Arbeidsbok - Veiledet selvhjelp - Angst

Transcription

I
II
Forord
Rask Psykisk Helsehjelp Moldes arbeidsbok i angstmestring er laget som et
selvhjelpsprogram, hvor det er lagt opp til at en får veiledning underveis. Mye av materiellet
har vi utarbeidet selv, og mye er satt sammen av tidligere laget materiell - og er laget av
andre.
Bakgrunnen for at vi i RPH Molde laget denne arbeidsboken var at vi som terapeuter så at vi
trengte et arbeidsredskap i arbeidet med veiledet selvhjelp i forhold til angst. Vi har samlet
sammen artikler og oppgaver vi bruker i behandlingen, og satt dette sammen med ulike
fiktive kasuistikker.
Vi ønsker derfor å takke: Helse Bergen, Tine Lundgren og deres «eMeistring». Et elektronisk
program på nett som driver veiledet selvhjelp til mennesker som sliter med angst eller
depresjon. (eMeistring – eMestring Veileda internettbehandling.) Torkil Berge og Arne Repål for
boka «Trange rom og åpne plasser». Norsk Forening For Kognitiv Terapi, og deres nettsted,
kognitiv.no, (NFKT - Norsk Forening for Kognitiv Terapi). Psychology.tools et nettsted som
oversetter psykologiske verktøy til ulike språk bl.a. norsk. (Translation Project | Psychology
Tools).
I denne selvhjelpsboka vil du møte flere mennesker som sliter med ulike typer angst. De kan
på flere måter ligne på noen du kjenner, men alle er oppdiktede personer. De representerer
allikevel noe vi alle kan kjenne oss igjen i. De er tilstede i boka for å gjøre det lettere for deg
å forstå hva angst er, hvordan den kan virke på oss og hvordan den behandles.
RPH-Molde,
Molde september 2015
III
Velkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Molde
Molde kommune er en av 16 pilot- kommuner og bydeler i landet som har fått tilskudd fra
Helsedirektoratet til etablering av et treårig pilotprosjekt - «Rask Psykisk Helsehjelp».
Formålet med tilskudd til etablering av Rask Psykisk Helsehjelp er utprøving og
implementering av et kommunalt behandlingstilbud for voksne over 18 år, med angst,
lettere til moderat depresjon og søvnvansker.
Behandlingstilbudet baserer seg på bruk av kunnskapsbaserte metoder og er et tredelt
tilbud, forankret i kognitiv terapi. Behandlingstilbudet består av:



Veiledet selvhjelp
Kurs
Samtaletimer
Dette tilbudet er gratis og forholdsvis kortvarig. Man kan få time uten henvisning. Personer
med behov for langvarig behandling blir henvist videre. Samarbeid med fastleger,
spesialisthelsetjenesten og øvrige kommunale tjenester står sentralt i prosjektet.
Etter en avklaringssamtale med en av våre behandlere avgjøres det hva slags type tilbud som
vil være mest effektivt for deg. Ettersom du sitter med dette heftet i hånden betyr det at du
er på vei inn i veiledet selvhjelp. I dette heftet finner du moduler, som du jobber med
mellom veiledningssamtalene med din behandler.
Folkehelseinstituttet gjennomfører en større evaluering av pilotene. På de neste sidene
følger informasjon fra Folkehelseinstituttet, informasjon om pålogging osv. Dette er den
samme informasjonen du fikk under avklaringssamtalen hos Rask Psykisk Helsehjelp. Det er
viktig at denne registreringen skjer før du starter opp selvhjelpsprogrammet.
Vær også oppmerksom på at du i forkant av hver veiledningssamtale må svare på kortere
spørreskjemaer. Noen av resultatene her er relevante for veiledningssamtalen og sendes
automatisk til din veileder. Det er derfor viktig at du besvarer disse skjemaene, tidligst 24
timer før veiledningssamtalen din. I avslutningen av selvhjelpsprogrammet vil det være en
sluttevaluering.
Vi i Rask Psykisk Helsehjelp Molde ønsker å støtte deg i den prosessen som ligger foran deg.
Med vennlig hilsen
Rask Psykisk Helsehjelp Molde
IV
V
V
VI
VI
VII
VIV VII
Veiledet selvhjelp ved Rask Psykisk Helsehjelp i Molde
Rask Psykisk Helsehjelp i Molde tilbyr modulbasert veiledet selvhjelp:




Depresjon
Angst
Søvnvansker
Stresshåndtering
Veiledet selvhjelp i regi av Rask Psykisk Helsehjelp i Molde er forankret i kognitiv terapi og
bygger på samme struktur som et individuelt behandlingsforløp i en tradisjonell kognitiv
behandling. Hver modul tar sikte på å gi samme tilbud som i et tradisjonelt
behandlingsforløp, hvor egeninnsats, struktur og hjemmeoppgaver er nødvendig for at du
skal oppnå endring og bedring.
Forskning viser at aktiv deltagelse gir størst utbytte og suksess. I hver modul vil du finne
aktuell litteratur, oppgaver du skal jobbe med, skjemaer du skal fylle ut, spørsmål du skal
besvare. Vi råder deg til å jobbe aktivt og systematisk gjennom hver modul, at du setter av
tid daglig, gjør deg notater underveis og skriver opp spørsmål som dukker opp.
Erfaringer viser at de fleste bruker om lag en uke på hver modul, dette er selvfølgelig
individuelt. Vi legger derfor opp til ukentlige samtaler på telefon eller Skype, med en
varighet på maks 20 minutter. Her vil vi gå igjennom modulen, oppgaver og spørsmål du har
fått underveis. Hver veiledningssamtale starter med en gjennomgang av GAD-7 og PHQ-9
skjemaer som er brukt til kartlegging av symptomtrykk, som du fyller ut i forkant av hver
samtale – skjemaene er også vedlagt hver modul.
Bare et mindretall av personer med lett til moderat depresjon eller angst mottar i dag
behandling for disse plagene. Ved å ta i bruk veiledet selvhjelp kan flere få psykisk
helsehjelp.
Forskning viser at veiledet selvhjelp bygget på kognitiv terapi er like effektivt som
tradisjonell behandling. Veiledet selvhjelp kan være et selvstendig behandlingstilbud eller et
supplement til andre behandlingsformer som f.eks. medisinsk behandling eller
samtaleterapi. Veiledet selvhjelp er for mange det beste alternativet for behandling.
VIII
Hva er angst?
Angst kan ramme oss alle. Forskning viser at en av fem opplever angst i løpet av livet.
Angstsymptomer er en av de hyppigste årsakene til at folk søker legehjelp.
Normal og unormal angst
I utgangspunktet er angst en normal reaksjon på, indre eller ytre hendelser, som man
opplever som truende eller farlig. Det å bli redd kan være en livsnødvendig reaksjon som kan
forhindre at man utsetter seg for ytterligere fare. Problemer oppstår når denne normale
livsnødvendige egenskapen utløser angst og redsel i ufarlige situasjoner, dette kan f. eks.
være:







Lammende redd for å kjøre gjennom tunneler
Redsel for edderkopper gjør at en er redd for å gå ned i kjelleren
Bli ubehagelig redd for å gå inn i en heis
Redd for å snakke i forsamlinger
Frykt for å være på en offentlig møteplass som f.eks. en busstasjon eller et torg
Redd eller forlegen i sosiale sitasjoner hvor det er mange fremmende
Redd for å være hjemme alene eller gå ut uten følge.
Kroppslige reaksjoner ved angst
De fleste vet de har angst eller er redd fordi de opplever kroppslige reaksjoner fordi kroppen
setter i gang sin innebygde angstberedskap. Noen opplever dette i form av:








Økt hjertebank
Svimmelhet
Klamme hender
Prikking i kroppen
Kvalme
Følelse av uvirkelighet
Følelse av åndenød
Følelse av å besvime
I akutte angst- eller panikkanfall kan symptomer være forsterket, da spesielt følelsen av
åndenød eller trykk for brystet – noe mange fortolker som et begynnende hjerteinfarkt.
IX
Symptomene er for mange forbundet med et så stort ubehag at de holder seg borte fra
situasjoner de tror kan utløse ubehagelige kroppslige reaksjoner. Et slikt reaksjonsmønster,
med unngåelse over tid, kan føre til isolasjon, nedsatt livskvalitet og utfordringer både i
arbeidslivet og på hjemmebane.
Dersom man bor på Vestlandet og er unormalt redd for å kjøre i tunneler, kan dette medføre
en redusert bevegelsesfrihet. Strever man med angst i sosiale sammenhenger kan dette føre
til at man isolerer seg, noe som igjen kan medvirke til utvikling av en depresjon. Det at man
unngår situasjoner, tar visse forhåndsregler og har visse reaksjonsmønster, det vi kaller
trygghetssøkende strategier, er med på å opprettholde angsten  man er da dratt inn i
angstens onde sirkel. Den kognitive modellen tar sikte på å bryte angstens onde sirkel.
X
Hvordan kan kognitiv terapi hjelpe deg?
Kognitiv terapi er en psykologisk metode som er forankret i forskning og som tar for seg:


hvordan vi tenker om oss selv, våre omgivelser og om andre
hvordan tanker og følelser påvirker hva vi gjør og hvordan vi har det
Tanker
"Dette er farlig!" , "Dette kommer ikke til å gå
bra!" , "Jeg kommer til å dumme meg ut!",
"Andre synes jeg er rar!", "Nå dør jeg!"
Atferd
Følelser /Kroppslige reaksjoner
Trekker meg tilbake eller ut av situasjonen,
unngår,
- Blir redd, - engstelig, - usikker, hjertebank, - sjelving, - svetting.
Grunntanken i en kognitiv tilnærming er at det ikke er hendelsen eller det som skjer som er
årsaken til hva vi føler eller hva vi gjør, men heller hvordan vi tenker om situasjonen.
Under finner du to eksempler på hvordan du kan tenke om en situasjon. Figurene viser at vi
alle har en indre dialog som påvirker våre følelser og hva vi gjør. Kognitiv metode tar sikte på
å utforske denne indre dialogen.
XI
Eksempel 1 – Her er et eksempel som viser hvordan ulike tolkninger kan gi forskjellige følelser:
Situasjon:
Du går på gaten og noen du kjenner kommer mot deg. Vedkommende går forbi,
uten å hilse.
Tolkning 2: Glad hun/han ikke
Tolkning 3: Hun/han er
Tolkning 4: Hun/han gikk i
ikke hilse på meg. Kanskje
stoppet for å hilse på meg,
overlegen og selvopptatt.
egne tanker og så meg ikke.
hun/han ikke liker meg?
fordi jeg føler meg usikker på
Tolkning 1: Hun/han vil
hva jeg skal si..
.
Følelse:
Følelse:
Følelse:
Følelse:
Trist/nedstemt
Engstelig. Usikker
Irritasjon
Forståelse. Nøytral.
XII
Eksempel 2 – Viser hvordan ulike tolkinger kan utløse ulike følelser, som igjen kan medføre ulike typer atferd:
Situasjon:
Du går en tur i skogen. På stien ligger det noe. Du vet at det er ormeår.
Tolkning 1: Det er ormeår! Det
Tolkning 2: Oj, er det en
er sikkert flere ormer i
orm?!? Den er sikkert reddere
området. Nå må jeg passe
enn meg, og vil stikke av.
Tolkning 3: Nå kan jeg bli bitt.
Ormebitt er farlig! Jeg er her
alene, og kommer meg ikke
raskt nok til legen.
Tolkning 4: Det ser ut som en
pinne som ligger på stien.
meg!
Følelse:
Følelse:
Følelse:
Følelse:
Redd. Usikker. Engstelig.
Usikker. På vakt.
Redd. Engstelig.
Nøytral.
Atferd:
Atferd:
Adferd:
Adferd:
Trekker deg tilbake. Snur.
Går videre, men i bue rundt.
Snur. Unngår å gå her senere.
Går videre som vanlig.
XIII
Før du går videre…
Før du nå går videre er det viktig at du går inn og registrerer deg, samt svarer på første
runden av evalueringsskjemaet hos Folkehelseinstituttet – https://resp.nsd.uib.no/rph. Husk
å notere ned brukernavn og passord for senere bruk.
Spørreskjemaene som du fyller ut før du starter bør du gjøre så snart som mulig, men
spørreskjemaene underveis i selvhjelpsprogrammet fylles ut mindre enn 24 timer før neste
veiledningssamtale.
Evalueringen av Rask Psykisk Helsehjelp
Gå til nettsiden https://resp.nsd.uib.no/rph
Hvis du ikke har en innloggingskode og passord, vennligst registrer
deg først på nettsiden. Registreringskoden er «rph13». Etter registreringen kan du logge inn og fortsette å fylle ut spørreskjemaene.
Husk å fylle ut spørreskjema innen 24 timer før hver samtale/møte
med terapeuten.
Vennligst skriv ned ditt brukernavn og passord for senere bruk:
Brukernavn: ________________________________
Passord: ___________________________________
XIV
XV
16
Velkommen til Rask Psykisk Helsehjelp Moldes
Selvhjelpskurs i Mestring og forebygging av angst
Arbeidsboken er bygd rundt moduler og er ment å bli brukt i kombinasjon med veiledet
selvhjelp. Det betyr at man jobber seg gjennom boken og får veiledning av en terapeut fra
Rask Psykisk Helsehjelp, referert til som RPH-terapeut, underveis. Det vil si at du leser
gjennom hver modul på egenhånd, fyller ut skjemaer, svarer på spørsmål og utfører de
praktiske oppgavene også referert til som adferdseksperiment som er knyttet til hver modul.
Sammen med RPH-terapeuten settes det opp avtaler, ca. hver uke, om telefonveiledning
hvor du da ringer. RPH-terapeuten har satt av tid til deg på det tidspunktet og venter da at
du ringer til avtalt tid.
Boken kan for noen også være nyttig uten veiledningsbiten, men det er altså ikke
intensjonen.
Vi ønsker deg lykke til og håper at du får god nytte av den informasjonen og oppgavene som
er lagt til rette for deg i dette kurset.
17
Grunntanken i kognitiv terapi
Da du var på avklaringssamtalen fikk du en generell gjennomgang av kognitiv terapi. Ofte er
det lett å glemme informasjon man får under slike samtaler, vi har derfor laget et lite
sammendrag av hva kognitiv terapi er og hva du kan forvente deg.
Grunntanken i kognitiv terapi er delt inn i to hovedprinsipper:
Hovedprinsipp I: Fortolkning og følelser hører sammen.
Hvordan vi fortolker en situasjon eller en tanke er med på å bestemme følelsene våre. Det
betyr at vi kan endre følelser ved å endre tolkningen av en situasjon.
Eksempel:
Situasjonen eller
tanken
Eksempel 1
Innkalt til samtale hos
sjefen på jobb.
Fortolkningen av situasjonen eller
tanken
 Hva har jeg gjort nå?
 De er ikke fornøyd med jobben
jeg har gjort.
 Jeg kommer til å bli fratatt
oppgavene mine.
Eksempel 2
 Gleder meg til å rapportere, vi
Innkalt til samtale hos
har hatt fine resultat i det
sjefen på jobb.
siste.
Følelser vi får i situasjonen eller av
tanken.(redd, engstelig, svett, urolig)
 Urolig
 Engstelig


Rolig
Glede
Læring: Det vi tenker påvirker oss. Hvis du er villig til å ta et steg tilbake og stille spørsmålstegn ved
dine tanker og fortolkninger så vil du oppdage at du har en indre dialog, eller en indre stemme.
Forskning viser at de med angst har en tendens til «verstefallstenkning». Ved å endre til en mer
balansert fortolkning, reduseres angsten.
Hovedprinsipp II: Våre handlinger/adferd er med på å opprettholde følelser.
Hvordan vi tolker en situasjon er avgjørende for hvilken handling/atferd vi foretar oss i
situasjonen, og denne adferden kan være med på å opprettholde følelsen.
Hvis du strever med angst så er det stor sannsynlighet for det du kaller realistisk tenkinger egentlig
en form for «verstefallstenkning».
18
Eksempel:
Rita er en 25, gift og har to barn. For to år siden opplevde hun et panikkanfall da hun var på
butikken. Rita har vært redd for å gå tilbake til butikken i redsel for å få ett nytt panikkanfall.
Dette har skapt store problemer for familien.
Rita fortolker butikken som farlig. Hun velger derfor å holde seg borte fra butikken for å
kjenne seg trygg. Vi kaller dette en tryggingsadferd eller unngåelsesatferd. Hennes
tryggingsadferd gjør at hun ikke får en ny fortolkning av situasjonen og dermed forblir
følelsen av redsel for butikken vedlikeholdt.
Læring: For få en ny fortolkning av situasjonen trenger vi en ny erfaring. Det betyr at vi må utsette
oss for det vi er redd for, slik at vi får en ny erfaring i situasjonen.
Forskning viser at de som strever med angst har en tendens til å overvurdere fare og undervurdere
sin egen evne til å klare seg i en vanskelig situasjon.
Oppsummering - Rita som eksempel:
Følelser Rita får:
Ritas fortolkning av situasjonen:
Situasjon:
Rita trenger å handle
i butikken.
Hvis jeg går i butikken kan jeg få et
panikkanfall! Butikken er et utrygt
sted for meg!


Angst
Redsel
Kroppslige reaksjoner:


Hjertebank
Svimmel
Atferd:

19
Blir hjemme – går
ikke i butikken.
En annen måte å oppsummere dette på er å bruke et skjema vi kaller ABC-skjema.
ABC står for de engelske betegnelsene:
A = Activating event: På norsk kaller vi dette ”Situasjon”. Det er viktig å få med seg at en
situasjon kan også være en plutselig tanke man får.
B = Belief:
På norsk er dette referert til som tanker eller fortolkninger.
C = Concequences:
På norsk omtaler man dette som konsekvenser, men deler de opp i
mentale, kroppslige og atferdsmessige konsekvenser.
Eksempelet med Rita:
Situasjonen
eller tanke
Fortolkning av
situasjonen eller tanken
A
Rita ønsker å handle i
butikken.
B
Følelser
C
Hvis jeg går i butikken kan
jeg få et panikkanfall!
Får angst og
redsel.
Kroppslige
reaksjoner
C
Hjertebank,
svimmelhet.
Adferd
Handling
C
Blir hjemme.
Går ikke i
butikken.
Butikken er et utrygt sted for
meg!
Oppgave 1:
Hva må Rita gjøre for å få bukt med angsten sin?
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Hvorfor må Rita gjøre dette?
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
20
Oppgave 2:
Finn en situasjon hvor du unngår fordi du fortolker den som farlig. Fyll ut skjema slik vi
gjorde med Rita.
ABC Skjema
A
Situasjon:
Hva skjedde? Når var det?
Hvem var tilstede?
B
C
C
Fortolkning:
Hvordan fortolket du denne
situasjonen?
Følelser:
Hvilke følelser
fikk du?
Kroppslige
reaksjoner:
Hva kjente du i
kroppen?
21
C
Atferd:
Hva gjorde
du?
Oppgave 3:
Hva må du gjøre for å få bukt med angsten din?
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Hvorfor må du gjøre dette?
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Ved å fylle ut skjemaet i oppgave 2 og svare på spørsmålene i oppgave 3 er du godt i gang
med å finne kjernen i dette kurset, og din egen behandling av angst. Ved å velge og utsette
deg for det du er redd for får du en ny erfaring. Vi kommer til å bygge videre på dette
prinsippet gjennom hele kurset.
Vi håper du nå har fått en bedre forståelse av hovedprinsippene i kognitiv terapi. Likevel
sitter du kanskje igjen med mange spørsmål, som for eksempel - Hva er angst? Hvorfor blir
jeg så urolig? Hvorfor blir jeg så svimmel? Hvorfor har jeg frysninger? Hvorfor får jeg trykk
for brystet? Hvorfor får jeg denne trangen til å flykte?
Dette er spørsmål vi ofte får i behandlingstimene. Dette er spørsmål som er viktige å få svar
på når en er rammet av angst. Forskning viser at informasjon, eller psykoedukasjon, øker
forståelsen av angst og angstens natur. Det er med på å øke sannsynligheten for at den som
er rammet av angst kan oppleve økt mestring og kontroll over sin angst. Vi har derfor valgt å
vedlegge informasjon fra eMeistring i Bergen. Denne informasjonen beskriver angst og
angstens natur på en slik måte at man blir fortrolig med angsten og angstens fysiologi.
22
Generelt om angst
Alle mennesker har kjent på angst. Man husker hvor redd man var før et jobbintervju eller
en viktig eksamen, i forkant av en operasjon eller når man har våknet midt på natten fordi
man hørte lyder utenfor vinduet. De fleste av oss godtar denne type angst og indre ubehag.
Vi vet at det ikke er farlig og at det går over.
Verre er det når vi ikke forstår eller «feiltolker» kroppslige symptomer. For eksempel når vi
opplever synsfornemmelser, hvor vi ser prikker og har uklart syn. Når vi opplever kvalme,
sterk svimmelhet eller nummenhet som er mer som en lammelse, og pustevansker som går
over i en følelse av å bli kvalt. Når man opplever disse fornemmelsen for første gang er det
selvfølgelig forståelig at man blir utrolig redd og at man kan gå inn i full panikk, dersom man
ikke vet at disse kroppsreaksjonene er en naturlig reaksjon når kroppen er i en situasjon hvor
kroppens naturlige alarmberedskap er aktivert.
Angst er en naturlig reaksjon når hjernen oppfatter noe som en fare eller en trussel. Dette er
fordi vi mennesker er utstyrt med et trusselssystem, også kalt et beredskapssystem som har
som oppgave å gi oss styrke til å flykte fra en fare situasjon eller å ta opp kampen og kjempe
oss ut av faren. Derfor er menneskets alarmsystem også ofte referert til som en “kamp-/flukt
reaksjon“.
Fra emestring.no om panikk lidelse:
Angstens viktigste oppgave er altså å beskytte mennesker ved å gjøre oss klar til kamp eller flukt.
Tenk deg at du krysser en gate og plutselig hører et tut og ser en bil komme mot deg i høy fart.
Dersom du ikke opplevde noe som helst form for angst ville du bli overkjørt.
På grunn av alarmsystemet ditt så får du plutselig store krefter og løper fortere enn du har
gjort på lenge for å komme deg fort nok i sikkerhet. Du flykter. Angstens kamp-/flukt
beredskapssystem hjalp deg til å mobilisere krefter til løpe i sikkerhet.
En viktig del av et behandlingsopplegg for angst er en del vi kaller psykoedukasjon eller
kunnskap om hvordan vi som mennesker er sammensatt fysisk og psykisk og hvordan vi
reagerer, tenker og handler i situasjoner hvor angst beredskapssystemet er utløst.
23
Det autonome nervesystemet
Her ligger svaret på hvorfor du har de kroppslige symptomene som kvalme, hurtig
hjertebank, svimmelhet, kvelningsfornemmelser, kvalme, synsforstyrrelser osv.
Godt råd: Ta deg tid til å lese gjennom dette. Spør hvis du ikke helt forstår. Mye av hemmeligheten
til å få bukt med angsten er å få tak i denne kunnskapen. Forstår du dette, er du langt på vei ut av
angsten. Derfor oppfordrer vi alle til å tørre og spørre, tørre og vite, tørre og endre.
Når vi oppfatter eller forventer en fare av noe slag, sender hjernen signaler til den delen av
nervesystemet som kalles det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet har to
undergrupper som kalles det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet. Det
er disse to som er direkte involvert i kontrollen av kroppens energinivå og forberedelsen for
handling.
Svært forenklet kan vi si at det sympatiske nervesystemet er kamp-/flukt-systemet, som frigjør energi
og gjør kroppen klar til å være aktiv og handle. Det er et krisesystem som setter kroppen i stand til
bedre å mestre en krisesituasjon. Det virker blant annet ved at pulsen øker, og blodtrykket stiger for
å øke blodsirkulasjonen.
Det parasympatiske nervesystemet er et system som jobber for å å tilbakestille kroppen til
normaltilstanden. En ting som er viktig å huske er at det sympatiske nervesystemet er et upresist
system. Når det blir aktivert, reagerer alle deler av systemet slik som hjertet, pusten, synet, magen
og svettekjertlene. Det vil si at du enten opplever alle reaksjonene eller ingen. Det er uvanlig at
forandringer bare skjer i noen deler av kroppen. Det er dette som gjør at de fleste panikkanfall har
mange symptomer og ikke bare ett eller to.
En av de viktigste oppgavene til det sympatiske nervesystemet er å frigjøre de to kjemiske stoffene
adrenalin og noradrenalin fra binyrebarken. Disse stoffene brukes som budbringere for det
sympatiske neversystemet for å fortsette aktiviteten. Når det sympatiske nervesystemet først har
satt i gang, fortsetter det å være aktivt og aktiviteten øker ofte over tid. Det er imidlertid viktig å
merke seg at aktiviteten i det sympatiske nervesystemet kan stoppes på to måter. Den første er at
adrenalin og noradrenalin til slutt blir ødelagt av andre kjemiske stoffer i kroppen. Den andre måten
er at det parasympatiske nervesystemet (som grovt sett har helt motsatt effekt enn det sympatiske
nervesystemet) blir aktivert og gjenoppretter en avslappet følelse. Det er svært viktig å forstå at
kroppen til slutt vil ha fått nok av kamp-/flukt- reaksjonen og at det parasympatiske nervesystemet
derfor blir aktivert for å gjenopprette en avslappende følelse.
24
Fortsettelse fra forrige side:
Med andre ord: Angsten kan ikke fortsette for alltid eller blir verre i en evig spiral som til slutt
kommer opp på̊ et skadelig nivå.
Det parasympatiske nervesystemet er en innebygd beskyttelsesmekanisme som hindrer det
sympatiske nervesystemet i gå amok. En annen ting som er viktig å huske på er at det tar en viss tid å
å bryte ned adrenalin og noradrenalin. Selv om faren er over og det sympatiske nervesystemet har
sluttet å reagere, er det altså mulig at du vil føle deg oppjaget eller urolig en tid etterpå, ettersom
disse kjemiske stoffene fremdeles finnes i kroppen. Du må minne deg på̊ at det er helt naturlig og
ufarlig. Det er faktisk slik at dette har en overlevelses-funksjon. Før i tiden, for eksempel i
steinalderen, kom farene ofte tilbake. Da var det svært verdifullt at kroppen var forberedt på̊ raskt å
aktivere kamp-/flukt-reaksjonen igjen.
Hjertet
Aktivitet i det sympatiske nervesystemet gir økt hjertefrekvens og sterkere hjerteslag. Dette er viktig
som forberedelse til aktivitet ettersom det øker blodstrømmen og dermed transport av oksygen til
muskler og til transport av slaggprodukter bort fra muskelen. Det er årsaken til at vi ofte opplever
raske og harde hjerteslag i perioder med sterk angst eller panikk. I tillegg blir blodet omdirigert fra
steder hvor det ikke trengs til steder hvor behovet er større. For eksempel reduseres blodtilførselen
til huden, fingrene og tærne. Det er praktisk ettersom det ved et fysisk angrep som fører til
sårskader gir mindre risiko for at kroppen forblør. Ved angst ser huden derfor blek ut og føles kald,
fingrene og tærne føles kalde, og noen ganger opplever man stikking eller nummenhet. Blodet blir
omdirigert til store muskler som lår og overarmsmuskler, det gjør kroppen klar til aksjon.
Pust
Kamp-/flukt-reaksjonen er også forbundet med en økning i dybden og hastigheten på pusten fordi
kroppen din trenger mer oksygen når den skal være aktiv og forsvare seg. En økning i
pustefrekvensen kan faktisk gi en følelse av at man ikke får nok luft, og det kan føre til en
kvelningsfornemmelse og til og med smerter eller trykk over brystet. En bivirkning av økt
pustefrekvens, særlig når det ikke finnes noe virkelig trussel, er at blodtilførselen til hodet faktisk
avtar. Det gjelder baren en liten nedgang og er slett ikke farlig, men kan gi en rekke ubehagelige,
men ufarlige, symptomer, for eksempel svimmelhet, uklart syn, forvirring og uvirkelighetsfølelse.
25
Andre effekter av at kamp-/flukt-reaksjonen aktiveres
Svetteutsondringen økes for å gjøre huden glatt og dermed vanskeligere for en angriper å få et godt
grep. Svetten bidrar også til å kjøle ned kroppen, slik at den ikke blir overopphetet. Aktivering av det
sympatiske nervesystemet har også̊ en del andre effekter. Ingen av dem er farlige på noen måte.
Pupillene utvides for eksempel for å slippe inn mer lys, og det kan gjøre synet uskarpt med uklarhet,
prikker i synsfeltet og så videre. Spyttutskillelsen reduseres og det fører til munntørrhet. Aktiviteten
reduseres også i fordøyelsessystemet, slik at man ofte opplever kvalme og en følelse av å være tung i
magen, eller til og med får forstoppelse. Til slutt får man en økt spenning i mange av muskelgruppene
ettersom de forbereder seg til kamp eller flukt. Det kan gi en subjektiv følelse av anspenthet som av
og til fører til både verk, smerte, skjelving og risting.
I det hele tatt gir kamp-/flukt-reaksjonen en generell aktivering av hele stoffskiftet i kroppen. Derfor
er det vanlig å føle seg varm og oppjaget, og siden prosessen krever mye energi føler man seg ofte
trøtt og utslitt etterpå.
(eMeistring, Bergen)
26
Angstens natur
Dette er angstens natur eller angstens fysiologi. De fleste av de som tar kontakt med oss
med sin angst opplever en variant av kamp-flukt reaksjon – det som vi kaller angstens
fysiologi.
Flere typer angst
Angstens fysiologi er felles ved alle typer angst, men det er den opplevelsen eller den
situasjonen du er i hvor angsten utløses som bestemmer hva slags type angst du har. Det er
forskjellen i de utløsende faktorene som avgjør hvilken type angst det er snakk om.




Hvis du får symptomer i sosiale sammenhenger hvor du er redd for at andre skal se
rart på deg eller bedømme deg negativt, så er det mulig du har sosial angst.
Hvis du opplever angstsymptomer mens du sitter hjemme i stolen og ser på TV er det
mulig du har panikkangst.
Hvis du opplever angstsymptomer mens du er på butikken er det mulig du har
panikkangst med agorafobi.
Hvis du opplever en urasjonell frykt eller redsel ved syn av spesifikke objekter
(sprøyter, edderkopper) eller ved gjennomføring av spesifikke aktiviteter (fly, heis)
har du med stor sannsynlighet en spesifikk fobi.
Hvilken type angst har du?
Du har kanskje fått avklart angsttypen din i avklaringssamtalen. Hvis dette er tilfelle
anbefaler vi at du fortsetter å lese gjennom denne delen av selvhjelpsprogrammet, og at du
gjør oppgavene underveis. Deretter går du direkte til modulen som omhandler din type
angst. Til slutt går du til den siste modulen – som heter veien videre.
Skulle du ikke ha fått kartlagt hvilken type angst du har, så har vi lagt ved ulike spørreskjema
som du finner under vedlegg bakerst i denne arbeidsboken. Svar på spørreskjemaene til
neste veiledning med din terapeut.
Skulle det vise seg at du kan ha flere typer angst så vil vi råde deg til å spørre deg selv: «I
hvilken situasjon er jeg mest plaget med angst?» - og begynne der. Forskning viser dog at
dersom du har panikkangst kan det være mest hensiktsmessig å starte der.
Det er fortsatt viktig at du leser gjennom og gjør oppgavene i denne delen av
selvhjelpsprogrammet. Teksten og oppgavene er en viktig for at du skal forstå hva som skjer
når angsten dukker opp, som igjen er en viktig del av det å få bukt med angsten din.
27
I denne delen, som omhandler angst generelt, har vi tatt utgangspunkt i materiale fra
eMeistring, som bruker panikkangst i eksemplene for å beskrive angstens natur. Det er viktig
å merke seg at det allikevel omhandler alle typer angst.
Sammenhengen mellom kamp-/flukt-reaksjonen og panikkanfall
Det er gjort omfattende forskning på panikklidelse, og det ser ut til at personer med panikklidelse er
redde for de fysiske opplevelsene ved en kamp-/flukt-reaksjon. Kamp-/flukt- reaksjonen gjør at
hjernen automatisk leter etter trusler i omgivelsene. Når hjernen ikke finner en åpenbar trussel,
vender den seg innover og leter etter forklaringer, som «jeg holder på å dø», «jeg mister kontrollen»
etc. Ettersom slike tolkninger av kroppslige reaksjoner er svært skremmende, er det forståelig at
resultatet blir redsel og panikk. Redselen og panikken gir i sin tur ytterligere kroppslige symptomer,
og en ond sirkel med økende symptomer er i gang, med redsel-symptom-redsel-symptom og så
videre.
En annen måte å forklare sammenhengen mellom kamp-/flukt-reaksjonen er å ta i bruk
angstsirkelen som et visuelt redskap til å forklare angst og angstens fysiologi. For å belyse
angstsirkelen bruker vi Rita og hennes første opplevelse med angst.
Angstsirkelen
Vi ser altså at det er noe som utløser angsten – tanker som opprettholder den – samt at vi,
naturlig nok, gjør noe for å komme oss vekk fra situasjonen. Dette illustreres i modellen
under – som heter angstsirkelen. Angstsirkelen viser hvordan katastrofetanker er med på å
utløse og opprettholde angsten.
28
Husker du Rita som var redd for å gå på butikken? Her er hennes angstsirkel:
Situasjon: Rita var på butikken – Rita opplevde sitt første
panikkanfall. Kjenner seg svimmel.
Fortolkning
Forlater butikken. Kroppslig aktivering
reduseres, raskt - opplever situasjonen som
trygg = Tryggehetsstrategi
Katastrofe
tanker
Nå besvimer jeg!
Trusselssystemet aktiveres
Kroppslig
aktivering/
reaksjon
Full
panikk
Indre uro,
hjertebank og
svimmel
Nye
katastrofe
tanker
Økt kroppslig
aktivering
Mer hjertebank,
svimmel og føler
seg ustø
Nå skjer det! - jeg
besvimer!
29
Oppgave 4:
Ta utgangspunkt i eksempelet til Rita og tenk på en situasjon du har opplevd angst i. Fyll ut
angstsirkelen for den situasjonen.
Situasjon:
Fortolkning
Hva gjorde du for å håndtere situasjonen?
Katastrofe
tanker
Trusselssystemet aktiveres
Kroppslig
aktivering/
reaksjon
Full
panikk
Nye
katastrofe
tanker
Økt kroppslig
aktivering
30
Fakta om angst og tankemessige reaksjoner
Ved behandling av panikklidelse er en svært sentral del å jobbe med hvordan vi fortolker kroppslige
signaler på angst og panikk. Selv om vi ikke kan være sikre på hvorfor en person opplever
panikksymptomene første gangen, vet vi at de er en del av kamp-/flukt-reaksjonen og derfor er
ufarlige. Panikkanfall er imidlertid svært ubehagelig og kan derfor føles farlig selv om de ikke er det.
Når man har hatt en rekke panikkanfall og feiltolket dem, blir feiltolkningen automatisk. Derfor kan
det naturligvis være svært vanskelig å overbevise seg selv ved et panikkanfall om at symptomene er
ufarlige. Når du er fullstendig (hundre prosent) overbevist om at de fysiske fornemmelsene ikke er
farlige, vil ikke redselen og panikken oppstå lenger, og du kommer ikke til å ha panikkanfall.
Angstkurven
For å visualisere sammenhengen mellom angst og tanker kan vi også bruke angstkurven.
Angstkurven viser hvordan angsten stiger – for så å synke igjen, som et resultat av at det
parasympatiske nervesystemet tar over for det sympatiske nervesystemet. Hovedpoenget
blir altså å stå i situasjonen til angsten har begynt å synke.
Du vil gjennom dette få en ny erfaring – at kroppen din justerer seg selv. Du vil etter hvert
lære deg å ta kontroll over situasjonen.
Angst-nivå,
0-10
Stå i angsten!
– la det parasympatiske nervesystemet
få slå inn!
5
0
5 min
15 min
10 min
31
Tid – 30 min
Vi anbefaler at du trener på å innta en holdning der du aksepterer det som skjer i kroppen og lar
alarmreaksjonene dø ut av seg selv, uten å kjempe mot dem. Mottoet her er aksept innover, fokus
utover. Du tilstreber en holdning der du aksepterer det som skjer i kroppen, minner deg selv på et
det er naturlige og ufarlige kroppsreaksjoner, og har fokus på det som skjer rundt deg og hva du
ønsker å gjøre i situasjonen.
-Torkil Berge
Frykt for å bli gal
Mange som opplever de fysiske symptomene på kamp-/flukt-reaksjonen, tror at de holder på å bli
gal. De tenker kanskje på alvorlige psykiske forstyrrelser som schizofreni. La oss se litt nærmere på
schizofreni og vurdere hvor sannsynlig det er.
Schizofreni er en alvorlig forstyrrelse med symptomer som usammenhengende tanker og tale og av
og til babling, vrangforestillinger, merkelige overbevisninger (for eksempel at beskjeder kommer inn
i hjernen fra romvesener) og hallusinasjoner (for eksempel at man hører stemmer). Schizofreni er
genetisk betinget (arvelig).
Schizofreni utvikler seg vanligvis svært langsomt og kommer aldri som lyn fra klar himmel (som et
panikkanfall). Ettersom schizofreni er arvelig, er det bare visse individer som er i faresonen. For
andre som ikke har denne arvelige belastningen, spiller det ingen rolle hvor mye stress de blir utsatt
for – de blir i hvert fall ikke schizofrene. Dessuten fremviser personer som blir schizofrene, vanligvis
milde symptomer i mesteparten av livet (for eksempel med bisarre tanker eller et avvikende språk).
Dersom dette ikke er oppdaget hos deg, er altså risikoen for at du kan utvikle schizofreni,
forsvinnende liten. Det er enda mer usannsynlig at du kan bli schizofren dersom du er over 25 år,
ettersom schizofreni nesten alltid oppstår mellom de sene tenårene og begynnelsen av tjueårene. Til
slutt: Dersom du har blitt intervjuet av en psykolog eller en psykiater, kan du være temmelig sikker
på at det ville ha blitt oppdaget dersom du holdt på̊ å utvikle schizofreni.
32
Frykt for å miste kontrollen
Enkelte tror at de kommer til å «miste kontrollen» når de får panikk. De mener kanskje at de vil bli
totalt paralysert og ute av stand til å røre seg, eller at de vil løpe rundt og skrike og rope og gjøre seg
til latter, eller at de kanskje til og med kan komme til å gå løs på eller drepe noen. De kan også føle at
de ikke vet hva som kan skje, men at de har en følelse av en nært forestående katastrofe.
Fra den tidligere drøftelsen vet vi nå hvor denne følelsen kommer fra. Ved angst er hele kroppen
parat til handling, og det finnes en overveldende drift til å flykte. Kamp-/flukt- reaksjonen er
imidlertid ikke beregnet på å skade andre mennesker. Selv om kamp-/flukt- reaksjonen gjør at du
føler deg forvirret, opplever uvirkelighetsfølelser og føler deg nesten gal, kan du fortsatt tenke og
fungere normalt. Tenk på hvor ofte andre ikke engang legger merke til at du har et panikkanfall.
Frykt for å kollapse eller besvime
Mange er redde for hva som kan skje med dem som følge av symptomene de har. Kanskje fordi de
antar at nervesystemet kan bli utmattet, og at de dermed kan kollapse eller besvime. Som tidligere
nevnt skapes kamp-/flukt-reaksjonen hovedsakelig av det sympatiske nervesystemet, som i sin tur
motvirkes av det parasympatiske nervesystemet. Det parasympatiske nervesystemet er derfor en
garanti mot at det sympatiske nervesystemet ”slites ut” eller at man kollapser eller besvimer.
Frykt for å ikke få nok luft/for å kveles
Det er vanlig at man hyperventilerer eller overpuster under et panikkanfall. Hyperventilering
defineres som en pustefrekvens og -dybde som overstiger kroppens behov for oksygen der og da.
Dersom både behovet for oksygen og produksjonen av CO² øker (som ved trening), må pustingen
naturligvis øke i samsvar med det. Og dersom kroppens behov for oksygen avtar (som når du slapper
av), bør pustingen reduseres tilsvarende.
De fleste mekanismer i kroppen styres automatisk kjemisk og fysisk, og pustingen er ikke noe
unntak. Pusten har imidlertid den ekstra egenskapen at den også til en viss grad er viljestyrt. Det er
lett å holde pusten, for eksempel når vi svømmer under vann, eller puste mer, for eksempel når vi
blåser opp en ballong. Med bakgrunn i det kan en rekke «ikke-automatiske» faktorer som følelser,
stress og vaner få oss til å øke pustefrekvensen. Disse faktorene kan være ekstra viktige for
mennesker som lider av panikkanfall, ettersom det kan få dem til å overpuste.
33
En av de viktigste forandringene som overpusting eller hyperventilering gir opphav til, er
sammentrekning av blodkarene i hele kroppen. Det har særlig stor effekt på blodkarene til hjernen.
Samtidig som blodkarenes omfang blir mindre, blir hemoglobinets (oksygentransportørens) evne til å
bære oksygen mindre. Ikke nok med at blodmengden til visse deler av kroppen blir redusert, altså –
blodet som kommer frem inneholder også mindre oksygen enn normalt. Når man hyperventilerer,
reduseres dermed mengden oksygen som kommer frem til visse deler av hjernen og kroppen. Denne
effekten gir symptomer i to kategorier:
(1) Noen symptomer er en effekt av den reduserte oksygentilførselen til hjernen (svimmelhet,
ustøhet, forvirring, andpusten, tåkesyn og uvirkelighetsfølelser);
(2) andre symptomer er en effekt av den reduserte oksygentilførselen til kroppen (økt
hjertefrekvens for at mer blod skal pumpes rundt, prikking rundt munnen, nummenhet eller
stikking i armer og bein, klamme og kalde hender og noen ganger stive muskler).
Det er viktig å huske at oksygenreduksjonen er liten og helt ufarlig. Det er også viktig å merke seg at
hyperventilering kan gi en følelse av å være andpusten som av og til utvides til
kvelningsfornemmelser. Det føles altså som om man ikke får nok luft.
Det er viktig å huske at hyperventilering ikke er farlig. Denne formen for pusting er en del av kamp/flukt-reaksjonen, og hensikten er å beskytte kroppen mot farer, ikke å skade den. Forandringene i
kroppen ved hyperventilering er de som forbereder kroppen på handling og flukt fra en potensiell
fare. Det er altså en automatisk reaksjon som skal få hjernen til å umiddelbart forberede seg på en
fare og gi individet et sterkt ønske om å flykte. Det er fullt forståelig at den som opplever dette, så
sant det ikke finnes noen ytre trussel, tror at faren kommer innenfra. Men dette er likevel ikke
tilfellet. Hyperventilering er altså ikke farlig, men en naturlig del av den biologiske responsen som har
til hensikt å beskytte kroppen mot fare.
Oppgave 5:
Nedenfor finner du en visualisert utgave av trusselsystemet eller beredskapssystemet vårt.
Ta en titt og se hvor mange av disse symptomene du har når du har angst, samtidig som du
skalerer hvert enkelt symptom på en skala fra 0 til 10, hvor 0 - merker ikke i det hele tatt og
10 - utrolig sterk følelse. Deretter skriver du disse ned på linjene over tegningen.
34
____________________
____________________
____________________
________________________
________________________
________________________
35
_____________________
_____________________
_____________________
Oppsummering
Vi håper du nå har fått en bedre forståelse av angst er og hva som skjer i kroppen under
angst. Vi håper også du har fått en større forståelse for hvordan din atferd og fortolkninger
har innflytelse på opprettholdelse av angsten.
Videre har du ved hjelp av ulike spørreskjema kommet fram til hvilken type angst som er
mest aktuelt for deg.
Til sammen gir dette et utgangspunkt for videre arbeid med selvhjelpsprogrammet.
For å vise hvordan dette selvhjelpsprogrammet kan hjelpe deg bruker vi Rita som et
eksempel i videre arbeid. Som er basert på:



Kartlegge hva en er redd for
Tydeliggjøre hva en ønsker hjelp til
Hvilke mål en har (Hva vil du oppnå med endring? - målet skal være konkret, målbart
og realistisk).
Eksempel – Ritas plan for videre arbeid i selvhjelpsprogrammet:
Rita var redd for å gå på butikken. Hun ville ha hjelp til å få bukt med angsten sin, slik at hun
kunne gå på butikken alene.
Hva er du redd for?
Jeg er redd for å gå på butikken.
Hva vil du ha hjelp til?
Jeg vil ha hjelp til å få bukt med
angsten.
Mål for videre arbeid i selvhjelpsprogrammet:
Jeg skal gå på butikken alene.
36
Oppgave 6:
Begynnelsen på din plan for videre arbeid i selvhjelpsprogrammet. Tenk på en situasjon eller
en hendelse eller det du unngår, og svar på spørsmålene:
Hva er du redd for?
Hva vil du ha hjelp til?
Mål for videre arbeid i selvhjelpsprogrammet:
Forberedelser til veiledningssamtale
Du begynner nå å nærme deg slutten av Modul 1, og skal nå forberede veiledning med din
terapeut.
Før første veiledningssamtale er det viktig at du logger deg på https://resp.nsd.uib.no/rph og
svarer på neste runde av spørreskjemaene. Disse er nå mindre omfattende (enn første
skjema) – det vil ta deg ca 5-10 minutter, men er allikevel viktig i evalueringen av prosjektet.
Inkludert i spørreskjemaene er to skjema - GAD-7 og PHQ-9. Dette er to kartleggingsskjema
som måler ditt symptomtrykk.
I tilfelle du ikke er med i evalueringen må du fylle ut GAD-7 og PHQ-9 som følger vedlagt.
I tillegg ønsker vi at du fyller ut arket med overskriften «Oppsummering og tanker til
veiledning».
37
Dato:____/____-____
Er du sykemeldt? Ja:___ Nei:___,
hvis ja, hvilken sykemeldingsgrad:____%,
fra dato: ____/____-____
GAD-7
Hvor ofte har du vært plaget av de følgende problemene i løpet av den sist uken:
0
Ikke i det hele tatt
1
Noen dager
2
Mer enn halvparten av dagene
3
Nesten hver dag
1.
Følt deg nervøs, engstelig eller på tuppa
0
1
2
3
2.
Ikke klart å stoppe eller kontrollere bekymringene dine
0
1
2
3
3.
Bekymret deg for mye om ulike ting
0
1
2
3
4.
Hatt vansker med å slappe av
0
1
2
3
5.
Vært så rastløs at det har vært vanskelig å sitte stille
0
1
2
3
6.
Blitt lett irritert eller ergret deg over ting
0
1
2
3
7.
Følt deg redd som om noe forferdelig kunne komme til å skje
0
1
2
3
Total = ___
___+___+___+___
Hvis du har opplevd ett eller flere av de problemene som nevnes, i hvor stor grad har problemene gjort
det vanskelig for deg å utføre arbeidet ditt, ordne med ting hjemme eller å komme overens med andre?
○
○
Litt vanskelig
○
Svært vanskelig
○
Ekstremt vanskelig
Kilde: Spitzer RL, Kroenke K, Williams JBW, Lowe B. A brief measure for assessing generalized anxiety disorder.
Arch Inern Med. 2006; 166: 1092-1097.
Oversatt til norsk av Sverre Urnes Johnson, Asle Hoffart, Pål Ulvenes, Harold Sexton & Bruce E. Wampold.
38
Dato:____/____-____
PHQ-9
0
1
Noen dager
2
3
Nesten hver dag
1. Liten interesse for eller glede av å gjøre ting
0
1
2
3
2. Følt deg nedfor, deprimert eller fylt av håpløshet
0
1
2
3
3. Vansker med å sovne, sove uten avbrudd eller sovet for mye
0
1
2
3
4. Følt deg trett eller energiløs
0
1
2
3
5. Dårlig matlyst eller å spise for mye
0
1
2
3
6. Vært misfornøyd med deg selv eller følt deg mislykket, eller
følt at du har sviktet deg selv eller familien din
0
1
2
3
7. Vansker med å konsentrere deg om ting, slik som å lese avisen
eller se på tv
0
1
2
3
8. Beveget deg eller snakket så langsomt at andre kan ha merket
det? Eller motsatt – følt deg så urolig eller rastløs at du har beveget
deg mye mer enn vanlig
0
1
2
3
9. Tanker om at det ville vært bedre om du var død eller om å skade
deg selv
0
1
2
3
Total = ___
___ + ___ + ___ + ___
○
○
Litt vanskelig
○
Svært vanskelig
○
Ekstremt vanskelig
Utviklet av Dr. Robert L Spitzer.
39
Oppsummering og tanker til veiledning
Hva har du lært i denne modulen?
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Møtte du på utforinger underveis?
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Forsto du oppgavene?
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Har du spørsmål til veileder?
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Egne notater:
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
40
41
42
Velkommen til Modul 2 om panikklidelse uten agorafobi
veiledningssamtale
Nå har du fått en innføring i kognitiv terapi og om angstens mekanismer, som er felles for
alle typer angst. I denne modulen skal vi se nærmere på panikklidelse uten agorafobi. Du
lurer sikkert på hva agorafobi er. Agorafobi er en samlebetegnelse på angst som er
forbundet med spesifikke steder eller hendelser.
Agorafobi: Fobier som er forbundet med frykt for å forlate hjemmet, gå i butikken, oppsøke
folkemengder og offentlige plasser eller reise alene på tog, buss eller fly. – fra ICD10
Hvis du refererer til dine panikkanfall som «lyn fra klar himmel» – det vil si panikkanfall som
ikke er forbundet med spesifikke steder eller hendelser, har du panikklidelse uten agorafobi.
Formålet med denne modulen er at du gjennom en økt forståelse, mer informasjon samt ved
å starte opp med trening skal få en økt kontroll over dine panikkanfall.
Modulen er basert på psykoedukasjon, med utgangspunkt i Norsk kognitiv forenings artikkel
– «et treningsprogram ved panikklidelse», og oppgaver du skal gjøre underveis. Artikkelen er
delt opp, og i eksemplene underveis møter du «Bjørn».
Bjørn har blitt anmodet av fastlegen sin til å ta kontakt med Rask Psykisk Helsehjelp. Han har
ved et par anledninger opplevd det han selv tolker som hjerteinfarkt, men alle prøver viser
at han har normal hjertefunksjon. Legen mener han har hatt panikkanfall.
Under samtale med Bjørn kommer det frem at Bjørn





driver et privat tannlegekontor, med tre ansatte hvor av en er ute i lengre
sykemelding
gift, han har to barn – et fra tidligere forhold
har begynt på en videreutdanning
kona har begynt i ny jobb, med økt reiseaktivitet
har i lengre tid hatt ryggplager etter et fall på ski.
43
Fra: Et treningsprogram ved panikklidelse, av Torkil Berge og Arne Repål:
Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer plutselig. Du føler
deg overveldet, ute av stand til å kontrollere eller forutsi hva som skjer. Du har et sterkt ønske om å
flykte eller søke hjelp. I notatet Angst – en alarmreaksjon står det om det som skjer. Det dreier seg
om kroppens naturlige «alarmreaksjon», og om behovet for å få så mye energi så raskt som mulig når
det er fare på ferde. Det som skjer under en slik alarmreaksjon, er ikke farlig. Det er en normal
reaksjon, hvor ubehagelig vi enn opplever den. Kroppen arbeider faktisk som den skal når det er fare
på ferde.
Når faren er stor, må vi kunne reagere raskere enn tanken. Hjernens alarmsystem tar imot
faresignaler, for eksempel en truende bevegelse, og kan starte en følelsesmessig reaksjon raskere enn
og uavhengig av vår bevissthet. Derfor reagerer vi ofte med hjertebank og økt blodtrykk før vi helt
oppfatter hva som skjer. Vanligvis vil alarmreaksjonen forsvinne etter kort tid. Et panikkanfall er en
«falsk» alarm, som opprettholdes og forsterkes av katastrofetanker, der reaksjonen i kroppen blir
tolket som faresignaler. Den første fryktreaksjonen kan altså ofte ikke kontrolleres. Den kan komme
automatisk i en situasjon der du føler deg utrygg. Men hvis du overvinner din angst for angsten, kan
du raskt gjenvinne kontroll.
Hva som skjer i livet ditt
Mange utvikler panikklidelse i en periode av livet hvor de opplever påkjenninger. Det kan dreie seg
Fra:sykdom,
Et treningsprogram
ved panikklidelse,
av Torkil
Berge
Arne
Repål
om
dødsfall og økonomiske
problemer.
Noen
har og
også
hatt
vanskelige perioder tidligere i
livet. Dette kan føre til at de reagerer særlig sterkt når de møter nye problemer. Hvis en ikke har nok
støtte i omgivelsene, har problemer med belastningene eller
vansker med å få gitt uttrykk for følelsene sine, blir påkjenningene desto større.
Har du dessuten en biologisk sårbarhet for å utvikle kraftige alarmreaksjoner, kan det, sammen med
ytre påkjenninger, gi grunnlag for å utvikle en panikklidelse. Men måten du tolker kroppsreaksjoner
på, har trolig størst betydning.
44
Oppgave 1:
I denne oppgaven ber vi deg svare på noen spørsmål, for å hjelpe deg til å få en oversikt over
din livssituasjon:

Hva har skjedd i løpet av de siste 6-8 månedene?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva har skjedd i løpet av den siste tiden?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Har det skjedd noen større forandringer i livet ditt?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Har du opplevd noen «ekstra belastinger» i løpet av denne tiden?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
Oppgave 2:
Ta utgangspunkt i oppgave 1: Se på hvordan livet ditt er i dag og hvordan det har vært de
siste 6-8 månedene. Hvor stort opplever du ditt stressnivå - på en skala fra 0-10 (hvor 0 er
ingen opplevelse av stress og 10 er maksimal opplevelse av stress)? __________________
45
Bjørn vurderte sitt stressnivå til å være omlag 8. Han er selvstendignæringsdrivende med et
høyt arbeidspress, samt at han har tatt på seg videreutdanning, har utfordringer på
hjemmebane og mindre energi enn før p.g.a. ryggsmerter.
Videre under samtalen beskriver Bjørn hvordan han opplever panikkanfall:
Han kan sitte hjemme i sin egen stue og slappe av etter en lang dag. Han merker at han får
hjertebank og han kan kjenne smerter i brystet. Han får pusteproblemer og det kjennes ut
som om han skal bli kvalt. Han opplever også svimmelhet, og er redd for å besvime og bli
liggende hjelpeløs. Når dette har skjedd har kona kjørt han til legevakta.
Hvordan du opplever det
Det er ubehagelig å få sterk angst. Det er ikke rart om du frykter at det skal skje igjen. Angsten for
angsten kan imidlertid bidra til å utløse eller forsterke den. Har du hatt en del panikkanfall, kan du
utvikle en uheldig tendens til å «sjekke» etter om alt er som det bør være i kroppen din. Da vil du
legge merke til små kroppslige fornemmelser som skjer hos alle mennesker, men som de fleste ikke
registrerer. Du kan tro at disse ufarlige kropps-fornemmelsene varsler fare. Retter du
oppmerksomheten mot en aktivitet i kroppen, kan det forsterke denne. Det kan føre til at kroppen
reagerer sterkere, slik at du blir enda mer engstelig. Dette fortsetter i en spiral opp mot full panikk.
Du kan dessuten ha tanker om at noe som skjer i kroppen, er spesielt farlig. Høy puls kan innebære at
du får et hjerteinfarkt. Pusteproblemer at du holder på å bli kvalt. Svimmelhet at du kommer til å
besvime. Det å miste tyngden i beina kan oppleves som om du ikke vil greie å holde deg oppreist, at
du vill falle. En følelse av uvirkelighet eller ikke å være tilstede kan for deg være et varsel om at du
holder på å miste forstanden.
46
Oppgave 3:
Når du har dine panikkanfall:

Hva skjer da i kroppen?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva er du redd skal skje?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________

Hva tenker du?
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
Bjørn har som følge av sine opplevelser redusert på mengden trening. Han har blant annet
sluttet på spinningtrening fordi han opplever en økt hjerterytme som ubehagelig. Joggingen
som han normalt sett har satt stor pris på har han gjort om til mer rolige gåturer. Dette av
samme grunn. Bjørn synes dette er trist, og opplever sin nye treningshverdag som nokså
stusselig. Dette kaller vi en sikringsstrategi fordi Bjørn gjør det han kan for å unngå ubehaget
han opplever ved at hjertet slår fortere.
47
Sikringsstrategier forsterker problemene
Hvis du er særlig var for det som skjer i kroppen din, kan det være at du begynner å unngå bestemte
aktiviteter. Om du er redd for å få hjerteinfarkt, vil du kanskje trimme mindre for å unngå hjertebank.
Dermed får du ikke erfare at det ikke er risikabelt, og at det er bra at hjertet får litt trim av og til.
Når vi føler oss matte og svimle, pleier vi å sette oss ned eller holde oss fast ved noe. Hvis du blir
svimmel som en del av et panikkanfall, er det like naturlig å sikre deg på denne måten. Problemet er
at du kan tro at det var dette som hindret deg i å falle. Du får aldri avkreftet forestillingen om at å
miste tyngden i beina eller å bli svimmel innebærer at du vil kollapse – at det eneste som skjer, er at
du bare vil forbli ustø en stund. Dette er noe av forklaringen på at mange mennesker over år lever
med frykt for å besvime eller falle sammen, uten at dette faktisk skjer med dem. Andre eksempler på
sikringsstrategier er å puste på bestemte måte, utføre bevegelser mer langsomt, spenne musklene,
prøve å distrahere seg ved å tenke på noe annet, be om hjelp, finne fluktmuligheter, unngå å belaste
kroppen og frykte fra eller unngå skremmende situasjoner. Her er en illustrasjon av panikksirkelen.
Bjørns behandlingsprogram
Vi vet at sikringsatferd – eller tryggingsstrategier er med på å opprettholde angsten. Det er
derfor viktig at Bjørn først og fremst blir trygg på kroppens naturlige reaksjoner – slik at
dette ikke skaper et ubehag – altså en frykt for at noe er galt med hjertet.
48
Tren deg på å møte skremmende kroppsreaksjoner
For å få kontroll over panikken, kan det være lurt ikke å unngå aktiviteter som fører til fryktede
kroppsreaksjoner, enten det dreier seg om pusteproblemer, kraftig hjertebank eller svimmelhet. Vi vil
faktisk foreslå at du skal fremkalle disse symptomene med vilje gjennom et systematisk
treningsprogram. Slik kan du bli kjent med kroppens reaksjoner, trene på å få økt kontroll over dem
og bli vant til å tåle ubehaget uten å få panikk. Gjennom egen erfaring får du også anledning til å
oppleve at disse symptomene er helt ufarlige.
Fremgangsmåten minner om eksponeringstrening, slik vi beskriver den i notat Mestring av angst – et
treningsprogram. Rådene som gis her, som å ha en medhjelper i trenings-opplegget, er også nyttige
for eksponering for kroppslige symptomer. Istedenfor å eksponere deg for ytre situasjoner, som det å
reise med buss, snakker vi her om en form for «indre» eksponering. Du konfronterer seg systematisk
med signaler i kroppen som du har forbundet med panikkanfall. Samtidig lar du være å benytte
sikrings-strategier som å holde deg fast, bevege deg langsomt, sette deg ned og spenne musklene
dine.
Vi har sagt at det å utsette seg for sterk angst ikke er farlig. Hvis du imidlertid er gravid, har en
hjertelidelse eller en annen sykdom, råder vi deg til å snakke med en lege. Er du uansett i tvil om
dette kan være farlig, ta kontakt med en lege først.
Trinn 1 i Bjørns behandlingsprogram
Bjørn lager en liste over hva han kjenner i kroppen, samt at han skårer ubehaget fra 0 til 10
og rangerer disse etter hvor ubehagelige disse oppleves:
Skalering fra 0-10
Kroppslige reaksjoner:
-
Pusteproblemer og smerter i brystet
7
-
Svimmelhet
8
-
Hjertebank
10
49
Trinn 1 i behandlingsopplegget blir for Bjørn å fremkalle symptomer på henholdsvis
pustevansker og smerter i brystet, svimmelhet samt hjertebank. Dette for at Bjørn skal lære
at symptomene han kjenner er ufarlig, og i seg selv ikke gir angst. Han skal derfor
gjennomføre ulike atferdseksperiment og fremkalle kroppsligereaksjoner.
Målet med atferdseksperimentene er den kognitive restruktureringen som skjer når Bjørn
får gjentatte erfaringer med at for eksempel hjerte kan slå fortere - at rytmen går ned igjen,
og at dette ikke handler om angst - men om en naturlig kroppslig reaksjon.
I treningen sin bruker Bjørn et skjema - hvor han graderer ubehaget han opplever før, under
og etter at han har fremkalt de ulike kroppslige reaksjonene.
Atferdseksperiment
Mål: Teste ut kroppslige symptomer – indre eksponering, få ny erfaring.
Med
hvem:
Hva skal testes:
Hvordan:
Når:
Pusteproblemer og
smerter i brystet.
Fylle lungene med luft – prøv
og puste inn enda mer luft.
Tirsdag,
i neste uke.
Kona
Svimmelhet
Snurre rundt og rundt på
kontorstolen.
Onsdag
i neste uke
Kona
Hjertebank
Springe i trappen på jobb til
hjerterytmen øker. Stoppe og
kjenne at rytmen går ned
igjen etter kort tid. Gjenta.
Torsdag
i neste uke
Kona
Forventet ubehag
Før
Pusteproblemer og
smerter i brystet
9
Under
Etter
4
Svimmelhet
8
3
Hjertebank
10
8
50
Hva lærte du?
Det er ikke så farlig som jeg
trodde. Dette er jo overkommelig
Dette forbauser meg. Jeg er mye
mindre svimmel enn det jeg
trodde jeg kom til å bli.
Jeg har hjertebank, men det er jo
fordi jeg sprang i trappa. Jeg
begynner nå å se sammenhengen
Du kan lage et treningsprogram
Hvilke kroppsfornemmelser synes du er skremmende? Er det hjertebank, pusteproblemer,
kvelningsfornemmelser, smerte i brystet, svimmelhet, skjelving, varme- og kuldetokter eller
uvirkelighetsfølelse? Tenk på de siste gangene du har hatt sterk angst. Hva plaget deg mest da? Tenk
på de dagene som kommer. Hvilke symptomer er du redd for å oppleve?
Vi anbefaler at du skriver ned det du gjør under treningen. Først lager du en liste over hvilke
symptomer det dreier seg om. Så skriver du ned hva du kan gjøre for å fremkalle hver enkelt
kroppsopplevelse. La oss ta hjertebank som eksempel. Hva er det som gjør at du får hjertebank? Du
kan gå opp en lang trapp, ta en rask spasertur eller løpe på stedet noen minutter. Du kan gjøre dette
for alle symptomene du har på listen din – et etter et.
Her følger noen forslag til treningsøvelser, men du finner sikkert frem til en rekke andre måter å få
kroppsreaksjoner på.










For å få økt hjertebank og bli kortpustet kan du drive med mange former for fysisk aktivitet,
fra lette re øvelser til har trening. Du kan gå i trapper, bruke en ergometer-sykkel, løpe på
stedet osv.
Du kan bli svært varm hvis du sitter lenge i en badstue, eller tar et varmt bad med stengt dør,
lukket vindu og med ventilasjonsanlegget slått av.
Du kan bli svimmel hvis du reiser deg hurtig opp. Du kan svinge deg rundt flere ganger, for
eksempel mens du sitter i en svingstol. Du kan dreie rundt flere ganger i stående stilling midt
i rommet.
Du kan fremkalle kvelningsfornemmelser ved å holde hånden foran munnen din og puste
«gjennom» den.
Du kan fremkalle skjelvinger i kroppen hvis du spenner alle musklene dine så hard du kan i
ett minutt mens du sitter i en stol.
Strammer du musklene ved ribbeina, vil du kjenne et press i brystet som du kanskje har
forbundet med et mulig hjerteinfarkt. Press for brystet kan også oppnås ved å holde pusten i
et halvt minutt.
Du kan fremkalle brystsmerter ved å fylle lungene med luft, for så å prøve å puste inn enda
mer luft.
Hvis du drikker to eller tre kopper med sterk kaffe, kan du fremkalle skjelving, indre kroppslig
uro, varmebølger og svetting.
Du kan fremprovosere uvirkelighetsfølelse ved å stirre i ett minutt på et lysstoffrør, i to
minutter i speilbildet ditt eller i tre minutter på et punkt på veggen.
Du kan få synsforstyrrelser hvis du ser inn i en lyspære i noen sekunder, for så å se på en
åpen vegg.
51
Det er fint hvis du kan trene regelmessig. Har du en «dårlig dag», der du opplever risikoen for
panikkanfall som høyere enn vanlig, rådes du likevel til å gjennomføre treningen. Læringseffekten av
øvelsene er da særlig stor. Det er viktig at du ikke benytter sikringsstrategier under treningen, og at
du fortsetter med øvelsen etter at du opplever angst.
Systematisk nedtegning av erfaringer vil styrke treningseffekten. Du kan for eksempel skrive ned
hvilke øvelser som ble foretatt; varighet; hvor sterk angsten var når den var på sitt toppunkt, på en
skala fra 0-100; hva du fryktet kunne komme til å skje, og hvor mye du trodde på denne antagelsen
før og etter øvelsen, for eksempel fra 1 til 100 prosent.
Du kan gjenta en treningsøkt helt til du ikke har særlig angst lenger. Jo mer du trener på en
kroppsreaksjon, desto mer vil du venne deg til den. Ved en slik «indre» eksponering er det altså
meningen at du skal oppleve ubehag, der du oppsøker angsten, men det vil ikke skje noe katastrofalt.
Gjennom øvelsene vil du få demonstrert at dette er ufarlige reaksjoner som du kan kontrollere.
52
Oppgave 4:
Vi vil at du nå skal lage ditt eget atferdseksperiment. Bruk gjerne Bjørns atferdseksperiment
som et utgangspunkt.
Mål: Teste ut kroppslige symptomer – indre eksponering, få ny erfaring.
Hva skal testes:
Hvordan:
Forventet ubehag
Før
Under
Når:
Etter
53
Hva lærte du?
Med
hvem:
I løpet av Modul 2 vil du ha flere veiledningssamtaler med din terapeut. Antallet vil variere
og tilpasses den enkelt utfra behov og ikke minst atferdseksperimenter. Vedlagt finner du
ett sett med papirer du bruker i dine forberedelser til veiledning.
Før nest veiledningssamtale er det viktig at du logger deg på https://resp.nsd.uib.no/rph og
veiledning».
54
Dato:____/____-____
fra dato: ____/____-____
GAD-7
0
1
Noen dager
2
3
Nesten hver dag
1.
0
1
2
3
2.
0
1
2
3
3.
0
1
2
3
4.
0
1
2
3
5.
0
1
2
3
6.
0
1
2
3
7.
0
1
2
3
Total = ___
___+___+___+___
○
○
Litt vanskelig
○
Svært vanskelig
○
Ekstremt vanskelig
Arch Inern Med. 2006; 166: 1092-1097.
55
Dato:____/____-____
PHQ-9
0
1
Noen dager
2
3
Nesten hver dag
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
eller se på tv
0
1
2
3
0
1
2
3
deg selv
0
1
2
3
Total = ___
___ + ___ + ___ + ___
○
○
Litt vanskelig
○
Svært vanskelig
○
Ekstremt vanskelig
56
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Egne notater:
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
57
58
59
60
Velkommen til Modul 3 om panikklidelse med agorafobi
I denne delen skal vi ta for oss panikkanfall som er forbundet med spesifikke steder, eller
situasjoner, eksempler kan være i forsamlinger, å være hjemmefra alene, offentlige steder
eller i forbindelse med offentlig kommunikasjon. Panikkanfall som er forbudet med
spesifikke steder eller situasjoner er referert til som panikkanfall med agorafobi.
Målet ved behandling av panikklidelse med agorafobi er å lære og venne seg til og tolke
kroppsreaksjoner som er forbundet med slike panikkanfall; som økt hjertebank, svimmelhet,
kvalme, endring i kroppstemperatur, på en ny måte. Nemlig å lære at kroppsreaksjoner som
er forbundet med spesifikke situasjoner eller steder ikke er farlige. Programmet er derfor
rettet mot å stå i angsten og ikke unngå den, dvs gi kroppen anledning til roe seg selv ned.
Som du husker fra innledningen til dette selvhjelpsprogrammet så snakket vi om Rita som
var redd for å gå i butikken. Hun gikk derfor aldri i butikken. Det var hennes ektemann som
måtte gjøre dette for henne. Rias unngåelse av butikken ble hennes tryggingsstrategi. Rita
hadde diagnosen panikklidelse med agorafobi.
Vi skal bruke Ritas behandlingsopplegg som et eksempel på hvordan man kan få bukt med
panikklidelse med agorafobi.
Fra: Mestring av angst, av Torkil Berge og Arne Repål:
Det mest effektive en kan gjøre for å få mindre angst, er å utsette seg for den på en planlagt og
systematisk måte. Ved å være i situasjoner som er angstskapende, kan du få kontroll over angsten.
Dette kalles «eksponeringstrening». Et sentralt mål er å venne seg til kroppsreaksjoner som man har
lært å frykte fordi de er blitt forbundet med panikkanfall. Treningen rettes altså både mot angsten for
angsten, for kroppsreaksjoner knyttet til angst, og for situasjonene angsten inngår i.
Motivasjon til endring
Det er viktig at man har kartlagt hvor motivert en er til endring. Dette gjør man ofte fordi en
møter motstand i seg selv når man skal endre adferd. Hvis du ikke helt ser verdien av
endring er det ofte ikke verdt å starte endringsprosessen fordi muligheten for at du ikke
lykkes er større enn hvis du virkelig er motivert for endring.
61
For å få en forståelse av hvor motivert Rita var så stilte vi henne noen spørsmål. Nedenfor vil
du finne hvordan hun svarte på disse.
På spørsmålet om hvor vanskelig dette med butikken var for Rita på en skal fra 0-10, 0 ikke
vanskelig i det hele tatt og 10 utrolig vanskelig, svarte Rita at vanskeligheten var på 10. Vi
spurte Rita hvorfor var det en 10er ikke en 8er, på det så svarte hun at hun hadde kommet
inn i en negativ spiral på grunn av dette. Da vi spurte henne om å utdype dette nærmere.
Hun ga oss disse begrunnelsene:
1. Parforholdet. Ektemannen Rolf, som i begynnelsen var forståelsesfull hadde i den
senere tid blitt mer og mer irritert over at det ofte ikke var mat i kjøleskapet når han
kom hjem fra jobb. Dette har, tror Rita, vært med på å gjøre forholdet mer
konfliktfylt enn det var tidligere. Hun merker også at de gjør færre hyggelig ting
sammen. Hun kan ikke huske sist de dro på en parreise sammen, for eksempel.
2. Selvbilde. Rita føler at hun blir mer og mer skamfull over seg selv, og merker at hun
er mindre sammen med venner enn hun var tidligere.
3. Sinne. Begge barna har begynt å klage på at mamma er bestandig sint og lei seg.
Dette går inn på Rita.
Det er viktig for Rita at parforholdet blir i varetatt og hun skjønner at på lang sikt så kan
denne «butikkproblematikken» som Rita kaller det, ikke fortsette. På samme tid innser Rita
at hennes tendens til å være så sint hele tiden henger sammen med at hun er så skamfull
over dette med at hun ikke kommer seg til butikken. Alt dette er med på å motivere Rita til å
begynne og jobbe med angsten.
Hun gleder seg til å få bukt med angsten og til å finne tilbake til sitt gladere jeg. Der hun er
mer sammen med venner, ler mer og hvor hun tar initiativ til å gjøre morsomme ting
sammen med barna og mannen igjen.
Nå som vi har fått en forståelse av at Rita virkelig er motivert for endring ble det laget et
behandlingsprogram som har som mål å få Rita til å gå i butikken alene.
Mål:
Gå i butikken alene og kjøpe alt hun trenger for 2 dager. Betale i kassen. Putte varene i poser,
legge posene i varevognen og trille varevognen ut til bilen. Plassere vare posene i bilen og kjøre
hjem og sette alle varene i skap og kjøleskap.
62
Eksponeringstrening
For å få til dette til tok vi i bruk det som kalles eksponeringstrening. Dette er en systematisk
treningsform hvor man planlegger adferdseksperiment for å lære seg å møte det man er
redd, og stå i redselen til angstnivået går ned av seg selv.
Alkohol og medikamenter ved eksponeringstrening
For å sikre oss et best mulig resultat diskuterte vi med Rita bruk av alkohol og medikamenter
under treningen. Forskning viser at bruk av alkohol og medikamenter for å dempe angsten
er med på opprettholde angsten. Rita viste forståelse for dette og bestemte seg for å ikke
bruke verken medikamenter eller alkohol under denne treningsperioden.
Tidsaspekt ved eksponeringstrening
Vi informerte også Rita om at et slikt treningsprogram tar tid, samt at det til tider vil være
«to skritt frem og ett tilbake», men at ved å være tålmodighet og ha pågangsmot vil hun som
titusener andre som har prøvd denne metoden, få bukt med angsten sin.
1. Det første vi gjorde var å sette opp et eksponeringsprogram som noen ganger er
referert til som en Fremdriftsplan, som tok sikte på å eksponere Rita gradvis til
butikken og de gjøremålene som det innebar.
Ritas eksponeringsprosess er illustrert gjennom det skjema som Rita måtte følge og gjennom
de spørsmålene hun måtte bevare.
63
Ritas fremdriftsplan:
Hva er målet?
Jeg har som mål å gå på butikken alen og gjøre innkjøp av mat for 2 dager.
Med butikken mener jeg Coop Mega.
Hvorfor må jeg gjøre dette?
Jeg må gjøre dette slik at jeg kan leve livet mitt slik jeg vil leve det og ikke leve
slik jeg lever i dag fordi det ikke fungerer for meg.
Når skal jeg gjøre dette?
Jeg skal begynne denne fremdriftsplanen i morgen tidlig kl 10 rett etter at
barna har dratt i barnehagen. Jeg er villig til å sette av den tiden jeg trenger
for få til dette
Støttespiller?
Jeg skal ha moren min med i begynnelsen, men jeg forstår at det er en plass i
denne fremdriftsplanen hvor jeg må klare meg alene og det er jeg villig til.
*
Hvordan skal dette gjøres?
Jeg skal følge oppskriften beskrevet i skjema og gradere på en skala 0-10 mine
forventinger og hvor stor angsten min vil være før og etter eksponeringen.
Når Rita har laget fremdriftsplanen over går hun videre til å fylle ut et mer detaljert
treningsprogram – hvor hun beskriver trinnene trinn for trinn i eksponeringstreningen sin.
Samtidig fyller hun inn forventet angstnivå i hvert enkelt trinn. Vi har bedt henne skalere
dette fra 0-10. Legg merke til at de i vedlagte artikkel bruker skalering fra 0-100.
Etter hvert som Rita gjennomfører treningen skal hun fylle inn hva hun ha lært, og angstnivå
(umiddelbart) etter trening. I tillegg er det ønskelig at hun bruker samme skala for å
registrere opplevelse av mestring (M) og følelse av glede (G) i forbindelse med treningen.
64
Ritas trinnvise eksponeringsplan:
Dag
Før
Etter
Jeg skal kjøre til Coop Mega
sammen med mor. Vi skal
sitte i bilen til jeg merker
at angsten har gått ned.
Kjøre hjem og deretter
tilbake. Gjøre det samme
igjen tre ganger.
5
3
Jeg lærte at jeg egentlig ikke
var redd for selve butikken.
4
2
Butikken er ikke farlig.
1
0
Butikken er ikke farlig.
5
3
3
1
2
Kjøre til Coop Mega med
mor. Gå ut av bilen, lene
meg til bilen, mens jeg står
og ser på butikken og
inngangsdøra til butikken.
Jeg skal så til angsten er
mindre. Etterpå skal jeg gå
inn i bilen kjøre hjem og
gjøre daglige gjøremål.
Dra tilbake til Coop Mega
og gjøre det samme om
igjen.
7
5
3
Kjøre til Coop Mega
sammen med mor. Gå inn i
butikken og stå innenfor
inngangsdøren til angsten
er mindre og gå ut i bilen.
Vente 10 minutter og så gå
tilbake og gjøre det samme.
5
4
Kjøre til Coop Mega alene.
Gå ut av bilen, stå lent mot
bilen mens jeg ser bort mot
butikken og inngangsdøren - uten å gå inn.
Deretter går jeg inn i bilen
og sitter i noen minutter
før jeg går ut igjen og gjør
det samme tre ganger.
6
5
5
4
3
2
2
2
2
0
1
4
Hva skal jeg gjøre?
Hva har jeg lært?
M
G
M 10
G 10
M 10
G 10
M 10
G 10
Jeg er ikke så redd butikken
som jeg trodde.
M 10
G 10
Egentlig så er ikke dette så
ille. Jeg tror jeg kan gå inn
på butikken.
M 10
G 10
Det var ikke helt så ille som
jeg trodde.
M8
G8
Det var ikke så ille som jeg
trodde det kom til å bli.
M8
G10
(Følte at folk så rat på meg)
65
Dette går jo greit. Jeg er
egentlig ikke så redd
allikevel.
M 10
G10
«
---«-----«-----«---
«
«
«
6
2
Dette er jo ikke vanskelig!!!
M 10
G 10
5
Kjøre til Coop Mega
sammen med mor for å
handle for 2 dager. Betale
selv i kassen. Pakke varene
i poser. Sette varene i
handlevogna og gå til
bilen, sammen med mor.
Kjøre hjem og sette varene
på plass.
8
6
Tiltros for at jeg opplever
ubehag så klarer jeg dette.
M 10
G 10
6
Kjøre alene i butikken og
kjøpe én ting. Gå til bilen.
Gå tilbake i butikken og
kjøpe tre nye ting. (Varer
som ligger nærme kassa.)
6
4
Jeg kan få dette til.
«
10
4
7
Kjøre til Coop Mega alene
med handleliste for 2
dager. Gjøre dette hver 3
dag i 2 uker.
8
2
3
3
Jeg klarte det. Jeg må bare
stole mer på meg selv.
Når jeg stoler på meg selv får
jeg det til.
M 10
G10
M10
G10
Nedenfor finner du en artikkel som tar sikte på å forklare mer i detalj selve eksponeringsprosessen. Vi håper den både vil hjelpe deg, samt være med på å motivere deg for den
prosessen som dette selvhjelpsprogrammet tar høyde for.
Ditt personlige eksponeringsprogram
Dette er noe du og din terapeut vil gå gjennom under telefonsamtale 2 i dette programmet.
Selv om programmet er lagt opp til at dere skal gå gjennom prosessen sammen, ønsker vi at
du starter med arbeidet.
66
Oppgave 1:
Er du motivert til endring? _____________________________________________________
Hva er målet ditt? ____________________________________________________________
___________________________________________________________________________
På en skala fra 0-10, 0 ikke viktig og 10 veldig viktig, hvor viktig er dette for deg ___________
Hvorfor er dette viktig for deg?
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Hva vil gjøre mer av når du har fått bukt med angsten din?
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Hva vil du gjøre mindre av?
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
67
Oppgave 2:
Oppgaven her er å lage din egen fremdriftsplan. Bruk gjerne Ritas plan som et eksempel.
Din fremdriftsplan:
Hva er målet? ______________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
Hvorfor må jeg gjøre dette? ___________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
Når skal jeg gjøre dette? ______________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
Støttespiller? _______________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
Hvordan skal dette gjøres? ____________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________
68
Her fyller ut den gradvise eksponering du skal gjøre. Bruk gjerne Ritas program som en
guide.
Dag
Før
Etter
1
2
3
4
5
6
7
69
Hva har jeg lært?
M
G
Nå som du har laget deg en plan for hvordan du skal gjennomføre eksponeringstreningen,
kan du prøve dette ut når du er klar for det. Du kan vente til du har hatt neste veiledningssamtale, hvor gjennomføring av eksponering skal være et hovedtema, men hvis du føler at
du vil begynne nå så er det ikke noe i veien for det.
Øvelse gjør mester
Mange spør hvor ofte eller hvor lenge må de holde på med eksponeringsprogrammet. Svaret
til dette er: «Til man kan håndtere angsten på et nivå som gjør at dagliglivet ikke er påvirket
av angsten.»
Veien videre
Det er mulig at du har flere ting du er redd for, eller ting du unngår. I en tradisjonell
terapitime setter vi ofte opp en liste over de forskjellige tingene klienten er redd for. I Ritas
tilfelle så viste det seg at hun også var redd for å kjøre i tunneler. Hun kom seg gjennom
tunneler men det var bare hvis hun ikke hadde noe annen mulighet. Som regel kjørte hun
store omveier bare for å slippe å kjøre tunneler. Hennes redsel for tunneler gjorde at hun
mistet mye av kontakten med familiemedlemmer, slik som tanter og onkler og søskenbarn
samt sine besteforeldre, da de alle bodde på en øy med fastlandsforbindelse via en
sjøtunnel. En tunnel som veidirektorater i lengre tid har sagt har behov oppgradering.
Her er Ritas liste over andre ting hun også var redd for, og som hun gjerne ville få bukt med:
1. Tunneler
2. Heiser
3. Gå på tur alene
Etter at Rita hadde mestret det med å gå i butikken alene og hun var komfortable med det,
valgte vi å begynne på et nytt eksponeringsprogram. Vi tok da for oss Ritas redsel for å kjøre
gjennom tunneler.
70
Ritas fremdriftsplan - Tunnel:
Hva er målet?
Jeg har som mål å kjøre gjennom tunnelen alene.
Hvorfor må jeg gjøre dette?
Jeg må gjøre dette slik at jeg kan leve livet mitt slik jeg vil leve det og ikke leve
slik jeg gjør i dag. Slik det er nå fungerer det ikke for meg. Jeg vil ha mer
kontakt med slektningene mine. Jeg vil at barna mine skal få kontakt med
morssiden sin.
Når skal jeg gjøre dette?
Jeg skal begynne denne fremdriftsplanen i morgen tidlig kl. 10, rett etter at
barna har dratt i barnehagen. Jeg er villig til å sette av den tiden jeg trenger
for få til dette.
Støttespiller?
Jeg skal ha moren min med i begynnelsen, men jeg forstår at det er et sted i
denne fremdriftsplanen jeg må klare meg alene og det er jeg villig til.
Hvordan skal dette gjøres?
Jeg skal følge oppskriften beskrevet i skjema og gradere på en skala 0-10 mine
forventinger og hvor stor angsten min vil være før og etter eksponeringen.
71
Fremdriftsprogram - kjøre gjennom Fannefjordstunnelen:
Dag
1
2
3
Før
Etter
Hva har jeg lært?
Kjøre gjennom tunnelen
som passasjer frem og
tilbake.
Detter skifte plass med mor.
Jeg kjører frem og tilbake
tre ganger:
1. gang
2. gang
3. gang
4
2
Dette er mindre farlig enn
jeg husket.
6
6
5
4
4
4
«
«
«
Gjør det samme som sist;
først passasjer, så tre
ganger som sjåfør:
1. gang
2. gang
3. gang
3
3
5
5
4
4
3
3
Skjønner ikke hvorfor jeg har
vært så redd. Det går jo
greit.
«
«
«
Samme som sist men jeg
begynner som sjåfør
1. gang
2. gang
Deretter går mor av og
venter på parkingsplassen
til jeg har kjørt gjennom
tunnelen alene frem og
tilbake. Jeg kjører så bort
til mor og snakker med
henne for et par minutter
før jeg kjører gjennom
tunnelen alene igjen
1gang
2 gang
(Jeg stopper ikke og
snakker med mor mellom
disse.)
Det går jo så greit. Jeg har jo
trodd på en løgn.
4
4
3
3
8
5
8
8
5
5
72
M
G
4
5
6
Mor og jeg kjører hver for
oss til tunnelen. Vi snakker
sammen på parkeringsplassen utenfor tunnelen.
Moren kjører bak meg mens
jeg kjører gjennom
tunnelen. Jeg snur på
andre siden og kjører
gjennom tunnelen alene,
mor forsetter videre for å
dra på besøk til tante
Sigrid. Deretter snur jeg og
kjører tilbake gjennom
tunnelen, og fortsetter
videre for å besøke tante
Sigrid. Drikke kaffe hos
henne, samen med mor.
Deretter kjøre hjem – mor
og jeg i hver vår bil.
Kjøre alene på besøk til
bestemor.
Kjøre alene til ett av
søskenbarna mine.
7
5
9
Litt redd var jeg, men det er
helt annerledes enn det jeg
hadde forestilt meg.
4
7
3
6
2
73
Jeg føler jeg har fått ett nytt
liv
74
74
75
75
76
76
77
77
78
79
80
80
81
81
Før neste veiledningssamtale er det viktig at du logger deg på https://resp.nsd.uib.no/rph og
veiledning».
82
Dato:____/____-____
fra dato: ____/____-____
GAD-7
0
1
Noen dager
2
3
Nesten hver dag
1.
0
1
2
3
2.
0
1
2
3
3.
0
1
2
3
4.
0
1
2
3
5.
0
1
2
3
6.
0
1
2
3
7.
0
1
2
3
Total = ___
___+___+___+___
○
○
Litt vanskelig
○
Svært vanskelig
○
Ekstremt vanskelig
Arch Inern Med. 2006; 166: 1092-1097.
83
Dato:____/____-____
PHQ-9
0
1
Noen dager
2
3
Nesten hver dag
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
eller se på tv
0
1
2
3
0
1
2
3
deg selv
0
1
2
3
Total = ___
___ + ___ + ___ + ___
○
○
Litt vanskelig
○
Svært vanskelig
○
Ekstremt vanskelig
84
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Egne notater:
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
85
86
87
88
Velkommen til Modul 4 om spesifikke fobier
Velkommen til Modul 4, hvor vi skal ta for oss det vi kaller spesifikke fobier. Spesifikke fobier
er begrenset til bestemte objekter eller situasjoner, for eksempel insekter, hunder, høyder
og lukkede rom, sprøyter og for å se blod.
Man kan ha fobisk frykt for spesifikke dyr eller situasjoner som slanger, fugler, dypt vann,
tordenvær og flyreiser. I tillegg frykter mange selve panikken de vet de vil oppleve, ettersom
sterk angst i seg selv er svært opprivende og ubehagelig. Dessuten kan en være redde for å
besvime, kaste opp, miste kontrollen eller gjøre noe som er pinlig og flaut når de rammes av
redsel. Fobier kan for mange være livshemmende. Den som har fobi for insekter, kan få
problemer med å bevege seg utendørs om sommeren. Ved angst for å se blod kan en la
være å oppsøke lege og sykehus, selv når det er akutt behov for dette. Det samme gjelder
ved fobi for sprøyter og tannbehandling.
Mer informasjon om angst generelt kan du finne i innledningen.
For å vise hvor reelle og alvorlige disse spesifikke fobier kan være for mange har vi tatt med
to eksempler:
Thor Bjarne som hadde tannlegeskrekk og Solveig som hadde angst for veps og bier.
Thor Bjarne er mann i 40 årene som ikke har vært til tannlegen siden han gikk på
ungdomskolen. Skoletannlegen som behandlet ham på ungdomsskolen hadde trukket 2
tenner og plombert et hull på samme dag. Thor Bjarne syntes dette var en veldig ubehagelig
opplevelse og han blødde mye da han kom hjem. Broren, som var litt eldre, fortalte
skrekkhistorier om hvor hensynsløs og grusom tannleger kan være. Dette førte til at Thor
Bjarne ble redd for å gå til tannlegen og hadde, da vi traff ham, ikke vært hos tannlegen
siden han var 14-15 år gammel. For et par måneder siden, etter en skiulykke, ble det
oppdaget at han hadde tannkjøttbetennelse og trengte langvarig behandling. Tannlegen som
kjente igjen tannlegeskrekk hos Thor Bjarne, henviste han til å lese om spesifikke fobier på et
nettsted han viste til. Han mente at ved å få økt kunnskap om spesifikke fobier kunne Thor
Bjarne lettere forstå hvor vanlig dette var, hvor han kunne få hjelp, og litt om hva som skal til
for å bli kvitt sin tannlegeangst.
Solveig var i tjueårene da hun først kom til oss. Hun hadde vært redd for insekter så lenge
hun kunne huske, men nå hadde redselen for bier og veps blitt så stor at hun vegret seg for å
gå ut om sommeren. Hun likte best å være hjemme eller på plasser hvor hun visste at hun
kunne springe inn i sikkerhet om det skulle det komme veps eller bier. På den måten hadde
hun kommet seg gjennom somrene. Nå hadde hun lyst å reise på tur sammen med noen
89
venner for å feire de var ferdig med studier. Solveig hadde lyst til å dra, men hun var usikker
på om kunne klare det. Hun var usikker på om hun ville ha en utvei om det de skulle komme
utfor veps eller bier. Hun kom til oss for hjelp etter at en av helsesøstrene hadde fortalt
henne om kognitiv terapi.
Spesifikke fobier er svært utbredt, og over ti prosent av befolkningen vil utvikle en fobi i
løpet av livet. De kan komme på ethvert alderstrinn og kan vedvare over lang tid. Dyrefobier
og blodfobi starter oftest i barndommen. Situasjonsbestemte fobier, som angst for høyder,
tunneler, broer og lukkede rom, begynner oftest i ungdomsalderen eller i voksen alder. En
person kan ha flere fobier samtidig.
Årsaker til fobier
Fobier kan være lært ved at en har opplevd noe svært ubehagelig eller skremmende, som å
bli stengt inne i en mørk kjeller eller bli bitt av en hund. En kan også ha lært slik frykt på en
indirekte måte, ved å se at andre får panikk i situasjonen eller ved å ha blitt fortalt at noe er
svært farlig: Pass deg for hunden!
Mange mennesker med fobier forteller at de alltid har fryktet for eksempel edderkopper
eller hatt vannskrekk. De kan ikke huske at de noensinne har lært at det var farlig. Ifølge
evolusjonslæren kan vi ha å gjøre med en frykt som er til stede allerede fra fødselen av.
Evolusjonslæren sier at vi har lettere for å utvikle fobier for det som har vært en trussel for
mennesker i vår urhistorie
Behandling og selvhjelp
Spesifikk fobi er trolig den psykiske lidelsen som det finnes mest kunnskap om, og mest
effektiv og dokumentert behandling for. Det er viktig at helsepersonell i allmennhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan tilby slik behandling eller gi råd til hvordan en kan
gjennomføre et selvhjelpsopplegg.
Det mest effektive for å redusere fobisk angst er å utsette seg for den på en planlagt og
systematisk måte. Dette kalles eksponeringstrening. Målet er å venne seg til situasjonen og
til kroppsreaksjoner man frykter, fordi man forbinder dem med panikk. Det er i dag
konsensus om at eksponering er den beste behandlingstilnærmingen for spesifikke fobier, og
at resultatene er meget gode for et overveiende flertall av dem som fullfører slik behandling.
Det er dokumentert gode resultater også ved angsttrening som selvhjelp, gjerne med
utgangspunkt i skriftlig selvhjelpsmateriell.
90
For å vise hvordan slike behandlingsopplegg fungerer så tar vi utgangspunkt i Thor Bjarne og
Solveigs behandling.
Thor Bjarnes behandlingsopplegg var et selvhjelpsprogram basert hovedsakelig på
psykoedukasjon, mens Solveig fikk et behandlingstilbud som var forankret i
eksponeringstrening.
Etter skiulykken ble Thor Bjarne sendt med helikopter til sykehuset hvor han ble undersøkt
av kjevespesialisten. Det var under denne undersøkelsen det ble oppdaget at Thor Bjarne
hadde tannkjøttsbetennelse og trengte langvarig tannbehandling. Da tannlegen oppdaget
Thor Bjarnes angst for tannlegebehandling fikk Thor Bjarnes som oppgave å lese om
spesifikke fobier på nettet, og komme tilbake uken etter.
Thor Bjarne skjønte han måtte gjøre noe. Kjevekirurgen hadde informert han om at dersom
han ikke fikk tannbehandling og ble kvitt betennelsen sto Thor Bjarne i fare for å miste over
halvparten av tennene sine.
Så han gikk inn på nettet og begynte å lese om tannlegeskrekk. Han ble forbauset over hvor
vanlig det var, og hvor alvorlig det var. Han følte seg mye bedre etter han hadde lest
gjennom flere artikler og bestemte seg for å snakke med tannlegen sin om de forskjellige
mulighetene han hadde for behandlingsmetoder.
Tannlegen hjalp Thor Bjarne med å sette opp en plan. De skulle gå langsomt til verks og ta
bare 30 minutters behandlinger de første ukene, og så øke på etter som Thor Bjarne ble mer
fortrolig med å være i tannlegestolen. Denne gradvise eksponeringen var til stor hjelp for
Thor Bjarne. Det Thor Bjarne opplevde er, som forskning også viser, at informasjon samt en
gradvis introduksjon av tannlegebehandling er en effektiv behandlingsmetode til mennesker
med tannlegeskrekk.
Læring: Psykoedukasjon eller informasjon kan være med på å motivere en person med spesifikke
fobier til å prøve å stå i angsten til en for bukt med den.
.
Solveigs behandlingsopplegg var også bygd på psykoedukasjon og eksponering, men hun
hadde en terapeut som hjalp henne gjennom prosessen.
Solveig kom for å få hjelp med sin angst for bier og veps.
Sammen med behandleren sin satte Solveig opp målet for behandlingen.
Nedenfor vil du finne noen av de spørsmålene som behandleren stilte Solveig da hun kom
inn til behandling.
91
Solveigs målsetting:
Hva vil du ha hjelp med?
Få bukt med angsten for veps og bier.
Hvorfor er dette viktig?
Fordi angsten for veps og bier styrer livet mitt hver sommer og slik vil jeg ikke ha
det lenger.
Hva er målet ditt?
Dra på tur med venner i juni.
På en skala på 0-10 hvor viktig er dette for deg? (Hvor 0 er ikke viktig og 10 er veldig viktig.).
Det ligger på 10. Jeg vil dette mer enn noe annet i sommer.
Oppgave 1:
Hva er du er redd for? _________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Oppgave 2:
Her vil vi at du skal skrive ned hva det er du vil ha hjelp med angående din redsel. Fyll inn
skjema, bruk Solveigs svar som et eksempel.
Din målsetting:
Hva vil du ha hjelp med?
Hvorfor er dette viktig?
Hva er målet ditt?
På en skala på 0-10 hvor viktig er dette for deg? (Hvor 0 er ikke viktig og 10 er veldig viktig.)
92
Etter at Solveigs mål og motivasjon var kartlagt laget vi en behandlingsplan for Solveig som
var forankret i eksponeringstrening via adferdseksperiment.
Solveigs behandlings program var delt opp i fire faser:




Fase I:
Fase II:
Fase III:
Fase IV:
Kartlegging av målsetting og motivasjon
Veiledet visualisering
Eksponeringstrening
Veien videre
Fase I : Kartlegging av målsetting og motivasjon.
Fase I er illustrert i oppgave 1 og 2.
Fase II: Veiledet visualisering
Veiledet visualisering, er en metode eller en seanse hvor en veileder hjelper noen til å «se»
for seg situasjoner i en avslappet tilstand. Denne indre filmen som man også kan kalle det er
laget på bakgrunn av instruksjoner og spørsmål. Formålet er å aktivere angsten og finne nye
alternative løsningsstrategier.
En visualisering har normalt tre deler:
1. Avslapning: Sette seg selv i stand til å aktivere underbevisstheten/høyre
hjernehalvdel.
2. Selve visualiseringen: Hva prosesslederen ønsker at deltakerne skal fokusere på.
3. Samtalen i etterkant: Hva fikk du ut av visualiseringen? Hvilke ideer og tanker dukket
opp?
Hjelpemidler: Gode stoler å sitte på eller noe mykt å ligge på på gulvet. Rolig musikk egnet
for avslapning.
1. Avslapping og visualisering av «normal respons»
Solveig var bedt om å sette seg godt til rette i en stol med skuldrene senket og med beina
godt plassert på gulvet, samt om å puste dypt og rolig Deretter begynte terapeuten å ramme
93
inn en fin varm sommerdag med blå himmel og en svak bris: Det er i begynnelsen på juni, og
blomster og trær er i full blomst. Solveig sitter ute i hagen sammen med familien og koser
seg med kake og kaffe. I det Solveig skal forsyne seg med ett nytt kakestykke ser hun
plutselig en veps sittende på kakespaden. Solveig slipper taket i spaden, setter i et hyl og
springer inn i stuen og låser døra. Trygt inne i stuen setter hun seg ned på sofaen og skjelver
av redsel. Dette er Solveigs normale respons.
2. Alternative respons
Solveig blir bedt om å åpne øynene igjen og blir spurt om det er slik hun som regel oppfører
seg når det er en veps eller bie i nærheten av henne. Hun sier ja. Terapeuten spør da om hun
er villig til å visualisere en ny, eller alternativ, måte å forholde seg til at det er en veps eller
bie i nærheten. Solveig sier ja og terapeuten begynner å ramme inn denne alternative måten
og oppføre seg på.
Terapeuten bruker det samme scenarioet som i første visualiseringen. Stemmen er rolig og
behagelig.
Her er visualiseringen i det den alternative responsen ble introdusert:
…… «i det du tar tak i kakespaden for å skjære deg ett nytt kakestykke ser du en veps
sittende ytterst på kakespaden. Du kjenner panikken komme, du kjenner et trykk for brystet,
du føler du begynner å skjelve og får en inderlig trang til å rømme. Isteden for å springe
trekker du pusten dypt mens du tenker: «vepsen ser meg ikke, kjenner meg ikke og den er
opptatt av en ting og det er å spise seg mett på den søte kremfløten». Den er tung av all
kremen. Den kan bare få ligge på kakespaden og kose seg mens jeg henter en annen spade
og skjærer et stykke kake på andre siden av kaken, dermed så får vepsen være der den er.
Du skjærer kakestykket, legger det på asjetten din og setter deg rolig tilbake i stolen og nyter
kaka mens du ler og snakker med familien. Og før du vet ordet av det så har du glemt hele
vepsen.
3. Samtalen i etterkant
Pust dypt og rolig mens du ser for deg i ditt indre øye at det er slik du forholder deg til
situasjonen. Hører du tankene dine? Ser du deg selv mens du skjærer et nytt stykke kake og
setter deg ned og nyter kaken?
94
Mens du nå sitter lent tilbake i stolen se for deg denne scenen en gang til. Er du villig til å ta
det helt med ro neste gnag du ser en veps nær deg?
Solveig sier ja mens hun forteller at hun kjente hvordan angsten bare forlot henne i det hun
godtok at vepsen ikke tenker på henne, men er opptatt med å spise seg mett.
Oppgave 3:
Ta for deg en scene hvor du har vært redd for noe. Sett en ramme rundt situasjonen i ditt
eget hode, mens du ser for deg en alternativ måte å forholde deg til situasjonen på. Skriv
dette ned og snakk med terapeuten om dette ved neste samtale.
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Fase III: Eksponeringstrening
For noen er en slik veiledet visualisering nok til å få bukt med angsten, mens andre også
trenger det som kalles eksponeringstrening. Kort sagt så er eksponeringstrening en måte å
møte angsten på, en langsom og gradvis måte. Hensikten er at man skal lære seg å stå i
angsten til kroppen får en formening om at dette ikke er farlig og dermed avslutter sitt
alarmsystem. (Les mer om alarmsystemet i innledningen.)
Forberedelse og gjennomføring av eksponeringstrening
Her bruker vi igjen Solveigs og hennes behandlingsopplegg som eksempel for å synliggjøre
hvordan en eksponeringstrening for spesifikke fobier kan gjennomføreøres. Det er viktig at
du tar opp fremgangsmåten for ditt eksponeringsprogram med terapeuten din ved neste
samtale.
95
Her er behandlingsopplegget som Solveig fikk:
Terapeuten har fått tak i en bie og lagt den i et norgesglass med lokk. De har i forkant blitt
enige om at Solveig kan avbryte eksponeringen dersom hun opplever at redselen blir for
sterk. Hun gir da terapeuten beskjed om å avslutte eksponeringstreningen. Solveig satt i en
stol nært et kaffebord mens terapeuten satt på andre siden av bord.
1. Terapeuten setter glasset på bordet og ber Solveig skalere redselen sin på en skala
fra 0-10; hvor 0 er ikke redd i det hele tatt og 10 er virkelig redd. Dette er definert
som «redselskalaen». Solveig graderer redselen sin til 8.
2. Neste trinn er at terapeuten tar lokket av glasset og skyver det nærmere Solveig.
Terapeuten spør så Solveig hvor hun er på redselskalaen, Solveig sier hun er på 6.
3. Etter at Solveig hadde sittet nært glasset med lokket av tar terapeuten bien ut av
glasset og setter den på bordet, og lar den bevege seg fritt rundt. Solveig reagerer på
dette med å trekke seg litt unna. Og sier hun er på 4 på redselskalaen. Terapeuten
spurte Solveig hvorfor hun hadde 4 og ikke 2 på redselskalen. Solveig mente at selv
om hun var redd så var hun ikke i panikk, og følte at hun var rimelig trygg.
4. Etter en stund lener Solveig seg fremover mens hun puster rolig. Hun sier at angsten
er ikke stor i hele tatt.
5. Dette bruker terapeuten som en mulighet til å legge bien på hånden sin og lar den
bevege seg fritt på armen. Han ber Solveig om å komme på andre siden av bordet og
sette seg i sofaen ved siden av ham. Solveig setter seg ned mens terapeuten spør om
Solveig kan tenke seg og la bien krype på hånden hennes, Solveig sier ja tiltros for at
angsten ligger på 8.
6. Solveig sitter med bien på hånden i ti minutter til hun sier at angsten er nede på 0.
Solveig smiler og sier med forbauselse at hun synes bien er søt og at hun ikke er redd lenger.
Terapeuten tar da frem litt honning og lar bien drikken litt av den. Dette gjør at bien får mer
energi og flyr rundt. Solveig blir litt skremt av dette, men etter en stund slapper hun mer av
og er ikke lenger på vakt og redd for at bien skal stikke henne.
Fase IV: Veien videre
Solveig fikk en mulighet til å fortelle om hvordan hun hadde opplevd denne treningen og hva
hun hadde lært. Hun fikk time igjen to dager etter hvor de skulle gå igjennom samme
eksperimentet igjen. Solveig hadde tre timer med eksponering. Den siste timen var noen
dager før de skulle på tur.
Solveig rapporterte senere at turen hadde gått greit og at hun ikke lenger hadde angst for
veps og bier.
96
Oppgave 4:
Ta for deg noe du er redd for og ta med deg svarene til oppgave 1, 2 og 3 til neste time og
terapeuten vil hjelpe til med å sette opp ett eksponeringsprogram.
veiledning».
97
Dato:____/____-____
fra dato: ____/____-____
GAD-7
0
1
Noen dager
2
3
Nesten hver dag
1.
0
1
2
3
2.
0
1
2
3
3.
0
1
2
3
4.
0
1
2
3
5.
0
1
2
3
6.
0
1
2
3
7.
0
1
2
3
Total = ___
___+___+___+___
○
○
Litt vanskelig
○
Svært vanskelig
○
Ekstremt vanskelig
Arch Inern Med. 2006; 166: 1092-1097.
98
Dato:____/____-____
PHQ-9
0
1
Noen dager
2
3
Nesten hver dag
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
eller se på tv
0
1
2
3
0
1
2
3
deg selv
0
1
2
3
Total = ___
___ + ___ + ___ + ___
○
○
Litt vanskelig
○
Svært vanskelig
○
Ekstremt vanskelig
99
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Egne notater:
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
100
101
102
Velkommen til Modul 5 om sosial fobi
I denne modulen skal vi ta for oss sosial fobi, også referert til som sosial angst eller sosial
angstlidelse.
Har du kjent en trang til å forlate selskap uten at noen ser deg gå, kjent på en klump i magen,
eller har du noen ganger følt at du blir varm og rødmer lett? Er du redd for å møte blikket til
den du snakker med? Har du følt at du skjelver slik på hånden at du ikke tørr å drikke kaffe
når du er ute sammen med venner? Takker du som regel nei til invitasjoner, og unngår å
feire store dager? Synes du «mingling» og «small talk» er utfordrende? Er du stille i
forsamlinger, og unngår du å si hva du tenker fordi du redd for at andre skal tro du er dum?
Har du strevd med slike følelser i lengre tid? Da har du kanskje sosial angst.
Hva kjennetegner sosial angst?
Vi tar utgangspunkt i informasjon fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi – kognitiv.no
Fra: Sosial angstlidelse, Kognitiv.no:
Personer som har sosial angstlidelse eller sosial fobi, frykter situasjoner hvor de risikerer å bli utsatt
for andre menneskers kritiske blikk. De er redde for at andre skal se på dem, vurdere dem og danne
seg en negativ mening om dem. De frykter særlig det pinlige ved å bli bedømt som nervøse, svake
eller dumme. Eksempler på vanskelige situasjoner er å ta ordet i en større forsamling, delta på et
foreldremøte på skolen, og spise eller skrive noe i andres påsyn. Noen er spesielt redd for at andre
skal se at de skjelver på hendene eller i stemmen, rødmer og svetter, eller ikke klarer å svelge maten.
Skjer det, kan de rammes av en følelse av skam. Man kan være sårbar for tegn på manglende
anerkjennelse fra andre, særlig for en person som har autoritet. Angsten er sterk og hindrer en i å
gjøre viktige ting i livet.
For å belyse dette nærmere ser vi på hvordan Grete har det på jobb og hvor hun opplever å
være plaget av sosial angst:
Grete har en ledende jobb som krever at hun gjennomfører ulike presentasjoner. Grete
gjennomfører presentasjonene, men kjenner at det er en stor påkjenning. Det krever mye
energi i forkant og underveis i presentasjonen. Grete er da helt «utkjørt» når hun er ferdig,
103
og har ofte hatt behov for å ta resten av dagen fri, eller at hun har måttet ha sykedag neste
dag. Hun opplever dette som såpass belastende at hun tar kontakt med Rask Psykisk Helsehjelp.
For å få en større forståelse av Gretes situasjon og hennes angst gjør vi en kartlegging. Dette
starter med spørsmål rundt:



I hvilke situasjoner kjenner du på angsten?
På hvilken måte kjenner du angsten? – hvilke symptomer har du?
Hva gjør du for å håndtere dette i situasjonen?
Kartleggingsspørsmål
Svar
(A-B-C henviser til ABC-skjema, se innledning)
I hvilke(n) situasjon(er) kjenner du angsten
kommer? (A)
Når jeg skal ha presentasjoner på jobb.
Er det også i andre situasjoner? Eller
steder? (A)
Når jeg skal snakke foran en gruppe
mennesker – enten som jeg kjenner, eller ikke
kjenner.
Hvilke angstsymptomer kjenner du på i
slike situasjoner? (C)
Blir svett i hendene, varm, rødmer, blir
kvalm, skjelver og får hjertebank slik at
«hjertet slår på utsiden av klærne».
Hvilke tanker har du i en sånn situasjon? (B)
Jeg dummer meg ut! Jeg begynner å stamme.
Nå ser de at jeg er nervøs – og da får de
mindre respekt for meg.
Hva tenker du at er det verste som kan skje
i en slik situasjon? (B – predikering,
selvfokus.)
De andre skal se at jeg er nervøs – jeg mister
ansikt og respekt hos de andre.
Hva gjør du for å unngå at dette skal skje?
(C – unngåelse- eller tryggings/sikringsstrategi.)
Forbereder presentasjonene godt og tar ikke
ordet om jeg ikke må. Unngår å gå i
selskaper jeg ikke «må» i. Holder fast på et
glass eller velger å snakke intenst med en
person. Forlater møter osv så snart jeg kan, og
som regel uten å fortelle noen at jeg drar.
Hva gjør du eller tenker du på i forkant av
en invitasjon til et selskap, eller forespørsel
til å gi et innlegg etc? (B – bekymring samt
aktivering av tidligere erfaringer og
selvbilde, C – sikringsstrategier)
Jeg tenker hele tiden på hva jeg skal ha på
meg for å gjøre et bra inntrykk. Jeg sitter ofte
og tenker på hva jeg kan snakke med folk om,
og på hva jeg skal gjøre når jeg blir «satt ut».
104
Hvilke tanker har du i etterkant av å ha
vært i et selskap eller holdt et innlegg? (B –
negativ evaluering.)
Det er dette som plager meg mest, fordi jeg
føler at jeg hele tiden går og tenker på hvor
dum jeg må ha sett ut, hvor lite interessant
jeg var og hvor underlegen jeg er andre. Jeg
angrer ofte på hva jeg sa eller ikke sa, eller på
kjolen jeg hadde på meg. Jeg får noen ganger
bare «noia».
Tror du at du grubler mer enn andre? Hvis,
ja; kan du forklare dette litt nærmere? (B –
negative tankesirkler.)
Ja det tror jeg. Mange av vennene mine sier
at nå må jeg slutte å tenke på hva skjedde i
forrige uke. «Det er vann under brua» sier
de og ler, mens jeg fortsatt er sint på meg selv.
Hvilke tanker har du om deg selv angående
sosiale settinger? (B – negative
tankersirkler, selvfokus.)
Jeg er aldri flink til å snakke i forsamlinger
og jeg er ingen god «mingler». Jeg rødmer
lett, og har lite å snakke med andre om. Jeg
er kjedelig.
Kriteriene for sosial angst:
1. Overdrevet opptatt av at andre skal bedømme en på en negativ måte i sosiale
settinger.
2. I forkant av en sosial setting er man opptatt av hvordan en best kan komme seg
gjennom den sosiale settingen på en slik måte at man unngår kritikk.
3. Under sosiale settinger er man opptatt av sitt eget indre ubehag og hvordan man kan
skjule dette for andre.
4. Etter den sosiale settingen går man gjennom hva som skjedde, og er kritisk til seg
selv. Man tenker mye på hva en skulle eller burde ha sagt eller gjort, i stedefor det
man gjorde der og da.
Grete oppfyller kriteriene for sosial angst.
105
Oppgave 1:
For at du skal få kartlagt din sosiale angst ber vi deg om å fylle ut skjemaet under – bruk
gjerne eksempelet med Grete som et utgangspunkt.
Kartleggingsspørsmål
Svar
(A-B-C henviser til ABC-skjema, se innledning)
I hvilke(n) situasjon(er) kjenner du angsten
kommer? (A)
Er det også i andre situasjoner? Eller
steder? (A)
Hvilke angstsymptomer kjenner du på i
slike situasjoner? (C)
Hvilke tanker har du i en sånn situasjon? (B)
Hva tenker du at er det verste som kan skje
i en slik situasjon? (B – predikering,
selvfokus.)
Hva gjør du for å unngå at dette skal skje?
(C – unngåelse- eller tryggings/sikringsstrategi.)
Hva gjør du eller tenker du på i forkant av
en situasjon som utløser angstsymptomer
hos deg? (B – bekymring samt aktivering av
tidligere erfaringer og selvbilde, C –
sikringsstrategier)
Hvilke tanker har du i etterkant en angstfull
situasjon? (B – negativ evaluering.)
Tror du at du grubler mer enn andre? Hvis,
ja; kan du forklare dette litt nærmere? (B –
negative tankesirkler.)
Hvilke tanker har du om deg selv angående
sosiale settinger? (B – negative
tankersirkler, selvfokus.)
106
Mange rammes
Sosial angst er den vanligste angstlidelsen. Nærmere 13 prosent av befolkningen vil være berørt i
løpet av livet. Problemene kan vare livet ut dersom de ikke behandles, og fører ofte til en
omfattende reduksjon av livskvaliteten. De fleste rapporterer at angsten hemmet deres fungering i
skole og arbeidsliv i vesentlig grad. Dette er problemer som virker negativt inn på valg av
yrkeskarriere, inngang til arbeidslivet og tilpasning til arbeidet. Det er også en viktig årsak til
sykefravær
Årsaker til sosial angstlidelse
Sosial angstlidelse debuterer ofte tidlig i ungdomstiden, og mange forteller at de har hatt angst for å
bli kritisk vurdert av andre så lenge de kan huske. Det starter gjerne som sjenanse og skyhet i
barndommen, og utvikler seg i pubertetsårene til et angstproblem som skaper store hemninger i
kontakten med andre. Generelt vet vi at både arvelige forhold og belastninger i oppveksten kan gjøre
en sårbar for å utvikle sosial angstlidelse. Barn har sine foreldre som rollemodeller, og sosialt
engstelige foreldre oppmuntrer heller ikke barna til aktiv deltakelse. Men også ensomhet og
mobbing i skolen svekker sosial selvtillit og bidrar til sosial angst.
Det er selvsagt viktig å vurdere nøye hva årsakene kan være for den enkelte, både hvilke forhold som
har gjort en spesielt sårbar for problemene, hva som utløste dem, og hva som bidrar til å holde dem
ved like. Det er imidlertid mange som har sosial angstlidelse uten at det synes å være spesielle
årsaker i barndom og oppvekst. Noen erfarer at problemene tiltar gjennom årene, uten at de
egentlig har noen klar formening om hva som ligger til grunn for dem. Uansett er det ofte de samme
prinsippene for behandling og selvhjelp som gjelder. Det er viktig med tiltak for å endre de faktorene
som holder problemene ved like, spesielt tendensen til å unngå sosiale situasjoner fremfor å trene
på å by på seg selv i møte med andre.
Angst for angsten
Det å ha sosial angst i ulike situasjoner er vanlig for alle mennesker. De som har sosial angstlidelse er
imidlertid særlig redde for at andre skal legge merke til at de er nervøse. Man frykter det å skjelve på
hendene eller få en skjelvende stemme, det å begynne å rødme og svette, eller at man ikke skal klare
å svelge maten mens de spiser sammen med andre. Hvis man tror at andre legger merke til dette,
oppleves det som svært pinlig. Jo mindre grunn det er for at man skal bli nervøs, jo mer engstelig kan
man faktisk bli: Hvis jeg skjelver slik på hendene at jeg ikke får ført kaffekoppen opp til munnen, ja da
må jo andre tro at det er noe i veien med meg? Hvis jeg begynner å rødme, hva vil andre tro at jeg
tenker på? Eller hvis stemmen min begynner å skjelve, og jeg nesten ikke greier å si et ord, hva vil
andre tenke om meg?
107
Dersom du har problemer med det å holde hendene dine rolig mens andre ser på deg, kan det være
at du frykter det å spise, drikke, veksle penger, strikke eller skrive. Du kan ha problemer med å møte
fremmede mennesker og sliter derfor med å gå i selskaper eller ut på byen en lørdagskveld. Kanskje
du er så var for det å ha blikkontakt med andre at du helst ikke vil sitte ansikt til ansikt med
fremmede. Du kan være så redd for å forårsake en pinlig situasjon ved å få noe i halsen, at du ikke
orker å spise sammen med andre. Kanskje hele livet ditt er preget av en frykt for at du skal tiltrekke
deg oppmerksomhet ved å oppføre deg klossete, si de gale tingene eller ikke finne på noe å si i det
hele tatt.
Mange personer med sosial angstlidelse har lett for å tenke negativt og pessimistisk om seg selv og
sine handlinger. De kan undervurdere sine egne ressurser, fremheve antatt svake sider ved seg selv
og se på feil som katastrofale. Når de ikke makter å imøtekomme egne krav, oppstår angst selv om de
egentlig kan vurderes positivt av andre. Slike negative tanker kan øke «forventningsangsten».
Tankene om en fryktet situasjon gir en angst som kan være sterkere enn det man faktisk føler i selve
situasjonen. Etterpå kan man begynne å gruble over hva som skjedde. Da kan man plukke fra
hverandre hva man sa eller gjorde for å sjekke om det var bra nok. Det ender gjerne i en oppfatning
av at man har gjort en dårlig figur. Dette bildet fester seg, selv om det ofte er svært misvisende og
urettferdig.
Er du motivert til endring?
Før vi laget et behandlingsprogram til Grete ville vi få en forståelse av hennes motivasjon til
endring. Endring kan til tider være utfordrerne og da er det godt å kunne klynge seg til
målet, også kalt «målets makt». Vi ber derfor klienter om å definere målet sitt, dette varierer
fra person til person. Her er Gretes svar på de spørsmålene vi ofte stiller for å synliggjøre
motivasjon og gevinst ved endring.
108
Spørsmål
Svar
Hva er målet ditt?
Bli mindre opptatt av hva andre
tenker og mener, dvs bli mer
komfortabel med den jeg er.
Jeg vil bruke mindre tid på å gruble i
etterkant av et møte. Jeg vil bruke
mindre tid på å tenke på klær og
utseende. Jeg vil bruke mindre tid på å
være engstelig og irritert. Jeg vil bruke
mindre krefter på å sjekke at ting er
ok. Jeg vil være mindre unnvikende.
På en skala fra 0-10, hvor 0 er ikke viktig og 10 er
veldig viktig, hvor viktig er dette for deg?
10
Hva vil du gjøre mer av når du har fått bukt med
angsten din?
Hvis angsten var mindre eller borte,
ville jeg le mer når jeg er ute blant
folk. Jeg ville kunne høre mer etter hva
folk sier når de snakker til meg, fordi
jeg vil være mindre opptatt av meg selv
og min egen angst. Jeg vil være mer
interessert i andre mennesker og hva
de strever med, fordi jeg ikke er så
opptatt av meg selv og hva andre
tenker om meg. Jeg vil bli mer spontan.
Jeg kan ta ting mer på sparket. Jeg blir
lettere til sinns. Jeg vil bli lettere å ha
med og gjøre fordi jeg vil være mindre
kontrollerende.
Denne sosiale angsten gjør at jeg ofte
ikke tørr å være meg selv. Jeg er ofte
nervøs og engstelig på grunn av denne
indre uroen som angsten gir meg. Jeg
blir fort sliten og utafor. I senere tid
har dette gjort meg sårbar for sykdom
og sykemeldinger. Jeg kan ikke, hvis
dette fortsetter, få jobb som rådmann i
kommunen. En jobb jeg virkelig tror jeg
kan gjøre, men da kan jeg ikke være
engstelig hver gang jeg f.eks. skal
snakke i en forsamling eller «mingle»
i et selskap.
109
Oppgave 2:
Vi vil at du skal få mulighet til å få klarhet rundt din egen motivasjon til endring. Ovenfor
viser vi en måte som hjalp Grete til å få en oversikt over sin motivasjon til endring. Bruk
gjerne Grete og hennes prosess når du svarer på disse spørsmålene.
Spørsmål
Svar
Er du motivert til endring?
Hva er målet ditt?
På en skala fra 0-10, hvor 0 er ikke viktig og 10 er
veldig viktig, hvor viktig er dette for deg?
Hva vil du gjøre mer av når du har fått bukt med
angsten din?
110
Gretes Behandlingsplan
Mål
Bli mindre opptatt av hva andre tenker og mener, dvs bli mer komfortabel
med den jeg er.
Fase I
Del 1: Synliggjøre sosial angst gjennom en illustrasjon. Se nedenfor.
Del 2: Psykoedukasjon.
Hjemmelekse: En artikkel, lik den du har lest, og skrive ned refleksjoner.
Fase II
Del 1: Legge merke til sin egen indre dialog om seg selv og hva det gjør med
hennes selvtillit.
Del 2: Legge merke til den indre dialogen hun har angående det hun må gjøre
for å sikre seg at alt går bra. Spørre seg selv om hun, når hun ser noen som er
litt nervøs, tenker at folk er udugelig på grunn av det.
Del 3: Være en støttespiller. Bruke siste sosiale setting hvor hun har brukt
mye tid å tenke på hva som hadde skjedd, som et eksempel. Videre stille
henne spørsmålet: «Hva ville du sagt til en venn som hadde slike
bekymringer, og negative tanker om seg selv?»
Fase III
Et adferdseksperimentet. Invitere sin avdeling til et møte hvor hun skal
fremlegge en sak. Hun skal ha på seg slitte sko, en strømpebukse med hull
samt ha noen skrivefeil i PowerPoint-presentasjonen sin. Hun skal predikere
på forhånd hva de andre legger merke til ved presentasjonen. Deretter skal
hun gjennom bruk av et spørreskjema, under påskudd av at firmaet skal
kartlegge hva man legger merke til under en PowerPoint-presentasjon, sjekke
ut om predikasjonene stemmer.
Fase IV
Hva lærte du av dette? Reflektere rundt adferdseksperimentet og legge en
plan videre.
111
Gretes sosiale angst - En illustrasjon – Fase I, del 1:
Sosial situasjon: Grete får i oppdrag i sin nye jobb som
enhetsleder å formidle resultater ved neste avdelingsledermøte.
Aktivert: Gretes negative syn på seg selv blir aktivert: Hun ser
seg selv som en som er dårlig til å snakke eller ordlegge seg når
hun må snakke i en forsamling. Hun føler at andre tenker at hun
ikke er skikket til å ha den stillingen hun har. Videre mener hun
at hun ikke er flink til å «mingle». Hun mener andre ser på
henne som kjedelig.
Selvfokus: Dess mer hun fokuser på
ubehaget til verre blir det. Hun føler alle ser
hvor nervøs hun er og hun tror de tenker hun
er udugelig som leder.
Trygghetsstrategier:
I forkant: Hun prøver å forberede seg godt og
planlegger for eksempel innhold i foredraget,
hva hun skal si og ikke si, hva hun skal ha på
seg (klær/sko). Når hun endelig kommer på
møtet er hun allerede nervøs. Kjenner hun
blir lett varm og skjelven, og gjør alt hun kan
for at ingen skal se hvordan hun har det.
I situasjonen: Snakker seg gjennom
presentasjonen fort og unngår så mange
spørsmål som mulig. Smiler og unnskylder
seg med en viktig telefon og at hun må gå
tidlig.
I etterkant: Når hun kommer hjem ligger hun
våken og tenker på alt hun skulle ha sagt og
ikke ha sagt. Hun kjenner hun blir sint og
misfornøyd med seg selv. Jeg må også huske
å ta på høyhalset genser så de ikke ser at jeg
rødmer.
Kognitive og somatiske angstsymptomer:
I forkant: Får indre uro og ubehag. Kjenner
på hjertebank. Tenker mye på hvordan hun
skal forholde seg til dette.
I situasjonen: Føler hun skjelver på hendene
Tenker at jeg må han hendene i lommen.
Hun føler at hun rødmer. Nå ser de andre
hvor dum jeg er. Jeg bare stotrer og
stammer. Nå blir jeg avslørt som udugelig.
I etterkant: Jeg var ikke godt nok forberedt.
De andre så hvor dum og udugelig jeg er.
Neste gang må jeg forberede meg bedre.
Clark&Wells modell for sosialangstlidelse
112
Fase I, del 2: Dette er illustrert ovenfor
Fase II:
Del 1 - Refleksjoner
Jeg begynner å forstå at jeg er i min egen verste fiende
og at det er ting jeg kan gjøre for å få bukt med denne
angsten min.
Del 2 - Indre dialog
Når jeg tenker tilbake så ser jeg jo at jeg er veldig negativ
når jeg tenker om meg selv. Det er ikke rart jeg mister
selvtilliten når jeg går rundt og tenker så negativt om
meg selv. Det er bare helt utrolig at jeg er så stygg mot
meg selv når jeg faktisk er mye snillere og oppbyggende
mot andre.
Del 3 Være sin beste støttespiller
Jeg har tenkt mye på et par selskap jeg vært i, hvor jeg
følte jeg dummet meg ut. Jeg sa og gjorde ting jeg ikke
skulle ha gjort. Jeg hadde tatt et glass vin, sølt på duken
og kjolen, samt at jeg hadde ordlagt meg litt «kantete» i
en samtale med en kollega. Jeg har ofte gått og tenkt på
dette, og ønsket at jeg kunne ha gjort kvelden om igjen.
Skulle jeg ha vært en støttespiller for meg selv så hadde
jeg kanskje sagt at det er vanlig at man kan søle litt vin
i et selskap. Det er liksom ikke en katastrofe. En
støttespiller sier at en person med sterke meninger ofte er
en fargeklatt i en ellers kjedelig diskusjon.
Oppgave 3:
Illustrer din egen sosiale angst ved å bruke skjemaet nedenfor. Bruk gjerne Gretes
illustrasjon som et eksempel, hvor mekanismene i hennes sosiale angst kommer frem.
113
Din sosiale angst - En illustrasjon – Fase I, del 1:
Sosial situasjon:
Aktivert:
Selvfokus:
Trygghetsstrategier:
I forkant:
Kognitive og somatiske angstsymptomer:
I forkant:
I situasjonen:
I situasjonen:
I etterkant:
I etterkant:
Clark&Wells modell for sosialangstlidelse
114
Fase III - Et adferdseksperimentet
Her er et eksempel på hva Grete måtte gjøre for å få en ny erfaring – eller sjekke for å teste
om hennes antagelser stemmer:
Teste hva andre legger merke til og hva de tenker og hva de vektlegger i
forhold til en persons kompetanse.
Forskjellige hypoteser som skal
testes for å finne ut hva folk
tenker eller legger merke til.
Hull på strømpa
Slitte sko
Powerpoint feil
Nervøsitet
Skjelving i stemmen
Hvor sikker er du at folk vil merke
de forskjellige tingene nedenfor?
På en skala fra 0-10, hvor 10 = 100
% sikker, 0 er ikke i det hele tatt.
Gretes
predikering
10
8
10
10
10
Hvor mange la
merke til
2 av 19
1 av 19
10 av 19
1 av 19
0 av 19
På en skala fra 0-10 hvor sikker er
du på at folk vil tenke negativt om
en person som har de tingene som
er nevnt nedenfor ved en
presentasjon.
Gretes
Resultat i
predikering
undersøkelsen
10
0
10
0
10
1
10
0
10
0
Fase IV - Hva lærte du av dette adferdseksperimentet, og hva blir veien videre?
Jeg lærte at folk ikke tenker slik jeg hadde forestilt meg og at jeg ikke
trenger å være så selvopptatt. Jeg kan tørre å være mer meg selv og ikke
ta ting så alvorlig. Jeg har tatt meg selv alt for alvorlig. Veien videre for
meg er å si nei til alle tankene i forkant av en sosial setting. Skifte fokus
når jeg er i en sosial setting, fra å være fokusert på meg selv til å være
mer fokusert på andre. Være mer støttende mot meg selv når jeg
begynner å tenke i etterkant av en sosial setting. Jeg skal også utsette
meg selv for flere spontane situasjoner, slik at jeg blir vant til å ta ting
på sparket. Være mer obs på min negative indre dialog om meg selv.
Minne meg selv om at tilbakemeldingene etter en tale som regel er
positive, og folk sier ofte at de føler seg komfortable når de snakker med
meg.
115
Oppgave 4:
Du er nå godt i gang med å lage din egen behandlingsplan. Det kan kanskje føles som en
vanskelig oppgave. Les over Gretes behandlingsplan en gang til, og plukk ut det som kan
overføres til deg og din situasjon. Spør deg selv: «Hva kan jeg gjøre?» Ta med deg de
tankene du har gjort deg rundt en behandlingsplan til din neste veilednings time. Dere kan
da bli enig om et behandlingsopplegg for deg.
Mine tanker til veiledning – områder jeg synes er vanskelige – mulige forslag til
atferdseksperimenter:
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Oppgave 5:
Nå er du i gang med å lage din egen behandlingsplan. Grete svarte på spørsmålet om hva
hun hadde lært, og vi spør nå deg; «Hva lærte du av din plan?»
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
116
Behandling som hjelper
Ved å trene på å akseptere at du blir urolig i en sosial situasjon, uten å kjempe for å skjule din uro for
andre, vil du gradvis få mindre angst for angsten. Da får du også økt kontroll over den fordi du gir den
mindre av din oppmerksomhet. Angsten blir mindre skremmende ved at dens tilstedeværelse
aksepteres. Den får mindre plass ved at du retter din oppmerksomhet mot konkrete gjøremål og
oppgaver i situasjonen.
Kognitiv terapi ved sosial angstlidelse har gode resultater å vise til. Terapeut og pasient samarbeider
om en nøye kartlegging av kjennetegnene ved angstopplevelsen. Jo mer detaljert denne
kartleggingen er, desto lettere vil det være å komme med konstruktive innspill til gode hjelpetiltak. I
behandlingen utforskes de negative tankene som bidrar til å utløse eller forsterke angsten. Samtidig
oppfordres du som pasient til å akseptere at kroppen reagerer med angst i situasjoner som er blitt
forbundet med fare, uten å få angst for denne angsten. På en gradvis, planmessig og systematisk
måte trener du på å møte ulike sosiale situasjoner og til å rette oppmerksomheten mot hva du
ønsker å si eller oppnå i disse situasjonene.
veiledning».
117
Dato:____/____-____
fra dato: ____/____-____
GAD-7
0
1
Noen dager
2
3
Nesten hver dag
1.
0
1
2
3
2.
0
1
2
3
3.
0
1
2
3
4.
0
1
2
3
5.
0
1
2
3
6.
0
1
2
3
7.
0
1
2
3
Total = ___
___+___+___+___
○
○
Litt vanskelig
○
Svært vanskelig
○
Ekstremt vanskelig
Arch Inern Med. 2006; 166: 1092-1097.
118
Dato:____/____-____
PHQ-9
0
1
Noen dager
2
3
Nesten hver dag
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
eller se på tv
0
1
2
3
0
1
2
3
deg selv
0
1
2
3
Total = ___
___ + ___ + ___ + ___
○
○
Litt vanskelig
○
Svært vanskelig
○
Ekstremt vanskelig
119
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Egne notater:
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
120
121
122
Avslutning og veien videre
Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet.
Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei.
Ja, fordi du nå forhåpentligvis greier å gjennomføre det du hadde satte deg som mål i
begynnelsen av programmet, uten at du føler for stort ubehag, og gjennomfører de
aktivitetene knyttet til det uten å ofre det for mye tanker og energi.
Nei, fordi hjernen din en gang har lært seg å forbinde disse situasjonene med fare. Du kan
oppleve å kjenne på angst igjen i de samme situasjonene om du i perioder av livet er utsatt
for belastninger som stress, sorg, sykdom og søvnproblemer.
Derfor bør tilbakeskritt snarere forventes enn fryktes, og bli ikke motløs og skuffet om det
måtte skje.
Stol på at du igjen vil ta kontroll ved å benytte de metodene du har lært.
Vi oppfordrer deg til at når angsten dukker opp igjen at du ikke tenker på det som et
tilbakefall, mer som et tilbakeskritt – og som en valgsituasjon.
For Rita, som du møtte i innledningen, fortonet dette seg slik:
Etter gjennomført angstbehandling hadde Rita i flere måneder gjort innkjøpene alene uten
at hun hadde grudd seg på forhånd eller kjent på ubehag underveis. Sliten etter en lengre
sykdomsperiode fikk hun et sterkt angstanfall under en handletur. Hun flykter ut av butikken
og drar rett hjem. Hun hadde da to valg:
1 - Hun sitter hjemme og tenker på den mislykkede handleturen og tenker: Alt er forgjeves!
Jeg blir aldri kvitt angsten! Jeg går aldri i butikken igjen! Hun bygger opp troen på at angsten
er tilbake - og da er det jo det som gjerne skjer.
2 - Hun ser tilbake og sier til seg selv: Jeg viste jo at dette ville skje. Nå er det viktig at jeg ikke
begynner å flykte igjen, men drar i butikken igjen i morgen!
Valget består i å velge og se på dette som et tilbakeskritt, dra tilbake og utfordre angsten. Du
vil med andre ord aldri kunne få et fullstendig tilbakefall. Dette fordi at du har ervervet deg
kunnskaper som gjør at du nå handler annerledes når du kjenner på angstsymptomer. Slik
sett kan du aldri komme helt tilbake der du var - for utgangspunktet er nå forskjellig.
123
Derfor er det viktig at du opprettholder disse ferdighetene du har lært, og at du med jevne
mellomrom tar en sjekk for å se om du er på vei tilbake til gamle mønster:






Hvor mye unngår jeg sosiale situasjoner?
Hvordan har jeg det i situasjoner jeg tidligere følte angst?
Hvor mye gruer jeg meg på forhånd?
Hvor mye plager jeg meg med negative vurderinger i etterkant?
Har jeg gradvis begynt å unngå situasjoner som vekker ubehag?
Har jeg ikke oftere sagt nei i det siste?
Å ha en medhjelper som har lov til å stille spørsmål når du endrer adferd kan være lurt.
Dette fordi det da hurtigere kan oppdages om du er på vei inn i gamle mønstre igjen, og du
kan få hjelp til å begynne å trene igjen.
Har du begynt å unngå situasjoner eller ting som utløste angst tidligere, er det viktig at du tar
metodene du har lært i bruk og bevisst begynner å gå inn i situasjoner som er ubehagelige.
Oppgave 1:
Skulle du i fremtiden svare ja til de fleste av de følgende spørsmål er det mulig at du da
beveger deg inn i en sårbar fase for angsten.
Varselsignaler
Ja
Nei
Blir lett irritabel
Blir urolig og bekymret
Trekker meg fra sosiale gjøremål
Endret søvn og spisevaner
Blir lett trett
Sluttet å trene
Utsetter tidsfrister
124
Vet
ikke
Forskning viser at det er viktig å ha en plan med tanke på forebygging av angst. Det at man
er forberedt, at man kjenner seg selv og at man er ærlig nok til å ta ansvar for sitt eget liv og
utfordringer er viktig. Dette gjelder ikke bare med tanke på angsten, men i alle situasjoner
hvor forebygging av sykdom er viktig.
Oppgave 2:
Vi har laget et lite beredskapsskjema som vi ønsker du fyller ut til siste veiledningstime.
Viktige beredskapsspørsmål
Plan, støttespillere osv.
Hvem kan jeg henvende meg til for hjelp?
Hva kan andre gjøre for å være til hjelp?
Hvordan skal jeg forholde meg til familie og til
jobben?
Når skal jeg ta kontakt for behandling?
Hvordan forhindre at jeg isolerer meg?
Hvordan opprettholde aktiviteter som gir meg
tilfredsstillelse?
Hvordan sikre best mulig søvn?
125
Du begynner nå å nærme deg slutten av Modul 6 og dette selvhjelpsprogrammet, og skal nå
forberede veiledning med din terapeut.
Før siste veiledningssamtale er det viktig at du på nytt logger deg på
https://resp.nsd.uib.no/rph og svarer på den siste runde av spørreskjemaene. Dette er
spørreskjemaer som minner om de du fylte ut ved starten av selvhjelpsprogrammet.
veiledning».
Vi i Rask Psykisk Helsehjelp håper dette har vært til hjelp og nytte. Vi ønsker deg lykke
videre.
126
Dato:____/____-____
fra dato: ____/____-____
GAD-7
0
1
Noen dager
2
3
Nesten hver dag
1.
0
1
2
3
2.
0
1
2
3
3.
0
1
2
3
4.
0
1
2
3
5.
0
1
2
3
6.
0
1
2
3
7.
0
1
2
3
Total = ___
___+___+___+___
○
○
Litt vanskelig
○
Svært vanskelig
○
Ekstremt vanskelig
Arch Inern Med. 2006; 166: 1092-1097.
127
Dato:____/____-____
PHQ-9
0
1
Noen dager
2
3
Nesten hver dag
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
0
1
2
3
eller se på tv
0
1
2
3
0
1
2
3
deg selv
0
1
2
3
Total = ___
___ + ___ + ___ + ___
○
○
Litt vanskelig
○
Svært vanskelig
○
Ekstremt vanskelig
128
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Egne notater:
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
129
130
131
132
133
MOLDE KOMMUNE
134
Helsetjenesten
Hamnegata 35, 6413 Molde, telefon:71 11 16 65/ 71 11 00
00
E-post: [email protected]
www.molde.kommune.no/rask-psykisk-helsehjelp

Arbeidsbok - Veiledet selvhjelp - Angst

Transcription

Similar documents

Panikklidelse

Modul 1 - Molde kommune

Åpenhet er min medisin

Unnvikelseshierarki

Øv deg!: Test om nervesystemet

Åpne - Bibsys

Tidsskrift 4 2014 - Norsk Forening for Kognitiv Terapi

GESTALT 2014 Nr. 1 - Norsk Gestaltterapeut Forening