og oppgraderingar, i forbindelse med evt. ombygging eller konkrete
problemstillingar på anlegga.
31.2
Leidningsnett.
Spillvatn/takvatn.
Det er rekna med å nytte eksist. bunnledninger i bygget, kun med nødvendig tilpasning i
ombyggingsomåder. (PVC ledninger)
I områder definert som tung ombygging, vil ledningsnett for spillvatn over grunnen i stor grad bli
skifta ut . Det er rekna med at ein del stige og hovedledninger kan nyttast vidare. (MA rør)
I områder med middels og lett ombygging vil i hovudsak eksist. spillvannsledninger bli brukt uendra,
kun med nødvendige tilpasninger.
Takvassledninger er rekna med i stor grad kan nyttast vidare, men på ledningsnett over grunnen er
der pårekna at isolering må oppgraderast / utskiftast. (PE rør)
Vassledninger.
Det er rekna med å behalde eksisterande hovedvassinlegg, men med nødvendig oppgradering
av utstyr og armaturer.
I områder med tung ombygging er det tenkt at hovedvassledninger blir utskifta, og at rør til utstyr
vert utført som vasskadesikker installasjon med rør i rør system.
I områder med middels og lett ombygging vil i hovudsak eksist. vassledninger bli brukt uendra, kun
med nødvendige tilpasninger. Dvs. ikkje generell ombygging til vasskadesikker installasjon.
Det er pårekna at ein del utskifting av rørisolasjon.
Påbygg 2000.
For påbygg 2000 er det rekna med at eksist. ledningsnett kan brukast stort sett uendra, kun med
mindre tilpasninger ved evt. ombygging, eller konkrete problemstillingar med anlegget.
31.3
Utstyr.
Hovedbygg frå 1977/78.
Berederanlegg med tilhøyrande utstyr er i stor grad frå byggeår, og det er rekna med utskifting og
oppgradering av dette.
Sanitærutstyr er i stor grad frå byggeår 1977-78, og det er medrekna nye sanitærutstyr generelt i
bygget. Det kan være enkeltutstyr som er utskifta og som kan gjenbrukast,
men i mindre omfang.
For påbygg 2000 er det rekna med at eksist. utstyr kan brukast stort sett uendra, kun med
mindre tilpasninger ved evt. ombygging.
- 57 -
32
Varmeanlegg
32.1
Generelt, orientering.
Varmeanlegget omfatter heile bygningskomplekset med varmesentral, ledningsnett og varmekilder
i det enkelte rom / aggregat.
Varmesentralen ligg i teknisk sentral, og var oppgradert i 2003-04, og skal i utgangspunktet ikkje
gjerast noko vesentlege endringar på i dette prosjektet, utover å hente varme frå planlagt framtidig
fjernvarme-system. Det er avsett plass til mottaks-sentral for fjernvarme og fjernkjøling til
bygningsmassen.
I hovedbygget er storparten av varmeanlegget frå byggeår 1977//78, og det er
i stor grad behov for utskifting og oppgradering, også i forbindelse med ombygging.
Varme i hovedblokka, plan 0-2 er med få unntak oppvarma via luft, dette er tenkt endra til
radiatoroppvarming, spesielt i fasadearealer. Ein del kjernesoner kan fortsatt bli oppvarma via luft,
dette må avklarast i seinare fase, når evt. radiatorplasseringar kan avklarast.
Ein del areal har elektriske panelovnar, desse skal erstattast med vassbåren varme.
I den delen av bygningsmassen som er omfatta av påbygg 2000, er det vurdert å være kun mindre
behov for justeringar / oppgraderingar, i forbindelse med evt. ombygging eller konkrete
problemstillingar på anlegget.
32.2
Leidningsnett.
Hovedledninger frå teknisk sentral til hovedfordeling i teknisk plan 3 er pårekna skal leggast om
noko, i felles trace med kjøling.
Det er generelt rekna med at ein del stige og hovedledninger kan nyttast vidare.
I områder definert som tung ombygging, vil ledningsnett for varme i stor grad bli skifta ut.
Fasadeområder som i dag ikkje har vassbåren varme, vil få dette.
I områder med middels og lett ombygging, vil i hovudsak eksist. varmeledningsnett bli brukt uendra,
kun med nødvendige tilpasninger og komplettering av fasadeområder utan vassbåren varme i dag.
Det er pårekna ein del utskifting av rørisolasjon.
Påbygg 2000.
For påbygg 2000 er det rekna med at eksist. ledningsnett kan brukast stort sett uendra, kun med
mindre tilpasninger ved evt. ombygging, eller konkrete problemstillingar med anlegget.
32.3
Utstyr
Det er rekna med ein del oppgradering av infrastrukturen i varmeanlegget, utstyr som pumper,
motorventiler, ekspansjonssystem, vannbehandlingsanlegg, automatisering mv.
Utskifting av ein del ventilasjonsaggregater med varmebatterier og tilhøyrande shuntgrupper.
Det er også rekna med generell utskifting av motorventiler for romregulering.
I områder med tung ombygging er det rekna med nye varmekilder som radiatorer og
batterier for oppvarming via tilluftsventiler.
I områder med middels og lett ombygging, er i hovudsak gjenbruk av eksist. varmekilder lagt til
grunn, då med supplering av fasadeområder som manglar vassbåren varme i dag.
- 58 -
33
Brannslokking / sprinkleranlegg/ gass slokkeanlegg
33.1
Generelt, orientering.
Sprinkleranlegget dekker i utgangspunktet heile bygningsmassen, untatt eksist. voksenpsykiatri, som
kun har sprinkling av spisesal/kjøkken.
Overordna sett er eksist. vassinlegg og sprinklerventilsett pårekna kan brukast vidare med noko
mindre oppgradering i forhold til overvåkning og alarmer, måleutstyr ol.
Sprinkleranlegget utover i bygningsmassen er generelt rekna med kan vidareførast,
då med nødvendig ombygging i hht. endra planløysingar og romfunksjoner.
Det er medrekna fullsprinkling av eksist. voksenpsykiatribygg.
I tekniske rom som UPS rom, IKT rom, fordelingstavler elkraft og andre rom som det er ueigna med
sprinkler, er det montert automatiske gass slokke anlegg. Desse er rekna med må delvis
endrast/oppgraderast og supplerast i forbindelse med ombygging.
Bygget er utstyrt med brannslangeskap for manuell slokking, desse er pårekna må i stor grad
utskiftast i områder med tung ombygging.
33.2
Leidningsnett.
Hovedledninger frå vassinlegg til sprinklerventilsett og videre gjennon sjakter er forutsatt kan brukast
stort sett som dei ligg, hovedrør i korridorer også, men med nødvendig utskifting/omlegging
i forhold til ombygging og koordinering med andre installasjonar.
I områder definert som tung ombygging, vil i hovudsak fordelingsrør og grenrør bli nye.
I områder med middels og lett ombygging, vil i hovudsak eksist. fordelingsrør og grenrør bli brukt,
kun med nødvendige tilpasninger og komplettering i forhold til ombygging.
Påbygg 2000
For påbygg 2000 er det rekna med at eksist. ledningsnett kan brukast stort sett uendra, kun med
mindre tilpasninger ved evt. ombygging.
33.3
Utstyr
Det er rekna med noko oppgradering av sprinklerventilsetta, og i områder med tung ombygging er
medrekna nye sprinklere.
I områder med middels og lett ombygging er det forutsatt at eksist. sprinklere i hovudsak kan nyttast,
kun med supplering og utskifting etter behov.
34
Gass og trykkluft
34.1
Generelt, orientering.
Det medisinske gass og trykkluftanlegget er i stor grad frå byggeår, men ein del utstyr er utskifta
og oppgradert dei seinare år.
Vi forutset at eksist. gass-sentral i hovedsak kan nyttast utan nevneverdige endringar.
Det er forutsatt ein del oppgradering av trykkluftproduksjonen.
Rørnettet utover i bygningsmassen har forliten kapasitet, og det er forutsatt omfattande utskifting av
hovedledningsnett.
- 59 -
34.2
Leidningsnett.
Utskifting av hovedledningsnett og ein del fordelingsledninger er nødvendig for å auke kapasiteten.
I områder definert som tung ombygging, er det rekna med utskifting av rørnett, trykkvakter og
ventilskap, og endring til sengeromskanaler.
I områder med middels og lett ombygging, er rekna med at eksist. fordelings og grenrørnett,
trykkvakter, ventilskap og vegguttak bli brukt fortsatt, kun med nødvendige tilpasningar og
komplettering i forhold til ombygging.
Påbygg 2000
For påbygg 2000 er det rekna med at eksist. ledningsnett kan brukast stort sett uendra, kun med
mindre tilpasninger ved evt. ombygging.
34.3
Utstyr
Det er rekna med oppgradering av kompressoranlegget med ein ny kompressor med nødvendig
utstyr og forbedring av serviceforhold og bacup.
I områder med tung ombygging er rekna med nye trykkvakter, ventilskap, og sengeromskanaler.
I områder med middels og lett ombygging er det forutsatt at eksist.utstyr og vegguttak i hovudsak
kan nyttast, kun med utskifting og supplering i forbindelse med mindre ombygging.
35
Prosesskjøling
35.1
Generelt, orientering.
Dette kapittel omhandler kjøling av rom og utstyr med spesielt stor varmeutvikling og som treng
kjøling utover generell klimakjøling.
Dagens kjøleanlegg for prosesskjøling er oppbygt med isvannsmaskiner/isvannskretser i tillegg til og
ein god del DX maskiner rundt om i bygningsmassen.
Det er lagt opp til at ein no skal samle mest muleg av kjølebehova inn på ein isvannskrets, og fjerne
flest muleg av DX maskinene.
Det er planen å tilknytte seg fjernkjøling, og bruke det som hovedforsyning.
I tillegg er det tenkt å nytte egne isvannsmaskiner som bacup kjøling ved evt. utfall av fjernkjøling.
For spesielt viktige nødkjølebehov vert forbruksvannskjøling nytta. For eksempel. MR maskiner, UPS
rom, IKT rom osv.
35.2
Leidningsnett.
Det er i dag to isvannskretser, og det er tenkt å knytte desse saman i ein felles isvannskrets som
i prinsippet skal dekke heile bygningsmassen, det er derfor pårekna at rørnettet i stor grad må
skiftast ut for å ha tilstrekkeleg kapasitet.
Det er også rekna med egne røropplegg for spesielt viktige nødkjølingsbehov.
I områder definert som tung ombygging, er det rekna med tilnærma nytt rørnett.
I områder med middels og lett ombygging, der det i dag er isvannskjøling, er det rekna med at noko
av eksist. rørnett og utstyr kan brukast fortsatt, men at det i stor grad vert ny installasjon også her.
Påbygg 2000
For påbygg 2000 er det rekna med at eksist. rørnett kan brukast stort sett uendra.
- 60 -
35.3
Utstyr
Det er rekna med etablering av fjernkjølessentral, det er avsett plass for dette i teknisk sentral saman
med mottak av fjernvarme.
Det er pårekna fortsatt bruk av ei av isvannsmaskinene, og ein del av isvannskjølarane
rundt om i bygningsmassen, men omfanget av nytt utstyr er omfattande, anslått til gjennomsnitt
ca. 75 %.
Nye isvannsmaskiner, utstyr som pumper, motorventiler, ekspansjonssystem,
vannbehandlingsanlegg, fancoiler, automatisering osv.
36
Ventilasjonsanlegg
Ventilasjonsanlegga i hovedbygget er i stor grad frå byggeår 1977/78.
En del nye mindre anlegg/aggregat er installert, og ein del eksist. aggregater er
oppgradert ein del.
Anlegga er i ferd med å nå sin praktiske og økonomiske levetid, og har etter vår vurdering stort behov
for utskifting.
Anlegga er konstruert som høgtrykksanlegg med trykkreduksjonsbokser, og det er til dels svært lange
og uhensiktsmessige kanalføringar til deler av bygget, spesielt i austre del av lavblokka.
Med henblikk på forskriftskrav, og det faktum at ventilasjonsanlegga står for ein stor del av
energibruken i ein bygningsmasse som dette, er det svært viktig med energieffektive anlegg
som ivaretar dagens forskriftskrav og miljøhensyn.
Det er også stort fokus på inneklima, som er vesentleg for optimal drift av sjukehuset framover.
Vi foreslår derfor å skifte ut flest muleg av ventilasjonsanlegga i sin heilheit. Det er hensiktsmessig å
starte med austre del av lågblokk som bør forsynast frå nye aggregater meir lokalt i denne delen av
bygget. Vi foreslår to nye ventilasjonsrom eit i plan 0 og eit i nytt rom i plan 3.
Desse anlegga kan forsyne austre del av bygget, frå brannseksjonsvegg ca. i akse 15
i plan 0 og 1, og ca. akse 12 i plan 2.
Dette vil kunne avlaste eksist. anlegg i plan 3, og fjerne dei lengste kanaltraceane som også
legg unødig beslag på føringsveier i og rundt teknisk etasje i plan 3.
Vidare foreslår vi å skifte ut aggregata som er plassert i teknisk etasje plan 3, med mindre
seksjonsbygde moderne aggregater, med mest muleg hesiktsmessig oppdeling i forhold til
avdelinger, ombyggingsfasar og brannseksjonering. Kanalnett med luftdistribusjon vert då generelt
utskifta i mesteparten av lavblokka, evt. med nokre få unntak.
Operasjon har i dag eit felles aggregat for 6 operasjonsstover,og eit nyare anlegg som forsyner ei av
stovene, i forbindelse med ombygging og oppgradering er det pårekna nye anlegg plassert i nye
tekniske rom over operasjonsromma.
Det er rekna med generell utskifting av vifter og spesialventilasjon i lavblokka, pga. tilstand og
ombygging i areala.
I høgblokka er det også behov for å skifte ut ventilasjonsanlegga i størst muleg grad, som i lågblokka.
Aggregata som er plassert i teknisk plan 9 er ein del oppgradert med nye vifter og frekvensstyring, og
dersom det av budsjettmessige hensyn ikkje er rom for utskifting ser vi for oss at det er høgblokka
som vert avventa, og at denne delen av bygget ikkje vert ombygt og oppgradert
utover heilt nødvendig vedlikehald og tilpassing. Desse anlegga kan klare ein utvida levetid på 10-15
år, dersom dei vert kontinuerleg vedlikeholdt. Energibehovet på desse anlegga vert fortsatt
høgt, i forhold til nye anlegg.
Vi forutset då at høgblokka ikkje blir del av tung ombygging, som utløyser dagens forskriftskrav.
- 61 -
I voksenpsykiatribygget er anlegga frå byggeår 1989-90.
I utgangspunktet har ventilasjonsanlegg frå denne perioden ei restlevetid på 10-15 år.
I forbindelse med ombygging er det likevel fornuftig å oppgradere ein god del, som minimum foreslår
vi å skifte ut aggregater, som ofte var hardt pressa, og lite økonomiske i drift.
Vidare å etablere VAV på ein del rom og soner, og å skifte ut dagens fortrengningsventilasjon med
takmontert omrøringsventilasjon.
Vi forutset at omfanget av ombygging ikkje utløyser dagens forskriftskrav vedr. energi. Dette kan
skape problemstillinger rundt kanaltrykkfall og energi bruk i eksisterende kanalnett.
Påbygg 2000 har forholdsvis nyare anlegg, og vi forutset at det kun er snakk om mindre justeringar av
anlegget ved evt. mindre ombygging.
Brann i forhold til ventilasjon
Sikring mot brann- og branngass spreiing via kanalnettet er pårekna må gjennomgåast i heile
bygningsmassen, og oppgraderast med nye brannspjeld i alle gjennomføringar i seksjonerande skiller.
I områder med middels og lett ombygging som evt. blir omfatta av eldre forskriftskrav, er det
forutsatt at eksist. anlegg generelt oppfyller krav til gjennomføringar i branncellekonstruksjonar,
det er dog pårekna ein del avvik og manglar som må rettast opp.
37
komfortkjøling
Dette kapittel omhandler generell klimakjøling.
Dagens ventilajonsanlegg har til dels kjøling, men kapasiteten er forliten, og alle nye anlegg
er tenkt forsynt frå den utvida og oppgraderte isvannskretsen som blir forsynt frå fjernkjøleanlegget.
Komfortkjøling vi i utgangspunktet ikkje ha nokon form for bacup frå
lokale kjølemaskiner, desse vert prioritert for prosesskjøling dersom driftsavbrudd oppstår på
fjernkjøleanlegget.
Alle ventilasjonsanlegg som vert forsynt med kjøling, skal ha kjøle/kondensisolering av kanalnett.
Det er rekna med ein del spesifikke kjølebehov utover generell ventilasjonskjøling som er tenkt
løyst med fancoiler i aktuelle rom/områder.
56
VVS Automatisering / SD anlegg
Nye og oppgraderte VVS anlegg er rekna med skal fullautomatiserast og tilknytast SD anlegget.
Eksisterande anlegg som pr. i dag ikkje er tilknytta SD anlegg, og som skal bestå er tenkt tilknytta SD
anlegg i den grad det er hensiktsmessig.
Det meste av VVS utstyr som nye ventilasjonsaggregat, pumper, vifter etc har integrert automatikk
som er tilrettelagt for kommunikasjon med buss mot SD anlegg.
For nærare info sjå informasjon kapittel for RIE.
73
Utandørs VVS/VA
Vedr. utendørs VVS er det medrekna tilknyting for vatn og avløp til ny voksenpsykiatri, to nye
brannhydranter, og erfaringsmessig omfang av overvannshandtering i uteområder for nybygg.
I tillegg er medrekna noko oppgradering og supplering i øvrige områder rundt eksist.bygningsmasse,
men i begrensa omfang.
- 62 -
8.5.3.2.
Elkraft/RIE
Oppsummering
Elektriske installasjonar og heisar vert oppgradert og tilpassa ombygging som vist i «Møllerrapporten».
Områder med tung ombygging vil kreve full nyinstallasjon.
I områder med lett og middels ombygging tilpassar ein eksisterande installasjon og gjenbrukar deler
av anlegga som kan brukast vidare i ein 10-15 års periode.
Enkelte anlegg som brannalarm, nødlys (rømningslys) og pasientsignalanlegg treng utskifting med
unntak av i prehospitalt bygg.
Nødstrømsanlegg , som tidlegare er utbygd med nye dieselaggregat, vert vidare utbygd med
redundante UPS- anlegg (avbrotsfri strømforsyning) som tilfredsstiller dagens krav frå DSB
(Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).
Det er teke omsyn til nye driftsformer i akuttbehandling, som også vil kunne ha behov for nødstrøm
til røntgenutstyr og IKT-anlegg.
Grunnlag og føresetnader
Bygningsmasse som er inkludert i konseptfase er:

Førde sentralsjukehus, ombygging og rehabilitering av bygningsmasse.

Eksisterande psykiatribygg, ombygging til kontor og pasienthotell.

Nybygg psykiatribygg.
I vårt arbeid har vi lagt fylgjande til grunn:











CF Møller Rapporten av 2013
Møter & referat frå / i arbeidsgrupper
Møter med Teknisk avdeling
Møte med IKT 16/6-2015
Møter vedr. RTG-avdeling
Sweco notat/oppsummering pr. 30/4-2015
Sweco teikningar datert 30/4-2015
Sweco notat (datert 1/6-2015) Grunnlag for møte 22/5-2015 + oppsummering & innspill
møte den 3/6-2015
Utviklingsplanarbeidet 2015, overordna prinsipp for arbeidet med tenesteutvikling i Helse
Førde i høve arealplan.
Tilpassing til 0-alternativet
Lastlister utarbeidet av Sweco i forbindelse med ny Aggregatpark ved FSS (2 stk. 1250 kW)
Forutsetning for kalkyle og omfang av oppgradering av elektrotekniske anlegg er ei tidsramme på 1015år. Det er kostnadsberekna naudsynt vedlikehald i kalkyle.
I elektrokalkyle for arealplan er kalkyletal delt inn i tre kategoriar, tung, middels og lett ombygging.
Elektroinstallasjon omfattar kapittel 4 elkraftinstallasjonar, kap.5 tele og automatisering, og kap 62
person og varetransport i bygningsdelstabellen.
For tung ombygging er det vurdert 90% ny installasjon i forhold til nybygg, det vil sei 10% gjenbruk på
eksisterande installasjon. For middels ombygging er det berekna 70% ny installasjon og for lett
- 63 -
ombygging er det berekna 30% ny installasjon. Bakgrunn for desse tala er gjennomgang av
eksisterande elektroanlegg med driftspersonale og vår vurdering av «restverdi» i eksisterande
installasjon. Restverdi er avhengig av alder på ulike anlegg og forventa levetid, samt kompabilitet
med nye anlegg i delar av bygg som får tung ombygging.
Det vil for elektroanlegg vere naudsynt med ein del anleggsutskifting i områder som ellers skal lett
eller ingen ombygging for å få samanheng i tekniske anlegg. Døme på dette er brannalarmanlegg som
treng full utskifting i all bygningsmasse utanom prehospitalt bygg. Det er i kalkyle medteke 10%
fråkopling- og demonteringskostnad for tung ombygging, denne kostnad vert nedtrappa på same
nivå som installasjonskoatnad for middels og lett ombygging.
Det er planlagt ein oppgradering av elektroanlegg og IKT anlegg som tilfredstiller føringar og prinsipp
som kjem fram i ulike grunnlagsdokument og teikningar, samt gjeldande forskrifter for
elektrotekniske anlegg.
Det må på plass strukturerte og fleksible tekniske føringsvegar med god tilkomst til skinneføringar
,kablar, kanalar og rør for å sikre effektive tilpassingar til framtidige funksjonsendringar og behov,
samt enkelt vedlikehald.
Hovedfordelingar for reserve og naudstraum skal utformast som modultavler i eigne rom og forsyne
nødvendige underfordelingar ute i bygget. Nye underfordelingar skal etablerast i eigne rom og skal
forsyne alt levert utstyr og naudsynte uttak og funksjon i aktuelle rom.
Alle anlegg tilknyttast sentral driftskontroll (SD-anlegg) for mulighet av driftsalarmar og overvaking
av energibruk.
Alt levert utstyr skal i utgangspunkt være utstyrt med naudsynte uttak (Tele, data, straum etc.) for å
kunne yte tiltenkt funksjon. Dette innbefattar og elektronisketavler/lerret, persienner, dører,
driftsteknisk utstyr, brukarutstyr etc.
Systemspenning på FSS er 230V IT. Omlegging til 400V system er vurdert, men det er tilrådd frå oss å
behalde eksisterande 230V system. Nye sentraliserte UPS anlegg er planlagt med overgang frå UPS
sitt 400V system til 230V for distrubusjon til underfordelingar og forbrukarar. For medisinske
områder gruppe 2 må det etablerast medisinske IT-nett i tillegg.
Dei elektrotekniske anlegga krev separate føringsvegar som brannteknisk held EI60.
Anlegget skal i tillegg stette krav nemt vidare i beskriving
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi – IKT
Det skal etablerast ein IKT infrastruktur med god sikkerheit, tilgjengelegheit, kapasitet og kvalitet til å
understøtte framtidas drift.
Sikkerheit i anlegget implementerast for å tilfredstille regiones sikkerheitsnorm samt dei
normer/krav som gjeld frå bl.a Norske helsenett, Helsedirektoratets og Datatilsynet. Kapasitetsbehov
i både stamnett, stigenett, spreienett og trådlause nett må evaluerast i forprosjektfasen.
Kalkyle er oppdelt i 2-siffernivå etter bygningsdelstabellen, vi beskriv her kort om elektroanlegg
innanfor kvar bygningsdel.
Elektro
Felleskostnader
- 64 -
Hjelpearbeider elektrotekniske installasjoner er lagt inn med eit snitt på 3% av kostnader for tung
ombygging. Dette innbefattar nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for elektro, som
holtaking, tilpassing himling, branntetting m.m.
40 Elkraft, generelt
Dei elektriske anlegga utførast i henhald til Forskrifter for elektriske bygningsinstallasjoner m.m.
Alt arbeid planleggast, anmeldast og utførast iht. FEL/NEK 400:2014, FEU, NS3420 og NS3421, samt
installasjons- /tilknytningsregler publikasjon nr. 101-2002 og i samråd med stedlige myndigheter.
Underfordelinger iht. NEK-EN 60439-3.
Dokumentasjon av anlegget iht. Helse Førde sine krav til FDV.
Rådgivende ingeniør elektro (RIE) og elektro entreprenør (EE) vil utføre all dokumentasjon,
informasjon og melding iht. kap. III i Forskrifter om elektriske lavspenningsanlegg. EE har ansvaret for
utførelse og kontroll iht. Plan og bygningslov.
41 Basisinstallasjoner elkraft:
Bæresystem: Hovedbæresystem er tenkt utført med kabelstigar over himling med eigne stigar for
svak og sterkstraum for å ivareta emc mellom svak og sterstraum. Vertikale føringar er tenk i sjakter
med stige. Vertikale sjakter er tenkt adskilt for svak og sterkstraum. Det er berekna at noko av
kabelstigar kan gjenbrukast etter at eksisterande kablar er fjerna. Sjakter for ny normalforsyning
(dagens sterkstraumforsyning) er tenkt gjenbrukt med nye fordelingsskåp der dette er naudsynt,
elles gjenbruk av dagens fordelingar i område med lett ombygging.
På kontor og møterom med tung og middels ombygging er det tenkt veggkanal for montering og
framføring for data/tlf- og stikkontaktuttak.
På sengerom og behandlingsrom er det tenkt ny veggkanal i medisinsk utføring med felles føring for
elektro og gass der endringar vert så store at eksisterande opplegg ikkje kan nyttast.
Lynavleiaranlegg: Det er berekna å montere lynavleiar på bygget. Dette for å verne bygg og utstyr
best mogeleg frå lynskader.
Det installerast vern mot overspenningar på alle innkomne kablar til bygget både på sterk og
svakstraumsida. Det inngår overspenningsvern i alle fordelingar.
42 Høgspenningsanlegg:
Eksisterande høgspenningsanlegg oppgraderast for a sikre deletilgang og pålitlegheit.
Nettransformatorar vert nytta vidare då desse er vurdert til å levetid på min 15år. Vurderingar av
høgspentanlegg er gjort av nettleverandør Sunnfjord energi.
Det vil verte, som i dag, nytta 230V IT fordelingssystem på sjukehuset.
Estimert anleggsbidrag for ny nettstasjon ved aggregatpark, med tilhøyrande grøfter er inkl. i
kostnadsberekning.
43 Fordelingsanlegg:
Det er planlagt oppgradering av fordelingsanlegg ved sjukehuset for å tilfredstille dagens krav til
forsyningssikkerheit. Oppgradering vil innebære at reserve og nødstrøm vert separert ut i eige
system uavhengig av dagens kombinerte system. Det etablerast nye hovedtavler for reserve og
nødstrøm i plan 0. Nye områdefordelingar for reserve og nødstraum etablerast ute i byggningsmasse,
desse forsynast frå ny nettstasjon/aggregat/UPS.
- 65 -
Det er forutsett vidare bruk av dagens normalforsyning med eksisterande hovedtavler. Forventa rest
levetid for dagens tavler er maks 10-15 år.
Kursopplegg for for drift og verksemd er medteke.
44 Lys
Belysningsanlegg vil verte ivareteke og tilpassa behov i ulike områder.
I områder med lett ombygging er eksisterande lysanlegg tenkt gjenbrukt, med unntak av
ledelys/nødlys som det etter vurdering er teke med kostnader for vedlikehald/utskifting innanfor 10
års periode.
I områder med middels ombygging er det tenkt å kunne nytte mykje av kursopplegg og noko
eksisterande belysning.
45 Elvarme
Eksisterande elektrisk varmeanlegg er tenkt erstatta av vassbore anlegg.
Det skal generelt ikkje nyttast elektrovarme, det er ikkje medteke kostnader for dette.
46 Reservekraft og nødstraum
Innan medisinske områder (gruppe 2 rom) er det lovpålagt med sikker straumforsyning, benemt som
nødstraum. Dvs. at alle nye tiltak eller funksjonsendringar må klassifiserast i henhald til krav i FEL og
NEK 400.
Dette medfører at dei elektrotekniske anlegga, inklusiv IKT må ha infrastruktur og installasjonar som
ivaretek lova. Det er laga ei konseptløysing som ivaretek dette ut til grensesnitt mot medisinteknisk
utstyr og IKT utstyr.
Nytt generatoranlegg for FSS vart etablert 2014 og det er laga eit konsept som bygger vidare på
etablert anlegg. Vidare byggesteg vil vere etablering av ny nettstasjon som forsyner UPS og
reservekraft tavler så lenge nett er tilstade. Ved avbrot i nettforsyning vil generatorar overta
forsyning av UPS og reservekraft forbrukarar. I tida det tek mellom avbrot i nettforsyning og
generatoroppstart, vil UPS ha batteribank som energikjelde.
Prinsippet for reservestraum og nødstraum er to uavhengige straumkjelder og føringsvegar fram til
hovedfordelingar og underfordelingar. UPS anlegget er delt opp i to separate installasjonar, med to
UPS i plan 0 og to stk i plan 3. Desse anlegga kan byggast i to trinn.
Dublerte sentrale UPSèr (dimensjonerast med ca. 50% overkapasitet), forutsettast å forsyne:


Hoved- og underfordelingar for nødstraum.
Kommunikasjonsrom (HKR, KR) på plan U1 og 2.
I byggeperioden, vurderast krav til sikker straumforsyning oppfylt iht. tidligare krav, og likeverdig
med dagens system – til dei areal som ikkje vil få funksjonsendring iht. rokadeplan.
System krav
Fylgjande system krav til gruppe 2 rom i byggningsmassen er hensynteke:


Beskyttelse mot fare og skader ved normal bruk og ved feil ref. FEL §21
Strømkilde med omkoblingstid ≤ 0,5 s iht. 710.556.5.1.02.01
- 66 -









Strømkilde med omkoblingstid ≤ 15 s iht. 710.556.5.1.02.02
Strømkilde med omkoblingstid > 15 s iht. 710.556.5.1.02.03
Generatoranlegg anordnet som alternativ til den allmenne strømforsyning iht. 551.6.1
Tilførsel iht. 556.5.1.8 og 710.313 (duplisert system).
Tilleggsutjevningsforbindelse iht. 710.415.2.1.
Eksplosjonsfare iht. 710.512.2.01.
Medisinsk IT-sytem, iht. 710.512.1.01 og 710.512.1.02.
Stikk. i medisinsk IT-system for medisinsk område gr., 2 iht. 710.55.01.
Kontroll og alarmfunksjoner iht. 556.5.1.7, 710.313.02, 710.512.1.02, 710.556.5.1.01.02
Krav vurderast oppfylt ved at ein har tatt hensyn til desse krava i den foreliggende design, og har
gjennomført fylgjande vurderingar.
Redundant tilførsel (duplisert system).
Krav iht. 556.5.1.8 og 710.313 (duplisert system), er vurdert ivaretatt ved at:



Stigere fra nødstrømsaggregat føres i egne kulvert/rør til hovedfordelinger i de seksjonene
som skal ha redundant strømsforsyning
Fra nød- strømsfordelinger legges strømskinner i egne sjakter for føring til underfordelinger.
Kabel fra strømskinner til underfordelinger og til gruppefordelinger, på kabel bru for vertikal
føring i hvert plan for normal- og nød forsyning.
Prinsipp sjakter/fordelinger for nødstraum/reservekraft/IKT:
8.5.3.3.
Tele
5 Tele og automatisering
50 Tele og automatisering generelt
Vårt konseptfasearbeid er basert på mottekne teikningar frå ARK (Møllerrapport) samt gjennomførte
møter og fylgjande dokument:



CF Møller Rapporten av 2013
Møter & referat frå / i arbeidsgrupper
Møter med Teknisk avdeling
- 67 -




Møte med IKT 16/6-2015
Sweco teikningar datert 30/4-2015
Utviklingsplanarbeidet 2015, overordna prinsipp for arbeidet med tenesteutvikling i Helse
Førde i høve arealplan.
Tilpassing til 0-alternativet
51 Basisinstallasjon for tele og automatisering
For å betre kommuniksjon/data sikkerheit skal det etablerast ny infrastruktur med eigne
svakstraumsfordelingar for IKT installasjonar. Dette omfattar vertikale sjakter for stigekablar og
ringmating av fiberkablar for større tryggleik mot brot i datastraum. Vertikale sjakter inneheld i kvar
etasje områdefordeling, og er plassert ved sida av nød- og reservestraum områdefordeling.
52 Integrert kommunikasjon
Det etablerast eit strukturert spredenett for IKT. I områder med tung og medium ombyggingsgrad er
det vurdert at spredenett må erstattast for å vere tilpassa ny bruk og plassering. I områder med lett
ombygging er det berekna ca 50% gjenbruk av dagens spredenett.
Nettverksutstyr som svitsjer m.m er ikkje medteke i kostnadsoverslag.
53 Telefoni og personsøking
Dagens telefonsentral på FSS behaldast, denne har kapasitet til å utvidast vidare med IP telefoni.
Beheld mest mogeleg av analog stamkabling med naudsynt tilpassing til nye områdefordelingar.
Utstyr som tlf apparat er ikkje medteke i kostnadsoverslag.
Personsøking vil i framtida bli gjort over dect telefonar som då overtek funksjon frå personsøkarar.
Det er medteke nytt spredenett for dect i område med tung og middels ombygging, i områder med
lett ombygging er det tenkt gjenbruk av eksisterande kabling. Dect basar er ikkje medteke i
kostnadsoverslag.
54 Alarm og signal
Det er medteke nytt fulldekkande brannalarmanlegg for alle ombyggingskategoriar då dagens anlegg
har oppnådd forventa levetid.
Sjukesignalanlegg er berekna nytt for alle for tung, middels og lett ombygging. Dette for å få eit
anlegg som heng saman på heile bygget, samt auke funksjonalitet og redusere behov for vedlikehald.
Overfallsalarm kan integrerast med nytt pasientvarslingsanlegg der dette er behov for.
Adgangskontrollanlegg behaldast med sentralutstyr og nødvendige tilpassingar og utvidingar for
ombyggingar/endringar. Grad av utskifting fylgjer den den generelle ny-installasjonsprosent på 90%
for tung, 70% middels og 30% lett ombygging.
Uranlegg oppgraderast i h.h.t ombyggingskategori.
55 Lyd og bildesystem
For områder med tung og middels ombygging er det berekna nytt opplegg for fellsesantenne. Ein går
vekk frå dagens koaksialkabel-anlegg, over til nettverksbasert signaldistrubusjon. Dette vil gje lågare
driftskostnader og betre tilbod for brukarar. Berekna uttak i sengerom og felles opphaldsrom.
ITV anlegg (kameraovervaking) er tenkt gjenbrukt med nødvendig tilpassing av
montasjestad/tilkoplingspunkt. Sentralutstyr vert gjenbrukt.
- 68 -
Lyddistrubusjon i form av talevarsling for brannalarmanlegg, er berekna utskifta i h.h.t
ombyggingskategori.
Det er ikkje berekna kostnader for audiovisuelt utstyr i kostnadsoverslag. Det er medteke
tilkoplingspunkt for dette i h.h.t ombyggingskategori.
56 Automatisering
Eksisterande sentraltdriftsanlegg (SD-anlegg) og automasjonsanlegg oppgraderast og vidareførast.
Berekna kostnader og omfang i forhold til nybygg fylgjer ombyggingskategori. Det er berekna
bussbasert anlegg for styring av ventilasjon, temperatur, lys, solavskjerming i områder med tung
ombygging. I områder for middels ombygging vil omfanget tilpassast nødvendig utskifting av anlegg.
For lett ombygging er det medteke styring av temperatur.
Det er ikkje medteke kostnader/arbeid for automatikk på ventilasjonsanlegg eller varmeanlegg.
8.5.3.4.
Andre installasjoner
62 Person og varetransport
Eksisterande heisar som ikkje har vore rehabilitert i seinare tid er forutsett oppgradert i nødvendig
grad.
Hovedheisane 1-6 har nye maskiner frå år 2000, men treng oppgradering av stolar og dører +
adgangskontroll.
Vareheisane 10 og 11 treng utskifting.
Heis 7, 8, 9, 12 og 18 er tilfredsstillande.
Heis 13-14(småvareheisar) vert erstatta med nye ordninære heisar, 16 og 17 treng mindre
oppgradering.
Ved ombygging av eksisterande psykiatribygg til administrasjon og pasienthotell er det rekna med
utskifting av eksisterande heis og ein ny i tillegg.
For nytt psykiatribygg er det rekna med 4 nye heisar (basert på foreløpige skisser frå arkitekt).
74 Utandørs elkraft
Det er medteke ny belysning på fasade etter ombyggingskategori. Elles ingen oppgradering eller
kostnad berekna.
75 Utandørs tele og automatisering
Det er ikkje medteke oppgradering eller kostnad for utandørs tele eller automatisering.
8.5.4. A8 Brannteknisk vurdering
8.5.4.1.
Oversikt over regelverk
To forhold vurderes:


Brannsikkerhet i eksisterende bygning uten ombygging.
Brannsikkerhet ved nye tiltak.
Brannsikkerhet i eksisterende byggverk reguleres i lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med
farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med
tilhørende forskrift. Regelverket omfatter:
- 69 -
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver.
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn.
Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn.
Brannsikkerhet ved nye tiltak, inkludert tilbygg og ombygging, reguleres av plan- og bygningsloven.
Regelverket omfatter:





Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).
Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift).
Byggesaksforskriften.
Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk.
Veiledning til byggesaksforskriften.
Gjeldende teknisk forskrift i dag er TEK 10. Veiledningen omtales som VTEK 10.
De tekniske bestemmelsene til brannsikkerhet i eksisterende byggverk finner en i forskrift om
brannforebyggende tiltak og tilsyn.
De tekniske bestemmelsene til brannsikkerhet for nye tiltak finner en i teknisk forskrift.
Byggesaksforskriften inneholder saksbehandlingsregler, og vurderes ikke her.
Veiledningene til de tekniske forskriftene har ikke samme tyngde som forskriftene, og kan fravikes.
Fravik må begrunnes og dokumenteres. Veiledningene beskriver hvordan krav i de tekniske
forskriftene kan oppfylles, ikke hvordan de skal oppfylles. Rekkevidden av veiledningene kan også
være avgrenset. For eksempel vil ikke veiledningen til teknisk forskrift alltid være dekkende for
bygninger i brannklasse BKL 4. Men den kan brukes så langt den passer.
Regler i de tekniske forskriftene kan ikke fravikes uten dispensasjon.
Det er en link mellom reglene i Brann- og eksplosjonsloven og Plan- og bygningsloven. Den finner en i
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 2-1 (3) og (4). Linken kommer ikke tydelig fram i
forskriften for regler som gjelder for eldre byggverk, men veiledningen til forskriften viser til teknisk
forskrift for slike byggverk. Regler i teknisk forskrift kan derfor brukes for brannsikkerhet for alle
byggverk, selv uten ombygging. Men det kan være forskjellige utgaver av teknisk forskrift som vil
være gjeldende.
Der vil kunne være uheldig at en bygning vurderes etter forskjellige utgaver av teknisk forskrift.
Gjeldende plan og bygningslov § 31-2 har regler som her er relevante for tiltak i eksisterende
bygninger ved søknad om nye tiltak. Det kan stilles krav til at nye tiltak ikke kan utføres uten at også
andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder settes i forsvarlig stand.
Brannsikkerhet omfatter:
Personsikkerhet ved brann.
Materiell sikkerhet ved brann.
- 70 -
Personsikkerheten er viktigst.
Ved vurdering av både personsikkerhet og sikring av materielle verdier må en normalt se hele
brannseksjoner under ett. For eksempel vil personsikkerheten være avhengig av:
Gode rømningsveger.
Omfang av brannalarmanlegg.
Brannskiller mot rømningsveger.
Det er derfor mer en hovedregel enn unntak at hele brannseksjoner vurderes som en brannteknisk
enhet. Selv om beslutningsfullmakten når det gjelder omfang av tiltak i eksisterende byggverk ligger
hos kommunen, vil det være brannrådgiverne som best ser behovet for en helhetlig vurdering av
hele brannseksjoner. Vårt klare råd er at hele brannseksjoner betraktes samlet. I dette inngår også at
seksjonerende skiller skal kunne fungere etter intensjonen. Slike skiller skal ha brannmotstand i et
helt brannforløp. Å rømme gjennom et seksjonerende skille skal være like sikkert som å rømme ut av
en bygning.
8.5.4.2.
Brannsikkerhet i eksisterende byggverk
Det branntekniske sikkerhetsnivået i bygninger bygget i henhold til nyere forskrifter skal
opprettholdes slik som forutsatt i byggetillatelsen.
Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt
dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan
skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av disse.
Med nyere bygninger menes bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrift av
01.01.1985 eller senere forskrift, under forutsetning av at bruken av byggverket er uendret i forhold
til forutsetningene for ferdigattest. For bygninger som er oppført eller oppgradert før 1997 er det
innført noen skjerpede ytelser. Eksempler på skjerpede ytelser er låsesystem i dører som sikrer
tilbakerømning og pakninger i brannklassifiserte dører for å hindre røykspredning i en tidlig fase.
Hovedbygningen ble oppført i 1979. Den er oppført etter byggeforskrift av 1969. Denne delen av
bygningen faller derfor inn under begrepet eldre byggverk.
Psykiatrisk klinikk ble ført opp i 1989. Den er oppført etter byggeforskrift av 1987. Denne delen av
bygningen faller derfor inn under begrepet nyere bygning. Det er krav til skjerpede ytelser i forhold
byggeforskriften bygningen ble oppført etter.
Det er ført opp ett større påbygg til hovedbygningen etter år 2000. Det er oppført etter
byggeforskrift av 1997.
8.5.4.3.
Brannsikkerhet ved nye tiltak
Brannsikkerheten ved nye tiltak utføres etter reglene i gjeldende teknisk forskrift. Dette omfatter
også tilbygg til eksisterende bygning og ombygging i eksisterende bygning.
Gjeldende teknisk forskrift i dag er TEK 10. Det vil komme en ny teknisk forskrift de nærmeste årene.
- 71 -
Det forventes ikke store endinger i regelverket når det gjelder brannsikkerhet. Strukturen i
regelverket vil sannsynligvis være som før.
Her betraktes eksisterende bygning etter reglene i TEK 10. Dette kan avvike noe fra gjeldende
regelverk når bygningen ble oppført. Det vil bli opplyst om forskjeller i regelverket.
8.5.4.4.
Samlet vurdering av bygningsmassen
En har følgende problemstillinger:


Hvilke krav som skal stilles for at nullalternativet skal oppfylles.
Hvilke regelsett som skal legges til grunn ved tilbygg og ombygging.
For nullalternativet tas utgangspunkt i reglene i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Hver
del av bygningen betraktes etter regler oppgitt i denne forskriften. Det kan da være et uavklart
spørsmål hvordan de forskjellige delene av bygningen påvirker hverandre dersom dette ikke er
avklart tidligere. Det kan heller ikke utelukkes at eventuelle avklaringer kan være tatt på sviktende
grunnlag.
Dagens regler, med teknisk forskrift TEK 10 som det meste sentrale regelverket, er mer
funksjonsbasert enn tidligere forskrifter, spesielt forskriftene før 1997. Men problemstillingene er de
samme. Skal det utføres tilbygg eller ombygging, vil dette regelverket gjelde for slike tiltak. Ved å
vurdere eksisterende bygning mot reglene i TEK 10, vil en kunne tilrettelegge for nye tiltak på en helt
annen måte enn ved å se på eksisterende bygninger kun etter reglene som gjelder for disse isolert
sett. Avvik mellom TEK 10 og tidligere regler vil oppgis der dette er av betydning.
En funksjonsbasert forskrift er mer tilrettelagt for bruk av risikoanalyser enn forskrifter med mer
detaljerte regler. Dette gir større fleksibilitet i valg av branntekniske løsninger. Reglene i teknisk
forskrift er sentrale og like gyldige som før, men det kan i større grad enn tidligere velges løsninger
som avviker fra preaksepterte ytelser i veiledningen til forskriften. Dette kan være en krevende
øvelse, fordi løsninger skal kunne dokumenteres.
En annen fordel ved å bruke dagens gjeldende regler i vurderingen av eksisterende bygning er at
disse baseres på oppdatert kunnskap om brannsikkerhet.
Sist, men ikke minst, må vurdering av brannsikkerhet gjøres med grunnlag i formålet for det en nå
holder på med. Formålet er tilbygg og ombygging i stort omfang. Da må det antas at dagens regler
for brannsikkerhet vil måtte legges til grunn for hele bygningsmassen.
Dagens tekniske forskrift TEK 10 vil erstattes med ny forskrift. Videre må det antas at mange av de
aktuelle tiltakene skal føres opp etter regler en i dag ikke kjenner. Et spørsmål er hvordan en skal
forholde seg til dette.
Dagens regler avviker fra tidligere regler på en del områder. Men den største endringen er strukturen
i regelverket, ikke det faktiske innholdet. Noe skjerpede ytelser har en, for eksempel krav til
sprinkleranlegg og krav til dører (låsesystem, pakninger, …). Det antas at nyere regler i tekniske
forskrifter heller ikke vil legge føringer som avviker vesentlig fra dagens teknisk forskrift. Men det kan
ikke utelukkes av dagens veiledning til teknisk forskrift endres mer enn selve forskriften.
Veiledningen er etter mitt syn ikke konsekvent, og heller ikke alltid helt i harmoni med forskriften.
Det er derfor viktig å ha et kritisk blikk på veiledningen når tekniske krav i forskriften vurderes. Men
veiledningen må tas med i vurderingene.
- 72 -
Hele bygningen er vurdert etter gjeldende teknisk forskrift TEK 10. Det er utarbeidet er foreløpig
brannkonsept. Viktige endringer fra tidligere regelverk er oppgitt der dette er relevant.
8.5.4.5.
Tiltak nullalternativet
Status er:
Bygningene har behov for omfattende branntekniske utbedringer for å tilfredsstille gjeldende krav til
brannsikkerhet. Dette er tiltak som er nødvendige for å oppnå et tilfredsstillende nullalternativ.
Eier er ansvarlig for at bygningen tilfredsstiller gjeldende krav, selv om dette krever oppgradering.
De viktigste tiltakene for å oppnå et tilfredsstillende nullalternativ vil være:




Oppgradering av seksjonerende skiller.
Branncellebegrensende skiller i innervegger.
Sprinkleranlegg på psykiatrisk klinikk.
Røykkontroll i trapperom med mer enn to etasjer.
Hovedbygningen har mange seksjonerende skiller. Følgende er registrert:







Seksjonerende skiller har brannmotstand A 120. Dette er sannsynligvis tilstrekkelig.
Seksjonerende skiller i høgblokken er brutt i alle dører.
I lavblokken er det flere brudd i seksjonerende skille.
Seksjonerende skille i lavblokken er ikke likt i de forskjellige etasjene. Dette medfører også
krav til at dekker skal være seksjonerende skille, og dekkene må bæres av konstruksjoner
med samme brannmotstand i tid.
Ulik avslutning av seksjonerende skille mot yttervegg. Vertikal brannsmitte er sannsynligvis
ikke løst, og lar seg heller ikke løse uten spesielt omfattende tiltak.
Seksjoneringsvegg mot flere innvendige hjørne, uten at hjørnet har brannskille.
Det er ikke seksjonerende skille mot psykiatrisk klinikk.
Seksjonerende skiller må enten oppgraderes eller nedklassifiseres til branncellebegrensende skiller.
Hensikten med disse skillene er å ivareta hensynet til horisontal rømning. I høgblokken beholdes
skillene. Her er det også enkelt å oppgradere disse. I lavblokken må det tas en grundig gjennomgang
av behov.
Oppgradering av branncellebegrensende skiller omfatter i hovedsak oppgradering av dører, men
også etablering av nye skiller en systematisk gjennomgang av branntettinger.
Sprinkleranlegg på psykiatrisk klinikk bør inngå i et nullalternativ. Dette er begrunnet i det foreløpige
brannkonseptet.
Tekniske tiltak beskrives av RIV Rådgivende ingeniør VVS-teknikk og RIE Rådgivende ingeniør
elektroteknikk.
- 73 -
8.5.4.6.
Nye tiltak
Følgende forhold er viktig å være klar over:
Brannteknisk dokumentasjon bør som hovedregel utføres som risikoanalyse. Dette kan vurderes
konkrete for de enkelte tiltakene.
Teknisk forskrift stiller krav til brannmotstand for bærende og skillende konstruksjoner i tid. Krav her,
og ikke veiledningens mange forskjellige krav, bør legges til grunn i branntekniske prosjektering.
Dette gir løsninger som kan begrunnes logisk i en risikoanalyse, og som sannsynligvis også kan stå seg
bedre mot nye regler i kommende utgaver av teknisk forskrift.
Det bør settes samme krav til vegger og dører som er i samme brannskille. Viser til forrige punkt.
Dette er et viktig prinsipielt valg.
Det er behov for omfattende utbedring av brannskille i ventilasjonskanaler. Det anbefales
brannspjeld i alle brannskillene. Alternativ løsning finnes, men den vurderes som en dårligere løsning,
både teknisk og økonomisk.
Utgang fra brannceller og rømningsveger må vurderes i en tidlig fase i forslag til nye tiltak. Dette kan
ha viktig innflytelse på forslag til løsninger.
Bygninger i risikoklasse 6 skal ha automatisk slokkeanlegg. Dette vil også gjelde dersom psykiatrisk
klinikk brukt som pasienthotell. I kontorbygg stilles det ikke krav til automatisk slokkeanlegg, men
skal en ha slike bygg inn mot sykehus eller annen bruk i risikoklasse 6, må det være et seksjonerende
skille mellom sprinklet og usprinklet del av bygningen.
Nødlysanlegg og brannalarmanlegg må koordineres for de forskjellige tiltakene.
8.5.5. A9 Flaumvurdering
I TEK 10 § 7-2-1. ledd går det fram at «Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal
ikke plasseres i flomutsatt område», dette gjeld i følgje rettleiinga mellom anna byggverk som har
betyding for beredskap og krisehandtering som regionssjukehus.
Førde sentralsjukehus er imidlertid allereie bygd i eit flaumutsett område og det må såleis leggast til
rette for å trygge bygg og uteområder innanfor eksisterande areal. Byggverk som inneheld
sjukehusfunksjonar må i følgje TEK 10 plasserast i tryggleikskategori F3. For slike bygg skal største
nominelle årlege sannsyn for flaum være 1/1000 (1000 års flaum). Alle bygg innanfor området til
sentralsjukelhuset vil bli påverka av ein 1000 års flaum. Arealet på vestsida av UPH vil ha høgaste nivå
på vatnet, med ei vassdjupne på mellom 1,5 og 2 m. Flaumnivå for Jølstra vil inkludert
tryggleiksmargin ligge om lag på kote 4,8 (terrengnivå) sør i området. I nord vil flaumnivået for 1000
år flaum for Anga inkludert tryggleiksmargin ligge på om lag kote 5,3 med høgaste nivå lengst mot
aust.
Ved vurdering av tiltak er det med bakgrunn tilråding frå NVE sett på heving av terreng for nye bygg.
Dersom heving av terreng ikkje er praktisk gjennomførbart vert det rådd til at nye bygg vert oppført
med vasstett konstruksjon til kote 5 i sør og opp til kote 5,5 i nord. For eksisterande bygg,
- 74 -
infrastruktur og uteareal er det sett på heving av terreng med avslutting mot flaumområda i form av
«vollkonstruksjon» samstundes som ein beheld dagens terrengnivå mot vest. Avhengig av effekt av
flaumbarrieren, kan det og vurderast behov for tekniske tiltak.
Nedanfor følgjer ei opplisting av avbøtande tiltak. I høve utvendige tiltak er det gjort eit overslag i
forhold kostnadar knytt til heving av terreng. Det er gjort eit overslag som viser ein kostnad for
utvendige sikringstiltak på ca 8 mill. Denne er basert på forholdstal, og kostnad vil kunne variere i
høve dette talet. Meir nøyaktig kostnadsoverslag vil kunne fastsetjast ved detaljprosjektering.
Slik vi vurderer kostnadane vil imidlertid tilpassing av nye bygg til eksisterande bygg og kunne utgjere
ein vesentleg kostnad. Denne kostnaden må fastsetjast som ein del av detaljprosjektering og kan
ikkje vurderast i denne fasen.
AVBØTANDE TILTAK
Flaum
Kostnad
Eksisterande bygg
Beredskapsplan som gjev gode rutinar for flaumberedskap og
utplassering av naudsynt utstyr.
Ikkje prissett, kostnad avheng av
kva som ligg føre og kva arbeid som
må gjerast.
Heve terrenget til kote 5 som vist i vedlegg 1, og avslutte
terrenghevinga mot flaumområda med ein «vollkonstruksjon»,
samstundes som ein beheld dagens terrengnivå mot vest.
Terrenghevinga må
detaljprosjekterast, og storleiken
på arealet vil kunne avvike i høve
skisse i vedelegg 3. Har gått ut i frå
følgjande kostnadar:
Heving av terreng = kr 200 pr m3
Vollkonstruksjon ca kr 12000 pr m
Område i nord
Heve terreng i snitt 1 m over 5000
m2
5000*1*200= ca kr 1 mill
Vollkonstruksjon
Ca 190 m*12.000= ca 2,3 mill
Område i sør
Heve terreng i snitt 1 m over 2200
- 75 -
AVBØTANDE TILTAK
Kostnad
m
2
2200 *1*200= ca kr 0,5 mill
Vollkonstruksjon
Ca 130 m*12.000= ca 1,6 mill
A) Vurdere behov for «vollkonstruksjon» kring UPH-bygget.
Ikkje prissett, kostnad avheng av
om gjennomføring er naudsynt, og
omfang av eventuell
gjennomføring.
Etablere eit system for drenering med pumpestasjonar for å
halde vassnivået nede innanfor flaumbarrieren.
Ikkje prissett, kostnad avheng av
om gjennomføring er naudsynt, og
omfang av eventuell
gjennomføring.
Vurdere behov for byggteknisk utbetring for å redusere fare for
vassinntrenging i konstruksjonen.
Ikkje prissett, kostnad avheng av
om gjennomføring er naudsynt, og
omfang av eventuell
gjennomføring.
Vurdere behov for å flytte kritiske funksjonar og utstyr til høgare
nivå i bygget, eventuelt til høgare nivå i same etasje (til dømes å
heve tekniske installasjonar). Byggtekniske tiltak i enkelte rom
/områder, eller for teknisk utstyr/installasjon som til dømes «rom
i rommet» som er vasstett til naudsynt høgde.
Ikkje prissett, kostnad avheng av
om gjennomføring er naudsynt, og
omfang av eventuell
gjennomføring.
Interne vegar/parkeringsplassar
Heve internvegar til kote 5, som vist i vedlegg 1.
Heving av vegen må
deltaljprosjekterast, og lengda vil
kunne avvike noko i høve skisse i
vedlegg 1. Har lagt til grunn
standard for intern tilkomstveg
tilsvarande A1 i Handbok n100,
med ein meterpis på kr 5000, inkl
asfaltering:
Veg i sør ca 170 m*5000=
- 76 -
AVBØTANDE TILTAK
Kostnad
ca 0,9mill
Vollkonstruksjon
Ca 100 m*12.000= ca 1,2 mill
Det er usikkerheit knytt til pris på
vollkonstruksjon i veg då
arealknappheit kan gjere
utforminga teknisk utfordrande.
B1) Heve parkeringsarealet aust for UPH og sør for Teknisk
sentral til kote 5, jfr avbøtande tiltak eksisterande bygg.
Sjå kostnad ovanfor, eksisterande
bygg
Vurder anna tilkomst til psykiatribygget ved flaum.
Ikkje prissett, avhengig av om det
må gjerast byggtekniske endringar.
Infrastruktur
Gjennomgang av eksisterande avløpsanlegg for å vurdere tilstand
og tole-evene i forhold til ein 1000 år flaum/200 års flaum 2100,
og gjennomføre eventuelle utberingar/avbøtande tiltak i forhold
til funn i gjennomgangen
Ikkje prissett, kostnad avheng av
kva som ligg føre og kva arbeid som
må gjerast.
Montere tilbakeslagsventilar i leidningsnettet.
Ikkje prissett, kostnad avheng av
arbeidsomfang.
Auke kapasitet på leidningsnettet (større pumper).
Ikkje prissett, kostnad avheng av
arbeidsomfang
Nye tilbygg og nye utbyggingsområde
Tilbygg må plasserast på areal fylt opp til kote 5 i sør og inntil 5,5
i nord for å unngå flaumpåverknad, og oppførast med
konstruksjon mot grunn som er trygg i forhold til vassinntrenging
for å hindre vassinntrenging som følgje av stigning i grunnvatn.
Stigning i grunnvatn må vurderast i forhold til kringliggande
terreng ved prosjektering.
Kan legge til grunn ein kostnad på
200 kr/m3 utlagt og planert masse.
Nye utbyggingsområder må fyllast opp til kote 5 i sør og inntil 5,5
Tilrådinga vil føre til at både nytt
- 77 -
AVBØTANDE TILTAK
i nord for å unngå flaum, og oppførast med konstruksjon mot
grunn som er trygg i forhold til vassinntrenging for å hindre
vassinntrenging som følgje av stigning i grunnvatn. Stigning i
grunnvatn må vurderast i forhold til kringliggande terreng ved
prosjektering.
Kostnad
psykiatribygg bør hevast i høve kva
som er prosjektert. Kan legge til
grunn ein kostnad på 200 kr/m3
utlagt og planert masse.
Nytt psykiatribygg
Heving av grunnen til kote 5 vil
bety ei heving i forhold til
konseptskisse på om lag 0,5 m over
eit areal på om lag 5000 m2, og gjev
ein anslagsvis ein ekstra kostnad
kring kr 500.000 for sjølve bygget.
Dersom anna areal må hevast kjem
dette i tillegg.
Nye bygg og tilbygg vert bygd med vasstett konstruksjon opp til
kote 5 i sør og kote 5,5 i nord.
Ikkje prissett, må gjerast som ein
del av prosjektering
Overvatn
Eksisterande bygg og vegar Vurdere kapasitet i eksisterande
anlegg, og eventuelt oppgradere desse.
Ikkje prissett, kostnad avheng av
kva som ligg føre og kva arbeid som
må gjerast.
Moglege tilbygg/påbygg og nye utbyggingsområde : Ved
prosjektering av nye bygg/tilbygg/påbygg må det vektleggast å
finne system for overvasshandtering som ikkje vil være med å
forsterke flaumproblematikken.
Ikkje prissett, må gjerast som ein
del av prosjektering
Kvikkleire
Påbygg: vurdere om eksisterande bygg er dimensjonert slik at det
kan tole påbygg, og det må eventuelt gjerast tiltak knytt til dette.
Ikkje prissett, må gjerast som ein
del av prosjektering
Nye byggeområde: Gjennomføre grunnundersøking før
utbygging og prosjektere nye bygg i samsvar med funn i
undersøkinga.
Ikkje prissett, må gjerast som ein
del av prosjektering
- 78 -
8.5.6. A10 Fasadetiltak
8.5.6.1.
Samandrag
Skisseprosjektet for Førde sentralsjukehus beskriv mange tiltak i sykehusets bygningsmasse for å
tilrettelegge planløsninger og areal for framtidens pasientbehandling. I tillegg beskriver
skisseprosjektet oppgradering og fornying av tekniske anlegg og installasjoner ved sykehuset som er
nødvendig for å tilfredsstille gjeldene forskriftskrav. Ved så omfattende ombygninger er det også krav
om å vurdere og eventuell gjennomføre en energimessig oppgradering av ytterskallet til gjellende
forskriftsnivå.
Dagens sentrale bygningsmasse ved sentralsjukehuset er sammensatt. Sentralblokken fra 1979 fikk et
påbygg på deler av lavblokken i 2001 og i 1991 sto et tilbygg for psykiatrien ferdig.
Mens «påbygg2000» fremdeles fremstår som ny, viser den opprinnelige sentralblokken tydelige tegn
på alder og slitasje. Siden sentralblokkens utførelse generelt er av høy kvalitet og robusthet er det
kun få alvorlige skader som kan registreres. Det bygget som fremstår som dårligst og med de fleste
problemer på ytterskallet er psykiatribygget. Taket måtte allerede skiftes samtidig med enkelte
vinduer på grunn av lekkasje og metallkledningen ruster tydelig.
Forandrende tiltak på eksisterende ytterskall kan ha flere mål:






Fjerning av skader og lekkasjer
Fornying og minimering av generell vedlikeholdsbehov
Energimessig oppgradering mot varmetap eller kjøle-behov
Forbedring av oppholds-kvaliteten i bygget
Nødvendig ombygging på grunn av innvendige forandringer
Estetisk forandring / fornying
Alle disse temaer er relevante for tiltak ved bygningsmassen ved FSS. Det er et definert mål at
bygningene skal oppdateres energimessig til å tilfredsstille forskriftskrav fra TEK10 på energi så langt
det er mulig og hensiktsmessig. Tiltak må vurderes mot mulige kostnader / gevinster, generell
gjennomførbarhet og i forhold til vernestatus av sentralblokken.
Det må pekes på at forskriftskrav på energi er i forandring og at skjerpete krav kan være gjeldende
når tiltak definert i denne konseptfasen skal gjennomføres. Tiltak må i så fall vurderes på nytt og kan
resultere i kostnadsmessige konsekvenser. Dette må tas høyde for i usikkerhetsanalysen.
Som grunnlag for valg av tiltak på ytterskall i konseptfasen har arbeidsgruppe A10 utarbeidet to
rapporter som er vedlagt skisseprosjektet:


Tilstandsregistrering Fasader Hovedbygg og Psykiatribygg – Tilstandsanalyse nivå 1
Arealplan FSS - Energivurdering
Begge dokumenter foreslår mulige tiltak ut fra sin synsvinkel. Andre tiltak kommer i tillegg. Alle
mulige tiltak ble vurdert og de mest hensiktsmessige valgt ut og tatt med i kostnadsestimatet for
konseptfasen.
Høgblokk:



Utvendig etterisolering av tak og dekke over 3. etasje (utenfor tekniske rom)
Delvis innvendig etterisolering (over vindusbånd og på kortsidene)
Rengjøring, sikring og rehabilitering av alle betongelementer på fasaden
- 79 -




Utskifting av vindu i langsidene som ikke er allerede skiftet ut (østside etasje 4 – 7)
Utskifting av alle vinduselementer med skyvedører på kortsidene (mot balkonger)
Ny utvendig solavskjerming, motorstyrt, foran vindu på langsidene (duk i kasse)
Mekanisk rengjøring av metalfasade og vinduer mot smuss fra betongelementer
Lågblokk frå 1979 (inkl. teknisk bygg i sør):







Utvendig etterisolering av alle opprinnelige tak
Utskifting av 80% av alle opprinnelige vinduer, dører og porter (mht. vern)
Rengjøring, sikring og rehabilitering av alle betongelementer på fasaden
Rehabilitering og utbedring av alle plass-støpte yttervegger
Etterisolering og ny kledning på plass-støpte yttervegger
Ny utvendig solavskjerming, motorstyrt, foran utvalgte vindu på utsatte områder
Mekanisk rengjøring av deler metalfasade og vinduer som ikke skiftes
Påbygg 2000


Ny utvendig solavskjerming, motorstyrt, foran utvalgte glassfelt på utsatte områder
Ingen flere tiltak
Ombygg psykiatri (bygg 2 inkl. forbindelsesgang)





Etterisolering og ny kledning på plass-støpte yttervegger
Utskifting av alle vinduer – nytt vindusraster / utbyggingsmodul
Utskifting av metallfasadekledning og etterisolering
Tilpasninger på parapet / gesims pga. ny fasade
Ingen tiltak på tak
Kostnadsestimatet for alle tiltak konkluderer med i underkant av 41 millioner kroner eksklusive
merverdiavgift og rigg- og felleskostnader. Det er stor usikkerhet knyttet til estimatet. Siden de fleste
tiltak kan utføres uavhengig av hverandre kan kostnadsnivået etter hvert tilpasses med å utsette eller
velge bort enkelte tiltak.
8.5.6.2.
Tilstandsgrad utvendig betong, fasader og tak
Bygningsmassen ved Førde sentralsjukehus er sammensatt. Sentralblokken fra 1979 fikk et påbygg på
deler av lavblokken i 2001. Sentralblokkens eksteriør, parken og deler av interiør ble senere – i 2010
– tatt med il Landsverneplanen for Helsesektoren med vernestatus Verneklasse 1, fredning.
Sykehuset har utarbeidet en forvaltningsplan for disse fredete områder.
I tillegg omfatter konseptfasen også et tilbygg for psykiatrien som sto ferdig i 1991.
Mens «påbygg2000» fra 2001 fremdeles fremstår som ny, viser sentralblokken fra 1979 og tilhørende
teknisk sentral tydelige tegn på alder og slitasje. Siden sentralblokkens utførelse generelt er av høy
kvalitet og robusthet er det kun få alvorlige skader som kan registreres. Det bygget som fremstår
med dårligst tilstand og de fleste problemer på ytterskallet er psykiatribygget fra 1991. Her måtte
taket og enkelte vinduer allerede skiftes på grunn av skader og lekkasjer som akutte tiltak.
Som grunnlag for valg av tiltak på ytterskall i konseptfasen har arbeidsgruppe A10 utarbeidet en egen
rapport med tilstandsanalyse, som er vedlagt skisseprosjektet:

Tilstandsregistrering Fasader Hovedbygg og Psykiatribygg – Tilstandsanalyse nivå 1
- 80 -
Rapporten er basert på befaringer og tidligere dokumentasjon tilgjengeliggjort av byggherren.
Tilstandsrapporten anbefaler en del tiltak med hovedvekt på rehabilitering av eksisterende ytterskall.
Angående detaljert dokumentasjon angående tilstand og tiltak henvises til dette vedlegget.
8.5.6.3.
Vurdering av fasadetiltak
I tillegg til tilstandsanalysen ble det utarbeidet en energivurdering for sentralblokken og bygg 2 som
også er vedlagt skisseprosjektet. Notatet omhandler energiteknisk tilstand av bygget, avvik fra
dagens forskriftskrav (TEK10) samt forslag til tiltak i samråd med bygningsfysikker, byggingeniør og
arkitekt. Notatet inneholder også enkle energiberegninger.
Energivurderingen foreslår tiltak i forhold til en energimessig oppgradering mot varmetap og kjølebehov og vurderer konsekvens for energibehov og driftskostnader.
Teknisk forskrift (TEK10) kap. 14 til Plan- og bygningsloven omhandler krav til energieffektivitet.
Minstekrav i forskrift (§14-5) skal uansett ikke fravikes.
To alternative metoder kan benyttes for å oppfylle krav til energibruk iht. TEK 10 Kapittel 14. Enten
kan man benytte energitiltaksmodellen (§14-3), hvor en rekke enkelttiltak må være tilfredsstilt, eller
man kan benytte energirammemodellen (§14-4), hvor det stilles krav til maksimalt totalt netto
energibehov for den aktuelle bygningstypen.
Rammekravsberegningen tar hensyn til byggets form og jo mer komplisert form, jo vanskeligere er
det å oppfylle rammekravet. Energikravene regnes oppfylt dersom netto energibehov for bygget ikke
er større enn et fastsatt rammekrav.
Energirammekravet for Sykehus er 300 kWh/m² (335 der hvor smittefare/forurensning forhindrer
bruk av roterende varmegjenvinnere)
Ved tilbygg, ombygging og totalrehabilitering gjelder i utgangspunktet alle energireglene (§14-3 eller
14-4 OG 14-5). Det er kun bygningsdelene som skal skiftes ut som må oppfylle kravene.
For bygninger av antikvarisk verdi, gjelder reglene så langt det passer.
TEK 15 er i en høringsprosess frem til mai 2015. Det er tidligst ventet at denne vil gjelde før 2017.
Energikravene skjerpes tilnærmet passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Forventet
energikrav for sykehus i TEK15-17 blir da ca. 186 kWh/m².
Dette er ikke endelig avklart fra myndighetene og derfor er det her tatt utgangspunkt i dagens
gjeldende forskrifter (TEK10). Men særlig for ombyggingstiltak i bygg 2 som ikke er underlagt vern
kan skjerpete krav bli gjeldende. Dette må tas høyde for i usikkerhetsanalysen.
På generelt grunnlag foreslås å vurdere følgende tiltak:




Etterisolering av fasader med 200 mm tilleggsisolering, utvendig
Etterisolering av takarealer med 300-400 mm isolering
Utskifting av gamle vinduer
Ny solskjerming, foran utsatte vindusflater
Det ble også vurdert hvilke besparelser disse tiltak kunne bety for FSS. For detaljert dokumentasjon
angående tiltak, beregninger og innsparingsmuligheter henvises til vedlegget.
- 81 -
8.5.6.4.
Tilhøve vurdert mot verneplan
Som nevnt gjelder energikravene for bygninger med antikvarisk verdi kun så langt det passer.
Samtidig er det betydelige innsparingsmuligheter ved en gjennomført energioppgradering. Med
utgangspunkt i dagens energipriser i Norge er kompliserte, omfattende og kostbare energitiltak dog
ikke «lønnsomme» eller selvfinansierende selv på lang sikt. Tiltak skulle derfor kun gjennomføres om
også andre utløsende faktorer krever det eller om tiltak er forholdsvis enkel å gjennomføre.
Vernestatus av eksteriøret til sentralblokken og teknisk sentral står imot en del sentrale tiltak vurdert
i energivurderingen. Utvendig etterisolering for eksempel fører generelt til vesentlige forandringer på
opprinnelige fasader. Dette strider generelt mot kjernen i hensynet i fredningen og mulige tiltak må
vurderes nøye i forhold til utforming og helhet.
Aktuelle alternativer er moderat innvendig etterisolering der dette er mulig, etterisolering på tak og
utvendig etterisolering der den nye fasadeløsningen kan integreres i helheten og forenes med
hensynet i vernet.
Helse Førde har i 2013 utarbeidet en forvaltningsplan for sine fredete bygg og uteområder. Planen
for Førde sentralsykehus omhandler en rekke av de foreslåtte løsningene og omtaler
gjennomførbarhet, søknadsplikt og nødvendig prosess. Mange av de foreslåtte fasadetiltak som
omtales nærmere i neste avsnitt kan utføres i tråd med løsninger skissert i forvaltningsplanen.
Enkelte tiltak som foreslås for sentralblokken i denne konseptfasen krever dog en nærmere avklaring
i forhold til bygningsmessig gjennomførbarhet og «verneverdig» utforming i en kommende
prosjekteringsfase. Dette gjelder særlig:

Utvendig etterisolering av plass-støpte yttervegger:
Kan etterisolering og en ny fasadekledning med fibersementplater (som allerede delvis
etablert ved «Påbygg 2000») utformes slik at fredningshensyn kan ivaretas?

Ny solavskjerming (Zip-screen) på øst og vestside av høyblokken og deler av lavblokken.
Utvendig monterte solskjemingsduk på rull (Zip-screen) i elokserte aluminiumskasser har
veldig små dimensjoner og kan sansynligvis suppleres til den opprinnelige metallfasaden og
foran vindusrammer av eloksert aluminium uten at helheten av den opprinnelige fasaden tar
skade.

Utvendig etterisolering på tak ved lavblokken.
Lavblokken har i motsetning til høgblokken veldig lavt parapet. Etterisolering med flere titalls
centimeter isolering vil føre til ny gesimsløsninger som må vurderes ift. vernehensyn.
8.5.6.5.
Område
Høgblokk
Fasade
Tilrådde løysingar
Tiltak
Poster / beskrivelse
mengde enhet
Innvendig etterisolering av metallfasade over vindusfelt
1100 m²
Demontering eks. innvendig kledning evtl. for ombruk
Etterisolering med ca 5 -10 cm isolasjon
Remontering og tilpasning opprinnelig kledning
Innvendig etterisolering av lukket metallfasade - kortside
Demontering eks. innvendig kledning
- 82 -
580 m²
Område
Tiltak
Poster / beskrivelse
mengde enhet
Etterisolering med ca 10 cm isolasjon
Nytt innvendig kledning/ påforingsvegg
Rengjøring / sikring / rehabilitering betongelementer høyblokk
1670 m²
Rengjøring / fjerning av mose og soppdannelser
rehabilitering av enkelte skader
Eventuell hydrophobering
Utskifting av vindu på østsiden etasje 4 - 7
400 m²
Skift av vindu og balkongdører ift. vern
inkl. tilpasningsarbeider innvendig og utvendig
Utskifting av vinduselementer på kortsidene etasje 4 - 8
300 m²
Skift av vinduselement og balkongdører ift. vern
inkl. tilpasningsarbeider innvendig og utvendig
rehabilitering av enkelte skader i utvendig gulv / drenering
Ny solavskjerming (Zip-screen), motorstyrt på øst og vestside
Duk i aluminiumkasse ift. vern, motorstyrt
1000 m²
Værstasjon inkl. kabling
EL - Kursopplegg og strømforsyning
Mekanisk rengjøring av hele metallfasaden
3550 m²
mekanisk rengjøring mot utvasking fra betongelementer
Dekke
Utvendig etterisolering underside dekke over 3. etasje
600 m²
Demontering eksisterende kledning for ombruk
Etterisolering med ca 15 - 20 cm isolasjon
Remontering og tilpasning opprinnelig kledning
Tak
Utvendig etterisolering tak på 8. etasje
1350 m²
Demontering eksisterende taktetting og isolering
Ny isolering med ca 40 cm trykkfast isolasjon
Innvendig isolering parapet / nytt gesims-beslag
Ny tetting inkl. gjennomføringer
Lågblokk (1979) inkl. teknisk sentral
Fasade
Rengjøring / sikring / rehabilitering betongelementer lavblokk
2340 m²
Rengjøring / fjerning av mose og soppdannelser
rehabilitering av enkelte skader
Eventuell hydrophobering
Utskifting av vindu i vindusbånd i lavblokken (80%) etasje 0-2
1040 m²
Skift av vindu og dører og porter ift. vern
inkl. tilpasningsarbeider innvendig og utvendig
Rehabilitering og utbedring av plass-støpte yttervegger
1660 m²
rehabilitering av enkelte skader / avskallinger
Etterisolering og ny kledning på plass-støpte yttervegger
1660 m²
Etterisolering med ca 10 - 20 cm isolasjon
Ny utvendig kledning, fibersementplater
Ny solavskjerming (Zip-screen), motorstyrt på utvalgte områder
Duk i aluminiumkasse ift. vern, motorstyrt
600 m²
EL - Kursopplegg og strømforsyning
Mekanisk rengjøring av deler metalfasade / vindu som ikke skiftes
- 83 -
500 m²
Område
Tiltak
Poster / beskrivelse
mengde enhet
mekanisk rengjøring mot utvasking fra betongelementer
Tak
Utvendig etterisolering av tak på lavblokkens opprinnelige etasjer
4850 m²
Demontering eksisterende taktetting og isolering
Ny isolering med ca 40 cm trykkfast isolasjon
nytt parapet / nytt gesims-beslag
Ny tetting inkl. gjennomføringer
Påbygg 2000
Fasade
Ny solavskjerming (Zip-screen), motorstyrt på østside
Duk i aluminiumkasse ift. vern, motorstyrt
150 m²
EL - Kursopplegg og strømforsyning
Ellers ingen tiltak
Tak
Ingen tiltak
Ombygg psykiatri (bygg 2) inkl. forbindelsesgang
Fasade
Etterisolering og ny kledning på plass-støpte yttervegger
3500 m²
620 m²
Etterisolering med ca 20 cm isolasjon etter TEK 10
Ny utvendig kledning, fibersementplater
rehabilitering av enkelte skader
Utskifting av vindu i vindusbånd - nytt vindusraster
650 m²
Skift av vindu og dører i vindusbånd ift. TEK 10
Demontering glassfasade kantine og ny båndfasade
Skift av vindu i forbindelsesgang
solskjerming
Utskifting av metallfasade og etterisolering
2450 m²
Demontering dagens fasadekledning
Etterisolering etter TEK 10
ny fasadekledning, utlekktete fibersementplater
Tak
Tiltak på tak ikke planlagt
Parapet / gesims, tilpasninger, etc. pga. ny fasade
2100 m²
650 m
Kostnadsestimatet for alle tiltak konkluderer med i underkant av 41 millioner kroner eksklusive
merverdiavgift og rigg- og felleskostnader. Det er stor usikkerhet knyttet til estimatet. Siden de fleste
tiltak kan utføres uavhengig av hverandre kan kostnadsnivået etter hvert tilpasses med å utsette eller
velge bort enkelte tiltak.
8.5.7. Utstyr og utsmykning
Utstyr er medtatt for supplering etter ombygging av funksjon for å få eit heilskapleg inntrykk. Det er
lagt til grunn stor grad av gjenbruk.
Utsmykning er medtatt i samsvare med gjeldande retninglinjer for dette i nybygg. For eksisterande
bygg er det tenkt å nytte kunst som sjukehuset har frå det var nytt. med supperling gjennom
bruksperiode,og kun mindre supplering etter behov.
8.5.7.1.
Bygge og installasjonspåvirket utstyr (BIP)
Hovedbygget skal ombyggast og oppgraderast. I arealplanen vil dette i liten grad medføre
omplassering av tungt, medisinskteknisk utstyr. Tilrettelegging for nye MR-maskiner skjer i forkant
av arealplanen, og er ferdig før oppstart av denne. Røntgen får same plassering som tidlegare, og
- 84 -
bygge og installasjonspåvirket utstyr (BIP) vil vere plassert som før. Generalisering av poliklinikkar og
sengerom føreset bruk av meir flyttbart utstyr. Arealplanen tar inn behovet for sikker og avbrotsfri
straumforsyning i dei områda som har behov for dette utfrå utstyrsbruk. Dette framgår av SPR under
kapittel for elektro. Arealplan har tatt med å bygge digitaliserte operasjonsstover i
operasjonsavdelinga. Desse stovene blir bygde som "rom i rommet" med brukartilkobling integrert i
løysinga.
Utstyr som er BIP er stort sett knytt til nybygg operasjon, gammakamera, dialyse vannrenseanlegg og
tyngre laboratorieutstyr, dette er diskutert og ivaretatt i Teknisk gruppe A8 i prosjektet.
Teknisk utstyr som autoklaver, vaskemaskiner og liknande i til dømes i sterilsentral er ivareteke
under dei ulike tekniske fagområda.
8.5.7.2.
Medisinskteknisk utstyr (MTU)
MTU-behovet er sett i samanheng med avdelingane sine behov også med tanke på trendar og
utviklingstrekk samt utstyres alder og tilstand. Ein del av dette utstyret må gjenskaffast ut frå
naturleg utskiftingstakt uavhengig kva alternativ ein går for.
Ein har hatt fokus på standardisering av utstyrsparken der det er mogelig, på denne måten oppnår vi
positive synergieffektar knytt til driftskostnadar, brukargrensesnitt og pasientsikkerheit.
For å stette framtidige forventa krav til dokumentasjon, bildeoverføring og lagring av bilder og video
frå operasjonstuene bør ein satse på digitale stuer med mest mogelig integrerte løysingar knytt til
kommunikasjon og datafangst, samt styring av lys, dører m.m.
Dei fleste nybygg og rehabliteringsprosjekt vi kjenner til vel ein digitale løysing på operasjonsstuene.
Dette vil ivareta dokumentasjonskrava på ein god måte og gjere det lettare å oppretthalde dei
strenge hygienekrava i ei operasjonstue. Vidare vil det betre logistikk og pasientflyt.
For å få ein effektiv pasientbehandling og god pasientflyt på sengepostar og poliklinikkar, er det viktig
å tenkje mobilitet og standardisering av utstyrsparken der det er mogelig
Har her hatt fokus på mest mulig standardisering av basis og volum-utstyr som t.d. sprøytepumper og
volumpumper.
Klinisk avdelinger er avhengig av raske analyseresultat for optimal pasientbehandling. Både krav om
raske analyseresultat og forventa auke i prøvevolum gjer at det er nødvendig å automatisere fleire
prosessar frå prøvetaking til prøvearkivering innan laboratoriemiljøet.
Automasjon er først og fremst viktig ved Førde sentralsjukehus. Førde har så pass stort prøvevolum
at det er viktig å få etablert ein jamn prøveflyt og føreseielege svartider. For Lærdal og Nordfjord er
utvida automasjon mindre viktig, men der må det vere utstyr som er 100 % kompatibelt med Førde,
sidan analysesvar blir lagt i same pasientjournal.
8.5.7.3.
IKT-utstyr (IKT)
Generelt:
Eksisterande IKT-utstyr som PC-ar og skjermar blir regelmessig bytta ut som ein del av drifta.
Ved innføring av nye løysningar som krev nytt IKT-utstyr gjerast det som regel med eigne
investeringsmidlar.
- 85 -
I dag er ulike typar rom utstyrt med ulike typar IKT-utstyr. Kostnadsdrivaren i kalkylen for IKT-utstyr
er i all hovudsak tal nye rom.
Pasientvarslingsystem/-anlegg, telesentralsystem og infrastrukturen framgår i kapittel 8.2.11 –
Sykesignalanlegg , i 8.2.10 – Telefoni og i 8.2.12 – Data/spredenett/fordelere.
Grunnlag og føresetnad:
Det er ein stadig utvikling innanfor IKT-utstyr, og ein kan sjå ei utvikling frå å nytte tradisjonelle
stasjonære PC-ar til meir mobile løysningar. Ein konsekvens av dette er behovet for eit betre
trådlaust nett.
Utstyret vil bli meir integrert i kvarandre, og bruk av sjølv- og fjernbetjening vil auke.
Det er variasjon på korleis og i kor stor grad legar, sjukepleiarar og helsepersonell generelt brukar
digitale verkty. Men målet er å kunne leggje forholda til rette på ein god, praktisk, sikker og
tidssparande måte slik at flest mogeleg nyttar utstyret som igjen bidrar til effektivisering, og fleire
kan få behandling i tide.
Utstyret vi bruker i dag, gjennomgår kontinuerlig ein periodisk utskifting/oppgradering, slik at det til
ein kvar tid skal være oppdatert med tanke på maskinvare og programvare. Tryggleik har høgste
prioritet, i tillegg skal det være lett tilgjengeleg og intuitivt å nytte.
IKT-utstyr
PC-ar og PC-utstyr
Dei fleste tilsette har tilgang til PC og Helse Førde har omkring 1800 aktive PC-ar. Både dei og
tilhøyrande PC-utstyr blir regelmessig bytta ut som ein del av drifta og inngår ikkje i kalkylen.
IKT-utstyr på kontor
Alle kontor er i dag utstyrt med fasttelefon. IKT-utstyr utover dette er det den tilsette som tek med
seg. I kalkylen er tal nye kontor brukt i berekninga.
IKT-utstyr på behandlingsrom
Alle behandlingsrom er utstyrt med ein stasjonær PC og tilhøyrande PC-utstyr. Behandlingsromma
har og fasttelefon. I kalkylen er tal nye behandlingsrom brukt i berekninga.
IKT-utstyr på pasientrom (sengepost)
Pasientromma har i liten grad IKT-utstyr i dag.
IKT-utstyr på møterom
Møteromma er som oftast utstyrt med stasjonær PC, prosjektor, lerret og videostudio løysing. Type
utstyr kan variere ut frå størrelsen på møterommet. I kalkylen er tal nye møterom brukt i berekninga.
TV / Infoskjermar
TV / Infoskjermar blir i all hovudsak nytta for syning av program og informasjon til
pasientar/pårørande. I kalkylen er tal nye venteareal for pasientar/pårørande brukt i berekninga.
Aktive nettverkskomponentar
Aktive nettverkskomponentar er utstyr som trengs for at maskinvare kan kommunisere saman, som
til dømes ein switch eller basestasjonar for trådlaust nettverk.
Aktive nettverkskomponentar inngår ikkje i kalkylen. Dette sidan kapasiteten ikkje er direkte påverka
av ein ombygging.
- 86 -
Det trådlause nettet byggjast ut i perioden 2015-2019. Dette gjerast med eigne investeringsmidlar.
Dette må på plass no for å understøtte behovet for mobilt utstyr som skal nytte KULE-løysningane.
Pasientvarslingsanlegg
Syner her til kapittel 8.2.11 – Sykesignalanlegg.
Tele / Mobilnett
Fasttelefonar og mobiltelefonar blir kjøpt og bytta som ein del av drifta og inngår ikkje i kalkylen.
Nett for DECT telefonar er etablert på Førde sentralsjukehus. Etter kvart vil personsøkarar bli erstatta
av DECT-telefonar.
Mobildekninga i bygga våre varierer. Det er ein dialog med teleleverandør i forbindelse med
planlegging for mobildekning ved byggeprosjektet. Det er ein utfordring som må løysast både i
forbindelse med dekning og finansiering. Uavhengig kva ein brukar mobilnettet til i framtida. Det er
viktig med god dekning overalt, slik at mobiltelefoni blir ei fullverdig reserveløysing.
Sjølvbetjeningsautomatar
I tida framover er det et ynskje om at pasientar kan bli meir sjølvbetjente. I dag finnes det løysingar
som gjer at pasienten kan sjekke inn og sjekke ut av sjukehuset. Behovet for ein betjent luke vil bli
mindre og ein kan spare både areal og frigjere ressursar. Innføring av ei slik løysing vil gjerast som ein
del av eit regionalt prosjekt i Helse Vest med eigne investeringsmidlar.
Nødnett
Nytt nødnett er under innføring i Helse Vest. Nødvendig IKT-utstyr for bruk av nødnettet blir kjøpt og
bytta som ein del av drifta og inngår ikkje i kalkyen.
8.5.7.4.
Laust inventar og utstyr (INV)
Laust utstyr er kalkulert med normal standard for ulike romtypar basert på erfaringstal. Prisane er
oppgjevne pr. nettoareal. Fast inventar inngår i kalkylepost «2 - Bygg».
Det er medteke nytt laust inventar for kategoriane «Tung ombygging» og «Nybygg». Elles er det ikkje
medrekna utskifting av inventar, men gjenbruk av eksisterande utstyr.
Under denne utstyrskalkyla inngår t.d.:
-
Bord, stolar og oppbevaring til kontor, møterom, sengerom og behandlarrom
-
Møblar til pause-/venterom
-
Garnityr til bad/toalett
Sykehusteknisk inventar som senger, undersøkelsesbenker, traller o.l. er forutsett inkludert i post 9.1
«Større medisinskteknisk utstyr» eller 9.2 «Mindre medisinskteknisk utstyr».
8.5.7.5.
Kunst og utsmykning
Det er krav om kunstnarleg utsmykking av nybygg for helseføremål (Kjelde: Retningslinjer for
kunstordning for statlige bygg, fastsatt 29.01.2009). Normalt budsjett for helsebygg er 0,75 % av
byggekostnad.
Kunstnarleg utsmykking skal gjennomførast etter prosedyrar fastlagt av KORO (Kunst i Offentlige
Rom). Oppstart av prosessen bør vere i forprosjektfasen for å sikre relevante diskusjonar om
integrering av kunsten i utforming av bygg og uteområde. Det skal òg leggast vekt på
- 87 -
brukarmedverknad i gjennomføringa. I samband med kunstnarleg utsmykking stiller KORO med
sekretariat og ekspertise.
I samband med ombygging er der ikkje krav om kunstnarleg utsmykking. Dette er heller ikkje
medteke i kalkyla.
8.5.8. Utbyggings etapper og framdrift
Arealplanen er delt inn i ulike utbyggingsetapper som langt på veg samsvarer med Møllerplanen i
Idefasen. Når arbeida med Arealplanen kjem igang, er Bygg Aust ferdigstilt med rokadeareal for
ombygging i 2. og 3. etasje. Vidare bygger ein ut nytt psykiatribygg, 0-plan for å avlaste eksiserande
areal til vidare ombygging. Sterilsentral og operasjon blir vidare priortert for å kunne frigje deler av
sine areal til andre funksjonar i ombyggingsplanen. Dess større areal ein bygger om i kvar etappe,
dess meir vil ein påvirke drifta i omårdet. Etappeplanen må difor detaljerast ytterlegare i dei ulike
etasjane i neste fase.
8.5.8.1.
Utbyggingsetappar
I store trekk er utbyggingsetappane planlagt med nybygg først for å frigjere areal som ein kan flytte
inn i og slik frigjere areal til ombygging og avlastningsareal. I neste omgang har VVS-faget vore
styrande i forhold til prioritering av ombygging.
For å unngå mest mogeleg provisorier for å oppretthalde drift, er det ønskeleg å bygge
om/rehabilitere dei område som skal forsynast frå foreslegne nye tekniske rom i austre del, deretter
operasjon,som også er tenkt forsynt frå nye tekniske rom.
Ved etablering av nye anlegg i desse områda, vil ein kunne avlaste anlegga i teknisk etasje plan 3, og
frigjere plass til nye anlegg, som kan etablerast i forbindelse med ombygging av areala i plan 0-2
under og rundt høgblokka. På denne måten er tanken at ein kan klare å dele opp anlegga i
teknisk etasje plan 3 best muleg med omsyn på ombyggingsetappene, avdelingane og
brannseksjoneringa.
Høgblokka er foreløpig vurdert til å avlaste med forsyning frå 3. etasje og oppover. Her kan ein og
bruke nye tekniske sjakter som midlertidige føringsvegar. Gult viser planlegging og blått
byggeperiode.
Etappeplan Arealplan FSS
2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Nybygg plan 0
UPS og redundant forsyning
Nybygg barne psykiatri
Nybygg voksen psykiatri, dag og døgn
Nybygg kontorareal, manglande dekning kontor
Sjukehotell ombygd psykiatri
Administrasjon ombygd psykiatri
Fasade ombygd psykiatri
Omstr. plan 0, gard., MTA, BHJ, varemottak, sengevask, tekn.
drift
Omstruk 1.etg. Akutt, poliklinikkar, radiologi
Tredje etasje med nye tekniske areal
- 88 -
2 etg; dagkir, smertepol, kontor opr., lab.
Operasjon nybygg
Sengepost inkl. gynekologi- og fødepol
Fasade Høgblokk
Fasade lågblokk 1979
Fasade påbygg 2000
Tilpasning Bygg Aust
Etappekostnadar og ekstra rigg
Oppgradering av uteområde
Opsjon - Ny Psykiatri-korridor/kobling UPH
8.5.8.2.
Midlertidige tiltak
Framdriftsplanen legg opp til å starte prosjektet med nybygg psykiatri og påbygg i 0-plan og
operasjon. Ein kan slik flytte over i dei nye areala og frigjere areal i eksisterande bygg for ombygging.
Det er og under planlegging nytt bygg «bygg Aust» for kommunale helsetenester, og i dette bygget
er det sett av 2 etasjer på tilsaman ca. 1200 m2, som er planlagt nytta til sjukehusfunksjonar. Når
desse areala står ferdige, vil ein flytte ut funksjonar av sjukehuset inn i dei nye lokala, og slik frigjere
areal til ombygging. Som hovedprinsipp er det meininga å flytte ut den endelege funksjonen, men
unntaksvis vil ein kunne bruke desse areala som mellombelse avlastningsareal. Som eksempel vil ein
for sengepost i høgblokk, få flytta ut dagens pasienthotell og ein del poliklinikkar. Frigjorte areal kan
brukast som avlastningsareal utan å få vesentlege ekstra kostnader som følgje av dette. Ein vil og
truleg måtte leige brakker for å flytte ut funksjonar midlertidig som ein ikkje får plassert på annan
måte.
Det er fordelaktig å bygge om større område i sjukehuset for å gjere driftsulempene minst mogeleg.
Tekniske tiltak med midlertidige ventilasjon, varme og straumforsyning ved utkobling av område vil
medføre kostnader i prosjeket. Brannsikring under ombygging må ivaretakast, og transportvegar for
bygningsmateriell må etablerast. Detaljering av løysing må arbeidast vidare med i forprosjekt.
8.5.8.3.
Drift under utbygging
Gjennomføring av arealplanen må ta tilstrekkeleg omsyn til sjukehusdrifta, og dette vil avgrense kor
store areal ein kan bygge om per etappe. Samtidig vil det vere ein fordel å ta ut større område for
ombygging for å redusere problem med støy, støv og transport frå byggeplass. Tilgang til
avlastningsareal inne i sjukehuset vil avhjelpe frigjering av areal. Vi har nedanfor skissert løysingar
for hovudfunksjonane på sjukehuset. I tillegg til omsyn til produksjon på sjukehuset, er det viktig å
ivareta informasjonsbehov både for tilsette og brukarar. God planlegging oppimot drift er eit
avgjerande suksesskriterie, og må ytterlegare detaljerast i neste fase.
Poliklinikkrom er i dag kombinert med kontorfunksjon for lege. Ved å flytte ut kontorfunksjon til
avlastningsareal, vil mange av desse romma kunne gjerast generelle og kunne brukast med langt
større fleksibilitet og effektiv utnytting enn i dag. Ein vil slik utvide kapasitet i eksisterande rom, og
slik avhjelpe kapasitetsbehov under ombygging.
Sengepostar vil bli avlasta med at pasienthotellet flyttar inn i eksisterande psykiatribygg (nytt
sykehotell). Denne fløyen blir slik frigjort til avlastningsareal for sengepost-funksjon. Etablering av
observasjonspost i 1.etasje vil og avhjelpe kapasitetsbehovet på sengepost, slik at ein kan frigjere
tilstrekkeleg areal til ombygging.
- 89 -
Ombygging av operasjon startar med tilbygg av to nye stover med tilhøyrande areal. Deretter flyttar
ein over funksjon, og tar vidare to stover om gangen til alle er ferdigstilte. Sterilsentral må byggast i
same fase sidan det er føresett at denne tar større andel av aktiviteten som i dag blir utført lokalt i
operasjonsavdelinga, og dermed treng større areal både til lagring og produksjon.
Dagkirurgi overtar areal frå operasjon, og kan flytte inn aktivitet i ombygde areal som operasjon har
flytta ut av. God planlegging og styring av tilgang på operasjonstover er viktig for å kunne
oppretthalde aktivitet under ombygging. I periodar kan ein måtte redusere aktivitet medan
ombygging pågår. Spesielt krevjande ombygging med omsyn til drifta, kan og alternativt leggast til
periodar med planlagt låg produksjon. Det kan og unntaksvis vere periodar der ein må tilpasse
produksjonen på grunn av ombygging.
8.5.9. Prosjektkostnad
Tabellen under syner kostnaden ved dei ulike etappane og for alternativ 1 totalt.
Etappe nr.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
Etappe- og delprosjektbeskrivelse
Nybygg plan 0
UPS og redundant forsyning
Nybygg barne psykiatri
Nybygg voksen psykiatri, dag og døgn
Opsjon - Nybygg kontorareal over BUP (utgår frå prosjektet)
Sykehotell ombygd psykiatri
Administrasjon ombygd psykiatri
Fasade ombygd psykiatri
Omstruktering plan 0, garderober, varemottak, sengevask, teknisk drift
Omstrukturering 1.etg. Akutt, poliklinikkar, radiologi
Tredje etasje
Andre etasje; dagkirurgi, smertepoliklinikk, kontor opersjon, laboratorie
Operasjon nybygg (skal dette inn i nullalternativet?)
Sengepost inkl. gynekologi- og føde-pliklinikk
Fasade Høgblokk
Fasade lågblokk 1979
Fasade påbygg 2000
Tilpasning Bygg Aust
Etappekostnadar og ekstra rigg
Oppgradering av uteområde
Opsjon - Ny Psykiatri-kooridor og kobling UPH
SUM
Invistering inkl
MTU
71 186
134 895
131 295
265 848
7 067
13 759
16 724
70 262
199 551
56 584
131 010
70 896
107 291
20 746
32 870
392
5 229
8 610
8 151
4 328
1 356 694
Se og Vegsund sin rapport på ITbase, "Oppsummering og kalkyle og arealgrunnlag.pdf".
http://helsefordeprosjekt.com/ArealplanFSS/ITBase/dRofus/rapporter
- 90 -