FRA SJOKK TIL MESTRING

FREJA ULVESTAD KÅRKI OG LARS WEISÆTH
FRA SJOKK TIL MESTRING
NORGES RESPONS PÅ ET NASJONALT TRAUME
UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL
- 2ENTRALBIBLI0THEK -
å
GYLDENDAL
AKADEMISK
Innhold
INNLEDNING
11
Freja Ulvestad Karki og Lars Weisæth
Hvem henvender boken seg til?
Om det redaksjonelle arbeidet
Om bokens temaområder
14
14
15
KAPITTEL 1 EN PROAKTIV MODELL
FOR PSYKOSOSIAL OPPFØLGING
18
Freja Ulvestad Karki
Hvordan definerer vi en katastrofe?
Lærdom fra tidligere katastrofer
Omfanget av katastrofen - hvem var ofrene?
Behovet for en todelt modell
Utøya
Kommunenes psykososiale kriseteam
18
19
21
22
22
24
Proaktiviteten i praksis
Særtrekk i tilhelingsprosessen
Den konfronterende omsorgen
25
27
27
Individuell oppfølging i kommunene
Kompetansekrav til hjelperne
De kollektive intervensjonene
Nasjonale samlinger for etterlatte
Fylkesvise samlinger for overlevende med pårørende
Fellessamlinger for Utøya-etterlatte
29
31
32
32
34
34
Forutsetninger for å lykkes
Hvordan evaluerte deltakerne hjelpen de fikk?
Vurderinger og konsekvenser for videre arbeid
36
38
39
6
INNHOLD
KAPITTEL 2 ARBEIDSGIVERENS ARBEID MED TRAUMERAMMEDE
42
Lars Weisæth og Ole Jørgen Hommeren
Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli
Bedriftshelsetjeneste
Krav til kompetanse i bedriftshelsetjenesten
Bakgrunnen for bedriftsmodellen
Bedriftsmodellen og målsettinger etter 22. juli-terroren
Aktører og ressurser
Oppfølging av ansatte
Målgruppe - hvem skal følges opp?
Noen forskningsresultater
Gjennomføring av helseundersøkelsen
Videre oppfølging og kartlegging
Lederopplæring
Bedriftsmodellens styrker og svakheter
Tilbakemeldinger til organisasjonen
Yrkesskadevurdering/-erstatning
Vurdering av bedriftsmodellen
42
43
44
44
46
47
48
49
50
50
52
53
55
56
57
57
KAPITTEL 3 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP
62
Freja Ulvestad Karki og Tron Svagård
Organisering av krisehjelpen i en kaotisk situasjon
66
Nødvendigheten av gode rutiner for loggføring
Behovene hos de overlevende: sikring, skjerming og støtte
Behov hos de etterlatte
Anerkjennelse fra det offentlige
Hjelp til selvhjelp - mestringsstøtte
70
71
75
77
78
KAPITTEL 4
81
INNSATSPERSONELL: DE FRIVILLIGE OG DE PROFESJONELLE. . .
Lars Weisæth
Katastrofeinnsatsens kjennetegn
Stresspåkjenningene under redningsinnsats
Risikofaktorer og motstandskraft
Erfaring og faglig ekspertise
Ivaretakelse av profesjonelle yrkesutøvere
Representanter for trossamfunn
Journalister
Utdanning, trening, øvelse og erfaring
Ivaretakelse av personell etter innsats
Gruppestress-debrifing
83
84
86
88
89
90
90
90
91
94
INNHOLD
KAPITTEL 5 HELSEFØLGER AV TERROR OG KATASTROFER
99
Lars Weisæth
Hva er terrorisme?
100
Traumatisering eller styrkning av samfunnet?
100
Å uttrykke sinne
Helseskader, sårbarhet og motstandskraft
NN-terroren: Pionerforskningen
Etterkrigstidens terrorforskning
101
102
102
103
Internasjonal terrorforskning
Massedød og fare
Terrortraumet: En overlevende fra Utøya skildrer sine opplevelser
105
105
107
Terrortraumets fem sentrale stresspåkjenninger
Traumeutløst sorg og PTSD
Katastrofeatferd
Reaksjoner ukene og månedene etter
Tåles politisk vold bedre enn annen kriminell vold?
111
112
113
115
118
KAPITTEL 6 SORGENS DIMENSJONER
123
Kåre Thornes
Sorgens kontekst
Komplisert sorg, forlenget sorgreaksjon
124
124
Risikofaktorer for utvikling av helseproblemer
Individuelle forskjeller
Betydningen av kollektive samlinger for etterlatte i sorgbearbeidelse
125
127
128
Faglig basis for de kollektive samlingene
Tematisk og prosessuell beskrivelse av samlingene
Betydningen av søskengrupper
Evaluering av samlingene
Familieperspektivet
129
130
133
133
134
Barn og sorg
«The devil is in the detail»
Eksistensielle faktorer og meningsaspekter
135
136
136
Betydningen av ritualer
Hjelperrollen - noen dilemmaer relatert til kulturforskjeller
Sorgens betydning for identitet
Avslutning
137
138
139
140
7
8
INNHOLD
KAPITTEL 7 LEDELSE OG SAMARBEID I KRISER
143
Freja Ulvestad Kårki
Innledning
Den ordinære direktoratsrollen
Organisasjonskultur som nøkkelfaktor i kriseledelse
En læringsintensiv organisasjon
Kriseledelse i byråkratiske og postbyråkratiske organisasjoner
Nettverksorganisering og kriseledelse i praksis
143
144
145
147
148
152
Samvirkeprinsippet mellom sektorene
En postbyråkratisk byråkratrolle
«Et menneskelig ansikt»
Egenopplevelse av postbyråkratrollen
Avsluttende refleksjoner
159
162
162
164
165
KAPITTEL 8
168
KOMMUNIKASJON I KRISEN
Gase Handeland
En stille uke går mot helg
En katastrofe skjer ofte når vi minst venter det
Krisekommunikasjon ved innledningen av en krise
Den første timen er viktigst
Kunsten å definere krisens innhold
168
169
169
169
172
Noen praktiske råd for krisekommunikasjon ved innledningen av en krise ...
Krisekommunikasjon - det første dagnet
173
174
Sosiale medier i krisens første timer
Hvem kan jeg kontakte?
Kommunikasjonsutfordringer de første ukene
Å holde det man lover
Tilbakereisene
174
175
176
177
178
Når er krisen over?
Er vi bedre rustet?
179
180
KAPITTEL 9
182
LIKEMANNSARBEID
Freja Ulvestad Kårki
Det sosiale nettverket som ressurs
183
Å spørre den det gjelder: erfaring som kompetanse
Generelt om støttegrupper
Etter tsunamien: støttegrupperollen i endring
Fra talerør til samtalepartner
Erfaringer fra tidligere støttegrupper - en kunnskapskapital
Kulturspesifikk organisering
Offentlig respons som rammebetingelse for den individuelle reaksjonen ....
Hvor lenge er det behov for organisert likemannsstøtte?
184
185
186
187
188
188
189
190
Fra visjon til praksis
196
INNHOLD
KAPITTEL IO PRAKSIS EKS EM PEL
UTØYA-SAMLINGENE I NORD-NORGE
198
Kai Krogh
Innledende vurderinger
Instruksen fra Helsedirektoratet
Innledende organisering
Materiell til bruk i samlingen
198
200
200
201
Gjennomføring
Gruppemøtene
Generell innledning og presentasjonsrunder
202
204
204
Grupper for overlevende
Grupper for foreldre/steforeldre
204
205
Grupper for søsken
Gruppe for etterlatte
Spesifikke temaer
Rettssaken og medieeksponering
Skoleforhold
«Utøya-identitet»
Innspill og tilbakemeldinger
206
206
207
207
208
209
212
KAPITTEL 11 HELSETJENESTEN PÅ PRØVE
215
Freja Ulvestad Karki
Innledning
Hva er den optimale helsehjelpen?
Familien som kontekst for krisen og intervensjonene
Lærdommen fra katastrofen
Den umiddelbare traumeresponsen
Den langsiktige psykososiale hjelpen
215
216
217
218
219
224
Et brukerperspektiv på oppfølgingen
228
Den nasjonale støttegruppen
Ungdommenes råd til myndigheter
Sett utenfra: De internasjonale miljøenes vurderinger
228
229
230
International Advisory Council
De finske katastrofespesialistene
Den svenske socialstyrelsen
Hva gjorde myndighetene for å følge opp de ulike signalene?
230
231
233
234
9
IO
INNHOLD
KAPITTEL 12 FRA AVMAKT TIL HÅP
239
Inger og Roald Linaker
En vakker kveld
239
22. juli
240
Å orientere seg i et kaos
Kontakten med hjelpeapparatet: Ullevål sykehus
De mange spørsmålene
Betydningen av lokalsamfunnet
Oppfølgingen i det offentliges regi
Tilpasninger i skolen
Familie og venner
Fra avmakt til håp
241
243
244
246
247
247
248
249
REDAKTØRER OG BIDRAGSYTERE
250
STIKKORD
251