Link til budsjettdokumentet

Transcription

KRAGERØ KOMMUNE
ÅRSBUDSJETT 2016
OG
ØKONOMIPLAN 2016 – 2019
RÅDMANNENS BUDSJETTERINGSGRUNNLAG
.
Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD .............................................................................................................. 5
BUDSJETTPROSESSEN ................................................................................... 6
VEDTAK OG VEDTAKSGRUNNLAG ........................................................... 8
0.1
0.2
0.3
0.4
0.5A
0.5B
0.5C
0.6
1
OVERORDNEDE STYRINGSSIGNALER ............................................ 21
1.0
1.1
1.1.1
1.1.2
1.2
2
VEDTAK 2016 ............................................................................................................. 9
VEDTAK 2016-2019 ØKONOMIPLANPERIODEN.......................................................... 10
VEDTAKSGRUNNLAG NR. 1 ........................................................................................ 11
VEDTAKSGRUNNLAG NR. 2 ........................................................................................ 12
VEDTAKSGR.LAG NR. 3A NYE OG ENDREDE INVESTERINGSPROSJEKTER 2016-2019 . 13
VEDTAKSGRUNNLAG NR. 3B INVESTERINGER I REGI AV KRAGERØ HAVNEVESEN .... 19
VEDTAKSGRUNNLAG NR. 3C FINANSIERINGEN AV INVESTERINGSBUDSJETTET ......... 19
VEDTAKSGRUNNLAG 4 - MÅL MED TILHØRENDE INDIKATOR ................................ 1920
GRENLANDSSAMARBEIDET........................................................................................ 21
FYLKESMANNEN I TELEMARK ................................................................................... 23
Fylkesmannens forventninger til kommunen ................................................................................ 23
Kommunereformen ....................................................................................................................... 24
STATSBUDSJETTET 2016 ............................................................................................ 26
FORUTSETNINGER FOR BUDSJETTET 2016 – 2019 ....................... 29
2.1
2.1.1
2.2
KRAGERØ KOMMUNES STYRINGSSYSTEM .................................................................. 29
Kommuneplan 2014-2026 ............................................................................................................. 31
MÅLARBEIDET I ØKONOMIPLANEN 2016 – 2019 ........................................................ 31
2.2.1
2.2.2
2.2.3
2.2.4
2.2.5
2.2.6
Befolkningsutvikling og demografi ............................................................................................... 32
Folkehelse og levekår .................................................................................................................... 32
Barn og unge – oppvekst og utdanning ......................................................................................... 33
Natur og miljø – Klima og energi ................................................................................................. 33
Næringsliv og arbeidsplasser ........................................................................................................ 34
Kommunal tjenesteyting ............................................................................................................... 34
2.3
POLITISK ORGANISERING I KRAGERØ KOMMUNE ....................................................... 35
2.4
ADMINISTRATIV ORGANISERING................................................................................ 36
2.5
KOMPETANSE- OG REKRUTTERINGSARBEID ............................................................... 37
2.6
HMS-, PERSONSKADER, TJENESTEKVALITET OG SYKEFRAVÆR ................................. 40
2.6.1
HMS og personskader: Kragerø kommune ................................................................................... 40
2.6.2
Sykefravær: Kragerø kommune .................................................................................................... 41
2.6.3
Tjenestekvalitet: Kragerø kommune ............................................................................................. 42
2.7
FOLKETALL, ENDRINGER OG DEMOGRAFISK UTVIKLING ............................................ 44
2.8
NØKKELTALL ............................................................................................................ 48
2.8.1
Kostratall ....................................................................................................................................... 48
2.8.2
Kommunebarometeret 2015 .......................................................................................................... 48
2.8.3
Telemarksforsknings analyse av Kragerø kommunes økonomi og demografi .............................. 48
2.9
KOMMUNEPROPOSISJONEN OG STATSBUDSJETTET 2016 ............................................ 48
2.10 INNTEKTS- OG DRIFTSRAMMER .................................................................................. 54
2.10.1
Lønns og prisvekst .................................................................................................................... 54
2.10.2
Inntektsforutsetningene i økonomiplanperioden ...................................................................... 56
2.10.3
Skatt på formue og inntekt, rammetilskuddet ........................................................................... 56
2.10.4
Trekk i rammetilskuddet for elever i privatskoler .................................................................... 57
2.10.5
Eiendomsskatt .......................................................................................................................... 57
2.10.6
Andre direkte og indirekte skatter ............................................................................................ 59
2.10.7
Andre generelle statstilskudd.................................................................................................... 60
2
2.10.8
2.10.9
2.10.10
2.11
2.12
3
HOVEDGREPENE I BUDSJETTET ...................................................... 69
3.1
3.2
3.3
4
Renteinntekter og utbytte ......................................................................................................... 60
Rente og avdragsutgifter på lån ................................................................................................ 61
Avsetninger og bruk av avsetninger ......................................................................................... 62
UTVIKLINGEN I KOMMUNENS LÅNEPORTEFØLJE ........................................................ 63
PREMISSENE FOR SELVKOSTBEREGNINGER BUDSJETT 2016 ....................................... 65
KRAGERØ KOMMUNES ØKONOMISKE SITUASJON ....................................................... 69
UTFORDRINGENE I ØKONOMIPLANPERIODEN 2016-2019 ........................................... 69
FORDELING AV ENHETENES RAMMER 2016 – 2019 .................................................... 72
INVESTERINGSBUDSJETTET.............................................................. 77
4.1
4.2
STRATEGI FOR INVESTERINGER I PLANPERIODEN ....................................................... 77
STORE INVESTERINGSPROSJEKTER SOM LEGGES TIL ÅRENE ETTER
ØKONOMIPLANPERIODEN 2016-2020..................................................................................... 78
4.3
OVERSIKT OVER PÅGÅENDE PROSJEKTER PR 8.11.2015 SOM IKKE ER AVSLUTTET ..... 79
4.4
SAMLETABELL OVER INVESTERINGER I PLANPERIODEN 2016-2019 ........................... 82
4.5
SALG AV ANLEGGSAKTIVA I INVESTERINGSREGNSKAPET ........................................ 101
4.6
INVESTERINGER I REGI AV KRAGERØ KIRKELIGE FELLESRÅD .................................. 101
4.7
INVESTERINGER I REGI AV KRAGERØ HAVNEVESEN 2016-2019 .............................. 103
4.8
FINANSIERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET ......................................................... 105
5
ENHETENES BESKRIVELSER ........................................................... 107
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
5.10
5.11
5.12
5.13
6
POLITISK VIRKSOMHET ............................................................................................ 107
TILSKUDD................................................................................................................ 107
FELLES ADMINISTRASJONSKOSTNADER ................................................................... 115
RÅDMANNEN – STAB OG STØTTE ............................................................................. 116
ENHET FOR KULTUR ................................................................................................ 124
ENHET FOR BYGG OG AREAL.................................................................................... 133
ENHET FOR EIENDOM OG TEKNISKE TJENESTER ....................................................... 138
ENHET FOR OMSORG ................................................................................................ 143
ENHET FOR HELSE OG REHABILITERING ................................................................... 150
ENHET FOR BARNEHAGE .......................................................................................... 154
ENHET FOR SKOLE ................................................................................................... 159
ENHET FOR KOMPETANSE OG INTEGRERING............................................................. 162
ENHET FOR NAV-SOSIALTJENESTER ....................................................................... 165
KOMMUNALE VIRKSOMHETER SELSKAPER............................. 171
6.1
6.1.1
6.1.2
6.2
KOMMUNALE VIRKSOMHETER MED EGNE STYRER ................................................... 171
Kragerø kirkelige fellesråd .......................................................................................................... 171
Kragerø Havnevesen KF ............................................................................................................. 172
ØVRIGE KOMMUNALE SELSKAPER (50 TIL 100 % EID) ............................................. 173
7
BEMANNINGSOVERSIKT ................................................................... 175
8
OBLIGATORISKE OG ØKONOMISKE OVERSIKTER ................. 181
8.1
8.1.1
8.1.2
8.1.3
8.1.4
8.2
OBLIGATORISKE OVERSIKTER ................................................................................. 181
Budsjettskjema 1 A – Driftsbudsjettet......................................................................................... 181
Budsjettskjema 1 B – Netto driftsutgifter pr enhet ...................................................................... 181
Budsjettskjema 2 A – Investeringsbudsjettet .............................................................................. 181
Budsjettskjema 2 B – Investeringsbudsjettet pr prosjekt............................................................. 181
ØKONOMISKE OVERSIKTER ..................................................................................... 181
3
8.2.1
8.2.2
9
Økonomisk oversikt drift ............................................................................................................ 182
Økonomisk oversikt investering .................................................................................................. 183
PRISLISTER ............................................................................................ 185
4
FORORD
Rådmannen legger med dette fram sitt budsjettgrunnlag for budsjettåret 2016 og
økonomiplanperioden 2016-2019. Dokumentet danner grunnlaget for den politiske
behandlingen.
Økonomiplanens overordnete målsetting er å videreføre gode tjenester i Kragerø, der
omstilling og effektivisering er nødvendige grep for å sikre budsjettbalanse samt for å bygge
opp de buffere kommunen må ha for å kunne imøtekomme nye krav og behov, både i
inneværende periode og senere.
Kragerø kommune skal bidra til det gode liv for innbyggere, brukere og besøkende. En
langsiktig, økonomisk strategi med et kontinuerlig fokus på god budsjettstyring, nøkternhet
og prioritering er en viktig del av det fundamentet kommunens tjenester er tuftet på.
Rådmannen anbefaler derfor i dette budsjettforslaget at kommunestyret har et langsiktig
perspektiv på sine mål og visjoner for Kragerø, samt utviser evne til tydelig prioritering.
Dersom de forutsetningene som er lagt til grunn i forslaget, og som er basert på vårt beste
faglige grunnlag og skjønn holder, vil dette skape nødvendig og ønsket handlingsrom i
kommunen om få år.
Handlingsrommet gir muligheter for realisering av politiske mål, samt trygger kommunens
innbyggere på at de møter et forsvarlig tjenestetilbud med evne og økonomiske muskler til å
takle utfordringer.
Kragerøs befolkning blir ikke større, men eldre. Dette betyr at vi må påregne et økt behov for
tjenester innenfor helse og omsorg. Samtidig må vi ha et sterkt fokus på barn og unge, spesielt
på utsatte grupper som står i fare for å falle utenfor arbeids- og samfunnsliv. Et Kragerø der
flest mulig mestrer sitt eget liv på en god måte er et godt Kragerø for alle.
I 2016 kan byen feire sitt 350-årsjubileum som kjøpstad, med 12.juli som selve fødselsdagen!
Vi ser fram til å samle kommunens innbyggere og gjester til fest. Kragerø har all grunn til å
være stolt av sin historie, og jubileumsåret vil by på en rekke arrangementer som vi håper vil
skape positiv blest om kommunen!
Budsjettgrunnlaget som her presenteres er resultatet av grundige prosesser og inkluderer
mange bidragsytere, en stor takk til alle. Kommunestyret vil gjennom sitt vedtak i saken
17.12. gi rådmannen et bindende styringsverktøy for 2016, samt gi føringer for resten av
planperioden 2017-19.
Kragerø, 06.11.2015
Inger Lysa
rådmann
5
Budsjettprosessen
Krav til behandling av budsjett og økonomiplan
Kommunelovens § 44 nr. 7 gir klare føringer for innbyggernes muligheter til å gjøre seg kjent
med innholdet i innstillingen til økonomiplan. Her heter det blant annet:
”Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til
alminnelig ettersyn i minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget.”
Rådmannen gjør videre oppmerksom på at det er egne regler for behandling av saken i
kommunestyret. Det vises til Kommunelovens § 35.2
”Ved behandlingen av økonomiplan eller årsbudsjett i kommunestyret eller fylkestinget
stemmes det ved den endelige avstemning over forslag til økonomiplan eller årsbudsjett som
helhet. Er det framsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs
avstemning, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved
denne.”
Rådmannen har lagt til grunn de styringssignaler som er gitt fra kommunestyret i forbindelse
med behandling av enkeltsaker og tertialrapporteringene.
Denne høsten er det ikke avholdt møte med politikerne der kommende budsjett og
økonomiplan har vært tema.
I samråd med ordføreren er det lagt opp til følgende behandling av saken:
10/11-2015
23/11
23/11
25-26/11
1/12
Åpent informasjonsmøte for kommunens politikere, pressen og andre
interesserte hvor rådmannen presenterer innholdet i grunnlagsdokumentet.
Eldrerådet behandler saken.
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandler saken.
Hovedutvalgene behandler saken
Formannskapet behandler årsbudsjettet for 2016 og økonomiplanen for
perioden 2016-2019 og vedtar sin innstilling.
17/12-2014
Formannskapets innstilling til årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for
perioden 2015-2018 behandles i kommunestyret.
Januar 2016
Detaljbudsjetter for 2016 med tilhørende virksomhetsplaner behandles i de
respektive hovedutvalgene.
Ytterligere prosedyre for budsjettbehandlingen
Det fremgår av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2016-2019 at kommunen
budsjetterer med mindreforbruk hvert år slik det fremkommer i tabellen:
6
Av det budsjetterte mindreforbruket for 2016 på 5,0 mill kr, må 2 mill av dette brukes til restnedbetaling av det akkumulerte merforbruket fra
tidligere år. Avvik fra slik inndekning vil medfølge opptak på ROBEK lista.
Kommunelovens krav er at både budsjett og økonomiplan går i balanse for hele planperioden.
Det betyr at eventuelle budsjettvedtak som gjøres ved budsjettbehandlingen, må
konsekvensberegnes for hele planperioden for å sikre at budsjett og økonomiplan er i balanse
og i tråd med kommunelovens bestemmelser.
Fylkesmannen har i brev til Telemarkskommunene presisert at «Saldering ved hjelp av
uspesifiserte innsparinger er grunnlag for innmelding i ROBEK»
Følgende løftes frem som vedtak for 2016:
Eventuelle endringer fra Rådmannens budsjettgrunnlag, må ha inndekning tilstrekkelig
til at hvert årav
i økonomiplanperioden
er minst
i balanse.
Politisk behandling
budsjett og økonomiplan
2014-2017
Rådmannen har redegjort for sine viktigste forslag til rammetilpasninger i kapittel 3.1
Kragerø kommunes økonomiske situasjon og i kapittel 3.2 Utfordringene i
økonomiplanperioden 2016-2019.
Denne høsten er det ikke avholdt møte med politikerne der kommende budsjett og
økonomiplan har vært tema.
7
Vedtak og vedtaksgrunnlag
Alt som står i Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 er retningsgivende og bestemmende
for kommunens arbeid i 2016. Fra budsjettdokumentet hentes frem eksakte vedtak for
budsjettåret 2016 (vedtak 2016). Vedtaksgrunnlag er bindene detaljering av tallmaterialet som
ligger i vedtaket (vedtaksgrunnlag 2016).
Vedtakene for budsjettåret 2016 blir bindende på den måten at det kreves eventuelle nye
vedtak gjennom 2016 for å endre på vedtak i budsjettsaken.
Likedan fremstilles vedtak for resterende økonomiplanperiode 2017-2019 med tilsvarende
vedtaksgrunnlag (vedtaksgrunnlag 2017-2019) som er en detaljering av tallmaterialet i
perioden. Vedtaksgrunnlagene for økonomiplanperioden 2017-2019 kan endres ved neste års
budsjettvedtak.
Andre opplysninger i budsjettdokumentet som ikke er direkte budsjett i kr og øre, løftes frem
som vedtak når det anses nødvendig. Dette vil i budsjettdokumentet der det er omtalt, bli
merket på denne måten:
Eksempel:
8
0.1 Vedtak 2016
Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme følgende budsjettforslag
vedrørende årsbudsjettet for 2016:
1.
Kommunens totale inntektsramme for 2016 er 575,626 mill. kr og vedtas slik det
fremgår av vedtaksgrunnlag 1 med fordeling til enhetene med 575,626 mill. kr.
2.
Enhetenes driftsrammer for 2015 vedtas med kr 575,626 slik det fremgår av
vedtaksgrunnlag 2.
3.
Eventuelle endringer som gjøres fra Rådmannens budsjettgrunnlag, må ha inndekning
tilstrekkelig til at hvert år i økonomiplanperioden minst er i balanse.
4.
De totale investeringene (uten fradrag for tilskudd, salgsinntekter, overføringer og
bruk av fond) for 2016 er 120,451 mill. kr og vedtas slik det fremgår av
vedtaksgrunnlag 3a, hvorav investeringene til Kragerø kirkelige fellesråd er på 1,1
mill. kr. Investeringene fratrukket finansieringen fra mva. kompensasjonen med kr
11,465 mill og bruk av ubundet investeringsfond med kr 2,5 mill. kr, gjør at
lånefinansieringen blir 106,486 mill. kr. Lån på dette beløpet (106,486 mill. kr) tas opp
som vist i vedtaksgrunnlaget 3c med løpetid etter kommunelovens bestemmelser om
vektet avdragstid. Salg av anleggsaktiva avsettes til ubundet investeringsfond som vist
i vedtaksgrunnlag 3c, tabell 2.
5.
Ubrukte investeringsmidler pr 31.12.2015 rebudsjetteres for 2016 på de respektive
investeringsprosjekter
6.
Kommunestyret godkjenner Kragerø Havnevesen KF’s investeringsprogram for 2016
på brutto 8,5 mill.kr slik det går frem av vedtaksgrunnlag 3b. Investeringene kan
finansieres med maksimalt 8,0 mill. kr i lån. Eksakt lånefinansiering inntil dette
beløpet bestemmes av Havnestyret og er hensyntatt i driftsbudsjettet 2016-2019.
7.
Kragerø Havn KF’s driftsbudsjett utarbeides og vedtas av Havnestyret og fremmes
som egen sak til kommunestyret for godkjenning. Budsjettet må utarbeides uten
økonomisk bidrag fra kommunen.
8.
Kragerø kommune vedtar mål med tilhørende indikatorer slik det fremgår av
vedtaksgrunnlag 4.
Det forutsettes at hovedutvalgene vedtar enhetenes virksomhetsplaner og detaljerte
budsjetter innenfor de gitte rammer og mål som vedtatt av kommunestyret.
9.
Eiendomsskattesatsen for verk og bruk, næring, kraftverk med tilhørende tomter ligger
fast med 7 promille. For øvrige eiendommer med tilhørende tomter ligger
eiendomsskattesatsen fast med 7 promille. Fredede bygninger unntas fra
eiendomsskatt.
10.
Det legges frem egen sak i løpet av 2016 om endret eiendomsskatt fra 2018 med sikte
på å øke eiendomsskatteinntektene med 4, 286 mill. kr fra 2018.
9
11.
Kommunestyret vedtar prisliste 2016 for kommunale tjenester som dokumentert i
kapittel 9 Prislister. Gebyrer og renter ved for sein betaling og innfordring innkreves
iht. sentrale forskrifter på området som beskrevet i prislisten.
12.
Kommunens ordinære fond tillegges ikke renter med unntak av gavefond som har
egen bankkonto og fond hvor renter etter lov og forskrift skal tillegges.
13.
Lønnsjusteringspotten for 2016 (beløpet som skal dekke lønnsoppgjøret 1.5.2016) er
beregnet til 10,888 mill. kr og ligger utenom enhetenes rammer. Rådmannen gis
fullmakt til å foreta endelig tildeling til enhetene basert på det faktiske resultatet av
lønnsoppgjøret i 2016.
0.2 Vedtak 2016-2019 Økonomiplanperioden
Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme følgende budsjettforslag
vedrørende økonomiplan for perioden 2017 - 2019:
1.
Kommunens inntektsrammer for økonomiplanperioden 2017 – 2019 vedtas slik det
fremgår av vedtaksgrunnlag 1.
2.
Enhetenes driftsrammer for økonomiplanperioden 2017 – 2019 vedtas slik det fremgår
av vedtaksgrunnlag 2.
3.
Kommunens investeringer for økonomiplanperioden 2016 – 2019, samlede brutto
investeringer i perioden, utgjør 316,081 mill. kr og vedtas slik det fremgår av
vedtaksgrunnlag 3a. Finansieringen vedtas slik det går frem av vedtaksgrunnlag 3c.
4.
Mål med resultatindikatorer for perioden 2017 – 2019 vedtas slik det fremgår av
vedtaksgrunnlag 4.
5.
Kommunestyret godkjenner Havnevesenets planlagte brutto investeringsramme for
perioden 2016 -2019, til sammen 17,5 mill. kr slik det fremgår av vedtaksgrunnlag 3b.
6.
Låneopptak og eiendomsskattesats for det enkelte år, godkjennes i forbindelse med
årsbudsjettet for det enkelte år.
10
0.3 Vedtaksgrunnlag nr. 1
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
Budsjettskjema 1 A
Alle tall i hele tusen og løpende priser
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Sum skatt og rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
5.1 Investeringskompensasjon grunnskolereform 97
5.2 Rentekompensasjon omsorgsboliger og sykehjem
5.3 Rentekompensasjon skolepakka 2005 og 2009
5.4 Rentekompensasjon kirker
5.5 Konsesjonskraftinntekter
5.6 Integreringstilskudd flyktninger
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
7.1 Renteinntekter bankinnskudd, plasseringer etc.
7.2 Ordinært utbytte Kragerø Energi
7.3 Øvrige utbytter
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
Avdrag på lån
Netto finansinntekter/-utgifter
Til dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk
Til ubundne avsetninger (årets budsjetterte overskudd)
Til bundne avsetninger
13.1 Selvkostfond byggesak
13.2 Selvkostfond vann
13.2 Konsesjonsavgift
Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
16.1 Bruk av selvkostfond feiing
16.2 Bruk av selvkostfond vann
Netto avsetninger
Overført til investeringsbudsjettet
Til fordeling drift
Fordelt til enhetene
Mindreforbruk som rådmannen vil avsette til fond (jf.
linje 12 i kommende budsjettår 2016))
2016
-227 943
-318 953
Budsjett 2016-2019
2017
2018
-234 022 -240 184
-327 967 -336 278
2019
-246 509
-345 156
-546 896
-561 989
-576 462
-591 665
-41 652
-186
-38 069
-41 652
-186
-38 624
-45 938
-186
-39 126
-45 938
-186
-39 979
-593
-344
0
0
-2 866
-2 830
-2 800
-2 750
-898
-825
-775
-730
-232
-232
-232
-232
-1 100
-1 150
-1 200
-1 250
-32 380
-33 243
-34 119
-35 017
-624 765
-1 573
-640 359
-790
-659 565
-5 685
-675 564
-5 530
-1 503
-720
-615
-460
0
0
-5 000
-5 000
-70
-70
-70
-70
18 097
27 826
44 350
1 970
3 036
186
17 727
28 527
45 464
20 289
29 615
44 220
23 436
30 669
48 575
186
186
1 369
0
0
0
580
0
0
0
603
186
186
186
186
-403
-114
-1
0
-97
-111
-1
0
-306
-3
0
0
4 789
72
185
1 369
-575 626
-575 626
-594 823
-585 996
-615 160
-600 755
-625 620
-616 480
-8 826
- 14 405
-9 140
11
0.4 Vedtaksgrunnlag nr. 2
Alle tall i hele kroner.
Løpende priser
Politisk virksomhet
Tilskudd
Adm. felleskostnader
Rådmannen–stab og
støtte
Kultur
Bygg- og areal
Selvkost Bygg og
areal
Eiendom og tekniske
tjenester
Selvkost VARF
Omsorg
Helse og rehabilitering
Barnehager
Skole
Kompetanse og
integrering
NAV-Sosialtjeneste
Lønnsjusteringspotten
Økt pensjonsutgift
Sum fordelt til drift
2016
2017
2018
2019
4 863 956
10 974 504
2 783 906
5 333 881
10 967 157
2 844 523
5 124 340
11 255 959
2 919 429
5 659 281
11 552 366
2 996 307
34 817 598
16 011 618
3 329 905
35 462 973
15 849 643
3 407 050
36 396 832
16 267 017
3 496 769
37 355 282
16 695 382
3 588 851
-1 157 160
-1 660 966
-1 649 359
-2 233 641
45 366 310 46 222 919
-13 334 194 -15 389 652
195 764 944 199 938 391
45 566 938 46 524 058
58 394 769 59 605 086
112 336 402 114 691 314
47 440 122
-16 181 378
205 203 435
47 749 191
61 174 686
117 711 518
48 689 379
-16 570 016
210 607 126
49 006 587
62 785 620
120 811 255
17 137 584
33 688 784
11 472 187
1 548 000
600 755 118
17 588 874
34 572 922
11 774 288
1 597 536
616 480 398
16 408 340
32 611 119
10 887 504
16 697 874
32 824 408
11 177 837
1 500 000
575 625 858 585 996 497
12
0.5a Vedtaksgr.lag Nr. 3a Nye og endrede investeringsprosjekter 2016-2019
Tidligere vedtatte og nye investeringsprosjekter med nye/endrede budsjettmidler (endrede beløpet uthevet skrift) i den kommende planperioden 2015-2018
Prosjekt
125
15004
1300
15016
15001
15005
15007
15009
15014
15015
15019
15020
15021
15022
15023
15024
15025
30001
30002
Tekst
IKT i skolen (2013-2016)
Utskiftning av PC'er 2013-2017
IP telefoni
Trygghetsalarm
Biblioteksystem
Internettportalløsning
Oppgradering serverpark 2014-2017
Kontorstøtteverktøy
Årlige oppdateringer VISMA
økonomisystem (2016-2019)
Mobil tilgang Omsorgs-EPJ
IKT på Læringssenteret
Nye moduler VISMA HRM system
Oppgradering av sak og arkivsystem
Mobilt barnevern
Programvarelisenser Microsoft
Kystkultursenter Tallakshavn
Kirketomtområdet og minneparken
2016
2017
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
1 100
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Kultur
Kultur
200
500
370
500
590
500
980
1 500
2 000
2018
1 850
500
500
360
500
800
500
300
300
600
1 400
600
1 000
200
250
200
2019
1 850
1 850
500
500
450
200
200
13
Totalt
200
5 200
5 550
2 500
1 000
1 000
1 300
1 550
2 650
1 500
1 000
800
750
570
700
590
500
980
2 000
2 000
Prosjekt
40001
40002
43000
43044
43008
43011
43012
43014
43016
43018
43026
43036
43046
43047
43048
43050
43051
43053
Tekst
GPS utstyr Geodataavdelingen
Programvare eiendomstaksering
Opprusting veier 2014-2017
Rehabilitering EL anlegg
Overvannshåndtering (veg) 20122016
Rassikring veger t.o.m. 2016
Felles møteplasser 2013-2016
Tiltak knyttet til
trafikksikkerhetsplanen 2013-2016
Opprusting kommunale trapper 1316
Låssystem kommunale bygg 20142017
Standardheving pumpestasjoner
Parkeringstunell i
sentrum(forprosjekt)
Næsjar skulptur fundament og
pumpe
Maskinpark 2016-2019
Oppgradering Skåtøyveien
Næringstomt Fikkjebakke
Kragerø Idrettshall
2016
2017
2018
2019
Totalt
Bygg og areal sk.
Bygg og areal
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
375
125
1 000
1 000
250
250
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
400
1 000
600
1 811
8 784
2 000
Teknisk/eiendom
600
1 800
Teknisk/eiendom
250
1 000
Teknisk/eiendom
Selvkost
300
600
1 000
300
600
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
150
400
250
14
600
1 000
600
375
125
5 192
2 000
1 191
1 211
3 080
0
0
400
5 000
8 000
250
150
1 600
15 000
8 000
250
400
5 000
400
Prosjekt
Tekst
43055 Ny tak-konstruksjon Levangsheia
sk.
43056 Solskjerming Marienlyst sykehjem
43057 Siritun barnehage
43060 Rehabilitering vann/avløp 2015-18
43100 Rehabilitering vann/avløp 20192022
43061 Kommunale boliger
43062 Boligfelt Sollia Vest
43063 Utbedringer Sannidal skole
43064 Utrykningsbil Brann
43065 Arbeidsbåt vann og avløp
skjærgården
43066 Befalsbil Brann
43068 Nilsbukjerr renseanlegg
43069 Høydebasseng Grøtvann
43070 Vei/tilkomst Grøtvann
43075 EPC renseanlegg og pumpestasjon
43076 Erstatte oljefyr med alternativ
løsning
43077 Septikktømmestasjoner for båter,
bobiler og campingvogner
43080 Ny brannstasjon
43083 Marienlyst brann/lede lys
2016
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Selvkost
Selvkost
Selvfinansierende
Selvfinansierende
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Selvkost
Teknisk/eiendom
Selvkost
Selvkost
Selvkost
Selvkost
2017
750
400
400
3 500
2019
3 500
14 726
20 000
7 800
10 800
6 000
2 000
7 000
10 000
1 000
4 000
4 500
1 000
2 200
1 000
500
2 000
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
2 000
500
15
3 500
31 100
20 000
20 600
6 000
2 000
1 000
2 200
7 000
10 000
1 000
1 000
500
Totalt
750
400
400
14 000
3 500
Teknisk/eiendom
3 500
2018
Prosjekt
Tekst
43084 Idrettshallen, sportsgulv
43085 Tilkoble nye abonnenter
43088 Rehabilitere/omlegging avløp
Symreveien Gromstad
43089 SD styring/overvåkningssystem,
kartlegging
43090 Utskifting av gatelys
43093 Rømerverven BHG
43097 Kommunale veier
43127 Hjullaster
43101 Brann ATV m/henger
43102 Nytt garderobe- og dusjanlegg
Svømmehallen
43103 Lydisolering Helle skole
43104 Nytt personalrom Kragerø skole
43105 Sannidal u-skole ventilasjon
43106 Lydisolering Siritun barnehage
43107 Toalett funksjonshemmede
servicebygg Jomfruland
43108 Ny bro Kragerø kunstskole
43109 Utstyr «tungbilredning»
43110 Ny fasade Kragerø kunstskole
43111 Ny funksjonalitet brannkaserne
2016
2017
Teknisk/eiendom
Selvkost
1 250
2 000
Selvkost
5 000
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Selvkost
Teknisk/eiendom
1000
3 000
1 000
3 000
1 200
300
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
1 200
375
250
1 500
250
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
2 500
200
2 000
2018
2019
Totalt
1 250
6 300
2 000
5 200
4 000
3 000
2 000
6 000
3 000
1 000
12 000
1 200
300
3 000
1 200
375
250
5 500
250
2 000
250
2 500
250
16
2 500
200
250
2 500
250
Prosjekt
Tekst
43113 Inngangsparti kommunale bygg
(renholdstiltak)
43114 Feiemaskin gater
43115 Redskapsbærer
43116 Ny fasade/isolering grendehusKragerø skole
43117 Brann og sikkerhetsutstyr
kommunale bygg
43118 Skilting kommunale bygg og anlegg
43119 Brygge/flytebrygge Elefanten
43120 Baderampe Stangnes
43121 Ballbinge Sannidal barnehage
43122 Utvidet kapasitet offentlige toaletter
43123 Parkeringssystem/parkeringsautomat
er
43124 Utstyr feiervesenet
43125 Avløpsrensing Jomfruland
43126 Vann/avløp mot Risør grense
43128 Tankhus Stabbestad renseanlegg
43129 Kilsledning
43131 Jernbanebygget
43130 Parkeringsløsning i sentrum
605 Automatisk klokkeringing Sannidal,
Støle og Kragerø kapell
2016
2017
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
200
Teknisk/eiendom
1 500
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
300
Teknisk/eiendom
Selvkost
Selvkost
Selvkost
Selvkost
Selvkost
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
250
Fellesrådet
2018
2019
Totalt
200
1 500
1 250
400
1 500
1 250
1 500
300
400
300
400
300
400
500
500
500
2 500
1 250
250
12 000
15 000
800
10 000
10 000
6 000
40 000
400
400
17
400
1 200
1 200
500
500
500
2 500
1 500
250
12 000
15 000
800
20 000
6 000
40 000
1 200
Prosjekt
Tekst
606 Gressklippere til kirkegården
607 Utvidelse av redskapshus Skåtøy
kirkegård
608 Oppgradering av toalettanlegg i
Kragerø kirke
Sannidal kirke
620 Traktor kirkegården
621 Generell belysning Kragerø kirke
622 Kistekjøle Kragerø kapell
2016
2017
2018
2019
Totalt
Fellesrådet
100
Fellesrådet
250
250
Fellesrådet
250
250
Fellesrådet
Fellesrådet
Fellesrådet
Fellesrådet
250
380
100
100
119 580
117 951
300
100
18
28 650
49 000
250
380
100
100
316 081
0.5b
Vedtaksgrunnlag Nr. 3b Investeringer i regi av Kragerø
Havnevesen
Ny investeringsprosjekter i Kragerø Havnevesen for kommende planperiode 2015-2019
Tekst
Stueren
Barthebrygga
Øya 14
Rørvik
Tangen / Kirkebukta
Tallakshavn
Jernbanekaia
2016
4 000
2017
5 000
3 000
1 000
2019
Totalt
9 000
2 000
3 000
4 000
2 000
9 000
500
2 000
17 500
500
8 500
0.5c
2018
0
0
Vedtaksgrunnlag Nr. 3c Finansieringen av
investeringsbudsjettet
Ordinære investeringer
Selvfinansierende selvkostinvesteringer
Øvrige selvfinansierende investeringer
Investeringer til kirkeformål
Samlede anleggsinvesteringer
Egenkapitalinnskudd KLP
Sum finansinvesteringer
Samlede investeringer
Finansieres gjennom:
Mva komp investeringer i året
Bruk av ubundet investeringsfond
Sum finansiering utenom låneopptak
Låneopptak for året
Tabell 2:
2016
57 121
36 302
23 428
1 100
117 951
2 500
2 500
120 451
2017
44 796
49 902
24 002
880
119 580
2018
19 648
8 352
0
650
28 650
2019
44 900
4 100
0
0
49 000
119 580
28 650
49 000
11 465
2 500
13 965
106 486
12 252
3 912
8 980
12 252
107 328
3 912
24 738
8 980
40 020
Salg av anleggsaktiva i økonomiplanperioden
Prosjekt
Tekst
700
Salg av næringsarealer
701
Salg av festetomter
702
Salg av boligtomter
Avsetning til ubundet investeringsfond
Til finansiering av investeringsregnskapet
2016
500
500
1 500
2 500
2 500
0
2017
500
500
1 000
2 000
2 000
0
2018
500
500
1 000
2 000
2 000
0
2019 Totalt
500 2 000
500 2 000
1 000 4 000
2 000 8 000
2 000 8 000
0
0
0.6 Vedtaksgrunnlag 4 - Mål med tilhørende indikator
Kapittel 2.2.1 til og med 2.2.6 i dette budsjettdokumentet er vedtaksgrunnlaget i sin helhet.
19
Kapittel 1
Overordnede styringssignaler
20
1 Overordnede styringssignaler
1.0 Grenlandssamarbeidet
Kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien danner en naturlig
region i nedre del av Telemark. Historisk sett har området vært av de viktigste for norsk
industri. Strukturendringer og rasjonaliseringer har ført til at området, på tross av høy
produksjonsevne og gode økonomiske resultater for en rekke bedrifter, har nedgang i antall
innbyggere.
Grenlandskommunene representerer et samlet folketall på ca. 120 000 innbyggere.
Dette utgjør ca. 70 % av den samlede befolkningen i Telemark. Antall arbeidsplasser utgjør
ca. 45 000 - 50 000. Grenlandsregionen er med dette det sjuende største byområdet i Norge og
fungerer som ett felles bo- og arbeidsmarked. Kommunene har i mange år samarbeidet på
ulike områder og nivåer; fra 2003 i den form Grenlandssamarbeidet fremstår i dag.
Formålet med og organiseringen av det interkommunale samarbeidet:
Grenlandssamarbeidet er organisert i henhold til reglene i kommunelovens § 27. Det
interkommunale samarbeidet er formalisert gjennom en egen avtale og vedtekter.
By- og kommunestyrene har den besluttende myndigheten i Grenlandssamarbeidet.
Samtlige deltakende kommuner er i Grenlandsrådet representert av ordfører, varaordfører og
representant fra den politiske opposisjonen. Det er ansatt en daglig leder i
Grenlandssamarbeidet.
Fig, organisering:
Gjennom samarbeidet ønsker kommunene å tilrettelegge for at følgende målsettinger kan nås:
«Samarbeidet mellom kommuner i Grenland skal bidra til en økt økonomisk- og
befolkningsmessig vekst i området som helhet og i de enkelte kommuner. Vekstfilosofien må
ha miljøaspektet som bærende idé.
Delmål:
 Grenland skal framstå som et felles bo- og arbeidsmarked og skape attraktive bo- og
opplevelsesområder.
 Arbeidet i Grenlandsrådet skal bidra til å forbedre og forankre næringsplanen enda
sterkere enn i dag i de enkelte kommuner.
 Grenlandssamarbeidet skal bidra til å utvikle effektive og gode kommunale tjenestetilbud.
 Felles arealplanlegging for å få en god og effektiv utnyttelse av ”felles” arealer."
21
Følgende prosesser og prosjekter vil ha størst fokus i 2016:
-
Kommunereformen:
Se egen omtale av kommunereformprosessen i budsjettdokumentet.
-
Prosjektet «Mer vekst i Grenland»; ny Strategisk næringsplan (SNP) for Grenland og
felles Strategi for næringsarealer:
Alle seks kommuner har godkjent deltagelse i Byregionprogrammet og prosjektet «Mer
vekst i Grenland» våren 2014 og 2015. «Mer vekst i Grenland» har som mål å forsterke
samspillet mellom grenlandskommunene for å øke konkurransekraften som
næringsregion. Prosjektet består av to hoveddeler:
1. Rullering av Strategisk næringsplan for Grenland
Dagens SNP gjelder for perioden 2012-2015. Strategisk næringsplan er et sentralt
dokument for næringsutviklingsarbeidet i regionen. Planen vil definere felles
næringspolitikk og være det sentrale styringsdokumentet fra kommunene overfor
felles næringsapparat; Vekst i Grenland IKS.
2. Kartlegging av næringsarealer og utarbeidelse av strategi for næringsarealer i regionen
Det skal være attraktivt å drive næring i Grenland. Regionen må ha relevante
næringsarealer for ulike typer næringsvirksomhet og arealene må ha riktig størrelse og
beliggenhet. Kommunene har derfor gått sammen med fylkeskommunen om å
fremskaffe en oversikt over næringsarealene som i dag finnes i Grenland, samt
vurdere behovet for nye arealer. Kartleggingen er gjennomført i første halvdel av 2015
og det foreligger en sluttrapport fra dette arbeidet. Kartleggingsarbeidet skal danne
grunnlaget for en strategi for næringsarealer som utarbeides i perioden nov 2015‐ april
2016.
I fase 2 er det lagt til et delprosjekt 3 – Deltakelse i skandinavisk forskningsprosjekt –
Telemarksforskning: Steders vekstkultur og tillit som vekstdriver.
-
Samarbeid om infrastruktur og samferdsel gjennom Bystrategi Grenland og felles
deltakelse og uttalelser knyttet til store pågående prosesser (E18, jernbane, NTP mm).
I tillegg vil kommunene fortsette arbeidet med følgende pågående administrative prosjekter:
- Prosjekt for statistikksamarbeid og grenlandsbarometer.
- Felles satsing på barn og unge i Grenland: Talenter for framtida.
- Prosjekt: Brann- og redningstjenesten i Grenland – utredning.
- Kompetansearbeid- Felles e-læring i Grenlandssamarbeidet.
Grenlandskommunene samarbeider også gjennom flere felles interkommunale enheter og
selskap. Eksempler på dette er Visit Telemark AS, Visit Grenland AS, Grep AS, Greve
Biogass AS, Vekst i Grenland IKS, Grenland Havn IKS, Renovasjon i Grenland IKS,
Telemark kommunerevisjon IKS, Geo Norwegica Geopark IKS, Telemark
kontrollutvalgssekretariat IKS, Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet (GKI),
Barnevernsvakt, 110-Telemark, Krisesenteret i Telemark, Grenland Friluftsråd, Miljørettet
helsevern i Grenland, Arbeidsgiverkontrollen i Grenland (AIG), felles kommuneoverlege,
legevakt, mm.
22
For ytterligere informasjon om Grenlandssamarbeidet og de pågående prosjektene, vises det
til nettsiden www.grenlandssamarbeidet.no.
1.1 Fylkesmannen i Telemark
1.1.1 Fylkesmannens forventninger til kommunen
Fylkesmannen i Telemark har også for 2015 utarbeidet en egen tilstandsrapport. Gjennom
rapporten gjøres Telemarkskommunene kjent med statlig politikk på en rekke
tjenesteområder.
Tilstandsrapporten gir sammen med kommuneplanen, lokale kommunale fag- og temaplaner
mv viktige føringer for økonomiplanarbeidet i Kragerø kommune.
Temaene som vies oppmerksomhet i Fylkesmannens årlige tilstandsrapport varierer fra et år
til annet, blant annet avhengig av Regjeringens prioriteringer. Noen temaer er imidlertid
gjengangere. Dette gir muligheter for å foreta sammenligninger over tid innenfor disse
aktuelle områdene.
Tilstandsrapporten for 2015 omhandler følgende temaer:
Samordning og beredskap:
 Kommunereformen
 Kommuneøkonomi
 Skjønnsmidlene
 Beredskap
Landbruk:
 Innledning til landbruk
 Statlige innsigelser
 Digitale planer
 Landbruk og kommunereformen
 Jordvern
 Matproduksjon
 Tømmer
Miljøvern:
 Innledning til miljøvern
 Jomfruland nasjonalpark
 Perlemuslingene
 Innlandsfiske
 Forurensning
 Hule eiker
 Rovdyrskader
 Motorisert ferdsel i utmark
 Hubroprosjektet
Utdanning og vergemål:
23






Innledning til vergemål og utdanning
Vergemål
Mobbing i skolen
Etterutdanning
Barnehageloven
Spesialundervisning
Sosial og helse:
 Innledning til sosial og helse
 Barnevern og skole
 Talenter for framtida
 Ung helse
 Psykisk helsevern
 Tilsyn
 Boligsituasjonen
 Slik klager du på helsetjenester
 Teknologi og omsorg
 Førerkortsaker
 Medisinforbruk
 Askespredning
 Separasjon og skilsmisser
 Kongehuset
For utfyllende informasjon om tilstandsrapportens innhold vises det til fylkesmannens
hjemmesider hvor dokumentet er tilgjengelig i sin helhet: www.fylkesmannen.no/Telemark
1.1.2 Kommunereformen
Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og ønsker å gjennomføre en kommunereform.
Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet.
Det er forutsatt at alle landets kommuner deltar i prosesser med sikte på å vurdere og å
avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.
Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene.
https://www.fylkesmannen.no/Telemark/Kommunal-styring/Kommunereformen/
Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og
større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi
bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige
frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle
kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for
reformen:
•
•
•
•
Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Styrket lokaldemokrati
24
Reformperioden varer frem til nasjonale vedtak er fattet, innen 1. januar 2018.
Høsten 2014 ble det satt i gang regionale prosesser med sikte på en ny kommunestruktur.
Som et ledd i dette avholdt Fylkesmannen i Telemark den 9.9.2014 et felles informasjons/dialogmøte med formannskapene i samtlige Grenlandskommuner.
I forlengelsen av møtet avholdt Grenlanskommunene felles formannskapsmøte hvor
kommunereformen var temaet. Etter felles drøfting fattet de seks deltakende formannskapene,
hver for seg, likelydende vedtak om å igangsette arbeidet med reformen i regi av
Grenlandssamarbeidet.




Med basis i formannskapets vedtak ble det tidlig i 2015 avholdt temadag i Kragerø, med bred
deltakelse, hvor det ble fokusert på formålet med reformen og muligheter og utfordringer
forbundet med denne.
På forsommeren 2015 vedtok kommunestyret, i likhet med de øvrige Grenlandskommunene,
å utrede strukturalternativer. I august 2015 ble det, etter en forutgående anbudsrunde, inngått
avtale med et eksternt utredermiljø, Agenda Kaupang, om et utredningsarbeid i tråd med
kommunestyrevedtaket.
Utredningen skal belyse fordeler og ulemper ved en modell med sammenslåing av alle seks
Grenlandskommunene og en modell der dagens kommunestruktur fortsetter. I prinsippet blir
dette å utrede de to modellenes evne til i framtida å:
Skape økonomisk bærekraftige kommuner med evne til å ivareta grunnleggende roller som
tjenesteyter, myndighetsutøver og som demokratisk arena, sett i lys av kriteriene for god
kommunestruktur slik de fremkommer bl.a. gjennom ekspertutvalgets anbefalinger og gjentatt
i kommuneproposisjonen for 2015.
Ivareta ønsket nasjonal, regional og lokal samfunnsutvikling når det gjelder arealbruk,
transport og samferdsel, næring, sysselsetting og befolkningsvekst samt klima og miljø, med
bakgrunn i ekspertutvalgets anbefaling om at kommunestrukturen i større grad bør nærme
seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder.
Ivareta nye oppgaver for kommunene, jfr. Meld. St. 14, (2014-2015) «Kommunereformen –
nye oppgaver til større kommuner».
Være en sterkere og mer samordnet stemme for Grenland og Telemark i viktige nasjonale
prioriteringer eksempelvis knyttet til statlige arbeidsplasser, infrastruktur, helsevesen, høyere
utdanning mm.
Regjeringen skisserer i sin veileder noen trinn og prosesser fram til endelig vedtak i by- og
kommunestyrer. Dersom kommunene følger dette, har de også oppfylt utredningsansvaret sitt,
slik det er formulert av Stortinget:
1. Status, kartlegging av utfordringer med valg av sammenslåingsmodeller for videre
utredning (Retningsvalg).
2. Et felles mulighetsbilde. Utredning og intensjonsavtale.
3. Høring av innbyggerne.
I Regjeringens veileder for kommunereformen er det en klar anbefaling om at de kommunene
som utreder kommunesammenslåing, også lager en felles intensjonsavtale som grunnlag for
innbyggerhøringen. Evt. intensjonsavtale forventes å kunne bidra til å gi innbyggerne et mer
konkret bilde av hva en ny kommunestruktur kan innebære når en skal ta stilling til reformen.
Tidligere utarbeidede intensjonsavtaler har blant annet gitt opplysninger om den nye
kommunens navn. Opplysninger om lokaliseringen av rådhuset, opplysninger om
25
tjenestetilbudet, opplysninger om lokaliseringen av tjenestene i den sammenslåtte kommunen
mv.
Første punkt er allerede gjennomført som følge av kommunestyrets vedtak om å utrede
sammenslåing av alle seks kommunene opp mot å beholde nåværende struktur.
Punkt to er under arbeid bl.a. ved hjelp av et eksternt rådgivermiljø.
Kommunestyret i Kragerø vedtok den 3. september 2015 at det skal gjennomføres en
rådgivende folkeavstemning, som et ledd i innbyggerhøringen.
Kommunestyret holdt mulighetene åpne for at det i tillegg kan være aktuelt å iverksette andre
hørings- og/eller involveringstiltak.
Egen kommunestyresak om innbyggerhøring/involvering vil ventelig behandles av
kommunestyret i samme møtet som budsjettbehandlingen finner sted. Agenda Kaupangs
utredning om strukturalternativene forventes å foreligge på samme tidspunkt.
Den videre framdriftsplanen for arbeidet med kommunereformprosessen vil ventelig være
slik:
1. Sak om utredning, innbyggerinvolvering og mulig intensjonsavtale januar/februar 2016.
Sannsynligvis to saker med utredningen først.
2. Vedtak om mulig intensjonsavtale som grunnlag for innbyggerhøring i februar/ mars.
3. Innbyggerhøring april/mai (Innbyggerundersøkelse og/eller folkeavstemning)
4. Vedtak om mulig sammenslåing i løpet av juni.
1.2 Statsbudsjettet 2016
Høyre/Fremskrittpartiregjeringen la frem sitt 3.statsbudsjett og sitt andre statsbudsjett hvor
hele prosessen er styrt fra regjeringen fra start til fremleggelse i oktober. Kommuneopplegget
for 2016 ble som vanlig lagt frem i revidert nasjonalbudsjett 2015 den 15. mai som har en
egen « kommuneproposisjon» som angir de viktigste økonomiske rammevilkårene for det
kommende året.
Statsbudsjettet 2016 er i tråd med de føringer som ble lagt i revidert nasjonalbudsjett i mai
2015.
Som vanlig med mindretallsregjeringer, vil det trolig komme endringer i statsbudsjettet basert
på drøftinger med regjeringens støttepartier på Stortinget. Da endringer eventuelt blir vedtatt
etter at rådmannen har lagt frem sitt budsjettforslag, vil rådmannen i notats form gjøre
kommunestyret oppmerksom på eventuelle vesentlig endringer som kan komme på grunnlaget
av de politiske drøftingene på Stortinget.
Endringer i statsbudsjett fremlagt som en tilleggsproposisjon knyttet til flyktningkrisen og
som berører kommunene, er hensyntatt slik Regjeringen la saken frem for Stortinget fredag
30. oktober.
Endringer fra tidligere år og videreføringer av satsningsområder som følge av forslag til
statsbudsjett 2016, kan leses i dette dokumentet under kapittel 2.9 Kommuneproposisjonen og
statsbudsjettet 2016.
26
27
Kapittel 2
Forutsetninger for budsjettet
2016 – 2019
28
2
Forutsetninger for budsjettet 2016 – 2019
2.1 Kragerø kommunes styringssystem
Kragerø kommunes styringssystem består av følgende elementer:
 Styrende dokumenter
 Kommunale styrende dokumenter som: Kommuneplanen, kommunedelplaner,
reguleringsplaner, temaplaner, økonomiplanen, årsbudsjettet og
virksomhetsplaner.
 Statlige og regionale føringer som: Statsbudsjettet, fylkesmannens tilstandsrapport
og fylkesplanen.
 Målhierarki
 Måleverktøy
 En fastlagt planog rapporteringssyklus: Årsmelding, tertialrapporter, interne rapporter
og rapportering til overordnet myndighet.
 Delegasjonsreglementer, politisk og administrativt delegasjonsreglement.
Det administrative reglementet er oppdatert. Det er nødvendig å revidere det politiske
reglementet i 2016. Dette for å sikre at reglementet uttrykker kommunestyrets syn på
ansvars- og arbeidsdelingen mellom det politiske og administrative nivået.
Gjennom oppdateringsarbeidet vil en også få anledning til foreta korrigeringer/
oppdateringer basert på gjennomførte justeringer i den politiske organiseringen.
Målhierarki
En har kommet fram til at følgende målhierarki skal benyttes i Kragerø kommune.
Fokusområder
29
I forbindelse med at en har vurdert ulike målesystemer, har en erkjent behovet for å ha et
system som ivaretar mer enn de økonomiske målsettingene. Fellesbetegnelser på systemer der
en tar hensyn til mer enn økonomiske målinger er balansert målstyring (BMS).
En kommune har sine samfunnsoppdrag innenfor følgende områder:
• Demokratiutvikling
• Samfunnsutvikling
• Tjenesteyting/Myndighetsutøving
I tillegg må en ta hensyn til de økonomiske forutsetningene, og til kommunens ansatte. Med
basis i nevnte oppdrag og hensyn har en utledet fire fokusområder:
Verdistyring
Kragerø kommune har helt siden 2008 arbeidet med verdistyring. I 2012 ble det besluttet at
hele kommuneorganisasjonen, både den politiske og administrative, skal arbeide etter de
verdiene som er utarbeidet for Kragerø kommune. De ulike aktørene skal handle i tråd meg
Kragerø kommunes verdier. Verdiene skal være et supplement til regelstyringen. Kommunens
styrende verdier er:
30
2.1.1 Kommuneplan 2014-2026
Kommunestyre vedtok den 3.9.2015, jf. K-sak 51/15, revidert kommuneplan for Kragerø
kommune. I planen inngår både en samfunns- og en arealdel. Sammenhengen mellom
framtidige ønsker for samfunnsutviklingen og arealbruken i kommunen vises.
Arealdelen består av planbeskrivelse, plankart, temakart, bestemmelser og retningslinjer.
Arealdelen er juridisk bindende og vil være et viktig styringsverktøy for å nå
utviklingsstrategiens mål og føringer, slik disse fremkommer i samfunnsdelen.
For mer utfyllende informasjon om gjeldende kommuneplan vises det til:
kragero.kommune.no (Kommuneplanen)
Det følger av plan og bygningsloven § 10-1 at: «Kommunestyret skal minst én gang i hver
valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal
planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til
samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet
og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med
kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og
nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som
grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30
dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om
gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres
uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette
arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller
oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og
være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11.»
2.2 Målarbeidet i økonomiplanen 2016 – 2019
Målarbeidet i økonomiplanperioden 2016 -2019, i form av konkrete mål og indikatorer som
kan måle resultatene, er utarbeidd som en konsekvens av vedtatt kommuneplan 2014-2026.
Kommuneplanen skisserer utfordringsområdet og utviklingstrekk, utfordringer og muligheter
knyttet til disse.
Forslagene til mål nedenunder er knyttet til utfordringsområdene.
I kommuneplanen er mål og målstyring omtalt i kapitlene 2.7.1 til 2.7.7
Kommuneplan 2014-2026
I forbindelse med budsjettbehandlingen inviteres kommunestyret til å ta stilling til målene for
2016 og for planperioden 2016-2019. Målforslagene som følger nedenfor er utbeidet med
basis i nylig vedtatt kommuneplan. Målarbeid fordrer tilgang til «verktøy» som kan vise om
kommunen utvikler seg i ønsket retning. Kommunestyret inviteres derfor også til å ta stilling
hvilke indikatorer som skal benyttes når denne kontrollen foretas.
Som et ledd i målarbeidet har de ulike temagruppene også utarbeidet konkret måltall, både
for 2016 og for planperioden. Måltallene er uttrykk for hvilke ambisjoner Kragerø kommune
bør ha på de ulike tjenesteområdene. De konkrete måltallene presenteres i virksomhetsplanene
som behandles av hovedutvalgene i januar 2016.
31
2.2.1 Befolkningsutvikling og demografi
MÅL 2016 - 2019
Innfri SSB’s middelverdi prognose for
befolkningsvekst
Måleindikatorer
Folketallsutviklingen
Kragerø er et flerkulturelt samfunn hvor innflyttere
og lokalsamfunn tar ansvar for god integrering
Andel i arbeid eller ordinær utdanning (inkl. grunnskole) etter endt
introduksjonsprogram
Kragerø har et attraktivt utdanningstilbud for
voksne
Gjennomsnittskarakter grunnskole for voksne og gjennomsnittskarakter
studiekompetanse for voksne
2.2.2 Folkehelse og levekår
MÅL 2016 - 2019
Måleindikatorer
Kommunebarometer: Forbruk av spesialisthelse-tjenester
(antall innleggelser pr. 1000)
Legedekning sykehjem
(kostratall: timer pr. pasient)
Forebyggende helse, omsorg- og sosialtiltak har en
sentral plass i kommunens tjenestetilbud.
Antall brukere av frisklivstilbud (lokal måling)
Antall brukere på senioren (lokal måling)
Psykiske lidelser (legemiddelbruk – antall døgndoser)
Kragerø har et variert kultur- og fritidstilbud
tilpasset kommunens innbyggere.
Antall unge arbeidsledige 15 – 29 år
(Folkehelsebarometeret)
Biblioteksaktivitet
(utlån pr. innbygger)
Antall kultur- og fritidsaktiviteter tilpasset personer med særskilte behov.
32
2.2.3 Barn og unge – oppvekst og utdanning
MÅL 2016 - 2019
Kragerø kommune sikrer barn og unge et likeverdig
opplæringstilbud
Kragerø kommune satser på forebyggende arbeid, tidlig innsats,
økt samarbeid og bidrar dermed til at flere gjennomfører
videregående skole
Måleindikatorer
Lesing 2. trinn
Nasjonal prøver
Andel elever med vedtak om spesialundervisning
Grunnskolepoeng
Avvik standpunkt- og eksamenskarakter
Andel styrere og ledere i barnehage med pedagogisk utdanning
Oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager
Andel minoritetsspråklige barn i barnehage
Andel som ikke har fullført og bestått videregående innen 5 år
Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen 18-25 år
Antall timer pr. elev i kulturskolen
Antall elever i kulturskolen
2.2.4 Natur og miljø – Klima og energi
MÅL 2016 - 2019
Kragerø kommune har en infrastruktur som bidrar til en
miljøvennlig framkommelighet og bosetting og nedgang i våre
klimautslipp
Natur og friluftsområder er reelt tilgjengelige for alle innbyggere
og tilreisende
Måleindikatorer
Antall km kommunal gang- og sykkelvei
Antall gatelyspunkter med kommunalt ansvar
Utskifting av gatelys til ledlys
Antall tilrettelagt sykkelparkering m/tak
Avsatte arealer til transportterminaler
Innsparing på kommunale reiser og transport
Energibruk i kommunale bygg og anlegg
Antall kommunale solcelletak
Antall kommunale biler som bruker alternativ energi (el eller biogass)
Antall kommunale småbåthavner med «ren marina»standard
Antall ladestasjoner for el-bil
Antall tømmestasjoner for båt og bobil
Antall friområder i skjærgårdsparken som er universelt tilrettelagt
Antall friområder i skjærgårdsparken som er opparbeidet
33
2.2.5 Næringsliv og arbeidsplasser
MÅL 2016 - 2019
Måleindikatorer
Antall etableringer
Antall arbeidsplasser
Antall lærlingplasser
Antall dialogmøter med næringslivet, inkl. formannskapets møter med
Kommunen tilrettelegger for et aktivt næringsliv hvor vår egenart næringslivet
og Kragerø som merkevare vektlegges
Antall ukers behandlingstid byggesak næringsareal
Antall kunstnere
Arenaer for kunstformidling
Antall definerte besøkende på www.visitkragero.no
Antall hotellovernattinger
Camping/hytte overnattinger
Gjestehavnsdøgn
Cruiseanløp
Kragerø sentrum er attraktivt som næringsarena og har et levende Antall næringer i sentrum
bo- og kulturmiljø
Antall arbeidsplasser i sentrum
Areal som det søkes produksjonstilskudd for
Landbruksarealer er åpne og i drift
2.2.6 Kommunal tjenesteyting
MÅL 2016 - 2019
Kommunens tjenesteyting baserer seg på en sunn og bærekraftig
økonomi
Kragerø kommunes ansatte har kompetanse til å møte fremtidens
endrede behov
Kragerø kommune oppleves av befolkningen som en god
tjenesteyter
Måleindikatorer
Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt
Andel av ansatte med godkjent fagkompetanse
Andel ledere med gjennomført kurs i samtaleteknikk
Andel ansatte som opplever at de har tilstrekkelig med kompetanse i
jobben sin
Brukerundersøkelser
34
2.3 Politisk organisering i Kragerø kommune
Den politiske strukturen var sist gjenstand for vurdering i kommunestyrets konstituerende
møte den 22.10.2015, jf. K-sak nr. 62/15. Oversikten nedenfor viser den strukturen som her
ble vedtatt:
Kommunestyret
35 medlemmer
Ankeutvalg
5 medlemmer
Kontrollutvalg
5 medlemmer
Formannskap
9 medlemmer
Administrasjonsutvalg
8 medlemmer
*Hovedutvalg
for samfunn
9 medlemmer
Hovedutvalg for
læring og
utvikling
9 medlemmer
Hovedutvalg for
helse, omsorg og
sosiale tjenester
9 medlemmer
Hovedutvalg for
plan, bygg og
miljø
9 medlemmer
* Kommunestyret har i sak 62/15 besluttet at Havnestyret skal bestå av i alt 6 medlemmer
hvorav 3 (leder, nestleder og 1 representant for opposisjonen) utgår fra HSU. Leder og
nestleder for HSU har de samme ledervervene for havnestyret.
I tillegg består havnestyret av 2 representanter for brukerne av havnen valgt av
kommunestyret etter forslag fra brukerorganisasjonene og en representant valgt av de ansatte.
Det politiske ansvaret for kommunens ulike driftsenheter, fordeler seg slik:
Enheter
Enhet for bygg og areal
Enhet for eiendom og tekniske tjenester
Enhet for kultur
Enhet for omsorg
Enhet for barnehage
Enhet for skole
Enhet for kompetanse og integrering
NAV- sosiale tjenester
Enhet for helse og rehabilitering
Rådmannen – stab og støtte
FSK
HFO
HLU
HSU
=
=
=
=
Aktuelle hovedutvalg
FSK HFO HLU
HSU
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Formannskapet
Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester
Hovedutvalg for læring og utvikling
Hovedutvalg for samfunn
35
2.4 Administrativ organisering
Organisasjonskartet redegjør for kommunes administrative organisering:
Inger Lysa tiltrådte som ny rådmann i Kragerø kommune i august 2015. Det er signalisert at
hun vil benytte den første tiden til å gjøre seg kjent med kommunens virksomheter. Videre at
det kan bli aktuelt å foreslå justeringer/endringer i den administrative organiseringen i løpet
av første halvår 2016.
Kommunalsjefen bistår rådmannen i arbeidet med å lede kommunen. Begrepet
rådmannsnivået anvendes om rådmannen og kommunalsjefen.
Rådmannens ledergruppe består av rådmannsnivået, enhetslederne, NAV-lederen,
økonomisjefen, personalsjefen og leder av service- og informasjonsavdelingen.
Enhetslederfunksjonen innebærer ansvar for tjenesteproduksjonen, personalet og økonomien.
Enhetslederne rapporterer direkte til rådmannsnivået.
Personal, Økonomi og Service- og informasjonsavdelingen er avdelinger med egne ledere
som ivaretar ansvaret for tjenestene, personalet og økonomien.
IKT, politisk sekretariat, miljø og dokumentsenteret er å anse som definerte fagområder med
egne fagansvarlige. Rådmannsnivået har her det overordnede faglige, økonomiske og
36
personellmessige ansvaret for IKT, politisk sekretariat og miljø. Personalsjefen ivaretar
personalansvaret for dokumentsenteret.
Næringsarbeidet i kommunen ivaretas gjennom Vekst i Grenland (ViG). Rådmannen er
Kragerø kommunes representant i styret for ViG.
Rådmannen møter fast i følgende politiske fora:
Kommunestyret, formannskapet, hovedutvalg for samfunn, hovedutvalg for læring og
utvikling, hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester, hovedutvalg for plan, bygg og
miljø og ankeutvalget.
Rådmannen ivaretar selv rådmannsfunksjonen i kommunestyret og i formannskapet.
I hovedutvalgene og ankeutvalget ivaretas rådmannsfunksjonen av enhetsledere.
2.5 Kompetanse- og rekrutteringsarbeid
Strategier og mål.
Kompetanse- og rekrutteringsarbeidet tar utgangspunkt i kommunens strategiske plan for
kompetanse og rekruttering. Denne ble vedtatt i Kragerø kommunestyre juni 2012 og har et
tidsperspektiv til og med 2015. Strategivalget som er utarbeidet i planen går ut på å samle
ressursene for kompetanse- og rekrutteringsarbeidet i kommunen. Strategien er å samle det
overordnede kompetansearbeidet i personalavdelingen gjennom en opplæringsrådgiver, og å
få en samlet pott til kompetansetiltak i tråd med prioriteringene i strategisk plan. Planen
begrunner strategivalget på flere måter og oppsummeres her slik det man har til hensikt å
oppnå:





Få muligheter til samlet oversikt og kunnskap om rekrutterings- og kompetansearbeidet,
lettere å få til mer systematikk i rekrutteringsarbeidet – både behovskartlegging og
gjennomføring av selve rekrutteringen,
bidra til økt fokus på riktig og god rekruttering,
lettere å få til overordna prioriteringer av opplæringsbehov i forhold til funksjoner og
faggrupper,
mer overordna og målretta tiltak i forhold til opplæringsbehov.
En viktig følge av strategien er, i nært samarbeid med opplæringsrådgiver, å framheve
lederes ansvar for kunnskap om kompetansebehovet i sin enhet/avdeling til enhver tid,
avdekke eventuelle «hull» i denne for så å igangsette tiltak for å framskaffe nødvendig
kompetanse.
Gjennom den daglige drift dekkes ofte kunnskaps- og kompetansebehovet gjennom
vedlikehold og oppdateringer (ajourhold) ved hjelp av eksempelvis kurs og konferanser, eller
kort og godt ved å ha rutiner for støttende kollegasamarbeid og/eller veiledning kolleger i
mellom. Organisatorisk og ressursmessig ordnes slike aktiviteter enhets-/avdelingsvis som
før. Det forventes og forutsettes imidlertid at behovet for «ajourhold» beskrives i de enkelte
enheters-/avdelingers virksomhetsplaner.
Strategiplanens mål om å utvikle en lærende organisasjon vil for øvrig måtte basere seg på å
etablere en kultur og en metodikk for hvordan man vedlikeholder og videreutvikler
kompetansen i organisasjonen nettopp ved hjelp av medarbeidere og tilgjengelige ressurser.
37
Stadig oftere oppstår behov for å tilføre organisasjonen ny kunnskap. Endrede lover og
forskrifter med nye og/eller endrede krav, nye oppgaver, nye fagområder, eller kompetanse
som forsvinner med folk som slutter, vil alltid utfordre en stor organisasjon. Slike nye og
endrede kompetansebehov løses enten ved rekruttering, når det er mulig, eller ved
videreutdanning. Dermed er kartlegginger av rekrutteringsbehov, og hvilke muligheter det
kan gi, en viktig del av kompetanseplanen og kompetansearbeidet. Videreutdanning er den
andre strategien. En siste strategi er å organisere kompetansebehov som går på tvers i
organisasjonen. Dette er nødvendigvis ikke i form av en formell videreutdanning, men kan
omhandle andre mål for organisasjonens helhetlig arbeid som eksempelvis nye arbeidsmåter,
nye rutiner, eller nye verktøy. Som med enhetenes ajourhold på kunnskapsområder, vil
enhetsovergripende kompetansearbeid kunne løses både med interne ressurser og/eller med
eksterne bidrag. (Markedet flommer over av (kostbare) kurstilbud)
Gjennom dette ønsker man å nå følgende mål for kompetanse- og rekrutteringsarbeidet:
 Kragerø kommune arbeider systematisk med å rekruttere medarbeidere med god og riktig
kompetanse ved alle tilsettinger i kommunen.
 I Kragerø kommune er hver enkelt ansatt godt kvalifisert og har nødvendig kompetanse
for å møte dagens og morgendagens krav og forventninger til kvalitet i den kommunale
tjenesteproduksjonen.
I forbindelse med målarbeidet for økonomiplanperioden har faggruppa for Kommunale
tjenester foreslått at personalavdelingen har hovedansvaret for følgende målformulering;
«Kragerø kommune, både politikere og ansatte, har kompetanse til å møte fremtidens endrede
behov» (jfr. kap. 5.4).
Målformuleringen er en videreføring fra økonomiplan 2015 – 2018, og er forankret i
kommuneplanens beskrivelser og målsettinger om god og nødvendig kompetanse på alle nivå
i den kommunale organisasjonen.
Prioritering og organisering av arbeidet med kompetanseplanen.
Som følge av strategiplanen for kompetanse- og rekruttering, skal det lages en årlig
handlings- eller tiltaksplan basert på identifiserte kompetansebehov knyttet opp mot
strategiplanens prioriteringer.
Prioriterte områder for videreutdanning er:
 ledelse og lederkompetanse,
 høyskolegrupper, (ingeniører, sykepleiere, vernepleiere, pedagoger m.fl.)
 fagarbeidere (faglærte)
 ufaglærte,
Noen ufaglærte kan få høyeste prioritert dersom manglende kompetanse er årsak til
deltidsstilling som ikke er ønskelig av den ansatte selv. Slik prioritering er for øvrig avhengig
av enhetens-/avdelingens behov for og ressurser til en slik stillingsendring.
Opplæringsrådgiver har ansvaret for organiseringen av arbeidet med målene i overordnet
kompetanse- og rekrutteringsplan. Arbeidet for 2016 består av disse hovedaktivitetene:
1. Utarbeide Plan for kompetanse- og rekrutteringsarbeidet i 2016.
Arbeidet tar utgangspunkt i disse forholdene;
- På bakgrunn av kartlegginger, medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler og
enhetenes virksomhetsplaner m.m. vil et kompetanse- og eventuelt et
38
-
-
rekrutteringsbehov framkomme. Med dette som grunnlag har enhets-/avdelingsledere
meldt inn (søkt om) behov. Innholdet er beskrevet, begrunnet og kostnadsberegnet.
Prioritere meldte behov. Prioriteringer må være i tråd med overordnet plan.
Beskrive tiltakene. Dette omhandler innhold, målgruppe, aktivitetsbeskrivelse,
organisering, ressursbruk (budsjettering) og eventuelt oppfølgingsansvar.
Området Lærende organisasjon, som en av strategiene i overordnet plan, har ikke vært
beskrevet i tidligere årsplaner. Dette tema skal innarbeides i 2016 planen.
Rekrutteringstema må revideres i 2016 planen. Det er behov for nye tiltak knytta til
rutiner for dette arbeidet og det kreves nye undersøkelser i forhold til
rekrutteringsbehovet for ny økonomiplanperiode.
Realisering av planen fordrer samarbeid og i noen tilfeller involvering på ulike
arenaer. Samarbeidet og samarbeidsbehovet må beskrives på tiltaksnivå i planen.
Det vil være nødvendig å samarbeidet med rådmannen ledergruppe, enhets/avdelingsledere (enkeltvis), kursaktører – deriblant Enhet for kompetanse og
integrering, utdanningsinstitusjoner og i noen tilfeller med ansatte som har fått
kompetansemidler og dermed er i en utdanningssituasjon.
Opplæringsrådgiver deltar i kompetansenettverket innunder Grenland samarbeidet.
Oppfølging og bruk av felles kompetanseportal og framtidig organisering av e-læring
er prioriterte samarbeidsområder i 2015 og 2016. Gjennom dette samarbeidet skal det
fram mot 1.mai 2016 ferdigstilles et prosjekt hvor Grenlandskommunene er klare til å
produsere egne læringsprogrammer på KS-læring. Samtidig er målet at vi skal være
gode til å ta i bruk andre aktørers kurs og opplæringstiltak på denne plattformen.
2. Å gjennomføre planen:
- Planen skal behandles administrativt og vedtas av forhandlingsutvalget. Den forventes
at den enkelte enhet har behandlet sine interne prioritering i sitt arbeidsmiljøutvalg.
- Iverksetting og oppfølging av planen forutsetter involvering av aktuelle deltakere og i
noen grad deres ledere. Både videreutdanningstiltak og enhetsovergripende tiltak
fordrer aktivitet, ikke bare opplæringsrådgiver, men av mange på flere nivå i
organisasjonen.
3. Økonomi:
«Kompetanse koster, men vi kan jo prøve med inkompetanse». Det påstås at framtidas
«slag» i et land som Norge, både i privat og offentlig virksomhet, er kampen om
kompetansen. Altså; - det er tunge generelle argumenter for at kompetansearbeidet i
organisasjonen må prioriteres.
Da Strategisk plan for kompetanse og rekruttering ble utarbeidet, ble det forespeilet at
satsningsområdet for en organisasjon på nær 1000 ansatte årlig ville trenge mellom en og
en og en halv million for å følge opp med tiltak – ikke minst kostnader til
videreutdanning.
Grunnet kommunens økonomi er ambisjonsnivået blitt redusert. Men vi fikk til et løft i
2015 hvor det ble avsatt kr 940.000 til formålet. Dette vil i vareta aktiviteter som er i
gang satt i 2014 og 2015, og som må følges opp i 2016. I tillegg er det innkommet en
rekke nye behov som innenfor foreslåtte ramme må prioriteres hardt og grundig på
bakgrunn av kriteriene i overordnet strategisk plan for kompetanse og rekruttering.
39
2.6 HMS-, personskader, tjenestekvalitet og sykefravær
2.6.1 HMS og personskader: Kragerø kommune
Kragerø kommune benytter meldingssystemet QM+ for å registrere og behandle HMS- avvik,
uønskede hendelser og skademeldinger. Oversikt over meldingsrapporter og de utfordringer
virksomhetene rapporterer om presenteres i tertialrapportene fremstilt pr avdeling og på
overordnet nivå. Utviklingen fra foregående år i forhold til bruk av systemet fremgår av
grafen under.
Grafisk oversikt over utvikling i bruk av meldingssystemet:
Antall HMS- meldinger har gått ned med over 30 % i forhold til samme periode i fjor. Den
største reduksjonen i antall meldinger finner vi i Enhet for omsorg, (forklarer 80 % av
reduksjonen). Mest rapportert og den kategorien som i tillegg øker mest er kategorien
Forulemping, vold og trusler. Det er i enhet for skole og enhet for omsorg vi finner flest
rapporterte tilfeller innen denne kategorien.
Antall skademeldinger i samme periode er relativt stabilt.
Det er bekymringsfullt at nedgangen er så vidt stor i den enheten som har vært, og er, den
største bidragsyteren til bruk av meldingssystemet, (enhet for omsorg). Det er ikke foretatt
spesifikke undersøkelser av hva årsaken kan være.
Behov for synliggjøring av at det nytter å rapportere, at meldinger blir tatt på alvor og at man
søker å finne løsninger som gir stabilitet og trygge arbeidsforhold kan være elementer som
stimulerer til økt rapportering.
Anbefaling 1: Undersøke årsak til nedgang i antall rapporteringer i HMS- systemet i Kragerø
kommune, spesielt i Enhet for omsorg. Vurdere tiltak for å styrke bruken av HMS- systemet i
enheten spesielt, men også se på muligheter for økt rapportering i andre enheter i kommunen
med lav rapportering.
Anbefaling 2: Etablere og synliggjøre en endring i HMS- strategi som beskriver en mer
løsningsorientert fokus i forhold til HMS- utfordringer. Dreie utviklingen fra et noe passivt
rapporteringsperspektiv og over mot en mer løsningsorientert tilnærming.
Anbefaling 3: Etablere systematisk bruk av «beste praksis». Lære av andres suksess,
synliggjøre at avdelinger lykkes og dele kunnskap på tvers.
40
Mål for perioden:
Stimulere til økt antall meldingsrapporter gjennom å etablere arenaer for deling av kunnskap
som viser at det nytter. Forankre en HMS- strategi i hele organisasjonen som bygger på
overordnet HMS, IA, AKAN og VBHT- plan.
Kragerø kommune bør i større utstrekning benytte seg av sirkulærtenkning i sitt HMS- arbeid.
I praksis betyr dette å benytte seg av risiko- og sårbarhetsanalyser, tilhørende handlingsplaner
og oppfølging av disse.
Basert på grunntanken om at reduksjonen i antall HMS- meldinger skyldes underrapportering
fremfor at ansatte i Kragerø kommune har en HMS- hverdag som er 30 % bedre i 2015 enn
foregående år, skal det etterstrebes å iverksette tiltak for å øke antall HMS- meldinger i
perioden 2016-2019.
2.6.2 Sykefravær: Kragerø kommune
Sykefraværet i Kragerø kommune registreres og rapporteres til Rådmannens ledergruppe,
tillitsvalgte, vernetjenesten og personalavdelingen månedlig og hver tertial. Praksis er å
generere tabeller som distribueres til hver enhet. I tillegg distribueres en grafisk fremstilling
av sykefraværsutviklingen fra 2011 frem til d.d. for hele kommunen og de fire største
enhetene. Disse enhetene er:
 Enhet for skole
 Enhet for omsorg
 Enhet for eiendom og tekniske tjenester
 Enhet for barnehage
Sykefraværet i disse fire enhetene forklarer ca. 80 % av alt sykefravær i kommunen.
Grafisk fremstilling av sykefraværsutvikling i perioden 2011- d.d.:
Kommentar til utviklingen, (se grafen over):
Kragerø kommune har hatt et relativt stabilt sykefravær de siste årene. Gjennomsnittsverdi for
2015 så langt er at sykefraværsprosenten er noe redusert i forhold til hele 2014, (og ned 1,9 %
41
i forhold til september i fjor). Grafen for 2015 viser imidlertid at en topp i februar-mars samt
juni ødelegger litt for en ellers svært positiv utvikling i sykefravær. Den viktigste
bidragsyteren til redusert sykefravær kan synes å være enhet for Barnehage, som har innført
ny praksis i forhold til fraværsoppfølging.
Utvikling siste år fremstilt i tabell: Tertialvis sammenlikning 2. tertial 2014 mot 2. tertial
2015.:
2.tertial
2014
Antall
ansatte
Hele
kommunen
1 044
2.tertial
2015
Antall
ansatte
1 123
2.tertial
2015
Fravær
1-16 dager
2.tertial
2015
Totalt
%
2.tertial
2015
Sykmelding
over 17
dager
%
%
1,4(1,1)
4,7(6,0)
6,1(7,1)
2.tertial 2015 2.tertial 2015
Egenmeldt
fravær
Endring i
fravær, %
Diff 2.tertial
2014-2015
%
Totalt,
inkludert
egenmeldt
fravær
%
0,8(0,5)
6,9(7,6)
-0,7
%
Tall ved 2. tertial 2014 i parentes.
Kommentar til sykefraværstabell og grafisk fremstilling:
I forhold til samme tertial i 2014, er sykefraværet redusert med 0,7 % i 2015.
Sykefraværsutviklingen for 2015 viser en gjennomsnittsverdi pr 31.8.15 på 7,5 %, (unntatt
egenmeldt fravær), for hele kommunen sett under ett. Dette utgjør en prosentvis nedgang på
ca. 1,5 % i forhold til samme periode i 2014. Egenmeldt fravær er imidlertid gått noe opp i
perioden.
Det er verd å merke seg at resultatet i tre av åtte måneder har vært lavere enn normalt, men
gjennomsnittsverdien forstyrres av et relativt høyt sykefravær i februar og mars. Sykefraværet
i januar, april og juli har faktisk ikke vært lavere enn i år i løpet av de siste fire årene.
Anbefaling 1: Benytte overordnet HMS, IA, AKAN og VBHT- plan mer aktivt i forhold til å
ha en mer omforent og lik praksis i forhold til blant annet sykefraværsarbeid og oppfølging av
sykemeldte, HMS- tiltak, seniorpolitikk og liknende. Systematikk som sikrer større grad av
medvirkning i forhold til ny praksis i sykepengerefusjon fra NAV etter 8 uker.
Anbefaling 2: Bruke interne ressurser som kan vise til positive resultater av aktivt,
forebyggende sykefraværsreduserende arbeid som et ledd i å bidra til bedret praksis i alle ledd
av organisasjonen.
Anbefaling 3: Åpne for å kunne sette individuelle mål om redusert sykefravær. Dagens
praksis der alle avdelinger skal stå for samme prosentvise reduksjon kan virke mot sin
hensikt. Målene må forankres i/ underbygges av en handlingsplan.
Mål for perioden:
Gjennomsnittlig reduksjon av sykefravær fra dagens nivå, (2015), til minimum å ligge på
gjennomsnitt for sammenliknbare virksomheter i Telemark, (NAV). Reduksjonen bør kunne
forankres i/ kunne beskrives som resultat av konkrete tiltak ved den enkelte avdeling. Rent
praktisk skal den enkelte avdeling kunne forklare reduksjon i sykefravær ut fra de tiltak som
er gjennomført.
2.6.3 Tjenestekvalitet: Kragerø kommune
Kragerø kommune benytter meldingssystemet QM+ for å registrere og behandle kvalitetsavvik og melding om uønskede hendelser som vil ha betydning for det kontinuerlige
kvalitetsforbedrende arbeidet som utføres i den enkelte avdeling. Oversikt over
meldingsrapporter og de utfordringer virksomhetene rapporterer om presenteres i
tertialrapportene fremstilt pr avdeling og på overordnet nivå. Utviklingen fra foregående år i
forhold til bruk av systemet fremgår av grafen under.
42
Grafisk fremstilt utvikling i bruk av meldingssystemene- tjenestekvalitet:
Antall kvalitetsmeldinger meldt i Qm+ har gått ned med 8 % i forhold til samme periode i
fjor. Den største reduksjonen i antall meldinger finner vi i Enhet for omsorg, og i motsatt ende
av skalaen finner vi Enhet for helse og rehabilitering som kan smykke seg med den største
økningen i forhold til tall fra 2014. Det er enhet for omsorg som står for flest antall
kvalitetsmeldinger i Qm+. I tillegg rapporteres det av enheten et ikke ubetydelig antall
kvalitetsmeldinger i pasientjournalsystemet Cosdoc. Når disse legges til ser vi en markant
økning i antall kvalitetsmeldinger totalt, (+ 45 %). Det er en viss mulighet for at det kan
forekomme dobbeltregistreringer, (meldt både i CosDoc og i Qm+), men dette er ikke
undersøkt da mulighetene er begrenset av tilgangsrettigheter i CosDoc- systemet.
For enhet for omsorg rapporteres det mest om forhold som går på feil i omsorgsarbeid som
skulle vært utført, (rutinesvikt, feil i forbindelse med medisinering), og negativ brukeratferd.
Enhet for helse og rehabilitering rapporterer i all hovedsak om brudd på lov/ forskrift.
Enhet for eiendom og tekniske tjenester rapporterer i all hovedsak om driftsavvik i vann og
avløpsnettet.
Anbefaling 1: Sette mer press på avdelinger man vet har tjenesterelaterte utfordringer, (basert
på informasjon innhentet gjennom ulike, andre kanaler), i forhold til utvidet bruk av det
overordnede meldingssystemet Qm+. Dagens praksis kan i noen grad synes å være basert på
frivillighet i forhold til bruk av systemet QM+ og ulik praksis for hva som skal rapporteres.
Anbefaling 2: Høyne fokus på løsningsorientert tilnærming. I praksis kan dette bety å
visualisere konsekvensene av enhetenes budsjettmessige utfordringer gjennom å beskrive og
implementere løsninger som gir konkrete og varige endringer fremfor å foreslå tiltak som ikke
lar seg økonomisk gjennomføre. Endringene skal selvsagt ikke bryte med lov og forskrift,
men kan kreve endringer i eksisterende rutiner eller praksis.
Anbefaling 3: Skjerpe oppmerksomheten i Rådmannens ledergruppe mot rapporterte brudd
på lover, forskrifter og intern rutinesvikt som rapporteres i meldingssystemene ved å sette
dette på dagsorden i større grad enn i dag.
Mål for perioden:
Øke bruken av avvikssystemet QM+ i forhold til tjenesterelaterte utfordringer i alle relevante
ledd av organisasjonen gjennom å etterspørre og kreve bruk i større grad enn i dag. I dag er
43
det stort sett enhet for omsorg, enhet for eiendom og tekniske tjenester og enhet for helse og
rehabilitering som benytter meldingssystemet.
2.7 Folketall, endringer og demografisk utvikling
I delkapittel 2.2.1 under Målarbeid i økonomiplanen 2016 – 2026 er følgende generelle og
overordna utfordringer i forhold til befolkningsutviklingen oppsummert slik:
 Lave fødselstall,
 Negativ innenlands flytting knytta til aldersgruppa 16 til 66 år, (dvs. flere i denne
aldersgruppa flytter fra Kragerø enn til)
 Utflyttingen er lokalt mindre påvirkbar, ikke minst på kort sikt, og det er pr. i dag også
svakere utvikling i regionen enn forventet. (jf. Grenland som viktig
arbeidsmarkedsregion for Kragerø gir oss akkurat nå liten «drahjelp»)
 Utenlands tilflytting (innvandringen) er viktig, men gir utfordringer.
Dette er konklusjoner som trekkes i Kommuneplan 2014 – 2026. I delkapittel 2.2.1 som ref.
til over blir innvandringen, det vil egentlig si flyktningsituasjonen i dag også kommentert:
Den internasjonale situasjonen i forhold til flyktningestrømmer til Europa og også til Norge
er ekstraordinært utfordrende pr. i dag og sannsynligvis for hele økonomiplanperioden. Det
er viktig å gjøre oppmerksom på dette, men vi vet pr. i dag ikke hvilke forespørsler
myndighetene vil komme med til Kragerø hva gjelder bosetting av nye flyktninger, og vi vet
ikke hvilke råd kommunestyret vil velge å følge i denne saken.
Vi antar at dette kan komme til å bli en viktig, kanskje den viktigste utfordringen også
Kragerø kommune vil stå overfor framover i årene som kommer. Og selv om det fortsatt er
slik at kommunestyre har mulighet til formelt å styre flyktningestrømmen til Kragerø, vil
sannsynligvis presset være til stede, og antakelig såpass stort for at også Kragerø må ta
andeler av flyktningestrømmen.
Dette vil gi positiv folketallsøkning, og sannsynligvis også positiv virkning på demografien
ved at det er langt flere yngre enn eldre blant flyktningene.
Samtidig må vi være forberedt på at utfordringene med å ta i mot flere flyktninger enn hva vi
til nå har ansett som normalt, vil sette hele det kommunale apparatet, og lokalsamfunnet for
øvrig, under press. Primært vil det være kommunale tjenesteområder som barnehage, skole,
helsetjeneste, boligkontoret og vårt lokale opplæring og integreringsapparat som vil få de
største utfordringene. Tilleggsoverføringer fra staten vil antakelig sikre økonomien, men
administrative og organisatoriske utfordringer og tilgang på nødvendig kompetanse og
personell vil kunne bli betydelige.
Folketallsendringer i Kragerø relatert til fylket og landet.
Etter kommunesammenslåingene i 1964 hadde Kragerø en befolkning på 10 091.
Fra 1964 til 2015 er det en økning på 545 personer som gir en vekst på kun 5,4 % siste 50 år!
Tilsvarende tall for Telemark var i 1960 152 911 og i 2015 171 953. Dette gir til
sammenlikning en vekst på 12,2 siste % 50 år. Nasjonen Norge vokser fra 3,68 mill. i 1960 til
5.165.802 i 2015 og som gir en befolkningsvekst i samme periode på 40,4 %.
Stagnasjonen i folketallsveksten i Kragerø avviker som vi ser både for utviklingen i fylket og
særlig i forhold til den nasjonale veksten. Kragerø tar av en eller annen grunn ikke del i den
befolkningsmessige veksten landet i sin helhet nyter godt av. Men det er stor variasjon
mellom regionene. Både Telemark fylke og vår region har også svak vekst sammenlignet
44
med landsgjennomsnittet. Som nevnt i kommuneplanen betyr det at Kragerø i dagens
situasjon heller ikke vil kunne nyte godt av vekst i regionen siden den også her er svak.
Befolknings- og demografiutviklingen 2009 -2015
Tabellen nedenfor viser endringene i alderssammensetningene. Her er de største
utfordringene markert med gult relatert til endringer de siste 5-6 årene.
0815
Menn
Kragerø
0-5 år
6-15 år
16-19 år
20-66 år
67 år eller
eldre
Kvinner 0-5 år
6-15 år
16-19 år
20-66 år
67 år eller
eldre
Totalt
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
Personer Personer Personer Personer Personer Personer Personer
332
316
335
331
321
322
323
650
662
631
606
615
606
604
302
3333
282
3334
299
3336
315
3316
305
3318
304
3242
291
3211
682
304
623
274
3213
695
298
603
277
3231
721
303
608
285
3238
750
298
589
289
3257
772
293
575
283
3247
835
275
556
260
3215
909
266
555
272
3140
907
10620
922
10620
939
10695
959
10710
971
10700
1006
10621
1065
10636
Kilde: SSB 2015
Her framkommer tydelig nedgangen blant de yngre aldersgruppen og den markante økningen
fra 67 år og eldre. For gruppa 0 – 19 år er nedgangen på 174 personer eller 7 %.
Det er markant fordi vi har hatt som mål og burde hatt en svak vekst på vel 1 %.
For aldersgruppa 67 år og oppover er det derimot en økning på 385 personer eller 24.2 %.
Igjen blir vi minnet på at «eldrebølgen» er solid, mens potensiale for vekst grunnet nedgang i
de yngre aldersgruppene fortsatt blir svekket.
Det bør også markeres at det også er nedgang i den yrkesaktive delen av befolkningen. Bare
fra 2014 til 2015 er det en nedgang på 106 personer!
I budsjettarbeidet pekes det på to forhold som den demografiske endringen påvirker.
For det første så gir forskyvningen direkte utslag i rammetilskuddet ettersom aldersgruppene
20 - 67 genererer mindre i rammetilskudd pr. innbygger enn aldersklassene over og spesielt
aldersgruppa 6 -15 år, altså barn i grunnskolealder.
For det andre viser den demografiske forskyvingen en situasjon med færre i yrkesaktiv alder.
Dette vil normalt påvirke skatteinngangen, og opprettholdes situasjonen eller tendensen, vil
dette også kunne påvirke kommuneøkonomien negativt i planperioden.
For den kommunale planleggingen så vi tidligere at rammeoverføringene beregnes til i
hovedsak utfra folketallssituasjonen 1.7. 2015 og til dels med utgangspunkt i befolkningen fra
1.1.2016.
Nedenfor vises viktige variabler knyttet til kvartalsmessige endringer gjennom 2014 til og
med 2. kvartal 2015 (tall for 3. kvartal foreligger ikke før uke 48):
2014K1 2014K2 2014K3 2014K4 2015K1 2015K2
45
2014K1 2014K2 2014K3 2014K4 2015K1 2015K2
0815
Folketallet ved inngangen av
Kragerø kvartalet
Fødde
Døde
Fødselsoverskott
Innvandring
Utvandring
Innflytting, innalandsk
Utflytting, innalandsk
Nettoinnflytting, inkl. inn- og
utvandring
Folkevekst
Folketallet ved utgangen av
kvartalet
10621
24
22
2
15
11
74
72
10629
32
17
15
8
3
86
94
10641
26
28
-2
17
6
144
149
10645
9
28
-19
10
9
93
85
10636
15
28
-13
18
4
57
76
10618
33
23
10
42
3
103
110
6
8
-3
12
6
4
9
-9
-5
-18
32
42
10629
10641
10645
10636
10618
10660
Kommentarer til tabellen:
Som for 2. kvartal 2014 vises det også for 2. kvartal 2015 et fødselsoverskudd. En blanding
av flere fødte og færre døde også på samme måte som for et år siden. Den store utflyttingen i
3. kvartal 2013 og 2014 gjentar seg delvis for 2 kvartal i år også, men veies opp av en nesten
lik stor tilflytting. Ellers er det særlig 3. kvartal, og som vi ikke får tall på før i uke 48, blir
det som en følge av skole- og studiestart, at en kommune som vår, kan få økt utflytting (dvs.
minus på nettoinnflytting).
Nok en gang er det innvandringen fra andre land som sterkest bidrar til å opprettholde
folketallet. For pr. 1. juli 2015 er det en tilvekst på 42 i perioden 1.april til 1. juli, og det er en
tilvekst på 29 personer fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015. Ikke store endringer og det er
fødselsoverskuddet og innvandringen som er hovedårsaken.
Prognosene for de ulike aldersgruppene i økonomiplanperioden.
Aldersgrupper
0-1 år
1-5 år
6-12 år
13-15 år
16-19 år
20-44 år
45-66 år
67-79 år
80 – 89 år
90 +
Sum
2016
Antall
2017
%
Antall
2018
2019
%
Antall
%
Antall
%
94
483
793
364
495
2994
3358
1512
426
108
0,9
4,5
7,5
3,4
4,7
28,1
31,6
14,2
4,0
1,0
94
483
774
361
509
2955
3336
1570
442
112
0,9
4,5
7,3
3,4
4,8
27,8
31,4
14,8
4,2
1,0
97
487
784
354
482
2928
3325
1628
460
106
0,9
4,6
7,3
3,3
4,5
27,5
31,2
15,3
4,3
1,0
96
497
776
354
473
2899
3344
1660
466
108
0,9
4,7
7,2
3,3
4,4
27,2
31,3
15,6
4,3
1,0
10627
100
10640
100
10651
100
10673
100
Tallene bygger på SSBs MMMM alternativ som betyr middels nasjonal vekst - dvs. middels fruktbarhet, middels levealder,
middels innenlands mobilitet og middels innvandring.
Kolonnen med prosent er relatert til andel av totalbefolkningen det året.
Prognosene er sterkt preget av den uventa befolkningsnedgangen vi opplevde på ca. 80
personer to siste kvartal 2013. Da ble prognosene relativt kraftig nedjustert slik denne
46
tabellen illustrerer. Tilsvarende tabell før nedjusteringen ga en prognose på litt over 10800 i
2019.
Samtidig er det, slik vi beskriver i kommuneplan 2014 – 2026, et potensiale for vekst. Etter
våre vurderinger av en rekke vekstfremmende forhold knytta til beliggenhet, infrastruktur, og
bosteds- og næringsattraktiviteter, burde det kunne ligge til rette for at Kragerø skulle kunne
hatt en befolkningsvekst kanskje i nærheten av landsgjennomsnittet, og i hvert fall på god
høyde med folketallet i fylket. Selv med kraftig nedjusterte prognoser, uttrykker også SSB
dette vekstpotensialet, men deres beregninger pr. i dag mener veksten vil komme ni til ti år
seinere enn tidligere antatt.
Ambisjonen om vekst berører også en målsetting i kommuneplanen om å påvirke den
demografiske utviklingen. Eller for å si det slik; - det er behovet for vekst i den yngre delen
av den yrkesaktive befolkningen, som er nødvendig. Derfor beskrives dette i kommuneplanen
og det kommer til uttrykk i målene for ny økonomiplanperiode.
Til sist i dette kapittelet framstilles de demografiske endringene vi antar å få i
økonomiplanperioden. Det er disse endringene som bestemmer om rådmannen må foreslå
større grep eller mindre justeringer knytta til endringer mellom aldersgruppene. For dette
formålet er det hensiktsmessig å angi endringen i prosent også:
I tabellen over vises også utviklingen eller endringene i den relative andelen mellom ulike
aldersgrupper.
Demografiske endringer fra år om annet, eller som følge av endringsmønster over tid, vil
begge deler, men også hver for seg, kunne påvirke budsjettallene, selv om andre forhold også
vil gjøre det. Det sies ikke noe om andre forhold som påvirker økonomien i dette kapittelet.
Tabellen ovenfor gir isolert sett grunnlag for noen kommentarer:
- Det er generelt rel. stabilt mellom aldersgruppene fra det ene året til det andre, men for
hele økonomiplanperioden ser vi aldersgruppa 20 – 44 år går en del ned og aldergruppa 67
– 79 er den som øker mest.
- Det tenderer mot en svak økning i fødselsoverskuddet. Det betyr noe kvantitativt for
helsestasjonstjenestene. Eldregruppa 67 – 79 år som har stor vekst, trenger generelt sett
stadig mindre offentlige omsorgtjenester. Gruppa 80 + vokser noe og man antar at helse
og omsorgsbehovet øker tilsvarende.
- 1-5 årsgruppa er forholdsvis stabil og demografiutviklingen alene vil ikke endre behovene
nevneverdig.
- Gruppa barn i barneskolealder er må også betegnes som stabil, men det bør følges med på
fallet på ca. 20 barn som spås i 2017 før det kryper oppover igjen. Statistikken sier ikke
noe om på hvordan nedgangen fordeler seg på skolene.
- Ungdomsskolegruppa er spådd en liten, men jevn nedgang i hele perioden. Det anslås vel
10 elever færre i 2019 enn pr. i dag.
- Gruppa i videregående skolealder får en større nedgang med 90 elever færre i 2019 enn i
2015. Det største fallet, ca. 70 elever ser ut til å ville være fra 2015 til 2016. Vi analyserer
ikke her hvorfor utslaget blir slik i tabellen, men konstaterer at det generelle mønsteret
med en nedgang i antall yngre gjennom flere år viser seg særlig i aldersgruppene fra
omtrent 16 år og opp til litt under 50 år. Dette er de mest mobile aldersgruppene og som
raskest påvirkes av tilbudet i skolemarkedet og arbeidsmarkedet utenfor kommunen og til
dels også utenfor regionen. Det er også flyttestrømmer knytta til denne gruppa som gav
oss en markant befolkningsnedgang i 3. og 4. kvartal 2013. Denne nedgangen har i
midlertidig snudd noe siden vi altså har 10660 personer 1.7. 2015.
47
2.8 Nøkkeltall
2.8.1
Kostratall
Kommunen utarbeider sitt eget hefte «Kostratall 2010-2014 Kragerø kommune» over de
viktigste nøkkeltallene fra kostrarapporteringen.
Tallene brukes internt i kommunen i forbindelse med utarbeidelse av budsjett og
økonomiplan. Heftet kan nås på denne linken: Kostra tall 2010-2014 Kragerø kommune
2.8.2 Kommunebarometeret 2015
Kommunebarometeret bygger på regnskapstall og statistikk fra 2014. Kommunebarometeret
brukes av kommunen til dels av kommunen i målarbeidet for å finne forbedringsområder.
Kommunebarometeret inneholder mye interessant informasjon som kan nås på denne linken
Kommunebaromteret 2015
2.8.3 Telemarksforsknings analyse av Kragerø kommunes økonomi og
demografi
Denne analysen har vært en viktig premissleverandør for rådmannens arbeid med
utarbeidelsen av budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, og har blant annet dannet
grunnlag for rådmannens «kostrabaserte innsparingstiltak» overfor enheter.
Rapporten kan nås på denne linken Kostra - og effektivitetsanalyse Kragerø kommune
(Telemarksforskning) 2016\Telemarksforskning
2.9
Kommuneproposisjonen og statsbudsjettet 2016
Link til statsbudsjettet: Statsbudsjettet 2016
I det forberedende budsjettarbeidet legger rådmannen til grunn signalene fra
kommuneproposisjonen som fremlegges i mai. Som vanlig er de forslagene som ligger i
statsbudsjettet vurdert og langt på vei hensyntatt i det endelige budsjettforslaget fra
rådmannen.
Kommuneopplegget for 2016
I kommuneproposisjonen ble det på vanlig måte presisert at den varslede inntektsveksten i
2016 skal regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2015, dvs. det
nivået som revidert nasjonalbudsjett la til grunn.
I kommuneproposisjonen la Regjeringen opp til realvekst i kommunesektorens samlede
inntekter i 2016 på mellom 6 og 7 mrd. kroner, hvorav realvekst i frie inntekter i intervallet
4,5-5 mrd. kroner (tilsvarende 1,3-1,5 %) – fordelt på kommunene i intervallet 4-4,5 mrd. og
fylkeskommunene med 0,5 mrd. kr. Veksten ble altså på vanlig måte regnet fra anslått
inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett 2015.
Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 anslås i forslaget til statsbudsjett
til 7,3 mrd. kroner. Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,2 mrd. på
kommunene og 0,5 mrd. på fylkeskommunene. Realveksten i frie inntekter er derfor veldig i
48
tråd med signalene i kommuneproposisjonen.
I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og
omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som
berøres sterkest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en
særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne
pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Tiltakene skal
fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som regjeringen legger til rette for en
langsiktig omstilling av norsk økonomi.
Som ledd i tiltakspakken foreslo Regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til
vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Midlene ville bli fordelt
med likt kronebeløp per innbygger (tilsvarende ca. 97 kr) uten søknad. Midlene ville komme i
tillegg til veksten i kommunenes inntekter.
Basert på innbyggertall pr 1.1.2015 ville Kragerø bli tildelt kr 1 029 000 til dette formålet.
Men i tilleggsproposisjonen i tilknytning til flyktningkrisen (fremlagt 30. oktober),
foreslås det å redusere bevilgningen til "vedlikeholdspakka" for kommunene med 300
mill. kr, dvs. fra opprinnelig foreslått nivå på 500 mill. til nytt nivå på 200 mill. Disse
200 mill. skal like godt bare seks fylker ta del i ifølge Regjeringens nye forslag.
Telemark er ikke blant disse seks.
Deflator
I presentasjonen av kommuneopplegget i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet fokuseres
det på reelle endringer i kommunesektorens inntekter. Dette innebærer at man i statsbudsjettet
prisjusterer kommunesektorens inntekter for anslått lønnsvekst og anslått prisvekst på
varer/tjenester før man legger til realveksten.
Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet i forbindelse med
statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av
varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid.
Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren:
o Rentekostnader
o Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med
lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten,
fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren.
o Demografikostnader
Disse kostnadselementene må således dekkes av veksten i frie inntekter.
I kommuneopplegget for 2016 er deflatoren anslått til 2,7 pst. I dette anslaget ligger inne en
anslått årslønnsvekst også på 2,7 prosent. Kommunesektoren er på vanlig måte kompensert
for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammer for 2016. Realvekst
defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen.
Handlingsrommet
For Kragerø kommune er den nominelle veksten beregnet til 3,7 %, noe lavere enn i
kommunesektoren samlet (4,0 %).
Nominell vekst i frie inntekter 2016 Kragerø
3,7 %
19,4 mill. Hensyntatt
Pris og lønnsøkning (deflator)
2,7 %
Økning frie inntekter for Kragerø i
5,1 mill.
utgangspunktet (realvekst 1 %)
49
Men, statsbudsjettet sier økningen i de frie inntektene skal
dekke:
Økte pensjonskostnader i 2016
Demografikostnader (endret
alderssammensetning)
2,1 mill Tildelt omsorg
1,9 mill. kr
Helsestasjon, skolehelse, rus og psykiatri
0,7 mill Hensyntatt 0,4 m
Fleksibelt barnehageopptak
0,5 mill Hensyntatt
Reell økning for Kragerø i 2016 (realvekst 0,2 %)
0,8 mill.
Denne reelle økningen på 0,8 mill. kr er med på å avhjelpe den økonomiske situasjonen for
Kragerø kommune. Jevnt over har Kragerø kommune de siste årene hatt en slik reell realvekst
ut over det veksten er forutsatt å dekke i de forskjellige statsbudsjett opp igjennom.
En slik realvekst de siste årene har likevel i stor grad medgått til å dekke opp for økte netto
finanskostnader.
Statsbudsjettet – saker med særskilt fordeling i 2016
Hvert år blir det lagt inn i kommunenes rammeoverføringer saker med særskilt fordeling.
Dette er beløp som bare blir gitt for kommende budsjettår. For senere år kan det bli som en
del av det faste rammetilskuddet eller det kan komme på nytt i senere år som ny særskilt
fordeling for det året.
For 2016 har Kragerø fått følgende særskilte fordeling:
Rådmannen vil tildele midler i 2016 som vist i tabellen.
Tildelt gjennom rammetilskuddet 2016
Helsestasjons- og skolehelsetjeneste
Utdanning av deltidsbrannpersonell
Beløp
Allerede tildelt Tildeles
i aktuell
ramme
ramme 2015
2016
1 225 000
822 000
403 000
43 000
0
0
Som varsla i kommuneproposisjonen for 2016 vil Regjeringa ytterligere styrke helsestasjonsog skolehelsetjenesten, inkludert jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i
kommunesektorens frie inntekter er grunngitt med en styrkning av disse tjenestene. I
budsjettet for 2015 ble enhet for Helse og rehabilitering styrket med kr 800 000 til disse
formålene inkludert rus og psykiatri (deflatorregulert i tabellen til kr 822 000).
For å legge til rette for økt utdanning av deltidsbrannpersonell, er 38 mill. kroner av
rammetilskuddet fordelt særskilt til kommuner ut fra tallet på deltidspersonell i hver
kommune. Rådmannen tildeler i første omgang ikke disse midlene til Enhet for eiendom og
tekniske tjenester.
Statsbudsjettet – korrigeringer i rammetilskuddet for 2016
I det samla rammetilskuddet for 2016 blir det, som tidligere år, gjort ei rekke korrigeringer på
grunn av endringer i oppgavefordelinga mellom forvaltningsnivå, regelendringer, nye
oppgaver, innlemming av øremerket tilskudd o.a.
Tabellen viser endringer i samlet rammetilskudd til Kragerø kommune i 2016 og viser også i
hvilken grad det er hensyntatt i rådmannens budsjettforslag.
50
Statsbudsjettets innlemminger og korreksjoner i
rammetilskuddet 2016
Beløp
I
K
3 134 000 I
19 000 K
-220 000 K
262 000 K
Døgnopphold øyeblikkelig hjelp
a
Helårseffekt valgkort
b
Helårseffekt økt makspris barnehage
c
Helårseffekt minstekrav foreldrebetaling
d
barnehage
Adopsjonsutredning barnevernet
e
-1 000 K
Brukerstyrt personlig assistanse
f
533 000 K
Helårseffekt gratis kjernetid barnehage
g
88 000 K
Administrasjonsutgifter innføring minstekrav
h
-70 000 K
foreldrebetaling barnehage
Representantskapsforslag om økt norsk innsats i
16 000 K
ifm. krisa i Syria
Likeverdig behandling, kommunale/private
j
294 000 K
barnehager
Endring finansiering av ikke kommunale
k
-553 000 K
barnehager
Ny naturfagstime
l
152 000 K
Overføring av skatteinnkrevarfunksjonen til
m -1 296 000 K
staten
IKT-modernisering i Husbanken (SIKT)
n
-23 000 K
Statlige og private skoler, auke i elevtall
o
-213 000 K
Netto tildeling på enhetenes rammer som følge av innlemminger
og korreksjoner i statsbudsjettet 2016
Tildeles/trekkes
(-) i ramme 2016
3 134 000
0
-220 000
262 000
0
533 000
88 000
0
0
0
-553 000
152 000
-1 296 000
0
0
2 100 000
I = Innlemming i rammetilskuddet fra 2016
K= Korreksjoner i rammetilskuddet 2016
Stikkordsmessig forklaringer til innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet:
Ytterligere informasjon vil fremkomme i Statsbudsjettet 2016.
a) Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp
Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp
døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det
å overføre midler til kommunene gjennom rammetilskuddet.
b) Valgkort
Fra og med 2015 dekkes kostnader ved produksjon og utsendelse av valgkortet av
Kommunal- og moderniseringsdepartementet i stedet for kommunene. Dette er
kostnader som bare inntreffer i valgår. For å unngå årlige korreksjoner, økes
rammetilskuddet til kommunen. I Kragerø økes rammen for aktuell enhet for
kostnader knyttet til valg i valgåret. Det er derfor ikke aktuell å tilføre disse midlene til
noen enhet.
c) Helårseffekt økt makspris barnehage
I statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene redusert som følge av at
maksprisen i barnehager økte med kr 100 fra 1. mai 2015. Tiltaket får helårseffekt i
2016, og det foreslås derfor å redusere rammetilskuddet ytterligere i 2016.
d) Helårseffekt minstekrav foreldrebetaling
51
Ved behandlingen av statsbudsjettet 2015 ble rammetilskuddet til kommunen økt som
kompensasjon for innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i
barnehage fra 1. mai 2015. I 2016 foreslås det å kompensere kommunene for
helårseffekten gjennom en økning i rammetilskuddet.
e) Adopsjonsutredning i barnevernet-helårseffekt av endring i 2015
Barne-, ungdoms- og familieetaten overtok 1. februar ansvaret for utredning av
adoptivsøkere fra kommunene. Som følge av dette ble rammetilskuddet til
kommunene redusert i 2015 og det får en ytterligere helårseffekt for 2016 som
reduserer rammetilskuddet ytterligere.
f) Brukerstyrt personlig assistanse-helårseffekt av endring i 2015
Rammetilskuddet til kommunene ble i 2015 økt som kompensasjon for endringer i
bruker- og pasientrettighetsloven som innebærer rett til å få enkelte tjenester
organisert som personlig brukerstyrt assistanse. Som varslet i kommuneproposisjonen
for 2016 foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes ytterligere som
kompensasjon for økte kostnader
g) Gratis kjernetid i barnehage – helårseffekt av endring i 2015
Fra 1. august 2015 er det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i
familier med inntekt under grense fastsatt av Stortinget. Midlene til ordningen ble i
Statsbudsjettet for 2015 bevilget over Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementets budsjett. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
2015 ble dette overført til rammetilskuddet for kommunene. For å dekke opp
helårsvirkningen for 2016 overføres ytterligere midler i 2016.
h) Administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert
foreldrebetaling
Det ble fra 1. mai 2015 innført en ny ordning med nasjonalt minstekrav til redusert
foreldrebetaling i barnehagen. Siden ordningen ble innført underveis i barnehageåret,
ble rammetilskuddet til kommunene ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
2015 økt som en engangskompensasjon for økte administrative utgifter. Tilsvarende
reduseres dette i rammetilskuddet for 2016.
Enhet for barnehage fikk ikke tilsvarende økning i rammen for 2015 og trekkes derfor
heller ikke i 2016.
i) Representantforslag om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i
Syria og nærområdene
På tampen av behandlingen av statsbudsjettet 2015 i desember 2014 vedtok Stortinget
en engangsreduksjon i rammetilskuddet til kommunene. Tilsvarende blir
rammetilskuddet i 2016 økt tilsvarende.
j) Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å øke tilskuddet til ikke-kommunale
barnehager fra 98 til 100 pst. Av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i
offentlig finansiering. Forslaget må ses i sammenheng med endringene i
finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Kommunene foreslås
kompensert gjennom økning i rammetilskuddet.
52
Kragerø kommune har alltid hatt 100 % tilskudd til de private barnehagene slik at det
tilsier ingen økt ramme til Enhet for barnehage.
k) Endringer i finansieringsordningen for ikke- kommunale barnehager
Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale
barnehager med virkning fra 1. januar 2016. Blant annet blir det innført et påslag for
pensjonsutgifter på 13 pst. av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene og et
differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å
redusere kommunens utgifter og det foreslås en tilsvarende reduksjon i
rammetilskuddet.
l) Ny naturfagstime
Regjeringen foreslår å øke timetallet i grunnskolen med en uketime fra høsten 2016,
noe som skal gi en ekstra time undervisning i naturfag. Kommunens merutgifter i
2016 foreslås kompensert med tilsvarende økning av rammetilskuddet.
m) Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten
Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra
kommunene til Skatteetaten med virkning 1. juni 2016. Oppgaveoverføringen er
anslått å gi en innsparing for kommunene og rammetilskuddet foreslås redusert
tilsvarende.
n) IKT-modernisering i Husbanken (SIKT)
Innføring av eSøknad for startlån i Husbanken med tilhørende saksbehandlingssystem
vi gi en innsparing for kommunene. Som et følge av dette foreslås rammetilskuddet
redusert som et engangstiltak.
o) Økt antall elever i statlige og private skoler
Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler foreslås det å redusere
rammetilskuddet til kommunene.
Statsbudsjettet – øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger
Pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller
regelendringer som har økonomiske konsekvenser, har kommunene fått kompensert for, som
redegjort for i punktene foran.
I tillegg til det omhandler statsbudsjettet følgende tilskudd/satsinger og øremerkede tilskudd
med bindende forpliktelser eller muligheter for kommunen:
Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser:
Det foreslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til 2 500 heldøgns omsorgsplasser i
sykehjem og omsorgsbolig i 2016. Tilskuddssatsene er uendret, 55 pst. av maksimal
anleggskostnad på sykehjem og 45 pst. av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger.
Dagtilbud til demente
Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at
kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer
med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. Det bevilges 71,3
mill. kroner på øremerket post på HODs budsjett i 2016. Dette vil legge til rette for 1 200 nye
plasser.
53
Flere psykologer i kommunen
Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om
psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering fram
til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende
rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som
rekrutteres fra 2016. Det bevilges 145 mill. kroner til dette i 2016. Tilskuddet gir rom for
inntil 150 nye psykologårsverk i 2016.
Flyktninger og integrering
I budsjettet for 2016 vil regjeringen:
• Styrke integreringstilskuddet med 50 mill. kroner til et ekstratilskudd til kommuner
ved bosetting av flyktninger. Kriteriet for å få tilskudd er at kommunen i 2016 bosetter
flere enn de ble anmodet om i 2015. Tilskuddet blir utbetalt med 50 000 kroner for
hver person kommunen bosetter utover dette i 2016.
• Styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med
25 mill. kroner. Særskilt tilskudd blir utbetalt til kommunene når enslige, mindreårige
flyktninger blir bosatt. Satsen foreslås økt fra 191 300 kroner i 2015 til 207 000 kroner
i 2016.
Statsbudsjettets konsekvenser for kommunens enheter fremgår samlet i tabell under kapittel
3.3 Fordeling av enhetens rammer 2016-2019.
2.10 Inntekts- og driftsrammer
2.10.1 Lønns og prisvekst
Økonomiplanen viser alle tall i løpende priser. Budsjettet for 2016 er fra 2015-nivået justert
med den faktiske lønnsveksten pr 31.12.2015 og en antatt prisvekst på 2,7 % fra 2015 til
2016. Forventet lønnsvekst fra 1.5.2016 og ut året ligger som en reserve i
lønnsjusteringspotten. Perioden 2017-2019 er regulert med en årlig deflator. Dette gjør det
lettere å sammenligne nivåene på driftskostnader og driftsinntekter opp mot netto
finanskostnader som antas å ha en annen utvikling enn deflatoren. Deflatoren for kommunene
er i statsbudsjettet for 2016 sammensatt av en anslått årslønnsvekst på 2,7 % (vektet 2/3) og
en prisvekst på varekjøp anslått til 2,7 % (vektet 1/3), som gir deflator 2,7 %.
Deflatoren for året 2017 er satt til det samme som i 2016, 2,7 %. Mens deflatoren for 2018 og
2019 er satt til 2,6 % ettersom det antas at den noe høyere prisveksten for 2016 og 2017 avtar
igjen ned mot styringsmålet til Norges Bank 2,5 %.
Lønnsjusteringspotten
Som en følge av lønnsveksten setter kommunen av en lønnsjusteringspott som skal dekke
kostnadene ved lønnsoppgjøret pr 1.5.2016. Den er beregnet utfra en anslått årslønnsvekst i
2016 på 2,7 %. Fra dette kan vi trekke fra overhenget (lønnsvekst som allerede blir tatt ut i
2016 basert på lønnsoppgjøret 2015). Beregningen viser at kommunen trenger en
lønnspottreserve på 10,9 mill. kr gitt at årslønnsveksten i 2016 blir som forventet 2,7 %.
Overhenget (hvor mye av årslønnsveksten 2016 er allerede gitt i lønningen pr 31.12.2015) er
beregnet til å være 0,6 %. Lønnsjusteringspotten er derfor beregnet slik: Samlet
lønnsmassegrunnlag pr 31.12.2015 (inkl. sosiale utgifter) x (årslønnsvekst 2016 på 2,7 %
minus overhenget 0,6 %).
54
Lønnspotten blir fordelt på enhetene etter lønnsoppgjøret for å dekke de økte lønnskostnadene
fra 1.5.2016 og ut året.
Rådmannen gis fullmakt til å foreta endelig tildeling til enhetene basert på det faktiske
resultatet av lønnsoppgjøret
55
2.10.2 Inntektsforutsetningene i økonomiplanperioden
Budsjettskjema 1 A
Alle tall i hele tusen og løpende priser
1 Skatt på inntekt og formue
2 Ordinært rammetilskudd
Sum skatt og rammetilskudd
3 Skatt på eiendom
4 Andre direkte eller indirekte skatter
5 Andre generelle statstilskudd
5.1 Investeringskompensasjon grunnskolereform 97
5.2 Rentekompensasjon omsorgsboliger og sykehjem
5.3 Rentekompensasjon skolepakka 2005 og 2009
5.4 Rentekompensasjon kirker
5.5 Konsesjonskraftinntekter
5.6 Integreringstilskudd flyktninger
6 Sum frie disponible inntekter
7 Renteinntekter og utbytte
7.1 Renteinntekter bankinnskudd, plasseringer etc.
7.2 Ordinært utbytte Kragerø Energi
7.3 Øvrige utbyttet
8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
9 Avdrag på lån
10 Netto finansinntekter/-utgifter
11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk
12 Til ubundne avsetninger (årets budsjetterte overskudd)
13 Til bundne avsetninger
13.1 Selvkostfond byggesak
13.2 selvkostfond vann
13.3 Konsesjonsavgift
14 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk
15 Bruk av ubundne avsetninger
16 Bruk av bundne avsetninger
16.1 Bruk av selvkostfond feiing
16.2 Bruk av selvkostfond vann
17 Netto avsetninger
18 Overført til investeringsbudsjettet
19 Til fordeling drift
20 Fordelt til enhetene
Mindreforbruk som rådmannen vil avsette til fond (jf.
linje 12 i år)
2016
-227 943
-318 953
Budsjett 2016-2019
2017
2018
-234 022 -240 184
-327 967 -336 278
2019
-246 509
-345 156
-546 896
-561 989
-576 462
-591 665
-41 652
-186
-38 069
-41 652
-186
-38 624
-45 938
-186
-39 126
-45 938
-186
-39 979
-593
-344
0
0
-2 866
-2 830
-2 800
-2 750
-898
-825
-775
-730
-232
-232
-232
-232
-1 100
-1 150
-1 200
-1 250
-32 380
-33 243
-34 119
-35 017
-624 765
-1 573
-640 359
-790
-659 565
-5 685
-675 564
-5 530
-1 503
-720
-615
-460
0
0
-5 000
-5 000
-70
-70
-70
-70
18 097
27 826
44 350
1 970
3 036
186
0
0
186
17 727
28 527
45 464
20 289
29 615
44 220
23 436
30 669
48 575
186
0
0
186
186
0
0
186
1 369
580
603
186
-403
-97
-306
4 789
-114
-111
-3
72
-1
-1
0
185
0
0
0
1 369
-575 626
-575 626
-594 823
-585 996
-615 160
-600 755
-625 620
-616 480
-8 826
-14 405
-9 140
2.10.3 Skatt på formue og inntekt, rammetilskuddet
Linje 1 og 2 i budsjettskjema 1A.
56
Beregningen bygger på samme metode som Regjeringen har benyttet i de underliggende
opplysningene i statsbudsjettet 2016. Men det er benyttet antatt fremskrevet folketall 1.1.2016
beregnet til 10 648 personer og utviklingen i det lokale skattenivået fra 2012 – 2014 for
utrekningen av skatteutjevningsmidlene. Beregnet fremskrevet befolkning ved kommende
årsskifte er altså 14 personer lavere enn pr 1.7.2015, men det har kun relevans for
skatteutjevningsmidlene som er beregnet til ca. 50 mill.kr for Kragerø i 2016.
Rammetilskuddet for øvrig baserer seg på befolkningen 1.7.2014 som var på 10.662 personer
og alderssammensetningen av disse
De årlige statsbudsjettene som legges frem inneholder gjerne en realvekst på mellom 0,8 og
1,5 %. En vesentlig del av denne realveksten er som oftest knyttet til nye oppgaver og
utviklingstrender i samfunnet som det ikke gis kompensasjon for i statsbudsjettet. Vi har
derfor for årene 2017-2019 lagt inn kun 0,2 % som reell realvekst.
2.10.4 Trekk i rammetilskuddet for elever i privatskoler
Spesifikasjon av linje 2 i budsjettskjema 1A for åra 2016-2018.
Noen kommuner har elever i statlige og private skoler. Disse elevene har ikke kommunen
utgifter til. I inntektssystemet for kommunene er det derfor en trekkordning som fungerer slik
at det blir trekt inn et beløp fra hver enkelt kommune for de elevene som kommunen ikke yter
grunnskoletjenester til.
Telletidspunktet for 2016 er 1. oktober 2014. Det var da 44 elever på Montessoriskolen på
Skåtøy som samlet gir et trekk i rammetilskuddet for 2016 på kr 84 500 pr. elev. Denne satsen
for 2016 multiplisert med 44 elever gir et samlet trekk på 3 718 000 kr i rammetilskuddet for
2016. Dette er allerede hensyntatt i budsjettlinjen for 2016. For årene 2017-2019 er det
beregnet at elevmassen øker fra 44 til 70 elever.
2.10.5 Eiendomsskatt
Linje 3 i budsjettskjema 1A.:
Fra 2015 har 355 av landets 428 kommuner innført eiendomsskatt. Antallet vil trolig også øke
fra 2016 basert på signaler om at stadig flere kommuner vil velge eiendomsskatt. Slik
utviklingen av skattleggingen har blitt, og gjennom lovendringen i 2007, er det langt på vei
rimelig å anse dette som en fiskal skatt på linje med andre skatter. For kommunene i Norge
økte inntektene fra eiendomsskatt med 8 % i 2014. OECD har i flere rapporter påpekt at
boligskatten i Norge er lav.
Kragerø kommune har hatt eiendomsskatt for hele kommunen fra og med 2008. Gjeldende
skattevedtak for 2015 er at man betaler 7 promille av alle eiendommer. Det skattes av 30 % av
takstgrunnlaget som ble fastsatt i 2008. Maksimal skatteprosent på 7 promille har ligget fast
siden 2013.
Rådmannen legger til grunn at det foretas ny taksering i 2018 som man har anledning til etter
10 år. I økonomiplanen for 2016-2019 er det lagt inn økte merinntekter med 4,286 mill. kr fra
2018, tilsvarende en økning på 10 % fra dagens nivå. Samtidig vil rådmannen vurdere å
tilføre enhet for Bygg og Areal midler i 2017 for å kunne gjennomføre ny taksering. Aktuell
tildeling av midler vil rådmannen komme tilbake til i neste års budsjett. Det finnes alternative
metoder for ny taksering. Hvis kommunestyret i budsjettsaken vedtar rådmannens innstiling
vedr. eiendomsskatt, vil det i ettertid komme en ny sak hvor eiendomsskatten i sin helhet blir
drøftet.
57
Kragerø kommune har pr. 2013 benyttet seg av reguleringsmuligheten til å øke
skattepromillen årlig med inntil 2 promille til høyeste lovlige nivå på 7 promille.
Kommunestyret står fritt med hensyn til å redusere eiendomsskatten.
Det legges frem egen sak om endret eiendomsskatt fra 2018 i løpet av 2016 med sikte på å øke
eiendomsskatteinntektene med 4, 286 mill. kr fra 2018
Skattestatistikk for 2015, eiendomsskatt:
Alle kronebeløp i mill. kr. Istedenfor bunnfradrag setter man grunnlaget for skatten til 30 %
av takstgrunnlaget.
Type skatteeiendom Antall
avtaler
Bolig
Bolig benyttes som
fritidsbolig
Næring
Landbruk – bolig
Verk og bruk
Blanda bruk – bolig
Tomt – veggrunn
Tomt – bolig
Tomt – næring
Fritidsbolig
Tomt u/bygg bolig
Tomt u/bygg fritid
Tomt u/bygg
næring
Tomt u/bygg v&b
Tomt u/bygg landb
Kraftverk
Kirker
Diverse
KKBS
KBBL
Leilighet
ALLE
Sum boenheter
Sum
takst
Bunn
fradrag
Sum
Grunnlag
Sum
Skatt (hele
(hele millioner)
tusen)
4 182
4
4 194
5
5 873
5
1 762
1,6
12 331
11
307
242
57
2
84
9
71
3 440
1 936
613
23
22
335
12
4
0
1
0
3 481
1
2
0
1 003
261
583
7
2
0,5
6
10 284
34
9
14
301
78
175
2
0,5
0,1
2
3,085
10,1
2,6
4,0
2 107
548
1 225
15
4
1
13
21 595
70
18
28
19
76
25
16
291
23
117
22
11 560
0
0
0
0
2
171
717
22
8 969
0,6
0,2
851
6
44
133
697
5 309
19 843
0,180
0,05
255
2
13
40
209
1 593
5 953
1
0
1 788
0
92
280
1 464
60
41 655
Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlige utgifter til eiendomsskatt ved 7 promille i Kragerø
på ulike typer boliger.
58
Bolig
Fritidsboliger
Landbruk-bolig
KBBL
Gjennomsnittlig
takst
1 400 298
2 954 200
779 352
972 670
Grunnlag 30 %
420 089
886 260
233 805
291 801
7 promille
2 940
6 203
1 637
2 043
Sammenlignet med andre kommuner vil eiendomsskatten for en gjennomsnittlig bolig være
slik:
Gjennomsnittlig eiendomsskatt i Norge på en enebolig på 120 kvm beliggende nær
kommunesenteret (2014 tall- SSB statistikk
kr 3 488
Gjennomsnitt bolig i Kragerø ved maks sats 7 promille i 2016
kr 2 940
Dette viser at gjennomsnittlig skatt for boliger i Kragerø ligger på kr 2 940 i 2015. SSB
statistikken viser at en bynær enebolig på 120 kvm i Norge ligger på kr 3 488 i 2015.
Statistisk sentralbyrå utarbeider hvert år en interessant statistikk rundt eiendomsskatt i Norge:
SSB's eiendomsskattestatistikk
FRITAK FOR EIENDOMSSKATT
Eiendomsskattelova gir hjemmel for å frita helt eller delvis eiendomsskatt på ”bygning som
har historisk verde” (Eigedomsskattelova av 6. juni nr. 29 1975, §7 bokstav b).
Kommunen kan etter denne lova skjønnsmessig vurdere hvilke bygninger som har ”historisk
verde”.
Fra 2012 er fredede bygninger unntatt for eiendomsskatt i Kragerø kommune.
Vedtak om eiendomsskatt må gjøres hvert år, selv om det ikke er endringer.
Eiendomsskattesatsen for verk og bruk, næring, kraftverk med tilhørende tomter ligger fast
med 7 promille. For øvrige eiendommer med tilhørende tomter ligger eiendomsskattesatsen
fast med 7 promille. Fredede bygninger unntas fra eiendomsskatt.
2.10.6 Andre direkte og indirekte skatter
Kraftverkseiere (Skagerak Energi AS) betaler årlige konsesjonsavgifter til berørte kommuner
og til staten. NVE beregner og fordeler konsesjonsavgiften mellom kommunene. Fordelingen
av konsesjonsavgiften behandles på nytt hvert 10. år. Kommunens inntekter fra
konsesjonsavgift kan ikke disponeres fritt (til forskjell fra konsesjonskraftinntekter), men er
bundet til kommunale næringsfond (se p.k.t 2.11.10).
59
2.10.7 Andre generelle statstilskudd
Linje 5.1 Investeringskompensasjon grunnskolereform 1997
Basert på Husbankens renteprognoser, er dette tilskuddene vi kan regne med å få i
økonomiplanperioden.2017 er for øvrig siste året vi får dette tilskuddet
Linje 5.2 Rentekompensasjon omsorgsboliger og sykehjem
økonomiplanperioden.
Linje 5.3 Rentekompensasjon skolepakka 2005 og 2009
økonomiplanperioden.
Linje 5.4 Rentekompensasjon kirker
Tidligere innvilgede prosjekter vedrørende kirker er sendt inn for i 2010 for tildeling av
rentekompensasjon. Basert på Husbankens renteprognoser, er dette tilskuddet vi kan regne
med å få i økonomiplanperioden.
Linje 5.6 Konsesjonskraftinntekter
Skagerak Energi AS som eier noen kraftverk innenfor Kragerø kommunes grenser, må avstå
noe av den produserte kraften til kommunen – såkalt konsesjonskraft. Denne selger
kommunen gjennom Kragerø Energi AS. Prisen fastsettes av myndighetene og er for 2015 kr
10,60 pr kwh og mengden av konsesjonskraft blir beregnet av NVE. Basert på erfaringstall
forventes denne å gi kommunen en inntekt på 1,1 mill. kr i 2016.
Linje 5.6 Integreringstilskudd flyktninger
Kommunene får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med
opphold på humanitært grunnlag, og ved familieinnvandring med flyktninger i fem år. For
familieinnvandring med personer med opphold på humanitært grunnlag, får kommunene
integreringstilskudd for de tre første årene.
Integreringstilskuddet er basert på årlig flyktningmottak av 40 personer.
Inntekten må sees opp mot utgiftsrammen for Enhet for kompetanse og integrering samt
Enhet for Sosial NAV som bokfører etableringspakkene til flyktningene som sosial stønad.
Som tidligere skal integreringstilskuddet finansiere flyktningarbeidet som gjøres av Enhet for
kompetanse og integrering. I tillegg gir den et bidrag til kommunen generelt i tråd med det
”gulrot”-elementet som myndighetene legger opp til overfor kommunene ved å bosette
flyktninger.
Under Enhet for kompetanse og integrering er det nærmere redegjort for mottak av
flyktninger og integreringstilskudd.
I forbindelse med «flyktningkrisen» er det som kjent etter anmodning fra staten opprettet et
privat asylmottak i Kragerø hvor flyktninger nå er kommet. Selv om det er en avtale utenfor
kommunens ansvarsområde, vil kommunen etter hvert kunne få et vertskommunetilskudd,
noe som avhjelper det faktum at også kommunen vil ha kostnader med en slik ekstraordinær
flyktningtilstrømming. Hverken inntekter eller kostnader knyttet spesifikt til
«flyktningkrisen» er medtatt i «Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019».
2.10.8 Renteinntekter og utbytte
Til linje 7.
Renteinntektene i 2016 er basert på en gjennomsnittlig kvartalsmessig likviditet varierende
mellom 40 og 100 mill. kr og med bankrente varierende mellom 1, 8 og 1,6 %. Gjennom
60
gjeldende bankavtale med Kragerø Sparebank er vi sikret NIBOR 3 mnd + 0,8 % til utgangen
av 2017. Med det lavrenteregimet vi ser ut til å ha de kommende årene, er det heller ikke
budsjettert med alternativ avkastning ved å plassere midler utenfor hovedbankforbindelsen. I
tillegg er det kalkulert med renter på utlån (startlån) med 0,75mill. kr og renter på utlån til
Kragerø Kunstskole AS med ca. kr 46 000. Minken av renteinntekter i økonomiplanperioden
skyldes i hovedsak lavere rentebærende likviditet utover i planperioden.
Kragerø Energi Holding AS har overfor eieren Kragerø kommune signalisert store pågående
investeringer og investeringer ut 2016 til nytt målesystem av energiforbruket ute hos kundene.
Dette sammen med lovpålagte endringer av regnskapsprinsipper, vanskeliggjør, etter styrets
oppfatning, utbetaling av utbytter de første årene i størrelsesorden slik det gjennomsnittlig har
vært de siste 10 årene.
I budsjett og økonomiplan er det, basert på fremlagte opplysninger, ikke budsjettert med
utbytte i 2016 – 2017 (utbytte for årene 2015-2016). Kragerø Energi Holding AS hadde for
øvrig et overskudd på over 6 mill. kr i 2015. For regnskapsåret 2017 har kommunen
imidlertid budsjettert et utbytte på 5 mill. kr med inntektsføring i kommunens regnskapsår
2018, og det tilsvarende beløp i 2019.
Styret i Kragerø Energi Holding AS har under utarbeidelse et strategidokument som vil
foreligge etter at rådmannen har lagt frem sitt budsjettforslag. Dette strategidokumentet vil
trolig komme med prognoser for fremtidige utbytter.
For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at det er Kragerø kommune selv (formannskapet
som generalforsamling) som vedtar utbytte. Styret kommer med forslag til utbytte.
Som forsikringstaker i Gjensidige får vi hvert år utbytte basert på vår andel av resultatet i
selskapet. Det budsjetteres med et utbytte på nivå med utbyttet fra de siste årene. Ettersom
forsikringstjenester må anbudsutsettes hvert 4-6 år, er det usikkerhet knyttet til om kommunen
forsikrer seg i dette selskapet for hele økonomiplanperioden.
2.10.9 Rente og avdragsutgifter på lån
Budsjetterte avdrag baserer seg på minste avdrag som kommuneloven tillater. Den baserer
seg på at avdraget minst må være like stort som et veid snitt av anleggsmidlene opp mot
avskrivningstiden. Gjenstående gjennomsnittlig levetid på investert beløp er beregnet til å bli
30,2 år ved inngangen til 2016. Den lange avdragstiden gjenspeiler de store investeringer på
skoler og barnehager i årene 2008 -2011 som har 40 års avskrivningstid. Der betyr at
lånegjeld ved årsskiftet (eksklusiv formidlingslån og tomteverdier) ca. 840 mill. kr, må
nedbetales i løpet av samme tid som den vektede levetiden, 30,1 år (for 2016 med 27,8 mill.
kr).
På grunnlag av de faktiske investeringene i 2015 som fremkommer etter
regnskapsavleggelsen for 2015 i februar 2016, vil minimumsavdraget bli kalkulert på nytt.
Det forventes ikke vesentlige avvik fra kalkylen.
Renter er beregnet ut fra faktisk rente på sertifikatlånene slik de løper og fastrentelånene slik
de løper. Rente på de flytende lånene baserer seg i hovedsak på Norges Banks renteprognose
fra september for de kommende årene justert for egne vurderinger. Vi har vurdert at våre
faktiske rentekostnader slik de fremtrer i dag vil vedvare i 2016 og deretter stige moderat.
61
Norges Banks siste rentemøte 5. november opprettholder i hovedsak vurderingene i
Pengepolitisk rapport 3/15 fra september og holder styringsrenten uendret.
«Virkningene av fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene kommer gradvis til syne, og er særlig tydelige i
regioner med nær tilknytning til oljevirksomheten. Arbeidsledigheten har som ventet økt noe, mens husholdningenes
varekonsum har vært lavere enn anslått. Forventede styringsrenter hos Norges handelspartnere har samlet sett falt noe. På den
andre siden har kronekursen vært svakere enn lagt til grunn, og en mer ekspansiv finanspolitikk vil bidra til å holde
etterspørselen etter varer og tjenester oppe. Prisveksten har vært som anslått i Pengepolitisk rapport 3/15.
Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 3,1 prosent i september».
skriver Norges bank på sine nettsider 5.november.
Fra en beregnet gjennomsnittlig budsjettrente for 2016 på 1,8 % forventes utviklingen å bli:
Gjennomsnittlig budsjettrente
2017
1,8 %
2018
2,05 %
2019
2,4 %
Vektet gjennomsnittlig rente ved utgangen av oktober 2015 var for øvrig 1,8 % og med en
durasjon på1,56 år (rentevarighet).
Durasjon
Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid. Tallet viser hvor lenge renten på sertifikat, lån og obligasjoner i
porteføljen er fast, hensyntatt alle kontantstrømmer (rentebetalinger, avdrag og hovedstol). Dersom en låneportefølje uten avdrag og årlige
rentebetalinger har durasjon på 1 betyr det at porteføljen i gjennomsnitt har en rentebinding på 12 måneder.
2.10.10
Avsetninger og bruk av avsetninger
Avsetninger til fond og bruk av fond
13.2 Avsetning til næringsfond
Etter reglene skal budsjettert konsesjonsavgift avsettes til kommunalt næringsfond. Før denne
budsjetterte avsetningen utgjør næringsfondet pr desember 2015 kr 177 032 (se for øvrig
2.11.6).
De øvrige avsetningene eller bruk av fond gjelder selvkostregnskapet for betalbare tjenester
som etter lov og forskrift skal balansere fra år til år eller over et tidsperspektiv på 5 år. Det
vises til kapittel 2.13 Premissene for selvkostberegninger.
Årets mindreforbruk.
Budsjettet for 2016 er satt opp med et mindreforbruk på kr 5 006 224, hvorav kr 1 970 189 i
utgangspunktet må avsettes til dekning av tidligere års merforbruk (resten av det akkumulerte
merforbruket pr 31.12.2014). Da budsjettet skal være i balanse, foreslår rådmannen at
resterende mindreforbruk i 2016, kr 3 036 035, avsettes til disposisjonsfond.
For de øvrige årene i økonomiplanperioden er tilsvarende mindreforbruk lagt til linjen
«mindreforbruk som kan avsettes til fond» nederst i tabellen budsjettskjema 1.
Rådmannen minner om det som er sagt under kapittelet Budsjettprosessen foran i
budsjettdokument om viktigheten av å ha et saldert budsjett for hele økonomiplanperioden.
62
2.11 Utviklingen i kommunens låneportefølje
Opptak av lån er den viktigste finansieringskilden for alle former for langsiktige kommunale
investeringer, selv om en viss oppsparing i forkant (avsetninger til investeringsfond) eller
overføringer av ordinære driftsmidler til investeringer, gjerne kjennetegner en kommune med
god økonomi. For fireårsperioden 2016-2019, har Kragerø kommune planlagt brutto
investeringer på til sammen 316 mill. kr. Av dette utgjør selvkostinvesteringene og
boligfelt/næringsarealer og lignende som over tid ikke belaster kommunens drift, 146 mill. kr.
Mva kompensasjon på investeringer med 29 mill inngår som en del av finansieringen.
I kommuneregnskapet er både renter og avdrag på lånene kostnader som må føres i
driftsregnskapet og dekkes der. Tabellen viser utviklingen i netto finanskostnader i forhold til
enhetenes nettorammer:
Netto
finansutgifter
Rammer til
enhetene
Finansutgift i %
av rammene
2015*
40,9 mill
2016
44,4 mill
2017
45,5 mill
2018
44,2 mill
2019
48,6 mill
565,8 mill
575,6 mill
585,9 mill
600,7 mill
616,5 mill
7,2 %
7,7 %
7,8 %
7,4 %
7,9 %
*Estimert anslag på budsjett ved årsslutt
Tabellen viser tydelig at netto finansutgifter spiser en stor del av midlene som kunne vært
tildelt enhetene/tjenesteproduksjonen ved lavere lånegjeld. Lavrenteregimet som nå ser ut til å
vedvare lengre enn tidligere antatt, gjør at den relative økningen av netto finanskostnader blir
mindre enn forventet og stabil for økonomiplanperioden. Rentekostnadene er budsjettert lave
(se kapittel 2.10.9) for hele økonomiplanperioden i tråd med markedets forventninger. En
større økning i rentene enn forventet, vil kunne slå vesentlig ut for Kragerø kommune.
Risikoanalyse renteøkninger utover det budsjetterte.
Hvis man ser på kommunens faktiske gjeld pr årsskiftet og vil beregne konsekvensene av en
renteøkning på 1 % utover det som ligger i budsjettet, må man korrigere for en rekke forhold
slik det fremkommer i tabellen:
Lån/Lånets formål
Sum alle kommunens lån pr 31.12.2015
Låneopptak 2016 med rentebelastning som må dekkes gjennom drift
- Budsjetterte avdrag 2016
Lånegjeld i 2016 som korrigeres med nedenforstående
- Herav formidllingslån Startlån (tilsvarende beløp er lånt ut
- Lån knyttet til selvkost (betaler seg selv gjennom prising til kunde)
- Andre rentebærende utlån fra kommunen som følger renteutvikling
- Foretatte investeringer som tilkommer rentekompensasjon
- Gjennomsnittlige rentebærende likvide midler
Del av lånegjeld i 2016 som er renteeksponert
969,9 mill
46,7 mill
27,8 mill
988,8 mill
31,5 mill
156,4 mill
2,9 mill
254,9 mill
85 mill
458,1 mill
63
En % økning av renten utover det vi har som budsjettrente i 2016 (1,8 %), ville i
utgangspunktet ha belastet driften med 4, 6 mill kr. Antatt rentedurasjon ved årsskiftet er på 1,
5 år. Dette gjør at en eventuell renteøkning på 1 % i 2016 har langt mindre effekt i 2016, men
vil selvfølgelig slå ut i de påfølgende årene.
Durasjon
Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid. Tallet viser hvor lenge renten på sertifikat, lån og obligasjoner i
porteføljen er fast, hensyntatt alle kontantstrømmer (rentebetalinger, avdrag og hovedstol). Dersom en låneportefølje uten avdrag og årlige
rentebetalinger har durasjon på 1 betyr det at porteføljen i gjennomsnitt har en rentebinding på 12 måneder.
Gjelden i norske kommuner
Gjelden øker jevnt og trutt i norske kommuner. Det utslagsgivende for vurderingen av den
bærekraftige utviklingen, vil være å se på utviklingen av den langsiktige gjelden sett i lys av
brutto driftsinntekter for kommunen som illustreres i tabellen nedenfor som baserer seg på
kostra rapporteringen. Tilsvarende vurdering er også gjort ved å vurdere Kragerø kommunes
netto finansutgifter opp mot rammer til enheten (se lenger oppe i dette kapittelet):
2010
206,9
192,8
184,3
2011
227,3
204,8
193,1
2012
222
206,7
189,4
2013
230,2
217,6
202,3
2014
237,7
225,8
219,2
Kragerø kommune
Telemark
Gruppe 8
*Som langsiktig gjeld i denne sammenheng er også fremtidige pensjonsforpliktelser medtatt (som riktig nok har
oppsparte pensjonsmidler til slik dekning)
64
Fra 2011 har økning i gjeld sett i lys av brutto driftsinntekter flatet ut i Kragerø, men
kommunen ligger fortsatt vesentlig over Telemarkskommunene og sammenlignbar
kommunegruppe 8. Det er ventet at denne trenden fra 2011-2014 med utflating vil fortsette,
med bare med en liten forbedring mot de sammenlignbare kommunene i 2016 og 2017 og en
noe større forbedring i 2018 og 2019 hvis investeringsnivået blir som foreslått i
økonomiplanen.
Tabellen viser kommunens totale lån ved inngangen til 2016 og budsjettert utvikling i
økonomiplanperioden:
Lånesaldo
Sum alle lån
969,9 mill
-Utlån fra kommunen
34,4 mill
Sum lån pr 31.12.2015
935,5 mill*
Låneopptak 2016
106,5 mill
- avdrag 2016
-27,8 mill
Låneopptak 2017
107,3 mill
- avdrag 2017
-28,5 mill
Låneopptak 2018
24,7 mill
- avdrag 2018
-29,6 mill
Låneopptak 2019
40,0 mill
- avdrag 2019
-30,7 mill
Sum lånegjeld 1.1.2020
1 097,4 mill
Merknad
Vektet rente1,80 %, durasjon 1år og 7 mnd
Vesentlig Startlån
(inkluderer også lån til selvkostinvesteringer og
lån til selvfinansierende investeringer)
Beregningene viser at lånegjelden vil øke med 17,3 % i den 4 årige økonomiplanperioden.
Prisveksten for samme periode vil trolig ligge på mellom 8 og 10 %, mens samlede deflator
for kommunene i dette tidsrommet vil være mellom 10,6 og 10,8 %. Trolig vil vi med
planlagte investeringer nærme oss noe gjennomsnittlig lånegjeld for vår kommunegruppe.
2.12 Premissene for selvkostberegninger budsjett 2016
Kragerø kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning
av selvkost for kommunale betalings- tjenester (H-3/14, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens
kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av
tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En
annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år
skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste
fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år,
må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis
må et overskudd som stammer fra 2011 i sin helhet være disponert innen 2016.
Utfordringer med selvkostbudsjettet
Det er en rekke faktorer som Kragerø kommune ikke rår over i forhold til hva
selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets
forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på
planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede)
65
inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å
treffe med budsjettet.
Generelle forutsetninger
Kalkylerenten er for 2016 anslått å være 2,00 %. Lønnsvekst fra 2015 til 2016 er satt til 4,00
% mens generell prisvekst er satt til 2,50 %. Budsjettet er utarbeidet den 14. september 2015.
Tallene for 2014 er etterkalkyle, tallene for 2015 er prognostiserte verdier og ikke tall fra
budsjettet. Tallene for 2016 til 2019 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere
grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum
Selvkost Kommune.
Årlig gebyrendring
fra året før
Vann
Avløp
Renovasjon
Feiing
Total endring
2016
3,4
7,6
6,0
-0,3
2017
%
%
%
%
5,7 %
10,5
8,5
-0,3
3,3
2018
%
%
%
%
5,0 %
8,8
-0,3
1,2
12,1
2019
%
%
%
%
2,6 %
2,4
0,5
1,7
5,7
%
%
%
%
1,6 %
Ytterligere detaljer om selvkostbudsjettet kan leses her:
66
67
Kapittel 3
Hovedgrepene i budsjettet
68
3 Hovedgrepene i budsjettet
3.1 Kragerø kommunes økonomiske situasjon
Tjenestetilbudet i kommunen er etter rådmannens vurdering bredt og gjennomgående av god
kvalitet. Dette i en situasjon der det over år har vært nødvendig å stramme inn driften.
Organisasjonens evne til å tilpasse seg nye og noe trangere rammer har bidratt til at endringer
er gjennomført uten at dette har medført vesentlige reduksjoner i tjenestetilbudet. Men
trangere rammer har også gitt tjenestene et mindre handlingsrom og ført til at nye tiltak er
begrenset til et minimum, noe som selvsagt også setter begrensinger for gjennomføringen av
politiske mål og ambisjoner i stor grad.
Kragerø har fortsatt en anstrengt økonomisk situasjon, og kommende budsjett og også resten
av økonomiplanperioden er preget av nøkternhet og strenge prioriteringer. Den største
utfordringen er knyttet til mangelen på fond og buffere som vi kan støte mot når/hvis
budsjettforutsetningene ikke holder eller uforutsette hendelser krever ekstra ressursinnsats. I
et kommunebudsjett er det mange muligheter for at en eller flere forutsetninger endrer seg, og
dessverre oftere i en negativ retning for kommunen enn det motsatte. Det er et mål for
planperioden å opparbeide en buffer som kan gi budsjettet en større trygghet, samt skape et
handlingsrom å møte nye behov og utfordringer med.
Dersom det nåværende utgiftsnivået på kommunale tjenester videreføres, samtidig med at
inntektsnivået forblir det samme, vil Kragerø kommune i løpet av et par år ikke ha
tilstrekkelig med ressurser til å holde budsjettet i balanse. En slik situasjon vil føre til store
problemer og kommunen vil havne i Robek-registeret og miste styringen over eget budsjett.
3.2 Utfordringene i økonomiplanperioden 2016-2019
Framskrivingen av kommunens inntekts- og driftsrammer dokumenterer et behov for
ytterligere rammereduksjoner i årene framover. I tillegg til de økonomiske utfordringene som
er knyttet til etablert drift må også nye satsingsområder finansieres gjennom
kostnadsreduksjoner på andre områder. Det innebærer at svært få tiltak som krever økte
ressurser fremmes som forslag.
Rådmannen vil foreslå at disse tiltakene iverksettes:
Byjubileet 2016
Kragerø skal feire sitt 350-årsjubileum som kjøpstad i 2016, og dette bør feires sammen med
kommunens innbyggere og tilreisende. Rådmannen foreslår å styrke kulturbudsjettet med kr.
500 000,- øremerket jubileet, i tillegg til at inntekter av historieverket som legges ut for salg
før jul 2015 og i første kvartal 2016 forventes å innbringe inntekter som kan styrke jubileet
ytterligere. Når det gjelder jubileumsmarkeringer regnes det også med bidrag fra lokalt
næringsliv og frivillige slik at byen samlet får et fint jubileum til glede for flest mulig.
Demografiutviklingen
Den demografiske utviklingen i kommunen betyr en jevn økning av eldre innbyggere. Med et
stabilt befolkningstall vil dette si at befolkningens gjennomsnittsalder øker, og med det endres
behovet for tjenester. En eldre befolkning medfører et økt press på ulike omsorgstjenester,
69
både i hjemmet og institusjonsbasert. Rammeoverføringen fra staten har tatt høyde for dette,
og rådmannen foreslår å følge opp dette med tilsvarende økning i omsorgstjenestenes rammer.
Omsorg tilføres 1.9 millioner i tillegg til at 2 millioner som ble tilført etter 2.tertial 2015
videreføres.
Talenthuset
En stor bekymring er den høye andelen unge i Kragerø som hverken er under utdanning eller i
arbeid. Å kunne hjelpe unge ut av en slik situasjon vil være en stor fordel både for den enkelte
og for samfunnet. Våren 2015 ble det igangsatt et kommunalt tiltak gjennom NAV –
Talenthuset, med et særlig fokus på denne gruppen ungdom. Arbeidet ga umiddelbart gode
resultater, og en videreføring av tiltaket har høy prioritet. Rådmannen foreslår å bevilge kr.
600 000,- neste år til dette, og forutsetter deretter at tiltaket finansieres over det ordinære
NAV-budsjettet, dersom resultatene viser at dette tiltaket virker slik det nå ser ut til.
Det er vedtatt at kommunen skal være medlem av IKA-Kongsberg, et elektronisk arkiv som
ivaretar Kragerøs og manges andre kommuners behov for forskriftsmessig oppbevaring av
dokumenter. Medlemskapet medfører en økt kostnad ift dagens utgiftsnivå på kr. 375 000,-,
dette er lagt inn i forslaget til budsjett.
Kommunereformen
Videre er driftsbudsjettet også tilført kr. 100 000,- som dekker Kragerøs andel av kostnadene
knyttet til utredningsarbeidet i kommunereformen. Dette arbeidet sluttføres første halvår i
2016 og kommunestyret skal i juni etter en innbyggerhøring/folkeavstemning beslutte om
Kragerø skal søke å slå seg sammen med en eller flere andre kommuner, eller om man anser
at det er best å videreføre kommunen som i dag. Samme sak skal behandles i de andre 5
kommunene i Grenlandssamarbeidet. Kommunereformen er den største reformen i det
offentlige Norge på mer enn femti år, og vil gi sterke føringer for kommunens oppgaver og
utvikling i framtiden.
Økte lisenskostnader
Kragerø kommune har i stor grad digitalisert administrative og en hel rekke faglige
arbeidsprosesser. Dette medfører økte lisenskostnader til Microsoft og andre leverandører
som ikke ligger inne i rammen for Enhet Rådmannen – stab og støtte. Rådmannen vil derfor
øke rammen med kr 100 000 for å dekke opp for dette.
Stillingsressurs Dokumentsenteret
Enhet for Rådmannen- stab og støtte finansierer 1,7 av de 3 heltidsstillingene ved
dokumentsenteret. I forbindelse med innføringen av nytt sak og arkivsystem «Public 360» har
dette investeringsprosjektet finansiert en 0,7 stilling ved dokumentsenteret fra 2013. Dette
prosjektet er nå avsluttet. Ut fra en helhetsvurdering av arbeidsoppgavene til
dokumentsenteret, har rådmannen funnet at riktig bemanning ved dokumentsenteret er 3
heltidsansatte, hvor av 2,4 er finansiert av Enhet Rådmannen – stab og støtte. Rådmannen vil
derfor øke rammen med kr 400 000 for å dekke opp denne 70 % stillingen som ikke lenger er
dekket av investeringsmidler..
Kostnadsreduserende tiltak:
Det er nødvendig å sette i gang tiltak med virkning fra 2016, og også på lengre sikt. Det er
rådmannens vurdering at det bør være rom for kostnadsreduserende tiltak/effektivisering
innenfor de aller fleste kommunale tjenesteområdene. Konkret vil kostnadsrammene for alle
enheter bli redusert med 0,5 % i 2016 og ytterligere 0,5 % i 2017. I tillegg vil enhetene
70
barnehage, rådmannen, skole, omsorg og helse og rehabilitering måtte spare inn 10% av den
differansen det er mellom utgiftsnivået disse tjenestene har og landsgjennomsnittet av alle
kommunene slik det fremkommer i Telemarksforknings «Kostra- og effektivitetsanalyse
Kragerø kommune 2014» (markert med farge til høgre i tabellen)
Beregnet
utgifts
behov
2014*
Barnehage
Administrasjon
Grunnskole
Pleie og
omsorg
Kommunehelse
Barnevern
Sosialhjelp
Netto driftsutgifter 2014
Kragerø kr
pr
innbygger
Mer-/mindreforbruk iht. landsgjennomsnitt
Landsgjennomsnitt kr pr
innbygger
Kragerø
normert
nivå
0,7775
0,9966
0,9476
1,2175
6 341
4 307
12 843
20 616
7 883
4 004
12 169
16 045
6 129
3 990
11 532
19 535
1,0624
0,9341
0,9610
2 027
1 850
2 968
2 285
1 746
2 160
2 428
1 631
2 075
Lands
gjennomsnittet
1000 kr
-16 395
Normert utgiftsnivå
3 224
7 172
48 619
-2 750
1 102
8 593
2 261
3 368
13 949
11 502
-4 268
2 325
9 489
*Med normert utgiftsnivå menes utgiftsnivået korrigert for en rekke faktorer som gjør at utgiftsnivået ligger over eller under 1 som er
gjennomsnittet. Over 1 betyr at faktorer indikerer at skal være dyrere å drive denne tjenesten i Kragerø.
Telemarksforsknings «Kostra- og effektivitetsanalyse Kragerø kommune 2014» kan leses her:
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Kragerø kommune 2014
Enhetene beskriver i sine bidrag i kapittel 5 hvordan disse reduksjonene er tenkt håndtert og
konsekvensene av dem. Rådmannens vurdering er at rammereduksjonene lar seg gjennomføre
uten at dette medfører brudd på lov og forskrift, men erkjenner at dette er krevende, særlig for
noen tjenester.
Inntektsøkende bidrag:
Dersom ikke tjenestene skal behøve å redusere kostnadene ytterligere i økonomiplanperioden
må inntektssiden i budsjettet styrkes. Påvirkelige faktorer i inntektene er knyttet til
kommunale skatter og avgifter, samt utbytte av kommunale selskaper. Det er viktig at nivået
på brukerbetalinger minst holder tritt med kostnadsutviklingen, disse bør justeres for lønnsog prisvekst regelmessig.
Nivået på eiendomsskatt i kommunen er 7 promille, dette er høyest tillatte promillesats.
Takstgrunnlaget kan imidlertid reguleres hvert tiende år, og rådmannen foreslår at dette gjøres
i 2017 med effekt fra 2018. En merinntekt av denne reguleringen på kr. 5 millioner er lagt inn
i budsjettet. Det må tas stilling til på hvilken måte takstgrunnlaget skal justeres, dette er
nærmere omtalt i kapittel 5 i dette dokumentet.
Det forutsettes også at det vil være mulig å ta ut utbytte av Kragerø Energi AS fra
regnskapsåret 2017. Grunnet store investeringer og begrenset resultat i selskapet er det ikke
tatt utbytte i 2015, og det er heller ikke budsjettert med dette for 2016 og 2017. Fra 2018 har
rådmannen estimert et utbytte på kr. 5 millioner årlig, dette i samråd med styreleder. Det
planlegges for øvrig en eiermelding til kommunestyret om Kragerø Energi AS med tanke på
et mer langsiktig og strategisk eierskap, der også utbyttemuligheter vil bli omtalt.
Eiermeldinger vil også bli lagt fram for andre kommunalt eide selskap, men kun KEAS gir
kommunen et faktisk, økonomisk utbytte.
Disse tiltakene vil samlet, gitt at de grunnleggende forutsetningene i budsjettet holder, gi
enhetene forutsigbarhet i driften og kommunen mulighet til å bygge opp et mindre fond i
perioden. Anbefalt resultat for kommunale regnskaper er 1.75%, de beskrevne tiltakene vil
føre kommunen et stykke på vei mot et slikt mål, men ikke innfri det.
71
Investeringer:
Rådmannen vil be kommunestyret avklare hvilke større investeringer som skal ha prioritet.
Budsjettet forutsetter stramme prioriteringer også på investeringsområdet, i det kommunens
gjeldsbyrde allerede er svært høy, og det må være et mål å ikke øke denne. Budsjettopplegget
er basert på et fortsatt lavt rentenivå, dette i tråd med forventet utvikling, men rådmannen kan
likevel ikke anbefale å øke lånegjelden. Investeringer i kulturhus, sentrumstunell og bro er
blant de større prosjekter som har vært diskutert og til dels utredet. I rådmannens forslag
ligger det ikke forslag om gjennomføring av noen av disse. Imidlertid peker rådmannen på
behovet for å løse problemet med manglende sentrumsparkering, og har derfor høyst
foreløpig lagt inn et investeringsbeløp til dette formål i siste år av perioden.
Andre investeringer utover de selvfinansierende anses å være av vesentlig betydning for
kvaliteten på kommunale tjenester og/eller effektiviserende.
Strukturelle grep:
Rådmannen vil i 2016 vurdere om strukturelle grep kan effektivisere eller forbedre tjenestene.
Gitt at det blir nødvendig med kostnadsreduserende tiltak utover dem som er beskrevet her,
vil rådmannen mene at allmenne kutt innenfor den tjenestestrukturen vi nå har er en dårlig
løsning som ikke kan anbefales. Strukturelle grep kan være tiltak som å samle tjenestene om
færre tjenestesteder, legge ned ikke lovpålagte tilbud eller samordne flere tjenester i et
interkommunalt samarbeid.
Særlige utfordringer:
Norge står i øyeblikket overfor en krevende situasjon når det gjelder flyktningtilstrømmingen
til landet. Kragerø kommune skal ta stilling til hvor mange vi ser oss i stand til å bosette i
tiden som kommer. Det legges fram egen sak om dette. Samtidig bes kommunene ta i mot på
midlertidig basis, samt stille seg til rådighet for opprettelse av ordinære mottak.
Konsekvensene av dette er så langt uavklarte, og rådmannen foreslår å forholde seg til dette
løpende i tråd med henvendelser og signaler fra nasjonale myndigheter. I
budsjettsammenheng er det også vanskelig pr nå å vite hva som vil gis av statlige betingelser
for ulike tiltak.
Kommunens næringsapparat er lagt til Vekst i Grenland IKS, og kommunen betaler et årlig
tilskudd som følge av dette. Grenlandsområdet har vært preget av store omstillinger i
industrien og bortfall av arbeidsplasser, men også av nyetableringer. Grenland anses som ett
arbeidsmarked, og arbeidet med etablering av ny virksomhet må ha både det lokale og
regionale perspektivet i seg. For Kragerø blir det viktig å markedsføre de særegne kvalitetene
vår kommune kan by på og særlig fokusere på den næringen som Kragerø er nesten alene om
i Grenlandssammenheng. Dette kan skje gjennom realisering av en ressurs i skjæringspunktet
næring/turisme og i tett samarbeid med lokalt reise- og næringsliv. Rådmannen vil komme
nærmere tilbake til dette. Det vises for øvrig til eget avsnitt om arbeidet i regi av ViG.
Kragerø kunstskole har økonomiske problemer og ber kommunen om ytterligere økonomisk
bistand. Det legges fram egen sak om dette.
3.3 Fordeling av enhetenes rammer 2016 – 2019
Arbeidet med budsjettgrunnlaget bygger på rammebudsjetteringsprinsippet hvor enhetene
tildeles nettorammer for virksomheten. Detaljbudsjettet med fordeling av ressurser på de ulike
tjenester (funksjoner) innenfor enhetenes virkeområde, blir fremmet til politisk behandling
som en del av virksomhetsplanen for den enkelte enhet i de respektive hovedutvalgene etter at
rammene er vedtatt av kommunestyret.
72
Utgangspunktet for enhetenes rammer for 2016 er rammene pr. 2. tertial 2015, eventuelt
justert for politiske vedtak som medfører varige budsjettendringer etter denne tid. I rammene
som videreføres i 2016 ligger lønnsoppgjøret for 2015 og helårsvirkningen av dette i 2015. I
tillegg er rammene justert for 2,7 % prisvekst i 2016 på det øvrige utenom lønn. På noen
områder der det er naturlig, er både utgifter og inntekter regulert med deflatoren istedenfor
prisvekst.
Den konsekvensjusterte rammen for 2016 som tabellen tar utgangspunkt i, er også justert for
tidligere vedtatte tildelinger som bare gjelder ut 2015.
Enhet
Politisk
Tilskudd
Adm.fellesko.
Rådmannen
Kultur
Bygg og areal
Selvkost B&A
Eiendom/tekn.
Selvkost VAR
Omsorg
Helse og reh.
Barnehage
Skole
Komp/integrer
NAV-Sosial
KonsekvLønns/
Tildeling/ Effektivisensjustert
pris vekst* uttrekk
eringskrav
ramme pr
Statsbud.
0,5 %
1.1.16
2016
4 788 975
84 761
-9 780
10 685 982
288 522
2 710 359
73 547
35 189 516
469 176 -1 296 000
-183 094
15 452 850
147 719
-88 951
3 308 829
32 728
-11 652
45 221 339
498 131
-353 160
191 574 547
45 066 045
59 074 013
113 702 849
16 542 437
31 341 418
820 349
587 891
316 633
516 279
13 926
726 041
4 490 942
3 667 000 -1 046 952
403 000
-257 998
-423 000
-346 877
152 000
-640 726
-148 023
-56 340
Lønnspott
Kostra
basert
innsparings
krav
-337 000
-1 150 000
-232 000
-226 000
-1 394 000
Enhetens
tildelte
ramme
2016
4 863 956
10 974 504
2 783 906
33 842 598
15 511 618
3 329 905
-1 157 760
45 366 310
-13 334 194
193 864 944
45 566 938
58 394 769
112 336 402
16 408 340
32 011 119
+ plassert i lønnspotten
10 887 504
Ekstra midler tildelt i 2016 (se neste tabell)
3 975 000
Sum budsjettmidler tildelt enhetene i 2016 575 625 858
*Lønnsveksten ligger i hovedsak under Lønnspott
Tildeling/uttrekk på grunnlag av statsbudsjettet 2016 fremgår av kapittel 2.9.1 Statsbudsjettets
føringer 2016 på kommunens budsjett. Det fremkommer også på rammetabellen under hver
enkelt enhets beskrivelse.
I tillegg foreslår rådmannen følgende tildelinger i rammen for 2016
Enhet
Kultur
Omsorg
NAVSosial
Rådmannen
Tildelt
ramme
16 011 618
193 864 944
32 011 119
Tildeling
Engangsbevilgning Byjubileet 2016
Varig demografi tildeling
Engangsbevilgning Talenthuset 2016
33 842 598 Engangsbevilgning kommunereformen
Endelig
ramme 2016
500 000
16 011 618
1 900 000 195 764 944
600 000
32 611 119
100 000
73
Enhet
Tildelt
ramme
Tildeling
Varig bevilgning IKA Kongsberg
Varig bevilgning virus/spamfiler
Varig bemanning dokumentsenter
Endelig
ramme 2016
375 000
100 000
400 000
34 817 598
Økningen i tabellen ovenfor er omtalt under kapittel 3.2 Utfordringene i
økonomiplanperioden 2016-2019, og også under den aktuelle enhet i kapittel 5.
I neste tabell vises endringene for resten av økonomiplanperioden 2017-2019 på enhetsnivå:
Tall i hele tusen
Politisk virksomhet
Tilskudd
Rådmannen–stab og støtte
Kultur
Nav-Sosial
Sum endringer for årene
Endringer 2017 Endringer 2018
350
-350
-300
-100
-500
-600
-1 150
-350
Endringer 2019
400
400
Endringer fra 2016 til 2017
Rammen for politisk virksomhet økes med kr 350 000 i da det er Stortingsvalg i 2017.
Kragerø kirkelige fellesråd har i 2015 og 2016 fått tilført kr 300 000 for maling av kirker. Fra
2017 trekkes tilskuddet i utgangspunktet tilbake.
NAV-Sosial har i 2016 fått en engangsbevilgning til Talenthuset på kr 600 000 som trekkes
tilbake i 2017.
Kultur har fått en engangsbevilgning i 2016 på kr 500 000 for 350 års byjubileet som trekkes
tilbake i 2017.
Rådmannen har fått en engangsbevilgning i 2016 på kr 100 000 knyttet til kommunereformen.
Bevilgningen trekkes tilbake i 2017.
Rammen for politisk virksomhet reduseres med kr 350 000 da det ikke er Stortingsvalg i
2018.
Rammen for politisk virksomhet økes med kr 400 000 i da det er kommunevalg i 2019.
Fordeling av enhetsrammene 2016-2019
Den endelige fordelingen av rammene til enhetene fremgår av vedtaksgrunnlag 2 (kapittel
0.4) som står foran i budsjettdokumentet.
Rammene for årene 2017-2019 justert med det som står ovenfor og er videre deflatorregulert
for disse årene.
74
75
Kapittel 4
Investeringsbudsjettet
76
4 Investeringsbudsjettet
4.1 Strategi for investeringer i planperioden
Hovedgrep i investeringsbudsjettet.
Strategien med moderate investeringer i planperioden står ved lag. Målet er komme ned på en
netto finanskostnad minst lik gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner da dette er
vesentlig for å sikre en bærekraftig økonomi.
Selvkostinvesteringene og øvrige selvfinansierende investeringer, vil over tid betale seg selv
gjennom prisene på tjenestene og salg av boligtomter, økte leieinntekter o.l.
Se for øvrig kapittel 2.12 om utviklingen i kommunens lånegjeld.
Slik har kommunens budsjetterte investeringer i anleggsmidler vært siste årene:
Alle tall i mill kr
Herav selvfinansierende
Herav selvkostinvesteringer
Herav finansiert av mva komp
Investeringer med renter og
avdrag som må dekkes av
drift
Avdrag på gjeld dette året
Netto endring investeringer
som må dekkes av drift i
påfølgende år
2012
97
19,3
2013
53,2
0
2014
60,2
0
2015
95,8
31,1
24,7
5,5
47,5
15,4
7,8
30
7,7
4,6
47,9
17,9
34,9*
11,9
24,8
22,7
28,8
1,2
25,0
22,9
26,7
-14,8
*Bidraget fra mva kompensasjon er budsjettmessig økt dette året for å fange opp forsinkelser i fremdriften av investeringsprosjektene.
Investeringsbudsjettet 2012 var åpenbart for høyt sett i lys av ønsket om bærekraftig økonomi,
og dette er hensyntatt i budsjett 2013. Årene 2014 og 2015 sett i sammenheng, er akseptable
ut fra tilsvarende vurdering.
Slik planlegges det i økonomiplanperioden:
Alle tall i mill kr
Herav selvfinansierende
Herav selvkostinvesteringer
Herav finansiert av mva komp
Tilbakeført midler Valberbrua
Investeringer med renter og
avdrag som må dekkes av
drift
B 2016
117,9
23,4
36,3
11,4
5,7
41,1
B 2017
119,6
24
50
12,3
B 2018
28,7
B 2019
49
8,4
3,9
4,1
9
33,3
16,4
35,9
77
Alle tall i mill kr
Avdrag på gjeld dette året
Netto endring investeringer
som må dekkes av drift i
påfølgende år
B 2016
27,8
13,3
B 2017
28,5
4,8
B 2018
29,6
-13,2
B 2019
30,6
5,3
At selvkostinvesteringer i modellen finansieres seg i investeringsåret istedenfor det
påfølgende år, og at det kan ta flere år før at de selvfinansierende investeringene (f.eks.
boligfelt) finansierer seg, er ikke hensyntatt i denne modellen.
Denne forenklede modellen viser at investeringsnivået er bærekraftig for årene 2016 til 2019.
Det hadde vært ønskelig å redusere investeringen for 2016 med 8 mill, men sett i lys av
nedgangen i investeringer i 2018 og det faktum at det foreslåtte driftsbudsjettet for 2016 har
funnet rom for disse investeringene, gjør at rådmannen kan stå inne for investeringsrammen
for 2016. Den beskjedne relative økningen i finanskostnader for 2017 har dekning innenfor
deflatorreguleringen av de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). De lave investeringene i
2018 og tvinger seg frem hvis kommunen igjen vil rom for store investeringer i 2020 og
årene etter, jamfør neste avsnitt.
4.2 Store investeringsprosjekter som legges til årene etter
økonomiplanperioden 2016-2020
For å budsjettere investeringer slik at kommunen har en bærekraftig økonomi i årene etter
økonomiplanperioden, i tråd med kommunens mål innenfor det finansielle og økonomiske
området, har rådmannen valgt å legge noen store investeringer til etter økonomiplanperioden.
Rådmannen ønsker likevel signaler om hvilke av disse prosjekter kommunen bør jobbe videre
med i økonomiplaner som innbefatter årene fra 2020, og eventuelt i prioritert rekkefølge. Som
det fremgår av investeringsbudsjettet for 2019, det siste året i denne økonomiplanperioden, er
det lavt investeringsnivå dette året. Rådmannen ser likevel ingen mulighet for å legge inn alle
disse prosjektene i 2019, spesielt med tanke på finansieringen.
Kunst og litteratursenter – Munchsenter er tidligere beskrevet i sak 41/14 til kommunestyret.
Prosjektet Valbergbrua har tidligere lagt inn i økonomiplaner, men ble tatt ut for noen år
siden.
Sentrumstunnel (øst/vest forbindelse) er tidligere vedtatt tatt ut av økonomiplanen. Basert på
kalkyler fra 2014 vil kostnaden være på ca. 400 mill. kr og vil ikke kunne realiseres uten at
vegmyndigheter tar hovedansvaret.
Rådmannen arbeider videre med følgende investeringsprosjekter som ikke gjennomføres
eller finansieres i økonomiplanperioden 2016-2019 (i prioritert rekkefølge):
1.
2.
Kunst og litteratursenter – Munchsenter (200-250 mill)
Valbergbrua (70 mill)
78
4.3 Oversikt over pågående prosjekter pr 8.11.2015 som ikke er avsluttet
Pågående, ikke avsluttede prosjekter pr 8/11 2015. Disse prosjektene er ikke tildelt nye
budsjettmidler i kommende økonomiplanperiode 2016-2019
Alle tall i hele tusen
Prosjekt
013
068
078
127
166
194
196
210
262
277
300
301
302
303
311
321
323
327
332
333
339
340
343
346
407
418
424
425
436
505
15002
15003
15012
15013
15017
15023
30001
15002
Tekst
Avlastningsbolig
Digitalt (historisk)byggesaksarkiv
Boligfelt Holt II
Varmtvannsberedere Idrettshallen
Boliger bostedsløse
Forprosjekt intranett (ifm sak og
arkivsystem 2013)
Soneovervåkning vannforbruk
Reg.plan utv.Kragerø Næringshavn
(Fikkjebakke)
Vei ny skole Helle
Forvaltningsprogrammer
Vann skjærgården
UV Grøtvann
Avløp skjærgården
Plan ny renovasjonsordning
Ombygging fergeleie Stabbestad
Inventar og utstyr ifbm. sammenslåing
KBU/Kalstad
Nødnett Legevakta
Uteareal Sannidal barnehage
Fornyelse kartverk/geovekst 20132015
Tiltak knyttet til
Rehabilitering av Frydensborgveien
15
Utvidelse Stabbestad barneskole
Tekking av tak Feierheia
Kalstad Bygg A og SFO bygget
Sikring gruver Lindvikskollen
Parkeringsautomater
Septikk mottak Nilsbukjær
Sentrifuger rensanlegg byen
Kulturhus (OPS prosjekt)
Leiligheter til flyktninger
Fagsystem voksenopplæring og
flyktningtj.
Elektronisk skjemakatalog
Utvidet digital arbeidsflate omsorg
Pasientalarm signalanlegg
Nettbrett til politikere
Oppgradering sak og arkivsystem
Fagsystem voksenopplæring og
flyktningtj.
Ansvar
Teknisk/Eiendom
Bygg&areal
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Rådmann
Selvkost
Totalt
Restmidler
bevilget pr
Forbrukt pr
pr 8/11
2015
8/11 2015
2015
19 980
19 828
151
4 500
253
4 247
19 000
17 779
1 221
400
243
157
2 000
1 848
152
1 000
1 000
910
352
90
648
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Selvkost
Selvkost
Selvkost
Selvkost
Teknisk/Eiendom
400
4 000
1 050
26 562
2 000
37 929
3 561
3 247
0
3 303
1 015
22 953
342
34 459
3 554
2 223
400
697
35
3 609
1 658
3 470
7
1 024
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
1 000
500
900
959
218
366
41
282
534
Bygg&areal
1 378
718
660
Teknisk/Eiendom
2 677
1 405
1 272
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Kultur
Teknisk/Eiendom
25 200
13 900
390
3 260
1 677
300
1 000
7 100
1 300
6 363
24 578
9 880
365
2 720
33
94
583
1 725
1 042
4 649
622
4 020
25
540
1 644
206
416
5 375
258
1 714
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Kultur
450
250
100
100
1 200
1 610
500
353
136
57
0
608
0
50
97
114
43
100
592
1 610
450
Rådmann
450
353
97
79
Pågående, ikke avsluttede prosjekter pr 8/11 2015. Disse prosjektene er ikke tildelt nye
budsjettmidler i kommende økonomiplanperiode 2016-2019
Alle tall i hele tusen
Prosjekt
43001
43002
43004
43005
43006
43007
43009
43010
43013
43015
43019
43020
43021
43022
43024
43027
43028
43029
43030
43031
43032
43037
43038
43040
43042
43049
43050
43052
43059
43067
43071
43072
43073
43077
43078
43081
43082
43085
43086
43087
43091
58000
Tekst
Innvendig rehabilitering Kragerø B
Sentrumstunnel
Akustikk Rådhuset
Renholdsmaskiner 2014-2016
Opprustning broer (t.o.m. 2014)
Takkonstruksjon Sannidal u-skole
EPC Investeringer
Strandpromenaden
Tyskerporten
Flislegging Kragerø svømmehall
Tankbil brannvesenet/vannforsyning
VARF
Maskinpark t.o.m. 2015
2011-2014 Rehabilitering vann og
avløp
Flytte Helle renseanlegg til byen
Innføring nødnett
Kragerø skole
Gjerde Kragerø skole
Svømmehallen
Presteboligen Vestheiveien 33
Kragerø brannstasjon
Arbeider ifbm. sammenslåing
Tiltak dam Grøtvann
PLS Driftskontroll
HC rampe på Berg
Almannabrygge Bleikmyrhola Portør
Utvidelse/forsterke veg Bartebrygga
Oppgradering Skåtøyveien
Hellekirken barnehage
Ny lastebil
Ny båt Skjærgårdstjenesten
Tlf linjer Grøtvann
Fremtidig vanntilførsel/kilde
El ladestasjon bil
Septikktømmestasjoner for båt
Pumpestasjon Basseng Gunnarsholm
Kragerø skole lydfeller/varmekabler i
takrenner
Sannidal u-skole-diverse utbedringer
Nye VARF abonnenent i boligomr.
Standarheving pumpestasjoner
Omlastingsbygg og
gjenvinningstasjon
Nye vegskilt
Fagsystem Legevakta
Ansvar
Teknisk/Eiendom
Teknisk/Eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Totalt
Restmidler
bevilget pr
Forbrukt pr
pr 8/11
2015
8/11 2015
2015
5 850
615
5 235
5 904
157
5 747
125
6
119
208
173
35
784
596
188
600
7
593
6 878
1 428
5 450
1 000
0
1 000
4 013
3 668
345
700
391
309
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
3 000
800
0
606
3 000
194
Teknisk/eiendom
Selvkost
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Selvkost
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
9 812
10 014
438
200
660
125
690
750
250
1 000
700
120
200
7 300
5 000
500
2 500
2 000
200
500
500
200
300
6 142
18
377
13
340
10
137
0
29
0
341
0
0
1 051
388
32
0
0
131
0
33
0
206
3 670
9 996
61
187
320
115
553
750
221
1 000
359
120
200
6 249
4 612
468
2 500
2 000
69
500
467
200
94
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
250
200
300
1 200
0
19
0
75
250
181
300
1 125
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Helse og rehab
12 000
200
200
286 405
0
25
0
176 968
12 000
175
200
109 437
80
Basert på status pr 8.11.2015, er det påregnelig at mer enn 50 mill kroner av
investeringsmidlene vil være ubrukte ved utgangen av året.
Lov og forskrift knyttet til kommunale budsjetter slår fast at budsjettene skal være knyttet til
spesifikt år. Ubrukte midler ved årsskiftet har blitt rebudsjettert på det kommende året
gjennom vedtak i kommunestyret.
Gjennom påfølgende 1. tertial og 2. tertialrapport vil investeringsbudsjettene inkludert
eventuelle rebudsjetterte beløp, kunne reguleres på vanlig måte gjennom budsjettvedtak.
Det er ønskelig å slå fast dette prinsipp gjennom vedtatt Budsjett 2016 og økonomiplan 20162019. Rådmannen fremmer derfor forslag om dette.
Ubrukte investeringsmidler pr 31.12.2015 rebudsjetteres i 2016 på de respektive
investeringsprosjekter.
Politisk behandling
av budsjett og økonomiplan 2014-2017
81
4.4 Samletabell over investeringer i planperioden 2016-2019
For prosjekter som allerede ligger i vedtatt økonomiplan, vil forbruk pr i dag samt bevilgede beløp fremover i tid, fremkomme i tabellen. Hvor
beløpene foreslås endret eller tidspunktet forskjøvet, vil dette være markert med uthevet skrift og gjerne kommentert i beskrivelsen.
Av regnskapstekniske årsaker ønskes prosjekter avsluttet etter 4 år. Prosjekter som har årlige bevilgninger og går over lengre tid enn 4 år, vil få
nytt prosjekt nr etter 4 år og det gamle avsluttet.
Tidligere vedtatte investeringsprosjekter (event.med nye/endrede budsjettmidler) og nye investeringsprosjekter i den kommende planperioden 2016-2019
Prosjekt
Totalt
bevilget pr
2015
Tekst
125
15004
1300
15016
15001
15005
15007
15009
15014
15015
15019
IP telefoni
Trygghetsalarm
Biblioteksystem
Internettportalløsning
Oppgradering serverpark 2014-2017
Kontorstøtteverktøy
Årlige oppdateringer VISMA
økonomisystem (2016-2019)
15020 Mobil tilgang Omsorgs-EPJ
15021 IKT på Læringssenteret
15022 Nye moduler VISMA HRM system
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Forbrukt
pr 8/11
2015
Rest
midler pr.
8/11- 2015
2016
4 100
3 564
536
1 100
1 500
0
640
500
150
300
600
1 290
0
743
2
23
1
352
210
0
-103
498
127
299
248
500
Ny investering 2016-2019
360
500
800
500
300
200
500
370
500
82
2017
1 850
500
300
600
1 400
600
1 000
200
250
200
2018
2019
1 850
1 850
500
500
450
200
200
200
Totalt
5 200
5 550
2 500
1 000
1 000
1 300
1 550
2 650
1 500
1 000
800
750
570
700
Prosjekt
15023
15024
15025
30001
30002
40001
40002
43000
43044
43008
43011
Totalt
bevilget pr
2015
Tekst
Oppgradering av sak og arkivsystem
Mobilt barnevern
Programvarelisenser Microsoft
Kirketområdet og minneparken
GPS utstyr Geodataavdelingen
Rehabilitering EL anlegg
Overvannshåndtering (veg) 2012-2016
43012 Rassikring veger t.o.m. 2016
43014 Felles møteplasser 2013-2016
43016 Tiltak knyttet til
43018 Opprusting kommunale trapper 13-16
43026 Låssystem kommunale bygg 20142017
43036 Standardheving pumpestasjoner
43046 Parkeringstunell i sentrum(forprosjekt)
43047 Næsjar skulptur fundament og pumpe
43048 Maskinpark 2016-2019
43050 Oppgradering Skåtøyveien
Rådmann
Rådmann
Rådmann
Kultur
Kultur
Bygg og areal sk.
Bygg og areal
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Forbrukt
pr 8/11
2015
Rest
midler pr.
8/11- 2015
500
50
3 192
1 242
0
0
691
83
450
1 950
0
608
2016
590
500
980
1 500
2 000
375
125
1 000
2017
2018
1 000
1 000
250
2019
1 000
250
Totalt
590
500
980
2 000
2 000
375
125
5 192
2 000
1 191
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
1 411
7 784
1 400
364
5 224
344
1 048
2 560
1 056
400
1 000
600
1 811
8 784
2 000
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
1 200
750
97
134
1 103
616
600
250
1 800
1 000
Teknisk/eiendom
Selvkost
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
611
680
0
0
0
5 000
154
853
0
0
0
388
457
-173
0
0
0
4 612
300
600
83
150
400
300
600
0
600
600
400
5 000
400
5 000
400
1 211
3 080
0
150
1 600
15 000
Prosjekt
Totalt
bevilget pr
2015
Tekst
43051
43053
43055
43056
43057
43060
43100
43061
43062
43063
43064
43065
43066
43068
43069
43070
43075
43076
43077
Næringstomt Fikkjebakke
Ny tak-konstruksjon Levangsheia sk.
Solskjerming Marienlyst sykehjem
Siritun barnehage
Rehabilitering vann/avløp 2015-18
Rehabilitering vann/avløp 2019-2022
Kommunale boliger
Boligfelt Sollia Vest
Utbedringer Sannidal skole
Utrykningsbil Brann
Arbeidsbåt vann og avløp skjærgården
Befalsbil Brann
Nilsbukjerr renseanlegg
Høydebasseng Grøtvann
Vei/tilkomst Grøtvann
EPC renseanlegg og pumpestasjon
Erstatte oljefyr med alternativ løsning
Septikktømmestasjoner for båter,
bobiler og campingvogner
43083 Marienlyst brann/lede lys
Forbrukt
pr 8/11
2015
Rest
midler pr.
8/11- 2015
Teknisk/eiendom
0
0
Teknisk/eiendom
0
0
Teknisk/eiendom
0
0
Teknisk/eiendom
0
0
Teknisk/eiendom
0
0
Selvkost
3 500
1
Selvkost
Selvfinansierende
16 374
0
Selvfinansierende
0
0
Teknisk/eiendom
2 000
0
Teknisk/eiendom
0
0
Selvkost
0
0
Teknisk/eiendom
0
0
Selvkost
200
0
Selvkost
0
0
Selvkost
0
0
Selvkost
0
0
Teknisk/eiendom
0
0
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
200
0
0
0
0
0
84
0
0
0
0
0
3 499
2016
250
750
400
400
3 500
2017
2018
2019
8 000
250
3 500
3 500
3 500
16 374
0
2 000
0
0
0
0
0
0
0
0
14 726
200
0
0
2 000
10 800
6 000
20 000
7 800
2 000
1 000
2 000
500
7 000
10 000
1 000
4 000
1 000
500
Totalt
8 000
250
750
400
400
14 000
3 500
31 100
20 000
20 600
6 000
2 000
1 000
2 200
7 000
10 000
1 000
4 500
2 200
1 000
500
Prosjekt
Totalt
bevilget pr
2015
Tekst
43084 Idrettshallen, sportsgulv
43085 Tilkoble nye abonnenter
43088 Rehabilitere/omlegging avløp
Symreveien Gromstad
43089 SD styring/overvåkningssystem,
kartlegging
43090 Utskifting av gatelys
43093 Rømerverven BHG
43127 Hjullaster
43102 Nytt garderobe- og dusjanlegg
Svømmehallen
43107 Toalett funksjonshemmede
servicebygg Jomfruland
Forbrukt
pr 8/11
2015
Rest
midler pr.
8/11- 2015
2016
Teknisk/eiendom
Selvkost
0
300
0
0
0
300
1 250
2 000
Selvkost
200
0
200
5 000
Teknisk/eiendom
1 000
223
Teknisk/eiendom
0
0
Teknisk/eiendom
0
0
Teknisk/eiendom
3 000
547
Selvkost
Teknisk/eiendom Ny investering 2016-2019
777
0
0
2 453
1000
3 000
1 000
3 000
1 200
300
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
1 200
375
250
1 500
250
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
2 500
200
2017
2 000
2018
2019
1 250
6 300
2 000
5 200
4 000
3 000
2 000
6 000
3 000
1 000
12 000
1 200
300
3 000
1 200
375
250
5 500
250
2 000
250
2 500
250
85
Totalt
2 500
200
250
2 500
250
Prosjekt
Totalt
bevilget pr
2015
Tekst
43113 Inngangsparti kommunale bygg
(renholdstiltak)
43116 Ny fasade/isolering grendehusKragerø skole
43117 Brann og sikkerhetsutstyr kommunale
bygg
43118 Skilting kommunale bygg og anlegg
43119 Brygge/flytebrygge Elefanten
43123 Parkeringssystem/parkeringsautomater
43129 Kilsledning
Parkeringsløsning i sentrum
605 Automatisk klokkeringing Sannidal,
Støle og Kragerø kapell
Forbrukt
pr 8/11
2015
Rest
midler pr.
8/11- 2015
2016
200
1 500
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Selvkost
Selvkost
Selvkost
Selvkost
Selvkost
Teknisk/eiendom
Teknisk/eiendom
Fellesrådet
0
300
2017
2018
2019
200
1 500
1 250
400
1 500
1 250
1 500
300
400
300
400
300
400
500
500
500
250
2 500
1 250
250
12 000
10 000
6 000
15 000
800
10 000
40 000
0
86
0
400
Totalt
400
400
1 200
1 200
500
500
500
2 500
1 500
250
12 000
15 000
800
20 000
6 000
40 000
1 200
Prosjekt
Totalt
bevilget pr
2015
Tekst
607 Utvidelse av redskapshus Skåtøy
kirkegård
Kragerø kirke
Sannidal kirke
620 Traktor kirkegården
621 Generell belysning Kragerø kirke
622 Kistekjøle Kragerø kapell
Forbrukt
pr 8/11
2015
Rest
midler pr.
8/11- 2015
2016
2017
2019
Totalt
Fellesrådet
100
100
100
100
Fellesrådet
0
0
0
250
250
Fellesrådet
0
0
0
250
250
0
0
0
380
100
100
SUM INVESTERINGER 2016-2019 117 951 119 580
Herav selvfinansierende prosjekter (markert med grønt i prosjektnr) -23 428 -24 002
Herav VARF og andre selvkostinvesteringer -36 302 -49 902
Herav finansiert av mva kompensasjon -11 465 -12 252
Sum investeringer med renter og avdrag som må dekkes av drift 46 756 33 424
2018
Fellesrådet
Fellesrådet
Fellesrådet
Fellesrådet
87
300
100
250
28 650
0
-8 352
-3 912
16 386
49 000
0
-4 100
-8 980
35 920
250
380
100
100
316 081
-47 430
-98 656
-36 609
133 386
Prosjekt 125 IKT i skolen (2013-2016) og 15004 IKT i skolen 2017-2020
Kragerø skolene har i dag en stor maskinpark med datamaskiner og de har som mål å
opprettholde den. I ungdomstrinnene har en nå 1 maskin for hver elev og i barnetrinnene 3
elever pr maskin. Normal utskiftings takt på PCer er 5 år for å ha funksjonelle og driftssikre
maskiner. Det trenges derfor et betydelig løft hvert år. I skoleåret 2015-16 er det valgt å utføre
en pilot på 300 maskiner som benytter Google Chrome OS i istedenfor tradisjonelle Microsoft
Windows. Dette medfører også at en benytter Google Apps for Education istedenfor
Microsoft Office og Fronter. Prosjektet evalueres etter 6mnd, men foreløpige
tilbakemeldinger er svært positive. Besparelsen til både hardware og software innkjøpet er
betydelig i tillegg til at det forenkler driften vesentlig. Dersom prosjektet blir vellykket er det
ønskelig å akselerer utskifting betydelig slik at alle elevene jobber på samme plattform.
Utover datamaskinparken er det behov for andre digitale hjelpemidler som flere Smartboard
tavler, utskifting av de eldste projektorene, videokamera, digitale loggbøker med mer.
1300 Utskiftning av PC’er 2013-2017 og 15016 Utskiftning av PC’er 2018-2021
Utgiftene til formålet dekkes normalt av de respektive enhetenes driftsrammer. En har imidlertid nå et
oppsamlet behov for å skifte ut gamle PC-er. IKT-utstyr har en avskrivningstid på 5 år.
Nye programmer, og oppgraderinger av gamle, stiller krav til PC-enes funksjonalitet.
For å få full utnyttelse av de ulike fagsystemene og kommunens kjernesystemer, er det en forutsetning
at det er PC`er tilgjengelig også for ansatte som ikke benytter datamaskin som sitt primære
arbeidsverktøy.
Beløpet kr 500 000 pr. år foreslås videreført i 2019 (prosjekt 15016)
15001 IP telefoni
Ved en feil ble prosjektet avsluttet i regnskapet pr 1. tertial med en budsjettreduksjon på kr 360 000.
Prosjektet pågår fortsatt og opprinnelig bevilget beløp på 1 mill. kr forventes å medgå. Det er derfor
nødvendig å tilføre prosjektet med kr 360 000 tilsvarende det beløpet som det feilaktig ble redusert
med i 1. tertial 2015.
15005 Trygghetsalarm
Kragerø kommune har i dag ca. 230 trygghetsalarmer hjemme hos brukere. Alarmene benytter analog
telefoni. Telenor har gitt melding om at det analoge telenettet skal avvikles fram mot 2017. Det er
varslet at dagens løsning der trygghets alarmer går til 110, kan ikke fortsette. Det er flere forslag, men
det mest sannsynlige løsningen vil være en samling av felles kommunalt alarmmottak for flere
kommuner. I et slikt prosjekt vil det være behov for kompetanseheving blant de ansatte,
prosjektkostnader og "innovasjon".
Rådmannen foreslår å øke budsjettmidlene med kr 300 000 (i 2017).
15007 Biblioteksystem
Biblioteket har behov for nytt Micro-mark og dette forvaltes av IKT-avdelingen. Tilsvarende gjelder
nye elevprogram for Kulturskolen. Sistnevnte er besluttet innkjøpt i 2015.
Nytt biblioteksystem foreslås anskaffet i 2106 og skal også omfatte «Meråpent bibliotek». I korte
trekk dreier dette seg om:
I vårsemesteret 2015 har det blitt gjennomført et forprosjekt for å se på bibliotekets fagsystem og
hvilke behov det er for fornyelser innenfor dette systemet eller eventuelt om man skal bytte fagsystem,
samt for å undersøke om meråpent bibliotek er en ønsket retning også for Kragerø bibliotek.
Forprosjektet skulle både avdekke hvilke behov som manglet ved dagens system, samtidig som vi
ønsket å se dette opp mot et annet fagsystem, i tillegg til at vi ønsket å se på den nyeste organiseringen
teknologisk innenfor bibliotek. En revitalisering eller bytte av biblioteksystem vil gjøre Kragerø
bibliotek mer i stand til å møte lånernes og brukernes behov og forventninger til hva et bibliotek skal
være, og et integrert biblioteksystem vil frigjøre ressurser til formidling og det å være en møteplass
som bibliotekloven pålegger det enkelte bibliotek.
88
Det har vært nedsatt en prosjektgruppe bestående av folk både fra Kragerø bibliotek, Enhet for skole
og IKT. Enhet for skole er involvert i prosjektet, fordi det eksisterer en samarbeidsavtale mellom skole
og bibliotek i forhold til drift av skolebibliotek. Det er i dag 3 skoler som har skolebibliotek, i tillegg
kommer Levangsheia skole som ønsker å få etablert meråpent bibliotek i sitt nye skolebygg. Dette
bygget skal åpnes i 2016. På Helle, Kragerø og Sannidal barneskole er det operative skolebibliotek i
varierende grad, alle tre har en skolebibliotekar knyttet til seg (10 eller 20 % - stilling) og alle
skolebibliotekene benytter samme biblioteksystem som Kragerø bibliotek. Det er felles lånekort for
alle, det vil si at alle som begynner i 1.klasse får lånekort fra Kragerø bibliotek og dette brukes også i
skolene. Fra bibliotekets side er det ønskelig at også skolebibliotekene på disse skolene skal bli mer
åpne og det er for å sikre mest mulig tilgjengelighet til skolebibliotekenes samlinger og rom.
I forprosjektrapportens forslag til budsjett for hovedprosjekt er det i ikke tatt med kostnader for
meråpent tilbud ved skolebibliotekene.
Gevinster ved å revitalisere/bytte biblioteksystem er blant andre:
Bedre tilpasset biblioteksystem ved at arbeidsrutinene blir mer effektive
Effektivisering av skolebibliotekrutiner, utlån og administrasjon
Brukervennlige nettsider for låner/bruker
Elektroniske betalingsterminaler, effektiv innbetaling av gebyr.
Gevinster ved å innføre meråpent bibliotek er blant andre:
Utvidet tilbud til låntagere (selvbetjent bibliotek utenom ordinær betjent åpningstid)
Effektive rutiner for inn-/utlevering av bøker, ved hjelp av automater
Mindre tap av bøker pga. RFID-merking tilknyttet alarm
Lokaliteter tilgjengelig til bruk for lag og foreninger og lignende grupper, en møteplass
Rådmannen foreslår at investeringsprosjektet som er en fortsettelse av forprosjektet i 2015 (kr
150 000) gis 1,4 mill. kr. i budsjettmidler fordelt med kr 800 000 i 2016 og 600 000 i 2017.
15009 Internettportalløsning
Kommunale nettsider vil i fremtiden bli den viktigste kommunikasjonen med innbyggere og brukere
av kommunale tjenester. For å møte fremtiden er det helt avgjørende å ha en internettportal bygd på
moderne teknologi og kan ta i bruk nye elektroniske tjenester som kommunene kan/må ta i bruk for
effektiv saksbehandling.
En god portal må være enkel å finne frem i og ha gode søke muligheter. I tillegg må den tilpasse seg
slik at den er enkel å lese/bruke på fremtidens plattformer som smarttelefoner og nettbrett.
Forprosjektet har avdekket at det vil være et betydelig arbeid å anskaffe og innføre ny internett portal
som ikke lar seg gjennomføre over ordinær drift. Dagens portalløsninger leverer kun et rammeverk
som må tilpasses og fylles med innhold etter våre behov. Det vil være behov for egen dedikert
prosjektmedarbeider i tillegg til prosjektledelse og IKT-drift.
Før det gjøres vesentlige investeringer i 2016 vil en avvente avklaring i kommunereform saken da en
ser at ved eventuelt sammenslåing av kommuner vil ny internett portal måtte utarbeides på andre
premisser.
Rådmannen vil tilføre ytterligere kr 950 000 til prosjektet, men skyve hovedinvesteringen i prosjektet
frem til 2017 for å vente på utfallet av kommunereformprosessen.
15014 Oppgradering serverpark 2014 -2017
For å håndtere øvrige planlagte investeringer i nye IKT-løsninger, nye krav i forbindelse med
oppdatering av eksisterende løsninger og sikre stabil drift er det nødvendig med en jevn fornying av
kommunens serverpark. Serverparken omfatter de bakenforliggende systemene som er kritiske for at
fagsystemene brukerne benytter skal fungere.
Implementering av flere systemer krever at utskiftingen må skje raskere en først forutsatt og det er
behov for investeringer allerede i 2016.
Rådmannen vil tilføre investeringsprosjektet ekstra kr 300 000 for 2016.
15015 Fornye kontorstøtte verktøy
Kontorstøtte verktøyet vårt Microsoft Office er fra 2010 og vil i 2017 være moden for utskifting for å
være kompatibelt med støtteverktøy og fagprogrammer. Det vil i den sammenheng vurderes om fri-
89
programvare alternativer kan erstatte lisensbelagte løsninger. Det vil kreves investeringsmidler til
implementering, opplæring og evt. lisenser
15019 Årlige oppdateringer VISMA økonomisystem (2016-2019)
Fra kommunen i 2007 fikk det nye økonomisystemet, har økonomiavdelingen ligget i forkant av å ta i
bruk nye moduler til hovedsystemet. Rasjonaliseringsgevinsten har vært langt større i disse årene (1,3
årsverk og økte inntekter knyttet til egeninkasso) enn de moderate tilleggsinvesteringene. For å
opprettholde stadige effektiviseringer, er det nødvendig med et årlig investeringsbudsjett knyttet til
nye moduler.
15020 Mobil tilgang til Omsorgs-EPJ
Som et effektiviserings tiltak er det ønskelig for hjemmesykepleiere å ha tilgang til kommunens EPJ
(Elektronisk Pasient Journal) system ute i "felten". Funksjoner som oppslag av personopplysninger,
diett, diagnoser, medikamentliste, gitt medisin, kontaktopplysninger til pårørende, tiltaksplan, skrive
og lese journal, oppdragslister med mer vil gi besparelser i tid og øke pasientsikkerheten.
En full risiko og sårbarhetsanalyse må utføres med fokus på personvernsikkerheten før en anskaffer og
implementerer et slikt system. Prosjektkostnader inkluderer systemanskaffelse med opplæring,
prosjektledelse og bistand fra IKT-drift.
15021 IKT på Læringssenteret
Kragerø læringssenter har i dag mye IKT-utstyr. Med en utskiftings takt på ca. 5år for å ivareta
funksjonalitet og driftsstabilitet er det nå behov for å fornye en del av dette utstyret. Man har frem til
nå benyttet standard løsninger med Microsoft Windows PC-er og Office pakka. Det er i det seinere
komme rimeligere alternativer på markedet som er mer driftssikre og øker mobilitet og
tilgjengeligheten betraktelig. Kragerøskolene kjører en pilot på Google Chromebook som et slikt
alternativ og dersom de velger å gå videre med dette etter pilot-tiden vil læringssentret vurdere å gjøre
det samme. Utover det må det byttes ut smartboard, fornye videokonferanseutstyret, samt vurderes
bedre løsninger for å tilrettelegge for høyskolestudentenes undervisning.
15022 Nye moduler VISMA HRM system
Ny reiseregningsmodul:
Dagens reiseregning system Visma Travel er varslet fra leverandøren at de vil kutte fra 31.12.2015.
Systemet driftes i dag av Visma, så kommunen er tvunget til å anskaffe nytt dersom en skal fortsette
med elektroniske reiseregninger.
Visma tilbyr et nytt system Visma.net Expense, men før en anskaffelse må det vurderes alternativer og
eventuelt utføres en anbudskonkurranse.
Anslår til ca. 300.000,- inkl. prosjektledelse og IKT-drift. I tillegg kommer det økte driftsutgifter.
•
Web rapporter:
For å minske henvendelsene til stab og støtte tjenestene og gjøre ledere mer selv-hjulpen er det behov
for nye web-rapporterings moduler i Personalsystemet Visma HRM. Ledere kan med denne modulen
ta ut rapporter som: fravær, turnover, jubileum, fødselsdager. Med mer etter hvert.
Kostnad 100.000,•
Folkeregister integrasjon
For å kvalitetsikre personopplysninger ved nyansettelser er det behov for å kunne gjøre direkte
oppslag fra personalsystemet Visma HRM og til folkeregisteret.
Kostnad 100.000,•
Elektronisk timeregistrering i 2018
15023 Oppgradering av sak og arkivsystem
Oppgradering av 360. 350.000,Sak og Arkiv systemet Public 360 må oppgraderes til ny versjon. Dette gjøres i samarbeid med resten
av Grenlandskommunene og er nødvendig for å få tilgang til ny funksjonalitet samt feilrettinger for å
sikre stabil drift.
Arbeidet er omfattende og i tillegg til konsulent bistand fra leverandør er det nødvendig med prosjekt
ledelse og bistand fra IKT-drift.
90
Det vurderes å gå inn på felles drift av Public 360 med øvrige Grenlands kommunene, hvis dette blir
gjennomført er det varslet fra leverandør at kostnadene vil bli betydelig redusert.
•
Integrasjon Sak og Arkiv med parkeringsgebyr program. Kostnad: 100.000,For å oppnå full elektronisk dokument flyt og forenkle arbeidet til saksbehandlerne er det behov for å
integrasjon mellom Public 360 og Pilen parkeringsgebyr program.
•
Flere lisenser Public 360. Utvider brukermassen. Kostnad: 140.000,Kommunens mål om å innføre elektronisk saksbehandling i alle enheter som skole og barnehage
krever flere lisenser til sak og arkiv system Public 360.
15024 Mobilt barnevern
Barneverntjenesten i Kragerø kommune har flere utfordringer i dag ift til å møte framtiden. Mobil
tilgang på fagprogrammet til barnevern vil gjøre de ansatte mer effektive, og at dette kan resultere i
flere hjemmebesøk og/eller mindre stress og dårlig samvittighet for de ansatte som er ute i felten, å
være á jour med journalnotater og annen dokumentasjon og rapportering.
Investeringsforslaget inkluderer tekniske tjenester, lisens til bruksrett første året og nødvendig
nettbrett, smarttelefoner.
15025 Programvarelisenser Microsoft
Programvarelisenser fra Microsoft står til fornyelse. Dette skjer hvert 3-år.
Disse programvarelisensene gjelder system-drift og gir tilgang på oppgraderinger og vedlikehold på
server programvare. Dette er nødvendig for å sikre en stabil og sikker drift.
30001 Kystkultursenter Tallakshavn
Det er avsatt kr 500,000.- til etablering av Kystkultursenter i Riggerbua i Tallakshavn. Bygget er i en
atskillig dårligere forfatning enn først antatt slik at prosjektet må tilføres ytterligere midler - kr 1,5
mill. I tillegg er det søkt om midler fra Norske Kulturminnefond.
30002 Kirkeområdet og minneparken
Prosjektet er geografisk begrenset til Kirkegata og møteplassen rundt Kirketomta og
Kirken/Minneparken. Prosjektet er finansiert med eksterne midler fra Fylkeskommunen og
Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektet er således tosidig ved for det første å kunne
revitalisere Kirkegaten med aktiviteter knyttet til kunst og kunstformidling. Og for det andre å
oppgradere Kirkens uteområde, Minneparken og Kirketomta på bakgrunn av vedtatt reguleringsplan.
Gjennomført arkitektkonkurranse har virkelig skapt engasjement i forhold til Kirkehaugen og selve
Kirketomta. Vinnerutkastene har behov for videre bearbeidelse og tilpasses parkeringsproblematikken,
samt ivaretakelse av kulturminnene i området.
Forutsetningen i den gjeldende reguleringsplanen har bl.a. vært å opparbeide et bedre grøntareal rundt
Kirken og Minneparken til byjubileet i 2016. Det er ønskelig å se videre på denne muligheten innenfor
den økonomiske rammen som er til rådighet av eksterne midler, møteplasspenger og legatmidler for
ivaretakelse av Minneparken. Siden det ikke er avsatt investeringsmidler er det nødvendig å begrense
innsatsen til dette området.
Det området som prioriteres nå er området rundt kirken og Minneparken for å få dette ferdig til
byjubileet.
40001 GPS utstyr Geodataavdelingen
Enheten er avhengig av at Geodataavdelingen har fungerende GPS måleutstyr til enhver tid.
Nåværende utstyr er 9 år gammelt, og nærmer seg sin maksimale levetid. Det er viktig å ha
investeringsmidler tilgjengelig når behovet for nytt utstyr oppstår.
91
Programvare for å kunne benytte iPad i registrering av endringstiltak på eiendommer i forbindelse med
taksering for eiendomsskatt. Vil også gi forventet innsparing i arbeid knyttet opp mot registrering.
43008 Rehabilitering el. Anlegg
I 2010 ble det gjennomført en ekstern kontroll av alle el. anlegg i kommunale bygg. I denne
forbindelse ble det registrert avvik på ulike sikkerhetsnivåer. Alle registrerte avvik som ble oppfattet å
utgjøre en akutt risiko er allerede utbedret. Investeringsmidler brukes kun i forbindelse med større
investeringer, dvs. rehabilitering og utskiftninger som medfører bedre funksjonalitet og ytelse.
43011 Overvannshåndtering 2012-2016
Stadig større nedbørsmengder forårsaker store utfordringer i overvannshåndteringen.
Mange steder klarer ikke de kommunale anleggene å holde unna vannmengdene. Gamle, kommunale
boligfelt med dårlig overvannssystem, oppleves som svært sårbare. Også nye utbyggingsområder med
overvannssystem og asfalterte flater, gjør at vannet forflytter seg fortere enn tidligere da det gikk til
terreng. Vi kan derfor oppleve at anlegg som tidligere har fungert godt, nå ikke lenger klarer å holde
unna. Fylkesmannen ber kommunene ha fokus på overvannsproblematikk i forbindelse med
klimaforandringer.
43012 Rassikring veier t.o.m. 2016
Kommunen har mange rasfarlige fjell og områder som vi er ansvarlige for.
Frostsprengning og kraftige regnskyll gjør at stadig nye områder må sikres. Selv om vi prøver å
kartlegge hvor det er rasfare, dukker det ofte opp nye områder i forbindelse med de store
nedbørsmengdene vi opplever for tiden. Noen ganger er dette akutte hendelser som vi må reagere på
øyeblikkelig. Dette er kostbare arbeider, som krever spesialkompetanse og utstyr.
Kommunen kan bli erstatningsansvarlig for ødeleggelser ved ras fra kommunale eiendommer.
43014 Våre felles møteplasser 2013-2016
Dette er en videreføring av et tidligere prosjekt. Det er utarbeidet en plan som heter «Våre felles
møteplasser, vedtatt i Kommunestyret 07.09.06. Denne planen er nå tatt inn i Sentrumsplanen.
Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har invitert kommunene til å komme med
prosjektforslag som kan skape bo-lyst i distriktskommuner. Enhet for kultur har jobbet med «Bolyst»
prosjektet i flere år. Som en del av dette prosjektet kommer noen av tiltakene omtalt i «Våre felles
møteplasser» inn. Følgende tiltak er omfattet av «Bolyst» prosjektet
-Kirkehaugen, planting av nye trær og ny adkomst til kirkebakken mot Skippergata.
-Familien Heuchs gravsted opprusting av plassen.
-Kirken med omkringliggende område, oppdatere og realisere eksisterende plan for uteområdet.
- Minneparken, kontakten med sjøen opprettholdes.
-Nordraakparken holdes løpende attraktiv og vedlike.
43016 Tiltak knyttet til trafikksikkerhetsplanen
Enhet for eiendom og tekniske tjenester har i sak til kommunestyret i 2013 redegjort for tiltak som er
planlagt utført i perioden 2013-2016.
43018 Opprustning kommunale trapper 2013-2016
I Kragerø er det en rekke kommunale trapper som trenger en opprustning. Det er derfor bevilget et
årlig beløp på kr 250 000 i en fireårsperiode.
43026 Låssystem for kommunale bygg 2014-2017
Dette er et tidligere flerårig prosjekt som har sine siste bevilgninger i 2017
43036 Standardheving pumpestasjoner
Det er viktig å få målt inn og registrert ledningsnettet (vann/avløp) på vårt kartprogram og at det
samsvarer med kartprogrammet som ligger på «Kragerø kommune informerer». Dette blir bla brukt
av rørleggere og entreprenører. Omfatter bla GPS inn-måling og fotografering av nye og gamle
kummer for vann, avløp og overvann og definert riktig betegnelse på ledningsnettet.
92
43044 Opprustning veier 2018-2021
Dette er en videreføring i 2019 av det årlige beløpet på 1 mill til oppgradering av vei.
43046 Øst/vest tunnel sentrum
Første utarbeidede kostnadsoverslag utarbeidd av eksternt konsulentfirma høsten 2014 anslår
kostnaden til 390 mill. kr. Det vil derfor være nødvendig at videre planlegging og eventuell realisering
må skje i samarbeid med andre aktører som fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Staten.
Det er avsatt 5,7 mill til utrednings/prosjekteringsarbeid. Rådmannen foreslår prosjektet lagt til etter
økonomiplanperioden og vil tilbakeføre de budsjetterte midlene på 5,7 mill. kr (se kapittel 4.2 Store
investeringsprosjekter som legges til årene etter økonomiplanperioden 2016-2020)
43047 Fundament og pumpearrangement til Carl Næsjar skulpturen
Skulpturen ble midlertidig plassert på holmen for noen år siden. Den ble da direkte koblet til
vannverket. Grunnet varierende trykk er det ikke mulig å få dysene til å fungere etter hensikten.
Pumpe arrangementet må fornyes og settes i ett oppvarmet rom som må støpes. Dette må forblendes
med stein slik at det passer inn på holmen. Nessjar skulpturen må heves ca. 0,5 meter, slik at vannet
som ikke fryser blir fanget opp av et basseng og ført tilbake til pumpesumpen. For å få skulpturen til å
fungere slik kunstneren ønsket, må den også lyssettes på en spesiell måte. Estimerte kostnader c
a 150 000,43048 Maskinpark teknisk 2016-2019
Teknisk enhet har kontinuerlig behov for å skifte ut maskinpark knyttet til veier og parker og
selvkostområdene, og rådmannen har lagt inn et årlig beløp på kr 400 000 til dette formålet.
43050 Oppgradering av Skåtøyveien
For å videreføring og ferdigstillelse av påstartet prosjekt vil rådmannen budsjettere med ytterligere 5 mill. kr. i
2017 og 5 mill. kr i 2018.
43051 Næringstomt Fikkjebakke
Enhet for eiendom har tidligere igangsatt forhandlinger med grunneiere med en intensjon om å inngå
en opsjon på ytterligere 300- 400 da. Videre forhandlinger med grunneier har hatt liten hensikt, da
aktuelle grunneiere har en forventning om et salg av grunn innenfor økonomiplanperioden. Dersom
Kragerø kommune likevel ønsker å inngå en avtale om kjøp, bør det avsettes tilstrekkelige midler til
evt. å betale for en opsjon om kjøp av grunn inneværende år.
Det vil ta noe tid å gjennomføre regulering og tilrettelegging med infrastrukturtiltak.
Dersom Kragerø Næringspark skal ha tilgjengelige næringstomter å tilby i Kragerø Næringspark i
årene fremover, er det viktig at kjøp av nye arealer gjennomføres i økonomiplanperioden.
43053 Kragerø Idrettshall
Gulvet i kjelleren begynner å bli av slik forfatning at det er behov for utbedring og tilrettelegging om
montering av sluk.
43055 Tak Levangsheia skole
Taket på Levangsheia skole bør forsterkes konstruksjonsmessig og utbedres/byttet grunnet elde.
43056 Solskjerming Marienlyst Sykehjem
Manglende solskjerming har skapt problemer ifb. høy innetemperatur siden bygget var nytt. Til tider
er temperaturene så høye at det er uholdbart for både dem som bor og dem som jobber på
sykehjemmet.
43057 Siritun barnehage
93
Siritun har 20 småbarnsplasser i nytt bygg for barn under 3 år. Så godt som alle disse barna har
behov for å sove ute hver dag i egne vogner med skjerming fra regn, snø og innpåslitne katter.
Situasjonen i dag er at det kun er plass til et fåtall av vognene på den avsatte plassen, og disse står
svært ubeskyttet. Ved en videre påbygging på eksisterende bygning (med forlengelse av tak og
vegger) vil arealet bak bygningen bli utnyttet
på en bedre måte, og barnehagen vil få et mer hensiktsmessig vognskur i tråd med brukernes behov.
43060 Rehabilitering vann/avløp 2015-2018/43100 Rehabilitering vann/avløp 2019-2022
Rehabilitering vann/avløp er en kontinuerlig prosess. I regnskapssammenheng etableres 4 årige
prosjekter. Prosjekt 43100 tilføres ny 3,5 mill kr i 2019.
43061 Kommunale boliger
Det er behov for flere flerboliger for å imøtekomme behovet for flyktninger, og andre vanskeligstilte
som personer med rus- og psykiske lidelser. I perioden 2009-2013 tok Kragerø kommune imot 35
flyktninger hvert år, samt familiegjenforeninger. Fra 2014 er kommunene anmodet om å øke mottaket
av flyktninger. I februar 2013 ble 4 midlertidige boliger for bostedsløse ferdigstilt. Disse boligene er
beregnet på kortvarig midlertidig opphold, et første trinn i en rehabiliteringsprosess. Det er store
utfordringer å finne permanente boliger, trinn 2 til denne gruppen. Derfor bør kommunen fremskaffe
egne boliger beregnet på denne gruppen vanskeligstilte. Det er et stort press på leiemarkedet og det
bør ses på å bygge nye flerboliger for disse gruppene, muligens i samarbeid med Kragerø kommunale
boligstiftelse. Antatt kostnad for 18 leiligheter à kr 1
750 000,-. Totalt kr 31 500 000,Budsjettet ble ved budsjettbehandlingen 18.12.2014 redusert med kr 400 000.
I 2015 har man saldert andre investeringsprosjekter med 14,7 mill. kr fra dette prosjektet siden
oppstart ikke ville bli i 2015. Dette beløpet foreslås tilbakeført i 2016 slik at investeringsprosjektet
totalt har en ramme på 31,1 mill.
43062 Boligfelt Sollia vest
Rådmannen er av den oppfatningen at det er behov for boligtomter i Helleområdet og forslår å ta inn
prosjektet i 2017. Boligområdet er ferdig prosjektert og det gjenstår kun behandling av en mindre
reguleringsendring
43063 Utbedringer Sannidal skole
Sannidal barneskole er preget av elde, og det et stort behov for utbedringer. Samtidig må
arealutnyttelsen ses på, da det er andre krav og bruk av rom nå i forhold til når bygget var nytt. Utover
arealbruken er det stort behov for å gjøre endringer med toalettfasilitetene, garderobeløsning,
solskjerming og uteområde. Som strakstiltak i 2015 er det toalettfasilitetene som må utbedres
umiddelbart, samtidig som en jobber med og utreder en fremtidig og helhetlig utbedring.
43064 Utrykningsbil Brann
Kragerø brannvesen har i dag relativ ny høyderedskap. Dagens brannbil som er førsteutrykningsbil ble
kjøp til Kragerø brannvesen i 1996.Tiden er derfor inne for å sette opp denne i økonomiplanen for
utskifting i 2016.
Investeringskostnaden er estimert til kr 6 000 000,Og fordeler seg slik:
Kjøretøy
5 000 000,Utstyr 500 000,Tilpasninger
500 000,43065 Arbeidsbåt vann og avløp skjærgården
Kommunen drifter og vedlikeholder i dag ett større antall meter med sjøledninger samt andre
kommunaltekniske anlegg. I dag bruker våre driftsoperatører en mindre båt til transport og kontroll av
anlegget, båten er ikke egnet for reparasjon eller vedlikehold av ledninger i sjø. Det blir brukt mye
94
eksterne entreprenører som bidrar til dette arbeidet. Det er derfor behov for en større arbeidsbåt som er
større og mer robust for å kunne utføre reparasjoner av for eksempel sjøledninger. Båten bør ha en
liten kran samt utstyr til å utføre rutinemessig vedlikehold.
43066 Befalsbil Brann
Eldre trehusbebyggelse har i mange tilfeller en svært krevende konstruksjon. Ofte er eldre trehus
bygget om og til en rekke gager opp gjennom årenes løp. Vi ser ofte at dette medfører at det i slike
bygninger oppstår rom, og områder som er skjult og uten adkomst.
Dersom brannen når slike hulrom i konstruksjonen innebærer dette utfordringer i forhold til det
slukketekniske arbeidet. Brannvesenet i Kragerø disponerer allerede i dag redskaper som er til stor
hjelp når vi får slike hendelser. Til å lokalisere branner som skjult i bygninger, benytter vi infrarødt
kamera. Vi har slukkespyd som kan slås inn i byggverk. Disse har noen begrensninger i forhold til
rekkevidde. Vi benytter oss også ofte av motorsag for å nå skjulte branner. I situasjoner hvor det
brenner i betongkonstruksjoner eller i konstruksjoner av stål er vi avhengig av å angripe disse via
alminnelige adkomster. Skjæreslukker er et verktøy som gjennom en slipeeffekt tar seg gjennom alle
type konstruksjoner, som tre, betong og stål. Når man har kommet gjennom konstruksjonen gir
verktøyet en vanntåke i rommet som har god slukkeeffekt.
Skjæreslukkeren monteres i en mindre bil, utstyrt med røykdykkerapparat og en mindre vannmengde.
43068 Nilsbukjerr RA
Utredning + oppgradering av Nilsbukjerr renseanlegg. Anlegget er laget for å behandle/forbehandle
sigevann fra deponiet. Det fungerer svært dårlig i dag og vi må finne ut hva slags prosess vi bør gå for
slik at behandling av sigevann blir så god som mulig. Selv om deponiet blir lagt ned er det behov for
behandling av sigevann i mange år framover. Vedtatt i hovedplan for vann og avløp.
43069 Høydebasseng Grøtvann
På Grøtvann har vi ett høydebasseng på 2000 m3 som forsyner Helle og Sannidal + byen/skjærgården
via Mian høydebasseng. Det er et sårbart punkt i vannforsyningen da det ikke er noe stort volum og vi
ikke har noe alternativt reservoar ved en eventuell hendelse på behandlingsanlegget. Ett ekstra
høydebasseng her vil bedre sikkerheten og gjøre det lettere å vedlikeholde det eksisterende bassenget.
43070 Vei/tilkomst Grøtvann
Heglandsveien er eneste framkommelige vei for tankbiler som skal frakte kjemikalier til Grøtvann
vannverk. På ett punkt krysser Hegglandsveien under E 18 gjennom en svært lav og smal undergang
hvor det er problemer med drenering og isdannelse om vinteren. Tankbilene blir ikke mindre med
årene, og det er et stort behov for å finne en alternativ trase som gjør at man unngår den nevnte
undergangen. Flere alternativer utredes
43075 EPC renseanlegg og pumpestasjon
Det går svært mye strøm til vannverk, renseanlegg og pumpestasjoner for vann og avløp. Det meste
går til drift av pumper og annet nødvendig utstyr. For å se på hvordan man kan redusere energibruken
bør en se på om det lar seg gjennomføre energibesparende tiltak, tilsvarende som har vært gjennomført
på en del av kommunens bygningsmasse.
43076 Erstatte oljefyr med alternativ løsning
Kragerø kommune har to oljefyrer som er i bruk, og det må jobbes med å erstattet disse med
alternative løsninger. Pålegg om utfasing vil komme.
Dette iht Kragerø kommunes Klima-energiplan 2014-2018
43077 Septikktømmestasjoner for båter, bobiler
I forslag til ny Klima og energiplan for Kragerø kommune er det et ønske om septiktømmestasjon for
biler og båter på egnet sted. Det må utredes hvilken løsning som bør velges, og ikke minst plassering
av en slik stasjon.
95
Fremtidig plassering av Kragerø brannstasjon og kommunens driftspersonell må vurderes. Lokalene
som benyttes i dag er preget av elde og det må vurderes om det er en utbedring eller et nytt bygg som
er mest hensiktsmessig. Samtidig er kommunen avhengig av sentrumsnære lagringsplasser for å sikre
en funksjonell daglig drift.
43083 Marienlyst Brann/lede lys
Eksisterende nødlys er tilkoblet KNX-anlegget. Disse er defekt og må kontrolleres manuelt. Byttes til
nytt anlegg som kan tilkobles KNX-anlegget og ha selvkontrollerende funksjon.
Brannvarslingsanlegget.
Eksisterende anlegg er et sløyfebasert anlegg som ikke kommuniserer med andre tekniske anlegg og
som det er krevende og vedlikeholde med tanke på reservedeler. Dette byttes med et moderne
adresserbart
43084 Idrettshallen nytt gulv
Eksisterende sportsgulv har eksistert i 38 år. Flytende gulv under sportsgulv har svikt og må
forsterkes. Utbedres til dagens krav og kvalitet
43085 Tilkoble nye abonnementer i eksisterende
I eksisterende boligområder er det tilfeller hvor abonnementer har direkte utslipp eller benytter
septiktanker. Det er derfor behov for å skifte ut gammelt ledningsnett, eller å legge helt nytt der hvor
det ikke er pr i dag.
Dette for å tilrettelegge for eksisterende boliger å koble seg på det kommunale anlegget.
43088 Rehabilitere/omlegging avløp Symreveien
Kalstadtjenna er et verneområde og det har forekommet at kloakken har gått i overløp til tjenna, noe
som er svært uheldig. Fylkesmannen har etterlyst planer om hvordan man kan unngå slike overløp.
Eksisterende ledningsnett er vanskelig å drifte pga. veldig dårlig fall, liten kapasitet og at deler av
strekket går under Kalstad
skole. Det er derfor ønskelig å rehabilitere området ved å etablere en pumpestasjon ved Symreveien og
legge ny pumpeledning i stien fram til snuplassen ved barnehagen. Videre se på kapasiteten på
ledningsstrekket fra barnehagen til Gromstad pumpestasjon. Det er ønskelig å komme i gang med
prosjektering i 2015, med en anslått kostnad på kr. 200 000,-. Oppstart av rehabiliteringen forventes i
2016 med en anslått kostnad på 5 mill.
Prosjekt 43089 SD styring/overvåkningssystem
Kragerø kommune har investert store summer i nye, og i eksisterende bygg med elektrotekniske svært
avanserte anlegg. Alle tekniske anlegg må ha en tett og regelmessig oppfølging dersom de skal
funksjonere som tiltenkt/planlagt.
SD-styring (Sentral Driftskontroll styring)
Alle tekniske anlegg bør i dag planlegges og «kjøres» via et sentralt toppsystem som bidrar til en mer
forutsigbar, besparende og kontrollerende driftsform. SD-anlegg bør splittes i mer enn et system - da
Kragerø kommune bør ha en overordnet filosofi på hvordan bygningsmassen (byggene) samt de
tekniske anlegg (vannforsyning, kloakk og renseanlegg) skal kontrolleres, driftes og overvåkes. Det
bør også være med en konsekvensanalyse for ulike senarioer som kan oppstå i en driftssammenheng
og ved uforutsette hendelser. ENØK tiltak.
Det finnes i dag ulike ENØK-tiltak som kommunen har påbegynt. Det finnes også en kortsiktig plan
for ytterligere ENØK-tiltak i noen bygg. Spesifikt er det 13 stk. anlegg i dag hvor det er investert i
ENØK-tiltak. Det bør utredes og evt. planlegges en gjennomgang av alle kraftkrevende større bygg og
tekniske installasjoner som bør ha en teknisk gjennomgang for å se på ENØK tiltak.
Det må kartlegges hvilke systemer som man
ar i dag, hvilke systemer man skal ha i fremtiden og hvordan dette skal håndteres med tanke på
software/ hardware og bemanning med nødvendig kvalifikasjoner. Denne kartleggingen krever en
kompetanse som ansatte i enhet for eiendom og tekniske tjenester ikke innehar, og må derfor skaffes.
43090 Gatelys - Utskifting … EPC
96
Kragerø kommune bruker mye energi på gatelys. Samtidig er mange av armaturene som brukes
nødvendig å skiftes ut. Da disse blir forbudt å omsette fra 2015, noe som også gjelder lyskildene.
For å se på hvordan man kan redusere energibruken bør en se på om det lar seg gjennomføre
energibesparende tiltak, tilsvarende det EPC arbeidet som har vært gjennomført på en del av
kommunens bygningsmasse.
43093 Rømerverven BHG - Rehab
Rømerverven barnehage har flere år hatt problemer med vanninntrenging og fuktskader grunnet dette,
og det er behov for å gjøre utbedringer av dette, for å sikre et godt inneklima.
Mange kommunale veier har kun et tynt asfaltdekke som har gått ut på dato, dvs. at asfalten er 20 år
eller eldre. Ved å foreta oppgradering av disse veiene med fokus på riktig helningsforhold og
overvannshåndtering, samtidig som det legges ny asfalt, vil veiene bli bedre rustet til å tåle økt
trafikkbelastning og overvann.
43127 Hjullaster
Det er behov for innkjøp av en ny hjullaster i 2016 til bruk innenfor selvkostområdet.
I sentrumsområdene, og særlig grad de som i kommuneplan er angitt som bevaringsverdige, har
brannvesenet med dagens utstyr liten fremkommelighet. Det har vært et bevist valg å ha god
slagstyrke og kapasitet på biler og utstyr. Det oppfattes å være tilfelle i dag. Imidlertid har dette valget
medført at gater som; Galeioddveien, Skippergaten, Andølingen, Jørnasberg, havna med flere, er ikke
fremkommelig med dagens kjøretøyer.
Det er ønskelig å etablere et fremkomstmiddel som raskt kan nå disse stede og starte utlegg av slanger,
åpne kummer og hydranter og ikke minst raskt forflytte seg mellom steder det i dag allerede er etablert
tørr fasadesprinkling. Sistnevnte er et utrolig godt hjelpemiddel mot brannspredning, men må raskt tas
i bruk.
En ATV vil være et godt transportmiddel og sett sammen med en first responder enhet i som nevnt i
punktet under, vil man øke kapasiteten og fleksibiliteten i de utsatte sentrumsområdene.
Til denne posten innebærer investeringen kjøp av sekshjuls ATV med henger og utstyr
43102 Nytt garderobe- og dusjanlegg i svømmehallen
Det er behov for oppgradering og rehabilitering av garderobene og dusjanlegget i svømmehallen.
Disse arealene er preget av alderen, og det er behov for fornying og andre garderobeløsninger.
Lydisolering mellom basene. (oppfølging av vernerunden 2015 Helle skole)
Elever og personalet blir forstyrret av aktivitetene som foregår i den ene basen når aktivitetene som
pågår er av ulik karakter. F.eks. musikk på en base og arbeidsro til å regne/skrive på den andre
Helle skole har i utgangspunktet universell utforming på alle baser. Base 2,3,6 og 7 kan ikke benyttes
for trinn som har elever med hørselshemming. Dette gjør at skolen ikke kan følge sitt ped. system der
klassetrinnene skal flytte hvert år. Disse endringene medfører kostnader til støydempende tiltak.
Etter innspill fra Kragerø skole er det behov for å gjennomføre en endring vedr personalrommet på
skolen. Personalrommet ligger i dag nederst og innerst i skolens underetasje. Og det er ingen som
benytter seg av dette rommet, da det ikke ligger naturlig til i skolen hverdagsrytme. Kragerø skoles
arbeidstakere har ingen naturlige og uformelle møtepunkter i løpet av skoledagen.
Det er behov å bytte personalrommet med kunst- og håndverksrommet i 2.etg i bygg B.
Dette byttet medfører ombyggingskostnader
97
Luftkvaliteten på Sannidal ungdomsskole er så dårlig at det er behov for å bytte ut
ventilasjonsanleggene. Det er bygg C som er tiltenkt utført først.
Det er på Siritun barnehage behov for å endre lydbilde i den eldste delen av bygget. Lydbildet på
avdelingen er belastende for personalet og skaper støy og uro for barna. Det skal i høst starte et barn
med hørselshemning på denne avdelingen og det er derfor behov for å gjøre noen tiltak. Tiltakene
består i å dempe lydnivåene mellom rommene og å dele av oppholdsarealene og graderobearealene
slik at det ikke blir så stor gjennomgang.
43107 Toalettbygg funksjonshemmede servicebygg Jomfruland
Servicebygget på Jomfruland har behov for utbedringer og tilrettelegging for funksjonshemmede.
Dette med sikte på at denne flotte øya også kan bli et reelt reisemål for mennesker med nedsatt
funksjonsevne. Behovet for et funksjonelt toalettanlegg, med nødvendige tekniske hjelpemidler.
Dette bør sees på i forbindelse med nedleggelse av Jomfruland renseanlegg.
Det er behov for å rehabilitere bruen som går over veien fra bygget og inn til fjellet på baksiden.
Armeringen er synlig, og det er store sprekkdannelser i denne bruen, som må utbedres.
I forbindelse med rehabiliteringen som ble gjennomført i 2012, ble ikke vinduer og utvendig fasade
utbedret. Dette bør gjøres i 2018.
Etablere tungbilredning som et beredskapsmessig element i Kragerø brannvesen.
Kragerø brannvesen er satt opp med utstyr for å frigjøre personer i bil. Det er imidlertid slik at
lastebiler og busser har en annen og mer kraftig oppbygging. Ved frigjøring i denne typen kjøretøy
kommer utstyret brannvesen i dag disponerer til kort. Det er også i brann Norge etterhvert samlet mye
kunnskap om tungbilredning. En innføring av dette elementet i Kragerø, forutsetter
kompetansehevning på teamet, samt investeringer i utsyr og hjelpemidler.
Bakgrunn til dette er blant annet at adskillig mer gods går i dag langs vei, samt at persontransport i
buss har øket de siste år og forventes økt også fremover.
I forbindelse med rehabiliteringen som ble gjennomført i 2012, ble ikke vinduer og utvendig fasade
utbedret og endret. Dette bør gjøres i 2018.
Det har i sendere tid etablert seg en kunnskap om brannfolks økte risiko for å få diagnosen kreft.
Brannfolk jobber i et svært risikoutsatt miljøer. Dette har man gode rutiner for og verneutstyr som
bidrar til å redusere skader. Det imidlertid erfart ny kunnskap om utrykningsklær og utstyrs evne til å
transportere og overføre kreftfremkallende stoffer selv om det er rengjort.
En ser også at arbeidsgiver, gjennom kunnskap om risikoen, i noen grad kan komme i erstatning,
dersom ikke mottiltak gjennomføres.
Konkret i Kragerø brannvesen, må det etableres vaske- og tørkemuligheter for tøy. Rutiner for
nedpakking av tøy ute på skadested og erverv av utstyr til rengjøring av verktøy og bekledning som
ikke får plass i vaskemaskinen.
De rutinemessige tiltakene som er nødvending for å gjennomføre disse tiltakene innebærer ingen
investeringskostnader. Imidlertid er det behov for å gjøre enkelte bygningsmessige tilpassinger for å
etablere skitne og rene soner. Forbedre vask og tørkemuligheter samt ha tilstrekkelig reservetøy slik at
alt som vært brukt av tøy og vært eksponert mot farlige stoffer kan vasks umiddelbart.
Kragerø brannvesen hadde for øvrig tilsyn fra DSB september 2014. Det ble i dette tilsynet forespurt
om hvilke tiltak Kragerø brannvesen hadde iverksatt for å redusere kreftrisikoen blant de ansatte. Det
herværende forslag ble da opplyst.
43113 Inngangsparti kommunale bygg (renholdstiltak)
98
Det er behov for å etablere funksjonelle inngangspartier i offentlige bygg med tanke på rengjøring.
Nye tiltak vil stoppe mye av smusse som blir tatt med inn fra gaten å lette renholdsarbeidet.
Det er behov for innkjøp av en ny feiemaskin til bruk for feiing av kommunale veier og plasser.
Det er behov for innkjøp av en større redskapsbærer til bruk for brøyting, strøing, rydding og
kantklipping.
43116 Ny fasade/isolering grendehus Kragerø skole
Biter av murpussfasade løsner, og bitene blir stadig større. Regn og veksling frost/ikke frost holder
prosessen i gang/fremskynder denne. Her er adkomst til Lillesiden hvor det flere ganger daglig leker
barn 1. - 4. klasse. Av sikkerhetshensyn bør fasaden prioriteres utbedret snarlig. Det er laget en rapport
av Multiconsult med en anbefaling som også inkluderer etter-isolering.
43117 Brann og sikkerhetsutstyr kommunale bygg
Gjennom årlig lovpålagte tilsyn er avdekket avvik og mangler ved brann- og annen sikkerhetsutstyr i
flere kommunale formålsbygg, og som omfatter til dels omfattende utbedringer.
43118 Skilting av kommunale bygg og anlegg
Flere av våre offentlige formålsbygg er utvendig ikke skiltet med navn. Ballbinger, møteplasser ved
brann med mer er heller ikke merket. Dette er noe som etterlyses til stadighet av brukere og
besøkende. En ser for seg at det lages en helhetlig plan for oppgradering av skilting av kommunale
formålsbygg. Standardisert skilting av kommunens bygninger gjør de lett gjenkjennelige, og de gir et
positivt bidrag til å bygge opp under «merkevare» Kragerø kommune.
Etablering av tilpasset friområde som er universelt tilpasset.
I forvaltningsplanen for Skjærgården Telemark fra 2006, er det tatt inn et tiltak i handlingsplanen om å
bygge en baderampe for bevegelseshemmede. Skjærgårdstjenesten har mottatt 80 000 kr av
friluftsmidler til tiltaket, men beløpet står på fond da tiltaket ikke er iverksatt. Det er ikke tatt stilling
til om dette skal være et permanent anlegg, eller om det skal være et enklere anlegg som settes ut om
våren og tas inn på høsten. Det er også usikkert hva bygningsmyndighetene sier om et permanent
anlegg, da dette vil medføre terrenginngrep. Det er også vanskelig å få fram anleggsmaskiner da stien
er smal, og at det er for grunt til å frakte via lekter. Avklaringer, prosjektering og detaljbudsjettering
bør gjennomføres i 2016.
Samarbeidsutvalget i Sannidal Barnehage sammen med barnehagen har planlagt en ballbinge plassert
på kommunal utenfor barnehagens område. Det er søkt om nærmiljømidler, samt tippemidler til
prosjektet. Da denne plasseres på kommunal grunn, og det at barnehagen kommer til å benytte, samt
drifte denne ballbingen er det behov kommunale bevilgninger/investeringer for å gjennomføre dette
prosjektet.
De offentlige toalettene på ytre strandvei har behov for oppgradering. Det bør sammen med
Havnevesenet se på mulighetene til å bedre kapasiteten.
43123 Parkeringssystem/parkeringsautomater
Det er behov for å bytte ut 3 parkeringsautomater. Samtidig som at samtlige Vi har 3 oppgraderte
automater. De 3 øvrige er det behov for å bytte ut med nye. Samtlige parkometre er gamle og svært
dårlige. Det finnes ikke nye deler til disse.
Det foreslås at det gjennomføres et prosjekt som lander en helhetlig parkeringsløsning i sentrum.
99
Dette er et prosjekt som innebærer nedleggelse av Jomfruland Renseanlegg med å erstatte med en ny
pumpestasjon for avløp. Nye ledning inn til Skåtøy skal pumpe avløpet til det nye renseanlegget ved
Kirkesund. Samtid blir det lagt til rette med ekstra ledninger for og ta i mot avløp fra andre steder på
Jomfruland for eksempel ved campingen ved Aasvik.
Samme prosjekt vil også renovere og erstatte ett gammelt lite renseanlegg ved Skåtøy skole. Her må
det bygges ny pumpestasjon med ledninger til nærliggende områder.
Her skal det ny etableres vann og avløpsledninger fram mot Risør grense, dette innebærer også ett par
pumpestasjoner for avløp. Samme prosjekt vil også etablere nye ledninger til Kjølebrønd også her må
en beregne om det skal etableres ny pumpestasjon for avløp.
Dette er et prosjekt som er svært etterlengtet av hytteeiere i området. Det er tidligere gjort vedtak i
kommunestyret om dette skal bygges ut. Mange har ventet i flere år på at dette tilbudet skal komme og
det merkes stor pågang fra nå utålmodige hytteeiere.
Det skal monteres en ny kjemikalietank, og i den forbindelse trengs det et lite bygg. I tillegg må det
gjøres noen bygningsmessige endringer som f.eks. montering av ny trapp og ny inngang til ren sone
(kontrollrom) i annen etg.
43129 Kilsledning
Videreføring av Kilsledning ihht prosjektering slik det har fremkommet i forprosjektet (43058).
43131 Parkering i sentrum
Det økende parkeringsplassbehovet i Kragerø sentrum har blitt tydeligere etter at den
midlertidige parkeringsplassen i Kirkebukta ble avløst av utbyggingen. Videre utbygging ihht
utbyggingsavtalen for Kirkebukta tilsier at behovet for sentrumsnære parkeringsplasser er
økende i fremtiden. De 74 kommunale parkeringsplassene på Danskekaia i dag vil bli avløst
når videre utbygging realiseres. Dagens løsning med privat etablert langtidsparkering på
Stilnestangen, er også et midlertidig alternativ i påvente av videre utbygging.
Man ser dermed et behov for å tilrettelegge for flere sentrumsnære parkeringsplasser.
Administrasjonen vil se nærmere på ulike løsningsmuligheter samt kostnadsvurderinger og
presentere disse i løpet av 2017.
Det avsettes tilstrekkelige budsjettmidler til å kunne kjøpe bygget.
100
4.5
Salg av anleggsaktiva i investeringsregnskapet
Det er budsjettert med følgende salg av anleggsaktiva i økonomiplanperioden. Inntekt av slikt
salg avsettes til ubundet investeringsfond for senere bruk eller finansiering av
investeringsbudsjettet.
Prosjekt
Tekst
700
701
Salg av festetomter
702
Salg av boligtomter
4.6
2016
2017
500
500
500
500
1 500 1 000
2 500 2 000
2018
500
500
1 000
2 000
2019 Totalt
500 2 000
500 2 000
1 000 4 000
2 000 8 000
Investeringer i regi av Kragerø kirkelige fellesråd
Tidligere vedtatte og nye investeringsprosjekter i Kragerø kirkelig fellesråd med
budsjettmidler i kommende planperiode 2016-2019
Prosjekt
605
606
607
608
609
Nytt
Nytt
Nytt
Tekst
Automatiske klokkeringing Sannidal, Støle
og Kragerø kapell
Gressklippere til kirkegårdene
Utvidelse av servicebygg/redskapshus på
Skåtøy kirkegård
Oppgradering av toalettanlegg i Kragerø
kirke
Oppgradering av toaletter/bårehus i
Sannidal kirke
Traktor kirkegården
Generell belysning Kragerø kirke
Kistekjøle Kragerø kapell
2016
400
100
2017
400
2018
2019
Totalt
1 200
100
400
100
250
250
250
250
250
380
100
1 100
100
880
650
0
Alle prosjektene i tabellen fremkommer også i samletabellen i kapittel 4.4 foran.
605 Automatisk klokkeringing Sannidal, Skåtøy, Støle kirker og Kragerø kapell:
Vernerunden i 2014 avdekket et stort behov for automatisk ringing i nevnte kirker og kapell.
Sikkerheten når kirketjener ringer er ikke tilfredsstillende m.h.t dagens HMS krav. Høy lyd,
fysisk tungt og ensidig arbeidsbelastning og «hønsetrapper» opp i tårnet (tilsvarende 4 etasjer)
er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig. Verneombudene i begge arbeidsgiverlinjer støtter denne
konklusjonen
101
250
380
100
100
2 630
Sittegressklipperne til KKF er mellom 7 og 19 år gamle.
Dette er maskiner som brukes mye og slitasjen er stor. Det er et spørsmål om hvor mye mer
det lønner seg å koste på disse gamle maskinene. Flaskehalsen på vedlikeholdsarbeidet,
spesielt på Kalstad kirkegård, er at vi kun har en sittegressklipper. Derfor må ofte vanlige
hagegressklippere brukes i tillegg. På så store areal er dette lite effektivt og ensidig tungt
arbeid. Derfor ønskes en ekstra sittegressklipper her i tillegg til å bytte ut en av de
eldsteklipperne.
607 Utvidelse av sevicebygg/redskapshus på Skåtøy
Servicebygget på Skåtøy har kun plass til de store maskinene. Annet utstyr og verktøy lagres i
kjelleren under kirken. Her er det så lavt under taket at dette ble satt opp som et viktig
prosjekt etter vernerunden våren 2013. Ansatte kan ikke stå/gå oppreiste å jobbe her og dette
går utover det fysiske arbeidsmiljøet.
608 Oppgradering av toalettanlegg Kragerø kirke
Det nåværende toalettbygget i Kragerø kirke er gammelt, trangt, har ikke varmtvann og smale
dører som ikke er tilpasset funksjonshemmede. Det søkes herved om midler til et toalettbygg
som oppfyller dagens krav og standard til universell utforming. Vi tenker oss å bruke
«skallet» som allerede står der men at innholdet og romdelingen blir ny.
609 Oppgradering av toalettbygg i Sannidal kirke
Det nåværende toalettbygget som er plassert under kirkestua i Sannidal kirke er ikke tilpasset
funksjonshemmede. Det søkes om midler til oppgradering og utvidelse av toaletter som
oppfyller dagens krav og standard til universell utforming. Tanken er å benytte noe av arealet
der bårerommet er i dag. Begravelsesbyrået har vært med i denne prosessen og er enig i denne
prioriteringen.
Traktor kirkegården
Traktoren på Sannidal kirkegård er fra tidlig på 1980 tallet. Deler til en så gammel traktor er
vanskelig å få tak i. Dessuten er det lite lønnsomt å reparere på en så gammel maskin. En stor
kirkegård med relativt mange begravelser i løpet av året, slik som Sannidal, trenger en traktor
som kan brukes til mange ulike oppgaver som brøyting, fresing, strøing, søppelkjøring,
transport av kirkegårdsutstyr i forbindelse med begravelse, bort kjøring av gravminner etc.
Kistkjøle Kragerø kapell
Kjølemotoren på kistekjøla på Kragerø kirkegård er ca. 40 år gammel. En så gammel motor
kan stoppe når som helst. Når dette skjer må ny motor på plass i løpet av kort tid og noe
mindre ombygging må påregnes.
Den generelle belysningen i Kragerø kirke er mangelfull. På kvelder/overskyet vær i den
mørke årstiden er det dunkelt og dystert. Dette medfører at det er vanskelig for mange
kirkegjengere å lese i liturgibøker og salmebøker.
102
4.7 Investeringer i regi av Kragerø havnevesen 2016-2019
Ny investeringsprosjekter i Kragerø Havnevesen for kommende planperiode 2015-2019
Tekst
Kokken beboerhavn
Stueren
Barthebrygga
Øya 14
Rørvik
Tangen / Kirkebukta
Tallakshavn
Jernbanekaia
2016
2017
4 000
5 000
9 000
2 000
3 000
4 000
2 000
9 000
500
2 000
17 500
3 000
1 000
2018
2019
500
8 500
0
0
Totalt
Foreslåtte investeringer fordeles slik i økonomiperioden.
Investeringer
Årlig investeringsbeløp
Behov for låneopptak inntil*
2016
8 500 000
8 000 000
2017
9 000 000
9 000 000
* Havnestyret vil i sitt budsjett for 2016-2019 som fremmes som egen sak til kommunestyret, angi eksakt finansiering.
Vedr. midler til investering
Det foreligger mange usikre variabler rundt de neste års investeringsbehov. Dette skyldes
faktorer som at reguleringsplanen for Rørvik beboerhavn ikke er ferdigbehandlet, Stuern på
Stilnestangen og andre områder er ikke ferdig planlagt. Det er behov for prosjektering på flere
områder for å sikre riktige investeringer. Gjentatte skifter av havnefogd har medført at
grunnlagsarbeidet med investeringer har blitt forsinket, og først i 2016 vil komme tilbake til
normalt nivå i den daglige drift. Investeringsbudsjettet baserer seg derfor på tidligere lagte
forslag med noen justeringer. Perspektiv for 2018 og 2019 må bearbeides ytterligere i nytt
havnestyre før de legges inn. Tidligere lagte rammer har allerede rom for gjennomføring av
betydelige prosjekt i kommende år, og start av realisering blir viktig i 2016.
Leiepriser for båtplasser er gjennomført i 2015 og har gitt inntekter som skal brukes til både
oppgradering av anlegg og investeringer.
Det vurderes også om utlegging av nye anlegg skal delfinansieres ved innskudd fra leietakere.
Dette blir senere behandlet, også ved gjennomgangen av regulativet.
Disposisjonsfondet bør styrkes, dersom det foreligger et mindreforbruk av frie midler ved
utgangen av året. Dersom det ikke er dekning i disposisjonsfondet, må det gjøres en konkret
vurdering om viktigheten av tiltaket forsvarer andre finansieringsløsninger, f.eks. låneopptak.
Øvrige planlagte investeringer som ikke er prissatt kan kun gjøres dersom det foreligger
forsvarlige finansieringsløsninger for prosjektene.
Ut over dette nevnes at stipulerte utgifter er beregnet uten at det er foretatt pålagte utlysninger
på anbud. Dette vil følgelig kunne påvirke kostnaden betydelig. Videre må rekkefølgen
oppfattes som veiledende, basert på de føringer som finnes i dag. Disse forandrer seg fort, og
103
det er sannsynlig at endret fremdrift i enkelte prosjekt vil føre til forskyvning i omfang,
tidspunkt og prioritet på de enkelte tiltakene. Det kan også være andre prosjekt som kan
komme inn og gi behov for justeringer underveis i perioden
Kort om de enkelte tiltakene:
Kokken
Brygge og trapp ble lettere oppgradert på forsommeren i 2015. Det er behov for ytterligere
oppgradering, og det er også behov for å legge ut utriggere som erstatning for bøye og
moring. Antatt kostnad inntil 300.000 ble vedtatt som ramme i 2015 budsjettet, men er ikke
realisert.
Stuern
Etablering av «beredskap- og næringshavn» med utlegging av ca. 50 båtplasser i
flytebryggeanlegg forbeholdt beredskap og håndverkere. Det planlegges med båthus, flytende
eller på fast grunn, for de aktører som har behov for dette. I tilknytning til havnen planlegges
opparbeiding av areal på land til parkering, miljøstasjon for bygningsavfall, bingesystem for
stein, jord, sand osv., samt lokaler til lagerrom/boder for brukerne. Verkstedlokale for
havnevesenets aktivitet og lagring av oljevernutstyr planlegges i samme område.
Barthebrygga
Kaifronten fra gammelt fergeleie til snuplassen eies (leies) delvis av havnevesenet. Dette er
tidligere lagt inn i økonomiplanen, og prosjektet er under gjennomføring seint høst 2015 og
vinter/vår 2016. Samtidig vil det bli gjort oppgradering av strømtilførsel til gjestebrygger.
Øya 14
Kaifronten er i ferd med å falle ut i deler av lengden. Bør utbedres i felles prosjekt (heving av
kaifront, p-areal og asfaltering) sammen med kommunen. Kostnad havnevesenet ca. 1,5 mill.
Påfølgende bør også de tre flytebryggene med utriggere skiftes pga. alder og slitasje.
Rørvik
Det forventes at reguleringsplanen for området ferdigstilles sent høst 2015/tidlig i 2016.
Kommunen ønsker at havnevesenet skal bygge ut og drifte p-areal og bryggeanlegg. Dette må
vurderes når endelig reguleringsplan foreligger. Uviss kostnad samlet, men flytebryggeanlegg
med 100 plasser er ca. 6 mill. Utfylling og kaifront samt etablering av p-areal kommer i
tillegg. Må lånefinansieres helt, eller delfinansieres ved innskudd.
Tangen / Kirkebukta
Dette dreier seg hovedsakelig om KU sine områder i Kirkebukta og Kragerø Kommune sitt
område beliggende til havnevesenets areal på Stuern. Det har vært en generell positiv
interesse i Havnestyret om å delta i utviklingen av havnefronten, og at drift av kommunens
kaiareal er et minimum av engasjement som skal legges ned. Ut over dette er det aktuelt å
investere midler, men i hvilket omfang og til hva er ikke avklart.
Tallakshavn
Den ytterste boden øst i havna er forfallen og i svært dårlig stand. Denne bør rives og
oppføres på nytt som lagerbod. Kostnad ca. 500.000.
Jernbanekaia
104
Anslått behov for sikring av bæreelementer i sjø og katodesikring av armering i kaidekket,
inntil 4 mill. Dette er arbeid som etter vår vurdering ikke haster veldig, men må påregnes
utført i løpet av noen år.
4.8 Finansiering av investeringsbudsjettet
Ordinære investeringer
Selvfinansierende selvkostinvesteringer
Øvrige selvfinansierende investeringer
Investeringer til kirkeformål
Samlede anleggsinvesteringer
Egenkapitalinnskudd KLP
Sum finansinvesteringer
Finansieres gjennom:
Mva komp investeringer i året
Bruk av ubundet investeringsfond
Sum finansiering utenom låneopptak
Låneopptak for året
2016
57 121
36 302
23 428
1 100
117 951
2 500
2 500
120 451
2017
44 796
49 902
24 002
880
119 580
2018
19 648
8 352
0
650
28 650
2019
44 900
4 100
0
0
49 000
119 580
28 650
49 000
11 465
2 500
13 965
12 252
3 912
8 980
12 252
3 912
8 980
106 486
107 328
24 738
40 020
2017
500
500
1 000
2 000
2 000
0
2018
500
500
1 000
2 000
2 000
0
Tabell 2:
Prosjekt
Tekst
700
701
Salg av festetomter
702
Salg av boligtomter
Avsetning til ubundet investeringsfond
Til finansiering av investeringsregnskapet
2016
500
500
1 000
2 000
2 000
0
2019 Totalt
500 2 000
500 2 000
1 000 4 000
2 000 8 000
2 000 8 000
0
0
105
Kapittel 5
Enhetenes beskrivelser
106
5 Enhetenes beskrivelser
5.1 Politisk virksomhet
Det avsettes midler på dette budsjettansvaret med sikte på å tilrettelegge for at kommunens
politiske fora skal kunne ivareta sine politiske oppgaver.
Godtgjøringene til ordfører, varaordfører og alle utvalgsmedlemmer konteres her.
Størrelsen på møtegodtgjøringen er fastsatt av kommunestyret i K-sak 18/13 behandlet i møte
den 14.3.2013.
Kommunestyret har vedtatt en ordning med ordfører på heltid og varaordfører i 40 % stilling.
Medlemmer av formannskapet, lederne av de hovedutvalgene og de fleste øvrige utvalg
mottar faste årlige godtgjøringer uavhengig av møtehyppighet. Øvrige politikere får
godtgjøring per møte. Samtlige godtgjøringer utbetales månedlig,
Utgifter forbundet med kommunerevisjonen og kontrollutvalget føres også på politisk
virksomhet. Kontrollutvalget har i møte den 31.8.15, sak 28, bedt om at det budsjetteres med
utgifter til disse formålene på til sammen kr. 1 480 000 i 2016.
Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden (videreføring og nye)
Hovedutfordringen i planperioden vil være å sikre kommunens politiske fora gode
rammebetingelser. Pågående prosjekt med saksdokumenter på nettbrett til alle sentrale
politikere fortsetter.
Også i 2015 har formannskapet, som også er kommunens næringsutvalg, fortsatt å legge vekt
på å bedre dialogen med det lokale næringslivet
Enhetens rammer og ressurser (økonomiske, personalmessige og fysiske)
Områdets ramme 2016
Politisk virksomhet
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Konsekvensjustert ramme pr 1.1.2016
KOSTRABASERT innsparingskrav
0,5 % effektiviseringskrav
Områdets tildelte ramme for 2016
Budsjett Resultat
4 873 736
0
-9 780
4 863 956
5.2 Tilskudd
Budsjettkapittelet administreres av rådmannen med utgangspunkt i konkrete
bevilgningsvedtak fattet av kommunestyret. Kapittelet inneholder forslag til overføringer til
ulike formål. Overføringer til kulturformål, til barne- og ungdomsarbeid og næringsarbeid
budsjetteres imidlertid av de virksomhetene som har ansvar for disse tjenestene. Det føres
verken investerings- eller lønnsutgifter på dette budsjettansvaret.
En har mottatt innspill fra noen av de eksisterende tilskuddsmottakere. Nedenfor refereres det
fra disse innspillene.
107
Tilskudd til Kragerø velferdssenter:
Ved budsjettbehandlingen for 2015 ble Kragerø velferdssenter innvilget tilskudd pålydende
kr 88 000,-. I e-post, datert 30/9-15, til Kragerø kommune tilkjennegir styreleder for
Velferdssenteret, Nils Kjell Sandvik, blant annet følgende om behovet for tilskudd i 2016:
«Velferdssenteret framstår i dag som nyoppusset, og senteret er et meget brukervennlig lokale
både for foreningene som driver senteret, og til utleie for å spe på budsjettet. Senteret er i
bruk mange ganger i uka til seniorgymnastikk, sosiale sammenkomster, foreningsmøter og
noe utleie. I følge kasserer Brit Sjetne har Velferdssenteret en tilfredsstillende økonomi, i
hovedsak takket være økonomisk støtte fra Kragerø kommune.
Som styreleder vil jeg gjerne anmode om at den økonomiske støtten til Kragerø velferdssenter
på Kirketomta tas videre inn på 2016 budsjettet.
Uten kommunal støtte vil driften av senteret bli helt barbert, eller opphøre fullstendig. Jeg ber
om tilbakemelding dersom kommunen trenger en mer utfyllende søknad.»
Tilskudd til Kragerø Frivilligsentral:
Ved budsjettbehandlingen for 2015 ble Kragerø velferdssenter innvilget tilskudd pålydende
kr 278 000,-. I e-post datert 9/10-2015 tilkjennegir daglig leder for Frivilligsentralen, Solveig
Kivle følgende:
«Kragerø Frivilligsentral har gjennom mange år bidratt til å lette hverdagen for
mange eldre og uføre i kommunen vår. De siste årene har hovedvirksomheten
bestått i utkjøring av varm mat 6 dager i uken til omsorgsboligene og 3 dager i
uken til hjemmeboende som ikke selv er i stand til å lage middag. Vi utfører
også andre arbeidsoppgaver for dem som selv ikke er i stand til å utføre disse,
så som snømåking, strøing, gressklipning og mindre oppgaver som å skifte
lyspærer og lignende.
Siden høsten 2014 har Frivilligsentralen «levert» Lyttevenner til et par av
skolene i kommunen. Dette er et tilbud som skal styrke lesegleden hos elever
og som bidrar til brobygging mellom generasjoner. Mange pensjonister finner
en meningsfull oppgave i dette.
I mars flyttet frivilligsentralen til nye lokaler i Kirkegata 9 og startet samtidig
opp en brukttøysbutikk – OmAtt, som drives av frivillige. I samarbeid med
Læringssenteret i kommunen har 10-15 fremmedspråklige språktreningsplass i
butikken. Lokalene i Kirkegata 9 fungerer som møteplass på tvers av
nasjonalitet, kultur og alder og har blitt et viktig tilskudd til integrering for nye
landsmenn.
Frivilligsentralen har en ansatt i full stilling som administrerer, organiserer og
legger til rette for virksomheten, - opp mot 45 frivillige genererer ca. 3 årsverk
til beste for eldreomsorg, integrering og meningsfull hverdag for mennesker
som har falt utenfor arbeidslivet i hele eller deler av livet.
Takket være det kommunale tilskuddet har virksomheten kunnet foregå
gjennom mange år. I tillegg til tilskuddet fra Kulturdepartementet er tilskuddet
fra Kragerø kommune en viktig forutsetning for driften av Kragerø
Frivilligsentral, og det søkes derfor om at det kommunale tilskuddet videreføres
i neste budsjettperiode.»
108
Tilskudd til Delecto AS:
Kommunal bevilgning til Delecto AS utgiftsføres på tilskuddskapittelet. I brev datert
15.10.2015 har daglig leder for Delecto AS, John Håvard Seland, bidratt med følgende
innspill til budsjettet:
«Delecto er kommunens arbeidsinkluderingsbedrift. Med sine ulike kurs og tiltak gir Delecto
tilbud om:




avklaring
arbeidspraksis
varig tilrettelagt arbeid
arbeidsformidlingsbistand til personer som har falt ut av eller som ikke har kommet
seg inn i arbeidslivet.
Hovedmålet er å få folk i arbeid. Men for mange er det behov for avklaring, motivasjon og
kartlegging av muligheter før en kan komme seg i arbeid.
En del personer har behov for et varig tilrettelagt arbeidstilbud.
Årlig får mellom 150 og 200 personer et kortere eller lengre tilbud ved bedriften. Antallet kan
variere noe fra år til år avhengig av hvor mange kurs bedriften får tildelt.
Bedriften gir daglig produksjonsarbeidstilbud internt til ca. 50 personer og følger opp ca. 50
personer eksternt. Kursvirksomhet kommer i tillegg.
Delecto har etter hvert bygget opp kompetanse og ressurser som gir mulighet for varierte
arbeidsinkluderingstiltak for en rekke grupper mennesker.
Bedriften har en personalgruppe på 17 personer.
Delecto får av Kragerø kommune betalt for:
- 25 VTA-plasser (Varig Tilrettelagt Arbeid) kommunal medfinansiering
- Arbeidstilbud til unge med psykiske lidelser. (Kommunale psykiatriplasser)
Betalingen fra Kragerø kommune til VTA er i h.h.t. samarbeidsavtalen mellom NAV og
Kragerø kommune fra 27.12.2002. Det er avgjørende viktig at denne finansieringsavtalen
opprettholdes slik at antall VTA-plasser videreføres. Bedriften har 25 plasser som er fylt opp
hele tiden. Delecto har til enhver tid et overbelegg på 5 – 10 arbeidstakere og 10 – 15 på
venteliste.
Betalingen for psykiatriplassene skal dekke 3 plasser. Det er til enhver tid inne 5 – 8 personer
inne på disse. Fortrinnsvis unge, som har dette som eneste tilbud i tillegg til behandling hos
psykolog eller psykiater.
Bedriften har 19 APS-plasser (Arbeidspraksis) og har fram t.o.m. 2015 hatt 36 AB-plasser
(Arbeid med Bistand). Dette er tiltaksplasser som er statlig finansiert.
Arbeid med Bistand-tiltaket er gjort om til Oppfølging og er lagt ut på anbud. Anbudsfristen
var 25. september 2015. Delecto har lagt inn tilbud sammen med GREP Grenland AS og
Keops KF (Porsgrunn kommune). Dette for å kunne dekke område nr. 1 som omfatter
kommunene Porsgrunn, Bamble, Kragerø og Drangedal.
109
Delecto er også, sporadisk, kursarrangør for ulike AMO-kurs. Dette er kurs som også legges
ut på anbud. For noen av AMO-kursene er Delecto underleverandør for GREP Grenland AS.
Den store utfordringen er å finne arbeidsplasser som kan gi varig ansettelse til personer med
nedsatt og/eller ustabil arbeidsevne. Både fordi antall arbeidsplasser er begrenset lokalt, men
også fordi arbeidslivet er krevende m.h.t. effektivitet, stabilitet, omstilling og service.
Vi henvender oss derfor også til arbeidsgivere i omkringliggende kommuner og oppfordrer
våre jobbsøkere til å tenke fleksibilitet og mobilitet.
Det er også en løpende utfordring daglig å ha tilstrekkelig med arbeidsoppdrag til ca. 50
personer i de ulike tiltakene som får interne arbeidstilbud.
Regjeringen gjennomfører store endringer i vår bransje. Arbeid med Bistand er, som nevnt,
lagt ut på anbud. Det er varslet store endringer i APS-tiltaket som endres til AFT
(Arbeidsforberedende Trening).
Ustabilitet og mindre forutsigbarhet vil selvsagt gi oss større press på vår drift.
Det er også varslet endringer av VTA (Varig Tilrettelagt Arbeid).»
Tilskudd til Kragerø Fjordbåtselskap IKS / tilskudd til «seine kveldsruter.»
Kragerø kommunes andel av kapitalkostnadene til MF Kragerø utgiftsføres på dette
budsjettansvaret. Kommunestyret har tidligere forpliktet seg på å dekke 1/3 av de samlede
rente- og avdragskostnadene til fergen. Resterende kostnader deles likt mellom Telemark
fylkeskommune og selskapet selv. Ved budsjettbehandlingen for 2015 ble det budsjettert med
kroner 800 000,- til formålet.
Etter anmodning har daglig leder for Kragerø Fjordbåtselskap IKS gitt slike opplysninger, i
e-post datert 9.10.2015, om faktiske rentekostnader i 2015 samt forventede kostnader i 2016:
«Faktura av 09.01.2015 – totalsum kr. 574.309 – herav 2015 renter og avdrag
kr. 191.436
Faktura av 09.04.2015
kr. 549.587
Faktura av 09.07.2015
kr. 552.577
Ikke mottatt faktura av 09.10.2015 (kommer en av dagene, men anslås til) kr. 552.044
Faktura som ankommer 09.01.2016(2/3 deler hører til 2015) anslås til
kr. 368.029
Totalt for 2015
kr. 2 213 673
Kragerø kommunes andel for 2015 anslått til kr.
2 213 673 : 3
kr. 737 891
Det er ikke kommet signal fra KLP ang rente endring for 2016 enda, så jeg velger å
budsjettere med samme beløp som i 2015.»
I formannskapets møte den 16.6.2015 ble mulighetene for evt. kommunal støtte til
Fjordbåtselskapets anskaffelse av et mindre fartøy drøftet. Det ble gitt uttrykk for at Kragerø
kommune ikke hadde slike muligheter. Samtidig ble det framholdt at det kommunale
tilskuddet til «seine kveldsruter» ville bli videreført i kommende 8 års periode. Under
henvisning til at tilskuddet ikke representerer en forpliktelse for kommunen, ble
videreføringen av dette ansett som kommunens bidrag til nyanskaffelsen.
Overføringer til Den norske kirke og til kirkegårdsformål:
110
Kommunale bevilgninger til Den norske kirke og til kirkegårdsformål utgiftsføres på
tilskuddskapittelet. En finner det riktig å vie kirkelig fellesråd oppmerksomhet på linje med
kommunens driftsenheter. Mottatt innspill er derfor i sin helhet inntatt i budsjettdokumentet,
jf. kap. 6 - Kragerø kirkelige fellesråd. Videre er fellesrådets forslag til investeringer
innarbeidet i investeringsbudsjettet for Kragerø kommune.
Tilskudd til Kirkens Bymisjon Kragerø:
I e-post datert 16/10-2015 tilkjennegir virksomhetsleder for Kirkens Bymisjon i Kragerø, Kari
Sveberg, følgende:
«Kirkens Bymisjon driver som kjent kafe i P.A Heuchs gate. Vi har åpen kafe 4 dager hver
uke hvor vi serverer kaffe, smørbrød og middag. Smakfull og næringsrik middag serveres en
gang i uka og da er det ca. 30 mennesker til bords. Vi deler også ut ca. 50 matposer i uka.
Deriblant henter Psykisk Helse og bofelleskapet på Sjåen matposer til sine klienter.
I tillegg samler vi kjøttvarer o.l. i større kvanta som vi gir til Sjåen for at de kan lage felles
måltider til sine beboere.
Blant gjestene våre er det rusavhengige, syke, ensomme og fattige innbyggere i Kragerø.
Tidligere var rusavhengige den største gruppa blant gjestene, men vi ser at det stadig er flere
av de andre nevnte gruppene som oppsøker oss.
I 2014 gjennomførte vi oppgradering av kjøle- og frysekapasiteten. Vi pusset også opp
kjøkkenet og kafedelen. Det førte til et løft som både gjester og frivillige nyter godt av.
Kirkens Bymisjons arbeid skal preges av respekt, omsorg og ikke minst verdighet. Med
oppussingen synes vi at vi har klart å skape større verdighet for de som besøker oss.
Vi har et godt samarbeid med kommunens rusteam.
I høst har vi gjennomført opplæring i matlaging med deltakere hvor vi har brukt Bymisjonens
kjøkken og kompetanse på matstell. Vi synes at det har vært lærerikt både for deltakerne, men
også for rusteamet og virksomhetslederen i Bymisjonen. Denne aktiviteten vil fortsette slik at
gjester/deltakere får kunnskap og trening i å tilberede maten de får fra Bymisjonen hjemme
hos seg selv.
Vi har arrangert turer med både Redningsskøyta og «Kragerø».
Turen med Redningsskøyta ga flere gjester en flott opplevelse i høy sjø og ruskevær.
«Kragerø» spanderte tur på gjestene til Jomfruland hvor vi hadde med pølser, kakao og gitar.
En fin dag med rullesteiner, «Nøkken» og et varmt besøk på skolestua.
MS Victoria spanderte også tur fra Lunde til Skien med gjester og frivillige.
Vi er avhengige av spesielt to ting for å drive vårt arbeid. Det ene er tilskuddet fra
kommunen. Det andre er våre 35 frivillige som gir av sin fritid for å arbeide i kafeen eller
bidra med andre oppgaver som f.eks. hente mat i butikkene.
Vi får mest mat fra begge Kiwi-butikkene, men vi henter også mat fra Joker, Rema 1000 og
Coop Extra i Sannidal, i tillegg til Skagerrakfisk og Vidar`s Bakeri. Delecto henter også mat
for oss fra begge Kiwi-butikkene to dager i uka.
Vi har gode hjelpere og med kommunens bidrag ser vi at arbeidet vårt er viktig for mange
mennesker i vår fine, lille by.»
Tilskudd til Senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark:
111
Ved budsjettbehandlingen for 2015 ble Senter mot seksuelle overgrep i Telemark innvilget et
tilskudd pålydende kr 32 000,-. I brev datert 20/8-2015søker Senter mot incest og seksuelle
overgrep i Telemark ved daglig leder Inger Lise Stølsvik om støtte til drift av senteret for
regnskapsåret 2016. I søknaden opplyses følgende:
«Senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark søker herved om støtte til drift av
senteret for regnskapsåret 2016. Etter retningslinjer fra direktoratet søker vi om tilskudd fra
kommunen på kr. 3,- pr. innbygger, som for Kragerø beløper seg til kr. 32.000,-.
Vi gjør oppmerksom på at vi har foretatt en liten navneendring, så for dem som skulle være i
tvil, så er vi samme senteret som tidligere år har hatt navnet Senter mot seksuelle overgrep i
Telemark. Navneendringen er en tilpasning til landets øvrige senter, for å skape større likhet
og gjenkjenning. Det er ingen organisatoriske eller innholdsmessige endringer.
For hver krone som bevilges lokalt fra kommunene, utløses det fire kroner fra BufDir.
Kommunenes bidrag fungerer altså som en egenandel på 20 % i forhold til statlige
bevilgninger. Om kommunene ikke bidrar til opprettholdelsen av tilbudet vårt, vil det heller
ikke komme statlig bidrag. Det er derfor avgjørende for brukerne våre at kommunene deltar i
det spleiselaget vår finansieringsordning er tuftet på. Vi opplever svært stor økning og
pågang av mennesker som har behov for hjelp etter opplevde overgrep. Vi er et
lavterskeltilbud, som er gratis for brukerne, uten krav til henvisning og hvor det er mulig å få
hjelp uten ventetid.
Senteret har eksistert i 16 år, og skal være en støtte for seksuelt krenkede menn og kvinner og
deres pårørende. Vi er organisert som en trosmessig og politisk nøytral stiftelse, lokalisert i
Skien, men brukerne våre kommer fra hele fylket. Vårt senter er det eneste i sitt slag i
Telemark, og det finnes tilsvarende i alle landets fylker. På grunn av tidligere misforståelser,
presiseres det at vårt tilbud ikke er det samme som voldtektsmottak/ overgrepsmottak.
Overgrepsmottakene skal foreta bevissikring, og sørge for at den utsatte får oppfølgning, og
da vil det ofte være tilbud som vårt det henvises til, hvor vi hjelper dem med videre
bearbeiding av opplevelsene. Vi har ellers tilbud om undervisning og veiledning til
kommunens ansatte som kan komme i kontakt med problematikken og vi har et
undervisningsopplegg for 6 og 9-trinn som kommunene fritt kan benytte seg av.
Vi har som krisetiltak plikt til å rapportere til BufDIR hvert år, med revidert regnskap,
budsjett og statistikk over antall henvendelser til senteret. Dette inkluderer også rapportering
av hvilke kommuner som bevilger oss midler.
Vi ber om at søknaden blir behandlet politisk i forbindelse med årsbudsjett og handlingsplan,
og innenfor de frister vi har for søknad om statstilskudd, som er innen utgangen av februar
2016. Bevilgende midler etter denne tid, vil ikke komme med i beregningen for statlige
bevilgninger. Vi kommer gjerne og informerer det politiske miljø om vårt tjenestetilbud.»
Utover ovenstående har Kragerø kommune mottatt årsrapporten for 2014 som vedlegg til
søknaden.
En har i tillegg mottatt nedenstående tilskuddssøknad fra organisasjonen Amathea som
ikke tidligere har mottatt økonomisk støtte fra Kragerø kommune:
112
Stiftelsen Amathea-Veiledningstjenesten for gravide i Telemark søker med dette om
driftstilskudd på 5 000,- for året 2016.
Stiftelsen Amatheas virksomhet er forankret i Lov om svangerskapsavbrudd § 2, 1.1edd:
"Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og
veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å
kunne treffe det endelige valg."
Stiftelsen Amatheas formål er nedfelt i stiftelsens vedtekter § 2:
Stiftelsen Amathea er en landsdekkende helsetjeneste som arbeider i henhold til Lov om
svangerskapsavbrudd. Stiftelsen Amathea tilbyr:
- informasjon og veiledning ved valg knyttet til svangerskap og abort
- samtale underveis og etter fullført svangerskap
samtale før og etter abort
Stiftelsen Amathea tilbyr tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å forebygge uønsket
svangerskap og abort. Stiftelsen Amathea bidrar videre til utvikling av ny kunnskap og økt
kompetanse i samfunnet knyttet til kvinnehelse og psykososiale utfordringer ved uønsket
svangerskap og abort.
Stiftelsen Amatheas tjenestetilbud er en del av de regionale helseforetakenes arbeid med å
oppfylle retten kvinner har til informasjon og veiledning med hjemmel i Lov om
svangerskaps-avbrudd. Stiftelsen Amathea er den eneste virksomheten i Norge som har
veiledning overfor kvinner som har blitt uplanlagt gravide, som primæroppgave. Stiftelsen
har over 35 års erfaring på dette området. Det er et lavterskeltilbud og alle våre tjenester er
gratis for brukeren.
Stiftelsen Amathea har veiledningskontor i 13 av landets fylker. Ledelse og administrasjon
holder til i Oslo. 12014 ble det gitt 11.251 konsultasjoner ved våre kontorer. Stiftelsen
Amathea drives i all hovedsak gjennom bevilgninger fra det offentlige; Helse- og
omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene (RHF), fylkeskommunene og
kommunene.
Stiftelsen Amathea har en landsomfattende telefontjeneste som betjenes alle hverdager kl. 0820. Vi tilbyr også gratis kondomer og graviditetstesting. Mer informasjon finnes på våre
nettsider www.amathea.no.
Det er et politisk mål at det blir gitt undervisning til konfirmantgrupper, ungdomsskoler,
videregående skoler og høyskoler om seksuell og reproduktiv helse. Stiftelsen Amathea søker
å gi kunnskap om en trygg seksuell helse og om prevensjonsmetoder for slik å forebygge
uplanlagte svangerskap. Se vårt undervisningsopplegg på www.ungoggravid.no
Stiftelsen har gjennom flere år arbeidet målrettet og kontinuerlig med å utvikle gode metoder
og tilbud til ungdom, kvinner og par med minoritetsbakgrunn. Målet er å sikre de likeverdige
helsetjenester.
Stiftelsen Amathea ønsker Samhandlingsreformens invitasjon til samarbeid mellom organer
velkommen, og er en medaktør på den forebyggende arena. Stiftelsen Amathea er et
lavterskeltilbud til alle og arbeider aktivt for å skape trygg seksualitet blant alle.
113
I Stiftelsen Amatheas brukerundersøkelse for 2014 oppsummerer Marit Knapstad (Psykolog,
UBI): Nesten alle som svarte opplevde at det var satt av god tid til dem, at de fikk snakket om
det som var viktig og at de hadde tillit til den de snakket med, og uttrykte at vedkommende
viste innsikt i de problemer som ble presentert. Nesten alle ville også anbefale Amathea til
andre.
Stiftelsen Amatheas veiledningskontor for Telemark ligger i Rådhusgata 2 i Skien.
Veiledningskontoret har åpent mandag—fredag 08.30-16.00. Nøkkelopplysninger om
kontorets drift i 2014:
 701 klientkonsultasjoner
 Etterabortsamtaler
 Svangerskapskurs for gravide kvinner
 Mor/barn grupper
 Undervisning for totalt 203 elever/studenter
 Undervisning for 106 elever ved voksenopplæringen
 Samarbeid med helse- og sosialtjenesten i kommunene
 Foredrag/informasjon Telemark Røde Kors
 Undervisning ved introduksjonsprogrammet hos NAV Skien.
 Undervisning for 622 nyankomne flyktninger som følger pålagt introduksjonsprogram.
Vedlagt er Stiftelsen Amatheas årsrapport for 2014. Vi håper på positiv behandling av
søknaden. Overføring av driftstilskudd: Bankkontonr. 8200.01.78639
I arbeidet med budsjettet for 2016 har en forholdt seg til følgende ramme:
Tilskudd
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Konsekvensjustert ramme
Budsjett Resultat
10 974 504
0
0
Områdets ramme for 2016
10 974 504
Rådmannen har lagt til grunn at kommunestyret ønsker å tilgodese tidligere innarbeidede
tilskuddsformål med årlige bevilgninger. Tilskuddene foreslåes i hovedsak videreført uendret
fra 2015, korrigert for lønns- og prisvekst med en deflator på 2,7 %.
Når det gjelder tilskuddene til: Senter mot incest og seksuelle overgrep, kapitalkostnader
MF Kragerø og tilskudd til trossamfunn tar imidlertid budsjetteringen utgangspunkt i søkt
beløp eller estimerte kostnader. Rådmannen finner ikke å ville fremme forslag om å tilgodese
nye tilskuddsmottakere i 2016.
Usikkerheten på dette budsjettkapittelet er for øvrig avgrenset til å omfatte kommunens andel
av kapitalkostnaden til MF Kragerø og tilskuddene til trossamfunn. Det vises her til det
forhold at kapitalkostnadene påvirkes av rentenivået og tilskuddet til trossamfunn av de
faktiske kostnadene til den Norsk kirke.
Rådmannen fremmer etter dette forslag om slike tilskudd/overføringer for 2016:
114
Tilskuddsformål
Forslag til bevilgninger
for 2016
Bevilgninger i 2015
Tilskudd Kragerø Velferdssenter
Tilskudd Kragerø Frivilligsentral
Tilskudd Delecto AS
Kragerø Fjordbåtselskap IKS,
tilskudd til rente- og
avdragskostnader ny ferge
Kragerø Fjordbåtselskap IKS,
tilskudd til «seine kveldsruter»
Overføring til Havnevesenet til
vedlikehold av kommunale brygger
Overføring til Den Norske Kirken
Overføring til kirkegårdsformål
Tilskudd til Kirkens Bymisjon
Tilskudd til trossamfunn
Tilskudd til Senter mot incest og
seksuelle overgrep i Telemark
Amathea – Veiledningstjenesten for
gravide
Sum tilskuddsramme
88 000
278 000
1 633 500
90 500
285 500
1 677 500
800 000
740 000
241 000
247 500
108 000
5 306 000
1 218 000
324 500
657 000
111 000
* 5 449 000
1 251 000
333 000
757 504
32 000
32 000
0
0
10 685 982
10 974 504
*Tilskuddet til kirkelig fellesråd innbefatter et midlertidig årlig tilskudd på kr. 300 000,- for 2015 og 2016
bevilget av kommunestyret ved budsjettbehandlingen i desember 2015.
Beløpet ble gitt til utvending maling av kirkene i Sannidal og på Helle. Midlertidige bevilgninger ble gitt over
driftsbudsjettet som følge av at maling av bygg ikke kan utgiftsføres i investeringsregnskapet.
5.3 Felles administrasjonskostnader
På budsjettansvar 1200 føres administrative fellesutgifter for hele Kragerø kommune.
Det føres verken investerings- eller ordinære lønnsutgifter på dette budsjettansvaret.
Kapittelet administreres av rådmannen etter vedtak i kommunestyret. Tertialrapportering
finner sted til formannskapet.
Situasjonsbeskrivelse
Kontingenter, avgifter, gebyrer og lisenser utgjør brorparten av de administrative
felleskostnadene. Dette er utgifter som kommunen i beskjeden grad kan påvirke dersom
medlemskapene ønskes opprettholdt.
Det konkrete budsjettforslaget for 2016 er i hovedsak basert på innhentede opplysninger om
kostnadsbildet neste år. Der hvor det ikke har vært mulig å framskaffe slik informasjon, har
en lagt til grunn inneværende års utgifter korrigert for lønns- og prisvekst med en deflator på
2,7 %.
115
I arbeidet med budsjettet for 2016 har en forholdt seg til følgende ramme:
Administrative felleskostnader
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Budsjett Resultat
Konsekvensjustert ramme 1.1.2016
2 783 906
0
0
Områdets tildelte ramme for 2016
2 783 906
Rådmannen fremmer forslag om at de administrative felleskostnadene budsjetteres slik:
Utgiftsformål
Kragerø kommunes andel av kostnadene forbundet med
Arbeidsgiverkontrollen i Grenland
Kontormateriell mv.
Annonse, reklame, informasjon
Avgifter, gebyrer, lisenser
Ulike forsikringer
Kostnader forbundet med leasing av bil
Felles konsulentkostnader
Sum
Bevilgninger i
2015
Forslag til
bevilgninger i 2016
507 500
124 000
12 000
508 500
137 906
12 000
1 985 478
1 975 500
45 000
50 000
50 000
50 000
0
50 000
2 654 500
2 783 906
Nærmere opplysninger om de ulike utgiftspostene:
 Til andre kommuner: Kragerø kommune har inngått avtale med Grenlandskommunene om
felles arbeidsgiverkontroll (AiG).
 Budsjetterte annonsekostnader er knyttet til fellesutgifter ved annonsering i lokal- og
fylkesavisene.
 Samlede utgifter til gebyrer, lisenser mv. forventes å utgjøre kr 1 975 500.
Denne utgiftsposten «skjuler»: Medlemskap i Vestmar Bedriftshelsetjeneste,
medlemskontingenter til KS, nettoutgifter til OU-tiltak, utgifter til Kopinor vedr.
administrasjon og drift og Kragerø kommunes lisensutgifter til ”Bedrekommune.no”.
5.4 Rådmannen – stab og støtte
Rådmannsnivået
Rådmannsnivået består av rådmannen og kommunalsjefen. Deres oppgaver er beskrevet
under kapittel 2.2 Administrativ organisering.
Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har rådmannsnivået et nettobudsjett på kr
3 624 888
116
Rådmannen – stab og støtte
Enhetens ramme 2016
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Budsjett Resultat
35 658 692
-337 000
-183 094
Rådmannens saldering: Kommunereformarbeid 2016
100 000
Arkiv IKA Kongsberg
375 000
Virus/spamfilter IKT
100 000
Bemanning dokumentsenter
400 000
Uttrekk for statliggjøring av skatteoppkrever fra 1.6.2016
-1 296 000
Enhetens tildelte ramme for 2016
34 817 598
Endringene fra konsekvensjustert ramme til endelig ramme er omtalt i kapittel 3.2 Fordeling
av enhetenes rammer 2016 -2019.
Direkte plassert under rådmannsnivået finner vi følgende fagavdelinger og fagområder:
PERSONAL
Avdelingens ansvarsområde
Personalavdelingen skal bidra til å utvikle en helhetlig personal-, lønns og
arbeidsgiverpolitikk, og bidra til god personalforvaltning ihht gjeldende lov- og avtaleverk,
samt vedlikehold av oppdaterte lover og forskrifter.
Personalavdelingen har videre ansvar for å bistå øvrige ledere i arbeidsgiverspørsmål, HMSspørsmål, ved tilsettinger og evt. oppsigelser, sykefraværsoppfølging- og AKAN oppfølging,
lønns- og tvisteforhandlinger og pensjonspørsmål. Det bistås ved lønnsforhandlinger og
avdelingen har ansvaret for utbetaling av lønn og føring av lønn i regnskapet for kommunen,
havnevesenet og kirken, samt ansvar for innkreving av refusjon sykelønn og foreldrepenger
fra NAV.
Avdelingen administrerer kommunens elektroniske HMS/kvalitetssystem, med oversikt over
alle avviks- og skademeldinger, både når det gjelder kvalitet og HMS. HMS/kvalitetssystemet
benyttes også til risikoanalyser, spørreundersøkelser, lederevalueringer og som
beredskapshåndbok. Det er i tillegg her alle retningslinjer, prosedyrer, personalhåndbok og
HMS håndbok er lagret – lett tilgjengelig for alle ansatte og ledere.
Kragerø kommune abonnerer på et system kalt «bedre kommune», utviklet av
kommuneforlaget som benyttes til gjennomføring av brukerundersøkelser. Dette
administreres også av personalavdelingen.
Knyttet til arbeidet med kommunens kompetanse- og rekrutteringsplan, er det avsatt en halv
stiling. Denne ressursen blir benyttet å følge opp enhetenes kompetanse- og
rekrutteringsutfordringer og delvis til å forestå intern opplæring av ledere og ansatte.
Avdelingen har også koordinerings- og økonomiansvar for lærlingeordningen i kommunen.
Prioriterte satsinger og tiltak i planperioden
Digitalisering av lønns- og personalarbeidet er godt i gang, og vil være en del av kvalitet- og
utviklingsutviklingsarbeidet også i 2016. I tillegg til å bedre kvaliteten, vil disse endringene
på sikt bidra til økt effektivitet, både i personalavdelingen og i organisasjonen. Dette
utviklingsarbeidet og prosjektene fordrer også stadig påfyll av kompetanse i avdelingen
117
Avdelingens rammer og ressurser
Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har personalavdelingen et nettobudsjett på kr
13 707 256.
Det er 6,5 årsverk ved personalavdelingen, i tillegg til personalsjefen. Kompetansen blant de
ansatte spenner seg fra lang erfaring innen fagfeltet til mastergrad innen ledelse og
økonomi/administrasjon. Det vil være nødvendig med kunnskapspåfyll i form av deltakelse på
kurs og faglig oppdatering på de områdene som avdelingen er tillagt hovedansvaret for.
Personalavdelingen har hatt stor turnover på ledelsessiden siste 1 ½ år, og det har vært
krevende for avdelingen. Dette har gått utover utviklingsarbeidet og langsiktig planlegging.
Det er ikke budsjettmidler for å opprettholde nivået med 12 lærlinger for 2016. Det vil bli
søkt om at ovennevnte tilskudd fra fylkeskommunen for inntaket av 5 nye lærlinger høsten
2015 blir videreført i 2016. Likevel, slik lærlingeordningen er økonomisk organisert i
kommunen, vil det ikke være rom til å ta inn mer enn 3 nye lærlinger høsten 2016. Det betyr
at vi står i fare for å gå ned fra 12 til maks 10 lærlinger målt pr. 1.1. 2016.
Med bakgrunn i avsnittet over om lærlinger, har det høst 2015 satt i gang et prosjekt med
støtte fra fylkeskommunen. Dette omhandler flere ting, men i denne sammenheng er det et
mål å finne ut hva lærlingene er med på å skape av verdier (primært økonomiske i denne
sammenheng). I følge lovverket skal halvparten av læretida i snitt være produksjon, og som
de er lønna for, mens den andre halvdelen er opplæring. Det er prosjektets langsiktige mål at
halvparten av læretida er verdiskapning som skal kunne framkomme i budsjetter og regnskap.
Vi er et godt stykke unna det målet pr. i dag, men lærlinger er en viktig ressurs og det kan
ligge et stort økonomisk potensiale i å få synliggjort verdiskapingen på en bedre og god måte.
ØKONOMIAVDELINGEN
Økonomiavdelingen har ansvaret for bokføring og avslutning av kommuneregnskapet,
regnskapet til Kragerø Havnevesen og Kragerø kirkelige fellesråd. I tillegg fører avdelingen
regnskapet for noen legater og menighetsrådene.
Avdelingen foretar fakturering av krav på grunnlag av filer fra forsystemer eller annet
grunnlagsmateriale.
Kommunens finansreglement med finansplasseringer, låneopptak og rapporteringer ivaretas
av avdelingen.
Økonomiavdelingen er sentral i arbeidet med løpende økonomirapportering og utarbeidelse av
budsjett og økonomiplan.
En sentral oppgave gjennom flere år har vært å ta i bruk ny teknologi for mest mulig rasjonell
og digitalisert regnskapsføring.
Det strategiske arbeidet knyttet til kommunale innkjøp er lagt til økonomiavdelingen.
Økonomiavdelingen er representert i samarbeidsrådet for Grenlandskommunenes
innkjøpsenhet (GKI).
Skatteavdelingen, som er en del av økonomiavdelingen, har som sin hovedoppgave
innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift. Faglig overordnet for dette arbeidet er Skatt Sør og
administrativt overordnet er økonomisjefen. Skatteregnskapet føres i eget felles system for
hele landet. Avdelingen har også ansvaret for all innkreving av kommunale krav. På dette
området er økonomisjefen overordnet både faglig og administrativt, men det faglige utøves i
det daglige av skatteoppkreveren.
Arbeidsgiverkontroll er ivaretatt av interkommunalt selskap: Arbeidsgiverkontrollen i
Grenland.
118
Fra 2007 da kommunen tok i bruk nytt og moderne økonomisystem, har det blitt jobbet
systematisk med effektivisering av regnskapsføring og økonomistyring med god effekt som
har blitt tatt ut i reduksjon av stillinger og nye arbeidsoppgaver.
I planperioden vil man fortsatt ha fokus på dette, og i løpet av planperioden forventes at alle
innkjøp er digitalisert gjennom eHandelsverktøyet
Skatteavdelingen
3,5 stillinger, herav 1 til innkreving kommunale krav.
Regnskap og innkjøp:
3,8 stillinger.
Økonomi og ledelse:
1 stilling.
8,3 stillinger
For fremtiden vil alle stillinger i utgangspunktet kreve høyskoleutdanning (3 år). Av de
ansatte i dag har 6 utdanning på dette eller tilnærmet nivå, øvrige 3 har utdannelse og
realkompetanse som er tilfredsstillende og tilstrekkelig.
Kompetansen søkes sikret gjennom jevnlige oppdateringskurs på forskjellige områder. Det er
ikke avdekket behov for videreutdannelse.
Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har økonomiavdelingen et nettobudsjett på kr
4 058 003.
I regjeringens statsbudsjett 2016 er det lagt opp til at skatteoppkreverfunksjonen overføres til
staten fra 1. 6. 2016. I den forbindelse er det trukket kr 1 296 000 i rammeoverføringen til
Kragerø kommune som medfører at tilsvarende beløp er trukket ut av budsjettrammen for
økonomiavdelingen.
IKT- AVDELINGEN
Kommunens IKT avdeling en del av Rådmannens Stab og Støtte, og er lokalisert på Tangen.
Avdelingen har ansvar for å brukerstøtte, drifte og vedlikeholde av kommunenes samlede
IKT-systemer herunder nett og server -infrastruktur, klienter(PC, nettbrett, fast og mobil –
telefoni), skrivere/kopimaskiner samt AV-utstyr.
Bruk av IKT verktøy representerer en nødvendighet i kommunal tjenesteproduksjon.
Fagapplikasjonene til brukerne som elektronisk journal system i Omsorg er blant de viktiges
tjenestene avdelingen leverer.
I tillegg foretar avdelingen innkjøp av alt IKT-utstyr til kommunale virksomheter og er en
viktig bidragsyter i alle investeringsprosjekter der IKT blir berørt.
Nasjonale og lokale målsettinger for tjenestene
KS har i 2013 utarbeidet en Digitaliseringsstrategi 2013–2016 for kommuner og
fylkeskommuner. En ønsker at kommuner skal kunne bruke digitaliseringsstrategien i
prosessen med å lage egne lokale strategier med tilhørende handlingsplaner.
Regjeringens Digitaliseringsrundskrivet påpeker at det er et nasjonalt mål at kommunikasjon
med innbyggere og næringsliv skal være nettbasert. Videre er det henstilt til å ta i bruk
nasjonale felleskomponenter som ID-porten, Altinn, digitale postkasser og register over
digital kontaktinformasjon. I tillegg henstilles det til å bruke statens overordnende
arkitekturprinsipper i utvikling av nye løsninger. Digitaliseringsrundskrivet setter og fokus på
informasjonssikkerhet, planlegging og styring samt gevinstrealisering.
119
Det er utarbeidet og iverksatt en forskrift om universell utforming av informasjons- og
kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. Forskriften gjelder IKT-løsninger som retter
seg mot allmennheten i Norge og setter krav til nettløsninger og automater (enheter for kjøpe
en vare eller få utført en tjeneste).
IKT vil ta dette med i arbeidet med utvikling av egen digitaliseringsstrategi og vil følge
anbefalingene i utarbeidelse av tjenestene som er relevante.
Avdelingen har siden 2014 hatt som målsetning å lage vår egen digitaliseringsstrategi, men
denne er blitt utsatt i påvente av en rapport på IKT kostnads- og modenhetsanalyse utarbeidet
av PA Consulting. Arbeidet med Digitaliseringsstrategi for Kragerø kommune 2016-19 er nå i
gang og den ferdige planen er forventet å legges frem våren 2016.
Brukerinvolvering
Som nevnt er det utarbeidet en rapport på IKT kostnads- og modenhetsanalyse fra PA
Consulting. Rapporten baser seg på innsamlede data om kostnader og tjenesteomfang fra
avdelingen, men og brukerundersøkelser fra utvalgte sektorer samt publikum og elever.
Resultatene viser at ansatte er ganske fornøyd med IKT-tilbudet i Kragerø kommune, men at
det finnes helt klart rom for forbedring. Særlig innen helse og velferd og blant elevene i
skolen er det noe lavere tilfredshet. Det er allerede satt i gang tiltak for å forbedre dette, men
det vil særlig være fokusert på forbedring av tjenestetilbudet i digitaliseringsstrategien.
Det blir utført en årlig intern brukerundersøkelse blant de ansatte i kommunen hvor de har
anledning til å gi tilbakemelding på om IKT-verktøyet fungerer tilfredsstillende for arbeidet
de skal utføre. Denne blir blant annet brukt som innspill til utskifting av PC parken i
kommunen og i arbeidet med utvikling av tjenestene.
Avdelingen er bemannet med 5 årsverk; fagleder, 3 konsulenter og 1 prosjektleder. I tillegg
har avdelingen 1 lærling.
Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har IKT-avdelingen et nettobudsjett på kr
5 359 068.
Ikke prioriterte tiltak
Preventivet arbeid og vedlikehold på IKT løsningene som er anbefalt i ITIL rammeverket
(Internasjonalt anerkjent beste praksis for IKT-arbeid) er utfordrende med dagens bemanning.
Konsekvensen er at IKT arbeidet blir reaktivt (brannslukking) og feil oppdages som regel når
brukeren gir beskjed og blir rettet når vi har kapasitet til det.
SERVICE OG INFORMASJONSAVDELINGEN
Servicesenteret er en selvstendig avdeling organisert i rådmannens enhet.
Kommunens servicesenter er innbyggernes møtested med det offentlige. Service- og
informasjonsavdelingen skal være kommunens informasjonssentral både internt og eksternt.
Avdelingen har ansvar for Husbankens ordninger innenfor bostøtte og startlån.
Servicesenteret har også ansvar for kommunens boligkontor. Videre har man ansvaret for
egenbetaling for opphold på Marienlyst sykehjem samt ulike tilskuddsordninger. Service- og
120
informasjonsavdelingen betjener kommunens sentralbord og skranke. Videre ligger ansvaret
for kommunens nettsider, intranett samt ajourhold av ulike registre i denne avdelingen.
Servicesenteret bistår publikum i forhold til byggesaksbehandling og betjener profesjonelle
aktører ved bruk av Infoland.
Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har service og informasjonsavdelingen et
nettobudsjett på kr 3 390 869.
Service- og informasjonsavdelingen er bemannet med 5,7 årsverk fordelt på 6 personer.
Avdelingen hadde et relativt høyt sykefravær 1 og 2. tertial 2015.
En legger til grunn at en har nødvendig bemanning og kompetanse til å kunne utføre de
oppgaver som er tillagt avdelingen. Det er likevel nødvendig med kunnskapspåfyll i form av
deltakelse på kurs og faglig oppdatering på de områdene som avdelingen er tillagt
hovedansvaret for.
POLITISK SEKRETARIAT
Politisk sekretariat tilrettelegger og ekspederer for alle politiske utvalg i kommunen og for
Kirkelig fellesråd. Videre har avdelingen ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av
stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg. Avdelingen har det administrative
ansvaret for legater forvaltet av kommunen.
Politisk sekretariat har saksbehandleransvar for alle saker knyttet til salgs-, serverings- og
skjenkebevillinger, herunder administrering av kontrollvirksomhet og gjennomføring av kurs i
ansvarlig alkoholhåndtering.
Avdelingen har administratoransvaret for deler av kommunens sak- og arkivsystem, Public
360.
Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har politisk sekretariat et nettobudsjett på kr
1 564 888.
Politisk sekretariat er bemannet med tre hele årsverk. Avdelingen har ikke hatt sykefravær.
En oppfatter at en har nødvendig bemanning og god kompetanse til å kunne utføre de
oppgaver som er tillagt avdelingen. For å møte fremtidens endrede behov er det likevel
nødvendig med kunnskapspåfyll i form av deltakelse på kurs og opplæringstiltak, særlig på
området alkoholloven.
MILJØRÅDGIVER
Områdets ansvarsområde
Stillingen som miljørådgiver er organisert i enhet for stab og støttetjenester med
kommunalsjef som nærmeste overordnet. Miljørådgiver forvalter lover, forskrifter og
retningslinjer som gjelder miljøvern i kommunen, med unntak av motorferdselloven,
forurensingsloven og sjikanøse stengsler i flg. planog bygningsloven, som ivaretas av andre
enheter. Miljørådgiver utarbeider og sørger for oppfølging av klima- og energiplan, bidrar til
forvaltning, utvikling og sikring av skjærgårdsparkområder, oppdaterer miljøstatus og gir
miljøinformasjon til publikum. Videre tar miljørådgiver opp og jobber med aktuelle
miljøoppgaver som er klarert med ledelsen, gir råd og bistår andre enheter i kommunen i
miljøspørsmål, er kommunekontakt når det gjelder vern av områder og kartlegging av
naturressurser. Miljøsamarbeid med andre kommuner i Grenland er ledet av Kragerøs
miljørådgiver. Andre aktuelle oppgaver er å bidra til kommuneplan og budsjettarbeid.
121
Miljørådgiver er prosjektleder i 50 % stilling for vanndirektivprosjekt Kragerøvassdraget i
Bamble, Drangedal og Kragerø.
Nasjonale og lokale målsettinger for tjenestene
EUs vanndirektiv, en bærekraftig forvaltning av våre vannressurser. Vannressursene har stor
betydning for næringsutvikling, attraksjonskraft, bolyst og folkehelse. Kommunene har en
nøkkelrolle for å sikre godt vannmiljø i samfunns- og arealplanleggingen. Statsbudsjettet må
gi et økonomisk løft for vannmiljøet for at de ambisiøse og nødvendige målene som Stortinget
har satt for Vanndirektivet kan nåes.
Miljøinformasjonsloven styrker allmennhetens rett til å få miljøinformasjon fra offentlige
organer og private virksomheter. Loven skal sette innbyggerne i stand til å bidra til vern av
miljøet, beskytte seg mot helse- og miljøskade, og påvirke offentlige og private
beslutningstakere i miljøspørsmål.
Naturmangfoldloven stiller krav til det beslutningsgrunnlaget kommunen legger til grunn for
en avgjørelse, og hvordan kommunen vurderer og vekter de ulike momentene. Videre stiller
den krav til hvordan kommunen synliggjør disse vurderingene i saksbehandlingen.
Vanndirektivarbeidet fortsetter og fremtidig organisering av arbeidet avklares i 2016
Åpning av Jomfruland Nasjonalpark i 2016
Kilder til marint søppel undersøkes og tiltak vurderes
Skjøtselsplan for Frydensborg plantefredning og bruksplan for områdene rundt følges opp
Hummerbevaringsområdet, informasjon og oppfølging av formålet med bevaring
Kragerø Rådhus er resertifisert som miljøfyrtårn og flere virksomheter i kommunen påvirkes
om å bli miljøsertifisert
Områdets rammer og ressurser
Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har miljørådgiver et nettobudsjett på kr
519 382.
Følgende fondsmidler står til disposisjon:
297 Vanndirektiv:
050 Marint søppel:
051 Frydensborg plantefredning:
615 Kalstadtjenna universell tursti:
I følge vedtak er det bevilget et årlig beløp på 20.000,- i forbindelse med
hummerbevaringsområdet i en 5 års periode.
Kragerø kommunen bidrar årlig med et beløp på 82.500,- til prosjekt Kragerøvassdraget.
Miljørådgiver har en 100 % stilling, med 50 % som prosjektleder for Kragerøvassdraget og 50
% for annet miljøarbeid. Kompetansenivå er høyt og sykefravær er lavt.
Prosjekt Kragerøvassdraget og prosjektlederstillingen er forlenget, dvs. 50 % av
miljørådgiverens lønn finansieres av prosjektmidler i 2016, med bidrag fra flere bidragsytere
utenom Kragerø kommune.
122
Miljørådgiver har økt sin kompetanse i prosjektledelse i 2014 med 15 studiepoeng. Det var
foreslått å fullføre studiene med midler i 2015. Dette ble ikke prioritert og det er heller ikke
planer om å søke opplæringsmidler i 2016. Det vil ikke ha vesentlige konsekvenser for drift
eller for brukere.
NÆRING
Områdets ansvarsområde
I påvente av nyorganisering av dette området under rådmannen, er kommunens næringsarbeid
ivaretatt av innleidd konsulent og deltakelse i Vekst i Grenland.
«NÆRINGSLIV
Næringsarbeidet - ViGs satsningsområder og aktiviteter
Næringsarbeidet i Grenland drives gjennom det interkommunale selskapet Vekst i Grenland IKS. Hver
eierkommune har sin kontaktperson, men kommunene følges også opp av andre i selskapet. I tillegg til
å være næringsavdeling, er ViGs satsingsområder nyskaping, marked og rammebetingelser
(næringsarealer og infrastruktur).
ViGs nyskapingsarbeid handler om etablererveiledning, å fange opp gode prosjekter i eksisterende
bedrifter, samt å tilby de virkemidlene som er til rådighet. Dette skjer gjennom Etablererkontoret
Grenland, forvaltning av Grenland næringsfond og kommunale fond, og gjennom ViGs medeierskap i
den SIVA støttede inkubatoren Proventia. ViG bidrar aktivt til å finne aktuelle prosjekter, og følger
opp virksomheter som tas opp i inkubatoren.
Et godt utbygd kontaktnett er avgjørende for å fange gode prosjektene fra gründere og etablerte.
Derfor engasjerer ViG seg i næringsforeninger, bedriftsnettverk, ulike møteplasser, bedriftsbesøk,
frokostmøter osv. Utveksling av informasjon er viktig for kommunene med tanke på å tilby gode
rammebetingelser for næringsdrift.
ViGs markedsarbeid er fundert i strategiske plattform. Mer konkret gjennomføres det bl.a.
markedskampanjer. I samarbeid med Herøya Industripark, Telemark fylkeskommune og de andre
næringsselskapene i fylket, er det igangsatt en omdømmeundersøkelse. Denne undersøkelsen vil danne
grunnlag fra konkrete markedstiltak i 2016.
Telemark fylkeskommune og grenlandskommunene har kartlagt næringsarealer i regionen, og skal
lage en strategi på området. Arbeidet får tilskudd fra KMDs byregionprogram. ViG deltar. ViG deltar
også i prosjektene Frier Vest og Stilnestangen, som er prosjekter for utvikling av næringsområdet på
Rønningen i Bamble og Tangen Verfts tidligere næringsområde i Kragerø.
Strategisk næringsplan for Grenland er til rullering. Innspill, forankring og eierskap er viktig. Planen
vil utarbeides i tett dialog med grenlandskommunene, gjennom møter i formannskapene /hovedutvalg
og i Grenlandsrådet. Næringslivet og samarbeidspartnere vil også bli involvert.
Utsikter for næringslivet i Grenland
Det gjennomføres regelmessige målinger av bedrifters tro på fremtiden. I den senere tid har Telemark
skilt seg ut i forhold til landet for øvrig; i positiv forstand. NHOs økonomibarometer for 3. kvartal
2015, viser at Telemark er det fylket i Norge med størst tro på markedsutsiktene.
Grenland er, og vil som resten av landet bli ytterligere rammet av nedgangen i oljeindustrien. Det kan
føre til at kompetanse flytter ut om man ikke raskt erstatter bortfallet av disse
123
oppgavene med nye. Når det gjelder små og mellomstore bedrifter, er hovedinntrykket at mange klarer
seg bra i konkurransen, og er stabile mht. økonomi og bemanning.
Målinger gir ulike resultater for innovasjonsgraden i Telemarksbedrifter. Tall fra Telemarkforsking
rangerer Grenland godt over middels, mens tall fra Menon Business Economics plasserer Grenland
under gjennomsnittet mht innovative foretak. Uavhengig av dette, er inntrykket at bedrifter jobber
kontinuerlig med forbedringer og hverdagsinnovasjon.
Det foregår mange spennende prosjekter i og omkring de store industrilokomotivene. “Det grønne
skiftet” er i gang, og naturlig nok er det de store selskapene som leder an. Mange bedrifter gjør det
bra, godt hjulpet av investering i moderne teknologi og lav kronekurs.
Biomasse er mer enn skog, og dette vokser fram som et svært interessant område som grunnlag for
utvikling. Når det gjelder skog, er fokus i ferd med å dreie seg fra hvordan få avsetning på råstoffet, til
å bli en kamp om å få tilgang til nok råstoff. Utbygging av jernbane og E18 i Telemark vil øke presset
på attraktive arealer og vi vil få flere strategiske oppkjøp fra selskaper som vil posisjonere seg.»
Områdets rammer og ressurser
Av det totale budsjettet for enheten på 34,8 mill, har næring et nettobudsjett på kr 2 593 244.
5.5 Enhet for kultur
Enhetens ansvarsområde
Fra budsjettåret 2015 ble tilskuddspostene økt med vel 530,000,- kroner. Denne summen er
videreført i budsjettrammen for 2016. I tillegg ble det kr. 300,000,- for igangsettelse av tilbud
rettet mot Aktiv omsorg og kr 100,000.- til Aktivitetssenteret Senior’n fra 2015. Enheten har i
den foreløpige rammen for 2016 fått tilført kr 500,000.- i forbindelse med byjubileet. Det er
utfordringer i forhold til kulturskolen samt behov for midler til egenandeler i forhold til
satsingen innenfor utsatte grupper - Fattigdomsplanen.
Enhetens arbeidsoppgaver:














Kulturformidling,
kunst,
idrett,
bomiljø,
kulturbasert
næringsutvikling,
destinasjonsutvikling,
Anleggsplan idrett og
nærmiljøanlegg og fysisk
aktivitet,
koordinering og samarbeid
arrangementer,
Jomfrulandsutstillingen,
Jomfrulandsstipendet,
kunstnerisk utsmykning,
kunstformidling,
tippemidler,
idrettsanlegg,
 forebyggende barne- og
ungdomsarbeid,
 Ungdommens
kulturmønstring,
 arrangementsstøtte,
 bygningsvern,
 Vern og utvikling –
verneplan for Kragerø”,
 Vennskapsbysamarbeid
internasjonale
prosjekter/samarbeid EU,
 drift av kultur- og
aktivitetssenteret ”Senior’n”,
 «Aktiv omsorg»
 medier,
 kulturminner, Jomfrulandeiendommene,
 kystkulturprosjektene,
 byjubileet med utgivelse av
Kragerøs historie.
 Munch – nettverket,
 kinodrift,
 bibliotek,
 Av-sentral,
 kulturskole
 fritidstjenesten,
 «Prosjekt barnefattigdom»,
 barne- og ungdomsarbeid,
 sekretariatsfunksjon Kragerø
Ungdomsråd
 Kragerø Sparebanks
ungdomsfond,
 kontakt/møter lag,
 foreninger og
samarbeidsorgan,
 drift fritidsklubb,
124
 kultur- og anleggsmidler,
 museumssaker,
 ferieaktiviteter for
skoleelever
Organisasjonsoppbygging kultur:
Enhet for kultur har Hovedutvalg for samfunn som sitt politiske utvalg.
Nasjonale og lokale målsettinger og føringer for tjenestene.
29 juni 2007 fikk Norges sin egen kulturlov - Lov om offentlege styresmakters ansvar for
kulturverksemd. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-06-29-89
I loven heter det bl.a.: ”Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å
fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å
delta i kulturaktiviteter og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.” I tillegg omfattes sektoren av
Bibliotekloven - https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 og for kulturskoler er lovverket
en del av Opplæringsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-1761/KAPITTEL_15#KAPITTEL_15 § 13-6. Musikk- og kulturskoletilbod. Enheten har også gitte
føringer gjennom Lov om kulturminner: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50
Situasjonen lokalt
Arbeidsdagene er enda mer hektiske enn noen gang og gjøremålene mange. Og
forventningene fra publikum og brukerne er langt fra mindre enn før. Overtakelse av
Fritidskontakt-tjenesten og det nye «Prosjekt barnefattigdom» forutsetter samspill med andre
ved enheten, andre enheter og foreningslivet for å kunne styrke dette brukertilbudet. Kultur
deltar aktivt i felles arenaer for enhetene, som f. eks. Tverrfaglig forum (enheter i tidl.
Samfunnssektor), Ledernettverk for barn & unge, SLT-utvalget og Flyktningetjenesten. I
tillegg har Enhet for kultur et nært samarbeid med fellesorgan innenfor kulturlivet i
kommunen. samt kystkultursamarbeidet med Bamble, Porsgrunn og Fylkeskommunen og
Munch-nettverket.
Enheten merker også at vi nærmere oss byjubileet i forhold til å få på plass arrangementer
med avtaler og økonomiske oversikt.
Lokalt planverk:
Plan for kunst og kystkultur.
En revisjon og samordning av planverket ble vedtatt i 2006. Hovedsatsingene er følgende:
 Regionalt kulturhus
 Vitalisering Berg - Kragerø Museum
 Kystkultur
 Kunst
Plan for idretts- og nærmiljøanlegg og fysiske aktivitet.
Handlingsprogrammet er satt opp basert på de innspill som er kommet om behov og ønsker
for anlegg og tiltak.
 Gode og lett tilgjengelige arenaer skaper aktivitet.
 Planen retter fokuset mot en bedre helse og målet om økt fysisk aktivitet for alle.
 Nærmiljø- og friluftsanlegg viktige i tillegg til de ordinære idrettsanleggene.
 Samarbeid som må til med de frivillige organisasjoner og på tvers av enhetene
125
 Kragerø kommune har fokus på Folkehelseprogrammet på tvers av kommunens
enheter.
 Søknader om spillemidler og oppdatering av idrettsanleggsregisteret prioriteres.
Videre forutsetter en at de lokale søkere får bistand med sine søknader.
Kragerø kulturskole – Utviklingsplan til et lokalt ressurssenter.
 Styrking av kulturskoletilbudet
 Oase-prosjektet som forutsetter kulturskoletilbudet inn i grunnskolen, SFO’ene og
barnehagene.
Samt følgende andre planer: Handlingsplan mot barnefattigdom. Ruspolitisk handlingsplan
(Forebyggende barne- og ungdomsarbeid), Markedsplan og Sentrumsplan - verneplan
Brukerinvolvering (metode og resultat)
Enhet for kultur har et nært samarbeid med ulike lag og foreninger, samt de brukerne som er i
vårt tilbudsapparat; fritidskontaktbrukere, bibliotekbesøkende, kulturskoleelever,
klubbungdom, ungdomsråd, kinopublikum osv. osv. Tilbakemeldinger skjer jevning og er
heldigvis ofte veldig positive. I de tilfeller hvor det er behov for endring og oppfølgning skjer
dette i berørte avdelinger.
Enhetens rammer og ressurser (økonomiske, personalmessige og fysiske)
Enhet for kultur er tildelt en ramme på kr 16,008,541,- hvorav 500,000.- til byjubileet.
Samtidig er enheten pålagt en rammereduksjon på ca. kr 88,000.- som rammer alle tjenestene.
.
Enhetens ramme 2016
Kultur
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Budsjett Resultat
15 600 569
0
-88 951
Rådmannens saldering: Byjubileet 2016
500 000
16 011 618
126
Personalsituasjonen i enheten
Situasjonen i forhold til antall ansatte ved stab, prosjekter, kino, bibliotek, Senior’n,
kulturskole og fritidsklubber er stort sett som siste år og består av 34 personer fordelt på 18,81
årsverk. Det er 23 kvinner og 11 menn. I tillegg er det 6 prosjekt-engasjementer i forbindelse
med innsamlingsaksjonen, «Prosjekt barnefattigdom», Munch-senter og historieverket.
Tilholdssted: administrasjon samt fritidskontaktkoordinator, klubbleder og prosjekter:
Rådhuset. Bibliotek i Meierigården, Nordraaksgate 1, kulturskolen og kino i Gamle
Kragerøvei 4, Senior’n på Bråten, klubb i Sannidal Samfunnshus.
Kompetansebehovet er første og fremst viktig innenfor nye oppgaver som:
 Fagdag kulturskolene i Drangedal og Kragerø.
 Anbudskompetanse.
 Opplæring nytt biblioteksystem – Tatt med i IKT-prosjektet.
 Debattledelse – Biblioteket.
 Fritidsklubben - Nettverkskompetanse
Internasjonale prosjekter.
Kragerø kommunes deltakelse i internasjonale prosjekter gir økonomiske overføringer som kan
realisere en del av tiltakene innenfor kystkulturplanen. Tilsvarende gjelder eksterne tilskudd,
bl.a. fra fylket. I 2015 er det jobbet med å knytte kontakter inn mot nye prosjekter fra 2016.
Kino
Den største utfordringen for vår kino er det lave besøket vi har sammenlignet med kinoer i
samme kategori. Først og fremst skylles dette lokalitetsforholdene, men dette har også
sammenheng med mye utleie og lange perioder med redusert filmvisning og at vi ikke har en
egen kinosjef med dedikerte oppgaver.
127
Bibliotek.
Kragerø bibliotek er åpent 6 dager i uka. I 2015 har det blitt gjennomført et forprosjekt for å
anskaffe nytt/revitalisere eksisterende biblioteksystem og for gjennomføring av meråpent
bibliotek. Dette er viktige tiltak for å møte publikums ønsker om tilgjengelighet. Et tilpasset
biblioteksystem for brukerne vil bety sømløs håndtering av mediene og den enkeltes bruk av
biblioteket på nett og fysisk, mens et meråpent bibliotek betyr et åpent ubetjent bibliotek ut
over eksisterende åpningstider. De siste årene har nye medier og plattformer for formidling av
disse blitt en del av bibliotekenes tilbud. Gjennom tildelte midler for bekjempelse av
barnefattigdom skal biblioteket etablere et filmrom, og lisens for å vise film lovlig for grupper
medfører en merkostnad på 12 000,- pr år.
Fra 2015 har det kommet et tillegg inn i bibliotekloven, og bibliotekene skal være en
uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. I den forbindelse er det sendt en
søknad til Nasjonalbiblioteket om støtte til etablering dette. Og biblioteket ønsker å ha høy
aktivitet i forbindelse med det kommende byjubiléet. Og eksterne grupper, lag og foreninger
ønsker å bruke biblioteket som arena og møteplass. Kragerø bibliotek ønsker å være et sted
for alle, men trenger økt bemanning for å oppfylle både lov og publikums ønsker.
Kragerø bibliotek medvirker til drift av skolebibliotek på Kragerø skole, Helle skole og
Sannidal barneskole. Enhet for skole ønsker å få skolebibliotek på Levangsheia skole og
Sannidal ungdomsskole også, med oppstart for førstnevnte allerede i 2016.
Kulturskolen
Kragerø kommune ønsker gjennom kulturskolen å gi varierte undervisningstilbud av høy
kvalitet innen kunstfag til barn og unge i Kragerø. Alle kommuner er i henhold til
Opplæringsloven § 13-6 pliktig til å ha et musikk- og kulturskoletilbud. Kulturskolen ønsker å
bidra til gode oppvekstsvilkår for barn og unge, og gi elevene meningsfylte og stimulerende
aktiviteter som gir både faglig og sosial utvikling. Et godt kulturskoletilbud gir gevinster både
for lokalsamfunnet, og for den enkelte elev. Studier viser også at det er viktig i forhold til
forebyggende arbeid. Kulturskolen samarbeider med deler av det lokale kulturlivet i Kragerø,
og har hovedansvaret for UKM (Ungdommens Kulturmønstring). Kragerø kulturskole har
også samarbeid med Drangedal kulturskole.
I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2006 vedtok Kommunestyret en opptrappingsplan
for å redusere ventelistene ved Kulturskolen. Følgende tabell viser elevtallsutviklingen fra
2006 til 2015:
Elevtall
Venteliste
2006
205
46
2007
220
40
2008
200
30
2009
196
69
2010
223
92
2011 2012 2013
250 235 200
73
35
18
2014
202
25
2015
187*
6
* I tillegg har kulturskolen undervisning i to skolekorps og et ungdomskor.
Som i store deler av landet har kulturskolen i Kragerø hatt en liten nedgang i antall søkere.
Barn og ungdom.
En samlet enhet gjør det mer praktisk å tilrettelegge et fritidstilbud til barn og unge. Enheten
har hver høst utfordringer med rekruttering til ungdomsrådet. Enheten deltar i koordineringen
av kommunens tjenester for barn og ungdom. Ser man på KOSTRA-tallene bruker Kragerø
128
betydelig mindre på klubbdrift og tiltak for barn og unge enn sammenlignbare kommuner.
Dette kan trolig relateres til små resurser til bl.a. klubbdrift og nedskjæringer i
kulturskoledriften.
Det kan til tider virke som barn og unge pasifiseres foran sine egne dataskjermer og i liten
grad tar del i de felles sosiale arenaene. Det er hele tiden nødvendig og samspille med de ulike
ungdomsgruppene for å skape attraktive tilbud. Men dette er så absolutt ikke lett, selv med
brukerdeltakelse. Ferieaktivtetene for barn og ungdom er populære.
Aktivitetssenter for eldre.
Aktivitetene på ”Senior’n” er et godt forebyggende tilbud for hjemmeboende eldre med sikte
på en aktiv hverdag i et sosial fellesskap. Det er lagt opp til ukentlige aktiviteter som, hobbyog håndarbeid, bridge, trim, dans og tur/stavgruppe. Kursvirksomhet tilbys også, og kan ta
for seg for eksempel språk, div. håndarbeidsteknikker, slektsgransking, bridge, opplæring i
bruk av data, internett, nettbank og billedbehandling. Det sosiale aspektet er kjempeviktig, og
noe som blir vektlagt i den daglige driften. Med en økning fra 60 til 85 faste brukere hver uke
er dette et usedvanlig billig forebyggende tilbud som på sikt sparer andre tyngre budsjetter for
ressurser. Men nå har vi nådd et metningspunkt som ikke lar seg håndtere uten nye ressurser.
Tilskudd lag og foreninger – museumsformål.
De senere år har driften av idrettsanleggene blitt betydelig dyrere, samtidig som driverne – de
lokale idrettslagene – har mistet deler av sitt inntektsgrunnlag - spilleautomatene. Dog har
andre inntekter og momsrefusjon bøtet på dette. Spesielt dyrere er det å drifte
kunstgressbanene som Kragerø har tre av. Ved at idretten ble tilført kr 350,000.- fra
budsjettåret 2015 har situasjonen avhjulpet en del.
Telemark Museum sliter med driften av Berg – Kragerø Museum og ba om en økning på kr
100,000.- fra 2015, uten at dette ble fulgt opp. Museet har lite rom for nye aktiviteter og
markedsføring og har derfor valgt bare å ha Kittelsenhuset åpent. For 2016 har eierstyret og
Enhet for kultur bedt Telemark Museum prioritere en jubileumsutstilling på Berg. Det er også
igangsatt drøftinger rundt en ny samarbeidsavtale.
129
Aktiv omsorg
Enhet for kultur koordinerer ulike tiltak og tjenester under begrepet Aktiv omsorg. Dette
gjelder fritidskontakter, Senioren, tiltak på ungdomsklubb, barnefattigdomsprosjekter og
oppsøkende kulturvirksomhet på omsorgsboliger. Ansatte har gjennomgått kurs på høyskolen
i Telemark for å lære mer om Aktiv omsorg.
Fritidskontakttjenesten
Støttekontakttjenesten er et lovpålagt tiltak under helse- og omsorgstjenesteloven. I Kragerø
er begrepet støttekontakt byttet ut med «fritidskontakt», som er mer dekkende for tjenesten.
Denne tjenesten er en kjempeutfordring. Det er et tankekors at etter hvert som tjenesten har
blitt bedre og mer tilrettelagt har etterspørsel og krav om deltakelse blitt større. Det har aldri
tidligere vært så mange som mener de har krav på et tilbud. Dette gjelder spesielt for barn og
ungdom med diagnose innenfor autismespekteret, og som sliter med ensomhet. Det koster
penger og det medfører stort arbeid med saksbehandling. Saksbehandlingen tar nå så mye tid
at det er ubetydelig kapasitet til å skape flerbruksaktiviteter. Det arbeides med å legge om
tilbudet til fritidsaktiviteter fremfor kafebesøk og oppgaver som kan løses av andre, for
eksempel gjennom frivillighet. Det er inngått en partnerskapsavtale mellom Kragerø
kommune og Kragerø demensforening, som skal styrke tilbudet til hjemmeboende personer
med demens. Samarbeidet med Røde Kors besøkstjeneste er et annet eksempel på frivillighet
som et supplement til en kommunal tjeneste. Det er også ønskelig med et nærmere samarbeid
med foreninger og lag med sikte på integrering av personer med vedtak om Fritid med
bistand. Det arbeides nå med felles rammeverk for Grenlandskommunene, og det er forsterket
saksbehandling lokale på tvers av enhetene.
Fattigdomsprosjektet.
Kragerø kommune har mottatt tilskudd fra Fylkesmannen til Fattigdomsprosjektet frem til og
med april 2015. Etter dette har enheten lykkes med å få over 800,000.- til ulike tiltak for mars
2015 til mars 2016. Deler at dette sees i sammenheng med klubbdrift – «Etter skoletid»,
fritidstjenesten – «Kompisprosjektet» og noe inn under «Aktiv omsorg».
130
I hvilken form dette skal videreføres og omfanget bør drøftes. Hvis vi skal kunne få
tilsvarende tilskudd fra BUF-dir. i årene som kommer er det behov for å legge inn en
egenandel på minst kr 200,000.- Enhetsleder mener dette må være et enhetsovergripende
ansvar, også økonomisk. I 2015 var det 147 millioner kroner i Nasjonal tilskuddsordning mot
barnefattigdom. Søknadsrunden for 2016 startet medio oktober 2015.
Byjubileum i 2016.
Som kjent har Kragerø 350-årsjubileum i 2016. Historieverket er i avslutningsfasen og det
har vært flere forberedende møter for å planlegge arrangementer, utstillinger, messer osv. I
forbindelse med fjorårets budsjettarbeid foreslo enhetsleder at midler fra boksalget kan
fristilles til arrangementer i forbindelse med jubileet. Dette forslaget ble aldri formalisert, og
deler av salget er allerede periodisert i 2. tertial. Det har vært årlig brukt mer midler enn
avsatt i budsjettet i forbindelse med skrivingen av boka, og dermed knyttet noe usikkerhet
rundt om inndekningen av dette merforbruket. Slik det nå forutsettes vil bind 1 av 3 være i
salg før jul i 2015. Bind 2 og 3 trykkes i 1. kvartal 2016 og inntektene kommer tilsvarende.
Hvis disse inntektene stilles til rådighet for arrangementer er dette en god løsning for
inndekning. Dog må det være et garantibeløp i bunn for jubileumsfeiringen, fordi
trykkingsutgiftene også vil komme delvis i 2015 og 2016. (Ca kr 550,000.-).
Ikke prioriterte tiltak (med tilhørende konsekvenser)
Bolyst
Bolystprosjektet avsluttes i 2015 – og dermed pengene også - og spørsmålet er hva vi gjør
videre. Det er leid lokaler for Kunstforeningen og Kulturskolens undervisning som årlig
koster kr 90,000,- og atelierene i Kirkegata 12 til en kostnad av kr 140,000.-. Dette er det ikke
innarbeidet midler til i budsjettet for årene fremover. Enheten er innforstått med at atelierene
må sies opp fra 1.1.16 og er i dialog med kunstnerne om dette. Kunstforeningen og
Kulturskolens lokaler foreslås videreført i et samarbeid. Kulturskolen har ikke rom nok i
kinobygget og er helt avhengig av disse. Men dette koster kulturskolen kr 46,000.- i året som
ikke er innarbeidet i budsjettet. Sambruken her er en forutsetning for at Kunstforeningen har
lokaliteter.
Integrering utsatte grupper – Barnefattigdom
Som det fremgår av statusrapportering for er det store uttellinger på tilskudd til Kragerø fra
BUF-dir. Men vår utfordring er at det ikke er mulig å få til en reel egenandel inn mot
søknadene og ikke minst er det utfordrende til å gjennomføre de omsøkte tiltakene fordi vi
ikke har administrative ressurser lenger etter at Fylkesmannens tilskudd til lønn har falt bort.
Skal vi ha mulighet til å videreføre Fattigdomsplanen og sikre nye midler fra BUF-dir. må
budsjettet tilføres midler. Kultur ivaretar et betydelig tverrsektorielt ansvar som må ha en
effekt for andre enheter, og som på så mange andre områder er betydelig mindre
kostnadskrevende i vår drift enn i de tyngre enheter. Andre enheter har også oppgaver
innenfor barnefattigdom, men de ovennevnte tiltakene det er gitt midler til er fritids- og
kulturrelatert. Fra 2016 skal kommuner som får midler gjennom tilskuddsordningen sørge for
at de har en knutepunktsfunksjon. Denne funksjonen skal prioritere oppsøkende arbeid mot
familier som ellers er vanskelige å nå. Den skal videre sørge for at kommunene har god
oversikt over alle relevante tiltak, både i kommunal og frivillig regi. Målet med knutepunktsfunksjonen er å skape synergieffekter mellom offentlig og privat innsats, samt å samle
kunnskap og kompetanse om hvordan man skal arbeide målrettet og forebyggende for å
motvirke konsekvensene av å vokse opp i fattigdom.
131
Kulturskolen – nedgang elever.
Ved at korpsdirigentene for Kragerø og Kalstadkilen nå lønnes direkte av korpsene er disse
stillingene tatt ut, men samtidig mister kulturskolen elevbetaling for disse. I tillegg er denne
ordningen er kompensert med økt driftstilskudd til korpsene og dermed vært en omfordeling
av midlene i budsjettet. Elevtallet generelt er også nedadgående. Ca. 20 færre nå enn 2014.
Det foretas grep i forhold til færre lærere fra 2016, men faste stillinger blir uansett værende i
kulturskolen. I 2015 ble kulturskolen tilført kr. 220,000.- i 1. tertial for å bøte på ovennevnte,
sammen med utfordringer som følge av ansettelse av ny rektor. Denne summen er imidlertid
tatt bort i rammen for 2016 selv om utfordringen fortsatt vil være der. Kulturskolens
kunstundervisning har på grunn av plassmangel i kinobygget de siste to årene måttet foregå i
Kunstsentralen/Kunstforeningen, noe som har medført husleiekostnader på kr 46,000,-. Ut
2015 dekkes dette av bolystprosjektet, men dette avsluttes ved årsskiftet og vi har dermed
ikke dette beløpet innarbeidet i budsjettet. Det er derfor en underdekning i kulturskolen på vel
kr 220,000.- også i 2016. I tillegg kommer ca. kr 18,000.- i lisensavgift for nytt digitalt
elevprogram fra 2016. Hvis ikke ovennevnte inndekning foretas går enheten inn i det nye
budsjettåret med et avvik på nesten 240,000.- kroner pluss husleiekostnader kr 46,000.-.
Vedlikehold kommunal utsmykning.
Utsmykkingskomiteen har foreslått at det etableres et fond som skal benyttes i forbindelse
med vedlikehold av kommunal utsmykking i offentlige rom.
Sannidal Samfunnshus
Samarbeidsorganet for drift av Sannidal Samfunnshus Skole, Ungdomslag og kultur) har
påpekt et stort behov for å legge inn i budsjett supplering av stoler og bord, samt lydanlegg og
sceneteppe. Dette er utgifter under kr 100,000.- og må således tas over drift.
Budsjettønsker:
 Utsatte grupper - Fattigdomsplanen – Kr 200,000, Bolyst – Kunst og arbeidsplasser i Kirkegata - Kr 140,000. Fond for vedlikehold av kunst i det offentlige rom – Kr 50,000. Utstyr Sannidal Samfunnhus – Kr 80,000. Merkostnad Kulturskolen – Kr 280,000.-.
 IKT- Bibliotek – Nytt program og «Meråpent bibliotek» - kr 1.500.000.Utfordringer i økonomiplanperioden 2016-2019
Etter til dels store rammereduksjoner har Enhet for kultur lite midler igjen til arrangementer,
prosjekter og tiltak. Det er viktig med en egenandel i forhold til søknader om eksterne midler.
Disse egenandelene er nå sterkt reduserte. Også overføringer til lag og foreninger er redusert
som følge av rammereduksjonene.
Med det betydelige forebyggende arbeid enheten «står for», samt det faktum at Enhet for
kultur nå er den enheten som mest jobber med utviklingsarbeid, er det ønskelig at det stilles
midler til dette.
Underdekning i kulturskolen og manglende ressurser til videreføring av Fattigdomsplanen og
prosjekter som har fått midler fra BUF-dir. er en økonomisk utfordring fremover.
132
5.6
 Oversiktsplanlegging. Kommuneplan og
kommunedelplaner.
 Reguleringsplaner. Områderegulering og
detaljregulering.
 Behandling av private forslag til
detaljreguleringsplaner.
 Delingssaker/Seksjoneringssaker
 Oppmåling.
 Kart.
 Byggesaksbehandling.

Adressering.

Matrikkel – register.

Landbruksforvaltning.




Konsesjonsbehandling.
Tilskuddsordninger i landbruket.
Eiendomsskattetakst.
Byantikvar
Enheten er organisert med Bygningssjefen som enhetsleder. På enheten er det
geodataavdeling med egen fagansvarlig, i tillegg til avdelinger for byggesaksbehandling og
arealplanlegging. Fra 1.august 2015 er det også ansatt Byantikvar, en stilling som deles 50 %
med Risør kommune. Arealplanleggingen er styrket ved at lov- og tilskuddssaker i landbruket
(med unntak av konsesjonssaker som følge av forskrift om nedsatt konsesjonsgrense) samt
skogbruks- og viltforvaltning kjøpes fra Drangedal kommune. Arbeidet med eiendomsskatt
utføres på enheten med 0,75 årsverk av konsulent.
Enheten rapporterer til Bygningsrådet som hovedutvalg for saker behandlet etter planog
bygningsloven. For konsesjonssaker, saker etter matrikkellova samt øvrige saker rapporterer
enheten til Hovedutvalg for samfunn.
Enhetens arbeid er i svært stor grad styrt av særlover, spesielt planog bygningsloven, men
også matrikkellova, jordlova og lov om eiendomsskatt er sentrale lover enheten forvalter.
Det er lovbestemte tidsfrister på de fleste sakene Enheten behandler, spesielt saker etter planog bygningsloven. Ut fra våre ressurser er det en utfordring å overholde disse fristene, men
takket være stor arbeidsinnsats fra alle medarbeiderne er det få overskridelser av
saksbehandlingstid sett i forhold til Enhetens samlede saksmengde.
I forhold til sammenliknbare forhold i andre kommuner brukes KOSTRA tall. Etter
kommunebarometeret har Kragerø kommune en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som viser
at saksbehandlingstiden i det alt vesentlige overholdes. Av 505 byggesaker behandlet i 2014
var det 13 saker hvor lovbestemt saksbehandlingstid ble overskredet.
For 2015 blir utfordringen noe større, fordi antall sakstyper med lovbestemt
saksbehandlingstid ble utvidet fra 1. juli, bl. a. ble alle dispensasjonssaker da omfattet av
ordningen med maksimal saksbehandlingstid, noe som ikke var tilfelle tidligere. Dette vil
kunne gi noe økning i saker med fristoverskridelser, men vi forsøker å effektivisere
saksbehandlingsrutinene våre for allikevel å overholde tidsfristene.
Kragerø har også noen særskilte utfordringer ved at vi har mange eiendommer i forhold til
innbyggertallet på grunn av det store antallet fritidseiendommer i kommunen. Dette gir et
større antall saker til behandling enn hva som er vanlig i andre kommuner med tilsvarende
antall innbyggere.
133
Enheten prioriterer søknader på næringseiendommer og bestreber seg på kortest mulig
saksbehandlingstid på disse søknadstypene.
Et annet område for å vurdere saksbehandlingskvalitet er endelige avgjørelser i klagesaker.
De aller fleste klagesakene som er til behandling hos Fylkesmannen resulterer i at
kommunens vedtak opprettholdes. Da klagebehandlingen i stor utstrekning består i en juridisk
vurdering av grunnlaget for vedtaket, betyr dette at vedtakene i Kragerø kommune har
hjemmel i aktuelt lovverk.
Ut over ovenstående er kommunens vedtatte målsettinger slik det framgår av kommuneplanen
og handlingsplan/økonomiplan viktige styringsdokumenter for Enheten.
Enhetens arbeidsoppgaver er i det alt vesentligste lovpålagt, og må opprettholdes. Ved å kjøpe
landbruksoppgaver innen viltforvaltning, samt lov- og tilskuddssaker for jord- og
skogforvaltning fra Drangedal kommune unngås den sårbarheten vi i Kragerø ville hatt ved
fravær for landbruksfaglig ansvarlig fordi dette er et spesialisert fagområde hvor det i dag
ikke er tilsvarende kompetanse hos andre i vår organisasjon.
Lønnsmidlene som er frigjort på landbruksområdet har gjort det mulig å øke kapasiteten på
arealplanplanlegging. Dette har medført at større deler av kommuneplanarbeidet har blitt
gjennomført i egen regi enn hva som ellers ville vært tilfelle. Økt plankapasitet vil bidra til
bedre saksbehandlingskapasitet på nye planer, samtidig som oppfølging av planoppgaver
tilknyttet kommuneplanen forenkles. Oppgaver tilknyttet 0 - konsesjon (boplikt) utføres
fremdeles av Enheten.
Byantikvar i 2 årig delt prosjektstilling med Risør begynte 1. august i år. Det gis kr. 400 000,i årlige driftstilskudd fra Riksantikvaren. På bakgrunn av byantikvarens kompetanse vil det i
løpet av 2016 bli utarbeidet en brannsikringsplan for sentrumsområdet. Dette vil gi Kragerø et
nytt, godt verktøy til å kunne prioritere brannsikringstiltak i sentrum. En slik plan er også en
forutsetning for å kunne gi grunnlag for søke om økonomisk tilskudd fra Riksantikvaren til
gjennomføring av brannforebyggende tiltak. Til nødvendig ekstern kvalitetssikring av planen
er det budsjettert kr 30 000,- i konsulenthonorar. Øvrige kostnader er interne lønns- og
driftskostnader og dekkes over ordinært budsjett. For øvrig er kostnader knyttet til
byantikvarstillingen dekket gjennom driftsbudsjettet som forutsatt av kommunestyret i
forårets budsjettvedtak.
I 2018 kan kommunen gjennomføre en omtaksering av kommunens eiendommer for
derigjennom å kunne få et nytt og oppdatert takstgrunnlag for beregning av eiendomsskatt.
Det foreligger følgende alternativ:
-Vedta uendret grunnlag.
-Vedta en % - vis økning av takstgrunnlaget med inntil 10 % økning i forhold til dagens satser
(kontortaksering).
-Gjennomføre en fullstendig omtaksering med befaring og retaksering av samtlige
eiendommer.
En komplett omtaksering vil ha gyldighet for en 10 års periode. Velges kontortaksering har
denne gyldighet for 1 år av gangen.
134
Det bør i løpet av 2016 konkluderes med hva kommunen ønsker å gjøre med hensyn på
omtaksering av eiendommer. Hva som synes klart, er at Enheten ikke har ressurser til i egen
regi å gjennomføre en fullstendig omtaksering med befaring av eiendommene. Her vil det
enten måtte kjøpes tjenester i form av egne prosjektansettelser eller kjøp av
konsulenttjenester. Uansett valg av metode, vil det kreve betydelige tilretteleggings- og
administrasjonsressurser på enheten, ressurser vi i dag ikke har. Kostnadene forventes også å
bli høye.
En kontortaksering er lite arbeidskrevende, og selv om slik taksering vil medføre et
omfattende arbeid med registrering av oppdaterte takstgrunnlag, er allikevel ressursbruken
liten i forhold til en fullstendig omtaksering. Slik omtaksering bør kunne utføres ved
omdisponering av egne ressurser.
Kommunereformen bør etter enhetsleders mening vektlegges ved valg av eventuell
omtakseringsmetode. Dersom kommunereformprosessen ender med vedtak om
kommunesammenslåing må det påregnes at det oppstår et behov for å samordne grunnlaget
for eiendomsskatt i den nye kommunen. Det fremstår da ikke som hensiktsmessig å ha brukt
store ressurser på en komplett omtaksering som kunne hatt gyldighet i en 10 års periode om
denne må endres/samordnes etter få år. En kontortaksering krever vesentlig færre ressurser,
og er gyldig for 1 år av gangen. Det vil gi Kragerø full fleksibilitet i forhold til å kunne
tilpasse eiendomsskattetaksering i en eventuell ny storkommune, samtidig som det gir
anledning til en nødvendig oppjustering av eiendomsskattegrunnlaget for å tilpasse dette til
eiendomsverdier på 2018 nivå i stedet for 2008 nivå som er dagens nivå.
Ved kontortaksering kan grunnlaget for eiendomsskatt økes med inntil 10 %. Dog skal det
nye verdigrunnlaget ikke overstige eiendommens verdi. For å avklare gjennomsnittlig
verdistigning fra 2008 til 2018 kan det bli behov for å kjøpe takseringstjenester, men dette vil
trolig ikke være vesentlige utgifter, og kan i tilfelle innarbeides i budsjettet for 2017, evt.
2018.
På bakgrunn av foranstående vil derfor Rådmannen foreslå at det planlegges med tanke på å
foreta omtaksering av alle eiendommer i Kragerø som kontortaksering i 2018. Det settes
derfor ikke av midler til å planlegge for fullstendig omtaksering i budsjettet for 2016.
Det er etter enhetsleders vurdering behov for å justere fordeling av Enhetens lønnsressurser
mellom drifts- og selvkostområdene. Dette for å plassere kostnader der arbeidsoppgavene
reelt sett ligger.
I budsjettet er det flyttet 80 % av lønn for arealplanlegger fra ansvarsområdet landbruk til
plan. Innenfor arealplanlegging fordeles lønnen med 40 % på ansvar kommuneplan mens de
resterende 40 % flyttes til selvkostområdet for å dekke arbeid med private planforslag og
geodata. Dette i h.h.t. stillingens reelle arbeidsområder etter at landbrukstjenester nå kjøpes
fra Drangedal kommune.
For enhetsleder er 20 % av lønnen flyttet fra selvkostområdet på plan til ansvarsområdet
plansaksbehandling/myndighetsutøvelse på driftsområdet. Likeledes er 75 % av lønn for
enhetens andre arealplanlegger flyttet fra selvkostområdet til driftsområdet og der likt fordelt
mellom ansvarsoppgavene kommuneplan og plansaksbehandling/myndighetsutøvelse.
135
På oppmåling er lønnskostnader tilsvarende 0,9 årsverk flyttet fra selvkostområdet til
ansvarsområdet kart- og adresseforvaltning for å skaffe bedre samsvar mellom ressursene som
anvendes til arbeid med kart- og adresseforvaltning, og hva som anvendes til gjennomføring
av gebyrbelagte oppgaver på selvkostområdet.
Brukerinvolvering
Enheten deltar på møter som eksempelvis bransjeforeninger arrangerer. Dette medfører bedret
kontakt med næringslivet. Brukerundersøkelser planlegges i 2016 i samarbeid med
bedrekommune.no.
Enhetens rammer og ressurser
Enhetens ramme 2016
Bygg og areal
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Budsjett Resultat
3 341 557
0
-11 652
Enhetens ramme 2016
3 329 905
Bygg og areal - selvkost
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Konsekvensjustert ramme basert på kalkyle 2016
Budsjett Resultat
-1 157 760
-1 157 760
Enhetens budsjetter, både drift og selvkost, er saldert innenfor stramme økonomiske rammer.
Driftsbudsjett inneholder nå inndekning av Kragerøs andel av kostnadene til byantikvar. I
2016 får denne stillingen helårsvirkning. Det var i budsjettrammen ikke lagt inn
lønnskostnader knyttet til bygningsrådet for enhetsleder. Også denne lønnskostnaden er nå tatt
med innenfor rammen. De to foranstående elementene gjør budsjettet stramt, men forutsatt at
særlige forhold ikke inntreffer i 2016, er det etter enhetsleders vurdering mulig å holde driften
innenfor budsjettert ramme. Eventuelle avvik vil en måtte komme tilbake til i
tertialrapporteringene.
Gebyrer for saksbehandling etter konsesjonsloven og jordloven er nå tatt inn i kommunens
prisliste. Tidligere har det vært truffet eget vedtak for disse. Satsene foreslås justert for
delingsbehandling etter jordlova og for konsesjonsbehandling av ubebygde arealer. Foreslåtte
satser er identisk med hva Drangedal kommune benytter. Det er statlig fastsatte
maksimumssatser, og vi foreslår nå å benytte disse.
For selvkostområdene balanserer budsjettet. I forbindelse med budsjettet for 2016 er det
flyttet midler fra selvkost til drift. Dette har gjort det mulig å redusere lønnsbelastningen på
selvkostområdet ved at lønnskostnader er flyttet til drift.
136
Det er etter ønske/krav fra økonomisjef lagt til grunn selvkostmodellen til Momentum,
kommunens konsulent innen budsjettering på selvkostområdet. Denne modellen har som
forutsetning at nåværende underdekning i kommunens selvkostfond skal dekkes inn over en 5
års periode. For å muliggjøre dette er gebyrinntektene i budsjettet økt vesentlig. En slik
økning er det etter enhetsleders vurdering neppe realistisk å oppnå. Hva som imidlertid kan
avhjelpe inntektssiden, er oppstart av planlegging av flere større prosjekter, og også at
gjennomføring av slike prosjekter påbegynnes. Kommuneplanen vedtatt i 2015 gir mulighet
for at dette kan realiseres, men det er opp til de respektive grunneiere/eiendomsutviklere å ta
stilling til om, og i tilfelle når, prosjektene skal påbegynnes. Oppnås ikke budsjetterte
gebyrinntekter, hvilket enhetsleder anser sannsynlig vil skje, vil underbalansen i
selvkostfondene ikke reduseres. I beste fall vil de være på dagens nivå, men sannsynligheten
er også stor for at underdekningen kan øke. Dette fordi utgiftene i det vesentligste er lønn og
faste lisensavgifter til programvare samt svært nøkternt budsjetterte driftsutgifter slik at
ytterligere innsparing av budsjetterte kostnader neppe er realistisk. Selvkostområdene sett
under ett bør nå ha en stram, men realistisk kostnadsbudsjettering. Dog er fordelingen mellom
områdene neppe optimal, men Momentums kostnadsfordeling er fulgt Nødvendige endringer
eller eventuelle avvik for de enkelte funksjonsområdene må en komme tilbake til gjennom
tertialrapporteringene i 2016.
Gebyrsatsene for plan-, oppmåling- og byggesaker er i gjennomsnitt økt med omlag 3 % i
forhold til 2015. Det er foretatt noen endringer i gebyrteksten for private planer, slik at alle
planer, uavhengig av formål, nå må betale behandlingsgebyr, men det er fortsatt slik at det
bare er nye eller utvidede byggeområder som i tillegg betaler arealgebyr. Satsene for mindre
endringer av plan er redusert, fordi disse er mindre arbeidskrevende.
Enheten vil i 2016 disponere 10,45 årsverk fordelt på 11 ansatte. Av disse er 4,3 årsverk
disponert på driftsområdet mens 6,65 årsverk er disponert på selvkostområdet. Innenfor
driftsområdet er årsverkene fordelt med 2,35 på plan, 1,0 på oppmåling, 0,2 på landbruk og
0,75 på eiendomsskatt. På selvkostområdet er fordelingen 0,75 på plan, 4,3 på byggesak og
1,6 på oppmåling.
I Kragerø er vi ikke store nok til å kunne ha spesialkompetanse innenfor alle områder.
Medarbeiderne må derfor i stor grad være generalister. I tillegg er det viktig for enheten å ha
medarbeidere som kan beherske flere fagfelt, for derigjennom å være best mulig fleksibel med
hensyn på å kunne utføre forskjellige arbeidsoppgaver. Dette har vært vektlagt ved de siste
rekrutteringene. Det har vært noen utskiftinger av personell i løpet av 2015. Det er
gjennomført rekruttering av nye medarbeidere i stillingene. Disse er rekruttert eksternt da det
kreves utdanning på universitets- eller høgskolenivå og fortrinnsvis også relevant praksis som
ikke har vært tilgjengelig internt i organisasjonen.
For 2016 ser vi at enhetens behov for ekstern kompetanseutvikling kan ivaretas gjennom kurs
og opplæring arrangert av regionale myndigheter og bransjeorganisasjoner. Dette er forsøkt
ivaretatt i budsjettet, men rammene er knappe. For øvrig forsøkes også etterutdanning
gjennomført som del av kommunens strategiske kompetanse- og rekrutteringsplan.
Sykefravær: Enheten har i år ikke hatt langtidsfravær, og sykefraværet til og med 2. tertial er
ca. 1,0 %. Dette er meget bra. Det er ikke registrert sykefravær relatert til arbeidssituasjonen,
men det er fremdeles, spesielt for planog byggesaksbehandling, et svært stort arbeidspress,
og enheten balanserer nok fremdeles helt på kanten av hva som er mulig uten å ha sykefravær
relatert til arbeidsbelastningen.
137
Kontorlokaliseringen i Gamle Kragerøvei 12 på Tangen er gunstig, og kontorfasilitetene
tilfredsstillende.
Enheten er svært avhengig av godt datautstyr og spesialisert programvare. Vi har stort sett
dette, men vil gjennom 2016 vurdere om det kan være rasjonaliseringsgevinster både
økonomisk og arbeidsmessig ved å få mer ensartede løsninger på programvare knyttet til
innsynsverktøy på kart og plan.
For eiendomsskatt er det på investeringsbudsjettet satt av penger til evt. innkjøp av ny
programvare som kan forenkle registreringsprosessen på eiendommer hvor det er foretatt
bygningsmessige endringer.
Ellers er det på investeringsbudsjettet for 2016 foreslått satt av midler til nytt GPS utstyr på
oppmålingsavdelingen. Eksisterende utstyr fungerer tilfredsstillende, men begynner å bli
gammelt. Dersom det går i stykker er vi helt avhengig av å kjøpe nytt. Dette vil være en for
stor kostnad å ta over driftsbudsjettet. Posten på investeringsbudsjettet forutsettes videreført
til det blir nødvendig med kjøp av nytt utstyr, men det er en nødvendig sikkerhet å ha satt av
penger til nytt utstyr dersom et uforutsett behov oppstår.
5.7
Enhet for eiendom og tekniske tjenester
Enheten har ansvaret for opparbeidelse, forvaltning, drift, vedlikehold av:



















Skjærgårdsparken i Kragerø kommune, som består av over 80 friarealer
Forebygging av branner og andre ulykker (feiervesen og brannsyn) med beredskap
mot branner og andre ulykker – redning.
Produksjon og distribusjon av vann.
Avløpsnett/innsamling av avløpsvann med avløpsrensing.
Tømming av slamavskillere, septiktanker og lignende.
Innsamling av forbruksavfall.
Gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall og næringsavfall.
Kommunale veier og sykkelstier, nyanlegg, drift og vedlikehold.
Trafikksikkerhet
Opparbeidelse av boligfelt med kommunaltekniske anlegg.
Parkering og veilys.
Rekreasjon i tettsted (parker, plasser, torg, grøntanlegg, turveier).
Kommunal grunn og eiendom, samt leiekontrakter
Planlegging og oppføring av bygg
Kommunale bygg
Renhold av kommunens bygg
Idrettshall
Svømmehall
Boligutleie omsorg (KBBL)
Enheten har et omfattende ansvarsområde, med mange fagfelt som er veldig forskjellige fra
hverandre. Dette medfører at det er et stort antall lover som må ivaretas. Det nevnes:
138
Lover:

















Arbeidsmiljøloven
Beredskapsloven
Brannloven
Brannvernloven
Energiloven
Forurensingsloven
Kommunalhelsetjenesteloven
Kulturminneloven
Lov om offentlige anskaffelser
Lov om tilsyn med elektrisk anlegg
Matloven
Opplæringsloven
Plan- og bygningsloven
Sivilberedskapsloven
Vannressursloven
Vegloven med tilhørende forskrifter og veinormaler
Vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter
Forskrifter:
 Avfallsforskriften
 Damsikkerhetsforskriften
 Dimensjoneringsforskriften
 Drikkevannsforskriften
 Forebyggendeforskriften
 Forskrift om gjødselvare
 Forvaltningsplan Skjærgården Telemark
 IK-mat forskriften
 Internkontrollforskriften
 Nasjonale mål for vann og helse vedtatt 22.05.2014
 Nasjonal transportplan (NTP)
 «Norges Miljømål» (Miljødirektoratet)
 Strålevernforskriften
 Vanndirektivet
 Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Telemark
Lokale vedtak og føringer:
 Avfallsplan
 Feiing: Plan for forebyggende arbeid vedtas hvert år.
 Hovedplan VA (under revisjon)
 Klima og energiplan 2014-2018
 Kommuneplanens arealdel (kap 1.1.3 renovasjon. Kap 5,5 nedslagsfelt drikkevann,
kap 7,4 nedlagte avfallsdeponi)
 Politivedtektene
 Tiltak mot sosial dumping (KST 9/15)
 Torgvedtektene
 Trafikksikkerhetsplan for Kragerø kommune 2014-2018
139
Enheten har en rekke lovpålagte oppgaver, og det er til enhver tid en utfordring å gjennomføre
alle oppgavene innenfor enhetens økonomiske rammer og tilgjengelige ressurser.
I tillegg har Enhet for eiendom og tekniske tjenester svært mange vedtatte
investeringsprosjekter som skal gjennomføres. En av enhetens prioriterte oppgaver er å
gjennomføre disse på en god måte. Gjennomføring av investeringsprosjekter er krevende med
hensyn til personalressurser, og det er derfor opprettet en egen stilling relatert til
utviklingsprosjekter, samt en prosjektstilling som har fokus på kontroll av inneklima og
energibruk.
For å få en helhetlig kontroll på bygningsmassen og installasjoner som Kragerø kommune
eier, jobbes det med å få omforente vedlikeholdsplaner og rutiner som et arbeidsverktøy for
den daglige oppfølgingen.
Sammenslåing av Enhet for teknisk drift, Enhet for eiendom og Skjærgårdstjenesten til en
felles enhet har vært utfordrende, og det gjenstår fortsatt mye arbeid før enheten fungerer godt
på alle nivåer. Derfor vil dette fortsatt være en prioritert oppgave for enheten ved siden av den
daglige driften.
Brukerinvolvering
Brukere av enheten er hovedsakelig alle som oppholder seg i kommunale bygg, eller benytter
seg av kommunens tekniske tjenester. Det gjennomføres regelmessige samarbeidsmøter med
skoler og barnehager, samt at det til enhver tid pågår et kontinuerlig samarbeid mellom
enhetens driftsavdelinger og de ulike virksomhetene. På denne måten løses utfordringer
underveis. Samtidig gjennomføres det samarbeidsmøter med kommunens leietakere. Høsten
2015 gjennomføres det også en brukerundersøkelse blant frivillige lag og foreninger som
brukere av kommunens bygg, som vil bli evaluert vinteren 2016.
Enheten deltar også på årlige møter med sommergjester hvor det informeres om tekniske
tjenester i skjærgården og kommunen for øvrig. Videre deltar enheten på evalueringsmøter i
etterkant av sommeren med politi, gårdeiere, Visit, markedsrådet etc.
Enhetens ramme 2016
Eiendom og tekniske tjenester
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Budsjett Resultat
45 719 470
0
-353 160
45 366 310
140
Enhetens ramme 2016
Selvkost - VARF
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Konsekvensjustert ramme basert på kalkyle 2016
Budsjett Resultat
-13 374 194
13 374 194
Sett bort fra VARFS, fordeler enhetens ressurser innenfor brutto driftsbudsjett seg som følger:
Skjærgårdstjenesten 5 %, Administrasjon 3 %, Kragerø Brannvesen 15 %, Veier og parker
11 %, Vedlikehold av bygg 19 %, Forvaltning av grunn og leiekontrakter 9 %, Renhold 16 %,
Idrettshallen 1 %, Svømmehallen 2 %, Boligutleie omsorg (KBBL) 17 % og Boligutleie 1 %.
Enheten har totalt 73,2 årsverk, en økning på to årsverk sammenlignet med 2015. Dette
skyldes oppretting av to stillinger. Den ene stillingen skal hovedsakelig jobbe med
investeringsprosjekter, og en prosjektstilling med to års varighet som har som hovedoppgave
å arbeide med å forbedre inneklima og energibruk i kommunale bygg.
Per august 2015 var sykefraværet totalt på 4,9 %, en økning på 0,3 % sammenlignet med
fjoråret. I september 2015 var sykefraværet på 6,7 %. Det er fra tid til annen noe sykefravær
som relaterer seg til belastningsskader, men det jobbes med å tilrettelegge for ansatte slik at
sykefravær kan unngås.
Det er vanskelig å rekruttere personale med riktig kompetanse innenfor ledelse, byggeledelse,
brann og ingeniørfag. Mens rekruttering av kvalifisert fagpersonell er noe enklere.
Det bør vurderes om lærlinger bør prioriteres til denne enheten.
Ansvar 4110 Kragerø brannvesen
Det foreligger et krav til Brannvesenet om en øremerket stillingsressurs til brannforebyggende
arbeid. Enheten har ikke avsatt en egen stilling til dette arbeidet.
Ansvar 4120 VARFS
Det er fremdeles et stort vedlikeholds- og rehabiliteringsbehov m.h.t. vann og
avløpsledninger. Gjeldende Hovedplan for Vann og avløp (2011) fungerer ikke tilstrekkelig
som et styrende verktøy, og arbeidet med ny hovedplan er igangsatt og ferdigstilles i løpet av
2016.
Ny renovasjonsavtale er under utarbeidelse med planlagt kontrahering vinteren 2016, og med
oppstart i september 2016.
Ansvar 4130 Veger og Parker
I Kragerø kommune er det 90 840 meter med vei. Av disse er det:
- 59 495 meter med asfaltert veg
- 24 740 meter med grusveg
- 6 605 meter med G/S veg.
På grunn av sammensetningen i asfalten, har den kun en viss levealder, så selv på lite
trafikkerte veger, vil man etter noen år måtte påregne og reasfaltere vegen. Det er i
økonomiplan for 2015 – 2018 satt av midler i et investeringsprosjekt, 43097, for å
gjennomføre en helhetlig oppgradering og asfaltering av kommunal vei.
141
Ansvar 4210 Vedlikehold av bygg
Enheten har over flere år gjennomført flere utbygginger av skoler og barnehager. Samtidig har
det på mye av den eksisterende bygningsmassen blitt installert nye tekniske anlegg, for å
ivareta gjeldende krav til inneklima og energisparing (EPC). Anleggene er kompliserte og
krever særlig kompetanse, og det er derfor opprettet en prosjektstilling som skal sørge for
optimal drift og energibruk av kommunens tekniske anlegg.
Arbeidet med vedlikeholdsplaner av bygningsmassen pågår, og vil pågå også store deler av
2016.
4220 Forvaltning av grunn og eiendommer
Kragerø kommune fester hele områdene i boligfelt Sollia, Måneliheia, Kloppkjær og Rørvik/
Storkollen fra grunneiere, og viderefester selve boligtomtene i boligfeltet. I forbindelse med
en rekke krav til kommunen om innløsning av den enkelte boligtomt, vil Kragerø kommune
vurdere å innløse boligområdene i forhold til grunneier. I en slik situasjon kan Kragerø
kommune risikere å få en vesentlig høyere utgift enn inntekt. Enheten vil derfor prioritere en
vurdering av forholdene for å kunne tilby de enkelte tomtefesterne å innløse sin boligtomt.
Ansvar 4230 Renhold
Renhold har etter flere års nedskjæringer en utfordring med hensyn til ansatte som har en lav
stillingsprosent. Denne stillingsprosenten er tilpasset den arbeidsplassen der de hovedsakelig
arbeider. Omstrukturering og endring i kommunens mange virksomheter får ofte
konsekvenser for renholdet og dermed for renholdspersonellet. Dette gjør at fleksibiliteten i
renholdsavdelingen blir vanskeligere.
Ansvar 4270 Investeringsprosjekter
Enheten har til en hver tid mange investeringsprosjekter som pågår parallelt med den daglige
driften. Av de som kan nevnes spesielt er:
43001 Innvendig rehabilitering Kragerø Biograf:
Prosjektet forventes ferdigstilt første halvdel 2016, men det forekommer noe usikkerhet vedr
løsning og plassering av ventilasjonsanlegg. Denne usikkerheten medfører også en økonomisk
usikkerhet.
43049 Utvidelse/forsterkning veg ved Barthebrygga.
Prosjektet forventes ferdigstilt før sommeren 2016. Det kan fremdeles være noen
usikkerhetsmomenter vedr grunnforhold og fundamentering, som ikke avdekkes før oppstart
av kontraktarbeidene.
43088 Rehabilitere/omlegging avløp Symreveien:
Dette arbeidet igangsettes 2016, men det forekommer en økonomisk usikkerhet frem til
prosjektet er ferdig prosjektert.
Det er i budsjettet ikke lagt inn utgifter eller inntekter til drift og vedlikehold av
jernbanebygget. Det forutsettes at driftsutgiftene i 2015 hovedsakelig kan finansieres av
leieinntekter.
Enhet for eiendom og tekniske tjenester har to vaktordninger. Det er brøytevakt og
vaktordningen for brannvesenet. Det er behov for en vaktordning også for øvrige tjenester
som kommunale bygg, veivedlikehold, samt kommunalt ledningsnett for vann og avløp. Per i
dag er det Brannvesenets befalsvakt som kaller ut ansatte ved behov, men det er ikke etablert
en vaktordning for ansatte. Det blir derfor tilfeldig om en får tilkalt rette ansatte, og om disse
142
har anledning til å rykke ut utenom normal arbeidstid. Dette er ikke medtatt i årsbudsjettet for
2016.
Brannvesenet har i 2015 fått påvist et vesentlig avvik med hensyn til brannforebyggende
arbeid, som foreløpig ikke er lukket. Det foreligger et krav til en 100 % stillingsressurs som
er øremerket brannforebyggende arbeid, i tillegg til det arbeidet som brannmester utfører
innenfor dette. Denne stillingen er ikke tatt med i årsbudsjettet for 2016. Det kommer ny
forskrift vedr forebyggende arbeid i 2016, og en ser på mulighetene til å lukke dette avviket
når denne foreligger.
5.8
Enhet for omsorg
Enheten har ansvar for tjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, miljøtjenester til
funksjonshemmede, drift av korttids-, avlastning- og rehabiliteringsplasser for eldre,
avlastningstjenester til funksjonshemmede barn/unge, drift av 13 omsorgsboligkomplekser og
bokollektiver med til sammen 138 plasser, sykehjems drift (45 plasser), dagtilbud til
hjemmeboende aldersdemente, arbeids- og aktivitetstilbud til funksjonshemmede,
ambulerende serviceteknikere, hjelpemiddelformidling og trygghetsalarmer, omsorgslønn og
BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Brukere av tjenestene er i de fleste aldersgrupper.
Omsorgstjenestene er kommunens største virksomhet og legger beslag på mer enn 30 % av
kommunens samlede utgifter. Enheten består av administrasjon, fellestjenester og
tjenestekontor som holder til i kjelleretasjen i Marienlyst sykehjem. Enheten har 20
avdelinger.
Enheten er styringsmessig underlagt Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester.
De demografiske utfordringene i Norge har vært en viktig premiss for endringer og
tilpasninger av velferdsstatens ordninger. Gjennom Stortingsmeldinger, rundskriv og
endringer i lovverk og forskrifter forutsettes det at den enkelte kommune følger opp gjennom
sitt eget planverk. Eksempler på endringer finner en i helse- og sosiallovgivningen,
pasientrettighetslover, Samhandlingsreformen, pensjonsreformen og sykehusreformen.
Nasjonale målsettinger om utvikling og bruk av velferdsteknologi er et konkret eksempel på
arbeidet med å utvikle metoder og strategier for å forberede oss på fremtiden med en stadig
økende andel eldre. Dette gjør det nødvendig med vedvarende oppmerksomhet rundt
organisasjonsutvikling og bruk av velferdsteknologi der hvor dette er fornuftig og forsvarlig.
Myndighetene stiller tydelig krav om at kommunen må følge opp sine forpliktelser slik disse
er beskrevet gjennom lov og forskrift. Det er Fylkesmannens oppgave å føre tilsyn med dette.
I tider med knapp kommuneøkonomi er det en meget krevende oppgave å forvalte disse
tjenestene samt utvise et nøkternt skjønn innen vedtatte økonomiske rammer men samtidig
sørge for at den enkelte bruker får de tjenester han/hun har rett til, og som tilfredsstiller
forsvarlighetskravet.
143
I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 heter det bl.a. «Regjeringen vil sikre trygghet
for eldre og pleietrengende ved å skape en omsorgstjeneste med både bedre kapasitet og
kvalitet. Flere skal kunne bo hjemme lenger og leve aktive og selvstendige liv. Samtidig må
det være trygghet for å få plass i heldøgns pleie og omsorg når behovet for mer hjelp
oppstår».
Fylkeslegen påpeker i sin tilstandsrapport at de største utfordringene finnes i sykehjemmene,
herunder manglende/dårlige tilbud om psykisk og fysisk aktivisering. Det vises i den
forbindelse til egen kvalitetsforskrift om pleie- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon.
Lokale planer og dokumenter av betydning for utviklingen i Kragerø er «Omsorgsplan 2020»
et enhetsovergripende og forpliktende dokument som ble rullert i 2014, «Demensplan 2020»,
og «Plan for implementering og bruk av velferdsteknologi». Disse er å anse som fagplaner og
inngår som elementer i kommuneplanen.
Demografiutfordringer og «Eldrebølgen»:
Telemarksforskning har beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Kragerø får som følge av
befolkningsutviklingen. Telemarksforskning skriver i sin analyse i 2015:
Kragerø har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen 67 år + utgjorde
18,6 % av befolkningen pr. 01.01.2015. Tilsvarende for fylket er 16,5 % og landet 13,7 %.
Alderssammensetning og innbyggertall har ganske stor betydning for statlige overføringer til
kommunene. Går barne- og ungdomstallene ned gir dette reduserte inntekter fra staten.
Kragerø utløser et netto demografitilskudd til eldre på 3,05 millioner i 2016, men får samtidig
kraftig fratrekk for nedgangen i barne- og ungdomsgruppene.
Samhandlingsreformen med kortere liggetid i sykehus og raskere utskrivning samtidig som
både behandling og rehabilitering i stor grad er gjort til et kommunalt anliggende, belaster
omsorgstjenestene i stadig større grad.
Anslagsvis 2/3-deler av kostnadsveksten de siste 10 årene til pleie- og omsorgsformål i
kommunen er knyttet til yngre mennesker (under 67 år inklusiv barn).
Omsorgsstrukturen i Kragerø, en desentralisert modell med vekt på hjemmebaserte tjenester:
I drifts- og ressursanalysen som ble gjennomført av konsulent Rune Devold i 2010 ble det
bl.a. pekt på følgende utfordringer:
 Nåløye for hvilke brukere som fikk hvilke tjenester burde gjøres trangere gjennom
strengere prioriteringer - Mer effektiv bruk av «omsorgstrappa» hvor man prioriterer
de med store behov slik at de får mye tjenester, mens de med små behov får mindre.
 Den desentraliserte modellen med forholdsvis små boligkomplekser for eldre eller
yngre funksjonshemmede, er sårbar og ressurskrevende og gir få «stordriftsfordeler»
og er dermed forholdsvis dyre tiltak.
 Det pekes på at døgnrullerende turnus er enhetens største kostnadsdriver. Det kreves
mye for å fylle alle vakter 24 timer i døgnet 365 dager i året, hverdag, helg og høytid
144
når fravær oppstår, når brukerbehov varierer fra dag til dag, når behovet for
opplæring og møter med videre melder seg. Ekstravakter, forskjøvet arbeidstid og
overtid har store konsekvenser for kostnadene. Små turnuser er mer sårbare for
variasjoner i personalbehov og fravær enn større, fordi muligheten for omdisponering
av folk reduseres i takt med antall på vakt.
 Sykefraværet er høyt. En bør overveie om noe av dette kan skyldes strukturelle
forhold.
Bruken av IPLOS-data som verktøy for å måle og dokumentere utviklingen:
Da Devold gjorde sine analyser baserte han disse bl.a. på IPLOS-data (Individbasert Pleie- og
Omsorgs Statistikk). IPLOS er et lovbestemt helseregister som danner grunnlag for nasjonal
statistikk for helse- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og
statistikk.
IPLOS gir beskrivelse om den enkelte brukers funksjonsnivå og hjelpebehov.
Vi har foretatt sammenligninger mellom IPLOS-score fra 2010 med situasjonen i dag, og
dette ser slik ut:
Iplos sammenligning:
totalscore for avdelingen
Devold rapport 2010
Iplos sept. 2015 (uthevet
betyr behovsøkning)
5201 Sjådamveien (funk.h.)
5208 Stabbestad (eldre)
5203 Symreveien (funkh.)
5212 Tangheia (eldre)
5206 Sannidal bokollektiv (eldre)
5205 Librekk (funk.h.)
5204 Kalstadveien (funk.h.)
5210 Helle II (eldre)
5124 Sjådamveien 37-39
/funkh./psyk))
5206 Furubo (aldersdemente)
5214 Ringveien (funkh.)
5213 Seniorsenteret (eldre)
5202 Holt (funkh./psyk)
2,19
2,08
4,06
2,99
2,54
2,85
3,8
2,04
1,48
3,33
3,1
3,62
3,39
3,15
3,76
2,8
2,77
2,01
2,84
2,46
2,88
2,49
3,54
2,72
2,9
1,95
I 10 av 13 boligkomplekser har brukerbehovene økt. Sammenligningstallene for boliger for
funksjonshemmede må gis et visst forbehold.
Vi gjør oppmerksom på at i den aktuelle perioden er grunnbemanningen redusert i flere av boligene.
Hva har skjedd i perioden 2011 – 2015 hvor også Samhandlingsreformen har slått inn med
full tyngde?
 Nåløyet for tjenester er blitt trangere, og omsorgstrappa brukes mer effektivt pga. enda
strengere prioriteringer
 Det er gjennomført organisasjonsendringer og tilpasninger
 Distriktsinndeling er opphørt og alle stab-, støtte- og omsorgsadministrative
funksjoner er samlet på Marienlyst sykehjem. Publikum har «én dør inn».
145
 Tjenestekontor er etablert for bl.a. å sikre enhetlig saksbehandling. Kontoret har også
overtatt saksbehandleransvaret for privat- og boligavlastning for funksjonshemmede
barn
 Ansvaret for drift av Kalstad aktivitetssenter ble fra 2014 overført omsorgstjenestene
og samhandling med boligdriften om personell er under utvikling
 5-7 sykehjemsplasser er øremerket pasienter med behov for korttids-/rehabiliteringseller terminalopphold. Utskrivningsklare pasienter etter sykehusbehandling prioriteres
 2-3 omsorgsboliger brukes aktivt til avlastnings- og korttidsopphold
 Det er sterkere fokus på rehabilitering
 Nedbemanning på 12-13 årsverk (6,5 mill. kroner) som konsekvens av
rammereduksjoner i 2013 er gjennomført med særlige konsekvenser for praktisk
bistand (hjelp i dagliglivet)
 Opprettholdelse av kapasitet på hjemmebaserte helsetjenester (hjemmesykepleie) er
forsøkt prioritert
 Det er i 2014/-15 oppnådd en betydelig reduksjon i antallet ansatte i såkalt «uønsket
deltid» (135 personer med stillingsutvidelser)
 Forsøksprosjekter med alternative arbeidstidsmodeller er igangsatt
 Kapasitet på dagtilbud for hjemmeboende aldersdemente er økt ved hjelp av
øremerkede midler
 Nytt fagprogram og nye elektroniske pasientjournaler er innført og tatt i bruk med stor
betydning for kvalitetsutvikling
 E-meldinger brukes i kommunikasjonen med sykehus og fastleger og gir
rasjonaliseringsgevinst
 Tre kommunale akutte døgnplasser (KAD-senger) planlegges ved Marienlyst
Sykehjem, 2 plasser øremerket til Kragerø og 1 til Drangedal
Hvilke utfordringer står vi overfor?
 Vi har manglende kapasitet til å gjennomføre hverdagsrehabilitering i det omfanget
som er ønskelig
 Eldre i heldøgns omsorgsboliger og sykehjem er blitt mer pleie- og omsorgstrengende
og har komplekse og sammensatte helseproblemer
 Kompetansenivået og bemanningsfaktoren i deler av tjenestene (grunnbemanningen)
oppleves som knapp
 Kapasiteten i hjemmesykepleien er til tider på «bristepunktet»
 Fortsatt høyt sykefravær i deler av tjenestene gir økonomiske og administrative
utfordringer
 Akutte behov hos svært krevende brukere krever ekstratiltak for en forsvarlig tjeneste
og medfører overtid og ekstrahjelpkostnader ut over budsjettrammen
 For første gang siden Samhandlingsreformen ble iverksatt registrerer vi en økende
tendens til «overliggere» på sykehus hvor vi ilegges «straffegebyr» og hvor det
samtidig forutsettes at omsorgsenheten skal betale regningen uten å ha blitt tilført
budsjettmidler
146
I perioder kan etterspørselen etter korttids- og langtidsopphold i heldøgns omsorg
(omsorgsboliger og sykehjemsplasser) være litt større enn hva vi har kapasitet til der og da.
Men dette endrer seg raskt og det er i øyeblikket ikke noe akutt eller påtrengende behov for å
bygge flere heldøgns plasser. De såkalte ventelistene er i perioder praktisk talt borte. Men
dette forutsetter igjen tilstrekkelig kapasitet på andre tjenester. Det er viktig å merke seg at
etterspørselen etter permanente heldøgns løsninger gradvis har flatet ut. Dette tolkes som at
befolkningens behov og preferanser er i endring.
Dersom man skal sentralisere bo- og omsorgstjenestene for å oppnå stordriftsfordeler samt
gjøre oss mindre sårbare jf. Devoldrapporten, vil dette kreve betydelig ressursinnsats og
investeringer på samme måte som arbeidet med kommunens skolestruktur.
Det er særlig 5 områder som skal vies særlig oppmerksomhet i planperioden:
 Etablering og drift av 3 kommunale, akutte døgnplasser i Marienlyst sykehjem (1 plass
øremerket Drangedal)
 Økt fokus på hverdagsrehablitering og forebygging. Egen prosjektgruppe er under
etablering og har utløst prosjektmidler fra Fylkesmannen
 Kompetanseutvikling og rekruttering
 Evaluering av igangsatte og etablering av nye prøveprosjekter i turnus/arbeidstidsmodeller
 Bruk av velferdsteknologi der hvor dette er hensiktsmessig
 Bruk av håndholdte terminaler i hjemmesykepleien som et rasjonaliserings- og
kvalitetstiltak
Satsingsområdene er i tråd med politiske signaler og vedtatte plandokumenter.
Brukerinvolvering
Omsorgstjenesten har etablert rutiner for brukerundersøkelse annet hvert år ved hjelp av
«Bedre kommune.no». Undersøkelsene blir delvis gjennomført som intervju utført av nøytrale
personer og delvis med svar fra pårørende/foresatte. Gjennomgående scorer vi bra.
I hjemmetjenestene er valgte forbedringsområder brukermedvirkning, informasjon om
innholdet i enkeltvedtak og tjenesteinnhold, og informasjon om eventuelle forsinkelser.
I sykehjemmet er økt brukermedvirkning, mer aktivisering og fysioterapi, flere kulturtilbud
og tilbud om utendørs «lufteturer» blant prioriterte oppgaver, men som vi ikke alltid greier å
utføre. Det skal gjennomføres nye brukerundersøkelser i aller deler av tjenestene i 2016.
Enhetens ramme 2016
Enhet for omsorg
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Budsjett Resultat
192 394 896
-1 150 000
-1 046 952
Rådmannens saldering: Demografiutvikling 2016
1 900 000
STATSBUDSJETTET: Døgnopphold øyeblikkelig hjelp
3 134 000
STATSBUDSJETTET: Brukerstyrt personlig assistanse
533 000
195 764 944
147
Omsorgsenheten har fått justert sin budsjettramme for 2016 med bl.a. demografitilskudd slik
at den samsvarer med dagens etablerte drift. I tillegg er det lagt inn statlige midler til
etablering av 2 KAD-senger (kommunale akutte døgnplasser) som er et lovpålagt tiltak i alle
kommuner fra 2016.
Enheten har et realistisk utgangspunkt når innsparings- og rasjonaliseringstiltak tilsvarende
2,2 millioner kr. skal iverksettes i 2016.
I tillegg til sammenligningstall fra Telemarksforskning og Agenda Kaupang har
Kommunebarometeret blitt flittig brukt for å synliggjøre en utvikling, men også for å
sammenligne Kragerø med andre kommuner.
Kommunebarometeret 2015 – endringer i positiv retning for Kragerø?
Eldreomsorg
Vekt (%)
2010
2011
2012
2013
2014
2015
20
100
70
126
320
343
148
Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot
alle landets kommuner. Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Etter «Orange
faresignaler» i 2013 og 2014 er tallene for 2015 forbedret i betydelig grad – fra 343 i 2014 til
148 i 2015.
Omsorgsenheten disponerer 251 årsverk fordelt på 415 ansatte.
I tillegg kommer 21 personer med avtale om omsorgslønn som til sammen utgjør 6,2 årsverk,
og 3 avtaler om BPA som til sammen utgjør 2,4 årsverk.
Deltidsansattes og tilkallingsvikarers rettigheter i hht Arbeidsmiljøloven til utvidelse av fast
stilling eller til fast ansettelse, har gitt enheten store utfordringer både praktisk og økonomisk
i 2014 og 2015. 135 ansatte har hatt rett til stillingsutvidelser i 2014/15 og dette utgjør ca. 30
årsverk. Det foreligger opplysninger om at nye ansatte har meldt inn slike krav, men vi har
foreløpig ikke oversikt over omfanget. Stillingsutvidelsene som er gjennomført i 2014/15 har
gitt en betydelig effekt på gjennomsnittlig stillingsstørrelse, men også antallet deltidsansatte.
Det vises til egen beskrivelse i 2. tertialrapport for 2015.
HMS og Kvalitetsavvik:
Gjennom avvikssystemene for HMS eller kvalitet på tjenestene får vi indikasjoner om bl.a.
ansattes opplevelser av sin egen jobbsituasjon. Situasjonen i Marienlyst sykehjem ble ved
2. tertial 2015 beskrevet som anstrengt fra virksomhetsleder for helsetjenestene i og utenfor
sykehjem:
Rehabiliterings-/korttidspasienter spesielt i 3. etasje på sykehjemmet trenger mye oppfølging
og bistand. Mange av dem er for dårlige til å få spesialisert rehabilitering i sykehus, og blir
derfor overført til sykehjemmet for ”å komme seg litt” før de kan komme i gang med virkelig
rehabilitering. Vi ser at pasienter som bor i omsorgsbolig må ”mellomlande” på sykehjemmet
fordi de er for dårlige til å komme rett tilbake til boligen, noe som igjen betyr at sykehjemmet
må ta hånd om de sykeste med svært store hjelpebehov. Dette krever mye innsats fra vårt
personale og sykehjemmet er ikke tilført ekstra ressurser for å kunne ivareta
rehabiliteringspasientene på en tilfredsstillende måte, ei heller konsekvensene av
148
Samhandlingsreformen. Palliativ omsorg/ terminal pleie betinger både høy grad av
kompetanse og tidvis ekstra ressurser. I 2010 var Marienlyst den delen av enhet for omsorg
som fikk «godkjent» i konsulentrapporten fra Devold, men bemanningsrammen på
sykehjemmet er ikke justert i takt med store endringer i brukerbehovene.
I 2. tertialrapport for 2015 beskrives også en kraftig økning i antallet oppdrag i
hjemmesykepleien.
En tilbakevendende utfordring – problem (?), er akutt oppståtte situasjoner med særdeles
krevende brukere. Kommunens faglige forpliktelser er klare, iverksetting av nødvendige tiltak
medfører budsjettoverskridelser pga. manglende «reserver». Det er etter omsorgsledelsens
vurderinger nærmest umulig å flytte lønnsmidler eller personell fra en del til en annen av
tjenestene på kort sikt for å redusere/begrense kostnadsutviklingen.
Fylkesmannen/fylkeslegen forutsetter at tjenestene som gis skal være faglig forsvarlige og i
tråd med kvalitetsforskriften. «Robin Hood-prinsippet» om å ta fra de «rike» og gi til de
«fattige/nyankomne» er et tvilsomt prinsipp når det gjelder lov- og rettighetsfestede tjenester.
Reduksjoner i individuelle tilbud som er uttrykt i enkeltvedtak kan ikke foretas med en
ensidig økonomisk begrunnelse. Slike tiltak forutsetter krevende forvaltningsmessige og
individuelle prosesser med klageadgang fra brukere, og er ikke noe kortsiktig tiltak. Det er
ønskelig at enheten kunne hatt en intern «buffer» til å håndtere slike utfordringer. Det er en
stor utfordring, eller en særdeles krevende jobb, å skape en slik buffer i budsjettprosessen.
Som tidligere nevnt forutsettes det at omsorgsenheten dekker «straffegebyret» som skal
betales til helseforetaket for såkalte overliggere (ferdigbehandlede pasienter) med kr. 4.400
per døgn. For 2015 antas dette å tilsvare kr. 120.000 og inngår i enhetens underskudd.
Enheten må regne med at dette kan øke i 2016 og kan beskrives som en indirekte konsekvens
av at lokalsykehuset i Kragerø ble nedlagt, men også stadig strengere utskrivningskriterier for
ferdigbehandlede, såkalt utskrivningsklare pasienter.
Kommunens økonomiske utvikling gjør det helt nødvendig med innstramninger i alle
driftsenheter.
Som tidligere nevnt har enheten fått justert sin budsjettramme slik at etablert drift skal være i
balanse med rammen. Omsorgstjenestens innsparingsutfordringer for 2016 er i
utgangspunktet fastsatt til 2,2 millioner kroner.
Omsorgstjenesten er en arbeidsintensiv virksomhet hvor lønnskostnader utgjør mer enn 80 %
av budsjettet. I praksis innebærer dette at det er minimale beløp som kan spares inn på andre
områder enn lønn. Som en tommelfingerregel tilsvarer ett årsverk ca. kr. 600.000.
Innsparingskravet utgjør omregnet i årsverk ca. 3,7 og burde være et realistisk mål for 2016.
Det bør igangsettes prosesser allerede innværende år. Vi skal se nærmere på:
 Organisering og mulighetene for økt samordning av tjenester på tvers av avdelinger og
virksomheter inklusiv ledelsesstruktur
 Ha enda sterkere kritisk blikk på prioriteringer av hvem som skal motta
hjemmesykepleie og praktisk bistand (for eksempel hjemmehjelp bare hver 3 uke som
hovedregel)
149
 Vurdere om det er mulig å heve lista for bruk av BPA og omsorgslønn
 Vurdere bruk av teknologiske løsninger for å ivareta sikkerhet/beredskap
 Forenkle arbeidshverdagen i hjemmesykepleien gjennom bruk av håndholdte
terminaler til dokumentasjon av pasientbehandlingen
Det er umulig å angi konkrete effekter eller tidspunkt for iverksettelse av tiltakene. Men
ytterligere innstramninger i bruken av vikarer, ekstrahjelp og overtid er allerede igangsatt. Det
kan heller ikke gis noen «garantier» mot uforutsette hendelser som vil generere kostnader ut
over budsjettrammen. Det er varslet nye reduksjoner i budsjettrammene for 2017. Igangsatte
prosesser i 2016 bør derfor sees i et lengre tidsperspektiv.
Enhetens øvrige driftsbudsjetter er holdt på et absolutt minimum. Dette betyr at utskifting
eller reparasjoner av inventar og utstyr må holdes på et absolutt minimum. Dette kan bli en
særskilt utfordring for Marienlyst sykehjem hvor mye teknisk utstyr er modent for utskifting.
5.9 Enhet for helse og rehabilitering
Enhetens hovedformål er å forebygge helseproblemer og å bistå med diagnostisering og
behandling til de som likevel blir syke. Til de som må leve med varig sykdom eller funksjonsnedsettelse, gir vi rehabiliteringstilbud og bistand til egenmestring. Sammenfattet utgjør dette
tjenester som gis før, istedenfor eller etter, behov for spesialisthelsetjenester, i tråd med
samhandlingsreformens føringer. I praksis innebærer det et bredt sammensatt tjenestetilbud.
Fra 2016 har enheten ansvar for i alt 15 virksomhetsområder, basert på ulike lovhjemler og
statlige føringer; privat og kommunal fysioterapi, koordinering av kommunens
folkehelsearbeid, fastleger, kommuneoverlege, miljøretta helsevern, helsestasjon og
skolehelsetjeneste, flyktninghelsetjeneste, fengselshelsetjeneste, legevakt, legemiddelassistert
rehabilitering (LAR), barnevern, kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT) og Koordinerende
team med ansvar for lærings- og mestringstilbud og individuell plan. Fra høsten 2015 er
psykisk helsetjeneste for hjemmeboende overført fra enhet for omsorg og samordnet med
rusteamet. Videre er ansvaret for Psykososial støttegruppe direkte underlagt helsesjefen.
Enheten ledes av helsesjef i full stilling, mens samtlige avdelingsledere i stor grad inngår i
operativ, klientretta tjeneste.
Vi har interkommunalt samarbeid på følgende områder:
 Legevakt med Drangedal, med Kragerø som vertskommune
 Kommuneoverlege med Bamble og Drangedal, med Kragerø som vertskommune
 Miljørettet helsevern med Grenland, med Porsgrunn som vertskommune
Enheten rapporterer til hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester.
Enhetens tjenester er i all hovedsak hjemlet i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester,
Lov om folkehelse og Pasient- og brukerrettighetsloven. Loven setter krav til at tjenestene
skal være «faglig forsvarlige og tilpasset den enkeltes behov». Utover dette, knyttes
lovkravene i liten grad til spesifikke standarder m.h.t. kvalitet eller omfang.
Utover lover og forskrifter knyttet til disse, er enhetens tjenester i stor grad påvirket av
Samhandlingsreformens føringer. For oss betyr dette primært økt satsing på forebygging og
rehabilitering, jmf. enhetens formål om å yte tjenester før, i stedet for og etter, spesialisthelseBudsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019
150
tjenester. Videre finner vi dette igjen i kommuneplanens målformulering om økt fokus på
forebyggende tiltak og tidlig intervensjon.
En direkte følge av dette, finner vi bl.a. i regjeringens primærhelsemelding, der de varsler at
de vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020.
Tilsvarende gjelder for regjeringens satsing på å styrke skolehelsetjenesten.
I tillegg kom Helsedirektoratet med ny veileder for Psykisk helse og rusarbeid i kommunene i
2015. Veilederen har hovedfokus på forebygging, tidlig intervensjon, mestrings- og
rehabiliteringstiltak og brukermedvirkning i form av Recovery-metodikk.
I tråd med Samhandlingsreformens føringer, varsles det krav om kommunale øyeblikkelighjelp-senger på psykisk helse-/rusfeltet f.o.m. 2017, noe som også må hensyntas i
planarbeidet i tida framover.
For vår enhet som har ansvar for helsetjenester til barn og unge, er innføringen av
Ungdataundersøkelsene også et kjærkomment supplement til øvrige styringsdokumenter, som
må hensyntas i økonomiplanarbeidet.
Endelig er Folkehelsebarometeret et nyttig redskap når vi skal prioritere tiltak i kommunen.
Med barnevernet som en til dels svært ustabil faktor hva økonomi angår, mener enhetsleder at
budsjettet som foreligger til behandling, er så realistisk som det er mulig å få det. Det har vært
jobbet mye med økonomistyring i enheten de siste årene, med særlig fokus på å få et korrekt
lønnsbudsjett, og på effektivisering med tanke på reduksjon av kostnader. Videre forutsetter
budsjettet normal bemanning ved legevakta fra 2016, d.v.s. at vi innen den tid er over i nye
lokaler i Marienlyst sykehjem.
Selv om enhetens ramme for 2016 i all hovedsak ikke tillater annet enn videreføring av
allerede igangsatte tiltak, er enhetsleder fornøyd med det vi får til, både i år og noe nytt i
2016. Fokus vil fortsatt være på hovedutfordringene, slik de kommer til syne i tilgjengelig
statistisk materiale. Bl.a. viser Folkehelsebarometeret at vi har et stort antall unge uføre, at vi
har et høyt forbruk av spesialisthelsetjenester innen psykiatri og tilsvarende stort forbruk av
medisiner mot psykiske lidelser.
Med samordning av psykisk helse-/rusfeltet, har kommunen nå fått et større fagmiljø med økt
fokus på mestring og rehabilitering, slik veilederen gir oss føringer på. Det nye teamet har fått
navnet Aktivitets- og mestringsteamet og er basert på Recovery-metodikk. I denne tenkningen
står endringsarbeid sentralt i arbeidet med den enkelte bruker. Dette innebærer at ansatte må
endre fokus fra den mer tradisjonelle behandlerrollen, som ofte kan bidra til å konservere
brukere i en sykerolle, til å være en som støtter brukeren i egne valg for å nå målet om et mest
mulig selvstendig liv. Tenkningen vektlegger i større grad bedringsprosesser, og benytter seg
bl.a. av en rekke mestringstiltak i den faglige tilnærmingen. Bl.a. tilbys nå Frisklivstilbud,
med fysisk aktivitet, matkurs og ulike gruppeaktiviteter, som kurs i mestring av belastninger.
For unge med psykiske vansker, er vi nå i gang med utdanning som vil gi oss tilsvarende
kompetanse for mestring av depresjoner hos ungdom.
Vi er også glad for at vi har sett oss i stand til å styrke det nye Aktivitets- og mestringsteamet
med en 60 % stilling som miljøterapeut, som skal ha særskilt fokus på ungdom/unge voksne.
Vi har også klart å avsette egne midler til tilskudd til pårørendearbeid.
Innen rehabiliteringsfeltet har vi merket et økt press som følge av Samhandlingsreformen.
Antallet pasienter har vært relativt stabilt, men pasientene blir raskere utskrevet fra sykehus
151
og krever større ressurser fra fysioterapeutene enn tidligere. Flere dårlige pasienter blir
dessuten oftere enn før værende i omsorgsboliger, noe som medfører at fysioterapeutene må
legge inn mer tid på forflytning enn tidligere. Kommunen har anledning til å pålegge de
private fysioterapeutene å utføre inntil 20 % hjemmebehandling. Dette vil bli vurdert som et
mulig tiltak for å bøte på kapasitetsproblemene.
Kommunen har p.t. en privat avtalehjemmel på 40 %. Så lave hjemler er det ikke lenger tillat
å utlyse og vi er ikke komfortable med situasjonen. Selv om vi gjerne skulle sett at hjemmelen
ble økt til 100 %, er vi likevel tilfredse med at vi nå har funnet midler til å øke den til 60 %.
Dette vil uansett bidra til en økning av kommunens generelle rehabiliteringskapasitet,
samtidig som det vil kunne avlaste de kommunale fysioterapeutene for noe av
hjemmebehandlingen. Kostnaden knyttet til dette er på omlag kr. 80 000.
I følge Kostratallene, ligger Kragerø relativt mye lavere i kostnader til helsetjenester enn
sammenlignbare kommuner. Særlig har skolehelsetjenesten hatt store utfordringer de siste
årene, men har holdt seg flytende ved hjelp av eksterne tilskudd. Styrkingen med kr. 400 000 i
2015 gjorde situasjonen bedre, og med en ytterligere økning i ramma på tilsvarende beløp i
2016, må vi kunne si at vi nå er innenfor anbefalt ressurs på helsesøstertjenesten. Når vi i
tillegg har god legedekning, fysioterapeut og psykologtilbud, må vi si at vi har et
tilfredsstillende tilbud innen skolehelsetjenesten.
Brukerinvolvering
Enheten har som målsetting å gjennomføre brukerundersøkelser i alle avdelingene. Av ulike
årsaker har kun barnevernet, helsestasjonen og Koordinerende team gjennomført i år.
Metoden varierer fra egenproduserte spørreundersøkelser, til elektroniske løsninger via
Bedre.kommune.no. Særlig barnevernet kan vise til gode resultater, noe som er ekstra
gledelig. Ellers er resultatene gjennomgående gode, men responsen kunne vært bedre, med
overraskende lav svarprosent. Vi tillater oss å tolke dette som at brukerne er overveiende
fornøyde med tjenestene vi gir, men bør vurdere metodene vi bruker for å fange opp flere.
I f.m. med Opptrappingsplanen på rusfeltet etablerte vi et forum for rusarbeid. Som følge av
samordningen med psykisk helse, vil dette reetableres og utvides til Forum for psykisk helse
og rus. Forumet skal ha brukerdeltakelse.
Videre er vi glade for å kunne styrke det nyopprettede Aktivitets- og mestringsteamet med en
50 % stilling som erfaringskonsulent. Stillingen, som er finansiert av statlig tilskudd knyttet
til Recovery-metodikken vi benytter, skal innehas av en person med erfaringskompetanse som
skal bidra til å sikre brukerstemmen inn i tjenestene.
Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen legger også føringer for utarbeiding av tiltak i
enheten.
Endelig vil alle saker som enheten leverer til politisk behandling, og som berører brukere, bli
sendt til uttalelse i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Enhetens ramme 2016
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Budsjett Resultat
45 653 936
-232 000
-257 998
STATSBUDSJETTET: Helsestasjon- og skolehelsetjeneste
403 000
152
Enhetens ramme 2016
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Budsjett Resultat
45 566 938
Helse og rehabilitering består av i alt 42,14 årsverk fordelt på 56 ansatte. I tillegg har vi
driftsavtale med 10 fastleger og 7 private fysioterapeuter. Videre har vi beredskapsavtale med
6 personer i Psykososial støttegruppe og oppdragsavtaler med 28 fosterhjem.
Enheten har i liten grad deltidsproblematikk og med unntak av en, har vi ikke hatt ansatte med
rettigheter etter AML § 14-9. Enheten prioriterer høyt å ha fulltids ansatte, men har likevel
imøtekommet enkeltes ønske om deltidsstilling av personlige årsaker.
Enheten har hovedsakelig ansatte med høgskole og/eller universitetsutdanning og vi anser oss
for å være faglig rustet til å møte de fleste utfordringene vi har framover.
I 2016 vil vi likevel ha et særskilt fokus på å øke kompetansen hos ansatte på legevakta. Dette
er primært knyttet til etableringen av kommunale ø-hjelpsenger og til ny forskrift om
akuttmedisin. Videre er vi i gang med opplæring av ansatte til å drive depresjonsmestringskurs for ungdom, og har som mål å få styrket kompetansen innen barnefysioterapi
og traumebehandling av barn i barnevernet.
Ellers mangler vi lederutdanning i en avdeling og vi ønsker oss spesialkompetanse innen
rusfeltet. Vi fikk tildelt kompetansemidler til begge deler i 2015, men grunnet sykdom og
manglende høgskoletilbud, er dette utsatt til 2016.
For øvrig er vi så heldige å ha svært god søkning til ledige stillinger, vel og merke med
unntak av legestillinger.
Jevnt over har enheten et stabilt lavt sykefravær, med 4,5 % ved 2. tertial 2015, som forventes
ytterligere ned ved årets slutt. Korttidsfraværet på samme tidspunkt er på 0,8 %.
For å bidra til å opprettholde det lave sykefraværet, fortsetter vi fokuset på helsefremmende
tiltak overfor ansatte. Vi viderefører «Pusterommet», men i noe enklere form, grunnet
ressursmangel. Videre setter vi av midler til veiledning av ansatte i barnevernet og på
helsestasjonen.
Med unntak av Fengselshelsetjenesten, som av naturlige grunner oppholder seg i fengselet, er
enheten lokalisert på h.h.t. Tangen og Kragerø sykehus.
Selve lokalene er gode, men hovedutfordringen på Tangen er først og fremst knyttet til
manglende ekspansjonsmuligheter. Både barnevern og helsestasjon er områder som er
gjenstand for statlig styrking, uten at det er mulig å presse flere ansatte inn i nåværende
lokaler. Per i dag må en ta i bruk kontor i 3. etg., atskilt fra resten av barnevernet, og
foreldreveiledningen (PMTO) må i stor grad foregå i kommunens møterom.
For de ansatte med tilhold i sykehuset er hovedutfordringen å yte gode og målrettede tjenester
i en situasjon preget av stor usikkerhet knyttet til fremtidig lokalisering. Både legevakt og
fysioterapi/Friskliv er sterkt involvert i dette, og for de ansatte, særlig ved legevakta, føles det
krevende at de igjen står på flyttefot.
Det nye aktivitets- og mestringsteamet har fått svært gode og hensiktsmessige lokaler i
tilknytning til DPS-et. Her er det også muligheter til å ivareta både egne, og evt. andres
behov, med tanke på etablering av kommunale ø-hjelpsenger innen psykisk helse/rus, som blir
pålagt fra 2017.
153
Vi merker for øvrig en svært positiv effekt av det halve årsverket ergoterapeut vi fikk tilført i
2015. Vi ser imidlertid at «tilbud avler etterspørsel» og at ergoterapeutens kapasitet nå er
sprengt. Med innføring av hverdagsrehabilitering og forebyggende hjemmebesøk til
kommunens eldre, vil behovet bli ytterligere presserende. Det er derfor et svært høyt ønske
om å få utvidet ergoterapeutstillingen til et helt årsverk. Den totale årlige kostnaden knyttet til
dette utgjør kr. 281 000, noe det dessverre ikke finnes dekning for innenfor egen ramme.
Som forberedelse til innføring av lovkrav om stilling som kommunepsykolog, har
myndighetene utlyst tilskuddsordninger i flere år allerede. Kragerø kommune har gjort flere
forsøk på å finne finansiering til dette, også i samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrisk
poliklinikk (BUP) og Kragerø videregående skole, uten å lykkes. For å bidra med forsterket
rekruttering fram til kravet om psykologkompetanse trer i kraft i 2020, foreslår regjeringen å
legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på kr. 300 000 per
psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Dette vil trolig medføre stor rift om psykologer i
tiden framover. Sett på bakgrunn av Kragerøs utfordringer, har enhet for helse og
rehabilitering et sterkt ønske om å være i forkant og å få på plass en psykologstilling allerede
fra 2016. Stillingen vil ha en årlig netto kostnad for kommunen på anslagsvis kr. 632 000.
Vi foreslår at det vurderes om en psykologstilling kan finansieres ved å avslutte nåværende
ordning med turnuslege. Argumentet for dette, er at turnuslegestillingen har en årlig
nettokostnad for kommunen på kr. 520 000. Samtidig har Kragerø, etter opprettelse av ny
fastlegehjemmel i 2015, god legedekning, med hele 520 ledige plasser p.t. Videre er
situasjonen i Telemark at det er overskudd av turnusplasser, noe som betyr at vi kan avgi vår
plass, i forvissning om at hensynet til å bidra til utdanning av leger likevel ivaretas. Grunnet
allerede inngåtte avtaler, kan dette evt. ikke iverksettes før tidligst 1.9.2016, d.v.s. en
potensiell frigjøring av midler tilsvarende ca. kr. 170 000. En psykologstilling fra samme
tidspunkt, vil koste om lag kr. 210 000, d.v.s. en underdekning på kr. 40 000. Dette kan trolig
dekkes opp av statlig tilskudd til skolehelsetjenesten, som i dag overføres til psykologressurs
ved Kragerø videregående skole.
Muligheten for å erstatte turnuslegestillingen med en kommunepsykolog medfører en endring
som forutsettes drøftet med fastlegene. Grunnet korte tidsfrister mellom offentliggjøring av
Statsbudsjettet og ferdigstillelse av budsjettdokumentet, har vi ikke hatt tid til å inngå dialog
med fastlegene. Vi vil likevel sikre at dette ivaretas innen budsjettet behandles politisk, ved at
fastlegenes uttalelse ettersendes som vedlegg til saken.
5.10
Enhet for barnehage
Enheten har ansvar for drift av 9 kommunale barnehager. Sammen med kommunens to
private barnehager gis det per i dag tilbud til 458 barn fra 1 til 6 år.
I tillegg til ordinære barnehagetjenester har enheten ansvar for spesialpedagogiske tiltak etter
opplæringsloven for barn fra 0-6 år.
Enheten er også tillagt barnehagemyndigheten i følge «Lov om barnehager som innebærer
blant annet tilsyn av alle barnehager, samordnet opptak, og likeverdig økonomisk behandling
av ikke-kommunale barnehager.
Enheten rapporterer til hovedutvalg for læring og utvikling.
154
Rett til barnehageplass
§ 12a i «Lov om barnehager slår fast at barn som fyller ett år senest innen utgangen av august
det året det søkes om barnehageplass har rett til barnehageplass fra medio august samme år.
Regjeringen har kommet med innspill om større fleksibilitet i barnehageopptaket, og følger
anmodningen opp økonomisk ved en bevilgning i statsbudsjettet for 2015 med 333 mill til
kommunene for å legge til rette for fleksibelt opptak gjennom året. Regjeringen har i forslag
til statsbudsjett for 2016 styrket innsatsen med nye midler slik at den totale summen for 2016
blir 740 mill. Regjeringen legger til grunn at kommunene bruker bevilgningene til å gi flere
barn plass i barnehage. Enhet for barnehage har fått tilført deler av Kragerø kommune sin
andel i sin ramme i 2015 som videreføres i 2016.
Forskrift om foreldrebetaling i barnehage
Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling som fra 1. januar 2016
settes til kr 2 655,- per måned, kr 29 205 per år. På samme måte videreføres det nasjonale
minstekravet om redusert foreldrebetaling for barnehager slik at en heltidsplass i barnehage
ikke skal koste mere enn 6 % av familiens inntekt per år. I tillegg videreføres gratis kjernetid
på 20 timer for fire- og femåringer. For begge forhold er kommunene tilført nye midler til
helårsvirkning av ordningen som ble innført fra mai og august 2015.
«Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» - Forskrift til § 2 i Lov om barnehager
Planen gir den enkelte barnehage en forpliktende ramme for planleggingen og gjennomføring
av innholdet.
Rammeplanen angir barnehagenes samfunnsmandat:
«Barnehagen skal skape et godt grunnlag for livslang læring
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder.
Barnehagen skal oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn.
Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling,
åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn
muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og
samtidig utfordrende omgivelser.
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon,
slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse,
likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er
forankret i menneskerettighetene.»
Om spesialpedagogisk hjelp og støtte til barn med nedsatt funksjonsnivå
Barn under opplæringspliktig alder som har behov for spesialpedagogisk hjelp på bakgrunn av
sakkyndig vurdering, har en individuell rett til å få denne hjelpen i barnehagen. Barnehager
som har barn nedsatt funksjonsnivå som ikke har sakkyndig vurdering, kan få resurser via
tildelte støttepedagogtimer. Enheten har et eget team med spesialpedagoger og
støttepedagoger med kompetanse som logoped, spesialpedagoger, vernepleiere og
støttepedagoger. som tildeles den enkelte barnehage årlig på bakgrunn av individuell rett
etter opplæringsloven, eller andre forhold som krever spesiell tilrettelegging og oppfølging.
Talenter for framtida
155
Enhet for barnehage er aktive i prosjektet «Talenter for framtida». Det påvirker i stor grad
enhetens satsingsområder vedrørende barnehagenes faglige innhold. Det legges stor vekt på å
jobbe med tiltak som forskning beviser virker. Det gjelder spesielt i forhold til enhetens
satsing på barnas språklige og sosial kompetanse. Den enkelte barnehage kan dermed ikke
velge seg bort fra enhetens satsingsområder på disse områdene. I tillegg jobbes det mye med
tidlig intervensjon og tidlig innsats på alle områder i barnets liv i samarbeid med andre
tjenester. Det er utarbeidet systematiske verktøy for å oppdage vansker og deretter
iverksetting av tiltak. Dette er av tiltakene i enhetens satsing på at alle barn tidligst mulig skal
få god tilrettelegging, for deretter å få de beste muligheter for senere skolegang og voksenliv.
For å få til best mulig kvalitet på disse satsingene arbeides det mye med organisering i den
enkelte barnehage. Det henvises for øvrig til ti «enhetens felles pedagogiske plan», og
enhetens virksomhetsplaner.
Om spesialpedagogisk hjelp og støtte til barn med nedsatt funksjonsnivå
Barn under opplæringspliktig alder som har behov for spesialpedagogisk hjelp på bakgrunn av
sakkyndig vurdering, har en individuell rett til å få denne hjelpen i barnehagen. Barnehager
som har barn nedsatt funksjonsnivå som ikke har sakkyndig vurdering, kan få resurser via
tildelte støttepedagogtimer. Enheten har et eget team med spesialpedagoger og
støttepedagoger med kompetanse som logoped, spesialpedagoger, vernepleiere og
barnevernspedagoger. Ressursene tildeles den enkelte barnehage årlig ut i fra søknad på
bakgrunn av individuell rett etter opplæringsloven, eller andre forhold som krever spesiell
tilrettelegging og oppfølging.
Brukerinvolvering
Den enkelte barnehage gjennomfører brukerundersøkelser på enkelttema etter behov og i
samarbeid med SU. Den store undersøkelsen i «Bedre kommune» ble sist gjennomført i 2014
og er ikke planlagt å gjennomføre i 2016.
Enhetens ramme 2016
Enhet for barnehage
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Budsjett Resultat
55 390 646
-226 000
-346 877
STATSBUDSJETTET: Helårseffekt økt makspris barnehage
-220 000
STATSBUDSJETTET: Helårseffekt minstekrav foreldrebetaling
STATSBUDSJETTET: Helårseffekt gratis kjernetid
STATSBUDSJETTET: Endret finansiering ikke kommunale bh.
262 000
88 000
-553 000
58 394 769
Enheten har totalt 101,6 årsverk. Enhetens ansatte utgjør ca. 83 % av totale ressurser, 13% av
ressursene går til driftstilskudd til private barnehager og 4 % til driftsutgifter inkludert husleie
på Trekanten og Hellekirken.
Ansattes kompetanse
156
Enhetens ansatte har svært god og relevant kompetanse. Behovet for personell med
pedagogisk utdanning og fagarbeiderkompetanse er tilfredsstillende ivaretatt, med 50 %
barnehagelærere og 30 % fagarbeidere.
Det stilles imidlertid krav til vedlikehold og fortløpende faglig oppdatering. Dette behovet blir
for det meste ivaretatt på barnehagenes planleggingsdager og på felles møteplasser for
utviklingsarbeid.
Enheten har per i dag ingen ansatte som deltar i videreutdanning
Sykefravær:
Sykefraværet varierer i perioder, men er gjennomgående for høyt. Det vil derfor også i 2016
være gjenstand for oppmerksomhet i enheten og i den enkelte barnehage med diverse tiltak
gjennom året.
Enhetens økonomiske rammer
Konkret skal enheten redusere kr 573 000. I tillegg ser det ut som ytterligere redusering
foreligger på grunn av endret oppholdsbetaling. Denne endringen har gitt økt tilskudd i
ramma både til kommunen og videre til enheten. Det viser seg når alle reduseringstiltakene er
ferdig behandlet at tilskuddet ikke dekker dette. Det betyr ytterligere ca. 200 000,- mindre å
rutte med.
Rammereduksjonen i 2015 har vært utfordrende fordi det samtidig har vært etterspørsel etter
de plassene som skulle utgå for å tilpasse ramma. Når det også i tillegg stilles forventninger
og det er store behov til tilbud om plass gjennom året skaper det ytterligere utfordringer.
Enheten er også nå inne i et nytt år der det ikke er mulig å redusere plassene ytterligere i
forhold til kravet om rett til barnehageplass. For å holde alle avdelingene intakt ut i fra dagens
antall barn i barnehage samt utbetale tilskudd til de private barnehagene i forhold til antall
avtalte plasser mangler enheten 1,7 mill.
Summen 1,7 mill i minus viser seg når enheten har bemannet samtlige barnehager og
avdelinger ut i fra en bemanningsnorm på 3 voksne per 18 plasser. Antall avdelinger er i
forhold til det antall barn som per i dag har barnehageplass. I tillegg driftes allerede noen
barnehager med økt antall plasser per avdeling uten økning i bemanningen.
Enheten har også utfordringer vedrørende økning spesialpedagogiske tiltak ettersom det er
barn med store hjelpebehov som har fått innvilget utsatt skolestart. Det medfører at enheten
har totalt ansvar for tilrettelegging etter sakkyndig vurdering for disse barna.
Ut i fra denne situasjonsbeskrivelsen foreslås følgende tiltak for å kunne drifte antall plasser
som er fylt opp per i dag:
Bemanningsreduksjon
Alle barnehagene får tildelt lønnsmidler tilsvarende en bemanningsnorm på tre ansatte per
avdeling jmf. vedtekter for barnehagene. Som innsparing påføres en fiktiv inntekt som må
inntjenes. Inntjeningen kan løses ved ikke å bruke vikar ved permisjoner og sykefravær deler
av året. I realiteten er dette en bemanningsreduksjon som forsøkes løst fleksibelt. Alternativet
er varig reduksjon beregnet med ca. 40 % stilling i snitt for hver barnehage. Ved foreslåtte
løsning kan barnehagene planlegge bemanningsreduksjonen tidlig på året. Tidligere år har
barnehagene fått tildelt innsparing midt i året og har dermed hatt kortere tid på gjennomføring
157
av tiltaket. Barnehagelederene må fortløpende vurdere forsvarligheten av
bemanningsreduksjonen.
Tiltaket betinger at den enkelte barnehage har ansatte som søker permisjon eller er
langtidssykemeldte.
Inntjening via driftsbudsjettet har liten gevinst fordi det i stor grad benyttes til helt
nødvendige utgifter.
I tillegg knyttes det usikkerhet til enhetens rammereduksjon på kr 600 000,- vedrørende
sentrale endringer i beregning av driftstilskudd til private barnehager. Forholdet gis
oppmerksomhet ved 1. tertialrapportering 2016.
Utredning vedrørende barnehagestruktur i økonomiplanperioden
Med vedvarende ramme slik det er skissert i økonomiperioden vil det være behov for å drøfte
barnehagestrukturen i kommunen. Det forslås dermed å sette sammen en partssammensatt
gruppe for å drøfte framtidig bemanning, gruppestørrelse osv.
Endring i søskenmoderasjon i oppholdsbetaling
Søskenmoderasjonen er i Kragerø kommune 50 % fra og med andre barn. Forskrift om
oppholdsbetaling i barnehage sier 30 % for andre barn og 50 % fra tredje og videre. Kragerø
kommune har dermed hatt bedre ordninger enn formskriften krever. Sammenlignet med andre
kommuner følger de fleste krav uttrykt t i forskriften med 30 % moderasjon for andre barn.
Ingen familier skal etter sentralt endrede regler betale mere enn 6 % av inntekten i
oppholdsutgifter til barnehage. Familier med inntekt over kr 486 000 skal fra 1. januar 2016
betale makspris på kr 2655 som utgjør 60 % av inntekten. Familier med høyere inntekt
betaler dermed mindre enn 6 %. I praksis betyr dette at alle som har samlet inntekt under kr
486 000 får redusert oppholdsbetaling beregnet maksimalt 6 % av inntekt.
I tillegg er det innført gratis kjernetid på 20 timer for fire – og femåringer for familier med
inntekt under kr 417 000,- Disse to endringene har medført at mange familier har fått
betydelige mindre utgifter til barnehageopphold fra 1. mai 2015. En endring i
søskenmoderasjon vil dermed ikke medføre store endringer i oppholdsbetalingen for denne
gruppa. Eksempelvis vil en familie med kr 370 000,- i inntekt måtte betale kr 382,- mere per
måned. Hvis barnet er fire eller fem år vil økningen være kr 214,Kragerø kommune er ikke blitt tilført nok ressurser for å dekke opp inntektstapet vedrørende
endringene i oppholdsbetaling gjeldende fra 1. mai og 1. august 2015. Kommunen har flere
lavinntektsfamilier enn gjennomsnittet og inntektsreduseringene ble dermed større enn
økningen fra staten. Ved å endre reglene for søskenmoderasjon vil det medføre en økt inntekt
på ca. 250 000,- i året. Denne endringen er en forutsetning for at budsjetterte inntektene
vedrørende oppholdsbetaling blir innfridd
Utredning vedrørende barnehagestruktur i økonomiplanperioden
Med vedvarende ramme slik det er skissert i økonomiperioden vil det være behov for å drøfte
barnehagestrukturen i kommunen. Det forslås dermed å sette sammen en partssammensatt
gruppe for å drøfte framtidig bemanning, gruppestørrelse osv.
Begrensinger i tilbud om barnehageplasser gjennom året.
Alle barnehagene er per i dag i stor grad fylt opp. I Sannidal/Helle - området har alle tre
barnehagene i snitt 19 per avdeling gjeldende fra august, noe som tilsvarer totalt 12 plasser
utover områdets totale plasser i forhold til nåværende bemanningsnorm. Dette gjøres fordi
158
enheten ønsker å kunne tilby familiene barnehageplass i nærmiljøet. I sentrum er det noen få
ledige plasser i enkelte barnehager som kan tilbys utover vinteren. Utover dette kan det ikke
gis sikkerhet for at familier uten barnehagerett kan få tilbud om plass ut i fra familiens behov.
Det kan opplyses at ved eventuell større tilflytting av barnefamilier i løpet av året har enheten
lokaliteter til å øke antall plasser, men ikke ressurser til ansatte.
5.11
Enhet for skole
Enheten består av en fådelt og to fulldelte barneskoler, en ren ungdomsskole, en kombinert
barne- og ungdomsskole. Elevene er fordelt slik:
Sannidal ungdomsskole
171 elever
Helle skole
204 elever
Kragerø skole
548 elever
Sannidal skole
156 elever
Levangsheia skole
37 elever
Totalt
1116 elever
(Dette tallet reduseres med 15 høsten 2016.)
De fire skolene med barnetrinn har også hver sin skolefritidsordninger (SFO), Kragerø skole
har to avdelinger.
I tillegg ligger Kragerø Maritime Leirskole innunder enheten og er et tilbud til elever utenfor
vår kommune. Enheten har også et spesialpedagogisk team som skolene bestiller tjenester fra.
Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) er en del av Enhet for skole
Skoleadministrasjonen består av en rådgiver, en konsulent og skolesjef. For tiden er
konsulenten lånt ut til Personalavdelingen.
Enheten rapporterer til Hovedutvalg for læring og utvikling, HLU.
Enheten yter sine tjenester i henhold til Opplæringslova med forskrifter og Kunnskapsløftet
(L-06) og gir grunnskoleopplæringen for barn og unge fra og med 1. skoleår til og med 10.
skoleår. I tillegg tilbyr enheten leirskoleopphold for skolebarn fra andre kommuner.
PP-tjenesten ytes i henhold til opplæringslovens § 5-A.
Enhetens bidrag for å nå kommunens mål
Oversikt over mål enheten har
rapporteringsansvar for:
Oversikt over mål som enheten har et
medvirkningsansvar for:

Kragerø kommune har trygge barn og unge
som trives og lever i helsefremmende
miljøer


Kragerø kommune sikrer barn og unge et
likeverdig opplæringstilbud

Kragerø kommune satser på forebyggende
arbeid, tidlig innstas, økt samarbeid og
bidrar dermed til at flere gjennomfører
videregående skole.
Kragerø er et flerkulturelt samfunn hvor
innflyttere og lokalsamfunn tar ansvar for
god integrering.
159
Enheten vil organisere arbeidet med å realisere målformuleringene på følgende måte:
Skolesjefen vil i samarbeid med skolene fortsette med å utarbeide tiltak innenfor områdene
ovenfor. I tillegg kommer implementeringen av tiltakene fra arbeidet med «Talenter for
framtida».
De største satsningsområdene er:
Leseprosjektet-Bredtvet
Liv og røre i kragerøskolene
Ungdomstrinn i utvikling
IKT i skolen
Det jobbes godt tverretatlig med oppfølging av tiltak innenfor Talenter for framtida.
Utover dette er det en større satsning innenfor «Kompetanse for kvalitet» - videreutdanning for
lærere. Dette året har vi 14 stk. påmeldt til 30 studiepoeng.
Tiltakene følges opp i rektormøter og i tertialsamtaler med rektorene. Deretter rapporterer
skolesjef i tertialrapportene. Den enkelte rektor/leder plikter å følge opp enhetens og egne tiltak
på skolene/avdelingene.
Rutinene følger tertialrapporteringen.
Brukerinvolvering
I grunnskole er brukermedvirkning nedfelt i opplæringsloven. Skolene skal ha et miljøutvalg,
et samarbeidsutvalg og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU).
Elevene sikres brukermedvirkning gjennom elevrådet og Elevundersøkelsen.
Det gjennomføres årlige Vernerunder etter mal i QM+.
Enheten har et godt fungerende samarbeid med fagforeningene.
Enheten utarbeider årlig en tilstandsrapport som er offentlig for alle. Ikke i 2015.
Enhetens ramme 2016
Enhet for skole
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
STATSBUDSJETTET: Ny naturfagstime
Budsjett Resultat
114 219 128
-1 394 000
-640 726
152 000
112 336 402
Enhet for skole er ilagt et innsparingskrav og effektiviseringskrav på til sammen 2 034 726
160
Skolesjefen viser til KS KONSULENT sin rapport «Gjennomgang av skolesektor», som i sine
anbefalinger kun har endring av skolestruktur som mulig innsparingspotensial. Eventuelle nye
endringer i skolestrukturen fordrer grundige prosesser kan uansett ikke gjennomføres i 2016,
så innsparingene må skje gjennom reduksjoner i rammene til skolene.
Gjennom 1. og 2. tertial i 2015 har skolene justert ned sine tjenester, for å balansere
regnskapet ved året slutt. Disse tiltakene er videreført i budsjettet for 2016, og vil sammen
med oppjusterte forventede refusjonsinntekter være hovedgrepene i den innsparingen som er
kreves av enheten . Følgende er sannsynlige varige reduksjoner i lærer- og assistentstilinger:
Helle skole
Kragerø skole
Sannidal skole
Levangsheia skole
Totalt
0,8 lærerstilling
0,7 lærerstillinger og 0,1 assistentstillinger
1,3 lærerstillinger
0,3 lærerstilling og 0,6 assistentstillinger
Ingen endring
3,1 lærerstillinger og 0,7 assistentstillinger
Når det gjelder driftsutgifter til skolemateriell og annet utstyr viser kostratallene at Kragerø
bruker 1253 kr. per elev, mot 1426 per elev på landsbasis. Det er derfor lite aktuelt å kutte i
disse utgiftene.
I budsjettåret 2015 var SFO inntektene for optimistiske, slik at disse er justert med 450 000
kroner fra ramma i tillegg til økning i SFO prisene. I tillegg øker skyssutgiftene med ca.
250 000 kroner. Denne økningen er tatt inn gjennom kutt på en stilling på skolekontoret og en
reduksjon innen kompetanseheving på 200 000 kroner. Den siste reduksjonen gjør at enheten
videre vil prioriterer kompetanseheving som medfører full lønnskompensasjonen fra staten.
(Kompetanse for kvalitet). Kragerø vil dermed ha svært begrensede muligheter til å prioritere
andre kompetansetiltak.
Skyss og spes.pedagogiske tiltak ved Montessoriskolen på Skåtøy vil om dagens situasjon
videreføres utgjøre ca. 500 000 kroner. Enheten er ikke tilført egne midler for å dekke disse
kostnadene.
Bemanningsoversikt
Enheten går ned med nesten 4 årsverk i 2016. Elevtallet går ned med 15 elever, da er ikke
flyktninger tatt med.
Veiledningstjenesten står oppført med 3,58 årsverk. Dette er per 01.01.16, da disse 8 ansatte
har permisjon med lønn for å følge «Kompetanse for kvalitet» Disse tar eksamen våren 2015
og er tilbake i ordinære stillinger ved skolestart 2016. Fra skolestart kan det være andre lærere
som deltar i denne ordningen, da med vikar.
Ved oppstart av skoleåret er skolene bemannet med utdanna pedagoger i alle
pedagogstillinger, men ved behov for vikar gjennom skoleåret, er det ofte ikke mulig å få tak i
kvalifiserte lærere.
I SFO er flesteparten av de ansatte ufaglærte. Leder har pedagogisk utdanning.
Sykefravær
Sykefraværet i enheten er stabilt lavt.
Ålegressprosjektet var fra høsten 2015 lagt ned på grunn av manglende finansiering. Det var
et stort politisk ønske om å videreføre dette og varaordfører sørget for friske midler til dette
161
gjennom gaver og tilskudd. Dessverre er det usikkert om det uten tilsvarende eksterne bidrag
også i framtiden, er mulig å videreføre tiltaket, som har en kostnadsramme på ca. kr.150 000,. Administrasjonen vil komme tilbake til dette i forbindelse med første tertialrapport 2016.
Det har fra politisk hold vært ønske om å utarbeide en modell som sikrer elevene i
kragerøskolen minst en time fysisk aktivitet per dag i skoletiden. I samarbeid med Folkehelsa
i Telemark er prosjektet «Liv og røre i kragerøskolene» satt i gang. Det er gjennomført mye
kompetanseheving i personalene i SFO og i skolen med midler framskaffet av Folkehelsa. I
tillegg er det kjøpt inn litt materiell til skolene, igjen finansiert av Folkehelsa. En videreføring
av prosjektet kan ikke baseres bare på midler utenfra, det må også settes av kommunale
midler. Siden kursrammen til enheten allerede er redusert med 200 000 kroner, må enheten
tilføres friske midler til dette. Vi ønsker:
200 000 i lønnsmidler til ressurslærere på de enkelte skolene, kompetanseheving av lærere og
elever (aktivitetsledere) og til erfaringsdeling med andre kommuner.
200 000 til utstyr til skolene for å gjennomføre denne formen for fysisk aktivitet bl.a. utendørs
og til lisens på Livegym.
5.12
Denne enheten skal tilby kompetanse til voksne i kommunen. På Læringssenteret har den
største andelen av enhetens ansatte sitt daglige virke. Her utføres lovpålagte oppgaver som
undervisning i norsk og samfunnsfag til innvandrere eller grunnskoleopplæring for voksne. I
tillegg har enheten ansvar for spesialundervisning for voksne, og bedriver oppdragsundervisning for fylkeskommunen i form av kurset Studiekompetanse for voksne og
grunnskoleundervisning i Kragerø fengsel. Flyktningetjenesten tilhører og denne enheten. De
forvalter Lov om introduksjonsordningen og jobber med å bosette og integrere flyktninger
som har fått innvilget asylstatus. Kommunen har også et bofellesskap for enslig mindreårige
flyktninger som utgjør 1/3 av de ansatte i enheten.
Enheten har 35 ansatte, en leder og to avdelingsledere pluss en fagansvarlig.
Økonomien til enheten kjennetegnes ved høye eksterne inntekter: refusjon for bofellesskap
for enslig mindreårige, norsktilskudd og salg av kurs, med mer. De eksterne inntektene som
her menes, inkluderer ikke integreringstilskudd, da dette går uavkortet inn i kommunens
fellesinntekter. Enhetens ramme finansierer om lag halvparten av enhetens utgifter, resterende
hentes inn gjennom de nevnte eksterne inntektene.
Nasjonale og lokale målsettinger og føringer for tjenestene
Kommunens målsettinger som er utledet av kommuneplanen er utførlig omtalt i kapittel 2.
Tjenestene i enheten preges direkte av antall flyktninger som skal bosettes i kommunen.
Gjennom 2015 har Norge mottatt flere asylsøkere enn tidligere. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har anmodet Kragerø om å bosette 60 personer i 2016 (behandles i egen politisk
sak), hvilket er en økning på 5 personer sammenlignet med 2015. Det er imidlertid signalisert
at når det blir fattet flere vedtak om asylstatus, så vil antallet personer som skal bosettes i
kommuneNorge øke. Kommunen må derfor belage seg på å behandle en tilleggsanmodning
om bosetting i løpet av 2016.
162
Kommunenes introduksjonsprogram er et 2-årig program (inntil 3 år kan gis) som er hjemlet i
Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Denne
ordningen skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk
samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Regjeringens målsetting er at minst 55%
av deltakerne starter i jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Dette er et
ambisiøst mål. Rådmann redegjør for resultater av introduksjonsprogrammet i forbindelse
med 1. tertial.
Grunnskole for voksne reguleres gjennom Opplæringsloven og her samarbeider
Læringssenteret tett med enhet for skole og Kragerø videregående skole. Det er flere
prosjekter som kommunen deltar i, som angir målsettinger for tjenestene. Ikke minst gjelder
dette prosjektet «Talenter for framtida» som enheten er en del av.
Enheten har et ansvar i kommunens boligsosiale arbeid, herunder sørge for boliger og
oppfølging i bolig for flyktninger som bosettes. Arbeidet er beskrevet i kommunens
Boligsosiale handlingsplan og det knyttes forventinger til kommunens investering i boliger
for vanskeligstilte og flyktninger.
Enheten deltar i prosjektet «Talenter for framtida» og jobber gjennom dette blant annet med å
sikre gode overganger og gode utdanningsløp for unge voksne elever. Grunnskole for voksne
er et satsingsområde for enheten, men satsingen betinger reelle muligheter for elevene til
videre kvalifisering. Enheten viderefører altså sin innsats i prosjektet og fokuserer på
samhandling med videregående skole og de andre kommunale prosjektdeltakerne.
Ansvaret for integrering i kommunen hviler på hver enkelt innbygger, innflytter og på de
rammene som arbeidet skal foregå innenfor. Enheten skal bidra til å jobbe frem en plan for
integreringsarbeidet i kommunen, som Kommunestyret vil få seg forelagt.
Det vil imidlertid bli denne enhetens største oppgave i 2016 å holde tritt med en eventuell
økning i antallet flyktninger som skal bosettes i kommunen. Det er rom for nytenkning,
samtidig er det en kjensgjerning at flere flyktninger krever flere ressurser. Enheten ble ikke
oppbemannet i 2015 i takt med det behovet som ble tilkjennegitt for å takle økningen. Dersom
antallet skal fortsette å ligge like høyt som i 2015, og eventuelt øke, er det behov for å
rekruttere lærerkrefter og veiledningsressurser.
Brukerinvolvering
Enheten har et stort fokus på brukerinvolvering og kvalitetssikring av tjenestene. Tjenestene
evalueres kontinuerlig, enten i form av loggbøker, spørreundersøkelser, intervjuer eller ved
husmøter. Alle elever og brukere har individuelle planer i form av opplæringsplaner,
tiltaksplaner eller handlingsplaner hvor brukermedvirkning i form av målsetting og evaluering
inngår. Metodene for brukerinvolvering er med andre ord flere, fra individuelle målsettinger
til målsettinger med tjenestene på et mer aggregert nivå.
Enhetens ramme 2016
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Budsjett Resultat
16 556 363
163
Enhetens ramme 2016
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Budsjett Resultat
0
-148 023
16 408 340
Enheten preges i særdeleshet av vedtak om antall flyktninger som skal bosettes. Enhetens
ramme og budsjett legger til grunn gjeldende vedtak om å bosette 40 flyktninger i 2016.
Dersom dette antallet blir endret, er det nødvendig at rammen vurderes.
Integreringsarbeidet er gjenstand for en utgiftsberegning gjennom kommunens deltakelse i det
regjeringsoppnevnte Beregningsutvalget. Resultatene for 2014 viser at utgiftene i Kragerø
tilsvarer gjennomsnittet av utvalgskommunene. Det betyr at inntektene som kommunen
mottar gjennom Integreringstilskuddet dekker utgiftene med ca. 87-93%. Det er følgelig ikke
noe å «tjene på» bosetting av flyktninger, dersom man ser bort i fra at det er en kommunal
oppgave som genererer arbeidsplasser og beboere i kommunen. Det betyr også at inntektene
som kommunen får via Integreringstilskudd, må gå til å dekke dette arbeidet dersom det ikke
skal gå ut over andre tjenester.
De fysiske rammene for virksomheten er gode. Læringssenteret på Kalstad har tilstrekkelig
med areal til å yte undervisning til flere grupper enn i dag. Det som bør være en vurdering
fremover er i hvor stor grad kommunen selv skal eie flere boenheter som flyktningene leier,
herunder Bofellesskap for enslig mindreårige flyktninger.
Når det gjelder personalressursene i enheten er disse ikke økt i 2015, til tross for at antallet
flyktninger økte. Dette har ført til at antallet deltakere i norskgruppene er langt over anbefalt
nivå. Det er sterkt ønskelig å prioritere tilførsel av lærerkrefter dersom det er mulig. Enheten
fikk tilført noen midler for å dekke inn deler av en boveilederstilling, men kun 25% av denne
stillingsressursen er videreført i enhetens ramme for 2016. Enheten har 34 ansatte fordelt på
ca. 29 årsverk. Det er en høy kvinneandel i enheten. For øvrig kjennetegnes personalgruppen
av at de har lavt sykefravær og gjennomsnittsalderen har gått betydelig ned de senere år
grunnet nyrekruttering på lærersiden. Alle norsklærerne på senteret har nå formell
kompetanse innen «norsk som annetspråk» som anses som faglig viktig for tjenestene.
Gjennom videreutdanning har det vært satset på lærerne, lederutdanning og kommunikasjon
innenfor spesialpedagogikken. I 2016 er det viktig å fortsette videreutdanning på lærersiden,
samtidig som behovet for karriereveiledning/rådgiving/veiledning mer generelt kommer frem.
Kommunestyrets vedtak om å ta hele kommunen i bruk ved bosetting av flyktninger er kjent.
Det er imidlertid noen utfordringer knyttet til dette, blant annet transportutfordringer. I tillegg
er det viktig at dersom familier med barn skal bosettes i Helle/Sannidal/Levangsheia, så er det
nødvendig at boenheten tilsvarer behovet i forhold til areal og pris, og at det går tilstrekkelig
med buss dersom familien ikke disponere egen bil. I tillegg er det nødvendig med
barnehageplass og skoleplass på nærskolen. Kragerø kommune har en boligsosial
handlingsplan, og bosetting av flyktninger utenfor sentrum sees i sammenheng med denne
planen.
164
5.13
Enhet for NAV-sosialtjenester
NAV/Enhet for sosiale tjenester har av kommunale tjenester i NAV kontoret ansvar for råd,
veiledning og sosialt forebyggende arbeid, økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning,
oppfølging av rusmiddelavhengige og Kvalifiseringsprogrammet.
I tillegg har enheten ansvar for statlige NAV-tjenester.
Enheten er organisert som en del av NAV-kontoret i Kragerø kommune.
NAV-leder er statlig ansatt med fordelingsnøkkel 40% kommune og 60% stat.
 NAV leder/Enhetsleder for sosiale tjenester
 To team med tilhørende teamledere, 1 årsverk stat, 1 årsverk kommune:
- Oppfølgingsteam:
5,20 årsverk (6 ansatte) sosialtjenesten inkl. gjeldsrådgiver
3 årsverk stat
0,80 årsverk tilført fra NAV arbeidslivssenter
- Markedsteam:
3 årsverk stat
- Veiledningsteam: veiledningssenter og merkantilt, inkludert flyktningkonsulent og
Talenthuset
0,75 årsverk (1 ansatt) sosialtjenesten i veiledningssenter/merkantilt
6,00 årsverk (7 ansatte) stat i veiledningssenter/merkantilt
1,00 årsverk flyktningetjenesten
2,00 årsverk «Talenthuset» (1 årsverk prosjektstilling ut 2016)
1,00 årsverk stat knyttet til kontaktsenteret i Skien (utvidet sentralbordtjeneste)
Enhet for sosiale tjenester rapporterer til Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester.
Kommunens målsettinger, utledet av kommuneplanen, er utførlig omtalt i kapittel 2.
I statsbudsjettet for 2016 heter det: «Et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling». Budsjettet
for 2016 skal gi et godt grunnlag for å møte de omstillingene norsk økonomi står overfor.
Budsjettet skal bidra til vekst i sysselsettingen og til å motvirke ledighet fra lavere aktivitet i
oljevirksomheten. Regjeringen legger fram et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling.
Samtidig styrkes det sosiale sikkerhetsnettet for barn som vokser opp i fattige familier, for
rusavhengige og voksne som risikerer å falle utenfor arbeidslivet.
Disse forholdene berører i stor grad NAVs tjenestespekter og virkeområde.
NAVs tjenester er i hovedsak regulert gjennom NAV-loven og tilstøtende lover og Lov om
sosiale tjenester i NAV med tilhørende rundskriv og forskrifter.
Det framgår av Fylkesmannen i Telemark sin Tilstandsrapport for 2015 at barn og unge som
har det vanskelig er en særlig utsatt og sårbar gruppe. Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid
mellom tjenestene er avgjørende for å hjelpe dem.
165
«Talenter for framtida» er et langsiktig, regionalt samarbeid for å styrke innsatsen overfor
utsatte barn og unge i Grenland på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Sammen
om satsingen står kommunene Kragerø, Drangedal, Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan,
fylkeskommunen, NAV og fylkesmannen. Det er formulert følgende målsetting for arbeidet:
«Gjennom felles satsing på forebyggende arbeid, tidlig innsats og økt samarbeid, skal vi bidra
til at flere unge gjennomfører skolen og kvalifiserer seg til arbeidslivet».
Målsettingen er at kommunene/fylkeskommunen skal ta i bruk en helhetlig, kunnskapsbasert
modell som sikrer tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid overfor barn og unge.
Enheten har et ansvar i kommunens boligsosiale arbeid, herunder sørge for midlertidige
boliger for bostedsløse. Arbeidet er beskrevet i kommunens Boligsosiale handlingsplan og det
knyttes forventinger til kommunens investering i boliger for vanskeligstilte og flyktninger.
I tillegg legger Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Kragerø kommune og Omsorgsplan 2020
føringer for arbeidet i enheten.
Enheten deltar i prosjektet «Talenter for framtida» og jobber gjennom dette blant annet med å
bidra til at flere unge gjennomfører skolen og kvalifiserer seg til arbeidslivet.
Enheten viderefører sin innsats i prosjektet og skal prioritere samhandling med andre
kommunale enheter og fylkeskommunen gjennom videregående skole og
oppfølgingstjenesten.
Unge sosialhjelpsmottakere er et av satsingsområdene i Kragerø kommune med mål om at
ingen i aldersgruppen 18 - 24 år skal være passive mottakere av sosialhjelp uten et tilbud, ref
også Partnerskapsavtalen mellom Kragerø kommune og NAV Telemark.
Frafall fra videregående opplæring er en stor utfordring. Det innebærer at ungdom reduserer
mulighetene til arbeid og øker sjansen for uføretrygd og et voksenliv utenfor arbeidslivet.
Frafall øker også sjansen for dårligere levevilkår og helse gjennom hele livet.
Videreføring av «Talenthuset» er derfor en viktig og nødvendig satsing i 2016. «Talenthuset»
startet opp i mai 2015 med krav til aktivitet og oppmøte fra første dag for ungdom 18-24 år
som henvender seg til NAV. Første kurs (12 deltakere over 5 uker) for målgruppen startet i
august 2015. Det å ha et tilbud fra første dag til unge som oppsøker NAV og unngå passive
mottakere av økonomiske ytelser, er avgjørende ift å lykkes med at flest mulig unge skal
gjennomføre skole og kvalifisere seg til arbeidslivet.
«Talenthuset» har som mål å ikke slippe de unge før de er tilbake i en varig løsning
(skole/arbeid) og kan stå på egne bein.
Det er for tidlig på nåværende tidspunkt å kunne synliggjøre den langsiktige effekten av
«Talenthuset», men vi ser allerede etter første gjennomførte kurs at flere av deltakerne er
tilbakeført til skole /startet opp igjen med skole eller begynt i jobb. Det er derfor viktig at
prosjektet kan bli videreført i 2016 nettopp for å kunne vise til hvordan dette arbeidet over tid
skal bidra til reduksjon i antall unge sosialhjelpsmottakere og at de mottar økonomisk
sosialhjelp i kortere tid da NAV kommer tidlig inn og de blir tidligere avklart og
selvhjulpne/økonomisk uavhengige.
Forutsetningen for satsingen i 2016 er at kommunen bidrar med lønnskostnader til
prosjektansatt i «Talenthuset», at leieavtalen for lokaler i det tidligere SFO-bygget på Kalstad
videreføres og at NAV Telemark bidrar med dekning av husleie for lokaler.
166
AMO (arbeidsmarkedsopplæring)-kurset «Ung Inn» videreføres også i 2016 som et ledd i
satsingen på unge.
Aktivitetskravet for sosialhjelpsmottakere som er i målgruppa for arbeid og aktivitet, og som
også i dag blir praktisert, vil i 2016 bli forsterket og i større grad bli fulgt opp med
konsekvenser for den enkelte.
Økning i antallet flyktninger utover det vedtatte som skal bosettes i kommunen vil påvirke
enheten. NAV har sammen med Enhet for kompetanse og integrering startet arbeidet med
hvordan vi sammen kan utnytte eksisterende ressurser mer effektiv. Vi har blant annet endret
innholdet/jobbfokus i flyktningkonsulentstillingen som ble opprettet hos NAV fra 01.03.14 og
stillingen skal nå komme tidligere inn i løpet for flyktninger i samarbeid med
flyktningetjenesten; inn i Introduksjonsprogrammet: fokus på arbeid fra starten avetableringen; møte med «kvalifiserings- og arbeids-NAV» og ikke «sosialhjelps-NAV».
Dette arbeidet vil det bli satset videre på i 2016.
Men flere flyktninger medfører behov for flere ressurser. Enheten ble ikke oppbemannet i
2015 i takt med det behovet som ble tilkjennegitt for å takle økningen. Dersom antallet skal
fortsette å ligge like høyt som i 2015, og eventuelt øke, er det behov for å rekruttere
oppfølgings- og veiledningsressurser.
Brukerinvolvering
Brukermedvirkning er en viktig del i NAVs arbeid og tilnærming til brukerne. Det fokuseres
på at brukerne i størst mulig grad skal bidra til egen sak, og selv utføre de oppgaver bruker er
i stand til å gjøre selv, samtidig som det alltid tas individuelle hensyn.
NAV gjennomfører brukerundersøkelse 1 gang i året (høst). Brukerundersøkelsen er i regi av
NAV ved at brukere som besøker NAV-kontoret over en 14 dagers periode blir spurt om å
svare på brukerundersøkelsen (elektronisk på publikums-pc’ene i Veiledningssenteret hos
NAV). Undersøkelsen blir gjennomgått med alle ansatte og tiltak utarbeides i tråd med de
utfordringer som framkommer av undersøkelsene.
Det har vært en forbedring av resultatene de siste årene, men arbeidet med potensielle
forbedringsområder har likevel høyt fokus.
Fra 01.01.12 har vi etablert brukerutvalg ved NAV Kragerø med representanter fra Rådet for
funksjonshemmede, Eldrerådet og Mental Helse. Fra 01.01.14 overtok en av brukerrepresentantene ledervervet. I 2015 har det ikke vært noen møter.
Enhetens ramme 2016
Enhet for NAV-sosial
Budsjett Inntekter
Budsjett Utgifter
Budsjett Resultat
32 067 459
0
-56 340
Rådmannens saldering: Talenthuset 2016
600 000
32 611 119
167
Utgifter til økonomisk sosialhjelp er i hovedsak det som er styrende for i hvilken grad enheten
klarer å levere et regnskap i balanse, evt få til en innsparing ift det budsjetterte. Sammenlignet
med tilsvarende KOSTRA-kommuner ligger Kragerø lavt ift ressursinnsatsen i enheten og
potensialet for en innsparing knyttet til personalet er derfor marginalt. En innsparing i utgifter
til økonomisk sosialhjelp vil derimot kunne gi enheten mulighet til større handlingsrom og
kunne iverksette nødvendig kommunale tiltak og ha et kommunalt virkemiddelapparat, ref
«Talenthuset», for å kunne gi tidlig og tett oppfølging. Dette er mer ressurskrevende, men vil
på sikt kunne gi en innsparing i de totale utgiftene.
Økningen i antall sosialhjelpsmottakere (inngangen) har økt fra 2012 (438), 2013 (500) til
2014 (515). Inngangen påvirkes av flere utenforliggende forhold som NAV ikke rår over og
vi har derfor fokus på å redusere beholdningen: færre antall mottakere av økonomisk
sosialhjelp, færre passive mottakere av økonomisk sosialhjelp og reduksjon i gjennomsnittlig
stønadslengde, tidlig og riktig avklaring.
Enhetens ramme og budsjett legger til grunn gjeldende vedtak om å bosette 40 flyktninger i
2016. Dersom dette antallet blir endret, er det nødvendig at rammen vurderes. Det har nå
kommet til en grense ift hvorvidt det kan forventes ytterligere utnyttelse av eksisterende
oppfølgings- og veiledningsressurser og før det går utover andre grupper som har krav på
oppfølging fra NAV. Det er en økning både i antall flyktninger og andre mottakere av
økonomisk sosialhjelp.
Det er også viktig å se dette i sammenheng med nærværsarbeidet/sykefraværsarbeidet i
enheten og for å unngå et så stort arbeidspress at det går utover mestring og motivasjon for
den enkelte ansatte.
Opprettholdelse av kompetansenivået er viktig for å kunne levere kvalitetsmessig gode
tjenester til brukerne. Vi klarer i stor grad å få dette til gjennom de tilbud som NAV Telemark
tilbyr de ansatte, både i form av kortere kurs/opplæring og lengre kvalifiseringsløp
(studiepoenggivende) innenfor veiledning/karriereveiledning/kollegaveiledning. I tillegg
benytter vi tilbud fra Fylkesmannen. Ved rekruttering til nye stillinger er det i utgangspunktet
krav til 3- årig høyere utdannelse.
Lokalene våre er «sprengt» da det er tatt inn flere kommunale tjenester (gjeldsrådgiver og
flyktningkonsulent) etter NAV kontoret ble etablert i 2009. De ansatte sitter i hovedsak i
åpent landskap, noe som vi ser sliter på flere ansatte over tid, og det er ingen mulighet til å
kunne tilby cellekontor til flere hvis de skulle ha behov for det. Det er meldt inn et ønske om
at NAVs lokalisering også skal tas med i totalen ift kommunens lokalisering i sentrum.
Det vil også være en avveining ift større lokaler og høyere leieutgifter kontra en økning av
veiledningsressursene i enheten.
Ytterligere behov for kommunale tiltak/virkemidler for andre målgrupper som ikke dekkes av
«Talenthuset» er ikke vurdert.
168
169
Kapittel 6
Kommunale virksomheter og
kommunale selskap
170
6
Kommunale virksomheter selskaper
6.1 Kommunale virksomheter med egne styrer
6.1.1 Kragerø kirkelige fellesråd
Situasjonsbeskrivelse
Rammereduksjonen på kr. 800.000,- i 2012 (ca.15%) har slått hardt ut og fått store
konsekvenser for KKF`s virksomhet. Flere stillinger er redusert i 2014 i forbindelse med
naturlige avganger. Dette har fått konsekvenser innenfor yrkesgruppene merkantil, musikalsk,
kirketjener og kirkegårdsstillinger.
Det fremmes forslag om midler til følgende engangstiltak for budsjettåret 2016:
-Vasking, maling og skraping av Helle kirke ca. kr. 515.000,- (ref. rådmannens kommentar
side 138 i Kragerø kommune Årsbudsjett 2015 og økonomiplan2015-2018.)
Det fremmes forslag om økt rammetilskudd for budsjettåret 2016 som skal dekke følgende:
-Fra 2011-2015 har KLP utgiftene økt med hele 69%, som utgjør kr. 386.000,-. Denne
økningen har skjedd parallelt med nevnte rammereduksjon på kr. 800.000,- i 2012.
Det bes om kr.300.000,- til å dekke økte KLP utgifter.
-Årskontroll og vedlikehold av el-anlegg, brannalarmer og automatiske slukkeanlegg. Det bes
om kr.100.000,- pr. år.
KKF har ikke planer om å igangsette nye driftsprosjekter/planer. Tvert imot har vi knapt nok
ressurser til å utføre lovpålagte oppgaver.
Utfordringer i økonomiplanperioden 2015-2018.
Med de økonomiske rammer som KKF har i dag er det ikke mulig å oppnå et tilfredsstillende
nivå på tjenestetilbudet. Dette gjelder både den utadrettede virksomheten i
menighetene/kirkene, virksomheten på kirkegårdene og forvaltningsoppgavene.
Utfordringene er særlig knyttet til:
Løpende vedlikehold på bygninger og utearealer
Løpende vedlikehold på tekniske anlegg (lyd, lys, varme) og
instrumenter i kirkene
Løpende vedlikehold på maskiner og utstyr
Informasjonsvirksomhet (hjemmeside, annonsering, menighetsblader)
Opplærings- og personalutviklingstiltak for alle grupper ansatte
En aktiv lønns- og personalpolitikk som virkemiddel i en endrings og
omstillingsprosess.
Kragerø’s geografi og spredte struktur – forholdet sentrum/distrikt/
øy distrikt med ferjetransport
Med bakgrunn i dagens bemanning, organisering og aktivitetsnivå vil det ikke være mulig å
møte disse utfordringene med de eksisterende økonomiske rammer.
171
Forslag i endringer i driften 2015-2016
KKF`s primæroppgaver er vesentlig lovpålagte oppgaver som må opprettholdes.
Energikostnadene utgjør en betydelig sum. De siste årene er det montert automatisk
varmestyringssystem som har gitt en god effekt. Allikevel må kirkene varmes opp noe, også
når de ikke er i bruk. Dette er av hensyn til instrumenter som blir ustemt dersom temperaturen
og luftfuktigheten ikke er relativt jevn.
Vikarbruken er redusert til et minimum. Så langt det er mulig overlapper vi hverandre ved
sykdom og ferieavvikling. Dette gjør at vikarutgiftene holdes så lavt som mulig. Sårbarheten
er stor i en så liten virksomhet som fellesrådet. Det er få ansatte i hver yrkesgruppe, men
viljen til fleksibilitet blant ansatte er stor.
Disse tiltakene vil være fokusområder også i 2016.
Driftsbudsjettet er skåret helt til beinet. Som nevnt tidligere er det gjennomført
stillingsreduksjoner på 0,6 årsverk i 2014. Handlingsrommet er nå svært begrenset.
Kragerø 2.10.15
Anne-Mette A. Bamle
kirkeverge
6.1.2 Kragerø Havnevesen KF
I november 2001 ble vedtektene for Kragerø havnevesen KF fastsatt. Med virkning fra og
med 1.1.2002 har havnevesenet vært drevet som et kommunalt foretak.
Foretaksmodellen innebærer at havnevesenet ikke er et selvstendig rettssubjekt, men en del av
kommunen. Kommunestyret er det kommunale foretakets øverste styringsorgan. Følgelig er
det kommunestyret som endelig fastsetter foretakets drifts- og investeringsbudsjetter.
Kragerø havnevesen KF er Kragerø kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de
administrative og forvaltningsmessige oppgaver Kragerø kommune er tillagt etter havne- og
farvannsloven, og bestemmelser gitt i medhold av denne loven. Videre skal havnevesenet
sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Kragerø kommunes
område i sjø og forvalte Kragerø kommunes havnekapital med eiendommer og andre aktiva
med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommunen. Det meste av
det daglige arbeidet ute består av vedlikehold av alle kommunens fergeleier samt alle brygger
og kaier tilhørende havnevesenet. Havnevesenet har tilsynsrett på alle brygger og kaier i
kommunen, både private og offentlige, samt regulerer farten i trange sund og sørger for at
sjøområdet er fritt for drivgods slik at mindre fartøyer kan navigere uhindret.
Havneforetaket ledes av et politisk valgt havnestyre som består av seks personer, hvorav tre er
politikere og tre fra henholdsvis fiskerinæringen, industri og fra de ansatte. Styremedlemmene
må velges av kommunestyret selv, men kommunestyret står relativt fritt i sitt valg. Det er ikke
nødvendig at styremedlemmene er politikere.
Den daglige driften av havnevesenet forestås av havneadministrasjonen med en havnefogd
som leder. Havnevesenet er selvdrevet og mottar ikke kommunale midler til egen drift og
betaler således alle sine utgifter selv. Havnevesenet har fire heltidsansatte samt fire personer
til å bistå i den mest hektiske perioden i juni, juli og august.
For å opprettholde og videreutvikle Kragerø havnevesen KF og havnens trafikkgrunnlag kan
havnevesenet engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet når dette er fordelaktig og
hensiktsmessig for Kragerø kommunes havnevirksomhet.
172
I tilknytning til havnestyrets budsjett for 2016 som legges frem samtidig som kommunens
budsjett for 2016, vil det bli gitt kommentarer til driftsbudsjettet av havnefogd/havnestyre.
6.2 Øvrige kommunale selskaper (50 til 100 % eid)
Kragerø kommune har eierandeler i følgende kommunale selskaper med eierandel 50 % og
oppover.
Selskap
Kragerø Energi Holding AS
Kragerø kunstskole AS
Delecto AS
Kragerø Fjordbåtselskap IKS
Eierandel
100 %
100 %
100 %
50 %
Henvisning til selskapets hjemmeside
www.kragerøenergi.no
www.kragerokunstskole.no
www.delectokragero.no
www.fjordbat.no
Delecto AS mottar årlig støtte på ca.1,7 millioner fra kommunen. Bedriften som
«arbeidsinkluderingsbedrift» gjør en betydelig jobb som direkte og indirekte minsker
kommunens kostnader på andre områder.
Kragerø Fjordbåtselskap AS mottar årlig støtte til kapitalkostnader knyttet til ferjen M/F
Kragerø. Dette er etter avtale med Telemark fylkeskommune som i hovedsak har ansvaret for
samferdsel i fylket. Kragerø kommune bidrar med 1/3 av kapitalkostnadene som for 2016 for
kommunens del er beregnet til å bli kr 740 000. I tillegg bidrar kommunen med ca. kr 240 000
for opprettholdelse av seine kveldsruter.
Kommunen har skutt inn 3,6 mill. kr som aksjekapital i Kragerø kunstskole AS og videre gitt
et langsiktig lån på 3 mill. kr. Det er indikasjoner på at skolen trenger ytterligere lån,
egenkapital eller tilskudd i 2016.
Kragerø Energi Holding AS betaler vanligvis årlige utbytte til kommunen i størrelsesorden 24 millioner. Grunnet store investeringer hos selskapet, er det ikke ventet utbytte før
regnskapsåret 2017 er avsluttet.
173
Kapittel 7
Bemanningsoversikt
174
7
Bemanningsoversikt
Bemanningsoversikt 2012-2016
Enhet/avdeling
Politisk godtgjørelse
Enhet for rådmannen
Rådmannsnivå
Ansvar
1000
Årsver Årsverk
k 2012
2013
1,4
1,4
Årsverk Årsverk
2014
2015
1,4
1,4
Årsverk
2016
Endringer
1,4
0
0
1500
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
0
Personal
Stab & støtte felles,
lærlinger
2000
9
6,5
8
12
12
0
Tillitsvalgte
2010
4,1
4,1
4,1
4,93
4,93
0
Personal- og lønnsavd.
2200
7,2
6,4
6,4
7,5
7,5
0
0
Øvrige Støttefunksjoner
0
Næring
1510
0,6
0,6
0
0
0
0
Miljø
1540
1
1
1
1
1
0
IKT Drift
1550
4
4
4
5
5
0
Politisk sekretariat
2300
3
3
3
3
3
0
Dokumentsenteret
2310
1,7
1,7
2,5
3,4
3,4
0
Økonomi
Servicesenter og
husbanktjenester
1530
8,9
8,3
8,3
8,3
5,8*
-2,5
2400
4,7
4,7
5,7
5,7
5,7
0
46,7
42,8
45,5
53,33
50,83
-2,5
Enhet for kultur
Administrasjon
0
3000
2,5
2,1
1,96
2,06
2,06
0
Prosjekter flyttet fra 3000
3000
0,58
0,08
0,8
1,2
0,9
-0,3
Kino
3010
2,18
1,94
1,94
1,94
1,94
0
Bibliotek
3020
4,79
4,79
4,79
4,79
4,76
-0,03
Kulturskole
3030
7,64
6,94
7,24
7,24
7,24
0
Ungdomsklubb
Byjubileet flyttet fra
3000
3040
2,13
1,34
1,34
1,34
1,34
0
3000
2
2
2
1
0
-1
Støttekontakttjenesten
3060
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0
Aktiv omsorg
3070
0,4
0,4
0
22,32
19,69
20,57
20,47
19,14
-1,33
Areal og bygg
4000
5,85
5,85
6,45
6,95
8,25
1,3
Oppmåling
4010
3
3
3
3
2,5
-0,5
Landbruksforvaltning
4020
1
1
1
1
0,2
-0,8
9,85
9,85
10,45
10,95
10,95
0
175
Enhet/avdeling
Enhet for eiendom og
tekniske tjenester
Skjærgårdtjenesten
Ansvar
Årsver Årsverk
k 2012
2013
Årsverk Årsverk
2014
2015
Årsverk
2016
Endringer
0
1300
2
2
2
2
2
0
Administrasjonen
Kragerø Brannvesen +
feierene
4100
1
1
1
1
1
0
4110
11
11
11
11
11
0
Vann/ avløp/ renovasjon
4120
16,4
16,4
17,4
17,4
17,4
0
Veier og parker
4130
6,2
6,2
5,2
5,2
5,2
0
Adm. og byggeledelse
4200
1,8
2
3
2
2
0
Vedlikehold av bygg
Forvaltning av grunn og
leiekontrakter
4210
6,7
6,6
6,6
7,6
7,6
0
4220
2
2
1
1
1
0
Renhold
4230
22,5
21,3
21
21
21
0
4240
1,7
1,4
0,4
0,4
0,4
0
Kragerø Svømmehall
4250
2,6
2,6
2,6
2,6
2,6
0
Boligkontor
4260
1
1
0
0
0
0
1
0
0
0
2
2
75,9
73,5
71,2
71,2
73,2
2
Utviklingsprosjekter
Enhet for omsorg
Administrasjon
0
5000
1
0
Marienlyst Sykehjem
5021
48,45
0
Distrikt 1
5100:5199 114,86
0
Distrikt 2
5200:5299
0
86,72
251,03
Omsorgssjef
Tjenestekontor og
brukerstyrte personlige
assistenter
Helsetjenester i/utenfor
sykehjem
(hjemmesykepleie og
sykehjem)
Heldøgns omsorgsboliger
eldre og
funksjonshemmede
0
1
1
1
1
0
8,25
9,82
9,82
9,72
-0,1
98,96
95,96
95,96
89,91
-6,05
135,9
135,9
135,9
135,9
0
7,95
7,95
7,95
0
250,63
250,63
244,48
-6,15
Kalstad Ativitetssenter
244,11
Enhet for helse og
rehabilitering
Administrasjon
Folkehelsekoordinator
0
0
5800
1
1
1
1
1
0
0,3
0,3
0,3
0,3
0
-0,3
176
Enhet/avdeling
Kommunal Fysioterapi
Fengselhelsetjeneste
Ansvar
5810
5820
SLT-kokrdinator
Årsver Årsverk
k 2012
2013
4
4
Årsverk Årsverk
2014
2015
4
4
Årsverk
2016
5,1
Endringer
1,1
0,47
0,47
0,47
0,47
0,47
0
0,3
0,3
0,3
0,3
0
-0,3
Koordinerende team
5830
2,6
2,6
3,8
1,2
1,2
0
Legevakt
5840
6,4
6,4
6
6
5,91
-0,09
5850
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0
5860
1
1
0
0
0
0
Fastleger driftstilskudd
5870
1
1
1
0
1
1
KVOA
5880
7,45
7,45
0
1
0
-1
Helsestasjonen
5890
7,16
7,16
7,21
7,21
8,76
1,55
Barnevern
5900
8,8
8,8
10
10
11,2
1,2
Fellesformål
5910
0
0
0
0
0
0
3,6
6,9
3,3
35,68
42,14
6,46
Kommuneoverlege/miljø
retta helsevern
Privatavlastning/vernepl.
Konsulent
Psykisk helse/rus
41,08
41,08
34,68
Enhet for barnehager
Administrasjonen
Øremerket
funksjonshemmede
6400
2
2
2
2
2
0
6400
0
0
0
0
0
0
Siritun barnehage
6401
7,7
14,2
13
13
13
0
Kalstad barnehage
6402
8,8
8,8
7,8
6,8
6,8
0
Sannidal barnehage
6403
16,2
16,2
15
16
16
0
Støle barnehage
6404
6,7
5,7
6,7
6,7
6,7
0
Hellekirken barnehage
6405
11
11
11
11
11
0
Rømerverven barnehage
6406
11
11
10
10
10
0
Skåtøy barnehage
6407
2,65
2,65
3,3
3,3
3,3
0
Rømerverven avd. Løkka
6708
8
0
0
0
0
0
Spesielped. i barnehage
6409
11,8
11,8
10,8
10,8
10,8
0
Blåveisen barnehage
6411
10
10
9
9
9
0
Årø barnehage
6412
13,2
13,2
12,5
13
13
0
109,05
106,55
101,1
101,6
101,6
0
Enhet for skole . Status
pr 1. aug. hvert år
Skolekontoret
0
0
6600
3,64
3,64
3,6
2,99
3,99
1
Kalstad skole
Kragerø barne-og
ungdomsskole
6601
24,63
0
0
0
0
0
6602
50,29
72,04
69,29
67,6
64,4
-3,2
Levangsheia skole
6603
7,89
7,8
8,2
5,53
4,94
-0,59
Sannidal skole
6604
21,43
21,81
21,09
19,1
16,9
-2,2
Skarbo skole
6605
0
0
0
0
177
Enhet/avdeling
Skåtøy skole
Ansvar
6606
Tåtøy skole
6607
Årø skole
Årsver Årsverk
k 2012
2013
3,72
0
0
0
Årsverk Årsverk
2014
2015
0
0
Årsverk
2016
0
Endringer
0
0
0
0
0
6608
0
0
0
0
Kragerø ungdomsskole
6609
0
0
0
0
6610
21,32
22,21
20,85
23,4
21,6
-1,8
Helle skole
6611
26,7
26,25
27,45
26,9
25,5
-1,4
Spes.ped.team
6612
7,46
7,46
6,88
4,78
4,78
0
Veiledningstjenesten
6613
1
1
2,23
4,58
3,58
-1
Kragerø Leirskole
6631
1,74
1,74
2,48
2,48
2,48
0
PPT
6631
4
4
4
4
4
0
173,82
167,95
166,07
161,36
152,17
-9,19
Enhet for skole SFO .
Status pr 1. aug. hvert
år
Kragerø barne-og
ungdomsskole
6602
8,62
8,37
-0,25
Levangsheia skole
6603
2,74
2,3
-0,44
Sannidal skole
6604
4,96
4,96
0
Helle skole
6611
6,22
6,22
0
22,54
21,85
-0,69
**
0
0
0
Enhet for
Voksenopplæring og
flyktningetjenester
Voksenopplæring/
flyktningeadm.
7000
Flyktningetjenester
7010
Bofellesskapet
7020
4,5
5,7
9,2
9,2
9,4
0,2
***
24,5
25,7
29,2
28,9
28,7
-0,2
0
20
20
20
19,7
19,3
-0,4
0
Enhet for Sosiale
tjenester
Sosialsjef
8000
1
1
1
1
1
0
Sosialkuratorer
8000
4,5
4,5
4,5
4,5
4,5
0
Flyktningkonsulent
8000
1
1
0
Merkantilt personale
8000
0,75
0,75
0,75
0,75
0,75
0
Miljøarbeider
8000
0
0
0
0
0
0
Gjeldsrådgiver
8000
0,7
0,7
0,7
0,7
0
6,95
6,95
7,95
7,95
0
0
6,25
0
SUM TOTALT
761,9
739,58
737,75
766,0
754,4
-11,6
*I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 forutsettes det at skatteoppkreverfunksjonen overføres
til staten fra 1.6.2016. I Kragerø kommune er dette 2,5 årsverk.
178
Oversikten viser endelig antall årsverk i 2012, 2013, 2014 og 2015. Kolonnen 2015 viser enhetenes
forslag til årsverk etter rådmannens foreløpige tildeling av budsjettrammer. Ytterligere informasjon
angående antall årsverk er å finne i enhetenes verbaldel og rådmannens kommentarer til disse
**Antall årsverk i SFO ordningen vises spesifikt i årets bemanningsoversikt
***Bemanningen for 2016 er her planlagt ut fra gjeldende vedtak med
bosetting av 40 flyktninger. Dersom bosettingsantallet øker, så må enheten
oppbemanning.
179
Kapittel 8
Obligatoriske oversikter
180
8
Obligatoriske og økonomiske oversikter
8.1 Obligatoriske oversikter
8.1.1 Budsjettskjema 1 A – Driftsbudsjettet
Denne oppstillinga er identisk med kapittel 2.10 og vedtaksgrunnlag nr 1 og gjentas ikke her.
8.1.2 Budsjettskjema 1 B – Netto driftsutgifter pr enhet
Denne oppstillinga er identisk med vedtaksgrunnlag 2 og gjentas ikke her.
8.1.3 Budsjettskjema 2 A – Investeringsbudsjettet
Budsjett 2016
Budsjett 2015
Regnskap 2014
Investeringer i anleggsmidler
117 951 000
127 816 455
83 981 438
Utlån og investeringer
0
0
7 074 290
Kjøp av aksjer og andeler
2 500 000
2 000 000
3 898 034
Avdrag på lån
1 500 000
2 718 325
Dekning av tidligere års udekket
442 241
0
Avsetninger
2 500 000
0
204 029
Årets finansieringsbehov
122 951 000
131 758 696
97 876 116
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
106 486 000
2 500 000
120 451 000
92 844 455
2 000 000
0
34 972 000
1 500 000
0
131 316 455
71 728 495
983 929
1 276 200
7 420 902
8 039 171
6 197 436
95 646 133
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
2 500 000
122 951 000
0
0
442 241
131 758 696
0
1 783 651
4 091
97 433 875
Udekket/udisponert
0
0
442 241
11 465 000
8.1.4 Budsjettskjema 2 B – Investeringsbudsjettet pr prosjekt
Denne oppstillinga er identisk med vedtaksgrunnlag 3 og gjentas ikke her.
8.2
Økonomiske oversikter
181
8.2.1 Økonomisk oversikt drift
9
Regnskap 2014
Budsjett 2015
Budsjett 2016
Brukerbetalinger
21 737 452
23 116 300
22 003 500
Andre salgs- og leieinntekter
93 127 740
100 521 922 107 871 799
Overføringer med krav til motytelse
92 372 948
69 326 611
73 823 679
Rammetilskudd
313 810 926
314 331 000 316 915 000
Andre statlige overføringer
36 239 045
38 416 000
38 169 000
Skatt på inntekt og formue
208 570 014
213 879 000 227 943 000
Eiendomsskatt
40 668 734
40 838 000
41 652 000
Andre direkte og indirekte skatter
186 396
186 000
186 000
Sum driftsinntekter
809 444 451
801 463 833 829 849 976
Lønnsutgifter*
432 099 300
443 751 234 476 330 706
Sosiale utgifter
116 826 487
123 605 461 108 006 063
Kjøp av varer/tjenester i tjenesteproduksjon
100 457 618
91 323 668
97 287 528
Kjøp tjenester som erstatter kommunal
tjenesteproduksjon
56 998 004
59 633 033
58 657 735
Overføringer
71 501 439
39 701 112
36 542 109
Avskrivninger
39 256 789
37 000 000
44 438 000
Fordelte utgifter
-821 223
-474 180
1 041 695
Sum driftsutgifter
816 318 414
794 540 328 825 203 836
Brutto driftsresultat
-6 873 963
6 923 505
4 646 142
Gevinst på finansielle instrumenter
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
4 978 301
813 534
232 988
6 024 824
20 104 609
11 667
25 326 785
401 368
45 844 430
3 450 000
300 000
125 000
3 875 000
19 125 932
0
25 981 000
350 000
45 456 932
1 703 376
0
225 000
1 928 376
18 097 096
0
27 826 295
300 000
46 223 391
Resultat eksterne finanstransaksjoner
-39 819 606
-41 581 932
-44 295 015
Netto driftsresultat
Bruk av tidligere års mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
Overført investeringsregnskapet
Dekning av tidligere års merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
39 256 789
-7 436 780
0
0
9 573 685
9 573 685
0
0
0
5 229 817
5 229 817
37 000 000
2 341 573
0
0
2 091 514
2 091 514
0
2 000 000
1 317 009
1 116 078
4 433 087
44 338 000
4 689 127
0
0
503 097
503 097
0
1 970 189
3 036 035
186 000
5 192 224
Regnskapsmessig mindreforbruk
-3 092 912
0
0
Motpost avskrivninger
182
8.2.2 Økonomisk oversikt investering
Budsjett 2016
Budsjett 2015
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav om motytelse
Kompensasjon for merverdiavgift
Statlige overføringer
Andre overføringer
Sum inntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i
tjenesteproduksjonen
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal
tjenesteproduksjon
Overføringer
Renteutgifter og omkostninger
Fordelte utgifter
Sum utgifter
Avdrag på lån
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års udekket
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsatt til bundne investeringsfond
Sum finansieringstransaksjoner
2 500 000
0
0
11 465 000
0
0
0
13 965 000
1 800 000
720 000
114 331 000
2 000 000
0
0
34 972 000
0
0
0
34 972 000
0
0
87 362 000
Regnskap
2014
943 929
4 047 281
5 089 563
7 420 902
0
1 276 200
2 150 1555
20 928 030
1 572 688
434 141
70 787 699
0
0
270 949
1 100 000
0
0
117 951 000
2 500 000
0
2 500 000
0
5 000 000
8 503 000
0
0
95 865 000
0
0
2 000 000
0
0
0
2 000 000
10 778 902
0
137 059
83 981 438
2 718 325
7 074 290
3 898 034
0
0
204 029
13 894 678
Finansieringsbehov
108 986 000
60 893 000
76 948 086
Bruk av lån
Salg av aksjer og andeler
Mottatte avdrag på utlån
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne investeringsfond
Sum finansiering
106 486 000
0
0
0
0
0
0
2 500 000
0
108 986 000
60 893 000
0
0
0
0
0
0
0
0
60 893 000
71 728 495
40 000
2 949 608
0
1 783 651
0
4 090
0
0
76 505 845
Udekket/udisponert
0
0
442 241
Dekket slik:
183
Kapittel 9
Prislister
184
9
Prislister
Enhet Rådmannen – stab og støtte
2015
Gebyr
Minimum
gebyr
Gebyr
Minimum
gebyr
300
300
400
400
400
400
400
400
0,37
4 100
0,40
4 400
1,01
4 100
1,08
4 400
3,31
4 100
3,55
4 400
0,18
1 380
0,19
1 480
Gebyr for avlegging av
kunnskapsprøve etter
alkohollovgivningen
Gebyr for avlegging av
etablererprøven iht. serveringsloven
Bevillingsgebyr for skjenking av øl,
pris per liter omsatt
Bevillingsgebyr for skjenking av vin,
pris per liter omsatt
Bevillingsgebyr for skjenking av
brennevin, pris per liter omsatt
Salg av øl, pris per liter omsatt
Gebyr for ambulerende
skjenkebevilling
Gebyr for bevilling for én enkelt
anledning (åpne arrangementer)
2016
290
310
1/6 av
minstegebyret
(683)
1/6 av
minstegebyret
(683)
1/6 av
minstegebyret
(733)
1/6 av
minstegebyret
(733)
Gebyrer ifb. med salg og skjenking reguleres av statlige myndigheter
Parkeringsgebyr
Gebyr
Tilleggsavgift
300
Parkeringsgebyr
500
Forhøyet tilleggsavgift
+
150
Forhøyet parkeringsgebyr
(50 % av parkeringsgebyr)
+
250
Kommunal innfordring/
fremmed inkasso
I henhold til
inkassoforskriftens
kap. 1 og 2
Kommunale avgifter
Gebyr
(50 % av tilleggsavgift)
30
Gebyr på papirfaktura
1. gangs purring/ bet.varsel
1/10 inkassosats
Betalingsoppfordring
3/10 inkassosats
185
Kommunale avgifter
Begjæring om tvangsdekning
Gebyr
1 rettsgebyr
Per 2015 var inkassosatsen 650 og ett rettsgebyr 860
Det vises til Rettsgebyrloven og Tvangsfullbyrdelsesloven vedrørende andre gebyrer ved
videre rettslig pågang/tvangsfullbyrdelse. Satsene er gitt i henhold til statlige føringer og
korrigeringer iht. disse.
Som et miljøtiltak er det fra 1.1.2012 innført miljøgebyr på papirfakturaer vedrørende
kommunale avgifter med kr 30,-. Dette gebyret inngår i selvkostregnskapet og vil følgelig
ikke totalt sett gjøre det dyrere for forbrukerne.
Søknad om startlån
Etableringsgebyr startlån
Termingebyr mnd. betaling
Gebyr
2015
1 500
Gebyr
2016
1 500
35
35
Termingebyr halvårlig betaling
I tillegg til dette kommer gebyrer til låneforvalter, tinglysning og lignende.
Kopiering A4
Kopiering A3
Fargekopi A4
Fargekopi A3
Laminering A5
Laminering A4
Laminering A3
2015
3
6
6
12
10
20
30
2016
3
6
6
12
10
20
30
186
Enhet for kultur
Utleie/Billettpriser Kragerø Biograf
Utleie
2015
2016
Hel kveld
6 000
6 000
Halv kveld
3 000
3 000
Søndager
Utleie til øvelses-aktiviteter
for barn og unge under 18 år.
7 400
7 400
Gratis
Gratis
2 300
+4
per solgte billett
2 300
+4
per solgte billett
1 100
1 100
1 100
1 100
2 800
2 800
Utleie
inntektsgivende
arrangementer
Egenandel hel kveld
Lørdager
Søndager
Egenandel halv kveld
+ Kr 4 per solgte billett
Egenandel
Egenandel
Billettpriser
Voksne
100
100
Pensjonister
70
70
Barn og voksne på barne- og
familiefilmer
Skolekino
40
80
40
40
Voksne 3D-filmer
110
110
Pensjonister 3D filmer
100
100
Barn og voksne på barne- og
familiefilmer i 3D
Bursdagsselskaper Inntil 3 timer inkl filmvisning
50
80
1 700
1 750
Kragerø Kulturskole – Priser
2015
2016
Elevplass
Salg av timer til
barneaktiviteter
Salg av timer til
voksenaktiviteter
Utleie av
barnefiolin
Utleie hardingfele
2 400
2 400
7 200
7 200
14 000
14 000
400
400
600
600
Per år
Per undervisningstime á ¾ t i
et år
Per undervisningstime á ¾ t i
et år
Per år
Per år
Fordeling timer voksentimer – Kulturskolen
Kragerø Musikkorps
6.5 timer
187
Fordeling timer voksentimer – Kulturskolen
Octopus (For tiden pause)
2 timer
Kragerø Bibliotek – Priser
Purregebyr
1. purrebrev
Voksen
Barn
Voksen
2. purrebrev
Barn
Voksen
3. purrebrev m/regning
Barn
Barnebok
Voksenbok
DVD
Erstatningssatser for det enkelte CD-ROM
medium
CD
Spill
Tidskrift
Lydbøker
Utskrifter
Kopier
Pris per side
Pris pr side
A4 svart/hvitt
A3 svart hvit
A4 farger
A3 farger
Fax
Utleie Fyreiendommen Jomfruland - Priser
Utleie Fyrmesterboligen
2015
2016
30
20
60
30
100
50
30
20
60
30
100
50
Erstatning
beregnes etter
kostnad ved
nyinnkjøp av tapt
medium
Erstatning
beregnes etter
kostnad ved
nyinnkjøp av tapt
medium
3
6
6
12
3
6
6
12
20
20
2015
2016
Kr 100 pr
person pr døgn
Min kr 400
Kr 100 pr person
pr døgn
Min kr 400
188
Gebyrregulativ for planog byggesak i Kragerø kommune
1. Gebyrregulativ for plansaker:
2015
2016
a. Oppstartsmøte.
16 000,16 500,Gebyr for oppstartsmøte godskrives ved fastsettelse av
gebyr for plansaksbehandling dersom planforslaget
sendes kommunen innen ett år etter avholdt
oppstartsmøte.
b. Behandlingsgebyr: Fast gebyr for å ta sak til
behandling.
Faktureres når plansaken mottas til behandling.
77 000,77 000,c. Arealgebyr
Pr. 100 m² planareal < 100.000 m² eller 100 m² BRA (ved
1 050,1 050,%-BRA>100 %), jfr. departementets veileder H-2300.
Pr. 100 m² planareal>100.000 m².
550,550,d. Unntak fra gebyrer:
Følgende formål får ikke arealgebyr:
 Eksisterende bebyggelse, herunder idrettsanlegg
som er offentlig tilgjengelig og grav- og
urnelunder, i områder for bebyggelse og anlegg.,
når det ikke legges til rette for høyere utnyttelse.
 Offentlig vegareal
 Grønnstruktur
 Landbruks-, natur- og friluftsformål
Hensynssoner, når areal innenfor hensynssonene ikke kan
brukes på regningssvarende måte.:
e. Mindre endringer av reguleringsplaner:
Det betales 15 % gebyr av satsene i punkt 1 b for mindre
23 100,11 550,endring i h.h.t. § 12-14
f. Planprogram. Det betales 50 % av satsene i pkt. 1b
38 500,38 500,GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016
2015
2016
2. Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver
Etter pbl § 20-4:
a. Mindre byggearbeid på bebygd eiendom
4 600,4 800,b. Alminnelige driftsbygninger i landbruket
4 600,4 800,c. Midlertidig bygninger, konstruksjoner eller anlegg
4 600,4 800,d. Andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan
4 600,4 800,forestås av tiltakshaver
e. Sak som ikke krever oppdatering av offentlige kart
700,750,eller register
3. Rene eneboliger og fritidsboliger
Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a. Gebyr betales pr.
2015
2016
enhet.
Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling.
20 000,21 000,For første igangsettingstillatelse.
4 600,4 800,For hver øvrig igangsettingstillatelse.
700,1 500,-
189
4. Sekundærleilighet i eneboliger
Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a og g.
Gjelder for egne boenheter med areal mindre enn 50 m²
BRA. For større sekundærleiligheter betales gebyr i.h.h.t.
pkt. 5.
Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling
For første igangsettingstillatelse.
For hver øvrig igangsettingstillatelse.
2015
2016
4 600,4 600,700,-
4 800,2 400,750,-
5. Rekkehus, kjedehus, tomannsbolig og andre boligtyper i inntil
3 etasjer + kjeller i tk. 1 og 2
Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a og g. Gebyr betales
2015
pr. leilighet.
15 000,For første igangsettingstillatelse.
4 600,For hver øvrig igangsettingstillatelse.
1 400,6. Garasjer, uthus og lignende med areal inntil 70 m² BRA
Gjelder tiltak som behandles som søknad etter pbl § 20-1
2015
første ledd bokstav a eller § 20-4.
4 600,For første igangsettingstillatelse.
2 300,For hver øvrig igangsettingstillatelse.
700,-
7. Enkle lagerbygg uten innlagt vann og faste
arbeidsplasser samt garasjer og uthus større
enn 70 m². Gjelder også tilbygg/påbygg
Gjelder tiltak som behandles som søknad etter pbl § 20-1
første ledd bokstav a.
Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling:
a. 0 – 70 m² BRA
b. 70 – 400 m² BRA
c. Over 400 m² BRA
2016
16 000,4 800,1 500,-
2016
4 800,2 400,750,-
2015
2016
4 600,9 200,13 800,-
4 800,9 600,14 400,-
2 300,700,-
2 400,750,-
8. For alle kategorier nybygg, samt tilbygg, påbygg,
underbygg og som ikke omfattes av pkt. 2-7, betales
gebyr avhengig av tiltakets bruksareal (BRA) etter
følgende takst:
2015
2016
190
0 - 50 m²
9 200,+ kr. 140,
pr. m² 16 200,+ kr.
110,pr. m²
over
50 m²
21 700,+ kr. 97,pr. m²
over
100 m²
9 200,+ kr. 140,
pr. m² 16 200,+ kr.
110,pr. m²
over
50 m²
21 700,+ kr. 97,pr. m²
over
100 m²
201 - 400 m²
31 400,+ kr. 40,pr. m²
over
200 m²
31 400,+ kr. 40,pr. m²
over
200 m²
401 – 600 m²
39 400,+ kr. 35,pr. m²
over
400 m²
39 400,+ kr. 35,pr. m²
over
400 m²
Over 600 m²
46 400,+ kr.30.pr. m²
over
600 m²
46 400,+ kr.30.pr. m²
over
600 m²
For tilbygg/påbygg bolig eller fritidsbolig betales 50 %
av ovennevnte satser.
For hovedombygging betales 50 % av ovennevnte satser.
4 600,700,-
4 800,750,-
9. Fasadeendring
Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav c.
2015
4 600,2 300,700,-
2016
4 800,2 400,750,-
51 - 100 m²
101 - 200 m²
191
10. Bruksendring
Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav d.
Bruksendring som ikke medfører endring av bygning,
tekniske installasjoner m.m.
Bruksendring som krever bygningsmessige endringer
betales gebyr som for hovedombygging + gebyr som
ovenfor
11. Riving
Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav e. Gjelder kun når det
ikke skal oppføres ny bygning
0 - 100 m² BRA:
0ver 100 m² BRA
12. For behandling av alle typer saker på
fritidseiendommer.
For nye fritidsboliger brukes pkt. 3 i regulativet. For
tilbygg/påbygg til bebyggelsen betales det gebyr etter pkt.
8. For tilbygg/endring av konstruksjoner og bygninger
som ikke har rom til varig opphold betales maks. kr.
4 600,-. Eventuelt dispensasjonsgebyr kommer i tillegg.
2015
2016
4 600,-
4 800,-
2 300,700,-
2 400,750,-
2015
2016
4 600,9 200,2 300,700,-
4 800,9 600,2 400,750,-
2015
2016
Se tekst
Se tekst
13. Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske
installasjoner
Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav f.
2015
Tiltaksklasse 1
4 600,Tiltaksklasse 2 eller 3
9 200,For første igangsettingstillatelse
2 300,For hver øvrig igangsettingstillatelse
700,14. Gebyr for godkjenning av foretak for ansvarsrett i
byggesaker
Gebyr for lokal godkjenning av faglig leder og alle
funksjoner tilknyttet søknaden
Gebyr på søknad der sentral godkjenning er gitt
Personlig godkjenning etter forskrift om byggesak § 6-8:
Avslag på søknad om lokal eller personlig godkjenning:
2016
4 800,9 600,2 400,750,-
2015
2016
2 300,-
2 400,-
230,2 300,2 300,-
240,2 400,2 400,-
192
15. Dispensasjonsbehandling
Gebyr for behandling av dispensasjonssøknader. Kommer
i tillegg til eventuelt byggesaksgebyr for selve tiltaket.
Dispensasjon fra formål i gjeldende plan som treffes før
tiltak kan gjennomføres etter reglene for søknad etter pbl
§§ 20-1, 20-2 eller unntak etter pbl § 20-3 samt
dispensasjon fra forbudet mot tiltak etter pbl § 1-8.
Andre vedtak / dispensasjoner som treffes før tiltak kan
gjennomføres etter reglene for søknad etter pbl §§ 20-1 og
20-4 eller unntak etter pbl § 20-3.
2015
2016
7 000,-
7 200,-
2 300,-
2 400,-
16. Konstruksjon og anlegg og separate avløpsanlegg
Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a - l
a. Parkerings-/opplagsplass, forstøtningsmur,
2015
2016
rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling:
Tiltaksklasse 1
4 600,4 800,Tiltaksklasse 2 og 3
9 200,9 600,b. Veger med tilhørende innretning inntil 500 m lengde, rammetillatelse og ved etttrinns søknadsbehandling:
Tiltaksklasse 1
9 200,9 600,For hver igangsettingstillatelse
2 400,Ved veger over 500 m lengde betales et tillegg på 50 % av
ovennevnte satser.
c. Damanlegg, basseng, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling:
Tiltaksklasse 1
9 200,9 600,d. Røranlegg (vann, avløp, olje) for inntil 1 km lengde, rammetillatelse
og ved ett-trinns søknadsbehandling
2015
2016
Tiltaksklasse 1
for første ledning
9 200,9 600,for ledning nr. 2
4 600,4 800,for ledning nr. 3
4 600,4 800,Ved røranlegg over 1 km lengde betales et tillegg på 50 %
av ovennevnte satser.
e. Brygger/kaier, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling
Tiltaksklasse 1
18 400,19 200,I tillegg pr. meter løpende kaifront.
120,120,Brygger for 1 bruksenhet på bolig- eller fritidseiendommer
4 600,4 800,(tiltaksklasse 1)
For første igangsettingstillatelse alle tiltak pkt. 16.
2 300,2 400,For hver øvrig igangsettingstillatelse alle tiltak pkt. 16.
700,750,-
193
17. Vesentlige terrenginngrep
Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav k
For første igangsettingstillatelse
For hver øvrig igangsettingstillatelse
2015
4 600,2 300,700,-
18. Heis, rulletrapp for person eller kombinasjon person/vare
Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav f
2015
For første igangsettingstillatelse
For hver øvrig igangsettingstillatelse
Ved midlertidig installasjon i bolig
4 600,2 300,700,0,-
2016
4 800,2 400,750,-
2016
4 800,2 400,750,0,-
19. Skilt og reklameinnretninger etter pbl § 20-1 første ledd bokstav i)
4 600,4 800,For hver øvrig igangsettingstillatelse
Mindre skilt og reklameinnretninger ikke krever
oppdatering av offentlige kart eller register
20. Endring i forhold til gitt tillatelse
Endring i forhold til gitt tillatelse som krever nytt vedtak
2 300,-
2 400,-
700,-
750,-
2 300,-
2 400,-
21. Avslag på søknad
Ved avslag betales samme satser som ved godkjenning
22. Delingssøknad
Etter pbl § 20-1 første ledd bokstav m
Ved tillatelse om fradeling betales det gebyr for hver tomt
som skal fradeles
Ved avslag på søknad om fradeling betales det gebyr for
hver tomt som avslås
2015
2016
4 600,-
4 800,-
4 600,-
4 800,-
194
23. Ulovlig byggearbeid
For tiltak som er igangsatt uten tillatelse og/eller som er i
strid med planog bygningslovgivningen betales et gebyr
etter den medgåtte tid kommunen har hatt med oppfølging
av ulovligheten. Gebyret skal dekke alle ekstrautgifter
bygningsmyndighetene har fått som følge av ulovligheten.
2015
2016
Minstegebyr. I tillegg kommer ordinært behandlingsgebyr
Timepris ved fakturering etter medgått tid
Overtredelsesgebyr etter Byggesaksforskriftens kap. 16
kan ilegges i tillegg.
4 600,1 050,-
4 800,1 050,-
24. Avviksbehandling ved tilsyn
For behandling av rapportert avvik eller avvik som er
avdekket gjennom kommunens tilsyn. Gebyret gjelder pr.
avvik.
2015
4 600,-
2016
4 800,-
25. Øvrig
Ø Kommunen kan engasjere særskilt kontrollør av
statiske beregninger, tilfluktsrom, lydforhold,
varmeisolering og tetthet. For slik kontroll kan det kreves
gebyr tilsvarende medgått utgifter.
Ø Kommunen kan kreve dekning for utgifter i
forbindelse med planog byggesaker, dersom det påløper
nødvendige utgifter fra andre offentlige myndigheter eller
eksterne aktører.
Ø Alle gebyrer skal betales til kommunekassa etter
regningsoppgave fra kommunen. Betaling skjer etter de
satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad
registreres i kommunen.
Ø Krav om gebyrer sendes tiltakshaver.
Ø Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet
fravikes av formannskapet. I kurante tilfeller kan det
fravikes av rådmannen.
Ø Gebyrene reguleres pr. 1. januar hvert år i samsvar
med kommunestyrets vedtak i budsjettbehandlingen.
195
Gebyrer for arbeider etter matrikkellova (lovas § 32, forskriftene § 16) og eierseksjonslova
(lovas § 7)samt kopiering/utskrifter fastsettes som følger:
1
Oppretting av matrikkelenhet
1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn
Areal 0 – 500 m²
Areal 501 – 2000 m²
Areal over 2000 m², økning pr. påbegynt da.
Areal over 25 000 m2
Ved fradeling av flere tilgrensede tomter samtidig, betales 90 % av
satsene over for den 4. t.o.m. den 10. tomten, og 80 % av satsene
over f.o.m. den 11. tomten.
1.2 Tilleggsareal til eksisterende matrikkelenhet
Areal 0 – 250 m²
Areal 251 – 500 m²
Areal 501 – 1000 m²
Areal 1001 – 2000 m²
1.3 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
Areal 0 – 500 m²
Areal 501 – 2000 m²
1.4 Oppmåling av uteareal på eierseksjon
Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon
Areal 0 – 50 m2
Areal 51 – 250 m²
Areal 251 – 500 m²
Areal 500 – 1000 m²
Areal 1000 – 2000 m²
1.5 Oppretting av anleggseiendom
Gebyr som for oppretting av grunneiendom
Volum 0 – 2000 m³
Volum over 2000 m³, økning pr. påbegynt 1000 m³
1.6 Registrering av jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter
medgått tid.
Timepris
Minstepris
2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning
2015
2016
19 300,21 300,1 750,61 400,-
19 900,21 900,1 800,63 200,-
8 500,10 500,12 500,21 300,1 750,-
8 800,10 800,12 800,21 900,1 800,-
19 300,21 300,1 750,-
19 900,21 900,1 800,-
5 700,8 500,10 500,12 500,21 300,1 750,-
5 900,8 800,10 800,12 800,21 900,1 800,-
21 300,1 750,-
21 900,1 800,-
1 050,3 200,-
1 050,3 300,-
2015
2016
196
Viser til 1.1, 1.2, 1.3, 1.5 og 1.6. I tillegg kommer tilleggsgebyr for
å utføre oppmålingsforretning.
2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må
avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede
hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til
1/3 av gebyrsatsene etter gjeldende forretningstype.
3 Grensejustering
3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres
med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til
500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum
overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For
grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser
gjelde.
Areal 0 – 250 m²
Areal 251 – 500 m²
Areal til veg- eller jernbaneformål over 500 m², økning pr. påbegynt da
3.2 Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av
anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til
1000 m³
Volum 0 – 250 m³
Volum 251 – 1000 m³
4 Arealoverføring
4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing (gebyr
kommer i tillegg) gjennomføres. Arealoverføring utløser
dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og
jernbaneformål.
Areal 0 – 250 m²
Areal 251 – 500 m²
Arealoverføring over 500 m², økning pr. påbegynt 500 m²
4.2 Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en
matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje
matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet
dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten
skal utgjøre et sammenhengende volum.
Volum 0 – 250 m³
Volum 251 – 500 m³
Volumoverføring over 500 m³, økning pr. påbegynt 500 m³
4 000,-
Se tekst
2015
4 100,-
Se tekst
2016
8 500,10 500,1 750,-
8 800,10 800,1 800,-
8 500,10 500,-
8 800,10 800,-
2015
2016
21 300,27 100,1 750,-
21 900,27 900,1 800,-
21 300,27 100,1 750,-
21 900,27 900,1 800,-
197
5
Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er
koordinatbestemt ved oppmålingsforretning
For inntil 2 punkter
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
6. Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er
koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter
6.1 Oppmålingsforretning over en grenselinje
For inntil 2 punkter
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid,
timesats
6.2 Oppmålingsforretning over enkelte grenselinjer hvor grensene
omslutter en hel eiendom
Gebyret beregnes etter satsene i pkt. 7.
7
Oppmålingsforretning over eksisterende matrikkelenhet
Areal 0 – 500 m²
Areal 501 – 2000 m²
Areal over 25 000 m2
8
Privat grenseavtale
For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde.
For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde.
Billigste alternativ for rekvirent velges.
9
Matrikkelføring av saker fra andre offentlige etater
Matrikkelføring av saker fra andre offentlige etater utføres
etter medgått tid.
Timesats
10
Arbeid med merking av grenser
Gebyr pr. boltsatt punkt.
11 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken
Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for
matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret.
2015
2016
4 000,850,-
4 100,900,-
2015
2016
6 500,1 750,-
6 700,1 800,-
1050,-
1050,-
Se tekst
Se tekst
2015
9 500,11 500,1 200,39 100,-
2016
9 500,11 500,1 200,39 100,-
2015
6 500,1 750,-
2016
6 700,1 800,-
2015
1 050,-
2016
1 050,-
2015
50,-
2016
50,-
2015
2016
Se tekst
Se tekst
198
12 Utstedelse av matrikkelbrev
Ved oppmålingsforretning er utstedelse av matrikkelbrev
inkludert i gebyret. For andre utstedelser av matrikkelbrev
betales:
Matrikkelbrev inntil 10 sider
Som bestemt av
Kartverket
Matrikkelbrev over 10 sider
Som bestemt av
Kartverket
Som
bestemt
av
Kartverket
Som
bestemt
av
Kartverket
Endring i satsene for utstedelse av matrikkelbrev reguleres av
Kartverket i takt med den årlige kostnadsutviklingen.
13 Seksjonering/reseksjonering
Gebyr betales pr. søknad. Tinglysingsgebyr betales i tillegg til
behandlingsgebyr.
I saker hvor det ikke foretas befaring:
I saker hvor det foretas befaring:
Ved avslag på seksjoneringsbegjæring betales 50 % av
behandlingsgebyret.
14 Kopiering/utskrifter: Priser pr. kopi/utskrift inkl. mva:
Kopi/utskrift av skannede dokumenter A2
Kopi/utskrift av skannede dokumenter A1
Kopi/utskrift av skannede dokumenter i A0
3 x rettsgebyr
5 x rettsgebyr
3x
rettsgebyr
5x
rettsgebyr
Se tekst
Se tekst
2015
30,40,50,-
2016
30,40,50,230,- +
30,-pr.
utskrift
230,- +
40,- pr.
utskrift
230,- +
50,-pr.
utskrift
Utskrift A2
230,- + 30,-pr.
utskrift
Utskrift A1
230,- + 40,- pr.
utskrift
Utskrift A0
230,- + 50,-pr.
utskrift
15 Urimelig gebyr
Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av
formannskapet. I kurante tilfeller kan det fravikes av rådmannen.
199
16 Betalingsbestemmelser
Gebyr skal betales til kommunekassa etter regningsoppgave fra kommunen.
Betalingen skjer etter regulativet og de satser som gjelder på
rekvisisjonstidspunktet.
Betalingen kan kreves før forretningen berammes, eller annet arbeid er igangsatt.
Tinglysingsgebyr kommer i tillegg.
Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyrene, jfr. Skattedirektørens
rundskriv av 6. mars 1970 til skatteinspektørene.
Kopiering/utskrifter er mva pliktig, jfr. pkt.13.
Gebyrer for behandling av saker etter konsesjonsloven og jordloven:
Gebyrer etter konsesjonsloven
Søknader om konsesjon som behandles samtidig eller parallelt
med søknad om fradeling etter jordlova
Alle andre søknader om konsesjon
2015
2016
2 000,-
2 000,-
2 000,-(ubebygd)
5 000,- (bebygd)
5 000,-
750,-
2 000,-
Gebyrer etter jordloven
Søknader om deling
Enhet for eiendom og teknisk drift
Kommunale gebyrer og priser på tjenester for 2016
Alle priser er inkl. 25 % mva. dersom ikke annet framgår av liste.
Gebyrer vann
Abonnementsgebyr (kr/abonnent) fast per husstand
Næring med kapasitetsfaktor = 1
Forbruksgebyr (kr/m³)
0 – 70m² - Forbruksgebyr stipulert (50m³)
over 170m² - Forbruksgebyr stipulert (200m³)
Gebyrer avløp
Abonnementsgebyr (kr/abonnent) fast pr husstand
2015
2016
674
648,674
648,2022
1 944,6740
6 480,67400 64 800,134800 129 600,269600 259 200,12,44
13,38
622
669,1244
1 338,1866
2 007,2488
2 676,2015
1180
1180
3540
2016
1 274,1 274,3 822,-
200
Gebyrer avløp
Forbruksgebyr (kr /m³)
0 - 70m² - Forbruksgebyr stipulert (50m³)
over 170m² - Forbruksgebyr stipulert (200m³)
2015
2016
11800 12 740,118000 127 400,236000 254 800,472000 509 600,22,24
23,89
1112
1 195,2223
2 389,3335
3 584,4448
4 778,-
Tilkoblingsgebyr vann
Kr 216 pr. m2 bruksareal
For de første 300m2
216 x areal x 1,00
2
2
Over 300m inntil 2700m
216 x areal x 0,50
Over 2 700m2
216 x areal x 0,15
Tilkoblingsgebyr kloakk
160 pr. m2 bruksareal
For de første 300m2
160 x areal x 1,00
2
2
Over 300m inntil 2700m
160 x areal x 0,50
Over 2700m2
160 x areal x 0,15
Tilkoblingsgebyr vann og avløp i skjærgården
(prosjekt)
Vann hovedledninger
Avløp hovedledninger
Tillegg for tilkobling sekundærledninger
Renovasjonsgebyr
Helårsrenovasjon, per husstand (leilighet)
Helårsrenovasjon, per husstand (leilighet) m/
kompostering (93% av helårsrenovasjon)
En-person husholdning (80 % av helårsrenovasjon)
Hytterenovasjon (60 % av helårsrenovasjon)
Tømming av septiktanker
For tømming av septiktanker inntil 4 m3
Pr m3 for tanker med volum over 4 m3
For tømming av tette tanker inntil 4 m3
For tømming i skjærgården inntil 6 m3
For ekstra tømming av septiktanker/
tette tanker inntil 4 m³
2015
2016
45 005
28 313
20 281
45 680,28 738,20 585,-
2015
4030
2016
4 272,-
3748
3224
2418
3 973,3 418,2 564,-
Kr 2 973,- pr år (utføres en gang hvert 2 år)
Kr 765,- pr år
Kr 5 945,- pr år (utføres en gang årlig)
Kr 2 973,- pr år (utføres en gang hvert 4 år)
Kr 2 472,- pr gang
201
Utslipps saker.
Utslippssøknader for enebolig, hytter og lignende
Større utslipp vurderes i forhold til utslippsbelastning
baset på PE (personekvivalenter)
Inntil 10 PE
Inntil 30 PE
Inntil 100 PE
Over 100 PE
Søker kan belastes med utgifter til nødvendige
resipientundersøkelser, konsulentutredninger, annonsering
etc. Inspeksjon/tilsyn utføres etter behov (foreløpig er det
ikke regelmessige tilsyn).
Gebyr for tilsyn settes til kr. 874,- pr gang. Det presiseres
at det ikke skal innkreves faste årlige gebyr.
2015
6 239,-
2016
6 333,-
6 506,10 693,21 392,35 653,-
6 604,10 853,21 713,36 188,-
1 079,-
1 095,-
Nilsbukjerr avfallsdeponi, gjeldende priser pr. 01.01.2016
Hage / park avfall
0,Pr. tonn
Avgiftsfritak
Naturlig trevirke fra
50,Pr. m3
Avgiftsfritak
entreprenører
Avfallsdunker 140
480,Pr stk
Inkl mva
ltr
På priser merket avgiftsfritak, er det kun mva i tillegg.
Teknisk drift og brannvesen
Feieavgift
Pr. pipe
Tillegg pr. pipe utover én
Kontroll av pipe / ildsted
2014\5
2016
453
227
578
451,227,578,-
Hjelpetjenesten
202
Hjelpetjenesten
Diverse utstyr
brannvesenet
m/ personell
750 pr. time
Stimkjele (tining) Bemannet
Lytteoppdrag
Bemannet
1000 pr. time
Driftspersonell
550 pr. time
600 pr. time
Veghøvel
Inkl. sjåfør
1 000 pr. time
Feiemaskin
Inkl. sjåfør
750 pr. time
Lift
Inkl. sjåfør
1 500 pr. time
Kontroll av håndslukkerapparater
Fylling/service håndslokker ABC og skum
290,-
Kontroll håndslokker
125,-
Trykkprøving / kontroll innendørs
brannpost/brannslange
180,-
Kragerø brannvesen selger også forskjellige
slukkeapparater. Det beregnes 25 % påslag på
innkjøpspris. Gjeldene prislister slås opp på
utsalgsstedet.
Kragerø brannvesen formidler også fylling av
CO2 slukkere, det vil da beregnes et påslag på
25 %
Frakt kommer i tillegg.
Betaling av unødige alarmer
Brann
6 130,-
Diverse
Pr. fylling uavhengig av
mengde vann.
Brønnfylling
2 000,-
Av beredskapshensyn
ikke utenfor
203
Sannidal/Helle
Nedbrenning av
bygning
Bruksareal inntil 100
50 000,-
Bruksareal fra 101-150
62 500,-
Bruksareal fra 151-200
75 000,-
(Transportkostnader
kommer i tillegg)
Torvplasser
Ved all reservasjon skal plassen betales på forskudd.
Ved reservasjon av 14 dager med forskuddsbetaling, kan det samtidig gis reservasjon
ytterligere 14 dager som må betales når leietaker kommer for å starte på perioden som er
forskuddsbetalt.
Prisen pr torvplass (inntil 11 m2) pr dag
300,-
Faste plasser må tas i bruk før kl. 0900, etter den tid vil de bli leid ut.
Parkering
Parkeringssystemet i Kragerø - oversikt over plasser, p-tider og p-betalingssatser
Område/
innheving
Antall Pris per
plasser
time
Pris per time
Sommer
1/6 til 31/8
P-Tid
P- Tid
Sommer
1/6 til 31/8
Øya 14
Automat
Ytre Strandvei
Automat +
parkometer
27
5,00
20,00
10 timer
10 timer
33
5,00
20,00
1 time
1 time
Danskekaia
Automat
74
5,00
20,00
10 timer
4 timer
Barthebrygga
Automat
28
5,00
20,00
10 timer
10 timer
Rådhuset
Parkometer
7
5,00
20,00
1 time
1 time
Posthuset
Parkometer
Torvet
Parkometer
4
5,00
20,00
1 time
1 time
4
5,00
20,00
1 time
1 time
Tidsrom
for
Avgift
Kl. 0800 1800
(1500)
Kl. 0800 1800
(1500)
Kl. 0800 1800
(1500)
Kl. 0800 1800
(1500)
Kl. 0800 1800
(1500)
Kl. 0800 1800
(1500)
Kl. 0800 1800
204
Parkeringssystemet i Kragerø - oversikt over plasser, p-tider og p-betalingssatser
Område/
innheving
Antall Pris per
plasser
time
Pris per time
Sommer
1/6 til 31/8
P-Tid
P- Tid
Sommer
1/6 til 31/8
Elverket
Parkometer
2
5,00
20,00
1 time
1 time
Bibliotek
Parkometer
7
5,00
20,00
1 time
1 time
Kirketomta
Automat
Kirkebukta
Automat
49
5,00
20,00
10 timer
4 timer
5,00
20,00
10 timer
4 timer
5,00
5,00
10 timer
10 timer
Stabbestad
Automat
Sum
tidsbegrenset
avgiftsparkering
Reserverte
plasser
Døgnleie
inntauingstomt
100
Ca 50
Tidsrom
for
Avgift
(1500)
Kl. 0800 1800
(1500)
Kl. 0800 1800
(1500)
Kl. 0800 1800
(1500)
Kl. 0800 1800
(1500)
Kl. 0800 1800
(1500)
385
144
Pris 6 500 per år.
kr 200.- for dag 1 og kr 400.- fra dag 2.
Utleie Idrettshallen
Beskrivelse
2015
2016
Timeleie pr. hall
kr 170
kr 170
Arrangementer pr. hall de første 2
timene
kr 500
kr 500
kr 170
kr 170
+ 15 % av bill.inntekter
Gratis
Gratis
Påfølgende påbegynt time
Utleie til lokale lag og foreninger med
aktiviteter for barn og unge under 18
år
205
Beskrivelse
2015
Kr 30
Arrangementer m/overnatting
pr. person per natt
Alle store arrangementer (Over 500
deltakere) i regi av frivillige og lokale
lag og foreninger m/overnatting
kr 20
pr. person pr. natt
2016
Kr 30
pr. person per natt
kr 20
pr. person pr. natt
Utleie av klasserom, grendehus og samfunnshus
Beskrivelse
2015
2016
Timeleie
kr 170
kr 170
Arrangementer de første 2 timene
kr 500
kr 500
kr 170
kr 170
Utleie til lokale lag og foreninger med
aktiviteter for barn og unge under 18
år
Gratis
Gratis
Beskrivelse
2015
2016
Påfølgende påbegynt time
Arrangementer m/ overnatting
kr 30 pr. person pr. natt
kr 30 pr. person pr. natt
Kr 20
Kr 20
Alle store arrangementer i regi av
frivillige og lokale lag og foreninger
m/ overnatting (Over 500 deltakere)
Beskrivelse
Auditorie/Amfi
Vestibyler m/utstyr
Vestibyler u/utstyr pr time
pr. person pr. natt
pr. person pr. natt
2015
2016
kr 700
kr 700
pr. arrangement pr. kveld, pr. arrangement pr. kveld,
evt. kr 400 pr. time.
evt. kr 400 pr. time.
Kr 165
Kr 170
206
Utleie Svømmehallen
Billettpriser
Priser pr. time 2015
Voksne
Kr 75
Barn
Kr 45
Pensjon
Kr 45
Årskort
Klippekort
10 klipp
Klippekort
10 klipp
Klippekort
10 klipp
Priser pr. time 2016
Kr 600
Voksne
Kr 75
Kr 300
Barn
Kr 45
Kr 300
Pensjon
Kr 45
Voksne
Kr 2 000
Barn
Kr 1 000
Timeleie
Kr 500
Årskort
Klippekort
10 klipp
Klippekort
10 klipp
Klippekort
10 klipp
Kr 600
Kr 300
Kr 300
Voksne
Kr 2 000
Barn
Kr 1 000
Timeleie
Solarium kr 25 pr. 12 minutt.
Kjøp av boligtomt i kommunalt boligfelt
2015
Kr/m2
2016
Refusjon/
anleggsbidrag
Kr/m2
Refusjon/
anleggsbidrag
Sjådamveien boligfelt
51,70
Kr 103 619
51,70
Kr 103 619
Sollia boligfelt
31,00
Kr 75 000
31,00
Kr 75 000
Stabbestad boligfelt
47
Kr 200 581
47
Kr 200 581
Sjådammen boligfelt
51,7
Kr 304 940
51,7
Kr 304 940
Holt II
39,7
Kr 360 644,-
39,7
Kr 360 644,-
Bråtøyskogen
100,-
Kr 285 396,-
100,-
Kr 285 396,-
Etter gjeldende satser,
for tiden kr 525,Etter gjeldende satser,
Dokumentavgift
for tiden 2,5%
I tillegg kommer kostnader til oppmåling av parsellen (se eget gebyr).
Tinglysningsgebyr
Priser for kjøp av næringstomter
Kr 12,50 per m2
207
Kjøp av kommunal festetomt
Kommunal festetomt
Inntil 500 m2
Over 500 m2
Gebyr
Tinglysningsgebyr
2015
2016
Kr 23 300
Kr 18 pr/m2
Kr 23 300
Kr 18 pr/m2
Kr 1 000
for tiden kr 525,-
Kjøp av kommunal tilleggstomt
Kommunal
2015
tilleggstomt
Kr/m2
Minstepris
Gebyr
Tinglysningsgebyr
Markedspris
Kr 7 500
Kr 1 000
for tiden kr 525,-
Kr 1 000
for tiden kr 525,-
2016
Markedspris
Kr 7 500
Kr 1 000
for tiden kr 525,-
Enhet for omsorg
EGENBETALING/PRISLISTER FOR KOMMUNALE HELSE- OG
OMSORGSTJENESTER 2016
Disse reglene er fastsatt med bakgrunn i helse- og omsorgstjenestelovens § 11-2 og egen
forskrift. Kommunen kan kreve egenbetaling/egenandel for hjelp til praktiske oppgaver i
brukers hjem. Stortinget har vedtatt at hjemmesykepleie skal være gratis.
Betalingsabonnement hjemmehjelp/praktisk bistand:
Betalingstabellen er basert på abonnementsordning hvor man ”får tjenester etter behov og
betaler etter evne”. Tabellen er justert med deflator på 2,7 % avrundet til nærmeste hele tier.
Unntaket er minstepensjonister hvor betalingsforskriften setter maks betaling til kr 186,- pr.
måned uansett tjenesteomfang for 2016
Satsene vil kunne bli justert i hht nytt statlig rundskriv i desember 2015.
Egenbetalingen er basert på «husstandens samlede nettoinntekt» før særfradrag etter siste
skatteligning. Evt. hjelpestønad til hjelp i hjemmet legges til inntekten.
Betaling pr.
Betaling pr. Betaling pr.
Skattbar nettoinntekt
år 2015
år 2016
mnd. 2016
Inntil 2 G (180 136) (minstepensjon)
2232,2280,9530,9790,2 – 3 G (180 136 –270 204)
3 – 4 G (270 204 – 360 272)
17810,18290,4 – 5 G (360 272 – 450 340)
26500,27215,35330,36280,Over 5 G (450 340 - + + +)
( 1G (Folketrygdens grunnbeløp) pr. 01.05.15 = kr 90 068)
190,820,1520,2270,3020,-
208
Kommunen kan ikke kreve betaling ut over hva tjenesten faktisk koster å produsere (varprinsippet)
Dersom betaling etter abonnementsprinsippet vil gi brukeren en høyere timepris enn kr 285,
vil tjenesten bli fakturert per time à kr 285 for medgått tid.
Eksempel: Dersom en bruker skal betale kr 1520,- pr. måned i henhold til
abonnementsordningen men bare har hjelp 4 timer pr. måned, så vil tjenesten bli fakturert
med kr 285 pr. time (kr 1140,-)
Det er tidligere utarbeidet retningslinjer for søknader om betalingsfritak eller redusert betaling
som videreføres.
INSTITUSJONSOPPHOLD
Kragerø kommune beregner egenandel i institusjon (Marienlyst sykehjem) etter egne
forskrifter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Dette gjelder både tidsbegrenset
opphold og langtidsopphold. Satsene for tidsbegrenset opphold (korttids- og
rehabiliteringsopphold) under 60 døgn i kalenderåret er p.t. kr. 147,- pr. døgn og kr. 77,- for
dag/natt. Langtidsopphold betales i forhold til inntekt. Satsene vil kunne bli justert i hht nytt
statlig rundskriv i desember 2015.
Avlastningsopphold er gratis og kan gjennomføres både i omsorgsbolig med heldøgns
bemanning og i institusjon (Marienlyst sykehjem).
PRISLISTE FOR LEIE AV TRYGGHETSALARM
Prisen er IKKE regulert av egen forskrift men baserer seg på selvkostprinsippet hvor arbeid,
utstyr og reiseutgifter inngår. Alarmene er tilknyttet 110-Sentralen i Skien. Hjelpen ytes av
kommunale hjemmetjenester. Utrykninger til utløst alarm er inklusiv i prisen.
Leiepris pr. mnd.
2015
2016
Installering/etableringskostnader
1000,1030,Leieutgift inntil 2 G (180 136)
200,205,Leieutgift over 2 G (180 136 ++)
400,410,Prisen tar utgangspunkt i Folketrygdens grunnbeløp (1G per 01.05.14 = kr 90 068)
Nøkkelboks inngår i leieavtalen.
LEIE AV NØKKELBOKS
Brukere av hjemmetjenester og som selv ikke kan åpne ved besøk, kan leie egen nøkkelboks
som blir montert ved inngangsdøren. En nøkkelboks er en måte å oppbevare nøkkelen til
inngangsdøren på som oppfattes som svært sikker, og kan kun åpnes av autorisert helse- og
omsorgspersonell fra kommunen med egen nøkkel. Det må foreligge samtykke fra bruker om
bruk av nøkkelboks. Leie og montering gjelder kun nye brukere fra 2016.
Pris pr. mnd.
Engangspris
opp/nedmontering
Nøkkelboks
35,165,-
PRISLISTE FOR BRUK AV AMBULERENDE SERVICETEKNIKER
209
Denne tjenesten er heller ikke regulert i egen betalingsforskrift. Timeprisen er derfor kalkulert
på faktisk medgåtte utgifter inklusiv administrasjon og reiseutgifter.
I den grad serviceteknikerne har ledig kapasitet til å bistå brukere med enkle, praktiske
gjøremål i husholdningen, gjelder følgende betalingssatser for tjenesten:
 Kr 410,- for første besøk selv om varigheten er under 1 time
 Senere kr 410,- pr. påbegynt time
Prisliste vaksine
Veiledningsgebyr ved konsultasjon:
Kr.150 (barn under 16 år gratis)
Vaksine
2016
BCG
Beriglobin
Difteri/stivkrampe/kikhoste/polio revaks.
Boostrix Polio
Difteri/stivkrampe/kikhoste/polio
Basisvaksine Tetravac
Gulfeber
Hepatitt A (barn)
Havrix
Hepatitt A (voksne)
Voksne
Hepatitt B (barn)
Engerix
Hepatitt B (voksne)
Engerix
Influensa , Influvac, personer i risikogr.
150
370
340
Ixiaro
Kolera Peroral
Dukoral 1 dose
Dukoral 2X1 dose
Mantoux og avlesing
Meningokokk C
Meningokokk A+C+W+Y
Meslinger/Kusma/Røde Hunder (MMR)
Pneumokokkvaksine Pneumovax
Pneumokokkvaksine Prevenar
Poliovaksine
Rabies
Skogflått (voksne) Ticovac
Skogflått (barn) Ticovac
Twinrix (Hep. A+B) (Barn)
Twinrix (Hep. A+B) (Voksne)
320
320
330
380
220
280
100
950
270
450
150
390
500
0
260
780
190
600
390
360
370
500
210
Vaksine
2016
Vanlig influensavaksine for reisende
Tyfoid
Rotavirus
150
190
565
Priser på vaksiner beregnes på følgende måte: Preparat-pris + 10% + egenandel kr 50,-.
(Egenandel skal dekke kostnader til engangsutstyr og administrasjonskostnader).
Enhet for barnehage
Betalingssatser for kommunens barnehager med virkning fra 1. mai 2016
Heldagstilbud
Brutto årsinntekt
486 000 og over
473 000 - 485 000
450 000 – 472 000
425 000 – 449 000
400 000 – 424 000
375 000 – 399 000
350 000 – 374 000
325 000 – 349 000
300 000 – 324 000
250 000 – 299 000
200 000 – 249 000
150 000 – 199 000
Heldag 5 dager
100 %
2 655,2580,2 450,2 318,2 180,2 045,1 909,1 770,1 636,1 363,1 090,818,-
Heldag –
4 dager
80 %
2 336,2 270,2 156,2 0391 918,1 799,1 679,1 557,1 439,1 199,872,654,-
Heldag –
3/4 dager
70 %
2 044,1 986,1 886,1 784,1 678,1 576,1 469,1 362,1 259,1 049,763
572,-
Heldag - Heldag - 2/3
3 dager
dager
60 %
50 %
1 752,1 460,1 702,1 419,1 670,1 347,1 529,1 274,1 438,1 199,1 349,1 124,1 259,1 049.1 168,973,1 079,899,899,749,645,545,490,409,-
Heldag 2 dager
40 %
1 168,1 135,1 078,1 019,959,899.839,778,719,599,436,327,-
Betalingssatsene 2016 tilpasses bestemmelser vedtatt av Stortinget vedrørende nasjonale
satser for maksimumssats og minstesats.
Det gis søskenmoderasjon fra og med 2. barn med 30 % og med 50 % fra 3. barn
Betalingen skjer til Kragerø kommune med betalingsfrist den 20. i inneværende måned.
Betaling skjer for det tidsrom plass i barnehagen er disponibel for det enkelte barn. I tillegg til
barnehageavgiften, betales det for melk/frukt /mat etter selvkostprinsippet. Slik ordning
avgjøres av den enkelte barnehages SU.
Manglende betaling kan føre til at barnet mister plassen i barnehagen.
Betalingsgrunnlag beregnes ut i fra familiens totale inntekter. J.mf. «Forskrift om
oppholdsbetaling i barnehage»
Enhet for skole
Skolefritidsordningen
211
Satser SFO per 01.01.2015 per mnd.
2015
Pr.01.09.15
2016
Hel plass – 11 md. Alle hverdager pr. mnd.
2 550
2 620
Hel plass – 10 md. – følger skoleruta pr.
mnd.
2 080
2 550
1877
Faktureres i
11 mnd.
1 550
1 913
1 960
1 360
1 408
1 450
150
100
150
100
150
100
Deltidsplass - 11 mnd - hverdager (inntil 60
prosent)
Deltidsplass - 10 mnd - følger skoleruta
(inntil 60 prosent)
Matpenger – hel plass
Matpenger – delt plass
1 930
Satsene for 2016 er fremkommet slik:
Satsene for 2015 er ganget med kommunal deflator 2,7 % og rundet av oppover til nærmeste
kr 10. Matpenger er ikke økt.
Det gis søskenmoderasjon fra og med andre barn med 35 %.
Alle beløpene faktureres i 11. mnd. Juli er betalingsfri.
Betalingen skjer til Kragerø kommune med betalingsfrist den 20. i inneværende måned.
Betaling skjer for det tidsrom plass i SFO er disponibel for det enkelte barn. I tillegg til SFOavgiften, betales det for melk, frukt og mat etter selvkostprinsipp.
Manglende betaling kan føre til at barnet mister plassen i SFO
Enhet for Kompetanse og integrering
IKT
Stemplingskort for 20 timer på studieverkstedet
Datakort-beviset
Datakort test per modul
Datakort eksperttest per modul
E-borger test
Kartlegging
Kartlegging av lese- og skrivevansker m/rådgiver
Kartlegging av matematikkvansker m/rådgiver
Hukommelsesprofil – auditiv, visuell og
kinestetisk korttidshukommelse og konsentrasjon
Læringsprofil
Norsk for innvandrere som ikke har rett til gratis
opplæring
Undervisning på dagtid i eksisterende gruppe
- per time per deltaker
- per uke per deltaker
2015
2016
3 200
700
500
700
250
3 200
700
500
700
250
2 000
1 500
2 000
1 500
1 500
1 500
1 500
1 500
75
75
600
600
212
- per halvår per deltaker
-per semester (3 totalt)
Undervisning på dagtid i egen gruppe
- per time per gruppe
Diverse
Båtførerbevis
Grunnskole for voksne, per skoleår
3 500
*
3 500
1 000
1 000
1 200
45 000
1 200
**48 000
* Skolen deler inn studieåret på norskundervisning i tre semestre fra og med skoleåret 15/16
** Gjelder skoleåret 16/17
213

Link til budsjettdokumentet

Transcription

Similar documents

Vinterferieaktiviteter for barn og unge i Kragerø 2015

Kirkens advents- og juleprogram 2011

KVALITETSLEDER / QP (kvalifisert person)

Les sidene som PDF

HEUCHEVERVEN - Kragerø Fjordbåtselskap

ukeplan - Kragerø Maritime Leirskole

Årsmelding fra Levangsheia menighetsråd - Kragerø

Ny Montér-forhandler i Kragerø