LLAs landsmøtehefte 2015 - Landslaget for lokalaviser

Transcription

LLAs landsmøtehefte 2015 - Landslaget for lokalaviser
l andsmø te i trondheim
1 7. – 1 9 .
april
2015
Jacob Mortenssøn Maschius (1630–1678): U R BS N OR R IG IÆ C E L E B E RRI M A N I D RO S I A Æ RI I N C I S A H I C E XH I B E T UR A o 1 6 7 4
Fra en faksimileutgave av Maschius’ kobberstikk 1674; fotografert fra plateavtrykk 1892 og utgitt til 300-årsjubileet for Cicignons byplan 1981 av
Statsarkivet og Trondheim kommune i 1000 eksemplarer. Den originale kobberplaten finnes ved Statsarkivet i Trondheim.
Postkort, Eneret Mittet & Co, udatert.
Innhald
PR A K T ISK INFOR M ASJON 5
kon ta k t infor m asjon o g pr a k t isk e opplysninga r 6
velkomen til trondheim
7
progr am for l andsmø tet
8
h va sk j e r h vo r ? 10
k art over hotellet
11
deltakere
12
Å RSMØ T E T
15
sakliste for årsmø tet
16
årsmelding
r ek nesk ap
bal anse
201 4
17
201 4
28
201 4
h andl ingspl an for
29
2015
og
2016
30
f a s t s e t j i n g av m e d l e m s p e n g a r 34
vedtekter
35
va l av s t y r e 37
O M L A N D S L AG E T F O R L O K A L AV I S E R 39
u tdelte prisar
42
l andsmø t estader og gener alsek r e tær ar
44
k a r t o v e r l l a - av i s e n e 45
oppl agsta l 46
A N NONSER 49
Å R E T S L O K A L AV I S S I D E 71
notat er
78
4
praktisk informasjon
praktisk informasjon
Praktisk
informasjon
om landsmøtet
5
6
kontakinfo
Kontaktinformasjon og
praktiske opplysninger
Scandic Nidelven
Havnegata 1–3
7400 Trondheim
Telefon 73 56 80 00
Telefaks 73 56 80 01
nidelven@scandichotels.
com
www.scandichotels.no
Øvrige
kontaktopplysninger
Trøndertaxi, telefon 07373
Norgestaxi, telefon 08 000
Stjørdal Taxi, telefon 07 483
www.avinor.no/flyplass/
trondheim
www.sas.no
www.norwegian.no
www.wideroe.no
www.nsb.no
LLAs landsmøtehotel, Scandic Nidelven, ligger flott til i Havnegata ved Nidelven, nær sentrum av
Trondheim. Hotellet er blant annet kjent for sin hyggelige beliggenhet og gode frokoster og lunsj.
Hotellet ligger i gangavstand til de fleste attraksjoner. Også togstasjonen ligger i nærheten,
rundt 200 meter fra hotellet. Det er på togstasjonen hotellet anbefaler parkering av bil. Parkeringsbillett kan du kjøpe i resepsjonen på hotellet.
Dersom du flyr til Trondheim lufthavn Værnes, bør du beregne rundt 45 minutters kjøring
fra og til flyplassen. Flybussene kjører hvert tiende minutt store deler av døgnet og stopper ved
landsmøtehotellet vårt. Pris: Rundt 130 kroner.
Tar du drosje, tar turen en drøy halvtime fra flyplassen og turen koster ofte minst 600 kroner,
avhengig av drosjeselskap, trafikk og når på døgnet du kjører.
Last gjerne ned kahoot.it fra nettleseren på din
mobiltelefon. Skal brukes på quizen fredag kveld!
LLAs landsmøte på Twitter: #LLA2015
Facebook: Landslaget for lokalaviser
Origo: www.idebanken.origo.no
Kongens gate 14
Direktenummer til LLAs medarbeidere:
0153 Oslo
Lene Østberg, organisasjonssekretær: 452 89 222
Telefon 452 89 111
Geir K. Hus, markeds- og informasjonssjef: 452 89 333
[email protected]
Rune Hetland, generalsekretær: 452 89 444
www.lla.no
Laila Borge, redaksjonell fagmedarbeider: 994 62 687
Velkomen til Trondheim
N
år du og rundt 250 andre avisvenner kjem til Trondheim og LLAs landsmøte, handlar det
om engasjement. Vi skal snakke om korleis avisene kan engasjere seg enda meir i lokalsamfunnet sitt – gjennom engasjerande journalistikk og engasjerande marknadsarbeid. Bakteppet
er dei nokså tøffe tidene også for vår del av mediebransjen; både lesar- og annonsemarknaden er
krevjande. Derfor engasjerer vi oss enda meir! Skal lokalavisa vår stå seg godt også i åra som kjem,
må vi framleis dyrke den gode og engasjerande journalistikken, og lage god og engasjerande
presentasjon av stoffet på papir og nett. Vi må lytte til annonsørane våre og engasjere oss også i
deira utfordringar.
Alt dette er lokalavisene flinke på den dag i dag. Vi bryr oss om nærmiljøet vårt, vi har tett
kontakt med lesarane og kundane våre. Vi er opptatt av framtida til lokalmiljøet vårt. Men vi kviler
altså ikkje på laurbæra! Sjølv om lokalavisenes opplagstall er nokså stabile frå eine året til det
andre, og annonsesalget til mange lokalaviser fortsatt går bra, kan vi alle alltid engasjera oss litt
meir. Den utfordringa tar vi i Trondheim.
LLA og lokalavisenes landsmøte er dessutan årets høgdepunkt for mange nettopp fordi vi
møter att engasjerande kollegaer frå store deler av Norge. Når alle typar lokalavisvenner kjem
saman over to–tre dagar, gror det fram nye idear, ny kunnskap og ny inspirasjon. I Trondheim
blir det snart snakka avis nærast døgnet rundt. Gjennom våre foredrag og kurs håper og trur vi
at du får med deg heim kunnskap som du får glede av i kvardagen. Landsmøtet krydrar vi med
kulturinnslag, byvandring, smaksopplevelsar og gjeve prisutdelingar.
Vi ønskjer deg hjarteleg velkomen til Trondheim og LLAs landsmøte. Vi set stor pris på at du
er med oss.
Ståle Melhus, styreleiar
Rune Hetland, generalsekretær
føreord
7
8
program
Program for LLAs landsmøte
Se www.lla.no for oppdateringer og utfyllende informasjon.
Scandic Nidelven Hotel, Trondheim, 17.–19. april 2015.
Torsdag
16.
april
17.30
Lederforedrag med Tove Nedreberg, adm. dir. i Adresseavisen,
formelt årsmøte i LLA,
og generalforsamling i Lokalavissamkjøringa
20.00
Middag, avisprat og sosialt samvær på hotellet
(for alle deltakere som kommer torsdagen)
Fra 09.00
Innsjekk, morgenkaffe, avisprat og mingling
på Scandic Nidelven Hotel
10.45: Dørene til plenumssalen åpnes
11.00: Landsmøteåpning: kulturinnslag, styreleder,
statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) og politisk samtale om
lokalavisenes rammevilkår med Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H),
Terje Breivik (V), Arild Grande (AP) og Rune Hetland i LLA.
Programleder: Magnhild Øwre, NRK
Ingebrigt Steen Jensen om engasjement.
12.30: Steinkjer-Avisa om lokalt engasjement.
13.00: Lunsj, avisprat, mingling og besøk av leverandørutstilling
14.30: Tre parallelle faglige sesjoner/kurs:
Redaksjonelt
Om etikken i engasjerende saker & ungdommens PFU
ved Kjersti Løken Stavrum, Norsk Presseforbund
Reidun Kjelling Nybø, Norsk Redaktørforening
Fredag
1 7.
april
Slik finner vi engasjerende saker i sosiale medier
ved Ståle de Lange Kofoed, IJ
Marked
Slik engasjerer vi lokale annonsører og nasjonale byråer og kjeder
ved Petter Kristensen i InSight, Hilde Dypaune i Saltenposten,
og lokale eksempler fra Grannar og Strandbuen.
program
Fredag (forts.)
Teknisk/grafisk
Slik lager vi engasjerende lay-out på papir og nett.
Prisvinnende lokalaviser, blant annet Fanaposten,
Hallingdølen, Kvinnheringen og OPP om
god presentasjon av innholdet.
19.00: Aperetif, bokcafé, prisutdelinger, middag og quiz
I bokcaféen: Roar Vigeland Osmundsen i
Søgne og Songdalen Budstikke,
Ragnhild Hjorth, IJ-forlaget/Cappelen Damm og
programleder Pål Plassen, NRK.
Jan Erik Moe i Steinkjer-Avisa med en times huskonsert
etter middagen.
1 7.
april
Lørdag
Fra 09.00: Avisprat og mingling
09.45: Dørene til plenumssalen åpnes
10.00: Kulturinnslag og samtale om lokalsamfunnet og leserne våre.
Med blant annet Ingrid Storlimo og Anne Berit Haabeth, unge voksne
avislesere, ansvarlig redaktør Arve Løberg i Trønder-avisa-konsernet,
digital utviklingsdirektør Bjørnar Tromsdal i Trønder-avisa-konsernet,
forskningsleder Knut-Arne Futsæter i TNS Gallup og
sosiolog Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo.
Programleder: Pål Plassen, NRK.
11.30: Lokale eksempler: Et godt utvalg lokalaviser om hvordan de engasjerer
leserne og annonsørene sine
12.30: Lunsj, avisprat, mingling og leverandørbesøk.
13.30: Tre parallelle faglige sesjoner/kurs:
Redaksjonelt: Engasjerende valginnspurt!
Marked: Salgsarbeid, kundepleie og nettverksbygging
ved Kjetil Helliesen, H2Optimist
Teknisk/grafisk: Digital historiefortelling
ved Anne Jo Lexander og Kai Svellingen Flatekvål i Askøyværingen
15.00: Vi opplever Trondheim:
Sverresborg, byvandring, Rockheim eller kajakktur på Nidelven
19.30: Festmiddag, prisutdelinger og musikalsk underholdning
Musikk med Hummingbirds og Bjørn Saksgård & DNB
18.
april
9
10
hva skjer hvor
Hva skjer hvor på hotellet?
De aller fleste foredragene og middagene er i
plenumssalen, i Elveetasjen / underetasjen på
hotellet.
Torsdagens årsmøte og lederforedrag er i
Møllenberg, også i underetasjen.
Frokost og lunsj, samt middagen torsdagen, er
i restauranten, innenfor resepsjonen, i første
etasje.
Når vi skal oppleve Trondheim lørdag
ettermiddag, er det oppmøte senest klokka
15.00 – utenfor resepsjonen.
Kart over hotellet
18 17
Elveetasjen
Oversikt over møterom
1. Møllenberg
2. Torget
3. Ringve
4. Gråkallen
5. Lade gård
6. Ravnkloa
7. Ilsvika
8. Strinda
øTERoM
9. Gamle bybro
10. Munkholmen
14.
11. Leangen gård
12. Trondheimsalen 15.
2
13.
Trondheimsalen
1
n
16.
14. Festningen
17.
15. Skansen
16. Bakklandet
et
18.
17. Tyholt
19.
18. Lian
19. Brattøra
20.
20. Granåsen
7
18 1
16
15
Heis
d
len 2Informasjon
len 1
on
16
15
14
plenumssal
14
12
13
9, 20
rom 1
Møte til 3. etg.
is
ta he
12
13
sjen
Toalett
11
kart
11
11
Festningen
Skansen
Bakklandet
Tyholt
Lian
Brattøra
Granåsen
10
9
10
9
6
5
4
7
8
Toalett
7
8
4
6
r her
Du stå
5
Heis
2
Informasjon
1
3
2
1
3
Møllenberg: årsmøte og
lederforedrag, torsdag
12
deltakere
Deltakere
oppdat ert
av ise n e
Arendals Tidende
Wenche Eriksen
Askøyværingen
Kai Svellingen Flatekvål
Anne Jo Lexander
Avisa Hemnes
Knut Martinsen
Bjørn Sverre Falch
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy
Marianne A.L Randeberg
Kathrine Knutsen
Bø blad
Marta Kjøllesdal
Rune Digranes Bøen
Synnøve Sudbø Kleppe
Dag Einar Hvitsand
Hilde Eika Nesje (LLAs styre)
Bømlo-nytt
Randi Olsen
Torstein Wathne Skimmeland
Geir Einarsen
Dag og Tid
Ola Relling
Dølen
Tone Sidsel Sanden
Cecilie Ottesen
Guro Vollen
Bjørn K. Sletten
Marita Adelheid Larsen Grøthe
Ole Magnus Røen
Eidsvoll Ullensaker Blad
Erik Øsmundset
Enebakk Avis
Bjørn Mikkelsen
Gro Arneberg Thoresen
Fanaposten
Ståle Melhus (LLAs styre)
Fjell-Ljom
Bjørn Tore Hindklev
Fjordabladet
Tormod Flatebø (LLAs styre)
26.
mars
2015
Gauldalsposten
Bjørn Ivar Haugen
Per Jostein Wolden
Møre
Tonje Marie Aarflot
Randi Sandnes Våge
Sunnhordland
Marius Knutsen
Kjetil Østrem
Gjesdalbuen
Øyvind Sandsmark
Jan Arild Rinder
Lena Skjæveland
Kristine Stensland
Lars Fisketjøn
Nordre
Robin Røkke Johansen
Sunnhordland/Bømlo-Nytt/
Os & Fusaposten
Reidar Hystad
Nordvestnytt
Magnus Antonsen
Ivar Torset
Sykkylvsbladet
Frank Kjøde
Grannar
Arve Skogen
Randi Bjelland Ronæs
Edna Haraldseid Trovanelli
Nynorsk pressekontor
Karoline Riise Kristiansen
Synste Møre
Vidar Parr
Raumnes
Jan Erik Hæhre
Anne Brith Thon
Roy Håvard Andersen
Terje Smith
Søgne og Songdalen Budstikke
Arnold Markussen
Roar Osmundsen (LLAs styre)
Grenda
Håvard Sætrevik
Torstein Lund Eik
Maylin Kristiansen
Jarle Håvik
Margit Omvik
Gunn-Bente Stølen
Mari Mehl
Morten Nygård
Hallingdølen
Bjarne Tormodsgard
Hardanger Folkeblad
Trygve Syse
Ole Marius Kvamme
Mette Bleken
Eli Lund
Hordaland
Tor Halvorsen
Elin Madsen
Hordaland Folkeblad
Camilla Skaar
Hålogaland Avis
Inge Bjørn Hansen
Inderøyningen
Stig Leinan
Reidar Sundal
Nina Fossum
Kirsti Nygaard
Kanalen
Britt Eriksen
Tor Espen Simonsen
Hege Dorholt
Siri Aardalen
Fjuken
Hans Erik Kjosbakken
Tom Erik Solstad
Arve Danielsen
Helene Skjåkødegård
Asta Brimi (LLAs styre)
Kvinnheringen
Mona Grønningen
Elisabeth Berg Hass
Merete Lillesand
Tomas Bruvik (LLAs styre)
Framtia
Ingunn Annie Dahle
Ida Limstrand Dybvik
Lokalavisa Verran-Namdalseid
Borgar Jønvik
Svein Bjørdal
Frostingen
Anders Vinje
Janne Hopmo
Irene Røkke
Kristin Christiansen
Mediehuset OPP
Per Roar Bekken
Randi Grete Kalseth
Morgan Frelsøy
Kerstin Bergenwall
Ole Morten Hovdal
Sarah Frelsøy
Per Ole Aalberg
Gaula
Gunhild Gylland
Solfrid Iversen
Åsmund Snøfugl
Ryfylke
Linda Merethe Lie
Bente Rasmussen
Tore Bastlien Dahl
Anne Lise Berge Hansen
Ságat
Else Marit Sarre
Lisbeth Myrvang
Saltenposten
Ida kristine olsen
Linda Merethe Engan
Eva S. Winther
Espen Johansen
Frida Kalbakk
Monica Pettersen
Helge Simonsen
Hilde Dypaune (LLAs styre)
Selbyggen
Bodil Uthus
Solabladet
Linn Iren Erevik Nilsen
Charlotte Mæland
Amalie Kivijärvi
Monica Myrland Oliversen
Trine Barka Højmark
Steinkjer-Avisa
Jan Erik Moe
Trine Binde Bratberg
Odd Birger Grønli
Gerd Barkhald
Marianne Viem
Øyvind Bones
Strandbuen
Holger Austvoll (LLAs styre)
Sør-Varanger Avis
Randi Fløtten Andreassen
Tysnes
Randi Kleppe
Marita Bakke
Kristine Næss Thorsen
Morten Haaland
Ole Skaten
Tysvær Bygdeblad
Irene Stuhaug Ørke
Mona Terjesen
Alf-Einar Kvalavåg
Vennesla Tidende
Christopher Johansen
Vest-Telemark Blad
Øystein Øygarden
Helena Raley
Kristoffer Roholdt
Vestnesavisa
Trine Risvik
Helene Henriksen
Vestnytt
Heidi Glesnes
Marit Kalgraf
Vigga
Bente Gjerset
Astrid Kvam Helset
Maria Kampesæter Kleiven
Anne Marie Aa
Våganavisa
Edd Meby (LLAs styre)
Yderst
Ingmar Wåhlberg
Kristina R. Johnsen
Strilen
Stig Erik Elliott
Heidi Lisbet Vågenes Villanger
Østhavet
Dan Tore Jørgensen
Sulaposten
Linn Bente Grimsmo
Odd Solnørdal
Øy-Blikk
Odd Egil Valderhaug
Rebecca Moltu Riisøen
Suldalsposten
Nora Bogetvedt Jenssen
Siri Førland
Astrid Guggedal
Toyni Tobekk
Marta Brit Lunde
Esther Moe
Astrid Espeland
Øyposten
Oddvar Vignes
Jon Asgaut Flesjå
Gudmund Rørheim
Stephan Dickinson
deltakere
for eleser e og gjester
Nynorsk Avissenter
Ivar Myklebust Longvastøl
utstillere
Adresseavisen
Arne Blix
Tove Nedreberg
Pressefotografenes Klubb
Sveinung Ystad
Adresseavisens Telefontjenester
Christian Pedersen
Torkil Talmo
Alle gutta reklamebyrå
Ingebrigt Steen Jensen
Stortinget
Arild Grande, Arbeiderpartiet
Terje Breivik, Venstre
Anygraaf
Oscar Yngwe
TNS Gallup
Knut-Arne Futsæter
Brønnøysunds Avis
Kehinde Karlsen
Yilmaz Dag
Trønder-Avisa
Elin Sofie Lorvik
Colourbox
Anders Havgaard Ladefoged
Trønder-Avisa-konsernet
Bjørnar Tromsdal
Arve Løberg
Dekode
Magne Ilsaas
Christian W. Jansen
Universitetet i Oslo
Ivar Frønes
Fana data
Jan Seger
Vidar Alfarnes, frilansjournalist
Fonnfjell reklamebyrå
Turid Opland
Lena Pedersen
Amble Investment
Odd Reidar Øie
Anne Berit Haabeth
Bergensringen
Guri Fostervoll Sørås
Anne Thygesen
Charlottenlund videregående skole
Øystein E. Johannessen mfl.
Fagpressen
Elin Floberghagen
H2 Optimist
Kjetil Helliesen
Høgskulen i Volda
Sigurd Høst
In Sight
Petter Kristensen
Fornøyde Folk
Odd-Steinar Olsen
Hroar Stjernen
IJ-forlaget / Cappelen Damm
Ragnhild Hjorth
Ingrid Storlimo
Institutt for journalistikk
Ståle de Lange Kofoed
Eivind A. Lid
Kulturdepartementet
Bjørgulv Vinje Borgundvaag,
statssekretær
LNK
Vidar Høviskeland
MBL
Helge Holbæk-Hanssen
Randi Øgrey
Institutt for Journalistikk
Hanne Lund-Nilsen
Newscycle
Baard Mo
Walter Ariesen
Norfakta Markedsanalyse
Jarle Gulbrandsen
Stein Raaness
Trude Raaness Bræin
Arnt Aage Bræin
Medier24.com
Gard Michalsen
Storebrand Livsforsikring
Astrid Røste
Arne Sørløkken
Truls Kjølberg
NADA/MBL
Per Edvard Trevland
Superb Design
Christine Idsal
Nordsjø Media Samkjøringen
Petter Dubland
Sissel Ødemotland Vigre
Elisabeth Bjorland
Thin
Gunnar Roland Tjomlid
Håkon Granlund
Bjørn T. Dahl
Jøren-Ola Ousdal
Norsk Journalistlag
Ketil Heyerdahl
Hege Iren Frantzen
Zissor
Tor Arve Vartdal
Norsk Opplagskontroll
Henry Nilsen
Palografen
Helge-John Hildershavn
Norsk Presseforbund
Kjersti Løken Stavrum
Norsk Redaktørforening
Reidun Kjelling Nybø
NRK
Pål Plassen
Magnhild Øwre
l andsl aget for
l o k a l av ise r
Rune Hetland
Geir K. Hus
Lene Østberg
Laila Borge
artister
Bjørn Saksgård & DNB
Bjørn Saksgård
Bård Svendsen
Nils Åge Nonstad
Dag Erland Kittilsen
Hummingbirds
RAW-tassan
Sara Fjeldvær
ledsager e
Anni Hetland
Martha Kjøllesdal
13
14
årsmøtet
årsmøtet
Årsmøtet
15
16
sakliste
Sakliste for årsmøtet
å r s m ø t e i l a n d s l a g e t f o r l o k a l av i s e r
tor sdag
16.
april
2015
1. Konstituering
Godkjenning av innkalling og stemmefullmakter
Val av møteleiarar (2)
Val av referentar (2)
Val av redaksjonskomité (2)
2. Årsmelding for 2014
3. Rekneskap for 2014
4. Handlingsplan for 2015 og 2016
5. Fastsetjing av medlemspengar for 2016
6. Orientering om budsjett for 2015
7. Vedtekter
8. Val
9. Neste års landsmøte
Rett etter årsmøtet i LLA er det generalforsamling i Lokalavissamkjøringa landet rundt AS.
Årsmelding 2014
D
et siste året har rammevilkåra til lokalavisene vore under sterkt press: Moms
på journalistisk innhald er forsøkt innført,
produksjonsstøtta til lokalavisene kunne blitt
redusert, og annonsemarknaden har blitt tøffare for mange aviser. Likevel har lokalavisene
og LLA klart seg godt også i 2014! Vi har fått
gjennomslag for prinsippet om at det ikkje skal
vere avgift på det frie ord, vi fekk stoppa kutta i
pressestøtta, og vi gler oss over at mange lokalaviser klarer seg godt både i annonse- og lesarmarknaden. Både politikarane, styresmaktene,
annonsørane og lesarane våre set stor pris på
jobben som lokalavisene gjer i lokalmiljøa. Lokalavisene står seg godt også i skiftande tider.
Dei fleste lokalavisene har framleis små
marginar. Det er framleis svært viktig at lokalavisene har stabile og gode rammevilkår.
I tider der både dei politiske og marknadsmessige rammevilkåra dreg seg til, er det kanskje viktigare enn nokon gong at lokalavisene
har ein interesseorganisasjon som taler fådagarsavisene si sak. Derfor gler vi oss over
at Landslaget for lokalaviser er ein livskraftig
organisasjon som gjer ein god jobb for lokalavisene trass i nøkterne ressursar. Vi tør hevde
at utan LLA hadde for eksempel ikkje kampen
årsmelding
17
om null-moms på journalistisk innhald uavhengig av plattform, fått same merksemd og
resultat.
Også i åra frametter skal LLA vere den leiande interesseorganisasjonen for lokalavisene.
Styret og sekretariatet gler seg over at jobben
LLA gjer for avisfellesskapen, blir sett stor pris
på blant medlemsavisene. Utover arbeidet med
rammevilkåra, nyt lokalavisene også godt av
råd og bistand, marknadsaktivitetar, kurs og
kompetanse, innkjøpsavtalar og det andre servicearbeidet vårt. LLA driv også fram prosjekt
som aukar statusen til lokalavisene.
medlemstal
Ved årsskiftet 2014/2015 hadde LLA 109
medlemsbedrifter. På grunn av kostnadskutt
gjekk Øyene og Jarlsberg ut av Landslaget
for lokalaviser frå årsskiftet. I 2014 helste vi
Nynorsk Pressekontor velkommen attende som
medlemsbedrift. I 2015 har vi også fått selskap
av Kronstadposten i bydelen Kronstad i Alta,
Sogn Avis i Sogndal, Sør-Varanger Avis i Kirkenes, og Yderst, lokalavisa for Bø i Vesterålen.
LLAs arbeid overfor
politikarar og andre
beslutningstakarar gir
resultat. Her frå høyring i
familie- og kulturkomiteen
på Stortinget.
18
årsmelding
økonomi
I 2014 var driftsinntekter til LLA på 6 914 398
kroner og driftskostnadene på 6 900 000
kroner. Årsresultatet etter finanspostar og årsoppgjersdisposisjonar er 47 773 kroner. Samla
eigenkapital er 1 883 717 kroner.
Årsoppgjeret viser at det er vilkår for vidare drift. Arbeidsmiljøet er godt, og verksemda
ureinar ikkje det ytre miljøet.
oppl ag
Svein Gjerdåker og
vekeavisa Dag og Tid
gjer det godt. No med eit
opplag på nesten 11 000
eksemplar.
plattformer – der du altså må vere betalande
abonnent for å få det komplette innhaldet.
Samstundes gir Gjesdalbuen ut ei svært fyldig
papiravis for folk i kommunane Gjesdal og Figgjo ein dag i veka. Samla nettoopplag er 3 294.
– Lesarane våre har berre gitt oss positive
tilbakemeldingar etter at vi gjekk frå to til ei
fyldig papirutgåve i veka, samstundes som
vi satsar kraftig digitalt, sa redaktør Øyvind
Sandsmark i Gjesdalbuen då LLA la fram
opplagstala 3. mars i år. Avisa har større digital
trafikk no enn då Gjesdalbuens nett-tilbod var
ope for alle. Fleire lokalaviser satsar offensivt
på kombinasjonen av papir og komplette digitale avisprodukt.
Det er også positivt å sjå at nisjeaviser som
Dag og Tid gjer det godt i avismarknaden.
Den nynorske vekeavisa for kultur og politikk
Lokalavisene har framleis ei imponerande husstandsdekning i kommunane sine. Sjølv om
dei samla opplagstala til samanliknbare lokalaviser har gått noko ned over ein lengre periode, har opplagstala til avisene vore svært stabile
frå det eine året til det
andre. Mange lokalaviser opplever også
vekst i opplaget.
For avisåret 2014
har LLA og MBL gjort
nokre endringar i
måten opplaget blir
rekna på – fordi avisbransjen ønskjer å få
betre fram både det
papirbaserte opplaget
og kjøp av digitale
produkt. Opplagstala
for 2014 er dermed
ikkje heilt samanliknbare med tidlegare
tal. Av same grunn
kåra ikkje LLA ein
opplagsvinnar i år.
Dei ferske opplagstala for 2014 viser
likevel klart at det
framleis er papirutgåvene aviskjøparane
ønskjer og liker best.
Samstundes satsar
også fleire lokalaviser
på
kombinasjonspakker med papir og
digitale utgåver.
Mellom anna har
lokalavisa Gjesdalbuen lykkast med dette.
Avisa er eit godt
døme på ei lokalavis
som har klart å få Lokalavisa Gjesdalbuen satsar sterkt både på papir- og nettutgåvene sine. Bak frå venstre
svært mange av abon- Elin Kristoffersen, Kristine M. Stensland, Jan Arild Rinder, Lars Fisketjøn og Kirsten
nentane med seg Håland. I midten frå venstre: Lena Skjæveland, Charlotte Stokholm og Sissel Gjesdal.
over på avisas digitale Fremst: Øyvind Sandsmark.
har hatt kraftig vekst over mange år, og har i
dag 10 778 i opplag. Nesten alt blir seld som
papirutgåver.
Det er Norsk Opplagskontroll AS som kontrollerer opplagstala til avisene. Opplagstala
er dei einaste tala som følgjer pengestraumen
i avisene, og dermed er desse kontrollerte og
godkjente tala eit viktig kvalitetsstempel som
avisene nyt godt av. Tala er dessutan viktige
overfor annonsørar og lesarar. Opplagstala er
også utgangspunktet for spreiingstala og husstandsdekningstala som LLA arbeider fram.
Denne dokumentasjonen blir lagt ut på nettet
og er til god hjelp mellom anna for mediebyråa.
Det er Landslaget for lokalaviser (LLA),
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og
Medietilsynet som eig Norsk Opplagskontroll
AS. Henry Nilsen er dagleg leiar i selskapet.
pressepolitik k og r ammevilk år
Lokalavisene treng både gode og forutsigbare
rammevilkår for at avisene skal kunne tene
lokalsamfunna og utvikle ytringsfridomen. Lokalavisa skal tene lokaldemokratiet, kulturlivet,
lag og organisasjonar, vere ein god mediekanal
for annonsørane, og ein god arbeidsplass for
flinke folk i lokalmiljøet. Som regel er dei økonomiske marginane små, men lokalavisene er
gjerne prega av eigarar, styre og tilsette som arbeider til beste for lokalsamfunna landet rundt.
LLA arbeider aktivt overfor Stortinget,
regjeringa og andre som påverkar rammevilkåra til avisene. 2014 har vore eit av dei mest
intensive og utfordrande åra LLA har hatt i sitt
pressepolitiske arbeid, men vi har stått opp
for lokalavisene, og vi ser ut til å lykkast med
arbeidet vårt.
På slutten av året var det derfor ei glede å
kunne konstatere at LLA, i samarbeid med dei
andre medieorganisasjonane, har lykkast med
å få gjennomslag i dei viktigaste sakene om
rammevilkåra. LLA har kjempa prinsippfast i
over fem år med å få støtte i mediebransjen,
og politisk fleirtal for prinsippet om at det
ikkje skal vere avgift
på samfunnsinnhald
uavhengig av distribusjonskanal. Eit
samla Storting gjekk
på slutten av 2014
inn for prinsippet.
Norge skal nå vende
seg til ESA for å få
endeleg
godkjent
null-moms på digital
distribusjon for norsk
presse slik som på papir.
LLA har kjempa prinsippfast for dette i
mange år, og vi kom så langt det er råd å kome.
No i 2015 skal vi medverke fram til det er teke
ei avgjerd i ESA. Vi er optimistiske, men også
2015 blir definitivt eit spennande år.
Budsjettforliket i Stortinget reverserte også
alle foreslåtte kutt i Statsbudsjettet for 2015,
slik at støttenivået i 2015 blir som i 2014. Det
gjeld både produksjonstilskot til avisene, støtte
til samiske aviser, støtte til etterutdanning til IJ
og LLA – og støtte til Nynorsk avissenter.
Vi kan takke Venstre og KrF for å ha stått
fast på mediepolitikken i tøffe forhandlingar
med regjeringspartia. Regjeringspartia fortener på si side ros for å ha gitt etter og gått
med på både å oppretthalde støttenivået og
ikkje minst arbeide for nullmoms. Opposisjonspartia fortener ros for å ha vore tydelege
i si støtte til bransjen.
årsmelding
19
LLA deltar kvart år i
offentlege høyringar på
Stortinget. Her frå siste
høyring i familie- og
kulturkomiteen. Frå venstre
Geir Wullf i Sálas (Samisk
forlegger- og avisforening),
Rune Hetland og Ståle
Melhus i LLA og Randi S.
Øgrey og Bjørn Wisted i
MBL.
LLAs generalsekretær Rune Hetland og representantar
frå dei andre presseorganisasjonane gir kulturminister
Thorhild Widvey nye innspel i moms-saka.
Informasjonsmøte mellom kulturkomiteen på Stortinget og styret i LLA er også ein del av
LLAs arbeid for betre rammevilkår for lokalavisene.
20
årsmelding
Det gode samarbeidet mellom bransjeorganisasjonane har vore svært viktig for å nå fram.
Landslaget for lokalaviser, Mediebedriftenes landsforening, Norsk Redaktørforening, Norsk journalistlag, Fagpressen og Norsk Presseforbund har arbeidd tett saman, utveksla informasjon, og
motivert og støtta kvarandre.
Seinast i desember møtte vi alle kulturminister Thorhild Widvey.
Det har vore viktig å stå saman fordi det har vore hardt arbeid, med både håp, tvil og tru undervegs. Dette er ei god erfaring for framtida; for arbeidet med rammevilkåra til avisene er noko
som kjem til å vere viktig kvart einaste år framover.
Det var ei verdig markering av demokratiet og §100 i Grunnlova om ytringsfridom, at Stortinget i 200 års-jubileumsåret for Grunnlova gjekk inn for at det ikkje skal vere avgift på det frie ord,
uavhengig av distribusjonskanal.
posten og porto
Mange aviser opplever at distribusjonen
stadig blir meir krevjande. Landslaget for
lokalaviser er svært bekymra over forslaga til
endringar i postlova og postforskriftene som
kom på slutten av 2014. I ein høyringsuttale
til Samferdselsdepartementet er dette LLAs
hovudpunkt:
«Posten Norge AS si samfunnsrolle må
styrkast og setjast over økonomisk resultatkrav.
Å ha gode posttenester til alle husstandar i heile landet seks dagar i veka til ein fornuftig og
pårekneleg pris, er ein viktig føresetnad for busetnad og næringsliv i heile landet.
Posttenestene er slik eit viktig grunnlag for at det skal koma ut aviser i heile landet, og spesielt
for lokalaviser og riksaviser er Posten viktig. Slik er posttenestene avgjerande for å nå måla om
mangfald i media, reell ytringsfridom og lokalt demokrati.
LLA meiner at det er eit politisk ansvar å syte for at det i Postens konsesjonsvilkår blir tatt inn
klåre krav om Postens viktige samfunnsoppgåve ved å syte for at distribusjonstilbodet medverkar
til å setje lokalavisene i stand til å kunne oppfylle si demokratiske rolle både i distrikts-Noreg og
landet elles».
Heile høyringsuttalen ligg på LLAs nettsider.
marknads- og infor masjonsarbeidet
Lokalavisene opplever også annonsemarknaden som utfordrande. Tal både frå Institutt for reklame og medier (IRM) og mediebyråa viser at dagspresse som mediekanal taper marknadsandelar.
Også mange lokalaviser melder om at annonseprisane er under kraftig press. Kjedekonsentrasjonen og sentraliseringa mellom annonsørane held fram. Likevel gler vi oss over at mange lokalaviser klarer seg godt i sin lokale annonsemarknad, og at lokale kremmarar og nasjonale kjeder
ser stor nytte av å bruke lokalavisa på papir og nett. LLAs eigne medlemsgranskingar viser altså
store variasjonar, der nokre aviser slit med å halde oppe annonseinntektene, medan andre aviser
melder om at annonseinntektene aukar kvart einaste år!
LLA fortel om lokalavisenes
årsmelding
21
gode eigenskaper overfor
mediebyråa og andre i
annonsemarknaden. Her
frå ein arbeidsfrukost med
byråa, der Hilde Dypaune i
Saltenposten fortel om ein
annonsetest som ga lokale
butikkar stor omsetning.
Den viktigaste inntektsstraumen til
lokalavisene er annonse- og abonnementsinntektene. I ei tid der kjedekonsentrasjonen i
varehandelen blir større, og annonseprisane er
under press, har LLA derfor halde fram med å
synleggjere lokalavisene overfor mediebyråa og
lokale og nasjonale annonsekundar. Gjennom
samtalar og møter med mediebyråa, annonsekampanjar, marknadsaviser, Nærpressekatalogen og andre praktiske tiltak, minner vi både
varehandelen, offentlege institusjonar og andre annonsekundar om at lokalavisene er ein
svært nyttig og truverdig mediekanal, der også
annonsane blir lagt merke til og gjerne utløyser
handling.
Det siste året har vi gjort ein ekstra innsats
overfor både eigne aviser og mediebyråa. Mellom anna laga vi ei marknadskasse for eigne
aviser, fylt med praktiske idear, salsverktøy og
dokumentasjon som avisene kan bruke i eige
salsarbeid. Kassene blei også brukt overfor
mediebyråa, mellom anna som ein del av byråfrukostane våre, der lokalavisene sine gode
eigenskapar blir dokumentert og vist fram.
Utover marknadsføring- og omdømmearbeidet til LLA, hadde vi også i 2014 vår årlege marknadssamling, denne gongen på Sola
Strand Hotel. Der jobba vi særleg med salsarbeid. Over 40 annonsemedarbeidarar deltok.
Til LLAs marknadsarbeid høyrer også rådgjeving overfor medlemsavisene.
Medlemsavisene får informasjon frå
LLA-sekretariatet gjennom nettsidene våre, nyhendevarsel og e-post direkte til medarbeidarane i avisene. I 2014 kom vi også i gang med eit
nyhendebrev kvar månad.
Éin gong i året møtes
markedsmedarbeidarar
i lokalavisene til
idéutveksling og foredrag.
Under fjorårets samling
på Sola, lanserte vi også
LLA og lokalavisenes
markedskasse.
22
årsmelding
kurs- og kompetansetiltak
I 2014 deltok 464 personar på kursaktivitetane til LLA. Fag- og landsmøtekursa våre er praktiske
kurs der lokalavisene får skreddarsøm tilpassa kvardagen i avisene. Det er også nyttig idé- og
erfaringsutveksling på samlingane våre.
Utover dette hjelper vi til med råd og rettleiing overfor avisene med jamne mellomrom.
Eit av dei kanskje viktigaste løpande kompetansetiltaka våre er avisbransjen og LLA sin idéog kunnskapsbank. Her legg vi stadig inn nye gode døme frå avisene – både redaksjonelt, om
marknaden og teknisk. Gjennom idébanken får avisene praktiske tips og gode idear. Sakene blir
også omtalt i eit nyhendebrev. I tillegg samlar vi eit utval saker og idear i våre trykte idéhefte som
blir sendt ut til avisene eit par gonger i året.
Kurs- og kompetansearbeidet til LLA og lokalavisene skal også i 2015 ha fire fundament: kurs,
idébank, innovasjonsarbeid og andre kompetansetiltak.
Faglege kurs og samlingar
betyr både meir kunnskap
og ny inspirasjon. Her frå
LLAs marknadssamling
på Sola og frå lokalavissamlinga i Sauda sist
haust.
av i s i s k o l e n
l andsmø te
LLA samarbeider med MBL om å gjere tilboda frå Avis i Skolen tilgjengelege også for alle
medlemsbedriftene i LLA. Slik skal vi saman
arbeide for at avisene også blir attraktive for
nye generasjonar. I 2014 starta vi i fellesskap
arbeidet med nye arbeidshefte om kommunestyre- og fylkestingsvalet og om avisene si samfunnsrolle. Desse hefta kan skulane kjøpe av
Avis i Skolen frå no av og i tida fram til lokalvalet. Vi håper at lokalavisene deltar i marknadsføringa av hefta, og at avisene held fram med å
hjelpe elevane med informasjon og rettleiing.
Rekordmange deltakarar kom til Bergen og
LLAs landsmøte i mars 2014! 350 avismedarbeidarar var saman i to-tre dagar for å få ny
kunnskap, nye idear og ny inspirasjon. Styret
og sekretariatet gler seg over at LLAs landsmøte dermed står fram som årets møteplass
og høgdepunkt for mange av lokalavisene i
landet. Sjå gjerne meir frå landsmøtet på LLAs
nettsider.
l o k a l av i s s a m k j ø r i n g a
Lokalavissamkjøringa landet rundt AS er
LLA-avisene si eiga annonsesamkjøring. Den
er meint å vere eit lite supplement til regionale samkjøringar, men blir stort sett nytta
som reiskap for LLAs fellesannonsar. Samkjøringa finansierer dessutan prosjektarbeid og
marknadsarbeid som styrkar posisjonen og
omdømmet til lokalavisene. LLA eig rundt 40
prosent av aksjane i selskapet.
i n n k j ø p s av t a l a r
LLAs medlemsbedrifter skal også ha nytte av
organisasjonen sin gjennom økonomisk gunstige samarbeids- og innkjøpsavtalar, skreddarsydde for lokalavisene. I 2014 har vi fått på
plass enda fleire avtalar. I tillegg til ei nyleg utsendt informasjonsbrosjyre om avtalane, ligg
alle selskap vi har avtale med tilgjengeleg på
nettsidene våre: www.lla.no.
årsmelding
23
pr isu t del ingar
På årets landsmøte vart Suldalsposten kåra til
Årets lokalavis. Suldalsposten kjem ut to dagar
i veka, og dekker primært Suldal kommune.
Juryen uttalte mellom anna at « … avisa tar vare på historie, identitet og tradisjon, samtidig
som ho peikar framover og plasserer seg godt
i det nye mediebildet. Gjennom gode retoriske
grep, glitrande skribentar og vakkert språk skil
ho seg ut som ei avis som på førebiletleg vis
ikkje berre er ein berar av det journalistiske
Årets lokalavis:
Suldalsposten. Astrid
Espeland (t.v), Esther Moe
og Marta-Brit Lunde tok i
mot den gjeve prisen på
LLAs landsmøte i Bergen.
24
årsmelding
handverket, men også den skriftlege kulturarven.»
Redaktør og dagleg leiar Astrid Espeland jubla naturleg nok av glede då ho og resten av staben
tok i mot prisen i Bergen:
«Dette er eit resultat av lagarbeid over tid. Vi er på mange måtar litt av alt det LLA står for:
Samhald, fellesskap, entusiasme og ein stor porsjon vilje til stadig å ta nye steg. Og så er det jo litt
moro at alle sju i avisa er kvinner», strålte Espeland.
LLAs jury delte ut heiderleg omtale til Askøyværingen og Våganavisa.
I Bergen fekk Asgeir Olden LLAs heiderspris, årets lokalavisfoto gjekk til Anne Jo Lexander
i Askøyværingen, marknadsprisen til Gjesdalbuen og LLAs journalistpris til Bernt Ivar Bergum i
Hallingdølen. Kvinnheringen fekk prisen for årets lokalavisside.
LLAs styreleiar Ståle Melhus og generalsekretær Rune Hetland delte ut heidersprisen til
Anne Jo Lexander i Askøyværingen fikk årets lokalavisfoto-
Asgeir Olden, IJ.
pris av juryleder Jonas Bendiksen.
Årets lokalavisfoto. Foto: Anne Jo Lexander, Askøyværingen
årsmelding
Marknadsprisen til Gjesdalbuen. Frå venstre Lena
Årets lokalavisside til Kvinnheringen. Frå venstre Mona
Skjæveland, Jan Arild Rinder, Eugen Hammer og juryleiar
Grønningen, Merete Lillesand, Jonn Karl Sætre, Vidar
Camilla Schutz.
Håland, Vigdis Langeland og Tomas Bruvik.
25
Journalistprisen til
Bernt Ivar Bergum
i Hallingdølen. Her
saman med to av
jurymedlemmene; Asgeir
Olden og Reidun Kjelling
Nybø.
26
årsmelding
p r o sj e k t : l e va n d e l o k a l s a m f u n n
LLA har også det siste året jobba med prosjektet Levande lokalsamfunn. Målet for prosjektet er
at LLA skal hjelpe og motivere lokalavisene til å løfte og fornye journalistikken – basert på Public
Journalism, på godt norsk, demokratistyrkande journalistikk. Lokalavisene Dølen, Gjesdalbuen,
OPP og Søgne og Songdalen Budstikke har vore pilotaviser som har prøvd ut ulike arbeidsmåtar,
gjort nye erfaringar og delt desse seg i mellom – og med heile LLA-familien gjennom idébanken,
i idéhefte og under avisfaglege samlingar.
Levande lokalsamfunn-prosjektet blir avrunda i 2015 med boka Public Journalism, deltakende
journalistikk i norsk lokalpresse. Boka er ført i pennen av Roar Osmundsen, redaktør og dagleg leiar
i Søgne og Songdalen Budstikke. Boka blir gjeve ut på Cappelen Damm forlag, og forfattaren har
fått støtte frå det Faglitterære forfattarstipend til bokprosjektet. Roar Osmundsen har også vore
sentral som fagleg leiar for LLAs prosjekt Levande lokalsamfunn basert på Public Journalism som
arbeidsform.
r e p r e se n t a sj o n i r å d o g u t va l
LLA er representert i offentlege og institusjonelle utval der ein arbeider med rammevilkåra til
avisene. Gjennom desse utvala får LLA høve til å tala lokalavisene si sak. I 2014 har LLA vore
representert i følgjande råd og utval:
Støtteutvalet
Støtteutvalet er oppnemnd av Kulturdepartementet for å handtera forskriftene for pressestøtta.
Roar Osmundsen, Søgne og Songdalen Budstikke representerer LLA, medan generalsekretær Rune
Hetland er vararepresentant med møterett.
Offentlegheitsutvalet
Utvalet er sett saman av Norsk Presseforbund for å arbeide med offentlegheitsspørsmål og lovgjeving. Lokalavisene er godt representerte i offentlegheitsutvalet.
Hovudstyret i Norsk Presseforbund
Her møtest medieorganisasjonane for å drøfte pressesaker av særleg prinsipiell og publisistisk
verdi. Presseforbundet er også sekretariat for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Generalsekretær
Rune Hetland er LLA sin representant i hovudstyret, medan LLA-styreleiar Ståle Melhus er
vararepresentant.
Postutvalet mellom avisutgjevarane og Posten
LLA er representert med generalsekretæren i Postutvalet for avisutgjevarane. Utvalet har gjennom året hatt møte med Posten om kvalitet, samarbeid og prisar. Postutvalet har òg hatt møte
med samferdselsdepartementet om forslaget til ny postlov.
Det blir trekt inn kompetanse frå styret og medlemsaviser ved behov.
sek r e tar i at e t
styret
LLA har i 2014 hatt tre årsverk i sekretariatet:
Generalsekretær Rune Hetland, marknads- og
informasjonssjef Geir K. Hus og organisasjonssekretær Lene Østberg. Journalist Laila
Borge er i løpet av året engasjert i deltidsstilling
som redaksjonell fagmedarbeidar, med særleg
ansvar for redaksjonelt kompetansearbeid, idébanken og idéheftene.
Sekretariatet knyter elles til seg ekstern
kompetanse og arbeidskraft når det er behov
for det.
Tveit Regnskap og Randi Aga er rekneskapsførar for LLA.
Revisjonen blir utført av Ernst & Young.
Styret i LLA meiner aktivitets- og ambisjonsnivået til sekretariatet skal vere, og er,
høgt. Medlemsavisene får mykje att for nøkterne ressursar.
LLA leiger lokale av MBL i Oslo sentrum.
Sekretariatet samarbeider godt med MBL på
enkeltområde, noko som er bra for heile avisbransjen. Samtidig har LLA ei klar, sjølvstendig
og engasjert rolle som interesseorganisasjonen for lokalavisene, både i pressepolitikken,
marknadsarbeidet, kompetansearbeidet og
andre servicetenester.
I 2014 har styret i LLA hatt fem møte og handsama 39 saker.
Tre styremøte har vore arbeidsmøte der
styremedlemmene har kome saman, dei andre
har vore telefonmøte.
Etter valet i mars 2014 har styret i LLA vore
slik:
Styreleiar
Ståle Melhus, Fanaposten
Nestleiar
Roar Vigeland Osmundsen,
Søgne og Songdalen Budstikke
Styremedlemer elles
Hilde Eika Nesje, Bø blad
Asta Brimi, Fjuken
Edd Meby, Våganavisa
Hilde Dypaune, Saltenposten
Tomas Bruvik, Kvinnheringen
Varamedlemer
Holger Austvoll, Strandbuen (fast møtande)
Lars Kristian Seierstad, Stangeavisa
Tormod Flatebø, Fjordabladet
Oslo 6. mars/Trondheim 16. april 2015
Styret i Landslaget for lokalaviser (LLA)
LLAs styre siste året: Frå venstre Roar Osmundsen (nestleiar), Holger Austvoll (1. vara), Asta Brimi, Hilde Eika Nesje,
Ståle Melhus (styreleiar), Hilde Dypaune, Edd Meby og Tormod Flatebø (vara). Styremedlem Tomas Bruvik og
varamedlem Lars Kristian Seierstad var ikkje til stades då bildet vart tatt.
årsmelding
27
28
rekneskap
Rekneskap 2014
Medlemspenger
Fellesannonser
Salg produkt
Markedskontingent
Kurs og landsmøte
Tilskudd offentlige
Prosjektstøtte
Andre inntekter
regnskap
2014
regnskap
2013
regnskap
2012
1 489 562 1 488 956 1 529 010
1 104 000 1 000 000 1 159 000
254 171 320 509 322 703
556 616 521 517 530 555
2 579 769 2 348 051 2 052 981
550 000 550 000 384 337
380 000 564 001 721 000
58014 000
sum inntekter
6 914 698 6 793 034 6 713 586
Varekjøp
1 470 482 1 775 986 1 472 107
Lønnskostnader
2 514 101 2 900 302 2 550 828
Avskrivninger
7 314 7 313 28 313
Kostnader lokaler
186 178 178 167 171 022
Leiekostnader
28 188 19 542 25 801
Verktøy og rekvisita
117 450 56 637 87 788
Kjøp av tenester
1 093 391 538 396 844 137
Kontorrekvisita
507 901 234 704 294 005
Telefon, porto, frakt, tidsskrifter
70 259 113 069 197 327
Reisekostnad inkl. diett
492 717 526 078 450 688
Reklame, kontingenter
295 914 229 726 196 279
Forsikringer
25 590 2 915 4 104
Andre driftskostnader
86 456 57 468 3 564
Tap på fordringer
24 226 69 046 17 832 sum driftskostnader
6 920 167 6 709 349 6 343 795
DRIFTSRESULTAT
-5 469 83 685 369 791
Finansinntekter
54 424 72 476 54 113
Finanskostnader
-1 182 -1 036 -1 023
Ekstraordinære inn/kost
0
00
sum finans / ekstraordinære 53 242 71 440 53 090
RESULTAT
47 773 155 125 422 881
Disposisjonar:
Overført til aksjonsfondet
57 667
Avset til fri eigenkapital
47 773 155 125 365 214
sum disponert
47 773 155 125 422 881
Balanse 2014
bal anse pr.
balanse
31.12 .201 4
EIENDEL ER
201 4
2013
2012
a n l e g g s m i d l e r Kontormaskiner o.l.
Aksjer
0
125 951
7 314 125 951 14 627
124 451
sum anleggsmidler
125 951
133 265 139 078 o m l ø p s m i d l e r Kontanter, bank m.v.
2 081 347
2 787 262 3 342 580
Debitorer
505 853 70 116 109 177
Andre kortsiktige fordringer
Varebeholdning
45 450
55 450 20 450
sum omløpsmidler
2 632 650 2 912 828 3 472 207 sum eiendeler
2 758 601
3 046 093 3 611 285
GJEL D O G EGENK A PI TA L
k o r t s i k t i g g j e l d Leverandørgjeld
98 646
Off. avgifter, skattetrekk m.m.
254 038 Annen kortsiktig gjeld
222 200 sum kortsiktig gjeld
Avsett prosjekt
574 884 137 157 269 899 256 593 43 322
379 841 614 803
663 649 1 037 966 300 000 600 000 1 000 000
e g e n k a p i t a l Aksjonsfond
551 715 498 215 444 215
sum bundet egenkapital
Egenkapital, fri
551 715 498 215 444 215 1 332 002
1 284 228 1 129 103
sum egenkapital
1 883 717
1 782 443 1 573 318
sum gjeld og egenkapital
2 758 601 3 046 092 3 611 285
29
30
handlingsplan
Handlingsplan for 2015 og 2016
L
andslaget for lokalaviser (LLA) skal arbeide
for at lokalavisene skal ha ein så sterk posisjon som muleg. Omdømmet, rammevilkåra
og posisjonen i lesar- og annonsemarknaden
skal vere så gode som råd er. LLA skal hjelpe
medlemsavisene til å utvikle godt innhald, få
tak i potensielle inntekter, og hjelpe avisene
med å møte framtida offensivt og kreativt.
pressepolitik k
LLA skal arbeide for stabile og gode rammevilkår for lokalavisene, uavhengig av kva parti
som regjerer, og korleis Stortinget er samansett. Eit langsiktig pressepolitisk arbeid er det
høgast prioriterte arbeidsområdet for LLA.
LLA skal spele ei aktiv rolle for at rammevilkåra byggjer opp om målet om ein mediepolitikk som styrker demokrati og ytringsfridom
i heile landet.
Viktigast for LLA sitt pressepolitiske arbeid
er følgjande:
LLA og støttespelarane i mediepolitikken
har lukkast med å få politisk fleirtal for at
momsfritaket på redaksjonelt innhald i media
skal vere uavhengig av distribusjonsforma.
LLA må aktivt følgje prosessen med å få dette
gjennomført i praksis. Dette fører med seg arbeid inn mot aktuelle departement i ESA-prosessen med å få godkjent digital null-moms
med ei fornuftig og framtidsretta avgrensing,
utan at momsfritaket på distribusjon på papir
blir sett i spel.
LLA skal framleis arbeide aktivt for å sikre
lokalavisene eit nivå på produksjonsstøtta som
gjer at også dei minste avisene får ressursar til
å gjere ein god og samfunnstenleg jobb i lokalsamfunna sine.
LLA skal arbeide for ei rettferdig fordeling
av produksjonsstøtta mellom dei avisgruppene
som får støtte. Dette fører med seg at det bør
etablerast eit meir presist tak enn dagens dynamiske reglar for kor mykje produksjonsstøtte
ei enkelt avisverksemd kan få. Eit slikt tak vil
styrke legitimiteten til støtteordninga.
Etter at produksjonsstøtta har vore på same
kronebeløp i fleire år, må LLA arbeide for å få
til ein auke i komande statsbudsjett som i det
minste tilsvarer kostnadsauken i samfunnet.
I pressepolitikken skal LLA i stor grad ta
omsyn til interessene til dei minste avisene.
LLA skal arbeide for at støtta til etterutdanning aukar.
Konkrete mål og tiltak for arbeidet med
rammevilkår:
• Følgje momssaka tett slik at resultatet blir
0–0 med verknad frå 1. januar 2016.
• Minst 10 prosent auke i produksjonsstøtta
frå 2016. Altså kompensasjon for etterslep
i forhold til KPI på 7,4% for 2014 og 2015,
pluss forventa prisstiging (KPI) 2015–2016.
• Minst tilsvarande, det vil seie 10 prosent,
auke i støtta til etterutdanning
• Få vesentleg støtte til innovasjonstiltak i
lokalavisene.
Tiltak:
Møte med administrasjonen og politisk leiing
i Kulturdepartementet om prosessen mot ESA
om momsspørsmålet.
Møte med administrativ leiing i Kulturdepartementet før påske 2015 om budsjettet for
2016.
Møte med politisk leiing i Kulturdepartementet om 2016-budsjettet før sommaren.
Jamt og trutt halde tett kontakt med pressepolitikarar frå regjeringsparti, støtteparti og
opposisjon.
porto og distribusjon
LLA skal arbeide for at lokalavisene får så låg
porto og gode innleveringsvilkår som råd er, og
at kvaliteten på distribusjonen blir best muleg.
LLA har i 2015 gitt høyringsuttale til forslag
om liberalisering av postlova som etter planen
skal setjast ut i livet frå og med 2016. Dette er
ei viktig sak som LLA må følgje tett fram til endeleg vedtak i Stortinget, truleg hausten 2015.
LLA skal arbeide aktivt for at Stortinget vedtek ei ny postlov der samfunnsrolla til Posten
Norge AS blir styrkt og sett over økonomiske
resultatkrav.
Posttenestene er eit viktig grunnlag for at det skal kome ut aviser i heile landet, og spesielt for lokalaviser og riksaviser er
Posten viktig. Slik er posttenestene avgjerande for å nå måla om mangfald i media, reell
ytringsfridom og lokalt demokrati. Tenestene
handlingsplan
er òg viktige for informasjonsflyten på tvers av
landsdelane.
Med full liberalisering er det reell fare for
store forskjellar i prisen på posttenester i ulike
deler av landet. Dette som kan bli alvorleg for
lokalavisene som held til i distrikta.
Ved ei eventuell liberalisering av posttenestene skal LLA arbeide for at dette må gjennomførast slik at overskot på distribusjon i lønsame
deler av landet kan brukast til å utjamne prisen
til alle delar av landet, og slik halde nede «enhetsportoen» på all post inkludert avisdistribusjon. Elles kan nivået på avisportoen i og til
distrikta gje lokalavisene banesår.
Dersom det ikkje er muleg å halde oppe generell omdeling av post på laurdag, kjem LLA
til å arbeide for at distribusjon av aviser til alle
deler av landet, blir ein pliktig del av posten
sine tenester. LLA vil framheve at avisene må
nå fram til fjernabonnentane også på laurdagar
slik som på kvardagane. Med andre ord må det
vere transport mellom dei forskjellige regionane og landsdelane.
LLA skal vurdere om det er rett å arbeide for
å innføre distribusjonsstøtte.
kurs og kompetanse
Norsk presse står framfor store omstillingar og
utfordringar. Dette krev kompetanse for å møte
framtida på ein offensiv og kreativ måte.
LLA må hjelpe lokalavisene med tilgang på
viktig kompetanse til gunstig pris.
Å ha eit godt fagleg fundament for medarbeidarane i avisene, og ikkje minst å halde
ved like kunnskapen over tid, er truleg ein av
suksessfaktorane for at lokalavisene framleis
har ein sterk og stabil posisjon blant folk flest.
Lokalavisene framstår som ein seriøs, relevant,
attraktiv og truverdig mediekanal fordi medarbeidarane i lokalavisene gjer ein god jobb bygd
på kunnskap og integritet.
Etterutdannings-, kurs- og kompetansearbeidet til lokalavisene og LLA skal særleg ha
fire fundament; kurs, idébank, innovasjonsarbeid og andre kompetansetiltak.
Kort omtalt ønskjer LLA å satse på desse
kompetansetiltaka dei neste åra:
Kurs
Gjennom året skal LLA tilby skreddarsydde
kurs for lokalavisene der vi kan løfte både journalistikken og marknadsarbeidet.
LLA skal prioritere kompetansetiltak på
landsmøta, der fleire hundre medarbeidarar
frå medlemsavisene er samla. LLA skal her
tilby ein variert fagleg meny frå å løfte blikket
mot ei meir eller mindre kjent framtid, til matnyttige avisfaglege kurs, og ikkje minst deling
av suksessoppskrifter frå lokalavisfamilien.
LLA skal òg tilby kurs som hjelper lokalavisene på nye fagområde, som produksjon av
levande bilete. Journalistisk fotografering og
levande bilete er eit satsingsområde hausten
2015.
LLA skal òg setje saman kurstilbod som
medlemsaviser etterspør, sentralt, regionalt og
lokalt.
Det skal òg brukast meir ressursar på å støtte
lokale og regionale initiativ frå medlemsaviser.
Idébank
LLA og lokalavisenes idé- og kunnskapsbank
kan kallast navet i LLAs kompetansearbeid.
Etter fem års drift har idébanken blitt innhaldsrik, og LLA legg inn oppdateringar med
nytt innhald kvar veke.
Det skal lagast idéhefte på papir minst to
gonger i året. Desse kan med fordel ha eit aktuelt tema som ein viktig del av innhaldet.
Idébanken er open, og blir nytta av heile
mediebransjen.
I dag framstår idébanken som ein samlingsstad for idear, kunnskap og erfaringar frå
og for lokalavisene.
Innovasjonsarbeid
I ei tid der medievanar er i endring, og avisene
på papir er under press, er det avgjerande at
også lokalavisene gjer rett omstillingsarbeid
til rett tid. Særleg viktig er det å ha eit godt
samspel mellom den tradisjonelle journalistikken i papiravisa og journalistikk på digitale
plattformer.
Gjennom innovasjonsarbeidet vårt skal LLA
formidle kva som skjer på nye plattformer, gi
gode råd og tips, og peike på strategiske vegval.
31
32
handlingsplan
Andre kompetansetiltak
Rådgiving gjennom samtaler er ein viktig del
av kompetansearbeidet LLA gjer for medlemsavisene, for eksempel å gje råd om kor den
etterspurde kompetansen er å finne.
Med ujamne mellomrom lagar LLA fagbøker, faghefte, kunnskapsplakatar, videointervju, kurssamlingar og andre ad hoc-tiltak knytt
opp til det løpande kompetanse- og etterutdanningsarbeidet. LLA skal halde fram med slike
praktiske supplement.
For at lokalavisene og LLA skal kunne gjennomføre denne offensive satsinga på etterutdanning og kompetanse, er det avgjerande at
LLA arbeider for at det framleis blir øyremerkte
midlar til etterutdanning for pressa i statsbudsjettet, og for at LLA får minst like mykje som i
dag til dette arbeidet.
marknad og infor masjon
LLAs marknadsarbeid skal også i 2015 og
2016 vere eit prioritert område.
Kjedekonsentrasjonen i annonsemarknaden held fram, og annonse- og lesarmarknaden er generelt utfordrande for dagspressa.
Det er difor viktig at LLA er med på å halde
ved like den sterke posisjonen til lokalavisene.
Både overfor lokale annonsørar, nasjonale kjeder og mediebyrå skal LLA bidra med omdømmearbeid, kunnskap og praktiske marknadsog informasjonstiltak. LLA skal både hjelpe
medlemsavisene til å bli betre rådgjevarar, og
bli ein enda meir nyttig mediekanal i den lokale marknaden. LLA-sekretariatet skal sjølv arbeide direkte mot mediebyrå, kjeder og andre
som bestemmer i annonsemarknaden.
Det siste året har LLA satsa ekstra nettopp
på denne type marknads- og informasjonsarbeid, og det er all grunn til å halde fram med
følgjande konkrete tiltak:
• Lokalavisene og LLA må snakke med og
påverke lokale kremmarar enda meir.
• LLA-sekretariatet skal besøke mediebyrå.
• LLA-sekretariatet skal ha årleg kundearrangement/informasjonsmøte for mediebyråa.
• Avisene og LLA må bli enda betre til å finne
ut kva behov kundane har.
• Lage cases (praktiske eksempel/erfaringar)
som kan formidlast til byrå og andre som
har nytte av avisannonsering.
• Arbeide for å få alle aviser inn i Aviskatalogen.no.
• Få fram enda meir dokumentasjon frå TNS
Gallup og andre institutt som dokumenterer at lokalavis er ein nyttig mediekanal.
• Lage annonsekampanje og andre informasjonstiltak overfor kommunar, lag og
organisasjonar.
• Lage annonsekampanje og andre informasjonstiltak overfor lokale kremmarar.
• Lage annonsekampanje og andre informasjonstiltak overfor regionskontor og byrå.
• Styrke kompetansearbeid, blant anna om
digitalt annonsesal/kombinasjonssal
• Styrke LLAs idébank med marknadstiltak/
cases.
• Støtte opp om felles bransjetiltak som
fremjar lokalavisene.
Utover dette er det også viktig at LLA held
fram med kurs- og kompetansearbeidet for
medlemsavisene, mellom anna gjennom kurs
på landsmøta og på eigne marknadsamlingar
for annonsemedarbeidarar minst ein gong i
året. På denne måten får medlemsavisene også
høve til å utveksle praktisk kunnskap og idear
med kvarandre – noko som erfaringsmessig er
svært nyttig for avisene.
Når det gjeld informasjonsarbeidet frå
LLA-sekretariatet til medlemsavisene, skal dette gjerast slik:
• Løpande munnleg og skriftleg rådgjeving
og informasjon for enkeltaviser som treng
råd og hjelp til enkeltsaker.
• Omtale av aktuelle saker på LLAs nettsider,
inkludert nyheitsvarsel når særleg viktige
saker blir publisert.
• Elektronisk nyheitsbrev ein gong i månaden
med oppsummering av LLAs aktivitetar.
• Omtale av idear og kunnskap gjennom
LLAs idébank, inkludert oppsummering
gjennom elektronisk nyheitsbrev om saker
som er lagt ut i idébanken.
handlingsplan
s a m a r b e i d s av t a l a r
Gjennom medlemsskapet i LLA, skal lokalavisene få tilgang til nyttige samarbeidsavtalar. Desse
skal både gi avisene nyttig kompetanse og økonomisk gevinst. LLA skal arbeide for å få til enda
fleire samarbeidsavtalar i 2016 og 2016.
represen tasjon
LLA er representert i råd og utval som har noko å seie for rammevilkåra til lokalavisene, mellom
anna statlege utval som uttaler seg om pressestøtte, etikk og eigarskap. Det er viktig at arbeidet er
godt i desse utvala.
organisasjon
Med om lag 110 medlemmer har Landslaget for lokalaviser hatt stabilt medlemstal dei to siste åra
etter sterk vekst over mange år tidlegare. At tidene er utfordrande i avisbransjen, er òg tydelege
for lokalavisene. LLA som organisasjon må vere offensiv, fornye seg etter som tida går, og alltid
strekkje seg for å vere så nyttig for medlemsavisene som råd.
Med avgrensa ressursar er det svært viktig at arbeidsoppgåvene blir prioriterte slik at organisasjonen kan vere til størst muleg nytte for medlemsavisene.
LLA skal vere ein eigen, sjølvstendig avisorganisasjon, men kan samarbeide med andre organisasjonar der det er føremålstenleg for lokalavisene.
LLA må synleggjere kor viktig organisasjonen er for medlemmene, og marknadsføre dette.
Det må arbeidast systematisk for å få nye medlemmer.
økonomi
LLA skal også framover drive økonomisk nøkternt, og freiste å få tilstrekkeleg finansiering før
organisasjonen set i gang tiltak som medfører ytterlegare kostnader.
prosjek t
Gjennom synlege og praktiske prosjekt skal lokalavisene få enda større glede av medlemsskapet
sitt i LLA. Prosjekta skal ha som mål å vere nyskapande, framtidsretta og løfte lokalavisene både
redaksjonelt og på inntektssida. Difor ønskjer LLA å ta med seg vidare det beste av dei gode
erfaringane frå dei gjennomførte prosjekta som Vi har noko med det, Ung & engasjert, Levande
lokalsamfunn (som no er i sluttfasen) og marknadsprosjektet som er i godt driv og skal ha full
fart i 2015. Men vi må òg fornye prosjektarbeidet, både i innhald og arbeidsmåte. I tillegg til å gå
vidare med eksisterande prosjekt, ønskjer LLA å starte eit prosjekt under tittelen digital innovasjon i lokalavisene i 2015. Det er søkt om eksterne midlar, og finansiering er avgjerande for kor
omfattande dette prosjektet blir.
Styret arbeider også med eit par andre idear til prosjekt som kan styrke lokalavisene i lokalsamfunna sine, både som produkt og overfor både lesar- og annonsemarknaden.
Oslo/Trondheim 16. april 2015
Styret i Landslaget for lokalaviser (LLA)
33
34
medlemspengar
Fastsetjing av medlemspengar
2016
2015
201 4
39 0, –
39 0, – 3 8 0, –
medlemspengar
s e r v i c e av g i f t
Grunnavgift for aviser med:
Mindre enn ei utgåve pr. veke (48 utg.)
Ei utgåve pr. veke (min. 48 utg. pr. år)
To utgåver pr. veke (min. 96 utg. pr. år)
Tre–fem utg. pr. veke (min. 148 utg. pr. år)
e k s e m p l a r av g i f t e t t e r g o d k j e n t o p p l a g
Pr. eksemplar opp til 3000
Pr. eksemplar 3000–5000
Pr. eksemplar over 5000
3
7
8
8
500,–
200,–
300,–
800,–
(ink l .
3
7
8
8
300,–
000,–
100,–
600,–
3
6
7
8
100,–
800,–
900,–
400,–
digi ta l be ta l ing):
2,00
1,05
0,25
1,95
1,05
0,25
1,90
1,05
0,25
1 600,–
400,–
1 600,–
400,–
1 600,–
400,–
500,–
500,–
500,–
1 000,–
2 800,–
3 500,–
1 000,–
2 800,–
3 500,–
oppl agskon t rol l
Norsk Opplagskontroll
Dobbelmedlemmer LLA/MBL
aksjonsfond
Innbetaling til aksjonsfond for aviser med:
Ei utgåve i veka og oftare
prosjek tkon tingen t
Mindre enn ei utgåve per veke (<48 utg.)
Ei utgåve per veke (min. 48 utg. pr. år)
To–fem utgåver per veke (min. 96 utg. pr. år)
digitale medier
(fr i t tstå ande
u t a n pa p i r av i s ) Medlemspengar
8 500,–
8 300,–
mark edskon tigen t
2 ‰ av annonseomsetnaden for føregåande år.
Maks kr 7 000,–
Denne kontigenten har vore uendra sidan 2003.
Medlemspengane skal samla ikkje overstiga kr. 29 500,– per år for ei enkelt avis.
8 100,–
Vedtekter for LLA
V
vedtekter
edtekter vedtekne på skipingsmøtet i
Landslaget for norske bygdeblad, 15. mai
1976, med endringar vedtekne på landsmøta
1. mai 1977, 28. mars 1982, 3. april 1993 og
16. mars 1996, 7. mars 1997, 19.april 2012 og
27. mars 2014.
melding om at ei slik sak er meld inn i styret.
Dersom ein slik medlem ynskjer å bli medlem
igjen, kan landsmøtet – med vanleg fleirtal –
gjere vedtak om nytt medlemskap.
§ 1 –
Landsmøtet har den høgste avgjerdsmakt i LLA
og skal haldast kvart år før 1. mai. Kvar medlem
har ei røyst på landsmøtet. Ei medlemsavis kan
sende fleire representantar (redaktør, dagleg
leiar, styremedlemer, tilsette og andre) til landsmøtet, men berre den utsendinga som har
fullmakt frå avisa har røysterett på landsmøtet.
Faste styremedlemer har sjølvstendig røysterett som representantar for styret. Til styret og
nemnder i LLA kan veljast redaktørar, daglege
leiarar og styremedlemer i medlemsavisene.
Også andre tilsette kan veljast, men dette må i
så fall godkjennast av dagleg leiar, redaktør evt.
styre i den avisa det gjeld.
Ein som har vore i styret eller nemnder, kan
seie frå seg attval i like lang tid som han har
gjort teneste. Når minst fire styremedlemer,
eller minst 1/3 av medlemene krev det, kallar
styret inn til ekstra landsmøte. Landsmøtet skal
kallast inn med ein månads varsel. Årsmøtet
skal ha desse sakene føre:
føremål
Landslaget for lokalaviser – her kalla LLA – har
til føremål å samle lokalaviser i bygd og by for å
drøfte felles saker og samordne ønskje og krav,
for på den måten å styrkje nærpressa slik at
ho kan tene lokalsamfunnet på ein god måte.
Med nærpresse meiner vi her: Lokalaviser/
Bygdeblad som kjem ut regelmessig, og som
gjennom sitt innhald er eit talerøyr for lokalsamfunnet, eit organ som ser både lokal og
nasjonal samfunnsdebatt ut frå nærsamfunnet
sin synsstad. LLA er politisk ubunden, men
kan gjerne samarbeide med andre organisasjonar som arbeider for å fremje kulturen, trivsel
og næringsliv i lokalsamfunnet.
§ 2 –
medlemsk ap
Alle lokalaviser på papir eller digitale plattformer som tek reell betaling for redaksjonelt
innhald og annonsar, og der styret for avisa
har godteke vilkåra i redaktørplakaten, kan bli
medlem i LLA. Dersom styret er i tvil om ei
lokalavis / eit bygdeblad kjem inn under § 1.
skal spørsmålet avgjerast på eit landsmøte med
vanleg fleirtal. Alle medlemer må betale dei
medlemspengar som landsmøtet til ei kvar tid
fastset. Dei som ikkje ynskjer å vere medlem
lenger, må melde dette skriftleg til styret.
Utmelding må skje skriftleg med seks
(6) månaders varsel, og trer i kraft ved første
årsskifte. Frist for utmelding er minimum (6)
månader før årsskifte.
§ 3 –
t a p av m e d l e m s k a p
Dersom eit medlem går fram på ein slik måte
at han er til skade for LLA, kan landsmøtet med
2/3 fleirtal gjere vedtak om at han skal misse
medlemskapen. Han og alle andre medlemer
skal – minst ein månad før landsmøtet – få
§ 4 –
l andsmø tet
A. Årsmelding
B. Rekneskap
C. Vedtak om medlemspengar
D. Val av leiar, nestleiar, fem styremedlemer
og inntil fire varamedlemer, revisor og
valnemnd for neste år. Alle vert valde for
to år, men slik at tre medlemer av styret er
på val kvart år. Leiar og nestleiar vert valde
særskilt. Inntil fire varamedlemer, revisor
og valnemnd vert valde for eitt år. Ved vala
bør ein ta omsyn til ei rimeleg geografisk
spreiing og kjønnsfordeling.
E. Andre saker som årsmøtet må gjere vedtak
om.
35
36
vedtekter
§ 5 –
styret
Styret vel medlemer til dei forskjellige utval
og syter for at dei regionale foreiningane vel
kontaktpersonar. Leiaren leier styremøta. Så
ofte han finn det nødvendig, eller når to styremedlemer krev det, kallar han inn til styremøte. Styret kan kalle inn til samrådingsmøte/
medlemsmøte når styret finn det nødvendig.
Dersom ein styremedlem ikkje lenger er
tilsett eller har styreverv i ei medlemsavis, går
han/ho ut av styret, og første varamedlem rykkjer opp som fast styremedlem. Same regelen
gjeld dersom ein styremedlem skal ha permisjon frå stillinga si i meir enn eitt år.
Styreleiaren har den bindande underskrifta
for LLA. Generalsekretæren har og bindande
underskrift innan rammene av styret sine
vedtak.
§ 6 –
endringar i vedtektene
Eit landsmøte kan endra § 1 eller § 6 dersom eit
framlegg om endring får eit røystetal som er
minst like stort som 2/3 av heile medlemstalet.
Endringar i dei andre vedtektene kan gjerast
med 2/3 fleirtal av dei som møter på landsmøtet. Alle framlegg til endringar av vedtektene
må vere skriftleg melde til styret minst tre (3)
månader før landsmøtet, og alle medlemer må
få kjennskap til slike framlegg minst seks veker før landsmøtet.
§ 7 –
oppl ø ysing
Eit landsmøte kan gjere vedtak om at LLA skal løysast opp dersom eit framlegg om oppløysing får eit
røystetal som er minst like stort som 3/4 av dei som
møter på landsmøtet. Framlegg om oppløysing må
vere meldt skriftleg til styret minst 3 – tre månader
før landsmøtet. Dersom laget blir oppløyst skal eit
offentleg arkiv ta hand om alle lagspapir, og eiga
til LLA skal elles gå til føremål som er i samsvar
med § 1. Samstundes med vedtak om oppløysing,
må landsmøtet avgjere korleis eiga til laget skal bli
brukt innafor denne ramma. (jfr. §1).
Val av styre i LLA
for perioden 2015–2016
styret
styreleiar
Roar Osmundsen, Søgne og Songdalen budstikke
2 år til styret
1 år som styreleiar
attval
ny
nestleiar
Tomas Bruvik, Kvinnheringen
1 år til styret 1 år som nestleiar
ikkje på val til styret
ny
st yremedlemer
Hilde Eika Nesje, Bø Blad
2 år til styret
Asta Brimi, Fjuken 1 år til styret
Edd Meby, Våganavisa
1 år til styret attval
ikkje på val
ikkje på val
Hilde Dypaune, Saltenposten
1 år til styret
ikkje på val
Holger Austvoll, Strandbuen
2 år til styret
ny
va r a m e d l e m e r
(alle
på va l f o r
1
år)
1. Camilla Skaar, Hordaland Folkeblad
2. Øystein Øygarden, Vest-Telemark Blad
3. Tormod Flatebø, Fjordabladet
r e v i s o r Tørres Øyjordsbakken, Ernst & Young
va l k o m i t e
2 0 1 6/ 2 0 1 7 :
Gry Thorsteinsen, Nye Troms (leiar)
Astrid Espeland, Suldalsposten
Håvard Sætrevik, Grenda
alltid på val
37
38
om lla
Malt av Catharina Hermine Kølle, tidlig 1800.
om lla
Om LLA
39
40
om lla
Om Landslaget for lokalaviser
L
andslaget for lokalaviser (lla ) har om lag 110 medlemsaviser som kvar veke blir lesen av over
ein million lesarar landet rundt. Samla opplag for medlemsavisene våre er rundt 365 000.
Lokalavisene sitt opplag har hatt ein stor vekst i år etter år, og er framleis nokså stabilt.
Dei fleste avisene i lla er lokalaviser som kjem ut ein, to eller tre dagar i veka, såkalla fådagarsaviser. Desse avisene styrkar mellom anna det lokale demokratiet og det lokale kulturlivet.
Avisene er dessutan eit viktig «lim» mellom folk i dei enkelte bygder, tettstader og bydelar i heile
landet. Lokalavisene er derfor ein svært viktig del av ei differensiert presse.
Lokalavisene blir lesne grundig og avisene er svært truverdige.
Slik står lokalavisene fram som ein nyttig og truverdig mediekanal for lokale butikkar og organisasjonar, handelskjeder og offentlege etatar.
føremål og tiltak
lla sitt føremål er å styrkja lokalavisene, slik at dei kan tene og stimulere demokratiet, kulturen
og næringslivet i lokalsamfunna sine. Organisasjonen tar opp og samordnar felles saker, ønskje
og krav for medlemsavisene, og vi skal vera avisene sitt talerøyr overfor styresmaktene og andre
som gir avisbransjen rammevilkår. lla arbeider også aktivt overfor mediebyrå, reklamebyrå og
annonsørar for å synleggjera lokalavisene som attraktiv mediekanal.
lla gjer også ein stor innsats med avisfaglege kurs. Det er viktig at lokalavisene sine medarbeidarar utviklar seg gjennom erfaring, etterutdanning og kurs for at avisene skal bli så gode som
mogeleg. lla legg derfor til rette både for sentrale, regionale og interne kursaktivitetar. Slik blir
lokalavisene til enda større glede og nytte for lokalmiljøet sitt. Gjennom kurs og andre avisfaglege
samlingar, får dessutan lokalavisene i lla stor glede av kvarandre sine erfaringar og kunnskap.
I tillegg arbeider lla med samarbeidsavtalar, serviceprodukt og generelle medlemsaktivitetar
for lokalavisene. Dei siste åra har vi også arbeidd med prosjekt som lokalavisene har nytte av,
mellom anna valprosjektet «Vi har noko med det» i 2007 og «Ung & engasjert» som pågår fram
til kommunevalet 2011.
lla har eit lite, men operativt og handlekraftig sekretariat. Det held til i Kongens gate i hovudstaden og består av generalsekretær, markeds- og informasjonssjef og organisasjonssekretær. Vi
har også ein prosjektmedarbeidar for Ung & engasjert.
Styret i lla skal ha sju medlemer pluss varamedlemer.
Sekretariatet i LLA (frå
venstre): Generalsekretær
Rune Hetland, markedsog informasjonssjef
Geir K. Hus og
organisasjonssekretær
Lene Østberg. I tillegg er
Laila Borge i deltidsstilling
som redaksjonell
fagmedarbeidar.
om lla
historie
Landslaget for lokalaviser vart skipa på Voss i 1976. Sidan den gong har
lla særleg arbeidd for best mogeleg rammevilkår, mellom anna gjennom ei meir rettferdig fordeling av pressestøtta. Etter mange års arbeid,
fekk lla i 1989 endeleg gjennomslag for at også aviser som kjem ut
ein gong i veka med minst 1000 eksemplar, også skal ha produksjonstilskot. Frå 1992 har lla vore representert i alle viktige utval mellom
stat og presse. I 1998 fekk vekeavisene avisporto i staden for bladporto,
noko som ikkje minst skuldas ein langvarig innsats frå Landslaget for
Lokalaviser. lla var også representert i Dagspresseutvalet som i 2000 la
fram ei mediemelding som framheva også lokalavisene si viktige rolle i
Norge.
Alt dette er døme på at lokalavisene treng ein organisasjon som målretta arbeider for å fremja lokalavisene si sak.
n av n o g a d r e s s e r
Landslaget for lokalaviser
Kongens gate 14, 0153 Oslo
Telefon: 452 89 111
E-post: [email protected]
Web: www.lla.no
Generalsekretær: Rune Hetland
Markeds- og informasjonssjef: Geir K. Hus
Organisasjonssekretær: Lene Østberg
Redaksjonell fagmedarbeidar: Laila Borge
innstilling til st yre for perioden
2015–2016
Roar Osmundsen, Søgne og Songdalen budstikke (styreleiar)
Tomas Bruvik, Kvinnheringen (nestleiar)
Hilde Eika Nesje, Bø Blad
Asta Brimi, Fjuken
Edd Meby, Våganavisa
Hilde Dypaune, Saltenposten
Holger Austvoll, Strandbuen
Varamedlemer
Camilla Skaar, Hordaland Folkeblad
Øystein Øygarden, Vest-Telemark Blad
Tormod Flatebø, Fjordabladet
41
42
prisar
Utdelte prisar
å r e t s l o k a l av i s
å r e t s l o k a l av i s f o t o
2013Suldalsposten
2012Hallingdølen
2011 Dalane Tidende
2010 Svalbardposten
2009 Våganavisa
2008Hallingdølen
2007Øyene
2006Øyene
2005Hallingdølen
2004 Os og Fusaposten
2003 Rakkestad Bygdeblad
2002 Vennesla Tidende
2001Steinkjer-Avisa
2000Svalbardposten
1999Levanger-avisa
1998Suldalsposten
1997Østhavet
1996Svalbard-posten
1995Lofot-Tidende
1994Fjordabladet
1993Sykkylvsbladet
1992Trønderbladet
1991 Os og Fusaposten
1989Lofot-Tidende
2013 Anne Jo Lexander, Askøyværingen
2012 Per Egil Larsen, Sunnhordland
2011 Marius Knudsen, Sunnhordland
2010 Gro Smith, Saltenposten
2009 Anne-Magrethe Matre Hjemdal,
Os og Fusaposten
2008 Per Egil Larsen, Sunnhordland
2007 Benedicte Hjellum Håkonsen,
Lierposten
2006 Kai Svellingen Flatekvål, Fanaposten
mark edsprisen
LLA s
2013Gjesdalbuen
2012 Lokalavisa Verran-Namdalseid
2011Hallingdølen
2010 Stangeavisa
2009Kvinnheringen
2008 Dalane Tidende
2007 Arendals Tidende
2006Kvinnheringen
2005 Dalane Tidende
2004 Tysvær Bygdeblad og Grannar
2003Gjesdalbuen
2002 Sande Avis
2001Strandbuen
2000Fjordabladet
1999Sykkylvsbladet
1998Sykkylvsbladet
1997 Bladet Harstad
1996Søvesten
1995 Grannar og Sykkylvsbladet
2013 2012
2011
2010
å r e t s l o k a l av i s s i d e
2013 Kvinnheringen
2012Sunnhordland
2011Bygdanytt
2010 Sunnhordland
2009 Saltenposten
2008Fjordabladet
2007Svalbardposten
2006Hallingdølen
2005Haramsnytt
2004Hallingdølen
2003Kragerøavisa
2002Snåsningen
journalistpris
Bernt Ivar Bergum, Hallingdølen
Søgne og Songdalen Budstikke
Arild Bjørnbakk, Saltenposten
Vegard Venli, Varingen
prisar
43
Suldalsposten tok i mot velfortent Årets lokalavis-pris under forrige landsmøte.
heidersprisen
2014 2013
2009 2008
2007
2006
2005
2003
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1992
1991
1990
1989
1988
Asgeir Olden,
Institutt for Journalistikk
Per Edgar Kokkvold
Gard Espeland
Henry Nilsen
Fredrik Fjeldstad
Margit og Hjalmar Kielland
Helge Søvik
Holger Austvoll
Rune Hetland
Wenche Pleym
Frank Kjøde
Kenneth Grav og Even Carlsen
Asta Brimi
Åsmund Snøfugl
Christian Fr. Stabell
Sigurd Høst
Magnar Sætre
Egil Hyldmo
Karl Steffensrud
FAK-komitéen i Stortinget
Magne Fjeld og T. W. Tengelsen
« … avisa tar vare på historie, identitet
og tradisjon, samtidig som ho peikar
framover og plasserer seg godt i det nye
mediebildet. Gjennom gode retoriske grep,
glitrande skribentar og vakkert språk skil
ho seg ut som ei avis som på førebiletleg vis
ikkje bere ein berar av det journalistiske
handverket, men også den skriftlege
kulturarven.»
– juryen om Suldalsposten, Årets lokalavis
44
landsmøtestader
Landsmøtestader og
generalsekretærar
l andsmø testader
gener alsek retær ar
årstad
styreleiar
(organisasjonssekretærar fram til 1995)
2014 2013
2012 2011 2010 2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997 1996
1995
1994
1993
1992
1991
1990
1989
1988
1987
1986
1985
1984
1983
1982
1981
1979
1978
1977
1976
Ståle Melhus, Fanaposten
Ståle Melhus, Fanaposten
Ståle Melhus, Fanaposten
Ståle Melhus, Fanaposten
Ståle Melhus, Fanaposten
Tomas Bruvik, Kvinnheringen
Tomas Bruvik, Kvinnheringen
Tomas Bruvik, Kvinnheringen
Tomas Bruvik, Kvinnheringen
Tomas Bruvik, Kvinnheringen
Asta Brimi, Fjuken
Asta Brimi, Fjuken
Asta Brimi, Fjuken
Asta Brimi, Fjuken
Asta Brimi, Fjuken
Frank Kjøde, Sykkylvsbladet
Frank Kjøde, Sykkylvsbladet
Frank Kjøde, Sykkylvsbladet
Frank Kjøde, Sykkylvsbladet
Åsmund Snøfugl, Trønderbladet
Åsmund Snøfugl, Trønderbladet
Rune Hetland, Grannar
Rune Hetland, Grannar
Åsmund Snøfugl, Trønderbladet
Åsmund Snøfugl, Trønderbladet
Hans Chr. Rygh, Suldalsposten
Hans Chr. Rygh, Suldalsposten
Hans Chr. Rygh, Suldalsposten
Egil Hyldmo, Ytringen
Ole M. Ellefsen, Haramsnytt
Ole M. Ellefsen, Haramsnytt
Ole M. Ellefsen, Haramsnytt
Christian Fr. Stabell, Midhordland
Christian Fr. Stabell, Midhordland
T. W. Tengelsen, Nye Troms
T. W. Tengelsen, Nye Troms
Magne Fjeld, Sotra-Nytt
Magne Fjeld, Sotra-Nytt
1995– 1992–1994
1991
1991–1992
1987–1990
1985–1986
1978–1986
Bergen Svolvær
Kristiansand Oslo Trondheim Haugesund
Tromsø
Lillehammer
Molde
Oslo
Haugesund
Stjørdal
Bergen
Stavanger
Haugesund
Trondheim
Haugesund
Ålesund
Sandnes
Oslo
Stjørdal
Os
Bodø
Ålesund
Trondheim
Oslo
Haugesund
Rørvik
Voss
Sauda
Fredrikstad
Fredrikstad
Bergen
Sunndalsøra
Stavanger
Ålesund
Bergen
Voss
Rune Hetland
Kontorstad Oslo
Sissel Joh. Thomassen
Kontorstad Hamar
Inger Syrstad
Kontorstad Melhus
Svend Sivertsen
Kontorstad Sandstad
Egil Hyldmo
Kontorstad Kolvereid
Åshild Dale og Terje Linge
Kontorstad Valldal
Åshild Dale
Kontorstad Valldal
Landsmøtehotellet i 2014: Radisson Blu Royal Hotel,
Bryggen i Bergen.
LLA-avisene
aviskart
Svalbardposten
Sør-Varanger Avis
Kyst og Fjord
Finnmarksposten
Hammerfestingen
Ságat
Kronstadposten
Nye Troms
Andøyposten
Hålogaland Avis
Sortlandsavisa
Øksnesavisa
Yderst
Vesteraalens Avis
Våganavisa
Lofot-Tidende
Lokalavisa Nordsalten
Saltenposten
Meløyavisa
Framtia
Avisa Hemnes
Snåsningen
Inderøyingen
Søvesten
Nordvest-Nytt
Vestnesavisa
Storfjordnytt
Øyavis
Sykkylvsbladet
Haramsnytt
Øy-Blikk
Sulaposten
Vestlandsnytt
Bygdebladet
Sunnmøringen
Møre
Synste Møre
Bremanger budsikke
Fjordabladet
Sogn Avis
Hordaland
Vaksdal-Posten
Strilen
Hordaland Folkeblad
Sydvesten
Askøyværingen
Vestnytt
Samningen
Bygdanytt
Fanaposten
Os og Fusaposten
Marsteinen
Tysnes
Hardanger Folkeblad
Vestavind
Grenda
Kvinnheringen
Sunnhordland
Bømlo-Nytt
Kanalen
Grannar
Bø Blad
Ryfylke
Tysvær Bygdeblad
Suldalsposten
Bygdebladet Randaberg
Drangedalsposten
Solabladet
Vest-Telemark Blad
Øyposten
Arendals Tidende
Strandbuen
Frolendingen
Dalane Tidende
ÅmliAvisa
Sandnesposten
Birkenes-Avisa
Gjesdalbuen
Vennesla Tidende
Søgne og
Songdalen
Budstikke
Lokalavisa Verran-Namdaleid
Steinkjer-Avisa
Frostingen
Meråkerposten
KlæbuPosten
Gaula
Selbyggen
Gauldalsposten
Lokalavisa Opp
Fjell-Ljom
Vigga
Fjuken
Dølen
Østerdølen
Hallingdølen
Stangeavisa
SolungAvisa
Raumnes
Eidsvoll Ullensaker Blad
Varingen
Akers Avis/Groruddalen
Klar Tale
Dag og Tid
Utrop
Nynorsk pressekontor
Enebakk Avis
Ås Avis
Vestby Avis
Røyken og Hurums Avis
Eiker Bladet
Sande Avis
Østhavet
45
46
opplagstal
Opplagstal
GODKJENTE OPPLAGSTALL 2 014 – LANDSLAGET FOR LOKALAVISER
Godkjent av Norsk Opplagskontroll AS, 3. mars 2015
av i s t o ta lt pa pi r Akers Avis / Groruddalen
1 2 1 5 7
Andøyposten 1 6 5 7
Arendals Tidende
1 6 2 3
Askøyværingen 4 3 1 0
Avisa Hemnes
1 5 7 0
Birkenesavisa 1 3 3 5
Bremanger Budstikke
–
Bygdanytt 4 5 6 0
Bygdebladet 2 4 3 9
Bygdebladet Randaberg/Rennesøy
3 4 5 3
Bø Blad
2 6 2 2
Bømlo Nytt
3 1 8 8
Dag og Tid
1 0 7 6 4
Dalane Tidende
7 8 5 3
Drangedalsposten 2 0 9 6
Dølen 3 8 3 0
Eidsvoll Ullensaker Blad
6 9 9 9
Eikerbladet 3 1 4 3
Enebakk Avis
2 6 0 0
Fanaposten 4 1 4 5
Finnmarksposten 1 2 2 7
Fjell–Ljom 2 4 1 4
Fjordabladet 2 5 6 8
Fjuken 3 6 7 6
Framtia
1 6 7 8
Frolendingen 1 4 0 5
Frostingen 1 6 5 3
Gaula 1 5 2 1
Gauldalsposten 1 7 3 0
Gjesdalbuen 3 2 8 7
Grannar 3 5 7 5
Grenda 2 2 7 7
Hallingdølen 9 0 8 1
Hammerfestingen 1 3 3 0
Hardanger Folkeblad
4 4 2 2
Hordaland 8 2 4 9
Hordaland Folkeblad
5 5 2 0
Hålogaland Avis
1 4 6 2
Inderøyningen 2 0 2 9
Jarlsberg Avis
3 8 2 3
Kanalen 1 8 8 6
Klar Tale
1 1 9 2 0
Klæbuposten 1 1 0 5
Kvinnheringen 4 0 8 7
Kyst og Fjord
1 6 1 6
Lofot– Tidende 3 4 6 4
Lokalavisa OPP
2 3 4 3
Lokalavisa Verran– Namdalseid 2 1 7 4
Lokalavisen Nordsalten
2 7 7 1
Lokalavisen Øyene
3 5 8 2
Marsteinen 2 2 1 5
Meløyavisa 1 9 8 9
Meråkerposten 1 0 6 7
Møre 3 3 4 6
Nordre (Haramsnytt)
2 3 2 9
Nordvest– nytt 1 7 6 8
Nye Troms
4 2 2 0
totalt digitalt
ne t to oppl ag, tota lt
– 1 2 1 5 7
– 2 0 5 9
– 1 6 5 5
3 9 8 5 4 3 1 3
– 1 5 7 2
1 3 3 5
– –
4 3 3 4 4 5 6 2
2 2 0 3 2 4 3 9
3 4 0 8 3 4 5 6
– 2 6 2 2
3 1 3 2 3 1 8 8
– 1 0 7 7 8
7 6 3 4 7 9 2 8
– 2 0 9 6
– 3 8 3 9
– 7 0 3 2
– 3 1 7 9
– 2 6 0 4
4 0 5 1 4 1 4 8
– 1 2 3 8
– 2 4 2 1
– 2 5 7 9
– 3 6 7 6
– 1 6 7 8
– 1 4 0 5
– 1 6 7 9
– 1 5 2 1
– 1 7 3 0
3 1 9 7 3 2 9 4
– 3 5 7 5
– 2 3 1 8
– 9 1 2 7
– 1 3 3 0
– 4 6 7 4
– 8 3 4 2
– 5 5 2 0
– 1 4 6 2
– 2 0 4 7
– 3 8 8 1
– 1 8 9 3
– 1 1 9 2 0
– 1 1 0 5
– 4 1 4 3
– 1 8 2 4
– 3 6 0 4
– 2 3 6 6
– 2 1 8 5
– 2 7 8 9
– 3 6 2 3
– 2 3 2 9
– 2 0 0 2
– 1 0 6 7
– 3 3 7 3
2 1 7 2 2 3 5 2
– 1 7 6 8
– 4 2 7 1
h e r av l ø s s a l g
102
269
103
327
174
77
–
210
236
45
162
56
549
221
138
285
124
48
112
97
275
191
115
179
373
106
70
139
296
92
132
88
437
154
179
540
–
434
72
106
141
–
52
156
70
135
381
102
519
159
170
255
116
155
157
135
510
Opplagstal
av i s opplagstal
t o ta lt pa pi r Os & Fusaposten
5 0 9 0
Raumnes 5 2 9 3
Ryfylke 2 4 5 2
Røyken og Hurum Avis
3 6 1 3
Ságat 2 5 6 9
Saltenposten 4 6 1 2
Samningen 1 4 3 8
Sande Avis
2 2 2 7
SandnesPosten 3 9 8 8
Selbyggen 2 9 5 8
Snåsningen 1 6 2 8
Solabladet 3 6 5 5
Solungavisa 2 4 7 7
Sortlandsavisa 1 4 1 1
Stangeavisa 2 6 5 1
Steinkjer–Avisa 4 9 4 3
Storfjordnytt 1 4 0 5
Strandbuen 5 0 2 9
Strilen 5 0 4 6
Sulaposten 2 2 9 4
Suldalsposten 2 3 4 1
Sunnhordland 6 5 7 1
Sunnmøringen 1 7 7 9
Svalbardposten 2 4 5 7
Sydvesten 1 1 8 0
Sykkylvsbladet 2 8 5 6
Synste Møre
2 1 6 7
Søgne og Songdalen Budstikke
3 0 1 2
Søvesten 1 3 1 7
Tysnes 2 3 1 5
Tysvær Bygdeblad
2 1 9 2
Utrop 1 3 6 1
Vaksdal Posten
2 2 5 7
Varingen 5 6 1 5
Vennesla Tidende
2 9 1 3
Vest– Telemark Blad
5 4 5 8
Vestavind 1 6 6 2
Vestby Avis
1 9 7 3
Vesteraalens Avis
2 1 4 5
Vestlandsnytt 4 6 5 4
Vestnesavisa 1 8 4 6
Vestnytt 5 7 1 3
Vigga 2 1 8 9
Våganavisa 2 4 6 5
Øksnesavisa 1 6 1 9
Østerdølen 7 8 7
Østhavet
1 5 9 5
Øy–Blikk 1 5 4 8
Øyposten 1 3 6 7
Åmli Avisa
1 2 6 4
Ås Avis
1 8 7 9
T OT A L T 108 AVIS ER 338 429
totalt digitalt
ne t to oppl ag, tota lt
–
–
–
–
–
4 3 2 6
–
–
3 9 4 5
–
–
3 6 1 2
–
–
–
–
–
4 7 8 7
4 8 1 5
–
–
6 3 7 4
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
5 4 8 4
–
–
–
–
–
–
–
–
–
5 0 9 0
5 2 9 3
2 5 6 4
3 6 6 8
2 7 8 2
4 6 1 2
1 4 3 8
2 2 5 2
3 9 9 9
2 9 8 1
1 6 3 8
3 6 6 3
2 4 9 1
1 4 3 6
2 6 5 1
4 9 6 1
1 4 0 5
5 0 6 9
5 0 4 9
2 3 0 4
2 3 9 2
6 5 7 1
1 8 2 2
2 6 3 6
1 1 8 0
2 8 5 6
2 2 1 1
3 0 1 2
1 3 1 7
2 3 2 3
2 2 1 5
1 4 3 5
2 2 9 5
5 6 3 5
2 9 1 6
5 5 2 1
1 6 6 2
1 9 7 8
2 2 1 0
4 7 6 7
1 8 5 1
5 7 1 8
2 1 8 9
2 4 7 7
1 6 1 9
787
1 6 0 8
1 5 4 8
1 3 9 1
1 2 6 4
1 8 8 6
67 459 47
h e r av l ø s s a l g
461
121
181
71
229
286
42
76
43
402
62
44
109
193
186
183
63
242
214
172
107
197
78
553
8
125
20
125
139
147
79
440
155
115
166
232
130
81
202
296
266
205
153
172
365
222
147
94
26
104
36
341 711 19 091 48
annonser
annonser
Annonser
49
MØT OSS PÅ STAND PÅ LANDSMØTET Jørn Renolen Tlf.: 93 20 11 62 [email protected] Jarle Gulbrandsen Tlf.: 95 17 27 60 [email protected] Vi tar gjerne en prat om aktuelle målinger: !  PoliCsk barometer med måling av parCoppslutning og mandaHordeling per kommune !  Opinionsmålinger (Ordfører, lokalisering, kommunesammenslåing, andre lokale saker) !  Leserundersøkelser med elementer som abonnementslojalitet, potensial, Clfredshet, lokalavisindikatorer, papirdekning, digital dekning mv. Leder i en mindre bedrift?
Som medlem i Bedriftsforbundet får du:
• Gratis rådgivning per epost og telefon fra våre advokater
• Rett til å tegne svært gunstige forsikringer for deg og din bedrift
• Gunstige medlemsfordeler som bidrar til enklere og økonomisk
tryggere hverdag
• Viktig informasjon for deg som driver bedrift
• Gunstige priser på seminarer, kurs og nettverk
• Noen som taler din sak mot politikere og byråkrater
– og for småbedriftene!
• Lav medlemskontingent som er helt eller delvis
fradragsberettiget på ligningen
Spesialtilbud til alle medlemmer av LLA
Du får 20% rabatt på medlemskontingenten det første året.
Ta kontakt med oss på telefon 23 35 70 10 – eller send en epost til
[email protected]
Meld dere inn i dag – og pust ut!
Bedriftsforbundet
Rådhusgt 5b
0151 Oslo.
www.bedriftsforbundet.no
Digitaliser hele avisens historie – få alt som er skrevet søkbart i fritekst:
o Et viktig verktøy for journalistene til å innhente historisk informasjon – lag bedre
artikler – unikt verktøy til å lage historiske artikler med ny vri
o Samfunnsansvar – bidra med noe positivt i lokalmiljøet – unik verdi for alle i
bygda, ta vare på kulturarven
o Skap lokal lojalitet til avisen og økt trafikk til dine nettsider.
o Zissor er både raskere , billigere og bedre (fra papir) enn Nasjonalbiblioteket – i
tillegg beholder avisen fullt eierskap til innholdet
o Full digitalisering er ikke så dyrt som en skulle tro – ta kontakt for pristilbud –
prisen avhenger av volum, originalmaterialets beskaffenhet og kompleksitet i
prosjektet
o Vi skanner både fra papir og mikrofilm, men husk – papir er best – også for
digitalisering
o Kom innom her på Landsmøtet eller avtal tid for møte så kan vi vise bilder og
video fra produksjonsprosessen, samt forskjellige eksempler på ferdig resultat
o Gjør som LLA-avisene «Bø Blad» og «Vest-Telemark blad» – digitaliser hele
historien – spør dem gjerne om deres erfaringer med oss. I tillegg har vi i Norge
bl.a. gjort Hamar Arbeiderblad (700.000 sider) og Agderposten (310.000 sider).
o Vi har kunder over hele verden og hver uke digitaliseres mer enn 1 million sider
ved bruk av vår software
o Vi har holdt på med skanning og digitalisering av aviser siden 1997 – det er få i
verden som slår oss på erfaring i denne spesielle nisjen
o Alle LLA medlemmer får 10 % avslag i prisen på skanning, indeksering, OCR og
individuell tilpasning for søk på web
PS: Få med deg Vest-Telemark blad sitt innlegg om deres erfaringer lørdag kl. 11:30 .
Se mer på:
www.zissor.com
– eller kontakt meg direkte:
Tor Arve Vartdal - [email protected] - Tel: 977 19 178
E
s
InfoPress - - komplett system
for små og mellomstore aviser
“de gamle” ut-
InfoPress Portal - Redaksjon
Journalisten mottar oppdrag i sin dagbok og oppretter artikel basert på valgt sidemal. Med integrasjon til
Fotostation/Fotoweb velges bilder og bildetekst.
Når artikkel er ferdig kan «desken» ferdigstille siden i InDesign med InfoPress Plugin eller om ønskelig kan
journalist selv ferdigstille og godkjenne siden i InfoPress Publisher.
InfoPress Publisher
I InfoPress Publisher bygges malene opp etter "ønsket oppførsel". Det kan for eksempel være om tittel
skal kunne vokse over flere linjer, om det skal medføre at bildeblokk blir mindre, eller om brødteksten må
redigeres.
Det kan også være mulig å trekke inn sitatboks, faktaboks, ekstra bilder etc i saken.
Alle moduler i ett system - fra idé og planlegging til ferdig produkt
Annonse • Salgsstøtte • Redaksjon • Abonnement • Distribusjon
Produksjon med InDesign Plugin eller IP Publisher
Vi er på LLAs landsmøte – kontakt oss gjerne for en demo
raaness.no
Over 60 aviser har økt sine salgstall
i samarbeid med oss
Blant tjenestene vi tilbyr er
• Salg
• Lojalitet
• Kampanjeplanlegging
• Databasearbeid
• Annonsesalg
Adresseavisens Telefontjenester (ATAS) har jobbet med salg og opplagsarbeid for
aviser i over 15 år.
Porteføljen består av over 60 titler fra forskjellige mediekonsern som
Polaris Media, Schibsted, Nordsjø Media og Amedia.
I tillegg samarbeider vi med en rekke magasiner og tidsskrifter.
Ta kontakt i dag og vis til vår samarbeidsavtale med Landslaget for
lokalaviser!
Web: www.telefontjenester.no
Epost: [email protected]
Offisiell samarbeidspartner med
Landslaget for lokalaviser anbefaler
Storebrand til sine medlemmer
Storebrand har skreddersydde løsninger på pensjon og forsikring for
medlemmer i Landslaget for lokalaviser, som gir gunstige fordeler både
for bedriften og de ansatte.
Som bedriftskunde i Storebrand sørger vi for at du blir oppdatert på hva som
skjer innen pensjonsområdet. I tillegg får alle ansatte et eget fordelsprogram
som gir prisfordeler på forsikring, sparing og lån.
Ta kontakt med oss på 22 31 52 77 for å få et pristilbud for din
bedrift eller gå inn på storebrand.no/lla
VALGUKA
2015
FREDRIKSTAD | 19.-22. MAI | IJ.NO
SKAL DU DEKKE KOMMUNEVALGET?
VI KAN KOMME TIL DIN REDAKSJON!
Snart er det lokalvalg – er du og resten
av redaksjonen godt nok forberedt?
IJ arrangerer VALGUKA2015. Her kan
du lære om planlegging, research,
excel, visualisering og debattledelse
fra de beste. I tillegg vil noen av landets
fremste eksperter analysere hva som
er de viktigste historiene i årets valg.
Du kan delta på alt eller plukke ett eller
flere emner fra programmet.
Trenger hele eller deler av redaksjonen
kompetanseheving i det samme emnet?
Vi tilbyr skreddersydde kurs som holdes
hos dere.
Vi har fokus på læring og høy praktisk
nytteverdi. Dere sparer tid og penger.
Kontakt oss for mer informasjon.
MER INFO PÅ WWW.IJ.NO
Strategisk partnerskap på flere plattformer
– lokal styrke
Forenkle nyhetsproduksjonen
Nå ut på flere plattformer
Bred tilstedeværelse med få ressurser
Det skjer store forandringer i lokalpressen. Det er økende krav til tilstedeværelse
og nyhetsdekning, krav til digital oppdatering og hurtig respons. Dette stiller
store krav til effektivitet. Newscycle tilbyr en suite av integrerte løsninger, som
gjør det mulig å publisere nyheter og annonser på en hurtig måte på tvers av
kanaler og plattformer. Avisens erfaring sammen med vår ekspertise er en sterk
kombinasjon - vi kaller det Breakthrough.
CONTENT
MARKETING
CIRCULATION AUDIENCE
Få ytterligere informasjon eller reserver en demonstrasjon under landsmøtet på:
newscycle.com/LLA
LLA på nett!
På våre nettsider www.lla.no finner du blant annet nyheter om LLAs aktiviteter, kurs,
samarbeidsavtaler og serviceprodukter.
Vi har avtaler med mange avisleverandører, slik at du ser hvor du kan gjøre gode kjøp. Gjennom LLA
kan du også bestille tabloidpermer, avisinnbinding og avisstativ. På nettsidene finner du mer om
dette og andre medlemsfordeler.
LLAs nettsider er også et nyttig verktøy for annonsører, mediebyråer og reklamebyråer. Gjennom
enkle kartløsninger, kontaktopplysninger og dekningsinformasjon, finner kundene våre frem i
lokalavislandet. Sjekk derfor at vi har fått inn rett informasjon om din avis.
Velkommen inn på www.lla.no
Bjørn Saksgård & DNB
Bjørn Saksgård skriver og framfører egenkomponert musikk
med tekster på Rugeldalsdialekt – intet mindre! Musikalsk ligger
bandet innenfor «det utvidede bluesbegrepet», og plukker uhemmet
fra en rekke amerikanske musikkstiler. Dette røres i beste New
Orleans-ånd sammen til en boblende gumbo med en tydelig
signatur. Forvent alt – fra seig blues til funk, R&B og rock, med
elementer også fra folk, country, gammel pop og til og med jazz.
Og det gynger hardt – alltid!
Du vil få høre en spenstig blanding av egenkomponerte låter på
rugeldalsdialekt – og nøye utvalgte coverlåter fra øverste hylle,
der The Band, Ray Charles, Little Feat, Stones, Beatles og Chuck
Berry ligger. Eller står. Som påler i rockhistorien!
Bjørn Saksgård & DNB er:
Bjørn Saksgård:
Leadvokal, + div. gitarer; akustisk, elektrisk og slide-.
Bård Svendsen: Kor, orgel, piano
Nils Åge Nonstad: Kor, kontrabass.
Dag Erland Kittilsen: Trommer
Fagernes Dialog
Vår spesialitet er abonnementsalg på aviser og magasiner
Med moderne IT-løsninger, effektiv administrasjon og dyktige medarbeidere med
lang erfaring ønsker vi store og små oppdrag velkommen
Vi tilbyr svært konkurransedyktige priser for LLA-avisene
Kontaktinformasjon:
Daglig leder Svein Olav Strand – [email protected]
Tlf 61 40 31 20 / 997 34 144
Ass.daglig leder Ruth Ludvigsen – [email protected]
Tlf 468 53 140
Hjemmeside: http://fagernesdialog.no
Besøksadresse/postadresse:
Valdres Næringshage, Skrautvålsvegen 77, 2900 Fagernes
Ring oss – eller send en mail og vi tar kontakt for en samtale i løpet av kort tid
– for å øke ditt opplag
Vi øker ditt opplag! hummingbirds
Hummingbirds er en trio fra Norges tredje største by, Trondheim, bestående av Ellen
Klemp (leadvokal), Bjørn Skjetneli, (gitar, hca, vokal) og Bjørn Saksgård (gitarer, vokal).
Ellen Klemp og Bjørn Saksgård har spilt sammen i en rekke band siden 1981 og også
gjort enkelte duojobber tidligere. Sommeren 2013 jammet de med Bjørn Skjetneli,
og vips var en ny konstellasjon født. De møttes, bestemte seg for å satse på et akustisk
uttrykk med fine melodier og plukket ut endel låter alle tre hadde lyst til å spille. Det
ble mest ballader i starten, men repertoaret utvider seg og det er kommet inn et par
blueslåter og noen litt mer up-tempo. Og trestemt sang over hele linja.
Siden debuten, i desember 2013, har de spilt en rekke konserter, bl.a Nidaros
Blues 2014, Danmark, Blues in Hell, Røros og Trondheim. Nå står Tromsø, Senja,
Trondheim, Dublin og Danmark igjen for tur.
Alle «kolibriene» har egne musikkarrierer, Ellen er vokalist i Body & Soul, Bjørn
Skjetneli spiller i Pulsator og flere andre band, og Bjørn Saksgård har sitt eget band
DNB, blant annet. Hummingbirds spiller låter som få andre presenterer i dag, men som
mange har et forhold til. Richard Thompson, Bonnie Raitt, The Band, Dylan o.a. gir
en pekepinn om hvor repertoaret er hentet fra. Roots er vel et greit begrep for genre
– med innslag av soul, blues, country og folk music. Flerstemt sang og enkle, smakfulle
arrangement er bærebjelken i uttrykket. Møt opp og opplev noe vakkert!
Booking:
Bjørn Saksgård
Tel. +47 90011483
[email protected]
Vil du ha enda fleire gode idear?
Synest du det er nyttig å sjå kva andre aviser gjer? Blir du inspirert av gode reportasjar, nyttige
marknadstiltak og spenstig lay-out hos aviskollegaer? I så fall anbefaler vi deg å bruka LLAs idé- og
kunnskapsbank. Gjennom idébanken kan du utveksla idear og kunnskap, til glede for deg sjølv, til
glede for heile avisfamilien.
Vi ønskjer deg velkomen inn i www.idebanken.origo.no
- Leverandør av Mac og PC
- Spisskompetanse på server, brannmur og infrastruktur
- ASP / Server i skyen i eget datasenter
- Enkle og avanserte møteromsløsninger
- Markedsledende kommunikasjonsløsninger med Telenor
- Svært erfarne systemkonsulenter
Fana Data AS - Søråshøgda 9, Kilden Senter - [email protected] - www.fanadata.no - 55 62 62 30
Skreddersydde nettløsninger for lokalaviser
Referanser:
Rubrikkannonser på nett, mye nytt
Banett
Ytringen
Sunnmørsposten
Romsdals Budstikke
Levanger Avisa
Verdalingen
m.fl
Bransjeregister på nett
Vi sees på
Landsmøtet
Øker nettinntektene
Øker nettrafikken
Gir nettutgaven større bruksverdi
Kehinde Karlsen
Annonsesjef
481 92 646
[email protected]
Trønder-Avisa
Sunnmørsposten
Romsdals Budstikke
Avisa Sør-Trøndelag
m.fl
Yilmaz Dag
Webutvikler
416 03 766
[email protected]
www.anygraaf.se
For redaksjon, annonse og abonnement
Kunnskap og erfaringer…
… får du gjennom LLAs kurs- og
kompetansetiltak.
LLA arrangerer avisfaglige kurs, både for deg
som jobber grafisk, marked eller redaksjonelt.
På våre kurs og konferanser, som gjerne går over
en eller to dager, møter du aviskolleger med
omtrent samme hverdag som deg selv. Slik får
du nyttig kunnskap og nyttige erfaringer. Sjekk ut
www.lla.no for kurs som passer for deg.
Sjekk også www.idebanken.origo.no
STRUKTURERT, PUNKTLIG, ERFAREN
I den travle avis-hverdagen er det viktig å ha gode samarbeidspartnere som man kan
stole på. Det er avgjørende at alle gjør jobben sin til riktig tid, når man hele veien
jobber mot en deadline.
FONNFJELL REKLAMEBYRÅ har i en årerekke jobbet med ombrekking av aviser og
annonser. Vi bistår fast flere lokalaviser i det grafiske arbeidet, og det til en gunstig
pris. Vi har et gjennomarbeidet system for overføring av materiell, side- og annonseproduksjon og godkjenning av ferdig stoff. Og det fungerer. Hver uke.
Den 17.-19. april er vi tilgjengelig på stand på landsmøtet for LLA – og vi møter opp
med stort engasjement for nærmiljøet. Stikk innom. Ta en prat. Få en god medhjelper.
A
ANNONSE-
PRODUKSJON
KONTORTJENESTER
VI SEES!
Stokmoveien 2, Stjørdal
fonnfjellreklame.no
911 30 110
Kom innom vår stand under Landsmøtet i Trondheim.
Vi kan gi deg pristilbud og gode ideer til din markedsføring.
2015
I JANUAR
ENPOSTEN
LT
SA
K
K
FI
.000,- PÅ EN
OVER 100
AMPANJE
EK
S
ANNON
RE MER?
Ø
- VIL DU H
OM
- KOM INN
D!
N
TA
S
R
VÅ
951 46 267 I [email protected]
911 10 677 I [email protected]
TIL LANDS ELLER TIL VANNS ? I FJELLET ELLER VED FJORDEN ? FISKE ELLER DYKKE ? PADLE ELLER SYKLE ?
HUNDEKJØRING ELLER TRUGER ? RIBTUR ELLER ROBÅT ? VI INVITERER PÅ DE
FLESTE, FINESTE ELLER HEFTIGSTE OPPLEVELESER MIDT-NORGE KAN BY PÅ 
Og, ja… vi har lang erfaring og kompetanse på å tilrettelegge
utendørsopplevelsen for deg og dine kolleger - referanser har vi også !
KONTAKT: Eirik på [email protected] eller telefon 4000 2388
70
årets lokalavisside
årets lokalavisside
Årets
lokalavisside
71
72
årets lokalavisside
Stem på Årets lokalavisside
F
or fire år siden introduserte LLA en ny pris som skal oppmuntre
til god avisdesign hos lokalavisene. Årets lokalavisside erstatter
den tidligere årets førsteside-prisen, og nå er det juryen som velger ut
de beste sidene fra alle innsendte konkurransebidrag. Deretter overtar «folkejuryen» på landsmøtet for å bestemme hvilke av de beste
bidragene som fortjener prisen for Årets lokalavisside.
På de følgende sidene her i landsmøteheftet ser du finalebidragene.
Sidene henges dessuten opp på landsmøtehotellet.
Hvilket bidrag synes du er best, og fortjener tittelen Årets lokalavisside? Bli med og stem!
Juryen i år har bestått av Kristin Tiller og Siri Gellein fra Norges Kreative Høyskole i Trondheim. På de neste sidene finner du deres omtale
av finalebidragene.
PS: Stemmeskjemaet ditt må leveres i
sekretariatet senest klokken 13.30 lørdagen.
Årets lokalavisside: Hallingdølen
hallingdølen
– «god
årets lokalavisside
bidrag 1
tur til al ask a »
22. februar 2014. Her lokkes leseren inn i featurereportasjen, gjennom gode virkemidler og godt
håndverk. Det er et modig valg å ha et helt oppslag til presentasjon av hundene, og det fungerer
godt. Oppslaget heves av linjebrytningen med fakta og foto av et hundespann i firsprang. En fin
avslutning med saken og kartet. Her er det lagt opp til god og funksjonell design i både typografi
og layout som virkelig understøtter det journalistiske arbeidet.
24
laurdag 22. februar 2014
laurdag 22. februar 2014
25
God tur til Alaska
God tur: Ein av dei siste treningsturane i Norge, før Ralph
Johannessen og dei topptrente hundane reiste over til
Alaska for å køyre Iditarod
– verdas lengste hundeløp.
Om ei veke skal dei springe 180 mil gjennom Alaskas øydemark – i kappløp med verdas beste bikkjer.
Tekst og foto: Line Sandvik
26
laurdag 22. februar 2014
27
laurdag 22. februar 2014
juta
baloo
cimbo
Leiarhund som har
sprunge lange løp
mange gonger. Ein av
dei raskaste i spannet.
Stor og sterk hanne
på 32 kilo. Truleg
beste leiarhunden i
spannet. Fem år
og alltid glad.
Glad femåring, forholdsvis liten og bror
til Bernard. Stabil og
rask hund. Kan leie
spannet, men vil helst
gå bak. Et som ein
bjørn. Stor erfaring
frå lange løp.
Ikkje spesielt smart.
Men sjuåringen har
utruleg entusiasme
for å springe fort.
Sterk og et som ein
ulv. Har fyrsteplass
i både lange Femundløpet og Finnmarksløpet.
lykke
leo
li
fersken
Ei stor og sterk
fireårig tispe som tek
vare på seg sjølv og
et godt. Ho er alltid
påmeldt og har gått
til siger i dei store
løpa i Norge.
push
lukas
Ein litt sart og spak
femåring som er
god til å gå på. God
og flink leiar, med
mellom anna siger
i Femundløpet og
Finnmarksløpet.
gutten
lucky
Dyktig leiar og god
når det røyner på.
Ei stor og erfaren
tispe som blir sju år
i år. Rask og solid
leiarhund og ei
stjerne i dårleg vêr.
ralph
bernaard
pikatju
Fint pelsa femåring
som likar seg godt ved
sida av broren Baloo.
Hardtarbeidande og
alltid klar – og
svolten. Fyrst i mål
i både Finnmarks- og
Femundløpet.
Moderat på selen,
dreg litt lite. Men er
humørspreidaren i
laget. Ein slik hund
som alltid er glad og
som gjerne bjeffar
for å muntre opp
dei andre.
Sleden
Før var sledane
laga av tre.
Men moderne
sledar er ofte
laga av kevlar
og titan.
Musher
Gir beskjedar til spannet. Må
innmellom springe ved sidan
av sleden for å få opp farta.
28
laurdag 22. februar 2014
Målestokk (km):
0
50 100
29
laurdag 22. februar 2014
200
N
V
A
Wheel dogs
Hyler om det ikkje
går fort nok eller om
nokon fuskar. Ei av tre
erfarne tisper i spannet. Søster av Lukas.
Gjekk aleine framme
i spannet over mål i
Finnmarksløpet 2012.
Ikkje den tøffaste eller
raskaste treåringen.
Har heller ikkje så
lang erfaring, men av
den uthaldande typen
og ein sikker spannhund. Jobbar hardt
til mål.
Dønn solid og erfaren
hannhund på snart
fem år. Rask nok og
ein god leiarhund. Går
til mål. Litt anonym,
men er hardtarbeidande og alltid på
jobb.
Ikkje den tøffaste eller
raskaste treåringen.
Har heller ikkje så
lang erfaring, men av
den uthaldande typen
og ein sikker spannhund. Jobbar hardt
til mål.
God nok til å vere
med, og haustar
framleis erfaring frå
lange løp. Fireåring
med godt steg, positiv
og gode bevegelsar.
Veslebror av Juta.
Blir plassert rett framfor
sleden. Pleier å vere
spannets sterkaste hundar.
56 årig hann. Lang
erfaring. Han blir
sjeldan sett ut,
ifølje han sjølv.
– Eg skal
berre gjere
det eg gjer
her – berre
lenger.
S
Løype nord blir bruk i partalsår.
Mål
NOME
KOYUK
WHITE MOUNTAIN
GALENA
NULATO
ELIM
SAFETY GOLOVIN
RUBY
Frakta serum
til Nome
SHAKTOOLIK
UNALAKLEET
CRIPPLE
MyKje uTsTyr:
EAGLE ISLAND
OPHIR
GRAYLING
Team dogs
ANVIK
16 toppidrettsutøvarar krev
både utstyr
og stell av
ypparste klasse.
NIKOLAI
McGRATH
SHAGELUK
ROHN
IDITAROD
Desse hundane står for
spannets «hestekrefter»
og hjelper til med å
klare svingane.
TAKOTNA
RAINY PASS
SKWENTNA
WILLOW
FINGER LAKE
Løype sør blir bruk i oddetalsår.
YENTNA
ANCHORAGE
CAMPELL FLYSTRIPE
Start
Sledehundløpet
Iditarod kom i stand
til minne om bragda
i 1925, der hundekøyrarar køyrde serum til
den vesle gruvebyen
Nome. Innbyggjarane
var ramma av ein
difteriepidemi og
innestengt frå omverda
på grunn av dårleg vêr.
Heile nasjonen følgde
dramaet, og hundane
vart gjort til heltar.
Lengste etappen vart
køyrd av nordmannen Leonhard Seppala
(biletet).
FAKTA
iditarod
ALASKA
Nome
Swing dogs
spot
kaffe
God og stabil leiarhund som går passe
hardt, om likevel
ikkje så fort. Sprang
Femundløpet 600
km i fjor. Et godt
og slit seg ikkje ut.
Fine bevegelsar.
storm
Fireåring og bror til
Gutten. Arbeider alltid
hardt og et godt. Står
til namnet og er ein
god leiarhund i hardt
vêr. Ein tøff type,
men veldig sosial og
kosete.
Anchorage
Følger leiarhundane.
Dei hjelper til med
å halde farten oppe
og med å klare
svingar.
Leader dogs
Ein viktig leiarhund
og av dei raskaste i
spannet. Har sprunge
Finnmarksløpet
mange gonger, som
dei fleste i spannet.
Robust siberianblanding på fire år. Stor
personlegdom.
73
Fremst i spannet er det ein
eller to leiarhundar. Dei
responderer på beskjedar
frå hundekøyraren, finn
og følger løypa, og bestemmer farten til spannet.
H
Ynskjer etterkomarane god tur
11 av hundane i
spannet til Ralph
Johannessen er barn
eller barnebarn
av Øre (biletet),
leiarhunden som har
fullført Finnmarksløpet fem gonger.
Øre sjølv er no
pensjonist, men
lever glade dagar
som avlshund. Og
resultatet kan ein
få sjå mykje av i i
Iditarod-spannet
som hundekøyrar
Ralph Johannessen
har med seg for
til verdas lengste
hundeløp. Heile 11 er
barn eller barnebarn
av Øre. Han har og
teke først Ralph
Johannessen og
deretter Inger Marie
Haaland til kvar sin
siger på 100-mila.
an kjem ferdig barbert.
Gjorde det i bilen på
vegen bort. Hundekøyraren veit å utnytte
tida. Sjølv bur han i ei
hytte utan innlagt straum og vatn.
Det viktigaste for tida er å trene bikkjer. Slett ikkje barbere seg. Denne
dagen skal Ralph Johannessen køyre
ein av dei siste treningsturane før
hundane og han reiser over Atlanteren. Der ventar verdas lengste sledehundløp, The Iditarod Trail Sled Dog
Race.
– No er alle vaksinert og klare, brummar han. Han går i gang med å sele på
og spenne hundane føre sleden. No
skal dei ut i sporet ein sju-åtte timar.
Kose seg litt.
Klare alt sjølv
Største utfordringa i Iditarod er at køyrarane må klare alt sjølv. Dei får ikkje
noko hjelp. Berre maten er flogen ut til
sjekkpunkta på førehand.
– Me må stelle bikkjene godt gjennom ein lang periode. Fyre bål, lage
mat og ta vare på oss sjølv også, fortel Ralph. Køyrarane bur i telt på dei
fleste sjekkpunkta. Nokre stader berre
i sleden.
– Dette er meir eit villmarksløp.
Løypa ligg stort sett vekk frå alt som
Bikkjene skal ikkje berre
gå 180 mil – dei skal springe.
RALpH JoHANNESSEN, HUNDEKøYRAR oG DEBUtANt I IDItARoD
er av bilvegar. Berre ein stad skal me
overnatte under tak. I ei kyrkje, fortel
han.
– Er du nervøs?
– Eg manglar genet for å vere nervøs, smiler han lurt.
Johannessen skal ha med seg 17
hundar over Atlanteren. 16 av dei skal
vere med i løpet. Målet er å gjere det
best mogleg. Så han har sjølvsagt med
seg dei beste hundane.
– Dei er avla tett og ganske like, så eg
får jamne steg, fortel han.
Langt løp
– Det er jo jævlig langt, seier Johannessen og tek sokkar på eit par av
hundane. Han klagar litt samstundes om at det å ta på sokkar kanskje
er største jobben med hundekøyring.
Brummar litt meir med det same. I
tillegg er sjølve organiseringa kanskje den største jobben med turen til
Alaska.
– Men eg har faktisk trena litt mindre no fram mot løpet, seier han.
Nærmast litt forundra over seg sjølv.
– Generelt trenar dei mindre i Alaska
enn det me gjer her, legg han til.
Spannet til Johannessen er som ei
gruppe toppidrettsutøvarar som skal
over for å konkurrere.
– Men eg er ingen toppidrettsutøvar.
Eg må vere mental idrettsutøvar eg,
ler strategen som sjølvsagt har planen
klar. Han veit korleis han skal køyre.
Hundekøyraren med over 30 års erfaring har vunne både Femundløpet og
Finnmarksløpet, samt vorte norgesmeister i langdistanse sledehund.
– Om eg skal vere med i tet, er det
maks 95 timars kvile på 180 mil. Dei
lengste etappane er på 14–15 mil. Og
det er mange slike, seier hundekøyraren. Dei beste køyrer Iditarod på ni og
eit halvt døgn.
– Og bikkjene skal ikkje berre
gå 180 mil – dei skal springe, seier
bergensaren eit sekund noko meir
alvorleg.
artig løp
– Iditarod er det ultimate løpet?
– Neeei. Det er ikkje noko eg har gått
og drøymt om. Det er berre blitt slik at
eg skal køyre Iditarod. Det er jo eit løp
som er artig å ta med seg, seier han
sjarmerande nonchalant på brei bergensdialekt – og løfter sleden av taket
på bilhengjaren.
– Har du fått nok sponsorar då?
– Eg er søren så dårleg til å marknadsføre meg, men eg har så eg klarer meg fram og tilbake. Eg er litt meir
happy – go lucky, ler han og legg til
at med gode hovudsponsorar er det
mogleg.
– Eg er i alle fall klar og skal gjere
mitt beste. Køyre med hovudet. Eg må
vere skjerpa. Det er ikkje rom for feil.
Og eg må ha noko å køyre med siste
40–50 mila også, seier Johannessen.
Han som vann i 2012, låg på 35.
plass halvvegs i løpet. Så alt er mogleg.
– Ein er ikkje storfavoritt når ein
køyrer for fyrste gong. Men eg veit kor
godt spann eg har. Dei har ikkje betre
hundar i Alaska, men dei har meir
erfaring med løpet og har køyrd kanskje 20–30 gonger, seier Ralphen og
gir klarsignal for bikkjene.
n Verdas lengste
hundeløp (1800 km).
Går frå Anchorage
til Nome i Alaska.
n Strekninga blir
unnagjort i løpet av
ni til femten dagar.
n Kvart spann har
16 hundar. Minst seks
må dra heilt fram.
n Ekstreme verforhold
og temperaturar ned
mot 46 kuldegrader.
n Det første Iditarodløpet, slik me kjenner
det i dag, vart arrangert
i 1973. Vinnaren Dick
Wilmarth (Red Devil i
Alaska), køyrde inn på
20 dagar, 49 minutt
og 41 sekund.
n Løpets store legende
er Rick Swenson frå
Minnesota. Med fem
sigrar mellom 1977 og
1991 har han vunne
Iditarod flest gonger.
Swenson fullførde løpet
heile 28 gonger frå 1976
til 2006. Berre ein gong
måtte han bryte (2005).
n John Baker (Kotzebue, Alaska) har løpsrekorden. I 2011 vann han
Iditarod på tida 8 dagar,
19 timer, 46 minutt og
39 sekund.
n I 2003 vart Robert
Sørlie første nordmann
som vann Iditarod. Han
gjentok bragda i 2005.
n Sigrid Ekran vart
«Rookie of the Year»
i 2007.
n Joar Leifseth Ulsom
vart raskaste rookie
nokon gong, med ein
7. plass i Iditarod i 2013.
74
årets lokalavisside
bidrag 2
Årets lokalavisside: Hallingdølen hallingdølen
– «elsk ar
yrk et sit t »
Påskemagasin 2014. Her er det godt designhåndverk fra begynnelse til slutt. Introsiden lar foto
få være bærende, og typografien en tilrettelegger, og det er gjennomgående i hele reportasjen.
Designet er diskret, men i aller høyeste grad funksjonelt, med fine innganger til teksten og gode
typografiske nivåer. Bruken av luft gjør at layouten virker lett, til tross for mye tekst, og det tas fint
igjen i bildetekstene i halvsirkler. Her er alt lagt til rette for en god leseopplevelse.
magasinet
KJÆRLEIK PÅ STORTINGET
2014
PÅSKE
ESPEN KLOUMAN HØINER ETTER TRAGEDIEN
58
Rein
59
glede
56
Alle har lyst til å drive med rein.
Og dei er kjempestolte over det.
57
PASSAR REINEN
1 CMYK
01/04/14
Kl. 11:34
May Kristin Haugo
Elskar yrket sitt
Ho kunne ikkje tenkt seg å gjere noko anna.
Å gjete 3000 rein er dagleg kost for denne jenta.
MIL ETTER MIL på aude skuterløyper.
Gjennom vinterskog, over islagde
vatn og opp på dei kvite, stille fjelltoppane. Så er det å sirkle litt rundt
for å få auge på dette fjellets kronprins. Det kan virke som om reinen
gøymer seg i snøen mellom fjelltoppane. Men plutseleg dukkar flokken
på om lag 100 dyr opp – ut av ingenting. Som eit spøkelse. Og med mjuke
bevegelsar spring flokken som om
den var eitt einaste dyr. Slynger seg
bortover fjellet, nedi søkket og oppover dei bratte, snøkledde viddene.
Det gjeld å vere på rette plassen med
snøskuteren. Reinen trekkjer heile
tida til fjells. No skal dei drivast ned
frå fjellet for å krysse dalbotnen. Før
dei kjem over på neste fjell i Vassfaret. Til vinterbeitet.
Snart er reinen leia innpå tråkket
der dei andre, nesten 3000 dyra, har
gått før dei.
Tekst og foto: Line Sandvik
DRIVE REIN:
Når dei fyrst
har funne
reinsdyrflokken,
driv dei
den mot
nye beitemarker.
ROSA
LASSO:
Reingjetarlærlingen til
Filefjell Reinlag
fekk rosa lasso
av kollegaene
til jul.
HALLINGDØLEN
PÅSKEMAGASINET 2014
PÅSKEMAGASINET 2014
HALLINGDØLEN
CMYK 56
01/04/14
Kl. 09:57
57 CMYK
01/04/14
Kl. 09:57
HALLINGDØLEN
– DET ER MYKJE VERRE å flytte ein liten
flokk enn ein stor på tusen dyr. Ein
stor flokk går rolegare, seier reindriftslærling May Kristin Haugo.
19-åringen frå Ål har vore reindriftslæring i Filefjell Reinlag sidan i haust.
Reindriftarane flytta ein flokk på
300 rein dagen før. Dei siste dyra av
ein flokk på 3000 dyr. Men så braut
det ut ein liten flokk på om lag 100
dyr undervegs. Dei drog rett opp på
Raudalsfjellet att. Der dei nett kom
frå. No skal gjetarane hente desse
dyra att. For å få dei til vinterbeitet
på Hedalsfjellet.
May Kristin Haugo frå Opheim i Ål
har valt eit svært utradisjonelt yrke.
Då ho gjekk grunnkurs naturbruk på
Lien landbruksskule på Torpo, fekk
ho vere utplassert hjå Filefjell Reinlag ein dag i veka siste halve året. Ho
vart svært fascinert. Før jul hadde ho
skogbruk som fag.
– Men eg sakna å jobbe med dyr.
Me var og såg på reinslaktinga før
jul. Og då tenkte eg at det var noko
eg ville prøve. Å vere reingjetar. Eg
hadde aldri høyrt om det eingong
før eg starta på Lien, seier den vevre
ungjenta. At denne vesle frøkna lett
handterer snøskuterar fylt av kraftige
hestekrefter, like lett som ho styrer
store reinsflokkar på mange tusen
dyr i ugjestmildt terreng, kan ein
ikkje sjå med det same. Men etter ei
lita stund, anar me at jenta har vilje.
På ein svært positiv og lugn måte.
Det likar dei andre reingjetarane.
– May Kristin gjer i tillegg det me
seier til ho. Det er viktig. Ho står ikkje
tilbake i forhold til andre me har hatt.
Tvert om, seier reingjetar og kollega
Henning Perlestenbakken og fyller
bensin på skuteren. Det trengst. For
dei skal køyre langt i dag.
FAKTA


FILEFJELL
REINLAG
Tamreinlag i
fjellområda mellom
Valdres, Hallingdal
og Sogn. I fylka
Buskerud, Oppland
og Sogn og Fjordane.
Stifta
12. desember 1945.
KVA FOR 17-ÅRING vel å reise til Kautokeino for å lære om reindrift? May
Kristin fann ut at dette faktisk var
eit av vala ho kunne ta etter eit år på
Lien. Ho hadde vorte så godt motteken av Filefjell reinlag under utplasseringa, så ho ville prøve seg med
meir skulegang – retta mot reindrift.
Men at ho skulle møte ei undervisning som gjekk føre seg på samisk
– og at alle bøkene er skrivne på
samisk, var ho ikkje heilt klar over på
førehand. Ho måtte faktisk ta samiskkurs før ho starta.
– I Kautokeino er alle som går på
reindriftlina samiske. Rettare sagt er
alle i Kautokeino samar, smiler ho.
Men lærarane var greie og snakka
norsk i timen og omsette bøkene så
godt dei kunne for søringen.
PÅSKEMAGASINET 2014
– Men dei fleste ord og uttrykk
innan reindrift er faktisk samiske.
Dei har ingen norske ord for det.
Norsk er ikkje så utbreidd der eg var,
smiler May Kristin.
Ungjenta reiste langt mot nord for å
leve og bu i lag med ein samisk familie som driv med rein. May Kristin
kjende ingen, men vart godt teken
imot av lokalsamfunnet og andre
ungdommar i Kautokeino. Dei var
berre tre elevar på skulen det året.
Året før var det 16. Elevane skal utvikle kunnskap, ferdigheiter og haldningar knytt til reindrift. Det handlar
om økologisk forvaltning av naturressursar og samisk kultur og naturbruk.
– Dei er utruleg flinke på tradisjon der oppe. Dei nyttar for eksempel heile reinsskrotten. Og då meiner eg heile. Reindrift er alt der. Alle
har lyst til å drive med rein. Og dei
er kjempestolte over det. Her i sør er
det ingen som vil drive gard lenger,
seier ho og sukkar. Mange foreldre vil
ikkje at ungane skal ta over garden og
slitet som følgjer med.
– Men der oppe er foreldra opptekne av at ungane skal ta over.
Borna blir tekne med på alt frå dei
er veldig små, fortel ho. May Kristin kjenner ho har lært veldig mykje
under skuleåret i Finnmark. Ho har
vakse mykje.
– Eg har sett så mykje. Visste du at
alle samanes reinmerke står samla i
ei bok? Dei skil dyra oftare enn det
me gjer. Kanskje driv samane litt
gammaldags i forhold til reindrifta
her i sør. Og kanskje er det ikkje heilt
ideelt at det er status å ha flest mogleg rein. Det er baksida. Men dei held
tradisjonane i hevd. Det er sikkert.
Jenter på min alder syr framleis si
eiga kofte, smiler ho.
PÅSKEMAGASINET 2014
CMYK 58
01/04/14
Kl. 10:02
59 CMYK
01/04/14
Kl. 10:02
TIME ETTER TIME: Her
er reingjetarane på
veg mot Raudalsfjell
for å hente dei siste
reinsdyra.
KAKAORAST: Henning Perlestenbakken (f.v.), Trond Galaasen og May Kristin Haugo tek seg ein kakaorast
etter at flokken har gjort retrett og søkt opp på fjellet att. Dette er tolmodigheitsarbeid.
Eg har jo lyst til å drive med dette.
Det er ein flott livsstil.
May Kristin Haugo
May Kristin hadde med seg klassen og
læraren frå Kautokeino under slaktinga på
Golsfjellet. Då fekk dei sjå korleis me gjer
det her i sør.
– Eg vart veldig stolt. Me har fine rein i Filefjell Reinlag, smiler den unge reingjetaren.
– MEN ER DET jobbutsikter innanfor reindrift?
– Eg har jo lyst til å drive med dette. Det
er ein flott livsstil, så det håpar eg. No er eg
reindriftslæring i to år. Så er det fagprøve. Så
får me sjå etterpå, smiler ho lurt. May Kristin var litt redd at Filefjell Reinlag kanskje
ikkje ville ha lærling. Og vart veldig glad då
ho fekk plass.
– Eg trur gutane synest det er litt artig at eg
er med. Eg fekk rosa lasso av dei til jul, ler ho
og syner fram den knallrosa lassoen ho har
over skuldra. Men det er ingen rosabloggar
me snakkar med heller. May Kristin er jenta
som likar å gå på elgjakt og å ha ein snøskuter som går raskt. Ho likar å vere reingjetar.
Jobben som reingjetar er avhengig av vêr
og vind – og reinen sjølvsagt.
– Blir det dårleg vêr, blir me forsinka i
flyttinga, fortel May Kristin. I god tid før jul
vart reinen flytta frå sommarbeita i Hemsedalsfjella og mot Furuhytta, slakteplassen
på Golsfjellet. Her blir flokken på 5000 rein
redusert til 3000. Så vert reinflokken flytta
vidare mot Vassfaret i januar og februar. Til
vinterbeitet. Men i dårleg vêr ser ein ikkje
HALLINGDØLEN
CMYK 60
01/04/14
Kl. 10:15
HALLINGDØLEN
61
60
PÅSKEMAGASINET 2014
reinen, og det kan vere farleg å ferdast på
snøskuter.
– Før jul var det dårleg med snø. Me køyrde på lyng. Og reinlaget brukte vel ein halv
million på å leige helikopter for å drive reinen, så me fekk slakta i god tid før jul, fortel
May Kristin.
Å vere reingjetar inneber å følgje reinen og
årstidene. Dei tobeinte skal gjete rein, flytte
dei, slakte og merke dei. 30–40 av reinsdyra
er radiomerkt, så dei kan sporast på GPS. Det
gjer det lettare å vite kor ein skal leite.
– Ei veke før påske skal me flytte dei mot
Hemsedal att. Det går saktare. Då flyttar
flokken seg sjølv. Me slepp å drive dei. Dei
vil opp på fjellet for å kalve oppi dalen der
dei sjølv var født, fortel ho.
REINGJETARANE KAN GODT flytte over 1000 rein
om gongen. Eller meir. Det kan bli lange
dagar – eller korte. Ein veit aldri. Ingen dag
er lik. I dårleg vêr som skodde kan dei like
godt snu. Her er elvar som opnar seg, ein
kan få motorstopp og ein kan gå bensintom. Snøskuteren kan køyre seg fast. Reinen
kan øydelegge gjerde der dei passerer. Dei
skal kanskje gjennom område der det beiter
husdyr. Og dei må heile tida passe på at reinen går innanfor beiteområdet. May Kristin ramsar opp. Det er mange utfordringar.
Men ho tek dei som dei kjem – og legg inn
ein snus medan ho fortel.
FAKTA


TAMREINLAGA
I SØR-NORGE
Det har vore tamreindrift i Sør-Norge frå
tidleg på 1700-talet. Både
samar og bygdefolk dreiv
med dette. På og rundt
Hardangervidda skal det
ha vore 35–40 flokkar på
det meste. I 1897 kom ei
lov som gjorde det ulovleg med samisk reindrift
utanom tradisjonelle
beitedistrikt.
Talet på beitedyr i SørNorge var 26.600 i 1910,
fordelt på 17 lag. Kring
1960 var talet 20.000 fordelt på 12 lag. I dag er det
fire tamreinlag i Sør-Norge
og eitt reinselskap. Lom,
Vågå, Fram og Filefjell
er reinlag i fjellområda
i Oppland, Buskerud og
Sogn og Fjordane. Her har
kvart lag frå 10 til nærare
250 medlemmer med felles eigarskap til reinen og
felles reinmerke. Rendal
renselskap i Hedmark driv
ikkje tradisjonell reindrift,
men jakt på eigen reinstamme.
Det er i dag om lag
11.000 rein i tamreinlaga i
Sør-Norge.
PÅSKEMAGASINET 2014
HALLINGDØLEN
61 CMYK
01/04/14
Kl. 10:15
Årets lokalavisside: Hordaland
hor dal and
– «badnat eigen: –
gud h ar sk ap t lusa »
årets lokalavisside
bidrag 3
13. mars 2014. Her er det barna som er målgruppa og det vises. Det er fine virkemidler med
barnetegnet logo, tavlebruk og lus som er spredd utover oppslaget. Juryen faller spesielt for den
morsomme bruken av fotoene, hvor lusepanelet ser ut som de henger opp ned.
TORSDAG BADNATEIGEN
HORDALAND 13. MARS 2014
13
LUSEPANELET F.V.: Boye Wian Kvarekval,
Yvonne Berge Børsheim, Haakon Halvorsen
Rykke, Alva Dagestad Steine, Ingrid Næss og
Oda Sørlie Lilletvedt. Under er Anita Tesdal Hirth.
KARL YSTANES | tekst
INGERID JORDAL | foto
[email protected]
– Gud har skapt lusa!
– Eg har inntrykk av at det
tidlegare var slik at når skular
og barnehagane starta om
hausten , så var det oftare
melding om lus. Men slik er
det ikkje lenger. No dukkar det
meir sporadisk opp melding om
lus frå tid til annan, men ikkje
så ofte, seier Brandseth, som er
leiande helsesyster i Voss.
Barnehagar og skuler tek som
regel hand om informasjonen
ut til foreldra, utan at et er sær­
leg oppstyr kring det, fortel ho.
Det er ikkje lenger slik at helse­
syster reiser rundt og sjekkar
borna sine hovud.
– Det som er viktig er at for­
eldre tek beskjeden alvorleg
når det kjem melding om lus.
Slik at alle i klassen eler
barnehagen vert kon­
trollerte, og eventuelt
behandla i same tids­
rom. Då er det større
sjanse for å verta kvitt
luseplaga. Gjerne må ein
sjekka borna kvar dag i fleire
veker for å vera sikre på at ein
ikkje har fått lus. Og ein ting til;
bere den som har lus skal få be­
handling, seier ho og viser elles
til http://www.fhi.no
Døme på lus»»
14
TORSDAG BADNATEIGEN
HORDALAND 13. MARS 2014
Visste du at...
!
MIX - veke 11
E
R
Tips, teikningar og historier og forslag til
tema kan du senda til: Hordaland,
postboks 38, 5701 Voss eller på e-post til
[email protected]
2 bokstavar:
TI
IS, AD, AG, ER,
3 bokstavar:
ARA, ALI
MIN, AVL, TAR,
4 bokstavar:
IDOL, RARE
5 bokstavar:
RANET
ROMAN, NATTA,
7 bokstavar:
GARANTI,
NEDLAGT, GITAREN,
ISOLERT
N
G I T A R E
E
A D R A R
D
R OM A N
L
A L I E
A
N NA T T
G
T I V A
I S OL E R T
I mange religionar ærer folk helgenar. Menn og kvinner som var så fromme
og gode menneske medan dei levde, at dei vert sett på som heilage. I
katolske kyrkjer tenner mange lys framfor helgenbileta.
Ein hest...
går ei viss lengd kvar dag. Men det rare
er at medan to av beina går 30 km kvar
dag, går dei andre to beina nesten 31
km.
Korleis kan dette vere mogleg?
Kryssord
MIX - veke 11
E
R
TILDA EIKE
Eg har teikn FJORD SKUT
a ei lus med LE:
bein.
SEN RYKKE: Lusa?
2 bokstavar:
IS, AD, AG, ER, TI
3 bokstavar:
MIN, AVL, TAR, ARA, ALI
4 bokstavar:
IDOL, RARE
5 bokstavar:
ROMAN, NATTA, RANET
7 bokstavar:
NEDLAGT, GITAREN, GARANTI,
ISOLERT
HAAKON HALVOR
verdsrommet.
2 bokstavar:
IS, AD, AG, ER, TI
3 bokstavar:
MIN, AVL, TAR, ARA, ALI
4 bokstavar:
IDOL, RARE
5 bokstavar:
ROMAN, NATTA, RANET
7 bokstavar:
NEDLAGT, GITAREN, GARANTI,
ISOLERT
Ho kjem frå
2 bokstavar: IS, AD, AG, ER, TI
3 bokstavar: MIN, AVL, TAR, ARA, ALI
4 bokstavar: IDOL, RARE
5 bokstavar: ROMAN, NATTA, RANET
7 bokstavar: NEDLAGT, GITAREN,
GARANTI, ISOLERT
fly? Nei, det er
fuglar det.
ALVA DAGESTA
D STEINE: Eg
har teikna ei sløyfe,
for det kan
ein ha i håret om
ein ikkje vil ha
lus.
Jentelus og gutelus
Jentelus er usynlege. Kan er svært irriterande, men er ikkje farlege. Vanlegast å oppdage
av gutar frå fire-fem år og oppover. Kan klø og
kan gje usynleg utslett. Ein naturlege reaksjon er å riste jentelusa av seg. Var vanlegare
før i tida. Nyare forsking har vist at jenter og
gutar til og med kan leike i lag utan å gje
kvarandre jentelus og gutelus.
Gutelus er ikkje direkte farleg, men kan vera
veldig ekle, kan klø og gi ein slags kvalme.
Det var ein gut som skulle kjøpe roser
til kjærasten sin.
Han kjøpte 14 ekte roser og ei i plast.
Han gav rosene til kjærasten, og sa:
– Eg vil elske deg, til den siste rosa døyr.
Liknar litt på jentelus, men kan berre oppdagast av jenter. Er usynlege for vaksne. Den
vanlege gutelusa gjer sjeldan skade, spesielt
ikkje etter at jentene har fylt 14 år.
Ein hest...
MIX - veke 11
HIRT: Om ho kan
G I T A R E N
A D R A R E
R OM A N D
A L I E
L
N NA T T A
T I V A G
I S OL E R T
E
R
Dagens vits
ANITA TESDAL
Hesten går i sirkel. Dei to beina på
utsida vil difor tilbakeleggje ein lengre
distanse enn dei to beina nærast sirkelen si kjerne.
Elin Madsen – redaktør
– Det er viktig å sjekka
nøye når skulen eller
barnehagen melder om
lus, seier helsesyster Eli
Steinstø Brandseth.
N
E
D
L
A
G
T
Søster Anna var helsesyster på skulen
vår. Ho hadde kvit frakk, ei svær lupe
og eit monster av ei skrivebordslampe.
Ho sjekka håret til kvar enkelt. Dette
var fyrste gong eg opplevde snakk om
luseepidemi.
Om ho fann lus hjå han guten i klassen
fekk me sjølvsagt aldri vita. Men me
jentene klødde etter å snakka om det.
Og den kløen var kanskje den verste.
Kløen etter å sei noko ekkelt om nokon
i klassen.
Dei var sikkert ikkje betre en oss. Kan
henda sa dei det same om oss, at me var
ekle, ureinslege, totalt uinteressante og
hadde lus.
No, mange år seinare, veit eg sjølvsagt
at hovudlus er svært smittsamt. Og
at det ikkje handlar om reinslegheit.
Faktisk er det ikkje meir sannsynleg
at du får hovudlus i ustelt hår enn i
nyvaska og kjemma hår. Lusa overlever
vanleg hårvask og kan overleva under
vatn i flere timar.
Seinare har eg opplevd mange luseepidemiar. Heime på badet mitt ligg
lusekammen klar til lusejakt. Det
kriblar og klør litt i toppen, berre med
tanken.
Det gode med alle epidemiane er at
lusa er blitt så vanleg at ho ikkje lenger
er nokon grunn til å snakka stygt om
klassekameratane sine.
– Ikkje
så mykje
oppstyr
lengre
R E
A R
N
E
T T
A
E R
I ettertid var eg litt usikker på det siste,
for han såg i grunn ikkje annleis ut en
dei andre gutane i klassen. Dei var ein
gjeng halvville, barnslege raringar, og
var opptekne av heilt merkelege ting
som slåssing og verdsrommet. Med
unntak av ein, var dei heile gjengen
også ganske små. Altså ikkje kjærastemateriale! Og dermed totalt uinteressante personar. At dei hadde lus var
liksom berre ein del av pakka.
Styraren i barnehagen, Margunn, dukkar
opp.
– Visste de at lusa trivst aller best i reint
hår, spør ho.
– Aha! Då veit eg kva eg skal gjera, seier
Haakon. Alle ser spent på han.
– Då skal eg dyppa hovudet i gjørme
tolv gonger kvar dag, så får eg aldri
lus. Dei andre verkar usikre på
metoden.
– Sånn ser lunger ut. Ingrid er
attende. På arket har ho laga masse små
lommer, nett slik lungene ser ut. No er ho
klar til meir lusesnakk.
– Men kva trur de, kan lusa fly?
– Nei! Puff! Det er fuglar, det.
– Kan ho snakka då?
– NEI-NEI-NEI!!!!Haha, snakka.
– Kvar går ho på do då?
– Ho tissar i håret vårt, vert det ropt.
Latter kjem etterpå.
– Uff. Det høyrest ikkje så artig ut.
– Nei! Hihihi, uuærrkh!
– Korleis ser ho ut då?
Boye meiner ho er svart og litt blå, medan
Alva meiner ho er kvit. Haakon held på
svart, og berre det.
Så spør me kva ein må gjera
om ein har fått lus?
– Du må få gift i håret,
fortel Ingrid. Dei andre
legg til at det må kammast
grundig.
– Lusa et på oss, men er det
ikkje nokon som et lusa då?
– Jau, insekt og frosk, kan gjengen raskt
slå fast.
– Kan me ikkje berre putte mange froskar
i håret då?
– Hahahahahaha, jo! Jo. Dei har lange
tunger som dei kan fange lus, seier dei,
og vert til froskar alle saman. Men dei har
ikkje særleg meir tru på denne metoden,
enn gjørmetrikset til Haakon.
– Er det anna me skal hugse på for å
halde ho unna?
– Ein bør slutta vera ute, seier Tilda, med
eit forventande smil.
– Me kan slutta å klemma, seier Boye.
Då set Haakon foten ned. Syskenbarnet
hans, Sara, har gebursdag i dag.
– Eg må klemma Sara. Men ein bør ikkje
byta hue, kjem han på.
Som dei andre borna verkar heller ikkje
Haakon til å vera så redd for lusa.
– Det einaste eg er redd for i heile verda,
det er å slutta å klemma, seier han.
Me er i Gjernes Barnehage og har fått lov
til å intervjue borna om hovudlus, ein
liten, men seigliva irriterande skapnad
som barnehagar og skular og heimar over
heile landet kjempar ein stri kamp mot.
Vanlegvis er det plansjar og brosjyrar
som fortel om lusa. I dag tenkte me at
me kunne høyra med borna sjølve, og
kva inntrykk dei har av krabaten som
trivst så godt i håret vårt.
Rundt bordet hjå Gruppe raud,
dei eldste ugnane, møter me Ingrid,
Boye, Anita, Oda, Yvonne, Alva, Haakon og
Tilda. Når me spør dei korleis lusa ser ut,
kjem det litt ulike svar. Haakon tenkjer seg
litt om, før han har svaret.
– Som ein kjøttbolle med auge, seier han
raskt.
– Ho er liten, omtrent slik, seier Ingrid,
og set ein ørliten prikk på arket. Dei andre
har også fått utdelt ark og teikneblyantar.
Snart dukkar det opp lus i alle fasongar,
medan praten går. Noko seier oss at naturens gåtefulle opphav også på Gjernes har
minst to forklaringar.
– Kvar er det lusa kjem frå, trur de?
– Frå verdsrommet, meiner Haakon. Det
er Boye litt usamd i.
– Eg trur lusa kjem frå Gud, for han har
laga menneske og hus, og sånne ting. Då
har han nok laga lusa også.
– Men kva driv ho med, og kvar bur ho?
– I hovuda våre, seier alle i kor.
– Ho bit og legg egg og då klør det, fortel
dei, og viser oss kvar i håret lusa brukar å
kravla rundt.
– Ho har ikkje tenner, men nokre klyper,
fortel Boye i samtale med Ingrid.
– Ja, ho har ein slags maskin inni
munnen, fortel ho, før ho finn tida mogen
for å byta emne eit bel.
– Veit du korleis lungene våre ser ut?
– Eh, nja-nei, men det var vel lus me
skulle..
– No skal eg teikna litt lunger.
Me prøver eit nytt spørsmål.
– Kan nokon seia oss korleis ein finn ut
om ein har lus?
– Då må me bruka kam. Eg har ein kam
som er rosa, fortel Yvonne.
– Eg og
– Eg og
– Og eg og.
– Men kva skal me sjå etter?
– Lus og egg, for ho legg egg når har bite
litt, fortel Ingrid. Ho er neste ferdig med
lungene.
G I T A
A D R
R OM A
A L I
N NA
T I V
I S OL
– Han har lus! Klassevenninna mi
snurpa munnen saman og nikka mot
ein gut i klassen. Ho snakka lågt så han
ikkje skulle høyra kva ho sa, og me sat
lenge og kikka mot krøllene hans.
– Veldig ureinsleg, la ho til.
– Kan ho fly? – Nei! Det er fuglar, det. – Kan ho snakka då?
– Nei-nei-nei!!!! Men ho kan bita og ho legg egg oppi her! Og då klør det i håret!
Kryssord
Lusejakt
og kløe
75
76
årets lokalavisside
bidrag 4
Årets lokalavisside: Kvinnheringen
k vinnheringen
–
forside
Onsdag 3. september 2014. En konseptuelt løst forside som det står respekt av. Det kreves mot å
tømme en forside for å sette en notis i sentrum. Et helt riktig og modig valg vi applauderer.
NOTISAR ER GOD LESING
Prøv Kvinnheringen
3 mnd for berre
149,-
Ring 53 48 21 30, eller tinga
på: www.kvinnheringen.no
ONSDAG
3. SEPTEMBER 2014 • NR. 98 • 42. årgang • Laussal kr 25,- • Telefon 53 48 21 30
Den viktige notisen
Notisen er sagt å vera det aller
viktigaste i ei avis. Kort, lettlesen og helst velformulert.
I notisen finn du dei små og
artige nyhenda, og det er den
vesle rakkaren som blir flittigast
lesen.
Kvinnheringen er ikkje alltid
god nok på notisfronten – det
gjer vi noko med i dagens avis.
Kos deg med 210 notisar!
u Side 2–24
Årets lokalavisside: Vigga
vigga
– «kromjuvelen
årets lokalavisside
bidrag 5
i rondane»
4. september 2014. Her er det fint samspill mellom bilder og tekst, og leseren dras inn mot den
lille røde hytta i berget. Juryen synes det er flott at fotoet er utfallende og blir ramme for teksten.
Det er gode typografiske hierarkier og en godt løst layout. Designet er sobert og legger opp til en
fordypning i lokalhistorien.
20
VIGGA Nr. 32
4. september 2014
VIGGA Nr. 32
4. september 2014
KROMJUVELEN I RONDANE
Den vesle, røde Raudhammerbua
har en historie edlere enn mange
er klar over.
som gullvasker i Alaska.
Lykken stod ham likevel ikke bi i Amerika, og
han returnerte til Norge i 1937 med omtrent like
lite som han hadde tatt med seg. Samme år ble
han også gjenforent med Rauhamrene, Bua ble
gjenoppbygd, og malmprøver sendt til Trondheim med søknad om ny drift. To år senere ble
det på ny tatt ut prøver, båret i ryggsekker ned
til Skogsætrene.
BJØRNHILD VIGERUST
Den ligger der ved sitt røde berg som om den
skulle tilhøre en annen verden og en annen tid..
Den er ydmykt taus om sine opplevelser, og folk
som kommer vandrende på stien like ovenfor
ofrer den kanskje ikke så mye oppmerksomhet.
Helten Johan
Edle tilfeldigheter
Likevel burde de kanskje det. Stikke innom, fyre
litt i ovnen og speide etter rein gjennom smårutete vinduer. Kanskje få en anelse av hvordan det
var her for 100 år siden.
Hit til Rauhamran ved Hornsjøhøe, mellom
Grimsdalen og Rondane, forvillet nemlig dovreskoging, byggmester og nysgjerrigper Johan
Øverlien seg under reinsjakta i 1901. Under
mosen kom det til syne en fordypning i terrenget,
med en hestesko merket med årstallet 1792, samt
seks minerborr av jern med stålspiss. Like ved
lå også ei røys med to tonn krommalm i. Johan
funnet sitt gull.
Forsynte Tyskland
- Se på det der, man må jo være litt smågæærn for
å finne på noe sånt, raufossingen Jan-Erik Øverli
epeker mot det røde berget i Storhammeren.
Og langt der oppe kan en se restene etter et
dagbrudd.
Etter å ha snublet over funnet 16 år tidligere,
startet nemlig hans bestefar Johan bergverksdrift
her - 15 nærmest vegløse kilometer fra nærmeste
jernbanestasjon. Dermed grunnla ha også “Dovre
Gruber”. Krommalm var målet, som Johan året
før hadde fått tillatelse fra Østlandske Bergmesterembede til å drive ut fra åtte punkter i berget.
Johan Øverlien prøvde seg på bergverksdrift flere
steder i Dovre og Lesja, uten å lykkes. ”Steinsjuk”
som han var, tok han også turen til Alaska for å
vaske gull, og senere til Vancouver for å jobbe
med produksjon av båter og ski – sistnevnte under
firmanavnet Flaa & Overlien skimakers. (Foto: Ivar
Flatum/Gudbrandsdalsmusea)
Malmen skulle fraktes med hest om vinteren via
Skogsætrene ned til Brennhaug stasjon, og videre
til Trondheim for eksport til Tyskland gjennom
et svensk selskap.
- Etterspørselen etter krom var stor under første
verdenskrig, og det gjorde sitt til en pris på hele
283 kroner per tonn for eksport på sitt høyeste,
noe som gjorde det aktuelt å hente krom ut fra
selv de minste forekomstene i Norge, forklarer
Lars Petter Nilsson, forsker ved Norges Geologiske
Undersøkelse (NGU).
84 tonn krommalm
Med håndbor og dynamitt gikk Johan og tre andre
menn løs på berget, og for å kunne leve og bo på
sitt arbeidssted satte Johan opp en liten bu med
kjøkken og soveplasser; Raudhammerbua. Ved
siden av murte de opp en stall til de seks hestene
som skulle frakte malmen ned. Proviantere måtte
de gjøre fra bygda eller setrene i Haverdalen.
I to år fortsatte Johan driften her, og den totale
produksjonen ble på 84 tonn krommalm – imponerende med tanke på omstendighetene. Hver
hest kunne klare ett tonn malm om gangen.
- Den samlede malmen fikk så plass på sju
jernbanevogner, og den videre transporten til
Trondheim kan antas å ha foregått via Hamar
og Rørosbanen siden Dovrebanens siste strekning
mellom Dombås og Oppdal stod klar først i 1921,
påpeker Nilsson.
Befaringer ble gjennomført, rapporter skrevet og
søknader om tilskudd til drift sendt. Johan hadde
stor tro på ny drift i Rauhamran, og hadde selv
skaffet til veie en mulig kjøper av kleber og talkum som det også finnes forekomster av i dalen.
Likevel ble produksjonen av både krommalm og
kleber for tungvint og lite lønnsom, og ble mer
eller mindre avsluttet av seg selv. I 1947 døde
Johan Øverlien på Dovre, 71 år gammel.
Ved kjøkkenbordet i nåtidens Rauhammerbu kan
ikke barnebarna Jan-Erik og Per Henrik Øverlie
konkludere med annet enn at bestefar var av de
seige typene. For dem står Johan som en stor helt.
- Jeg husker jeg fikk være med ham å fiske i Lågen
ved Hatten, det lille røde huset hvor han bodde
sine siste år. Han var en fascinerende mann av
få ord, og det finnes mange gode historier om alt
det rare han drev med, også før driften i Rauhamrene. Han bygde for eksempel Gudbrandsdalens
første sykkel med deler sendt fra Lillehammer,
forteller Jan-Erik.
Vender alltid tilbake
Selv om Johan solgte Øverlie-gården på Dovreskogen i 1913, og bare to av hans totalt fire barn
bodde noen år på Dovre, er barnebarna sterkt
knyttet til bygda. Men det er Raudhammerbua
som er stedet på jord. Til tross for bosted i henholdsvis Raufoss og Oslo med familiene, besøker
Jan-Erik og Per Henrik bua både titt og ofte.
- Vårt aller første møte med bua her var i 1956,
da vi gikk inn hit alene fra Skogsætrene hvor far
Bjørner ventet på oss. Siden har vi vært frelst begge to. Røttene knytter oss hit, det var liksom her
alt startet. Her tilbringer vi gjerne både dage- og
ukevis, og flere av barna våre har også blitt glad
i bua, sier Per Henrik.
Her kikker de på reinen ut gjennom smårutete
kjøkkenvinduer, går på leting etter klebersteiner
og serpetiner, eller fyrer i ovnen mens vinden
uler i berget utenfor. Bua står like støtt, og dets
historie med den.
Kilder: Norges Geologiske Undersøkelse, Direktoratet for
Mineralforvaltning, Alf Inge Eriksen, Dovre Historielag,
Utgaver av Dovrebygde, Rune Moseng.
Gull og gråstein
Da freden kom i 1918 brakte den med seg vanskelige tider. For å finne mer arbeid flyttet Johan,
kona og de to barna Bjørner og Ola fra Dovre, og
Johan og kona skilte senere lag. I Rauhamrene
hadde de driftige lydene fra berget stilnet, og da
Strosse 1 var det viktigste bruddet i Raudhamran,
bua brant ned 1929 var krom-eventyret tilsynehvor det ble hentet ut 48 tonn eksportmalm. Malmen
latende forbi. Eventyreren selv derimot var ikke
ble sett på som ”ganske brukbar”, og selve feltet ble
vurdert til å være meget lovende på 40-tallet – dog for helt ferdig med de edle metaller, og dro som så
kostbart å bruke.
mange andre over dammen for å prøve lykken
77
Om ikke yrkesvalget gikk i arv er likevel Per Henrik
(t.v.) og Jan-Erik Øverlie like nysgjerrige på rare
bergarter som sin bestefar. Legg merke til figurene i
vinduskarmen, skåret ut av kleberstein.
De røde bergene av serpentinbergarter - med blant annet krom, skifer og kleber - har gitt sitt navn til
Raudhamran. Raudhammerbua ble døpt ”Rondaglytt” av Johan, og driftes i dag av Dovre Fjellstyre.
21
78
notater
Notater
Notater
notater
79
80
notater
Notater
Notater
notater
81
82
notater
Notater
Notater
notater
83
84
notater
Notater