ASSS – Hovedrapport for 2015

Transcription

2
Innhold
1
Innledning .................................................................................................................................................... 4
2
Sammendrag ................................................................................................................................................ 5
3
Regnskapsanalyse ........................................................................................................................................ 8
4
5
6
7
3.1
Formål og datagrunnlag ...................................................................................................................... 8
3.2
Inntektssammensetning og inntektsvekst ............................................................................................ 9
3.3
Utgifter til lønn ................................................................................................................................... 10
3.4
Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ............................................................................................. 11
3.5
Renter og avdrag ............................................................................................................................... 12
3.6
Netto driftsresultat ............................................................................................................................ 13
Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk ........................................................................20
4.2
Grunnskole ......................................................................................................................................... 30
4.3
Pleie og omsorg .................................................................................................................................. 35
4.4
Kommunehelse ................................................................................................................................... 40
4.5
Sosiale tjenester ................................................................................................................................. 45
4.6
Barnevern ........................................................................................................................................... 49
4.7
Barnehager ........................................................................................................................................ 54
4.8
Fremtidig utvikling i utgiftsbehov ...................................................................................................... 59
Ressursbruk og kvalitet - tjenesteområdene i ASSS-nettverkene ................................................................65
5.1
Grunnskole ......................................................................................................................................... 66
5.2
Barnehage .......................................................................................................................................... 80
5.3
Barnevern ........................................................................................................................................... 92
5.4
Kommunehelsetjenesten .................................................................................................................. 101
5.5
Pleie og omsorg ................................................................................................................................ 124
5.6
Sosiale tjenester ............................................................................................................................... 140
5.7
Byggesak .......................................................................................................................................... 151
5.8
Eiendomsforvaltning ........................................................................................................................ 162
Vedlegg .....................................................................................................................................................178
6.1
Nærmere om produksjonsindeksene ................................................................................................ 178
6.2
Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten .................................................................. 195
Figur- og tabelloversikt .............................................................................................................................196
7.1
Figurer .............................................................................................................................................. 196
7.2
Tabeller ............................................................................................................................................ 201
3
1 Innledning
ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet – Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad,
Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og
samarbeidspartner i nettverket.
Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten
og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes
tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv
tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling.
Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene
møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens
programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet.
I programkomiteen møter:
Kristiansand ..... Terje Fjellvang, leder
Randi Bentsen
Trondheim ....... Nina Nilsen
Stavanger ......... Kjersti Lothe Dahl
Bærum ............. Berit S. Møller Pettersen
Drammen......... Roar Paulsen
Fredrikstad....... Egil Olsen
Bergen ............. Elin Karlsen
Oslo ................. Ingeborg Sætre-Jørpeland
Tone Cecilie Ivarsson
Sandnes ........... Anita Steinsland Moi
Tromsø ............ Thomas Johansen
KS .................... Greetje Refvem
Rune Bye
Tina Skarheim (sekr.)
Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger
mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene.
Rapportene gir analyser på tre hovedområder:
Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap
Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk
Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene
Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven.
Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy
Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen,
Astrid Nesland, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak.
Oslo 24. september 2015
4
2 Sammendrag
ASSS-kommunene omfatter Norges 10 mest folkerike kommuner: Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen,
Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Til sammen bor om lag 1/3 av Norges
befolkning i disse kommunene.
ASSS-kommunene kan forvente en noe sterkere vekst i utgiftsbehovet innenfor tjenestesektorene som
omfattes av inntektssystemet1 de kommende årene enn kommunene i resten av landet. Fra 2015 til
2021 forventes det en vekst i utgiftsbehovet i ASSS-kommunene på om lag 7 prosent (1,1 prosent per
år), mens kommunene i resten av landet kan forvente en vekst på om lag 6 prosent (1,0 prosent per år).
Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 15 prosent
(2,3 prosent per år), mens det forventes lavest vekst i utgiftsbehovet i Stavanger med om lag 2 ½
prosent (0,4 prosent per år).
ASSS-kommunene kan forvente litt svakere vekst i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg de
kommende årene enn kommunene i resten av landet. Fra 2015 til 2021 forventes det en vekst i
utgiftsbehovet til pleie og omsorg i ASSS-kommunene på om lag 8 ½ prosent (1,4 prosent per år), mens
kommunene i resten av landet kan forvente en vekst på om lag 9 prosent (1,5 prosent per år). Blant
ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 15 ½ prosent (2,4
prosent per år) og i Tromsø med om lag 14 prosent (2,2 prosent per år). Det forventes lavest vekst i
utgiftsbehovet i Bærum med om lag 4 ½ prosent (0,7 prosent per år).
ASSS-kommunene kan forvente klart sterkere vekst i utgiftsbehovet innenfor grunnskole de kommende
årene enn kommunene i resten av landet. Fra 2015 til 2021 forventes det en vekst i utgiftsbehovet til
grunnskole i ASSS-kommunene på om lag 6 prosent (1,0 prosent per år), mens kommunene i resten av
landet kan forvente en vekst på om lag 3 ½ prosent (0,6 prosent per år). Blant ASSS-kommunene
forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 15 ½ prosent (2,4 prosent per år) og i
Kristiansand med om lag 11 prosent (1,8 prosent per år). Det forventes lavest vekst i utgiftsbehovet i
Stavanger med om lag ½ prosent (0,1 prosent per år).
ASSS-kommunene kan forvente om lag samme vekst i utgiftsbehovet innenfor barnehager de
kommende årene som kommunene i resten av landet. Fra 2015 til 2021 forventes det en vekst i
utgiftsbehovet til barnehager i ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet på om lag 4 ½
prosent (0,7 prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i
Sandnes med om lag 15 prosent (2,3 prosent per år) og i Drammen med om lag 10 prosent (1,6 prosent
per år). Det forventes nedgang i utgiftsbehovet i Bærum på om lag 1 ½ prosent (0,2 prosent per år) og
det forventes nedgang i Stavanger på ½ prosent (0,1 prosent per år).
Fra 2013 til 2014 har netto driftsresultat samlet sett gått ned både i ASSS-kommunene og i kommunene
i resten av landet. Nedgangen har sammenheng endret regnskapsføring av mva-refusjonen for
investeringsutgifter. Det var større nedgang i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. I
2014 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo på 1,1 prosent, i Oslo var netto
driftsresultat på 1,6 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde netto driftsresultat på 1,2
prosent. Det var Drammen og Sandnes som hadde høyest netto driftsresultat av ASSS-kommunene med
henholdsvis 3,7 og 3,2 prosent. Tromsø og Stavanger hadde negativt netto driftsresultat på henholdsvis
-1,4 og -0,1 prosent.
Fra 2013 til 2014 hadde ASSS-kommunene inkludert Oslo litt sterkere vekst i frie inntekter inkludert
eiendomsskatt enn kommunene i resten av landet. Oslo og ASSS-kommunene utenom Oslo hadde en
nominell vekst i frie inntekter på 3,8 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en vekst på 3,7
1
Pleie og omsorg, grunnskole, barnehager, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester og barnevern
5
prosent. Sandnes og Bærum hadde sterkest nominell vekst i frie inntekter med henholdsvis 5,3 og 5,2
prosent, mens Stavanger hadde svakest vekst med 2,6 prosent.
I 2014 hadde ASSS-kommunene sterkere vekst i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter enn
kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde en nominell økning på 3,9
prosent, Oslo hadde en økning på 3,4 prosent og kommunene i resten landet hadde en økning på 3,3
prosent. Blant ASSS-kommunene var det størst vekst i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter i Sandnes
med henholdsvis 6,1 prosent, mens det var svakest vekst i Fredrikstad med 2,0 prosent.
I 2014 hadde ASSS-kommunene noe lavere netto renteutgifter og avdrag (inkludert utbytte og
finansielle gevinster og tap) enn kommunene i resten landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde
netto renteutgifter og avdrag som tilsvarte 3,6 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde 2,3 prosent og
kommunene i resten av landet 3,9 prosent. Av ASSS-kommunene utenom Oslo var det Sandnes og
Bergen som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag med henholdsvis 1,5 og 2,1 prosent. Det var
Tromsø og Kristiansand som hadde høyest netto renteutgifter og avdrag med henholdsvis 6,5 og 6,0
prosent av driftsinntektene.
Fra 2013 til 2014 gikk netto renteutgifter og avdrag noe opp i forhold til inntektene i både ASSSkommunene utenom Oslo, i Oslo og i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo
gikk netto renteutgifter og avdrag opp med 0,1 prosentenheter i forhold til inntektene, i Oslo var det en
økning på 0,3 prosentenheter og i kommunene i resten av landet var det en økning på 0,2
prosentenheter. Av ASSS-kommunene var det størst økning i Trondheim og størst nedgang i Drammen
og Fredrikstad.
Investeringsutgiftene har gått opp i forhold til inntektene fra 2013 til 2014. ASSS-kommunene hadde
høyere investeringsutgifter i 2014 enn kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo
utgjorde investeringsutgiftene 14,9 prosent av inntektene i 2014, noe som var en økning fra 14,0
prosent i 2013. I Oslo var investeringsutgiftene i 2014 på 18,3 prosent av inntektene. Dette var en
økning fra 14,0 prosent i 2013. I kommunene i resten av landet var investeringsutgiftene på 13,2 prosent
i 2014, noe som var en økning fra 12,4 prosent året før. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det
Sandnes og Trondheim som hadde de høyeste investeringene med henholdsvis 22,6 og 19,8 prosent av
inntektene, mens investeringsutgiftene var lavest i Bærum med 11,2 prosent.
ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i 2014 høyere finansieringsbehov enn kommunene i resten av
landet. Finansieringsbehovet i ASSS-kommunene utenom Oslo i 2014 var på 9,6 prosent av inntektene.
Dette var en økning fra 7,6 prosent året før. Kommunene i resten av landet hadde et finansieringsbehov
på 9,1 prosent i 2014, noe som var en økning fra 7,2 prosent i 2013. I Oslo var finansieringsbehovet i
2014 på 12,5 prosent, noe som var en økning fra 8,0 prosent i 2013. Av ASSS-kommunene hadde
Trondheim størst finansieringsbehov i 2014 med 13,4 prosent av inntektene, mens Kristiansand hadde
lavest med 5,4 prosent.
Også i 2014 var det en nedgang i netto fordringer i forhold til inntektene. I ASSS-kommunene utenom
Oslo utgjorde netto fordringer -59 prosent av driftsinntektene i 2014 og -54 prosent i 2013. I
kommunene i resten av landet utgjorde netto fordringer -58 prosent av inntektene i 2014 og -54 prosent
i 2013. Oslo hadde netto fordringer på -24 prosent av inntektene i 2014 og -14 prosent i 2013. I tillegg til
Oslo hadde Bærum høyest netto fordringer blant ASSS-kommunene i 2014 med -34 prosent.
Kristiansand hadde lavest netto fordringer med -86 prosent, mens Tromsø og Drammen hadde
henholdsvis -83 og -82 prosent. Stavanger og Oslo hadde størst nedgang i netto fordringer fra 2013 til
2014 tilsvarende 10 prosent av driftsinntektene, mens Tromsø hadde en økning tilsvarende 5 prosent av
inntektene.
6
Vi har beregnet at både ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet samlet sett hadde negativt
handlingsrom2 i 2014. Av ASSS-kommunene hadde Tromsø minst handlingsrom med -2,3 prosent av
driftsinntektene, mens Sandnes hadde størst med 3,0 prosent. Generelt tilsier hensynet til langsiktig
balanse at i kommuner med negativt handlingsrom bør driftsutgiftene øke mindre enn driftsinntektene
de kommende år, samtidig som investeringsutgiftene bør øke mindre enn driftsinntektene.
I 2014 var korrigert3 fri disponibel inntekt i ASSS-kommunene samlet sett 2,8 prosent lavere enn
landsgjennomsnittet. Dette var en nedgang fra 2013 da korrigerte frie inntekter i ASSS-kommunene var
2,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er til dels store forskjeller i inntektsgrunnlaget ASSSkommunene i mellom. Tromsø hadde høyest korrigert disponibel inntekt blant ASSS-kommunene i 2014,
mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø var 6,8 prosent høyere enn
landsgjennomsnittet, mens inntektene i Drammen var 8,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.
Når vi ser på tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet økte produksjonen i ASSS-kommunene
med 2,0 prosent fra 2013 til 2014. Samtidig økte beregnet utgiftsbehov i ASSS-kommunene med 1,5
prosent. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 0,5 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet.
Produksjonen økte mest i Trondheim og Bærum og utgiftsbehovet økte mest i Bærum og Sandnes.
Samtidig som produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2,0 prosent økte også brutto driftsutgifter
reelt sett med 2,0 prosent. Dette gir tilnærmet uendret effektivitet fra 2013 til 2014. Effektiviteten gikk
mest opp i Kristiansand og mest ned i Tromsø.
Tromsø hadde størst samlet produksjon i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet i 2014, og
Drammen var mest effektiv. Oslo og Sandnes hadde lavest produksjon innenfor disse sektorene, og Oslo
og Stavanger var minst effektive.
Av ASSS-kommunene hadde Stavanger og Tromsø høyest netto driftsutgifter til pleie og omsorg, mens
Stavanger og Bergen hadde høyest utgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Kristiansand hadde
lavest netto driftsutgifter til pleie og omsorg, og Kristiansand hadde også lavest netto driftsutgifter sett i
forhold til inntektsgrunnlaget.
Det var Tromsø som hadde høyest produksjon innenfor pleie og omsorg, og Kristiansand som var mest
effektiv. Sandnes og Oslo hadde lavest produksjon innenfor pleie og omsorg, og Sandnes var minst
effektiv.
Når det gjelder grunnskole var det Oslo og Tromsø som hadde høyest netto driftsutgifter blant ASSSkommunene, mens Oslo hadde høyest utgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Drammen hadde
lavest netto driftsutgifter til grunnskole, mens Bærum hadde lavest netto driftsutgifter sett i forhold til
inntektsgrunnlaget.
Bærum hadde høyest produksjon innenfor grunnskole, og Drammen og Bærum var mest effektive.
Kristiansand og Drammen hadde lavest produksjon innenfor grunnskole, og Tromsø var minst effektiv.
2
Handlingsrommet fremkommer ved å korrigere netto driftsresultat med avvik mellom avskrivninger og avdrag,
netto avsetninger til bundne fonds og dekning av regnskapsmessige underskudd, samtidig som det er tatt høyde
for at hele moms-kompensasjonen for investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet.
3
Frie inntekter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger, pensjonstilskudd, arbeidsgiveravgift etc.
7
3 Regnskapsanalyse
3.1 Formål og datagrunnlag
I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av ASSS-kommunenes regnskaper 2012-2014 med vekt på
sammenlikning mellom ASSS-kommunene. Analysen er fokusert på kommunene som konsern.
Konsernene omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til
Statistisk sentralbyrå. Med særbedrift menes enheter organisert etter Kommuneloven §§ 11 og 27, samt
kapittel 11 og IKS organisert etter lov om IKS4. Tallene for ASSS-kommunene samlet sammenliknes også
med resten av kommunene.
Hensikten med analysen er både å få frem likheter og forskjeller mellom ASSS-kommunene, og i hvilken
grad ASSS-kommunene som gruppe atskiller seg fra de andre kommunene. Fokus er primært rettet mot
hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom
inntektsnivå og utgiftsnivå. Det legges liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i
kommuneøkonomien i Norge.
Oslo kommune har også fylkeskommunale funksjoner. Oslo avgir et felles regnskap for både de
kommunale og fylkeskommunale funksjonene, og dermed vil tall for fylkeskommunale aktivitet påvirke
tallstørrelsene for Oslo. Tallene for Oslo vil i noen sammenhenger ikke være fullt ut sammenlignbare
med de andre kommunenes tall.
Det er også laget egne kommunerapporter der vi ser mer detaljert på utviklingen i hver enkelt kommune
i perioden 2012 til 2014.
Siden dette kapitlet er en regnskapsanalyse, er analysen konsentrert om størrelser målt i forhold til
driftsinntektene i den enkelte kommune. I og med at driftsinntektene varierer kommunene imellom, kan
en analyse av data målt som prosent av driftsinntektene gi andre svar enn analyser der data måles per
innbygger. Fokus i dette kapitlet er således rettet mot økonomistyringen. Vi ser nærmere på forskjeller i
ressursbruk per innbygger i kapittel 4 om behovsanalyser etc.
De 10 ASSS-kommunene omfatter om lag 1/3 av befolkningen i Norge. For å unngå at ASSS-kommunene
sammenliknes med seg selv, er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre
kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. ASSS-kommunene
omfatter Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og
Tromsø. I figurene er det satt opp tall for hver enkelt ASSS-kommune, tall for sum ASSS-kommunene
eksklusiv Oslo og tall for sum andre kommuner. Oslo er utelatt fra sumtallene for ASSS-kommunene
fordi Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene siden Oslo også har
fylkeskommunale oppgaver.
Alle data er hentet fra KOSTRA5. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949 og 04952.
4
I kommunerapportene fremgår det hvilke særbedrifter som inngår i konsernstatistikken for hver enkelt
kommune.
5
Tallene for Oslo og Bergen bygger i tillegg på data direkte fra kommunene.
8
3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst
I dette kapitlet om inntektssammensetning og inntektsvekst har vi konsentrert oss om kommunenes frie
inntekter, det vil si skatt og rammetilskudd. Årsaken til dette er at kommunenes øvrige inntekter i større
eller mindre grad vil være påvirket av spesielle forhold i den enkelte kommune.
Figur 1 viser hvor stor andel av inntektene som er frie inntekter og hvor mye av dette som kommer fra
skatt og rammetilskudd. Skatteinntektene er splittet i eiendomsskatt og skatt på inntekt og formue med
mer.
Figur 1 Frie inntekter fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Andel av driftsinntekter. 2014
75
70
65
19,5
17,7
60
26,6
55
50
35,7
0,0
31,1
0,0
30
32,1
0,0
35,7
2,0
Rammetilskudd
4,3
0,0
3,8
2,7
4,4
3,2
54,3
25
51,7
44,4
20
15
26,7
1,2
40
35
27,1
1,7
30,1
45
20,6
27,8
30,3
33,9
Skatt på inntekt etc
51,2
41,8
41,2
36,5
33,9
Trond
heim
Tromsø
33,0
Eiendomsskatt
30,3
10
5
0
Fredrik
stad
Bærum Drammen Kristian Sandnes Stavanger Bergen
sand
ASSS
unnt Oslo
Oslo
Resten av
landet
Figur 1 viser at skatteinntektene gjennomgående utgjorde en større andel av driftsinntektene i ASSSkommunene enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo var skatteandelen
eksklusiv eiendomsskatt på 41,2 prosent, i Oslo var den på 51,2 prosent og i kommunene i resten av
landet på 30,3 prosent.
Det er klare forskjeller i skatteandel ASSS-kommunene imellom. I tillegg til Oslo var skatteandelen
høyest i Bærum og Stavanger med skatteandeler eksklusiv eiendomsskatt på henholdsvis 54,3 og 51,7
prosent. Blant ASSS-kommunene var skatteandelen lavest i Fredrikstad med 30,3 prosent, mens
Kristiansand hadde en skatteandel på 33,0 prosent.
Kommunene har mulighet til å øke skatteinntektene ved å innkreve eiendomsskatt fra innbyggerne. I
ASSS-kommunene eksklusiv Oslo utgjorde eiendomsskatten 2,0 prosent av driftsinntektene og 4,7
prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på henholdsvis 3,2
og 9,4 prosent.
Blant ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten størst andel av skatteinntektene i Kristiansand med
11,7 prosent, Fredrikstad med 11,0 prosent og i Trondheim med 10,5 prosent. Det var ikke
eiendomsskatt i Bærum, Oslo, Drammen og Sandnes.
Andel frie inntekter fremkommer ved å ta andel skatteinntekter inkludert eiendomsskatt og plusse på
andel rammetilskudd. Rammetilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter og beregnet
utgiftsbehov per innbygger. Vi ser at andel frie inntekter varierer klart mindre kommunene imellom enn
skatteandelene. I ASSS-kommunene utenom Oslo var andelen frie inntekter 69,9 prosent, i Oslo var den
på 71,8 prosent og i kommunene i resten av landet var andelen frie inntekter på 69,2 prosent.
9
Andel frie inntekter vil også være påvirket av omfanget av andre inntekter i de enkelte kommuner. Det
er rammetilskuddet som gjør at andel frie inntekter utgjør om lag like stor andel i kommunene i resten
av landet som i ASSS-kommunene. I tillegg til skatteutjevningen og utgiftsutjevningen, består
rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionaltilskudd, Nord-Norge tilskudd og veksttilskudd. Dette
er tilskudd som i liten grad tilfaller ASSS-kommunene i 2014, med unntak av Tromsø som får Nord-Norge
tilskudd og Sandnes som får veksttilskudd. I tillegg omfatter inntektssystemet et storbytilskudd som går
til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Figur 2 Prosentvis vekst i frie inntekter (inkl. eiendomsskatt). 2014
6,0
5,5
5,0
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
5,3
5,2
4,1
3,5
3,0
Fredrik
stad
3,8
3,9
3,8
3,8
3,7
Oslo
Resten av
landet
3,1
2,6
sand
Trond
heim
Tromsø ASSS unnt
Oslo
Figur 2 viser veksten i frie inntekter fra 2013 til 2014. Vi ser at inntektsveksten i ASSS-kommunene i
gjennomsnitt var om lag den samme som i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom
Oslo var det en nominell vekst i frie inntekter på 3,8 prosent, også i Oslo var det en nominell økning på
3,8 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en nominell økning på 3,7 prosent. Blant ASSSkommunene var det Sandnes og Bærum som hadde sterkest nominell vekst i frie inntekter med
henholdsvis 5,3 og 5,2 prosent. Stavanger hadde svakest vekst med 2,6 prosent, mens Fredrikstad og
Drammen hadde en vekst på henholdsvis 3,0 og 3,1 prosent.
3.3 Utgifter til lønn
I dette kapitlet konsentrerer vi oss om veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter. Årsaken til
dette er at veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter både er en god indikator for
aktivitetsutviklingen og en indikator som er sammenliknbar mellom kommunene. Ved å holde sosiale
utgifter utenfor får vi eliminert forskjeller som skyldes ulik utvikling i pensjonspremier og
arbeidsgiveravgift.
Det er foretatt en mer detaljert gjennomgang av utgiftssammensetning og utgiftsvekst i
kommunerapportene.
10
Figur 3 Prosentvis vekst i utgifter til lønn (ekskl. sosiale utgifter). 2014
7,0
6,5
6,0
5,5
5,0
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
6,1
4,5
3,4
3,6
4,3
3,9
3,9
3,7
3,7
3,4
3,3
Oslo
Resten av
landet
2,0
Fredrik
stad
Bærum Drammen Kristian
sand
Sandnes Stavanger Bergen
Trond
heim
Tromsø ASSS unnt
Oslo
Vi ser av figur 3 at i 2014 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt høyere vekst i
lønnsutgiftene enn kommunene i resten av landet, mens Oslo hadde om lag samme vekst som
kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo økte utgiftene til lønn med 3,9 prosent
i 2014, mens Oslo hadde en økning på 3,4 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en økning på
3,3 prosent.
Blant ASSS-kommunene var det Sandnes som hadde høyest vekst i utgifter til lønn i 2014 med 6,1
prosent. Utgiftene til lønns økte minst i Fredrikstad med 2,0 prosent.
3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger)
I dette kapitlet ser vi på brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed
forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og
avdrag. Endringer i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014 er påvirket av at regnskapsføring av mvarefusjon for investeringsutgifter er flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra og med
2014. Dette bidrar isolert sett til en nedgang i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014.
Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. 2012, 2013, 2014
11
10
9
8
7,3
7,0
7
7,3
6,3
6
5,1
4,7
5
4,2
2012
2013
3,9
3,5
4
5,2
4,6
2014
3
2,3
2
1
0
Fredrik
stad
sand
Trond
heim
Tromsø ASSS unnt
Oslo
Oslo
Resten av
landet
Figur 4 viser at i 2014 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo lavere brutto driftsresultat enn
kommunene i resten av landet. Brutto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo var på 4,6 prosent
11
av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde brutto driftsresultat på 5,2 prosent.
Oslo hadde et brutto driftsresultat på 3,9 prosent. Det var Kristiansand og Drammen som hadde høyest
brutto driftsresultat blant ASSS-kommunene i 2014 med 7,3 prosent, mens Fredrikstad hadde netto
driftsresultat på 7,0 prosent. Lavest brutto driftsresultat finner vi i Bergen og Stavanger med henholdsvis
2,3 og 3,5 prosent.
ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt nedgang i brutto driftsresultat sett i forhold til
driftsinntektene fra 2013 til 2014 på 1,9 prosentenheter, mens Oslo hadde en nedgang på 1,5
prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en nedgang på 1,2 prosentenheter.
Av ASSS-kommunene hadde Trondheim størst nedgang i brutto driftsresultat med en nedgang på 3,0
prosentenheter, mens Bærum og Tromsø hadde nedgang på henholdsvis 2,9 og 2,8 prosent. Størst
økning i brutto driftsresultat finner vi i Fredrikstad med en økning på 0,2 prosentenheter. Ni ASSSkommuner hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014 og en ASSS-kommuner hadde økning.
Forhold som beskriver utviklingen i brutto driftsresultat i den enkelte kommune er drøftet nærmere i
kommunerapportene.
3.5 Renter og avdrag
I dette kapitlet sammenlikner vi netto renteinntekter og avdrag i ASSS-kommunene. Tallene er inkludert
utbytte og finansielle gevinster og tap.
Figur 5 viser netto renteinntekter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dersom kommunene kommer
ut med et positivt tall er kommunenes renteinntekter og utbytte større enn kommunenes renteutgifter
og avdragsutbetalinger. Da har kommunene netto inntekter fra finanstransaksjoner. Dersom tallene i
figuren er negative betyr det at kommunene har netto utgifter fra finanstransaksjoner.
Figur 5 Netto renteinntekter (inkl. utbytte og finansielle gevinster og tap) fratrukket avdrag. Prosent av
driftsinntekt. 2012, 2013 og 2014
0
-1
-2
-1,5
-2,1
-3
-4
-5
-3,7
-3,6
-2,3
2012
-3,6
-3,6
-3,7
-3,9
-4,4
2013
2014
-6
-6,0
-7
-6,5
-8
Fredrik
stad
sand
Trond
heim
Tromsø ASSS unnt
Oslo
Oslo
Resten av
landet
Figur 5 viser at i 2014 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt noe lavere rente- og
avdragsbelastning enn kommunene i resten av landet. Oslo hadde lavere rente- og avdragsbelastning
enn gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.
I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto renteutgifter og avdrag 3,6 prosent av driftsinntektene i
2014, mens tilsvarende tall for kommuner i resten av landet var 3,9 prosent. Oslo hadde netto
renteutgifter og avdrag på 2,3 prosent av inntektene.
12
Tromsø og Kristiansand var de av ASSS-kommunene som hadde størst rente- og avdragsbelastning i
2014 med henholdsvis 6,5 og 6,0 prosent av driftsinntektene. I tillegg til Oslo var det Sandnes og Bergen
som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag i 2014 med henholdsvis 1,5 og 2,1 prosent.
ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt økning i netto renteutgifter og avdrag sett i
forhold til driftsinntektene fra 2013 til 2014 på 0,1 prosentenheter, mens Oslo hadde en økning på 0,3
prosentenheter. I kommunene i resten av landet økte rente- og avdragsbelastingen med 0,2
prosentenheter.
Fem ASSS-kommuner hadde økning i netto renteutgifter og avdrag i forhold til driftsinntektene fra 2013
til 2014, fire kommuner hadde nedgang og en kommuner hadde ingen endring. Trondheim hadde størst
økning med 1,1 prosentenheter, mens Drammen og Fredrikstad hadde størst nedgang med henholdsvis
1,0 og 0,9 prosentenheter.
Tallene for netto renteutgifter og avdrag er påvirket av forskjeller i utbytte og finansielle gevinster og
tap. I 2014 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo utbytteinntekter som tilsvarte 1,1 prosent av
driftsinntektene, Oslo hadde utbytteinntekter på 2,1 prosent og kommunene i resten av landet 0,8
prosent. Av ASSS-kommunene utenom Oslo var det Drammen som hadde de største utbytteinntektene i
forhold til driftsinntektene med 2,6 prosent, mens Stavanger, Sandnes og Bergen hadde
utbytteinntekter på 2,0 prosent. Utbytteinntektene var lavest i Tromsø med 0,0 prosent og i Trondheim
og Bærum med henholdsvis 0,1 og 0,2 prosent. Fra 2013 til 2014 hadde tre av ASSS-kommunene økte
inntekter fra utbytte i forhold driftsinntektene, fem hadde nedgang og i to av kommunene var
inntektene uendret. Drammen hadde størst økning i utbytte med 1,1 prosentenheter i forhold til
driftsinntektene, mens Fredrikstad hadde størst nedgang med 0,3 prosentenheter.
I 2014 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo netto finansielle gevinster som tilsvarte 0,3 prosent av
driftsinntektene, Oslo hadde verken finansielle gevinster eller tap, mens kommunene i resten av landet
også hadde netto finansielle gevinster på 0,3 prosent. Av ASSS-kommunene var det Fredrikstad og
Bærum som hadde de største netto finansielle gevinstene med henholdsvis 1,4 og 0,9 prosent i forhold
til driftsinntektene. Ingen av ASSS-kommunene hadde netto finansielle tap i 2014. Fire av ASSSkommunene hadde nedgang i finansielle nettogevinster i forhold til driftsinntektene fra 2013 til 2014,
en kommune hadde økning, mens fem kommuner lå på null begge år. Trondheim og Bærum hadde
størst nedgang i finansielle nettogevinster med henholdsvis 1,0 og 0,8 prosentenheter i forhold til
driftsinntektene. Fredrikstad hadde størst økning med 0,5 prosentenheter.
3.6 Netto driftsresultat
Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem
til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra
avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket
avdrag og netto renteutgifter. Endringer i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 er påvirket av at
regnskapsføring av mva-refusjon for investeringsutgifter er flyttet fra driftsregnskapet til
investeringsregnskapet fra og med 2014. Dette bidrar isolert sett til en nedgang i netto driftsresultat fra
2013 til 2014.
13
Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 2012, 2013 og 2014
7,0
6,0
5,0
3,7
4,0
3,0
2,6
3,2
2,5
1,3
2,0
1,0
0,2
1,1
0,6
1,6
1,2
2012
2013
2014
0,0
-0,1
-1,0
-2,0
-1,4
-3,0
Fredrik
stad
sand
Trond
heim
Tromsø ASSS unnt
Oslo
Oslo
Resten av
landet
Figur 6 viser at netto driftsresultat var høyere i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet i
2012 og 2013, mens ASSS-kommunene utenom Oslo hadde litt lavere netto driftsresultat enn
kommunene i resten av landet i 2014. I 2014 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo i
gjennomsnitt på 1,1 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på 1,6 prosent og i kommunene i resten
av landet var netto driftsresultat på 1,2 prosent.
Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Drammen og Sandnes som hadde høyest netto
driftsresultat i 2014 med henholdsvis 3,7 og 3,2 prosent. Lavest netto driftsresultat finner vi i Tromsø
med -0,7 prosent og i Stavanger med -0,1 prosent.
ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt nedgang i netto driftsresultat sett i forhold til
driftsinntektene fra 2013 til 2014 på 2,0 prosentenheter, mens Oslo hadde en nedgang på 1,8
prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en nedgang på 1,3 prosentenheter.
Blant ASSS-kommunene utenom Oslo finner vi størst nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 i
Trondheim som hadde en nedgang på 4,1 prosentenheter, mens Bærum hadde nedgang på 3,5
prosentenheter. Det var størst økning i netto driftsresultat i Fredrikstad med 1,1 prosentenheter. Ni
ASSS-kommuner hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 og en ASSS-kommune hadde
økning.
3.6.1 Handlingsrom
Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto
driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger
fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette
midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger
til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års
regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er
avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I tillegg har netto
driftsresultat frem til 2014 vært påvirket av mva-refusjonen av investeringsutgifter.
I tabell 6.1 har vi definert kommunenes handlingsrom som det kommunene sitter igjen med etter at vi
også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I
tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på
kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele mva-refusjonen
for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Det vil si at tallene for handlingsrom ikke er
påvirket av at mva-refusjonen flyttes fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra og med 2014.
14
Figur 6.1 Handlingsrom. Prosent av driftsinntekt. 2012, 2013 og 2014
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
-0,5
-1,0
-1,5
-2,0
-2,5
-3,0
3,0
1,8
1,3
0,9
2012
0,1
2013
-0,5
-0,6
-0,2
2014
-1,6
-1,7
Fredrik
stad
-0,3
sand
Trond
heim
-2,3
Tromsø ASSS unnt
Oslo
Oslo
Resten av
landet
Figur 6.1 viser at i 2014 var det i gjennomsnitt negativt handlingsrom både i ASSS-kommunene utenom
Oslo, i Oslo og i kommunene i resten av landet. Handlingsrommet i ASSS-kommunene utenom Oslo var
på -0,3 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på -0,6 prosent og i kommunene i resten av landet var
handlingsrommet på -0,2 prosent.
I 2014 hadde Tromsø, Stavanger og Bergen minst handlingsrom blant ASSS-kommunene. I Tromsø var
handlingsrommet -2,3 prosent, mens handlingsrommet i Stavanger og Bergen var på henholdsvis -1,7 og
-1,6 prosent. Størst handlingsrom finner vi i Sandnes med 3,0 prosent og i Bærum med 1,8 prosent. Fem
ASSS-kommuner hadde negativt handlingsrom i 2014 og fem ASSS-kommuner hadde positivt
handlingsrom.
ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt en nedgang i handlingsrom sett i forhold til
driftsinntektene på 0,6 prosentenheter fra 2013 til 2014. Også Oslo hadde en nedgang på 0,6
prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en økning på 0,2 prosentenheter.
Blant ASSS-kommunene utenom Oslo finner vi størst nedgang i handlingsrom fra 2013 til 2014 i
Trondheim med 2,1 prosentenheter og i Bærum med 1,6 prosentenheter. Vi finner størst økning i
Drammen og Fredrikstad med 1,7 prosentenheter. Seks ASSS-kommuner hadde nedgang i handlingsrom
fra 2013 til 2014 og fire ASSS-kommuner hadde økning.
Blant ASSS-kommunene var det i 2014 størst forskjell mellom handlingsrom og netto driftsresultat i
Drammen og Oslo der forskjellen var på henholdsvis -2,8 og -2,2 prosentenheter. Forskjellen mellom
handlingsrom og netto driftsresultat var minst i Sandnes med -0,2 prosentenheter.
15
3.6.2 Investeringer og finansieringsbehov
(1)
I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene.
Figur 7 Brutto investeringsutgifter etter funksjon. Prosent av driftsinntekt. 20146
24
22
20
Annet
18
Næring
16
Admin
14
Kultur
12
Barnehage
10
Bolig
8
Samferdsel
6
Helse/omsorg
4
VAR
Grunnskole
2
0
Fredrikstad
Bærum Drammen Kristiansand
Sandnes Stavanger
Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt
Oslo
Oslo
Andre
Investeringsutgiftene i ASSS-kommunene i 2014 var høyere enn i kommunene i resten av landet. I ASSSkommunene utenom Oslo utgjorde investeringene i gjennomsnitt 14,9 prosent av driftsinntektene,
mens i Oslo var investeringene på 18,3 prosent. I resten av landet var investeringsutgiftene på 13,2
prosent.
Det var særlig innenfor VAR at ASSS-kommunene utenom Oslo hadde høye investeringsutgifter
sammenliknet med kommunene i resten av landet til annet. Sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene
hadde Oslo høye investeringsutgifter til annet (fylkeskommunale oppgaver), grunnskole og bolig7.
Blant ASSS-kommunene var investeringsutgiftene høyest i Sandnes med 22,6 prosent av
driftsinntektene, dernest kommer Trondheim med 19,8 prosent. Sandnes hadde høye
investeringsutgifter i forhold til ASSS-kommunene utenom Oslo innenfor bolig og helse og omsorg, og
Trondheim hadde høye investeringsutgifter innenfor bolig. Investeringsutgiftene var lavest i Bærum med
11,2 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde lave investeringsutgifter i forhold til ASSS-kommunene
utenom Oslo innenfor grunnskole og VAR.
Fra 2013 til 2014 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en økning i investeringsutgiftene sett i forhold
til inntektene på 1,0 prosentenheter, mens Oslo hadde en økning på 4,4 prosentenheter. Kommunene i
resten av landet hadde en økning på 0,8 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det
størst økning i investeringene i Sandnes med 4,3 prosentenheter i forhold til inntektene og i Tromsø
med 3,1 prosentenheter. Drammen hadde størst nedgang med 2,2 prosentenheter. Syv ASSS-kommuner
hadde økning i investeringsutgiftene sett i forhold til driftsinntektene fra 2013 til 2014 og tre ASSSkommuner hadde nedgang.
6
Det kan være noen mindre avvik mellom sum investeringer i figuren og sum investeringer i teksten. Dette skyldes
ulik håndtering av avvik i regnskapsføringen mellom kommunekassene og særbedriftene.
7
Siden Oslos driftsinntekter også omfatter inntekter til fylkeskommunale oppgaver, vil Oslos investeringer til de
kommunale funksjonene isolert sett komme ut med en noe lavere andel enn for de øvrige kommunene. Oslos
investeringsutgifter til fylkeskommunale oppgaver er gruppert under samleposten annet.
16
(2)
Finansieringsbehovet gir uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne
finansiere investeringene8. Finansieringsbehovet er således forskjellen mellom netto investeringsutgifter
og netto driftsresultat. Netto investeringsutgifter er brutto investeringsutgifter fratrukket
investeringsinntekter. Når netto investeringsutgifter er større enn netto driftsresultat oppstår det et
finansieringsbehov. På samme måte som for de andre indikatorene er finansieringsbehovet målt i
prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave
investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt
netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den
annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å
bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.
I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, er det ved beregningen av
finansieringsbehovet også tatt hensyn til premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett
kommunens finansieringsbehov og vice versa.
Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. 2012, 2013 og 2014
0
-1
-2
-3
-4
-5
-6
-7
-8
-9
-10
-11
-12
-13
-14
-15
-5,0
-6,7
2012
-6,9
-7,1
-9,4
-10,9
2013
-9,1
-9,6
-9,6
2014
-11,0
-12,5
-13,4
Fredrik
stad
sand
Trond
heim
Tromsø ASSS unnt
Oslo
Oslo
Resten av
landet
Figur 8 viser at i 2014 hadde ASSS-kommunene noe høyere finansieringsbehov enn kommunene i resten
av landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i 2014 et finansieringsbehov på 9,6 prosent av
driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde et finansieringsbehov på 9,1 prosent. Oslo
hadde et finansieringsbehov på 12,5 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Trondheim som hadde
størst finansieringsbehov i 2014 med 13,4 prosent av driftsinntektene, mens Kristiansand hadde lavest
med 5,0 prosent.
Fra 2013 til 2014 hadde både ASSS-kommunene utenom Oslo, Oslo og kommunene i resten av landet
økning i finansieringsbehov sett i forhold til driftsinntektene. Blant ASSS-kommunene var det størst
økning i finansieringsbehov i Sandnes, Trondheim og Oslo, mens Kristiansand og Drammen hadde
nedgang. Fra 2013 til 2014 gikk finansieringsbehovet opp i åtte av ASSS-kommunene og ned i to.
(3)
I figur 9 ser vi på netto bruk av lån i ASSS-kommunene. Netto bruk av lån er forskjellen mellom
kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler.
8
Dette er et annet begrep enn det finansieringsbehovet som fremgår av KOSTRA-oppstillingen av regnskapene
17
Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. 2012, 2013 og 2014
35
29,8
30
25
20
15
2012
11,3
10,6
9,6
10
7,3
11,8
10,0
8,2
7,3
4,8
3,6
5
2013
2014
3,8
0
-5
Fredrik
stad
sand
Trond
heim
Tromsø ASSS unnt
Oslo
Oslo
Resten av
landet
Ifølge figur 9 var det høyere netto bruk av lån i ASSS-kommunene utenom Oslo i 2014 enn i kommunene
i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto bruk av lån 11,8 prosent av
driftsinntektene, mens netto bruk av lån var på 8,2 prosent i kommunene i resten av landet. I Oslo var
netto bruk av lån 3,8 prosent.
Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var netto bruk av lån høyest i Trondheim i 2014 med 29,8 prosent
av driftsinntektene. Det høye tallet i Trondheim skyldes salg av aksjer og andeler. Netto bruk av lån var
lavest i Bærum med 3,6 prosent av driftsinntektene og i Tromsø med 4,8 prosent.
Fra 2013 til 2014 gikk netto bruk av lån i kommunene utenom Oslo opp med 2,6 prosentenheter i
forhold til inntektene, i kommunene i resten av landet gikk netto bruk av lån opp med 0,3
prosentenheter, mens i Oslo gikk netto bruk av lån ned med 5,0 prosentenheter. Blant ASSSkommunene utenom Oslo var det størst økning i netto bruk av lån i Trondheim, mens Kristiansand
hadde størst nedgang. Det var fire ASSS-kommuner som hadde økning i netto bruk av lån og seks ASSSkommuner som hadde nedgang.
(4)
Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og
gjeld. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over
tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer
dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som
kan opprettholdes over tid.
18
Figur 10 Netto fordringer i pst av driftsinntekt. 2012-2014.
0
-10
-20
-30
-24
-34
-40
2012
-50
-48
-48
-60
2013
-55
-59
-59
-70
-80
-77
-90
-82
-58
2014
-83
-86
-100
Fredrik
stad
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
unnt Oslo
Oslo
Resten av
landet
I 2014 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo netto fordringer på -59 prosent av driftsinntektene, mens
kommunene i resten av landet hadde -58 prosent. Oslo hadde netto fordringer på -24 prosent av
driftsinntektene. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Kristiansand som hadde lavest netto
fordringer med -86 prosent av driftsinntektene. Dernest følger Tromsø med -83 prosent og Drammen
med -82 prosent. Det var Bærum som hadde høyest netto fordringer med henholdsvis -34 prosent av
driftsinntektene.
Fra 2013 til 2014 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en nedgang i netto fordringer på 5
prosentenheter i forhold til driftsinntektene og kommunene i resten av landet hadde en nedgang på 4
prosentenheter. I Oslo gikk netto fordringer ned med 10 prosentenheter i forhold til driftsinntektene.
Blant ASSS-kommunene utenom Oslo gikk netto fordringer mest ned i Stavanger med 10
prosentenheter, mens Trondheim og Bergen hadde nedgang på henholdsvis 9 og 8 prosentenheter.
Tromsø hadde størst økning i netto fordringer med 5 prosent av driftsinntektene. Syv ASSS-kommuner
hadde nedgang i netto fordringer sett i forhold til driftsinntektene og tre kommuner hadde økning.
19
4 Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og
ressursbruk
4.1.1 Analyseopplegg
Det er betydelige forskjeller mellom ASSS-kommunene med hensyn til inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og
ressursbruk. I dette kapitlet ser vi nærmere på disse forskjellene. Alle analyser bygger på konserndata.
I og med at ASSS-kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag, kan de heller ikke ha samme nivå på de
kommunale tjenestene. ASSS-kommunene med de høyeste inntektene kan gjennomgående ha bedre
tjenestetilbud enn ASSS-kommunene med de laveste inntektene.
ASSS-kommunene har også forskjellig utgiftsbehov. Forskjeller i utgiftsbehov skyldes forskjeller i
befolkningssammensetning, forskjeller sosioøkonomiske forhold og forskjeller i bosettingsmønster. En
kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn en kommune med
få eldre, dersom tjenestetilbudet skal være det samme. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fange
opp forskjeller i beregnet utgiftsbehov. I våre analyser har vi brukt kostnadsnøklene i inntektssystemet
til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov når vi sammenlikner ressursbruken kommunene
imellom.
I tillegg til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov har vi korrigert ressursbruken for forskjeller i
pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift gir
kostnadsforskjeller kommunene imellom, og vil dermed påvirke hvor mye tjenester den enkelte
kommune kan få ut av hver krone.
Når vi sammenlikner inntektsgrunnlaget kommunene imellom bruker vi et inntektsbegrep vi har definert
som korrigert disponibel inntekt. Korrigert disponibel inntekt er lik den inntekten kommunen har
anvendt til netto driftsutgifter, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat, der netto
driftsutgifter er korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov og for forskjeller i pensjonsinnskudd og
arbeidsgiveravgift. Forskjeller i korrigert disponibel inntekt skal dermed gjenspeile at de ulike ASSSkommunene har forskjellige muligheter til å yte det samme tjenestetilbudet.
I analysen ser vi på hvordan inntekter, utgifter og netto driftsresultat i de enkelte ASSS-kommunene
avviker fra landsgjennomsnittet i kroner per innbygger. Kommuner med frie disponible inntekter over
landsgjennomsnittet kan ligge over gjennomsnittet innenfor alle anvendelser, mens kommuner med frie
disponible inntekter under landsgjennomsnittet nødvendigvis må ligge under gjennomsnittet innenfor
minst en anvendelse.
I analysen viser vi også hvordan ressursbruken i kommunene varierer når vi tar hensyn til forskjeller i fri
disponibel inntekt. På denne måten kan vi for eksempel få frem at en kommune med lave inntekter kan
bruke relativt mye av inntektene sine på grunnskole til tross for at kommunen bruker mindre på
grunnskole enn landsgjennomsnittet.
I dette kapitlet er gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene vektet med folketallet i hver kommune.
I tillegg til å vise forskjeller i ressursbruk (input) ser vi i dette kapitlet også på forskjeller i produksjon
(output) og effektivitet. Produksjon måles ved hjelp av produksjonsindekser som i hovedsak er
utarbeidet av Senter for økonomisk analyse (SØF)9.
9
«Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene», Lars-Erik Borge, Ole Henning Nyhus, Per Tovmo (SØFrapport 06/11)
20
4.1.2 Alle anvendelser
I dette kapitlet ser vi på hvordan ASSS-kommunene anvender sine frie disponible inntekter korrigert for
forskjeller i utgiftsbehov etc. Vi ser her på samlet anvendelse fordelt på netto driftsutgifter til
tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet, administrasjon, andre sektorer, premieavvik, netto
renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet er
grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.
Oslo kommune foretok i 2013 en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet. Dette
medførte en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på
de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til 2013.
(1)
Figur 11 viser forskjeller i korrigert disponibel inntekt ASSS-kommunene imellom. De forskjellene som
fremkommer i denne figuren skal i prinsippet vise hvor store forskjeller det er ASSS-kommunene
imellom med hensyn til hvilke muligheter de har til å gi et tjenestetilbud på linje med
landsgjennomsnittet.
Figur 11 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og
arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger
5 000
4 000
3 564
3 000
2 120
2 000
1 058
1 000
2012
0
2013
-105
-1 000
-704
2014
-1 462
-2 000
-3 000
-1 895
-2 402
-2 840
-2 963
-4 000
-4 365
-5 000
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
Drammen Kristian Sandnes Stavanger Bergen
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 11 viser at av ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde høyest korrigert fri disponibel inntekt i
2014, mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø var om lag 3 560 kroner
høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens Drammen hadde om lag 4 360 kroner mindre i
inntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet. Måler vi forskjellene i prosent hadde Tromsø 6,8
prosent mer enn gjennomsnittet, mens Drammen hadde 8,4 prosent mindre. I tillegg til Tromsø hadde
Stavanger og Bærum korrigert disponibel inntekt over landsgjennomsnittet, mens Oslo, Fredrikstad,
Sandnes, Bergen, Kristiansand og Trondheim hadde korrigert disponibel inntekt under gjennomsnittet i
tillegg til Drammen.
I 2014 lå korrigert disponibel inntekt per innbygger i ASSS-kommunene i gjennomsnitt om lag 1 460
kroner under landsgjennomsnittet. I 2013 lå korrigert disponibel inntekt i ASSS-kommunene om lag
1 200 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger.
21
(2)
I figur 12 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde når det gjelder
tjenestesektorene innenfor inntektssystemet sett i forhold til beregnet utgiftsbehov og korrigert for
forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.
Figur 12 Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet*) Avvik fra beregnet
utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger
4 000
3 065
3 000
2 234
2 000
1 000
443
0
-118
-1 000
-1 090
-472
-738
2013
-1 305
-2 000
2012
2014
-1 990
-3 000
-2 930
-4 000
-5 000
-4 786
-6 000
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
*) Unntatt administrasjon
Figur 12 viser at i 2014 var ressursbruken innenfor tjenestesektorene som omfattes av inntektssystemet
størst i Tromsø og lavest i Drammen. Tromsøs netto driftsutgifter til disse sektorene var om lag 3 060
kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag
4 790 kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 2014 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter
innenfor disse sektorene i gjennomsnitt om lag 470 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Det var
syv ASSS-kommuner som hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre
kommuner hadde høyere.
Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter ned med om lag 20 kroner per innbygger
fra 2013 til 2014 sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Drammen med om lag 1 130
kroner per innbygger, mens Tromsø hadde størst økning med om lag 540 kroner. Fra 2013 til 2014
hadde syv ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSSkommuner hadde økning.
(3)
I figur 13 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på administrasjon
sammenliknet med beregnet utgiftsbehov per innbygger korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og
arbeidsgiveravgift.
22
Figur 13 Netto driftsutgifter administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i
pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger
1 200
1 000
800
600
400
193
153
91
200
0
-200
-400
2012
-100
-194
2013
-212
-258
-351
2014
-600
-586
-800
-605
-1 000
-1 200
-1 400
-1 389
-1 600
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 13 viser at i 2014 var ressursbruken innenfor administrasjon størst i Bærum og Stavanger og lavest
i Oslo. Bærums netto driftsutgifter til administrasjon var om lag 190 kroner høyere enn beregnet
utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 1 390 kroner per innbygger lavere
enn utgiftsbehovet. I 2014 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til administrasjon i gjennomsnitt om
lag 600 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Av ASSS-kommuner var det syv kommuner som
hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre av ASSS-kommunene
hadde høyere.
Tallene viser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til administrasjon ned med om lag
15 kroner per innbygger fra 2013 til 2014 sammenliknet med utgiftsbehovet. Oslo hadde størst nedgang
med om lag 120 kroner per innbygger. Kristiansand og Fredrikstad hadde størst økning med henholdsvis
om lag 180 og 160 kroner per innbygger. Fra 2013 til 2014 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i netto
driftsutgifter til administrasjon i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSS-kommuner hadde økning.
(4)
I figur 14 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på sektorene utenfor
inntektssystemet sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Tallene er korrigert for
forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Det må presiseres at vi her ser på netto
driftsutgifter, det vil si forskjeller i hvor mye som finansieres gjennom de frie inntektene. Sektorer
utenfor inntektssystemet er i stor grad finansiert av egenbetaling og gebyrer. Omfanget av slik
finansiering kan variere mellom kommunene, og for den enkelte kommune vil det her også være store
forskjeller mellom netto og brutto driftsutgifter.
23
Figur 14 Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet (andre sektorer) Avvik fra
landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per
innbygger
1 500
998
1 000
888
785
521
500
240
1
0
-119
-203
-500
2012
-316
2013
-1 000
2014
-1 054
-1 500
-2 000
-1 882
-2 500
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 14 viser at i 2014 var ressursbruken i sektorene utenfor inntektssystemet størst i Bærum,
Trondheim og Stavanger og lavest i Fredrikstad og Drammen. Bærums netto driftsutgifter i sektorene
utenfor inntektssystemet var om lag 1 000 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens
Fredrikstads netto driftsutgifter var om lag 1 880 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I
2014 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til andre sektorer i gjennomsnitt om lag likt med
landsgjennomsnittet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn
landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde lavere.
Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter ned med om lag 75 kroner per innbygger i
forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014. Nedgangen var størst i Fredrikstad med om lag 740
kroner per innbygger, mens Bærum og Trondheim hadde størst økning med om lag 930 kroner per
innbygger i hver av kommunene. Fra 2013 til 2014 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i netto
driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde økning.
(5)
I figur 15 ser vi på hvor store netto renteutgifter og avdrag ASSS-kommunene hadde sammenliknet med
landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Gjennom låneopptak kan kommunene redusere hvor stor
andel av investeringsutgiftene som dekkes av driftsinntekter og dermed øke netto driftsutgifter på kort
sikt. På lengre sikt vil imidlertid økte renter og avdrag redusere muligheten til å ha høye netto
driftsutgifter over tid.
24
Figur 15 Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger
3 000
2 500
1 857
2 000
1 614
1 500
1 000
500
2012
351
36
2013
0
-500
2014
-87
-163
-218
-530
-1 000
-1 072
-1 500
-1 281
-1 676
-2 000
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 15 viser at i 2014 var netto renteutgifter og avdrag høyest i Tromsø og Kristiansand og lavest i
Sandnes, Bergen og Oslo. Tromsøs netto renteutgifter og avdrag var om lag 1 860 kroner høyere enn
landsgjennomsnittet per innbygger, mens Sandnes netto renteutgifter og avdrag var om lag 1 680
kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2014 lå ASSS-kommunenes netto renteutgifter
og avdrag i gjennomsnitt om lag 530 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Seks ASSSkommuner hadde netto renteutgifter og avdrag som var lavere enn landsgjennomsnittet, mens fire
ASSS-kommuner hadde høyere.
Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag 10 kroner per
innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014. Nedgangen var størst i Drammen med om
lag 890 kroner per innbygger, mens Trondheim hadde størst økning med 610 kroner per innbygger. Fra
2013 til 2014 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i netto renteutgifter og avdrag i forhold til
landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde økning.
(6)
I figur 16 ser vi på hvor store netto driftsresultat ASSS-kommunene hadde sammenliknet med
landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Gjennom høye netto driftsresultat kan kommunene redusere
behovet for låneopptak.
25
Figur 16 Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger 2012 - 2014
2 500
2 000
1 704
1 500
1 000
1 198
897
908
500
153
39
2012
0
-51
-500
2014
-490
-1 000
2013
-772
-999
-1 500
-2 000
-1 908
-2 500
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 16 viser at i 2014 var netto driftsresultat per innbygger høyest i Drammen og lavest i Tromsø.
Drammens netto driftsresultat var om lag 1 700 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger,
mens Tromsøs netto driftsresultat var om lag 1 910 kroner lavere per innbygger enn
landsgjennomsnittet. I 2014 lå ASSS-kommunenes netto driftsresultat i gjennomsnitt om lag 50 kroner
under landsgjennomsnittet per innbygger. Fire ASSS-kommuner hadde netto driftsresultat som var
lavere enn landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner hadde høyere.
Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsresultat ned med om lag 330 kroner per innbygger
i forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014. Nedgangen var størst i Bærum og Trondheim med om
lag 1 540 kroner per innbygger. Fredrikstad og Drammen hadde størst økning med henholdsvis om lag
1 390 og 1 200 kroner per innbygger. Fra 2013 til 2014 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i netto
driftsresultat i forhold til landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde økning.
(7)
I figuren nedenfor viser vi hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver
enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2012. Brutto driftsutgifter er eksklusiv
avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og
pensjonsutgifter og forskjeller i bruk av private og statlige skoler
Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer
effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like
effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag
halvparten mindre effektive.
26
Figur 17 Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014
1,15
1,130
1,10
1,05
1,00
1,073
1,056
1,021
1,021
0,995
1,018
1,016
0,984
Prodindeks
0,960
0,95
Bto drutg
0,90
ASSS
0,85
Effektivitet
0,80
0,75
0,70
Fredrik Bærum
Oslo
Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond Tromsø
heim
Figuren over viser at produksjonen av sum tjenester i 2014 var størst i Tromsø og lavest i Oslo og
Sandnes. Tromsøs produksjon av sum tjenester var 10,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Oslos
produksjon var 3,9 prosent lavere.
Figuren over viser at i 2014 var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor
tjenestesektorene i inntektssystemet, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon.
Drammens produksjon av tjenester var 0,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter
var 11,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 13,0 prosent over ASSS-snittet. Oslos
produksjon av tjenester var 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,2
prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Oslo lå 4,0 prosent under ASSS-snittet.
I figur 17 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Administrasjon inngår ikke i
produksjonsindeksen da administrasjon ikke produserer tjenester direkte, men administrasjon vil likevel
være en forutsetning for produksjon innenfor de ulike tjenesteområdene. Kommuner med høye
administrasjonsutgifter vil således isolert sett ha dyrere tjenesteproduksjon enn kommuner med lave
administrasjonsutgifter, og vil dermed isolert sett være mindre effektive.
Tabell 1 viser hvordan effektiviteten varierer mellom ASSS-kommunene når vi også tar hensyn til
forskjeller i netto administrasjonsutgifter fratrukket avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet
utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Kommuner med administrasjonsutgifter under
ASSS-snittet får et bidrag fra administrasjon som er større enn 1 og vice versa. I 2014 var det bare Oslo
som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet.
27
Tabell 1 Forskjeller i effektivitet inklusiv administrasjon
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
Tjeneste
sektorer
1,073
1,021
0,960
1,130
1,056
0,995
0,984
1,021
1,018
1,016
1,000
Bidrag
admin
0,821
0,733
1,315
0,839
0,758
0,939
0,742
0,830
0,860
0,803
1,000
Tjeneste
sektorer
inkl. admin
1,058
1,004
0,981
1,113
1,038
0,991
0,969
1,009
1,009
1,003
1,000
Når vi inkluderer administrasjon var det fortsatt Drammen som hadde høyest effektivitet nå med 11,3
prosent over ASSS-snittet, mens det var Stavanger som hadde lavest effektivitet med 3,1 prosent under
ASSS-snittet. Det at vi har tatt med administrasjon har gjort at alle kommunene unntatt Oslo har fått
lavere score for effektivitet. Oslos score for effektivitet er økt fra 4,0 prosent under ASSS- snittet
eksklusiv administrasjon til 1,9 prosent under ASSS-snittet inklusiv administrasjon.
(8)
I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet (eksklusiv sosiale tjenester
og administrasjon) fra 2013 til 2014. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året
før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune
fra 2013 til 2014.
Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto
driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 2014-tallene er det
brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune og sektor. Det er tatt hensyn til at lønnsandelen
varierer mellom de ulike sektorene, mens det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSSkommunene. Det er brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester innenfor alle sektorer.
Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune.
28
Tabell 2 Endring i produksjon, effektivitet og behov. 2013-2014
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
Endring
produksjon
2,3
3,4
1,3
2,5
1,4
2,6
1,3
2,6
3,5
0,0
2,0
Endring
behov
0,5
2,1
1,7
1,3
1,7
2,1
1,0
1,4
1,5
1,2
1,5
Endring
prod/behov
1,8
1,3
-0,3
1,2
-0,3
0,6
0,3
1,2
2,0
-1,2
0,5
Endring
bto drutg
0,2
1,2
3,2
0,3
-1,7
2,5
1,7
1,4
1,9
3,4
2,0
Endring
effektivitet
2,1
2,2
-1,9
2,2
3,1
0,1
-0,3
1,2
1,5
-3,4
-0,1
Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2,0 prosent fra 2013 til 2014. Produksjonen økte mest i
Trondheim og Bærum med henholdsvis 3,5 og 3,4 prosent. Fra 2013 til 2014 økte beregnet utgiftsbehov
i ASSS-kommunene med 1,5 prosent. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 0,5 prosent mer
enn økningen i utgiftsbehovet.
Utgiftsbehovet økte mest i Bærum og Sandnes med 2,1 prosent og minst i Fredrikstad med 0,5 prosent. I
Trondheim økte produksjonen 2,0 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet, mens i Tromsø økte
produksjonen 1,2 prosent mindre enn utgiftsbehovet.
Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2,0 prosent økte også brutto driftsutgifter med 2,0
prosent. Dette gir tilnærmet uendret effektivitet fra 2013 til 2014. Effektiviteten gikk mest opp i
Kristiansand med 3,1 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Tromsø med 3,4 prosent. Syv av ASSSkommunene hadde økning i effektivitet og tre kommuner hadde nedgang.
29
4.2 Grunnskole
(1)
Figur 18 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov
per innbygger til grunnskole.
Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til grunnskole per innbygger enn
landsgjennomsnittet. I 2014 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 10,6 prosent
under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov 20,1 prosent under
landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Sandnes med 7,8 prosent over
Figur 18 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00. 2012-2014
1,15
1,10
1,078
1,069
1,05
1,00
0,976
0,956
0,95
0,963
0,953
0,941
0,905
0,873
0,90
0,85
0,894
2012
2013
0,799
0,80
2014
0,75
Gjsn
0,70
0,65
0,60
0,55
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristian
sand
Sandnes
Stavanger
Bergen Trond heim Tromsø
ASSS
Vi ser at fra 2013 til 2014 var det for ASSS-kommunene samlet en økning i indeksen for utgiftsbehov til
grunnskole per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Drammen,
Sandnes og Oslo som hadde størst økning i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2013 til 2014,
mens Fredrikstad hadde størst nedgang. Fra 2013 til 2014 hadde fem ASSS-kommuner økning i indeksen
for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger, mens fem ASSS-kommuner hadde nedgang.
(2)
I 2014 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til grunnskole om lag 11 720 kroner per innbygger. Figur 19 viser
ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til grunnskole sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den
enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. I tillegg
er grunnskoletallene korrigert for forskjeller i andel elever i private/statlige skoler.
Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 19 bruker mer ressurser på grunnskole enn vi
har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa.
30
Figur 19 Grunnskole (”ressursbruk”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet
utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger.
2012-2014
400
244
204
200
0
-55
-200
-157
-400
-600
-258
-352
-516
-518
-800
-695
2012
-1 000
2013
-1 200
2014
-1 400
-1 397
-1 600
-1 800
-2 000
-2 200
-2 400
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
-2 251
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 19 viser at i 2014 var ressursbruken innenfor grunnskole lavest i Drammen og høyest i Oslo og
Tromsø. Drammens netto driftsutgifter til grunnskole var om lag 2 250 kroner (19,9 pst) lavere enn
beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 240 kroner (2,6 pst)
høyere per innbygger enn utgiftsbehovet.
I 2014 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor grunnskole i gjennomsnitt om lag 260 kroner
(2,2 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Åtte ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var
lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens det var to kommuner som hadde høyere.
Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til grunnskole opp med om lag 60 kroner
per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Fredrikstad og Oslo med
henholdsvis om lag 290 og 230 kroner per innbygger, mens Drammen hadde en nedgang på om lag 270
kroner. Fra 2013 til 2014 hadde tre ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til
utgiftsbehovet, mens syv ASSS-kommuner hadde nedgang.
(3)
Figur 20 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter
til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov
etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer grunnskole i forhold til andre
anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn
landsgjennomsnittet i figur 20 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.
31
Figur 20 Grunnskole (”prioritering”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet
utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr
per innbygger. 2012-2014
1 500
909
1 000
500
121
103
73
21
69
0
2012
-134
2013
-500
2014
-596
-1 000
-1 170
-1 272
-1 500
-1 635
-2 000
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 20 viser at i 2014 var det Bærum, Drammen og Stavanger som brukte minst andel av inntektene på
grunnskole, mens andelen var høyest i Oslo.
Figur 20 viser at Bærum brukte om lag 1 630 kroner mindre per innbygger på grunnskole enn om
kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 19 viser at Bærum
brukte om lag 1 400 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at
Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet.
Figur 20 viser at Oslo brukte om lag 910 kroner mer per innbygger på grunnskole enn om kommunen
skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 19 viser at Oslo brukte om lag
240 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Oslo hadde lavere
inntekter enn landsgjennomsnittet.
Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2014 om lag 70 kroner mer på grunnskole per innbygger enn om
de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte
en større andel av inntektene på grunnskole enn landsgjennomsnittet og fem ASSS-kommuner brukte en
mindre andel enn landsgjennomsnittet.
(4)
Figuren nedenfor viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto
driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2014.
Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov,
forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter og forskjeller i bruk av private og statlige skoler.
32
Figur 21 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014
1,25
1,20
1,15
1,10
1,05
1,00
0,95
0,90
0,85
0,80
0,75
0,70
0,65
0,60
1,210
1,147
1,024
1,007
0,976
1,031
1,004
Prodindeks
0,967
0,939
0,915
Bto drutg
ASSS
Effektivitet
Fredrik Bærum
Oslo
heim
Figuren over viser at i 2014 var produksjonen innenfor grunnskole størst i Bærum og lavest i Kristiansand
og Drammen. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 3,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens
Kristiansands produksjon var 3,3 prosent lavere.
Figuren over viser at i 2014 var det Drammen og Bærum som hadde mest effektiv produksjon av
tjenester innenfor grunnskole, mens Kristiansand hadde minst effektiv produksjon.
Drammens produksjon var 0,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 19,9
prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 21,0 prosent over ASSS-snittet. Kristiansands
produksjon var 3,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,0 prosent høyere.
Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 6,1 prosent under ASSS-snittet.
(5)
I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor grunnskole fra 2013
til 2014. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn
beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 2013 til 2014.
brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor grunnskole. Det er brukt samme
gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs
deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.
33
Tabell 3 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov 2013-2014
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
Endring
produksjon
-0,3
1,3
2,9
2,0
3,7
2,2
1,0
1,4
0,9
0,2
1,8
Endring
behov
-0,6
1,5
2,6
2,0
2,6
1,7
0,8
0,6
0,8
1,2
1,6
Endring
prod/behov
0,3
-0,2
0,3
0,0
1,1
0,5
0,3
0,8
0,2
-1,0
0,3
Endring
bto drutg
1,4
-0,8
4,7
0,7
0,9
0,6
0,4
-0,1
1,1
1,1
1,9
Endring
effektivitet
-1,7
2,1
-1,8
1,4
2,8
1,6
0,6
1,5
-0,1
-0,9
0,0
Kristiansand med 3,7 prosent, mens produksjonen gikk ned i Fredrikstad med 0,3 prosent.
I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole med 1,6 prosent fra 2013 til 2014.
Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 0,3 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte
mest i Kristiansand og Oslo med 2,6 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned i Fredrikstad med 0,6
prosent. I Kristiansand økte produksjonen 1,1 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Tromsø økte
produksjonen 1,0 prosent mindre enn utgiftsbehovet.
Mens produksjonen i ASSS-kommunene utenom Oslo økte med 1,8 prosent økte brutto driftsutgifter
med 1,9 prosent. Dette gir uendret effektivitet fra 2013 til 2014. Effektiviteten gikk mest ned i Oslo og
Fredrikstad med henholdsvis 1,8 og 1,7 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Kristiansand og
Bærum med henholdsvis 2,8 og 2,1 prosent. Fire av ASSS-kommunene utenom Oslo hadde nedgang i
effektiviteten fra 2013 til 2014, mens seks kommuner hadde økning.
34
4.3 Pleie og omsorg
(1)
per innbygger til pleie og omsorg.
Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger
enn landsgjennomsnittet. I 2014 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 13,0 prosent
under landsgjennomsnittet. Tromsø og Sandnes hadde lavest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis
26,1 og 25,1 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 1,2
prosent over landsgjennomsnittet.
Figur 22 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00. 2012-2014
1,05
1,012
1,00
0,969
0,939
0,95
0,953
0,919
0,90
0,85
0,870
0,854
0,833
0,814
2012
0,80
0,749
2013
0,739
0,75
2014
0,70
Gjsn
0,65
0,60
0,55
0,50
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristian
sand
Sandnes
Stavanger
ASSS
Vi ser at fra 2013 til 2014 var det for ASSS-kommunene samlet en nedgang i indeksen for utgiftsbehov til
pleie og omsorg per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det
Kristiansand og Drammen som hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2013
til 2014, mens Trondheim hadde størst økning. Fra 2013 til 2014 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i
indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger, to ASSS-kommuner hadde økning og en
ASSS-kommune var uten endring.
(2)
I 2014 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til pleie og omsorg om lag 15 810 kroner per innbygger. Figur 23
viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til pleie og omsorg sammenliknet med beregnet
utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og
arbeidsgiveravgift.
Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 23 bruker mer ressurser på pleie og omsorg enn
vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa.
35
Figur 23 Pleie og omsorg (”ressursbruk”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet
2012-2014
2 500
2 176
1 973
2 000
1 500
971
1 000
500
708
260
201
245
8
2012
0
2013
-500
2014
-649
-1 000
-1 015
-1 500
-2 000
-1 945
-2 500
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 23 viser at i 2014 var ressursbruken innenfor pleie og omsorg størst i Stavanger og Tromsø, og
lavest i Kristiansand og Drammen.
Stavangers netto driftsutgifter til pleie og omsorg var om lag 2 180 kroner (17,0 pst) høyere enn
beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 1 940 kroner
(13,9 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2014 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter
innenfor pleie og omsorg i gjennomsnitt om lag 240 kroner (1,5 pst) over utgiftsbehovet per innbygger.
Syv ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre
ASSS-kommuner hadde lavere.
Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til pleie og omsorg opp med om lag 10
kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Tromsø med om lag 580
kroner per innbygger, mens Fredrikstad hadde størst nedgang med om lag 470 kroner. Fra 2013 til 2014
hadde fires ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSSkommuner hadde nedgang.
(3)
til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet
utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til
andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn
36
Figur 24 Pleie og omsorg (”prioritering”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet
2 000
1 534
1 500
1 281
1 061
987
904
1 000
895
687
651
500
305
2012
0
2013
-500
2014
-618
-1 000
-1 500
-1 732
-2 000
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 24 viser at i 2014 var Stavanger og Bergen de av ASSS-kommunene som brukte størst andel av
inntektene på pleie og omsorg, mens andelen var lavest i Kristiansand.
Figur 24 viser at Stavanger brukte om lag 1 530 kroner mer per innbygger på pleie og omsorg enn om
kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 23 viser at
Stavanger brukte om lag 2 180 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes
at Stavanger hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet.
Figur 24 viser at Kristiansand brukte om lag 1 730 kroner mindre per innbygger på pleie og omsorg enn
om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 23 viser at
Kristiansand brukte om lag 1 940 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen
skyldes at Kristiansand hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet.
Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2014 om lag 690 kroner mer på pleie og omsorg per innbygger
enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Åtte av ASSS-kommunene
brukte en større andel av inntektene på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet, mens to ASSSkommuner brukte mindre.
(4)
Figuren nedenfor viser tall for pleie og omsorg der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto
forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter.
37
Figur 25 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014
1,25
1,20
1,183
1,15
1,10
1,149
1,100
1,098
1,05
1,029
1,00
0,95
1,059
Prodindeks
0,956
0,90
0,941
0,920
0,947
Bto drutg
ASSS
0,85
Effektivitet
0,80
0,75
0,70
0,65
Fredrik Bærum
Oslo
heim
Figuren over viser at i 2014 var produksjonen innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og lavest i
Sandnes og Oslo. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 22,6 prosent høyere enn ASSSsnittet, mens Sandnes produksjon var 7,9 prosent lavere.
Figuren over viser at i 2013 var det Kristiansand og Drammen som hadde mest effektiv produksjon av
tjenester innenfor pleie og omsorg, mens Sandnes hadde minst effektiv produksjon.
Kristiansands produksjon var 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 13,5
prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 18,3 prosent over ASSS-snittet. Sandnes
Dette gjør at effektiviteten i Sandnes lå 8,0 prosent under ASSS-snittet.
(5)
I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor pleie og omsorg fra
2013 til 2014. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt
inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 2013 til 2014.
brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor pleie og omsorg. Det er brukt samme
38
Tabell 4 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2013-2014
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
Endring
produksjon
5,6
5,2
0,7
2,7
0,4
2,3
1,8
3,6
6,9
0,5
2,7
Endring
behov
1,3
2,3
1,6
1,1
1,4
2,3
1,2
1,9
2,4
2,1
1,7
Endring
prod/behov
4,3
2,9
-0,9
1,6
-0,9
-0,1
0,6
1,7
4,5
-1,6
0,9
Endring
bto drutg
-2,6
0,6
1,6
-1,5
-5,1
2,7
2,0
2,0
2,5
6,2
1,3
Endring
effektivitet
8,1
4,6
-0,9
4,2
5,6
-0,5
-0,2
1,6
4,4
-5,7
1,4
Trondheim med 6,9 prosent, mens produksjonen økte minst i Kristiansand og Tromsø med henholdsvis
0,4 og 0,5 prosent.
I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med 1,7 prosent fra 2013 til
2014. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 0,9 prosent mer enn utgiftsbehovet.
Utgiftsbehovet økte mest i Trondheim med 2,4 prosent og minst i Drammen med 1,1 prosent. I
Trondheim og Fredrikstad økte produksjonen henholdsvis 4,5 og 4,3 prosent mer enn utgiftsbehovet,
mens i Tromsø økte produksjonen 1,6 prosent mindre enn utgiftsbehovet.
Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2,7 prosent økte brutto driftsutgifter med 1,3
prosent. Dette gir en økning i effektiviteten 1,4 prosent. Effektiviteten økte mest i Fredrikstad med 8,1
prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Tromsø med 5,7 prosent. Seks av ASSS-kommunene hadde
økning i effektiviteten fra 2013 til 2014, mens fire kommuner hadde nedgang.
39
4.4 Kommunehelse
(1)
Figur 26 viser forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger
til kommunehelse.
Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til kommunehelse per innbygger
under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 12,2 prosent under
landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Tromsø med 4,7 prosent under
Figur 26 Kommunehelse. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00. 2012-2014
1,05
1,00
0,953
0,95
0,912
0,90
0,919
0,894
0,878
0,930
0,904
0,888
0,916
0,894
0,898
2012
0,85
2013
0,80
2014
0,75
Gjsn
0,70
0,65
0,60
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristian
sand
Sandnes
Stavanger
ASSS
Vi ser at fra 2013 til 2014 var det for ASSS-kommunene samlet en svak økning i indeksen for
utgiftsbehov til kommunehelse per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Fra 2013 til 2014
hadde syv ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehovet til kommunehelse per innbygger, en
ASSS-kommune hadde nedgang, mens to kommuner hadde uendret indeks.
(2)
I 2014 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til kommunehelse om lag 2 270 kroner per innbygger. Figur 27
viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til kommunehelse sammenliknet med beregnet
arbeidsgiveravgift.
Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 27 bruker mer ressurser på kommunehelse enn
40
Figur 27 Kommunehelse (”ressursbruk”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet
2012-2014
300
234
250
200
143
150
100
50
45
0
-50
-23
2012
-25
-100
-79
-150
-200
2013
2014
-175
-250
-250
-300
-350
-259
-341
-400
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
-359
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 27 viser at i 2014 var ressursbruken innenfor kommunehelse lavest i Bergen og Sandnes, og høyest
i Bærum.
Bergens netto driftsutgifter til kommunehelse var om lag 360 kroner (16,9 pst) lavere enn beregnet
utgiftsbehov per innbygger, mens Bærums netto driftsutgifter var om lag 230 kroner (11,4 pst) høyere
per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2014 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor
kommunehelse i gjennomsnitt om lag 80 kroner (3,5 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Syv ASSSkommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre ASSSkommuner hadde høyere.
Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til kommunehelse ned med om lag 20
kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Drammen med om lag
200 kroner per innbygger, mens Fredrikstad hadde størst økning med om lag 220 kroner. Fra 2013 til
2014 hadde åtte ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens to
ASSS-kommuner hadde økning.
(3)
til kommunehelse enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet
utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer kommunehelse i forhold til
41
Figur 28 Kommunehelse (”prioritering”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet
300
200
169
188
147
105
100
14
0
-15
-100
2012
2013
-117
-200
2014
-220
-300
-237
-277
-400
-414
-500
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 28 viser at i 2013 var Tromsø den av ASSS-kommunene som brukte minst andel av inntektene på
kommunehelse, mens andelen var høyest i Bærum.
Figur 28 viser at Tromsø brukte om lag 410 kroner mindre per innbygger på kommunehelse enn om
kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 27 viser at Tromsø
brukte om lag 260 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at
Tromsø hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet.
Figur 28 viser at Bærum brukte om lag 190 kroner mer per innbygger på kommunehelse enn om
brukte om lag 230 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum
hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet.
Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2013 om lag 15 kroner mindre på kommunehelse per innbygger
enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene
brukte en mindre andel av inntektene på kommunehelse enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSSkommuner brukte mer.
(4)
Figuren nedenfor viser tall for kommunehelse der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto
42
Figur 29 Kommunehelse. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014
1,25
1,20
1,15
1,10
1,05
1,00
0,95
0,90
0,85
0,80
0,75
0,70
0,65
0,60
0,55
1,242
1,128
1,111
1,103
1,091
1,050
0,995
0,976
0,914
Prodindeks
0,939
Bto drutg
ASSS
Effektivitet
Fredrik Bærum
Oslo
heim
Figuren over viser at i 2014 var produksjonen innenfor kommunehelse størst i Drammen og Tromsø og
lavest i Sandnes. Drammens produksjon innenfor kommunehelse var 9,3 prosent høyere enn ASSSsnittet, mens Sandnes produksjon var 12,5 prosent lavere.
Figuren over viser at i 2014 var det Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor
kommunehelse, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon.
Tromsøs produksjon var 8,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 12,7 prosent
lavere. Dette gjør at effektiviteten i Tromsø lå 24,2 prosent over ASSS-snittet. Oslos produksjon var 2,0
prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,2 prosent høyere. Dette gjør at
effektiviteten i Oslo lå 8,6 prosent under ASSS-snittet.
(5)
I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor kommunehelse fra
brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor kommunehelse. Det er brukt samme
43
Tabell 5 Kommunehelse. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2013-2014
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
Endring
produksjon
0,8
-1,4
1,5
1,2
1,9
3,9
-1,3
0,6
4,0
2,5
1,3
Endring
behov
0,7
1,7
1,6
1,4
1,6
2,4
1,1
1,0
1,2
1,0
1,4
Endring
prod/behov
0,1
-3,1
-0,1
-0,2
0,2
1,5
-2,4
-0,5
2,8
1,5
-0,1
Endring
bto drutg
5,1
0,5
4,8
6,1
2,8
-0,9
-1,3
0,2
1,0
-2,0
2,4
Endring
effektivitet
-4,4
-1,9
-3,4
-4,9
-0,9
4,8
-0,1
0,4
3,0
4,5
-1,1
Trondheim med 4,0 prosent, mens produksjonen gikk ned med 1,4 prosent i Bærum og 1,3 prosent i
Stavanger.
I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse med 1,4 prosent fra 2013 til
2014. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 0,1 prosent mindre enn utgiftsbehovet.
Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes med 2,4 prosent og minst i Fredrikstad med 0,7 prosent. I
Trondheim økte produksjonen 2,8 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Bærum gikk produksjonen
ned med 3,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet.
Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,3 prosent økte brutto driftsutgifter med 2,4
prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 1,1 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Drammen og
Fredrikstad med henholdsvis 4,9 og 4,4 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Sandnes og Tromsø
med henholdsvis 4,8 og 4,5 prosent. Seks av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 2013
til 2014, mens fire kommuner hadde økning.
44
4.5 Sosiale tjenester
(1)
per innbygger til sosiale tjenester.
Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til sosiale tjenester per innbygger
over landsgjennomsnittet. Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov med 78,9 prosent over
landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Tromsø med 14,8 prosent under
Figur 30 Sosiale tjenester. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00. 2012-2014
1,90
1,789
1,80
1,70
1,60
1,50
1,444
1,425
1,338
1,40
1,30
1,171
1,20
2013
1,072
1,10
0,959
1,00
2012
0,977
0,946
2014
1,009
Gjsn
0,852
0,90
0,80
0,70
0,60
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
sosiale tjenester per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Oslo
og Tromsø som hadde størst nedgang i indeksen utgiftsbehov per innbygger fra 2013 til 2014, mens
Fredrikstad hadde størst økning. Fra 2013 til 2014 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i indeksen for
utgiftsbehov til sosiale tjenester per innbygger, mens tre ASSS-kommuner hadde økning.
(2)
I 2014 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til sosiale tjenester om lag 2 930 kroner per innbygger. Figur 1
viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til sosiale tjenester sammenliknet med beregnet
arbeidsgiveravgift.
Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 31 bruker mer ressurser på sosiale tjenester
enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa.
45
Figur 31 Sosiale tjenester (”ressursbruk”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet
2012-2014
800
592
600
406
321
400
191
156
200
0
-92
-200
-120
2013
-257
-400
2012
2014
-443
-600
-800
-789
-1 000
-1 200
-1 084
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 31 viser at i 2014 var ressursbruken innenfor sosiale tjenester lavest i Fredrikstad og Drammen og
høyest i Tromsø.
Fredrikstads netto driftsutgifter til sosiale tjenester var om lag 1 080 kroner (25,4 pst) lavere enn
beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 590 kroner (24,4 pst)
høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2014 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor
sosiale tjenester i gjennomsnitt om lag 120 kroner (4,1 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem
ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov og fem ASSSkommuner hadde høyere.
Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til sosiale tjenester opp med om lag 10
kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Tromsø og Kristiansand
med henholdsvis om lag 190 og 180 kroner per innbygger, mens Fredrikstad og Drammen hadde størst
nedgang med henholdsvis om lag 620 og 250 kroner. Fra 2013 til 2014 hadde syv ASSS-kommuner
økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSS-kommuner hadde nedgang.
(3)
til sosiale tjenester enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet
utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer sosiale tjenester i forhold til
46
Figur 32 Sosiale tjenester (”prioritering”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet
600
428
412
400
392
195
200
72
0
-38
-200
-122
-152
2013
-277
-400
2012
-600
2014
-544
-800
-1 000
-924
Fredrik Bærum
stad
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 32 viser at i 2014 var det Fredrikstad og Drammen som brukte minst andel av inntektene på sosiale
tjenester, mens andelen var høyest i Bergen, Trondheim og Tromsø.
Figur 32 viser at Fredrikstad brukte om lag 920 kroner mindre per innbygger på sosiale tjenester enn om
kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 31 viser at
Fredrikstad brukte om lag 1 080 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen
skyldes at Fredrikstad hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet.
Figur 32 viser at Bergen brukte om lag 430 kroner mer per innbygger på sosiale tjenester enn om
kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 31 viser at Bergen
brukte om lag 320 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bergen
hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet.
Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2013 om lag 40 kroner mindre på sosiale tjenester per innbygger
enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene
brukte en mindre andel av inntektene på sosiale tjenester enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSSkommuner brukte mer.
(4)
Figuren nedenfor viser tall for sosiale tjenester der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto
driftsutgifter10 og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2014.
10
For sosialtjeneste inngår kun 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 276 Kvalifiseringsordningen og
281 Økonomisk sosialhjelp.
47
Figur 33 Sosiale tjenester. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014
1,20
1,15
1,10
1,05
1,00
0,95
0,90
0,85
0,80
0,75
0,70
0,65
0,60
0,55
1,187
1,154
1,047
1,041
1,030
0,942
0,962
0,963
Prodindeks
0,879
0,827
Bto drutg
ASSS
Effektivitet
Fredrik Bærum
Oslo
heim
Figuren over viser at i 2014 var produksjonen innenfor sosiale tjenester størst i Oslo og Bærum, og lavest
i Fredrikstad og Kristiansand. Oslos produksjon innenfor sosiale tjenester var 3,8 prosent høyere enn
ASSS-snittet, mens Fredrikstads produksjon var 13,3 prosent lavere.
Figuren over viser at i 2014 var det Drammen og Bærum som hadde mest effektiv produksjon av
tjenester innenfor sosiale tjenester, mens Kristiansand og Trondheim hadde minst effektiv produksjon.
Drammens produksjon var 7,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 22,0
prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 18,7 prosent over ASSS-snittet. Kristiansands
Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 17,3 prosent under ASSS-snittet.
48
4.6 Barnevern
(1)
per innbygger til barnevern.
Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnevern per innbygger enn
landsgjennomsnittet. I 2014 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 4,0 prosent over
landsgjennomsnittet. Oslo og Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 12,2 og
9,9 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Trondheim med 6,0 prosent
under landsgjennomsnittet.
Figur 34 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00. 2012-2014
1,15
1,122
1,099
1,10
1,05
1,044
1,039
0,995
1,00
1,029
1,040
0,994
0,968
0,967
0,940
0,95
2012
2013
0,90
2014
0,85
Gjsn
0,80
0,75
0,70
Fredrik stad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristian
sand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trond heim
Tromsø
ASSS
barnevern sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Tromsø og Oslo som
hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2013 til 2014, mens Sandnes hadde
noe økning. Fra 2013 til 2014 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til
barnevern per innbygger, to ASSS-kommuner hadde økning, mens en ASSS-kommune ikke hadde
endring.
(2)
I 2014 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til barnevern om lag 1 750 kroner per innbygger. Figur 35 viser
ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnevern sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den
enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.
Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 35 bruker mer ressurser på barnevern enn det
49
Figur 35 Barnevern (”ressursbruk”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet
2012-2014
400
278
300
226
200
122
70
100
73
0
2012
2013
-100
-200
-139
-146
-300
2014
-275
-400
-359
-393
-432
-500
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
Drammen Kristian
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 35 viser at i 2014 var ressursbruken innenfor barnevern lavest i Bærum, Oslo og Sandnes, og
høyest i Tromsø og Bergen.
Bærums netto driftsutgifter til barnevern var om lag 430 kroner (24,2 pst) lavere enn beregnet
utgiftsbehov per innbygger, mens Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 280 kroner (15,9 pst) høyere
per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2014 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnevern i
gjennomsnitt om lag 150 kroner (8,3 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner
hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og fem ASSS-kommuner hadde
høyere.
Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnevern ned med om lag 30 kroner
per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Kristiansand og Oslo med
henholdsvis om lag 130 og 110 kroner per innbygger, mens Tromsø hadde størst økning med om lag 130
kroner. Fra 2013 til 2014 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til
utgiftsbehovet, mens tre ASSS-kommuner hadde økning.
(3)
til barnevern enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc.
Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnevern i forhold til andre anvendelser
sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i
figur 36 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.
50
Figur 36 Barnevern (”prioritering”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet
400
290
269
300
159
200
76
100
0
-1
-100
2012
-44
-97
-200
2013
2014
-251
-300
-294
-279
-400
-500
-468
-600
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
Drammen Kristian
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 36 viser at i 2014 var Bærum den av ASSS-kommunene som brukte minst andel av inntektene på
barnevern, mens andelen var høyest i Bergen og Drammen.
Figur 36 viser at Bærum brukte om lag 470 kroner mindre per innbygger på barnevern enn om
Figur 36 viser at Bergen brukte om lag 290 kroner mer per innbygger på barnevern enn om kommunen
skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 35 viser at Bergen brukte om
lag 230 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere
inntekter enn landsgjennomsnittet.
Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2014 om lag 100 kroner mindre på barnevern per innbygger enn
om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene
brukte en mindre andel av inntektene på barnevern enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSSkommuner brukte mer.
(4)
Figuren nedenfor viser tall for barnevern der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto
51
Figur 37 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014
1,40
1,321
1,30
1,20
1,10
1,00
0,90
1,046
1,050
1,086
1,003
0,962
0,890
Prodindeks
0,995
0,871
0,889
0,80
Bto drutg
ASSS
Effektivitet
0,70
0,60
0,50
Fredrik Bærum
Oslo
heim
Figuren over viser at i 2014 var produksjonen innenfor barnevern størst i Bergen, Drammen og Sandnes,
og lavest i Bærum. Drammens produksjon innenfor barnevern var 20,3 prosent høyere enn ASSS-snittet,
mens Bærums produksjon var 25,4 prosent lavere.
Figuren over viser at i 2014 var det Sandnes som hadde mest effektiv produksjon av innenfor barnevern,
mens Trondheim, Tromsø og Bærum hadde minst effektiv produksjon.
Sandnes produksjon var 17,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,3
prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Sandnes lå 32,1 prosent over ASSS-snittet. Trondheims
Dette gjør at effektiviteten i Trondheim lå 12,9 prosent under ASSS-snittet.
(5)
I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnevern fra 2013
til 2014. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn
beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 2013 til 2014.
brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnevern. Det er brukt samme
52
Tabell 6 Barnevern. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2013-2014
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
Endring
produksjon
-3,4
5,5
-1,1
4,8
-0,8
1,1
8,9
6,7
-3,2
-0,6
1,4
Endring
behov
0,3
0,6
0,4
1,1
1,1
2,2
0,6
0,4
0,2
-0,9
0,5
Endring
prod/behov
-3,7
4,9
-1,5
3,8
-1,8
-1,1
8,3
6,3
-3,4
0,3
0,9
Endring
bto drutg
6,4
9,1
-0,1
2,0
-3,7
2,6
10,3
11,0
5,0
10,3
4,3
Endring
effektivitet
-9,8
-3,6
-1,0
2,8
3,0
-1,5
-1,4
-4,3
-8,2
-10,9
-2,9
Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 1,4 prosent fra 2013 til 2014. Produksjonen gikk mest
opp i Stavanger med 8,9 prosent, mens produksjonen gikk mest ned i Fredrikstad og Trondheim med
henholdsvis 3,4 og 3,2 prosent.
I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern med 0,5 prosent fra 2013 til 2014.
Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 0,9 prosent mer enn utgiftsbehovet.
Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes med 2,2 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 0,9 prosent i
Tromsø. I Stavanger og Bergen økte produksjonen henholdsvis 8,3 og 6,3 prosent mer enn
utgiftsbehovet, mens i Fredrikstad og Trondheim gikk produksjonen ned med henholdsvis 3,7 og 3,4
prosent i forhold til utgiftsbehovet.
Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 1,4 prosent økte brutto driftsutgifter med 4,3
prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 2,9 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Tromsø og
Fredrikstad med henholdsvis 10,9 og 9,8 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Kristiansand og
Drammen med henholdsvis 3,0 og 2,8 prosent. Åtte av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten
fra 2013 til 2014, mens to kommuner hadde økning.
53
4.7 Barnehager
(1)
per innbygger til barnehager.
Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnehager per innbygger enn
landsgjennomsnittet. I 2014 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 8,8 prosent
over landsgjennomsnittet. Sandnes og Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis
19,4 og 18,6 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Fredrikstad med 11,1
prosent under landsgjennomsnittet.
Figur 38 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00. 2012-2014
1,25
1,194
1,186
1,20
1,121
1,15
1,103
1,10
1,061
1,088
0,974
1,00
0,90
1,083
1,036
1,05
0,95
1,073
2013
2014
0,889
2015
0,85
Gjsn
0,80
0,75
0,70
0,65
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Vi ser at fra 2013 til 2014 var det for ASSS-kommunene noe nedgang i indeksen for utgiftsbehov til
barnehager per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Tromsø
som hadde størst nedgang i utgiftsbehovet per innbygger fra 2013 til 2014, mens Bærum og Bergen
hadde størst økning. Fra 2013 til 2014 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til
barnehager per innbygger, to ASSS-kommuner hadde økning, mens en ASSS-kommune ikke hadde
endring.
(2)
I 2014 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til barnehager om lag 7 760 kroner per innbygger. Figur 39 viser
ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnehager sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den
enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.
Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 39 bruker mer ressurser på barnehager enn det
54
Figur 39 Barnehager (”ressursbruk”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet
2012- 2014
700
605
600
500
385
400
300
200
83
39
100
0
2012
-100
-200
-166
-300
-105
-123
2013
2014
-269
-400
-500
-600
-501
-553
-700
-704
-800
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
Drammen Kristian
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 39 viser at i 2014 var ressursbruken innenfor barnehager lavest i Drammen, Fredrikstad og
Kristiansand og høyest i Stavanger og Tromsø.
Drammens netto driftsutgifter til barnehager var om lag 700 kroner (9,2 pst) lavere enn beregnet
utgiftsbehov per innbygger, mens Stavangers netto driftsutgifter var om lag 600 kroner (7,0 pst) høyere
per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2014 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnehager i
gjennomsnitt om lag 100 kroner (1,3 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Seks ASSS-kommuner
hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og fire ASSS-kommuner hadde
høyere.
Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnehager ned med om lag 50 kroner
per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Bergen og Tromsø med
henholdsvis om lag 340 og 240 kroner per innbygger, mens Sandnes hadde størst økning med om lag
180 kroner. Fra 2013 til 2014 hadde åtte ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til
utgiftsbehovet, mens to ASSS-kommuner hadde økning.
(3)
til barnehager enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov
etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnehager i forhold til andre
anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn
55
Figur 40 Barnehager (”prioritering”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet
per innbygger. 2012 – 2014
600
500
396
400
290
275
300
158
200
113
99
100
2012
0
2013
-100
-200
2014
-56
-131
-145
-300
-400
-397
-426
-500
Fredrik
stad
Bærum
Oslo
sand
Trond
heim
Tromsø
ASSS
Figur 40 viser at i 2014 var det Sandnes, Stavanger og Oslo som brukte størst andel av inntektene på
barnehager blant ASSS-kommunene, mens andelen var lavest i Bærum og Kristiansand.
Figur 40 viser at Sandnes brukte om lag 400 kroner mer per innbygger på barnehager enn om
kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 39 viser at Sandnes
brukte om lag 40 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Sandnes
hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet.
Figur 40 viser at Bærum brukte om lag 430 kroner mindre per innbygger på barnehager enn om
Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2014 om lag 110 kroner mer på barnehager per innbygger enn
om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene
brukte en større andel av inntektene på barnehager enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSSkommuner brukte mindre.
(4)
Figuren nedenfor viser tall for barnehager der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto
56
Figur 41 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014
1,15
1,10
1,106
1,079
1,05
1,00
1,056
1,065
1,036
1,005
0,95
1,025
1,031
0,990
Prodindeks
0,942
Bto drutg
0,90
ASSS
0,85
Effektivitet
0,80
0,75
0,70
Fredrik Bærum
Oslo
heim
Figuren over viser at i 2014 var produksjonen innenfor barnehager størst i Tromsø og Trondheim, og
lavest i Bærum og Oslo. Tromsøs produksjon innenfor barnehager var 6,8 prosent høyere enn ASSSsnittet, mens Bærums produksjon var 5,1 prosent lavere.
Figuren over viser at i 2014 var det Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon av innenfor
barnehager, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon.
Fredrikstads produksjon var 3,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,8
prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Fredrikstad lå 10,6 prosent over ASSS-snittet. Oslos
Dette gjør at effektiviteten i Oslo lå 5,8 prosent under ASSS-snittet.
(5)
I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnehager fra
brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnehager. Det er brukt samme
57
Tabell 7 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2013-2014
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
Endring
produksjon
-0,8
2,7
1,2
2,7
1,2
4,5
-0,8
1,4
-0,4
-2,5
1,0
Endring
behov
0,1
2,9
0,7
0,9
1,5
1,9
1,1
2,2
0,4
-0,6
1,1
Endring
prod/behov
-0,9
-0,2
0,5
1,8
-0,3
2,6
-1,9
-0,8
-0,8
-1,9
-0,1
Endring
bto drutg
2,3
4,0
5,6
2,5
3,2
6,2
1,3
-0,1
1,3
-1,5
3,1
Endring
effektivitet
-3,1
-1,3
-4,4
0,2
-2,1
-1,7
-2,1
1,5
-1,7
-1,0
-2,2
Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 1,0 prosent fra 2013 til 2014. Produksjonen gikk mest
opp i Sandnes med 4,5 prosent, mens produksjonen gikk mest ned i Tromsø med 2,5 prosent.
I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor barnehager med 1,1 prosent fra 2013 til 2014.
Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 0,1 prosent mindre enn utgiftsbehovet.
Utgiftsbehovet økte mest i Bærum og Bergen med henholdsvis 2,9 og 2,2 prosent, mens utgiftsbehovet
gikk ned i Tromsø med 0,6 prosent. I Sandnes økte produksjonen 2,6 prosent mer enn utgiftsbehovet,
mens i Stavanger og Tromsø gikk produksjonen ned med 1,9 prosent i forhold til utgiftsbehovet.
Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 1,0 prosent økte brutto driftsutgifter med 3,1
prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 2,2 prosent. Effektiviteten gikk mest i ned i Oslo og
Fredrikstad med henholdsvis 4,4 og 3,1 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Bergen med 1,5
prosent. Åtte av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 2013 til 2014, mens to kommuner
hadde økning.
58
4.8 Fremtidig utvikling i utgiftsbehov
4.8.1 Prosentvis vekst
Beregningene i dette kapitlet bygger på MMMM-alternativet i SSBs befolkningsfremskrivning som ble
publisert i juni 2014.
I figur 42 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2021 påvirker utgiftsbehovet i ASSSkommunene samlet sett.
Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av
den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at
bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og
omsorg, sosiale tjenester, barnevern og administrasjon.
Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i
årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for
landsgjennomsnittet i 2015, og forutsatt at produktiviteten er konstant.
Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver
aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye
utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny»
innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag 409 000 kroner,
mens en «ny» innbygger i aldergruppen 50-66 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 13 600 kroner.
Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.
Hvordan dette slår ut for ASSS-kommunene samlet sett går frem av figur 39.
Figur 42 Demografikostnader 2015 – 2021 innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet spesifisert på
de største sektorene. ASSS-kommunene. Indekser. 2015 = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM
1,09
1,08
1,07
1,06
1,05
Grunnskole
1,04
Pleie/oms
1,03
Barnehager
1,02
I alt
1,01
1,00
0,99
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i ASSS-kommunene at brutto driftsutgifter må øke
med om lag 7 prosent (1,1 prosent per år) for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra
2015. Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 8 ½ prosent (1,4 prosent per år),
innenfor grunnskole er det forventet en økning på om lag 6 prosent (1,0 prosent per år) og det er
forventet en økning på 4 ½ prosent (0,7 prosent per år) innenfor barnehager.
59
Figur 43 viser hvordan samlet vekst i utgiftsbehov varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til
resten av landet.
Figur 43 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2021 innenfor tjenestesektorene i
inntektssystemet. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM
Fredrikstad
6,7
Bærum
3,2
Oslo
7,7
Drammen
8,7
Kristiansand
9,1
Sandnes
14,8
Stavanger
2,6
Bergen
5,9
Trondheim
5,7
Tromsø
6,6
ASSS
6,8
Resten av landet
5,9
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2021 kan forvente en vekst i demografikostnadene i
tjenestesektorene innenfor inntektssystemet på om lag 7 prosent (1,1 prosent per år). Dette er noe
sterkere vekst enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 6 prosent (1,0 prosent per år).
Sandnes er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 15 prosent (2,3
prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Stavanger med om lag 2 ½
prosent (0,4 prosent per år) og i Bærum med om lag 3 prosent (0,5 prosent per år).
Figur 44 viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor grunnskole varierer mellom ASSS-kommunene og
sett i forhold til resten av landet.
Figur 44 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2021 innenfor grunnskole. ASSS-kommunene og
resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM
Fredrikstad
3,6
Bærum
4,2
Oslo
8,9
Drammen
7,1
Kristiansand
11,0
Sandnes
15,5
Stavanger
0,4
Bergen
3,1
Trondheim
4,1
Tromsø
2,8
ASSS
6,2
Resten av landet
3,5
0
2
4
6
8
60
10
12
14
16
18
Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2021 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor
grunnskole på om lag 6 prosent (1,0 prosent per år). Dette er sterkere vekst enn i resten av landet som
kan forvente en vekst på om lag 3 ½ prosent (0,6 prosent per år). Sandnes er den av ASSS-kommunene
som kan forvente sterkest vekst med om lag 15 ½ prosent (2,4 prosent per år), mens Kristiansand kan
forvente en vekst på om lag 11 prosent (1,8 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet
lavest vekst i Stavanger med om lag ½ prosent (0,1 prosent per år).
Figur 45 viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg varierer mellom ASSSkommunene og sett i forhold til resten av landet.
Figur 45 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2021 innenfor pleie og omsorg. ASSSkommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM
Fredrikstad
9,6
Bærum
4,3
Oslo
8,0
Drammen
10,0
Kristiansand
9,9
Sandnes
15,3
Stavanger
7,1
Bergen
8,9
Trondheim
9,3
Tromsø
14,2
ASSS
8,7
Resten av landet
9,2
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2021 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor pleie
og omsorg på om lag 8 ½ prosent (1,4 prosent per år). Dette er noe svakere vekst enn i resten av landet
som kan forvente en vekst på om lag 9 prosent (1,5 prosent per år). Sandnes er den av ASSSkommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 15 ½ prosent (2,4 prosent per år), mens
Tromsø kan forvente en vekst på om lag 14 prosent (2,2 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det
forventet lavest vekst i Bærum med om lag 4 ½ prosent (0,7 prosent per år).
Figur 46 viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor barnehager varierer mellom ASSS-kommunene og
sett i forhold til resten av landet.
61
Figur 46 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2021 innenfor barnehager. ASSS-kommunene
og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM
Fredrikstad
7,0
Bærum
-1,3
Oslo
4,6
Drammen
9,9
Kristiansand
6,0
Sandnes
14,8
Stavanger
-0,5
Bergen
5,1
Trondheim
2,8
Tromsø
3,5
ASSS
4,5
Resten av landet
4,3
-4
-2
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2021 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor
barnehager på om lag 4 ½ prosent (0,7 prosent per år). Dette er om lag det samme som i resten av
landet som også kan forvente en vekst på om lag 4 ½ prosent (0,7 prosent per år). Sandnes er den av
ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 15 prosent (2,3 prosent per år), mens
Drammen kan forvente en vekst på om lag 10 prosent (1,6 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er
det forventet nedgang i Bærum på om lag 1 ½ prosent (0,2 prosent per år) og nedgang i Stavanger på ½
prosent (0,1 prosent per år).
4.8.2 Vekst i kronebeløp
I dette kapitlet ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2021 påvirker utgiftsbehovet i
ASSS-kommunene og i resten av landet. Beregningene omfatter tjenestesektorene innenfor
inntektssystemet. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse
beregningene.
I figur 47 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2015-kroner for ASSS-kommunene samlet sett, og
samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter
kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.
62
Figur 47 ASSS-kommunene. Demografikostnader. 1000 kr. 2016-2021
1 100 000
1 000 000
900 000
800 000
2016
700 000
2017
600 000
500 000
2018
400 000
2019
300 000
2020
200 000
2021
100 000
0
-100 000
Grunnskole
Pleie/oms
Barnehager
Øvrige
Sum
I følge disse beregningene vil ASSS-kommunene de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto
driftsutgifter med om lag 972 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med
landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2015. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 449 mill.
kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 248 mill. kroner til grunnskole, om lag 154 mill. kroner
til øvrige sektorer og om lag 121 mill. kroner til barnehager.
I figur 48 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2015-kroner for samlet sett for kommunene i resten
av landet.
Figur 48 Kommunene i resten av landet. Demografikostnader. 1000 kr. 2016-2021
2 400 000
2 200 000
2 000 000
1 800 000
1 600 000
1 400 000
1 200 000
1 000 000
800 000
600 000
400 000
200 000
0
-200 000
-400 000
2016
2017
2018
2019
2020
2021
Grunnskole
Pleie/oms
Barnehager
Øvrige
Sum
I følge disse beregningene vil kommunene i resten av landet de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke
brutto driftsutgifter med om lag 1 767 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå
med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2015. Av dette kan i gjennomsnitt om lag
1 068 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 306 mill. kroner til grunnskole, om lag 209
mill. kroner til barnehager og om lag 185 mill. kroner til øvrige sektorer.
63
I tabell 8 viser vi hvordan demografikostnadene fordeler seg mellom ASSS-kommunene og kommunene i
resten av landet.
Tabell 8 Gjennomsnittlig årlig økning i utgiftsbehov 2016-2021 fordelt på ASSS-kommunene og resten av
landet. Mill 2015-kroner
Grunnskole
Pleie/oms
Barnehager
Øvrige
Sum
Mill kr
248
449
121
154
972
ASSS
Prosent
1,0
1,4
0,7
1,0
1,1
Andel
25,5
46,2
12,4
15,9
100,0
Resten av landet
Mill kr
Prosent
Andel
306
0,6
17,3
1 068
1,5
60,4
209
0,7
11,8
185
0,6
10,5
1 767
1,0
100,0
Mill kr
554
1 517
330
340
2 740
Hele landet
Prosent
0,7
1,5
0,7
0,8
1,0
Andel
20,2
55,4
12,0
12,4
100,0
Frem mot 2021 vil demografikostnadene i norske kommuner i gjennomsnitt utgjøre om lag 2 740 mill.
2015-kroner per år. Av dette kommer om lag 972 mill. kroner i ASSS-kommunene. ASSS-kommunene
som i 2015 omfatter 33,7 prosent av landets befolkning vil dermed møte 35,5 prosent av den forventede
veksten i utgiftsbehov på landsbasis.
Det er klare forskjeller mellom hvordan veksten i utgiftsbehov er sammensatt i ASSS-kommunene og
kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene vil veksten grunnskole stå for om lag 25 prosent av
veksten i utgiftsbehov, mens grunnskolen bare vil stå for om lag 17 prosent av veksten i resten av
landet. Motsatt vi veksten i pleie og omsorg stå for om lag 60 prosent av veksten i utgiftsbehov i
kommunene i resten av landet, mens pleie og omsorg vil stå for om lag 46 prosent av veksten i ASSSkommunene.
Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for 2016.
Tabell 9 Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer
Grunnskole
Pleie/oms
Kommhelse
Sosial tjenest
Barnevern
Barnehager
Sum
Mill kr
366
382
60
81
29
-89
830
ASSS
Vekst
1,5
1,2
1,2
1,3
0,8
-0,5
1,0
Andel
44,1
46,1
7,3
9,8
3,5
-10,7
100,0
Resten av landet
Mill kr
Vekst
Andel
330
0,6
26,3
950
1,4
75,8
78
0,8
6,2
86
0,8
6,8
19
0,3
1,5
-210
-0,7
-16,8
1 253
0,7
100,0
Mill kr
696
1 332
139
167
48
-299
2 082
Hele landet
Vekst
0,9
1,3
0,9
1,0
0,4
-0,7
0,8
Andel
33,4
64,0
6,7
8,0
2,3
-14,4
100,0
Samlet sett er demografikostnadene i 2016 for ASSS-kommunene anslått til om lag 830 mill. kroner. Av
dette står pleie og omsorg for om lag 382 mill. kroner, grunnskole for om lag 366 mill. kroner, mens det
er forventet en nedgang innenfor barnehager på om lag -89 mill. kroner.
For ASSS-kommunene tilsier befolkningsfremskrivningen for 2016 en utgiftsvekst på 1,0, mens i resten
av landet er utgiftsveksten anslått til 0,7 prosent. Befolkningsfremskrivningen for 2016 betyr sterkere
utgiftsvekst i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet innenfor alle sektorer unntatt pleie
og omsorg.
64
5 Ressursbruk og kvalitet - tjenesteområdene i ASSSnettverkene
Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene
Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i
tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til
gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall
målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen
verdiene for hver kommune og dele på 10.
Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik
fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den
ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot
være den samme i begge beregningsoppleggene.
En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for
tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til
behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har
samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen.
Oslo kommune foretok i 2013 en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet. Dette
medførte en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på
de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til 2013.
I vedlegg 6.2 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten.
65
5.1 Grunnskole
Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner:
202 Grunnskole
213 Voksenopplæring
215 Skolefritidstilbud
222 Skolelokaler
223 Skoleskyss
Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på
ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens
indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223.
Funksjon 222 er inkludert i ressursbruksindikatoren fra og med 2014. Den har ikke inngått tidligere.
5.1.1 Beskrivelse av indikatorer for grunnskole
Styringsinformasjon om grunnskole:
For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å
beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene
strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra
styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole.
Ressursbruk i forhold til behov:
KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i
forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer
for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av
statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213,
215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på
tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa.
Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev
Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall
elever er her vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med
regnskaps-/kalenderår.
Gruppestørrelse:
Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og
lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I
"Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt
norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig
å vise både gruppestørrelse 1 og 2.
Andel elever som får spesialundervisning:
Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler.
Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler.
Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler.
Årstimer spesialundervisning:
Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak
om spesialundervisning.
66
Sykefravær:
Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret
(KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er
rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014.
Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen:
Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er
det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre.
På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på
mestringsnivå tre, fire og fem. Fra 2014 innførte Utdanningsdirektoratet ny skala og målemetode for å
kunne følge utvikling av resultater over tid. Dette innebærer at tallene før 2014 ikke kan sammenlignes
over år.
Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn.
Læringsmiljø, elevundersøkelsen:
Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest
positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014, blant alle elever i
kommunale grunnskoler. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser.
Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Det er et snitt av resultatene på 7. og 10.
trinn som brukes i rapporten.
5.1.2 Sammendrag grunnskole
Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning var 79 378 kr i 2014 blant ASSS-kommunene. Når
vi korrigerer for prisstigningen, har ASSS-kommunene i gjennomsnitt en økning i netto driftsutgifter til
grunnskoleundervisning per elev på 0,82 prosent fra 2012 til 2014. Forskjellene mellom kommunene
varierer fra Drammen med 74 601,- kroner per elev til Oslo som bruker 85 440,- kroner per elev. Når vi
multipliserer opp med antall elever blir det betydelige beløp. Driftsutgiftene har økt fra 2010 og fram til
2013 også når vi justerer for prisstigningen. Fra 2013 til 2014 er utgiftene tilnærmet uendret. Forholdet
mellom kommunene er relativt konstant. Det er Oslo, Kristiansand og Stavanger som over tid har hatt de
høyeste netto driftsutgiftene. Drammen, Fredrikstad og Bærum har over tid hatt lavere netto
driftsutgifter enn gjennomsnittet. Det er med andre ord klare forskjeller mellom kommunene. Det er
ulike grunner til det, og hver kommune tilpasser sin drift til lokale forutsetninger og prioriteringer.
Når vi skal sammenlikne ressursbruk, er KS' beregning av en ressursbruksindikator nyttig. Den viser
ressursbruken i forhold til utgiftsbehovet og i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Det gir i noen
tilfeller et annet bilde enn regnskapstallene direkte fra KOSTRA viser. Netto driftsutgifter viser at
Trondheim har 5 prosent lavere utgifter enn gjennomsnittet. Når vi korrigerer for utgiftsbehovet har
Trondheim 3 prosent høyere ressursbruk enn gjennomsnittet. Et annet eksempel er Bærum, hvor både
netto driftsutgifter og ressursbruk er under gjennomsnittet for ASSS-kommunene.
Gruppestørrelse har stor betydning for driftsutgiftene i kommunene. Lavt elevtall per trinn og mindre
skoler gir færre elever per lærer og dermed høyere utgifter per elev. I ASSS-nettverket varierer
gruppestørrelsen fra 14,1 til 16,5. Forskjellen kan virke liten, men er såpass stor at en skulle forvente
tydelige utslag på utgifter per elev. Fredrikstad, Sandnes og Tromsø er de kommunene med de laveste
gruppestørrelsene, rundt 14,1 prosent. Noe som skulle tilsi høyere utgifter enn gjennomsnittet for ASSSnettverket. Likevel har Fredrikstad lavere netto driftsutgifter enn gjennomsnittet. Tromsø har
nettodriftsutgifter som gjennomsnittet for ASSS-kommunene, mens Sandnes har netto driftsutgifter rett
over gjennomsnittet. Ved å se på ressursbruk i forhold til behov blir bildet ett litt annet. Det viser at
Fredrikstad har en ressursbruk som gjennomsnittet, mens Sandnes har noe over gjennomsnittet og
Tromsø er den kommunene som har den høyeste ressursbruken når vi justerer for behov. Sykefraværet
er en annen faktor som kan øke utgiftene. Sykefraværet i Tromsø er langt høyere enn gjennomsnittet
for nettverket og sammen med lav gruppestørrelse kan det påvirke utgiftsnivået. Fredrikstad derimot
67
har noe høyere sykefravær enn i Sandnes, men begge kommunene ligger under gjennomsnittet for ASSS
kommunene. Det kan gi lavere utgifter og dermed blir utgiftsnivået likevel ikke så mye høyere enn
gjennomsnittet.
Sykefraværet i skolen var i gjennomsnitt 8,1 prosent i 2014 mot 7,9 prosent i 2013. Det er stor forskjell
mellom kommunene. Sykefraværet varierer fra 6,8 i Kristiansand til 9,6 prosent i Tromsø.
Når vi ser på de to kommunene med de største gruppestørrelsene, Drammen og Bærum har begge
lavere driftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Drammen har litt flere elever per skole
og noe større grupper enn Bærum, men begge kommunene har vesentlig større skoler enn
gjennomsnittet. Drammen har noe lavere sykefravær enn Bærum hvilket også kan gi lavere utgifter.
Bærum har et sykefravær over snittet for ASSS, noe som kan bidra til å øke utgiftene. En annen faktor
som kan påvirke utgiftene er andel lærere 50 år og eldre. Bærum har den høyeste andelen lærere som
er 50 år eller eldre i nettverket med 37 prosent. Bærum har noe høyere nettodriftsutgifter enn
Drammen, og det kan muligens forklares med noe høyere sykefravær og noe større andel lærere 50 år
og eldre. Når vi korrigerer for behov og ser på ressursbruksindikatoren er bildet det samme. Begge
kommunene ligger under gjennomsnittet på ressursbruksindikatoren. Totalt sett ser det ut til at
skolestørrelse og gruppestørrelse har verdi som forklaringsfaktorer i denne sammenhengen.
Gruppestørrelse og elever per skole påvirker netto driftsutgifter, men kan med andre ord ikke forklare
alt når vi ser på forskjeller mellom kommunene. En annen faktor som påvirker utgiftene på
skoleområdet, er andelen elever med spesialundervisning. Kommuner med en høy andel elever med
spesialundervisning har gjerne høyere utgifter enn tilsvarende kommuner med lavere andel elever med
spesialundervisning.
Andel elever som får spesialundervisning har økt fra 5,7 prosent i 2007 til 7,5 prosent i 2014 for ASSSnettverket. Fra 2013 til 2014 har gjennomsnittet ikke økt, det er på 7,5 prosent for begge årene. Av
ASSS-kommunene har fem kommuner en tydelig nedgang fra 2012 til 2014. Åtte av ti kommuner i
nettverket har samme eller lavere andel med spesialundervisning i 2014 sammenliknet med 2013.
Andelen varierer fra 6,5 prosent i Sandnes til 9,5 prosent i Stavanger. Nedgangen i andel elever med
spesialundervisning kommer i første rekke som en følge av en nedgang på de laveste trinnene. Fortsatt
er det slik at andelen elever med spesialundervisning øker med alderen. Dobbelt så mange får
spesialundervisning på 8.-10. trinn som på 1.-4. trinn. De siste tre årene har imidlertid andelen med
spesialundervisning på 8.-10. trinn vært stabil. Forholdet mellom andelen som får spesialundervisning
og hvor mange årstimer den enkelte elev får, er ulikt mellom kommunene. Enkelte kommuner, f.eks.
Sandnes, har en lav andel som får spesialundervisning, men gir hver enkelt elev mange timer. Dette er
en anbefalt profil fordi den ivaretar dem som har et stort behov for spesialundervisning. Samtidig legges
det opp til at de aller fleste får utbytte av ordinær undervisning gjennom tilpasset opplæring.
Kostnader til skolelokaler utgjør en betydelig del av totalkostnadene i grunnskolen, ca. 20 prosent på
landsbasis, og her er det forholdsvis stor variasjon mellom kommunene. Netto driftsutgifter til
skolelokaler varierer fra 11 257,- i Drammen, til over 20 490,- kroner per elev i Oslo. De fleste
kommunene har økte utgifter til skolelokaler fra 2012 til 2014, bortsett fra Oslo, Drammen og Tromsø,
som har reduserte utgifter.
Resultatkvaliteten i grunnskolen vurderes ut fra resultater på nasjonale prøve og karakterer på
eksamen. Nasjonale prøver gjennomføres på femte, åttende og niende trinn. Når elevenes resultater
aggregeres opp til kommunenivå, viskes forskjellene mellom skolene ut. Når vi likevel ser forskjeller
mellom kommunene, og disse går igjen over tid, er det grunn til å anta at det er reelle forskjeller i
elevenes læringsresultater. Det er imidlertid langt større forskjeller mellom skoler i en kommune enn
mellom kommunene.
68
Gjennomføring i videregående opplæring er en indikator ASSS-kommunene ønsker å ta inn i rapporten.
Fagnettverket har jobbet med å framskaffe data som kan brukes i denne sammenheng og vil ta det med
i arbeidet så snart dette er mulig.
Tabell 10 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for grunnskole
Indikator
Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202,
213, 215, 222 og 223)
Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per
elev
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn
Andel elever som får spesialundervisning
Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning
Sykefravær
Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå 2-3
Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå 3-5*
Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå 3-5
Eksamen snitt engelsk, matematikk og norsk
Elevundersøkelsen, Vurdering for læring
Snitt
ASSS
Lavest
ASSS
Høyest
ASSS
1,000
0,840
1,076
79 378
74 601
85 440
15,2
7,5
128
8,1
78,9
74,5
83,4
3,5
3,6
14,1
6,5
98
6,8
74,3
68,5
79,3
3,3
3,5
16,5
9,5
162
9,6
85,6
86,0
91,2
3,8
3,8
*Bærum mangler tall for regning på nasjonale prøver 8. trinn 2014-2015 pga. regler om «prikking» – snittet for
kommunen er derfor beregnet basert på kun lesing og engelsk.
5.1.3 Nøkkeltall med kommentarer
Økonomi
Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev varierer en del mellom kommunene i ASSS. Når
vi korrigerer for prisutviklingen var det en betydelig økning i netto driftsutgifter fra 2009 til 2013. Fra
2013 til 2014 har det vært en mindre nedgang i gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når vi korrigerer
for prisutviklingen, har det vært en økning i nettodriftsutgifter for Tromsø, Fredrikstad og Oslo, en
tilnærmet uendret situasjon i Trondheim og Sandnes. En beskjeden nedgang i tre kommuner og en
større nedgang i nettodriftsutgifter i Kristiansand og Bærum. Forholdet mellom kommunene er relativt
konstant. Det er Oslo, Kristiansand og Stavanger som over tid har hatt de høyeste netto driftsutgiftene.
Drammen, Fredrikstad og Bærum har vært de som over tid har hatt lavere nettodriftsutgifter enn
gjennomsnittet for ASSS-kommunene.
Ressursbruksindikatoren er en annen indikator for å synliggjøre forholdet mellom kommunene som tar
hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er også
alle KOSTRA-funksjonene (202, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Stavanger ligger noe under
gjennomsnittet på ressursbruk når vi tar hensyn til utgiftsbehov. Med denne indikatoren som
utgangspunkt er fortsatt Oslo den som har en høy ressursbruk, sammen med Tromsø og Kristiansand.
Mens Drammen og Bærum har en lav ressursbruk. Fredrikstad har en ressursbruk ca. som
gjennomsnittet når vi tar høyde for utgiftsbehovet.
ASSS-kommunene bruker fra 13,5 prosent til 22,1 prosent av sine totale budsjetter til
grunnskoleundervisning. I gjennomsnitt (utenom Oslo) utgjør utgifter til grunnskoleundervisning 18,5
prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter. Oslo har den lavest andelen med 13,5 prosent og
Sandnes har den høyest andelen med 22,1 prosent. Det kan i stor grad forklares med bakgrunn i
befolkningssammensetningen. Oslo har den laveste andelen 6-16 åringer, med 9,9 prosent. Bærum og
Sandnes har den høyeste andelen 6-16 år av ASSS-kommunene, hhv. 13,7 prosent og 13,4 prosent. De
resterende kommunene har en andel på mellom 11 og 12 prosent. En kommune med en høy andel 6-16
69
åringer har nødvendigvis en lavere andel i andre aldersgrupper, og til en viss grad vil det påvirke
fordelingen. Samtidig påvirker også politiske prioriteringer og andre forhold fordelingen av midler.
Et annet element knyttet til utgifter, som ikke behandles her, er vekst i befolkningen. Oslo har den
kraftigste prosentvise veksten i elevtall fra 2012 til 2014, med 4,60 prosent. Det utgjør et betydelig antall
elever. Deretter følger Sandnes med 3,64 og Drammen med 2,13 prosentvis økning i elevtallet.
Kostnader til skolelokaler utgjør en betydelig del av totalkostnadene i grunnskolen, og her er det
forholdsvis stor variasjon mellom kommunene. Netto driftsutgifter til skolelokaler varierer fra 11 259,- i
Drammen til over 20 490,- kroner per elev i Oslo. Gjennomsnittet for ASSS er på 16 794,- kroner per
elev. Utgiftene til skolelokaler varierer en del fra år til år i den enkelte kommune, og det er ingen klar
trend i utviklingen. Det er grunn til å se nærmere på om dette bare skyldes ulik praksis for
regnskapsføring, eller om det er reelle forskjeller.
Figurene nedenfor viser ulike driftsutgifter til grunnskole for ASSS-kommunene.
Figur 49 Driftsutgifter til grunnskoleundervisning
Kilde: KOSTRA
90 000
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev
2012
FRE
72 499
BÆR
69 880
OSL
76 360
DRA
71 556
KRI
77 482
SAN
75 882
STA
76 624
BER
73 326
TRH
71 499
TRØ
72 572
Snitt
73 768
2013
74 993
74 355
81 625
73 300
81 079
77 792
80 947
77 124
73 411
76 235
77 086
2014
78 833
75 331
85 440
74 601
81 215
80 806
83 194
79 229
75 582
79 544
79 378
Figur 50 Driftsutgifter prisjustert
Kilde: KOSTRA
90 000
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev
Prisjustert til 2014-kroner
2012
FRE
77 362
BÆR
74 568
OSL
81 482
DRA
76 356
KRI
82 680
SAN
80 972
STA
81 764
BER
78 245
TRH
76 295
TRØ
77 440
Snitt
78 716
2013
77 243
76 585
84 074
75 499
83 512
80 126
83 375
79 438
75 614
78 522
79 399
2014
78 833
75 331
85 440
74 601
81 215
80 806
83 194
79 229
75 582
79 544
79 378
70
Figur 51 Ressursbruksindikator grunnskole
Ressursbruk per elev korrigert for utgiftsbehov
1,200
1,000
0,800
0,600
0,400
0,200
0,000
2012
FRE
0,980
BÆR
0,931
OSL
1,022
DRA
0,872
KRI
1,073
SAN
1,018
STA
0,988
BER
1,009
TRH
1,025
TRØ
1,082
2013
0,973
0,938
1,050
0,859
1,059
1,019
0,987
1,016
1,028
1,072
2014
1,001
0,933
1,076
0,840
1,044
1,006
0,984
1,014
1,033
1,069
Figur 52 Utgifter til grunnskole i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter
Kilde: KOSTRA
25
Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent av samlede netto driftsutg.
20
15
10
5
0
2012
FRE
19,7
BÆR
18,9
OSL
12,8
DRA
18,0
KRI
20,0
SAN
22,4
STA
18,2
BER
17,5
TRH
17,5
TRØ
19,1
Snitt
19,0
2013
18,8
19,3
13,1
17,9
19,9
22,0
17,8
17,2
16,9
18,9
18,7
2014
19,2
18,3
13,5
18,1
19,5
22,1
17,7
16,9
16,5
18,5
18,5
(snitt uten Oslo)
Figur 53 Innbyggere 6-15 år som andel av befolkningen
Kilde: SSB
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Andel 6-15 år av befolkningen
2012
FRE
12,2
BÆR
13,8
OSL
9,8
DRA
11,6
KRI
12,3
SAN
13,5
STA
12,0
BER
11,4
TRH
11,2
TRØ
12,1
Snitt
12,0
2013
12,1
13,7
9,8
11,6
12,2
13,4
11,9
11,2
11,1
11,9
11,9
2014
12,0
13,7
9,9
11,7
12,3
13,4
11,9
11,2
11,0
11,9
11,9
Gruppestørrelse
Gruppestørrelse er uttrykk for ressursbruk i form av personell. Det er forholdet mellom elevtimer og
lærertimer. Spesialundervisning er inkludert i beregningen. Forholdet mellom gruppestørrelse og
utgifter er omtalt tidligere i kapittelet.
71
Gruppestørrelsen varier fra 14,1 elever per lærer i Sandnes og Tromsø til 16,5 i Drammen. Generelt er
det sammenheng mellom skolestørrelse og gruppestørrelse. Det er enklere å få fylt opp gruppene til
ønsket nivå på store skoler. Sandnes, Fredrikstad og Tromsø har over tid hatt den laveste
gjennomsnittlige gruppestørrelsen, mens Drammen, Oslo, Bergen og Bærum har hatt den høyeste.
Gjennomsnittlig gruppestørrelse for ASSS-kommunene har vært stabil på rundt 15,1 - 15,2 fra 2008 og
fram til 2014.
Figurene nedenfor viser hvordan gruppestørrelsen har utviklet seg over de siste årene. Det er også tatt
med en figur for "Lærertetthet i ordinær undervisning" (Gruppestørrelse 2).
Figur 54 Gruppestørrelse 1.-10 trinn
Kilde: KOSTRA
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10. årstrinn
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
2012
FRE
14,7
BÆR
15,7
OSL
15,8
DRA
15,7
KRI
15,2
SAN
14,4
STA
14,7
BER
15,9
TRH
15,4
TRØ
14,1
Snitt
15,2
2013
14,4
15,5
15,6
16,2
15,7
14,1
14,9
15,6
14,8
14,1
15,1
2014
14,2
16,0
15,8
16,5
15,6
14,1
14,9
15,7
14,9
14,1
15,2
Figur 55 Lærertetthet i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2)
Kilde: Skoleporten
Lærertetthet i ordinær undervisning
(fra Skoleporten gjelder skoleår)
25
20
15
10
5
0
2012-2013
FRE
18,6
BÆR
19,5
OSL
20,7
DRA
19,5
KRI
18,7
SAN
17,6
STA
18,1
BER
19,0
TRH
18,7
TRO
18,2
Snitt
18,9
2013-2014
17,6
19,4
20,2
20,0
19,4
17,5
18,6
18,7
18,2
17,7
18,7
2014-2015
17,6
19,9
20,5
20,4
19,3
17,6
18,6
18,8
17,8
18,1
18,9
Skolestørrelse
Skolestørrelse påvirker i stor grad utgiftene på skoleområdet. Store skoler gir lavere driftskostnader per
elev. Figuren nedenfor viser hvordan skolestørrelsen har utviklet seg de siste årene. Kristiansand har
aktivt jobbet med sin skolestruktur og har økt gjennomsnittlig skolestørrelse de siste tre årene.
72
Figur 56 Skolestørrelse
Kilde: KOSTRA
Skolestørrelse, elever per kommunal grunnskole
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2012
FRE
306
BÆR
360
OSL
415
DRA
375
KRI
252
SAN
301
STA
337
BER
330
TRH
368
TRØ
211
Snitt
326
2013
303
352
422
361
266
307
339
329
362
211
325
2014
301
357
424
368
280
312
350
331
372
214
331
Assistentbruk i undervisningen
Assistenter brukes i varierende grad i undervisningen. I denne sammenheng regnes bare assistenter som
deltar i undervisningen, ansatte i SFO er ikke med i tallene. I gjennomsnitt er det 13,7 assistentårsverk
per hundre lærerårsverk. Bærum har lavest antallet med 9,9 årsverk per hundre lærerårsverk og
Kristiansand har høyest med 15,5 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Den forholdsvis høye
andelen assistenter i Drammen har sammenheng med at de har en spesialskole som også har elever fra
andre kommuner. De fleste kommunene har hatt en nedgang i bruk av assistenter, men Tromsø og Oslo
har hatt en økning fra 2012 til 2014. Sandnes har hatt den tydeligste nedgangen i samme periode, men
ligger fortsatt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene.
Figur 57 Assistentbruk i undervisningen
Kilde: Skoleporten
Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk
(fra Skoleporten)
20
15
10
5
0
2012-2013
FRE
13,7
BÆR
11,8
OSL
12,5
DRA
17,3
KRI
15,2
SAN
16,9
STA
14,8
BER
10,9
TRH
12,1
TRO
10,3
Snitt
13,6
2013-2014
14,3
10,0
12,7
16,4
16,7
15,6
16,5
11,0
12,7
11,1
13,7
2014-2015
13,5
9,9
13,7
17,1
15,3
14,9
15,5
10,9
13,0
12,7
13,7
73
Spesialundervisning
Andel elever som får spesialundervisning har økt gjennom mange år, og i 2014 får 7,5 prosent av
elevene spesialundervisning. Det er samme nivå som i 2013 og en minimal oppgang fra 2012. Siden
2011, da spesialskoler ble inkludert i statistikken, har Fredrikstad, Oslo, Drammen og Kristiansand hatt
en tydelig nedgang i andelen elever med spesialundervisning. Bærum, Bergen og Trondheim har variert,
mens Sandnes har vært stabil. Stavanger og Tromsø har hatt en tydelig økning i andelen med
spesialundervisning fra 2011 til 2014.
Kommuner med stor andel elever med spesialundervisning har høyere utgifter på skoleområdet enn
tilsvarende kommuner med mindre andel elever med spesialundervisning. Det er en utfordring å styrke
den ordinære undervisning og i vareta den tilpassede opplæringen som hører hjemme der, samtidig som
det brukes store ressurser på spesialundervisning. Både den totale rammen og prioriteringene innenfor
rammen påvirkes med andre ord av hvor stor andel elever som får spesialundervisning.
Forholdet mellom andelen som får spesialundervisning og hvor mange årstimer den enkelte elev får er
ulikt mellom kommunene. Enkelte kommuner, f.eks. Sandnes, har en lav andel som får
spesialundervisning, men gir hver enkelt elev mange timer. Det er den sammensetningen av
spesialundervisning som sannsynligvis gir ivaretar de som har et behov for spesialundervisning på den
ene siden og som tilpasser undervisning slik at de aller fleste får utbytte av ordinær undervisning.
ASSS-nettverket har hatt spesiell oppmerksomhet på spesialundervisning. Det er derfor positivt at
halvparten av kommunene har en nedgang, eller en stagnasjon i andelen elever med
spesialundervisning fra 2013 til 2014. ASSS-kommunene utrykker også et ønske om å prioritere de
yngste. Det er likevel sånn at mange kommuner fortsatt har dobbelt så høy andel elever med
spesialundervisning på 8.-10. trinn som på 1.-4. trinn. Samtidig er det i halvparten av kommunene en
økning i andelen elever med spesialundervisning på 8.-10. trinn fra 2013 til 2014. Det samme gjelder 5.7. trinn. Nedgangen kommer først og fremst i andelen spesialundervisning på 1.-4. trinn. Denne
fordelingen av spesialundervisning mellom trinnene er historisk og det vil ventelig ta tid å snu en slik
fordeling.
Ser vi på utviklingen fra 2012 til 2014 har Stavanger, Trondheim og Tromsø en klar økning av andel med
spesialundervisning på 8.-10. trinn. Drammen er den eneste kommunen med en tydelig nedgang i
andelen elever med spesialundervisning på samme trinn i samme periode. Men ASSS-gjennomsnittet
ligger under landsnittet både på andel elever som får spesialundervisning og andelen på 8.- 10. trinn.
Figurene nedenfor viser utviklingen i bruk av spesialundervisning over tid og på ulike årstrinn.
Figur 58 Andel elever med spesialunderving
Kilde: KOSTRA
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Andel elever som får spesialundervisning 1.-10. trinn
2012
FRE
7,2
BÆR
7,2
OSL
7,7
DRA
8,1
KRI
7,1
SAN
6,5
STA
8,2
BER
7,2
TRH
6,9
TRØ
8,2
Snitt
7,4
2013
7,0
6,9
7,3
7,8
7,1
6,5
9,0
7,1
8,0
8,6
7,5
2014
6,9
7,0
7,1
7,6
6,9
6,5
9,5
6,9
7,8
8,6
7,5
74
Figur 59 Årstimer spesialundervisning per elev
Kilde: KOSTRA
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Årstimer spesialunderv. per elev med spesialunderv. alle trinn
2012
FRE
147
BÆR
128
OSL
107
DRA
116
KRI
133
SAN
144
STA
112
BER
107
TRH
122
TRØ
156
Snitt
127
2013
139
130
116
110
128
158
101
112
114
136
124
2014
151
124
124
124
130
162
98
112
111
141
128
Figur 60 Andel elever med spesialundervisning fordelt på trinn 2014
Kilde: KOSTRA
14
Andel med spesialundervisning fordelt på trinn 2014
12
10
8
6
4
2
0
Andel med sp.uv. 1-4
FRE
4,6
8,1
8,6
BÆR
4,9
8,0
8,8
OSL
3,8
9,2
10,2
DRA
5,9
9,3
8,1
KRI
3,9
7,9
10,0
SAN
4,1
7,8
8,8
STA
7,1
11,2
11,1
BER
4,4
7,8
9,3
TRH
5,1
8,5
11,0
TRØ
4,7
10,3
12,6
Snitt
4,9
8,8
9,9
Sykefravær
Sykefraværet i grunnskolen er i gjennomsnitt 8,1 prosent. Det har gått opp fra 7,9 prosent i 2013, og er
nå likt med 2012. Sykefraværet varierer sterkt mellom kommunene i nettverket. Fra 6,8 prosent i
Kristiansand til 9,6 prosent i Tromsø.
Figur 61 Sykefravær
Kilde: KS PAI-register
Sykefravær i grunnskolen
12
10
8
6
4
2
0
BÆR
7,6
OSL
2012
FRE
8,2
DRA
7,8
KRI
7,7
SAN
7,0
STA
6,7
BER
9,1
TRH
8,8
TRO
9,7
Snitt
8,1
2013
8,6
7,4
6,8
7,0
8,1
6,9
6,7
9,1
8,2
10,0
7,9
2014
7,8
8,3
7,8
7,6
6,8
7,4
7,1
9,3
9,4
9,6
8,1
75
Læringsresultater
Nasjonale prøver og eksamen på 10. trinn er det som først og fremst gir grunnlag for å vurdere
resultatkvaliteten i grunnskolen. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen
lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. De kan også brukes til individuell
vurdering og gi grunnlag for oppfølging av den enkelte elev.
De data som presenteres i denne rapporten kan ikke tolke endringer fra ett år til et annet som direkte
som framgang eller tilbakegang. Vurderingen er også avhengig av nasjonalt gjennomsnitt det enkelte år.
Nasjonale prøver fram til 2014 er godt egnet til å sammenligne seg med andre kommuner i samme år.
De nasjonale prøvene er betydelig endret i 2014 og kan framover brukes til å måle utvikling fra år til år.
I ASSS-nettverket blir nasjonale prøver særlig nyttige når vi både kan sammenlikne resultatene fra flere
år og kommunene i mellom. Resultatene på nasjonale prøver presenteres som andel elever på ulike
mestringsnivåer. I barneskolen er det tre mestringsnivåer, på ungdomsskolen er det fem. Fordeling på
mestringsnivåer gir mer informasjon enn gjennomsnittsskår.
Nasjonale prøver gjennomføres om høsten hvert år. Prøvene på 8. trinn vil derfor for en stor del være
uttrykk for hva elevene lærte på barneskolen. Det er mulig å spore elevene til avgiverskole slik at
prøvene også kan gi grunnlag for utviklingsarbeid på barneskolene de kommer fra.
Figurene nedenfor viser andel elever på mestringsnivå 2 og 3 for 5. trinn, og andel elever på nivå 3, 4 og
5 for 8. trinn. I denne rapporten vises bare samlede resultater for lesing, regning og engelsk. Excel-filen
på KS' nettside for ASSS har diagrammer som viser resultater for hver enkelt prøve.
For å vise mer detaljert informasjon om fordeling på mestringsnivåer, tas også med et ekstra diagram
for resultatene fra leseprøven på 8. trinn 2014. Tallene i søylene viser prosent av elever på hvert
mestringsnivå. Høy andel på de øverste nivåene (gul og grønn) indikerer gode prestasjoner. Av profilene
ser vi at det er størst forskjell på Fredrikstad og Bærum. Tilsvarende diagrammer finnes for alle trinn og
prøver i Excel-filen på ASSS medlemssider på KS.no. Der finnes også diagrammer med tidsserier for hver
enkelt prøve. Det er viktig, når resultatkvalitet omtales, å være klar over at det er en del
bakgrunnsfaktorer som har betydning for resultatene. Like viktig er det å drøfte hvilke forventninger og
tilpasninger kommunen gjør for å styrke elevens læring.
Figur 62 Nasjonale prøver 5. trinn
Kilde: Skoleporten
Nasjonale prøver 5 trinn, snitt alle prøver, andel elever på nivå 2 og 3
100
80
60
40
20
0
2012
FRE
71,8
BÆR
84,5
OSL
81,4
DRA
70,2
KRI
73,2
SAN
77,4
STA
78,1
BER
74,8
TRH
75,7
TRO
74,6
Snitt
76,2
2013
73,3
86,6
81,9
69,7
76,7
77,6
79,3
75,8
79,1
80,7
78,1
2014
74,3
85,6
84,4
74,9
77,9
77,0
82,6
79,3
78,2
74,9
78,9
76
Figur 63 Nasjonale prøver 8. trinn*
Kilde: Skoleporten
Nasjonale prøver 8. trinn, snitt alle prøver, andel elever på nivå 3, 4 og 5
100
80
60
40
20
0
2012
FRE
68,8
BÆR
85,5
OSL
76,4
DRA
71,2
KRI
71,0
SAN
71,4
STA
78,1
BER
73,8
TRH
72,7
TRO
76,3
Snitt
74,5
2013
67,8
85,4
79,0
71,9
71,4
76,4
78,9
73,7
73,7
75,5
75,4
2014
68,5
86,0
77,8
70,4
71,4
73,7
77,5
70,6
72,4
77,2
74,5
*Bærum mangler tall for regning på nasjonale prøver 8. trinn 2014-2015 – snittet for kommunen er
derfor beregnet basert på kun lesing og engelsk.
Figur 64 Nasjonale prøver 8. trinn lesing
Kilde: Skoleporten
100 %
80 %
Nasjonale prøver 2014, 8. trinn lesing, fordeling på mestringsnivå
9,3
18,0
21,0
30,1
24,4
20,5
60 %
38,9
40 %
20 %
0%
37,5
21,7
9,60
11,6
2,80
10,2
11,3
9,8
20,1
18,1
21,2
40,5
43,2
40,9
34,3
13,4
6,90
FRE
BÆR
OSL
Lesing-Mestringsnivå 1
12,7
11,9
11,8
23,3
21,7
22,8
40,7
40,0
40,2
19,4
18,3
19,0
15,8
17,3
17,1
9,80
9,20
9,20
7,50
9,10
8,20
KRI
SAN
STA
BER
DRA
15,7
25,3
38,7
13,7
6,60
TRH
TRO
13,2
22,8
39,5
16,7
7,89
Snitt
ASSS-nettverket har valgt å ha med en oversikt over andelen elever som er fritatt eller ikke deltatt på
nasjonale prøver i perioden 2012 – 2014. Den viser et gjennomsnitt av alle nasjonale prøver. Denne
andelen varierer både mellom kommunene og over tid i den enkelte kommune. Hovedregelen for
nasjonale prøver er at prøvene er obligatoriske for alle elever. Elever som har enkeltvedtak om
spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, kan få fritak fra nasjonale
prøver når det er klart at resultatene fra prøvene ikke vil ha betydning for opplæringen. Det er derfor
også lagt ved en oversikt over andelen som får særskilt norskopplæring, som viser at denne også
varierer i stor grad mellom ASSS-kommunene. For å konkretisere og illustrere de indikatorene som er
relevante i drøftingen av fritak tar vi også med en figur opprinnelig utarbeidet av
Utdanningsdirektoratet. Den viser fritak fra nasjonale prøver 5. trinn i lesing, samt andelen elever med
særskilt norskopplæring og vedtak om spesialundervisning i 2014. Oslo har den høyeste andelen med
elever fritatt/ikke deltatt, men også den høyeste andelen med særskilt norskopplæring.
77
Figur 65 Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt, snitt alle prøver 2012-2014
Kilde: Skoleporten
Nasjonale prøver,
prosent elever fritatt eller ikke deltatt
7
6
5
4
3
2
1
0
Fritatt + Ikke deltatt
FRE
3,91
BÆR
1,53
OSL
6,34
DRA
4,60
KRI
3,52
SAN
4,76
STA
4,66
BER
4,13
TRH
3,13
TRO
5,43
Snitt
4,20
Figur 66 Elever med fritak fra nasjonale prøver lesing 5. trinn, elever med særskilt norskopplæring
og/eller spesialundervisning. Prosent. 2014 (Kilde: Utdanningsspeilet 2015 / Utdanningsdirektoratet)
Elever med fritak fra nasjonale prøver lesing 5. trinn, elever med særskilt
norskopplæring og/eller spesialundervisning. Prosent. 2014
25
20
15
10
5
0
FRE
BÆR
OSL
Elever med spesialundervisning
DRA
KRI
SAN
STA
Elever med særskilt norskopplæring
BER
TRH
TRØ
Elever med fritak lesing
Skriftlig eksamen regnes som den mest objektive vurderingen av elevenes læringsresultater.
Besvarelsene vurderes av sensorgrupper satt sammen på tvers av kommuner og fylker. Resultatene
presenteres her som gjennomsnittskarakterer i engelsk, norsk og matematikk for hver kommune. Det er
her snakk om store kommuner, og det er relativt små endringer over tid når tallene presenteres på
denne måten. Samtidig ser vi at det er forskjeller mellom kommunene som går igjen over tid.
Figuren nedenfor viser gjennomsnittskarakterer på skriftlig eksamen for de tre siste årene.
78
Figur 67 Eksamen 10. trinn
Kilde: Skoleporten
Eksamen 10. trinn, snitt engelsk, norsk og matematikk
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
2012
FRE
3,5
BÆR
3,9
OSL
3,6
DRA
2,1
KRI
3,5
SAN
3,4
STA
3,6
BER
3,6
TRH
3,5
TRO
3,5
Snitt
3,4
2013
3,4
3,9
3,6
3,3
3,3
3,5
3,6
3,5
3,5
3,7
3,5
2014
3,4
3,8
3,5
3,3
3,4
3,5
3,5
3,6
3,6
3,5
3,5
Læringsmiljøet
Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har
betydning for elevens læring, helse og trivsel. Utdanningsdirektoratet gjennomfører Elevundersøkelsen
for å få tilbakemeldinger fra elevene, lærerne og foreldrene på hvordan læringsmiljøet oppleves. ASSSnettverket bruker elevenes opplevelse av vurdering for læring som en sentral indikator for læringsmiljø.
Denne indikatoren består av åtte spørsmål som Utdanningsdirektoratet har satt sammen til en samlet
indeks, som måler de sentrale prinsippene i vurdering for læring. Spørsmålene handler i hovedsak om
hvordan elevene opplever tilbakemeldinger læreren gir knyttet til elevens læringsprosesser.
Variasjonene her er ofte større mellom skoler enn mellom kommuner.
Nedenfor vises diagrammer for resultater fra Elevundersøkelsen. Tallene viser elevenes vurderinger
etter en skala fra 1 til 5. Høy verdi betyr positiv vurdering
Figur 68 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring
Kilde: Skoleporten
Elevundersøkelsen 2014
Vurdering for læring
5
4
3
2
1
Trinn 7
FRE
4,1
BÆR
4,0
OSL
3,9
DRA
4,0
KRI
4,0
SAN
3,9
STA
4,1
BER
3,9
TRH
3,9
TRO
4,0
Snitt
4,0
Trinn 10
3,3
3,2
3,3
3,5
3,2
3,2
3,4
3,1
3,2
3,2
3,3
79
5.2 Barnehage
Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner:
201 Førskole
211 Styrket tilbud til førskolebarn
221 Førskolelokaler og skyss
KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre
sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I rapporten blir det derfor brukt førskole
og førskolelærer der KOSTRA-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes
barnehage og barnehagelærer.
5.2.1 Sammendrag barnehage
Netto driftsutgift, per innbygger 1-5 år har, når vi justerer for prisstigningen, økt mer fra 2013 til 2014
enn fra 2012 til 2013. Økningen er på 4 777,- kroner i gjennomsnitt for nettverket, mens det økte med
545 kroner det foregående året. Utgiftene, i 2014, er på 130 425 kroner per innbygger 1-5 år. Utgiftene
varierer mellom kommunene. Fredrikstad, Drammen og Kristiansand har de laveste utgiftene. Stavanger
og Tromsø har de høyeste utgiftene. Dette er tall per innbygger i aldersgruppen 1-5 år, ikke per
barnehagebarn. Derfor blir det viktig å se på dekningsgraden når driftsutgiftene drøftes. Netto
driftsutgifter deles på alle barn 1-5 år. I Sandes har 87,5prosent av barn 1-5 år barnehageplass. 12,5
prosent av barna har ikke plass (alle som ønsker plass har fått plass). Det betyr at Sandnes sine utgifter
på 123 058 kroner per innbygger 1-5 år fordeles på 14 prosent færre barn. Oslo har samme forhold, der
har 85,7 prosent av 1-5 åringer barnehageplass. Begge kommunene bruker altså mer per barnehagebarn
enn utgiftene per innbygger viser. I Tromsø har 96,2 prosent av 1-5 åringer barnehageplass. Det betyr at
nettodriftsutgifter per innbygger 1-5 år er nærmere de reelle utgiftene per barn med barnehageplass.
Det samme gjelder Trondheim, hvor andelen 1-5 åringer med barnehageplass er 95,3 prosent.
Ressursbruksindikatoren er utarbeidet av KS for å gjøre sammenlikningen av ressursbruken mellom
kommunene mer treffsikker. Indikatoren tar utgangspunkt i netto driftsutgifter (funksjon 201, 211 og
221) og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (med utgangspunkt i inntektssystemet),
arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. I noen kommuner er det samsvar mellom hvordan de plasserer
seg i forhold til gjennomsnittet i ASSS på netto driftsutgifter og ressursbruksindikatoren. Drammen har
lavere nettodriftsutgifter og lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Tromsø har
høyere tall enn gjennomsnittet på begge indikatorene. Men når vi ser på Bærum, Oslo og Sandnes, så er
det forskjell på de to indikatorene. Regnskapstallene hentet direkte fra KOSTRA, viser at Bærum har
høyere nettodriftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket, mens ressursbruksindikatoren er
lavere. Det samme gjelder Oslo. I Sandnes er det motsatt, netto driftsutgifter er lavere enn
gjennomsnittet, mens ressursbruken korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter er
høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.
Dekningsgradene for 1-2 åringer er på samme nivå i 2014 som tidligere og er på 80 prosent i
gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Det har ikke skjedd store endringer de siste tre årene. Variasjonen
mellom kommunene er stor for dekningsgraden for 1-2 åringer. Det er Tromsø og Trondheim som har
den høyeste dekningsgraden med hhv. 91 og 88,6 prosent. Begge kommunene har i flere år, hatt den
høyeste dekningsgraden blant ASSS-kommunene. Men det er en nedgang fra 2012 til 2014 på 1,4
prosentpoeng i Tromsø. De kommunene som har den laveste dekningsgraden er Oslo og Fredrikstad
med hhv. 74,9 prosent og 75,2 prosent dekning. Sandnes har over tid hatt en lav dekningsgrad for 1-2
åringer, men dekningsgraden økte med 2,1 prosentpoeng fra 2012 til 2014. Variasjonen fra laveste til
høyeste dekningsgrad i ASSS-nettverket er 16,1 prosentpoeng.
Dekningsgraden for 3-5 åringene er i gjennomsnitt 96,8 prosent for ASSS-kommunene. Endringene de
siste årene er små for gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er de samme kommunene som har høy
dekningsgrad for 1-2 åringer som for 3-5 åringer. For 3-5 åringer har Tromsø og Trondheim ligget over
80
99 prosent de siste tre årene. Dekningsgraden varierer, fra 94 prosent i Oslo, til Trondheim med 99,7
prosent. Men Oslo og Sandnes, som har ligget lavest de to siste årene, har økt sine dekningsgrader fra
2013 til 2014. Sandnes har økt andelen for de minste barna med 1,9 prosentpoeng og for de større
barna med ett prosentpoeng. Oslo øker noe mindre hhv 0,3 og ett prosentpoeng. Alle kommunene
oppfyller retten til barnehageplass, og gir tilbud ut over lovens krav.
Andelen minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land, som går i
barnehage fortsetter å øke. Det er Drammen som har den høyeste andelen minoritetsspråklige barn i
barnehagene. 93 prosent fra denne gruppen går i barnehage i Drammen, mens kun 66 prosent i
Fredrikstad Det er fortsatt stor variasjon mellom kommunene, og fra år til år for den enkelte kommune.
Drammen og Oslo har hatt den største økningen fra 2013 til 2014 med syv prosentpoeng. Trondheim,
Tromsø og Oslo har i 2014 en dekningsgrad rundt 80 prosent. Drammen, Oslo og Bergen har den
økningen. Det er store forskjellene mellom kommunene når det gjelder andelen barn med
minoritetsspråklig bakgrunn i befolkningen. 31 prosent av barna i aldersgruppen 1-5 år i Drammen, er
barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Oslo har tilnærmet samme forhold, med 30 prosent. Det er
Tromsø og Trondheim som har den laveste andelen med henholdsvis 10 og 14 prosent. Kommunene er
opptatt av å ha gode tilbud til barn med minoritetsspråklig bakgrunn, og flere, blant annet Drammen har
iverksatt flere tiltak for å gjøre barnehagen attraktiv for denne gruppen.
Kommunene i ASSS har ulik utvikling i barnetallet. Halvparten av kommunene opplever en svak økning,
den andre halvparten en svak nedgang. Antallet som søker plass, hvor mange som får plass i private
barnehager uten å ha krav på plass og i hvor stor grad foreldre takker ja til tilbud om plass, varierer også.
Det gjør det krevende å planlegge for kommunene. Fortsatt er det en stor utfordring at de private tar
opp barn uten rett til plass uavhengig av om de som har rett til plass har fått et tilbud eller ikke. Det er
kommunenes ansvar å sikre barn med rett, plass i barnehage. De private barnehagene kan fortsatt velge
å ta opp de barna de ønsker å gi plass til, uten å ta hensyn til barnehagelovens § 12a om barns rett til
plass.
Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet
Enhetskostnadene (korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer) for 2014 er 46 kroner
for ASSS kommunene i gjennomsnitt. Det er ca. tre krone høyere enn i 2013. Alle kommunene har,
naturlig nok hatt en økning, men den varierer fra en krone til fem kroner. Stavanger har hatt den største
økningen med fem kroner og har med dette enhetskostnader på 48 kroner. Det er to kroner under Oslo,
som har de høyeste enhetskostnadene i ASSS-nettverket med 50 kroner. Fredrikstad og Tromsø har hatt
en økning på 4 kroner, og har i 2014 hhv 46 og 47 kroner i korrigerte brutto driftsutgifter til barnehage.
Fredrikstad hadde lave enhetskostnader i 2013 og er nå på nivå med gjennomsnittet for ASSSkommunene. Det er fortsatt Sandnes som har de laveste enhetskostnadene med 42 kroner.
Enhetskostnadene henger i stor grad sammen med voksentetthet og andelen barnehagelærere (grunnet
lønnsutgifter). Indikatoren for voksentetthet i ASSS-sammenheng er korrigerte oppholdstimer per
årsverk. Det er en tydelig nedgang i korrigerte oppholdstimer per årsverk i ASSS-kommunene. Færre
oppholdstimer per årsverk betyr at den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har økt.
Andelen barnehagelærere har også økt de siste årene, men fra 2013 til 2014 er det ingen endring. 35,6
prosent av de ansatte har barnehagelærerutdanning. De kommunene som har hatt de høyeste andelene
barnehagelærere, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Fredrikstad har hatt en liten nedgang det siste
året. Mens de kommunene som har de laveste andelene, Bærum, Oslo, Sandnes og Stavanger, har hatt
en økning også fra 2013 til 2014. Andelen barnehagelærere varierer mellom kommunene fra 42,7
prosent i Bergen til 28,5 prosent i Bærum. Når vi tar med andelen med annen pedagogisk utdanning har
andelen økt med ett prosentpoeng fra 2013 til 2014. Tallene kan tyde på at kommunene, samlet sett,
har en økning i både voksentetthet og andel med pedagogisk utdanning i barnehagene. Det å ha trygge
relasjoner til voksne og å ha et relevant pedagogisk tilbud, er forhold som bidrar positivt til barns
utvikling. Når barnehagene har en stadig høyere voksentetthet og øker andelen av personalet med
barnehagelærer og pedagogisk utdanning kan det gi økte utgifter og økt kvalitet i barnehagene.
81
De private barnehagene har noe lavere voksentetthet målt i oppholdstimer per årsverk enn de
kommunale, 13 330 timer i forhold til 13 317 timer i gjennomsnitt i de kommunale. Etter en nedgang i
voksentettheten fra 2012 til 2013 har de private barnehagene hatt en økning i voksentettheten fra 2013
til 2014. Voksentettheten varierer mellom de private, som i de kommunale barnehagene. Det er
Stavanger som har færrest oppholdstimer per årsverk med 12 443 oppholdstimer per årsverk, altså høy
voksentetthet i de private barnehagene. I Bergen har de private i gjennomsnitt 13 817 oppholdstimer
per årsverk, altså den laveste voksentettheten av ASSS-kommunene. De private barnehagene har i
gjennomsnitt 28,4 prosent ansatte med barnehagelærerutdanning. Men her varierer tallene så mye at
det er et spørsmål om rapporteringen er god nok. Den laveste andelen er på 6,9 prosent og den høyeste
på 52,3 prosent.
Sykefraværet er en annen faktor som påvirker både utgifter og kvalitet. Det har sunket for nettverket
som helhet med 0,1 prosentpoeng. Fortsatt er det store forskjeller mellom kommunene, fra 8,3 prosent
i Drammen til 16,5 prosent i Tromsø. Kommunene jobber med å styrke nærværet, samtidig som vi ser at
det over tid er de samme kommunene som har henholdsvis høyt og lavt sykefravær. Det er likevel sånn
at de to kommunene som hadde det høyeste sykefraværet i 2012 har klart å få opp nærværet. Tromsø
er fortsatt den kommunen med høyest sykefravær, med 16,5 prosent, men det er lavere enn i 2012. Det
er Fredrikstad som har hatt den største nedgangen med 5,2 prosentpoeng fra 2012 til 2014.
Tabell 11 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnehage
Snitt
ASSS
Lavest
ASSS
Høyest
ASSS
130 425
116 158
145 352
1,00
0,923
1,088
Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - prosent
80,0
74,9
91,0
Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - prosent
96,8
93,6
99,7
Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i
forhold til innvandrerbarn 1-5 år - prosent
77,5
66,0
93,0
46
42,1
50,1
Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i
kommunale barnehager - Timer
13 317
12 543
14 366
Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i
private barnehager - Timer
13 330
12 443
13 817
Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i
basisvirksomhet - prosent
35,6
28,5
42,7
Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som
barne- og ungdomsarbeid - prosent
41,0
33,6
46,6
Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - prosent
10,9
6,6
15,8
Sykefravær PAI-registeret prosent
12,4
8,3
16,5
Indikator
Prioritering/behov
Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager – Kroner
(201,211 og 221)
Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (201,211
og 221)
Dekningsgrader
Produktivitet/enhetskostnad
Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern,
pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner
Utfyllende indikatorer
82
Indikator
Snitt
ASSS
Lavest
ASSS
Høyest
ASSS
5,3
4,9
5,6
Kvalitet
Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala
(Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø)
5.2.2 Beskrivelse av indikatorer for barnehage
Tabellen med indikatorer, viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. Alle
indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på
opplysninger per 15.12. 2014.
Ressursbruk i forhold til behov
Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte
kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har
korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En
ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa.
Sykefravær
Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS
personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal 2013 – 3. kvartal 2014.
Brukertilfredshet
Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene som har gjennomført disse undersøkelsene i 2013
eller 2014. Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data
derfra.
Særskilt om produksjonsindeksen
I produksjonsindeksen er nevneren antall barn per 15. desember det gjeldende året. Dette er en svakhet
med indikatoren ettersom telleren representerer kostnadene for hele året, mens nevneren kun
aktiviteten på et gitt tidspunkt. Dette er problematisk dersom aktiviteten 15. desember ikke er
representativ for året.
Prioritering og behov
Indikatorene viser hvordan kommunenes frie inntekter er fordelt på ulike tjenesteområder og avspeiler
både den enkelte kommunes prioritering og ressurstildeling for å dekke nødvendige behov.
Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år (konserntall), sier noe om prioritering av ressurser.
83
Figur 69 Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år, barnehager 2013-2014
160 000
140 000
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
0
Netto driftsutgifter pr barn 1-5 år, barnehager
2012
FRE
105 137
BÆR
119 753
OSL
115 998
DRA
111 499
KRI
109 615
SAN
109 181
STA
125 888
BER
124 294
TRD
127 647
TRØ
123 377
Snitt
117 239
2013
108 146
127 351
126 148
109 001
112 234
112 497
132 907
126 801
130 259
134 543
121 989
2014
116 158
135 310
134 661
117 425
117 873
123 058
145 352
133 356
138 611
142 444
130 425
Figur 70 Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år, barnehager, i 2014-priser
160 000
140 000
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
0
Netto driftsutgifter pr innb. 1-5 år, barnehager, i 2014-priser
FRE
2012 112 190
2013 111 390
BÆR
127 786
OSL
123 779
DRA
118 978
KRI
116 968
SAN
116 505
STA
134 333
BER
132 632
TRD
136 210
TRØ
131 653
Snitt
125 103
131 172
129 932
112 271
115 601
115 872
136 894
130 605
134 167
138 579
125 648
2014 116 158
135 310
134 661
117 425
117 873
123 058
145 352
133 356
138 611
142 444
130 425
Netto driftsutgifter har økt i alle kommunene fra 2013 til 2014 (i 2014-priser), men utgiftene varierer fra
år til år. Det er kun Bærum, Oslo, Stavanger og Tromsø som har en klar trend med økning over flere år.
Bærum, Oslo og Sandnes har i samme periode hatt en markant økning i antall 1-5 åringer i kommunen.
Fortsatt har Fredrikstad de laveste netto driftsutgiftene i nettverket, og den nest laveste ressursbruk (se
ressursbruksindikatoren) i ASSS-kommunene. Drammen, som har de nest laveste netto driftsutgifter,
har enda lavere ressursbruk enn Fredrikstad. Nettodriftsutgifter deler på innbyggere 1 til 5 år og ikke på
antall barn i barnehage 1-5 år. Dermed har spesielt Oslo, Stavanger og Sandnes færre barn å fordele
utgiftene på. Det blir mer per barnehagebarn enn netto driftsutgifter indikerer. Trondheim og Tromsø
har tilnærmet alle 1-5 åringer i barnehage og bruker tilnærmet det som fremkommer i netto
driftsutgifter per barn. Det betyr at de med lav dekningsgrad i realiteten bruker mer ressurser per
barnehagebarn enn de kommunene som har høy dekningsgrad.
Ressursbruksindikatoren er laget for å sammenligne ressursbruken mellom ASSS-kommunene.
Indikatoren tar utgangspunkt i netto driftsutgifter (201, 211 og 221) og korrigerer for forskjeller i
utgiftsbehov (utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Den gir et mer
nyansert mål enn nettodriftsutgifter i seg selv, for å sammenligne ressursbruk mellom ASSSkommunene. Snittet for nettverket er 1. Tall over 1 indikerer høyere ressursbruk enn gjennomsnittet,
mens tall under 1 indikerer lavere ressursbruk enn snittet.
84
Figur 71 Ressursbruksindikator
Ressursbruksindikator
1,200
1,000
0,800
0,600
0,400
0,200
0,000
2012
FRE
0,938
BÆR
0,983
OSL
0,941
DRA
0,972
KRI
0,977
SAN
0,988
STA
1,054
BER
1,049
TRD
1,052
TRØ
1,045
Snitt
1,000
2013
0,926
0,987
0,981
0,920
0,957
0,993
1,087
1,038
1,024
1,089
1,000
2014
0,937
0,987
0,998
0,923
0,954
1,021
1,088
1,001
1,027
1,064
1,000
I noen kommuner er det samsvar mellom hvordan de plasserer seg i forhold til gjennomsnittet i ASSS på
netto driftsutgifter og på ressursbruksindikatoren. Drammen har lavere nettodriftsutgifter og den
laveste ressursbruken i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Tromsø ligger høyere enn
gjennomsnittet på begge indikatorene. Drammen og Tromsø har henholdsvis også de nest laveste og
nest høyeste enhetskostnadene. Men når vi ser på Bærum, Oslo og Sandnes, så er det forskjell på
nettodriftsutgifter og ressursbruksindikatoren. Regnskapstallene hentet direkte fra KOSTRA, viser at
Bærum har høyere nettodriftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Når det korrigeres for
utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter er ressursbruken er rett under gjennomsnittet. Det
samme gjelder Oslo. I Sandnes er det motsatt. Netto driftsutgifter er lavere enn gjennomsnittet, mens
ressursbruken er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er første året Sandnes ligger
over gjennomsnittet i ressursbruk. Bergen har hatt en nedgang i ressursbruken de siste to årene.
Dekningsgrad
Indikatoren viser hvor stor del av barn i alderen 1-2 år, og 3-5 år som har barnehageplass (andelen i
målgruppene for tjenestene, som mottar tjenester)
Figur 72 Andel barn 1-2 år med barnehageplass
Andel barnehagebarn 1-2 år i forhold til ant. innb. 1-2 år
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2012
FRE
76,7
BÆR
82,7
OSL
74,4
DRA
75,0
KRI
79,6
SAN
74,6
STA
80,3
BER
81,3
TRD
89,5
TRØ
92,4
Snitt
81
2013
77,3
80,0
74,1
75,6
76,6
74,8
80,3
80,5
89,8
91,6
80
2014
75,2
81,3
74,9
75,9
76,8
76,7
76,9
82,9
88,6
91,0
80
Andelen 1-2 åringer i barnehage er på rundt 80 prosent, det samme som i 2013. Men dekningsgraden
varierer mellom kommunene og fra år til år i den enkelte kommune. Kommunene har også ulik utvikling
85
i befolkningen 1-5 år. Bærum, Oslo, Sandnes og Kristiansand har en klar økning i antallet 1-5 åringer i
perioden 2012 til 2014. Bærum og Sandnes har likevel en økning i andelen med barnehageplass. Oslo og
Kristiansand har også en liten økning på tross av stor økning i barnetallet. Fredrikstad, Stavanger og
Trondheim har en nedgang i andelen, men det er store forskjeller i deres utgangspunkt. Trondheim har
den nest høyeste dekningsgraden i ASSS-nettverket med 88,6 prosent. Kun Tromsø har høyere, med 91
prosent. Fredrikstad har nest laveste dekningsgrad med 75,2 prosent og har en nedgang fra 77,2 fra året
før. Drammen og Oslo har lave dekningsgrader, hhv 74,9 prosent og 75,9 prosent. En forklaring kan
være at disse to kommunene har et langt høyere antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn enn de
andre kommunene. Mange, og stadig fler av barna med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage,
men mange begynner senere enn i 1-2 årsalderen. Alle som har rett til plass får plass. I tillegg tilbyr de
fleste kommunene plasser til en del barn uten rett.
Figur 73 Andel barn 3-5 år med barnehageplass
Andel barnehagebarn 3-5 år i forhold til ant. innb. 3-5 år
120
100
80
60
40
20
0
2012
FRE
95,8
BÆR
96,4
OSL
93,4
DRA
95,1
KRI
99,4
SAN
94,0
STA
96,2
BER
97,9
TRD
99,3
TRØ
99,4
Snitt
96,7
2013
96,0
96,2
93,1
95,9
97,1
93,7
96,6
97,8
99,5
99,5
96,5
2014
96,3
96,4
93,6
97,3
97,8
94,6
95,4
97,3
99,7
99,5
96,8
Andelen barn 3-5 år med barnehageplass er stabilt høy. Tilnærmet alle barn i alderen 3-5 år går i
barnehage i Tronheim og Tromsø. I Oslo, Sandnes og Stavanger er andelen ca 94 og 95 prosent. Sandnes
og Oslo har også lav dekningsgrad for 1-2 åringer. Her skiller Drammen seg ut, ved å ha tilnærmet like
lav andel for 1-2 åringer som Sandnes og Oslo, men en høy andel 3-5 åringer, 97,3 prosent. Det kan ha
sammenheng med at Drammen har en høy andel barn med minoritetsspråklig bakgrunn, 31 prosent, av
befolkningen 1-5 år. 93 prosent av disse går i barnehage. Men det kan være mange ikke begynner i
barnehage før de er tre år eller eldre. Oslo har en dekningsgrad for 3-5 åringer på 93,6 prosent, og det er
en vekst på 0,6 prosent fra 2013. Det er den laveste dekningsgraden av ASSS-kommunene. Samtidig er
det Oslo som har den kraftigste veksten i antall barn 1-5 år. Det betyr at Oslo kan gi plass til flere barn
uten at andelen barn med barnehageplass øker markant.
86
Figur 74 Andel minoritetsspråklige i barnehage, i forhold til innvandrerbarn 1-5 år
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - eksl.
utvalgte land
2012
FRE
64,0
BÆR
81,0
OSL
75,0
DRA
85,0
KRI
75,0
SAN
68,0
STA
69,0
BER
72,0
TRD
80,0
TRØ
74,0
Snitt
74,3
2013
68,0
78,0
77,0
86,0
72,0
68,0
76,0
74,0
82,0
85,0
76,6
2014
66,0
79,0
80,0
93,0
73,0
70,0
74,0
75,0
83,0
82,0
77,5
Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år,
ekskl. enkelte land, fortsetter å øke. Fra 2013 til 2014 er det en økning på 0,9 prosentpoeng.
Forskjellene mellom kommunene er den samme som tidligere. Drammen øker med 7 prosentpoeng fra
2013 til 2014, på tross av at de også i 2013 hadde den høyeste andelen av ASSSS-kommunene.
Drammen har en dekningsgrad på 93 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn 1-5 år i Drammen er 31
prosent av 1-5 åringer. Oslo, som har en prosent lavere andel 1-5 åringer med minoritetsspråklig
bakgrunn, har til sammenligning en dekningsgrad for minoritetspråklige 1-5 år på 80 prosent. Det er kun
to kommuner som har hatt en tilbakegang, og det er Fredrikstad og Stavanger. Fredrikstad er fortsatt
den kommunen som har den laveste andelen med 66 prosent. Tronheim og Tromsø, som har høy
dekningsgrad på alle aldersgrupper har også høy dekningsgrad for minoritetsspråklige barn, hhv 83
prosent og 82 prosent.
Produktivitet og enhetskostnader
Indikatorene viser ressursinnsats i form av personell, driftsmateriell og investeringer, per bruker av
tjenesten eller per innbygger.
Korrigerte brutto driftsutgifter (201), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime sier
noe om hva en oppholdstime i barnehage koster kommunen.
Figur 75 Korrigerte brutto driftsutgifter (201), konsern kommunale barnehager per korrigert
oppholdstime i 2012 – 2014.
Korrigerte brutto driftsutg. til kommunale barnehager pr korr. oppholdstime
60
50
40
30
20
10
0
2012
FRE
43,1
BÆR
41,0
OSL
43,2
DRA
42,3
KRI
42,0
SAN
38,8
STA
40,2
BER
42,6
TRD
41,9
TRØ
40,1
Snitt
41,5
2013
42,2
46,1
47,4
42,5
43,2
39,5
42,9
44,7
43,2
43,1
43,5
2014
45,6
46,9
50,1
43,7
44,7
42,1
48,1
46,7
45,2
46,5
46,0
87
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr korrigert oppholdstime er et mål på
enhetskostnader. Det er utgiftene på en (korrigert) oppholdstime i barnehagen. Det er flere faktorer
som påvirker enhetskostnadene. Voksentettheten (hvor mange oppholdstime (barn) per årsverk) og de
ansattes utdanningsnivå er utslagsgivende. I tillegg vil lønnsnivået, størrelsen på barnehager og enheter,
sykefravær og utbyggingstakt påvirke enhetskostnadene. Korrigerte brutto driftsutgifter pr korrigerte
oppholdstimer, i kommunale barnehager har økt med 2,5 kroner fra 2013 til 2014. Det er 0,5 høyere enn
hva som har vært tilfellet årene før. En viss økning er naturlig i forhold til lønns- og prisvekst generelt.
Enhetskostnadene varierer fra 42,1 kroner i Sandnes til 50,1 kroner i Oslo. De varierer også fra år til år i
den enkelte kommune. Stavanger, Tromsø og Fredrikstad har den sterkeste økningen fra 2013 til 2014.
Stavanger øker med 5 kroner fra 2013 til 2014. Tromsø og Fredrikstad øker med 4 kroner. Stavanger og
Tromsø har hatt en langt større økning i voksentettheten enn gjennomsnittet. Stavanger har i tillegg hatt
en økning i andelen barnehagelærer og medarbeidere med pedagogisk utdanning som er langt høyere
enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Disse to faktorene kan forklare en høyere vekst i
enhetskostnadene i Stavanger enn i de øvrige kommunene.
Fredrikstad øker også enhetskostnadene med fire kroner uten at økningen i voksentettheten er høyere
enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. I motsetning til Stavanger har Fredrikstad nedgang i andelen
ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning. Det er dermed ikke like lett å
forklare økningen i enhetskostnader for Fredrikstad. Samtidig har Fredrikstad gått fra å ha lavere
enhetskostnader enn gjennomsnittet, mens Stavanger i 2013 hadde enhetskostnader på linje med ASSSgjennomsnittet.
Korrigerte oppholdstimer per årsverk er en indikator for produktivitet og kvalitet, og viser
voksentettheten i barnehagene. Høye tall/søyler indikerer lav voksentetthet og lave tall/søyler høy
voksentetthet.
Figur 76 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (f201) 2012-2014.
16 000
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
Korrigerte oppholdstimer pr årsverk i komm. barnehager (f201)
2012
FRE
13 760
BÆR
12 870
OSL
13 286
DRA
14 197
KRI
14 289
SAN
13 816
STA
13 115
BER
13 571
TRD
14 006
TRØ
13 146
Snitt
13 606
2013
13 623
12 840
12 990
14 083
14 123
13 975
13 044
13 253
13 699
13 264
13 489
2014
13 512
12 543
12 981
14 366
13 994
13 723
12 611
13 153
13 501
12 790
13 317
88
Figur 77 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private barnehager 2012– 2014
16 000
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
Korrigerte oppholdstimer pr årsverk i private barnehager (f201)
2012
FRE
14 136
BÆR
13 159
OSL
13 813
DRA
14 093
KRI
13 785
SAN
13 346
STA
13 229
BER
13 947
TRD
13 712
TRØ
13 628
Snitt
13 685
2013
13 896
13 340
13 418
13 631
13 478
13 577
12 816
13 689
13 560
13 416
13 482
2014
13 605
13 163
13 384
13 442
13 441
13 464
12 443
13 817
13 422
13 122
13 330
Korrigerte oppholdstimer per årsverk synker, både i de kommunale og de private barnehagene. Det er
en indikator på at voksentettheten øker. Men det er fortsatt større voksentetthet i de kommunale
barnehagene enn i de private, når vi ser på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bærum og Stavanger
har den høyeste voksentettheten i 2014. Dette er samtidig de kommunene med den laveste andelen
ansatte med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning.
Det er også i Stavanger de private barnehagene har den høyeste voksentettheten. Over 800 færre
oppholdstimer per årsverk enn gjennomsnittet for private barnehager. Ellers er det Tromsø og Bærum
som har den høyeste voksentettheten, og er de to andre kommunene i nettverket som har private
barnehager som har en voksentetthet som er høyere enn gjennomsnittet for de kommunale
barnehagene i ASSS-nettverket.
Kvalitet
Kvalitetsindikatorer er måling av kvalitet basert på objektive kriterier, som direkte eller indirekte kan si
noe om kvaliteten på tjenesten. Resultat fra brukerundersøkelser mm.
Figur 78 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i 2012 – 2014.
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Andel ansatte med barnehagelærerutdanning
2012
FRE
38,6
BÆR
26,8
OSL
30,4
DRA
36,1
KRI
39,4
SAN
29,0
STA
26,1
BER
40,7
TRD
43,5
TRØ
36,3
Snitt
34,7
2013
40,9
26,4
30,5
37,2
39,0
30,2
27,8
43,6
42,1
38,4
35,6
2014
37,3
28,5
31,7
36,8
38,0
31,2
29,8
42,7
41,9
37,9
35,6
89
Figur 79 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning 2012-2014.
60
Andel ansatte med barnehagelærer eller annen godkjent pedagogisk utdanning
50
40
30
20
10
0
2012
FRE
40,2
BÆR
31,4
OSL
38,6
DRA
40,5
KRI
42,0
SAN
34,8
STA
31,4
BER
44,0
TRD
47,7
TRØ
40,5
Snitt
39,1
2013
42,4
31,6
38,4
41,3
40,8
34,9
33,1
46,6
46,8
43,2
39,9
2014
39,3
33,6
39,5
45,5
41,6
38,5
36,3
46,6
46,6
42,1
41,0
Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er på samme nivå i 2014, som i 2013. Det er fortsatt
35,6 prosent ansatte med barnehagelærerutdanning i gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Selv om det
ikke har vært noen økning har ASSS-kommunene likevel en større andel enn gjennomsnittet for landet
som har 34,6 prosent med barnehagelærere. Forskjellene mellom ASSS kommunene er store. Bærum og
Stavanger har hhv 28,5 og 29,8 prosent ansatte med barnehagelærerutdanning. De har samtidig den
høyeste voksentettheten i ASSS-nettverket. Begge kommunene har over år hatt de største
utfordringene med å rekruttere barnehagelærere. Men begge har en markant økning på to
prosentpoeng i andelen med barnehagelærere fra 2013 til 2014. I samme periode har gjennomsnittet
ikke hatt noen økning. Bergen og Trondheim har den største andelen ansatte med
barnehagelærerutdanning, hhv 42,7 prosent og 41,9 prosent. De har også den største andelen med
annen pedagogisk utdanning. Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning har med ett
prosentpoeng for ASSS-nettverket fra 2013 til 2014.
Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning er en indikator på
kvalitet i barnehagene og alle ASSS-kommunene jobber systematisk med å beholde og rekruttere.
Figur 80 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene, 2012 – 2014.
Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene
30
25
20
15
10
5
0
2012
FRE
9,6
BÆR
11,1
OSL
15,3
DRA
8,2
KRI
8,4
SAN
7,7
STA
7,6
BER
11,3
TRD
12,3
TRØ
15,9
Snitt
10,7
2013
9,8
13,0
16,1
8,5
8,6
7,5
7,6
11,5
12,1
15,9
11,1
2014
9,4
13,1
15,8
9,0
9,2
6,6
6,9
11,5
11,9
15,6
10,9
Andelen menn ansatt i barnehagene har endret seg lite de siste tre årene og ligger på omtrent 11
prosent. Det er de samme forskjellene mellom kommunene som tidligere år. Tromsø og Oslo har en
andel over 15 prosent, mens Sandnes og Stavanger har den laveste andelen med hhv 6,6 prosent og 6,9
prosent.
90
Sykefraværstallene har kommunene selv rapportert inn til PAI-registeret (KS personaladministrativt
informasjonssystem). Det inkluderer både legemeldt og egenmeldt sykefravær.
Figur 81 Sykefravær 2012-2014. Hentet fra PAI-registeret
Sykefravær (Kilde: PAI).
25
20
15
10
5
0
2012
FRE
17,6
BÆR
10,8
OSL
0,0
DRA
7,8
KRI
16,1
SAN
12,7
STA
11,3
BER
13,7
TRD
11,4
TRØ
19,6
Snitt
13,4
2013
15,1
10,4
12,6
8,2
13,8
10,8
11,5
13,3
13,0
16,7
12,5
2014
12,4
10,1
12,4
8,3
14,8
11,0
11,2
13,8
13,5
16,5
12,4
Sykefraværet er rett under nivået for 2014 og er 12,4 prosent for ASSS-kommunene i gjennomsnitt.
Etter en større reduksjon i sykefraværet i Tromsø fra 2012 til 2013, er nedgangen fra 2013 til 2014 liten.
Kommunen har fortsatt det høyeste sykefraværet i nettverket med 16,5 prosent. Fredrikstad hadde i
2013 det nest høyeste sykefraværet, men har hatt en markant nedgang fra 2013 til 2014 med 2,7
prosentpoeng. Fredrikstad har i 2014 et sykefravær på 12,4 prosent, og det er som gjennomsnittet for
ASSS-kommunene på. Det laveste sykefraværet har Drammen med 8,3 prosent.
91
5.3 Barnevern
Tjenesteområde barnevern omfatter følgende KOSTRA-funksjoner:
244 Barneverntjeneste
251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet
252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet
5.3.1 Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste
Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på
en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i
utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at
kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa.
Andel barn med undersøkelser grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider:
«Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året
innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.»
Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen
har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra
og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder.
Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med
barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Ingen av kommunene har gjennomført
brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år.
5.3.2 Sammendrag barneverntjeneste
Dekningsgrader:
Etter mange år med kraftig vekst i andel barn med undersøkelser har denne stabilisert seg eller flatet ut
for halvparten av kommunene i nettverket, mens de øvrige fremdeles har stor økning i antall
undersøkelser. Flere kommuner justerer praksis eller innfører nye rutiner for å sikre kvaliteten i
tjenesten, noe som gir utslag i nøkkeltallene.
Det er store forskjeller mellom kommunene i andel barn med barneverntiltak. Det er flere årsaker til
dette for eksempel ulikheter i levekår mellom kommunene og ulike terskler for å yte barneverntiltak,
samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen – om forebyggende tiltak ytes av
barneverntjenesten eller andre hjelpetjenestene i kommunen.
Ressursbruk/produktivitet:
Gjennom nettverksarbeidet har vi blitt oppmerksomme på ulikheter i føring av kostnader knyttet til
enslige mindreårige flyktninger i barnevernet. Nettverket er i en prosess for å avdekke hva disse
forskjellene består i, men vi ser at ulik praksis vanskeliggjør sammenligning mellom kommunene på alle
tre KOSTRA-funksjoner knyttet til barnevern.
Størst forskjeller mellom kommunene ser vi på funksjon 251, brutto driftsutgifter pr barn som ikke er
plassert. Det er utfordrende å analysere disse utgiftene da hjelpetiltak ikke er et ensartet produkt, og
kommunenes terskler for å gi tiltak er forskjellige. Kommunene er i sterk endring når det gjelder å gi
hjelpetiltak i hjemmet og de fleste kommunene har, eller er i ferd med å bygge opp egen tiltaksavdeling
for på denne måten å bedre styre ressursene og tilby tjenester med god kvalitet. Driftskostnad pr barn
som er plassert (f 252) økte for alle kommuner i 2014 og for nettverket samlet sett utgjorde dette en
økning på 16 %. Dette skyldes i hovedsak økt kommunal finansiering av opphold til enslige mindreårige
92
og økt egenandel for plasser på barneverninstitusjon. Flere kommuner peker også på økte
fosterhjemsutgifter, da særlig utgifter til forsterkninger av hjemmene.
Kvalitet:
Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak
som har utarbeidet plan (pr. 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. I
tillegg ser vi på sykefravær.
Nettverket som helhet har en liten økning på begge kvalitetsindikatorene og særlig god utvikling ser vi
på andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. De kommunene som ligger høyest på
denne indikatoren har det til felles at de har fokus på dette lovkravet, de har gjerne egne målsettinger
som det rapporters på og det følges tett opp av ledelsen gjennom intern kontroll.
Sykefraværet har økt noe for nettverket samlet sett, men vi ser her store forskjeller mellom
kommunene, både i nivå på sykefravær og utvikling av sykefraværet. Sykefravær er en stor utfordring
for flere av nettverkskommunene.
Tabell 12 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnevern
Snitt ASSS
Lavest
ASSS
Høyest
ASSS
1,000
0,791
1,211
Net. dr.utg. pr innb. 0-17 til bv.
7866
5412
9741
Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år
3,8
2,2
4,7
Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år
Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17
år
Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak
4,3
2,4
5,5
1,5
0,9
2,2
63,8
51,5
71,2
Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år
23,9
21,2
26,7
Brutto driftsutgifter pr barn (244)
50 432
38 819
69 683
Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251)
35 594
17 809
68 205
270 506
229 551
307 741
Tiltaksplan
84
64
95
Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder
82
63
95
11,6
8,3
15,7
-
-
-
Indikator
Prioritering/behov
Dekningsgrader
Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252)
Kvalitet
Sykefravær
Brukertilfredshet
93
5.3.3 Nøkkeltall med kommentarer for barneverntjenesten
Figur 82 Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år i barnevernet
Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år til barnevernet
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
2012
FRE
7 232
BÆR
4 994
OSL
7 235
DRA
9 172
KRI
6 193
SAN
5 129
STA
6 828
BER
7 729
TRD
8 110
TRØ
7 636
Snitt
7 026
2013
7 197
5 132
8 130
9 416
6 639
5 139
6 958
8 062
7 750
8 063
7 249
2014
8 003
5 593
8 295
9 741
6 781
5 412
8 009
9 246
8 291
9 289
7 866
Figuren viser netto driftsutgifter til barneverntjenesten pr innbygger 0-17 år. Inkludert i beløpet er
funksjonene 244, 251 og 252. Det er stor variasjon mellom kommunene, i 2013 varierer det mellom kr.
5.412 pr innbygger 0-17 år i Sandnes og 9.741 pr innbygger 0-17 år i Drammen. Det er en økning i alle
ASSS-kommunene.
Størst prosentvis økning ser vi i Stavanger, Bergen og Tromsø som alle har en vekst på 15 % fra 2013 og
dette skyldes i hovedsak økte utgifter til barn som er plassert.
Dekningsgrad
Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. For
barneverntjenesten gjenspeiler ikke andelen behovet, men heller hvor stor andel av innbyggerne i
målgruppen som mottar tjenester.
Figur 83 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. 0-17 år
5,0
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. 0-17 år
2012
FRE
3,6
BÆR
2,0
OSL
3,8
DRA
3,5
KRI
2,8
SAN
4,3
STA
2,4
BER
3,5
TRD
3,1
TRØ
4,4
Snitt
3,3
2013
3,6
2,1
4,1
3,9
3,0
4,3
3,3
3,8
3,3
3,4
3,5
2014
3,6
2,2
4,2
4,7
3,4
4,6
3,3
4,3
3,4
3,8
3,8
Etter mange år med kraftig vekst i andel barn med undersøkelser har denne stabilisert seg eller flatet ut
for de mange av kommunene, men vi ser fremdeles vekst hos Drammen, Sandnes, Bergen og Tromsø.
Tallene for 2014 viser at andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år varierer med
2,2 % i Bærum og 4,7 % i Drammen. Ulikhet i levekår kan være en av flere årsaker til forskjeller mellom
kommuner: Bærum har f.eks. færre levekårsproblemer i befolkningen som kan medvirke til den lave
94
andelen barn som får undersøkelse. Hvor mange meldinger tjenesten får, sammen med terskelen
kommunen har for å iverksette en undersøkelse er også med å påvirke antall undersøkelser. Her er det
også forskjeller mellom kommunene hvor mellom 65 % og 88 % av meldingene blir undersøkt. Både
Drammen og Kristiansand senket bevisst sin terskel for å undersøke i 2014, noe som kan forklare
økningen i undersøkelser for disse kommunene.
Figur 84 Andel undersøkelser som fører til tiltak
Andel undersøkelser som fører til tiltak
70
60
50
40
30
20
10
0
2012
FRE
45,2
BÆR
37,4
OSL
39,7
DRA
41,6
KRI
51,5
SAN
56,8
STA
58,4
BER
47,3
TRD
44
TRØ
45,2
2013
51,3
31,2
40
43
57,5
49,5
54,8
40,4
40,3
47,2
2014
53,4
38,2
38,3
40
47,5
46,7
48,8
42
45,7
52,4
Figuren viser hvor stor andel av undersøkelsene som ender med et tiltak hjemlet i barnevernloven.
Bærum og Oslo ligger lavest i nettverket med 38 %, mens i Fredrikstad fører 53 % til tiltak. Nye tall
publisert i KOSTRA viser at 76 % av undersøkelsene henlegges fordi barneverntjenesten vurderer at det
ikke er behov for barneverntiltak ev. har avslått en søknad, mens 16 % avsluttes da foreldrene og/eller
barnet ikke samtykker til barneverntiltak. 8 % henlegges fordi familien flytter fra kommunen.
Figur 85 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere 0-17 år
Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere 0-17 år
6
5
4
3
2
1
0
2012
FRE
4,6
BÆR
2,6
OSL
4,4
DRA
5,6
KRI
4,6
SAN
3,5
STA
3,7
BER
4,6
TRD
3,7
TRØ
5,6
Snitt
4,3
2013
4,8
2,4
4,7
5,5
4,5
3,8
3,8
4,7
3,5
5,3
4,3
2014
4,8
2,4
4,4
5,5
4,4
3,9
4,3
4,8
3,3
5,0
4,3
Figuren viser andel barn med barneverntiltak i prosent av antall innbyggere i primærmålgruppen (0-17
år). Forholdet mellom kommunene i nettverket har vært stabilt over tid: Bærum har den laveste
andelen, Drammen og Tromsø den høyeste. Forskjellene mellom kommunene skyldes blant annet
ulikhet i levekår, ulike terskler for å yte barneverntiltak, samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i
kommunen – om forebyggende tiltak ytes av barneverntjenesten eller andre hjelpetjenestene i
kommunen.
95
Figur 86 Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak
Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRH
TRØ
Andel f. 252 29,3 30,4 28,8 31,3 36,6 35,2 30,5 31,9 32,0 35,2 39,8 39,5 37,2 39,4 34,8 33,4 35,4 29,6 48,5 45,1 43,6 36,2 37,3 36,3 47,3 51,2 48,5 24,9 33,6 33,7
Andel f. 251 70,7 69,6 71,2 68,8 63,4 64,8 69,5 68,1 68,0 64,8 60,2 60,5 62,8 60,6 65,2 66,6 64,6 70,4 51,5 54,9 56,4 63,8 62,7 63,7 52,7 48,8 51,5 75,1 66,4 66,3
Figuren viser prosentvis fordeling mellom de barna som er plassert og ikke plassert av barnevernet
(tiltaksprofil). De fleste kommunene har en profil hvor om lag en tredjedel av barna er plassert utenfor
hjemmet. Unntakene er Trondheim hvor nesten halvparten av barna er plassert og Stavanger som også
har en høy andel barn utenfor opprinnelig familie. Fredrikstad har en lav andel barn som er plassert.
Den største endringen i tiltaksprofil fra 2012 til 2014 finner vi hos Sandnes og Stavanger. Begge
kommunene øker andelen barn som ikke er plassert.
Figur 87 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år
Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innb 0-17 år
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
2012
FRE
1,3
BÆR
0,8
OSL
1,4
DRA
2,0
KRI
1,7
SAN
1,2
STA
1,8
BER
1,7
TRD
1,8
TRØ
1,4
Snitt
1,5
2013
1,5
0,9
1,5
2,2
1,8
1,4
1,7
1,8
1,8
1,8
1,6
2014
1,4
0,9
1,4
2,2
1,5
1,2
1,9
1,7
1,6
1,7
1,5
Figuren viser andel barn som er plassert av barnevernet i prosent av innbyggere 0-17 år i perioden 20122014. Alle kommunene, unntatt Stavanger og Bærum, har hatt reduksjon i andel barn som er plassert.
For noen av kommunene gjelder dette et lite antall barn, og reduksjonen kan skyldes tilfeldigheter.
Trondheim derimot knytter reduksjonen i andel plasseringer direkte til implementering av et nytt
hjelpetiltak som er alternativ til institusjonsplassering.
96
Figur 88 Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år
Andel barn 0-5 med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år
30
25
20
15
10
5
0
2011
FRE
20,9
BÆR
22,7
OSL
24,6
DRA
22,6
KRI
23,9
SAN
21,8
STA
23,3
BER
21,7
TRD
24,8
TRØ
27,8
2012
21,7
22,4
23,4
22,5
25,6
22,5
22,6
22,8
26,4
26,3
2013
23,3
21,3
23,2
21,2
25,9
26,7
23,0
22,7
25,5
26,5
Figuren viser andel barn med barneverntiltak i alderen 0-5 år i tidsperioden 2011-2013. Denne
indikatoren er valgt av nettverket for å gi en pekepinn på i hvilken grad barnverntjenesten kommer tidlig
inn i sakene. Mange av kommunene i nettverket jobber målrettet for å øke andel barn tiltak i den yngste
aldersgruppen. Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes og Bergen har alle hatt en økning i denne
treårsperioden. Tromsø utmerker seg ved å ligge svært høyt på denne indikatoren, noe de også har gjort
over tid, og de ligger høyest i nettverket.
Med produktivitet/enhetskostnader menes forholdet mellom produsert mengde av tjenester og
omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen.
Nettverket har blitt oppmerksomme på ulikheter i føring av kostnader knyttet til enslige mindreårige
flyktninger i barnevernet. Nettverket er i en prosess med å avdekke hva disse forskjellene består i.
Vi ser nå at ulike finansieringsmodeller, ulik kostraføring av utgifter og tilskudd, samt ulikheter i
sammensetning av tjenestetilbudet for denne gruppen har innvirkning på kostnadsbildet og påvirker
både netto og bruttoutgifter. Dette vanskeliggjør sammenligninger mellom kommunene på alle tre
KOSTRA-funksjoner knyttet til barnevern.
Figur 89 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (244)
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (f244)
2012
FRE
60 438
BÆR
63 794
OSL
45 785
DRA
51 177
KRI
50 165
SAN
36 132
STA
45 730
BER
44 290
TRD
54 596
TRØ
42 584
Snitt
49 469
2013
40 638
73 414
53 949
45 376
50 977
34 614
40 360
41 422
55 124
48 986
48 486
2014
44 275
69 683
58 241
41 356
50 112
38 819
44 525
43 364
62 318
51 629
50 432
Figuren viser brutto driftsutgifter til drift av barneverntjenesten pr barn med tiltak eller undersøkelse i
løpet av året. Funksjon 244 inneholder f.eks. utgiftene til ansatte i barneverntjenesten, barnevernvakt,
97
sakkyndig bistand og advokat. I forbindelse med regjeringens satsing på barnevern har de fleste
kommunene hatt en økning i utgifter på denne funksjonen i den siste treårsperioden.
Figur 90 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak – ikke plassert av barnevern ( f251)
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak - ikke plassert av barnevern (f251)
2012
FRE
32 748
BÆR
45 692
OSL
30 535
DRA
37 601
KRI
20 282
SAN
22 473
STA
30 730
BER
41 848
TRD
59 004
TRØ
23 157
Snitt
34 407
2013
32 707
50 705
35 297
40 259
19 967
23 169
27 287
43 729
65 136
20 491
35 875
2014
28 182
44 072
35 810
47 303
17 809
23 029
24 797
46 020
68 205
20 713
35 594
Figuren viser brutto driftsutgifter pr barn med tiltak, men som ikke er plassert. Det er store variasjoner
mellom kommunene. Lavest ligger Kristiansand, Sandnes og Tromsø med en bruttoutgift i nærheten av
kr 20.000 pr barn. Høyest ligger Trondheim med nær kr 70.000 pr barn.
Det er utfordrende å analysere disse tallene da det ikke er snakk om ett ensartet produkt, men mange
titalls forskjellige tiltak med helt ulik kostnadsramme. Barnevernet kan sette inn tiltak som
«ansvarsgruppe» eller «råd og veiledning» som kan ha en kostnad på kr 0,- via lite kostnadskrevende
tiltak som besøkshjem, til omfattende hjelp i hjemmet som kan koste flere hundre tusen.
Brutto driftsutgifter pr barn avhenger av type tiltak som settes inn, antall tiltak pr barn, hvor lang tid
hvert barn/familie har tiltak (stønadslengde) og hvor mange barn som får tiltak. KOSTRA-statistikken pr i
dag gir ikke informasjon om type tiltak, utgift pr tiltak eller lengde på tiltak.
Kommunene er i sterk endring når det gjelder å gi hjelpetiltak i hjemmet. Det er fokus på bruk av
evidensbaserte metoder, bruk av endringstiltak fremfor kompenserende tiltak og mer systematisk
evaluering av tiltak for å sikre at endring skjer. De fleste kommunene har, eller er i ferd med å bygge opp
en egen tiltaksavdeling, tiltaksteam eller familiesenter. Formålet er selv å kunne produsere det
barneverntjenesten trenger av hjelpetiltak og på denne måten utnytte ressursene på en bedre måte og
unngå kjøp av hjelpetiltak fra private leverandører.
De store forskjellene mellom kommunene kan ha mange årsaker; hvor langt den enkelte kommune har
kommet i oppbygning av egne tiltak, hvor brede/spesialiserte tjenester man bygger opp, grad av
utnyttelse av eget tjenestetilbud og i hvilken grad man må kjøpe tiltak fra private leverandører for å
supplere.
I hvilken grad og på hvilken måte barneverntjenesten samarbeider med øvrig hjelpeapparat påvirker
også utgiftene. Dersom andre deler av hjelpeapparatet gjør mye forebyggende arbeid vil
barneverntjenestens tiltak rette seg mot barn med større og mer omfattende bistandsbehov og
utgiftene vil bli høyere, slik som vi f.eks. kan se i Trondheim. Kristiansand har på sin side en lav
enhetskostnad blant annet fordi mange tiltak blir driftet av andre hjelpeinstanser og dermed har en
lav/ingen kostnad for barneverntjenesten.
98
Figur 91 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f252)
Netto driftsutgifter pr barn med tiltak , plassert av barnevern (f252)
350 000
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
0
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
2012 242 860
2013 242 278
237 157
268 926
220 796
193 051
239 195
221 966
238 034
244 102
252 968
Snitt
ASSS
235 906
229 237
252 945
223 610
216 134
205 062
246 916
238 498
230 215
233 311
231 820
2014 307 741
285 508
269 695
244 138
242 572
229 551
259 982
287 659
278 415
299 804
270 506
FRE
Figuren viser netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252). I 2014 besluttet nettverket å benytte
nettoutgifter pr barn som er plassert for å gjøre tallene mer sammenlignbare for nettverket da vi på den
måten kunne unngå utgiftene noen kommuner har til enslige mindreårige. På slutten av 2014 ble
imidlertid refusjonsordningen for enslige mindreårige endret, noe som igjen kompliserer sammenligning
mellom kommunene i nettverket. Nettverket arbeider med å finne forskjellene mellom kommunens
føring av utgifter knyttet til denne gruppen.
Netto driftsutgifter pr barn som er plassert består av en rekke ulike tiltak med ulik kostnadsramme. Barn
kan bo i fosterhjem, i institusjon eller ha utgifter til hybel. Utgiftene varierer fra kr 229.551,- pr barn i
Sandnes til kr. 307.741,- i Fredrikstad.
Alle kommunene har en økning fra 2013. Det er særlig to forhold som forårsaker dette, økt kommunal
finansiering av opphold til enslige mindreårige og økt egenandel for plasser på barneverninstitusjon.
Flere kommuner peker også på økte fosterhjemsutgifter, da særlig utgifter til forsterkninger av
hjemmene.
Kvalitet
Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak
som har utarbeidet plan (pr. 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. I
tillegg ser vi på sykefravær.
Figur 92 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder
2012
FRE
74,0
BÆR
63,0
OSL
94,0
DRA
94,0
KRI
89,0
SAN
92,0
STA
55,0
BER
73,0
TRD
69,0
TRØ
88,0
Snitt
79,1
2013
67,0
76,0
92,0
93,0
90,0
85,0
49,0
72,0
80,0
79,0
78,3
2014
69,0
83,0
92,0
95,0
91,0
93,0
63,0
74,0
90,0
69,0
81,9
99
Figuren viser hvor stor andel av gjennomførte undersøkelser som ble avsluttet i løpet av tre måneder.
Halvparten av kommunene avsluttet i 2014 over 90 % av undersøkelsene før det har gått tre måneder.
De kommunene som ligger høyest på denne indikatoren har det til felles at de har fokus på dette
lovkravet, de har gjerne egne målsettinger som det rapporters på og det følges tett opp av ledelsen
gjennom intern kontroll.
Figur 93 Andel barn med tiltak pr 31.12 med utarbeidet plan
Andel barn med tiltak pr 31.12 med utarbeidet plan, prosent
120
100
80
60
40
20
0
2012
FRE
84,0
BÆR
78,0
OSL
95,0
DRA
94,0
KRI
75,0
SAN
99,0
STA
66,0
BER
89,0
TRD
70,0
TRØ
91,0
Snitt
84,1
2013
92,0
83,0
88,0
86,0
69,0
98,0
81,0
87,0
65,0
74,0
82,3
2014
86,0
89,0
91,0
85,0
76,0
95,0
78,0
95,0
64,0
76,0
83,5
Figuren viser hvor stor andel av barna med tiltak fra barneverntjenesten som hadde en ferdig utarbeidet
plan pr 31.12. Den siste treårsperioden ser vi en varierende utvikling i nettverkskommunene, og totalt
sett ser vi en liten økning på denne indikatoren fra 2013 til 2014. Noen kommuner har utfordringer med
lite stabilitet i personalet, f.eks. høyt sykefravær, som hindrer en høyere måloppnåelse. En annen
tilbakemelding er at økende kvalitetskrav, f.eks. krav om målbare mål og hyppige evalueringer gjør
arbeidet med planer utfordrende og mer tidkrevende enn tidligere. Nye tall fra KOSTRA viser at en
større andel av de barna som er plassert har tiltaksplan (omsorgsplan) enn barn som får hjelp i hjemmet.
Figur 94 Sykefravær, barnevern
20
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Sykefravær - (Kilde: PAI). Reg. fra 4.kv. 2013-3.kv. 2014
2012
FRE
12,9
BÆR
11,9
OSL
0,0
DRA
7,6
KRI
14,8
SAN
4,7
STA
10,9
BER
13,3
TRD
9,4
TRØ
13,8
Snitt
11,0
2013
10,9
8,2
2014
13,3
8,3
10,7
8,0
12,2
7,3
10,8
10,6
11,1
19,7
10,9
12,0
10,9
15,7
9,5
10,5
9,6
12,2
14,0
11,6
Figuren viser sykefravær, egenmeldt og legemeldt i samlet barneverntjeneste. Tallene er hentet fra PAIregisteret og omfatter 4 kvartal 2012 t.o.m. 3 kvartal 2013. Kristiansand har høyest sykefravær i
nettverket, Bærum har lavest sykefravær i perioden.
100
5.4 Kommunehelsetjenesten
Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner:
232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste
233 Annet forebyggende helsearbeid
241 Diagnose, behandling og re-/habilitering
5.4.1 Beskrivelse av indikatorer for kommunehelsetjenesten
Ressursbruksindikatoren
Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den
enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få
sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i
utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i
arbeidsgiveravgift og pensjonspremier.
Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og
skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og
256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester.
En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En
indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet.
Brukertilfredshet
Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene;
helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig
skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Seks av kommunene har gjennomført
brukerundersøkelser de siste 3 år.
Sykefravær
Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med
4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014. Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert.
Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon
Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2013 og 2014 for kommunehelsetjenesten
totalt og for hver funksjon. Informasjonen er grunnlag for KS sine vurderinger i hver kommune.
Tabell 13 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet 2013 – 2014, i mill.kr. og i %
2013
2014
Andel i
% 2014
Endring i
% 2013-14
Kommunehelse (f. 232, 233, 241)
3227,1
3467,7
100
7,5
Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232)
870,7
945,1
27,3
8,5
Forebyggende arbeid (f.233)
268,0
250,5
7,2
-6,5
Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241)
2088,5
2272,1
65,5
8,8
Kommentar: Figuren viser vekst i nettoutgift mellom 2013 og 2014 i løpende priser. Tredje kolonne viser
hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen
fra 2013 til 2014 i %.
Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 2013 til 2014.
Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 144 mill. kroner totalt. Den
101
største veksten har vært på diagnose, behandling og rehabilitering, og denne deltjenesten utgjør en stor
andel; ca. 66 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3 %
fra 2013 – 2014. Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser.
Tabell 14 Vekst nettoutgift 2013 – 2014 pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon
FRE
BÆ
R
OSL
DR
A
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
12,3
5,6
7,7
5,4
4,7
6,4
5,6
6,6
11,8
4,6
7,1
Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232)
14,3
7,0
8,3
13,9
10,2
4,5
3,9
10,8
12,0
-1,4
8,4
-11,8
3,0
-28,4
3,2
-12,6
37,9
6,6
12,4
68,5
7,6
8,6
Diagnose, behandling og
rehabilitering (f.241)
14,2
5,6
13,1
3,3
4,2
5,8
6,3
4,5
7,4
6,8
7,1
Snitt
ASSS
Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 2013 til 2014 i %. Beregningen er basert på
løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre.
Tabell 15 Vekst nettoutgift 2012 – 2013 pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
9,8
10,6
14,8
12,7
7,6
6,0
9,6
3,0
-0,9
3,4
7,7
Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232)
10,1
9,9
11,1
0,4
9,3
3,6
6,8
7,1
-9,6
-3,0
4,6
45,8
33,9
5,0
35,9
-3,6
2,2
10,2
2,7
11,7
8,0
15,2
Diagnose, behandling og
rehabilitering (f.241)
6,9
6,9
18,2
12,4
8,3
7,5
10,9
1,6
2,5
6,0
8,1
Snitt
ASSS
Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs.
veksten fra 2012 til 2013.
For kommunehelsetjenesten som helhet er det Fredrikstad som har hatt høyest vekst fra 2013 til 2014
med 12,3 %, og også Trondheim har høy vekst. Forrige år hadde Trondheim som eneste ASSS-kommune,
«negativ vekst». Gjennomsnittet for alle kommunene var 7,1 fra 2013 til 2014. Til sammenligning var
tallet 7,7 % fra 2012 til 2013. Tromsø har lavest vekst i 2014 og Kristiansand har nest lavest.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse
indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA.
Legetjenesten
Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på KUHR-basen;
fastlegenes fakturering. Vedlegget viser likheter og forskjell mellom kommunene for fastlegenes
aktivitet på utvalgte takstkoder. Takstkodene er valgt av legegruppen i nettverket. Indikatorene er til
utprøving. I tjenesteprofil 2 er det tatt med tre indikatorer:
- Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere (Takstkode 3a)
- Antall legevakts-konsultasjoner og sykebesøk i forhold til antall innbyggere (Takstkode 5a)
- Ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere
Legegruppen har ønsker til avvikende definisjoner/takstkoder på indikatorene ovenfor. KS har ikke
rukket å få nytt data-uttrekk fra Helsedirektoratet til arbeidet nå, men tar sikte på å oppdatere
vedlegget når data foreligger.
102
5.4.2 Sammendrag kommunehelsetjenester
Utvikling av indikatorer
ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet.
Kommunene arbeider derfor med indikatorutvikling i hver av de tre deltjenestene innenfor
kommunehelsetjenesten; helsestasjons- og skolehelsetjeneste, ergo- og fysioterapitjeneste og
legetjeneste. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store
ulikheter i hvilke data som registreres i hvert fagsystem.
Kommunene er opptatt av kvaliteten på grunnlagstallene i KOSTRA og av andre data som bør inngå ved
utforming av nye indikatorer. Dette er en forutsetning for god styringsinformasjon, sammenlikninger og
analyser internt i kommunene.
Kommunene ønsker å se nøkkeltall og tjenesteprofiler på et overordnet nivå for kommunehelsetjenesten samlet. Imidlertid er de også opptatt av at utvikling av nye og bedre styringsindikatorer
må gjøres på deltjenestenivå. I kommunerapporten for ASSS, avsnitt om kommunehelsetjenesten
presenteres disse i tjenesteprofil 2.
Nettverket ASSS Kommunehelse arbeider aktivt med å utvikle kvalitets- og styringsindikatorer for hver
av de tre deltjenestene; helsestasjons- og skolehelsetjeneste, ergo- og fysioterapitjeneste og
legetjenesten. I dette arbeidet settes det søkelys på hva som best illustrerer tjenestenes kvalitet.
Indikatorene skal ideelt sett være egnet til å vise utviklingen mot ønskete mål både på kort og på lang
sikt. Det er nedsatt egne arbeidsgrupper for hver av deltjenestene. Noen nye indikatorer prøves ut i
foreliggende rapport. Utviklingsarbeidet gir ofte noe merarbeid for kommunene i og med at de selv må
telle og innrapportere andre tall en de som finnes i KOSTRA.
Det er utarbeidet et vedlegg med statistikk for ASSS helsestasjons- og skolehelsetjenester for 2014.
Det er også utarbeidet et vedlegg med statistikk for legetjenesten som presenteres for første gang i år.
Indikatorene som presenteres er basert på fastlegenes fakturering (KUHR-basen). Vedlegget viser
likheter og forskjell mellom kommunene for fastlegenes aktivitet på utvalgte takstkoder. Disse
takstkodene er valgt av legegruppen i nettverket. Den samme legegruppen har i etterkant kommet med
ønsker om korrigerte, endrete takstkoder. Endringsønskene er ikke tatt inn i grunnlaget for vedlegget nå
da det krever nytt data-uttrekk. Indikatorene er til utprøving.
Datagrunnlaget for å utarbeide gode kvalitetsindikatorer for ergo- og fysioterapitjenesten er foreløpig
ikke tilstrekkelig. En indikator for lårhalsbrudd er imidlertid tatt inn i årets rapport, også for utprøving.
Organisering av tjenester, samhandling
Kommunene organiserer sine tjenestetilbud innenfor kommunehelsetjenesten på forskjellig måte og det
foregår mange pilot- og utprøvingsprosjekter. Kommunene søker stadig etter bedre måter å nå fram
med tjenester på og samtidig bruke ressursene godt.
Et fellestrekk ved alle deltjenestene som kommunehelsetjenesten omfatter, er at de ved god og riktig
bruk av ressurser og virkemidler, kan bidra til å redusere presset på tyngre deler av kommunens
tjenestetilbud. Fagnettverket ASSS Kommunehelse er opptatt av tjenestenes proaktive rolle som tidlig
oppdager av uheldig utvikling for å motvirke sykdomsutvikling og tap av funksjoner. Søkelyset settes
både på det helsefremmende/sykdomsforebyggende arbeidet og på tilrettelegging for å mestre
hverdagen lengst mulig i egen heim.
Kommunene er opptatt av å dele erfaringer og tips når det gjelder organisering og samhandling i
tjenestene internt i kommunen, og også den praktiske samhandlingen med helseforetak og andre
kommuner.
103
Intensjonene i Samhandlingsreformen og gjennomføringen har stor betydning for kommunehelsetjenestene. For helsestasjons- og skolehelsetjenestene kommer dette til uttrykk i form av
forventninger om åpen helsestasjon, tidlig intervensjon, vektkontroller av barn, kostholdsveiledning, en
skolehelsetjeneste som er til stede når elevene trenger det m.m. Flere av kommunene har fått styrket
tjenesten både i helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Flere har også etablert lavterskeltilbud som
f.eks. frisklivssentraler, familien hus, helsestasjon for rusmisbrukere for å nevne noen eksempler.
Fysio- og ergoterapitjenesten merker at behovet for deres tjenester er sterkt økende som en følge av
Samhandlingsreformens intensjoner. Forventningene til denne tjenesten er knyttet til flere forhold og
mål:
- Forebyggende arbeid (tidlig intervensjon)
- Kommunens ansvar for å ta imot utskrivningsklare pasienter. Tjenestene har stor betydning for
hvor fort kommunen kan ta i mot pasientene og hvor raskt innbyggeren kan komme tilbake i sin
egen heim. Dette tilbudet går til alle innbyggerne i kommunen og alle aldersgrupper.
- Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring - ressursen de representerer er helt sentral i denne
strategien som alle kommunene innfører.
Samlet sett vurderer KS at flere av nettverkskommunene har gjort mye godt endringsarbeid også siste
år. Behovet for forbedring av styringsinformasjon er stort og det er uheldig at fagsystemene som
kommunene bruker, hemmer denne utviklingen. Det er stort behov for å gjøre endringer i KOSTRA.
5.4.3 Styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten
Tabell 16 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for kommunehelse 2014
Indikator
Snitt
ASSS
Lavest
ASSS
Høyest
ASSS
Ressursbruksindikator for kommunehelse 2014
1,000
0,873
1,170
1972
1757
2293
4,0
3,6
4,5
28,8
17,6
41,5
Årsverk ergoterapeuter pr. 10.000 innbyggere
1,9
1,4
2,9
Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr 10.000 innbyggere
3,6
2,5
4,2
Årsverk private fysioterapeuter i alt pr 10.000 innbyggere
4,9
3,0
7,0
Årsverk leger pr 10000 innbyggere (F 120, 233, 241)
8,2
6,9
9,7
2441
2062
2877
Ledig listekapasitet
104
102
108
Medarbeidertilfredshet (6 kommuner har aktuelle data)
4,8
4,4
5,2
Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal 2013 - 3. kvartal 2014.
7,9
5,3
11,2
3,90
3,02
5,55
Prioritering
Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten
Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter
Dekningsgrader
Årsverk helsestasjonen totalt pr. 10.000 innbyggere 0-20 år, KOSTRA
Brutto driftsutgifter pr innbygger
Utfyllende indikatorer/kvalitet
Tjenesteprofil 2
Årsverk på helsestasjonen totalt pr. 1000 innbyggere 0-5 år
104
Indikator
Snitt
ASSS
Lavest
ASSS
Høyest
ASSS
Årsverk skolehelsetjenesten totalt pr. 1000 innbyggere 6-20 år
1,46
0,99
2,13
Årsverk ergoterapeuter pr. 10.000 innbyggere
1,9
1,4
2,9
Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr. 10.000 innbyggere
3,6
2,5
4,2
Årsverk leger pr 10.000 innb. (F 120, 233, 241)
8,2
6,9
9,7
Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere
2,5
2,1
2,8
0,25
0,20
0,36
Ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere
4,6
2,2
9,8
Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst
87
59
99
Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år
40
32
50
5,1
4,7
5,3
5,1
4,7
5,5
Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i forhold til antall innbyggere
Brukertilfredshet helsestasjon
Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner)
Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten
Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner)
5.4.4 Nøkkeltall med kommentarer for kommunehelsetjenester
Prioritering/behov
Det er viktig å ta hensyn til at utgiftsbehovet kan være forskjellig når en sammenligner kommuner ved
hjelp av økonomi- og tjenestedata. Variasjoner i kommunenes folkemengde og inntekts- og utgiftsnivå
har betydning for ressursbruk og tjenestestruktur på ulike tjenesteområder. Når resultater tolkes bør
man ta hensyn til slike ”ufrivillige” forskjeller. Imidlertid er det ikke nødvendigvis slik at forskjeller i
kommunens forutsetninger betyr noe for effektiv ressursbruk og god tjenesteyting på det enkelte
tjenestested.
Befolkningens behov for tjenester er viktig grunnlag for hvilke og hvor mye tjenester som skal tilbys. I
kortversjon kan vi si at behovet for tjenester bør ha stor betydning for kommunens prioritering. Det er
imidlertid ikke enkelt å måle behov, eller å dokumentere kommunens ”samlede” behov på en slik måte
at det kan ha direkte nytte når vedtak om prioriteringer, kapasitet og kostnader skal gjøres.
Behov for kommunehelsetjenester påvirkes av befolkningens alder. Alderssammensetningen på
innbyggere har derfor betydning for tjenestetilbud og utgiftsnivå.
Behovet for tjenester påvirkes også av andre forhold, blant annet utdanningsnivå, skilsmisserater,
psykisk helse, rusmisbruk og andre sosiodemografiske kjennetegn. Befolkningens levekår har således
også betydning for befolkningens behov og kommunens tjenestetilbud. Flere slike kjennetegn forsterker
hverandre og opptrer samtidig, og det er ikke alltid mulig å isolere årsak og virkning, eller å kontrollere
hva som kan forklares med en utenforliggende variabel. Det er eksempelvis vanskelig å tallfeste
årsaksforhold og påvirkningsstyrke for kjennetegn som familiebakgrunn, arbeidsledighet, rus, økonomi,
helse, utdanningsnivå.
Prioriteringsindikatorene som presenteres her viser hvilken ressursinnsats kommunen har i forhold til
antall innbyggere i målgruppen.
Fra KOSTRA kan vi kun hente ressursinnsatsen på funksjonsnivå. Ut fra det er det f.eks. ikke mulig å få
oversikt over hvordan ressursbruken fordeler seg mellom tilbud til de minste barna på helsestasjonen og
105
de større i skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har manuelt innhentet
opplysninger om antall årsverk som faktisk brukes i tjenesteytingen til de 4 aldersgruppene og
rapportert det til KS spesielt. Dette gir et nytt perspektiv på temaet prioritering.
En ressursinnsats/prioriteringsindikator forteller ikke noe om hvem eller hvor mange som mottar en
tjeneste, eller hvor mye hver bruker mottar. Det er gjennomsnittstall for kostnader pr innbygger (i
målgruppa), og det er antall brukere og utgift pr. bruker.
Figur 95 Netto driftsutgifter pr innb. til kommunehelsetjenesten
Netto driftsutgifter pr innb. til kommunehelsetjenesten
2 500
2 000
1 500
1 000
500
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
2012
1 613
2 031
1 719
1 744
1 679
1 655
1 800
1 643
1 989
1 756
Snitt
ASSS
1763
2013
1 753
2 210
1 940
1 944
1 776
1 708
1 950
1 668
1 965
1 785
1870
2014
1 955
2 293
2 047
2 025
1 829
1 776
2 039
1 757
2 163
1 838
1972
Kommentar: Figuren viser netto driftsutgift pr innbygger til kommunehelsetjenesten de tre seneste
årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre i diagrammet. Bærum kommune er
høyest og Trondheim nest høyest på indikatoren netto driftsutgift pr innbygger i 2014. Bergen er lavest
og Sandnes nest lavest. Alle kommunene har hatt økning i perioden. Fredrikstad har hatt størst økning
fra 2013 til 2014. Trondheim hadde en reduksjon fra 2012 til 2013, men har økt mer enn denne
reduksjonen i 2014. Det vises for øvrig til de tre tabellene som viser vekst i nettoutgift for
kommunehelse totalt og for hver funksjon.
Figur 96 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år
Netto dr.utg. til forebygging, helsesstasjons- og skolehelsetj
pr innb. 0-20 år (f.232)
2 500
2 000
1 500
1 000
500
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
2 012
1 528
1 856
2 078
1 604
1 770
1 856
2 009
1 645
2 484
1 921
Snitt
ASSS
1 875
2 013
1 684
2 020
2 284
1 597
1 916
1 881
2 133
1 756
2 254
1 875
1 940
2 014
1 926
2 141
2 430
1 800
2 094
1 935
2 211
1 945
2 511
1 852
2 085
Kommentar: Figuren viser nettoutgifter til funksjon 232 pr. innbygger 0-20 år, de tre siste årene.
Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre i diagrammet. Alle kommunene unntatt
Tromsø har hatt en økning i perioden på denne indikatoren. Tromsø har hatt jevn reduksjon fra 2012 til
2014. Trondheim hadde nedgang fra 2012 til 2013, men er i 2014 igjen oppe på nivået fra 2012.
106
Fredrikstad, Bærum, Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen har hatt jevn økning fra år til år i perioden.
Trondheim hadde høyest netto driftsutgift av kommunene i 2012, men hadde en reduksjon i 2013.
Imidlertid er Trondheim igjen høyest i 2014. Drammen har lavest utgift pr. innbygger 0-20 år også i
2014.
Figur 97 Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede netto dr.utg.
Netto dr.utg. til komm.helse i prosent av samlede netto driftsutgifter
5,0
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
2012
FRE
3,6
BÆR
4,2
OSL
3,2
DRA
3,8
KRI
3,6
SAN
3,8
STA
3,8
BER
3,6
TRD
4,6
TRØ
4,0
Snitt ASSS
4
2013
3,7
4,4
3,5
4,2
3,7
3,8
3,8
3,5
4,3
3,8
3,9
2014
4,1
4,3
3,6
4,3
3,8
3,9
3,9
3,6
4,5
3,8
4,0
Kommentar: Trondheim har høyest andel i 2014 med 4,5 %. Bærum og Drammen har nest høyest andel.
Oslo og Bergen har lavest. Tromsø og Trondheim har redusert andelen i perioden. Endringer i andelen
som går til kommunehelse av kommunens samlede nettoutgifter skyldes ofte at andre tjenesteområder
enn kommunehelse har økt. Eksempelvis kan andre tjenesteområder få økte utgifter når kommunen
tilføres nye oppgaver. Reduksjonen i andelen til kommunehelse forteller derfor ikke at denne tjenesten
har fått lavere prioritet. Det vises for øvrig til de tre tabellene som viser vekst i nettoutgift for
kommunehelse totalt og for hver funksjon.
Trondheim hadde en betydelig reduksjon fra 2012 til 2013. Reduksjonen skyldes i hovedsak betydelig
mindre utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2013 enn i 2012. Tromsø har også redusert
andelen og det kan også forklares med nedgang i utgiftene til helsestasjon og skolehelse.
Fredrikstad har hatt betydelig økning fra 2013 til 2014. Det forklares ved stor prosentvis vekst både
innen helsestasjon og skolehelse (F232) og innen diagnose, behandling og rehabilitering. Drammen
kommune hadde betydelig økning fra 2012 til 2013 og dette skyldes stor vekst innen diagnose,
behandling og rehabilitering (F241) samt innen forebyggende arbeid (F233). Bærum har en reduksjon fra
2013 til 2014 og denne forklares med lavere vekst enn ASSS-snitt på alle deltjenestene.
Det vises for øvrig til de tre tabellene som viser vekst i nettoutgift for kommunehelse totalt og for hver
funksjon.
Oppsummering
Bærum og Trondheim markerer seg ved at de har høyt nivå på indikatoren netto driftsutgifter pr.
innbygger i forhold til de andre ASSS-kommunene. Bergen og Sandnes har lavest nivå.
Andel netto driftsutgifter til kommunehelse i forhold til kommunens samlede netto driftsutgifter har økt
i 8 av kommunene fra 2013 til 2014. Fredrikstad har økt betydelig og Trondheim har også økt mer enn
de resterende 6. Tromsø har samme andel som i 2013.
Trondheim og Oslo har høyest nivå på indikatoren netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og
skolehelsetjenestene pr. innbygger 0-20 år. Drammen har lavest nivå og Tromsø har nest lavest i 2014.
107
Fredrikstad kommune har hatt størst nominell vekst i kommunehelsetjenesten fra 2013 til 2014 og
Trondheim har hatt nest høyest økning. Tromsø og Kristiansand har hatt lavest økning med henholdsvis
4,6 % og 4,7 %. ASSS-snittet er 7,1 %.
Dekningsgrader
Indikatorer for dekningsgrader skal vise hvor stor del av målgruppen(e) for tilbudet som mottar
tjenestene. I dette kapitlet presenteres også oversikter over årsverksressursene både totalt og for
enkelte faggrupper.
Figur 98 Årsverk i alt til foreb., helsest.- og skolhelsetjenester pr 10000 innb.0 – 20 år. KOSTRA
Årsverk i alt til foreb., helsestasj.- og skolehelsetjeneste pr 10000 innb. 0-20 år
(f232)
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
2 012
25,4
29,2
31,1
25,4
52,9
62,4
26,3
25,3
26,9
27,6
Snitt
ASSS
33,3
2 013
32,6
39,8
31,1
17,2
54,2
30,8
25,9
26,2
24,0
28,7
31,1
2 014
28,6
41,5
31,2
17,6
34,8
32,1
26,6
27,0
21,2
27,4
28,8
Kommentar: Figuren viser utviklingen av indikatoren årsverk i alt til F232 pr. 10000 innbygger 0-20 år de
seneste tre årene. Tallene er hentet fra KOSTRA. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til
høyre. Figuren viser at Bærum har høyest nivå i 2014, og at kommunen fikk en stor økning fra 2012 til
2013. Kristiansand har nest høyest nivå i 2014. Drammen har det laveste nivået i 2014 og det var slik
også i 2013. Trondheim har nest lavest nivå i 2014.
Figur 99 Årsverk i alt pr 10000 innbyggere 0 – 5 år til helsestasjonstjenester (f.232), KOSTRA
Årsverk i alt pr 10000 innb. 0-5 år til helsestasjon (f.232)
250,0
200,0
150,0
100,0
50,0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
2 012
96,4
103,0
86,3
85,0
185,5
198,4
86,0
85,5
88,5
94,1
Snitt
ASSS
110,9
2 013
124,3
139,4
86,8
58,0
187,5
98,1
85,2
88,2
79,0
98,3
104,5
2 014
108,8
146,4
87,9
60,6
122,5
102,4
88,3
92,2
70,0
95,7
97,5
Kommentar: Basis for diagrammet er KOSTRA-tallene for 2014. Dette er altså ikke de årsverkstallene
som kommunene har rapportert til KS. Figuren viser utviklingen de tre siste årene. Bærum er høyest i
2014 og Kristiansand har nest høyest nivå. Drammen hadde lavest nivå i 2014 og vi ser en betydelig
reduksjon fra 2012. Trondheim hadde nest lavest nivå i 2014. Fredrikstad hadde stor økning fra 2012 til
2013, men har en nedgang fra 2013 til 2014.
108
Figur 100 Årsverk helsesøstre pr. 10 000 innbygger 0 – 20 år (F232), KOSTRA
Årsverk helsesøstre pr 10000 innb. 0-20 år (f232)
25,0
20,0
15,0
10,0
5,0
0,0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
2 012
11,8
17,7
15,4
16,9
17,7
16,2
13,2
17,2
8,2
21,5
Snitt
ASSS
15,6
2 013
13,4
18,9
16,3
9,6
16,7
16,5
14,5
17,4
6,9
22,3
15,2
2 014
14,4
18,9
17,0
9,6
18,4
17,5
14,5
18,0
12,9
21,5
16,3
Kommentar: Figuren viser indikatoren årsverk helsesøstre pr. 10000 innbyggere 0 – 20 år. Dette er
årsverk knyttet til funksjon 232. Tallene er hentet fra KOSTRA som igjen henter fra sentrale registre over
årsverk. Grunnlaget for denne figuren er altså ikke årsverkstallene som kommunene har rapportert til KS
direkte. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Tromsø skiller seg klart ut og har
hatt stabilt og høyt nivå i hele perioden. Bærum har nest høyest nivå. Drammen har hatt betydelig
reduksjon i perioden og er lavest av alle kommunene. Trondheim den største økningen i samme
periode.
Figur 101 Årsverk helsesøster pr. 10 000 innb. 0-5 år (F232), KOSTRA
Årsverk helsesøster pr 10000 innb. 0-5 år til helsestasjonstjeneste (f232)
90,0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
2 012
44,7
62,5
42,6
56,7
61,9
51,7
43,2
58,0
27,1
73,0
Snitt
ASSS
52,1
2 013
50,9
66,3
45,6
32,4
57,7
52,6
47,7
58,6
22,7
76,2
51,1
2 014
54,8
66,8
48,0
33,2
64,8
56,1
48,0
61,5
42,7
75,0
55,1
Kommentar: Figuren viser utviklingen de siste tre årene. Årsverkstall i KOSTRA hentes fra sentrale
registre over årsverk. Grunnlaget for denne figuren er altså ikke årsverkstallene som kommunene har
rapportert manuelt til KS. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Tromsø skiller seg
klart ut og har hatt stabilt og høyt nivå i hele perioden. Drammen har hatt betydelig reduksjon i
perioden, og Trondheim har hatt den største økningen i samme periode. Drammen har fortsatt lavest
nivå, og Trondheim har nest lavest nivå.
109
Figur 102 Årsverk totalt i helsestasjonen pr. 1000 barn 0 – 5 år i 2014
Manuelt rapp Årsverk, ant innb KOSTRA 2014 pr 15.06.2015
6,00
5,00
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
Årsverk i helsestasjonen tot pr. 1000 innb. 0-5 år
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Kommentar: Årsverk totalt på helsestasjonen brukt til aldersgruppen 0 – 5 år (uten ledelse) er
rapportert fra hver kommune direkte til KS. Figuren viser årsverk pr. 1000 barn i aldersgruppen.
Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er markert med rød strek. Tromsø er høyest på indikatoren. Oslo
er nest høyest og Kristiansand på tredjeplass. Sandnes og Bærum er lavest.
Figur 103 Årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr. 1000 innb. 6-20 år, 2014
Manuell rapportering av årsverk for 2014 og KOSTRA 2014 pr 15.06.2015
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
Årsverk i skolehelsetjenesten tot pr. 1000 innb 6-20 år
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Kommentar: Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. 1000 innbygger 6–20 år.
Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og tallene for 2013 er rapportert fra
kommunene direkte til KS. Antall barn i aldersgruppene er hentet fra SSB. Gjennomsnittet for ASSSkommunene er markert med rød strek.
Kristiansand har høyest innsats i skolehelsetjenesten i 2014 og Bærum nest høyest. Fredrikstad har også
kommet over gjennomsnittet i 2014. Figuren viser at Tromsø har lavest årsverksinnsats, men de har
meldt fra om at de har underrapportert årsverkene til skolehelsetjenesten. Reelt er det derfor Bergen
som har lavest årsverksinnsats i skolehelsetjenesten av ASSS-kommunene og Oslo har nest lavest.
110
Figur 104 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr 10 000 innbyggere, KOSTRA
Årsverk av komm. tilsatte fysioterapeuter pr 10000 innb
5,0
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
2 012
2,6
4,2
3,4
3,4
2,9
2,8
3,8
3,7
3,3
4,2
Snitt
ASSS
3,4
2 013
2,3
4,2
3,5
3,3
3,0
2,7
4,7
3,8
4,3
4,4
3,6
2 014
2,5
3,9
3,4
3,5
3,8
2,9
4,2
3,6
4,2
3,9
3,6
Kommentar: Figuren viser indikatoren årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr. 10000
innbyggere de seneste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Trondheim
og Stavanger har høyest nivå på denne ressursindikatoren i 2014. Stavanger var høyest i 2013 etter en
betydelig økning fra 2012, men har hatt sterk reduksjon i 2014. Tromsø og Bærum har nest høyest nivå i
2014, og begge har hatt en reduksjon siste år. Kristiansand har den største økningen av alle fra 2013 til
2014. Fredrikstad kommune ligger lavest også i 2013, men har hatt en økning fra 2013 til 2014.
Utviklingen i Kristiansand kan tyde på en bevisst satsing.
Figur 105 Årsverk fysioterapeuter totalt pr 10 000 innbyggere i 2014, KOSTRA
KOSTRA 2014 pr. 15.06.2015
12,0
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
Årsv. f.terap. pr 10000 ib.
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Kommentar: Figuren viser nivået på fysioterapiressursen totalt pr.10000 innbyggere i 2014. Her telles
både private og kommunalt tilsatte fysioterapeuter med. Dette diagrammet viser også gjennomsnittet
for ASSS-kommunene i 2014, som er 8,5, markert med rød strek. Drammen kommune har høyest nivå av
alle kommunene og Bærum nest høyest. Sandnes har lavest nivå og Fredrikstad nest lavest.
111
Figur 106 Andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen
Andel komm. tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
2 012
34,0
40,6
38,9
32,1
36,3
49,5
48,2
42,6
42,9
48,3
Snitt
ASSS
41,3
2 013
31,7
41,1
40,6
31,5
37,4
47,4
53,6
42,8
49,5
50,0
42,6
2 014
33,0
39,5
40,6
32,9
43,8
48,5
50,8
42,2
49,1
46,8
42,7
Kommentar: Figuren viser utviklingen de siste tre årene på indikatoren andel kommunalt tilsatte
fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til
høyre. Stavanger kommune har fortsatt høyest andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter etter en stor
økning fra 2012 til 2013. Imidlertid har kommunen en reduksjon fra 2013 til 2014. Trondheim og
Sandnes har begge andeler nær 50 %. Trondheim kom opp på dette nivået etter en betydelig økning i
2013. Sandnes har hatt nedgang fra 2012 til 2013, men en liten økning i 2014. Det gjelder også
Fredrikstad. Lavest andel i 2014 har Drammen og Fredrikstad.
Figur 107 Årsverk ergoterapeuter pr 10 000 innbyggere
Årsverk av ergoterapeuter pr 10000 innb. (manuelt rapportert)
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
-
2 012
1,6
2,2
1,9
1,4
1,3
1,5
2,5
1,8
2,6
1,9
Snitt
ASSS
1,9
2 013
1,5
2,1
1,9
1,5
1,8
1,4
2,6
1,7
2,8
1,7
1,9
2 014
1,7
2,0
1,9
1,4
1,8
1,6
2,3
1,9
2,9
1,8
1,9
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Kommentar: Figuren viser årsverk av ergoterapeuter pr 10000 innbyggere. Årsverkene er innrapportert
manuelt fra kommunene til KS alle tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre.
Trondheim har høyest nivå av alle ASSS-kommunene på denne ressursindikatoren, og har også vært
høyest i hele perioden. Bildet viser en økning fra år til år. Stavanger har nest høyest nivå også i 2014,
men vi ser at kommunen reduserte ressursen betydelig fra 2013 til 2014. Kristiansand økte ressursen
betydelig fra 2012 til 2013. Bærum har redusert ressursen hvert av årene i perioden. Drammen har
lavest nivå i 2014.
112
Figur 108 Årsverk leger pr. 10 000 innbyggere, 2014
KOSTRA 2014 pr. 15.06.2015
12,0
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
Årsv. leger pr 10000 ib. (f120,233,241
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Kommentar: Figuren viser nivået på legeårsverk i 2014 for hver av kommunene samt gjennomsnittet for
ASSS-kommunene som er på 8,2 - markert med rød strek. Tromsø har høyest nivå på legeårsverk i 2014,
og Fredrikstad er nest høyest. Sandnes hadde lavest nivå i 2014.
Oppsummering
For årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (F232) er det Bærum som har
høyest innsats i 2014. Kommunen økte innsatsen betydelig fra 2012 til 2013 og økte også noe i 2014.
Kristiansand har nest høyest nivå. Drammen har lavest årsverksinnsats og Trondheim nest lavest.
Indikatoren årsverk totalt på helsestasjonen 0-5 år pr. 1000 barn i samme aldersgruppe viser at Tromsø
har høyest innsats med Oslo og Kristiansand på de neste plassene. Tromsø har meldt om sannsynlig
overrapportering av antall årsverk. Sandnes og Bærum har lavest nivå.
På årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr. 1000 innbygger 6–20 år er det Kristiansand som har høyest
innsats i 2014 og Bærum er nest høyest. Tromsø har lavest årsverksinnsats i skolehelsetjenesten av
ASSS-kommunene, men de har meldt om underrapportering av årsverk for 2014. Bergen er nest lavest.
Kristiansand har høyt nivå på innsatsen både på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten.
For årsverk helsesøster til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (F232) er det Tromsø som
er høyest og Bærum nest høyest. Drammen har lavest nivå i 2014. Trondheim, som hadde laveste
posisjon både i 2012 og 2013, fikk en betydelig økning i 2014. Tromsø har hatt høyest nivå i hele
perioden.
For årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter er det Stavanger og Trondheim som har høyest nivå i
2014. Fredrikstad har lavest nivå, men nivået i Sandnes er også lavt. Kristiansand har en betydelig økning
i 2014. Ser vi på indikatoren årsverk fysioterapeuter totalt, er det fortsatt Drammen som har høyest nivå
og Bærum nest høyest. Sandnes har det laveste nivået. Følgende kommuner har nær 50 % kommunalt
tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeutene: Stavanger, Trondheim, Sandnes og Tromsø. I Drammen
og Fredrikstad er 67 % av alle fysioterapeuter private.
Årsverksinnsatsen av ergoterapeuter er høyest i Trondheim, og Stavanger er nest høyest. Drammen har
det laveste nivået i 2014. Sandnes og Fredrikstad har også lavt nivå.
For legeårsverk er Tromsø høyest og Fredrikstad nest høyest også i 2014. Drammen, Kristiansand og
Oslo har også høyt nivå på legeårsverk. Sandnes har lavest nivå, og Trondheim nest lavest.
113
Produktivitet/enhetskostnader
I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. Produktivitet måles ved å
dele utgiften på antall produserte enheter.
I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr. utført tjeneste. Produktiviteten kan derfor ikke
måles. Det er valgt å bruke bruttoutgifter pr. innbygger i målgruppen. Men dette er ingen indikator for
produktivitet.
Figur 109 Brutto driftsutgifter kommunehelse (f 232, 233, 241) pr innbygger, KOSTRA
Brutto driftsutgifter pr innbygger kommunehelse, (f. 232,233,241)
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
-
2 012
1 945
2 434
2 218
2 287
2 057
1 931
2 112
2 184
2 464
2 201
Snitt
ASSS
2 183
2 013
2 058
2 666
2 510
2 610
2 173
2 032
2 249
2 261
2 455
2 186
2 320
2 014
2 282
2 711
2 706
2 877
2 258
2 062
2 349
2 363
2 564
2 238
2 441
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten og utviklingen
for indikatoren de seneste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Alle
kommunene har hatt økning på denne indikatoren i perioden. Drammen har høyest nivå i 2014 og har
også hatt størst økning i 2014. Bærum og Oslo har nest høyest nivå. Fredrikstad har også stor økning i
2014. Sandnes har lavest nivå av alle på denne indikatoren, og slik har det vært i hele perioden.
Figur 110 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb. 0 – 20 år
Br. dr.utg. til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste
pr innb. 0-20 år (f.232)
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
2 012
1 705
1 968
2 210
1 661
1 851
1 922
2 073
1 704
2 574
2 165
Snitt
ASSS
1 983
2 013
1 814
2 153
2 432
1 621
2 051
1 938
2 183
1 850
2 356
2 012
2 041
2 014
2 088
2 249
2 613
1 907
2 240
1 998
2 248
2 031
2 624
2 037
2 203
Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb. 0 –
20 år og utviklingen for indikatoren de seneste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes
helt til høyre. Figuren viser at alle kommunene med unntak av Tromsø, har hatt en økning i perioden.
Trondheim og Tromsø hadde betydelig reduksjon fra 2012 til 2013, men Trondheim har i 2014 økt til
over nivået fra 2012. Trondheim hadde høyest brutto driftsutgift av alle kommunene i 2012, var nest
114
høyest i 2013, men er nå igjen høyest. Drammen har lavest utgift, og Sandnes har nest lavest. Drammen
hadde høyest økning i 2014 med Fredrikstad og Trondheim på de neste plassene.
Oppsummering
På brutto driftsutgifter til hele kommunehelsetjenesten har Drammen kommune det høyeste nivået i
2014. Bærum er nest høyest, og også Oslo har høyt nivå. Sandnes kommune har lavest nivå også i år.
På brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelse pr. innbygger 0-20 år er det
Trondheim som har høyest nivå i 2014. Oslo kommune er nest høyest. Drammen har lavest nivå og
Sandnes er nest lavest.
Kvalitet
Kvalitetsindikatorer er både måling av kvalitet basert på objektive kriterier (målt kvalitet) og resultat av
bruker- og medarbeiderundersøkelser (opplevd kvalitet).
Figur 111 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA
Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler
70
60
50
40
30
20
10
2 012
FRE
39
BÆR
47
OSL
44
DRA
18
KRI
38
SAN
10
STA
41
BER
28
TRD
15
TRØ
23
Snitt ASSS
30
2 013
33
58
42
38
43
23
31
29
28
13
34
2 014
47
50
45
37
38
33
38
29
35
47
40
Kommentar: Figuren viser utviklingen av andel ledige plasser på fastlegelistene i % av antall
fastlegeavtaler. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Bærum kommune har i
treårsperioden hatt høyest andel åpne fastlegelister av alle, men har hatt en nedgang i 2014. På denne
indikatoren har det vært store variasjoner mellom kommunene og også fra år til år innen hver
kommune. Fredrikstad og Tromsø er nest høyest i 2014, og Tromsø har økt sin andel betydelig siste år.
Det gjelder også Fredrikstad. Tromsø hadde lavest andel i 2013 etter en stor reduksjon fra 2012. Bergen
er lavest i 2014. Sandnes var lavest i 2012, men har hatt stor økning både i 2013 og 2014.
115
Figur 112 Ledig listekapasitet fastlege, KOSTRA
Ledig listekapasitet fastlege
110
108
106
104
102
100
98
96
94
92
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
2 012
106
109
106
100
103
99
104
102
100
103
Snitt
ASSS
103,2
2 013
105
109
106
104
103
102
102
103
101
98
103,3
2 014
105
108
106
102
104
102
103
103
102
103
103,8
Kommentar: Indikatoren angir kapasiteten (listetaket) i forhold til antall pasienter på listene i prosent.
En verdi større enn 100 betyr at det er ledig plass. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til
høyre. Bærum har fortsatt høyest nivå selv om det har vært en reduksjon i perioden. Tromsø var lavest i
2013, men har hatt en betydelig økning i 2014. Trondheim, Drammen og Sandnes har lavest kapasitet.
Oslo og Fredrikstad har hatt stabilt høyt nivå.
De tre figurene nedenfor viser nye indikatorer for legetjenesten som er til utprøving i 2015. Kilde er
Helsedirektoratet (KUHR-databasen) og grunnlagstallene er fra 2014.
Figur 113 Ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere, KUHR 2014
Legetjenesten 2014
12,0
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
Ledig listekap % ant innb
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Kommentar: Figuren viser ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere. Bærum hadde høyest kapasitet i
2014 og Drammen var lavest. Oslo hadde også høy kapasitet.
116
Figur 114 Legetjenesten, Antall konsultasjoner pr. listepasient, KUHR 2014
Legetjenesten 2014
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
Konsult pr listeinnb
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Kommentar: Figuren viser antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere (Takstkode 3a) i 2014.
Fredrikstad var høyest på denne indikatoren og Drammen var nest høyest. Kristiansand og Sandnes var
også over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bærum hadde lavest nivå.
Figur 115 Legetjenesten, Antall konsultasjoner av legevakt/sykebesøk pr innbygger, KUHR 2014
Legetjenesten 2014
0,40
0,30
0,20
0,10
0,00
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
Konsult legevakt/sykebesøk pr innb
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Kommentar: Figuren viser antall legevaktkonsultasjoner og sykebesøk i forhold til antall innbyggere
(Takstkode 5a) i 2014. Drammen hadde høyest nivå i 2014 og Oslo hadde lavest nivå. Kristiansand,
Sandnes og Bærum var også over ASSS-gjennomsnittet.
117
Figur 116 Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1 000 innbygger 13 – 20 år, KOSTRA
Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1000 innb. 13-20 år
25,0
20,0
15,0
10,0
5,0
0,0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
2 012
1,0
3,9
23,1
10,7
0,5
2,1
4,2
0,1
0,5
11,1
Snitt
ASSS
5,7
2 013
1,0
3,9
20,1
10,5
0,1
2,1
4,2
0,1
0,5
11,3
5,4
2 014
1,1
3,9
19,8
10,7
1,1
2,1
4,2
8,6
0,5
11,3
6,3
Kommentar: Oslo er svært mye høyere enn de andre kommunene, men har hatt en nedgang i perioden.
Tromsø har nest lengst åpningstid. Drammen er om lag på samme nivå som Tromsø. Bergen har økt
åpningstiden vesentlig i 2014. Kristiansand har også hatt en stor økning på denne indikatoren fra 2013 til
2014.
Figur 117 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA
Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst
120
100
80
60
40
20
2 012
-
96
65
92
93
87
56
93
83
84
Snitt
ASSS
75
2 013
82
104
61
84
93
98
68
94
83
84
85
2 014
82
96
59
96
99
97
78
96
85
85
87
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Kommentar: Figuren viser andel familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk innen to uker etter
hjemkomst. Her ser vi hvordan utviklingen har vært for kommunene de tre seneste årene.
Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Kristiansand har høyest nivå på
hjemmebesøk i 2014 og viser en klar økning fra nivået i 2013. Sandnes har nest høyest nivå. Men også
Bærum, Drammen og Bergen har høye andeler. Oslo har lavest andel også i 2014, og kommunen har
hatt en reduksjon i perioden. Stavanger har nest lavest andel, men her har det vært jevn og stor økning
hvert år fra 2012 til 2014. Drammen har hatt den største økningen siste år.
Indikator for lårhalsbrudd er ny og presenteres nedenfor for utprøving i 2015. Kilde er folkehelseinstituttets statistikkbank.
118
Figur 118 Lårhalsbrudd pr. 1000 innbyggere. Årlig snitt 2011-2013, standardisert
Lårhalsbrudd pr. 1000 innbyggere, Årlig snitt 2011-2013, standardisert
2,5
2
1,5
1
0,5
0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
Lårhalsbrudd pr. 1000 innbyggere, standardisert
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS
Kommentar: Indikatoren er til utprøving i 2014 og viser lårhalsbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) pr. 1000
innbyggere, årlig snitt 2011 – 2013. Kilden er folkehelseinstituttets statistikkbank hvor det er hentet
data fra Norsk Pasientregister, dvs. innleggelser på sykehus. Denne statistikkbanken har ikke
lårhalsbrudd for aldersgruppen 80 år og over, men annen statistikk viser at gjennomsnittsalderen for de
som brekker lårhalsen er 80 år og at 70 % er kvinner.
Forskningen viser for øvrig:

Nasjonale kostnader pr. år er 4,5 mrd.

Andel som dør i løpet av første år etter bruddet er 20 %

Bare 14 % blir sendt direkte hjem etter sykehusopphold

25 % av hjemmeboende havnet på sykehjem

De kommunale kostnadene er beregnet til 0, 45 mill. pr. lårhalsbrudd over 2 år som følge av
bruk av sykehjem og vedtakstimer i hjemmetjeneste
Kilde: Liv Faksvåg Hektoen, Rapport 2014 nr. 3
Det er derfor sentralt for kommunene å vurdere om tiltak som blir iverksatt faktisk reduserer antall
lårhalsbrudd.
Vi ser av figuren at Sandnes har høyest antall lårhalsbrudd pr. 1000 innbyggere. Lavest var Stavanger og
Tromsø. Det faktiske antallet lårhalsbrudd i Sandes var 117 pr. år i snitt. I Stavanger og Tromsø var det
henholdsvis 206 og 94. I lys av forskningen kan vi beregne at kostnaden over 2 år i Stavanger er 92, 6
mill. for brudd i ett år.
Oppsummering
Ser vi på kommunenes legekapasitet ved å bruke indikatoren andel åpne fastlegelister av antall
fastlegeavtaler, har Bærum og Oslo hatt høyest kapasitet i hele perioden. Kristiansand og Fredrikstad
har imidlertid også vært på et høyt nivå. Tromsø har en formidabel økning fra 2013 til 2014 og er siste
år, sammen med Fredrikstad, nest høyest.
Ser vi på ledig liste-kapasitet fastlege fra KOSTRA, har Bærum og Oslo og også Fredrikstad vært i en
særstilling de siste tre årene med stabilt høyt nivå. Kapasitetsindikatoren viser også stabilt nivå i
Kristiansand, Stavanger og Bergen. Trondheim, Drammen og Stavanger markerer seg med lavest
kapasitet.
Ny statistikk fra KUHR-basen viser ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere i 2014 og er en indikator
for utprøving i år. Den viser at Bærum har høyest kapasitet i forhold til antall innbyggere og at Drammen
er lavest. Det er ytterligere to indikatorer for legetjenesten til utprøving i tjenesteprofil 2.
119
For åpningstid på helsestasjon for ungdom 13-20 år er det Oslo, Tromsø og Drammen som skiller seg ut.
Trondheim har lavest nivå. Bergen har økt åpningstiden vesentlig i 2014.
Alle kommunene unntatt Oslo og Stavanger har gjennomført hjemmebesøk innen 2 uker etter
hjemkomst til en høy andel av familiene med nyfødte. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 87 % i
2014. De to kommunene med lavest andel trekker snittet vesentlig ned. Kristiansand har høyest nivå
med 99 % i 2014. Stavanger er en av de to med lavest nivå, men har en tydelig satsing og viser jevn
økning på indikatoren i perioden. Oslo har hatt en nedgang.
Det er tre helt nye indikatorer for legetjenesten som er til utprøving i 2015. En av dem «liste-kapasitet i
% av antall innbyggere» er omtalt ovenfor. De to andre er:
Antall konsultasjoner pr. listepasient
Antall konsultasjoner av legevakt/sykebesøk pr. innbygger
Vi gjør oppmerksom på at legegruppen har ønsker til avvikende definisjoner/takstkoder på disse
indikatorene. KS gjør oppmerksom på at indikatorene som presenteres i årets rapport ikke er korrigert i
henhold til de nye ønskene. For å få det til, må data hentes på nytt fra KUHR-databasen, og det kan
tidligst skje høsten 2014. Vi viser til nærmere omtale i tilknytning til tjenesteprofil 2.
Brukerundersøkelser
Figur 119 Helsestasjon, gjennomsnitt av tre avklarte spørsmål, 2014
Brukerundersøkelser 2014 pr. april 2015
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
Snitt 3 spørsmål helsestasjon
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Kommentar: Seks av kommunene har rapportert resultater fra brukerundersøkelser på helsestasjonen. I
dette diagrammet sammenlignes kommunene ut fra gjennomsnittet av skårene på disse tre avklarte
spørsmålene:
-
I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen?
I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker?
I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig?
Figuren viser at Bærum og Stavanger har høyest brukertilfredshet og at Oslo har lavest. Imidlertid er
tilfredsheten generelt høy, den varierer fra 4,7 til 5,3 på en skala fra 1 til 6.
For å finne mulige forbedringsområder er det nødvendig å studere brukernes svar på enkeltspørsmålene
nøye.
120
Figur 120 Fysioterapi- og Ergoterapitjenestene, gjennomsnitt av 3 spørsmål
Brukerundersøkelser 2012 - 2014 pr. april 2015
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
Snitt 3 spørsmål ergo/fysio
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Kommentar: Seks av kommunene har rapportert resultater fra brukerundersøkelser i fysio- og
ergoterapitjenesten. Her sammenlignes kommunene ut fra samlet gjennomsnittlig skår på de følgende
spørsmålene:
- I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det
du trengte hjelp til?
- I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå
får/har fått?
- I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov?
Drammen og Stavanger har høyest tilfredshet. Drammen har alle tre spørsmålene ovenfor i sin
brukerundersøkelse. Imidlertid omfatter gjennomsnittlig resultat for Stavanger bare to av spørsmålene
siden kommunen ikke har det tredje med i sin brukerundersøkelse.
Fredrikstad har lavest skår. Tre av de seks kommunene ligger på eller over ASSS- gjennomsnittet som er
5,1. Gjennomsnittlig skår fra brukerne varierer fra 4,7 til 5,5 på en skala fra 1 til 6.
For å finne mulige forbedringsområder er det nødvendig å studere brukernes svar på enkeltspørsmålene
nøye.
Oppsummering
Seks av kommunene har data fra aktuelle brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten.
Brukertilfredsheten er gjennomgående høy og det er lite variasjoner mellom kommunene. Resultatet for
Oslo er ikke representativt for kommunen siden det er bare en bydel som har gjennomført.
Også seks av kommunene har aktuelle brukerundersøkelser innen fysio- og ergoterapitjenesten, men
det er ikke de samme seks som ovenfor. Her er det noe mer variasjon mellom kommunene, men
gjennomsnittsskåren varierer fra 4,7 til 5,5 på en skala fra 1 til 6. Brukertilfredsheten er høyest i
Drammen og Stavanger.
121
Andre indikatorer
Figur 121 Ressursbruksindikator kommunehelsetjenesten
Ressursbruksindikator - Kommunehelse
1,400
1,200
1,000
0,800
0,600
0,400
0,200
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt
ASSS
2 012
0,912
1,184
0,992
1,008
0,958
0,925
0,986
0,918
1,137
0,981
1,0
2 013
0,941
1,181
1,032
1,053
0,960
0,897
1,041
0,879
1,073
0,943
1,0
2 014
1,073
1,170
1,038
0,959
0,921
0,883
1,038
0,873
1,124
0,921
1,0
Kommentar: Figuren viser ressursbruksindikator for kommunehelsetjenesten for hver kommune.
Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Netto driftsutgifter er brukt som mål for
ressursbruk. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av indikatoren korrigert for forskjeller i
utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i
arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Indikatoren er basert på netto driftsutgifter fratrukket
avskrivninger. Funksjoner som inngår i kommunehelsetjenesten: Forebygging, helsestasjons- og
skolehelsetjeneste(F232), Annet forebyggende helsearbeid(F233), Diagnose, behandling, re/habilitering(241) og Akutthjelp helse- og omsorgtjenester(F256). Figuren viser tall for de seneste tre
årene.
Figur 122 Alle «inntekter» pr innbygger, KOSTRA 2014
KOSTRA 2014 pr. 15.06.2015
1 000
800
600
400
200
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
Alle "inntekter" pr. ib.
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Kommentar: Figuren viser differansen mellom brutto driftsutgifter (f 232, 233, 241) pr innbygger og
netto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger for de samme funksjonene. Rød strek er
gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Drammen har også i 2015 størst differanse eller «inntekt» som
brukes som begrep i tittelen. Sandnes er lavest denne gang. Bergen var også betydelig over ASSS-snitt.
122
Figur 123 Sykefravær, PAI – registeret, fra 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014
Sykefravær PAI perioden 4. kv 2013 - 3. kv 2014
11,0
10,0
9,0
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
-
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
Sykefravær helse samlet
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Kommentar: Figuren viser sykefraværet i kommunehelsetjenesten samlet for perioden fra og med 4.
kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014. Sykefraværstall for ASSS-kommunene ble for første gang hentet
fra PAI-registeret i 2012. Trondheim har ifølge disse tallene høyest sykefravær og Tromsø nest høyest.
Kristiansand har lavest, og Drammen har nest lavest.
123
5.5 Pleie og omsorg
Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner:
234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser
253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon
254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende
261 Institusjonslokaler
5.5.1 Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester
Ressursbruksindikator:
Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den
enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Utgiftene
er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene.
En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn
ASSS-gjennomsnittet.
Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen
avvik i tallene for 2012 og 2013 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f261) nå er
tatt inn.
Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i
aldersgruppa:
Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert
gjennom IPLOS-registeret.
KS har gjort særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike
aldersgrupper. Antall timer fordeles på tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter
beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene.
Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor
andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store
utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten
er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder.
Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene:
 «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år»
 «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre»
 «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år»
 «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre»
Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2014 brukte 60-70
% av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og 30-40 % til tjenestemottakere over
67 år.
Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester
For hjemmetjenestemottakere presenteres gjennomsnittlig bistandsbehov fordelt på aldersgrupper. KS
har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene:
 «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1
 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2
 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3
124
Sykefravær
Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAItallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og
omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom
ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester.
-
Tallene for 2012 gjelder fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal 2012
5.5.2 Sammendrag pleie- og omsorgstjenester
Pleie- og omsorgstjenester utgjør mer enn 30 % av kommunenes utgifter. Tjenester gis til innbyggere i
alle aldersgrupper, og til brukere med svært varierende behov. Noen brukere mottar tjenester fra de er
små barn og gjennom hele livet, andre får tjenester i en tidsavgrenset periode pga. sykdom eller skade,
og med økende alder så er det større andel som behøver hjelp til praktiske gjøremål, og etter hvert
hyppig pleie og tilsyn i (tilrettelagt) bolig eller institusjon.
Tjenestene kan gis i brukerens hjem, eller i institusjon. Brukere som bor i omsorgsbolig, bofellesskap
eller samlokaliserte boliger er hjemmetjenestemottakere. Beboere som bor i institusjon, er på
rehabilitering eller avlastningsopphold er institusjonsmottakere. Hjemme- og institusjonstjenester står
for omtrent halvparten av utgiftene hver seg. Noen kommuner legger vekt på hjemmetjenester - og da
vil utgiftene til hjemmetjenester utgjøre en større andel enn i kommuner som prioriterer
institusjonstilbud. Kapasitet av institusjonsplasser er en viktig faktor ved analyse og forklaring av ulike
sammenhenger mellom bistandsbehov, dekningsgrader og enhetsutgifter.
Kommunens samlede utgifter er et produkt av hvor mange som mottar tjenester (dekningsgrad) og hvor
mye tjenester den enkelte bruker mottar (enhetskostnad/utgift pr bruker). I prinsippet er det derfor
bare to elementer kommunene kan endre på dersom de ønsker å endre ressursinnsatsen: Gi tjenester til
flere eller færre innbyggere, og/eller gi mindre/mer tjenester til hver bruker.
Av kommunens innbyggere over 80 år er det omtrent 45 % som bor i institusjon eller mottar
hjemmetjenester. Dette er gjennomsnitt ASSS for 2014, og nivået har vært svak synkende de siste tre år.
Det er altså relativt sett færre eldre som mottar pleie- og omsorgstjenester i 2014 enn i 2012.
Institusjonsdekningen har vært stabil på rundt 14,5 % for ASSS kommunene i gjennomsnitt, så
reduksjonen i andeler har kommet i hjemmetjenester.
Blant kommunens innbyggere under 67 år, er det 1,8 % som er beboere på institusjon eller mottar
hjemmetjenester. Denne andelen har vært stabil de siste tre årene. Hovedtyngden av boliger med
heldøgns bemanning brukes til beboere under 67 år.
I 2014 brukte ASSS-kommunene i gjennomsnitt kr 403 708 pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester
(korrigerte brutto driftsutgifter), noe som var en økning på 4,7 % fra året før. I nominelle kroner har
utgift pr mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester økt med ca. 20 000 årlig fra 2012 til 2014.
De fleste ASSS-kommunene har en økning som er omtrent lik snittet, men et par av kommunene har
etter omorganiseringer og innsparinger hatt lavere vekst.
ASSS-kommunene har ulike rammebetingelser, politiske prioriteringer og strukturelle valg som legger
premisser for tjenestene. Noen av ASSS-kommunene har klare profiler med satsing på hjemmetjenester,
mens andre ønsker prioritering av institusjonsomsorg. Som resultat av samhandlingsreformen har
kommunene både bygget ut institusjonsplasser som kan ta i mot utskrivningsklare pasienter og rustet
opp hjemmetjenesten for å ivareta brukere med mer omfattende og spesialiserte behov.
125
Sykefraværet varierer mellom kommunene fra 7,9 % til 14,7 %, men har gjennomsnittlig for ASSS
kommunene holdt seg stabilt på rundt 11,5 %.
Tabell 17 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for pleie- og omsorgstjenester 2014
Snitt
ASSS
Indikator
Lavest
ASSS
Høyest
ASSS
Prioritering/behov
1,000
0,841
1,152
Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb. 0-66 år
5 506
4 379
7 605
18 073
14 368
21 196
Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0 - 66 år
1,83
1,61
1,96
Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+
Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har
omfattende bistandsbehov
Dekningsgrader
1,71
1,58
1,92
82,4 %
68,3 %
94,4 %
Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år
13,3 %
9,4 %
19,1 %
Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester
Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO
(bolig med heldøgns omsorg)
Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold
30,8 %
27,9 %
36,3 %
16,9 %
13,2 %
21,2 %
23,2 %
16,1 %
33,7 %
411 646
229 241
587 612
Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+
Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år
Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+
Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass
133 761
1 074 287
101 473
169 564
924 036 1 168 201
Kvalitet
Brukertilfredshet
4,9
4,7
5,2
Andel årsverk med fagutdanning*
74 %
70 %
81 %
Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem
0,57
0,40
0,85
11,6 %
7,9 %
14,7 %
Sykefravær
* Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad tatt med i snitt, laveste eller høyeste verdi på denne indikatoren.
126
5.5.3 Nøkkeltall med kommentarer for pleie- og omsorgstjenester
Figur 124 Ressursbruksindikator
1,2
1,1
1,0
0,9
0,8
0,7
2012
FRE
0,990
BÆR
1,074
OSL
0,954
DRA
0,922
KRS
0,858
SAN
1,039
STA
1,108
BER
1,009
TRD
0,959
TRØ
1,087
Snitt
1,0
2013
1,018
1,044
0,975
0,926
0,855
0,998
1,134
1,008
0,937
1,105
1,0
2014
0,989
1,038
0,977
0,912
0,841
0,998
1,142
1,022
0,929
1,152
1,0
Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser kommunen bruker på pleie og omsorg i forhold til
gjennomsnittet av ASSS-kommunene etter korrigering for utgiftsbehovet og arbeidsgiveravgift og
pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på
tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre
ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Det er noen avvik i tallene for 2012 og 2013
sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f 261) er tatt inn.
Flere kommuners ressursbruksindikatorer er redusert i perioden fra 2012 til 2014.
Stavanger og Tromsø i 2014 har en ressursbruk som er langt høyere enn gjennomsnittet i ASSS (14-15 %
over), mens Kristiansand kommune har en ressursbruk 16 % under snittet.
Figur 125 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr innbygger 0-66 år
Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr innb. 0-66 år
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRS
SAN
STA
BER
Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr innb. 0-66 år
127
TRD
TRØ
Snitt ASSS
Figur 126 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre
Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år
og eldre
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRS
SAN
STA
BER
Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre
TRD
TRØ
Snitt ASSS
De to figurene ovenfor viser utgift til hjemmetjeneste for innbyggere over og under 67 år, fremstilt som
kroner pr innbygger i målgruppa. Utgiftsdriverne for disse indikatorene er dekningsgrader i
hjemmetjeneste, utgift pr bruker og hvilken institusjonsdekning kommunen har. KS viser til forklaring i
innledningen og oppfordrer til forsiktighet ved tolkning av disse indikatorene da det kan være svakheter
i tallgrunnlaget. Figuren viser utgifter pr innbygger i målgruppa, og er slik sett en illustrasjon av
kommunens ressursinnsats/prioritering.
Figur 127 Andel enslige 80 år og eldre
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Andel enslige 80 år og eldre
2012
FRE
66,5 %
BÆR
61,3 %
OSL
69,5 %
DRA
65,7 %
KRS
62,6 %
SAN
64,6 %
STA
66,1 %
BER
64,3 %
TRD
66,4 %
TRØ
68,9 %
Snitt
65,6 %
2013
66,3 %
61,1 %
69,2 %
64,2 %
62,4 %
63,6 %
66,2 %
64,0 %
65,6 %
68,6 %
65,1 %
2014
65,9 %
60,9 %
68,9 %
64,2 %
61,7 %
61,0 %
66,1 %
64,3 %
64,8 %
67,6 %
64,5 %
Indikatoren viser andel av kommunens innbyggere 80 år og eldre som er enslige. Indikatoren er sentral
fordi eldre som bor alene har et større forbruk av offentlige omsorgstjenester enn eldre som deler
hushold med andre. Det er små forskjeller mellom kommunene i andel enslige 80 år og eldre. KS har
ikke tall som viser hvor stor andel av tjenestemottakerne som faktisk kommer fra enehushold, kun hvor
stor andel av innbyggerne som bor alene.
128
Figur 128 Hjemmetjeneste 0-66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 2014
Hjemmetjeneste 0 - 66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov
100%
80%
60%
21,1
43,3
22,0
17,8
14,8
40,8
40,3
22,6
46,5
52,3
17,5
40,0
12,5
25,7
22,8
26,6
20,3
36,1
49,4
34,7
42,0
38,7
37,7
TRØ
Snitt
36,3
40%
20%
35,6
25,7
41,5
44,9
OSL
DRA
30,9
42,5
51,2
SAN
STA
38,2
27,7
0%
FRE
BÆR
Lite bistandsbehov
KRS
Middels til stort bistandsbehov
BER
TRD
Omfattende bistandsbehov
Figur 129 Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 2014
Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov
100%
18,5
19,6
10,1
11,5
40,0
35,1
9,3
11,7
6,3
11,0
50,5
38,7
49,5
36,1
12,9
14,0
12,5
57,1
48,2
45,6
30,0
37,8
42,0
80%
60%
47,2
53,2
40%
20%
34,3
49,9
27,2
53,4
40,2
49,7
44,2
52,9
0%
FRE
BÆR
OSL
Lite bistandsbehov
DRA
KRS
SAN
STA
Middels til stort bistandsbehov
BER
TRD
TRØ
Snitt
Omfattende bistandsbehov
De to figurene ovenfor viser bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester. Figuren viser kun
bistandsbehov slik det er registrert i IPLOS, ikke hvor mye tjenester den enkelte mottar. Hensikten med
indikatoren er å vise at sammensetningen av brukergruppa er ulik mellom kommunene. Indikatoren bør
tolkes med noe varsomhet, pga. usikkerhet om datakvalitet. Variasjoner mellom kommunene kan
skyldes ulikheter i bruk av IPLOS-registeret, ulik vurdering av bistandsbehov og ulike terskler for å gi
tjenestetilbud.
Bistandsbehovet til tjenestemottakerne påvirker tildeling av tjenester, og derfor er det f.eks. interessant
å se om andel med omfattende bistandsbehov skiller seg mye fra gjennomsnittet. Et eksempel for
aldersgruppen 0-66 år er det om lag en fjerdedel av brukerne i Bærum som har lite bistandsbehov, mens
tilsvarende gruppe utgjør over halvparten av brukerne i Stavanger.
Over halvparten av brukerne over 67 år i Drammen og Bergen har lite bistandsbehov, mens det var en
fjerdedel av brukerne i Bærum. 6 % av brukerne i Stavanger har omfattende behov, mens 20 % av
brukerne i Bærum har omfattende bistandsbehov. For den enkelte kommune er det små endringer fra
2013 til 2014.
Bistandsbehovet påvirkes av alderssammensetning i brukergruppa, folkehelse og sosioøkonomiske
ulikheter. Forskjeller i hjemmetjenestemottakernes bistandsbehov påvirkes av kommunens bruk av
institusjonstjenester, praksis i vurdering av bistandsbehov og egne terskler for å gi tjenestetilbud.
129
Kommuner med høy dekningsgrad i institusjon har normalt lavere andel hjemmetjenestemottakere med
omfattende bistandsbehov fordi de mest pleietrengende tilbys institusjonsplass.
I kommuner som har lavere terskel for å gi tjenester, er det ikke uventet at flere av tjenestemottakerne
har lavt bistandsbehov. En slik praksis kan begrunnes med at man ønsker et bredt lavterskeltilbud til
mange, for å forebygge behov for mer omfattende tjenester. Derved vil brukergruppen ha en relativt
sett større andel med lavt bistandsnivå enn i kommuner med praksis for å tildele timer til brukere med
høyere bistandsbehov.
Figur 130 Andel beboere institusjon langtidsopphold med omfattende bistandsbehov
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Andel brukere langtidsopphold i inst. m/omfattende bistandsbehov
2012
FRE
91,0 %
BÆR
88,1 %
OSL
78,2 %
DRA
87,1 %
KRS
69,1 %
SAN
86,6 %
STA
72,2 %
BER
75,4 %
TRD
83,3 %
TRØ
90,9 %
Snitt
82,2 %
2013
92,0 %
86,9 %
78,4 %
84,2 %
69,9 %
86,9 %
69,1 %
77,6 %
83,2 %
95,4 %
82,4 %
2014
91,0 %
87,4 %
78,3 %
85,0 %
70,8 %
85,3 %
68,3 %
78,0 %
85,7 %
94,4 %
82,4 %
Det er betydelige forskjeller mellom kommunene for andel brukere i langtidsopphold med omfattende
bistandsbehov og andelen varierer fra 68,3 % i Stavanger til 94,4 % i Tromsø. Over tid ser andelen til å
være stabil i de fleste av kommunene. KS kan ikke se noen sammenheng mellom dekningsgrader og
andel med høyt bistandsbehov.
Dekningsgrad
Figur 131 Andel innbyggere 0-66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester
3,0 %
Andel innbyggere 0-66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester
2,5 %
2,0 %
1,5 %
1,0 %
0,5 %
0,0 %
2012
FRE
1,9 %
BÆR
1,5 %
OSL
1,4 %
DRA
2,5 %
KRS
2,0 %
SAN
1,8 %
STA
1,6 %
BER
1,4 %
TRD
1,6 %
TRØ
1,4 %
Snitt
1,7 %
2013
1,8 %
1,5 %
1,3 %
2,6 %
2,0 %
1,7 %
1,6 %
1,3 %
1,6 %
1,5 %
1,7 %
2014
2,3 %
1,5 %
1,3 %
2,6 %
2,5 %
1,7 %
1,7 %
1,3 %
1,4 %
1,5 %
1,8 %
Fra 2013 til 2014 har andelen innbyggere i alderen 0-66 år som mottar tjenester økt noe i Fredrikstad og
Kristiansand. Oslo, Bergen og Trondheim er de av ASSS-kommunene som gir tjenester til lavest andel
innbyggere i aldersgruppa, mens Drammen og Kristiansand gir tjenester til en større andel.
Blant innbyggere i aldersgruppa 0-66 år er det svært liten bruk av institusjon, og de fleste tjenester gis i
foreldrehjem/opprinnelig hjem, omsorgsbolig eller bofellesskap/samlokaliserte boliger. Indikatoren sier
130
ikke noe om hvilke tjenester eller hvor mye tjenester den enkelte mottar, kun hvor stor andel i
aldersgruppa som er registrerte brukere.
Figur 132 Andel innbyggere 67-79 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester
10%
9%
8%
7%
6%
5%
4%
3%
2%
1%
0%
Andel innbyggere 67-79 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester
2012
FRE
8,4 %
BÆR
6,6 %
OSL
9,4 %
DRA
9,4 %
KRS
9,3 %
SAN
7,2 %
STA
8,4 %
BER
8,6 %
TRD
8,1 %
TRØ
9,4 %
Snitt
8,5 %
2013
7,7 %
6,4 %
9,0 %
9,4 %
8,9 %
7,3 %
8,5 %
8,4 %
7,8 %
9,1 %
8,2 %
2014
7,6 %
6,1 %
8,5 %
9,3 %
9,0 %
7,3 %
7,8 %
8,1 %
7,8 %
7,7 %
7,9 %
I aldersgruppa 67-79 år utgjør institusjonstjenester 1,3-2 % av den samlede dekningsgraden, mens
hjemmetjenester utgjør resten. Bruk av institusjon er ofte knyttet til alvorlig sykdom og/eller pleie i
livets siste fase.
Det har vært en liten nedgang i dekningsgraden på tjenester til aldersgruppa 67 til 79 år i perioden.
Gjennomsnittet for ASSS-kommunene har gått ned siden 2012. I Tromsø er det en markert nedgang fra
2013 til 2014. Bærum er den av ASSS-kommunene som gir tjenester til lavest andel innbyggere i
aldersgruppa, mens Drammen og Kristiansand gir tjenester til den største andelen.
Figur 133 Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester
Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar
hjemmetjenester
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
2012
FRE
47,4 %
BÆR
41,8 %
OSL
48,8 %
DRA
47,2 %
KRS
45,3 %
SAN
41,6 %
STA
48,0 %
BER
47,5 %
TRD
45,9 %
TRØ
52,8 %
Snitt
46,6 %
2013
45,6 %
42,3 %
48,1 %
45,7 %
43,2 %
41,7 %
46,8 %
46,6 %
46,2 %
52,9 %
45,9 %
2014
44,0 %
42,0 %
47,5 %
44,6 %
43,4 %
41,3 %
46,6 %
46,4 %
46,7 %
51,0 %
45,3 %
Figuren viser at kommunene i snitt har en mindre reduksjon av andel innbyggere som mottar pleie- og
omsorgstjenester i aldersgruppen.
I Fredrikstad gikk andelen ned fra 47,4 % i 2012 til 44 % i 2014. Det er også en nedgang i andelen
innbyggere med tjenester i Tromsø.
131
Figur 134 Andel innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester
45%
40%
35%
30%
25%
20%
15%
10%
5%
0%
Andel innb. 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester
2012
FRE
34,9 %
BÆR
28,7 %
OSL
31,8 %
DRA
32,7 %
KRS
32,7 %
SAN
31,3 %
STA
31,3 %
BER
31,6 %
TRD
27,4 %
TRØ
38,3 %
Snitt
32,1 %
2013
33,4 %
29,2 %
31,4 %
32,4 %
30,6 %
30,2 %
29,8 %
30,8 %
28,0 %
38,0 %
31,4 %
2014
32,1 %
28,4 %
30,6 %
31,2 %
31,1 %
29,4 %
30,1 %
30,6 %
27,9 %
36,3 %
30,8 %
Figuren viser liten variasjon mellom ASSS-kommunene, men Tromsø ligger f.eks. ca. 5 % -poeng høyere
enn gjennomsnitt ASSS. Flere av kommunene har hatt en reduksjon i dekningsgraden fra 2013 til 2014,
men endringene er for de fleste veldig små og slik sett innenfor hva som kan regnes som naturlig
variasjon. Andelen 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester må ses i sammenheng med andelen som
mottar institusjonstjenester. Fredrikstad som har den laveste dekningsgradene for institusjon, har en
hjemmetjenestedekning over gjennomsnittet og har således en sammenlagt dekningsgrad som er
tilnærmet gjennomsnittet.
Figur 135 Andel innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon
20%
18%
16%
14%
12%
10%
8%
6%
4%
2%
0%
Andel innb. 80 år og eldre som er beboer på institusjon
2012
FRE
12,4 %
BÆR
13,2 %
OSL
17,0 %
DRA
14,5 %
KRS
12,6 %
SAN
10,3 %
STA
16,7 %
BER
16,0 %
TRD
18,6 %
TRØ
14,5 %
Snitt
14,6 %
2013
12,2 %
13,1 %
16,8 %
13,3 %
12,6 %
11,4 %
17,0 %
15,8 %
18,2 %
14,9 %
14,5 %
2014
11,9 %
13,6 %
16,9 %
13,5 %
12,3 %
12,0 %
16,5 %
15,8 %
18,8 %
14,8 %
14,6 %
Figuren viser at andel av innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon har vært stabil de siste tre
årene. Trondheim kommune har også i år høyest andel noe som må ses i sammenheng med
hjemmetjenestetilbudet. Til sammen har Trondheim en dekningsgrad for hjemmetjenester og
institusjon litt over gjennomsnittet. Tromsø som har en institusjonsdekning på gjennomsnittet har den
høyeste hjemmetjenestedekningen og får også den høyest sammenlagte dekningen.
132
Figur 136 Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns
bemanning
25%
Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med
heldøgns bemanning
20%
15%
10%
5%
0%
2012
FRE
13,9 %
BÆR
17,8 %
OSL
17,8 %
DRA
15,4 %
KRS
14,2 %
SAN
15,5 %
STA
17,8 %
BER
17,0 %
TRD
19,7 %
TRØ
19,8 %
Snitt
16,9 %
2013
13,5 %
17,6 %
17,5 %
14,1 %
14,8 %
16,3 %
18,1 %
16,8 %
19,0 %
20,2 %
16,8 %
2014
13,2 %
18,6 %
17,5 %
14,7 %
14,4 %
15,4 %
17,6 %
16,8 %
21,2 %
19,9 %
16,9 %
Det har vært en stabil andel innbyggere 80 år og eldre i institusjon og bolig med heldøgns bemanning de
siste tre årene. Tromsø og Trondheim gir i 2014 tjenester til høyest andel av innbyggere 80 år og eldre,
mens Fredrikstad ligger lavest. Endringene fra 2013 til 2014 er ikke entydige. Andelen har økt noe i for
eksempel Bærum og Trondheim, mens den har gått ned i Sandnes.
Oslos har en andel som til sammen ligger over snittet. Dette skyldes en høy institusjonsdekning da bolig
med heldøgns bemanning kun utgjør 0,6 % -poeng av andelen. Bærum har en andel bolig med heldøgns
bemanning på hele 5 %. Mens Fredrikstad ligger lavest også her, er det viktig å se denne andelen i
sammenheng med den høye hjemmetjenesteandelen for å få det totale tjenestebildet.
KS har ikke data som viser timetildeling til de som bor i bolig med heldøgns bemanning og vi kan derfor
ikke vurdere om den enkelte kommune har en formålstjenlig omsorgstrapp med tilstrekkelig antall
vedtakstimer for slike beboere.
Figur 137 Andel beboere i institusjon som er i alderen 0-66 år
Andel beboere på institusjon i alderen 0 - 66 år
25%
20%
15%
10%
5%
0%
2012
FRE
18,2 %
BÆR
11,2 %
OSL
13,5 %
DRA
11,8 %
KRS
14,9 %
SAN
8,2 %
STA
12,7 %
BER
11,5 %
TRD
15,1 %
TRØ
11,5 %
Snitt
12,9 %
2013
18,6 %
11,1 %
13,8 %
11,4 %
14,4 %
7,1 %
16,8 %
11,0 %
14,8 %
10,9 %
13,0 %
2014
19,1 %
11,7 %
14,2 %
9,4 %
14,5 %
9,5 %
17,6 %
11,6 %
14,4 %
10,5 %
13,3 %
I gjennomsnitt er 13,3 % av beboerne på institusjon i alderen 0-66 år i ASSS-kommunene. Det er store
variasjoner mellom kommunene, fra 9,4 % i Drammen og 9,5 % i Sandnes til 19,1 % i Fredrikstad.
Årsaker til variasjoner kan være ulikheter i antall tilgjengelige institusjonsplasser, satsning på
kompenserende hjemmetjenestetiltak, eller ulikheter i terskler for tildeling av tjenester. KS har ikke data
som viser sammensetningen av tjenestetilbudet til gruppen og kan ikke peke på om forskjellene skyldes
tjenestetilbudets sammensetning eller praksis i tildelingen.
133
Figur 138 Aldersfordeling av beboere i boliger med heldøgns bemanning, % 2014
Aldersfordeling av beboere i bolig med heldøgns bemanning
100%
38,8 %
80%
60%
69,3 %
40%
20%
61,2 %
30,7 %
0%
FRE
53,4 %
60,7 % 67,3 % 64,7 %
65,6 %
65,9 %
76,8
%
77,3
%
82,0 %
46,6 %
39,3 % 32,7 % 35,3 %
34,4 %
34,1 %
23,2
%
22,7
%
18,0 %
BÆR
OSL
DRA
KRS
SAN
STA
BER
TRD
Beboere i boliger med heldøgns bemanning, andel 0 - 66 år
Beboere i boliger med heldøgns bemanning, andel 67 år og eldre
TRØ
Snitt
Hovedtyngden av boliger med heldøgns bemanning brukes til beboere under 67 år. Med unntak av
Bærum, som har prioritert å bygge mange omsorgsboliger til eldre, er andelen beboere under 67 år
størst i alle kommunene. I Oslo, som ikke har prioritert å bygge ut omsorgsboliger for eldre, er naturlig
nok andelen under 67 år høyest av alle kommunene.
Figur 139 Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold, %
40%
35%
30%
25%
20%
15%
10%
5%
0%
Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold
2012
FRE
32,4 %
BÆR
24,4 %
OSL
17,4 %
DRA
35,8 %
KRS
21,2 %
SAN
21,6 %
STA
19,5 %
BER
19,0 %
TRD
34,4 %
TRØ
19,2 %
Snitt
24,5 %
2013
32,3 %
23,4 %
15,7 %
29,9 %
21,4 %
21,7 %
22,5 %
18,9 %
30,6 %
19,8 %
23,6 %
2014
30,6 %
26,1 %
16,1 %
33,7 %
21,3 %
18,5 %
22,6 %
17,5 %
28,6 %
17,3 %
23,2 %
Noe under en fjerdedel av institusjonsbeboerne i ASSS er på tidsbegrenset opphold. Andelen er redusert
i perioden. Beboere på tidsbegrenset opphold er i hovedsak to grupper, utskrivningsklare pasienter og
personer med behov for tilbud i en overgangsperiode. 16,1 % beboerne i Oslo var på begrenset opphold,
mens 33,7 % var det i Drammen. Over tid har det vært ulik utvikling mellom ASSS-kommunene. Mens
Trondheim og Fredrikstad har redusert andelen, er det liten endring i andre kommuner.
KS kan ikke si noe om hvilket nivå som er «faglig» mest riktig da dette avhenger av kommunenes øvrige
tjenestetilbud, spesielt timetildeling til hjemmeboende og beboere i boliger med heldøgns bemanning.
134
Figur 140 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale PLO-tjenester
600 000
Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
0
FRE
2012 386 814
2013 409 276
BÆR
435 698
OSL
329 335
DRA
300 419
KRS
325 129
SAN
368 852
STA
357 159
BER
356 649
TRD
382 769
TRØ
411 453
Snitt
365 428
466 424
370 339
300 663
358 241
385 734
378 596
380 371
394 485
410 494
385 462
2014 389 775
487 712
378 825
314 636
318 058
408 874
407 562
416 061
446 268
469 305
403 708
I 2014 brukte ASSS-kommunene i gjennomsnitt kr 403 708 pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester.
De høyeste utgiftene hadde Bærum, mens Drammen hadde de laveste utgiftene.
Indikatoren viser kommunens utgifter pr bruker og inkluderer både hjemmetjenester og
institusjonstjenester. Driftsutgiftene er inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon og korrigert
for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter (internkjøp) mv. Hoveddriverne for utgifter
er dekningsgradene for de forskjellige tjenestetilbudene, behovet og tildeling til yngre brukere og
tildelingspraksis for eldre brukere.
Indikatoren viser enhetskostnad pr bruker, uavhengig av alder og hvilken tjeneste som tilbys. Denne
indikatoren bør ses i sammenheng med samlet tjenestetilbud. Indikatoren bør i tillegg ses i
sammenheng med tjenestemottakernes bistandsbehov. Dersom kommunen gir tjenester til få
innbyggere, vil det gjennomsnittlige bistandsbehovet øke, og utgifter pr bruker vil være høyere enn i
kommuner med lavere bistandsbehov. Dersom kommunen gir tjenester til mange innbyggere, vil
gjennomsnittlig bistandsbehov være lavt og utgifter pr bruker vil da være lavere.
Sammensetningen av tjenestetilbudet påvirker enhetskostnaden. En sykehjemsplass er mer
kostnadskrevende enn omfattende hjemmetjenester, og tilbudet som gis påvirker dermed kommunens
kostnader. Kommunens organisering kan også ha en kostnadseffekt, idet personalkostnader utgjør den
største utgiften i tjenestene.
Figur 141 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester
300 000
Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
0
FRE
2012 240 011
2013 261 384
BÆR
268 165
OSL
176 768
DRA
152 763
KRS
166 226
SAN
228 250
STA
228 875
BER
227 617
TRD
211 297
TRØ
256 925
Snitt
215 690
286 944
200 803
154 653
197 240
235 512
239 846
242 552
222 331
258 442
229 971
2014 244 789
301 403
222 438
165 724
164 517
241 728
262 017
268 583
260 256
300 211
243 167
135
Figuren viser enhetskostnad pr mottaker av hjemmetjenester. Driftsutgiftene er inkludert avskrivninger
ved egen tjenesteproduksjon og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter
(internkjøp) mv. Om lag 45 % av mottakerne er i alderen 0-66 år.
Mens Kristiansand og Drammen har lavest utgifter pr bruker, har Bærum og Tromsø høyest utgifter. En
viktig forklaring på at Bærum har et høyt utgiftsnivå er at kommunen er vertskommune etter HVPUreformen, og at dette medfører særskilte utgifter. For Tromsøs del kan veksten henge sammen med en
nedgang i dekningsgrad.
Utgifter pr bruker må ses i sammenheng med dekningsgrad og med praksis for timetildeling.
Bistandsbehov og utgifter til hjemmetjenester henger også sammen med institusjonstilbudet, idet
kommuner som har bedre institusjonsdekning oftere gir tjenester til de sykeste i institusjon fremfor
hjemme.
Figur 142 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år. 2014
Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr
tjenestemottaker 0-66 år
600 000
400 000
200 000
0
415 568 587 612 453 783 245 412 229 241 414 039 366 682 569 970 405 787 428 369 411 646
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRS
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr tjenestemottaker 0-66 år
Snitt
Snitt ASSS
Figur 143 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre år pr mottaker 67 år og eldre. 2014
Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr
tjenestemottaker 67 år og eldre
200 000
150 000
100 000
50 000
0
122 465
161 066
125 609
106 135
101 473
169 564
156 994
142 606
117 623
134 077
133 761
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRS
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt
Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr tjenestemottaker…
Snitt ASSS
For innbyggere 67 år og eldre er mindre variasjoner i enhetskostnadene, mens det er større variasjoner i
enhetskostnadene for innbyggere under 67 år. Det synes ikke å være noen sammenheng mellom
enhetskostnader og gjennomsnittlig bistandsbehov. Bærum og Trondheims tjenestemottakere har likt
gjennomsnittlig bistandsbehov, likevel har de svært forskjellige enhetskostnader. Enhetskostnadene
avhenger av timer i uken, ansikt-til-ansiktstid i tjenesten, kostnad pr årsverk og hvilket tilbud kommunen
for øvrig har til gruppen.
136
KS kan ikke vurdere hvorvidt kommunenes enhetskostnader er høye eller lave da dette avhenger av
sammensetningen av kommunens totale tjenestetilbud. KS viser til forklaring i innledningen og
oppfordrer til forsiktighet ved tolkning av disse indikatorene da det kan være svakheter i tallgrunnlaget.
Figur 144 Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon
Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon
1 400 000
1 200 000
1 000 000
800 000
600 000
400 000
200 000
0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRS
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt
2012 1 099 056 997 844 994 310 1 057 953 978 450 1 087 557 1 013 894 830 618 989 981 1 075 050 1 012 47
2013 1 066 077 1 033 674 1 085 762 1 075 549 1 003 208 1 095 616 1 056 173 862 723 995 065 1 065 735 1 033 95
2014 1 103 714 1 046 657 1 103 085 1 086 592 1 001 081 1 121 000 1 115 860 924 036 1 072 647 1 168 201 1 074 28
Figuren viser alle utgifter til drift av institusjon fordelt på alle institusjonsplasser som kommunen bruker.
Barne- og avlastningsplasser er inkludert. Kommunale plasser som leies ut til andre kommuner er
trukket fra og plasser som kommunen leier er tatt med.
I gjennomsnitt var enhetskostnaden for en ASSS institusjonsplass i 2014 nesten 1,1 million kroner.
Bergen har lavest kostnader pr plass, noe som forklares med at kommunen tilbyr en del
aldershjemsplasser for brukere med lavt bistandsnivå, og disse plassene kan derved ha lavere
bemanning enn de fleste andre plasstyper. Det er Tromsø som har de høyeste kostnadene og økningen
fra 2013 til 2014 er her tydelig.
Drivere for kostnader pr institusjonsplass er den generelle dekningsgraden av institusjon, fordeling/bruk
av institusjon vs. omsorgsboliger, bemanningsfaktorer og kostnader pr årsverk.
Figur 145 Hjemmetjenester - timer pr bruker for aldersgruppa 0-66 år, aldersfordelt
25
Hjemmetjenester - timer pr. bruker pr. uke fordelt på aldersgrupper
20
15
10
5
0
0-49 år
50-66 år
FRE
20,0
15,7
BÆR
21,3
16,1
OSL
16,2
8,8
DRA
9,0
8,4
KRS
11,3
9,0
SAN
12,1
12,6
STA
14,2
10,8
BER
23,2
15,4
TRD
17,9
10,6
TRØ
21,8
14,2
Snitt
16,7
12,2
Figuren viser timetildeling for hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det er forholdsvis stor variasjon
mellom kommunene i hvor mye tjenester som tildeles pr uke og det synes ikke å være samsvar mellom
tildelte timer og registrert bistandsbehov. Normalt sett vil det være slik at kommuner med høye
dekningsgrader vil ha lavere tildeling pr bruker, fordi man også gir tjenester til en del innbyggere som
137
klarer seg med lavere frekvens og/eller kortere besøk. Kommuner som har lav institusjonsdekning må
gjerne kompensere med mer omfattende hjemmetjenester, f.eks. flere besøk i døgnet.
Drammen har den laveste tildelingen timer til tjenestemottakere 0-49 år, mens Bergen og Tromsø har
den høyeste tildelingen. For brukere 50-66 år er det noe mindre variasjon, men Bærum har den høyeste
tildelingen.
Bærum har en stor økning i aldersgruppen 0-49 år fra 16,6 timer i uken i 2013 til 21,3 timer i uken i
2014. Trondheim økte timeinnsatsen i den yngste aldersgruppen fra 12,4 timer i uken i 2013 til 17,9
timer i uken i 2014.
Figur 146 Hjemmetjenester - timer pr bruker for aldersgruppa 67 år og eldre, aldersfordelt
8
7
6
5
4
3
2
1
0
67-79 år
80-89 år
90 år og eldre
Hjemmetjenester - timer pr. bruker pr. uke fordelt på aldersgrupper
FRE
5,9
3,1
4,1
BÆR
8,3
3,9
4,7
OSL
4,1
3,1
3,6
DRA
4,5
3,2
3,7
KRS
4,8
4,3
5,2
SAN
5,3
4,5
5,6
STA
6,9
4,6
5,2
BER
6,2
4,0
4,8
TRD
5,4
3,8
4,3
TRØ
6,7
5,2
6,4
Snitt
5,8
4,0
4,8
Figuren viser både hjemmesykepleie og praktisk bistand og timer pr bruker må ses i sammenheng med
dekningsgrader både av hjemmetjeneste og institusjonstjenester. Tildeling av hjemmetjenester må også
ses opp mot bruk av rehabiliteringsplasser og andre forsterkede plasser som mellomstasjon etter
sykehusopphold. Det er store variasjoner mellom kommunene, særlig for aldersgruppen 67-79 år. Oslo
har få timer i alle aldersgrupper.
Det ser for KS ikke ut til å være noen klar sammenheng mellom gjennomsnittlig bistandsbehov og
tildelte timer.
Figur 147 Legetimer pr uke pr beboer i institusjon
Legetimer pr. uke pr. beboer i institusjon
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0,0
2012
FRE
0,52
BÆR
0,39
OSL
0,42
DRA
0,64
KRS
0,39
SAN
0,43
STA
0,51
BER
0,52
TRD
0,35
TRØ
0,47
Snitt
0,46
2013
0,56
0,44
0,43
0,67
0,25
0,49
0,52
0,54
0,39
0,52
0,48
2014
0,61
0,50
0,45
0,85
0,46
0,61
0,61
0,62
0,40
0,56
0,57
Flertallet av ASSS-kommunene har økt legedekningen i institusjon de siste årene.
138
ASSS-gjennomsnitt har økt fra ca. 27 minutter i 2012 til ca. 34 minutter i 2014, altså en økt tilgang på
lege på 7 minutter pr uke pr beboer i institusjon. Det er fortsatt en betydelig variasjon mellom
kommunene – fra 24 minutter i Trondheim (0,4 timer) til 51 minutter i Drammen (0,85 timer).
Kvalitet
Figur 148 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning*
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning
2012
FRE
72%
BÆR
67%
OSL
69%
DRA
73%
KRS
78%
SAN
73%
STA
72%
BER
75%
TRD
78%
TRØ
69%
Snitt
73%
2013
77%
68%
69%
73%
78%
74%
72%
75%
79%
69%
73%
2014
82%
70%
71%
76%
78%
74%
74%
72%
82%
78%
75%
* Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad regnet med i ASSS-snittet.
I perioden 2012 til 2014 har andelen årsverk med fagutdanning økt i de fleste av kommunene, og snittet
for ASSS kommunene har økt fra 73 % til 75 %.
Figur 149 Sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten*
16%
14%
12%
10%
8%
6%
4%
2%
0%
Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) Kilde: PAI
2012
FRE
12,9 %
BÆR
11,6 %
OSL
0,0 %
DRA
9,9 %
KRS
11,7 %
SAN
8,2 %
STA
9,2 %
BER
12,4 %
TRD
11,8 %
TRØ
14,5 %
Snitt
10,2 %
2013
13,4 %
12,4 %
11,3 %
9,3 %
11,4 %
8,8 %
9,5 %
12,4 %
12,8 %
14,0 %
11,5 %
14,7 %
12,4 %
11,0 %
10,0 %
11,2 %
7,9 %
9,8 %
12,1 %
* 2012: 4. kv. 2011-3. kv. 2012; 2013: 4. kv. 2012-3. kv. 2013; 2014: 4. kv. 2013-3. kv. 2014
13,4 %
13,2 %
11,6 %
2014
I 2014 hadde Fredrikstad det høyeste fraværet, mens Sandnes hadde det laveste. Sandnes har også hatt
en betydelig reduksjon i fraværet det siste året.
139
5.6 Sosiale tjenester
Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner:
242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid
243 Tilbud til personer med rusproblemer
273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi
275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester)
276 Kvalifiseringsordningen
281 Økonomisk sosialhjelp
5.6.1 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester
Prioritering/behov:
Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den
enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at
det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En
ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa.
Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I
KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto
driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 18 – 66 år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp
(f281) pr. innbygger 18 – 66 år.
Dekningsgrader:
Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I
KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som
brukes her er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger 18 – 66 år, sosialhjelpsmottakere 18 – 24 år og
sosialhjelpsmottakere 25-66 år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser
en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr. 1 000 innbyggere i aldersgruppen 18 – 66 år.
Produktivitet/enhetskostnad:
Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er
blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter for å vise
produktivitet/enhetskostnad. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon
pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av
utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto
driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for
tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.
Kvalitet:
Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser her derfor på
indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen 18-24 år, gjennomsnittlig
stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med som
både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (her målt som andel av alle
mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gikk fra KVP til
arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt
informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også.
140
Vedrørende kommunal livsoppholdsytelse/etableringstilskudd til flyktninger
Nettverket har våren 2014 tatt opp spørsmål om forholdet mellom lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) §§ 18 og 19 og en kommunal livsoppholdsytelse til
flyktninger og hvordan disse skal regnskapsmessig rapporteres i KOSTRA i samme skjema/funksjon.
Ulik praksis mellom kommunene kan her ha medført redusert sammenlignbarhet mellom kommunene.
Korreksjoner i tallgrunnlaget
Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt flere korreksjoner i tallgrunnlaget til denne
rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Dette gjelder for eksempel
korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand som også innvirker på ressursbruksindiatoren
for 2012 og 2013. I tillegg er det foretatt enkelte justeringer i indikatorer som viser dekningsgrader dette gjelder særlig for Bergen.11 Oslo-tallene er som tidligere år, korrigert for mottakere som mottar
støtte i flere bydeler.
Generell kommentar
KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis
spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer.
Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell
etterspørsel etter tjenester.
5.6.2 Sammendrag sosiale tjenester
I 2014 utbetalte ASSS-kommunene til sammen 2,3 mrd. kr i økonomisk sosialhjelp (bidrag + lån) til i alt
45 237 mottakere. Av alle mottakerne var om lag hver femte i alderen 18-24 år. Antall unge mottakere
øker samlet for ASSS-kommunene med 295 – men for Trondheims vedkommende er økningen 196. Det
er verdt å merke seg at i Drammen og Fredrikstad går antallet unge sosialhjelpsmottakere ned.
Ser man antall mottakere som andel av befolkningen mottok 2,6 % av befolkningen i landets ti største
kommuner økonomisk sosialhjelp. Dette er dog en andel som i virkelighet er større, flere mottar stønad
på vegne av en husstand med flere medlemmer.
Sammenlignet med 2013 har antall mottakere av økonomisk sosialhjelp økt i flere av ASSS-kommunene,
mens det har vært nedgang i andre. Målt i antall er økningen størst i Oslo, Trondheim, Kristiansand og
Sandnes – mens nedgangen er tydelig i Drammen og Fredrikstad. Når man så tar hensyn til
befolkningens størrelse så viser tallene at andelen sosialhjelpsmottakere har hatt størst økning i
Kristiansand, Sandnes og Trondheim. Mens Drammen har en nedgang i andelen.
Ressursbruksindikatoren som benyttes i ASSS prøver å si noe om hvorvidt utgiftene står i forhold til det
objektive behovet som innbyggerne i kommunene har. Det mest markante med denne indikatoren i
2014 er hvor langt under snittet enkelte kommuner som Fredrikstad og Drammen ligger, mens andre
som Stavanger og Trondheim ligger langt over snittet – når det tas hensyn til ulikheter i utgiftsbehov,
arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter.
Antall stønadsmåneder mottakere av økonomisk sosialhjelp for ASSS-kommunene samlet er 249 251 og
det vil si at mottakerne i snitt får støtte i 5,5 måneder i løpet av dette kalenderåret. Dette må ses i
forhold til sosialhjelpens intensjon som en midlertidig ytelse. Mange får hjelp større deler av året – i
Oslo får 48 % av mottakerne støtte i 6 måneder eller mer, i Drammen er andelen 45 %. I Tromsø.
Kristiansand og Trondheim er det derimot slik at en tredjedel av mottakerne havner i kategorien
langtidsmottakere.
11
Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket.
141
Langtidsmottak er en indikator som kan si noe om hvor avhengig den enkelte er av å få økonomisk hjelp
fra NAV – kombineres denne med hvorvidt sosialhjelp også er den viktigste kilden til livsopphold – så
kan dette vise en gruppe som er enda mer avhengig av denne støtten. Mens kun 13,5 % av mottakerne i
Tromsø var langtidsmottakere og hadde sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold i 2015, er
tilsvarende andel i Oslo 27,2 %. I de øvrige ASSS ligger andelen mellom 18,1 og 22,9 %.
Når det gjelder kommunenes brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp – målt som kroner per
mottaker – viser tallene store forskjeller mellom ASSS-kommunene. I Kristiansand er beløpet kr 41 766,
mens i Oslo er tilsvarende beløp kr 58 924. Forskjeller i beløp må ikke betraktes separat, men ses i
forhold til andre indikatorer slik som stønadslengde. Også andre forhold kan påvirke slik som
husholdningsstørrelse, mottakerens øvrige inntektsgrunnlag, det lokale kostnadsnivået, andre
kommunale ordninger og praksis i den enkelte kommune.
Tabell 18 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for sosiale tjenester
Snitt
ASSS
Lavest
ASSS
Høyest
ASSS
1,000
0,819
1,157
4 346
3 122
6 760
1 726
1 217
2 301
Andel sosialhjelpsmottakere per innb. 18-66 år
3,8
2,6
4,6
Sos.hjelpsmott. 18-24 år per innb. 18-24 år
5,6
3,3
7,3
Sos.hjelpsmott. 25-66 år per innb. 25-66 år
Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 000 innb. 18-66
år*
3,4
2,4
4,1
2,9
0,7
5,9
47 669
41 766
58 924
Stønadslengde mottakere 18-24 år (snitt mnd)
4,4
3,9
5,1
Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd)
Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller
mer (av alle mottakere og alle aldre)
Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning
6,3
4,7
7,7
20,2
13,5
27,2
45,8
18,2
59,5
10,8
8,9
13,8
Indikator
Prioritering/behov
Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281)
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten
(f242/f243/f273/f276/f281) per innb. 18-66 år
Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb. 18-66 år
Dekningsgrader
Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker
Kvalitet
Andre indikatorer
Sykefravær
* Antall mottakere for Oslo er basert på tall fra AVdir.
142
5.6.3 Nøkkeltall med kommentarer for sosiale tjenester
Figur 150 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281). Konsern. Kroner 20122014*
Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281)
1,4
1,2
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
0,0
2012
FRE
0,933
BÆR
1,035
OSL
0,990
DRA
0,896
KRI
0,976
SAN
0,872
STA
1,036
BER
1,120
TRD
1,158
TRØ
0,983
Snitt
1,000
2013
0,953
0,983
1,007
0,877
0,953
0,894
1,116
1,108
1,139
0,969
1,000
2014
0,819
0,947
1,033
0,825
1,000
0,942
1,139
1,103
1,157
1,036
1,000
* Pga. korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand avviker tallene for 2012 og 2013 fra fjorårets rapport.
Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en
tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i
utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen
bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Ressursbruksindikatoren for
2014 er lavest i Fredrikstad og Drammen – og høyest i Trondheim og Stavanger.
Figur 151 Netto driftsutgifter sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) pr. innbygger 18-66 år.
Konsern. Kroner 2012-2014
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
0
Nto. dr.utg. sos.tj. (f242/f243/f273/f276/f281) pr innb. 18-66 år
2012
FRE
4 432
BÆR
3 556
OSL
5 790
DRA
4 293
KRI
3 678
SAN
2 744
STA
3 436
BER
4 092
TRD
3 817
TRØ
2 643
Snitt
3 848
2013
4 955
3 808
6 453
4 765
4 042
3 012
3 898
4 233
4 031
2 866
4 206
2014
4 667
3 760
6 760
4 645
4 338
3 363
4 152
4 393
4 262
3 122
4 346
Prioriteringsindikatoren netto driftsutgifter sosialtjenesten pr innbygger 18-66 år gjenspeiler hvordan
kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. Oslo befinner seg her høyt i
forhold til de andre kommunene, dette er ikke uventet, da Oslo har høyest beregnet utgiftsbehov pr.
innbygger til sosialtjenesten i inntektssystemet. De fleste av kommunene i ASSS-nettverket – sett bort
fra Fredrikstad, Bærum og Drammen - har hatt en økning i netto driftsutgifter sosialtjenesten pr.
innbygger 18-66 år fra 2013 til 2014. Laveste netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 18-66
år er det Tromsø som har, etterfulgt av Sandnes og Bærum.
143
Figur 152 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281)per innbygger 18-66 år. Konsern. Kroner 2012-2014
Nto. dr.utg. øk. sosialhjelp (f281) pr innb.18-66 år
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
2012
FRE
2 140
BÆR
1 188
OSL
1 914
DRA
1 652
KRI
1 303
SAN
1 181
STA
1 347
BER
1 393
TRD
1 257
TRØ
959
Snitt
1 433
2013
2 487
1 161
2 094
2 102
1 629
1 451
1 582
1 445
1 533
1 160
1 664
2014
2 096
1 217
2 301
1 811
1 815
1 672
1 626
1 555
1 841
1 327
1 726
Figuren over viser at det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder netto driftsutgifter til
økonomisk sosialhjelp pr. innbygger 18-66 år. For 8 av de 10 ASSS-kommunene er det en økning fra 2013
til 2014. Trondheim, Sandnes og Kristiansand har hatt den største prosentvise veksten – hhv. 20,1 %,
15,2 % og 11,4 %. I Fredrikstad og Drammen går derimot utviklingen i motsatt retning. Fredrikstad skiller
seg med en reduksjon i utgiftsbildet som ender med å ligge under nivået for år 2012. Kommunen har
redusert netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (F281) per innbygger 18-66 år med 15,7 % fra 2013
til 2014 – målt i løpende kroner. Mens Tromsø tidligere har hatt de laveste utgiftene, er det nå Bærum
som ligger lavest av ASSS-kommunene. Kostnadsdrivere som kan trekkes frem her er klientmassens
størrelse og den gjennomsnittlige stønadslengden, men faktorer som nivå på boutgifter og bruk av
midlertidig bolig vil også kunne påvirke utgiftsnivået.
Figur 153 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281) per innbygger 18-66 år. Konsern. Justert til 2014kroner. 2012-2014
Nto. dr.utg. øk. sosialhjelp (f281) pr innb.18-66 år
JUSTERT TIL 2014-KRONER (april 2015)
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
2012
FRE
2 284
BÆR
1 268
OSL
2 042
DRA
1 763
KRI
1 391
SAN
1 260
STA
1 437
BER
1 486
TRD
1 342
TRØ
1 023
Snitt
1 530
2013
2 561
1 196
2 157
2 166
1 678
1 495
1 629
1 488
1 579
1 195
1 714
2014
2 096
1 217
2 301
1 811
1 815
1 672
1 626
1 555
1 841
1 327
1 726
Dette er samme indikator som i figuren ovenfor, men denne er justert til 2014-kroner. Nedgangen i
utgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger 18-66 år (fra 2013 til 2014) for Fredrikstads
vedkommende blir her enda tydeligere for (nedgangen målt i faste kroner er 18,2 %). For Drammen er
den tilsvarende nedgangen 16,4 %. Samtidig nedjusteres økningen for Trondheim og Sandnes noe – hhv.
16,6 % og 11,8 % ned.
144
Dekningsgrad
Figur 154 Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen 18-66 år. Prosent. 2012-2014
Andel soshj. mottakere av innb. 18-66 år
6
5
4
3
2
1
0
2012
FRE
4,6
BÆR
2,9
OSL
4,0
DRA
4,5
KRI
3,4
SAN
2,8
STA
3,4
BER
3,7
TRD
3,2
TRØ
2,7
Snitt
3,5
2013
5,0
2,7
4,0
4,9
3,9
2,9
3,6
3,7
3,4
3,1
3,7
2014
4,6
2,6
4,1
4,4
4,5
3,3
3,7
3,7
3,8
3,3
3,8
Figuren viser hvor stor andel sosialhjelpsmottakerne utgjør av innbyggerne i alderen 18 – 66 år. Samlet
for alle ASSS-kommunene har det vært en liten økning i årene 2012-2014. Tilbake i 2011 var snittet på
3,7 %. Mens sosialhjelpsmottakerne utgjør 2,6 % av innbyggerne i Bærum, er det samme tallet 4,6 % i
Fredrikstad og 4,5 % i Kristiansand. Andelen i Fredrikstad og Drammen har imidlertid gått ned fra 2013,
og begge kommunene ligger nå på samme nivå som de gjorde i 2012. Andelen sosialhjelpsmottakere har
økt mest i Kristiansand (med 0,6 % -poeng fra 2013-2014 og med 1,1 % -poeng 2012-2014).
Figur 155 Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år av innbyggere i alderen 18-24 år. Prosent. 2012-2014
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Andel soshj. mottakere 18-24 år av innb. 18-24 år
2012
FRE
6,7
BÆR
3,3
OSL
3,9
DRA
7,0
KRI
6,9
SAN
5,5
STA
5,7
BER
4,6
TRD
4,3
TRØ
4,8
Snitt
5,3
2013
8,0
3,5
3,8
7,7
7,1
5,3
5,7
4,7
4,7
5,6
5,6
2014
6,9
3,3
4,1
6,2
7,3
6,1
6,0
4,8
5,6
5,8
5,6
Andelen innbyggere i alderen 18-24 år som mottar sosialhjelp i ASSS-kommunene øker. Figuren over
viser utviklingen over tid, og viser sånn sett at det er behov for å snu den negative utviklingen i økning
av andelen unge sosialhjelpsmottakere. I 2 av kommunene har andelen gått kraftig ned, det gjelder
Drammen og Fredrikstad. Bærum ligger fortsatt lavest i nettverket, og har videre redusert andelen unge
til samme lave nivå som i 2012. Kristiansand ligger derimot nå høyest i nettverket, hele 7,3 % av
innbyggerne i alderen 18-24 år mottar sosialhjelp i Kristiansand. For Trondheims vedkommende har det
vært en klar økning i andelen unge mottakere av unge innbyggere på 0,9 % -poeng fra 2013 til 2014.
Det er stor oppmerksomhet knyttet til tiltak med aktivitets- og jobbfokus, forebygging av frafall i
videregående og samarbeid med næringsliv og arbeidsmarked for denne målgruppen. Stigende
ungdomsarbeidsledighet, høyere husleiepriser og dårlig integrert innvandrerungdom med mindre gode
norsk-kunnskaper er noen av de utfordringene som kommunene må løse for å få stoppet utviklingen
som vises i figuren ovenfor.
145
Figur 156 Andel sosialhjelpsmottakere 25-66 år av innbyggere i alderen 25-66 år. Prosent. 2012-2014
5,0
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
Andel soshj. mottakere 25-66 år av innb. 25-66 år
2012
FRE
4,1
BÆR
2,8
OSL
4,1
DRA
4,0
KRI
2,7
SAN
2,3
STA
3,0
BER
3,6
TRD
2,9
TRØ
2,3
Snitt
3,2
2013
4,4
2,5
3,9
4,4
3,2
2,4
3,2
3,4
3,1
2,6
3,3
2014
4,1
2,4
4,0
4,0
3,9
2,8
3,2
3,4
3,4
2,8
3,4
Figuren viser andel innbyggere i alderen 25-66 år som mottar sosialhjelp i kommunen. Andelen blir vist i
prosent, og indikatoren er ny for ASSS-rapporten i 2015. Snittet viser også i denne målgruppen en
økning, dvs. det er en stadig større andel av innbyggerne i ASSS-kommunene (samlet) som mottar
sosialhjelp. Andelen sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 25-66 år er lavere, sammenlignet med
andelen unge sosialhjelpsmottakere (jf. figuren ovenfor). I flere av kommunene har andelen
sosialhjelpsmottakere i alderen 25-66 år i befolkningen gått ned fra 2013 til 2014. Andelen øker mest i
Kristiansand, hvor økningen er 1,2 % -poeng over en periode på tre år.
Figur 157 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 000 innbyggere 18 – 66 år. Prosent. 2012-2014*
Mott. kval.st. (f276) pr 1 000 innb. 18-66 år
7
6
5
4
3
2
1
0
2012
FRE
1,4
BÆR
4,7
OSL
6,2
DRA
6,2
KRI
4,0
SAN
2,8
STA
3,4
BER
3,8
TRD
3,8
TRØ
1,9
Snitt
3,8
2013
1,4
4,0
6,0
2,8
2,5
2,1
3,2
3,5
3,8
1,0
3,0
2014
1,7
4,0
5,9
1,8
2,6
2,4
3,5
3,4
3,5
0,7
2,9
* Antall mottakere for Oslo er basert på tall fra AVdir. Øvrige tall for mottakere er hentet fra KOSTRA Sosiale tjenester.
Figuren viser andel mottakere av kvalifiseringsstønad målt pr. 1 000 innbyggere i alderen 18 – 66 år. Fra
2012 til 2013 var det en markant nedgang i andel mottakere av kvalifiseringsstønad i ASSS-kommunene.
I motsetning til året før er det i 2014 en oppgang å spore i bruken av kvalifiseringsprogrammet hos flere
av kommunene. ASSS-snittet er stabilt - samme som foregående år - med en andel på 3,0 %.
146
Figur 158 Brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp (f281) per mottaker. Konsern. Kroner. 2012-2014
Brutto dr. utg. øk.sos.hj. (f281) pr mottaker
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
2012
FRE
48 863
BÆR
43 021
OSL
51 950
DRA
37 976
KRI
40 869
SAN
43 836
STA
44 069
BER
40 545
TRD
47 886
TRØ
36 927
Snitt
43 594
2013
51 158
46 058
55 399
44 197
44 242
51 782
45 296
42 050
47 764
44 448
47 239
2014
47 968
49 060
58 924
42 694
41 766
52 408
46 593
45 073
48 558
43 645
47 669
Figuren viser brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker og kan si noe om
produktiviteten i sosialtjenesten. Størrelsen på indikatoren vil være avhengig av blant annet
gjennomsnittlig stønadslengde, gjennomsnittlig husholdningsstørrelse, mottakerens øvrige
inntektsgrunnlag, det lokale kostnadsnivået, andre kommunale ordninger og praksis i den enkelte
kommune. De fleste av ASSS-kommunene har en hatt økning i brutto driftsutgifter pr. mottaker fra 2013
til 2014, størst økning er det i Bærum, hvor det i sær er en økning i stønadslengder som kan forklare
økningen i brutto driftsutgifter. I Fredrikstad, Drammen og Tromsø har utgiftene gått ned. Fredrikstad på
sin side ligger nå under nivået for 2012.
Kvalitet
Figur 159 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere 18-24 år. Måneder. 2012-2014
Gj. snitt stønadslengde soshj. mottakere 18-24 år (mnd)
6
5
4
3
2
1
0
2012
FRE
4,4
BÆR
4,1
OSL
4,8
DRA
4,9
KRI
3,9
SAN
4,7
STA
4,7
BER
4,8
TRD
4,6
TRØ
3,4
Snitt
4,4
2013
4,7
3,9
5,0
5,2
4,1
5,1
5,0
4,2
3,5
3,6
4,4
2014
4,3
4,0
5,0
4,9
3,9
5,1
5,1
4,3
3,9
3,9
4,4
Figuren viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere 18-24 år. Indikatoren er ny i år for ASSSrapporten. For alle ASSS-kommunene er snittet for hvor lenge en ungdom mottar sosialhjelp 4,4
måneder – og har vært stabil for årene 2012-2014. Variasjonen mellom kommunene er imidlertid stor,
det samme gjelder endringer i den enkelte kommune over tid. I Tromsø, Trondheim og Kristiansand har
de unge sosialhjelp i gjennomsnitt i 3,9 mnd. I Stavanger og Sandnes mottar de derimot sosialhjelp i 5,1
måned. Det er en variasjon som utgjør en forskjell i tid på hele 1,2 mnd. I Tromsø har stønadslengden
økt med 0,5 måned i løpet av treårsperioden. Fredrikstad ligger i 2014, sammenlignet med seg selv over
tid (2012-2014), på den laveste stønadslengden i løpet av hele perioden.
147
Figur 160 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Måneder. 20122014
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Gj.sn. stønadslengde soshj. mott. m/sos.hj. som hovedinnt. (mnd)
2012
FRE
6,6
BÆR
5,9
OSL
6,4
DRA
6,4
KRI
5,0
SAN
6,5
STA
7,2
BER
7,5
TRD
6,0
TRØ
4,4
Snitt
6,2
2013
6,6
5,8
6,5
7,2
5,1
6,6
7,1
7,0
4,9
4,2
6,1
2014
6,3
6,1
6,6
6,9
5,0
6,8
7,6
7,7
5,5
4,7
6,3
Indikatoren viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som
hovedinntektskilde. I 2014 varierer gjennomsnittlig stønadslengde (målt i antall måneder) for
sosialhjelpsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde fra 4,7 i Tromsø til 7,7
måneder i Bergen og 7,6 måneder i Stavanger. Det er også verdt å merke seg at i Fredrikstad og
Drammen går stønadslengden for denne gruppen ned. Indikatoren sier imidlertid ingenting om hvor stor
andel av mottakerne av sosialhjelp som dette gjelder. Hvis vi sammenligner figur 160 og figur 158 vil vi
se at en del av utgiftsøkningen i figur 158, følger utviklingen på stønadslengder i figur 160.
Stønadslengde er ved siden av stønadsbeløp en av de to viktigste driverne.
Figur 161 Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og stønad i 6 måneder eller mer av alle mottakere.
Prosent. 2012-2014
30
Sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer i alt av alle mottakere
25
20
15
10
5
0
2012
FRE
21,6
BÆR
18,6
OSL
27,7
DRA
23,6
KRI
22,0
SAN
18,3
STA
18,1
BER
17,8
TRD
26,4
TRØ
14,7
Snitt
20,9
2013
23,2
19,7
28,3
24,0
23,6
20,8
17,4
18,3
21,5
13,2
21,0
2014
22,9
20,9
27,2
19,7
20,6
18,1
18,3
19,3
21,6
13,5
20,2
Figuren viser hvor stor andel av alle mottakere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt og
samtidig støtte i mer enn 6 måneder. Hver femte mottaker av økonomisk sosialhjelp har både dette som
sin hovedinntektskilde og er langtidsmottakere. I Oslo har i 2014 27,2 % av alle mottakere sosialhjelp
som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, mot kun 13,5 % av alle mottakere i Tromsø. Tromsø har ikke
kun lavest andel langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, de har også den korteste
gjennomsnittlige stønaden for dem med hovedinntekt i nettverket.
148
Figur 162 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Prosent. 2012-2014 (Kilde:
AVdir)
70%
Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning (Kilde: AVdir)
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
2012
FRE
48%
BÆR
46%
OSL
51%
DRA
41%
KRI
49%
SAN
29%
STA
55%
BER
53%
TRD
53%
TRØ
31%
Snitt
46%
2013
45%
54%
54%
42%
45%
34%
54%
56%
57%
35%
48%
2014
55%
56%
56%
42%
20%
18%
56%
48%
60%
48%
46%
Figuren viser andel deltakere i kvalifiseringsprogram som gikk til arbeid/skole/utdanning i prosent. Flere
av kommunene har en positiv utvikling og kan vise til gode resultater, som for eksempel Fredrikstad og
Tromsø. Begge kommuner er samtidig de ASSS-kommunene med lavest andel deltakere i programmet
pr 1 000 innbyggere i 2014. Kristiansand og Sandnes viser en kraftig nedgang i andelen som går til
arbeid/skole/utdanning etter endt program.
Andre indikatorer
Figur 163 Sykefravær 2014 (f242/f243/f273/f276)*
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Sykefravær (Kilde: PAI)
BÆR
8,2
OSL
2012
FRE
16,5
DRA
12,6
KRS
10,2
SAN
5,9
STA
10,2
BER
10,9
TRD
11,1
TRØ
13,9
Snitt
11,0
2013
14,0
11,5
9,7
10,9
14,4
10,1
8,4
9,5
11,0
13,0
11,3
2014
12,8
10,6
8,9
8,9
10,7
9,7
10,1
10,1
12,7
13,8
10,8
* 2012: 4. kv. 2011-3. kv. 2012; 2013: 4. kv. 2012-3. kv. 2013; 2014: 4. kv. 2013-3. kv. 2014
Det er stor variasjon i nettverket når det gjelder sykefravær, både mellom kommuner og i den enkelte
kommune over tid. I 20014 er det Oslo som har det laveste sykefraværet med 8,9 % og Tromsø som har
det høyeste med 13,8 %. Fredrikstad og Drammen har en svært positiv utvikling i sykefraværstallene og
har i treårsperioden vist ovenfor redusert sitt fravær med 3,7 %. Snittet i ASSS nettverket går litt ned og
ender på 10,8 %.
Hvor mange unge arbeidsledige det er i den enkelte kommune, kan påvirke hvor mange unge som
mottar økonomisk sosialhjelp. Figuren under viser andel arbeidsledige i alderen 15-29 år i ASSSkommunene.
149
Figur 164 Andel arbeidsledige 15-29 år 2012-2014
5,0
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
Andel arbeidsledige 15-29 år
2012
FRE
3,7
BÆR
1,1
OSL
2,1
DRA
2,3
KRI
2,8
SAN
1,5
STA
1,2
BER
1,6
TRD
1,7
TRØ
1,9
Snitt
2,0
2013
4,4
1,1
2,3
2,8
2,8
1,9
1,5
1,8
1,8
1,9
2,2
2014
3,5
1,0
2,2
3,0
2,8
2,4
1,7
1,7
2,0
1,8
2,2
Et eksempel kan illustrere dette. I 2014 har Fredrikstad den største andelen arbeidsledige i befolkningen
15-29 år, på samme tidspunkt er også andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år av innbyggerne i
samme aldersgruppe, den høyeste i ASSS (6,9 %). Motsatt er andelen unge arbeidsledige lavest i Bærum,
og dette er også kommunen med laveste andel unge sosialhjelpsmottakere (igjen målt som andel av
befolkningen 18-24 år)- andelen er her 3,3 %.
Ved innrapporteringen av opplysninger for 2014 skulle også sosialhjelpsmottakernes bosituasjon være
med. Figuren nedenfor viser hvor mange av alle sosialhjelpsmottakerne som hhv. leier privat eller
kommunal bolig, er uten bolig eller bor i eid bolig.
Figur 165 Sosialhjelpsmottakere etter bosituasjon. Prosent. 2014
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Andel sosialhjelpsmottakere - bolig
Bor i leid privat eller kommunal bolig
FRE
80,9
BÆR
77,7
OSL
83,4
DRA
73,2
KRI
68,3
SAN
71,2
STA
78,1
BER
72,0
TRD
78,7
TRØ
73,6
Snitt
75,7
Uten bolig
4,0
17,1
5,2
4,5
7,6
9,0
6,0
6,4
5,1
6,1
7,1
Bor i eid bolig
3,8
4,5
6,5
6,4
3,0
5,1
3,5
4,4
4,7
2,9
4,5
Bærum utmerker seg her med 17,1 % bostedsløse blant sine sosialhjelpsmottakere. Oslo og Drammen
skiller seg ut med flest i eid bolig, jf. Drammens gode resultater i prosjektet fra leid til eid bolig og
Housing First. I Fredrikstad har 80,9 % av sosialhjelpsmottakeren oppgitt at de bor i leid privat eller
kommunal bolig, er det her potensiale for at Fredrikstad kan lære av Drammen?
150
5.7 Byggesak
Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner:
302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering
304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser
305 Eierseksjonering
5.7.1 Beskrivelse av indikatorer for byggesak
Etter en prosess i byggesaksnettverket i 2014/15 godkjente Programkomiteen en revisjon av
indikatorsettet på sitt møte 18/6/2015. Dette ligger til grunn i denne rapporten.
Tabell 19 Nytt indikatorsett byggesak
Prioritering/behov
Nye søknader pr 1000 innb (m
deling+seksj.)
Dekningsgrader
Godkjente boenheter pr 1000
innbyggere
Godkjent annet areal pr 1000
innbyggere
Tilsyn i % av nye byggesaker
Lovlighetsoppfølging
Andel mangelfulle søknader i prosent
av vedtak.
Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og
seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere
KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere
KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000
innbyggere
Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført
tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA.
KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt
byggevirksomhet) – oppgitt i faktiske tall.
(Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.)
KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert
D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data
om deling)
Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak
KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og
delesaksbehandling (funksjon 304 – konserntall) fordelt på antall
vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for
delingssaker)
Kvalitet
Andel vedtak innenfor frist. (Andel
vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) –
samlet.)
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for
søknader om tiltak, ett-trinnssøknader
KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har
overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel
vedtak innenfor frist.
KOSTRA-data (C1.c)
Sykefravær (PAI-registeret)
Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til
funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10
årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2.
kvartal 2014 til 1. kvartal 2015.
Andre indikatorer
Totale gebyrinntekter byggesak mm pr.
vedtak
Saksgebyr oppføring av enebolig, jf.
PBL-08 § 20-1 a.
KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og
delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall
vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker)
KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL08 § 20-1 a)
151
Det er dessverre betydelige mangler ved de publiserte data for Bærum kommune og enkelte mangler
for Drammen og Fredrikstad kommuner. Opplagt mangelfulle/feil data er ikke med i
gjennomsnittsberegningen. Enkelte «manuelle data» er brukt i kommentarer, men er ikke satt inn i
beregningene.
5.7.2 Sammendrag byggesak
Gjennom byggesaksbehandlingen skal kommunen møte søker og innbyggere slik at deres ønsker og
rettigheter ivaretas på beste måte. Samtidig krever samfunnets og fellesskapets interesser at det bl.a.
tas hensyn til lover og bestemmelser. Tjenesten skal preges av god ressursutnyttelse og skal levere
tjenester med god kvalitet. I arbeidet med utvikling av bymiljø og med tilrettelegging for tilstrekkelig og
god boligbygging er byggesakstjenesten en sentral aktør, i samhandling med andre deler av kommunens
organisasjon.
Denne rapporten gir et samlet bilde av byggesaksbehandlingen i de ti ASSS-kommunene. Særlig bærer
nøkkeltallene preg av:
 Relativt stabilt gjennomsnittlig antall søknader/vedtak de par siste år, men stor variasjon
mellom kommunene og enkelte kommuner har sterk vekst.
 Kommunene rapporterer om stigende kompleksitet i sakene. Eksempelvis er nær 1/3 av
søknadene mangelfulle.
 ASSS-kommunene har stor oppmerksomhet mot å etablere nye boliger. Antall godkjente boliger
pr 1000 innbyggere varierer mellom 1,6 og 13,2 i nettverket. Det er en svakt fallende tendens
fra 2013 til 2014.
 Flere av kommunene har relativt høye kostnader i sin byggesaksbehandling. Dette kan forklares
bl.a. i kompleksitet, men er en sterk påminnelse om å fortsette arbeidet med effektivisering og
forenkling.
Storting og regjering har vedtatt endringer i plan og bygningsloven (PBL) og i byggesaksforskriften for å
lette situasjonen for utbygger, næringen og kommunene. Endringene trer i kraft 1. juli 2015. Dette vil
kunne medføre en forskyvning i arbeidet for kommunene. Flere byggesaker (Regjeringen anslår det til
en femtedel) kan iverksettes uten søknad. Samtidig innskjerpes og forkortes fristkravene i PBL. I ASSS
fagnettverk for byggesak ser vi at antall søknader og vedtak varierer gjennom år og mellom ulike byer.
Særlig Sandnes, Tromsø og Trondheim har sterk vekst. Kommunen har ansvar for tilsyn med omsøkte og
ikke omsøkte tiltak. Omfanget av tilsyn varierer mye mellom kommunene, fra 0,7 % til 17,6 %. Lokale
forhold kan forsvare variasjon, men flere av kommunene må nok vurdere sin tilsynspraksis. I nettverket
har vi, bl.a. ved deltakelse fra KommIt, hatt fokus på gode tiltak om digital søknadsprosess – både for å
øke tilgjengelighet og effektivitet, men også for å øke kvaliteten. Dette blir stadig mer aktuelt og brukt.
Fortsatt meldes det om at i gjennomsnitt 29,6 % av byggesøknadene har mangler.
Mange av de norske storbyene opplever en stor befolkningsvekst og det er antatt at dette vil fortsette
og forsterkes. Eksempelvis beskrev Oslo kommune i 2011 en forventet vekst som ble anslått til over 200
000 innbyggere i perioden frem til 2030. («God boligfortetting i Oslo. Eksempelsamling» Rev jan 2013)
Dette tilsvarer kanskje opp mot 100 000 nye boliger. I henhold til miljøhensyn, der man bl.a. må
redusere CO2-utslipp, regner man med at disse boligene må realiseres ved transformasjon og fortetting.
Dette setter byggesaksarbeidet inn i en sentral samfunnsmessig utviklingsrolle. Man skal ivareta
behovet for fremtidsrettede bygg og boliger, tjenlige for innbyggere/eiere, men også slik at samfunnets
krav gjennom lov og planverk ivaretas. Byggesaksnettet har i 2015 fokusert på en indikator som viser
antall boliger og annet areal som er godkjent. Ser vi på antall godkjente boliger er gjennomsnittet 5,9 i
2014, fordelt pr 1000 innbyggere. Tallet har falt noe fra 2012 (6,0) og 2013 (6,5). Godkjent annet areal i
2014 var i gjennomsnitt 865 m2 pr 1000 innbyggere. I disse tallene er det stor variasjon mellom byene.
Når det gjelder godkjente boliger i 2014, er særlig Sandnes (13,2) og Trondheim og Kristiansand (7,1)
høyt oppe.
152
Tabell 20 Indikatorer byggesak
Snitt
ASSS
Prioritering/behov
Nye søknader pr 1000 innbyggere (med deling/seksjonering)
Dekningsgrader
Tilsyn i % av nye byggesaker
Godkj. bol.enh.pr 1000 innb.
Godkj. ann. areal pr 1000 innb.
Ant.tils. m/ikke oms. byggev.
Ant. mangelfulle søkn. % av vedt.
Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304)
Kvalitet
Andel vedtak innenfor frist (3 og 12 ukers frist)
Gjennomsn. saksbeh.tid ett-trinnssøknader, 12-uker
Sykefravær (PAI-registeret)
Andre indikatorer
Tot.geb.innt. pr vedtak
Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL-08 § 20-1 a.
Lavest
ASSS
Høyest
ASSS
16,53
8,52
27,76
7,5
5,9
865
169
29,6
0,7
1,6
215
7
21,2
17,6
13,2
1 235
353
40,8
18 360
10 174
36 391
94
45
8,1
86
36
2,7
100
70
14,0
17 463
21 490
10 412
16 040
24 655
30 000
5.7.3 Nøkkeltall med kommentarer for byggesak
Figur 166 Søknader inkludert dele- og seksjoneringssaker pr 1000 innbyggere
Søknader inkl. dele- og seksjoneringssaker, pr 1000 innbyggere
30
25
20
15
10
5
0
2012
FRE
19,3
BÆR
13,9
OSL
10,0
DRA
12,5
KRI
0,7
SAN
13,9
STA
20,8
BER
15,0
TRD
12,0
TRØ
17,1
2013
14,4
14,1
9,3
10,1
14,5
21,2
17,3
16,1
11,4
22,3
2014
12,2
-
8,5
17,2
16,3
27,8
20,4
15,0
11,9
19,5
153
Figur 167 Visualisert søknadsutvikling 2012-2014
Søknadsutvikling - sammenliknet med eget volum (Verdi = 1.00) i 2010
3,80
FRE
BÆR
3,30
OSL
DRA
2,80
KRI
SAN
2,30
STA
BER
1,80
TRH
TRO
1,30
1,00
0,80
2010
2011
2012
2013
2014
Antall søknader (inkludert dele/seksjoneringssaker) forteller oss hvordan markedet beveger seg. Fordelt
pr 1000 innbyggere ser vi et bilde preget av gjennomsnittlig stabilitet, men stor ulikhet mellom
kommunene. Sandnes skiller seg ut med sterk vekst i treårsperioden. Det er også vekst i Drammen,
Kristiansand og Tromsø. Fredrikstad, Oslo, Stavanger og Trondheim har alle mer eller mindre fallende
tendens.
Den nederste figuren er tatt med for å visualisere utviklingen for den enkelte kommune, sammenliknet
med seg selv og utgangspunktet i 2010 – som er gitt verdien 1,0. Flere av kommunene hadde en ekstra
topp i 2011 fordi det dette året var særlig mange nye våtromssaker etter regelendring.
Dekningsgrad
Figur 168 Tilsyn i prosent av nye byggesaker
KOSTRA 2014, konsern, 15.6.2015
20
15
10
5
0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
Tilsyn i % av nye byggesaker 2014
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Den enkelte kommune fastsetter hva som er et nødvendig og tilstrekkelig nivå på tilsynsaktiviteten. I
fagnettverket har kommunene selv pekt på et omfang på 5-10 % som nødvendig, og de har fastsatt sine
planer og ambisjoner i tråd med dette.
154
Gjennomsnitt i nettverket er 7,5 % for 2014. Flertallet av kommunene ligger på et nivå som kan anses å
være naturlig. Trondheim og Stavanger skiller seg ut med en særlig høy tilsynsandel. Fredrikstad,
Drammen og Kristiansand ligger på et særlig lavt nivå. Bærums manuelle tall indikerer en høy
tilsynsprosent for 2014; 11,2 %. Tendensen i hele nettverket er et fallende nivå sammenliknet med 2013
(8,8 %).
Denne indikatoren setter fokus på et område som er sentralt ved endringer i Plan og bygningsloven.
Man kan se for seg at byggesakstjenesten kan og må flytte noe arbeidsinnsats fra selve vedtaksarbeidet
og over til tilsyn som en oppfølging av iverksatte tiltak.
Figur 169 Godkjente boligenheter pr 1000 innbyggere
Godkjente boligenheter pr 1000 innbyggere
16
14
12
10
8
6
4
2
0
2012
FRE
3,4
BÆR
6,4
OSL
6,3
DRA
4,1
KRI
6,8
SAN
14,4
STA
4,9
BER
4,4
TRD
4,3
TRØ
5,4
2013
3,7
5,8
5,2
4,3
2014
4,1
5,8
5,2
1,6
7,3
9,3
7,6
5,8
12,8
3,5
7,1
13,2
5,8
4,3
7,1
5,3
De ti byene i ASSS-nettverket opplever og forbereder seg på en høy folketallsvekst i årene som kommer.
I kommunens arbeid med å skaffe nok boliger, spiller byggesaksbehandlingen en viktig rolle. Denne
indikatoren viser antall godkjente boenheter pr 1000 innbyggere. Sandnes og Trondheim ligger klart
høyest i hele treårsperioden. Fredrikstad ligger lavest i treårsperioden, og Drammen har lavest tall for
2014. (Manuelle data fra Drammen viser imidlertid en verdi på 4,6.) Fredrikstad har forsiktig vekst i
perioden. Tendensen ellers er litt fallende frem til 2014, fra 6,04 i 2012 til 5,9 i 2014.
Figur 170 Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere
Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
2012
FRE
577
BÆR
1 665
OSL
678
DRA
675
KRI
1 879
SAN
561
STA
2 113
BER
819
TRD
590
TRØ
540
2013
540
620
658
529
1 869
201
526
1 040
1 801
1 537
2014
215
1 031
628
647
1 046
778
1 086
1 160
1 235
823
155
Denne indikatoren viser annet areal (enn boligareal) godkjent pr 1000 innbyggere. Parallelt med å
tilrettelegge for økt bosetting, er det viktig å tilrettelegge for næringslivet, offentlige tjenester mv.
Gjennomsnitt i nettverket sank fra 1009 i 2012 til 865 i 2014, alt areal pr 1000 innbyggere. Trondheim,
Bergen og Stavanger har høyest verdier for 2014. Bergen har jevn stigning i godkjent annet areal pr 1000
innbyggere i denne treårsperioden.
Figur 171 Lovlighetsoppfølging - Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet
Lovlighetsoppfølging - Antall utførte ytilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet
1 800
1 600
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
2012
FRE
-
BÆR
2
OSL
430
DRA
-
KRI
-
SAN
80
STA
26
BER
1 592
TRD
322
TRØ
32
2013
15
-
400
-
31
64
-
458
369
3
2014
-
-
252
-
7
69
-
353
322
11
Kommunen kan utføre tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet. Det vil være ulike forhold som
aktualiserer dette, men tilsynet vil kunne gi kommunen informasjon som forteller om tiltak er i tråd med
eller konflikt med lov og bestemmelser, og om dette krever videre handling fra kommunen. Endringer i
Plan og bygningsloven, der flere tiltak nå kan gjennomføres uten søknad, aktualiserer bruk av denne
type tilsyn – og fokus i ASSS-nettverket.
Indikatoren er i 2015 angitt i faktiske tall. Den forteller da noe om hvor mange tilsyn den enkelte
kommune har gjennomført på denne bakgrunn. Senere vil vi vurdere om «antall tilsyn med ikke omsøkt
byggevirksomhet» kan knyttes mot befolkning eller antall søknader/vedtak for en sterkere
sammenlikning. Kostnadene ved denne innsatsen vil påvirke kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen.
Tallene viser at Bergen, Trondheim og Oslo er kommunene som har gjennomført flest tilsyn med ikke
omsøkt byggevirksomhet. Bergen har i treårsperioden en omfattende innsats, men tallet er redusert fra
1592 (2012) til 353 (2014). Selv om de tre største byene har høyest antall, er det neppe grunnlag for å
mene at antallet samsvarer konstant mot innbyggertallet.
156
Figur 172 Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak
Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
2012
FRE
-
BÆR
-
OSL
27,6
DRA
35,3
KRI
-
SAN
17,7
STA
-
BER
20,8
TRD
45,2
TRØ
-
2013
-
29,5
33,1
-
-
28,8
-
21,5
33,2
8,8
2014
-
-
31,9
21,3
27,2
29,7
21,2
26,0
38,5
40,8
Andel mangelfulle søknader uttrykker merarbeid for søker og byggesaksavdelingen. Manglene kan være
større eller mindre. De kan ha sin årsak i svakt forarbeid hos søker og/eller uklarhet i rutiner og
informasjon fra kommunens side. Stavanger og Drammen har lavest andel mangelfulle søknader og
Tromsø har høyest andel. (Manuelle data fra Drammen viser imidlertid en prosent på 29.) Gjennomsnitt
i nettverket er 29,6 % i 2014. Bærums manuelle tall indikerer en mangelprosent på hele 42 %. Det ligger
et stor potensiale og forpliktelse på dette feltet om å oppnå forenkling og besparelse innen rammen av
det samfunnsansvar kommunen har som forvaltningsmyndighet. I byggesaksnettverket har vi arbeidet
relativt mye med digitale søknadsprosesser. Vi følger både nasjonale satsinger (ref. KommIt) og deler
gode løsninger som enkeltkommuner utvikler og implementerer.
Figur 173 Innbyggere pr bygning
KOSTRA 2014, konsern, 15.6.2015
6
5
4
3
2
1
0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
Innb. pr bygn.
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Denne tabellen viser antall innbyggere pr bygning i 2014. Oslo har i særstilling flest innbyggere pr
bygning. Fredrikstad har færrest. Dette kan indikere at én byggesak kan påvirke flere innbyggere i Oslo
enn i kommuner med lavere tall på denne indikatoren. Denne faktoren er ikke beregnet mot kostnad pr
vedtak, men vil være en del av vurderingen av kostnadsnivået.
157
Figur 174 Brutto driftsutgifter konsern pr søknad f304
Kostnader pr vedtak er en sentral indikator innen byggesaksfeltet. Det er interessant å se hvordan fem
av kommunene viser fallende kostnadsnivå fra 2013 til 2014. I 2014 er det Tromsø, Stavanger og
Sandnes som har de laveste kostnadene. Oslo ligger høyest, men vi har i kommunerapporten redegjort
for forhold som gjør at kostnaden bør reduseres til kr 30 295.- og andre forhold som forklarer deler av
dette.
Kostnadsnivået påvirkes av forholdet mellom antall saker og avdelingens faste kostnader.
Kostnadsnivået vil også påvirkes av variable kostnader som konsulentbistand og midlertidige stillinger.
Samtidig må det være naturlig å forvente at et høyt kostnadsnivå bidrar til høyere kvalitet på tjenesten,
ref. bl.a. saksbehandlingstid. Så lenge vi ikke har en entydig indikator for kommunens merarbeid ved
komplekse saker, er vi varsomme med å peke på hva som er unaturlig høyt kostnadsnivå. Men den
kommunale byggesakstjenesten utfordres kontinuerlig på kvalitet og kostnad.
Oslo kommune har en føringspraksis som gjør at svært mange henførbare kostnader ligger på
byggesaksfunksjon, ref. merknad i 2014-rapporten. Plan/kart-innsats, som er en forutsetning for effektiv
byggesaksbehandling, er også sterkt knyttet mot byggesaksarbeidet og er henført dit. I tillegg er ca. 17,7
mill. i tilknytning til «Heiskontroll» og 3,5 mill. til et sentralt finansiert digitaliseringsprosjekt ført på
byggesaksfunksjon. Dermed må ca. 21 mill. trekkes ut for å få sammenlignbare tall, og kostnad pr sak i
Oslo i 2014 kan da reduseres med gjennomsnittlig kr 3 810.- og blir da i gjennomsnitt kr 30 295.- I tillegg
har Oslo kommune i særklasse flest innbyggere pr bygning. Dette er ikke lagt inn i vår beregning av
gjennomsnittskostnad og produktivitet, men må tas hensyn til når kostnadsnivået vurderes.
158
Kvalitet
Figur 175 Andel vedtak innenfor frist (%)
Andel vedtak innenfor frist (%)
120
100
80
60
40
20
0
2012
FRE
100
BÆR
95
OSL
80
DRA
98
KRI
-
SAN
99
STA
100
BER
100
TRD
100
TRØ
100
2013
95
97
93
91
96
89
100
93
79
95
2014
90
-
95
96
97
86
100
94
94
Byggesaksnettverket ønsker å fokusere sterkere på om søkerne faktisk får oppfylt den fastsatte
tidsfristen for sak. I den nye indikatoren beregnes hvor stor andel av søkerne som får oppfylt
saksbehandlingsfristen. I 2014 var gjennomsnittet i byggesaksnettverket 94 %. Stavanger utmerker seg
med 100 % frist-oppfyllelse. Sandnes og Fredrikstad har lavest andel her, begge med fallende utvikling i
treårsperioden. det er bemerkelsesverdig hvordan Oslo har arbeidet prosenten opp fra 80 til 95 % på tre
år.
Figur 176 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns byggesaker (kalenderdager)
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker (kalenderdager)
140
120
100
80
60
40
20
0
2012
FRE
139
BÆR
45
OSL
66
DRA
55
KRI
55
SAN
32
STA
27
BER
49
TRD
39
TRØ
38
Snitt
55
2013
68
37
45
67
43
51
36
53
32
48
48
2014
44
46
46
36
41
51
41
70
40
37
45
Til nå har byggesaksnettverket lagt størst vekt på å beregne gjennomsnittlig saksbehandlingstid på
utvalgte sakstyper. For ett trinns byggesaker er snittet gått ned fra 55 kalenderdager i 2012 til 45
kalenderdager i 2014. Dette er en markert forbedring. Fredrikstad, Oslo og Drammen bidrar sterkt til
denne forbedringen. For Bergens del er gjennomsnittstiden nå steget til 70 kalenderdager.
159
Figur 177 Sykefravær (Kilde PAI-registeret)
PAI-registeret 2014, konsern, 15.6.2015
16
14
12
10
8
6
4
2
0
FRE
BÆR
OSL
DRA
KRI
Sykefravær
SAN
STA
BER
TRD
TRØ
Snitt ASSS 2014
Data for sykefravær er hentet fra PAI-registeret, og viser data for perioden fra 2. kvartal 2014 til 1.
kvartal 2015. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10
årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke.
Sykefravær kan ha årsaker og sammenhenger i og utenfor arbeid og arbeidsplass. Det er ikke relevant å
kommentere enkeltkommuner her, men det vil ofte være noe verdifullt å lære av dem som har høyest
nærvær.
Gjennomsnittlig fravær i nettverket i 2014 er 8,1 %. Dette er relativt stabilt gjennom perioden for
nettverket, men enkeltkommuner har noe variasjon. Fredrikstad og Bærum utmerker seg med lave tall i
2014.
Andre indikatorer
Figur 178 Totale gebyrinntekter byggesak mm pr vedtak
Gebyrinntekter pr vedtak er et resultat av kommunens fastsatte gebyrregulativ og hvordan aktuelle
saker «treffer» dette. Tallene viser hvor krevende det kan være å drive byggesaksbehandling innenfor
budsjett, i selvkostperspektiv – og med et «marked» i stadig bevegelse. For Oslos del innbefatter
gebyrinntektene ca. 17,7 mill. kr. fra 4548 sikkerhetskontroller for løfteinnretninger. Dersom
«heiskontroll-gebyrene» trekkes ut er gjennomsnittlig gebyrinntekt pr vedtak for Oslo ca. kr 21 353.
160
Figur 179 Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig
Saksbehandl.gebyr for oppføring av enebolig
35 000
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
2012
FRE
17 200
BÆR
29 400
OSL
20 160
DRA
25 200
KRI
19 000
SAN
20 200
STA
16 600
BER
15 300
TRD
24 950
TRØ
15 730
2013
17 200
30 000
22 560
26 040
22 000
21 300
16 880
15 500
22 460
16 250
2014
18 920
30 000
23 058
26 400
23 000
22 300
17 100
16 040
21 340
16 740
Saksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig er plukket ut blant mange elementer i
gebyrregulativene. Vi ser hvordan flertallet av kommunene har en tilnærmet ordinær prisutvikling på
dette. Bærum ligger høyt, men har ikke prisregulert dette fra 2013 til 2014. Trondheim har valgt å
regulere gebyret ned, både sammenliknet med eget nivå og gjennomsnitt i nettverket. Vi har ikke
vurderinger som kombinerer gebyret med kommunens faktiske utgifter med denne type
byggesaksbehandling.
161
5.8 Eiendomsforvaltning
Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner:
121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen
130 Administrasjonslokaler
190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt
ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten
krediteres på art 690 ”Fordelte utgifter”
222 Skolelokaler
381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
386 Kommunale kulturbygg
5.8.1 Sammendrag
I årets tjenesteprofil finner vi, i tillegg til sum utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), disse tre
indikatorene hver for seg. Nettverket har jobbet mye med å få bedret kvaliteten på tallene, slik at de
med noen unntak nå omfatter tilnærmet de samme utgiftene. Store variasjoner i disse tallene er først
og fremst uttrykk for ulike prioriteringer. Utgifter til energi, samt kwh per kvm eide bygg er også tatt
med i oversikten, mens KOSTRA-tall for renhold er fortsatt såpass mangelfulle at kommunene må bedre
kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Når kvaliteten på data er bedret, må det foretas manuelle
beregninger på KOSTRA-tallene for å oppnå sammenlignbarhet. Renholdsutgift per kvm er en viktig
indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 40 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift.
Årets sykefravær er hentet fra KS’ PersonalAdministrativeInformasjonssytem (PAI) og gjelder for
perioden 4.kvartal 2013 tom 3.kvartal 2014. Dette er en bestilling fra programkomiteen i ASSS for å sikre
at sykefraværsberegninger skjer etter samme metode i alle kommunene og uavhengig av sektor. Tallene
er tatt ut per KOSTRA-funksjon, slik at arbeidstakere som mottar lønn i en av byggfunksjonene, får
registrert fravær under sektor «Eiendomsforvaltning». Kristiansand kommune har imidlertid meldt om
at denne indikatorene avviker vesentlig fra deres rapporteringssystem for sykefravær, og har sendt inn
korrigert sykefraværstall. Heller ikke Trondheim kjenner igjen sykefraværsprosenten på 17,3 pst fra sine
rapporteringssystem for sykefravær. Fra deres interne oversikter var samlet sykefravær knyttet til
samtlige byggkategorier (også bolig) 12,2 pst i 2014 (renholdsgruppa utgjorde 14,6 pst). I 2013 var
tilsvarende sykefravær 10,2 pst totalt (og 13% for renholdavdelingen). Sykefraværet for Trondheim
eiendom har aldri vært over 13,2 pst. (Høyeste prosent på renholdsavdelingen var 15,7 pst i mars 2014.
Det er mao beheftet en del usikkerhet knyttet til nivået på sykefraværet, og dette bør følges opp i det
videre arbeidet.
Nettverket jobber fortsatt med å finne en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med
en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende
standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1 i
NS3454). Alle kommuner har per i dag ikke tall for dette, men nettverket har som målsetting å få med et
slikt måltall for 2015-rapporteringen. Per nå foretas tilstandsvurderinger av noen kommuner med faste
intervaller, f.eks hvert fjerde år, i forkant av planlagt verdibevarende vedlikehold. Nær alle kommunene i
nettverket har vedtatt, eller jobber med, strategier og vedlikeholdsplaner, med bakgrunn i blant annet
kartlegging av byggenes tilstand og behov for oppgradering.
Publiserte KOSTRA-tall per 15.6.2015 viser svært stor variasjon mellom laveste og høyeste kommune for
følgende nøkkeltall (mer enn 50 pst avvik fra snittet i nettverket):
 Vedlikehold per kvm bygg (162 kr/kvm i Sandnes og 24 kr/kvm i Fredrikstad)
 Forvaltningsutgifter per kvm (129 kr/kvm i Bergen og 46 kr/kvm i Stavanger)
 Sykefravær (i følge PAI-register: 6 pst i Sandnes og 17 pst i Trondheim)
 Renhold per kvm (220 kr/kvm i Fredrikstad og 2 kr/kvm i Tromsø)
162
I tillegg jobber de fleste kommunene godt med energieffektivisering i bygningsmassen og gode
resultater kan dokumenteres fra de fleste.
Tabell 21 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil eiendomsforvaltning
Snitt
ASSS
Lavest
ASSS
Høyest
ASSS
Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av
samlede netto driftsutgifter
9,0
7,8
10,2
Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger
4,1
3,2
4,6
1142
986
1338
758
571
910
94
72
136
160
115
212
68
46
129
574
448
675
110
24
162
2 797
1 563
3 843
10
5
13
Indikator
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per
kvadratmeter
Utgifter ekskl. avskr per kvm eiet formålsbygg
Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per
kvadratmeter
Samlet energibruk (kwh) i kommunal eiendomsforvaltning, egne
bygg, per kvadratmeter
Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av
eiendommer per kvadratmeter
Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per
kvadratmeter
Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning
per kvadratmeter
Gjennomsnittlig årlig investering fra 2010-2014 (i 2014-kroner etter
byggekostnadsindeksen for boligblokker)
Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal 2013-3. kvartal 2014.
5.8.2 Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning
Prioritering
Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter
Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121,
130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter, kommunal
eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter = (Netto driftsutgifter, kommunal
eiendomsforvaltning / netto driftsutgifter i alt) * 100 Teller = netto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3,
funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386, artene (010..480)+ 590 -[(600..895)-728]. Data hentet
fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og
interkommunale selskaper (IKS). Nevner = netto driftsutgifter i alt er kontoklasse 1, alle
tjenestefunksjoner (100..790), artene (010..480)+ 590 - [(600..895)-728]. Data hentet fra
kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og
interkommunale selskaper (IKS).
Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger
Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det
samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222
Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Teller
= (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier, funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet
fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale
formålsbygg (KF). Nevner = Antall innbyggere. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
163
Produktivitet
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter
Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter
funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto
driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, i kroner pr. kvm. = (Korrigerte brutto driftsutgifter,
kommunal eiendomsforvaltning / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1000 Teller = korrigerte
brutto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386, artene
(010..290)+429+590-(690, 710, 729, 790). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til
kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner =
Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier og leier, funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381
og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på
utvalgte kommunale formålsbygg (KF).
Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter
Indikatoren viser energikostnadene for kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 130,
221, 222, 261, 381 og 386, i kroner per kvadratmeter. Energikostnader, kommunal eiendomsforvaltning,
i kr. pr. kvm. = (Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning / Samlet areal på eide og leide
formålsbygg) * 1000 Teller = Energikostnadene er kontoklasse 1 og 3, funksjon 130, 221, 222, 261, 381,
og 386, artene 180...184. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak
(KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra
bygninger kommunen og KF (eier og leier), funksjon 130, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra
KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale
formålsbygg (KF).
Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger
Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter
funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner per innbygger. Brutto investeringsutgifter,
kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger = (Brutto investeringsutgifter, kommunal
eiendomsforvaltning / Folkemengde i alt) * 100 Teller = brutto investeringsutgifter til kommunal
eiendomsforvaltning er kontoklasse 0, funksjonene (130, 221, 222, 261, 381, 386), artene (010..500,
690, 790), og kontoklasse 4, funksjonene (130, 221, 222, 261, 381, 386), artene (((010.. 500)-375-380475-480), 690, 790, 775, 780, 880, 895). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til
kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner =
folkemengde i alt. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Siden disse varierer vesentlig fra ett år
til et annet, og investeringer ofte går over flere år, har nettverket valgt å bruke et gjennomsnitt av siste
fem års investeringer, regnet om til 2014-kroner – se under utdypende indikatorer.
Utdypende indikatorer
Gjennomsnittlig årlig investeringer per innbygger 2010-2014
Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av
investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år er regnet
om til 2014-kroner, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et
riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene.
Korrigerte brutto driftsutgifter eks avskrivninger per kvm
Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(F), Drift (D) og vedlikehold (V). I
FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er
avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da
frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen.
Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter bygg
Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal forvaltning av eiendommer, som
omfatter funksjon 121, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal forvaltning
av eiendommer, i kroner pr. kvm. = (Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal forvaltning av
164
eiendommer / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1000 Teller = korrigerte brutto driftsutgifter
er kontoklasse 1 og 3, funksjon 121 artene (010..290)+429+590-(690, 710, 729, 790). Data hentet fra
kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og
interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier og
leier, funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte
kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF).
Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter formålsbygg
Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, som omfatter
funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner per kvadratmeter (BTA). Korrigerte brutto
driftsutgifter til vedlikeholdsaktiviteter omfatter ikke artene 090 ”Pensjonsinnskudd og trekkpliktige
forsikringsordninger”, 099 ”Arbeidsgiveravgift” og 710 ”Sykelønnsrefusjon”. Kommuner med stor andel
ansatte som jobber med vedlikehold og lav andel kjøp av vedlikehold, vil dermed ha noe underrapportert
utgift på vedlikehold i forhold til kommuner som kjøper en stor andel av vedlikeholdsarbeidet.
Materialkostnadene til vedlikehold vil utgjøre den største andelen av utgifter til vedlikehold, men
forholdet kjøp/leie av vedlikeholdsansatte vil ha en viss betydning i denne sammenheng.
Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. = (Utgifter, kommunal forvaltning av
eiendommer / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1000
Teller = utgifter kontoklasse 1 og 3, funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386, artene (070 + 230 +
250). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale
samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen
og KF eier, funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på
utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF).
Utgifter til drift av kommunale formålsbygg, per kvm
Indikatoren viser utgifter til driftsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, som omfatter funksjonene 130,
221, 222, 261, 381 og 386 i kroner per kvadratmeter (BTA). Utgifter til driftsaktiviteter omfatter hele
beløpet ført på artene 090 ”Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger”, 099
”Arbeidsgiveravgift” og 710 ”Sykelønnsrefusjon”.
Utgifter til driftsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning, i kroner pr. kvm. = (Utgifter til
driftsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning / Samlet areal på eide formålsbygg) * 1000
Teller = utgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386, artene (010..290,
429) – (070 + 230 + 250) – (art 190) – (690 + 710 + 729 + 790). Data hentet fra kommuneregnskapet og
regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper
(IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier, funksjonene 130, 221, 222, 261,
381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal
på utvalgte kommunale formålsbygg (KF).
165
Figur 180 Aldersfordeling på kommunens innbyggere
Aldersfordeling
26
24
22
20
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Andel 1-5 år
Andel 6-15 år
4,8
4,4
4,5
4
Andel 80 år og over
2,9
3,5
3,3
13,7
12
9,9
11,7
12,3
13,4
11,9
4,2
3,5
2,6
11,2
11
11,9
5,6
6,8
6,5
6
6,5
7,6
6,6
6
6,2
6,2
Fre
Bær
Osl
Dra
Krs
San
Sta
Ber
Trh
Trø
Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen (gjennom politiske vedtak) velger å disponere de
tilgjengelige økonomiske ressursene: Eksempel er Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning, i pst av
kommunens totale netto driftsutgifter. Ved beregning av prioriteringsindikatorer tar en utgangspunkt i
netto driftsutgifter (Uttrykk for frie inntekter - eller kommunal finansiering). Prioritering viser forholdet
mellom ressursbruk (uttrykt ved netto driftsutgifter) og målgrupper ressursene er rettet mot eller
ressursbruk til den aktuelle tjenesten i pst av samlet ressursbruk i kommunen. For eiendomsforvaltning
kan det ha betydning hvordan befolkningssammensetningen er; En kommune med en større andel av
barn mellom f.eks. 1 år og 15 år (barnehage- og skolebygg) og/eller mange over 80 år
(eldreboliger/institusjonsbygg), vil kunne ha behov for mere formålsbygg enn en kommune med en
mindre andel innbyggere i disse aldersgruppene. I figuren over ser vi hvordan befolkningen i de ti
kommunene fordeler seg på de ulike aldersgruppene. Innbyggere 1-5 år gir et uttrykk for behov for
barnehagebygg, 6-15 år for skolebygg og eldre over 80 år sier noe om behov for institusjonsbygg. I
tillegg vil sammensetting av tjenestetilbudet ha betydning for kommunal bygningsmasse per innbygger
(f.eks. varierer andel innbyggere over 80 år som bor i institusjon fra 11,9 pst i Fredrikstad, til 18,8 pst i
Trondheim) Likeledes vil spredtbygdhet kunne ha betydning for behov. Dette har vi ikke beregnet i
denne sammenheng. Investering i nye bygg koster rundt 30 000 kr per kvm12, og beregnede FDVkostnader inkl. avskrivninger er rundt 1 000 kr per kvadratmeter per år. Arealeffektivitet vil derfor kunne
bety betydelige besparelser.
12
Store variasjoner og tall fra BDO-rapport på oppdrag fra KS Storbyforskning i 2015, viste en variasjon i kostnader
per kvm fra 21 300 kr til 27 000 kr per kvm på skolebygg i kommunene Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand og
Trondheim – se: http://flashbook.no/BDO_Rapport_skoleprosjekter/index.html#/22/
166
Figur 181 Andel av sum netto utgifter i kommunen, brukt til kommunal eiendomsforvaltning 2012-2014
Figuren viser samlede netto driftsutgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger av samlede
netto driftsutgifter i kommunen. Søylene viser utviklingen fra 2012 til 2014 per kommune samt
gjennomsnitt for ASSS-kommunene i samme periode. I snitt viser utviklingen at utgifter til
eiendomsforvaltning utgjorde 0,1 prosentpoeng mer i 2014 enn året før og har samme andel som i
2012.
Figur 182 Netto driftsutgifter per innbygger som ble brukt til eiendomsforvaltning i 2012-2014
Sandnes og Drammen hadde lavest netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning, med
under 4 000 kr/innbygger i 2014. Tall for Bærum og Bergen viser en økning i netto driftsutgifter per
innbygger til eiendomsforvaltning, godt over lønns og prisvekst fra året før. Tromsø har et markert fall i
perioden, og har sammen med Oslo, avvikende utvikling i forhold til øvrige kommuner i ASSS.
Bærum, Trondheim og Bergen var de tre kommunene som brukte mest penger per innbygger på
forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. Men det er Kristiansand og Bærum som har
rapportert inn høyest areal med formålsbygg per innbygger, med hhv 4,6 og 4,5 kvm per innbygger (sum
eide + leide bygg).
Dekningsgrader
Dekningsgrad sier noe om hvor bredt tilbudet er til de som har behov for de aktuelle tjenestene.
Prinsipielt skal altså en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes.
Det finnes ikke en statistisk entydig definisjon av behov. En måte å løse dette på er å sannsynliggjøre
behovet. Målgruppen kan være 1- 5 åringer i forhold til arealbehov i barnehagebygg, antall 6-15-åringer
er målgruppen for skolebygg osv. Behov kan sannsynliggjøres ved hjelp av statistiske opplysninger. I
KOSTRA benyttes gjennomgående bruksrater som indikator for dekningsgrad. Dekningsgrad viser altså
forholdet mellom tjenesteproduksjon og målgruppen. Dette kan f.eks. være antall kvadratmeter bygg
per innbygger, antall kvm skolebygg per elev osv. Som nevnt tidligere er areal kostnadsdriveren på
167
bygningsmassen, og en reduksjon på en kvm per elev i f.eks. Kristiansand (10 000 elever i kommunale
grunnskoler), vil bety en potensiell besparelse i driftsregnskapet på 10 mill. kr årlig – som kan brukes på
drift og vedlikehold, eller omdisponeres til andre områder. Hvorvidt dette er mulig, må selvsagt ses i
sammenheng med eksisterende bygningsmasse og ønsket skolestruktur. I KOSTRA synliggjøres areal til
formålsbygg, som enten eies av kommunen, eller som kommunen leier for å ha bygg å levere sine
tjenester i. Kulturbygg og idrettsbygg er de formålsbygg som varierer mest, når det gjelder areal per
innbygger. Mye av årsaken til dette er at kommunene har valgt ulike løsninger for å gi tilbud om
idrettsaktiviteter og kulturtilbud i bygg. I noen kommuner løses dette i form av tilskudd til idrettslag,
teatergruppe etc., mens andre kommuner tilbyr lokaler (og gir dermed tilskudd i form av lav leie av bygg
eller bygg til fri disposisjon for ulike grupper).
Figur 183 Antall kvm formålsbygg som kommunen eier, fordelt per innbygger
Bergen har lavest areal per innbygger og dette har trolig sammenheng med at Bergen kjøper en relativt
stor andel barnehage- og omsorgsinstitusjons-tjenester av private, der arealet av barnehagene og
omsorgsinstitusjonene ikke innrapporteres som leid eller eid areal. Den lave dekningsgraden er således
ikke nødvendigvis et godt uttrykk for hvor mange kvm formålsbygg som finnes totalt per innbygger eller
per institusjonsbeboer, men et uttrykk for hvor stor eiendomsmasse kommunen er i besittelse av, og
dermed har ansvar for å forvalte.
Også andre kommuner kjøper tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, både på
institusjonstjenester og barnehager. I noen tilfeller stiller kommunene bygg til disposisjon for
tjenesteyter, i andre tilfeller kjøpes hele tjenesten, inkl. infrastruktur. Fredrikstad, Kristiansand og
Bergen har høy andel kjøp av barnehagetjenester (mer enn 55 pst), mens de øvrige kjøper under 50 pst
av barnehagetjenesten fra private. Oslo, Stavanger og Bergen, ligger høyt på andel kjøp av tjenester
innen pleie og omsorg, med 20 pst i Bergen, 23 pst i Stavanger og 29 pst i Oslo. Øvrige kommuner i
nettverket kjøper mindre enn 10 pst av denne tjenesten. For grunnskoler er andel kjøp av tjenester
under 1,3 pst i samtlige kommuner, bortsett fra Drammen, som har 2,2 pst kjøp. Dette er så vidt lavt, at
det neppe har vesentlig betydning for nøkkeltallet.
Hvorvidt lokaler til tjenesten inngår i kjøp av tjenesten, eller om kommunen stiller lokalene til
disposisjon for tjeneste innen disse områdene, sier imidlertid ikke statistikken noe om, men dette kan
altså være en forklaringsfaktor i forhold til kvm kommunale formålsbygg per innbygger.
Skal en se hvorvidt en kommune er arealeffektiv eller ikke, bør en se på lokaler per bruker av lokalene,
eksempelvis kvm barnehagebygg per barn i barnehage, skolebygg per elev, institusjonsbygg per beboer
osv.
Antall kvadratmetere bygg er viktigste kostnadsdriver innen eiendomsforvaltning. Det er derfor viktig å
jobbe for arealeffektivisering, også i kommunale formålsbygg. Det er imidlertid mange hensyn å ta i så
henseende:
168




Politiske prioriteringer i forhold til små/store skoler og barnehager, små/store institusjoner og
bofellesskap etc.
Geografisk utstrekning og spredtbygdhet versus tettbygdhet i en kommune
Nærmiljøvalg og flerbruksbygg (hvordan fordeles kvadratmeterne der en skole har idrettshall som
brukes av langt flere enn elevene i kroppsøving, eller en idrettshall som er bygget tett på skolebygg,
og dermed også benyttes av skolens elever som gymsal?)
Utidsmessige bygg, som er vanskelig å avhende og erstatte f.eks. på grunn av geografi er noen av de
faktorene som vil ha betydning for arealeffektiviteten.
Produktivitet/enhetskostnader
Produktivitet viser forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer
som er blitt forbrukt under produksjonen. Eksempler er “Utgifter pr plass i institusjon”, “Utgifter pr elev
i grunnskolen”, «Utgifter per kvadratmeter bygg” etc.
Produksjonsindikatoren skal i utgangspunktet vise alle ressurser som er benyttet til produksjon av en
bestemt tjeneste. Vi har valgt å vise samlede utgifter per kvm, både med og uten avskrivninger.
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning består av utgifter til Forvaltning (F),
Drift (D) og Vedlikehold (V), inkl. avskrivninger. Samlet er dette et relativt robust nøkkeltall per i dag.
Kommunene i nettverket har jobbet mye med å få til ensartet praksis for hvilke utgifter som defineres
som forvaltningsutgifter, vedlikeholdsutgifter og hvilke som defineres som driftsutgifter. Resultatet av
dette arbeidet er nå blitt så vidt bra at nettverket også vurderer disse indikatorene hver for seg for
sammenligning. Det er imidlertid fortsatt noe ulik praksis for hvorvidt «vedlikehold» er ordinært
vedlikehold som føres i driftsregnskapet og hvorvidt det er oppgraderinger, eller en blanding av de to,
og som finansieres over investeringsregnskapet.
Figur 184 FDV-utgifter per kvm, inkl. avskrivninger
Samlede FDV-utgifter var høyest i Bergen i 2014, med 1 338 kr per kvm bygg. Dette utgjorde en
betydelig økning fra året før. Trondheim fulgte rett bak, med 1310 kr per kvm, mens Bærum hadde
samlede FDV-utgifter på 986 kr per kvm i 2014. Også Fredrikstad, Sandnes og Stavanger hadde en
økning i samlede utgifter per kvm utover prisveksten fra 2013 til 2014. I følge KOSTRA-tallene var det
størst reduksjon i utgifter i Oslo kommune fra 2013 til 2014, men også Bærum og Tromsø hadde noe
lavere utgifter i 2014 enn året før. Den store nedgangen i FDV-utgifter i Oslo ser i stor grad ut til å være
knyttet til driftsutgifter (renhold, strøm, vaktmestertjenester mm) og til reduserte avskrivninger i
forhold til året før.
I de to figurene nedenfor har vi trukket ut avskrivninger, fra de samlede utgifter til formålsbyggene. I
figur 185 er utgiften per kvm beregnet med utgangspunkt i korrigerte brutto driftsutgifter per kvm
formålsbygg, fratrukket utgifter til leide bygg og avskrivninger. Deretter er summen fordelt per kvm
formålsbygg som kommunen eier. I figur 186 er det ikke tatt hensyn til om kommunen eier eller leier.
169
Det gjøres oppmerksom på at noen driftsutgifter kan være knyttet til leide bygg, dersom disse ikke
inngår i leien for byggene. Dette kan f.eks. gjelde renhold, energi o.a., men tilgjengelige nøkkeltall gir
ikke KS mulighet for å skille ut dette. Avvik fra utgift per kvm vil kunne gi størst utslag i kommunene som
har en større andel leide bygg, som Oslo og Drammen, med hhv 24 og 25 pst leide bygg, dersom ikke alle
driftsutgifter inngår i leien til disse.
Figur 185 FDV-utgifter per kvm, eks avskrivninger
1 000
Sum utgifter til FDV (eks avskrivninger), eide bygg per kvm formålsbygg
800
600
400
200
0
Fre
Bær
Osl
Dra
Krs
San
Sta
Ber
Trh
Trø
2012
660
590
840
779
729
555
690
741
832
823
Snitt
ASSS
724
2013
640
608
825
799
725
692
684
829
829
557
719
2014
695
571
769
832
769
724
680
910
842
787
758
Figur 186 FDV-utgifter per kvm, eks avskrivninger
Korr brto driftsutg til FDV (eks avskrivninger), per kvm formålsbygg
1 000
800
600
400
200
0
2012
Fre
661
Bær
630
Osl
797
Dra
742
Krs
819
San
598
Sta
631
Ber
784
Trh
828
Tro
784
SNITT
727
2013
648
649
796
768
795
732
630
875
836
725
745
2014
700
624
629
791
820
804
641
959
857
726
755
Bergen kommune hadde høyest FDV-utgifter per kvm i 2014, også når vi trekker ut avskrivninger.
Kommunen har et tydelig fokus på vedlikeholdsetterslepet siden 2013, og en årlig opptrapping av FDVbudsjettet har vært prioritert.
FDV-utgiftene må ses i en større sammenheng, der kommunenes praksis for opp-/nedskrivning av
verdiene, tilstand på byggene, beregnet levetid og gjennomsnittlig alder på bygningsmassen vurderes.
Bærum kommune fulgte i flere år en praksis hvor mindre investeringer knyttet til «verdibevaring» ikke
ble aktivert i balansen. Praksis for dette er nå endret, noe som også innebærer høyere avskrivninger.
Bærum kommune bevilger mindre til vedlikehold i driftsregnskapet, enn det som anses nødvendig for
verdibevaring ihht NS-3454 2000, og en del av vedlikeholdet blir dermed definert som investeringer og
regnskapsført i investeringsregnskapet. Det betyr at vedlikeholdsutgiftene i Bærum trolig er
underrapportert, samtidig som investeringsutgiftene er høyere enn virkelig.
Den relative store reduksjonen i Oslo kommune er i noen grad knyttet til undervisningsbygg, og kan ha
sammenheng med at mange av de gamle skolebyggene er erstattet med nyere og mer miljøvennlige
bygg, i tillegg til at vedlikeholdsutgiftene muligens er noe lavere nå, ettersom kommunen har hatt en
stor satsing på rehabilitering og nybygg senere år. Nye skoler har lavere driftskostnader under
prøvedrift, fordi de driftes av entreprenøren i garantitiden.
170
Kristiansand kommune melder om at utgiften som er rapportert til KOSTRA for 2014 er ca. 32 kr for høy
per kvm, som følge av feilpostering av vedlikeholdsutgifter knyttet til kommunale boliger i Kristiansand
(det er varslet rettet opp for 2015).
Utgifter per kvm til eide og leide bygg kan ikke uten videre sammenlignes, ettersom leide bygg kan
være av en helt annen karakter enn eide bygg og driftsutgifter som renhold, energi etc. kan komme i
tillegg til leien på leide bygg, mens utgiftene utenom selve leien gjerne blir fordelt på kommunens eide
bygg. Det er likevel viktig å ha fokus på forskjellene i utgifter på eide og leide bygg i vurdering av hva
som ev. vil lønne seg på sikt. Dette fremkommer ikke i regnskapet i KOSTRA, men kommunene har full
anledning til å holde slik oversikt i eget internregnskap.
Bærum kommune benytter for tiden én skole som er OPS og ytterligere en OPS-skole er under bygging.
Kommunens erfaring så langt er at den samlede leien til OPS-skolen langt på vei er konkurransedyktig
med det som ville ha vært kommunens kapital- og FDV-kostnader. Men politiske signaler gir grunn til å
tro at andelen OPS-er etter hvert vil øke i både Oslo og Bærum.
I Oslo blir OPS-skolene forvaltet av Utdanningsetaten, og ikke av eiendomsforetaket og det er per i dag
ikke et formelt samarbeid mellom utdanningsetaten og undervisningsbygg ved anskaffelse av OPSskoler. Det er iverksatt arbeid med å sammenligne disse porteføljene.
Fordeling av utgiftene på Forvaltning, Drift og Vedlikehold
Nedenfor vil vi se nærmere på kommunenes utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold hver for seg.
Mange har utarbeidet normtall for disse utgiftene per kvm, og benytter de i sine budsjetter, og for å se
avvik mellom bevilgninger til eiendomsforvaltning og hva som ideelt kunne vært brukt for en god
forvaltning av realverdiene.
Utgifter til forvaltning av hele eiendomsmassen fremkommer i KOSTRA-funksjon 121. Kvaliteten på disse
nøkkeltallene er langt bedre i 2014 enn tidligere år, selv om det fortsatt gjenstår noe arbeid med
sammenlignbarhet. Dette er altså ikke sannheten, men årets tall gir en indikasjon på hvorvidt
kommunen bruker mye eller lite på forvaltning/administrasjon av kommunale bygg. Nøkkeltallene
inneholder, i tillegg til administrasjonsutgifter for bygg, forsikringer av bygningsmassen – og her kan det
være store forskjeller.
Figur 187 Driftsutgifter per kvm til forvaltning av bygningsmassen (forvaltning av bolig er med, men
boligareal er ikke medregnet i nevneren)
Som vi ser av figur 187, er det stor variasjon i kommunene utgifter til forvaltning av eiendomsmassen. I
dette inngår overordnet styring og forvaltning, forsikringer mm. Bergen og Trondheim kommuner lå
høyest i nettverket, med hhv. 129 og 90 kr per kvm til forvaltning, mens Stavanger var lavest, med 46 kr
per kvm. Dernest kommer Kristiansand og Fredrikstad som brukte 54 kr per kvm i 2014. Gjennomsnitt
for nettverket var 68 kroner per kvm i 2014. Normtall ligger rundt 100 kr per kvm.
171
Den relativt store økningen i Bergen skyldes endring i konteringspraksis for forvaltning av kommunens
boligmasse. Noen av Bergens prosjektmedarbeidere jobber i tillegg til prosjektering av nybygg, også
med prosjektering av vedlikeholdsprosjekter på formålsbyggene. Andel knyttet til vedlikehold antas å
utgjøre om lag 9 kr/kvm i Bergen i 2014, og om dette var tatt hensyn til i regnskapet, ville
forvaltningsutgiften vært 120 kr per kvm mens vedlikeholdsutgiften ville vært 115 kr per kvm i 2014. I
tillegg kommer prosjektkostnader for vedlikehold av boliger, som ikke er spesifisert. Bergen har økt
ressursinnsatsen for bedre styring, planlegging og kontroll av byggforvaltningen.
Dette nøkkeltallet viser likevel store ulikheter mellom kommunene, og en forklaring er at både Sandnes,
Bergen, Bærum, Bergen og Oslo regnskapsfører utgifter til prosjektmedarbeidere som jobber med helt
eller delvis med prosjektering av vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter, på forvaltningsfunksjonen.
Undervisningsbygg i Oslo har beregnet sine reviderte forvaltningskostnader til å være 73 kr/ per kvm
skolebygg i 2014 og mener avviket mellom innrapporterte KOSTRA-tall og Undervisningsbygg sine tall
antakelig skyldes ulik konteringspraksis. Eksempler på avvik kan være utgifter knyttet til
tilstandsvurderinger og ev. areal for leide bygg som erstatningslokaler som kan gi utslag på nøkkeltallet.
Holtenøkkel for 2015 viser middels pris til forvaltning per undervisningsbygg på 74,26 kr per kvm.
Holtenøkkel 2015 (kilde Undervisningsbygg):
Holtenøkkel 2015 pris
6111 Barnehage
per/m²/år
1 avdeling
6122
Barneskole
6211 Undervisningsbygg/høyskole
Lav
28,73
28,2
30,36
Middels
73,32
70,59
74,26
145,59
133,14
142,62
Høy
I Trondheim skyldes endringene først og fremst endring i konteringspraksis, der prosjektmedarbeidere
som jobber med prosjektering av vedlikehold f.o.m. 2014 blir lønnsført på vedlikeholdsprosjekter på den
byggfunksjonen vedlikehold utføres på. Disse inngikk tidligere i forvaltningsutgiftene i Trondheim, og var
noe av årsaken til et relativt høyt nivå på forvaltning før 2014. Om Trondheim også trekker ut
forvaltningsutgifter knyttet til kommunale boliger, som i dag regnskapsføres på F121, blir
forvaltningsutgift per kvm lik 73 kr per kvm. Altså på samme nivå som undervisningsbygg i Oslo
kommune.
Figur 188 Vedlikeholdsutgifter per kvm 2012-2014
Vedlikeholdsutgiften per kvm er også endret betydelig for flere av kommunene i nettverket de siste
årene, dels pga. ekstraordinært vedlikehold og dels som følge av endret praksis for hvor utgifter føres.
Sistnevnte er ikke reell endring. Stor oppmerksomhet på kvaliteten på tallene senere år innebærer at
årets tall gir langt klarere indikasjoner på vedlikeholdsnivået i den enkelte kommune enn tidligere.
Reviderte KOSTRA-tall viser også til dels store avvik fra foreløpige tall som ble publisert i mars 2015.
172
Fredrikstad prioriterte fortsatt ikke å budsjettere midler til vedlikehold i 2015, og jobber etter
«brannslukkingsmetoden» når det gjelder vedlikehold av bygningsmassen. Kommunen jobber imidlertid
med strategi for langsiktig forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen og en omfattende
tilstandsvurdering av hele bygningsmassen er igangsatt, som grunnlag for beslutninger og langsiktig
eiendomsforvaltning. Også Tromsø kommune ser ut til å gå i retning av å bruke minst mulig midler til
vedlikehold av kommunens bygningsmasse og brukte i 2014 bare 56 kr/kvm, noe som er godt under
halvparten av det som regnes som nødvendig for å sørge for et verdibevarende vedlikehold på sikt.
I 2014 var det kommunene Oslo, Drammen, Sandnes og Trondheim som lå på et brukbart nivå, når det
gjaldt utgifter til vedlikehold av bygningsmassen. Alle disse kommunene har en strategi for, og en
politisk vilje, til å prioritere verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen.
Oslo kommune har en strategi om å få redusert rehabiliteringsbehov pga. tidligere etterslep ved at det
avsettes ca. 0,5 mrd. kr årlig i investeringsbudsjettet til formålsbygg (barnehage, skole og sykehjem).
Bergen kommune har økt oppmerksomhet rundt behovet for vedlikehold, og de utarbeider nå
langsiktige vedlikeholdsplaner. Etterhvert forventes en vridning fra drift til vedlikehold. Samtidig skulle
vedlikeholdskostnadene vært noe høyere, ettersom byggforvalterne i sin helhet blir ført på forvaltning
(9 kr høyere per kvm, ref. kommentarer under forvaltningskostnader-avsnittet). I tillegg har Bergen
kommune et høyt vedlikeholdsetterslep, og en del av vedlikeholdsetterslepet vil bli tatt over
investeringsbudsjettet.
Alle kommunene i nettverket ser nå ut til å ta hensyn til livssykluskostnader ved investeringer i nye bygg,
og avsetter anbefalte midler for verdibevarende vedlikehold til nye bygg. Det vil på sikt bety en bedre
standard på byggene som kommunen yter tjenester i, etter hvert som bygningsmassen fornyes.
Bærum kommune har siden 2001 disponert 50 mill. kroner årlig i investeringsbudsjettet til
verdibevarende tiltak. Bevilgningen økes fra 2015. I 2015 disponerer Bærum 85 mill. eller ca. 135 kroner
per m² eid formålsbygg (korrigert for areal som ikke rapporteres som formålsbygg) til verdibevarende
tiltak.
For Kristiansand kommunes del viser indikatoren et for høyt tall. I kommunen inkludert de kommunale
foretakene er det ført 43,2 mill. kr på vedlikeholdsartene med formålsbyggfunksjon. Av disse gjelder
11,9 mill. kr. kommunale boliger som er ført på feil KOSTRA-funksjon. Korrigeres for dette, ville samlede
utgifter til FDV i Kristiansand vært 32 kr lavere per kvm i 2014. I tillegg er det regnskapsført 9,5 mill. kr
som gjelder driftskostnader til bygg i oppvekstsektoren, inklusive akutt reparasjon av et tak til 3,6 mill.
kr. Det betyr at vedlikehold per kvm for Kristiansand skal være ca. 63 kr per kvm. Drift per kvm øker med
25 kr til 612 kr. Sandnes kommune har hatt en positiv utvikling hva gjelder vedlikeholdsutgifter per kvm
bygg. Dette gjenspeiler kommunens satsing på verdibevarende vedlikehold, der de avsetter årlige
vedlikeholdsmidler, tilsvarende 150 kr per kvm for nybygg. Kommunen vedtok en strategi for
eiendomsforvaltning i 2013. Sandnes’ økning i vedlikehold i 2013 og 2014 er knyttet til ekstraordinære
budsjettbevilgninger på hhv 4,4 og 12,4 mill. kr de to årene. Dette er ikke videreført. I tillegg melder
kommunen om at noen av utgiftene som ble postert som vedlikeholdsutgifter i 2014, skulle vært
regnskapsført som utgifter til drift av byggene. Dette blir endret fra 2015 og vil medføre høyere utgifter
per kvm til drift og tilsvarende lavere på vedlikehold.
173
Figur 189 Utgifter per kvm til driftsaktiviterer (vaktmester, renhold, energi etc.)
Figur 189 viser brutto utgifter per kvm til drift av kommunale formålsbygg, inklusiv renhold, der utgifter
til dette er regnskapsført på byggfunksjonene. Dette er tilfellet for de aller fleste renholdere, selv om de
ikke er ført på riktig lønnsart. KOSTRA har nå tidsserie for to år når det gjelder renhold. Innrapporterte
renholdsdata er foreløpig ikke egnet for sammenligning, og det er viktig at kommunene tar i bruk ny
lønnsart for renhold, samt sjekker at renhold som gjøres på formålsbygg, regnskapsføres på
byggfunksjonene, uavhengig av hvem i organisasjonen som har ansvaret for byggrenholdet. Renhold
utgjør rundt en tredel av utgifter til drift, og er således en viktig kostnad å følge opp.
Bergen og Tromsø har betydelig høyere utgifter per kvm til årlig drift enn de øvrige kommunene, og en
årsak kan være at forsømt vedlikehold fører til høyere driftsutgifter. Samtidig kan et lavt nivå på drift,
eksempelvis innsparing på renhold, føre til større slitasje (og høyere sykefravær, lavere trivsel) som på
sikt kan gi høyere kostnader på andre områder. Svaret på dette ligger hos den enkelte kommune. Andre
forklaringsfaktorer kan ligge i høyere energipriser og/eller energiforbruk.
Bærum kommune har rapportert renhold av sykehjem på tjenestefunksjonen (F253 – Helse- og
omsorgstjeneste i institusjon) og underrapporterer dermed både renholdsutgifter som burde inngå i
samlede driftsutgifter per kvm (og dermed også samlede FDV kostnader per kvm). Utgifter til øvrig
renhold i formålsbygg rapporteres på bygningsfunksjoner, i det alt vesentlige via internhusleie. Bærum
rapporterte ca. kr 123,- per m² eid areal i 2014. Korrigerer vi for institusjoner (hvor renholdet ikke
rapporteres på bygningsfunksjon) kr 143,- per m² bruttoareal. Dette er lavere enn kommunens
beregninger av reell kvadratmeterpris for «rengjort areal» som ligger nærmere kr 200,- per m² i snitt.
Forskjellen skyldes dels forskjellen mellom rengjort areal og bruttoareal, dels unøyaktigheter som
oppstår fordi Bærum ikke rapporterer reelle regnskapstall, men regnskapsfører budsjettposten fra
internhusleien.
I Oslo kommune ligger renholdskostnadene hos skolene direkte, og utgifter per kvm ser ut til å ligge på
et sted mellom 130 og 150 kr/kvm (i følge regnskapsført på artene 075 og 260 + sos.kostn og F222 skolelokaler). Noe redusert kostnad på energi pga. av lavere energipriser i 2014 samt en reduksjon i
energiforbruk pga. mer energieffektive og miljøvennlige bygg i porteføljen enn tidligere.
Kristiansand har prioritert vedlikehold av en særskilt portefølje av nye og rehabiliterte formålsbygg.
Disse byggene skal holdes i minimum tilstandsgrad 1. For de byggene som ikke er prioritert medfører
akutt vedlikehold økte driftsutgifter. Gapet mellom budsjett og beregnet budsjettbehov for planlagt
vedlikehold er beregnet til ca. 23,5 mill. kr. Når det gjelder renhold brukes de nye lønnsartene for alle
renholdere ansatt i kommunen. I tillegg til renholdere som er ansatt som renholdere i kommunen, er
det ansatte innenfor helse og sosialsektoren som utfører renhold men som lønnes fra andre lønnsarter.
Disse har sammensatte stillinger med flere oppgaver enn renhold (klargjøring av rom, forberedelser og
opprydding etter måltider mv) og de er trolig ikke belastet renholdsart, eller byggfunksjon der dette
skjer på et formålsbygg.
174
I Bergen er forsømt vedlikehold en viktig årsak til høyere driftsutgifter, det oppstår flere akutte avvik
med en dårlig vedlikeholdt bygningsmasse. Etter omorganiseringen av eiendomsområdet har
kommunen økt antall driftspersonell på byggene. Dette er en vesentlig forklaring på utviklingen i
driftskostnadene.
Trondheim fører driftsutgifter til papir og plast på byggfunksjonene. I 2014 utgjorde dette 7 mill. kr ført i
plast og papir, eller 10 kr per kvm. Renhold utgjorde 197 kroner per kvm av driftsutgiftene.
Figur 190 Energiutgifter i kr per kvm
Figur 190 viser kommunenes utgifter til energi fordelt per kvm formålsbygg (både eide og leide bygg). I
2014 utgjorde energiutgifter fra 9 pst av samlede FDV-utgifter til formålsbygg i Bergen, til 18 pst i
Tromsø. Bærum hadde 15 pst, mens i de øvrige kommunene i nettverket lå andelen på 9-10 pst.
Energiutgiftenes andel av utgifter til driftsaktiviteter, lå mellom 14 og 24 pst i 2014 i de ti kommunene.
Dette varierer til dels mye mellom kommunene og fra år til år. Indikatorens kostnadsdriver er
energiforbruk og til enhver tid gjeldende kraftpriser. Ikke overraskende har Tromsø høyest utgifter til, og
høyest forbruk av energi. Dette henger gjerne sammen med lengre fyringssesong og lavere
middeltemperatur enn de andre kommunene i nettverket, som ligger betydelig lenger sør. Denne
indikatoren, sammen med indikatoren for energiforbruk (se fig 11), er godt egnet til å sammenligne seg
med seg selv over tid. Her har ASSS-kommunene et eget energinettverk, som også ser på
temperaturkorrigering når de sammenligner kommunenes energiforbruk.
Figur 191 Energiforbruk i kwh per kvm
Som vi ser av figur 191, har de fleste kommunene i nettverket hatt en reduksjon i energiforbruket i
perioden vi har tall for, dvs. fra 2012 til 2014. Samtlige kommuner jobber med energieffektivisering i
større eller mindre grad, og de fleste investeringer som foretas i formålsbyggene har positiv effekt på
175
energiforbruket. Mange har også investert i energistyringssystemer og bygningsmessige endringer
medfører ofte lavere u-verdi på hele eller deler av bygningene.
Energikostnader og energiforbruk er viktige størrelser som samtlige kommuner i nettverket har, og har
hatt fokus på senere år. Når utgiftene per kvadratmeter øker, er det ikke alltid et resultat av økt
energiforbruk, men til dels store økninger i kraftprisene. Tromsøs høye nivå på energiutgifter kan nok i
stor grad forklares med både høyere kraftpriser og lengre fyringssesong enn kommunene lenger sør.
Samtlige kommuner hadde lavere energiforbruk i 2014 enn i 2013, og syv av kommunene hadde lavere
energiforbruk i 2014 enn i 2012. Dette gjenspeiles også i energiutgiftene per kvm i 2014, for samtlige
kommuner, unntatt Drammen, der kostnaden per kvm økte med en krone i 2014. Tromsø har langt
høyere utgift til energi per kvm i 2014, enn energiforbruket i 2014 skulle tilsi, i alle fall i forhold til året
før. Tromsø kommune har investert i en rekke energieffektive tiltak i bygningsmassen, som har medført
reduksjon i energibruket de siste årene, men mener selv å fortsatt ha et betydelig innsparingspotensiale.
Kommunen mener samlet energibruk i kwh egne bygg i 2013 var lavere enn KOSTRA-tallene viser.
Energiforbruket per kvm vil i stor grad henge sammen med klima og hvilke tiltak som er iverksatt i den
enkelte kommune for å redusere energiforbruket.
2014 var et mildt år i Oslo, og sammenlignet med temperaturer og varmebehovet i perioden 1980-2010;
var varmebehovet ca. 15 % mindre i 2014 i kommunen. Dette gir både lavere forbruk og lavere
energipriser, og gir et utslag på Oslos kostander. Dette kan gjelde flere kommuner og således være en
vesentlig forklaringsfaktor.
Undervisningsbygg har de siste årene hatt vesentlig økning i porteføljen (i antall kvadratmeter), både i
form av nye skoler, påbygg og rehabilitering. Nye bygg har relativt høyt energiforbruk i
innkjøringsperioden av ventilering og tekniske anlegg. På sikt er det imidlertid en forventning om
reduksjon i energiforbruk, når prøvedrift og nye skoler går over i ordinær driftsfase.
Kvalitet
Som nevnt innledningsvis til kapitlet, er sykefravær eneste indikatoren som inngår som
kvalitetsindikator for denne tjenesten per i dag. Kommunene i nettverket jobber med kartlegging av
tilstand på kommunens bygningsmasse, og et ønske fra nettverket nå, er at samtlige kommuner samler
inn vurdering av egen tilstand på byggene, der andel bygningsmasse med tilstandsgrad 0/1 kartlegges,
etter tilnærmet samme metode. Det er utarbeidet eget regneark for metode for å beregne dette i hver
kommune. Disse er ikke tatt med i tjenesteprofilen, ettersom sammenligningsgrunnlaget per i dag ikke
er godt nok, og alle bygg er foreløpig ikke kartlagt. Først og fremst er dette et viktig nøkkeltall for den
enkelte kommune, som den bør bruke til å sammenligne med seg selv over tid. Forhåpentligvis er dette
på plass innen utgangen av 2015, slik at det kan presenteres en oversikt over ressursbruk og kvalitet på
bygningsmassen i løpet av 2016.
Undervisningsbygg i Oslo har p.t. ikke tilstandsvurdering per bygg, men per bygningsdel.
176
Andre indikatorer
Figur 192 Brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger
Årlige investeringsutgiftene per innbygger varierer noe fra ett år til et annet og denne indikatoren er
derfor viktig å se over et litt lengre tidsperspektiv. I tjenesteprofilen er det derfor beregnet en egen
indikator, som viser gjennomsnittlig investeringer per innbygger per år (som gjennomsnitt av siste fem
år, der hvert års utgifter er regnet om til 2014-kroner). Figuren over, viser investeringsutgifter i
nominelle kroner for hvert av de tre siste årene. Sandnes, Oslo og Trondheim hadde høyest
investeringsutgift per innbygger i 2014. Disse tre kommunene investerte for mer enn 5000 kr per
innbygger i 2014. Tromsø lå lavt på investering i bygg, og har gjort det de siste tre år, men hadde en
betydelig økning i 2014 i forhold til foregående år. Oslo kommune hadde en egen satsing i 2014, der de
prioriterte å bygge nye skoler/ -plasser utover elevtallsveksten. Målsetting var bla å redusere
oppfyllingsgraden og behovet for midlertidige løsninger.
Bærum kommune er nå, etter utbygging av to grendesentre på Fornebu og bruk av statlige
krisepakkemidler i 2009 og 2010, inne i en investeringssituasjon hvor befolkningsutviklingen tilsier økt
behov for skoler, barnehager, institusjoner og boliger fremover. Kommunen forventer vekst de
nærmeste 20 år med faktiske investeringer i formålsbygg på godt over 5.000 kr per innbygger, ettersom
det forventes et investeringsnivå på rundt en milliard årlig fremover.
Bergen avsluttet noen større investeringsprosjekt i 2013, og hadde i 2014 flere prosjekt i forprosjekt
stadiet. Også Bergen forventer en økning i investeringsnivået, særlig i skolebygg, fremover.
177
6 Vedlegg
6.1 Nærmere om produksjonsindeksene
Grunnskole
Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene:
Brutto driftsutgift grunnskole
202 Grunnskole
222 Skolelokaler
223 Skoleskyss
Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per
innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet
utgiftsbehov, forskjeller i bruk av frittstående og private skoler og forskjeller i pensjonsutgifter og
arbeidsgiveravgift.
Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent
av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som
bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn
ASSS-snittet.
Produksjonsindeksen for grunnskole inneholder kriteriene:
Produksjonsindeks grunnskole
Vekt 2013
Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn
0,1829
Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn
0,1829
Korrigert eksamensresultat
0,1829
Korrigerte grunnskolepoeng
0,1829
Læringsmiljø
0,1829
Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO
0,0855
Vektingen bestemmes ved at vi først setter vekten på «SFO-kriteriet» lik den andelen funksjon 215
Skolefritidstilbud utgjør av driftsutgiftene til grunnskole samlet sett i ASSS-kommunene. De fire
kriteriene for læringsutbytte er definert som hovedindikatorer og utgjør til sammen 80 prosent av
produksjonsindeksen utenom SFO. Indikatorene gis lik vekt og hvert av kriteriene utgjør dermed 20
prosent. Indikatoren for læringsmiljø defineres som en supplerende indikator som settes til 20 prosent.
Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for
eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Læringsmiljø er satt
lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60
prosent og motivasjon 40 prosent.
For å korrigere grunnskolepoengene har vi i tallene for 2014 brukt regresjonen nedenfor som er basert
på data for alle norske kommuner og er de samme variable som SØF har brukt i sin analyse. Regresjonen
brukes til å beregne en predikert verdi for grunnskolepoeng for hver kommune, og det er avviket
mellom predikert verdi og faktisk verdi som bestemmer indeksverdien i produksjonsindeksen.
Tilsvarende korreksjoner gjøres deretter på de andre kriteriene for læringsutbytte.
178
Variable
Grskole poeng t-verdi
Andel elever med særskilt norskopplæring
0,0003 0,008
Andel elever med morsmålsopplæring
-0,0669 1,207
Andel elever med spesialundervisning
0,0034 0,099
Andel innb med videregående opplæring som høyeste utdanning
-1,9630 0,734
Andel innb med høyere utdanning lavere grad som høyeste utdann
14,7976 3,105
Andel innb med høyere utdanning høyere grad som høyeste utdann
-2,0013 0,247
Indeks lavinntekt
-0,4344 0,981
Indeks innvandrere 6-15 år
-0,3186 1,453
Indeks norskfødte 6-15 år med foreldre med innvandr.bakgrunn
0,3112 1,081
Indeks barn med enslig forsørger
-1,1023 2,198
Andel skilte og separerte 16-66 år
-0,1495 2,701
-0,2511 2,263
0,0855 0,047
Konstant
42,1181 23,371
R2
0,1778
t-verdier over 2 indikerer at den estimerte effekten er statistisk utsagnskraftig. Det vil si at i
beregningene for 2014 hadde kriteriene barn med enslig forsørger, andel skilte og separerte 16-66 år og
andel arbeidsledige 15-29 år negativ signifikant effekt på antall grunnskolepoeng i den enkelte
kommune, mens andel innbyggere med høyere utdanning lavere grad som høyeste utdanning hadde
positiv signifikant effekt.
Grunnskole. Produksjonsindeks 2014
Nasj prøv
5. trinn
Fredrikstad
0,990
Bærum
1,005
Oslo
1,013
Drammen
0,989
Kristiansand
0,976
Sandnes
0,998
Stavanger
1,009
Bergen
0,994
Trondheim
0,980
Tromsø
0,980
Nasj prøv
8. trinn
0,998
1,032
1,015
0,984
0,984
0,999
1,011
0,970
0,969
1,027
Eksamen
0,997
1,043
0,994
0,969
0,977
0,994
1,009
1,006
1,005
0,996
Grskole
poeng
1,015
1,033
0,986
0,995
1,001
0,996
1,001
1,018
0,988
1,018
Lærings
miljø
1,021
1,005
1,005
1,040
0,999
0,975
1,029
0,978
0,986
0,983
6-9 år med
plass i SFO
0,834
1,208
1,027
0,684
0,748
0,805
1,025
1,022
1,094
1,015
Grunn
skole
0,990
1,039
1,005
0,969
0,967
0,977
1,013
0,996
0,995
1,002
Endringen i produksjon innenfor grunnskole fra 2013 til 2014 beregnes ved å ta den prosentvise
endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til forskjell fra
produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel innbyggere 6-9 år som har plass i SFO, bruker vi
veksten i antall innbyggere 6-9 år som har plass i SFO når vi beregner endringstallene. Og siden skalaene
for nasjonale prøver, eksamen, grunnskolepoeng og læringsmiljø ikke endrer seg over tid, har vi i tillegg
lagt inn endringer i elevtall når vi beregner hvor mye produksjon endrer seg over tid. For eksempel vil en
økning i elevtallet isolert sett gi økt produksjon, men dersom kommunen samtidig har en nedgang i
resultatene, vil dette isolert sett redusere veksten i produksjonen. Siden det i 2014 er foretatt en
endring i skalasystemet for nasjonale prøver, er endringen i produksjon for disse indikatorene satt lik
endringen i elevtallene. Elevtallene i kommunale grunnskoler er hentet fra KOSTRA.
179
Grunnskole. Endring produksjon. 2013-2014. Prosent
Elever og
Elever og
Elever og
Elever og
Elever og
nasj 5.tr
nasj 8.tr
eksamen grskpoeng lærmiljø
Fredrikstad
-0,6
-0,6
-0,6
1,2
0,2
Bærum
1,5
1,5
-2,4
3,2
2,4
Oslo
2,6
2,6
1,2
3,6
4,0
Drammen
2,0
2,0
1,3
0,5
5,3
Kristiansand
2,6
2,6
4,2
5,0
4,3
Sandnes
1,7
1,7
-0,5
4,3
3,4
Stavanger
0,8
0,8
-1,4
1,5
3,2
Bergen
0,6
0,6
1,3
2,8
2,0
Trondheim
0,8
0,8
0,0
2,3
1,6
Tromsø
1,2
1,2
-5,8
0,5
3,2
ASSS
1,6
1,6
0,2
2,8
3,0
Endring av utgiftsbehov er satt lik endring i elevtallet i kommunale grunnskoler.
Endr behov
grunnskole
Fredrikstad
-0,6
Bærum
1,5
Oslo
2,6
Drammen
2,0
Kristiansand
2,6
Sandnes
1,7
Stavanger
0,8
Bergen
0,6
Trondheim
0,8
Tromsø
1,2
ASSS
1,6
180
SFO
-2,8
2,0
4,2
-2,8
3,0
3,2
1,7
0,4
-0,5
1,7
1,9
Endr prod
grskole
-0,3
1,3
2,9
2,0
3,7
2,2
1,0
1,4
0,9
0,2
1,8
Pleie og omsorg
Brutto driftsutgifter for pleie og omsorg omfatter funksjonene:
Brutto driftsutgifter leie og omsorg
234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede
253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon
254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet
utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift.
ASSS-snittet.
Produksjonsindeksen for pleie og omsorg inneholder kriteriene:
Produksjonsindeks pleie og omsorg
Vekt 2014
Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbtall
0,0645
Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall
0,3162
Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere
0,0238
Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere
0,0238
Andel enerom i institusjon
0,0476
Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall
0,2852
Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall
0,1465
Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall
0,0306
Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall
0,0496
Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall
0,0123
Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner
innenfor pleie og omsorg. De fire første kriteriene går på hjelp i institusjon og samlet vekt for disse
kriteriene er satt lik den andelen funksjon 253 og 261 utgjør av brutto driftsutgifter innenfor pleie og
omsorg i ASSS-kommunene. Samlet vekt for de neste tre kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter
på funksjon 254 hjelp i hjemmet og de to siste kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på
funksjon 234 aktivisering.
Innenfor institusjon er oppholdsdøgn tidsbegrenset og langtidsopphold definert som hovedindikatorer
med vekt på tilsammen 80 prosent. Vektingen mellom tidsbegrenset- og langtidsopphold er satt lik
fordelingen av oppholdsdøgn på de to kategoriene for ASSS-kommunene samlet sett. De tre
supplerende kriteriene er vektet slik at andel enerom utgjør 10 prosent, og legetimer og
fysioterapeuttimer 5 prosent hver. Både innenfor hjelp i hjemmet og innenfor aktivisering er vektingen
bestemt av den relative fordelingen av timer i 2013.
Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg i
inntektssystemet. Her inngår kriteriene innbyggere 0-66 år, innbyggere 67-79 år, innbyggere 80-89 år,
innbyggere 90 år og over, psykisk utviklingshemmede 16 år og over, ikke-gifte 67 år og over og
dødelighet. I tillegg er det korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk
utviklingshemmede.
181
Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor pleie og omsorg:
Fakt. innb
Behovs
Verts
Korr. innb
01.07.2014
indeks
kommune 01.07.2014
Fredrikstad
77 852
1,163
-159
90 396
Bærum
119 837
1,084
3 270
133 195
Oslo
640 253
0,959
-1 306
612 518
Drammen
66 805
1,118
-136
74 568
Kristiansand
86 699
1,055
-177
91 320
Sandnes
72 789
0,856
-148
62 174
Stavanger
131 361
0,935
-268
122 537
Bergen
272 615
1,092
-556
297 132
Trondheim
182 741
0,983
-373
179 306
Tromsø
72 198
0,833
-147
60 002
ASSS
1 723 150
0
1 723 150
Pleie og omsorg. Produksjonsindeks 2014
Tidsbegr
Langtids
Lege
opphold
opphold
timer
Fredrikstad
0,972
0,750
1,169
Bærum
0,960
0,859
0,953
Oslo
0,887
1,089
0,861
Drammen
1,822
0,772
1,624
Kristiansand
0,663
0,832
0,879
Sandnes
0,765
0,667
1,167
Stavanger
0,858
1,106
1,176
Bergen
0,848
1,064
1,184
Trondheim
1,851
1,075
0,776
Tromsø
0,656
0,837
1,083
Prakt
Hjemme
Omsorgs
bistand
sykepleie
lønn
Fredrikstad
1,374
1,090
2,567
Bærum
0,953
1,379
1,125
Oslo
0,831
0,687
0,885
Drammen
0,716
1,444
1,665
Kristiansand
1,163
1,372
1,099
Sandnes
0,898
1,524
0,893
Stavanger
1,127
1,246
0,505
Bergen
1,046
1,135
0,564
Trondheim
1,233
0,491
0,683
Tromsø
1,354
1,992
2,848
Fysio
timer
0,555
1,251
1,137
0,825
0,549
0,526
1,349
1,078
0,794
0,622
Dag
senter
0,847
1,301
1,040
0,927
1,061
1,285
0,305
0,882
1,334
0,883
Enerom
1,053
1,016
1,014
0,997
1,026
0,893
1,008
0,994
0,966
0,964
Støtte
kontakt
1,341
0,779
0,799
1,468
1,337
0,594
0,662
1,313
0,929
1,965
Pleie og
omsorg
1,079
1,016
0,923
0,998
1,024
0,921
1,056
1,034
1,065
1,226
Endringen i produksjon innenfor pleie og omsorg fra 2013 til 2014 beregnes ved å ta den prosentvise
endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for
den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene
imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel enerom, bruker vi veksten i
antall enerom når vi beregner endringstallene.
182
Pleie og omsorg. Endring produksjon. 2013-2014. Prosent
Tidsbegr
Langtids
opphold
opphold
Fredrikstad
24,4
-1,8
Bærum
6,8
-1,3
Oslo
-3,5
-0,4
Drammen
-9,1
0,8
Kristiansand
-8,2
0,3
Sandnes
-10,8
15,3
Stavanger
-5,4
2,2
Bergen
-1,8
4,9
Trondheim
-3,3
3,6
Tromsø
13,0
2,5
ASSS
-2,1
1,5
Prakt
Hjemme
bistand
sykepleie
Fredrikstad
21,2
-8,5
Bærum
32,8
-11,0
Oslo
2,5
7,4
Drammen
2,0
10,2
Kristiansand
7,1
8,4
Sandnes
3,2
-9,8
Stavanger
1,4
0,3
Bergen
5,6
-1,5
Trondheim
10,6
31,1
Tromsø
8,0
-5,9
ASSS
7,5
0,9
Lege
timer
12,8
17,3
5,2
30,2
82,7
41,2
18,2
16,5
7,3
10,5
14,4
Omsorgs
lønn
-2,4
5,0
-2,6
-9,1
-0,6
-5,8
-4,2
-8,4
-1,5
-1,5
-2,9
Fysio
timer
Enerom
0,0
-0,7
-2,1
9,9
15,2
0,0
8,2
25,0
-4,3
-54,2
1,7
Dag
senter
-17,4
5,1
-4,8
12,5
-47,6
-2,7
17,6
-1,5
14,5
-0,2
-5,0
9,5
0,4
0,3
0,0
1,3
20,4
-0,1
0,3
3,3
1,1
1,5
Støtte
kontakt
-14,1
0,3
-1,1
3,1
8,7
-9,3
0,7
1,3
3,9
0,3
-0,2
Pleie og
omsorg
5,6
5,2
0,7
2,7
0,4
2,3
1,8
3,6
6,9
0,5
2,7
I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i
inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2013 til
2014. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at
utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom.
Pleie og omsorg. Endring utgiftsbehov 2013-2014. Prosent
0-66 år
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
0,4
1,7
1,6
1,2
1,8
2,5
1,0
1,0
1,1
1,3
1,4
67-79 år
5,4
5,2
6,4
5,1
4,4
5,8
5,5
4,2
6,2
6,1
5,6
80-89 år
-1,1
-1,3
-2,8
1,2
1,0
-0,5
-0,6
-0,7
-1,2
-0,8
-1,3
90 år+
2,4
5,3
2,8
-2,3
5,1
-1,5
-1,4
3,0
6,5
8,8
2,9
183
PU 16 år+
0,8
4,0
3,2
-1,1
-3,0
7,7
5,5
3,7
4,5
1,3
3,0
Ikke-gift
67 år+
2,3
2,8
2,6
2,8
1,9
1,4
1,1
2,4
3,0
4,1
2,5
Dødelig Endr behov
het
pleie og oms
0,0
1,3
1,3
2,3
0,6
1,6
0,9
1,1
0,2
1,4
2,0
2,3
0,5
1,2
1,0
1,9
-0,2
2,4
-1,9
2,1
0,5
1,7
Helsetjenester
Brutto driftsutgifter for helsetjenester omfatter funksjonene:
Brutto driftsutgifter helsetjenester
232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste
233 Forebyggende arbeid, helse og sosial
241 Diagnose, behandling, rehabilitering
ASSS-snittet.
Produksjonsindeksen for helsetjenester inneholder kriteriene:
Produksjonsindeks helsetjenester
Timer per uke av leger (F233+241) i fht innbyggertall
Reservekapasitet fastlege
Timer per uke av fysioterapeuter (F233+241) i fht innbyggertall
Årsverk av ergoterapeuter (F233+241) i fht innbyggertall
Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året
Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året
Andel barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder
Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn
Vekt 2014
0,2929
0,0732
0,3158
0,0903
0,0419
0,0619
0,0958
0,0283
innenfor helsetjenester. Kriteriene som omhandler leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter vektes
samlet sett lik den andelen brutto driftsutgifter på funksjon 233 forebyggende arbeid helse og sosial og
funksjon 241 diagnose – behandling – rehabilitering utgjør av ASSS-kommunenes samlede brutto
driftsutgifter innenfor helsetjenester. De resterende kriteriene sett samlet sett lik den andelen funksjon
232 forebygging – skole og helsestasjonstjeneste utgjør av brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester.
Kriteriene innenfor funksjon 233 og 241 fordeles etter timeverk. Det er to kriterier for legetjenesten.
Her defineres timeverk som hovedindikator og settes lik 80 prosent og reservekapasitet fastleger som
supplerende indikator som settes til 20 prosent.
Innenfor funksjon 232 er vektfordelingen mellom fødselsforberedende kurs, svangerskapskontroll og
helseundersøkelser basert på en analyse gjort av tjenestenettverket. Barn som har fullført
helseundersøkelse opptil 4 års alder er lik summen av helseundersøkelser innen utgangen av 8. leveuke,
ved 2-3 års alder og ved 4 års alder. Vektingen mellom helseundersøkelser opptil 4 års alder og 1.
skoletrinn er basert på fordelingen av antall undersøkelser.
Behovskorrigeringen av innbyggertall går bare på forskjeller i dødelighet. Vektingen av aldersgrupper i
kostnadsnøkkelen tilgodeser yngre innbyggere av hensyn til behov for skole- og helsestasjonstjeneste. I
produksjonsindeksen er indikatorene som omfatter skole- og helsestasjonstjeneste beregnet uavhengig
av behovskorrigert innbyggertall. Vi har derfor latt være å vekte ulike aldersgrupper når det gjelder
behov for lege-, fysioterapeut- og ergoterapeuttimer.
184
Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor helsetjeneste:
Fakt. innb
01.07.2014
Fredrikstad
77 852
Bærum
119 837
Oslo
640 253
Drammen
66 805
Kristiansand
86 699
Sandnes
72 789
Stavanger
131 361
Bergen
272 615
Trondheim
182 741
Tromsø
72 198
ASSS
1 723 150
Behovs
Korr. innb
indeks
01.07.2014
1,007
78 413
0,991
118 749
1,001
641 196
1,003
67 033
1,002
86 872
0,995
72 424
1,001
131 447
0,999
272 395
1,000
182 688
0,996
71 934
1 723 150
Helsetjeneste. Produksjonsindeks 2014
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
Lege
Kapasitet
Timer
timer
fastleger fysioterap
1,112
1,006
0,936
0,948
1,034
1,175
1,048
1,015
0,975
1,075
0,977
1,308
1,067
0,996
0,942
0,863
0,977
0,755
0,961
0,986
0,901
0,915
0,986
1,019
0,895
0,977
1,017
1,185
0,986
1,101
Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk
svangerktr
hjbesøk
opp til 4 år
1,087
1,040
1,001
0,976
1,216
1,028
0,956
0,747
0,954
0,720
1,220
0,975
1,299
1,260
0,983
0,880
1,234
1,015
1,110
0,996
0,994
1,021
1,220
1,033
0,925
1,077
1,152
1,272
1,076
0,887
Årsverk
ergoterap
0,818
1,016
0,965
0,716
0,912
0,794
1,140
0,930
1,461
0,905
Undersøk
1. trinn
1,004
0,927
0,927
1,070
0,838
1,092
1,092
1,103
1,070
1,070
Helse
tjeneste
1,003
1,057
0,980
1,093
1,016
0,875
0,976
0,994
1,033
1,084
Endringen i produksjon innenfor helsetjeneste fra 2013 til 2014 beregnes ved å ta den prosentvise
imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel barn som har foretatt
helseundersøkelse etc., bruker vi veksten i antall barn når vi beregner endringstallene.
185
Helsetjeneste. Endring produksjon. 2013-2014. Prosent
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
Lege
Kapasitet
Timer
Årsverk
timer
fastleger fysioterap ergoterap
-0,7
0,0
2,0
8,0
3,8
-0,9
-4,4
-0,7
2,2
0,0
-0,1
3,7
-0,4
-1,9
0,1
0,5
-1,4
1,0
11,5
1,2
-0,2
0,0
9,0
13,2
2,0
1,0
-7,3
-10,7
2,0
0,0
-4,2
7,8
3,2
1,0
0,9
3,8
3,9
5,1
3,8
11,3
1,9
0,3
-0,6
3,0
Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk
svangerktr
hjbesøk
opp til 4 år
1. trinn
-1,1
-1,0
-2,2
6,9
1,5
-9,6
3,2
-8,8
3,2
-1,5
4,3
0,9
28,3
15,7
-5,0
10,1
-13,2
-3,0
-0,6
2,6
0,0
1,5
3,2
2,8
4,7
12,6
0,4
25,5
-2,1
1,2
2,0
25,8
0,6
2,0
21,2
7,5
-10,6
0,8
-7,1
4,9
0,6
0,5
3,9
7,1
Helse
tjeneste
0,8
-1,4
1,5
1,2
1,9
3,9
-1,3
0,6
4,0
2,5
1,3
inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2013 til 2014. Ved
vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt
forskjellig kommunene imellom.
Helsetjeneste. Endring utgiftsbehov 2012-2013. Prosent
0-22 år
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
0,0
1,0
0,9
1,1
0,8
1,7
0,5
0,1
0,4
-0,5
0,6
23 år+
1,2
2,4
2,1
1,7
2,5
3,0
1,6
1,7
1,9
2,6
2,0
Dødelig
het
0,0
1,3
0,6
0,9
0,2
2,0
0,5
1,0
-0,2
-1,9
0,5
186
Helse
tjeneste
0,7
1,7
1,6
1,4
1,6
2,4
1,1
1,0
1,2
1,0
1,4
Sosiale tjenester
Brutto driftsutgifter for sosiale tjenester omfatter funksjonene:
Brutto driftsutgifter sosialtjenesten
242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid
Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom lønnsutgifter per innbygger
for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov,
forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift.
ASSS-snittet.
Produksjonsindeksen for sosiale tjenester er betydelig endret fra 2011 og inneholder nå kriteriene:
Produksjonsindeks sosiale tjenester
Vekt 2014
Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall
0,4382
Antall sosialhjelpsmottakere 18 – 24 år i fht behovskorrigert innbyggertall
0,2191
Antall soshjmottakere med sosialhjelp som hovedinnt i 6 mndr eller mer i fht
0,2191
behovskorr innbtall
Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall
0,0988
Andel deltakere i kvalprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning
0,0247
Indikatorene sosialhjelpsmottakere 18-24 år og mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i mer enn
6 mndr har negativ effekt på produksjonen. F.eks. vil mange mottakere 18-24 år gi lav indeksverdi, da
dette er personer som bør ha et annet tilbud enn sosialhjelp.
Vektingen tar først utgangspunkt i fordelingen av lønnsutgifter13 på funksjon 242 og 276 i 2014, slik at
de tre indikatorene som omfatter sosialhjelpsmottakere vektes med andelen på funksjon 242 og de to
kriteriene som omfatter kvalifiseringsordningen vektes med andelen på funksjon 276.
Innenfor sosialhjelp er mottakere 25 år og over vektet med 50 prosent, sosialhjelpsmottakere 18-24 år
med 25 prosent og sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller
mer med 25 prosent.
Innenfor kvalifiseringsordningen er antall mottakere sett på som en hovedindikator med vekt 80
prosent, mens deltakere som går til arbeid eller utdanning som supplerende indikator med en vekt på 20
prosent.
Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester i
inntektssystemet. Her inngår kriteriene uføre 18 til 49 år, flyktninger uten integreringstilskudd,
opphopning (skilte/separerte, arbeidsledige, lav inntekt), urbanitet og innbyggere 16-66 år. Vi har i
tillegg gjort en korreksjon der sosialhjelpsmottakere 18-24 år og sosialhjelpsmottakere 25 år og over
måles i forhold til antall innbyggere i samme aldersklassene.
13
Unntatt lønn til deltakerne i kvalifiseringsordningen
187
Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor sosiale tjenester:
Fakt. innb
Behovs
Korr. innb
01.07.2014
indeks
01.07.2014
Fredrikstad
77 852
1,065
82 944
Bærum
119 837
0,717
85 952
Oslo
640 253
1,338
856 453
Drammen
66 805
1,079
72 115
Kristiansand
86 699
0,875
75 869
Sandnes
72 789
0,707
51 482
Stavanger
131 361
0,730
95 948
Bergen
272 615
0,802
218 535
Trondheim
182 741
0,754
137 850
Tromsø
72 198
0,637
46 001
ASSS
1 723 150
1 723 150
Sosialtjeneste. Produksjonsindeks 2014
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
Soshj
25 år+
1,017
0,915
0,748
1,018
1,178
1,110
1,225
1,193
1,226
1,302
Soshj
< 25 år
0,706
0,942
1,599
0,783
0,508
0,509
0,509
0,701
0,586
0,457
Hvdinntekt Kvalifisering
6 mndr+
stønad
0,931
0,362
1,255
1,218
0,972
1,208
1,146
0,368
0,855
0,681
1,114
0,766
0,964
1,131
1,024
0,985
0,827
1,094
1,234
0,266
Til arbeid
utdann
1,078
1,107
1,098
0,832
0,395
0,359
1,098
0,953
1,176
0,951
Sosial
hjelp
0,867
1,030
1,038
0,926
0,892
0,927
0,998
1,022
0,984
0,991
Det er ikke foretatt beregninger av endring i produksjon innenfor sosiale tjenester fra 2013 til 2014 fordi
produksjonsindeksen for sosiale tjenester er dårlig egnet til å måle endringer over tid.
188
Barnevern
Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene:
Brutto driftsutgifter barnevern
251 Barneverntiltak i familien
252 Barneverntiltak utenfor familien
ASSS-snittet.
Produksjonsindeksen for barnevern inneholder kriteriene:
Produksjonsindeks barnevern
Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorr innbyggertall
Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder
Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall
Barn med tiltak som er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall
Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan
Vekt 2014
0,2896
0,0724
0,0840
0,4264
0,1276
innenfor barnevern.
Barn omfattet av barnevernsundersøkelse defineres som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av
vekten innenfor funksjon 244. Andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder er en
supplerende indikator og vektes med 20 prosent. Barn med tiltak i opprinnelig familie er definert som en
hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 251 og barn med tiltak utenfor
opprinnelig familie utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 252. Barn med tiltak som har fått
utarbeidet tiltaksplan er en supplerende indikator som er satt lik 20 prosent av sum funksjon 251 og
funksjon 252.
Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnevern i
inntektssystemet. Her inngår kriteriene antall barn 0-15 år med enslig forsørger, antall personer med lav
inntekt og innbyggere 0-22 år.
189
Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnevern:
Fakt. innb
Behovs
Korr. innb
01.07.2014
indeks
01.07.2014
Fredrikstad
77 852
1,004
78 144
Bærum
119 837
0,956
114 561
Oslo
640 253
1,080
691 305
Drammen
66 805
1,056
70 554
Kristiansand
86 699
1,000
86 661
Sandnes
72 789
0,955
69 547
Stavanger
131 361
0,931
122 320
Bergen
272 615
0,930
253 423
Trondheim
182 741
0,904
165 189
Tromsø
72 198
0,990
71 447
ASSS
1 723 150
1 723 150
Barnevern. Produksjonsindeks 2014
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
Under
Tiltak barn Tiltak barn Behandling
søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd
0,901
1,246
0,902
0,816
0,676
0,692
0,675
0,983
0,937
0,950
0,803
1,095
1,140
1,143
1,337
1,128
0,964
1,113
1,067
1,076
1,500
1,274
0,960
1,101
0,927
0,992
1,378
0,745
1,229
1,188
1,217
0,878
0,950
0,681
1,151
1,070
1,006
1,259
1,147
0,822
Tiltak
m/plan
1,003
1,040
1,060
0,984
0,884
1,104
0,908
1,101
0,742
0,887
Barne
vern
0,937
0,746
0,908
1,203
1,018
1,172
1,109
1,178
0,995
1,059
Endringen i produksjon innenfor barnevern fra 2013 til 2014 beregnes ved å ta den prosentvise
imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel undersøkelser med
behandlingstid på under 3 måneder og andel barn med tiltak som har tiltaksplan, bruker vi veksten i
antall undersøkelser og barn når vi beregner endringstallene.
190
Barnevern. Endring produksjon. 2013-2014. Prosent
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
Under
Tiltak barn Tiltak barn Behandling
søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd
-2,8
2,4
-5,4
-2,4
8,3
6,7
0,4
18,3
3,6
-4,1
-3,4
-2,6
21,2
0,0
-1,6
15,6
15,0
3,7
-14,8
19,5
9,2
15,8
-11,1
21,8
1,4
16,0
9,2
47,1
16,4
3,3
-1,0
29,7
6,0
0,0
-10,1
15,9
9,2
-5,8
-5,4
-2,2
7,5
0,9
-3,6
9,8
Tiltak
Endr prod
m/plan
barnevern
-3,9
-3,4
5,9
5,5
-1,6
-1,1
-4,3
4,8
13,4
-0,8
-2,9
1,1
6,8
8,9
5,6
6,7
-5,5
-3,2
2,8
-0,6
1,1
1,4
Barnevern. Endring utgiftsbehov 2013-2014. Prosent
0-22 år
Barn m/
Pers med Endr behov
ensl forsørg lav inntekt barnevern
Fredrikstad
0,0
-0,4
2,2
0,3
Bærum
1,0
-4,2
5,5
0,6
Oslo
0,9
-0,3
0,5
0,4
Drammen
1,1
-1,6
4,8
1,1
Kristiansand
0,8
-0,7
5,5
1,1
Sandnes
1,7
-0,6
8,8
2,2
Stavanger
0,5
-0,5
2,5
0,6
Bergen
0,1
-1,8
4,7
0,4
Trondheim
0,4
-3,9
7,8
0,2
Tromsø
-0,5
-3,6
5,3
-0,9
ASSS
0,6
-1,4
2,6
0,5
191
Barnehager
Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene:
Brutto driftsutgifter barnehager
201 Førskole
ASSS-snittet.
Produksjonsindeksen for barnehager inneholder kriteriene:
Produksjonsindeks barnehager
Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbtall
Andel ansatte med godkjent barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk
utdanning
Antall m2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall
barnehagebarn
Vekt 2014
0,8000
0,1334
0,0667
Oppholdstimer defineres som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor barnehager.
De tre øvrige kriteriene er supplerende indikatorer der indikatoren andel ansatte med
barnehageutdanning utgjør 2/3 og indikatoren antall m2 areal utgjør 1/3 av en samlet vekt på 20
prosent. I produksjonsindeksen er korrigerte oppholdstimer beregnet som et gjennomsnitt av korrigerte
oppholdstimer per 15.12.2013 og 15.12.2014.
Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnehager i
inntektssystemet. Her inngår kriteriene barn 2-5 år, barn 1 år uten kontantstøtte og innbyggere med
høyere utdanning.
Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnehager:
Faktisk
Behovs
Korrigert
innbtall
indeks
innbtall
01.07.2014
01.07.2014
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
ASSS
77 852
119 837
640 253
66 805
86 699
72 789
131 361
272 615
182 741
72 198
1 723 150
0,817
1,090
1,031
0,895
0,975
1,097
1,014
0,952
0,986
0,995
63 604
130 632
659 782
59 812
84 551
79 840
133 196
259 657
180 248
71 827
1 723 150
192
Barnehager. Produksjonsindeks 2014
Fredrikstad
Bærum
Oslo
Drammen
Kristiansand
Sandnes
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
Korr
Andel m/
opphtimer pedag utd
1,040
0,992
0,974
0,822
0,957
0,944
1,022
1,077
1,009
1,033
1,053
0,924
1,006
0,875
1,014
1,155
1,061
1,145
1,078
1,039
Areal
1,007
0,901
1,019
0,978
1,025
1,003
1,111
0,980
0,937
1,013
Barne
hage
1,032
0,949
0,959
1,027
1,013
1,033
0,996
1,031
1,064
1,068
Endringen i produksjon innenfor barnehager fra 2013 til 2014 beregnes ved å ta den prosentvise
imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel ledere og assistenter med
relevant utdanning, bruker vi veksten i antall ledere og assistenter når vi beregner endringstallene.
Barnehager. Endring produksjon. 2013-2014. Prosent
Korr
Ansatte m/
opphtimer pedag utdan
Fredrikstad
-0,4
-3,9
Bærum
1,8
10,0
Oslo
0,7
4,1
Drammen
1,3
11,1
Kristiansand
0,9
3,3
Sandnes
3,0
15,5
Stavanger
-2,1
7,8
Bergen
1,5
1,5
Trondheim
-0,7
1,7
Tromsø
-2,4
-4,3
ASSS
0,5
3,9
Areal
1,4
1,3
1,1
2,4
0,0
4,3
0,5
0,0
-1,1
0,0
0,8
Endr prod
barnehage
-0,8
2,7
1,2
2,7
1,2
4,5
-0,8
1,4
-0,4
-2,5
1,0
193
Barnehager. Endring utgiftsbehov 2013-2014. Prosent
2-5 år
1 år u/
Høyere
kontstøtte
utdann
Fredrikstad
0,0
-1,3
2,6
Bærum
3,3
2,1
2,4
Oslo
0,9
-1,8
2,7
Drammen
1,1
-0,6
2,5
Kristiansand
1,9
-1,7
4,0
Sandnes
2,3
-1,3
4,4
Stavanger
-0,1
5,4
1,1
Bergen
0,8
6,6
2,8
Trondheim
0,2
-0,9
3,0
Tromsø
-2,6
3,6
3,5
ASSS
0,8
0,7
2,7
Barne
hager
0,1
2,9
0,7
0,9
1,5
1,9
1,1
2,2
0,4
-0,6
1,1
Samlet indeks
Indeksene for hver sektor er vektet sammen i en samlet indeks der andel brutto driftsutgifter i ASSSkommunene er brukt som vekter:
2014
Grunnskole
0,2571
Pleie og omsorg
0,3937
Helsetjenester
0,0586
Sosiale tjenester
0,0658
Barnevern
0,0421
Barnehager
0,1827
Sum
1,0000
194
6.2 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten
Grunnskole
Hoveddel
Ressursbruk
Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov
202 Grunnskole
214 Spesialskoler (2012)
223 Skoleskyss
222 Skolelokaler
Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB)
Per innb 01.07
Tjenestedel
Prodindeks/effektivitet
Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov
202 Grunnskole
223 Skoleskyss
222 Skolelokaler
Avvik fra veiet ASSS-snitt
Per innb 01.07
Ressbruksindikator
202 Grunnskole
214 Spesialskoler (2012)
223 Skoleskyss
222 Skolelokaler (2014)
Avvik fra uveiet ASSS-snitt
Per innb 31.12
Tjenesteprofil
Nto driftsutg (prioritering)
202 Grunnskole
Per elev
Pleie og omsorg
Hoveddel
Ressursbruk
234 Aktivisering
253 Institusjon
254 Hjemmeboende
Per innb 01.07
Tjenestedel
234 Aktivisering
253 Institusjon
254 Hjemmeboende
Per innb 01.07
Tjenesteprofil
Ressbruksindikator
Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering)
Brutto driftsutgifter (produktivitet)
234 Aktivisering
253 Institusjon
253 Institusjon
254 Hjemmeboende
254 Hjemmeboende
254 Hjemmeboende (NB! netto)
261 Institusjonslokaler (2014)
Per innb 31.12
Per innb i målgruppe
Per mottaker/bruker/plass
Kommunehelse
Hoveddel
Ressursbruk
232 Helsestasjon etc
233 Annet forebyggende
241 Diagnose etc
256 Akutthjelp
Per innb 01.07
Tjenestedel
241 Diagnose etc
256 Akutthjelp
Per innb 01.07
Ressbruksindikator
241 Diagnose etc
256 Akutthjelp
Per innb 31.12
Tjenesteprofil
241 Diagnose etc
241 Diagnose etc
Per innb
Per innb
Kommunal medfinansiering
Hoveddel
Ressursbruk
255 Medfinansiering
Per innb 01.07
Tjenestedel
Ressbruksindikator
Tjenesteprofil
Sosiale tjenester
Hoveddel
Ressursbruk
242 Råd, veiledning
243 Rusproblemer
273 Arbeidsrettede tiltak
275 Introduksjonsordningen
Per innb 01.07
Tjenestedel
Ressbruksindikator
243 Rusproblemer
Per innb 01.07
Per innb 31.12
Tjenesteprofil
243 Rusproblemer
Per innb 18-66 år
Per mottaker
Barnevern
Hoveddel
Ressursbruk
251 Barneverntiltak ikke plassert
252 Barneverntiltak plassert
Per innb 01.07
252 Barneverntiltak plassert (nto)
Per innb 01.07
Tjenestedel
Ressbruksindikator
Per innb 31.12
Tjenesteprofil
252 Barneverntiltak plassert (NB! netto)
Per innb 0-17 år
Per mottaker/bruker
Barnehager
Hoveddel
Ressursbruk
201 Førskole
221 Førskolelokaler
Per innb 01.07
201 Førskole*
*) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer
mellom kommuner
Per innb 01.07
Tjenestedel
Tjenesteprofil
Ressbruksindikator
201 Førskole
221 Førskolelokaler (2014)
Korr bto driftsutgifter (produktivitet)
201 Førskole
201 Førskole
Per innb 31.12
Per innb 1-5 år
195
Per korrigerte oppholdstime
7 Figur- og tabelloversikt
7.1 Figurer
Figur 1 Frie inntekter fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Andel av driftsinntekter. 2014 ...........................9
Figur 2 Prosentvis vekst i frie inntekter (inkl. eiendomsskatt). 2014 ...........................................................................10
Figur 3 Prosentvis vekst i utgifter til lønn (ekskl. sosiale utgifter). 2014 .....................................................................11
Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. 2012, 2013, 2014 ........................................11
Figur 5 Netto renteinntekter (inkl. utbytte og finansielle gevinster og tap) fratrukket avdrag. Prosent av
driftsinntekt. 2012, 2013 og 2014 ............................................................................................................12
Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 2012, 2013 og 2014 .................................................................14
Figur 7 Brutto investeringsutgifter etter funksjon. Prosent av driftsinntekt. 2014 .....................................................16
Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. 2012, 2013 og 2014........................17
Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. 2012, 2013 og 2014 ....................................................................18
Figur 10 Netto fordringer i pst av driftsinntekt. 2012-2014.........................................................................................19
Figur 11 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og
arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger .............................................21
Figur 12 Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet*) Avvik fra beregnet utgiftsbehov
korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger ......................22
Figur 13 Netto driftsutgifter administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i
pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger ..............................................................23
Figur 14 Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet (andre sektorer) Avvik fra landsgjennomsnitt
korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger ......................24
Figur 15 Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger..................................25
Figur 16 Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger 2012 - 2014 ..............................26
Figur 17 Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014 ......................27
Figur 18 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00. 2012-2014 ....................................30
Figur 19 Grunnskole (”ressursbruk”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov
korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger. 2012-201431
Figur 20 Grunnskole (”prioritering”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov
korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per
innbygger. 2012-2014 ..............................................................................................................................32
Figur 21 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014 ...............................................................33
Figur 22 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00. 2012-2014 .............................35
Figur 23 Pleie og omsorg (”ressursbruk”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov
Figur 24 Pleie og omsorg (”prioritering”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov
innbygger. 2012-2014 ..............................................................................................................................37
Figur 25 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014 ........................................................38
Figur 26 Kommunehelse. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00. 2012-2014 .............................40
Figur 27 Kommunehelse (”ressursbruk”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov
Figur 28 Kommunehelse (”prioritering”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov
innbygger. 2012-2014 ..............................................................................................................................42
Figur 29 Kommunehelse. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014 ........................................................43
Figur 30 Sosiale tjenester. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00. 2012-2014 ............................45
Figur 31 Sosiale tjenester (”ressursbruk”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov
Figur 32 Sosiale tjenester (”prioritering”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov
innbygger. 2012-2014 ..............................................................................................................................47
Figur 33 Sosiale tjenester. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014 .......................................................48
Figur 34 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00. 2012-2014 ......................................49
196
Figur 35 Barnevern (”ressursbruk”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov
Figur 36 Barnevern (”prioritering”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov
innbygger. 2012-2014 ..............................................................................................................................51
Figur 37 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014 .................................................................52
Figur 38 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00. 2012-2014 ....................................54
Figur 39 Barnehager (”ressursbruk”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov
korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger. 2012- 201455
Figur 40 Barnehager (”prioritering”). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov
innbygger. 2012 – 2014 ............................................................................................................................56
Figur 41 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2014 ...............................................................57
Figur 42 Demografikostnader 2015 – 2021 innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet spesifisert på de største
sektorene. ASSS-kommunene. Indekser. 2015 = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM ................59
Figur 43 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2021 innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet.
ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM .....................................60
Figur 44 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2021 innenfor grunnskole. ASSS-kommunene og resten av
landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM........................................................................................60
Figur 45 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2021 innenfor pleie og omsorg. ASSS-kommunene og
resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM ........................................................................61
Figur 46 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2021 innenfor barnehager. ASSS-kommunene og resten
av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM ...................................................................................62
Figur 47 ASSS-kommunene. Demografikostnader. 1000 kr. 2016-2021 ......................................................................63
Figur 48 Kommunene i resten av landet. Demografikostnader. 1000 kr. 2016-2021 ..................................................63
Figur 49 Driftsutgifter til grunnskoleundervisning Kilde: KOSTRA ...............................................................................70
Figur 50 Driftsutgifter prisjustert Kilde: KOSTRA .........................................................................................................70
Figur 51 Ressursbruksindikator grunnskole .................................................................................................................71
Figur 52 Utgifter til grunnskole i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Kilde: KOSTRA .....................71
Figur 53 Innbyggere 6-15 år som andel av befolkningen Kilde: SSB ...........................................................................71
Figur 54 Gruppestørrelse 1.-10 trinn Kilde: KOSTRA ...................................................................................................72
Figur 55 Lærertetthet i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2) Kilde: Skoleporten .............................................72
Figur 56 Skolestørrelse Kilde: KOSTRA ........................................................................................................................73
Figur 57 Assistentbruk i undervisningen Kilde: Skoleporten .......................................................................................73
Figur 58 Andel elever med spesialunderving Kilde: KOSTRA ......................................................................................74
Figur 59 Årstimer spesialundervisning per elev Kilde: KOSTRA ..................................................................................75
Figur 60 Andel elever med spesialundervisning fordelt på trinn 2014 Kilde: KOSTRA ................................................75
Figur 61 Sykefravær Kilde: KS PAI-register ..................................................................................................................75
Figur 62 Nasjonale prøver 5. trinn Kilde: Skoleporten ................................................................................................76
Figur 63 Nasjonale prøver 8. trinn* Kilde: Skoleporten ...............................................................................................77
Figur 64 Nasjonale prøver 8. trinn lesing Kilde: Skoleporten .....................................................................................77
Figur 65 Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt, snitt alle prøver 2012-2014 Kilde: Skoleporten .78
Figur 66 Elever med fritak fra nasjonale prøver lesing 5. trinn, elever med særskilt norskopplæring og/eller
spesialundervisning. Prosent. 2014 (Kilde: Utdanningsspeilet 2015 / Utdanningsdirektoratet) .............78
Figur 67 Eksamen 10. trinn Kilde: Skoleporten ............................................................................................................79
Figur 68 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring Kilde: Skoleporten ........................................................................79
Figur 69 Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år, barnehager 2013-2014 ........................................................................84
Figur 70 Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år, barnehager, i 2014-priser ....................................................................84
Figur 71 Ressursbruksindikator ....................................................................................................................................85
Figur 72 Andel barn 1-2 år med barnehageplass .........................................................................................................85
Figur 73 Andel barn 3-5 år med barnehageplass .........................................................................................................86
Figur 74 Andel minoritetsspråklige i barnehage, i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ..................................................87
Figur 75 Korrigerte brutto driftsutgifter (201), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime i 2012 –
2014. .........................................................................................................................................................87
Figur 76 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (f201) 2012-2014. ....................................88
Figur 77 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private barnehager 2012– 2014 ......................................................89
197
Figur 78 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i 2012 – 2014. ......................................................................89
Figur 79 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning 2012-2014. ...................90
Figur 80 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene, 2012 – 2014. .........................................................90
Figur 81 Sykefravær 2012-2014. Hentet fra PAI-registeret..........................................................................................91
Figur 82 Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år i barnevernet ................................................................................94
Figur 83 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. 0-17 år ..............................................................................94
Figur 84 Andel undersøkelser som fører til tiltak .........................................................................................................95
Figur 85 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere 0-17 år ...................................................................................95
Figur 86 Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak .......................................96
Figur 87 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år ................................96
Figur 88 Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år .........................................................................97
Figur 89 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (244) .................................................................97
Figur 90 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak – ikke plassert av barnevern ( f251) ................................................98
Figur 91 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f252) ............................................................99
Figur 92 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder ............................................................................99
Figur 93 Andel barn med tiltak pr 31.12 med utarbeidet plan ..................................................................................100
Figur 94 Sykefravær, barnevern .................................................................................................................................100
Figur 95 Netto driftsutgifter pr innb. til kommunehelsetjenesten ............................................................................106
Figur 96 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år .................106
Figur 97 Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede netto dr.utg. ............................107
Figur 98 Årsverk i alt til foreb., helsest.- og skolhelsetjenester pr 10000 innb.0 – 20 år. KOSTRA ............................108
Figur 99 Årsverk i alt pr 10000 innbyggere 0 – 5 år til helsestasjonstjenester (f.232), KOSTRA ................................108
Figur 100 Årsverk helsesøstre pr. 10 000 innbygger 0 – 20 år (F232), KOSTRA .........................................................109
Figur 101 Årsverk helsesøster pr. 10 000 innb. 0-5 år (F232), KOSTRA .....................................................................109
Figur 102 Årsverk totalt i helsestasjonen pr. 1000 barn 0 – 5 år i 2014 ....................................................................110
Figur 103 Årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr. 1000 innb. 6-20 år, 2014 .............................................................110
Figur 104 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr 10 000 innbyggere, KOSTRA .......................................111
Figur 105 Årsverk fysioterapeuter totalt pr 10 000 innbyggere i 2014, KOSTRA .......................................................111
Figur 106 Andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen ......................................112
Figur 107 Årsverk ergoterapeuter pr 10 000 innbyggere...........................................................................................112
Figur 108 Årsverk leger pr. 10 000 innbyggere, 2014 ................................................................................................113
Figur 109 Brutto driftsutgifter kommunehelse (f 232, 233, 241) pr innbygger, KOSTRA ..........................................114
Figur 110 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb. 0 – 20 år ................................114
Figur 111 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA .....................................................................115
Figur 112 Ledig listekapasitet fastlege, KOSTRA ........................................................................................................116
Figur 113 Ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere, KUHR 2014 ........................................................................116
Figur 114 Legetjenesten, Antall konsultasjoner pr. listepasient, KUHR 2014 ............................................................117
Figur 115 Legetjenesten, Antall konsultasjoner av legevakt/sykebesøk pr innbygger, KUHR 2014 ..........................117
Figur 116 Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1 000 innbygger 13 – 20 år, KOSTRA ...........................................118
Figur 117 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA ............................................118
Figur 118 Lårhalsbrudd pr. 1000 innbyggere. Årlig snitt 2011-2013, standardisert ..................................................119
Figur 119 Helsestasjon, gjennomsnitt av tre avklarte spørsmål, 2014 ......................................................................120
Figur 120 Fysioterapi- og Ergoterapitjenestene, gjennomsnitt av 3 spørsmål ..........................................................121
Figur 121 Ressursbruksindikator kommunehelsetjenesten .......................................................................................122
Figur 122 Alle «inntekter» pr innbygger, KOSTRA 2014.............................................................................................122
Figur 123 Sykefravær, PAI – registeret, fra 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 ..............................................123
Figur 124 Ressursbruksindikator ................................................................................................................................127
Figur 125 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr innbygger 0-66 år ...........................................................127
Figur 126 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre ......................................128
Figur 127 Andel enslige 80 år og eldre .......................................................................................................................128
Figur 128 Hjemmetjeneste 0-66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 2014 .................................................129
Figur 129 Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 2014 ......................................129
Figur 130 Andel beboere institusjon langtidsopphold med omfattende bistandsbehov ..........................................130
Figur 131 Andel innbyggere 0-66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester ...........................130
Figur 132 Andel innbyggere 67-79 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester .........................131
198
Figur 133 Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester ................131
Figur 134 Andel innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester ...............................................................132
Figur 135 Andel innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon ..............................................................................132
Figur 136 Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning....133
Figur 137 Andel beboere i institusjon som er i alderen 0-66 år .................................................................................133
Figur 138 Aldersfordeling av beboere i boliger med heldøgns bemanning, % 2014 .................................................134
Figur 139 Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold, % ..........................................................................134
Figur 140 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale PLO-tjenester...............................................135
Figur 141 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester .............................................................135
Figur 142 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år. 2014...................................................136
Figur 143 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre år pr mottaker 67 år og eldre. 2014 .........................136
Figur 144 Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon ...................................................................................................137
Figur 145 Hjemmetjenester - timer pr bruker for aldersgruppa 0-66 år, aldersfordelt .............................................137
Figur 146 Hjemmetjenester - timer pr bruker for aldersgruppa 67 år og eldre, aldersfordelt ..................................138
Figur 147 Legetimer pr uke pr beboer i institusjon ....................................................................................................138
Figur 148 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning* ....................................................................139
Figur 149 Sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten* .................................................................................................139
Figur 150 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281). Konsern. Kroner 2012-2014* .143
Figur 151 Netto driftsutgifter sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) pr. innbygger 18-66 år. Konsern. Kroner
2012-2014 ..............................................................................................................................................143
Figur 152 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281)per innbygger 18-66 år. Konsern. Kroner 2012-2014 ................144
Figur 153 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281) per innbygger 18-66 år. Konsern. Justert til 2014-kroner. 20122014 ........................................................................................................................................................144
Figur 154 Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen 18-66 år. Prosent. 2012-2014 ...............................145
Figur 155 Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år av innbyggere i alderen 18-24 år. Prosent. 2012-2014 .................145
Figur 156 Andel sosialhjelpsmottakere 25-66 år av innbyggere i alderen 25-66 år. Prosent. 2012-2014 .................146
Figur 157 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 000 innbyggere 18 – 66 år. Prosent. 2012-2014* ...........146
Figur 158 Brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp (f281) per mottaker. Konsern. Kroner. 2012-2014 ...............147
Figur 159 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere 18-24 år. Måneder. 2012-2014 ............................................147
Figur 160 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Måneder. 2012-2014 ..148
Figur 161 Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og stønad i 6 måneder eller mer av alle mottakere. Prosent.
2012-2014 ..............................................................................................................................................148
Figur 162 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Prosent. 2012-2014 (Kilde: AVdir) .......149
Figur 163 Sykefravær 2014 (f242/f243/f273/f276)* ..................................................................................................149
Figur 164 Andel arbeidsledige 15-29 år 2012-2014 ...................................................................................................150
Figur 165 Sosialhjelpsmottakere etter bosituasjon. Prosent. 2014 ...........................................................................150
Figur 166 Søknader inkludert dele- og seksjoneringssaker pr 1000 innbyggere .......................................................153
Figur 167 Visualisert søknadsutvikling 2012-2014 .....................................................................................................154
Figur 168 Tilsyn i prosent av nye byggesaker .............................................................................................................154
Figur 169 Godkjente boligenheter pr 1000 innbyggere .............................................................................................155
Figur 170 Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere .................................................................................................155
Figur 171 Lovlighetsoppfølging - Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet .......................................156
Figur 172 Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak .......................................................................................157
Figur 173 Innbyggere pr bygning ...............................................................................................................................157
Figur 174 Brutto driftsutgifter konsern pr søknad f304 .............................................................................................158
Figur 175 Andel vedtak innenfor frist (%) ..................................................................................................................159
Figur 176 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns byggesaker (kalenderdager) .......................................159
Figur 177 Sykefravær (Kilde PAI-registeret) ...............................................................................................................160
Figur 178 Totale gebyrinntekter byggesak mm pr vedtak .........................................................................................160
Figur 179 Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig ......................................................................................161
Figur 180 Aldersfordeling på kommunens innbyggere ..............................................................................................166
Figur 181 Andel av sum netto utgifter i kommunen, brukt til kommunal eiendomsforvaltning 2012-2014 .............167
Figur 182 Netto driftsutgifter per innbygger som ble brukt til eiendomsforvaltning i 2012-2014 ............................167
Figur 183 Antall kvm formålsbygg som kommunen eier, fordelt per innbygger .......................................................168
Figur 184 FDV-utgifter per kvm, inkl. avskrivninger ...................................................................................................169
199
Figur 185 FDV-utgifter per kvm, eks avskrivninger ....................................................................................................170
Figur 186 FDV-utgifter per kvm, eks avskrivninger ....................................................................................................170
Figur 187 Driftsutgifter per kvm til forvaltning av bygningsmassen (forvaltning av bolig er med, men boligareal er
ikke medregnet i nevneren) ...................................................................................................................171
Figur 188 Vedlikeholdsutgifter per kvm 2012-2014...................................................................................................172
Figur 189 Utgifter per kvm til driftsaktiviterer (vaktmester, renhold, energi etc.) ....................................................174
Figur 190 Energiutgifter i kr per kvm .........................................................................................................................175
Figur 191 Energiforbruk i kwh per kvm ......................................................................................................................175
Figur 192 Brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger .........................................................................177
200
7.2 Tabeller
Tabell 1 Forskjeller i effektivitet inklusiv administrasjon .............................................................................................28
Tabell 2 Endring i produksjon, effektivitet og behov. 2013-2014 ................................................................................29
Tabell 3 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov 2013-2014..............................................................34
Tabell 4 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2013-2014 .....................................................39
Tabell 5 Kommunehelse. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2013-2014 ......................................................44
Tabell 6 Barnevern. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2013-2014 ..............................................................53
Tabell 7 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2013-2014 ............................................................58
Tabell 8 Gjennomsnittlig årlig økning i utgiftsbehov 2016-2021 fordelt på ASSS-kommunene og resten av landet.
Mill 2015-kroner .......................................................................................................................................64
Tabell 9 Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer .............................................................................................64
Tabell 10 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for grunnskole ............................................................69
Tabell 11 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnehage .............................................................82
Tabell 12 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnevern..............................................................93
Tabell 13 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet 2013 – 2014, i mill.kr. og i % ..........................................101
Tabell 14 Vekst nettoutgift 2013 – 2014 pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon ....................102
Tabell 15 Vekst nettoutgift 2012 – 2013 pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon ....................102
Tabell 16 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for kommunehelse 2014 ..........................................104
Tabell 17 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for pleie- og omsorgstjenester 2014 ........................126
Tabell 18 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for sosiale tjenester ..................................................142
Tabell 19 Nytt indikatorsett byggesak........................................................................................................................151
Tabell 20 Indikatorer byggesak ..................................................................................................................................153
Tabell 21 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil eiendomsforvaltning ....................................................................163
201
ISSN 2464-076X
202

ASSS – Hovedrapport for 2015

Transcription

Similar documents

Oslo S - Thon Hotell Vettre Navn Rute Avreise Ankomst OSL Rute

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019

Slik håndterer vi høstferien Skremt Sturla

Mal for å skrive inn lange dokumenter

Sektor Barn og unge