Vurdering av behov for konkrete endringer i

Transcription

Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland
(2016-2021)
Vedlegg 1: Gjennomgang av høringsuttalelsene fra 1.
gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for
vannregion Rogaland (2016-2021)
Det kom i løpet av høringsperioden (1.7- 31.12.2014) inn 65 høringsuttalelser til
forslag til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021).
Innspillene er systematisert per dokument og presenteres kapittelvis. Det er gitt
kommentar i høyre kolonne hvordan innspillene evt er fulgt opp i reviderte
plandokumenter for 2. gangs høring.
Innspill som vurderes til å ha en mer generell karakter eller være rettet mot
nasjonalt nivå, er kommentert til slutt i vedlegget.
Dette er et vedlegg til «Notat: Oversikt over endringer i plandokumentene og
vurderinger av viktigste tema», datert 14. august 2015. For mer generelle og
oppsummerte kommentarer av høringsuttalene, se dette oversiktsnotatet.
Innhold
1. Systematisk gjennomgang av innspill til regional plan .......................................................... 2
2. Systematisk gjennomgang av innspill til tiltaksprogram ..................................................... 73
3. Generelle innspill til begge plandokumentene ................................................................... 142
4. Innspill til statlig nivå ......................................................................................................... 148
1
Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021)
1. Systematisk gjennomgang av innspill til regional plan
PLANDOKUMENT: Regional plan
Sammendrag
Totalvurdering/ endring:
Sammendraget er revidert/skrevet på nytt. Nytt sammendrag er basert på endringene som er gjort i hele dokumentet.
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Sammendrag: På side 7 under kapitlet «Sammendrag» er det beskrevet «Bærekraftig bruk av vann
og kost- nyttevurderinger av tiltak». I høringsforslaget er områdene vannkraft, landbruk og
drikkevann beskrevet som næringer med påvirkning på vannmiljøet og som utpeker seg med særlig
stor samfunnsnytte i vannregionen. Vi vil påpeke at oppdrettsnæringen utpeker seg med særlig stor
samfunnsnytte, og påvirkningen den har på vannmiljøet er akseptabel.
På side 8 under kapitlet «Sammendrag» og «Prioritering av tiltak» er det beskrevet tiltaksområder
som gjennom et utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag gjør det vanskelig å foreslå tiltak i første tiltaksfase.
Et av punktene omtalt omhandler rømt oppdrettslaks og lakselus. Vårt forslag er at punktet rømt
oppdrettslaks og lakselus tas ut av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland, da disse
truslene allerede er håndtert gjennom Akvakulturloven og forskrift om bekjempelse av lakselus i
akvakulturanlegg.
Behov for samarbeid om vidare kunnskapsoppbygging og kostnader knytt til dette, bør kome betre
fram i samandraget.
Bruk næringsavrenning frå landbruket heller enn å skrive landbruksforureining under andre
kulepunkt på side 7. Landbruket påverkar først og fremst gjennom diffus avrenning. Det same gjeld
for kulepunkt fem på same side.
Under kapitlet om prioritering av tiltak på s 8, kan med fordel næringsavrenning og erosjon frå
massedeponi nemnast. I lista over tiltaksområde med utilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag, bør
næringspåverknad frå akvakultur og verknader av lusemiddel på marin fauna bli tatt med.
Flere forslag til tekstendringer og forklaringer som er knyttet til innspill på resten av dokumentet.
Blue Planet AS
Marine Harvest
Alsaker Fjordbruk AS
Se under totalvurdering
Blue Planet AS
Marine Harvest
Ok, Se under totalvurdering
Fylkesmannen i
Rogaland
Fylkesmannen i
Rogaland
Fylkesmannen i
Rogaland
Se under totalvurdering
Fiskeridirektoratet
2
Kapittel: 1. Planbeskrivelse (delt i kap 1 Planbeskrivelse og kap 2 Vannregion Rogaland)
Kapitlet er generelt søkt forenklet tekstmessig, og noe omstrukturert.
Struktur:
- Kapitlet nå delt i to kapitler, slik at kap 1 «planbeskrivelse» inneholder de generelle formalitetene for planen (formål, innhold, virkning,
regelverk, føringer, myndighet), mens kap 2 inneholder konkret informasjon knyttet til vannregion Rogaland og hva vi oppnår med planen.
- underkapitlene er omstrukturert i rekkefølge
Ny tekst/innhold:
- Kapittel 1 er oppdatert med tekst om regionale/nasjonale føringer. Geografisk avgrensning og virkeområde er presisert.
- I nytt kap. 2 «vannregion Rogaland» er det nå lagt inn kort beskrivelse av vannområdene. Tekst om hva vi oppnår med planen er en del
omarbeidet. Det er også lagt inn er mer folkelig fremstilling av hva miljømålene betyr i praksis.
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Lovgrunnlaget for regionalplanene burde omfattet folkehelseloven (kap. 3 Miljørettet Universitetet i
Tas til orientering. Det er ikke
helsevern, §8. Virkeområde og forskrifter). Vann og vannkvalitet har stor betydning
Stavanger
mulig å nevne alt regelverk.
for helse, klima, industri, matproduksjon, friluft og turistnæring, samfunnsikkerhet,
For å bedre fange opp
etc - mange av disse områder kan være miljømål for bedre vannkvalitet.
brukeraspektene, er det laget et
nytt kapittel om brukerinteresser
og noen brukermål er foreslått for
å bedre få frem hva planen vil
betyr konkret.
Planen kunne med fordel presisere i hvor stor grad den er forpliktene,/ juridisk
Statens vegvesen
Dette er beskrevet i kap 1.4.
bindende og om den gir grunnlag for innsigelse.
Region Vest
Planen kunne vært tydeligere ift målgruppen og formål.
Statens vegvesen
Presiseringer i tekst i kap 1.1
Region Vest
Planbeskrivelsen i kap. 1 gir en god og oversiktlig gjennomgang av de formelle sidene Miljødirektoratet
Tas til orientering.
ved planen. Det er en fordel at forholdet mellom planmyndighet og
vannregionmyndighet er skrevet inn.
Det er viktig å få fram i hvilken grad den regionale vannforvaltningsplanen er i tråd
Miljødirektoratet
Dette er tatt med i revidert
3
med og støtter opp om tidligere vedtatte regionale og nasjonale føringer. Det bør
også opplyses om den regionale vannforvaltningsplanen allerede er tatt inn i regional
planstrategi for de aktuelle fylkene, eller om dette gjenstår. Dersom planforslaget går
ut over eller er i strid med nasjonale eller regionale føringer, bør det
diskuteres hva dette innebærer, for eksempel om den andre planen bør
revideres
Planbeskrivelsen bør inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av
tiltak og samlede kostnader for disse. Dette mangler i planbeskrivelsen, og bør tas inn
i den endelige versjonen av planen før den går videre til fylkestingsbehandling.
kapittel – 1.3
Miljødirektoratet
Hva oppnår vi med planen (kap 1.6) Dette er en veldig god framstilling blant annet av Miljødirektoratet
prosessuelle gevinster med arbeidet med planen. Imidlertid mangler en
forklaring/folkeliggjøring av hva miljømålene etter vannforskriften er, se veileder til
de regionale vannforvaltningsplanene.
Kap 1.7: Dette er en grei beskrivelse av hva som ikke er gjort; gjelder særlig frivillige
Miljødirektoratet
tiltak i landbruket og kommunal avløpstiltak. Miljødirektoratet savner en kort
redegjørelse for om det er gjort endringer i inndeling av vannområdet.
I Norge har man lagt prosessene etter vannforskriften under Plan-og bygningslovens
NHO
regler og startet arbeidet på lokalt nivå med lite nasjonal styring. Vannplanene er
imidlertid mer enn regionale planer og medfører intemasjonale forpliktelser gjennom
rapporteringen av vedtatte planer til ESA i mars 2016, og resultatrapportering i 2018.
Først det siste året har føringer fra sentralt hold kommet på plass, og i de fleste planer
angis det at slike føringer har kommet for sent til å få betydning i arbeidet. Dette har
ført til at utviklingen av planene har får et smalt regionalt/lokalt fokus. Nasjonale
hensyn må derfor ivaretas i den videre prosess, og det er sentralt at de respektive
sektormyndigheter deltar som forutsatt for å sikre at Norge rapporterer miljømål til
ESA som er avveid i et bredt samfunnsperspektiv.
4
Dette er vurdert til ikke å være
mulig/ hensiktsmessig med årsak i
store kunnskapsmangler. Det
oppgis i stedet hvilke vassdrag
som prioriteres for
tiltak/kunnskapsinnhenting.
Lagt inn tekst som folkeliggjør
miljømålene bedre. Se revidert
tekst i 2.3.
Lagt inn forklaring på at Figgjo nå
er en del av Jæren vannområde.
Nasjonale føringer er hensyntatt i
planen. Dette er også beskrevet.
Sentrale nasjonale føringer er nå
listet opp i kap 1.3.
Vurdering etter naturmangfoldloven: På side 11 står det at planen er i tråd med
prinsippene i naturmangfoldloven, og at dermed er kravet iht kapittel II om
bærekraftig bruk ivaretatt. Dette er selvsagt sant, og det forsterker kravet til at
tiltaksprogrammet må gjennomføres.
Store deler av teksten er gjengivelse av sentrale mål og føringer. Kunne kanskje en del
av den generelle teksten blitt kortet ned og formålet blitt mer konkretisert? Planens
store omfang og de innebygde utfordringene knyttet til koordinasjon og til prosess
gjør at det er vanskelig å få til en plan som gir en ”enkel og oversiktlig framstilling” av
hvordan vannregionen ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i et langsiktig
perspektiv.
Naturvernforbundet i
Rogaland
Fiskeridirektoratet
Region Sør
VRM prøver i størst mulig grad å
følge nasjonal veiledning. Der det
er mulighet for å forenkle /
konkretisere, så gjøres det. Ellers
må det meste av innholdet med.
Kap 1 er søkt forenklet og
tydeliggjort tekstmessig.
Det vises til pågående prosess for
å løse uenighetene. Ny oppdatert
tekst i kap 3.1.4. Hvis
uenighetene avklares til høsten,
vil tekst endres før vedtak av plan.
Det må være en prioritert oppgave å avklare uenighet etter hvert som denne
Fiskeridirektoratet
oppstår. I de tilfellene man ikke oppnår enighet på regionalt nivå, må denne løftes inn Region Sør
til sentrale myndigheter for å bli løst der. Så lenge uenighet er uløst, må denne tas ut
av planen og tilhørende karakterisering. Det må være en tydelig henvisning i planen
at vedtak etter sektorregelverk og med henvisning til vannforskriften kan kun fattes i
de tilfellene der det ikke er reist uenighet fra andre sektormyndigheter. Vi ber om at
dette beskrives i kapittelet om ”virkninger av planen”.
Fra saksfremstillingen Hå kommune: Forvaltningsplanen er eit omfattande
Hå kommune
plandokument, der det er utarbeidd forslag til prioritering av ei rekke tiltak for a betre
vannkvaliteten i vassdraga. Vannforvaltningsplanen skal vedtakast av fylkestinget sam
regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-4. Men det er uklart kva myndigheit
forvaltningsplanen skal ha, og kva føringar den kan Iegge for kommunar og dei ulike
sektorane, sam landbruket, oppdrettsnæeringa, industrien, kraftselskapa, etc.
5
Virkninger av planen er beskrevet
i kap. 1.4.
Kapittel 2 Hvordan har vi jobbet (nå: kapittel 3 Hvordan har vi jobbet og prioritert)
Sturktur:
- Kap 2 blir kap 3, og omdøpes; Hvordan vi har jobbet og prioritert. Kapitlet er forsøkt lagt nærmest mulig malen strukturmessig.
- Innholdet er nå delt inn i to hovedkapittel: Prosessarbeid (hovedsakelig samme innhold som før) og Grunnlag for prioriteringer i planarbeidet. (som
tidligere lå i eget kapittel 5)
Innhold:
- Tekstforbedringer og presiseringer gjennom hele kapitlet.
- Under prosessarbeid (3.1) er det lagt inn tekst om hvordan arbeidet er organisert på regionalt og lokalt nivå med referanse til planprogrammet. I
medvirkningskapitlet er det presisert forskjell mellom deltakelse fra sektormyndighetene og medvirkning fra andre aktører. Tekst om uenighet mellom
sektormyndigheter er lagt inn under dette kapitlet og revidert.
- Under nytt delkapittel 3.2 ligger hovedsakelig tekst fra tidligere kapittel 5. Generelt noen forkortelser / små tekstforbedringer. Tekst under nasjonale
føringer er noe omarbeidet. Tillegg er delkapittel om brukerinteresser og regional prioritering av vassdrag med vannkraftreguleringer som lå tidligere i
tiltaksprogrammet.
Innspill
Vi mener at det bør beskrives en plan om forbedring. Vi vil derfor oppfordre
vannregionmyndighetene om å utvide dette delkapittelet til også å omtale hvordan en
ser for seg at det praktisk kan legges til rette for aktiv medvirkning i neste planfase. Vi
vil også påpeke at planene bør gjøres bedre tilgjengelig for allmenheten. Vi etterlyser
bedre tabeller og figurer- og bedre og mer forståelig sammenstillinger av informasjon.
Mange av planene er svært detaljerte og med et veldig teknisk språk. Hva man faktisk
skal oppnå med planene kommer ikke alltid like godt fram og det er dermed vanskelig
for folk å forstå hva relevansen av denne planen faktisk er.
Vi vil oppfordre til at begrepet medvirkning reserveres til å beskrive det som gjelder
deltagelse i planarbeidet fra frivillige lag og foreninger, interessegrupper og
allmennheten. I de fleste vannforvaltningsplanene blandes begrepene samordning,
samarbeid og medvirkning. Det er viktig å skille mellom samordning og samarbeid på
6
Innspill fra:
Norsk Friluftsliv,
SABIMA, SRN,
Norske lakseelver
Norsk Friluftsliv,
SABIMA, SRN,
Norske lakseelver
Kommentar
Kommentarene tas til orientering.
Det skal gjennomføres en nasjonal
evaluering av planprosessen, og
forbedringer knyttet til
medvirkning vil også vurderes.
Generelt er teksten i reviderte
dokumenter søkt forenklet. Se
eller ny tekst/omtale i kap 2.3.
Kapittel om medvirkning (nå:
3.1.2) er endret tekstmessig, slik
at det kommer tydelig frem
forskjell mellom deltakelse fra
tvers av kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter - og medvirkning fra
interesseorganisasjoner og allmenheten - som også vektlagt i veilederen på temaet fra
Miljødirektoratet. Vi reagerer på at det i enkelte vannforvaltningsplaner vises til at det
har blitt lagt til rette for medvirkning i vannregionen ved at NVE har deltatt på møter i
regi av vannregionutvalget. Her må vi få minne om at NVE som sektormyndighet har
plikt og rett til å delta. Dette er ikke det samme som at det skal legges spesielt til rette
for medvirkning fra interesseorganisasjonene og representanter for allmenheten.
side 23, det står beskreve at i Tiltaksfase 1 (2016-2021) at skal ein avklara korleis laks og
rømt oppdrettslaks skal vurderast. Kommentar: Nærings- og Fiskeridepartementet har
allereie gjennom Akvakulturloven sin § 13a og Forskrift om bekjempelse av lakselus i
akvakulturanlegg, vurdert og implementert tiltak for å handtera mmt oppdrettslaks og
lakselus. Vår anbefaling er at Vassregion Rogaland implementerer departementet si lov
og forskrift.
Kap 2.1: Organisering av arbeidet er greit gjort rede for. Figuren som viser
organiseringen regionalt gir et godt bilde. Det kan vurderes om ikke figur 2 (side 12)
som viser organisering fra lokalt nivå og opptil EU-nivå kan flyttes til dette kapitlet. Her
er Miljødirektoratet uteglemt som bidragsyter til plandokumentene (Det står i vedlegg
5, men ikke her). Se også figur 8.
kap 2.2: Kapittel om medvirkning må skrives om noe, slik at skillet mellom medvirkning
og involvering av sektormyndigheter kommer bedre fram.
Medvirkning er for øvrig svært godt beskrevet i planen fra Rogaland, og det er lett å se
at det har vært stor aktivitet på flere nivå, noe også den grundige
medvirkningsprotokollen i vedlegg 5 viser.
Den største utfordringen vi har møtt til nå mht ”hvordan vi har jobbet” er knyttet til
organisering av arbeidet, og til prosess. Vi har opplevd det som ressurskrevende å
komme med faglige bidrag til karakteriseringen. I tillegg opplever vi at våre faglige
vurderinger er blitt satt til side i de tre tilfellene der det har vært uenighet. Det er
føringer både i Vannforskriften og i Plan- og Bygningsloven for hvordan slik uenighet bør
håndteres på en bedre måte enn det vi har sett hittil.
7
sektormyndigheter og
medvirkning fra interessegrupper.
Alsaker Fjordbruk
AS
Blue Planet AS
Marine Harvest
Tekst omformuleres til å gjelde
generelt alt som kommer inn
under problemkartlegging og
kunnskapsbygging.
Miljødirektoratet
Figur 2 flyttes til kap 3.1.1
(organisering).
Figur 8 oppdateres.
Miljødirektoratet
FNF Rogaland
Miljødirektoratet
Tekst om medvirkning er skrevet
om.
Medvirkningsprotokoll
oppdateres.
Tas til orientering. Det vises til
pågående prosess som har som
formål å løse uenighet. Uenighet
er omtalt i nytt kap 3.1.4.
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Iht føringer for vannforvaltningen har Vannregionmyndigheten ansvar for å løfte dissens
som man ikke har greid å løse regionalt, opp på nasjonalt nivå. Vannregionmyndigheten
har også ansvar for å sørge for framdrift. I forslaget til tiltaksprogrammet for Rogaland
står det at de regionale sektormyndighetene må arbeide videre for å løse denne
uenigheten. Dette mener vi er feil og må rettes opp med tekst som beskriver at dette
har vært forsøkt men at man ikke har greid å komme til enighet. Videre må det stå at
det er Vannregionmyndigheten som har ansvar for at uenighet først søkes løst regionalt,
deretter løftes til nasjonalt nivå, og sørger for at den følges opp inntil uenigheter løses.
Fiskeridirektoratet
Region Sør
I den grad dissens står uløst må dette få konsekvens for gjennomføringen av
forvaltningsplanen. Vi forutsetter at vår uenighet blir løst før forvaltningsplanen vedtas.
Dersom dette ikke skjer må de vannforekomster der det er dissens mht vurderinger av
påvirkning fra akvakultur, settes som «uavklart» i Vann-nett inntil slik avklaring
foreligger – med tekst om at uenigheten er blitt løftet til nasjonalt nivå. Inntil
uenigheten er løst kan det heller ikke settes miljømål for disse vannforekomstene.
Vannforvaltningsplanen kan heller ikke ligge til grunn for sektorvedtak der det er
uenighet. Det er sterke prosessuelle føringer nedfelt i Plan og Bygningsloven om
sektormyndighetenes rett og plikt til å delta, samt planmyndighetens rett og plikt til å
bidra til medvirkning og til å ta hensyn til de innspillene som kommer inn fra de
respektive fagmyndighetene. Vi foreslår at man i planperioden 2016-21 aktivt bruker
prosessbestemmelsene i Plan- og Bygningsloven for å oppnå konsensus og framdrift.’
Fiskeridirektoratet
Region Sør
I tillegg til de prosessuelle bestemmelsene minner vi om at det er gitt føringer i
Vanndirektivet at det kun er betydelig påvirkning som skal identifiseres – fra punktkilder
og fra diffuse kilder. Der det er uenighet om påvirkning kan det ikke være slik at
sektormyndigheter fatter vedtak ut fra ulik vurdering av påvirkningsgrad. Felles
virkelighetsoppfatning mellom sektormyndigheter med vedtakskompetanse må være en
ufravikelig forutsetning for vedtak som fattes med henvisning til Vannforskriften.
8
Fiskeridirektoratet
Region Sør
VRM har løftet problemstillingen
til nasjonalt nivå, siden
uenighetene ikke lot seg løse på
regionalt nivå. Tekst knyttet til
håndtering er omskrevet i
henhold til de siste avklaringene
per 5. Juni 2015. Det vises til
pågående prosess som har som
formål å løse uenighet.
Påvirkningene er per juni 2015
registrert som “ukjent”. Det
vises til pågående prosess som
har som formål å løse uenighet
før vedtak av plan.
Det er ikke lagt inn forslag til tiltak
i de vannforekomstene det er
dissens på, utover et generelt
behov for kunnskapsinnhenting.
Kunnskapsinnhenting er nå lagt
inn som et prioritert område for
planperioden. Tverrsektoriell
jobbing er vesentlig for
vannforskriftsarbeidet, dvs at
felles forståelse må oppnås før
tiltak igangsettes.
Kapittel: 3 Hvordan står det til med vannet vårt?
(Nå: kap 4)
Det er foretatt en del tekstforbedringer og oppdateringer av figurer gjennom hele kapitlet. Den viktigste endringen vurderes å være at
grunnvannet nå har fått en mye mer gjennomgående omtale, og at terskelfjorder og indikatorarter har fått en omtale.
Struktur:
- Kapittel 3 blir kap 4.
- Generelt omstruktureres kapitlet med flere underkapitler pga utvidet innhold.
Innhold:
- Figurer/tabeller er oppdatert gjennom hele kapitlet etter nytt uttrekk fra vann-nett.
- Kap 4.1 endres tekstmessig, noen presiseringer på presentasjon av data. Tekst om effekt av påvirkninger legges inn.
- Økologisk miljøtilstand og påvirkninger presenteres på vannområdenivå. Risikokart for vannområdene legges bak i vedlegg 3.
- Nye/reviderte tabeller, kart og figurer med oppdaterte tall fra vann-nett.
- Ny tekst og figurer om grunnvannet gjennom hele kapitlet
- Nytt kapittel om miljøtilstand til terskelfjorder
- Nytt kapittel om miljøtilstand for enkelte arter - indikatorarter
Innspill
tabell 1 på side 26: I denne tabellen vert det ført fram at biologisk påverknad m.a.
som Fiskeoppdrett (rømt oppdrettsfisk og lakselus). Lakselus og rømt fisk skal
ikkje definerast som særleg aktuell påverknad i Vassregion Rogaland som har
betyding for vassmiljøet. Var påstand er at rømt oppdrettsfisk ikkje er ein særleg
aktuell «påverknad» i vassregion Rogaland. Bortsett fra nokre tilfelle i enkelte elvar,
er det lite rømt oppdrettslaks i regionen. Nærings- og Fiskeridepartementet har i
tillegg sendt på høring eit framlegg om uttak av rømt fisk fra elvar, for å forebygga
genetisk interaksjon.
Side 28, figur 16: Registrert 25 innsjøer med ukjent påvirkning av lakselus og rømt
fisk. Kommentar: Lakselus og rømt fisk skal takast ut av vurderinga, eventuelt at
9
Innspill fra:
Marine Harvest
Blue Planet AS
Kommentar
Tabeller/figurer under
påvirkninger er alle oppdatert til å
inkludere påvirkninger som har
svært stor, stor og middels
påvirkningsgrad. Lakselus og rømt
fisk er derfor ikke med i reviderte
tabeller /figurer i kap 4.
Blue Planet AS
Se merknad over.
påverknaden skal settas til uvesentleg.
Jøsenfjorden i Hjelmeland kommune er klassifisert til moderat tilstand, og at
avrenning fra fiskeoppdrett har påverknad. Viser til gjennomførte undersøkelser
som viser at påvirknaden frå fiskeoppdrett i Jøsenfjorden skal settast til liten. Det
samme gjelder Hervikfjorden
Rømt laks er også omtalt tidlegare. Havforskingsinstituttet gjennomfører overvaking
av sentrale vassdrag i regionen. Beskrivinga dei har gitt Rogaland er svært positiv
for dei største elvene. I tillegg har Nærings- og Fiskeridepartementet sendt på
høyring fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Dette er eit tiltak som skal
førebygga genetisk interaksjon mellom oppdrett og vill laksefisk.
Det er videre beskrevet på side 23, Tiltaksfase 1 (2016-2021) at man skal avklare
hvordan lakselus og rømt oppdrettslaks skal vurderes. Nærings- og
Fiskeridepartementet har allerede gjennom Akvakulturloven § 13a og Forskrift om
bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg vurdert og implementert tiltak for å
håndtere rømt oppdrettslaks og lakselus. Vår anbefaling er at Vannregion Rogaland
implementerer departementets lov og forskrift.
Blue Planet AS har vært en aktiv deltaker i diskusjonen om vannforvaltning i Rogaland
gjennom temamøter med mulighet til innspill til arbeidsgruppene. Vi var også en av
initiativtakerne til prosjektet Marin Overvåking Rogaland, som overvåker vannmiljø
og bunnhabitater i sentrale oppdrettsfjorder. Målet med prosjektet er å bidra til mer
kunnskap om kystvannsressurser, noe som også aktivt kan brukes i den videre
vannforvaltningen.
På side 29 er antall påvirkninger for elvevannforekomster gruppert. Det er beskrevet
at i underkant av 100 elvevannsforekomster har ukjent påvirkning fra rømt fisk og
lakselus. Som underbygget tidligere er vår påstand at lakselus og rømt fisk skal tas ut
av vurderingen eventuelt, eventuelt at påvirkning skal settes til uvesentlig.
Videre gir figur 24 på side 34 en beskrivelse av fordeling av påvirkninger innen hoved
påvirkning «forurensing» for alt overflatevann. Med bakgrunn i våre kommentarer
skal avrenning fra fiskeoppdrett ha en mindre innvirkning enn figuren beskriver.
10
Marine Harvest
Marine Harvest
Vannforekomsten er registrert
med dissens og skal avklares på
nå nasjonalt nivå. Prosess pågår.
Marine Harvest
Tekst er omskrevet. Lakselus og
rømt fisk er omtalt i kapittel 6.6.
Blue Planet AS
Fylkesmannen har benyttet
datagrunnlaget i Marin
Overvåkning Rogaland, i
klassifiseringen som er gjort i
vann-nett.
Blue Planet AS
Marine Harvest
Hvordan dette håndteres, er
avklart i nasjonale føringer.
Vannregionen følger opp de
nasjonale føringene.
Tabeller og figurer i kap 4
omfatter nå kun påvirkninger som
er vurdert til svært stor, stor eller
Blue Planet AS
Marine Harvest
Sunnalandsstraumen på Bokn er klassifisert til moderat påvirkningsgrad og avrenning
fra fiskeoppdrett er en av påvirkningene. Den eneste påvirkningen fra fiskeoppdrett i
området er et lite settefisk anlegg på Hognaland med svært begrenset påvirkning på
området.
Dette kapitlet bør gi en beskrivelse av vannregionen og vannområdene og
miljøtilstanden i vannforekomstene. Forvaltningsplanen for vannregion Rogaland har
en kort beskrivelse av vannregionen i kap. 1. Det ville vært bra for planen med en
kort tekstlig beskrivelse av de ulike vannområdene i Rogaland der ulike natur- og
klimaforhold i vannområdene beskrives, samt en generell omtale av påvirkninger og
effekter.
Kap 3.1: Stolpediagrammene burde inkludere bare påvirkningsgradene svært stor,
stor og middels. Diagrammet ville på den måten gi en bedre illustrasjon av
påvirkningsbildet for vannforekomstene i Rogaland. Veilederen anbefaler å framstille
påvirkningene også med basis i areal/lengde av påvirkede lokaliteter.
Fjorder tilknyttet tettbebygde strøk, inkludert havner er blant de vesentlige
vannforvaltnings- spørsmålene i Rogaland. Miljødirektoratet er enig i dette og viser til
den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn.
Miljøtilstand og ”risiko for ikke å nå miljømålet” er veldig bra framstilt i planen, med
oversikter over antall vannforekomster i ulike tilstandsklasser og en oversikt basert
på areal/lengde. Risiko er framstilt både pr. vannforekomst og med basis i
areal/lengde. Risikobildet er også vist vannområdevis gjennom kart. Det eneste vi
kan foreslå i tillegg er å få fram hvordan miljøtilstanden er i de ulike vannområdene.
Landbruk er registrert som årsak til at vassførekomstar er sett i risiko også på stader
prega av ekstensiv drift. Dette er basert på lokal kjennskap til nedslagsfeltet og skil
seg frå metodisk tilnærming til påverknad frå akvakultur. Ulik tilnærming og metodikk
11
Blue Planet AS
middels påvirkningsgrad.
Påvirkninger med ukjent
påvirkningsgrad er oppsummert I
vedlegg.
Vannforekomsten er registrert
med dissens og skal avklares på
nå nasjonalt nivå. Prosess pågår.
Miljødirektoratet
Vannområdene er nå beskrevet i
nytt kap 2 Vannregion Rogaland.
Effekt av de viktigste
påvirkningene er nå beskrevet i
kap 4.2.1.
Miljødirektoratet
Stolpediagrammene er oppdatert
til å kunne ta med
påvirkningsgradene svært stor stor - middels.
ok
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Figurer som beskriver økologisk
miljøstilstand per vannområde er
lagt inn.
Fylkesmannen i
Rogaland
Usikkerhet på datagrunnlaget er
beskrevet i kap 4.5. Utfordringer
med presentasjon av data knyttet
kan gi eit skeivt bilete av årsak og verknad med omsyn til vasskvaliteten. Dette bør
nemnast tidleg i plandokumentet. Landbruksområda er generelt delt inn i relativt
små vassførekomstar. Dette blir spesielt synleg når tal for påverknader blir gruppert
som i tabellane på side 28 – 30 i kapittel 3.
Det innleiande avsnittet viser den nye metodikken som kom med innføringa av
vassforskrifta. Det bør presiserast betre at etter at vassforskrifta blei gjeldande, er det
biologiske kvalitetselement som er viktigast for å fastsette økologisk tilstand.
Fysisk-kjemiske kvalitetselement er støtteparameter.
Ny kunnskap og nye data vil kunne endre vurderingane av økologisk tilstand. Dette
gjeld spesielt dei områda som manglar konkrete data og er klassifisert ut frå
påverkingsanalyser og lokal kunnskap. Dette gjeld vassområda Dalane, Ryfylke og
Haugalandet i større grad enn Jæren.
I 2014 har Fylkesmannen, med nasjonale og fylkeskommunale midlar, gjennomført
overvaking av 65 landbrukspåverka elver i vassområda Dalane, Ryfylke og
Haugalandet. Dette vil auke prosentdelen med vassførekomstar der klassifiseringa er
gjort ut frå kvalitetssikra data. Vidare samarbeid om kunnskapsbygging gjennom
overvaking, må ha høg prioritet.
I tabell 1 på side 26, bør erosjon og næringsavrenning frå massedeponi bli lagt til. Det
bør vurderast å ta spreidd avløp med blant dei hyppigast registrerte påverknadene på
side 31.
NVE har i samarbeid med fylkesmannen vært med på karakteriseringen av
vannforekomstene og vi synes vi har hatt en god dialog med Fylkeskommunen i
planprosessen. Vi har fått gjennomslag for de fleste av våre innspill underveis. Det
er derfor ikke så mange punkter vi ønsker å kommentere ytterligere.
Generelt ser vi at kunnskapsgrunnlaget er tynt på flere steder. Vi gjør oppmerksom
på at metoden som benyttes for å avdekke problemområdene, har sine svakheter.
Det beregnes et gjennomsnitt av de enkelte påvirkningsfaktorene for hhv innsjøer,
elver og kystvann. Dette vil resultere i at f.eks. påvirkning fra oppdrett i
kystvannforekomster er så godt som null. Dermed synliggjøres ikke de enorme lokale
12
til antall vannforekomster er
presisert i 4.2.
Fylkesmannen i
Rogaland
Det presiseres at det biologiske
kvalitetselement er viktigst for å
fastsette økologisk tilstand
Fylkesmannen i
Rogaland
Det er lagt inn presiserende tekst
om status i vann-nett nå, og
endringer som må forventes i
vann-nett fremover, i kap 4.
Data fra undersøkelsen er med I
nytt uttrekk fra vann-nett.
Fylkesmannen i
Rogaland
Fylkesmannen i
Rogaland
Tabell er fjernet.
NVE
Tas til orientering
Rogaland
Kunnskapsinnhenting er pekt ut
som et prioritert tiltaksområde.
Data som er fremstilt for et så
stort geografisk område vil
nødvendigvis ikke klare å få frem
påvirkningene.
Avrenning fra gruver er ikke med i figur 16 eller 18. Det er med i figur 17, men der er Naturvernforbundet i
det ikke markert noen elvevannforekomster med påvirkning fra gruver. Påvirkningene Rogaland
på vannkvaliteten fra gruvevirksomhet må tillegges mer vekt. I Sokndal er det to
landdeponi med avsig til vassdrag og der er påvirkning fra deponier i Jøssingfjorden
og på Dyngadjupet. Enhver gruve og avgang har sin spesielle kjemi som igjen påvirker
vannkvaliteten på ulikt vis. Alle gruver og deponier må beskrives i et eget punkt i den
regionale planen og det må henge sammen med gode og tilpassede forbedringstiltak.
En sentral oppgave for marin sektor er at påvirkningene på det omkringliggende miljø
fra akvakulturvirksomhet holdes innen akseptable miljøfaglige rammer.
Havforskningsinstituttet er tillagt en særlig rolle som rådgiver for fiskeriforvaltningen.
Havforskningsinstituttet gir bl.a. årlig ut en oppdatert risikovurdering for norsk
fiskeoppdrett. Denne, sammen med annen miljøinformasjon som miljørapporter og
marine overvåkingsdata fra Ryfylke gjør at vi med høy grad av pålitelighet kan
vurdere status og risiko for miljøpåvirkning fra akvakultur.
Beslutninger og valg som er gjort tidlig i arbeidet med vannforvaltningen gir
utfordringer knyttet til hvor tilgjengelig beslutningsgrunnlaget er. Vi viser til at
metadata er vanskelig tilgjengelig i Vann-nett. Dessuten har det vist seg vært svært
arbeidskrevende å få lagt inn henvisninger til fagrapporter og vitenskapelige
publikasjoner i Vann-nett. Vi savner også referanser til andre fagrapporter enn de vi
har meldt inn, f.eks som omhandler industrisektoren, landbruk, urban påvirkning,
havner m.v.
13
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Fiskeridirektoratet
Region Sør
alle lokale variasjoner. Lokale
variasjoner må avklares gjennom
lokale tiltaksplaner.
Reviderte figurer er lagt inn. Det
er kun påvirkninger med svært
stor - middels påvirkningsgrad
som kommer med.
Avrenning fra gruver er ikke
registrert som en av de større
utfordringene i Vannregion
Rogaland, og får derfor ikke stor
plass i dokumentet. Det betyr
likevel ikke at tematikken ikke skal
følges opp lokalt.
Vann-nett er under utvikling, og
arkivfunksjonen er det siste året
blitt tatt i bruk i større grad.
På grunnlag av den nasjonale prosessen rundt spørsmålene knyttet til rømt fisk i
anadrome vassdrag mener Fiskeridirektoratet region Sør at regional
vannforvaltningsplan for Rogaland ikke bør omhandle tema som nå er blitt løftet opp
til nasjonalt nivå, ut over å vise til det arbeidet som nå pågår sentralt. Det er likevel
viktig at det på en informativ måte blir vist til det faglige arbeidet som skal gjøres på
overordnet nivå, jfr brev fra Klima- og Miljødepartementet datert 23. januar 2014.
Det kan også vises til at målene i Regjeringen sin bærekraftstrategi skal være oppfylt.
Forventer at dokumentasjon som foreligger, og som vi også bruker i vår forvaltning,
blir lagt til grunn i påvirkningsanalysen i vannforekomstene. Dette gjelder for
eksempel rapporter fra Havforskningsinstituttet (HI) og andre fagrapporter.
Vurderinger som kun er gjort på bakgrunn av møter og samtaler, kan ikke brukes i
forvaltningen.
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Planen oppdateres tekstmessig
med de nasjonale føringene.
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Data fra sektormyndighetene skal
fremgå i vann-nett, slik at dette
kan nyttes inn i regional plan.
Kunnskapsinnhenting og
overvåking må ha fokus i det
videre arbeidet. Dette er nå
beskrevet konkret som prioritert
virkemiddel.
Reviderte plandokumenter er
oppdatert ihht siste nasjonale
føringer.
Når det gjelder påvirkning fra rømt oppdrettsfisk i elver er det gått ut sentrale føringer for
Fiskeridirektoratet
hvordan dette skal håndteres: Vi viser til at karakteriseringen av vassdrag med anadrom fisk
Region Sør
og forholdet til påvirkning fra bl.a. rømt oppdrettsfisk ikke er ferdigstilt. Det har tidligere vært
uklart hvordan tilstanden i disse vannforekomstene skulle vurderes. Arbeidet i
vannregionene ble derfor stilt i bero i påvente av sjømatmeldingens bærekraftindikatorer og
kvalitetsnormen for villaks, jfr brev fra Klima- og miljødepartementet datert 6. juli 2012 og
15. juli 2013. Klima- og miljødepartementet har i samråd med Nærings- og
fiskeridepartementet i brev av 23. januar 2014 gitt en orientering av hvordan
karakteriseringsarbeidet vil bli ferdigstilt. Det gjenstående arbeidet blir utført av sentrale
myndigheter, og etter to tidsløp. På kort sikt fastsettes miljøtilstand (klassifisering), og
påvirkning, samt risikovurderes etter vannforskriften basert på dagens kunnskap. På lengre
sikt vil klassifiseringen i vannforskriften oppdateres etter resultat fra klassifiseringen som er
basert på kvalitetsnormen for villaks. Den kortsiktige prosessen vil være en nasjonal
14
gjennomgang av aktuelle vannforekomster. Formålet er å gi nasjonale føringer og
prioriteringer, samt gi råd i enkeltsaker. Miljødirekotratet er sektormyndighet for anadrom
fisk og fastsetter derfor mijøtilstanden i vassdrag, mens Fiskeridirektoratet har ansvar for å
vurdere grad av påvirkning fra rømt oppdrettsfisk i de aktuelle vannforekomstene.
Departementet er innforstått med at ferdigstillelse av karakteriseringen vil ta tid, og
at det likevel vil kunne stå igjen vassdrag der tilstanden for anadrom fisk settes
til ”udefinert” og med ”ukjent” påvirkning. Det ferdige resultatet legges inn i
Vann-nett.
Fiskeridirektoratet region Sør legger til grunn at akvakultur blir forvaltet på en slik
måte at vannforekomster ikke endrer tilstandsklasse som følge av miljøpåvirkning fra
akvakultur. Det foreligger god dokumentasjon som viser at ingen
kystvannsforekomster i Rogaland står i risiko for ikke å oppnå miljømålet på grunn av
påvirkning fra akvakultur
I de vannforekomstene som er satt i risiko og der akvakultur er en av flere
påvirkningskilder, vil det være en prioritert oppgave for Fiskeridirektoratet region sør
å delta på en adekvat måte i det videre arbeidet med å forbedre vannkvaliteten i
vannforekomsten. Vi forutsetter at det stilles samme strenge krav til dokumentasjon
av andre påvirkningskilder, som for eksempel avrenning fra landbruk, industriutslipp,
spredt avløp etc. Vi forutsetter videre at slik dokumentasjon gjøres transparent og at
den brukes som grunnlag for å foreta helhetlige vurderinger før tiltak settes i verk.
Utslipp fra industrien er en utfordring for vannmiljøet i Rogaland, og vi stiller
spørsmål til om dette er underdokumentert? Det finnes trolig langt mer
dokumentasjon tilgjengelig, enn det som er referert til i Vann-nett.
Fiskeridirektoratet
Region Sør
ok
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Det vises til omtale av dissenser
mellom Fiskeridirektoratet og
Fylkesmannen. Prosess pågår.
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Det foreligger et nasjonalt
klassifiseringssystem.
Vannregionen forutsetter at dette
nyttes ved klassifisering av alle
vannforekomster.
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Det må satses mer på å få til et godt samarbeide, og en må klare å gjøre prosessen
med å fastsette miljømål så kunnskapsbasert og praktisk som mulig.
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Ved utarbeidelse av regional
plan, må VRM ta utgangspunkt i
den informasjonen som ligger i
vann-nett. Det må forventes at
kunnskapsbildet endres
etterhvert som mer
overvåkingsdata legges inn.
Enig.
15
Kunnskapsgrunnlaget. Det har vært for liten tid og ressurser til å foreta
klassifiseringen og tilstandsvurderingen på en tilfredsstillende måte. De regionale
planene viser den faktiske status - og utgjør grunnlaget for videre planprosess.
Viktig å få frem at mange vannforekomster i Dalane har vurderingar med lav
pålitelighet. Bra at dette også er nemnt i Tiltaksanalysa for Dalane vannområde. Det
kunne gjerne vore utheva/kome endå tydelegare fram i teksten.
Det kan nokre stader sjå ut som at to ulike vannforekomstar med same definerte
miljøtilstand, pålitelighetsgrad og miljøforslag har fått ulik fargekode (t.d. grøn (=
miljømål tilfredsstilt) og gul (= tiltak nødvendig)), alt etter kva for vannforekomst det
er (evt. kven som har gjort vurderingane?). Det er uheldig dersom det ikkje er
konsekvent bruk av fargekodar for Dalane vannområde, dvs at dei ulike
vannforekomstane ikkje har blitt vurdert av ”dei same augene”/etter dei same
kriteriane.
Styret registrerer at avrenning frå landbruket er nemnt som årsak til risiko for mange
av vannforekomstane, også der dei meiner det er minimalt med landbruk.
Norsk Vann BA
Hovedutfordringen i denne planrunden er at det ikke foreligger et tilstrekkelig
kunnskapsgrunnlag. Mangelfulle overvåkingsdata av kvalitetselement fører til at
vurdering av påvirkningsgrad fra havn, molo og mudring i all hovedsak er gjort ved
faglig vurdering. Dette i kombinasjon med tilstandsvurdering av økologisk tilstand
med lav pålitelighetsgrad. Det svake kunnskapsgrunnlaget får betydning både for
hvor realistisk det vil være å utrede og gjennomføre avbøtende tiltak, og for
vurderingene etter vannforskriften § 12 ved nye inngrep. I tillegg øker risikoen for
feil.
Høringsdokumentene er omfattende og vi observerer avvik mellom planen og
vann-nett.
Kystverket
16
Norsk
landbruksrådgivning
Dalane
Norsk
Dalane
Norsk
Dalane
Statkraft energi AS
Enig. Kunnskapsinnhenting vil
være viktig i det videre arbeide –
prioritert virkemiddel.
Dette er beskrevet i kap 4.5
Klassifiseringen skjer etter
nasjonal veiledning, og skal være
ihht en standardisert måte.
Konkrete spørsmål om
klassifiseringen må rettes til
Fylkesmannen i Rogaland.
Overvåking gjennomført i 2014 gir
noen endringer i miljøtilstand.
Ellers generelt behov for
kunnskapsinnhenting.
Kunnskapsinnhenting er
beskrevet som prioritert i kap 6.3.
Nødvendig kunnskap må hentes
inn før vedtak av tiltak.
Vann-nett er en levende
database, mens den regionale
planen presenterer statiske data
fra et bestemt uttrekkstidspunkt.
Ved karakteriseringen av vannforekomstene er eksisterende kunnskapsgrunnlag i
begrenset grad blitt benyttet.
Statkraft energi AS
Det er svært krevende for den enkelte virksomhet å vurdere om det ligger en god
og balansert faglig vurdering bak de vurderinger og klassifiseringer som er gjort for
de vannforekomster der vare bedrifter er lokalisert. Dette har vært en
utfordring og Hydro har derfor sett seg nødt til a kjøpe inn denne
vannfaglige kompetansen til en betydelig kostnad for å kvalitetssikre at
kriterier og fakta vurderinger er anvendt riktig i henhold til
vannrammedirektivet. Vi har i denne sammenheng påvist ganske omfattende feil
i vurderingene som ligger til grunn for høringsdokumentene.
Omtaler viktigheten av faglig forståelse
av sedimentenes
betydning
for omsetning
av miljøgifter, og viser til at det har
skjedd en
betydelig utvikling i den senere tid som kan ha betydning for EQS-verdiene.
For å sikre at grunnlaget for karakterisering av vannforekomstene er så riktig som
mulig så har Norsk Hydro engasjert Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) for å gå
igjennom Vann-nett. NIVA sine vurderinger er tatt inn i dette brevet og NIVA sin
rapport er lagt ved. NIVA påviser at det er en del feilvurderinger og mangler og vi ber
om at de nødvendige rettelser skjer i vann-nett slik at data-grunnlaget er så korrekt
som mulig.
Vi er enige i at nå-situasjonen må kartlegges på best mulig måte og må være
kunnskapsbasert.
da vannforvaltningsplanen skal fastsette miljømål for alt vann i vannregion
Rogaland er kunnskapsgrunnlaget av avgjørende betydning.
Norsk Hydro ASA
17
Dette er nå presisert bedre i
planen.
Det er dessverre slik at ikke alle
undersøkelser kan brukes om
grunnlag for klassifiseringen. Men
det er aktuelt å legge rapporter
inn i arkiv-mappen på den enkelte
vannforekomst i vann-nett.
Ny kunnskap oversendes FM, som
vil ha ansvar for at ny kunnskap
legges inn i vann-nett
Norsk Hydro ASA
Norsk Hydro Karmøy
Ny kunnskap oversendes FM, som
vil ha ansvar for at nye kunnskap
legges inn i vannmiljø
Norsk Hydro Karmøy
Enig
Lyse Produksjon AS
Enig
LP har ved flere anledninger tilkjennegitt informasjon om gjennomførteog
planlagte tiltak i flere vassdrag påvirket av vår aktivitet, eksempelvis
Årdalsvassdraget, Jørpelandsvassdraget og Lysevassdraget. LP kan ikke se at dette
fremkommer av vannforvaltningsplanen, eller at informasjonen er lagt inn i
Vann-Nett. Dette er beklagelig da det kan virke som intet positivt er skjedd med
vannmiljøet i regulerte vassdrag i vannregion Rogaland.
Inntrykket så langt er at påvirkninger er sterkt undervurdert spesielt i
kystforekomstene. For flere av forekomstene er det direkte fakta feil i planen og
tiltaksprogrammet.
Viser til forekomst av sørv i følgende vassdrag: Lille Stokkavann, Hålandsvannet,
Stokkavannet, Stokkelandsvannnet, Bråsteinsvannet
Viser til forekomst av vannett i følgende vassdrag: Figgjoelva
Lyse Produksjon AS
Rapporter skal legges inn i
vann-nett fremover
FNF Rogaland
Faktafeil må spesifiseres på
vannforekomstnivå, og meldes inn
i Fylkesmannen.
Ok, er lagt inn.
Viser til forekomst av gjedde i følgende vassdrag: Flere innlandsvann Karmøy (ikke
presisert), Aksnesvassdraget). I Aksnesvassdraget gjennomføres utfisking av HOJFF.
FNF Rogaland
All aktivitet, også produksjon av mat, har en påvirkning på omgivelsene. For
havbruksnæringen vil dette i hovedsak være utslipp av næringsstoffer (fôr, feses) og
biologisk påvirkning (lus, rømt fisk) som ble tatt inn ved kongelig resolusjon av juni
2010.
Når det gjelder utslipp av næringsstoffer fra produksjonen, så vil vi henvise til
rapporten; "Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på
Hardangerfjorden og Boknafjorden. Rapport fra ekspertgruppe oppnevnt av Fiskeriog kystdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet. 2012". Denne er
ansett som den mest grundige rapport om dette og med et bredt sammensatt
forfatterkollegium. Av konklusjonene der vil vi nevne: " Vanskelig å se at utslipp fra
fiskeoppdrett har noen alvorlige effekter på biologiske samfunn på grunt vann",
Fiskeri- og
havbruksnæringens
landsforening (FHL),
region vest
Fiskeri- og
havbruksnæringens
region vest
18
FNF Rogaland
FNF Rogaland
Ok, er foreløpig ikke mulig å legge
dette inn som påvirkning. Videre
dialog må tas med fylkesmannen.
Hvis fnf kjenner til vassdrag som
har registrert gjedde eller andre
fremmede arter, bør dette meldes
inn til fylkesmannen fortløpende
"Bidraget fra dagens matfiskproduksjon synes for små til å forårsake eutrofiering", "
Selv om oppdrettsindustrien slipper ut mye næringssalter, skyldes mangel på effekter
et robust planktonsamfunn og stor vannutskifting" og "Lokale effekter kan ikke
utelukkes, for eksempel når anlegg ligger veldig nær land, og/eller i nærheten av
bakevjer hvor vannmassene kan bli liggende over lengre tid".
Når det gjelder spørsmålet om det er foreslått rette mål og tiltak i Rogaland, antar vi
at planen viser påvirkningskildene i riktig prioritert rekkefølge, hhv sur nedbør,
landbruk, vannkraft, habitat i vassdrag vann/avløp, sjøbunn/sediment, fremmede
arter, arealdisponering. Det er likevel grunn til å stille spørsmål om og krav til
fagligheten i karakteriseringen av de enkelte vannforekomsters tilstand og dermed
grunnlaget for tiltakene som er foreslått.
Mener at miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett langs norskekysten har store
konsekvenser for vassdragene og ikke minst for villaksen og sjøørreten. Rømminger
fører blant annet til genetisk forurensing av de stedegne laksestammene, og
lakselustettheten er for stor i mange områder med oppdrettsanlegg. Dette truer
spesielt sjøørreten som art i mange fjordsystemer. Lakselus er definert som én av to
ikke-strabiliserte trussler mot laks og sjøørret av Norsk institutt for naturforskning og
Vitenskaplig råd for lakseforvaltning. Den andre trusselen som ikke er under kontroll,
er rømminger (kilde: Status for norske laksebestander i 2103 - VRL rapport nr. 5).
De biologiske påvirkningsfaktorene fra oppdrettsindustrien må inn under den ellers
helhetlige vannforvaltningen i Norge. Datagrunnlaget må inngå i databasene som
brukes i gjennomføringen av vanndirektivet og miljøtiltak i vannregionenes
vannforvaltningsplaner må gjelde også for oppdrettsnæringen.
Vi mener Regjeringen må stille strengere krav til oppdrettsindustrien for å få kontroll
på rømningene, lakselusproblematikken og påvirkningen på vannmiljøet.
Når store påvirkningsfaktorer unntas fra å utløse tiltak i vannforvaltningsplanene,
svekkes planenes legitimitet. Oppdrettsindustrien er en viktig industri. Videre vekst
og utvikling for denne industrien forutsetter at den løser sine miljøutfordringer og
blir miljømessig bærekraftig. Å unnta industriens miljøpåvirkninger fra å utløse tiltak i
19
Fiskeri- og
havbruksnæringens
region vest
Spørsmål om klassifiseringen må
spesifiseres på vannforekomstnivå
og rettes til fylkesmannen.
Norske lakseelver
Norges Bondelag
Tas til orientering. Regional plan
følger nasjonale føringer knyttet
til rømt fisk og lakselus.
vannforvaltningsplanene, er et blindspor i arbeidet for en miljømessig bærekraftig
havbruksindustri. Vi er bekymret for at arbeidet som blir lagt ned på vannområde- og
vannregionnivå undergraves av sentrale myndigheter.
Selv om alle vannforekomstene er karakterisert og klassifisert, er dette mange steder
gjort på usikkert grunnlag. Det er stor variasjon i datakvalitet mellom vannområdene,
fra god pålitelighetsgrad på Jæren til svært lav pålitelighetsgrad i de andre
vannområdene. Dette skyldes i de fleste tilfeller manglende data (spesielt på biologi),
men det kan også forekomme at data som finnes ikke er tilgjengelige via
Vannmiljø/Vann-nett. Usikkerheten i forhold til å kunne fastslå miljøtilstand
forplanter seg også videre i prosessen med å vurdere måloppnåelse, samt eventuelt
avlastningsbehov og aktuelle tiltak.
Forvaltningsplanen inneholder en god oversikt over de viktigste påvirkningene
vannforekomstene i regionen utsettes for. De tre største menneskeskapte
påvirkningene i vannregionen er sur nedbør, landbruksforurensning og
vannkraftreguleringer. Det er stort sett god tilstand i kystvannet, men enkelte
havneområder og fjorder har utfordringer med forurenset sjøbunn og kostholdsråd
for fisk og sjømat. Kystvannet påvirkes både av langtransporterte forurensninger via
kyststrømmen og lokal forurensning fra industri, fiskeoppdrett, byer/tettsteder og fra
elver.
De ulike påvirkningene bør spesifiseres i de forskjellige delene av forvaltningsplanen,
da både overvåking, klassifisering, kilderegnskap og tiltaksplaner ofte er spesifikke
for hver påvirkning (eks. eutrofiering, organisk belastning, forsuring,
hydromorfologiske inngrep). Det er på samme tid viktig å se på de ulike
påvirkningsfaktorene i kombinasjon – ikke minst i forbindelse med tiltaksplanlegging.
De fleste vannforekomster med redusert miljøtilstand er utsatt for stress fra flere
faktorer samtidig, og det er ofte vanskelig å få oversikt over det det samlede
trusselbildet uten inngående kjennskap til de enkelte påvirkningene samt de aktuelle
økosystemene og deres funksjon.
20
NIVA
Usikkerhet i datagrunnlaget er
omtalt i kap 4.5.
NIVA
Enig. Det er viktig å se alle
påvirkninger i sammenheng.
Helhetlige tiltaksplaner er derfor
fremhevet som et viktig
virkemiddel for å kunne vurdere
påvirkninger i sammenheng.
For alle de nevnte kilder gjelder generelt at det under kvalitetselementer stort sett er
oppført kommentaren «ingen data». Vi har gjennom en årrekke utført undersøkelser
av disse vannkildene der det foreligger data for Fysisk/kjemisk parametere og i noen
grad for miljøgifter. I tillegg foreligger det data for vannuttak. For Hagavatn er det
eksempelvis angitt at næringsforhold er dårlige. Vi antar at det med næringsforhold
menes næringsstoffer (eks fosfor og nitrogen) og etter vår oppfatning er tilstanden
her god eller svært god og dette gjelder for alle kildene.
Store Stokkavatn er utpekt som krisereservekilde for regionen. Her er vi også usikre
på angitt klassifisering (antatt god økologisk tilstand) og datagrunnlaget synes
underestimert.
Vi har tidligere stilt til disposisjon diverse vannkvalitetsdata og flere nye data er
fremskaffet de siste år fra enkelte av kildene. Vi tar gjerne et møte for å diskutere en
oppdatering av Vann-Nett.
Det er registrert suter i Førrestjern. Sannsynlegvis er fremmande arter
underrapportert.
Oppdatert kunnskap: I 2014 var det kun algeoppblomstring i brakkvatnspollen
Lundarsøyla . Fleire innsjøar i kommunen har tidlegare hatt regelmessige
algeoppblomstringar. I 2008 (gode verforhold for algeoppblomstring) blei det
registrert algeoppblomstring i Hauskjevatnet, Skartveitvatnet og Nesheimsvatnet.
Rundt desse vatna var det gjennomført tiltak med avløp innan dei siste 10 åra.
Tidligere overvåkninger og kartlegginger: Titania har i mer enn 35 år lagt mye arbeid i
overvåking og kartlegging av avgangs- deponeringen påvirkning i Jøssingfjord og
Dyngadjupet. Bedriften ønsker en klargjøring pa hvordan denne dokumentasjonen
kan nyttiggjøres i forvaltningsplanene for fremtidig overvåking og kartlegging.
Den mest omfattende kanalisering i vår kommune er trolig kanaliseringen av
Slevelandsåna, som er en del av Hellelandsvassdraget. Her gikk det tidligere opp
store mengder laks og sjøaure til øvre deler av Hellelandsvassdraget. Etter
vannkraftregulering ble denne elvegreina omgjort til et flomløp og den ble for en stor
del kanalisert gjennom et aktivt jordbruksareal.
21
IVAR IKS
Innspill er sendt til fylkesmannen.
IVAR IKS
IVAR IKS
Tysvær kommune
Finnøy kommune
Titania AS
Eigersund kommune
Hellelandselva er lagt inn som
prioritert vassdrag for
tiltaksoppfølging.
Vurdering: savner en mer dyptgående del om de ulike vannområdene sine
problemstillinger, og miljømål.
Gjesdal kommune
Vannområdene er nå søkt
synliggjort flere steder. Under kap
2 (vannregion rogaland) og under
kap 4 (hvordan står det til med
vannet vårt).
Kapittel: 4 Miljømål og mulighet for unntak (Endres til: Kapittel 5 Miljømål og brukermål)
Struktur:
- Kapittel omdøpes til : 5. Miljømål og brukermål.
- Tidligere kap 6.3 legges inn i kap 5 og tilpasses. - Omforente miljømål. Hensikt - å samle all omtale av miljømål i samme kapittel.
- Noen mindre omstruktureringer av delkapitlene
- Nytt delkap om brukermål
Innhold
- Tekstforbedringer gjennom hele kapitlet.
- Miljømål settes for alle vannforekomster. Vedlegg 5 gis nytt innhold: liste over alle SMVF, med beskrivelse av konkrete/sjablongmessige miljømål for den
enkelte vannforekomst (GØP eller MSM).
- Utsatte frister - Vedlegg 6 oppdateres med nye vannforekomster der det er gitt forslag om utsatt frist
- Tekst om beskyttede områder er oppdatert tekstmessig, inkludert nye kart og tabeller.
- Vannforskriften § 12 – Tekst oppdatert etter veiledning fra KLD gitt i brev datert 23.02.2015.
- Brukermål – ny tekst som beskriver hvilke brukermål som foreslås. delkapittel 5.4.
- Tabeller som oppsummerer miljømål er oppdatert
Innspill
Generelt
Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Dette gjelder
særlig svært god tilstand og vannforekomster med tidsutsettelse, mindre strenge
22
Innspill fra:
Kommentar
Miljødirektoratet
Miljømål er nå beskrevet.
miljømål eller miljømål for SMVF.
Planen bør ikke angi miljømål for den enkelte vannforekomst, men ha en oversikt
over antallet vannforekomster som har de ulike miljømålene, sammen med en
oversikt over vannforekomster med ulike former for unntak.
Miljødirektoratet har utarbeidet forslag til tabeller for oversikter over miljømål, både
til vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene. Herunder også forslag til
tabeller for kapittel om «Miljømål, unntak og tiltak» (malens kapittel
4).
Forslag til tabeller er oversendt vannregionmyndighetene. Ved å
benytte forslagene til samletabeller i den endelige utgaven av regional
vannforvaltningsplan, sikrer en at nødvendig informasjon om miljømål og unntak
som planen skal inneholde blir inkludert.
Oversikt over beskyttede områder må inkluderes. Vi vil understreke at registeret
formelt sett enda ikke er etablert, men at kartløsningen som ligger på vannportalen
vil fungere som en kilde til informasjon for vannregionene inntil registeret foreligger.
En omtale av registeret er derfor ikke nødvendig. Miljødirektoratet anbefaler at det
tas inn en oversikt over beskyttede områder i vannregionen. Det kan gjøres ved at
områdene listes opp under de ulike kategoriene, sammen med en oversikt over
hjemmelsgrunnlaget.
Miljømål i beskyttede områder og øvrige strengere miljømål må beskrives. (2)
Selv om Miljødirektoratet ikke har mottatt informasjon om badevannsforekomster
fra alle kommunene og derfor ikke har lagt ut en fullstendig oversikt over slike
vannforekomster i Norge, anbefaler vi at det tas inn informasjon om badevann der de
er kjent.
Miljømål for naturreservat våtmark vil i all hovudsak følgje vassforskrifta sine krav
om god økologisk tilstand.
Stor andel upålitelige data aktualiserer behovet for forbedring av pålitelighet som
særmål i planene
23
Miljødirektoratet
Miljømål med utsatt frist listes
opp i vedlegg.
Miljødirektoratet
Tabeller oppdateres noe.
Miljødirektoratet
Lagt inn kart og tabeller over
beskyttede områder. Oppdatert
tekst.
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Dette er nå beskrevet
Kun generell tekst er tatt med.
Fylkesmannen i
Rogaland
Universitetet i
Stavanger
Ok, er nå beskrevet.
Pålitelighet er et symptom på
kunnskapsnivå.
Kunnskapsinnhenting vil være
prioritert i tiltaksfasen.
Vi vil påpeke mangelen på bruken av standard miljømål svært god økologisk tilstand.
Ingen av vannforvaltningsplanene fremhever vannforekomster med svært god
økologisk tilstand. Her mener vi det burde vært svært relevant å utpeke for eksempel
nasjonale lakseelver og laksefjorder med miljømålet svært god økologisk tilstand.
Nasjonale lakseelver og fjorder er utpekt for å gi de viktigste laksestammene særskilt
beskyttelse. Vi forventer at dette tas med i vannforvaltningsplanene etter høringen
der hvor dette er egnet.
Rogaland vannregionmyndighet (VRM) har ikke fastsatt mindre strenge miljømål
(MSM), men dette er aktuelt å vurdere for vassdrag påvirket av
vannkraftreguleringer.
For utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres for vannslipp/
magasinrestriksjoner før 2021 (tilsvarende kategori 1.1), mener Miljødirektoratet at
miljømålet som hovedregel bør være god økologisk tilstand, i noen tilfeller også
svært god tilstand for fisk, dvs naturlig vannforekomst.
På flere tema er mange av planene svært mangelfulle og noen fremstår nærmest
som disposisjoner. Særlig det som gjelder riktig fastsettelse av miljømål - altså
kjernen av kravet i vannforskriften er manglende i flere vannregioner. Vi regner med
at en forbedring av planene skjer både under og etter høringen. I noen av
vannregionene må nødvendigvis endringene bli så store at det reelle innholdet først
kommer på plass under og etter høringen. Hvis dette viser seg å være tilfellet
forventer vi en ny høring av hele, eller deler av dokumentene.
Viktige forutsetninger for å kunne fastsette miljømål er imidlertid ikke oppfylt i en
rekke vannforekomster. For eksempel er det bestemt at spørsmål knyttet til rømt
oppdrettsfisk skal følge et helt annet løp enn via det regionale partnerskapet.
Beslutningen om dette kom sent i prosessen. Det kan også ta tid før vi får resultater
fra denne nasjonale prosessen.
side 57, avsnitt 2, punkt 6.«Vassdrag registrert med mmt oppdrettsfisk og lakselus,
der påverknad og risiko førebels er registrert som ukjent pga. faglig uenighet».
Kommentar: Det vert gjort framlegg om at punktet rømt fisk og lakselus vert teke ut,
24
Norsk Friluftsliv,
SABIMA, SRN, Norske
lakseelver
Dette er nå beskrevet
Miljødirektoratet
Ja, forslag om MSM legges inn i
plan
Miljødirektoratet
Ok, vurderinger er nå gjennomført
for alle SMVF. Se vedlegg 5.
Norsk Friluftsliv,
SABIMA, SRN, Norske
lakseelver
Miljømål foreslås nå. Dette
utløser behov for 2. gangshøring
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Det henvises til nasjonale føringer.
Marine Harvest
Blue Planet AS
Det henvises til nasjonale føringer.
da dette som nemnt tidlegare allereie er regulert under anna lovverk og at
vassregionet sitt miljømål ikkje må koma i konflikt med eksistande forskrifter og
lover.
Vannforskriften § 12
Vannforskriften § 12 gjelder ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst, som
kan tillates på visse vilkår. Det er etter vår vurdering behov for nærmere
avklaringer og informasjon om hvordan denne bestemmelsen kommer til
anvendelse.
For oss i Statens vegvesen er et meget sentralt tema tatt opp under pkt 4.4
Unntaksbestemmelser: Ny aktivitet eller nye inngrep, jfr § 12.
Ny aktivitet eller nye inngrep (§12), på side 57: Naturvernforbundet savner
prinsippet om at dersom en må gjennomføre et tiltak som ødelegger noe viktig, så
bør utbygger få krav om å rehabilitere et annet tilsvarende område som
kompensasjon.
Under overskrifta om unntaksavgjerder på s 57, blir det etter § 12 i vassforskrifta slått
fast at samfunnsnytte av nye inngrep eller aktiviteter skal vere større enn tap av
miljøkvalitet. Fylkesmannen ber om konkretisering, gjerne med døme, av korleis
unntak skal vurderast.
Våre organisasjoner krever at påvirkningene på vannkvaliteten fra gruvevirksomhet
tillegges større vekt i vannplanene. Dette gjelder både for utslipp og avsig til vassdrag
og for utslipp av avfall til sjø (såkalt sjødeponi), f.eks. Repparfjord. Oppretting av
sjødeponi kan ikke gjennomføres uten at vannkvaliteten blir kraftig redusert. Dersom
myndighetene likevel gir tillatelse til sjødeponi, må dette begrunnes i henhold til
Vannforskriften § 12. Når det gjelder gruver som i dag slipper ut avfall, må det legges
en plan for å redusere skadene som dette påfører vannforekomstene. Vurderinger
knyttet til dette må også inngå i de regionale vannforvaltningsplanene på lik linje
med andre påvirkningsfaktorer.
Vannforskriftens § 12 er en «unntaksparagraf» for nye utslipp og inngrep.
Forvaltningsplanene skal i utgangspunktet inneholde en oversikt over konkret bruk
25
Norsk Vann BA
Nye føringer fra departementer
lagt inn i plan.
Statens vegvesen
Region Vest
Rogaland
lagt inn i plan.
lagt inn i plan.
Fylkesmannen i
Rogaland
lagt inn i plan.
Norske lakseelver
Norges Bondelag
lagt inn i plan.
Norges Fiskarlag
lagt inn i plan.
av vannforskriftens § 12, men dette omtales allikevel ikke i høringsdokumentene.
Den viktigste årsaken til dette er sannsynligvis at bruken av § 12 fortsatt ikke er
avklart på nasjonalt nivå. Norges Fiskarlag har fått tilbakemelding fra Klima- og
miljødepartementet om at departementene arbeider med en avklaring og
veiledning, som snart skal sendes på høring.
Vannforskriftens § 12 skiller mellom utslipp som endrer vannforekomstens fysiske
egenskaper og utslipp som påvirker vannforekomsten på annen måte (kjemisk,
biologisk, økologisk). I den sammenheng bør det bemerkes at utslipp av gruveavfall
ikke kun vil være et fysisk inngrep med inerte masser. Effektene på vannforekomsten
og det marine miljøet (bunnfauna, plankton, fiskegjeller, gyteatferd,
oppvekstomrader, mattrygghet osv.) vil ikke bare avhenge av det fysiske inngrepet,
men også bergartenes/mineralenes kjemiske sammensetning, finmalingsgrad,
partikkelform, mengde avfall, spredning og kjemikalieinnblanding.
Om realisme i miljømålene
Adm. vurdering: Nasjonale målsettinger om økt matproduksjon vil måtte føre til
intensiv landbruksdrift. Det kan stilles spørsmål ved om det i områder med slik
landbruksdrift i det hele tatt er mulig å nå ”God økologisk tilstand”.
Formannskapets vedtak: 3. Hå kommune meiner at ein i arbeidet med vannforskrifta
må vise meir realisme med omsyn til å nå måla, både fordi mange av
vannførekomstane er sterkt modifiserte, det er mange motstridande målsettingar i
dette arbeidet og finansiering av tiltaka er ikkje på plass.
Planene omfatter kun en 5 års periode som kan virke kortsiktig. Miljøprosesser er
ofte langsomme og trenger tid. Tiltakene trenger ofte mer enn 5 år for å vise
resultater.
Dette arbeidet fremstår likevel i denne fasen som uferdig og ufullstendig. Planenes
endelige innhold må følgelig reflektere den store usikkerheten i første planrunde.
Både miljømål og miljøtiltak må derfor formuleres ut fra det faktiske grunnlaget og
med hensyn til usikkerheten, slik at Norge kun forplikter seg til realistiske størrelser
26
Norges Fiskarlag
lagt inn i plan.
Klepp kommune
Det er lagt inn forslag om utsatt
frist (§ 9) og utpeking av SMVF for
enkelte vannforekomster i
landbruksområdene på Jæren.
landbruksområdene på Jæren.
Det er lagt opp til 3 tiltaksfaser på
hver 6 år, frem mot 2033.
Hå kommune
Universitetet i
Stavanger
NHO
Kunnskapsinnhenting er prioritert
i første tiltaksfase.
som tjener vanndirektivets formål.
Rapporterte miljømål må reflektere de betydelige svakhetene i kunnskapsgrunnlaget NHO
og prosesser i denne første hele planrunden for gjennomføring av direktivet, og ikke
ha en ambisjon utover det grunnlaget de hviler på. NHO imøteser en sterk
oppstramming av planene i form og innhold, og mener at der det ikke er grunnlag for
det i realistiske tiltak, ikke settes miljømål ut over dagens tilstand.
Det må arbeidast vidare med kriteria for sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) i
landbrukslandskapet, både regional og nasjonalt. For fleire vassdrag i vassregionen
vil det vere vanskeleg å nå god økologisk tilstand utan at dei fysiske inngrepa blir
reverserte. Døme her er kanalar i landbrukslandskapet på Jæren.
Det er utarbeidd nasjonale parameter for klassifisering av vassdrag. Det kan bli store
negative konsekvensane for næringa dersom vassdrag med høg næringsbelastning
skal oppnå god miljøstandard. Derfor bør ein akseptera lågare krav til god
miljøstandard enn det nasjonale kriteria tilseier i dag. Ein bør vurdera om ein skal
vera så streng på kvalitet som i område der det er lettare å oppnå god vannkvalitet.
Endringar av vannkvalitet tar lang tid. Derfor bør dette området få forlenga frist for å
endra vannkvalitet (andre eller tredje planperiode).
Fra saksfremstillingen Hå kommune: Målet om reinare vatn med utgangspunkt i
miljømåla for dei ulike vassdraga er fastlagt. Sjølv om det i vanndirektivet er klare
miljøkrav, er det i landbruket eit mål om auka produksjon. Det er i
landbruksmeldinga nedfelt eit mål om at landbruksproduksjonen skal auke med 20
prosent dei neste 20 åra. Ein del av denne produksjonsauken vil naturleg nok finna
stad i Rogaland og pa Jæren. Her er det kryssande og motstridande målsettingar, som
enda ikkje er avklart. Det vert vanskelegare å nå målet om reint vatn, når
landbruksproduksjonen i same perioden skal aukast. I mange av vassdraga vil det
vere urealistisk å nå miljømåla i den første seks års-perioden, og sannsynlegvis heller
ikkje dei neste periodane. Ein større grad av realisme i arbeidet med reinare vatn
vil etter kvart nødvendigvis bli meir påtrengande.
27
Fylkesmannen i
Rogaland
Miljømål skal vurderes individuelt.
Det foreslås nå sjablongmessige
miljømål for SMVF med dårlig
kunnskapsgrunnlag. For en del
SMVF gis det mindre strenge
miljømål.
Dette er lagt inn i planen, se kap
6.6.
Norsk
Rogaland
landbruksområdene på Jæren og
på Finnøy.
Hå kommune
Problemstillingen er hensyntatt i
planen.
At planen har en tilnærming som tilsier at kunnskap må fremskaffes før tiltak
gjennomføres mener LP er fornuftig, fremfor å forskuttere miljømål
basert på et begrenset kunnskapsgrunnlag.
I vannplanen for Rogaland har man valgt å gi utsatte frister for blant annet
vannkraftregulerte vassdrag som følge av manglende kunnskapsgrunnlag for a
sette miljømal. I planen erkjennes det at beslutningsgrunnlaget mange steder ikke
eksisterer og at problemkartlegging derfor er et fornuftig tiltak Uf «I
tiltaksprogrammet er det ikke grunnlag for å foreslå konkrete tiltak for
vannforekomster der verken miljøilstand eller årsak til risiko er klarlagt. Det viktigste
tiltaket for disse vannforekomstene vil være å iverksette problemkartlegging» s 29).
Statkraft støtter denne konklusjonen.
Om SMVF – miljømål og utsatt frist
I vannregion Rogaland er de fleste vannforekomster som er påvirket av
vannkraftregulering korrekt foreslått kategorisert som SMVF i samsvar med Veileder
01:2014 Sterkt modifiserte vannforekomster. alle vannforekomster påvirket av
vannkraftproduksjon og/eller regulering for slik produksjon skal kategoriseres sam
SMVF, jf. vannforskriften § 5 bokstav c og nasjonale føringer. Miljømålet i
reguleringspåvirkede (SMVF) vannforekomster må settes til Godt økologisk
Potensial (GØP), tilsvarende dagens tilstand eller Mindre Strenge Miljømal (MSM).
Miljømål: Det skal settes miljømål for alle vannforekomster. Oppnåelsen av
miljømålene er vannforskriftens hovedfokus. Vannforekomster i bl.a. regulerte
vassdrag som ikke kan nå minst god økologisk tilstand etter realistiske tiltak kan
utpekes til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i forvaltningsplanen.
Miljømålet settes lik den forventede effekt av de samlede realistiske tiltakene.
Hvordan dette skal gjøres framgår av veilederen for SMVF. Tiltak med positiv
kost-nytte-vurdering skal prioriteres og danne grunnlag for miljømålene. Det skal
fastsettes konkrete miljømål knyttet til den økologiske effekten av eventuelle tiltak.
På grunn av bl.a. begrenset med kunnskap og tid, anbefaler vi at det brukes en noe
forenklet metode for å sette miljømål i denne planperioden, se vedlegg 1.
28
Lyse Produksjon AS
Tas til orientering
Tas til orientering
Statkraft energi AS
Statkraft energi AS
Norsk Hydro ASA
Miljømål er nå foreslått konkret
for alle SMVF.
NVE
for alle SMVF. Det betyr konkret
behov for ny høring.
Miljømålene vil til enhver tid være basert på tilgjengelig kunnskap, og blir vurdert
igjen ved neste rullering av forvaltningsplanen. NVE kan bidra i arbeidet med å
sette miljømål.
På grunn av endringer og konkretiseringer av miljømålene anbefaler NVE en ekstra
høringsrunde i etterkant av nasjonal høring.
Presisering av utsettelse: Vi viser til KLDs og OEDs brev av 24. januar 2014 med
nasjonale føringer. NVEs brev av 19. mars 2014 konkretiserte dette noe. Vi vil
understreke at det ikke er revisjonstidspunktet, men kriteriene i vannforskriften som
regulerer bruken av utsettelse. Behovet for utsettelse skal vurderes konkret for den
enkelte vannforekomst.
Miljømål for kSMVF (konkretisering av GØP): I forvaltningsplanen er det sagt at
miljømål for kSMVF (konkretisering av GØP) skal fastsettes innen 2018. Dette avviker
fra vannforskriftens krav. Det gjør også sektormyndighetenes oppfølging av planen
vanskeligere siden det er oppnåelse av miljømålet som er forskriftens hovedfokus. Vi
viser til våre kommentarer under Generelt, og presiseringen fra KLD i brevet av
17.11.2014.
I vannplanen for Rogaland har man valgt å gi utsatte frister for blant annet
vannkraftregulerte vassdrag som følge av manglende kunnskapsgrunnlag for a
sette_miljømal. I planen erkjennes det at beslutningsgrunnlaget mange steder ikke
eksisterer og at problemkartlegging derfor er et fornuftig tiltak. Saudefaldene støtter
denne konklusjonen, men minner samtidig også om at problemkartlegging i seg selv
kan medføre en stor samfunnsmessig kostnad, jmf. avsnitt om helhetlige kost/nytte
analyser.
positivt at vannregionene erkjenner at det vil være vannforekomster som
av ulike årsaker ikke vil være realistisk å få opp til en ønsket
miljøtilstand innenfor den tidsrammen som er trukket opp. Hydro forventer at
Norges ambisjoner skal ligge på samme, og ikke et høyere nivå.
er kjent med at sektormyndighetene (NVE og Miljødirektoratet) arbeider med å
fastsette miljømål for SMVF. Dette betyr at vannregionmyndigheten (VRM) etter
29
NVE
Tas til orientering
NVE
for alle SMVF.
Saudefaldene
for alle SMVF.
Norsk Hydro ASA
Tas til orientering
Lyse Produksjon AS
NHO
Det vil gjennomføres en ny høring.
endt høring, trolig må ta stilling til miljømål og tiltak som ikke har vært underlagt
selve høringen av et slikt omfang at ny høring må vurderes. Eventuelt må
regulantene/næringsaktørene på annen måte få mulighet til å kommentere
nye innspill som måtte gjelde regulerte vassdrag.
Vannforekomster som benyttes til vannkraftproduksjon som den store hovedregel
skal utpekes som sterkt modifiserte (SMVF), jf. vannforskriften § 5 bokstav c og
nasjonale føringer, med det overordnede miljømålet "Godt økologisk potensial"
(GØP) og referanse til dagens miljøtilstand.
Miljømål GØP, MSM eller tidsutsettelse må settes basert på realistiske tiltak. Det er
ikke gjennomført konkrete kost/nytte-analyser i henhold til regelverket og de
nasjonale føringene. Konsekvensen av dette er at det ikke er mulig
å prioritere tiltak med samfunnsøkonomisk nytte. Miljømålet i vassdrag der
det er vannkraftproduksjon må derfor settes til dagens tilstand.
Vi erfarer at det er rimelig bra samsvar mellom mål, føringer og
vannforvaltningsplanen for Rogaland da man i planen har tatt konsekvensen av det
begrensede kunnskapsgrunnlaget og derfor gitt utsatte frister for måloppnåelse i
blant annet vannforekomster kategorisert som SMVF.
Miljømål har ikke blitt satt for en del vannforekomster. Særlig hva gjelder sterkt
modifiserte vannforekomster- SMVF og avklaringer knyttet til kandidater til SMVF.
For skånsomt regulerte innsjømagasiner og for regulerte elver med årssikker
vannføring, vil minst GØP og i en del tilfeller GØT allerede være oppnådd.» Der hvor
dette er tilfellet kan man ikke bruke fastsettelsen av SMVF for å unngå å måtte
opprettholde god økologisk tilstand i en regulert vannforekomst. Dette er på langt
nær fulgt godt nok opp i vannforvaltningsplanene og vi forventer en innsats for å få
på plass riktige miljømål for vannforekomstene som er i tråd med veilederne fra de
ansvarlige for gjennomføringen av vannforskriften.
Dersom det ikke finnes aktuelle tiltak med dokumentert positiv kost/nytte, må
miljømålet settes til dagens tilstand. Dette innebærer at miljømålet for naturlige
30
Statkraft energi AS
Energi Norge
Saudefaldene
Hydro Energy AS
Vannregionen må følge de
nasjonale retningslinjene for
hvordan miljømål skal settes. En
del av miljømålene for SMVF er
knyttet til dagens miljøtilstand.
Kost-nyttevurderinger gjøres kun
på et overordnet nivå i regional
plan. Dette er i henhold til
nasjonale føringer.
Statkraft energi AS
Tas til orientering
Norsk Friluftsliv,
SABIMA, SRN, Norske
lakseelver
Miljømål foreslås nå. Behov for 2.
gangshøring
Norsk Industri
Det er gitt mindre strenge
miljømål for en god del SMVF.
vannforekomster må settes til dagens tilstand etter reglene om mindre strenge
miljømal i vannforskriften § 10, og/eller at fristen for å nå god økologisk tilstand
(GØT) må utsettes til senere planperioder etter vannforskriften § 9. Kommende
planperioder kan deretter brukes til å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for a
revurdere miljømålene i senere perioder, samtidig som man hindrer at det blir
fastsatt for strenge miljømal på nåværende stadium.
«Sterkt
modifiserte vannforekomster» (SMVF) og fastsettelse av
miljømål - mangel på kunnskap om konkrete positive miljømessige virkninger
og/eller negative konsekvenser av et bestemt tiltak, innebærer at det ikke er
adgang til å foreslå tiltaket i tiltaksprogrammet. Miljømålet for den aktuelle
vannforekomsten må i slike tilfeller settes til "godt økologisk potensial"
(GØP), tilsvarende dagens tilstand.
Innhold: Kommunen meiner det er rett at alle regulerte vatn/vassdrag blir registrert
som «sterkt modifiserte vannførekomstar», og at tidsfrist for å nå «godt økologisk
potensial» blir utsett til neste planperiode, dvs. 2027. Uavhengig av utsett frist for
måloppnåing, må ein hald fram arbeidet med ulike typar miljøtiltak i desse
vassdraga. Kommunen meiner det bør vurderast om det heller skal planleggast
konkrete tiltak i enkelte vassdrag framfor å prioritera desse for konsesjonsvurdering.
Dette på vilkår av at regulanten faktisk gjer noko aktivt for å forbetra miljøtilstanden.
Dette får å nå raskare til målet. Konkret kan dette vera auka vannslepp kombinert
med nytt kraftverk i Ulla. Det må også vurderast tiltak for auka vannslepp til Tusso.
Mangel på kunnskap om konkrete positive miljømessige virkninger og/eller
negative konsekvenser (herunder for vannkraft) av et bestemt tiltak, innebærer at
det ikke er adgang til å foreslå tiltaket i tiltaksprogrammet. Konsekvensen av dette
er at tiltaket ikke kan inngå som en del av tiltaksprogrammet, og heller ikke danne
grunnlag for fastsettelsen av miljømål for den aktuelle vannforekomsten.
Miljømålet for den aktuelle vannforekomsten må i slike tilfeller settes til "godt
økologisk potensial" (GØP), tilsvarende dagens tilstand. Slik LP Ieser
vannforvaltningsplanen er det ikke fastsatt SMVF med tilhørende miljømål GØP
31
Dette innebærer i stor grad
dagens tilstand som miljømål.
Lyse Produksjon AS
Det er gitt mindre strenge
miljømål for en god del SMVF.
Dette innebærer i stor grad
dagens tilstand som miljømål.
Hjelmeland kommune
SMVF settes etter nasjonale
kriterier. Utsatt frist er foreslått
for en rekke SMVF.
Lyse Produksjon AS
Det foreslås sjablongmessige
miljømål til alle SMVF
for noen vannforekomster i vannregion Rogaland, kun kandidater til SMVF
(kSMVF). Det legges opp til å fastsette SMVF med tilhørende miljømal GØP (eller
MSM, se senere punkt) innen utgangen av 2018, mens måloppnåelse utsettes til
2027 eller 2033. Dette fordi det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap til å fastsette
miljømål nå. Å utsette målfastsettelse er imidlertid ikke i tråd med
vannforskriften, og det presiseres i brev fra KLD datert 17. november 2014 at alle
vannforekomster skal ha miljømal før politisk vedtak i fylkestingene. På denne
bakgrunn vurderer LP det derfor slik at foreslatte kSMVF i vannregion
Rogaland må fastsettes som SMVF og gis miljømål GØP tilsvarende
dagens tilstand, ref. avsnitt over.
Om brukermål
Fra saksfremstillingen Hå kommune: Andre ser det meir hensiktsmessig a sjå på
brukarmål i staden for miljømål. Ettersom vatnet i vassdraga i utgangspunktet ser ut
til å vere klart og reint, er det ikkje så viktig om miljøtilstanden er god eller moderat.
Viktigare er det om det er fisk i elva, om barna kan bade, om kyrne kan drikke vatnet,
eller vatnet i elva kan nyttast til vatning av potet og grønsaker.
Fra rådmannens saksfremstilling: Folkehelse. Et godt vannmiljø er et gode for
innbyggerne i kommunen ved at det gir nærområder med gode naturopplevelser.
Hydro registrerer at det i forvaltningsplanene legges opp til å bruke Mattilsynets
kostholdsråd for Sjømat som begrunnelse for å foreslå tiltak knyttet til
opprydning av sjøbunnen. Dersom det skal fastsettes miljømål som forutsetter tiltak
knyttet til opprydning, må det i tilfelle gjøres konkret ut fra en
kost/nytte-vurdering der også hensynet til industrien tas i betraktning.
Myndighetene bør klargjøre sitt syn på forholdet mellom sediment- ambisjoner
(især de 17 prioriterte områdene) og fjerning av kostholdsråd.
Vassdragsreguleringer vil normalt ha betydelig flomdempende effekt og OED/KLD
presiserer at «flomdemping vil være et viktig hensyn som må vektlegges med
miljømålfastsettelsen». Statkraft er opptatt av at flomdemping blir hensyntatt i
plandokumentene
32
Hå kommune
Det er nå lagt inn tekst om
brukerinteresser og brukermål.
Haugesund kommune
Enig. Det legges inn kap om
brukerinteresser i kap 3.
Det legges inn tekst om
brukerinteresser og brukermål
Her omtales også kostholdsråd.
Fjerning av kostholdsråd er
knyttet til konkrete
vannforekomster
Norsk Hydro ASA
Norsk Industri
Statkraft energi AS
Flomdemping kan være en del av
grunnlaget for
kost-nyttevurderinger.
Delkapittel: 6 .5 Omforente miljømål for planperioden
+ vedlegg 6 (konkrete innspill på vannforekomstnivå)
Innspill
Vi kan ikke se at det er foreslått miljømål for noen vannområder eller
vannforekomster. Planen viser kun til vannforskriftens mål i §§ 4-6. Regionalplan for
vannforvaltning i Rogaland burde inneholdt en statusdel som synliggjorde hvilken
status de ulike vassdrag har per 2014, og hvilke miljømål som er satt som skal nås
innen perioden pa 6 år. Dette fremkommer ikke i planen slik den fremstår nå.
Regionalplanen kunne med fordel vist en oversikt over vassdrag vannforekomster
hvor miljømålet ikke var nådd.
NVE behandler i disse dager søknad om konsesjon til nytt vannkraftverk på
Høgamork. Et eventuelt vannkraftverk vil få konsekvenser for Madlandsvassdraget.
Det er i Regionalplan for Vannregion Rogaland laget en liste over foreslåtte
vannforekomster "mindre strenge miljømål' (MSM). Dersom NVE gir konsesjon til
Høgamork vannkraftverk bør hele Oltedalsvassdraget komme inn under
betegnelsen MSM
Grunningen er et naturreservat og må utheves som et beskytta område i lister over
vannforekomster med utsatt frist.
33
Innspill fra:
Gjesdal kommune
Gjesdal kommune
Sandnes kommune
Kommentar
Standard miljømål etter
vannforskriften er utgangspunktet
for alle VF. For SMVF gis miljømål
om GØP og for enkelte VF gis det
utsatt frist. Utsatt frist fremgår av
vedlegg 6 i regional plan. Detaljer
per vassdrag fremgår av
tiltaksanalysen. Omstrukturering
av kap 5 vil trolig gjøre det lettere
å forstå hva som er de konkrete
miljømålene. Det er mulig å ta ut
rapport fra vann-nett på
kommunenivå.
Kan ikke konkluderes i regional
plan før det er avklart gjennom
saksbehandlingen.
Beskytta områder er nå opplistet I
kap 4, og dette kommer også frem
i vedlegg 6.
Tas til orientering. Oppfattes som
bekreftelse.
Fra rådmannens saksfremstilling: Karmsundet er foreslått gitt utsatt frist for å nå
miljømål om god økologisk og/eller kjemisk tilstand til 2027, noe rådmannen mener
er en riktig vurdering.
Storelva (036-109-R). Forslag om utsatt frist - GØP 2027
Haugesund kommune
Odda kommune
Sendt til vurdering av FM
miljø/NVE. Se resultat i vedlegg 5 I
regional plan.
I følge rapport fra vann-nett per 12. desember 2014 er det kun to havner i
vannregion Rogaland som er registrert som påvirkning. En av disse er tilknyttet en
statlig fiskerihavn. I Tananger eier staten en 270 meter lang molo i et naturlig
skjermet område. I Risavika vannforekomst som ligger inntil Tananger er også havn
en påvirkningsgrad. Risavika er et havneanlegg som eies av Stavangerregionen havn
IKS, og er en stamnetthavn. Dersom disse to vannforekomstene slås sammen vil det
være en naturlig SMVF ettersom det til sammen utgjør et stort utbygd område.
Mindre strenge miljømål (MSM) - må fastsettes. For vassdragsreguleringer bør MSM
typisk vurderes nedstrøms bekkeinntak i høgfjellet og utløpsbekker uten
minstevannføring. Det vises til liste med forslag til MSM fra NVE. Innspill til MSM i
vedlegg 1. Forslag til MSM som miljømål for 6 av de nye 17 vannforekomstene som
LP foreslår som SMVF.
Forslag til nye SMVF i vedlegg 1. Forslag på 17 vannforekomster.
Kystverket
Fylkesmannen og Kystverket har i
etterkant av høringen vurdert at
Tananger havn er SMVF (ikke
Risavika).
Lyse Produksjon AS
regional plan.
Lyse Produksjon AS
regional plan.
Det må settes konkrete miljømål for SMVF ved å gjennomgå aktuelle tiltak i
vannforekomster med kSMVF med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT naturlig
vannforekomst eller 3) mindre strenge miljømål jfr §10 dersom fungerende akvatisk
økosystem ikke er realistisk. Innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i
god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene
34
Miljødirektoratet
Miljømål er nå foreslått for alle
SMVF.
til ESA i 2018.
Det bør vurderes om det er noen vassdrag påvirket av vassdragsregulering som vil nå
målet om GØT innen 2021. Et eksempel er Årdalsvassdraget som er et av de
lakseførende vassdragene som forventes først å bli revidert. Med nytt
vannføringsregime må det forventes at GØT kan oppnås i 2021.
Konkret forslag til miljømål for sterkt modifiserte vassførekomstar, er lagt ved.
Gir konkrete forslag til tiltak og miljømål til vannforekomster i kommunen. De fleste
påvirket av vannkraft.
Miljødirektoratet
Fylkesmannen i
Rogaland (NVE og
Miljødirektoratet)
Odda kommune
Bekkelukking og kanalisering er begge tiltak som gjør at de generelle miljømålene
Sola kommune
svært vanskelig kan la seg oppnå. Det vurderes derfor at for bekker og kanaler som er
delvis lukket må det parallelt med gjennomføringen av tiltaksprogrammet gjøres en
gjennomgang om bekkene og kanalene er klassifisert rett.
Følgende vannforekomster bør vurderes som sterkt modifisert vannforekomst
(SMVF):
- Deler av
bekkefelt mot sjø i Sola
- Deler av bekkefelt til Hafrsfjord
For vannforekomster som ikke er særlig fysisk påvirket vil det generelle miljømålet
Sola kommune
om god økologisk tilstand innen 2021 gjelde. For en rekke vannforekomster er
særlige utfordringer for å nå disse målene. Det vurderes derfor til at det bør gis utsatt
frist for følgende vannforekomster i Sola:
- Deler av bekkefelt mot sjø i Sola (2027)
- Deler av bekkefelt mot Hafrsfjord (2027)
- Hafrsfjord (2027)
- Harvelandsvatnet (2027)
Utsatt frist for mål oppnåelse; Kystvannforekomster med dårlig kjemisk tilstand og
Miljødirektoratet
35
Konsesjon for Årdalsvassdraget
ferdigbehandlet våren 2015.
Miljømål er nå foreslått for alle
SMVF.
regional plan.
Nye SMVF er avklart i etterkant av
høringen (dialog mellom
fylkesmannen og kommunen) –
bekkefeltene er delt opp i flere
vannforekomster. De fleste er
vurdert til SMVF med årsak i
bekkelukking.
Harvelandsvatnet foreslås gitt
utsatt frist. De tre andre ligger
allerede inne vedlegg 6.
Vurdering: Harvelandsvatnet
legges inn med utsatt frist til 2027,
med årsak i sterk eutrofiering - §9
(tiltak tar tid).
Tas til orientering
svært dårlig økologisk tilstand. Miljødirektoratet er enig i dette.
SMVF: Konkret forslag til miljømål for sterkt modifiserte vassførekomstar, er lagt
ved. I tillegg ønskjer me å gje ytterlegare kommentarar for nokre av dei kraftpåverka
strekningane:
Fylkesmannen i
Rogaland
Vedlegg 5 som lister opp alle
SMVF, oppdateres med alle
foreslåtte SMVF, samt informasjon
om miljømål (GØP/MSM) per
vannforekomst.
Vindafjord kommune
Legges inn i vedlegg 6
Vindafjord kommune
Legges inn i vedlegg 6
For Ulladalsåna nedre (035-49-R) har Fylkesmannen sett god økologisk tilstand (GØT)
innan 2027 for anadrom strekning som miljømål. For å unngå for stort krafttap for
konsesjonær grunna auka vassføring i anadrom strekning, bør fleire småkraftverk i
elva over anadrom strekning vurderast. Dette vil kunne bøte på krafttapet som vil
følgje av auka vassføring i anadrom strekning.
037-8-R Nordelva er lagt inn i vedlegget som ny SMVF, med GØP lik
nabovassførekomsten 037-44-R Storelva.
Kommunestyret: Vassforekomstar tilhøyrande «Haugaland vannområde»:
• Utsett frist fra 2021 til 2027 for å oppnå «god økologisk tilstand» for Vatsfjorden.
Kommunestyret: Vassforekomstar tilhøyrande «Haugaland vannområde»:
• Utsett frist fra 2021 til 2027 for å oppnå «god økologisk tilstand» for Vatsvatnet.
Kapittel: 5 Grunnlag for prioriteringer (nå: kap 3.2)
Totalvurdering / endring:
Struktur:
- Hele Kap 5 flyttes inn under kap 3 (hvordan vi har jobbet og prioritert). Se tekst under dette kapitlet
- Tekst om brukerinteresser er lagt inn som et underkapittel (3.2.4).
36
Innhold:
- Tekst er revidert og søkt forbedret flere steder
- Ny tekst om brukerinteresser
Innspill
Her bør det inn eit eige avsnitt med regionale føringar, samordna med regionalplan
for landbruk og andre relevante regionale planar.
Klimaendringer påvirker måloppnåelse – effekter av allerede iverksatte eller
planlagte tiltak kan bli «spist opp» og ytterligere tiltak kan bli nødvendige.
Miljødirektoratet anbefaler å ta inn vurderinger knytta til hvordan klimaendringer
kan komme til å påvirke målene i vannforvaltningsplanen, og en vurdering av om de
tiltak som foreslås vil være robuste i et endret klima.
Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn bør nevnes som
en nasjonal føring.
feil i kapittelnummereringen (5.4 kommer etter 5.5).
Det er litt uklar sammenheng mellom hva som er viktige utfordringer eksempelvis
knytta til klima og hvilke prioriteringer som følger av dette annet enn at det er viktig
å ha stort fokus. Det samme er tilfelle for trendanalyse, dette er et viktig punkt å ha
med, men det spørs om det er riktig å ha det med i et kapittel hvor overskriften er
grunnlag for prioriteringer, da vurderingen som gis er at vannmiljø må integreres i
kommunenes planlegging.
Oppsummeringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål er kort og klar, men det er
litt vanskelig å se hvordan disse har virket inn eksempelvis på de prioriteringer som
er gjort, se tilbakemelding til kapittel 5 under. Det slås fast at utfordringene i
vesentlige vannforvaltingsspørsmål samsvarer godt med konklusjonen men
framstillingen burde vært gitt tidligere i planen, siden de er et premiss for det som
skreves senere.
5.1.1: Det er enighet om tiltakstabellene i St. prp. 32 Om vern av villaksen og
ferdigstilling av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag er det enighet om på
37
Innspill fra:
Fylkesmannen i
Rogaland
Sandnes kommune
Kommentar
Dette er nå lagt inn i kap 1.
Miljødirektoratet
Tas til orientering. Klimaendringer
er beskrevet i 3.2.3 og vedlegg 1.
Tas til orientering. Klimaendringer
er beskrevet i 3.2.3 og vedlegg 1.
Videre beskrevet i
tiltaksprogrammet.
Ok, legges inn
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Ok, er endret
Er søkt presisert bedre.
Miljødirektoratet
Dette er søkt presisert bedre.
Miljødirektoratet
Ok, legges inn I tiltaksprogrammet
under beskytta områder
Miljødirektoratet
nasjonalt nivå. Fiskeridirektoratet har fulgt opp denne proposisjonen og vedtatt en
forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale
laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Tiltak i forhold til akvakulturvirksomhet i
tråd med disse dokumentene bør derfor beskrives.
RP 5.4 og TP 2.2: Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn
jf. St.meld. 14 «Sammen for et giftfritt miljø 2006-2007» bør nevnes som en nasjonal
føring.
Forvaltningsansvar for innlandsfisk (minus rødlistede og fremmede arter) ble i 2010
overført til fylkeskommunen. Strategi for innlandsfiskeforvaltning, Oversikt over
norsk innlandsfiskeforvaltning og naturforvaltningens strategier for 2010-2015, bør
også nevnes.
Det er spesielt det som er oppført under pkt 5.1.1, der det er beskrevet at meldt
dissens uten at vi ønsker å kommentere det utover at det er spesielt.
stiller seg bak Fiskeridirektoratets synspunkt at deres sektorinteresser ikke er
ivaretatt i dokumentet. Næringen stiller seg også bak Fiskeridirektoratets synspunkt
om at påvirkning fra fiskeoppdrett skal registreres som liten i de tre siste
kystvannsforekomstene som er registrert som risiko.
Tiltaksanalysene på side 62: I denne opplistingen får en ikke med seg alt, bl.a. diffuse
utslipp. Vaskerier og annen industri som benytter kjemikalier, kan ha uhell som fører
til utslipp med påfølgende fiskedød eller annen skade. Videre mangler påvirkning fra
oppdrett (næringsstoffer og kjemikaliebruk) og gruver. En annen ting som ikke har
vært belyst er forsøpling og ulovlige deponier.
Når det nevnes så er Naturvernforbundet bekymret mht at det ikke finnes
returordning på gamle fritidsbåter. Vi er frykter mange av disse kommer til å bli
dumpet og kan bli en trussel for kystvann.
Forurensa sedimenter side 64: Vi mener det er viktig å gjennomføre en
kildekartlegging slik planen beskriver, men gjør oppmerksom på at RF/IRIS har
gjennomført oppdrag i Karmsundet.
Vannkraftregulering side 64: Her fremkommer det at vannkraft skaper problemer for
38
Miljødirektoratet
Legges inn under kap 1 - sentrale
føringer.
Miljødirektoratet
Legges inn under kap 1 - sentrale
føringer.
Statens vegvesen
Region Vest
Blue Planet AS
Marine Harvest
Tas til orientering. Prosess
pågående.
Det henvises til nasjonale føringer,
og oppfølgingen på dissensene.
Rogaland
Det er ikke meningen at absolutt
alt blir med i denne oversikten,
men fokus på det aller
vesentligste som har kommet ut
av tiltaksanalysene. Dette er et
resulat av hva
sektormyndighetene har spilt inn.
Rogaland
Tas til orientering. Ny kunnskap
legges inn i vann-nett.
fisk mht vandring og gyting. Vi gjør oppmerksom på at en tørrlegging og redusert
vannføring også påvirker andre biologiske forhold – og at en derfor må tenke på
elvestrekninger som et helt økosystem.
Rogaland
Kapittel: 6 Prioriteringer
Oppsummering tiltaksprogram og overvåkingsprogram
Struktur:
- Flyttes til underkapittel 6.4 og 6.5.
Innhold:
- Tekst om overvåkingsprogrammet har kun små justeringer.
- Overvåkingsprogrammet skal revideres ferdig til høsten 2015. Innspill som har kommet inn i løpet av høringsperioden på
overvåkingsprogrammet, oversendes til Fylkesmannen i Rogaland for vurdering.
- Oppsummering av tiltaksprogrammet er skrevet på nytt etter alle endringene som er gjort.
Innspill
Vi hadde forventet at overvåkingsprogrammet, i tillegg til Excel ark, hadde inkludert
en tekstdel som beskrev overvåkingsprogrammet, jf. utsendt mal.
Innspill fra:
Miljødirektoratet
Det kan se ut som om regionen har foreslått egen basisovervåking. Noe av denne har
vært eller er i drift (regional kystovervåking). Denne type overvåking er
Miljødirektoratets ansvar, og det må derfor framgå av planen hva som er regionens
forslag til basisovervåking, til forskjell fra det Miljødirektoratet har spilt inn
NVE har i samarbeid med Miljødirektoratet laget kart over eksisterende og planlagt
Miljødirektoratet
39
Miljødirektoratet
Kommentar
Overvåkingsprogrammet skal
være ferdig i løpet av høsten
2015. Overvåkingsprogrammet
skal bestå av både tekst og
tabeller.
Dette vil sjekkes ut med
Fylkesmannen i Rogaland, og evt
bli rettet opp.
Det bør kunne skilles mellom
overvåking på bakgrunn av tidligere innsendte Excel-oversikter. Disse kartene kan
evt. tas inn etter høringen. Vi har ikke klart å skille mellom pågående (operativ) og
planlagt forvaltning i kartene.
Det bør gjøres oppmerksom på at kartene gjelder
både operativ og planlagt overvåking, og gis en kvalifisert vurdering av hvor stor
andel av overvåkingen som allerede pågår.
Andre kart med presentasjon av resultatene av den overvåkingen som er
gjennomført mangler. Kart over tilstandsvurderte vannforekomster vil kunne tas ut av
Vann-nett, selv om tilstandsvurderingen kun til en viss grad hviler på
overvåkingsresultater. Dette må det i tilfelle opplyses om. Det kan eventuelt vises til
slike kart annensteds i forvaltningsplanen.
Vi ser at det kan bli vanskelig å presentere kart over progresjon i måloppnåelsen for
vannområder som var med i pilotfasen, all den tid metodikk for karakterisering og
tilstandsvurdering er endret mellom disse to planfasene. Dette må imidlertid
kommenteres og forklares dersom man velger å ikke presentere kart her.
Kommentar til oppsummering av tiltaksprogrammet: Oppdrettsnæringa stiller seg
positiv til meir kunnskap om påverknad fra rømt oppdrettslaks og lakselus i vassdrag.
Me meiner likevel at punkt 9 på side 70, avsnitt 3 skal takast ut fra regionalplan for
vassforvaltninga i vassregion Rogaland. Som beskrive tidligere er lakselus og rømt
toppdrettslaks regulert i anna regelverk.
Under pågåande miljøforbetrande tiltak på s 69, foreslår me eit nytt punkt; pålegg
om tilknyting for spreidd avløp der dette er mogleg. (oppsummering
tiltaksprogrammet)
pågående og planlagt forvaltning
ved kartfremstilling for å kunne
brukes i planen. Kart vurderes tatt
inn i overvåkingsprogrammet.
Miljødirektoratet
Vurderes å ikke være aktuelt I
denne planfasen pga svært
manglende kunnskapsgrunnlag.
Miljødirektoratet
Enig – det har ikke vært mulig å
sammenligne. Dette er beskrevet i
kap 2.
Marine Harvest
Blue Planet AS
Oppsummeringen er revidert og
en god del omskrevet. Tematikk
er tatt med også i ny
oppsummering, og er knyttet til
behov for kunnskapsinnhenting.
Oppsummeringen er revidert og
en god del omskrevet. Tematikk
er tatt med.
Fylkesmannen i
Rogaland
Kapittel: 6 Prioriteringer
Prioriterte tiltaksområder
Totalvurdering / endring
Struktur:
- Delkapittel 6.5 tas ut av kapitlet og legges inn i kapittel 4, slik at all tekst om miljømål kommer på samme plass.
- Resten av innholdet er omstrukturert, endret tekstmessig + noe ny tekst.
40
Innhold kap 6:
- 6.1 prioriterte nedbørfelt (nytt delkap med nytt innhold)
- 6.2 Prioriterte tiltaksområder - innholder tidligere beskrevet tiltaksområde 1-7. Noe omskrevet tekst og tabeller. Fokus på virkemidler-tiltak.
Lagt inn geografisk tilknytning der det er aktuelt.
- 6.3. Prioriterte sektorovergripende virkemidler - tidligere tiltaksområde 8-9 lagt inn her, i tillegg beskrives kunnskapsinnhenting.
- 6.4 Oppsummering av overvåkingsprogrammet – liten tekstendring
- 6.5 Oppsummering av tiltaksprogrammet – fullstendig skrevet om
- 6.6 Viktige forbedringspunkt til neste planfase - skrevet om /omstrukturert
Innspill
Generelt
Statens vegvesen Region vest støtter hovedprioriteringene i Regional plan for
vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 – 2021, som er beskrevet under pkt 6.
Planen kunne vært enda tydeligere om de viktigste utfordringene, prioriteringene
Innspill fra:
Kommentar
Statens vegvesen
Region Vest
Statens vegvesen
Region Vest
Tas til orientering – bekreftelse.
Det bør vurderes å endre organiseringen av temaene i planen for Rogaland. Vi ser
klart hva som er tenkt, og det kan virke fornuftig å i kapittel 6 ha miljømålene, siden
de er resultat av prioriteringer som er gjort, men i og med at miljømålene kommer i
kapittel med overskriften prioriteringer og ikke i kapittel 4, som heter miljømål og
unntak blir det noe vanskelig å finne fram i planen for Rogaland.
Finnøy kommune kjenner seg igjen i ein del av dei utfordringane som er beskrive i
høyringsdokumenta. Finnøy er ein øykommune med flest små korte bekkefelt som
går rett ut i sjøen. Dei fleste kystvassområda i kommunen har god vassutskifting og
tåler derfor ein del utslepp. Det er ikkje store tettstadar med store kommunale
avløpsanlegg. Det er ingen vasskraftutbygging i kommunen (grunnen geografiske
forhold). Ein del utfordringar omtalt i forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for
vassregion Rogaland er derfor ikkje aktuelle i Finnøy kommune.
Miljødirektoratet
41
Finnøy kommune
Kapitlet endres i struktur og
geografiske områder foreslås
prioritert.
Omforente miljømål er flyttet kap
om miljømål og brukermål
Om oppsatte tiltak er tilstrekkelig til å oppnå ønsket mål innen fristen i år 2021 eller
2027 er vanskelig å vurdere, men tiltakene er relevante å gjennomføre på veien mot
bedre miljøtilstand.
Hydro kan ikke se at det er gjort reelle analyser som gir grunnlag for
prioritering av realistiske tiltak.
Sandnes kommune
Norsk Hydro ASA
Vi er enige med mange av konklusjonene men ser at prioritering av tiltak, med noen
unntak, mangler pr. forekomst. Verdien av planen vil først manifesteres ved
igangsetting av tiltakene og da må det ikke være i tvil om hvor og når en starter. Selv
om korrekt klassifisering vil ta tid bør ikke dette medføre utsettelse av tiltak.
Tiltakene som vi foreslår bør uansett utføres og kan gjøres parallelt med videre
undersøkelser og overvåking.
FNF Rogaland
Fra saksfremstillingen : Kommunen har på den andre sida i mange år konsentrert
seg om konkrete prosjekt som kloakkering i spreidd bebyggelse,
overflatevannhandtering, frivillig tiltak i landbruket. Kommunen var først ute med
dette prosjektet, som seinare er blitt eit prosjekt for Aksjon Jærvassdrag og nå
Jæren vannomrade. Hå kommune var også tidleg ute med å prøve få til eit
biogassanlegg pa Grødaland basert på husdyrgjødsel. Dessverre har vi ikkje kome i
mål med dette prosjektet, ettersom det ikkje er bedriftsøkonomisk Iønnsamt å
bygge slike anlegg i Norge. Kommunen har i mange år vore oppteken av
overvannsproblematikken, har gjennomført fleire tiltak på dette området. Men
mykje arbeid står att. Vi setter våren 2014 i gang eil tiltak for å førebygga flaum, der
vi mellom anna vil fokusere pa oppreinsking i vassdraga. Her har vi kontakt med
NVE og andre fagfolk, som skal bistå oss i dette arbeidet.
NJFF Rogaland i samarbeid med regulanter og elveeigarlag kultiverer 7 vassdrag og
Hå kommune
Regional plan gir generelle
prioriteringer, ikke prioriteringer
på vannforekomstnivå. Dette må
gjøres i sektormyndighetenes
tilaksoppfølging.
Geografiske områder er nå
foreslått prioritert. Dette må sees I
sammenheng med prioriterte
tiltaksområder. I
tiltaksoppfølgingen må mer
konkrete prioriteringer mellom
tiltak måtte gjøres for den enkelte
vannforekomst/vassdrag/fjord.
FNF Rogaland
Tas til orientering
42
dette er en viktig strategi for å styrke laksestammene i Rogaland. Vi benytter
rognplanting som metode. En viktig observasjon som vi ser under dette arbeidet er
at vi registrere en øking i fossekall (Norges nasjonalfugl) og laksand som samsvarer
med høyere yngeltetthet av laksyngel og dette viser viktigheten av biotopen og
samspillet mellom arter. God vannkvalitet og habitat gir biologisk mangfold.
Hva bør prioriteres? Generelt/områder
Et annet forhold som må gis fokus er at en ikke setter ut fisk i lokaliteter som opp
Eigersund kommune
gjennom tidene har vært naturlig fisketomme. Slike lokaliteter kan ha utviklet seg til
viktige gyteområder for amfibier (frosker, padder og salamander) eller viktige
leveområder for rødlistede insekter og bunndyr. Før fiskeutsetting må dette
undersøkes, slik at disse artene ikke forsvinner (beites ned) som en utilsiktet effekt.
Generelt kan vi si at forebygging, behov for tilsyn og oppfølging får for lite
FNF Rogaland
oppmerksomhet
Norge er forpliktet gjennom fornybardirektivet til å øke sin andel av fornybar energi Statkraft energi AS
og Statkraft mener derfor at å ivareta klimavennlig energi burde vært sterkere
prioritert i vannforvaltningsplanen.
Bestanden av elvemuslinger: elvemuslinger er en rødlistet art. Norge har i dag mer
enn halvparten av den europeiske bestanden av elvemusling, og dette gjør den til en
ansvarsart for Norge. I planen blir det henvist meget kort til den nasjonale
handlingsplanen og at det finnes flere elvemusling- stammer i Rogaland. I lys av at
Norge har et artsansvar for elvemuslinger hadde dette temaet «fortjent» en høyere
prioritering i Rogaland.
Veiledning for klassifisering av kjemisk tilstand utarbeides videre i 2015. Klassifisering
av kjemisk tilstand for norske vannforekomster bør derfor prioriteres i perioden frem
til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode.
Det å få opp kunnskapsgrunnlaget for Ryfylke, Dalane og Haugalandet
vannområder må prioriteres.
Tiltak som reduserer inngrep langs vassdrag må prioriteres.
43
Statens vegvesen
Region Vest
Bekreftelse - se tiltaksområde
fremmede arter
Mener dette har stor fokus i
prioriteringskapitlet.
Samfunnsinteressene er vurdert
ved fastsettelse av miljømål. Dette
er årsak til mange SMVF i
vannregionen.
Endring: Elvemuslingen er nå
omtalt under brukerinteresser.
Flere vassdrag foreslås prioritert
med blant annet årsak i
elvemusling.
Miljødirektoratet
Ok, må tas inn i
overvåkingsprogrammet
Gjesdal kommune
Enig. Er ivaretatt I planen.
Gjesdal kommune
Enig. Er ivaretatt I planen.
Det er vassdragene på Jæren som bør prioriteres, men lokalt i andre vassdrag i
fylket er det partier av vassdraget med utfordringer og de samme prinsippene som er
gjennomført og planlagt i Jærvassdragene kan og bør benyttes lokalt i de andre
vassdragene i neste fase.Forslag til prioritering av vassdrag: Pri1: Figgjo, Håelva
(tverråna), Nordre og søndre Varhaugselv, Orreelva/Frøylandsvatnet, Kvassheimsåna,
Fuglestadåna. Pri 2: Ognaelva, Åmselva, Sokndalselva, Bjerkreimselva, Rødneelva,
Espedalselva, Vormo, Hjelmelandsåna, Frafjordelva, Dirdalselva, Vikedalselva. Pri 3:
Ullaelva, Hålandselva, Årdalselva, Suldalslågen.
Foreslår noen områder (forekomster, vassdragsnatur og kyst) som bør forbli urørt
eller som ikke tåler flere inngrep. De fleste er i Ryfylke og listen er ikke komplett på
noen måte. Dette er et førsteutkast og kan brukes til hjelp ved prioritering i første
planperiode. 1. Helgalandsåna, 2. Skurvedalen med Bratteliåna, 3. Lyngsheia, Horten,
4. Sandvassåna, Lyngsheia, 5. Lysefjorden, 6. Fiskånå i Nordre Strand., 7.
Tauvassdraget, 8. Sagåna., 9. Alsvik i Strand. 10. Strandaåna Tau i Strand., 11. Fiskånå
(Grøtneselva) i Jørpeland., 12. Madlandselva, 13. Nordalsåna. (Se tabell i uttale for
mer detaljert info).
Vi mener at det er viktigst å prioritere drikkevannsforsyning til husholdninger og
bedrifter og prosessvann til industriell produksjon hvor en har høye krav til rent vann.
Matvareproduksjonsbedrifterer eksempel på slik produksjon, og det er flere bedrifter
i Rogaland som tar i mot og bearbeider fisk, både fra fangst og oppdrettsvirksomhet.
Også vannkildene til settefiskproduksjon er viktige for Rogaland, og det er viktig at
disse kildene holdes fri for forurensing..
Det er også av stor viktighet å beskytte produksjons- og oppvekstområder for
betydelige akvatiske arter, både oppdrettsfisk og villfisk. Det ville ikke vært urimelig å
øremerke store sjøområder langs kysten til matproduksjon.
Kommunestyret: Faktagrunnlaget for dei vurderingar som ligg i høyringa er usikker
og må betrast i første planperiode. Det same gjeld for vurdering av eventuelle tiltak
og kostnadsdekning til kommunen for å nå oppsette mål.
Kommunestyret: Fokusområde for Vindafjord kommune vil i forste planperioden vera
44
FNF Rogaland
Det er nå foreslått geografisk
prioritering per vannområde, se
kap 6.1.
FNF Rogaland
Det er nå foreslått geografisk
prioritering per vannområde, se
kap 6.1.
Fiskeri- og
havbruksnæringens
region vest
Brukerinteressene er søkt
beskrevet noe mer konkret i nytt
forslag til regional plan.
Vindafjord kommune
Ok, er ivaretatt.
Vindafjord kommune
Ok, lagt inn kap 6.1.
som folgjer i prioritert rekkefolgje:
- Ølensfjorden med forureina sediment og private og offentlege utslepp.
- Vatsvassdraget med forureining fra landbruk og kloakkldiffuse utslepp.
- Landbruksforureining i heile kommunen.
- Kloakk og diffuse utslepp i heile kommunen.
Fra saksfremstillingen Hå kommune: Kunnskapsbehov. Kunnskapsgrunnlaget i Jæren
vannområde er etter tilhøva godt, fordi ein her i mange har hatt overvåking av
vannkvaliteten og gjennomført mange tiltak. Like fullt er det også her behov for meir
kunnskap på område som:
Karakterisering av miljømåla for dei ulike vassdraga
Mangelfull karakterisering av brukarmål for dei ulike vassdraga, sjølv om Hå
kommune har etterlyst dette fleire ganger
Mangelfull kunnskap om sterkt modifiserte vassdrag
Problemkartleggingar knyta tillandbruksavrenning og utslepp fra spreidde avløp
Mangelfull dokumentasjon på dokumentasjon av effekten av landbrukstiltak og
andre tiltak
Mangelfull kunnskap om forureining fra private, spreidde avløpsanlegg
Fra saksfremstillingen Hå kommune: Viktige prioriteringar framover.
Sjølv om det dei siste ti-åra er lagt ned mykje viktig arbeid for å betre kvaliteten på
vassdraga, er det mange utfordringar. Ettersom det vil gå lang tid før ein når dei
ulike miljømåla, bør kommunane prioritere tiltak framfør omfattande og detaljert
overvaking av dei ulike vassdraga. Rådmannen vil i det framtidige arbeide peike på
fylgjande utfordringar:
1. Få meir realisme inn i forvaltningsplanen, men omsyn til å nå dei ulike måla om
betre vannkvalitet. Arbeidet vil sannsynlegvis ta mange ti-år. Motstridande
målsetingar fra staten, der ein skal nå miljømåla, samstundes som
landbruksproduksjonen skal aukast, gjer ikkje dette arbeidet enklare.
45
Hå kommune
Ok, ivaretatt i prioriteringene.
Hå kommune
Ok, ivaretatt i prioriteringene.
2. Vidareføre eksisterande tiltak innanfor landbruket, som vi har gjort greie for
ovanfor. Det er viktig at staten gjennom regionalt miljølprogram vidarefølrer den
økonomiske støltta til slike tiltak.
3. Fokusere meir på tilstanden til grunnvannsførekomstane og tiltak for å ta vare
på dei.
4. Vidareføre arbeidet med kloakkering av spreidde avlølp.
5.
Kontroll og vedlikehald av det kommunale avløpsnettet.
6. Gjennomføre tiltak for å leie bort overflatevatnet, slik at ein unngår
overbelastning/skade på eksisterande avløpsnett, i tillegg til at bekkene fløymer over.
7. Gjennomfølre førebyggande tiltak mot flaumskadar i vassdraga.
8. Vidareføring av kalking i vassdrag der det er behov for det.
9. Bygging av biogassanlegg basert på husdyrgjøldsel, der bioresten kan tørkast og
anrikast og nyttast til produksjon av gjøldsel. Her vil det vere behov for statlege
støtteordningar. Slike biogassanlegg vil vere både eit viktig miljøtiltak og eit viktig
klimatiltak.
Formannskapets vedtak: 1. Hå kommune vil prioritere tiltak i arbeidet med
vannforskrifta.
Formannskapets vedtak: 5. Hå kommune meiner at brukarmål må få ein større plass i
arbeidet med vanndirektivet, som eit supplement til dei langsiktige miljømåla.
Fra rådmannens saksfremstilling: Haugalandet vannområdet bærer preg av
kunnskapsmangel. Det vil derfor være svært viktig å prioritere problemkartlegging i
dette området, slik at det også i dette området kan settes i gang med riktige tiltak for
å oppnå miljømålene. Problemkartleggingen vil kreve statlige og fylkeskommunale
midler, samt intern ressursbruk i kommunen. I flere av vassdragene er vurdert til å
prioriteres innen 2018. Rådmannen er enig i vurderingene, men understreker at
det vil være et sterkt behov for at det vil komme statlige og fylkeskommunale midler
til gjennomføringen.
Fra rådmannens saksfremstilling: I vannområdene Viksefjorden, Sakkestadbekken og
Karmsundet har vi felles utfordringer med nabokommuner. For å løse disse må det
46
Hå kommune
Tas til orientering
Hå kommune
Ok, brukermål er nå foreslått
Haugesund kommune
Tas til orientering - bekreftelse
Haugesund kommune
Tas til orientering
søkes interkommunalt samarbeid. Karmsundet er et så stort prosjekt at kommunen
mener at dette bør ledes fra statlig hold.
Prioriteringer kap.6: Her nevnes det mange områder. Prioriteringene kan oppfattes
litt overveldende for sektormyndighetene, og vi er redde for at det vil virke
lammende og at lite kommer til å skje.
Sektormyndighetene er satt til å overvåke og pålegge tiltak. Det er andre som
forurenser. Det oppfattes derfor litt defensivt at det ikke kommer fram at
forurenserne har et ansvar. Så med hensyn på behov for nye virkemidler eller ikke, så
burde en gjennomgå/blåse liv i rutinene til kommunene og fylkesmannen der de skal
kreve at forurenser rydder opp.
Det er fortsatt viktige forhold som ikke er behandlet godt nok. Det gjelder ikke minst
bevaring av gyte-, oppvekst- og fiskeområder, miljøgifter og sjømattrygghet, utslipp
fra gruvevirksomhet, vannforskriftens § 12, fremmede arter og
samfunnsøkonomiske vurderinger.
Fiskeridirektoratet region Sør støtter forslaget til de ni tiltaksområdene i vannregion
Rogaland; forsuring, landbrukssektoren, vannkraftreguleringer, habitatforbedrende
tiltak, vann- og avløpssektoren, forurensa sediment, fremmede arter i ferskvann,
arealplanlegging og sektorovergripende tiltaksplaner.
En av de aller viktigste oppgavene for første planperiode er å få bygd opp et
omforent og godt dokumentert kunnskapsgrunnlag for å skape en bedre og mer
samordnet vannforvaltning i Rogaland. I de tilfellene der kunnskapsgrunnlaget er
svakt eller asymmetrisk (f.eks at kun påvirkning fra akvakultur er blitt vurdert med
høy pålitelighetsgrad mens andre påvirkninger har lav grad av pålitelighet), vil det
ikke være mulig å danne seg et helhetsbilde. Det vil følgelig ikke heller være mulig for
Fiskeridirektoratet region Sør å bruke planen som underlag for å fatte vedtak. Å øke
bredden og påliteligheten i dokumentasjonsgrunnlaget må derfor være en prioritert
oppgave for første planperiode.
Vanndirektivets og vannforskriftens hovedregel tilsier at man ikke skal redusere den
økologiske og kjemiske kvaliteten i vannmiljøet. Norges Fiskarlag er derfor i
47
Rogaland
Prioriteringskapitlet er endret i
struktur og innhold.
Norges Fiskarlag
Det har ikke vært mulig å ha fokus
på alt. Noe må vente til neste
planfase av ulike årsaker. Se kap
6.6.
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Tas til orientering
Norges Fiskarlag
utgangspunktet positivt innstilt til arbeidet med vanndirektivet. Etter vår oppfatning
er selve direktivet allikevel ikke noe mål i seg selv. Det må være de positive effektene
en kan oppnå på vegne av miljø og samfunn som må være det avgjørende. Norges
Fiskarlag forventer derfor at vannregionmyndighetene legger stor vekt pa:
• å hindre / redusere utslipp av miljøgifter og fremmedstoffer
• å hindre / redusere andre problematiske utslipp
• å beskytte viktige gyte-, oppvekst- og fiskeområder
• å rydde opp i områder med kostholdsråd
• å redusere spredning av fremmede arter
Nasjonale laksefjorder og –laksevassdrag. Denne verneordningen ble ferdigstilt av
Stortinget i 2007 for å gi et utvalg av landets viktigste laksebestander en særlig
beskyttelse. Det er svært viktig at de regionale vannforvaltningsplaner og
tiltaksprogram bidrar til å styrke statusen og autoriteten til verneordningen for
nasjonale laksefjorder og laksevassdrag.
Vannregionutvalgene/vannregionmyndighetene sitt kommende arbeid med utpeking
av sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) med tilhørende miljømål må vurderes
særlig strengt hvor det får konsekvenser for nasjonale laksefjorder og –vassdrag.
Konklusjon: • Bjerkreim Kommune meiner at tiltaksplanen bør prioritera innsatsen
sterkare mellom dei 4 vannområda og også innafor det enkelte vannområde.
• Det mangler statlig finansiering av implementeringa av vanndirektivet.
• Prioriterte tiltak i dei ulike vannområda må kostnadsreknas
• Det må på plass statlig finansiering av prosjektleder i henholdvis Dalane, Ryfylke og
Haugalandet vannomrade.
Arealplanlegging og overvann og flom
Arbeidet med overordnete planer, arealplaner, kommunedelplaner eller temaplaner
kunne fått større rom i planen. Det er ofte i slik overordnet planarbeid der det legges
føringer for vårt aktivitetsnivå langt fram i tid. Spesielt viktig siden den regionale
vannforvaltningsplanen skal være en framtidsrettet plan.
48
Norske lakseelver
Norges Bondelag
Dette er ivaretatt i planen.
Nasjonale laksefjorder og –
laksefjorder er omtalt og har vært
en del av grunnlaget for
prioriteringene av nedbørfelt.
Bjerkreim kommune
Prioriteringskapitlet er endret i
struktur og innhold. Klarere
prioriteringer.
Finansieringsutfordringene er
omtalt.
Statens vegvesen
Region Vest
Se kap 6.3
Kommunen må fortsatt sette vannmiljø på dagsorden i videre
kommuneplanprosesser. Tiltakene/forhold i forvaltningsplan for vann skal jobbes inn
i kommunale planer, fra kommuneplan og videre i hovedplaner/ temaplaner. Like
viktig som tiltak i vannforekomster med dårlig tilstand er forebygging ved planlegging
av nye tiltak som kan medføre negativ påvirkning av miljøtilstanden i vannet.
Påvirkning av tilstand til vannforekomster skal være et utredningstema i forhold til all
planlegging av nye tiltak. I pågående rullering av kommuneplanen har det kun vært
en delvis revisjon av miljødelen (Miljøplanen). Ved neste kommuneplanrevisjon må
kommuneplanen, både samfunns-, miljødel og bestemmelser, ytterligere revideres i
forhold til vedtatt forvaltningsplan for vann i Rogaland.
Se kap 6.3
Sandnes kommune
Haugesund kommune
Fra rådmannens saksfremstilling: Arealplanlegging. Kommuneplanens samfunnsdel
har nylig vært på høring. Vannmiljø ble pga. samfunnsdelens oppbygging ikke utredet
som eget tema. Vannmiljø ble derimot tatt opp under flere av temaene med fokus på
vannmiljø som et viktig element i byutviklingen. Forslag til kommuneplanens arealdel
blir lagt ut på høring våren 2015.
I denne planen blir vannmiljø inkludert ved at det foreslås hensynssoner rundt
bynære vassdrag og forbudssone nær vassdragene i LNF-områdene. Det settes fokus
på vassdragslovens krav om vegetasjon langs vassdrag. Det stilles også krav om å
vurdere å åpne tidligere bekkelukkinger ved nye prosjekter, og det ligger inne
føringer om å ikke tillate nye bekkelukkinger. Dette er grep for å implementere
vanndirektivet i arealplanleggingen, samt å møte fokuset på vannmiljø som et
positivt element i byen. Rådmannen er positiv til å se på muligheten for å ta initiativ
til åpning av lukkede bekker både som et element i byutviklingen og som en
moderne håndtering av overvanns problematikken. Dette vil ev. fordre statlige og
fylkeskommunale midler, samt intern ressursbruk i kommunen.
Det bør gis prioritet til å klarlegge omfanget av avrenning og utslipp fra urbane
Sandnes kommune
områder, med forslag til avbøtende tiltak
Det er registrert økende grad av fjerning av kantvegetasjon i mange vassdrag og
FNF Rogaland
49
Se kap 6.3
Se kap 6.3
Se kap 6.3
mindre sjøørretbekker, de siste tre årene. Spesifikt i Figgjo ved Ålgård, ved E134 i
øvre deler av Åmsvassdraget, I Ølensvåg langs E 134, Nedstrøms utos Riskedalsvannet
i Riskedals elva i Årdal, Fisteråna nedre deler, for å nevne noen områder.
Fra rådmannens saksfremstilling: Overvannshåndtering. Det stilles i dag ikke krav om
lokale overvannsløsninger ved alle utbygginger eller krav om etablering av
fordrøyningsbasseng/fangdam ved alle former for grave- og utbyggingsaktivitet langs
vassdrag. Rådmannen mener at dette er problemstillinger som må vurderes, og ev.
samkjøres med planseksjonen og driftsavdelingen, slik at
dette blir tatt med i oppstartsmøter.
Både på nasjonalt nivå og i mange vannområder er avrenning fra byer/tettsteder
en vesentlig påvirkningsfaktor. Som følge av et endret klima kombinert med økt
befolkningsutvikling og utbygging, vil avrenningsutfordringene ventelig øke i
årene fremover. Det er behov for tiltak på bred front for å redusere både
skadeomfang og forurensningsbidraget som følge av økt avrenning fra tette flater.
Klimaendringene betyr blant annet mer vann på kortere tid.
Overvannshåndtering er lite berørt i arbeidet med vannforvaltningsplaner.
Mange kommuner er i gang med den viktige jobben med klimatilpasning og
håndtering av overvannet, men dessverre er ikke regelverket skreddersydd for
kommunenes arbeid. Det er derfor store forventninger til nødvendige avklaringer
fra det nedsatte lovutvalget for overvann mv.
Etter vårt syn er det viktig at det fremover fokuseres på avrenning fra tette flater i
byer, tettsteder, industriområder og sedimenter ved elveutløp til sjø. Her er det
behov for mer kunnskap. Det samme gjelder for flomhåndtering.
Fra saksutredningen Vindafjord kommune: Arealplanlegging. Kommunen planlegg ut
fra eit våtare og meir uføreseieleg klima framover.
Klima: I tillegg til dagens påvirkninger vil klimaendringer komme inn som en stadig
viktigere stressfaktor i løpet av de neste 20-30 år. Med dette som bakteppe, vil det i
økende grad kreves god kunnskap om påvirkning/respons-forhold for å kunne
identifisere «de rette» tiltakene for å bedre miljøtilstanden. Dette elementet må
50
Haugesund kommune
Se kap 6.3
Norsk Vann BA
Se kap 6.3
Statens vegvesen
Region Vest
Se kap 6.3
Vindafjord kommune
Se kap 6.3
NIVA
Se kap 6.3
derfor sterkere inn i neste runde med tiltaksanalyser som bør gjennomføres i
kjølvannet av det foreliggende tiltaksprogrammet.
Landbruk
Av vassførekomstar som det er ynskjeleg å prioritere i Tysvær kommune er
Grindafjorden og Skjoldafjorden nemnd som vassdrag kor ein bør prioritera tiltak før
2018. Rådmannen er einig i at det bør prioriterast å få opp miljøkvaliteten i dette
fjordsystemet, og vil i det høve på ny oppmode om at miljøvennleg spreiing av
husdyrgjødsel i nedslagsfeltet bør inngå i regionalt miljøprogram (RMP) på lik linje
som i Vindafjord kommune.
Landbruksproblematikken er rett beskrevet og kommunen mener at foreslåtte tiltak
er meget relevante.
forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Sterkt næringsbelasta vassdrag må få
frist til andre eller tredje planperiode for måloppnåing. Det ut frå kunnskap om
dagens næringsbelastning og botnsedimentering frå tidligare næringsstoffutslepp.
forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Sterkt modifiserte vassdrag.Vasskraft
kjem inn i denne kategorien. For landbruket må vassdrag som er lagt i røyr eller
steinsette koma inn under denne kategorien. God økologisk tilstand på vatnet må ein
kunne forventa oppnå i siste planperiode.
forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Det er utarbeida nasjonale parameter
for klassifisering av vassdrag. I vassdrag med høg næringsbelastning, og ein ser at for
å oppnå god miljøstandar vil gje store uønska resultat, bør ein akseptere lågare krav
til god miljøstandard enn det som nasjonale kriteria tilseie i dag.
Tysvær kommune
Virkeområde for miljøvennlig
gjødselspredning styres av RMP.
Se ellers behov for nye virkemidler
I tiltaksprogrammet, der dette er
omtalt.
Sandnes kommune
Rogaland bondelag
Ivaretatt med forslag om utsatte
frister for de mest næringsbelasta
vassdraga/fjordene
Kriterier som er brukt for å utpeke
SMVF i landbruksområder er
beskrevet i kap 5.3
Rogaland bondelag
Rogaland bondelag
Vindafjord kommune
Generelt er det viktig å motivere vidare slik at fleire av bøndene i kommunen nyttar
seg av dei friviljuge ordningane sam eksisterer. Sa lenge staten her gir økonomisk
støtte til desse tiltaka er dette ei «rimeleg» løysing for kommunen.
Prioritert i Vindafjord: Landbruksforureining i heile kommunen.
Under overskrifta om prioriterte tiltaksområde i første tiltaksfase på s 73, må det
leggast til utarbeiding av lokale forskrifter for spreiing av husdyrgjødsel i utsette
51
Vindafjord kommune
Fylkesmannen i
Rogaland
Ivaretatt. Det er gitt utsatt frist for
måloppnåelse for en rekke
vannforekomster med høy
næringsbelastning.
Lagt inn
område som regionalt tiltak for landbrukssektoren.
Fra rådmannens saksfremstilling: Landbrukssektoren. Avrenning fra landbruket
påvirker vassdragene i kommunen, til tross for at landbruksvirksomhet i Haugesund
kommune har avtatt. Utover oppfølging av vanlig drift er det aktuelt med frivillige
tiltak, gjerne gjennom tilskuddsordninger (RMP, SMIL mm.). Kommunen får her et
ansvar for å motivere og informere om muligheter. Dette vil kreve både ressurser fra
stat og fylkeskommune, samt ressursbruk i kommunen. Det må også vurderes om
man bør kartlegge mulige punktkilder i kommunen.
Enig at det her fortsatt er behov for tiltaksinnsats på de mest forurensa vassdragene
som oppsatt i planen. I Dalane har en lite pålitelig data om vannkvaliteten. Enig at
det her er behov for problemkartlegging der landbruk er registrert som årsak til
risiko, men pålitelighetsgraden til data er liten. Mye taler imidlertid for at det i
Dalane er forholdsvis små problemer med landbruksforurensning. Det er mindre
intensivt husdyrhold her og mer utmark. Sur nedbør og vannkraftregulering er mer
hovedårsak til at vann her havner i risiko (jf. kapittel om forsuring).
Enig at det er viktig med økonomiske støtteordninger (SMIL og RMP) til grøfting,
randsoner, informasjons- og motivasjonsarbeid mot bøndene og ha forebyggende
/kunnskapsbyggende tiltak som forebygge og kartlegge punktutslipp, god
jordstruktur, miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, å ha oppdaterte normtall for
utregning av gjødsellager og vurdere om en skal øke kravet til spredeareal og øke
kravet til bredde på randsoner langs vassdrag. Renseparker er nok mest aktuelt på
Jæren. Tilstrekkelig med tiltak som er forslått i tiltaksprogrammet.
Vannkraft
Suldal kommune ser positivt på at planen har følgt opp tidlegare innspel frå
kommunen og gjort framlegg om at Ulla-vassdraget og Førreåna skal i kategori 1.1 og
dermed prioriterast for vilkårs-revisjon. Positivt og at Suldal/Røldal reguleringa og
minstevassføring er nemnt i planen, her må konsesjonen fornyast i 2022.
I vannregion Rogaland fikk Statkraft nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen i
52
Haugesund kommune
Eigersund kommune
Eigersund kommune
Suldal kommune
Statkraft energi AS
Suldalslågen er tatt ut av
2012. Som grunnlag for vedtaket var det gjennomført en grundig, myndighetsstyrt
prosess, som omfattet svært grundige utredninger av temaer sam er relevante for
vannforvaltningsplanene. Som følge av en omfattende prosess, som ble avsluttet
gjennom kongelig resolusjon, kan ikke Statkraft se at det er grunnlag for nye tiltak i
forbindelse med Ulla-Førrereguleringens påvirkning av Suldalsvassdraget.
Revisjon av gamle vassdragsreguleringer: Vannforskriftens tidssykluser må være
gjeldende. Myndigheter og prosesser må samkjøres og bidra til at nye utbygginger,
opprustning/utvidelse og revisjoner sees i sammenheng – ikke hver for seg. Vi
forventer og etterlyser en mer reell vurdering av de enkelte vassdragene som
forfaller til revisjon.
Vilkårsrevisjon kan ikke anses som tiltak, men som virkemiddel. Det må ledsages
av forslag til konkrete miljømål, og positiv kost/nytte vurdering.
Revisjon pågår allerede ved Årdalsvassdraget, og vil trolig være avklart innen
vannforvaltningsplanen er endelig godkjent.
Ti vassdrag er foreslått prioritert for problemkartlegging og
kost/nyttevurderinger. Det fremkommer ikke av planen hvorfor akkurat disse
vassdragene skal prioriteres. Som et minimum bør en begrunnelse for prioriteringen
foreligge i planen. Så vidt LP er kjent med foreligger det betydelig kunnskap om
flere av disse vassdragene. Blant annet er Ognaelva, Frafjordelva, Espedalselva,
Lysevassdraget og Suldalslagen nasjonale kalkingsvassdrag. For disse foreligger
betydelig relevant informasjon om miljøforholdene i vassdragene. Ogna er i
tillegg nasjonalt laksevassdrag. Utover er det gjennomført
biotopforbedrende tiltak i flere vassdrag (blant annet LP i Lysevassdraget,
Stavanger jeger- og fiskeforening i Frafjordelva, Statkraft i Suldalslågen).
Det er positivt at det er gjennomført prioriteringer av vassdrag som skal prioriteres
for revisjon og problemkartlegging og tiltak.
Vassdragsmyndighetene bør sette opp en fremdriftsplan for revisjoner som skal
53
prioriteringslista, men det ligger
fortsatt inne forslag om
problemkartlegging på enkelte
vannforekomster.
Norsk Friluftsliv,
SABIMA, SRN, Norske
lakseelver
Se beskrivelse av tiltaksområdet
under 6.2.
Lyse Produksjon AS
Enig. Kommer nå tydeligere frem
under kap 6.3.
Revisjon er avklart.
Årdalsvassdraget legges inn under
prioritering for tiltak (oppfølging
av konsesjonsvilkår)
Prioriteringene er noe
omstrukturert i form. Begrunnelse
for prioritering av vassdrag er lagt
inn i tiltaksprogrammet.
Lyse Produksjon AS
Lyse Produksjon AS
Miljødirektoratet
Tas til orientering
Miljødirektoratet
Vannregionen har foretatt en
gjennomføres i løpet planens gjennomføringsperiode fra 2016 – 2021
Vi kan ikke se at det er begrunnet at Ogna ikke skal prioriteres for revisjon, jf at den
har fått prioritet 1.1 i rapport 49/2013.
Miljødirektoratet mener at utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres
lavere for vannslipp/magasinrestriksjoner (tilsvarende kategori 1.2 i
revisjonsrapporten) må vurderes for miljøforbedring ved revisjon av
vannforvaltningsplanen i 2021.
Det er ikke gjennomført noen nasjonal gjennomgang av regulerte vassdrag uten
revisjonsadgang innen 2022 der bruken av §§ 28 eller §66 er aktuell.
Miljødirektoratet finner det naturlig at regulerte vassdrag med tilsvarende
restaureringspotensial som de reviderbare høyt prioriterte vassdragene (1.1),
vurderes for vannslipp dersom miljøforbedringene tilsier dette.
Forbedringspotensialet og en eventuell prioritering må da begrunnes
tilsvarende begrunnelsene i revisjonsprosjektet. Hovedsakelig vil dette være for
å omprioritere heller enn å foreslå mange flere tiltak som går utover
kraftproduksjonen.
Norge har de nødvendige virkemidler for å iverksette aktuelle miljøtiltak innen
vannkraftsektoren. Manglende virkemidler kan derfor ikke begrunne lavere miljømål.
En rekke regulerte vassdrag har ikke moderne standardvilkår. I tråd med mandat for
nasjonal revisjonsgjennomgang, korrespondanse med
ESA og
påfølgende nasjonale føringer må det klargjøres hvordan og når dette
kan gjøres gjeldende. Dette påvirker mulighetene sektormyndighetene
(NVE/Miljødirektoratet /Fylkesmannen) har til å gi pålegg om 1) undersøkelser for å
få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (problemkartlegging) og 2) pålegg om
miljøforbedrende tiltak som ikke påvirker kraftproduksjonen. Miljødirektoratet ser
det som ønskelig at innføring av standardvilkår, der dette trengs, bør skje i god tid før
Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i
2018.
54
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
prioritering knyttet til
vilkårsrevisjoner
Ognaelva prioriteres for revisjon i
plan
Tas til orientering, vannregionen
har foretatt en prioritering basert
på nasjonale føringer og lokale
innspill.
Tas til orientering, vannregionen
har foretatt en prioritering basert
innspill.
Miljødirektoratet
Ivaretatt i omtale i plan
Miljødirektoratet
Tas som bekreftelse på omtale av
dette tema i plan
Forslag til magasinrestriksjoner er i stor grad av hensyn til friluftsliv mer enn
viktige akvatiske verdier. I den grad viktige landskaps- og friluftlivssverdier kan
bedres med liten konsekvens for kraftproduksjon eller flomdemping bør dette
innarbeides som tiltak for å nå øvrige mål.
Referanse: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, Nasjonal
gjennomgang og forslag til prioritering, NVE. Vi er uenig i prioriteringen i denne
evalueringen og vil foreslå følgende endringer i kategori 1.1 høy prioritet: Årdalselva
1.1, Ullaelva 1.1, Ogna 1.1, Flørli 1.2, Stølselva 1.2, Hellelandsvassdraget 1.2. Det er i
Årdalselva og Ullaelva vi vil ha mest effekt av minstevannføring.
Ønsker prioritering av avbøtende tiltak i det regulerte Røldal-Suldalvassdraget
Saudefaldene fikk ny konsesjon i august 2003 (Saudaprosjektet). I forkant av
konsesjonssøknaden, og som underlagt til vedtak, ble det gjennomført et betydelig
omfang av miljøundersøkelser og konsekvensutredninger. Saudefaldene mener at
dette tilsier et Iavere behov for problemkartlegging enn hva som kanskje er tilfelle i
andre regulerte vassdrag.
Saudefaldene oppgir at det i forbindelse med ny konsesjon til fortsatt regulering av
Storelvvassdraget og videre utbygging i Saudafjellene (kgl. 1.8.2003), ble foretatt en
rekke miljøundersøkelser og konsekvensutredninger. De oppgir 18 rapporter, og at
disse er tilgjengelig om ønskelig. De omfattende undersøkelsene og ny konsesjon
med miljøkrav bør medføre mindre behov for problemkartlegging. mener vi at det
foreligger en god og betydelig dokumentasjon av forholdene for magasiner og
vassdrag innen vårt reguleringsområde. Konsesjonsbehandling og konsesjon er av
nyere dato, noe som tilsier at ny og omfattende vurdering av miljøtilstanden ikke
skulle være nødvendig. Vi stiller alt tilgjengelig materiale til rådighet og bidrar
gjerne ved befaringer eller gjennomgang av materialet og dokumentasjonen som
foreligger.
Storelva i Sauda: Har gjennomført en pålagt 5-årig tiltaksplan. Mener at det her kan
innhentes verdifulle kunnskap for en eventuell framtidig diskusjon om lokkeflommer
og utsettingspålegg. l løpet av 2014 har Saudefaldene fullført den femårige
55
Miljødirektoratet
Enig, må spilles inn av
sektormyndighetene
FNF Rogaland
Planen gir en prioritering basert
innspill. Prioriteringen er noe ulik
forslagene til prioritering i
NVE-rapporten
Ivaretatt på et regionalt nivå
Miljødirektoratet har spilt inn
behov for problemkartlegging i
Suldalsvassdraget
Røldal grunneierlag
Saudefaldene
Saudefaldene
Tas til orientering. Fakta og
overvåkingsdata sendes inn til
fylkesmannen som
klassifiseringsansvarlig.
Saudefaldene
tiltaksplanen og en oppsummerende
2015.
rapport vil være klar i løpet av første halvår
Prioriteringene i vannregionene kan avvike fra nasjonale prioriteringer. Avvik fra
nasjonale prioriteringer skal være godt begrunnet, både for anlegg med
revisjonsadgang, anlegg med hjemfall og anlegg uten konsesjon der man ønsker å
benytte innkalling etter vannressursloven § 66 eller fornyelse
etter § 28.
NVE
Andre typer tiltak som ikke påvirker produksjonen må også være basert på en
kost-nytte-vurdering. Det forventes at det kommer innspill til disse forslagene
under høringen. I etterkant av høringen kan NVE bistå med hjelp til prioritering av
denne typen tiltak hvis ønskelig.
Norge har de nødvendige virkemidlene for å iverksette aktuelle miljøtiltak innen
vannkraftsektoren. Manglende virkemidler kan derfor ikke begrunne lavere
miljømål. Tidsutsettelse vil være aktuelt for flere vannforekomster, men kun når
dette følger av kriteriene i vannforskriften.
Prioriterte vassdrag for revisjon: Vannregionmyndigheten (VRM) har i planen
NVE
prioritert tre vassdrag for revisjon av konsesjonsvilkår.
Disse avviker fra de prioriteringer som ligger i NVE-rapport 49/2013. Det er imidlertid
argumentert godt for elvene Ulla og Førre som ikke er prioritert i rapporten, og
argumentene vil bli vurdert i NVEs fremtidige prioritering av revisjonssakene.
Røldalvassdraget som også er prioritert i forvaltningsplanen ble ikke vurdert i
rapporten siden den konsesjonen kun er gyldig til 2022 og derfor krever en ny
behandling.
Vannressursloven §§ 28 og 66: I kapittel 6.3.3 står det at VRM ønsker å ta i bruk §§ 28 NVE
og 66 i Vannressursloven : når det lokalt og regionalt blir foreslått tiltak som er i
konflikt med gjeldende konsesjon. Vi synes det her bør presiseres at loven gir
56
Tekst er nå revidert for å skille
tydelig mellom de konsesjonene
som er omtalt i NVE rapport
49/2013 og Røldalsvassdraget som
må ha ny konsesjon innen 2022.
Tekst skrevet om. Tabell delt inn i
virkemidler og tiltak.
retningslinjer for når paragrafene kan benyttes (i særlige tilfelle) slik som det fremgår
av teksten i tiltaksprogrammet.
Hydro Energi vil understreke at den generelle oppfatningen hos selskapet er at
gjeldende vassdragslovgivning med fornyelse av gitte konsesjoner legger et godt
grunnlag for gode forvaltningsplaner. En fornyelse av konsesjoner sikrer god
forvaltning og mer og bedre kunnskap om blant annet vassdragenes økologi, i likhet
med formålet til Vanndirektivet.
Vi støtter også Vannregionutvalget’s beskrivelser i høringsdokumentene om at det
er viktig å være klar over at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og som det på en
god måte redegjøres for i oppsummeringen av høringsdokumentene, veileder
datert 16. september 2014 «For denne første planfasen har vi i liten eller ingen grad
hatt grunnlag for å vurdere kost-nytte i tiltaksanalysene».
Fornyelse av konsesjonen: Som det fremgår over er konsesjonene for anleggene i
Røldal-Suldal tidsbegrenset med vilkår om hjemfall 21.12. 2022. Hydro
Energi vil begynne arbeidet
med
søknad
om fornyelse av
konsesjonene
i god
tid
før
dette
tidspunkt.
For
anleggene i Røldal-Suldal vil man derfor påbegynne prosessen med fornyelse av
konsesjon som omfatter problemkartlegging, konsekvensanalyser og
utredninger i løpet av 2016.
En fornyelse av konsesjon omfatter også flere tema enn hva som er mulighetene
innen vanndirektivets rammer. Mulighetene ifm. revisjoner av konsesjon er som
følger:
• Standardvilkår (naturforvaltning)
• Minstevannføring
• Miljøtilpasset driftsvannføring
• Magasinrestriksjoner
• HRV og LRV i magasiner kan ikke endres, ei heller restriksjoner som umuliggjør
utnyttelse av hele reguleringen
En prosess med fornyelse av reguleringskonsesjonen vil gjennom gode
57
Hydro Energy AS
Hydro Energy AS
Hydro Energy AS
Hydro Energy AS
retningslinjer fra NVE og OED fremskaffe bedre beslutningsunderlag og vi mener
denne typen «problemkartlegging» for å gjøre tilstrekkelige analyser i første
omgang derfor må benyttes som tiltak. Slik vil fremtidige forvaltningsvedtak være
basert på dokumenterte og grundig undersøkelser og utredninger. Med bakgrunn i
en sammenfallende prosess mellom fornyelse av konsesjon og første planperiode
for Vanndirektivet foreslås derfor i stor grad problemkartlegging som tiltak
forbakenfor Hydro’s vannforekomster i Vannregion Rogaland.
Fylkesmannen er samd i prioriteringa av vilkårsrevisjonar for dei tre vassdraga Årdal,
Ulla og Røldal. I tillegg bør vilkår reviderast for det nasjonale laksevassdraget Ogna.
Her er krafttapet lite (rapport 49/2013, NVE/Miljødirektoratet), og vassdraget er også
viktig for ål. Justering av vilkår om driftsvassføring og kalking av surt vatn som kjem
inn frå Hetland kraftverk, er aktuelt
I tillegg til nemnde revisjonssaker, vil Fylkesmannen framheve nødvendige tiltak ved
to vasskraftverk for å redusere dødelegheit av utvandrande laksefisk og ål. Dette
gjeld Ålgård kraftverk i Gjesdal og Svanedal kraftstasjon i Eigersund:
Fylkesmannen i
Rogaland
Ognaelva prioriteres opp
Fylkesmannen i
Rogaland
Behovet for oppfølging av
reviderte/eksisterende
konsesjoner presiseres. Figgjo og
Hellelandselva prioriteres for
tiltaksoppfølging.
LVK mener vannforvaltningsplanene i henhold til ambisjonen om en helhetlig
LVK
forvaltning må Iegge til grunn en tilnærming hvor både nye konsesjoner
og flere revisjoner i et vassdrag sees i sammenheng. Det er
konsesjonsmyndighetene som er ansvarlige for å følge opp
forvaltningsplanen med en samordnet konsesjons- og revisjonsbehandling, og
vannforvaltningsplanene kan gi et godt grunnlag for å finne gode helhetsløsninger i
vassdraget.
I den grad noen av planutkastene ikke har klart dette fullt ut, er det LVKs syn at LVK
dette først og fremst kan tilbakeføres til at forholdet mellom vannkraft,
miljømål og vannforvaltningsplaner har vært gjenstand for både motstridende
signaler og sene avklaringer fra sentrale myndigheter. Slike samordnende vurderinger
må nå prioriteres frem mot endelige vedtak av planene.
58
Den nasjonale gjennomgangen og andre nasjonale føringer er nyttige innspill
til vannregionene/ men kan ikke tre i stedet for de konkrete vurderinger som de
enkelte regionene skal foreta. I gitte tilfeller vil også slike nasjonale føringer kunne
fravikes der de konkrete forholdene tilsier en annen prioritering/ og dette
begrunnes. LVK mener at vassdrag i begge prioriterte kategorier i den nasjonale
gjennomgangen (1.1og 1.2) bør være gjenstand for en vurdering av
minstevannføring/magasinrestriksjoner, da det for begge disse kategorier både
av energimyndigheten og miljømyndigheten er antatt
at miljønytten av tiltaket
overstiger ulempene.
Kap. 6.3 nr.3 Vannkraftreguleringer: Her foreslås det for lite. At kun 3 vassdrag skal få
vilkårsrevisjon og kun 10 skal få problemkartlegging innen 2021 er for puslete. Med
så mange vannkraftverk som vi har i Rogaland vil det gå alt for lang tid før man har
kommet igjennom alle.
Videre utbygging av Hellelandsvassdraget vurderes som svært positivt og nødvendig
og en vil videreføre å avmerke nye kraftverk, dammer etc. Utbygging av vannkraft er
lønnsomt, miljøvennlig og kostnadseffektivt. Utbyggingsplanene for vannkraft i
Eigersund kommune vil medføre bedre utnyttelse av etablerte magasin og i tillegg vil
en hente ut i alt 165 GWh ved å utnytte fallet i sidevassdrag og hovedvassdraget. I
samband med Flerbruksplan for Hellelandsvassdraget blir mulighetene for å bedre
oppvandringsforholdene utredet. I det regionale tiltaksprogrammet er det for
Hellelandsvassdraget foreslått kartlegging og utbedring av vandringshinder innen
2018. Dalane energi har i forbindelse med forarbeidene til en flerbruksplan for
Hellelandselva gjort et godt stykke arbeid for å få vurdert muligheten for å reetablere
Slevelandsåna som en vandringsvei for laks og sjøaure.
Opp- og utvandring av laks og sjøaure i Lundeåna (Hellelandsvassdraget) har i mange
år vært dårlig pga. vannkraftutbygging, men dette ble ytterligere forverret etter
rehabilitering av Svanedal kraftverk. Det har over flere år blitt forsøkt å enes om en
løsning som kan bedre oppgangsforholdene og for å øke overlevelsen hos
59
LVK
Tas til orientering. Det er foreslått
prioriteringer av enkelte vassdrag.
Rogaland
Tas til orientering. Det er foreslått
prioriteringer av enkelte vassdrag,
og prioriteringene er noe
endret/presisert.
tiltaksoppfølging i tiltaksfasen.
Eigersund kommune
Eigersund kommune
tiltaksoppfølging i tiltaksfasen.
utvandrende smolt, uten at det har resultert i konkrete tiltak. Det er dokumentert at
utvandrende fisk som går i turbinen har svært lav overlevelse. Det er foretatt flere
undersøkelse om opp- og utvandringsforholdene i Lundeåna og det foreligger flere
rapporter om forholdet.
Ny konsesjonsbehandling for Tyssovassdraget og Røldalsvassdraget må prioriteres.
Odda kommune
Det må i den forbindelse frembringes mere detaljer om kost/ nytte av mulige tiltak. I
dette arbeidet må uavhenging juridisk, naturfaglig og hydrologisk kompetanse
benyttes. Kommunen bør derfor vurdere å inngå avtale med regulantene om
forhåndsutbetaling av et rimelig beløp i forhold til dekking av kommunens kostnader
med dette.
Norge er forpliktet gjennom fornybardirektivet til å øke sin andel av fornybar energi Statkraft energi AS
og Statkraft mener derfor at å ivareta klimavennlig energi burde vært sterkere
prioritert i vannforvaltningsplanen.
Habitatforbedrende tiltak
Fra rådmannens saksfremstilling: Habitatforbedrende tiltak. Aktuelt. Det er
utarbeidet en problemkartlegging for Aksnesvassdraget i regi av lokale jeger- og
fiskerforeninger. Kommunen må utføre problemkartlegging av de resterende
vassdragene. Her er det mulig å søke om midler, men kommunen må prioritere
vassdragene og lage en langsiktig plan for arbeidet. Kommunen bør søke samarbeid
med omkringliggende kommuner og organisasjoner som HJOFF. Dersom man skal
søke om midler for tiltak, må problemkartleggingen være på plass. Dette vil kreve
intern ressursbruk i kommunen og midler fra stat og fylkeskommune.
Kap. 6.3 nr.4 Habitatforbedrende tiltak: Her har vi et forslag om å legge inn følgende
tiltak:
• Innføre prinsippet om at dersom nytt område må ødelegges, skal en
re-etablere/fikse et tilsvarende område.
60
Røldalsvassdraget prioriteres.
Svært mange vannforekomster er
vurdert til SMVF med årsak i
energiproduksjon. Dette må
oppfattes som en sterk
prioritering av fornybar energi
som samfunnsinteresse.
Haugesund kommune
Tas som bekreftelse på behov for
større fokus på
habitatforbedrende tiltak.
Rogaland
Det er ikke mulig i den regionale
planen å legge så direkte føringer
på sektormyndighetenes
saksbehandling. Dette kan likevel
Bekkelukking og kanalisering kan være et problem i enkelte områder, men antas å
Eigersund kommune
være av mindre betydning for vannressursene i Eigersund kommune. Vi er imidlertid
kjent med at det lokalt kan ha negative effekter både mht. dyreliv, forurensing og
biologisk mangfold generelt. Det vises for øvrig til eget avsnitt om
landbruksforvaltningen.
Det bør settes større fokus på Hellviksvassdraget. Dette er et flott vassdrag med et
Eigersund kommune
stort potensiale. Her er det flere kjente utfordringer når det gjelder leve- og
oppgangsforhold for laks og sjøaure. Det anbefales at en i første omgang forsøker å få
etablert et grunneierlag/elveeierlag. Dersom en lykkes med dette, må neste steg
være en full gjennomgang av vassdraget (statusrapport), gi forslag til
habitatforbedrende tiltak og deretter iverksette en planmessig gjennomføring av
tiltakene. Tidlig på 90-tallet tok kommunen et initiativ for å danne et elveeigarlag for
Hellviksvassdraget, men dette førte den gang ikke frem. I det regionale
tiltaksprogrammet er Hellviksvassdraget nevnt i forhold til å kartlegge mulig negativ
påvirkning fra industrivirksomhet og om nødvendig gi pålegg om tiltak.
Avløp
Det er kommunene som er sektormyndighet for avløp fra spredt bebyggelse og Norsk Vann BA
avløpsanlegg opp til 2000/10.000 pe. Fylkesmennene er sektormyndighet for større
avløpsanlegg. For å lykkes med dette arbeidet er det nødvendig å styrke både
saksbehandlingskapasitet og kompetanse pa saksfeltet.
Fra rådmannens saksfremstilling: Vann- og avløpssektoren. Teknisk drift har et
Haugesund kommune
relativt godt register over septiktanker og renseanlegg i
kommunen. Det ble gjort et stort registreringsarbeid av gamle anlegg ved innføring
av tvungen tømming av septiktanker. Nyere anlegg er registrert etter søknad om
utslippstillatelse. Anlegg som har slamtømming blir visuelt kontrollert av
tømmepersonell. Utover dette har det ikke vært noen systematisk kontroll av anlegg i
61
være tema i den overordnede
arealplanleggingen, se kap 6.3.
Tas til orientering
Vassdraget er lagt inn med behov
for problemkartlegging og
vurdering av tiltak. Tas som
bekreftelse på behov for tiltak.
senere tid. Kommunen har ikke komplett oversikt over tilstanden på private
avløpsanlegg, og det vil vær behov for å etablere bedre system for kontroll av disse.
Kommunen har overvåkingssystem tilknyttet døgnvakt for VA-installasjoner i
avløpsnettet (pumpestasjoner, renseanlegg m.m.). Det utføres et systematisk arbeid
med utskifting og vedlikehold av avløpsnettet, og separering av avløp/overvann der
dette tidligere har gått i felles ledningsnett.
Fra rådmannens saksfremstilling: Vann- og avløssektoren. Vannmiljø der det har
drikkevannsinteresser eller der det er avløp - avrenning / overløp fra bolig /
industriområder vil bli vurdert integrert i Hovedplan for vann- og avløp.
Eigersund kommune har utarbeidet en egen sektorplan for offentlige vann- og
avløpsanlegg. Denne fastsetter mål og prioriteringer, samt framtidige satsinger og
tiltak innen vann- og avløpssektoren, fram til 2025. Planens utgangspunkt er sikring
av gode vannforsynings- og avløpstjenester, samt bidra til et godt vannmiljø innenfor
gitte utviklingsrammer, som feks. befolkningsutvikling.
Mye vann er imidlertid på avveie gjennom lekkasjer i vannledningsnettet og
innlekking av fremmedvann i avløpsnettet. Den helt dominerende innsatsen for å
forbedre vannmiljøet og vann og avløpstjenestene er derfor lekkasjereduksjon og et
langsiktig arbeid med fornyelser av ledningsnettet, inklusive stikkledningene.
Avløpsvannet skal håndteres på miljømessig forsvarlig måte. Renseanleggene og
avløpsnettet skal driftes forsvarlig etter lovverket og på en slik måte at ytre miljø ikke
påvirkes negativt.
Det er utarbeidet egne arbeidsplaner for separering/sanering av ledningsnettet og
for utbygging, utbedring og forsterkning av vann- og avløpssystemet.
Plan for separering/sanering omhandler arbeid med utskiftninger av fellesledninger.
Ved sanering av fellesledninger reduseres utslipp til vassdrag/sjø.
Plan for utbedring, utbygging og forsterking av vann og avløpssystemet i Eigersund
kommune omhandler utslipp fra kommunale slamavskillere og utbedring av dårlig
ledningsnett.
Utslipp fra avløpsanlegg ansees ikke å utgjøre noen stor påvirkning på
62
Haugesund kommune
Eigersund kommune
Eigersund kommune
Odda kommune
vannforekomstene i kommunen, men har lokale påvirkninger som er viktige å gjøre
noe med.
Generelt henvises det til flere registrerte episoder av kloakkutslipp flere
Jærvassdrag, hvorav Håelva, Figgjo og Kvassheimselva nevnes. FNF anbefaler at det
gjennomføres en grundig kartlegging av utslippspunkt og kilde og lager en plan og
sørger for å eliminere disse kloakkutslippene direkte til vassdragene.
Prioritert i Vindafjord: Kloakk og diffuse utslepp i hele kommunen. Vann- og
avløpssektoren. Vindafjord kommune arbeider aktivt for godt drikkevatn til alle deler
av kommunen (private vassverk for Ølen, Ølensvag, Bjoa og Vikebygd og har eit
høgt fokus på avløp. Med ein kommune med spreidd busetnad er det i fleire deler av
kommunen ikkje tilgang til kommunal kloakk. Dette fører med seg mange
enkeltutslepp til både elvar og vatn. Tilstand på private anlegg og storleik pa utslepp
fra punktutslepp er uklart. Det er av denne grunn også usikkert kor mykje dette
påverkar vasskvaliteten i vassførekomstane.
Klimatilpasningen skal også møtes gjennom flere konkrete tiltak innen vann- og
avløpssektoren og miljøet skal ivaretas på best mulig måte.
For øvrig pågår det nå et arbeid med konsekvensutredning av alternativer for ny
råvannskilde der Birkelandsvatn er utpekt som den mest aktuelle kilde av IVAR og
godkjenning foreligger fra Mattilsynet. Det skal også foretas konsekvensutredning av
alternativet Store Myrvatn.
Sur nedbør
Innhold: Kommunen er samd i at problemstillingar knytt til langtransportert
forureining (sur nedbør) blir handtert på eit overordna nivå, og at måloppnåing blir
utsett til seinare planperiodar.
Kalking: I utgangspunktet er det prosjekter i sørlige deler av fylket som bør prioriteres
i fylket: Ogna, Bjerkreimsvassdraget og i Sokndalselva. I tillegg bør Dirdals elva og
Årdalselva overvåkes med hensyn på PH etter minstevannføring er etablert.
63
FNF Rogaland
Tas til orientering. Tiltak er
igangsatt av kommunene.
Vindafjord kommune
Eigersund kommune
IVAR
Tas til orientering
Hjelmeland kommune
FNF Rogaland
Kalking gjennomføres etter
nasjonal kalkingsplan, og
endringer må tas ved revisjon.
Innspilll er videresendt til
fylkesmannen. Ny handlingsplan
Fra rådmannens saksfremstilling: Forsuring. Lite aktuelt i Haugesund. Øvre del av
Kvalavassdraget ble tidligere kalket. Fylkesmannen har ansvar for å vurdere dette
fortløpende. Forsuring er et problem som det er knyttet stor innsats på et globalt
nivå, og et eksempel på at dette i stor grad har lykkes.
Plan for kalking av vassdrag i Noreg 2016 – 2021 vil foreligge i løpet av 2015. Denne
vil sette rammer for gjennomføring av kalkingstiltak i forsurede vassdrag.
Grunnvann
Grunnvannet er en meget viktig ressurs og det trengs bedre kartlegging og flere tiltak
for å forbedre kvaliteten. Dette må prioriteres.
Fra saksfremstillingen Hå kommune: Grunnvann. Det er registrert 4
grunnvannsførekomstar, som til nå har fått liten omtale i plandokumenta. Det er
behov for meir fokus og kunnskap om grunnvannsførekomstane.
Grunnvann: NVE savner en samlet omtale av grunnvann. Det framgår ulike steder i
dokumentet at det er gjort en vurdering av grunnvannsforekomster i risiko, og at det
er foreslått utsatt frist for miljømåloppnåelse for grunnvannsforekomster.
Rømt oppdrettsfisk og lakselus
Når det gjelder spørsmål knyttet til rømt oppdrettsfisk så minner vi om at de
nasjonale føringene er fastlagt, jfr vår tekst over. Det som mangler er resultatene av
det nasjonale karakteriseringsarbeidet. Teksten på side 77 under overskriften ”2.
Rømt oppdrettsfisk og lakselus i vassdrag” bør skrives om.
Under overskrifta om rømt oppdrettsfisk og lakselus i vassdrag på s 77, er det viktig å
få med seg at Fylkesmannen er ein av aktørane når det gjeld utfisking av rømt fisk.
Me koordinerer overvaking og uttak av rømt fisk, mens Fiskeridirektoratet og
næringa har ansvar for gjennomføringa. Tiltak må gjerast i samråd med
Fylkesmannen, som kan sørgje for ei eventuell lokal tilpassing av tiltaka.
Med unntak av problema knytt til lus og rømming, som er venta avklart frå sentralt
hald, er akvakultur ikkje nemnt blant dei tema der det er behov for handling. Dette
til tross for at næringsutsleppa frå næringa er svært store. Det kan forsvarast med at
64
Haugesund kommune
skal være klar i løpet av 2015.
Miljødirektoratet
Tas til orientering
Universitetet i
Stavanger
Hå kommune
Mer tekst og informasjon om
grunnvann er lagt inn i kap 4.
NVE
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Tekst er endret
Fylkesmannen i
Rogaland
Tekst er endret
Fylkesmannen i
Rogaland
Tas til orientering. Planen
fokuserer på de utfordringene
som gjennom vann-nett og
det i dag er få vassførekomstar med akvakulturanlegg i Rogaland som har fått
dårlegare klassifisering enn god økologisk tilstand. Fylkesmannen meiner likevel at
dokumentet i større grad må vise at oppdrettsnæringa i Rogaland har store utslepp til
sjø. Desse næringsutsleppa er også ein tapt ressurs som burde vore nytta t.d. til
bioenergi og gjødsel.
Ut frå den kunnskapen me har i dag, gir ikkje dagens produksjonsnivå innan
akvakultur i Rogaland vesentlige utfordringar for økologisk tilstand i
kystvassførekomstane våre. Med ein vidare vekst i næringa, kan dette forholdet
endra seg med omsyn til både lokale og regionale verknader av utsleppa. Overvaking
av utsleppa frå akvakulturnæringa, samt verknadene av desse utsleppa på miljøet og
ressursane i havet, er difor viktig i framtidig forvalting av kystvatnet og
kystressursane i Rogaland. Slik dokumentasjon gjennom overvaking vil vere av stor
verdi, ikkje minst for vidareutviklinga av akvakulturnæringa.
Fiskeoppdrettsnæringen må i større grad beskrives i planen. Problemkartlegging i
forhold til fiskeoppdrett må få økt fokus. Både i forhold til forurensning av fjorder og
kystområder, og påvirkning pa villfiskbestanden både i kvantum og kvalitet. Vi
ønsker også søkelys på rømt oppdrettsfisk og lakselus-problematikken
Fylkesmannen i
Rogaland
Konsekvenser av oppdrett, herunder rømminger fra oppdrettsanlegg og lakselus, må
inn under den ellers helhetlige vannforvaltningen og inngå i kunnskapsgrunnlaget.
(utfyllende tekst i uttalelse)
Om eller hvordan, de biologiske påvirkningsfaktorene fra fiskeoppdrett skal
inkluderes i vannforskriften er et såkalt uavklart spørsmål. At oppdrettsnæringens
interesser går foran miljøtiltak for å ta vare på våre unike villaksstammer er helt
Norsk Friluftsliv,
SABIMA, SRN, Norske
lakseelver
FNF Rogaland
65
Gjesdal kommune
tiltaksanalysene er vurdert til å
være de største påvirkerne og
medfører redusert økologisk
tilstand. Næringsutslipp fra
akvakulturanlegg havner lengre
ned på lista, og har derfor ikke fått
særlig omtale i planen.
Se svar over til fylkesmannen ang
fiskeoppdrett.
Rømt fisk og lakselus er omtalt
som tema som skal avklares mot
neste planfase, se kap 6.6. Her
følger vannregionen nasjonale
føringer.
Vannregionen følger nasjonale
føringer på dette tema, se ellers
kap 6.6.
kap 6.6.
uakseptabelt. Det er også helt klart i strid med regjeringens egen villakspolitikk.
Lakselus, rømming, sykdom, forurensing av fjordsystemer og påvirkninger fra
settefiskanlegg er de største truslene i Rogaland. (Gir konkrete eksempler på disse
utfordringer)
Fra rådmannens saksfremstilling: Det vil være viktig å få på plass avklaringer
angående rømt oppdrettsfisk og lakselus i vassdrag og fremmede arter i sjø, og
hvordan dette skal vurderes i karakteriseringen av vassdrag. Dette er tema som er
aktuelle for Haugesund kommune.
Fremmede arter
Fremmede plante- og dyrearter er også et tiltakende problem. De kan fortrenge den
stedegne flora og fauna og skape en uønsket dominans. Kjempespringfrø og
Vasspest nevnes som eksempel. Fremmede arter som truer stedegne fiskebestander
er mest problematisk på Jæren og på Haugalandet .
Fra rådmannens saksfremstilling: Det er registrert flere fremmede arter i ferskvann i
Haugesund kommune, som for eksempel vasspest i Tornesvatnet og gjedde i
Løkavatnet. Fremmede arter er en av de største truslene for naturmangfold på et
globalt nivå. Det vil være viktig at kommunen har ressurser til å oppfordre publikum
til å rapportere inn, ta i mot tips om fremmede arter, og at det er ressurser til å ta tak
i problemstillingene før arten er
etablert. Kommunen må også bli bedre på informasjonstiltak for å unngå videre
spredning. Utfordringer rundt spredning av fremmede arter krever både statlige og
fylkeskommunale midler, samt prioritering av ressurser i kommunen.
Spredning og etablering av sakalte «fremmede arter» kan få betydelige økologiske
konsekvenser. Det er ofte praktisk umulig å fjerne disse etter at de er etablert langs
kysten. Slik spredning må derfor i størst mulig grad forebygges.
Av nasjonale føringer som kan komme i forvaltningsplanens aktive periode nevnes
nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. Planen skal erstatte Tverrsektoriell
nasjonal strategi og tiltak mot fremmede arter som et strategidokument på
fremmede arter.
66
FNF Rogaland
Haugesund kommune
kap 6.6.
kap 6.6.
FNF Rogaland
Haugesund kommune
Tas til orientering. Behov for tiltak
legges inn i vann-nett.
Norges Fiskarlag
Tas til orientering- bekreftelse
Miljødirektoratet
Planen nevnes i
tiltaksprogrammet
Miljødirektoratet jobber med ferdigstilling av handlingsplan mot vasspest og smal
vasspest og handlingsplan mot fremmede fiskearter. Tiltak mot vasspest
og smal vasspest og fremmede fiskearter bør følge prioriteringer av tiltak gitt
i disse planene.
Vassdragsprioriteringer
Ølsfjorden med kombinasjonen industriutslepp og offentleg kloakk er vurdert som
den største utfordringa i første omgang. Det er også fokus pa Vatsvassdraget
(kloakk og diffuse utslepp)og Vatsfjorden med industriverksemd til fjorden.
Følgende vassdrag i Rogaland bør få spesiell fokus i det videre arbeidet og ved
prioriteringen mellom vassdrag, på grunn av elvemusling: Steinslandselva
(Hjelmeland kommune), Leirangsbekken (Forsand kommune), Ereviksbekken
(Forsand kommune) og Kvassheimsåna (Hå kommune). Miljødirektoratet ber om at
det påsees at disse vassdragene ligger inne i vedleggsfilene med tiltak som er
nødvendig for å øke rekrutteringen hos arten. (3)
Espedalselva ble bonitert i 2013 og oppsummeringen fra dette vassdraget er
eksempel på et ‘typisk Ryfylkevassdrag’. Totalt sett er tilstanden i vassdraget god for
laks men bekymringsfull for sjøaure, vassdraget er vernet og kalket. Espedalselva har
spesielt høy produktivitet i enkelte biotoper av vassdraget.
Elva er og lokalisert i et spesielt vakkert landskap.
Åmsvassdraget i Vindafjord kommune er et spesielt rikt sjøaurevassdrag og har og
hatt gode bestander av ål. Dette er et flott vassdrag med stort potensiale for sjøaure.
I tillegg er det en fin bestand av laks og ål.
Det er viktig å karakterisere dette vassdraget og ivareta mange flotte habitater.
Det bes om at Hålandsvannet tilføyes på listen for prioriterte vassdrag for
tiltaksplaner
Prioritert i Vindafjord: Vatsvassdraget med forureining fra (landbruk og)
kloakk/diffuse utslepp.
Kap.6.3 nr.9 Sektorovergripende tiltaksplaner: Vi forutsetter at avrenning fra
flyplasser, gruver, båtslipper, deponer og søppel generelt kommer med i disse
67
Miljødirektoratet
Planene nevnes i
tiltaksprogrammet
Vindafjord kommune
Vatsvassdraget, Vatsfjorden og
Yrkesfjorden inntatt under
prioriterte nedbørfelt.
Ok, disse vassdragene er inntatt
under prioriterte nedbørfelt.
Tiltakene legges inn i
tiltaksprogrammet
Miljødirektoratet
FNF Rogaland
Espedalselva inntatt under
FNF Rogaland
Åmselva inntatt under prioriterte
nedbørfelt.
Randaberg kommune
Hålandsvatnet inntatt under
Vatsvassdraget inntatt under
Hensikten med denne typen
tiltaksplaner er at alle typer
Vindafjord kommune
Rogaland
tiltaksplanene.
Miljøgifter og industri - forurensa sedimenter - kyst
En god del av den tradisjonelle tungindustrien har flagget ut fra Norge og det som er FNF Rogaland
igjen har gjennomgått store rensetiltak. Tungindustrien er fremdeles en
miljøutfordring, men har redusert sitt fotavtrykk vesentlig i miljøregnskapet. 95 % av
det som blir beskrevet som farlig avfall blir nå levert til godkjente
mottak.
Utslipp av miljøgifter og fremmedstoffer utgjer en alvorlig og global trussel mot
Norges Fiskarlag
biologisk mangfold, matforsyning og helse, også for kommende generasjoner.
Regjeringen har derfor vedtatt et mål om at slike utslipp i prinsippet skal stanse innen
2020. Til tross for dette, er hensynet til sjømattrygghet i liten grad vektlagt i forslag
til forvaltningsplaner og tiltaksprogram.
Det er som nevnt i kystsonen og i fjordene vi har våre viktigste gyteområder,
Norges Fiskarlag
oppvekstområder og flere av våre viktigste fiskerier. Vi forventer at arbeidet med
vanndirektivet og vannforskriften bidrar til å beskytte disse nøkkelområdene. De
fleste aktuelle områdene er kartlagt og beskrevet av Fiskeridirektoratet og fiskerne,
samt gjennom Havforskningsinstituttets undersekelser. Disse områdene er
dokumentert pa Fiskeridirektoratets kartsider (htt p:l/ kart.fiskerid ir.noD.
Til tross for dette registrerer vi at svært få av forslagene til forvaltningsplaner og
tiltaksprogram nevner behovet for å ivareta viktige fiskeområder, gyteområder og
oppvekstområder i sjøen. Etter var oppfatning er det svært beklagelig. Vi anmoder
derfor samtlige vannregionmyndigheter til a ta disse nøkkelområdene i betraktning
ved endelig utarbeidelse av forvaltningsplaner og tiltaksprogram. De regionale
vannforvaltningsplanene skal også inneholde et register over såkalte «beskyttede
områder», hvor det er aktuelt å foreslå særlig strenge miljømål. Slike beskyttede
områder kan også inkludere gyte-, oppvekst- og fiskeområder av betydning for
økonomisk viktige arter. Vi ber derfor vannregionmyndighetene om også å gå i dialog
med Fiskeridirektoratet og fylkesfiskarlag for å identifisere slike områder, og gi dem
68
påvirkninger vurderes.
Tas til orientering
Det legges inn noen konkretiserte
brukermål. Her omtales fjerning
av kostholdsråd i havneområdet i
Stavanger. Se ellers tekst i kap 6.3.
Beskyttelse av
gyteområde/oppvekstområder er
ikke direkte omtalt i planen, men
kan vurderes til neste planfase.
særlig beskyttelse mot forurensende utslipp.
Norges Fiskarlags grunnleggende syn er at sjøen og norske fjorder ikke skal brukes
Norges Fiskarlag
som avfallsplass. Samtidig ønsker vi god sameksistens, bærekraftig utnyttelse og
størst mulig samfunnsnytte av våre fornybare og ikke fornybare naturressurser. Det
må derfor sikres at utslipp/deponering av mer eller mindre giftig gruveavfall ikke
ødelegger fjordmiljø, gyteområder og hensynet til mattrygghet. Forurensning fra ny
gruvevirksomhet er imidlertid i liten grad vurdert i aktuelle forvaltningsplaner. Selv
om dette delvis skyldes manglende nasjonale og internasjonale avklaringer,
oppfordrer vi vannregionmyndighetene til å vurdere disse forholdene på en mer
konkret måte i forvaltningsplaner og tiltaksprogram. For øvrig konstaterer vi at denne
tematikken nå også vil bli tatt opp til nærmere vurdering med ESA.
Innhold: Hjelmeland kommune støttar forslaget om at avklaringar i forhold til kva
Hjelmeland kommune
som er naturtilstand i terskelfjordane våre blir løfta opp på eit overordna nivå, og at
tiltaksplan og måloppnåing for desse blir utsett til dette er avklart.
Fra saksutredningen Vindafjord kommune: Forurensede sedimenter. Vatsfjorden kan
ha utfordringar knytt til forureina sediment. For Vatsfjorden har AF-Decom pålegg fra
Miljødirektoratet om eit overvakingsprogram som ein forutset vil vera tilstrekkeleg
til å ha oversikt over eventuelle utfordringar og behov for tiltak framover.
Norsk fiskerinæring er en svært viktig matprodusent, også i global målestokk. Det er
innenfor vanndirektivets virkeområde vi har våre viktigste gyteomrader,
oppvekstområder og flere av våre viktigste fiskerier. Dersom vi forvalter kysten og
våre marine økosystem på en god måte, vil denne fomybare matproduksjonen kunne
foregå i et «evighetsperspektiV».
Nesten alle utslipp vil i større eller mindre grad kunne bemre kyst- og havområdene.
Dette har i mange omrader ført til betydelig forurensning, kostholdsråd og store
samfunnskostnader, ikke minst for fiskeme. Det er ikke tilstrekkelig å fokusere på
tiltak for å redusere de skader sam allerede er påført. Enda viktigere er det å
69
Vindafjord kommune
Norges Fiskarlag
Påvirkningen er i lite grad
registrert i vannregion Rogaland,
og har derfor fått liten
oppmerksomhet i planen.
Tilstand i terskelfjorder omtalt i
kap 4.3.3.
Lagt inn som forbedringspunkt til
neste planfase - 6.6
Vatsfjorden er foreslått som
prioritert nedbørfelt for
kartlegging
Tas som bekreftelse på behov for
prioritering av forebyggende
arbeid, som beskrevet i kap 6.3.
forebygge miljøskader som følge av nye utslipp. Norges Fiskarlag har derfor i flere tiår
satt fokus pa nødvendigheten av forebyggende arbeid.
Ser et tydelig behov for at vannforvaltningsplanene tar større høyde for økt bruk av
kysten, både når det gjelder havbruk og gruvedrift. Konsekvenser av forurensing fra
gruver, særlig langs kyst og i fjorder, ser ut til å ha blitt undervurdert og bagatellisert i
planene.
Fra rådmannens saksfremstilling: Forurensede sedimenter. Av forurensa sedimenter
er miljøgifter i sedimentene i Karmsundet et viktig, men svært omfattende prosjekt.
Dette er et prosjekt bør derfor løftes opp på statlig nivå.
Et av tiltakene i tiltaksprogrammet for vannområde Dalane er å samle inn
eksisterende informasjon om miljøtilstanden i «Egersund havneområde og
Tengsvågen» og ut fra dette vurdere behovet for videre kartlegging og overvåking.
Det foreligger en del data på dette området, men disse dataene begynner å dra på
årene og det kunne nok være hensiktsmessig å foreta supplerende kartlegginger.
Vi finner det urovekkende at det er påvist uakseptable nivå av miljøgifter i en del av
kystområdene i Rogaland. Dette skyldes alvorlige former for forurensning til det
marine miljøet. Vi er derfor tilfredse med at forvaltningsplanen har dette som et
prioritert innsatsområde. Det er viktig at slik påvirkning blir stoppet. Det er videre
viktig å rydde opp. For fiskeriog havbruksnæringa er det særlig viktig at kvaliteten
på vannmiljøet i produksjonsområdene blir sikret i et langsiktig perspektiv. Rent miljø
er også viktig for den delen av verdikjeden i marin sektor som markedsfører norske
kvalitetsprodukter i et verdensmarked som legger stadig større vekt på miljø og
dokumentert bærekraftig produksjon av sjømat.
Kapittel: Vedlegg 1 Klimaendringer og flom
Vurdering / endring:
70
Norske lakseelver
Norges Bondelag
Planen har fokus på påvirkninger
som fremkommer i vann-nett med
størst påvirkning.
Haugesund kommune
Lagt inn som prioritert nedbørfelt.
Eigersund kommune
Lagt inn som prioritert nedbørfelt.
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Ingen behov for endringer
Innspill
Ingen
Innspill fra:
Kommentar
Innspill fra:
Kommentar
Kapittel: Vedlegg 2 Kart over vannområdene
Risikokart per vannområde legges inn her.
Innspill
Ingen
Vedlegg 3 Registrerte påvirkninger i vann-nett
Det er tatt nytt uttrekk fra vann-nett i juni 2015.
- Tabell 1 inneholder kun påvirkninger med kjent påvirkingsgrad.
- I tabell 2 er det presentert påvirkninger som per juni 2015 er lagt inn med ukjent grad av påvirkning. Her presenteres blant annet rømt fisk
og lakselus.
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Me gjer framlegg om at punktet rømt fisk og lakselus vert teke ut under biologisk
Endringer i presentasjon av data.
påverknad i vass-nett, da dette som nemnt tidlegare allereie er regulert under anna
Marine Harvest
Se tekst over.
lovverk.
Blue Planet AS
Påvirkningene ligger inne i
vann-nett slik som det er avklart
på nasjonalt nivå.
71
Vedlegg Vannforekomster som er foreslått gitt mindre strenge miljømål
(Nytt vedlegg 4: Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster)
- MSM-liste fjernes og er erstattet med liste over alle SMVF med oppgitt miljømål. De SMVF som har fått MSM som miljømål er beskrevet i
lista.
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Miljømål skal settes for SMVF, brev fra KLD nov 2014
Klima- og
Ja, miljømål settes nå, også MSM.
miljødep
I vedlegg 4 er det tatt inn en tabell med vannforekomster der NVE har foreslått
NVE
Er avklart våren 2015. Vurdert i
mindre strenge miljømål. Bakgrunnen for forslaget er at disse vannforekomstene i
samarbeid mellom Fylkesmannen i
dag er uten minstevannføring og derfor heller ikke har noe fungerende akvatisk
Rogaland og NVE.
økosystem i de øvre deler. Vi er usikre på om et vannslipp i vannforekomstene vil gi
tilstrekkelig miljøeffekt til at det forsvarer den tapte kraftproduksjonen et vannslipp
nødvendigvis må gi. NVE kan bidra til å avklare dette sammen med lokalkjente
aktører.
Flere forslag om SMVF
Lyse Produksjon Vurdert i samarbeid mellom FM/NVE.
AS
Resultat fremgår av vedlegg 5.
Flere forslag om SMVF
Odda kommune Vurdert i samarbeid mellom FM/NVE.
Resultat fremgår av vedlegg 5.
Kapittel: Vedlegg 5 Medvirkningsprotokoll for planprosessen
Oppdatert, inkludert liste over alle høringsuttalelsene og møteaktivitet under og etter høringen.
Innspill
Innspill fra:
Viser at det har vært lagt opp til god medvirkning i vannregionen
Miljødirektoratet
72
Kommentar
Tas til orientering
Kapittel: Vedlegg 6 Utsatt frist for måloppnåelse
Listen oppdateres med noen flere vannforekomster.
Innspill
Vatsvatnet (038-2036-L) bør takast med i lista på s 111 over innsjø- og
elvevassførekomstar med utsett frist.
Se flere innpill under kap 4 - miljømål
Innspill fra:
Fylkesmannen i
Rogaland
Kommuner
Kommentar
Tas inn
Tas inn
2. Systematisk gjennomgang av innspill til tiltaksprogram
PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021)
Sammendrag
Sammendraget er skrevet om, med bakgrunn i revideringer gjennomført i tiltaksprogrammet.
Innspill
I tillegg til dei momenta som allereie er tatt opp under behov for meir kunnskap på s 5, bør behov
for meir kunnskap knytt til verknader av lusemiddel på marin fauna og tilførsel av næringsstoff frå
havbruksnæringa nemnast.
Oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen bør særlig tillegges vekt ved
ferdigstillelse av planen og være i tråd med vannforskriftens §25 og vedlegg VII. Det vannforskriftens
§ 25 sier er egentlig at planen som et minimum skal inneholde grunnleggende tiltak dvs lovpålagte
tiltak.
Miljødirektoratet savner også oversikt over hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Eksempler på
hvordan dette kan framstilles kan hentes fra kapitlet om miljømål og tiltaksprogrammet i
høringsversjonen til for eksempel vannforvaltningsplanen for Vest-Viken. Det er naturlig at dette
73
Innspill fra:
Fylkesmannen i Rogaland
Kommentar
Se kommentar øverst
Miljødirektoratet
Det har ikke vært mulig
å oppsummere antall
tiltak.
Miljødirektoratet
Vannregionen har valgt å
fokusere på
prioriteringer på
oppsummeres med hensyn på påvirkningstype (gruppert) og/eller sektormyndighet, gjerne fordelt
pr vannområde og planperiode.
Vannforskriftens vedlegg VII og vanndirektivet krever at tiltaksprogrammet samt
forvaltningsplanens oppsummering av tiltaksprogrammet skal inneholde en oversikt over tillatelser
til direkte utslipp i grunnvann. Det er i Norge ikke forvaltningspraksis å gi tillatelser til direkte utslipp
i grunnvann. Regionen bør derfor inkludere følgende setning i oppsummeringen av
tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen og eventuelt i tiltaksprogrammets delkapittel om dette: «Det
foreligger ingen tillatelser til direkte utslipp til grunnvann, hverken i regionen eller nasjonalt».
Meiner at punktet 9 på side 6, avsnitt 1 skal takast ut fra regionalplan for Rogaland. Lakselus og rømt
toppdrettslaks er regulert i anna regelverk.
Miljødirektoratet
Blue Planet AS
Marine Harvest
nedbørfelt,
tiltaksområder og
virkemidler. Dette
fremkommer av
oppsummeringen
Dette er inkludert i tekst
om grunnvann (5.5.1),
men ikke i
sammendraget
Se kommentar øverst
PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram
Kapittel: 1 Innledning
Noen mindre tekstforbedringer. Kapittel 1 deles opp i to hovedkapitler. «Vannregionen og vannområdene» (1.3) tas ut som eget kapittel (Kapittel 2).
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Vi mener det bør fremkomme enda tydeligere i planene at terskelen for å fravike prioriteringene i Norsk Friluftsliv,
Mener dette er beskrevet
planperioden skal være høy og at gyldig planvedtak skaper forpliktelser som ikke automatisk kan
SABIMA, SRN, Norske
tydelig nok
fravikes.
lakseelver
Frykter at rapportene ikke blir fulgt opp i praksis. Vi reagerer derfor sterkt på at sies i klartekst at
Viser til at dette er en
tiltaksprogrammet ikke gir juridiske hjemler til å gjennomføre tiltakene og at de heller ikke stiller
Rogaland
regional plan uten juridiske
juridiske krav til de berørte sektormyndighetene om å gjennomføre nødvendige tiltak. (Viser til
hjemler. Dette faktum kan
side 8 i tiltaksprogrammet). Dette er svært misvisende, og dersom dette blir stående, vil prosjekt
ikke endres. Planen legger
vannforvaltning gå i vasken.
likevel sterke føringer på
oppfølging av planen.
74
Kapittel: 2 Analyser og grunnlag for prioritering av tiltak (Nå: Kapittel 3)
Totalvurdering /endring:
Forslag til tekstforbedringer tas til følge.
Manglende henvisninger til nasjonale føringer legges inn i revidert dokument.
Om dissenser: Tekst om dissens noe omskrevet. Så lenge uenigheten mellom fylkesmannen og fiskeridirektoratet ikke er løst, må tekst om
uenighet stå. Det jobbes mot å løse dissensene før vedtak av plan. Se ellers tekst i regional plan.
Innspill
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål: På side 13 er en merknad fra Fiskeridirektoratet angående
deres sektorinteresse beskrevet. Stiller seg bak Fiskeridirektoratets synspunkt om at deres
sektorinteresser ikke er ivaretatt i dokumentet. MH stiller seg også bak Fiskeridirektoratets
synspunkt om at påvirkning fra fiskeoppdrett skal registreres som liten i de tre siste
kystvannsforekomstene som er registrert som risiko.
Det står i tabell 3 på side 14 at det føreligg dokumentasjon som viser at Jøsenfjorden har liten
påverknad frå fiskeoppdrett. Me etterlyser denne dokumentasjonen, slik at me kan vurdere
endringar i Vann-Nett. Når det gjeld tilførsel av ferskvatn til Jøsenfjorden, så er denne redusert
grunna reguleringar. Det vil derfor ikkje vere snakk om eit større lokk av ferskvatn i denne fjorden,
grunna auka tilførsel av ferskvatn, og dermed redusert omrøring av vassmassane haust og vår, jamfør
naturtilstanden.
kommentarer til tabell 3 side 14: Støtter fiskeridirektoratets vurdering knyttet til dissenser i
vann-nett, 3 fjorder og Gjerdedalsåna. Påvirkning fra fiskeoppdrett skal settes til liten.
Jæren vannområde: Side 17: det refereres til Stavanger havn, er kanskje bedre å skrive Stavanger
havneområde da det kanskje kan blandes sammen med Stavanger Havn.
I følge tabell 4 er utfordringene industri, og forurensa sedimenter i sjø allerede avklart for Jæren og
Haugalandet. Dette harmonerer ikke helt med at det må kartlegges mer?
Innspill fra:
Marine Harvest
Kommentar
Se kommentar under
totalvurdering.
Se kommentar under
totalvurdering.
Marine Harvest
Blue Planet AS
Miljødirektoratet
Se kommentar under
totalvurdering.
Rettes opp.
Rogaland
Kap. 2.2.1 Nasjonale føringer: Her mangler en henvisning til St.meld. 15 (2011-2012) Leve med flom.
Rogaland
Det kan være behov for
både tiltak og
kartlegging i et område.
Tabellen gjengir kun
hovedtrekkene.
Legges inn.
Når det gjeld klimatilpassing for landbruket på s 27, bør det nemnast at klimaendringane kan føre til
75
Legges inn under
lengre vekstsesong og at fleire episodar med store mengder nedbør på kort tid, vil føre til auka fare
for erosjon og næringsavrenning der det er open jord.
2.3:Klimatilpasning blir tatt opp i eget kapittel (2.3) i tiltaksprogrammet og viktige områder i
klimaendringssammenheng, som VA-sektor, landbruk, overvann og vannkraft er omtalt. Dessuten
blir mulige tiltak for VA og overvann nevnt. Det er positivt at dette er beskrevet i tiltaksprogrammet,
men det er samtidig viktig å huske at dersom tiltakene ikke tar hensyn til klimaendringer kan ønsket
effekt utebli og tiltakene føre til feiltilpasning eller begrensede muligheter for framtidige tiltak og
god økologisk tilstand (dvs. det motsatte av klimarobuste tiltak) Det er samfunnsmessig
kostnadseffektivt å vurdere om tiltakene er klimarobuste fordi det er dyrere for samfunnet å rette
opp enn å forebygge.
Fylkesmannen i Rogaland har halde alle fristar knytt til karakterisering og klassifisering av
vassførekomstar i vassregionen. Med ny kunnskap og endra premissar, er det gjort endringar i
Vann-Nett som ikkje kan sjåast på som forseinkingar. Slike fortløpande endringar vil halde fram i takt
med innsamling av ny kunnskap.
klimatilpasning.
Miljødirektoratet
Enig. Tas til orientering.
Kapittel: 3 Tiltak for å nå miljømålene (Nå: Kapittel 5)
Struktur:
- Det er opprettet et nytt kapittel 4 (Geografisk prioritering) med bakgrunn i endringene i regional plan (regional plan - kap 6.1). Dette skal tydeligjøre
prioriteringene per vannområde.
- Nytt kapittel 5 er blitt omstrukturert for å tydeliggjøre hvilke tiltakstyper som er prioritert i regional plan, og hvilke typer forebyggende tiltak som
gjennomføres per i dag eller bør ha fokus videre. En del tema er nå samlet under nytt delkapittel: Kunnskapsbygging til neste planfase.
- Prioriteringene i regional plan er nå blitt tydeliggjort i tiltaksprogrammet ved omstrukturering av hele kapitlet, og tilleggstekst / tabell. Dette betyr
at de konkrete tiltaksområdene som er prioritert i regional plan, presenteres i egne delkapitler. Dette er et større avvik fra malen, men vurderes som
nødvendig for å få frem prioriteringene i regional plan på en god måte.
Innhold:
Generelt:
76
- Tekstforbedringer og mindre tilleggstekst gjennom hele kapitlet
- Noen nye tiltak og endringer i tekst i flere av tabellene.
Under tiltak i landbrukssektoren:
- Ny tabell om juridiske virkemiddel
Under tiltak vannkraftregulerte vassdrag:
- Revidert tekst/prioriteringer
- Ny tabell som viser nasjonale vs regionale prioriteringer
- Tabell om grunnlag for prioriteringer flyttet til regional plan
Under forebyggende tiltak
- Ny tabell om forebyggende tiltak i beskyttede områder
- Lagt inn tekst om Forsvarsbygg sitt forebyggende arbeid
- Lagt inn tekst om forebyggende arbeid til Statens vegvesen og Jernbaneverket
Under kapittel om kunnskapsbygging til neste planfase
- Ny tekst om grunnvann
- Revidert tekst om marin forsøpling
Der sektormyndigheter har gitt forslag om nye tiltak/endring av tiltak, er disse lagt direkte inn. Forslag til tiltak fra frivillige organisasjoner er sendt til
godkjenning av berørte sektormyndigheter. En del av disse er også lagt inn.
- Det er lagt inn noe mer omtale/presiseringer på enkelte av tiltaksområdene.
- Under delkapittel om behov for kunnskapsbygging til neste planfase, er det lagt inn ny tekst om grunnvann og tekst om marin forsøpling er fornyet
- Vedleggene med tiltakstabeller er oppdatert med noen ekstra tabeller, og tabellene for vannområdene er revidert og gjort mer detaljerte på
vannforekomstnivå.
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Tabellene i tiltaksrapporten kunne med fordel inneholde den type informasjon som gjør det mulig
Statens vegvesen
Det er ikke lagt opp til så
for alle i målgruppen til å finne fram til det rette stedet,. I praksis vil det bety å supplere med info:
Region Vest
detaljert informasjon i de
kommune, vann- id, og vegtype og nummer.
generelle tabellene. Dette vil
kunne tas ut fra vann-nett
Rapport.
Tiltakene i tiltaksprogrammet er i samsvar med de målene som er foreslått i planene. Tiltakene er
Universitetet i
Tas til orientering
77
utformet på en hensiktsmessig måte slik at de ønskede resultater kan oppnås
Med bakgrunn i stor usikkerhet knyttet til vannforekomstenes miljøtilstand, påvirkningsfaktorer og
tiltaksbehov, er det flere steder et relativt spinkelt fundament for tiltaksprogrammet. Både
forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet erkjenner dette i stor grad og skisserer derfor også
konkrete tiltak for å forbedre beslutningsgrunnlaget.
Det er i planen få konkrete tiltak som er foreslått for å forbedre vannkvaliteten i løpet av
planperioden på 6 år. Det stilles spørsmål ved om en klarer å oppnå god økologisk miljøtilstand/god
kjemisk tilstand med sa få konstruktive tiltak.
Det er i liten grad satt opp vurderinger om tiltakenes kostnader og i hvor stor grad de gir en effekt.
Som tiltaksprogrammene ser ut nå er det vanskelig å lese ut av dette hvilke tiltak som skal
prioriteres. Videre er det utfordrende å gi innspill på hva som eventuelt bør prioriteres først. Vi
mener at dette burde vært bedre på plass slik at arbeidet sikres en faktisk fremdrift.
Stavanger
NIVA
Dere setter miljømål, omtaler grunnvannsforekomstene som er i risiko ber om utsatt frist og foreslår
undersøkelse/overvåkning av grunnvannsforekomster i risiko. Vi savner en litt mer synlig omtale av
grunnvann. I flere av vannregionene har en god beskrivelse av dette, se for eksempel planene for
Hordaland og Trøndelag.
Miljødirektoratet
Gjesdal kommune
Vurderingen tas til
orientering.
Norsk Friluftsliv,
SABIMA, SRN,
Norske lakseelver
Prioriteringen fremgår nå i
regional plan (geografisk +
tiltaksområder). Dette er nå
tydeliggjort også i
tiltaksprogrammet.
Grunnvann omtales nå i større
grad i regional plan, og det
legges inn et delkapittel om
grunnvann i
tiltaksprogrammet.
Ok, er ivaretatt
Vi er enige i at før tilstanden i grunnvannsforekomstene er klarlagt er det ikke aktuelt med konkrete Miljødirektoratet
tiltak.
Det er i Norge ikke forvaltningspraksis å gi tillatelser til direkte utslipp i grunnvann. Regionen bør
Miljødirektoratet
derfor inkludere følgende setning i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen og
eventuelt i tiltaksprogrammets delkapittel om dette: «Det foreligger ingen tillatelser til direkte
utslipp til grunnvann, hverken i regionen eller nasjonalt».
Siden det er flere vannregioner som er i villrede angående sektormyndighet for grunnvann så vil vi
Miljødirektoratet
påpeke at NGU ikke er sektormyndighet men et kunnskaps- og rådgivende organ. Mattilsynet er
myndighet for drikkevann. NVE er sektormyndighet for uttak av grunnvann. Når det gjelder
forurensning av grunnvann så følger myndigheten samme prinsipp som for overflatevann og i de
fleste tilfellene er det fylkesmannen eller kommunene. For enkelte industrivirksomheter og gruver er
Miljødirektoratet myndighet. I den grad det er aktuelt med tiltaksorientert overvåkning av
grunnvann innenfor vårt myndighetsområdet vil vi følge det opp.
3.1 oversikt påvirkninger
78
Tas til orientering
Legges inn
Ansvarsforholdet presiseres.
I tabell 9 er hovedpåvirkningskategorien «Forurensning» inndelt i næringsstoffbelastning og miljøgifter. Dette avviker fra den inndelingen som er i malen for tiltaksprogram. Avrenning fra diffus kilde
og punktkilde omtales under «Tiltak mot forurensing», men underinndeling har fokus på miljøgifter
(kapittel 3.4.2).
Vart framlegg er at punktet rømt oppdrettslaks og lakselus vert teke ut av tiltaksprogrammet for
vassregionen, da disse truslane allereie er handtert gjennom Akvakulturloven og forskrift om
nedkjemping av lakselus i akvakulturanlegg. -følgende steder blir trukket frem: tabell 9 på side 28, og
1. avsnitt pa side 43,
3.2. problemkartlegging
I mange vannforekomster er det ikke nok kunnskap til å fastslå miljøtilstand, eller det mangler
oversikt over hvilke påvirkninger som skaper miljøproblemene. Her er problemkartlegging holdt
fram som et viktig tiltak for å avgjøre økologisk tilstand. Dette kan igjen si noe om en vannforekomst
er i risiko for ikke å nå miljømålet. Dersom en ikke er sikker på hvilke påvirkninger som bestemmer
miljøtilstanden, kan en heller ikke vite hvilke tiltak som vil gi en positiv effekt på vannmiljøet.
Problemkartlegging er derfor foreslått som et viktig første tiltak i mange av vannregionens
vannforekomster.
Vi vil gjerne understreke at utbyttet av problemkartleggingen i stor grad vil avhenge av hvordan
programmene designes og gjennomføres rent faglig. Framfor å spre aktiviteten på en hel rekke
undersøkelser i enkelt-lokaliteter bør det vurderes å konsentrere innsatsen om noe færre
problemstillinger og heller gjøre en grundig jobb med disse. I mange tilfeller vil det også være mulig
å overføre ervervet kunnskap og erfaring fra en «case study» til andre områder / lokaliteter med
lignende utfordringer.
Fylkesmannen i Rogaland er samd i at problemkartlegging må prioriterast høgt i tiltaksfasen.
Kap. 3.2 Problemkartlegginger: Her burde det vært henvist til et eget vedlegg som viser en oversikt
over hvilke virksomheter som har utslippstillatelser til hvilke elver, innsjøer, kystvann.
Det bør utarbeides en plan for videre kalkingsprosjekter i Rogaland. Denne planen bør inneholde
prioriteringer, og bør dekke følgende kategorier; 1. Nye prosjekter (og se på mindre prosjekter f.eks i
Bjerkreimsvassdraget), 2. Oppgradering av eldre anlegg/utstyr for å sikre stabil drift ( spesiell fokus
på Ogna, nytt maskineri), 3. Overvåking og vannprøvetaking. 4. Midler til evaluering av effekt av
79
Miljødirektoratet
Inndeling av kapitlet er
endret, og avviker fortsatt fra
malen
Alsaker Fjordbruk
AS
Marine Harvest
Blue Planet AS
Tabell er fjernet siden
delkapitlet er omskrevet
NIVA
Ok, er prioritert i
tiltaksprogrammet
Fylkesmannen i
Rogaland
Naturvernforbunde
t i Rogaland
Ok, er ivaretatt
FNF Rogaland
Dette vil bli for omfangsrikt å
fremstille i vedlegg i plan.
Dette kan evt vurderes i
tiltaksoppfølgingen
Innspill er sendt til
Fylkesmannen i Rogaland – må
tas direkte ved revidering av
nasjonal handlingsplan
tiltak, 5. Behov for biotopforbedrende tiltak i kalkede vassdrag.
Problemkartlegging, slik den er definert i vannforskriften, skal i utgangspunktet kun foreslås i de
tilfeller der årsaken til miljøproblemene er ukjent. Vi stiller derfor spørsmål ved om ikke
problemkartlegging er forslått i for stor grad, også der man har en rimelig grei oversikt over
miljøproblemet, og hvor påvirkningene/kildene er brukbart kjent. I slike tilfeller bør det settes
sammen et opplegg for tiltaksorientert overvåking der også pålagt overvåking, framsatt overfor
enkelte av påvirkerne, vil inngå. Dette gjelder kanskje spesielt i de tilfeller det er eutrofi/organisk
stoff/erosjonsproblematikk.
einig i at det er viktig å få kartlagt påverknader før ein kan sette i gong aktuelle tiltak.
det er et sterkt behov for mer kunnskap med bedre pålitelighetsgrad i alle vannområder foruten
Jæren vannområde.
Det er klart behov for mer kunnskap som er i tråd med kravene i vannforskriften, men en bør ikke
utsette eller nedprioritere tiltak av den grunn.
Faktagrunnlaget for dei vurderingar som ligg i høyringa er usikker og må betrast i første planperiode.
3.3. Sur nedbør
det er gjort en del endringer i den nye klassifiseringsveilederen som kom i 2014. Dette gjelder til
typologien for kalk- og ionefattige vanntyper og i klassegrensene for flere forsuringsrelaterte
parametere
Meir konkret så bør tiltaksprogrammet i den konkrete delen, skille mellom dei vassdraga som
allereie har tiltaksovervaking gjennom regelmessige vannprøver i kalka vatn, og dei vassdraga
som mangler slik tiltaksovervaking i høve til sur nedbør.
I enkelte av vannregionene i Sør-Norge foregår det omfattende kalkingstiltak. Dersom det er aktuelt
med nye kalkingstiltak i den neste 6-års perioden, må forslag om dette komme fram i
tiltaksprogrammet. Det er stor variasjon mellom de aktuelle regionene med tanke på i hvor stor grad
det foreligger forslag om nye kalkingstiltak. Vi er usikre på om dette reflekterer reelle behov i ulike
regioner eller om planlegging av kalkingsvirksomheten i ulik grad er koblet mot arbeidet med
regionale forvaltningsplaner.
3.4 forurensning
3.4: Miljødirektoratet har gått gjennom tiltaksoversiktene og viser til våre kommentarer i disse
oversiktene (Excel-arkene). Vi har lagt inn navn på bedriften i de tiltakene som står nevnt under
utslipp fra industri. Vi har også lagt til Eramet Norway Sauda som er spilt inn tidligere. I tillegg har vi
endret påvirkningstype fra «avrenning fra industri» til «utslipp fra industri».
80
Miljødirektoratet
Det eksisterer et stort behov
for problemkartlegging, og
derfor vurderes det riktig å
fokusere på dette
Tysvær kommune
FNF Rogaland
Ok
Ok
FNF Rogaland
Enig
Etne kommune
Enig
Miljødirektoratet
Ok, endringer som gjøres i
vann-nett blir med i revidert
planutkast
Det legges inn tekst om hvilke
vassdrag som har
tiltaksovervåking
Fnf har spilt inn forslag – dette
er oversendt fylkesmannen for
vurdering
Bjerkreim
kommune
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
ok
Tiltak mot tap av næringsstoff og plantevernmiddel frå grøntanlegg er ikkje med i planen. Drift av
park- og idrettsanlegg inneber intensiv bruk av både gjødsel og plantevernmidlar. Denne bruken er
lite kartlagt, og det er vanskelig å estimere betydinga for dei einskilde vassførekomstane. Forslag til
tiltak er kartlegging av bruk av gjødsel og plantevernmiddel utanfor jordbruket, og etablering av
rutinar og retningsliner i kommunane for bruk av plantevernmiddel og gjødsel på grøntanlegg.
Spesielt for Jæren vassområde må tiltaksinnsatsen aukast for dei mest eutrofe vassdraga. Det må og
vere eit auka fokus på å stanse fysiske inngrep i vassdraga her. Når det gjeld tiltak mot
næringsbelastning, vil me framheve viktigheita av å stanse omdisponering av areal med naturleg
reinsesystem, som myr og våtmark. Desse systema er nå under sterkt press.
Savner en grundigere omtale i planen av NORWAT – prosjektet i Statens vegvesen (4 punkt beskrevet
- se uttale)
I Miljøstrategien for 2014-2016, er eitt av dei fem fokusområda «Naturmiljø». Ambisjonen her for
2025, er at Forsvarsbygg forvaltar naturareala slik at naturmangfaldet ivaretakast og utvikles innafor
ramma av Forsvarssektorens verksemd. For at måla skal nås, lages det årlig miljøhandlings-planer.
Arbeidet med Vassforskrifta inngår i fokusområdet «Naturmiljø». Kvaliteten ein søkjer å oppnå, skal
være i samsvar med Norges heilskaplege vassforvaltningsregime
Viser til eget forebyggende arbeid knyttet til skytebanene.
Fylkesmannen i
Rogaland
Lagt inn i tabellen under tiltak
mot miljøgifter.
Fylkesmannen i
Rogaland
Lagt inn som punkt under
arealplanlegging
Statens vegvesen
Region Vest
Forsvarsbygg
Lagt inn tekst om vegvesenets
NORWAT-prosjekt
Lagt inn tekst om
forebyggende strategi
Forsvarsbygg
Oppgradering/fornyelse av strekning Stavanger-Egersund vil være det største byggeprosjekt i
Rogaland som JBV forventer vil være under planlegging og/eller bygging i løpet av
forvaltningsplanperiode 2016-2021 (NTP). Dette er tiltak/prosjekt som kan ha et potensiale for
påvirkning på vannforekomster
Beskriver flere tiltak i JBVs tiltaksliste
3.4.1 - Landbruk
Forslag til tiltak: Stimulere til økt lagerkapasitet for husdyrgjødsel.
Jernbaneverket
Lagt inn tekst om
forebyggende strategi
Lagt inn tekst om dette
Jernbaneverket
Lagt inn tabell
Time kommune,
Gjesdal kommune
Sola kommune
Time kommune
Sola kommune
Hå kommune
Time kommune
Virkemiddel – legges inn
Forslag til tiltak: Økte satsning på biogass.
Forslag til tiltak: Økt tilskudd til gjødslingsfrie kantsoner.
81
Virkemiddel – legges inn
Satser må avklares gjennom
RMP
Forslag til tiltak: Tilskudd til opprensking av renseparker etter 5 år.
Time kommune
En videreføring av frivillige tiltak i landbruket og økte støtte til dette arbeidet er sentralt med tanke
på å dele kunnskap og få til konkrete tiltak.
Time kommune
Sandnes kommune
Norsk
landbruksrådgivnin
g Dalane
Tysvær kommune
Gjesdal kommune
Ser positivt på at det er føreslått å prioritera auka tilskot til frivillige tiltak i landbruket.
I forhold til tiltak som blir foreslått vil dette gå ut over egen ressursbruk, både i forhold til økt
informasjonsarbeid, men også økt aktiv kontroll av landbruksforetak i forhold til krav satt i
gjødselvareforskriften.
Bør en som ett tiltak i tiltaksprogram for vannregion Rogaland sette krav om at det skal være minst 2
meters naturlig vegetasjonssone mot alle vassdrag?
Gjeldende forvaltningsplan for Figgjovassdraget har i tiltaksprogrammet krav til at det ikke skal
tilføres fosfortilførsel gjennom mineralgjødsel ved P-AL (fosfortall) >10 for korn og gras. Tiltaket har
lav kostnad, men høy effekt og kan utføres ved planlegging av gjødselplaner i samrad med Norsk
landbruksrådgiving. Bør en sette slikt tiltak for grasproduksjon for hele vannregionen?
Deter i gjeldende forvaltningsplan for Figgjovassdraget satt følgende tiltak " Naturlig vegetasjon
mot vann og vassdrag". Dette tiltaket ble implementert i gjeldende kommuneplan samt
bestemmelser. Tiltaket har en høy effekt, og en middels høy kostnadseffektivitet. Dette tiltaket er
positivt for biologisk mangfold, flomdemping og redusert avrenning, og burde vært innført som
tiltak for aile vannområder.
Andre tiltak, kantvegetasjon. Det er i dag krav om eit belte med kantvegetasjon mot vassdrag. Det
kan vera behov for strengar handheving av dette i dei mest utsette omrada i kommunen (f.eks.
Vatsvassdraget). Kommunen kan her velje a ga inn med lokal forskrift om naudsynt for å få til breiare
ugjødsla randsone/kantvegetasjon og eventuelt tidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel, dersom ein
ikkje oppnår dei naudsynte resultata med friviljuge tiltak. Dette siste vil kunna få store konsekvensar
for enkeltbønder og vil oppfattast negativt sjølv med økonomisk kompensasjon.
Andre aktuelle tiltak framover kan vera a gjera ei fysisk miljøkartlegging av alle gardsbruk i
82
Gjesdal kommune
Gjesdal kommune
Gjesdal kommune
Kommunene har allerede
mulighet til å behovsprøve
tilskudd til opprensking av
renseparker før 10 år
Bekreftelse
Bekreftelse
Tas til orientering
Dette gjelder i dag, praksis bør
følges opp
Er ikke spilt inn av andre,
legges ikke inn som konkret
tiltak, - men bør oppfattes går
inn under balansegjødsling/
gjødselplanlegging som tiltak
Ok, Ligger inne i tabell under
arealplanlegging
Vindafjord
kommune
Tas til orientering, virkemiddel
som eksisterer
Vindafjord
Enig, må vurderes for det
kommunen for å identifisere eventuelle utslepp og diffuse lekkasjar fra bruka. Dette er
arbeidskrevjande og kan opplevast negativt fra den som skal bli undersøkt. Dette må i tilfellet også
samkøyrast med registrering av punktutslepp og diffuse utslepp fra kloakk og industri i dei same
omrada.
Miljøtiltak i landbruket må prioriteres
kommune
enkelte vassdrag, f.eks en del
av innholdet i en tiltaksplan
for et nedbørfelt.
Finnøy kommune
Ok, bekreftelse
Det ville vere ønskeleg å ta med Lundarsøyla (brakkvatnspoll og naturreservat og Nesheimsvatnet)
i ordninga med gjødselfrie randsoner (RMP).
Ønskelig å få utvidet virkeområdet for tilskotsordningar for frivillige avtalar om miljøvenleg
spreiing av husdyrgjødsel innanfor RMP. Det ville vere ønskeleg å innføre ein slik ordning for dei
områda i kommunen der det er innsjøar, brakkvatnspollar og kystvatn som er dårlige resipientar
(har mindre enn god miljøtilstand).
Utarbeidelse av driftsplan for renseparker ligger utenfor landbrukskontorets arbeidsområde.
Særlig viktige RMP-ordninger som konkret retter seg mot gjødselhåndtering gjelder per i dag kun for
deler av Sola. Det vurderes til at RMP-ordninger som fremmer god agronomisk og miljømessig bruk
av husdyrgjødsel bør dekke hele Sola.
3.4: Tiltaksprogrammet knytter i stor grad tiltakene til frivillighet og avtaler som er avhengige av
tilskudd. Dette er det god erfaring med og det er viktig å bruke virkemidlene over jordbruksavtalen.
Samtidig vil Miljødirektoratet påpeke at det særlig i Rogaland, hvor risikoen for avrenning til
vassdragene kan se ut til å øke grunnet økt industrialisering og mer intensiv produksjon,
kan være behov for å etterleve det eksisterende lovverket som vedrører
jordbrukets påvirkning på en enda bedre måte. Når det gjelder jordbruk for øvrig henviser vi til
generelle kommentarer til kapittel 6 Behov for endring i virkemidlene.
I dokumenta er frivillige tiltak og tilskot via RMP og SMIL gjennomgåande framheva som
verkemiddel for å redusere avrenning og erosjon som følgje av landbruksdrift. Fylkesmannen sluttar
seg til dette, og meiner det trengst meir pengar til SMIL og RMP for tilrettelegging av frivillige tiltak
og innlemming av fleire område og type tiltak i ordningane. Det er likevel viktig å vere klar over ei
lang rekke andre juridiske verkemiddel knytt til næringsavrenning frå landbruket. Desse kan leggast
inn i tiltaksprogrammet som ein ny tabell knytt til overskrifta om landbrukssektoren på s 34.
Elles har Fylkesmannen følgjande kommentarar til omtalte miljøforbetrande tiltak i tabellen på s 34
og 35:
- Miljøvenleg gjødselspreiing vil og føre til at mindre gjødsel blir spreidd seint i sesongen.
Finnøy kommune
Må vurderes ved revidering av
RMP
Må vurderes ved revidering av
RMP
83
Finnøy kommune
Sandnes kommune
Sola kommune
Endret til tilsynsplan
Innarbeidet i virkeområdet i
RMP
Miljødirektoratet
Ok, ivaretatt
Fylkesmannen i
Rogaland
Ok, tabell med juridiske
virkemidler legges inn.
Fylkesmannen i
Rogaland
Lagt inn tekst i tabell
- Grøfting og dreneringstiltak vil òg redusere faren for overflateavrenning.
- Fangvekstar etter hausting vil primært minske erosjon frå areala utanom vekstsesongen.
- Miljøavtalar vil og bidra til redusert fosforinnhald i jorda.
Fylkesmannen vil presisere viktigheita av at gjødselvareforskrifta må på plass så snart som råd er. Ny
forskrift vil vere avgjerande for å kunne nå aktuelle miljømål. Ein må spesielt vurdere å revidere
dagens krav til lagring av husdyrgjødsel, auka lagerkapasitet og gjere nye vurderingar knytt til
spreietidspunkt.
I tillegg må det klargjerast kva som er omfatta av omgrepet «vanleg forureining» frå landbruket etter
§ 8 i forureiningslova. Då kan det som er ut over vanleg forureining frå landbruk, handterast etter
forureiningslova av kommune og Fylkesmann.
I tabell 14 på s 37 manglar Fylkesmannen som forureiningsmyndigheit for akvakulturnæringa.
Fylkesmannen skal gje utsleppsløyve med eventuelle vilkår om resipientovervaking og reinsing av
utslipp for landbaserte anlegg i medhald av forureiningslova. Me må difor stå som ansvarleg
myndigheit, saman med Fiskeridirektoratet, i rad 1,2,4 og 5. Forslag til ny rad i tabell 14:
Sjølv om det i gjeldande regelverk er verkemiddel knytt til vassforureining frå landbruket, er det heilt
klart at fleire av desse verkemidla må følgjast opp hos forvaltninga på ein betre måte.
Jordprøvetaking og gjødslingsplanleggjing i landbruket er viktige tiltak for å nå miljømåla.
Av nye tiltak er det viktig å arbeida for at næringa sjølv ser nytte av og behov for tiltaka. Dette har
større effekt enn tvang. Derfor bør det drivast eit godt fagleg informasjons- og motivasjonsarbeid.
Enig i at ein byggjar vidare på eksisterande tiltak i landbruket
forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Tiltak og føresegner må vera i bakgrunn i jordlova §
11. Dispensasjon i forureiningslova §8 for vanleg forureining frå landbruk, skog og fiske må liggas fast
Når det gjelder tiltak mot landbruksavrenning er det viktig at både nitrogen- og fosforgjødsling
tilpasses avlingenes behov og innholdet av næringssalter i jorda, og at overdosering unngås for å
redusere tap av næringssalter fra jord til vann. Det er også viktig å ta hensyn til andelen
biotilgjengelig P når tiltak skal prioriteres. Undersøkelser har vist at biotilgjengeligheten av P fra
jordbruk kan være betydelig (>60 %) i avrenning fra åker med høstspredd naturgjødsel, men også
høy (>30 %) fra korndyrkingsarealer (jf. NIVA-rapport 2367). Biotilgjengelighet kan også endres over
84
Fylkesmannen i
Rogaland
Dette må klargjøres av
sektormyndighet, ikke VRM
Fylkesmannen i
Rogaland
Ok, legges inn
Fylkesmannen i
Rogaland
Norsk
landbruksrådgivnin
g Dalane
Norsk
landbruksrådgivnin
g Dalane
Rogaland bondelag
Rogaland bondelag
Ok, legges inn tekst
NIVA
Ok, synliggjøres bedre i
tiltakstabell for landbruket
Bekreftelse
Bekreftelse
Det er lagt inn tabell med
oversikt over jurdidiske
virkemiddel
Tas til orientering
tid, da fosfor som er adsorbert til jordpartikler kan frigjøres i vannforekomstene via fysisk-kjemiske
og biologiske prosesser, og dermed bli biotilgjengelig på sikt. Hvis ikke dette tas hensyn til, kan det
innebære at ambisjonene mht. å begrense tilførslene av P fra jordbruket blir satt for lavt. Videre er
det viktig å poengtere at selv om en kildes fosfortilførsler har lav andel biotilgjengelig P, så kan det
likevel være viktig å gjennomføre tiltak dersom de totale tilførslene er store.
Landbrukspolitikken i Norge gir sterke føringer for vannmiljøarbeidet i vår region, hvor mange av
vannforekomstene er sterkt påvirket av næringssalter og avrenning fra landbruket. Det er en
utfordring at tiltak mot påvirkning på vannmiljø fra vanlig landbruksdrift i all hovedsak er basert på
frivillighet.
3.4.1 - Avløp
Forslag til tiltak: Kartlegging av småbekker og dren
De tiltak som må gjennomføres på avløpssektoren blir utredet og gjennomført etter
kommunedelplan for avløp. Også i årene framover vil denne sektoren ha utfordringer, ikke minst pga
økende overvannsproblematikk.
Manglende oversikt over tilstand på private avløpsanlegg vurderes å være aktuelt å gjøre noe med.
Storelva (036-109-R). Forslag om tiltak: Føre utslippet ut i ny utslippsledning til Røldalsvatnet (2016).
Det bør gjennomføres jevnlig tilsyn og kontroll med alle små avløpsanlegg i kommunen
3.4: Kommunalt avløp er høyt prioritert i tiltaksprogram for Rogaland det gjelder både konkrete
tiltak og særlig planmessig grep. Miljødirektoratet ville sett det som nyttig om det i
tiltaksprogrammet hadde kommet fram i hvilken grad avløpsanlegg, hvor kommunen er både
forurensningsmyndighet og ansvarlig forurenser (kapittel 13 i forurensningsforskriften), blir fulgt
opp.
Med unntak av i vannområde Jæren synes imidlertid avløp i spredt bebyggelse i liten grad å være
omtalt, og er kun generelt vurdert. Trolig vil utslipp av avløp fra spredt bebyggelse være viktig lokalt,
og det burde i så fall kommet klarere fram. Etter vår mening er tiltak innen spredte avløp er derfor
svært viktige for å nå miljømålene i vannforskriften og samtidige viktige brukermål.
85
Sandnes kommune
Tas til orientering
Time kommune
Kan være aktuelt. Bør
vurderes på et mer detaljert
nivå, vurderes av
sektormyndighetene f.eks
gjennom tiltaksplan
Ok, bekreftelse
Klepp kommune
Tysvær kommune,
Finnøy kommune,
Odda kommune
Odda kommune
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Ok, bekreftelse
Ok, legges inn
Bekreftelse, generelt tiltak for
alle kommuner
Ikke mulig å få lagt inn i denne
omgang.
Tiltaksområdet er prioritert,
beskrevet noe mer detaljert
ved revisjon
Forurensingsforskriften stiller klare rensekrav også til små avløpsanlegg. Miljødirektoratet finner
grunn til å påpeke at tiltak innen spredte avløp er hjemlet i avløpslovverket og er derfor å betrakte
som såkalte grunnleggende tiltak i henhold til vannforskriften. Når vannregionmyndighetene
reviderer tiltaksprogrammene vil dette framkomme av tiltaksmodulen i Vann-nett.
I vannforvaltningsplanen for Rogaland påpekes at det er behov for problemkartlegging før en
igangsetter opprydding i spredte avløp. Hvis en med dette mener kartlegging eller tilsyn med det
enkelte anlegg er vi enig i dette. Se for øvrig omtale av tiltaksorientert overvåkning og
problemkartlegging. Flere vannregioner har ført opp kontroll og tilsyn med spredte avløpsanlegg
som et eget tiltak. Dette er et veldig godt poeng, som trolig også bør vurderes.
Arbeid med spredte avløp er krevende og riktig argumentasjon og motivasjon er derfor viktig. Vi
viser i den sammenheng til omtale av spredte avløp i sammendraget til tiltaksprogrammet i
vannregion Glomma.
Vi finner ellers grunn til å påpeke at tiltaksorientert overvåkning kan være hensiktsmessig å starte
med samtidig som kommunen kartlegger, da det gir grunnlag for prioriteringer og er med på å vise
målbare effekter av oppryddingen.
Lokal forskrift om utslepp bør reviderast ut fra mala i dei regionale planane.
3.4.1 akvakultur
Av tiltaksprogrammet side 33 og tabell 14 side 37 fremkommer det likevel tanker om forebyggende
tiltak i havbruksnæringen. Det må være helt uaktuelt å foreslå slike tiltak når det er erkjent at
kunnskapsstatus for påvirkning fra havbruksnæringen er ukjent for biologisk påvirkning og ikke
problematisk når det organisk påvirkning fra er næringssalter. Denne tabellen må utgå i dokumentet.
Det må også nevnes her at det både innenfor havbrukssektoren og andre områder finnes
sektorlovverk som ivaretar de samfunnsmessige interesser slik at det bør ikke være et mål å strekke
vannforskriften til områder som allerede er ivaretatt av eksisterende lovverk.
86
Miljødirektoratet
Ok
Miljødirektoratet
Tilsyn og kontroll kan være en
form for problemkartlegging.
Kommunene i Jæren
vannområde planlegger å ha
klar forskrift tilknyttet tilsyn
og kontroll av private
avløpsanlegg fra 1.1.2016.
Tilsyn og kontroll kan derfor
legges inn i alle disse
kommunene som tiltak.
Enig
Miljødirektoratet
Er avhengig av
kunnskapsgrunnlaget. Må
følges opp av den enkelte
kommune.
Tas til orientering
Vindafjord
kommune
Fiskeri- og
havbruksnæringens
region vest
Dette er synliggjøring av
eksisterende tiltak etter
lovverket, spilt inn av
sektormyndigheten. Tema er
flyttet for å bedre synliggjøre
hva som er prioritert for
denne planfasen , hva som
skjer av forebyggende tiltak i
ulike sektorer, og hva som må
avklares til neste planfase.
3.4.1 overvann
Det bør i større grad fokuseres på å fordrøye overvann lokalt både i nye og eksisterende bebygde
områder.
Det stilles spørsmål til foreslått tiltak i tabell 12:"Nye ledningsnett dimensjoneres med hensyn på
prognosene om økte nedbørsmengder" Kommentar: Dersom økt nedbør skal inn i ledningsnett for
overvann vil det føre til økt belastning pa vassdrag. Den økte nedbøren bør i størst mulig grad
infiltreres i bakken og ikke slippes inn på ledningsnettet.
3.4: I tabell 12 sies det at nye ledningsnett skal dimensjoneres med hensyn på økt nedbør. Det kan
leses som at overvann skal ledes til ledninger. Det er ofte mer naturlig at økt nedbør må ledes til
vassdrag og fjord via terreng, eventuelt utjevnes/fordrøyes på terreng, slik at ledninger ikke må
bygges for store.
3.4.1 kystområdene
Mye ligger til rette for at båtfolk skal unngå å forurense (avfallshåndtering etc.). Det som mangler
er fasiliteter for tømming av septiktanker. Flere land har innført krav om tett septiktank i båter som
må tømmes ved godkjente mottak. Det finnes ikke slike mottak i Rogaland og det fører til at all
septik fra de fleste båter/skip i Ryfylke går urenset i sjøen. Dette utgjør ikke en stor utfordring nå
men kan fort bli det i Rogaland og i flere andre steder av landet om vi ikke får på plass gode
ordninger snart. Det er en relativt enkel sak å løse og et rimelig tiltak for å unngå framtidig negativ
påvirkning av miljøtilstanden.
I tiltakslister for kystvannforekomster bør det stå kartlegging av påvirkning fra havnevirksomhet
generelt og ikke småbåthavner spesielt. Et aktuelt tiltak i forhold til båttrafikken er også etablering
av tømmestasjoner for toalettavløp fra småbåter.
Tiltak mot forurensning av kystsonen fra oppdrettsnæringen bør også inkluderes i
tiltaksprogrammet, da fiskeoppdrett mange steder er en svært stor kilde for næringssalter og
organisk stoff i kystvannet (Miljødirektoratet, overvåkingsrapport M-80). Forvaltningsplanen tar ikke
stilling til hvordan lakselus og rømt oppdrettslaks fra oppdrettsnæringen skal vurderes i denne
planfasen. Selv om dette standpunktet er styrt fra sentralt hold, er det ingen tvil om at omfattende
oppdrettsvirksomhet i regionen utgjør en betydelig påvirkningsfaktor mht. forurensning av
kystsonen, spesielt i områder med utilstrekkelig vannutskifting. Stagnasjon og tilbakegang i anadrom
fisk (laks og sjøaure) er et konkret problem i mange elver i regionen, og det er derfor viktig at tema
87
Sola kommune
Ok, bekreftelse
Gjesdal kommune
Ja, endre tekst.
Miljødirektoratet
Ja, endre tekst
FNF Rogaland
Se forslag fra sandnes
kommune – legge inn som
tiltak
Sandnes kommune
Legge inn som tiltak
NIVA
Tekst og kart om tema legges
inn under delkap:
«Kunnskapsbygging til neste
planfase»
som lakselus og rømt oppdrettsfisk som gyter i elvene inkluderes i tiltaksplanene.
Mange av de største vegprosjektene foregår i umiddelbar nærhet til vann. Dette er et stort og viktig
fagtema som vi mener skulle vært beskrevet eller i det minste henvist til i en regional
vannforvaltningsplan. Gjennomføring av store vegprosjekter kan ha stor påvirkning til
vannforekomster nå og i framtiden og dermed hører det naturlig inn i en slik plan. Store
samferdselsprosjekter langs vannforekomster/ sjøen, under vann, utfyllinger i sjøen,
sprengningsarbeid o.l. kunne med fordel vært nevnt. - Planen kunne henvise til noen utfordringer i
bygg- anleggsfasen (YM- planer, siltgardiner, erosjon, e.l.) og noen utfordringer også i driftsfasen,
som håndtering av tunnelsvaskevann, renseanlegg. - Det kunne med fordel henvises til Nasjonal
Transportplan, NTP med planlagte fremtidige vegprosjekter.
Det er registrert større avrenning fra sanduttak/anleggsarbeid flere steder der finsedimenter er
transportert direkte ut i vassdraget i viktige gyteområder for laks og sjø aure. ( Årdalselva ,
Figgjoelvea, Møllebekken ved Hafrsfjord, og Espedalselva nevnes særskilt). Med enkle tiltak kan det
etableres fangdammer (‘rensepark’) og redusere påvirkningen av denne unødvendige tilførselen av
sediment. Anleggene bør følges opp av relevant myndighet.
3.4.2 miljøgifter (nå: 5.2.4)
Sammenlignet med andre regioner, inkluderer kapittel 3.4.2 en av de bedre beskrivelsene av både
nasjonal forebyggende strategi og regionale og lokale tiltak samt en oversikt over prioriterte tiltak
mot miljøgifter i vann i tabell 15.
3.4.2: Tiltak knyttet til påvirkning fra punktutslipp og diffuse kilder som motvirker/ reduserer utslipp
av prioriterte stoffer bør synliggjøres/ kommenteres.
Handlingsplanen er førende for Miljødirektoratets prioriteringer. I oversikten over geografisk område
med behov for tiltak er Egersund havneområdet det eneste området som ikke er med i den
nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn. Miljødirektoratet er ikke enig i den
vurderingen som VRM har gjort her. Det er pr. i dag ikke tilstrekkelig kunnskap i alle de foreslåtte
områdene til å kunne vurdere om det er behov for tiltak. Områdene vil bli fulgt opp med
problemkartlegging i perioden.
Tabell 15 viser miljøforbedrende tiltak som vil redusere miljøgifter til vannmiljø. Der det står
tildekking av forurensa sjøbunn bør det stå «forurenset sjøbunnstiltak». Her må fylkesmannen med
som ansvarlig myndighet. Kolonnen for virkemidler må utvides med Ø, J og A. De juridiske finnes i
plan- og bygningsloven, forurensingsloven og forurensingsforskriften (tillatelse til tiltak eller pålegg
om å rydde opp).
88
Statens vegvesen
Region Vest
Det har ikke vært mulig å gå
detaljert inn sektorområdet i
den regionale planen.
Generelt omtalt under
arealplanlegging.
FNF Rogaland
Se tekst under
arealplanlegging som
virkemiddel
Miljødirektoratet
ok
Miljødirektoratet
Mener dette er ivaretatt
Miljødirektoratet
Ok, det presiseres at det for
områdene utover Stavanger,
kun er lagt inn
problemkartlegging som tiltak,
og hvilke områder som er
prioritert for kartlegging.
Ok, legges inn
Miljødirektoratet
I tabell 15 på s 41 må Fylkesmannens tilsyn og kontrollverksemd takast med under miljøforbetrande
tiltak, med verknad å redusere miljøgifter og kjemikaliar i avløpsnettet og ut til vassmiljøet.
Konkrete endringsforslag i tekst og tabell for eget sektorområde - delkapittel 3.4.2 - Tiltak mot
miljøgifter s40-42.
S 41 - Tiltak mot miljøgifter- tildekking av sediment: Vi er ikke kjent med at det foreligger noen
helhetlig evaluering av sedimenttildekking som metode faktisk gir de resultatene en ønsker på lang
sikt. De forsøkene som er gjort med sedimenttildekking som tiltaksmetode i fjordområder viser at
dette ikke er problemfritt og har betydelige økologiske effekter. Det oppstår en rekke dilemmaer og
en må igjennom gode kost nytte vurderinger for å avveie om det i det hele tatt er realistisk og
ønskelig.
Vedrørende Tiltaks ID 5104-154-M. (Avrenning fra industrier): Undersøkelse i resipienten for å
vurdere tilstanden i biota, mangfold, strømningsforhold, sedimenttilstand samt vannmassenes
kjemiske tilstand. Gjelder for bedriften Hydro Aluminium Karmøy. -Hydro Aluminium Karmøy
utarbeider for tiden, i samarbeid med NIVA, et nytt overvåkingsprogram for vannforekomsten i
henhold til krav fra Vanndirektivet og Miljødirektoratet. Dette programmet vil ventelig bidra til et
enda bedre bilde av miljøtilstanden i Karmsundet enn det som hittil er dokumentert i tidligere
undersøkelser.
3.4.3 Forsøpling (nå: 5.5.4)
3.4.3: Tiltak mot marin forsøpling bør vurderes da dette er et økende problem. Vi anbefaler økt
fokus på denne problemstillingen lokalt ved bruk av kommunens virkemidler på avfalls- og
forsøplingsområdet.
Fylkesmannen i
Rogaland
Statens vegvesen
Region Vest
Norsk Hydro
Karmøy
Norsk Industri
Ok, legges inn
Norsk Hydro
Karmøy
ok
Miljødirektoratet
Forsøpling er et stort problem langs kysten og en stor del av avfallet finner vi igjen i strandsonen.
Mye av dette er plastbasert som truer flere arter, spesielt fugl og fisk, men også dyr på beite kan bli
skadet eller forgiftet av dette søppelet. En god del av avfallet er ikke mulig å spore tilbake til en
‘eier’, men det finnes også grelle eksempler på lokale aktører som ikke tar ansvar og begår
miljøkriminalitet. Det er avgjørende at det er lett å kvitte seg med avfall underveis i
friluftslivsområder, langs trafikkårer, i ulike sentra og ved trafikk-knutepunkt på en skikkelig måte.
Bygg og anlegg utgjør en stor utfordring, enten det er tradisjonell eiendomsutvikling eller utvikling
av infrastruktur som samferdsel eller energiverk for vannkraft eller vindkraft. Det siste eksempelet er
Vegvesenets arbeid med Ryfast der armeringsfiber og sprengledninger har havnet i sjøen. Nå, to
FNF Rogaland
Dette omtales mer
omfattende med tekst og
figurer, og legges inn under
delkap: Kunnskapsbygging til
neste planfase.
Marin forsøpling omtales mer
omfattende med tekst og
figurer, og legges inn under
delkap: Kunnskapsbygging til
neste planfase.
89
FNF Rogaland
Ok, legges inn
Det er ikke konkludert hvilke
tiltak som er aktuelle. Dette
må gjøres gjennom
risikovurderinger og
tiltaksplan for området.
Se arealplanlegging –
prioritert virkemiddel
måneder etter utslippene tilgrises strendene med fiber. Her må VRM og aktuelle myndigheter sørge
for at opprydding og overvåking samordnes med andre tiltak i områdene.
Kap. 3.4.3 Forsøpling: Naturvernforbundet mener forsøpling er et stort problem, som burde vært
registrert som en påvirkningsfaktor. Stadig flere land prøver ut passive oppsamlingsenheter i elver,
for å fjerne søppel før det kommer ut i havet. I Stillehavet er det nå en øy av søppel på størrelse med
Texas. Det kommer til å være viktig at hvert land gjør hva de kan for å stoppe forsøplingen som følger
elvene ut i havet. Vi er derfor enige i det som skrives i kap 5.4.
Det er også viktig å intensivere arbeidet mot marin forsøpling. Søppel kan skade sjøfugl, sjøpattedyr,
fisk og andre organismer. Plast er særlig problematisk, og om lag 70 % av plastavfallet synker. Avfall
er derfor også et praktisk problem i flere fiskerier. Også såkalt «mikroplast» kan også vise seg å være
et betydelig problem i økologisk sammenheng. Selv om mye søppel kommer fra europeiske farvann
med kyststrømmen, stammer noe søppel også fra norsk fiskerivirksomhet. Norges Fiskarlag ønsker å
bidra til å redusere disse problemene. Selv om vanndirektivet og vannforskriften ikke har hovedfokus
på forsøpling, oppfordrer vi til økt samarbeid for å redusere problemene knyttet til marin forsøpling.
3.5.1 fremmede arter (nå: 5.2.7)
3.5.1: Tiltakstabellene er forskjellig fra de fleste andre tabeller i oppbygging. Fremmede fiskearter er
ikke nevnt i tabellene, vasspest er nevnt i to lokaliteter. Hele tabellen er fokusert på forurensning
som påvirkningstype. Dersom fremmede arter ikke eksisterer i dette området er det særdeles viktig
med tiltak for å hindre at nye arter kommer inn i området. Ytterligere omtale av fremmede arter må
vurderes. Dersom fremmede arter ikke eksisterer i dette området er det særdeles viktig med tiltak å
hindre at nye arter kommer inn i området.
Alle sektorar er ansvarlege innan for sitt verkefelt for at det ikkje skjer uønskt spreiing av framande
arter, ikkje berre Fylkesmannen og Sjøfartsdirektoratet som antyda i tabell 16 på s 45.
En viktig del av overvåking og karakterisering blir å registrere og kartlegge disse artene og lage
planer for bekjempelse og mot ytterligere spredning. Vi registrerer at det er foreløpig få og små
reelle virkemidler som settes i gang fra kommune og forvaltning. Mer årvåkenhet, fokus og
finansiering er påkrevd innen dette området for å lykkes. Det er ofte lokale jeger- og fiskeforeninger
som foretar uttak (spesielt fisk) men de har kun kapasitet til å redusere antall individ.
Bekjempelse av fremmede arter må intensiveres om vi skal klare å stanse tap av naturmangfold. I
Rogaland har vi registrert følgende arter og mener derfor at fokus må rettes spesielt mot: Sørv
90
Naturvernforbunde
t i Rogaland
Tas til orientering. Se for øvrig
ny tekst om marin forsøpling.
Norges Fiskarlag
Tas til orientering. Se for øvrig
ny tekst om marin forsøpling.
Miljødirektoratet
Fremmede fiskearter er
beskrevet som utfordring.
Fylkesmannen i
Rogaland
FNF Rogaland
Ok, endres
FNF Rogaland
Det henvises her til
handlingsplanen på fremmede
arter og omtale av den.
Fremmede arter er trolig
underregistrert i vann-nett.
-nett
Regnbueørret (fra oppdrettsanlegg): Dette er en uønsket art i vassdragene som vil ha en negative
effekt på laks og aurebestander. Det er registrert rømt regnbueørret i mange anadrome
laksevassdrag og er, i tillegg til lakselus, enda en årsak til at konsekvenser av oppdrettsnæringen må
inngå i karakteriseringsarbeidet. Spesiell fokus må rettes mot kartlegging av settefiskanlegg som
produserer regnbueørret som f.eks ved Fjon vassdraget i Sveio kommune
Hovedelementene for å hindre ytterligere spredning: Informasjon for å hindre ytterligere utsettinger
effektiv opprydning
3.5.2 fiskeoppdrett (nå: 5.4.4)
3.5.2: Akvakulturnæringen har vokst betydelig de siste 20-30 år. I følge beregninger av
utslipp/tilførsler av næringssalter (nitrogen og fosfor) til norske kystområder (TEOTIL) utgjør
akvakulturanlegg i dag den største menneskeskapte kilden fra Rogaland i sør og nordover til grensa
til Russland. Vi registrerer at forurensning/utslipp fra fiskeoppdrett i liten grad er beskrevet i flere av
planene, og i den grad påvirkningen er omtalt er den generell. Selv om de fleste større matfiskanlegg
i dag er lokalisert i ytre kystområder med god strøm og vannutskiftning hvor effektene av
påvirkningen blir mindre, reagerer vi på at omfanget av aktiviteten ikke gjenspeiles bedre. Følgelig er
det beskrevet få forpliktende og konkrete tiltak knyttet til aktiviteten. Vi stiller derfor spørsmål om
utslipp/forurensning fra fiskeoppdrett er underkommunisert som påvirkningsfaktor i planene.
3.5.2: Grad av påvirkning og forslag til tiltak: Vi har merket oss at skalaen for «vesentlig» og
«ikke-vesentlig» påvirkning er benyttet ulikt i de forskjellige regionene. Her mener vi det gjenstår å
få en mer enhetlig praksis. Det er ikke alltid samsvar mellom påvirkningsgrad i risikovannforekomster
og tiltaksprogrammene. Vi registrerer at det mangler forslag til tiltak i enkelte vannforekomster satt i
risiko for ikke å nå miljømålene, der utslipp fra akvakultur er satt til middels eller svært stor
påvirkning.
Roller og ansvar: Selv om fiskeridirektoratet skal ivareta miljøhensyn gjennom sitt regelverk, vil vi
understreke at Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for akvakulturvirksomhet. Vi mener her at
Fylkesmannens rolle i for liten grad er synliggjort i mange av planene, og at det må komme
tydeligere frem også i tiltaksprogrammet.
91
FNF Rogaland
Regnbueørret er ikke
registrert i vann-nett i VR
Rogaland
FNF Rogaland
Enig.
Miljødirektoratet
Tekst er noe omskrevet. Det
vises ellers til kart fra
vann-nett.
Miljødirektoratet
Enig i at skalaen må benyttes
likt. Dette må rettes opp i det
videre arbeidet / må styres fra
Miljødirektoratet .
Miljødirektoratet
Ok, se kommentar fra
fylkesmannen som er fulgt
opp med endringer
Det står i tiltaksprogrammet til vannforvaltningsplanen for Rogaland at det er uavklart hvordan
spørsmålet om rømt oppdrettslaks skal håndteres. På bakgrunn av teksten vår over er dette
misvisende. Tiltaksprogrammet må derfor rettes opp med ny og riktig tekst. Vi anbefaler å klippe og
lime fra avsnittene over eller fra nevnte brev av 23.1.14, slik at det blir riktig gjengitt i planen.
Vi konstaterer at samtlige vannregioner viser til at det fortsatt er uavklarte problemstillinger nar det
gjelder påvirkning fra oppdrett på vill anadrom fisk. Dette er knyttet til rømming og lakselus.
Imidlertid bør det nevnes at selve behandlingen mot lakselus også kan påvirke marine
vannforekomster. For eksempel er det vist at ulike medikamenter mot lakselus brytes sent ned,
samtidig som de kan være skadelige for bestander av reke, hummer og andre krepsdyr I
nærområdene til anleggene. Sett fra Norges Fiskarlags ståsted haster det med å iverksette tiltak mot
dette. Av den grunn er det usikkert om vannforskriften er riktig verktøy for å hehandle disse
forholdene. Saken vil derfor i første omgang bli tatt opp til ny diskusjon med departementene og
oppdrettsorganisasjonene.
Vart framlegg er at punktet rømt oppdrettslaks og lakselus vert teke ut av tiltaksprogrammet for
vassregionen, da disse truslane allereie er handtert gjennom Akvakulturloven og forskrift om
nedkjemping av lakselus i akvakulturanlegg. -følgende steder blir trukket frem: tabell 9 på side 28, og
1. avsnitt pa side 43,
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Tekst endres
Norges Fiskarlag
Det vises til nasjonale føringer.
I tiltaksprogrammet endres
omtalen av tematikken, og
kart fra vann-nett legges inn.
Alsaker Fjordbruk
AS
Marine Harvest
Blue Planet AS
Fylkesmannen manglar også som forureiningsmyndigheit for akvakulturnæringa i tabell 2.5 på s 85.
Fylkesmannen gir løyve til utslepp med eventuelle vilkår om resipientovervaking og reinsing av
utslepp i forhold til landbaserte anlegg etter forureiningslova. Me må difor stå som ansvarlig
myndigheit, saman med Fiskeridirektoratet, i rad 1,2,4 og 5 i tabellen. I tillegg har me forslag til ny
rad i tabell 2.5:
3.5.3 andre biologiske påvirkninger (nå: 5.4.3)
3.5.3 Regulering av fiske i sjø og vassdrag er et viktig forvaltningsverktøy og savnes som et tiltak i
tabellene. Der hvor regulering av fiske etter anadrom fisk er et tiltak, så er det formelt sett
Miljødirektoratet som er myndighet. Det er fylkesmannen som utarbeider forslag til fisketid for hvert
enkelt vassdrag med anadrom fisk og oversender dette til Miljødirektoratet. Der hvor det er
fiskereguleringer av hensyn til innlandsfisk er det fylkeskommunen som er ansvarlig myndighet.
Mattilsynet er ansvarleg myndigheit for fiskehelse og spreiing av fiskesjukdommar mellom vassdrag,
men både Fylkesmannen og fylkeskommunen skal også gje tillating til utsetting av fisk/flytting av fisk
i vassdrag etter lakse- og innlandsfiskelova jf. rad 3 i tabell 19 på s 48.
Fylkesmannen i
Rogaland
Tematikken vil fortsatt være
omtalt i tiltaksprogrammet,
men presisert bedre at dette
er tema som må avklares mot
neste planfase.
Ok, legges inn
92
Miljødirektoratet
Ok, legges inn
Fylkesmannen i
Rogaland
Ok, legges inn
det bør være en prioritert oppgave og få kartlagt og få god oversikt over viktige marine områder. Vi
vil nevne området ved Høgsfjord/Lysefjorden – Området sør og nord for samløpet av Lysefjord og
Høgsfjorden er spesielt rike gyteområder med stor artsrikdom.
3.7 Beredskaps- og forebyggende tiltak (nå: 5.4)
3.7: Kapitlet inneholder en grei beskrivelse av dagens beredskapssituasjon. Det er Kystverket og de
interkommunale utvalgene for akutt beredskap (IUA) som har det operative beredskapsansvaret.
Omtale av beredskap knyttet til sjøfugl mangler. Vi foreslår følgende tekst inn
i kapittelet: «Beredskap mhp oljeforurensning av sjøfugl er omfattet av Samarbeids- og
bistandsavtale mellom Kystverket og Miljødirektoratet».
3.8 Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder (nå: 5.4.2)
3.8 I tiltaksprogrammet skal det fremgå en oversikt over forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede
områder i regionen. Ingen forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder er beskrevet. Vi
anbefaler at man supplerer tiltaksprogrammet med pågående og/eller planlagte forebyggende tiltak
i beskyttede områder. For eksempel så har Fiskeridirektoratet med hjemmel i akvakulturloven
vedtatt en forskrift vedrørende akvakultur i nasjonale laksefjorder.
3.8: Miljødirektoratet foreslår at pågående og planlagte tiltak i nasjonale laksevassdrag og -fjorder
og vassdrag beskrives her. Når det gjelder områder utpekt til beskyttelse av habitater og arter (i
praksis verneområder), foreslår direktoratet å se hen til nasjonal plan for våtmarksrestaurering.
I mal til tiltaksprogrammet er det utarbeidet en tekst som gjelder forebyggende tiltak. Vår
gjennomgang av høringsdokumentene viser at den i varierende grad er fulgt. Kystverket har spilt inn
forebyggende tiltak til tiltaksmodulen. Disse skal ikke benyttes som tiltak mot eksisterende
påvirkning i kystvann og skal derfor ikke legges inn i vann-nett. Dersom man ønsker økt sjøsikkerhet
eller beredskap i en vannregion kan dette påpekes i forvaltningsplanen. Vi ber om at dette gjøres i
dialog med Kystverket for å sikre at all relevant informasjon er tilgjengelig.
3.9 Behov for helhetlige tiltaksplaner / utredninger (nå: 5.3.2)
Bekreftelse på behov for utarbeidelse av overordna tiltaksplaner for en del utvalgte
vannforekomster/vassdrag
I kapittel 3.9 er det gitt en oversikt over behov for helhetlige tiltaksplaner/utredninger. I denne
oversikten er VRM’s forslag til prioriterte utredninger for å avklare tiltaksbehov nevnt.
Miljødirektoratets kommentar til dette er at dersom det foreslås tiltak for å rydde opp i forurenset
sjøbunn som ikke inngår i den nasjonale handlingsplanen, vil forslag vurderes av Miljødirektoratet i
egen prosess. Nasjonal handlingsplan fravikes kun hvis forslaget er godt begrunnet og dokumentert.
93
FNF Rogaland
må vurderes i neste planfase
Miljødirektoratet
Ok, legges inn
Miljødirektoratet
Ok, legges inn
Miljødirektoratet
Ok, legges inn
Kystverket
ok
Sandnes kommune
Ok, bekreftelse
Miljødirektoratet
Presiseres hvilke områder som
er prioritert i nasjonal
handlingsplan
3.10 Behov for forebyggende kommunale tiltak og retningslinjer (nå: 5.3.1)
Planane med mal og prioriteringar må leggjast til grunn ved revisjon av kommuneplanen og
utarbeiding av reguleringsplanar. Med anna vil dette vera viktig ved lokalisering av bustad- og
hyttefelt samt næringsområde i kommuneplanen, og krav til infrastruktur i reguleringsplanar.
Det oppleves positivt at det er beskrevet at lokal overvannshåndtering må integreres i
alle typer nye utbygginger, og har flere konkrete tiltak for å få bedre kontroll på
avrenning.
Overflateavrenning fra bebygde områder kan ta med seg stoffer som kan ha uheldige virkninger i
vannmiljøet. Det er lite kunnskap om hvilke utfordringer bebygde områder byr på med hensyn på
vannforekomster i Sola. Det bør i større grad fokuseres på å innhente kunnskap om slike påvirkninger
og ta hensyn til disse i planlegging.
Overvannshåndtering er viktig å få med i kommuneplanen
NIVA vil også fremheve at det er viktig å vurdere klimatilpasningstiltak og tiltak mot andre
påvirkninger i sammenheng. For eksempel vil etablering/restaurering av naturlig brede kantsoner og
våtmarker langs vassdrag være et effektivt tiltak som reduserer tilførsler av næringssalter, partikler
og miljøgifter til både elver og innsjøer/kystområder nedstrøms, samtidig som det virker
flomdempende og bedrer biodiversitet og habitater for fisk og andre organismer i vassdragene.
Kloakklekkasjer og overløp er et betydelig problem i mange byer og flere tettbygde områder, og
problemene forventes å øke med mer ekstremnedbør i forbindelse med klimaendringer.
Vindafjord
kommune
Ok, bekreftelse på behov
Miljødirektoratet
Sola kommune
Finnøy kommune
NIVA
Kapittel: 3 Tiltak for å nå miljømålene
Delkapittel 3.6 Tiltak mot fysiske inngrep (Vannkraft) (nå: 5.2.5)
Det er gjort noen justeringer og tillegg i teksten knyttet til prioriteringer beskrevet i regional plan. Det presiseres hvilke vassdrag som prioriteres for
vilkårsrevisjon, for problemkartlegging og for konkret tiltaksoppfølging. Ny tabell.
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
I forbindelse med vassdragsreguleringer anbefaler vi at det på listene tilføyes tiltak som sikrer
NIVA
Kan være aktuelle tiltak,
94
oppvandring og tryggest mulig nedvandring for anadrom og katadrom fisk forbi elvekraftverk. Dette
kan i mange tilfeller være relativt enkle og lite kostnadskrevende tiltak med stor nytteverdi.
Problemkartlegging i regulerte vassdrag vil
i stor grad være knyttet
til tiltaksretta undersøkelser som kan pålegges av NVE eller miljømyndighetene hjemlet i
konsesjonsvilkår. Begrepet kan imidlertid også omfatte slike undersøkelser gjennomført på frivillig
grunnlag (uten pålegg), men da ofte med bakgrunn i en avtale mellom regulant og
påleggsmyndighet. Denne typen problemkartlegging vil være viktig framover for å avdekke
eventuelle flaskehalser, behov for miljøforbedrende tiltak, gjennomføring av tiltak, samt å avklare
ansvarsfordeling dersom flere påvirkninger er tilstede i disse vassdragene.
NVE ønsker at det lages et oppsummerende notat, tabell/tekst/kart for hvert av de regulerte
vassdragene, slik at det blir lettere å forstå for myndighet og allmennhet hva som er foreslått av
miljømål og tiltak og lokalisering, ev. som et vedlegg til planen.
Undersøkelser: Det er aktuelt med overvåking der det er mangel på kunnskap om miljøtilstanden
eller hva slags tiltak som vil være aktuelt. Dette kan pålegges en tiltakshaver med konsesjon, der
det er en klar sammenheng mellom tiltaket og redusert miljøtilstand. Der det ikke er adgang til å
pålegge noen å gjøre undersøkelser, må en eventuell problemkartlegging finansieres av
myndighetene.
Behov for problemkartlegging: Det er foreslått problemkartlegging i 10 prioriterte regulerte
vassdrag. Noen steder kan slik kartlegging at andre finansierer undersøkelsene. Det vil være en
fordel om det etableres en tett dialog med regionens regulanter på et tidlig tidspunkt for om
mulig å få til en prioritering av vassdrag for kartlegging avhengig av konsesjonsvilkår og for en
mest mulig effektiv bruk av ressursene. Andre steder er det nødvendig å få regulanten med på
frivillige undersøkelser eller pålegges regulanten.
Pågående miljøforberedende tiltak: I tiltaksprogrammet er det nevnt en del pågående
miljøforbedrende tiltak som må ha fullt fokus. Her bør også regulantenes fiskeutsettinger og
allerede gjennomførte biotoptiltak nevnes.
Juridiske virkemidler (som vilkårsrevisjon) er ikke tiltak.
95
Miljødirektoratet
men må vurderes for
den enkelte
vannforekomst i
sektormyndighetens
saksbehandling.
Problemkartlegging er
lagt inn der det er meldt
inn behov fra
Miljødirektoratet
NVE
Bør vurderes i
oppfølging av planen
NVE
Tas til orientering
NVE
Enig, dialog mellom
sektormyndighet og
regulanter er viktig i
NVE
Ok, presiseres
NVE,
Lyse Produksjon AS
Ok, flytte plassering i
tabell. Det skilles tydelig
mellom virkemidler og
Gjennomførte/planlagte tiltak i regulerte vassdrag - må synliggjøres i planen.
Lyse Produksjon AS
Øygrey foss kraftverk ved Slettebøvatn- Eigersund. Nåværende vedlikeholdsrutiner der elva
tørrlegges på våren er uheldig for nyklekkete yngel av laks og aure. Forslag til tiltak: Pålegge Dalane
Energi å sikre stabil minste vanntilførsel nedover i vassdraget
Egersund jeger - og fisker
forening (EJFF)
Svanedal kraftstasjon i Hellelandsvassdraget - Eigersund. Høg dødelegheit av laksefisk som passerer
Svanedal kraftverket, er dokumentert. Avbøtande tiltak som modifisering av varegrind og etablering
av vandringsveg over dam bør settast i verk så snart som råd.
Egersund jeger - og fisker
forening (EJFF)
Eigersund kommune
Forebyggende arbeid vandringshindre: Jernbanenettet har mange krysninger med bekker og elver i
Norge. Det er gjennomført en kartlegging av stikkrenner i de elvene der det er årssikker vannføring
og hvor det potensielt kunne være fiskehinder. Det er avdekket svært få fiskehinder. Skjerpede
rutiner for rensing av stikkrennene for vegetasjon er viktig for å opprettholde denne tilstanden.
Dette er også viktig for å unngå tette stikkrenner ved flomhendelser Strategien videre vil være å
sikre at det bygges og vedlikeholdes stikkrenner på en slik måte at det ikke skapes nye
vandringshindre. Blant annet anser vi at en viktig arena for å få vannmiljø inn i flomsikringsarbeidet
er delprosjektet “Håndtering av flom og vann på avveie”. Dette er en del av samarbeidsprosjekt
NIFS (Naturfare, Infrastruktur, Flom, Skred), hvor både JBV, SVV og NVE deltar.
Det bør settes som mål å få gjennomført en kartlegging av aktive og potensielle gytebekker for
sjøaure langs Egersundskysten, samt etterfølgende tiltak for å bedre gyte- og oppgangsforhold.
Tiltaket kan søkes delfinansiert med tilskudd fra offentlige tilskuddsordninger.
I tiltaksprogrammet er det få konkrete forslag om restaurering selv om dette er nevnt som et
prioritert tiltak. Gjenåpning av bekker kan ha stor betydning for friluftsliv og naturopplevelse. Vi
96
Jernbaneverket
tiltak.
å få utarbeidet en
fullstendig oversikt over
dette. Dette gjelder alle
sektorer.
Brev sendt NVE
22.1.2015 med
anmodning om
vurdering av forhold
uavhengig av plan.
Følges opp.
Brev sendt NVE
22.1.2015 med
anmodning om
vurdering av forhold
uavhengig av plan.
Følges opp.
Jernbaneverkets
forebyggende arbeid er
beskrevet under 5.4.5
Eigersund kommune
Ok, bekreftelse
FNF Rogaland
Bør vurderes konkret i
de helhetlige
tror følgende kan være gode kandidater for slike tiltak:
- Deler av Skas-Heigre på Jæren
- Møllebekken i Stavanger
- Revheimskanalen i Stavanger
- Storåna i Sandnes
Det finnes utvilsomt mange fler, noe som bør vurderes i det videre arbeidet og inkluderes i
kommuneplanarbeide.
Bonitering er en metode for å kartlegge vassdraget i mer detalj og vi anbefaler at flere vassdrag
inkluderes i Rogaland. Dette er sammen med elektrofiske, stamfisketellinger og vannprøvetaking
viktige element i karakteriseringen og viktig verktøy til å identifisere tiltak og gjennomføre tiltak. I
samarbeid med UNI miljø, regulanter og elveeigere har jeger og fiskeforeninger fått bonitert en
rekke vassdrag i Rogaland. Årdalselva og Jørpelandsåna (Årdalsprosjektet, Finanisert av Lyse)
tiltaksplanene om dette
er aktuelt som tiltak
FNF Rogaland
– SRJFF Finansiert av Fiskefondsmidler
3.6: Tiltaksprogrammet har informasjon om tiltak i noen regulerte laksevassdrag. Et minimum er at
tiltakene som er spilt inn av Miljødirektoratet inkluderes i listene. Våre innspill er så langt ikke tatt
med.
Forslag til tiltak: Målsetting for vannstandsnivå for flomutsatte vassdrag. Betre tilretteleggjing for
oppreinsking av vassdrag for å hindra flaumskader.
Miljødirektoratet
Fleire vassdrag kan vurderast for habitatforbetrande tiltak knyta til bekkelukkingar, vandringshindre,
etc. Dette må sjåast i samanheng med andre tiltak som indirekte også er habitatforbetrande, så
som betre vasskvalitet gjennom å hindre forureining.
I tabell 21 på s 53, med oversikt over føreslåtte prioriteringar av tiltak i vassdrag påverka av
vasskraftreguleringar, bør Ognaelva flyttast opp i tabellen slik at dette vassdraga og blir prioritert i
tiltaksperioden 2016-2021. Sjå elles det som er skrive om dette under kapittel 6 i planprogrammet.
Vedlegg 1 Tiltakstabeller. I tabell 2.4 på side 84 skal Fylkesmannen sine tilsyn og kontrollar ikkje
berre betre kunnskapsgrunnlaget, men og redusere utsleppa.
Statkraft fikk nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen i 2012. Som grunnlag for vedtaket var
Tysvær kommune
97
Time kommune
Habitatkartlegging er
generelt en nyttig
undersøkelse for å få
bedre kunnskap om
vassdrag. Er nå lagt inn
som tiltak på flere
vassdrag.
Legges inn i tabellene
Nyttig innspill. Bør være
konkret knyttet til
vassdrag hvis dette skal
legges inn i
tiltaksprogrammet.
Ok, bekreftelse
Ok, legges inn som
prioritert vassdrag
Ok, legges inn
Statkraft energi AS
Problemkartlegging er
det gjennomført en grundig, myndighetsstyrt prosess, som omfattet svært grundige utredninger
av temaer sam er relevante for vannforvaltningsplanene. Som følge av en omfattende prosess, som
ble avsluttet gjennom kongelig resolusjon, kan ikke Statkraft se at det er grunnlag for nye tiltak i
forbindelse med Ulla-Førrereguleringens påvirkning av Suldalsvassdraget.
Revisjon pågår allerede ved Årdalsvassdraget, og vil trolig være avklart innen
vannforvaltningsplanen er endelig godkjent.
Lyse Produksjon AS
Kommentar til tiltaket: "Økt fokus på avbøtende tiltak (i kost/nytte perspektiv). Hva VRM legger i
dette fremstår ikke som klart i planen. Vannkraftbransjen har allerede i dag betydelig fokus på
avbøtende tiltak i regulerte vassdrag.
Lyse Produksjon AS
Årdalselva,(Storåna anadrom strekning, Storåna ovenfor anadrom strekning, Bjørg og Tusso
(anadrom strekning) Ulla -Førre reguleingen) - foreslås for minstevannsføring
Miljødirektoratet
Årdalselva, magasinene - foreslås med magasinrestriksjoner
Stølselva (Lysereguleringen), anadrom strekning - foreslås med minstevannføring
Ulla-Førre, ( Suldalslågen opp til Osvad, nedre lakseførende strekning ,Suldalsvatnet, midtre
anadrom strekning, Kvilldalselva, anadrom strekning) - deler foreslås med minstevannsføring tilknyttet anadrom strekning,
Suldal-Røldal, anadrom strekning i Roaldkvamsåna og Brattlandsdalåna som er tilløpselver til
Suldalsvatnet, . - foreslås med minstevannsføring
Suldal-Røldal, ( magasinene, elver og bekker ovanfor anadrom strekning), foreslås med
magasinrestriksjoner
Ulla-Førre, (Ulla elv ovenfor anadrom strekning, lakseførende strekning i Ulla, Førreåna anadrom
strekning , Førreåna ovanfor anadrom strekning til vannslipp) - foreslås for minstevannsføring
Ognaelva (Ogna, nedstrøms Hetland kraftverk) - foreslås for driftsvannføring og andre tiltak
(kalking?)
Ognaelva, magasinene og bekker - foreslås for minstevannføring
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
foreslått i noen
vannforekomster i
vassdraget. Det er
vurdert behov for
kunnskapsinnhenting.
Ok, prioriteringen
endres til
tiltaksoppfølging
Se uttale fra Egersund
jeger og fisk –eksempel
på behov for avbøtende
tiltak og oppfølging fra
sektormyndighetenes
side.
Miljømål og tiltak i
SMVF-vannforekomsten
e fremkommer av
vedlegg 5 i regional plan
-«-«-«-
Miljødirektoratet
-«-
Miljødirektoratet
-«-
Miljødirektoratet
-«-
Miljødirektoratet
-«-
Miljødirektoratet
-«-
98
Forslag til magasinrestriksjoner er i stor grad av hensyn til friluftsliv mer enn viktige
akvatiske verdier. I den grad viktige landskaps- og friluftlivssverdier kan bedres med liten
konsekvens for kraftproduksjon eller flomdemping bør dette innarbeides som tiltak for å nå øvrige
mål.
Figgjoelva - Forslag til tiltak: Minstevannføringskrav må innføres for å sikre vann i laksetrappen ved
Ålgård. Begrunnelse: Død laksesmolt ved kraftverk i Figgjo, Levedyktig laksestamme i nasjonalt
laksevassdrag
Figgjoelva - Forslag til tiltak: Referanse til rapport fra UNI Miljø med anbefalte tiltak.
Begrunnelse:Minstevannføring, Levedyktig laksestamme i nasjonalt laksevassdrag
Tjodanpollen (031-25626-L) - forslag til tiltak: Vannet overvåkes og tidligere tiltak (kalking? og/eller
utsetting?) videreføres. Begrunnelse: Attraktivt og tilgjengelig, beliggenhet kort fra bilvei, vann med
bitevillig fisk for barn
og ungdom, MSM foreslått i Regional plan, men vannet er fullt av (småfallen) kondisjonssterk ørret
Prosjektet i Årdalselva er et godt eksempel på en modell der samarbeid med Regulanten (Lyse)
Elveeierlag, Forvaltningen (Fiskeforvalter og Miljødirektoratet), UNI Miljø, Hjelmeland Kommune,
NJFF Rogaland i
tillegg har og NVE deltatt på møter. Det systematiske arbeidet har gitt resultater og mange tiltak er
gjennomført på forvaltningssiden. Kultiveringsarbeidet er forbedret i vassdraget, flere
biotopforbedrende tiltak er gjennomført og monitorering/overvåking av vassdraget er av høy
kvalitet.
Forslag til avbøtande tiltak Røldalsvatnet: Senkingsnivået i Røldalsvatnet på nytt bør vurderast. Eit
innskjerpa og detaljert reguleringsreglement med krav om magasinfylling innan ein gitt dato. Det
bør også vurderast om ein kan sleppe ut vatnet i frå Røldal kraftstasjon til eit djupare nivå i
Røldalsvatnet for å redusere problem atikk med frostrøyk i bygda.
Forslag til avbøtande tiltak for Novlefoss: regulanten bør skaffe vassføring i «Nøvlefoss» i frå 1.6 til
30.9. Minstevassføring lik 5-persentil i denne perioden kunne vore eit bra utgangspunkt.
Forslag til avbøtande tiltak Valldalsmagasinet: Sikre permanent tilgang til Valldalen og
Hardangervidda året rundt. Aktuelle løysingar er i fyrste omgang å sette krav om tilstedevære frå
damvoktarar med ansvar for merking og tilrettelegging av farbare trasear. På sikt må det
planleggast tunnellar, rasoverbygg og kulvertar for tilkomst i vinterhalvåret og ATV-veg langs
austsida av vatnet for tilkomst her i sommarhalvåret. Vurdere moglegheiten for å redusere dagens
reguleringshøgd på 78 meter, reguleringsrestriksjonar eller endringar i arkitekturen av
99
Miljødirektoratet
-«-
FNF Rogaland
Figgjo prioriteres for
tilaksoppfølging
FNF Rogaland
tilaksoppfølging
Vurdert av FM/NVE –
ikke prioritert
FNF Rogaland
FNF Rogaland
Tas til orientering
Røldalsvassdraget
prioritert for
vilkårsrevisjon i plan
Tiltak vurdert av
FM/NVE – se vedlegg 5
Tiltak vurdert av
FM/NVE – se vedlegg 5
reguleringsmagasinet kan vera andre aktuelle tiltak for å stoppe utrasingar og bøte på varige sår i
landskapet.
Frie vandringsveier: For å sikre at laks og sjøørret skal komme levende ut i havet, trenger den en
trygg utvandringsvei forbi turbiner og demninger. Et skråstilt gitter foran vanninntaket til turbinen,
hindrer fisken i å bli kvernet til døde. Det må også etableres sideløp (nødutgang) med en vannføring
ca. 5 % av turbinvannet. I tillegg må laksetrappene virke, slik at laksen kommer opp i de øvre delene
av vassdragene som har gode gyte og oppvekstområder.
Omløpsventiler: Omløpsventiler skal hindre tørrlegging ved teknisk svikt. Omløpsventiler er ikke
standard på gamle kraftverk, og det er svært viktig at slike løsninger også blir pålagt disse. Ventilene
må være dimensjonert slik at minstevannføring kan opprettholdes ved teknisk stans.
Lokkeflom: Lokkeflommer kan være et tiltak for å stimulere oppgang av laks og sjøørret i elva ved
lav sommervannføring . Noen steder kan det også være behov for spyleflommer for å motvirke
gjenslamming/ gjenklogging av viktige gyteområder. Dette er tiltak som har som formål å bedre
livsbetingelsene for villaksen, og bør innarbeides i de nye reguleringsbestemmelsene for det
aktuelle vassdraget. Det er viktig at dette er tiltak som kommer i tillegg til en høy
minstevannsføring, og ikke blir et påskudd for å holde minstevannføringene på en kritisk lavt nivå.
Det vil være viktig med biologiske analyser for å sikre at utformingen av disse tiltakene faktisk gir
positiv effekt for villaksen samlet sett i vassdraget.
Tapping av overflatevann: Det må stilles krav om tekniske løsninger for tapping av overflatevann fra
reguleringsmagasinene. Hensikten er å tilføre elva naturlig sesongtemperert vann nedenfor
kraftverksmagasinet. I gamle kraftanlegg blir vannet fra reguleringsmagasinene vanlig vis tappet ved
bunnen. Følgelig blir vintervannet varmere enn normalt og sommervannet kaldere enn normalt.
Dette er i all hovedsak negativt for lakse- og sjøørretyngelen, fordi kaldt sommervann fører til
lavere vekst (lav temperatur og mindre næring i elva) og varmt vintervann fører til manglende
islegging av elva og økt dødelighet av lakseunger.
I forbindelse med vassdragsreguleringer anbefaler vi at det på listene tilføyes tiltak som sikrer
oppvandring og tryggest mulig nedvandring for anadrom og katadrom fisk forbi elvekraftverk. Dette
kan i mange tilfeller være relativt enkle og lite kostnadskrevende tiltak med stor nytteverdi.
Når det gjelder vannkraftregulering presiseres det i tiltaksprogrammet at det må gjøres grundigere
utredninger før det tas endelige beslutninger om gjennomføring av tiltak, og at disse må fremmes
gjennom revisjonsordningen for reguleringskonsesjoner. Sistnevnte er viktig dersom det skal være
realisme i tiltakene som foreslås.
100
Norske lakseelver Norges
Bondelag
Tas til orientering, må
vurderes konkret i
tiltaksoppfølging
Bondelag
vurderes konkret i
tiltaksoppfølging
vurderes konkret i
tiltaksoppfølging
Bondelag
Bondelag
vurderes konkret i
tiltaksoppfølging
NIVA
vurderes konkret i
tiltaksoppfølging
Det er ivaretatt
NIVA
Beskriver gjennomførte /pågående tiltak i Suldalsvassdraget
Hydro Energy AS
Nødvendig med avbøtende tiltak ved Ålgård kraftverk i Gjesdal for å redusere dødelegheit av
utvandrande laksefisk og ål.
Behovet for miljøforbetrande tiltak i allereie utbygde vassdrag aukar i takt med mange
nye inngrep i vassdragsmiljøet
For Hellelandsvassdraget foreslått kartlegging og utbedring av vandringshinder innen 2018. Dalane
energi har i forbindelse med forarbeidene til en flerbruksplan for Hellelandselva gjort et godt stykke
arbeid for å få vurdert muligheten for å reetablere Slevelandsåna som en vandringsvei for laks og
sjøaure. Status på dette arbeidet er ikke kjent for saksbehandler per dags dato. Beskrivelse av flere
typer avbøtende tiltak som er aktuelt i Hellelandsvassdraget i forbindelse med pågående arbeid.
Odda kommunestyre krever at det blir lagt inn minstevassføring i Tyssestrengene og
Ringedalsfossen i perioder om sommeren. Ringedalsmagasinet må være tilnærmet fullt i
sommerperioden : 01.07 - 01.10.
Odda kommunestyre krever at det blir lagt inn minstevassføring i Novlefoss i Røldal i perioder om
sommeren. Røldalsvatnet må være fullt i perioden 10.06-01.10.
Risbuelva øvre (036-103-R). Forslag om at det legges inn problemkartlegging som tiltak. (I stedet for
tidligere forslag MT37 Minstevannsføring). Merknad til tiltak: Terskler er bygget i stølsområde.
Vannspeil ivaretas. En del restvannføring.
Storelva (036-109-R). Forslag om at det legges inn problemkartlegging som tiltak. (I stedet for
tidligere forslag til tiltak MT37 Stabil minstevannsføring og MT14 Terskler). Merknad til tiltak: Det er
bygget terskler ved Bråstøl og Medhus. Nye terskler bygget også ved kirka. Litt fisk i hølene. Tørr elv
helt nederst i perioder pga drenerende elveleie. Vil ikke hjelpe med minstevannføring. Fiske fra
Kalvajuv til mot skytebanen og det gamle ysteriet.
Grytjuvet (036-182-R). Forslag til tiltak: Rydde elveløp, Problemkartlegging (i stedet for tidligere
forslag - MT37 Stabil minstevannsføring). Merknad: Landskapselement (elvedelta), naturmiljø,
lokalt friluftsliv, bekkeinntak, minstevannsføring antagelig lite synlig. Grovt elveløp.
Odda kommune
101
LVK
å lage fullgode
oversikter over alle
gjennomførte tiltak.
Dette gjelder alle
sektorer.
tilaksoppfølging
ok
Eigersund kommune
Hellelandsvassdraget
prioriteres for
tiltaksoppfølging
Odda kommune
Tiltak vurdert av
FM/NVE – se vedlegg 2 i
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Odda kommune
Odda kommune
Odda kommune
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Kvesso (036-36-R). Forslag om at det legges inn problemkartlegging som tiltak. (I stedet for tidligere Odda kommune
forslag til tiltak MT37 Stabil minstevannsføring). Merknad: Landskapselement. Måtte hatt
036-1883-L Nupstjørn oppe for å få til minstevannsføring. En del restfelt (uregulert).
Novlefoss (036-45-R). Forslag til tiltak: MT38 Variabel miljøtilpasset vannføring (sommer). Vurdere
Odda kommune
vannslipp sommerstid (1-3 mnd) (vannfestival, vannhelg, dagtapping). Merknad: Landskapselement,
naturmiljø, nasjonalt reiseliv. Vurdere hvilken vannføring som må til for å skape et nødvendig
inntrykk.
Kaldevasselva (036-46-R). Forslag til tiltak: Problemkartlegging. Merknad. Få interesser.
Odda kommune
Nyastølselva (036-49-R). Forslag til tiltak: MT37 Stabil minstevannsføring. Problemkartlegging.
Vurdere terskelbygging. Merknad: Friluftsliv. Lett tilgjengelig. Restfelt. Sidebekker. Terskler i øvre
del. Fremstår ikke som tørrlagt i dag. Fint landskap. Vått område i midten. Rimelig god vannflate.
Øynoelv (036-52-R). Forslag om problemkartlegging som tiltak. Merknad: Få brukerinteresser.
Ganske bortgjemt. En del restfelt gir restvannføring ned i Botnen.
Odda kommune
Gjertrabekken (036-94-R). Forslag om problemkartlegging som tiltak. Merknad: Lite fremtredende
i landskapsbilde.
Odda kommune
Valldalsvatnet (036-1866-L). Forslag til tiltak: Vurdere MT 40 Begrensninger innenfor gitte
reguleringshøyder. Spesielt omsommeren. Vurdere gjeldende LRV/HRV. Problemkartlegging.
MERKNAD: Landskap, turisme, friluftsliv, fjellandbruk, naturmiljø, villrein, 80 m reguleringshøyde
(heving). Ingen magasjonsrestriksjoner i dagens konsesjon. Gunstig å ha høyest mulig vannstand.
Hydro har en selvpålagt restriksjon om brukbar is i påsken. (Prøver å stikke ei sikker løype). Tappes
ned på våren. Fylles opp på sommeren. Dette kan ta litt tid slik at det ikke er fullt før seint på
sommeren. (Avbøtende tiltak: Båtutsettingsplasser).
Votnavatnet (036-1870-L). Forslag til tiltak: 1) Vurdere MT 40 Begrensninger innenfor gitte
reguleringshøyder. Høyere fyllingsgrad i fra juli. 2) vurdere fiskekultivering i nabovassdrag som
avbøtende tiltak. 3) problemkartlegging 4) biologisk oppfølging. MERKNAD: Landskapselement,
lokalt friluftsliv om vinteren, fiske. reg.høyde 45 m (heving). Det er for mye fisk. Har blitt satt ut
mindre nå i de seinere årene.
V. Middyrvatnet (036-1881-L). Forslag om problemkartlegging som tiltak. Merknad: Lite brukt
Odda kommune
102
Odda kommune
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Odda kommune
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Odda kommune
Tiltak vurdert av
område. Reg.høyde 27, 5 m (4,5 m heving, 23 m senking).
Øst. Middyrvatnet (036-1882-L). Forslag om problemkartlegging som tiltak. Merknad: Lite brukt
område. Reg.høyde 40, 5 m (1,5 m heving, 39 m senking).
Odda kommune
Nupstjørn (036-1883-L). Forslag til tiltak: Vurdere MT 40 Begrensninger innenfor gitte
reguleringshøyder. Fyllingsnivå om sommeren. MERKNAD: Turisme, (T-merka sti fra Haukeli til
Valldalen). Reg.høyde 20 m (senking).
Nedre Sandvatnet (036-2024-L). Forslag til tiltak: Vurdere MT 40 Begrensninger innenfor gitte
reguleringshøyder. Fyllingsnivå om sommeren. MERKNAD: Landskap, friluftsliv, kanadisk bekkerøye
satt ut. Fiskevann. Reg. høyde 17 m (3 m heving, 17 m senking)
Øvre Sandvatnet (036-2025-L). Forslag til tiltak: Vurdere MT 40 Begrensninger innenfor gitte
reguleringshøyder. Fyllingsnivå om sommeren. MERKNAD: Landskap, friluftsliv, 24 m reg.høyde
(17,5 m senking, 6.5 m heving) Saudefaldende.
Kaldevatn (036-1871-L). Forslag til tiltak: Fiskekultivering. Vurdere egnethet for fisking
(næringsgrunnlag). Problemkartlegging. MERKNAD: Fiske, friluftsliv, 22 m reg.høyde (9,5 m senking,
12,5 m heving). Flott fisk i dag. Ble satt ut fisk i 2004.
Det er observert flere tilfeller der minstevannføringskrav ikke overholdes og NVE sine
tilsyn har dokumentert en praksis som må endres. I Hjelmeland kommune har det i lange perioder
ikke vært minstevannføring i Nessaåna. Til tider har vassdraget vært helt tørrlagt. Det er et mindre
minikraftverk som er en kort bekk som holder sjøørret. Fra utløp kraftverk til utos er det normal
vannføring.
Odda kommune
Det er og bekymringsfullt at det gis flere tillatelser til småkraftverk i mindre bekker med sjøørret
der kravene er syltynne, inkludert forenklet saksbehandling med lave krav til utbyggere og liten
verifisering av naturtilstanden i vassdraget. Dette er en situasjon som NVE må rydde opp i. Der det
fortsatt er anadrome bestander må det må være krav om full biologisk evaluering før utbygging i
vassdrag som renner ut i sjø.
Dette er helt nødvendig for å stanse de raskt minkende bestandene av sjøaure.
FNF Rogaland
103
Odda kommune
Odda kommune
Odda kommune
FNF Rogaland
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Tiltak vurdert av
tiltaksprogram
Ivaretatt på regionalt
nivå– fokus på
avbøtende tiltak og
oppfølging.
Sektormyndighetene
har ansvar til den
konkret oppfølgingen.
Tas til orientering. Er
rettet mot NVE og kan
ikke besvares av VRM.
Kapittel: 4 Kostnader og nytte
Totalvurdering/endring:
Det vises generelt til presisering fra Miljødirektoratet i april 2015, om nivå på kost-nyttevurderinger i regional plan:
-
Tiltaksprogrammet skal kun inneholde et overslag over kostnader, mens en mer konkret vurdering av fordeler og ulemper vil komme i
sektormyndighetenes påfølgende saksbehandling av det enkelte tiltak.
-
Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for sektormyndighetenes arbeid, men vedtak om gjennomføring av enkelttiltak treffes først av
ansvarlig myndighet i påfølgende saksbehandling etter relevant lovgivning. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere
avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt
(Referanse: Kongelig resolusjon, juni 2010).
I planen er det ikke gjennomført en fullstendig kost-nyttevurdering ihht vannforskriften, men nivået mener likevel VRM er korrekt ihht føringene, dvs
vurderinger på et regionalt og overordnet nivå. Siden kostnadsoverslag mangler på svært mange tiltak, og det er dokumentert er stort behov for
kunnskapsinnhenting, har det ikke vært mulig å få frem fordelingsvirkninger mellom sektorer. Fokuset er lagt på nytteverdien av tiltakstyper og en generell
vurdering av potensiell kost-nytte. Omtale av nyttevurderinger av tiltakstyper og skjønnsmessige vurderinger av helheten er noe utvidet.
Tiltaksprogrammet legger opp til at sektormyndighetene må gå sammen i helhetlige tiltaksplaner for enkeltnedbørfelt, for å få vurdert enkelttiltak og
prioriteringene mellom tiltak. Dette vil sikre at nødvendige kost-nyttevurderinger av ulike tiltak gjøres i sammenheng, og at de tiltakene som har mest
miljøeffekt gjennomføres.
Det er klart behov for å forbedre metodikken knyttet til kost-nytte vurderinger på et overordnet nivå. Dette arbeidet må drives fra nasjonalt nivå.
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Gitt at tiltaksprosessen er kommet såpass kort i mange områder, er det viktig å unngå forhastede
NIVA
Enig, det vises til
beslutninger på sviktende grunnlag, men at en heller bør videreføre det pågående arbeidet med å
prioriteringskapitlet som
finne fram til de beste og mest kostnadseffektive tiltakene. Dette gjelder ikke minst tiltak mot
fokuserer på
forurensede sedimenter i havner. Blir det her foreslått spesifikke tiltak på et for dårlig grunnlag kan
kunnskapsbygging og
104
det koste bedriftene dyrt og være til liten nytte. Det er derfor viktig at tiltakene ikke konkretiseres
for tidlig fra vannregionmyndigheten sin side, slik at en risikerer at feil tiltak legges fram for vedtak
og politisk godkjenning.
Mener det ikke er gjennomført konkrete kost/nytte-analyser i henhold til regelverket og de
nasjonale føringene. Er det ikke gjennomført tilstrekkelige kost/nytte vurderinger, så er det heller
ikke mulig å prioritere tiltak med samfunnsøkonomisk nytte.
Burde gjennomført en mer overordnet analyse som vurderer nullalternativet (utviklingen uten
tiltak) siden miljøtilstanden en rekke steder er i utvikling også uten nye tiltak.
bruk av helhetlige
tiltaksplaner
Energi Norge
Statkraft Energi AS
Lyse Produksjon AS
Norsk Industri
Norsk Hydro ASA
Energi Norge
LVK mener at kost-/nyttevurderingene i vannforvaltningsplanene må gjøres på et overordnet nivå/
LVK
og at det må aksepteres at ikke alle fordeler eller ulemper kan fastsettes i monetære verdier/ men
er gjenstand for en bred/ skjønnsmessig vurdering av fordeler og ulemper.
Kostnader og effekter er i hovedsak bra beskrevet i tiltaksprogrammet, men vurdering av nytte og
Miljødirektoratet
fordelingsvirkninger mangler fremdeles. Selv om flere aspekter mangler, gir VRM en oversiktlig
oppsummering av hvilke vurderinger/prioriteringer som er gjort i de lokale tiltaksanalysene og
belyser hvor det ennå mangler informasjon.
Vi mener at en av VRM sine første oppgaver blir å foreslå og delta i utarbeiding av metodikk som
FNF Rogaland
bredt estimerer kost/nytte, som kan brukes på landsbasis.
Relasjonen mellom utvikling i samfunnet, behovet for miljøtiltak og vannkvalitet må være
tydeligere
4.1 kostnader (nå: 6.1)
Estimerte kostnader knytt til tiltak i/på sjøbotnen er etter vår vurdering altfor lågt. Summen vil i
beste fall vere eit estimert tal for kostnader til undersøkingar. Kostnader ved tiltak vil langt
105
Det vises til avklaring fra
Miljødirektoratet av april
2015, som avklarer nivå
på kost-nytte vurderinger
i regional plan.
Vurderingene skal gjøres
på et overordnet nivå, og
ikke på hvert enkelt tiltak.
Innspillet bør tas med i
evalueringen, og
vurdering mot neste
planfase.
Enig, Tas til orientering,
Ok, omtale utvides
Metodikk må utarbeides
på nasjonalt nivå. Det skal
gjennomføres en
evaluering av planfasen.
Universitetet i Stavanger Er forsøkt tydeliggjort.
Kan trolig forbedres til
neste planfase.
Fylkesmannen i
Rogaland
Endret tall etter innspill
fra Miljødirektoratet
overskride desse beløpa.
Side 66 punktet om Utbygging av eksisterende våtmarker og naturområder: Som det kommer fram
her er disse område svært viktige naturlige rensestasjoner – og flomsikringsvern. Det er gratis
økosystemtjenester, som vi ødelegger i høyt tempo! I Rogaland er det derfor ikke mange slike
områder igjen, og det får vi igjen for med mer avrenning og mer flom. Det er en selvfølge at de få
områdene vi har igjen må få være i fred, og det burde vært en handlingsplan på å reetablere gamle
områder for å få flere slike områder tilbake. Etablerte renseparker fungerer ikke like bra som
naturens egen rensepark, men vil være et godt alternativ eller plan B.
På lang sikt er det mest kostnadseffektivt å forebygge forurensning av vannforekomster som i dag er
lite påvirket. Det krever at klassifisering, karakterisering og overvåking av slike vassdrag, spesielt
innsjøer, får høyere prioritet slik at endringer som skjer framover blir målbare.
innhold i tabell 24: Kostnader til problemkartlegging i kystvannforekomster er alt for lavt.
Problemkartlegging består av en rekke undersøkelser. Det er ofte at kostnader for utredninger kan
beløpe se til 2-5 mill. kroner. Det er også en glidende overgang til det som i kalles
utredninger/tiltaksplaner. I områder der det er stor sannsynlighet for gjennomføring av tiltak for å
rydde opp i forurenset sjøbunn, kan utredningskostnader totalt beløpe seg til 5-10 mill. kroner.
Kommentar til tabell 26: Industripåvirkninger på Kystvannforekomster der det henvises
til Miljødirektoratet er kostnadsanslagene svært usikre.
Kommentar til tabell 27: Kostnader sjøbunnstiltak; De estimatene av kostnader som står i tabellen
er nok alt for lave. Kostnader for tiltaksrettede undersøkelser kan beløpe se til 2-8 mill. kroner.
Sjøbunnstiltak kan koste fra 5 mill – 200 mill – svært usikre tall.
Mange av tiltakene vi foreslår er habitatforbedrende tiltak. Mange små tiltak er rimelige og svært
effektive og har verdi lang utover vannforvaltningsmålene. I noen av tiltakstabellene viser vi også til
hvilke verdier vannforekomstene og tiltakene representerer. Disse er av allmenn,
samfunnsøkonomisk interesse men er ofte vanskelig å måle og sammenlikne dersom en bruker for
korte tidshorisonter. Her dreier det seg om potensielle verdier, føre-var, og betydningen for slike
tema som folkehelse og turisme.
Dette avsnittet gir en bra oversikt over kostnader knyttet til forskjellige typer
tiltak. Det framkommer også informasjon om finansieringsordninger, tiltakshaver og en relativ
konkret vurdering av effekt for landbrukstiltak. Det gis også en forklaring av
hvilke typer tiltak som i hovedsak mangler kostnadsanslag. Avsnittet kan allikevel forbedres
med en oversikt over andel tiltak som fremdeles mangler kostnader. Det kan for eksempel skilles
106
Rogaland
Det vises til
arealplanlegging som
prioritert virkemiddel.
Dette er utfordringer som
bør avklares i overordet
planlegging.
Time kommune
Tas som bekreftelse på
prioriteringer av
kunnskapsbygging
Tall er endret
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Ok, beskrevet som usikre
tall
Ok, endret tall
FNF Rogaland
Ok,tas som bekrefetelse
på prioriteringer
Miljødirektoratet
Ingen endring
mellom tiltak med konkrete kostnadsanslag, tiltak med kvalitativ kostnadsvurdering, og tiltak uten
kostnadsvurdering.
I tillegg framgår det av Regional forvaltningsplan 2016 – 2021 for vannregion Rogaland (4.4
unntaksbestemmelser) at det foreslås utsatte frister for noen vannforekomster. Vurderingene og
begrunnelsene som ligger til grunn for bruk av unntaksbestemmelsene bør omtales her dersom
unntakene er begrunnet med at det er uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god
tilstand.
I henhold til malen mangler det også tekst om kostnadsdekning i forhold til vann og avløp (jf.
punkt7.2 i vannforskriftens vedlegg VII). Miljødirektoratet sendte 19. februar 2014 ut mail med
oversikt over kostnadsdekning i hver enkelt vannregion og forsalg til tekst som kan inkluderes.
Dette bør innarbeides.
4.2 Nytte (nå: 6.2)
4.2. De første to paragrafene tilhører ikke denne overskriften. Det beskrives utfordringer med å lage
kostnadsestimater mens temaet burde være nytte. Etter disse paragrafene følger en beskrivelse av
nytteverdier knyttet til forskjellige tiltakstyper. Denne koblingen er bra men de forskjellige
nytteverdiene bør beskrives bedre. I tillegg, i den grad det er mulig, bør nytten kvantifiseres i fysiske
størrelser, som f.eks. antall vannforekomster som oppnår beskrevne forbedringer, antall
fiskebestander som bedres eller hvor mange mennesker som får bedre forhold for friluftsliv.
Vi forstår det slik at nytteeffektene av de foreslåtte miljøtiltakene i planutkastet er usikre.
Energi Norge mener at denne innsikten ma få større oppmerksomhet i høringsdokumentet. Vi
kan i denne forbindelse bare i liten grad se at det er gjort forsøk på å analysere nytten av de
foreslåtte tiltakene på et mer overordnet nivå som sikrer helhetlig økosystemtilnærming. I denne
forbindelse er det avgjørende å se hen til andre påvirkningsfaktorer i økosystemet (samvirkende
årsaker).
Manglende beskrivelser av nytten og verdien av godt vannmiljø. Nytteverdien av godt vannmiljø er
mye mer enn vann som kan drikkes. De muligheter som ligger i rent vann og fungerende økosystem
for friluftsliv, fiske, bading, næringsutvikling, livskvalitet, havbruk, fiskerier og reiseliv er enorme. Vi
vil gjerne få fremheve og vektlegge verdien av gode kvalitative beskrivelser av hvilken nytte som
fins i å beskytte og forbedre vassdragsnaturen. Dette er viktig for å skape engasjement blant folk.
Et godt vannmiljø har stor betydning for mange mennesker. Vannet er lokalitet for bading, fiske og
rekreasjon som er noe mange verdsetter høyt. Godt vannmiljø har også en svært viktig økologisk
107
Miljødirektoratet
Bruk av
unntaksbestemmelsene
fremgår nå av regional
plan.
Miljødirektoratet
Dette er nå innarbeidet
(se delkapittel 6.4).
Miljødirektoratet
Nyttekapitlet er nå noe
omskrevet.
Energi Norge
Norsk Hydro ASA
omskrevet. Fokuset er på
nytten av tiltakstyper. Det
pekes også på behov for
oppfølging av
sektormyndighetene med
helhetlig tiltaksplaner.
omskrevet.
Norsk Friluftsliv,
SABIMA, SRN, Norske
lakseelver
Sola kommune
Time kommune
ok
betydning hvor rent vann fremmer det biologiske mangfoldet i vannmiljøet. De kommunene som er
best til å ta vare på vannet sitt i videste forstand, vil få mye positiv omtale med stor betydning, også
økonomisk, langt inn i framtiden.
forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Matproduksjon er ei samfunnsoppgåve. Det er ikkje
mogleg å produsera mat utan at det skjer tap av næringsstoffa, men vårt mål er å redusere
avrenninga til akseptable nivå. Konsekvensar for matproduksjon i forhold til tiltak og måloppnåing
må utgreiast i samband med utarbeiding av tiltaksplanar.
Ved utarbeiding av tiltaksplanar må konsekvensane for matproduksjonen på Jæren vurderast. Ein
må utarbeida økonomiske konsekvensar for landbruksnæringa og konsekvensar for
matproduksjonen før tiltak vert sett i verk. Som kjent er landbruket i vannområde Jæren og
Ryfylke viktig for å halda oppe norsk matproduksjon. Matproduksjon er ei samfunnsoppgave, og eit
hensyn ein bør ta når ein vurderer kvalitet på vatnet. Dessutan er det viktig at landbruket opplever
at det er ei viktig næring, og det er viktig å halda oppe produksjonsmiljøet.
Miljødirektoratet er enig med VRM i at forurensing i sjø fra tidligere industriutslipp påpekt som en
av de viktige påvirkning i regionen. Det er bra at man i kapittel 4.3 i programmet vises det til
nødvendighet av rekkefølge på tiltak slik at resultatet av sjøbunnstiltak blir best mulig og varer
lenge.
Et viktig forslag som kan redusere eutroferingen fra jordbruket spesielt i Jærvassdragene er å
etablere en randsone mot vassdraget og reetablere kantvegetasjon. Dette vil gi en mer variert
biotop, redusere risiko for erosjon langs vassdraget, økt insektliv og et av de viktigste tiltakene for å
gi næringstilgang for fisk og fugl. I tillegg vil dette stimulere til mer biologisk mangfold langs
vassdraget.
Det er vanskelig å verdsette naturverdier konkret, og det er tilsvarende også en utfordring å
108
Rogaland bondelag
Norsk
Rogaland
Matproduksjon som
brukerinteresse er nå
omtalt i regional plan
3.2.4.
Konsekvenser av tiltak i
det enkelte nedbørfelt
må sektormyndighetene
følge opp i sin
sektorutøvelse.
Tiltaksplaner kan være
viktige for å få frem
konsekvenser for
næringene.
«»
Miljødirektoratet
Ok, bekreftelse
FNF Rogaland
Ok, bekreftelse
NHO
Ok, bekreftelse
beskrive alle samfunnskostnader ved å gjennomføre miljøtiltak innenfor en bestemt
ressursutnyttelse. Slike kostnader kan være nye miljøinngrep for å erstatte bortfall av et produkt,
fordelingsvirkninger for befolkning lokalt/regionalt, hensyn til komparative fordeler Norge har
globalt ved rikelige ressurser for bærekraftig bruk, hensynet til gode produkter i klimasammenheng
etc.
En forvaltningsplan for vann vil bidra til bedre vannkvalitet som er positivt for både naturmiljøet,
innbyggere og næringsutviklingen i kommunen.
Naturopplevelse og friluftslivsverdier er så vidt nevnt i planen og bør vies mye mer oppmerksomhet
Sandnes kommune
Ok, bekreftelse
FNF Rogaland
Beskrevet i regional plan
3.2.4.
omtale av indikatorarter i
regional plan 4.3.5.
Livskraftige bestander av anadrom fisk gir og grunnlag for styrking av elvemuslingbestanden som er
avhengig av både laks og aure for å overleve. Styrking av de anadrome artene styrker også andre
arter og det biologiske mangfoldet i vassdragene.
Når det gjelder vannplantene så er de under normale forhold en viktig, positiv ressurs i vann og
vassdrag. De er også viktige for det øvrige livet i vannet. Blir vannet forurenset fra eksempel
landbruket, vil vannet tilføres næringssalter, og det vil ofte ende opp med algeoppblomstring slik
som i Hålandsvannet i Stavanger og Randaberg. Det vokser bl.a. mykt havfruegras Najas flexilis
både i dette vannet og i flere andre forurensede vann i Rogaland, en plante som står på
Bernkonvensjonens liste over truete arter ettersom den er i sterk tilbakegang i hele Europa. I
Hålandsvannet fant Botanisk forening kun en plante med mykt havfruegras i fjor. I Smokkevannet i
Time er den allerede utgått - fordi vannkvaliteten ble for dårlig.
Flomsikkerhet: Vassdragsreguleringer vii normalt ha betydelig flomdempende effekt og OED/KLD
presiserer at «flomdemping må være et viktig hensyn som må vektlegges med
miljømalfastsettelsen». Verdien av flomdemping bør derfor også bli hensyntatt i plandokumentene.
For eksempel en endring i magasinrestriksjon vil kunne gi en vesentlig økt kostnad for samfunnet
gjennom økte flomskader. Flommen på vestlandet 27.-29. oktober i 2014 er et eksempel der
vannkraftreguleringer sparte samfunnet for store kostnader.
FNF Rogaland
Klimavennlig energi burde vært sterkere prioritert i planen
Statkraft Energi
109
FNF Rogaland
Ok, tas til orientering
Saudefaldene
Mål knyttet til
flomsikkerhetstiltak er
brukermål ikke miljømål.
Skal dette brukes, må det
knyttes til konkrete
vassdrag der dette er
dokumentert.
Energiproduksjon er en
av flere viktige
samfunnsinteresser, og er
omtalt og har vært
grunnlag for
På kostnadssiden har Energi Norge særlig forsøkt å belyse de klimaverdiene vannkraften har, jf.
Vista Analyse sin rapport 2014/20: Verdsetting av norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv. I de
tiltaksprogrammene som er på høring er helhetsperspektivet på klima- og miljøutfordringene
sammen med forsyningssikkerhet, flomdemping og grønn verdiskaping ikke kommet godt nok frem.
4.3 Samfunnsøkonomi (nå: 6.3)
De foreliggende utkastene fokuserer ensidig pa lokale miljøhensyn uten at disse er satt inn i et
helhetsperspektiv der andre viktige samfunnsforhold også ivaretas. Dette berører verdiskapning,
klimautfordringer og konkurranseforhold for mange næringer. Et bærende prinsipp i vanndirektivet
er at det gjennomføres konkrete kost-nytte-analyser for de tiltak som skal føre til miljømålet NHO
ser ikke at slike kost/nytte-undersøkelser er gjennomført for å underbygge de mange foreslåtte
miljøtiltak i planene. En meget betydelig nytteside av forbedret lokalt miljø synes i de fleste tilfelle a
være lagt som premiss uten at dette er beskrevet eller forsøkt verdsatt i konkrete termer. Vurdering
av kostnadssiden er stort sett helt utelatt, eller meget mangelfull, og det savnes en beskrivelse av
kostnader utover de rent finansielle som framkommer i del tilfelle.
Pa tross av mangel på en kost/nytte tilnærming foreslås det mange konkrete miljøtiltak. Det
innebærer at miljømålene en sikter mot i mange tilfeller kan være feilaktige i et
samfunnsperspektiv og ikke hensiktsmessige forvaltningsmål. Når konkrete miljømål fastsettes på
sviktende kunnskapsgrunnlag bringes Norge bort fra vanndirektivets og vannforskriftens
overordnede mal om brerekraftig bruk av vannressursene.
kan ikke se at det er gjennomført konkrete kost/nytte-analyser i henhold til regelverket og de
nasjonale føringene. Konsekvensen av dette er at det ikke er mulig å prioritere tiltak med
110
Energi Norge
prioriteringene
Fokus i plan er knyttet til
forbedring av
vannøkologi, ikke
brukermål tilknyttet
vannkraftreguleringer.
Klimautfordringene er
omtalt, men kunne nok
vært omtalt i større grad.
Dette har ikke vært mulig
i denne planfasen.
NHO
Energiproduksjon som
samfunnsinteresse har
vært en del av grunnlaget
for å gjøre prioriteringer
og har vært vektlagt i
hele planprosessen.
Se ellers totalvurdering
øverst.
NHO
Det er nå satt
sjablongmessige miljømål
for alle SMVF. Det er
samtidig fokus på at
nødvendig kunnskap skal
på plass før tiltak
konkretiseres.
Se totalvurdering øverst.
Energi Norge
samfunnsøkonomisk nytte. Miljømålet i vassdrag der det er vannkraftproduksjon må derfor settes
til "Godt økologisk potensial" (GØP), tilsvarende dagens tilstand. Noe annet vil innebære at det
fastsettes konkrete miljømal på sviktende kunnskapsgrunnlag, som vil bringe Norge bort fra
vanndirektivets og vannforskriftens overordnede mål om bærekraftig bruk av vannressursene.
Målet om GØP vil kunne endres i neste planperiode dersom ny kunnskap og gjennomføring av
kost/nyttevurderinger av tiltak tilsier det.
Formålet med vannforskriften er å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av
vannforekomstene. Vi kan ikke se at utkastet til plan reflekterer dette, men i for stor grad legger
ensidig vekt på lokalt vannmiljø. I beslutningsgrunnlaget har ikke helhetsperspektivet på klima- og
miljøutfordringene sammen med forsyningssikkerhet, flomdemping og grønn verdiskaping kommet
godt nok frem. Dette må vurderes konkret og tillegges betydelig vekt.
På grunn av manglende miljøvilkår i gamle konsesjoner er konsekvensene på vannmiljøet i mange
vassdrag svært alvorlig. (Det vises i uttalen til de negative konsekvensene som
vannkraftreguleringer har for dyre- og plantelivet, naturtyper, landskapsverdier, friluftsliv, mm). Vi
etterlyser at disse konsekvensene i den enkelte vannregion tydeliggjøres, legges vekt på, og
inkluderes i vannforvaltningsplanene i mye større grad enn det som nå fremkommer i denne
høringen. De positive samfunnseffektene av vannkraften ikke har blitt tilstrekkelig verdsatt i kostnyttevurderingene.
Vannkraften er vår sentrale fornybare energikilde med store samfunnsmessige verdier, som
i de aller fleste tilfeller langt overstiger nytten av lokale miljøforbedringer.
Det estimerte «krafttapet» er relativt lite i en større sammenheng og kan ikke brukes som et
avgjørende argument for om miljøtiltak skal iverksettes eller ikke.
Miljøkonsekvenser ved justeringer av eksisterende prosjekter må sees i sammenheng med
miljøbelastningen i det eventuelt vil være å erstatte en redusert produksjon med økt produksjon av
andre kilder.
Alternative aktuelle tiltak med samme nytte synes heller ikke være belyst på en god måte.
Det er for eksempel ensidig fokus på minstevannføring og magasinrestriksjoner når andre tiltak
ofte kan være mer aktuelle.
Det må legges kost/nytte vurderinger til grunn for omfang av problemkartlegging.
Problemkartlegging i det omfang det her legges opp til i planen vil representere en betydelig
111
Energi Norge
Statkraft Energi AS
Norsk Hydro ASA
Saudefaldene
Norsk Friluftsliv,
SABIMA, SRN, Norske
lakseelver
Norsk Hydro ASA
Saudefaldene
Norsk Friluftsliv,
SABIMA, SRN, Norske
lakseelver
Tas til orientering
Zero
Tas til orientering
Norsk Hydro ASA
Saudefaldene
Tas til orientering
samfunnsmessig kostnad. Dette bør nyttevurderes.
Redusert produksjon av regulerbar kraft ett sted vil måtte bli kompensert av en uforholdsmessig
økning med mer uregulerbar kraft et annet sted. En slik nyetablering vil ha konsekvenser både for
økonomiske størrelser, klima og lokalt naturmiljø.
Tiltaksprogrammet har en realistisk beskrivelse av utfordringene med kost-nyttevurderinger. NVE vil
peke på at det på dette stadiet ikke er behov for en detaljert prissetting. I utgangspunktet er tiltak
som går utover kraftproduksjon å betrakte som en høy kostnad, mens andre typer tiltak i regulerte
vassdrag oftere kan ha en positiv kost-nytte.
Vannforvaltningsplanene viser at det er utfordrende å vurdere kostnader og
nytteverdi av foreslåtte miljøtiltak. Det er krevende fordi svært ulike hensyn skal avveies/ og
en del av disse hensynene lar seg vanskelig anslå til en fastsatt monetær størrelse. Ved
minstevannføring er det enklest å regne seg frem til regulantens anslåtte tap som følge av en gitt
mengde vann som må slippes. lmidlertid ser vi at kraftbransjen i sine beregninger legger til grunn
et langt høyere krafttap og økonomisk tap enn det sannsynlig minstevannføring
gir grunnlag for.
Klimanytten av kraftproduksjonen er langt vanskeligere - om ikke umulig - å angi
eksakt. Fordelene er også vanskelig å angi eksakt i en kroneverdi: Det økonomiske potensial for
annen verdiskapning (f.eks fiske og reiseliv) må baseres på anslag. Og hvordan beregne
verdien av fordeler som i utgangspunktet er ikke-økonomiske (f eks. biologisk
mangfold/
landskaps- og rekreasjonsverdier)? Det er like fullt en samfunnsverdi som skal
inntas i en samfunnsmessig kost- nyttevurdering.
Vassdragene er ulike/ og det kan også være vanskelig å forutsi med sikkerhet hvilken
effekt ny eller endret vannføring vil ha / og om en minstevannføring vil medføre tilstrekkelig
miljøforbedring sam oppveier et tap av fornybar energi. Det kan ogsa være klart at det kan
oppnås tilstrekkelig miljøgevinst ved å slippe vann for forbedring av vassdragsmiljøet, men
usikkerhet om hvor stor minstevannføring som er nødvendig. LVK mener en slik usikkerhet ikke
er grunnlag for å avvise et tiltak, men bare gir grunnlag for ytterligere under søkelser, eller å
benytte seg av prøvereglement for å vurdere miljøgevinst og hvor start vannslipp som viser
seg å være nødvendig. Dette er også gjort i flere konsesjoner, samt ved revisjon (kgl. res.
07. mars 2014 om revisjon av konsesjonsvilkårene for Selbusjøen, hvor minstevannføring
fra Dragstsjøen er satt for prøveperiode på ti år før det tas permanent beslutning om
dette vilkåret). Dersom effekten og samfunnsnytten av et tiltak ikke slår til,
112
Saudefaldene
NVE
LVK
LVK
LVK
kan tiltaket revurderes eller endres i en senere planperiode.
Høringsdokumentene er i strid med vannforskriften fordi de inneholder miljømål og tiltak uten
at de samfunnsøkonomiske sidene ved tiltakene er vurdert. Dette skyldes blant annet mangel
på dokumentasjon av tiltakenes kostnader og nytteverdi, samt at grunnlagsmaterialet som finnes
er beheftet med så stor usikkerhet at det ikke er forsvarlig å Iegge vekt på det
Sjøbunnstiltak
Det foreligger så vidt vi vet ingen omfattende og helhetlig vurdering av om
gjennomførte sedimenttiltak medfører noen vesentlig påskynding av den forbedring som
uansett pågår. Inntil det kan påvises en positiv kost/nytte-verdi knyttet til slike tiltak må det
etter Hydros oppfatning sees bort fra dem ved fastsettelsen av miljømål og tiltaksprogram.
Vann- og avløp
Det er en en åpenbar risiko for at kommunene og vann- og avløpsvirksomhetene får regningen,
fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging.
Ein kan også påpeike at det er mykje som framleis er uklart når det gjeld miljøstatus og påverknad.
Ein bør derfor unngå at ein set inn mykje ressursar for eksempel i avløps-sektoren, kun fordi ein her
har heimlane til det, når det kanskje er andre tiltak som kan vere vel så gunstige basert på ei
kost-nytte vurdering å få gjennomført.
Norsk Industri
Norsk Hydro ASA
Sektormyndighetene vil
være ansvarlig for å
utrede hvilke tiltak som
er aktuelle for det enkelte
område. Den regionale
planen legger ikke
føringer på hvilke type
sjøbunnstiltak som
velges.
Norsk Vann BA
Tysvær kommune
Det vises til
kunnskapsinnhenting
som prioritert område.
Kunnskap må på plass før
tiltak iverksettes.
Kommunen har eit relativt nytt avløpsnett, men ein del feilkoplingar med overvatn inn på
avløpsleidning ser ein at det er. Vatn- og avløpssektoren skal vere sjølvfinansiert, og gebyra skal
ikkje overstige kommunen sine nødvendige kostander innafor VA-sektoren. Om tiltaka innafor VA i
vassforvaltningsplanen fell inn under «nødvendige kostander» for å utføre vann- og
avløpstenestane bør avklarast. Dette for å avgjere om det er ein kostnad som då eventuelt skal
leggjast på gebyra til brukerane.
Tysvær kommune
Nytte- og kostnadsvurderinger er nesten ikke nevnt i dette avsnittet. Isteden, diskuteres flere
konsepter bak prioriteringer og rekkefølge av tiltak. Disse konseptene er et viktig
Miljødirektoratet
113
Teksten er omarbeidet /
omstrukturert
beslutningsgrunnlag, men nytte- og kostnadsvurderinger må likevel forbedres.
Selv om det ikke er grunnlag for å foreta konkrete beregninger, bør det gjøres en skjønnsmessig
samfunnsøkonomisk vurdering av foreslåtte tiltak. Det er i denne sammenhengen relevant å
diskutere fordelene ved de foreslåtte tiltakspakken sammenlignet med kostnadene de vil medføre.
Det er spesielt viktig med denne typen vurderinger der det er tvil om kostnadene står i forhold til
nytten. Når det gjelder vurdering av rekkefølgen av tiltak vil denne kunne forbedres med å vise til
konkrete tilfeller i regionen der disse kriteriene er aktuelle.
Avsnittet forklarer også at det ikke er utarbeidet gode nok kostnadstall til å sette opp en
kostnadsfordeling. I avsnitt 4.1 kostnader og i tiltakstabellene framkommer det kostnadsanslag for
flere av de store tiltakene. Dette bør i hvert fall gi et grunnlag for å gjøre noen skjønnsmessige
vurderinger av fordelingsvirkninger. Det kan sies noe om hvilke sektorer som har ansvar for de
dyreste tiltakene, hvilke sektorer som er ansvarlig for flest tiltak og om tiltaksprogrammet slår
skjevt ut i forhold til enkelte sektorer eller grupper.
I enhver konsesjon for vannkraftutbygging har konsesjonsmyndigheten foretatt en
avveining mellom konkrete målbare verdier og verdier som ikke kan måles tilsvarende konkret
så som naturverdier. Det er tilsvarende avveininger vannregionene er satt til å foreta i
vannforvaltningsplanene.
NOU 2013:10 ‘Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester’ grupperer tjenestene og
beskriver hvilke verdi de har for oss på en veldig praktisk måte. Ved prioritering av tiltak bør også
økosystemtjenestene i bred forstand inkluderes i kost/nytte analyser.
Faktagrunnlaget for dei vurderingar som ligg i høyringa av eventuelle tiltak og kostnadsdekning til
kommunen for å nå oppsette mål, er usikker og må betrast i første planperiode.
Kost/nytte. Planene bærer preg av manglende tallgrunnlag for kost-nyttevurdering. Manglende
kost-nyttevurderinger utgjør en alvorlig mangel ved planene og øker risikoen for ivesteringer i feil
tiltak. Det er viktig å vise til usikkerheten knyttet til oppgitte totalkostnader for tiltak.
I Eigersund er det ofte flom i Hellelandsvassdraget på Slettebø, Sleveland, Svindland, Lomeland,
Kvåle og Helleland høst, vinter og tidlig vår. Dette fører til betydelig utvasking av næringsstoffer som
havner i vassdraget. Det kan virke som om landbruksarealene nyttes som buffer for å hindre
flomproblemer i bebygde områder i Egersund.
Det nevnes flere steder at sektormyndighetene vil ha ansvar for å vurdere kost/nytte-forhold
114
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Tas til orientering
LVK
FNF Rogaland
Etne kommune
IVAR IKS
Eigersund kommune
Tas til orientering
NIVA
knyttet til tiltak. Dette er viktig, men arbeidet bør uansett samordnes på tvers av sektorer for å få
fram den best tilgjengelige kunnskapen om tiltakenes kostnader, effektivitet og nyttevirkninger. Her
er det også viktig med samvirke mellom forskning og forvaltning for å sikre kunnskapsbasert
planlegging og gjennomføring av tiltakene. Det er også behov for utvikling og forbedring av verktøy
og kompetanse knyttet til vurderinger av kost/nytte og samfunnsmessige konsekvenser av
miljøtiltak.
Kommunen kjenner seg igjen i de fleste utfordringene som er beskrevet i høringsdokumentene. Det
er viktig å følge nøye med vannmiljøet for å beskytte vannet og livet i vannet. Det er likevel også
viktig å tenke på at bærekraftig utvikling er tredelt og man må hele tiden vurdere å veie de
miljømessige, økonomiske og sosiale elementene for å få en bærekraftig utvikling.
Mennesker skal leve med vannmiljøet som kan ses som resurs, men også fare for mennesker og
menneskeskapte omgivelser, da kommuner er mye flom utsatt. Flomsikring kan trenges på visse
steder blant annet langs Sokndalselva. Det har blitt etablert en flom gruppe i kommunen som
holder på med å vurdere flere alternativer til flom sikring med mer.
Vi konstaterer at høringsdokumentene i svært liten grad legger konkrete samfunnsøkonomiske
analyser og kost/nytte-vurderinger. Heller ikke forholdet til økosystemtjenester er vurdert (jfr. NOU
20 I 3: I 0). Etter Norges Fiskarlags oppfatning er manglende vurderinger av samfunnsøkonomi og
økosystemtjenester en betydelig svakhet de aktuelle planene.
Sokndal kommune
Tas til orientering
Norges Fiskarlag
Kapittel: 5 Behov for nye virkemidler (nå: kap 7)
Det vurderes lite behov for endringer i dette kapitlet.
Under 7.2 presiseres det hva vannprising er etter vanndirektivet, med henvisning til utarbeidet SWECO/NIVA-rapport fra 2011, som gir en anbefaling av
hvordan vannprising kan innføres i Norge.
Kommentar
Innspill
Innspill fra:
En kunnskapsbasert forvaltning henger tett sammen med behovet for bedre finansiering. Bedre
Norsk Friluftsliv,
Tas til orientering,
finansiering av vannforvaltningsarbeidet må på plass hvis miljømålene i vannforskriften faktisk skal
SABIMA, SRN, Norske
bekreftelse
nås. I tillegg til mer midler til overvåking må også finansieringen av det generelle
lakseelver
115
vannforvaltningsarbeidet styrkes i alle ledd.
Det vil bli ei utfordring både økonomisk og i forhold til andre ressursar å få gjennomført vidare
overvaking/kartlegging og konkrete tiltak. Vil understreke trongen for styrka økonomiske ressursar
frå statleg hald for å sikre implementeringa av direktivet i vassforvaltninga og gjennomføring av
aktuelle tiltak innanfor ulike sektorområder.
En del tiltak på overvann er ikke mulige å gjennomføre før en overvannsmyndighet blir vedtatt. Det
er behov for iverksetting av tiltak på overvann i eksisterende områder og i området med
sammensatt påvirkning. Her trengs det både juridiske virkemidler og ytterligere ansvarsavklaringer
før tiltak kan iverksettes og finansieres.
5.1 Landbruket (nå: 7.1)
Flere vannregioner påpeker behov for endringer i Gjødselvareforskriften. Gjødselvareforskriften er
for tiden under revisjon. Miljødirektoratet ser at det blant annet er behov for å stille strengere krav
til lagring av husdyrgjødsel, øke lagerkapasiteten og vurdere om spredetidspunktet skal endres.
Dette er tema som vi har til vurdering i revisjonsarbeidet.
Miljødirektoratet er enig i at med de juridiske og økonomiske virkemidlene som er tilstede i dag
innenfor jordbruksforurensning, vil det i flere vannforekomster bli vanskelig å nå målene i
vannforskriften. Det foregår nå en evaluering av virkemidlene under jordbruksavtalen inkludert
SMIL og RMP. Dette vil være viktig innspill til jordbruksoppgjøret i 2015. Samtidig er det viktig å
påpeke at det innenfor dagens virkemidler er muligheter til å gjøre både bedre regionale
prioriteringer og å målrette tiltak bedre, samt i økt grad ta i bruk handlingsrommet i lovverket.
Eksempler på dette er at fylkesmannen har hjemmel i forskrift om produksjonstilskudd til å gi
pålegg om bestemte jordarbeidingsrutiner i sårbare vassdrag.
Arbeid med vannmiljøtiltak i blant annet Østfold og Rogaland har også vist at informasjon og
rådgivning samt inngåelse av miljøavtaler i utsatte vassdrag har gitt god effekt. Også her er det
potensiale til økt innsats og større grad av prioritering innenfor gjeldende virkemidler.
I Rogaland er det og eit behov for regelverk som regulerer oppgjødsling frå utmark til innmark i
form av gjødsla kulturbeite. Det er i dag ikkje søknadspliktig å gjødsle opp utmark med
mineralgjødsel så framt arealet eller artsmangfald der ikkje blir omfatta av særskilt vern etter
naturmangfaldlova. I sentrale og intensivt drivne landbruksområde i Rogaland, vil behov for meir
grovfôrareal og meir spreieareal føre til at meir utmark blir gjødsla opp. Fylkesmannen etterlyser
116
Tysvær kommune
Suldal kommune
Hjelmeland kommune
Gjesdal kommune
bekreftelse
Sandnes kommune
Tas til orientering
Miljødirektoratet
bekreftelse
Miljødirektoratet
bekreftelse
Miljødirektoratet
bekreftelse
Fylkesmannen i
Rogaland
bekreftelse
regelverk som gjer det søknadspliktig på linje med nydyrking å kultivere all utmark til kulturbeite.
Det må avklarast klare heimlar til å avslå kultivering i særlege tilfelle, t.d. av omsyn til naturtype,
raudlisteartar, ulempe for nabo, verdi for friluftsliv m.m. Vidare er det behov for å gjere det lovlig å
bruke husdyrgjødsel direkte ved oppgjødsling av utmark etter godkjent søknad. Eit nyttig
utgangspunkt kan vere å sjå på kva moglegheiter som ligg i nydyrkingsforskrifta, skoglova og
pågåande arbeid med gjødselvareforskrifta.
Landbruksforskriftene har tilstrekkelige virkemidler for å kunne forebygge en negativ utvikling, samt
økonomisk stimulans til å gjenåpne bekker der dette skulle være hensiktsmessig.
5.2 Vannprising og miljøovervåking (nå: 7.2)
Virkningen av vannprising er lite beskrevet.
Virkemidler: Under avsnitt 3 på side 70 det ført fram trong for vassprising, særlig med tanke for
miljøovervaking. Det er viktig for alle næringsaktørane å få ei betre forståing om kva vassregionen
legg i dette. Det vil vera svært problematisk for konkurranseutsett næringsliv å verta pålagt
særskattar.
Spørsmålet om vannprising henger nøye sammen med spørsmalet om hvordan arbeidet etter
vannforskriften skal finansieres. Rapporten fra mars 2011 om "Vannprising og miljømålene
etter EUs vanndirektiv: Anbefalinger om bruk av økonomiske virkemidler i norsk vannforvaltning"
fra denne rapporten er fortsatt gyldige, og bør vurderes også i norsk vannforvaltning.
Når det gjelder overvåkingskostnader, må man komme frem til avklarte
finansieringsmodeller så raskt som mulig. Vann- og avløpsgebyret kan ikke brukes til å dekke
større deler av overvåkingen enn det som er rimelig i forhold til graden av påvirkning.
Dersom påvirker i visse tilfeller ikke kan identifiseres eller ansvarliggjøres, bør staten tre
inn og finansiere den delen av tiltaksovervåkingen som nødvendiggjøres ved disse påvirkerne.
Det er viktig å sikre bedre samordning av eksisterende overvåking, herunder samordnede
pålegg og veiledninger fra statlig hold.
5.3 Forenklet innføring av standard naturforvaltningsvilkår for konsesjoner (nå: 7.3)
Revisjoner av konsesjoner bør foretas snarest med mål om å følge på med alle andre vassdrag der
konsesjonsvilkårene følger gammeldagse regimer som ikke lenger aksepteres innenfor direktivet. 30
års perioden må falle bort og revisjoner må følge vanndirektivets plansyklus.
Naturmangfoldloven må tas i bruk for å regulere fremtidige effektkjøringer, slik at laks- og
sjøørretungene får sjansen til å overleve.
Når den endelige planen foreligger vil det bli klarere hvilke tiltak som kan være aktuelle å
117
Eigersund kommune
Randaberg kommune
Marine Harvest
Blue Planet AS
Se totalvurdering øverst
Norsk Vann BA
Norsk Vann BA
FnF- Rogaland
bekreftelse
Norske lakseelver
Norges Bondelag
NVE
Tas til orientering
Tas til orientering
gjennomføre. Hvorvidt dette gjør det hensiktsmessig med en forenklet innføring av standardvilkår,
vil være opp til Olje-og energidepartementet å vurdere. Dette skal uansett ikke legge føringer for
hva som er realistiske tiltak og den påfølgende fastsettelse av miljømål.
Det er avgjørende at nye utbygginger, opprustning/utvidelse av eksisterende kraftanlegg og
revisjon av gamle konsesjonsvilkår blir vurdert og behandlet på en samordnet måte av
konsesjonsmyndighetene. Planene må Iegge til grunn en tilnærming hvor både nye
konsesjoner og flere revisjoner i et vassdrag sees i sammenheng. Det er
konsesjonsmyndighetene som er ansvarlige for å følge opp forvaltningsplanen med
en samordnet konsesjons- og revisjonsbehandling, og planene kan gi et godt grunnlag for å finne
gode helhetsløsninger i vassdraget.
Behovet for å revidere miljøvilkårene i regulerte vassdrag har økt av flere grunner:
Samfunnets syn pa natur og miljø er fundamentalt endret siden de eldste
vannkraftkonsesjonene ble gitt.
Kraftanleggene driftes annerledes i dag enn da konsesjonene ble gitt: Liberalisering av
energimarkedet og mulighet for a sende kraft over større avstander har ført til
mer effektkjøring og et annet tappemønster i magasinene. Det gir økt
miljøbelastning i vassdragene.
Forenkla innføring av standard naturforvaltningsvilkår for vassdragskonsesjonar. Regionalplanen bør
rå til innføring av standard naturforvaltningsvilkår for alle konsesjonar, gjerne som ei forskrift før
2018. Eit forenkla system vil bidra til å nå ønska miljømål.
Gjeldende vassdragslovgivning med fornyelse av gitte konsesjoner legger et godt grunnlag for gode
forvaltningsplaner. En fornyelse av konsesjoner sikrer god forvaltning og mer og bedre kunnskap
om blant annet vassdragenes økologi, i likhet med formålet til Vanndirektivet.
Det er ønskelig at innføring av standardvilkår, der dette trengs, bør skje i god tid før Norge skal
foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i 2018.
LVK
bekreftelse
Fylkesmannen i
Rogaland
bekreftelse
Hydro Energy AS
bekreftelse
Miljødirektoratet
(FnF-Rogaland)
bekreftelse
Kapittel: 6 Behov for overvåking (nå: kap 8)
Det vurderes å være lite behov for endringer i teksten om overvåking i tiltaksprogrammet. Kun noen mindre justeringer/oppdateringer.
118
Overvåkingsprogrammet for Vannregion Rogaland vil utarbeides i et eget dokument høsten 2015. Innspill som har kommet inn vil vurderes konkret der.
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
I 3. avsnitt på side 76 vert det konkretisert moglege overvakingsprogram. Me meiner at næringar
Det er planlagt opprettet
som er tilknytt vassområde der ein planlegg overvaking, må involverast i utarbeidinga av
Blue Planet AS
en egen
overvakingsprogram, da viktig kunnskap kan førast til eventuelle prosjekt.
overvåkingsgruppe for
vannregionen. Her er det
aktuelt at
næringsaktørene bidrar.
Kalking: Det må etableres et systematisk prøvetakingsregime der et ikke er etablert.
FNF Rogaland
Angående temaet «overvåking» støtter vi omtale i planen fullt ut. Overvåking av vegnære
Statens vegvesen Region
vannforekomster i Rogaland vil nok være en del av vårt hovedfokus på sikt.
Vest
bekreftelse
Kunnskapsgrunnlaget vannforvaltningsplanene bygger på er tynt, og pålitelighetsgraden til den
Norsk Friluftsliv, SABIMA, Tas til orientering,
kunnskapen vi faktisk har er middels eller lav. Det er behov for mer overvåking for å skape en
SRN, Norske lakseelver
bekreftelse
kunnskapsbasert forvaltning.
Problemkartlegging er i stor utstrekning satt som "tiltak" for neste periode. Dette preger alle
Norsk Friluftsliv, SABIMA, Dette er en balansegang
tiltaksprogrammene. Det er positivt at vi får informasjon om hvor vi mangler kunnskap og at dette
SRN, Norske lakseelver
som vil søkes ivaretatt.
søkes å gjøre noe med. Samtidig er vi bekymret for at dette «tiltaket» brukes i all for stor
utstrekning. Man skal ikke bruke problemkartlegging for å unnta sektorene ansvaret der hvor
påvirkning og ansvarlig myndighet for denne faktisk er kjent.
Slik som overvåkingsprogrammet framstår nå, selv om kostandene ikke er summert, er det nok noe Miljødirektoratet
Tas til orientering
omfattende. Imidlertid, som vi har kommentert til forvaltningsplanen, så vil dette forslaget til
overvåking gi et godt grunnlag for når det skal settes i verk operative delprogrammer og når klarere
prioriteringer og bruk av representativ overvåking må benyttes.
Det er stor mangel på kunnskap om den norske naturen, artene, deres gjensidige avhengighet og
FNF Rogaland
Tas til orientering
livssyklus. Vi håper at vannforvaltningsarbeidet kan bidra til nødvendig kartlegging av naturen i
Norge slik at vi kan ta kloke og på lang sikt, kostnadssparende beslutninger som til syvende og sist
gagner naturmangfold og opplevelse. Rogalandsnaturen er under stort press og lider under stadig
bit-for-bit nedbygging. Dette medfører bla. Til utstrakt tørrlegging av vassdragsnaturen og
forurensing av kystnaturen. Vår naturarv, en essensiell del av vår kulturarv står i fare for å skrumpe
og endres til det ugjenkjennelige. Vi bør ta en pause i alle vannkraft og fiskerikonsesjoner til
kunnskapsinnhentingen er nær komplett, pålitelighetsgraden er nær 100% og et godt system for
overvåking er på plass i hele vannregionen.
119
meiner det er trong for et betydeleg løft på overvakingssida for å få etablert tilstrekkeleg
kunnskap om miljøtilstanden og eventuelle trong for tiltak. Spesielt gjelder dette fjordsystema.
Kommunen må delta i overvåkingsprogram på mer enn dagens nivå. Det er behov for ytterligere
kunnskapsinnhenting før tiltak kan iverksettes samt at videre tiltaksovervåking minimum vil være
på dagens nivå.
Planen vektlegger også at det er behov for økt innsats mht. overvåking for å kunne vurdere
miljøtilstanden på en realistisk måte. NIVA vil påpeke at et bedre datagrunnlag også er avgjørende
for å få tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for kostbare tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk
tilstand for våre vannforekomster. Kostnader for et godt overvåkingsprogram er små sammenlignet
med de aktuelle tiltakene.
Med det store antallet vannforekomster innenfor kategoriene elver, innsjøer, grunnvann og
kystvann sier det seg selv at det ikke vil være mulig eller hensiktsmessig å ha fysiske, kjemiske,
biologiske og hydromorfologiske grunnlagsdata for alle. Det bør derfor legges inn mer ressurser på
(1) et representativt tiltaksrettet overvåkingsprogram der noen vannforekomster velges ut som
representative for flere lignende vannforekomster, (2) import av alle relevante, eksisterende data i
Vannmiljø/Vann-nett, (3) modellering av miljøtilstand i enkelt-lokaliteter basert storskala datasett
og empiriske (statistiske) sammenhenger mellom fysiske, kjemiske og biologiske miljøvariable, og
(4) problemkartlegging i områder med komplekse/uavklarte problemstillinger. Det siste kan også
brukes for å verifisere modellerte data i utvalgte vannforekomster.
I vannforekomstene der industrien pålegges såkalt tiltaksbasert overvåking må det treffes
forvaltningsmessige vedtak som sikrer at alle involverte sektorer pålegges å fremskaffe utfyllende
belastningsdata og samordne eventuelle måleprogrammer, stasjonsplassering og data. Bare på et
slik samlet grunnlag kan eventuelle tiltak vurderes med virkning for senere planperioder.
Et spredt overvåkingsnett i basisovervåkningen gjør at det er vanskelig å måle framtidige resultat
opp mot nåsituasjonen. Isteden er man henvist til tiltaksbaserte og tidsavgrensede
overvåkingsprosjekt, noe som vanskeliggjør trendovervåking. Vi viser for øvrig til drøftingen vår
over om å vurdere om kystvannforekomstene er funksjonelt inndelt. Det bør også vurderes om
målinger kan gjøres representative for flere vannforekomster.
Vi savner også synliggjøring av overvåkingsprogrammene som er knyttet til vannforvaltningen. Det
skulle etter regelverket ha vært på plass regionale program som gir en helhetlig overvåking av
tilstanden i vannforekomstene. Arbeidet med overvåking er svært ressurskrevende og sterkt
underfinansiert – særlig sett i lys av det store antallet vannforekomster i fylket. Spesielt
120
Suldal kommune
Sandnes kommune
bekreftelse
bekreftelse
NIVA
bekreftelse
NIVA
Tas til orientering, må tas
opp i oppfølgingen av
Norsk Industri
Fiskeridirektoratet Region
Sør
Sør
basisovervårkingen må prioriteres høyere. For å kunne si noe om morgendagen må vi vite noe om
dagen i dag. Først den dagen man har et godt nettverk av lokasjoner for basisovervåking, kan man
si noe objektivt om vannforekomstenes tilstand. Vi forventer at Vannregionmyndigheten som
regionalpolitisk aktør arbeider aktivt for å få påvirket sentrale beslutningstakere slik at
basisovervåkingen blir prioritert høyere enn det vi har sett til nå.
Kapittel: 7 Oppfølging og ansvar i tiltaksfasen (nå: kap 9)
Det er gjort noen mindre tekstforbedringer /presiseringer.
For oppfølging av plan, vises det til handlingsprogrammet som skal vise behov for handling i tiltaksfasen. Handlingsprogrammet skal revideres hvert år.
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Flere sektormyndigheter skal også gjøre økonomiske vurderinger i etterkant av vedtatt plan for
Sandnes kommune
deretter å prioritere tiltak. Fylkeskommunen er vannregionmyndighet og bør koordinere arbeidet
bekreftelse
med oppfølging av vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. De økonomiske vurderingene som
de forskjellige sektoransvarlige skal gjennomføre bør være sammenlignbare, og tiltak i
vannforekomster med sammensatt påvirkning, og på tvers av kommunegrenser, må prioriteres riktig i
forhold til kost nytte vurderingene.
Vi ser et sterkt behov for tydelige, overordnede styringssignaler for hvordan miljøforbedrende tiltak,
Norsk Friluftsliv,
Tas til orientering
revisjoner og opprustings- og utvidelsesmuligheter skal sees i sammenheng. Dagens praksis hvor
SABIMA, SRN,
disse prosessene behandles uavhengig av hverandre er svært uheldig, lite kostnadseffektiv, skaper et
Norske lakseelver
unødvendig høyt konfliktnivå, og bidrar lite til en helhetlig forvaltning. Disse prosessene må i større
grad samkjøres og følges opp gjennom konkrete virkemidler.
Problemeier og videre ansvarlig myndighet er ofte dårlig beskrevet, dette må på plass etter høringen
Norsk Friluftsliv,
Dette vil fremgå av
for å sikre en tydelig ansvarsfordeling og forpliktelse knyttet til arbeidet.
SABIMA, SRN,
tiltaksmodulen
Norske lakseelver
Vi håper dette er en god begynnelse på en viktig prosess for å forbedre vannkvaliteten;
Naturvernforbundet Tas til orientering
• at de nødvendige kartlegginger gjøres sånn at kunnskapsgrunnlaget kommer på plass og en kan
i Rogaland
gjøre kvalifiserte valg og prioriteringer
• at kommuner og andre sektormyndigheter får et eierforhold til vannforvaltning og alle bidrar med
121
sitt
• at den regionale planen og tiltaksprogrammet revideres regelmessig – og blir et aktivt verktøy
• at vedtatte tiltak faktisk gjennomføres
Vi ser frem til videre dialog for å sikre at de endelige vannplanene baseres på faglige vurderinger som
legger til rette for bedre vannmiljø uten at det går ut over bærekraftig bruk. Oppnåelse av
klimamålsettingene står helt sentralt i dette.
Hydro Energi har omfattende kunnskap og erfaring om de vassdragene vi regulerer og
ønsker gjennom fornyelse av reguleringskonsesjonen å bidra konstruktivt til nødvendige analyser og
tiltak i kommende planperioder.
Statkraft har omfattende kunnskap om de vassdragene vi regulerer og ønsker å bidra konstruktivt til
nødvendige analyser og vurdering av tiltak i kommende planperioder.
Miljødirektoratet har ett innspill til kommende handlingsprogram: Rapportering til ESA: 31. mars
2016 skal godkjente vannforvaltningsplaner rapporteres til ESA, både som dokumenter og elektronisk
fra Vann-nett til WISE. Bakgrunnsdokumenter skal også være tilgjengelig for ESA, og måloppnåelse i
pilotplanene bør inngå i rapporteringen. Miljødirektoratet
vil
sannsynligvis
komme
med
et
oppdrag
til vannregionmyndighetene om dette på et senere tidspunkt, men det
er fint om dette får plass i handlingsprogrammet som vedtas sammen med planen.
Selv om Mattilsynet i utgangspunktet ikke har fått forurensningsbegrensende virkemidler, burde også
Mattilsynet og NIFES sin rolle og fagansvar i forhold til sjømattrygghet vært langt bedre belyst i de
ulike forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene.
Haugaland kraft AS
Tas til orientering
Hydro Energy AS
Statkraft energi AS
Tas til orientering
Miljødirektoratet
Tas til orientering
Norges Fiskarlag
sektormyndighetene er
ansvarlig for å gi innspill på
deres ansvar og behov for
mer omtale i planen hvis de
ser behov for det.
Virkemidlene er synliggjort i
tiltaksprogrammet
Fiskeridirektoratet har ansvar for å forvalte viltlevende marine ressurser, og akvakultur. Våre
virkemidler er rettet mot forebygging og følger i hovedsak regelverk hjemlet i havressursloven og i
akvakulturloven med tilhørende forskrifter. Nye tiltak som ikke er hjemlet i gjeldende regelverk vil
som regel kreve en særlig regelverksprosess.
7.1 Koordinering og samordning (nå: 9.1)
Rollene til de som skal gjennomføre tiltakene kommer ikke tydelig nok fram.
Fiskeridirektoratet
Region Sør
Kommunen må sette av tid og ressurser til internt og interkommunalt samarbeid.
Sandnes kommune
122
Tas til orientering
Universitetet i
Stavanger
Detaljene i
tiltaksoppfølgingen vil
fremgå av tiltaksmodulen
Eksisterende samarbeidsfora og -arenaer i Vannområde Jæren bør opprettholdes og styrkes.
Samarbeidet bør gjøres forpliktende.
Erfaringene viser at ansettelse av egne prosjektledere for hvert av landets drøyt 100 vannområder vil være avgjørende for å få til en funksjonell organisering av arbeidet lokalt, også i
den viktige samhandlings- og gjennomføringsfasen framover mot 2021. Fra 2018 starter rullering av
planene frem mot 2. planperiode, 2022-2027.
Aktiv medvirkning fungerer best på vannområdenivå. Vi ser en klar sammenheng mellom at kravet til
medvirkning er særlig dårlig fulgt opp der hvor det ikke er ansatt dedikerte prosjektledere. Vi vil på
det sterkeste oppfordre til at prosjektlederstillinger opprettes der hvor dette ikke er på plass og at de
prosjektlederstillingene som fins i vannområdene videreføres.
Ettersom det i flere vannområder ikke har vært egne prosjektledere eller lokale
referansegrupper, har vannkraftbransjens mulighet for medvirkning vært begrenset. LP vil påpeke
at dette må endres når en går inn i første planperiode, da bransjen har mye kunnskap å tilføre det
videre arbeidet.
NHO fellesskapet ser også fram til å kunne bidra i forbedring av kunnskapsgrunnlag og prosesser i en
neste plansyklus under vannforskriften, og det er intensjonen i vanndirektivet om stadig forbedring av
forvaltningssystemene for å sike kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning.
Fra saksfremstillingen : I høyringsnotatet er det gjort greie for prioritering og fordeling av
arbeidsoppgaver. Men det er ikkje føreteke ei fordeling av oppgåvene mellom kommunen på den
eine sida, og fylkeskommunen og fylkesmannen på den andre sida. Oppgavene til
sektormyndigheitene er heller ikkje spesifisert.
Ansvarsfordelinga er også uklar. Planen legg opp til at sektormyndigheitene gjennomfører sine tiltak
etter eksisterande sektorlovverk. Fylkesmannen har ansvar for koordinering.
Vannregionmyndigheita skal koordinere tiltaksgjennomføringa, og vil arleg samanstille status for
gjennomføring av dei ulike tiltaka. Ettersom finansiering av alle tiltaka ikkje er på plass, vert
ansvarfordelinga nødvendigvis ei stor utfordring.
Det vil være behov for en tverrsektoriell (Teknisk drift, Planseksjonen, Miljøvernleder og Rådmannens
stab) vannmiljøgruppe med jevnlige møter som må foreslå prioriteringene for kommunens
problemkartlegging/tiltak. Dette vil være viktig for å få implementert arbeidet i hele kommunen.
Dersom det kommer flere statlige midler, vil det være viktig å ha en plan for arbeidet, slik at
kommunen kan søke på eksisterende og kommende midler.
123
Sandnes kommune
Norsk Vann BA
bekreftelse
bekreftelse
bekreftelse
Norsk Friluftsliv,
SABIMA, SRN,
Norske lakseelver
bekreftelse
Lyse Produksjon AS
Tas til orientering, det vil
være viktig med godt
samarbeid i
Tas til orientering
NHO
Hå kommune
Oppfølging og ansvar i
tiltaksfasen er søkt presisert
noe mer i kapittel 9.
Haugesund
kommune
Tas til orientering
I utgangspunktet var det tiltenkt at vannområder skulle ha en egen prosjektkoordinatorstilling med
ulike prosentandeler i forhold til størrelsen på vannområdet.
I Haugaland vannområdet ble det ikke ansatt en slik prosjektleder pga. mangel på statlige midler.
Rådmannen mener at en slik koordinator vil være svært viktig for det videre arbeidet, og mener at
det må jobbes for å få denne stillingen statlig finansiert.
7. 2 Miljøovervåking og oppdatering av kunnskapsgrunnlaget (nå: 9.2)
Innsatsen knyttet til overvåkning og klassifisering av kjemisk og økologisk tilstand må økes kraftig
frem mot 2018, når arbeidet med plan for neste planperiode forventes å starte opp.
Det er også en viss uklarhet hva gjelder omfanget av problemkartleggingen og hvor mye
ressursbruken blir… Men det trenges absolutt en stor mengde av kunnskapsinnhenting. En
samordning mellom kommuner i vannområdene og regionale myndigheter, spesielt når det gjelder
problemkartlegging i området kan være høyst aktuell.
forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Det må løyvast midlar til fagleg god/rett klassifisering
av vassdrag
7. 3 Gjennomføring av tiltak (nå: 9.3)
I kommunene vil det være behov for mer ressurser og kompetanse for å gjennomføre
informsjonsarbeid, tiltak og overvåking. Samarbeid med nabokommuner vil være av stor nytte.
Viktig at landbruksnæringa vert involvert når lokale tiltaksplanar skal utarbeidas
Haugesund
kommune
VRM har sendt ut invitasjon
til kommunene om
spleiselag på slike stillinger.
Norsk Industri
bekreftelse
bekreftelse
Sokndal kommune
Rogaland bondelag
Vurderes å være ivaretatt .
Time kommune
Strand kommune
Klepp kommune
Tysvær kommune
Sandnes kommune
Sola kommune
Eigersund kommune
Rogaland bondelag
bekreftelse
Vi har ved tidligere anledninger påpekt muligheten for å bruke eksisterende regionale ressurser for
overvåking og prøvetaking. Ryfylke friluftsråd har mulighet for å inkludere dette på en rimelig måte i
sine vanlige driftsrunder.
Det bør lages en plan for medvirkning for allmenne interesser, herunder frivillige natur- og
friluftslivsorganisasjoner for hele planperioden og pr. de fire vannområdene
FNF Rogaland
Forslag: Arrangere heldags samlinger på tvers av sektorer og brukerinteresser, inkl. natur- og
friluftsliv, i hvert vannområde for å gjennomgå tiltak og prioriteringer – dette kan skje periodisk eller
FNF Rogaland
124
FNF Rogaland
bekreftelse
Tas til orientering
Tas til orientering, kan
vurderes på et seinere
tidspunkt
Tas til orientering, kan
vurderes på et seinere
for spesifikke tema
Vannforvaltning i bredeste forstand må inn i kommuneplaner og være tema i medvirkningsprosesser i
kommunene
Rekruttering og ivaretakelse av kompetanse innen vannforvaltning vil være en vesentlig utfordring
for å kunne gjennomføre arbeidet videre i den viktige samhandlings- og gjennomføringsfasen. Ikke
minst gjelder også dette kompetanse og kapasitet i kommunene, som etter alt å dømme vil få en
betydelig merbelastning som følge av tiltaksgjennomføringen
Presisering av vår rolle og ansvar: Statens vegvesen har et sektoransvar, vi kan være ansvarlig
tiltakshaver, men vi har ikke overordnet myndighet. Vi er vegeiere for riksvegene og vegforvalter for
fylkesvegene. - Kartlegging tas via Sams vegadministrasjon, mens vegeier må dekke kostnadene for
tiltak. Det er viktig at fylkeskommunene som vegeiere og regional planmyndighet, har god dialog med
vannregionmyndigheten.
Statleg nivå må ta eit særskilt ansvar for finansiering og oppfølging av tiltak innan nasjonale
laksevassdrag og nasjonale laksefjordar, som t.d. Etnevassdraget og Etnefjorden
Ein stor del av utfordringane knytt til oppfølging av vassdirektivet er sams for mange kommunar og
andre involverte grupper. Det må fra statleg og fylkeskommunalt hald lagast planar for nasjonale og
regionale informasjonstiltak og - kampanjar i samband med oppfølging av direktivet. Hovudfokus må
ligge på skildring av aktuelle miljøtiltak innan ulike sektorområde; for Etne kommune er
landbrukssektoren særskilt viktig. Arbeidet må gjerast i samarbeid med berørte partar og deira
organisasjonar.
Vår oppfatning er at sektorlovgivningen(matloven og akvakulturloven) gir gode forutsetninger og har
de nødvendige hjemler for reguleringer, pålegg, overvåking, oppfølging, inndragning og straff i
forhold til bl.a. vannmiljø. Dette er et regelverk som gjenspeiler de overordnede politiske føringene
mht å sektorisere miljøansvaret.
For eining Kommunaltekniske tenester kan planen gi auka utfordringar til offentleg kloakk med
høgare reinsegrad, resipientundersøkingar, overvaking og oppfølging av private kloakkanlegg med
125
Statens vegvesen
Region Vest
tidspunkt
bekreftelse
Den enkelte sektorm. har
ansvar for gjennomføring av
tiltak - og det innbærer også
å ha nok kapasitet og
kompetanse til å
gjennomføre de nødvendige
tiltakene. Ressurser i
kommunene er likevel et
tema som bør løftes opp på
nasjonalt nivå.
presiseres.
Etne kommune
Tas til orientering
Etne kommune
bekreftelse
Fiskeri- og
havbruksnæringens
region vest
Vindafjord
kommune
Tas til orientering
FNF Rogaland
Norsk Vann BA
Tas til orientering
meir.
For avdeling Areal og forvaltning vil oppfølging av landbruket med friviljuge tiltak og eventuelle
sentrale/lokale pålegg kunne gi auka ressursbehov. Det kan ogsa bli meir fokus pa planarbeid.
Ein har i dag ikkje grunnlag for å kalkulere kva kostnader det her kan vera snakk om og det er usikkert
kva finansiering som vil bli gitt fra overordna styresmakter i det vidare arbeidet med vassdirektivet.
Den enkelte sektormyndighet er ansvarlig for og finansiere egne tiltak ihht eksisterende lovverk.
Sektormyndighet kan pålegge eventuelle tiltakshavere å betale for tiltak og overvåking der
regelverket legger opp til dette. Prinsippet om at forurenser betaler og ansvarsfordelinga mellom de
ulike sektorene kan bli uklare når det er mange faktorer som påvirker vannforekomsten. Det er derfor
viktig at det blir lagt opp til et bredt samarbeid mellom de ulike sektormyndighetene og innad i
kommunen. Det vil derfor også være viktig med statlig finansiering i denne fasen, hvor det er mye
uavklart angående miljøstatus og påvirkning, og hvor man derfor kan risikere at ingen tar ansvaret.
Saksbehandling for koordinering av arbeidet i Hardanger Vannområde antas dekket av Fylkesmannen
og Fylkeskommunen. Saksbehandling av egne tiltak i kommunen må finansieres innen egne
driftsbudsjett innen Tekniske Tenester (vann, avløp, plan, miljø). Finansiering av saksbehandling for
små avløpsanlegg skjer ved eget årlig kontrollgebyr som ble vedtatt i 2011 som del av
kommunedelplanavløp.
7.4 Finansiering av tiltak (nå: 9.4)
Økonomiske rammebetingelser for å gjennomføre tiltaksdelen må klargjøres bedre i endelig plan, og
ønsket framdriftsplan må samordnes med mer reelle økonomiske rammebetingelser.
Prinsippet om at forureinar betalar og ansvarsfordelinga mellom dei ulike sektorane kan bli uklare når
det er mange faktorar som påverkar vassførekomsten.
126
Haugesund
kommune
Tas til orientering
Odda kommune
Tas til orientering
Time kommune
Det er lagt inn noen
presisereringer på
økonomiske støtteordninger
i kap. 9.4 i
tiltaksprogrammet. Det er
ellers viktig å ha med seg at
vannforskriften ikke innfører
nye økonomiske virkemidler,
men arbeidet er basert på
eksisterende økonomiske
virkemidler.
bekreftelse på behov for
tverrsektoriell handling.
Tysvær kommune
Ordningen for finansiering av tiltak har gjennom hele planprosessen vært relativt uklar. Virkningen av
vannprising er lite beskrevet. Planen nevner ikke forskriften om generelle tilskudd til vannforvaltning.
Rådmannen forutsetter at det fortsatt vil jobbes med å sikre tilstrekkelig finansiering av tiltak som må
gjennomføres for å nå miljømålene.
Tiltak og overvaking i regulerte vassdrag finansieres av regulant.
Tiltak som vert i verk skal vera fagleg forankra. Økonomiske konsekvensar for landbruksnæringa og
konsekvensar for matproduksjonen skal føreligge før tiltak vert sett i verk.
Randaberg
kommune
Se oppdatert tekst under
9.4.
Hjelmeland
kommune
Rogaland bondelag
Tas til orientering
Vi ser det som vesentlig at vannregionene og de enkelte vannområder utarbeider
forurensningsregnskap for å sikre en balansert tilnærming i forholdet mellom de ulike
sektorer. Opplever risiko for at industrien vil måtte bære en uforholdsmessig stor del
av kostnader bade mht overvåking og tiltak i de enkelte vannregionene,
sammenlignet med kommuner og andre aktører som f.eks. landbruk og fiske.
Norsk Hydro ASA
“Kommunene i Jæren vannområde kan søke om støtte til overvåking fra årlig tiltakspakke”…
Kommunene i Dalane skal også kunne søke støtte til overvåking, hvis det er kommunens ansvar å
overvåke…
Sokndal kommune
Problemkartlegging i det omfanget som er foreslått koster mye… Hvem skal ta den kostnaden?
Det bør komme statlege overføringar for gjennomføring av tiltak. Sjølv innafor gjeldande
sektorlovverk er det mykje som er planlagt som frivillige tiltak, noko som krev oppfølging,
informasjon og motivasjon frå kommunane. For at tiltak skal bli gjennomført er ein altså avhengig av
både økonomiske midlar og at det er ressursar til å drive prosjekta i kommunane.
Pol. vedtak: Strand kommune har ikke vesentlige merknader til planen. Det forutsettes at Strand
kommune ikke blir økonomisk ansvarlig for gjennomføring av miljøovervåking og etterfølgende tiltak.
Grunnlaget er at regionalplanen ikke redegjør for kostnader, samt hvem som må ta kostnadene i
framtiden. Staten og eller fylkeskommunen bør stå som prosjektledere og være de som tar det
økonomiske ansvaret for å få gjennomført planen
vil framheve behovet for styrka økonomiske ressursar frå statleg hald for å sikre implementeringa av
direktivet i vassforvaltninga og gjennomføringa av aktuelle tiltak innafor ulike sektorområde.
Sokndal kommune
Sola kommune
127
Strand kommune
Etne kommune
Odda kommune
Tas til orientering, dette
ivaretas på vanlig måte av
sektormyndighetene
Kan være aktuelt å gjøre
f.eks som en del av arbeidet
med å lage tiltaksplaner for
prioriterte nedbørfelt. Må
avklares av berørte
sektormyndigheter.
Eksisterende
tilskuddsordning for Jæren
vannområde er planlagt skal
omfatte hele fylket fra 2016.
Se handlingsprogram.
Se tekst i kapittel 9.4.
Omtalt i plandokumentene,
se ellers omtale av
støtteordninger i
handlingsprogrammet.
Det er sektormyndighetene
som er ansvarlig for
gjennomføring av egne
tiltak. Dette følger av
eksisterende sektorlovverk.
bekreftelse
En stor del av tiltakene i planperioden går ut på kartlegging og overvåking av miljøtilstand og å gi
forslag til avbøtende tiltak. Dette vil i neste omgang danne et godt utgangspunkt for identifisering og
gjennomføring av avbøtende tiltak. Iverksetting av disse tiltak forutsetter at det finnes budsjettmessig
dekning for dette, samt at det redegjøres bedre i forhold til ressursbruk og konsekvensene av dette.
Det er eit omfattande dokument som er sendt på høyring, både sjølve planen og ikkje minst
tiltaksprogrammet. Felles for både plan og tiltaksprogram, er at det ikkje følger penger med fra
nasjonale myndigheiter til å gjennomføra korkje planen eller tiltakene. Ved gjennomføringa av
planen og tiltaka, vil ein etter vårt syn lide betydelig over den manglande finansieringa av
implementeringa av vanndirektivet.
Det framgår i tiltaksprogrammet at “Lokale og regionale myndigheter må gjennomføre tiltak;
• Gjennomføre nødvendige problemkartlegginger, kildekartlegginger, utredninger, mm
• Redusere næringsbelastning fra landbruk og avløp på vassdrag og fjord
• Redusere forurensing fra overvann fra byer/tettsteder/veg til vassdrag og sjø
• Utrede behov for avbøtende tiltak i vannkraftregulerte vassdrag
• Utrede behov for avbøtende tiltak i vassdrag grunnet bekkelukkinger, vandringshindre, fysisk
endring av elveløp, mm
• Økt fokus på forebyggende strategier og informasjonstiltak i alle sektorer
• Vannmiljø og lokal overvannshåndtering integreres som en naturlig del av kommunenes
arealplanlegging”. (s. 6).
Det finnes visse uklarheter som må avklares… Hvem er det som må gjennomføre f.eks.
problemkartlegginger? Er det kommunen?? Eller regionale myndigheter??
Eigersund kommune
Eigersund kommune plantekninsk utvalg, vedtak: 2. Eigersund kommune vil fremheve behovet for
styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre en god innarbeidelse av direktivet i
vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder.
Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknikk, vedtak: 2. Sokndal kommune vil fremheve behovet for
styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i
Eigersund kommune
128
Bjerkreim kommune
Sokndal kommune
Sokndal kommune
se ellers omtale av
støtteordninger i
se ellers omtale av
støtteordninger i
Hvem som er ansvarlig for
problemkartlegging følger
av hvilken påvirkning
(aktivitet) som bidrar til
redusert vannmiljø.
Eksisterende regelverk skal
følges. Er det f.eks. en
industribedrift som
forurenser, så vil det
normalt sett være
fylkesmannen som gir
pålegg om at bedriften må
gjennomføre overvåking og
evt gjennomføre tiltak. Er
det landbruket som
forurenser, så vil ansvar for
oppfølgingen stort sett ligge
til kommunen.
bekreftelse
bekreftelse
vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Det er flere
oppgaver som tillegges kommunene i dette planforslaget, som kan kreve mye ressursbruk og
kostnader for kommunen. Derfor er det viktig med styrkede økonomiske ressurser for å kunne takle
dette (Se nærmere i Vurderinger nedenfor).
Sterkt regulerte vassdrag, også omtala som "sterkt modifiserte vannførekomster" må staten ta alle
økonomiske konsekvenser for. Kommunane skal ha forvaltaransvaret for planarbeidet og forslag til
tiltak, og i desse tilfelle må difor staten ta den økonomiske belastningen. Å arbeida mot kraftselskap
er både tidkrevjande og økonomisk belastande, ein kamp mange kommunar ikkje har nok ressursar til
økonomisk spesielt.
forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Det må løyvast midlar til overvaking av vassdrag for å
kvalitetssikre tiltak og måloppnåing i vassdrag med tiltak.
I tiltaksplanen for vannregion Rogaland er det listet opp mange hundre tiltak som ansees viktige å få
gjennomført. Det er lokale og evt regionale myndigheter i Rogaland som skal betale tiltakene, og
midlene til dette vil måtte tas fra de samme offentlige budsjetter som andre fellestiltak i samfunnet
skal finansieres fra. Vi anser foreslått innsats og kostnad på dette området som uproporsjonal med
innsats på andre samfunnsområder, og mener at ambisjonsnivå og målformuleringer må justeres i
takt med dette før tiltak vedtas.
Fra saksfremstillingen : Finansieringa av dei ulike tiltaka sam er prioritert, er ikkje på plass. Det same
gjeld alle tiltaka som vil kome i dei mange lokale tiltaksplanane. Nokre av tiltaka vil dei ulike
sektorane ha ansvar for. Gjennom regionalt miljøprogram i landbruket har fylkesmannen prioritert ei
rekke tiltak, noko som fylkesmannen vii halda fram med. Men det vil innan landbruket og på andre
område vere tiltak der finansieringa ikkje er på plass.
Formannskapets vedtak: 2. Hå kommune er bekymra for at måla i vannforskrifta vil kreve ressursar
som ein ikkje kan forvente at dei ulike sektorane kan finansiere på eiga hand. Kommunen vil derfor
understreke behovet for meir økonomiske ressursar fra statleg hald.
Haugesund kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å
sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak
innenfor ulike sektorområder.
Det er ofte vanskelig å se, hva som er kommunens ansvar og plikt? Da det ofte er flere
sektormyndigheter som er aktuelle men kommunen står oftest for finansiering. Dette understreker
behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i
129
Hjelmeland
kommune
Oppfølging av tiltak følger av
eksisterende regelverk.
Rogaland bondelag
styrka økonomiske ressurser
Fiskeri- og
havbruksnæringens
region vest
Hå kommune
Hå kommune
Haugesund
kommune
Sokndal kommune
vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor de ulike sektorområder.
Hovedutfordringen med gjennomføringen av vannforskriften er fortsatt finansiering av arbeidet.
Høringsdokumentene viser det store behovet for økte ressurser på både statlige nivå, vannregionnivå,
vannområdenivå og i kommunene.
IVAR IKS
Vedlegg 1 Tiltakstabeller
- Tabellene med de forebyggende tiltakene er fjernet. Disse tabellene står uansett i kapittel 5, og det vurderes å ikke være behov for at disse tabellene
også listes opp i vedlegget.
- Det er lagt inn tabeller på vannregionnivå for; grunnvann, pågående kalking i vassdrag og prioritering av tiltak/kartlegging i regulerte vassdrag.
- Tiltak oppsummert per vannområde er gjort betydelig mer detaljert for Ryfylke, Haugalandet og Dalane.
- Flere nye tiltak er lagt inn i tabellene på vannområdenivå, etter innspill fra høringsuttalene.
- Tiltak som er foreslått av Fnf-Rogaland er oversendt fylkesmannen / aktuelle kommuner for vurdering. Der sektormyndigheten er enig i foreslått
tiltak, er tiltaket lagt inn i tabellene.
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Konkrete endringsforslag til tekst i tiltakstabeller knyttet til vegvesenets ansvarsoppgaver
Statens vegvesen
Legg inn som foreslått
(vandingshindre, vegsalt) -inkludert prioriteringer - s 84, 97,98
Region Vest
Vedlegg 1: Administrative tiltak som vilkårsrevisjon, innkalling og fornyelse er virkemidler, og kan ikke
NVE
Tas til orientering .
stå alene som tiltak. Andre tiltak som foreslås må være egnet til å oppnå det miljømålet som settes.
I vedlegget, er tabellene
NVE har ikke vurdert alle de konkrete tiltakene i listene som er vedlagt tiltaksprogrammet. Tiltak som
med de forebyggende
kan pålegges med hjemmel i standardvilkår vil vi ivareta i vår saksbehandling etter sektorlovverket.
tiltakene fjernet.
I tabell 2.4 på side 84 skal Fylkesmannen sine tilsyn og kontrollar ikkje berre betre
Fylkesmannen i
Ok, legges inn
kunnskapsgrunnlaget, men og redusere utsleppa.
Rogaland
I tabell 4.3 på side 87 beskriv pågåande førebyggjande tiltak mot genetisk interaksjon mellom vill og
Tas til orientering
oppdretta laksefisk. Me ynskjer også å påpeka høringsnotatet om felles ansvar for utfisking av rømt
Marine Harvest
oppdrettsfisk, sendt ut av Nærings- og Fiskeridepartementet hausten 2014.
Blue Planet AS
I tabell på side 103 er det nemnt 6 elvar der ein ventar pa nasjonale føringar på grunn av lakselus og
Tas ut fra tabell, men
mmt laks. Lakselus i ferskvasskjelder er beskrive tidlegare og me meiner at dette punktet ikkje er
Marine Harvest
omtales i teksten (5.5.3)
relevant for ferskvasskjelder og må dermed takast heilt ut av tiltaksplanen. Lakselus lever i saltvann og Blue Planet AS
130
eventuelle påverknadar skjer i kystvatn. Lakselus i kystvann er allereie regulert gjennom
lakselus-forskrifta.
Ryfylke vannområde: Rømt laks er også omtalt tidligere. Havforskningsinstituttet gjennomfører
overvåking av sentrale vassdrag i regionen. Beskrivelsen de har gitt Rogaland er svært positiv for de
største elvene. I tillegg har Nærings- og Fiskerideptarementet sendt på høring fellesansvar for utfisking
av rømt oppdrettsfisk. Dette er et tiltak som skal forebygge genetisk interaksjon mellom oppdrett og
vill laksefisk.
Kostnader for Stavanger havn side 95 bør settes til 1-3 millioner for hele perioden.
konkrete tiltak i følgende vassdrag/vannforekomster i Ryfylke vannområde: Kalking i Frafjordelva og
Espedalselva, samt kalking og utsetting av fisk i Tjodanpollen. Se tabell i uttale.
Marine Harvest
Tas ut, men omtales i
teksten
Miljødirektoratet
FNF Rogaland
Ok, legges inn.
Kalkingsinnspill er sendt
til fylkesmannen (egen
prosess)
Kan først vurderes etter
kartlegging
kartlegging
Ligger inne som tiltak.
Stokkelandsvatnet/Bråsteinsvatnet - Forslag tiltak: utfisking av sørv. (verdi: Lavterskel tilbud for
sportsfiske, Barn og ungdom.)
Litle og Stora Stokkavatn - Forslag til tiltak: utfisking av sørv ( verdi: Lavterskel tilbud for sportsfiske,
Barn og ungdom
Litle og Stora Stokkavatn - Forslag til tiltak: Oppfølging/måling økologisk tilstand. (verdi:
naturmangfold, egen ørretstamme, Fritid/kulturelt mangfold i populært turområde)
Hålandsvatnet - forslag til tiltak: Utfisking av sørv. (verdi: Lavterskel tilbud for sportsfiske, Barn og
ungdom. Fritid/kulturelt mangfold i populært turområde.)
Hålandsvatnet - forslag til tiltak: Fortsette utsetting av fisk. (verdi: Lavterskel tilbud for sportsfiske,
Barn og ungdom. Fritid/kulturelt mangfold i populært turområde.)
Hålandsvatnet - forslag til tiltak: Oppfølging/måling
kjemisk og økologisk tilstand. (verdi: Lavterskel tilbud for sportsfiske, Barn og ungdom. Fritid/kulturelt
mangfold i populært turområde.)
Sikvalandsvatnet i Håelva (Forekomst av Ål.
Småfallen ørret.)- forslag til tiltak: Utfisking småørret – f.eks. i samarbeid m. SRJF. Oppfølging/måling
kjemisk og økologisk tilstand.
FNF Rogaland
Sikvalandsvatnet i Håelva (Forekomst av Ål.
Småfallen ørret.)- forslag til tiltak: Kalking(?)
FNF Rogaland
131
FNF Rogaland
FNF Rogaland
FNF Rogaland
FNF Rogaland
kartlegging
Eksisterende tiltak
FNF Rogaland
Eksisterende tiltak
FNF Rogaland
ID: 028-106-R Håelva bekker i Time aust og
Gjesdal. Ligger inne med
liten grad av påvirkning
fra sur nedbør og ingen
risiko. Ikke prioritert.
ID: 028-106-R Håelva bekker i Time aust og
Tilførselsbekker Høgsfjord (0242011201-C) - forslag til tiltak: Opprydding knyttet til Tilgroing og
vandringshinder for å bevare gytebekker for sjøørret. Verdi: fiskbar sjøørret.
FNF Rogaland
Ognaelva- Forslag til tiltak: Oppgradering av eldre utstyr i anlegget, bl.a behov for ny motor.
Begrunnelse: Sikre stabil drift av kalkingsanlegg
FNF Rogaland
Ognaelva- Forslag til tiltak: Kartlegging av bestand av elvemusling. Begrunnelse: Elvemusling observert
på Ueland
Ognaelva- Forslag til tiltak: Kartlegge utslipp av Nitrogen og gjødsel fra Ognedalsområdet.
Begrunnelse: Forbedring av vannkvalitet
Ognaelva- Forslag til tiltak: Kartlegge lokale punktutslipp i vassdraget, ved jernbanen og Lindtjørn.
Begrunnelse: Forbedring av vannkvalitet
Figgjoelva - Forslag til tiltak: Minstevannføringskrav må innføres for å sikre vann i laksetrappen ved
Ålgård. Begrunnelse: Død laksesmolt ved kraftverk i Figgjo, Levedyktig laksestamme i nasjonalt
laksevassdrag
FNF Rogaland
Gjesdal. Ligger inne med
liten grad av påvirkning
fra sur nedbør og ingen
risiko. Ikke prioritert.
Dette gjelder trolig VF:
029-34-R Bekkefelt til
Høgsfjorden nord-øst.
Legges inn som tiltak –
tilknyttet miljøplan til
Sandnes kommune.
Forslag oversendt til
Fylkesmannen (egen
prosess)
Legges inn som tiltak.
FNF Rogaland
Ikke prioritert.
FNF Rogaland
Ikke prioritert.
FNF Rogaland
Figgjo, kloakkutslipp og kommunale avløp: Vi anbefaler at det gjennomføres en grundig kartlegging av
utslippspunkt og kilde og lager en plan og sørger for å eliminere disse kloakkutslippene direkte til
vassdragene.
FNF Rogaland
Figgjoelva - Forslag til tiltak: Referanse til rapport fra UNI Miljø med anbefalte tiltak.
Begrunnelse:Minstevannføring, Levedyktig laksestamme i nasjonalt laksevassdrag
Figgjoelva - Forslag til tiltak: Vandringshinder ved dam, nedstrøms Ålgård må fjernes, Begrunnelse:
Laksens frie vandring.
FNF Rogaland
Krav om
minstevannsføring gitt i
konsesjon. Figgjo
prioriteres for
tiltaksgjennomføring.
Sandnes kommune har
laget avløpsplan for
området, og er i gang
med tiltak.
Ligger inne som tiltak
132
FNF Rogaland
Fysiske inngrep skal
vurderes. – ligger inne
som et generelt tiltak.
Habitatkartlegging
gjennomført i midtre del.
Bør gjøres for hele
vassdraget
igangsatt /planlagt tiltak i
alle kommuner
Vurderes å være inkludert
i tiltaksplanen som en av
flere mulige tiltak.
Fysiske inngrep skal
vurderes. – ligger inne
som et generelt tiltak.
Vurderes å være inkludert
i tiltaksplanen som en av
flere mulige tiltak.
Lagt inn som tiltak for
vassdraget.
Figgjoelva - Forslag til tiltak: Hele vassdraget må boniteres i sin helhet.Begrunnelse: Øke
faktagrunnlaget, ta riktige beslutninger og iverksette tiltak.
FNF Rogaland
Figgjoelva - Forslag til tiltak: Kartlegge samtlige kloakkutslipp i vassdraget. Begrunnelse: øke
vannkvaliteten
Figgjoelva - Forslag til tiltak: Tiltak for å fjerne kjente, kartlagt punktutslipp v Ålgård. Begrunnelse: øke
vannkvaliteten
FNF Rogaland
Figgjoelva - Forslag til tiltak: Laksesmolt blir fanget i kanaler i det nedlagte regnbueoppdrettsanlegget
ved Skjæveland ve smoltutvandring, dette må utbedres. Begrunnelse: Utvandring av laksesmolt,
Styrket laksestamme.
Figgjoelva - Forslag til tiltak: Mange strekninger av vassdraget mangler kantvegetasjon, etablere
randsoner. Begrunnelse: Styrket laksestamme, forbedret biotop, redusert eutrofering og forbedret
vannkvalitet.
Figgjoelva - Forslag til tiltak: Mange partier er kanalisert og har stereotyp biotop, som bør utbedres
med steingrupper, kantvegetsjon, gytegrusutlegg, etablere skjul og reetablere biotoper i vassdraget.
Begrunnelse: Biotop, Biologisk mangfold.
Fuglestadåna - forslag til tiltak: Hindre spredning og sanering av vasspest, vasspest og registrert
nedstrøms bjorvannet
Fuglestadåna - forslag til tiltak: Kartlegge samtlige kloakkutslipp i vassdraget. Begrunnelse: Forbedret
vannkvalitet
FNF Rogaland
Fuglestadåna - forslag til tiltak: Kartlegging av utbredelse av elvemusling. Begrunnelse: Observert ved
Åsane
Fuglestadåna - forslag til tiltak: Vassdraget bør boniteres m.h.p kartlegging av gyteområder,
elvesubstrat, kantvegetasjon, mulige tiltak, elvemusling. Begrunnelse: øke faktagrunnlaget
Håelva - forslag til tiltak: Tiltaksplan bør bygge på arbeide fra Figgjoelva. Håelva har mange av de
FNF Rogaland
Informasjonstiltak ligger
inne.
Hå kommune
gjennomfører
kloakksanering i
nedbørfeltet. Ca 100
boliger skal tilknyttes
offentlig kloakk.
Legges inn.
FNF Rogaland
Legges inn.
FNF Rogaland
Igangsatt prosjekt, ligger
133
FNF Rogaland
FNF Rogaland
FNF Rogaland
FNF Rogaland
FNF Rogaland
samme utfordringene som Figgjo og karaktisering og tiltak og metode må samordnes/bør koordineres.
I tillegg har det vært flere tilfeller av industriutslipp til Håelva og det må rettes spesiell fokus på utslipp
til Tverråna og kommunalt overløp.
Håelva - forslag til tiltak: Gressklipping av Flotgras, elveeigarlaget har kjøpt ny klippemaskin/båt,
evaluere effekt og gi ytterligere støtte om effektivt. Begrunnelse: Forbedret strømregime, flomsikring,
forbedret oppvandring av laks.
Håelva - forslag til tiltak: Kartlegge utbredelse av sørv I Taksdalsvannet (er registrert)
Håelva - forslag til tiltak: Dimensjonering av overløp, sikre mot industriutslipp, 2 store tilfeller av
massiv fiskedød registrert i vassdraget som følge av tidligere utslipp
Håelva - forslag til tiltak: Håelva bør boniteres, gyteområder og elvemusling må kartlegges.
inne i tiltaksprogram
FNF Rogaland
Vurderes å være en del av
tiltaksplanen.
FNF Rogaland
FNF Rogaland
Kvassheimsåna- forslag til tiltak: Kartlegge utbredelse av elvemusling, stor flaum i 2014 kan ha skadet
populasjoner, nye bestander registrert ved Aniksdal ?
Kvassheimsåna- forslag til tiltak: Bonitering av vassdraget med spesiell vekt på gyteområder og
elvemusling. Evaluere flomskader i vassdraget etter flom i 2014.
Kvassheimsåna- forslag til tiltak: Kartlegging og sanering av mulige kloakkutslipp i flere deler av
vassdraget, ved Haugland fra mindre bekker og fra byggefelt ved Stokkelandsmarks der overløp går ut i
åna ?
FNF Rogaland
Legges inn.
ligger inne, kommunen
jobber med dette
igangsatt 2015, en del av
tiltaksplanen
Legges inn.
FNF Rogaland
Legges inn.
FNF Rogaland
Nordre Varhaugsåna- forslag til tiltak: Fjerning av vandringshindre for laks og sjøaure ved Høgjæren
vindkraft sitt anlegg. 3 rør hindrer laksens frie vandring. Begrunnelse: Laksens frie vandring, styrket
laksestamme.
Nordre Varhaugsåna- forslag til tiltak: Evaluere om dette er dimensjonert, en rekke tilfeller med
overløp til vassdraget
FNF Rogaland
Ikke lagt inn som konkret
tiltak, men hovedplan for
vann- og avløp er under
utarbeidelse.
Lagt inn som
kartleggingstiltak
Nordre Varhaugsåna- forslag til tiltak: Kartlegge bestand av elvemusling.
Søndre Varhaugsåna- forslag til tiltak: Habitatkartlegging og elektrofiske, mulig Bekkerehabilitering av
Reiestadbekken. Begrunnelse: bra produksjonspotensiale for lakse og aure smolt.
Søndre Varhaugsåna- forslag til tiltak: Kartlegge utbredelse av elvemusling, tilstand ukjent ?
Løkavatnet - forslag til tiltak: Utfisking av gjedde– f.eks. i samarbeid m. HOJFF. Begrunnelse: Sikre
FNF Rogaland
FNF Rogaland
tiltak, men hovedplan for
vann- og avløp er under
utarbeidelse.
Legges inn.
Legges inn.
FNF Rogaland
FNF Rogaland
Legges inn.
039-22721-L Løkavatnet.
134
FNF Rogaland
FNF Rogaland
levedyktige stedegne bestander både for naturmangfold og friluftslivsverdier
Aksnesvatnet + hele vassdraget - forslag til tiltak: Utrensking + gyteforbedring – allerede utredet av
HOJFF + rapport sendt til Karmøy + Haugesund kommuner. Begrunnelse: Sørge for at sjøauren
overlever med gode bestander
FNF Rogaland
Førresfjorden inkl. Bøvågen - forslag til tiltak: Overvåking. Begrunnelse: Beskytte natur- og
friluftslivskvalitetene –padling, bading, fisking osv. Unngå forurensing av dyptgående fisk – lange,
brosme, kveite osv.- (Utslipp fra SAR - Gismervik)
FNF Rogaland
Haugavågen, Karmøy. Beskyttet terskelfjord med usikker tilstand – mye avrenning fra landbruk. Bedre
miljøtilstanden og områdets verdi for friluftsliv. Veldig spesiell forekomst, beskyttet og viktig for
friluftsliv – padling, roing, skoleklasser, m.fl.
FNF Rogaland
Tonesvatnet- forslag til tiltak: Overvåking/skilting om
spredningsfare/eventuelle mulige tiltak for å fjerne vasspesten
FNF Rogaland
Kvaladalselvå/Uradals vannet - forslag til tiltak: Fjerning av siv mv. Forbedre gryteforholdene for ørret.
Begrunnelse: Tilgroing etter senking av vannspeil, ønsker økning av bestand av anadrome arter
FNF Rogaland
Kvalavassdraget hele - forslag til tiltak: Krattrydding langs elva. Skilting på flere språk om fiskeregler
FNF Rogaland
135
Legges inn som tiltak –
iverksatt 2015.
Gjelder VF: 039-54-R
Bekkefelt Førresfjorden
vest. lagt inn
problemkartlegging som
tiltak.
0242040700-C
Førresfjorden.
Problemkartlegging /
kildekartlegging lagt inn
som tiltak.
0242040802-4-C
Haugavågen.
Problemkartlegging lagt
inn som tiltak.
Gjelder trolig
Tornesvatnet
naturreservat i
Haugesund. ID:
039-22672-L
Tornesvatnet. Det vil ikke
være mulig å fjerne
vasspest som først er
etablert, men viktig med
informasjonstiltak –
legges inn.
ID: 039-66-R
Kvaladalselva.
inn som tiltak.
mv. Begrunnelse: Vil gi allmennheten bedre tilgang til fiske og bedre muligheter for fiskeoppsyn.
Mange ‘nye’ landsmenn kjenner ikke fiskeregler i Norge.
Alle fiskevann i Haugesund - forslag til tiltak: Tydelig skilting på flere språk mht fiskeregler mv.
Begrunnelse: Hjelpe utenlandske fiskere til å sette seg inn i regler for fiske
inn som tiltak.
FNF Rogaland
Grindafjorden (Skjoldafjorden) - forslag til tiltak: Påse at gytebekker ikke gror til/kontrollere fjorden for
utslipp av forurensende aktivitet. Begrunnelse: Grindefjorden har muligens de beste forhold for
sjøørret i hele Nord-Rogaland. En brakkvannsfjord uten forurensing av lakselus pt. Bedre
gytemulighetene for sjøørret rundt fjorden
FNF Rogaland
Vatsvannet - forslag til tiltak: Fiskeoppsyn og regulering av fiske etter laks og sjøørret i hele vassdraget.
Skilting med opplysning om fiskeregler på flere språk. Begrunnelse: Bedre bestanden av anadrome
arter og hindre ulovlig fiske som en er kjent med har funnet sted i mange år.
Frafjordelva - forslag til tiltak: Kalking. Begrunnelse: Levedyktig laksestamme
FNF Rogaland
Espedalselva - forslag til tiltak: Kalking. Begrunnelse: Levedyktig laksestamme
FNF Rogaland
Tjodanpollen (031-25626-L) - forslag til tiltak: Vannet overvåkes og tidligere tiltak (kalking? og/eller
utsetting?) videreføres. Begrunnelse: Attraktivt og tilgjengelig, beliggenhet kort fra bilvei, vann med
bitevillig fisk for barn og ungdom, MSM foreslått i Regional plan, men vannet er fullt av (småfallen)
kondisjonssterk ørret
Viser til rapporten fra 2014: ‘Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet –
Grudavatnet i Figgjo’ fra UNI Miljø. Foreslåtte tiltak er begrunnet i denne rapporten. 1. Redusere
utslipp og forurensning, 2. Utlegging av gytegrus på områder med lite gytesubstrat, 3. Steinutlegg og
harving for å øke variasjon på kanaliserte områder, 4. Etablere/tillate kantvegetasjon, 5. Begrense
smoltdødelighet i kraftverket på Ålgård, 6. Begrense smoltvandring/restaurere området med dammer
FNF Rogaland
136
FNF Rogaland
FNF Rogaland
Legges ikke inn som
konkret tiltak, men bør
følges opp av kommunen.
Informasjonstiltak knyttet
til å hindre spredning av
fremmede arter ansees å
være viktigst i første
omgang.
0242031702-C
Skjoldafjorden-indre,
0242031701-C
Grindefjorden
inn som tiltak.
tiltak.
Ligger inn i nasjonal plan
for kalking. Se ny tabell 2.
Ligger inn i nasjonal plan
for kalking. Se ny tabell 2.
Ikke lagt inn som tiltak.
Forurensningsbegrensende og
habitatforbedrende tiltak
skal vurderes for hele
vassdraget – lagt inn.
ved Øksna bruk, 7. Terskeldam ved Ålgård, 8. elfiske, gytefisktelling og habitatkartlegging på øvrige
deler av lakseførende strekning
Espedalselva - forslag til tiltak:13 prosjekter i små/større sidebekker/sideløp er identifisert som kan
rehabiliteres og få forbedret biotop/habitat spesielt for sjøørret
Espedalselva - forslag til tiltak: Partier av vassdraget har lite kantvegetasjon som kan styrkes
Espedalselva - forslag til tiltak: Grusutlegg kan legges ut nedstrøms Espedalsvannet for å etablere
gyteområde i del av vassdraget med lite naturlige gytemuligheter men med gode oppvekstmuligheter
som kan styrke laks og sjøaurebestanden.
Åmsvassdraget - forslag til tiltak: Eutrofering fra landbruket må evalueres og prinsipper/metoder fra
Jæren bør brukes
FNF Rogaland
Lagt inn – knyttet til
habitatforbedring.
FNF Rogaland
Pågående arbeid i
Vindafjord kommune Aksjon Vatsvassdraget
Legges ikke inn som
konkret tiltak.
Legges inn.
Legges ikke inn som
konkret tiltak.
Ok, bekreftelse.
Åmsvassdraget
- forslag til tiltak: Kantvegetasjon er fjernet i partier ved E134 (kan reetableres)
FNF Rogaland
Åmsvassdraget
Åmsvassdraget
- forslag til tiltak: Vassdraget bør boniteres og stamfisktelling kan gjennomføres
- forslag til tiltak: Fiskeribiologiske undersøkelser og vannkvalitetsprogram etableres
FNF Rogaland
FNF Rogaland
Kommunens prioriterte områder, i tillegg til Figgjoelva hvor tiltak er igangsatt, er Stangelandsåna,
Sandnes kommune
Storåna, Sentrumsområder med Lurabekken (som igjen påvirker tilførsler til Gandsfjorden) og midtre
deler av Ims-Lutsi med sammensatte og uavklarte utfordringer. Disse prioriterte områdene synes å
gjenspeiles i tiltakslistene og i forslag til overvåkingsprogram.
Tidligere sjødeponier i Jøssingfjorden og Dyngadypet: I utkastet til tiltaksprogram, bade i vedlegg 1 og Titania AS
3, er Jøssingfjord (Id-vann-nett: 0240000100- C) og Dyngjadypet (0240000200-C) beskrevet
vannforekomster som er påvirket av "slamdumping".
Titania fikk konsesjon av forurensningsmyndighetene (SFT) for deponering av avgangs- masser fra
oppredningsprosessen i J0ssingfjord fra 1960 og deretter i Dyngadjupet fra 1984. Bedriften mener
bruken av ordlyden "dumping" er uheldig og assosieres negativt med ulovlig og lyssky virksomhet.
Bedriften ber om at begrepet dumping endres til deponering.
Kommentar til tiltak for Brattlandsdalen (036-57-R). Her ligger det inne problemkartlegging. Tiltak som Odda kommune
foreslås lagt inn: Jevnlig kontroll av gjødseltanker. Fremtidige og eksisterende gjødseltanker i
landbruket bør kontrolleres minimum hvert 10. år.
For å få mere kunnskap om lav pH sin innvirkning på fisk i vassdragene i Odda bør det foretas
137
Odda kommune
Slamdumping er endret
til deponering i vann-nett
og i plan.
Påvirkning fra landbruket
er ikke registrert som
årsak til risiko – tiltak
legges derfor ikke inn.
Legges ikke inn som
problemkartlegging i gitte utvalgte vannforekomster både i Hardanger og Ryfylke vannområde.
Følgende vannforekomster/ vassdrag vurderes å ikke ha god tilstand mht sur nedbør og bør tas med i
oversikten over vannforekomster med risiko for å ikke få god tilstand mht forsuring innen 2021:
Røldalsvassdraget og Tyssovassdraget.
konkrete tiltak – men kan
være aktuelt å vurdere i
overvåkingsprogrammet.
Vedlegg 2 Påvirkninger i vannregionen
Her er det lagt inn nye figurer med oversikt over påvirkninger per vannområde. Det er kun signifikante påvirkninger som er tatt med.
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Vedleg 2 i tiltaksprogrammet: Eventuelle påverknader tilknytta lakselus skjer i kystvann. Lakselus i
Se kommentar over.
kystvann er allereie regulert gjennom lakselus- forskrifta og punktet lakselus og påverknad i elv og
Blue Planet AS
innsjø er ikkje relevant for vassforvaltninga. Næringa stiller seg undrande til at ein definerer rømt fisk
Marine Harvest
som risiko, før ein veit korleis det skal definerast som risiko, kartleggast og registrerast. (vi trenger en
detaljert kartlegging av hvilke elver og innsjøer som er påvirket.)
Vedlegg 3 Forslag til overvåkingsplan (utgår)
Totalvurdering/endring:
Vedlegget tas ut i sin helhet, siden det til høsten 2015 skal utarbeides et eget dokument med tekst og tabeller – som vannregionens overvåkingsprogram.
Overvåkingsprogrammet skal revideres hvert år i takt med endret behov.
Endring:
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Kommunens prioriterte områder, i tillegg til Figgjoelva hvor tiltak er igangsatt, er Stangelandsåna,
Sandnes kommune Ok, bekreftelse
Storåna, Sentrumsområder med Lurabekken (som igjen påvirker tilførsler til Gandsfjorden) og midtre
deler av Ims-Lutsi med sammensatte og uavklarte utfordringer. Disse prioriterte områdene synes å
gjenspeiles i tiltakslistene og i forslag til overvåkingsprogram.
Sammen med høringsdokumentene er det lagt ut grunnlagstabeller for planlagt problemkartlegging,
NIVA
Se totalvurdering.
138
tiltaksovervåking og basisovervåking i den kommende planperioden. Begrensede økonomiske midler
til å gjennomføre nødvendig overvåking vil kunne forsinke igangsetting av tiltak og dermed også
oppnåelse av fastsatte miljømål. For å oppnå nødvendig utsagnskraft er det viktig at
overvåkings-programmene utarbeides og gjennomføres i henhold til overvåkingsveilederen og
klassifiserings-veilederen (sistnevnte overstyrer der det er mismatch mellom de to veilederne). Ved
begrensede økonomiske rammer er det bedre å redusere antall lokaliteter framfor å redusere på
prøvetakings-frekvens eller kutte vekk sentrale kvalitetselementer. Det er likevel viktig å sikre at de
vannforekomstene som inngår i overvåkingsprogrammet er representative mht vanntype,
påvirkningsbilde og tilstand. Da kan disse brukes til å anslå økologisk og kjemisk tilstand i liknende
vannforekomster som ikke overvåkes.
Vedlegg 4 Vannkraftkonsesjoner vurdert
Ingen endring
Innspill
Ingen
Innspill fra:
Kommentar
Vedlegg 5 Sterkt modifiserte vannforekomster (nå: vedlegg 2)
- Vedlegget er omstrukturert og lagt til regional plan, der miljømål vises for hver enkelt vannforekomst som er SMVF.
- For de SMVF som har fått forslag til tiltak, er det laget en egen tabell for disse. Tabellen ligger under vedlegg 2.
- Nye forslag til SMVF er oversendt fylkesmannen og NVE for vurdering. Resultatet av vurderingen fremgår av ny SMVF-liste i regional plan.
Endring:
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Vedr. Rødneelva 038 (Haugaland vannområde), strekning fra anadrom del til inntak kraftstasjonen, er
Haugaland kraft AS
Se totalvurdering.
dette ikke tatt med i planen i vedlegg 5. Det er derfor ønskelig at denne del også merkes som kSMVF.
139
Tellenesvann, Lonevann og bekk nedstrøms Inntaksdammen (026-6-R) oppført som kandidater til
sterkt modifiserte vannforekomster (kSMVF). bedriften er enig i at disse vannforekomstene er
kandidater til SMVF. Bedriften kan ikke se at det er hensiktsmessig gjennomføre eventuelle kostbare
tiltak med "god økologisk tilstand" som miljømal, uten at det kan påvises en positiv kost-/nytte-verdi
først. Titania mener at miljømalet for disse vannforekomstene som er kandidater til SMVF, skal
settes til dagens tilstand så lenge vannforekomstene blir benyttet som bedriftens
prosessvann-reservoir og til kraftproduksjon.
Lonebekken: I utkastet til tiltaksprogram, vedlegg 5, er Tellenesvann (026-1436-L), Lonevann
(026-1435- L) og bekk nedstrøms Inntaksdammen (026-6-R) oppført som kandidater til sterkt
modifiserte vannforekomster (kSMVF). Lonebekken (026-137-R) er ikke oppført som kSMVF.
Bedriften mener det er naturlig at Lonebekken, som renner fra Lonevann via Inntaksdam og har utløp
til bekk nedstrøms Inntaksdammen, også skal fmes som en kandidat til SMVF på lik linje med
vannforekomstene som ligger oppstrøms og nedstrøms for denne.
Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknikk, vedtak: 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis
innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger:
• Da Lonavatn og Tellenesvatn er i dag prosessvatn uten liv, er det svært lite sannsynlig at godt
økologisk potensial er realistisk så lenge det anvendes som prosessvatn. Derfor foreslås det at disse
vurderes å ha MINDRE STRENGE MILJØMÅL i stedet (sbr. Høringsforslag: Regional plan for
vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 – 2021 s. 78). Lonavatn og Tellenesvatn er beskrevet
som prosessvann uten liv og det er oppgitt å være begrunnelse for at vannet blir kandidat til sterkt
modifiserte vannforekomster (Tiltaksanalyse for Dalane vannområde s. 28). For sterkt modifiserte
vannforekomster er det foreslått miljømål om «godt økologisk potensial» (GØP)(se nærmere
begrunnelse i Vurderinger nedenfor).
Hafrsfjord og Tananger havn er begge relativt lukkede vannforekomster med begrenset vannutskifting.
Dette er til dels menneskelig konstruert. Det vil være svært kostnadskrevende å oppnå de generelle
miljømålene. Det vurderes derfor til at parallelt med tiltaksarbeidet må det jobbes med å utrede
hvorvidt disse vannforekomstene er kategorisert rett. Følgende vannforekomster bør vurderes som
sterkt modifisert vannforekomst (SMVF):- Tananger Havn - Hafrsfjord
foreslår 8 nye vannforekomster til SMVF. Begrunnelse og hvilke vannforekomster det er, fremgår av
høringsinnspillet (brevet).
I karakteriseringen av vannforekomstene mener vi at ytterligere noen reguleringspåvirkede
140
Titania AS
Se totalvurdering.
Titania AS
Se totalvurdering.
Sokndal kommune
Se totalvurdering.
Sola kommune
Se totalvurdering.
Saudefaldene
Se totalvurdering.
Statkraft energi AS
Se totalvurdering.
vannforekomster bør kategoriseres som Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF).
Vår hovedfokus ved gjennomgangen av tilsendte dokumenter har vært forhold vedrørende
drikkevannskildene i regionen. I den sammenheng har vi også søkt opp aktuelle kilder på Vann-Nett.
Kildene det gjelder er:
Storavatn, Gjesdal
Stølsvatn, Bjerkreim
Romsvatn, Bjerkreim
Reservekilde Langevatn, Gjesdal
Reservekilde Hagavatn, Bjerkreim
Vi reiser spørsmålet om hvorfor bare Storavatn og Romsvatn er angitt som kandidat til «sterkt
modifiserte vannforekomster» SMVF. (I vedlegg 5: SMVF til «Regionalt tiltaksprogram……» er det for
øvrig bare Storavatn, Gjesdal som er oppført som SMVF).
Dei fleste bekker i Finnøy kommune er lukka over store strekningar pga. landbruksføremal. Desse
kan ikkje oppnå god økologisk tilstand pga. fysiske inngrep av stor samfunnsverdi - matproduksjon.
Desse bekkane bør vurderast som kandidatar for sterk modifiserte vassfurekomstar (kSMVF).
Kanaler på Forus/Lura til Hafrsfjord og Gandsfjorden ønsker kommunen å spille inn som kandidater til
SMVF. Næringsområdet på Forus Vest var tidligere en innsjø, Stokkavannet. Innsjøen og
våtmarksområdet rundt ble drenert ut. Vannet ledes i dag ut av området i kanaler og rør til
henholdsvis Hafrsfjord og Gandsfjorden. Kanalene er kun i åpne i noen strekninger og da i
betongkulverter. Kommunen ser det ikke som mulig å få god økologisk tilstand i disse bekkefeltene
uten restaurering og en annen utnyttelse av områdene på Forus enn det som er tilfellet i dag og som
er planen for framtiden.
Saudefaldene foreslår 8 nye vannforekomster til SMVF. Begrunnelse og hvilke vannforekomster det er,
fremgår av høringsinnspillet (brevet).
141
IVAR
Innspill er oversendt
fylkesmannen for
vurdering. Dialog må tas
direkte for å avklare
dette.
Finnøy kommune
Er nå vurdert til SMVF.
Se totalvurdering.
Sandnes kommune
Det meste er vurdert til
SMVF. Se totalvurdering.
Saudefaldene
Se totalvurdering.
3. Generelle innspill til begge plandokumentene
GENERELLE INNSPILL TIL BEGGE PLANDOKUMENTENE
Innspill
Planen er etter vårt syn, i tråd med vårt brev til vannregionmyndighetene av 23.4.14
Innspill fra:
Mattilsynet
Kommentar
ok
Grei plan, gode illustrasjoner, men mye informasjon i planen kunne vært henvist til
vannportalen eller annen bakgrunnsinformasjon. Dette gjør dokumentet stort, men også
mer forklarende for den som ikke kjenner fagområdet. Kan se ut som det er en del
gjentakelser fra tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen
Miljødirektoratet
NVE ønsker at det lages et oppsummerende notat, tabell/tekst/kart for hvert av de
regulerte vassdragene, slik at det blir lettere å forstå for myndighet og allmennhet hva
som er foreslått av miljømål og tiltak og lokalisering, ev. som et vedlegg til planen.
Fylkeskommunen bør rette opp der tekstdelen av dokumenta viser til feil tabellnummer.
Det er og enkelte stader at tekst synest å ha falle bort.
Formuleringer som: Er positiv til regionalplan for vannforvalting i Vannregion
Rogaland. / Godt utgangspunkt for arbeidet med vannmiljø i regionen. / Slutter seg til
hovedtrekkene i planen. / ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i
vannforskriften nås.
NVE
Det er en utfordring at malen legger opp
til at svært mye skal omtales i
plandokumentene. Derfor blir
dokumentene lange. Det er forsøkt
forenklet tekst gjennom hele
dokumentene. Noe tekst er fjernet,
mens annet er tatt inn.
Dette bør vurderes i tiltaksfasen
Dette rettes opp i reviderte dokumenter
Gjesdal kommune
Klepp kommune
Time kommune
Tysvær kommune
Vindafjord kommune
Suldal kommune
Randaberg kommune
Hjelmeland kommune
Ok, tas til orientering.
142
NHO er positive til den kunnskapsbaserte og helhetlige vannforvaltning som
vannforskriften krever. En ivaretakelse av og forbedret miljøtilstand er viktig for mange
samfunnssektorer og sentral for fremtidig verdiskapingspotensial. Arbeidet med
gjennomføringen av vanndirektivet har gitt øket fokus og mange positive prosesser
mot en forbedret vannforvaltning
Høringsdokumentene fremstår som svært uoversiktlige og unødig omfattende og
kompliserte.
Sola kommune
Sokndal kommune
Odda kommune
Etne kommune
Haugesund kommune
Eigersund commune
Stavanger kommune
NHO
NHO
Energi Norge
Norsk Hydro ASA
Plandokumentet er langt (112 sider). Innholdet i planen er krevende for leseren å sette
seg inn i. Det er en utfordring å gjøre planen lettfattelig og oversiktlig for leseren. Deler
av planen, f.eks mye av det som står i kapittel 3, kunne vært flyttet bak i vedlegg, da
dette er mer en situasjonsanalyse enn mål og tiltak.
Sør
Helhetlig vannforvaltning er svært viktig for den norske sjømatnæringa, som har store
deler av sin virksomhet i de kystnære marine områdene der miljøgifter og organisk
belastning akkumuleres etter hvert som de transporteres ned elvene og slippes ut fra
industri, byer og tettsteder, samt fra diffuse kilder.
Oppdrettsnæringa er positive til at planen er sektorovergripande og skal bidra til å styra
og samordna vassforvaltninga og arealbruk pa tvers av kommune- og fylkesgrenser. Som
ein viktig brukar av både ferskvasskjelder og fjordvatn er det svært viktig for næringa å
Sør
143
Ok, tas til orientering.
Dokumentene er søkt forenklet i språket,
der det er vurdert mulig. En del
omstrukturering er gjort for å gjøre
stoffet lettere lesbart.
Dokumentene er søkt forenklet i språket,
der det er vurdert mulig. Dokumentene
blir likevel lange fordi det er en del
innhold som må være med, og mange
tema som skal ivaretas.
ha tilgang til vasskjelder av god kvalitet.
Planen framstår som oversiktlig, velstrukturert og visuelt meget tiltalende. Utstrakt bruk
av å framstille sammensatte fakta i lettfattelige visuelle grafer, gjør et omfattende
dokument brukervennlig og praktisk håndterbart. Rammer for arbeidet, beskrivelse av
ansvar og roller til bl.a. sektormyndighetene, samarbeidsprosesser, oppfølging,
virkemidler mm er godt beskrevet. For oss i Statens vegvesen virker det som en fornuftig
og hensiktsmessig inndeling å se på eksisterende tiltak, nye tiltak og nye forebyggende
tiltak.
Det kunne blitt tydeligere skissert i korte trekk om hvordan den regionale
vannforvaltningsplanen kommer inn i bildet for eksempel for arealplanlegging,
habitatsforbedring, overvannshåndtering, manglende kunnskapsgrunnlag om
grunnvannet og manglende kunnskap til å gjennomføre kost- nyttevurderinger. Alle er
aktuelle temaer for oss i Statens vegvesen.
Positive til at det gjøres en helhetlig gjennomgang i den regionale vannforvaltningen.
Vann er en avgjørendel felles ressurs med mange viktige bruksområder. ZERO er særlig
opptatt av mulighetene for produksjon av ren energi, innenfor forsvarlige rammer.
Kommunen mener at planforslaget er bra. Litt vel omfattende og litt for ambisiøst i
forhold til tidsramme.
Hydro mener det er positivt at det skjer en helhetlig tilnærming til
forvaltning av vannressursene i Norge. Dette muliggjør en balansert og
langsiktig tilnærming som skaper større forutsigbarhet på lang sikt. Det
er bra at også naturmangfold og økologisk kvalitet løftes fram som
viktige verdier i planen slik at vi sikrer levedyktige økosystemer på lang sikt.
Det er behov for en omarbeiding av samtlige vannforvaltningsplaner slik at de
blir løftet opp til et nivå der de blir aggregerte, kortfattede
oversiktsdokumenter på regionalt nivå. Mange av de konkrete tiltak som
er omhandlet i vannforvaltningsplanene bør tas ut. (vises til Miljødirektorates notat av
15.10.14 og brev av 17.11.14)
144
Vest
Vest
Tema er omtalt i planen. Grunnvann er
nå bedre synliggjort gjennom begge
dokumentene.
Zero
Sandnes kommune
Norsk Hydro ASA
Norsk Hydro ASA
Det er mange tema og forhold som skal
omtales i planen. Derfor blir
dokumentene omfangsrike.
Tiltaksprogrammet omhandler aktuelle
tiltak fra mange ulike sektorer, og blir
Vi ser at den regionale planen og tiltaksprogrammet er godt i gang, at der er mange ting
som mangler –man skallet er der slik at en kan putte ting inn etterhvert som de
avdekkes. Vi har derfor ikke lagt så stor vekt på å finne alle ting som mangler og som
sektormyndighetene eller andre burde meldt inn.
Vannforvaltningsplanen virker grei og oversiktlig, og de forskjellige temaene prensenters
på en fin måte med oversiktlige tabeller og beskrivende figurer og bilder. NVE har
forståelse for at utarbeidelsen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet har vært
krevende, og gjennom våre tilbakemeldinger håper vi å kunne bidra med innspill som
vil gjøre dokumentet enda bedre.
Forvaltningsplanen: Plan og tiltaksprogram for Rogaland er bra med tydelige
prioriteringer. I større grad enn de fleste andre forvaltningsplaner gir den også klare
retningslinjer for hvordan sektormyndigheter skal følge opp vannforskriftens § 25.
Vannkraftregulering er en betydelig miljøpåvirker i mange vassdrag, og vil bli berørt av
vannforvaltningsplanene. Planene er derfor svært viktige for vannkraftkommunenes
interesser som vertskommuner.
Vannforvaltningen har over flere år vært underfinansiert, og planene som er på høring
bærer også preg av det.
Det er lagt ned et svært stort og viktig arbeid i forbindelse med utarbeidelsen av
forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet, og dokumentene gir samlet sett en god
beskrivelse av status og utfordringer for vannforvaltningen i regionen. Planen viser at en
stor andel av vannforekomstene i vannregionen er i risiko for ikke å oppnå miljømålene
innen 2021, dvs. at det vil kreves en stor innsats og betydelige ressurser fra flere
145
Rogaland
derfor også omfangsrikt. I kapittel 5
omtales aktuelle tiltakstyper, mens
vedlegg 1 gir en mer detaljert oversikt
over aktuelle tiltak på
vassdrags/vannforekomstnivå. Dette er i
henhold til nasjonale føringer.
NVE
NVE
LVK
LVK
NIVA
sektorer i tida framover.
Selve grunnlaget for havbruksproduksjon er rent vann. Vi mener at vanndirektivet
implementert og fulgt opp på rett måte, vil være en garantist for at dette også
opprettholdes i framtiden. I vannforvaltningsplanene er det anledning til å sette
brukermål, og vi mener at det bør settes brukermål om at vannet skal ha en kvalitet som
gjør det egnet til matproduksjon.
Marine Harvest, som en effektiv produsent av protein er avhengige av vannområder
med de beste kvaliteter. Vi mener arbeidet i vannregion Rogaland gir et godt grunnlag
for en kunnskapsbasert forvaltning av området.
Fra saksfremstillingen Hå kommune: Det er framleis er behov for meir kunnskap på
mange omrade. Men vi veit langt på veg kva slags tiltak som trengs for å betre
tilstanden i vassdraga. Det er primært behov for meir pengar til a gjennomføre dei
mange tiltaka. Det er derfor behov for meir realisme og mindre papir i arbeidet
med vanndirektivet.
Blue Planet AS er positive til at planen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og
samordne vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Som en
viktig bruker av både ferskvannskilder og fjordvann er det svært viktig for næringen å ha
tilgang til vannkilder av god kvalitet.
Vi mener at høringsdokumentet er et godt utgangspunkt for samarbeid om
vannforvaltning i Rogaland.
Ressursforvaltningen bygger bl.a. på forvaltningsprinsippet i havressursloven og i
naturmangfoldloven. Forvaltning av fisk og marine ressurser er ikke et tema i
vannforvaltningen så lenge forvaltningsprinsippet er oppfylt. De mest aktuelle
skjæringspunkt mellom vannforskriften og av ressursforvaltningen er tema som er
knyttet til vern av marine ressurser og marint miljø, der forvaltningsprinsippet ikke er
oppfylt. I denne forbindelsen har vi vurdert utøving av fiske med redskap som er i
kontakt med bunnhabitat og bunnfauna. Vi har konkludert med at den norske
ressursforvaltningen er forsvarlig når det gjelder bruk av fiskeredskap. Etter vår
146
Fiskeri- og
havbruksnæringens
landsforening (FHL), region
vest
Marine Harvest
Hå kommune
Blue Planet AS
Fiskeridirektoratet Region Ok, tas til orientering
Sør
Fiskeridirektoratet Region Ok, tas til orientering
Sør
vurdering samsvarer regional plan for vannforvaltning i Rogaland med spørsmål knyttet
til marin ressursforvaltning.
Vi legger til grunn for vårt arbeid med vannforvaltningen at planen faktisk har en
utløsende effekt, dvs at de tiltak som tas inn i planen, ikke allerede blir gjort av andre.
Der sektorregelverket er tilstrekkelig for å bidra til måloppnåelse, er det følgelig ikke
nødvendig å ta dette arbeidet inn i planen, jfr forvaltningsprinsippet. Vi minner om at
både akvakultur- og havressursforvaltningen styres av moderne regelverk der
miljøansvaret er tydelig tatt inn i både lover og forskrifter, og som er strengere enn det
vannforvaltningen krever.
Har ingen kommentarer /innspill til høringen.
147
Fiskeridirektoratet Region Planen vil omfatte både grunnleggende
Sør
tiltak og tiltak som utløses av
vannforskriften.
Forbrukerrådet
Norges Rederiforbund
Fylkesmannen i Vest-Agder
Direktoratet for
mineralforvaltning
4. Innspill til statlig nivå
ANDRE INNSPILL SOM KNYTTES TIL NASJONAL OPPFØLGING / MÅ AVKLARES PÅ NASJONALT NIVÅ OG IKKE I REGIONAL
PLAN
Totalvurdering:
Det er kommet inn flere synspunkt og merknader som er viktige, men som vannregionen alene ikke kan styre oppfølgingen av. En del av innspillene kan høre
hjemme i evalueringen av planprosessen, mens andre tema bør følges opp på nasjonalt nivå.
Innspill
Innspill fra:
Kommentar
Gjennomføring av en omfattende plan og mange tiltak krever kompetanse. Er
Universitetet i Stavanger
Viktig med kompetanse. Utdanning må
kompetansen tilgjengelig? Trenger vi folk med ny/bedre kompetanse? Hva er UiS/andre
styres fra nasjonalt nivå.
utdanningsinstiusjoner sin rolle i dette?
Kost/nytte. Tallene i tiltaksbiblioteket er veldig usikre. Biblioteket må oppdateres og
Norsk Vann BA
Det er behov for videre nasjonalt
utvikles fremover.
arbeid med å oppdatere
tiltaksbiblioteket.
Det er behov for tiltak på en rekke kommunale og private avløpsanlegg og på
Norsk Vann BA
Behov for statlig oppfølging.
avløpsnettet og overvannsnettet. Kommunene er i hovedsak eiere av renseanleggene
og ledningsnettet. Avløpstjenestene er underlagt et selvkostregelverk. Dette er kostbare
tiltak, og det er avgjørende at stat og kommune setter av midler og prioriterer
arbeidet med å få gjennomført de forbedringer, utbygginger, avklaring av
rammebetingelser osv. i de områdene som er mest utsatt i forhold til dagens
tilstand. Dette er viktig også med hensyn på klimaendringer og befolkningsøkning
i årene som kommer.
I de fleste vannregioner er det fortsatt et stort behov for å rydde opp i avløp
Norsk Vann BA
fra spredt bebyggelse. Det er behov for bedre informasjon om og økte midler til
de støtteordningene som finnes, som Husbankens startlån og ordninger gjennom
NAV-systemet. Det bør også vurderes støtteordning eller skattefradrag for kostnader
148
til oppgradering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse, uavhengig av den enkeltes
økonomiske situasjon.
Det er en klar svakhet med arbeidet etter vannforskriften så langt at klimatilpasning
ikke har fått en større plass. En viktig grunn er manglende/sviktende
kunnskapsgrunnlag. Staten (særlig ved Miljødirektoratet, som har fatt ansvaret for
koordinering av arbeidet med klimatilpasning) har et stort ansvar for både en
rask kompetansebygging og avklaring av kunnskapsgrunnlag (for eksempel hvilken
havnivåstigning som man skal Iegge til grunn i forebyggingsarbeid).
Det bør etableres en støtteordning med lån og tilskudd til tiltak på kommunale
avløpsanlegg, for kommuner som må gjennomføre svært omfattende
investeringer for å oppnå miljømålene etter vannforskriften.
Det er behov for en avklaring for kommunene/ avløpsrenseanleggene når det
gjelder myndighet til å regulere påslipp av miljøgifter / prioriterte stoffer til
avløpsnettet.
Det gis kommentarer til de nasjonale føringer fra OED og KLD datert 24. januar 2014 om
at NVE-rapport nr. 49:2013 skal legges til grunn ved vurdering av tiltak. Rapporten har
ikke vært på høring og Statkraft mener at det er forhold i denne rapporten som burde
vært forbedret og korrigert.
Samvirke mellom forskning og forvaltning må styrkes for å sikre
kunnskapsbasert gjennomføring av de regionale planene. Bevilgning til
pågående og nye forskningsprogrammer bør styrkes og
forskningsinstitusjonene må spesielt ha fokus på tilgjengeliggjøring av kunnskap til
industrien og forvaltningen.
Manglende balanse: Det finnes ikke i Norge noen sektormyndighet som i
praksis representerer industriens interesser, og disse strukturelle forholdene
gjør at industriens reelle mulighet til delta i og påvirke planarbeidet i
vannregionene har vært begrenset.
149
Norsk Vann BA
Norsk Vann BA
Behov for statlig oppfølging
Norsk Vann BA
Statkraft energi AS
Tas til orientering av vannregionen
Norsk Hydro ASA
Må avklares på statlig nivå
Norsk Hydro ASA
Hydro mener at verktøy om kost/nytte vurderinger må utvikles og forbedres
innen arbeidet med rullering av neste planperiode igangsettes 2018.
Planprosessen på nasjonalt nivå har ikke har vært god. Retningslinjer,
veiledere med mer har tilkommet sent i prosessene, noe som har svekket
kvaliteten pa vannforvaltningsplanen. Videre har vannkraftbransjens mulighet for
medvirkning vært begrenset til nå. Dette bør endres innen første planperiode tar
til.
Sørge for at Vann-nett er rask, brukervennlig og løpende oppdatert pr. nyeste
undersøkelser og rapporter og sørge for at data fra konsekvensutredninger for
enkeltprosjekt /inngrep i vannforekomster kan brukes i vann-nett
Vannforskriften må utarbeides og formuleres på en måte som tar hensyn til og foretar
en kunnskapsbasert avveining mellom ulike samfunnsviktige hensyn og det må være
best mulig avklaring mellom sektorlovene og vannforskriften.
Formannskapets vedtak: 6. Hå kommune meiner at sjølve planarbeidet er blitt for
omfattande og byråktatisk. Rammene for dette arbeidet bør gjennomgåst på nytt.
Vi har ved tidligere anledninger gitt innspill til nasjonal forvaltning om at en må
gjennomgå vanndirektivets Iiste over prioriterte stoffer, for å sikre at denne omfatter
aktuelle fremmedstoffer og miljøgifter som kan fare til problemer i fisk og sjømat. I den
forbindelse minner vi om at det foregår relevant overvåking av fremmedstoffer og
miljøgifter i sjømat i regi av NIFES. Vi konstaterer også at en nå vurderer å opprette et
eget prosjekt i direktoratsgruppen, som skal jobbe mer med miljøgifter og mattrygghet i
vanndirektivsammenheng. Norges Fiskarlag forventer å bli nærmere involvert i dette
arheidet.
Norges Fiskarlag mener vi må intensivere arbeidet med å redusere forurensning fra
kilder som ikke omfattes direkte av vannrammedirektivet. Dette gjelder for eksempel
utslipp av dioksiner og andre miljøgifter til luft, forebygging av akuttutslipp og risiko for
utslipp i andre land som kan få store negative konsekvenser for Norge (f.eks. Sellafield).
150
Norsk Hydro ASA
Lyse Produksjon AS
Tas til orientering. Evaluering av
planprosessen er planlagt gjennomført.
Medvirkning vil et tema som må
evalueres.
FNF Rogaland
Fiskeri- og
havbruksnæringens
landsforening (FHL), region
vest
Hå kommune
Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag
Planen viser svært lite til kva som er gjort i andre land. I m.a. Danmark arbeider dei nå
med den 4. vassmiljoplanen, og her bør ei regional styremakt kunne henta verdfull
innsikt og kunnskap om kva tiltak som verkar, og kva som ikkje gjer det.
LVK mener vannforvaltningsplanene er et godt bidrag og viktig skritt mot
en mer bærekraftig vannforvaltning, men ser vannforvaltningsplanene og
tiltaksprogrammene kan være enda bedre og mer treffsikre dersom
bevilgningene til kartlegging, overvåking, analyse og
forvaltningssekretariat øker til det nivå som Stortinget forutsatte da vanndirektivet ble
implementert. Det er et ansvar som i hovedsak ligger på Stortinget, og
LVK har ved flere anledninger pekt på behovet for økt finansiering av
vannforvaltningen.
Påpeker uklarheter knyttet til veiledningsmateriale for kategorisering av
kystvannsforekomster. Frykter at disse uklarhetene vil gi en ulik praksis i de ulike
vannregionene. Videre vil en strengere praksis i Norge enn ellers i Europa kunne
gi norsk industri svekket konkurranseevne. (videre begrunnet i uttale).
151
Time kommune
LVK
Norsk Industri

Vurdering av behov for konkrete endringer i

Transcription

Similar documents

Hurum kommune - Vannportalen

REACH-seminar 21. september Har du oversikt over kjemikaliene?

Forbud mot visse farlige kjemikalier til privat bruk

Langebergheia-Mannfallnuten i

Feil! Fant ikke referansekilden.

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder 2016

Brev fra Miljødirektoratet som stadfester avviklingen av leieavtalen

Tillatelse til brønnoperasjoner i sju brønner på