Link til budsjettdokumentet
Transcription
Link til budsjettdokumentet
KRAGERØ KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016 – 2019 RÅDMANNENS BUDSJETTERINGSGRUNNLAG . Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD .............................................................................................................. 5 BUDSJETTPROSESSEN ................................................................................... 6 VEDTAK OG VEDTAKSGRUNNLAG ........................................................... 8 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5A 0.5B 0.5C 0.6 1 OVERORDNEDE STYRINGSSIGNALER ............................................ 21 1.0 1.1 1.1.1 1.1.2 1.2 2 VEDTAK 2016 ............................................................................................................. 9 VEDTAK 2016-2019 ØKONOMIPLANPERIODEN.......................................................... 10 VEDTAKSGRUNNLAG NR. 1 ........................................................................................ 11 VEDTAKSGRUNNLAG NR. 2 ........................................................................................ 12 VEDTAKSGR.LAG NR. 3A NYE OG ENDREDE INVESTERINGSPROSJEKTER 2016-2019 . 13 VEDTAKSGRUNNLAG NR. 3B INVESTERINGER I REGI AV KRAGERØ HAVNEVESEN .... 19 VEDTAKSGRUNNLAG NR. 3C FINANSIERINGEN AV INVESTERINGSBUDSJETTET ......... 19 VEDTAKSGRUNNLAG 4 - MÅL MED TILHØRENDE INDIKATOR ................................ 1920 GRENLANDSSAMARBEIDET........................................................................................ 21 FYLKESMANNEN I TELEMARK ................................................................................... 23 Fylkesmannens forventninger til kommunen ................................................................................ 23 Kommunereformen ....................................................................................................................... 24 STATSBUDSJETTET 2016 ............................................................................................ 26 FORUTSETNINGER FOR BUDSJETTET 2016 – 2019 ....................... 29 2.1 2.1.1 2.2 KRAGERØ KOMMUNES STYRINGSSYSTEM .................................................................. 29 Kommuneplan 2014-2026 ............................................................................................................. 31 MÅLARBEIDET I ØKONOMIPLANEN 2016 – 2019 ........................................................ 31 2.2.1 2.2.2 2.2.3 2.2.4 2.2.5 2.2.6 Befolkningsutvikling og demografi ............................................................................................... 32 Folkehelse og levekår .................................................................................................................... 32 Barn og unge – oppvekst og utdanning ......................................................................................... 33 Natur og miljø – Klima og energi ................................................................................................. 33 Næringsliv og arbeidsplasser ........................................................................................................ 34 Kommunal tjenesteyting ............................................................................................................... 34 2.3 POLITISK ORGANISERING I KRAGERØ KOMMUNE ....................................................... 35 2.4 ADMINISTRATIV ORGANISERING................................................................................ 36 2.5 KOMPETANSE- OG REKRUTTERINGSARBEID ............................................................... 37 2.6 HMS-, PERSONSKADER, TJENESTEKVALITET OG SYKEFRAVÆR ................................. 40 2.6.1 HMS og personskader: Kragerø kommune ................................................................................... 40 2.6.2 Sykefravær: Kragerø kommune .................................................................................................... 41 2.6.3 Tjenestekvalitet: Kragerø kommune ............................................................................................. 42 2.7 FOLKETALL, ENDRINGER OG DEMOGRAFISK UTVIKLING ............................................ 44 2.8 NØKKELTALL ............................................................................................................ 48 2.8.1 Kostratall ....................................................................................................................................... 48 2.8.2 Kommunebarometeret 2015 .......................................................................................................... 48 2.8.3 Telemarksforsknings analyse av Kragerø kommunes økonomi og demografi .............................. 48 2.9 KOMMUNEPROPOSISJONEN OG STATSBUDSJETTET 2016 ............................................ 48 2.10 INNTEKTS- OG DRIFTSRAMMER .................................................................................. 54 2.10.1 Lønns og prisvekst .................................................................................................................... 54 2.10.2 Inntektsforutsetningene i økonomiplanperioden ...................................................................... 56 2.10.3 Skatt på formue og inntekt, rammetilskuddet ........................................................................... 56 2.10.4 Trekk i rammetilskuddet for elever i privatskoler .................................................................... 57 2.10.5 Eiendomsskatt .......................................................................................................................... 57 2.10.6 Andre direkte og indirekte skatter ............................................................................................ 59 2.10.7 Andre generelle statstilskudd.................................................................................................... 60 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2 2.10.8 2.10.9 2.10.10 2.11 2.12 3 HOVEDGREPENE I BUDSJETTET ...................................................... 69 3.1 3.2 3.3 4 Renteinntekter og utbytte ......................................................................................................... 60 Rente og avdragsutgifter på lån ................................................................................................ 61 Avsetninger og bruk av avsetninger ......................................................................................... 62 UTVIKLINGEN I KOMMUNENS LÅNEPORTEFØLJE ........................................................ 63 PREMISSENE FOR SELVKOSTBEREGNINGER BUDSJETT 2016 ....................................... 65 KRAGERØ KOMMUNES ØKONOMISKE SITUASJON ....................................................... 69 UTFORDRINGENE I ØKONOMIPLANPERIODEN 2016-2019 ........................................... 69 FORDELING AV ENHETENES RAMMER 2016 – 2019 .................................................... 72 INVESTERINGSBUDSJETTET.............................................................. 77 4.1 4.2 STRATEGI FOR INVESTERINGER I PLANPERIODEN ....................................................... 77 STORE INVESTERINGSPROSJEKTER SOM LEGGES TIL ÅRENE ETTER ØKONOMIPLANPERIODEN 2016-2020..................................................................................... 78 4.3 OVERSIKT OVER PÅGÅENDE PROSJEKTER PR 8.11.2015 SOM IKKE ER AVSLUTTET ..... 79 4.4 SAMLETABELL OVER INVESTERINGER I PLANPERIODEN 2016-2019 ........................... 82 4.5 SALG AV ANLEGGSAKTIVA I INVESTERINGSREGNSKAPET ........................................ 101 4.6 INVESTERINGER I REGI AV KRAGERØ KIRKELIGE FELLESRÅD .................................. 101 4.7 INVESTERINGER I REGI AV KRAGERØ HAVNEVESEN 2016-2019 .............................. 103 4.8 FINANSIERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET ......................................................... 105 5 ENHETENES BESKRIVELSER ........................................................... 107 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.7 5.8 5.9 5.10 5.11 5.12 5.13 6 POLITISK VIRKSOMHET ............................................................................................ 107 TILSKUDD................................................................................................................ 107 FELLES ADMINISTRASJONSKOSTNADER ................................................................... 115 RÅDMANNEN – STAB OG STØTTE ............................................................................. 116 ENHET FOR KULTUR ................................................................................................ 124 ENHET FOR BYGG OG AREAL.................................................................................... 133 ENHET FOR EIENDOM OG TEKNISKE TJENESTER ....................................................... 138 ENHET FOR OMSORG ................................................................................................ 143 ENHET FOR HELSE OG REHABILITERING ................................................................... 150 ENHET FOR BARNEHAGE .......................................................................................... 154 ENHET FOR SKOLE ................................................................................................... 159 ENHET FOR KOMPETANSE OG INTEGRERING............................................................. 162 ENHET FOR NAV-SOSIALTJENESTER ....................................................................... 165 KOMMUNALE VIRKSOMHETER SELSKAPER............................. 171 6.1 6.1.1 6.1.2 6.2 KOMMUNALE VIRKSOMHETER MED EGNE STYRER ................................................... 171 Kragerø kirkelige fellesråd .......................................................................................................... 171 Kragerø Havnevesen KF ............................................................................................................. 172 ØVRIGE KOMMUNALE SELSKAPER (50 TIL 100 % EID) ............................................. 173 7 BEMANNINGSOVERSIKT ................................................................... 175 8 OBLIGATORISKE OG ØKONOMISKE OVERSIKTER ................. 181 8.1 8.1.1 8.1.2 8.1.3 8.1.4 8.2 OBLIGATORISKE OVERSIKTER ................................................................................. 181 Budsjettskjema 1 A – Driftsbudsjettet......................................................................................... 181 Budsjettskjema 1 B – Netto driftsutgifter pr enhet ...................................................................... 181 Budsjettskjema 2 A – Investeringsbudsjettet .............................................................................. 181 Budsjettskjema 2 B – Investeringsbudsjettet pr prosjekt............................................................. 181 ØKONOMISKE OVERSIKTER ..................................................................................... 181 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 3 8.2.1 8.2.2 9 Økonomisk oversikt drift ............................................................................................................ 182 Økonomisk oversikt investering .................................................................................................. 183 PRISLISTER ............................................................................................ 185 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 4 FORORD Rådmannen legger med dette fram sitt budsjettgrunnlag for budsjettåret 2016 og økonomiplanperioden 2016-2019. Dokumentet danner grunnlaget for den politiske behandlingen. Økonomiplanens overordnete målsetting er å videreføre gode tjenester i Kragerø, der omstilling og effektivisering er nødvendige grep for å sikre budsjettbalanse samt for å bygge opp de buffere kommunen må ha for å kunne imøtekomme nye krav og behov, både i inneværende periode og senere. Kragerø kommune skal bidra til det gode liv for innbyggere, brukere og besøkende. En langsiktig, økonomisk strategi med et kontinuerlig fokus på god budsjettstyring, nøkternhet og prioritering er en viktig del av det fundamentet kommunens tjenester er tuftet på. Rådmannen anbefaler derfor i dette budsjettforslaget at kommunestyret har et langsiktig perspektiv på sine mål og visjoner for Kragerø, samt utviser evne til tydelig prioritering. Dersom de forutsetningene som er lagt til grunn i forslaget, og som er basert på vårt beste faglige grunnlag og skjønn holder, vil dette skape nødvendig og ønsket handlingsrom i kommunen om få år. Handlingsrommet gir muligheter for realisering av politiske mål, samt trygger kommunens innbyggere på at de møter et forsvarlig tjenestetilbud med evne og økonomiske muskler til å takle utfordringer. Kragerøs befolkning blir ikke større, men eldre. Dette betyr at vi må påregne et økt behov for tjenester innenfor helse og omsorg. Samtidig må vi ha et sterkt fokus på barn og unge, spesielt på utsatte grupper som står i fare for å falle utenfor arbeids- og samfunnsliv. Et Kragerø der flest mulig mestrer sitt eget liv på en god måte er et godt Kragerø for alle. I 2016 kan byen feire sitt 350-årsjubileum som kjøpstad, med 12.juli som selve fødselsdagen! Vi ser fram til å samle kommunens innbyggere og gjester til fest. Kragerø har all grunn til å være stolt av sin historie, og jubileumsåret vil by på en rekke arrangementer som vi håper vil skape positiv blest om kommunen! Budsjettgrunnlaget som her presenteres er resultatet av grundige prosesser og inkluderer mange bidragsytere, en stor takk til alle. Kommunestyret vil gjennom sitt vedtak i saken 17.12. gi rådmannen et bindende styringsverktøy for 2016, samt gi føringer for resten av planperioden 2017-19. Kragerø, 06.11.2015 Inger Lysa rådmann Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 5 Budsjettprosessen Krav til behandling av budsjett og økonomiplan Kommunelovens § 44 nr. 7 gir klare føringer for innbyggernes muligheter til å gjøre seg kjent med innholdet i innstillingen til økonomiplan. Her heter det blant annet: ”Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget.” Rådmannen gjør videre oppmerksom på at det er egne regler for behandling av saken i kommunestyret. Det vises til Kommunelovens § 35.2 ”Ved behandlingen av økonomiplan eller årsbudsjett i kommunestyret eller fylkestinget stemmes det ved den endelige avstemning over forslag til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Er det framsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved denne.” Rådmannen har lagt til grunn de styringssignaler som er gitt fra kommunestyret i forbindelse med behandling av enkeltsaker og tertialrapporteringene. Denne høsten er det ikke avholdt møte med politikerne der kommende budsjett og økonomiplan har vært tema. I samråd med ordføreren er det lagt opp til følgende behandling av saken: 10/11-2015 23/11 23/11 25-26/11 1/12 Åpent informasjonsmøte for kommunens politikere, pressen og andre interesserte hvor rådmannen presenterer innholdet i grunnlagsdokumentet. Eldrerådet behandler saken. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandler saken. Hovedutvalgene behandler saken Formannskapet behandler årsbudsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016-2019 og vedtar sin innstilling. 17/12-2014 Formannskapets innstilling til årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for perioden 2015-2018 behandles i kommunestyret. Januar 2016 Detaljbudsjetter for 2016 med tilhørende virksomhetsplaner behandles i de respektive hovedutvalgene. Ytterligere prosedyre for budsjettbehandlingen Det fremgår av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2016-2019 at kommunen budsjetterer med mindreforbruk hvert år slik det fremkommer i tabellen: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 6 Av det budsjetterte mindreforbruket for 2016 på 5,0 mill kr, må 2 mill av dette brukes til restnedbetaling av det akkumulerte merforbruket fra tidligere år. Avvik fra slik inndekning vil medfølge opptak på ROBEK lista. Kommunelovens krav er at både budsjett og økonomiplan går i balanse for hele planperioden. Det betyr at eventuelle budsjettvedtak som gjøres ved budsjettbehandlingen, må konsekvensberegnes for hele planperioden for å sikre at budsjett og økonomiplan er i balanse og i tråd med kommunelovens bestemmelser. Fylkesmannen har i brev til Telemarkskommunene presisert at «Saldering ved hjelp av uspesifiserte innsparinger er grunnlag for innmelding i ROBEK» Følgende løftes frem som vedtak for 2016: Eventuelle endringer fra Rådmannens budsjettgrunnlag, må ha inndekning tilstrekkelig til at hvert årav i økonomiplanperioden er minst i balanse. Politisk behandling budsjett og økonomiplan 2014-2017 Rådmannen har redegjort for sine viktigste forslag til rammetilpasninger i kapittel 3.1 Kragerø kommunes økonomiske situasjon og i kapittel 3.2 Utfordringene i økonomiplanperioden 2016-2019. Denne høsten er det ikke avholdt møte med politikerne der kommende budsjett og økonomiplan har vært tema. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 7 Vedtak og vedtaksgrunnlag Alt som står i Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 er retningsgivende og bestemmende for kommunens arbeid i 2016. Fra budsjettdokumentet hentes frem eksakte vedtak for budsjettåret 2016 (vedtak 2016). Vedtaksgrunnlag er bindene detaljering av tallmaterialet som ligger i vedtaket (vedtaksgrunnlag 2016). Vedtakene for budsjettåret 2016 blir bindende på den måten at det kreves eventuelle nye vedtak gjennom 2016 for å endre på vedtak i budsjettsaken. Likedan fremstilles vedtak for resterende økonomiplanperiode 2017-2019 med tilsvarende vedtaksgrunnlag (vedtaksgrunnlag 2017-2019) som er en detaljering av tallmaterialet i perioden. Vedtaksgrunnlagene for økonomiplanperioden 2017-2019 kan endres ved neste års budsjettvedtak. Andre opplysninger i budsjettdokumentet som ikke er direkte budsjett i kr og øre, løftes frem som vedtak når det anses nødvendig. Dette vil i budsjettdokumentet der det er omtalt, bli merket på denne måten: Eksempel: Følgende løftes frem som vedtak for 2016: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 8 0.1 Vedtak 2016 Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme følgende budsjettforslag vedrørende årsbudsjettet for 2016: 1. Kommunens totale inntektsramme for 2016 er 575,626 mill. kr og vedtas slik det fremgår av vedtaksgrunnlag 1 med fordeling til enhetene med 575,626 mill. kr. 2. Enhetenes driftsrammer for 2015 vedtas med kr 575,626 slik det fremgår av vedtaksgrunnlag 2. 3. Eventuelle endringer som gjøres fra Rådmannens budsjettgrunnlag, må ha inndekning tilstrekkelig til at hvert år i økonomiplanperioden minst er i balanse. 4. De totale investeringene (uten fradrag for tilskudd, salgsinntekter, overføringer og bruk av fond) for 2016 er 120,451 mill. kr og vedtas slik det fremgår av vedtaksgrunnlag 3a, hvorav investeringene til Kragerø kirkelige fellesråd er på 1,1 mill. kr. Investeringene fratrukket finansieringen fra mva. kompensasjonen med kr 11,465 mill og bruk av ubundet investeringsfond med kr 2,5 mill. kr, gjør at lånefinansieringen blir 106,486 mill. kr. Lån på dette beløpet (106,486 mill. kr) tas opp som vist i vedtaksgrunnlaget 3c med løpetid etter kommunelovens bestemmelser om vektet avdragstid. Salg av anleggsaktiva avsettes til ubundet investeringsfond som vist i vedtaksgrunnlag 3c, tabell 2. 5. Ubrukte investeringsmidler pr 31.12.2015 rebudsjetteres for 2016 på de respektive investeringsprosjekter 6. Kommunestyret godkjenner Kragerø Havnevesen KF’s investeringsprogram for 2016 på brutto 8,5 mill.kr slik det går frem av vedtaksgrunnlag 3b. Investeringene kan finansieres med maksimalt 8,0 mill. kr i lån. Eksakt lånefinansiering inntil dette beløpet bestemmes av Havnestyret og er hensyntatt i driftsbudsjettet 2016-2019. 7. Kragerø Havn KF’s driftsbudsjett utarbeides og vedtas av Havnestyret og fremmes som egen sak til kommunestyret for godkjenning. Budsjettet må utarbeides uten økonomisk bidrag fra kommunen. 8. Kragerø kommune vedtar mål med tilhørende indikatorer slik det fremgår av vedtaksgrunnlag 4. Det forutsettes at hovedutvalgene vedtar enhetenes virksomhetsplaner og detaljerte budsjetter innenfor de gitte rammer og mål som vedtatt av kommunestyret. 9. Eiendomsskattesatsen for verk og bruk, næring, kraftverk med tilhørende tomter ligger fast med 7 promille. For øvrige eiendommer med tilhørende tomter ligger eiendomsskattesatsen fast med 7 promille. Fredede bygninger unntas fra eiendomsskatt. 10. Det legges frem egen sak i løpet av 2016 om endret eiendomsskatt fra 2018 med sikte på å øke eiendomsskatteinntektene med 4, 286 mill. kr fra 2018. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 9 11. Kommunestyret vedtar prisliste 2016 for kommunale tjenester som dokumentert i kapittel 9 Prislister. Gebyrer og renter ved for sein betaling og innfordring innkreves iht. sentrale forskrifter på området som beskrevet i prislisten. 12. Kommunens ordinære fond tillegges ikke renter med unntak av gavefond som har egen bankkonto og fond hvor renter etter lov og forskrift skal tillegges. 13. Lønnsjusteringspotten for 2016 (beløpet som skal dekke lønnsoppgjøret 1.5.2016) er beregnet til 10,888 mill. kr og ligger utenom enhetenes rammer. Rådmannen gis fullmakt til å foreta endelig tildeling til enhetene basert på det faktiske resultatet av lønnsoppgjøret i 2016. 0.2 Vedtak 2016-2019 Økonomiplanperioden Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme følgende budsjettforslag vedrørende økonomiplan for perioden 2017 - 2019: 1. Kommunens inntektsrammer for økonomiplanperioden 2017 – 2019 vedtas slik det fremgår av vedtaksgrunnlag 1. 2. Enhetenes driftsrammer for økonomiplanperioden 2017 – 2019 vedtas slik det fremgår av vedtaksgrunnlag 2. 3. Kommunens investeringer for økonomiplanperioden 2016 – 2019, samlede brutto investeringer i perioden, utgjør 316,081 mill. kr og vedtas slik det fremgår av vedtaksgrunnlag 3a. Finansieringen vedtas slik det går frem av vedtaksgrunnlag 3c. 4. Mål med resultatindikatorer for perioden 2017 – 2019 vedtas slik det fremgår av vedtaksgrunnlag 4. 5. Kommunestyret godkjenner Havnevesenets planlagte brutto investeringsramme for perioden 2016 -2019, til sammen 17,5 mill. kr slik det fremgår av vedtaksgrunnlag 3b. 6. Låneopptak og eiendomsskattesats for det enkelte år, godkjennes i forbindelse med årsbudsjettet for det enkelte år. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 10 0.3 Vedtaksgrunnlag nr. 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Budsjettskjema 1 A Alle tall i hele tusen og løpende priser Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 5.1 Investeringskompensasjon grunnskolereform 97 5.2 Rentekompensasjon omsorgsboliger og sykehjem 5.3 Rentekompensasjon skolepakka 2005 og 2009 5.4 Rentekompensasjon kirker 5.5 Konsesjonskraftinntekter 5.6 Integreringstilskudd flyktninger Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte 7.1 Renteinntekter bankinnskudd, plasseringer etc. 7.2 Ordinært utbytte Kragerø Energi 7.3 Øvrige utbytter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger (årets budsjetterte overskudd) Til bundne avsetninger 13.1 Selvkostfond byggesak 13.2 Selvkostfond vann 13.2 Konsesjonsavgift Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 16.1 Bruk av selvkostfond feiing 16.2 Bruk av selvkostfond vann Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Fordelt til enhetene Mindreforbruk som rådmannen vil avsette til fond (jf. linje 12 i kommende budsjettår 2016)) Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2016 -227 943 -318 953 Budsjett 2016-2019 2017 2018 -234 022 -240 184 -327 967 -336 278 2019 -246 509 -345 156 -546 896 -561 989 -576 462 -591 665 -41 652 -186 -38 069 -41 652 -186 -38 624 -45 938 -186 -39 126 -45 938 -186 -39 979 -593 -344 0 0 -2 866 -2 830 -2 800 -2 750 -898 -825 -775 -730 -232 -232 -232 -232 -1 100 -1 150 -1 200 -1 250 -32 380 -33 243 -34 119 -35 017 -624 765 -1 573 -640 359 -790 -659 565 -5 685 -675 564 -5 530 -1 503 -720 -615 -460 0 0 -5 000 -5 000 -70 -70 -70 -70 18 097 27 826 44 350 1 970 3 036 186 17 727 28 527 45 464 20 289 29 615 44 220 23 436 30 669 48 575 186 186 1 369 0 0 0 580 0 0 0 603 186 186 186 186 -403 -114 -1 0 -97 -111 -1 0 -306 -3 0 0 4 789 72 185 1 369 -575 626 -575 626 -594 823 -585 996 -615 160 -600 755 -625 620 -616 480 -8 826 - 14 405 -9 140 11 0.4 Vedtaksgrunnlag nr. 2 Alle tall i hele kroner. Løpende priser Politisk virksomhet Tilskudd Adm. felleskostnader Rådmannen–stab og støtte Kultur Bygg- og areal Selvkost Bygg og areal Eiendom og tekniske tjenester Selvkost VARF Omsorg Helse og rehabilitering Barnehager Skole Kompetanse og integrering NAV-Sosialtjeneste Lønnsjusteringspotten Økt pensjonsutgift Sum fordelt til drift 2016 2017 2018 2019 4 863 956 10 974 504 2 783 906 5 333 881 10 967 157 2 844 523 5 124 340 11 255 959 2 919 429 5 659 281 11 552 366 2 996 307 34 817 598 16 011 618 3 329 905 35 462 973 15 849 643 3 407 050 36 396 832 16 267 017 3 496 769 37 355 282 16 695 382 3 588 851 -1 157 160 -1 660 966 -1 649 359 -2 233 641 45 366 310 46 222 919 -13 334 194 -15 389 652 195 764 944 199 938 391 45 566 938 46 524 058 58 394 769 59 605 086 112 336 402 114 691 314 47 440 122 -16 181 378 205 203 435 47 749 191 61 174 686 117 711 518 48 689 379 -16 570 016 210 607 126 49 006 587 62 785 620 120 811 255 17 137 584 33 688 784 11 472 187 1 548 000 600 755 118 17 588 874 34 572 922 11 774 288 1 597 536 616 480 398 16 408 340 32 611 119 10 887 504 16 697 874 32 824 408 11 177 837 1 500 000 575 625 858 585 996 497 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 12 0.5a Vedtaksgr.lag Nr. 3a Nye og endrede investeringsprosjekter 2016-2019 Tidligere vedtatte og nye investeringsprosjekter med nye/endrede budsjettmidler (endrede beløpet uthevet skrift) i den kommende planperioden 2015-2018 Prosjekt 125 15004 1300 15016 15001 15005 15007 15009 15014 15015 15019 15020 15021 15022 15023 15024 15025 30001 30002 Tekst IKT i skolen (2013-2016) IKT i skolen (2017-2020) Utskiftning av PC'er 2013-2017 Utskiftning av PC'er 2018-2021 IP telefoni Trygghetsalarm Biblioteksystem Internettportalløsning Oppgradering serverpark 2014-2017 Kontorstøtteverktøy Årlige oppdateringer VISMA økonomisystem (2016-2019) Mobil tilgang Omsorgs-EPJ IKT på Læringssenteret Nye moduler VISMA HRM system Oppgradering av sak og arkivsystem Mobilt barnevern Programvarelisenser Microsoft Kystkultursenter Tallakshavn Kirketomtområdet og minneparken 2016 2017 Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann 1 100 Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Kultur Kultur 200 500 370 500 590 500 980 1 500 2 000 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2018 1 850 500 500 360 500 800 500 300 300 600 1 400 600 1 000 200 250 200 2019 1 850 1 850 500 500 450 200 200 13 Totalt 200 5 200 5 550 2 500 1 000 1 000 1 300 1 550 2 650 1 500 1 000 800 750 570 700 590 500 980 2 000 2 000 Tidligere vedtatte og nye investeringsprosjekter med nye/endrede budsjettmidler (endrede beløpet uthevet skrift) i den kommende planperioden 2015-2018 Prosjekt 40001 40002 43000 43044 43008 43011 43012 43014 43016 43018 43026 43036 43046 43047 43048 43050 43051 43053 Tekst GPS utstyr Geodataavdelingen Programvare eiendomstaksering Opprusting veier 2014-2017 Opprusting veier 2018-2021 Rehabilitering EL anlegg Overvannshåndtering (veg) 20122016 Rassikring veger t.o.m. 2016 Felles møteplasser 2013-2016 Tiltak knyttet til trafikksikkerhetsplanen 2013-2016 Opprusting kommunale trapper 1316 Låssystem kommunale bygg 20142017 Standardheving pumpestasjoner Parkeringstunell i sentrum(forprosjekt) Næsjar skulptur fundament og pumpe Maskinpark 2016-2019 Oppgradering Skåtøyveien Næringstomt Fikkjebakke Kragerø Idrettshall 2016 2017 2018 2019 Totalt Bygg og areal sk. Bygg og areal Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 375 125 1 000 1 000 250 250 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 400 1 000 600 1 811 8 784 2 000 Teknisk/eiendom 600 1 800 Teknisk/eiendom 250 1 000 Teknisk/eiendom Selvkost 300 600 1 000 300 600 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 150 400 250 14 600 1 000 600 375 125 5 192 2 000 1 191 1 211 3 080 0 0 400 5 000 8 000 250 150 1 600 15 000 8 000 250 400 5 000 400 Tidligere vedtatte og nye investeringsprosjekter med nye/endrede budsjettmidler (endrede beløpet uthevet skrift) i den kommende planperioden 2015-2018 Prosjekt Tekst 43055 Ny tak-konstruksjon Levangsheia sk. 43056 Solskjerming Marienlyst sykehjem 43057 Siritun barnehage 43060 Rehabilitering vann/avløp 2015-18 43100 Rehabilitering vann/avløp 20192022 43061 Kommunale boliger 43062 Boligfelt Sollia Vest 43063 Utbedringer Sannidal skole 43064 Utrykningsbil Brann 43065 Arbeidsbåt vann og avløp skjærgården 43066 Befalsbil Brann 43068 Nilsbukjerr renseanlegg 43069 Høydebasseng Grøtvann 43070 Vei/tilkomst Grøtvann 43075 EPC renseanlegg og pumpestasjon 43076 Erstatte oljefyr med alternativ løsning 43077 Septikktømmestasjoner for båter, bobiler og campingvogner 43080 Ny brannstasjon 43083 Marienlyst brann/lede lys 2016 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Selvkost Selvkost Selvfinansierende Selvfinansierende Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Selvkost Teknisk/eiendom Selvkost Selvkost Selvkost Selvkost 2017 750 400 400 3 500 2019 3 500 14 726 20 000 7 800 10 800 6 000 2 000 7 000 10 000 1 000 4 000 4 500 1 000 2 200 1 000 500 2 000 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 2 000 500 15 3 500 31 100 20 000 20 600 6 000 2 000 1 000 2 200 7 000 10 000 1 000 1 000 500 Totalt 750 400 400 14 000 3 500 Teknisk/eiendom Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 3 500 2018 Tidligere vedtatte og nye investeringsprosjekter med nye/endrede budsjettmidler (endrede beløpet uthevet skrift) i den kommende planperioden 2015-2018 Prosjekt Tekst 43084 Idrettshallen, sportsgulv 43085 Tilkoble nye abonnenter 43088 Rehabilitere/omlegging avløp Symreveien Gromstad 43089 SD styring/overvåkningssystem, kartlegging 43090 Utskifting av gatelys 43093 Rømerverven BHG 43097 Kommunale veier 43127 Hjullaster 43101 Brann ATV m/henger 43102 Nytt garderobe- og dusjanlegg Svømmehallen 43103 Lydisolering Helle skole 43104 Nytt personalrom Kragerø skole 43105 Sannidal u-skole ventilasjon 43106 Lydisolering Siritun barnehage 43107 Toalett funksjonshemmede servicebygg Jomfruland 43108 Ny bro Kragerø kunstskole 43109 Utstyr «tungbilredning» 43110 Ny fasade Kragerø kunstskole 43111 Ny funksjonalitet brannkaserne 2016 2017 Teknisk/eiendom Selvkost 1 250 2 000 Selvkost 5 000 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Selvkost Teknisk/eiendom 1000 3 000 1 000 3 000 1 200 300 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 1 200 375 250 1 500 250 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 2 500 200 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2 000 2018 2019 Totalt 1 250 6 300 2 000 5 200 4 000 3 000 2 000 6 000 3 000 1 000 12 000 1 200 300 3 000 1 200 375 250 5 500 250 2 000 250 2 500 250 16 2 500 200 250 2 500 250 Tidligere vedtatte og nye investeringsprosjekter med nye/endrede budsjettmidler (endrede beløpet uthevet skrift) i den kommende planperioden 2015-2018 Prosjekt Tekst 43113 Inngangsparti kommunale bygg (renholdstiltak) 43114 Feiemaskin gater 43115 Redskapsbærer 43116 Ny fasade/isolering grendehusKragerø skole 43117 Brann og sikkerhetsutstyr kommunale bygg 43118 Skilting kommunale bygg og anlegg 43119 Brygge/flytebrygge Elefanten 43120 Baderampe Stangnes 43121 Ballbinge Sannidal barnehage 43122 Utvidet kapasitet offentlige toaletter 43123 Parkeringssystem/parkeringsautomat er 43124 Utstyr feiervesenet 43125 Avløpsrensing Jomfruland 43126 Vann/avløp mot Risør grense 43128 Tankhus Stabbestad renseanlegg 43129 Kilsledning 43131 Jernbanebygget 43130 Parkeringsløsning i sentrum 605 Automatisk klokkeringing Sannidal, Støle og Kragerø kapell 2016 2017 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 200 Teknisk/eiendom 1 500 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 300 Teknisk/eiendom Selvkost Selvkost Selvkost Selvkost Selvkost Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 250 Fellesrådet Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2018 2019 Totalt 200 1 500 1 250 400 1 500 1 250 1 500 300 400 300 400 300 400 500 500 500 2 500 1 250 250 12 000 15 000 800 10 000 10 000 6 000 40 000 400 400 17 400 1 200 1 200 500 500 500 2 500 1 500 250 12 000 15 000 800 20 000 6 000 40 000 1 200 Tidligere vedtatte og nye investeringsprosjekter med nye/endrede budsjettmidler (endrede beløpet uthevet skrift) i den kommende planperioden 2015-2018 Prosjekt Tekst 606 Gressklippere til kirkegården 607 Utvidelse av redskapshus Skåtøy kirkegård 608 Oppgradering av toalettanlegg i Kragerø kirke 609 Oppgradering av toalettanlegg i Sannidal kirke 620 Traktor kirkegården 621 Generell belysning Kragerø kirke 622 Kistekjøle Kragerø kapell 2016 2017 2018 2019 Totalt Fellesrådet 100 Fellesrådet 250 250 Fellesrådet 250 250 Fellesrådet Fellesrådet Fellesrådet Fellesrådet 250 380 100 100 119 580 117 951 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 300 100 18 28 650 49 000 250 380 100 100 316 081 0.5b Vedtaksgrunnlag Nr. 3b Investeringer i regi av Kragerø Havnevesen Ny investeringsprosjekter i Kragerø Havnevesen for kommende planperiode 2015-2019 Tekst Stueren Barthebrygga Øya 14 Rørvik Tangen / Kirkebukta Tallakshavn Jernbanekaia 2016 4 000 2017 5 000 3 000 1 000 2019 Totalt 9 000 2 000 3 000 4 000 2 000 9 000 500 2 000 17 500 500 8 500 0.5c 2018 0 0 Vedtaksgrunnlag Nr. 3c Finansieringen av investeringsbudsjettet Ordinære investeringer Selvfinansierende selvkostinvesteringer Øvrige selvfinansierende investeringer Investeringer til kirkeformål Samlede anleggsinvesteringer Egenkapitalinnskudd KLP Sum finansinvesteringer Samlede investeringer Finansieres gjennom: Mva komp investeringer i året Bruk av ubundet investeringsfond Sum finansiering utenom låneopptak Låneopptak for året Tabell 2: 2016 57 121 36 302 23 428 1 100 117 951 2 500 2 500 120 451 2017 44 796 49 902 24 002 880 119 580 2018 19 648 8 352 0 650 28 650 2019 44 900 4 100 0 0 49 000 119 580 28 650 49 000 11 465 2 500 13 965 106 486 12 252 3 912 8 980 12 252 107 328 3 912 24 738 8 980 40 020 Salg av anleggsaktiva i økonomiplanperioden Prosjekt Tekst 700 Salg av næringsarealer 701 Salg av festetomter 702 Salg av boligtomter Avsetning til ubundet investeringsfond Til finansiering av investeringsregnskapet 2016 500 500 1 500 2 500 2 500 0 2017 500 500 1 000 2 000 2 000 0 2018 500 500 1 000 2 000 2 000 0 2019 Totalt 500 2 000 500 2 000 1 000 4 000 2 000 8 000 2 000 8 000 0 0 0.6 Vedtaksgrunnlag 4 - Mål med tilhørende indikator Kapittel 2.2.1 til og med 2.2.6 i dette budsjettdokumentet er vedtaksgrunnlaget i sin helhet. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 19 Kapittel 1 Overordnede styringssignaler Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 20 1 Overordnede styringssignaler 1.0 Grenlandssamarbeidet Kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien danner en naturlig region i nedre del av Telemark. Historisk sett har området vært av de viktigste for norsk industri. Strukturendringer og rasjonaliseringer har ført til at området, på tross av høy produksjonsevne og gode økonomiske resultater for en rekke bedrifter, har nedgang i antall innbyggere. Grenlandskommunene representerer et samlet folketall på ca. 120 000 innbyggere. Dette utgjør ca. 70 % av den samlede befolkningen i Telemark. Antall arbeidsplasser utgjør ca. 45 000 - 50 000. Grenlandsregionen er med dette det sjuende største byområdet i Norge og fungerer som ett felles bo- og arbeidsmarked. Kommunene har i mange år samarbeidet på ulike områder og nivåer; fra 2003 i den form Grenlandssamarbeidet fremstår i dag. Formålet med og organiseringen av det interkommunale samarbeidet: Grenlandssamarbeidet er organisert i henhold til reglene i kommunelovens § 27. Det interkommunale samarbeidet er formalisert gjennom en egen avtale og vedtekter. By- og kommunestyrene har den besluttende myndigheten i Grenlandssamarbeidet. Samtlige deltakende kommuner er i Grenlandsrådet representert av ordfører, varaordfører og representant fra den politiske opposisjonen. Det er ansatt en daglig leder i Grenlandssamarbeidet. Fig, organisering: Gjennom samarbeidet ønsker kommunene å tilrettelegge for at følgende målsettinger kan nås: «Samarbeidet mellom kommuner i Grenland skal bidra til en økt økonomisk- og befolkningsmessig vekst i området som helhet og i de enkelte kommuner. Vekstfilosofien må ha miljøaspektet som bærende idé. Delmål: Grenland skal framstå som et felles bo- og arbeidsmarked og skape attraktive bo- og opplevelsesområder. Arbeidet i Grenlandsrådet skal bidra til å forbedre og forankre næringsplanen enda sterkere enn i dag i de enkelte kommuner. Grenlandssamarbeidet skal bidra til å utvikle effektive og gode kommunale tjenestetilbud. Felles arealplanlegging for å få en god og effektiv utnyttelse av ”felles” arealer." Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 21 Følgende prosesser og prosjekter vil ha størst fokus i 2016: - Kommunereformen: Se egen omtale av kommunereformprosessen i budsjettdokumentet. - Prosjektet «Mer vekst i Grenland»; ny Strategisk næringsplan (SNP) for Grenland og felles Strategi for næringsarealer: Alle seks kommuner har godkjent deltagelse i Byregionprogrammet og prosjektet «Mer vekst i Grenland» våren 2014 og 2015. «Mer vekst i Grenland» har som mål å forsterke samspillet mellom grenlandskommunene for å øke konkurransekraften som næringsregion. Prosjektet består av to hoveddeler: 1. Rullering av Strategisk næringsplan for Grenland Dagens SNP gjelder for perioden 2012-2015. Strategisk næringsplan er et sentralt dokument for næringsutviklingsarbeidet i regionen. Planen vil definere felles næringspolitikk og være det sentrale styringsdokumentet fra kommunene overfor felles næringsapparat; Vekst i Grenland IKS. 2. Kartlegging av næringsarealer og utarbeidelse av strategi for næringsarealer i regionen Det skal være attraktivt å drive næring i Grenland. Regionen må ha relevante næringsarealer for ulike typer næringsvirksomhet og arealene må ha riktig størrelse og beliggenhet. Kommunene har derfor gått sammen med fylkeskommunen om å fremskaffe en oversikt over næringsarealene som i dag finnes i Grenland, samt vurdere behovet for nye arealer. Kartleggingen er gjennomført i første halvdel av 2015 og det foreligger en sluttrapport fra dette arbeidet. Kartleggingsarbeidet skal danne grunnlaget for en strategi for næringsarealer som utarbeides i perioden nov 2015‐ april 2016. I fase 2 er det lagt til et delprosjekt 3 – Deltakelse i skandinavisk forskningsprosjekt – Telemarksforskning: Steders vekstkultur og tillit som vekstdriver. - Samarbeid om infrastruktur og samferdsel gjennom Bystrategi Grenland og felles deltakelse og uttalelser knyttet til store pågående prosesser (E18, jernbane, NTP mm). I tillegg vil kommunene fortsette arbeidet med følgende pågående administrative prosjekter: - Prosjekt for statistikksamarbeid og grenlandsbarometer. - Felles satsing på barn og unge i Grenland: Talenter for framtida. - Prosjekt: Brann- og redningstjenesten i Grenland – utredning. - Kompetansearbeid- Felles e-læring i Grenlandssamarbeidet. Grenlandskommunene samarbeider også gjennom flere felles interkommunale enheter og selskap. Eksempler på dette er Visit Telemark AS, Visit Grenland AS, Grep AS, Greve Biogass AS, Vekst i Grenland IKS, Grenland Havn IKS, Renovasjon i Grenland IKS, Telemark kommunerevisjon IKS, Geo Norwegica Geopark IKS, Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS, Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet (GKI), Barnevernsvakt, 110-Telemark, Krisesenteret i Telemark, Grenland Friluftsråd, Miljørettet helsevern i Grenland, Arbeidsgiverkontrollen i Grenland (AIG), felles kommuneoverlege, legevakt, mm. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 22 For ytterligere informasjon om Grenlandssamarbeidet og de pågående prosjektene, vises det til nettsiden www.grenlandssamarbeidet.no. 1.1 Fylkesmannen i Telemark 1.1.1 Fylkesmannens forventninger til kommunen Fylkesmannen i Telemark har også for 2015 utarbeidet en egen tilstandsrapport. Gjennom rapporten gjøres Telemarkskommunene kjent med statlig politikk på en rekke tjenesteområder. Tilstandsrapporten gir sammen med kommuneplanen, lokale kommunale fag- og temaplaner mv viktige føringer for økonomiplanarbeidet i Kragerø kommune. Temaene som vies oppmerksomhet i Fylkesmannens årlige tilstandsrapport varierer fra et år til annet, blant annet avhengig av Regjeringens prioriteringer. Noen temaer er imidlertid gjengangere. Dette gir muligheter for å foreta sammenligninger over tid innenfor disse aktuelle områdene. Tilstandsrapporten for 2015 omhandler følgende temaer: Samordning og beredskap: Kommunereformen Kommuneøkonomi Skjønnsmidlene Beredskap Landbruk: Innledning til landbruk Statlige innsigelser Digitale planer Landbruk og kommunereformen Jordvern Matproduksjon Tømmer Miljøvern: Innledning til miljøvern Jomfruland nasjonalpark Perlemuslingene Innlandsfiske Forurensning Hule eiker Rovdyrskader Motorisert ferdsel i utmark Hubroprosjektet Utdanning og vergemål: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 23 Innledning til vergemål og utdanning Vergemål Mobbing i skolen Etterutdanning Barnehageloven Spesialundervisning Sosial og helse: Innledning til sosial og helse Barnevern og skole Talenter for framtida Ung helse Psykisk helsevern Tilsyn Boligsituasjonen Slik klager du på helsetjenester Teknologi og omsorg Førerkortsaker Medisinforbruk Askespredning Separasjon og skilsmisser Kongehuset For utfyllende informasjon om tilstandsrapportens innhold vises det til fylkesmannens hjemmesider hvor dokumentet er tilgjengelig i sin helhet: www.fylkesmannen.no/Telemark 1.1.2 Kommunereformen Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og ønsker å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Det er forutsatt at alle landets kommuner deltar i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. https://www.fylkesmannen.no/Telemark/Kommunal-styring/Kommunereformen/ Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: • • • • Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 24 Reformperioden varer frem til nasjonale vedtak er fattet, innen 1. januar 2018. Høsten 2014 ble det satt i gang regionale prosesser med sikte på en ny kommunestruktur. Som et ledd i dette avholdt Fylkesmannen i Telemark den 9.9.2014 et felles informasjons/dialogmøte med formannskapene i samtlige Grenlandskommuner. I forlengelsen av møtet avholdt Grenlanskommunene felles formannskapsmøte hvor kommunereformen var temaet. Etter felles drøfting fattet de seks deltakende formannskapene, hver for seg, likelydende vedtak om å igangsette arbeidet med reformen i regi av Grenlandssamarbeidet. Med basis i formannskapets vedtak ble det tidlig i 2015 avholdt temadag i Kragerø, med bred deltakelse, hvor det ble fokusert på formålet med reformen og muligheter og utfordringer forbundet med denne. På forsommeren 2015 vedtok kommunestyret, i likhet med de øvrige Grenlandskommunene, å utrede strukturalternativer. I august 2015 ble det, etter en forutgående anbudsrunde, inngått avtale med et eksternt utredermiljø, Agenda Kaupang, om et utredningsarbeid i tråd med kommunestyrevedtaket. Utredningen skal belyse fordeler og ulemper ved en modell med sammenslåing av alle seks Grenlandskommunene og en modell der dagens kommunestruktur fortsetter. I prinsippet blir dette å utrede de to modellenes evne til i framtida å: Skape økonomisk bærekraftige kommuner med evne til å ivareta grunnleggende roller som tjenesteyter, myndighetsutøver og som demokratisk arena, sett i lys av kriteriene for god kommunestruktur slik de fremkommer bl.a. gjennom ekspertutvalgets anbefalinger og gjentatt i kommuneproposisjonen for 2015. Ivareta ønsket nasjonal, regional og lokal samfunnsutvikling når det gjelder arealbruk, transport og samferdsel, næring, sysselsetting og befolkningsvekst samt klima og miljø, med bakgrunn i ekspertutvalgets anbefaling om at kommunestrukturen i større grad bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Ivareta nye oppgaver for kommunene, jfr. Meld. St. 14, (2014-2015) «Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner». Være en sterkere og mer samordnet stemme for Grenland og Telemark i viktige nasjonale prioriteringer eksempelvis knyttet til statlige arbeidsplasser, infrastruktur, helsevesen, høyere utdanning mm. Regjeringen skisserer i sin veileder noen trinn og prosesser fram til endelig vedtak i by- og kommunestyrer. Dersom kommunene følger dette, har de også oppfylt utredningsansvaret sitt, slik det er formulert av Stortinget: 1. Status, kartlegging av utfordringer med valg av sammenslåingsmodeller for videre utredning (Retningsvalg). 2. Et felles mulighetsbilde. Utredning og intensjonsavtale. 3. Høring av innbyggerne. I Regjeringens veileder for kommunereformen er det en klar anbefaling om at de kommunene som utreder kommunesammenslåing, også lager en felles intensjonsavtale som grunnlag for innbyggerhøringen. Evt. intensjonsavtale forventes å kunne bidra til å gi innbyggerne et mer konkret bilde av hva en ny kommunestruktur kan innebære når en skal ta stilling til reformen. Tidligere utarbeidede intensjonsavtaler har blant annet gitt opplysninger om den nye kommunens navn. Opplysninger om lokaliseringen av rådhuset, opplysninger om Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 25 tjenestetilbudet, opplysninger om lokaliseringen av tjenestene i den sammenslåtte kommunen mv. Første punkt er allerede gjennomført som følge av kommunestyrets vedtak om å utrede sammenslåing av alle seks kommunene opp mot å beholde nåværende struktur. Punkt to er under arbeid bl.a. ved hjelp av et eksternt rådgivermiljø. Kommunestyret i Kragerø vedtok den 3. september 2015 at det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemning, som et ledd i innbyggerhøringen. Kommunestyret holdt mulighetene åpne for at det i tillegg kan være aktuelt å iverksette andre hørings- og/eller involveringstiltak. Egen kommunestyresak om innbyggerhøring/involvering vil ventelig behandles av kommunestyret i samme møtet som budsjettbehandlingen finner sted. Agenda Kaupangs utredning om strukturalternativene forventes å foreligge på samme tidspunkt. Den videre framdriftsplanen for arbeidet med kommunereformprosessen vil ventelig være slik: 1. Sak om utredning, innbyggerinvolvering og mulig intensjonsavtale januar/februar 2016. Sannsynligvis to saker med utredningen først. 2. Vedtak om mulig intensjonsavtale som grunnlag for innbyggerhøring i februar/ mars. 3. Innbyggerhøring april/mai (Innbyggerundersøkelse og/eller folkeavstemning) 4. Vedtak om mulig sammenslåing i løpet av juni. 1.2 Statsbudsjettet 2016 Høyre/Fremskrittpartiregjeringen la frem sitt 3.statsbudsjett og sitt andre statsbudsjett hvor hele prosessen er styrt fra regjeringen fra start til fremleggelse i oktober. Kommuneopplegget for 2016 ble som vanlig lagt frem i revidert nasjonalbudsjett 2015 den 15. mai som har en egen « kommuneproposisjon» som angir de viktigste økonomiske rammevilkårene for det kommende året. Statsbudsjettet 2016 er i tråd med de føringer som ble lagt i revidert nasjonalbudsjett i mai 2015. Som vanlig med mindretallsregjeringer, vil det trolig komme endringer i statsbudsjettet basert på drøftinger med regjeringens støttepartier på Stortinget. Da endringer eventuelt blir vedtatt etter at rådmannen har lagt frem sitt budsjettforslag, vil rådmannen i notats form gjøre kommunestyret oppmerksom på eventuelle vesentlig endringer som kan komme på grunnlaget av de politiske drøftingene på Stortinget. Endringer i statsbudsjett fremlagt som en tilleggsproposisjon knyttet til flyktningkrisen og som berører kommunene, er hensyntatt slik Regjeringen la saken frem for Stortinget fredag 30. oktober. Endringer fra tidligere år og videreføringer av satsningsområder som følge av forslag til statsbudsjett 2016, kan leses i dette dokumentet under kapittel 2.9 Kommuneproposisjonen og statsbudsjettet 2016. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 26 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 27 Kapittel 2 Forutsetninger for budsjettet 2016 – 2019 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 28 2 Forutsetninger for budsjettet 2016 – 2019 2.1 Kragerø kommunes styringssystem Kragerø kommunes styringssystem består av følgende elementer: Styrende dokumenter Kommunale styrende dokumenter som: Kommuneplanen, kommunedelplaner, reguleringsplaner, temaplaner, økonomiplanen, årsbudsjettet og virksomhetsplaner. Statlige og regionale føringer som: Statsbudsjettet, fylkesmannens tilstandsrapport og fylkesplanen. Målhierarki Måleverktøy En fastlagt plan- og rapporteringssyklus: Årsmelding, tertialrapporter, interne rapporter og rapportering til overordnet myndighet. Delegasjonsreglementer, politisk og administrativt delegasjonsreglement. Det administrative reglementet er oppdatert. Det er nødvendig å revidere det politiske reglementet i 2016. Dette for å sikre at reglementet uttrykker kommunestyrets syn på ansvars- og arbeidsdelingen mellom det politiske og administrative nivået. Gjennom oppdateringsarbeidet vil en også få anledning til foreta korrigeringer/ oppdateringer basert på gjennomførte justeringer i den politiske organiseringen. Målhierarki En har kommet fram til at følgende målhierarki skal benyttes i Kragerø kommune. Fokusområder Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 29 I forbindelse med at en har vurdert ulike målesystemer, har en erkjent behovet for å ha et system som ivaretar mer enn de økonomiske målsettingene. Fellesbetegnelser på systemer der en tar hensyn til mer enn økonomiske målinger er balansert målstyring (BMS). En kommune har sine samfunnsoppdrag innenfor følgende områder: • Demokratiutvikling • Samfunnsutvikling • Tjenesteyting/Myndighetsutøving I tillegg må en ta hensyn til de økonomiske forutsetningene, og til kommunens ansatte. Med basis i nevnte oppdrag og hensyn har en utledet fire fokusområder: Verdistyring Kragerø kommune har helt siden 2008 arbeidet med verdistyring. I 2012 ble det besluttet at hele kommuneorganisasjonen, både den politiske og administrative, skal arbeide etter de verdiene som er utarbeidet for Kragerø kommune. De ulike aktørene skal handle i tråd meg Kragerø kommunes verdier. Verdiene skal være et supplement til regelstyringen. Kommunens styrende verdier er: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 30 2.1.1 Kommuneplan 2014-2026 Kommunestyre vedtok den 3.9.2015, jf. K-sak 51/15, revidert kommuneplan for Kragerø kommune. I planen inngår både en samfunns- og en arealdel. Sammenhengen mellom framtidige ønsker for samfunnsutviklingen og arealbruken i kommunen vises. Arealdelen består av planbeskrivelse, plankart, temakart, bestemmelser og retningslinjer. Arealdelen er juridisk bindende og vil være et viktig styringsverktøy for å nå utviklingsstrategiens mål og føringer, slik disse fremkommer i samfunnsdelen. For mer utfyllende informasjon om gjeldende kommuneplan vises det til: kragero.kommune.no (Kommuneplanen) Det følger av plan og bygningsloven § 10-1 at: «Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11.» 2.2 Målarbeidet i økonomiplanen 2016 – 2019 Målarbeidet i økonomiplanperioden 2016 -2019, i form av konkrete mål og indikatorer som kan måle resultatene, er utarbeidd som en konsekvens av vedtatt kommuneplan 2014-2026. Kommuneplanen skisserer utfordringsområdet og utviklingstrekk, utfordringer og muligheter knyttet til disse. Forslagene til mål nedenunder er knyttet til utfordringsområdene. I kommuneplanen er mål og målstyring omtalt i kapitlene 2.7.1 til 2.7.7 Kommuneplan 2014-2026 I forbindelse med budsjettbehandlingen inviteres kommunestyret til å ta stilling til målene for 2016 og for planperioden 2016-2019. Målforslagene som følger nedenfor er utbeidet med basis i nylig vedtatt kommuneplan. Målarbeid fordrer tilgang til «verktøy» som kan vise om kommunen utvikler seg i ønsket retning. Kommunestyret inviteres derfor også til å ta stilling hvilke indikatorer som skal benyttes når denne kontrollen foretas. Som et ledd i målarbeidet har de ulike temagruppene også utarbeidet konkret måltall, både for 2016 og for planperioden. Måltallene er uttrykk for hvilke ambisjoner Kragerø kommune bør ha på de ulike tjenesteområdene. De konkrete måltallene presenteres i virksomhetsplanene som behandles av hovedutvalgene i januar 2016. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 31 2.2.1 Befolkningsutvikling og demografi MÅL 2016 - 2019 Innfri SSB’s middelverdi prognose for befolkningsvekst Måleindikatorer Folketallsutviklingen Kragerø er et flerkulturelt samfunn hvor innflyttere og lokalsamfunn tar ansvar for god integrering Andel i arbeid eller ordinær utdanning (inkl. grunnskole) etter endt introduksjonsprogram Kragerø har et attraktivt utdanningstilbud for voksne Gjennomsnittskarakter grunnskole for voksne og gjennomsnittskarakter studiekompetanse for voksne 2.2.2 Folkehelse og levekår MÅL 2016 - 2019 Måleindikatorer Kommunebarometer: Forbruk av spesialisthelse-tjenester (antall innleggelser pr. 1000) Legedekning sykehjem (kostratall: timer pr. pasient) Forebyggende helse, omsorg- og sosialtiltak har en sentral plass i kommunens tjenestetilbud. Antall brukere av frisklivstilbud (lokal måling) Antall brukere på senioren (lokal måling) Psykiske lidelser (legemiddelbruk – antall døgndoser) Kragerø har et variert kultur- og fritidstilbud tilpasset kommunens innbyggere. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Antall unge arbeidsledige 15 – 29 år (Folkehelsebarometeret) Biblioteksaktivitet (utlån pr. innbygger) Antall kultur- og fritidsaktiviteter tilpasset personer med særskilte behov. 32 2.2.3 Barn og unge – oppvekst og utdanning MÅL 2016 - 2019 Kragerø kommune sikrer barn og unge et likeverdig opplæringstilbud Kragerø kommune satser på forebyggende arbeid, tidlig innsats, økt samarbeid og bidrar dermed til at flere gjennomfører videregående skole Måleindikatorer Lesing 2. trinn Nasjonal prøver Andel elever med vedtak om spesialundervisning Grunnskolepoeng Avvik standpunkt- og eksamenskarakter Andel styrere og ledere i barnehage med pedagogisk utdanning Oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager Andel minoritetsspråklige barn i barnehage Andel som ikke har fullført og bestått videregående innen 5 år Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen 18-25 år Antall timer pr. elev i kulturskolen Antall elever i kulturskolen 2.2.4 Natur og miljø – Klima og energi MÅL 2016 - 2019 Kragerø kommune har en infrastruktur som bidrar til en miljøvennlig framkommelighet og bosetting og nedgang i våre klimautslipp Natur og friluftsområder er reelt tilgjengelige for alle innbyggere og tilreisende Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Måleindikatorer Antall km kommunal gang- og sykkelvei Antall gatelyspunkter med kommunalt ansvar Utskifting av gatelys til ledlys Antall tilrettelagt sykkelparkering m/tak Avsatte arealer til transportterminaler Innsparing på kommunale reiser og transport Energibruk i kommunale bygg og anlegg Antall kommunale solcelletak Antall kommunale biler som bruker alternativ energi (el eller biogass) Antall kommunale småbåthavner med «ren marina»standard Antall ladestasjoner for el-bil Antall tømmestasjoner for båt og bobil Antall friområder i skjærgårdsparken som er universelt tilrettelagt Antall friområder i skjærgårdsparken som er opparbeidet 33 2.2.5 Næringsliv og arbeidsplasser MÅL 2016 - 2019 Måleindikatorer Antall etableringer Antall arbeidsplasser Antall lærlingplasser Antall dialogmøter med næringslivet, inkl. formannskapets møter med Kommunen tilrettelegger for et aktivt næringsliv hvor vår egenart næringslivet og Kragerø som merkevare vektlegges Antall ukers behandlingstid byggesak næringsareal Antall kunstnere Arenaer for kunstformidling Antall definerte besøkende på www.visitkragero.no Antall hotellovernattinger Camping/hytte overnattinger Gjestehavnsdøgn Cruiseanløp Kragerø sentrum er attraktivt som næringsarena og har et levende Antall næringer i sentrum bo- og kulturmiljø Antall arbeidsplasser i sentrum Areal som det søkes produksjonstilskudd for Landbruksarealer er åpne og i drift 2.2.6 Kommunal tjenesteyting MÅL 2016 - 2019 Kommunens tjenesteyting baserer seg på en sunn og bærekraftig økonomi Kragerø kommunes ansatte har kompetanse til å møte fremtidens endrede behov Kragerø kommune oppleves av befolkningen som en god tjenesteyter Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Måleindikatorer Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt Andel av ansatte med godkjent fagkompetanse Andel ledere med gjennomført kurs i samtaleteknikk Andel ansatte som opplever at de har tilstrekkelig med kompetanse i jobben sin Brukerundersøkelser 34 2.3 Politisk organisering i Kragerø kommune Den politiske strukturen var sist gjenstand for vurdering i kommunestyrets konstituerende møte den 22.10.2015, jf. K-sak nr. 62/15. Oversikten nedenfor viser den strukturen som her ble vedtatt: Kommunestyret 35 medlemmer Ankeutvalg 5 medlemmer Kontrollutvalg 5 medlemmer Formannskap 9 medlemmer Administrasjonsutvalg 8 medlemmer *Hovedutvalg for samfunn 9 medlemmer Hovedutvalg for læring og utvikling 9 medlemmer Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 9 medlemmer Hovedutvalg for plan, bygg og miljø 9 medlemmer * Kommunestyret har i sak 62/15 besluttet at Havnestyret skal bestå av i alt 6 medlemmer hvorav 3 (leder, nestleder og 1 representant for opposisjonen) utgår fra HSU. Leder og nestleder for HSU har de samme ledervervene for havnestyret. I tillegg består havnestyret av 2 representanter for brukerne av havnen valgt av kommunestyret etter forslag fra brukerorganisasjonene og en representant valgt av de ansatte. Det politiske ansvaret for kommunens ulike driftsenheter, fordeler seg slik: Enheter Enhet for bygg og areal Enhet for eiendom og tekniske tjenester Enhet for kultur Enhet for omsorg Enhet for barnehage Enhet for skole Enhet for kompetanse og integrering NAV- sosiale tjenester Enhet for helse og rehabilitering Rådmannen – stab og støtte FSK HFO HLU HSU = = = = Aktuelle hovedutvalg FSK HFO HLU HSU x x x x x x x x x x Formannskapet Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for læring og utvikling Hovedutvalg for samfunn Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 35 2.4 Administrativ organisering Organisasjonskartet redegjør for kommunes administrative organisering: Inger Lysa tiltrådte som ny rådmann i Kragerø kommune i august 2015. Det er signalisert at hun vil benytte den første tiden til å gjøre seg kjent med kommunens virksomheter. Videre at det kan bli aktuelt å foreslå justeringer/endringer i den administrative organiseringen i løpet av første halvår 2016. Kommunalsjefen bistår rådmannen i arbeidet med å lede kommunen. Begrepet rådmannsnivået anvendes om rådmannen og kommunalsjefen. Rådmannens ledergruppe består av rådmannsnivået, enhetslederne, NAV-lederen, økonomisjefen, personalsjefen og leder av service- og informasjonsavdelingen. Enhetslederfunksjonen innebærer ansvar for tjenesteproduksjonen, personalet og økonomien. Enhetslederne rapporterer direkte til rådmannsnivået. Personal, Økonomi og Service- og informasjonsavdelingen er avdelinger med egne ledere som ivaretar ansvaret for tjenestene, personalet og økonomien. IKT, politisk sekretariat, miljø og dokumentsenteret er å anse som definerte fagområder med egne fagansvarlige. Rådmannsnivået har her det overordnede faglige, økonomiske og Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 36 personellmessige ansvaret for IKT, politisk sekretariat og miljø. Personalsjefen ivaretar personalansvaret for dokumentsenteret. Næringsarbeidet i kommunen ivaretas gjennom Vekst i Grenland (ViG). Rådmannen er Kragerø kommunes representant i styret for ViG. Rådmannen møter fast i følgende politiske fora: Kommunestyret, formannskapet, hovedutvalg for samfunn, hovedutvalg for læring og utvikling, hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester, hovedutvalg for plan, bygg og miljø og ankeutvalget. Rådmannen ivaretar selv rådmannsfunksjonen i kommunestyret og i formannskapet. I hovedutvalgene og ankeutvalget ivaretas rådmannsfunksjonen av enhetsledere. 2.5 Kompetanse- og rekrutteringsarbeid Strategier og mål. Kompetanse- og rekrutteringsarbeidet tar utgangspunkt i kommunens strategiske plan for kompetanse og rekruttering. Denne ble vedtatt i Kragerø kommunestyre juni 2012 og har et tidsperspektiv til og med 2015. Strategivalget som er utarbeidet i planen går ut på å samle ressursene for kompetanse- og rekrutteringsarbeidet i kommunen. Strategien er å samle det overordnede kompetansearbeidet i personalavdelingen gjennom en opplæringsrådgiver, og å få en samlet pott til kompetansetiltak i tråd med prioriteringene i strategisk plan. Planen begrunner strategivalget på flere måter og oppsummeres her slik det man har til hensikt å oppnå: Få muligheter til samlet oversikt og kunnskap om rekrutterings- og kompetansearbeidet, lettere å få til mer systematikk i rekrutteringsarbeidet – både behovskartlegging og gjennomføring av selve rekrutteringen, bidra til økt fokus på riktig og god rekruttering, lettere å få til overordna prioriteringer av opplæringsbehov i forhold til funksjoner og faggrupper, mer overordna og målretta tiltak i forhold til opplæringsbehov. En viktig følge av strategien er, i nært samarbeid med opplæringsrådgiver, å framheve lederes ansvar for kunnskap om kompetansebehovet i sin enhet/avdeling til enhver tid, avdekke eventuelle «hull» i denne for så å igangsette tiltak for å framskaffe nødvendig kompetanse. Gjennom den daglige drift dekkes ofte kunnskaps- og kompetansebehovet gjennom vedlikehold og oppdateringer (ajourhold) ved hjelp av eksempelvis kurs og konferanser, eller kort og godt ved å ha rutiner for støttende kollegasamarbeid og/eller veiledning kolleger i mellom. Organisatorisk og ressursmessig ordnes slike aktiviteter enhets-/avdelingsvis som før. Det forventes og forutsettes imidlertid at behovet for «ajourhold» beskrives i de enkelte enheters-/avdelingers virksomhetsplaner. Strategiplanens mål om å utvikle en lærende organisasjon vil for øvrig måtte basere seg på å etablere en kultur og en metodikk for hvordan man vedlikeholder og videreutvikler kompetansen i organisasjonen nettopp ved hjelp av medarbeidere og tilgjengelige ressurser. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 37 Stadig oftere oppstår behov for å tilføre organisasjonen ny kunnskap. Endrede lover og forskrifter med nye og/eller endrede krav, nye oppgaver, nye fagområder, eller kompetanse som forsvinner med folk som slutter, vil alltid utfordre en stor organisasjon. Slike nye og endrede kompetansebehov løses enten ved rekruttering, når det er mulig, eller ved videreutdanning. Dermed er kartlegginger av rekrutteringsbehov, og hvilke muligheter det kan gi, en viktig del av kompetanseplanen og kompetansearbeidet. Videreutdanning er den andre strategien. En siste strategi er å organisere kompetansebehov som går på tvers i organisasjonen. Dette er nødvendigvis ikke i form av en formell videreutdanning, men kan omhandle andre mål for organisasjonens helhetlig arbeid som eksempelvis nye arbeidsmåter, nye rutiner, eller nye verktøy. Som med enhetenes ajourhold på kunnskapsområder, vil enhetsovergripende kompetansearbeid kunne løses både med interne ressurser og/eller med eksterne bidrag. (Markedet flommer over av (kostbare) kurstilbud) Gjennom dette ønsker man å nå følgende mål for kompetanse- og rekrutteringsarbeidet: Kragerø kommune arbeider systematisk med å rekruttere medarbeidere med god og riktig kompetanse ved alle tilsettinger i kommunen. I Kragerø kommune er hver enkelt ansatt godt kvalifisert og har nødvendig kompetanse for å møte dagens og morgendagens krav og forventninger til kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjonen. I forbindelse med målarbeidet for økonomiplanperioden har faggruppa for Kommunale tjenester foreslått at personalavdelingen har hovedansvaret for følgende målformulering; «Kragerø kommune, både politikere og ansatte, har kompetanse til å møte fremtidens endrede behov» (jfr. kap. 5.4). Målformuleringen er en videreføring fra økonomiplan 2015 – 2018, og er forankret i kommuneplanens beskrivelser og målsettinger om god og nødvendig kompetanse på alle nivå i den kommunale organisasjonen. Prioritering og organisering av arbeidet med kompetanseplanen. Som følge av strategiplanen for kompetanse- og rekruttering, skal det lages en årlig handlings- eller tiltaksplan basert på identifiserte kompetansebehov knyttet opp mot strategiplanens prioriteringer. Prioriterte områder for videreutdanning er: ledelse og lederkompetanse, høyskolegrupper, (ingeniører, sykepleiere, vernepleiere, pedagoger m.fl.) fagarbeidere (faglærte) ufaglærte, Noen ufaglærte kan få høyeste prioritert dersom manglende kompetanse er årsak til deltidsstilling som ikke er ønskelig av den ansatte selv. Slik prioritering er for øvrig avhengig av enhetens-/avdelingens behov for og ressurser til en slik stillingsendring. Opplæringsrådgiver har ansvaret for organiseringen av arbeidet med målene i overordnet kompetanse- og rekrutteringsplan. Arbeidet for 2016 består av disse hovedaktivitetene: 1. Utarbeide Plan for kompetanse- og rekrutteringsarbeidet i 2016. Arbeidet tar utgangspunkt i disse forholdene; - På bakgrunn av kartlegginger, medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler og enhetenes virksomhetsplaner m.m. vil et kompetanse- og eventuelt et Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 38 - - rekrutteringsbehov framkomme. Med dette som grunnlag har enhets-/avdelingsledere meldt inn (søkt om) behov. Innholdet er beskrevet, begrunnet og kostnadsberegnet. Prioritere meldte behov. Prioriteringer må være i tråd med overordnet plan. Beskrive tiltakene. Dette omhandler innhold, målgruppe, aktivitetsbeskrivelse, organisering, ressursbruk (budsjettering) og eventuelt oppfølgingsansvar. Området Lærende organisasjon, som en av strategiene i overordnet plan, har ikke vært beskrevet i tidligere årsplaner. Dette tema skal innarbeides i 2016 planen. Rekrutteringstema må revideres i 2016 planen. Det er behov for nye tiltak knytta til rutiner for dette arbeidet og det kreves nye undersøkelser i forhold til rekrutteringsbehovet for ny økonomiplanperiode. Realisering av planen fordrer samarbeid og i noen tilfeller involvering på ulike arenaer. Samarbeidet og samarbeidsbehovet må beskrives på tiltaksnivå i planen. Det vil være nødvendig å samarbeidet med rådmannen ledergruppe, enhets/avdelingsledere (enkeltvis), kursaktører – deriblant Enhet for kompetanse og integrering, utdanningsinstitusjoner og i noen tilfeller med ansatte som har fått kompetansemidler og dermed er i en utdanningssituasjon. Opplæringsrådgiver deltar i kompetansenettverket innunder Grenland samarbeidet. Oppfølging og bruk av felles kompetanseportal og framtidig organisering av e-læring er prioriterte samarbeidsområder i 2015 og 2016. Gjennom dette samarbeidet skal det fram mot 1.mai 2016 ferdigstilles et prosjekt hvor Grenlandskommunene er klare til å produsere egne læringsprogrammer på KS-læring. Samtidig er målet at vi skal være gode til å ta i bruk andre aktørers kurs og opplæringstiltak på denne plattformen. 2. Å gjennomføre planen: - Planen skal behandles administrativt og vedtas av forhandlingsutvalget. Den forventes at den enkelte enhet har behandlet sine interne prioritering i sitt arbeidsmiljøutvalg. - Iverksetting og oppfølging av planen forutsetter involvering av aktuelle deltakere og i noen grad deres ledere. Både videreutdanningstiltak og enhetsovergripende tiltak fordrer aktivitet, ikke bare opplæringsrådgiver, men av mange på flere nivå i organisasjonen. 3. Økonomi: «Kompetanse koster, men vi kan jo prøve med inkompetanse». Det påstås at framtidas «slag» i et land som Norge, både i privat og offentlig virksomhet, er kampen om kompetansen. Altså; - det er tunge generelle argumenter for at kompetansearbeidet i organisasjonen må prioriteres. Da Strategisk plan for kompetanse og rekruttering ble utarbeidet, ble det forespeilet at satsningsområdet for en organisasjon på nær 1000 ansatte årlig ville trenge mellom en og en og en halv million for å følge opp med tiltak – ikke minst kostnader til videreutdanning. Grunnet kommunens økonomi er ambisjonsnivået blitt redusert. Men vi fikk til et løft i 2015 hvor det ble avsatt kr 940.000 til formålet. Dette vil i vareta aktiviteter som er i gang satt i 2014 og 2015, og som må følges opp i 2016. I tillegg er det innkommet en rekke nye behov som innenfor foreslåtte ramme må prioriteres hardt og grundig på bakgrunn av kriteriene i overordnet strategisk plan for kompetanse og rekruttering. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 39 2.6 HMS-, personskader, tjenestekvalitet og sykefravær 2.6.1 HMS og personskader: Kragerø kommune Kragerø kommune benytter meldingssystemet QM+ for å registrere og behandle HMS- avvik, uønskede hendelser og skademeldinger. Oversikt over meldingsrapporter og de utfordringer virksomhetene rapporterer om presenteres i tertialrapportene fremstilt pr avdeling og på overordnet nivå. Utviklingen fra foregående år i forhold til bruk av systemet fremgår av grafen under. Grafisk oversikt over utvikling i bruk av meldingssystemet: Antall HMS- meldinger har gått ned med over 30 % i forhold til samme periode i fjor. Den største reduksjonen i antall meldinger finner vi i Enhet for omsorg, (forklarer 80 % av reduksjonen). Mest rapportert og den kategorien som i tillegg øker mest er kategorien Forulemping, vold og trusler. Det er i enhet for skole og enhet for omsorg vi finner flest rapporterte tilfeller innen denne kategorien. Antall skademeldinger i samme periode er relativt stabilt. Det er bekymringsfullt at nedgangen er så vidt stor i den enheten som har vært, og er, den største bidragsyteren til bruk av meldingssystemet, (enhet for omsorg). Det er ikke foretatt spesifikke undersøkelser av hva årsaken kan være. Behov for synliggjøring av at det nytter å rapportere, at meldinger blir tatt på alvor og at man søker å finne løsninger som gir stabilitet og trygge arbeidsforhold kan være elementer som stimulerer til økt rapportering. Anbefaling 1: Undersøke årsak til nedgang i antall rapporteringer i HMS- systemet i Kragerø kommune, spesielt i Enhet for omsorg. Vurdere tiltak for å styrke bruken av HMS- systemet i enheten spesielt, men også se på muligheter for økt rapportering i andre enheter i kommunen med lav rapportering. Anbefaling 2: Etablere og synliggjøre en endring i HMS- strategi som beskriver en mer løsningsorientert fokus i forhold til HMS- utfordringer. Dreie utviklingen fra et noe passivt rapporteringsperspektiv og over mot en mer løsningsorientert tilnærming. Anbefaling 3: Etablere systematisk bruk av «beste praksis». Lære av andres suksess, synliggjøre at avdelinger lykkes og dele kunnskap på tvers. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 40 Mål for perioden: Stimulere til økt antall meldingsrapporter gjennom å etablere arenaer for deling av kunnskap som viser at det nytter. Forankre en HMS- strategi i hele organisasjonen som bygger på overordnet HMS, IA, AKAN og VBHT- plan. Kragerø kommune bør i større utstrekning benytte seg av sirkulærtenkning i sitt HMS- arbeid. I praksis betyr dette å benytte seg av risiko- og sårbarhetsanalyser, tilhørende handlingsplaner og oppfølging av disse. Basert på grunntanken om at reduksjonen i antall HMS- meldinger skyldes underrapportering fremfor at ansatte i Kragerø kommune har en HMS- hverdag som er 30 % bedre i 2015 enn foregående år, skal det etterstrebes å iverksette tiltak for å øke antall HMS- meldinger i perioden 2016-2019. 2.6.2 Sykefravær: Kragerø kommune Sykefraværet i Kragerø kommune registreres og rapporteres til Rådmannens ledergruppe, tillitsvalgte, vernetjenesten og personalavdelingen månedlig og hver tertial. Praksis er å generere tabeller som distribueres til hver enhet. I tillegg distribueres en grafisk fremstilling av sykefraværsutviklingen fra 2011 frem til d.d. for hele kommunen og de fire største enhetene. Disse enhetene er: Enhet for skole Enhet for omsorg Enhet for eiendom og tekniske tjenester Enhet for barnehage Sykefraværet i disse fire enhetene forklarer ca. 80 % av alt sykefravær i kommunen. Grafisk fremstilling av sykefraværsutvikling i perioden 2011- d.d.: Kommentar til utviklingen, (se grafen over): Kragerø kommune har hatt et relativt stabilt sykefravær de siste årene. Gjennomsnittsverdi for 2015 så langt er at sykefraværsprosenten er noe redusert i forhold til hele 2014, (og ned 1,9 % Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 41 i forhold til september i fjor). Grafen for 2015 viser imidlertid at en topp i februar-mars samt juni ødelegger litt for en ellers svært positiv utvikling i sykefravær. Den viktigste bidragsyteren til redusert sykefravær kan synes å være enhet for Barnehage, som har innført ny praksis i forhold til fraværsoppfølging. Utvikling siste år fremstilt i tabell: Tertialvis sammenlikning 2. tertial 2014 mot 2. tertial 2015.: 2.tertial 2014 Antall ansatte Hele kommunen 1 044 2.tertial 2015 Antall ansatte 1 123 2.tertial 2015 Fravær 1-16 dager 2.tertial 2015 Totalt % 2.tertial 2015 Sykmelding over 17 dager % % 1,4(1,1) 4,7(6,0) 6,1(7,1) 2.tertial 2015 2.tertial 2015 Egenmeldt fravær Endring i fravær, % Diff 2.tertial 2014-2015 % Totalt, inkludert egenmeldt fravær % 0,8(0,5) 6,9(7,6) -0,7 % Tall ved 2. tertial 2014 i parentes. Kommentar til sykefraværstabell og grafisk fremstilling: I forhold til samme tertial i 2014, er sykefraværet redusert med 0,7 % i 2015. Sykefraværsutviklingen for 2015 viser en gjennomsnittsverdi pr 31.8.15 på 7,5 %, (unntatt egenmeldt fravær), for hele kommunen sett under ett. Dette utgjør en prosentvis nedgang på ca. 1,5 % i forhold til samme periode i 2014. Egenmeldt fravær er imidlertid gått noe opp i perioden. Det er verd å merke seg at resultatet i tre av åtte måneder har vært lavere enn normalt, men gjennomsnittsverdien forstyrres av et relativt høyt sykefravær i februar og mars. Sykefraværet i januar, april og juli har faktisk ikke vært lavere enn i år i løpet av de siste fire årene. Anbefaling 1: Benytte overordnet HMS, IA, AKAN og VBHT- plan mer aktivt i forhold til å ha en mer omforent og lik praksis i forhold til blant annet sykefraværsarbeid og oppfølging av sykemeldte, HMS- tiltak, seniorpolitikk og liknende. Systematikk som sikrer større grad av medvirkning i forhold til ny praksis i sykepengerefusjon fra NAV etter 8 uker. Anbefaling 2: Bruke interne ressurser som kan vise til positive resultater av aktivt, forebyggende sykefraværsreduserende arbeid som et ledd i å bidra til bedret praksis i alle ledd av organisasjonen. Anbefaling 3: Åpne for å kunne sette individuelle mål om redusert sykefravær. Dagens praksis der alle avdelinger skal stå for samme prosentvise reduksjon kan virke mot sin hensikt. Målene må forankres i/ underbygges av en handlingsplan. Mål for perioden: Gjennomsnittlig reduksjon av sykefravær fra dagens nivå, (2015), til minimum å ligge på gjennomsnitt for sammenliknbare virksomheter i Telemark, (NAV). Reduksjonen bør kunne forankres i/ kunne beskrives som resultat av konkrete tiltak ved den enkelte avdeling. Rent praktisk skal den enkelte avdeling kunne forklare reduksjon i sykefravær ut fra de tiltak som er gjennomført. 2.6.3 Tjenestekvalitet: Kragerø kommune Kragerø kommune benytter meldingssystemet QM+ for å registrere og behandle kvalitetsavvik og melding om uønskede hendelser som vil ha betydning for det kontinuerlige kvalitetsforbedrende arbeidet som utføres i den enkelte avdeling. Oversikt over meldingsrapporter og de utfordringer virksomhetene rapporterer om presenteres i tertialrapportene fremstilt pr avdeling og på overordnet nivå. Utviklingen fra foregående år i forhold til bruk av systemet fremgår av grafen under. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 42 Grafisk fremstilt utvikling i bruk av meldingssystemene- tjenestekvalitet: Antall kvalitets- meldinger meldt i Qm+ har gått ned med 8 % i forhold til samme periode i fjor. Den største reduksjonen i antall meldinger finner vi i Enhet for omsorg, og i motsatt ende av skalaen finner vi Enhet for helse og rehabilitering som kan smykke seg med den største økningen i forhold til tall fra 2014. Det er enhet for omsorg som står for flest antall kvalitetsmeldinger i Qm+. I tillegg rapporteres det av enheten et ikke ubetydelig antall kvalitetsmeldinger i pasientjournalsystemet Cosdoc. Når disse legges til ser vi en markant økning i antall kvalitetsmeldinger totalt, (+ 45 %). Det er en viss mulighet for at det kan forekomme dobbeltregistreringer, (meldt både i CosDoc og i Qm+), men dette er ikke undersøkt da mulighetene er begrenset av tilgangsrettigheter i CosDoc- systemet. For enhet for omsorg rapporteres det mest om forhold som går på feil i omsorgsarbeid som skulle vært utført, (rutinesvikt, feil i forbindelse med medisinering), og negativ brukeratferd. Enhet for helse og rehabilitering rapporterer i all hovedsak om brudd på lov/ forskrift. Enhet for eiendom og tekniske tjenester rapporterer i all hovedsak om driftsavvik i vann og avløpsnettet. Anbefaling 1: Sette mer press på avdelinger man vet har tjenesterelaterte utfordringer, (basert på informasjon innhentet gjennom ulike, andre kanaler), i forhold til utvidet bruk av det overordnede meldings- systemet Qm+. Dagens praksis kan i noen grad synes å være basert på frivillighet i forhold til bruk av systemet QM+ og ulik praksis for hva som skal rapporteres. Anbefaling 2: Høyne fokus på løsningsorientert tilnærming. I praksis kan dette bety å visualisere konsekvensene av enhetenes budsjettmessige utfordringer gjennom å beskrive og implementere løsninger som gir konkrete og varige endringer fremfor å foreslå tiltak som ikke lar seg økonomisk gjennomføre. Endringene skal selvsagt ikke bryte med lov og forskrift, men kan kreve endringer i eksisterende rutiner eller praksis. Anbefaling 3: Skjerpe oppmerksomheten i Rådmannens ledergruppe mot rapporterte brudd på lover, forskrifter og intern rutinesvikt som rapporteres i meldingssystemene ved å sette dette på dagsorden i større grad enn i dag. Mål for perioden: Øke bruken av avvikssystemet QM+ i forhold til tjenesterelaterte utfordringer i alle relevante ledd av organisasjonen gjennom å etterspørre og kreve bruk i større grad enn i dag. I dag er Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 43 det stort sett enhet for omsorg, enhet for eiendom og tekniske tjenester og enhet for helse og rehabilitering som benytter meldingssystemet. 2.7 Folketall, endringer og demografisk utvikling I delkapittel 2.2.1 under Målarbeid i økonomiplanen 2016 – 2026 er følgende generelle og overordna utfordringer i forhold til befolkningsutviklingen oppsummert slik: Lave fødselstall, Negativ innenlands flytting knytta til aldersgruppa 16 til 66 år, (dvs. flere i denne aldersgruppa flytter fra Kragerø enn til) Utflyttingen er lokalt mindre påvirkbar, ikke minst på kort sikt, og det er pr. i dag også svakere utvikling i regionen enn forventet. (jf. Grenland som viktig arbeidsmarkedsregion for Kragerø gir oss akkurat nå liten «drahjelp») Utenlands tilflytting (innvandringen) er viktig, men gir utfordringer. Dette er konklusjoner som trekkes i Kommuneplan 2014 – 2026. I delkapittel 2.2.1 som ref. til over blir innvandringen, det vil egentlig si flyktningsituasjonen i dag også kommentert: Den internasjonale situasjonen i forhold til flyktningestrømmer til Europa og også til Norge er ekstraordinært utfordrende pr. i dag og sannsynligvis for hele økonomiplanperioden. Det er viktig å gjøre oppmerksom på dette, men vi vet pr. i dag ikke hvilke forespørsler myndighetene vil komme med til Kragerø hva gjelder bosetting av nye flyktninger, og vi vet ikke hvilke råd kommunestyret vil velge å følge i denne saken. Vi antar at dette kan komme til å bli en viktig, kanskje den viktigste utfordringen også Kragerø kommune vil stå overfor framover i årene som kommer. Og selv om det fortsatt er slik at kommunestyre har mulighet til formelt å styre flyktningestrømmen til Kragerø, vil sannsynligvis presset være til stede, og antakelig såpass stort for at også Kragerø må ta andeler av flyktningestrømmen. Dette vil gi positiv folketallsøkning, og sannsynligvis også positiv virkning på demografien ved at det er langt flere yngre enn eldre blant flyktningene. Samtidig må vi være forberedt på at utfordringene med å ta i mot flere flyktninger enn hva vi til nå har ansett som normalt, vil sette hele det kommunale apparatet, og lokalsamfunnet for øvrig, under press. Primært vil det være kommunale tjenesteområder som barnehage, skole, helsetjeneste, boligkontoret og vårt lokale opplæring og integreringsapparat som vil få de største utfordringene. Tilleggsoverføringer fra staten vil antakelig sikre økonomien, men administrative og organisatoriske utfordringer og tilgang på nødvendig kompetanse og personell vil kunne bli betydelige. Folketallsendringer i Kragerø relatert til fylket og landet. Etter kommunesammenslåingene i 1964 hadde Kragerø en befolkning på 10 091. Fra 1964 til 2015 er det en økning på 545 personer som gir en vekst på kun 5,4 % siste 50 år! Tilsvarende tall for Telemark var i 1960 152 911 og i 2015 171 953. Dette gir til sammenlikning en vekst på 12,2 siste % 50 år. Nasjonen Norge vokser fra 3,68 mill. i 1960 til 5.165.802 i 2015 og som gir en befolkningsvekst i samme periode på 40,4 %. Stagnasjonen i folketallsveksten i Kragerø avviker som vi ser både for utviklingen i fylket og særlig i forhold til den nasjonale veksten. Kragerø tar av en eller annen grunn ikke del i den befolkningsmessige veksten landet i sin helhet nyter godt av. Men det er stor variasjon mellom regionene. Både Telemark fylke og vår region har også svak vekst sammenlignet Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 44 med landsgjennomsnittet. Som nevnt i kommuneplanen betyr det at Kragerø i dagens situasjon heller ikke vil kunne nyte godt av vekst i regionen siden den også her er svak. Befolknings- og demografiutviklingen 2009 -2015 Tabellen nedenfor viser endringene i alderssammensetningene. Her er de største utfordringene markert med gult relatert til endringer de siste 5-6 årene. 0815 Menn Kragerø 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67 år eller eldre Kvinner 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67 år eller eldre Totalt 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Personer Personer Personer Personer Personer Personer Personer 332 316 335 331 321 322 323 650 662 631 606 615 606 604 302 3333 282 3334 299 3336 315 3316 305 3318 304 3242 291 3211 682 304 623 274 3213 695 298 603 277 3231 721 303 608 285 3238 750 298 589 289 3257 772 293 575 283 3247 835 275 556 260 3215 909 266 555 272 3140 907 10620 922 10620 939 10695 959 10710 971 10700 1006 10621 1065 10636 Kilde: SSB 2015 Her framkommer tydelig nedgangen blant de yngre aldersgruppen og den markante økningen fra 67 år og eldre. For gruppa 0 – 19 år er nedgangen på 174 personer eller 7 %. Det er markant fordi vi har hatt som mål og burde hatt en svak vekst på vel 1 %. For aldersgruppa 67 år og oppover er det derimot en økning på 385 personer eller 24.2 %. Igjen blir vi minnet på at «eldrebølgen» er solid, mens potensiale for vekst grunnet nedgang i de yngre aldersgruppene fortsatt blir svekket. Det bør også markeres at det også er nedgang i den yrkesaktive delen av befolkningen. Bare fra 2014 til 2015 er det en nedgang på 106 personer! I budsjettarbeidet pekes det på to forhold som den demografiske endringen påvirker. For det første så gir forskyvningen direkte utslag i rammetilskuddet ettersom aldersgruppene 20 - 67 genererer mindre i rammetilskudd pr. innbygger enn aldersklassene over og spesielt aldersgruppa 6 -15 år, altså barn i grunnskolealder. For det andre viser den demografiske forskyvingen en situasjon med færre i yrkesaktiv alder. Dette vil normalt påvirke skatteinngangen, og opprettholdes situasjonen eller tendensen, vil dette også kunne påvirke kommuneøkonomien negativt i planperioden. For den kommunale planleggingen så vi tidligere at rammeoverføringene beregnes til i hovedsak utfra folketallssituasjonen 1.7. 2015 og til dels med utgangspunkt i befolkningen fra 1.1.2016. Nedenfor vises viktige variabler knyttet til kvartalsmessige endringer gjennom 2014 til og med 2. kvartal 2015 (tall for 3. kvartal foreligger ikke før uke 48): 2014K1 2014K2 2014K3 2014K4 2015K1 2015K2 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 45 2014K1 2014K2 2014K3 2014K4 2015K1 2015K2 0815 Folketallet ved inngangen av Kragerø kvartalet Fødde Døde Fødselsoverskott Innvandring Utvandring Innflytting, innalandsk Utflytting, innalandsk Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring Folkevekst Folketallet ved utgangen av kvartalet 10621 24 22 2 15 11 74 72 10629 32 17 15 8 3 86 94 10641 26 28 -2 17 6 144 149 10645 9 28 -19 10 9 93 85 10636 15 28 -13 18 4 57 76 10618 33 23 10 42 3 103 110 6 8 -3 12 6 4 9 -9 -5 -18 32 42 10629 10641 10645 10636 10618 10660 Kommentarer til tabellen: Som for 2. kvartal 2014 vises det også for 2. kvartal 2015 et fødselsoverskudd. En blanding av flere fødte og færre døde også på samme måte som for et år siden. Den store utflyttingen i 3. kvartal 2013 og 2014 gjentar seg delvis for 2 kvartal i år også, men veies opp av en nesten lik stor tilflytting. Ellers er det særlig 3. kvartal, og som vi ikke får tall på før i uke 48, blir det som en følge av skole- og studiestart, at en kommune som vår, kan få økt utflytting (dvs. minus på nettoinnflytting). Nok en gang er det innvandringen fra andre land som sterkest bidrar til å opprettholde folketallet. For pr. 1. juli 2015 er det en tilvekst på 42 i perioden 1.april til 1. juli, og det er en tilvekst på 29 personer fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015. Ikke store endringer og det er fødselsoverskuddet og innvandringen som er hovedårsaken. Prognosene for de ulike aldersgruppene i økonomiplanperioden. Aldersgrupper 0-1 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80 – 89 år 90 + Sum 2016 Antall 2017 % Antall 2018 2019 % Antall % Antall % 94 483 793 364 495 2994 3358 1512 426 108 0,9 4,5 7,5 3,4 4,7 28,1 31,6 14,2 4,0 1,0 94 483 774 361 509 2955 3336 1570 442 112 0,9 4,5 7,3 3,4 4,8 27,8 31,4 14,8 4,2 1,0 97 487 784 354 482 2928 3325 1628 460 106 0,9 4,6 7,3 3,3 4,5 27,5 31,2 15,3 4,3 1,0 96 497 776 354 473 2899 3344 1660 466 108 0,9 4,7 7,2 3,3 4,4 27,2 31,3 15,6 4,3 1,0 10627 100 10640 100 10651 100 10673 100 Tallene bygger på SSBs MMMM alternativ som betyr middels nasjonal vekst - dvs. middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels innvandring. Kolonnen med prosent er relatert til andel av totalbefolkningen det året. Prognosene er sterkt preget av den uventa befolkningsnedgangen vi opplevde på ca. 80 personer to siste kvartal 2013. Da ble prognosene relativt kraftig nedjustert slik denne Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 46 tabellen illustrerer. Tilsvarende tabell før nedjusteringen ga en prognose på litt over 10800 i 2019. Samtidig er det, slik vi beskriver i kommuneplan 2014 – 2026, et potensiale for vekst. Etter våre vurderinger av en rekke vekstfremmende forhold knytta til beliggenhet, infrastruktur, og bosteds- og næringsattraktiviteter, burde det kunne ligge til rette for at Kragerø skulle kunne hatt en befolkningsvekst kanskje i nærheten av landsgjennomsnittet, og i hvert fall på god høyde med folketallet i fylket. Selv med kraftig nedjusterte prognoser, uttrykker også SSB dette vekstpotensialet, men deres beregninger pr. i dag mener veksten vil komme ni til ti år seinere enn tidligere antatt. Ambisjonen om vekst berører også en målsetting i kommuneplanen om å påvirke den demografiske utviklingen. Eller for å si det slik; - det er behovet for vekst i den yngre delen av den yrkesaktive befolkningen, som er nødvendig. Derfor beskrives dette i kommuneplanen og det kommer til uttrykk i målene for ny økonomiplanperiode. Til sist i dette kapittelet framstilles de demografiske endringene vi antar å få i økonomiplanperioden. Det er disse endringene som bestemmer om rådmannen må foreslå større grep eller mindre justeringer knytta til endringer mellom aldersgruppene. For dette formålet er det hensiktsmessig å angi endringen i prosent også: I tabellen over vises også utviklingen eller endringene i den relative andelen mellom ulike aldersgrupper. Demografiske endringer fra år om annet, eller som følge av endringsmønster over tid, vil begge deler, men også hver for seg, kunne påvirke budsjettallene, selv om andre forhold også vil gjøre det. Det sies ikke noe om andre forhold som påvirker økonomien i dette kapittelet. Tabellen ovenfor gir isolert sett grunnlag for noen kommentarer: - Det er generelt rel. stabilt mellom aldersgruppene fra det ene året til det andre, men for hele økonomiplanperioden ser vi aldersgruppa 20 – 44 år går en del ned og aldergruppa 67 – 79 er den som øker mest. - Det tenderer mot en svak økning i fødselsoverskuddet. Det betyr noe kvantitativt for helsestasjonstjenestene. Eldregruppa 67 – 79 år som har stor vekst, trenger generelt sett stadig mindre offentlige omsorgtjenester. Gruppa 80 + vokser noe og man antar at helse og omsorgsbehovet øker tilsvarende. - 1-5 årsgruppa er forholdsvis stabil og demografiutviklingen alene vil ikke endre behovene nevneverdig. - Gruppa barn i barneskolealder er må også betegnes som stabil, men det bør følges med på fallet på ca. 20 barn som spås i 2017 før det kryper oppover igjen. Statistikken sier ikke noe om på hvordan nedgangen fordeler seg på skolene. - Ungdomsskolegruppa er spådd en liten, men jevn nedgang i hele perioden. Det anslås vel 10 elever færre i 2019 enn pr. i dag. - Gruppa i videregående skolealder får en større nedgang med 90 elever færre i 2019 enn i 2015. Det største fallet, ca. 70 elever ser ut til å ville være fra 2015 til 2016. Vi analyserer ikke her hvorfor utslaget blir slik i tabellen, men konstaterer at det generelle mønsteret med en nedgang i antall yngre gjennom flere år viser seg særlig i aldersgruppene fra omtrent 16 år og opp til litt under 50 år. Dette er de mest mobile aldersgruppene og som raskest påvirkes av tilbudet i skolemarkedet og arbeidsmarkedet utenfor kommunen og til dels også utenfor regionen. Det er også flyttestrømmer knytta til denne gruppa som gav oss en markant befolkningsnedgang i 3. og 4. kvartal 2013. Denne nedgangen har i midlertidig snudd noe siden vi altså har 10660 personer 1.7. 2015. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 47 2.8 Nøkkeltall 2.8.1 Kostratall Kommunen utarbeider sitt eget hefte «Kostratall 2010-2014 Kragerø kommune» over de viktigste nøkkeltallene fra kostrarapporteringen. Tallene brukes internt i kommunen i forbindelse med utarbeidelse av budsjett og økonomiplan. Heftet kan nås på denne linken: Kostra tall 2010-2014 Kragerø kommune 2.8.2 Kommunebarometeret 2015 Kommunebarometeret bygger på regnskapstall og statistikk fra 2014. Kommunebarometeret brukes av kommunen til dels av kommunen i målarbeidet for å finne forbedringsområder. Kommunebarometeret inneholder mye interessant informasjon som kan nås på denne linken Kommunebaromteret 2015 2.8.3 Telemarksforsknings analyse av Kragerø kommunes økonomi og demografi Denne analysen har vært en viktig premissleverandør for rådmannens arbeid med utarbeidelsen av budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, og har blant annet dannet grunnlag for rådmannens «kostrabaserte innsparingstiltak» overfor enheter. Rapporten kan nås på denne linken Kostra - og effektivitetsanalyse Kragerø kommune (Telemarksforskning) 2016\Telemarksforskning 2.9 Kommuneproposisjonen og statsbudsjettet 2016 Link til statsbudsjettet: Statsbudsjettet 2016 I det forberedende budsjettarbeidet legger rådmannen til grunn signalene fra kommuneproposisjonen som fremlegges i mai. Som vanlig er de forslagene som ligger i statsbudsjettet vurdert og langt på vei hensyntatt i det endelige budsjettforslaget fra rådmannen. Kommuneopplegget for 2016 I kommuneproposisjonen ble det på vanlig måte presisert at den varslede inntektsveksten i 2016 skal regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2015, dvs. det nivået som revidert nasjonalbudsjett la til grunn. I kommuneproposisjonen la Regjeringen opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på mellom 6 og 7 mrd. kroner, hvorav realvekst i frie inntekter i intervallet 4,5-5 mrd. kroner (tilsvarende 1,3-1,5 %) – fordelt på kommunene i intervallet 4-4,5 mrd. og fylkeskommunene med 0,5 mrd. kr. Veksten ble altså på vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett 2015. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 anslås i forslaget til statsbudsjett til 7,3 mrd. kroner. Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,2 mrd. på kommunene og 0,5 mrd. på fylkeskommunene. Realveksten i frie inntekter er derfor veldig i Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 48 tråd med signalene i kommuneproposisjonen. I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som regjeringen legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. Som ledd i tiltakspakken foreslo Regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Midlene ville bli fordelt med likt kronebeløp per innbygger (tilsvarende ca. 97 kr) uten søknad. Midlene ville komme i tillegg til veksten i kommunenes inntekter. Basert på innbyggertall pr 1.1.2015 ville Kragerø bli tildelt kr 1 029 000 til dette formålet. Men i tilleggsproposisjonen i tilknytning til flyktningkrisen (fremlagt 30. oktober), foreslås det å redusere bevilgningen til "vedlikeholdspakka" for kommunene med 300 mill. kr, dvs. fra opprinnelig foreslått nivå på 500 mill. til nytt nivå på 200 mill. Disse 200 mill. skal like godt bare seks fylker ta del i ifølge Regjeringens nye forslag. Telemark er ikke blant disse seks. Deflator I presentasjonen av kommuneopplegget i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet fokuseres det på reelle endringer i kommunesektorens inntekter. Dette innebærer at man i statsbudsjettet prisjusterer kommunesektorens inntekter for anslått lønnsvekst og anslått prisvekst på varer/tjenester før man legger til realveksten. Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: o Rentekostnader o Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. o Demografikostnader Disse kostnadselementene må således dekkes av veksten i frie inntekter. I kommuneopplegget for 2016 er deflatoren anslått til 2,7 pst. I dette anslaget ligger inne en anslått årslønnsvekst også på 2,7 prosent. Kommunesektoren er på vanlig måte kompensert for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammer for 2016. Realvekst defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen. Handlingsrommet For Kragerø kommune er den nominelle veksten beregnet til 3,7 %, noe lavere enn i kommunesektoren samlet (4,0 %). Nominell vekst i frie inntekter 2016 Kragerø 3,7 % 19,4 mill. Hensyntatt Pris og lønnsøkning (deflator) 2,7 % 14,3 mill. Hensyntatt Økning frie inntekter for Kragerø i 5,1 mill. utgangspunktet (realvekst 1 %) Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 49 Men, statsbudsjettet sier økningen i de frie inntektene skal dekke: Økte pensjonskostnader i 2016 Demografikostnader (endret alderssammensetning) 1,0 mill. Hensyntatt 2,1 mill Tildelt omsorg 1,9 mill. kr Helsestasjon, skolehelse, rus og psykiatri 0,7 mill Hensyntatt 0,4 m Fleksibelt barnehageopptak 0,5 mill Hensyntatt Reell økning for Kragerø i 2016 (realvekst 0,2 %) 0,8 mill. Denne reelle økningen på 0,8 mill. kr er med på å avhjelpe den økonomiske situasjonen for Kragerø kommune. Jevnt over har Kragerø kommune de siste årene hatt en slik reell realvekst ut over det veksten er forutsatt å dekke i de forskjellige statsbudsjett opp igjennom. En slik realvekst de siste årene har likevel i stor grad medgått til å dekke opp for økte netto finanskostnader. Statsbudsjettet – saker med særskilt fordeling i 2016 Hvert år blir det lagt inn i kommunenes rammeoverføringer saker med særskilt fordeling. Dette er beløp som bare blir gitt for kommende budsjettår. For senere år kan det bli som en del av det faste rammetilskuddet eller det kan komme på nytt i senere år som ny særskilt fordeling for det året. For 2016 har Kragerø fått følgende særskilte fordeling: Rådmannen vil tildele midler i 2016 som vist i tabellen. Tildelt gjennom rammetilskuddet 2016 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Utdanning av deltidsbrannpersonell Beløp Allerede tildelt Tildeles i aktuell ramme ramme 2015 2016 1 225 000 822 000 403 000 43 000 0 0 Som varsla i kommuneproposisjonen for 2016 vil Regjeringa ytterligere styrke helsestasjonsog skolehelsetjenesten, inkludert jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er grunngitt med en styrkning av disse tjenestene. I budsjettet for 2015 ble enhet for Helse og rehabilitering styrket med kr 800 000 til disse formålene inkludert rus og psykiatri (deflatorregulert i tabellen til kr 822 000). For å legge til rette for økt utdanning av deltidsbrannpersonell, er 38 mill. kroner av rammetilskuddet fordelt særskilt til kommuner ut fra tallet på deltidspersonell i hver kommune. Rådmannen tildeler i første omgang ikke disse midlene til Enhet for eiendom og tekniske tjenester. Statsbudsjettet – korrigeringer i rammetilskuddet for 2016 I det samla rammetilskuddet for 2016 blir det, som tidligere år, gjort ei rekke korrigeringer på grunn av endringer i oppgavefordelinga mellom forvaltningsnivå, regelendringer, nye oppgaver, innlemming av øremerket tilskudd o.a. Tabellen viser endringer i samlet rammetilskudd til Kragerø kommune i 2016 og viser også i hvilken grad det er hensyntatt i rådmannens budsjettforslag. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 50 Statsbudsjettets innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet 2016 Beløp I K 3 134 000 I 19 000 K -220 000 K 262 000 K Døgnopphold øyeblikkelig hjelp a Helårseffekt valgkort b Helårseffekt økt makspris barnehage c Helårseffekt minstekrav foreldrebetaling d barnehage Adopsjonsutredning barnevernet e -1 000 K Brukerstyrt personlig assistanse f 533 000 K Helårseffekt gratis kjernetid barnehage g 88 000 K Administrasjonsutgifter innføring minstekrav h -70 000 K foreldrebetaling barnehage Representantskapsforslag om økt norsk innsats i 16 000 K ifm. krisa i Syria Likeverdig behandling, kommunale/private j 294 000 K barnehager Endring finansiering av ikke kommunale k -553 000 K barnehager Ny naturfagstime l 152 000 K Overføring av skatteinnkrevarfunksjonen til m -1 296 000 K staten IKT-modernisering i Husbanken (SIKT) n -23 000 K Statlige og private skoler, auke i elevtall o -213 000 K Netto tildeling på enhetenes rammer som følge av innlemminger og korreksjoner i statsbudsjettet 2016 Tildeles/trekkes (-) i ramme 2016 3 134 000 0 -220 000 262 000 0 533 000 88 000 0 0 0 -553 000 152 000 -1 296 000 0 0 2 100 000 I = Innlemming i rammetilskuddet fra 2016 K= Korreksjoner i rammetilskuddet 2016 Stikkordsmessig forklaringer til innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet: Ytterligere informasjon vil fremkomme i Statsbudsjettet 2016. a) Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre midler til kommunene gjennom rammetilskuddet. b) Valgkort Fra og med 2015 dekkes kostnader ved produksjon og utsendelse av valgkortet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i stedet for kommunene. Dette er kostnader som bare inntreffer i valgår. For å unngå årlige korreksjoner, økes rammetilskuddet til kommunen. I Kragerø økes rammen for aktuell enhet for kostnader knyttet til valg i valgåret. Det er derfor ikke aktuell å tilføre disse midlene til noen enhet. c) Helårseffekt økt makspris barnehage I statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene redusert som følge av at maksprisen i barnehager økte med kr 100 fra 1. mai 2015. Tiltaket får helårseffekt i 2016, og det foreslås derfor å redusere rammetilskuddet ytterligere i 2016. d) Helårseffekt minstekrav foreldrebetaling Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 51 Ved behandlingen av statsbudsjettet 2015 ble rammetilskuddet til kommunen økt som kompensasjon for innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage fra 1. mai 2015. I 2016 foreslås det å kompensere kommunene for helårseffekten gjennom en økning i rammetilskuddet. e) Adopsjonsutredning i barnevernet-helårseffekt av endring i 2015 Barne-, ungdoms- og familieetaten overtok 1. februar ansvaret for utredning av adoptivsøkere fra kommunene. Som følge av dette ble rammetilskuddet til kommunene redusert i 2015 og det får en ytterligere helårseffekt for 2016 som reduserer rammetilskuddet ytterligere. f) Brukerstyrt personlig assistanse-helårseffekt av endring i 2015 Rammetilskuddet til kommunene ble i 2015 økt som kompensasjon for endringer i bruker- og pasientrettighetsloven som innebærer rett til å få enkelte tjenester organisert som personlig brukerstyrt assistanse. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes ytterligere som kompensasjon for økte kostnader g) Gratis kjernetid i barnehage – helårseffekt av endring i 2015 Fra 1. august 2015 er det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under grense fastsatt av Stortinget. Midlene til ordningen ble i Statsbudsjettet for 2015 bevilget over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2015 ble dette overført til rammetilskuddet for kommunene. For å dekke opp helårsvirkningen for 2016 overføres ytterligere midler i 2016. h) Administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling Det ble fra 1. mai 2015 innført en ny ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehagen. Siden ordningen ble innført underveis i barnehageåret, ble rammetilskuddet til kommunene ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 økt som en engangskompensasjon for økte administrative utgifter. Tilsvarende reduseres dette i rammetilskuddet for 2016. Enhet for barnehage fikk ikke tilsvarende økning i rammen for 2015 og trekkes derfor heller ikke i 2016. i) Representantforslag om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene På tampen av behandlingen av statsbudsjettet 2015 i desember 2014 vedtok Stortinget en engangsreduksjon i rammetilskuddet til kommunene. Tilsvarende blir rammetilskuddet i 2016 økt tilsvarende. j) Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 til 100 pst. Av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Forslaget må ses i sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Kommunene foreslås kompensert gjennom økning i rammetilskuddet. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 52 Kragerø kommune har alltid hatt 100 % tilskudd til de private barnehagene slik at det tilsier ingen økt ramme til Enhet for barnehage. k) Endringer i finansieringsordningen for ikke- kommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2016. Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 pst. av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunens utgifter og det foreslås en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. l) Ny naturfagstime Regjeringen foreslår å øke timetallet i grunnskolen med en uketime fra høsten 2016, noe som skal gi en ekstra time undervisning i naturfag. Kommunens merutgifter i 2016 foreslås kompensert med tilsvarende økning av rammetilskuddet. m) Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning 1. juni 2016. Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene og rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende. n) IKT-modernisering i Husbanken (SIKT) Innføring av eSøknad for startlån i Husbanken med tilhørende saksbehandlingssystem vi gi en innsparing for kommunene. Som et følge av dette foreslås rammetilskuddet redusert som et engangstiltak. o) Økt antall elever i statlige og private skoler Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler foreslås det å redusere rammetilskuddet til kommunene. Statsbudsjettet – øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger Pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, har kommunene fått kompensert for, som redegjort for i punktene foran. I tillegg til det omhandler statsbudsjettet følgende tilskudd/satsinger og øremerkede tilskudd med bindende forpliktelser eller muligheter for kommunen: Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser: Det foreslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2016. Tilskuddssatsene er uendret, 55 pst. av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 45 pst. av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. Dagtilbud til demente Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. Det bevilges 71,3 mill. kroner på øremerket post på HODs budsjett i 2016. Dette vil legge til rette for 1 200 nye plasser. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 53 Flere psykologer i kommunen Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Det bevilges 145 mill. kroner til dette i 2016. Tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i 2016. Flyktninger og integrering I budsjettet for 2016 vil regjeringen: • Styrke integreringstilskuddet med 50 mill. kroner til et ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Kriteriet for å få tilskudd er at kommunen i 2016 bosetter flere enn de ble anmodet om i 2015. Tilskuddet blir utbetalt med 50 000 kroner for hver person kommunen bosetter utover dette i 2016. • Styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25 mill. kroner. Særskilt tilskudd blir utbetalt til kommunene når enslige, mindreårige flyktninger blir bosatt. Satsen foreslås økt fra 191 300 kroner i 2015 til 207 000 kroner i 2016. Statsbudsjettets konsekvenser for kommunens enheter fremgår samlet i tabell under kapittel 3.3 Fordeling av enhetens rammer 2016-2019. 2.10 Inntekts- og driftsrammer 2.10.1 Lønns og prisvekst Økonomiplanen viser alle tall i løpende priser. Budsjettet for 2016 er fra 2015-nivået justert med den faktiske lønnsveksten pr 31.12.2015 og en antatt prisvekst på 2,7 % fra 2015 til 2016. Forventet lønnsvekst fra 1.5.2016 og ut året ligger som en reserve i lønnsjusteringspotten. Perioden 2017-2019 er regulert med en årlig deflator. Dette gjør det lettere å sammenligne nivåene på driftskostnader og driftsinntekter opp mot netto finanskostnader som antas å ha en annen utvikling enn deflatoren. Deflatoren for kommunene er i statsbudsjettet for 2016 sammensatt av en anslått årslønnsvekst på 2,7 % (vektet 2/3) og en prisvekst på varekjøp anslått til 2,7 % (vektet 1/3), som gir deflator 2,7 %. Deflatoren for året 2017 er satt til det samme som i 2016, 2,7 %. Mens deflatoren for 2018 og 2019 er satt til 2,6 % ettersom det antas at den noe høyere prisveksten for 2016 og 2017 avtar igjen ned mot styringsmålet til Norges Bank 2,5 %. Lønnsjusteringspotten Som en følge av lønnsveksten setter kommunen av en lønnsjusteringspott som skal dekke kostnadene ved lønnsoppgjøret pr 1.5.2016. Den er beregnet utfra en anslått årslønnsvekst i 2016 på 2,7 %. Fra dette kan vi trekke fra overhenget (lønnsvekst som allerede blir tatt ut i 2016 basert på lønnsoppgjøret 2015). Beregningen viser at kommunen trenger en lønnspottreserve på 10,9 mill. kr gitt at årslønnsveksten i 2016 blir som forventet 2,7 %. Overhenget (hvor mye av årslønnsveksten 2016 er allerede gitt i lønningen pr 31.12.2015) er beregnet til å være 0,6 %. Lønnsjusteringspotten er derfor beregnet slik: Samlet lønnsmassegrunnlag pr 31.12.2015 (inkl. sosiale utgifter) x (årslønnsvekst 2016 på 2,7 % minus overhenget 0,6 %). Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 54 Lønnspotten blir fordelt på enhetene etter lønnsoppgjøret for å dekke de økte lønnskostnadene fra 1.5.2016 og ut året. Følgende løftes frem som vedtak for 2016: Rådmannen gis fullmakt til å foreta endelig tildeling til enhetene basert på det faktiske resultatet av lønnsoppgjøret Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 55 2.10.2 Inntektsforutsetningene i økonomiplanperioden Budsjettskjema 1 A Alle tall i hele tusen og løpende priser 1 Skatt på inntekt og formue 2 Ordinært rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd 3 Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 5 Andre generelle statstilskudd 5.1 Investeringskompensasjon grunnskolereform 97 5.2 Rentekompensasjon omsorgsboliger og sykehjem 5.3 Rentekompensasjon skolepakka 2005 og 2009 5.4 Rentekompensasjon kirker 5.5 Konsesjonskraftinntekter 5.6 Integreringstilskudd flyktninger 6 Sum frie disponible inntekter 7 Renteinntekter og utbytte 7.1 Renteinntekter bankinnskudd, plasseringer etc. 7.2 Ordinært utbytte Kragerø Energi 7.3 Øvrige utbyttet 8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 9 Avdrag på lån 10 Netto finansinntekter/-utgifter 11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 12 Til ubundne avsetninger (årets budsjetterte overskudd) 13 Til bundne avsetninger 13.1 Selvkostfond byggesak 13.2 selvkostfond vann 13.3 Konsesjonsavgift 14 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk 15 Bruk av ubundne avsetninger 16 Bruk av bundne avsetninger 16.1 Bruk av selvkostfond feiing 16.2 Bruk av selvkostfond vann 17 Netto avsetninger 18 Overført til investeringsbudsjettet 19 Til fordeling drift 20 Fordelt til enhetene Mindreforbruk som rådmannen vil avsette til fond (jf. linje 12 i år) 2016 -227 943 -318 953 Budsjett 2016-2019 2017 2018 -234 022 -240 184 -327 967 -336 278 2019 -246 509 -345 156 -546 896 -561 989 -576 462 -591 665 -41 652 -186 -38 069 -41 652 -186 -38 624 -45 938 -186 -39 126 -45 938 -186 -39 979 -593 -344 0 0 -2 866 -2 830 -2 800 -2 750 -898 -825 -775 -730 -232 -232 -232 -232 -1 100 -1 150 -1 200 -1 250 -32 380 -33 243 -34 119 -35 017 -624 765 -1 573 -640 359 -790 -659 565 -5 685 -675 564 -5 530 -1 503 -720 -615 -460 0 0 -5 000 -5 000 -70 -70 -70 -70 18 097 27 826 44 350 1 970 3 036 186 0 0 186 17 727 28 527 45 464 20 289 29 615 44 220 23 436 30 669 48 575 186 0 0 186 186 0 0 186 1 369 580 603 186 -403 -97 -306 4 789 -114 -111 -3 72 -1 -1 0 185 0 0 0 1 369 -575 626 -575 626 -594 823 -585 996 -615 160 -600 755 -625 620 -616 480 -8 826 -14 405 -9 140 2.10.3 Skatt på formue og inntekt, rammetilskuddet Linje 1 og 2 i budsjettskjema 1A. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 56 Beregningen bygger på samme metode som Regjeringen har benyttet i de underliggende opplysningene i statsbudsjettet 2016. Men det er benyttet antatt fremskrevet folketall 1.1.2016 beregnet til 10 648 personer og utviklingen i det lokale skattenivået fra 2012 – 2014 for utrekningen av skatteutjevningsmidlene. Beregnet fremskrevet befolkning ved kommende årsskifte er altså 14 personer lavere enn pr 1.7.2015, men det har kun relevans for skatteutjevningsmidlene som er beregnet til ca. 50 mill.kr for Kragerø i 2016. Rammetilskuddet for øvrig baserer seg på befolkningen 1.7.2014 som var på 10.662 personer og alderssammensetningen av disse De årlige statsbudsjettene som legges frem inneholder gjerne en realvekst på mellom 0,8 og 1,5 %. En vesentlig del av denne realveksten er som oftest knyttet til nye oppgaver og utviklingstrender i samfunnet som det ikke gis kompensasjon for i statsbudsjettet. Vi har derfor for årene 2017-2019 lagt inn kun 0,2 % som reell realvekst. 2.10.4 Trekk i rammetilskuddet for elever i privatskoler Spesifikasjon av linje 2 i budsjettskjema 1A for åra 2016-2018. Noen kommuner har elever i statlige og private skoler. Disse elevene har ikke kommunen utgifter til. I inntektssystemet for kommunene er det derfor en trekkordning som fungerer slik at det blir trekt inn et beløp fra hver enkelt kommune for de elevene som kommunen ikke yter grunnskoletjenester til. Telletidspunktet for 2016 er 1. oktober 2014. Det var da 44 elever på Montessoriskolen på Skåtøy som samlet gir et trekk i rammetilskuddet for 2016 på kr 84 500 pr. elev. Denne satsen for 2016 multiplisert med 44 elever gir et samlet trekk på 3 718 000 kr i rammetilskuddet for 2016. Dette er allerede hensyntatt i budsjettlinjen for 2016. For årene 2017-2019 er det beregnet at elevmassen øker fra 44 til 70 elever. 2.10.5 Eiendomsskatt Linje 3 i budsjettskjema 1A.: Fra 2015 har 355 av landets 428 kommuner innført eiendomsskatt. Antallet vil trolig også øke fra 2016 basert på signaler om at stadig flere kommuner vil velge eiendomsskatt. Slik utviklingen av skattleggingen har blitt, og gjennom lovendringen i 2007, er det langt på vei rimelig å anse dette som en fiskal skatt på linje med andre skatter. For kommunene i Norge økte inntektene fra eiendomsskatt med 8 % i 2014. OECD har i flere rapporter påpekt at boligskatten i Norge er lav. Kragerø kommune har hatt eiendomsskatt for hele kommunen fra og med 2008. Gjeldende skattevedtak for 2015 er at man betaler 7 promille av alle eiendommer. Det skattes av 30 % av takstgrunnlaget som ble fastsatt i 2008. Maksimal skatteprosent på 7 promille har ligget fast siden 2013. Rådmannen legger til grunn at det foretas ny taksering i 2018 som man har anledning til etter 10 år. I økonomiplanen for 2016-2019 er det lagt inn økte merinntekter med 4,286 mill. kr fra 2018, tilsvarende en økning på 10 % fra dagens nivå. Samtidig vil rådmannen vurdere å tilføre enhet for Bygg og Areal midler i 2017 for å kunne gjennomføre ny taksering. Aktuell tildeling av midler vil rådmannen komme tilbake til i neste års budsjett. Det finnes alternative metoder for ny taksering. Hvis kommunestyret i budsjettsaken vedtar rådmannens innstiling vedr. eiendomsskatt, vil det i ettertid komme en ny sak hvor eiendomsskatten i sin helhet blir drøftet. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 57 Kragerø kommune har pr. 2013 benyttet seg av reguleringsmuligheten til å øke skattepromillen årlig med inntil 2 promille til høyeste lovlige nivå på 7 promille. Kommunestyret står fritt med hensyn til å redusere eiendomsskatten. Følgende løftes frem som vedtak for 2016: Det legges frem egen sak om endret eiendomsskatt fra 2018 i løpet av 2016 med sikte på å øke eiendomsskatteinntektene med 4, 286 mill. kr fra 2018 Skattestatistikk for 2015, eiendomsskatt: Alle kronebeløp i mill. kr. Istedenfor bunnfradrag setter man grunnlaget for skatten til 30 % av takstgrunnlaget. Type skatteeiendom Antall avtaler Bolig Bolig benyttes som fritidsbolig Næring Landbruk – bolig Verk og bruk Blanda bruk – bolig Tomt – veggrunn Tomt – bolig Tomt – næring Fritidsbolig Tomt u/bygg bolig Tomt u/bygg fritid Tomt u/bygg næring Tomt u/bygg v&b Tomt u/bygg landb Kraftverk Kirker Diverse KKBS KBBL Leilighet ALLE Sum boenheter Sum takst Bunn fradrag Sum Grunnlag Sum Skatt (hele (hele millioner) tusen) 4 182 4 4 194 5 5 873 5 1 762 1,6 12 331 11 307 242 57 2 84 9 71 3 440 1 936 613 23 22 335 12 4 0 1 0 3 481 1 2 0 1 003 261 583 7 2 0,5 6 10 284 34 9 14 301 78 175 2 0,5 0,1 2 3,085 10,1 2,6 4,0 2 107 548 1 225 15 4 1 13 21 595 70 18 28 19 76 25 16 291 23 117 22 11 560 0 0 0 0 2 171 717 22 8 969 0,6 0,2 851 6 44 133 697 5 309 19 843 0,180 0,05 255 2 13 40 209 1 593 5 953 1 0 1 788 0 92 280 1 464 60 41 655 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlige utgifter til eiendomsskatt ved 7 promille i Kragerø på ulike typer boliger. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 58 Bolig Fritidsboliger Landbruk-bolig KBBL Gjennomsnittlig takst 1 400 298 2 954 200 779 352 972 670 Grunnlag 30 % 420 089 886 260 233 805 291 801 7 promille 2 940 6 203 1 637 2 043 Sammenlignet med andre kommuner vil eiendomsskatten for en gjennomsnittlig bolig være slik: Gjennomsnittlig eiendomsskatt i Norge på en enebolig på 120 kvm beliggende nær kommunesenteret (2014 tall- SSB statistikk kr 3 488 Gjennomsnitt bolig i Kragerø ved maks sats 7 promille i 2016 kr 2 940 Dette viser at gjennomsnittlig skatt for boliger i Kragerø ligger på kr 2 940 i 2015. SSB statistikken viser at en bynær enebolig på 120 kvm i Norge ligger på kr 3 488 i 2015. Statistisk sentralbyrå utarbeider hvert år en interessant statistikk rundt eiendomsskatt i Norge: SSB's eiendomsskattestatistikk FRITAK FOR EIENDOMSSKATT Eiendomsskattelova gir hjemmel for å frita helt eller delvis eiendomsskatt på ”bygning som har historisk verde” (Eigedomsskattelova av 6. juni nr. 29 1975, §7 bokstav b). Kommunen kan etter denne lova skjønnsmessig vurdere hvilke bygninger som har ”historisk verde”. Fra 2012 er fredede bygninger unntatt for eiendomsskatt i Kragerø kommune. Vedtak om eiendomsskatt må gjøres hvert år, selv om det ikke er endringer. Følgende løftes frem som vedtak for 2016: Eiendomsskattesatsen for verk og bruk, næring, kraftverk med tilhørende tomter ligger fast med 7 promille. For øvrige eiendommer med tilhørende tomter ligger eiendomsskattesatsen fast med 7 promille. Fredede bygninger unntas fra eiendomsskatt. 2.10.6 Andre direkte og indirekte skatter Kraftverkseiere (Skagerak Energi AS) betaler årlige konsesjonsavgifter til berørte kommuner og til staten. NVE beregner og fordeler konsesjonsavgiften mellom kommunene. Fordelingen av konsesjonsavgiften behandles på nytt hvert 10. år. Kommunens inntekter fra konsesjonsavgift kan ikke disponeres fritt (til forskjell fra konsesjonskraftinntekter), men er bundet til kommunale næringsfond (se p.k.t 2.11.10). Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 59 2.10.7 Andre generelle statstilskudd Linje 5.1 Investeringskompensasjon grunnskolereform 1997 Basert på Husbankens renteprognoser, er dette tilskuddene vi kan regne med å få i økonomiplanperioden.2017 er for øvrig siste året vi får dette tilskuddet Linje 5.2 Rentekompensasjon omsorgsboliger og sykehjem Basert på Husbankens renteprognoser, er dette tilskuddene vi kan regne med å få i økonomiplanperioden. Linje 5.3 Rentekompensasjon skolepakka 2005 og 2009 Basert på Husbankens renteprognoser, er dette tilskuddene vi kan regne med å få i økonomiplanperioden. Linje 5.4 Rentekompensasjon kirker Tidligere innvilgede prosjekter vedrørende kirker er sendt inn for i 2010 for tildeling av rentekompensasjon. Basert på Husbankens renteprognoser, er dette tilskuddet vi kan regne med å få i økonomiplanperioden. Linje 5.6 Konsesjonskraftinntekter Skagerak Energi AS som eier noen kraftverk innenfor Kragerø kommunes grenser, må avstå noe av den produserte kraften til kommunen – såkalt konsesjonskraft. Denne selger kommunen gjennom Kragerø Energi AS. Prisen fastsettes av myndighetene og er for 2015 kr 10,60 pr kwh og mengden av konsesjonskraft blir beregnet av NVE. Basert på erfaringstall forventes denne å gi kommunen en inntekt på 1,1 mill. kr i 2016. Linje 5.6 Integreringstilskudd flyktninger Kommunene får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, og ved familieinnvandring med flyktninger i fem år. For familieinnvandring med personer med opphold på humanitært grunnlag, får kommunene integreringstilskudd for de tre første årene. Integreringstilskuddet er basert på årlig flyktningmottak av 40 personer. Inntekten må sees opp mot utgiftsrammen for Enhet for kompetanse og integrering samt Enhet for Sosial NAV som bokfører etableringspakkene til flyktningene som sosial stønad. Som tidligere skal integreringstilskuddet finansiere flyktningarbeidet som gjøres av Enhet for kompetanse og integrering. I tillegg gir den et bidrag til kommunen generelt i tråd med det ”gulrot”-elementet som myndighetene legger opp til overfor kommunene ved å bosette flyktninger. Under Enhet for kompetanse og integrering er det nærmere redegjort for mottak av flyktninger og integreringstilskudd. I forbindelse med «flyktningkrisen» er det som kjent etter anmodning fra staten opprettet et privat asylmottak i Kragerø hvor flyktninger nå er kommet. Selv om det er en avtale utenfor kommunens ansvarsområde, vil kommunen etter hvert kunne få et vertskommunetilskudd, noe som avhjelper det faktum at også kommunen vil ha kostnader med en slik ekstraordinær flyktningtilstrømming. Hverken inntekter eller kostnader knyttet spesifikt til «flyktningkrisen» er medtatt i «Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019». 2.10.8 Renteinntekter og utbytte Til linje 7. Renteinntektene i 2016 er basert på en gjennomsnittlig kvartalsmessig likviditet varierende mellom 40 og 100 mill. kr og med bankrente varierende mellom 1, 8 og 1,6 %. Gjennom Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 60 gjeldende bankavtale med Kragerø Sparebank er vi sikret NIBOR 3 mnd + 0,8 % til utgangen av 2017. Med det lavrenteregimet vi ser ut til å ha de kommende årene, er det heller ikke budsjettert med alternativ avkastning ved å plassere midler utenfor hovedbankforbindelsen. I tillegg er det kalkulert med renter på utlån (startlån) med 0,75mill. kr og renter på utlån til Kragerø Kunstskole AS med ca. kr 46 000. Minken av renteinntekter i økonomiplanperioden skyldes i hovedsak lavere rentebærende likviditet utover i planperioden. Kragerø Energi Holding AS har overfor eieren Kragerø kommune signalisert store pågående investeringer og investeringer ut 2016 til nytt målesystem av energiforbruket ute hos kundene. Dette sammen med lovpålagte endringer av regnskapsprinsipper, vanskeliggjør, etter styrets oppfatning, utbetaling av utbytter de første årene i størrelsesorden slik det gjennomsnittlig har vært de siste 10 årene. I budsjett og økonomiplan er det, basert på fremlagte opplysninger, ikke budsjettert med utbytte i 2016 – 2017 (utbytte for årene 2015-2016). Kragerø Energi Holding AS hadde for øvrig et overskudd på over 6 mill. kr i 2015. For regnskapsåret 2017 har kommunen imidlertid budsjettert et utbytte på 5 mill. kr med inntektsføring i kommunens regnskapsår 2018, og det tilsvarende beløp i 2019. Styret i Kragerø Energi Holding AS har under utarbeidelse et strategidokument som vil foreligge etter at rådmannen har lagt frem sitt budsjettforslag. Dette strategidokumentet vil trolig komme med prognoser for fremtidige utbytter. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at det er Kragerø kommune selv (formannskapet som generalforsamling) som vedtar utbytte. Styret kommer med forslag til utbytte. Som forsikringstaker i Gjensidige får vi hvert år utbytte basert på vår andel av resultatet i selskapet. Det budsjetteres med et utbytte på nivå med utbyttet fra de siste årene. Ettersom forsikringstjenester må anbudsutsettes hvert 4-6 år, er det usikkerhet knyttet til om kommunen forsikrer seg i dette selskapet for hele økonomiplanperioden. 2.10.9 Rente og avdragsutgifter på lån Budsjetterte avdrag baserer seg på minste avdrag som kommuneloven tillater. Den baserer seg på at avdraget minst må være like stort som et veid snitt av anleggsmidlene opp mot avskrivningstiden. Gjenstående gjennomsnittlig levetid på investert beløp er beregnet til å bli 30,2 år ved inngangen til 2016. Den lange avdragstiden gjenspeiler de store investeringer på skoler og barnehager i årene 2008 -2011 som har 40 års avskrivningstid. Der betyr at lånegjeld ved årsskiftet (eksklusiv formidlingslån og tomteverdier) ca. 840 mill. kr, må nedbetales i løpet av samme tid som den vektede levetiden, 30,1 år (for 2016 med 27,8 mill. kr). På grunnlag av de faktiske investeringene i 2015 som fremkommer etter regnskapsavleggelsen for 2015 i februar 2016, vil minimumsavdraget bli kalkulert på nytt. Det forventes ikke vesentlige avvik fra kalkylen. Renter er beregnet ut fra faktisk rente på sertifikatlånene slik de løper og fastrentelånene slik de løper. Rente på de flytende lånene baserer seg i hovedsak på Norges Banks renteprognose fra september for de kommende årene justert for egne vurderinger. Vi har vurdert at våre faktiske rentekostnader slik de fremtrer i dag vil vedvare i 2016 og deretter stige moderat. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 61 Norges Banks siste rentemøte 5. november opprettholder i hovedsak vurderingene i Pengepolitisk rapport 3/15 fra september og holder styringsrenten uendret. «Virkningene av fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene kommer gradvis til syne, og er særlig tydelige i regioner med nær tilknytning til oljevirksomheten. Arbeidsledigheten har som ventet økt noe, mens husholdningenes varekonsum har vært lavere enn anslått. Forventede styringsrenter hos Norges handelspartnere har samlet sett falt noe. På den andre siden har kronekursen vært svakere enn lagt til grunn, og en mer ekspansiv finanspolitikk vil bidra til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe. Prisveksten har vært som anslått i Pengepolitisk rapport 3/15. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 3,1 prosent i september». skriver Norges bank på sine nettsider 5.november. Fra en beregnet gjennomsnittlig budsjettrente for 2016 på 1,8 % forventes utviklingen å bli: Gjennomsnittlig budsjettrente 2017 1,8 % 2018 2,05 % 2019 2,4 % Vektet gjennomsnittlig rente ved utgangen av oktober 2015 var for øvrig 1,8 % og med en durasjon på1,56 år (rentevarighet). Durasjon Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid. Tallet viser hvor lenge renten på sertifikat, lån og obligasjoner i porteføljen er fast, hensyntatt alle kontantstrømmer (rentebetalinger, avdrag og hovedstol). Dersom en låneportefølje uten avdrag og årlige rentebetalinger har durasjon på 1 betyr det at porteføljen i gjennomsnitt har en rentebinding på 12 måneder. 2.10.10 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger til fond og bruk av fond 13.2 Avsetning til næringsfond Etter reglene skal budsjettert konsesjonsavgift avsettes til kommunalt næringsfond. Før denne budsjetterte avsetningen utgjør næringsfondet pr desember 2015 kr 177 032 (se for øvrig 2.11.6). De øvrige avsetningene eller bruk av fond gjelder selvkostregnskapet for betalbare tjenester som etter lov og forskrift skal balansere fra år til år eller over et tidsperspektiv på 5 år. Det vises til kapittel 2.13 Premissene for selvkostberegninger. Årets mindreforbruk. Budsjettet for 2016 er satt opp med et mindreforbruk på kr 5 006 224, hvorav kr 1 970 189 i utgangspunktet må avsettes til dekning av tidligere års merforbruk (resten av det akkumulerte merforbruket pr 31.12.2014). Da budsjettet skal være i balanse, foreslår rådmannen at resterende mindreforbruk i 2016, kr 3 036 035, avsettes til disposisjonsfond. For de øvrige årene i økonomiplanperioden er tilsvarende mindreforbruk lagt til linjen «mindreforbruk som kan avsettes til fond» nederst i tabellen budsjettskjema 1. Rådmannen minner om det som er sagt under kapittelet Budsjettprosessen foran i budsjettdokument om viktigheten av å ha et saldert budsjett for hele økonomiplanperioden. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 62 2.11 Utviklingen i kommunens låneportefølje Opptak av lån er den viktigste finansieringskilden for alle former for langsiktige kommunale investeringer, selv om en viss oppsparing i forkant (avsetninger til investeringsfond) eller overføringer av ordinære driftsmidler til investeringer, gjerne kjennetegner en kommune med god økonomi. For fireårsperioden 2016-2019, har Kragerø kommune planlagt brutto investeringer på til sammen 316 mill. kr. Av dette utgjør selvkostinvesteringene og boligfelt/næringsarealer og lignende som over tid ikke belaster kommunens drift, 146 mill. kr. Mva kompensasjon på investeringer med 29 mill inngår som en del av finansieringen. I kommuneregnskapet er både renter og avdrag på lånene kostnader som må føres i driftsregnskapet og dekkes der. Tabellen viser utviklingen i netto finanskostnader i forhold til enhetenes nettorammer: Netto finansutgifter Rammer til enhetene Finansutgift i % av rammene 2015* 40,9 mill 2016 44,4 mill 2017 45,5 mill 2018 44,2 mill 2019 48,6 mill 565,8 mill 575,6 mill 585,9 mill 600,7 mill 616,5 mill 7,2 % 7,7 % 7,8 % 7,4 % 7,9 % *Estimert anslag på budsjett ved årsslutt Tabellen viser tydelig at netto finansutgifter spiser en stor del av midlene som kunne vært tildelt enhetene/tjenesteproduksjonen ved lavere lånegjeld. Lavrenteregimet som nå ser ut til å vedvare lengre enn tidligere antatt, gjør at den relative økningen av netto finanskostnader blir mindre enn forventet og stabil for økonomiplanperioden. Rentekostnadene er budsjettert lave (se kapittel 2.10.9) for hele økonomiplanperioden i tråd med markedets forventninger. En større økning i rentene enn forventet, vil kunne slå vesentlig ut for Kragerø kommune. Risikoanalyse renteøkninger utover det budsjetterte. Hvis man ser på kommunens faktiske gjeld pr årsskiftet og vil beregne konsekvensene av en renteøkning på 1 % utover det som ligger i budsjettet, må man korrigere for en rekke forhold slik det fremkommer i tabellen: Lån/Lånets formål Sum alle kommunens lån pr 31.12.2015 Låneopptak 2016 med rentebelastning som må dekkes gjennom drift - Budsjetterte avdrag 2016 Lånegjeld i 2016 som korrigeres med nedenforstående - Herav formidllingslån Startlån (tilsvarende beløp er lånt ut - Lån knyttet til selvkost (betaler seg selv gjennom prising til kunde) - Andre rentebærende utlån fra kommunen som følger renteutvikling - Foretatte investeringer som tilkommer rentekompensasjon - Gjennomsnittlige rentebærende likvide midler Del av lånegjeld i 2016 som er renteeksponert Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 969,9 mill 46,7 mill 27,8 mill 988,8 mill 31,5 mill 156,4 mill 2,9 mill 254,9 mill 85 mill 458,1 mill 63 En % økning av renten utover det vi har som budsjettrente i 2016 (1,8 %), ville i utgangspunktet ha belastet driften med 4, 6 mill kr. Antatt rentedurasjon ved årsskiftet er på 1, 5 år. Dette gjør at en eventuell renteøkning på 1 % i 2016 har langt mindre effekt i 2016, men vil selvfølgelig slå ut i de påfølgende årene. Durasjon Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid. Tallet viser hvor lenge renten på sertifikat, lån og obligasjoner i porteføljen er fast, hensyntatt alle kontantstrømmer (rentebetalinger, avdrag og hovedstol). Dersom en låneportefølje uten avdrag og årlige rentebetalinger har durasjon på 1 betyr det at porteføljen i gjennomsnitt har en rentebinding på 12 måneder. Gjelden i norske kommuner Gjelden øker jevnt og trutt i norske kommuner. Det utslagsgivende for vurderingen av den bærekraftige utviklingen, vil være å se på utviklingen av den langsiktige gjelden sett i lys av brutto driftsinntekter for kommunen som illustreres i tabellen nedenfor som baserer seg på kostra rapporteringen. Tilsvarende vurdering er også gjort ved å vurdere Kragerø kommunes netto finansutgifter opp mot rammer til enheten (se lenger oppe i dette kapittelet): 2010 206,9 192,8 184,3 2011 227,3 204,8 193,1 2012 222 206,7 189,4 2013 230,2 217,6 202,3 2014 237,7 225,8 219,2 Kragerø kommune Telemark Gruppe 8 *Som langsiktig gjeld i denne sammenheng er også fremtidige pensjonsforpliktelser medtatt (som riktig nok har oppsparte pensjonsmidler til slik dekning) Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 64 Fra 2011 har økning i gjeld sett i lys av brutto driftsinntekter flatet ut i Kragerø, men kommunen ligger fortsatt vesentlig over Telemarkskommunene og sammenlignbar kommunegruppe 8. Det er ventet at denne trenden fra 2011-2014 med utflating vil fortsette, med bare med en liten forbedring mot de sammenlignbare kommunene i 2016 og 2017 og en noe større forbedring i 2018 og 2019 hvis investeringsnivået blir som foreslått i økonomiplanen. Tabellen viser kommunens totale lån ved inngangen til 2016 og budsjettert utvikling i økonomiplanperioden: Lånesaldo Sum alle lån 969,9 mill -Utlån fra kommunen 34,4 mill Sum lån pr 31.12.2015 935,5 mill* Låneopptak 2016 106,5 mill - avdrag 2016 -27,8 mill Låneopptak 2017 107,3 mill - avdrag 2017 -28,5 mill Låneopptak 2018 24,7 mill - avdrag 2018 -29,6 mill Låneopptak 2019 40,0 mill - avdrag 2019 -30,7 mill Sum lånegjeld 1.1.2020 1 097,4 mill Merknad Vektet rente1,80 %, durasjon 1år og 7 mnd Vesentlig Startlån (inkluderer også lån til selvkostinvesteringer og lån til selvfinansierende investeringer) Beregningene viser at lånegjelden vil øke med 17,3 % i den 4 årige økonomiplanperioden. Prisveksten for samme periode vil trolig ligge på mellom 8 og 10 %, mens samlede deflator for kommunene i dette tidsrommet vil være mellom 10,6 og 10,8 %. Trolig vil vi med planlagte investeringer nærme oss noe gjennomsnittlig lånegjeld for vår kommunegruppe. 2.12 Premissene for selvkostberegninger budsjett 2016 Kragerø kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings- tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2011 i sin helhet være disponert innen 2016. Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Kragerø kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 65 inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2016 anslått å være 2,00 %. Lønnsvekst fra 2015 til 2016 er satt til 4,00 % mens generell prisvekst er satt til 2,50 %. Budsjettet er utarbeidet den 14. september 2015. Tallene for 2014 er etterkalkyle, tallene for 2015 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2016 til 2019 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Renovasjon Feiing Total endring 2016 3,4 7,6 6,0 -0,3 2017 % % % % 5,7 % 10,5 8,5 -0,3 3,3 2018 % % % % 5,0 % 8,8 -0,3 1,2 12,1 2019 % % % % 2,6 % 2,4 0,5 1,7 5,7 % % % % 1,6 % Ytterligere detaljer om selvkostbudsjettet kan leses her: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 66 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 67 Kapittel 3 Hovedgrepene i budsjettet Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 68 3 Hovedgrepene i budsjettet 3.1 Kragerø kommunes økonomiske situasjon Tjenestetilbudet i kommunen er etter rådmannens vurdering bredt og gjennomgående av god kvalitet. Dette i en situasjon der det over år har vært nødvendig å stramme inn driften. Organisasjonens evne til å tilpasse seg nye og noe trangere rammer har bidratt til at endringer er gjennomført uten at dette har medført vesentlige reduksjoner i tjenestetilbudet. Men trangere rammer har også gitt tjenestene et mindre handlingsrom og ført til at nye tiltak er begrenset til et minimum, noe som selvsagt også setter begrensinger for gjennomføringen av politiske mål og ambisjoner i stor grad. Kragerø har fortsatt en anstrengt økonomisk situasjon, og kommende budsjett og også resten av økonomiplanperioden er preget av nøkternhet og strenge prioriteringer. Den største utfordringen er knyttet til mangelen på fond og buffere som vi kan støte mot når/hvis budsjettforutsetningene ikke holder eller uforutsette hendelser krever ekstra ressursinnsats. I et kommunebudsjett er det mange muligheter for at en eller flere forutsetninger endrer seg, og dessverre oftere i en negativ retning for kommunen enn det motsatte. Det er et mål for planperioden å opparbeide en buffer som kan gi budsjettet en større trygghet, samt skape et handlingsrom å møte nye behov og utfordringer med. Dersom det nåværende utgiftsnivået på kommunale tjenester videreføres, samtidig med at inntektsnivået forblir det samme, vil Kragerø kommune i løpet av et par år ikke ha tilstrekkelig med ressurser til å holde budsjettet i balanse. En slik situasjon vil føre til store problemer og kommunen vil havne i Robek-registeret og miste styringen over eget budsjett. 3.2 Utfordringene i økonomiplanperioden 2016-2019 Framskrivingen av kommunens inntekts- og driftsrammer dokumenterer et behov for ytterligere rammereduksjoner i årene framover. I tillegg til de økonomiske utfordringene som er knyttet til etablert drift må også nye satsingsområder finansieres gjennom kostnadsreduksjoner på andre områder. Det innebærer at svært få tiltak som krever økte ressurser fremmes som forslag. Rådmannen vil foreslå at disse tiltakene iverksettes: Byjubileet 2016 Kragerø skal feire sitt 350-årsjubileum som kjøpstad i 2016, og dette bør feires sammen med kommunens innbyggere og tilreisende. Rådmannen foreslår å styrke kulturbudsjettet med kr. 500 000,- øremerket jubileet, i tillegg til at inntekter av historieverket som legges ut for salg før jul 2015 og i første kvartal 2016 forventes å innbringe inntekter som kan styrke jubileet ytterligere. Når det gjelder jubileumsmarkeringer regnes det også med bidrag fra lokalt næringsliv og frivillige slik at byen samlet får et fint jubileum til glede for flest mulig. Demografiutviklingen Den demografiske utviklingen i kommunen betyr en jevn økning av eldre innbyggere. Med et stabilt befolkningstall vil dette si at befolkningens gjennomsnittsalder øker, og med det endres behovet for tjenester. En eldre befolkning medfører et økt press på ulike omsorgstjenester, Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 69 både i hjemmet og institusjonsbasert. Rammeoverføringen fra staten har tatt høyde for dette, og rådmannen foreslår å følge opp dette med tilsvarende økning i omsorgstjenestenes rammer. Omsorg tilføres 1.9 millioner i tillegg til at 2 millioner som ble tilført etter 2.tertial 2015 videreføres. Talenthuset En stor bekymring er den høye andelen unge i Kragerø som hverken er under utdanning eller i arbeid. Å kunne hjelpe unge ut av en slik situasjon vil være en stor fordel både for den enkelte og for samfunnet. Våren 2015 ble det igangsatt et kommunalt tiltak gjennom NAV – Talenthuset, med et særlig fokus på denne gruppen ungdom. Arbeidet ga umiddelbart gode resultater, og en videreføring av tiltaket har høy prioritet. Rådmannen foreslår å bevilge kr. 600 000,- neste år til dette, og forutsetter deretter at tiltaket finansieres over det ordinære NAV-budsjettet, dersom resultatene viser at dette tiltaket virker slik det nå ser ut til. Det er vedtatt at kommunen skal være medlem av IKA-Kongsberg, et elektronisk arkiv som ivaretar Kragerøs og manges andre kommuners behov for forskriftsmessig oppbevaring av dokumenter. Medlemskapet medfører en økt kostnad ift dagens utgiftsnivå på kr. 375 000,-, dette er lagt inn i forslaget til budsjett. Kommunereformen Videre er driftsbudsjettet også tilført kr. 100 000,- som dekker Kragerøs andel av kostnadene knyttet til utredningsarbeidet i kommunereformen. Dette arbeidet sluttføres første halvår i 2016 og kommunestyret skal i juni etter en innbyggerhøring/folkeavstemning beslutte om Kragerø skal søke å slå seg sammen med en eller flere andre kommuner, eller om man anser at det er best å videreføre kommunen som i dag. Samme sak skal behandles i de andre 5 kommunene i Grenlandssamarbeidet. Kommunereformen er den største reformen i det offentlige Norge på mer enn femti år, og vil gi sterke føringer for kommunens oppgaver og utvikling i framtiden. Økte lisenskostnader Kragerø kommune har i stor grad digitalisert administrative og en hel rekke faglige arbeidsprosesser. Dette medfører økte lisenskostnader til Microsoft og andre leverandører som ikke ligger inne i rammen for Enhet Rådmannen – stab og støtte. Rådmannen vil derfor øke rammen med kr 100 000 for å dekke opp for dette. Stillingsressurs Dokumentsenteret Enhet for Rådmannen- stab og støtte finansierer 1,7 av de 3 heltidsstillingene ved dokumentsenteret. I forbindelse med innføringen av nytt sak og arkivsystem «Public 360» har dette investeringsprosjektet finansiert en 0,7 stilling ved dokumentsenteret fra 2013. Dette prosjektet er nå avsluttet. Ut fra en helhetsvurdering av arbeidsoppgavene til dokumentsenteret, har rådmannen funnet at riktig bemanning ved dokumentsenteret er 3 heltidsansatte, hvor av 2,4 er finansiert av Enhet Rådmannen – stab og støtte. Rådmannen vil derfor øke rammen med kr 400 000 for å dekke opp denne 70 % stillingen som ikke lenger er dekket av investeringsmidler.. Kostnadsreduserende tiltak: Det er nødvendig å sette i gang tiltak med virkning fra 2016, og også på lengre sikt. Det er rådmannens vurdering at det bør være rom for kostnadsreduserende tiltak/effektivisering innenfor de aller fleste kommunale tjenesteområdene. Konkret vil kostnadsrammene for alle enheter bli redusert med 0,5 % i 2016 og ytterligere 0,5 % i 2017. I tillegg vil enhetene Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 70 barnehage, rådmannen, skole, omsorg og helse og rehabilitering måtte spare inn 10% av den differansen det er mellom utgiftsnivået disse tjenestene har og landsgjennomsnittet av alle kommunene slik det fremkommer i Telemarksforknings «Kostra- og effektivitetsanalyse Kragerø kommune 2014» (markert med farge til høgre i tabellen) Beregnet utgifts behov 2014* Barnehage Administrasjon Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Netto driftsutgifter 2014 Kragerø kr pr innbygger Mer-/mindreforbruk iht. landsgjennomsnitt Landsgjennomsnitt kr pr innbygger Kragerø normert nivå 0,7775 0,9966 0,9476 1,2175 6 341 4 307 12 843 20 616 7 883 4 004 12 169 16 045 6 129 3 990 11 532 19 535 1,0624 0,9341 0,9610 2 027 1 850 2 968 2 285 1 746 2 160 2 428 1 631 2 075 Lands gjennomsnittet 1000 kr -16 395 Normert utgiftsnivå 3 224 7 172 48 619 -2 750 1 102 8 593 2 261 3 368 13 949 11 502 -4 268 2 325 9 489 *Med normert utgiftsnivå menes utgiftsnivået korrigert for en rekke faktorer som gjør at utgiftsnivået ligger over eller under 1 som er gjennomsnittet. Over 1 betyr at faktorer indikerer at skal være dyrere å drive denne tjenesten i Kragerø. Telemarksforsknings «Kostra- og effektivitetsanalyse Kragerø kommune 2014» kan leses her: KOSTRA- og effektivitetsanalyse Kragerø kommune 2014 Enhetene beskriver i sine bidrag i kapittel 5 hvordan disse reduksjonene er tenkt håndtert og konsekvensene av dem. Rådmannens vurdering er at rammereduksjonene lar seg gjennomføre uten at dette medfører brudd på lov og forskrift, men erkjenner at dette er krevende, særlig for noen tjenester. Inntektsøkende bidrag: Dersom ikke tjenestene skal behøve å redusere kostnadene ytterligere i økonomiplanperioden må inntektssiden i budsjettet styrkes. Påvirkelige faktorer i inntektene er knyttet til kommunale skatter og avgifter, samt utbytte av kommunale selskaper. Det er viktig at nivået på brukerbetalinger minst holder tritt med kostnadsutviklingen, disse bør justeres for lønnsog prisvekst regelmessig. Nivået på eiendomsskatt i kommunen er 7 promille, dette er høyest tillatte promillesats. Takstgrunnlaget kan imidlertid reguleres hvert tiende år, og rådmannen foreslår at dette gjøres i 2017 med effekt fra 2018. En merinntekt av denne reguleringen på kr. 5 millioner er lagt inn i budsjettet. Det må tas stilling til på hvilken måte takstgrunnlaget skal justeres, dette er nærmere omtalt i kapittel 5 i dette dokumentet. Det forutsettes også at det vil være mulig å ta ut utbytte av Kragerø Energi AS fra regnskapsåret 2017. Grunnet store investeringer og begrenset resultat i selskapet er det ikke tatt utbytte i 2015, og det er heller ikke budsjettert med dette for 2016 og 2017. Fra 2018 har rådmannen estimert et utbytte på kr. 5 millioner årlig, dette i samråd med styreleder. Det planlegges for øvrig en eiermelding til kommunestyret om Kragerø Energi AS med tanke på et mer langsiktig og strategisk eierskap, der også utbyttemuligheter vil bli omtalt. Eiermeldinger vil også bli lagt fram for andre kommunalt eide selskap, men kun KEAS gir kommunen et faktisk, økonomisk utbytte. Disse tiltakene vil samlet, gitt at de grunnleggende forutsetningene i budsjettet holder, gi enhetene forutsigbarhet i driften og kommunen mulighet til å bygge opp et mindre fond i perioden. Anbefalt resultat for kommunale regnskaper er 1.75%, de beskrevne tiltakene vil føre kommunen et stykke på vei mot et slikt mål, men ikke innfri det. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 71 Investeringer: Rådmannen vil be kommunestyret avklare hvilke større investeringer som skal ha prioritet. Budsjettet forutsetter stramme prioriteringer også på investeringsområdet, i det kommunens gjeldsbyrde allerede er svært høy, og det må være et mål å ikke øke denne. Budsjettopplegget er basert på et fortsatt lavt rentenivå, dette i tråd med forventet utvikling, men rådmannen kan likevel ikke anbefale å øke lånegjelden. Investeringer i kulturhus, sentrumstunell og bro er blant de større prosjekter som har vært diskutert og til dels utredet. I rådmannens forslag ligger det ikke forslag om gjennomføring av noen av disse. Imidlertid peker rådmannen på behovet for å løse problemet med manglende sentrumsparkering, og har derfor høyst foreløpig lagt inn et investeringsbeløp til dette formål i siste år av perioden. Andre investeringer utover de selvfinansierende anses å være av vesentlig betydning for kvaliteten på kommunale tjenester og/eller effektiviserende. Strukturelle grep: Rådmannen vil i 2016 vurdere om strukturelle grep kan effektivisere eller forbedre tjenestene. Gitt at det blir nødvendig med kostnadsreduserende tiltak utover dem som er beskrevet her, vil rådmannen mene at allmenne kutt innenfor den tjenestestrukturen vi nå har er en dårlig løsning som ikke kan anbefales. Strukturelle grep kan være tiltak som å samle tjenestene om færre tjenestesteder, legge ned ikke lovpålagte tilbud eller samordne flere tjenester i et interkommunalt samarbeid. Særlige utfordringer: Norge står i øyeblikket overfor en krevende situasjon når det gjelder flyktningtilstrømmingen til landet. Kragerø kommune skal ta stilling til hvor mange vi ser oss i stand til å bosette i tiden som kommer. Det legges fram egen sak om dette. Samtidig bes kommunene ta i mot på midlertidig basis, samt stille seg til rådighet for opprettelse av ordinære mottak. Konsekvensene av dette er så langt uavklarte, og rådmannen foreslår å forholde seg til dette løpende i tråd med henvendelser og signaler fra nasjonale myndigheter. I budsjettsammenheng er det også vanskelig pr nå å vite hva som vil gis av statlige betingelser for ulike tiltak. Kommunens næringsapparat er lagt til Vekst i Grenland IKS, og kommunen betaler et årlig tilskudd som følge av dette. Grenlandsområdet har vært preget av store omstillinger i industrien og bortfall av arbeidsplasser, men også av nyetableringer. Grenland anses som ett arbeidsmarked, og arbeidet med etablering av ny virksomhet må ha både det lokale og regionale perspektivet i seg. For Kragerø blir det viktig å markedsføre de særegne kvalitetene vår kommune kan by på og særlig fokusere på den næringen som Kragerø er nesten alene om i Grenlandssammenheng. Dette kan skje gjennom realisering av en ressurs i skjæringspunktet næring/turisme og i tett samarbeid med lokalt reise- og næringsliv. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette. Det vises for øvrig til eget avsnitt om arbeidet i regi av ViG. Kragerø kunstskole har økonomiske problemer og ber kommunen om ytterligere økonomisk bistand. Det legges fram egen sak om dette. 3.3 Fordeling av enhetenes rammer 2016 – 2019 Arbeidet med budsjettgrunnlaget bygger på rammebudsjetteringsprinsippet hvor enhetene tildeles nettorammer for virksomheten. Detaljbudsjettet med fordeling av ressurser på de ulike tjenester (funksjoner) innenfor enhetenes virkeområde, blir fremmet til politisk behandling som en del av virksomhetsplanen for den enkelte enhet i de respektive hovedutvalgene etter at rammene er vedtatt av kommunestyret. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 72 Utgangspunktet for enhetenes rammer for 2016 er rammene pr. 2. tertial 2015, eventuelt justert for politiske vedtak som medfører varige budsjettendringer etter denne tid. I rammene som videreføres i 2016 ligger lønnsoppgjøret for 2015 og helårsvirkningen av dette i 2015. I tillegg er rammene justert for 2,7 % prisvekst i 2016 på det øvrige utenom lønn. På noen områder der det er naturlig, er både utgifter og inntekter regulert med deflatoren istedenfor prisvekst. Den konsekvensjusterte rammen for 2016 som tabellen tar utgangspunkt i, er også justert for tidligere vedtatte tildelinger som bare gjelder ut 2015. Enhet Politisk Tilskudd Adm.fellesko. Rådmannen Kultur Bygg og areal Selvkost B&A Eiendom/tekn. Selvkost VAR Omsorg Helse og reh. Barnehage Skole Komp/integrer NAV-Sosial KonsekvLønns/ Tildeling/ Effektivisensjustert pris vekst* uttrekk eringskrav ramme pr Statsbud. 0,5 % 1.1.16 2016 4 788 975 84 761 -9 780 10 685 982 288 522 2 710 359 73 547 35 189 516 469 176 -1 296 000 -183 094 15 452 850 147 719 -88 951 3 308 829 32 728 -11 652 45 221 339 498 131 -353 160 191 574 547 45 066 045 59 074 013 113 702 849 16 542 437 31 341 418 820 349 587 891 316 633 516 279 13 926 726 041 4 490 942 3 667 000 -1 046 952 403 000 -257 998 -423 000 -346 877 152 000 -640 726 -148 023 -56 340 Lønnspott Kostra basert innsparings krav -337 000 -1 150 000 -232 000 -226 000 -1 394 000 Enhetens tildelte ramme 2016 4 863 956 10 974 504 2 783 906 33 842 598 15 511 618 3 329 905 -1 157 760 45 366 310 -13 334 194 193 864 944 45 566 938 58 394 769 112 336 402 16 408 340 32 011 119 + plassert i lønnspotten 10 887 504 Ekstra midler tildelt i 2016 (se neste tabell) 3 975 000 Sum budsjettmidler tildelt enhetene i 2016 575 625 858 *Lønnsveksten ligger i hovedsak under Lønnspott Tildeling/uttrekk på grunnlag av statsbudsjettet 2016 fremgår av kapittel 2.9.1 Statsbudsjettets føringer 2016 på kommunens budsjett. Det fremkommer også på rammetabellen under hver enkelt enhets beskrivelse. I tillegg foreslår rådmannen følgende tildelinger i rammen for 2016 Enhet Kultur Omsorg NAVSosial Rådmannen Tildelt ramme 16 011 618 193 864 944 32 011 119 Tildeling Engangsbevilgning Byjubileet 2016 Varig demografi tildeling Engangsbevilgning Talenthuset 2016 33 842 598 Engangsbevilgning kommunereformen Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Endelig ramme 2016 500 000 16 011 618 1 900 000 195 764 944 600 000 32 611 119 100 000 73 Enhet Tildelt ramme Tildeling Varig bevilgning IKA Kongsberg Varig bevilgning virus/spamfiler Varig bemanning dokumentsenter Endelig ramme 2016 375 000 100 000 400 000 34 817 598 Økningen i tabellen ovenfor er omtalt under kapittel 3.2 Utfordringene i økonomiplanperioden 2016-2019, og også under den aktuelle enhet i kapittel 5. I neste tabell vises endringene for resten av økonomiplanperioden 2017-2019 på enhetsnivå: Tall i hele tusen Politisk virksomhet Tilskudd Rådmannen–stab og støtte Kultur Nav-Sosial Sum endringer for årene Endringer 2017 Endringer 2018 350 -350 -300 -100 -500 -600 -1 150 -350 Endringer 2019 400 400 Endringer fra 2016 til 2017 Rammen for politisk virksomhet økes med kr 350 000 i da det er Stortingsvalg i 2017. Kragerø kirkelige fellesråd har i 2015 og 2016 fått tilført kr 300 000 for maling av kirker. Fra 2017 trekkes tilskuddet i utgangspunktet tilbake. NAV-Sosial har i 2016 fått en engangsbevilgning til Talenthuset på kr 600 000 som trekkes tilbake i 2017. Kultur har fått en engangsbevilgning i 2016 på kr 500 000 for 350 års byjubileet som trekkes tilbake i 2017. Rådmannen har fått en engangsbevilgning i 2016 på kr 100 000 knyttet til kommunereformen. Bevilgningen trekkes tilbake i 2017. Endringer fra 2017 til 2018 Rammen for politisk virksomhet reduseres med kr 350 000 da det ikke er Stortingsvalg i 2018. Endringer fra 2018 til 2019 Rammen for politisk virksomhet økes med kr 400 000 i da det er kommunevalg i 2019. Fordeling av enhetsrammene 2016-2019 Den endelige fordelingen av rammene til enhetene fremgår av vedtaksgrunnlag 2 (kapittel 0.4) som står foran i budsjettdokumentet. Rammene for årene 2017-2019 justert med det som står ovenfor og er videre deflatorregulert for disse årene. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 74 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 75 Kapittel 4 Investeringsbudsjettet Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 76 4 Investeringsbudsjettet 4.1 Strategi for investeringer i planperioden Hovedgrep i investeringsbudsjettet. Strategien med moderate investeringer i planperioden står ved lag. Målet er komme ned på en netto finanskostnad minst lik gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner da dette er vesentlig for å sikre en bærekraftig økonomi. Selvkostinvesteringene og øvrige selvfinansierende investeringer, vil over tid betale seg selv gjennom prisene på tjenestene og salg av boligtomter, økte leieinntekter o.l. Se for øvrig kapittel 2.12 om utviklingen i kommunens lånegjeld. Slik har kommunens budsjetterte investeringer i anleggsmidler vært siste årene: Alle tall i mill kr Samlede investeringer Herav selvfinansierende Herav selvkostinvesteringer Herav finansiert av mva komp Investeringer med renter og avdrag som må dekkes av drift Avdrag på gjeld dette året Netto endring investeringer som må dekkes av drift i påfølgende år 2012 97 19,3 2013 53,2 0 2014 60,2 0 2015 95,8 31,1 24,7 5,5 47,5 15,4 7,8 30 7,7 4,6 47,9 17,9 34,9* 11,9 24,8 22,7 28,8 1,2 25,0 22,9 26,7 -14,8 *Bidraget fra mva kompensasjon er budsjettmessig økt dette året for å fange opp forsinkelser i fremdriften av investeringsprosjektene. Investeringsbudsjettet 2012 var åpenbart for høyt sett i lys av ønsket om bærekraftig økonomi, og dette er hensyntatt i budsjett 2013. Årene 2014 og 2015 sett i sammenheng, er akseptable ut fra tilsvarende vurdering. Slik planlegges det i økonomiplanperioden: Alle tall i mill kr Samlede investeringer Herav selvfinansierende Herav selvkostinvesteringer Herav finansiert av mva komp Tilbakeført midler Valberbrua Investeringer med renter og avdrag som må dekkes av drift B 2016 117,9 23,4 36,3 11,4 5,7 41,1 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 B 2017 119,6 24 50 12,3 B 2018 28,7 B 2019 49 8,4 3,9 4,1 9 33,3 16,4 35,9 77 Alle tall i mill kr Avdrag på gjeld dette året Netto endring investeringer som må dekkes av drift i påfølgende år B 2016 27,8 13,3 B 2017 28,5 4,8 B 2018 29,6 -13,2 B 2019 30,6 5,3 At selvkostinvesteringer i modellen finansieres seg i investeringsåret istedenfor det påfølgende år, og at det kan ta flere år før at de selvfinansierende investeringene (f.eks. boligfelt) finansierer seg, er ikke hensyntatt i denne modellen. Denne forenklede modellen viser at investeringsnivået er bærekraftig for årene 2016 til 2019. Det hadde vært ønskelig å redusere investeringen for 2016 med 8 mill, men sett i lys av nedgangen i investeringer i 2018 og det faktum at det foreslåtte driftsbudsjettet for 2016 har funnet rom for disse investeringene, gjør at rådmannen kan stå inne for investeringsrammen for 2016. Den beskjedne relative økningen i finanskostnader for 2017 har dekning innenfor deflatorreguleringen av de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). De lave investeringene i 2018 og tvinger seg frem hvis kommunen igjen vil rom for store investeringer i 2020 og årene etter, jamfør neste avsnitt. 4.2 Store investeringsprosjekter som legges til årene etter økonomiplanperioden 2016-2020 For å budsjettere investeringer slik at kommunen har en bærekraftig økonomi i årene etter økonomiplanperioden, i tråd med kommunens mål innenfor det finansielle og økonomiske området, har rådmannen valgt å legge noen store investeringer til etter økonomiplanperioden. Rådmannen ønsker likevel signaler om hvilke av disse prosjekter kommunen bør jobbe videre med i økonomiplaner som innbefatter årene fra 2020, og eventuelt i prioritert rekkefølge. Som det fremgår av investeringsbudsjettet for 2019, det siste året i denne økonomiplanperioden, er det lavt investeringsnivå dette året. Rådmannen ser likevel ingen mulighet for å legge inn alle disse prosjektene i 2019, spesielt med tanke på finansieringen. Kunst og litteratursenter – Munchsenter er tidligere beskrevet i sak 41/14 til kommunestyret. Prosjektet Valbergbrua har tidligere lagt inn i økonomiplaner, men ble tatt ut for noen år siden. Sentrumstunnel (øst/vest forbindelse) er tidligere vedtatt tatt ut av økonomiplanen. Basert på kalkyler fra 2014 vil kostnaden være på ca. 400 mill. kr og vil ikke kunne realiseres uten at vegmyndigheter tar hovedansvaret. Følgende løftes frem som vedtak for 2016: Rådmannen arbeider videre med følgende investeringsprosjekter som ikke gjennomføres eller finansieres i økonomiplanperioden 2016-2019 (i prioritert rekkefølge): 1. 2. Kunst og litteratursenter – Munchsenter (200-250 mill) Valbergbrua (70 mill) Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 78 4.3 Oversikt over pågående prosjekter pr 8.11.2015 som ikke er avsluttet Pågående, ikke avsluttede prosjekter pr 8/11 2015. Disse prosjektene er ikke tildelt nye budsjettmidler i kommende økonomiplanperiode 2016-2019 Alle tall i hele tusen Prosjekt 013 068 078 127 166 194 196 210 262 277 300 301 302 303 311 321 323 327 332 333 339 340 343 346 407 418 424 425 436 505 15002 15003 15012 15013 15017 15023 30001 15002 Tekst Avlastningsbolig Digitalt (historisk)byggesaksarkiv Boligfelt Holt II Varmtvannsberedere Idrettshallen Boliger bostedsløse Forprosjekt intranett (ifm sak og arkivsystem 2013) Soneovervåkning vannforbruk Reg.plan utv.Kragerø Næringshavn (Fikkjebakke) Vei ny skole Helle Forvaltningsprogrammer Vann skjærgården UV Grøtvann Avløp skjærgården Plan ny renovasjonsordning Ombygging fergeleie Stabbestad Inventar og utstyr ifbm. sammenslåing KBU/Kalstad Nødnett Legevakta Uteareal Sannidal barnehage Fornyelse kartverk/geovekst 20132015 Tiltak knyttet til trafikksikkerhetsplanen 2013-2016 Rehabilitering av Frydensborgveien 15 Utvidelse Stabbestad barneskole Tekking av tak Feierheia Kalstad Bygg A og SFO bygget Sikring gruver Lindvikskollen Parkeringsautomater Septikk mottak Nilsbukjær Sentrifuger rensanlegg byen Kulturhus (OPS prosjekt) Leiligheter til flyktninger Fagsystem voksenopplæring og flyktningtj. Elektronisk skjemakatalog Utvidet digital arbeidsflate omsorg Pasientalarm signalanlegg Nettbrett til politikere Oppgradering sak og arkivsystem Kystkultursenter Tallakshavn Fagsystem voksenopplæring og flyktningtj. Ansvar Teknisk/Eiendom Bygg&areal Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Rådmann Selvkost Totalt Restmidler bevilget pr Forbrukt pr pr 8/11 2015 8/11 2015 2015 19 980 19 828 151 4 500 253 4 247 19 000 17 779 1 221 400 243 157 2 000 1 848 152 1 000 1 000 910 352 90 648 Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Selvkost Selvkost Selvkost Selvkost Teknisk/Eiendom 400 4 000 1 050 26 562 2 000 37 929 3 561 3 247 0 3 303 1 015 22 953 342 34 459 3 554 2 223 400 697 35 3 609 1 658 3 470 7 1 024 Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom 1 000 500 900 959 218 366 41 282 534 Bygg&areal 1 378 718 660 Teknisk/Eiendom 2 677 1 405 1 272 Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Kultur Teknisk/Eiendom 25 200 13 900 390 3 260 1 677 300 1 000 7 100 1 300 6 363 24 578 9 880 365 2 720 33 94 583 1 725 1 042 4 649 622 4 020 25 540 1 644 206 416 5 375 258 1 714 Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Kultur 450 250 100 100 1 200 1 610 500 353 136 57 0 608 0 50 97 114 43 100 592 1 610 450 Rådmann 450 353 97 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 79 Pågående, ikke avsluttede prosjekter pr 8/11 2015. Disse prosjektene er ikke tildelt nye budsjettmidler i kommende økonomiplanperiode 2016-2019 Alle tall i hele tusen Prosjekt 43001 43002 43004 43005 43006 43007 43009 43010 43013 43015 43019 43020 43021 43022 43024 43027 43028 43029 43030 43031 43032 43037 43038 43040 43042 43049 43050 43052 43059 43067 43071 43072 43073 43077 43078 43081 43082 43085 43086 43087 43091 58000 Tekst Innvendig rehabilitering Kragerø B Sentrumstunnel Akustikk Rådhuset Renholdsmaskiner 2014-2016 Opprustning broer (t.o.m. 2014) Takkonstruksjon Sannidal u-skole EPC Investeringer Strandpromenaden Tyskerporten Flislegging Kragerø svømmehall Tankbil brannvesenet/vannforsyning VARF Maskinpark t.o.m. 2015 2011-2014 Rehabilitering vann og avløp Flytte Helle renseanlegg til byen Innføring nødnett Kragerø skole Gjerde Kragerø skole Svømmehallen Presteboligen Vestheiveien 33 Kragerø brannstasjon Arbeider ifbm. sammenslåing Tiltak dam Grøtvann PLS Driftskontroll HC rampe på Berg Almannabrygge Bleikmyrhola Portør Utvidelse/forsterke veg Bartebrygga Oppgradering Skåtøyveien Hellekirken barnehage Ny lastebil Ny båt Skjærgårdstjenesten Tlf linjer Grøtvann Fremtidig vanntilførsel/kilde El ladestasjon bil Septikktømmestasjoner for båt Pumpestasjon Basseng Gunnarsholm Kragerø skole lydfeller/varmekabler i takrenner Sannidal u-skole-diverse utbedringer Nye VARF abonnenent i boligomr. Standarheving pumpestasjoner Omlastingsbygg og gjenvinningstasjon Nye vegskilt Fagsystem Legevakta Ansvar Teknisk/Eiendom Teknisk/Eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Totalt Restmidler bevilget pr Forbrukt pr pr 8/11 2015 8/11 2015 2015 5 850 615 5 235 5 904 157 5 747 125 6 119 208 173 35 784 596 188 600 7 593 6 878 1 428 5 450 1 000 0 1 000 4 013 3 668 345 700 391 309 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 3 000 800 0 606 3 000 194 Teknisk/eiendom Selvkost Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Selvkost Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 9 812 10 014 438 200 660 125 690 750 250 1 000 700 120 200 7 300 5 000 500 2 500 2 000 200 500 500 200 300 6 142 18 377 13 340 10 137 0 29 0 341 0 0 1 051 388 32 0 0 131 0 33 0 206 3 670 9 996 61 187 320 115 553 750 221 1 000 359 120 200 6 249 4 612 468 2 500 2 000 69 500 467 200 94 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 250 200 300 1 200 0 19 0 75 250 181 300 1 125 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Helse og rehab 12 000 200 200 286 405 0 25 0 176 968 12 000 175 200 109 437 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 80 Basert på status pr 8.11.2015, er det påregnelig at mer enn 50 mill kroner av investeringsmidlene vil være ubrukte ved utgangen av året. Lov og forskrift knyttet til kommunale budsjetter slår fast at budsjettene skal være knyttet til spesifikt år. Ubrukte midler ved årsskiftet har blitt rebudsjettert på det kommende året gjennom vedtak i kommunestyret. Gjennom påfølgende 1. tertial og 2. tertialrapport vil investeringsbudsjettene inkludert eventuelle rebudsjetterte beløp, kunne reguleres på vanlig måte gjennom budsjettvedtak. Det er ønskelig å slå fast dette prinsipp gjennom vedtatt Budsjett 2016 og økonomiplan 20162019. Rådmannen fremmer derfor forslag om dette. Følgende løftes frem som vedtak for 2016: Ubrukte investeringsmidler pr 31.12.2015 rebudsjetteres i 2016 på de respektive investeringsprosjekter. Politisk behandling av budsjett og økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 81 4.4 Samletabell over investeringer i planperioden 2016-2019 For prosjekter som allerede ligger i vedtatt økonomiplan, vil forbruk pr i dag samt bevilgede beløp fremover i tid, fremkomme i tabellen. Hvor beløpene foreslås endret eller tidspunktet forskjøvet, vil dette være markert med uthevet skrift og gjerne kommentert i beskrivelsen. Av regnskapstekniske årsaker ønskes prosjekter avsluttet etter 4 år. Prosjekter som har årlige bevilgninger og går over lengre tid enn 4 år, vil få nytt prosjekt nr etter 4 år og det gamle avsluttet. Tidligere vedtatte investeringsprosjekter (event.med nye/endrede budsjettmidler) og nye investeringsprosjekter i den kommende planperioden 2016-2019 Prosjekt Totalt bevilget pr 2015 Tekst 125 15004 1300 15016 15001 15005 15007 15009 15014 15015 15019 IKT i skolen (2013-2016) IKT i skolen (2017-2020) Utskiftning av PC'er 2013-2017 Utskiftning av PC'er 2018-2021 IP telefoni Trygghetsalarm Biblioteksystem Internettportalløsning Oppgradering serverpark 2014-2017 Kontorstøtteverktøy Årlige oppdateringer VISMA økonomisystem (2016-2019) 15020 Mobil tilgang Omsorgs-EPJ 15021 IKT på Læringssenteret 15022 Nye moduler VISMA HRM system Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Forbrukt pr 8/11 2015 Rest midler pr. 8/11- 2015 2016 4 100 3 564 536 1 100 1 500 0 640 500 150 300 600 1 290 0 743 2 23 1 352 210 0 -103 498 127 299 248 500 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 360 500 800 500 300 200 500 370 500 82 2017 1 850 500 300 600 1 400 600 1 000 200 250 200 2018 2019 1 850 1 850 500 500 450 200 200 200 Totalt 5 200 5 550 2 500 1 000 1 000 1 300 1 550 2 650 1 500 1 000 800 750 570 700 Tidligere vedtatte investeringsprosjekter (event.med nye/endrede budsjettmidler) og nye investeringsprosjekter i den kommende planperioden 2016-2019 Prosjekt 15023 15024 15025 30001 30002 40001 40002 43000 43044 43008 43011 Totalt bevilget pr 2015 Tekst Oppgradering av sak og arkivsystem Mobilt barnevern Programvarelisenser Microsoft Kystkultursenter Tallakshavn Kirketområdet og minneparken GPS utstyr Geodataavdelingen Programvare eiendomstaksering Opprusting veier 2014-2017 Opprusting veier 2018-2021 Rehabilitering EL anlegg Overvannshåndtering (veg) 2012-2016 43012 Rassikring veger t.o.m. 2016 43014 Felles møteplasser 2013-2016 43016 Tiltak knyttet til trafikksikkerhetsplanen 2013-2016 43018 Opprusting kommunale trapper 13-16 43026 Låssystem kommunale bygg 20142017 43036 Standardheving pumpestasjoner 43046 Parkeringstunell i sentrum(forprosjekt) 43047 Næsjar skulptur fundament og pumpe 43048 Maskinpark 2016-2019 43050 Oppgradering Skåtøyveien Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Rådmann Rådmann Rådmann Kultur Kultur Bygg og areal sk. Bygg og areal Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Forbrukt pr 8/11 2015 Rest midler pr. 8/11- 2015 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 500 50 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 3 192 1 242 0 0 691 83 450 1 950 0 608 2016 590 500 980 1 500 2 000 375 125 1 000 2017 2018 1 000 1 000 250 2019 1 000 250 Totalt 590 500 980 2 000 2 000 375 125 5 192 2 000 1 191 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 1 411 7 784 1 400 364 5 224 344 1 048 2 560 1 056 400 1 000 600 1 811 8 784 2 000 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 1 200 750 97 134 1 103 616 600 250 1 800 1 000 Teknisk/eiendom Selvkost Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 611 680 0 0 0 5 000 154 853 0 0 0 388 457 -173 0 0 0 4 612 300 600 83 150 400 300 600 0 600 600 400 5 000 400 5 000 400 1 211 3 080 0 150 1 600 15 000 Tidligere vedtatte investeringsprosjekter (event.med nye/endrede budsjettmidler) og nye investeringsprosjekter i den kommende planperioden 2016-2019 Prosjekt Totalt bevilget pr 2015 Tekst 43051 43053 43055 43056 43057 43060 43100 43061 43062 43063 43064 43065 43066 43068 43069 43070 43075 43076 43077 Næringstomt Fikkjebakke Kragerø Idrettshall Ny tak-konstruksjon Levangsheia sk. Solskjerming Marienlyst sykehjem Siritun barnehage Rehabilitering vann/avløp 2015-18 Rehabilitering vann/avløp 2019-2022 Kommunale boliger Boligfelt Sollia Vest Utbedringer Sannidal skole Utrykningsbil Brann Arbeidsbåt vann og avløp skjærgården Befalsbil Brann Nilsbukjerr renseanlegg Høydebasseng Grøtvann Vei/tilkomst Grøtvann EPC renseanlegg og pumpestasjon Erstatte oljefyr med alternativ løsning Septikktømmestasjoner for båter, bobiler og campingvogner 43080 Ny brannstasjon 43083 Marienlyst brann/lede lys Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Forbrukt pr 8/11 2015 Rest midler pr. 8/11- 2015 Teknisk/eiendom 0 0 Teknisk/eiendom 0 0 Teknisk/eiendom 0 0 Teknisk/eiendom 0 0 Teknisk/eiendom 0 0 Selvkost 3 500 1 Selvkost Ny investering 2016-2019 Selvfinansierende 16 374 0 Selvfinansierende 0 0 Teknisk/eiendom 2 000 0 Teknisk/eiendom 0 0 Selvkost 0 0 Teknisk/eiendom 0 0 Selvkost 200 0 Selvkost 0 0 Selvkost 0 0 Selvkost 0 0 Teknisk/eiendom 0 0 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom 200 0 0 0 0 0 84 0 0 0 0 0 3 499 2016 250 750 400 400 3 500 2017 2018 2019 8 000 250 3 500 3 500 3 500 16 374 0 2 000 0 0 0 0 0 0 0 0 14 726 200 0 0 2 000 10 800 6 000 20 000 7 800 2 000 1 000 2 000 500 7 000 10 000 1 000 4 000 1 000 500 Totalt 8 000 250 750 400 400 14 000 3 500 31 100 20 000 20 600 6 000 2 000 1 000 2 200 7 000 10 000 1 000 4 500 2 200 1 000 500 Tidligere vedtatte investeringsprosjekter (event.med nye/endrede budsjettmidler) og nye investeringsprosjekter i den kommende planperioden 2016-2019 Prosjekt Totalt bevilget pr 2015 Tekst 43084 Idrettshallen, sportsgulv 43085 Tilkoble nye abonnenter 43088 Rehabilitere/omlegging avløp Symreveien Gromstad 43089 SD styring/overvåkningssystem, kartlegging 43090 Utskifting av gatelys 43093 Rømerverven BHG 43097 Kommunale veier 43127 Hjullaster 43101 Brann ATV m/henger 43102 Nytt garderobe- og dusjanlegg Svømmehallen 43103 Lydisolering Helle skole 43104 Nytt personalrom Kragerø skole 43105 Sannidal u-skole ventilasjon 43106 Lydisolering Siritun barnehage 43107 Toalett funksjonshemmede servicebygg Jomfruland 43108 Ny bro Kragerø kunstskole 43109 Utstyr «tungbilredning» 43110 Ny fasade Kragerø kunstskole 43111 Ny funksjonalitet brannkaserne Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Forbrukt pr 8/11 2015 Rest midler pr. 8/11- 2015 2016 Teknisk/eiendom Selvkost 0 300 0 0 0 300 1 250 2 000 Selvkost 200 0 200 5 000 Teknisk/eiendom 1 000 223 Teknisk/eiendom 0 0 Teknisk/eiendom 0 0 Teknisk/eiendom 3 000 547 Selvkost Ny investering 2016-2019 Teknisk/eiendom Ny investering 2016-2019 777 0 0 2 453 1000 3 000 1 000 3 000 1 200 300 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 1 200 375 250 1 500 250 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 2 500 200 2017 2 000 2018 2019 1 250 6 300 2 000 5 200 4 000 3 000 2 000 6 000 3 000 1 000 12 000 1 200 300 3 000 1 200 375 250 5 500 250 2 000 250 2 500 250 85 Totalt 2 500 200 250 2 500 250 Tidligere vedtatte investeringsprosjekter (event.med nye/endrede budsjettmidler) og nye investeringsprosjekter i den kommende planperioden 2016-2019 Prosjekt Totalt bevilget pr 2015 Tekst 43113 Inngangsparti kommunale bygg (renholdstiltak) 43114 Feiemaskin gater 43115 Redskapsbærer 43116 Ny fasade/isolering grendehusKragerø skole 43117 Brann og sikkerhetsutstyr kommunale bygg 43118 Skilting kommunale bygg og anlegg 43119 Brygge/flytebrygge Elefanten 43120 Baderampe Stangnes 43121 Ballbinge Sannidal barnehage 43122 Utvidet kapasitet offentlige toaletter 43123 Parkeringssystem/parkeringsautomater 43124 Utstyr feiervesenet 43125 Avløpsrensing Jomfruland 43126 Vann/avløp mot Risør grense 43128 Tankhus Stabbestad renseanlegg 43129 Kilsledning 43131 Jernbanebygget Parkeringsløsning i sentrum 605 Automatisk klokkeringing Sannidal, Støle og Kragerø kapell Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Forbrukt pr 8/11 2015 Rest midler pr. 8/11- 2015 2016 Teknisk/eiendom Ny investering 2016-2019 Teknisk/eiendom Ny investering 2016-2019 Teknisk/eiendom Ny investering 2016-2019 200 Teknisk/eiendom Ny investering 2016-2019 1 500 Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Selvkost Selvkost Selvkost Selvkost Selvkost Teknisk/eiendom Teknisk/eiendom Fellesrådet Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 Ny investering 2016-2019 0 300 2017 2018 2019 200 1 500 1 250 400 1 500 1 250 1 500 300 400 300 400 300 400 500 500 500 250 2 500 1 250 250 12 000 10 000 6 000 15 000 800 10 000 40 000 0 86 0 400 Totalt 400 400 1 200 1 200 500 500 500 2 500 1 500 250 12 000 15 000 800 20 000 6 000 40 000 1 200 Tidligere vedtatte investeringsprosjekter (event.med nye/endrede budsjettmidler) og nye investeringsprosjekter i den kommende planperioden 2016-2019 Prosjekt Totalt bevilget pr 2015 Tekst 606 Gressklippere til kirkegården 607 Utvidelse av redskapshus Skåtøy kirkegård 608 Oppgradering av toalettanlegg i Kragerø kirke 609 Oppgradering av toalettanlegg i Sannidal kirke 620 Traktor kirkegården 621 Generell belysning Kragerø kirke 622 Kistekjøle Kragerø kapell Forbrukt pr 8/11 2015 Rest midler pr. 8/11- 2015 2016 2017 2019 Totalt Fellesrådet 100 100 100 100 Fellesrådet 0 0 0 250 250 Fellesrådet 0 0 0 250 250 0 0 0 Ny investering 2016-2019 380 Ny investering 2016-2019 100 Ny investering 2016-2019 100 SUM INVESTERINGER 2016-2019 117 951 119 580 Herav selvfinansierende prosjekter (markert med grønt i prosjektnr) -23 428 -24 002 Herav VARF og andre selvkostinvesteringer -36 302 -49 902 Herav finansiert av mva kompensasjon -11 465 -12 252 Sum investeringer med renter og avdrag som må dekkes av drift 46 756 33 424 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2018 Fellesrådet Fellesrådet Fellesrådet Fellesrådet 87 300 100 250 28 650 0 -8 352 -3 912 16 386 49 000 0 -4 100 -8 980 35 920 250 380 100 100 316 081 -47 430 -98 656 -36 609 133 386 Prosjekt 125 IKT i skolen (2013-2016) og 15004 IKT i skolen 2017-2020 Kragerø skolene har i dag en stor maskinpark med datamaskiner og de har som mål å opprettholde den. I ungdomstrinnene har en nå 1 maskin for hver elev og i barnetrinnene 3 elever pr maskin. Normal utskiftings takt på PCer er 5 år for å ha funksjonelle og driftssikre maskiner. Det trenges derfor et betydelig løft hvert år. I skoleåret 2015-16 er det valgt å utføre en pilot på 300 maskiner som benytter Google Chrome OS i istedenfor tradisjonelle Microsoft Windows. Dette medfører også at en benytter Google Apps for Education istedenfor Microsoft Office og Fronter. Prosjektet evalueres etter 6mnd, men foreløpige tilbakemeldinger er svært positive. Besparelsen til både hardware og software innkjøpet er betydelig i tillegg til at det forenkler driften vesentlig. Dersom prosjektet blir vellykket er det ønskelig å akselerer utskifting betydelig slik at alle elevene jobber på samme plattform. Utover datamaskinparken er det behov for andre digitale hjelpemidler som flere Smartboard tavler, utskifting av de eldste projektorene, videokamera, digitale loggbøker med mer. 1300 Utskiftning av PC’er 2013-2017 og 15016 Utskiftning av PC’er 2018-2021 Utgiftene til formålet dekkes normalt av de respektive enhetenes driftsrammer. En har imidlertid nå et oppsamlet behov for å skifte ut gamle PC-er. IKT-utstyr har en avskrivningstid på 5 år. Nye programmer, og oppgraderinger av gamle, stiller krav til PC-enes funksjonalitet. For å få full utnyttelse av de ulike fagsystemene og kommunens kjernesystemer, er det en forutsetning at det er PC`er tilgjengelig også for ansatte som ikke benytter datamaskin som sitt primære arbeidsverktøy. Beløpet kr 500 000 pr. år foreslås videreført i 2019 (prosjekt 15016) 15001 IP telefoni Ved en feil ble prosjektet avsluttet i regnskapet pr 1. tertial med en budsjettreduksjon på kr 360 000. Prosjektet pågår fortsatt og opprinnelig bevilget beløp på 1 mill. kr forventes å medgå. Det er derfor nødvendig å tilføre prosjektet med kr 360 000 tilsvarende det beløpet som det feilaktig ble redusert med i 1. tertial 2015. 15005 Trygghetsalarm Kragerø kommune har i dag ca. 230 trygghetsalarmer hjemme hos brukere. Alarmene benytter analog telefoni. Telenor har gitt melding om at det analoge telenettet skal avvikles fram mot 2017. Det er varslet at dagens løsning der trygghets alarmer går til 110, kan ikke fortsette. Det er flere forslag, men det mest sannsynlige løsningen vil være en samling av felles kommunalt alarmmottak for flere kommuner. I et slikt prosjekt vil det være behov for kompetanseheving blant de ansatte, prosjektkostnader og "innovasjon". Rådmannen foreslår å øke budsjettmidlene med kr 300 000 (i 2017). 15007 Biblioteksystem Biblioteket har behov for nytt Micro-mark og dette forvaltes av IKT-avdelingen. Tilsvarende gjelder nye elevprogram for Kulturskolen. Sistnevnte er besluttet innkjøpt i 2015. Nytt biblioteksystem foreslås anskaffet i 2106 og skal også omfatte «Meråpent bibliotek». I korte trekk dreier dette seg om: I vårsemesteret 2015 har det blitt gjennomført et forprosjekt for å se på bibliotekets fagsystem og hvilke behov det er for fornyelser innenfor dette systemet eller eventuelt om man skal bytte fagsystem, samt for å undersøke om meråpent bibliotek er en ønsket retning også for Kragerø bibliotek. Forprosjektet skulle både avdekke hvilke behov som manglet ved dagens system, samtidig som vi ønsket å se dette opp mot et annet fagsystem, i tillegg til at vi ønsket å se på den nyeste organiseringen teknologisk innenfor bibliotek. En revitalisering eller bytte av biblioteksystem vil gjøre Kragerø bibliotek mer i stand til å møte lånernes og brukernes behov og forventninger til hva et bibliotek skal være, og et integrert biblioteksystem vil frigjøre ressurser til formidling og det å være en møteplass som bibliotekloven pålegger det enkelte bibliotek. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 88 Det har vært nedsatt en prosjektgruppe bestående av folk både fra Kragerø bibliotek, Enhet for skole og IKT. Enhet for skole er involvert i prosjektet, fordi det eksisterer en samarbeidsavtale mellom skole og bibliotek i forhold til drift av skolebibliotek. Det er i dag 3 skoler som har skolebibliotek, i tillegg kommer Levangsheia skole som ønsker å få etablert meråpent bibliotek i sitt nye skolebygg. Dette bygget skal åpnes i 2016. På Helle, Kragerø og Sannidal barneskole er det operative skolebibliotek i varierende grad, alle tre har en skolebibliotekar knyttet til seg (10 eller 20 % - stilling) og alle skolebibliotekene benytter samme biblioteksystem som Kragerø bibliotek. Det er felles lånekort for alle, det vil si at alle som begynner i 1.klasse får lånekort fra Kragerø bibliotek og dette brukes også i skolene. Fra bibliotekets side er det ønskelig at også skolebibliotekene på disse skolene skal bli mer åpne og det er for å sikre mest mulig tilgjengelighet til skolebibliotekenes samlinger og rom. I forprosjektrapportens forslag til budsjett for hovedprosjekt er det i ikke tatt med kostnader for meråpent tilbud ved skolebibliotekene. Gevinster ved å revitalisere/bytte biblioteksystem er blant andre: Bedre tilpasset biblioteksystem ved at arbeidsrutinene blir mer effektive Effektivisering av skolebibliotekrutiner, utlån og administrasjon Brukervennlige nettsider for låner/bruker Elektroniske betalingsterminaler, effektiv innbetaling av gebyr. Gevinster ved å innføre meråpent bibliotek er blant andre: Utvidet tilbud til låntagere (selvbetjent bibliotek utenom ordinær betjent åpningstid) Effektive rutiner for inn-/utlevering av bøker, ved hjelp av automater Mindre tap av bøker pga. RFID-merking tilknyttet alarm Lokaliteter tilgjengelig til bruk for lag og foreninger og lignende grupper, en møteplass Rådmannen foreslår at investeringsprosjektet som er en fortsettelse av forprosjektet i 2015 (kr 150 000) gis 1,4 mill. kr. i budsjettmidler fordelt med kr 800 000 i 2016 og 600 000 i 2017. 15009 Internettportalløsning Kommunale nettsider vil i fremtiden bli den viktigste kommunikasjonen med innbyggere og brukere av kommunale tjenester. For å møte fremtiden er det helt avgjørende å ha en internettportal bygd på moderne teknologi og kan ta i bruk nye elektroniske tjenester som kommunene kan/må ta i bruk for effektiv saksbehandling. En god portal må være enkel å finne frem i og ha gode søke muligheter. I tillegg må den tilpasse seg slik at den er enkel å lese/bruke på fremtidens plattformer som smarttelefoner og nettbrett. Forprosjektet har avdekket at det vil være et betydelig arbeid å anskaffe og innføre ny internett portal som ikke lar seg gjennomføre over ordinær drift. Dagens portalløsninger leverer kun et rammeverk som må tilpasses og fylles med innhold etter våre behov. Det vil være behov for egen dedikert prosjektmedarbeider i tillegg til prosjektledelse og IKT-drift. Før det gjøres vesentlige investeringer i 2016 vil en avvente avklaring i kommunereform saken da en ser at ved eventuelt sammenslåing av kommuner vil ny internett portal måtte utarbeides på andre premisser. Rådmannen vil tilføre ytterligere kr 950 000 til prosjektet, men skyve hovedinvesteringen i prosjektet frem til 2017 for å vente på utfallet av kommunereformprosessen. 15014 Oppgradering serverpark 2014 -2017 For å håndtere øvrige planlagte investeringer i nye IKT-løsninger, nye krav i forbindelse med oppdatering av eksisterende løsninger og sikre stabil drift er det nødvendig med en jevn fornying av kommunens serverpark. Serverparken omfatter de bakenforliggende systemene som er kritiske for at fagsystemene brukerne benytter skal fungere. Implementering av flere systemer krever at utskiftingen må skje raskere en først forutsatt og det er behov for investeringer allerede i 2016. Rådmannen vil tilføre investeringsprosjektet ekstra kr 300 000 for 2016. 15015 Fornye kontorstøtte verktøy Kontorstøtte verktøyet vårt Microsoft Office er fra 2010 og vil i 2017 være moden for utskifting for å være kompatibelt med støtteverktøy og fagprogrammer. Det vil i den sammenheng vurderes om fri- Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 89 programvare alternativer kan erstatte lisensbelagte løsninger. Det vil kreves investeringsmidler til implementering, opplæring og evt. lisenser 15019 Årlige oppdateringer VISMA økonomisystem (2016-2019) Fra kommunen i 2007 fikk det nye økonomisystemet, har økonomiavdelingen ligget i forkant av å ta i bruk nye moduler til hovedsystemet. Rasjonaliseringsgevinsten har vært langt større i disse årene (1,3 årsverk og økte inntekter knyttet til egeninkasso) enn de moderate tilleggsinvesteringene. For å opprettholde stadige effektiviseringer, er det nødvendig med et årlig investeringsbudsjett knyttet til nye moduler. 15020 Mobil tilgang til Omsorgs-EPJ Som et effektiviserings tiltak er det ønskelig for hjemmesykepleiere å ha tilgang til kommunens EPJ (Elektronisk Pasient Journal) system ute i "felten". Funksjoner som oppslag av personopplysninger, diett, diagnoser, medikamentliste, gitt medisin, kontaktopplysninger til pårørende, tiltaksplan, skrive og lese journal, oppdragslister med mer vil gi besparelser i tid og øke pasientsikkerheten. En full risiko og sårbarhetsanalyse må utføres med fokus på personvernsikkerheten før en anskaffer og implementerer et slikt system. Prosjektkostnader inkluderer systemanskaffelse med opplæring, prosjektledelse og bistand fra IKT-drift. 15021 IKT på Læringssenteret Kragerø læringssenter har i dag mye IKT-utstyr. Med en utskiftings takt på ca. 5år for å ivareta funksjonalitet og driftsstabilitet er det nå behov for å fornye en del av dette utstyret. Man har frem til nå benyttet standard løsninger med Microsoft Windows PC-er og Office pakka. Det er i det seinere komme rimeligere alternativer på markedet som er mer driftssikre og øker mobilitet og tilgjengeligheten betraktelig. Kragerøskolene kjører en pilot på Google Chromebook som et slikt alternativ og dersom de velger å gå videre med dette etter pilot-tiden vil læringssentret vurdere å gjøre det samme. Utover det må det byttes ut smartboard, fornye videokonferanseutstyret, samt vurderes bedre løsninger for å tilrettelegge for høyskolestudentenes undervisning. 15022 Nye moduler VISMA HRM system Ny reiseregningsmodul: Dagens reiseregning system Visma Travel er varslet fra leverandøren at de vil kutte fra 31.12.2015. Systemet driftes i dag av Visma, så kommunen er tvunget til å anskaffe nytt dersom en skal fortsette med elektroniske reiseregninger. Visma tilbyr et nytt system Visma.net Expense, men før en anskaffelse må det vurderes alternativer og eventuelt utføres en anbudskonkurranse. Anslår til ca. 300.000,- inkl. prosjektledelse og IKT-drift. I tillegg kommer det økte driftsutgifter. • Web rapporter: For å minske henvendelsene til stab og støtte tjenestene og gjøre ledere mer selv-hjulpen er det behov for nye web-rapporterings moduler i Personalsystemet Visma HRM. Ledere kan med denne modulen ta ut rapporter som: fravær, turnover, jubileum, fødselsdager. Med mer etter hvert. Kostnad 100.000,• Folkeregister integrasjon For å kvalitetsikre personopplysninger ved nyansettelser er det behov for å kunne gjøre direkte oppslag fra personalsystemet Visma HRM og til folkeregisteret. Kostnad 100.000,• Elektronisk timeregistrering i 2018 15023 Oppgradering av sak og arkivsystem Oppgradering av 360. 350.000,Sak og Arkiv systemet Public 360 må oppgraderes til ny versjon. Dette gjøres i samarbeid med resten av Grenlandskommunene og er nødvendig for å få tilgang til ny funksjonalitet samt feilrettinger for å sikre stabil drift. Arbeidet er omfattende og i tillegg til konsulent bistand fra leverandør er det nødvendig med prosjekt ledelse og bistand fra IKT-drift. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 90 Det vurderes å gå inn på felles drift av Public 360 med øvrige Grenlands kommunene, hvis dette blir gjennomført er det varslet fra leverandør at kostnadene vil bli betydelig redusert. • Integrasjon Sak og Arkiv med parkeringsgebyr program. Kostnad: 100.000,For å oppnå full elektronisk dokument flyt og forenkle arbeidet til saksbehandlerne er det behov for å integrasjon mellom Public 360 og Pilen parkeringsgebyr program. • Flere lisenser Public 360. Utvider brukermassen. Kostnad: 140.000,Kommunens mål om å innføre elektronisk saksbehandling i alle enheter som skole og barnehage krever flere lisenser til sak og arkiv system Public 360. 15024 Mobilt barnevern Barneverntjenesten i Kragerø kommune har flere utfordringer i dag ift til å møte framtiden. Mobil tilgang på fagprogrammet til barnevern vil gjøre de ansatte mer effektive, og at dette kan resultere i flere hjemmebesøk og/eller mindre stress og dårlig samvittighet for de ansatte som er ute i felten, å være á jour med journalnotater og annen dokumentasjon og rapportering. Investeringsforslaget inkluderer tekniske tjenester, lisens til bruksrett første året og nødvendig nettbrett, smarttelefoner. 15025 Programvarelisenser Microsoft Programvarelisenser fra Microsoft står til fornyelse. Dette skjer hvert 3-år. Disse programvarelisensene gjelder system-drift og gir tilgang på oppgraderinger og vedlikehold på server programvare. Dette er nødvendig for å sikre en stabil og sikker drift. 30001 Kystkultursenter Tallakshavn Det er avsatt kr 500,000.- til etablering av Kystkultursenter i Riggerbua i Tallakshavn. Bygget er i en atskillig dårligere forfatning enn først antatt slik at prosjektet må tilføres ytterligere midler - kr 1,5 mill. I tillegg er det søkt om midler fra Norske Kulturminnefond. 30002 Kirkeområdet og minneparken Prosjektet er geografisk begrenset til Kirkegata og møteplassen rundt Kirketomta og Kirken/Minneparken. Prosjektet er finansiert med eksterne midler fra Fylkeskommunen og Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektet er således tosidig ved for det første å kunne revitalisere Kirkegaten med aktiviteter knyttet til kunst og kunstformidling. Og for det andre å oppgradere Kirkens uteområde, Minneparken og Kirketomta på bakgrunn av vedtatt reguleringsplan. Gjennomført arkitektkonkurranse har virkelig skapt engasjement i forhold til Kirkehaugen og selve Kirketomta. Vinnerutkastene har behov for videre bearbeidelse og tilpasses parkeringsproblematikken, samt ivaretakelse av kulturminnene i området. Forutsetningen i den gjeldende reguleringsplanen har bl.a. vært å opparbeide et bedre grøntareal rundt Kirken og Minneparken til byjubileet i 2016. Det er ønskelig å se videre på denne muligheten innenfor den økonomiske rammen som er til rådighet av eksterne midler, møteplasspenger og legatmidler for ivaretakelse av Minneparken. Siden det ikke er avsatt investeringsmidler er det nødvendig å begrense innsatsen til dette området. Det området som prioriteres nå er området rundt kirken og Minneparken for å få dette ferdig til byjubileet. 40001 GPS utstyr Geodataavdelingen Enheten er avhengig av at Geodataavdelingen har fungerende GPS måleutstyr til enhver tid. Nåværende utstyr er 9 år gammelt, og nærmer seg sin maksimale levetid. Det er viktig å ha investeringsmidler tilgjengelig når behovet for nytt utstyr oppstår. Programvare eiendomstaksering Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 91 Programvare for å kunne benytte iPad i registrering av endringstiltak på eiendommer i forbindelse med taksering for eiendomsskatt. Vil også gi forventet innsparing i arbeid knyttet opp mot registrering. 43008 Rehabilitering el. Anlegg I 2010 ble det gjennomført en ekstern kontroll av alle el. anlegg i kommunale bygg. I denne forbindelse ble det registrert avvik på ulike sikkerhetsnivåer. Alle registrerte avvik som ble oppfattet å utgjøre en akutt risiko er allerede utbedret. Investeringsmidler brukes kun i forbindelse med større investeringer, dvs. rehabilitering og utskiftninger som medfører bedre funksjonalitet og ytelse. 43011 Overvannshåndtering 2012-2016 Stadig større nedbørsmengder forårsaker store utfordringer i overvannshåndteringen. Mange steder klarer ikke de kommunale anleggene å holde unna vannmengdene. Gamle, kommunale boligfelt med dårlig overvannssystem, oppleves som svært sårbare. Også nye utbyggingsområder med overvannssystem og asfalterte flater, gjør at vannet forflytter seg fortere enn tidligere da det gikk til terreng. Vi kan derfor oppleve at anlegg som tidligere har fungert godt, nå ikke lenger klarer å holde unna. Fylkesmannen ber kommunene ha fokus på overvannsproblematikk i forbindelse med klimaforandringer. 43012 Rassikring veier t.o.m. 2016 Kommunen har mange rasfarlige fjell og områder som vi er ansvarlige for. Frostsprengning og kraftige regnskyll gjør at stadig nye områder må sikres. Selv om vi prøver å kartlegge hvor det er rasfare, dukker det ofte opp nye områder i forbindelse med de store nedbørsmengdene vi opplever for tiden. Noen ganger er dette akutte hendelser som vi må reagere på øyeblikkelig. Dette er kostbare arbeider, som krever spesialkompetanse og utstyr. Kommunen kan bli erstatningsansvarlig for ødeleggelser ved ras fra kommunale eiendommer. 43014 Våre felles møteplasser 2013-2016 Dette er en videreføring av et tidligere prosjekt. Det er utarbeidet en plan som heter «Våre felles møteplasser, vedtatt i Kommunestyret 07.09.06. Denne planen er nå tatt inn i Sentrumsplanen. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har invitert kommunene til å komme med prosjektforslag som kan skape bo-lyst i distriktskommuner. Enhet for kultur har jobbet med «Bolyst» prosjektet i flere år. Som en del av dette prosjektet kommer noen av tiltakene omtalt i «Våre felles møteplasser» inn. Følgende tiltak er omfattet av «Bolyst» prosjektet -Kirkehaugen, planting av nye trær og ny adkomst til kirkebakken mot Skippergata. -Familien Heuchs gravsted opprusting av plassen. -Kirken med omkringliggende område, oppdatere og realisere eksisterende plan for uteområdet. - Minneparken, kontakten med sjøen opprettholdes. -Nordraakparken holdes løpende attraktiv og vedlike. 43016 Tiltak knyttet til trafikksikkerhetsplanen Enhet for eiendom og tekniske tjenester har i sak til kommunestyret i 2013 redegjort for tiltak som er planlagt utført i perioden 2013-2016. 43018 Opprustning kommunale trapper 2013-2016 I Kragerø er det en rekke kommunale trapper som trenger en opprustning. Det er derfor bevilget et årlig beløp på kr 250 000 i en fireårsperiode. 43026 Låssystem for kommunale bygg 2014-2017 Dette er et tidligere flerårig prosjekt som har sine siste bevilgninger i 2017 43036 Standardheving pumpestasjoner Det er viktig å få målt inn og registrert ledningsnettet (vann/avløp) på vårt kartprogram og at det samsvarer med kartprogrammet som ligger på «Kragerø kommune informerer». Dette blir bla brukt av rørleggere og entreprenører. Omfatter bla GPS inn-måling og fotografering av nye og gamle kummer for vann, avløp og overvann og definert riktig betegnelse på ledningsnettet. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 92 43044 Opprustning veier 2018-2021 Dette er en videreføring i 2019 av det årlige beløpet på 1 mill til oppgradering av vei. 43046 Øst/vest tunnel sentrum Første utarbeidede kostnadsoverslag utarbeidd av eksternt konsulentfirma høsten 2014 anslår kostnaden til 390 mill. kr. Det vil derfor være nødvendig at videre planlegging og eventuell realisering må skje i samarbeid med andre aktører som fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Staten. Det er avsatt 5,7 mill til utrednings/prosjekteringsarbeid. Rådmannen foreslår prosjektet lagt til etter økonomiplanperioden og vil tilbakeføre de budsjetterte midlene på 5,7 mill. kr (se kapittel 4.2 Store investeringsprosjekter som legges til årene etter økonomiplanperioden 2016-2020) 43047 Fundament og pumpearrangement til Carl Næsjar skulpturen Skulpturen ble midlertidig plassert på holmen for noen år siden. Den ble da direkte koblet til vannverket. Grunnet varierende trykk er det ikke mulig å få dysene til å fungere etter hensikten. Pumpe arrangementet må fornyes og settes i ett oppvarmet rom som må støpes. Dette må forblendes med stein slik at det passer inn på holmen. Nessjar skulpturen må heves ca. 0,5 meter, slik at vannet som ikke fryser blir fanget opp av et basseng og ført tilbake til pumpesumpen. For å få skulpturen til å fungere slik kunstneren ønsket, må den også lyssettes på en spesiell måte. Estimerte kostnader c a 150 000,43048 Maskinpark teknisk 2016-2019 Teknisk enhet har kontinuerlig behov for å skifte ut maskinpark knyttet til veier og parker og selvkostområdene, og rådmannen har lagt inn et årlig beløp på kr 400 000 til dette formålet. 43050 Oppgradering av Skåtøyveien For å videreføring og ferdigstillelse av påstartet prosjekt vil rådmannen budsjettere med ytterligere 5 mill. kr. i 2017 og 5 mill. kr i 2018. 43051 Næringstomt Fikkjebakke Enhet for eiendom har tidligere igangsatt forhandlinger med grunneiere med en intensjon om å inngå en opsjon på ytterligere 300- 400 da. Videre forhandlinger med grunneier har hatt liten hensikt, da aktuelle grunneiere har en forventning om et salg av grunn innenfor økonomiplanperioden. Dersom Kragerø kommune likevel ønsker å inngå en avtale om kjøp, bør det avsettes tilstrekkelige midler til evt. å betale for en opsjon om kjøp av grunn inneværende år. Det vil ta noe tid å gjennomføre regulering og tilrettelegging med infrastrukturtiltak. Dersom Kragerø Næringspark skal ha tilgjengelige næringstomter å tilby i Kragerø Næringspark i årene fremover, er det viktig at kjøp av nye arealer gjennomføres i økonomiplanperioden. 43053 Kragerø Idrettshall Gulvet i kjelleren begynner å bli av slik forfatning at det er behov for utbedring og tilrettelegging om montering av sluk. 43055 Tak Levangsheia skole Taket på Levangsheia skole bør forsterkes konstruksjonsmessig og utbedres/byttet grunnet elde. 43056 Solskjerming Marienlyst Sykehjem Manglende solskjerming har skapt problemer ifb. høy innetemperatur siden bygget var nytt. Til tider er temperaturene så høye at det er uholdbart for både dem som bor og dem som jobber på sykehjemmet. 43057 Siritun barnehage Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 93 Siritun har 20 småbarnsplasser i nytt bygg for barn under 3 år. Så godt som alle disse barna har behov for å sove ute hver dag i egne vogner med skjerming fra regn, snø og innpåslitne katter. Situasjonen i dag er at det kun er plass til et fåtall av vognene på den avsatte plassen, og disse står svært ubeskyttet. Ved en videre påbygging på eksisterende bygning (med forlengelse av tak og vegger) vil arealet bak bygningen bli utnyttet på en bedre måte, og barnehagen vil få et mer hensiktsmessig vognskur i tråd med brukernes behov. 43060 Rehabilitering vann/avløp 2015-2018/43100 Rehabilitering vann/avløp 2019-2022 Rehabilitering vann/avløp er en kontinuerlig prosess. I regnskapssammenheng etableres 4 årige prosjekter. Prosjekt 43100 tilføres ny 3,5 mill kr i 2019. 43061 Kommunale boliger Det er behov for flere flerboliger for å imøtekomme behovet for flyktninger, og andre vanskeligstilte som personer med rus- og psykiske lidelser. I perioden 2009-2013 tok Kragerø kommune imot 35 flyktninger hvert år, samt familiegjenforeninger. Fra 2014 er kommunene anmodet om å øke mottaket av flyktninger. I februar 2013 ble 4 midlertidige boliger for bostedsløse ferdigstilt. Disse boligene er beregnet på kortvarig midlertidig opphold, et første trinn i en rehabiliteringsprosess. Det er store utfordringer å finne permanente boliger, trinn 2 til denne gruppen. Derfor bør kommunen fremskaffe egne boliger beregnet på denne gruppen vanskeligstilte. Det er et stort press på leiemarkedet og det bør ses på å bygge nye flerboliger for disse gruppene, muligens i samarbeid med Kragerø kommunale boligstiftelse. Antatt kostnad for 18 leiligheter à kr 1 750 000,-. Totalt kr 31 500 000,Budsjettet ble ved budsjettbehandlingen 18.12.2014 redusert med kr 400 000. I 2015 har man saldert andre investeringsprosjekter med 14,7 mill. kr fra dette prosjektet siden oppstart ikke ville bli i 2015. Dette beløpet foreslås tilbakeført i 2016 slik at investeringsprosjektet totalt har en ramme på 31,1 mill. 43062 Boligfelt Sollia vest Rådmannen er av den oppfatningen at det er behov for boligtomter i Helleområdet og forslår å ta inn prosjektet i 2017. Boligområdet er ferdig prosjektert og det gjenstår kun behandling av en mindre reguleringsendring 43063 Utbedringer Sannidal skole Sannidal barneskole er preget av elde, og det et stort behov for utbedringer. Samtidig må arealutnyttelsen ses på, da det er andre krav og bruk av rom nå i forhold til når bygget var nytt. Utover arealbruken er det stort behov for å gjøre endringer med toalettfasilitetene, garderobeløsning, solskjerming og uteområde. Som strakstiltak i 2015 er det toalettfasilitetene som må utbedres umiddelbart, samtidig som en jobber med og utreder en fremtidig og helhetlig utbedring. 43064 Utrykningsbil Brann Kragerø brannvesen har i dag relativ ny høyderedskap. Dagens brannbil som er førsteutrykningsbil ble kjøp til Kragerø brannvesen i 1996.Tiden er derfor inne for å sette opp denne i økonomiplanen for utskifting i 2016. Investeringskostnaden er estimert til kr 6 000 000,Og fordeler seg slik: Kjøretøy 5 000 000,Utstyr 500 000,Tilpasninger 500 000,43065 Arbeidsbåt vann og avløp skjærgården Kommunen drifter og vedlikeholder i dag ett større antall meter med sjøledninger samt andre kommunaltekniske anlegg. I dag bruker våre driftsoperatører en mindre båt til transport og kontroll av anlegget, båten er ikke egnet for reparasjon eller vedlikehold av ledninger i sjø. Det blir brukt mye Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 94 eksterne entreprenører som bidrar til dette arbeidet. Det er derfor behov for en større arbeidsbåt som er større og mer robust for å kunne utføre reparasjoner av for eksempel sjøledninger. Båten bør ha en liten kran samt utstyr til å utføre rutinemessig vedlikehold. 43066 Befalsbil Brann Eldre trehusbebyggelse har i mange tilfeller en svært krevende konstruksjon. Ofte er eldre trehus bygget om og til en rekke gager opp gjennom årenes løp. Vi ser ofte at dette medfører at det i slike bygninger oppstår rom, og områder som er skjult og uten adkomst. Dersom brannen når slike hulrom i konstruksjonen innebærer dette utfordringer i forhold til det slukketekniske arbeidet. Brannvesenet i Kragerø disponerer allerede i dag redskaper som er til stor hjelp når vi får slike hendelser. Til å lokalisere branner som skjult i bygninger, benytter vi infrarødt kamera. Vi har slukkespyd som kan slås inn i byggverk. Disse har noen begrensninger i forhold til rekkevidde. Vi benytter oss også ofte av motorsag for å nå skjulte branner. I situasjoner hvor det brenner i betongkonstruksjoner eller i konstruksjoner av stål er vi avhengig av å angripe disse via alminnelige adkomster. Skjæreslukker er et verktøy som gjennom en slipeeffekt tar seg gjennom alle type konstruksjoner, som tre, betong og stål. Når man har kommet gjennom konstruksjonen gir verktøyet en vanntåke i rommet som har god slukkeeffekt. Skjæreslukkeren monteres i en mindre bil, utstyrt med røykdykkerapparat og en mindre vannmengde. 43068 Nilsbukjerr RA Utredning + oppgradering av Nilsbukjerr renseanlegg. Anlegget er laget for å behandle/forbehandle sigevann fra deponiet. Det fungerer svært dårlig i dag og vi må finne ut hva slags prosess vi bør gå for slik at behandling av sigevann blir så god som mulig. Selv om deponiet blir lagt ned er det behov for behandling av sigevann i mange år framover. Vedtatt i hovedplan for vann og avløp. 43069 Høydebasseng Grøtvann På Grøtvann har vi ett høydebasseng på 2000 m3 som forsyner Helle og Sannidal + byen/skjærgården via Mian høydebasseng. Det er et sårbart punkt i vannforsyningen da det ikke er noe stort volum og vi ikke har noe alternativt reservoar ved en eventuell hendelse på behandlingsanlegget. Ett ekstra høydebasseng her vil bedre sikkerheten og gjøre det lettere å vedlikeholde det eksisterende bassenget. 43070 Vei/tilkomst Grøtvann Heglandsveien er eneste framkommelige vei for tankbiler som skal frakte kjemikalier til Grøtvann vannverk. På ett punkt krysser Hegglandsveien under E 18 gjennom en svært lav og smal undergang hvor det er problemer med drenering og isdannelse om vinteren. Tankbilene blir ikke mindre med årene, og det er et stort behov for å finne en alternativ trase som gjør at man unngår den nevnte undergangen. Flere alternativer utredes 43075 EPC renseanlegg og pumpestasjon Det går svært mye strøm til vannverk, renseanlegg og pumpestasjoner for vann og avløp. Det meste går til drift av pumper og annet nødvendig utstyr. For å se på hvordan man kan redusere energibruken bør en se på om det lar seg gjennomføre energibesparende tiltak, tilsvarende som har vært gjennomført på en del av kommunens bygningsmasse. 43076 Erstatte oljefyr med alternativ løsning Kragerø kommune har to oljefyrer som er i bruk, og det må jobbes med å erstattet disse med alternative løsninger. Pålegg om utfasing vil komme. Dette iht Kragerø kommunes Klima-energiplan 2014-2018 43077 Septikktømmestasjoner for båter, bobiler I forslag til ny Klima og energiplan for Kragerø kommune er det et ønske om septiktømmestasjon for biler og båter på egnet sted. Det må utredes hvilken løsning som bør velges, og ikke minst plassering av en slik stasjon. 43080 Ny brannstasjon Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 95 Fremtidig plassering av Kragerø brannstasjon og kommunens driftspersonell må vurderes. Lokalene som benyttes i dag er preget av elde og det må vurderes om det er en utbedring eller et nytt bygg som er mest hensiktsmessig. Samtidig er kommunen avhengig av sentrumsnære lagringsplasser for å sikre en funksjonell daglig drift. 43083 Marienlyst Brann/lede lys Eksisterende nødlys er tilkoblet KNX-anlegget. Disse er defekt og må kontrolleres manuelt. Byttes til nytt anlegg som kan tilkobles KNX-anlegget og ha selvkontrollerende funksjon. Brannvarslingsanlegget. Eksisterende anlegg er et sløyfebasert anlegg som ikke kommuniserer med andre tekniske anlegg og som det er krevende og vedlikeholde med tanke på reservedeler. Dette byttes med et moderne adresserbart 43084 Idrettshallen nytt gulv Eksisterende sportsgulv har eksistert i 38 år. Flytende gulv under sportsgulv har svikt og må forsterkes. Utbedres til dagens krav og kvalitet 43085 Tilkoble nye abonnementer i eksisterende I eksisterende boligområder er det tilfeller hvor abonnementer har direkte utslipp eller benytter septiktanker. Det er derfor behov for å skifte ut gammelt ledningsnett, eller å legge helt nytt der hvor det ikke er pr i dag. Dette for å tilrettelegge for eksisterende boliger å koble seg på det kommunale anlegget. 43088 Rehabilitere/omlegging avløp Symreveien Kalstadtjenna er et verneområde og det har forekommet at kloakken har gått i overløp til tjenna, noe som er svært uheldig. Fylkesmannen har etterlyst planer om hvordan man kan unngå slike overløp. Eksisterende ledningsnett er vanskelig å drifte pga. veldig dårlig fall, liten kapasitet og at deler av strekket går under Kalstad skole. Det er derfor ønskelig å rehabilitere området ved å etablere en pumpestasjon ved Symreveien og legge ny pumpeledning i stien fram til snuplassen ved barnehagen. Videre se på kapasiteten på ledningsstrekket fra barnehagen til Gromstad pumpestasjon. Det er ønskelig å komme i gang med prosjektering i 2015, med en anslått kostnad på kr. 200 000,-. Oppstart av rehabiliteringen forventes i 2016 med en anslått kostnad på 5 mill. Prosjekt 43089 SD styring/overvåkningssystem Kragerø kommune har investert store summer i nye, og i eksisterende bygg med elektrotekniske svært avanserte anlegg. Alle tekniske anlegg må ha en tett og regelmessig oppfølging dersom de skal funksjonere som tiltenkt/planlagt. SD-styring (Sentral Driftskontroll styring) Alle tekniske anlegg bør i dag planlegges og «kjøres» via et sentralt toppsystem som bidrar til en mer forutsigbar, besparende og kontrollerende driftsform. SD-anlegg bør splittes i mer enn et system - da Kragerø kommune bør ha en overordnet filosofi på hvordan bygningsmassen (byggene) samt de tekniske anlegg (vannforsyning, kloakk og renseanlegg) skal kontrolleres, driftes og overvåkes. Det bør også være med en konsekvensanalyse for ulike senarioer som kan oppstå i en driftssammenheng og ved uforutsette hendelser. ENØK tiltak. Det finnes i dag ulike ENØK-tiltak som kommunen har påbegynt. Det finnes også en kortsiktig plan for ytterligere ENØK-tiltak i noen bygg. Spesifikt er det 13 stk. anlegg i dag hvor det er investert i ENØK-tiltak. Det bør utredes og evt. planlegges en gjennomgang av alle kraftkrevende større bygg og tekniske installasjoner som bør ha en teknisk gjennomgang for å se på ENØK tiltak. Det må kartlegges hvilke systemer som man ar i dag, hvilke systemer man skal ha i fremtiden og hvordan dette skal håndteres med tanke på software/ hardware og bemanning med nødvendig kvalifikasjoner. Denne kartleggingen krever en kompetanse som ansatte i enhet for eiendom og tekniske tjenester ikke innehar, og må derfor skaffes. 43090 Gatelys - Utskifting … EPC Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 96 Kragerø kommune bruker mye energi på gatelys. Samtidig er mange av armaturene som brukes nødvendig å skiftes ut. Da disse blir forbudt å omsette fra 2015, noe som også gjelder lyskildene. For å se på hvordan man kan redusere energibruken bør en se på om det lar seg gjennomføre energibesparende tiltak, tilsvarende det EPC arbeidet som har vært gjennomført på en del av kommunens bygningsmasse. 43093 Rømerverven BHG - Rehab Rømerverven barnehage har flere år hatt problemer med vanninntrenging og fuktskader grunnet dette, og det er behov for å gjøre utbedringer av dette, for å sikre et godt inneklima. 43097 Kommunale veier Mange kommunale veier har kun et tynt asfaltdekke som har gått ut på dato, dvs. at asfalten er 20 år eller eldre. Ved å foreta oppgradering av disse veiene med fokus på riktig helningsforhold og overvannshåndtering, samtidig som det legges ny asfalt, vil veiene bli bedre rustet til å tåle økt trafikkbelastning og overvann. 43127 Hjullaster Det er behov for innkjøp av en ny hjullaster i 2016 til bruk innenfor selvkostområdet. 43101 Brann ATV m/henger I sentrumsområdene, og særlig grad de som i kommuneplan er angitt som bevaringsverdige, har brannvesenet med dagens utstyr liten fremkommelighet. Det har vært et bevist valg å ha god slagstyrke og kapasitet på biler og utstyr. Det oppfattes å være tilfelle i dag. Imidlertid har dette valget medført at gater som; Galeioddveien, Skippergaten, Andølingen, Jørnasberg, havna med flere, er ikke fremkommelig med dagens kjøretøyer. Det er ønskelig å etablere et fremkomstmiddel som raskt kan nå disse stede og starte utlegg av slanger, åpne kummer og hydranter og ikke minst raskt forflytte seg mellom steder det i dag allerede er etablert tørr fasadesprinkling. Sistnevnte er et utrolig godt hjelpemiddel mot brannspredning, men må raskt tas i bruk. En ATV vil være et godt transportmiddel og sett sammen med en first responder enhet i som nevnt i punktet under, vil man øke kapasiteten og fleksibiliteten i de utsatte sentrumsområdene. Til denne posten innebærer investeringen kjøp av sekshjuls ATV med henger og utstyr 43102 Nytt garderobe- og dusjanlegg i svømmehallen Det er behov for oppgradering og rehabilitering av garderobene og dusjanlegget i svømmehallen. Disse arealene er preget av alderen, og det er behov for fornying og andre garderobeløsninger. 43103 Lydisolering Helle skole Lydisolering mellom basene. (oppfølging av vernerunden 2015 Helle skole) Elever og personalet blir forstyrret av aktivitetene som foregår i den ene basen når aktivitetene som pågår er av ulik karakter. F.eks. musikk på en base og arbeidsro til å regne/skrive på den andre Helle skole har i utgangspunktet universell utforming på alle baser. Base 2,3,6 og 7 kan ikke benyttes for trinn som har elever med hørselshemming. Dette gjør at skolen ikke kan følge sitt ped. system der klassetrinnene skal flytte hvert år. Disse endringene medfører kostnader til støydempende tiltak. 43104 Nytt personalrom Kragerø skole Etter innspill fra Kragerø skole er det behov for å gjennomføre en endring vedr personalrommet på skolen. Personalrommet ligger i dag nederst og innerst i skolens underetasje. Og det er ingen som benytter seg av dette rommet, da det ikke ligger naturlig til i skolen hverdagsrytme. Kragerø skoles arbeidstakere har ingen naturlige og uformelle møtepunkter i løpet av skoledagen. Det er behov å bytte personalrommet med kunst- og håndverksrommet i 2.etg i bygg B. Dette byttet medfører ombyggingskostnader 43105 Sannidal u-skole ventilasjon Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 97 Luftkvaliteten på Sannidal ungdomsskole er så dårlig at det er behov for å bytte ut ventilasjonsanleggene. Det er bygg C som er tiltenkt utført først. 43106 Lydisolering Siritun barnehage Det er på Siritun barnehage behov for å endre lydbilde i den eldste delen av bygget. Lydbildet på avdelingen er belastende for personalet og skaper støy og uro for barna. Det skal i høst starte et barn med hørselshemning på denne avdelingen og det er derfor behov for å gjøre noen tiltak. Tiltakene består i å dempe lydnivåene mellom rommene og å dele av oppholdsarealene og graderobearealene slik at det ikke blir så stor gjennomgang. 43107 Toalettbygg funksjonshemmede servicebygg Jomfruland Servicebygget på Jomfruland har behov for utbedringer og tilrettelegging for funksjonshemmede. Dette med sikte på at denne flotte øya også kan bli et reelt reisemål for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Behovet for et funksjonelt toalettanlegg, med nødvendige tekniske hjelpemidler. Dette bør sees på i forbindelse med nedleggelse av Jomfruland renseanlegg. 43108 Ny bro Kragerø kunstskole Det er behov for å rehabilitere bruen som går over veien fra bygget og inn til fjellet på baksiden. Armeringen er synlig, og det er store sprekkdannelser i denne bruen, som må utbedres. I forbindelse med rehabiliteringen som ble gjennomført i 2012, ble ikke vinduer og utvendig fasade utbedret. Dette bør gjøres i 2018. 43109 Utstyr «tungbilredning» Etablere tungbilredning som et beredskapsmessig element i Kragerø brannvesen. Kragerø brannvesen er satt opp med utstyr for å frigjøre personer i bil. Det er imidlertid slik at lastebiler og busser har en annen og mer kraftig oppbygging. Ved frigjøring i denne typen kjøretøy kommer utstyret brannvesen i dag disponerer til kort. Det er også i brann Norge etterhvert samlet mye kunnskap om tungbilredning. En innføring av dette elementet i Kragerø, forutsetter kompetansehevning på teamet, samt investeringer i utsyr og hjelpemidler. Bakgrunn til dette er blant annet at adskillig mer gods går i dag langs vei, samt at persontransport i buss har øket de siste år og forventes økt også fremover. 43110 Ny fasade Kragerø kunstskole I forbindelse med rehabiliteringen som ble gjennomført i 2012, ble ikke vinduer og utvendig fasade utbedret og endret. Dette bør gjøres i 2018. 43111 Ny funksjonalitet brannkaserne Det har i sendere tid etablert seg en kunnskap om brannfolks økte risiko for å få diagnosen kreft. Brannfolk jobber i et svært risikoutsatt miljøer. Dette har man gode rutiner for og verneutstyr som bidrar til å redusere skader. Det imidlertid erfart ny kunnskap om utrykningsklær og utstyrs evne til å transportere og overføre kreftfremkallende stoffer selv om det er rengjort. En ser også at arbeidsgiver, gjennom kunnskap om risikoen, i noen grad kan komme i erstatning, dersom ikke mottiltak gjennomføres. Konkret i Kragerø brannvesen, må det etableres vaske- og tørkemuligheter for tøy. Rutiner for nedpakking av tøy ute på skadested og erverv av utstyr til rengjøring av verktøy og bekledning som ikke får plass i vaskemaskinen. De rutinemessige tiltakene som er nødvending for å gjennomføre disse tiltakene innebærer ingen investeringskostnader. Imidlertid er det behov for å gjøre enkelte bygningsmessige tilpassinger for å etablere skitne og rene soner. Forbedre vask og tørkemuligheter samt ha tilstrekkelig reservetøy slik at alt som vært brukt av tøy og vært eksponert mot farlige stoffer kan vasks umiddelbart. Kragerø brannvesen hadde for øvrig tilsyn fra DSB september 2014. Det ble i dette tilsynet forespurt om hvilke tiltak Kragerø brannvesen hadde iverksatt for å redusere kreftrisikoen blant de ansatte. Det herværende forslag ble da opplyst. 43113 Inngangsparti kommunale bygg (renholdstiltak) Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 98 Det er behov for å etablere funksjonelle inngangspartier i offentlige bygg med tanke på rengjøring. Nye tiltak vil stoppe mye av smusse som blir tatt med inn fra gaten å lette renholdsarbeidet. 43114 Feiemaskin gater Det er behov for innkjøp av en ny feiemaskin til bruk for feiing av kommunale veier og plasser. 43115 Redskapsbærer Det er behov for innkjøp av en større redskapsbærer til bruk for brøyting, strøing, rydding og kantklipping. 43116 Ny fasade/isolering grendehus Kragerø skole Biter av murpussfasade løsner, og bitene blir stadig større. Regn og veksling frost/ikke frost holder prosessen i gang/fremskynder denne. Her er adkomst til Lillesiden hvor det flere ganger daglig leker barn 1. - 4. klasse. Av sikkerhetshensyn bør fasaden prioriteres utbedret snarlig. Det er laget en rapport av Multiconsult med en anbefaling som også inkluderer etter-isolering. 43117 Brann og sikkerhetsutstyr kommunale bygg Gjennom årlig lovpålagte tilsyn er avdekket avvik og mangler ved brann- og annen sikkerhetsutstyr i flere kommunale formålsbygg, og som omfatter til dels omfattende utbedringer. 43118 Skilting av kommunale bygg og anlegg Flere av våre offentlige formålsbygg er utvendig ikke skiltet med navn. Ballbinger, møteplasser ved brann med mer er heller ikke merket. Dette er noe som etterlyses til stadighet av brukere og besøkende. En ser for seg at det lages en helhetlig plan for oppgradering av skilting av kommunale formålsbygg. Standardisert skilting av kommunens bygninger gjør de lett gjenkjennelige, og de gir et positivt bidrag til å bygge opp under «merkevare» Kragerø kommune. 43120 Baderampe Stangnes Etablering av tilpasset friområde som er universelt tilpasset. I forvaltningsplanen for Skjærgården Telemark fra 2006, er det tatt inn et tiltak i handlingsplanen om å bygge en baderampe for bevegelseshemmede. Skjærgårdstjenesten har mottatt 80 000 kr av friluftsmidler til tiltaket, men beløpet står på fond da tiltaket ikke er iverksatt. Det er ikke tatt stilling til om dette skal være et permanent anlegg, eller om det skal være et enklere anlegg som settes ut om våren og tas inn på høsten. Det er også usikkert hva bygningsmyndighetene sier om et permanent anlegg, da dette vil medføre terrenginngrep. Det er også vanskelig å få fram anleggsmaskiner da stien er smal, og at det er for grunt til å frakte via lekter. Avklaringer, prosjektering og detaljbudsjettering bør gjennomføres i 2016. 43121 Ballbinge Sannidal barnehage Samarbeidsutvalget i Sannidal Barnehage sammen med barnehagen har planlagt en ballbinge plassert på kommunal utenfor barnehagens område. Det er søkt om nærmiljømidler, samt tippemidler til prosjektet. Da denne plasseres på kommunal grunn, og det at barnehagen kommer til å benytte, samt drifte denne ballbingen er det behov kommunale bevilgninger/investeringer for å gjennomføre dette prosjektet. 43122 Utvidet kapasitet offentlige toaletter De offentlige toalettene på ytre strandvei har behov for oppgradering. Det bør sammen med Havnevesenet se på mulighetene til å bedre kapasiteten. 43123 Parkeringssystem/parkeringsautomater Det er behov for å bytte ut 3 parkeringsautomater. Samtidig som at samtlige Vi har 3 oppgraderte automater. De 3 øvrige er det behov for å bytte ut med nye. Samtlige parkometre er gamle og svært dårlige. Det finnes ikke nye deler til disse. Det foreslås at det gjennomføres et prosjekt som lander en helhetlig parkeringsløsning i sentrum. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 99 43124 Utstyr feiervesenet 43125 Avløpsrensing Jomfruland Dette er et prosjekt som innebærer nedleggelse av Jomfruland Renseanlegg med å erstatte med en ny pumpestasjon for avløp. Nye ledning inn til Skåtøy skal pumpe avløpet til det nye renseanlegget ved Kirkesund. Samtid blir det lagt til rette med ekstra ledninger for og ta i mot avløp fra andre steder på Jomfruland for eksempel ved campingen ved Aasvik. Samme prosjekt vil også renovere og erstatte ett gammelt lite renseanlegg ved Skåtøy skole. Her må det bygges ny pumpestasjon med ledninger til nærliggende områder. 43126 Vann/avløp mot Risør grense Her skal det ny etableres vann og avløpsledninger fram mot Risør grense, dette innebærer også ett par pumpestasjoner for avløp. Samme prosjekt vil også etablere nye ledninger til Kjølebrønd også her må en beregne om det skal etableres ny pumpestasjon for avløp. Dette er et prosjekt som er svært etterlengtet av hytteeiere i området. Det er tidligere gjort vedtak i kommunestyret om dette skal bygges ut. Mange har ventet i flere år på at dette tilbudet skal komme og det merkes stor pågang fra nå utålmodige hytteeiere. 43128 Tankhus Stabbestad renseanlegg Det skal monteres en ny kjemikalietank, og i den forbindelse trengs det et lite bygg. I tillegg må det gjøres noen bygningsmessige endringer som f.eks. montering av ny trapp og ny inngang til ren sone (kontrollrom) i annen etg. 43129 Kilsledning Videreføring av Kilsledning ihht prosjektering slik det har fremkommet i forprosjektet (43058). 43131 Parkering i sentrum Det økende parkeringsplassbehovet i Kragerø sentrum har blitt tydeligere etter at den midlertidige parkeringsplassen i Kirkebukta ble avløst av utbyggingen. Videre utbygging ihht utbyggingsavtalen for Kirkebukta tilsier at behovet for sentrumsnære parkeringsplasser er økende i fremtiden. De 74 kommunale parkeringsplassene på Danskekaia i dag vil bli avløst når videre utbygging realiseres. Dagens løsning med privat etablert langtidsparkering på Stilnestangen, er også et midlertidig alternativ i påvente av videre utbygging. Man ser dermed et behov for å tilrettelegge for flere sentrumsnære parkeringsplasser. Administrasjonen vil se nærmere på ulike løsningsmuligheter samt kostnadsvurderinger og presentere disse i løpet av 2017. 43131 Jernbanebygget Det avsettes tilstrekkelige budsjettmidler til å kunne kjøpe bygget. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 100 4.5 Salg av anleggsaktiva i investeringsregnskapet Det er budsjettert med følgende salg av anleggsaktiva i økonomiplanperioden. Inntekt av slikt salg avsettes til ubundet investeringsfond for senere bruk eller finansiering av investeringsbudsjettet. Salg av anleggsaktiva i økonomiplanperioden Prosjekt Tekst 700 Salg av næringsarealer 701 Salg av festetomter 702 Salg av boligtomter 4.6 2016 2017 500 500 500 500 1 500 1 000 2 500 2 000 2018 500 500 1 000 2 000 2019 Totalt 500 2 000 500 2 000 1 000 4 000 2 000 8 000 Investeringer i regi av Kragerø kirkelige fellesråd Tidligere vedtatte og nye investeringsprosjekter i Kragerø kirkelig fellesråd med budsjettmidler i kommende planperiode 2016-2019 Prosjekt 605 606 607 608 609 Nytt Nytt Nytt Tekst Automatiske klokkeringing Sannidal, Støle og Kragerø kapell Gressklippere til kirkegårdene Utvidelse av servicebygg/redskapshus på Skåtøy kirkegård Oppgradering av toalettanlegg i Kragerø kirke Oppgradering av toaletter/bårehus i Sannidal kirke Traktor kirkegården Generell belysning Kragerø kirke Kistekjøle Kragerø kapell 2016 400 100 2017 400 2018 2019 Totalt 1 200 100 400 100 250 250 250 250 250 380 100 1 100 100 880 650 0 Alle prosjektene i tabellen fremkommer også i samletabellen i kapittel 4.4 foran. 605 Automatisk klokkeringing Sannidal, Skåtøy, Støle kirker og Kragerø kapell: Vernerunden i 2014 avdekket et stort behov for automatisk ringing i nevnte kirker og kapell. Sikkerheten når kirketjener ringer er ikke tilfredsstillende m.h.t dagens HMS krav. Høy lyd, fysisk tungt og ensidig arbeidsbelastning og «hønsetrapper» opp i tårnet (tilsvarende 4 etasjer) er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig. Verneombudene i begge arbeidsgiverlinjer støtter denne konklusjonen 606 Gressklippere til kirkegården Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 101 250 380 100 100 2 630 Sittegressklipperne til KKF er mellom 7 og 19 år gamle. Dette er maskiner som brukes mye og slitasjen er stor. Det er et spørsmål om hvor mye mer det lønner seg å koste på disse gamle maskinene. Flaskehalsen på vedlikeholdsarbeidet, spesielt på Kalstad kirkegård, er at vi kun har en sittegressklipper. Derfor må ofte vanlige hagegressklippere brukes i tillegg. På så store areal er dette lite effektivt og ensidig tungt arbeid. Derfor ønskes en ekstra sittegressklipper her i tillegg til å bytte ut en av de eldsteklipperne. 607 Utvidelse av sevicebygg/redskapshus på Skåtøy Servicebygget på Skåtøy har kun plass til de store maskinene. Annet utstyr og verktøy lagres i kjelleren under kirken. Her er det så lavt under taket at dette ble satt opp som et viktig prosjekt etter vernerunden våren 2013. Ansatte kan ikke stå/gå oppreiste å jobbe her og dette går utover det fysiske arbeidsmiljøet. 608 Oppgradering av toalettanlegg Kragerø kirke Det nåværende toalettbygget i Kragerø kirke er gammelt, trangt, har ikke varmtvann og smale dører som ikke er tilpasset funksjonshemmede. Det søkes herved om midler til et toalettbygg som oppfyller dagens krav og standard til universell utforming. Vi tenker oss å bruke «skallet» som allerede står der men at innholdet og romdelingen blir ny. 609 Oppgradering av toalettbygg i Sannidal kirke Det nåværende toalettbygget som er plassert under kirkestua i Sannidal kirke er ikke tilpasset funksjonshemmede. Det søkes om midler til oppgradering og utvidelse av toaletter som oppfyller dagens krav og standard til universell utforming. Tanken er å benytte noe av arealet der bårerommet er i dag. Begravelsesbyrået har vært med i denne prosessen og er enig i denne prioriteringen. Traktor kirkegården Traktoren på Sannidal kirkegård er fra tidlig på 1980 tallet. Deler til en så gammel traktor er vanskelig å få tak i. Dessuten er det lite lønnsomt å reparere på en så gammel maskin. En stor kirkegård med relativt mange begravelser i løpet av året, slik som Sannidal, trenger en traktor som kan brukes til mange ulike oppgaver som brøyting, fresing, strøing, søppelkjøring, transport av kirkegårdsutstyr i forbindelse med begravelse, bort kjøring av gravminner etc. Generell belysning Kragerø kirke Kistkjøle Kragerø kapell Kjølemotoren på kistekjøla på Kragerø kirkegård er ca. 40 år gammel. En så gammel motor kan stoppe når som helst. Når dette skjer må ny motor på plass i løpet av kort tid og noe mindre ombygging må påregnes. Generell belysning Kragerø kirke Den generelle belysningen i Kragerø kirke er mangelfull. På kvelder/overskyet vær i den mørke årstiden er det dunkelt og dystert. Dette medfører at det er vanskelig for mange kirkegjengere å lese i liturgibøker og salmebøker. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 102 4.7 Investeringer i regi av Kragerø havnevesen 2016-2019 Ny investeringsprosjekter i Kragerø Havnevesen for kommende planperiode 2015-2019 Tekst Kokken beboerhavn Stueren Barthebrygga Øya 14 Rørvik Tangen / Kirkebukta Tallakshavn Jernbanekaia 2016 2017 4 000 5 000 9 000 2 000 3 000 4 000 2 000 9 000 500 2 000 17 500 3 000 1 000 2018 2019 500 8 500 0 0 Totalt Foreslåtte investeringer fordeles slik i økonomiperioden. Investeringer Årlig investeringsbeløp Behov for låneopptak inntil* 2016 8 500 000 8 000 000 2017 9 000 000 9 000 000 * Havnestyret vil i sitt budsjett for 2016-2019 som fremmes som egen sak til kommunestyret, angi eksakt finansiering. Vedr. midler til investering Det foreligger mange usikre variabler rundt de neste års investeringsbehov. Dette skyldes faktorer som at reguleringsplanen for Rørvik beboerhavn ikke er ferdigbehandlet, Stuern på Stilnestangen og andre områder er ikke ferdig planlagt. Det er behov for prosjektering på flere områder for å sikre riktige investeringer. Gjentatte skifter av havnefogd har medført at grunnlagsarbeidet med investeringer har blitt forsinket, og først i 2016 vil komme tilbake til normalt nivå i den daglige drift. Investeringsbudsjettet baserer seg derfor på tidligere lagte forslag med noen justeringer. Perspektiv for 2018 og 2019 må bearbeides ytterligere i nytt havnestyre før de legges inn. Tidligere lagte rammer har allerede rom for gjennomføring av betydelige prosjekt i kommende år, og start av realisering blir viktig i 2016. Leiepriser for båtplasser er gjennomført i 2015 og har gitt inntekter som skal brukes til både oppgradering av anlegg og investeringer. Det vurderes også om utlegging av nye anlegg skal delfinansieres ved innskudd fra leietakere. Dette blir senere behandlet, også ved gjennomgangen av regulativet. Disposisjonsfondet bør styrkes, dersom det foreligger et mindreforbruk av frie midler ved utgangen av året. Dersom det ikke er dekning i disposisjonsfondet, må det gjøres en konkret vurdering om viktigheten av tiltaket forsvarer andre finansieringsløsninger, f.eks. låneopptak. Øvrige planlagte investeringer som ikke er prissatt kan kun gjøres dersom det foreligger forsvarlige finansieringsløsninger for prosjektene. Ut over dette nevnes at stipulerte utgifter er beregnet uten at det er foretatt pålagte utlysninger på anbud. Dette vil følgelig kunne påvirke kostnaden betydelig. Videre må rekkefølgen oppfattes som veiledende, basert på de føringer som finnes i dag. Disse forandrer seg fort, og Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 103 det er sannsynlig at endret fremdrift i enkelte prosjekt vil føre til forskyvning i omfang, tidspunkt og prioritet på de enkelte tiltakene. Det kan også være andre prosjekt som kan komme inn og gi behov for justeringer underveis i perioden Kort om de enkelte tiltakene: Kokken Brygge og trapp ble lettere oppgradert på forsommeren i 2015. Det er behov for ytterligere oppgradering, og det er også behov for å legge ut utriggere som erstatning for bøye og moring. Antatt kostnad inntil 300.000 ble vedtatt som ramme i 2015 budsjettet, men er ikke realisert. Stuern Etablering av «beredskap- og næringshavn» med utlegging av ca. 50 båtplasser i flytebryggeanlegg forbeholdt beredskap og håndverkere. Det planlegges med båthus, flytende eller på fast grunn, for de aktører som har behov for dette. I tilknytning til havnen planlegges opparbeiding av areal på land til parkering, miljøstasjon for bygningsavfall, bingesystem for stein, jord, sand osv., samt lokaler til lagerrom/boder for brukerne. Verkstedlokale for havnevesenets aktivitet og lagring av oljevernutstyr planlegges i samme område. Barthebrygga Kaifronten fra gammelt fergeleie til snuplassen eies (leies) delvis av havnevesenet. Dette er tidligere lagt inn i økonomiplanen, og prosjektet er under gjennomføring seint høst 2015 og vinter/vår 2016. Samtidig vil det bli gjort oppgradering av strømtilførsel til gjestebrygger. Øya 14 Kaifronten er i ferd med å falle ut i deler av lengden. Bør utbedres i felles prosjekt (heving av kaifront, p-areal og asfaltering) sammen med kommunen. Kostnad havnevesenet ca. 1,5 mill. Påfølgende bør også de tre flytebryggene med utriggere skiftes pga. alder og slitasje. Rørvik Det forventes at reguleringsplanen for området ferdigstilles sent høst 2015/tidlig i 2016. Kommunen ønsker at havnevesenet skal bygge ut og drifte p-areal og bryggeanlegg. Dette må vurderes når endelig reguleringsplan foreligger. Uviss kostnad samlet, men flytebryggeanlegg med 100 plasser er ca. 6 mill. Utfylling og kaifront samt etablering av p-areal kommer i tillegg. Må lånefinansieres helt, eller delfinansieres ved innskudd. Tangen / Kirkebukta Dette dreier seg hovedsakelig om KU sine områder i Kirkebukta og Kragerø Kommune sitt område beliggende til havnevesenets areal på Stuern. Det har vært en generell positiv interesse i Havnestyret om å delta i utviklingen av havnefronten, og at drift av kommunens kaiareal er et minimum av engasjement som skal legges ned. Ut over dette er det aktuelt å investere midler, men i hvilket omfang og til hva er ikke avklart. Tallakshavn Den ytterste boden øst i havna er forfallen og i svært dårlig stand. Denne bør rives og oppføres på nytt som lagerbod. Kostnad ca. 500.000. Jernbanekaia Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 104 Anslått behov for sikring av bæreelementer i sjø og katodesikring av armering i kaidekket, inntil 4 mill. Dette er arbeid som etter vår vurdering ikke haster veldig, men må påregnes utført i løpet av noen år. 4.8 Finansiering av investeringsbudsjettet Ordinære investeringer Selvfinansierende selvkostinvesteringer Øvrige selvfinansierende investeringer Investeringer til kirkeformål Samlede anleggsinvesteringer Egenkapitalinnskudd KLP Sum finansinvesteringer Samlede investeringer Finansieres gjennom: Mva komp investeringer i året Bruk av ubundet investeringsfond Sum finansiering utenom låneopptak Låneopptak for året 2016 57 121 36 302 23 428 1 100 117 951 2 500 2 500 120 451 2017 44 796 49 902 24 002 880 119 580 2018 19 648 8 352 0 650 28 650 2019 44 900 4 100 0 0 49 000 119 580 28 650 49 000 11 465 2 500 13 965 12 252 3 912 8 980 12 252 3 912 8 980 106 486 107 328 24 738 40 020 2017 500 500 1 000 2 000 2 000 0 2018 500 500 1 000 2 000 2 000 0 Tabell 2: Salg av anleggsaktiva i økonomiplanperioden Prosjekt Tekst 700 Salg av næringsarealer 701 Salg av festetomter 702 Salg av boligtomter Avsetning til ubundet investeringsfond Til finansiering av investeringsregnskapet Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2016 500 500 1 000 2 000 2 000 0 2019 Totalt 500 2 000 500 2 000 1 000 4 000 2 000 8 000 2 000 8 000 0 0 105 Kapittel 5 Enhetenes beskrivelser Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 106 5 Enhetenes beskrivelser 5.1 Politisk virksomhet Det avsettes midler på dette budsjettansvaret med sikte på å tilrettelegge for at kommunens politiske fora skal kunne ivareta sine politiske oppgaver. Godtgjøringene til ordfører, varaordfører og alle utvalgsmedlemmer konteres her. Størrelsen på møtegodtgjøringen er fastsatt av kommunestyret i K-sak 18/13 behandlet i møte den 14.3.2013. Kommunestyret har vedtatt en ordning med ordfører på heltid og varaordfører i 40 % stilling. Medlemmer av formannskapet, lederne av de hovedutvalgene og de fleste øvrige utvalg mottar faste årlige godtgjøringer uavhengig av møtehyppighet. Øvrige politikere får godtgjøring per møte. Samtlige godtgjøringer utbetales månedlig, Utgifter forbundet med kommunerevisjonen og kontrollutvalget føres også på politisk virksomhet. Kontrollutvalget har i møte den 31.8.15, sak 28, bedt om at det budsjetteres med utgifter til disse formålene på til sammen kr. 1 480 000 i 2016. Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden (videreføring og nye) Hovedutfordringen i planperioden vil være å sikre kommunens politiske fora gode rammebetingelser. Pågående prosjekt med saksdokumenter på nettbrett til alle sentrale politikere fortsetter. Også i 2015 har formannskapet, som også er kommunens næringsutvalg, fortsatt å legge vekt på å bedre dialogen med det lokale næringslivet Enhetens rammer og ressurser (økonomiske, personalmessige og fysiske) Områdets ramme 2016 Politisk virksomhet Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Konsekvensjustert ramme pr 1.1.2016 KOSTRABASERT innsparingskrav 0,5 % effektiviseringskrav Områdets tildelte ramme for 2016 Budsjett Resultat 4 873 736 0 -9 780 4 863 956 5.2 Tilskudd Budsjettkapittelet administreres av rådmannen med utgangspunkt i konkrete bevilgningsvedtak fattet av kommunestyret. Kapittelet inneholder forslag til overføringer til ulike formål. Overføringer til kulturformål, til barne- og ungdomsarbeid og næringsarbeid budsjetteres imidlertid av de virksomhetene som har ansvar for disse tjenestene. Det føres verken investerings- eller lønnsutgifter på dette budsjettansvaret. En har mottatt innspill fra noen av de eksisterende tilskuddsmottakere. Nedenfor refereres det fra disse innspillene. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 107 Tilskudd til Kragerø velferdssenter: Ved budsjettbehandlingen for 2015 ble Kragerø velferdssenter innvilget tilskudd pålydende kr 88 000,-. I e-post, datert 30/9-15, til Kragerø kommune tilkjennegir styreleder for Velferdssenteret, Nils Kjell Sandvik, blant annet følgende om behovet for tilskudd i 2016: «Velferdssenteret framstår i dag som nyoppusset, og senteret er et meget brukervennlig lokale både for foreningene som driver senteret, og til utleie for å spe på budsjettet. Senteret er i bruk mange ganger i uka til seniorgymnastikk, sosiale sammenkomster, foreningsmøter og noe utleie. I følge kasserer Brit Sjetne har Velferdssenteret en tilfredsstillende økonomi, i hovedsak takket være økonomisk støtte fra Kragerø kommune. Som styreleder vil jeg gjerne anmode om at den økonomiske støtten til Kragerø velferdssenter på Kirketomta tas videre inn på 2016 budsjettet. Uten kommunal støtte vil driften av senteret bli helt barbert, eller opphøre fullstendig. Jeg ber om tilbakemelding dersom kommunen trenger en mer utfyllende søknad.» Tilskudd til Kragerø Frivilligsentral: Ved budsjettbehandlingen for 2015 ble Kragerø velferdssenter innvilget tilskudd pålydende kr 278 000,-. I e-post datert 9/10-2015 tilkjennegir daglig leder for Frivilligsentralen, Solveig Kivle følgende: «Kragerø Frivilligsentral har gjennom mange år bidratt til å lette hverdagen for mange eldre og uføre i kommunen vår. De siste årene har hovedvirksomheten bestått i utkjøring av varm mat 6 dager i uken til omsorgsboligene og 3 dager i uken til hjemmeboende som ikke selv er i stand til å lage middag. Vi utfører også andre arbeidsoppgaver for dem som selv ikke er i stand til å utføre disse, så som snømåking, strøing, gressklipning og mindre oppgaver som å skifte lyspærer og lignende. Siden høsten 2014 har Frivilligsentralen «levert» Lyttevenner til et par av skolene i kommunen. Dette er et tilbud som skal styrke lesegleden hos elever og som bidrar til brobygging mellom generasjoner. Mange pensjonister finner en meningsfull oppgave i dette. I mars flyttet frivilligsentralen til nye lokaler i Kirkegata 9 og startet samtidig opp en brukttøysbutikk – OmAtt, som drives av frivillige. I samarbeid med Læringssenteret i kommunen har 10-15 fremmedspråklige språktreningsplass i butikken. Lokalene i Kirkegata 9 fungerer som møteplass på tvers av nasjonalitet, kultur og alder og har blitt et viktig tilskudd til integrering for nye landsmenn. Frivilligsentralen har en ansatt i full stilling som administrerer, organiserer og legger til rette for virksomheten, - opp mot 45 frivillige genererer ca. 3 årsverk til beste for eldreomsorg, integrering og meningsfull hverdag for mennesker som har falt utenfor arbeidslivet i hele eller deler av livet. Takket være det kommunale tilskuddet har virksomheten kunnet foregå gjennom mange år. I tillegg til tilskuddet fra Kulturdepartementet er tilskuddet fra Kragerø kommune en viktig forutsetning for driften av Kragerø Frivilligsentral, og det søkes derfor om at det kommunale tilskuddet videreføres i neste budsjettperiode.» Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 108 Tilskudd til Delecto AS: Kommunal bevilgning til Delecto AS utgiftsføres på tilskuddskapittelet. I brev datert 15.10.2015 har daglig leder for Delecto AS, John Håvard Seland, bidratt med følgende innspill til budsjettet: «Delecto er kommunens arbeidsinkluderingsbedrift. Med sine ulike kurs og tiltak gir Delecto tilbud om: avklaring arbeidspraksis varig tilrettelagt arbeid arbeidsformidlingsbistand til personer som har falt ut av eller som ikke har kommet seg inn i arbeidslivet. Hovedmålet er å få folk i arbeid. Men for mange er det behov for avklaring, motivasjon og kartlegging av muligheter før en kan komme seg i arbeid. En del personer har behov for et varig tilrettelagt arbeidstilbud. Årlig får mellom 150 og 200 personer et kortere eller lengre tilbud ved bedriften. Antallet kan variere noe fra år til år avhengig av hvor mange kurs bedriften får tildelt. Bedriften gir daglig produksjonsarbeidstilbud internt til ca. 50 personer og følger opp ca. 50 personer eksternt. Kursvirksomhet kommer i tillegg. Delecto har etter hvert bygget opp kompetanse og ressurser som gir mulighet for varierte arbeidsinkluderingstiltak for en rekke grupper mennesker. Bedriften har en personalgruppe på 17 personer. Delecto får av Kragerø kommune betalt for: - 25 VTA-plasser (Varig Tilrettelagt Arbeid) kommunal medfinansiering - Arbeidstilbud til unge med psykiske lidelser. (Kommunale psykiatriplasser) Betalingen fra Kragerø kommune til VTA er i h.h.t. samarbeidsavtalen mellom NAV og Kragerø kommune fra 27.12.2002. Det er avgjørende viktig at denne finansieringsavtalen opprettholdes slik at antall VTA-plasser videreføres. Bedriften har 25 plasser som er fylt opp hele tiden. Delecto har til enhver tid et overbelegg på 5 – 10 arbeidstakere og 10 – 15 på venteliste. Betalingen for psykiatriplassene skal dekke 3 plasser. Det er til enhver tid inne 5 – 8 personer inne på disse. Fortrinnsvis unge, som har dette som eneste tilbud i tillegg til behandling hos psykolog eller psykiater. Bedriften har 19 APS-plasser (Arbeidspraksis) og har fram t.o.m. 2015 hatt 36 AB-plasser (Arbeid med Bistand). Dette er tiltaksplasser som er statlig finansiert. Arbeid med Bistand-tiltaket er gjort om til Oppfølging og er lagt ut på anbud. Anbudsfristen var 25. september 2015. Delecto har lagt inn tilbud sammen med GREP Grenland AS og Keops KF (Porsgrunn kommune). Dette for å kunne dekke område nr. 1 som omfatter kommunene Porsgrunn, Bamble, Kragerø og Drangedal. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 109 Delecto er også, sporadisk, kursarrangør for ulike AMO-kurs. Dette er kurs som også legges ut på anbud. For noen av AMO-kursene er Delecto underleverandør for GREP Grenland AS. Den store utfordringen er å finne arbeidsplasser som kan gi varig ansettelse til personer med nedsatt og/eller ustabil arbeidsevne. Både fordi antall arbeidsplasser er begrenset lokalt, men også fordi arbeidslivet er krevende m.h.t. effektivitet, stabilitet, omstilling og service. Vi henvender oss derfor også til arbeidsgivere i omkringliggende kommuner og oppfordrer våre jobbsøkere til å tenke fleksibilitet og mobilitet. Det er også en løpende utfordring daglig å ha tilstrekkelig med arbeidsoppdrag til ca. 50 personer i de ulike tiltakene som får interne arbeidstilbud. Regjeringen gjennomfører store endringer i vår bransje. Arbeid med Bistand er, som nevnt, lagt ut på anbud. Det er varslet store endringer i APS-tiltaket som endres til AFT (Arbeidsforberedende Trening). Ustabilitet og mindre forutsigbarhet vil selvsagt gi oss større press på vår drift. Det er også varslet endringer av VTA (Varig Tilrettelagt Arbeid).» Tilskudd til Kragerø Fjordbåtselskap IKS / tilskudd til «seine kveldsruter.» Kragerø kommunes andel av kapitalkostnadene til MF Kragerø utgiftsføres på dette budsjettansvaret. Kommunestyret har tidligere forpliktet seg på å dekke 1/3 av de samlede rente- og avdragskostnadene til fergen. Resterende kostnader deles likt mellom Telemark fylkeskommune og selskapet selv. Ved budsjettbehandlingen for 2015 ble det budsjettert med kroner 800 000,- til formålet. Etter anmodning har daglig leder for Kragerø Fjordbåtselskap IKS gitt slike opplysninger, i e-post datert 9.10.2015, om faktiske rentekostnader i 2015 samt forventede kostnader i 2016: «Faktura av 09.01.2015 – totalsum kr. 574.309 – herav 2015 renter og avdrag kr. 191.436 Faktura av 09.04.2015 kr. 549.587 Faktura av 09.07.2015 kr. 552.577 Ikke mottatt faktura av 09.10.2015 (kommer en av dagene, men anslås til) kr. 552.044 Faktura som ankommer 09.01.2016(2/3 deler hører til 2015) anslås til kr. 368.029 Totalt for 2015 kr. 2 213 673 Kragerø kommunes andel for 2015 anslått til kr. 2 213 673 : 3 kr. 737 891 Det er ikke kommet signal fra KLP ang rente endring for 2016 enda, så jeg velger å budsjettere med samme beløp som i 2015.» I formannskapets møte den 16.6.2015 ble mulighetene for evt. kommunal støtte til Fjordbåtselskapets anskaffelse av et mindre fartøy drøftet. Det ble gitt uttrykk for at Kragerø kommune ikke hadde slike muligheter. Samtidig ble det framholdt at det kommunale tilskuddet til «seine kveldsruter» ville bli videreført i kommende 8 års periode. Under henvisning til at tilskuddet ikke representerer en forpliktelse for kommunen, ble videreføringen av dette ansett som kommunens bidrag til nyanskaffelsen. Overføringer til Den norske kirke og til kirkegårdsformål: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 110 Kommunale bevilgninger til Den norske kirke og til kirkegårdsformål utgiftsføres på tilskuddskapittelet. En finner det riktig å vie kirkelig fellesråd oppmerksomhet på linje med kommunens driftsenheter. Mottatt innspill er derfor i sin helhet inntatt i budsjettdokumentet, jf. kap. 6 - Kragerø kirkelige fellesråd. Videre er fellesrådets forslag til investeringer innarbeidet i investeringsbudsjettet for Kragerø kommune. Tilskudd til Kirkens Bymisjon Kragerø: I e-post datert 16/10-2015 tilkjennegir virksomhetsleder for Kirkens Bymisjon i Kragerø, Kari Sveberg, følgende: «Kirkens Bymisjon driver som kjent kafe i P.A Heuchs gate. Vi har åpen kafe 4 dager hver uke hvor vi serverer kaffe, smørbrød og middag. Smakfull og næringsrik middag serveres en gang i uka og da er det ca. 30 mennesker til bords. Vi deler også ut ca. 50 matposer i uka. Deriblant henter Psykisk Helse og bofelleskapet på Sjåen matposer til sine klienter. I tillegg samler vi kjøttvarer o.l. i større kvanta som vi gir til Sjåen for at de kan lage felles måltider til sine beboere. Blant gjestene våre er det rusavhengige, syke, ensomme og fattige innbyggere i Kragerø. Tidligere var rusavhengige den største gruppa blant gjestene, men vi ser at det stadig er flere av de andre nevnte gruppene som oppsøker oss. I 2014 gjennomførte vi oppgradering av kjøle- og frysekapasiteten. Vi pusset også opp kjøkkenet og kafedelen. Det førte til et løft som både gjester og frivillige nyter godt av. Kirkens Bymisjons arbeid skal preges av respekt, omsorg og ikke minst verdighet. Med oppussingen synes vi at vi har klart å skape større verdighet for de som besøker oss. Vi har et godt samarbeid med kommunens rusteam. I høst har vi gjennomført opplæring i matlaging med deltakere hvor vi har brukt Bymisjonens kjøkken og kompetanse på matstell. Vi synes at det har vært lærerikt både for deltakerne, men også for rusteamet og virksomhetslederen i Bymisjonen. Denne aktiviteten vil fortsette slik at gjester/deltakere får kunnskap og trening i å tilberede maten de får fra Bymisjonen hjemme hos seg selv. Vi har arrangert turer med både Redningsskøyta og «Kragerø». Turen med Redningsskøyta ga flere gjester en flott opplevelse i høy sjø og ruskevær. «Kragerø» spanderte tur på gjestene til Jomfruland hvor vi hadde med pølser, kakao og gitar. En fin dag med rullesteiner, «Nøkken» og et varmt besøk på skolestua. MS Victoria spanderte også tur fra Lunde til Skien med gjester og frivillige. Vi er avhengige av spesielt to ting for å drive vårt arbeid. Det ene er tilskuddet fra kommunen. Det andre er våre 35 frivillige som gir av sin fritid for å arbeide i kafeen eller bidra med andre oppgaver som f.eks. hente mat i butikkene. Vi får mest mat fra begge Kiwi-butikkene, men vi henter også mat fra Joker, Rema 1000 og Coop Extra i Sannidal, i tillegg til Skagerrakfisk og Vidar`s Bakeri. Delecto henter også mat for oss fra begge Kiwi-butikkene to dager i uka. Vi har gode hjelpere og med kommunens bidrag ser vi at arbeidet vårt er viktig for mange mennesker i vår fine, lille by.» Tilskudd til Senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 111 Ved budsjettbehandlingen for 2015 ble Senter mot seksuelle overgrep i Telemark innvilget et tilskudd pålydende kr 32 000,-. I brev datert 20/8-2015søker Senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark ved daglig leder Inger Lise Stølsvik om støtte til drift av senteret for regnskapsåret 2016. I søknaden opplyses følgende: «Senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark søker herved om støtte til drift av senteret for regnskapsåret 2016. Etter retningslinjer fra direktoratet søker vi om tilskudd fra kommunen på kr. 3,- pr. innbygger, som for Kragerø beløper seg til kr. 32.000,-. Vi gjør oppmerksom på at vi har foretatt en liten navneendring, så for dem som skulle være i tvil, så er vi samme senteret som tidligere år har hatt navnet Senter mot seksuelle overgrep i Telemark. Navneendringen er en tilpasning til landets øvrige senter, for å skape større likhet og gjenkjenning. Det er ingen organisatoriske eller innholdsmessige endringer. For hver krone som bevilges lokalt fra kommunene, utløses det fire kroner fra BufDir. Kommunenes bidrag fungerer altså som en egenandel på 20 % i forhold til statlige bevilgninger. Om kommunene ikke bidrar til opprettholdelsen av tilbudet vårt, vil det heller ikke komme statlig bidrag. Det er derfor avgjørende for brukerne våre at kommunene deltar i det spleiselaget vår finansieringsordning er tuftet på. Vi opplever svært stor økning og pågang av mennesker som har behov for hjelp etter opplevde overgrep. Vi er et lavterskeltilbud, som er gratis for brukerne, uten krav til henvisning og hvor det er mulig å få hjelp uten ventetid. Senteret har eksistert i 16 år, og skal være en støtte for seksuelt krenkede menn og kvinner og deres pårørende. Vi er organisert som en trosmessig og politisk nøytral stiftelse, lokalisert i Skien, men brukerne våre kommer fra hele fylket. Vårt senter er det eneste i sitt slag i Telemark, og det finnes tilsvarende i alle landets fylker. På grunn av tidligere misforståelser, presiseres det at vårt tilbud ikke er det samme som voldtektsmottak/ overgrepsmottak. Overgrepsmottakene skal foreta bevissikring, og sørge for at den utsatte får oppfølgning, og da vil det ofte være tilbud som vårt det henvises til, hvor vi hjelper dem med videre bearbeiding av opplevelsene. Vi har ellers tilbud om undervisning og veiledning til kommunens ansatte som kan komme i kontakt med problematikken og vi har et undervisningsopplegg for 6 og 9-trinn som kommunene fritt kan benytte seg av. Vi har som krisetiltak plikt til å rapportere til BufDIR hvert år, med revidert regnskap, budsjett og statistikk over antall henvendelser til senteret. Dette inkluderer også rapportering av hvilke kommuner som bevilger oss midler. Vi ber om at søknaden blir behandlet politisk i forbindelse med årsbudsjett og handlingsplan, og innenfor de frister vi har for søknad om statstilskudd, som er innen utgangen av februar 2016. Bevilgende midler etter denne tid, vil ikke komme med i beregningen for statlige bevilgninger. Vi kommer gjerne og informerer det politiske miljø om vårt tjenestetilbud.» Utover ovenstående har Kragerø kommune mottatt årsrapporten for 2014 som vedlegg til søknaden. En har i tillegg mottatt nedenstående tilskuddssøknad fra organisasjonen Amathea som ikke tidligere har mottatt økonomisk støtte fra Kragerø kommune: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 112 Stiftelsen Amathea-Veiledningstjenesten for gravide i Telemark søker med dette om driftstilskudd på 5 000,- for året 2016. Stiftelsen Amatheas virksomhet er forankret i Lov om svangerskapsavbrudd § 2, 1.1edd: "Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg." Stiftelsen Amatheas formål er nedfelt i stiftelsens vedtekter § 2: Stiftelsen Amathea er en landsdekkende helsetjeneste som arbeider i henhold til Lov om svangerskapsavbrudd. Stiftelsen Amathea tilbyr: - informasjon og veiledning ved valg knyttet til svangerskap og abort - samtale underveis og etter fullført svangerskap samtale før og etter abort Stiftelsen Amathea tilbyr tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å forebygge uønsket svangerskap og abort. Stiftelsen Amathea bidrar videre til utvikling av ny kunnskap og økt kompetanse i samfunnet knyttet til kvinnehelse og psykososiale utfordringer ved uønsket svangerskap og abort. Stiftelsen Amatheas tjenestetilbud er en del av de regionale helseforetakenes arbeid med å oppfylle retten kvinner har til informasjon og veiledning med hjemmel i Lov om svangerskaps-avbrudd. Stiftelsen Amathea er den eneste virksomheten i Norge som har veiledning overfor kvinner som har blitt uplanlagt gravide, som primæroppgave. Stiftelsen har over 35 års erfaring på dette området. Det er et lavterskeltilbud og alle våre tjenester er gratis for brukeren. Stiftelsen Amathea har veiledningskontor i 13 av landets fylker. Ledelse og administrasjon holder til i Oslo. 12014 ble det gitt 11.251 konsultasjoner ved våre kontorer. Stiftelsen Amathea drives i all hovedsak gjennom bevilgninger fra det offentlige; Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene (RHF), fylkeskommunene og kommunene. Stiftelsen Amathea har en landsomfattende telefontjeneste som betjenes alle hverdager kl. 0820. Vi tilbyr også gratis kondomer og graviditetstesting. Mer informasjon finnes på våre nettsider www.amathea.no. Det er et politisk mål at det blir gitt undervisning til konfirmantgrupper, ungdomsskoler, videregående skoler og høyskoler om seksuell og reproduktiv helse. Stiftelsen Amathea søker å gi kunnskap om en trygg seksuell helse og om prevensjonsmetoder for slik å forebygge uplanlagte svangerskap. Se vårt undervisningsopplegg på www.ungoggravid.no Stiftelsen har gjennom flere år arbeidet målrettet og kontinuerlig med å utvikle gode metoder og tilbud til ungdom, kvinner og par med minoritetsbakgrunn. Målet er å sikre de likeverdige helsetjenester. Stiftelsen Amathea ønsker Samhandlingsreformens invitasjon til samarbeid mellom organer velkommen, og er en medaktør på den forebyggende arena. Stiftelsen Amathea er et lavterskeltilbud til alle og arbeider aktivt for å skape trygg seksualitet blant alle. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 113 I Stiftelsen Amatheas brukerundersøkelse for 2014 oppsummerer Marit Knapstad (Psykolog, UBI): Nesten alle som svarte opplevde at det var satt av god tid til dem, at de fikk snakket om det som var viktig og at de hadde tillit til den de snakket med, og uttrykte at vedkommende viste innsikt i de problemer som ble presentert. Nesten alle ville også anbefale Amathea til andre. Stiftelsen Amatheas veiledningskontor for Telemark ligger i Rådhusgata 2 i Skien. Veiledningskontoret har åpent mandag—fredag 08.30-16.00. Nøkkelopplysninger om kontorets drift i 2014: 701 klientkonsultasjoner Etterabortsamtaler Svangerskapskurs for gravide kvinner Mor/barn grupper Undervisning for totalt 203 elever/studenter Undervisning for 106 elever ved voksenopplæringen Samarbeid med helse- og sosialtjenesten i kommunene Foredrag/informasjon Telemark Røde Kors Undervisning ved introduksjonsprogrammet hos NAV Skien. Undervisning for 622 nyankomne flyktninger som følger pålagt introduksjonsprogram. Vedlagt er Stiftelsen Amatheas årsrapport for 2014. Vi håper på positiv behandling av søknaden. Overføring av driftstilskudd: Bankkontonr. 8200.01.78639 I arbeidet med budsjettet for 2016 har en forholdt seg til følgende ramme: Områdets ramme 2016 Tilskudd Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Konsekvensjustert ramme Budsjett Resultat 10 974 504 KOSTRABASERT innsparingskrav 0 0,5 % effektiviseringskrav 0 Områdets ramme for 2016 10 974 504 Rådmannen har lagt til grunn at kommunestyret ønsker å tilgodese tidligere innarbeidede tilskuddsformål med årlige bevilgninger. Tilskuddene foreslåes i hovedsak videreført uendret fra 2015, korrigert for lønns- og prisvekst med en deflator på 2,7 %. Når det gjelder tilskuddene til: Senter mot incest og seksuelle overgrep, kapitalkostnader MF Kragerø og tilskudd til trossamfunn tar imidlertid budsjetteringen utgangspunkt i søkt beløp eller estimerte kostnader. Rådmannen finner ikke å ville fremme forslag om å tilgodese nye tilskuddsmottakere i 2016. Usikkerheten på dette budsjettkapittelet er for øvrig avgrenset til å omfatte kommunens andel av kapitalkostnaden til MF Kragerø og tilskuddene til trossamfunn. Det vises her til det forhold at kapitalkostnadene påvirkes av rentenivået og tilskuddet til trossamfunn av de faktiske kostnadene til den Norsk kirke. Rådmannen fremmer etter dette forslag om slike tilskudd/overføringer for 2016: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 114 Tilskuddsformål Forslag til bevilgninger for 2016 Bevilgninger i 2015 Tilskudd Kragerø Velferdssenter Tilskudd Kragerø Frivilligsentral Tilskudd Delecto AS Kragerø Fjordbåtselskap IKS, tilskudd til rente- og avdragskostnader ny ferge Kragerø Fjordbåtselskap IKS, tilskudd til «seine kveldsruter» Overføring til Havnevesenet til vedlikehold av kommunale brygger Overføring til Den Norske Kirken Overføring til kirkegårdsformål Tilskudd til Kirkens Bymisjon Tilskudd til trossamfunn Tilskudd til Senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark Amathea – Veiledningstjenesten for gravide Sum tilskuddsramme 88 000 278 000 1 633 500 90 500 285 500 1 677 500 800 000 740 000 241 000 247 500 108 000 5 306 000 1 218 000 324 500 657 000 111 000 * 5 449 000 1 251 000 333 000 757 504 32 000 32 000 0 0 10 685 982 10 974 504 *Tilskuddet til kirkelig fellesråd innbefatter et midlertidig årlig tilskudd på kr. 300 000,- for 2015 og 2016 bevilget av kommunestyret ved budsjettbehandlingen i desember 2015. Beløpet ble gitt til utvending maling av kirkene i Sannidal og på Helle. Midlertidige bevilgninger ble gitt over driftsbudsjettet som følge av at maling av bygg ikke kan utgiftsføres i investeringsregnskapet. 5.3 Felles administrasjonskostnader På budsjettansvar 1200 føres administrative fellesutgifter for hele Kragerø kommune. Det føres verken investerings- eller ordinære lønnsutgifter på dette budsjettansvaret. Kapittelet administreres av rådmannen etter vedtak i kommunestyret. Tertialrapportering finner sted til formannskapet. Situasjonsbeskrivelse Kontingenter, avgifter, gebyrer og lisenser utgjør brorparten av de administrative felleskostnadene. Dette er utgifter som kommunen i beskjeden grad kan påvirke dersom medlemskapene ønskes opprettholdt. Det konkrete budsjettforslaget for 2016 er i hovedsak basert på innhentede opplysninger om kostnadsbildet neste år. Der hvor det ikke har vært mulig å framskaffe slik informasjon, har en lagt til grunn inneværende års utgifter korrigert for lønns- og prisvekst med en deflator på 2,7 %. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 115 I arbeidet med budsjettet for 2016 har en forholdt seg til følgende ramme: Områdets ramme 2016 Administrative felleskostnader Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Budsjett Resultat Konsekvensjustert ramme 1.1.2016 2 783 906 KOSTRABASERT innsparingskrav 0 0,5 % effektiviseringskrav 0 Områdets tildelte ramme for 2016 2 783 906 Rådmannen fremmer forslag om at de administrative felleskostnadene budsjetteres slik: Utgiftsformål Kragerø kommunes andel av kostnadene forbundet med Arbeidsgiverkontrollen i Grenland Kontormateriell mv. Annonse, reklame, informasjon Avgifter, gebyrer, lisenser Ulike forsikringer Kostnader forbundet med leasing av bil Felles konsulentkostnader Sum Bevilgninger i 2015 Forslag til bevilgninger i 2016 507 500 124 000 12 000 508 500 137 906 12 000 1 985 478 1 975 500 45 000 50 000 50 000 50 000 0 50 000 2 654 500 2 783 906 Nærmere opplysninger om de ulike utgiftspostene: Til andre kommuner: Kragerø kommune har inngått avtale med Grenlandskommunene om felles arbeidsgiverkontroll (AiG). Budsjetterte annonsekostnader er knyttet til fellesutgifter ved annonsering i lokal- og fylkesavisene. Samlede utgifter til gebyrer, lisenser mv. forventes å utgjøre kr 1 975 500. Denne utgiftsposten «skjuler»: Medlemskap i Vestmar Bedriftshelsetjeneste, medlemskontingenter til KS, nettoutgifter til OU-tiltak, utgifter til Kopinor vedr. administrasjon og drift og Kragerø kommunes lisensutgifter til ”Bedrekommune.no”. 5.4 Rådmannen – stab og støtte Rådmannsnivået Rådmannsnivået består av rådmannen og kommunalsjefen. Deres oppgaver er beskrevet under kapittel 2.2 Administrativ organisering. Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har rådmannsnivået et nettobudsjett på kr 3 624 888 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 116 Rådmannen – stab og støtte Enhetens ramme 2016 Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Budsjett Resultat Konsekvensjustert ramme 1.1.2016 35 658 692 KOSTRABASERT innsparingskrav -337 000 0,5 % effektiviseringskrav -183 094 Rådmannens saldering: Kommunereformarbeid 2016 100 000 Arkiv IKA Kongsberg 375 000 Virus/spamfilter IKT 100 000 Bemanning dokumentsenter 400 000 Uttrekk for statliggjøring av skatteoppkrever fra 1.6.2016 -1 296 000 Enhetens tildelte ramme for 2016 34 817 598 Endringene fra konsekvensjustert ramme til endelig ramme er omtalt i kapittel 3.2 Fordeling av enhetenes rammer 2016 -2019. Direkte plassert under rådmannsnivået finner vi følgende fagavdelinger og fagområder: PERSONAL Avdelingens ansvarsområde Personalavdelingen skal bidra til å utvikle en helhetlig personal-, lønns og arbeidsgiverpolitikk, og bidra til god personalforvaltning ihht gjeldende lov- og avtaleverk, samt vedlikehold av oppdaterte lover og forskrifter. Personalavdelingen har videre ansvar for å bistå øvrige ledere i arbeidsgiverspørsmål, HMSspørsmål, ved tilsettinger og evt. oppsigelser, sykefraværsoppfølging- og AKAN oppfølging, lønns- og tvisteforhandlinger og pensjonspørsmål. Det bistås ved lønnsforhandlinger og avdelingen har ansvaret for utbetaling av lønn og føring av lønn i regnskapet for kommunen, havnevesenet og kirken, samt ansvar for innkreving av refusjon sykelønn og foreldrepenger fra NAV. Avdelingen administrerer kommunens elektroniske HMS/kvalitetssystem, med oversikt over alle avviks- og skademeldinger, både når det gjelder kvalitet og HMS. HMS/kvalitetssystemet benyttes også til risikoanalyser, spørreundersøkelser, lederevalueringer og som beredskapshåndbok. Det er i tillegg her alle retningslinjer, prosedyrer, personalhåndbok og HMS håndbok er lagret – lett tilgjengelig for alle ansatte og ledere. Kragerø kommune abonnerer på et system kalt «bedre kommune», utviklet av kommuneforlaget som benyttes til gjennomføring av brukerundersøkelser. Dette administreres også av personalavdelingen. Knyttet til arbeidet med kommunens kompetanse- og rekrutteringsplan, er det avsatt en halv stiling. Denne ressursen blir benyttet å følge opp enhetenes kompetanse- og rekrutteringsutfordringer og delvis til å forestå intern opplæring av ledere og ansatte. Avdelingen har også koordinerings- og økonomiansvar for lærlingeordningen i kommunen. Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden Digitalisering av lønns- og personalarbeidet er godt i gang, og vil være en del av kvalitet- og utviklingsutviklingsarbeidet også i 2016. I tillegg til å bedre kvaliteten, vil disse endringene på sikt bidra til økt effektivitet, både i personalavdelingen og i organisasjonen. Dette utviklingsarbeidet og prosjektene fordrer også stadig påfyll av kompetanse i avdelingen Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 117 Avdelingens rammer og ressurser Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har personalavdelingen et nettobudsjett på kr 13 707 256. Det er 6,5 årsverk ved personalavdelingen, i tillegg til personalsjefen. Kompetansen blant de ansatte spenner seg fra lang erfaring innen fagfeltet til mastergrad innen ledelse og økonomi/administrasjon. Det vil være nødvendig med kunnskapspåfyll i form av deltakelse på kurs og faglig oppdatering på de områdene som avdelingen er tillagt hovedansvaret for. Personalavdelingen har hatt stor turnover på ledelsessiden siste 1 ½ år, og det har vært krevende for avdelingen. Dette har gått utover utviklingsarbeidet og langsiktig planlegging. Det er ikke budsjettmidler for å opprettholde nivået med 12 lærlinger for 2016. Det vil bli søkt om at ovennevnte tilskudd fra fylkeskommunen for inntaket av 5 nye lærlinger høsten 2015 blir videreført i 2016. Likevel, slik lærlingeordningen er økonomisk organisert i kommunen, vil det ikke være rom til å ta inn mer enn 3 nye lærlinger høsten 2016. Det betyr at vi står i fare for å gå ned fra 12 til maks 10 lærlinger målt pr. 1.1. 2016. Med bakgrunn i avsnittet over om lærlinger, har det høst 2015 satt i gang et prosjekt med støtte fra fylkeskommunen. Dette omhandler flere ting, men i denne sammenheng er det et mål å finne ut hva lærlingene er med på å skape av verdier (primært økonomiske i denne sammenheng). I følge lovverket skal halvparten av læretida i snitt være produksjon, og som de er lønna for, mens den andre halvdelen er opplæring. Det er prosjektets langsiktige mål at halvparten av læretida er verdiskapning som skal kunne framkomme i budsjetter og regnskap. Vi er et godt stykke unna det målet pr. i dag, men lærlinger er en viktig ressurs og det kan ligge et stort økonomisk potensiale i å få synliggjort verdiskapingen på en bedre og god måte. ØKONOMIAVDELINGEN Avdelingens ansvarsområde Økonomiavdelingen har ansvaret for bokføring og avslutning av kommuneregnskapet, regnskapet til Kragerø Havnevesen og Kragerø kirkelige fellesråd. I tillegg fører avdelingen regnskapet for noen legater og menighetsrådene. Avdelingen foretar fakturering av krav på grunnlag av filer fra forsystemer eller annet grunnlagsmateriale. Kommunens finansreglement med finansplasseringer, låneopptak og rapporteringer ivaretas av avdelingen. Økonomiavdelingen er sentral i arbeidet med løpende økonomirapportering og utarbeidelse av budsjett og økonomiplan. En sentral oppgave gjennom flere år har vært å ta i bruk ny teknologi for mest mulig rasjonell og digitalisert regnskapsføring. Det strategiske arbeidet knyttet til kommunale innkjøp er lagt til økonomiavdelingen. Økonomiavdelingen er representert i samarbeidsrådet for Grenlandskommunenes innkjøpsenhet (GKI). Skatteavdelingen, som er en del av økonomiavdelingen, har som sin hovedoppgave innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift. Faglig overordnet for dette arbeidet er Skatt Sør og administrativt overordnet er økonomisjefen. Skatteregnskapet føres i eget felles system for hele landet. Avdelingen har også ansvaret for all innkreving av kommunale krav. På dette området er økonomisjefen overordnet både faglig og administrativt, men det faglige utøves i det daglige av skatteoppkreveren. Arbeidsgiverkontroll er ivaretatt av interkommunalt selskap: Arbeidsgiverkontrollen i Grenland. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 118 Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden Fra 2007 da kommunen tok i bruk nytt og moderne økonomisystem, har det blitt jobbet systematisk med effektivisering av regnskapsføring og økonomistyring med god effekt som har blitt tatt ut i reduksjon av stillinger og nye arbeidsoppgaver. I planperioden vil man fortsatt ha fokus på dette, og i løpet av planperioden forventes at alle innkjøp er digitalisert gjennom eHandelsverktøyet Avdelingens rammer og ressurser Skatteavdelingen 3,5 stillinger, herav 1 til innkreving kommunale krav. Regnskap og innkjøp: 3,8 stillinger. Økonomi og ledelse: 1 stilling. 8,3 stillinger For fremtiden vil alle stillinger i utgangspunktet kreve høyskoleutdanning (3 år). Av de ansatte i dag har 6 utdanning på dette eller tilnærmet nivå, øvrige 3 har utdannelse og realkompetanse som er tilfredsstillende og tilstrekkelig. Kompetansen søkes sikret gjennom jevnlige oppdateringskurs på forskjellige områder. Det er ikke avdekket behov for videreutdannelse. Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har økonomiavdelingen et nettobudsjett på kr 4 058 003. I regjeringens statsbudsjett 2016 er det lagt opp til at skatteoppkreverfunksjonen overføres til staten fra 1. 6. 2016. I den forbindelse er det trukket kr 1 296 000 i rammeoverføringen til Kragerø kommune som medfører at tilsvarende beløp er trukket ut av budsjettrammen for økonomiavdelingen. IKT- AVDELINGEN Avdelingens ansvarsområde Kommunens IKT avdeling en del av Rådmannens Stab og Støtte, og er lokalisert på Tangen. Avdelingen har ansvar for å brukerstøtte, drifte og vedlikeholde av kommunenes samlede IKT-systemer herunder nett og server -infrastruktur, klienter(PC, nettbrett, fast og mobil – telefoni), skrivere/kopimaskiner samt AV-utstyr. Bruk av IKT verktøy representerer en nødvendighet i kommunal tjenesteproduksjon. Fagapplikasjonene til brukerne som elektronisk journal system i Omsorg er blant de viktiges tjenestene avdelingen leverer. I tillegg foretar avdelingen innkjøp av alt IKT-utstyr til kommunale virksomheter og er en viktig bidragsyter i alle investeringsprosjekter der IKT blir berørt. Nasjonale og lokale målsettinger for tjenestene KS har i 2013 utarbeidet en Digitaliseringsstrategi 2013–2016 for kommuner og fylkeskommuner. En ønsker at kommuner skal kunne bruke digitaliseringsstrategien i prosessen med å lage egne lokale strategier med tilhørende handlingsplaner. Regjeringens Digitaliseringsrundskrivet påpeker at det er et nasjonalt mål at kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal være nettbasert. Videre er det henstilt til å ta i bruk nasjonale felleskomponenter som ID-porten, Altinn, digitale postkasser og register over digital kontaktinformasjon. I tillegg henstilles det til å bruke statens overordnende arkitekturprinsipper i utvikling av nye løsninger. Digitaliseringsrundskrivet setter og fokus på informasjonssikkerhet, planlegging og styring samt gevinstrealisering. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 119 Det er utarbeidet og iverksatt en forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. Forskriften gjelder IKT-løsninger som retter seg mot allmennheten i Norge og setter krav til nettløsninger og automater (enheter for kjøpe en vare eller få utført en tjeneste). IKT vil ta dette med i arbeidet med utvikling av egen digitaliseringsstrategi og vil følge anbefalingene i utarbeidelse av tjenestene som er relevante. Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden Avdelingen har siden 2014 hatt som målsetning å lage vår egen digitaliseringsstrategi, men denne er blitt utsatt i påvente av en rapport på IKT kostnads- og modenhetsanalyse utarbeidet av PA Consulting. Arbeidet med Digitaliseringsstrategi for Kragerø kommune 2016-19 er nå i gang og den ferdige planen er forventet å legges frem våren 2016. Brukerinvolvering Som nevnt er det utarbeidet en rapport på IKT kostnads- og modenhetsanalyse fra PA Consulting. Rapporten baser seg på innsamlede data om kostnader og tjenesteomfang fra avdelingen, men og brukerundersøkelser fra utvalgte sektorer samt publikum og elever. Resultatene viser at ansatte er ganske fornøyd med IKT-tilbudet i Kragerø kommune, men at det finnes helt klart rom for forbedring. Særlig innen helse og velferd og blant elevene i skolen er det noe lavere tilfredshet. Det er allerede satt i gang tiltak for å forbedre dette, men det vil særlig være fokusert på forbedring av tjenestetilbudet i digitaliseringsstrategien. Det blir utført en årlig intern brukerundersøkelse blant de ansatte i kommunen hvor de har anledning til å gi tilbakemelding på om IKT-verktøyet fungerer tilfredsstillende for arbeidet de skal utføre. Denne blir blant annet brukt som innspill til utskifting av PC parken i kommunen og i arbeidet med utvikling av tjenestene. Avdelingens rammer og ressurser Avdelingen er bemannet med 5 årsverk; fagleder, 3 konsulenter og 1 prosjektleder. I tillegg har avdelingen 1 lærling. Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har IKT-avdelingen et nettobudsjett på kr 5 359 068. Ikke prioriterte tiltak Preventivet arbeid og vedlikehold på IKT løsningene som er anbefalt i ITIL rammeverket (Internasjonalt anerkjent beste praksis for IKT-arbeid) er utfordrende med dagens bemanning. Konsekvensen er at IKT arbeidet blir reaktivt (brannslukking) og feil oppdages som regel når brukeren gir beskjed og blir rettet når vi har kapasitet til det. SERVICE OG INFORMASJONSAVDELINGEN Avdelingens ansvarsområde Servicesenteret er en selvstendig avdeling organisert i rådmannens enhet. Kommunens servicesenter er innbyggernes møtested med det offentlige. Service- og informasjonsavdelingen skal være kommunens informasjonssentral både internt og eksternt. Avdelingen har ansvar for Husbankens ordninger innenfor bostøtte og startlån. Servicesenteret har også ansvar for kommunens boligkontor. Videre har man ansvaret for egenbetaling for opphold på Marienlyst sykehjem samt ulike tilskuddsordninger. Service- og Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 120 informasjonsavdelingen betjener kommunens sentralbord og skranke. Videre ligger ansvaret for kommunens nettsider, intranett samt ajourhold av ulike registre i denne avdelingen. Servicesenteret bistår publikum i forhold til byggesaksbehandling og betjener profesjonelle aktører ved bruk av Infoland. Avdelingens rammer og ressurser Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har service og informasjonsavdelingen et nettobudsjett på kr 3 390 869. Service- og informasjonsavdelingen er bemannet med 5,7 årsverk fordelt på 6 personer. Avdelingen hadde et relativt høyt sykefravær 1 og 2. tertial 2015. En legger til grunn at en har nødvendig bemanning og kompetanse til å kunne utføre de oppgaver som er tillagt avdelingen. Det er likevel nødvendig med kunnskapspåfyll i form av deltakelse på kurs og faglig oppdatering på de områdene som avdelingen er tillagt hovedansvaret for. POLITISK SEKRETARIAT Avdelingens ansvarsområde Politisk sekretariat tilrettelegger og ekspederer for alle politiske utvalg i kommunen og for Kirkelig fellesråd. Videre har avdelingen ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg. Avdelingen har det administrative ansvaret for legater forvaltet av kommunen. Politisk sekretariat har saksbehandleransvar for alle saker knyttet til salgs-, serverings- og skjenkebevillinger, herunder administrering av kontrollvirksomhet og gjennomføring av kurs i ansvarlig alkoholhåndtering. Avdelingen har administratoransvaret for deler av kommunens sak- og arkivsystem, Public 360. Avdelingens rammer og ressurser Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har politisk sekretariat et nettobudsjett på kr 1 564 888. Politisk sekretariat er bemannet med tre hele årsverk. Avdelingen har ikke hatt sykefravær. En oppfatter at en har nødvendig bemanning og god kompetanse til å kunne utføre de oppgaver som er tillagt avdelingen. For å møte fremtidens endrede behov er det likevel nødvendig med kunnskapspåfyll i form av deltakelse på kurs og opplæringstiltak, særlig på området alkoholloven. MILJØRÅDGIVER Områdets ansvarsområde Stillingen som miljørådgiver er organisert i enhet for stab og støttetjenester med kommunalsjef som nærmeste overordnet. Miljørådgiver forvalter lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder miljøvern i kommunen, med unntak av motorferdselloven, forurensingsloven og sjikanøse stengsler i flg. plan- og bygningsloven, som ivaretas av andre enheter. Miljørådgiver utarbeider og sørger for oppfølging av klima- og energiplan, bidrar til forvaltning, utvikling og sikring av skjærgårdsparkområder, oppdaterer miljøstatus og gir miljøinformasjon til publikum. Videre tar miljørådgiver opp og jobber med aktuelle miljøoppgaver som er klarert med ledelsen, gir råd og bistår andre enheter i kommunen i miljøspørsmål, er kommunekontakt når det gjelder vern av områder og kartlegging av naturressurser. Miljøsamarbeid med andre kommuner i Grenland er ledet av Kragerøs miljørådgiver. Andre aktuelle oppgaver er å bidra til kommuneplan og budsjettarbeid. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 121 Miljørådgiver er prosjektleder i 50 % stilling for vanndirektivprosjekt Kragerøvassdraget i Bamble, Drangedal og Kragerø. Nasjonale og lokale målsettinger for tjenestene EUs vanndirektiv, en bærekraftig forvaltning av våre vannressurser. Vannressursene har stor betydning for næringsutvikling, attraksjonskraft, bolyst og folkehelse. Kommunene har en nøkkelrolle for å sikre godt vannmiljø i samfunns- og arealplanleggingen. Statsbudsjettet må gi et økonomisk løft for vannmiljøet for at de ambisiøse og nødvendige målene som Stortinget har satt for Vanndirektivet kan nåes. Miljøinformasjonsloven styrker allmennhetens rett til å få miljøinformasjon fra offentlige organer og private virksomheter. Loven skal sette innbyggerne i stand til å bidra til vern av miljøet, beskytte seg mot helse- og miljøskade, og påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Naturmangfoldloven stiller krav til det beslutningsgrunnlaget kommunen legger til grunn for en avgjørelse, og hvordan kommunen vurderer og vekter de ulike momentene. Videre stiller den krav til hvordan kommunen synliggjør disse vurderingene i saksbehandlingen. Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden Vanndirektivarbeidet fortsetter og fremtidig organisering av arbeidet avklares i 2016 Åpning av Jomfruland Nasjonalpark i 2016 Kilder til marint søppel undersøkes og tiltak vurderes Skjøtselsplan for Frydensborg plantefredning og bruksplan for områdene rundt følges opp Hummerbevaringsområdet, informasjon og oppfølging av formålet med bevaring Kragerø Rådhus er resertifisert som miljøfyrtårn og flere virksomheter i kommunen påvirkes om å bli miljøsertifisert Områdets rammer og ressurser Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har miljørådgiver et nettobudsjett på kr 519 382. Følgende fondsmidler står til disposisjon: 297 Vanndirektiv: 050 Marint søppel: 051 Frydensborg plantefredning: 615 Kalstadtjenna universell tursti: I følge vedtak er det bevilget et årlig beløp på 20.000,- i forbindelse med hummerbevaringsområdet i en 5 års periode. Kragerø kommunen bidrar årlig med et beløp på 82.500,- til prosjekt Kragerøvassdraget. Miljørådgiver har en 100 % stilling, med 50 % som prosjektleder for Kragerøvassdraget og 50 % for annet miljøarbeid. Kompetansenivå er høyt og sykefravær er lavt. Prosjekt Kragerøvassdraget og prosjektlederstillingen er forlenget, dvs. 50 % av miljørådgiverens lønn finansieres av prosjektmidler i 2016, med bidrag fra flere bidragsytere utenom Kragerø kommune. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 122 Ikke prioriterte tiltak Miljørådgiver har økt sin kompetanse i prosjektledelse i 2014 med 15 studiepoeng. Det var foreslått å fullføre studiene med midler i 2015. Dette ble ikke prioritert og det er heller ikke planer om å søke opplæringsmidler i 2016. Det vil ikke ha vesentlige konsekvenser for drift eller for brukere. NÆRING Områdets ansvarsområde I påvente av nyorganisering av dette området under rådmannen, er kommunens næringsarbeid ivaretatt av innleidd konsulent og deltakelse i Vekst i Grenland. «NÆRINGSLIV Næringsarbeidet - ViGs satsningsområder og aktiviteter Næringsarbeidet i Grenland drives gjennom det interkommunale selskapet Vekst i Grenland IKS. Hver eierkommune har sin kontaktperson, men kommunene følges også opp av andre i selskapet. I tillegg til å være næringsavdeling, er ViGs satsingsområder nyskaping, marked og rammebetingelser (næringsarealer og infrastruktur). ViGs nyskapingsarbeid handler om etablererveiledning, å fange opp gode prosjekter i eksisterende bedrifter, samt å tilby de virkemidlene som er til rådighet. Dette skjer gjennom Etablererkontoret Grenland, forvaltning av Grenland næringsfond og kommunale fond, og gjennom ViGs medeierskap i den SIVA støttede inkubatoren Proventia. ViG bidrar aktivt til å finne aktuelle prosjekter, og følger opp virksomheter som tas opp i inkubatoren. Et godt utbygd kontaktnett er avgjørende for å fange gode prosjektene fra gründere og etablerte. Derfor engasjerer ViG seg i næringsforeninger, bedriftsnettverk, ulike møteplasser, bedriftsbesøk, frokostmøter osv. Utveksling av informasjon er viktig for kommunene med tanke på å tilby gode rammebetingelser for næringsdrift. ViGs markedsarbeid er fundert i strategiske plattform. Mer konkret gjennomføres det bl.a. markedskampanjer. I samarbeid med Herøya Industripark, Telemark fylkeskommune og de andre næringsselskapene i fylket, er det igangsatt en omdømmeundersøkelse. Denne undersøkelsen vil danne grunnlag fra konkrete markedstiltak i 2016. Telemark fylkeskommune og grenlandskommunene har kartlagt næringsarealer i regionen, og skal lage en strategi på området. Arbeidet får tilskudd fra KMDs byregionprogram. ViG deltar. ViG deltar også i prosjektene Frier Vest og Stilnestangen, som er prosjekter for utvikling av næringsområdet på Rønningen i Bamble og Tangen Verfts tidligere næringsområde i Kragerø. Strategisk næringsplan for Grenland er til rullering. Innspill, forankring og eierskap er viktig. Planen vil utarbeides i tett dialog med grenlandskommunene, gjennom møter i formannskapene /hovedutvalg og i Grenlandsrådet. Næringslivet og samarbeidspartnere vil også bli involvert. Utsikter for næringslivet i Grenland Det gjennomføres regelmessige målinger av bedrifters tro på fremtiden. I den senere tid har Telemark skilt seg ut i forhold til landet for øvrig; i positiv forstand. NHOs økonomibarometer for 3. kvartal 2015, viser at Telemark er det fylket i Norge med størst tro på markedsutsiktene. Grenland er, og vil som resten av landet bli ytterligere rammet av nedgangen i oljeindustrien. Det kan føre til at kompetanse flytter ut om man ikke raskt erstatter bortfallet av disse Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 123 oppgavene med nye. Når det gjelder små og mellomstore bedrifter, er hovedinntrykket at mange klarer seg bra i konkurransen, og er stabile mht. økonomi og bemanning. Målinger gir ulike resultater for innovasjonsgraden i Telemarksbedrifter. Tall fra Telemarkforsking rangerer Grenland godt over middels, mens tall fra Menon Business Economics plasserer Grenland under gjennomsnittet mht innovative foretak. Uavhengig av dette, er inntrykket at bedrifter jobber kontinuerlig med forbedringer og hverdagsinnovasjon. Det foregår mange spennende prosjekter i og omkring de store industrilokomotivene. “Det grønne skiftet” er i gang, og naturlig nok er det de store selskapene som leder an. Mange bedrifter gjør det bra, godt hjulpet av investering i moderne teknologi og lav kronekurs. Biomasse er mer enn skog, og dette vokser fram som et svært interessant område som grunnlag for utvikling. Når det gjelder skog, er fokus i ferd med å dreie seg fra hvordan få avsetning på råstoffet, til å bli en kamp om å få tilgang til nok råstoff. Utbygging av jernbane og E18 i Telemark vil øke presset på attraktive arealer og vi vil få flere strategiske oppkjøp fra selskaper som vil posisjonere seg.» Områdets rammer og ressurser Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har næring et nettobudsjett på kr 2 593 244. 5.5 Enhet for kultur Enhetens ansvarsområde Fra budsjettåret 2015 ble tilskuddspostene økt med vel 530,000,- kroner. Denne summen er videreført i budsjettrammen for 2016. I tillegg ble det kr. 300,000,- for igangsettelse av tilbud rettet mot Aktiv omsorg og kr 100,000.- til Aktivitetssenteret Senior’n fra 2015. Enheten har i den foreløpige rammen for 2016 fått tilført kr 500,000.- i forbindelse med byjubileet. Det er utfordringer i forhold til kulturskolen samt behov for midler til egenandeler i forhold til satsingen innenfor utsatte grupper - Fattigdomsplanen. Enhetens arbeidsoppgaver: Kulturformidling, kunst, idrett, bomiljø, kulturbasert næringsutvikling, destinasjonsutvikling, Anleggsplan idrett og nærmiljøanlegg og fysisk aktivitet, koordinering og samarbeid arrangementer, Jomfrulandsutstillingen, Jomfrulandsstipendet, kunstnerisk utsmykning, kunstformidling, tippemidler, idrettsanlegg, forebyggende barne- og ungdomsarbeid, Ungdommens kulturmønstring, arrangementsstøtte, bygningsvern, Vern og utvikling – verneplan for Kragerø”, Vennskapsbysamarbeid internasjonale prosjekter/samarbeid EU, drift av kultur- og aktivitetssenteret ”Senior’n”, «Aktiv omsorg» medier, kulturminner, Jomfrulandeiendommene, kystkulturprosjektene, Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 byjubileet med utgivelse av Kragerøs historie. Munch – nettverket, kinodrift, bibliotek, Av-sentral, kulturskole fritidstjenesten, «Prosjekt barnefattigdom», barne- og ungdomsarbeid, sekretariatsfunksjon Kragerø Ungdomsråd Kragerø Sparebanks ungdomsfond, kontakt/møter lag, foreninger og samarbeidsorgan, drift fritidsklubb, 124 kultur- og anleggsmidler, museumssaker, ferieaktiviteter for skoleelever Organisasjonsoppbygging kultur: Enhet for kultur har Hovedutvalg for samfunn som sitt politiske utvalg. Nasjonale og lokale målsettinger og føringer for tjenestene. 29 juni 2007 fikk Norges sin egen kulturlov - Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-06-29-89 I loven heter det bl.a.: ”Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktiviteter og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.” I tillegg omfattes sektoren av Bibliotekloven - https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 og for kulturskoler er lovverket en del av Opplæringsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-1761/KAPITTEL_15#KAPITTEL_15 § 13-6. Musikk- og kulturskoletilbod. Enheten har også gitte føringer gjennom Lov om kulturminner: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50 Situasjonen lokalt Arbeidsdagene er enda mer hektiske enn noen gang og gjøremålene mange. Og forventningene fra publikum og brukerne er langt fra mindre enn før. Overtakelse av Fritidskontakt-tjenesten og det nye «Prosjekt barnefattigdom» forutsetter samspill med andre ved enheten, andre enheter og foreningslivet for å kunne styrke dette brukertilbudet. Kultur deltar aktivt i felles arenaer for enhetene, som f. eks. Tverrfaglig forum (enheter i tidl. Samfunnssektor), Ledernettverk for barn & unge, SLT-utvalget og Flyktningetjenesten. I tillegg har Enhet for kultur et nært samarbeid med fellesorgan innenfor kulturlivet i kommunen. samt kystkultursamarbeidet med Bamble, Porsgrunn og Fylkeskommunen og Munch-nettverket. Enheten merker også at vi nærmere oss byjubileet i forhold til å få på plass arrangementer med avtaler og økonomiske oversikt. Lokalt planverk: Plan for kunst og kystkultur. En revisjon og samordning av planverket ble vedtatt i 2006. Hovedsatsingene er følgende: Regionalt kulturhus Vitalisering Berg - Kragerø Museum Kystkultur Kunst Plan for idretts- og nærmiljøanlegg og fysiske aktivitet. Handlingsprogrammet er satt opp basert på de innspill som er kommet om behov og ønsker for anlegg og tiltak. Gode og lett tilgjengelige arenaer skaper aktivitet. Planen retter fokuset mot en bedre helse og målet om økt fysisk aktivitet for alle. Nærmiljø- og friluftsanlegg viktige i tillegg til de ordinære idrettsanleggene. Samarbeid som må til med de frivillige organisasjoner og på tvers av enhetene Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 125 Kragerø kommune har fokus på Folkehelseprogrammet på tvers av kommunens enheter. Søknader om spillemidler og oppdatering av idrettsanleggsregisteret prioriteres. Videre forutsetter en at de lokale søkere får bistand med sine søknader. Kragerø kulturskole – Utviklingsplan til et lokalt ressurssenter. Styrking av kulturskoletilbudet Oase-prosjektet som forutsetter kulturskoletilbudet inn i grunnskolen, SFO’ene og barnehagene. Samt følgende andre planer: Handlingsplan mot barnefattigdom. Ruspolitisk handlingsplan (Forebyggende barne- og ungdomsarbeid), Markedsplan og Sentrumsplan - verneplan Brukerinvolvering (metode og resultat) Enhet for kultur har et nært samarbeid med ulike lag og foreninger, samt de brukerne som er i vårt tilbudsapparat; fritidskontaktbrukere, bibliotekbesøkende, kulturskoleelever, klubbungdom, ungdomsråd, kinopublikum osv. osv. Tilbakemeldinger skjer jevning og er heldigvis ofte veldig positive. I de tilfeller hvor det er behov for endring og oppfølgning skjer dette i berørte avdelinger. Enhetens rammer og ressurser (økonomiske, personalmessige og fysiske) Enhet for kultur er tildelt en ramme på kr 16,008,541,- hvorav 500,000.- til byjubileet. Samtidig er enheten pålagt en rammereduksjon på ca. kr 88,000.- som rammer alle tjenestene. . Enhetens ramme 2016 Kultur Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Konsekvensjustert ramme 1.1.2016 KOSTRABASERT innsparingskrav Budsjett Resultat 15 600 569 0 0,5 % effektiviseringskrav -88 951 Rådmannens saldering: Byjubileet 2016 500 000 Enhetens tildelte ramme for 2016 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 16 011 618 126 Personalsituasjonen i enheten Situasjonen i forhold til antall ansatte ved stab, prosjekter, kino, bibliotek, Senior’n, kulturskole og fritidsklubber er stort sett som siste år og består av 34 personer fordelt på 18,81 årsverk. Det er 23 kvinner og 11 menn. I tillegg er det 6 prosjekt-engasjementer i forbindelse med innsamlingsaksjonen, «Prosjekt barnefattigdom», Munch-senter og historieverket. Tilholdssted: administrasjon samt fritidskontaktkoordinator, klubbleder og prosjekter: Rådhuset. Bibliotek i Meierigården, Nordraaksgate 1, kulturskolen og kino i Gamle Kragerøvei 4, Senior’n på Bråten, klubb i Sannidal Samfunnshus. Kompetansebehovet er første og fremst viktig innenfor nye oppgaver som: Fagdag kulturskolene i Drangedal og Kragerø. Anbudskompetanse. Opplæring nytt biblioteksystem – Tatt med i IKT-prosjektet. Debattledelse – Biblioteket. Fritidsklubben - Nettverkskompetanse Internasjonale prosjekter. Kragerø kommunes deltakelse i internasjonale prosjekter gir økonomiske overføringer som kan realisere en del av tiltakene innenfor kystkulturplanen. Tilsvarende gjelder eksterne tilskudd, bl.a. fra fylket. I 2015 er det jobbet med å knytte kontakter inn mot nye prosjekter fra 2016. Kino Den største utfordringen for vår kino er det lave besøket vi har sammenlignet med kinoer i samme kategori. Først og fremst skylles dette lokalitetsforholdene, men dette har også sammenheng med mye utleie og lange perioder med redusert filmvisning og at vi ikke har en egen kinosjef med dedikerte oppgaver. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 127 Bibliotek. Kragerø bibliotek er åpent 6 dager i uka. I 2015 har det blitt gjennomført et forprosjekt for å anskaffe nytt/revitalisere eksisterende biblioteksystem og for gjennomføring av meråpent bibliotek. Dette er viktige tiltak for å møte publikums ønsker om tilgjengelighet. Et tilpasset biblioteksystem for brukerne vil bety sømløs håndtering av mediene og den enkeltes bruk av biblioteket på nett og fysisk, mens et meråpent bibliotek betyr et åpent ubetjent bibliotek ut over eksisterende åpningstider. De siste årene har nye medier og plattformer for formidling av disse blitt en del av bibliotekenes tilbud. Gjennom tildelte midler for bekjempelse av barnefattigdom skal biblioteket etablere et filmrom, og lisens for å vise film lovlig for grupper medfører en merkostnad på 12 000,- pr år. Fra 2015 har det kommet et tillegg inn i bibliotekloven, og bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. I den forbindelse er det sendt en søknad til Nasjonalbiblioteket om støtte til etablering dette. Og biblioteket ønsker å ha høy aktivitet i forbindelse med det kommende byjubiléet. Og eksterne grupper, lag og foreninger ønsker å bruke biblioteket som arena og møteplass. Kragerø bibliotek ønsker å være et sted for alle, men trenger økt bemanning for å oppfylle både lov og publikums ønsker. Kragerø bibliotek medvirker til drift av skolebibliotek på Kragerø skole, Helle skole og Sannidal barneskole. Enhet for skole ønsker å få skolebibliotek på Levangsheia skole og Sannidal ungdomsskole også, med oppstart for førstnevnte allerede i 2016. Kulturskolen Kragerø kommune ønsker gjennom kulturskolen å gi varierte undervisningstilbud av høy kvalitet innen kunstfag til barn og unge i Kragerø. Alle kommuner er i henhold til Opplæringsloven § 13-6 pliktig til å ha et musikk- og kulturskoletilbud. Kulturskolen ønsker å bidra til gode oppvekstsvilkår for barn og unge, og gi elevene meningsfylte og stimulerende aktiviteter som gir både faglig og sosial utvikling. Et godt kulturskoletilbud gir gevinster både for lokalsamfunnet, og for den enkelte elev. Studier viser også at det er viktig i forhold til forebyggende arbeid. Kulturskolen samarbeider med deler av det lokale kulturlivet i Kragerø, og har hovedansvaret for UKM (Ungdommens Kulturmønstring). Kragerø kulturskole har også samarbeid med Drangedal kulturskole. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2006 vedtok Kommunestyret en opptrappingsplan for å redusere ventelistene ved Kulturskolen. Følgende tabell viser elevtallsutviklingen fra 2006 til 2015: Elevtall Venteliste 2006 205 46 2007 220 40 2008 200 30 2009 196 69 2010 223 92 2011 2012 2013 250 235 200 73 35 18 2014 202 25 2015 187* 6 * I tillegg har kulturskolen undervisning i to skolekorps og et ungdomskor. Som i store deler av landet har kulturskolen i Kragerø hatt en liten nedgang i antall søkere. Barn og ungdom. En samlet enhet gjør det mer praktisk å tilrettelegge et fritidstilbud til barn og unge. Enheten har hver høst utfordringer med rekruttering til ungdomsrådet. Enheten deltar i koordineringen av kommunens tjenester for barn og ungdom. Ser man på KOSTRA-tallene bruker Kragerø Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 128 betydelig mindre på klubbdrift og tiltak for barn og unge enn sammenlignbare kommuner. Dette kan trolig relateres til små resurser til bl.a. klubbdrift og nedskjæringer i kulturskoledriften. Det kan til tider virke som barn og unge pasifiseres foran sine egne dataskjermer og i liten grad tar del i de felles sosiale arenaene. Det er hele tiden nødvendig og samspille med de ulike ungdomsgruppene for å skape attraktive tilbud. Men dette er så absolutt ikke lett, selv med brukerdeltakelse. Ferieaktivtetene for barn og ungdom er populære. Aktivitetssenter for eldre. Aktivitetene på ”Senior’n” er et godt forebyggende tilbud for hjemmeboende eldre med sikte på en aktiv hverdag i et sosial fellesskap. Det er lagt opp til ukentlige aktiviteter som, hobbyog håndarbeid, bridge, trim, dans og tur/stavgruppe. Kursvirksomhet tilbys også, og kan ta for seg for eksempel språk, div. håndarbeidsteknikker, slektsgransking, bridge, opplæring i bruk av data, internett, nettbank og billedbehandling. Det sosiale aspektet er kjempeviktig, og noe som blir vektlagt i den daglige driften. Med en økning fra 60 til 85 faste brukere hver uke er dette et usedvanlig billig forebyggende tilbud som på sikt sparer andre tyngre budsjetter for ressurser. Men nå har vi nådd et metningspunkt som ikke lar seg håndtere uten nye ressurser. Tilskudd lag og foreninger – museumsformål. De senere år har driften av idrettsanleggene blitt betydelig dyrere, samtidig som driverne – de lokale idrettslagene – har mistet deler av sitt inntektsgrunnlag - spilleautomatene. Dog har andre inntekter og momsrefusjon bøtet på dette. Spesielt dyrere er det å drifte kunstgressbanene som Kragerø har tre av. Ved at idretten ble tilført kr 350,000.- fra budsjettåret 2015 har situasjonen avhjulpet en del. Telemark Museum sliter med driften av Berg – Kragerø Museum og ba om en økning på kr 100,000.- fra 2015, uten at dette ble fulgt opp. Museet har lite rom for nye aktiviteter og markedsføring og har derfor valgt bare å ha Kittelsenhuset åpent. For 2016 har eierstyret og Enhet for kultur bedt Telemark Museum prioritere en jubileumsutstilling på Berg. Det er også igangsatt drøftinger rundt en ny samarbeidsavtale. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 129 Aktiv omsorg Enhet for kultur koordinerer ulike tiltak og tjenester under begrepet Aktiv omsorg. Dette gjelder fritidskontakter, Senioren, tiltak på ungdomsklubb, barnefattigdomsprosjekter og oppsøkende kulturvirksomhet på omsorgsboliger. Ansatte har gjennomgått kurs på høyskolen i Telemark for å lære mer om Aktiv omsorg. Fritidskontakttjenesten Støttekontakttjenesten er et lovpålagt tiltak under helse- og omsorgstjenesteloven. I Kragerø er begrepet støttekontakt byttet ut med «fritidskontakt», som er mer dekkende for tjenesten. Denne tjenesten er en kjempeutfordring. Det er et tankekors at etter hvert som tjenesten har blitt bedre og mer tilrettelagt har etterspørsel og krav om deltakelse blitt større. Det har aldri tidligere vært så mange som mener de har krav på et tilbud. Dette gjelder spesielt for barn og ungdom med diagnose innenfor autismespekteret, og som sliter med ensomhet. Det koster penger og det medfører stort arbeid med saksbehandling. Saksbehandlingen tar nå så mye tid at det er ubetydelig kapasitet til å skape flerbruksaktiviteter. Det arbeides med å legge om tilbudet til fritidsaktiviteter fremfor kafebesøk og oppgaver som kan løses av andre, for eksempel gjennom frivillighet. Det er inngått en partnerskapsavtale mellom Kragerø kommune og Kragerø demensforening, som skal styrke tilbudet til hjemmeboende personer med demens. Samarbeidet med Røde Kors besøkstjeneste er et annet eksempel på frivillighet som et supplement til en kommunal tjeneste. Det er også ønskelig med et nærmere samarbeid med foreninger og lag med sikte på integrering av personer med vedtak om Fritid med bistand. Det arbeides nå med felles rammeverk for Grenlandskommunene, og det er forsterket saksbehandling lokale på tvers av enhetene. Fattigdomsprosjektet. Kragerø kommune har mottatt tilskudd fra Fylkesmannen til Fattigdomsprosjektet frem til og med april 2015. Etter dette har enheten lykkes med å få over 800,000.- til ulike tiltak for mars 2015 til mars 2016. Deler at dette sees i sammenheng med klubbdrift – «Etter skoletid», fritidstjenesten – «Kompisprosjektet» og noe inn under «Aktiv omsorg». Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 130 I hvilken form dette skal videreføres og omfanget bør drøftes. Hvis vi skal kunne få tilsvarende tilskudd fra BUF-dir. i årene som kommer er det behov for å legge inn en egenandel på minst kr 200,000.- Enhetsleder mener dette må være et enhetsovergripende ansvar, også økonomisk. I 2015 var det 147 millioner kroner i Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Søknadsrunden for 2016 startet medio oktober 2015. Byjubileum i 2016. Som kjent har Kragerø 350-årsjubileum i 2016. Historieverket er i avslutningsfasen og det har vært flere forberedende møter for å planlegge arrangementer, utstillinger, messer osv. I forbindelse med fjorårets budsjettarbeid foreslo enhetsleder at midler fra boksalget kan fristilles til arrangementer i forbindelse med jubileet. Dette forslaget ble aldri formalisert, og deler av salget er allerede periodisert i 2. tertial. Det har vært årlig brukt mer midler enn avsatt i budsjettet i forbindelse med skrivingen av boka, og dermed knyttet noe usikkerhet rundt om inndekningen av dette merforbruket. Slik det nå forutsettes vil bind 1 av 3 være i salg før jul i 2015. Bind 2 og 3 trykkes i 1. kvartal 2016 og inntektene kommer tilsvarende. Hvis disse inntektene stilles til rådighet for arrangementer er dette en god løsning for inndekning. Dog må det være et garantibeløp i bunn for jubileumsfeiringen, fordi trykkingsutgiftene også vil komme delvis i 2015 og 2016. (Ca kr 550,000.-). Ikke prioriterte tiltak (med tilhørende konsekvenser) Bolyst Bolystprosjektet avsluttes i 2015 – og dermed pengene også - og spørsmålet er hva vi gjør videre. Det er leid lokaler for Kunstforeningen og Kulturskolens undervisning som årlig koster kr 90,000,- og atelierene i Kirkegata 12 til en kostnad av kr 140,000.-. Dette er det ikke innarbeidet midler til i budsjettet for årene fremover. Enheten er innforstått med at atelierene må sies opp fra 1.1.16 og er i dialog med kunstnerne om dette. Kunstforeningen og Kulturskolens lokaler foreslås videreført i et samarbeid. Kulturskolen har ikke rom nok i kinobygget og er helt avhengig av disse. Men dette koster kulturskolen kr 46,000.- i året som ikke er innarbeidet i budsjettet. Sambruken her er en forutsetning for at Kunstforeningen har lokaliteter. Integrering utsatte grupper – Barnefattigdom Som det fremgår av statusrapportering for er det store uttellinger på tilskudd til Kragerø fra BUF-dir. Men vår utfordring er at det ikke er mulig å få til en reel egenandel inn mot søknadene og ikke minst er det utfordrende til å gjennomføre de omsøkte tiltakene fordi vi ikke har administrative ressurser lenger etter at Fylkesmannens tilskudd til lønn har falt bort. Skal vi ha mulighet til å videreføre Fattigdomsplanen og sikre nye midler fra BUF-dir. må budsjettet tilføres midler. Kultur ivaretar et betydelig tverrsektorielt ansvar som må ha en effekt for andre enheter, og som på så mange andre områder er betydelig mindre kostnadskrevende i vår drift enn i de tyngre enheter. Andre enheter har også oppgaver innenfor barnefattigdom, men de ovennevnte tiltakene det er gitt midler til er fritids- og kulturrelatert. Fra 2016 skal kommuner som får midler gjennom tilskuddsordningen sørge for at de har en knutepunktsfunksjon. Denne funksjonen skal prioritere oppsøkende arbeid mot familier som ellers er vanskelige å nå. Den skal videre sørge for at kommunene har god oversikt over alle relevante tiltak, både i kommunal og frivillig regi. Målet med knutepunktsfunksjonen er å skape synergieffekter mellom offentlig og privat innsats, samt å samle kunnskap og kompetanse om hvordan man skal arbeide målrettet og forebyggende for å motvirke konsekvensene av å vokse opp i fattigdom. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 131 Kulturskolen – nedgang elever. Ved at korpsdirigentene for Kragerø og Kalstadkilen nå lønnes direkte av korpsene er disse stillingene tatt ut, men samtidig mister kulturskolen elevbetaling for disse. I tillegg er denne ordningen er kompensert med økt driftstilskudd til korpsene og dermed vært en omfordeling av midlene i budsjettet. Elevtallet generelt er også nedadgående. Ca. 20 færre nå enn 2014. Det foretas grep i forhold til færre lærere fra 2016, men faste stillinger blir uansett værende i kulturskolen. I 2015 ble kulturskolen tilført kr. 220,000.- i 1. tertial for å bøte på ovennevnte, sammen med utfordringer som følge av ansettelse av ny rektor. Denne summen er imidlertid tatt bort i rammen for 2016 selv om utfordringen fortsatt vil være der. Kulturskolens kunstundervisning har på grunn av plassmangel i kinobygget de siste to årene måttet foregå i Kunstsentralen/Kunstforeningen, noe som har medført husleiekostnader på kr 46,000,-. Ut 2015 dekkes dette av bolystprosjektet, men dette avsluttes ved årsskiftet og vi har dermed ikke dette beløpet innarbeidet i budsjettet. Det er derfor en underdekning i kulturskolen på vel kr 220,000.- også i 2016. I tillegg kommer ca. kr 18,000.- i lisensavgift for nytt digitalt elevprogram fra 2016. Hvis ikke ovennevnte inndekning foretas går enheten inn i det nye budsjettåret med et avvik på nesten 240,000.- kroner pluss husleiekostnader kr 46,000.-. Vedlikehold kommunal utsmykning. Utsmykkingskomiteen har foreslått at det etableres et fond som skal benyttes i forbindelse med vedlikehold av kommunal utsmykking i offentlige rom. Sannidal Samfunnshus Samarbeidsorganet for drift av Sannidal Samfunnshus Skole, Ungdomslag og kultur) har påpekt et stort behov for å legge inn i budsjett supplering av stoler og bord, samt lydanlegg og sceneteppe. Dette er utgifter under kr 100,000.- og må således tas over drift. Budsjettønsker: Utsatte grupper - Fattigdomsplanen – Kr 200,000, Bolyst – Kunst og arbeidsplasser i Kirkegata - Kr 140,000. Fond for vedlikehold av kunst i det offentlige rom – Kr 50,000. Utstyr Sannidal Samfunnhus – Kr 80,000. Merkostnad Kulturskolen – Kr 280,000.-. IKT- Bibliotek – Nytt program og «Meråpent bibliotek» - kr 1.500.000.Utfordringer i økonomiplanperioden 2016-2019 Etter til dels store rammereduksjoner har Enhet for kultur lite midler igjen til arrangementer, prosjekter og tiltak. Det er viktig med en egenandel i forhold til søknader om eksterne midler. Disse egenandelene er nå sterkt reduserte. Også overføringer til lag og foreninger er redusert som følge av rammereduksjonene. Med det betydelige forebyggende arbeid enheten «står for», samt det faktum at Enhet for kultur nå er den enheten som mest jobber med utviklingsarbeid, er det ønskelig at det stilles midler til dette. Underdekning i kulturskolen og manglende ressurser til videreføring av Fattigdomsplanen og prosjekter som har fått midler fra BUF-dir. er en økonomisk utfordring fremover. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 132 5.6 Enhet for bygg og areal Enhetens ansvarsområde Oversiktsplanlegging. Kommuneplan og kommunedelplaner. Reguleringsplaner. Områderegulering og detaljregulering. Behandling av private forslag til detaljreguleringsplaner. Delingssaker/Seksjoneringssaker Oppmåling. Kart. Byggesaksbehandling. Adressering. Matrikkel – register. Landbruksforvaltning. Konsesjonsbehandling. Tilskuddsordninger i landbruket. Eiendomsskattetakst. Byantikvar Enheten er organisert med Bygningssjefen som enhetsleder. På enheten er det geodataavdeling med egen fagansvarlig, i tillegg til avdelinger for byggesaksbehandling og arealplanlegging. Fra 1.august 2015 er det også ansatt Byantikvar, en stilling som deles 50 % med Risør kommune. Arealplanleggingen er styrket ved at lov- og tilskuddssaker i landbruket (med unntak av konsesjonssaker som følge av forskrift om nedsatt konsesjonsgrense) samt skogbruks- og viltforvaltning kjøpes fra Drangedal kommune. Arbeidet med eiendomsskatt utføres på enheten med 0,75 årsverk av konsulent. Enheten rapporterer til Bygningsrådet som hovedutvalg for saker behandlet etter plan- og bygningsloven. For konsesjonssaker, saker etter matrikkellova samt øvrige saker rapporterer enheten til Hovedutvalg for samfunn. Nasjonale og lokale målsettinger og føringer for tjenestene. Enhetens arbeid er i svært stor grad styrt av særlover, spesielt plan- og bygningsloven, men også matrikkellova, jordlova og lov om eiendomsskatt er sentrale lover enheten forvalter. Det er lovbestemte tidsfrister på de fleste sakene Enheten behandler, spesielt saker etter planog bygningsloven. Ut fra våre ressurser er det en utfordring å overholde disse fristene, men takket være stor arbeidsinnsats fra alle medarbeiderne er det få overskridelser av saksbehandlingstid sett i forhold til Enhetens samlede saksmengde. I forhold til sammenliknbare forhold i andre kommuner brukes KOSTRA tall. Etter kommunebarometeret har Kragerø kommune en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som viser at saksbehandlingstiden i det alt vesentlige overholdes. Av 505 byggesaker behandlet i 2014 var det 13 saker hvor lovbestemt saksbehandlingstid ble overskredet. For 2015 blir utfordringen noe større, fordi antall sakstyper med lovbestemt saksbehandlingstid ble utvidet fra 1. juli, bl. a. ble alle dispensasjonssaker da omfattet av ordningen med maksimal saksbehandlingstid, noe som ikke var tilfelle tidligere. Dette vil kunne gi noe økning i saker med fristoverskridelser, men vi forsøker å effektivisere saksbehandlingsrutinene våre for allikevel å overholde tidsfristene. Kragerø har også noen særskilte utfordringer ved at vi har mange eiendommer i forhold til innbyggertallet på grunn av det store antallet fritidseiendommer i kommunen. Dette gir et større antall saker til behandling enn hva som er vanlig i andre kommuner med tilsvarende antall innbyggere. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 133 Enheten prioriterer søknader på næringseiendommer og bestreber seg på kortest mulig saksbehandlingstid på disse søknadstypene. Et annet område for å vurdere saksbehandlingskvalitet er endelige avgjørelser i klagesaker. De aller fleste klagesakene som er til behandling hos Fylkesmannen resulterer i at kommunens vedtak opprettholdes. Da klagebehandlingen i stor utstrekning består i en juridisk vurdering av grunnlaget for vedtaket, betyr dette at vedtakene i Kragerø kommune har hjemmel i aktuelt lovverk. Ut over ovenstående er kommunens vedtatte målsettinger slik det framgår av kommuneplanen og handlingsplan/økonomiplan viktige styringsdokumenter for Enheten. Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden Enhetens arbeidsoppgaver er i det alt vesentligste lovpålagt, og må opprettholdes. Ved å kjøpe landbruksoppgaver innen viltforvaltning, samt lov- og tilskuddssaker for jord- og skogforvaltning fra Drangedal kommune unngås den sårbarheten vi i Kragerø ville hatt ved fravær for landbruksfaglig ansvarlig fordi dette er et spesialisert fagområde hvor det i dag ikke er tilsvarende kompetanse hos andre i vår organisasjon. Lønnsmidlene som er frigjort på landbruksområdet har gjort det mulig å øke kapasiteten på arealplanplanlegging. Dette har medført at større deler av kommuneplanarbeidet har blitt gjennomført i egen regi enn hva som ellers ville vært tilfelle. Økt plankapasitet vil bidra til bedre saksbehandlingskapasitet på nye planer, samtidig som oppfølging av planoppgaver tilknyttet kommuneplanen forenkles. Oppgaver tilknyttet 0 - konsesjon (boplikt) utføres fremdeles av Enheten. Byantikvar i 2 årig delt prosjektstilling med Risør begynte 1. august i år. Det gis kr. 400 000,i årlige driftstilskudd fra Riksantikvaren. På bakgrunn av byantikvarens kompetanse vil det i løpet av 2016 bli utarbeidet en brannsikringsplan for sentrumsområdet. Dette vil gi Kragerø et nytt, godt verktøy til å kunne prioritere brannsikringstiltak i sentrum. En slik plan er også en forutsetning for å kunne gi grunnlag for søke om økonomisk tilskudd fra Riksantikvaren til gjennomføring av brannforebyggende tiltak. Til nødvendig ekstern kvalitetssikring av planen er det budsjettert kr 30 000,- i konsulenthonorar. Øvrige kostnader er interne lønns- og driftskostnader og dekkes over ordinært budsjett. For øvrig er kostnader knyttet til byantikvarstillingen dekket gjennom driftsbudsjettet som forutsatt av kommunestyret i forårets budsjettvedtak. I 2018 kan kommunen gjennomføre en omtaksering av kommunens eiendommer for derigjennom å kunne få et nytt og oppdatert takstgrunnlag for beregning av eiendomsskatt. Det foreligger følgende alternativ: -Vedta uendret grunnlag. -Vedta en % - vis økning av takstgrunnlaget med inntil 10 % økning i forhold til dagens satser (kontortaksering). -Gjennomføre en fullstendig omtaksering med befaring og retaksering av samtlige eiendommer. En komplett omtaksering vil ha gyldighet for en 10 års periode. Velges kontortaksering har denne gyldighet for 1 år av gangen. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 134 Det bør i løpet av 2016 konkluderes med hva kommunen ønsker å gjøre med hensyn på omtaksering av eiendommer. Hva som synes klart, er at Enheten ikke har ressurser til i egen regi å gjennomføre en fullstendig omtaksering med befaring av eiendommene. Her vil det enten måtte kjøpes tjenester i form av egne prosjektansettelser eller kjøp av konsulenttjenester. Uansett valg av metode, vil det kreve betydelige tilretteleggings- og administrasjonsressurser på enheten, ressurser vi i dag ikke har. Kostnadene forventes også å bli høye. En kontortaksering er lite arbeidskrevende, og selv om slik taksering vil medføre et omfattende arbeid med registrering av oppdaterte takstgrunnlag, er allikevel ressursbruken liten i forhold til en fullstendig omtaksering. Slik omtaksering bør kunne utføres ved omdisponering av egne ressurser. Kommunereformen bør etter enhetsleders mening vektlegges ved valg av eventuell omtakseringsmetode. Dersom kommunereformprosessen ender med vedtak om kommunesammenslåing må det påregnes at det oppstår et behov for å samordne grunnlaget for eiendomsskatt i den nye kommunen. Det fremstår da ikke som hensiktsmessig å ha brukt store ressurser på en komplett omtaksering som kunne hatt gyldighet i en 10 års periode om denne må endres/samordnes etter få år. En kontortaksering krever vesentlig færre ressurser, og er gyldig for 1 år av gangen. Det vil gi Kragerø full fleksibilitet i forhold til å kunne tilpasse eiendomsskattetaksering i en eventuell ny storkommune, samtidig som det gir anledning til en nødvendig oppjustering av eiendomsskattegrunnlaget for å tilpasse dette til eiendomsverdier på 2018 nivå i stedet for 2008 nivå som er dagens nivå. Ved kontortaksering kan grunnlaget for eiendomsskatt økes med inntil 10 %. Dog skal det nye verdigrunnlaget ikke overstige eiendommens verdi. For å avklare gjennomsnittlig verdistigning fra 2008 til 2018 kan det bli behov for å kjøpe takseringstjenester, men dette vil trolig ikke være vesentlige utgifter, og kan i tilfelle innarbeides i budsjettet for 2017, evt. 2018. På bakgrunn av foranstående vil derfor Rådmannen foreslå at det planlegges med tanke på å foreta omtaksering av alle eiendommer i Kragerø som kontortaksering i 2018. Det settes derfor ikke av midler til å planlegge for fullstendig omtaksering i budsjettet for 2016. Det er etter enhetsleders vurdering behov for å justere fordeling av Enhetens lønnsressurser mellom drifts- og selvkostområdene. Dette for å plassere kostnader der arbeidsoppgavene reelt sett ligger. I budsjettet er det flyttet 80 % av lønn for arealplanlegger fra ansvarsområdet landbruk til plan. Innenfor arealplanlegging fordeles lønnen med 40 % på ansvar kommuneplan mens de resterende 40 % flyttes til selvkostområdet for å dekke arbeid med private planforslag og geodata. Dette i h.h.t. stillingens reelle arbeidsområder etter at landbrukstjenester nå kjøpes fra Drangedal kommune. For enhetsleder er 20 % av lønnen flyttet fra selvkostområdet på plan til ansvarsområdet plansaksbehandling/myndighetsutøvelse på driftsområdet. Likeledes er 75 % av lønn for enhetens andre arealplanlegger flyttet fra selvkostområdet til driftsområdet og der likt fordelt mellom ansvarsoppgavene kommuneplan og plansaksbehandling/myndighetsutøvelse. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 135 På oppmåling er lønnskostnader tilsvarende 0,9 årsverk flyttet fra selvkostområdet til ansvarsområdet kart- og adresseforvaltning for å skaffe bedre samsvar mellom ressursene som anvendes til arbeid med kart- og adresseforvaltning, og hva som anvendes til gjennomføring av gebyrbelagte oppgaver på selvkostområdet. Brukerinvolvering Enheten deltar på møter som eksempelvis bransjeforeninger arrangerer. Dette medfører bedret kontakt med næringslivet. Brukerundersøkelser planlegges i 2016 i samarbeid med bedrekommune.no. Enhetens rammer og ressurser Enhetens ramme 2016 Bygg og areal Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Budsjett Resultat Konsekvensjustert ramme 1.1.2016 3 341 557 KOSTRABASERT innsparingskrav 0 0,5 % effektiviseringskrav -11 652 Enhetens tildelte ramme for 2016 Enhetens ramme 2016 3 329 905 Bygg og areal - selvkost Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Konsekvensjustert ramme basert på kalkyle 2016 Budsjett Resultat -1 157 760 KOSTRABASERT innsparingskrav 0,5 % effektiviseringskrav Enhetens tildelte ramme for 2016 -1 157 760 Enhetens budsjetter, både drift og selvkost, er saldert innenfor stramme økonomiske rammer. Driftsbudsjett inneholder nå inndekning av Kragerøs andel av kostnadene til byantikvar. I 2016 får denne stillingen helårsvirkning. Det var i budsjettrammen ikke lagt inn lønnskostnader knyttet til bygningsrådet for enhetsleder. Også denne lønnskostnaden er nå tatt med innenfor rammen. De to foranstående elementene gjør budsjettet stramt, men forutsatt at særlige forhold ikke inntreffer i 2016, er det etter enhetsleders vurdering mulig å holde driften innenfor budsjettert ramme. Eventuelle avvik vil en måtte komme tilbake til i tertialrapporteringene. Gebyrer for saksbehandling etter konsesjonsloven og jordloven er nå tatt inn i kommunens prisliste. Tidligere har det vært truffet eget vedtak for disse. Satsene foreslås justert for delingsbehandling etter jordlova og for konsesjonsbehandling av ubebygde arealer. Foreslåtte satser er identisk med hva Drangedal kommune benytter. Det er statlig fastsatte maksimumssatser, og vi foreslår nå å benytte disse. For selvkostområdene balanserer budsjettet. I forbindelse med budsjettet for 2016 er det flyttet midler fra selvkost til drift. Dette har gjort det mulig å redusere lønnsbelastningen på selvkostområdet ved at lønnskostnader er flyttet til drift. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 136 Det er etter ønske/krav fra økonomisjef lagt til grunn selvkostmodellen til Momentum, kommunens konsulent innen budsjettering på selvkostområdet. Denne modellen har som forutsetning at nåværende underdekning i kommunens selvkostfond skal dekkes inn over en 5 års periode. For å muliggjøre dette er gebyrinntektene i budsjettet økt vesentlig. En slik økning er det etter enhetsleders vurdering neppe realistisk å oppnå. Hva som imidlertid kan avhjelpe inntektssiden, er oppstart av planlegging av flere større prosjekter, og også at gjennomføring av slike prosjekter påbegynnes. Kommuneplanen vedtatt i 2015 gir mulighet for at dette kan realiseres, men det er opp til de respektive grunneiere/eiendomsutviklere å ta stilling til om, og i tilfelle når, prosjektene skal påbegynnes. Oppnås ikke budsjetterte gebyrinntekter, hvilket enhetsleder anser sannsynlig vil skje, vil underbalansen i selvkostfondene ikke reduseres. I beste fall vil de være på dagens nivå, men sannsynligheten er også stor for at underdekningen kan øke. Dette fordi utgiftene i det vesentligste er lønn og faste lisensavgifter til programvare samt svært nøkternt budsjetterte driftsutgifter slik at ytterligere innsparing av budsjetterte kostnader neppe er realistisk. Selvkostområdene sett under ett bør nå ha en stram, men realistisk kostnadsbudsjettering. Dog er fordelingen mellom områdene neppe optimal, men Momentums kostnadsfordeling er fulgt Nødvendige endringer eller eventuelle avvik for de enkelte funksjonsområdene må en komme tilbake til gjennom tertialrapporteringene i 2016. Gebyrsatsene for plan-, oppmåling- og byggesaker er i gjennomsnitt økt med omlag 3 % i forhold til 2015. Det er foretatt noen endringer i gebyrteksten for private planer, slik at alle planer, uavhengig av formål, nå må betale behandlingsgebyr, men det er fortsatt slik at det bare er nye eller utvidede byggeområder som i tillegg betaler arealgebyr. Satsene for mindre endringer av plan er redusert, fordi disse er mindre arbeidskrevende. Enheten vil i 2016 disponere 10,45 årsverk fordelt på 11 ansatte. Av disse er 4,3 årsverk disponert på driftsområdet mens 6,65 årsverk er disponert på selvkostområdet. Innenfor driftsområdet er årsverkene fordelt med 2,35 på plan, 1,0 på oppmåling, 0,2 på landbruk og 0,75 på eiendomsskatt. På selvkostområdet er fordelingen 0,75 på plan, 4,3 på byggesak og 1,6 på oppmåling. I Kragerø er vi ikke store nok til å kunne ha spesialkompetanse innenfor alle områder. Medarbeiderne må derfor i stor grad være generalister. I tillegg er det viktig for enheten å ha medarbeidere som kan beherske flere fagfelt, for derigjennom å være best mulig fleksibel med hensyn på å kunne utføre forskjellige arbeidsoppgaver. Dette har vært vektlagt ved de siste rekrutteringene. Det har vært noen utskiftinger av personell i løpet av 2015. Det er gjennomført rekruttering av nye medarbeidere i stillingene. Disse er rekruttert eksternt da det kreves utdanning på universitets- eller høgskolenivå og fortrinnsvis også relevant praksis som ikke har vært tilgjengelig internt i organisasjonen. For 2016 ser vi at enhetens behov for ekstern kompetanseutvikling kan ivaretas gjennom kurs og opplæring arrangert av regionale myndigheter og bransjeorganisasjoner. Dette er forsøkt ivaretatt i budsjettet, men rammene er knappe. For øvrig forsøkes også etterutdanning gjennomført som del av kommunens strategiske kompetanse- og rekrutteringsplan. Sykefravær: Enheten har i år ikke hatt langtidsfravær, og sykefraværet til og med 2. tertial er ca. 1,0 %. Dette er meget bra. Det er ikke registrert sykefravær relatert til arbeidssituasjonen, men det er fremdeles, spesielt for plan- og byggesaksbehandling, et svært stort arbeidspress, og enheten balanserer nok fremdeles helt på kanten av hva som er mulig uten å ha sykefravær relatert til arbeidsbelastningen. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 137 Kontorlokaliseringen i Gamle Kragerøvei 12 på Tangen er gunstig, og kontorfasilitetene tilfredsstillende. Enheten er svært avhengig av godt datautstyr og spesialisert programvare. Vi har stort sett dette, men vil gjennom 2016 vurdere om det kan være rasjonaliseringsgevinster både økonomisk og arbeidsmessig ved å få mer ensartede løsninger på programvare knyttet til innsynsverktøy på kart og plan. For eiendomsskatt er det på investeringsbudsjettet satt av penger til evt. innkjøp av ny programvare som kan forenkle registreringsprosessen på eiendommer hvor det er foretatt bygningsmessige endringer. Ellers er det på investeringsbudsjettet for 2016 foreslått satt av midler til nytt GPS utstyr på oppmålingsavdelingen. Eksisterende utstyr fungerer tilfredsstillende, men begynner å bli gammelt. Dersom det går i stykker er vi helt avhengig av å kjøpe nytt. Dette vil være en for stor kostnad å ta over driftsbudsjettet. Posten på investeringsbudsjettet forutsettes videreført til det blir nødvendig med kjøp av nytt utstyr, men det er en nødvendig sikkerhet å ha satt av penger til nytt utstyr dersom et uforutsett behov oppstår. 5.7 Enhet for eiendom og tekniske tjenester Enhetens ansvarsområde Enheten har ansvaret for opparbeidelse, forvaltning, drift, vedlikehold av: Skjærgårdsparken i Kragerø kommune, som består av over 80 friarealer Forebygging av branner og andre ulykker (feiervesen og brannsyn) med beredskap mot branner og andre ulykker – redning. Produksjon og distribusjon av vann. Avløpsnett/innsamling av avløpsvann med avløpsrensing. Tømming av slamavskillere, septiktanker og lignende. Innsamling av forbruksavfall. Gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall og næringsavfall. Kommunale veier og sykkelstier, nyanlegg, drift og vedlikehold. Trafikksikkerhet Opparbeidelse av boligfelt med kommunaltekniske anlegg. Parkering og veilys. Rekreasjon i tettsted (parker, plasser, torg, grøntanlegg, turveier). Kommunal grunn og eiendom, samt leiekontrakter Planlegging og oppføring av bygg Kommunale bygg Renhold av kommunens bygg Idrettshall Svømmehall Boligutleie omsorg (KBBL) Nasjonale og lokale målsettinger og føringer for tjenestene. Enheten har et omfattende ansvarsområde, med mange fagfelt som er veldig forskjellige fra hverandre. Dette medfører at det er et stort antall lover som må ivaretas. Det nevnes: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 138 Lover: Arbeidsmiljøloven Beredskapsloven Brannloven Brannvernloven Energiloven Forurensingsloven Kommunalhelsetjenesteloven Kulturminneloven Lov om offentlige anskaffelser Lov om tilsyn med elektrisk anlegg Matloven Opplæringsloven Plan- og bygningsloven Sivilberedskapsloven Vannressursloven Vegloven med tilhørende forskrifter og veinormaler Vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter Forskrifter: Avfallsforskriften Damsikkerhetsforskriften Dimensjoneringsforskriften Drikkevannsforskriften Forebyggendeforskriften Forskrift om gjødselvare Forvaltningsplan Skjærgården Telemark IK-mat forskriften Internkontrollforskriften Nasjonale mål for vann og helse vedtatt 22.05.2014 Nasjonal transportplan (NTP) «Norges Miljømål» (Miljødirektoratet) Strålevernforskriften Vanndirektivet Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Telemark Lokale vedtak og føringer: Avfallsplan Feiing: Plan for forebyggende arbeid vedtas hvert år. Hovedplan VA (under revisjon) Klima og energiplan 2014-2018 Kommuneplanens arealdel (kap 1.1.3 renovasjon. Kap 5,5 nedslagsfelt drikkevann, kap 7,4 nedlagte avfallsdeponi) Politivedtektene Tiltak mot sosial dumping (KST 9/15) Torgvedtektene Trafikksikkerhetsplan for Kragerø kommune 2014-2018 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 139 Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden (videreføring og nye) Enheten har en rekke lovpålagte oppgaver, og det er til enhver tid en utfordring å gjennomføre alle oppgavene innenfor enhetens økonomiske rammer og tilgjengelige ressurser. I tillegg har Enhet for eiendom og tekniske tjenester svært mange vedtatte investeringsprosjekter som skal gjennomføres. En av enhetens prioriterte oppgaver er å gjennomføre disse på en god måte. Gjennomføring av investeringsprosjekter er krevende med hensyn til personalressurser, og det er derfor opprettet en egen stilling relatert til utviklingsprosjekter, samt en prosjektstilling som har fokus på kontroll av inneklima og energibruk. For å få en helhetlig kontroll på bygningsmassen og installasjoner som Kragerø kommune eier, jobbes det med å få omforente vedlikeholdsplaner og rutiner som et arbeidsverktøy for den daglige oppfølgingen. Sammenslåing av Enhet for teknisk drift, Enhet for eiendom og Skjærgårdstjenesten til en felles enhet har vært utfordrende, og det gjenstår fortsatt mye arbeid før enheten fungerer godt på alle nivåer. Derfor vil dette fortsatt være en prioritert oppgave for enheten ved siden av den daglige driften. Brukerinvolvering Brukere av enheten er hovedsakelig alle som oppholder seg i kommunale bygg, eller benytter seg av kommunens tekniske tjenester. Det gjennomføres regelmessige samarbeidsmøter med skoler og barnehager, samt at det til enhver tid pågår et kontinuerlig samarbeid mellom enhetens driftsavdelinger og de ulike virksomhetene. På denne måten løses utfordringer underveis. Samtidig gjennomføres det samarbeidsmøter med kommunens leietakere. Høsten 2015 gjennomføres det også en brukerundersøkelse blant frivillige lag og foreninger som brukere av kommunens bygg, som vil bli evaluert vinteren 2016. Enheten deltar også på årlige møter med sommergjester hvor det informeres om tekniske tjenester i skjærgården og kommunen for øvrig. Videre deltar enheten på evalueringsmøter i etterkant av sommeren med politi, gårdeiere, Visit, markedsrådet etc. Enhetens rammer og ressurser Enhetens ramme 2016 Eiendom og tekniske tjenester Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Budsjett Resultat Konsekvensjustert ramme 1.1.2016 45 719 470 KOSTRABASERT innsparingskrav 0 0,5 % effektiviseringskrav Enhetens tildelte ramme for 2016 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 -353 160 45 366 310 140 Enhetens ramme 2016 Selvkost - VARF Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Konsekvensjustert ramme basert på kalkyle 2016 Budsjett Resultat -13 374 194 KOSTRABASERT innsparingskrav 0,5 % effektiviseringskrav Enhetens tildelte ramme for 2016 13 374 194 Sett bort fra VARFS, fordeler enhetens ressurser innenfor brutto driftsbudsjett seg som følger: Skjærgårdstjenesten 5 %, Administrasjon 3 %, Kragerø Brannvesen 15 %, Veier og parker 11 %, Vedlikehold av bygg 19 %, Forvaltning av grunn og leiekontrakter 9 %, Renhold 16 %, Idrettshallen 1 %, Svømmehallen 2 %, Boligutleie omsorg (KBBL) 17 % og Boligutleie 1 %. Enheten har totalt 73,2 årsverk, en økning på to årsverk sammenlignet med 2015. Dette skyldes oppretting av to stillinger. Den ene stillingen skal hovedsakelig jobbe med investeringsprosjekter, og en prosjektstilling med to års varighet som har som hovedoppgave å arbeide med å forbedre inneklima og energibruk i kommunale bygg. Per august 2015 var sykefraværet totalt på 4,9 %, en økning på 0,3 % sammenlignet med fjoråret. I september 2015 var sykefraværet på 6,7 %. Det er fra tid til annen noe sykefravær som relaterer seg til belastningsskader, men det jobbes med å tilrettelegge for ansatte slik at sykefravær kan unngås. Det er vanskelig å rekruttere personale med riktig kompetanse innenfor ledelse, byggeledelse, brann og ingeniørfag. Mens rekruttering av kvalifisert fagpersonell er noe enklere. Det bør vurderes om lærlinger bør prioriteres til denne enheten. Ansvar 4110 Kragerø brannvesen Det foreligger et krav til Brannvesenet om en øremerket stillingsressurs til brannforebyggende arbeid. Enheten har ikke avsatt en egen stilling til dette arbeidet. Ansvar 4120 VARFS Det er fremdeles et stort vedlikeholds- og rehabiliteringsbehov m.h.t. vann og avløpsledninger. Gjeldende Hovedplan for Vann og avløp (2011) fungerer ikke tilstrekkelig som et styrende verktøy, og arbeidet med ny hovedplan er igangsatt og ferdigstilles i løpet av 2016. Ny renovasjonsavtale er under utarbeidelse med planlagt kontrahering vinteren 2016, og med oppstart i september 2016. Ansvar 4130 Veger og Parker I Kragerø kommune er det 90 840 meter med vei. Av disse er det: - 59 495 meter med asfaltert veg - 24 740 meter med grusveg - 6 605 meter med G/S veg. På grunn av sammensetningen i asfalten, har den kun en viss levealder, så selv på lite trafikkerte veger, vil man etter noen år måtte påregne og reasfaltere vegen. Det er i økonomiplan for 2015 – 2018 satt av midler i et investeringsprosjekt, 43097, for å gjennomføre en helhetlig oppgradering og asfaltering av kommunal vei. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 141 Ansvar 4210 Vedlikehold av bygg Enheten har over flere år gjennomført flere utbygginger av skoler og barnehager. Samtidig har det på mye av den eksisterende bygningsmassen blitt installert nye tekniske anlegg, for å ivareta gjeldende krav til inneklima og energisparing (EPC). Anleggene er kompliserte og krever særlig kompetanse, og det er derfor opprettet en prosjektstilling som skal sørge for optimal drift og energibruk av kommunens tekniske anlegg. Arbeidet med vedlikeholdsplaner av bygningsmassen pågår, og vil pågå også store deler av 2016. 4220 Forvaltning av grunn og eiendommer Kragerø kommune fester hele områdene i boligfelt Sollia, Måneliheia, Kloppkjær og Rørvik/ Storkollen fra grunneiere, og viderefester selve boligtomtene i boligfeltet. I forbindelse med en rekke krav til kommunen om innløsning av den enkelte boligtomt, vil Kragerø kommune vurdere å innløse boligområdene i forhold til grunneier. I en slik situasjon kan Kragerø kommune risikere å få en vesentlig høyere utgift enn inntekt. Enheten vil derfor prioritere en vurdering av forholdene for å kunne tilby de enkelte tomtefesterne å innløse sin boligtomt. Ansvar 4230 Renhold Renhold har etter flere års nedskjæringer en utfordring med hensyn til ansatte som har en lav stillingsprosent. Denne stillingsprosenten er tilpasset den arbeidsplassen der de hovedsakelig arbeider. Omstrukturering og endring i kommunens mange virksomheter får ofte konsekvenser for renholdet og dermed for renholdspersonellet. Dette gjør at fleksibiliteten i renholdsavdelingen blir vanskeligere. Ansvar 4270 Investeringsprosjekter Enheten har til en hver tid mange investeringsprosjekter som pågår parallelt med den daglige driften. Av de som kan nevnes spesielt er: 43001 Innvendig rehabilitering Kragerø Biograf: Prosjektet forventes ferdigstilt første halvdel 2016, men det forekommer noe usikkerhet vedr løsning og plassering av ventilasjonsanlegg. Denne usikkerheten medfører også en økonomisk usikkerhet. 43049 Utvidelse/forsterkning veg ved Barthebrygga. Prosjektet forventes ferdigstilt før sommeren 2016. Det kan fremdeles være noen usikkerhetsmomenter vedr grunnforhold og fundamentering, som ikke avdekkes før oppstart av kontraktarbeidene. 43088 Rehabilitere/omlegging avløp Symreveien: Dette arbeidet igangsettes 2016, men det forekommer en økonomisk usikkerhet frem til prosjektet er ferdig prosjektert. Ikke prioriterte tiltak Det er i budsjettet ikke lagt inn utgifter eller inntekter til drift og vedlikehold av jernbanebygget. Det forutsettes at driftsutgiftene i 2015 hovedsakelig kan finansieres av leieinntekter. Enhet for eiendom og tekniske tjenester har to vaktordninger. Det er brøytevakt og vaktordningen for brannvesenet. Det er behov for en vaktordning også for øvrige tjenester som kommunale bygg, veivedlikehold, samt kommunalt ledningsnett for vann og avløp. Per i dag er det Brannvesenets befalsvakt som kaller ut ansatte ved behov, men det er ikke etablert en vaktordning for ansatte. Det blir derfor tilfeldig om en får tilkalt rette ansatte, og om disse Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 142 har anledning til å rykke ut utenom normal arbeidstid. Dette er ikke medtatt i årsbudsjettet for 2016. Brannvesenet har i 2015 fått påvist et vesentlig avvik med hensyn til brannforebyggende arbeid, som foreløpig ikke er lukket. Det foreligger et krav til en 100 % stillingsressurs som er øremerket brannforebyggende arbeid, i tillegg til det arbeidet som brannmester utfører innenfor dette. Denne stillingen er ikke tatt med i årsbudsjettet for 2016. Det kommer ny forskrift vedr forebyggende arbeid i 2016, og en ser på mulighetene til å lukke dette avviket når denne foreligger. 5.8 Enhet for omsorg Enhetens ansvarsområde Enheten har ansvar for tjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, miljøtjenester til funksjonshemmede, drift av korttids-, avlastning- og rehabiliteringsplasser for eldre, avlastningstjenester til funksjonshemmede barn/unge, drift av 13 omsorgsboligkomplekser og bokollektiver med til sammen 138 plasser, sykehjems drift (45 plasser), dagtilbud til hjemmeboende aldersdemente, arbeids- og aktivitetstilbud til funksjonshemmede, ambulerende serviceteknikere, hjelpemiddelformidling og trygghetsalarmer, omsorgslønn og BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Brukere av tjenestene er i de fleste aldersgrupper. Omsorgstjenestene er kommunens største virksomhet og legger beslag på mer enn 30 % av kommunens samlede utgifter. Enheten består av administrasjon, fellestjenester og tjenestekontor som holder til i kjelleretasjen i Marienlyst sykehjem. Enheten har 20 avdelinger. Enheten er styringsmessig underlagt Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Nasjonale og lokale målsettinger og føringer for tjenestene. De demografiske utfordringene i Norge har vært en viktig premiss for endringer og tilpasninger av velferdsstatens ordninger. Gjennom Stortingsmeldinger, rundskriv og endringer i lovverk og forskrifter forutsettes det at den enkelte kommune følger opp gjennom sitt eget planverk. Eksempler på endringer finner en i helse- og sosiallovgivningen, pasientrettighetslover, Samhandlingsreformen, pensjonsreformen og sykehusreformen. Nasjonale målsettinger om utvikling og bruk av velferdsteknologi er et konkret eksempel på arbeidet med å utvikle metoder og strategier for å forberede oss på fremtiden med en stadig økende andel eldre. Dette gjør det nødvendig med vedvarende oppmerksomhet rundt organisasjonsutvikling og bruk av velferdsteknologi der hvor dette er fornuftig og forsvarlig. Myndighetene stiller tydelig krav om at kommunen må følge opp sine forpliktelser slik disse er beskrevet gjennom lov og forskrift. Det er Fylkesmannens oppgave å føre tilsyn med dette. I tider med knapp kommuneøkonomi er det en meget krevende oppgave å forvalte disse tjenestene samt utvise et nøkternt skjønn innen vedtatte økonomiske rammer men samtidig sørge for at den enkelte bruker får de tjenester han/hun har rett til, og som tilfredsstiller forsvarlighetskravet. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 143 I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 heter det bl.a. «Regjeringen vil sikre trygghet for eldre og pleietrengende ved å skape en omsorgstjeneste med både bedre kapasitet og kvalitet. Flere skal kunne bo hjemme lenger og leve aktive og selvstendige liv. Samtidig må det være trygghet for å få plass i heldøgns pleie og omsorg når behovet for mer hjelp oppstår». Fylkeslegen påpeker i sin tilstandsrapport at de største utfordringene finnes i sykehjemmene, herunder manglende/dårlige tilbud om psykisk og fysisk aktivisering. Det vises i den forbindelse til egen kvalitetsforskrift om pleie- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon. Lokale planer og dokumenter av betydning for utviklingen i Kragerø er «Omsorgsplan 2020» et enhetsovergripende og forpliktende dokument som ble rullert i 2014, «Demensplan 2020», og «Plan for implementering og bruk av velferdsteknologi». Disse er å anse som fagplaner og inngår som elementer i kommuneplanen. Demografiutfordringer og «Eldrebølgen»: Telemarksforskning har beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Kragerø får som følge av befolkningsutviklingen. Telemarksforskning skriver i sin analyse i 2015: Kragerø har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen 67 år + utgjorde 18,6 % av befolkningen pr. 01.01.2015. Tilsvarende for fylket er 16,5 % og landet 13,7 %. Alderssammensetning og innbyggertall har ganske stor betydning for statlige overføringer til kommunene. Går barne- og ungdomstallene ned gir dette reduserte inntekter fra staten. Kragerø utløser et netto demografitilskudd til eldre på 3,05 millioner i 2016, men får samtidig kraftig fratrekk for nedgangen i barne- og ungdomsgruppene. Samhandlingsreformen med kortere liggetid i sykehus og raskere utskrivning samtidig som både behandling og rehabilitering i stor grad er gjort til et kommunalt anliggende, belaster omsorgstjenestene i stadig større grad. Anslagsvis 2/3-deler av kostnadsveksten de siste 10 årene til pleie- og omsorgsformål i kommunen er knyttet til yngre mennesker (under 67 år inklusiv barn). Omsorgsstrukturen i Kragerø, en desentralisert modell med vekt på hjemmebaserte tjenester: I drifts- og ressursanalysen som ble gjennomført av konsulent Rune Devold i 2010 ble det bl.a. pekt på følgende utfordringer: Nåløye for hvilke brukere som fikk hvilke tjenester burde gjøres trangere gjennom strengere prioriteringer - Mer effektiv bruk av «omsorgstrappa» hvor man prioriterer de med store behov slik at de får mye tjenester, mens de med små behov får mindre. Den desentraliserte modellen med forholdsvis små boligkomplekser for eldre eller yngre funksjonshemmede, er sårbar og ressurskrevende og gir få «stordriftsfordeler» og er dermed forholdsvis dyre tiltak. Det pekes på at døgnrullerende turnus er enhetens største kostnadsdriver. Det kreves mye for å fylle alle vakter 24 timer i døgnet 365 dager i året, hverdag, helg og høytid Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 144 når fravær oppstår, når brukerbehov varierer fra dag til dag, når behovet for opplæring og møter med videre melder seg. Ekstravakter, forskjøvet arbeidstid og overtid har store konsekvenser for kostnadene. Små turnuser er mer sårbare for variasjoner i personalbehov og fravær enn større, fordi muligheten for omdisponering av folk reduseres i takt med antall på vakt. Sykefraværet er høyt. En bør overveie om noe av dette kan skyldes strukturelle forhold. Bruken av IPLOS-data som verktøy for å måle og dokumentere utviklingen: Da Devold gjorde sine analyser baserte han disse bl.a. på IPLOS-data (Individbasert Pleie- og Omsorgs Statistikk). IPLOS er et lovbestemt helseregister som danner grunnlag for nasjonal statistikk for helse- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk. IPLOS gir beskrivelse om den enkelte brukers funksjonsnivå og hjelpebehov. Vi har foretatt sammenligninger mellom IPLOS-score fra 2010 med situasjonen i dag, og dette ser slik ut: Iplos sammenligning: totalscore for avdelingen Devold rapport 2010 Iplos sept. 2015 (uthevet betyr behovsøkning) 5201 Sjådamveien (funk.h.) 5208 Stabbestad (eldre) 5203 Symreveien (funkh.) 5212 Tangheia (eldre) 5206 Sannidal bokollektiv (eldre) 5205 Librekk (funk.h.) 5204 Kalstadveien (funk.h.) 5210 Helle II (eldre) 5124 Sjådamveien 37-39 /funkh./psyk)) 5206 Furubo (aldersdemente) 5214 Ringveien (funkh.) 5213 Seniorsenteret (eldre) 5202 Holt (funkh./psyk) 2,19 2,08 4,06 2,99 2,54 2,85 3,8 2,04 1,48 3,33 3,1 3,62 3,39 3,15 3,76 2,8 2,77 2,01 2,84 2,46 2,88 2,49 3,54 2,72 2,9 1,95 I 10 av 13 boligkomplekser har brukerbehovene økt. Sammenligningstallene for boliger for funksjonshemmede må gis et visst forbehold. Vi gjør oppmerksom på at i den aktuelle perioden er grunnbemanningen redusert i flere av boligene. Hva har skjedd i perioden 2011 – 2015 hvor også Samhandlingsreformen har slått inn med full tyngde? Nåløyet for tjenester er blitt trangere, og omsorgstrappa brukes mer effektivt pga. enda strengere prioriteringer Det er gjennomført organisasjonsendringer og tilpasninger Distriktsinndeling er opphørt og alle stab-, støtte- og omsorgsadministrative funksjoner er samlet på Marienlyst sykehjem. Publikum har «én dør inn». Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 145 Tjenestekontor er etablert for bl.a. å sikre enhetlig saksbehandling. Kontoret har også overtatt saksbehandleransvaret for privat- og boligavlastning for funksjonshemmede barn Ansvaret for drift av Kalstad aktivitetssenter ble fra 2014 overført omsorgstjenestene og samhandling med boligdriften om personell er under utvikling 5-7 sykehjemsplasser er øremerket pasienter med behov for korttids-/rehabiliteringseller terminalopphold. Utskrivningsklare pasienter etter sykehusbehandling prioriteres 2-3 omsorgsboliger brukes aktivt til avlastnings- og korttidsopphold Det er sterkere fokus på rehabilitering Nedbemanning på 12-13 årsverk (6,5 mill. kroner) som konsekvens av rammereduksjoner i 2013 er gjennomført med særlige konsekvenser for praktisk bistand (hjelp i dagliglivet) Opprettholdelse av kapasitet på hjemmebaserte helsetjenester (hjemmesykepleie) er forsøkt prioritert Det er i 2014/-15 oppnådd en betydelig reduksjon i antallet ansatte i såkalt «uønsket deltid» (135 personer med stillingsutvidelser) Forsøksprosjekter med alternative arbeidstidsmodeller er igangsatt Kapasitet på dagtilbud for hjemmeboende aldersdemente er økt ved hjelp av øremerkede midler Nytt fagprogram og nye elektroniske pasientjournaler er innført og tatt i bruk med stor betydning for kvalitetsutvikling E-meldinger brukes i kommunikasjonen med sykehus og fastleger og gir rasjonaliseringsgevinst Tre kommunale akutte døgnplasser (KAD-senger) planlegges ved Marienlyst Sykehjem, 2 plasser øremerket til Kragerø og 1 til Drangedal Hvilke utfordringer står vi overfor? Vi har manglende kapasitet til å gjennomføre hverdagsrehabilitering i det omfanget som er ønskelig Eldre i heldøgns omsorgsboliger og sykehjem er blitt mer pleie- og omsorgstrengende og har komplekse og sammensatte helseproblemer Kompetansenivået og bemanningsfaktoren i deler av tjenestene (grunnbemanningen) oppleves som knapp Kapasiteten i hjemmesykepleien er til tider på «bristepunktet» Fortsatt høyt sykefravær i deler av tjenestene gir økonomiske og administrative utfordringer Akutte behov hos svært krevende brukere krever ekstratiltak for en forsvarlig tjeneste og medfører overtid og ekstrahjelpkostnader ut over budsjettrammen For første gang siden Samhandlingsreformen ble iverksatt registrerer vi en økende tendens til «overliggere» på sykehus hvor vi ilegges «straffegebyr» og hvor det samtidig forutsettes at omsorgsenheten skal betale regningen uten å ha blitt tilført budsjettmidler Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 146 I perioder kan etterspørselen etter korttids- og langtidsopphold i heldøgns omsorg (omsorgsboliger og sykehjemsplasser) være litt større enn hva vi har kapasitet til der og da. Men dette endrer seg raskt og det er i øyeblikket ikke noe akutt eller påtrengende behov for å bygge flere heldøgns plasser. De såkalte ventelistene er i perioder praktisk talt borte. Men dette forutsetter igjen tilstrekkelig kapasitet på andre tjenester. Det er viktig å merke seg at etterspørselen etter permanente heldøgns løsninger gradvis har flatet ut. Dette tolkes som at befolkningens behov og preferanser er i endring. Dersom man skal sentralisere bo- og omsorgstjenestene for å oppnå stordriftsfordeler samt gjøre oss mindre sårbare jf. Devoldrapporten, vil dette kreve betydelig ressursinnsats og investeringer på samme måte som arbeidet med kommunens skolestruktur. Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden (videreføring og nye) Det er særlig 5 områder som skal vies særlig oppmerksomhet i planperioden: Etablering og drift av 3 kommunale, akutte døgnplasser i Marienlyst sykehjem (1 plass øremerket Drangedal) Økt fokus på hverdagsrehablitering og forebygging. Egen prosjektgruppe er under etablering og har utløst prosjektmidler fra Fylkesmannen Kompetanseutvikling og rekruttering Evaluering av igangsatte og etablering av nye prøveprosjekter i turnus/arbeidstidsmodeller Bruk av velferdsteknologi der hvor dette er hensiktsmessig Bruk av håndholdte terminaler i hjemmesykepleien som et rasjonaliserings- og kvalitetstiltak Satsingsområdene er i tråd med politiske signaler og vedtatte plandokumenter. Brukerinvolvering Omsorgstjenesten har etablert rutiner for brukerundersøkelse annet hvert år ved hjelp av «Bedre kommune.no». Undersøkelsene blir delvis gjennomført som intervju utført av nøytrale personer og delvis med svar fra pårørende/foresatte. Gjennomgående scorer vi bra. I hjemmetjenestene er valgte forbedringsområder brukermedvirkning, informasjon om innholdet i enkeltvedtak og tjenesteinnhold, og informasjon om eventuelle forsinkelser. I sykehjemmet er økt brukermedvirkning, mer aktivisering og fysioterapi, flere kulturtilbud og tilbud om utendørs «lufteturer» blant prioriterte oppgaver, men som vi ikke alltid greier å utføre. Det skal gjennomføres nye brukerundersøkelser i aller deler av tjenestene i 2016. Enhetens rammer og ressurser Enhetens ramme 2016 Enhet for omsorg Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Konsekvensjustert ramme pr 1.1.2016 Budsjett Resultat 192 394 896 KOSTRABASERT innsparingskrav -1 150 000 0,5 % effektiviseringskrav -1 046 952 Rådmannens saldering: Demografiutvikling 2016 1 900 000 STATSBUDSJETTET: Døgnopphold øyeblikkelig hjelp 3 134 000 STATSBUDSJETTET: Brukerstyrt personlig assistanse 533 000 Enhetens tildelte ramme for 2016 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 195 764 944 147 Omsorgsenheten har fått justert sin budsjettramme for 2016 med bl.a. demografitilskudd slik at den samsvarer med dagens etablerte drift. I tillegg er det lagt inn statlige midler til etablering av 2 KAD-senger (kommunale akutte døgnplasser) som er et lovpålagt tiltak i alle kommuner fra 2016. Enheten har et realistisk utgangspunkt når innsparings- og rasjonaliseringstiltak tilsvarende 2,2 millioner kr. skal iverksettes i 2016. I tillegg til sammenligningstall fra Telemarksforskning og Agenda Kaupang har Kommunebarometeret blitt flittig brukt for å synliggjøre en utvikling, men også for å sammenligne Kragerø med andre kommuner. Kommunebarometeret 2015 – endringer i positiv retning for Kragerø? Eldreomsorg Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 20 100 70 126 320 343 148 Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle landets kommuner. Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Etter «Orange faresignaler» i 2013 og 2014 er tallene for 2015 forbedret i betydelig grad – fra 343 i 2014 til 148 i 2015. Omsorgsenheten disponerer 251 årsverk fordelt på 415 ansatte. I tillegg kommer 21 personer med avtale om omsorgslønn som til sammen utgjør 6,2 årsverk, og 3 avtaler om BPA som til sammen utgjør 2,4 årsverk. Deltidsansattes og tilkallingsvikarers rettigheter i hht Arbeidsmiljøloven til utvidelse av fast stilling eller til fast ansettelse, har gitt enheten store utfordringer både praktisk og økonomisk i 2014 og 2015. 135 ansatte har hatt rett til stillingsutvidelser i 2014/15 og dette utgjør ca. 30 årsverk. Det foreligger opplysninger om at nye ansatte har meldt inn slike krav, men vi har foreløpig ikke oversikt over omfanget. Stillingsutvidelsene som er gjennomført i 2014/15 har gitt en betydelig effekt på gjennomsnittlig stillingsstørrelse, men også antallet deltidsansatte. Det vises til egen beskrivelse i 2. tertialrapport for 2015. HMS og Kvalitetsavvik: Gjennom avvikssystemene for HMS eller kvalitet på tjenestene får vi indikasjoner om bl.a. ansattes opplevelser av sin egen jobbsituasjon. Situasjonen i Marienlyst sykehjem ble ved 2. tertial 2015 beskrevet som anstrengt fra virksomhetsleder for helsetjenestene i og utenfor sykehjem: Rehabiliterings-/korttidspasienter spesielt i 3. etasje på sykehjemmet trenger mye oppfølging og bistand. Mange av dem er for dårlige til å få spesialisert rehabilitering i sykehus, og blir derfor overført til sykehjemmet for ”å komme seg litt” før de kan komme i gang med virkelig rehabilitering. Vi ser at pasienter som bor i omsorgsbolig må ”mellomlande” på sykehjemmet fordi de er for dårlige til å komme rett tilbake til boligen, noe som igjen betyr at sykehjemmet må ta hånd om de sykeste med svært store hjelpebehov. Dette krever mye innsats fra vårt personale og sykehjemmet er ikke tilført ekstra ressurser for å kunne ivareta rehabiliteringspasientene på en tilfredsstillende måte, ei heller konsekvensene av Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 148 Samhandlingsreformen. Palliativ omsorg/ terminal pleie betinger både høy grad av kompetanse og tidvis ekstra ressurser. I 2010 var Marienlyst den delen av enhet for omsorg som fikk «godkjent» i konsulentrapporten fra Devold, men bemanningsrammen på sykehjemmet er ikke justert i takt med store endringer i brukerbehovene. I 2. tertialrapport for 2015 beskrives også en kraftig økning i antallet oppdrag i hjemmesykepleien. En tilbakevendende utfordring – problem (?), er akutt oppståtte situasjoner med særdeles krevende brukere. Kommunens faglige forpliktelser er klare, iverksetting av nødvendige tiltak medfører budsjettoverskridelser pga. manglende «reserver». Det er etter omsorgsledelsens vurderinger nærmest umulig å flytte lønnsmidler eller personell fra en del til en annen av tjenestene på kort sikt for å redusere/begrense kostnadsutviklingen. Fylkesmannen/fylkeslegen forutsetter at tjenestene som gis skal være faglig forsvarlige og i tråd med kvalitetsforskriften. «Robin Hood-prinsippet» om å ta fra de «rike» og gi til de «fattige/nyankomne» er et tvilsomt prinsipp når det gjelder lov- og rettighetsfestede tjenester. Reduksjoner i individuelle tilbud som er uttrykt i enkeltvedtak kan ikke foretas med en ensidig økonomisk begrunnelse. Slike tiltak forutsetter krevende forvaltningsmessige og individuelle prosesser med klageadgang fra brukere, og er ikke noe kortsiktig tiltak. Det er ønskelig at enheten kunne hatt en intern «buffer» til å håndtere slike utfordringer. Det er en stor utfordring, eller en særdeles krevende jobb, å skape en slik buffer i budsjettprosessen. Som tidligere nevnt forutsettes det at omsorgsenheten dekker «straffegebyret» som skal betales til helseforetaket for såkalte overliggere (ferdigbehandlede pasienter) med kr. 4.400 per døgn. For 2015 antas dette å tilsvare kr. 120.000 og inngår i enhetens underskudd. Enheten må regne med at dette kan øke i 2016 og kan beskrives som en indirekte konsekvens av at lokalsykehuset i Kragerø ble nedlagt, men også stadig strengere utskrivningskriterier for ferdigbehandlede, såkalt utskrivningsklare pasienter. Ikke prioriterte tiltak Kommunens økonomiske utvikling gjør det helt nødvendig med innstramninger i alle driftsenheter. Som tidligere nevnt har enheten fått justert sin budsjettramme slik at etablert drift skal være i balanse med rammen. Omsorgstjenestens innsparingsutfordringer for 2016 er i utgangspunktet fastsatt til 2,2 millioner kroner. Omsorgstjenesten er en arbeidsintensiv virksomhet hvor lønnskostnader utgjør mer enn 80 % av budsjettet. I praksis innebærer dette at det er minimale beløp som kan spares inn på andre områder enn lønn. Som en tommelfingerregel tilsvarer ett årsverk ca. kr. 600.000. Innsparingskravet utgjør omregnet i årsverk ca. 3,7 og burde være et realistisk mål for 2016. Det bør igangsettes prosesser allerede innværende år. Vi skal se nærmere på: Organisering og mulighetene for økt samordning av tjenester på tvers av avdelinger og virksomheter inklusiv ledelsesstruktur Ha enda sterkere kritisk blikk på prioriteringer av hvem som skal motta hjemmesykepleie og praktisk bistand (for eksempel hjemmehjelp bare hver 3 uke som hovedregel) Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 149 Vurdere om det er mulig å heve lista for bruk av BPA og omsorgslønn Vurdere bruk av teknologiske løsninger for å ivareta sikkerhet/beredskap Forenkle arbeidshverdagen i hjemmesykepleien gjennom bruk av håndholdte terminaler til dokumentasjon av pasientbehandlingen Det er umulig å angi konkrete effekter eller tidspunkt for iverksettelse av tiltakene. Men ytterligere innstramninger i bruken av vikarer, ekstrahjelp og overtid er allerede igangsatt. Det kan heller ikke gis noen «garantier» mot uforutsette hendelser som vil generere kostnader ut over budsjettrammen. Det er varslet nye reduksjoner i budsjettrammene for 2017. Igangsatte prosesser i 2016 bør derfor sees i et lengre tidsperspektiv. Enhetens øvrige driftsbudsjetter er holdt på et absolutt minimum. Dette betyr at utskifting eller reparasjoner av inventar og utstyr må holdes på et absolutt minimum. Dette kan bli en særskilt utfordring for Marienlyst sykehjem hvor mye teknisk utstyr er modent for utskifting. 5.9 Enhet for helse og rehabilitering Enhetens ansvarsområde Enhetens hovedformål er å forebygge helseproblemer og å bistå med diagnostisering og behandling til de som likevel blir syke. Til de som må leve med varig sykdom eller funksjonsnedsettelse, gir vi rehabiliteringstilbud og bistand til egenmestring. Sammenfattet utgjør dette tjenester som gis før, istedenfor eller etter, behov for spesialisthelsetjenester, i tråd med samhandlingsreformens føringer. I praksis innebærer det et bredt sammensatt tjenestetilbud. Fra 2016 har enheten ansvar for i alt 15 virksomhetsområder, basert på ulike lovhjemler og statlige føringer; privat og kommunal fysioterapi, koordinering av kommunens folkehelsearbeid, fastleger, kommuneoverlege, miljøretta helsevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste, flyktninghelsetjeneste, fengselshelsetjeneste, legevakt, legemiddelassistert rehabilitering (LAR), barnevern, kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT) og Koordinerende team med ansvar for lærings- og mestringstilbud og individuell plan. Fra høsten 2015 er psykisk helsetjeneste for hjemmeboende overført fra enhet for omsorg og samordnet med rusteamet. Videre er ansvaret for Psykososial støttegruppe direkte underlagt helsesjefen. Enheten ledes av helsesjef i full stilling, mens samtlige avdelingsledere i stor grad inngår i operativ, klientretta tjeneste. Vi har interkommunalt samarbeid på følgende områder: Legevakt med Drangedal, med Kragerø som vertskommune Kommuneoverlege med Bamble og Drangedal, med Kragerø som vertskommune Miljørettet helsevern med Grenland, med Porsgrunn som vertskommune Enheten rapporterer til hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Nasjonale og lokale målsettinger og føringer for tjenestene. Enhetens tjenester er i all hovedsak hjemlet i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, Lov om folkehelse og Pasient- og brukerrettighetsloven. Loven setter krav til at tjenestene skal være «faglig forsvarlige og tilpasset den enkeltes behov». Utover dette, knyttes lovkravene i liten grad til spesifikke standarder m.h.t. kvalitet eller omfang. Utover lover og forskrifter knyttet til disse, er enhetens tjenester i stor grad påvirket av Samhandlingsreformens føringer. For oss betyr dette primært økt satsing på forebygging og rehabilitering, jmf. enhetens formål om å yte tjenester før, i stedet for og etter, spesialisthelseBudsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 150 tjenester. Videre finner vi dette igjen i kommuneplanens målformulering om økt fokus på forebyggende tiltak og tidlig intervensjon. En direkte følge av dette, finner vi bl.a. i regjeringens primærhelsemelding, der de varsler at de vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. Tilsvarende gjelder for regjeringens satsing på å styrke skolehelsetjenesten. I tillegg kom Helsedirektoratet med ny veileder for Psykisk helse og rusarbeid i kommunene i 2015. Veilederen har hovedfokus på forebygging, tidlig intervensjon, mestrings- og rehabiliteringstiltak og brukermedvirkning i form av Recovery-metodikk. I tråd med Samhandlingsreformens føringer, varsles det krav om kommunale øyeblikkelighjelp-senger på psykisk helse-/rusfeltet f.o.m. 2017, noe som også må hensyntas i planarbeidet i tida framover. For vår enhet som har ansvar for helsetjenester til barn og unge, er innføringen av Ungdataundersøkelsene også et kjærkomment supplement til øvrige styringsdokumenter, som må hensyntas i økonomiplanarbeidet. Endelig er Folkehelsebarometeret et nyttig redskap når vi skal prioritere tiltak i kommunen. Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden Med barnevernet som en til dels svært ustabil faktor hva økonomi angår, mener enhetsleder at budsjettet som foreligger til behandling, er så realistisk som det er mulig å få det. Det har vært jobbet mye med økonomistyring i enheten de siste årene, med særlig fokus på å få et korrekt lønnsbudsjett, og på effektivisering med tanke på reduksjon av kostnader. Videre forutsetter budsjettet normal bemanning ved legevakta fra 2016, d.v.s. at vi innen den tid er over i nye lokaler i Marienlyst sykehjem. Selv om enhetens ramme for 2016 i all hovedsak ikke tillater annet enn videreføring av allerede igangsatte tiltak, er enhetsleder fornøyd med det vi får til, både i år og noe nytt i 2016. Fokus vil fortsatt være på hovedutfordringene, slik de kommer til syne i tilgjengelig statistisk materiale. Bl.a. viser Folkehelsebarometeret at vi har et stort antall unge uføre, at vi har et høyt forbruk av spesialisthelsetjenester innen psykiatri og tilsvarende stort forbruk av medisiner mot psykiske lidelser. Med samordning av psykisk helse-/rusfeltet, har kommunen nå fått et større fagmiljø med økt fokus på mestring og rehabilitering, slik veilederen gir oss føringer på. Det nye teamet har fått navnet Aktivitets- og mestringsteamet og er basert på Recovery-metodikk. I denne tenkningen står endringsarbeid sentralt i arbeidet med den enkelte bruker. Dette innebærer at ansatte må endre fokus fra den mer tradisjonelle behandlerrollen, som ofte kan bidra til å konservere brukere i en sykerolle, til å være en som støtter brukeren i egne valg for å nå målet om et mest mulig selvstendig liv. Tenkningen vektlegger i større grad bedringsprosesser, og benytter seg bl.a. av en rekke mestringstiltak i den faglige tilnærmingen. Bl.a. tilbys nå Frisklivstilbud, med fysisk aktivitet, matkurs og ulike gruppeaktiviteter, som kurs i mestring av belastninger. For unge med psykiske vansker, er vi nå i gang med utdanning som vil gi oss tilsvarende kompetanse for mestring av depresjoner hos ungdom. Vi er også glad for at vi har sett oss i stand til å styrke det nye Aktivitets- og mestringsteamet med en 60 % stilling som miljøterapeut, som skal ha særskilt fokus på ungdom/unge voksne. Vi har også klart å avsette egne midler til tilskudd til pårørendearbeid. Innen rehabiliteringsfeltet har vi merket et økt press som følge av Samhandlingsreformen. Antallet pasienter har vært relativt stabilt, men pasientene blir raskere utskrevet fra sykehus Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 151 og krever større ressurser fra fysioterapeutene enn tidligere. Flere dårlige pasienter blir dessuten oftere enn før værende i omsorgsboliger, noe som medfører at fysioterapeutene må legge inn mer tid på forflytning enn tidligere. Kommunen har anledning til å pålegge de private fysioterapeutene å utføre inntil 20 % hjemmebehandling. Dette vil bli vurdert som et mulig tiltak for å bøte på kapasitetsproblemene. Kommunen har p.t. en privat avtalehjemmel på 40 %. Så lave hjemler er det ikke lenger tillat å utlyse og vi er ikke komfortable med situasjonen. Selv om vi gjerne skulle sett at hjemmelen ble økt til 100 %, er vi likevel tilfredse med at vi nå har funnet midler til å øke den til 60 %. Dette vil uansett bidra til en økning av kommunens generelle rehabiliteringskapasitet, samtidig som det vil kunne avlaste de kommunale fysioterapeutene for noe av hjemmebehandlingen. Kostnaden knyttet til dette er på omlag kr. 80 000. I følge Kostratallene, ligger Kragerø relativt mye lavere i kostnader til helsetjenester enn sammenlignbare kommuner. Særlig har skolehelsetjenesten hatt store utfordringer de siste årene, men har holdt seg flytende ved hjelp av eksterne tilskudd. Styrkingen med kr. 400 000 i 2015 gjorde situasjonen bedre, og med en ytterligere økning i ramma på tilsvarende beløp i 2016, må vi kunne si at vi nå er innenfor anbefalt ressurs på helsesøstertjenesten. Når vi i tillegg har god legedekning, fysioterapeut og psykologtilbud, må vi si at vi har et tilfredsstillende tilbud innen skolehelsetjenesten. Brukerinvolvering Enheten har som målsetting å gjennomføre brukerundersøkelser i alle avdelingene. Av ulike årsaker har kun barnevernet, helsestasjonen og Koordinerende team gjennomført i år. Metoden varierer fra egenproduserte spørreundersøkelser, til elektroniske løsninger via Bedre.kommune.no. Særlig barnevernet kan vise til gode resultater, noe som er ekstra gledelig. Ellers er resultatene gjennomgående gode, men responsen kunne vært bedre, med overraskende lav svarprosent. Vi tillater oss å tolke dette som at brukerne er overveiende fornøyde med tjenestene vi gir, men bør vurdere metodene vi bruker for å fange opp flere. I f.m. med Opptrappingsplanen på rusfeltet etablerte vi et forum for rusarbeid. Som følge av samordningen med psykisk helse, vil dette reetableres og utvides til Forum for psykisk helse og rus. Forumet skal ha brukerdeltakelse. Videre er vi glade for å kunne styrke det nyopprettede Aktivitets- og mestringsteamet med en 50 % stilling som erfaringskonsulent. Stillingen, som er finansiert av statlig tilskudd knyttet til Recovery-metodikken vi benytter, skal innehas av en person med erfaringskompetanse som skal bidra til å sikre brukerstemmen inn i tjenestene. Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen legger også føringer for utarbeiding av tiltak i enheten. Endelig vil alle saker som enheten leverer til politisk behandling, og som berører brukere, bli sendt til uttalelse i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Enhetens rammer og ressurser Enhetens ramme 2016 Enhet for helse og rehabilitering Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Konsekvensjustert ramme pr 1.1.2016 Budsjett Resultat 45 653 936 KOSTRABASERT innsparingskrav -232 000 0,5 % effektiviseringskrav -257 998 STATSBUDSJETTET: Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 403 000 152 Enhetens ramme 2016 Enhet for helse og rehabilitering Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Enhetens tildelte ramme for 2016 Budsjett Resultat 45 566 938 Helse og rehabilitering består av i alt 42,14 årsverk fordelt på 56 ansatte. I tillegg har vi driftsavtale med 10 fastleger og 7 private fysioterapeuter. Videre har vi beredskapsavtale med 6 personer i Psykososial støttegruppe og oppdragsavtaler med 28 fosterhjem. Enheten har i liten grad deltidsproblematikk og med unntak av en, har vi ikke hatt ansatte med rettigheter etter AML § 14-9. Enheten prioriterer høyt å ha fulltids ansatte, men har likevel imøtekommet enkeltes ønske om deltidsstilling av personlige årsaker. Enheten har hovedsakelig ansatte med høgskole og/eller universitetsutdanning og vi anser oss for å være faglig rustet til å møte de fleste utfordringene vi har framover. I 2016 vil vi likevel ha et særskilt fokus på å øke kompetansen hos ansatte på legevakta. Dette er primært knyttet til etableringen av kommunale ø-hjelpsenger og til ny forskrift om akuttmedisin. Videre er vi i gang med opplæring av ansatte til å drive depresjonsmestringskurs for ungdom, og har som mål å få styrket kompetansen innen barnefysioterapi og traumebehandling av barn i barnevernet. Ellers mangler vi lederutdanning i en avdeling og vi ønsker oss spesialkompetanse innen rusfeltet. Vi fikk tildelt kompetansemidler til begge deler i 2015, men grunnet sykdom og manglende høgskoletilbud, er dette utsatt til 2016. For øvrig er vi så heldige å ha svært god søkning til ledige stillinger, vel og merke med unntak av legestillinger. Jevnt over har enheten et stabilt lavt sykefravær, med 4,5 % ved 2. tertial 2015, som forventes ytterligere ned ved årets slutt. Korttidsfraværet på samme tidspunkt er på 0,8 %. For å bidra til å opprettholde det lave sykefraværet, fortsetter vi fokuset på helsefremmende tiltak overfor ansatte. Vi viderefører «Pusterommet», men i noe enklere form, grunnet ressursmangel. Videre setter vi av midler til veiledning av ansatte i barnevernet og på helsestasjonen. Med unntak av Fengselshelsetjenesten, som av naturlige grunner oppholder seg i fengselet, er enheten lokalisert på h.h.t. Tangen og Kragerø sykehus. Selve lokalene er gode, men hovedutfordringen på Tangen er først og fremst knyttet til manglende ekspansjonsmuligheter. Både barnevern og helsestasjon er områder som er gjenstand for statlig styrking, uten at det er mulig å presse flere ansatte inn i nåværende lokaler. Per i dag må en ta i bruk kontor i 3. etg., atskilt fra resten av barnevernet, og foreldreveiledningen (PMTO) må i stor grad foregå i kommunens møterom. For de ansatte med tilhold i sykehuset er hovedutfordringen å yte gode og målrettede tjenester i en situasjon preget av stor usikkerhet knyttet til fremtidig lokalisering. Både legevakt og fysioterapi/Friskliv er sterkt involvert i dette, og for de ansatte, særlig ved legevakta, føles det krevende at de igjen står på flyttefot. Det nye aktivitets- og mestringsteamet har fått svært gode og hensiktsmessige lokaler i tilknytning til DPS-et. Her er det også muligheter til å ivareta både egne, og evt. andres behov, med tanke på etablering av kommunale ø-hjelpsenger innen psykisk helse/rus, som blir pålagt fra 2017. Ikke prioriterte tiltak Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 153 Vi merker for øvrig en svært positiv effekt av det halve årsverket ergoterapeut vi fikk tilført i 2015. Vi ser imidlertid at «tilbud avler etterspørsel» og at ergoterapeutens kapasitet nå er sprengt. Med innføring av hverdagsrehabilitering og forebyggende hjemmebesøk til kommunens eldre, vil behovet bli ytterligere presserende. Det er derfor et svært høyt ønske om å få utvidet ergoterapeutstillingen til et helt årsverk. Den totale årlige kostnaden knyttet til dette utgjør kr. 281 000, noe det dessverre ikke finnes dekning for innenfor egen ramme. Som forberedelse til innføring av lovkrav om stilling som kommunepsykolog, har myndighetene utlyst tilskuddsordninger i flere år allerede. Kragerø kommune har gjort flere forsøk på å finne finansiering til dette, også i samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Kragerø videregående skole, uten å lykkes. For å bidra med forsterket rekruttering fram til kravet om psykologkompetanse trer i kraft i 2020, foreslår regjeringen å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på kr. 300 000 per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Dette vil trolig medføre stor rift om psykologer i tiden framover. Sett på bakgrunn av Kragerøs utfordringer, har enhet for helse og rehabilitering et sterkt ønske om å være i forkant og å få på plass en psykologstilling allerede fra 2016. Stillingen vil ha en årlig netto kostnad for kommunen på anslagsvis kr. 632 000. Vi foreslår at det vurderes om en psykologstilling kan finansieres ved å avslutte nåværende ordning med turnuslege. Argumentet for dette, er at turnuslegestillingen har en årlig nettokostnad for kommunen på kr. 520 000. Samtidig har Kragerø, etter opprettelse av ny fastlegehjemmel i 2015, god legedekning, med hele 520 ledige plasser p.t. Videre er situasjonen i Telemark at det er overskudd av turnusplasser, noe som betyr at vi kan avgi vår plass, i forvissning om at hensynet til å bidra til utdanning av leger likevel ivaretas. Grunnet allerede inngåtte avtaler, kan dette evt. ikke iverksettes før tidligst 1.9.2016, d.v.s. en potensiell frigjøring av midler tilsvarende ca. kr. 170 000. En psykologstilling fra samme tidspunkt, vil koste om lag kr. 210 000, d.v.s. en underdekning på kr. 40 000. Dette kan trolig dekkes opp av statlig tilskudd til skolehelsetjenesten, som i dag overføres til psykologressurs ved Kragerø videregående skole. Muligheten for å erstatte turnuslegestillingen med en kommunepsykolog medfører en endring som forutsettes drøftet med fastlegene. Grunnet korte tidsfrister mellom offentliggjøring av Statsbudsjettet og ferdigstillelse av budsjettdokumentet, har vi ikke hatt tid til å inngå dialog med fastlegene. Vi vil likevel sikre at dette ivaretas innen budsjettet behandles politisk, ved at fastlegenes uttalelse ettersendes som vedlegg til saken. 5.10 Enhet for barnehage Enhetens ansvarsområde Enheten har ansvar for drift av 9 kommunale barnehager. Sammen med kommunens to private barnehager gis det per i dag tilbud til 458 barn fra 1 til 6 år. I tillegg til ordinære barnehagetjenester har enheten ansvar for spesialpedagogiske tiltak etter opplæringsloven for barn fra 0-6 år. Enheten er også tillagt barnehagemyndigheten i følge «Lov om barnehager som innebærer blant annet tilsyn av alle barnehager, samordnet opptak, og likeverdig økonomisk behandling av ikke-kommunale barnehager. Enheten rapporterer til hovedutvalg for læring og utvikling. Nasjonale og lokale målsettinger og føringer for tjenestene. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 154 Rett til barnehageplass § 12a i «Lov om barnehager slår fast at barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass har rett til barnehageplass fra medio august samme år. Regjeringen har kommet med innspill om større fleksibilitet i barnehageopptaket, og følger anmodningen opp økonomisk ved en bevilgning i statsbudsjettet for 2015 med 333 mill til kommunene for å legge til rette for fleksibelt opptak gjennom året. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2016 styrket innsatsen med nye midler slik at den totale summen for 2016 blir 740 mill. Regjeringen legger til grunn at kommunene bruker bevilgningene til å gi flere barn plass i barnehage. Enhet for barnehage har fått tilført deler av Kragerø kommune sin andel i sin ramme i 2015 som videreføres i 2016. Forskrift om foreldrebetaling i barnehage Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling som fra 1. januar 2016 settes til kr 2 655,- per måned, kr 29 205 per år. På samme måte videreføres det nasjonale minstekravet om redusert foreldrebetaling for barnehager slik at en heltidsplass i barnehage ikke skal koste mere enn 6 % av familiens inntekt per år. I tillegg videreføres gratis kjernetid på 20 timer for fire- og femåringer. For begge forhold er kommunene tilført nye midler til helårsvirkning av ordningen som ble innført fra mai og august 2015. «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» - Forskrift til § 2 i Lov om barnehager Planen gir den enkelte barnehage en forpliktende ramme for planleggingen og gjennomføring av innholdet. Rammeplanen angir barnehagenes samfunnsmandat: «Barnehagen skal skape et godt grunnlag for livslang læring Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.» Om spesialpedagogisk hjelp og støtte til barn med nedsatt funksjonsnivå Barn under opplæringspliktig alder som har behov for spesialpedagogisk hjelp på bakgrunn av sakkyndig vurdering, har en individuell rett til å få denne hjelpen i barnehagen. Barnehager som har barn nedsatt funksjonsnivå som ikke har sakkyndig vurdering, kan få resurser via tildelte støttepedagogtimer. Enheten har et eget team med spesialpedagoger og støttepedagoger med kompetanse som logoped, spesialpedagoger, vernepleiere og støttepedagoger. som tildeles den enkelte barnehage årlig på bakgrunn av individuell rett etter opplæringsloven, eller andre forhold som krever spesiell tilrettelegging og oppfølging. Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden Talenter for framtida Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 155 Enhet for barnehage er aktive i prosjektet «Talenter for framtida». Det påvirker i stor grad enhetens satsingsområder vedrørende barnehagenes faglige innhold. Det legges stor vekt på å jobbe med tiltak som forskning beviser virker. Det gjelder spesielt i forhold til enhetens satsing på barnas språklige og sosial kompetanse. Den enkelte barnehage kan dermed ikke velge seg bort fra enhetens satsingsområder på disse områdene. I tillegg jobbes det mye med tidlig intervensjon og tidlig innsats på alle områder i barnets liv i samarbeid med andre tjenester. Det er utarbeidet systematiske verktøy for å oppdage vansker og deretter iverksetting av tiltak. Dette er av tiltakene i enhetens satsing på at alle barn tidligst mulig skal få god tilrettelegging, for deretter å få de beste muligheter for senere skolegang og voksenliv. For å få til best mulig kvalitet på disse satsingene arbeides det mye med organisering i den enkelte barnehage. Det henvises for øvrig til ti «enhetens felles pedagogiske plan», og enhetens virksomhetsplaner. Om spesialpedagogisk hjelp og støtte til barn med nedsatt funksjonsnivå Barn under opplæringspliktig alder som har behov for spesialpedagogisk hjelp på bakgrunn av sakkyndig vurdering, har en individuell rett til å få denne hjelpen i barnehagen. Barnehager som har barn nedsatt funksjonsnivå som ikke har sakkyndig vurdering, kan få resurser via tildelte støttepedagogtimer. Enheten har et eget team med spesialpedagoger og støttepedagoger med kompetanse som logoped, spesialpedagoger, vernepleiere og barnevernspedagoger. Ressursene tildeles den enkelte barnehage årlig ut i fra søknad på bakgrunn av individuell rett etter opplæringsloven, eller andre forhold som krever spesiell tilrettelegging og oppfølging. Brukerinvolvering Den enkelte barnehage gjennomfører brukerundersøkelser på enkelttema etter behov og i samarbeid med SU. Den store undersøkelsen i «Bedre kommune» ble sist gjennomført i 2014 og er ikke planlagt å gjennomføre i 2016. Enhetens rammer og ressurser Enhetens ramme 2016 Enhet for barnehage Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Konsekvensjustert ramme pr 1.1.2016 Budsjett Resultat 55 390 646 KOSTRABASERT innsparingskrav -226 000 0,5 % effektiviseringskrav -346 877 STATSBUDSJETTET: Helårseffekt økt makspris barnehage -220 000 STATSBUDSJETTET: Helårseffekt minstekrav foreldrebetaling STATSBUDSJETTET: Helårseffekt gratis kjernetid STATSBUDSJETTET: Endret finansiering ikke kommunale bh. Enhetens tildelte ramme for 2016 262 000 88 000 -553 000 58 394 769 Enheten har totalt 101,6 årsverk. Enhetens ansatte utgjør ca. 83 % av totale ressurser, 13% av ressursene går til driftstilskudd til private barnehager og 4 % til driftsutgifter inkludert husleie på Trekanten og Hellekirken. Ansattes kompetanse Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 156 Enhetens ansatte har svært god og relevant kompetanse. Behovet for personell med pedagogisk utdanning og fagarbeiderkompetanse er tilfredsstillende ivaretatt, med 50 % barnehagelærere og 30 % fagarbeidere. Det stilles imidlertid krav til vedlikehold og fortløpende faglig oppdatering. Dette behovet blir for det meste ivaretatt på barnehagenes planleggingsdager og på felles møteplasser for utviklingsarbeid. Enheten har per i dag ingen ansatte som deltar i videreutdanning Sykefravær: Sykefraværet varierer i perioder, men er gjennomgående for høyt. Det vil derfor også i 2016 være gjenstand for oppmerksomhet i enheten og i den enkelte barnehage med diverse tiltak gjennom året. Enhetens økonomiske rammer Konkret skal enheten redusere kr 573 000. I tillegg ser det ut som ytterligere redusering foreligger på grunn av endret oppholdsbetaling. Denne endringen har gitt økt tilskudd i ramma både til kommunen og videre til enheten. Det viser seg når alle reduseringstiltakene er ferdig behandlet at tilskuddet ikke dekker dette. Det betyr ytterligere ca. 200 000,- mindre å rutte med. Rammereduksjonen i 2015 har vært utfordrende fordi det samtidig har vært etterspørsel etter de plassene som skulle utgå for å tilpasse ramma. Når det også i tillegg stilles forventninger og det er store behov til tilbud om plass gjennom året skaper det ytterligere utfordringer. Enheten er også nå inne i et nytt år der det ikke er mulig å redusere plassene ytterligere i forhold til kravet om rett til barnehageplass. For å holde alle avdelingene intakt ut i fra dagens antall barn i barnehage samt utbetale tilskudd til de private barnehagene i forhold til antall avtalte plasser mangler enheten 1,7 mill. Summen 1,7 mill i minus viser seg når enheten har bemannet samtlige barnehager og avdelinger ut i fra en bemanningsnorm på 3 voksne per 18 plasser. Antall avdelinger er i forhold til det antall barn som per i dag har barnehageplass. I tillegg driftes allerede noen barnehager med økt antall plasser per avdeling uten økning i bemanningen. Enheten har også utfordringer vedrørende økning spesialpedagogiske tiltak ettersom det er barn med store hjelpebehov som har fått innvilget utsatt skolestart. Det medfører at enheten har totalt ansvar for tilrettelegging etter sakkyndig vurdering for disse barna. Ut i fra denne situasjonsbeskrivelsen foreslås følgende tiltak for å kunne drifte antall plasser som er fylt opp per i dag: Bemanningsreduksjon Alle barnehagene får tildelt lønnsmidler tilsvarende en bemanningsnorm på tre ansatte per avdeling jmf. vedtekter for barnehagene. Som innsparing påføres en fiktiv inntekt som må inntjenes. Inntjeningen kan løses ved ikke å bruke vikar ved permisjoner og sykefravær deler av året. I realiteten er dette en bemanningsreduksjon som forsøkes løst fleksibelt. Alternativet er varig reduksjon beregnet med ca. 40 % stilling i snitt for hver barnehage. Ved foreslåtte løsning kan barnehagene planlegge bemanningsreduksjonen tidlig på året. Tidligere år har barnehagene fått tildelt innsparing midt i året og har dermed hatt kortere tid på gjennomføring Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 157 av tiltaket. Barnehagelederene må fortløpende vurdere forsvarligheten av bemanningsreduksjonen. Tiltaket betinger at den enkelte barnehage har ansatte som søker permisjon eller er langtidssykemeldte. Inntjening via driftsbudsjettet har liten gevinst fordi det i stor grad benyttes til helt nødvendige utgifter. I tillegg knyttes det usikkerhet til enhetens rammereduksjon på kr 600 000,- vedrørende sentrale endringer i beregning av driftstilskudd til private barnehager. Forholdet gis oppmerksomhet ved 1. tertialrapportering 2016. Utredning vedrørende barnehagestruktur i økonomiplanperioden Med vedvarende ramme slik det er skissert i økonomiperioden vil det være behov for å drøfte barnehagestrukturen i kommunen. Det forslås dermed å sette sammen en partssammensatt gruppe for å drøfte framtidig bemanning, gruppestørrelse osv. Endring i søskenmoderasjon i oppholdsbetaling Søskenmoderasjonen er i Kragerø kommune 50 % fra og med andre barn. Forskrift om oppholdsbetaling i barnehage sier 30 % for andre barn og 50 % fra tredje og videre. Kragerø kommune har dermed hatt bedre ordninger enn formskriften krever. Sammenlignet med andre kommuner følger de fleste krav uttrykt t i forskriften med 30 % moderasjon for andre barn. Ingen familier skal etter sentralt endrede regler betale mere enn 6 % av inntekten i oppholdsutgifter til barnehage. Familier med inntekt over kr 486 000 skal fra 1. januar 2016 betale makspris på kr 2655 som utgjør 60 % av inntekten. Familier med høyere inntekt betaler dermed mindre enn 6 %. I praksis betyr dette at alle som har samlet inntekt under kr 486 000 får redusert oppholdsbetaling beregnet maksimalt 6 % av inntekt. I tillegg er det innført gratis kjernetid på 20 timer for fire – og femåringer for familier med inntekt under kr 417 000,- Disse to endringene har medført at mange familier har fått betydelige mindre utgifter til barnehageopphold fra 1. mai 2015. En endring i søskenmoderasjon vil dermed ikke medføre store endringer i oppholdsbetalingen for denne gruppa. Eksempelvis vil en familie med kr 370 000,- i inntekt måtte betale kr 382,- mere per måned. Hvis barnet er fire eller fem år vil økningen være kr 214,Kragerø kommune er ikke blitt tilført nok ressurser for å dekke opp inntektstapet vedrørende endringene i oppholdsbetaling gjeldende fra 1. mai og 1. august 2015. Kommunen har flere lavinntektsfamilier enn gjennomsnittet og inntektsreduseringene ble dermed større enn økningen fra staten. Ved å endre reglene for søskenmoderasjon vil det medføre en økt inntekt på ca. 250 000,- i året. Denne endringen er en forutsetning for at budsjetterte inntektene vedrørende oppholdsbetaling blir innfridd Utredning vedrørende barnehagestruktur i økonomiplanperioden Med vedvarende ramme slik det er skissert i økonomiperioden vil det være behov for å drøfte barnehagestrukturen i kommunen. Det forslås dermed å sette sammen en partssammensatt gruppe for å drøfte framtidig bemanning, gruppestørrelse osv. Ikke prioriterte tiltak Begrensinger i tilbud om barnehageplasser gjennom året. Alle barnehagene er per i dag i stor grad fylt opp. I Sannidal/Helle - området har alle tre barnehagene i snitt 19 per avdeling gjeldende fra august, noe som tilsvarer totalt 12 plasser utover områdets totale plasser i forhold til nåværende bemanningsnorm. Dette gjøres fordi Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 158 enheten ønsker å kunne tilby familiene barnehageplass i nærmiljøet. I sentrum er det noen få ledige plasser i enkelte barnehager som kan tilbys utover vinteren. Utover dette kan det ikke gis sikkerhet for at familier uten barnehagerett kan få tilbud om plass ut i fra familiens behov. Det kan opplyses at ved eventuell større tilflytting av barnefamilier i løpet av året har enheten lokaliteter til å øke antall plasser, men ikke ressurser til ansatte. 5.11 Enhet for skole Enhetens ansvarsområde Enheten består av en fådelt og to fulldelte barneskoler, en ren ungdomsskole, en kombinert barne- og ungdomsskole. Elevene er fordelt slik: Sannidal ungdomsskole 171 elever Helle skole 204 elever Kragerø skole 548 elever Sannidal skole 156 elever Levangsheia skole 37 elever Totalt 1116 elever (Dette tallet reduseres med 15 høsten 2016.) De fire skolene med barnetrinn har også hver sin skolefritidsordninger (SFO), Kragerø skole har to avdelinger. I tillegg ligger Kragerø Maritime Leirskole innunder enheten og er et tilbud til elever utenfor vår kommune. Enheten har også et spesialpedagogisk team som skolene bestiller tjenester fra. Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) er en del av Enhet for skole Skoleadministrasjonen består av en rådgiver, en konsulent og skolesjef. For tiden er konsulenten lånt ut til Personalavdelingen. Enheten rapporterer til Hovedutvalg for læring og utvikling, HLU. Nasjonale og lokale målsettinger og føringer for tjenestene. Enheten yter sine tjenester i henhold til Opplæringslova med forskrifter og Kunnskapsløftet (L-06) og gir grunnskoleopplæringen for barn og unge fra og med 1. skoleår til og med 10. skoleår. I tillegg tilbyr enheten leirskoleopphold for skolebarn fra andre kommuner. PP-tjenesten ytes i henhold til opplæringslovens § 5-A. Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden Enhetens bidrag for å nå kommunens mål Oversikt over mål enheten har rapporteringsansvar for: Oversikt over mål som enheten har et medvirkningsansvar for: Kragerø kommune har trygge barn og unge som trives og lever i helsefremmende miljøer Kragerø kommune sikrer barn og unge et likeverdig opplæringstilbud Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Kragerø kommune satser på forebyggende arbeid, tidlig innstas, økt samarbeid og bidrar dermed til at flere gjennomfører videregående skole. Kragerø er et flerkulturelt samfunn hvor innflyttere og lokalsamfunn tar ansvar for god integrering. 159 Enheten vil organisere arbeidet med å realisere målformuleringene på følgende måte: Skolesjefen vil i samarbeid med skolene fortsette med å utarbeide tiltak innenfor områdene ovenfor. I tillegg kommer implementeringen av tiltakene fra arbeidet med «Talenter for framtida». De største satsningsområdene er: Leseprosjektet-Bredtvet Liv og røre i kragerøskolene Ungdomstrinn i utvikling IKT i skolen Det jobbes godt tverretatlig med oppfølging av tiltak innenfor Talenter for framtida. Utover dette er det en større satsning innenfor «Kompetanse for kvalitet» - videreutdanning for lærere. Dette året har vi 14 stk. påmeldt til 30 studiepoeng. Tiltakene følges opp i rektormøter og i tertialsamtaler med rektorene. Deretter rapporterer skolesjef i tertialrapportene. Den enkelte rektor/leder plikter å følge opp enhetens og egne tiltak på skolene/avdelingene. Rutinene følger tertialrapporteringen. Brukerinvolvering I grunnskole er brukermedvirkning nedfelt i opplæringsloven. Skolene skal ha et miljøutvalg, et samarbeidsutvalg og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Elevene sikres brukermedvirkning gjennom elevrådet og Elevundersøkelsen. Det gjennomføres årlige Vernerunder etter mal i QM+. Enheten har et godt fungerende samarbeid med fagforeningene. Enheten utarbeider årlig en tilstandsrapport som er offentlig for alle. Ikke i 2015. Enhetens rammer og ressurser Enhetens ramme 2016 Enhet for skole Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Konsekvensjustert ramme pr 1.1.2016 KOSTRABASERT innsparingskrav 0,5 % effektiviseringskrav STATSBUDSJETTET: Ny naturfagstime Enhetens tildelte ramme for 2016 Budsjett Resultat 114 219 128 -1 394 000 -640 726 152 000 112 336 402 Enhet for skole er ilagt et innsparingskrav og effektiviseringskrav på til sammen 2 034 726 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 160 Skolesjefen viser til KS KONSULENT sin rapport «Gjennomgang av skolesektor», som i sine anbefalinger kun har endring av skolestruktur som mulig innsparingspotensial. Eventuelle nye endringer i skolestrukturen fordrer grundige prosesser kan uansett ikke gjennomføres i 2016, så innsparingene må skje gjennom reduksjoner i rammene til skolene. Gjennom 1. og 2. tertial i 2015 har skolene justert ned sine tjenester, for å balansere regnskapet ved året slutt. Disse tiltakene er videreført i budsjettet for 2016, og vil sammen med oppjusterte forventede refusjonsinntekter være hovedgrepene i den innsparingen som er kreves av enheten . Følgende er sannsynlige varige reduksjoner i lærer- og assistentstilinger: Sannidal ungdomsskole Helle skole Kragerø skole Sannidal skole Levangsheia skole Totalt 0,8 lærerstilling 0,7 lærerstillinger og 0,1 assistentstillinger 1,3 lærerstillinger 0,3 lærerstilling og 0,6 assistentstillinger Ingen endring 3,1 lærerstillinger og 0,7 assistentstillinger Når det gjelder driftsutgifter til skolemateriell og annet utstyr viser kostratallene at Kragerø bruker 1253 kr. per elev, mot 1426 per elev på landsbasis. Det er derfor lite aktuelt å kutte i disse utgiftene. I budsjettåret 2015 var SFO inntektene for optimistiske, slik at disse er justert med 450 000 kroner fra ramma i tillegg til økning i SFO prisene. I tillegg øker skyssutgiftene med ca. 250 000 kroner. Denne økningen er tatt inn gjennom kutt på en stilling på skolekontoret og en reduksjon innen kompetanseheving på 200 000 kroner. Den siste reduksjonen gjør at enheten videre vil prioriterer kompetanseheving som medfører full lønnskompensasjonen fra staten. (Kompetanse for kvalitet). Kragerø vil dermed ha svært begrensede muligheter til å prioritere andre kompetansetiltak. Skyss og spes.pedagogiske tiltak ved Montessoriskolen på Skåtøy vil om dagens situasjon videreføres utgjøre ca. 500 000 kroner. Enheten er ikke tilført egne midler for å dekke disse kostnadene. Bemanningsoversikt Enheten går ned med nesten 4 årsverk i 2016. Elevtallet går ned med 15 elever, da er ikke flyktninger tatt med. Veiledningstjenesten står oppført med 3,58 årsverk. Dette er per 01.01.16, da disse 8 ansatte har permisjon med lønn for å følge «Kompetanse for kvalitet» Disse tar eksamen våren 2015 og er tilbake i ordinære stillinger ved skolestart 2016. Fra skolestart kan det være andre lærere som deltar i denne ordningen, da med vikar. Ved oppstart av skoleåret er skolene bemannet med utdanna pedagoger i alle pedagogstillinger, men ved behov for vikar gjennom skoleåret, er det ofte ikke mulig å få tak i kvalifiserte lærere. I SFO er flesteparten av de ansatte ufaglærte. Leder har pedagogisk utdanning. Sykefravær Sykefraværet i enheten er stabilt lavt. Ikke prioriterte tiltak Ålegressprosjektet var fra høsten 2015 lagt ned på grunn av manglende finansiering. Det var et stort politisk ønske om å videreføre dette og varaordfører sørget for friske midler til dette Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 161 gjennom gaver og tilskudd. Dessverre er det usikkert om det uten tilsvarende eksterne bidrag også i framtiden, er mulig å videreføre tiltaket, som har en kostnadsramme på ca. kr.150 000,. Administrasjonen vil komme tilbake til dette i forbindelse med første tertialrapport 2016. Det har fra politisk hold vært ønske om å utarbeide en modell som sikrer elevene i kragerøskolen minst en time fysisk aktivitet per dag i skoletiden. I samarbeid med Folkehelsa i Telemark er prosjektet «Liv og røre i kragerøskolene» satt i gang. Det er gjennomført mye kompetanseheving i personalene i SFO og i skolen med midler framskaffet av Folkehelsa. I tillegg er det kjøpt inn litt materiell til skolene, igjen finansiert av Folkehelsa. En videreføring av prosjektet kan ikke baseres bare på midler utenfra, det må også settes av kommunale midler. Siden kursrammen til enheten allerede er redusert med 200 000 kroner, må enheten tilføres friske midler til dette. Vi ønsker: 200 000 i lønnsmidler til ressurslærere på de enkelte skolene, kompetanseheving av lærere og elever (aktivitetsledere) og til erfaringsdeling med andre kommuner. 200 000 til utstyr til skolene for å gjennomføre denne formen for fysisk aktivitet bl.a. utendørs og til lisens på Livegym. 5.12 Enhet for kompetanse og integrering Enhetens ansvarsområde Denne enheten skal tilby kompetanse til voksne i kommunen. På Læringssenteret har den største andelen av enhetens ansatte sitt daglige virke. Her utføres lovpålagte oppgaver som undervisning i norsk og samfunnsfag til innvandrere eller grunnskoleopplæring for voksne. I tillegg har enheten ansvar for spesialundervisning for voksne, og bedriver oppdragsundervisning for fylkeskommunen i form av kurset Studiekompetanse for voksne og grunnskoleundervisning i Kragerø fengsel. Flyktningetjenesten tilhører og denne enheten. De forvalter Lov om introduksjonsordningen og jobber med å bosette og integrere flyktninger som har fått innvilget asylstatus. Kommunen har også et bofellesskap for enslig mindreårige flyktninger som utgjør 1/3 av de ansatte i enheten. Enheten har 35 ansatte, en leder og to avdelingsledere pluss en fagansvarlig. Økonomien til enheten kjennetegnes ved høye eksterne inntekter: refusjon for bofellesskap for enslig mindreårige, norsktilskudd og salg av kurs, med mer. De eksterne inntektene som her menes, inkluderer ikke integreringstilskudd, da dette går uavkortet inn i kommunens fellesinntekter. Enhetens ramme finansierer om lag halvparten av enhetens utgifter, resterende hentes inn gjennom de nevnte eksterne inntektene. Nasjonale og lokale målsettinger og føringer for tjenestene Kommunens målsettinger som er utledet av kommuneplanen er utførlig omtalt i kapittel 2. Tjenestene i enheten preges direkte av antall flyktninger som skal bosettes i kommunen. Gjennom 2015 har Norge mottatt flere asylsøkere enn tidligere. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har anmodet Kragerø om å bosette 60 personer i 2016 (behandles i egen politisk sak), hvilket er en økning på 5 personer sammenlignet med 2015. Det er imidlertid signalisert at når det blir fattet flere vedtak om asylstatus, så vil antallet personer som skal bosettes i kommuneNorge øke. Kommunen må derfor belage seg på å behandle en tilleggsanmodning om bosetting i løpet av 2016. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 162 Kommunenes introduksjonsprogram er et 2-årig program (inntil 3 år kan gis) som er hjemlet i Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Denne ordningen skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Regjeringens målsetting er at minst 55% av deltakerne starter i jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Dette er et ambisiøst mål. Rådmann redegjør for resultater av introduksjonsprogrammet i forbindelse med 1. tertial. Grunnskole for voksne reguleres gjennom Opplæringsloven og her samarbeider Læringssenteret tett med enhet for skole og Kragerø videregående skole. Det er flere prosjekter som kommunen deltar i, som angir målsettinger for tjenestene. Ikke minst gjelder dette prosjektet «Talenter for framtida» som enheten er en del av. Enheten har et ansvar i kommunens boligsosiale arbeid, herunder sørge for boliger og oppfølging i bolig for flyktninger som bosettes. Arbeidet er beskrevet i kommunens Boligsosiale handlingsplan og det knyttes forventinger til kommunens investering i boliger for vanskeligstilte og flyktninger. Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden Enheten deltar i prosjektet «Talenter for framtida» og jobber gjennom dette blant annet med å sikre gode overganger og gode utdanningsløp for unge voksne elever. Grunnskole for voksne er et satsingsområde for enheten, men satsingen betinger reelle muligheter for elevene til videre kvalifisering. Enheten viderefører altså sin innsats i prosjektet og fokuserer på samhandling med videregående skole og de andre kommunale prosjektdeltakerne. Ansvaret for integrering i kommunen hviler på hver enkelt innbygger, innflytter og på de rammene som arbeidet skal foregå innenfor. Enheten skal bidra til å jobbe frem en plan for integreringsarbeidet i kommunen, som Kommunestyret vil få seg forelagt. Det vil imidlertid bli denne enhetens største oppgave i 2016 å holde tritt med en eventuell økning i antallet flyktninger som skal bosettes i kommunen. Det er rom for nytenkning, samtidig er det en kjensgjerning at flere flyktninger krever flere ressurser. Enheten ble ikke oppbemannet i 2015 i takt med det behovet som ble tilkjennegitt for å takle økningen. Dersom antallet skal fortsette å ligge like høyt som i 2015, og eventuelt øke, er det behov for å rekruttere lærerkrefter og veiledningsressurser. Brukerinvolvering Enheten har et stort fokus på brukerinvolvering og kvalitetssikring av tjenestene. Tjenestene evalueres kontinuerlig, enten i form av loggbøker, spørreundersøkelser, intervjuer eller ved husmøter. Alle elever og brukere har individuelle planer i form av opplæringsplaner, tiltaksplaner eller handlingsplaner hvor brukermedvirkning i form av målsetting og evaluering inngår. Metodene for brukerinvolvering er med andre ord flere, fra individuelle målsettinger til målsettinger med tjenestene på et mer aggregert nivå. Enhetens rammer og ressurser Enhetens ramme 2016 Enhet for kompetanse og integrering Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Konsekvensjustert ramme pr 1.1.2016 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Budsjett Resultat 16 556 363 163 Enhetens ramme 2016 Enhet for kompetanse og integrering Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter KOSTRABASERT innsparingskrav 0,5 % effektiviseringskrav Enhetens tildelte ramme for 2016 Budsjett Resultat 0 -148 023 16 408 340 Enheten preges i særdeleshet av vedtak om antall flyktninger som skal bosettes. Enhetens ramme og budsjett legger til grunn gjeldende vedtak om å bosette 40 flyktninger i 2016. Dersom dette antallet blir endret, er det nødvendig at rammen vurderes. Integreringsarbeidet er gjenstand for en utgiftsberegning gjennom kommunens deltakelse i det regjeringsoppnevnte Beregningsutvalget. Resultatene for 2014 viser at utgiftene i Kragerø tilsvarer gjennomsnittet av utvalgskommunene. Det betyr at inntektene som kommunen mottar gjennom Integreringstilskuddet dekker utgiftene med ca. 87-93%. Det er følgelig ikke noe å «tjene på» bosetting av flyktninger, dersom man ser bort i fra at det er en kommunal oppgave som genererer arbeidsplasser og beboere i kommunen. Det betyr også at inntektene som kommunen får via Integreringstilskudd, må gå til å dekke dette arbeidet dersom det ikke skal gå ut over andre tjenester. De fysiske rammene for virksomheten er gode. Læringssenteret på Kalstad har tilstrekkelig med areal til å yte undervisning til flere grupper enn i dag. Det som bør være en vurdering fremover er i hvor stor grad kommunen selv skal eie flere boenheter som flyktningene leier, herunder Bofellesskap for enslig mindreårige flyktninger. Når det gjelder personalressursene i enheten er disse ikke økt i 2015, til tross for at antallet flyktninger økte. Dette har ført til at antallet deltakere i norskgruppene er langt over anbefalt nivå. Det er sterkt ønskelig å prioritere tilførsel av lærerkrefter dersom det er mulig. Enheten fikk tilført noen midler for å dekke inn deler av en boveilederstilling, men kun 25% av denne stillingsressursen er videreført i enhetens ramme for 2016. Enheten har 34 ansatte fordelt på ca. 29 årsverk. Det er en høy kvinneandel i enheten. For øvrig kjennetegnes personalgruppen av at de har lavt sykefravær og gjennomsnittsalderen har gått betydelig ned de senere år grunnet nyrekruttering på lærersiden. Alle norsklærerne på senteret har nå formell kompetanse innen «norsk som annetspråk» som anses som faglig viktig for tjenestene. Gjennom videreutdanning har det vært satset på lærerne, lederutdanning og kommunikasjon innenfor spesialpedagogikken. I 2016 er det viktig å fortsette videreutdanning på lærersiden, samtidig som behovet for karriereveiledning/rådgiving/veiledning mer generelt kommer frem. Kommunestyrets vedtak om å ta hele kommunen i bruk ved bosetting av flyktninger er kjent. Det er imidlertid noen utfordringer knyttet til dette, blant annet transportutfordringer. I tillegg er det viktig at dersom familier med barn skal bosettes i Helle/Sannidal/Levangsheia, så er det nødvendig at boenheten tilsvarer behovet i forhold til areal og pris, og at det går tilstrekkelig med buss dersom familien ikke disponere egen bil. I tillegg er det nødvendig med barnehageplass og skoleplass på nærskolen. Kragerø kommune har en boligsosial handlingsplan, og bosetting av flyktninger utenfor sentrum sees i sammenheng med denne planen. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 164 5.13 Enhet for NAV-sosialtjenester Enhetens ansvarsområde NAV/Enhet for sosiale tjenester har av kommunale tjenester i NAV kontoret ansvar for råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning, oppfølging av rusmiddelavhengige og Kvalifiseringsprogrammet. I tillegg har enheten ansvar for statlige NAV-tjenester. Enheten er organisert som en del av NAV-kontoret i Kragerø kommune. NAV-leder er statlig ansatt med fordelingsnøkkel 40% kommune og 60% stat. NAV leder/Enhetsleder for sosiale tjenester To team med tilhørende teamledere, 1 årsverk stat, 1 årsverk kommune: - Oppfølgingsteam: 5,20 årsverk (6 ansatte) sosialtjenesten inkl. gjeldsrådgiver 3 årsverk stat 0,80 årsverk tilført fra NAV arbeidslivssenter - Markedsteam: 3 årsverk stat - Veiledningsteam: veiledningssenter og merkantilt, inkludert flyktningkonsulent og Talenthuset 0,75 årsverk (1 ansatt) sosialtjenesten i veiledningssenter/merkantilt 6,00 årsverk (7 ansatte) stat i veiledningssenter/merkantilt 1,00 årsverk flyktningetjenesten 2,00 årsverk «Talenthuset» (1 årsverk prosjektstilling ut 2016) 1,00 årsverk stat knyttet til kontaktsenteret i Skien (utvidet sentralbordtjeneste) Enhet for sosiale tjenester rapporterer til Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Nasjonale og lokale målsettinger og føringer for tjenestene. Kommunens målsettinger, utledet av kommuneplanen, er utførlig omtalt i kapittel 2. I statsbudsjettet for 2016 heter det: «Et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling». Budsjettet for 2016 skal gi et godt grunnlag for å møte de omstillingene norsk økonomi står overfor. Budsjettet skal bidra til vekst i sysselsettingen og til å motvirke ledighet fra lavere aktivitet i oljevirksomheten. Regjeringen legger fram et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Samtidig styrkes det sosiale sikkerhetsnettet for barn som vokser opp i fattige familier, for rusavhengige og voksne som risikerer å falle utenfor arbeidslivet. Disse forholdene berører i stor grad NAVs tjenestespekter og virkeområde. NAVs tjenester er i hovedsak regulert gjennom NAV-loven og tilstøtende lover og Lov om sosiale tjenester i NAV med tilhørende rundskriv og forskrifter. Det framgår av Fylkesmannen i Telemark sin Tilstandsrapport for 2015 at barn og unge som har det vanskelig er en særlig utsatt og sårbar gruppe. Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene er avgjørende for å hjelpe dem. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 165 «Talenter for framtida» er et langsiktig, regionalt samarbeid for å styrke innsatsen overfor utsatte barn og unge i Grenland på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Sammen om satsingen står kommunene Kragerø, Drangedal, Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan, fylkeskommunen, NAV og fylkesmannen. Det er formulert følgende målsetting for arbeidet: «Gjennom felles satsing på forebyggende arbeid, tidlig innsats og økt samarbeid, skal vi bidra til at flere unge gjennomfører skolen og kvalifiserer seg til arbeidslivet». Målsettingen er at kommunene/fylkeskommunen skal ta i bruk en helhetlig, kunnskapsbasert modell som sikrer tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid overfor barn og unge. Enheten har et ansvar i kommunens boligsosiale arbeid, herunder sørge for midlertidige boliger for bostedsløse. Arbeidet er beskrevet i kommunens Boligsosiale handlingsplan og det knyttes forventinger til kommunens investering i boliger for vanskeligstilte og flyktninger. I tillegg legger Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Kragerø kommune og Omsorgsplan 2020 føringer for arbeidet i enheten. Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden Enheten deltar i prosjektet «Talenter for framtida» og jobber gjennom dette blant annet med å bidra til at flere unge gjennomfører skolen og kvalifiserer seg til arbeidslivet. Enheten viderefører sin innsats i prosjektet og skal prioritere samhandling med andre kommunale enheter og fylkeskommunen gjennom videregående skole og oppfølgingstjenesten. Unge sosialhjelpsmottakere er et av satsingsområdene i Kragerø kommune med mål om at ingen i aldersgruppen 18 - 24 år skal være passive mottakere av sosialhjelp uten et tilbud, ref også Partnerskapsavtalen mellom Kragerø kommune og NAV Telemark. Frafall fra videregående opplæring er en stor utfordring. Det innebærer at ungdom reduserer mulighetene til arbeid og øker sjansen for uføretrygd og et voksenliv utenfor arbeidslivet. Frafall øker også sjansen for dårligere levevilkår og helse gjennom hele livet. Videreføring av «Talenthuset» er derfor en viktig og nødvendig satsing i 2016. «Talenthuset» startet opp i mai 2015 med krav til aktivitet og oppmøte fra første dag for ungdom 18-24 år som henvender seg til NAV. Første kurs (12 deltakere over 5 uker) for målgruppen startet i august 2015. Det å ha et tilbud fra første dag til unge som oppsøker NAV og unngå passive mottakere av økonomiske ytelser, er avgjørende ift å lykkes med at flest mulig unge skal gjennomføre skole og kvalifisere seg til arbeidslivet. «Talenthuset» har som mål å ikke slippe de unge før de er tilbake i en varig løsning (skole/arbeid) og kan stå på egne bein. Det er for tidlig på nåværende tidspunkt å kunne synliggjøre den langsiktige effekten av «Talenthuset», men vi ser allerede etter første gjennomførte kurs at flere av deltakerne er tilbakeført til skole /startet opp igjen med skole eller begynt i jobb. Det er derfor viktig at prosjektet kan bli videreført i 2016 nettopp for å kunne vise til hvordan dette arbeidet over tid skal bidra til reduksjon i antall unge sosialhjelpsmottakere og at de mottar økonomisk sosialhjelp i kortere tid da NAV kommer tidlig inn og de blir tidligere avklart og selvhjulpne/økonomisk uavhengige. Forutsetningen for satsingen i 2016 er at kommunen bidrar med lønnskostnader til prosjektansatt i «Talenthuset», at leieavtalen for lokaler i det tidligere SFO-bygget på Kalstad videreføres og at NAV Telemark bidrar med dekning av husleie for lokaler. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 166 AMO (arbeidsmarkedsopplæring)-kurset «Ung Inn» videreføres også i 2016 som et ledd i satsingen på unge. Aktivitetskravet for sosialhjelpsmottakere som er i målgruppa for arbeid og aktivitet, og som også i dag blir praktisert, vil i 2016 bli forsterket og i større grad bli fulgt opp med konsekvenser for den enkelte. Økning i antallet flyktninger utover det vedtatte som skal bosettes i kommunen vil påvirke enheten. NAV har sammen med Enhet for kompetanse og integrering startet arbeidet med hvordan vi sammen kan utnytte eksisterende ressurser mer effektiv. Vi har blant annet endret innholdet/jobbfokus i flyktningkonsulentstillingen som ble opprettet hos NAV fra 01.03.14 og stillingen skal nå komme tidligere inn i løpet for flyktninger i samarbeid med flyktningetjenesten; inn i Introduksjonsprogrammet: fokus på arbeid fra starten avetableringen; møte med «kvalifiserings- og arbeids-NAV» og ikke «sosialhjelps-NAV». Dette arbeidet vil det bli satset videre på i 2016. Men flere flyktninger medfører behov for flere ressurser. Enheten ble ikke oppbemannet i 2015 i takt med det behovet som ble tilkjennegitt for å takle økningen. Dersom antallet skal fortsette å ligge like høyt som i 2015, og eventuelt øke, er det behov for å rekruttere oppfølgings- og veiledningsressurser. Brukerinvolvering Brukermedvirkning er en viktig del i NAVs arbeid og tilnærming til brukerne. Det fokuseres på at brukerne i størst mulig grad skal bidra til egen sak, og selv utføre de oppgaver bruker er i stand til å gjøre selv, samtidig som det alltid tas individuelle hensyn. NAV gjennomfører brukerundersøkelse 1 gang i året (høst). Brukerundersøkelsen er i regi av NAV ved at brukere som besøker NAV-kontoret over en 14 dagers periode blir spurt om å svare på brukerundersøkelsen (elektronisk på publikums-pc’ene i Veiledningssenteret hos NAV). Undersøkelsen blir gjennomgått med alle ansatte og tiltak utarbeides i tråd med de utfordringer som framkommer av undersøkelsene. Det har vært en forbedring av resultatene de siste årene, men arbeidet med potensielle forbedringsområder har likevel høyt fokus. Fra 01.01.12 har vi etablert brukerutvalg ved NAV Kragerø med representanter fra Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet og Mental Helse. Fra 01.01.14 overtok en av brukerrepresentantene ledervervet. I 2015 har det ikke vært noen møter. Enhetens rammer og ressurser Enhetens ramme 2016 Enhet for NAV-sosial Budsjett Inntekter Budsjett Utgifter Konsekvensjustert ramme pr 1.1.2016 KOSTRABASERT innsparingskrav Budsjett Resultat 32 067 459 0 0,5 % effektiviseringskrav -56 340 Rådmannens saldering: Talenthuset 2016 600 000 Enhetens tildelte ramme for 2016 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 32 611 119 167 Utgifter til økonomisk sosialhjelp er i hovedsak det som er styrende for i hvilken grad enheten klarer å levere et regnskap i balanse, evt få til en innsparing ift det budsjetterte. Sammenlignet med tilsvarende KOSTRA-kommuner ligger Kragerø lavt ift ressursinnsatsen i enheten og potensialet for en innsparing knyttet til personalet er derfor marginalt. En innsparing i utgifter til økonomisk sosialhjelp vil derimot kunne gi enheten mulighet til større handlingsrom og kunne iverksette nødvendig kommunale tiltak og ha et kommunalt virkemiddelapparat, ref «Talenthuset», for å kunne gi tidlig og tett oppfølging. Dette er mer ressurskrevende, men vil på sikt kunne gi en innsparing i de totale utgiftene. Økningen i antall sosialhjelpsmottakere (inngangen) har økt fra 2012 (438), 2013 (500) til 2014 (515). Inngangen påvirkes av flere utenforliggende forhold som NAV ikke rår over og vi har derfor fokus på å redusere beholdningen: færre antall mottakere av økonomisk sosialhjelp, færre passive mottakere av økonomisk sosialhjelp og reduksjon i gjennomsnittlig stønadslengde, tidlig og riktig avklaring. Enhetens ramme og budsjett legger til grunn gjeldende vedtak om å bosette 40 flyktninger i 2016. Dersom dette antallet blir endret, er det nødvendig at rammen vurderes. Det har nå kommet til en grense ift hvorvidt det kan forventes ytterligere utnyttelse av eksisterende oppfølgings- og veiledningsressurser og før det går utover andre grupper som har krav på oppfølging fra NAV. Det er en økning både i antall flyktninger og andre mottakere av økonomisk sosialhjelp. Det er også viktig å se dette i sammenheng med nærværsarbeidet/sykefraværsarbeidet i enheten og for å unngå et så stort arbeidspress at det går utover mestring og motivasjon for den enkelte ansatte. Opprettholdelse av kompetansenivået er viktig for å kunne levere kvalitetsmessig gode tjenester til brukerne. Vi klarer i stor grad å få dette til gjennom de tilbud som NAV Telemark tilbyr de ansatte, både i form av kortere kurs/opplæring og lengre kvalifiseringsløp (studiepoenggivende) innenfor veiledning/karriereveiledning/kollegaveiledning. I tillegg benytter vi tilbud fra Fylkesmannen. Ved rekruttering til nye stillinger er det i utgangspunktet krav til 3- årig høyere utdannelse. Lokalene våre er «sprengt» da det er tatt inn flere kommunale tjenester (gjeldsrådgiver og flyktningkonsulent) etter NAV kontoret ble etablert i 2009. De ansatte sitter i hovedsak i åpent landskap, noe som vi ser sliter på flere ansatte over tid, og det er ingen mulighet til å kunne tilby cellekontor til flere hvis de skulle ha behov for det. Det er meldt inn et ønske om at NAVs lokalisering også skal tas med i totalen ift kommunens lokalisering i sentrum. Det vil også være en avveining ift større lokaler og høyere leieutgifter kontra en økning av veiledningsressursene i enheten. Ikke prioriterte tiltak Ytterligere behov for kommunale tiltak/virkemidler for andre målgrupper som ikke dekkes av «Talenthuset» er ikke vurdert. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 168 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 169 Kapittel 6 Kommunale virksomheter og kommunale selskap Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 170 6 Kommunale virksomheter selskaper 6.1 Kommunale virksomheter med egne styrer 6.1.1 Kragerø kirkelige fellesråd Situasjonsbeskrivelse Rammereduksjonen på kr. 800.000,- i 2012 (ca.15%) har slått hardt ut og fått store konsekvenser for KKF`s virksomhet. Flere stillinger er redusert i 2014 i forbindelse med naturlige avganger. Dette har fått konsekvenser innenfor yrkesgruppene merkantil, musikalsk, kirketjener og kirkegårdsstillinger. Det fremmes forslag om midler til følgende engangstiltak for budsjettåret 2016: -Vasking, maling og skraping av Helle kirke ca. kr. 515.000,- (ref. rådmannens kommentar side 138 i Kragerø kommune Årsbudsjett 2015 og økonomiplan2015-2018.) Det fremmes forslag om økt rammetilskudd for budsjettåret 2016 som skal dekke følgende: -Fra 2011-2015 har KLP utgiftene økt med hele 69%, som utgjør kr. 386.000,-. Denne økningen har skjedd parallelt med nevnte rammereduksjon på kr. 800.000,- i 2012. Det bes om kr.300.000,- til å dekke økte KLP utgifter. -Årskontroll og vedlikehold av el-anlegg, brannalarmer og automatiske slukkeanlegg. Det bes om kr.100.000,- pr. år. KKF har ikke planer om å igangsette nye driftsprosjekter/planer. Tvert imot har vi knapt nok ressurser til å utføre lovpålagte oppgaver. Utfordringer i økonomiplanperioden 2015-2018. Med de økonomiske rammer som KKF har i dag er det ikke mulig å oppnå et tilfredsstillende nivå på tjenestetilbudet. Dette gjelder både den utadrettede virksomheten i menighetene/kirkene, virksomheten på kirkegårdene og forvaltningsoppgavene. Utfordringene er særlig knyttet til: Løpende vedlikehold på bygninger og utearealer Løpende vedlikehold på tekniske anlegg (lyd, lys, varme) og instrumenter i kirkene Løpende vedlikehold på maskiner og utstyr Informasjonsvirksomhet (hjemmeside, annonsering, menighetsblader) Opplærings- og personalutviklingstiltak for alle grupper ansatte En aktiv lønns- og personalpolitikk som virkemiddel i en endrings og omstillingsprosess. Kragerø’s geografi og spredte struktur – forholdet sentrum/distrikt/ øy distrikt med ferjetransport Med bakgrunn i dagens bemanning, organisering og aktivitetsnivå vil det ikke være mulig å møte disse utfordringene med de eksisterende økonomiske rammer. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 171 Forslag i endringer i driften 2015-2016 KKF`s primæroppgaver er vesentlig lovpålagte oppgaver som må opprettholdes. Energikostnadene utgjør en betydelig sum. De siste årene er det montert automatisk varmestyringssystem som har gitt en god effekt. Allikevel må kirkene varmes opp noe, også når de ikke er i bruk. Dette er av hensyn til instrumenter som blir ustemt dersom temperaturen og luftfuktigheten ikke er relativt jevn. Vikarbruken er redusert til et minimum. Så langt det er mulig overlapper vi hverandre ved sykdom og ferieavvikling. Dette gjør at vikarutgiftene holdes så lavt som mulig. Sårbarheten er stor i en så liten virksomhet som fellesrådet. Det er få ansatte i hver yrkesgruppe, men viljen til fleksibilitet blant ansatte er stor. Disse tiltakene vil være fokusområder også i 2016. Driftsbudsjettet er skåret helt til beinet. Som nevnt tidligere er det gjennomført stillingsreduksjoner på 0,6 årsverk i 2014. Handlingsrommet er nå svært begrenset. Kragerø 2.10.15 Anne-Mette A. Bamle kirkeverge 6.1.2 Kragerø Havnevesen KF I november 2001 ble vedtektene for Kragerø havnevesen KF fastsatt. Med virkning fra og med 1.1.2002 har havnevesenet vært drevet som et kommunalt foretak. Foretaksmodellen innebærer at havnevesenet ikke er et selvstendig rettssubjekt, men en del av kommunen. Kommunestyret er det kommunale foretakets øverste styringsorgan. Følgelig er det kommunestyret som endelig fastsetter foretakets drifts- og investeringsbudsjetter. Kragerø havnevesen KF er Kragerø kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Kragerø kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven, og bestemmelser gitt i medhold av denne loven. Videre skal havnevesenet sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Kragerø kommunes område i sjø og forvalte Kragerø kommunes havnekapital med eiendommer og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommunen. Det meste av det daglige arbeidet ute består av vedlikehold av alle kommunens fergeleier samt alle brygger og kaier tilhørende havnevesenet. Havnevesenet har tilsynsrett på alle brygger og kaier i kommunen, både private og offentlige, samt regulerer farten i trange sund og sørger for at sjøområdet er fritt for drivgods slik at mindre fartøyer kan navigere uhindret. Havneforetaket ledes av et politisk valgt havnestyre som består av seks personer, hvorav tre er politikere og tre fra henholdsvis fiskerinæringen, industri og fra de ansatte. Styremedlemmene må velges av kommunestyret selv, men kommunestyret står relativt fritt i sitt valg. Det er ikke nødvendig at styremedlemmene er politikere. Den daglige driften av havnevesenet forestås av havneadministrasjonen med en havnefogd som leder. Havnevesenet er selvdrevet og mottar ikke kommunale midler til egen drift og betaler således alle sine utgifter selv. Havnevesenet har fire heltidsansatte samt fire personer til å bistå i den mest hektiske perioden i juni, juli og august. For å opprettholde og videreutvikle Kragerø havnevesen KF og havnens trafikkgrunnlag kan havnevesenet engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet når dette er fordelaktig og hensiktsmessig for Kragerø kommunes havnevirksomhet. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 172 I tilknytning til havnestyrets budsjett for 2016 som legges frem samtidig som kommunens budsjett for 2016, vil det bli gitt kommentarer til driftsbudsjettet av havnefogd/havnestyre. 6.2 Øvrige kommunale selskaper (50 til 100 % eid) Kragerø kommune har eierandeler i følgende kommunale selskaper med eierandel 50 % og oppover. Selskap Kragerø Energi Holding AS Kragerø kunstskole AS Delecto AS Kragerø Fjordbåtselskap IKS Eierandel 100 % 100 % 100 % 50 % Henvisning til selskapets hjemmeside www.kragerøenergi.no www.kragerokunstskole.no www.delectokragero.no www.fjordbat.no Delecto AS mottar årlig støtte på ca.1,7 millioner fra kommunen. Bedriften som «arbeidsinkluderingsbedrift» gjør en betydelig jobb som direkte og indirekte minsker kommunens kostnader på andre områder. Kragerø Fjordbåtselskap AS mottar årlig støtte til kapitalkostnader knyttet til ferjen M/F Kragerø. Dette er etter avtale med Telemark fylkeskommune som i hovedsak har ansvaret for samferdsel i fylket. Kragerø kommune bidrar med 1/3 av kapitalkostnadene som for 2016 for kommunens del er beregnet til å bli kr 740 000. I tillegg bidrar kommunen med ca. kr 240 000 for opprettholdelse av seine kveldsruter. Kommunen har skutt inn 3,6 mill. kr som aksjekapital i Kragerø kunstskole AS og videre gitt et langsiktig lån på 3 mill. kr. Det er indikasjoner på at skolen trenger ytterligere lån, egenkapital eller tilskudd i 2016. Kragerø Energi Holding AS betaler vanligvis årlige utbytte til kommunen i størrelsesorden 24 millioner. Grunnet store investeringer hos selskapet, er det ikke ventet utbytte før regnskapsåret 2017 er avsluttet. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 173 Kapittel 7 Bemanningsoversikt Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 174 7 Bemanningsoversikt Bemanningsoversikt 2012-2016 Enhet/avdeling Politisk godtgjørelse Enhet for rådmannen Rådmannsnivå Ansvar 1000 Årsver Årsverk k 2012 2013 1,4 1,4 Årsverk Årsverk 2014 2015 1,4 1,4 Årsverk 2016 Endringer 1,4 0 0 1500 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 0 Personal Stab & støtte felles, lærlinger 2000 9 6,5 8 12 12 0 Tillitsvalgte 2010 4,1 4,1 4,1 4,93 4,93 0 Personal- og lønnsavd. 2200 7,2 6,4 6,4 7,5 7,5 0 0 Øvrige Støttefunksjoner 0 Næring 1510 0,6 0,6 0 0 0 0 Miljø 1540 1 1 1 1 1 0 IKT Drift 1550 4 4 4 5 5 0 Politisk sekretariat 2300 3 3 3 3 3 0 Dokumentsenteret 2310 1,7 1,7 2,5 3,4 3,4 0 Økonomi Servicesenter og husbanktjenester 1530 8,9 8,3 8,3 8,3 5,8* -2,5 2400 4,7 4,7 5,7 5,7 5,7 0 46,7 42,8 45,5 53,33 50,83 -2,5 Enhet for kultur Administrasjon 0 3000 2,5 2,1 1,96 2,06 2,06 0 Prosjekter flyttet fra 3000 3000 0,58 0,08 0,8 1,2 0,9 -0,3 Kino 3010 2,18 1,94 1,94 1,94 1,94 0 Bibliotek 3020 4,79 4,79 4,79 4,79 4,76 -0,03 Kulturskole 3030 7,64 6,94 7,24 7,24 7,24 0 Ungdomsklubb Byjubileet flyttet fra 3000 3040 2,13 1,34 1,34 1,34 1,34 0 3000 2 2 2 1 0 -1 Støttekontakttjenesten 3060 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0 Aktiv omsorg 3070 0,4 0,4 0 22,32 19,69 20,57 20,47 19,14 -1,33 Enhet for bygg og areal Areal og bygg 4000 5,85 5,85 6,45 6,95 8,25 1,3 Oppmåling 4010 3 3 3 3 2,5 -0,5 Landbruksforvaltning 4020 1 1 1 1 0,2 -0,8 9,85 9,85 10,45 10,95 10,95 0 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 175 Enhet/avdeling Enhet for eiendom og tekniske tjenester Skjærgårdtjenesten Ansvar Årsver Årsverk k 2012 2013 Årsverk Årsverk 2014 2015 Årsverk 2016 Endringer 0 1300 2 2 2 2 2 0 Administrasjonen Kragerø Brannvesen + feierene 4100 1 1 1 1 1 0 4110 11 11 11 11 11 0 Vann/ avløp/ renovasjon 4120 16,4 16,4 17,4 17,4 17,4 0 Veier og parker 4130 6,2 6,2 5,2 5,2 5,2 0 Adm. og byggeledelse 4200 1,8 2 3 2 2 0 Vedlikehold av bygg Forvaltning av grunn og leiekontrakter 4210 6,7 6,6 6,6 7,6 7,6 0 4220 2 2 1 1 1 0 Renhold 4230 22,5 21,3 21 21 21 0 Kragerø Idrettshall 4240 1,7 1,4 0,4 0,4 0,4 0 Kragerø Svømmehall 4250 2,6 2,6 2,6 2,6 2,6 0 Boligkontor 4260 1 1 0 0 0 0 1 0 0 0 2 2 75,9 73,5 71,2 71,2 73,2 2 Utviklingsprosjekter Enhet for omsorg Administrasjon 0 5000 1 0 Marienlyst Sykehjem 5021 48,45 0 Distrikt 1 5100:5199 114,86 0 Distrikt 2 5200:5299 0 86,72 251,03 Omsorgssjef Tjenestekontor og brukerstyrte personlige assistenter Helsetjenester i/utenfor sykehjem (hjemmesykepleie og sykehjem) Heldøgns omsorgsboliger eldre og funksjonshemmede 0 1 1 1 1 0 8,25 9,82 9,82 9,72 -0,1 98,96 95,96 95,96 89,91 -6,05 135,9 135,9 135,9 135,9 0 7,95 7,95 7,95 0 250,63 250,63 244,48 -6,15 Kalstad Ativitetssenter 244,11 Enhet for helse og rehabilitering Administrasjon Folkehelsekoordinator 0 0 5800 1 1 1 1 1 0 0,3 0,3 0,3 0,3 0 -0,3 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 176 Enhet/avdeling Kommunal Fysioterapi Fengselhelsetjeneste Ansvar 5810 5820 SLT-kokrdinator Årsver Årsverk k 2012 2013 4 4 Årsverk Årsverk 2014 2015 4 4 Årsverk 2016 5,1 Endringer 1,1 0,47 0,47 0,47 0,47 0,47 0 0,3 0,3 0,3 0,3 0 -0,3 Koordinerende team 5830 2,6 2,6 3,8 1,2 1,2 0 Legevakt 5840 6,4 6,4 6 6 5,91 -0,09 5850 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0 5860 1 1 0 0 0 0 Fastleger driftstilskudd 5870 1 1 1 0 1 1 KVOA 5880 7,45 7,45 0 1 0 -1 Helsestasjonen 5890 7,16 7,16 7,21 7,21 8,76 1,55 Barnevern 5900 8,8 8,8 10 10 11,2 1,2 Fellesformål 5910 0 0 0 0 0 0 3,6 6,9 3,3 35,68 42,14 6,46 Kommuneoverlege/miljø retta helsevern Privatavlastning/vernepl. Konsulent Psykisk helse/rus 41,08 41,08 34,68 Enhet for barnehager Administrasjonen Øremerket funksjonshemmede 6400 2 2 2 2 2 0 6400 0 0 0 0 0 0 Siritun barnehage 6401 7,7 14,2 13 13 13 0 Kalstad barnehage 6402 8,8 8,8 7,8 6,8 6,8 0 Sannidal barnehage 6403 16,2 16,2 15 16 16 0 Støle barnehage 6404 6,7 5,7 6,7 6,7 6,7 0 Hellekirken barnehage 6405 11 11 11 11 11 0 Rømerverven barnehage 6406 11 11 10 10 10 0 Skåtøy barnehage 6407 2,65 2,65 3,3 3,3 3,3 0 Rømerverven avd. Løkka 6708 8 0 0 0 0 0 Spesielped. i barnehage 6409 11,8 11,8 10,8 10,8 10,8 0 Blåveisen barnehage 6411 10 10 9 9 9 0 Årø barnehage 6412 13,2 13,2 12,5 13 13 0 109,05 106,55 101,1 101,6 101,6 0 Enhet for skole . Status pr 1. aug. hvert år Skolekontoret 0 0 6600 3,64 3,64 3,6 2,99 3,99 1 Kalstad skole Kragerø barne-og ungdomsskole 6601 24,63 0 0 0 0 0 6602 50,29 72,04 69,29 67,6 64,4 -3,2 Levangsheia skole 6603 7,89 7,8 8,2 5,53 4,94 -0,59 Sannidal skole 6604 21,43 21,81 21,09 19,1 16,9 -2,2 Skarbo skole 6605 0 0 0 0 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 177 Enhet/avdeling Skåtøy skole Ansvar 6606 Tåtøy skole 6607 Årø skole Årsver Årsverk k 2012 2013 3,72 0 0 0 Årsverk Årsverk 2014 2015 0 0 Årsverk 2016 0 Endringer 0 0 0 0 0 6608 0 0 0 0 Kragerø ungdomsskole 6609 0 0 0 0 Sannidal ungdomsskole 6610 21,32 22,21 20,85 23,4 21,6 -1,8 Helle skole 6611 26,7 26,25 27,45 26,9 25,5 -1,4 Spes.ped.team 6612 7,46 7,46 6,88 4,78 4,78 0 Veiledningstjenesten 6613 1 1 2,23 4,58 3,58 -1 Kragerø Leirskole 6631 1,74 1,74 2,48 2,48 2,48 0 PPT 6631 4 4 4 4 4 0 173,82 167,95 166,07 161,36 152,17 -9,19 Enhet for skole SFO . Status pr 1. aug. hvert år Kragerø barne-og ungdomsskole 6602 8,62 8,37 -0,25 Levangsheia skole 6603 2,74 2,3 -0,44 Sannidal skole 6604 4,96 4,96 0 Helle skole 6611 6,22 6,22 0 22,54 21,85 -0,69 ** 0 0 0 Enhet for Voksenopplæring og flyktningetjenester Voksenopplæring/ flyktningeadm. 7000 Flyktningetjenester 7010 Bofellesskapet 7020 4,5 5,7 9,2 9,2 9,4 0,2 *** 24,5 25,7 29,2 28,9 28,7 -0,2 0 20 20 20 19,7 19,3 -0,4 0 Enhet for Sosiale tjenester Sosialsjef 8000 1 1 1 1 1 0 Sosialkuratorer 8000 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 0 Flyktningkonsulent 8000 1 1 0 Merkantilt personale 8000 0,75 0,75 0,75 0,75 0,75 0 Miljøarbeider 8000 0 0 0 0 0 0 Gjeldsrådgiver 8000 0,7 0,7 0,7 0,7 0 6,95 6,95 7,95 7,95 0 0 6,25 0 SUM TOTALT 761,9 739,58 737,75 766,0 754,4 -11,6 *I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 forutsettes det at skatteoppkreverfunksjonen overføres til staten fra 1.6.2016. I Kragerø kommune er dette 2,5 årsverk. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 178 Oversikten viser endelig antall årsverk i 2012, 2013, 2014 og 2015. Kolonnen 2015 viser enhetenes forslag til årsverk etter rådmannens foreløpige tildeling av budsjettrammer. Ytterligere informasjon angående antall årsverk er å finne i enhetenes verbaldel og rådmannens kommentarer til disse **Antall årsverk i SFO ordningen vises spesifikt i årets bemanningsoversikt ***Bemanningen for 2016 er her planlagt ut fra gjeldende vedtak med bosetting av 40 flyktninger. Dersom bosettingsantallet øker, så må enheten oppbemanning. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 179 Kapittel 8 Obligatoriske oversikter Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 180 8 Obligatoriske og økonomiske oversikter 8.1 Obligatoriske oversikter 8.1.1 Budsjettskjema 1 A – Driftsbudsjettet Denne oppstillinga er identisk med kapittel 2.10 og vedtaksgrunnlag nr 1 og gjentas ikke her. 8.1.2 Budsjettskjema 1 B – Netto driftsutgifter pr enhet Denne oppstillinga er identisk med vedtaksgrunnlag 2 og gjentas ikke her. 8.1.3 Budsjettskjema 2 A – Investeringsbudsjettet Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Investeringer i anleggsmidler 117 951 000 127 816 455 83 981 438 Utlån og investeringer 0 0 7 074 290 Kjøp av aksjer og andeler 2 500 000 2 000 000 3 898 034 Avdrag på lån 1 500 000 2 718 325 Dekning av tidligere års udekket 442 241 0 Avsetninger 2 500 000 0 204 029 Årets finansieringsbehov 122 951 000 131 758 696 97 876 116 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering 106 486 000 2 500 000 120 451 000 92 844 455 2 000 000 0 34 972 000 1 500 000 0 131 316 455 71 728 495 983 929 1 276 200 7 420 902 8 039 171 6 197 436 95 646 133 Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering 2 500 000 122 951 000 0 0 442 241 131 758 696 0 1 783 651 4 091 97 433 875 Udekket/udisponert 0 0 442 241 11 465 000 8.1.4 Budsjettskjema 2 B – Investeringsbudsjettet pr prosjekt Denne oppstillinga er identisk med vedtaksgrunnlag 3 og gjentas ikke her. 8.2 Økonomiske oversikter Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 181 8.2.1 Økonomisk oversikt drift 9 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Brukerbetalinger 21 737 452 23 116 300 22 003 500 Andre salgs- og leieinntekter 93 127 740 100 521 922 107 871 799 Overføringer med krav til motytelse 92 372 948 69 326 611 73 823 679 Rammetilskudd 313 810 926 314 331 000 316 915 000 Andre statlige overføringer 36 239 045 38 416 000 38 169 000 Skatt på inntekt og formue 208 570 014 213 879 000 227 943 000 Eiendomsskatt 40 668 734 40 838 000 41 652 000 Andre direkte og indirekte skatter 186 396 186 000 186 000 Sum driftsinntekter 809 444 451 801 463 833 829 849 976 Lønnsutgifter* 432 099 300 443 751 234 476 330 706 Sosiale utgifter 116 826 487 123 605 461 108 006 063 Kjøp av varer/tjenester i tjenesteproduksjon 100 457 618 91 323 668 97 287 528 Kjøp tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 56 998 004 59 633 033 58 657 735 Overføringer 71 501 439 39 701 112 36 542 109 Avskrivninger 39 256 789 37 000 000 44 438 000 Fordelte utgifter -821 223 -474 180 1 041 695 Sum driftsutgifter 816 318 414 794 540 328 825 203 836 Brutto driftsresultat -6 873 963 6 923 505 4 646 142 Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter 4 978 301 813 534 232 988 6 024 824 20 104 609 11 667 25 326 785 401 368 45 844 430 3 450 000 300 000 125 000 3 875 000 19 125 932 0 25 981 000 350 000 45 456 932 1 703 376 0 225 000 1 928 376 18 097 096 0 27 826 295 300 000 46 223 391 Resultat eksterne finanstransaksjoner -39 819 606 -41 581 932 -44 295 015 Netto driftsresultat Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger 39 256 789 -7 436 780 0 0 9 573 685 9 573 685 0 0 0 5 229 817 5 229 817 37 000 000 2 341 573 0 0 2 091 514 2 091 514 0 2 000 000 1 317 009 1 116 078 4 433 087 44 338 000 4 689 127 0 0 503 097 503 097 0 1 970 189 3 036 035 186 000 5 192 224 Regnskapsmessig mindreforbruk -3 092 912 0 0 Motpost avskrivninger Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 182 8.2.2 Økonomisk oversikt investering Budsjett 2016 Budsjett 2015 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner 2 500 000 0 0 11 465 000 0 0 0 13 965 000 1 800 000 720 000 114 331 000 2 000 000 0 0 34 972 000 0 0 0 34 972 000 0 0 87 362 000 Regnskap 2014 943 929 4 047 281 5 089 563 7 420 902 0 1 276 200 2 150 1555 20 928 030 1 572 688 434 141 70 787 699 0 0 270 949 1 100 000 0 0 117 951 000 2 500 000 0 2 500 000 0 5 000 000 8 503 000 0 0 95 865 000 0 0 2 000 000 0 0 0 2 000 000 10 778 902 0 137 059 83 981 438 2 718 325 7 074 290 3 898 034 0 0 204 029 13 894 678 Finansieringsbehov 108 986 000 60 893 000 76 948 086 Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering 106 486 000 0 0 0 0 0 0 2 500 000 0 108 986 000 60 893 000 0 0 0 0 0 0 0 0 60 893 000 71 728 495 40 000 2 949 608 0 1 783 651 0 4 090 0 0 76 505 845 Udekket/udisponert 0 0 442 241 Dekket slik: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 183 Kapittel 9 Prislister Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 184 9 Prislister Enhet Rådmannen – stab og støtte 2015 Gebyr Minimum gebyr Gebyr Minimum gebyr 300 300 400 400 400 400 400 400 0,37 4 100 0,40 4 400 1,01 4 100 1,08 4 400 3,31 4 100 3,55 4 400 0,18 1 380 0,19 1 480 Gebyr for avlegging av kunnskapsprøve etter alkohollovgivningen Gebyr for avlegging av etablererprøven iht. serveringsloven Bevillingsgebyr for skjenking av øl, pris per liter omsatt Bevillingsgebyr for skjenking av vin, pris per liter omsatt Bevillingsgebyr for skjenking av brennevin, pris per liter omsatt Salg av øl, pris per liter omsatt Gebyr for ambulerende skjenkebevilling Gebyr for bevilling for én enkelt anledning (åpne arrangementer) 2016 290 310 1/6 av minstegebyret (683) 1/6 av minstegebyret (683) 1/6 av minstegebyret (733) 1/6 av minstegebyret (733) Gebyrer ifb. med salg og skjenking reguleres av statlige myndigheter Parkeringsgebyr Gebyr Tilleggsavgift 300 Parkeringsgebyr 500 Forhøyet tilleggsavgift + 150 Forhøyet parkeringsgebyr (50 % av parkeringsgebyr) + 250 Kommunal innfordring/ fremmed inkasso I henhold til inkassoforskriftens kap. 1 og 2 Kommunale avgifter Gebyr (50 % av tilleggsavgift) 30 Gebyr på papirfaktura 1. gangs purring/ bet.varsel 1/10 inkassosats Betalingsoppfordring 3/10 inkassosats Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 185 Kommunale avgifter Begjæring om tvangsdekning Gebyr 1 rettsgebyr Per 2015 var inkassosatsen 650 og ett rettsgebyr 860 Det vises til Rettsgebyrloven og Tvangsfullbyrdelsesloven vedrørende andre gebyrer ved videre rettslig pågang/tvangsfullbyrdelse. Satsene er gitt i henhold til statlige føringer og korrigeringer iht. disse. Som et miljøtiltak er det fra 1.1.2012 innført miljøgebyr på papirfakturaer vedrørende kommunale avgifter med kr 30,-. Dette gebyret inngår i selvkostregnskapet og vil følgelig ikke totalt sett gjøre det dyrere for forbrukerne. Søknad om startlån Etableringsgebyr startlån Termingebyr mnd. betaling Gebyr 2015 1 500 Gebyr 2016 1 500 35 35 Termingebyr halvårlig betaling I tillegg til dette kommer gebyrer til låneforvalter, tinglysning og lignende. Kopiering A4 Kopiering A3 Fargekopi A4 Fargekopi A3 Laminering A5 Laminering A4 Laminering A3 2015 3 6 6 12 10 20 30 2016 3 6 6 12 10 20 30 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 186 Enhet for kultur Utleie/Billettpriser Kragerø Biograf Utleie 2015 2016 Hel kveld 6 000 6 000 Halv kveld 3 000 3 000 Søndager Utleie til øvelses-aktiviteter for barn og unge under 18 år. 7 400 7 400 Gratis Gratis 2 300 +4 per solgte billett 2 300 +4 per solgte billett 1 100 1 100 1 100 1 100 2 800 2 800 Utleie inntektsgivende arrangementer Egenandel hel kveld Lørdager Søndager Egenandel halv kveld + Kr 4 per solgte billett Egenandel Egenandel Billettpriser Voksne 100 100 Pensjonister 70 70 Barn og voksne på barne- og familiefilmer Skolekino 40 80 40 40 Voksne 3D-filmer 110 110 Pensjonister 3D filmer 100 100 Barn og voksne på barne- og familiefilmer i 3D Bursdagsselskaper Inntil 3 timer inkl filmvisning 50 80 1 700 1 750 Kragerø Kulturskole – Priser 2015 2016 Elevplass Salg av timer til barneaktiviteter Salg av timer til voksenaktiviteter Utleie av barnefiolin Utleie hardingfele 2 400 2 400 7 200 7 200 14 000 14 000 400 400 600 600 Per år Per undervisningstime á ¾ t i et år Per undervisningstime á ¾ t i et år Per år Per år Fordeling timer voksentimer – Kulturskolen Kragerø Musikkorps Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 6.5 timer 187 Fordeling timer voksentimer – Kulturskolen Octopus (For tiden pause) 2 timer Kragerø Bibliotek – Priser Purregebyr 1. purrebrev Voksen Barn Voksen 2. purrebrev Barn Voksen 3. purrebrev m/regning Barn Barnebok Voksenbok DVD Erstatningssatser for det enkelte CD-ROM medium CD Spill Tidskrift Lydbøker Utskrifter Kopier Pris per side Pris pr side A4 svart/hvitt A3 svart hvit A4 farger A3 farger Fax Utleie Fyreiendommen Jomfruland - Priser Utleie Fyrmesterboligen Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2015 2016 30 20 60 30 100 50 30 20 60 30 100 50 Erstatning beregnes etter kostnad ved nyinnkjøp av tapt medium Erstatning beregnes etter kostnad ved nyinnkjøp av tapt medium 3 6 6 12 3 6 6 12 20 20 2015 2016 Kr 100 pr person pr døgn Min kr 400 Kr 100 pr person pr døgn Min kr 400 188 Enhet for bygg og areal Gebyrregulativ for plan- og byggesak i Kragerø kommune 1. Gebyrregulativ for plansaker: 2015 2016 a. Oppstartsmøte. 16 000,16 500,Gebyr for oppstartsmøte godskrives ved fastsettelse av gebyr for plansaksbehandling dersom planforslaget sendes kommunen innen ett år etter avholdt oppstartsmøte. b. Behandlingsgebyr: Fast gebyr for å ta sak til behandling. Faktureres når plansaken mottas til behandling. 77 000,77 000,c. Arealgebyr Pr. 100 m² planareal < 100.000 m² eller 100 m² BRA (ved 1 050,1 050,%-BRA>100 %), jfr. departementets veileder H-2300. Pr. 100 m² planareal>100.000 m². 550,550,d. Unntak fra gebyrer: Følgende formål får ikke arealgebyr: Eksisterende bebyggelse, herunder idrettsanlegg som er offentlig tilgjengelig og grav- og urnelunder, i områder for bebyggelse og anlegg., når det ikke legges til rette for høyere utnyttelse. Offentlig vegareal Grønnstruktur Landbruks-, natur- og friluftsformål Hensynssoner, når areal innenfor hensynssonene ikke kan brukes på regningssvarende måte.: e. Mindre endringer av reguleringsplaner: Det betales 15 % gebyr av satsene i punkt 1 b for mindre 23 100,11 550,endring i h.h.t. § 12-14 f. Planprogram. Det betales 50 % av satsene i pkt. 1b 38 500,38 500,GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016 2015 2016 2. Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver Etter pbl § 20-4: a. Mindre byggearbeid på bebygd eiendom 4 600,4 800,b. Alminnelige driftsbygninger i landbruket 4 600,4 800,c. Midlertidig bygninger, konstruksjoner eller anlegg 4 600,4 800,d. Andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan 4 600,4 800,forestås av tiltakshaver e. Sak som ikke krever oppdatering av offentlige kart 700,750,eller register 3. Rene eneboliger og fritidsboliger Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a. Gebyr betales pr. 2015 2016 enhet. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling. 20 000,21 000,For første igangsettingstillatelse. 4 600,4 800,For hver øvrig igangsettingstillatelse. 700,1 500,- Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 189 4. Sekundærleilighet i eneboliger Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a og g. Gjelder for egne boenheter med areal mindre enn 50 m² BRA. For større sekundærleiligheter betales gebyr i.h.h.t. pkt. 5. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling For første igangsettingstillatelse. For hver øvrig igangsettingstillatelse. 2015 2016 4 600,4 600,700,- 4 800,2 400,750,- 5. Rekkehus, kjedehus, tomannsbolig og andre boligtyper i inntil 3 etasjer + kjeller i tk. 1 og 2 Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a og g. Gebyr betales 2015 pr. leilighet. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 15 000,For første igangsettingstillatelse. 4 600,For hver øvrig igangsettingstillatelse. 1 400,6. Garasjer, uthus og lignende med areal inntil 70 m² BRA Gjelder tiltak som behandles som søknad etter pbl § 20-1 2015 første ledd bokstav a eller § 20-4. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 4 600,For første igangsettingstillatelse. 2 300,For hver øvrig igangsettingstillatelse. 700,- 7. Enkle lagerbygg uten innlagt vann og faste arbeidsplasser samt garasjer og uthus større enn 70 m². Gjelder også tilbygg/påbygg Gjelder tiltak som behandles som søknad etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: a. 0 – 70 m² BRA b. 70 – 400 m² BRA c. Over 400 m² BRA 2016 16 000,4 800,1 500,- 2016 4 800,2 400,750,- 2015 2016 4 600,9 200,13 800,- 4 800,9 600,14 400,- For første igangsettingstillatelse. For hver øvrig igangsettingstillatelse. 2 300,700,- 2 400,750,- 8. For alle kategorier nybygg, samt tilbygg, påbygg, underbygg og som ikke omfattes av pkt. 2-7, betales gebyr avhengig av tiltakets bruksareal (BRA) etter følgende takst: Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: 2015 2016 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 190 0 - 50 m² 9 200,+ kr. 140, pr. m² 16 200,+ kr. 110,pr. m² over 50 m² 21 700,+ kr. 97,pr. m² over 100 m² 9 200,+ kr. 140, pr. m² 16 200,+ kr. 110,pr. m² over 50 m² 21 700,+ kr. 97,pr. m² over 100 m² 201 - 400 m² 31 400,+ kr. 40,pr. m² over 200 m² 31 400,+ kr. 40,pr. m² over 200 m² 401 – 600 m² 39 400,+ kr. 35,pr. m² over 400 m² 39 400,+ kr. 35,pr. m² over 400 m² Over 600 m² 46 400,+ kr.30.pr. m² over 600 m² 46 400,+ kr.30.pr. m² over 600 m² For tilbygg/påbygg bolig eller fritidsbolig betales 50 % av ovennevnte satser. For hovedombygging betales 50 % av ovennevnte satser. For første igangsettingstillatelse. For hver øvrig igangsettingstillatelse. 4 600,700,- 4 800,750,- 9. Fasadeendring Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav c. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling For første igangsettingstillatelse. For hver øvrig igangsettingstillatelse. 2015 4 600,2 300,700,- 2016 4 800,2 400,750,- 51 - 100 m² 101 - 200 m² Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 191 10. Bruksendring Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav d. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling Bruksendring som ikke medfører endring av bygning, tekniske installasjoner m.m. Bruksendring som krever bygningsmessige endringer betales gebyr som for hovedombygging + gebyr som ovenfor For første igangsettingstillatelse. For hver øvrig igangsettingstillatelse. 11. Riving Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav e. Gjelder kun når det ikke skal oppføres ny bygning Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 0 - 100 m² BRA: 0ver 100 m² BRA For første igangsettingstillatelse. For hver øvrig igangsettingstillatelse. 12. For behandling av alle typer saker på fritidseiendommer. For nye fritidsboliger brukes pkt. 3 i regulativet. For tilbygg/påbygg til bebyggelsen betales det gebyr etter pkt. 8. For tilbygg/endring av konstruksjoner og bygninger som ikke har rom til varig opphold betales maks. kr. 4 600,-. Eventuelt dispensasjonsgebyr kommer i tillegg. 2015 2016 4 600,- 4 800,- 2 300,700,- 2 400,750,- 2015 2016 4 600,9 200,2 300,700,- 4 800,9 600,2 400,750,- 2015 2016 Se tekst Se tekst 13. Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav f. 2015 Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse 1 4 600,Tiltaksklasse 2 eller 3 9 200,For første igangsettingstillatelse 2 300,For hver øvrig igangsettingstillatelse 700,14. Gebyr for godkjenning av foretak for ansvarsrett i byggesaker Gebyr for lokal godkjenning av faglig leder og alle funksjoner tilknyttet søknaden Gebyr på søknad der sentral godkjenning er gitt Personlig godkjenning etter forskrift om byggesak § 6-8: Avslag på søknad om lokal eller personlig godkjenning: Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2016 4 800,9 600,2 400,750,- 2015 2016 2 300,- 2 400,- 230,2 300,2 300,- 240,2 400,2 400,- 192 15. Dispensasjonsbehandling Gebyr for behandling av dispensasjonssøknader. Kommer i tillegg til eventuelt byggesaksgebyr for selve tiltaket. Dispensasjon fra formål i gjeldende plan som treffes før tiltak kan gjennomføres etter reglene for søknad etter pbl §§ 20-1, 20-2 eller unntak etter pbl § 20-3 samt dispensasjon fra forbudet mot tiltak etter pbl § 1-8. Andre vedtak / dispensasjoner som treffes før tiltak kan gjennomføres etter reglene for søknad etter pbl §§ 20-1 og 20-4 eller unntak etter pbl § 20-3. 2015 2016 7 000,- 7 200,- 2 300,- 2 400,- 16. Konstruksjon og anlegg og separate avløpsanlegg Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a - l a. Parkerings-/opplagsplass, forstøtningsmur, 2015 2016 rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse 1 4 600,4 800,Tiltaksklasse 2 og 3 9 200,9 600,b. Veger med tilhørende innretning inntil 500 m lengde, rammetillatelse og ved etttrinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse 1 4 600,4 800,Tiltaksklasse 2 og 3 9 200,9 600,For hver igangsettingstillatelse 2 400,Ved veger over 500 m lengde betales et tillegg på 50 % av ovennevnte satser. c. Damanlegg, basseng, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse 1 4 600,4 800,Tiltaksklasse 2 og 3 9 200,9 600,d. Røranlegg (vann, avløp, olje) for inntil 1 km lengde, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 2015 2016 Tiltaksklasse 1 4 600,4 800,Tiltaksklasse 2 og 3 for første ledning 9 200,9 600,for ledning nr. 2 4 600,4 800,for ledning nr. 3 4 600,4 800,Ved røranlegg over 1 km lengde betales et tillegg på 50 % av ovennevnte satser. e. Brygger/kaier, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling Tiltaksklasse 1 9 200,9 600,Tiltaksklasse 2 og 3 18 400,19 200,I tillegg pr. meter løpende kaifront. 120,120,Brygger for 1 bruksenhet på bolig- eller fritidseiendommer 4 600,4 800,(tiltaksklasse 1) For første igangsettingstillatelse alle tiltak pkt. 16. 2 300,2 400,For hver øvrig igangsettingstillatelse alle tiltak pkt. 16. 700,750,- Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 193 17. Vesentlige terrenginngrep Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav k Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling For første igangsettingstillatelse For hver øvrig igangsettingstillatelse 2015 4 600,2 300,700,- 18. Heis, rulletrapp for person eller kombinasjon person/vare Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav f 2015 Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling For første igangsettingstillatelse For hver øvrig igangsettingstillatelse Ved midlertidig installasjon i bolig 4 600,2 300,700,0,- 2016 4 800,2 400,750,- 2016 4 800,2 400,750,0,- 19. Skilt og reklameinnretninger etter pbl § 20-1 første ledd bokstav i) Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 4 600,4 800,For hver øvrig igangsettingstillatelse Mindre skilt og reklameinnretninger ikke krever oppdatering av offentlige kart eller register 20. Endring i forhold til gitt tillatelse Endring i forhold til gitt tillatelse som krever nytt vedtak 2 300,- 2 400,- 700,- 750,- 2 300,- 2 400,- 21. Avslag på søknad Ved avslag betales samme satser som ved godkjenning 22. Delingssøknad Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav m Ved tillatelse om fradeling betales det gebyr for hver tomt som skal fradeles Ved avslag på søknad om fradeling betales det gebyr for hver tomt som avslås Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2015 2016 4 600,- 4 800,- 4 600,- 4 800,- 194 23. Ulovlig byggearbeid For tiltak som er igangsatt uten tillatelse og/eller som er i strid med plan- og bygningslovgivningen betales et gebyr etter den medgåtte tid kommunen har hatt med oppfølging av ulovligheten. Gebyret skal dekke alle ekstrautgifter bygningsmyndighetene har fått som følge av ulovligheten. 2015 2016 Minstegebyr. I tillegg kommer ordinært behandlingsgebyr Timepris ved fakturering etter medgått tid Overtredelsesgebyr etter Byggesaksforskriftens kap. 16 kan ilegges i tillegg. 4 600,1 050,- 4 800,1 050,- 24. Avviksbehandling ved tilsyn For behandling av rapportert avvik eller avvik som er avdekket gjennom kommunens tilsyn. Gebyret gjelder pr. avvik. 2015 4 600,- 2016 4 800,- 25. Øvrig Ø Kommunen kan engasjere særskilt kontrollør av statiske beregninger, tilfluktsrom, lydforhold, varmeisolering og tetthet. For slik kontroll kan det kreves gebyr tilsvarende medgått utgifter. Ø Kommunen kan kreve dekning for utgifter i forbindelse med plan- og byggesaker, dersom det påløper nødvendige utgifter fra andre offentlige myndigheter eller eksterne aktører. Ø Alle gebyrer skal betales til kommunekassa etter regningsoppgave fra kommunen. Betaling skjer etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad registreres i kommunen. Ø Krav om gebyrer sendes tiltakshaver. Ø Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av formannskapet. I kurante tilfeller kan det fravikes av rådmannen. Ø Gebyrene reguleres pr. 1. januar hvert år i samsvar med kommunestyrets vedtak i budsjettbehandlingen. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 195 Gebyrer for arbeider etter matrikkellova (lovas § 32, forskriftene § 16) og eierseksjonslova (lovas § 7)samt kopiering/utskrifter fastsettes som følger: 1 Oppretting av matrikkelenhet 1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal 0 – 500 m² Areal 501 – 2000 m² Areal over 2000 m², økning pr. påbegynt da. Areal over 25 000 m2 Ved fradeling av flere tilgrensede tomter samtidig, betales 90 % av satsene over for den 4. t.o.m. den 10. tomten, og 80 % av satsene over f.o.m. den 11. tomten. 1.2 Tilleggsareal til eksisterende matrikkelenhet Areal 0 – 250 m² Areal 251 – 500 m² Areal 501 – 1000 m² Areal 1001 – 2000 m² Areal over 2000 m², økning pr. påbegynt da. 1.3 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal 0 – 500 m² Areal 501 – 2000 m² Areal over 2000 m², økning pr. påbegynt da. 1.4 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon Areal 0 – 50 m2 Areal 51 – 250 m² Areal 251 – 500 m² Areal 500 – 1000 m² Areal 1000 – 2000 m² Areal over 2000 m², økning pr. påbegynt da. 1.5 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom Volum 0 – 2000 m³ Volum over 2000 m³, økning pr. påbegynt 1000 m³ 1.6 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Timepris Minstepris 2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2015 2016 19 300,21 300,1 750,61 400,- 19 900,21 900,1 800,63 200,- 8 500,10 500,12 500,21 300,1 750,- 8 800,10 800,12 800,21 900,1 800,- 19 300,21 300,1 750,- 19 900,21 900,1 800,- 5 700,8 500,10 500,12 500,21 300,1 750,- 5 900,8 800,10 800,12 800,21 900,1 800,- 21 300,1 750,- 21 900,1 800,- 1 050,3 200,- 1 050,3 300,- 2015 2016 196 Viser til 1.1, 1.2, 1.3, 1.5 og 1.6. I tillegg kommer tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning. 2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter gjeldende forretningstype. 3 Grensejustering 3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal 0 – 250 m² Areal 251 – 500 m² Areal til veg- eller jernbaneformål over 500 m², økning pr. påbegynt da 3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Volum 0 – 250 m³ Volum 251 – 1000 m³ 4 Arealoverføring 4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing (gebyr kommer i tillegg) gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal 0 – 250 m² Areal 251 – 500 m² Arealoverføring over 500 m², økning pr. påbegynt 500 m² 4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Volum 0 – 250 m³ Volum 251 – 500 m³ Volumoverføring over 500 m³, økning pr. påbegynt 500 m³ Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 4 000,- Se tekst 2015 4 100,- Se tekst 2016 8 500,10 500,1 750,- 8 800,10 800,1 800,- 8 500,10 500,- 8 800,10 800,- 2015 2016 21 300,27 100,1 750,- 21 900,27 900,1 800,- 21 300,27 100,1 750,- 21 900,27 900,1 800,- 197 5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt 6. Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter 6.1 Oppmålingsforretning over en grenselinje For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid, timesats 6.2 Oppmålingsforretning over enkelte grenselinjer hvor grensene omslutter en hel eiendom Gebyret beregnes etter satsene i pkt. 7. 7 Oppmålingsforretning over eksisterende matrikkelenhet Areal 0 – 500 m² Areal 501 – 2000 m² Areal over 2000 m², økning pr. påbegynt da. Areal over 25 000 m2 8 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde. For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde. Billigste alternativ for rekvirent velges. 9 Matrikkelføring av saker fra andre offentlige etater Matrikkelføring av saker fra andre offentlige etater utføres etter medgått tid. Timesats 10 Arbeid med merking av grenser Gebyr pr. boltsatt punkt. 11 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2015 2016 4 000,850,- 4 100,900,- 2015 2016 6 500,1 750,- 6 700,1 800,- 1050,- 1050,- Se tekst Se tekst 2015 9 500,11 500,1 200,39 100,- 2016 9 500,11 500,1 200,39 100,- 2015 6 500,1 750,- 2016 6 700,1 800,- 2015 1 050,- 2016 1 050,- 2015 50,- 2016 50,- 2015 2016 Se tekst Se tekst 198 12 Utstedelse av matrikkelbrev Ved oppmålingsforretning er utstedelse av matrikkelbrev inkludert i gebyret. For andre utstedelser av matrikkelbrev betales: Matrikkelbrev inntil 10 sider Som bestemt av Kartverket Matrikkelbrev over 10 sider Som bestemt av Kartverket Som bestemt av Kartverket Som bestemt av Kartverket Endring i satsene for utstedelse av matrikkelbrev reguleres av Kartverket i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 13 Seksjonering/reseksjonering Gebyr betales pr. søknad. Tinglysingsgebyr betales i tillegg til behandlingsgebyr. I saker hvor det ikke foretas befaring: I saker hvor det foretas befaring: Ved avslag på seksjoneringsbegjæring betales 50 % av behandlingsgebyret. 14 Kopiering/utskrifter: Priser pr. kopi/utskrift inkl. mva: Kopi/utskrift av skannede dokumenter A2 Kopi/utskrift av skannede dokumenter A1 Kopi/utskrift av skannede dokumenter i A0 3 x rettsgebyr 5 x rettsgebyr 3x rettsgebyr 5x rettsgebyr Se tekst Se tekst 2015 30,40,50,- 2016 30,40,50,230,- + 30,-pr. utskrift 230,- + 40,- pr. utskrift 230,- + 50,-pr. utskrift Utskrift A2 230,- + 30,-pr. utskrift Utskrift A1 230,- + 40,- pr. utskrift Utskrift A0 230,- + 50,-pr. utskrift 15 Urimelig gebyr Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av formannskapet. I kurante tilfeller kan det fravikes av rådmannen. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 199 16 Betalingsbestemmelser Gebyr skal betales til kommunekassa etter regningsoppgave fra kommunen. Betalingen skjer etter regulativet og de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Betalingen kan kreves før forretningen berammes, eller annet arbeid er igangsatt. Tinglysingsgebyr kommer i tillegg. Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyrene, jfr. Skattedirektørens rundskriv av 6. mars 1970 til skatteinspektørene. Kopiering/utskrifter er mva pliktig, jfr. pkt.13. Gebyrer for behandling av saker etter konsesjonsloven og jordloven: Gebyrer etter konsesjonsloven Søknader om konsesjon som behandles samtidig eller parallelt med søknad om fradeling etter jordlova Alle andre søknader om konsesjon 2015 2016 2 000,- 2 000,- 2 000,-(ubebygd) 5 000,- (bebygd) 5 000,- 750,- 2 000,- Gebyrer etter jordloven Søknader om deling Enhet for eiendom og teknisk drift Kommunale gebyrer og priser på tjenester for 2016 Alle priser er inkl. 25 % mva. dersom ikke annet framgår av liste. Gebyrer vann Abonnementsgebyr (kr/abonnent) fast per husstand Næring med kapasitetsfaktor = 1 Næring med kapasitetsfaktor = 3 Næring med kapasitetsfaktor = 10 Næring med kapasitetsfaktor = 100 Næring med kapasitetsfaktor = 200 Næring med kapasitetsfaktor = 400 Forbruksgebyr (kr/m³) 0 – 70m² - Forbruksgebyr stipulert (50m³) 71 – 125m² - Forbruksgebyr stipulert (100m³) 126 – 170m² - Forbruksgebyr stipulert (150m³) over 170m² - Forbruksgebyr stipulert (200m³) Gebyrer avløp Abonnementsgebyr (kr/abonnent) fast pr husstand Næring med kapasitetsfaktor = 1 Næring med kapasitetsfaktor = 3 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2015 2016 674 648,674 648,2022 1 944,6740 6 480,67400 64 800,134800 129 600,269600 259 200,12,44 13,38 622 669,1244 1 338,1866 2 007,2488 2 676,2015 1180 1180 3540 2016 1 274,1 274,3 822,- 200 Gebyrer avløp Næring med kapasitetsfaktor = 10 Næring med kapasitetsfaktor = 100 Næring med kapasitetsfaktor = 200 Næring med kapasitetsfaktor = 400 Forbruksgebyr (kr /m³) 0 - 70m² - Forbruksgebyr stipulert (50m³) 71 – 125m² - Forbruksgebyr stipulert (100m³) 126 – 170m² - Forbruksgebyr stipulert (150m³) over 170m² - Forbruksgebyr stipulert (200m³) 2015 2016 11800 12 740,118000 127 400,236000 254 800,472000 509 600,22,24 23,89 1112 1 195,2223 2 389,3335 3 584,4448 4 778,- Tilkoblingsgebyr vann Kr 216 pr. m2 bruksareal For de første 300m2 216 x areal x 1,00 2 2 Over 300m inntil 2700m 216 x areal x 0,50 Over 2 700m2 216 x areal x 0,15 Tilkoblingsgebyr kloakk 160 pr. m2 bruksareal For de første 300m2 160 x areal x 1,00 2 2 Over 300m inntil 2700m 160 x areal x 0,50 Over 2700m2 160 x areal x 0,15 Tilkoblingsgebyr vann og avløp i skjærgården (prosjekt) Vann hovedledninger Avløp hovedledninger Tillegg for tilkobling sekundærledninger Renovasjonsgebyr Helårsrenovasjon, per husstand (leilighet) Helårsrenovasjon, per husstand (leilighet) m/ kompostering (93% av helårsrenovasjon) En-person husholdning (80 % av helårsrenovasjon) Hytterenovasjon (60 % av helårsrenovasjon) Tømming av septiktanker For tømming av septiktanker inntil 4 m3 Pr m3 for tanker med volum over 4 m3 For tømming av tette tanker inntil 4 m3 For tømming i skjærgården inntil 6 m3 For ekstra tømming av septiktanker/ tette tanker inntil 4 m³ Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2015 2016 45 005 28 313 20 281 45 680,28 738,20 585,- 2015 4030 2016 4 272,- 3748 3224 2418 3 973,3 418,2 564,- Kr 2 973,- pr år (utføres en gang hvert 2 år) Kr 765,- pr år Kr 5 945,- pr år (utføres en gang årlig) Kr 2 973,- pr år (utføres en gang hvert 4 år) Kr 2 472,- pr gang 201 Utslipps saker. Utslippssøknader for enebolig, hytter og lignende Større utslipp vurderes i forhold til utslippsbelastning baset på PE (personekvivalenter) Inntil 10 PE Inntil 30 PE Inntil 100 PE Over 100 PE Søker kan belastes med utgifter til nødvendige resipientundersøkelser, konsulentutredninger, annonsering etc. Inspeksjon/tilsyn utføres etter behov (foreløpig er det ikke regelmessige tilsyn). Gebyr for tilsyn settes til kr. 874,- pr gang. Det presiseres at det ikke skal innkreves faste årlige gebyr. 2015 6 239,- 2016 6 333,- 6 506,10 693,21 392,35 653,- 6 604,10 853,21 713,36 188,- 1 079,- 1 095,- Nilsbukjerr avfallsdeponi, gjeldende priser pr. 01.01.2016 Hage / park avfall 0,Pr. tonn Avgiftsfritak Naturlig trevirke fra 50,Pr. m3 Avgiftsfritak entreprenører Avfallsdunker 140 480,Pr stk Inkl mva ltr På priser merket avgiftsfritak, er det kun mva i tillegg. Teknisk drift og brannvesen Feieavgift Pr. pipe Tillegg pr. pipe utover én Kontroll av pipe / ildsted 2014\5 2016 453 227 578 451,227,578,- Hjelpetjenesten Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 202 Hjelpetjenesten Diverse utstyr brannvesenet m/ personell 750 pr. time Stimkjele (tining) Bemannet Lytteoppdrag Bemannet 1000 pr. time Driftspersonell 550 pr. time 600 pr. time Veghøvel Inkl. sjåfør 1 000 pr. time Feiemaskin Inkl. sjåfør 750 pr. time Lift Inkl. sjåfør 1 500 pr. time Kontroll av håndslukkerapparater Fylling/service håndslokker ABC og skum 290,- Kontroll håndslokker 125,- Trykkprøving / kontroll innendørs brannpost/brannslange 180,- Kragerø brannvesen selger også forskjellige slukkeapparater. Det beregnes 25 % påslag på innkjøpspris. Gjeldene prislister slås opp på utsalgsstedet. Kragerø brannvesen formidler også fylling av CO2 slukkere, det vil da beregnes et påslag på 25 % Frakt kommer i tillegg. Betaling av unødige alarmer Brann 6 130,- Diverse Pr. fylling uavhengig av mengde vann. Brønnfylling 2 000,- Av beredskapshensyn ikke utenfor Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 203 Sannidal/Helle Nedbrenning av bygning Bruksareal inntil 100 50 000,- Bruksareal fra 101-150 62 500,- Bruksareal fra 151-200 75 000,- (Transportkostnader kommer i tillegg) Torvplasser Ved all reservasjon skal plassen betales på forskudd. Ved reservasjon av 14 dager med forskuddsbetaling, kan det samtidig gis reservasjon ytterligere 14 dager som må betales når leietaker kommer for å starte på perioden som er forskuddsbetalt. Prisen pr torvplass (inntil 11 m2) pr dag 300,- Faste plasser må tas i bruk før kl. 0900, etter den tid vil de bli leid ut. Parkering Parkeringssystemet i Kragerø - oversikt over plasser, p-tider og p-betalingssatser Område/ innheving Antall Pris per plasser time Pris per time Sommer 1/6 til 31/8 P-Tid P- Tid Sommer 1/6 til 31/8 Øya 14 Automat Ytre Strandvei Automat + parkometer 27 5,00 20,00 10 timer 10 timer 33 5,00 20,00 1 time 1 time Danskekaia Automat 74 5,00 20,00 10 timer 4 timer Barthebrygga Automat 28 5,00 20,00 10 timer 10 timer Rådhuset Parkometer 7 5,00 20,00 1 time 1 time Posthuset Parkometer Torvet Parkometer 4 5,00 20,00 1 time 1 time 4 5,00 20,00 1 time 1 time Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Tidsrom for Avgift Kl. 0800 1800 (1500) Kl. 0800 1800 (1500) Kl. 0800 1800 (1500) Kl. 0800 1800 (1500) Kl. 0800 1800 (1500) Kl. 0800 1800 (1500) Kl. 0800 1800 204 Parkeringssystemet i Kragerø - oversikt over plasser, p-tider og p-betalingssatser Område/ innheving Antall Pris per plasser time Pris per time Sommer 1/6 til 31/8 P-Tid P- Tid Sommer 1/6 til 31/8 Elverket Parkometer 2 5,00 20,00 1 time 1 time Bibliotek Parkometer 7 5,00 20,00 1 time 1 time Kirketomta Automat Kirkebukta Automat 49 5,00 20,00 10 timer 4 timer 5,00 20,00 10 timer 4 timer 5,00 5,00 10 timer 10 timer Stabbestad Automat Sum tidsbegrenset avgiftsparkering Reserverte plasser Døgnleie inntauingstomt 100 Ca 50 Tidsrom for Avgift (1500) Kl. 0800 1800 (1500) Kl. 0800 1800 (1500) Kl. 0800 1800 (1500) Kl. 0800 1800 (1500) Kl. 0800 1800 (1500) 385 144 Pris 6 500 per år. kr 200.- for dag 1 og kr 400.- fra dag 2. Utleie Idrettshallen Beskrivelse 2015 2016 Timeleie pr. hall kr 170 kr 170 Arrangementer pr. hall de første 2 timene kr 500 kr 500 kr 170 kr 170 + 15 % av bill.inntekter + 15 % av bill.inntekter Gratis Gratis Påfølgende påbegynt time Utleie til lokale lag og foreninger med aktiviteter for barn og unge under 18 år Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 205 Beskrivelse 2015 Kr 30 Arrangementer m/overnatting pr. person per natt Alle store arrangementer (Over 500 deltakere) i regi av frivillige og lokale lag og foreninger m/overnatting kr 20 pr. person pr. natt 2016 Kr 30 pr. person per natt kr 20 pr. person pr. natt Utleie av klasserom, grendehus og samfunnshus Beskrivelse 2015 2016 Timeleie kr 170 kr 170 Arrangementer de første 2 timene kr 500 kr 500 kr 170 kr 170 + 15 % av bill.inntekter + 15 % av bill.inntekter Utleie til lokale lag og foreninger med aktiviteter for barn og unge under 18 år Gratis Gratis Beskrivelse 2015 2016 Påfølgende påbegynt time Arrangementer m/ overnatting kr 30 pr. person pr. natt kr 30 pr. person pr. natt Kr 20 Kr 20 Alle store arrangementer i regi av frivillige og lokale lag og foreninger m/ overnatting (Over 500 deltakere) Beskrivelse Auditorie/Amfi Vestibyler m/utstyr Vestibyler u/utstyr pr time pr. person pr. natt pr. person pr. natt 2015 2016 kr 700 kr 700 pr. arrangement pr. kveld, pr. arrangement pr. kveld, evt. kr 400 pr. time. evt. kr 400 pr. time. Kr 165 Kr 170 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 206 Utleie Svømmehallen Billettpriser Priser pr. time 2015 Voksne Kr 75 Barn Kr 45 Pensjon Kr 45 Årskort Klippekort 10 klipp Klippekort 10 klipp Klippekort 10 klipp Priser pr. time 2016 Kr 600 Voksne Kr 75 Kr 300 Barn Kr 45 Kr 300 Pensjon Kr 45 Voksne Kr 2 000 Barn Kr 1 000 Timeleie Kr 500 Årskort Klippekort 10 klipp Klippekort 10 klipp Klippekort 10 klipp Kr 600 Kr 300 Kr 300 Voksne Kr 2 000 Barn Kr 1 000 Timeleie Solarium kr 25 pr. 12 minutt. Kjøp av boligtomt i kommunalt boligfelt 2015 Kr/m2 2016 Refusjon/ anleggsbidrag Kr/m2 Refusjon/ anleggsbidrag Sjådamveien boligfelt 51,70 Kr 103 619 51,70 Kr 103 619 Sollia boligfelt 31,00 Kr 75 000 31,00 Kr 75 000 Stabbestad boligfelt 47 Kr 200 581 47 Kr 200 581 Sjådammen boligfelt 51,7 Kr 304 940 51,7 Kr 304 940 Holt II 39,7 Kr 360 644,- 39,7 Kr 360 644,- Bråtøyskogen 100,- Kr 285 396,- 100,- Kr 285 396,- Etter gjeldende satser, for tiden kr 525,Etter gjeldende satser, Dokumentavgift for tiden 2,5% I tillegg kommer kostnader til oppmåling av parsellen (se eget gebyr). Tinglysningsgebyr Priser for kjøp av næringstomter Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Kr 12,50 per m2 207 Kjøp av kommunal festetomt Kommunal festetomt Inntil 500 m2 Over 500 m2 Gebyr Tinglysningsgebyr 2015 2016 Kr 23 300 Kr 18 pr/m2 Kr 23 300 Kr 18 pr/m2 Kr 1 000 Etter gjeldende satser, for tiden kr 525,- Kjøp av kommunal tilleggstomt Kommunal 2015 tilleggstomt Kr/m2 Minstepris Gebyr Tinglysningsgebyr Markedspris Kr 7 500 Kr 1 000 Etter gjeldende satser, for tiden kr 525,- Kr 1 000 Etter gjeldende satser, for tiden kr 525,- 2016 Markedspris Kr 7 500 Kr 1 000 Etter gjeldende satser, for tiden kr 525,- Enhet for omsorg EGENBETALING/PRISLISTER FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 2016 Disse reglene er fastsatt med bakgrunn i helse- og omsorgstjenestelovens § 11-2 og egen forskrift. Kommunen kan kreve egenbetaling/egenandel for hjelp til praktiske oppgaver i brukers hjem. Stortinget har vedtatt at hjemmesykepleie skal være gratis. Betalingsabonnement hjemmehjelp/praktisk bistand: Betalingstabellen er basert på abonnementsordning hvor man ”får tjenester etter behov og betaler etter evne”. Tabellen er justert med deflator på 2,7 % avrundet til nærmeste hele tier. Unntaket er minstepensjonister hvor betalingsforskriften setter maks betaling til kr 186,- pr. måned uansett tjenesteomfang for 2016 Satsene vil kunne bli justert i hht nytt statlig rundskriv i desember 2015. Egenbetalingen er basert på «husstandens samlede nettoinntekt» før særfradrag etter siste skatteligning. Evt. hjelpestønad til hjelp i hjemmet legges til inntekten. Betaling pr. Betaling pr. Betaling pr. Skattbar nettoinntekt år 2015 år 2016 mnd. 2016 Inntil 2 G (180 136) (minstepensjon) 2232,2280,9530,9790,2 – 3 G (180 136 –270 204) 3 – 4 G (270 204 – 360 272) 17810,18290,4 – 5 G (360 272 – 450 340) 26500,27215,35330,36280,Over 5 G (450 340 - + + +) ( 1G (Folketrygdens grunnbeløp) pr. 01.05.15 = kr 90 068) Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 190,820,1520,2270,3020,- 208 Kommunen kan ikke kreve betaling ut over hva tjenesten faktisk koster å produsere (varprinsippet) Dersom betaling etter abonnementsprinsippet vil gi brukeren en høyere timepris enn kr 285, vil tjenesten bli fakturert per time à kr 285 for medgått tid. Eksempel: Dersom en bruker skal betale kr 1520,- pr. måned i henhold til abonnementsordningen men bare har hjelp 4 timer pr. måned, så vil tjenesten bli fakturert med kr 285 pr. time (kr 1140,-) Det er tidligere utarbeidet retningslinjer for søknader om betalingsfritak eller redusert betaling som videreføres. INSTITUSJONSOPPHOLD Kragerø kommune beregner egenandel i institusjon (Marienlyst sykehjem) etter egne forskrifter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Dette gjelder både tidsbegrenset opphold og langtidsopphold. Satsene for tidsbegrenset opphold (korttids- og rehabiliteringsopphold) under 60 døgn i kalenderåret er p.t. kr. 147,- pr. døgn og kr. 77,- for dag/natt. Langtidsopphold betales i forhold til inntekt. Satsene vil kunne bli justert i hht nytt statlig rundskriv i desember 2015. Avlastningsopphold er gratis og kan gjennomføres både i omsorgsbolig med heldøgns bemanning og i institusjon (Marienlyst sykehjem). PRISLISTE FOR LEIE AV TRYGGHETSALARM Prisen er IKKE regulert av egen forskrift men baserer seg på selvkostprinsippet hvor arbeid, utstyr og reiseutgifter inngår. Alarmene er tilknyttet 110-Sentralen i Skien. Hjelpen ytes av kommunale hjemmetjenester. Utrykninger til utløst alarm er inklusiv i prisen. Leiepris pr. mnd. 2015 2016 Installering/etableringskostnader 1000,1030,Leieutgift inntil 2 G (180 136) 200,205,Leieutgift over 2 G (180 136 ++) 400,410,Prisen tar utgangspunkt i Folketrygdens grunnbeløp (1G per 01.05.14 = kr 90 068) Nøkkelboks inngår i leieavtalen. LEIE AV NØKKELBOKS Brukere av hjemmetjenester og som selv ikke kan åpne ved besøk, kan leie egen nøkkelboks som blir montert ved inngangsdøren. En nøkkelboks er en måte å oppbevare nøkkelen til inngangsdøren på som oppfattes som svært sikker, og kan kun åpnes av autorisert helse- og omsorgspersonell fra kommunen med egen nøkkel. Det må foreligge samtykke fra bruker om bruk av nøkkelboks. Leie og montering gjelder kun nye brukere fra 2016. Pris pr. mnd. Engangspris opp/nedmontering Nøkkelboks 35,165,- PRISLISTE FOR BRUK AV AMBULERENDE SERVICETEKNIKER Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 209 Denne tjenesten er heller ikke regulert i egen betalingsforskrift. Timeprisen er derfor kalkulert på faktisk medgåtte utgifter inklusiv administrasjon og reiseutgifter. I den grad serviceteknikerne har ledig kapasitet til å bistå brukere med enkle, praktiske gjøremål i husholdningen, gjelder følgende betalingssatser for tjenesten: Kr 410,- for første besøk selv om varigheten er under 1 time Senere kr 410,- pr. påbegynt time Enhet for helse og rehabilitering Prisliste vaksine Veiledningsgebyr ved konsultasjon: Kr.150 (barn under 16 år gratis) Vaksine 2016 BCG Beriglobin Difteri/stivkrampe/kikhoste/polio revaks. Boostrix Polio Difteri/stivkrampe/kikhoste/polio Basisvaksine Tetravac Gulfeber Hepatitt A (barn) Havrix Hepatitt A (voksne) Voksne Hepatitt B (barn) Engerix Hepatitt B (voksne) Engerix Influensa , Influvac, personer i risikogr. 150 370 340 Ixiaro Kolera Peroral Dukoral 1 dose Dukoral 2X1 dose Mantoux og avlesing Meningokokk C Meningokokk A+C+W+Y Meslinger/Kusma/Røde Hunder (MMR) Pneumokokkvaksine Pneumovax Pneumokokkvaksine Prevenar Poliovaksine Rabies Skogflått (voksne) Ticovac Skogflått (barn) Ticovac Twinrix (Hep. A+B) (Barn) Twinrix (Hep. A+B) (Voksne) Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 320 320 330 380 220 280 100 950 270 450 150 390 500 0 260 780 190 600 390 360 370 500 210 Vaksine 2016 Vanlig influensavaksine for reisende Tyfoid Rotavirus 150 190 565 Priser på vaksiner beregnes på følgende måte: Preparat-pris + 10% + egenandel kr 50,-. (Egenandel skal dekke kostnader til engangsutstyr og administrasjonskostnader). Enhet for barnehage Betalingssatser for kommunens barnehager med virkning fra 1. mai 2016 Heldagstilbud Brutto årsinntekt 486 000 og over 473 000 - 485 000 450 000 – 472 000 425 000 – 449 000 400 000 – 424 000 375 000 – 399 000 350 000 – 374 000 325 000 – 349 000 300 000 – 324 000 250 000 – 299 000 200 000 – 249 000 150 000 – 199 000 Heldag 5 dager 100 % 2 655,2580,2 450,2 318,2 180,2 045,1 909,1 770,1 636,1 363,1 090,818,- Heldag – 4 dager 80 % 2 336,2 270,2 156,2 0391 918,1 799,1 679,1 557,1 439,1 199,872,654,- Heldag – 3/4 dager 70 % 2 044,1 986,1 886,1 784,1 678,1 576,1 469,1 362,1 259,1 049,763 572,- Heldag - Heldag - 2/3 3 dager dager 60 % 50 % 1 752,1 460,1 702,1 419,1 670,1 347,1 529,1 274,1 438,1 199,1 349,1 124,1 259,1 049.1 168,973,1 079,899,899,749,645,545,490,409,- Heldag 2 dager 40 % 1 168,1 135,1 078,1 019,959,899.839,778,719,599,436,327,- Betalingssatsene 2016 tilpasses bestemmelser vedtatt av Stortinget vedrørende nasjonale satser for maksimumssats og minstesats. Det gis søskenmoderasjon fra og med 2. barn med 30 % og med 50 % fra 3. barn Betalingen skjer til Kragerø kommune med betalingsfrist den 20. i inneværende måned. Betaling skjer for det tidsrom plass i barnehagen er disponibel for det enkelte barn. I tillegg til barnehageavgiften, betales det for melk/frukt /mat etter selvkostprinsippet. Slik ordning avgjøres av den enkelte barnehages SU. Manglende betaling kan føre til at barnet mister plassen i barnehagen. Betalingsgrunnlag beregnes ut i fra familiens totale inntekter. J.mf. «Forskrift om oppholdsbetaling i barnehage» Enhet for skole Skolefritidsordningen Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 211 Satser SFO per 01.01.2015 per mnd. 2015 Pr.01.09.15 2016 Hel plass – 11 md. Alle hverdager pr. mnd. 2 550 2 620 Hel plass – 10 md. – følger skoleruta pr. mnd. 2 080 2 550 1877 Faktureres i 11 mnd. 1 550 1 913 1 960 1 360 1 408 1 450 150 100 150 100 150 100 Deltidsplass - 11 mnd - hverdager (inntil 60 prosent) Deltidsplass - 10 mnd - følger skoleruta (inntil 60 prosent) Matpenger – hel plass Matpenger – delt plass 1 930 Satsene for 2016 er fremkommet slik: Satsene for 2015 er ganget med kommunal deflator 2,7 % og rundet av oppover til nærmeste kr 10. Matpenger er ikke økt. Det gis søskenmoderasjon fra og med andre barn med 35 %. Alle beløpene faktureres i 11. mnd. Juli er betalingsfri. Betalingen skjer til Kragerø kommune med betalingsfrist den 20. i inneværende måned. Betaling skjer for det tidsrom plass i SFO er disponibel for det enkelte barn. I tillegg til SFOavgiften, betales det for melk, frukt og mat etter selvkostprinsipp. Manglende betaling kan føre til at barnet mister plassen i SFO Enhet for Kompetanse og integrering IKT Stemplingskort for 20 timer på studieverkstedet Datakort-beviset Datakort test per modul Datakort eksperttest per modul E-borger test Kartlegging Kartlegging av lese- og skrivevansker m/rådgiver Kartlegging av matematikkvansker m/rådgiver Hukommelsesprofil – auditiv, visuell og kinestetisk korttidshukommelse og konsentrasjon Læringsprofil Norsk for innvandrere som ikke har rett til gratis opplæring Undervisning på dagtid i eksisterende gruppe - per time per deltaker Undervisning på dagtid i eksisterende gruppe - per uke per deltaker Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2015 2016 3 200 700 500 700 250 3 200 700 500 700 250 2 000 1 500 2 000 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 75 75 600 600 212 Undervisning på dagtid i eksisterende gruppe - per halvår per deltaker Undervisning på dagtid i eksisterende gruppe -per semester (3 totalt) Undervisning på dagtid i egen gruppe - per time per gruppe Diverse Båtførerbevis Grunnskole for voksne, per skoleår 3 500 * 3 500 1 000 1 000 1 200 45 000 1 200 **48 000 * Skolen deler inn studieåret på norskundervisning i tre semestre fra og med skoleåret 15/16 ** Gjelder skoleåret 16/17 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 213