La oss få et rep blikansk partil

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
,\\
,,'I
Budstikken går:
med i stormønstringen på østre Toten 9. og 10. august
I
I1
I
Il
l
Il
Il
I
I
kommer ut l Kristiansund N. - Postadresse bo~ 41. - Kontor
Enggate 20n. - Abonnementspris kr. 16,- pr. år,
- Annonsepris kr. 0.32 pr. m/m. - Fåes i kioskene bver
II
II
II
SN
O
La oss få et rep blikansk partil
Av Dagfinn Gjessing
HELGE GRØNSTADS APPELL
om dannelse av et nytt politisk parti kom vel ikke overraskende pl
noen. De fleste av oss har sikkert
hele tiden vært klar over at utvikUngen 1 Norge etter 1945. før eller
senere måtte føre til politiske ny,:
,
dannelser.
Sl langt kan jeg følge Helge Grøn
stad. Men absolutt ikke lenger.
For i neste åndedrag begynner
(lrønstad l trekke fram Nasjonal
Samlings program. Han sier ikke
med rene ord at han vil legge dette
program til grunn for det -nye partiet, men en må jo få inntrykk av
at det er det h8.n vil. Med andre ord
en gjenreisning av Nasjonal Samling.
Kjære Belge Grønstad, jeg håper
jeg har mløforstAtt deg. Dette ml
Ikke sk,f8!
•
Vi kan trolig alle tenke oss hvordan en gjenopprettelse av NS ville
virke blant folk. Den ville iallfall
ødelegge alt hva vi har oppnådd av
goodwill 1 disse årene. Den ville
skape ny hets, nytt hat, nye forfølgelser.
den· ville
selvsagt ikke.
ha
noenOg
mulighet
for tilslutning.
Dessuten - det er helt riktig
som Grønstad sler at NS-programmet var et godt program, så godt
at selv våre motstandere måtte innrømme det. Men· det var den gang.
Nå etter krigen er alle forhold liA.
annerledes at tiden 1 dag kaller pl
et ganske annet program enn det
som v
godt fl kri·
håpe:jeg
har fremkastet tanken overfor folk lingen ut fra sine evner og sine forjeg tilfeldigvis er kommet' i snakk tjenester - ikke fordi han er sønn
med, folk hvis politiske farve har aven fremmed fyrste.
vært meg ganske 'ubekjent. Og det
Opprettholdelsen av monarkiet er
er ganske f{)rbløffende hvor ideen en ren romantisk følelsessak. De
vekker anklang.
svermeriske unge pikene som leser
Dessuten er det jo innlysende at Alle Kvinner tror jeg vi kan unnet republikansk parti er noe som være, hvis vi til gjengjeld får tilmangler i det politiske livet i Nor- 'slutning blant folk som ser mere
geo Monarkiet er en så foreldet sty- praktisk på tingene. Og jeg garanreform at det ikke lenger har noen terer at et slikt parti vil få større
eksistensberettigelse. Hvor hører støtte enn de fleste tror. Men det
det hjeIIUIlA! i et' moderne samfunn må ikke være slik innrettet at motat· en ganske alminnelig manns per- standerne med noen slags rett kan
son er chellig:., at han ikke er an- sette etiketten eny-nozistisk» på det
svarllg for sine handlinger? Og ,det
Ved siden av hovedposten: reputil og med landets høyeste leder? blikkens innføreIse, ville det ligge
Den medfødte rett til å regjere ,.er nær at et slikt nytt opposisjonsparti
et prinsipp fra feudaltiden som er bl. a. gikk inn for følgende saker:
bUtt hengende igjen etter at den øvrige arvelige adel ble strøket.
A. lnneDrikspolit1sk:
Hvor hører det hjemme at en
1. Kamp .mot reguIerings- og dimann har alle' privilegier og en enrektørstaten, mere albuerom for
orm. apanasje for å lese opp 1 - en
det private næringsliv; som føl
- trontale pr. år og skrive· sitt navn
re derav lavere priser og mlnunder noen dokumenter?
dra skattepress.
I et moderne samfunn må landets
2. Nedskjæring av forsvarsbUdsjet
fremste mann være' folket~ valgte
tet tn et rimelig nivå, og forøvtillitsmann; han ml velges til stilrlg innsparing 1 alle offentlige
•
Det «nye parti»
Av Helge Grønstad
Kjære redaktØr Arntzen!
matt meg å si at jeg er ikke overdrevent begeistret for de overskrifter og det ut~tyr som Du ga min oo-tikkell aVisen for 2'7. 6.
Det manuskript jeg hadde sendt deg, hådde overskriften «Likealle pakter og mi- gladhet og skjØrhet?», og den synes jeg nok også. var den som.
Ubetinget nøytra- passet best for anledningen. De overskrifter som du selv har funnet det passende å bruke, står ikke 'i samsvar med artikkelens innav alle internasj na h Id
k'
b
.
t'l
o. l. hvor r::ed:
o' og ~n hareddtJenfe It åttpense hele inntrykket inn på. et annet
'emskapet ikke er av direkte in spor enn Jeg a e oru sa .
,eresse for landet.
Det som jeg skrev hadde en ganske annen generell ka.rak1ier
for internasjonal avspen enn det som du har fått det til gjennom utstyret. PA. bakgrunn av
og suksessl! opphevelse av de fornyede angrep på den normale samfunnsordning som er reist
mellom nasjonene
.
*
'
\ i og med forslagene til bl. a. den nye prislov og avvisningen aven
andre momenter kunne na forbedret valglovgivning, er det lett å konstatere at det i dag murtas med, jeg 'nevner her ba- rer i store kretser av det norske folket. De har mer og mer komsom i øyeblik~et står for meg met til det samme som vi som ble ofrene i fØrste omgang na_Hø
mest essentlelIe.
'
• ~
ser gjerne at spørsmålet blir at det nok er på tide å se seg om etter styresmenn som kan mobl,et, og imøteser motinnlegg.
lisere større motstandskraft og en mer positiv linje enn hva t1lfelDagfinn Gjessing.
let er i øyeblikket. Det var derfor jeg pekte på at det forut for kom-mende valg var nØdvendig å sikte, så langt som rA.d var, dem som
skulle stilles opp til valg, slik at man fi1:t k en fomå.ndsgaranti for
at man fikk representanter som svarte til vå.re rimelige forventl
ninger. Det var bare rent subsidiært og genere t at jeg antydet at
det måtte overveies om ikke en ny partistiftelse var på. sin plass,
så sant de eksisterende partier selv ikke nå ville innse den virkelige
At d tikk
...
t
1 la t å t t l
almen
situasjon.
e
e var Si:!. ren ma p ser
e er yse en
vekkelse, beviser de faresignaler som er heist i dette øyeblikk 1 de
forskjellige partiers aviser. I dagens «Morgenblad» finner vi eksempelvis med store skrifter følgende: «Folkesuverenitetqns prinpO l l
sipp forlates. Avløses av et autoritært funksjonærvelde. Stort inget
redusert til en makteslØs kontrollinstans etc.» og videre «Vi kommer endog foran diktaturstatene i regulering av det Økonomiske
liv, O.s.v.». Slikt skulle vel tyde på at det er fare på. ferde, og at hver
vaklende holdning og
og en innen sin leir nå får rope et varsko.
-- skal være det avgjø- Det var denne vekkelsen som jeg for- min del gikk inn for. En
vekkelse til fordel for de samfunnsbevarende synspunkter. Det var
ikke for noe nytt parti - i konkurranse med de eksisterende partier og representert ved de tidligere NS-medlemmer. At et slikt
nesten 80 deputerte~ de eksklusivt parti ikke hadde noen berettigelse under de herskende
~~I.uU!~' parti Fransk Fol esamforhold, har vært mitt ufravikelige standpunkt siden 1945.
T
1---------....:.-----....,;--------------.
. . .".-----------Andreeens Bank og familien Hamsun:
Gr~:~~~
professo r d r A
dlf
o
' Ho' I t a k k e r
f b •kk. J h HA d
h~ml8foratAtt· a ri
eler o . . nresen kODstellasj,on
.
. •
.'
letekk
Menparti.
hvorfor,
han da nevne
nytt
og akUlle
NS-programmet
1
samme åndedrag?
Hoel håper at fabrikkeier Andr,esen fortsatt vil arbeide for at saken kan løau
tiUredsstillende for alle parter
"
Helge Grønstad vet like godt som
jeg at det ikke er noen vits i l væl'& .
sta og stivbeint når det gjelder politikk. Det f!f noe som neter taktikk. Tror Grønstad det er god tak- ' -_ _ _ _ _ _ _ _ _ _- - - - - - - - - - - - -_ _ _ _..:
tikk l dra fra.m NS-programmet i
en oppfordring til l danne nytt parhar mottatt et kopi av et brev fra prof. dr. Adolf Hoel, tu :f&brJkkeier
ti? Tror han det er taktikk l lage
Jah. H. Andresen. Brevet gjelder en beklagelse over en artikkel l 8.
et parti som fra første stund ville Mal nr. 215 med titelen: «Andresens B ank pr tu aksJ~ mot famUlen Hamfl titelen cny-nazlstisk:.?
BUD.»
,
•
Vl,vJl ~ eD,...."g ha ~ ~ de, lDfo~~ner '. l ~de ~ ~odde ,vi
, '%;>ct ø.-,'i2iøn'''.fl\1l''. 'til: 'N,,' ~ ø.~,~_ ~.t'
,h~'{~·,;pa",~nfl,\el,wfC J;M.l' .... ~ Ta~~_ ~"
trennr et v'1tke1ii!' onnoRh.innton......' ~ i.let
vi I;~pr vlre lesere. Vi hadd ikke Idennskao til
VI
ame-,.
"O'J'""",.-:- meld,t seg pt.av par
ents
Det er <!elvfØlgelig.' ~.'som. --bH. --~aØ .A._·b\lr~_luf:te:
··.,IiNIooll', eJt"'Ckit 'O~ 'm gJtetei' ~v1'n1'lna,,1' fo1' npt. l:s:!,m,I'l'lp li'n,.hllnn l:nm l:kal trekkes 'med en sA. ra·
, ,nv lrnnQ't,l:ll1A.a'nn I' 4.a'ftctlZ"
tikk. Tror Grønstad det er god tak- _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _...:1
VI
tikk å dra fram NS-programmet i
en oppfordring til å danne nytt parhar mottatt et kopi av et brev fra. prof. dr. Adolf Hoel, t11 fabrikkeier
ti? TrorStiftelsen
han detnorsk
er taktikk
å lage
Jah. H. Andresen. Brevet gjelder en beklagelse over en artikkel i 8.
Okkupasjonshistorie,
2014
et parti som fra første stund ville Mai nr. 25 med tItelen: «Andresens B ank går t11 aksjon mot familien Hamfå tltelen «Dy-nazistisk~ 't
sun.»
..'
" V i vil med en g8.ØJ U. ~ M". de infor~j~n~r,"~ ~de, -:- ,trodde ~,
tr~~~r;;~t b=:e1i~·l1~pfosi~j~::~~ ·~rt;t!1~lIf:i!f~~d;;·'!t~.t~ra;'re!~!se~:lV~~V~k:;t~:!~p °:1
Men det er heller ingen tvil om at
den veien Grønstad foreslår er en
blindgate. Jeg vil si så stort' et ord
som at det å nydanne Nasjonal Sam
ling eller lage et nytt parti med NSprogramme som basis, vil være omtrent den største dumhet i' Norges
politiske historie
. •
prof. dr. Adolf Hoels befatning med saken - hvis vii det hadde. vlll~t vi
ha henvendt oss t11 harofor å f'tt be kreftet eller benektet de opplysmnger
som vår hjemmelsmann ga oss. Vi he nger ikke en mann for å henge ham,
og hvis vi er kommet i skade for et personlig utfall mot sa.kesløf~ mann
er det vår æres plikt å rette p' dette og vi vet ikke å kunne gjøre det på
en bedre måte enn her å offentllg,lijø re det brev som prof. dr. Adolf Hoel
har sendt fabrikkeier Joh. H. Atlare sen.
Vi gjør oppmerksom på at dette skjer ikke under noe påtrykk eller
krav. Det skjer utelukkende frivlllig - da. vi kjenner vårt ansvar.
Men her er et motforslag, som
Fra A d o l f H o e 1.
jeg vil be Grønstad og alle andre, O
t 26 O l
som ønsker en ny politisk opposi- sears ga e
, S o.
sjon, om å tygge på:
La oss få et republikansk parti!
Oslo den 7 .juli 1952.
Det høres kanhende dristill4 Og
Herr fabrikkeier Joh. H. Andresen,
et slikt parti har naturligvis ingen Hengsengveien 2, Skøyen pr. Oslo.
sjangser hos alle hushjelpene som
sitter med kulerunde øyner og leser
Umiddelbart etterat jeg hadde
om prinsessene i Alle Kvinner. Men
sendt Dem mitt brev av 26. f. mnd.
jeg kan fortelle at jeg titt og ofte
mottok jeg gjennom en represen-
tant for Andresens Bank meddelelse om at salget av de Hamsunske
Gyldendals-aksjer var besluttet utsatt. Da jeg forstår at denne imøte
kommenhet skyldes en øyeblikkelig og elskverdig'inngripen fra Deres side, tillater jeg meg med dette
å sende Dem min hjertelige takk.
Beglageligvis har avisen «8. Mai»
- Forts.
StåB ... -
ren te.
Pal' F. privat til 8. Mai.
vekkelse tll Iorael Ior ae Sl:tIlliUl111i:>I.IOVCl.Lo;;UUo;;
...........
ikke for noe nytt parti - i konkurranse med de eksisterende partier og representert ved de tidliger,e NS-medlemmer. At et slikt
eksklusivt parti ikke hadde noen berettigelse under de herskende
forhold, har vært mitt ufravikelige standpunkt siden 1945.
De,t er selvjØlgelig' ~"som'har~n~ AbuzUe lufte, &ine ,~­
kymringer for det samme Forbund som skal trekkes med en så rabulistisk sekretær som meg. Det dreier seg - etter de rapporter
jeg har fått - om folk som ikke til andre tider har interessert seg
synderlig for Forbundets oppgaver. Tillat meg å si til disse folk:
1. Mine personlige meninger hevder jeg under mitt eget navn.
Som sekretær i Forbundet undertegner jeg forbundssekretæren.
Jeg har aldri gått med på å avstå fra mine personlige meninger.
2. Jeg har aldri tenkt å gå inn for stiftelse av noe som helst
parti. En tenker ikke på slikt når en ikke får stemmerett igjen fØr
i 1962. Men derfor kan man jo likevel få lov til å hevde en mening
som interessert tilskuer til «elendigheten» (Sigurd Hoels uttrykk).
3. Jeg har ikke et minutt hatt i tankene å skape noen «reklame» for meg selv med sikte på formanns-stillingen i Forbundet.
Jeg har satt alle private muligheter til side for å kunne rØkte sekretærstillingen, og det fortsetter jeg med i den tid man er tjent
med å ha meg der. Jeg tar i det hele tatt ikke sikte på noen slags
«posisjon» hverken i den ene eller annen retning. Jeg deler min
venn, Hans Herstads, anskuelse: bedre trange kår i kamp for sin
personlige ære enn æreslØs i et godt utkomme.
4. Har de i øyeblikket så tungt bekymrede noen de mener er
bedre skikket for sekretærstillingen i Forbundet, så skal jeg stille
plassen til rådighet straks. Ennå har jeg kanskj e noen sj anser til
beste for min familie og meg selv, og kampen mot uretten skal jeg
nok vite å fØre videre likevel. I 2 år har jeg nå stått i en mer utsatt stilling enn jeg tror de bekymrede har noen anelse om. Jeg
kunne nok muligvis snart ha krav på litt avløsning.
ForelØbig slutter jeg med å be deg, kjære Arntzen: ta litt hensyn til hvordan jeg selv redigerer mine meninger! Resultatet blir
nemlig ikke synderlig heldig når man prØver på å sy sammen forparten på en katt og bakparten på en bikkje! Og det er noe i den
retning jeg synes du har innlatt deg på denne gangen.
Oslo 2. juli 1952.
Med vennlig hilsen
"'yU"'~\.lU"'''''~
Etter ~ nesten 30 deputerte av de
:,+!I~
.~~s: ,
Jd!i s::~~:v ~i=is
'~~J.1, ell'aetoit~tittt mn g'Ileter
ioEen helt ny konstellasjon i Iransk
politikk, sier politiske observa.tører
her. de Gaulles bevegelse har hatt
,en uheldig tid l det siste året, og
man mener at dette først og fremst
skyldes generalens vaklende holdning og hans fortid. Han måtte som
kjent i den første tid etter frigjøringen samarbeide med kommunistene og det var i denne tid Frankrike offisielt fornyet sin støttepakt
med Sovjet-Samveldet.
Den nye konstellasjon vil naturnødvendig måtte bygge på antileommunistiske elementer, og den
vU kunne rive med seg store deler
av middlestanden, uttales det. Alle
de som ble skjaltet ut etter frigjøringen vil finne sin naturlige plass
i en rekonstruert anti-kommunistisk blokk.
HU
O
England er «okkupert» av ameri·
Arbeiderbladet •slipper. å. føre kan ske f ly ver e
beviser for sine skriverier
,
Og bladet blir dermed frikjent i lagmann8rett~n
Fra Hovedaksjonsutvalget for
N ortraships hemmelige fond
har vi mottatt følgende:
D en
misforståelser mellom
okkuperte og okkupantene
1:------------
SN
sak som Hoveda.ksjonsutvalget
for Nortraships hemmelige fond
anla mot Arbeiderbladet, Oslo, med
krav om erstatning for de tap utvalget ble påført ved at en matine som
utvalget hadde arrangert på Det ·nye
~l'eater søndag den 14. mars 1948,
måtte avblyses som følge aven artikkei i Areiderbladet, var den 17. og
18. juni d. å. oppe til hovedforhandHng i Eidsivating Lagmannsrett. ..
I den påtalte artikkel heter det under overskriften «Intetanende kunstnere - trekkplaster ~or kommunisti!.:;{ fraksjonspolitikk» bl. a. at «den
kommunistiske fraksjon som opererer i sjømannsorganisasjonen, har un
der betegnelsen «hovedutvalg for
Nortraships hemmelige fond» tillyst
en matine i Det nye Teater søndag».
Saken ble for Hovedaksjonsutvalget ført av h.r.adv. J. B. Hjort og
for Arbeiderbladet av h.r.adv. Gustav
Sjaastad.
Ved dom av 23. juni ble Arbeiderbladet frifunnet, men i domspremissene heter det bl. a.:
«
Hva årsakssammenhengen
angår har lagmaunsretten, som byretten, funnet det bevist at det var
Arbeiderbladets artikkel som bevlr
ket at iallfall noen av de engasjerte
lmnstnere trakk seg tilbake med
den følge at matineen måtte avlyses. Med hensyn til bevisbyrden for
artilikelens rettsstridige innhold an
tar retten, således so' J hevdet av
komiteen at det her ml' gjøres gjeldende liknende betraktninger som
om det hadde foreligget en injuriesak
Retten kan imidlertid ikke
følge lwmiteen så langt at den finIler det påkrevet for Arbeiderbladet
å føre bevis for at alle de uttrykk
som er brukt i artikkelen helt ut er
Sto r e
de
sanne.
Med hensyn t11 spørsmålet om
det var berettiget å betegne formålet med matineen som en korinnu·
nistisk fraksjonspolitlkk, og at det
i virkeligheten var den kommunistiske fraksjon i sjømannlilorganisa.sjonen som i realiteten var arrangør av matineen, bemerkes at det i
nærværende sak ikke foreligger tiltsrekkelige opplysninger til at retten kan danne seg en begrunnet me
nlng om hvorvidt dette var tilfelle,
og bevis for sannheten finnes for
!:J
så vidt ikke å være ført. Retten må .._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _~-----------...;
således gå ut fra at artikkelen hva
I
London: privat til 8. Mai.
de anvendte uttrykk angår skyter
over målet.
Når retten llL;vel er kommet til
Et stadig økende antall amerikanslie flyv;ere er etterhvert overført til
at det ikke kan overføres Arbeider
England sammen med sine moderne superbombere, og en strøm av bakbladet noen erstatningsplikt, er det kepersonale og teknikkere har fulgt i deres kjølvann. Selv om de er forfordi man finner det berettiget at
lagt til sine tallrike baser, er det ikke til A. unngå at de ved permisjoner
bladet orienterte
vedkommende
kommer i nær kontakt med befolkningen, og da det ikke er liten forskjell
kunstnere og publikum om at det i amerikansk og engelsk lynne, har det forekoll}lnet endel misforståelser
her i virkeligheten ikke bare gjalt og gnidninger.
veldedighet med hjelp til syke sjøfoll., men også et tilspisset stridsDETTE HAR FORANLEDIGET til å forstå at amerikanernes bruk
spørsmål mellom de forskjellige sjø «Pieture Post» til å ta saken opp til av England som et kjempemessig
mannsorganisasjoner på den ene si- bred behandling for å rydde misfor- hangarskip tar sikte på å forkorte en
de om hvordan fondets midler skul- ståelsene bort. Bladet fastslår inn- krig hvis en krig skulle bryte ut. le disponeres..
ledningsvis at England i 1952 vil få Han spør sine lesere om de virkelig
På .grunn av de ~vil som .knytter 400 millioner dollars for å skaffe for- ville Hke at amerikanerne dro fra Eu
seg hl ~akens. avgJørelse, ~Il saks- pl eining og utstyr til de amerikanske ropa.
omkostn~ger Ikke bli tilkJent.»
«okkupanter». Beløpet omfatter også
DE'l: MERKELIGE er at misfor Hov~daksJonsut~alget har således amerikanernes privat forbruk under ståelsene er å finne på begge sider,
forsåVidt grun~ hl å være fornøyet permisjoner og bladet sier t denn ikke bare hos de okkuperte, men ogmed dommen, Idet hovedsaken for ut.
' .
.
a
e
valget har vært å få tilbakevist på- veldl.ge dollarmntekt er lIke stor som så hos okkupanten. Medarbeideren for
.
verdien av Englands samlede eksport teller således om en 12 år gammel
standen om at aksJonsbevegelsen for t'l USA . f'
amerikansk gutt, en sønn aven offiNortraships hemmelige fond har et I
I Jor.
parti-politisk utgangspunkt.
E~ AV «PICTURE POST»s med- ser. som gjennom lengere tid var
Det var også å håpe at dommen vil ar?eldere har bx:ukt en mån~d på å engstelig for å sykle alene, fordi han
føre til at den slags usaklige argu- reise fra sted hl sted og gJøre seg trodde. at kommunistene ville overn:enter ikke lenger vil bli anvendt i kjent med forholdene i og- omkring de falle og bortføre ham. En amerikansk
det store stridsspørsmål om eiendoms 30 amerikanske basene. Han sier at offiser' turde aldri la sin hustru og
retten og bruksretten til Nortraships f?lk som bor i nærheten av «de ame- sine barn være alene hjemme etter
hemmelige fond, et stridsspørsmål nkanske okkuperte områder» ikke er mørkets frembrudd, fordi han mente
som for øvrig vil få sin endelige av- ',klar over om amerikanernes nærvær
- Forts. t'. side .. gjøreise i Høyesterett til høsten.
er heldig eller uheldig. De later ikke
HELGE GRØNSTAD.
De amerl.kans ke fl yverne sIer:
Der e skJ.ønner ·Ikkea t det hase
'f r.
Oere ser .Ikkeat kri"gen nærmer sen
.
I
',.
Totninger!
1
Det er snart sluttspurten. Du må vennligst straks melde
fra til Jan Kihle eller tillitsmannen i din skolekrets om
hvor mange overnattende gjester du kan og vil ta imot under stevnet 9-10 august. På
forhånd takk.
Forbundet.
---------------
Ny tysk ambassade-
bygning
.l USA
Wasnmgton: privat til 8. Mai.
Den amerikanske kongress har ved
tatt å bevilge et beløp på 2,1 millioner kroner til innkjøp aven ny
ambassadebygning i Washington, sqm
skal stilles til Tysklands disposisjon.
Bevilgningen er blitt nødvendig etter
at Tyskland og USA har gjenopptatt
den diplomatiske forbindelse, idet den
gamle tyske ambassadebygning i sin
tid ble beslaglagt som fiendtlig eiendom og senere solgt. I sin begrunneIse for vedtaket sier Kongressen at
US~ har bruk for Tysklands godvilje,
for den vil bidra til å høyne folkets
moral under en eventuell konflikt mel
10m øst og vest.
I
Polsk takk
for Katynundersøkelsene
Washington: privat til 8. Mai.
Mens
hele verden under den siste
krig kastet skylden for Katynmordene på Tyskland, har en amerikansk kongresskomite etter langvarige og grundige undersøkelser
fastslått at de polske offiserer ble
likvidert av det russiske hemmelige
'politi.
Sjefen for den polske eksilregjering i USA, president August Zaleski, har sendt et telegram til den
amerikanske. undersøkelseskomite
der han takker komiteen for den~
arbeide. Ved å fastslå at russerne
har ansvaret, har dere ytet ikke bare Polen, men hele menneskeheten,
en stor tjeneste, sier presidenten.
Russerne likviderte de elementer
som sterkest ville ha motsatt seg
innførelsen av et kommunistisk stY
resett i Polen.
Komiteen uttalte i sin rapport,
at det under undersøkelsene ikke
et øyeblikk forelå snev av bevis for
at noen annen nasjon enn Russlad har forøvd ugjerningene.
SI
--
.........
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
8.. MAI
f
Lønnsom
Anna B. Amtftn
t1tgStt av Interessen1:lkapet 8. Mal
Hvor er så fakkelbærerne?
~
>9 efleste av vå.re landsmenn el" vel i dag på det
dette med velferdsstaten Norge
,
'Dare er tomme 01'& uten betryggende realiteter.
Riktignok har det l1y av <<f'elle-programmet» fore
_ iltt en sosial og økonomisk revolusjon midt for
neten av oss alle, men den er ba.re en nivellering
nedad, et dulgt angrep på selvelerprlnsippet med
·Jt9~ktlvet som mAl og med statens byråkrati som
forinynder. Men Viser ikke, at noen er glad over
. . det som er skjedd, tvertimot! Riktignok har arbeid-erklassen, hViS egenmektige ledere på død og liv av egeninteresse
Vllopprettholde klassesk1llet, fått SIn ukelønn iheveti betraktelig
grad, men husmØdrene kan fortelle, at den rekordrrlesSige økning
l1Ønningsposen Ikke betyr mere velstand. Prisene på det daglige be·
hov øker 1 taktttl~d sedlenes mengde, og dermed er vi alle nådd
like langt. For da ikke å tale om de gamle og utSlitte, som ser sin
møysommelig oppsparte kapital forsvinne som sneen i Vårløspingen og som i dag har det knappere enn noensinne. Og imens konstaterer de,som er ansvarlig for produksjonslivet, at driftsmidlene
sUtes ned like hurtig som skjemaflomm.en vokser og ~t det personlige ansvar stadIg må vike for hr. kontoriUs formynderi. Resultatet
er at alle er misfornøyet, ja ikke bs.te det, men ogSå tylitav en snlkende f1:Yk.t tor fremtiden og for inflasjonens altfortærende spø·
kelse.
Dette el' det nakne faktum etter 7 års såkalt arbemerstyre på
tross aven ihøykonjunktur, som vesentlig skyldes m11l1ardopprustntngene og den vettløse krig i østen. Det ser ut somomalt som stats
lnenn heter
slått med bl1nnhet slik at hele Verdenskulturen
,tår l fare. Den revolUSjon, som har funnet sted under den dulgte
marXismes maktutøvelse i mange land, har ført til forflatning og
kulturelle misvekster slik a.t de bærende livsideer er iferd med å
knuses mellom stål og betongblOkkene. Og hVa har vi så igjen av
alt det som ble opparbeidet 1 den frie verdens tider?
Under slike forhold er elet at villende og søkende mennesker
lipør etter nye Ol sterke personligheter, som kan samle folkene
om nyskapende og bætende ideers fane ogsOlll kan skape elen nye
liberale front IDot den åndelige og økonomiske inflasjon; Platon sa
engang: «De, som bæ-rel" fakler, skal la dem gå Videre til andre>,.
Detter er ikke bare en appell til Olymplafarerne, men til den åndelige olympiade, som må foregå hver dag og hver time, hViS Vi ikke
skal gå under 1 evnelØElhet og mangel på bærende ideer. Men hvor
er så. fakkelbærerne '?
er
I
Det norske publikum bruker minst halvannen million
kroner om året til «pikante»· malasiner
Sverige er en foreldreaksJon i gang for l ·fl stanset
I
Importen .av omlag 50 slike publikasjoner
kunne man fra Oslo lese
Forleden
en meddelelse om at politiet had"
en krig mellaln øst og V6IJt må og
skal et gjenopprustet 'l'Y91dan4
gjlilt>e felles sak med den østlige sid..
tittaite den hessiske ltirktlle4er, dr.
Martin Niern3116r på et møtt i FreUdenstadt i. WUrtemberg forleden. .....
tfvis Vi Vil gjøre osS såp om at dat
biologiSk blir noe igjen av det tyske
foik etter en ny krig, må 'Vi gå med.
på RUSSlands side, fortsatte han. Frykt for kommunismen behøver Vi
ikke A. nære, men derimot må Vi
frykte ert rUSSifisering aV Tyskland
hvorved tYSkerne ville opphøre med
å Være frie mennesker. ..;.. Niemøller
betegnet Adenauer som <den kloke~
ste mann Vi han, men haM politikk
var ikke delto mindre pl. AUe an..
strengelser burde ,jøl'$111 for .. oppnA
en forståelse med den l"UUiske nabo.
Ettersom den vestlige verden har den
største intereSSe av å avverge en kom
mUhistisk maktovertakelse 1 Tyskland, behøver ikke Tyskland selv I.
nære noen frykt for det, hvis landet
ikke selv rustet opp. Vi kan. ikke.
vente noen russisk aggreSjon mot
vesten, hvis Vi ikke selv ruSter oPP.
sa han.
Hva sier så hans åndelige menings
feller her i landet?
ge1 ethvert artistiSk anstrøk. Novel- land:!> som en pike i reQ1skolen over..
lene er konfeksjonsarbeide, la.get et· satte det - er alt vel og bra.
de forbudt gateselgerne av aViser , ter mønster og med det nnune point.
Kroppen oi' dens mUligheter er 1
selge to niermere angitte maga.sinllt Forfatteme sverger allesammen til vire dager gjen8tan<1 for en dyrkelse
aven noe tvi1ilOm genre. Det drei' dert IIUll'lIt mulige «trykkefriheb mel- $Om $ldr!. før. Nettopp i disle d~ger
seg, . såvidt man kUnne forstå, iWte lom kjønnene, og legger intrigen så har vi gjennom da.gspressens nesten
om noen form for seneur, men akSje)- lettfattelig tilrette, at selv den mest hysteriske reportasje kunnet følge
nen var foranlediget av c1clager n'& trege tantali må kunne slutte ileg til det makabre skuespill som dert amepUblikummere l> som ikke lUtte s~t resten nil' hendels..forløpet plutse- rlkanake kåring av <Miss Universel>
av bladenes luftig kledte omslagsdl· Hg dekker aeg bak etpar meget.lgen- ftembød .. Unge piker var hentet fra
mer. Derimot kan de to blad fortsålt de tankestreker. Har man studert del. hele klode for A. paradere i raffifritt selges og utstilles i alle an<'lte innholdet av alle nummer, kjenner nerte selskapstoiletter og badedrakbladutsalg og kiosker. Er det. bare man dermed samtlige numre. Det he- ter for tusenvis av mennesker, mens
en glassrute mellom de luftige dain" le må i lengden Virke banalt til kjed- en sakkyndig jury nøye ifransket alog publikum, synes alt å være i den sommelighet. Men sllenge pengene le deres legemlige fortrinn. Den seiskjønneste orden.
strømmer inn, tør den primære hen- tende skjønnhet vil gjennom sju år i
Samtidig meddeltes fra Krili1tiax;~ sikt være oppnådd for utgiVeren.
film og tusenet av reklamefotograsand at en av byens prelter hadde
Det annet blad fremtrer i en helt fier la en beundrende verden fl nyte
anmeldt til politiet et bestemt n1.1n:'4i- annen form. Det henter hOVedparten legemsprakten. Smarte filmfolk Vil
mer av det ene blad hvis 1rtrtholdhap av sitt stoff fra Danmark og boltrer tjene formuer pl henne. Men når en
fant i høy grad usømmellg.Politime- seg i lett friWle tegninger og pikante hel verden -eller rettere den demoster Rynning-Tønnesen som øyen~· anekdoter•. Ni. ml det innrømmes at ktatilllke verden - ikke elene godtar,
lig både tør ha en mening og rt"\i.t- våre danske brødre er ganske used· men med begeistring hyldet denne og '1"
trykk for deni uttalte til pressen, ..t vanlig dyktige til l fl. sagt det uten alle liknende tilstelninger, har den
• .
han syntes badet val' et «griøepro- Il si det såvel i tekst som tegninger. samme verden ikke meget å skulte I
.
.
dukb, hvis stoff bare <kretset om Det dåhSke lUrte eier en avvepnende ha" sagt de pUblikasjoMt som er ekte . forbmdelse med meddelelsen om
kjønsakten». Dog tmi. det hø~re sjarm aelv når humoren er temmelig fødte bam av den «tidsåndl> den selv t1lbakeholdte norske krigsfanger i en
myndigheter l tilfelle A. aksjonere mot drøy, og daMke tegnere er i besittel. har skapt.
~eir ved Kiew kan følgende være av
biadet, og han ville derfor videreileh- se aven så utpreget artistisk evne og
Hva. tier man om følgende rele- mteresse:
de saken til de rette myndigheter. .. form at det alltid er en viSB esprit og
rat fraklu1ngen av «M1.s Amert.
I februar 41 kom tU Oslo Kretaka.» (Dl\&'ladet nr. 1(8): _ dolk fengsel fra Berlin en mann (ved navn
Ved <!let første påsyn kiLrt det l;1.e eleganse over deres produkter. Dansynes bagatellmessig, noen begyntl~r skene kan - akkurat lom franskmett
i talen grAt da Miss AmerUta sto Olsen) som fortalte at tyske offiseman Il tenke nærmere etter. får sa- nene i høy grad nyde ogsA det vOVeder nyvalt i badedra.kt" mena den rer som var sendt tilbake tu TYSkken et vidt og uhyggelig perspektiv, de point når det er bA-ret liV virkelig
runerlkAnskenasjonalsa.tl&, ble spUt, låhd i nesten døende tilstand (mitte
tiltroSS! for at Oslopoliti~1I meget lite vidd eller i et glimt gir en frapperen.
og mena bUder av Amerikas stør. kUrt innta f1~tende.. næring) hadde
salomoniske opptreden har bidratt tU de situasjohSkomikk. Den danske hu- ste preø1denter langsomt ble helst sagt ham at l en leir i nærheten .v
å kaste et latterlighetens· _kjær fivel' mor spenner ovel' alle sider av liVet.
over lIIC)enett»!
Moskva hadde det vært ca. 80 norake
den i starten. HVis politiet var av'den men det norske bla<t h8.li muligens
Så langt er vi vel ikke nådd her- fanger og at det ennå var mange der•
.oppfatning at bladene var anstøte1i- noe ensidig spesiliasert seg på et be- hjemme· enda at publikum reiser seg men tallet var atskillig redusert pl
ge, burde det ha overlatt saken itil stemt gebet. Det står heller ikke til og synger «Ja, vi elsken når den ny- grunn av stor dødellghet.
statsadvokatene for eventuelt 117 ha å nekte ilt meget av den lette og un- valt Mi$$ Mysen står på scenen 1 sin
Innsenderen herav tenkte ..seg at
fått en domstolsavgjørelse. Som det derfUrtdig smidige danske tone blir badedrakt mens et kjempebilde a.v dette kunne være levninger av det
nå er, spør publikum med rette ~m borte ved overføringen til det langt kongen langsomt heises n.ed fra sce- norske poUtikompani som ble an~tt
hvorfor
det
er
«farligere» .. at mirtdre nyanserike og tyngre norske. netal~et! Men det kommer nok, _ å være nedsablet på den finske front.
bladene
selges
fra en
avta- Virkningen blir derfoi otte krasse.re det. g'jekler jo l holde tritt med Alne- Jeg søkte derfo.r inspektøren omtU..
selgers bord enn aven toakkshandler og brutalere enn på originalspr!ket. rika. Det er vel også et spørsmil nlr l~telse til li. skrwe om saken til uten
eller kioskdame. og. hvorfor et1!or~ tspren~t alt det danske stoff finner badedrakten fOr$vinner....
il~dePhartementet og fikk hans $iBl1lbud bare rammet d1Sse to blad når man v1tser og tegninger av t i m i S - ·
. y . ke ertn. Senere innfant han aeg
det vrimler av publikasjoner med Uk" kjennelig amerikansk opprinnelse, og . Etter den første verdenskrig dUk- ~~ud~ertid 1 min celle og meddelte at
nende «blikk-fangere» på omslaget. amerikansk humor Utmerker seg som ket der opp en mengde magasiner og f re teren ikke fant det «opportunt»
To uker senere dUkket et helt ~tt kjent både ved tydelighet og saftig- blar av pOl'l1ografisk natur. Atskilli- . ~ - vel av. hensyn til de 'l:gode
blad. i den samme ,lette genre opp het. Bladet har lom nevnt et helt ge av dem sta.htinet fra 'l'yskland, n.or menn»s daV/lerende sate1l1tforho14
som nå lyser mot pubUkum i de tor- annet preg enn det førstnevnte, lelv men de andre lmd fulgte huk i hel. til Sovjet-Samveldet.
..
svundnes sted. De meget misfornøyde om det nok ikke kan herske den :rin- De så utskjelte nasjonal-sosialister k JeguSInUglet da Ut et brev omsa·
gateselgere som aUet-ede har mel'ket geste tvil om hva der er det Salig- feiet svineriet bort. Etter at Tysk- en ~en fremstående jurist med an
den økonomiske følge av forbudet, gjørende. midtpunkt for redaksjonens land ble «befriet»og lyksaliggjort ~odrtlng o~ videresendelse til depar- .
har omgående innanket saken forJu- interesse'. Dette blad utkommer en med alle demokratiets 'VelSignelser
ementet, l den Sikre forvissning at
stisdepartementet !
gang i måneden i et opplag av 30,000, er også de pornografiske sluser lpnet han både som jurist og av rent men- .
Resultatet blir vel at politiet i førDe to blad tilsammen berikeraItså. igjen. SakkyndigepliStAr at det nå i ~eSke1ig l hensyn Ville etterkomme
ste omgang må ta i seg. forb\idet markedet med omlag 125-130000 Vest-Tyskland -utkommer 70-80 tids envende sen.
"
igjen, selv om Oslos pc>litivedtfill\ter eksemplarer hver måned, _ i årets Skrifter, magaSine.r og nakenhefter
Jeg har imidlertid ingen rrunn til
etter ~)Qkstaven hjemler ~et. Noe 'an- løp med over halvannen ml.1lio kro- med et ganske utvetydig innhold. _ å tro at dette er blitt gjort.
net v111e være ytterst .lllkonsekvent ner for Il komme i besittelse av.
Fortntter tjene,S på denne skuml!! geF. It.
all den stund bladene fr1tt kan seJg-es
.
skjeft, som var utenkelig i det na." ,
alle andre steder. Muligena vil tOliet ville Være urettfetdig å dømme sjonal-oossialistiske Tyskland. Vestt~et forsøke et nytt sjakktreklt, '~u- . . eller fordømme disse to blad se- Tyskland er altså blitt trukket inn i
bgens dropper man heIe saken. 'vis parat uten å ta hensyn til hele denne den åndelige og moralske forsump _
J
~
Justisdepartementet går god for \b1a- form for magasinl1ttera.tur, Alle de nlng som så sterkt gjør seg gjeldendene.
..
50.
mange· blar somfta.l1skmennene be- <.le i de vestlige demokratier.
La oss et øyebhkk se htt nrelrere nevnet boulevardtidsskrifter, er nål'
En) del a.v disse magasiner samEn gammel drøm fra Ludvig den
på de to blad som ved politiets k- alt kommer til alt intet annet enn et men med et utvalg a.v liknende publi- 14.s
tid skal nå bli til virkelighet,
sjon MF. fått en kje. mperekliUn... e .. Il... n- . speilb. il.de a.v. vår, eg.et/. tid. Eller ret-. kasj0!ler på sv.en. sk, dansk og f.ranSk idet den franske na.sjonalforsamling
ske gr~~s..
.
tete aven VISS slde ~v det mOderne, er gJennom smarte importører også har besluttet å bygge en kanal SOIn
Det tilBer SI/1l' at d.e~ ene Jf. ,)lg demokra.~ske sa.mf.~nn' De ,er bare et nådd til Nqrge hvor de nå dukker opp
Atlanterhavet med Middelslett er en norsk «flhal-utgave»l, av ganske Ilte ledd l el!. kjede av de- \ butikkvinduene eller tilbys gjennom forbinner
rl"t ,"v"nskp. hovedor2'an
som bll:så iIltrukUve krefter sol1'l i ly av «tids- a.nnonsespaltene i stadig økende ut- havet. Det v11ta 8~ år å t\1l1føre dette
.c'.t....
ar~~!de. og .kanalen_!l~ ~ost_:~ml~g~_~? '
Nors ke k'ngs fanger
SovJ"et Samveld'et
SN
.,;/ ;~ \... U,· ··rene med, at
Ennå en gang Niemøller
umoral
O
Redaktør
m
,",,'
,
! -.
Vi lever; allerede under et meget
vilkårlig partidiktatur, som bUr frekl\:ere eg frekkere for hver ny presedens det etablerer i i1l1bers.l og udemokra.tisk retn_lg uten effektiv mot·
stand fra en inltonsekvent politisk
opposisjon og Uten Virkelig motstand
fra en forskremt og forfjamset, kortsynt forretningsstand, som mener å
kunne høste enkelte øyeblikkelige ,for
deler for seg selv gjennom ettergivenhet under sin vandring m9t skafottet, skriver Hans P. Lødrup i sin
bok . «R~volu$jon . mot. revolusjontn>.
•
Forfø1 gelsenes
etterslett
La
bleg få· fretnkonune med et
. kort s\'ar til herr Hans Nielsen
Herstad.
Skyt iltketllpUlV med kanoner,
ennsi med så. svære kanoner! Mitt
innlegg handlet om en ganske. speslell foreteelse fra hverdagshvet.
som en «aktiv tnedk.jemper» hadde
trultket. inn. i dette bl.ads spalter. Det .drele~ se&, ~m den ganske enkle lille tmg at mat( treffer NSkamerater på gaten uten å stanse el
-
• __ u _
".,-~
O
TI-l.
.,
SlØS g'lcnnom
Frankrl·ke
,
~
••
0_.
~
'1""1._.
1..... _ _
, ...... _~' .. 4 .......
1~L\CI
fra en fo·rskremt' og IorrJtlm",,,., .n.v."
ennst med så s\'ære kanon", .. , .'.LA'.
synt forretningsstand, som mener å
innle"g handlet om en ganske spe·
kunne høste enk,elte øyeblikkelige for
siell "foreteelse fra hverdagslivet,
deler for seg selv gjennom ettergisom en «aktiv tnedkjemper» hadde
venhet under sin vandring mot skatntltket inn i dette blads spalter. fottet,Stiftelsen
skriver norsk
HansOkkupasjonshistorie,
P. Lødrupi sin 2014Det
dreier JiMlg' om den ganske enk'bok'<t('Revolusjon mot revolUsjonen",.
le lille ting at man. treffer NSkamerater på gaten uten å stanse el
ler oppta samtale. En skUlle Iklm
tro a.t dette Var noe å nevne i det
hele tatt, og de fleste av oss legger
naturligvis ini'cn betydning i det.
år vi har angrepet statsmennenes
Men det har dessverre vist seg at
overlegninger, kjøpslåing og rednoen få iblant oss lar fantasieu løpe
selsfule beslutninger i Teheran, Jalta
l en ganske b?stemt retning. «Nei,
ogPotsdam, alt dette som er årsaken
Se på. ham! Nå tør han Ikke entil de allierte bekymringer og store ne
gang sna.kke med meg så. folk ser
derlag etter den a:nnen verdenskrig,
det. Alle mennesker kjenner jo meg
t'r det alltid blitt svart med at dette
som en RV de største klipper i troE'r «na.zistE'nes~> sedvanlige klagesang.
en. Og nå'vil lwn ikke ta noen risiVi vet nok at vi har mange meningsko, han skal naturligvis forsøke a
feller men de er ikke kommet tilorde
snike seg inn blant jøssingene. Fy
midt ~i all denne ensrettetheten. Så
for en feighet! En forreder!» Mer
hender det at selveste MacArthur
skal det ikke. til, og mindre kan
har gitt oss medhold. I sin store tale
ikke gjøre det. Jeg tillater meg å
pil re})Ublikanernes nominasjonsltonldandre en så småskåren og så lite
gress i forrige uke sa han like Ut at
velsinnet tankegang. Vi kan ikke
tle menn som forhandlet i Jalta, Tevære forpliktet til å se oss om i alle
heran og Potsdam, var ryggesløse og
retninger for å undersøke om herr
11.ensynsløse intrigemakere som gjorl\fistenksomheten skulle være l nær
de det mulig for Sovjet-Russland å
heten og ha noe å forlange. Og trastige fram som en verdensmakt, mens
velhet i arbeidet er en høyst respek
De forente staters pre stige og positabel grunn til å ville unngå over~jon ble svekket.
nødig prat hva det er alt for mye
Dette er jo så sa.ndt som det er
av, både biant oss og blant andre.
sagt, og vi tviler på at mr. Roosevelt
Dette var hele mitt emne. Hvis
noen gang vil få en æresstatue i sitt
herr Herstad er en meget opptatt
eget fedrela.nd. Det er nok bare det
mann - hva man må forutsette blåøyede Norge, som gjør denslags,
skulle det være underlig om han
men så er vi heller ikke særlig drevikke er enig med meg i dette enkle
ne i det som heter langsiktig utenog vel avgrensede spørsmål. At
rikspolitikk.
denne eller hin stikker halen melEI' man først kommet så langt at
lom bena eller unndrar Forbundet
man erltjenner skjenselen i de allier·
sin årlige tier har ingen sammentes krigspolitikk, vil man også kunheng med min lille bemerkning. Det
ne begynne å tale saklig om det hav
s&mme gjelder. herr .Herstads beav, hat og forfølgelse som var det ditraktninger over ærens gjenreisning
rekte resultat av de tre store og desom derfor ikke skal berøres aV
res bakmenns overlegninger. Det er
meg detme pngen.
innledningen til den sosiale retteferNS-mann.
dighet som også vi kjemper for.
Kritikken kommer!
dene.
.
li'
La oss et øyeblikk se litt n*-mere
p~ de to blad som ved POlitiet aka
sJon her fått en kjempereklam, ganske grØjbs.
.
-, I_
Det \i'iaer 9~gf, at det ene 1f;~' iP'iJ
slett e1 en norsk «fi1ial-utgavå., av
det svenske hovedorgan som ,også
opererer med liknende utga.ver på
finsk, dansk, tysk og fransk. Stoff
og bilder drkulerer mellom de forskjellige blad på en rasjonell og økonomisk måte, og hovedorganets eier
og redaktør i Stoeksolm trekker l alle tråder. Her i Norge serveres gjerne novellene med norske person· og
stedsnavn, men den svenske opprinneIse røper seg ofte. Svensk er. ikke
fullt så lett å oversette fra som de
fleste tror.
I Norge kommer bladet to ganger
om måneden i et opplag aV 40-50000
eksemplarer som så å si rives. bort.
Det fortelles at etterspørselen, har
vært så livlig at man i Vinter Også
fikk solgt det restopplag som, Var
igjen av de eldste nummer. På trumf
av valutaordningen har nOen .tørre
kapitaloverføring til Stockholm iaUfall foreløbig ikke s~je, hvorfor bladets bankkonto i Oslo må antas å. øke
i stadig hurtigere takt. Fra bladets
start i Norge fortelles~ en inter,essant
episode. Den averterte redaktørstIlling ble blokert fra journalisthold
ikke av etiske grunner, men 'fordi
man mente, at den stipulerte lønn
var utilfredsstillende!
Analyserer man bladets innh?!d vil
man finne en mengde bilder af 'velskapte Hollywood-modeller Sotn' ikke
har noe imot å la publikum få del i
sin legemsprakt og som filmseiiokapene med gavmild hånd distribuerer vel'
den over til menneskehedens oppbyggelse. ~Akt-studier» _, etter vE4kjent
oppsknft av «parisisk» oppri:lilielse
mangler selvsagt ikke. Tegnin~ene er
I1te imponerende og mangler som re-
mange blar som rranSKm"'lllt"" .. ,,~ -_ - --__
nevner bouleva,rdtldsskrifter, er når
E11/ del av disse magasiner sam"
alt kommer til alt intet annet enn et men med et utvalg av liknende publispeilbilde av vAr egen tid. Eller ret- kasjoner på svensk, dansk og fransk
tere aven viss side :lV det moderne, er ,gjennom smarte importører også
demokratiR,ke samf\U1n,. De er bare et nådd til ?-Torge hvor de nl dukker opp
ganske lite ledd i erJ kjede av de- i butikk<>'induerie eder tIlJJfs gj\tnnom
struktive krefter son} i ly av «tids- annonsespaltene i stadig økende utånden» arbeider på å undergrave det sttekning.' Det bør kanSkje tilføyes
nåværende Samfunn i frihetens mis- at det her' dreier seg om blar som
brukte navn ødelegger respekten for ke selges i .de vanlige kiosker. Et
alle etiske verdier. Så lenge og sl ganske usedvanlig lavtliggende svenhøy har gode demokratiske profeter ske blar i genren, skal eUer sigende
preket kroppens suverene frihet til A bli solgt i et antall av 4 li 500 i Oslo,
tilfretsstille alle lyster, dosert seks- - det blir et meget pent årsbeløp i
uen frihet, fri kjærlighet kamerat- ,svensk l:ardvaluta.
skap o.s.v., o.s.v., at det ikke er un. . Endelig bør det nevnes at stadig
derlig at man nå. høster fruktene av flere, som oftest meget anonyme
deres forkynnelse. Heller ikke kan postboxfirmaer har fått det travelt
det forbause at foretaltsomme men- med å ville tilfretsst!lle den øyensynnesker iler til for å tjene penger ved 19i umettelige «kunstneriSke skaperå tilfretsstille et «publikumsbehov» trang» som må beherske våre gode
som er skapt av «tidens guder». Å landsmenn og som nødvendiggjør en
forby et blad eller to er ingen løsning stadIg større import av «uretusjerte
- nye dukker straks opp. Problemet fotografier» av nakne damer. Alle
må gripes an på en ganske annen kan ikke bo vegg i vegg med kunstmMe, hvis da ikke prinsippet om å akademiet. i Oslo, og da er det jo
rette smed for baker skal viderpføres greit med et passende utvalg av disse
også på dette område.
fotografier til hjelp ved de ivrige
Alt godt kommer OVenfra, het det kunststudier.
gjennom århundreder. I den nyeste
Etter et meget forsiktig overslag
tids barnelærdom heter det: alt godt
er det grunn tll it. anta at det horkommer vestfra. Og sikkert er det at
øke publiknm hver måned kjøper
den
Id
f
bl tt
p'kant
b'In
. gam e vel' en ra vest er
i
« l
. e»
_r o&, magas er for
velsignet med en flom av nye slagmlngt125,000 kroner - eller for
ord og begreper, - ikke alene kamomlag halvannen million kroner om
mertonen for det internasjonale, deåret! Hertil kommer de, sikkert ikmokratiske. orkester, men også senke ubetydelige summer so"" bru--~
gekammertonen blir a..'1gitt fra det
kes til kjøp av «modelI-fotogranevnte himmelstrøk. Det er her til·
fier», men som er en søt hemmestrekkelig å. minne om «Kinsey-rap·
lighet for de respektive postbokser.
por~er», «pm-ups», «sex appeal»,
',..
' .
«stnp-tease», «man-eater» og «he- Hvem kJøper og leser dlsse blar?
man» «petting to climax» og hva det
. Først og fremst er det vel de
heter' altsammen som med begeist. erotisk underernærte og skuffede, og
ring og åpne armer er mottatt av dem er det mange av i det moderne
etterplaprerne herhjemme Når bare samfu.nn. ' . , ette.,r.,. h,va leg,eVitenskapen
produksjonsstedet er «God's own kan fortelle. Dertil kommer de som
country:!' _ eller ..:det godes eget'
, ....:. F?rta. ~ øfel6 •• .....
Ik:
SN
O
N
- -----
,
l
I
En gam 1 d
f
14 s
me
røm ra Ludvig den
ld~t ~i!t s:~
bli ~1 alVirkellghet,
har beslutt:t : bey' nasJon k for~amling
f "
.
gge en ana, som,
orbmner Atlanterhavet med Middel~:;:!d Det ~
8'1 1. fUllføre dette .
mil1iar~ og kana enN~ ~oste omlag 10 '
dl
er roner.
ranalen er ferg, Vi~ den kunne la oceandampere
seile gjennom Gironde. langs foten av
~r~neerne til Toulouse og Videre til;
fåar o~ne ~ed Middelhavet. Kanalen
d r e~ le3n g te av 492 km. 0i en bred..
e p . 9 m. og en dybde pl 14 m.
Kan.alens økonomisk~ betydning er
selvmnlysende. Sjørelsen mellom Lon
don og Marseille og dermed tll det
fjerne østen vil bU, forkortet med
n~st~n to tuse~ kilometer og samtidig_
Vl ktanalen tJene til A. overrisle og
~ru bargjøre d.en sydfranske aker - ,
Jord og frembringe elektrisk energi.
Når kanalen er ferdig vil Bordeaux"
bH en av verdens største havner.
-_
r:
,tf 1
U
ranfelter
I·
Shw'arz.w-a-Id
V
esttyskland vil kunne dekke hele
sitt behov for uran til sine atomenergi forsøk fra noen felter som "' .....
Hg er funet i Schwarzwald i den ·~i.
ste tid. Tyskland er iferd med e"
u
rekke atomenergi-undersøkelser ved
universitetene i Gøttingen og Heidelberg og de er viet medisinske formll
idet landet ikke har fått lov av d~
allierte Ul å b k' .
atomenergiens ::v~~~tlfe tSleg . ~ed
re formiLI.
e Se i mlhtæD'
.
.
d e rlk~ste tyske Uranmller ligger i
:~ ~Uss~e~e sone ved AUe i ThUrlnfvan g
har rUSSerne tusener av
gSar~eidere ii gang. De uranmiler
:f,~ t~r ~n~et k Vesttyskland ligger
rels. l a
e an strategisk forsva-
l
,
,
·. orges
storting har ved.tatt et t Dette er premierminister Jawa
N
hjelpeprogram for India. - harlai Nehrus Viktigste oppgave,
l
Planen går i korthet ut på Il hjel
pe en rekke indiske landsbyer til
å utVikle sitt jordbruk, å utvikle
småindustrien og organisere bedre sUlmhetstjeneste og undervisning. Norske leger, ingeniører
og fiskerieksperter vil bli stillet
til rådighet og indere vil bli .teknisk utdannet i Norge - alt innenfor rammen av de 10 mill. kr.
som er beVilget. Det hele er dog
en dråpe i havet, når man tenker
pi, at India i dag har en befolkning på 370 millioner, Pakistan
ikke medregnet og at tilveksten
er mere enn fem millioner pr. år.
India har mange problemer å
løse og det gjelder ikke bare å
skaffe mat til de millioner alltid
sultne lnundel', men også å verge
landet mot politisk kaos som
uvegerlig vil føre til kommunisme og ny elendighet.
og han fikk ved valgene i vår for
lenget sin myndighet. Disse valg
har på grunn av landets og folke
mengdens størrelse tatt flere må
nederå gjennomfØre, men ved
sluttoppgjøret 31. mai ble resultatet offentliggjort og viste f~lgende resultat: Det ble avgItt
103800772 stemmer og av dem
fikk Nehrus partikongresspartiet
43950265 stemmer eller 42,34
pst. Det nest største parti er sosialdemokratiet som fikk 10072 316 stemmer, mens kommunistene og deres forbundsfeller fikk,
El 463 338 stemmer. Det fjerde
største parti er bøndernes og ar·
heidernes demokratiske
parti
som fikk 5291777 stemmer. Den
største <,gruppe» etter kongress"
partiet ble imidlertid de uavhengige kandidater som samlet
21 974210 stemmer. Fordelingen
av mandatene svarer dog i.e til pe imot. FN '\far gradvis blitt en
deforskjeIlige partiers st&lnme- beskytter av kolonialismen og
tall. Selvom sos!aldemokTatene det har vært umUlig for de asiafikk nesten dobbelt så ,1,'Jlange tiske og afrikanske land å få
stemmer som kommunistert&~ har reist selV det tunesiske spørsmål
de siste fått 147 mahdater.mens i Sikkerhetsrådet. Og han la til:
sosialdemokratene fikk ba)e 125. Hvis hele Asia og Afrika tilsamKongresspartiet er det d~mine- men ikke kan få et spØrsmål berende med ~247 mandaterf.,.;mens h.a~dlet fordi to-tre stormakter
de u~Vhenglge med sine lfftesten er Imot det, kan den dag ~omme
22 mIll. stemmer har få~ bare da de asiatiske og afrIkanSke
326 mandater i enkeltstatJns lov l~nd vil føle seg bedre tilpass i
givende forsamlinger.,
sme ~gne land enn i FN. Men
Nehrus parti dominer~ såle- d~t VIlle være en ~ragl~k besIutdes og det er derfor dets tolitikk nmg. Det ~~r forklert a betrakte
som har krav på den størsle opp- Indias pohtlkk s.om nøytral, sa
merksomhet. Nelhru legg" fort- Nehru videre, hViS man ikke ansatt vekt på å formulere ~ selv- ve~dte ordet på en krigsslt?asjOn
stendig utenrikspolitikk ~i på HVlS det sies at det foregar en
særlig å tale de asiatiske Og afri- krl~ 1 dag, da er vi nØytrale. kanske folks sak, men\c1et er HVIS det sies at det foregår en
tegn som tyder på at d4n indi- kald ktig~ da er vi ~ivetvis nøyske nøytral1sme etterhv4l't blir trale. Det er llkegyldlg hvem som
mere vestmaktorientert .,.n tid- har rett. Vl vU. ikke være med i
ligere. .
" , denne 0l?pvisl11n g 1 skjeldsord,
Men det forhindrer !lIe, at fordi vi lkke kah tjene noe ved
Nehru har sine særmerkt' menin det og bestemt ikke freden. 'ger om dagens politikk. I \en svar Nehru har uten å oppgi håpet
tale til opposisjonen Iharban 1 om at India. kan vedbli å være
parlamentet sagt, at enhver støt i en stilling som megler mellem
te til Sungman Rhees regime i øst og Vest, gjort det tydeligere
SØrkorea betød nettopp en støtte og tydeligere, at han betrakter
tU de ting som FN skulle kIS!2~n)muq~~ ~~k s~ ll",n Pl'0.1t
tiseres i Russland og andre land
som «en negasjon av fremskrittet»,. sier det amerikanske blad
«13altunore Sun» og skriVer Videre: Innenfor Indias eghe grenser er Nehru kommunismens ster
keste fiende. Ja, han er dens ster
keste fiende i hele Asia. Etter som d~t blir .kla:-ere og klarere
og IndIa oppgIr S111 frykt for en
ny vestlig imperialisme og lærer
av kommunistene selv hvor farlige de kommunistiske doktriner
er, skulle vi kunne se fram til en
nænnere forståelse mellom USA
og den største tilbakeværende
frie nasjon i Asia, sier bladet.
Men faren 'er der. Det fremgår aven artikkel av den indiske pol1tlkker M. N. Masani i det
amerikahske tidsskrift «Foreign
Affaires», hvori det heter: «Den
1nternasjonale kommunisme kon
sentrerer seg i India ikke så meget o.m de fattige arbeidere og
bønder som om den relativt bedrestillede intelligens. Den kommtmistislte infiltraSjon har ikke
lenget det samme mål som i 2030~årel'le, da målet var massere\,01U3jon. lJen søker nå å gjell110mføre et statskup etter tsjek·
1'jsk forbillede ved å oppnå kon-
troll med noen få nøkkelstillinger i det nasjonale liv. Med henblikk På dette oversvømmes Iandet med propagandalitteratur
fra Russland og Kina. Hva det
fra vestlig side presteres mot
dette er som en dråpe i havet.
En lederskribent i Bombay spurte nylig hvorledes det kan gå til
at amerikanerne som er verdens
beste reklamefolk kommer ,"
SØrgelig tilkort, når de skal pr!~
sentere sitt eget land overfor utlandet.»
Nehru på sin side vet, at uten
amerikansk hjelp er det. umulig
å gjennomfØre det nasjonale opp
bygningsprogram, som har til
mål også å avverge den kommunistiske infiltrasjon. Et tilbud om
russislt hjelp er blitt avvist fordi han fryktet at man da' ville
miste den amerikanske. Men de
økonomiske forhold blir slettere
for hver dag og Nehrus parti har
mistet meget av sin popularitet
tiltross for at det har flertall i
parlamentet. Man mener at det
ikke lenger kan regne med noe
flertall 1 befolkningen og det
kan komme til å gi seg-uttrykk
på uventet måte.
'
De 2,5 millioner jø',ler
rredag den 18. jUli. ,,1152.
bak Jernteppet gar en
tung framtid i møte
•
o
I
8. MAI
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
. tt'St
--~~~~~'~··~-----------~~~l~----------~--~'~----------·
er på grunn av 20 pu.nkter i
HARSEM
Best; I1 ingsseddel.
'slne bøker pA. tllsarrtmen 530
sider dØmt for «beVisst bak-
vasking av rettsoppgjøret».
Herved bestilles fra HANS MARTINUS&i:NS
Hans siste bok «Rettsoppgjørets svarte flekker» 200 siåer
- kr. 10,- t>g tcFolkedommeii bYll' rcttSlvl1c;erne» $$ sider
- kr. 1,- kan ennå skaffes. Send peres lJestilling gjentlotn
«8. Mai» og bøkene vil bli betn omgående portofritt tilsenc.t.
«SOLBRIS» a kl'. 23,00 innb.
FOIUlArG,
EvEWmft OM
eKspt. R. Al&ttup NieiJeu:
Bergen,
mot JJOItoppkrav utell ekrba
kostninger for meg.
Av verdens 11 millioner jøQer bor kanalen, En meget høy prosent er jøhenved en fjerdedel eller omlag 21;2 der. Det samme er tilfelle med titumillion bak jernteppet, skriVer rlen sener og titusener av personel' som
svenske journaliøt- Peter Anglet'. -- siden tnai iår u deportert fra den
Penne store jødiske befolkningsgrup- Ungarske hovedstaden.
pe går etter alt å dømme stadig hårDen romanske regjering lukket nydere tider imøte. Alltisemltlsmer. vok lig 21 . synagoger i Transylvania og
HVis mange nok melder seg \'11 det bli arrangert bUSstur til
ser hurtig i de !l.V Moskva. styrte land, forvandlet dem
til komtnUhistiske Toten 9. J~ 10. august. De som Vil delta må. ~elde seg innen 20.
og SOvjetregjeringene l.tnderstøtter ungdomslokalel', idet man påberopte
den indirekte. Regjeringen i Sovjet- seg at de mosaiske tnenigheter ut- juli. Nærmere opplysninger i telefon Stavanlt,r 21138 eller pr. post
unionen og dennes Sateilitstater gir gjorde arnesteder for <l:kosm.Jpoliter» til P. ThjømØe, bokS 122, Stavanger.
sterk næring til den gjennom en sta- Også i Ungarn og Polen er synagoger
dig og intens hets dels mot den jodi- blitt stengt av samme grunn, og Mm~
skI.' stat IsrMl, dels mot «kosmopoli- tidig er alle internasjonale jødiSke
ter og internasjonalister», Vlrknin. orga.niSasjoner blitt forbUdt i satellitgen av denne VOldsomme, offisielle statene. Fratndeles har jødene der
Våre anerkjente sauesklnnsforede støvletter nediiatt 1 pris. propaganda. har - ett!.'r hva. det en" rett til å utgi avisl1r og bøker på
gelske blad Economist fremholder - jiddisch, og ennA. eltSisterer ,et og an
Herre i brunt og sort fettlær kr. 10~;"'-.
l
neppe skjelnes fra antisemitistene,
net jødisk teater, men det tør ba.te
.. '
Dame, i brun og sort bokshud kr. 81.T-.
Hetspropagandaen mot Israel er være et tidsspørsmål når også dett~
særlig stel'k i Polen, hvis radio og blir. forbudt,
SKISKO, herre kr; 60, -,dame kr.
presse ikke forsømmer noen anled Satellit.statene anpasser. nemlig
ning til A. fremstille de jødiske sioni. gradVis ~in politikk etter forholdene
Skriv eller r i n g ·
AlS FJoø6ANE SKOFABRIKK,
ster som agenter fra fremmede mak· i Sovjetunionen, hvor forbud mot jøNordfj ordeld.
ter og følgelig staUfiender. Polske diske aViser, bøker og teater allerede
jøder som har søkt om tillatelse til Il har eksistert i flere år. Unntakelser
utvandre til Israel, er blitt arrestert gjøres bare for et lite fåtall som helt _ - - - - - - - - - - - - og anklaget for sabotaSje mot Sovjet- st!l1er seg til tjeneste for den stalin".
•
unionen. Tidligere ble en viss utvand istiske propaganda.. Denne'. strengt tering tillatt fra. de østeuropeiske sa" striktive pOlitikk overfor jØdiSk kuli
tellitstater til Israel, men nå innvil- turliv atskiller seg helt fra forholdene
Kr. 18,10 _ 21,bO _ 23,50 _
ges ingen ansøkninger lenger. For i sovjetsamveldet i de første årtier
Sovjetunionens 2 millirner jøder her- av dets ekSistens, da. alle jødiske kul-I
24,75 - 25,50 ,~ 27,50 og 34,60
sker totalt utvandringsforbud, og d~t tuteIle manifestasjoner va.r gjenstand
Sendes mot OPpKU,V.
er uhyre sjltlden at romanske, polSke for regimets særlige omsorg.
eller Ungarske jøder får anledning til
De stadige utrensningene blant de
Urmaker R. Gjellina.
Vi rnA. skaffe OSs lagerplass tlg
å reise utenlands. De 180,000 jøder i kommunistiske tOPPfigurer i jerntep.
!
$ender Dem derfor lhot postoppRomania, de 175,000 i Ungarn og de pelandene kan ikke direkte sies Il
Drammen.
kraven pakke roma.ner, krimi50,000 I. Polen må bli hvor de er uten være rettet mot jødene, men det er
~ nalrom&l1er, reiseskilringer etc.
mUlig-het til å unngå, sin fremtidige et påfallende stort a.ntall jødiske kom
a.v høyeste kvalitet og utstyr og
skjebne sorn ter seg stadig mer skrem mUnister som i de siste to år er overOsl()mnl1n~
som tilsammen utgjør
tnende.
takt silkesnoren. Det seneste eksem'-7
d~
f
k 80
Propagandaen mot «kosmopoliten pel er Tsjekkoslovakias grå eminense, tidl. ha.ndelsreisende som frem- !
rammer jødene hårdere enn andre Rudolf Slansky, som ble styrtet fra deles leVer i atmosfæren fra 1945
Jg De vil ikke tro Deres egne '
befolkning.sgrupper. Med kosmopolitt !lin maktstilling og i fallet tra.kk med
øyne, 'når De set hvad De har
menes nemlig ifølge kommunistisk seg et stort antall jødiske venner.
ønsker sei bort fra hjemmet. fått.
.
språkbruk enhver perso!1 Som har
Romanias «røde keiserinne» Ana Opphold by eller land. Pensjons"
slekt eller venner eller interesser uten Pauker som nylig ble ramrnet av prisen fa.stsettes etter gjens1dige
for kr. 10
.
for det sovjetrussiske imperiums gren bannstrålen fra Moskva, er l1)(eledes ytelser. F"mill'emedlem. Sill. med
ser. I den forstand er naturligvis en jødinne ~ og i hetsen tnot h e n n e ' "
+ porto 0i oppkravsgebyr ved ii
meget stor del åV de østeuropeiske bruker man nå med forkjærlighet or- tilbud merk: «Ordensmann n:r. i å sende inn denn-2 annO_1sen med I
jøder kosmopoliter, og dermed er de dene «kosmopolitt og interl1ll.sjonalist» 212» i bladets eksped.
I Deres havn og adresse til HANS
ogsA. offentlig stemplet som en slags Selvom hverken Slansky eller Ana
MARTlNUSSENS FORLAG _
rumen rangs medborgere, hvis de ikke Pauker er blitt styrtet på grunn av
BERGEN.
rent ut betraktes som forredere mot sin jødiske avstamning, så utnyttes
.1:0 .••
Sitt la.tld og mot sovjetsystemet.
dog deres fall i den av myndighetene
~
11
~
t KW
I løpet av de siste to A.I' er omkring tolererte antisemitiske propaganda.
naVtl
200,000 kosmopoliter og uproduktive
Det er, som det vil forståes, meget
elementer tvangsflyttet fra den ro - som tyder på. at jødene bak jerntepHa.agkonvensjonens artikkel 10
t-~,~at~e"',~v~e':'i-o~."""l"l.---­
:manske,.hovedståd Bucuresti til Slave-\ pet går en tung framtid imøte heter
sIer: I sådanne tilfelle (hvor
leire i Dabrudsjå eller langs Donau- det tilslutt i den svenske artikkel.
krigsfange frigis på. ære!3ord) er
deres egen regjering forpliktet I - -...·....---~n-o.....t!"'s....ted...,...- - ' - - til
hverken
kreve eller
av "._ _ _ _ _ _J.t_ _ _ _ _ _ _ _
dern
noen ltjeneste
sommotta
sttider
mot det ord de har gitt.
Sånn er folkerettens And. Den forutsetter samarbeid mellom okkupant for op})hlerksQmheten i anled ..
og okkupert. Den forutsetter under·
trykkelse av Pl'lmltive rettstølelser ning aun 50 års fØd$eldag.
og affekter, som ferer til parti8anVirk
Oskar Andreassen,
somhet. Nettopp pA grunn av denne
.• O . grlOd
ånd var folkeretten ansett som et av
Mohamn.
Bank meg at bankens skrivelser ikke de store menneskellge fremskritt. I anledning' artikkel i Deres avis for
Mangen NS-mann gikk til samarbeid
var så. å .forstå. at banken var inte- i strid med en primitiv fiendtlig fø4. juli vil jeg gjerne opplyse:
sølt es
Knut Hamsun opptok et IA.n i An- ressert i en avdragsordning, rnen øn- lelse, men som et forsvar for norske
,dresens Bank i 1948 stort kr, 200,000 sket fullt oppgjør.
interesser. Uten ønske om A. bU ~ed.
Dat'l'U:> med 7 års småpike s ar.
I brev av 21. juni, samme dag som ansvarlige for tysk fanatisk nUlsme,
. -"r~
•
mot pant i 100 aksjer i Gyldendal
Norsk, Fodag. ,Til disse akSjer har Tore Hamsun hadde meddelt meg at som de hverken d~ eller lenere ved. beld b,'Vor husrom kan ska.ffes. ,,~,- "H~ "A'~""'A. +ll~ .. ,,.. 9,... TV!II'lt. 1.4ft~." ... rt
I
I Middjlj1~k,. h!'l.ndp.lsk_
Pra.ksis:
r'·'
Tur fra Rnnalnnd til To1p,n.
(Skr1V med :Jlyant)
Adresse : ............. -- ..... Il' ........ ~ ....... ~ ..... " .·~"fr~·.~
(skriV tYdelig).
.,
5Sir.
vek kerur
( F d Stor
·
"\
kk e
nesten gratis
OrUA ringspa
I
I
68 .. åri2
ver ler or ca. r.
Forsval-
I!
I
norsJre
.'
l<'RA FORBtJNDE'rS SEKRE1'AaiA1\
SN
O
Herrestøvletter • damestøv,letter • skisko
Na.vn:
Forbundets landsmøte
Forbundets landsledermøte holdes ilr lørd&.l 9. august kl. 10
i østre Toten Festivitetsloka,le pA. Kra.by på, østre Toten (oppland
fylke), Følgende dag - søndaa den 10. august kl. 11 - bUr
holdt et utendØrs stevne sa.mme 1Sted. I tUfelle av Ul\Ul8tS, Vier
blir steVnet holdt lnnendØ!'8 1
stlVltetslokalet.
'ril landsledermøtet 9. august møter de speSielt oppnevnte blkesrepresentanter. Ellers er det til dette møtefr1 adrranr tor alle
interesserte, Ifølge vedtektene kan disse være med 1 debatten og
også stille forslag, Itlen stemmerett har bate d~ møtende fYiltempresentanter.
Stevnet søndag formiddag den 10. august er lpent for aUt.
Forbundet arrangerer dette stevne med det fot øye at det denne
da.g blir en Virkelig mønstring av men1nlsfeller t1'& det hele la.nd.
MØtprogrammet vil bli offentliggjt>rt senere.
Foreløbig er det lneget otn å gjøre - av hensyn til ilUlkvutetingen og besplsnigen - at man kan få en overSikt over h\11ket
frammøte man kan gjøre regning på.. Ma.n ber dertor om at Cl. 10m
\Til :leIta, så snart som mulig Og senest innell jS. JuU fyller ut ~8
sender inn til sekretariatet nedenstlenc1e skjema:
*1;
re
Til FORBUNDET, K.fer.s~hows gt. 5. Oslo.
Undertegnede .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ill. .. .., ....
(tydelig navn og full posta.drease)
ønslter å delta i:
1. rorbundets landsledermøte 9. aur. 19$2
2. :t.'orbundets stevne 10. august 1952.
Sammen med meg kommer følgende tllh. mtn husstand:
I
interesser
Andresens Bank og
Knut Hamsuns arvinger
Av h r adv kat Sl"
I---..
-=
1. ••
••
••
••
"!Il
.. ... ..
3. •• .. .. ..
2.••
~...
••
...
••
,. _• . _ .
. . , ,10 _,
••
,..
••
••
Ilo.
~
•
.. ., •
.
.11 . . . . . .
....... ,
Hjerteli, takk
Stray
Arbeide
Jeg/Vi Ønsker å bU tilvist nattelosji 1 tiden •••••• tU •••• o. au
gust, altså for ., .... nått/netter. (Ha.r Jnan spesielle ønsker om
innkvartering, bes dette opplyst i en følgeskriVels!).
Jeg/vi ønsker å delta i:
1. ~'rokostlunsj lørdag 9. august (pris kr. 4,00).
2. Middag lørdag den 9. Qugust (pris kr. 7,60).
3. Frokost sønda.g 10. august (smørrbrød el1. labskaus, (pti,
kr. 4,00).
4. Fellesmiddag etter stevnet (pris kr. 7,50).
'f'il opkninll
a.... disse matUtldfter fØlger som bancopostlpostan
i-~ttid med en primitiv fiendtlig fø-
-. ----------- -, ----_.3. Frokost sønd.ag 10. a.ugust (smørrbrød ell. labskaua, (pti;
kr. 4,00).
4. Fellesmiddag etter steVnet (pris kr. 7,50).
Til dekning av disse matutgifter fØlger som 'bancopostlpoatan...
visning/postgiro tU 150 28, ~r ......... (av h. t. dem sotn skal forestå matstellet må vl innstendig be om at elenne'betll1n1 10telår
samtidig med teihingen).
Arbeide søkes
lelse, men som et forsvar for norske
interesser. Uten ønske om l bU medt>amemed 7 ars småpike s. ar.
a.nsvarlige for tysk fanatisk nazisme,
som de hverken dt} eller senere ved- beid hv~r husrom kan skaffes. kjente seg.
Middelltlt., handelsk.
pra.l\isis:
.
. (Håkon iMeyer i boken «Et
Forret~1hg, kontor, litt sømrd. anrtet syn».)
Bil. mtk. Alt interesserer nr.l~l1.
I
GODT RÅD.
Oppsett ikke t11 imorgen med det
aar du et gildt foto, eller
som du skulle gjøre i dag - for imor
hellt en film av et slikt, .iu er
ren bUr det ennå. dyrere.
sær~i1t gla i og daglig kunne
øns~e å. ha for øye pA. din vegg?
VI LESTE
Serif det til megl Jeg lar det
i skolen at hvemsomhelst kunne bU
forstørre til 18x24 cm. og fargepresident i USA. Etterat Truman ble
legler det i garantert prima
president, har vl forstA.tt at dette er
kun_tutførelse
med lys ekte Kosandt skriver en innsender 1 «Natie>dak oljefarger for kr. 11,50 og
neI Guardian) i New York.
kr. '13,50 henh.vlø for film (!!ler
gammelt bilde. Forstørr. alene
GODT SAGT.
kr. ;6,50 Clg 1,tlo. Anm. - om mu
Om Frankrike har !leiret. er det
lig :- spesielle fargel f. eks. pl.
takket være Eng'land. England har
kl., hUI, dyr e. l. Oppkrav.
seiret. takket være USA og USA har
$rald ilovifid, Holt
seiret takket væt'e Russland. Og Russ
" i Aust-Agdel.·.
land har seit'et takket være allesamDirektør
Arne
Bergsvik skr.:
men. Alt deUe er meget innviklet og
«Make til fargelegging hr jeg
en ytterst forargerlig situasjon, skriikke sett. Det er utenkelig, at
vel' Tute Janl8son i sin bok «Hotell
bUdene ikke er et vaskeekte farUniversum».
gefoto. Jeg skjønner ikko hvor-------------lec1es dette er mulig. Slike faraksjer i Gyldendal. Det hall heller
$'enyanler! Slik lløyaktighetl
ikke vært va.nskelii' å få anbrart 11.Gratulerer gamle venn; - og
net i a.Men bank.
. kunlltner.:!'
Arendal, den 11. juli 1952.
Sigrid Stra.)'.
.. ..
•• •• •• c": ,..; to.: c".
den •••••• juli 1$62.
(Underskrift)
Godhetsfullt bistå, oss m.ed å tylle ut elet foranatt.enc1e åjeftia.
sl nØyaktig som mulig. Utførlig 0l betimelig beskjed 't11 lette de
forberedende møteutvalgs arbeid i en vesentlig grad. Ver
sA.
elskverdig å. gi sekreta.ria.tet uhderretnlns om det - etterat O, har
tegnet Dem - skulle inntrefte noe som hindrer Dem 1 l. møte.
Sl sna.rt matpengene innløper vil De fra sekretattatet motta
kuponger for de måltider Oe har bestilt. Regn ikke med at det er
tidsnok å bestille under selVe møtet. SA. mange som man h.l' tnl.
regne med, m Il de som skal stelle, nØelvend.lIVls ha en fOl'hf.ncts
OVerSikt.
Av hensyn til dem som 'benytter biler eller 'busser, V1l elet pl
stevnestedet bli arra.ngert rommelig pe.rkerlnisplaufl' med atadlg
vakthold.
OSlO den 29. juni 1962.
FORBt1Nt>2'rS SBDlil'l'ARIA'I'.
0_
O
1 anledning artiKKel l ueres aVlS ].Ul- var så. å. -forstå at banken var inte4. jUli vU jeg gjerne opplyse:
ressert i en avdragsordning, men ønKnut Hamsun opptok et lån i An- sket fullt oppgjør.
!dresens Bank i 1948 stort kr. 200,000
I brev
norsk Okkupasjonshistorie,
2014 av 21. juni, samme dag som
mot pant Stiftelsen
i 100 aksjer
i GYldendal
Norsk Forlag, . Til. diSSe aksjer. har Tore Hamsun hadde meddelt meg at
forlaget forkjøpsrett. Renter av lånet han var. kommet Utbake fra ~ysk­
er forskuddsvis dekket ved utbytte på land, og at fast avdragsordning kunne skaffes, fikk jeg breV fra Andre·
akSjene.
Etter Knut Hamsun var død, gikk sens Bank om at styret hadde bebanken med pl Il fornye gjeldsbrevet stemt seg til å gA. til inndrivelse og
som forfalt den 10. mars for 6 mA.- tvangsauksjon over depotet dersom
neder, hvoretter man ville komme til- det ikke forelå en ordning innen 8 dabake til spørsmålet om engasjemen- ger.
Jeg hadde i mellomtiden henvendt
tets avvikling. Man bad om opplysning, om hvordan dødsboet skulle gjø- meg til andre banker om innløsning
res opp. Etterat jeg hadde gjort ban- av lånet men jeg hadde ikke truffet
ken kjent med at aksjene i GyldendIll noen definitiv ordning da jeg ville se
eides av KnUt Hamsuns 4 barn av om vi kunne tilby en fast avdragsannet ekteskap, som også hadde over ordning.
tatt gjelden til Andresens Bank, skrev Jeg skreV til Andresens Bank at
banken den 21. april at bankens sty- jeg var forbauset over dens fremsærlig i betraktning av at
re ikke kunne gå med pl\. en sl.dan gangsmåte,
overførsel av Knut Hamsuns gjelds- der alltid innestod beløp til dekning
forpliktelse da. engasjementet på. den aven rentetermin fremOVer utenom
måte ville bli altfor langSiktig. Man den løpende, og bad om 14 dagers
bad om et forslag til ordning av forlengelse til A. ordne gjeldsforholdet
pA. Dette ble imøtekommet. Den 2.
gjeldSforholdet.
Jeg oppfattet dette slik at banken juli ktmne jeg meddele banken at
ville godta en avdragsordning, og gjelden ville bli overtatt aVen ansatte meg l sving for A. finne en ord- nen bank.
Som det fremgAl' herav er det stynini' med faste avdrag. Etter en munt
llg konfera.nse meddelte jeg banken ret i Andresens Bank som har gått
den 20. mai at Tore Hamsun nA rei- til oppsigelse av Hamsuns lån. Der
.er til Tyskland og Vil der konferere foreligget' iklee noe om at Gyldendal
med Hamsunl forlegger om ha.lvårUg Norsk Forlag har kjent til bankens
beslutning eller har foretatt lIeg noe
• vdra.g.
Den 28. mal, meddelte Andresens fot l komme l besittelse av Hamsuns
t
.f
7
'lo
«9. Mai»s ______--;
I
kronikk 18. juli 1952
P" Lykke-Seest skrev l «Omkring
Quillingprolellen» :
cDet. er en forutsetning at den
som leder en rettssak, som her repreeenterer hele rettlbegrepet, mA
vtere nøytral og helt upartisk, han
ml ikke pl forhAnd ha dannet seg
en tast overbevisning om skyldig el~
ler ikk,:J skyldig. Kan han i dette t11
felle, ..... er det menneskelig mulig?
Oet kan jeg try,t besvare med avgjort nel .. Oen lagma.nn Vil ikke
kunne finnei i dette land, i denne
SN
Vi sliriver historiens
....
erindring om uttalelsen av 25 .jWli
1942 ka.n ha. ledet Høyesteretts dom
mere til det resonnement a.t Grunnloven mA. bedømmes med eet VilSt
skjøn». Dette skjøn var intet annet
enn skum pA. en stamningsbølge, sa
Hambro. Og han har merkelig otte
rett i sine uttalelser.
VOit skrev: «Senere fikk «Kretsen» ogsl engasjert Høyesterett l
kampen mot landet. na&jona.l!onam
ling (nemlii' nevnte P. M. fra de 11
dommere). Men hva Ville skjed.d om
Stortinget ikke va.r blitt anlett for
lovlig og om det ikke var blitt innkalt? «Kretsens» plan er klar; Den
vil benytte de til r!dighet stA.ende
midler for ! lage en regjerini' etter
sine ønsker».
«Grunnloven verner om stortinget sterkere enn noen av de øvrige
statsmakter. Således heter det i
Grunnlovens § 85;
«Den som adlyder en befaling,
hvis hert9lkt er å forstyrre Stortingets frihet og Sikkerhet, gjør
seg derved skyldig i forrederi mot
fedrelandet».
Hertll knytter set straffelovens
prgt. 99:
«Den som beVirker eller medvirker til a.t - Stortinget eller noen av
dens avdel1nrer - ved vold eller
trusler hindres i den frie utøvelie
av 9in myndighet, straffes med hefte i minst fem år».
Enhver kan gjøre seg opp en mening om eKretsens» forhold til oven
nevnte bestemmelser», sa Vogt.
Når man sl delVis kan identifisere de kompromitterte høyesteretts.
dommere og de likeledes kompro mitterte hjemmefrontledere med
landssvikanordningens forfattere eller promotorer, er det gitt at NSfolket ikke hadde noe A. h6.pe fra
den kant. Det var utenkelig at HøYe
sterett skulle Våge A. opponere mot
noe som helst ulovlig tiltak fra eksilmyndighetenes og .enere fra Stortingets lide.
dom
•
l
XXII.
glr sl over til Hambro. Han
Vi foranlediget
i
1942 (uten å
kjenne Høyesteretts P. M.) som for
mann l konstitusjonskOmiteen et P.
M. til regjeringen om Stortingets
stilling. Hans resonnement, tiltrAtt
av de øvrige medlemmer aV komiteen var at «Går man ut fra at det
sist valgte storting opphørte A- eksistere den 10. januar 1941, opph.ørte
dermed også Grunnloven å ekSIstere». «Følgelig førte Stortinget i ok·
kupasjonstidetn en skyggetilværelse
det eksisterte for A- bli oppløst såsnart et nytt, lovllg valgt Storting
Iran tre sammen».
Denne vurdering vant Stortingets
enstemmige tilslutning den 28. juni
1945: «Det 89de ordentlige storting
ble innkalt til møte igjen den 14.
juni 1945 for A gjenoppta sine forhandlinger».
..De 11 høyesterettsdommere forholdt seg ganske tause;!>, skrev Ham
bro. Og så kommer det rare:
d denne politiske strid gikk Stortinget med på å forelegge Høyestere'tt til uttalelse det spørsmål om
det var grunnlovmessig adgang til
å. innkalle det nyvalgte Storting før
den i Grunnloven fastsatte frist. før
ste 8øgnedag etter 10, januar 1946».
Høyesterett hadde da. allerede god
tatt det gamle Storting av 1936 ved
å være representert ved dets åpning
dag •
15. juni 1945, nå. tok det imot oppdrag fra samme, alt sammen uten å
gjøre merksam på at 11 av dets
medlemmer den 25. juni 1942 hadde
avgitt uttalelse om at ~et SMe stor
ting overhodet ikke mer kunne inn·
kalles.
Hambro skrev: eTror noen at
Stortinget ville ha forelagt sitt
spørsmål for Høyesterett dersom de
11's uttalelse hadde vært alment
kjent i Stortinget? I tilbakeblikket
er det ikke mulig l\. unnlate! se
Høyesteretts betenkning, avgitt den
10. november 1945 i sammenheng
med den siterte uttalelse av juni
1942. Ri!'. tignok heter det nA. i betenkningen som ble avgitt av et fler
tall på 11 (stikk 1 strid med det tidligere anførte resonnement):
«Grunnloven foreskriver at valg
~kal holdes hvert fjerde år (§ 54).
Samtidig forutsetter den at det til
enhver tid skal være et lovlig valgt
Storting (§71). Når den førstnevnte
bestemmelse ikke har kunnet over·
holdes ml man legge hovedvekten
på det prinsipp at det til enhver tid
skal være et Storting, og man har
da. ingen annen utvei enn Il anse det
sist valgte Stortings funksjonsperiode forlenget». Hambro slutt.
Høyesterett kom til det resultat,
at det nyvalgte Storting kunne tre
sammen før 10. janUar 1946 og det
møtte første gang 4. desember 1945.
Hambro sa. at en muligens ubevilSt
.~».
Hva angI.l' det l 1945 nyvalgte
storting sl hadde 159 av dets med·
lemmer vært i tysk fangenskap. 22
i landflykt. Ett av disse forhold syne. l ha vært litt aven betingelse
fol' " kunne bli stortingsmann. En
silJan forsamling, kunne ikke være
haili! til A bedømme landssvikanordningene og derved til l dømme med
lemmene av NS.
*
Utredningen om Hjemmefrontens
Ol eksilregjeringens lovmakervirk·
somhet er ikke komplett uten a. prøver lovmakernes eget syn pl sitt
verk.
Iføl,e Itortingsmann G. Moseid,
C:S'orhancilinger 1 Stortinget nr. 91962» s. 112, uttalte høyesterettsjustltiariul Paal Berg 16. juni 1940
til dr. Dellbriigge om sin forståelse
t.V Kon,ens proklamasjon 7. juni
1140;
<Hvordan man likal oppfatte hans
proklamaajon kan der strideS om,
men jel' for min part tror at denne
prokla.JllA&Jon Ikke har noen vlrke
ktaft l Nor,e .om okkupert land».
(nth. her).
'.
Den ra.ng var Paal Bergs tale en
nøktern lOVkyndig manna bedøm·
meIse av regjeringetls adgang til å
utferdige proklamujoner og dermed anordninger med virkekraft i
okkupert område. Men senere medarbeidet han som Hjemmefrontens
sjef på landssvikanordningene og
A
praktiserte dem som høye.teretts.
justitiarius.
Denbe proklamasjon er, som vi i
tidligere artikler har klarlagt, en av
de store grunnpillarer for fiksjonen
om Norges fortIatte statlige Jttig.
F. eka. Ilkrev prøfessor Andenu i
'tAftenpostan» 19. febr. 1949 'bl. a.:
eDet kan ikke være rimelig tvil
om at Norge blcle folkerettslig og
straft.rettll1g var i krig med Tyskland ogsl -etter kaptiUlaajonen i
Norge. l sin proklamasjon av 7. juni gjorde Konge ogugjerinr; det
klart at kampen skulle fortsette
utenfor landets grenser».
I U. K.S innst11lingglr proklamasjonen igjen ved hvert høve, .hvor
det er spørsmllom den legale stilling.
Professor W. Keilhau, som var
formann i den komite som uta.rbeidet anordningen av 22. januar 1942,
skrev i en artikkel i eAftenposten»
16. mai 1951 bl. a.:
eNA.r jeg for mitt vedkommende
var med på fl. fremsette dette forslag, skjedde det ut tra den oppfatning at det blotUJ medlem.kap l NS
Ikke kunne ra.mm~s a.v øtraffelo\'ens
almbinelige bestemmelser. «uth.her)
Det synes som om profesl!loren
hadde samme oppfatning som min·
dretallet, de fire dommere i Høyesterett hevdet i spørsmA.let om hvor
vidt medlemskap i NS var straffbart etter stra.ffelovens § 86.
Professoren opplyste Videre at ut·
kastet til landssVikanordningen ble
skrevet i Norge og sendt til regjeringen i London. Det ble drøftet 1
den norske jUristforening som var
blitt stiftet der. Herom skrev han:
«På dette møte gjorde jeg gjeldende at landssvikanordingen reelt
om ikke formelt, var i strid med
Grunnlovens § 97, idet den temme·
lig sikkert Ville gi anledning til påtale aven rekke EmA-forbrytelser,
som ikke viile bli påtalt dersom for"
holdet ba.re skulle søkel rllnmet
etter den alminntllp taor,.$ge
ltraffelov.
Da en yngre taler Ivart. m.,-"ed
noen ord om at Grunnlovene 197,
som forbyr l gi lover med tll~·
virkende kraft, VM' ~en rammel kli·
sje:!>, svarte jer at deMI CpmIe
klisje» ga et pre slit uttryklc fot et
bærende prinsipp i enhver ftttllstab.
'.
Denne «)'nrre taleb har døl 'ltt
stort føl&,e i den 4)pptatzdn,at
Grunnlovenl I 97 bare er «en pmmel kllsje~.
Allerede 19. juli lH5 l «Verdens
Gang'» ga. Ke11hau opplymlnrer om
landssvikanordningens tUbllve1le. Han skrev at han 10. januar lØ41
rettet henvendelse til eksilrtl1eringen om «det strafferettl11r' OPPijør
med de norlke forredere
halvforredere».
«Her S0kte jeg l godtfj.,. at rorrederibestemmelsene 1 straffeloven
var uti1strekk~l1,e og burde lIUppleres med henblikk pl den
si·
tuasjon lom var oppatltt "114 den
tyske okkupujon:..
Henvendelsen førte til at den <:1mtalte komite ble ne4aatt. Om komiteens utkut akre\' KeUh&u:
eDet v.... I dette utkaet fra
felovøkondteen at det f.nt ble foreslått å gjøre medleD'lllka.p l NMJonal
SømUng td et .traffbatt fOl'hold».
(uth. her).
Her innrømme. altsl uten forbehold at medlenukap tl4l1&'ere i le k e
var straffbart forhold.
I komiteenl motiver .tir at minimumsstraffen pl tre lr 1 straffelovens §86 «vll ,.jøre b.ltemthelsen
uanvendeUe pA. flesteparten av de
handlinger det Vil v.re ønskeUg.· å
ramme». Jfr. Odelst.prop. nr. 92
(1945-46) s. 72.
Som man vet var Høy.atertt ikke
enig i Keilhaus (komiteens) oppfa,t.
ning at det først vu anord.n1tigen
av 22. januar 1942 som. t01'van,dlet
medltnulkt.p til .ttaUbart fOl'bold-.
0'
M1'1l,.
.ttaf-
Nr.Stiftelsen
27. ~norsk
6. Okkupasjonshistorie,
arg.
2014
Fredag 18. juH 1952
FORBUNDET FOR SO :SLU OPPREISNING
Forbundet)
Kierschowsgt. 5, OSLO.
Tlf. 377696 - Postgiro 15028.
o
Amerikanerne begynner a
bli mistenksomme,
I
H ev der at d et d r i v e s et
Vest-europeisk dobbeltspill
Legger frem den overraskende beslutning
om en hemmelig fransk-russlk støttepakt
o
som
venner wten linje
New York: privat til 8. Mti.
pOlitiske observatører i USA sier at man i det siste har opplevet
to eksempler på europeisk dObbeltspill.
Det første. eksemplet kom fra Danmark, hvor danskene har
levert et fartøy til Sovjet-Sam veldet, til tross for at denne leveranse er i strid med avtalen om forbud mot strategiske leveranser til østmaktene. Man har inntrykk av at danskene i det
lengste vil være venner med alle, men i det lange lØp er det jo
ikke så sikkert at man kan vinne Moskvas evige kjærlighet med
noen skipsleveranser, uttaler man.
DET ANN,ET EKSEMPEL er
fra Frankrike. Der arresterte
regjeringen Pinay den franske
komunisUØrer Duclos og meddelte med brask og bram at
kommunistene hadde forberedt VOldshandlinger mot sam
funnet. I mellomtiden har represent"nter for det franske
utenriksdepartement hatt en
konferanse med sovjetrussiske
diplomater i Sveits og militærpersoner fra begge land var og
så tilstede. På møtet fattet
man den overraskende beslutning at den fransk-sovjetrussiske stØttepakt i all hemmelighet skal stå ved makt - mot
en eventuell' tYsk fare.· Mens
amerikanerne i Europas interesse vil reIse
hsk arme, for
handler franskmennene kjØkkenveien mM ·S'talin. Duclos
slapp plutselig ut av sin varetektsarrest . ~ . a:ntakelig· på gr.
av den gode forståelse mellom
Paris og Moskva, men den fran
ske regjering proklamerte sam
tidig - av hensyn til opinionen i USA - at man fortsetter
undersøkelsene mot kommunistenes
samfunnsnedbrytende
planer.
en
Epidemiene
i Nord-Korea
POliti-psykologi
jøssingkollega har tatt hånd i
EnHanche
med overkonstabel Bredo
Syversen i anledning av dennes artikkel i Dagbladet for 8. 2. 1952,
betitlet FRONTIiJEMPERNE. Her
var det en politimann uten noen
psykologiske forutsetninger som
hadde forlest seg på den omseggripende litteratur om «syke sinn» og
sådant mere, og nå gjaldt det å
få sine erfaringer innregistrert. A
få de enkelte fanger til å passe l systemet et eller annet sted, det falt
så lett for en som er vant til å låse
fangene inn på de forskjellige seller. Prinsippet er det samme. Rundt
med nøkkelen i døra og dermed er
sliRen -i6I'dElJl.
psykblOg Syversen
ser sin'lI fanger an gjennom sine
{Jolitipsylwlogiske brp-.ler: Her er
en opplagt psykopat, inn i rubrikken med ham. Her en fanatilter inn på plass.. Dr -1;. .bolde politimann aner ikke at det også finnes
Hanche-løs psykologi som ikke er
fullt· så' tverrsiklrer. . .
Værre er det at i 1946 opptrådte
en fagmann på samme måte. Daværende direktør for Opdøl Sinnssyltehus ved Molde, nå ved Rotvoll,
Trygve Bauge, fant seg beføyet til
å slutte seg til fordømmelseskoret.
I sin iver glemte han rent at han
skulle være psykolog og LÆGE, og
gikk løs på oppgaven med å sværte
medborgere i NS etter beste oppskrift, i Lægeforeningens Tidsskrift
Med prisverdig iver demonstrerte
han dem av sine pasienter som
hadde hatt forbindelse med NS, og
det var ikke ende på all den usseldom
de __
representerte. Se, ropte dr.
'0.,..____
betyr at to eller
Samarbeide
alle parter gjensidig tar del
i et arbeide.
Vi som pusler med Forbundets saker hØrer ofte om passivitet, om likegyldighet overfor,
ja om motstand mot Forbundet
fra NS-folks side utover landet.
Snakker en så med disse øyensynlig passive, er de som regel
interessert nok, men de har alltid en eller annen unnskyld ning. Det kan være hensyn til
stilling, til familie, til uavgjort
sak og annet. Men en hØrer
også innvendinger som f. eks.
at «Forbundet aktiviserer oss
ikke».
Vel, det kan være noe i det.
Men har dere tenkt over at
Forbundet har måttet lØse en
gordisk knute, at det har, billed
lig! talt, måtte forsØke å lage
en vev aven øyensynlig uløselig floke av problemer under in
tens motstand fra makthavere
som ikke tåler at noen tråkker
i deres urettferds sirkler?
Og så er da spørsmåelt til
deg: Har du i denne ubegripelig vanskeUge Situasjon stillt
deg til rådighet for Forbundets
arbeide? Har du offret ditt så
Forbundet kunne få fritt vinge
slag? Har du tilbudt ditt medarbeiderskap?
Alle yrker innen NS folks
krets har sine ulØste problemer.
-R___
...
_ _ _ _ ...
,.
Ennland
er '(okkupe· rt)~
H
~
-
lI'orl8ettes
I
trø
s1d6 J -
at «de røde» kunne bryte seg inn i
huset og skyte dem ned.
PA DEN ANNEN SIDE har det
forekommet endel tilfeller hvor engelske huseiere og eiendomsmeglere
har utnyttet amerikanerne pA. en av.
skyelig måte. Drosjesjåfører har mis
brukt amerikanernes tillit og manglende kjennskap til engelsk myntinndeling ved å gi for litet tilbake ved
veksling. Det samme er forekommet
i kinematografenes og teatrenes billetluker.
MANGE ENGELSKMENN er hellig overbevist om at amerikanske offiser er levet et liv i herlighet og luksus med sine familier. Medarbeideren
har foretatt nøyaktige undersøkelser
~ har besøkt mange amerikan:;;ke offisershjem hvor fruen arbeidet som
en alminnelig engelsk husmor. Familiene levet på engelske rasjoner simpelt hen fordi de ikke har hatt råd
til å kjøpe den urasjonerte, mj!n frykte~ig dyre maten i base-kantihene.
I-JAR DET GJELDER de meget om
tal~e rasefordommer, hart!).Efdarbeideren et sted funnet amerikanSke
__________
., __
! ... _ . .
...
..
•
-
trang
Det som nå foregår
Gjensidighet i arbeidet
Vi skulle ikke ha bebreidet A-reg~eringen, at den ikke forstår seg på
fInanser og statsøkonoD.!i, hvis den
ikke selv mente seg å være vi-alenevite-eksperter. Men nå h8.r den drevet sitt spill så lenge åt 'Vi er oppe 1
den permanente inflasjo~ Kronen syn
ker for praktisk talt hver dag, stats
budsjettet er økt til 4,3 milliarder kr.
mot 630 i siste budsjetA't før okkupasjonen, og like så hud~g som lønningene stiger, øker Priten
.. e på det
daglige brød. Enkelte uttrykker det
slik: Mens lønningene ~ opp trappen, bruker prisene elevatoren.
S?D1f typis~ klassest~ tilgodeser
regJermgen sme egne, men også de
oppdager etterhvert, at d-' neIe er en
illusjon. De får det ikke"'rummeligere økonomisk sett, nOe som. husmødrene kan bekrefte nå, n§t et alminleig husholdningsbrød koSter hele 91
øre mot 18 øre dengang det var normale forhold her i landet.
Sosial teoretikerne taler så høylydt om sosial rettferdighet men de
glemmer de virkelig smil: her i samfl!nr:et, alle småsparerne og alle pensJomstene og alle dem, som gjennom
et langt liv har slitt med å betale
sine forsikringer for å ha nOe å falle
tilbake på i alderliommen. Alle disse
sitter nå og føler seg snytt, grllI}dig
snytt. Av kronen, som engang var en
virkelig krone, får de snaut femteparten igjen og dermed oppgir de
alle gode forsetter om å spa.re videre.
Det er gått med dem som med Ingerid Slettens hue av farvet ull:
hun leder fram til dens gamle sted,
da var det ikke tråden igjen.
Det kan være utelukkelse fra
erhverv, fra fagforbund, fra
pensjon, ulØst~ prOblemer av
alle slag.
Har du tenkt over hvor det
ville gledet de 801..1 daglig sliter
for deg i Forbundet, hvordan
det dertil ville fremme din egen
sak gjennom Forbundet, dersom du sammen med en gruppe av dine fag-kamerater troppet opp og sa til Forbundet: Her er vi, til disposisjon, la oss
få oppgaver. Eller når et bestemt problem krever rettslig
avgjØrelse: Her er vårt bidrag
til gjennomfØring av denne
sak, som kanskje kan klare opp
forholdet for vår yrkesgruppe.
Er det sån i dag? Dessverre
nei. Men det beror bare på deg;
og på alle dine yrlcesfeller om
ønskemålene kan tas opp til
prøvning og eventuell gjennom
fØring. Det kan gå hvis alle lØfter i flokk.
La oss på vårt landsledermØte og stevne slutte broderring
og love hverandre: Fra i dag av
skal vi over hele landet hver
især være aktive, for våre egne
interesser og for det felles beste. La oss alle sammen hjelpe
Forbundet, aktivisere det istedetfor å kritisere det og agere
Besserwisser. Det siste klær ikke oss NB folk som i den vanskeligste av alle tider hadde
våre meningers mot.
SN
O
Ser pa danskene
er
•
Grunnlovens garantister
Aven tidligere hjemmefrontmann
«Farmand» for 7. juni behandler
redaksjonelt Grunnlovens garantister
(den norske) i forbindelse med USA's
Høyesteretts underkjennelse av president Trumans Nasjonalisering av
stålindustrien, og bladet konkluderer
med at også den norske Høyesterett
er Norges Grunnlovs garantister - etter først besverlig passering av alle
rettsinstanser.
Jeg tenkte først å skrive til «Farmand» og påpeke dette feilsynet men
da jeg erindrer at redaktøren' ikke
ønsker eller inntar innlegg fra hvem
som helst utenfcjr hans sirkler, henvender jeg meg tJ. «8. Mai».
Hvem er n så den norske Grunnlovs
I
..,.,.,.,...-- ... . ! - ... ---
I
om en må rekne med at klarværet i
politikken forutsetter nye menn og
nye meninger i stats st yret, som respekterer sine oppdragsgivere. Disse
må først og fremst være ubesmittet
av russere, tyskere, engelskmenn og
amerikanere, de må være nO'rdmenn
rett og slett, som vi betror oss til!
Folket er det, som er garantister!
Ikke bare for Grunnloven men også
for Stortinget og Høyesterett! Hvis
ikke den dagen kommer, og kommer
snart da folket igjen kan få bestemme sin skjebne, sykner det sakte (ja
fort!) og sikkert bort så. landet ligger'åpent for den første diktator som
melder seg, enten så denne kommer
er et forsøk på å nppløse den siste
rest av Eidsvoldsgrunnloven og føre
forfatningsformen tilbake til eneveldet - denne gang ikke til et kongelig enevelde, men til et byråkratisk
partienevelde. Men revolusjnnsforaøket i dag omfatter dessuten en hel
omkalfatring av Eidsvoldsgrunnlovens ordning av de individuelle menne
skerettigheter overfor Staten og av
hele dens økonomiske ordning. Monopoler og privilegier gj'minnføres i
næringslivet og den tidligere decentra
liserte ledelse av rikets næringsliv
hos en lang rekke private eiere, er
avløst aven sentralisert ledelse ,som
utøves av et fåtall teoretisk utdannede statsembetsmenn. På begge disse avgjørende omr..,(kr har revolusjonen allerede for en stor del satt
Grunnloven ut av funksjon.
(Hans P. Lødrup i «Revolusjon
mot revolusjonen».)
---
Lønnsom nmoral
I
-
Forts. fra side !l. _
ustanselig er på jakt etter nye «pirringsmidler». Det mest forstemmende er dog å høre at ungdorfi av begge
kjønn er flittige kjøpere av disse blar
(cfr. bl. a. -intervju i dagspressen
med unge piker i realskolen).
Den samme erfaring med hensyn
til skoleungdommen har man gjort i
Sverige som fra Kobenhavn oversvømmes av et utall av såkalte «fran
ske» magasiner. Av den grunn har
de svenske foreldre slått alarm hos
myndighetene, og det er nå en sterk
foreldreaksjon i gang for å få totalforbud mot import av denne tvilsomme litteratur. Etter hva det opplyses
fra svensk hold, dreier det seg om
ca. 50 forskjellige magasiner og pinupblar med de mest lokkende titler.
En del av dem selges også i Norge.
Det skal bli interessant å følge de
svenske myndigheters arbeid med
dette problem.
Like fornuftig og prisverdig det er
at ungdommen på et tidlig stadium
gjennom taktfulle og forståelsesfulle
lærere på sund og naturlig vitenskapelig basis får kjennskap til de seksuelle problemer, like lite ønskelig
skulle det synes å være at de bibringes et skjevt og forsumpet bilde av
kjærlighetslivet gjennom obscøne ma
gasiner, hvis eneste «nytte>, er å brin
ge sine foreleggere kjempemessige
inntekter.
Men problemet er ikke så. enkelt i
en oppløsningens tid da materialisme
og nydelsestrang ,•. tter i høysetet, og
de voksne selv fører an i galskapen.
Et par linjer i en politivedtekt lø8er
ikke vanskelighetene.
Hvor vanskelig og delikat problemet er, viser tillike det faktum, at
store og fine forlag ikke unnser· seg
for av salgshensyn å skjele til tidens
dårlige instinkter. Annerledes kan
det vel nenne tolke!'! nilr man ; N">,,,"
~
stenes
planer.
Epidemiene
i Nord-Korea
skyldes russiske
eksperimenter
Det skal være japanske vitenskapsmenn etter russisk ordre
som har drevet med bakteriolOgisk krigfØring.
New York: privat til 8. Mai.
kinesiske delegerte i' SiI.kerhets
Denrådet,
dr. Tingfu F. Tsiang, har
opplyst at det er russerne selv sonn
har ansvaret for de epidennier sonn
i den senere tid har rast i den nord
østlige del av China og Nord-Korea.
Det viser seg i følge pålitelige etterrettninger - at 11 japanske vitenskapsnnenn drev eksperinnenter
nned bakteriologisk krigføring i
nnandsjuriske laboratorier
nnder
den annen verdenskrig. Disse viten
skapsnnenn ble tatt tilfange av rus
serne, sonn forlangte at de skulle
fortsette sine eksperinnenter
denne gang for russisk regning. Noen av fOl'SlØkene nnislyktes og
det oppsto spontant epidennier. Opp
lysningene stannnner fra en tidligere
kinesisk. konnnnnnlst.
Dessverre for hann var det en lyseslukkel' ute.. Det var· prsfessor Ga
briel Langfeldt, sonn er blitt herostratisk berønnt for sin behandling
av Knut Hannsun, og sonn for øyebllliket har det svært travelt nne~
å motivere sin opptreden. Men VI
skal ikke glennnne at sannnne prof.
Langfeldt hele tiden siden kapitulasjonen har opptrådt rakrygget, . onn
hans oppfatning enn kan ha skiftet
vel nneget.
Sonn sagt - han var hårdhjertet
nok til å sette {ln stopper for dr.
Bauges frydefulle avsløringer, idet
han gjorde oppnnerksonn på at når
det ble opptatt statistikk over galskapen innen NS så var den lite
verd hvis en ikke fikk liknende opp
gaver over nnedlernmene i Høyre,
AP og andre partier. Han ga uttrykk for den oppfatning a~ dr.
Bauge kanskje ville komnne til akkurat sannme resultat der sonn for
NS. Siden har ikke dr. Bauge hatt
lyst til å ytre seg nnt>re onn saken,
kanhende angrer han og tenker på
noe sonn kalles innsnevret bevissthet. Den opptrådte jo epidemisk en
tid etter kapitulasjonen.
NS-LÆGE.
er ikke i seg selv tilstrekkelig til at
gjerningsmar,nen kan straffes. :net
kan bare skje hvis også de subJektive straffbarhetsbetineelser er tilstede. I alminnelighet kreves det at
tiltalte har handlet med forsett. Således kan hverken straffelovens
~§ 86 og 98,den prov. anordning av
22. januar 1942 eller landssvika:nord
ningen anvendes med mindre tIltalte har handlet forsettlig». (uth. her)
«Kravet om forsett kan kort og
litt ufullstendig sies å gå ut på at
tiltalte har vært oppnnerksonn på de
faktiske onnstendigheter som domstolen anvender». (uth. her).
«Medlemskap i NS kan bare henøfres under § 86 dersonn vedkonnnnende har vært klar over at NS
støttet fienden og at han ved sitt
nnedlennskap var nned på denne støt
te». (uth. her).
«Som før nevnt rammes dog med
lemskap etter 22. januar 1942 selv
om vedkomende ikke var klar over
medlemskapets betydning for fienden. Etter den provisoriske anordning sonn da ble gitt, er det nok at
vedkonunende har vært klar over
selve nnedlemskapet. (uth. her).
Det er en kjensgjerning at den
alt overveiende del av NS-medlemmene ikke var klar over at de støttet fienden. De fremholdt meget
energisk dette i retten. Ifølge riksadvokaten er de altså ikke straffskyldige etter §§ 86 og 98, anordnin
gen av 22. januar 1942 eller landS-j
svikanordningen av 15. desember
1944.
Men. da alle var klar over at de
var medlemmer i NS ( så gjorde
denne viten dem hjemfaldne til
straff etter anordningen av 22. janu ar 1942 uten at de subjektive betil1gelser ~r tilstede.
Dette er høyere landsvikjuss.
r
har besøkt mange ru.ner1$ranske offisershjem hvor fruen arbeidet som
en alminnelig engelsk hus~or. Familiene levet på engelske rasjoner, simpelt hen fordi de ikke hal' hatt råd
til å kjøpe den urasjonerte,men fryktelig dyre maten i base-kadtinene.
1Il"AR DET GJELDER de "meget om
taltle rasefordommer, har. -medarbeidertn et sted funnet amerikanske
negrer og hvite leve i den beste forståelse med hverandre i to biltilhengere som var parkert side om side.
ENGELSKE AVISER har brakt en
rekke isolerte historier om misforståelser og gnidning er mellom engelsk
mann og amerikanere. Medarbeideren
sier at forholdet mellom de to nasjonene ved basene er langt bedre
enn avismeldinger fra tid tit annen
kan gi det utseende av. De fleste
amerikanske flyvere lever uten sine
fru.niIier ved basene. Amerikanske vel
ferdsavdelinger forsøker å skaffe karene den best mulige underholdning,
og det som skjer på dette felt er ikke noe annet enn det engelskmennene selv alltid har gjort, sier medarbeideren.
RYKTER OM AT AMERIKANERNE er ute etter engelske piker kan
bare avfeies med at engelskmennene
får vite sannheten slik som den er:
Det er de britiske pikene som et ute
etter de amerikanske flyverne. Damene .tilskynner ru.nerikanerne til
«overdrivelser» og eksesser, som hver
ken de ameikanske myndigheter eller
de bitiske. sivile myndigheter kan
gjøre noe med. Jentene dul{ker opp
ved basene så snart det komJll,er nye
forlegninger og regulære bordeller
skyter opp som paddehatter til tross
for at politiet stadig foretar razziaer.
MEDARBEIDEREN MENER at
det snarest mulig bør stiftes lspesielle engelsk-amerikanske klubber, hvor
de amerikanske flyverne ville kunne
treffe den slags pike sonn de kunne
tenke seg å bli gift med.
MEN DET ER MANGE.LYSE
TREKK ved bildet, fortsetter han.
En avdeling på tolv amerikanske flyvere ved Lakenheathbasen satte i
gang en religiøs vekkelse i sin 'fritid.
De sang samler både i lokaler 'Og på
utendørs møter, og i løpet rLv et par
månede hadde 126 engelskmenn sluttet seg til deres krets.
EN ANNEN AV BLADETS medarbeidere har forsøkt å finne \It hva
de amerikanske fyverne men~r om
engelskmennene. En flyver h,r avgitt følgende uttalelser, som må antas å være representativ:
ogsa aen norske Høyesterett
er Norges Grunnlovs garantister - etter først besverlig passering av alle
rettsinstanser.
Jeg tenkte først å skrive til «Farmand» og påpeke dette feilsynet, men
da jeg erindrer at redaktøren ikke
ønsker eller inntJlr innlegg fra hvem
som helst utenMr hans sirkler, henvender jeg meg ~l «8. Mai».
Hvem er så d n norske Grunnlovs
garantister?
I likhet med redaktøren av «Farmand» er det - dessverre - mange
nå som mener at Høyesterett er garantist for Grunnloven og konstitusjonen. Andre mener Stortinget. Og
atter andre, særlig i de senere år,
mener endog at det er regjeringen og
kanskje Prisdirektoratet (Thagaard)
som er Grunnlovens garantister.
At det skal være det norske folk
som står som garantister for konstitusjonen regnes det ikke med lenger.
Husker jeg ikke feil så var det
Hambro som engang krakteriserte
Stortinget som «folket i miniatyr» i
forbindelse med demokrati og folkestyre. Om Hru.nbro dermed mente at
dette «miniatyr»-folket skulle være
garantister for Grunnloven skal ikke
jeg påstå men mangt tyder på det,
og Stortingets mangehånde beslutninger i de senere år bestyrker en i at
dette er den alt overveiende mening
innenfor stortingsveggene. Hvordan
kunne ellers Grunnlovens klare bestemmelser neglisjeres på så mange
områder?
At Grunnloven har en paragraff,
112 - den siste - som sier noe annet og som er den virkelige garantist:
let norske folk - i valg av stortingsmenn, kommer nok noe ubeleilig
på denne tankegangen. - Det var vel
også derfor at «venstremennene»
Wilhelm Thagaard og Neri Valen for
noen år siden ville fjerne denne hindring ved å ta vekk paragrafen, låsen
for det virkelige folkestyre i landet.
Det hadde uvegerlig betydd at folket
ikke mer kunne gjøre seg gjeldende
konstitusjonelt i Norge. Det gikk ikke, heldigvis, selv om r~gjeringen
Gerhardsen slo følge med i håp og
trøst for sin egen maktsyke mor.
Men Høyesterett da?
I likhet nl'ed «miniatyr»-folket har
vi dessverre i de senere år sett at
også Høyesterett er lite å bygge noen
garanti på jeg skal bare nevne
en forholdsvis bagatell i forhold til
de store sakene: «Holtesaken», for å
bevise det.
Men for å kunne tolke en så viktig
lov som Grunnloven er det ikke sjelden å høre at da må det høg-studerte
jurister til. Det er ikke menigmanns
sak å forstå seg på den! - Ja, slik
har virkelig tankegangen hos en stor
del av folket vent seg! _ Skal en
gråte eller le? _ Den virkelige trygg
het og sikkerhet for folket skal ikke
disse forstå seg på eller kunne tolke!!
Ja, så langt er en altså kommet i
umyndiggjørelse av folket i et «folkestyrt» land, at paragraff 112 i Grunn
loven regnes for betydningsløs og
overflødig og kan tas vekk!! _
Nei! og atter nei! Vi trenger
nye menn inn på tinget med respekt
for Grunnlov og dens ånd og for folkets konstitusjonelle rett!
Ja, endog så langt har våre styresmenn i Storting og styresverk kommet, at når det riktig knip~r eller at
noe står på som gjør tIlværelsen
utrygg så suspenderer de Grunnlaven
med vitende og vilje! - just d.(l., som
den er mest nødvendig å respektere!
Nei vi må nok komme tilbake til
folke;tyret igjen i Norge - i realiteten! Det går ikke lenger å lulle folket inn i «demokratisk» tåke, den begynner å slå gletter i folkehugen.
Den skyfrie himmel skimtes - selv
","eu
aL
SN
Riksadvokat Thonnmessen sa herom
i St.meld. nr. 64 s. 7:
«Det er tilstrekkelig å konstatere
at spørsmålet om medlemsk?-p ble
avgjort i den første landSSVIksaken
som kom opp for domstolene, og
som Høyesterett behandlet i plenum. Rettens flertall kom som kjent
til det resultat at også denne bistandshandling rammes av § 86. Senere har det aldri vært ne';1 dissens i Høyesterett onn dette spørsmål.»
I sIn betenkning over dette spørs
mål skrev Thommessen:
«Om Høyesterett i 1945 var kommet til det resultat at medlemskap
i NS ikke kunne henføres under §
86, ville en slik avgjørelse forøvrig
ikke ha betydd at medlemskap under krigen overhodet ikke var straff
bart. Selv i så fall ville rettsoppgjøret mot NS-medlemmene neppe
ha artet segl vesentlig annerledes.
Det ble nemlig allerede den 22. januar 1942 utferdiget en provisorisk
anordning som uttrykkelig gjør med
lem skapet i NS til et straffbart forhold».
Når oppgjøret ikke ville ha artet seg vesentlig annerledes var
dette også fordi retten i medhold av
straffelovens § 58 hadde høve til å
redusere minstestraffen ifølge § 86
(3 år) ned til en bot.
Riksadvokaten slo altså fast at
Høyesteretts kjennelse gikk ut på
at samtlige medlemmer av NS ram
mes av § 86, og han prosederte i
innstillingen for denne kjennelse. Men i sitt avsitt i Stortingsmeldinaen om «De subjektive straffbarhetsbeil1gclscr» har han, såvi~t vi
kan forstå, motsagt seg selv, l det
han der skrev:
«Den omstendighet at det foreligger et objektivt straffbart forhold,
1 Sin
..... .. ..,.C;.l..,-:')k:'Jn.c:~.::;er·
--- -, -_."'--_ ..... ~""
Vb
Men problemet er ikke så en]{elt i
amerikanere '"de må være nOirdmenl1 en oppløsningens tid da materialisme
rett og slett', som vi betror oss ~il!
og nydelsestrang ,• .tter i høysetet, og
Folket er det, som er garantIster! de voksne selv fører an i galskapen.
Ikke bare for Grunnloven men også Et par linjer i en politi ved tekt løser
for Stortinget og Høyesterett! Hvis ikke vanskelighetene.
ikke den dagen kommer, og kommer
Hvor vanskelig og delikat problesnart da folket igjen kan få bestem- met er, viser tillike det faktum, at
me sin skjebne, sykner det sakte (ja store og fine forlag ikke unnser seg
fort O og sikkert bor~ så landet lig- for av salgshensyn å skjele til tidens
ger åpent for den første diktator som dårlige instinkter. Annerledes kan
melder seg, enten så denne kommer det vel neppe tolkes når man i deres
øst- sør- eller vestfra - militær og I annonser ofte ser hentydninger til
opprustning tiltross. Folket sykner in bøkenes «dristige» eller «åpent hennenfra!
synsløse «erotiske skildringer» . . Og
våre største forlag utgir romaner,
hvor der ekselleres i ord og uttrykk
som stinker av liderlighet, og hvor
forfatteren ikke alene «kretser om
kjennsakten», men gir detaljerte
skildringer av dens forløp. Men bak
bøkene står mektige forlag med kon-'
sulenter på rad som garanterer at
det her dreier seg om «litteratur».
Når griseriet bare presenteres under
Prisdirektoratet er et underlig «litterær» maske, er alt iorden, _
dyr. Alt skal det ha nesen borti og Iitteraturanmeldere klapper begeistingen går fri for dets snusen. Her ret over litteraturens nye «landeviner et eksennpel.
ninger», bøkene rives bo'rt av et sen.
For syersker er det satt opp et sasjonshungrig, lystent publikum. Og
regulativ, sonn sier ilike seks, politivedtektene sover.
nnen søtten. Graderingen er slik: En
Intet under at begrepene forvirres
syerske i I. prisklasse må under - og at små cocktail-mixere i byens
straffs ansvar ikke ta nnere enn 12 utkanter tror de kan ta opp konkurkroner for å sy en enkel ullkjole, rans'en med sengeforleggere i city. _
men hun sonn er i 17. prisklasse Som de gamle sjunge kvidre de unge
har lov til å ta 126 kroner for å sy
Nei, moderne «moral» er et så vidden sannme kjolen. 17 forskjellige løftig kapitel at det minst trenges et
priser for et og sanune arbeide, eget direktorat for å definere og over
gradert etter •.. ja hva? Hvenn våke den. Derimo er valuta et mer
skal så avgjøre dette? Prispolitiet. håndfast begrep. Mengden av imporOg nåde den sonn ikl'e følger for- terte magasiner og fotografier må jo
stdiftene og finner den (ette båsen I betales, de utenlandske spekulanter i
å sy i.
denne bransje driver neppe noen filan
Dette er altså resultatet av stats tropisk virksomhet på Norge, likesådirigeringen. Var det ikke bedre it litt som denne import kan tenkes å
sette hele den funlisjonærstab, sonn inngå som ledd i Marshall-hjelp eller
sysler nned dette, til li. tråkle for de beredskapsforsyning. Tilbake står da.
lavest lønnede syersker slik at det at myndighetene tillater dyrebar
ble litt nnening i det hele?
fremmed valuta anvendt til dette formål. Det ville være interessant fra.
autoritativt hold å få en redegjørelse
for dette. forhold, hvilke beløp som
medgår til denne meget lite ønskeverdige import og med hvilken be- Fort8. Ira side 1. grunnelse disse lisenser blir gitt. Tan:
ker og trykksaker er riktignok toll..
byggende på spesielle og for frie, men iallfall de siste må. som re.meg helt ukjente «informasjonskil- gel betales.
Tilslutt bør det bemerkes at Norge
der» i sitt siste nummer omtalt saken med de Hamsunske aksjer på er så vel forsynt med innenlandsk tids
skrift- og ukeblarlitteratur også
en uverdig og missvisende måte. Jeg vil gjerne få lov å si at på meg av rent underholdende art - som Hg
personlig virket avisens holdning ger på et høyt nivå og som passer
særdeles ubehagelig og forstemmen for norske hjem, så en smule «lukde, og jeg kan bare beklage. at «8. ing» blant den utvilsomt tvilsomme
Mai»s redaksjon innlater seg på per del av den utenlandske magasinflom
sonlige utfall der det ikke forelig- neppe vil medføre noen kulturkrise
ger noen som helst foranledning og eller tas som noen seier for den forhvor det snarere burde vært gitt ut aktede «mørkemannsnnentalitet»!
trykk for anerkjennelse for den for
-0stå else som ble vist. Jeg har pr.
telefon imorges latt redaktøren vite
min mening og krevd inntatt en
beriktigelse.
Jeg tillater meg å sende dette
som et rent personlig brev til Dem.
Med b.ensyn til den videre ordning
av den Hamsunske konto i Andresens Bank, vil jeg få lov å sette
Høyesteretts kjæremålsutvalg har
meg i forbinneise med Hamsun- henvist Harsem-saken til behandling
familiens advokat i Arendal, fru i Høyesterett. Peter Andreas Harsenn
H.R.-advokat Sigrid Stray. Det er ble som kjent av Eidsivating lagmitt håp at vi i denne sak må kun- mannsrett dømt til fengsel i ett år
ne komme til en løsning som til- og tap av borgerlige rettIgheter for
fredsstiller alle parter.
forbrytelse mot straffelovens paragr.
Ærbødigst
1248 og 247. En del uttalelser ble morADOLF' HOEL (sign.).
tifjsert, og hans skrifter «Utrolig,
"
men sant» og «Folkedommen over
Vi slutter oss helt til Adolf Ho~ls i rettssvikerne» ble inndratt. Han ble
ønske om en løsning som tilfretsstIl- I frifunnet for en rekke tiltaleposter.
ler alle parter, men hvis ikke det; Harsem anket over saksbehandlin _
skjer, står «8. Mai»s spalter åpen for gen, lovanvendelsen, straffeutmålin _
vår hjmmelsmann i denne sak.
I gen, mortifikasjonsspørsmålet og inn.
Red.
dragningsspørsmålet.
Baflp, ta
og diriUBr!
O
iver glennte han rent at han
skulle være psykolog og LÆGE, og
gikk løs på oppgaven nned å sværte
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie,
2014
nnedborgere
i NS etter beste oppskrift, i Lægeforeningens Tidsskrift
Med prisverdig iver dennonstrerte
han denn av sine pasienter sonn
hadde hatt forbindelse med NS, og
det var ikke ende på all den usseldonn de representerte. Se, ropte dr.
Bauge, se for et usselt krapyl sonn
sognet til bevegelsen.
mot kommunisamfunnsnedbrytende
Ul1U~r:SJJKetSene
- - - -... 0....
«Dere engelskmenn var blmnd':
ringsverdige under krigen. Dtlre ar
beidet hardt, sloss hardt og' brydde dere ikke noe onn bonnbingtn. Nå
er vi konnnnet tilbake, og ingen her
forstår hvorfor. Dere skjønner ik~e
a.t det haster. Dere ser ikke ,t krlgen nærnner seg. Og dere el' holdt
opp å arbeide. Ved vår base har vi
engelske arbeidsfolk sonn bare gjør
to tinners arbeide onn dagen, nnen
sier at de har åtte tinners dJ,g. Vi
Jllå bruke våre egne ameru",nske
soldater for å få arbeide ,$nav,
ellers vil det aldri bli ferdit. Men
vi betaler de engelske arbeiderne
tarifflønnen. Vi betaler for å være
her når krigen begynner.'
Medarbeideren sier at amerikanerne ikke kan fatte hvorfor engelskmennene stil~er seg s~ apatiske overfor kommUnIsmen. Pa kafeer og restaur~nter
lørdagsIweidene drøfter
amerIkanerne dette problem med engelskmennene og blir aldri kloke på
dem.
l
Andresens Bank
Harsem-saken
til til Høyesterett