Legeforeningen etterlyser dokumentert effekt

21
STAVANGER AFTENBLAD · ONSDAG 25. FEBRUAR 2015
JOBB & UTDANNING
Stavanger Universitetet
Legeforeningen
etterlyser
dokumentert effekt
hLege
h og forsker mener mindfulness er den rette veien å gå
i behandlingen av stress, men Legeforeningen mener metoden mangler
dokumentert effekt.
HELSE
Legeforeningen mener fastleger skal være svært bevisste
sin rolle når de anbefaler behandlinger som ikke er anerkjente behandlingsmetoder.
– Mange kan ha nytte av
mindfulness, men dette er ikke
en anerkjent behandlingsmetode. Vi leger må være ekstra
påpasselige med rolleforståelsen vår, og hva vi tilbyr som
medisinsk behandling. Akkurat nå er mindfulness populært, men det finnes lite forskning som viser dokumentert
effekt, sier Marit Hermansen,
som er leder for Norsk forenig
for allmennmedisin, og medlem av sentralstyret i Legeforeningen.
– Som leger gir vi råd om
søvn, kosthold og trening. Og
det er heller ikke noe i veien
for å snakke om mindfullnes
som en måte å takle stress på,
men vi må ikke kalle det en behandling, understreker Hermansen.
Hun mener det finnes gode
alternativer til piller for pasienter som har stressrelaterte
sykdommer.
Framtiden
– Det finner anerkjente metoder som kognitiv terapi, søvnhygieniske råd og adferdsterapi som har dokumentert ef-
fekt, og som ikke er medikamentell behandling.
Fastlege Holgeir Skjeie, styremedlem i Norsk forening
for smertemedisin, og stressforsker Rune Jonassen, mener at fastlege Cecilie Tveteraas Hauge er forut for sin tid
når hun tar i bruk mindfulness
i behandlingen.
– Vi flytter oss nå fra en mekanisk tilnærming til problemene, til en mer meditativ tilnærming til problemene, så
hun er helt i takt med tiden.
Konklusjonen må være at hun
er i forkant. I legebransjen er
det ingen som mener at dette er noe abrakadabra. Det er
helt kurant å ta i bruk meditative teknikker slik som mindfulness, mener Skjeie. Også
han møter stadig flere pasienter med stressrelaterte plager.
– Dessverre er det flere og
flere som lider på grunn av
stress. Enten må pasientene
ta konsekvensene av det, eller
så må de fortsette å leve med
plagene, sier Skjeie.
Jonassen som er klinisk psykolog og postdoktor ved Universitetet i Oslo, er positiv til
at fastleger tar i bruk andre
verktøy enn bare medisiner,
for å hjelpe pasientene.
Dokumentasjon
re verktøy som har godt dokumentert effekt for stressrelaterte lidelser, og er ingen dårlig ide. Dette høres absolutt
ut som et steg i riktig retning.
Men det er viktig å huske at
det ikke finnes noen gullstandard for hva som er riktig behandling. Ulike pasienter trenger ulike behandling. Noen vil
ha god hjelp av å lære seg teknikker for tilstedeværelse slik
som i mindfulness, noen trenger andre former for psykoterapi, mens andre igjen kan
trenge piller, forklarer forskeren.
Jonassen, som har forsket
på depresjoner og stress i flere år, forstår at mange fastleger synes det er vanskelig å
finne rett behandling til pasienter som har stressrelaterte
sykdommer.
– Behandling av stress handler mer om bidrag til å endre
livsstil. Det er ofte slik at kuren
mot stress involverer at man
må stille mindre krav til seg
selv gjennom å endre mål og
forventinger til seg selv og
til omgivelsene. Få er villig til å
gjøre dette arbeidet før de har
utviklet alvorlige symptomer
som tvinger frem en slik endring, mener Jonassen.
JULIE TERESA OLSEN
[email protected]
– Mindfulness er et av fle-
– Feil å holde kurs som lege
HELSE
Legeforeningen mener
leger skal være varsomme
med hva de reklamerer for.
Fastlege Cecilie Tveteraas
Hauge arrangerer selv kurs
i mindfulness. Hun er nøye
med at hun ikke reklamerer
for egne kurs til pasienter fordi
hun er redd for rolleblanding,
men Legeforeningen er likevel
skeptisk til at Tveteraas Hauge bruker overskriften «Mindfulnesskurs med lege» på sin
nettside.
– Dette er i grenseland. Hun
må gjerne være instruktør fordi hun er interessert i mindfulness, men da ikke som lege.
Det viktigste er likevel at hun
ikke reklamerer for det i egen
praksis, og det gjør hun ikke
slik jeg forstår det, sier Marit
Hermansen, leder for Norsk
forenig for allmennmedisin,
og medlem av sentralstyret i
Legeforeningen.
Hun er opptatt av at det går et
tydelig skille mellom hva som
kalles et godt råd fra legen og
hva som er behandling.
– Korsang er også en effektiv metode for et bedre liv,
på samme måte som trening.
Men du reklamerer ikke med
at du er korinstruktør og lege,
utdyper Hermansen.
Fastlege Cecilie Tveteraas
Hauge mener tvert imot at
hennes rolle som fastlege gjør
at hun er bedre i stand til å ivareta kursdeltakerne.
– Jeg tenker tvert imot at
min erfaring som lege gjør
at jeg lettere kan skille ut pasienter som har en sykdom
som trenger en annen type behandling enn kurs i mindfulness. Jeg snakker med alle pa-
Marit Hermansen, er leder for
Norsk forenig for allmennmedisin.
FOTO: THOMAS BARSTAD ECKHOFF
sientene før vi starter kurset,
og det har også hent at jeg har
frarådet noen å komme fordi
jeg ser at de trenger en annen
type behandling, sier Tveteraas Hauge.
Kurset til Tveteraas Hauge
består av 21 undervisningstimer fordelt på 9 samlinger, og
koster 5990 kroner.
Hun arrangerer to kurs i året
og hvert kurs har 10-12 deltakere.
Fornøyde med tildelingen: Sissel Knutsen Hegdal (fra venstre), Kari Raustein, Ellinor Svela, Olaug Bollestad, og Iselin Nybø. FOTO: KRISTIAN JACOBSEN
200 nye
studentboliger
UNIVERSITETET I STAVANGER
Studentsamskipnaden og
politikere jubler for 200
nye studentboliger i år.
– Storsatsing, sier politikerne.
Samarbeidspartiene har vedtatt å finansiere 2000 studentboliger i 2015. Av disse skal 200
gå til Studentsamskipnaden
i Stavanger (SiS), et tall som
utgjør 10 prosent av totalsummen. Administrerende direktør
hos SiS, Ellinor Svela, er svært
fornøyd sammenlignet med
tidligere år.
– Vi søkte om 300 studentboliger. Tidligere har vi fått alt fra
0 til 100. Når vi da får 200 er
det mye mer enn forventet. Det
er utrolig bra for Rogaland, sier
Svela.
Samarbeidsprosess
Stortingsrepresentantene Iselin Nybø (V), Olaug Bollestad
(KrF), Kari Raustein (Frp) og
Sissel Knutsen Hegdal (H) jubler for årets tildeling. De mener resultatet viser regjeringen
virkelig satser på Stavanger
som universitetsby, ved å sette
Universitetet i Stavanger (UiS)
på kartet som et sentralt, fungerende universitet.
– Regjeringen har samarbeidet med å få dette til. Vi ser nå
et tegn på at vi virkelig gjør det
vi har lovet, og at vi gjør det tidlig, sier Raustein.
– Universitetet har blitt 10
år, og vi er ferdige med etableringa. Nå begynner det viktige
arbeidet videre, med å befeste
universitetets posisjon og studiekvalitet. Vi er sikker på at
vi vil utvikle oss til et ledende
universitet. Skal vi klare å gjøre det, må vi ha gode vilkår for
studentene, og det holder samarbeidspartiene med på å jobbe
med, sier Knutsen Hegdal.
Pressområde
De fire politikerne mener det er
helt naturlig at SiS får et så høyt
antall studentboliger. De er alle
klar over det pressa boligmarkedet i regionen, og mener derfor det viktig å få på plass at-
traktive boliger til studentene.
– Stavanger er kjent for sine
høye boligpriser. I tillegg har vi
veldig strenge vilkår i forhold til
utleie. Å få en studentbolig må
derfor ikke være et lotteri, men
en nødvendighet, sier Raustein.
– Vi er i et pressområde, legger Bollestad til.
SiS forventer en økning i antall studenter de nærmeste årene. Nybø mener derfor det er
viktig å ha studentboligene klare.
– Hvis vi ikke har boliger, får
vi heller ikke studentene. Skal
det være et attraktivt universitet og skal det få studenter fra
andre byer og kulturer, må vi
kunne tilby studentboliger, sier
Nybø.
På vei oppover
Stavanger har lenge vært den
universitetsbyen med lavest
dekningsgrad av studentboliger. Norsk studentorganisasjon har satt et mål om at dekningsgraden skal være minst
20 prosent, men hos SiS ligger
tallet på 13,6 prosent. Politikerne mener de nå er på oppover,
men forteller at det fortsatt er
en jobb å gjøre.
– Vi kan ikke begynne å slappe av bare fordi vi gjør det bra i
år. Dette er vi fire partier nødt
til å ha trykk på videre, sier
Nybø.
– I samarbeidsavtalen mellom de fire partiene, er satsing
på kunnskap en av bærebjelkene partiene er enige om. Det er
mange oppgaver rundt universitetet som vi skal hive oss over.
Likevel er det gledelig å se at vi
når frem og at vi får resultater,
legger Knutsen Hegdal til.
Ringvirkninger
Stortingsrepresentantene tror
flere studentboliger ikke bare
vil tiltrekke seg flere studenter,
men at det også vil få ringvirkninger i regionen.
– Å ha et sterkt, robust og solid universitet er avgjørende for
en lysere fremtid, legger Nybø
til.
ANETTE LARSEN
[email protected]