MELDING - Landsmøtet 2015

Transcription

1
LM-SAK 3.1/15
3
Sentralstyrets innstilling til vedtak:
2
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
MELDING
Landsmøtet tek sentralstyret si politiske vurdering og årsmeldingane for 2013 og 2014, samt
meldingane for andre halvår 2012 og første halvår 2015 til etterretning.
Tidlegare landsmøte i Utdanningsforbundet har i sak Melding, årsberetning og regnskap handsama ei
omfattande treårsmelding for landsmøteperioden som var ei samanfatning av sentralstyret sine
årsmeldingar for dei einskilde åra. Denne gongen inneheld landsmøtesaka Melding og rekneskap ei
kortfatta, overordna politisk vurdering frå sentralstyret som dekkjer heile landsmøteperioden.
Meldingane for dei einskilde åra ligg som vedlegg til denne saka.
Se saksdokumenta:
I: Politisk vurdering
II: Sentralstyrets melding høsten 2012
III: Sentralstyrets melding 2013
IV: Sentralstyrets melding 2014
V: Sentralstyrets melding våren 2015
LM-sak 3.1/15 – versjon 1
17. september 2015
1
Innhold
I: Politisk vurdering ................................................................................................................................................. 6
Innleiing ....................................................................................................................................................................... 6
Styring ........................................................................................................................................................................... 6
Profesjon og kvalitet ................................................................................................................................................ 7
Profesjonsetikk.......................................................................................................................................................... 9
Løns- og arbeidsvilkår ............................................................................................................................................ 9
II: Sentralstyrets melding høsten 2012 ......................................................................................................... 11
Politisk vurdering .................................................................................................................................................................. 11
Kapittel 1: Attraktive arbeidsplasser med gode lønns- og arbeidsvilkår ......................................... 12
Lønnsvilkår ............................................................................................................................................................................... 12
Arbeidsvilkår ........................................................................................................................................................................... 17
Arbeidsmiljø ............................................................................................................................................................................. 20
Kapittel 2: Profesjonelle yrkesutøvere .......................................................................................................... 21
Profesjonsetikk og profesjonsrollen ............................................................................................................................. 21
Profesjonskvalifisering........................................................................................................................................................ 21
Karriereveier ........................................................................................................................................................................... 22
Forskningspolitikk ................................................................................................................................................................ 23
Kapittel 3: Kvalitet i utdanningen ................................................................................................................... 23
Pedagogtetthet i barnehage og skole ............................................................................................................................ 23
Kvalitet ....................................................................................................................................................................................... 24
Styringsnivåene i utdanningssystemet ........................................................................................................................ 25
Det brede samfunnsmandatet .......................................................................................................................................... 25
Kapittel 4: Sterk og solidarisk fagforening og samfunns-aktør ............................................................ 26
Engasjement og påvirkningsarbeid ............................................................................................................................... 26
Alliansebygging....................................................................................................................................................................... 28
Kommunikasjon ..................................................................................................................................................................... 29
Klima og miljø .......................................................................................................................................................................... 30
Organisasjonsutvikling ........................................................................................................................................................ 30
Kapittel 5: Medlemmene ..................................................................................................................................... 32
Medlemsgruppene................................................................................................................................................................. 32
Pedagogstudentene............................................................................................................................................................... 35
17. september 2015
2
III: Sentralstyrets melding 2013 ...................................................................................................................... 36
Kapittel 1: Profesjonsetikk................................................................................................................................. 39
Kapittel 2: Profesjonsutvikling og kvalitet ................................................................................................... 40
Faglige karriereveier ............................................................................................................................................................ 40
Politikk for lærerprofesjonen ........................................................................................................................................... 41
Kjennetegn på kvalitet ......................................................................................................................................................... 42
Kapittel 3: Styring, ledelse og medbestemmelse ....................................................................................... 43
Ny barnehagelov .................................................................................................................................................................... 43
Privatisering ............................................................................................................................................................................. 44
Finansiering av høyere utdanning ................................................................................................................................. 44
Hovedavtaleforhandlinger ................................................................................................................................................. 45
Kapittel 4: Lønns- og arbeidsvilkår ................................................................................................................. 45
Arbeidstid .................................................................................................................................................................................. 46
Mellomoppgjør ........................................................................................................................................................................ 48
Lønnsstrategier og lønnspolitikk .................................................................................................................................... 50
Tariff 2014 – organisasjonsmessig behandling ........................................................................................................ 50
Tariffavtaler i private virksomheter ............................................................................................................................. 51
Pensjon ....................................................................................................................................................................................... 52
Kapittel 5: Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid ..................................................................... 53
Min side ...................................................................................................................................................................................... 53
Vertikal kommunikasjon .................................................................................................................................................... 54
Rekruttering og nettverksbygging ................................................................................................................................. 54
Påvirkningsarbeid ................................................................................................................................................................. 56
Kapittel 6: Klima og miljø ................................................................................................................................... 59
IV: Sentralstyrets melding 2014 ....................................................................................................................... 61
Kvalitet ....................................................................................................................................................................................... 65
Grunnskoleutdanning på mastergradsnivå................................................................................................................ 65
Etter- og videreutdanning.................................................................................................................................................. 66
Forskningsportal og forskningsfond ............................................................................................................................. 66
17. september 2015
3
Barnehagepolitisk offensiv ................................................................................................................................................ 67
Faglige karriereveier ............................................................................................................................................................ 67
Styring, ledelse og medbestemmelse ............................................................................................................................ 68
Utdanningsforbundets politikk på utdanningsledelse .......................................................................................... 69
Privatisering ............................................................................................................................................................................. 69
Revidering av finansieringsmodellen for høyere utdanning.............................................................................. 69
Voksenopplæring ................................................................................................................................................................... 70
Hovedavtale i KS..................................................................................................................................................................... 71
Hovedoppgjør .......................................................................................................................................................................... 71
Pensjon ....................................................................................................................................................................................... 77
Arbeidsmiljø ............................................................................................................................................................................. 78
Kapittel 5: Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid ..................................................................... 79
Forankring og organisasjonsmessig behandling ..................................................................................................... 79
Rekruttere tillitsvalgte og bidra til etablering av nettverk ................................................................................. 79
Tillitsvalgtopplæring ............................................................................................................................................................ 80
Min side ...................................................................................................................................................................................... 80
Lederstrategi............................................................................................................................................................................ 81
Påvirkning av landsmøtet .................................................................................................................................................. 81
Verving ....................................................................................................................................................................................... 81
Pensjonistmedlemmenes vilkår ...................................................................................................................................... 81
Internasjonalt .......................................................................................................................................................................... 82
Likestilling................................................................................................................................................................................. 83
Barns rettigheter .................................................................................................................................................................... 83
Arthur Svenssons minnepris ............................................................................................................................................ 83
Kapittel 6: Klima og miljø ................................................................................................................................... 84
V: Sentralstyrets melding våren 2015............................................................................................................ 85
Oppfølging av tiltak i strategiplanen ............................................................................................................................. 85
Følgeforskningen ................................................................................................................................................................... 85
Lærerprofesjonens etiske råd – en sak for landsmøtet ........................................................................................ 85
17. september 2015
4
Gjennomføre barnehagepolitisk offensiv .................................................................................................................... 86
Påvirke innholdet i grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå ............................................................ 86
Videreutvikle arbeidet med utdanningskvalitet ...................................................................................................... 87
Påvirke revisjon av generell del av læreplanen og barnehagens rammeplan ............................................ 88
Unngå at endringer i utdanningssystemet trekker utdanningen i en mer instrumentell retning ..... 88
Videreføre arbeidet med å utforme en overordnet styringspolitikk .............................................................. 89
Arbeide for styrket partssamarbeid på alle nivå og videreutvikle alliansepolitikken............................ 90
Fortsette arbeidet for en styrket finansiering av høyere utdanning .............................................................. 90
Bruke kommunevalgkampen aktivt .............................................................................................................................. 91
Arbeidstid .................................................................................................................................................................................. 92
Mellomoppgjør ........................................................................................................................................................................ 94
Arbeidsmiljø ............................................................................................................................................................................. 97
Pensjon ....................................................................................................................................................................................... 98
Arbeidet med tariffavtaler i private virksomheter ................................................................................................. 98
Evaluering av tariffoppgjøret 2014 ............................................................................................................................... 99
Kapittel 5: Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid ...................................................................100
Revidere og videreutvikle tillitsvalgtopplæringen .............................................................................................. 100
Videreutvikle forbundets ekstranettløsning .......................................................................................................... 100
Videreutvikle Utdanningsforbundet som en profesjonsorganisasjon for ledere ................................... 101
Utvikle en framtidsrettet strategi for bruk av ny teknologi og sosiale medier ....................................... 101
Utdanningsforbundet som sentral premissleverandør i kommunevalgkampen ................................... 101
Særskilt påvirkningsarbeid 2015 ................................................................................................................................ 102
Annet påvirkningsarbeid................................................................................................................................................. 103
Kapittel 6: Klima og miljø .................................................................................................................................104
17. september 2015
5
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
I: Politisk vurdering
Innleiing
Utdanningsforbundet har over tid hatt ein uttrykt ambisjon om å styrke seg som profesjonsorganisasjon. Utdanningsforbundet skal vere både ein synleg profesjonsorganisasjon og ei offensiv
fagforeining. Dette er bakteppet for denne vurderinga.
Utdanningsforbundet er ein velfungerande organisasjon, som også har eit eige handlingsrom. Vår
oppgåve er å forme framtidas Norge gjennom å utvikle kompetansen og danninga av nye
generasjonar. Vi har som organisasjon ei ekspertrolle knytt til utdanning fordi vi organiserer fagfolk
på alle nivå og i alle funksjonar i utdanningssystemet. Denne rolla må vi spele med klokskap. Vi
byggjer makta vår og styrkar påverknaden vår best og mest effektivt ved å løfte fram våre løysingar
for dagens og morgondagens utfordringar. Når vi byggjer bodskapen vår på denne innsikta og når vi
argumenterer med tyngda av våre erfaringar, vert vi sterke.
Nasjonale utdanningspolitiske mål vert ofte brynt mot ein desentralisert struktur med stor variasjon
i lokal evne og vilje til iverksetjing, og der styring og leiing ofte er laust kopla til fagleg og pedagogisk
profesjonalitet. Å få gjennomslag for organisasjonen sin politikk krev difor godt påverknadsarbeid på
fleire nivå. Hendingar i landsmøteperioden syner at det er behov for å forbetre samhandlinga i
organisasjonen. Opplevinga av å høyre til i organisasjonen må styrkast og alle medlemmane må
kjenne seg betre att i kvardagen når leiinga skal forklare og grunngje organisasjonen sine
standpunkt. Sosiale medium har blitt viktig for stadig fleire medlemmar, og utgjer ei vesentleg kraft
på sida av tradisjonelt medlemsdemokrati.
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
Vi ser både lokalt, nasjonalt og internasjonalt ein profesjon under press – på eit utdanningsfelt med
stor interesse frå omverda. Det politiske landskapet vert påverka av internasjonale straumar som
fagrørsla ikkje alltid rår med. Utdanningsforbundet vert heile tida og i aukande grad møtt av
utviklingstrekk som også kan innebere utfordringar for fagrørsla sine opparbeidde rettar og for
medlemmane si profesjonsutøving. Det kan vere meir desentralisering, sterkare marknadsorientering, auka institusjonell konkurranse og mindre råderett for arbeidstakarar. Det kan også
vere styringsideologiar med krav om måling, testing, dokumentasjon og rapportering samstundes
som det profesjonelle skjønnet og det faglege handlingsrommet vert svekka. Det kan dessutan vere
auka individualisering utanfor fellesskapet sine rammer. Samfunnsutviklinga utfordrar oss på mange
vis og våre val og prioriteringar krev iherdig innsats frå medlemmar og tillitsvalde i
Utdanningsforbundet. Det er vår vurdering at resultata i perioden ville ha vore heilt annleis utan
denne innsatsen. Vi utgjer ein skilnad!
50
51
52
Utdanningsforbundet sitt landsmøte i 2009 vedtok at «et godt styringssystem setter kvalitet og
målene som skal nås, fremst», og vidare at «Profesjonens kunnskap og vurderinger skal være
retningsgivende for hvordan den enkelte barnehage og skole skal drives».
49
53
54
55
Styring
Landsmøteperioden vi har bak oss har på nytt synt at dette ikkje nødvendigvis er situasjonen i
utdanningssektoren i dag. Mange av våre medlemmar opplever at deira profesjonelle handlingsrom
og faglege autonomi vert innskrenka som følgje av detaljstyring utanfrå. I denne perioden har vi sett
17. september 2015
6
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
døme på at det skjer ei maktforskyving frå profesjonsutøvarar til mellom andre arbeidsgjevarar,
politikarar eller kommersielle aktørar. Konsekvensen av dette er ofte svekka utdanningskvalitet og
dårleg ressursbruk.
Det er viktig å avdekke og formidle samanhengen mellom styring, fagleg autonomi og utdanningskvalitet. Utdanningsforbundet har prioritert dette høgt. I denne perioden hadde vi både lærarstreiken og Sandefjord-saka. Begge er døme på saker som har medverka til betre forståing av
styringssystemet sine svakheiter. Samstundes peikar dei på rolla, ansvaret og kompetansen
profesjonsutøvarar har for å sikre kvalitet i opplæringa. Arbeidet mot endringane i barnehagelova
syner at vi utviklar stadig betre argumentasjon og arbeidsmåtar for å fremje profesjonen sitt
handlingsrom. Slike saker medverkar også til å synleggjere den kollektive krafta som ligg i faglege
fellesskap. Utdanningsforbundet sine standpunkt vart grunngjeve i faglege vurderingar og gitt tyngd
gjennom kollektiv handling. Slik fekk vi påverknad og gjennomslag ved god bruk av organisasjonen
sine samla ressursar og kompetanse.
Styringstrendane er internasjonale og verkar relativt stabile, men også nasjonalt opplever vi ei
aukande erkjenning av det manglande samsvaret mellom nasjonale ambisjonar og lokale realitetar i
styringssystemet. Dette spriket inneber ei ytterlegare svekking av det likeverdige opplæringstilbodet. I tillegg til at kommunane og fylkeskommunane forvaltar rollene sine svært ulikt med
omsyn til utdanningspolitikk, er det også store skilnader både i økonomisk prioritering og i
arbeidsgjevarstrategiar.
Partssamarbeidet og det politiske påverknadsarbeidet, på alle nivå i styringssystemet, er
Utdanningsforbundet sitt viktigaste verkemiddel for å få gjennomslag. Partssamarbeidet rommar
både formell medråderett og uformelt samarbeid mellom partane. I kommunar og på arbeidsplassar
der ein aktivt brukar det uformelle samarbeidet i tillegg til medråderetten, vert dei tillitsvalde gjerne
involverte på eit tidlegare tidspunkt i avgjerdsprosessen, og den totale påverknaden vert større.
Denne perioden har gitt oss erfaring og kunnskap som vi kan nytte til å styrke partssamarbeidet
lokalt i organisasjonen.
Utdanningsforbundet sitt landsmøte vedtok i 2012 å styrke dei tillitsvalde «i samsvar med nye
oppgåver og auka ansvar», blant anna for betre å kunne ivareta påverknad i fagleg-pedagogiske
spørsmål. Her må vi erkjenne at vi så langt ikkje har gjort nok og at innsatsen i neste periode må
styrkast. Medlemsundersøkinga gjennomført av Fafo i 2013 syner også at det framleis er rom for å
vidareutvikle samarbeidet lokalt til i større grad å inkludere tema av fagleg-pedagogisk art.
87
88
89
Vi trur denne landsmøteperioden har medverka til auka medvit i heile organisasjonen om desse
samanhengane, og at vi no har eit enda betre utgangspunkt for å vidareutvikle eigen organisasjon på
måtar som kan styrke vår samla påverknad.
91
92
93
94
95
Utdanningsforbundet har vunne fram på fleire område i landsmøteperioden. Døme på vinnarsaker er
styrka etter- og vidareutdanning for lærarar i grunnskulen og i vidaregåande opplæring, og vedtaket
om at grunnskulelærarutdanninga skal vere ei utdanning på masternivå. Auka kompetanse for
lærarar er ein del av ein langsiktig strategi for auka autonomi for profesjonen. Desse tiltaka vil styrke
lærarar både som fagpersonar og som fagfellesskap.
90
Profesjon og kvalitet
17. september 2015
7
96
97
98
99
Definisjonsmakta over «kva skulen treng» kan ikkje liggje hos styresmakter og politikarar åleine –
men heller ikkje hos den einskilde profesjonsutøvar. Lærarar og leiarar i barnehage og skule må
saman aktivt påverke utviklinga av utdanningssystemet – og vi må bruke den faglege kunnskapen i
dialog med omverda.
100
101
102
103
104
105
106
107
Måloppnåinga har ikkje vore like god på alle område. Dette heng ikkje nødvendigvis saman med at
oppgåver er prioritert ned. Eit døme er dei nemnde tiltaka for bygging av kompetanse. Landsmøtet
formulerte mål for alle lærargruppene. Men i denne perioden er vi ikkje kome nærare forpliktande
etter- og vidareutdanning for barnehagelærarar, eller styrka tilbod av masterutdanningar retta mot
barnehagelærarar. Sentralstyret fann det difor naudsynt å ta i bruk særlege verkemiddel for å vekkje
eit politisk engasjement for barnehagen som utdanningsinstitusjon. Arbeidet med ein barnehagepolitisk offensiv har høg prioritet. Målet er at både politikarar og opinion skal forstå at barn si
utdanning startar i barnehagen og at barnehagelæraren er barna sin første lærar.
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
Regjeringa har nyleg starta ei pilotering med lærarspesialistar i skulen der dei utvalde lærarspesialistane kan få opp til kr 48 000 meir i løn. Utdanningsforbundet har gått klart mot denne
ordninga. Utdanningsforbundet ønskjer ikkje ei ordning med påskjøning basert på vage kriterium.
Ordninga må i staden innebere reell kompetanseutvikling og vere basert på formelle kompetansenivå der vurderinga av lærarkompetansen er gjort av personar med relevant fagkompetanse.
Utdanningsforbundet har argumentert for at ordninga må gje høve til å vidareutvikle arbeidet med
dei faglege kjerneoppgåvene i barnehage og skule; det direkte arbeidet med barnehagebarn og
elevar, og deira læring, danning og utvikling. Ordninga må opne for at den einskilde lærar kan få
særlege funksjonar eller ansvar ved ein barnehage eller skule, og ordninga må byggje på kriterium
for innhald, kunnskap, kvalifisering og vurdering som vi kan diskutere, kritisere og utvikle. Lærarar
må sjølve spele ei avgjerande rolle i utforminga av ei slik ordning for å gje legitimitet i profesjonen og
medverke til større grad av profesjonalisering i barnehage og skule.
108
109
110
111
112
113
114
127
128
129
130
131
132
133
134
135
Landsmøtet i 2012 vedtok at Utdanningsforbundet skulle arbeide med å utvikle faglege karrierevegar for lærarar i barnehage og skule. Karrierevegar vil kunne fremje kvaliteten i utdanninga ved å
stimulere til kontinuerleg utvikling av yrkesutøvinga, til fagleg fordjuping og til spesialisering.
Utdanningsforbundet meiner også at gode karrierevegar vil kunne styrke rekrutteringa og medverke
til at fleire dyktige lærarar i barnehage og skule held fram i læraryrket. Målet må vere å utvikle det
profesjonelle fellesskapet, å styrke lærarprofesjonen sin status og autonomi og å fremje samarbeid
og erfaringsdeling blant lærarar.
I saker som treff medlemmane sin kvardag i barnehage, skule, lærarutdanning og støttesystem, må vi
arbeide «profesjonsnært» eller «praksisnært» i utviklinga av politikken. Dette er den klare meldinga
vi har fått frå medlemmane i evaluering av streiken på KS-området i 2014 og i medlemshøyringa
knytt til landsmøtet i 2015. Vi har ein ambisjon om å forhandle fram sentrale løysingar som er gode
for alle – og som gir profesjonsutøvarar armslag og høve til å utøve godt skjønn. Men det politiske
klimaet i dag er ikkje slik at dei nasjonale grepa har tillit. Kan hende må vi som organisasjon handle
meir «lokalt». Kunne vi til dømes i arbeidet med faglege karrierevegar ha oppnådd meir om vi sjølve
hadde fått til ein lokal pilot? Hadde det vore muleg – hadde vi fått med barnehage- og skuleeigarar i
eit slikt forsøk?
17. september 2015
8
136
Profesjonsetikk
137
138
139
140
141
Satsinga på arbeidet med profesjonsetikk har vore forankra i organisasjonen sidan 2003 – og har tatt
ulike vegar. Landsmøtet 2012 la vekt på at arbeidet måtte involvere alle nivå i organisasjonen,
inkludere lærarutdanningane, ha klar leiarforankring og leggje vekt på samarbeid, erfaringsdeling og
kunnskapsutvikling. Vedtaket og føringane frå landsmøtet 2012 er følgd opp gjennom ei rekkje tiltak
og verkemiddel. Det er mellom anna gjennomført ei følgjeforsking leia av Høgskolen i Østfold.
155
156
157
158
Utfordringa vidare er å styrke forankringa av profesjonsetikk i lærar- og leiarutdanningar, å utvikle
samarbeidet med arbeidsgjevarar og dei andre lærarorganisasjonane, samt styrke å betre
samhandlinga mellom medlemsgrupper og organisasjonsledd i Utdanningsforbundet. Dette vil skape
gode arenaer for refleksjon.
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
Evalueringa av arbeidet så langt tyder på at innsatsen og engasjementet i organisasjonen knytt til
arbeidet med profesjonsetikk varierer ein del, men jamt over er inntrykket at dette arbeidet har
skapt eit stort engasjement på arbeidsplassane. Det er fleire grunnar til at det profesjonsetiske
arbeidet er viktig. Det er lett å sjå at den einskilde profesjonsutøvar får eit høgare medvit om korleis
ho eller han prioriterer i situasjonar som ber i seg etiske dilemma, men dette arbeidet har også eit
potensial for å styrke dei kollektive refleksjonsprosessane. Begge desse sidene er avgjerande for å
styrke det profesjonsetiske arbeidet. For å styrke den profesjonelle autonomien må profesjonsutøvarar også gje frå seg individuell autonomi til det profesjonelle fellesskapet. Evalueringa av
implementeringa av plattforma gir oss informasjon om korleis medlemmane tenkjer kring sentrale
spørsmål som er viktige for den kollektive sjølvforståinga til profesjonen. Til dømes er det mange
lærarar som er svært lojale overfor barnehage- og skuleeigarar, jamvel i saker dei ikkje meiner er
gode for barnehagebarn og elevar. Dette syner oss at det profesjonsetiske arbeidet er viktig for å
skape eit større medvit i profesjonen.
Løns- og arbeidsvilkår
Utdanningsforbundet meiner at arbeidstakarane skal ta del i produktivitetsveksten i samfunnet.
Verdiskapinga i offentleg sektor er avgjerande for den samla verdiskapinga. Ein kunnskapsbasert og
omstillingsdyktig offentleg sektor er ein føresetnad for høg konkurranseevne og for omstilling og
nyskaping i privat sektor. Noreg kan ikkje konkurrere om å vere billegast, vi må konkurrere om å
vere blant dei beste. Då må vi ha eit lønssystem basert på utdanning, kompetanse og ansvar. Den
økonomiske ramma og profilen på oppgjera må sikre ei lønsutvikling for tilsette med høgare
utdanning i offentleg sektor på line med tilsvarande grupper i privat sektor.
Resultatet i frontfaget dannar ein norm for lønsutviklinga også i andre tariffområde. Dette har
medført eit press på dei offentlege oppgjera og ført til moderate resultat som har slått skeivt inn for
våre utdanningsgrupper. Nokre grupper har opplevd ein bra reallønsvekst, men slit med å hente inn
etterslep. Vi opplever også urimelege lønsskilnader både innad i offentleg sektor og mellom offentleg
og privat sektor.
Det har vore ei overordna oppgåve for Utdanningsforbundet å forsvare arbeidstakarrettar og gode
velferdsordningar. Trass i ambisiøse målsetjingar om betre løns- og arbeidsvilkår, ser vi klare
tendensar til at arbeidsmarknaden sine rammevilkår vert sett under press og at innhaldet i tariffavtalar vert forsøkt svekka.
17. september 2015
9
176
177
178
179
180
Utdanningsforbundet har i landsmøteperioden prioritert arbeidet med å sikre gode arbeidsvilkår for
medlemmane. Pensjonsordningane er i dag sett under press frå både styresmakter, arbeidsgjevarar
og livselskap. For Utdanningsforbundet har det vore viktig å oppretthalde trygge og føreseielege
tenestepensjonsordningar som varer livet ut og som samla sett gjer like godt ytingsnivå for våre
medlemsgrupper som dagens ordningar.
181
182
183
Arbeidstid i barnehage og skule har vore under press i lang tid. Usemje om arbeidstid for barnehagelærarar på KS-området vart avgjort i nemnd og det vert arbeidd aktivt fram mot ei reforhandling av
noverande avtale. Arbeidstid vart også bakteppet for konflikten i skuleverket sommaren 2014.
192
193
194
195
196
197
198
199
Gjennom brei mobilisering synte streiken den kollektive krafta som ligg i organisasjonen sitt faglege
fellesskap. Ei tradisjonell tariffkonflikt utvikla seg til ein verdikamp med klare profesjonsfaglege
dimensjonar og med implikasjonar for kva for samfunn og kva slags utdanningssystem vi vil ha.
Mange, både innanfor og utanfor organisasjonen, meinte med styrke at Utdanningsforbundet vann
denne kampen. Ein grunn til dette var tydeleg og god kommunikasjon som synte samanhengen
mellom godt lærararbeid og elevane sitt beste. Dette illustrerer mellom anna at
Utdanningsforbundet er ein utdanningspolitisk og samfunnspolitisk aktør som det vert lytta til når
viktige avgjerder i utdanningssystemet skal fattast.
184
185
186
187
188
189
190
191
Tariffoppgjeret 2014 vart krevjande med store tema utover tradisjonelle lønsjusteringar. I
kommunal sektor enda oppgjeret med streik. For første gong var Utdanningsforbundet i ein tariffstreik som sjølvstendig organisasjon. For første gong vart det streika gjennom sommarferien. Og for
første gong vart det streik etter at eit framlegg frå meklaren vart tilrådd av leiinga i organisasjonen.
Meklingsframlegget og den påfølgjande streiken utløyste eit medlemsengasjement som er
eineståande både innanfor og utanfor Utdanningsforbundet. Reaksjonane synte at landets lærarar og
skuleleiarar hadde manglande tillit til arbeidsgjevaren sin, både sentralt og lokalt. Reaksjonane synte
også at tilliten til leiinga i Utdanningsforbundet vart sett på ei hard prøve.
17. september 2015
10
200
201
II: Sentralstyrets melding høsten 2012
Politisk vurdering
202
203
204
Utdanningsforbundets arbeid høsten 2012 ble preget av en stor hendelse, landsmøtet, som skulle
stake ut forbundets retning for de neste tre årene. En helt ny ledelse ble valgt, med Ragnhild Lied
som ny leder, Terje Skyvulstad som 1. nestleder og Steffen Handal som 2. nestleder.
209
210
211
212
213
214
215
216
I andre halvår av 2012 fortsatte det politiske arbeidet med å styrke Utdanningsforbundet som en
profesjonsorganisasjon. Dette er noe vi må arbeide videre med for at hele organisasjonen skal dra i
samme retning. Landsmøtet viste tydelig spenningen mellom fagforeningsidentiteten og profesjonsidentiteten. I saken om lærerrollen ble lønn inkludert, et grep som ikke bare ga tilslutning da flere
mente at lønns- og arbeidsvilkår burde vært en egen landsmøtesak. Sett bort fra sertifisering, som
landsmøtet ikke gikk inn for, ble vedtakene i stor grad de samme som var foreslått i saken. En del av
delegatene reagerte mot at sakene ble presentert i et noe byråkratisk språk, og de ønsket en større
grad av nærhet til praksisfeltet. Dette er erfaringer vi må ta med oss i det videre arbeidet.
224
225
226
227
228
229
230
I plattformen står det at vi skal ta ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk
uforsvarlige tilstander, at vi er forpliktet på verdiene i barnehagen og skolens samfunnsmandat. I
forbindelse med budsjettprosessene i kommunene ble bemanning i barnehagene en stor sak som
skapte engasjement både blant foreldre, i egen organisasjon og i opinionen. Budsjettforslagene viser
kutt og at bemanningen går ned. Vi har brukt mye tid på denne saken i høst for å legge press både på
riks- og lokalpolitikere. Neste år kommer en ny stortingsmelding om barnehage, og vi har presset på
for både bemanningsnorm og en bedring av pedagognormen.
236
237
238
I 2013 er det valgår, og vi startet allerede i høst med påvirkningsarbeidet fram mot dette. Det blir
viktig å mobilisere hele organisasjonen fram mot valget. Neste år kan vi få en ny regjering som kan
bety en endret politisk retning, og det blir vesentlig å sørge for at vi fortsatt er – og aller helst i enda
205
206
207
208
217
218
219
220
221
222
223
231
232
233
234
235
Landsmøtet ble avholdt på Lillestrøm 5.–8. november. I tillegg til behandlingen av landsmøtesakene
ble det arrangert fagseminar og politisk debatt, og det var invitert en lang rekke gjester, både fra
Norge og utlandet for å gi møtet en videre kontekst. Delegatene var mer deltakende enn tidligere,
noe som ble møtt med positive tilbakemeldinger. Pressedekningen av møtet var stor.
I oktober vedtok sentralstyret lærerprofesjonens etiske plattform. Målet er at plattformen skal ligge
som et etisk grunnlag for hele lærerprofesjonen, ikke bare Utdanningsforbundets medlemmer.
Landsmøtet har bestemt at vi i neste landsmøteperiode skal ta ansvar for å forvalte og videreutvikle
profesjonsetikken sammen med de andre lærerorganisasjonene. Skolenes Landsforbund er foreløpig
den eneste organisasjonen som har vedtatt plattformen. Derfor er dette et område vi politisk må
jobbe godt med framover, for å få de andre organisasjonene med på laget. Vi skal være en pådriver
for at plattformen blir tatt i bruk på arbeidsplassene og i lærerutdanningene.
Utdanningsforbundet har arbeidet intenst i mange år for å realisere en lovfesting av en nasjonal
bestemmelse om lærertetthet. Regjeringen brøt løftet fra Soria Moria II om å innføre en slik
bestemmelse, og valgte i stedet en ordning der ungdomsskoler etter særskilte kriterier vil få
tilskudd. Vi er skuffet over at regjeringen gikk bort fra sitt løfte, og vi vil arbeide videre med å stille
krav om en slik lovregulering i både grunn- og videregående skole.
17. september 2015
11
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
større grad blir – en utdanningspolitisk aktør som lyttes til når viktige avgjørelser på utdanningsområdet skal tas. Dette er ikke nødvendigvis en selvfølge. I kriserammede land i Europa og USA
utfordres fagforeninger og fagforeningsmedlemmer. I Danmark settes for eksempel lærernes
arbeidstidsavtale under sterkt press. Utdanningspolitikken har blitt mer internasjonal og endringene
rundt oss utfordrer vårt eget arbeid– og krever et solidarisk og internasjonalt engasjement, noe
Utdanningsforbundet sørger for gjennom styreverv i blant annet EI (Education International) og
ETUCE (European Trade Union Committee For Education).
Kapittel 1: Attraktive arbeidsplasser med gode lønns- og
arbeidsvilkår
Utdanningsforbundet vil arbeide for at alle medlemmer skal ha trygge tilsetjingsforhold, medråderett
og gode lønns- og arbeidsvilkår. Vi skal basere lønnspolitikken vår på sentrale og kollektive avtalar og
arbeide mot individuelle og lokale forhandlingar. Alle medlemmer skal ha tariff- og pensjonsavtale. (…)
Medlemmene skal ha ei lønn som gir utteljing for utdanning, kompetanse og ansvar. Alle medlemmer
skal ha rett og plikt til etter- og vidareutdanning.
Fra Verdiar og prinsipp, vedtatt på landsmøtet 2009
Prioriterte innsatsområder 2012 fra strategisk plan:
255
256
•
259
•
260
•
263
•
257
258
•
261
262
•
264
265
266
267
268
269
270
271
272
273
274
275
276
Utvikle en lønnsstrategi som omfatter nivåene fra medlem/klubb/lokallag til
sentralleddet/Unio
Arbeide for lønns- og arbeidsvilkår/arbeidsmiljø som understøtter profesjonsrollen og
yrkeslang profesjonskvalifisering
Arbeide videre med å snu mindrelønnsutviklingen i skoleverket
Arbeide videre med en likelønnspolitikk som kan gi grunnlag for breie allianser
Arbeide for en regulering av arbeidstiden som på en god måte balanserer behovet for
individuelt vern med behovet for et profesjonelt handlingsrom
Etablere tariffavtaler for medlemmer i privat sektor
Lønnsvilkår
Utdanningsforbundets og Unios hovedprioriteringer i hovedtariffoppgjøret 2012 har vært bedre
avlønning for kompetanse og kompetanseutvikling for alle våre medlemsgrupper, og å sikre
skoleverket som helhet en lønnsutvikling på linje med øvrige grupper i kommunal sektor. I tillegg
har det vært viktig å sikre en lønnsutvikling i offentlig sektor på linje med frontfaget, det vil si en
lønnsutvikling som tilsvarer utviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien.
I løpet av høsten ble det gjennomført en evaluering av tariff 2012. Sentralstyrets evaluering av
tariffoppgjøret er blant annet basert på tilbakemeldinger på spørsmål sendt til fylkeslagene og
spørreundersøkelse til lokallag/hovedtillitsvalgte om resultatet av lokale forhandlinger i KSområdet. I sin evaluering legger sentralstyret blant annet vekt på at det fram mot hovedtariffoppgjøret i 2014 bør arbeides særskilt med å styrke de interne forberedelser til tariffoppgjøret
gjennom god dialog/kommunikasjon i hele organisasjonen, slik at det bidrar til gode tariffpolitiske
prioriteringer fremover og bereder grunnlaget for disse prioriteringene.
17. september 2015
12
277
278
Sentralstyret vektlegger også arbeidet med å styrke fagforeningsbevisstheten og mobilisering av hele
organisasjonen i forbindelse med konflikt.
285
286
287
288
KS. I kommunal sektor ble det forhandlingsløsning etter 13 dager i streik. Etter et svært krevende
oppgjør og en nesten to uker lang streik fikk Unio, LO og YS til slutt presset fram en økonomisk
ramme på om lag 4,1 prosent. Akademikerne var også formelt sett i konflikt, men tok aldri ut noen
medlemmer i streik.
292
293
294
295
296
Det er i tillegg avtalt en fordeling av den økonomiske rammen som innebærer at de med lengst
utdanning i skoleverket nå sikres bedre uttelling. I protokollen ble det avtalt en klausul som sier at
man skal gjennomgå lønnsutviklingen i KS for 2012 sammenholdt med lønnsutviklingen for
arbeidere og funksjonærer i industrien (NHO-området), og at dette skal være en del av grunnlaget
for lønnsoppgjøret i 2013 og reflekteres i de tillegg som gis der.
300
301
302
303
304
305
Det generelle tillegget ble på 2,7 prosent, minimum 12 000 kroner, med virkning fra 6. juni 2012. Det
sikrer reallønnsutvikling for alle medlemsgrupper i kapittel 4. I tillegg ble det med virkning fra 6. juni
2012 gjort minstelønnsjusteringer for alle våre medlemsgrupper, med hovedvekt på lærergruppene
med lengst utdanning, og høgskolegruppene i kapittel 4B, som blant annet omfatter førskolelærere
og pedagogiske ledere. De største minstelønnshevingene er gjort på de laveste ansiennitetstrinnene
0–8 år.
279
280
281
282
283
284
289
290
291
297
298
299
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
I forbindelse med tariffoppgjøret brukte vi budskapet «Utdanning skal lønne seg». Rekruttering og
kvalitet var viktige tema, for eksempel gjennom mediesaker om lavt lønnsnivå og den store
mangelen på førskolelærere. Vi lyktes i stor grad med dette budskapet. Under streiken viste det seg
imidlertid at streikegrunnlaget ikke var tydelig nok, noe evalueringen fra lokale konfliktberedskapsutvalg (KBU) og Unios medlemsundersøkelse har vist. Dette gjorde kommunikasjonen med
medlemmer og opinionen vanskeligere.
Unios grupper fikk i det sentrale oppgjøret i gjennomsnittsnitt en lønnsvekst på om lag 20 000
kroner før lokale forhandlinger. Oppgjøret innebar at mange av våre lektorer fikk et tillegg på over
30 000 kroner før lokale forhandlinger.
De lønnstilleggene som er avtalt, gjelder for ansatte som i hovedsak har en sentral lønnsdannelse
(kapittel 4). For ledere og andre ansatte som bare har lokal lønnsdannelse (kapittel 3.4 og kapittel 5),
ble det som i tidligere år gjennomført særskilte lokale forhandlinger i kommunene.
Lokale lønnstillegg som ble fastsatt i lokale forhandlinger høsten 2010 / vinteren 2011 skulle i sin
helhet komme i tillegg til de nye sentrale minstelønnssatsene. Det samme gjaldt alle lokale lønnstillegg gitt for tilleggsutdanning/kompetanse fra og med 1. mai 2008.
Gjennom den sentrale avtalen ble det avsatt en pott til lokale forhandlinger på 1,2 prosent per
1. august 2012. Det ble ikke fastsatt sentrale føringer for denne potten, men det er vist til
Hovedavtalens (HTA) punkt 3.2 og 3.3, der det er gjort flere endringer i bestemmelsen om lokal
lønnspolitikk. Endringene skal bidra til at den lokale lønnspolitikken skaper forutsigbarhet, gjennom
å etablere kriterier for lokale lønnstillegg som er så konkrete at de ansatte kan innrette seg etter
dem. I tillegg er det innført en ny forhandlingsbestemmelse for ansatte som har gjennomført relevant
etter-/videreutdanning (HTA punkt 4.A.4). Det blir viktig å se hvordan disse bestemmelsene følges
17. september 2015
13
316
317
318
319
opp i praksis i kommuner og fylkeskommuner. Høsten 2012 ble det sendt ut en spørreundersøkelse
til lokallagene/hovedtillitsvalgte for å få et bilde av resultatet av de lokale forhandlingene i
kommunal sektor som helhet, og av variasjoner mellom kommunene. Ut fra denne tyder det på at det
er store variasjoner når det gjelder uttelling for tilleggskompetanse.
320
321
322
323
324
Med utgangspunkt i prioriteringer fra Utdanningsforbundets og Unios side, ble det gitt størst minstelønnshevinger i kapittel 4C for stillingsgruppene med lengst utdanning og høyest utdanningsnivå, det
vil si adjunkt med tilleggsutdanning og lektorgruppene. Dette betydde samtidig at det ble gitt mindre
justeringer til de øvrige stillingsgruppene i 4C. Også for høgskolegruppene ble det gitt ekstra minstelønnsjusteringer. Dette var en konsekvens av vår prioritering av at kompetanse skal lønne seg.
335
336
337
338
339
Utdanningsforbundet har mottatt 19 saker om brudd i lokale forhandlinger, som har gått til
organisatorisk behandling mellom Utdanningsforbundet og KS. Sakene vil bli behandlet vinter/ vår
2013. I 2010 var det 37 brudd i lokale forhandlinger, og i 2008 hadde Utdanningsforbundet 56
brudd. Vurdering og resultat av lokale forhandlinger vil bli gjort etter at organisatorisk behandling er
avsluttet.
325
326
327
328
329
330
331
332
333
334
340
341
342
Resultatet av undersøkelsen blant lokallagene/hovedtillitsvalgte viser at Utdanningsforbundet fikk
en samlet uttelling over pro rata. Medlemmer lønnet i kapittel 4B fikk et vesentlig bedre resultat
lokalt enn medlemmer i skoleverket, kapittel 4C. Det kan se ut til at det gode resultatet for
medlemmene i kapittel 4B i mange kommuner fører til dårligere resultat for skoleverket. De endelige
tallene får vi når rapporten fra det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren
(TBSK) er klar. Den tidligere nevnte undersøkelsen, og kontakt med en del lokallag, forteller også at
en rekke kommuner har lønnssystemer som ikke er i stand til å beregne lønnsmassen riktig ut fra de
parametere som skal ligge til grunn. Mangelfull statistikk og tallmateriale for de tillitsvalgte ser også
ut til å være et problem. Dette er utfordringer som det må jobbes med i løpet av kommende
hovedtariffperiode.
Staten. I staten ble oppgjøret for Unios medlemsorganisasjoner behandlet i frivillig nemnd. Hverken
forhandlingene eller meklingene førte fram til resultat i staten. LO stat, YS stat og Unio stat var i
streik. For Unio stat varte streiken totalt i 15 dager.
343
344
345
346
347
348
Etter frivillig mekling la riksmekleren fram en skisse. LO-stat, YS-stat og Akademikerne aksepterte
skissen. Hovedargumentene for at Unio ikke kunne akseptere skissen, var at den økonomiske
rammen og fordelingen av denne ikke imøtekom Unios krav i tilstrekkelig grad. Det var heller ikke
satt av en pott til sentrale justeringsforhandlinger. Forslaget til lønnsgarantiklausul for de
statsansatte sammenlignet med industrien (arbeiderne og funksjonærene vektet) var dessuten svak
og uklar.
352
353
354
355
Etter initiativ fra riksmekleren ble Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og
Unio enige om å sende oppgjøret til frivillig lønnsnemnd med Rikslønnsnemnda som tvisteløser.
Hovedelementene i Unios påstand som ble behandlet av Rikslønnsnemnda var at hovedtariffavtalen
som er inngått mellom FAD og de øvrige hovedorganisasjoner gjøres gjeldende for Unio.
349
350
351
Riksmeklerens forslag innebar et generelt tillegg på 2,7 prosent, minimum 12 000 kroner per 1. mai,
mindre justeringer på lønnsrammer og lønnsspenn per 1. juli, samt avsetning til lokale forhandlinger
på 1 prosent av lønnsmassen per 1. september.
17. september 2015
14
356
357
358
359
360
Virkningstidspunktet for ny lønn settes til 1. mai 2012. Alle i lønnsramme 25 gis ett lønnstrinn
opprykk, samtidig som lønnsrammen oppjusteres med ett trinn.
Den frivillige nemndsbehandlingen i staten ga ikke Unio medhold. Resultatet ble det samme som de
øvrige organisasjonene hadde godtatt, men med en senere virkningsdato. Unio opplever dette som
en urimelig straff for å ha gjennomført en lovlig streik.
361
362
363
364
365
366
367
368
Fremover blir det viktig å drøfte bruken av ulike tariffpolitiske virkemidler i staten. Dette gjelder
innretningen på det generelle tillegget, krav om justeringsforhandlinger, prioritering av lønnsrammer i universitets- og høgskolesektoren og lokale forhandlinger. Usikkerheten om det blir
sentrale justeringer framover og hvilken uttelling slike forhandlinger gir for våre medlemmer i
universitets- og høgskolesektoren, gjør det vesentlig for Utdanningsforbundet også å arbeide mer
langsiktig med den økonomiske situasjonen og finansiering av sektoren. Universiteter og høgskoler
må ha et ønske om og økonomi til å bruke det handlingsrommet som ligger i den statlige tariffavtalen
for å rekruttere og beholde høyt kvalifiserte lærerutdannere.
372
373
374
375
376
377
378
Oslo kommune. I Oslo kommune kom partene fram til forhandlingsløsning etter sju dager i streik.
Den økonomiske rammen i Oslo kommune ble på linje med det som er avtalt i staten på om lag 4
prosent. Det ble gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 2,78 prosent, minimum 10 750 kroner.
Tilleggene ble gitt fra 1. mai 2012. Det ble også gjennomført lokale forhandlinger i den enkelte
virksomhet, med virkning fra 1. juli 2012, tilsvarende 0,7 prosent av lønnsmassen på årsbasis. Potten
til lokale forhandlinger ble i tillegg tilført resirkulerte midler på 0,1 prosent. Lokale forhandlinger ble
sluttført innen 31. oktober 2012.
369
370
371
379
380
381
382
383
384
385
386
387
388
389
390
391
392
393
Det er så langt ingen samlet oversikt over resultatene etter de lokale forhandlingene i staten. Ut fra
kontakten med tillitsvalgte og forhandlinger ført av sekretariatet, ser det ut til at
Utdanningsforbundet har fått pro rata og mange steder også godt over pro rata.
Foruten disse elementene, ble overheng, glidning, forbedringer i fellesbestemmelsene og endringer i
særavtalen om kontaktlærertjeneste og lønn administrative stillinger i skoleverket, regnet inn i den
økonomiske rammen.
I tillegg er det lagt inn en klausul som betyr at man skal ha en gjennomgang av lønnsutviklingen i
2012 for ansatte i Oslo kommune sammenlignet med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer
i industrien. Resultatet av denne gjennomgangen skal inngå i grunnlaget for mellomoppgjøret i 2013.
Det ble ingen endringer i særbestemmelsen vedrørende arbeidstid i barnehagene (ubunden tid), slik
kommunen krevde.
Et viktig krav for Unio i oppgjøret i Oslo var å få avsatt midler til sentrale justeringer. Kravet ble
avvist av kommunen. Når de kommuneansattes hovedsammenslutning KAH og Akademikerne
aksepterte et resultat uten justeringer, mens Unio, YS Kommune og noen LO-forbund gikk i streik,
ble dette førende for sluttresultatet. Fremover blir det viktig å vurdere hvilke strategiske grep det må
gjøres for å få en uttelling for kompetanse, bruken av sentrale justeringer og heving av stillingers
grunnplassering. Utfordringene vil blant annet bli forholdet til minstelønnsplasseringene i KSområdet.
17. september 2015
15
394
395
396
397
398
399
400
Lokale forhandlinger i Oslo foregår i den enkelte bydel og for skoleverkets del i Utdanningsetaten.
Resultatet av de lokale forhandlingene i Utdanningsetaten viser at Utdanningsforbundet fikk godt
over pro rata, cirka 113 prosent av pro rata. Ledergruppen fikk mest. Utdanningsforbundet fikk i
hovedsak gjennomslag for lønnstillegg gitt på kompetanse og lønnstillegg til de som lå under minstelønn i KS. I etterkant av de lokale forhandlingene fikk Utdanningsforbundet gjennomslag for at det
skulle forhandles om 6 millioner i resirkulerte midler fra 2009. Disse midlene bidro også til stor grad
av gjennomslag for Utdanningsforbundets hovedprioriteringer.
405
406
407
408
409
410
PBL-A. I PBL-A kom partene fram til forhandlingsløsning uten mekling. Oppgjøret hadde en
økonomisk ramme på 4,1 prosent, det samme som i kommunal sektor. Fordelingen av den
økonomiske rammen mellom ulike grupper tilsvarer fordelingen i kommunal sektor. Det er gitt
differensierte kronetillegg på de ulike ansiennitetstrinnene i lønnsstigen, og minstelønnssatsene er
justert tilsvarende. Kronetilleggets størrelse varierer fra 13 000 kroner til 21 500 kroner for våre
medlemmer, og gir en tilnærmet lik prosentvis lønnsutvikling for alle våre grupper.
401
402
403
404
411
412
413
414
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
425
426
427
428
429
430
431
432
Utdanningsforbundet har generelt fått bra uttelling for de pedagogiske lederne og for styrergruppene i de lokale forhandlingene i bydelene. I alle bydelene har organisasjonen fått over pro rata
og flere har fått opp til en og en halv gang over pro rata. Det har imidlertid vært vanskelig å få
gjennomslag for lønnsmessig uttelling for videreutdanning.
Utdanningsforbundet er fornøyde med at de samordnede kravene med Fagforbundet og Delta
gjenspeilet forhandlingsresultatet. Store deler av den pedagogiske ledergruppen med lang
ansiennitet og styrerne har fått god uttelling, og våre krav samsvarte godt med arbeidsgivers
prioriteringer. Vi må likevel konstatere at førskolelærere og pedagogiske ledere i KS-området har
hatt en høyere samlet lønnsutvikling sammenlignet med hvor mye de sentrale minstelønnssatsene i
PBL-A er justert i tilsvarende periode. Dette skyldes blant annet at førskolelærere og pedagogiske
ledere gjennomgående har fått vesentlig høyere uttelling enn pro rata i lokale forhandlinger i KSområdet.
Utdanningsforbundet er også godt fornøyd med at partene, som et seniorpolitisk tiltak, er enige om å
legge til rette for at arbeidstakere som oppfyller kravene til AFP, kan velge å jobbe 80 prosent med
100 prosent lønn i stedet for AFP. Det er videre utarbeidet konkrete seniorpolitiske tiltak. Partene
oppfordrer den enkelte barnehage til å innføre disse.
Spekter. I Spekter kom partene til forhandlingsløsning uten mekling. Spesialister i klinisk
pedagogikk fikk et generelt tillegg på 4,7 prosent fra 1. juni 2012. Spesialpedagoger og ledere fikk et
generelt tillegg på 4,2 prosent fra samme dato. Førskolelærere har fått et generelt tillegg på 2,7
prosent, minimum 12 000 kroner. Fra 1. august økte minstelønnssatsene for førskolelærere med 24
000 kroner på alle trinn og for pedagoger med spesialkompetanse med 25 000 kroner på alle trinn.
Partene ble enige om å etablere to arbeidsgrupper, en arbeidsgruppe om kompetansebehov og
oppgaver, og en arbeidsgruppe som skal se på lønnsdefinisjoner med sikte på en entydig forståelse
av lønnsbegrepene.
Årets oppgjør ga et godt lønnsløft til våre medlemmer med en profesjonsinnretting og et viktig fokus
på våre spesialister i krav og resultat. Kompetanse ble satt på dagsordenen, noe
17. september 2015
16
433
434
Utdanningsforbundet har arbeidet for lenge. Resultatet av Utdanningsforbundets krav fikk også
overslag til spesialistene hos fysioterapeutene og ergoterapeutene
440
441
442
443
444
445
446
Virke. I Virke kom partene fram til forhandlingsløsning uten mekling. Det økonomiske resultatet for
våre medlemmer i tariffområde Virke ble tilsvarende resultatet i de korresponderende områdene.
For Landsoverenskomst for barnehager, Landsoverenskomst for utdanning, Landsoverenskomst for
helse og sosiale tjenester og Landsoverenskomst for virksomheter § 27 er det KS. For
Landsoverenskomst for høyskoler, Landsoverenskomst for museer og andre kulturinstitusjoner og
Landsoverenskomst for virksomheter § 26 er det staten. For Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten er det Spekter.
435
436
437
438
439
Unio og Spekter har vært i kretsmekling for å få etablert en overenskomst for medlemmene ved
Valnesfjord helsesportsenter i Fauske. Meklingen fikk et resultat som helhetlig sett, med økonomi og
bestemmelser i overenskomsten, var om lag på linje med vilkårene i den tidligere avtalen.
Overenskomsten (som er en B-dels overenskomst og forhandles lokalt) ble, slik Unio ønsket, ikke en
overenskomst som legger malen for billigere avtaler i Spekter-området.
447
448
449
450
451
452
453
454
455
Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). I kirkens arbeidsgiverorganisasjon kom
partene til forhandlingsløsning uten mekling. Rammen for oppgjøret ble på om lag 4,1 prosent. Dette
er tilsvarende lønnsoppgjøret i offentlig sektor. Det ble gitt et generelt tillegg på 2,7 prosent,
minimum 12 000 kroner til alle ansatte med virkning fra 1. juni 2012. Minstelønnsjusteringer er
endret i henhold til nye fremforhandlede sentrale minstelønnssatser. Økning i sentralt avtalt
minstelønn vil gjelde fra 1. juli 2012. Tillegg som ble avtalt ved lokale lønnsforhandlinger etter
kapittel 4 punkt 4.1 per 1. august 2010 videreføres og kommer i tillegg til ny minstelønn per 1. juli
2012. Det ble satt av en pott på 1,0 prosent til lokale forhandlinger på med virkning fra 1. september
2012.
459
460
461
462
463
464
FUS. Tariffoppgjøret i FUS ble på linje med PBL-A området. Dette gjelder både det økonomiske og
endringer i hovedtariffavtalen for øvrig. Sammensetningen av medlemsmasse og lønnssystem er lik
som for PBL-A. Derfor vil man også finne de samme lønnsmessige utfordringene her. Der FUS skiller
seg ut fra PBL-A er særlig på avtalefestet pensjon (AFP). FUS har i dag vilkår som henviser til og er
tilsvarende som for KS området. Imidlertid presses det på fra arbeidsgiver for en avtale som er lik
PBL-A avtalen innenfor AFP.
456
457
458
465
466
467
468
469
470
471
Årets pott til lokale forhandlinger ble på 1,0 prosent. Det var ingen brudd. Noen steder har det vært
ført forhandlinger mens andre steder har det blitt inngått en avtale om å fordele potten
forholdsmessig blant de ansatte.
Arbeidsvilkår
I 2012 har det vært et prioritert satsingsområde å arbeide for en regulering av arbeidstiden som på
en god måte balanserer behovet for individuelt vern med behovet for et profesjonelt handlingsrom.
Målet er at arbeidstidsordningene til de ansatte i barnehage, skole og i lærerutdanning gjennom
sentrale bestemmelser skal gi et vern mot vilkårlighet og for høy arbeidsbelastning. Samtidig skal
lærerprofesjonen sikres stor innflytelse på organiseringen av eget arbeid og bruk av arbeidstiden,
herunder tid til forskning.
17. september 2015
17
472
473
474
Arbeidstid skole. Hverken KS eller noen av arbeidstakerorganisasjonene har sagt opp avtalen som
regulerer arbeidstiden for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal
grunnopplæring. Den gjelder derfor ett år til – i praksis ut skoleåret 2013/14.
483
484
485
På bakgrunn av svarene vil det bli utarbeidet en rapport hvor det også tas sikte på å gi noen
kommentarer knyttet til praktisering / lokalt arbeid. Rapporten skal foreligge i utgangen av februar
2013.
475
476
477
478
479
480
481
482
486
487
488
489
490
491
I løpet av høsten ble det gjennomført en spørreundersøkelse om praktisering av den lokale
arbeidstidsavtalen for skoleåret 2012/13. Undersøkelsen tok utgangspunkt i den sentrale
arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i SFS 2213 hvor noen punkter ble endret med
virkning fra 1. august 2012. I mange kommuner/fylkeskommuner er endringene i den sentrale
avtalen også tatt inn i den lokale arbeidstidsavtalen, mens man andre steder har kommet til enighet
om andre løsninger. Undersøkelsen gikk til alle arbeidsplasstillitsvalgte i grunnopplæringen i KSområdet. Utdanningsforbundet ønsket gjennom undersøkelsen å kartlegge situasjonen på skolene og
spørsmålene var særlig rettet mot planleggingsdagene og tidsressurspotten.
Arbeidstid barnehage. Utdanningsforbundet iverksatte en spørreundersøkelse til lokallagene om
igangsetting av ny arbeidstidsordning i kommunene. Hensikten var å få mer kunnskap om hvordan
arbeidet med implementering var gjennomført. I kommuner/barnehager hvor det er gjennomført
drøftinger ser det ut til at de tillitsvalgte særlig vektlegger skjermede kontorarbeidsplasser med
PC/utstyr, avsatt egentid/individuell tid, kollektiv planleggingstid, tid til planlegging også ut over 4
timer og å få til en definisjon av når overtid utløses.
492
493
494
495
Undersøkelsen viser også at mange kommuner fortsetter som tidligere og ikke har gjort noen
endringer til tross for nye bestemmelser i arbeidstidsavtalen for det pedagogiske personalet. Mange
lokallag sier at det har vært gode prosesser i drøftingene med kommunen. Funnene i denne
undersøkelsen er viktig grunnlagsmateriale i det videre arbeidet med særavtalen SFS 2201.
501
502
503
Utdanningsforbundet har to pilotbarnehager hvor det er inngått avtaler om forsøk med organisering
av arbeidstiden. I tillegg prøver to barnehager ut alternative arbeidstidsordninger uten å ha inngått
avtale med kommunen.
496
497
498
499
500
504
505
506
507
508
509
510
Det sentrale partssammensatte utvalget har nå iverksatt andre runde av en FOU-undersøkelse om
arbeidstid og ledelsesressurser. Undersøkelsen gikk til de samme barnehagene som var med i første
runde. Hensikten med runde to, var å fange opp eventuelle endringer som innføring av det nye
punktet om arbeidstid i barnehagen har medført. Rapporten fra undersøkelsen vil være klar i
februar–mars 2013. Den blir være et viktig grunnlag for det videre arbeidet.
Disse barnehagene har foretatt en mellomevaluering, som var tema på det sentrale kurset om
arbeidstid i september 2012. Erfaringene som er gjort og som gjøres framover vil være et viktig
bidrag i arbeidet med strategiutvikling frem mot reforhandling av avtalen.
Praktisering av arbeidstidsavtalen er krevende for medlemmene og stiller krav til organisasjonen,
tillitsvalgte og medlemmer når det gjelder arbeidet med lokale tilpasninger. For å bistå de
tillitsvalgte har det blitt vektlagt oppfølging gjennom veiledning, tema på sentrale kurs og løpende
kontakt med fylkeslagene om generelle problemstillinger.
17. september 2015
18
511
512
513
514
515
516
517
Arbeidstid ble et sentralt tema i hovedtariffoppgjøret med PBL-A. I protokollen fra forhandlingene
har partene tatt inn fem nye punkter om arbeidstid. Den vesentligste endringen er at alle barnehager
forplikter seg til – i perioden fra ny avtale gjøres gjeldende og fram til 30. april 2014 – å drøfte
bruken av den samlede ukentlige arbeidstiden på 37,5 timer. Dersom partene gjennom drøftingene
blir enige om en disponering av arbeidstiden som er annerledes enn det som følger av Hovedtariffavtalens punkt 4.7, så skal den avvikende ordningen nedfelles i en avtale mellom partene i den
enkelte barnehage.
524
Tariffavtaler i privat sektor
530
531
532
Barnehage. Andelen medlemmer i private barnehage uten tariffavtale har ligget stabilt på om lag
8 prosent høsten 2012. Det er store forskjeller mellom fylkene. I det videre arbeidet bør en ha særlig
oppmerksomhet og oppfølging av fylker med lav andel tariffavtaler.
518
519
520
521
522
523
I skolering og dialog med tillitsvalgte har det blitt vektlagt viktigheten av at det skal føres drøftinger
– legges til rette for medbestemmelse - og at eventuelle endringer krever partsenighet.
Forutsetningen må være at eventuelle endringer av arbeidstid skal føre til økt kvalitet i det
pedagogiske arbeidet med barna. Det har i løpet av høsten ikke blitt registrert mange forsøksavtaler
sentralt. I det videre arbeidet blir det viktig å følge med på utviklingen av lokale avtaler og
erfaringene med disse.
525
526
527
528
529
Det har vært jobbet systematisk med å opprette tariffavtaler i private barnehager og skoler. Over
90 prosent av medlemmene i private barnehager har tariffavtale. I de fleste tilfellene ved at eier er
medlem i en arbeidsgiverorganisasjon. Erfaring viser at arbeidet er nært knyttet til hvor mange
medlemmer vi har på de aktuelle arbeidsplassene. Det har derfor vært viktig å se dette arbeidet i
sammenheng med verving, spesielt i barnehager der andelen private virksomheter er stor.
533
534
535
536
PBL-A er den dominerende arbeidsgiverorganisasjonen og medlemstallet er i stadig vekst. FUS er
også i vekst, mens de andre avtaleområdene er langt mindre og relativt stabile. En tendens er stadig
færre tariffavtaler direkte med eier (standard tariffavtale). Ettersom Utdanningsforbundet primært
ønsker at eier skal være medlem i en arbeidsgiverorganisasjon, er dette en ønsket utvikling.
537
538
539
540
Utdanningsforbundet ser en utvikling der barnehager skifter eiere og store aktører kjøper opp
private og kommunale barnehager. En del kommuner, blant annet Tromsø og Oslo utreder
privatisering eller konkurranseutsetting. Det er iverksatt ulike tiltak for å bistå medlemmene i slike
situasjoner og utarbeidet fylkesinfo om virksomhetsoverdragelse, med konkrete råd om oppfølging.
541
542
543
En eventuell omlegging av tjenestepensjonsordningene på bakgrunn av forslag fra Banklovkommisjonen, vil kreve stor innsats fra organisasjonen, både som premissleverandør i dialogen med
Unio, men også i arbeidet med de avtalene vi har eller krever å få.
547
548
549
Undervisningspersonale ved private skoler som er godkjent etter privatskoleloven har rett til lønnsog arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Dette gjelder også medlemskap i offentlig
tjenestepensjonsordning.
544
545
546
Skole. De aller fleste grunnskoler og videregående skoler er godkjent etter privatskoleloven. Det er
noen få unntak: noen av de internasjonale skolene (5–6) og noen skoler knyttet til behandlingsinstitusjoner (2–3).
17. september 2015
19
550
551
552
553
554
555
Avtalen Utdanningsforbundet hadde med Akademiet videregående skole i Bergen ble sagt opp av
Abelia (NHO). Forhandlinger førte ikke fram. Gjennom mekling fikk Utdanningsforbundet på plass en
videreføring av avtalen med Akademiet og sikret dermed at medlemmene ved skolen opprettholder
sine lønns- og arbeidsvilkår slik disse var før avtalen ble sagt opp. Det er etablert et partssammensatt
utvalg mellom Utdanningsforbundet og Abelia/NHO med tanke på å få etablert en eventuell
landsomfattende tariffavtale for skoler.
557
558
559
560
Banklovkommisjonens utredning gjelder privat tjenestepensjonsordning. De har utredet et nytt
pensjonsprodukt som er ment å erstatte dagens innskudds- og foretakspensjon. Det nye pensjonsproduktet som ble foreslått hadde sin bakgrunn i at folketrygdens pensjonsregler er endret, og at det
er innført en helt ny opptjeningsmodell for folketrygden.
556
561
562
563
564
565
566
567
568
569
570
571
572
Pensjon
Utdanningsforbundet ga innspill til Unios høringsuttalelse til Banklovkommisjonens utredning NOU
2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen Il. Utdanningsforbundet mener at dagens ytelsesbaserte pensjonsordninger skal videreføres inntil videre. På det tidspunkt en må tilpasse de private
pensjonsordningene til det nye pensjonssystemet, kreves en modell der maksimalsatsen må økes til
minst 8,5 prosent for å sikre pensjoner på to tredeler av sluttlønn innenfor denne modellen.
En ny utredning, Banklovkommisjonens utredning III – NOU 2013: 3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III, ventes sendt på høring til organisasjonene tidlig i 2013. Utdanningsforbundet og Unio
følger dette arbeidet kontinuerlig.
Utdanningsforbundet har gjennom Unio gitt innspill til Arbeidsdepartementets arbeid med to
lovutredninger om pensjon for offentlig sektor, det vil si ny uførepensjon i tjenestepensjonsordningen og tjenestepensjon for yngre årskull.
Arbeidsmiljø
573
574
575
576
577
578
Utdanningsforbundet er representert i Unios referansegruppe til det nasjonale utviklingsprogrammet «Saman om ein betre kommune». Programmet er utvidet med 59 nye kommuner
(pulje 2), som nå teller til sammen 110 kommuner. Programmet gir støtte til lokale prosjekter der
blant andre Unio/Utdanningsforbundet er representert. Prosjektene tar for seg følgende
utfordringer i kommunesektoren; sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og
omdømme.
582
583
584
585
586
587
Arbeidstilsynet har i 2012 undersøkt hvordan den tekniske-/sikkerhetsmessige tilstanden er til
maskiner og annet arbeidsutstyr som blir brukt i den videregående skolen, samt om de som bruker
utstyret (lærere og elever) har fått/får tilstrekkelig opplæring. Resultatet viste at mange skoleeiere
ikke har fulgt opp sitt ansvar. Utdanningsforbundet har vært engasjert i saken, som ble en mediesak.
Dette var også tema på kurs for hovedtillitsvalgte og hovedverneombud i fylkeskommunene i høst,
der Arbeidstilsynet innledet.
579
580
581
Utdanningsforbundet har på vegne av Unio, sammen med KS, utarbeidet heftet «Best sammen» – om
å øke sysselsettingen blant personer med redusert funksjonsevne. Dette er en del av arbeidet med
oppfølging av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.
17. september 2015
20
588
589
590
591
592
593
594
595
596
Utdanningsforbundet deltar på vegne av Unio i forprosjektet til satsingen Arbeidstilsynet har satt i
gang mot unge arbeidstakere og nyetablerte virksomheter. Satsingen har blant annet som mål å
informere om rettigheter og plikter i arbeidslivet, og hva som skaper et godt arbeidsmiljø.
Kapittel 2: Profesjonelle yrkesutøvere
Utdanningsforbundet skal ta vare på dei profesjonelle interessene til medlemmene. Vi skal vere eit
talerøyr for lærarprofesjonen.(…) Med basis i fagleg, didaktisk og pedagogisk kompetanse og solide
yrkesetiske haldningar skal medlemmene leggje best mogleg til rette for læring og utvikling.
597
•
600
•
598
•
601
•
599
602
•
Vedta en profesjonsetisk plattform og utarbeide strategi for forankring
Videreføre arbeidet med grunn- og videreutdanning av førskolelærere, lærere og ledere
Etablere og forankre en forskningspolitikk
Arbeide for å etablere karriereveier og se det i sammenheng med sertifisering
Arbeide videre med å klargjøre profesjonsrollen
Profesjonsetikk og profesjonsrollen
603
604
605
606
Våren 2012 var et utkast til profesjonsetisk plattform på høring i og utenfor forbundet. Det kom inn
drøyt 40 skriftlige innspill. På bakgrunn av høringsuttalelsene ble utkastet betydelig revidert, og
tittelen endret fra Profesjonsetisk plattform for førskolelære, lærere og ledere i barnehage og skole
til lærerprofesjonens etiske plattform.
610
611
612
613
På landsmøtet i Utdanningsforbundet i november 2012 ble det vedtatt at Utdanningsforbundet i
neste landsmøteperiode fortsatt skal ta ansvar for å forvalte og videreutvikle profesjonsetikken,
gjerne i samarbeid med andre lærerorganisasjoner. Utdanningsforbundet skal være en pådriver for
at den etiske plattformen blir tatt i bruk på arbeidsplassene og i lærerutdanningene.
607
608
609
614
615
616
617
618
619
620
621
622
623
25. oktober 2012 vedtok et enstemmig sentralstyre i Utdanningsforbundet lærerprofesjonens etiske
plattform. Også Skolenes Landsforbund har vedtatt plattformen. Plattformen er et uttrykk for
førskolelærere, lærere og lederes felles ansvar.
Målet om å tydeliggjøre profesjonsrollen har vært et viktig utgangspunkt for både arbeidet med
profesjonsetisk plattform og landsmøtesak om lærerrollen. Saken om lærerrollen viderefører
profesjonsperspektivet og målsettingen om å se utdanningspolitikk og lønns- og arbeidsvilkår i
sammenheng. Saken er et godt grunnlag for arbeidet med å styrke lærerrollen.
I forbindelse med landsmøtet ble det laget et eget artikkelhefte, Profesjon og politikk, som belyste en
rekke relevante spørsmål knyttet til lærerrollen.
Profesjonskvalifisering
Arbeidet med å utvikle nye forskrifter for rammeplaner for de lærerutdanningene som gir
kompetanse til å undervise på ungdomstrinnet og i videregående opplæring pågikk fra våren 2011 til
sommeren 2012. Dette omfattet følgende lærerutdanninger:
17. september 2015
21
624
625
626
627
628
•
•
•
•
•
Treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag
Yrkesfaglærerutdanning for trinn 8–13
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8–13
Femårig integrert lektorutdanning for trinn 8–13
Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag for trinn 8–13
629
630
631
Utdanningsforbundet har hatt representasjon i alle rammeplanutvalgene, samt i overordnet styringsgruppe. Underveis i prosessen har vi fått gjennomslag for mye av vår politikk. Høsten 2012 var
forskriftene på høring.
638
639
640
641
642
643
644
645
Utdanningsforbundet har fulgt opp arbeidet med videreutdanning for skoleverket gjennom
strategien «Kompetanse for kvalitet». Rektorutdanningen er blitt en del av strategien. Utdanningsdirektoratet har satt i gang en utprøving med hospitering i bedrift som kompetanseheving for
yrkesfaglærere. Utprøvingen ble avsluttet høsten 2012. Utdanningsforbundet har vært pådriver for å
få til denne utprøvingen. Det arbeides med å utvikle og gjennomføre et videreutdanningstilbud i
ledelse for lærere fra studieåret 2013/2014 som skal komme i tillegg til rektorutdanningen.
Utdanningsforbundet deltar i en samarbeidsgruppe for partene i strategien og i referansegrupper for
enkelttiltak.
647
648
649
650
651
652
653
654
Landsmøtet 2012 fulgte opp vedtaket fra 2009 om etablering av faglige karriereveier for lærere i
barnehage og skole. Vedtaket innebærer at Utdanningsforbundet skal definere og bidra til at
karriereveier utvikles. Dette vil være et tiltak for å rekruttere og beholde lærere i utdanningssektoren og for å fremme kvalitet i utdanningen ved at det stimuleres til kontinuerlig utvikling av
yrkesutøvelse, faglig fordyping og spesialisering. I vedtaket framheves også at faglige karriereveier
skal utformes slik at de fremmer samarbeid og erfaringsdeling på tvers av barnehager og skoler.
Videre heter det at karriereveier må utvikles i samarbeid med statlige og kommunale myndigheter
og sees i sammenheng med eksisterende lønns- og stillingsstrukturer.
662
663
Landsmøtet uttrykte stor skepsis og usikkerhet knyttet til både hva sertifisering er og hva et slikt
tiltak er ment å løse. Sentralstyrets innstilling til vedtak falt, og landsmøtet fattet i stedet vedtak om
632
633
634
635
636
637
646
655
656
657
658
659
660
661
Utdanningsforbundet ga støtte til mange av forslagene, samt betydningen av at alle lærerutdanningene skal være integrerte, forskningsbaserte og profesjonsrettede. Vårt viktige mål om at all
lærerutdanning skal være på masternivå, har vi foreløpig ikke fått gjennomslag for. At de fleste
politiske partiene nå har programfestet masternivå, er et resultat vi har bidratt til med vårt
langsiktige arbeid. Opptak etter nye rammeplaner skal skje fra høsten 2013. Det samme gjelder for
den nye barnehagelærerutdanningen der rammeplanen allerede er vedtatt.
Karriereveier
Spørsmålet om sertifisering til læreryrket er satt på dagsordenen, både gjennom GNISTpartnerskapet, ved videreutvikling av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og av flere politiske
partier. Aktualiteten i saken gjorde det viktig å invitere landsmøtet til å drøfte sertifisering som en
del av saken om lærerrollen. Både i saksdokumentet og i innstilling til vedtak la sentralstyret vekt på
betydningen av at en sertifiseringsordning kan bidra til økt kvalitet ved at en synliggjør profesjonens
ansvar og den unike kompetansen som kreves og hvilke krav lærere og ledere selv setter til
yrkesutøvelsen.
17. september 2015
22
664
665
at det som ledd i styrking av kvaliteten i barnehage og skole skal etableres en nasjonal, forpliktende
ordning som sikrer ulike lærergrupper en kontinuerlig profesjonskvalifisering.
667
668
669
670
671
672
673
674
675
676
677
678
På bakgrunn av behandling av flere sentralstyresaker i 2011 og 2012 ble dokumentet «Forskning for
praksis og profesjon – Utdanningsforbundets forskningspolitikk» vedtatt i sentralstyrets møte i
november 2012. Utdanningsforbundets forskningspolitikk tar utgangspunkt i «Morgendagens
barnehage og skole – visjonsdelen», der det blant annet heter: «Utdanningsforbundet vil
videreutvikle og tydeliggjøre profesjonens kunnskapsplattform gjennom nært samarbeid med
forskningsfeltet, ved å påvirke bruken av forskningsmidler og gjennom utvikling og formidling av ny
kunnskap». Utdanningsforbundet vil selv initiere og etterspørre forskning som kan bidra til å belyse
problemstillinger fra det daglige lærerarbeidet. Blant annet vil det være forskning om barn, unge og
voksnes læring, om utvikling av profesjonen, om styringssystemer og om rekruttering, karriereveier
og arbeidsmiljø. Forskningspolitikken vil også omhandle forskningens vilkår, blant annet
rekruttering til utdanningsforskning, rett og plikt til forsknings- og utviklingsarbeid og finansiering
av forskning.
666
679
680
681
682
683
684
685
686
687
Forskningspolitikk
Kapittel 3: Kvalitet i utdanningen
Utdanningsforbundet skal vere ein pådrivar for høg kvalitet i utdanning og opplæring. Vi vil styrkje og
vidareutvikle dei sterke sidene i norsk utdanning, og samstundes rette opp svake sider. Vi vil medverke
til å finne tiltak for å løyse utfordringane i utdanninga og samarbeide med arbeidsgjevar om det.
Likeverdige og inkluderande utdanningstilbod med høg kvalitet krev statleg styring, nasjonale
standardar og god tilgang på ressursar. Å gi arbeidstakarane gode vilkår for kompetanseheving er ein
annan viktig føresetnad for å styrkje kvaliteten.
688
689
•
692
693
•
690
691
694
695
696
697
698
699
700
701
•
Konkretisere hva vi mener med god kvalitet og relevant vurdering og arbeide for å få
gjennomslag for dette synet hos myndigheter og arbeidsgivere
Arbeide for bedre avklaring av fullmakter og bedre samhandling mellom styringsnivåene i
utdanningssystemet
Sikre og påvirke utforminga av en minstenorm for lærertetthet og arbeid med pedagognorm
i barnehagen
Pedagogtetthet i barnehage og skole
Utdanningsforbundet har i mange år arbeidet intenst for å realisere lovfesting av regler om minste
lærertetthet gjennom lovfesting av en minimumsressurs knyttet til beregnet gjennomsnittlig
gruppestørrelse på skolenivå. I stedet for å følge opp høringsforslaget om å lovfeste en nasjonal
bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen, valgte regjeringen gjennom statsbudsjettet for 2013 å
vedta et tilskudd til økt lærertetthet på ungdomstrinnet ved skoler som har en gjennomsnittlig
gruppestørrelse på over 20 elever per lærer i ordinær undervisning, og som har grunnskolepoeng
under snittet for landet.
17. september 2015
23
702
703
704
705
Utdanningsforbundet er skuffet over at regjeringen valgte å gå bort fra lovfesting av en nasjonal
bestemmelse om lærertetthet. Den vedtatte ordningen er ikke det vi har bedt om og det oppfyller
heller ikke det regjeringen har lovet i Soria Moria 2. Tilskuddsordningen gir likevel et grunnlag for å
arbeide videre mot målet om å lovfeste en minimumsressurs for lærertetthet.
711
712
713
714
Gjennom kommunenes arbeid med budsjettet for 2013 ble det stor oppmerksomhet om bemanning i
barnehagene. Mange kommuner reduserer bemanningen. Utdanningsforbundet har intensivert
arbeidet med å få på plass kvalitetsbestemmelser om grunnbemanning og pedagogandel i arbeidet
med ny barnehagelov.
706
707
708
709
710
715
716
717
718
719
720
721
Etter at nasjonale bestemmelser for økt lærertetthet var på høring våren 2012, ble det i statsbudsjettet for 2013 i stedet innført et midlertidig øremerket tilskudd til ungdomstrinnet, og ikke en
permanent lovregulering av lærertettheten for hele grunnskolen. Dette vil være en klart dårligere
ordning. Utdanningsforbundet ser på dette som et løftebrudd fra regjeringens side, og vi vil fortsatt
stille krav om at det innføres en lovregulering av lærertettheten i både grunn- og videregående skole.
Kvalitet
Det er viktig å diskutere kvalitetsbegrepet. I løpet av dette halvåret er det laget et temanotat om
kvalitet i utdanningen (Temanotat 3/12). I notatet belyses flere sider ved kvalitetsbegrepet sett i
relasjon til utdanning. Den forståelsen av kvalitetsbegrepet som legges til grunn, vil blant annet legge
føringer for hva som defineres som en god barnehage og skole, hvordan utdanningssystemet videreutvikles, hvilke endringer som ønskes og hvilke tiltak som iverksettes. Spørsmål om kvalitet i
utdanningen er tett koblet til førskolelærere, lærere og lederes profesjonalitet.
722
723
724
725
726
727
NKVS. Sommeren 2012 var de fleste sluttrapportene fra den forskningsbaserte evalueringen av
Kunnskapsløftet ferdigstilt. Rapportene danner grunnlag for utarbeiding av en stortingsmelding som
blir lagt fram våren 2013. Videregående opplæring med særlig vekt på innretning av fag- og
yrkesopplæringen, vil stå sentralt i meldingen. Meldingen vil også omhandle utviklingen av et
nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Utdanningsforbundet har høsten 2012 gitt en rekke innspill til
meldingsarbeidet.
731
732
733
734
735
736
737
738
739
Sentralstyret vedtok i september et innspill om nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) som ble
sendt Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Høsten var også preget av stor møteaktivitet i Utdanningsdirektoratet om utvikling av et politikkdokument som skal danne grunnlag for
arbeidet med stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet. Vi har støttet en endret vektlegging fra
kvalitetsvurdering til kvalitetsutvikling. Direktoratet har også høsten 2012 arbeidet med endringer i
brukerundersøkelsene og ståstedsanalysen, samtidig med videreutvikling av NKVS. Dette har også
vært tema på møter i direktoratet. Det står nå igjen å se om brukerundersøkelser og nasjonale
prøver fremdeles blir de dominerende elementene i et nasjonalt system, eller om vi får et nasjonalt
kvalitetsvurderingssystem med hovedvekt på utvikling.
728
729
730
740
741
Stortinget vedtok like før sommeren endringer i opplæringsloven om skjerpede kompetansekrav i
skolen. Utdanningsforbundet støtter prinsippet om at kompetansekravene, i tillegg til å gjelde ved
tilsetting, også skal gjelde for å undervise i de ulike fagene. Lovendringen skal tre i kraft fra 2014.
Utdanningsledelse. Temaet utdanningsledelse har blant annet vært behandlet i representantskapet
i juni og i sentralstyret i oktober. Dette er også tema for et samarbeid med KS, og i oktober ble det
17. september 2015
24
742
743
744
745
arrangert et felles utviklingsseminar. I prosessen videre er målet at arbeidet skal omfatte alle nivå i
organisasjonen, og fire områder skal prioriteres framover; utvikling av vår politikk, et særskilt fokus
på arbeidsplass- og kommunenivå, en gjennomgang av tillitsvalgtopplæringen og se på muligheter
for felles skolering for ledere og tillitsvalgte.
747
748
749
750
751
752
753
754
755
Et av Utdanningsforbundets mål er å arbeide for bedre avklaring av fullmakter og bedre
samhandling mellom styringsnivåene i utdanningssystemet. Vi har startet et arbeid for å klargjøre
Utdanningsforbundets syn på, og bruk av, det lokale handlingsrommet. Temaet ses i et styringsperspektiv med særlig vekt på våre muligheter for medbestemmelse og politisk påvirkningsarbeid.
Styring av utdanningssektoren må ses i lys av den overordnede samfunnsdebatten om styring i
offentlig sektor (etter 22. juli-kommisjonens rapport), og Utdanningsforbundet vil bidra til å belyse
utfordringer og muligheter knyttet til dagens styringssystemer og søke å beskrive alternativer der vi
mener det behøves. Saken var oppe i sentralstyret i desember. Utdanningsforbundet skal arbeide for
å styrke evnen til å få gjennomslag for våre synspunkter på ulike nivåer i styringskjeden.
746
756
Styringsnivåene i utdanningssystemet
Det brede samfunnsmandatet
757
758
759
760
761
I dette halvåret har vi videreført arbeidet med å sette på dagsorden, informere om og drøfte det
brede samfunnsmandatet. Vi arbeider for at profesjonens kunnskap og vurderinger blir retningsgivende for hvordan utdanningsinstitusjoner løser sitt samfunnsmandat. Smale testregimer og
overdrevne dokumentasjonskrav vil snevre inn det brede samfunnsmandatet og svekke
profesjonaliteten hos yrkesutøverne.
767
768
769
770
771
772
773
774
775
Etter at resultatene var offentlige, ble kontakt med media prioritert for å få fram våre synspunkter:
Den tydelige framgangen er inspirerende og motiverende for lærere. Samtidig er det verdt å peke på
at slike undersøkelser bare avdekker en flik av virkeligheten. Alt kan ikke telles, og det er mange
kvaliteter i det norske skolesystemet som ikke måles og fanges opp i slike undersøkelser. Vi er
likevel ikke i mål. Flere elever kan og bør lykkes i utdanningsløpet og alle må få utvikle sine evner
maksimalt, uansett hvilket nivå de er på. Det krever blant annet at vi må ha færre store klasser, slik
at flere elever får en undervisning som er tilpasset deres nivå og forutsetninger. Lærerne må få langt
større mulighet til etter- og videreutdanning for å få en faglig utvikling. Og lærerne må få mer tid til å
skape god undervisning til elevene sine.
762
763
764
765
766
Internasjonale undersøkelser. Norge deltar i de aller fleste internasjonale, sammenlignende
undersøkelser på utdanningsområdet. En av disse er TIMSS, som er en studie av kunnskaper i
matematikk og naturfag hos elever i grunnskolen. PIRLS er en annen internasjonal undersøkelse om
leseferdighet hos elever på i hovedsak 4. trinn. I desember ble resultatene fra de to internasjonale
undersøkelsene TIMSS 2011 og PIRLS 2011 offentliggjort.
17. september 2015
25
776
777
Kapittel 4: Sterk og solidarisk fagforening og samfunnsaktør
778
779
780
781
782
Utdanningsforbundet skal vere ein tydeleg samfunnsaktør. Standpunkta og handlingane våre skal
byggje på kunnskap og politisk analyse. Det er ein styrke for organisasjonen at vi kan påverke både
lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utdanningsforbundet treng aktive og engasjerte
medlemmer, godt skolerte tillitsvalde og handlekraftige organisasjonsledd på alle nivå. Politiske vedtak
skal utformast gjennom opne diskusjonar, brei deltaking og demokratiske prosessar i organisasjonen.
784
783
785
786
787
788
789
790
791
792
793
794
•
•
•
•
•
Arbeide særskilt med verving
Styrke kommunikasjonen mellom organisasjonsledda
Tydeliggjøre den samfunnsmessige betydningen av utdanning
Styrke det utadrettede påvirkningsarbeidet i samfunnspolitiske saker med relevans for
medlemmene
Tydeliggjøre sammenhengen mellom tillitsvalgtsopplæringen og arbeidet med den
profesjonsetiske plattformen
Engasjement og påvirkningsarbeid
Arbeidet med å utvikle og styrke det utadrettede påvirkningsarbeidet i samfunnspolitiske saker
fortsatte høsten 2012. Dette er et langsiktig arbeid som er forankret i vårt verdi- og prinsipprogram.
795
796
797
At utdanning har betydning for den enkelte og arbeidslivet er åpenbar og vel kjent. At utdanning
også har betydning for samfunnet er også anerkjent. Hvor stor denne betydningen er og hvordan
utdanning slår ut synes imidlertid ikke å være så uttalt og konkret.
801
802
803
804
805
Hvis det er slik at resultatene peker i retning av at de samfunnsmessige effektene er av betydelig
størrelsesorden, hvilke konsekvenser bør dette få? Å slå fast at investering i utdanning gir god
uttelling for samfunnet er utvilsomt viktig i seg selv. Det kan også være med å legitimere et stort
volum på utdanningssektoren. For Utdanningsforbundet vil det ikke minst være naturlig at de
sammenhengene en finner bør gi grunnlag for en offensiv utdanningspolitikk.
798
799
800
For å tydeliggjøre den samfunnsmessige betydningen av utdanning ble det satt i gang et arbeid med
å lage en serie med temanotater og faktaark. De to første publikasjonene, et temanotat om utdanning
og bærekraftig utdanning, samt et temanotat om danning i barnehagen, ble ferdigstilt i 2012.
806
Nasjonale arenaer
809
810
811
812
Statsbudsjettet. Denne høsten ga vi blant annet innspill til statsbudsjettet. Regjeringen la frem
forslag til statsbudsjett for 2013 den 8. oktober 2012. Utdanningsforbundet har gitt sine
kommentarer til budsjettforslaget, dels gjennom innspill via Unio og dels ved høringer i Stortingets
fagkomiteer. Utdanningsforbundet har deltatt i høringer i henholdsvis familie- og kulturkomiteen,
807
808
Utdanningsforbundet er representert i en rekke utvalg, komiteer og arbeidsgrupper. Vi kommer med
høringsuttalelser eller andre innspill til en lang rekke saker i løpet av et kalenderår.
17. september 2015
26
813
814
815
816
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen samt kommunal- og forvaltningskomiteen.
Utdanningsforbundet har også levert høringsinnspill til finanskomiteen via Unio.
Våre hovedsaker i budsjettinnspillene har vært at
•
817
818
•
821
822
•
825
826
•
819
•
820
•
823
824
•
827
828
829
830
831
kommuneøkonomien må styrkes utover veksten i demografi- og pensjonsutgifter,
finansieringssystemet for barnehagesektoren må evalueres med fokus på kvaliteten i hele
sektoren og det må innføres strengere kvalitetskrav i regelverket,
omlegging av kontantstøtten må fullfinansieres,
førskolelærere må rekrutteres og beholdes i takt med behovet,
det er beklagelig at regler for lærertetthet for hele grunnopplæringen er justert ned til
tilskuddsordning som kun gjelder ungdomstrinnet,
rekruttering og etter- og videreutdanning av lærere og førskolelærere må sikres gjennom en
reell opptrapping, og
grunnbevilgningen i høyere utdanning må økes og de nye lærerutdanningene må sikres
tilstrekkelig og forutsigbar finansiering.
Likestilling og diskriminering. Utdanningsforbundet ga innspill til Unios høringsuttalelse til NOU
2012:15 Politikk for likestilling, og sendte i tillegg en egen uttalelse til Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet. I utredninga har barnehage og skole en sentral plass når det gjelder
implementering av flere av forslagene. Utdanningsforbundet støtter i hovedsak Skjeie-utvalgets
anbefalinger og tiltak.
832
833
834
835
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets program «Likestilte kommuner» har til hensikt
å motivere kommunene til å jobbe aktivt med likestilling. Programmet er i oppstartfasen. Det er
videreformidlet informasjon om dette til fylkeslagene og kommunene som er med, slik at våre
tillitsvalgte skal kunne delta aktivt i programmet.
842
843
844
845
846
847
Påvirkning politiske partier. I oktober diskuterte representantskapet Utdanningsforbundets
arbeid knyttet til stortingsvalget i 2013. For å drøfte Utdanningsforbundets videre arbeid med å
påvirke de politiske partiene ble det lagt opp til en drøfting av tre spørsmål. Hvorfor skal
Utdanningsforbundet engasjere seg i å påvirke de politiske partiene? Hvilke saker ønsker
Utdanningsforbundet skal være sentrale i valgkampen, og hvilke øvrige saker kan bli sentrale? Hva
kan vi gjøre for at disse sakene får den plass i valgkampen vi mener de bør ha?
836
837
838
839
840
841
848
849
850
851
Menneskerettigheter. Regjeringen fremmet i juni 2012 Stortingsmelding 27 om barn på flukt. I
Utdanningsforbundets uttalelse ble det med utgangspunkt i Barnekonvensjonen fokusert på asylbarnas utdanningstilbud. Verken komiteen eller Stortinget diskuterte utdanningsspørsmålet.
Utdanningsforbundet sendte derfor før jul et åpent brev til Kunnskapsministeren der vi påpekte det
manglende barnehagetilbudet til de minste barna og den manglende retten til videregående
opplæring for ungdom mellom 16 og 18 år.
Vi ønsker at pedagogisk bemanning samt kvalitet og kompetanse skal bli sentrale i debatten fram
mot valget. I tillegg vil vi at styringsspørsmål blir innfallsvinkel til andre sentrale temaer. Samtidig
må vi være forberedt dersom andre temaer løftes fram på dagsorden. Eksempler på slike saker som
ble trukket fram var privatisering, synet på heldagsskole, test og byråkratisering, nivådifferensiering
17. september 2015
27
852
853
og karakterer på barnetrinnet. Viktigheten av å mobilisere hele organisasjonen i påvirkningsarbeid
fram til stortingsvalget ble understreket.
856
857
858
859
GNIST. For å utveksle erfaringer og utfordringer med GNIST-samarbeidet, arrangerte
Utdanningsforbundet sentralt en samling for våre tillitsvalgte fra fylkeslagene i juni. På samlingen
drøftet deltakerne også hvordan Utdanningsforbundet kan styrke sin innflytelse gjennom deltagelse i
GNIST, sentralt og regionalt.
854
855
I løpet av høsten la de fleste av partiene fram sine første utkast til partiprogrammer. Vi fulgte dette
arbeidet og kom med reaksjoner på flere av forslagene.
860
861
862
863
864
865
866
867
868
Internt i Utdanningsforbundet har vi etablert GNIST-info til våre fylkeslag, fordi det har vært behov
for informasjon om GNIST-arbeidet direkte fra forbundet. I løpet av høsten er det er sendt ut fem
slike informasjonsskriv. Når det gjelder arbeid i partnerskapet har departementet/fylkene fått på
plass personer i de regionale GNIST-stillingene i fylkene. Disse hadde sin første samling i oktober.
Deres primæroppgave har vært implementering av ungdomstrinnstrategien, herunder pilotering av
skolebasert kompetanseutvikling. Våre fylkeslag har vært oppfordret til å delta aktivt på lokalnivået
for å kunne være med å påvirke dette arbeidet. Utdanningsforbundet har deltatt på GNIST-studietur
til Stockholm med tema Faglige karriereveier. Det har også blitt avholdt partnerskapskonferanse i
Lærernes hus i november, med tema Tidsbruk og skoleutvikling.
870
871
872
873
874
875
ETUCE-Conference. ETUCE, som er Education Internationals europeiske struktur, representerer
12,2 millioner medlemmer fra 135 lærerorganisasjoner i 46 land. I slutten av november avholdt
ETUCE en stor konferanse i Budapest. Arrangementet tilsvarer organisasjonens kongress, som inntil
nå har vært arrangert hvert tredje år. Det overordnede temaet denne gangen var offentlig utdanning
i en tid med nedskjæringer og økonomisk krise, og det ble vedtatt resolusjoner om lærerprofesjonen
og om ETUCEs syn på den økonomiske krisen.
869
876
877
878
879
880
881
882
883
884
885
886
Internasjonale arenaer
På kongressen ble det også vedtatt et grundig politikkdokument om barnehager, og det ble også
vedtatt politikkdokumenter om arbeidsrelatert stress, barnehage og skoleledelse.
Utdanningsforbundet vektla betydningen av at skoleledere og lærere står i samme organisasjon, og
at skolelederes synspunkter og erfaringer innarbeides i politikkdokumentene. ETUCE valgte også
nytt styre. Styret består av én representant fra hvert medlemsland. Steffen Handal ble valgt til å
representere Norge.
Alliansebygging
Allianser er strategiske og politiske virkemiddel for å nå våre mål. I lys av dette har
Utdanningsforbundets samarbeidsavtaler på det internasjonale og samfunnspolitiske feltet blitt
vurdert. Når vi skal vurdere hvilke arenaer vi skal prioritere er det flere grunnleggende kriterier som
bør ligge til grunn for vurderingene.
17. september 2015
28
887
888
889
Vi bør blant annet:
•
890
891
•
894
895
•
892
893
896
•
•
prioritere arenaer og allianser som er relevante for oss som fagforening og
profesjonsorganisasjon.
kun prioritere tilstedeværelse på en aktuell arena dersom dette vurderes som et godt og
relevant virkemiddel for å nå våre mål.
kun prioritere tilstedeværelse på en aktuell arena dersom tematikken som berøres er viktig
for oss.
konsentrere innsatsen rundt arenaer som er sammenfallende med våre prioriteringer, og
unngå å spre oss på for mange ulike felt.
vurdere om arbeidsmengden står i forhold til verdien for Utdanningsforbundet.
897
Vurderingene tas med i det videre arbeidet med allianser, påvirkningsarbeid og representasjon.
902
903
904
905
906
Barnehagedagen er blitt en aktiv og hyggelig tradisjon i mange barnehager landet rundt der det
praksisnære har spesielt fokus – i tillegg til et fagligpolitisk budskap. Barnehagedagen bidrar til
positiv omdømmebygging av barnehagen som læringsarena og Utdanningsforbundet som
profesjonsorganisasjon. I tillegg bidrar dette samarbeidet til alliansebygging med Fagforbundet og
FUB.
898
899
900
901
907
908
909
910
Barnehagedagen. Planleggingen av Barnehagedagen 2013 fortsatte høsten 2012. Det ble jobbet
med tema, budskap og slagord, blant annet på bakgrunn av en evaluering i kontaktforum barnehage.
Bemanning og kvalitet er tema for dagen som markeres 12. mars 2013. Foreldreutvalget for
barnehager (FUB) går aktivt inn i samarbeidet sammen med Utdanningsforbundet og Fagforbundet.
Kommunikasjon
For å styrke vår posisjon som samfunnsaktør og øke presset på myndighetene har
Utdanningsforbundet prioritert ekstern kommunikasjon høyt. Vi har i stor grad satt saker på
dagsorden og lagt premissene for medieoppslag.
911
912
913
914
915
916
917
Landsmøtet. I forkant av landsmøtet ble det jobbet godt med mulige innfallsvinkler for innsalg til
pressen, blant annet på grunnlag av våre spørreundersøkelser. Vi hadde likevel ikke ett eller flere
klare budskap knyttet til landsmøtet. Dagen før og første dag av landsmøtet bar mediedekningen
preg av debatten om sertifisering av lærere, noe som også preget debatten på landsmøtet. Dekningen
av landsmøtet og Utdanningsforbundet i mediene både før, under og etter landsmøtet var god.
Landsmøtet var nevnt i rundt 300 mediesaker som er fanget opp av medieovervåkingsbyrået
Retriever.
924
925
Omdømmekampanje. Utdanningsforbundet gjennomførte en stor betalt PR-kampanje i 2012. Målet
med kampanjen var å synliggjøre lærerprofesjonen og kompleksiteten i læreryrket for å vise at dette
918
919
920
921
922
923
Kommunikasjonsplattformen. En kommunikasjonsplattform ble utarbeidet og vedtatt våren 2012.
Den ble først tatt i bruk av sentralstyret og sekretariatet, men målet var at den etter hvert skulle tas i
bruk i hele organisasjonen. Stor etterspørsel fra tillitsvalgte og fylkeslag førte til at sentralstyret
allerede i høst vedtok at kommunikasjonsplattformen skal brukes av alle ledd i organisasjonen. I
løpet av høsten startet jobben med implementeringen av plattformen, og dette arbeidet fortsetter
våren 2013.
17. september 2015
29
926
927
928
929
930
931
932
933
er arbeid som krever kvalifisert arbeidskraft. Målgruppen var først og fremst foreldre til barn og
elever i barnehage og skole. Slagordet var «Det er mye de unge skal lære. Kunnskap kommer ikke av
seg selv.» Hovedtrykket for kampanjen ble satt inn ved barnehage- og skolestart i august, men ble
også trukket fram i forbindelse med lærernes dag 5. oktober. Lærerrollen sto i fokus og dagen ble
markert med om lag 40 visninger av reklamefilmen vår på TVNorge og TV2, samt innrykk av
annonsene – påført «verdens lærerdag» – i ulike aviser. Vi hadde også et avisinnlegg på Dagbladets
debattsider. Dagen fikk uvanlig stor oppmerksomhet landet rundt, blant annet gratulerte Jens
Stoltenberg lærerne fra Stortingets talerstol.
935
936
937
938
939
I perioden er kursmodulen knyttet til grunnopplæringen (modul 5-kurs) ferdigstilt. Kursmodulen
skal bevisstgjøre, motivere og sette tillitsvalgte i stand til å arbeide med klima- og miljøspørsmål i
kraft av rollen som tillitsvalgt. Naturvernforbundet og Unio har vært aktive i kursutviklingen, og
modulen vil også tilbys andre Unioforbund slik at disse kan bruke den i egen tillitsvalgtopplæring om
ønskelig.
942
943
944
945
946
947
Landsmøtet vedtok at Utdanningsforbundet skal videreføre sitt engasjement i klima- og
miljøspørsmål. Dette innebærer at Utdanningsforbundet fortsatt skal arbeide med klima- og
miljøspørsmål som samfunnsaktør, utdanningspolitisk aktør, fagforening og på den enkelte
arbeidsplass. Imidlertid ønsker Utdanningsforbundet i neste landsmøteperiode å legge vekt på
arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling
skal få en sentral plass i utdanningsløpet.
934
940
941
948
949
950
951
952
953
954
955
956
957
958
959
960
961
962
963
964
Klima og miljø
Høsten 2012 ble det sentrale sekretariatet miljøfyrtårnsertifisert. Etter at det sentrale sekretariatet
nå er sertifisert, står fylkeslagskontorene for tur.
Utdanningsforbundets klimapris ble utdelt for første gang på landsmøtet. Hensikten med prisen er å
motivere barnehager, skoler og lærerutdanningsinstitusjoner til å arbeide med klimautfordringer og
finne mulige løsninger på disse. Prisen skal fremme arbeidet med utdanning for bærekraftig
utvikling i hele utdanningsløpet. Det er et mål at prisen også skal skape oppmerksomhet om klimautfordringene og hvilke løsninger som finnes i samfunnet generelt og innenfor utdanning spesielt.
Årets vinnere er Sætra barnehage i Trondheim, Birkenlund skole i Arendal og Polarsirkelen
videregående skole i Mo i Rana.
Det er opprettet en egen nettside på Utdanningsforbundet.no som omhandler forbundets arbeid med
klima og miljø. Her skal blant annet informasjon om Utdanningsforbundets politikk på området være
lett tilgjengelig, samt lenker til andre relevante nettsteder. I tillegg er det utviklet en reisepolitikk for
ansatte i Utdanningsforbundet der klima- og miljø er vektlagt.
Organisasjonsutvikling
Landsmøtet behandlet en egen sak om organisasjonsutvikling. På landsmøtet kom det fram at
medlemmene ikke følte de hadde hatt nok mulighet til å sette seg inn i forslagene til møtet og til å
delta i debatten i forkant. Derfor fikk sentralstyret følgende innspill til forberedelsene til landsmøtet
i 2015: Prosessen i forkant av årsmøter og landsmøter må være slik at flest mulig medlemmer kan
sette seg inn i forslagene og delta i debatten.
17. september 2015
30
965
966
967
968
969
Fristen for fylkeslagene til å sende inn forslag til vedtektsendringer og saker som skal behandles på
landsmøtet 2012 var satt til 1. juni. Det viste seg at fylkeslagene har svært ulik praksis i utforming av
protokollene, og enkelte protokoller var svært vanskelig å tolke, noe som medførte unødige
misforståelser. Derfor er det bestemt at før landsmøtet i 2015 skal det utarbeides en felles mal for
utforming av protokoller og særutskrift av disse.
971
972
973
974
975
976
I landsmøteuken ble det startet en vervekampanje. Kampanjen gikk hovedsakelig på Facebook, noe
som viste seg å være kostnadseffektivt med tanke på både tid og penger. Mye tyder på at annonsen
nådde ut til mange på kort tid (over 90 000). Vi vervet cirka 145 ‘ordinære medlemmer’, litt over 100
studentmedlemmer i tillegg til at cirka 37 personer meldte overgang fra studentmedlemskap til
ordinært medlemskap. Kampanjen ble sett på som en test av muligheten for å kjøre kampanjer og
tilbud på Facebook.
970
Verving
977
Tillitsvalgtopplæringen (TVO)
982
983
984
985
986
Det lages målsettinger for hvert kurs og vi har trukket inn temaer fra strategisk plan der det er mulig.
Høsten 2012 har det vært særlig fokus på profesjonsetikk, lærerprofesjonens etiske plattform,
verving og rekruttering, lønns- og arbeidsforhold sett i sammenheng med kvalitet i skole- og
barnehage og særskilt på arbeidstid og arbeidsmiljø. Evalueringene som gjennomføres på hvert kurs
har vært svært gode på de aller fleste kursene.
978
979
980
981
Kursplanen for høsten 2012 inneholder alle sentrale kurs som ble avholdt høsten 2012. Vi har
gjennomført 21 kurs med drøyt 1800 tillitsvalgte fra lokalplan, fylkesplan og sentralplan. Kursplanen
er tuftet på Utdanningsforbundets Rammeplan for skolering av tillitsvalgte 2010–2012 og
sentralstyrets strategiske plan 2010–2012.
987
988
989
990
991
Grunnskoleringen. Alle kursmoduler det har vært relevant for har blitt revidert etter tariff 2012. I
tillegg har det vært utvikling av nye kursmoduler i likestilling og klima og miljø i samarbeid med
Naturvernforbundet. Vi har gjennomført en evaluering av både Rammeplanen for skolering av
tillitsvalgte og grunnskoleringen som vil danne grunnlag for arbeid med Rammeplanen og
grunnskoleringen i 2013.
17. september 2015
31
992
993
994
995
996
997
998
Kapittel 5: Medlemmene
Totalmedlemstallet 1 i Utdanningsforbundet økte fra 153 664 per 30. juni 2012 til 156 239 per 31.
desember 2012, en vekst på hele 2 575 medlemmer i løpet av de siste seks månedene i 2012. Ser vi
på medlemstallene for de ordinære medlemmene 2 har vi en økning på 1644 medlemmer i denne
perioden. Totalmedlemstallet hadde i løpet av hele 2012 en oppgang på 3398 medlemmer, 2530
ordinære medlemmer og 888 studentmedlemmer.
Medlemsutviklingen for høsten 2012 ser slik ut:
Medlemsutvikling høsten 2012
158000
157000
156239
156230
156000
154436
155000
153664
154000
153000
152000
999
1000
1001
1002
1003
1004
1005
1006
1007
1008
1009
1010
1011
1012
151000
jul
aug
sep
okt
nov
des
jan
Vi har mottatt 4976 innmeldinger hvorav 2668 er studentinnmeldinger og 2390 utmeldinger hvorav
329 er studentutmeldinger.
Vi ser at vi har hatt en positiv medlemsutvikling for høsten 2012. Det kan virke som det påbegynte
vervearbeidet har fungert.
Medlemsgruppene
Antallet medlemmer har hatt en økning i medlemsgruppe barnehage, både i de offentlige og private
barnehagene. Selve grunnfjellet i Utdanningsforbundet, medlemsgruppe grunnskole, har hatt en
nedgang i medlemstallet de siste årene, og 2012 var intet unntak. Mye av grunnen er den store
overgangen til pensjonistmedlemskap fra grunnskolen, og hvor vi ikke har klart å fylle opp med nye
medlemmer. Fram til oktober hadde vi en økning i grunnskolen, men de siste tre månedene av 2012
kom nedgangen. I samme periode hadde vi størst overgang fra yrkesaktiv til pensjonistmedlemskap.
Medlemsgruppe videregående opplæring har hold seg stabil mens vi har hatt en liten nedgang i
medlemsgruppe FAS (faglig-administrativt støttesystem). UH (universitet/høgskole) har en oppgang.
1
Totalmedlemstall inkluderer pedagogstudentene og folkehøgskolen i tillegg til de ordinære medlemmene.
Ordinære medlemmer er de yrkesaktive, de som midlertidig ikke er i jobb og pensjonistmedlemmene. Altså
alle medlemmene våre utenom studentmedlemmer og folkehøgskolemedlemmer.
2
17. september 2015
32
1013
Ledermedlemmer
Medlemsgruppe
30. juni 2012
31. desember 2012
Endring
Barnehage
21 377
21 781
404
Grunnskole
65 949
65 498
–451
6 102
- 38
Barnehage offentlig
Barnehage privat
Videregående opplæring
UH
FAS
1014
1015
1016
1017
14 116
14 361
7 261
7 420
18 151
18 156
1 218
1 243
6 140
245
159
5
25
Utdanningsforbundet har 8979 ledermedlemmer per 31. desember. Vi har de siste årene sett en jevn
nedgang i denne gruppen, og det er lik utvikling også for siste halvår 2012 med en nedgang på –203
ledermedlemmer. For hele 2012 er nedgangen –177 medlemmer, slik at første halvdel av 2012
hadde vi en liten økning i denne gruppen, men nedgangen kom i løpet siste halvdel av 2012.
Ledere per medlemsgruppe
30. juni 2012
31. desember 2012
Endring
Barnehage
3 018
2 989
–29
Grunnskole
4 386
4 241
–145
567
–1
Barnehage offentlig
Barnehage privat
Videregående opplæring
UH
FAS
Ledere uten medlemsgruppe
Totalt
1018
2 130
888
1 113
20
568
77
9182
Avtaleområdene
2 122
867
1 086
16
80
8979
–8
–21
–27
–4
3
–203
1019
1020
1021
1022
Av yrkesaktive medlemmer har vi per 31. desember 103 758 medlemmer som jobber i det offentlige,
93 405 medlemmer i KS, 8 029 medlemmer i Oslo kommune og 2234 i staten. Vi har en nedgang på
–225 medlemmer i denne gruppen. KS hadde en nedgang på –315 medlemmer, mens Oslo øker med
77 og stat har en økning på 13 medlemmer i løpet av de seks siste månedene i 2012.
1027
Pensjonistene
1023
1024
1025
1026
1028
1029
1030
1031
Vi har 11 207 medlemmer som jobber i det private hvor PBLA er den største gruppen med 5360
medlemmer. Vi har 2126 medlemmer som jobber på arbeidsplasser som ikke har tariffavtale. Vi har
en oppgang på 198 medlemmer i den gruppen som jobber i det private i løpet av de seks siste
månedene i 2012.
Pensjonistene har økt med 1517 medlemmer siden 30. juni og har per 31. desember 26 279
medlemmer. De utgjør nå 16,8 prosent av den totale medlemsmassen vår. I løpet av hele 2012 økte
denne gruppen med 1630 medlemmer, som betyr at den største delen av overgangene fra yrkesaktiv
til pensjonistmedlemskap skjedde i løpet av høsten 2012. Pensjonistene er den gruppen i
17. september 2015
33
1032
1033
Utdanningsforbundet som øker mest, og med tanke på at vi har over 12 000 yrkesaktive medlemmer
som er 61 år eller eldre, så vil denne gruppen også øke mer.
1035
1036
1037
1038
1039
1040
1041
I mars 2012 startet vi en opprydningsaksjon ut i fylkene. Selv om responsen ikke var så stor som vi
hadde håpet, så fikk vi inn flere medlemmer på dette området. Siden 30. juni har medlemstallet på
voksenopplæringen steget med kun 14 medlemmer og de er nå 3209 medlemmer. I 2011 gikk
medlemstallet ned med –50 i denne gruppa, og i løpet av hele 2012 økte denne gruppen med 265
medlemmer. Vi merket at ved å ha en opprydding med info ut til fylke og lokallag, så fikk vi inn
mange endringer og en økning i medlemstallet. Denne utviklingen stoppet opp høsten 2012. Det kan
bety at oppryddingen er ferdig, og at medlemstallet nå er riktig for denne gruppen.
1043
1044
1045
1046
1047
Vi har en oppgang på 400 unge medlemmer 3 under 36 år, og en økning på 669 medlemmer som er
mellom 36 og 50 år. Vi har en nedgang på –386 medlemmer som er mellom 51 og 60 år, og en
nedgang på –603 medlemmer over 60 år. Denne statistikken viser kun de yrkesaktive og kan forklare
nedgangen i de eldste aldersgruppene hvor vi har en stor overgang fra yrkesaktive til pensjonistmedlemskap.
1034
1042
Voksenopplæring
Alder
Etter alder- yrkesaktive
30. juni 2012
31. desember 2012
Endring
35 år og yngre
25385
25785
400
51–60 år
29974
29588
–386
36–50 år
61 år og eldre
1048
3
49565
13226
50234
12623
669
–603
De medlemmene som er 35 år eller yngre blir omtalt som unge medlemmer i Utdanningsforbundet.
17. september 2015
34
1049
1050
1051
Pedagogstudentene
Pedagogstudentene har økt fra 11 849 medlemmer til 12 777 i løpet av de seks siste månedene i
2012, en økning på 928 medlemmer.
Medlemsutvikling Pedagogstudentene høsten 2012
14000
13500
13000
12721
12500
11849
12000
11761
11500
1052
1053
11000
jul
aug
sep
17. september 2015
okt
nov
des
35
1054
1055
1056
1057
1058
1059
1060
III: Sentralstyrets melding 2013
Politisk vurdering
Det politiske landskapet Utdanningsforbundet opererer i, påvirker våre strategiske valg i større eller
mindre grad. Selv om de politiske målene våre forblir de samme, må vi se virkemidler og
prioriteringer i sammenheng med hendelser og politiske strømninger både internasjonalt, nasjonalt
og lokalt. De samme hendelsene og strømningene vil også i mange sammenhenger være avgjørende
for hva vi oppnår og ikke oppnår i de sakene vi velger å prioritere.
1061
1062
1063
1064
1065
1066
1067
1068
1069
1070
I sentralstyrets strategiske plan for 2013 er arbeidet med profesjonsetikk og arbeidstid i barnehage
og skole gitt ekstra prioritet. Alle ledd i organisasjonen skal arbeide med disse sakene. Lærerprofesjonens etiske plattform er tatt godt i mot i flere fagmiljøer og av sentrale utdanningsmyndigheter. Arbeidet med å spre kunnskap og skape eieforhold til plattformen blant medlemmer er
også godt i gang. Det er en voksende erkjennelse av at etisk bevissthet og ansvar er en viktig del av
lærerprofesjonens yrkesutøvelse. Likeså er det tydelig at flere av de store utviklingstrekkene i
barnehage og skole, for eksempel det økende test- og rapporteringspresset, inneholder mange etiske
problemstillinger og dilemmaer. Den såkalte Sandefjordsaken som ble aktualisert på senhøsten,
illustrerer dette. Arbeidet vårt med profesjonsetikk er med å utvide og forbedre argumentasjonen
vår i slike saker.
1083
1084
1085
1086
1087
1088
1089
1090
1091
1092
1093
OECD er en viktig påvirker av norsk utdanningspolitikk, både ved å sette dagsorden og ved direkte
innvirkning på tiltak og strategier. Regjeringen legger særlig vekt på OECDs råd når det gjelder
forståelsen og utviklingen av kvalitetstiltak og vurderingssystem i utdanningen. Dette preger også
vårt arbeid. For Utdanningsforbundet er det viktig å utvikle egne alternativer som utgangspunkt for
påvirkning. I 2013 startet vi derfor et arbeid med å beskrive kjennetegn ved utdanningskvalitet og
trekke opp rammene for et kvalitetssystem i barnehage og skole. Vi mener at et viktig poeng når
kvalitet på opplæringen diskuteres, er å se på hva som fremmer barn og unges læring og danning. Vi
må, både som lærere og ledere, ha en solid faglig og pedagogisk kompetanse som grunnlag for
yrkesutøvelsen. Dette arbeidet vil fortsette inn i 2014 og vil bli brukt i et langsiktig påvirkningsarbeid overfor myndighetene. Vår vurdering er at vi når lengst i påvirkningsarbeidet ved å ha
grundig gjennomarbeidede forslag.
1071
1072
1073
1074
1075
1076
1077
1078
1079
1080
1081
1082
Arbeidstid i barnehage og skole har stått på dagsordenen i mange år, men har blitt særlig aktualisert
i 2013 ved brudd i forhandlingene og nemndsbehandling for barnehagen og ny forhandlingsrunde
for skoleverket. Hovedmotsetningen går mellom profesjonens ønske om nødvendig handlingsrom og
forutsigbarhet i yrkesutøvelsen og arbeidsgivers ønske om lokal tilpasning og styring og regulering
av profesjonens yrkesutøvelse. Arbeidsgivers posisjon føyer seg inn i en nærmest tverrpolitisk
enighet om et deregulert og desentralisert styringssystem. En konsekvens av det er at presset på
sentrale avtaler og nasjonale standarder øker, uansett hvem som sitter med makten. Vår
argumentasjon bygger på at kvaliteten i opplæringen er avhengig av at lærerne kan konsentrere seg
om kjerneoppgavene, og at de er gitt den nødvendige tillit til å prioritere de oppgavene de mener er
viktigst for utvikling av barna og elevenes faglige og sosiale kompetanse. Ved inngangen til et nytt år
står disse posisjonene rakt mot hverandre. Utfallet av striden vil få store konsekvenser for
utviklingen av barnehage og skole i årene framover.
17. september 2015
36
1094
1095
1096
1097
1098
1099
1100
1101
1102
1103
OECD står også bak en rekke internasjonale tester som PISA, TIMSS og PIRLS. Disse har stor
innflytelse på norsk utdanningspolitikk og tilliten til lærerprofesjonen. I begynnelsen av desember
ble resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen offentliggjort. De norske resultatene er temmelig
stabile sammenlignet med for tre år siden. Kunnskapsministeren og store deler av media framstilte
likevel dette som at vi er inne i en realfagskrise. Utdanningsforbundet har støttet de fleste tiltak –
også de som den nye regjeringen har lagt fram – som har som mål å styrke realfagene i norsk skole.
Vi har likevel advart mot å la internasjonale og nasjonale tester bli altfor styrende for utdanningen.
Norsk utdanning både er og skal være langt mer enn det som blir målt i slike tester. Det er en
voksende erkjennelse av at det breie samfunnsmandatet som barnehagen og skolen bygger på, er
viktig for samfunns-/arbeidsliv og den enkelte.
1115
1116
1117
1118
1119
1120
1121
Med statsministeren i spissen har den nye regjeringen gått sterkt ut med at den vil satse på læreren.
Vi beklager sterkt at denne satsingen ikke omfatter lærere i barnehagen. Regjeringen vil blant annet
øke innsatsen når det gjelder etter- og videreutdanning. Dette har Utdanningsforbundet arbeidet for
lenge. Uten vår innsats her, ville det neppe vært så brei tilslutning til at dette er et viktig tiltak. Det
har vært et hinder i den tidligere ordningen at kommunesektoren ikke fullt ut har tatt sin del av
finansieringsansvaret. Det blir spennende å se om ny regjering lykkes bedre med å få med
kommunene.
1130
1131
1132
1133
1134
1135
Like etter landsmøtet i 2012 satte Utdanningsforbundet i gang et arbeid med å utvikle modeller for
karriereutvikling i barnehage og skole. Målet er å fremme kvalitet i utdanningen ved å stimulere til
kontinuerlig utvikling av yrkesutøvelsen, faglig fordyping og spesialisering. Ett av regjeringens første
utspill var nettopp å gå i dialog med berørte parter om utvikling av karriereveier. Dessverre ser det
ut til at regjeringen ikke vil la tiltaket omfatte barnehagen. Vårt arbeid gir oss et godt utgangspunkt
for å påvirke utvikling og innretning på et karrieresystem for lærerprofesjonen.
1104
1105
1106
1107
1108
1109
1110
1111
1112
1113
1114
1122
1123
1124
1125
1126
1127
1128
1129
Landet fikk en ny regjering i 2013. Etter åtte års rødgrønt styre går vi nå inn i en periode med blåblå
regjering. Skole og utdanning hadde en stor plass i valgkampen. Derimot viste det seg vanskelig å få
barnehagen på dagsordenen. Utdanningsforbundet deltok aktivt i valgkampen. For oss er det viktig å
være «eksperten i midten». Dette innebærer å ha rollen som den utdanningspolitiske eksperten med
fokus på kvalitet i utdanningen, også under valgkampen. Denne rollen ga oss også mulighet til å være
uavhengige av ideologi og partipolitikk. Vårt utgangspunkt for egne utspill og for å vurdere og
kommentere andres utspill var våre egne kvalitetskrav, ikke hvilke parti eller regjeringsalternativ de
kunne tjene. Denne strategien var vellykket, og den hadde stor tilslutning blant tillitsvalgte og
medlemmer. Den har også gitt oss mulighet til å utvikle gode relasjoner til ny regjering fra første dag.
Regjeringen er en mindretallsregjering. Det gjør at påvirkningsarbeidet mot Stortinget nå er
viktigere enn i de siste åtte årene. Det er for tidlig å si hvilke muligheter dette gir oss.
Utdanningsforbundet har vært en aktiv part i GNIST-partnerskapet siden starten. Bærende prinsipp i
et velfungerende partnerskap er likeverdighet og gjensidig forpliktelse. GNIST-partnerskapet har
ikke fungert etter denne intensjonen. Forventningene til partnerne har vært uklare, og lojaliteten til
og oppfølgingen av saker partnerne har blitt enige om, har vært ujevn. Viktige rekrutteringsmålsettinger er heller ikke nådd. Et annet problem har vært knyttet til et uklart skille mellom hvilke
saker og tiltak som ligger i styringslinjen og hva som ligger i partnerskapet. Med bakgrunn i
erfaringer fra partnerskapet går Utdanningsforbundet inn for å forandre GNIST-samarbeidet fra
partnerskap til felles møtearena, slik partnerskapet også har bestemt.
17. september 2015
37
1136
1137
1138
1139
1140
1141
1142
1143
Et punkt i regjeringserklæringen som er viktig for oss, og som vi har arbeidet for lenge, er at
regjeringen vil gjøre om grunnskolelærerutdanningene til en femårig mastergradsutdanning.
Stortinget har også bedt om at det blir opprettet en offentlig sektor PhD-ordning. Gjennom lobbyvirksomhet i stortinget fikk vi inn en merknad fra de nåværende regjeringspartiene med en
presisering om at ordningen omfatter lærere i barnehage og skole, og at denne gruppen skal
prioriteres. Utdanningsforbundet har utviklet robust politikk for lærerutdanning og forskning. Dette
vil kunne gi oss en posisjon framover der vi kan påvirke innretning og innhold på en lærerutdanning
på masternivå, styrking av utdanningsforskningen og en PhD-ordning for lærere.
1149
1150
1151
1152
1153
1154
1155
Utdanningsforbundet arbeidet tett med Unios representant i Holden III-utvalget, som la fram sin
innstilling i desember (NOU2013: 13 Lønnsdannelse og utfordringer for norsk økonomi).
Utdanningsforbundet er fornøyd med at utvalget gikk inn for å videreføre frontfagsmodellen, og at
det er lagt vekt på at det er den samlede lønnsveksten i industrien (arbeidere og funksjonærer) som
bør være normgivende for de øvrige oppgjørene. Vi er også fornøyd med at utvalget understreker at
profilen i oppgjøret i frontfaget ikke skal overføres til andre sektorer, men bestemmes på bakgrunn
av behovene i den enkelte sektor.
1144
1145
1146
1147
1148
1156
1157
1158
1159
1160
1161
1162
1163
1164
1165
1166
1167
1168
1169
1170
Mellomoppgjøret i offentlig sektor ga en økonomisk ramme vi var rimelig godt fornøyd med.
Imidlertid bar det generelle lønnstillegget preg av en lavtlønnsprofil, noe som førte til at skoleverket
fikk en lavere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i offentlig sektor. Øvrige medlemsgrupper fikk en
lønnsvekst på linje med resten av samfunnet. Uten iherdig innsats fra Unio ville lavtlønnsprofilen
vært enda tydeligere.
Landsmøtet i 2012 vedtok å styrke den vertikale kommunikasjonen og samhandlingen mellom
leddene i organisasjonen. Målet med dette var i større grad å ta hele organisasjonen i bruk både i
politikkutvikling og i politikkutøving. En prøvestein på om vi har lykkes med dette, var gjennomføringen av den organisasjonsmessige behandlingen av tariff 2014. Et omfattende apparat var i sving
i alle ledd i organisasjonen. Gjennomføringen er oppsummert som svært vellykket. Et lignende
opplegg vil bli etablert i arbeidet med andre store saker som for eksempel implementeringen av
lærerprofesjonens etiske plattform, karriereveier og i forberedelsen til landsmøtet 2015. Det er også
en målsetting at sentralstyrets strategiske plan skal bidra til å utvikle og styrke samhandlingen i
organisasjonen, ved at det blir arbeidet med prioriterte satsingsområde i flere ledd. Foreløpig er vi
ikke kommet særlig langt med dette.
2013 var første året i en ny treårsperiode med nytt sentralstyre og ny politisk ledelse. Året sett
under ett bar preg av høy aktivitet og av mange store saker. Mange av dem er vi kommet i havn med,
mens i en del andre saker er det lagt et godt grunnlag for videre arbeid i 2014. Vi har en robust
organisasjon preget av aktive medlemmer og dyktige tillitsvalgte. Dette lover godt for utfordringer vi
vil møte i et nytt år.
17. september 2015
38
1171
Kapittel 1: Profesjonsetikk
1172
1173
1174
Landsmøtet har vedtatt at profesjonsetikk er et prioritert satsingsområde i perioden. Prioritert
satsing for 2013 var å utvikle en egen strategiplan for arbeidet med profesjonsetikk som skal dekke
hele landsmøteperioden.
1180
1181
1182
Som en oppfølging av Landsmøtesak 5, Profesjonsetikk i praksis, og sentralstyrets strategiske plan
for landsmøteperioden ble Profesjonsetikk – strategiplan for landsmøteperioden 2013–2015
utarbeidet våren 2013. Den ble lagt fram for representantskapet i juni 2013.
1175
1176
1177
1178
1179
1183
1184
1185
1186
1187
1188
1189
1190
1191
Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund vedtok Lærerprofesjonens etiske plattform høsten
2012. På vegne av lærerprofesjonen har Utdanningsforbundet tatt ansvaret for å videreutvikle og
styrke læreres profesjonsetikk. I plattformen heter det at «etisk bevissthet og høy faglighet er
kjernen i lærerprofesjonens integritet, og er avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og
danning for barn og elever».
Planen forplikter tillitsvalgte på fylkesnivå, lokallagsnivå og arbeidsplassnivå til å ta aktivt del i å
spre kunnskap og skape eierforhold til profesjonsetikken generelt og til Lærerprofesjonens etiske
plattform spesielt på arbeidsplassene og i lærerutdanningene. Strategiplanen er bygget opp med fem
prioriterte satsingsområder:
1.
2.
3.
4.
5.
Lærerutdanningene
Ledere
Erfaringsdeling og kunnskapsutvikling
Samarbeid
Profesjonsetikk og politikkutvikling
1192
1193
1194
Landsmøtet 2012 bestemte også at arbeidet med profesjonsetikk skal evalueres. Seint i 2013 ble det
derfor ut fra sju gode søknader valgt et forskningsmiljø ved Høgskolen i Østfold som skal følge
arbeidet.
1201
1202
1203
1204
Til støtte i arbeidet med profesjonsetikk i barnehager og skoler utvikles stadig nettsiden med
praktiske råd, nyheter, fagstoff og nyttige lenker. Nyhetssakene er også spredd i de andre kanalene
våre og i sosiale medier. I tillitsvalgtopplæringen har profesjonsetikk, lærerprofesjonens etiske
plattform og profesjonsperspektivet hatt særlig søkelys i 2013.
1195
1196
1197
1198
1199
1200
Lærerprofesjonens etiske plattform er tatt godt i mot av fagspesialister, i forskningsmiljøer, og
lærerutdanningsmiljøer, av Pedagogstudentene (PS), Kunnskapsdepartementet og av andre sentrale
utdanningsaktører. Det forplikter Utdanningsforbundet til å jobbe langsiktig med følgende tre
perspektiver i profesjonsetikkarbeidet: politikkutvikling, organisasjonsutvikling og profesjonsbygging. Disse perspektivene må ivaretas for at forbundet skal lykkes i å løfte fram profesjonsetikken
som en bærebjelke i praksisutviklingen i skoler og barnehager.
17. september 2015
39
1205
Kapittel 2: Profesjonsutvikling og kvalitet
1206
1207
1208
1209
Landsmøtet 2012 ga Utdanningsforbundet i oppdrag å arbeide med faglige karriereveier i barnehage
og skole, lage en helhetlig politikk på feltet kvalitet og kvalitetsvurdering, samt å utvikle en helhetlig
politikk for lærerprofesjonen. Alle disse tre områdene har vært satsingsområder i 2013, og må også
ses i sammenheng med hverandre.
1211
1212
1213
1214
1215
Landsmøtet 2012 la grunnlag for en intensivert innsats på politikkområdet faglige karriereveier.
Karriereveier var debattert en rekke ganger i foregående landsmøteperiode og var blant annet en del
av tariffhøringen høsten 2011. Likevel var organisasjon ikke kommet særlig langt i konkretiseringen.
I vedtaket fra 2012 het det derfor at Utdanningsforbundet skulle definere og bidra til at det utvikles
faglige karriereveier i barnehage og skole.
1224
1225
1226
1227
1228
1229
1230
1231
1232
1233
På denne bakgrunnen ble saken om karriereveier behandlet i representantskapet både i juni og
oktober 2013. I juni ble det lagt fram en relativt konkret modell som grunnlag for diskusjon.
Debatten ga viktige innspill til videre arbeid, men synliggjorde også et behov for ytterligere
klargjøring av målsettingen ved å utvikle system for faglige karriereveier og hvilke prinsipp dette
bør hvile på. Våren og høsten 2013 ble karriereveier også tematisert i kontaktforum, lederråd, og
behandlet i utvalgene. Signaler og tilrådinger herfra ga, i tillegg til en rekke sentralstyrebehandlinger, grunnlag for at representantskapet i oktober kunne blir forelagt et forslag til
målformulering og prinsipper for faglige karriereveier i barnehage og skole. Dermed kunne
sentralstyret i desember vedta følgende målformulering og overordnede prinsipp som utgangspunkt
for videre arbeid internt og eksternt:
1210
1216
1217
1218
1219
1220
1221
1222
1223
1234
1235
1236
1237
1238
1239
1240
1241
1242
1243
Faglige karriereveier
Parallelt med organisasjonens arbeid, har saksfeltet fått økende oppmerksomhet hos eksterne
aktører. Karriereveier for lærere har vært tema på de årlige SUMMIT-møtene (årlige internasjonale
møter mellom utdanningsmyndigheter og lærerorganisasjoner), samt i GNIST-partnerskapet, og er
nå vedtatt politikk av regjeringen. Det har derfor vært en vesentlig del av arbeidet i 2013 å
konkretisere organisasjonens politikk som utgangspunkt for involvering, forankring internt og
påvirkning eksternt. Utdanningsforbundet kan ikke definere karriereveier alene, men må være parat
til å gå i dialog med myndigheter og arbeidsgiver. Derfor var det viktig å jobbe fram en omforent
forståelse og politikk på området.
Mål for lærerprofesjonens faglige karriereveier:
Faglige karriereveier skal gi lærere som arbeider direkte med barnehagebarn og elever muligheten
til å spesialisere seg gjennom en formalisert kobling av erfaringsbasert og formell kompetanse.
Gjennom systematisk samarbeid og økt erfaringsdeling skal dette stimulere til vekst og utvikling
både for den enkelte og for profesjonen.
På denne måten vil faglige karriereveier bidra til å:
•
•
•
•
fremme kvalitet i utdanningen
fremme samarbeid og erfaringsdeling blant lærere
beholde og rekruttere lærere til barnehage og skole
styrke lærerprofesjonens faglige autonomi og status
17. september 2015
40
1244
1245
1246
1247
Overordnede prinsipper for arbeidet:
Følgende overordnede prinsipper skal gjelde for Utdanningsforbundets arbeid med å utvikle et system
for faglige karriereveier i barnehage og skole:
•
1248
1249
•
1252
1253
1254
•
1250
1251
1255
1256
1257
1258
1259
1260
1261
1262
•
•
•
•
•
Systemet skal definere nye formelle kompetansenivåer. Nivåene fastsettes i lov og forskrift.
Kompetansenivåene skal definere spesialistkompetanse som er relevant for lærere. Denne
spesialiseringen skal ta utgangspunkt i både erfaringsbasert og formell kompetanse.
Systemet skal sikre at alle lærere som ønsker det skal kunne få sin kompetanse vurdert.
Vurderingen skal gjøres av personer med relevant fagkompetanse.
Lærere som er tilkjent et høyere kompetansenivå skal fortsatt ha faglig-pedagogisk arbeid
med barnehagebarn og elever som sin hovedoppgave, og i tillegg bidra til at den økte
kunnskapen kommer profesjonskollektivet til gode.
Den økte kompetansen en lærer har utviklet, skal benyttes til å fylle ulike ansvarsområder,
profesjonsroller og/eller spesialistfunksjoner i tråd med lokale behov.
Systemet forutsetter at utvikling og driftsutgifter knyttet til de lov- og forskriftsbaserte
ordninger dekkes særskilt av staten.
Systemet forutsetter at det legges særskilt til rette for lærere som ønsker å kvalifisere seg til
de nye kompetansenivåene.
Det nåværende kompetanselønnssystemet for skolen videreføres.
Politikk for lærerprofesjonen
1263
1264
Landsmøtevedtak i «Morgendagens barnehage og skole» fra 2009 og «Lærerrollen» fra 2012 viser at
Utdanningsforbundet arbeider for en helhetlig politikk for en styrket lærerprofesjon.
1268
1269
1270
1271
Disse var:
1. Use our partnership to discuss elements in a comprehensive and coherent teacher policy.
2. Mapping and analyzing existing standards, criteria and descriptions of good teaching - based
on these results discuss:
1265
1266
1267
1272
1273
1274
1275
1276
1277
1278
1279
1280
1281
1282
1283
1284
I mars 2013 deltok Utdanningsforbundet sammen med Skolenes Landsforbund og Kunnskapsdepartementet på «The 2013 International Summit on the Future of the Teaching Profession». Her
ble den norske delegasjonen enig om å sammen følge opp tre punkter etter møtet.
•
•
3.
purpose
status of the various elements
• roles of different stakeholders
Initiate projects to try out and evaluate different forms of teacher, school leader and system
evaluation.
Dette har på ulike måter vært tema i GNIST-møter i 2013, men uten at arbeidet foreløpig har blitt
ytterligere systematisert. Det er heller ikke konkludert på hvilke elementer som skal være med på å
definere en helhetlig politikk for lærerprofesjonen. Fra vår side har dette arbeidet i stor grad blitt
sett i sammenheng med arbeidet med å beskrive kjennetegn ved utdanningskvalitet (se nedenfor),
men også gjennom arbeidet med:
•
•
•
System for etter og videreutdanning
Arbeid med undervisningsvurdering (lærervurdering)
17. september 2015
41
1285
1286
1287
•
•
Arbeid med kvalitet
Veiledning av nytilsatte
Kjennetegn på kvalitet
1288
1289
1290
1291
1292
Av vedtaket på landsmøtet 2012 går det fram at Utdanningsforbundet skal starte arbeidet med å
beskrive kjennetegn på kvalitet. Kvalitet er et tema som Utdanningsforbundet stadig blir utfordret på
og har meninger om. Det står nedfelt i verdigrunnlaget vårt at vi skal være en pådriver for kvalitet i
utdanning og opplæring. Vi har mye politikk og utredningsarbeid på feltet. Det som etterlyses er en
helhetlig og samlet politikk, som tydeliggjør hva Utdanningsforbundet legger i begrepet kvalitet.
1299
1300
1301
1302
Sentralstyret diskuterte i desember 2013 tolkningen av arbeidet med å beskrive kjennetegn ved
utdanningskvalitet, og den videre fremdriften. Det er oppslutning rundt å fokusere på å beskrive
kjennetegn på kvalitet i yrkesutøvelsen i første fase. Vi skal ta for oss de tre elementene i kvalitetsbegrepet, nemlig strukturer, prosesser og resultater, og se disse i sammenheng.
1293
1294
1295
1296
1297
1298
Derfor er det behov i organisasjonen for å diskutere kvalitetsbegrepet og ulike måter å beskrive
kjennetegn på kvalitet. Temanotat 2/12 om kvalitet i utdanningen, samt Utdanningsforbundets
tidligere arbeid og politikk knyttet til kvalitet, er lagt til grunn for slike diskusjoner i organisasjonen
og for det videre arbeidet med kvalitet. Flere aktuelle saker går parallelt, blant annet arbeidet med
lærerprofesjonens etiske plattform, undervisningsvurdering og faglige karriereveier. Vi må se alle
disse sakene i sammenheng.
1303
1304
1305
1306
1307
1308
Det å sette ord på hva som er kjernen i lærerarbeidet, og at profesjonen selv er med å definere
kvalitet i arbeidet med læring, utvikling og danning er med på å øke profesjonsbevisstheten, tillit og
stolthet. Her har Utdanningsforbundet mulighet til å fremme kjernesakene sine. Andre formål med
arbeidet er å være en motvekt til uheldige tendenser knyttet til måling av kvalitet i sektoren, og å
kunne svare på ekstern kritikk. Kvalitet og indikatorer for kvalitet i barnehage og skole er også et
sentralt tema både for den nye regjeringen og andre sentrale aktører nasjonalt og internasjonalt.
1310
1311
1312
1313
1314
1315
2013 var andre året med GLØD. Satsingen handler om å styrke de ansattes kompetanse, heve
statusen for arbeid i barnehage og rekruttere flere førskolelærere/barnehagelærere. Ulike
organisasjoner er invitert med i en referansegruppe med muligheter til å gi innspill til regjeringens
mål for dette. Referansegruppa sentralt har i år blant annet gitt sine vurderinger av Verdens fineste
stilling ledig-kampanjen i 2013, og gitt innspill til kampanjens profil i 2014. Referansegruppa var
samstemte i at barnehagelæreryrket må fremstå som et svært viktig og betydningsfullt yrke.
1309
1316
1317
1318
1319
1320
1321
1322
1323
GLØD
Utdanningsforbundet prioriterte arbeidet med å gi grundige innspill til forslag til Kompetansestrategien: Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014–
2020. Våre synspunkter ble dessverre ikke tatt til følge. Det beklager vi sterkt. I vårt skriftlige
innspill ble blant annet følgende vektlagt:
•
•
Dersom mye av kompetanseutviklingen skal skje i barnehagen, må det først satses på å gi
barnehagelærerne hevet kompetanse gjennom videreutdanning.
Sektoren trenger mer/høyere kompetanse og den trenger flere med barnehagelærerkompetanse.
17. september 2015
42
1324
1325
1326
•
•
Planen oppfattes som verken klar nok eller forpliktende nok.
Staten må legge tydelige føringer og finansiere de tiltakene som prioriteres i
strategiperioden.
1327
1328
Også regionalt er Utdanningsforbundet med i GLØD-nettverk. Disse koordineres av fylkesmannen og
er gitt stor frihet i innretning og organisering.
1330
1331
1332
1333
1334
1335
Våren 2013 kom Meld. St. 20 På rett vei, som var en evaluering av Kunnskapsløftet. I forkant hadde
Utdanningsforbundet gitt innspill til meldingen. Våre hovedinnspill var at vi mente at reformen var
underfinansiert, og at den bar preg av hastverk i oppstartsfasen. Det var en medvirkende årsak til at
man ikke nådde de målene som var satt. Vi mente også det er på tide å legge mer enn ord bak
visjonene. Den kommende meldingen måtte ha klare mål og realistiske tiltak for hvordan en skal
sikre sammenhengen mellom visjon og virkelighet.
1329
1336
1337
1338
1339
Evalueringen av Kunnskapsløftet
Da meldingen ble lagt fram ga vi uttrykk for at meldingen var gjennomarbeidet og solid, og hadde et
godt kunnskapsgrunnlag. Samtidig hadde vi nok helst hadde sett flere og mer forpliktende tiltak fra
regjeringens side.
Kapittel 3: Styring, ledelse og medbestemmelse
1340
1341
1342
1343
1344
1345
Prioriterte satsinger i 2013 har vært å påvirke behandlingen av ny barnehagelov. Vi vil at den skal
inneholde bestemmelser både om minstebemanning og om antall barn per barnehagelærer. Videre
skulle vi prioritere å utvikle strategier mot økt privatisering i utdanningssektoren, ta initiativ til og
inngå allianser for å få til en revisjon av finansieringsmodellen for høyere utdanning, samt
reforhandle hovedavtalen i KS-området slik at den sikrer reell bestemmelse for tillitsvalgte på de
nivåer hvor beslutninger fattes.
1347
1348
1349
1350
1351
1352
1353
1354
1355
Utdanningsforbundet hadde store forventninger til regjeringens stortingsmelding om framtidens
barnehage. Meldingen skulle oppsummere en rekke utredninger og tidligere stortingsmeldinger,
blant annet NOU 2012:1 Til barnas beste, som la fram forslag til en ny barnehagelov med nødvendige
bestemmelser for å sikre likeverdige tilbud med høy kvalitet. Utdanningsforbundet utarbeidet både
en kommunikasjonsplan og en strategiplan for arbeidet fram mot en ny lov som bedre sikrer
kvaliteten. Skuffelsen var derfor stor da Meld. St. 24 Framtidens barnehage verken inneholdt
konkrete nok, eller forpliktende tiltak til å møte de utfordringene sektoren står overfor. Når
eventuelt en fullstendig lovrevisjon kommer, ble ikke tatt opp. Den eneste kvalitetsendringen
meldingen varslet, var å innføre en bemanningsnorm innen 2020.
1360
1361
Utdanningsforbundet vil arbeide videre opp mot den nye regjeringen for å få på plass en ny
barnehagelov som gir de nødvendige kvalitetssikrende bestemmelsene i sektoren.
1346
1356
1357
1358
1359
Ny barnehagelov
Utdanningsforbundet ga skriftlig uttalelse til Familie- og kulturkomiteen og deltok på åpen høring.
Følgende områder ble prioritert: behovet for å øke pedagogtettheten, behovet for å lovfeste
foreslåtte bemanningsnorm med en gang og behovet for en styrer i hver barnehage. Stortingsbehandlingen førte ikke til endringer i forslagene.
17. september 2015
43
1362
1363
1364
1365
1366
1367
1368
1369
Privatisering
Med utgangspunkt i sentralstyrets strategiske plan ble det høsten 2013 utarbeidet utkast til
strategier mot økt privatisering av henholdsvis barnehager og skoler. Bakgrunnen for strategiene ble
diskutert i sentralstyrets oktobermøte og sentrale problemstillinger ble deretter tatt opp i utvalg og
kontaktfora. Strategiene er ment å tjene to formål:
•
•
Presisere og synliggjøre hva Utdanningsforbundet mener om privatisering
Skissere hvilke tiltak som må gjøres lokalt, regionalt og sentralt i arbeidet mot økt
privatisering
1370
Strategiene skal behandles av sentralstyret tidlig i 2014.
1372
1373
1374
1375
1376
1377
1378
1379
Dagens finansieringsmodell for høyere utdanning ble innført i sammenheng med Kvalitetsreformen
for ti år siden. Til tross for at den har blitt revidert to ganger siden det, har Utdanningsforbundet i
lang tid pekt på at den er en hemsko for kvalitetsutviklingen i sektoren. Ikke minst har vi påpekt at
den rammer profesjonsutdanninger der praksisopplæring inngår i utdanningen, og målet for
arbeidet i 2013 var å få til en ny revisjon av hele modellen. I Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer –
kunnskap gir muligheter ble det til vår store tilfredshet varslet en gjennomgang og revidering av
finansieringsmodellen og i august nedsatte Stoltenberg-regjeringen et offentlig utvalg som skulle
vurdere hvordan universitets- og høyskolesektoren bør finansieres i framtiden.
1371
Finansiering av høyere utdanning
1380
1381
Vårt påvirkningsarbeid ble dermed rettet mot utvalget og tenkt koordinert gjennom Unio. Det ble
etablert kontakt med Forskerforbundets tillitsvalgte ved UiB, som var utvalgsmedlem.
1386
1387
1388
I mellomtiden har Solberg-regjeringen varslet en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og
uttalt at det er behov for å se nærmere på sammenhengen mellom økt kvalitet og relevans på den
ene siden og finansieringen av forskning og høyere utdanning på den andre.
1382
1383
1384
1385
1389
1390
Kort tid etter regjeringsskiftet ble imidlertid det offentlige utvalget oppløst av Solberg-regjeringen og
arbeidet i Utdanningsforbundet må igjen dreie seg om å få til en revisjon av finansieringsmodellen,
avklare hvilke elementer som er viktigst for organisasjonen og utarbeide konkrete innspill som kan
brukes i det videre arbeidet, eventuelt mot et nytt offentlig utvalg.
Utdanningsforbundet vil arbeide videre for en finansieringsmodell som fremmer kvalitet og
kvalitetsutvikling i sektoren.
17. september 2015
44
1391
Hovedavtaleforhandlinger
1392
1393
1394
1395
Hovedavtalen på KS-området skal reforhandles av Unio i januar 2014. Forløpet for forhandlingene
har vært en intern prosess i Utdanningsforbundet. Fylkeslagene kunne komme med innspill frem til
midten av oktober 2013. Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår og organisasjonsutvalget har kommet
med råd om forhandlingstemaer og prioritering av disse.
1402
1403
Fullmakt til å vedta Utdanningsforbundets krav ble delegert til forhandlingsdelegasjonen for KSområdet.
1405
I Virke ble det fremforhandlet ny hovedavtale 10. desember 2013, med virkning fra 1. januar 2014.
1407
1408
1409
1410
1411
1412
1413
Innenfor området lønns- og arbeidsvilkår var det en rekke prioriterte satsninger i 2013. For det
første skulle vi prioritere å forhandle fram arbeidstidsavtaler for lærere i barnehage og skole som
skal øke lærernes individuelle og kollektive innflytelse på eget arbeid. Videre har vi prioritert å
videreutvikle lønnssystemet i KS-området slik at det gir bedre sammenheng mellom sentrale og
lokale bestemmelser som regulerer lønnsdannelsen, samt revidere og videreutvikle den lokale
lønnspolitikken i den enkelte kommune/fylkeskommune gjennom samarbeid på tvers av våre
organisasjonsnivåer.
1396
1397
1398
1399
1400
1401
1404
1406
1414
1415
1416
1417
1418
1419
1420
1421
1422
Vi ser at problemene vi har med avtalen i dag, hovedsakelig dreier seg om praktiseringsproblemer og
ikke nødvendigvis avtaleteksten. Vi ønsker å legge betydelig vekt på å få forsterket opplæringen i
avtalen lokalt og foreslår at det gjennomføres en fellesopplæring i regi av de sentrale parter i 2015.
Videre ønsker vi, blant annet, at formålsparagrafen i hovedavtalen må bli tydeligere på de ansattes
innflytelse på faglig utviklingsarbeid. Vi ønsker også en tydeligere fastsettelse av tillitsvalgtstrukturen og ressurser til lokalt tillitsvalgte.
I Spekter ble det fremforhandlet ny hovedavtale 3. desember 2012, med virkning fra 1. januar 2013.
Kapittel 4: Lønns- og arbeidsvilkår
Sammen med Unio skulle vi prioritere å utvikle en lønnsstrategi i det statlige tariffområdet som gir
bedre lønnsmessig uttelling for høyt kvalifiserte ansatte i staten generelt og for lærerutdannere i UHsektoren spesielt. Vi ville også prioritere å etablere og videreutvikle avtaler for private barnehager
og skoler som sikrer lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår og rett til medbestemmelse for
tillitsvalgte – som i tilsvarende offentlige virksomheter. Det har også vært et mål å opprettholde og
videreutvikle ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger både i privat og offentlig sektor som også gir
mulighet til å gå av med en god tidligpensjon (AFP). Til slutt har vi prioritert å legge grunnlaget for at
den interne prosessen i forkant av hovedtariffoppgjøret gir bedre sammenheng mellom utdannings-,
profesjons- og tariffpolitiske målsettinger.
17. september 2015
45
1423
1424
Arbeidstid
Barnehage
1425
1426
1427
Forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale i barnehagen startet opp i juni og endte opp med brudd
14. august 2013. Utdanningsforbundet og kommunesektorens organisasjon, KS, sto alt for langt unna
hverandre til at de kunne enes om en løsning.
1433
1434
1435
KS ville ikke ha sentrale bestemmelser om slik planleggingstid. KS ville heller ha uforpliktende
formuleringer om at «Det gis nødvendig tid til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser,
tilrettelegging av aktiviteter og liknende».
1428
1429
1430
1431
1432
1436
1437
1438
1439
1440
1441
1442
1443
1444
1445
1446
1447
1448
1449
1450
1451
1452
1453
1454
1455
1456
1457
1458
For Utdanningsforbundet var det viktig å sikre tid til faglig planlegging og oppfølging. For at barna
skal få barnehager med god kvalitet, må barnehagelærerne ha tid til å forberede og følge opp det som
skjer der. Utdanningsforbundet gikk derfor inn i forhandlingene med krav om tid til planlegging og
faglig ajourføring på minst seks timer ukentlig for pedagogisk personale. Vi krevde også at minst fire
av de seks timene skal settes av til individuelt arbeid.
En nemd ble nedsatt for å gi en kjennelse. Nemnda har en nøytral leder oppnevnt av Riksmekleren.
I tillegg sitter representanter fra KS og Utdanningsforbundet i nemnda.
Nemnda hadde sitt første møte 15. oktober og vi forventer en kjennelse i januar 2014.
Inntil videre gjelder avtalen om prøveordningen som partene er inne i. Prøveordningen for
arbeidstid er et resultat av at også forrige runde med forhandlinger brøt sammen og endte i en
nemnd.
Skole
Forhandlinger om arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS 2213) startet 20. november
2013. Forhandlingene gjelder for undervisningspersonale og skoleledere i kommuner og
fylkeskommuner utenom Oslo. Den nåværende avtalen går ut ved årsskiftet, men forhandlingene var
ikke sluttført per 31. desember 2013.
For å sikre kvaliteten på det samlede undervisningsoppdraget fremmet Utdanningsforbundet krav
om:
•
•
Reduksjon i årsrammene for undervisning og en tydeliggjøring av hva som er å regne som
undervisning.
Avsetting av tid til faglig og pedagogisk veiledning som bringer nyutdannede inn i
lærerrollen og reduserer risikoen for tidlig frafall fra yrket.
Og for å sikre god ledelse av læringsarbeidet i skolen krever Utdanningsforbundet:
•
•
En arbeidsavtale som gir lærerne mulighet til å konsentrere seg om lærerprofesjonens
kjerneoppgaver og som gir dem et profesjonelt handlingsrom til å prioritere de oppgavene
som de mener er viktigst for utvikling av elevenes faglige og sosiale kompetanser.
En arbeidstidsavtale som tydeliggjør kommunens/fylkeskommunens ansvar for å sikre
ledelsen nok ressurser og handlingsrom til å prioritere pedagogisk ledelse av skolen.
17. september 2015
46
1459
1460
1461
1462
1463
1464
1465
1466
1467
Utdanningsforbundet mener at lærernes arbeidstidsavtale skal sørge for et vern mot for høy arbeidsbelastning og sikre at lærere og ledere får et profesjonelt handlingsrom slik at de skal kunne ivareta
samfunnsoppdraget og de profesjonsetiske forpliktelsene. Lærere må, både individuelt og kollektivt,
få økt innvirkning på organiseringen av arbeidet og hva arbeidstiden skal brukes til.
KS ønsker en mindre detaljert sentral avtale med et større rom for forskjeller mellom den enkelte
kommune og skole. De la i sitt første krav blant annet følgende til grunn for forhandlingene:
•
•
•
Dagens skille mellom arbeidsplanfestet tid og selvstendig tid oppheves
Et mindre komprimert arbeidsår
Endring/oppmyking av systemet med årsrammer for undervisning
1468
1469
Partene skal forhandle videre i januar 2014. Ved brudd i forhandlingene, vil avtalen bli en del av
hovedtariffoppgjøret til våren.
1471
1472
1473
1474
1475
1476
Utdanningsforbundet startet et systematisk påvirkningsarbeid allerede ved opptakten til valgkampen. Vi ville bruke disse månedene til å forsterke vår posisjon som «eksperten i midten»
(profesjonsorganisasjonen), samt på ulike måter vise at lærerkompetanse er kritisk for samfunnet og
at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for at elevene skal lykkes i skolen. Dette preget sakene vi
valgte å være spesielt aktive med i valgkampen, for eksempel etter- og videreutdanning og det
økende antall ukvalifiserte lærere i skolen.
1470
Påvirkningsarbeid – arbeidstid
1477
1478
1479
1480
1481
På tampen av valgkampen lanserte vi også kampanjen «La lærerne være lærere». Målet var å sørge
for et tydelig etterlatt inntrykk i befolkningen om at det nå er fullt på lærernes bord. Les mer om
valgkamparbeidet og kampanjen i kapittel Organisasjonsutvikling. Vi fikk også produsert en film like
før jul− en barneskolelærers åpne brev til politikerne, som skal spres i januar. Den viser hvordan en
lærers arbeidsdag kan se ut.
1484
1485
1486
1487
Også for barnehagen startet dette arbeidet med opptakten til valgkampen, som vi brukte for å
forsøke å løfte fram barnehagelærerprofesjonen – blant annet ved å problematisere det store antallet
dispensasjoner fra pedagogkravet i barnehagene. La lærerne være lærere-kampanjen omfattet også
lærerne i barnehagene.
1482
1483
1488
1489
1490
1491
1492
1493
1494
1495
I tillegg har Utdanningsforbundet initiert en rekke medieoppslag og kronikker for å rette søkelyset
på temaer som posisjonerte oss foran forhandlingene.
Foran forhandlingene hadde vi en egen medlemsundersøkelse blant pedagoger om blant annet
kontorforholdene i barnehagene og deres ønske og mulighet til etterutdanning, nettopp for å
fokusere på profesjonens bidrag til den gode barnehagen. Undersøkelsen ga medieoppslag for oss.
Utdanningsforbundet har også jobbet mye med internkommunikasjon, for å sette medlemmer og
tillitsvalgte bedre i stand til å videreformidle Utdanningsforbundets argumenter. For eksempel fikk
fylkeslederne tilsendt et ”presseopplegg” for hvordan Utdanningsforbundet kan utfordre ordførerne
i alle landets kommuner ved å spørre om deres arbeid og meninger om arbeidstid i barnehagen, og
ikke minst hvilket mandat de har gitt KS.
17. september 2015
47
1496
1497
1498
1499
Erfaring viser likevel at det er vanskeligere å få oppmerksomhet om barnehage enn om skole i media,
og dermed også hos politikerne. Samtidig må vi erkjenne at barnehagen ikke ble satt høyt nok på
dagsordenen i Utdanningsforbundet i 2013. Derfor er det initiert en barnehagepolitisk offensiv for
2014.
1501
1502
1503
1504
1505
1506
Annethvert år er det hovedtariffoppgjør der det forhandles om alle elementene i hovedtariffavtalen.
De andre årene er det mellomoppgjør. Her er det i hovedsak bare eventuelle lønnsreguleringer som
forhandles. I 2013 var det mellomoppgjør og forhandlingene dreide seg i hovedsak om økonomi. Vi
kom frem til forhandlingsløsninger i de ulike områdene og unngikk mekling. På grunn av forskjellige
overheng i tariffområdene varierer tilleggene som ble gitt. Resultatet av forhandlingene for de ulike
områdene ble som følger:
1508
Partene kom til enighet tirsdag 30. april. Resultatet av årets oppgjør:
1500
1507
1509
1510
1511
1512
1513
Mellomoppgjør
KS
•
•
•
•
Et generelt tillegg på 0,75 prosent til alle, minimum 3100 kroner.
Minstelønnen justeres tilsvarende.
Laveste grunnlønn for arbeidstakere i full stilling med minimum 20 års ansiennitet vil etter
1. mai 2013 være 350 700 kroner.
Tilleggene gis med virkning fra 1. mai 2013.
1514
1515
1516
1517
Rammen i årets lønnsoppgjør ble beregnet til om lag 3,5 prosent. Dette er 0,1 prosent høyere enn
resultatet i privat sektor. Totalt sett var det lite penger å fordele i årets oppgjør og vi hadde ønsket
en bedre uttelling for yrkesgruppene med høyere utdanning, men vi valgte likevel å akseptere
tilbudet fordi det ga alle våre medlemmer reallønnsvekst og dermed mer penger i lommeboka.
1519
Partene kom til enighet tirsdag 30. april.
1518
1520
1521
1522
1523
1524
Stat
Et generelt tillegg på hovedlønnstabellen fordeles slik:
•
•
•
•
kr 4200 i lønnstrinn 19 og stigende opp til kr 4500 i lønnstrinn 41
kr 4500 fra lønnstrinn 41 til og med lønnstrinn 51
1,07 prosent fra og med lønnstrinn 52 og oppover
1525
1526
Dette gir en totalramme på oppgjøret på om lag 3,5 prosent. Med begrenset økonomi fikk vi likevel
en akseptabel totalramme som gir reallønnsvekst til alle i staten.
1528
Partene kom til enighet tirsdag 30. april. Resultatet av årets oppgjør:
1527
1529
1530
1531
Oslo kommune
•
•
Et generelt tillegg på lønnstabellen på 9700 kroner til og med lønnstrinn 26, og 2,55 prosent
fra og med lønnstrinn 27 og oppover.
17. september 2015
48
1532
1533
Et forholdsvis lavt kronetillegg og tilsvarende høyt prosenttillegg, viser vilje til å imøtekomme krav
om at utdanning skal lønne seg bedre.
1535
1536
Partene kom til enighet mandag 10. juni for private barnehager tilknyttet arbeidsgiverseksjonen til
PBL.
1534
1537
1538
1539
PBL-A
•
•
Rammen for lønnsoppgjøret er på linje med offentlig sektor, om lag 3,5 prosent.
Minstelønnssatsene reguleres med virkning fra 1. mai 2013. De generelle tilleggene
spesifiseres under de enkelte stiger og er inkludert i minstelønnssatsene.
1540
1541
1542
Det betyr at alle ansatte fikk en lønnsøkning som tilsvarer kronetillegget på det aktuelle
ansiennitetstrinn, også dersom man allerede har et lønnsnivå som ligger over sentralt avtalt
minstelønn. Samlet sett fikk vi godt gjennomslag for våre krav.
1544
1545
Partene kom til enighet mandag 6. mai i A2-forhandlingene i tariffområdet Spekter Helse område 4
og 10.
1543
1546
Spekter
•
•
1547
1548
1549
1550
1551
•
Alle får en lønnsøkning på minst 0,75 prosent, og minstelønnssatsene heves tilsvarende.
Det ble i tillegg gjennomført lokale forhandlinger med frist 31. mai.
Det har vært større fokus på kompetanse og lang utdanning for Utdanningsforbundets grupper også i
dette oppgjøret og Spekter har erkjent prinsippet om uttelling for dette, ved at det generelle tillegget
var større for pedagoger med lengst utdanning enn det var for andre grupper.
1552
1553
1554
Utdanningsforbundet kom til enighet med arbeidsgiver i alle helseforetakene og forhandlingene i
Spekter-områdene 10 og 4, som ble avsluttet 10. juni, har gitt sluttresultater som er på linje med
oppgjøret i offentlig sektor.
1556
Partene kom til enighet onsdag 12. juni i forhandlingene i tariffområdet Virke.
1559
1560
Forhandlingsresultatet gir økonomiske tillegg i form av generelle tillegg og justering av minstelønn
med virkning per 1. mai 2013.
1562
1563
Partene kom til enighet torsdag 14. juni i forhandlingene i tariffområdet Kirkelig arbeidsgiver- og
interesseorganisasjon (KA).
1555
1557
1558
1561
1564
1565
1566
Virke
Det økonomiske resultatet ble tilsvarende som i de korresponderende områdene i offentlig sektor,
det vil si tariffområdene stat, KS og Spekter.
KA
Det gis et generelt tillegg på 0,75 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2013, minimum
kr 3100,-. Tillegget gis til alle ansatte i stillinger som omfattes av HTA kapittel 4. Lønnstillegget
gjøres gjeldende med virkning fra 1. mai 2013.
17. september 2015
49
1567
1568
FUS
Partene kom til enighet tirsdag 26. juni i lønnsforhandlingene i FUS-området.
1569
1570
Resultatet gir våre medlemmer i FUS tilsvarende satser som i PBL-A-området. Tillegg og
minstelønnssatser er blitt justert.
1572
1573
1574
Ved hovedtariffoppgjøret i 2012 ble det nedsatt et partsammensatt utvalg som har arbeidet med et
system som bedre kan ivareta lokale lønnstillegg/-relasjoner ved ny/endret minstelønn i Hovedtariffavtalens kapittel 4, herunder lønnstillegg for ansiennitet. Utvalget videreføres inn i 2014.
1571
1575
1576
1577
Lønnsstrategier og lønnspolitikk
Det arbeides også kontinuerlig med å revidere og videreutvikle lønnspolitikken i den enkelte
kommune/fylkeskommune, blant annet gjennom tillitsvalgtopplæring, forhandlingslederkurs og
andre kurs. Dette arbeidet videreføres i 2014.
1578
1579
1580
1581
1582
1583
I 2013-oppgjøret prioriterte Utdanningsforbundet et generelt prosentvis tillegg på A-lønnstabellen,
som treffer alle medlemmene. I tillegg videreførte Utdanningsforbundet og Unio prioritert krav fra
2012-oppgjøret; krav om forbedringer for lønnsramme 25, der blant andre der blant andre lektorene
i universitets- og høgskolesektoren er innplassert. Opplæring og veiledning av lokale tillitsvalgte i å
utvikle den lokale lønnspolitikken og i å bruke det lokale handlingsrommet, har vært et prioritert
arbeid.
1585
1586
Sentralstyret fattet i mai 2013 vedtak om at det skulle gjennomføres en organisasjonsmessig
behandling frem mot hovedtariffoppgjøret 2014.
1584
1587
1588
1589
1590
1591
1592
1593
1594
1595
1596
1597
1598
1599
1600
1601
1602
Tariff 2014 – organisasjonsmessig behandling
Målene for den organisasjonsmessige behandlingen var:
•
•
•
•
•
God dialog/kommunikasjon i hele organisasjonen om aktuelle prioriteringer/veivalg ved
hovedtariffoppgjøret i 2014, basert på sammenhengen mellom organisasjonens
utdanningspolitiske, profesjonspolitiske og tariffpolitiske målsettinger.
Gjennomføre en demokratisk prosess i hele organisasjonen som skal lede frem til de
endelige prioriteringer/veivalg som organisasjonen skal fronte ved hovedtariffoppgjøret i
2014 lokalt og sentralt.
Mobilisere og aktivisere medlemmer og tillitsvalgte i hele organisasjonen blant annet
gjennom møteplasser på arbeidsplassnivå, lokallagsnivå og på tvers av
organisasjonsnivåene.
Økt fagforeningsbevissthet og samhold basert på organisasjonens felles utdanningspolitiske,
profesjonspolitiske og tariffpolitiske målsettinger.
Bevisstgjøre hele organisasjonen på sammenhengen mellom sentrale og lokale
bestemmelser/beslutninger vedrørende lønns- og arbeidsvilkår slik at organisasjonen
sammen kan vurdere hvilke utfordringer som søkes løst lokalt, og hvilke utfordringer som
søkes løst på sentralt nivå.
17. september 2015
50
1603
1604
Som grunnlag for høringen fikk de enkelte medlemsgruppene tilsendt dokumenter som omfattet
deres tariffområde med spørsmål om tariff 2014 og sentralstyrets foreløpige standpunkter.
1610
1611
1612
På grunnlag av de innspill som kom fra medlemmer og tillitsvalgte på disse møteplassene, har først
lokallagene og deretter fylkeslagene oppsummert innspillene og gitt sine konklusjoner til
sentralstyrets foreløpige standpunkter.
1605
1606
1607
1608
1609
1613
1614
1615
1616
1617
1618
1619
1620
1621
1622
1623
1624
1625
1626
1627
Selve høringsprosessen ble gjennomført i september og oktober gjennom innledninger og
diskusjoner på klubbmøter på arbeidsplassene og medlemsmøter i lokallagene. På mange av
medlemsmøtene i lokallagene deltok det representanter fra sentralstyret, fylkesstyret og lokallaget i
tillegg til medlemmer og arbeidsplasstillitsvalgte. Vi utarbeidet en plan med oversikt over alle
medlemsmøter i Utdanningsforbundets lokallag.
Sentralstyret har med bakgrunn i oppsummeringen av fylkeslagenes konklusjoner drøftet innretning
og prioriteringer når det gjelder sentralstyrets overordnede tariffkrav. Disse kravene skal
sentralstyret behandle og vedta i januar 2014.
Sentralstyret vurderer den organisasjonsmessige behandlingen som gjennomgående positiv og har
en opplevelse av at målet om vertikal kommunikasjon og medlemsnærhet langt på vei er nådd.
Sentralstyret mener dette har vært en verdifull prosess for organisasjonen. I tillegg har det vært en
merverdi for sentralstyret å møte lokale tillitsvalgte og medlemmer. Gjennomføringen av møtene har
variert i både organiseringsform, mobilisering og lokal forberedelse, men gjennomgående har
møtene vært positive og engasjerende. Erfaringen viser at det også var nyttig å ha tid og mulighet til
å forklare spørsmål og begreper rundt tariff ettersom dette er komplisert.
På nyåret bør det gjennomføres en mer systematisk evaluering av gjennomføringen av de ulike deler
av høringsprosessen. En mer helhetlig evaluering av hele høringsprosessen, tariffkravene og
resultatet av forhandlingene gjennomføres i forbindelse med den ordinære tariffevalueringen høsten
2014.
Tariffavtaler i private virksomheter
1628
1629
Arbeidet med å få tariffavtaler i private barnehager og skoler har pågått med, tidvis, stor intensitet. I
2013 ble fokuset i noe større grad rettet mot arbeidet med tariffavtaler i private skoler.
1631
1632
1633
1634
På bakgrunn av mekling ved Akademiet videregående skole i Bergen ble det i 2013 etablert et
partssammensatt utvalg mellom Utdanningsforbundet og Abelia/NHO med tanke på å få etablert en
eventuell landsomfattende tariffavtale for skoler. Det har vært flere møter mellom partene. Arbeidet
er ennå ikke avsluttet.
1630
1635
1636
1637
1638
Skole
Utdanningsforbundet har per nå, standard tariffavtale med 22 private skoler som er godkjent etter
privatskoleloven og med en skole som er godkjent etter opplæringsloven. Det har i 2013 pågått en
prosess for å få etablert tariffavtaler med de katolske skolene i Norge og denne vil strekke seg over i
2014.
17. september 2015
51
1639
1640
1641
Barnehage
Ved utgangen av 2013 var 92 prosent av Utdanningsforbundets medlemmer som jobber i private
barnehager, omfattet av en tariffavtale.
1642
1643
1644
1645
1646
I mai 2013, besluttet PBL og PBL-A at de skulle slå seg sammen til en arbeidsgiverorganisasjon. Dette
har krevd ekstra oppmerksomhet fra Utdanningsforbundets side. I august ble de sentrale partene
enige om unntaksbestemmelser for tariffbinding i PBL. Videre var det enighet om å finne en
overgangsordning fram til 30. april 2014 når det gjelder tjenestepensjonsordning for de
virksomhetene som ble overført fra PBL til PBL-A.
1648
1649
1650
1651
Regjeringen la i oktober frem lovforslag om ny uførepensjon i offentlig sektor. Foreslått
ikrafttredelse er 2015. Utdanningsforbundet har avgitt en høringsuttalelse til Unio, etter at den var
behandlet av sentralstyret. Alle hovedorganisasjonene hadde felles høringssvar, men departementet
tok ikke hensyn til dette da de la fram lovforslaget, som vil bli behandlet i Stortinget i februar 2014.
1647
1652
1653
1654
Pensjon
Når det gjaldt den varslede utredningen om alderspensjon for yngre årskull i offentlig tenestepensjon, sendte hovedorganisasjonene brev med egne innspill til Arbeidsdepartementet i
begynnelsen av januar 2013. Departementet har ennå ikke besvart Unios brev til statsråden.
1655
1656
1657
1658
1659
1660
Finansdepartementet la i oktober 2013 frem lovforslag om et nytt skattefavorisert kollektivt
alderspensjonsprodukt for privat sektor – med basis i Banklovkommisjonens utredninger.
Lovforslaget ble vedtatt i Stortinget 10. desember. Det nye alderspensjonsproduktet er et alternativ
til dagens ytelsespensjonsordninger og innskuddsordninger. Utdanningsforbundet har gjennom
Unios representant i Banklovkommisjonen øvet sterkt påtrykk for at kommisjonen skal utrede en ny
type ytelsesbasert tjenestepensjon. Dette vil kommisjonen avgjøre i februar 2014.
1663
1664
Utdanningsforbundet møter i Unios pensjonsgruppe, i tillegg har vi representert Unio på flere møter
i pensjonspolitisk arbeidsgruppe i Arbeidsdepartementet.
1661
1662
1665
1666
1667
1668
1669
1670
1671
1672
1673
1674
1675
1676
Finansdepartementet sendte i desember 2013 NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger på høring. Høringsfristen er mars 2014.
Holden-utvalget
Den 3. desember 2013 la Holden III-utvalget frem sin innstilling (NOU 2013: 13 Lønnsdannelse og
utfordringer for norsk økonomi). Sjeføkonom i Unio, Erik Orskaug, har vært medlem i Holden IIIutvalget. Utvalget gikk inn for å videreføre frontfagsmodellen med tilsvarende sammensetning av
frontfaget som har vært praktisert frem til i dag. Utvalget fremholdt videre at det er den samlede
lønnsveksten i industrien (arbeidere og funksjonærer) som bør være normgivende for de
etterfølgende oppgjør. Utvalget anbefaler at «NHO i forståelse med LO skal angi en troverdig ramme
for den samlede årslønnsveksten i industrien». Samtidig påpekte utvalget at det er partene i de ulike
forhandlingsområdene som selv har ansvar for fordelingen på ulike grupper innen sitt område.
Holden III-utvalget har påvist at det også de siste 10 år har foregått en sammenpressing av lønnsstrukturen i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor, og at dette særlig har rammet
undervisningspersonalet i kommunal sektor. Holden III påviser at den årlige gjennomsnittlige
17. september 2015
52
1677
1678
årslønnsveksten for «industri i alt» i perioden 2000–2012 var 4,6 prosent og for undervisningspersonalet i perioden 2003–2012, 4,0 prosent.
1679
1680
For Utdanningsforbundet blir det viktig å sørge for at denne utviklingen ikke fortsetter, ikke minst
gjennom hovedtariffoppgjøret 2014.
1682
1683
1684
1685
1686
Utdanningsforbundet arbeider kontinuerlig for at barn, elever og medlemmer skal ha et godt fysisk
og psykisk arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet har i 2013 jobbet med arbeidsmiljø både i egen
organisasjon og gjennom Unio. Oppfølging av IA-avtalen er et viktig arbeid som handler om
inkludering, forebygging, sykefraværsarbeid, å få flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid og å øke
pensjoneringsalderen.
1681
Arbeidsmiljø
1687
1688
1689
1690
1691
1692
«Best sammen» er et samarbeid mellom er et samarbeid mellom kommunesektorens organisasjon,
KS og arbeidstakernes hovedorganisasjoner. Utdanningsforbundet er representert i arbeidsgruppa
gjennom Unio. Arbeidsgruppa har til sammen utarbeidet 6 hefter om arbeidet med de ulike
delmålene i IA-avtalen rettet inn mot kommunesektoren. Det siste heftet «Sammen om flere
yrkesaktive år» kom i november 2013. Arbeidsdepartementet bevilget penger til en informasjonskampanje om dette partssamarbeidet, og denne kampanjen ble avholdt i desember 2013.
1701
1702
Unio arrangerte for første gang konferanse for verneombud i september 2013. Det var stor interesse
for konferansen og tilbakemeldingene var gode.
1704
1705
1706
1707
1708
1709
1710
1711
En viktig prioritering i 2013 har vært å legge til rette for forankring av prioriteringene i
Utdanningsforbundets strategisk plan og utvikle organisasjonen i tråd med disse. I tillegg har
prioriteringene vært å etablere flere møtearenaer for vertikal kommunikasjon mellom sentralstyret
og lokalleddet og utvikle ekstranettet for å sikre effektiv og god informasjonsog kommunikasjonsflyt i organisasjonen. En annen viktig prioritering har vært å forberede og gjennomføre en god dialog
i hele organisasjonen i forbindelse med forberedelsene av tariff 2014, denne er omtalt i kapittel IV.
Andre prioriteringer har vært å rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser med medlemmer. I
tillegg skal det bygges nettverk for tillitsvalgte på tvers av arbeidsplassene der det er nødvendig.
1713
1714
Et av tiltakene for å bedre den vertikale kommunikasjonen i organisasjonen er å videreutvikle Min
side. Våren 2013 ble det derfor igangsatt et forprosjekt for å utrede dette. Rapporten fra dette
1693
1694
1695
1696
1697
1698
1699
1700
1703
1712
Utdanningsforbundet, Unio, KS og Senter for seniorpolitikk har i 2013 gjennomført en undersøkelse
om seniorpolitikk i seks kommuner. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2007. Formålet
var å se om det seniorpolitiske engasjementet ble opprettholdt som en varig og bærekraftig ordning
over tid og under skiftende forhold. Undersøkelsen viser at det seniorpolitiske engasjementet for å få
fram en god politikk for seniorer ikke holder over tid. Den viser også at økonomiske utfordringer
gjør at kommunene sparer, og at dette går ut over en virkningsfull seniorpolitikk. Partene som
gjennomførte undersøkelsen har i løpet av 2013 holdt konferanser om seniorpolitikk i Oslo, Tromsø
og Kristiansand.
Kapittel 5: Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid
Min side
17. september 2015
53
1715
1716
arbeidet ble behandlet i sentralstyremøte på høsten og oppstart av selve utviklingsprosjektet ble
utsatt til 2014.
1718
1719
1720
1721
Landsmøtet 2012 vedtok forsøk med sammensetningen av sentrale kontaktfora og lederråd.
Tillitsvalgte fra alle fylkeslag ble oppnevnt av sentralstyret etter forslag fra fylkeslagene som faste
representanter i kontaktforaene og lederråd. På den måten legges det til rette for en forbedret
kommunikasjon mellom sentralt nivå og fylkesplan.
1723
1724
1725
1726
1727
Høsten 2013 ble det utarbeidet en plan for deltakelsen til sentralstyret på ledermøtene (lokallagsledere/hovedtillitsvalgte) i fylkeslagene. Reisevirksomheten til sentralstyret innad i organisasjonen
ble på denne måten systematisert med en målsetting om at alle fylkeslag skulle få besøk på sine
ledermøter. Denne høsten var profesjonsetikk og tariff 2014 prioriterte temaer for møtene.
Sentralstyret planlegger å videreføre en slik plan for reisevirksomheten våren og høsten 2014.
1729
1730
1731
Et av målene i 2013 har vært å rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser med medlemmer. Derfor
sendte Utdanningsforbundet ut en fylkesinfo med oppfordring til alle fylkes- og lokallag om å
prioritere arbeidet med å tilrettelegge for dette.
1717
1722
1728
1732
1733
1734
1735
Vertikal kommunikasjon
Ledermøter
Rekruttering og nettverksbygging
Utdanningsforbundet satte også i gang et arbeid med å kartlegge mangelen på stedlig tillitsvalgt
innenfor de ulike medlemsgruppene og de ulike tariffområdene. Dette er et tidkrevende arbeid, og
innsatsområdet er derfor også prioritert i 2014.
Organisasjonsutvikling
1736
1737
1738
I løpet av 2013 er det gjort en del andre viktige tiltak når det gjelder organisasjonsutvikling, som
ikke er satt opp som prioritert satsingsområde i strategisk plan. Vi synes likevel det er verdt å omtale
noen av disse tiltakene i meldingen.
1740
1741
1742
1743
I saken om organisasjonsutvikling på landsmøte 2012 ble det vedtatt at sentralstyret skulle ta
initiativ overfor pensjonistene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for politisk innflytelse.
Derfor er det laget et mandat for dette arbeidet og opprettet en arbeidgruppe. Selve utredningsarbeidet blir utført i løpet av 2014.
1745
1746
1747
1748
1749
Det er satt i gang et systematisk arbeid for å ruste opp profileringsarbeidet med særlig vekt på
synlighet på ulike arrangementer ved hjelp av betjente eller ubetjente stands med målrettede
brosjyrer knyttet til verving, profesjon og ikke minst lærerprofesjonens etiske plattform. Det å være
synlig som organisasjon både på interne og eksterne arrangementer er en viktig del av
profileringsarbeidet.
1739
1744
1750
1751
Pensjonistmedlemmenes vilkår
Profilering
Hvert semester utarbeides det en oversikt og plan over ulike arrangementer der
Utdanningsforbundet skal være synlige og hvem/hvilket nivå i organisasjonen som eventuelt er
17. september 2015
54
1752
1753
1754
ansvarlig for å betjene standsplassene. Alle nivå i organisasjonen har deltatt i dette arbeidet. Det har
vært betjente eller ubetjente stand på de fleste av Utdanningsforbundets åpne kurs og konferanser
og det har vært kjøpt standsplass på aktuelle arrangementer av andre aktører.
1755
1756
Det er også satt i gang et arbeid med å oppgradere organisasjonens nettbutikk slik at produktene
oppleves som attraktive og nyttige, samt ivaretar Utdanningsforbundets vedtatte grønne profil.
1758
1759
1760
1761
1762
1763
Landsmøtet i 2012 vedtok at det skulle nedsettes en prosjektgruppe med oppdrag om å utrede
ledermedlemmenes posisjon i organisasjonen. I landsmøteperioden skal gruppa legge en strategi for
å styrke Utdanningsforbundet som organisasjonen for ivaretakelse, politikkutvikling, synlighet og
opinionsdannelse for ledere. I tråd med dette ble det høsten 2013 etablert en prosjektgruppe
bestående av ressurspersoner i sekretariatet, og en styringsgruppe med tre seksjonsledere (ansatte),
leder i sentralt lederråd og en leder av fylkeslag.
1757
Ledermedlemmenes vilkår
1764
1765
1766
1767
1768
Gjeldende strategiplan for verving, vedtatt i sentralstyret i 2012, samt medlemsundersøkelser og
Unios analyse av trender, utfordringer og muligheter for fagorganisering; «En fagbevegelse for
framtiden», er viktige grunnlagsdokumenter for arbeidet. En tiltaksplan skal vedtas i sentralstyret
første kvartal 2014. Tiltaksplanen blir første fokus i arbeidet til prosjektgruppa og styringsgruppa,
og planen vil være et viktig styringsdokument fram mot landsmøtet i 2015.
1770
1771
1772
1773
1774
Landsmøtet 2012 vedtok en økning i fylkeslagenes totalressurs som skulle dekke fylkesnivåets
kostnader med regnskapsføring for lokallagene og arbeidet med medlemmer på fylkeskommunalt
avtaleområde. Lokalplan hadde tidligere blitt belastet for disse kostnadene. Følgelig måtte
prinsippene for fordeling av driftsmidler internt på fylkesplan tilpasses. Derfor ble det gjort en
justering av fordelingsnøklene for antall medlemmer, antall lokallag og reisefaktoren.
1769
1775
1776
1777
1778
1779
1780
1781
1782
1783
1784
1785
1786
1787
1788
Organisasjonsøkonomi
Driftsmiddelfordelingen for lokalplan ble justert med samme begrunnelse som nevnt over, men også
som følge av at ordningen med lokallag VGO/FYK opphørte per 1. august 2012. En ny faktor ble lagt
inn i fordelingsprinsippet, ved at 3,3 prosent av driftsmidlene ble fordelt etter antall medlemmer i
fylkeskommunalt område. Som følge av disse omleggingene ble det også gjennomført endringer i
retningslinjene for lokallag.
Begrensningsordningen for egenkapital i fylkes- og lokallag ble vedtatt videreført. Reglene om
egenkapitalbegrensning på 45 prosent av årets kontingentinntekt gjør at flere fylkeslag i 2013 har
omdisponert overskuddsmidler til beste for sine lokallag. For 2012 var det overskuddsmidler i
fylkeslagenes resultatregnskaper på rundt 2 millioner kroner. Sentralstyret vil i 2014 behandle
saken om hvordan disse midlene skal tilgodeses fylkesnivået på best mulig måte. Begrensningsordningen har ennå ikke vært aktiv tilstrekkelig lenge til at man kan trekke konklusjoner og gjøre
noen evaluering av gjeldende prinsipper.
Utdanningsforbundet har også startet på en gjennomgang av fordelingsprinsippene på fylkes- og
lokallagsnivå, uten å konkludere med noe i 2013.
17. september 2015
55
1789
Påvirkningsarbeid
1790
1791
1792
1793
Utdanningsforbundet arbeider med påvirkningsarbeid på mange arenaer, og mange flere enn de som
er beskrevet her og også i saker beskrevet i andre kapitler i denne årsmeldingen. Her har vi likevel
valgt å trekke fram noen utvalgte områder som var viktige for oss i 2013, som ikke dekkes av de
andre saksområdene.
1795
1796
1797
1798
1799
1800
1801
1802
1803
1804
Utdanningsforbundet bygger på fagbevegelsens prinsipper om solidaritet, nasjonalt og
internasjonalt. Retten til kvalitetsutdanning for alle er et av våre prioriterte mål. En strategi i dette
arbeidet er å bidra til å bygge sterkere og mer profesjonelle fagforeninger slik at de kan innta en
sentral pådriverrolle i egne land. Regjerningen Stoltenberg la fram sin visjon for den framtidige
utviklingspolitikken i Stortingsmeldingen Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i
utviklingspolitikken. I Utdanningsforbundets og Unios innspill til høringsuttalelser fremhevet vi at
fagbevegelsen i offentlig sektor utgjør vesentlige byggesteiner knyttet til samfunn og samfunnsdeltakelse og at sterke fagforeninger er viktige for en rettferdig fordeling av ressurser og skape gode
offentlige tjenester, slik som utdanning. Utenrikskomiteens medlemmer, med unntak av
representantene fra Fremskrittspartiet, stilte seg positive til dette.
1794
1805
1806
1807
1808
1809
1810
1811
1812
1813
1814
1815
1816
1817
1818
1819
1820
1821
1822
1823
1824
1825
1826
1827
1828
Internasjonalt
Utdanningsforbundet inngikk en ny avtale med Norad for 2013–15. Overordnet mål for
Utdanningsforbundets internasjonale arbeid er å bidra til styrking av lærerorganisasjoner globalt,
slik at de i større grad blir aktive pådrivere for arbeidsvilkår og kvalitetsutdanning i egne land.
Likestilling og diskriminering
I 2013 ble det feiret og markert at kvinner har hatt stemmerett i 100 år. Utdanningsforbundet
markerte dette på vårt likestillingskurs i januar, gjennom Unios 8. marsarrangement, og på våre
hjemmesider. Det ble laget en presentasjon av jubileet som politikere og foredragsholdere brukte på
kurs og møter. Utdanningsforbundet oppfordret alle arbeidsplasser om å delta på lokale markeringer
rundt jubileet.
I januar 2013 leverte Utdanningsforbundet sitt høringssvar på NOU 2012:15 Politikk for likestilling
både gjennom Unio og direkte til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Utdanningsforbundet var fornøyd med at likestillingsutvalget la rettferdighetsprinsippet til grunn
for arbeidet og støttet de fleste av tiltakene som Skjeieutvalget foreslo i sin utredning. Barnehage og
skole hadde en sentral plass i implementeringa i flere av forslagene og tilrådingene i NOU-en.
I desember 2013 ble temanotatet Likestilling – et sammensatt landskap utgitt. Temanotatet belyser
spørsmålet om hva som er de nye og sentrale utfordringene på feltet likestilling, og hvordan
Utdanningsforbundet kan møte noen av disse utfordringene for å fremme likestilling i utdanningssystemet i årene som kommer. Unios likestillingspolitiske plattform Veien mot et likestilt arbeidsliv
ble vedtatt på Unios representantskapsmøte i desember 2013. De tre hovedtemaene i plattformen er
arbeidsliv, familie og omsorg og barnehage og skole.
EI, Utdanningsforbundet, Forskerforbundet og Skolenes Landsforbund med støtte fra NLSorganisasjoner fremmet Bahrains fagforeningsledere som kandidater til Arthur Svensson-prisen.
Prisens hovedformål er å fremme arbeidet for å styrke fagforeningsarbeid og faglige rettigheter
internasjonalt. De nominerte aktivistene fra lærerfagforeningen BTA var sterke kandidater. Prisen
17. september 2015
56
1829
1830
gikk imidlertid til en russisk fagforeningsleder i diamantindustrien. Det vurderes å fremme de
bahrainske fagforeningslederne i 2014.
1831
1832
1833
1834
1835
Utdanningsforbundet har gitt innspill til utredningen Stortinget bestilte om konsekvenser ved
tiltredelse av tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen. Utdanningsforbundets hovedpunkt i
høringsuttalelsen var at tilleggsprotokollen vil styrke rettsvernet for barn både nasjonalt og
internasjonalt. Videre at tilleggsprotokollen vil påvirke menneskerettighetsarbeidet internasjonalt i
positiv retning.
1842
Stortingsvalget
1836
1837
1838
1839
1840
1841
1843
1844
1845
1846
Utdanningsforbundet har gjennom allianser og ved egne innspill til norske myndigheter gitt uttrykk
for at det er brudd på Barnekonvensjonen at asylsøkere under 18 år ikke tilstås rett til videregående
opplæring. I høring om endringer til Opplæringsloven har departementet foreslått å lovfeste en rett
til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er
under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse. Utdanningsforbundet har også krevd at
Barnekonvensjonens regel om «barnets beste» må veie tyngst i asylsaker.
Utdanningsforbundets arbeid med stortingsvalget 2013 ble behandlet i representantskapet i så vel
februar som i juni. I tillegg var valgarbeidet tema på flere av fylkesledersamlingene som sentralstyret
hadde ansvaret for. Evalueringen av valgarbeidet tydet på at organisasjonen var svært godt fornøyd
med denne forankringen.
1847
1848
1849
1850
1851
1852
1853
1854
På representantskapsmøtet i februar var det enighet om at til grunn for vårt valgarbeid ble det valgt
en overordnet strategi der målet ikke var å vinne én spesiell enkeltsak i valgkampen. Målet var å
bruke valgkampen på å styrke vår posisjon som eksperten i midten. Denne strategien innebar at vi
valgte saker og temaer som nettopp bygget opp under en slik omdømmebygging. De fleste fylkeslagene mente at strategien var riktig og klok. Det ble trukket fram at det ga Utdanningsforbundet stor
troverdighet som partipolitisk uavhengig organisasjon, gjorde det lettere å vinne fram i saker og at vi
blir tatt med på råd i større grad. Noen av fylkeslagene ønsket en sterkere tale og flere
fagforeningssaker.
1862
1863
1864
1865
1866
I de siste ukene fram til valgdagen var det hektisk aktivitet. Det ble opplevd som svært positivt at
Utdanningsforbundet arrangerte et eget debattmøte om barnehagen. Dette var et av mange forsøk på
å sette barnehagepolitikk på dagsordenen i valgkampen, noe vi dessverre ikke lyktes med. Men det
store oppmøtet tydet på at mange av våre medlemmer og andre som er opptatt av barnehagen hadde
savnet dette.
1855
1856
1857
1858
1859
1860
1861
1867
1868
For første gang deltok Utdanningsforbundet og Unio under Arendalsuka. Skoledebatten som vi
arrangerte ble opplevd som klart vellykket. Mange kom, deriblant viktige lokale aktører. Sentrale
politikere deltok i panelet og debatten fikk fram klare meningsforskjeller. Våre folk stod flere dager
på Unio- stand. Fylkeslederne var også samlet til møte i Arendal. Tilstedeværelse under Arendalsuka
ble opplevd som nyttig. Det innebar mulighetene til å treffe politikere, politiske rådgivere,
journalister, kommentatorer og andre interesseorganisasjoner med arbeidsfelt som er relevante for
oss.
Utdanningsforbundets valgkamparbeid bygget på å utnytte mangfoldet av mediekanaler.
Evalueringen tydet på at vi var godt synlige i tradisjonelle medier som aviser, radio og TV. Resultater
17. september 2015
57
1869
1870
1871
fra flere spørreundersøkelser gjennomført av meningsmålingsbyråer på oppdrag fra
Utdanningsforbundet ble offentliggjort. Hovedfunn ble slått opp og aviser bragte dette videre.
Innhold til løpesedler ble laget sentralt, og spredd til fylkeslag og lokallag.
1872
1873
1874
1875
Vi var aktive i sosiale medier under TV-sendte valgdebatter på kveldstid – både for å spre lærernes
syn og for å gi velgere og politikere fakta og bakgrunn om sakene som diskuteres. Det har skapt et
stort engasjement, både blant medlemmer og andre. Vi spredte generelt mye valgstoff på Facebook
og Twitter.
1881
1882
1883
1884
Hovedinntrykket var at Utdanningsforbundet, på mange nivåer, utviste stor aktivitet med å påvirke
politikernes prioriteringer helt fram til valgdagen. Evalueringen internt i organisasjonen viste at et
klart flertall var godt fornøyd med arbeidet som ble gjort i forbindelse med stortingsvalget. I
evalueringen trakk flere fram at en ikke syntes spørsmål om barnehager var synlige nok.
1876
1877
1878
1879
1880
1885
1886
1887
1888
1889
1890
Utdanningsforbundet sentralt opprettet en egen nettside. På denne siden ble det lagt ut flere
tematiske artikler om den gode barnehagen og den gode skolen. I tillegg ble det lagt ut
oppsummeringer av partienes landsmøter, resultater fra våre egne undersøkelser, en del statistikk
og en fane som var forbeholdt våre tillitsvalgte. Nettsiden var utgangspunktet for det meste vi la ut i
sosiale medier.
Kampanjen La lærerne være lærere
Medlemmene våre, både i skolen og barnehagen, har lenge påpekt at skolens tidstyver i økende grad
stjeler tid og oppmerksomhet fra kjerneoppdraget deres. Rapporteringsmengden, og ikke minst de
mange ekstraoppgavene lærerne pålegges på grunn av manglende støttepersonell i skolen, dannet
grunnlaget for aksjonen «La lærerne være lærere» som Utdanningsforbundet gjennomførte fra
midten av august, i forkant av arbeidstidsforhandlingene for skolen.
1891
1892
1893
1894
1895
1896
1897
1898
1899
En stor medlemsundersøkelse – som ble offentliggjort over to sider i VG like før valgdagen –
avdekket at mange lærere bruker mye tid og oppmerksomhet på arbeidsoppgaver som egentlig bør
utføres av andre yrkesgrupper, som for eksempel vaktmestere, renholdspersonell, kontor- og IKTansatte, miljøarbeidere og helsesøstre. Problemet er størst i barneskolen. Undersøkelsen dannet
utgangspunkt for en stor underskriftskampanje, som per i dag har fått ca. 20 000 underskrifter. Vi
rykket også inn helsides avisannonser i alle riksavisene og et stort antall regions- og lokalaviser for å
sette fokus på situasjonen. Kampanjen varte til november, og omfattet lærere i barnehage og skole.
Det ble også utarbeidet plakater med tekst og slagord La lærerne være lærere som ble sendt
barnehager og skoler.
1901
1902
1903
EI er initiativtaker til en kampanje for å styrke kvaliteten i utdanning, og øke bevisstheten om hvor
viktig god utdanning er. Slagordet er «Unite for Education: Better Quality Education for a Better
World».
1900
1904
1905
1906
1907
1908
Unite for Education
Kampanjen varer et år fra oktober 2013 til oktober 2014, og alle lærerorganisasjonene i EI skal i
løpet av kampanjen bidra etter hva som er mulig og nødvendig i sitt land. I Norge har vi bygget
videre på det arbeidet vi allerede gjør, ettersom profesjonsidealet og god læring allerede står så
sentralt i Utdanningsforbundets arbeid. Enkelte av våre tiltak passer spesielt godt inn i kampanjen,
blant annet reklamekampanjen «Kunnskap kommer ikke av seg sjølv». Den har hovedfokus på
17. september 2015
58
1909
1910
1911
kompleksiteten i læreryrket og behovet for kvalifiserte lærere gjennom å anskueliggjøre mangfoldet
i alt et barn skal lære i løpet av utdanningsløpet, fra barnehage til videregående. Også valgkampen
vår hadde hovedfokus på kvalitet i skole og barnehage og nødvendigheten av kvalifiserte lærere.
1913
1914
Behovet for kvalifiserte lærere var EIs verdensomspennende utdanningsfokus våren 2013 – med
mottoet «Alle barn og unge fortjener en lærer».
1922
I månedene før jul rykket vi også inn helsidersannonser med samme budskap i en rekke magasiner.
1912
1915
1916
1917
1918
1919
1920
1921
1923
Global Campaign for Education: Global Action Week
Utdanningsforbundet markerte uken med avisinnlegg om temaet, og en stor og omfattende annonsekampanje både i riks- og i regionsavisene der vi pekte på omfanget av ukvalifiserte lærere i skolen og
barnehagen i Norge i dag, og på alvoret i denne situasjonen. Annonsene førte til flere medieoppslag,
ikke minst i lokal- og regionmediene. Tallene dannet utgangspunkt for et stort VG-oppslag
innledningsvis i valgkampen, der omfanget av ukvalifiserte lærere i skolen og barnehagen ble satt på
dagsordenen. Vi forsøkte å holde fokus på dette gjennom valgkampen, men politikerne plukket ikke
opp hansken.
Kapittel 6: Klima og miljø
1924
1925
1926
Prioriterte satsinger i 2013 har vært å forsterke forankringen av utdanning for bærekraftig utvikling
i rammeplaner og læreplaner (barnehage, skoleverk og lærerutdanningene), samt inkludere
kunnskap om utdanning for bærekraftig utvikling i tillitsvalgtopplæringen.
1933
1934
1935
1936
1937
1938
1939
1940
1941
En viktig del av arbeidet for bærekraftig utdanning er å forankre bærekraftig utdanning i
rammeplaner og læreplaner. I 2013 ble det gjennomført en læreplanrevisjon av læreplanene i
gjennomgående fag i skolen, altså norsk, naturfag, matematikk og samfunnsfag. I høringsprosessen
argumenterte Utdanningsforbundet mot å fjerne det vi anså som sentrale læreplanmål under
hovedområdet «Bærekraftig utvikling». Vi påpekte at gode kunnskaper om økologiske prosesser er
avgjørende for å forstå hvordan naturens systemer henger sammen. Dette fikk vi delvis gjennomslag
for. Videre engasjerte vi oss for tydeligere kunnskapskrav til elevene med den begrunnelsen at
kompliserte temaer som mangfold i naturen og bærekraftig utvikling, er avhengig av solide
fagkunnskaper.
1927
1928
1929
1930
1931
1932
1942
1943
1944
1945
Sentralstyret har vedtatt en handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og miljø. I
tråd med landsmøtets vedtak fra 2012 vektlegger planen Utdanningsforbundets arbeid med
utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral
plass i utdanningsløpet. Handlingsplanen gir en kort redegjørelse for hva utdanning for bærekraftig
utvikling er, og planen beskriver videre områder det skal arbeides med i landsmøteperioden. Det er
formulert konkrete tiltak som skal bidra til realisering av landsmøtevedtaket.
I revisjonen av læreplanen i samfunnsfag påpekte Utdanningsforbundet det samme. Vi reagerte på at
formålet i faget har ambisiøse målsetninger, blant annet når det gjelder bærekraftig utvikling, mens
kompetansemålene dessverre ikke er presise nok på innholdssiden til å sikre elevene gode nok
kunnskaper til å forstå kompleks tematikk.
17. september 2015
59
1946
1947
1948
1949
1950
1951
1952
1953
1954
1955
1956
1957
1958
1959
1960
1961
1962
1963
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1970
1971
1972
Bærekraftig utvikling er et av mange områder som krever en tverrfaglig tilnærming og praktiske
arbeidsformer. Utdanningsforbundet har argumentert med at det i forbindelse med reviderte
læreplaner burde settes av midler til praktisk og tverrfaglig undervisning, blant annet gjennom
ekskursjoner.
De nye rammeplanene for lærerutdanningene trinn 8–13 ble vedtatt i 2013. I den forutgående
høringsprosessen påpekte Utdanningsforbundet at kunnskap om bærekraftig utdanning er
avgjørende for studentene ved lærerutdanningene.
Kursmodulen knyttet til grunnopplæringen (modul 5-kurs) har vært tilgjengelig i perioden.
Kursmodulen skal bevisstgjøre, motivere og sette tillitsvalgte i stand til å arbeide med klima- og
miljøspørsmål i kraft av rollen som tillitsvalgt. Enkelte fylkeslag har samarbeidet med
Naturvernforbundet i forbindelse med gjennomføringen av modulen, og erfaringene fra dette
samarbeidet tas med i en gjennomgang av nåværende kursmodul for tillitsvalgte med tanke på
forbedring og økt bruk.
Utdanningsforbundets klimapris ble delt ut for andre gang. Hensikten med prisen er å motivere
barnehager, skoler og lærerutdanningsinstitusjoner til å arbeide med klimautfordringer samt mulige
løsninger på disse utfordringene. Prisen skal fremme arbeidet med utdanning for bærekraftig
utvikling i hele utdanningsløpet. Det er et mål at prisen også skal skape oppmerksomhet om
klimautfordringene og -løsninger i samfunnet generelt og innenfor utdanning spesielt. Prisen er på
50 000 kroner.
Klukhagan barnehage på Hamar og Dahlske videregående skole i Grimstad ble tildelt årets pris.
Klukhagan barnehage har implementert mange miljøtiltak i hverdagen. Barnehagen har drivhus og
gartneri, og alle barna bytter på å være miljøagenter og sørger for å spare strøm. I tillegg har
barnehagens søppelsorteringsinnsats redusert avfallet med utrolige 1 tonn i året.
Dahlske videregående skole arrangerer blant annet et årlig klimaseminar, hvor forskere og
klimalobbyister besøker skolen. Elevene har også en fornybardag med foredrag om klima og energi,
og de har en dag i fjæra, hvor de ser på det biologiske mangfold i samarbeid med
Havforskningsinstituttet.
17. september 2015
60
1973
1974
1975
1976
1977
1978
IV: Sentralstyrets melding 2014
Politisk vurdering
I innledningen til sentralstyrets strategiske plan for landsmøteperioden heter det at det politiske
landskapet Utdanningsforbundet opererer i, påvirker våre strategiske valg i større eller mindre grad.
Selv om de politiske målene våre er de samme, må virkemidler og prioriteringer sees i sammenheng
med hendelser og politiske strømninger, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt.
1979
1980
1981
1982
1983
1984
For 2014 kan vi på mange måter si at det politiske landskapet med tyngde påvirket valg av strategier
og virkemidler og ikke minst resultat i viktige saker. Det gjelder først og fremst i konflikten rundt
forhandlingene om arbeidstid i skolen, men også i saker som handler om profesjonelt handlingsrom,
skjønn og styring både i skole og barnehage, eksemplene kan være Sandefjord-saken og
departementets forsøk på å begrense barnehagelæreres handlingsrom ved å gi retten til å velge
metoder og pedagogiske verktøy til barnehageeier.
1988
1989
1990
1991
1992
1993
Hva handler arbeidstidssaken om? Den handler blant annet om profesjonsmakt kontra styringsideologier som bygger på mistillit og kontroll. Men, ikke minst slik konflikten utspilte seg i tariffoppgjøret, handler den også om mye mer; om vår egen organisasjon og vår evne til å få fram og lytte
til medlemsstemmen, men også om vår evne til å mobilisere de samme medlemmene når det gjelder,
om medie- og opinionsmakt, om kraften i nye sosiale medier, og den handler ikke minst om å utvikle
og ta i bruk en profesjonsargumentasjon.
1996
1997
1998
1999
2000
Arbeidstidssaken vil bli grundig evaluert, både gjennom interne undersøkelser og av eksterne miljø.
Det har sentralstyret bestemt. Resultatene av evalueringene vil ikke være kjent før i 2015. De er
derfor ikke en del av denne vurderingen. Det innebærer at de endelige vurderingene og
konklusjonene må vente til et senere tidspunkt. Uansett evalueringer vil vi neppe komme dit at det
er én versjon eller én sannhet som gir oss hele bildet.
1985
1986
1987
1994
1995
Disse to saksområdene – kampen om arbeidstiden og handlingsrommet – henger sammen og favner
vidt i Utdanningsforbundets interessefelt. Vi lar derfor den politiske vurderingen i årsmeldingen for
2014 i hovedsak handle om disse to temaene.
Denne gangen gjaldt det skolen. De aller fleste vurderingene vi gjør her, vil være de samme når vi
kommer til arbeidstidsspørsmålet i barnehagen.
2001
2002
Et grunnleggende spørsmål vil være: Hva lå til grunn for at ledelsen anbefalte et forhandlingsresultat
som 73 prosent av medlemmene deretter avviste i uravstemningen?
2008
2009
2010
Aldri tidligere har vi opplevd et så sterkt og langvarig engasjement i sosiale medier. Hvilken rolle
dette engasjementet skal ha framover vil være en del av en diskusjon om kanaler og vilkår for
medlemsstemmen. Det er grunn til å tro at mye av kraften som ligger i de nye mediene kommer fra
2003
2004
2005
2006
2007
Medlemmenes kontante avvisning er nok uttrykk for frustrasjon og uro over en mangeårig utvikling,
der rommet for å utøve yrket slik de fleste mener det bør utøves stadig har blitt innsnevret. Kravet
om å binde 7,5 timer daglig til arbeidsplassen var på mange måter dråpen som fikk begeret til å
renne over. At vi havnet i denne situasjonen er et tegn på at medlemsstemmen ikke ble fanget godt
nok opp og lagt til grunn for beslutningene.
17. september 2015
61
2011
2012
2013
2014
2015
medlemmer som liker å engasjere seg nettopp på denne måten. Det tradisjonelle organisasjonsapparatet er ikke nødvendigvis en alternativ kanal for disse. Det er derfor ingen løsning å prøve på å
innlemme disse arenaene i vår egen struktur. Vi må se på de som et supplement til det tradisjonelle
apparatet og utvikle samspillet mellom dem. På den måten kan medlemsstemmen i nye medier bli et
positivt tilskudd til medlemsdemokratiet.
2023
2024
2025
Evalueringen vil gi oss endelig svar, men det bør være liten tvil om at det var dette budskapet og
argumentasjonen som omga det – og ikke minst den kraften det ble framført med – som førte fram til
et positivt resultat.
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2026
2027
2028
2029
2030
2031
2032
2033
2034
2035
2036
2037
2038
2039
2040
2041
2042
2043
2044
2045
2046
2047
2048
2049
2050
2051
Vårt budskap under streiken var tydelig, og kom til uttrykk gjennom slagordet: «La lærerne være
lærere» – et slagord som uttrykker et klart profesjonsbudskap. Dette lettfattelige budskapet var også
sterkt medvirkende til at opinionen ble vunnet. KS greide ikke på noe troverdig vis å forklare
hvordan godt lærerarbeid kunne realiseres ved arbeidstidsordninger lærerne ikke ville ha. Den
tradisjonelle styringsideologiske argumentasjonen førte ikke fram. Sjelden har motsetningene vært
så tydelige: Et enkelt profesjonsbudskap versus utdatert styringslogikk. Dette ga oss også respekt og
støtte i opinionen, hos viktige kommentatorer og hos en rekke fagfolk i utdanningsfeltet.
Et spørsmål som er stilt i ettertid er om vi nådde lenger ved å streike alene enn vi ville ha gjort i en
tradisjonell tariffstreik i juni, der vi ville være en del av et Unio-fellesskap. Hvis svaret på dette er ja,
kan «feilvurderingen» fra ledelsen da de anbefalte forhandlingsskissen paradoksalt ha bidratt til et
godt resultat. Dette vil likevel være et hypotetisk spørsmål som det ikke er lett å gi et entydig svar på.
«Alenegangen» ga oss en enestående anledning til å profilere budskapet vårt uten å måtte ta hensyn
til andre organisasjoners interesser. Medie- og opinionsinteressen for vår sak var nok større i august
enn den ville vært i juni, men hvor mye dette virket inn på resultatet, er umulig å si.
Kampen om handlingsrommet og hvilke rolle den profesjonelle læreren skal ha i læringsarbeidet, er
ikke av ny dato. Men den har forsterket seg og blitt tydeligere i 2014. Både i barnehagen og i skolen
har det kommet til overflaten konflikter som har sitt utspring i dette. Satt på spissen handler kampen
om et så viktig spørsmål som om vi skal utvikle oss i retning av en profesjon med status, plikter og
ansvar som det innebærer, eller om vi skal bli læringsfunksjonærer i et system hvor viktige faglige
vurderinger blir tatt i styringslinjen over – ofte med bistand fra eksterne eksperter uten ansvar for
det som faktisk skjer i praksis.
På barnehageområdet går debatten om bruken av læringsmetoder, læremidler og testing. Såkalte
eksperter med ulik faglig bakgrunn utvikler og tilbyr verktøy, ofte basert på et heller
instrumentalistisk læringssyn. Grunnleggende ferdigheter skal innlæres fra tidlig alder, og
læringsmålene blir konkretisert slik at resultat kan måles og registreres. Leken og samtalen som
læringsmetode kommer i bakgrunnen.
Hvem bestemmer så dette? Vi har ikke full oversikt, men i de fleste tilfeller synes det som om
styringskjeden over, fra politiske/administrative organ helt ned til barnehagelærerne, har vært
aktivert. Det alvorligste i dette er at valg av metoder og pedagogiske verktøy blir flyttet fra
profesjonen til instanser utenfor barnehagen. Dette kan nå bli normalordningen dersom
departementets nytolkning av barnehageloven blir stående. Den gir nemlig barnehageeier retten til å
avgjøre valg av pedagogiske verktøy. For profesjonen vil dette føre til en klar innsnevring av det
faglige handlingsrommet.
17. september 2015
62
2052
2053
2054
2055
2056
I skolen ser vi de samme tendensene. Her handler det mest om ulike former for vurdering og
rapportering. Sandefjord-saken har nærmest blitt et symbol for denne utviklingen. I utgangspunktet
handlet den om et kommunalt pålegg om bruk av et omfattende system for underveisvurdering og
rapportering. Vi har en rekke kommuner og fylkeskommuner som har satt i gang med lignende
system for dokumentasjon av underveisresultater.
2065
2066
2067
2068
2069
2070
2071
Skal vi snu utviklingen i retning av større handlingsrom og autonomi for profesjonen både i
barnehage og skole, er dette trolig veien å gå. Enkeltrøstene må få følge av hele profesjonsfellesskapet, et fellesskap av lærere og ledere, basert på tillit. Vi må gjennom argumentasjon,
gjennom dialog og på troverdig vis, få fram at profesjonen tar det ansvaret som ligger i å overlate
metodevalg og faglig skjønn til lærerne, og dermed slå tilbake alle forsøk på overstyring. Dette vil
også kreve at lærere på alle nivå er opptatt av å fornye og utvide sine kunnskaper, blant annet
gjennom etter- og videreutdanning. Bare slik kan vi bli en sterk profesjon.
2057
2058
2059
2060
2061
2062
2063
2064
2072
2073
2074
2075
2076
2077
Kan vi snu denne utviklingen? I barnehagen har vi sett at modige røster har stått fram med sin
motstand og sagt fra så høyt at de har blitt lagt merke til. Og de har argumentert så godt faglig at de
har vakt interesse både i akademia og i egen organisasjon. Sandefjord-saken kjenner vi utfallet av.
Grunnlaget for det positive resultatet ble lagt av to kloke og uredde lærere som nektet å fylle ut
vurderingskryss som de mente fungerte negativt i læringsarbeidet. En faglig og profesjonsrettet
argumentasjon, ikke minst med utgangspunkt i lærerprofesjonens etiske plattform, ble utviklet av
lærere og tillitsvalgte fra lokal- til sentralplan, og brukt i debatter og påvirkningsarbeid. Dette bidro
til at saken ble løst.
2014 ble et spesielt år. Konflikten rundt forhandlingene om lærernes arbeidstid og streiken som
fulgte, er på mange måter den alvorligste hendelsen i Utdanningsforbundets tid. Men den viste også
fram styrken i lærerprofesjonen. Slik peker den ut over begivenhetene i vår- og sommermånedene
dette året.
Prioriterte satsinger i 2014:
Gjennomføre tiltak som framgår av Profesjonsetikk – strategiplan for landsmøteperioden
2013–2015.
2078
2079
•
•
Utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd – som utgangspunkt for en
organisasjonsmessig behandling.
2082
•
Igangsette en følgeforskning av arbeidet med profesjonsetikk.
2080
2081
2083
2084
Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund vedtok Lærerprofesjonens etiske plattform i 2012. To
år senere ble den i høy grad aktualisert.
2089
2090
Utdanningsforbundet jobbet med forskjellige sider av denne saken både personalmessige, juridiske
og profesjonsfaglige. Saken har med all tydelighet vist at lærerne er under press, og at profesjonens
2085
2086
2087
2088
Sandefjord-saken, der to lærere med faglige og profesjonsetiske begrunnelser nektet å ta i bruk et
vurderingssystem de mente var etisk uforsvarlig, vakte dette året stor interesse. Ikke bare
Utdanningsforbundet, men også media, foresatte, utdanningsforskere og lærerutdannere engasjerte
seg.
17. september 2015
63
2091
2092
2093
2094
2095
2096
2097
2098
2099
2100
2101
2102
2103
2104
2105
2106
2107
2108
2109
behov for å vise til og bruke Lærerprofesjonens etiske plattform, er klart til stede.
Utdanningsforbundet var sterkt involvert i Sandefjord-saken fra lokalt til sentralt nivå.
Strategiplanen, med de målene som er satt for perioden 2013–2015, har også helt konkrete tiltak
rettet mot sentralleddet, fylkesleddet, lokalleddet og arbeidsplassnivå. Planen forplikter alle
tillitsvalgte til å ta aktiv del i å spre kunnskap og skape eierforhold til profesjonsetikken generelt og
til Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt. Det er jobbet bredt med profesjonsetikk i tillitsvalgtopplæringen og i kurs- og konferansevirksomheten. Fylkeslag har i tillegg arrangert etikk-kafeer
landet rundt.
I 2012 ba Utdanningsforbundets landsmøte om en evaluering av implementeringstiltakene knyttet
til Læreprofesjonens etiske plattform. Hensikten var å få et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for
videreutvikling av arbeidet med profesjonsetikk generelt og med å gjøre Læreprofesjonens etiske
plattform kjent. Følgeforskningen skal bidra i de endringsprosessene som må til for at plattformen
blir tatt i bruk som et verktøy i profesjonsutøvelsen.
Prosjektet er organisert i følgende fem delprosjekter:
•
•
•
•
•
Delprosjekt 1: Lærerutdanning
Delprosjekt 2: Ledelse
Delprosjekt 3: Profesjonelt arbeid og utvikling
Delprosjekt 4: Politikkutvikling og implementeringstiltak
Delprosjekt 5: Vurdering og anbefaling
2110
2111
Følgeforskerne har fulgt det interne arbeidet i forskjellige deler av Utdanningsforbundets mange
organisasjonsledd.
2114
2115
2116
2117
2118
Utredningen «Temanotat 5/2014: Lærerprofesjonens etiske råd – et kunnskapsgrunnlag for mulige
veivalg i Utdanningsforbundet» bygger på erfaringer fra lærerorganisasjoner i Finland, Sverige og
Danmark, og er skrevet for å gi et solid kunnskapsgrunnlag når sak om profesjonsetisk råd skal
utvikles av sentralstyret fram mot landsmøtet i 2015. Følgeforskerne følger prosessen med saken om
en mulig opprettelse av et profesjonsetisk råd i Norge med spesiell interesse.
2112
2113
2119
2120
2121
Det siste satsingsområdet som er prioritert er å utrede mandat og sammensetning for et
profesjonsetisk råd.
I 2014 kom også følgeforskningsprosjektet «Etikk i profesjonell praksis» (studier av strategi,
prioriteringer og måloppnåelse knyttet til Lærerprofesjonens etiske plattform) med sin
midtveisrapport.
17. september 2015
64
2122
2123
•
Beskrive kjennetegn ved utdanningskvalitet og trekke opp rammene for et kvalitetssystem for
barnehage og skole.
•
Bidra i utviklingen og være en pådriver for at grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå
etableres.
•
Arbeide for å videreutvikle en modell for etter- og videreutdanning som er forutsigbar og
langsiktig og der profesjonsperspektivet er fremtredende.
2130
•
Utvikle og sette i drift en forskningsportal, og utrede et forskningsfond.
•
Utvikle og gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten i
barnehagene.
2133
2134
2135
•
Iverksette en organisasjonsmessig prosess for involvering av medlemmer og tillitsvalgte i det
videre arbeidet med faglige karriereveier i barnehage og skole, og intensivere
påvirkningsarbeidet rettet mot eksterne aktører
2124
2125
2126
2127
2128
2129
2131
2132
2136
Kvalitet
2137
2138
2139
2140
2141
2142
Kvalitet er et tema som Utdanningsforbundet stadig blir utfordret på, og det profesjonelle handlingsrommet er stadig under press. Landsmøtet ba i 2012 organisasjonen om å definere kvalitet på ulike
nivå i utdanningen. Det er behov for å utvikle god profesjonsfaglig argumentasjon for å møte ulike
definisjoner, kvalitetssystemer og målinger av kvalitet, både lokalt og nasjonalt. Det er sentralt at
profesjonen selv er med å definere kvalitet i arbeidet med læring, utvikling og danning, og at vi
kommer frem til et felles språk i organisasjonen om kvalitet og god yrkesutøvelse.
2148
2149
2150
2151
Sentralstyret besluttet i juni 2014 å utarbeide et diskusjonshefte om kvalitet som skulle sendes ut i
organisasjonen høsten 2014. På grunn av streiken ble dette utsatt, og det er tydelig at behovene har
endret seg noe ute blant medlemmene som en følge av konflikten med KS – mellom annet ved at det
blir viktigere å rette søkelyset mot rammevilkårene fremover.
2143
2144
2145
2146
2147
En viktig del av arbeidet har vært å tolke og avgrense hvordan dette bør gripes an, og å bli enige om
begrepsbruk og begrepsapparat som kan ramme inn Utdanningsforbundet sin forståelse av kvalitet.
Vi skal ta for oss de tre elementene i kvalitetsbegrepet, nemlig strukturer, prosesser og resultater, og
se disse i sammenheng. Det har blitt jobbet spesielt med å beskrive kjennetegn på kvalitet i
yrkesutøvelsen, for å bli noe mer konkrete når det gjelder prosesskvalitet.
2152
2153
2154
2155
2156
Det var i desember 2014 enighet om at arbeidet med kjennetegn på kvalitet skulle videreutvikles
som en del av landsmøtesaken om Profesjonsutvikling og kvalitet – for å finne en god tilnærming som
treffer medlemmene der de er nå. Behovene i de ulike medlemsgruppene er sprikende. Hvem som
har definisjonsmakten når det gjelder kvalitetsbegrepet, har avgjørende betydning for utviklingen av
utdanningssektoren og samfunnet generelt.
2158
2159
2160
Utdanningsforbundet vedtok allerede i 2006 å arbeide for at framtidens lærerutdanning for
grunnskolen skulle bli på mastergradsnivå. Arbeidet med å påvirke regjeringspartier til å ta samme
standpunkt har pågått like lenge.
2157
Grunnskoleutdanning på mastergradsnivå
17. september 2015
65
2161
2162
2163
2164
2165
2166
2167
2168
2169
Femårig lærerutdanning var ett av Høyres store valgløfter, og da Høyre–FrP-regjeringen var et
faktum høsten 2013 kunne vi lese i regjeringsplattformen at de ville «gjøre om lærerutdanningen til
en femårig lærerutdanning». Dette var bakgrunnen for at sentralstyret ønsket å prioritere saken i
2014. Grunnskoleutdanning på mastergradsnivå har derfor vært et gjentagende tema når
Utdanningsforbundet har vært i dialog med Kunnskapsdepartementet (KD) og utdanningsministeren. Vi har understreket viktigheten av at regjeringen raskt initierer arbeidet med å planlegge
og å legge til rette for at en grunnskolelærerutdanning skal kunne etableres på mastergradsnivå.
3. juni 2014 kom pressemeldingen fra KD der det ble kunngjort at alle de store integrerte
lærerutdanningene innen få år vil være masterutdanninger.
2171
2172
2173
2174
Kompetanse for kvalitet - Strategi for etter- og videreutdanning (2012–2015) er satsingen på etter- og
videreutdanning for lærere og skoleledere. Om lag 3500 lærere er tatt opp på videreutdanningstilbud i skoleåret 2014/15. Disse kommer i tillegg til de 8000 lærerne som har gjennomført etter- og
videreutdanning fra oppstarten i 2009.
2180
2181
2182
2183
2184
2185
2186
Utdanningsforbundet har deltatt aktivt sammen med de andre partene i et samarbeidsorgan for
strategien, både på politisk og administrativt nivå. Vi har der argumentert for betydningen av å få på
plass et langsiktig og forutsigbart system, basert på en rett og plikt til etter- og videreutdanning for
lærere, både i skole og barnehage. Kvalitet og bredde i studietilbudene, og lokal påvirkning i
tilretteleggingen av tilbudene, er viktige momenter i Utdanningsforbundets politikk. Vi har også
understreket behovet for å se satsingen på etter- og videreutdanning i sammenheng med andre
satsinger, og på den måten bidra til en samlet, langsiktig innsats for kompetansebygging.
2170
2175
2176
2177
2178
2179
2187
2188
2189
Etter- og videreutdanning
En hovedutfordring hittil i strategiperioden har vært at kommunene ikke følger opp sine
forpliktelser i henhold til avtalen. Kommunenes begrunnelse for manglende oppfølging har i
hovedsak vært knyttet til problemer med å skaffe kvalifiserte vikarer. En annen utfordring har vært
å bygge opp nødvendig kapasitet i universitets- og høgskolesektoren for å gi relevante
videreutdanningstilbud av god kvalitet.
Utdanningsforbundet har arbeidet aktivt i forhold til egne medlemmer for å formidle mulighetene
som ligger i satsingen på etter- og videreutdanning, og å motivere lærerne til å søke. Dette var med
og bidro til at over 7000 lærere søkte opptak til videreutdanningstilbud for skoleåret 2014/15.
2190
2191
2192
2193
2194
2195
Strategiperioden for Kompetanse for kvalitet er forlenget med ett år, og løper ut studieåret 2015/16.
Utdanningsforbundet deltar aktivt i arbeidet med å få på plass en ny forpliktende avtale om
videreutdanning, som nå er i gang. Her viderefører vi vår vedtatte politikk og arbeider for en
langsiktig og forpliktende avtale som bidrar til bedre kvalitet i undervisningen, samtidig som den
bidrar til at det blir mer attraktivt å være lærer. Målet er at en ny avtale skal være på plass i løpet av
høsten 2015.
2197
2198
2199
Prosjektleder for Utdanningsforbundets forskningsformidling på nett startet første september 2014.
Prosjektet hadde som utgangspunkt en tydelig retning med grundige føringer for hva nettsiden
skulle formidle og bestå av.
2196
Forskningsportal og forskningsfond
17. september 2015
66
2200
2201
2202
2203
2204
2205
Det er vedtatt at nettsiden ikke skal underlegges en redaktørplakat, men i stedet ha en redaksjonell
erklæring på nettsiden, samt at et redaksjonsråd skulle nedsettes for å vurdere den redaksjonelle
praksisen og prioriteringene som tas underveis. Målet for prosjektet er lansering av nettsiden våren
2015.
Det er også forberedt en landsmøtesak om et mulig forskningsfond.
Barnehagepolitisk offensiv
2206
2207
Gjennom hele 2014 har det vært jobbet med å utvikle en barnehagepolitisk offensiv, og det er
utviklet en strategi for arbeidet.
2214
2215
2216
2217
Grunnet streiken i sommer og høst ble implementeringsarbeidet på fylkes- og lokallagsnivå utsatt.
Offensiven er derfor videreført til også å prioriteres i 2015. Som en del av den videre strategien er
det utarbeidet et hefte med argumenter og tips til iverksetting av offensiven lokalt og på fylkesnivå.
To kampanjefilmer er også blitt utarbeidet.
2219
2220
Med bakgrunn i landsmøtevedtakene i 2009 og 2012 har Utdanningsforbundet arbeidet med å
definere og utvikle politikk for faglige karriereveier i barnehage og skole.
2225
2226
2227
2228
Sentralstyrets mål og prinsipper for faglige karriereveier ble vedtatt i desember 2013 og har vært et
utgangspunkt for arbeidet gjennom kalenderåret 2014. Disse målene og prinsippene slo blant annet
fast at et system for faglige karriereveier skal definere nye kompetansenivåer, og at det må legges
særskilt til rette for lærere som ønsker å kvalifisere seg til de nye kompetansenivåene.
2236
2237
For Utdanningsforbundet var det spesielt viktig at en tittel som lærerspesialist må være faglig basert
og bygd på faglige kriterier og faglig vurdering. Det var også viktig å definere utdanningsløp for å
2208
2209
2210
2211
2212
2213
2218
2221
2222
2223
2224
2229
2230
2231
2232
2233
2234
2235
Det er valgt to hovedløp for offensiven. Ett løp som skal påvirke politikere til å lovfeste en
barnehagelærernorm på 50 prosent, og et annet løp som skal påvirke politikere og opinion slik at
barnehagen blir forstått som første ledd i utdanningsløpet. Det langsiktige målet for offensiven er en
ny barnehagelærernorm. Tiltakene på veien er å synliggjøre barnehagen som utdanning og
barnehagelærerens arbeid. Hovedbudskapet for offensiven er «Barnas utdanning starter i
barnehagen – derfor trengs det flere barnehagelærere».
Arbeidet med å definere faglige karriereveier har vært krevende fordi selve begrepet gir så mange
ulike assosiasjoner og kan fylles med ulikt innhold. Utdanningsforbundets arbeid har vært preget av
prøving og feiling, og det har vært nødvendig å ta noen steg tilbake i arbeidet med å bringe faglige
karriereveier framover.
Dette ble viktige rettesnorer da Kunnskapsdepartementet startet sitt arbeid med faglige karriereveier. Faglige karriereveier var en del av regjeringsplattformen til Høyre-Frp-regjeringen, og våren
2014 startet arbeidet med en pilot for lærerspesialiststillinger med mål om oppstart fra høsten 2015.
Utdanningsforbundet kom med innspill underveis i arbeidet med å utforme piloten, blant annet
gjennom et samarbeid med KS om faglige kriterier og vurderingsformer. Samarbeidet var
konstruktivt, men det viste seg etter hvert likevel vanskelig å komme fram til en pilotordning som
alle kunne stå inne for.
17. september 2015
67
2238
2239
utvikle spesialistkompetansen. I tillegg la Utdanningsforbundet vekt på at lærerspesialister må få tid
til å utvikle den faglige kompetansen og til å jobbe med faglig utvikling på skolene.
2243
2244
2245
Utdanningsforbundet støtter ikke regjeringens pilot for faglige karriereveier, men vil vurdere å
utvikle et kvalifiseringsløp mot spesialistkompetanse som er faglig ambisiøst og i tråd med
organisasjonens politikk.
2240
2241
2242
2246
2247
Dessverre ble den ordningen Kunnskapsdepartementet landet på langt mindre ambisiøs enn det vi
så for oss. Her var det knapt satt av tid til kompetanseheving og faglig utvikling, og de faglige
kriteriene og den faglige vurderingen var for utydelig.
•
Påbegynne et arbeid med å utforme en overordnet styringspolitikk, som grunnlag for å bidra
til et styringssystem som støtter opp under utdanningens samfunnsmandat.
2250
2251
•
Tydeliggjøre Utdanningsforbundets politikk på utdanningsledelse, og intensivere arbeidet med
å synliggjøre denne eksternt og internt.
•
Iverksette og implementere strategi mot økende privatisering av utdanningssektoren i
organisasjonen.
2254
2255
•
Fortsette arbeidet for en revidering av finansieringsmodellen for høyere utdanning, som bidrar
til økt kvalitet og sikrer de ansattes undervisnings- og forskningsvilkår.
•
Starte arbeidet med en gjennomgang av voksenopplæringsfeltet for å sikre et helhetlig
opplæringstilbud.
2258
2259
•
Reforhandle og praktisere hovedavtalen i KS-området slik at den sikrer reell medbestemmelse
for tillitsvalgte på de nivå hvor beslutninger fattes.
2248
2249
2252
2253
2256
2257
2260
Styring, ledelse og medbestemmelse
2261
2262
2263
2264
Nasjonalt fastsatte standarder og normer som en del av den overordnede statlige styringen av
barnehager og skoler, har lenge vært den sentrale delen av Utdanningsforbundets politikk for et
likeverdig utdanningstilbud. Som en del av dette har forbundet over tid argumentert for lovfesting av
en barnehagelærernorm og en forpliktende minstenorm for lærerressurser.
2272
2273
2274
De politiske partiene som uttrykker seg positive til en norm for lærertetthet knytter en slik
regulering i hovedsak til læringsmiljøet ved at de ønsker å redusere antall elever lærerne har
ansvaret for i en konkret undervisningssituasjon.
2265
2266
2267
2268
2269
2270
2271
Utdanningsforbundet har i 2014 gjennom flere kanaler argumentert for behovet for slike normer og
standarder i nasjonalt regelverk. Når det gjelder norm for lærertetthet var dette det sentrale
budskapet i arbeidet med statsbudsjettet for 2015, innspill til opposisjonspartienes alternative
budsjetter og bidrag til konkrete representantforslag på Stortinget. Behovet for en minstenorm for
lærertetthet var videre et viktig budskap i forbindelse med lærerstreiken 2014. I medlemshøringen i
desember 2014 var det også en tydelig tilbakemelding om at færre elever i en undervisningssituasjon var noe Utdanningsforbundet måtte prioritere å jobbe for.
17. september 2015
68
2275
2276
2277
2278
Flere partier har vist fornyet interesse for sterkere og tydeligere nasjonal regulering av opplæringssektoren, og pekt på norm for lærertetthet som det sentrale virkemiddelet for å bedre
læringsmiljøet. For Utdanningsforbundet blir det derfor i 2015 særskilt viktig å presisere og
konkretisere politikken og virkemidlene på dette området.
2280
2281
2282
2283
Ledelse er dokumentert som en vesentlig faktor for kvalitet i opplæringen. Utforming av tydelig
politikk på dette området er viktig for å vise hva Utdanningsforbundet står for, men også for at våre
ledermedlemmer skal kunne hente støtte i organisasjonen for å utøve godt lederskap og være trygge
i rollen som leder. Fokuset på utdanningsledelse er videreførte fra forrige landsmøteperiode.
2288
2289
2290
2291
Utdanningsforbundet lyste ut et forskingsprosjekt der formålet er å få utarbeidet en kunnskapsoversikt på forskning på ledelse i barnehage og skole. SINTEF fikk oppdraget og leverte sluttrapport
ved nyttår, Ledelse i skole og barnehage. En kunnskapsoversikt. Rapporten avdekker at det er store
kunnskapshull i forskningen, særlig på barnehageområdet.
2279
2284
2285
2286
2287
2292
2293
2294
Utdanningsforbundets politikk på utdanningsledelse
Et kortfattet politikkdokument, Profesjonsperspektivet, Ledelse av utdanning, Leder som arbeidsgiver
og Samarbeid og tillit, ble sendt ut til fylkeslagene i november. Dokumentet er ment å være
overordnet, men samtidig gi retning for hva Utdanningsforbundet vil legge vekt på og presentere
som våre prinsipper for god ledelse av utdanning.
Det er videre utarbeidet en rekke temanotater i serien om styring og kvalitet. I den videre politikkutvikling vil vi se styringsstrukturer, styringsideologi og vilkår for utdanningsledelse i sammenheng.
Privatisering
2295
2296
2297
2298
2299
2300
2301
Det ble i 2014 utarbeidet strategier mot økt privatisering. Strategiene har tiltak som skal iverksettes
lokal, regionalt og sentralt. I 2014 har det på sentralt hold blitt opprettet en egen nettside (under
udf.no) for arbeidet mot privatisering. Dette er tenkt som en kunnskapsressurs for tillitsvalgte og
andre engasjerte medlemmer. Modul 5-kurs om tema for skolering av tillitsvalgte ble påbegynt
høsten 2014 og ferdigstilles i 2015. Videre har Utdanningsforbundet utarbeidet høringssvar til
departementets forslag til endringer i privatskoleloven og på andre måter tatt opp med utdanningsmyndighetene utfordringer knyttet til kommersielle aktører i utdanningssektoren.
2303
2304
2305
2306
Utdanningsforbundet har i 2014 aktivt arbeidet for en revidering av finansieringssystemet for
høyere utdanning. Særlig viktig har arbeidet knyttet til ekspertgruppen som ble oppnevnt i april
2014, og som fikk i oppgave å gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler, vært.
Utdanningsforbundet har deltatt i de pågående debattene om et nytt finansieringssystem.
2302
2307
2308
2309
2310
2311
2312
2313
Revidering av finansieringsmodellen for høyere utdanning
Det statlige finansieringssystemet av universitetene og høgskolene er, sammen med universitets- og
høyskoleloven, det sentrale styringsvirkemiddelet Kunnskapsdepartementet har over sektoren.
Finansieringssystemet er både den viktigste kilden for inntekter til virksomhetene, samtidig som
innretningen av systemet har en viktig funksjon som styringssignaler overfor sektoren. For
Utdanningsforbundet veier hensynet til langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringen tungt, da
dette er avgjørende for at virksomhetene kan nyttiggjøre seg av det strategiske handlingsrommet de
er gitt gjennom lovverk. Dette ligger også til grunn for Utdanningsforbundets arbeid for et bedre
17. september 2015
69
2314
2315
2316
2317
2318
finansieringssystem som både bidrar til økt kvalitet, og som sikrer de vitenskapelig ansattes
undervisnings- og forskningsvilkår.
For å gi både medlemmer og tillitsvalgte et oppdatert kunnskapsgrunnlag publiserte
Utdanningsforbundet i 2014 et temanotat om finansieringssystemet. Våre anbefalinger ble også spilt
inn til ekspertgruppen som etter planen skal legge fram sin rapport primo januar 2015.
2319
2320
2321
2322
2323
Både finansieringssystemet generelt og ekspertgruppens arbeid spesielt har vært gjenstand for mye
debatt i 2014. Det er grunn til å tro at dette vil fortsette også i 2015. For Utdanningsforbundet blir
det derfor viktig å følge Kunnskapsdepartementets pågående arbeid med stortingsmelding om
struktur i universitets- og høyskolesektoren, ettersom ekspertgruppens vurderinger og anbefalinger
inngår som et viktig grunnlagsdokument i dette arbeidet.
2325
2326
2327
2328
I strategisk plan for 2014 ble det bestemt å starte arbeidet med en gjennomgang av voksenopplæringsfeltet for å sikre et helhetlig opplæringstilbud. Dette arbeidet påbegynt i 2012 ved
utarbeidelsen av en omfattende sentralstyresak som viet plass til arbeidet med et helhetlig tilbud på
voksenopplæringsfeltet.
2332
2333
2334
2335
2336
2337
2338
2339
2340
Utdanningsforbundet har også vært engasjert i nasjonale prosesser som handler om helhet på
voksenopplæringsfeltet: En av disse er OECD Skills Strategy. Gjennom dette arbeidet har Norge blitt
det første av OECD-landene som har latt OECD gjøre en gjennomgang av den helhetlige kompetansepolitikken. Utdanningsforbundet har fulgt prosessen tett og kommet med innspill til arbeidet i møter,
samlinger og workshops. Diagnosen av den norske kompetansepolitikken, som OECD presenterte i to
rapporter, blir trolig viktig i arbeidet med en ny stortingsmelding fra Kunnskapsdepartementet i
2015. Meldingen vil ha livslang læring og utenforskap som tema. Vi vil følge arbeidet med stortingsmeldingen tett. Dette kan bli en god sjanse til å spille inn vår politikk angående kompetansekrav for
lærere i voksenopplæring samt rett til rådgiverressurs og kontaktlærer.
2324
2329
2330
2331
2341
2342
2343
2344
2345
2346
Voksenopplæring
I 2014 arrangerte Utdanningsforbundet en stor samling for lærere og tillitsvalgte i voksenopplæringen i henhold til sentral kursplan. På denne samlingen var helhet i voksenopplæringsfeltet
et sentralt tema.
I tillegg til det store, overordnede arbeidet med helhet i voksenopplæringen som
Utdanningsforbundet er involvert i sentralt, kommer en rekke beslektede temaer som både sentrale
og lokale tillitsvalgte arbeider med. Arbeidsmiljø for voksne under opplæring, sensorordningen i
norsk og samfunnskunnskap for innvandrere, leseplikt i voksenopplæringen og rett til kontaktlærer
er alle temaer som har sammenheng med et helhetlig tilbud for voksne, og dette er spørsmål som
Utdanningsforbundet har engasjert seg i lokalt og sentralt gjennom kalenderåret 2014.
17. september 2015
70
2347
2348
2349
2350
2351
Hovedavtale i KS
Forhandlingene om ny hovedavtale i KS ble tatt inn som en del av hovedtariffoppgjøret 2014. Avtalen
videreføres med noen få endringer, blant annet når det gjelder:
•
•
KS bedrift
Tillitsvalgtes rett til kompensasjon for forhandlinger som faller utenfor arbeidstiden.
2352
Avtalen er toårig, og skal reforhandles høsten/vinteren 2015/2016.
2358
2359
2360
2361
Måten Hovedavtalen praktiseres på i KS-området må derfor ses i sammenheng med det pågående
arbeidet med å rekruttere flere arbeidsplasstillitsvalgte, som også er et oppfølgingsarbeid fra LM
2012. Dette arbeidet beskrives under kapittelet Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid i
årsmeldingen.
2353
2354
2355
2356
2357
2362
2363
2364
2365
2366
2367
Praktisering av Hovedavtalen må ses i sammenheng med tillitsvalgtrepresentasjon på arbeidsplassene. Arbeidsplasstillitsvalgte der vi har medlemmer er en forutsetning for å sikre medlemmene
den medvirkningen som partene er enige om at de skal ha gjennom Hovedavtalen. I formålet til
Hovedavtalen for KS-området står det blant annet at avtalen gjennom ordningen med tillitsvalgte
skal gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen organiseres.
Hovedansvaret for direkte opplæring i Hovedavtalen gjennom grunnskoleringen og modul 4-kurset
om forhandlingskompetanse har ligget hos fylkeslagene. Nye hovedtillitsvalgte fikk i 2014 opplæring
på sentrale kurs, hvor medbestemmelse var ett av temaene. Hovedavtalen er også tema på de
sentrale kursene i forhandlingsledelse.
•
Videreutvikle og praktisere arbeidstidsavtaler i hele utdanningssystemet på en slik måte at det
øker lærernes individuelle og kollektive innflytelse på eget arbeid.
2370
2371
•
Forberede og gjennomføre hovedtariffoppgjør i alle tariffområder, sentralt og lokalt, på en
måte som gir størst mulig gjennomslag for Utdanningsforbundets prioriteringer.
2372
2373
2374
•
Opprettholde og videreutvikle gode ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger som er basert på
ny folketrygd, og som gir mulighet til å gå av med en god tidligpensjon (AFP), både i privat og
offentlig sektor.
2375
2376
2377
•
Etablere og videreutvikle tariffavtaler for private barnehager og skoler som sikrer lønnsog
arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår og rett til medbestemmelse for tillitsvalgte, som i
tilsvarende tariffavtaler og hovedavtaler for offentlige virksomheter.
2378
2379
•
Revidere og videreutvikle den lokale lønnspolitikken i kommuner, fylkeskommuner og øvrige
virksomheter gjennom samarbeid på tvers av lokallag og organisasjonsnivå.
2368
2369
2380
2381
2382
2383
Hovedoppgjør
Annethvert år er det hovedtariffoppgjør der det forhandles om alle elementene i hovedtariffavtalen.
De andre årene er det mellomoppgjør. Her er det i hovedsak bare eventuelle lønnsreguleringer som
forhandles. I 2014 var det hovedoppgjør og det ble forhandlet om ulike elementer, som økonomi,
17. september 2015
71
2384
2385
arbeidstid og pensjon. Frontfaget legger føringer for den økonomiske rammen som i år var på om lag
3,3 %.
2386
2387
Vi kom frem til løsninger i de ulike områdene etter forhandlinger/mekling. I KS-området etter
mekling og streik. Resultatet av forhandlingene for de ulike områdene ble som følger:
2389
2390
2391
2392
2393
2394
Det var et krevende hovedtariffoppgjør preget av mange og store temaer utover tradisjonelle
lønnsjusteringer. For første gang siden 2006 ble arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet en
del av hovedtariffoppgjøret. Ekstraordinært var det også at ny Hovedavtale ble forhandlet parallelt
med Hovedtariffavtalen. I tillegg ble det forhandlet om et nytt lønnssystem for kommunalt tilsatte.
Endringer i lovbestemmelser om uførepensjon medførte at flere av avtalebestemmelsene om
pensjon måtte revideres.
2388
2395
2396
2397
2398
2399
2400
2401
KS
Etter at særavtaleforhandlingene om arbeidstid for undervisningspersonalet brøt sammen i januar,
ble arbeidstid en del av hovedtariffoppgjøret i KS-området. Forhandlingene mellom partene startet i
april med frist for å komme til enighet innen mai. Det ble brudd mellom partene og oppgjøret gikk til
mekling. I løpet av mai var det flere møter mellom partene. Mekleren la senere frem et forslag som
forhandlingsdelegasjonene fra alle hovedorganisasjonene og KS anbefalte. De andre lærerorganisasjonene (Skolenes Landsforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Norsk Lektorlag) sa
likevel nei til meklerens forslag.
2402
2403
2404
2405
2406
2407
Sentralstyret i Utdanningsforbundet vedtok så at meklerens forslag til ny tariffavtale og ny avtale om
arbeidstid for undervisningspersonalet skulle sendes til uravstemning. Sentralstyret anbefalte
medlemmene å stemme ja til meklingsresultatet. Utdanningsforbundets medlemmer i KS-området
skulle ta stilling til hele tariffavtalen da de avla stemme. Deltakelsen var svært god, 67 prosent av
medlemmene på KS-området deltok i uravstemningen. 73 prosent stemte nei til meklerens forslag,
27 prosent stemte ja.
2413
2414
2415
2416
2417
Nytt forslag til avtale ble lagt fram 1. september. Forslaget fikk tilslutning fra alle lærerorganisasjonene. Sentralstyret sendte deretter en ny anbefalt hovedtariffavtale, og ny sentral avtale
om arbeidstid for undervisningspersonalet, ut til uravstemning blant medlemmene i KS-området. Om
lag halvparten av medlemmene på KS-området deltok, og av disse sa 79 prosent ja til den nye
tariffavtalen.
2408
2409
2410
2411
2412
2418
2419
2420
2421
2422
Da resultatet fra uravstemningen var klart uttalte Utdanningsforbundets ledelse følgende:
«Avstemningsresultatet er et kraftig signal fra landets lærere om manglende tillit til sin arbeidsgiver,
både sentralt og lokalt.» Fra juli var Utdanningsforbundet i streik med 33 medlemmer. Senere på
sommeren ble 5500 medlemmer tatt ut, og totalt sett var nesten 8000 medlemmer tatt ut før
streiken ble avsluttet.
Økonomi
Rammen for oppgjøret var på om lag 3,3 prosent. Dette er på nivå med anslaget for lønnsveksten i
industrien (frontfaget). For mellomoppgjøret i 2015 er det avtalt at dersom den beregnede
lønnsutviklingen i industrien i 2014 viser seg å bli høyere enn i KS-området, så skal differansen
legges til et troverdig anslag for lønnsveksten 2014 – 2015 i frontfaget.
17. september 2015
72
2423
2424
2425
2426
2427
2428
2429
Det generelle tillegget ble på 2,15 prosent, minimum 8500 kroner, og konsekvensen av streiken er at
tilleggene ble gitt per 1. september (etter at streiken var slutt) og ikke 1. mai, og rammen ble dermed
mindre. I tillegg ble det gitt ytterligere sentrale lønnstillegg som varierer mellom de ulike stillingsgrupper og ansiennitetstrinn. Disse lønnstilleggene gis i sin helhet på toppen av den enkeltes
årslønn. 1 prosent ble satt av til lokale forhandlinger med virkningsdato 1. juli 2014.
For ledere og andre ansatte som bare har lokal lønnsdannelse (kap. 3.4.2 og kap. 5), gjennomføres i
tillegg særskilte lokale forhandlinger.
2430
2431
Nytt lønnssystem og tillegg for 2015
Som en del av resultatet ble det forhandlet fram tillegg for 2015 i årets oppgjør.
2435
2436
2437
2438
2439
2440
2441
2442
Arbeidstid
Avtalen, som gjelder fra 1. august 2015 og ut 2017, slår fast at lærerne ikke kan pålegges mer bunden
tid enn tidligere, men legger opp til lokale forhandlinger om tilstedeværelse på den enkelte skole.
Arbeidstid på skolen fastsettes ved enighet mellom rektor og tillitsvalgte på den enkelte skole. Hvis
man ikke kommer fram til et annet forhandlingsgrunnlag, kan forhandlingene ta utgangspunkt i
modeller skissert i en egen tabell i avtalen. Ved uenighet sendes saken inn til partene på kommuneog fylkesnivå. Hvis heller ikke de blir enige, gjelder minimumskravet til tilstedeværelse – slik det var
tidligere.
2447
Andre viktige elementer i den nye avtalen:
2432
2433
2434
2443
2444
2445
2446
2448
2449
2450
2451
2452
2453
2454
Fra mai 2015 blir det også innført et nytt lønnssystem som baseres på en garantilønn ved 0 års
ansiennitet og lønnstillegg i prosent av garantilønnen ved 2, 4, 6, 8 og 10/16 års lønnsansiennitet,
som i sin helhet kommer på toppen av den enkeltes årslønn.
Det skal også forhandles om antall arbeidsdager arbeidsåret skal fordeles på. Forhandlingene finner
sted enten på kommunenivå eller på den enkelte skole, og tar utgangspunkt i skoleårets lengde +
seks dager til planlegging etc. Blir partene ikke enige, løses uenigheten i sentrale
bistandsforhandlinger.
•
•
•
•
•
2455
2456
•
2459
2460
2461
•
2457
2458
•
Dagens overtidsregler opprettholdes.
Lærerne har fått den femte ferieuken på samme måte som andre arbeidstakere; det innebærer blant annet at lærerne nå også har krav på å få disse dagene erstattet ved sykdom.
Tidsressurspotten skal gå til lærere, ikke administrativt personell.
Lærere som hadde fengselstillegg per 30. april 2014 beholder dette som en del av årslønna,
forutsatt at de fortsetter med fengselsundervisning.
Musikk- og kulturskolen har beholdt gammel ordning.
Det skal fremdeles gis uttelling for videreutdanning i andre undervisningsrelaterte fag hvis
disse anses som relevante, selv om de ikke er med i lærerplanen i lærerens skoleslag.
Nyutdannede lærere sikres redusert undervisningstid med inntil 6 prosent det første
skoleåret.
Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 prosent fra skoleårets
begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år. Lærere som er født i 1962 eller tidligere kan
velge om de vil følge gammel eller ny ordning.
17. september 2015
73
2462
Det vil foreligge en særskilt evaluering av oppgjøret i KS på nyåret i 2015.
2464
2465
2466
Årets oppgjør hadde en ramme på 3,3 prosent, et resultat som er i samsvar med frontfaget og de
andre av vårens avsluttede oppgjør. Oppgjøret var delt i to, med et generelt tillegg på cirka 1,98
prosent fra 1. mai og en avsetning til lokale forhandlinger på 1,75 prosent fra 1. august.
2463
Stat
2467
2468
2469
2470
2471
Det ble dessverre ikke satt av midler til sentralt justeringsoppgjør, noe som var et viktig krav for
Utdanningsforbundet. Dette skyldes at de lokale arbeidsgiverne gjennom flere år har hevdet at de
sentrale justeringsoppgjørene forrykker etablerte relasjoner mellom ansatte i virksomheten, og at
virksomhetene er de nærmeste til å identifisere behovet for kompetanse og tiltak som må
iverksettes.
2473
2474
2475
2476
2477
2478
2479
2480
2481
Økonomi
Den økonomiske rammen ble tilsvarende KS på om lag 3,3 prosent. Hovedkravet var prosentvise
tillegg på lønnstabellen og en pott til sentrale lønnsmessige tiltak. Sentrale justeringer var det
viktigste tiltaket for å få uttelling for utdanning og kompetanse samt rette opp lønnsmessige skjevheter mellom våre lærergrupper i KS og Oslo kommune. Vi fikk en prosentvis tillegg på lønnstabell
på 1,9 prosent minimum 8000 kr med virkning fra 1. mai. Dette gav et høyt knekkpunkt på over
420 000 kroner, som betyr at det generelle tillegget hadde en kraftig lavtlønnsprofil. Det ble avsatt
en pott til sentrale lønnsmessige tiltak (0,42 prosent på årsbasis fra 1. mai). Det ble også avsatt en
pott til lokale forhandlinger (0,6 prosent på årsbasis fra 1. juli) som ikke var i tråd med våre krav.
2472
2482
2483
2484
2485
2486
2487
Oslo kommune
Arbeidstid skole
Den sentrale arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i Osloskolen videreføres. Partene er
videre enige om et utviklingsarbeid hvor det iverksettes to ulike forsøk på 40 skoler, cirka 20 skoler i
hvert forsøk fra skoleåret 2015–2016. Oslo kommune og Utdanningsforbundet er videre enige om at
partene i Utdanningsetaten skal følge 20 forsøksskoler særskilt for aktivt å bidra til
utviklingsarbeidet.
2488
2489
2490
2491
Arbeidstid barnehage
Det ble ingen endringer i særbestemmelsen vedrørende arbeidstid i barnehagene (ubunden tid). Et
av Oslo kommunes prioriterte krav var å fjerne ordningen med ubunden tid for barnehagelærerne.
Vi er svært fornøyde med at vi forhindret det.
2493
2494
2495
2496
2497
2498
Økonomi
Utdanningsforbundet hadde som mål at de ansatte i private barnehager skulle få en samlet årslønnsvekst på linje med det kommunalt ansatte har fått i år. Oppgjøret hadde en økonomisk ramme på om
lag 3,3 prosent, som var på linje med det som er gitt i de fleste andre lønnsoppgjørene. Det ble gitt
differensierte kronetillegg på de ulike ansiennitetstrinnene i lønnsstigen, og minstelønnssatsene ble
justert tilsvarende.
2492
2499
2500
PBL
Kronetilleggets størrelse varierer fra kr 11 800 til kr 16 800 for våre medlemmer og gir en tilnærmet
lik prosentvis lønnsutvikling for alle grupper. I tillegg er det kommet inn en endring for tilleggs- og
17. september 2015
74
2501
2502
videreutdanning hvor ansatte med utdanning på masternivå skal lønnes høyere enn ansatte med
tilleggsutdanning.
2507
Spekter
2503
2504
2505
2506
2508
2509
2510
2511
2512
2513
2514
Arbeidstid
Dagens arbeidstidsordning videreføres. Det samme gjelder mulighetene for lokale forsøk (jf. vedlegg
6 i hovedtariffavtalen). Endring i vedlegg 6 er at ikke alle barnehager skal drøfte den totale bruken av
arbeidstid, men at man bør ha en slik drøfting.
Helse – områdene 4 og 10
Unio krevde høyere lønnsmessig verdsetting av utdanning, kunnskap og ansvar i forhandlingene
med Spekter i 2014-oppgjøret. Kunnskapsrike medarbeidere med høyrere utdanning er avgjørende
for å sikre en spesialisthelsetjeneste og andre velferdstjenester med høy kvalitet.
I lønnsoppgjøret la Unio til grunn at forhandlingene om økonomi tar utgangspunkt i et troverdig
anslag på samlet lønnsvekst i industrien, det utvidede frontfaget, samt kompensasjon for eventuelt
etterslep i foregående tariffperiode.
2515
2516
2517
2518
2519
2520
A1-forhandlingene innebærer de sosiale bestemmelsene for 10 Helseforetak og 4 Lovisenberg
sykehus. Utdanningsforbundet gjennomførte disse forhandlingene sammen med de andre
organisasjonene i Spekterområdet. Det er Unio, som på vegne av sine forbund/foreninger,
gjennomfører disse forhandlingene. I realiteten ble de sosiale bestemmelsene, tilsvarende
fellesbestemmelsene, videreført uforandret, men et spørsmål knyttet til vold fra klient og skade på
reise ble utestående til de avsluttende forhandlingene, hvor det ble enighet om å ta det inn i avtalen.
2524
2525
2526
Etter bistandsforhandlinger i ett helseforetak oppnådde Utdanningsforbundet enighet i lønnsforhandlingene med Spekter. Oppgjøret resulterte i alle medlemmer var sikret et generelt tillegg på
minimum 3,3 prosent etter sentrale og lokale forhandlinger.
2529
2530
2531
Vi fikk ikke uttelling for vårt krav om egen stillingsbetegnelse for «Spesialist» men innretningen på
oppgjøret var god og det er grunn til å være fornøyd med at vi, sammen med Spekter, nedfelte en
prioritering av spesialister og ledere ved de lokale forhandlingene.
2521
2522
2523
2527
2528
2532
2533
2534
2535
I A2-forhandlingene, som foregår mellom Utdanningsforbundet og Spekter og gjelder for område 10
Helse og område 4 Lovisenberg, ble det er avtalt sentrale tillegg, og partene ble enige om å
gjennomføre lokale forhandlinger i helseforetakene.
Alle minstelønnssatsene er hevet med fra 3,5 prosent til 4,2, og for 10-årstrinnet ble de hevet
ytterligere til 5,5 og 5,7 prosent.
Område 9
Unio hadde samme innretting på oppgjøret i område 9, hvor avtaler og lønnsdannelse forhandles i
tre faser, innledende, B-dels- og avsluttende forhandlinger (mot fem faser i områdene 4 og 10). I
dette område endte vi både noe over og på én virksomhet noe under rammen for frontfaget.
17. september 2015
75
2536
Norlandia
2537
2538
2539
2540
Barnehagene tilknyttet Norlandia-konsernet, meldte seg ut av PBL og inn i Spekter ved starten av
2014. Arbeidet med å få på plass en tariffavtale startet allerede før sommeren og man kom ikke til
enighet innen årets slutt. Dette arbeidet vil fortsette inn i 2015 og spørsmålet om pensjonsform og
hvorvidt pensjon skal være en del av tariffavtalen er sentrale forhandlingstema.
2542
2543
Forhandlingene med Virke ble ført før ferien for seks overenskomster. Spesialisthelsetjenesten ble
forhandlet etter ferien.
2541
Virke
2544
2545
2546
2547
Resultatet for overenskomstene for Utdanning, Barnehager, Helse og sosiale tjenester og
Virksomheter § 27 tilsvarer resultatet i KS. Resultatet for overenskomstene for Høyskoler, Museer og
andre kulturinstitusjoner og Virksomheter § 26 tilsvarer resultatet i Staten. Resultatet for
overenskomsten for Spesialisthelsetjenester tilsvarer resultatet i Spekter område 10.
2552
KA
2548
2549
2550
2551
Frelsesarmeen og de fleste Kirkens bymisjoner har meldt seg ut av Virke og inn i Abelia. Arbeidsgivere begrunner dette med at ytelsespensjon er for kostbart og de prøver å bytte arbeidsgiverorganisasjon for å komme over til «billigere» og for arbeidstakerne dårligere ordninger
(«tariffhopping»).
2553
2554
2555
2556
2557
2558
Resultatet i KA er på nivå med kommunal sektor. Sammenlignbare grupper har en lik minstelønnssats som i KS. I KA er det utviklet et 16-års trinn som blant annet gjelder for våre medlemmer i
barnehage. Det gis et generelt tillegg på 2,15 prosent, minimum 8500,-. I tillegg kom andre sentralt
tillegg til de fleste ansiennitetstrinnene i de fem lønnsgruppene. Det er satt av en pott på 1,0 prosent
til lokale forhandlinger. KA vil i 2015 gå over til nytt lønnssystem. Dette vil være det samme lønnssystemet som i KS. Arbeidstidsordningen i barnehagene er videreført.
2560
2561
2562
2563
Resultatet i FUS-barnehagene ligger på nivå med kommunal sektor og PBL-området med en ramme
på omkring 3,3 prosent. Ettersom FUS er et korresponderende område med PBL, spesielt når det
komme til lønn, er det også i dette oppgjøret fokusert på like minstelønnssatser som for PBL.
Pensjonsordningen og arbeidstidsordningen i barnehagene er videreført i FUS.
2565
2566
2567
Arbeidet med å få tariffavtaler i private barnehager og skoler har pågått med, tidvis, stor intensitet. I
2014 ble fokuset i noe større grad rettet mot arbeidet med tariffavtaler i private skoler og året ble
ressursmessig sterkt preget av prosesser i PBL og Norlandia.
2570
Nemndskjennelse arbeidstid barnehage KS
2559
2564
2568
2569
2571
2572
FUS
Private virksomheter
Det ble ikke inngått noen standard tariffavtaler i 2014, men det foregikk en frivillig mekling med to
barnehager i Os kommune uten at dette førte frem. Arbeidet vil strekke seg inn i 2015.
Etter bruddet i forhandlingene om SFS 2201 kom nemnda med sin kjennelse i januar 2014.
Slutningen var en prolongering av avtalen fram til 31.12.2015. Dette innebar at avtalen ikke lenger
17. september 2015
76
2573
2574
2575
2576
2577
2578
2579
2580
2581
2582
2583
2584
2585
var en prøveordning, men en ordinær særavtale. Fra forrige nemndskjennelse inneholdt særavtalen
SFS 2201 pkt. 3.2 en tekst som så ut som følger:
3.2 Pedagogisk personale (barnehager og skolefritidsordninger)
Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke, hvorav 33,5 timer pr. uke skal være lagt til institusjonen.
For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, gir
ikke rett til overtidsgodtgjørelse. I den utstrekning foreldremøter eller andre møter pålegges utenfor
arbeidstiden, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. I de
tilfeller de kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales.
Fra 01.08.2012 – Pedagogisk personale i barnehager
Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke
til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av
tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel
kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen.
2586
2587
2588
2589
I etterkant av dette har partene, Utdanningsforbundet og KS, ikke blitt enige om hvilken tekst avtalens
punkt 3.2 består av og dermed hvilken tekst som skal prolongeres. KS har ønsket å stryke hele første
ledd, som gjelder skolefritidsordningen. Dette har partene en tvist om. SFS har vært fungerende i 2014
og forberedelser til reforhandling skal intensiveres i 2015.
2591
2592
2593
Pensjon har vært et sentralt tema også i 2014, særlig på de private tariffområdene.
Utdanningsforbundet møter fast i Unios pensjonsgruppe, og har representert Unio på flere møter i
pensjonspolitisk arbeidsgruppe i Arbeidsdepartementet.
2595
2596
Hovedorganisasjonene var i februar i Stortinget og la frem felles lovforslag om ny uførepensjon i
offentlig sektor. Hovedorganisasjonenes forslag ble ikke vedtatt.
2601
Private pensjonsordninger
2590
2594
2597
2598
2599
2600
2602
2603
2604
2605
2606
2607
2608
2609
2610
Pensjon
Offentlig pensjon
Det vil blant annet si at det fortsatt er en nedre grense på uførhet på 20 prosent, og at personer med
aldersgrense 70 år skal over på alderspensjon fra fylte 67 år. De får bare medregnet tjenestetid fram
til fylte 67 år. I tillegg ble ikke parameterne i uføreberegningen hevet. Hovedorganisasjonene mente
at de var for lave og innebar en svekkelse av kjøpekraften etter skatt.
Private Barnehagers Landsforbund (PBL)
I tariffoppgjøret på PBL-området ble partene etter mekling enige om at dagens pensjonsordning
skulle videreføres. Det ble videre avtalt at det skulle nedsettes et partssammensatt utvalg som skulle
utrede spørsmål knyttet til pensjonsordningen i PBL-området.
Norlandia
Norlandia meldte seg ut av PBL og inn i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter fra 1. mai 2014.
Organisasjonene krevde at pensjon skulle være en del av tariffavtalen, og at den ytelsesbaserte
alderspensjonen i PBL-avtalen fortsatt skulle gjelde, noe som også inkluderte krav om etterlatte- og
uførepensjon. Norlandia ønsket imidlertid ikke at pensjonsrettigheter skulle være en del av
17. september 2015
77
2611
2612
tariffavtalen, slik at de ensidig kunne bestemme disse rettighetene. Alle organisasjonene brøt
forhandlingene.
2614
2615
2616
2617
2618
Det ble inngått ny IA-avtale mellom partene i arbeidslivet i 2014, og avtalen gjelder til og med
desember 2018. Hoved- og delmålene i den tidligere avtalen ble videreført. Sykelønnsordningen
består uendret, men det er i den nye avtalen noe mer fokus på forebygging av sykefravær. Partene
ble også enige om en forenkling av reglene knyttet til oppfølgning av sykmeldte, og de aktuelle
lovbestemmelsene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven ble endret som følge av dette.
2613
2619
2620
2621
Arbeidsmiljø
IA-samarbeidet mellom KS og arbeidstakernes hovedorganisasjoner – «Best sammen» – kom i gang
igjen, etter at ny IA-avtale ble inngått. Utdanningsforbundet er representert i arbeidsgruppa gjennom
Unio. Gruppa har utarbeidet ny handlingsplan for sitt arbeidet.
2622
2623
2624
Når det gjelder delmål 3 i IA-avtalen, ble samarbeidet mellom Unio, KS og Senter for seniorpolitikk
videreført i 2014. Partene arrangerte regionale seniorpolitiske konferanser, og ble det arrangert en
sentral konferanse høsten 2014. Det var god deltakelse på alle arrangementene.
2626
2627
2628
2629
Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven har vært ute til høring. Regjeringen ønsket gjennom sitt
forslag blant annet å utvide adgangen til midlertidig tilsetting, liberalisere arbeidstidsbestemmelsene, øke aldersgrensene, fjerne arbeidstakerorganisasjonenes innflytelse på overtidsbruk og fjerne enkelte straffebestemmelser samt regler om allmenngjøring av tariffavtaler.
2625
Arbeidsmiljøloven
2630
2631
2632
Utdanningsforbundet er uenig i de foreslåtte endringene i lovforslaget, og har avgitt høringsuttalelse
gjennom Unio. De foreslåtte endringene medførte at Unio sammen med YS og LO i desember,
besluttet å gå til en to timers politisk streik i januar 2015.
2634
2635
2636
2637
2638
Etter at arbeidstid og mer tid på arbeidsplassen har fått fokus både i barnehage og skole, har kontorarbeidsplasser blitt et aktuelt tema, noe som gjenspeiles både på Utdanningsforbundets nettsider og
kurs for tillitsvalgte. Det ble på tampen av året laget en medlemsbrosjyre om hvordan en går frem for
å sikre at en har en tilfredsstillende kontorarbeidsplass i barnehage og skole som vil bli distribuert i
2015.
2640
2641
2642
Det var også i år stor interesse for Unios verneombudskonferanse. Kun en tredel av
Utdanningsforbundets medlemmer som søkte, kunne tilbys plass på konferansen. Verneombudene
signaliserte at det er stort behov for slik skolering.
2633
2639
Kontorarbeidsplasser
Verneombudskonferansen
17. september 2015
78
2643
2644
•
Legge til rette for forankring og nødvendig organisasjonsmessig behandling av prioriteringene
i Utdanningsforbundets strategiske plan.
2647
2648
•
Rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser med medlemmer og bidra til etablering av
nettverk for tillitsvalgte på tvers av arbeidsplasser, lokallag og fylkeslag.
2649
2650
•
Revidere og videreutvikle tillitsvalgtopplæringen med særlig vekt på å styrke tillitsvalgtes
kompetanse lokalt og fremme profesjonsperspektivet.
2651
2652
•
Utvikle og starte implementeringen av Min side for å sikre effektiv og god informasjonsog
kommunikasjonsflyt i organisasjonen.
2653
•
Utarbeide strategi for å styrke Utdanningsforbundet som organisasjon for ledere.
•
Forberede og legge til rette for at alle nivå i organisasjonen skal få reelle muligheter til
påvirkning i forbindelse med landsmøte 2015.
2645
2646
2654
2655
2656
2657
2658
2659
2660
2661
2662
2663
2664
2665
I 2014 ble gjennomføringen av hovedtariffoppgjøret organisasjonens klart største utfordring.
Medlemsdemokratiet i Utdanningsforbundet ble satt på prøve i et tariffoppgjør der grunnleggende
rammebetingelser for lærernes profesjonelle utøvelse var satt i spill. Medlemmenes stemme
gjennom uravstemningen i KS-området var sterk og tydelig; medlemmene ville et annet resultat enn
det politisk ledelse anbefalte.
Samtidig har årets erfaringer bekreftet verdien av å sende forhandlingsresultater på uravstemning,
og Utdanningsforbundet har med all tydelighet vist hvilken kraft fagforeningene representerer når
medlemmene samler seg og står sammen om tydelige krav. Streiken innen KS- området ga et
historisk utfall ved at avtalen ble endret gjennom at partene gikk tilbake til forhandlingsbordet.
Forankring og organisasjonsmessig behandling
2666
2667
2668
2669
2670
2671
2672
2673
Sentralstyrets strategiske plan er primært et styringsdokument for sentralstyret, men har utviklet
seg til i større grad å bli styrende for fylkeslagenes arbeid. Det er en etablert holdning til at planens
hovedprioriteringer skal gjelde for hele organisasjonen. Fylkeslagene bruker planen aktivt, og mange
av dem har selv har valgt å bruke planen som utgangspunkt for egne prioriteringer. Det viser seg
også at enkelte lokallag har gjort det samme. Dette er en ønsket utvikling, og det er derfor viktig å
utvikle videre involveringsarbeidet i forkant av sentralstyrets beslutninger. Det legges derfor opp til
en mer systematisk organisasjonsmessig behandling omkring prioriterte innsatsområder for hele
organisasjonen gjennom det landsmøteforberedende arbeidet i 2015.
2675
Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser
2674
2676
2677
2678
2679
2680
2681
Rekruttere tillitsvalgte og bidra til etablering av nettverk
Arbeidet har på mange måter vært delt i to perioder: Periode én fra nyttår og fram til streikeforberedelsene (januar–mai), og periode to etter streiken (september–desember). I den første
perioden fortsatte arbeidet med å identifisere tillitsvalgtrepresentasjonen blant de ulike medlemsgruppene. Høsten 2014 ble det utarbeidet en strategi for satsningen. Her skisseres en rekke tiltak
som bør gjennomføres på alle nivåer; ti tiltak på sentralt nivå, åtte tiltak på fylkesnivået, fem tiltak på
lokallagsnivået, og tre tiltak på arbeidsplassnivået.
17. september 2015
79
2682
2683
2684
2685
2686
Strategiutkastet tar utgangspunkt i at rekruttering av tillitsvalgte er en utfordring som først og
fremst må forankres lokalt. Arbeidsplassnivået og lokallagsnivået utfører den faktiske
rekrutteringen, mens fylkesnivået og sentralt nivå må være gode tilretteleggere. Det å skaffe stedlige
tillitsvalgt på alle arbeidsplasser er altså en utfordring for hele organisasjonen, men de forskjellige
nivåene har ulike roller i arbeidet.
2689
Nettverk
2687
2688
I løpet av det andre halvåret har også fylkeslagene oppnevnt en ATV-koordinator i hvert fylkeslag.
Disse koordinatorene er sentrale nøkkelpersoner når tiltak skal realiseres lokalt.
2690
2691
2692
2693
Landsmøtet 2012 vedtok at det skulle etableres nettverk for avtaletillitsvalgte der det er naturlig. I
løpet av 2014 har det blitt arbeidet med nettverk. Disse ble etablert innenfor Bufetat, fylkeslagene
har kommet langt i etablering av nettverksetablering i voksenopplæringen, og det ble også diskutert
i private skoler og for tillitsvalgte innenfor FAS.
2695
2696
2697
2698
2699
Revisjon og videreutvikling av tillitsvalgtopplæring er fulgt opp høsten 2014 med et forprosjekt som
har beskrevet formålet med utviklingsarbeidet et forslag til plan for hovedprosjektet «Ny
tillitsvalgtopplæring» som vil foregå i perioden 2015-2016. Prosjektet har undertittel «Ny plan for
læring og utvikling av tillitsvalgt med fokus på medlemsnærhet, profesjonsforankring og
fagforeningsbevissthet».
2701
2702
2703
2704
2705
2706
Forprosjektrapporten om min side ble levert høsten 2013. I løpet av 2014 har oppfølgingen av
rapporten blitt vurdert, blant annet i forhold til øvrige behov for utvikling av forbundets nettsider.
Noen konkrete tiltak for å bedre den vertikale kommunikasjonen i organisasjonen – som var
hovedmålet for prosjektarbeidet – er også gjennomført eller igangsatt. På grunn av tariffarbeidet og
senere den store lærerstreiken har imidlertid framdriften i utviklingen av Min side ikke vært så god
som ønsket i 2014.
2694
2700
2707
2708
2709
2710
2711
2712
2713
2714
2715
2716
2717
2718
2719
2720
Tillitsvalgtopplæring
Min side
Forbundsnytt ble oppgradert til et større og langt mer leservennlig magasin, med egen app til den
elektroniske utgaven. Det ble besluttet å innføre årsmeldinger (framfor treårsmeldingen), slik at
medlemmene kan følge SSTs arbeid fra år til år, og ikke bare fra landsmøte til landsmøte. Foran på
nettsiden udf.no etablerte vi siden «Vi mener», der tillitsvalgte og medlemmer raskt kan gå inn og
finne bakgrunn for og hovedbudskap til UDFs politikk på en rekke områder. Arbeidet med en
medlemsapp (som etter hvert kan utvikles til en tillitsvalgtapp) ble startet opp og app’en leveres
tidlig i 2015. Det har også blitt arbeidet med innlogging på nettsidene. I tillegg har veileder i drift og
ledelse av lokal- og fylkeslag blitt arbeidet videre med – denne vil være en sentral del av
ekstranettet/Min side når det kommer på plass i ny form.
I løpet av 2014 har det blitt tydeliggjort et behov for en generell oppgradering av alle nettsidene til
Utdanningsforbundet. Dette prosjektet ble igangsatt i slutten av 2014, og i prosjektet inngår også
ekstranettet/Min side. Det vil også bli vurdert en kontorstøtteplattform for lokallagene som gir
større muligheter for samhandling og deling av informasjon enn det en vurderte som mulig i
forprosjektrapporten.
17. september 2015
80
2721
2722
2723
2724
2725
2726
2727
2728
2729
2730
2731
2732
2733
2734
2735
2736
2737
2738
2739
2740
2741
2742
2743
2744
2745
2746
Lederstrategi
Landsmøtet 2012 vedtok igangsetting av et prosjekt med oppdrag å utrede ledermedlemmenes
posisjon i organisasjonen, blant annet ved å utvikle en strategi for «å styrke Utdanningsforbundet
som organisasjonen for ivaretakelse, politikkutvikling, synlighet og opinionsdannelse for ledere».
Det er etablert en prosjektgruppe og en styringsgruppe. En tiltaksplan er vedtatt i sentralstyret, og
denne har vært utgangspunktet for arbeidet. Hovedfokus er:
•
•
•
•
Medlemsnærhet og ivaretakelse, blant annet gjennom etablering av lokale / regionale
møtearenaer for ledermedlemmer.
Videreutvikle skoleringen av tillitsvalgte med vekt på rolle- og partsforståelse. Sørge for
tilbud om fellesskolering av ledere og tillitsvalgte.
Videreutvikle Utdanningsforbundets politikk i utdanningsledelse. Økt deltakelse og
involvering av ledermedlemmene i dette arbeidet.
Styrket intern og ekstern kommunikasjon og om ledelse i utdanningssektoren
Påvirkning av landsmøtet
Høsten 2014 ble Utdanningsforbundets medlemmer oppfordret til å sende inn innspill til de ulike
saksområdene som skal behandles på landsmøtet 2015. Cirka 5500 medlemmer svarte på den
elektroniske medlemshøringen. Resultatet av denne undersøkelsen, samt resultatet av den utvidede
evalueringen og medlemsundersøkelsen i kjølvannet av tariff 2014, blir et viktig bakteppe for
landsmøtesakene i 2015.
Dette kommer i tillegg til den tradisjonelle organisasjonsmessige saksgangen der lokallagsårsmøtene
via fylkesårsmøtene sender inn sine LM-saker innen fristen 1. juni.
Verving
Året 2014 startet med en sentralstyresak om medlemsutvikling i Utdanningsforbundet og føringer
for vervearbeidet. Medlemsutviklingen viste at det er nødvendig å satse mer på å verve unge
medlemmer. Aktuelle tiltak har vært satsing på studenter i samhandling med Pedagogstudentene
med særlig oppmerksomhet på overgangen til ordinært medlemskap i Utdanningsforbundet.
2747
2748
Studentmedlemmene har hatt en økt og mer systematisk verveinnsats med både stand,
klasseromsbesøk og andre reklametiltak. Dette har gitt svært gode resultater.
2752
Utdanningsforbundet feiret i 2014 medlem nummer 160 000.
2749
2750
2751
2753
2754
2755
I sommermånedene var det en større kampanje rettet mot avgangsstudenter hvor de som meldte
overgang fikk en sekk. Det har vært flere overganger i år, og vi ser at overgangene i større grad er
blitt konsentrert rundt sommermånedene.
Pensjonistmedlemmenes vilkår
I saken om organisasjonsutvikling på landsmøte 2012 ble det vedtatt at sentralstyret skulle ta
initiativ overfor pensjonistene til et samarbeid om politisk innflytelse. Det ble opprettet en
17. september 2015
81
2756
2757
arbeidsgruppe som sluttførte sitt arbeid i juni 2014. Arbeidsgruppens rapport er behandlet av
arbeidsutvalget (sak AU 31/14). Rapport og vedtak følges opp videre frem mot landsmøtet 2015.
2759
2760
2761
2762
2763
2764
Utdanningsforbundet er aktiv på internasjonale arenaer for å søke å påvirke politiske prosesser og
for å utveksle informasjon og erfaringer med andre lærerfagforeninger. Vi bruker vårt medlemskap i
Education International (EI) til å påvirke global utdanningspolitikk og får kunnskap om
internasjonale prosesser og trender. Utdanningsforbundet er representert i styret for EI ved
forbundsleder Ragnhild Lied og har fast plass i ETUCE-styret som er Europa-regionen i EI. Nestleder
Steffen Handal har innehatt dette vervet i 2014.
2769
2770
2771
2772
2773
2774
Utdanningsforbundet har i 2014 fornyet samarbeidsavtalene med Amnesty og Flyktninghjelpen.
Avtalen med Amnesty er inngått fordi vi har felles mål om å femme menneskerettighetene, med
særlig fokus på fagforeningsrettighetene, retten til utdanning og retten til ytringsfrihet. Hensikten
med avtalen er å motivere til engasjement og deltakelse i ulike menneskerettighetskampanjer.
Samarbeidet med Flyktninghjelpen er inngått for å fremme retten til utdanning for alle og
kvalifiserte lærere til alle – også for barn i krise- og krigssituasjoner.
2758
2765
2766
2767
2768
2775
2776
2777
2778
2779
2780
2781
2782
2783
2784
2785
2786
2787
2788
2789
2790
2791
2792
2793
Internasjonalt
Kampanjen «Unite for Quality Education» har preget arbeidet i de to styrene. Utdanningsforbundet
har bidratt gjennom påvirkningsarbeid nasjonalt. Vårt budskap om å sikre profesjonell frihet og
kvalitet i utdanningen – slik det ikke minst framkom under streiken – støtter opp om kampanjens
budskap.
I forbindelse med regjeringens arbeid med stortingsmelding nummer 25 (2013–2014), Utdanning
for utvikling, bidro Utdanningsforbundet med skriftlige og muntlige innspill både i forkant og i
etterkant av at meldingen ble lagt fram. Hovedbudskapet var retten til god og gratis grunnutdanning
som prinsipp og at dette best ivaretas innen det offentlige. Videre har lærerens betydning for trivsel,
trygghet og læring blitt understreket. Norske myndigheter må stille krav og bidra til at
lærerfagforeningene oppfattes som naturlige partnere i arbeidet med å sikre utdanning for alle.
De Forente Nasjoner (FN) vil høsten 2015 vedta nye globale bærekraftige utdanningsmål.
Utdanningsforbundet har drevet aktivt påvirkningsarbeid ovenfor både utenriks- og kunnskapsdepartementet. Vårt hovedbudskap har vært at utdanning for alle er, og må være et eget mål for
utviklingen globalt. I tillegg har vi understreket behovet for utdanning av lærere. Regjeringen går inn
for at utdanning skal være ett hovedmål i de nye målene for en bærekraftig utvikling.
Utdanningsforbundet har sammen med Education International hatt møter med statssekretærene i
Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet for å understreke rettighetsperspektivet i
utdanning for alle og sosial dialog mellom partene i arbeidslivet.
Utdanningsforbundet samarbeider med lærerorganisasjoner verden over. Tema for samarbeidsprosjektene varierer noe: intern organisasjonsbygging og kompetanseutvikling, likestilling og
rettigheter (urfolk), politikkutvikling og samfunnsansvar, samt enhet og samarbeid med andre
organisasjoner.
Utdanningsforbundet har en avtale (om økonomisk støtte) med Norad for perioden 2013–2015.
17. september 2015
82
2794
2795
2796
2797
2798
2799
2800
2801
2802
Likestilling
Utdanningsforbundet har levert et innspill til en stortingsmelding om likestilling, som er ventet i
første halvdel av 2015. I Utdanningsforbundets tilbakemeldinger ble det lagt vekt på at vi mener
Skjeie-utvalgets innstillinger fra 2011 og 2012 bør være grunnlagsdokumentene til meldingen.
Vi har videre uttrykt skepsis til at regjeringen ønsker et mannsperspektiv i meldingen, og at
regelendringene om foreldrepermisjon er et skritt i feil retning for å oppnå likestilling. Likelønnsproblematikk og sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked har vi også framhevet, som utfordringer for
likestillingsarbeidet.
Barns rettigheter
2803
2804
2805
Utdanningsforbundet deltok på høring i Stortinget om Tilleggsprotokoll 3 til Barnekonvensjonen.
Tilleggsprotokollen handler om barns individuelle adgang til å klage internasjonalt på behandling i
Norge. Tilleggsprotokollen ble ikke ratifisert av Norge.
2813
2814
Utdanningsforbundet var medarrangør av Forum for barnekonvensjonens høstseminar, som hadde
tittelen «Et lag rundt eleven». Lederråd deltok og hadde innledning.
2806
2807
2808
2809
2810
2811
2812
2815
2816
2817
2818
2819
2820
2821
2822
2823
I forbindelse med at statsbudsjettet ble lagt fram i oktober, hadde vi stor aktivitet på nettet og i
media om barns rett til barnehageplass i asylmottakene. Etter en forskriftsendring sommeren 2014,
skulle lengeværende barn og deres familier få anledning til å få prøvet sine saker på nytt, men midler
til advokathjelp ble ikke bevilget. Utdanningsforbundet gikk inn og støttet Rettshjelpsdugnad for
lengeværende barn med kr 50 000. Dette var et signal om at uten rettshjelp, vil ikke forskriftsendringen bli reell. Vi er kjent med at asylsøkerbarnas vanskelige situasjon også får betydning for
skole- og barnehagemiljøene der asylsøkerne bor.
Arthur Svenssons minnepris
De tre norske EI-fagforeningene, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Forskerforbundet,
fremmet også i år våre bahrainske kollegers kandidatur til denne prisen. Det er tredje året på rad at
vi forsøker å få juryen til å se hvor vanskelig menneskerettighetssituasjonen er for lærere og
lærerfagforeningen i dette landet, også elever og studenter fengsles. Lederen av Bahrain Teachers
Association (BTA) er på listen over Amnestys samvittighetsfanger. Nestlederen er ikke lenger
fengslet, men får ikke jobbe som lærer, og skjøtter fagforeningsvirksomheten nå. I Amman i
desember fikk Utdanningsforbundet anledning til å samtale med nestlederen i BTA. EI og flere
medlemsorganisasjoner har nominert og støttet BTAs kandidatur.
17. september 2015
83
2824
2825
2826
2827
2828
•
Bedre tilgangen på kompetanseheving innen utdanning for bærekraftig utvikling.
•
Sikre lærere i barnehage og skole nødvendig tid, rom og ressurser for å kunne drive utdanning
for bærekraftig utvikling.
2829
2830
2831
2832
2833
2834
Sentralstyret har vedtatt en handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og miljø. I
tråd med landsmøtets vedtak fra 2012 vektlegger planen Utdanningsforbundets arbeid med
utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral
plass i utdanningsløpet. Handlingsplanen gir en kort redegjørelse for hva utdanning for bærekraftig
utvikling er, og planen beskriver videre områder det skal arbeides med i landsmøteperioden. Det er
formulert konkrete tiltak som skal bidra til realisering av landsmøtevedtaket.
2839
2840
2841
2842
2843
2844
2845
2846
2847
2848
Vøyenenga skole har utmerket seg med en bred og solid satsing på miljø og bærekraftig utvikling.
Helt fra skolens oppstart i 2007 har utdanning for bærekraftig utvikling vært en sentral del av
skolens virksomhet. Skolens klima- og miljøarbeid er i stor grad elevinitiert og -drevet, og har egen
miljøgruppe drevet av elever. Høsten 2009 bestemte elevene ved valg at Vøyenenga skole skulle bli
miljøfyrtårn. Elevene fungerer som miljøambassadører på skolen og informerer om arbeidet på
allmøter. Miljøgruppa har blant annet vært pådrivere for å redusere papirbruken, hatt panteaksjoner
og arrangert miljøkonkurranser. Vøyeneng-uka er et viktig bidrag og inspirasjon i skolens arbeid. I
Vøyenenguka får alle elevene kunnskap om sentrale begreper og emner knyttet til bærekraftig
utvikling som CO2, drivhuseffekt, klima, lokale og globale konsekvenser av klimaendringer,
artsmangfold, energiforbruk, eget forbruk og økologiske varer.
2856
2857
Tidlig i 2015 vil Utdanningsforbundet spille inn temaet «klima og miljø» overfor rammeplanutvalgene, i 2014 var det imidlertid få anledninger til å løfte fokus på disse temaene.
2835
2836
2837
2838
2849
2850
2851
2852
2853
2854
2855
Utdanningsforbundets klimapris ble delt ut for tredje gang i 2014. Prisen deles ut til en barnehage,
skole eller lærerutdanningsinstitusjon som har involvert og engasjert barn, unge eller studenter i
arbeidet med å tilegne seg kunnskap om klimautfordringene og klimaløsningene. Vøyenenga skole
ble tildelt prisen i 2014.
Utdanningsforbundet arrangerte for andre gang Klimakonferansen i samarbeid med Klima- og
miljødepartementet og Miljødirektoratet. Målgruppen for konferansen var lærere i grunnopplæringen. Tema for konferansen var blant annet oppsummering FNs klimapanels femte
hovedrapport, og sammenhengen mellom endringer i klimasystemet og konsekvenser for natur og
samfunn. Videre ble det fokusert på hvordan kan vi tilpasse oss, og hvordan klimagassutslippene kan
redusere. Årsaker til at vi ikke handler miljøvennlig når vi har kunnskapen som skulle tilsi endret
atferd ble også behandlet på konferansen.
17. september 2015
84
2858
2859
2860
2861
2862
2863
2864
2865
V: Sentralstyrets melding våren 2015
•
Gjennomføre forpliktende tiltak i henhold til «Profesjonsetikk – strategiplan for
landsmøteperioden 2013–2015».
•
Dra nytte av følgeforskningen – gjennom analyser og i utformingen av konkrete tiltak.
•
Legge en sak om opprettelsen av et mulig profesjonsetisk råd fram for landsmøtet 2015.
Oppfølging av tiltak i strategiplanen
2866
2867
2868
2869
2870
2871
2872
Hele organisasjonene har på forskjellig vis bidratt til et mangfold av tiltak og arrangementer i
arbeidet med profesjonsetikk. Blant annet har det vært arrangert etikk-kafeer over hele landet.
Fylkeslagene Oslo og Oppland har gjennomført pilotprosjekter i skoler, barnehager og i voksenopplæring. Pilotene blir vurdert som vellykket, og følgeforskerne anbefaler at det blir satt i gang nye
piloter. Nettressursene på www.profesjonsetikk.no er benyttet og kjent. Følgeforskningen viser at
mange skoler og barnehager er godt kjent med Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk,
men det er et stykke igjen før plattformen «eies av alle».
2874
2875
2876
2877
2878
2879
2880
Landsmøtet i 2012 vedtok at arbeidet med profesjonsetikk skulle evalueres. Følgeforskningsprosjektet, Etikk i profesjonell praksis (EtiPP), som ble iverksatt, leverte sin sluttrapport i juni.
Forskerne har fulgt arbeidet med profesjonsetikk sentralt, i fylkeslag og lokalt, blant annet har de
fulgt pilotprosjektene i Oslo og Oppland. Sandefjordssaken er også fulgt spesielt, det samme er
prosessen om opprettelse av Lærerprofesjonens etiske råd. I rapporten blir det gitt en rekke råd for
det videre arbeidet med profesjonsetikk i Utdanningsforbundet, blant annet blir det anbefalt å
opprette et profesjonsetisk råd.
2882
2883
2884
2885
2886
2887
2888
Landsmøtet 2012 vedtok, som ett av mange tiltak, at mulige mandat og sammensetninger av et
profesjonsetisk råd skulle utredes i den kommende landsmøteperioden og behandles på landsmøtet i
2015. Spørsmålet om opprettelse av etisk råd, har i løpet av våren vært diskutert på alle nivåer i
organisasjonen, blant annet på fylkesårsmøtene. Debattene i organisasjonen har vist at det er ulike
syn på opprettelse av et råd, og på hvordan mandatet og sammensetningen av et eventuelt råd bør
være. Disse debattene har betydning for utviklingen av saken «Lærerprofesjonens etiske råd» som
sentralstyret skal legge frem for landsmøtet i november 2015.
2873
2881
Følgeforskningen
Lærerprofesjonens etiske råd – en sak for landsmøtet
17. september 2015
85
2889
2890
•
Gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv.
2892
•
Påvirke innholdet i grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå.
•
Videreutvikle arbeidet med utdanningskvalitet som er en del av landsmøtesaken om
profesjonsutvikling og kvalitet.
2895
•
Påvirke revisjon av generell del av læreplanen og barnehagens rammeplan.
•
Arbeide for at endringer i utdanningssystemet, som følge av Ludvigsenutvalgets innstilling og
revideringen av barnehageloven, ikke trekker utdanningen i en mer instrumentell retning.
2891
2893
2894
2896
2897
2898
Gjennomføre barnehagepolitisk offensiv
2899
2900
2901
2902
2903
2904
2905
2906
Barnehagepolitisk offensiv hadde oppstart våren 2015. Målet med offensiven er å oppnå bred
politisk tilslutning til en lovfesting av en barnehagelærernorm på minst 50 prosent av de ansatte
som jobber direkte med barna. Strategien for offensiven er todelt. For det første skal
Utdanningsforbundet, gjennom alle ledd, henvende seg til beslutningstakere sentralt og lokalt. For
det andre skal vi henvende oss til den viktigste opinionsgruppen, barnehageforeldrene. Strategien
følges opp ved at det jobbes aktivt intern i organisasjon for å styrke barnehagelærernes profesjonsspråk. Ved bruk av et presist fagspråk, basert på kunnskap om barn og fakta om barnehagelærernes
rolle og betydning, vil vi skape forståelse for hvorfor det trengs flere barnehagelærere.
2910
2911
2912
Sentralt har det vært kontakt med de ulike politiske partiene for å spre kunnskap om barnehagelærerens betydning, og hvordan målet for offensiven kan realiseres. Det er også gjort et arbeid for å
få på så mange gode mediesaker om barnehagen som mulig.
2907
2908
2909
Offensiven har en egen nettside for medlemmene. I tillegg er det opprettet en egen prosjektplass
med materiell for fylkeslagene. Det er laget to filmer i forbindelse med barnehagepolitisk offensiv,
som til sammen har hatt over 450 000 visninger i sosiale medier.
2913
2914
2915
2916
Tilknyttet barnehagepolitisk offensiv har hvert fylke sine barnehageambassadører. Ambassadørkorpset er barnehagelærere som skal bidra til å spre budskapet gjennom ulike medier. Det er
avholdt ett sentralt medietrenings kurs for en ambassadør fra hvert fylke. I tillegg har enkelte fylker
hatt egne kurs for sine ambassadører.
2921
Påvirke innholdet i grunnskolelærerutdanning på
mastergradsnivå
2917
2918
2919
2920
2922
2923
2924
2925
2926
I juni ble det sendt ut spørsmål til fylkeslederne om hvordan offensiven er gjennomført til nå, og
hvilke aktiviteter som er iverksatt i fylkes- og lokallag. Vi vil også be fylkene om innspill til hva som
skal til for å opprettholde trykket på arbeidet med offensiven. Frem mot valget i september vil
arbeidet med å spre offensivens budskap intensiveres.
Siden 2006 har Utdanningsforbundet drevet systematisk påvirkningsarbeid for at grunnskolelærerutdanningene skal være på mastergradsnivå (GLU-master). I 2014 ble det klart at regjeringen gikk
inn for nettopp det. På nyåret 2015 nedsatte Kunnskapsdepartementet et rammeplanutvalg som
innen 1. november i år skal levere et forslag til forskrift om rammeplan for femårige, integrerte
17. september 2015
86
2927
2928
2929
2930
2931
2932
2933
2934
grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Utdanningsforbundet har ingen representanter i
utvalget, men sitter i utvalgets referansegruppe.
I løpet av våren 2015 har Utdanningsforbundet blant annet:
•
•
•
Arrangert lærerutdanningskonferanse den 29. januar. Her var temaet innholdet og
praksisrelevansen i grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå.
Avholdt kurs for tillitsvalgte om lærerutdanning og konsekvenser ved overgang til
mastergradsutdanninger.
Deltatt på rammeplanutvalgets referansegruppemøte.
2935
2936
2937
2938
2939
2940
2941
2942
2943
2944
2945
2946
2947
2948
Utdanningsforbundet har også gitt to skriftlige innspill til rammeplanutvalget. Det første var et
direkte svar på et spørsmål fra KD via utvalget; hva skal være den overordnede trinninndelingen for
lærerutdanningen? Sentralstyret anbefaling var klar: Utdanningsforbundet mener det er avgjørende
at det utvikles GLU-mastere for lærere i hele grunnskoleløpet, og at en differensiering mellom
grunnskolens trinn 1–7 og 5–10 beholdes. Vi ba samtidig utvalget om at de legger til rette for faglige
felles arenaer for studenter på GLU 1–7 og 5–10. Dette for å styrke læreres felles forståelse for hele
grunnskoleløpet og bidra til et styrket lærerkollektiv. Rammeplanutvalget konkluderte med at
dagens tredeling av lærerutdanningene bør beholdes (lærerutdanninger for trinn 1–7, 5–10, 8–13).
Regjeringen var raske med å offentliggjøre at de vil følge anbefalingen fra utvalget. I det andre
innspillet til rammeplanutvalget vektla vi hva Utdanningsforbundet mener er viktig at ivaretas i
utviklingen av nye rammeplaner. Kort oppsummert, at grunnskolelærerutdanningene må bygges
opp rundt prinsippet om at de skal være profesjonsrettede og forskningsbaserte, med læreryrket
som dreiningspunkt og der fag, fagdidaktikk, pedagogikk, profesjonsetikk og praksis sees som et
hele.
2950
2951
2952
Arbeidet med utdanningskvalitet fra LM 2012 har blitt innarbeidet som en del av landsmøtesaken
om kvalitet og profesjonsutvikling, og de foreslåtte innsatsområdene for neste periode. Det er viktig
med en helhetlig og bred forståelse av hva utdanningskvalitet er.
2959
2960
2961
2962
Utdanningsforbundet har også etablert nettsiden utdanningsforskning.no. Nettstedet formidler
artikler og nyheter om forskning som berører ansatte innenfor utdanningssektoren. Målet er at
lærere og andre ansatte lettere kan finne fram til forskning som er relevant for deres hverdag, og
løfte fram forskning som styrker kvaliteten i barnehagen, skolen og den høyere utdanningen.
2949
2953
2954
2955
2956
2957
2958
Videreutvikle arbeidet med utdanningskvalitet
Satsning på profesjonsdrevet, praksisnær og relevant forskning er også en sentral del av arbeidet for
kvalitet i utdanningen og for profesjonsbygging mer generelt. Det er inngått et treårig samarbeid
mellom skoler, fagforeninger og myndigheter, NORCAN, om et aksjonsforskningsprosjekt som
involverer til sammen åtte skoler i Norge, Alberta og Ontario. Ett av målene er å etablere et nettverk
av skoler i Norge og Canada som arbeider for å forbedre elevenes læring i matematikk. I mars ble det
holdt et oppstartseminar for prosjektet, som varer ut 2017.
17. september 2015
87
2963
Påvirke revisjon av generell del av læreplanen og barnehagens
rammeplan
2965
2966
2967
2968
Utdanningsforbundet har satt i gang et arbeid med generell del av læreplanen, både for å bidra til at
vår organisasjon har et reflektert og grunngitt syn på hva vi ønsker å bevare, eventuelt endre, og for
å være en tydelig aktør inn mot Kunnskapsdepartementets pågående arbeid med å fornye den
generelle delen.
2964
2969
2970
2971
2972
2973
2974
2975
2976
2977
2978
2979
2980
2981
2982
2983
2984
2985
2986
2987
2988
2989
2990
2991
2992
2993
2994
2995
2996
2997
2998
2999
3000
3001
3002
3003
Generell del har ved flere anledninger vært drøftet i ulike deler av organisasjonens ulike råd, utvalg
og fora. I januar ble det laget en fylkesinfo, Fylkesinfo 4/2015, der vi blant annet ba om innspill på
konkrete problemstillinger i generell del. Tilbakemeldingene er at denne delen har en sterk status
hos lærerne, både som et felles refleksjonsgrunnlag og verktøy i deres praksis, men også som en
motvekt mot en instrumentell utvikling i skolen.
Departementet har i sitt arbeid ønsket å innhente Utdanningsforbundets erfaringer og synspunkter
knyttet til bruken og betydningen av generell del i skolen, og har invitert oss til flere møter for å
diskutere saken. Vi har også levert skriftlige innspill i prosessen.
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skulle etter planen sendes på høring høsten 2015.
Regjeringen har vedtatt å samkjøre arbeidet med rammeplanen med en gjennomgang av barnehageloven. Lovproposisjon om endringer i barnehageloven er utsatt og følgelig er også høring om
revidert rammeplan utsatt. Departementet jobber med et utkast som vi forventer vil komme på
høring etter at den varslede stortingsmeldingen om barnehage er lagt fram. Som et ledd i revidering
av rammeplanen, inviterte departementet til seminarer innenfor ulike tema hvor vi får presentere
våre innspill. Vi har våren 2015 deltatt og gitt innspill på seminar om språkarbeid i barnehagen. Å gi
innspill til og påvirke arbeidet med ny rammeplan og ny stortingsmelding om barnehage vil være
viktig også i andre halvdel av 2015.
Unngå at endringer i utdanningssystemet trekker utdanningen i en
mer instrumentell retning
Ludvigsenutvalget, som har utredet framtidens norske skole, la fram NOU 2015:8 Fremtidens skole –
fornyelse av fag og kompetanser, rett før sommeren. Utvalget understreker i rapporten at valg av
innhold i skolen må foregå på en systematisk måte. Forskning har fått en sentral plass. Utvalget har
hatt stor åpenhet i prosessen, det har vært avholdt en rekke møter med sentrale parter.
Utdanningsforbundet har både på politisk og administrativt nivå hatt flere møter med utvalgsleder
og ledelsen for utvalgets sekretariat. Vi har også levert en rekke skriftlige innspill. Mange av
innspillene finner vi igjen i utredningen. Sentralstyret er i hovedsak fornøyd med retningen på
utviklingen av norsk skole, som utredningen skisserer, blant annet fordi den kan være med å dra
norsk skole i annen retning enn den instrumentelle, som har preget utviklingen i mange tiår. Vi
legger nå opp til en omfattende høringsprosess hvor medlemmenes stemme og refleksjoner skal
lyttes til. Vi vil også bruke utredningen til å initiere faglige og utdanningspolitiske debatter.
Kunnskapsdepartementet sendte høsten 2014 forslag til endringer i barnehageloven på høring. I
høringsbrevet presenterer departementet en tolkning av § 7 i barnehageloven om eiers ansvar. Det
sier at eier har rett til å velge hvilke system, verktøy og metoder barnehagene skal bruke i sitt
vurderings- og dokumentasjonsarbeid. Tolkningen har vakt sterke reaksjoner i organisasjonen, og vi
leverte et høringssvar hvor vi var tydelige på at vi er uenige i tolkningen og at den strider mot
17. september 2015
88
3004
3005
3006
3007
gjeldende rett. Vi argumenterer for at det må avgjøres i den enkelte barnehage hvilke metoder og
verktøy som skal benyttes i vurderings- og dokumentasjonsarbeidet. Vi støttet heller ikke det
konkrete endringsforslaget om å flytte hjemmelen for barnehagens arbeid med vurdering og
dokumentasjon fra rammeplanen til loven.
3008
3009
3010
3011
3012
3013
3014
3015
3016
3017
3018
3019
3020
3021
3022
3023
Vi ser en økende tendens til at kommuner pålegger barnehager og skoler å benytte et bestemt
verktøy eller metode. Det vil kunne føre utdanningen i mer instrumentell retning, med økt bruk av
kartlegging med ferdigdefinerte kategorier og bruk av programmer som gir instrukser om hvordan
læreren skal agere i ulike situasjoner. Dette er en utvikling i motsatt retning av hva
Utdanningsforbundet ønsker, og det vekker sterk bekymring. Aktivt arbeid for å sette en stopper for
at setningen om eiers rett til å velge system, verktøy og metoder blir med i lovproposisjon som
legges fram for Stortinget, har hatt høy prioritet i Utdanningsforbundet våren 2015. Viktige tiltak
som er gjennomført våren 2015, er utarbeidelse av argumentasjon, forslag til endringer i teksten
som er sent på høring, flere møter både på administrativt og politisk nivå, alliansebygging og
mediesaker for å få oppslutning om vårt syn. Vi har vært tydelige på at dette er en sak som
omhandler hele organisasjonen, og ikke bare barnehagelærerne. Departementets tolkning om eiers
rett vil være like gjeldene for skole som for barnehage, og dette er en felles profesjonskamp. I slutten
av mars besluttet departementet å utsette lovproposisjonen om endringer i barnehageloven, og vi
har vært invitert til dialog hvor vi har kunnet forklare våre innspill nærmere. Det er i skrivende
stund ikke avklart når en proposisjon blir oversendt Stortinget, og et videre påvirkningsarbeid vil
være viktig også i andre halvdel av 2015.
3025
3024
3026
3027
3028
•
Videreføre arbeidet med å utforme en overordnet styringspolitikk, som grunnlag for et
styringssystem som støtter opp under utdanningens samfunnsmandat og profesjonens
handlingsrom.
•
Arbeide for styrket partssamarbeid på alle nivå og videreutvikle alliansepolitikken med mål om
økt gjennomslag for organisasjonens politikk.
3031
3032
3033
•
Fortsette arbeidet for en styrket finansiering av høyere utdanning, slik at finansieringsmodellen sammen med strukturendringer sikrer økt kvalitet og gode undervisnings- og
forskningsvilkår.
•
Bruke kommunevalgkampen aktivt for å synliggjøre forskjeller i utdannings-Norge og vise
misforholdet mellom store nasjonale ambisjoner og varierende gjennomføring i kommunene.
3029
3030
3034
3035
3036
3037
3038
3039
3040
3041
3042
3043
Videreføre arbeidet med å utforme en overordnet styringspolitikk
I 2015 har vi sett nye eksempler på at lærernes innflytelse og metodefrihet i skoler og barnehager
utfordres og begrenses. Utdanningsforbundet har deltatt aktivt i det offentlige ordskiftet for å
synliggjøre lærernes særlige kompetanse og betydningen av profesjonelt handlingsrom i pedagogisk
praksis. Det er en pågående debatt i det offentlige rom knyttet til hvem som skal bestemme hva i
utdanningssektoren.
Styring og forvaltning i offentlig sektor er også et underliggende tema for mange saker inn mot
kommuneog fylkestingsvalget i 2015. Utdanningsforbundets arbeid knyttet til valget skal blant
17. september 2015
89
3044
3045
3046
3047
annet bidra til å synliggjøre det manglende samsvaret mellom nasjonale ambisjoner og mulighetene
for å realisere disse lokalt.
Arbeide for styrket partssamarbeid på alle nivå og videreutvikle
alliansepolitikken
3048
3049
3050
3051
3052
3053
3054
Arbeidet med å utforme en overordnet styringspolitikk, som støtter opp under utdanningens
samfunnsmandat og profesjonens handlingsrom, har blitt videreført i 2015, blant annet som egen
landsmøtesak. Under overskriften «Styring, ledelse og partssamarbeid» fremheves politisk
påvirkningsarbeid og partssamarbeid lokalt som sentrale virkemiddel for økt innflytelse, og dermed
forbedret styringspraksis. I dette landsmøtedokumentet videreutvikles det politiske grunnlaget for
en styringspolitikk som integrerer våre roller som fagforening og profesjonsorganisasjon i arbeidet
for økt utdanningskvalitet.
3060
3061
I tillegg til å videreutvikle alliansepolitikken, er det viktig å styrke de tillitsvalgte på alle nivåer – ikke
minst med tanke på å øke tillitsvalgtrepresentasjonen og reell medbestemmelse.
3055
3056
3057
3058
3059
3062
3063
3064
3065
3066
3067
3068
3069
3070
3071
3072
3073
3074
3075
3076
3077
3078
3079
3080
3081
Koblingen mellom den norske arbeidslivsmodellen, styring av offentlig sektor og mulighetene som
ligger i en videreutvikling av partssamarbeidet, er også brakt inn i diskusjoner knyttet til utvikling av
ny politisk plattform for Unio (som skal vedtas på Unios representantskap i desember 2015). I
Utdanningsforbundets arbeid med spørsmål som styring av offentlig sektor, er Unio sentral både
som arena og allianse.
Medbestemmelse er også et sentralt spørsmål i kommunereformen. Unio, LO Kommune, YS-K og
Akademikerne har sendt et felles brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet der det ble
understreket viktigheten av at de tillitsvalgte blir representert i fora der reformen behandles og det
er naturlig at de deltar. Medvirkning fra de tillitsvalgte og reell medbestemmelse vil være en
forutsetning for oppslutning om og tillit til prosessene blant de ansatte. Det er spesielt viktig at
prosessene sikrer åpenhet, tidlig involvering av tillitsvalgte og god informasjon til de ansatte.
Samarbeid med andre fagforeninger, både sentralt og lokalt, vil være et viktig virkemiddel for
Utdanningsforbundet i videre arbeid med kommunereformen.
Arbeidet med å rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser har vært et prioritert innsatsområde
også i 2015. I april ble det avholdt et arbeidsseminar der utforming av konkrete tiltaksplaner på alle
nivåer i organisasjonen var hovedtema. Tiltaksplanene vil bli ferdigstilt i midten av august. Arbeidet
med rekruttering av arbeidsplasstillitsvalgte blir nå koblet tettere opp mot vervearbeidet, og var en
egen sak på programmet til verveseminaret før sommeren. Utformingen av en overordnet strategi
for hele arbeidet ble påbegynt i etterkant av verveseminaret.
Landsmøtesaken om organisasjonen i utvikling fokuserer på den viktige rollen arbeidsplasstillitsvalgte har, og legger opp til en videre satsing på dette i neste landsmøteperiode. I tillegg har
utvalget for organisasjonssaker hatt dette som tema ved flere anledninger det siste halvåret.
Fortsette arbeidet for en styrket finansiering av høyere utdanning
Kunnskapsministerens mål er å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forskning, blant annet
gjennom strukturendringer i sektoren og en gjennomgang av finansieringssystemet.
17. september 2015
90
3082
3083
3084
3085
I januar kom rapporten fra ekspertgruppen som regjeringen hadde nedsatt for å se på finansieringssystemet av høyere utdanning. Det var knyttet store forventninger til ekspertgruppens arbeid, både
når det gjelder en større utjevning i basisbevilgningene til «gamle» og «nye» universiteter og med
tanke på en generell styrking av grunnfinansieringen.
3086
3087
3088
3089
3090
3091
3092
Utdanningsforbundet mente at ekspertutvalget i store trekk bidro med nyttige innspill til
departementets pågående arbeid med stortingsmeldinga om strukturendringer i universitets- og
høyskolesektoren. I vår høringsuttalelse understrekte vi at langsiktig og forutsigbar finansiering er
avgjørende for at institusjonene kan benytte seg av sitt strategiske handlingsrom. Men både
Utdanningsforbundet og Unio stilte seg undrende til at ekspertgruppa valgte å videreføre dagens
basiskomponent uten noen form for justering av de skjevhetene som i dag oppleves som både
urettferdige og uheldige for de nye universitetene.
3096
3097
3098
3099
3100
3101
Utdanningsforbundet ønsker ikke å ta stilling til de konkrete forslagene til sammenslåing av
høyskoler og universiteter og mener at institusjonene selv må finne sin plass i den nye strukturen.
Høyskoler og universiteter skal utdanne kompetent arbeidskraft til viktige velferdsoppgaver og blant
annet utdanning. For å lykkes med dette må det rekrutteres studenter fra hele landet og leveres
kompetente fagfolk tilbake til hele landet. Samtidig krever økt kvalitet i profesjonsutdanningene
sterke fagmiljøer. Dermed kan det oppstå en interessekonflikt.
3093
3094
3095
3102
3103
3104
3105
3106
3107
3108
3109
3110
3111
3112
3113
3114
3115
3116
3117
3118
3119
3120
Da stortingsmeldinga Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesektoren
kom rett før påske, viste det seg at departementet ikke hadde bygget inn konkrete forslag til
endringer i finansieringssystemet i forslagene om strukturreform – slik det opprinnelig var varslet.
Utdanningsforbundet samarbeidet med Unio om innspill til KUF-komiteen. Der vi ba om at de
regionale utdanningstilbudene ikke blir svekket eller lagt ned som følge av strukturendringene, om
en finansieringsordning med en sterk basisbevilgning og at institusjonene fullt ut får kompensert
sine merutgifter til fusjonsprosessene.
Spørsmålene om struktur, finansiering og kvalitet i høyere utdanning må helt opplagt sees i
sammenheng, men til tross for regjeringens ambisjoner om dette, kan det i skrivende stund se ut til
at kvalitetsbrikken blir lagt etter at struktur og finansiering er på plass.
Regjeringen vil legge fram endret finansieringsmodell med tilhørende indikatorer i forslaget til
statsbudsjettet for 2016.
Bruke kommunevalgkampen aktivt
Et hovedmål for Utdanningsforbundets arbeid med kommuneog fylkestingsvalget er å synliggjøre
forskjeller i Utdannings-Norge, og vise misforholdet mellom store nasjonale ambisjoner og
varierende gjennomføring i kommunene. Vår barnehagepolitiske offensiv vil også være sentral i
påvirkningsarbeidet. Strategien fra stortingsvalget i 2013 med å være eksperten på profesjonsfaglige
spørsmål, og formidle kunnskapsbasert fagkunnskap og et tydelig verdigrunnlag, har vært
videreført. Avstanden mellom nasjonale mål og lokal gjennomføring vises på flere tematiske
områder. På en egen nettside for Utdanningsforbundet er det lagt ut stoff knyttet til disse temaene.
Ideer til medieutspill, tall og statistikk, oversikt over hva alle partiprogrammene sier om de sakene
der vi ønsker å rette oppmerksomheten mot finnes også på valgnettsiden.
17. september 2015
91
3121
3122
•
Skolere i, implementere og praktisere arbeidstidsavtalene for skoleverket med mål omå øke
lærernes individuelle og kollektive innflytelse på eget arbeid.
3125
3126
•
Evaluere og reforhandle arbeidstidsavtalen for barnehage i KS-område med mål om å øke
barnehagelærernes individuelle og kollektive innflytelse på eget arbeid.
•
Sammen med Unio utvikle en lønnsstrategi i det statlige tariffområdet som gir bedre
lønnsmessig uttelling for høyt kvalifiserte ansatte i staten generelt og for lærerutdannere i UHsektoren spesielt.
3130
3131
3132
3133
•
Videreføre arbeidet med å sikre gode ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger i privat og
offentlig sektor som er basert på ny folketrygd, og som gir mulighet til å gå av med en god
tidligpensjon (AFP), samt utvikle strategier for å møte forslag om endringer i gjeldende lov- og
avtaleverk.
•
Etablere og videreutvikle tariffavtaler for private barnehager og skoler som sikrer lønns og
arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår og rett til medbestemmelse for tillitsvalgte, som i
tilsvarende tariffavtaler og hovedavtaler for offentlige virksomheter.
3137
3138
•
Arbeide for at alle lærere i barnehage og skole har et godt fysisk arbeidsmiljø med
arbeidsplasser som er tilpasset jobben som skal gjøres.
•
Evaluering av tariffoppgjøret 2014.
3123
3124
3127
3128
3129
3134
3135
3136
3139
3140
Arbeidstid
3141
Skole – KS
3143
3144
Forut for iverksetting av ny arbeidstidsavtale for lærerne, har fellesskolering med KS vært et
virkemiddel for å gjennomgå nye avtalebestemmelser i SFS 2213.
3142
Fellesskolering
3145
3146
3147
Målgruppe for fellesskoleringen på KS-området har vært arbeidsgivere og hovedtillitsvalgte i
samtlige fylkeskommuner og kommuner (unntatt Oslo, som er eget tariffområde). Det ble avholdt 21
skoleringer. Deltagerne fra fylkeskommunene ble samlet til to sentrale samlinger på Gardermoen.
3151
3152
3153
Gjennomføringen av fellesskoleringene har blitt godt mottatt av både arbeidsgivere og hovedtillitsvalgte. Det ble brukt god tid på Hovedavtaledelen hvor fokuset var på samhandling mellom
partene. Målet for de sentrale parter har vært å vise tillit, ikke kun snakke om tillit.
3148
3149
3150
3154
3155
3156
3157
De sentrale partene laget én felles presentasjon med manustekst. Innholdet var todelt hvor første del
var gjennomgang og forståelse av Hovedavtalen. Andre del var avtaletekst og presiseringer av
hvordan avtalen skulle forstås.
I etterkant av fellesskoleringen var det lagt opp til en gjennomgang av sentrale parters forventninger
om veien videre. En hovedoppgave var å overta manuset fra fellesskoleringen, og gjennomføre den
samme presentasjonen som lokale parter (arbeidsgiver og hovedtillitsvalgt) for rektorer og tillitsvalgte i egen fylkeskommune/kommune.
17. september 2015
92
3158
Erfaringer
3159
3160
3161
Fellesskoleringen ser ut til å ha gitt et godt grunnlag for samhandling og dialog. Den lokale fellesskoleringen av arbeidsplasstillitsvalgte og rektorer har vi inntrykk av at stort sett er blitt
gjennomført på en god måte.
3166
3167
3168
3169
3170
Hvis man ikke blir enige om antall arbeidsdager i kommunen/ fylkeskommunen, går forhandlingene
videre til sentrale bistandsforhandlinger. Det har i vår vært gjennomført tre slike bistandsforhandlinger, for to fylkeskommuner og én kommune. Resultatet av bistandsforhandlingene ble i
alle tre tilfeller seks planleggingsdager, samt ulike protokolltekster angående prosesser fram mot
neste års forhandlinger.
3162
3163
3164
3165
3171
3172
3173
3174
3175
3176
3177
3178
Når det gjelder forhandlinger om antall arbeidsdager, har vi ingen systematisk oversikt over
resultatet av disse, eller over hvilket nivå (kommune- eller skolenivå) forhandlingene er gjennomført
på. Inntrykket er at forhandlingene stort sett er gjennomført på kommune-/fylkeskommunenivå, og
at resultatet de fleste steder er blitt å videreføre utgangspunktet på seks planleggingsdager.
Vi har så langt ikke en samlet oversikt over resultatet av forhandlinger etter punkt 4b om arbeidsdager eller etter punkt 5.1 om arbeidstid. For å innhente mer kunnskap om dette planlegges en
undersøkelse høsten 2015.
Barnehage – KS
SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager, har siden avtalen ble
prolongert etter nemndskjennelsen i januar 2014 vært fungerende som ordinær særavtale (ikke
lenger prøveordning). Særavtalen gjelder fram til 31.12.2015. Det er kun i KS-området hvor
ordningen med «ubunden» tid for pedagogisk personale i barnehagen er fjernet.
3179
3180
3181
3182
3183
3184
Forberedelser til reforhandling av særavtalen er i gang. For å få et riktig bilde av situasjonen i
barnehagene og av hvordan dagens avtale praktiseres og fungerer, er det utarbeidet en spørreundersøkelse som Utdanningsforbundets medlemmer i barnehager på KS-området har fått anledning
til å svare på. Rapporten som utarbeides etter spørreundersøkelsen skal, sammen med tidligere
undersøkelser og erfaringer med praktisering, gi et grunnlag inn i reforhandlingene av særavtalen
som skal føres høsten 2015.
3186
3187
Som en del av oppgjøret i 2014 ble det enighet om å videreføre den sentrale arbeidstidsavtalen for
undervisningspersonalet i Osloskolen. Avtalen gjelder fram til 30.4.2016.
3185
3188
3189
3190
3191
Skole – Oslo
Det ble også avtalt å gjennomføre forsøk på 40 av Oslos 175 skoler fra høsten 2015.
Oslo kommune og Utdanningsforbundet har hatt en felles prosess med å klargjøre innholdet i
forsøkene. Prosessen har vist at det ikke var realistisk å få lagt godt nok til rette for oppstart innen
fristen, og det er enighet om at forsøkene om arbeidstid i Oslo-skolen ikke gjennomføres.
17. september 2015
93
3192
Mellomoppgjør
3193
3194
3195
3196
3197
I 2015 var det mellomoppgjør og forhandlingene dreide seg i hovedsak om økonomi. Vi kom frem til
forhandlingsløsninger i de ulike områdene. Rammen for oppgjørene ble på om lag 2,7 prosent, det vil
si på nivå med anslaget for lønnsveksten i den konkurranseutsatte industrien (frontfaget). I KSområ det ble rammen på om lag tre prosent. På̊ grunn av forskjellige overheng i tariffområ dene
varierer tilleggene som ble gitt. Resultatet av forhandlingene for de ulike områdene ble som følger:
3199
3200
3201
3202
3203
3204
I 2014, som var et krevende hovedtariffoppgjør, valgte partene å se 2014 og 2015 i sammenheng. Det
ble også avtalt innføring av nytt lønnssystem fra 1. mai 2015. Tillegg for 2015 ble derfor forhandlet
fram ved oppgjøret i 2014. Disse tilleggene som gis fra 1. mai ble det endelige økonomiske resultatet
for KS-området. Den totale rammen for oppgjøret i 2015 ble om lag tre prosent og er noe bedre enn
det som er resultatet i frontfaget og andre tariffområder. Avhengig av stillingsgruppe og ansiennitet
varierer tilleggene fra 2500 kroner til 16 300 kroner for personer som er i 100 prosent stilling.
3206
3207
3208
3209
Fra 1. mai 2015 blir det innført et nytt lønnssystem som erstatter dagens minstelønnssystem. Det
nye systemets grunnprinsipp er at arbeidstakerne skal være sikret lønnstillegg ved hvert
ansiennitetsopprykk. Dette sikres ved at tillegget blir gitt uavkortet og uavhengig av om
vedkommende har lokale tillegg eller ikke.
3211
3212
3213
3214
3215
Ledere lønnet etter kapittel 3.4 og 5 i hovedtariffavtalen skal som vanlig ha lokale forhandlinger.
Disse lederne forhandler lønn utelukkende lokalt. Ledere lønnet etter kapittel 4b og 4c er ikke
omfattet av det nye lønnssystemet, og får derfor ingen sentrale tillegg i 2015. I fjorårets sentrale
oppgjør ble det imidlertid lagt en føring om at ledere skulle prioriteres i de lokale forhandlingene.
Statistikken nå i etterkant viser at det skjedde.
3217
3218
Det er blitt nedsatt to utvalg: ett som skal arbeide med pensjon og ett som skal følge opp innføringen
av det nye lønnssystemet.
3222
3223
3224
3225
Partene er enige om at det partssammensatte utvalget som utredet og foreslo lønnssystemet som ble
innført 1. mai 2015, skal gjenoppta arbeidet. Utvalget skal blant annet drøfte og vurdere forslag til
justeringer i lønnssystemet foran hovedtariffoppgjøret i 2016, og avlegger rapport til partene innen
1. mars 2016.
3198
3205
3210
3216
3219
3220
3221
KS
Nytt lønnssystem
Ledere
Utvalg
Pensjonsutvalget skal arbeide med å utrede ulike relevante pensjonsspørsmål for å sikre et godt
kunnskapsgrunnlag når fremtidige pensjonsordninger skal avklares. Partene er enige om behovet for
en god og felles offentlig tjenestepensjon.
17. september 2015
94
3226
Stat
3227
Resultat:
3230
•
3228
3229
•
•
Rammen for oppgjøret er om lag 2,7 prosent.
Prosentvis tillegg til alle ansatte i staten på 0,19 prosent, dog minimum 700 kroner.
Tillegget gis med virkning fra 1. mai 2015.
3231
3232
I staten var det et høyt overheng fra 2014 og lite å forhandle om. Det er positivt at vi fikk
gjennomslag for en profil som i realiteten innebærer et generelt prosentvis tillegg til alle.
3234
Resultat:
3237
3238
3239
Rammen for Oslo-oppgjøret er på linje med det som ble gitt i frontfaget, altså om lag 2,7 prosent. Selv
om det var ønske om en høyere ramme i dette oppgjøret, vurderes det likevel som positivt at det
generelle prosenttillegget treffer Utdanningsforbundets medlemsgrupper godt.
3241
Utdanningsforbundets medlemmer vil få en lønnsøkning på mellom 8500 og 12 000 kroner.
3243
3244
3245
3246
3247
Pensjon var et vanskelig tema under forhandlingene i 2014, som resulterte i brudd og påfølgende
mekling. Også i 2015 ble pensjon et sentralt tema. Løsningen ble en avtale om tett samarbeid om
temaet mellom partene frem til forhandlingene i 2016. Partene nedsetter en politisk styringsgruppe
som sammen med et partssammensatt utvalg (PSU) tar sikte på å utarbeide forslag til en god
tjenestepensjon. Arbeidet starter i august 2015.
3233
3235
3236
3240
3242
3248
3249
3250
3251
3252
3253
3254
3255
Oslo kommune
•
•
Et generelt tillegg på 1,7 prosent, minimum 6500 kroner.
PBL
Dette er på linje med den generelle rammen i årets lønnsoppgjør i offentlig sektor.
Spekter
Resultat av A2-forhandlingene i tariffområdet Spekter Helse område 4 (Lovisenberg) og 10 (helseforetakene) innebærer:
•
•
•
•
Et lønnstillegg på 4000 kroner for pedagoger med spesialkompetanse og ledere.
Førskolelærer (barnehagelærere) og øvrige medlemmer av Utdanningsforbundet får et
tillegg på 2000 kroner.
Minstelønnssatsene økes tilsvarende.
Tilleggene gjøres gjeldende fra 1. mai 2015.
3256
Det gjennomføres ikke forhandlinger på B-delsnivå i 2015.
3258
3259
Det økonomiske resultatet ble tilsvarende som i de korresponderende områdene i offentlig sektor,
det vil si tariffområdene stat, KS og Spekter.
3257
Virke
17. september 2015
95
3260
KA
3261
Den økonomiske rammen i oppgjøret er på linje med øvrige oppgjør i offentlig sektor.
3266
FUS
3262
3263
3264
3265
I KA ble det fra juni innført nytt lønnssystem, slik som i KS. Det vil komme et rundskriv som veileder i
bruken av dette systemet. I forhandlingene ble det enighet om å etablere et partssammensatt utvalg
til å avdekke eventuelle problemstillinger og utilsiktede virkninger ved innføringen av nytt
lønnssystem.
3267
3268
Utdanningsforbundets medlemmer vil få en lønnsøkning på mellom 8500 og 12 000 kroner. Dette er
på linje med den generelle rammen i årets lønnsoppgjør i offentlig sektor.
3271
Norlandia
3269
3270
Det partssammensatte utvalget som ser på pensjon i FUS, skal arbeide videre frem mot 2016oppgjøret.
3272
3273
3274
Barnehagene tilknyttet Norlandia-konsernet meldte seg ut av PBL og inn i Spekter pr. 1.1.2014. Etter
brudd i forhandlingene om overenskomst del B og brudd i bistandsforhandlingene som fulgte, gikk
forhandlingene over til fase tre – forhandlinger mellom Unio og Spekter.
3282
3283
De ansatte som kom fra barnehager i PBL fikk videreført sin ytelsespensjon. De øvrige fikk en
innskuddspensjon med syv prosent innskudd inklusiv to prosent fra arbeidstakerne.
3275
3276
3277
3278
3279
3280
3281
3284
3285
3286
3287
3288
3289
Hovedproblematikken var i alle forhandlingsfaser spørsmålet om pensjonsordning, og hvorvidt
pensjon skal være en del av tariffavtalen. Dette spørsmålet ble heller ikke løst i forhandlingene, og
oppgjøret gikk til mekling. Meklingen førte fram og Utdanningsforbundet fikk en god avtale for
medlemmene i barnehagene. Avtalens del B inneholder både pensjon som tarifftema og et lønnssystem som er likt PBLs, slik de fleste Norlandia-barnehagene hadde fra tidligere. Det ble enighet om
et partsutvalg som skal utrede en varig pensjonsordning. Dette skal danne grunnlag for
forhandlinger i 2016.
Vi ser en utvikling i retning av at flere private virksomheter bytter arbeidsgiverforening og
tariffområde – «tariffhopping» – og at pensjon blir et krevende tema i slike tilfelle. Det var derfor
svært viktig at vi nådde fram med en god løsning i denne meklingen.
Lønnsforhandlinger på B-delsnivå ble gjennomført av Norlandia og Utdanningsforbundet sentralt i
mellomoppgjøret våren 2015. Rammen for oppgjøret ble på linje med det som ble gitt i frontfaget,
altså om lag 2,7 prosent.
17. september 2015
96
3290
Utfordringer
3291
3292
3293
3294
Evalueringen av tariffoppgjøret 2014 og resultatet av mellomoppgjøret 2015 i de ulike områder viser
at vi står foran en del tariffpolitiske utfordringer. Det gjelder bl.a. arbeidstid i barnehage og skole,
økonomisk ramme og fordeling, lønnssystemet i KS-området, lønns- og forhandlingssystemet i
staten, lokale lønnsforhandlinger og ikke minst pensjon i privat og offentlig sektor.
3296
IA
3295
3297
3298
3299
Arbeidsmiljø
IA-samarbeidet mellom KS og arbeidstakernes hovedorganisasjoner – «Best sammen» – har jobbet
med å revidere hefter som er utgitt tidligere. Gruppen har også arbeidet med å lage «verktøy» til
bruk ute på arbeidsplassene.
3300
3301
Utdanningsforbundet er representert i Unios IA-gruppe. IA-gruppen jobber for å realisere målene i
IA-avtalen.
3303
3304
3305
Utdanningsforbundet var sterkt kritisk til regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, og
avga høringsuttalelse gjennom Unio. Regjeringen forslo blant annet å utvide adgangen til midlertidig
tilsetting og å liberalisere arbeidstidsbestemmelsene.
3302
Arbeidsmiljøloven
3306
3307
3308
3309
Hovedorganisasjonene Unio, YS og LO besluttet å gå til en to timers politisk streik 28. januar 2015,
for å vise sin motstand mot de foreslåtte endringer. Hovedparolen var «Forsvar arbeidsmiljøloven!».
Utdanningsforbundet støttet streiken og oppfordret alle medlemmer til å delta. I tillegg til at det ble
arrangert fellesmarkeringer i de store byene, var det stor aktivitet og deltagelse i hele landet.
3316
3317
Til hjelp for tillitsvalgte og medlemmer har Unio utarbeidet et hefte som omtaler endringene i
arbeidsmiljøloven.
3319
3320
3321
3322
I mars ble brosjyren «Krev din plass!» formidlet til medlemmer og tillitsvalgte. Heftet handler om
hvordan en går frem for å sikre at en har en tilfredsstillende kontorarbeidsplass i barnehage og
skole. Brosjyren har blitt godt mottatt. Det arbeides med en presentasjon om temaet som tillitsvalgte
kan bruke på kurs og møter.
3310
3311
3312
3313
3314
3315
3318
I mars 2015 vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra 1. juli. Arbeidsgivere
kan nå tilsette inntil 15 prosent av de ansatte midlertidig uten at de trenger å gi en begrunnelse for
dette. Videre er det utvidet adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstid, nye grenser for bruk av
overtid og økt adgang til søndags- og helgedagsarbeid. Aldersgrensen for opphør av arbeidsforhold
er endret fra 70 til 72 år. Unio mener arbeidsmiljøloven blir svakere som vernelov etter disse
endringene.
Kontorarbeidsplasser
17. september 2015
97
3323
3324
3325
3326
3327
3328
3329
3330
Pensjon
Offentlig tjenestepensjon
Arbeids- og sosialdepartementet utarbeidet i mai et skriv angående utredningsoppdrag/mandat om
tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Utredningen skal ende i en rapport med ferdigstillelse
november 2015. Det er lagt opp til møter mellom departementet og partene i arbeidslivet om dette
ut over høsten.
Utdanningsforbundet representerer Unio i et partssammensatt utvalg i KS som skal se på pensjonsbestemmelsene i tariffavtalen. Utdanningsforbundet er representert i Unios pensjonsgruppe.
3331
3332
3333
Regjeringsplattformen med mål om at offentlig og privat tjenestepensjon skal bli mer lik, og det
pågående utredningsarbeidet er en utfordring for organisasjonene, og det vil være viktig med
alliansebygging.
3335
3336
3337
3338
Banklovkommisjonen overleverte utredning om ny ytelsespensjon i privat sektor i april. Forslaget
innebærer at ansatte gis en levealdersjustert ytelse som kan forutberegnes ved uttak, slik det i dag er
i AFP-ordningen i privat sektor. Sentralstyret vedtok innspill til Unios høringsuttalelse i sitt
junimøte.
3341
PBL
3334
3339
3340
Privat tjenestepensjon
Vi har utfordringer knyttet til at nåværende ytelsesordning er under sterkt press og usikkerhet om
ny ytelsespensjon blir en realitet.
3342
3343
3344
3345
3346
Rapport fra et partssammensatt utvalg, som har sett på pensjonsordningen i PBL, ble ferdigstilt i
juni. I mellomoppgjøret ble partene enig om å sette ned en politisk styringsgruppe. Styringsgruppa
skal sammen med et partssammensatt utvalg (PSU) ta sikte på å lage en pensjonsordning som er like
god som den eksisterende. Målet er å forhandle frem en ny pensjonsordning i hovedtariffoppgjøret
2016.
3348
3349
Det har vært jobbet målrettet og intensivt med å få på plass tariffavtaler i private skoler og
barnehager i første halvdel av 2015, og dette arbeidet har vært fruktbart.
3351
3352
3353
3354
Fire standard tariffavtaler med private skoler er godkjent etter at privatskoleloven ble undertegnet i
første halvdel av 2015. Utdanningsforbundet har blant annet fått den første tariffavtalen med en
Steinerskole og en katolsk skole. Vi har også fått noen flere avtaler med Montessoriskoler gjennom
Virke.
3356
3357
3358
Bakgrunnen for streiken var at lærerne ved skolen hadde en tariffavtale som gjaldt mellom
Utdanningsforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Akademiet Norge AS fikk i 2012
styreflertall i Stiftelsen Helberg, og forpliktet seg til å videreføre den gjeldende tariffavtalen. I stedet
3347
3350
3355
Arbeidet med tariffavtaler i private virksomheter
Skole
Streik ved Heltberg Private Gymnas
17. september 2015
98
3359
3360
3361
for å følge opp forpliktelsen og inngå tariffavtale med Utdanningsforbundet, besluttet styret å melde
skolen ut av Virke og inn i arbeidsgiverorganisasjonen Abelia. 17 medlemmer gikk til streik for
tariffavtale og viste styrke og et enormt engasjement i en tøff tid.
3362
3363
3364
3365
3366
3367
Etter en tre uker lang streik ved Heltberg Private Gymnas vant lærerne fram. Kampen for en tariffavtale skapte stor aktivitet i hele organisasjonen, og de streikende lærerne opplevde sterk støtte og
at de ble hørt. Dette var viktig for å nå fram med budskapet. I forbindelse med avslutning av streiken
ble det enighet om en prosess med Abelia/NHO for å se om det er mulig å komme fram til en
landsomfattende tariffavtale for private skoler. Dette arbeidet blir videreført høsten 2015. Inntil da
er gjelder standard tariffavtale mellom Utdanningsforbundet og Heltberg Private Gymnas.
3369
3370
3371
Selv om flere barnehagekonsern har meldt overgang fra PBL til Spekter, har PBL et stabilt
medlemstall. Dette viser at flere barnehager har meldt seg inn i PBL, og vi har aldri tidligere hatt så
gode tall for medlemmer i private barnehager. Om lag 95 prosent er nå omfattet av tariffavtale.
3373
3374
I tillegg til en tradisjonell evaluering av tariffoppgjøret, ble det gjennomført en særskilt evaluering i
perioden oktober-desember 2014. Endelig rapport fra evalueringen forelå i februar.
3380
3381
3382
3383
3384
3385
Videre mente et stort flertall at ledelsen undervurderte hva som kunne oppnår gjennom en konflikt.
Samtidig viser undersøkelsen at medlemmene mener at Utdanningsforbundets ledelse evnet å endre
posisjon fra å anbefale skissen til å mobilisere til streik. Når streiken var et faktum mente et flertall at
Utdanningsforbundets ledelse klarte å skape forståelse for streiken i opinionen. Et stort flertall
mente også at Utdanningsforbundet samlet sett evnet å legge press på KS under streiken.
Hovedbudskapet etter evalueringen var klart; lytt til medlemmene og grasrota!
3393
3394
3395
3396
I tilknytning til arbeidet med å forberede landsmøtet 2015, har forskningsinstituttet Fafo
gjennomført en undersøkelse hvor hovedfokuset er kommunikasjon og deltakelse i organisasjonen.
Andre viktige tema er forholdet mellom organisasjonsdemokratiet og andre kanaler for påvirkning,
og da særlig sosiale medier. Rapport vil foreligge høsten 2015.
3368
3372
3375
3376
3377
3378
3379
3386
3387
3388
3389
3390
3391
3392
Barnehage
Evaluering av tariffoppgjøret 2014
Klubbene, lokallagene og fylkeslagene deltok i denne særskilte evalueringen. Det var solid deltakelse
fra alle organisasjonsnivåene, fra medlemmer gjennom sine klubber til lokallag og fylkeslag
representert ved styrene. Evalueringen viste at et stort flertall mente at Utdanningsforbundets
ledelse ikke burde anbefalt meklerens skisse til løsning, og at ledelsen burde forstått at denne
løsningen ikke var akseptabel for medlemmene.
Ut fra evalueringen kan vi si at mange mener organisasjonen totalt sett har kommet styrket ut av en
krevende periode. Både det kvantitative og kvalitative materialet tyder på det. I tillegg vet vi at
Utdanningsforbundet i 2014 har fått flere og ikke færre medlemmer. Analyser gjort etter at streiken
var avblåst viste også at både organisasjonen og lærernes omdømme var styrket. Rapporten
konkluderer med at viktige satsinger i videre arbeid er medlemsnærhet og forankring, bredden i
medlemsmassen, styrking av tillitsvalgtrollen og tiltak for informasjonsflyt, meningsbryting og dialog
i organisasjonen.
17. september 2015
99
3397
3398
3399
3400
3401
3402
3403
3404
3405
3406
3407
3408
3409
•
Revidere og videreutvikle tillitsvalgtopplæringen med særlig vekt på medlemsnærhet,
profesjonsforankring, fagforeningsbevissthet og bruk av ny teknologi.
•
Videreutvikle forbundets ekstranettløsning som virkemiddel til å sikre effektiv og god
informasjonsog kommunikasjonsflyt mellom de ulike leddene i organisasjonen.
•
Videreutvikle Utdanningsforbundet som en profesjonsorganisasjon for ledere.
•
Utvikle en framtidsrettet strategi for Utdanningsforbundets bruk av ny teknologi og sosiale
medier i organisatoriske prosesser, medlemskommunikasjon og politisk påvirkningsarbeid.
•
Legge til rette for at Utdanningsforbundet er en sentral premissleverandør på alle nivåi
kommunevalgkampen og gjennom det sette utdanningssektoren på dagsorden.
•
Særskilt påvirkningsarbeid og annet påvirkningsarbeid.
Revidere og videreutvikle tillitsvalgtopplæringen
3410
3411
3412
3413
3414
3415
3416
Dette arbeidet er organisert som et prosjekt kalt «Ny tillitsvalgtopplæring». Prosjektet startet i 2014,
og er videreført i 2015. Det vises til egne rapporter fra prosjektgruppen som beskriver utviklingsarbeidet som skal føre til «Ny plan for tillitsvalgtopplæring 2016–2020». Prosjektet har som undertittel: utvikling av tillitsvalgt med fokus på medlemsnærhet, profesjonsforankring og fagforeningsbevissthet. Tillitsvalgtrollen ses i lys av kjernetemaer som klubbarbeid og fagforeningsbevissthet,
hovedavtalene og medbestemmelse, lønns- og arbeidsvilkår, profesjonsbevissthet og
kommunikasjonsferdigheter.
3418
3419
3420
Våren 2015 ble det etablert et prosjekt som har som formål å utvikle et nytt og funksjonelt nettsted
som er forankret i forbundets kommunikasjonsplattform. Det skal oppfylle krav om universell
utforming og fungere på alle digitale flater.
3417
3421
3422
3423
3424
Videreutvikle forbundets ekstranettløsning
Nettstedet skal omfatte dagens tre kanaler
•
•
•
ekstranettet med Min side,
intranettet, og
de åpne sidene,
3425
med nødvendig integrasjon mellom kanalene og kjernesystemene.
3430
Making Waves er valgt som leverandør av konsept og løsning.
3426
3427
3428
3429
Fase 1 - Spesifikasjonsfasen gjennomføres i 2015 som en bred prosess som skal involvere hele
organisasjonen. Fasen vil avdekke om løsningen skal deles i tre kanaler eller om det skal utvikles en
felles løsning med ulike tilganger til informasjon avhengig av rolle og rettigheter. Fase 2 – Utviklingsog installasjonsfasen gjennomføres i 2016.
17. september 2015
100
3431
Videreutvikle Utdanningsforbundet som en profesjonsorganisasjon for ledere
3433
3434
3435
3436
3437
3438
3439
3440
3441
I løpet av vårhalvåret er det gjennomført en spørreundersøkelse rettet til fylkes- og lokallag om
lederforum, lederråd, (felles-)skolering, fagkurs og aktiviteter spesielt knyttet til ledermedlemmene.
Formålet har vært å skaffe en oversikt over ordninger som tilbys ledermedlemmer spesielt. Fafo er
også i gang med en undersøkelse (kvantitativ og kvalitativ) hvor ledermedlemmer og tidligere ledermedlemmer har kommunisert sine tanker rundt hva som skal til for å bedre tilbudet til ledermedlemmer og potensielle ledermedlemmer. Det blir utarbeidet rapporter fra begge undersøkelser
som vil være tilgjengelige høsten 2015. Videre har både sentralstyret, organisasjonsutvalget og
sentralt lederråd diskutert spørsmålet om videreutvikling av tilbudet til ledermedlemmene. Lederne
har fortsatt mulighet til å benytte seg av lederhjelpen, både på telefon og e-post.
3432
3442
3443
3444
3445
3446
3447
3448
3449
3450
3451
3452
3453
3454
3455
3456
3457
3458
3459
Det forberedes sak til landsmøtet om forsterket innsats overfor ledermedlemmene i organisasjonen.
Utdanningsforbundet sender fortsatt ut egne, skreddersydde nyhetsbrev per e-post til ledere i
barnehagen og skolen: «Styrernytt» og «Skoleledernytt». Det er laget plakater med «10 gode grunner
til å være ledermedlem i Utdanningsforbundet» på bokmål og nynorsk. Informasjonsmateriell
spesielt rettet til ledermedlemmer presenteres og gjøres tilgjengelig på stand ved konferanser der
ledere i utdanningssektoren møtes.
Utvikle en framtidsrettet strategi for bruk av ny teknologi og
sosiale medier
Bruk av sosiale medier – ikke minst Facebook – som et forum for debatt mellom medlemmer og
tillitsvalgte i hele organisasjonen har vært oppe til omfattende vurdering og diskusjon, blant annet i
SST og på fylkesledersamlinger. Foreløpig har vi landet på Facebook-gruppen «På Tvers», en lukket
Facebook-gruppe for fylkesledere, SST, representantskapet, lokallagslederne og HTV for fylkene i
fylkesstyrene. Per slutten av juli har gruppa nær 250 medlemmer.
Utdanningsforbundet sentralt har også trappet opp innsatsen på Twitter dette halve året, og det er
avholdt kurs i politisk bruk av sosiale medier for fylkesledere og SST. Gjennom Twitter har vi mye
direktekontakt med politikere og deres rådgivere, journalister, aktive tillitsvalgte og fagfolk innen
utdanningsfeltet. Vi deltar i politiske debatter, deler viktige artikler med politikere og tipser
journalister om saker vi er opptatt av, og som kan være interessante for dem.
3460
3461
3462
Vår aktive bruk av sosiale medier skal være i tråd med den overordnede kommunikasjonsstrategien
vår. Det innebærer blant annet at vi legger vekt på vår rolle som profesjonsorganisasjon og
«eksperten i midten».
3465
Utdanningsforbundet som sentral premissleverandør i kommunevalgkampen
3463
3464
3466
3467
3468
3469
I arbeidet med nytt nettsted vil analyse av organisatoriske prosesser og ulike kanaler for
kommunikasjon med og mellom medlemmer og tillitsvalgte stå sentralt.
Et hovedmål for Utdanningsforbundets arbeid med kommuneog fylkestingsvalget er å synliggjøre
forskjeller i Utdannings-Norge og vise misforholdet mellom store nasjonale ambisjoner og
varierende gjennomføring i kommunene. Vår barnehagepolitiske offensiv vil også være sentral i
17. september 2015
101
3470
3471
3472
3473
3474
3475
3476
påvirkningsarbeidet. Strategien fra stortingsvalget i 2013, med å være eksperten på profesjonsfaglige spørsmål og formidle kunnskapsbasert fagkunnskap og et tydelig verdigrunnlag, har vært
videreført. Avstanden mellom nasjonale mål og lokal gjennomføring vises på flere tematiske
områder. De overordnede temaene er:
•
•
•
3477
•
3480
•
3478
3479
•
Store forskjeller i ressurser («Forskjellsskolen» og «Forskjellsbarnehagen»)
Profesjonelt handlingsrom («La lærerne være lærere»)
Flere yrkesgrupper inn i skolen («Bygg et godt lag rundt eleven»)
Lærertetthet i skolen («Klassestørrelsen teller»)
Pedagognorm («Barnas utdanning starter i barnehagen – derfor trengs det flere
barnehagelærere»)
Rekruttering («Alle barn fortjener en lærer»).
3481
3482
3483
3484
3485
På en egen del av Utdanningsforbundets nettsider – udf.no/valg2015 – er det lagt ut stoff knyttet til
disse temaene. Der finnes det også løpesedler, tall og statistikk, og en oversikt over hva alle partiprogrammene sier om de sakene der vi ønsker å rette oppmerksomheten mot. I tillegg finnes det en
nettside som krever innlogging der det ligger informasjon om strategien for valgkamparbeidet, ideer
til medieutspill og avisinnlegg og ti tips til lobbyarbeidet.
3487
3488
3489
3490
3491
3492
3493
I forbindelse med Stortingets arbeid med kommuneproposisjon deltok Utdanningsforbundet på
komitehøringen. Det ble gitt skriftlige innspill i tillegg til muntlige framføring av vårt hovedbudskap.
Vi la særlig vekt på at alle skoler må ha likeverdige økonomiske forutsetninger for å gi et godt og
likeverdig opplæringstilbud til alle elever. Og behovet for kvalitetstiltak i barnehagene, for eksempel
ved å rekruttere flere barnehagelærere for å øke kvaliteten i barnehagen. Påvirkningsarbeid knyttet
til budsjettprosessene på Stortinget, går også mye gjennom Unio. Utdanningsforbundet gir gjennom
året flere innspill til Unio i dette arbeidet.
3499
3500
3501
3502
Når det gjelder kommunereformen har det blitt utarbeidet et ressurshefte, inkludert en sjekkliste,
for våre tillitsvalgte. I heftet ble det gitt en oversikt over sentrale sider ved reformen. Deretter ble de
delene som er særskilt viktige for Utdanningsforbundets medlemmer og tillitsvalgte trukket mer
inngående fram. Reformen var også tema for et eget seminar i representantskapet.
3486
3494
3495
3496
3497
3498
3503
3504
3505
3506
3507
3508
Særskilt påvirkningsarbeid 2015
Utdanningsforbundet har også deltatt på høring når det gjelder stortingsmelding nr. 15 (2014–2015)
Kommunereformen – Nye oppgaver til større kommuner. I meldingen foreslo regjeringen at de største
kommunene kunne få forvaltningsansvaret for videregående opplæring. I så vel skriftlig innspill som
i muntlig framføring på høringsmøtet i komiteen gikk vi sterkt i mot dette forslaget. Regjeringens
forslag fikk ikke flertall.
Utdanningsforbundet sendte høringssvar til Unio og direkte til Finansdepartementet om
Produktivitetskommisjonens delrapport. I høringssvaret delte vi ikke kommisjonens konklusjoner
om at produktiviteten er lav i norsk grunnopplæring. Vi ga også uttrykk for at kommisjonen hadde et
for ensidig fokus på de økonomiske verdiene i samfunnet hvor elevene i skolen og barna i
barnehagen beskrives som produkter. Dette mente vi var en fremmed og smal innfallsvinkel til et
omfattende og komplekst saksfelt. Vi mente i tillegg at konkurransetenkingen som kommisjonen
17. september 2015
102
3509
3510
legger til grunn for sine konklusjoner har potensielt svært store samfunnsmessige og individuelle
ulemper.
3516
3517
3518
3519
I januar leverte Utdanningsforbundet sin høringsuttalelse om Regjeringens foreslåtte endringer i
barnehageloven. Regjeringen foreslo blant annet at barnehageeierne skal ha retten til å velge
pedagogiske verktøy og metoder. Dette har Utdanningsforbundet argumentert mot. I april valgte
regjeringen å utsette behandlingen av lovforslaget.
3511
3512
3513
3514
3515
3520
3521
3522
3523
3524
3525
3526
3527
3528
3529
I forbindelse med den barnehagepolitiske offensiven er det vært kontakt mellom
Utdanningsforbundet og ulike politiske miljøer. Det første halvåret i 2015 har det vært lagt stor vekt
på å fremme hovedbudskapet «Barnas utdanning starter i barnehagen – derfor trengs det flere
barnehagelærere». Det er blitt laget argumentasjonsark til politikerne, og det er blitt skrevet en
rekke avisinnlegg på vårt initiativ, blant annet av barnehageambassadørene.
Utdanningsforbundets har drevet politisk påvirkningsarbeid inn mot Utenriksdepartementet og har
blant annet hatt møte med statssekretær der for å understreke behovet for kvalifiserte lærere i
skolen, dialog med lærerprofesjonens fagforeninger og varig finansiering av utdanningssektoren.
Utdanningsforbundet har tett fulgt opp prosessen med utviklingen av nye bærekraftige
utviklingsmål, og gitt innspill i tråd med overnevnte prioriteringer ved en rekke anledninger.
Utdanningsforbundet er representert i en referansegruppe for utdanning og kvalitet som Norad
leder.
Utdanningsforbundet deltok i juli på The Oslo Summit on Education for Development. Målet med
denne utdanningskonferansen var å fremme et globalt utdanningsløft for å nå FNs nye utviklingsmål.
Annet påvirkningsarbeid
3530
3531
3532
3533
3534
3535
3536
Gjennom et samarbeid mellom Education International, Forskerforbundet, Skolene landsforbund og
Utdanningsforbundet har Bahrain Teachers Association blitt nominert til Arthur Svenssons
internasjonale fagforeningspris tre år på rad. Organisasjonen ble forbudt etter at leder og nestleder
ble arrestert for å arrangere demonstrasjon og gi uttrykk for hvilke behov utdanningssektoren hadde
under den arabiske våren i 2011. I 2015 vant Mahdi Abu Dheeb og Jalila al-Salman prisen for å ha
blitt frarøvet ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, utsatt for tortur og for yrkesforbud. I den
forbindelse arrangerte Utdanningsforbundet en mottakelse for prisvinneren i Lærernes hus i juni.
3539
3540
Utdanningsforbundet deltar gjennom Unio i LDOs kampanje for å redusere diskriminering av gravide
og småbarnsfamilier.
3537
3538
3541
3542
3543
3544
3545
Regjeringens likestillingsmelding som var ventet i juni, ble forsinket. Utdanningsforbundet har gitt
innspill til meldingen både muntlig og skriftlig gjennom BLD og KD.
I høringen om Bruk av tolk i offentlig forvaltning, støttet Utdanningsforbundet innføringen av en
lovfesting av det offentliges forpliktelse til å bruke tolk. Dette for å bidra til å sikre likeverdige
forvaltningstjenester og skape tillit mellom tjenesteyter og bruker. Det er brudd på barnekonvensjonen at barnet selv eller deres søsken benyttes som tolk i samarbeid barnehage/skole og
hjem.
17. september 2015
103
3546
3547
Prioritert satsing i 2015:
3551
3552
3553
3554
3555
3556
3557
3558
Utdanningsforbundet har i inneværende år valgt å prioritere og støtte opp under arbeidet med klima
og miljøspørsmål som foregår i Unio. Utdanningsforbundet har blant annet deltatt i arbeidet med å
revidere Unios klimaplattform. Dette arbeidet vil fortsette utover høsten, og forslag til ny plattform
skal etter planen legges fram for Unios representantskap i desember. Utdanningsforbundet deltar nå
i Education Internationals elektroniske nettverk innen utdanning for bærekraftig utvikling.
Nettverket skal bidra til å sette utdanning for bærekraftig utvikling på dagsordenen i EIs ulike
medlemsorganisasjoner og løfte fram utdanning som en viktig del av løsningen på klimautfordringen
som verdenen står overfor.
3548
3549
3550
•
Arbeide gjennom Unio for å styrke samarbeidet med andre fagforeninger og hovedsammenslutninger med tanke på å øke fagbevegelsens gjennomslagskraft i arbeidet for et
grønnere samfunn.
17. september 2015
104

MELDING - Landsmøtet 2015

Transcription

Similar documents

ukeinfo 4-2015 - Utdanningsforbundet

ukeinfo 47-2015

Nr. 2 - Utdanningsforbundet

Fortsatt medlemskap betyr: Pensjon: Forsikringer: Pensjonist i

Nyhetsbrev 6/2015

Klassen din har lyst til å dra på utenlandstur, og du vet at de vil ha

Nr. 3 (aug-sept) - Utdanningsforbundet