Vurdering av grunnforhold og prinsipper for utnyttelse av tippområde

Transcription

Vurdering av grunnforhold og prinsipper for utnyttelse av tippområde
NOTAT
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
Til:
Skiptvet kommune v/Øyvind Thømt
Fra:
Birger Hollerud, Norconsult AS
Dato/Rev:
2015-03-26
Kontrollert av:
Ragnhild Saarem, Norconsult AS
Notat nr.: Geo-001
Oppdragsnr.: 5147529
Libru. Vurdering av grunnforhold og prinsipper for utnyttelse som tippområde
INNLEDNING
Norconsult AS er engasjert av Skiptvet kommune for planlegging og oppfølgning av grunnundersøkelser
samt å vurdere grunnforhold og beskrive hvordan området ved Libru kan utnyttes til deponering av sprengstein fra utbyggingen av Vamma 12. Området i Skiptvet kommune, Østfold er vist på kartutsnitt under.
n:\514\75\5147529\5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\geoteknisk vurdering\notat 001.docx
2015-03-26 | Side 1 av 5
NOTAT
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
Notat nr.: Geo-001
Oppdragsnr.: 5147529
SAMMENDRAG
Grunnforholdene karakteriseres generelt av tørrskorpe over bløte til middels bløte leirmasser over berg i
inntil 14 m dybde. Det er noe fastere masser noen steder. Dybden til berg er størst mot vest og nord langs
Askimveien der terrenget er lavest. Det er påvist kvikkleire i nordvestre del av tippområdet.
Grunnvannstanden i den flate nordre delen av tippområdet kan ikke være lavere enn bekken som ligger i en
liten fordypning i forhold til terrenget rundt. Ellers kan man anta at grunnvannstanden ligger i underkant av
det øverste laget med tørrskorpe.
Det anbefales at nedre del av tippen fylles ut først slik at dette kan stabilisere oppfylling i høyereliggende
områder. Fyllingen etableres ved at det først legges ut et inntil 4 m tykt lag med sprengstein. Om nødvendig
kan man fylle opp til 6 m tykkelse dersom man lar det forbli en terskel på det første nivået i fyllingens
ytterkant. Librubekken må legges i rør før det fylles i nærheten.
GRUNNUNDERSØKELSER
NGU’s løsmassekart antyder «tykk havavsetning» over hele det aktuelle tippområdet. Utførte undersøkelser
bekrefter i stor grad dette selv om løsmassene noen steder knapt kan kalles tykke.
Det er tidligere utført dreietrykksonderinger, vingeboringer og prøveserier i forbindelse med veiplanlegging
for Askimveien. Undersøkelsene i ref. nr. 1 dekker en tidligere planlagt veglinje som krysser Librubekken og
det flate området i nord og mot syd går langs en linje vest for Askimveien. Det er også utført undersøkelser i
området der bekken går under Askimveien, se ref. nr. 2. Undersøkelsene fra veiplanleggingen er lagt inn på
tegning nr. 003.
Norconsult Fältgeoteknik utførte 16 totalsonderinger, 2 trykksonderinger og tok 2 prøveserier i februar 2015,
se ref. nr. 3.
Det bemerkes at totalsonderingene utført av NO gir et bilde av alle løsmasselag ned til berg samt en sikker
bestemmelse av dybde til berg. Dreietrykksonderingene fra Vegvesenets rapporter vil kunne stoppe mot
harde lag og enkelte steiner, dermed kan det være mindre faste lag dypere ned. Dette vises for eksempel
ved totalsondering 3 der det er et hardt lag fra ca. 4,5 m dybde og et mindre fast lag under som går ned til
6,7 m dybde. Nærliggende dreietrykksondering har stoppet på 4,8 m dybde. Dreietrykksonderingene viser
minimumsdybde av relativt løst lagrede masser, men utelukker ikke at det kan være løst lagrede masser i
større dybder.
BAKKEPLANERING
Landbrukskart viser at det er utført bakkeplanering i store deler av det planlagte tippområdet. Hovedtrekkene
er at dette har medført utjevning av det meste av en ravinedal som gikk mellom sonderingene 8 og 9 samt
11 og 12. Dette ser ut til å utgjøre inntil 5 m oppfylling og minst 3 m avgraving. Forsenkningen mellom
sondering 13 og 16 ser ut til å ha blitt fylt opp inntil ca. 3 m mens terrenget rundt er senket. Trolig er
planeringen hovedsakelig utført i tørrskorpelaget. Terrengkoter fra før bakkeplaneringen er stiplet inn på
tegning 003.
n:\514\75\5147529\5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\geoteknisk vurdering\notat 001.docx
2015-03-26 | Side 2 av 5
NOTAT
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
Notat nr.: Geo-001
Oppdragsnr.: 5147529
GRUNNFORHOLD
Terrenget heller generelt ned mot Askimveien og Librubekken i vest og nord. I nordvest er det et større flatt
parti. Det meste er dyrket mark og terrengets helning er stort sett slakere enn 1:5 bortsett fra skråningene
ned fra Askimveien som ligger på omtrent 1:2. I nordvest og nord ligger Askimveien på en fylling ca. 4 m
høyere enn terrenget på jordene nedenfor.
Dybden til berg i tippområdet varierer mellom ca. 2 og 14 m. De største dybdene er i nord og vest mot
Librubekken og Askimveien, mens det er noe grunnere til berg i de høyereliggende områdene mot øst og
syd. Mektighet av løsmassene avtar også østover langs bekken, og helt i øst ved tippområdets begrensning
har dreietrykksonderingene stoppet mot faste masser i ca. 2-6 m dybde. Disse sonderingene antyder at
massene er relativt faste i dette området. På vestsiden av Askimveien ved krysningen av bekken har
dreietrykksonderingene stoppet på 1,9 – 4,4 m. Ca. 250 m syd for Librubekken ved Askimveiens vestside er
det boret til 24,8 m dybde (dreietrykksondering), hvilket tyder på store løsmassetykkelser vest for
tippområdets søndre del.
Løsmassene består hovedsakelig av ca. 2-5 m med tørrskorpe over leire eller siltig leire over berg.
Leirmassene er for det meste bløte eller middels faste, dette er påvist både ved Vegvesenets tidligere
undersøkelser og ved prosjektets nye undersøkelser. Det bemerkes at man har erfaring i at vingeboringer
kan vise noe for lav skjærfasthet i den type masser som man har her. I prøveserie ved borpunkt 1 lengst mot
nordvest er det påvist kvikkleire. Ved flere sonderinger i nærheten av dette punktet er det registrert
avtagende sonderingsmotstand med dybden omtrent på samme måte som for sondering 1, hvilket antyder at
det kan være kvikkleire ved flere sonderinger. Vegvesenets tidligere undersøkelser har ikke påvist kvikkleire,
men noen steder synes omrørt skjærfasthet å være lav ved vingeboringer uten at det er mulig å se den
eksakte verdien. I rapportenes tekst er ikke kvikkleire nevnt. Det kan ikke utelukkes at det er lokale lommer
med kvikkleire andre steder enn i tippområderts nordvestre del. I tippområdets nordre del mot øst synes
leirmassene å være mer faste. Noen steder er det registrert et ca. 1 til 2 m tykt lag med friksjonsmasser/
faste masser over berg. Det er ikke utført målinger av grunnvannstanden, men i nord kan den ikke være
lavere enn Librubekken som har erodert omtrent 1 m ned i forhold til terrenget på begge sider. Det antas at
grunnvannet stort sett vil ligge i like under tørrskorpelaget. I de lavereliggende områdene kan
grunnvannstrykket øke mer enn hydrostatisk med dybden på grunn av terrengformasjonene.
BEREGNINGER OG VURDERINGER ANGÅENDE STABILITET
Stabilitetsberegninger
Det er utført stabilitetsberegninger som viser at en 4,5 m høy utfylling på flatt terreng med løsmasseparametere tolket ut fra prøver og trykksondering ved sondering 1 vil ha tilstrekkelig sikkerhet (nødvendig
sikkerhet F=1,5 ved kvikkleire) mot utglidning. For å ta litt høyde for at massene skal kunne doses ut fra det
ferdige planum har vi satt maksimal høyde på første oppfylling til 4 m.
Områdestabilitet
Da det er påvist kvikkleire har vi vurdert områdestabiliteten.
Kvikkleire er kun påvist i de lavereliggende områdene. En utfylling her vil være begrenset av den ca. 4 m
høye fyllingen for Askimveien mot nord og mot vest til ca. 200 m syd for Librukrysset. Terrenget på den
andre siden av veien er for det meste betydelig høyere enn der tippen er planlagt. Langs bekken på
vestsiden av tippområdet viser dreietrykksonderinger at det er relativt grunt til fastere masser. Det er følgelig
ikke fare at den planlagte tippen vil true stabiliteten av områdene mot nord eller mot vest til ca. 200 m syd for
Librukrysset.
n:\514\75\5147529\5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\geoteknisk vurdering\notat 001.docx
2015-03-26 | Side 3 av 5
NOTAT
Notat nr.: Geo-001
Oppdragsnr.: 5147529
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
Videre mot syd langs Askimveien avtar høyden på fyllingen for veien til den kommer omtrent i nivå med
terrenghøyden der tippen er planlagt, mens terrenget på motsatt side av veien blir lavere enn veien. På
tippområdet stiger dagens terreng mye mot syd, slik at det ikke vil være naturlig med større
oppfyllingshøyder her. Områdestabiliteten er vurdert som tilfredsstillende ved de angitte maksimale
oppfyllingshøyder.
Syd for tippområdet er terrenget nokså flatt, men stiger noe. Dybden til berg ser ut til å være beskjeden
(sondering 15 og 16) og områdestabiliteten mot syd synes tilfredsstillende selv ved en del oppfylling i
tippområdet. Da terrenget allerede er høyt mot syd vil det likevel ikke bli anbefalt å utføre større oppfylling
her.
I nordre del (nordligste ca. 150 m) av tippområdet mot øst er det relativt grunt til berg og massene synes å
være faste, samtidig som terrenget for et meste stiger mot øst. Dette gjør at stabiliteten mot øst vurderes
som tilfredsstillende. Lengre syd går det inn en forsenkning i terrenget mot øst mellom tippområdet og
gården Skallerud. Derfor er oppfyllingen mot øst begrenset noe i dette området for å ivareta
områdestabiliteten.
ANBEFALINGER FOR UTFYLLING
3
Det areal som man tenker å benytte til utfylling er i størrelsesorden 50 000 m . Vedlagte tegning 004 antyder
maksimalt anbefalt oppfylling i de forskjellige områdene. Ved full utnyttelse av dette volumet vil man kunne
3
plassere et volum på ca. 200 000 m på tippområdet. Anbefalingen er basert på et grovmasket nett med
sonderinger og innledende stabilitetsberegninger og -vurderinger. Dersom man ønsker å deponere et større
totalvolum eller utnytte visse områder mer kan det tenkes at dette vil være mulig, men da må dette
prosjekteres mer detaljert. Det kan også bli nødvendig med supplerende grunnundersøkelser.
Basert på beregningene over kan man generelt fylle opp første flo i inntil 4 m høyde. Det utføres ved at de
lavereliggende områdene fylles opp først slik at dette vil virke stabiliserende på oppfylling lagt ut på
høyereliggende terreng. Videre oppfylling kan utføres i inntil ytterligere 2 m høyde forutsatt at man holder
seg innenfor det angitte området for totalt 6 m oppfyllingshøyde (se tegning 004) og områdene mot
ytterkanten av tippen er fylt opp til de angitte høyder (2 m og 4 m). Mot flatt terreng skal det alltid være en
terskel med minst 20 m bredde fra topp fyllingskant på 4 m høyde til foten av fyllingen opp mot 6 m høyde.
Ytterkantene av fyllingen bør avrundes, gjerne i samråd med landskapsarkitekt. Permanente skråninger bør
slakes av til helning 1:2 eller 1:3. Mot Askimveien bør man ikke fylle høyere enn 1 m under veibanen inntil
veien for at man ikke skal hindre avrenning eller brøytekanter. Eventuell siktproblematikk må også ivaretas
nær både Askimveien og gårdsveien til Skallerud.
Ved utfylling nærmere Librubekken enn 20 m må denne legges i rør og fylles opp til minimum samme høyde
som omkringliggende terreng.
Om det skulle bli behov er det potensiale for utvidelser av tippen. To mulige mindre utvidelser er omtalt
under, uten at dette er detaljert. I prinsippet kan man fylle enda høyere enn 6 m på sentrale deler av
tippområdet ved å ha avtrapping mot fyllingens ytterkanter. Øst for tippområdets østre begrensning vil det
også være mulig å deponere en del masser, særlig i de midtre delene. Ved en slik utvidelse ville man trolig
også kunne fylle noe høyere mot øst i det tippområdet som nå er vist på tegning 004.
Om man ønsker å ta vare på matjorden for å tildekke tippen etterpå må den tas av før utfylling og legges på
et midlertidig deponi. For å få gode vekstvilkår på tippen bør man legge et lag med tørrskorpeleire (0,5 – 1 m
tykkelse) mellom steinmassene og vekstjorden, gjerne i samråd med landskapsarkitekt. Tørrskorpeleire kan
tas ut fra tippområdet til dette formålet. Dersom ferdig tippoverflate skal etableres samtidig med utfylling av
deler av tippen, vil det være mulig å kjøre matjord og/eller tørrskorpeleire direkte fra opplasting til ferdig
n:\514\75\5147529\5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\geoteknisk vurdering\notat 001.docx
2015-03-26 | Side 4 av 5
NOTAT
Notat nr.: Geo-001
Oppdragsnr.: 5147529
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
utlegging. På den måten kan man slippe mellomlagring og ny opplasting. Når man vet hvor mye som skal
deponeres og hvor man ønsker å legge massene bør man lage en plan som også inkluderer områder for
mellomlagring av matjord og tørrskorpeleire.
Det er ikke utført beregninger for å kvantifisere setningene som vil kunne oppstå på grunn av belastningen
fra tippmassene. Der man eventuelt har planer om å anlegge vei eller sykkelsti bør man være nøye med å
fjerne humusholdige toppmasser slik at man ikke får setninger over lang tid. Terrenget, spesielt i de
lavereliggende områdene, har trolig ligget høyere tidligere og således blitt konsolidert for større belastning
enn den som er i dag. Derfor forventes ikke store setninger i undergrunnen om humusholdige masser fjernes
før utfylling.
REFERANSER
1. Statens Vegvesen. Oppdrag B 2251 A, rapport 1 «RV 115 Libru. Orienterende Grunnundersøkelser»
datert 16. juni 1982.
2. Statens Vegvesen. Oppdrag Bd 188 A, rapport 1 «Grunnundersøkelse RV 115. Kryssutbedring ved
Libru» datert 12. november 1996.
3. Norconsult. «Datarapport grunnundersøkelser», dok. nr. 5147529-001, datert 2015-03-11.
Sandvika, 2015-03-26
Utarbeidet av:
Fagkontroll:
Godkjent:
Birger Hollerud
Ragnhild Saarem
Birger Hollerud
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.
Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
Vedlegg:
Tegning 003. Sammenstilling av grunnundersøkelser
Tegning 004. Utforming av deponi
n:\514\75\5147529\5 arbeidsdokumenter\52 geoteknikk\geoteknisk vurdering\notat 001.docx
2015-03-26 | Side 5 av 5
FORKLARINGER
Dreietrykksondering
69/1
18
ien
ve
X 6600800
im
sk
11
5
Totalsondering
n
kke
A
be
ibru
Trykksondering (CPTU)
L
Vingeboring
Terrengkote
Bergkote
69/1
90
115
95
Ask
X 6600600
n
eie
imv
510
100
Skallerud
508
Tegningsnummer
Revisjon
003
90
00
10
5
X 6600500
69/3
10
0
95
X 6600400
10
5
00 2015-03-25 Geoteknisk vurdering
Revisjon
Dato
EG RaSaa BH
Beskrivelse
Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
(gjelder for A1 format)
SKIPTVET KOMMUNE
1:1000
X 6600300
X 6600300
X 6600300
X 6600300
X 6600300
Y 622100
Y 622000
Y 621900
Y 621800
Y 621700
Libru
Y 621600
"N:\514\75\5147529\BIM\Geoteknikk\Arkfil\\003.dwg - EG - Plottet: 2015-03-25, 13:43:44 - XREF = T_Vtem_terrenghoyder_5147529, T_Vtem_tidl_borpunkt_5147529_1000, T_Vtem_rutenett_5147529, Kartgrunnlag_5147529, T_Vtem_borplan_5147529_1000"
X 6600700
X 6600300
X 6600300
Oppdragsnummer
5147529
Tegningsnummer
003
Revisjon
00
FORKLARINGER
69/1
18
ien
ve
X 6600800
im
sk
15
k
bek
A
en
ru
Lib
1
69/1
X 6600700
115
Ask
n
eie
imv
X 6600600
510
Avgrensning for
Skallerud
Tegningsnummer
Revisjon
004
Avgrensning for
00
X 6600500
69/3
Avgrensning for
X 6600400
00 2015-03-25 Geoteknisk vurdering
Revisjon
Dato
EG RaSaa BH
Beskrivelse
Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
(gjelder for A1 format)
SKIPTVET KOMMUNE
1:1000
X 6600300
X 6600300
X 6600300
X 6600300
X 6600300
Y 622100
Y 622000
Y 621900
Y 621800
Y 621700
Libru
Y 621600
"N:\514\75\5147529\BIM\Geoteknikk\Arkfil\\004.dwg - EG - Plottet: 2015-03-25, 13:35:09 - XREF = T_Vtem_deponi_5147529, T_Vtem_rutenett_5147529, Kartgrunnlag_5147529"
508
X 6600300
Utforming av deponi
X 6600300
Oppdragsnummer
5147529
Tegningsnummer
004
Revisjon
00