Tidsskrift 1 2012 - Norsk Forening for Kognitiv Terapi

KT
T i d s s k r i f t fo r
kognitivterapi
– nr 1 • årgang 13 • mars 2012 –
n o r s k f o r e n i n g f o r ko g nitiv ter a p i
Tidsskrift
4
Redaksjonelt
6
Oppmerksom tilstedeværelse
i foreldrerollen
15
Fagsamling i Portugal
18
Kognitiv terapi på norsk
21
Lederen har ordet
22
Annonser
foto: arne repål
•Redaksjon
Redaktør Arne Repål
• Redaksjonskomité
Tonje W. Kennair
•Bidrag for 2012 sendes
Redaktør Arne Repål
Psykiatrien i Vestfold HF
P.B. 2267, 3103 Tønsberg
Tlf. 91883339
E-post: [email protected]
•Utgivningsplan
Mars, juni, oktober, desember.
Manusstopp: februar, mai,
september, november.
•NFKTS leder
Torkil Berge
NFKT
Helgelandsmoen Næringspark,
bygg 32a, 3512 Hønefoss
Telefon: 90 54 37 54
E-post: [email protected]
Bankgiro nr. 2270 14 46686
2
for Kognitiv Terapi 1/2012
3
Terapi, moral og personlig ansvar
REDAKSJONELT
Arne Repål
Det står ikke så mye i lærebøkene om forholdet mellom kognitiv terapi,
­moral og personlig ansvar. Innenfor psykisk helsevern har fokus i de senere
årene vært på å redusere pasienters personlige ansvar. Rettighetstenkning
er blitt det styrende. Troen på den lovbefestede lykke,
­uavhengig av egen innsats, synes å ha slått igjennom hos
mange. Dén pendelen kommer på et eller annet tidspunkt
«Den som tror han ikke
å måtte snu. Det bekymringsfulle da er om den svinger
kan, er ofte like handlings- til
for langt ut i den andre retningen, der troen på det personlammet som den som rent lige ansvar er det eneste som teller.
Jeg befinner meg best med et standpunkt et sted midt
faktisk ikke kan.»
imellom. Det er da også slik jeg oppfatter grunntanken bak
den kognitiv-terapeutiske modellen. Endringsfokusert terapi
er et samarbeidsprosjekt der begge parter må bidra. Den gode terapi inne­
bærer en felles forståelse av hva som er problemet og hvilke midler som skal
til for å løse det. Dersom terapi ikke fører frem, trenger det verken skyldes
­terapeuten, pasienten eller metoden. Noen ganger kan det skyldes en fjerde
faktor. Som kognitiv terapeut ønsker jeg å ta mine pasienter på alvor. Det
innebærer også å tillegge dem ansvar for deres egne handlinger og holdninger
på en ikke-moraliserende måte.
Noe om å ville og å kunne
Noen ganger kan vi bli utfordret. Pasienter forventer at vi som terapeut alene
skal fjerne byrden. Det er alle rundt dem som er årsaken til problemene. De
bidrar ikke selv. Vil de ikke, eller kan de ikke? Se det er et vesentlig spørsmål.
Det å ikke ville innebærer et valg, og da nærmer vi oss temaet moral. Det
å faktisk ikke kunne er imidlertid ikke noe vi nødvendigvis kan lastes for.
Problemet er at vilje og evne så ofte er vevd inn i hverandre og knyttet
sammen med grunnleggende holdninger til eget selv og omgivelsene.
Det er ikke snakk om enten – eller. Den som tror han ikke kan, er ofte like
handlingslammet som den som rent faktisk ikke kan. Som terapeut kan jeg da
føle meg forpliktet til å jobbe med å utfordre pasienters virkelighetsforståelse
og manglende mestringstro. Det hender pasienter kan oppleve dét som
en fornærmelse. Å utfordre andres grunnoppfatninger uten å svekke den
­terapeutiske alliansen er en hårfin balansegang, hvor resepten ikke nød­
vendigvis er å finne i terapimanualer eller prosedyrebøker.
4
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
Redaksjonelt: Terapi, moral og personlig ansvar
Kognitivt tankegods
Søren Kierkegaard var opptatt av at vårt liv og vår fortvilelse avhenger av
­måten vi forholder oss til oss selv på. Han mente det er den enkeltes personlige feilaktige måte å forholde seg på som skaper fortvilelsen. Han var også
opptatt av den utfordring som ligger i å skulle være nærværende i det nærvær­
ende. De fleste av oss, mente Kierkegaard, er nærværende i det fraværende.
Det er en vakker måte for å beskrive det som skjer når vi henfaller til bekymring og grubling. Jeg antar både Adrian Wells og Mihaly Csikszentmihalyi
har lest sin Kierkegaard. Poenget her er imidlertid Kierkegaard sin understrekning av det personlige ansvar. I boken Mesterlære. En livsfortælling er den
danske musikeren og foredragsholderen Peter Bastian inne på det samme når
han skriver: «Et voksent menneske er et menneske som er i stand til å bære
vekten av sitt eget følelsesliv uten å skjelve på hånden og uten å plage andre
med det!» Han er opptatt av at verden fyller oss med følelser, men at det er vi
selv som bestemmer hvordan vi vil uttrykke dem i ord og handling. Han sier
selv at noen sikkert vil finne en slik holdning provoserende, men den skiller
seg vel ikke så mye fra Kierkegaards. Selv søker Bastian støtte hos den jødiske
psykiateren Victor Frankl, som overlevde fire konsentrasjonsleire. Frankl var
opptatt av at vi ikke er ofre, og at vi alltid er i stand til å ta ansvar for egne
handlinger.
En vanskelig dialog
Jeg tror kognitiv terapi har noe å bidra med i en dialog omkring ansvar for
eget liv. Jeg tror også vi har mye å vinne på mer åpenhet rundt et vanskelig
tema. Hva virker hemmende for å få til endring, hvor ligger terapiens og
­terapeutens begrensninger? Når må vi kunne si til pasienten: «Beklager, men
med det utgangspunktet kan jeg ikke hjelpe deg», uten at det blir oppfattet
som brudd på en rettighet eller moralsk forkastelig? I et humant samfunn
bør alle tilbys omsorg, men man kan ikke under alle omstendigheter kreve
endringsfokusert terapi. I debatten omkring hvilket samfunn som er helsebringende, tror jeg holdninger som, innenfor visse grenser, setter fokus på
det ansvar vi alle har for vårt eget liv, kan være av det positive. n
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
5
Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen:
Pilot-testing av et forebyggende kurs
Ole Christer F. Lund
E-post: [email protected]
Etter hvert som flere psykologer ansettes av kommunene for å tilby
­lavterskel helsehjelp, øker behovet for forebyggende tiltak til bruk i
­førstelinjen. Denne studien forsøker å bidra til en slik metodeutvikling
ved å presentere resultater fra to pilot-tester av et nyoppstartet kurs­
program rettet mot økt oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen.
Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen
Oppmerksom tilstedeværelse (engelsk: «mindfulness») kan defineres som
«en viljestyrt og aksepterende oppmerksomhet rettet mot ens opplevelser fra
øyeblikk til øyeblikk» (Lund, 2010). Oppmerksom tilstedeværelse anvendes
innenfor behandlingsmetoder som for eksempel mindfulness-basert stress­
reduksjon (MBSR; Kabat-Zinn, 1990) og mindfulness-basert kognitiv terapi
(MBCT; Segal, Williams & Teasdale, 2002). Metoden MBSR ble i utgangspunktet utviklet som et kurs med fokus på stressreduksjon og mestring knyttet til å leve med kronisk sykdom. MBCT er utviklet for forebygging av til­
bakefall ved tilbakevendende depressiv lidelse. Oppmerksom tilstedeværelse
benyttes også som et element i andre terapeutiske tilnærminger (se for eksempel
Epstein, 2007; Germer, Siegel & Fulton, 2005; Hayes, Strosahl & Wilson,
2003; Hick, Bien & Segal, 2008).
Jon og Myla Kabat-Zinn introduserte i 1997 begrepet «oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen» (engelsk: «mindful parenting»), som har fungert som
inspirasjon for kurs som kombinerer oppmerksom tilstedeværelse med foreldreskap (se f.eks. Altmaier & Maloney, 2007; Duncan & Bardacke, 2010;
­Reynolds, 2003). Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen handler om
å være oppmerksom på sine tanker, følelser og handlinger som forelder, slik
at man kan håndtere balansegangene og stresset i familielivet på en bærekraftig
måte.
Nyutviklet foreldrekurs
Kurset går over 8 uker med en 2-timers samling per uke, og gir innføring
i oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen. Hensikten er primær- og
­sekundærforebygging av at mødre utvikler psykiske vansker som følge av
stressbelastning. Kurset tilbyr kunnskap om stressmestring, selvfølelse, tilknytning, foreldreteknikker og oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen.
6
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs
Deltagerne er 10–15 mødre med barn i alderen 0–12 år. Kurslederne er en
psykolog og en helsesøster. Det tilbys barnevakt i tilslutning til kurslokalet.
Utvalg
Deltagerne ble rekruttert gjennom informasjon ved kommunale instanser
som helsestasjon, barnevern og PP-tjeneste. Deltagelse var gratis og frivillig.
Å fullføre kurset blir i pilotstudiene definert som å ha oppmøte på mer enn
2/3 av kurssamlingene. De som ikke fullførte, er tatt ut av datamaterialet.
­Våren 2010 ble det arrangert et 6 ukers kurs (heretter omtalt som «første
­pilot») ved Familiens hus i Brumunddal, Ringsaker kommune. Totalt 8 mødre
deltok i kurset, og 5 fullførte kurset (alder på de som fullførte, var 26–41 år,
gj.snitt 33). Årsaker til å ikke fullføre i første pilot var flytting og vansker
med å nyttiggjøre seg tilbudet. Høsten 2010 ble det arrangert et 8 ukers kurs
(«andre pilot») samme sted. Totalt 11 mødre deltok, hvorav 9 fullførte kurset
(alder 24–37 år, gj.snitt 31). Årsaker til å ikke fullføre i andre pilot var fødsel
og vansker med å nyttiggjøre seg tilbudet. Alt datamateriale er anonymisert
og klarert for bruk ved skriftlig informert samtykke.
Psykologen møtte alle deltagerne individuelt til inntakssamtale i forkant av
SMFT-kurset, hvor fokus var på å gi informasjon om kursets innhold og
form, samt avklare inklusjon/eksklusjon. Inklusjonskriterier var: Bosatt i
Ringsaker kommune, mor til ett eller flere barn i alderen 0–12 år, ønske om
å redusere stress eller bli mer oppmerksomt til stede som forelder. Kriterier
for eksklusjon var: Overveldelse/panikk ved utprøving av pusteanker-øvelsen
individuelt samt pågående vansker med psykose, selvmordsrisiko, posttraumatisk stress, moderat–alvorlig depresjon og rusmisbruk. Det ble etterstrebet
å ikke ha for store variasjoner i funksjonsnivå i gruppen, da dette hemmer
samhold.
Beskrivelse av kurssamlingene
Hver kurssamling inneholdt miniforedrag fra kurslederen med påfølgende
gruppedialog om utvalgte temaer knyttet til stressmestring, selvfølelse, mindfulness, oppdragelsesteknikker og foreldrerolle. For at deltagerne skal oppnå
stressreduksjon i praksis, settes det av mye tid til øving på mindfulness-øvelser
i alle kurssamlinger. Pusteanker-øvelsen introduseres i inntakssamtalen og er
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
7
Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs
hovedøvelse i de første to kurssamlingene i SMFT. Kroppsskanning-øvelsen
introduseres først i samling 3–4. Man øver på oppmerksom gange i samling
5–6, og oppmerksomhet i bevegelse i samling 7–8. I SMFT er varighet på
øvelser kortet ned til 10–20 minutter og antall hjemmeoppgaver begrenset til
2–3 per gang for å være gjennomførbart for småbarnsforeldre. Deltagerne fikk
utdelt kursmateriell i form av deltagerhefte og lyd-CD. Avslutningssamtalen
fokuserte på deltagerens evaluering av kurset og egen utviklingsprosess, samt
hvorvidt det er behov for ytterligere tiltak.
Kurset bygger på selvfølelses- og mindfulness-fokusert terapi (SMFT), en
manual­basert tilnærming som er under utarbeidelse av artikkelforfatteren
(for en foreløpig innføring, se Lund, 2011). Manualen inneholder beskriv­
elser av programmet for hver av de åtte kurssamlingene, samt retningslinjer
for hvordan kurslederne skal intervenere og lede gruppedialogen. SMFT
­bygger videre på de ovennevnte tilnærmingene rettet mot økt oppmerksom
tilstedeværelse og på psykologiske behandlingsformer for å styrke selvfølelse
(Hvistendal, 2007; Karterud & Monsen, 1997). SMFT henter også inspirasjon fra forskning på tilknytning (Zachrisson, 2010) og ulike foreldreveiledningsprogrammer (Launes & Svendsen, 2006; Webster-Stratton, 2007).
­Temaene er valgt med tanke på å gi innføring i verktøy og kunnskap som til
sammen vil kunne trygge foreldre i deres foreldrerolle.
Allianse og tilstand evalueres fortløpende for å fremme effekten av SMFT-­
tiltaket og sørge for brukermedvirkning underveis i prosessen (Duncan &
Sparks, 2008; Safran & Muran, 2000), bl.a. gjennom spørreskjemaene
­Outcome Rating Scale (ORS; Miller et al., 2003) og Group Session Rating
Scale (GSRS; Duncan et al., 2003). På bakgrunn av ORS- og GSRS-skårene
tar kurslederne beslutninger om hvordan man skal justere og tilpasse metoden
for best å ivareta deltagernes samlede behov, samt at det eventuelt iverksettes
individuelle tiltak (for eksempel telefon-/individualkonsultasjon, viderehenvisning, osv.) mellom kurssamlingene ved behov. SMFT-modellen er også
­eksplisitt når det gjelder å tenke systematisk omkring forsiktighetsregler for
forsvarlig anvendelse av mindfulness-teknikker i psykoterapi (Lund, 2010).
Måleinstrumenter
Spørreskjemaet Hospital Anxiety Depression Scale (HAD; Zigmond &
Snaith, 1983) ble administrert til alle deltagere før og etter kursstart i begge
pilotene. HAD inneholder 14 ledd, hvor svaret angis fra 0 til 3. HAD har tre
skalaer som måler symptomer på angst (HAD A), depresjon (HAD D) og
blandet angst/depresjon (HAD A+D). HAD A og HAD D varierer fra 0 til
8
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs
21 (skårer over 11 tolkes som «et tilfelle»). HAD A+D går fra 0 til 42 (over 19
tolkes som «et tilfelle»).
Spørreskjemaet Outcome Rating Scale (ORS; Miller et al., 2003; Duncan &
Sparks, 2008) ble administrert på hver kurssamling. ORS har fire 10 centi­
meters linjer, hvor deltagerne setter et kryss på hver linje. Avstand til avkrysningspunkt avrundet i hele centimeter legges sammen til en totalsum fra 0
til 40 som måler generelt velvære ("well-being"), hvor høyere skår indikerer
­høyere grad av generelt velvære.
Session Rating Scale (SRS) og Group Session Rating Scale (GSRS) er utformet på
samme måte som ORS, og måler tilfredshet med metode/allianse i henholdsvis
individual- og gruppebehandling (Duncan et al., 2003; Duncan & Sparks, 2008).
Alle deltagere fylte ut SRS etter hver kurssamling i første pilot, mens GSRS ble
­benyttet etter hver samling i andre pilot. Totalsum på både SRS og GSRS går fra
0 til 40, hvor høy skår indikerer høy grad av tilfredshet med metode/allianse.
Oppmerksom Tilstedeværelse Skala 12 ledd (OTS12) ble administrert til alle
deltagere før og etter kurset i andre pilot. OTS12 er et ikke-validert spørreskjema
med 12 ledd som er designet for å måle grad av oppmerksom tilstedeværelse
­siste uke. Instrumentet er utviklet av forfatteren (med inspirasjon fra f.eks. Baer,
Smith, Hopkins, Krietemeyer & Toney, 2006) med sikte på hurtig besvaring og
tolkning. Instruksjonen er «Sett et kryss etter hvert utsagn for å oppgi hvor ofte
du har følt det slik den siste uken». Eksempler på to av leddene: «I hverdagslivet
kan jeg huske på å bli oppmerksom på pusten og pustebevegelsene i kroppen
min» og «Jeg kan stoppe opp og rette oppmerksomheten min mot det som skjer
akkurat her og nå i hverdagslivet mitt». For hvert spørsmål angis svaret på en
skala fra 1 «svært sjelden» til 5 «svært ofte». OTS12-skåren går fra 1 til 5, hvor
høy skår indikerer større grad av oppmerksom tilstedeværelse siste uke.
Paired samples t-test ble brukt for å beregne forskjell fra før til etter kurset
på målene HAD A, HAD D, HAD A+D, ORS og OTS12. På ORS ble den
første registreringen til deltageren brukt som «før»-skår og den siste registreringen brukt som «etter»-skår ("first/last assessment carried for-/backward").
Effektstørrelse oppgis med Cohens d, hvor Cohens d over 0,80 tolkes som
stor effektstørrelse og Cohens d over 0,50 tolkes som medium effektstørrelse.
Om lag tre måneder etter at kurset i andre pilot var fullført, ble det utført
en anonym brukerundersøkelse per telefon til sju av deltagerne som fullførte
kurset. Alle disse deltagerne hadde i forkant gitt skriftlig informert samtykke til
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
9
Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs
å delta i brukerundersøkelsen. Telefonintervjuene ble gjennomført av en medarbeider som verken har vært involvert i å utvikle eller lede kursene, og svarene ble
anonymisert for kurslederne. Spørsmålene som ble stilt for å evaluere foreldrekurset, var: 1) Hva var bra/nyttig med kurset? 2) Er det noe du kan ta med deg
videre i hverdagen din? og 3) Hva sitter du igjen med etter kurset?
Resultater og diskusjon
Første pilot
Gjennomsnittlig SRS var henholdsvis 36 og 35,8 de to første samlingene, som antyder rimelig grad av tilfredshet med metode/allianse. I tredje og fjerde samling gikk
gjennomsnittlig SRS ned til et lavere nivå på 34,2 og 33,3. Da innhentet kurslederne tilbakemeldinger fra brukerne og justerte sine intervensjoner som gruppeledere
etter dette. I de to siste samlingene var SRS henholdsvis 38,8 og 40,0, som indikerer
at justeringene førte til økt tilfredshet med metode/allianse. De gjennomsnittlige
ORS-skårene var relativt stabile de tre første samlingene, mens det var en gjennomsnittlig økning i andre halvdel av kurset. Tabell 1 viser resultatene på mål for endring
fra «før» til «etter» første pilot. Endringen i angst, depresjon og blandet angst/depresjon var ikke statistisk signifikante i første pilot. Økningen i generelt velvære fra «før»
til «etter» kurset var derimot statistisk signifikant. Dette er en liten pilotstudie, og resultatene må derfor sees på med forsiktighet.
Tabell 1: Endring fra før til etter i første pilot-undersøkelse (paired samples t-test av differansen mellom før og
etter på ulike mål
Mål på
­endring
Gjennomsnitt før
Gjennomsnitt etter
Gjennom-snittlig endring (Mean paired difference)
Angst
8,800
6,400
2,400
2,302
2,331
0,080
1,043
Depresjon
5,600
4,200
1,400
1,949
1,606
0,184
0,718
Blandet
angst/­
depresjon
14,400
10,600
3,800
3,564
2,384
0,076
1,066
Generelt
­velvære
23,200
31,800
–8,600
5,128
–3,750
0,020*
1,677
10
St. avvik t-verdi
(SD)
Signifikans
(2-tailed)
Effekt­størrelse
(Cohens d)
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs
Andre pilot
I første pilot var antallet deltagere svært lite, kurset var nykomponert, og kurslederne hadde ikke erfaring med å arrangere denne typen kurs sammen. Ved
andre pilot ble disse svakhetene forsøkt imøtekommet ved at et større antall
deltagere fullførte kurset, og at kursholderne nå hadde erfaring med å samarbeide om å drifte et slikt kurs. Det ble også gjort en del justeringer i kursmanualen basert på brukernes tilbakemeldinger, bl.a. i form av at kursets lengde
ble økt fra 6 til 8 uker. Den økte varigheten av kurset muliggjorde mer tid til
fordypning, særlig i temaet «oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen»,
samt at man fikk 2 uker mer til å øve på hjemmeoppgaver.
Gjennomsnittlig GSRS var på henholdsvis 36,1, 35,3, 35,4 og 35,9 i de fire
første samlingene i andre pilot, som antyder at deltagerne i gjennomsnitt de
første fire samlingene var nokså tilfredse med metode/allianse. For de fire siste
samlingene var gjennomsnittlig GSRS på henholdsvis 37,4, 37,1, 37,3 og
39,1, som viser en økt tilfredshet med metode/allianse i kursets siste halvdel.
ORS-skårene viste i gjennomsnitt en gradvis og forholdsvis lineær økning fra
deltagernes første oppmøte frem til kursets slutt. Tabell 2 viser resultatene på
mål for endring i andre pilot. Som det fremgår av tabellen, viste deltagerne
statistisk signifikant reduksjon på depresjon og blandet angst/depresjon etter
kurset, sammenlignet med målingene gjort før oppstart. Mål på endring i
angstnivå var ikke signifikant. Deltagerne rapporterer at de opplever en statistisk signifikant økning i grad av oppmerksom tilstedeværelse etter kurset. Her
må det imidlertid bemerkes at oppmerksom tilstedeværelse ble målt med
spørreskjemaet OTS12, som er nykomponert og ikke-validert, så konklusjoner basert på dette må gjøres med varsomhet. I likhet med i første pilot oppnådde deltagerne signifikant økning av generelt velvære etter å ha deltatt i andre pilot. Effektstørrelsene for de fire signifikante funnene i andre pilot fortolkes som «store». Siden utvalget er svært lite, skal vi være varsomme med å
trekke slutninger basert på kvantitative analyser fra dette tallmaterialet. Designen mangler dessuten randomisert kontrollgruppe, som utelukker å trekke
kausale slutninger fra pilotundersøkelsen.
referanser
n Altmaier, E. & Maloney, R. (2007).
An Initial Evaluation of a Mindful
Parenting Program. Journal of Clinical
Psychology, 63(12), 1231–1238.
n Baer, R. A., Smith, G. T., Hopkins,
J., Krietemeyer, J. & Toney, L. (2006).
Using Self-Report Assessment
Methods to Explore Facets of Mindfulness. Assessment, 13(1), 27–45.
n Duncan, B. L., Miller, S. D., Sparks,
J. A., Claud, D. A., Reynolds, L. R.,
Brown, J. & Johnson, L. D. (2003). The
Session Rating Scale: Preliminary Psychometric Properties of a “Working”
Alliance Measure. Journal of Brief
Therapy, 3(1), 3–12.
n Duncan, B. & Sparks, J. (2008). I
fellesskap for endring: En håndbok i
klient- og resultatstyrt praksis. Oslo:
Gyldendal Akademisk.
n Duncan, L. G. & Bardacke, N.
(2010). Mindfulness-based Childbirth
and Parenting Education: Promoting
Family Mindfulness During the Perinatal Period. Journal of Child Family
Studies, 19, 190–202.
n Epstein, M. (2007). Psychotherapy
Without the Self: A Buddhist Perspective. New Haven: Yale University Press.
n Germer, C. K., Siegel, R. D. & Fulton,
P. R. (red.) (2005). Mindfulness and
Psychotherapy. New York: Guilford
Press.
n Hayes, S. C., Strosahl, K. D. &
Wilson, K. G. (2003): Acceptance and
Commitment Therapy: An Experiential
Approach to Behaviour Change. New
York: Guilford Press.
n Hick, S. F., Bien, T. & Segal, Z. V.
(red.) (2008). Mindfulness and the
Therapeutic Relationship. New York:
Guilford Press.
n Henggeler, S. W., Schoenwald, S.
K., Borduin, C. M., Rowland, M. D.
& ­Cunningham, P. B. (1998). Multi­
systemic Treatment of Antisocial
Behavior in Children and Adolescents.
New York: Guilford Press.
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
11
Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs
Tabell 2: Endring fra før til etter i andre pilot-undersøkelse (paired samples t-test av differansen mellom før og
etter på ulike mål)
Mål på
endring
Gjennomsnitt før
Gjennomsnitt etter
Gjennom-snittlig
endring (Mean
­paired difference)
St. avvik t-verdi
(SD)
Signifikans
(2-tailed)
Effekt­størrelse
(Cohens d)
Angst
10,220
8,330
1,889
2,977
1,904
0,093
0,635
Depresjon
5,440
3,780
1,667
2,000
2,500
0,037*
0,834
Blandet
angst/­
depresjon
15,670
12,110
3,556
4,157
2,566
0,033*
0,855
Grad av
oppmerksom tilstedeværelse
2,741
3,446
–0,704
0,739
–2,859
0,021*
0,952
Generelt
velvære
25,330
33,890
–8,556
7,748
–3,313
0,011*
1,104
Kvalitativ etterundersøkelse
Svarene i den anonyme telefonundersøkelsen tre måneder etter at andre pilotkurs
var fullført, ble fortolket kvalitativt og er her organisert etter tematisk innhold.
Økt mindfulness i foreldrerollen. Flere av deltagerne nevner det å bli mer oppmerksomt til stede sammen med barna sine og i hverdagslivet, som nyttig lærdom fra kurset. En deltager sier at hun bruker det hun lærte på kurset, bevisst
i alle mulige situasjoner: «Jeg har blitt mer oppmerksom på det jeg gjør i hverdagen, mer bevisst på det jeg gjør sammen med barna. Jeg legger mer merke
til hva barna gjør, og hva de vil.» En mor sier hun har brukt det hun lærte på
kurset, til å få en mer konstruktiv hverdag: «Med full jobb, henting, middag,
knapt med tid og mye stress har vi greid å fordele oppgaver mellom oss slik at
det praktiske fungerer mye bedre. Hverdagen går i hop på en positiv måte, og
vi får mer kvalitetstid sammen!» En annen deltager fremhever at husarbeid og
å gå i butikken har blitt lettere fordi hun tar det mer med ro, og har fått forståelse for at man får ikke gjort mer selv om man stresser.
12
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs
Pusteanker-øvelsen. Nesten samtlige av deltagerne trekker frem pusteankerøvelsen og det å være oppmerksomt til stede på pusten som et viktig utbytte
av kurset. «Pusteanker-øvelsen er i bruk daglig,» forteller en deltager. Flere
deltagere forteller at de har blitt mer bevisst på pusten eller å puste med
­magen i hverdagen. Flere av deltagerne gir uttrykk for at pusteankeret er
­nyttig for å håndtere stress i familielivet.
Følelsesregulering. Økt evne til følelsesregulering er et tema som noen deltagere
har opplevd etter kurset. En mor sier at hun ikke er så urolig innvendig
­lenger, og at hun bruker mindfulness-øvelsene for å roe seg ned og få sove på
kvelden. En annen deltager forteller at hun lærte å ikke gjøre ting vanskeligere
enn de er. Enda en annen beskriver at det er lettere å finne roen nå. «Jeg lærte
at alt etter hvert vil gå over – alt går bra!» sier en annen deltager.
Aksept og selvfølelse. En aksepterende holdning og styrket evne til å føle seg selv
er resultater som flere av deltagerne har satt pris på. «Kurset har hjulpet meg
til å akseptere situasjoner, og å ha tro på at ting ordner seg,» sier en deltager.
En annen deltager sier at kurset har styrket henne og hennes selvfølelse og fått
henne til å bli mer bevisst på at «verdien av meg skal måles i den jeg er, ikke
det jeg gjør». Gjennom kurset opplever hun å ha funnet indre ro, kjernen i seg
selv og bevisstheten om å være verdt noe. «Kurset har lært meg å akseptere at
ting tar tid og at det ikke nytter å stresse,» sier en annen.
Samhold. Samholdet i gruppa er et tema flere av deltagerne trekker frem som noe
positivt ved kurset. En deltager sier: «Er veldig fornøyd med kurset. Jeg følte meg
hjemme, kunne dele erfaringer.» En annen deltager sier: «Det var supert å ha noen
å dele problemer med, opplevde at det var andre i samme situasjon. Det var lett å
komme med innspill, var en god atmosfære som skapte trygghet i gruppa.»
Diskusjon
Grunnet metodiske svakheter ved pilotundersøkelsen må resultatene sees på
som kun ufullstendige og foreløpige tendenser. Allikevel vil jeg her forsøke
å knytte an noen forsiktige fortolkninger av funnene. Både de kvantitative
målene og den kvalitative etterundersøkelsen antyder at deltagerne har opplevd utbytte av kurset, både når det gjelder redusert psykisk belastning og økt
grad av oppmerksom tilstedeværelse. Det er interessant at deltagerne opplever
slike endringer i løpet av et ca. 2 måneders kursprogram. Samtidig stemmer
disse resultatene overens med forskning gjort på MBSR og MBCT, som også
finner betydelige endringer i evnen til å leve med livsbelastninger etter kurs
med tilsvarende lengde og lignende innhold. Pilotundersøkelsen gir ikke
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
n Hvistendal, M. (2007). Unge voksne
i terapi: Å overkomme symptomer
gjennom utvikling av selvfølelse. I
Haavind, H. & Øvreeide, H. (red.) Barn
og unge i psykoterapi, 229–270. Oslo:
Gyldendal Akademisk.
n Kabat-Zinn, J. (1990). Full Catastrophe Living: Using the Wisdom
of the Body and Mind to Face Stress,
Pain and Illness. New York: Delta.
n Kabat-Zinn, M. & Kabat-Zinn, J.
(1997). Everyday Blessings: The Inner
Work of Mindful Parenting. New York:
Hyperion.
n Karterud & Monsen (1997). Selvpsykologi: Utviklingen etter Kohut.
Oslo: Ad Notam Gyldendal.
n Launes, E. & Svendsen, K. H.
(2006). Foreldrehjelpen: Oppdragelse
som virker. Oslo: Cappelen Damm.
n Lund, O. C. F. (2011). Senk stresset
i familielivet – Mindfulness i foreldrerollen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
n Lund, O. C. F. (2010). Forsiktighetsregler ved anvendelse av oppmerksom
tilstedeværelse. Tidsskrift for kognitiv
terapi, 4(11), 21–26.
n Miller, S. D., Duncan, B. L., Brown,
Sparks, J. A. & Claud, D. A. (2003). The
Outcome Rating Scale: A Preliminary
Study of the Reliability, Validity, and
Feasibility of a Brief Visual Analog
Measure. Journal of Brief Therapy,
2(2), 91–100.
n Reynolds, D. (2003). Mindful Parenting: A Group Approach to Enhancing
Reflective Capacity in Parents and Infants. Journal of Child Psychotherapy,
29(3), 357–374.
n Safran, J. D. & Muran, J. C. (2000).
Negotiating the Therapeutic Alliance:
A Relational Treatment Guide. New
York: Guilford.
n Segal, Z. V., Williams, J. M. G. & Teasdale, J. D. (2002). Mindfulness-Based
Cognitive Therapy for Depression. A
New Approach to Preventing Relapse.
New York: Guilford.
13
Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs
n Webster-Stratton, C. (2007). De
utrolige årene: En foreldreveileder.
Oslo: Gyldendal Akademisk.
n Zachrisson, H. D. (2010). Tilknytning og psykisk helse hos sped- og
småbarn. I Moe, V., Slinning, K.
& Hansen, M. B. (red.) Håndbok i
sped- og småbarns psykiske helse,
285–308. Oslo: Gyldendal Akademisk.
n Zigmond, A. S. & Snaith, R. P.
(1983). The Hospital Anxiety and
Depression scale. Acta Psychiatrica
Scandinavica, 67(6), 361–370.
grunnlag for å kunne vite hva det er som eventuelt er virksomt i SMFT-­
modellen. Det følgende blir derfor spekulasjoner basert på erfaringene med
disse foreldrekursene. Artikkelforfatterens oppfatning er at kombinasjonen
av praktiske mindfulnessøvelser samt fokus på stressmestring og selvfølelse
hjelper mødrene til «å lande» og roe ned i løpet av kursets første halvdel.­Sam­
holdet og den gode atmosfæren det legges vekt på å utvikle i gruppa, ­skaper et
«community of mothers« – hvor mødre til barn i ulike aldre kan dele sine bekymringer, støtte hverandre og tipse hverandre om måter å ­håndtere dagligdagse familiesituasjoner på. Gjennom en innføring i foreldreteknikker og tydeliggjøring av egen foreldrerolle virker det som at mødrene får noen verktøy og blir
tryggere på sine egne valg og handlinger i rollen som foreldre.
Denne studien inneholder metodiske svakheter som videre utvikling av program­
met bør forsøke å utbedre. Pilottestene er basert på et svært begrenset antall
­deltagere og har ikke randomisert kontrollgruppe. OTS12-spørreskjemaet er
dessuten et ikke-validert, selvutviklet instrument. Fremtidige studier bør inkludere større antall deltagere og ha en randomisert kontrollgruppe-design, samt
inkludere validerte måleinstrumenter på stress og oppmerksom tilstede­værelse.
Måleinstrumenter som måler barnas stressbelastning, tilknytning eller trivsel før
og etter kurset, ville også være interessante resultatvariabler i fremtidige studier.
En sentral svakhet ved pilotundersøkelsen er at artikkelforfatteren selv både
har utviklet, ledet og evaluert kurset. Fremtidige evalueringsstudier av kurs­
manualen kan derfor med fordel utføres av forskere som er uavhengige av
­opphavspersonen. Fremtidig forskning kan undersøke om endringer er varige
for eksempel 6 måneder etter avslutning. Kvalitative studier som utforsker
­endringsprosessene hos deltagere i mindfulness-kurs, vil også kunne gi spen­
nende kunnskap utover det som kan studeres med kvantitative mål. SMFT-­
kurset har så langt kun vært tilbudt mødre. Fremtidige studier kan utforske
­metodens anvendbarhet i grupper hvor mødre og fedre møter som par.
Konklusjon
Det kreves mer forskning før man kan trekke generaliserbare konklusjoner
om kursets forebyggende effekt. Resultatene fra pilotundersøkelsene antyder
lovende tendenser, men det er behov for mer forskning på et større utvalg
med randomisert kontrollgruppe-design og validerte måleinstrumenter. n
14
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
Fagsamling i Portugal 4.–10. juni 2012.
En liten litterær aperitiff.
Arne Repål
Jeg tror det var en sen kveld tidlig i fjor sommer jeg fikk en telefon fra Håkon
Stenmark med spørsmål om å bli medlem i komiteen for foreningens arrangementer av de årlige faglige utenlandssamlingene. Solfrid Raknes hadde fått
samme forespørsel. Bakgrunnen var at Håkons mangeårige partner i reise­
byrået Stenmark & Vogel, Patric Vogel, hadde valgt å trekke seg. Vi svarte
begge ja, jeg ut fra at både Solfrid og Håkon er hyggelig reisefølge, samt noen
vage romantiske drømmer om fjerne ekspedisjoner
og medlemsmøter i National Geographic Society.
«Nå gjenstod bare valg av ­by,
Håkon traff jeg første gang, så langt jeg husker, på
­ osiale
den første utenlandssamlingen i Montecatini Terme. det faglige innholdet, s
Solfrid møtte jeg første gang i Oxford. Der glemte
­aktiviteter og en passende t­ ittel.»
hun igjen handlenettet sitt på The Eagle and Child,
noe som førte til en hyggelig spasertur i Oxfords gater. Siden har det blitt mange møter, og jeg tror vi har tilbrakt flere timer
sammen utenlands enn her i Norge; det være seg England, Kenya eller Italia.
En by i Portugal
I forbindelse med planlegging av årets samling ville det seg slik at Solfrid var
invitert til Vestfold for å forelese, og Håkon hadde mulighet for å komme på
rask visitt fra Trondheim. Siden jeg bor her, var vi da samlet alle tre, og det
var naturlig å invitere til mat og god vin hjemme hos meg, som en hyggelig
ramme rundt planlegging av den kommende fagsamlingen. Styret i NFKT
hadde gitt uttrykk for at vi måtte prøve å appellere til ungdommen og gjerne
gå litt nye veier. Her gikk vi, som noen lesere kanskje alt har forstått, radikalt
til verks alt fra starten. Vi skiftet land! Fra å ha vendt tilbake til Italia år etter
år, mye på grunn av kulturen og maten, falt våre øyne på Portugal! Da det
­valget var gjort, var vi i grunnen ganske fornøyd. Nå gjenstod bare valg av by,
det faglige innholdet, sosiale aktiviteter og en passende tittel. Byen gav seg selv
av praktiske grunner. Portugals hovedstad Lisboa var det stedet vi antok var
lettest tilgjengelig med hensyn til reise. Kursstedet ligger en halvtimes kjøretur
utenfor sentrum. Tittelen «Uten manual. Kognitive terapeuter i fri dressu»
syntes vi hadde en ungdommelig trass i seg som burde friste kognitive terapeuter
langt ned i pubertetsalderen. Så fikk det stå sin prøve om noen av seniorene
ville bli litt støtt.
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
15
Fagsamling i Portugal 4.–10. juni 2012. En liten litterær aperitiff.
Fernando Pessoa
(1888–1935)
Portugals nasjonalskald
Lisboa er byen til Portugals avdøde nasjonalskald Fernando Pessoa (1888–
1935). Han er et menneske jeg har vært fasinert av i mange år, både ut fra
­personlighet, skjebne og etterlatte skrifter. Jeg har samlet det meste, og hans
refleksjoner rundt menneskets skjebne finner gjenklang i mitt melankolsk
­anlagte sinn. Han jobbet som bokholderassistent om dagen og skrev om
­natten. Lite ble publisert mens han levde, men etter hans død fant man en
gammel koffert full av manuskripter. Det mest kjente er «Uroens bok»,
som inneholder forfatterens refleksjoner omkring en rekke ulike emner: «De
følelser som smerter mest, de sinnsbevegelser som er mest plagsomme, er de
som ingen mening har – lengselen etter det uoppnåelige nettopp fordi det er
uoppnåelig, savnet av det som aldri ble, suget etter det som kunne ha skjedd,
sorgen over ikke å være en annen…….» Han har også mange betraktninger
i tråd med en kognitiv forståelsesmodell, men det får vi komme tilbake til
når vi samles.
Fado
Fado er portugisernes svar på bluesen eller skillingsvisene; sanger om tapt
kjærlighet og død fremført med stor innlevelse. Solfrid har mange musikalske
kontakter og har lovet å skaffe til veie en fadosanger til åpningsdagen i Portugal.
Nå har jo foreningen en begrenset økonomi, og det har vært et mål under
planleggingen å holde utgiftene på et minimum slik at flest mulig skal ha
råd til å delta. Det har gjort meg litt bekymret for at vi bare får tak i en billig
fadosanger. Jeg er redd de billigste ikke er triste nok, ja at de kanskje kan
fremstå som sprudlende og oppstemte. En sprudlende glad fadosanger er en
syngende katastrofe. Det er slettes ikke morsomt; det vil si det er jo kanskje
nettopp dét det ville være, men ikke dét det skal være! Solfrid har lovet at
­mulige kandidater vil bli vurdert ut fra skår på BDI. Kvalitetssikring er viktig!
Et spennende program
Som arrangører synes vi selvsagt at vi har satt sammen et spennende faglig
program. For de som synes det kan bli for mye fokus på terapeutrollen og
­følelser, er det lagt inn en hel dag om behandling av tvangslidelser. Det burde
være aktuelt stoff med tanke på behovet for faglig styrking av kompetanse på
dette området. Nytt av året er at brukerperspektivet er representert. Det skal
16
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
Fagsamling i Portugal 4.–10. juni 2012. En liten litterær aperitiff.
bli spennende å høre hvordan kognitiv terapi oppleves sett fra pasientrollen
og erfaringer knyttet til kognitiv terapi som selvhjelp. Det er mange skrivende
terapeuter. Vi tror det kan bli enda flere, og vil prøve å inspirere til det. Arbeid
er en viktig del av vårt liv og et område som kanskje ofte ikke får det fokus det
fortjener i behandling av psykiske lidelser. Denne gangen har det fått plass
som eget tema. Detaljert informasjon om programmet finner du på foreningens
internettside og bakerst i dette nummeret av tidsskriftet
«En sprudlende
glad fadosanger
er en syngende
katastrofe.»
Fadofryd
Synes du fokuset på positiv psykologi er for ensidig? Ønsker du å fordype deg
mer i de triste følelsene? Er du en av dem som i hemmelighet dyrker bilder av
ensomme elger i solnedgang, malerier av gråtende barn og fortsatt bærer på
savnet etter han eller henne du aldri fikk? Finnes det en melankolsk sjel i ditt
indre som lengter etter å treffe likesinnede? Eller trenger du bare faglig påfyll?
Trist nærvær, eller fadofryd, som Solfrid kaller det, kan gi hverdagen et løft.
NFKT har en lang tradisjon på å kombinere viktig faglig oppdatering med
­sosialt samvær og muligheter for å knytte nye kontakter. Vi håper både gamle
og nye kognitive terapeuter blir å treffe på årets samling. For den som ønsker
litt litterær ballast ved siden av faglitteratur, anbefales bøkene til Fernando
Pessoa. Uroens bok er vel den enkleste å få tak i. Parscal Mercier har skrevet
­romanen Nattog til Lisboa, som også kan anbefales. Siste natt i Lisboa av Erich
Maria Remarque har også handlingen lagt til byen, men den er vel kun å få
kjøpt på antikvariater. For den som liker krim, er Robert Wilson Et lite drap
i Lisboa en god bok, som også gir et innblikk i noe av Portugals historie.
­Reisen til Portugal og Det året Ricardo Reis døde, begge av José Saramago,
kan også anbefales. Sistnevnte bok er en romanbiografi om den portugisiske
dikteren Fernando Pessoa. n
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
17
Kognitiv terapi på norsk
BOKOMTALE
ARNE REPÅL
Tankevirus
Hanne H. Brorson
Gyldendal Akademisk, 2012
59 sider
Frisk og kronisk syk
Elin Fjerstad
Gyldendal Akademisk, 2010
297 sider
Til dette nummeret av tidsskriftet har jeg samlet opp en del fag- og selvhjelpsbøker skrevet på norsk som ikke er omtalt i tidligere nummer. Uten å ha tallmessig belegg for det vil jeg tro at antall norskspråklige bøker innenfor vårt
fagfelt er relativt høyt. I tillegg bidrar mange med artikler om kognitiv terapi
i ulike fagtidsskrifter. Til sammen gjør dette at kognitiv terapi som forståelses­
modell og terapeutisk metode blir lettere tilgjengelig både for fagfolk, pasi­
enter og pårørende. Selv om det kognitive miljøet i Norge er i sterk vekst,
er det fortsatt ikke større enn at det kan være vanskelig å anmelde bøker med
et ­kritisk blikk. Det kan være en av årsakene til at det er få som sender bidrag
i form av bokanmeldelser. Undertegnede har også ofte vært involvert i prosjekter
på en slik måte at jeg ikke er helt uhildet i forhold til anmeldelser. En måte å
løse dette på har vært å skrive om bøker under tittelen «Bokomtaler». Det
innebærer at omtalen er av mer informativ art og ikke inneholder noen kritisk
gjennomgang av de omtalte bøkene.
Tankevirus
Tankevirus heter en liten bok på 59 sider skrevet av Hanne H. Brorson og
­utgitt på Gyldendal Akademisk i 2012. Her er kroppens immunforsvar brukt
som metafor i beskrivelsen av grunnelementene i en kognitiv forståelsesmodell.
Tankevirus kan bekjempes ved hjelp av ulike psykologiske vitaminer, og boken
inneholder ulike eksempler på hvordan dette kan gjøres. Det er ikke oppgitt
noen målgruppe for boken, men jeg vil tro den først og fremst kan være nyttig
for yngre mennesker.
Om og om og om igjen
Sandra Bates og Anna Grönberg
Fagbokforlaget, 2012
298 sider
18
Frisk og kronisk syk
Elin Fjerstad har skrevet boken Frisk og kronisk syk, utgitt på Gyldendal
­Akademisk i 2010. Den gir oss et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom.
Forfatteren er spesialist i klinisk psykologi og jobber med revmatologisk
­rehabilitering. Selv om boken er skrevet med utgangspunkt i revmatiske
­inflammatoriske sykdommer, omhandler den psykiske aspekter ved kronisk
sykdom generelt. Den har teoretiske bidrag fra utviklingspsykologi, helse­
psykologi, positiv psykologi og kognitiv psykologi. Målgruppen er folk som
selv sliter med kronisk sykdom, og helsearbeidere som møter denne gruppen.
Boken er på 297 sider og gir en grundig innføring i emnet.
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
Kognitiv terapi på norsk
Mestringsbok ved psykose
Geir Thingsnæs og Jan Olav Johannesen
Hertervig Akademisk
306 sider
Om og om og om igjen
Det har i tidligere nummer av tidsskriftet vært pekt på behovet for økt
kompe­tanse i behandling av tvangslidelser. Boken Om og om og om igjen kan
være et nyttig bidrag her. Den er skrevet av Sandra Bates og Anna Grönberg,
og den norske utgaven er utgitt på Fagbokforlaget i 2012. I forordet skriver
professor og psykologspesialist Gerd Kvale ved Universitetet i Bergen: «Dette
er noe så sjeldent som en svært anvendbar veileder som kombinerer klinisk
­erfaring og klokskap med oppdatert empiri.» Boken er på 298 sider og skrevet
som en håndbok for behandlere. Den har en teoretisk og en praktisk del, samt
en del som tar for seg empiri og behandlerrollen.
Mestringsbok ved psykose
Geir Thingnæs og Jan Olav Johannesen har gitt ut boken Mestringsbok ved
psykose på Hertervig Akademisk. Boken er ment som et verktøy i samhandling
mellom pasient og behandler for å skape mestring. Den presenteres i innledningen som en mestringsbok for pasienter med psykose, og det understrekes
at den ikke er en selvhjelpsbok i tradisjonell forstand. Boken, som er på 306
sider og delt i fire hoveddeler, tar for seg kontakt- og ressursfasen, kartleggings­
fasen, problemløsningsfasen og avslutningsfasen. Den bygger i hovedsak på
en kognitiv tilnærming og inneholder en rekke kartleggings- og samarbeidsverktøy.
En annen virkelighet
En annen virkelighet er en bok om annerledeshet og stemmehøring. Forfattere
er Arne Repål og Helge Jordahl, og den er utgitt på Fagbokforlaget i 2011.
­Boken beskriver hvordan feiltolkninger og vrangforestillinger ofte kan forstås
i lys av normalpsykologi, og at stemmehøring ikke alltid trenger å være et
­sentralt symptom på alvorlig psykisk lidelse. Målgruppe for boken er den som
selv sliter med stemmehøring, pårørende og fagfolk. Boken inneholder mange
råd om hvordan man alene eller sammen med fagfolk kan redusere negative
konsekvenser av stemmehøring. Boken er på 147 sider.
En annen virkelighet
Arne Repål og Helge Jordahl
Fagbokforlaget, 2011
147 sider
Sjalusi
Arne Repål og Helge Jordahl
Aschehoug forlag, 2012
168 sider
Sjalusi
Arne Repål har i 2012 gitt ut boken Sjalusi. Kjærlighetens skyggesider på
­Aschehoug forlag. Boken er på 168 sider og henvender seg til de som selv sliter
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
19
Kognitiv terapi på norsk
Det er ikke mer synd på deg enn andre
Ingvard Wilhelmsen
Hertervig Akademisk
med sjalusi i parforhold, samt deres partnere. Den gir svar på hva sjalusi er,
ulike årsaker til at vi blir sjalu, og inneholder konkrete råd om hva de som selv
sliter med sjalusi, eller deres nærmeste, kan gjøre når følelsen blir ødeleggende.
Et hovedbudskap er at sjalusi kan reduseres dersom man selv tar ansvar for
den.
Det er ikke mer synd på deg enn andre
Ingvard Wilhelmsen har i 2011 gitt ut boken Det er ikke mer synd på deg enn
andre på forlaget Hertervig. Gjennomgangsfiguren i boken er en 30 år gammel kvinne som etter en vanskelig oppvekst fikk store psykiske problemer og
gikk inn i en offerrolle i livet sitt. Et offer forklarer sine problemer med ting
som har skjedd i fortiden; man føler seg låst, og det er ingenting man kan gjøre med det. Kvinnen beskriver i boken prosessen fra å se seg selv som offer til
det å ta ansvar for eget liv.
Mestringskatten for ungdom
Philip C. Kendall, Rune Flaaten Bjørk,
Kasper Arnberg, Simon-Peter Neumer,
Muniya Khanna, Jennifer Hudson og
Alicia Webb
Universitetsforlaget, 2011
20
Mestringskatten for ungdom
Den norske versjonen av Mestringskatten for ungdom foreligger nå på
Universitets­forlaget, utgitt i 2011. Det er et strukturert behandlingsprogram
for ungdom med angst, og som forfattere og oversettere er oppgitt Philip C.
Kendall, Rune Flaaten Bjørk, Kasper Arnberg, Simon-Peter Neumer, Muniya
Khanna, Jennifer Hudson og Alicia Webb. Den består av en terapeutmanual
og en arbeidsbok. Terapeutmanualen er utvidet og tilpasset norske forhold.
Den beskriver hvordan behandlingen kan legges opp i forhold til ulike tilstandsbilder. Behandlingsprogrammet går over 16 uker, hvor de første åtte
­timene benyttes til psykoedukasjon og de siste åtte timene er satt av til eksponeringstrening. n
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
Lederen har ordet
Torkil Berge
Gjennombrudd for behandling
av t­ vangslidelser i Norge
Pasienter med tvangslidelser har hatt et svært mangelfullt behandlingstilbud.
Det er mer unntaket enn regelen at man får behandling som er dokumentert
virksom. Dette har hatt tragiske følger for både barn og voksne med denne
­lidelsen. Problemene er ofte kroniske hvis en ikke mottar adekvat behandling.
Belastningen for de pårørende har også vært langvarig og omfattende. Problemet
er belyst gjennom reportasjer i media, og har vært debattert i Stortinget.
­Derfor er det en stor glede at helsemyndighetene har sagt ja til planen om
egne behandlingsteam, som er lagt frem av Norsk Forening for Kognitiv Terapi
i samarbeid med Norsk OCD-forening Ananke.
I denne saken har myndighetene – fra Helse- og omsorgsminister AnneGrete Strøm-Erichsen og leder for Helse- og omsorgskomiteen Bent Høie,
til avdelingsleder Arne Johannesen i Helsedirektoratet – hatt stor forståelse for
alvoret og vist imponerende handlekraft. Det er gått ut et oppdragsbrev fra
Departementet til de regionale helseforetakene, som i sin tur tar stafettpinnen
videre til alle helseforetakene. Det vil bli opprettet om lag 30 behandlingsteam i psykisk helsevern over hele landet, knyttet til et utvalg distriktspsykiatriske sentre. Teamene vil gi et tilbud til barn, ungdom og voksne, så vel som
til de pårørende.
Hovedmetoden vil være eksponering med responsprevensjon som i dag er
den best dokumenterte behandlingstilnærmingen ved tvangslidelse. Flertallet
av pasientene som fullfører slik behandling oppnår betydelig bedring i løpet
av kort tid. Det er faglig enighet om at dette er behandlingsmessig førstevalg,
men metoden har i Norge i liten grad vært tilgjengelig. Det har ikke vært et
godt nok opplæringstilbud. Ettersom lidelsen har lav klinisk forekomst har
behandlere dessuten hatt begrenset mulighet til å oppnå kontinuerlig praksis.
Denne situasjonen vil gledelig nok endres dramatisk nå.
Teamene vil motta undervisning og veiledning under praksis av Norsk
Forening for Kognitiv terapi. Implementeringen gjennomføres med en
­tidsramme på fire år, og psykolog Bjarne Hansen, som har vært en sentral
­pådriver i dette arbeidet, er ansatt som prosjektleder. Planen for gjennom­
føring er tidligere beskrevet i nummer 1, 2010 av dette tidsskriftet. n
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
21
Veilederutdanning i kognitiv terapi
Med dette utlyses nytt veilederkurs i kognitiv terapi. Kurset arrangeres av Nasjonalt Institutt for
Kognitiv Terapi (NIKT), med professor Hans Nordahl, Psykologisk institutt ved NTNU, som
hovedansvarlig kursleder, sammen med psykolog Peter Prescott og psykiater Tone Madland Skeie.
Utdanningen gir status som godkjent veileder i kognitiv terapi, og gir anledning til å veilede
kandidater på videreutdanningene. Psykiatere kan søke Den norske legeforening om å bli godkjent til å
veilede utdanningskandidater i spesialistutdanningen.
Varighet
Veilederutdanningen er 7 samlinger med til sammen 120 timer over to år. Samlingene består av teori,
egenpraksis og øvelser. De ledes av norske og internasjonale eksperter innenfor sine spesialfelt.
Utgifter
Kursavgiften er kr 17 000 for hele kurset. Dette kan eventuelt betales i to rater. I beløpet inngår
kursmateriell og kaffe/te (ikke lunsj). Kandidatene må selv dekke utgifter til reise og opphold.
Hvem kan delta?
Utdanningen er for leger, psykologer, sykepleiere og andre med tre-årig høyskoleutdanning med
relevant erfaring og praksis. Forutsetningen for opptak er gjennomført videreutdanning
(innføringsseminar) i regi av NIKT (eller dokumentert ekvivalent utdanning som er godkjent av
NIKT). Kandidaten må ha dokumentert solid klinisk erfaring med kognitiv terapi. Tidligere
veilednings- og undervisningserfaring blir vektlagt. Det er en forutsetning for opptak at kandidater er i
en arbeidssituasjon der det er aktuelt å påta seg veiledningsoppgaver. Etter avsluttet utdanning
forventes det at kandidaten stiller seg positiv til kursleder- og veiledningsoppdrag ved
videreutdanningene. Vi vil gjerne ha søkere som har god kompetanse i kognitiv terapi ved
psykoselidelser, da behovet for veiledere her er stort.
Opptak
Det vil maksimalt bli tatt opp 30 kandidater. Utvelgelsen foretas av styret i NIKT. Det vil tilstrebes en
balanse mellom profesjonene (leger, psykologer, høyskoleutdannede). Det vil også tas hensyn til
geografisk fordeling, slik at søkere fra distrikter med få veiledere prioriteres. Kandidaten må i sin
søknad begrunne sitt ønske om veilederutdanning. Det må opplyses om klinisk erfaring med kognitiv
terapi, veilednings- og undervisningserfaring, og i hvilken grad ens arbeidssituasjon gir mulighet for å
utøve veiledning i kognitiv terapi. Søknaden vil ikke bli vurdert dersom disse opplysninger mangler.
Søknadsbrev med CV og kopier av vitnemål/attester som dokumenterer grunnutdanning,
videreutdanning og klinisk praksis, sendes til NIKT, Helgelandsmoen Næringspark, 3512 Hønefoss,
eventuelt med e-post til [email protected]
Søknadsfrist og oppstart
Søknadsfristen er 1. juni 2012 .
Oppstart er 22.-23. august 2012.
Eventuelle spørsmål kan rettes til NIKT v/admin.leder Lene B. Finnerud, tlf. 90 54 37 54, eller
[email protected]
Program fås ved henvendelse til [email protected]
22
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 1 – 2012
PORTUGAL
4.-10. juni 2012
Norsk Forening for Kognitiv Terapi inviterer til
Fagseminar i Portugal, Hotel Inglaterra, Estoril
Uten manual. Kognitive terapeuter i fri dressur!
Om terapeutrollen, selvhjelp og egenomsorg.
Fagseminaret i regi av Norsk Forening for
Kognitiv Terapi er en arena for fagutvikling,
­terapeututvikling og nettverksbygging. Refleksjon og samtaler mellom terapeuter fra ulike
fagmiljøer, yrkesgrupper og med ulik fartstid
innen kognitiv terapi stimulerer og skaper
vekst for den enkelte terapeut, for faget og
for at vi sammen skal kunne tilby bedre helsetjenester. Alle som deltar eller har deltatt på
NFKT sine utdanninger er hjertelig velkommen til å delta. Seminaret går for første gang
i Portugal – bli med! Du kan selv velge om du
blir med «på hele pakken», eller om du velger
å ordne med reise og bosted på egenhånd.
Stedet vi har lagt årets seminar til er Hotell
Inglaterra (www.hotelinglaterra.com.pt)
i Estoril, en idyllisk landsby som ligger ca.
½ times kjøring fra Lisboa.
Seminarledere: :
Arne Repål, Solfrid Raknes
og Håkon Stenmark.
Faglig program:
Mandag 4. Juni kl 19.00
Åpning ved Arne Repål, fadosang og middag
på Hotel Inglaterra, Estoril.
Tirsdag 5. Juni
Ingvard Wilhelmsen om kognitive terapeuter
i dressur og frihet. Å hjelpe seg selv og andre
til å bruke krefter på det som kan endres.
Onsdag 6. Juni
Joe Himle: Behandling av angstlidelser
og OCD. ­Terapeutfaktorer som påvirker
behandlings­suksess.
Torsdag 7. Juni
Beathe Winther om å gå I kognitiv terapi
– erfaringer fra en pasient.
Tine Nordgren: Trinnvis behandling og
veiledet selvhjelp.
Fredag 8. Juni
Bjørnar Olsen: Terapeuten i arbeidslivet.
Arne Repål: Den skrivende terapeut.
Paneldebatt: Terapeuten i vansker og vekst.
Avslutningsmiddag.
Det faglige programmet starter 09.00 og avsluttes ca 14.30, hvor det etter det vil være mulig å delta
på felles utflukter eller eventuelt ta det rolig i Estoril. For mer informasjon se www.kognitiv.no
Påmelding innen 13.04.12 gjøres til Nina Berg i 4 Seasons Travel: Tlf. 48 19 55 74
[email protected] Vennligst oppgi arbeidsplass, adresse og profesjon ved påmelding.
Returadresse
NFKT
Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a
3512 Hønefoss
i ssn 1504- 3 1 4 2