Sak 31 - Røyken Kommune

Sak 31/15
Saksnummer: 15/2577
Saksbehandler: Ingvild Skaset
Merknad fra Røyken kommune til offentlig ettersyn av
Planarbeid for utvidelse av VEAS renseanlegg
på Bjerkås
Møtesakstype/nr. Utvalg
Møtedato
PS 31/15
19.03.2015
Formannsskapet
Rådmannens forslag til vedtak:
Rådmannen ber om føringer fra formannskapet om hvordan de
nødvendige tiltakene i Eternitveien og krysset Eternitveien/
Slemmestadveien skal sikres, og hvorvidt det er ønske om å opprettholde
innsigelse til planforslaget slik som varslet i uttalelse til planoppstart
datert 09.11.2012
Vedlegg:
Plankart
Bestemmelser
Planbeskrivelse
Tidligere uttalelser til planarbeidet fra Røyken kommune
Trafikkberegning
Sammendrag og konklusjon:
Saken gjelder forslag til områderegulering for gbnr: 68/185
Bjerkåsholmen 125 m fl. Veas (Vestfjorden avløpsselskap as).
Områdeplanen ligger ute til offentlig ettersyn, og Røyken kommune har
fått utsatt merknadsfrist til 20. mars 2015.
Områdeplanen fremmes av Asplan Viak as på vegne av VEAS, og i
samarbeid med Asker
kommune ved plan- og bygningsavdelingen. Det er behov for utbyggingen
for å løse utfordringene som følge av befolkningsvekst og utbygging i
nedslagsområdet frem mot 2080. VEAS er et viktig infrastrukturtiltak med
stor miljøeffekt som også Røyken kommune vil nyte godt av.
Adkomsten til planområdet er via Røyken kommune og Eternitveien. De
eneste tiltak det legges føringer for i forhold til vei og trafikk innenfor
Røyken kommune er ensidig fortau langs Eternitveien.
Konklusjon:
Rådmannen mener at planforslaget må sikre de nødvendige tiltakene i
Eternitveien og krysset Eternitveien/ Slemmestadveien slik som
kommunen tidligere i prosessen har etterspurt, og det må foreligge
Side 44 av 50
Sak 31/15
rekkefølgebestemmelser om gjennomføring av tiltakene før områdene tas
ytterligere i bruk. Rådmannen ber om føringer fra formannskapet om
hvordan dette skal framsettes i tilbakemelding til Asker kommune.
Bakgrunn for saken og saksopplysninger:
Tidligere behandlinger
Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for
Områderegulerinsplan varslet i brev av 12.09.2012.
Røyken kommune har gitt uttalelser til saken i brev 09.12.2012 og
23.08.2013 i tillegg til at det er avholdt flere møter der representanter for
Røyken kommune har deltatt.
Beskrivelse av planområdet
Planområdet ligger langs Oslofjorden i sydøstre del av Asker, deler av
planområdet grenser til Røyken kommune. Det er et rikt naturmiljø, og
planområdet grenser til flere statlige verneområder.
VEAS har sin virksomhet inne i fjellanlegg, bare deler av anlegget synes.
Det er eksisterende næringsbebyggelse i Bjerkås næringspark.
Kommunens eneste dypvannskai ligger i bukta syd for Djuptrekkodden.
Slemmestad båtforening har småbåthavn innenfor planområdet.
Beskrivelse av planforslaget
Deler av VEAS’ utvidelse skjer ved utvidelse i fjell, derfor er det regulert to
nivåer i planforslaget; vertikalnivå 1 i fjell og vertikalnivå 2 i dagen.
For å dekke behovet for kapasitetsøkning frem mot 2080, vil det kreves
bortimot en fordobling av prosessanlegget i fjellet. Fjellets omfang og
beskaffenhet begrenser videre utvidelse av fjellanlegget. Nye
prosesshaller legges i fjell, mens øvrige funksjoner som biogassanlegg,
lager/oppstillingsplass for transporter til og fra anlegget,
verksted/servicehall, lager/gjødselfabrikk og driftsbygg samt parkering
plasseres i daganlegg.
Utsprengte fjellmasser foreslås benyttet til å utvide eksisterende
småbåthavn med ca. 140 nye båtplasser ved at moloen forskyves utover.
Det foreslås regulert arealer i forbindelse med småbåthavnen. Arealene
skal romme båtopplag, parkering for småbåthavna, samt parkering for
allmennheten. Utsprengte fjellmasser vil videre benyttes til å fylle ut
området ved dypvannskaia, slik at kaifronten kommer lengre ut. Dette er i
tråd med gjeldende reguleringsplan.
Arealbruk (reguleringsformål, arealstørrelser mv.)
Side 45 av 50
Sak 31/15
1) Deler av boligbebyggelse, kontor/industri og
naturområde som inngår i faresone, vises ikke i denne
oversikten. I disse områdene vil det fortsatt være
tidligere reguleringsplaner som fastsetter arealbruken.
Funksjoner som ikke må ligge i fjellet, må etableres i nye bygg med best
mulig tilknytning til prosessanleggene. Daganlegget har et arealbehov på
25 dekar og skal gi rom for følgende
funksjoner:
Behandlingsanlegg for biogass, bygg + areal rundt: 650 m2
Oppstillingsplass for oppgradert gass på containerflak, 10 enheter:
1000 m2
Lager/oppstillingsplass for transporter til og fra anlegget: 2000 m2
Parkering for ansatte og besøkende, 100 plasser: 3500 m2
Verksted/servicehall: 2000 m2
Lager/ Gjødselfabrikk: 7500 m2
Driftsbygg (grunnflate): 750 m2
Totalt arealbehov: 17 400 m2
Riggplass i forbindelse med arbeid med å videreutvikle prosessanlegget
og dets installasjoner uten at det går ut over driften: 5000 m2
Side 46 av 50
Sak 31/15
Atkomst og trafikkløsninger
Dagens brukte atkomst fra Slemmestadveien til VEAS’ anlegg, er
Eternitveien i Røyken kommune og videre langs veien Bjerkåsholmen.
Eternitveien gjennom Bjerkås næringspark blir atkomstvei til hele
planområdet, inkludert industriområdet/ VEAS, båtbyggeriet, marina/
småbåthavn og dypvannskai mv. (som i gjeldende regulering). Det er
beregnet en liten økning i fremtidig biltrafikk til og fra Veas.
Årsdøgntrafikken; ÅDT (sum biltrafikk ansatte og tungtrafikk) er beregnet
å øke fra 145 til 236 i forhold til i dag. Imidlertid reduseres trafikken til
industriområdet.
Utsnitt av gjeldende regulering for Eternitveien og krysset
Eternitveien/Slemmestadveien
Eternitveien er i dag opparbeidet i en bredde på 6,5 m uten fortau. Dekket
er slitt og har dårlig standard. Gjeldende regulering legger opp til en
veibredde på 7,5 meter med tosidig fortau
Planforslag for VEAS legger opp til følgende rekkefølgebestemmelse for
Eternitveien i Røyken kommune:
Opparbeiding av fortau på en side av Eternitveien i Røyken kommune, til
krysset med Slemmestadveien
Reguleringen omfatter ingen endring mht kryssløsning mellom
Eternitveien og Slemmestadveien.
Slemmestadveien har i dag høy trafikkbelastning, og kapasiteten når
trafikkbelastningen er stor/ i rushtiden er redusert. Dette påvirker
trafikkavviklingen fra Eternitveien, som har vikeplikt i utkjøring i
Side 47 av 50
Sak 31/15
Slemmestadveien. Det er behov for å oppgradere dette krysset, og for å
få en rundkjøring her som vil øke kapasitet på trafikkavviklingen i krysset.
Som del av reguleringsforslaget er det gjort en begrenset trafikkberegning
(vedlegg 4) Følgende er konklusjonen i trafikkvurderingen:
Dagens vikepliktkryss er allerede overbelastet på tilfarten fra
Eternitveien, med beregnet kapasitetsutnyttelse 0,95 og 51 sekunder
forsinkelse pr bil. Det er venstresvingende biler fra Eternitveien som har
denne høye belastningen og forsinkelsen.
Med en rundkjøring i krysset vil kapasiteten bli god, med beregnet
kapasitetsutnyttelse på 0,38 – 0,78 og 2 – 10 sekunder forsinkelse pr bil.
Krysset får med dette god trafikkavvikling, og tåler enda noe trafikkvekst.
Et signalkryss kan også avvikle trafikken, men kapasiteten i krysset blir da
høyere utnyttet, og det er ikke rom for trafikkvekst av betydning.
Figuren viser beregnet timetrafikk og belastning i krysset Eternitveien –
Slemmestadveien, i dagens vikepliktkryss og med en rundkjøring i krysset
i 2030.
Økonomiske konsekvenser:
Planforslaget sikrer i liten grad oppgradering av de berørte veisystemene i
Røyken kommune; Eternitveien og krysset Eternitveien/
Slemmestadveien. Trafikksikkerhetstiltak, utbedrings- og oppgraderinger
av disse utover fortau langs Eternitveien vil i stor grad kunne bli en
utgiftspost for Røyken kommune.
Rådmannens vurdering og konklusjon:
Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvidelse
av VEAS’ renseanlegg på Bjerkås. Områdereguleringen skal også
tilrettelegge for biogassanlegg og nytt vei/ kjøremønster, utvidelse av
småbåthavn, oppgradering av strandsonen, samt et mindre
næringsområde for maritim næring. Adkomsten til planområdet er via
Røyken kommune og Eternitveien.
Side 48 av 50
Sak 31/15
En utvidelse av VEAS er ønskelig også for Røyken kommune, og
kommunen ønsker således ikke å stille urimelige krav til en slik plan om
utvidelse slik at det ikke vil være gjennomførbart. Men kommunen anser
at det vil være naturlig at det i denne sammenhengen fra utbyggers side
bidras forholdsmessig i forhold til den planlagte utbyggingen til
oppgardering av nødvendig teknisk infrastruktur på lik linje med hva som
er forventet og kreves i forbindelse med regulering av andre
utbyggingsområder i kommunen ellers.
Ved oppstart av planarbeidet varslet Røyken kommune mulig innsigelse.
Bakgrunnen for dette er trafikksituasjonen på Eternitveien i Røyken
kommune og krysset med
Slemmestadveien. Veikapasiteten er sprengt. Kommunen har i sin
uttalelse til varselet krevet rekkefølgebestemmelser som sikrer
oppgradering av Eternitveien og krysset med Slemmestadveien. Røyken
kommune krevet videre en utvidelse av planområdet til også å omfatte
krysset Slemmestadveien/ Eternitveien da det er behov for nytt kryss med
Slemmestadveien og Eternitveien i Røyken kommune, samt bedre
standard på Eternitveien inkludert opparbeiding av fortau.
Det er avholdt flere møter i løpet av plan,- og utredningsperioden der
Røyken kommune har deltatt. Røyken kommune har signalisert at det er
ønskelig å finne en løsning begge parter kan akseptere. Før Røyken
kommune kan trekke innsigelsen har vi bedt om å se den komplette
saken. Dette har vært nødvendig før endelig uttalelse og vurdering av
mulighet for å trekke innsigelsen kan gis.
Foreliggende planforslag omfatter rekkefølgebestemmelser om
opparbeidelse av nytt fortau på en side langs Eternitveien. Ytterligere
utbedringer av Eternitveien omfattes ikke, heller ikke er det gjort en
utvidelse av planområdet som omfatter ny kryssløsning med rundkjøring
slik Røyken kommune har anmodet om.
Rådmannen vurderer at foreliggende planforslag ikke bidrar tilstrekkelig til
å løse utfordringene som allerede foreligger mht trafikk og trafikkavvikling
i krysset Slemmestadveien/Eternitveien. Selv om det ikke forventes en
stor trafikkøkning ved gjennomføring av planforslaget og en utvidelse av
VEAS, så er dagens kryssløsning allerede sprengt og det ville være
naturlig at foreliggende planforslag også løste adkomstforholdende knyttet
til planforslaget. I tillegg er trafikken knyttet til dette området i stor grad
tyngre kjøretøy som bidrar til stor slitasje på Eksisterende veinett.
Tilsvarende vil den planlagte utbyggingen omfatte store
masseforflytninger over en lengre periode. Mye av disse massene er
planlagt til å fylle ut til småbåtanlegget som også omfattes av
planforslaget. Det må likevel påregnes at det i anleggsperioden vil være
en god del anleggstrafikk på Eternitveien og ut i Slemmestadveien.
Side 49 av 50
Sak 31/15
Selv om utvidelsen av VEAS ikke medfører en større trafikkøkning er
forholdene allerede så dårlig og trafikkapasiteten i krysset
Slemmestadveien/Eternitveien sprengt, slik at det bør foreligge føringer
for at tiltak for å utbedre og sikre trafikkforholdene tilstrekkelig før det
åpnes for en utbygging og gjennomføring i tråd med utbyggingen
planforslaget tillater.
Side 50 av 50
Forslag til områderegulering med konsekvensutredning for
utvidelse av VEAS’ renseanlegg på Bjerkås (gnr.
68/bnr.185, m.fl.)
Forslagsstiller:
Asplan Viak as
Oppdragsgiver:
Vestfjorden avløpsselskap VEAS i samarbeid med Asker kommune, Plan- og
bygningsavdelingen.
1
Innholdsfortegnelse
SAKSOPPLYSNINGER
3
1.1
1.2
1.3
1.4
3
3
4
7
2
Bakgrunn for saken
Mål for planarbeidet
Planstatus og rammer
Beskrivelse av planområdet
BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
2.1
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.9
2.10
3
ANDRE PLANER I OMRÅDET
3.1
3.2
4
5.1
5.3
5.4
5.5
5.6
6
2
15
15
18
23
23
24
24
25
27
27
Platou arkitekter på vegne av Bjerkåsholmen as og Bjerkåsholmen Bolig as 27
Tilpasning av Platou arkitekters veiløsning og forslag til næringsområde30
KONSEKVENSER AV PLANEN
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
4.8
4.9
4.10
4.11
4.12
4.13
4.14
4.15
4.16
4.17
4.18
5
Dagens anlegg og behov for utvidelser
Utvidelse av daganlegget
Atkomstløsninger for de to alternativene
Arealbruk i området rundt anlegget
Kyststien og friluftsområder
Utvidet småbåthavn
Illustrasjonsplan
Alternativ 2
Renseprosesser og konsekvenser for vannkvaliteten i Oslofjorden
Energi
Vann og avløpsforhold
Trafikk og atkomst
Kulturminner
Konsekvenser for landskap
Naturmiljø og biologisk mangfold
Marine naturtyper og naturmiljø
Friluftsliv
Grunnforhold
Forurenset grunn
Konsekvenser i anleggsfasen – massehåndtering
Støy
Spredning av lukt
Forholdet til eksisterende og regulert arealbruk i området
Universell utforming
Barn og unges interesser
Risiko og sårbarhetsanalyse
MEDVIRKNING
Kunngjøring og varsling
Uttalelser til planprogrammet
Tidligere politiske vedtak
Møte i Regionalt planforum 15.10.2013
Begrenset høring i forbindelse med utvidelse av planområdet
DOKUMENTASJON
31
31
34
38
41
43
44
49
54
55
56
59
62
63
66
70
71
71
73
74
74
74
86
86
86
90
SAKSOPPLYSNINGER
1.1
Bakgrunn for saken
Vestfjorden avløpsselskap (VEAS) er eid av kommunene Asker, Bærum og Oslo.
Renseanlegget på Bjerkås renser avløpsvann for ca. 570 000 personer med en
kombinasjon av kjemisk og biologisk rensing. Tilførselstunellen er 42 km og strekker
seg fra Majorstua, Lysaker, Sandvika, Holmen i Asker og frem til Bjerkås.
Dagens anlegg er på vei til å nå sin kapasitetsbegrensning og det er behov for å
vurdere mulige utvidelser for å møte kapasitetsbehovet utover 2020. VEAS vil i 2050
få økt tilknytning på 58 %. Den hydrauliske belastningen vil frem mot 2050 øke i
størrelsesorden 19 %.
Befolkningens forventninger til en ren Oslofjord og strengere rensekrav for å følge opp
målene om god status iht. Vannforskriften, betyr at behandlings-kapasiteten må økes
betydelig i årene som kommer. VEAS har behov for å planlegge frem mot 2050,
tilsvarende en kapasitet frem til 2080.
1.2
Mål for planarbeidet
Målet for planarbeidet har vært å legge til rette for utbygging som skal løse
utfordringene som følger av befolkningsvekst og utbygging i nedslagsområdet frem
mot 2080.
Videre utbygging av anlegget krever erverv av grunn. VEAS og Asker kommune har
inngått en samarbeidsavtale om at det skal utarbeides en områderegulering for
anlegget med tilhørende område i strandsonen. Områdereguleringen skal:
•
Sikre tilstrekkelige arealer for utvidelse nede i fjellet og for nye daganlegg,
•
Legge til rette for ny atkomstvei til anlegget,
•
Justere arealbruken i de tilstøtende områdene for å sikre tilstrekkelig
avstand mellom anlegget og annen bebyggelse,
•
Innarbeide mulighet for utvidelse av til småbåthavna
•
Regulere nødvendige friluftsområder i strandsonen ved VEAS.
Som underlag for reguleringsarbeidet har VEAS utarbeidet en mulighetsstudie som
belyser de utfordringer VEAS står overfor når kapasiteten i anlegget må økes og hvor
store arealer det vil bli behov for. I mulighetsstudien er det skissert to alternative
muligheter for videreutvikling av anlegget. I konsekvens-utredningen er virkningene
for miljø og samfunn for disse to alternativene belyst
I tråd med dette fremlegges to alternative reguleringsforslag til behandling.
VEAS anbefaler alternativ 1.
3
1.3
Planstatus og rammer
1.3.1
Nasjonale og regionale rammer og føringer
Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) av 19. juni
2009
Loven fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler loven
sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper for offentlig
beslutningstaking som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet
lovverk.
Vanndirektivet - EUs rammedirektiv for vann
Europaparlament og råds direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles
vannpolitikk i EU (vanndirektivet) er et av EUs viktigste og mest omfattende og
ambisiøse miljødirektiver. Forskrift om rammer for vannforvaltning - vannforskriften er den norske versjonen av EUs rammedirektiv for vann.
Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av
vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak
for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Det skal settes
miljømål som skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være
helhetlig fra fjell til fjord, samordnet på tvers av sektorer, systematisk,
kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning.
1.3.2
Statlige planretningslinjer og planbestemmelser
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs
sjøen:
Ved kgl.res. av 25. mars 2011 ble det fastsatt Statlige planretningslinjer for
differensiert forvaltning av strandsonen i Oslofjorden. Formålet er å tydeliggjøre
nasjonal arealpolitikk i 100- metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne
interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Følgende retningslinjer for 100metersbeltet anses som spesielt relevante for planarbeidet: "Bygging og
landskapsinngrep skal ikke tillates på arealer som har betydning for andre formål,
som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø,
landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning.
Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i 100-metersbeltet på
arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt
vektlegges."
I tillegg til nye retningslinjer videreføres med enkelte endringer tidligere rikspolitiske
retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen av 9. juli 1993.
4
1.3.3
Kommuneplan
Kommuneplanen
en
er i store trekk sammenfallende
med reguleringsplanen
fra 1991.
Næringsarealer:
Bjerkås næringspark ligger på tvers av kommunegrens en mellom Asker og Røyken .
Næringsparken prioriteres for arealkrevende nærings - og handelsvirksomhet.
Det er i
kommuneplanen satt av arealer for utvidelse av området langs Slemmestadveien.
Bevaring av kvalitet i tilgrensende naturområder mot Bjerkås og Veas er en viktig
forutsetning i videre pla nlegging.
Både VEAS’ nåværende område, dypvannskaia
næringsarealet på Bjerkås.
Strandsonen:
I kommuneplanens
bestemmelser,
og deler av strandsonen
§ 5.2 Strandsonen
inngår i
står det bl.a.:
Avgrensningen av strandsonen er vist på kommuneplankartet
med rød strek.
I den del av strandsonen som inngår i byggeområdene, er tiltak som nevnt i plan - og
bygningslovens §§ 84, 85, 86a og 93, samt fradeling av tomt til slike formål, ikke
tillatt.
Områder som omfattes av reguleringsplaner med særskilt angitt grense for
strandsonen og som har bestemmelser om bygge - og anleggstiltak i strandsonen,
omfattes ikke av dette forbudet.
Deler av strandsonen
er satt av til småbåthavn.
Figur 1. Utsnitt av kommuneplanen. Rød strek henviser til bestemmelsenes § 5.2
Boligområde
felt A15:
I kommuneplanens bestemmelser om krav til byggeområder
d ) Av hensyn til skolekapasiteten på Arnestad skole tillates i
kun utbygget følgende boligfelt:
A8 (Arnestad bruk), 50 % av A9 (Vesleheimen), A17 (Vollen
Skolesituasjonen må vurderes på nytt ved neste revisjon av
5
heter det i § 3.1 bl.a.:
perioden 2007 - 2011
sentrum).
kommuneplanen
før
andre felt tillates utbygget.
Felt A 15 er altså et av de feltene som skal vurderes ved neste revisjon av
kommuneplanen.
1.3.4
Reguleringsmessig
status
VEAS’ anlegg ble bygge t ut i henhold til reguleringsplan vedtatt 08.03.1978. I denne
planen ble det også regulert dypvannskai og friluftsområde på Bjerkåsholmen.
Senere ble det 16.03.1991 vedtatt reguleringsplan for Bjerkås næringspark som bl.a.
inkluderte boligområder, småbå thavn og nytt veisystem i området. Med unntak av
næringsområdet og småbåthavnen er lite av denne planen gjennomført.
Figur 2. Gjeldende reguleringsplaner i området. Eksisterende fjellanlegg er stiplet inn på kartet.
1.3.5
Annet
reguleringsarbeid
i området
Eier av naboeiendommene 68/451 og 68/454 , Bjerkåsholmen Bolig as og
Bjerkåsholmen as v/John Platou, har igangsatt arbeid med omregulering og utvidelse
av det regulerte boligområdet på Bjerkås – se kap. 3.1 .
1.3.6
Energi - og klimaplan
for Asker
Asker kommunes Energi - og klimaplan ble vedtatt i kommunestyret i juni 2013.
Planen a ngir blant annet at Asker kommune skal legge til rette for at A skersamfun net
6
reduserer klimagassutslippet med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til 1991.
Askersamfunnet skal være klimanøytralt innen 2050. Videre skal Asker kommune
legge til rette for at Askersamfunnet i større grad skal ta i bruk lokal fornybar energi,
og redusere kjøpt energi med 20 prosent innen 2030 sett i forhold til 2005.
1.4
Beskrivelse av planområdet
Størrelse og beliggenhet
Planområdet har en størrelse på 137 dekar (alternativ 2 er 110 dekar) og omfatter i
tillegg til VEAS’ nåværende område, deler av Bjerkås næringspark og strandsonen
sørover mot Røyken grense. Deler av Eternitveien og veien Bjerkåsholmen inngår i
planområdet. Areal under fjellryggen Bjerkås hvor det er aktuelt å utvide fjellanlegget,
inngår også i planområdet.
Eierforhold
VEAS eier kun de arealene hvor anlegget ligger i dag – gnr. 68, bnr. 185 og 344, til
sammen 71,5 dekar. For å gjennomføre videre utvidelser, må det erverves grunn fra
naboeiendommer:
Fjellryggen hvor det er aktuelt å utvide fjellanlegget, eies av Asker kommune (gnr 68,
bnr. 235).
Arealene som må erverves for å gjennomføre daganleggene i alternativ 1, eies av
Bjerkås Næringseiendom as (gnr. 68, bnr. 386). I tillegg må noe grunn erverves fra
Bjerkåsholmen AS (gnr. 68, bnr. 454).
Arealene ved strandsonen som må erverves for daganleggene i alternativ 2, eies av
Bjerkåsholmen as (gnr. 68, bnr. 454) og Bjerkåsholmen Bolig as (gnr. 68, bnr. 451).
Veigrunn for Eternitveien eies av Bjerkåsjordet as (gnr. 68, bnr. 1)
Dypvannskaia på Bjerkåsholmen eies av Bjerkåsholmen as, men VEAS har
evigvarende rett til å benytte den og vil opprettholde denne muligheten også etter
utbyggingen.
1.4.1
Avgrensning, tilstøtende arealer (arealbruk, off. og privat service, off.
kommunikasjon)
Planområdet ligger ut mot Oslofjorden og grenser i nord mot LNF-områdene ved
Stupengdammen og Sjøstrand. I vest grenser området mot boligområdene på
Bjerkås, mot Bjerkås næringspark og mot boligene langs veien Bjerkåsholmen.
Bjerkåsholmen naturreservat og båtserviceverkstedet Vollen marina (gnr 68, bnr 393)
er ikke med i planområdet.
Planområdet ligger litt avsondret fra tettbebyggelsen med provisorisk opparbeidet
atkomstvei og relativt lang gangavstand til kollektivtrafikk (1300 meter fra
Slemmestadveien).
7
Gnr/bnr
areal, dekar
Eier
68/1
14,4
Bjerkåsjordet as
68/185
13,9
Vestfjorden avløpsselskap
68/234
4,0
Asker kommune
68/260
3,2
Petter Hagby
68/344
10,1
Vestfjorden avløpsselskap
68/386
38,0
Bjerkås næringseiendom as
68/387
4,6
Bjerkås næringseiendom as
68/399
4,5
Irene Lindstrøm, m.fl.
68/404
19,4
68/431
0,2
68/451
17,6
68/454
7,6
Slemmestad båtforening
Dag og Line Gundersen Aas
Bjerkåsholmen bolig as
Bjerkåsholmen as
Figur 3. Eiendommer som berøres av planforslagets alternativ 1.
2
I tillegg berøres eiendommer med mindre enn 100 m : gnr 68, bnr. 235, 237, 377, 393, 396 og 425
Figur 4. Dagens arealbruk i planområdet
I tillegg til VEAS’ anlegg, er det flere virksomheter i området: Bjerkås næringspark
rommer en rekke ulike lager- og industrivirksomheter. Disse har atkomst via
Eternitveien som er regulert som offentlig vei, men fortsatt er privat og ikke fullverdig
opparbeidet. Vollen Marina har båtverksted på Djuptrekkodden med samme
atkomstvei som VEAS. Slemmestad båtforening har molo med småbåthavn for 150
båter og har vinteropplag på land.
8
Planområdet inkluderer også en hytteeiendom ved Tåjebukta.
1.4.2
VEAS’ anlegg
VEAS har sin virksomhet inne i fjellanlegg og bare enkelte deler av anlegget synes i
landskapet. Toppen av råtnetankene er synlige i dagen ovenfor
administrasjonsbygningen og oppe på åsen står en 45 meter høy ventilasjonspipe.
Administrasjonsbygning og hovedinngang til anlegget ligger på høyden (figur 4). På et
lavere nivå nede ved havnen synes 2 tunnelporter og 2 kalksiloer.
Båtbyggeriet (Vollen Båtservice as) har også adkomstvei her.
Figur 5. VEAS’ virksomhet i området i dag
1.4.3
Kulturminner
Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner i området.
Bjerkås gård oppe på åsen blir ikke berørt av planen.
1.4.4
Naturmangfold
Området befinner seg i et rikt naturmiljø, både når det gjelder biologisk mangfold og
når det gjelder geologi. Det er viktige funn av fossiler i området knyttet til bergartene
fra kambrosilur.
Det er flere viktige naturtype lokaliteter i området. Bjerkåsholmen som ligger inntil
den nye planlagte veien i alternativ 1, er en kalkfuruskog av verdig A (svært viktig).
Fjellanlegget og den planlagte utvidelsen av dette, ligger under Bjerkås naturreservat.
Både kalkfuruskog lokaliteten og naturreservatet er tatt hensyn til i forslaget og det er
unngått inngrep i disse lokalitetene.
9
1.4.5
Landskap
Landskapsregion
Planområdet tilhører landskapsregion 2, Oslofjorden, i Skog og Landskaps nasjonale
referansesystem for landskap. Området ligger helt i sør i underregionen Indre
Oslofjord. Regionen kjennetegnes av fjordlandskap med bystruktur og småskala
jordbruk.
Figur 6. Ortofoto som viser beliggenhet og stedsnavn
Overordnet landskapsbilde
Fra fjorden er hovedinntrykket av landskapet grønnkledte åsrygger med åpne
områder med dyrket mark, bebyggelse og industri ved sjøen. Silhuetten er grønn og
bebyggelsen underordnet seg kollene. Det er noen installasjoner som bryter
silhuetten, VEAS’ ventilasjonspipe, kalksiloene og Norcems siloer på Slemmestad.
NORCEMs siloer
på Slemmestad
VEAS’ kalksiloer
VEAS’ pipe
Figur 7. Fotocollage av kyststripen fra nord
Geologi, landskapstrekk og landskapselementer
Området tilhører Oslofeltet med dets karakteristiske bergarter fra kambrosilur.
Berggrunnen består av leirskifer, mergelskifer og kalkstein fra ordovicisk alder (NGU).
Det er flere viktige geologiske lokaliteter i området: Djuptrekkodden, Bjerkåsholmen
og langs veien Bjerkåsholmen. De to sistnevnte er fredet som naturminner.
10
Figur 8. Planområdet sett fra Kuodden i sør.
Figur 9. Berggrunn og løsmasser i området
Den geologiske historien har satt sterke spor i landskapet ved at de skiferaktige
bergartene er foldet i nord øst- sør vest retning. Foldingen har resultert i en tydelig
sørvest- nordøstgående strøksretning i berggrunnen, med lys kalkstein i de
langsåendelangsående åsryggene og den løsere mørkere leirskiferen i de lavere
partiene. Små koller som ligger i samme retning med høye furutrær på toppene,
karakteriserer planområdet. VEAS’ fjellanlegg ligger inne i en ås med en større skala.
Det er flere terrenginngrep i området og utfyllinger i sjøen. Disse arealene har
hovedsakelig harde flater. Resultatet er et nokså flatt landskap med innslag av koller
med naturlig vegetasjon. Kollene er viktige estetiske elementer. Deres særegne form
gjør dem sårbare for terrenginngrep.
Kyststripen har utfyllinger som i dag utgjør området nedenfor VEAS med dypvannskai
og småbåthavn. I tillegg er det noen naturlige bukter.
11
Synlighet
Planområdet er godt synlig fra områdene langs fjorden, fra åsen og fra de små
kollene. I tillegg er deler av planområdet synlig fra Bjerkåsholmen boligområde,
Tåjeåsen, Tåjestranda og Kuodden.
Figur 10.
3d-modell som viser hvor planområdet er synlig fra
Fjernvirkning
Planområdet er godt synlig fra Oslofjorden – både fra nordøst og fra syd, men av
anlegget er det tort sett bare ventilasjonspipene og de gule kalksiloene som er
synlige.
Figur 11.
Dagens fjernvirkning fra nord- øst
Figur 12.
Bilde av dagens situasjon fra Tåje.
12
1.4.6
Nærmiljø og Friluftsliv
Boligområder
Langs begge sider av veien Bjerkåsholmen ligger boliger - på nordsiden i Asker og på
sydsiden i Røyken – til sammen 10 eneboliger og to kjedete eneboliger. På Tåjeåsen i
Røyken er det et boligområde med 11 boliger med adkomstvei fra Eternitveien.
I 1990 ble det regulert et boligområde på nordsiden av veien Bjerkåsholmen. Det ble
regulert til terrassehus med en tomteutnyttelse på 60 %. I reguleringen inngår to
felles lekeplasser, to felles naturområder og et friluftsområde.
Barnehage
Vollen kystkulturbarnehage ligger i Eternitveien 27. Barnehagen har tre avdelinger
med 45 heldagsplasser for barn mellom 1- 6 år.
Hytter
To små hytter inngår i planområdet, sør for veien Bjerkåsholmen, rett sørvest for
småbåthavnen. Hyttene ligger på toppen av en bratt skrent.
Friluftsområder
Det er store friluftsinteresser knyttet til kysten, både nord og sør for planområdet,
men i selve planområdet er strandsonen preget av terrengarbeider og lite tilrettelagt.
I Oslofjordens Friluftsråds prosjektrapport om friluftsområder i Buskerud pekes
Tåjestranda ut som regionalt viktig. Røyken kommune legger opp til opparbeidelse av
Kuodden som et viktig friluftsliv og rekreasjonsområde i forbindelse med
områdeplanen for Slemmestad.
Slemmestad båtforenings småbåthavn ble i sin tid anlagt med steinmasser fra
utsprengningen av VEAS-anlegget. De naturlige buktene benyttes til bading og
rekreasjon.
Figur 13.
Kyststi
Friluftsområder på Bjerkås
Kyststien passerer VEAS’ område. Fra Sjøstrand i nord følger den en smal sti i ulendt
13
terreng og passerer bukten nedenfor VEAS’ administrasjonsbygning («VEAS bukten»).
Videre sørover går kyststien opp mellom administrasjonsbygningen og kollen på
Djuptrekkodden. Kyststien følger videre adkomstveien til VEAS, ca. 100 meter før den
går over til en trapp ned til havna/ Bjerkåsbukta. Videre sørover er det ingen
opparbeidet kyststi, men traseen følger veien Bjerkåsholmen og videre Eternitveien
opp til Slemmestadveien. Det er i dag ikke opparbeidet kyststi langs kysten til Tåje.
1.4.7
Trafikkforhold
Atkomst til Bjerkåsområdet er Eternitveien fra Slemmestadveien - på den første
strekningen gjennom Røyken og videre inn i Asker. Gjennom Bjerkås næringspark er
Eternitveien regulert som offentlig vei helt ut til VEAS’ anlegg og til havnen. Veien er
bare delvis opparbeidet.
VEAS har i dag atkomst via veien Bjerkåsholmen. Båtverkstedet på Djuptrekkodden
og småbåthavna har samme atkomstvei.
1.4.8
Miljøforhold
VEAS’ virksomhet er lite merkbar i nærområdet, ut over en del trafikk til og fra, langs
veien Bjerkåsholmen. Her klager en del av beboerne over tungtrafikken.
Støy fra ventilasjonspipen merkes bare nær inntil og det er til vanlig lite luktplager –
se kap. 4.14. Gassmotoren som produserer elektrisitet, høres bare på kort hold, oppe
ved administrasjonsbygningen.
I næringsparkens område er det kjent noen deponier av asbest – se kap. 4.11.. Dette
må ryddes i forbindelse med utbyggingen.
Lokalklimaet er preget av nærhet til Oslofjorden og området er en del vindutsatt.
14
2
BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
2.1
Dagens anlegg og behov for utvidelser
Dagens renseanlegg er i hovedsak bygget inn i fjell. Administrasjonsbygningen ligger
ved hovedporten til anlegget.
VEAS behandler årlig 100 -110 mill. m3 avløpsvann, dvs. i gjennomsnitt 3.500 liter pr.
sekund. Avløpsvannet pumpes opp fra innløpspumpestasjonen som ligger 23 m under
renseanlegget. Filler, plast, bomullspinner og annet søppel fjernes ved hjelp av rister
og leveres til godkjent deponi. Tyngre partikler som sand og kaffegrut fjernes ved at
de synker til bunns i luftet sandfang. For å fjerne fosfor og organisk stoff, tilsettes
avløpsvannet kjemikalier. Kjemikaliene gjør at små partikler danner større partikler
som synker til bunns og danner slam. Nitrogen fjernes ved biologisk rensing i til
sammen 48 bassenger/biofilter. Det rensede avløpsvannet slippes ut gjennom
diffusorer på ca. 50 meters dyp i Oslofjorden.
Organisk stoff brytes ned til gass. Energi fra metangassen utnyttes i anlegget til
oppvarming av ventilasjonsluft og slam, samt til produksjon av elektrisk strøm, om
lag 13 GWh pr år – se kap. 4.2.
I 1997 valgte VEAS å satse på vakuumtørking av slam for ytterligere å redusere
mengden og øke kvaliteten på slammet. Når slammet er ferdig behandlet, er det tørt
og fritt for smittestoffer og ugrasfrø. Slam brukes først og fremst ved korndyrking
som jordforbedringsmiddel. Det kjøres årlig ut om lag 25.000 tonn slam.
Filtratvannet som presses ut av slammet før vakuumtørkingen, strippes for
ammonium. Sluttproduktet, en nitrogenløsning, selges hovedsakelig til
fullgjødselproduksjon.
Videre utvidelse av anlegget i fjell begrenses av fjellets omfang og beskaffenhet.
Potensialet for utvidelse i fjell bør derfor først og fremst forbeholdes nye
prosesshaller. Funksjoner som ikke behøver ligge inne i fjellet, ønsker VEAS av denne
grunn å plassere ute i daganlegg. VEAS vil i fremtiden dessuten ha mulighet for å
oppgradere deler av, eller hele, biogassproduksjonen til drivstofformål. Dette vil også
medføre behov for arealer i dagen, utenfor fjellanlegget.
Det vil i fremtiden bli nødvendig å etablere tydeligere definerte sikkerhetssoner rundt
anlegget. Bl.a. vil en mulig etablering av et oppgraderingsanlegg for biogass kreve
sikkerhetsavstand. Av hensyn til sikkerhet, kan uvedkommende ikke ha anledning til å
være for nær området hvor de ulike prosessene foregår. VEAS ønsker derfor å gjerde
inn området.
15
2.2
Utvidelse av fjellanlegget
For at anlegget skal ha kapasitet frem mot 2080, vil det kreves bortimot en dobling av
prosessanleggene i fjellet.
Dagens prosessanlegg ligger slik plassert i åsryggen at det er mulig å utvide med et
parallelt anlegg med 100 meters bredde på sydsiden av det eksisterende. Dette vil
kunne dekke kapasitetsbehovet frem til 2050. De nye hallene kan knyttes til den
eksisterende behandlingstunnelen og på den måten inngå i et helhetlig anlegg som gir
mulighet for rasjonell drift.
Videre utvidelser for å gi kapasitet frem mot 2080 kan skje i lengderetningen, dvs. at
både den eksisterende og den nye rekken av haller forlenges mot vest, ca. 70 m.
Fjellanlegget vil da få et areal på ca. 80 dekar.
Det vil bli begrenset fjelloverdekning over deler av anlegget, varierende fra 10 til 50
meter. I konsekvensutredningen er sikkerheten mht. fjelloverdekning og fjellkvalitet
gjennomgått, kfr. kap 4.10.
Figur 14.
Dagens fjellanlegg
Figur 15.
2025: Nye fjellhaller, trinn 1
16
Figur 16.
2050: Nye fjellhaller, trinn 2
Figur 17.
Utvidelse av fjellanlegget: trinn 1 i rødt og trinn 2 i gult, eksisterende anlegg i grått
Figur 18.
Forslag til områdereguleringsplan for arealer i fjellet («Vertikalnivå 1») alternativ 1. Kartet viser areal for
fjellhaller med div. forbindelsestunneler
17
2.3
Utvidelse av daganlegget
Funksjoner som ikke må ligge i fjellet, må etableres i nye bygg på overflaten med best
mulig tilknytning til prosessanleggene. Daganlegget har et arealbehov på 25 dekar og
skal gi rom for følgende funksjoner:
 Behandlingsanlegg for biogass, bygg + areal rundt:
650 m2
 Oppstillingsplass for oppgradert gass på containerflak, 10 enheter:1000 m2
 Lager/oppstillingsplass for transporter til og fra anlegget:
2000 m2
 Parkering for ansatte og besøkende, 100 plasser:
3500 m2
 Verksted/servicehall:
2000 m2
 Lager/ Gjødselfabrikk:
7500 m2
 Driftsbygg (grunnflate):
750 m2
Totalt arealbehov:
17 400 m2
Riggplass i forbindelse med arbeid med å videreutvikle prosessanlegget og dets installasjoner uten at det går ut over driften:
2.3.1
5000 m2
Daganlegget - 2 alternativer
VEAS har utredet to alternativer for utvidelse av daganleggene: alternativ 1
hvor en tar i bruk deler av Bjerkås næringspark og alternativ 2 hvor en tar i bruk
deler av de plane arealene ved fjorden.
Begge alternativene bygger på samme konsept for utvidelse av fjellanlegget, men de
krever forskjellige tunnelforbindelser til fjellanlegget og forskjellige atkomstløsninger.
Figur 19.
Alternativ 1 med daganlegg i Bjerkås næringspark og atkomst via Eternitveien. Alternativ 2 med
daganlegg ved strandsonen og atkomst via Bjerkåsholmen. Dette alternativet gir litt snaue arealer.
18
Alternativ
1
Alternativ
2
Figur 20.
3D skisser av fremtidige fjellanlegg og daganlegg
Rødt symboliserer byggetrinn 1 i fjellet og gult byggetrinn 2.
2.3.2
Alternativ
1
I a lternativ 1 legges daganlegget innerst i Bjerkås næringspark som ligger i en
dalsenkning ca. 500 m østover fra området ved den tidligere Zandafabrikken. Dette
området har eldre industri - og lagerbebyggelse med relativt enkel standard . VEAS har
hatt innledende samtaler om grunnerverv med Bjerkås Næringseiendom as som eier
området.
Industriområdet
har i det østlige partiet en bredde på 60 – 100 m. og ligger på ca.
kote 18 , dvs. en del høyere enn fjellanleggene som har et gulv på kote 8, 5. I dette
området planlegger VEAS å bygge lagerbygg, verksted/servicehall,
gjødselfabrikk og
driftsbygg.
En forbindelsestunnel må legges i en bue fra fjellanlegget og opp til daganlegget
få tilfredsstillende stigningsforhold. Sannsynligvis vil det også bli behov for en
avlastningstunnel.
for å
Det er nødvendig med en internvei som knytter det nye daganlegget sammen med de
eksisterende tunnelportalene og anleggene ved administrasjons - bygningen.
Internveien kan legges over eksisterende bro ved dagens innkjørsel til VEAS. Veien
legges videre på en voll av utsprengte masser som samtidig kan virke som en skjerm
mellom VEAS’ område og strandsonen.
Samlet areal i alternativ
Sikkerhetssone
r rundt
1 (eksisterende
anlegg
og nytt daganlegg)
vil bli ca. 45 dekar.
for biogass
Anlegg for oppgradering av biogass og oppstillingsplass for oppgradert gass på
containerflak plasseres nær hovedporten lengst mot vest i området for daganlegg .
Norconsult har gjennomført en overordnet risikoanalyse for brann - og eksplosjonsfare
knyttet til biogass - anleggene . I henho ld til risikoanalysen skal det det fastsettes en
sikkerhetssone på 30 meter rundt gasslager og fyllestasjon. Denne reguleres som
hensynssone A (faresone) med tilhørende bestemmelser.
Innenfor en sone på 100 meter kan det ikke oppføres vanskelig rømbare by gninger
(barnehage, skole, sykehjem, mm.). Denne reguleres som hensynssone B (faresone).
19
Figur 21.
Forslag til områdereguleringsplan, alternativ 1. (Ovalt areal i vest markerer en hensynssone rundt
anlegg for biogass. Det blir ikke endret arealbruk i disse områdene (naturområde, bolig og næring).
20
Sikkerhetssonene vil strekke seg ut over det egentlige planområdets grenser, men
medfører ingen andre endringer arealbruken i disse områdene. For arealbruken
forutsettes at bestemmelsene i gjeldende reguleringsplaner videreføres.
Hensynssone A vil bare berøre naturområdet som er en del av Bjerkås naturreservat.
2.3.3
Alternativ 2
I alternativ 2 legges daganlegget på flaten nede ved fjorden. Dette er arealer som ble
utfylt og planert da VEAS’ renseanlegg ble anlagt for 30 år siden. Arealene er dels
regulert som havneområde og veigrunn, dels som byggeområde for boliger, lekeplass
og båtserviceanlegg. Arealene eies av Bjerkåsholmen Bolig as (68/451) og av
Bjerkåsholmen as (68/454). Grunneieren har fremlagt egne planer for utbygging av
dette området, se kap 1.3.5. Tilgjengelig areal i dette området er ca. 13,5 dekar, dvs.
en del mindre enn alternativ 1 og litt for lite til fullt ut å dekke det arealbehovet som
er skissert. Samlet areal (eksisterende og nytt) for daganlegget vil bli ca. 30 dekar.
I dette alternativet vil en kunne benytte den eksisterende tunnel mellom fjellanlegget
og daganlegget. Det kan i tillegg være aktuelt med en ekstra tunnelforbindelse, som
vist i Figur 20. På grunn av at arealet er en del mindre enn behovet, kan det bli
nødvendig å bygge noen av anleggene i flere plan, men også dette alternativet vil
kunne gi en funksjonell løsning for VEAS.
Med alternativ 2 vil det oppstå en arealbrukskonflikt i forhold til strandsonen som er
gitt et særskilt vern ved Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av
strandsonen i Oslofjorden, kfr. også Kommuneplanens bestemmelse § 5.2 om arealer
i strandsonen.
Daganlegget vil bli nokså eksponert i forhold til innsyn fra Oslofjorden se kap. 4.6. om
konsekvenser for landskap.
21
Figur 22.
22
Forslag til områdereguleringsplan – alternativ 2
2.4
Atkomstløsninger for de to alternativene
2.4.1
Atkomstvei alternativ 1
VEAS foreslår at Eternitveien gjennom Bjerkås næringspark blir atkomstvei for
alternativ 1 og at den avsluttes med snuplass ved tomtegrensen. Videre østover vil da
Eternitveien inngå som internvei i VEAS’ område. Veien foreslås omregulert til privat,
felles vei, slik at det er mulig å avstenge næringsparken om natten.
Veien Bjerkåsholmen opprettholdes som atkomstvei til småbåthavna, til båtbyggeriet
på Djuptrekkodden og til dypvannskaia. Veien vil også være beredskapsvei for VEAS.
Denne veien ble regulert i 1990, i den vestlige delen med fortau langs nordsiden.
Fortauet foreslås i områdereguleringsplanen videreført østover gjennom planområdet,
frem til Bjerkåsbukta. For å begrense trafikken langs strandsonen, er VEAS innstilt på
å tillate tunge transporter til båtbyggeriet på Djuptrekkodden å passere gjennom sitt
område i arbeidstiden. Dette sikres ved et eget punkt i reguleringsbestemmelsenes §
5.2.
2.4.2
Atkomstvei alternativ 2
Dersom alternativ 2 blir valgt, må veien Bjerkåsholmen opprettholdes som atkomstvei
til VEAS. Eternitveien gjennom den høyereliggende næringsparken er dårlig tilpasset
en slik løsning, fordi nedføringen til havneområdet vil båndlegge for mye av arealet
som VEAS skal benytte.
Atkomstvei til båtbyggeriet på Djuptrekkodden og til dypvannskaia må ligge utenfor
VEAS’ gjerde, dvs. langs bryggekanten ved småbåthavna, med omtrent samme trasé
som i dag.
2.5
Arealbruk i området rundt anlegget
Selv om VEAS er en stor prosessindustri, er virksomheten ikke særlig merkbar i
nærområdet, hverken i forhold til støy eller lukt. Biltrafikk til og fra har til nå vært
mest merkbart. Disse forholdene er nærmere belyst i konsekvens-utredningen.
Når det nå legges planer med et langt tidsperspektiv, bør en likevel sikre seg mot at
nærhet mellom anlegget og beboere eller andre følsomme aktiviteter skal bli en kilde
til konflikt. Temautredningen om spredning av lukt viser at det kan være en viss risiko
for dette – se kap. 4.14. Det foreslås derfor at reguleringsplanen sikrer et grøntbelte
på min. 50 meter mot nærmeste boligområde. Konsekvensen av dette er at ca. 3
dekar sydøst for anlegget som i dag er regulert til boligformål (men ikke bebygget),
bør omreguleres til vegetasjonsskjerm.
Platou arkitekter har fremlagt planer om ytterligere boligbygging i området mellom
renseanlegget og småbåthavna (kfr. kap. 3). Også deler av denne bebyggelsen vil
komme så nær VEAS anlegg at man ikke kan garantere ulemper med lukt. Det tilrås
derfor at et område som i dag er regulert til privat småbåtanlegg på land (ca. 4,5
dekar), ikke omreguleres til bolig.
23
2.6
Kyststien og friluftsområder
Kyststien er i dag ikke opparbeidet på noen tilfredsstillende måte gjennom
planområdet. Kyststien nordfra, fra Sjøstrand, passerer tett inntil VEAS’
administrasjonsbygning, videre på fortau og ned en bratt trapp til flaten ved
havneområdet. Videre vestover gjennom havneområdet er det ingen tilrettelagt
kyststi.
2.6.1
Kyststien i alternativ 1
På strekningen fra VEAS’ administrasjonsbygning og ned til havneområdet er det stor
høydeforskjell og vanskelig å anlegge noen god trase. Arealet som er tilgjengelig, er
veldig smalt, men det er innarbeidet i planen en sti som slynger seg nedover med en
stigning på 10 %. Det er ikke mulig å tilfredsstille kravene om universell utforming (5
%).
Området mellom båtbyggeriet og Dypvannskaia er i dag regulert til havn med
mulighet for noe mer utfylling i sjøen. Denne reguleringen videreføres som
næringsområde, men arealet blir en del beskåret på grunn av at kyststien krever en
del areal – se kap. 3.2.
Videre vestover foreslås trase for kyststien lagt i strandsonen langs småbåthavna.
Som supplement foreslås det regulert fortau langs veien Bjerkåsholmen.
Vestover mot Tåjebukta foreslås kyststien lagt helt nede i strandsonen som foreslås
regulert til friluftsområde i 10 - 20 meter bredde. Dette er en naturlig badestrand som
også i gjeldende reguleringsplan er friområde, men tidsfristen for å gjennomføre
ekspropriasjon er utløpt. Stranden tilhører hytteeiendommen gnr. 68, bnr. 399, hvor
det er to små hytter. Det er en bratt skrent mellom hyttene og stranden.
2.6.2
Kyststien i alternativ 2
I alternativ 2 tas det meste av de flate arealene ved fjorden i bruk for VEAS´
daganlegg. Det er etter de samme prinsipper som alternativ 1 innarbeidet forslag til
kyststi på hele strekningen. På grunn av knappere arealer vil nedstigningen fra VEAS´
administrasjonsbygning til området nede ved fjorden bli en del brattere. Veien
Bjerkåsholmen vil i dette alternativet bli mer trafikkert og foreslås derfor med atskilt
gang- og sykkelvei.
2.7
Utvidet småbåthavn
Dagens småbåthavn ble anlagt med steinmasser da VEAS’ anlegg ble sprengt ut for
over 30 år siden. Når VEAS skal utvide fjellhallene, foreslås det videre utfylling, slik at
båthavnen får større kapasitet. VEAS har drøftet dette med Slemmestad båtforening
som er meget interessert i en slik løsning.
Det er dypt utenfor den nåværende moloen. Det vil derfor gå med store masser for en
forholdvis begrenset utfylling. I reguleringsplanen settes det av areal til å forskyve
moloen noe utover, slik at en får bedre arrondering av havna og mulighet for
fortøyning av litt større båter. Stabiliteten på sjøbunnen ble undersøkt før den
opprinnelige utfylling av moloen, men nye undersøkelser bør gjennomføres før
ytterligere utfylling iverksettes.
Båtforeningen ville gjerne sett en større utvidelse av moloen enn det som er vist i
planforslaget, men utstrekningen av moloen er avveiet mot hensynet til
strandområdene i Tåjebukta, hvor det bør opprettholdes en viss åpenhet mot fjorden.
24
Arealet som er avsatt, vil gi plass til ca. 140 nye båtplasser.
2.8
Arealbruk
Tabell 1. Foreslått arealbruk alternativ 1 og 2
Reguleringsformål
(vertikalnivå 2 på grunnen)
1111 – Boligbebyggelse
1
1300 - Næringsbebyggelse
Areal m2,
alternativ 1
Areal m2,
alternativ 2
3 183
3 043
1542 - Avløpsanlegg
45 412
30 455
1588 - Småbåtanlegg i sjø og vassdrag
m. tilhørende strandsone
39 531
35 069
1830 – Kontor – industri
1
2011 - Kjøreveg
6 963
13 492
5 469
2012 - Fortau
3 152
2 359
2019 - annen veggrunn - grøntareal
3 897
2 266
3001 - Grønnstruktur
3 838
917
23 632
17 174
3020 – Naturområde
1
3030 - Turdrag
1.111
3031 - Turvei
1 384
492
3040 - Friområde
3 810
5 284
5120 - Naturformål
6710 - Friluftsområde i sjø og vassdrag
Sum planområde
6
10 338
10.338
137 010
109 822
1) Deler av boligbebyggelse, kontor/industri
og naturområde som inngår i faresone,
vises ikke i denne oversikten. I disse
områdene vil det fortsatt være tidligere
reguleringsplaner som fastsetter
arealbruken.
Reguleringsformål
(vertikalnivå 1 under grunnen)
1542 - Avløpsanlegg
2.9
Areal m2,
alternativ 1
83 506
Areal m2,
alternativ 2
83 149
Illustrasjonsplan
Det er utarbeidet illustrasjon for daganleggene som viser en mulig utbygging i forhold
til planforslagets rammer. Illustrasjonsplanen blir ikke vedtatt og er derfor ikke
juridisk bindende. Illustrasjonsplanen er lagt til grunn for fotomontasjene i kapittel 4.6
om konsekvenser for landskap.
25
Figur 23.
2.9.1
Illustrasjonsplan alternativ 1
Bebyggelse
Selve renseanlegget vil ligge i fjellet og vil ikke bli synlig.
For at det ikke skal oppleves mer lukt når det en større mengde avløpsvann, skal
renses, vil ventilasjonspipens høyde økes med 30 meter – se kap 4.14.
Drifts- og lagerbygninger som skal oppføres i daganlegget, vil i hovedsak være i 1
etasje med stor takhøyde. Det foreslås en maksimal gesimshøyde på 12 meter. Tillatt
bebygget areal foreslås satt til 75 %.
Det kan på sikt være aktuelt å oppføre et nytt administrasjons- og laboratoriebygg.
Dette kan være aktuelt å oppføre i 3 etasjer.
26
2.9.2
Parkeringsplasser
På grunn av lang gangavstand til Slemmestadveien (buss) og at en del av de ansatte
har ubekvem arbeidstid, er det behov for en god parkeringsdekning. Det er i dag ca.
50 ansatte ved anlegget, noe som vil øke til ca. 80. I tillegg er det daglig et jevnt
besøk av servicepersonell, mm. til drift av anlegget. Det planlegges derfor 100
parkeringsplasser.
2.9.3
Rekkefølgekrav
Før VEAS kan igangsette anleggsarbeidene, må Eternitveien anlegges til regulert
standard. Hvis alternativ 1 blir valgt, bør avbøtende tiltak (støyskjerm) iverksettes i
forhold til Vollen kystkulturbarnehage.
2.10
Alternativ 2
For alternativ 2 kan det bli behov for noe høyere og tettere bebyggelse. Det er først
og fremst verksted og sosiale rom som kan være aktuelt å oppføre i flere etasjer. Det
foreslås en maksimal gesimshøyde på 14 meter.
Tillatt bebygget areal foreslås satt til 75 %.
Hvis alternativ 2 blir valgt, må deler av anleggstrafikken følge veien Bjerkåsholmen. I
anleggstiden bør derfor midlertidige tiltak for å dempe støy og støv iverksettes.
3
ANDRE PLANER I OMRÅDET
3.1
Platou arkitekter på vegne av Bjerkåsholmen as og
Bjerkåsholmen Bolig as
Platou arkitekter har på vegne av Bjerkåsholmen as og Bjerkåsholmen Bolig as
utarbeidet forslag til ny bolig- og næringsbebyggelse ved Bjerkåsholmen. Det ble
avholdt oppstartsmøte med Plan- og reguleringsavdelingen den 4.10.2010 og
planarbeidet har vært kunngjort i to omganger, senest den 18.12.2012. Plan- og
reguleringsavdelingen meddelte senere Platou arkitekter at det ville kunne bli krav om
områderegulering i dette området og oppfordret Platou til å avvente planene for VEAS
før de sender inn sine planer.
Platou arkitekter har i februar 2014 sendt inn revidert planforslag hvor de har søkt å
tilpasse sitt forslag til det utkast til områdereguleringsplan som er utarbeidet for
VEAS’.
Platou arkitekter mener deres justerte planforslag viser en komplettering av
områdereguleringen og at den ivaretar både VEAS’ interesser og kommuneplanens
arealdisponering i området. De mener løsningen i hovedsak adopterer veimønsteret i
områdereguleringen, men at den gir en forenkling som gir mulighet for utnyttelse til
næringsformål og boligformål, i samsvar med gjeldende regulering.
Sydvest for boligområdet har Platou arkitekter avsatt areal for barnehage.
27
Figur 24.
Forslag fra Platou arkitekter om boliger og maritim næring tegnet inn forslag til områdereguleringsplan.
Boliger
Platou arkitekter foreslår et boligområde på ca. 42 dekar i strandsonen, innenfor
småbåthavnen. Dette utgjør en del av boligområde felt A1 5 i kommuneplanens
arealdel KP 2007-2020 Asker kommune, der rekkefølgebestemmelsene i § 3.1
forutsetter at skolesituasjonen må vurderes på nytt ved neste revisjon av
kommuneplanen før andre felt tillates utbygget – kfr. kap 1.3.3.
Boligområdet er delvis det samme areal som ble regulert i 1991, se kap. 1.3.4, men
deler av den skogdekte skråningen som grenser til naturvernområdet er unntatt.
Regulert kvartalslekeplass, båtserviceanlegg og havneområde T4 er tatt med i
boligområdet. Det er foreløpig antatt til sammen ca. 120 boligenheter utbygget i
faser. I tillegg er foreslått eneboligtomter.
28
Figur 25.
Forslag fra Platou arkitekter om boliger og maritim næring tegnet inn på illustrasjonsplan for VEAS’
planlagte utbygging.
Næringsområde – delvis innarbeidet i områdereguleringsplanen
Mellom Dypvannskaia og Djuptrekkodden ligger eiendommen gnr. 68/ bnr. 454 som i
dag er regulert til havn. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til
næringsområde. Området utgjør ca. 10 dekar. Platou arkitekter foreslår hoveddelen
av området for maritim næringsvirksomhet - båthaller for salg, oppbevaring, service
og utstilling av småbåter, til sammen et bebygd areal (BYA) på ca. 5 000 m2.
Atkomstvei til næringsområdet
Platou arkitekter har innarbeidet VEAS’ og Asker kommunes forslag for Eternitveien
som atkomst til VEAS. Når det gjelder veitrase for veien Bjerkåsholmen, foreslår
Platou justert trasé, nærmere småbåthavnen og med forlengelse til foreslått
næringsbebyggelse og eksisterende marinaservice. De forutsetter kun personbiltrafikk
for denne veien og mener løsningen vil gi en arealeffektiv og bedre utnyttelse av
bolig- og næringsområdene.
29
3.2
Tilpasning av Platou arkitekters veiløsning og forslag til
næringsområde
Plan- og reguleringsavdelingen har ikke funnet det riktig å ta Platou arkitekters forslag
om boliger opp til behandling sammen med områdereguleringsplanen for VEAS. Deler
av det foreslåtte boligområdet vil dessuten komme i konflikt med foreslått buffersone
rundt VEAS’ anlegg, kfr. kap. 2.5.
Plan- og reguleringsavdelingen ser det likevel som nyttig å få vurdert det foreslåtte
område for maritim næring i denne planprosessen. Dette området inngår i den delen
av strandsonen hvor det legges til rette for kyststi, atkomstvei, mm. og er i dag
regulert til havn. Området er derfor innarbeidet i områdereguleringsplanen, men det
har vært nødvendig å bearbeide løsningene for veier og kyststi. Næringsarealets
størrelse blir derfor redusert fra 10 til 3 dekar.
Det er både VEAS’ internvei, atkomstveien til Djuptrekkodden og kyststien som skal
passere på landsiden og medfører at næringsarealet blir redusert.
30
4
KONSEKVENSER AV PLANEN
Bygningsrådet godkjente 20.03.2013 Planprogram for Områdeplan for VEAS' anlegg
på Bjerkås. Det er gjennomført en konsekvensutredning i henhold til de tema som ble
forutsatt i planprogrammet.
4.1
4.1.1
Renseprosesser og konsekvenser for vannkvaliteten i
Oslofjorden
Renseprosessen ved VEAS’ anlegg
VEAS behandler årlig 100-110 mill. m3 avløpsvann, dvs. i gjennomsnitt 3.500 liter pr
sekund. Renset avløpsvann slippes ut gjennom diffusorer på ca. 50 meters dyp i
Oslofjorden.
Opprinnelig var VEAS et direktefellingsanlegg for fosforfjerning. I slutten av 1980tallet ble 97 % fosforfjerning oppnådd med en oppholdstid på 3 timer.
Nordsjøavtalen og tilstanden i Oslofjorden medførte skjerpete rensekrav, og i 1991
startet ombyggingen i henhold til VEAS-konseptet for nitrogenfjerning. Fordi anlegget
er plassert inne i fjellhaller, var det lite plass for ekspansjon. Ombyggingen skjedde
uten å øke arealet, og prosessen er dermed meget kompakt. I januar 1994 ble det
satt vann til den første linjen med biologisk rensing, og i slutten av 1995 var hele
vannbehandlingsdelen ferdig. Det gjenstod da arbeid med slam- og
returstrømsbehandling.
Utråtning av slam ble satt i drift i 1993, og i 1994 ble en av de fire råtnetankene tatt i
bruk til biologisk hydrolyse. I 1996 ble de opprinnelige gravitasjonsforstykkene
erstattet med trommelsiler. Returstrømsbehandling av filtratvannet fra slampressing,
ammoniakkstripping, ble startet i 1997.
I 1997 valgte VEAS å satse på termisk vakuumtørking av slam for ytterligere å
redusere mengden og øke kvaliteten på slammet. Når slammet er ferdig behandlet, er
det tørt og fritt for smittestoffer og ugrasfrø. Slam brukes først og fremst ved
korndyrking som jordforbedringsmiddel. Det kjøres årlig ut om lag 30.000 tonn slam.
Filtratvannet som presses ut av slammet før vakuumtørkingen strippes for
ammonium. Sluttproduktet, en nitrogenløsning, selges hovedsakelig til
fullgjødselproduksjon.
4.1.2
Konsekvenser for vannkvaliteten i Oslofjorden
Aquateam har gjennomført en utredning av konsekvensen av utslipp til Oslofjorden
som følge av utvidelsen av renseanlegget. Utredningen foreligger som egen
temarapport.
VEAS har de siste årene holdt seg akkurat innenfor rensekravene (90 % P, 70 % N,
75 % KOF og 70 % BOF). Man har nå lite å gå på mht. rensekrav spesielt for
nitrogen. Nitrogen er begrensende for rensekapasiteten på anlegget, mens
rensekapasiteten for fosfor fortsatt er god. Konsekvensvurderingen er basert på at
dagens rensekrav også vil gjelde i framtiden. I forbindelse med andre renseanleggs
utslipp til Oslofjorden har myndighetene signalisert at man vil kreve reduserte utslipp
av P og N via overløp, men ikke at prosentkravene vil bli endret. Det kan imidlertid
ikke utelukkes at VEAS i framtiden vil få annen type krav/strengere krav til utslipp,
f.eks. krav til maks utslippsmengde over året i stedet for krav til prosent fjerning.
Fagrådet for indre Oslofjord har utarbeidet prognoser for antall personekvivalenter
31
tilknyttet VEAS : 27 % økning fram til 2020 (høyt estimat), 47 % økning fr am til 2030
(høyt estimat) og 58 % økning fram til 2050 (moderat estimat). Forutsatt at dagens
rensekrav gjelder , vil det ved utvidelse av VEAS skje en økt tilførsel av næringssalter
og oksygenforbrukende
organisk stoff til Oslofjorden , tilsvarende økningen i
personekvivalenter.
Vannmengden fra VEAS vil også øke, men i lavere grad enn stoffmengden. Årsaken er
en reduksjon i fremmedvanntilførslene
til VEAS som følge av forventet sanering av
ledningsnett i området. Hvor stor reduksjonen i fremmedvannmengden
vil bli er
usikkert. Det er derfor gjort beregninger med ulike scenarier (0, 20, 40 og 60 %
reduksjon i innlekket vannmengde).
Scenario med 20 % , redusert innlekking av fremmedvann , anses å være
Mengden rens et avløpsvann forventes da å øke fra 106 mill . m 3 /år (gjsn.
ca. 115 mill . m 3 /år (gjsn. 3650 l/s) i år 2030 . I år 2050 forventes renset
øke til 120 mill . m 3 /år (gjsn. 3800 l/s ) . Det forventes altså en beskjeden
årsgjennom snitt av vannføringen inn til VEAS .
konservativt.
3360 l/s) til
avløpsvann å
økning i
Det har over tid skjedd en betydelig forbedring av tilstanden i Oslofjorden i løpet av
de siste årene. Middels ambisjonsnivå for oksygeninnholdet på dypt vann i
Vestfjorden (2 - 2,4 ml O2 /l ~ 2,8 - 3,4 mg O2 /l) ble nådd i 2010. Utviklingen i
oksygenforholdene er ifølge NIVAs undersøkelser:
Det er usikkerhet i konsekvensene for Oslofjorden av økte vannmengder og
stoffmengder fra VEAS (P, N og organisk stoff). Det er også betydelig usikkerhet
knyttet til hva Oslofjorden t åler av økt tilførsel av renset avløpsvann, urenset
overløpsutslipp, økte stoffmengder, samt virkninger av framtidige klimaendringer.
Økte stoffmengder vil føre til økt belastning på Oslofjorden. Oksygenforbruket knyttet
til nedbrytning av organisk stoff o g ammoniumandelen i utslippet vil ifølge NIVA
32
sannsynligvis
ha størst betydning.
Det totale oksygenforbruket under 20 m i indre Oslofjord (TOF >20 m ) fra VEAS utgjør i
dag over halvparten av det totale TOF>20 m i dypere lag i indre Oslofjord. Estimerte
b idrag til det totale oksygenforbruket fra VEAS i 2009, 2020, 2030 og 2050 er vist i
Figur 26 .
Figur 26.
Estimerte bidrag til det totale oksygenforbruket under 20 m i indre Oslofjord fra VEAS i 2009, 2020,
2030 og 2050 uten spesielle tiltak
Variasjonene i tilførte vannmengder til VEAS over året forventes å bli betydelig større i
framtiden enn i dag, dette so m følge av klimatiske endringer; flere større
nedbørsepisoder med høy intensitet. Det er i framtiden kun ett overløp av betydning,
Lysaker. Tunnelens maksimale kapasitet er 15 000 l/s. Dagens maksimale
behandlingskapasitet
er definert som inntil 11 000 l/s . Ved utbygging av nytt
regnvannsanlegg med kapasitet 4000 l/s, vil man kunne ta hånd om inntil 15 000 l/s.
Kombinert med reduksjon av innlekking av fremmedvann vil man i framtiden da regne
med at overløp ved Lysaker vil være om lag som dagens overløp (1 - 2 mill . m 3 /år).
Ved ekstreme flommer vil utslipp fra VEAS ha relativt liten betydning for fjorden, da
tilførsel av vann, bakterier, partikler, næringssalter og organisk stoff fra elver og
direkte avrenning langt vil overstige tilførselen fra overløpet ved Lysaker. Det er
derfor ikke nødvendig å dimensjonere tiltak for å ta hånd om store vannmengder.
Økt vanntilførsel kan både være mer og mindre gunstig for økologisk tilstand i
Oslofjorden. Mer vann fra VEAS vil føre til bedre sirkulasjonsforhold
og vil således
forbedre oksygenforholdene i dypere lag av Vestfjorden. Men mer innblandet vann vil
også føre til at tilførte næringssalter sirkuleres opp til fotosynteselaget og blir
tilgjengelig for algevekst. Flomv ann inneholder mye partikler som fører til lite estetisk
vann, men som kan begrense algevekst pga . mangel på lys.
Temperaturen vil sannsynligvis øke over tid. Dette kan både ha positive og negative
effekter på tilstanden i fjorden. Milde vintre med regn o g vind, vil føre til at vannet
sirkulerer under større perioder av året. Men tilførsel via overløp og fra elvene vil øke.
Høy temperatur fører også til at nedbrytningsprosesser
og stoffomsetning hos fisk går
raskere, og dette kan føre til økt oksygensvin n i fjorden. Varme vintre gir større
innslag av sørlige vinder om somrene og nordlige om vintrene. Dette kan gi dårligere
dypvannsfornyelse og mindre oksygentilførsel til dypvannet i indre Oslofjord, men
dette er usikkert.
Tilførte miljøgifter
33
fra VEAS fo rventes ikke å ha merkbar effekt på miljøet i
Oslofjorden. Miljøgifter i innløp til VEAS har blitt kraftig redusert de siste årene.
Ved utbygging av de to linjene SED 5 og SED 6 til nitrogenfjerning, samt nødvendige
tiltak ved slambehandlingen (termofil utråtning) vil rensekravet til nitrogen kunne
opprettholdes fram til ca. 2025. Deretter vil det være aktuelt å utvide anlegget med
flere bioreaktorer for å oppnå rensekravene.
Tiltak for å optimalisere nitrifikasjonen ved VEAS vil ha stor effekt på tilstanden i
Oslofjorden. Ifølge Fagrådets strategiplan ville en reduksjon i ammoniumandelen av
nitrogen i VEAS’ utslipp fra 60 % til 30-55 % i dag ha vært tilstrekkelig til å nå god
økologisk status i fjorden uten å endre utslippene av organisk stoff. En videre
reduksjon av andelen ammonium til 10-15 % (tilsvarende BRA) vil være tilstrekkelig
fram til 2020. Deretter vil man måtte redusere utslippet av organisk stoff. I 2030 og
2050 vil man måtte redusere utslippet av organisk stoff fra VEAS i vesentlig grad i
tillegg til reduserte ammoniumutslipp dersom god økologisk status i fjorden skal
oppnås.
Aquateam minner om at det er stor usikkerhet knyttet til disse beregningene. Det
forventes at det også vil skje tiltak ved andre forurensningskilder som vil redusere
oksygenforbruket. Det er også store usikkerheter knyttet til klimatiske endringer og
betydningen av økte vannmengder. De årlige undersøkelsene i Oslofjorden de neste
årene sammenstilt med meteorologiske data vil antakelig kunne avklare i hvilken
retning tilstanden går og gi sikrere indikasjoner på behovet for videre rensing.
4.2
4.2.1
Energi
Kommunens forutsetninger
Mulighetene for å utnytte fornybare energikilder i Asker, deriblant fjernvarme, er
tidligere beskrevet i to aktuelle utredninger;

Energi- og klimaplan for Asker kommune 2010-2020.

Lokal energiutredning for Asker kommune, Hafslund Nett 2009.
I Energi og klimaplanen er bl.a. Bjerkås-området identifisert som et mulig område for
utbygging av nær- eller fjernvarme.
Mulighetene for å utnytte fornybare energikilder i Røyken kommune, deriblant
fjernvarme, er beskrevet i Energi- og klimaplan 2010 – 2013, Lier, Røyken og Hurum
kommuner. Planen omtaler ikke mulighetene for å utnytte varmeressursene hos
VEAS.
4.2.2
Biogass
Dagens biogassproduksjon på VEAS representerer et energivolum på ca. 70 GWh/år
og man regner at dette volumet øker med rundt 2,5 % pr år.
Brorparten av biogassen utnyttes i en gassmotor på ca. 2,2 MWel og 2,6 MWvarme og
gir et utbytte på ca. 17 GWh el årlig. Dette elektrisitetsvolumet dekker om lag
halvparten av VEAS’ årlige el-behov på i alt 34 GWh. I dag kjøpes de resterende 17
GWh el. El-behovet knytter seg først og fremst til drift av pumper, vifter
(blåsemaskiner) og transport av ventilasjonsluft.
Biogass brukes også som brensel i to fyrkjeler, hver på 2,5 MW varme.
Kombinasjonen av gassmotor og gasskjeler innebærer at VEAS langt på vei er
selvforsynt med varmeenergi basert på biogass. Fyringsolje benyttes i kortere
perioder når biogass av ulike årsaker ikke er tilgjengelig i tilstrekkelige mengder,
34
f.eks. i forbindelse med vedlikehold.
Varmeenergi fra biogassen brukes først og fremst i behandlingen av slam
(oppvarming, hygienisering og tørking), men også til andre oppvarmingsformål.
Anvendelsesmuligheter for biogass.
Biogass er en fornybar ressurs som produseres fra organisk avfall, dvs. avløpsslam.
Biogass kan anvendes på mange forskjellige måter; bl.a. til produksjon av
prosessvarme, til produksjon av el, til oppvarming av bygg, til drivstoff for kjøretøy,
mm.
Produksjon av varme
Forbrenning av biogass i en gasskjel til oppdekning av intern varmebehov, både
prosessvarme og oppvarming av bygg er vanlig praksis.
Produksjon av el og varme - Kogenerering
Kogenerering er en prosess der biogass brennes i en gassmotor eller gassturbin som
produserer elektrisitet samtidig som varme fra kjølevann m.m. brukes til å dekke
varmebehov.
På denne måten kan overskuddsvarme fra motoren benyttes til oppdekning av hele
eller deler av varmebehovet for renseanlegget. Under forutsetning av at det finnes
avsetning for all varme, kan et kogenanlegg utnytte ca. 85-90 % av energien i
biogassen.
Oppgradering til biometan og ekstern anvendelse
Oppgradering av biogass til ”biometan” innebærer i praksis at gassen oppnår samme
egenskaper som naturgass og at brennverdien øker.
Gassen kan da benyttes i alle kjeler og kjøretøy beregnet for bruk av naturgass.
Distribusjon kan skje som komprimert eller nedkjølt flytende gass. Alternativt kan
biometan mates inn i naturgassnett. Vi ser for oss følgende aktuelle
anvendelsesområdet for fremtidig biogassproduksjon:
Økt kraftvarmeproduksjon til dekning av VEAS’ eget energibehov.
Egenprodusert elektrisitet kan erstatte innkjøp av el fra eksterne leverandører.
Verdien av en egenprodusert kWh tilsvarer innkjøp av el (strømpris) pluss nettleie og
avgifter.
VEAS dekker i størrelsesorden halvparten av eget el-behov. Mye av
varmeproduksjonen blir også utnyttet, noe som gjør at utnyttelsen av
biogassressursene er meget gode (75 % over året). Når biogassproduksjonen øker
med økt slamvolum, vil kraftbehovet sannsynligvis også øke. VEAS vil dermed selv
kunne utnytte økte biogassvolumer med tilsvarende god ressursutnyttelse.
Økt kraftvarmeproduksjon til dekning av eget energibehov i kombinasjon
med salg av overskuddskapasitet.
Så lenge VEAS har et el-behov som er større enn selvforsyningsevnen, vil ekstern salg
av strøm ikke være økonomisk rasjonelt. Finnes det derimot et varmeoverskudd fra
kraftvarmeproduksjonen, kan denne i prinsippet selges eksternt som nær/fjernvarme. Forutsetning er at det finnes et tilstrekkelig stort lokalt varmemarked
som kan betjenes med tilfredsstillende lønnsomhet.
Salg av biogass til eksterne kunder.
Biogass kan transporteres i rør til ulike brukere i nærheten av VEAS. Her kan gassen
35
brukes til el- og varmeproduksjon til dekning av ulike formål. Vi kan ikke se at det
finnes et aktuelt markedsgrunnlag for dette i dag, men fremtidig utbygging vil kunne
endre på dette.
Salg av oppgradert biogass til eksterne kunder.
Oppgradert biometan kan sammenlignes med naturgass. Det vil være naturlig å
vurdere tre aktuelle kundesegment for slik gass;
1. Salg til rutebusser / kjøretøyflåter
2. Salg til ferger
Gjennom salg av biogass, kan VEAS bidra til å virkeliggjøre Ruters miljøambisjoner.
Skal biogass fra VEAS benyttes til et slikt formål, må det skje som resultat av en
bevisst prioritering av selskapets eiere.
I dette bildet er det også viktig å minne om av biogass i fremtiden kan tenkes å få
sterkere konkurranse av andre biodrivstoff (annen generasjons biodrivstoff) i tillegg til
elektrisitet og hydrogen.
Tide Sjø har tre LNG-drevne passasjerferger i rute på Nesodden. Det er imidlertid
usikkert om det blir tilstrekkelig biogassmengder fra VEAS til å danne grunnlag for
LNG produksjon. Dermed blir denne ressursen i realiteten heller ikke aktuell for
fergedrift.
Vurderinger av alternative anvendelser:

Ut fra Asplan Viaks vurderinger, sett i både teknisk, bedriftsøkonomisk og
miljømessig perspektiv, vil kraft/varmeproduksjon være et naturlig alternativ
for de økte biogassmengdene ved VEAS.

VEAS nær/fjernvarmeproduksjon er aktuelt, men det er vanskelig å anslå
hvordan en slik etterspørsel vil vokse i tid.

Det er viktig å minne om at biogassproduksjonen vil være stabil over året.
Derfor er det gunstig også å finne frem til et bruksområde som har et
tilsvarende konstant forbruk. I så måte er drivstoffproduksjon mer egnet enn
produksjon til oppvarmingsformål som varierer mye fra vinter til sommer. Men
siden VEAS egenproduksjon er stabil, er VEAS selv også velegnet som kunde
(forbruker) til sin egen gassproduksjon.

En utvidelse av kraft/varmeproduksjonen med f.eks. en ny gassmotor, vil ha et
økonomisk tidsperspektiv på 15-20 år. Finner man at andre anvendelser mer
ønskelig enn kraft/varmeproduksjon, vil omallokering frem mot 2080 være fullt
mulig.

Ut fra et teknisk/økonomisk synsvinkel, og i stor grad også med tanke på
ressursutnyttelse, vil kraftvarme være gunstigst. Dersom biogassen brukes til
andre formål enn på VEAS, må VEAS finne andre energibærere til å dekke sine
egne energibehov. Hva som er miljømessig gunstigst, er ikke opplagt. Skal man
finne mer entydige svar på dette, må man først skissere konkrete løsninger
(verdikjeder) og bruke livssyklusanalyser som analyseverktøy.
4.2.3
Utnyttelse av overskuddsvarme fra renset avløpsvann
Renset avløpsvann som slippes ut i fjorden, inneholder store varmemengder. Denne
varmen kan utnyttes først og fremt ved hjelp av varmepumper, slik Hafslund
36
Fjernvarme og Fortum gjør i henholdsvis Oslo og Bærum (Sandvika).
I VEAS behandles 100 mill. m3 avløpsvann hvorav 6 mill. m3 i regnvannsrenseanlegget. Hvor mye varme man kan hente ut, vil avhenge av en rekke faktorer
som bl.a. variasjoner i vannmengder, hvor mye man ønsker å kjøle avløpsvannet ned
og temperaturnivået på fjernvarmen. Hvis man for eksempel henter ut varme ved å
kjøle ned renset er avløpsvann 3 grader, oppnås en energimengde på ca. 370
GWh/år.
For anvendelse til fjernvarme trenger man en varmepumpe som løfter temperaturen
fra 5 – 8 grader til f.eks. 70 grader. Man må tilføre ytterligere en tredjedel el energi ca. 186 GWh - og vil kunne levere ca. 560 GWh varmt vann ved 70 grader.
En varmemengde på 500-600 GWh/år er i størrelsesorden halvparten av hele
fjernvarmeomsetningen i Oslo. Dette er med andre ord svært betydelige
varmemengder, og det er lite sannsynlig at det vil være mulig å utnytte større deler
av denne i nærområdet til Bjerkås.
Varmemarkedet som VEAS eventuelt skal betjene, vil i praksis bestå av bygg som
bygges i fremtiden. Årsaken til det er at dagens bygningsmasse i området er
forholdsvis spredt, og antas å ha en relativt lav andel vannbårne varmesystemer. Det
lokale fjernvarmemarkedet avhenger av hvor stor utbyggingen blir, og hvor raskt den
kommer. Det er også en del usikkerhet knyttet til varmebehovet fremtidens bygg vil
ha, jfr. diskusjonen om mulig passivhusstandard i reviderte tekniske forskrifter
(TEK15).
På grunnlag av foreløpige utbyggingsplaner, ser vi konturene av et lokalt
varmemarked på 10-20 GWh/år.
Kostnader for fjernvarme.
Fra VEAS til områdene som skal benytte varmen, må det legges et distribusjonsnett
for fjernvarme. Trasevalg vil avgjøre lengden på hovedforbindelsen. Korteste vei til
utbyggingsområdet på Slemmestad er om lag 1500 meter. Anleggskostnader varierer
med grunnforhold, rørdimensjon, behov for reasfaltering osv.
Videre må det legges forgreningsrør til hver abonnent, og det må også installeres
kundesentraler (varmevekslere med energimålere).
På dette grunnlag kan det skisseres følgende grove kostnadsoppstilling:
Komponent
Enhetskostnad
Behov
Kostnad
mill. kr.
Varmepumpeinstallasjon
3 mill. kr/MW
10 MW
30
Varmesentral (bygg)
Rørnett (hovedforbindelse)
Sum
0
10 000 kr/lm
1 500 meter
15
45
Tabellen over viser kostnader for hovedkomponentene i fjernvarmesystemet. I
virkeligheten vil systemkostnadene være betydelig høyere. Om VEAS skal motta noe
godtgjørelse for å utvinne varme er muligens et tema, men her er valgt å se bort fra
slik godtgjørelse. Det er heller ikke inkludert driftskostnader.
37
Til å drive varmepumpene kreves elektrisitet. Legger man til grunn en effektfaktor på
3,0 for systemet, vil leveranse av 20 GWh/år kreve et el-forbruk på ca. 6-7 GWh/år.
Dette er elektrisitet som enten må kjøpes i markedet (inkludert nettleie, mm), eller
den kan også hentes fra VEAS egen el-produksjon basert på biogass. Med tanke på at
anlegget skal driftes mange år frem i tid, legges til grunn 1 kr/kWh for innkjøp av el.
Lønnsomheten i et fjernvarmesystem slik beskrevet over, avhenger av hvilke
økonomiske forutsetninger som velges. Men med et moderat krav på 25 års
avskrivningstid og kalkulasjonsrente på 4 % p.a., (annuitetsfaktor 0,064) blir
årskostnaden for hovedkomponentene i anlegget 2,9 MNOK/år. I tillegg kommer elkostnader på minst 6 MNOK/år, til sammen 8,9 MNOK/år. Fordeles dette på
årsbehovet på 20 GWh, blir energikostnaden om lag 45 øre/kWh.
Som nevnt over, er vesentlige kostnadskomponenter ikke inkludert i disse tallene, og
de reelle kostnadstallene vil bli vesentlig høyere. Men selv om tallene vokser to-tre
ganger, kan man ikke utelukke at fjernvarme vil kunne ha noe for seg. I dette bildet
er det verd å minne om muligheten for å søke myndighetene om investeringsstøtte, i
første rekke gjennom Enova SF.
En eventuell forsyning av Slemmestadområdet med varme fra VEAS bør også sees
opp mot alternativene, bl.a. å hente varme fra fjorden.
En robust fremgangsmåte kan være først å gjennomføre en mulighetsstudie der
fjernvarmeutbygging på VEAS sammenlignes med andre muligheter, kanskje først og
fremst et fjordvarmealternativ. Dette vil i så fall være i tråd med hva som er foreslått
i planprogram for Slemmestad, «Slemmestad 2030».
Dersom VEAS-alternativet er gunstigst, vil det i neste omgang være nødvendig å
inkludere arealer, traseer mm. som muliggjør fremtidig fjernvarmeutbygging i
planleggingen av VEAS 2. Parallelt med denne planleggingen vil være viktig å sørge
for at Slemmestad-området bygges ut slik at det over tid representerer et stadig
gunstigere marked å selge fjernvarme i.
Det er ikke opplagt at markedskrefter alene vil aktualisere fjernvarmeutbygging i
dette området. Dersom man på kommunalt nivå ønsker å legge til rette for slik
utbygging, jfr. målsettinger i Asker kommunes egen energi- og klimaplan, vil
sannsynligvis involvering av kommunen bli nødvendig. Det kan bl.a. handle om å
gjøre investeringer i tiltak i tidlige faser, bidra til oppbygging av varmemarked, osv.
4.3
4.3.1
Vann og avløpsforhold
Vann
VEAS har i dag offentlig vannforsyning fra Røyken kommune. Forsyning skjer fra
Tåjeveien til VEAS, en strekning på ca. 700 m. Vanntrykket ligger normalt på ca. 5
bar på gulvnivå i prosessanlegget.
Asker kommune har også offentlig vannforsyning i rimelig nærhet i form av en DN200
mm vannledning som går ca. langs Slemmestadveien fram til kommunegrensen.
Bjerkås Næringspark (naboeiendom) har sin vannforsyning fra Asker kommune via en
DN100 mm ledning som nå er planlagt utskiftet til ledningsdimensjon DN200 mm.
Vanntrykket fra Asker er høyere enn fra Røyken.
4.3.2
Dagens vannforbruk
Vann fra offentlig nett har betegnelsen rentvann på VEAS. Av et totalt årlig
rentvannsforbruk på ca. 14 500 m3, benyttes kun ca. 1 000 m3 (7 %) til
38
sanitærvannforbruk til ansatte, innleide og besøkende. Resten av rentvannet benyttes
til prosess og andre formål.
Røyken kommune har opplevd trykkfall på nettet ved spesielle tappesituasjoner på
VEAS. Det gjelder spesielt ved etterfylling av en driftsvanntank på 40m3, eller ved
tapping fra brannhydrant utenfor administrasjonsbygningen til VEAS.
Driftsvanntanken fylles til vanlig med renset avløpsvann, og det er flere år siden den
ble fylt opp med rentvann fra offentlig nett.
4.3.3
Framtidig rentvannforbruk
Det er utarbeidet en prognose for rentvannsforbruk ca. 20 år fram i tid. Denne er
basert på 100 ansatte, 20 innleide og ca. 6 000 besøkende/år. I tillegg er det lagt inn
20 % økning av rentvannsforbruket til prosess. Resultatene viser en økning fra ca.
14 500 m3/år til 17 800 m3/år (23 % økning), mens maks øyeblikksforbruk øker
teoretisk fra 0,71 l/s til 0,97 l/s (37 %). Dette er uproblematisk i forhold til kapasitet
på eksisterende ledning, hvis man unngår rask oppfylling av driftsvanntank eller bruk
av hydrant til annet enn brann.
4.3.4
Brannvannsforsyning
Dagens vannforsyning har imidlertid for liten kapasitet for brannvannsforsyning.
Kravet til slokkevannskapasitet vil enten bli 50 l/s etter preakseptert ytelse, eller 20
l/s som noen andre avløpsrenseanlegg i fjell nå har fått etter gjennomførte
brannanalyser med brannrådgiver. Det er ikke gjennomført brannanalyser for VEAS
ennå, og det er inntil videre tatt høyde for en slokkevannsmengde til VEAS på ca. 50
l/s.
Beliggenheten til VEAS er gunstig i forhold til at sjøvann kan benyttes som
supplerende brannvannsforsyning, men saltvann vil gi svært store skader på alt det
tekniske utstyret.
4.3.5
Alternative løsninger for framtidig vannforsyning
Vannforsyning fra både Røyken og Asker – anbefalt alternativ
Etablering av minimum DN200 mm vannforsyning fra både Røyken kommune og
Asker kommune vil gi en sikker og god vannforsyning trolig også i forhold til
brannvannsmengder. Kapasitet kan utredes nærmere med tappetester og/eller
benytte nettmodeller som er kalibrert mot virkelig nett. Mye av tapene vil komme i de
offentlige nettene.
For å få tilstrekkelig slokkevannsmengde fra Røyken kommune, må eksisterende
DN200 ledning fra Tåjeveien til VEAS rehabiliteres/tettes og settes i drift.
Den private DN200 ledningen fra Asker kommunes nett til Bjerkås Næringspark kan
forlenges videre til VEAS, se figuren under. Dette systemet kan ikke uten videre
sammenkobles med Røyken-forsyningen, fordi de har ulikt vanntrykk. Hvis de skal
sammenkobles, må det settes en reduksjonsventil i sammenkoblingen (reduksjon av
trykket fra Asker mot Røyken).
Løsningen er anbefalt fordi det vil gi mindre drift og vedlikehold enn å bygge et
lavreservoar som beskrevet under. Det vil dessuten ikke kreve areal til basseng.
39
Figur 27.
Mulig kombinert vannforsyning til VEAS fra både
Røyken kommune og Asker via Bjerkås Næringspark
Bygge lavreservoar for brannvannsforsyning ved VEAS
Et annet alternativ er å bygge et lavreservoar for brannvannsforsyning ved VEAS.
Dette kan være å bygge et ca. 500 m3 basseng, for eksempel i området ved toppen av
råtnetankene på kote 30 – 35. Med en høyde på ca. 5 m og en grunnflate på 100 m2,
vil bassenget få en diameter på ca. 12 m hvis man velger rund utforming. I tillegg må
det være et ventilkammer, der ledningene går inn og ut av bassenget. Bassenget kan
delvis fylles ned / skjules i terrenget hvis dette er ønskelig.
Topp basseng på ca. kote 35 vil på kote 7 gi et statisk trykk på ca. 2,5 bar som er
tilstrekkelig til brannvesenet hvis det bare skal benyttes til brannvannsforsyning.
Alternativt kan bruksområdet til bassenget utvides, hvis man for eksempel også vil
forsyne bypass til driftsvanntank fra bassenget.
Kostnad for lavreservoar med ventilkammer kan anslås til i størrelsesorden 6 mill. kr.
I tillegg kommer ledningsanlegg inn og ut av bassenget.
4.3.6
Overvann
Dagens anlegg har begrenset areal med harde flater. Overvann ledes derfor til
infiltrasjon i grunnen.
Det planlagte daganlegget vil få et betydelig areal med harde flater. Hvis en velger
alternativ 1, er mye av dette arealet allerede i dag bebygget areal. Det er nødvendig å
avklare om dagens overvannsløsning kan videreføres, eller om det er nødvendig med
nye tiltak.
Alternativ 2 er i hovedsak oppfylt, permeabel grunn. Hvis dette alternativ velges, må
en overvannsløsning beskrives.
40
4.4
4.4.1
Trafikk og atkomst
Dagens situasjon
Atkomst fra Slemmestadveien til VEAS’ anlegg er Eternitveien i Røyken kommune og
videre langs veien Bjerkåsholmen som har relativt enkel standard og passerer noen
boliger. Forslaget til områderegulering innebærer en oppgradering av veien - enten
gjennom Bjerkås Næringspark (alt. 1) eller langs Bjerkåsholmen (alt. 2). Det er en del
tungtrafikk til og fra dagens anlegg – transport ut av slam, ristgodsavfall, og
ammoniumnitrat og transport inn av kalk og kjemikalier, mm. I tillegg kjører 50
ansatte til og fra arbeid og en del service, etc.
4.4.2
Dagens og fremtidig biltrafikk til-fra VEAS
For ansatte på VEAS er det regnet med i gjennomsnitt 4 bilturer pr ansatt på
hverdager, inkl. besøk (2 arbeidsreiser, 0,5 ansatte-reiser i arbeidstid og 1,5
besøksreiser). Det er regnet med 20 % av de ansatte er på jobb lørdag og søndag.
Årsdøgntrafikken ÅDT er beregnet med 46 virkeuker pr år.
Tabell 2. Dagens trafikk og beregnet fremtidig trafikk til og fra VEAS
VEAS trafikk
Ansatte biltrafikk
Tungtrafikk
Sum
Tungandel
4.4.3
Ansatte
50
Dagens biltrafikk
Hverdager Lør-søn
200
40
12
4
212
44
6%
9%
ÅDT
136
8
145
6%
Ansatte
80
Frem tidig biltrafikk
Hverdager Lør-søn
320
64
24
8
344
72
7%
11 %
ÅDT
218
17
236
7%
Dagens og fremtidig biltrafikk i Eternitveien og i Bjerkåsholmen
Ved Slemmestadveien er trafikken i Eternitveien beregnet ut fra telling i krysset i
2009. Årsdøgntrafikken er beregnet ut fra timetrafikken i dimensjonerende
ettermiddagstime, med 15 % timeandel.
Tabell 3. Dagens trafikk og beregnet fremtidig trafikk fra ulike områder langs
Bjerkåsholmen
Ved
Dagens biltrafikk - ÅDT 2013
Ved
Frem tidig biltrafikk - ÅDT 2030
Eternitveien trafikk Slemmstadv. Eternitv-V Eternitv-Ø Bjerkåshol. Slemmstadv. Eternitv-V Eternitv-Ø Bjerkåshol.
Eternitveien
2 600
1 897
2 841
1 897
Barnehage, 12 a, 46 b
133
133
Eternitveien industri
335
235
Boliger Bjerkåsholmen
70
320
VEAS
145
236
Båtopplag
20
20
Sum
2 600
1 897
468
235
2 841
1 897
603
340
Tungandel
8%
7%
14 %
8%
7%
7%
11 %
3%
41
Trafikken til-fra de enkelte virksomhetene langs Eternitveien er beregnet med
følgende turproduksjon:

Barnehagen: 12 ansatte og 46 barn, med 2,2 bilturer pr ansatt og 4 bilturer pr
barn.

Industrien: 125 ansatte, med 4 bilturer pr ansatt på hverdager og 1,3 bilturer
på lørdager

Boliger: 5 bilturer pr bolig og med 50 nye boliger langs Bjerkåsholmen i 2030
Slemmestadveien
Slemmestadveien
25,4 % Trafikkvekst 2013-2030 Slemmestadveien
V E AS
Eternitveien
330
ÅDT
Eternitveien
14 0
470
20 %
16 0
11 8 0 0
5%
5%
460
Eternitveien
600
Bjerkåsholmen
230
14 %
690
8%
Eternitveien
Figur 28.
940
3%
8%
2 600
8%
Bjerkåsholmen
340
7%
12 %
5%
240
11 %
9 400
10 5 0 0
V E AS
ÅDT
2 840
VEAS - Trafikkutredning
Dagens biltrafikk - ÅDT 2013
Asplan Viak AS
21.5.2013
7%
13 2 0 0
5%
VEAS - Trafikkutredning
Frem tidig biltrafikk - ÅDT 2030
Asplan Viak AS
21.5.2013
Beregnet biltrafikk ÅDT 2013 og ÅDT 2030 i Eternitveien og i Bjerkåsholmen.
Årsdøgntrafikken i 2013 er beregnet ut fra timetrafikken i 2013, med timeandel 12,3
% (fra radartelling i Slemmestadveien rett syd for Slemmestad i 2009).
Årsdøgntrafikken i 2030 er beregnet med en generell trafikkvekst på 25,3 % i
Slemmestadveien, iht. offisiell prognose for Buskerud.
4.4.4
Kryssbelastning i krysset Eternitveien – Slemmestadveien i 2013 og i
2030
Dagens kryss mellom Eternitveien og Slemmestadveien er et vikepliktkryss hvor
Eternitveien har vikeplikt for Slemmestadveien. Vikepliktkryss har begrenset kapasitet
når trafikken på hovedvegen er stor. Dette er situasjonen i krysset allerede i dag, og
med beregnet trafikkvekst på Slemmestadveien må kapasiteten krysset økes.
Kryssbelastningen er beregnet med programmet SIDRA, versjon 5.0, og det er vist
følgende kapasitetsdata for dimensjonerende ettermiddagstime.


Kapasitetsutnyttelse:
Forsinkelse pr bil:
Trafikk på tilfart / teoretisk kapasitet på tilfarten
Gjennomsnitt forsinkelse i sekunder pr bil
Figur 29 viser beregnet timetrafikk og belastning i krysset Eternitveien –
Slemmestadveien i 2030, i dagens vikepliktkryss og med en rundkjøring i krysset.
42
Slemmestadv nord
842
742
6,6 %
301
Trafikkvekst 2009-2013
1 039
Slemmestadveien
100
930
0,53
25,4 % Trafikkvekst 2013-2030
365
Slemmestadveien
109
0,78
6 sek
0,95
78
51 sek
197
Eternitveien
5 sek
275
203
0,20
0,38
2 sek
103
326
Slemmestadv syd
279
Slemmestad 2013
Biler i E-tim e
0,41
85
10 sek
215
Eternitveien
2 sek
223
939
Slemmestadv nord
1 14 5
392
Slemmestadv syd
300
222
113
Slemmestad 2030
Biler i E-tim e
Figur 29.
Beregnet timetrafikk og belastning i krysset Eternitveien – Slemmestadveien i 2030.
Til venstre dagens vikepliktkryss og til høyre med en rundkjøring i krysset.
Dagens vikepliktkryss er allerede overbelastet på tilfarten fra Eternitveien, med
beregnet kapasitetsutnyttelse 0,95 og 51 sekunder forsinkelse pr bil. Det er
venstresvingende biler fra Eternitveien som har denne høye belastningen og
forsinkelsen.
Hvis man bygger en rundkjøring i krysset, vil kapasiteten bli god, med beregnet
kapasitetsutnyttelse på 0,38 – 0,78 og 2 – 10 sekunder forsinkelse pr bil. Krysset får
med dette god trafikkavvikling, og tåler enda noe trafikkvekst. Et signalkryss kan også
avvikle trafikken, men kapasiteten i krysset blir da høyere utnyttet, og det er ikke rom
for trafikkvekst av betydning.
4.5
4.5.1
Kulturminner
Automatisk fredede kulturminner
Fylkesrådmannen har uttalt at slik planområdet er avgrenset på kartet, vil
planområdet utelukkende berøre områder med eksisterende bebyggelse og
infrastruktur. Fylkesrådmannen anser potensialet for funn av automatisk fredete
kulturminner innenfor disse områdene som lite og det vil derfor ikke være behov for
noen arkeologisk registrering.
4.5.2
Nyere tids kulturminner
Det er ikke registrert noen nyere tids kulturminner der utbyggingen skal finne sted.
Det er flere SEFRAK-registrerte bygninger fra 1600 og 1700 tallet på og ved Bjerkås
gård som ligger på toppen av kollen ovenfor industriområdet, på kote 62. Disse blir
ikke berørt av utbyggingen. Industriområdet ligger på kote 14, dvs. så mye lavere at
det knapt vil være synlig fra gården.
Det er i tilegg to hytter som er registrert på kart fra 1950. Hyttene ligger på toppen
av en bratt skrent mot Tåjebukta og foreslås regulert som friområde. Hyttene har
relativ enkel standard og ansees ikke å være kulturminner.
43
Figur 30.
4.5.3
Nyere tids kulturminner nær planområdet
Kulturminner i sjøen.
Norsk Maritimt Museum har undersøkt sjøbunnen der det er planlagt utfylling av
sprengsteinmasser og utvidelse av småbåthavnen.
Området for den eksisterende utfyllingen ble ikke undersøkt, slik NMM kunne ønske.
På bakgrunn av tidligere funn, kjente havner og fare for forlis, ser NMM det likevel for
lite sannsynlig at det ligger skipsvrak som er fredet her
Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner i området. På bakgrunn av NMMs
kompetanse om potensiale for fredete funn anser NMM at tiltaket kan gjennomføres
som beskrevet. Undersøkelsesplikten etter § 9 anses som oppfylt.
4.6
4.6.1
Konsekvenser for landskap
Overordnet landskapsbilde
Fra fjorden er hovedinntrykket av landskapet grønnkledte åsrygger med åpne
områder med dyrket mark, bebyggelse og industri ved sjøen. Silhuetten er grønn og
44
bebyggelsen underordner seg kollene. Det er noen installasjoner som bryter
silhuetten, VEAS’ ventilasjonspipe fra fjellanlegget, kalksiloene og Norcems siloer i
Slemmestad.
Den geologiske historien har satt sterke spor i landskapet ved at de skiferaktige
bergartene er foldet i nord øst- sør vest retning. Foldingen har resultert i en tydelig
sørvest- nordøstgående strøksretning i berggrunnen, med lys kalkstein i veksling med
den løsere og mørkere leirskiferen. Små koller som ligger i samme retning med høye
furutrær på toppene karakteriserer planområdet. VEAS’ fjellanlegg ligger i en ås med
en større skala.
Det er flere terrenginngrep i området, samt utfyllinger i sjøen. Mot syd er landskapet
formet for å få mest mulig flate industritomter. Resultatet er et nokså flatt landskap
med innslag av koller med naturlig vegetasjon. Kollene er viktige estetiske elementer.
Deres særegne form gjør dem sårbare for terrenginngrep og en ser tydelig der dette
er blitt gjort.
4.6.2
Felles for begge alternativene
Fjellanlegget
Fjellanlegget er i begge alternativene ikke synlig og har derfor ingen estetiske
konsekvenser for landskapet.
Daganlegget
I begge alternativer tar daganlegget i bruk harde flater som allerede er sterkt påvirket
av menneskelig aktivitet og på den måten bevares i all hovedsak eksisterende grønne
koller. Ingen av tiltakene berører fysisk buktene. Bebyggelsen underordner seg i
begge alternativer de store grønne kollene og bryter ikke silhuetten.
Pipe
For å hindre økt spredning av lukt, må VEAS’ ventilasjonspipe forlenges med 30
meter. Pipen er i dag 45 meter høy og er en av installasjonene som bryter silhuetten
til åsryggene. Ny pipe vil bli mer synlig fra avstand. Den blir også mer dominerende
fra nært hold.
Utfylling i sjøen
Begge alternativene legger opp til en utvidelse av småbåthavnen. Dette vil påvirke
den estetiske opplevelsen av landskapet. Begge alternativene viderefører den
regulerte utfylling i bukta ved dypvannskaia. Utformingen av dette området vil kunne
påvirke den estetiske opplevelsen av landskapet.
Utover dette vil daganlegget gi forskjellige konsekvenser for landskapet i de to
alternativene.
4.6.3
Alternativ 1
I alternativ 1 legger daganlegget seg mellom to eksisterende koller og blir lite synlig
fra fjorden og områdene nede ved sjøen.
Bygg: Eksisterende bebyggelse erstattes på sikt med nye bygg og anlegg. Nye bygg
vil noen steder være noe høyere og generelt ha høyere standard enn eksisterende.
Området blir mer organisert og helhetlig utformet.
Internvei: Veien fra det nye daganlegget ned til dagens tunnelinnganger føres over
eksisterende bro som forsterkes og fortsetter ned på en fylling som utformes som en
skrent. Fyllingen blir en forlengelse av en kolle med registrert viktig naturtype av
45
kalkfuruskog. Det foreslås å bruke masser fra utsprenging av hallene, slik at fyllingen
kan revegeteres med arter fra naturtypen og på sikt oppleves som en del av kollen.
Bruk av stedegen vegetasjon er viktig for at fyllingen oppleves som en del av
eksisterende landskap. Fyllingen vil i tillegg kunne fungere som en grønn skjerm for
arealene som frigis mot sjøen og skape et klart skille mellom VEAS’ drift og arealene
langs sjøen som frigis til friluftsliv. Nede ved sjøen vil arealene fremstå som mer
opparbeidet og tilgjengelige enn dagens situasjon.
Gjerde: VEAS må gjerde inn området sitt. Gjerdet vil følge veien og toppen av
skrenten/ fyllingen og videre opp ved siden av ny kyststi. Gjerdet er planlagt ca. 2
meter høyt og vil ha en visuell konsekvens for nærvirkningen av landskapet.
Beplanting langs gjerdet og i skrenten vil være et viktig avbøtende tiltak for både
nær- og fjernvirkning. Vegetasjon bør være stedegen. Det er viktig å velge et
transparent gjerde som kan redusere synligheten.
Næringsbygg ved Bjerkåsbukta (gjelder bare alternativ 1):
I alternativ 1 vil næringsbebyggelse ved Bjerkåsbukta (foreslått av Bjerkås
Næringseiendom as) være svært synlig både fra områdene langs kysten og fra fjorden
fra nord-øst. Denne bebyggelsen vil delvis også være synlig fra sør (se Figur 35), men
vil i stor grad skjules bak kollen Bjerkåsholmen.
Synlighet: Tiltaket er synlig fra eksisterende boligområde og naturreservat.
Bjerkåsen er høyere enn planområdet og man vil normalt se over bebyggelsen. Står
man på toppen av skrenten og ser ned, er derimot tiltaket godt synlig. Tiltaket vil
også være synlig fra den lille kolle sør for området. Fra områdene nede ved sjøen vil
selve bebyggelsen være lite synlig.
Fjernvirkning: Alternativ 1 legger seg mellom eksisterende koller og vil være lite
synlig fra fjorden. Fjernvirkningen fra fjorden vil i alternativ 1 være størst når man ser
rett mot anlegget fra nordøst og mellom kollene. Fra denne vinkelen synes i dag de
eksisterende industribyggene. Endringen vil derfor være minimal. Nede på flata ved
sjøen vil ny brygge, ny beplantning, og ny grønn skrent/fylling bidra til et ryddigere
og grønnere inntrykk. Bebyggelsen i alternativ 1 er ikke synlig fra sør.
4.6.4
Alternativ 2
I Alternativ 2 ligger daganlegget i strandsonen og tar opp det meste av arealene ved
Bjerkåsbukta (ved dypvannskaia og båtverkstedet) og de flate arealene innenfor
småbåthavna (sørøst i planområdet).
Bygg: Bygg og anlegg tilknyttet daganlegget blir svært synlig fra områdene nede ved
sjøen og vil bli estetisk dominerende.
Bjerkåsholmen atkomstvei: Mellom VEAS’ daganlegg og sjøkanten reguleres ny
trase for veien Bjerkåsholmen med 3 meters fortau. Denne veien blir adkomstvei til
småbåthavnen og båtverkstedet. Fortauet vil inngå i kyststien og gjør områdene som
er igjen langs sjøen tilgjengelige for turgåere og beboere i nærområdet. Den er derfor
viktig. Grøntarealet mellom veien og fortauet er viktig for å skape en buffer mellom
anlegget og arealene som er igjen mot sjøen. Eksisterende gangvei fra Bjerkås
næringspark og ned til «Bjerkåsbukta» fjernes.
Gjerde: Daganlegget gjerdes inn og blir ikke tilgjengelig. Beplanting langs gjerdet vil
være et avbøtende tiltak. Der det er trangt mellom vei og gjerdet vil klatreplanter
46
kunne gi et grønt visuelt inntrykk.
Synlighet: Alternativ 2 er først og fremst synlig fra områdene nede ved sjøen:
Bjerkåsbukta, småbåthavna, Tåjestranda, Kuodden og Odden ved Slemmestad. I
tillegg er tiltaket godt synlig fra hele østsiden av Tåjeåsen, de små kollene i
planområdet, resten av det regulerte boligområdet og fra deler av naturreservatet.
Fjernvirkning: Alternativ 2 innebærer utbygging av arealene nede ved vannkanten
og anlegget vil derfor bli godt synlige fra fjorden. På grunn av at utbyggingsarealet er
mindre enn i alternativ 1, må noen av byggene få flere etasjer. Dette vil bidra til å øke
eksponeringen fra sjøen. Avbøtende tiltak i form av vegetasjon kan minske inntrykket
noe, men på grunn av knappe arealer er det begrenset hvor mye man får plass til.
Opparbeidelsen av et vegetasjonsbelte vil bidra til å minske områdets industripreg.
Vegetasjonsbeltet kan bestå av busker og/eller grupper av trær. Stedegen vegetasjon
vil skape en forbindelse med eksisterende grønne koller.
Planområdet fra Oslofjorden – i nordøst:
Figur 31.
Bjerkåsbukta i dag – fra nordøst
Figur 32.
Alternativ 1 (uten næringsbygg ved Bjerkåsbukta): Fotomontasje synlighet fra nordøst
47
Figur 33.
Alternativ 1 (med næringsbygg ved Bjerkåsbukta): Fotomontasje synlighet fra nordøst
Figur 34.
Alternativ 2: Fotomontasje synlighet fra nordøst
Figur 35.
Planområdet sett fra Tåje i sydvest – fotomontasje av alternativ 1 med ny ventilasjonspipe (utvidelse av
småbåthavna er ikke inntegnet)
48
4.7
Naturmiljø og biologisk mangfold
Det ble i mai 2013 gjennomført en kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk
mangfold i planområdet, basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt
viktige områder for biologisk mangfold. Det foreligger et eget temanotat fra
kartleggingen.
4.7.1
Dagens situasjon - naturgrunnlag
Bjerkåsområdet har store, og til dels unike, naturverdier. Berggrunnen i området
består hovedsakelig av ulike typer skifer og kalkstein, hvilket gir grunnlag for en rik
og særegen flora. Terrenget er småkupert, og består av flere kalkrygger der særlig de
sørvendte skråningene gir gunstige klimatiske forhold for lys- og varmekrevende
arter. Det er registrert flere sjeldne og rødlistede arter innenfor planområdet, se Figur
37. Flere av disse ble funnet for første gang, eller gjenfunnet ved feltarbeidet i mai.
Spesielt for området er store bestander av den svært truede karplanten ertevikke som
ble funnet på flere lokaliteter i planområdet. Lokaliteten på Bjerkås antas å være en
av landets største og viktigste leveområder for arten.
Området er også grundig kartlagt med hensyn til naturtyper, og hele 9
naturtypelokaliteter er registrert innenfor planområdet, se Figur 36. Det er særlig
naturtypene rik edelløvskog og kalkskog som er godt representert rundt Bjerkås. Tre
av disse lokalitetene inneholder naturtypen kalklindeskog, og oppfyller kravene til
såkalte utvalgte naturtyper.
Store deler av planområdet (åsen der det planlegges utsprenging av haller i fjellet)
inngår i Bjerkås naturreservat, som er opprettet med formål om å verne de
gjenværende naturområdene i den kalkrike åsen midt i området, det vil si selve
Bjerkås. Naturreservatets avgrensning er vist i Figur 38, sammen med to geologiske
verneområder.
49
NaturbaseID
Navn
Type
Verdi Utvalgt
Kartnaturtype ref.
BN00077048
Bjerkås 4
Rik
edelløvskog
A
JA
1
BN00077045
Bjerkås 3
Rik
edelløvskog
A
JA
2
BN00047697
Bjerkåsholmen SV
Kalkskog
A
3
BN00047768
Bjerkås 1
Rik
edelløvskog
A
4
BN00077049
Djuptrekkodden
NM2
Rik
edelløvskog
B
BN00047524
Bjerkåsholmen NM Kalkskog
B
6
BN00047523
Djuptrekkodden
NM1
kalkskog
B
7
BN00047767
Bjerkås 2
Kalkskog
B
8
JA
5
Figur 36.
Naturtypelokaliteter innenfor eller inntil planområdet på Bjerkås. Nummereringen på kartet henviser til
tallene i kolonnen «kartreferanse». Det rødskraverte området angir planområdets avgrensning.
50
Norsk navn
Artsgruppe
Rødlistestatus
Takfaks
karplanter
Sterkt truet (EN)
Ertevikke
karplanter
Sterkt truet (EN)
Megophthalmidia crassicornis
insekter
Sterkt truet (EN)
Taphropeltus contractus
insekter
Sterkt truet (EN)
Longitarsus nigrofasciatus
insekter
Sårbar (VU)
Tetrops starkii
insekter
Sårbar (VU)
Alke
fugl
Sårbar (VU)
Skrukkeøre
sopp
Nær truet (NT)
Hasselkjuke
sopp
Nær truet (NT)
Dronningstarr
karplanter
Nær truet (NT)
Ask
karplanter
Nær truet (NT)
Villkornell
karplanter
Nær truet (NT)
Alm
karplanter
Nær truet (NT)
Legevendelrot
karplanter
Nær truet (NT)
Hylis ca.riniceps
insekter
Nær truet (NT)
Slanksteinkryper
insekter
Nær truet (NT)
Orfelia nemoralis
insekter
Nær truet (NT)
Ptinus dubius
insekter
Nær truet (NT)
Epleglassvinge
insekter
Nær truet (NT)
Småsalamander
amfibier
Nær truet (NT)
Fiskemåke
fugl
Nær truet (NT)
Figur 37.
4.7.2
Rødlistearter funnet innenfor planområdet i nyere tid. Kilde: Artskart
Vurdering av omfang og konsekvens
Slik planforslaget foreligger, er det følgende tiltak som ser ut til å gi konsekvenser for
naturmiljø:
Skyggelegging av Bjerkåslia (alternativ 1)
Flora og fauna i den sørvendte Bjerkåslia består av flere varmekjære arter. Dette
gjelder med sikkerhet den sterkt truede arten vårerteknapp. Den har vist seg å nyte
godt av økt solinnstråling etter rydding av vegetasjon rundt kraftgater i Bjerkåslia.
I alternativ 1 vil nytt daganlegg legges på samme sted som eksisterende industribygg,
men byggene planlegges opp til 8 meters høyde mot eksisterende 6 meter. Dette vil
føre til mer skygge for et begrenset område av lia. Det er imidlertid uvisst hvor stort
område dette vil gjelde for, da det ikke er utarbeidet sol/skygge-diagrammer for
tiltaket.
Verdien for Bjerkåslia naturreservat settes til stor verdi.
Omfanget av tiltaket settes til middels negativt, fordi det til en viss grad vil forringe
vekst og levevilkår for en sterkt truet karplante.
Stor verdi og middels negativ omfang, gir middels negativ konsekvens (- -).
51
Figur 38.
Verneområder ved Bjerkås. Det store rødskraverte området er Bjerkås naturreservat, mens de to
mindre, gulskraverte områdene er vernede naturminner med geologiske verdier.
Skyggelegging av naturtypelokalitet ved daganlegg i alternativ 2
På samme måte som beskrevet ovenfor, vil en plassering av daganlegget nede ved
Bjerkåsholmen gi en skyggelegging av den SØ-vendte lia i naturtypelokalitet
BN00047697. I forhold til skyggelegging vil denne være mer omfattende, fordi det i
dag ikke finnes noe bebyggelse i området. Samtidig er lia mindre åpen og mer
naturlig skyggefull enn den i Bjerkåslia.
Verdien for naturtypelokaliteten settes til stor verdi.
Omfanget av tiltaket settes til middels negativt, fordi det til en viss grad vil svekke
økosystemer og artsmangfold i den SØ-vendte lia.
Stor verdi og (svak) middels negativ omfang, gir middels negativ konsekvens
(- -).
Drenering av berggrunnen (begge alternativer)
Planene for VEAS omfatter store utvidelser av fjellhallene. Risiko for
grunnvannssenking er vurdert av Multiconsult (se kap 4.10), men det er nødvendig
med nye vanntapsmålinger for å bedre vurdere risiko for store innlekkasjer og senking
av grunnvannet. Det antas imidlertid at eventuelle innlekkasjer vil kunne kontrolleres
ved hjelp av injeksjon.
Vegetasjonstypene på Bjerkås består imidlertid allerede av tørkebetingede naturtyper
som trolig får dekket det meste av vannbehovet fra regnvann. En utbygging av
fjellhallene antas derfor på generelt grunnlag å ha liten effekt på naturverdiene på
Bjerkås. Det er heller ikke kjent negative tørke-effekter fra forrige utsprengning av
52
fjellhaller.
Verdien for Bjerkåslia naturreservat settes til stor verdi.
Omfanget av tiltaket settes til middels negativt, fordi det antas å kunne ha en viss
negativ effekt på arter og naturtyper på åsen.
Stor verdi og middels negativ omfang, gir middels negativ konsekvens (- -).
Atkomstvei
Ved alternativ 1 vil atkomst til VEAS anlegg gå via Eternitveien og Djuptrekkodden, i
bro over veien som heter Bjerkåsholmen. Denne traseen vil medføre en utvidelse av
Eternitveien på nordsiden av naturtypelokalitet BN0047697 (kartreferanse 3 i figur 2),
og vil trolig føre til direkte berøring av denne. For å avbøte dette, er veitraseen i
endelig planforslag justert mot nord
Alternativ 2 benytter i all hovedsak eksisterende veitrase langs Bjerkåsholmen.
4.7.3
Samlet konsekvens
En sammenstilling av samlet konsekvens for alternativ 1 og 2, etter retningslinjer i
håndbok for konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2006) er gitt i Tabell 4.
Tabell 4. Sammenstilling av konsekvenser av tiltakene i alternativ 1 og 2.
Lokalitet (tiltak)
alternativ 1
alternativ 2
Naturtypelokalitet BN00047697 (direkte berøring)
(- -)
0
Bjerkåslia naturreservat (utskygging)
(- -)
0
Naturtypelokalitet BN00047697 (utskygging)
0
(- -)
Bjerkåslia (drenering)
(- -)
(- -)
Samlet konsekvens
(- -)
(- -)
4.7.4
Hensyn og Avbøtende tiltak
Utvidelse av Eternitveien (alternativ 1)
Veitraseen er justert i henhold til anbefalingen ovenfor, slik at den i mindre grad
berører naturtypen på andre siden av veien. Dette reduserer den negative
konsekvensen til liten eller ingen negativ konsekvens (- / 0).
Det kan også gjøres avbøtende tiltak i lokaliteten ved eksempelvis å fjerne søppel
eller bekjempe fremmede arter i lokaliteten, særlig kanadagullris.
Skyggelegging av Bjerkåslia (alternativ 1)
Avbøtende tiltak for å veie opp den negative effekten av skyggelegging ved forhøyede
bygninger, kan være å gjennomføre rydding av kratt som skygger for den truede
arten ertevikke i lokaliteten. Ryddingen krever dispensasjon fra vernemyndighetene,
og bør gjennomføres i samråd med biolog. En slik rydding vil redusere den negative
konsekvensen til liten negativ konsekvens (-).
Skyggelegging av naturtypelokalitet ved daganlegg i alternativ 2
Avbøtende tiltak for å veie opp den negative effekten av skyggelegging fra daganlegg
i alternativ 2, kan være å gjennomføre rydding av kratt som skygger for den truede
arten ertevikke i lokaliteten. Ryddingen bør gjennomføres i samråd med biolog. En slik
rydding vil redusere den negative konsekvensen til liten negativ konsekvens (-).
53
Drenering
av berggrunnen
(begge
alternativer)
Dersom utvidelse av fjellhallene viser seg å få negative konsekvenser for naturmiljø
på toppen av åsen, kan et alternativ være å sette opp vanningsanlegg på skogbunnen
for å hindre uttørking. En beslutning om å sette opp vanningsanlegg må gjøres på
bakgrunn av en faglig vurdering som viser at skogen mister verdier som følge av
u ttørking, og må gjøres før uttørking har ført til irreversible effekter på skogen. Et
slikt tiltak vil trolig redusere den negative konsekvensen til liten negativ ( - ). Det
viktigste er uansett å gjennomføre hydrogeologiske undersøkelser som kan si noe om
o mfanget av en evt. økt drenering – se kap 4.10 .
4.8
Marine
naturtyper
og naturmiljø
Wergeland Krog Naturkart har gjennomført en undersøkelse av marine naturforhold
de arealene som blir direkte og indirekte berørt av utfylling av masser fra
utsprengningen av nye fjellhaller.
i
Det finnes ingen registrerte naturtyper i undersøkelsesområdet
i sjøen. Nærmeste
kjente marine naturtype er et lite område på 0,7 d ekar i Tåje b ukta 200 m lenger sør.
Figur 39.
En liten forekomst av ålegras ble observert helt nord i området , ved moloen er markert med rødt .
Det ble under feltarbeidet ikke registrert noen naturtyper i undersøkelses - området
eller habitat for rødlistede eller sjeldne arter. ”Nærmeste kandidat” var en forekomst
av ålegras inntil utsiden av moloen helt nord i undersøkelsesområdet.
Forekomsten
var bare på noen få kvadratmeter og kvalifiserer ikke til å bli registrert som
naturtypelokalitet.
Lokalitetens beliggenhet vises i Figur 39 . Et lite område med
naturtypen Bløtbunnsområder i strandsonen er registrert i DN s Naturbase . K ontroll av
denne lokaliteten i forbindelse med dette feltarbeidet avdekket at bunnsubstratet
vesentlig består av skifergrus og stein og ikke typisk bløtbunn.
De registrerte naturtypelokalitetene
i nord og i sør ligger for langt fra
undersøkelsesområdet
til at en eventuell utfylling kan få betydning for disse verken i
a nleggsfasen eller senere.
Omtrent hele unders økelsesområdet ligger innenfor et registrert yngleområde for
torsk. Det meste av y ngleområdet ligger imidlertid et godt stykke fra land . Utfylling
av dette eller andre strandnære områder vil derfor ikke bli no en alvorlig trussel mot
54
torskebestanden.
En eventuell utfylling vil ubetinget medføre en total ødeleggelse av de leveområdene
for de artene som i dag lever på mudderbunnen utenfor de eksisterende moloene. En
svak positiv effekt kan være at en steinfylling vil representere en habitattype som her
i Oslofjorden er vesentlig mer sjelden enn mudderbunn.
Tiltaket vil ikke komme i noen direkte konflikt med, eller redusere arealet med noen
kartlagt naturtype i regionen, samlet vurdering av tiltaket etter konsekvensvifta i
håndbok 140 vil derfor være ingen til ubetydelig negativ konsekvens.
Avbøtende tiltak
Det bør legges vekt på å bevare så mye som mulig av den lille resten av opprinnelig
strand. En nærmere vurdering av potensielle avbøtende tiltak bør vurderes når
omfanget og avgrensningen av utfyllingen er prosjektert.
4.9
Friluftsliv
Alternativ 1 berører i liten grad strandsonen, mens alternativ 2 beslaglegger store
arealer langs sjøen. De to alternativene vil derfor ha forskjellige konsekvenser for
friluftsliv og rekreasjon.
4.9.1
Felles for begge alternativene
Utvidelse av småbåthavn
Begge alternativene legger opp til en utvidelse av eksisterende småbåthavn. Moloen
er attraktiv som fiskeplass og bør fortsatt være tilgjengelig for allmenheten.
Kyststi
Utfylling på havna i Bjerkåsbukta
Gjeldende regulering tilrettelegger for utfylling til havneformål i Bjerkåsbukta. I
alternativ 1 foreslås dette videreført som næringsområde. Kyststien vil passere på
innsiden av området, som fortau langs veien Bjerkåsholmen. I alternativ 2 tas
området i bruk for VEAS´ daganlegg. Kyststien passerer da langs bryggekanten og gir
bedre opplevelse i forhold til fjorden.
Kyststien vil i begge alternativer få endret trasé. På strekningen mellom
Djuptrekkodden og Bjerkåsbukta er traseen lik i begge alternativer.
Dette partiet er utfordrende på grunn av høydeforskjeller, tilgjengelighet og
sikkerhetshensyn. Av sikkerhetshensyn går ny trase utenfor VEAS’ inngjerdete
område. Det er i alternativ 1 lagt opp en ny og bedre trase for kyststien fra
strandsonen og opp til VEAS’ administrasjonsbygg, men høydeforskjellen er så stor at
traseen kan ikke bli universelt utformet.
Kolle og strandsone sør for småbåthavn
I begge alternativer foreslås stranden sørvest for småbåthavnen regulert til
friluftsformål. Dette vil være et positivt bidrag til friluftsliv og rekreasjon i
planområdet. Stranden vil bli en forlengelse av Tåjestranda som er et regionalt viktig
friluftsområde i Buskerud. Stranden grenser til en liten kolle med en bratt skrent. På
toppen av denne skrenten ligger to enkle hytter.
4.9.2
Alternativ 1
Alternativ 1 skaper et klart skille mellom VEAS’ drift og friluftsarealene langs sjøen.
55
Avgrensningen mellom områdene vil skje i form av en grønn fylling/ skrent og kjøring
til og fra VEAS vil i hovedsak ikke være i konflikt med friluftslivarealene. Unntakene vil
gjelde transport til og fra dypvannskaia og kjøring under broen i nødstilfeller. Det
legges opp til en enkel vei langs sjøen for kjøring til og fra båtverkstedet. Denne kan
også benyttes for besøkende til friluftslivsområdet. Utforming av arealet må sees i
sammenheng med bruken. Områdene som reguleres til friluftsliv, er i dag lite brukt til
dette formålet og gjennomføring av planen vil føre til bedre tilrettelegging for
friluftsliv og sannsynligvis økt bruk. Hvis dypvannskaia gjøres tilgjengelig for publikum
når denne ikke er i bruk vil den kunne være et fint sted å stupe og bade fra, evt. en
mulig fiskeplass.
4.9.3
Alternativ 2
Alternativ 2 beslaglegger arealer som er regulert dels til bolig og lekeplass, dels til
havn og trafikkareal. Deler av området brukes i dag til båtopplag. Det tilrettelegges
for en vei langs sjøen med 4,5 meters grønt veiareal og 3 meters fortau. Utvidelsen
av småbåthavn, ny utfylling i havnen og tilrettelegging for friluftsliv vil øke
rekreasjonstilbudet i forhold til dagens situasjon. VEAS’ anlegg vil likevel dominere
området og påvirke attraktiviteten til opphold og ferdsel langs sjøen. Anlegget vil
være synlig fra tilstøtende viktige friluftsområder, Tåjestranda og Kuodden. Anlegget
kommer veldig nær småbåthavnen som blir påvirket av anlegget visuelt og fysisk ved
at den mister arealer på land.
4.10
Grunnforhold
4.10.1 Grunnforholdene på Bjerkås
Multiconsult har utarbeidet en egen rapport om grunnforhold og konsekvenser ved
utsprenging av nye fjellhaller.
I forbindelse med prosjektering av det eksisterende renseanlegget ble det
gjennomført en serie grunnundersøkelser og utarbeidet en rekke rapporter. Disse
dokumentene er gjennomgått og anvendt som grunnlag for gjeldende
ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan.
Tidligere utførte undersøkelser inkluderer geologisk kartlegging, seismiske målinger
og Kjerneboringer. Figur 40 viser antatte geologiske forhold på kote 10. Sålenivå for
tunnelene i fjellanlegget er på kote 8,5. Gulvet i hallene vil bli liggende ca. 10 m
lavere, på kote -1,5.
4.10.2 Seismiske målinger
Seismiske målinger som ble utført i 1976, indikerte svært lave hastigheter i det
øverste laget av berg. Flere steder hvor det er registrert lag med seismiske
hastigheter under 1500 m/s rapporteres det om observert berg seismiske profilene.
Det øvre laget med løsmasser og dårlig berg har tykkelse ca. 10 m. De seismiske
hastighetene indikerte bedre bergmassekvalitet under dette laget. Det finnes
imidlertid flere dyptgående lavhastighetssoner på begge sider av åsen.
56
Figur 40.
Antatt bergartsfordeling ved kote 10 (Fra tegning 164 i NGU rapport 71628-14).
4.10.3 Kjerneboringer
Det ble i 1976/1977 utført flere runder med kjerneboringer ved Bjerkås. Bergarten ble
hovedsakelig karakterisert som god, men det ble påvist en del slepper og
svakhetssoner.
Det ble utført vanntapsmålinger i alle kjerneborhull. Målingene viste betydelig lekkasje
i en dagfjellsone på ca. 20 m. Ellers var det bare sporadiske lekkasjer av betydning,
da i forbindelse med slepper eller breksjesoner. De største lekkasjene ble registrert
langs en breksjesone med steilt fall som antas å følge skråningen nord for
industriområdet. Videre indikerer vanntapsmålingene større lekkasje i kalken enn i
skiferen, men på tvers av lagningen i skiferen er det registrert kun små vanntap.
4.10.4 Nye grunnundersøkelser 2013
Det ble gjennomført en befaring ved anlegget i februar 2013. Befaringen omfattet
dagens fjellanlegg og utvalgte lokaliteter i dagen. Berget inne i dagens fjellanlegg er i
all hovedsak dekket av sprøytebetong eller duk, og det er derfor ikke mulig å vurdere
bergmassekvaliteten i særlig grad fra eksisterende tunneler og bergrom.
Det ble i april 2013 utført fjellkontrollboringer ved Stupengdammen for å undersøke
dybde til berg ved det som anses som et kritisk punkt for overdekningen til
fjellanlegget.
4.10.5 Drivemetode, etablering av fjellanlegg
Fjellanlegget drives ut på konvensjonell måte, ved boring og sprengning.
Ved etablering av dagens fjellanlegg ble det drevet en tunnel under hallene. Massene
fra driving av hallene ble lastet ut gjennom sjakter ned til den underliggende
tunnelen. En tilsvarende løsning kan være aktuell for utvidelsen av anlegget.
Drivemetoden må ta hensyn til eksisterende anlegg, som skal være i drift samtidig.
Det vil også være avgjørende å tilpasse drivingen for å forhindre at bebyggelsen på
åsen blir utsatt for store rystelser.
Det må fastsettes grenseverdier for nærliggende bebyggelse og utføres
rystelsesovervåkning på utvalgte bygninger.
57
Anleggstid for driving av hallene er grovt anslått til ca. 2 år.
4.10.6 Adkomsttunneler
For alternativ 1, hvor daganlegg plasseres på dagens industriområde, vil det være
aktuelt å etablere to nye adkomsttunneler fra fjellanlegget. Industriområdet ligger på
kote 18,5 mens gulvet i tunnelene i fjellanlegget ligger på kote 8,5. To tunneler vil
være hensiktsmessig med tanke på effektiv driving av fjellanlegget med drift på flere
stuffer.
Det vurderes som mulig å etablere påhugg for adkomsttunnel ved industriområdet,
men nærmere plassering og geometri for tunnelene må tilpasses krav til
stigningsforhold og geologiske forhold etter videre undersøkelser.
Ved alternativ 2, hvor daganlegg plasseres ved fjorden, kan en benytte eksisterende
tunnel mellom fjellanlegg og daganlegg i tillegg til å etablere en ekstra
tunnelforbindelse. Mulighetene for påhugg for ny tunnel ved fjorden er ikke undersøkt
i denne fasen.
4.10.7 Bergoverdekning
Overdekningen over de nye hallene er beregnet basert på fjellkontrollboringer, og nivå
for terrengoverflate og fjellanlegg som angitt i 3D modell. Områder som anses som
kritisk i forhold til overdekning, er nordvestre hjørne ved Stupengdammen og søndre
hjørne nord for industriområdet.
Det er observert berg i dagen langs store deler av åssiden sør for anlegget. Estimert
overdekning er 19 m. Det må imidlertid tas forbehold om unøyaktigheter i modellen.
Nordvestre hjørne av det nye anlegget kommer delvis innunder Stupengdammen.
Fjellkontrollboringene ved dammen viste laveste fjellkote 32,6. Med gulvnivå på kote
8,5 og takhøyde 8 – 9 m vil en få en bergoverdekning ned mot 15 m.
Der anlegget ligger under selve dammen, vil bergoverdekningen lokalt kunne være
enda noe lavere. Tilsvarende lav overdekning lokalt over andre deler av det planlagte
fjellanlegget kan ikke utelukkes.
4.10.8 Stabilitetssikring
De geologiske forholdene er vurdert slik at det ved bruk av ulike sikringstiltak bør
kunne oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot ras og blokknedfall.
Som et ledd i stabilitetssikringen må det til en viss grad sprenges forsiktig, da det
stedvis (ved Stupengdammen og industriområdet) kan være liten overdekning i
forhold til spennvidden. Dessuten vil sprengningsarbeidet bli belagt med restriksjoner
mht. rystelsesforplantning til nærliggende bebyggelse og dagens prosessanlegg.
Den tilsiktede effekt ved forsiktig sprengning oppnås først og fremst gjennom delte
salver og reduserte salvelengder.
4.10.9 Vannlekkasje
Vanntapsmålinger i kjerneborhullene viser at det er større lekkasje i kalksteinen enn i
skiferen, og at skiferen i stor grad er tett på tvers av lagdelingen. De største
lekkasjene i kjerneborhullene er registrert ved brekasjesonen langs den sørlige
åssiden.
Det nye anlegget er antatt å ligge i knollekalk, i området nær Stupengdammen.
Tidligere vanntapsmålinger viser at denne bergarten i stor grad er tett. På den andre
side er det utført kartlegging av vannlekkasjer under driving av det gamle anlegget
som viser at de største lekkasjene forekom i tunnelen på nordsiden av hallene. Videre
58
er det ved vanntapsmålingene registrert lekkasjer i en opp mot 20 m tykk
dagfjellsone. Med overdekning ned mot 15 m ved Stupengdammen, må en kunne
forvente noe innlekkasje her.
Det vil være nødvendig med nye vanntapsmålinger for å bedre vurdere risiko for store
innlekkasjer. Det antas imidlertid at eventuelle innlekkasjer vil kunne kontrolleres ved
hjelp av injeksjon.
Systematisk sonderboring vil være et viktig verktøy under driving for å vurdere
innlekkasje og behov for injeksjon. Systematisk forinjeksjon i området ved
Stupengdammen må vurderes.
4.10.10
Radon
Norconsult utførte målinger i fjellanlegget i januar 2013.
Målingene viser meget lave radon-konsentrasjoner. I gjennomsnitt ble det målt 13
Becquerel (Bq) pr. m3 luft (+/- 5 %).
Måleresultatene spenner fra 0 til 40 Bq/m3. For oppholdsrom i bygninger opererer
Statens strålevern med en tiltaksgrense på 100 Bq/m3. Målingene i VEAS ligger altså
godt under denne tiltaksgrensen.
Da nytt anlegg vil ligge i de samme bergarter som eksisterende anlegg er det ingen
grunn til å tro at radonkonsentrasjonen vil være høyere.
De store fjellhallene vil dessuten være godt ventilert, og kan ikke sammenlignes med
små og mer lukkede oppholdsrom i boliger.
4.10.11
Utsprengte masser
Det er lite sannsynlig at det vil være store innslag av alunskifer i de utsprengte
massene. Leirskifer med innslag av kalk antas å utgjøre hoveddelen av
sprengningsmassene. Nye kjerneboringer vil gi bedre kunnskap om
bergartsfordelingen.
4.10.12
Behov for videre undersøkelser
For videre prosjektering av det nye anlegget vil det være nødvendig med flere
grunnundersøkelser. Det må blant annet gjennomføres en detaljert ingeniørgeologisk
kartlegging av området i tillegg til nye kjerneboringer og vanntapsmålinger.
4.10.13
Utfylling i sjøen
Det ble gjennomført undersøkelse av sjøbunnen før den opprinnelige utfylling av
småbåthavna, men før man iverksetter videre utfylling av utsprengte masser til molo,
må det gjøres nye sonderinger av løsmassene på sjøbunnen.
4.11
Forurenset grunn
Det er i området ikke registrert eiendommer med forurenset grunn i Klifs database om
grunnforurensning (http://grunn.klif.no/).
4.11.1 Historisk gjennomgang av arealet
Kontakt med lokalkjente, en lokal grave entreprenør og en lokalhistoriker, har ikke
avdekket nye områder med mistanke om forurensninger. Det er ikke mistanke om
noen flere deponi på eiendommene i området.
Hele området er imidlertid innenfor et industriområde som har vært i utvikling fra
1941, og det kan ikke utelukkes at noe forurensning kan være gravd ned. For å
vurdere mulige forurensninger i grunnen er det foretatt en gjennomgang av historiske
59
flybilder. Disse vil vise om det er store endringer i bygningsmasser, utfyllinger og
terrenginngrep, noe som igjen kan si noe om mulige forurensninger som deponier,
branntomter og annet.
Kart fra 1950 viser de første bygningene i området med jordbruk og lokalveier tegnet
inn. Flybilder fra 1954, 1966, 1973 og 1986 er gjennomgått. Bildene viser en gradvis
utbygging av arealet, men viser ingen områder med deponi eller graving.
4.11.2 Alternativ 1
Alternativ 1 omfatter store deler av den tidligere Eternitfabrikken. Mulige
forurensninger innen området er eternitdeponier og eventuell generell forurensning
fra industriarealer.
Eternit
Det foreligger en oversikt over registrering av eternitdeponier på og utenfor
planområdet, se Figur 41. Hoveddeponiet til Eternitfabrikken var i Nilsemarka, som
ligger utenfor prosjektområdet. Dette er ryddet og avsluttet. Uavhengige kilder
bekrefter plassering av de ulike deponiene, uten at det er gitt opplysninger om andre
deponier i området. Det er ingen informasjon som indikerer at det forekommer asbest
i grunnen utenom påviste deponier. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det er ligger
noe under asfalt eller betong.
Det er i forbindelse med denne utredningen ikke foretatt graving eller undersøkelser
av deponiene.
Før graving må det lages en tiltaksplan ihht Forurensningsforskriften kapittel 2 som
sikrer forsvarlig håndtering av eterniten.
Annen forurensing
Det er ikke fremkommet spesielle mistanker om annen forurensning innenfor
fabrikkområdet. Området bestod opprinnelig av myr og tjern, og det er store mengder
fyllmasser som ligger i området. Det kan ikke utelukkes at det er benyttet
bygningsavfall, alunskifer eller andre mulig forurensende masser, men det foreligger
ingen begrunnet mistanke om slike. Det er derfor ikke foretatt graving under
betongdekket i denne planfasen.
60
Figur 41.
Kart over kjente deponier av asbestavfall, utarbeidet av Aker Norcem. Bare én av de viste lokalitetene
ligger innenfor planområdet.
4.11.3 Alternativ 2
Alternativ 2 omfatter områdene i strandsonen hvor det tidligere var båtopplag.
Erfaringsmessig forekommer forurensninger i småbåthavner, og særlig på områder for
båtopplag. Det er i første rekke tidligere bruk av TBT (tributyltinn) som bunnstoff på
båter som kan være et problem. Også metaller, PAH og oljeforbindelser er vanlig å
påvise i småbåthavner.
De fleste miljøgiftene er knyttet til partikler som vil ligge på arealene for båtopplag,
og delvis i sedimentene utenfor og i båthavna. Forurensningene er i hovedsak
konsentrert i overflatelaget på oppstillingsplassene og i sedimentene inne i
småbåthavna, der det er lite bølgepåvirkning.
Dersom arealene skal benyttes, er det grunn til å tro at topplaget på arealene for
båtopplag er forurenset. Dette krever undersøkelser av jordsmonnet (sjakting og
prøvetaking for å avklare alvorlighetsgrad og omfang av forurensningen), med
tiltaksplan ihht Forurensningsforskriften kapittel 2.
Det er ikke foretatt nærmere undersøkelser, da områdene erfaringsmessig er
forurenset, og videre planer må ta høyde for dette.
61
4.12
Konsekvenser i anleggsfasen – massehåndtering
Anleggsfasen består av å etablere nødvendig rigg, drive ut fjellanlegget og bygging av
renseanlegg i fjellanlegget.
4.12.1 Riggforhold
Med riggforhold menes anleggsrigg (prosjektkontor, garderober), eventuelt behov
boligrigg, areal til parkering og kantine for arbeidstokken. Det er antatt at
anleggsriggen vil ha behov for 15 kontorplasser og vil bli lokalisert lengst øst i Bjerkås
Næringspark. Et eventuelt behov for boligrigg kan plasseres på sletta ved
småbåthavna. Areal til parkering for anleggsarbeiderne opprettes ved riggområdene.
4.12.2 Anvendelse av utsprengte masser
Det er beregnet at det samlede volum av utsprengte faste masser er opp mot 280 000
faste m3, dvs. 450 000 m3 utsprengte masser.
Størstedelen av fjellmassene er planlagt anvendt til å forlenge og å forsterke
eksisterende molo ved småbåthavna. Mellom dypvannskaia og båtslipp, inn mot
Bjerkåsholmen, er det planlagt å fylle opp til dagens nivå for å oppnå større landareal.
Det er i tillegg foreslått å benytte masser til voll langs forlengelsen av Eternitveien,
ned til havneområdet i øst.
Tabell 5. Anvendelse av utsprengte masser (anslag):
Anvendelse
Forskyve og forlenge molo (ca. 150 m)
utsprengte m3
360 000
Forsterke eksisterende molo
10 000
Utfylling ved dypvannskai
75 000
Voll langs Eternitveien
Sum
5 000
450 000
Perioden med å sprenge ut haller og kjøre ut massene vil pågå i 2-3 år. Varigheten
vil avgjøres mer eksakt når entreprenør er valgt. Da vil intensiteten av
anleggsarbeidet være mer klarlagt (eventuelt drift på flere angrepspunkt). Det er
forutsatt at det jobbes to arbeidsskift pr dag, totalt 15 timer.
Sprengninger vil foregå daglig (hver arbeidsdag). Det kan være en fordel at
sprengningene gjennomføres til faste tider hvis det er praktisk mulig. Det bør
sprenges små salver og rystelsesmålere bør monteres i nærheten av bygninger som
kan bli påvirket av sprengningene. Tiltakshaver er opptatt av at hensynet til naboer
(bolig og næring) skal prioriteres høyt.
De utsprengte massene kjøres til «bruksområdene» med trucker som laster i
gjennomsnitt 20 m3 pr lass. Det er svært kort kjøreavstand fra tunnel til
tippeplassene (maksimalt opp mot 350 m). Gitt 230 arbeidsdager pr år i 2,5 år blir
det totalt 575 arbeidsdager. Det tilsier at det skal fraktes ut ca. 1000 løse m3 pr dag.
Det tilsvarer 50 utkjørte lass pr dag, dvs. 3 til 4 lass pr time.
Etterfølgende arbeid med innredning (i første omgang betong og stål) vil foregå over
noe lenger tid. Eternitveien vil bli benyttet som hovedatkomst.
62
4.12.3 Rystelser på grunn av sprengningsarbeidene
Se kap. 4.10.5 om drivemetode, etablering av fjellanlegg.
4.12.4 Støy i anleggsfasen
Støy i anleggsfasen er beskrevet i kap. 4.13.2.
4.13
Støy
Asplan Viak har utført støyberegninger iht. Retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442/2012). Beregningene er utført for driftsfasen og
anleggsfasen og benyttes som grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak
for å sikre at gjeldende støykrav ivaretas.
Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 meter høyde over terreng.
Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T-1442 og er typisk for en lav
2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske
støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende
elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer
representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje.
4.13.1 Støy i driftsfasen
Trafikktall vegtrafikk
Underlagsdata for vegtrafikk er basert på trafikkberegninger og analyser utført av
Asplan Viak – se kap 4.4.
Det er beregnet støy for følgende situasjoner i driftsfasen:
•
Dagens situasjon:
ÅDT (årsdøgntrafikk) tilsvarende år 2013 og Bjerkåsholmen som adkomstvei vil
VEAS.
•
Alternativ 1:
ÅDT tilsvarende år 2030 og Eternitveien som adkomstvei vil VEAS.
•
Alternativ 2:
ÅDT tilsvarende år 2030 og Bjerkåsholmen som adkomstvei vil VEAS.
Støy i driftsfasen forventes i hovedsak å være knyttet til trafikk til og fra anlegget.
Det vises til tidligere utførte støymålinger av Eiker bedriftshelsetjeneste som
understøtter dette. I området mot nærmeste boligbebyggelse i Bjerkåsveien,
beliggende i overkant av 200 meter vest for anlegget, ble det målt ekvivalent støynivå
LAeq = 39 – 41 dB.
En utvidelse av anlegget forventes ikke å innføre nye støykilder som bidrar til å øke
avgitt støynivå til omgivelsene i vesentlig grad. Dersom anlegget medfører etablering
av nye støykilder/støyende aktiviteter utendørs, bør den støymessige konsekvensen
av dette vurderes, f.eks. ved at det utarbeides støysonekart som viser
støybelastningen i omgivelsene rundt anlegget og mot naboer.
Dagens trafikk til anlegget går gjennom Bjerkåsholmen. Trafikkbidraget til/fra VEAS’
anlegg er i trafikkanalysen estimert til ÅDT = 140 for dagens situasjon. Som det
fremgår av beregnet støysonekart for dagens situasjon, vist i Figur 42, har
støysonene fra Bjerkåsholmen begrenset utbredelse og eksisterende støyfølsom
bebyggelse (Vollen kystkulturbarnehage i Eternitveien 27 og boliger langs
63
Bjerkåsholmen)
Alternativ
blir liggende utenfor støysonene.
1
Alternativ 1 innebærer at Eternitveien benyttes som adkomstvei til VEAS ’ anlegg
istedenfor Bjerkåsholmen. Traf ikkbidraget til/fra VEAS ’ anlegg er i trafikkanalysen
estimert til ÅDT = 240 for prognosesituasjonen
i år 2030. Økt støynivå fra
Eternitveien forbi Vollen kystkulturbarnehage
som følge av at trafikken til/fra anlegget
ledes gjennom Eternitveien utgjør unde r 1 dB. Boligbebyggelsen langs Bjerkåsholmen
blir i alternativ 1 ikke eksponert for trafikk til/fra VEAS ’ anlegg som fçlge av at denne
går gjennom Eternitveien istedenfor Bjerkåsholmen.
Beregnet støysonekart i Figur 43
viser at eksisterende støyfølsom bebyggelse blir liggende utenfor støysonene for
alternativ 1.
Alternativ
2
Alternativ 2 innebærer at Bjerkåsholmen benyttes som adkomstvei til VEAS ’ anlegg,
tilsvarende som for dagens situasjon. Trafikkbidraget til/fra VEAS’ anlegg er i
trafikkanalysen estimert til ÅDT = 240 for prognosesituasjonen
i år 2030. Økt støynivå
fra Bjerkåsholmen forbi eksisterende boliger som følge av økt trafikk til/fra a nlegget
utgjør i underkant av 2 dB. Beregnet støysonekart i Figur 44 viser at eksisterende
støyfølsom bebyggelse blir liggende utenfor støysonene i alternativ 2, me n med
mindre margin enn i alternativ 1 og dagens situasjon.
Støysoner viser beregnet støy L den 4 meter over
terreng
Figur 42.
64
Dagens støysituasjon
Figur 43.
Støysoner 2030 alternativ 1
Avbøtende
tiltak
Figur 44.
Støysoner 2030 alternativ 2
Avbøtende tiltak mot støy i driftsfasen vurderes som ikke nødvendig , da
beregningsresultatene
viser at eksisterende støyfølsom bebyggelse blir liggende
utenfor støysonene. Estimert trafikktall til/fra anlegget er lavt og isolert sett ikke høyt
nok til å gi utslag for gul støy sone ved beregning av vegtrafikkstøy.
Konklusjon
Som følge av at VEAS ’ anlegg genererer forholdsvis lite trafikk og at ingen stçyfçlsom
bebyggelse blir liggende innenfor støysonene for alternativene , er det av liten
betydning om alternativ 1 eller 2 velges når det gjelder konsekvenser knyttet til støy.
Dersom alternativ 1 med Eternitveien som adkomstvei blir valgt, vurderes dette som
noe mer gunstig mht. sjenanse knyttet til støy og evt. oppvirvling av støv for naboer.
Dette begrunnes med at det er mindre støyfølsom bebyggelse langs Eternitvegen
sammenlignet med Bjerkåsholmen.
4.13.2
Støy i anleggsfasen
I anleggsfasen vil støy være knyttet til anleggsarbeid og masseforflytning.
Det
vurderes som særlig relevant å belyse trafikk - /støybelastning som følge av transpor t
av masser ut fra anlegget og transport av materialer og utstyr inn til anlegget.
Retningslinjen T- 1442/2012 angir grenseverdier utendørs fra bygg - og
anleggsvirksomhet.
Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens
lengde overstiger 6 uker.
I byggeperioden er det viktig å ha fokus på bruk av støysvake prosesser for å unngå
unødig støybelastning for naboer i området.
For utvidelse av VEAS ’ anlegg er det naturlig å dele inn beregning av bygge - og
anleggsstøy i forskjellige arbeidsfaser. Grun nen til dette er at det forventes betydelig
variasjon i støyende aktiviteter og trasé for anleggstrafikk. Det er utarbeidet
støyprognose for følgende arbeidsfaser i bygg - /anleggsperioden:
•
65
Fase 1: Utgraving og transport
av masser. Massene planlegges brukt til
utvidelse av den eksisterende moloen som ligger ca. 200 meter sørøst for det
eksisterende anlegget. Støy i fase 1 forventes hovedsakelig å være knyttet til
anleggstrafikk for transport av masser mellom VEAS og moloen, samt støy i
forbindelse med tipping av masser ved moloen. Selve utgravningene forventes å gi et
svært begrenset støybidrag til omgivelsene da denne prosessen vil foregå inne i
anlegget.
•
Fase 2: Transport av betong inn til anlegget. Støy i fase 2 forventes
hovedsakelig å være knyttet til anleggstrafikk i forbindelse med transport av betong
mellom Røykenveien og anlegget.
•
Fase 3: Transport av utstyr inn til anlegget. Støy i fase 3 forventes
hovedsakelig å være knyttet til anleggstrafikk i forbindelse med transport av utstyr
mellom Røykenveien og anlegget.
4.14
Spredning av lukt
Aquateam har på oppdrag fra VEAS gjort en konsekvensutredning i forhold til lukt for
utvidelse av renseanlegget på Bjerkås.
Konsekvensvurderingen er utarbeidet i henhold til Klima og forurensningsdirektoratets
veileder TA 3019 og foreligger som egen temarapport. Den består i to delvis adskilte
vurderingstrinn: Trinn 1 er en luktrisikovurdering, mens trinn 2 består i
spredningsberegninger av nå-situasjon og fremtidig situasjon med eller uten
utslippsreduserende tiltak.
Stor luktrisiko er vurdert i forbindelse med:
• Ekstra luktutslipp i tilknytning til oppstart av sedimenteringsbasseng for kjemisk
felling etter henstand
• Kaldfakling av biogass
• Utslipp gjennom skorstein etter år 2020 eller 2030 dersom det ikke gjøres tiltak
Middels luktrisiko er vurdert i forbindelse med:
• Normalutslipp gjennom skorstein (2013)
• Svikt i ventilasjonen
• Skumming i reaktortank
• Lukt fra bil ved utkjøring av stabilisert slam
Risikoakseptkriteriene er i denne vurderingen aksept for overskridelse av en
luktgrense på 1 luktenhet (ou/m3), angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil
for mest berørte nabo (reseptor). Denne verdien er å anse som akseptabel
bidragsverdi, og innebærer at et timemiddel på 1 luktenhet kan overskrides i inntil 7
timer per måned hos mest berørte nabo. Ved timemiddel på mer enn 1 luktenhet vil
det kunne forventes perioder innenfor timen med tydelig til intens lukt. Lukt kan av
enkelte fornemmes ved lavere time-middelkonsentrasjoner, men dette anses som
akseptabelt.
66
Figur 45.
Nå-situasjon (2013): timemidler (blått) gjennom året for Bjerkåsveien 70 (N2) og Elnesveien 5a (N6).
Månedlige 99 % time fraktiler er vist i rødt.
Timemidlene er basert på værdata for 2011 og vil kunne variere noe fra år til år.
Nå-situasjon (2013)
Bidragsverdien er beregnet for 7 ulike adresser i området. Disse er Sjøstrandveien 24,
Bjerkåsveien 70, Bjerkåsholmen 19, 27 og 115, Elnesveien 5a og selve innkjøringen til
VEAS etter båthavna.
I dagens situasjon er det en svært moderat overskridelse av B-verdi for Elnesveien 5
(N6). Selv om Bjerkåsveien 70 (N2) har en lavere bidragsverdi, er antall lukttimer per
år større, hvilket indikerer en noe større årlig belastning, selv om den største
månedlige belastningen er lavere enn for N6. Dette fremkommer også i Figur 47,
som viser timemidler gjennom året for disse to naboene. Det er videre en større
luktbelastning i sommerhalvåret enn om vinteren. Luktbelastningen er størst på
dagtid.
67
Fremtidige scenarier uten tiltak
Dersom det ikke gjøres tiltak vil luktutslippene i 2020 gi bidragsverdier over anbefalt
nivå for både N1, N2 og N6, og situasjonen vil gradvis forverres ettersom anlegget
behandler avløp fra flere personer
Figur 46.
Utvikling i bidragsverdi (B-verdi) og antall lukttimer per år fra 2013 til 2080 dersom det ikke gjøres tiltak.
Mulige tiltak
Rensing
Dersom vi legger til grunn at fremtidig situasjon skal være på linje med dagens
situasjon, kan et tiltak være å fase inn rensing i hele eller deler av ventilasjonen, slik
at det samlede utslippet av renset og urenset ventilasjon gir et utslipp tilsvarende
dagens utslipp gjennom skorstein. Basert på luktemisjonen angitt i Figur 46, må det
forutsettes en total renseeffekt på ca. 20 % i 2020, 30 % i 2030, 40 % i 2050 og 50
% i 2080 for at luktutslippet skal holde seg på 2013-nivå eller noe lavere.
Det er ikke gjennomført noen vurdering av hvilke teknologier som kan benyttes, men
det er store mengder med luft som ledes ut av anlegget, og dette er svært
kostnadsdrivende i forhold til rensing, da oppholdstid ofte er viktig for at en
renseteknologi skal ha effekt. Mulige luktrenseteknologier kan eksempelvis være bruk
av UV eller ozon alene eller i kombinasjon med kullfilter. Andre alternativer er kjemisk
rensing gjennom en serie scrubbere eller bruk av biologiske filtre. Dersom det velges
å benytte luktrensing på ventilasjonen, vil det kostnadsmessig være mest
hensiktsmessig å isolere delstrømmer av ventilasjonen med høy luktkonsentrasjon og
relativt sett lav luftmengde.
Enhver renseprosess vil kunne være sårbar for driftsavbrudd, og dette bør hensyntas i
en teknologivurdering av tiltak.
68
Figur 47.
Oversikt over luktsituasjonen i 2013 og for perioden frem til 2080 uten tiltak og med en 30 m høyere
skorstein.
GUL = kan være i konflikt med luktgrense.
RØDT = er i konflikt med luktgrense.
Luktgrense er 1 ou/m3 angitt som månedlig 99 % timefraktil.
69
Høyere skorstein
Et alternativ til kostnadsdrivende rensing, er å forhøye avkastet gjennom skorstein fra
anlegget. Skorsteinshøyden er per i dag 45 m og det er her gjennomført beregninger
for avkast på 45, 55, 65, 75, 85 og 95 m. Beregningene er gjort for 2050-scenariet og
intensjonen var å finne hvilken skorsteinshøyde i 2050 som gir en luktbelastning i
samme størrelsesorden som dagens normal-situasjon – resultatene er vist i Figur 47.
Konklusjoner
Dersom det ikke gjøres tiltak, vil luktutslippene i 2020 gi bidragsverdier for lukt over
anbefalt nivå for både Sjøstrandveien 24, Bjerkåsveien 70 og Elnesveien 5, og
situasjonen vil gradvis forverres ettersom anlegget behandler avløp fra flere personer.
Dersom skorsteinen forhøyes med 30 meter innen 2020, vil situasjonen først i 2050
nærme seg 2013-nivå i forhold til luktbelastning og frem til da være innenfor anbefalt
verdi.
Et alternativ til å øke høyden på skorsteinen er fullrensing eller gradvis å fase inn
luktrensing etter hvert som belastningen på anlegget blir større, slik at det totale
luktutslippet holdes på 2013-nivå eller lavere. Avhengig av type teknologi for
luktrensing, må det da påregnes perioder med større utslipp av lukt som følge av
redusert rensing tilknyttet vedlikehold eller redusert effekt. På grunn av svært store
luftmengder, vil rensetiltak medføre store kostnader til anskaffelse, drift og
vedlikehold.
4.15
Forholdet til eksisterende og regulert arealbruk i området
Begge alternativene får konsekvenser for eksisterende og planlagt arealbruk i
området. De vil også begrense mulighetene for å gjennomføre planene for bolig- og
næringsutvikling som er under utarbeidelse av Bjerkåsholmen as og Bjerkåsholmen
Bolig as (se kap. 1.3.5)
Alternativ 1
Alternativ 1 vil innebære at xx dekar av Bjerkås næringspark må erverves for å
gjennomføre daganlegget. VEAS har hatt kontakt med grunneieren Bjerkås
Næringseiendom as og det synes å være mulig å komme frem til en minnelig ordning
om grunnerverv. Bedrifter som er leietakere i denne delen av området, vil måtte finne
en annen lokalisering. VEAS’ utbygging vil skje trinnvis og de fleste leietakerne vil
derfor få god tid til å finne andre løsninger.
Alternativ 1 vil ikke berøre strandsonen, men for å unngå et fremtidig luktproblem,
bør boliger ikke tillates nærmere anlegget enn 50 meter. I forslaget til
områderegulering er derfor 2,5 dekar det regulerte boligområde A15 foreslått
omregulert til vegetasjonsskjerm. Bjerkåsholmen Bolig as har foreslått et større
antall boliger nær inntil VEAS’ anlegg. Omfanget av dette bør på samme måte
vurderes i forhold til risiko for fremtidige luktplager.
Alternativ 2
I Alternativ 2 vil deler av boligområde A15 tas i bruk for VEAS’ daganlegg og til
vegetasjonsskjerm. I tillegg vil regulert lekeplass, båtanlegg og deler av
småbåthavnas landområde inngå i daganlegget. Dette arealet er en grovplanert flate
som i hovedsak eies av Bjerkåsholmen Bolig as.
Også deler av det regulerte havneområde i Bjerkåsbukta (eies av Bjerkåsholmen as)
tas i bruk av VEAS’ daganlegg.
70
4.16
Universell utforming
4.16.1 VEAS’ anlegg
VEAS driver en prosessindustri med strenge sikkerhetskrav og det er grenser for
hvilke deler av anlegget som kan gis universell utforming. VEAS vil i forbindelse med
søknad om rammetillatelse for den forestående utbygging redegjøre for dette.
4.16.2 Kyststi
Eksisterende kyststi er ikke opparbeidet med universell utforming. De terrengmessige
forholdene er slik at det heller ikke i fremtiden ikke kunne opparbeides en universell
tilgjengelig kyststi på hele strekningen, spesielt forbi VEAS’ administrasjonsbygning og
ned mot Bjerkåsbukta, der det er stor høydeforskjell. Kyststien er her tilpasset
terrenget på en best mulig måte og vil få en stigning på 8 - 12 %. Sør for VEAS og
langs kysten er det god mulighet for universelt utformet og tilgjengelig kyststi. Dette
vil være felles for de to alternativene.
4.17
Barn og unges interesser
4.17.1 Felles i begge alternativene
Begge alternativene bevarer de naturlige kollene og buktene som er mest brukt av
barnehagen. Økt tilgjengelighet i friluftsområdet sør for småbåthavnen og til
Tåjestranda vil være positivt for barn og unge. Dette er steder som blir mye brukt i
dag.
Alternativ 1
Sikkerhet
VEAS får adkomstvei via Eternitveien istedenfor Bjerkåsholmen. Tungtransporter til
båtbyggeriet vil også gå via Eternitveien og gjennom VEAS’ område. Dette medfører
redusert trafikk gjennom boligområdet og småbåthavnen, både av tungtransport og
personbiler, som fører til redusert støy og støv og bedre sikkerhet for barn og unge i
boligområdet langs Bjerkåsholmen. Regulering av sammenhengende fortau opp til
Slemmestadveien videreføres fra tidligere reguleringsplan. Opparbeidelse av dette
fortauet vil føre til en tryggere situasjon for barn og unge i Bjerkåsholmen
boligområde og Tåjeåsen boligområde. Inngjerding av VEAS\ anlegg og tiltakene for å
skille VEAS’ drift fra områdene langs kysten vil øke sikkerheten for barn og unge.
Lekeplasser og oppholdssteder
Alternativ 1 går ikke utover noen regulerte eller registrerte oppholdssteder for barn og
unge. Hvis den regulerte lekeplassen opparbeides, vil det være et tilskudd for barn og
unge i området. Opparbeidelse av arealer nede ved sjøen vil gi barn og unge flere
mulige aktivitetsområder.
Alternativ 2
Sikkerhet
I alternativ 2 har VEAS og båtbyggeriet adkomstvei via veien Bjerkåsholmen. Dette vil
føre til noe økt tungtrafikk og personbiler forbi eksisterende og regulerte
boligområder. Dette vil ha negative konsekvenser for barn og unge.
71
Lekeplasser og oppholdssteder
Kystsonen er i dag ikke tilrettelagt for bruk av barn og unge, men har et fremtidig
stort brukspotensial. Muligheten for opparbeidelse for barn og unge vil bli redusert
ved alternativ 2. Alternativet beslaglegger også et av to områder regulert til felles
lekeområde i forbindelse med boligreguleringen. Siden arealet for bolig halveres,
ansees det tilstrekkelig med én felles lekeplass. I tillegg er det fra tidligere regulert et
areal til felles naturområde. Alternativ 2 regulerer en god sikkerhetssone mellom det
regulerte boligområdet og VEAS som reguleres til friluftsområde (3020).
4.17.2 Konsekvenser for barnehagen
Vollen kystkulturbarnehage ligger i krysset Bjerkåsholmen/Eternitveien og vil bli
berørt på grunn av økt trafikk og aktivitet knyttet til VEAS.
Barnehagen har i dag to uteområder, ett på fremsiden med mest sol, og et på
baksiden. Det er først og fremst uteplassen på fremsiden som blir berørt. Barnehagen
har et ganske bredt felt med parkering mellom uteområdet og veien. Noe av dette
området kan brukes til avbøtende tiltak i form av en grønn buffer eller opparbeidelsen
av en voll mot veien. Det kan være mulig å effektivisere parkeringsplassoppstillingen.
Barnehagen har allerede en utsatt beliggenhet i forhold til trafikk fra Eternitveien (til
Bjerkås næringspark og virksomheten på Zandatomten) og trafikken i Bjerkåsholmen
(VEAS, båtbyggeriet, småbåthavnen og boliger). Den blir berørt noe ulikt avhengig av
alternativ.
Alternativ 1
I alternativ 1 vil trafikken til VEAS gå forbi barnehagen. Når VEAS’ anlegg utvides, vil
aktiviteten på sikt øke noe, men som det fremgår av støyutredningen (se kap. 4.13)
er det først og fremst anleggsfasen som vil utgjøre den største forandringen og den
største belastningen for barnehagen. Denne vil vare over flere år og det vil være
nødvendig å finne avbøtende tiltak.
For å få skjermet uteplassen og barnehagen betraktelig, kan hele barnehagen
behandles som en liten grønn øy omringet av vegetasjon der en støyskjerm inngår i
uteområdene og gir grønne kvaliteter. Vegetasjonen kan variere i høyde for å få inn
sol og variere i karakter for å tilby barna ulike opplevelser
Alternativ 2
I alternativ 2 vil anleggstrafikken gå ned Bjerkåsholmen. Barnehagen vil da ligge mer
skjermet og blir mindre påvirket.
72
4.18
Risiko og sårbarhetsanalyse
Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse basert på krav i NS 5814 og
rundskriv fra DSB. Analysen er basert på forslaget til reguleringsplan og tilhørende
illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante
kravdokumenter.
Med tanke på at VEAS vurderer mulighetene for oppgradering, lagring og salg av
biogass til eksterne brukere, er det også gjennomført en egen utredning om brann- og
eksplosjonsfare. Denne utredningen er utarbeidet av Norconsult.
I utredningen er det anbefalt en 30 meter sikkerhetssone rundt anlegg for
oppgradering av biogass og en sone på 100 meter der det ikke skal være rom som er
vanskelig å evakuere (barnehage, sykehjem, e.l.). Slike sikkerhetssoner er lagt inn i
områdereguleringsplan som hensynsoner.
73
5
MEDVIRKNING
5.1
Kunngjøring og varsling
Igangsetting av reguleringsarbeidet ble kunngjort den 12. september og forslag til
planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn frem til den 26. oktober 2012.
5.2
Møte med naboer, mm.
I forbindelse med at forslag til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn, ble det
innbudt til åpent orienteringsmøte i VEAS´ lokaler på Bjerkås, den 26. september. 22
naboer og andre interesserte møtte.
5.3
Uttalelser til planprogrammet
Det har kommet inn uttalelser fra følgende parter:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 26.10.2012
Fylkesmannen i Buskerud, 24.09.2012
Akershus fylkeskommune, 26.10.2012
Statens Vegvesen, 31.10.2012
Kystverket, 24.10.2012
Fiskeridirektoratet, 31.10.2012
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 15.10.2012
Røyken kommune, 09.11.2012
Tåje Vel, 24.10.2012
Øvre Bjerkås Vel, 8.11.2012.
Bjerkås Næringseiendom, 26.10.2012
Platou Arkitekter AS. 26.10.2012
Knærten kystbarnehage, 24.10.2012
Fellesmerknad fra naboer ved Kjetil K. Stenersen 18.10.2012
Kjetil K. Stenersen, 18.10.2012 (2 uttalelser)
Marit og Vegard Opaas. 22.10.2012
Anne-Britt Harsem, 22.10.2012
Hovedpunktene fra uttalelsene er referert nedenfor med påfølgende kommentarer.
Uttalelsene i sin helhet ligger som eget vedlegg.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen ser det som positivt at
planlegging av en kapasitetsøkning av
Vestfjordens avløpsselskap starter opp i god
tid.
Nasjonale og regionale interesser:
Fylkesmannen mener alternativ 2 for
daganlegget vil kunne komme i vesentlig
konflikt med de nasjonale og regionale
interesser i forhold til strandsonen til
Oslofjorden og til naturverdiene i området og
fraråder at dette alternativet legges til grunn
for utarbeidelsen av endelig planforslag.
74
Forslagsstillers kommentar
Fylkesmannen minner om at tiltak i strid med
nasjonale eller vesentlige regionale interesser
vil kunne gi grunnlag for innsigelse.
I det videre planarbeidet vil Fylkesmannen
spesielt vektlegge følgene for å sikre nasjonale
regionale interesser i strandsonen til
Oslofjorden. Det gjelder spesielt den
landskapsmessige fjernvirkningen og
allmenhetens tilgang til sjøen.
Videre forutsetter Fylkesmannen at nasjonale
naturverdier ikke forringes. Det forutsettes at
planforslaget sikrer grunnvannstanden i
Bjerkås naturreservat og at den svært viktige
naturtypelokaliteten Bjerkåsholmen skjermes
mot inngrep. Det samme gjelder naturminnene
Bjerkåsholmen og Bjerkåsholmveien med
sjeldne fossilførende bergarter.
Forholdet til strandsonen i Oslofjorden
og allmenhetens tilgang til denne er
belyst i konsekvensutredningens kap.
4.9. om friluftsliv. Den landskapsmessige fjernvirkningen er belyst i kap.
4.6 om landskap
De foreslåtte plangrenser er lagt
utenom naturreservatene og de
registrerte naturminnene, slik at disse
ikke skal bli berørt.
Utredningsbehov:
Fylkesmannen anser at forslag til planprogram
i hovedsak dekker utredningsbehovene, men
bemerker:
- Fylkesmannen savner utredninger knyttet til
reisemiddelvalg og bruk av restriktive
parkeringsnormer for å fremme valg av
miljøvennlige transportformer.
- Under naturmiljø savner Fylkesmannen
utredninger av virkningene på forekomster av
fossilførende bergarter og mulige tiltak for
registrering av evt. nyavdekkede forekomster.
-Det må utredes nærmere om det er alunskifer
innenfor planområdet og eventuelle
konsekvenser dersom det planlagte tiltaket
innebærer uttak av slike masser.
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Buskerud forutsetter at
nasjonale og regionale miljøinteresser
tilknyttet deres ansvarsområder blir fulgt opp
av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
75
Området har en slik beliggenhet at det
ikke er aktuelt med
parkeringsbestemmelser som tvinger
de ansatte til å reise kollektivt. Det er
dessuten betydelig besøk til anlegget,
både service og vanlig besøkende som
må ha mulighet for å parkere. VEAS er
imidlertid innstilt på å legge opp til
sambruk av parkeringsplasser – en del
av plassene kan ligge utenfor gjerdet
og kan brukes av publikum.
VEAS er i tvil om det under
anleggsarbeidene vil være praktisk
gjennomførbart å registrere
forekomster av fossiler, men vil i den
grad det er mulig, bidra til å
dokumentere dette.
Det antas å være lite sannsynlig å
påtreffe vesentlige mengder alunskifer
– kfr. kap 4.10 om grunnforhold.
Forslagstillers kommentar:
Akershus Fylkeskommune
Forslagstillers kommentar:
Ut i fra hensyn til strandsoneinteresser
vurderer fylkesrådmannen alternativ 1 til
utvidelse som det foretrukne.
Fylkesrådmannen er for øvrig positiv til at to
alternativer utredes nærmere.
Strandsone: Fylkesrådmannen ser det som
viktig at hensynet til allmennhetens tilgang til
strandsonen vektlegges i planarbeidet. Særlig
viktig er at det legges til rette for en bedre
løsning for kyststien gjennom området enn det
tilfellet er i dag. Videre er fylkesrådmannen
opptatt av at tiltakenes visuelle virkning i
landskapet, særlig sett fra sjøen, begrenses.
Fylkesrådmannen oppfatter at det er en
badeplass innenfor det aktuelle planområde,
og ber om at det blir utredet om det kan
legges bedre til rette for brukerne av kyststi og
badeplass, bl.a. vurdering av sambruk av
parkeringsplasser.
Allmenhetens tilgang til strandsonen
blir sikres i begge alternativer, men
arealmessig og opplevelsesmessig gir
alternativ 1 den beste løsningen for
friluftslivet. Dette gjelder også tiltakets
visuelle virkning i landskapet.
Badeplassen er foreslått regulert som
friluftsområde og vil inngå som et ledd
i kyststien.
Automatisk fredete kulturminner:
Fylkesrådmannen krevde i utgangspunktet at
det gjennomføres en arkeologisk registrering,
men har senere (07.05.2013) meddelt at han
anser potensialet for funn av automatisk
fredete kulturminner innenfor disse områdene
som lite og at det derfor ikke vil være behov
for noen arkeologisk registrering
Nyere tids kulturminner:
Fylkesrådmannen anbefaler at kommunen
foretar en vurdering med hensyn til om
hyttene og uthus langs stranden mot sør kan
ha lokal verneverdi.
Andre regionale interesser:
Fylkesrådmannen ser det som viktig at
hensynet til allmenhetens tilgang til
strandsonen vektlegges i planarbeidet. Særlig
viktig mener Fylkesrådmannen det er at det
legges til rette for bedre løsning for kyststien
gjennom området enn tilfellet er i dag.
Videre er Fylkesrådmannen opptatt av at
tiltakenes visuelle virkning i landskapet, særlig
sett fra sjøen, begrenses.
Fylkesrådmannen er opptatt av at det legges til
rette for at en større andel av arbeidstakere
nytter kollektivtransport fremfor bil, og mener
begrensninger i parkeringsdekningen kan være
et godt virkemiddel for å oppnå dette.
Fylkesrådmannen ber derfor om at
maksimumsnormer blir nærmere vurdert i det
videre planarbeidet.
76
Det ligger to enkle hytter i strandsonen
som ikke ble vurdert å ha spesiell
verneverdi – se kap 4.5.2.
En bedre tilrettelegging av kyststien
forbi området har vært et av målene i
planarbeidet. Resultatet vil bli best ved
alternativ 1.
Konsekvensene i forhold til landskap er
belyst i kap. 4.6. Alternativ 1 vil bare
innebære beskjedne inngrep i
landskapet, men en forhøyet skorstein
vil bli godt synlig.
Området har en slik beliggenhet at det
ikke er aktuelt med parkeringsbestemmelser som tvinger de ansatte
til å reise kollektivt – se kommentaren
til Fylkesmannens uttalelse.
Fylkesrådmannen vil også anbefale at det i
bestemmelsene stilles krav om anlegg for
sykkelparkering.
Fylkesrådmannen ser det som ønskelig at
effekten av økte ferskvannstilførsler i fjorden
blir nærmere utredet. Fylkesrådmannen er
videre opptatt av hvordan miljøgifter håndteres
og om det tas høyde for fremtidige skjerpede
utslippskrav knyttet til miljøgifter.
Det legges opp til uttak av betydelige
steinmasser i forbindelse med utvidelse av
fjellhallen og fylkesrådmannen ber om at det
lages en plan for håndteringen av masser som
tas ut i området.
Statens Vegvesen
Det er innarbeidet et punkt om
sykkelparkering i forslag til
reguleringsbestemmelser.
Konsekvenser i forhold til utslipp i
Oslofjorden er belyst i
konsekvensutredningens kap 4.1.
I reguleringsforslaget er det tatt høyde
for å håndtere mest mulig av steinmassene som sprenges ut for
fjellhallene lokalt, ved at brukes til å
utvide småbåthavnen.
Forslagsstillers kommentar
Statens vegvesen region Øst har ingen
merknader til planprogrammet. Ingen av deres
riks- og fylkesveger blir direkte berørt.
Nærmeste kryss til riks- og fylkesvegnettet
ligger i Buskerud og forvaltes av Statens
vegvesen region Sør.
Kystverket
Forslagsstillers kommentar
Kystverket har ingen merknader til forslag til
planprogram.
Fiskeridirektoratet
Forslagsstillers kommentar
Fiskeridirektoratet ser det som svært positivt
at det planlegges for utvidelser av VEAS for å
kunne møte fremtidige behov for rensing av
avløpsvann i indre Oslofjord. De tiltakene som
er planlagt i forbindelse med anlegget på land
vil i liten grad/ikke berøre fiskeinteressene i
området.
Fiskeridirektoratet opplyser at indre Oslofjord
er en produktiv fjord mht. fisk og skalldyr. I
utredningene mht. vurdering av økte utslipp til
denne fjorden må effekten på biota være et
viktig tema med et visst fokus på kommersielle
fangstbare arter.
Asker kommunes Råd for mennesker med
nedsatt funksjonsevne
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
synes planprogrammet er omfattende og fyldig
og at planarbeidet gir inntrykk av å ivareta
universell utforming der det er mulig. Rådet
registrerer at planforslaget vil følge opp
føringer fra Kommunedelplanen for universell
utforming og skal tilrettelegge for at utearealer
og transportsystemer innen planområdet blir
universelt utformet. Det er lagt spesielt fokus
77
Forslagsstillers kommentar
Mulighetene for at størst mulig del av
området – spesielt strandsonen – kan
brukes av alle har vært et
gjennomgående tema under arbeidet
med reguleringsplanen, men det det
på tilgjengelighet i strandsonen og kyststien.
Rådet minner de om at tiltak også skal
vurderes i forhold til tilgjengelighet til aktuelle
lekeplasser og oppholdsarealer.
Røyken kommune
viser seg at de terrengmessige
forholdene i strandsonen setter grenser
for hvor langt det er mulig å nå dette
målet.
Forslagsstillers kommentar
Røyken kommune mener det i planprogrammet
i alt for liten grad er tatt høyde for dialog med
Røyken om de konsekvensene en slik plan vil få
for arealer og planer for utvikling av Røyken
kommune. Renseanlegget på Bjerkås mottar i
dag avløpsvann fra store deler av Røyken
kommune, og kommunen er opptatt av at
planer om eventuell utvidelse tar høyde for
behovene som følger av den planlagte
befolkningsveksten på Hurum-halvøya. Røyken
kommune er samtidig svært bekymret for at en
utbygging av VEAS vil komme i konflikt med
planer om stedsutvikling i Slemmestad og
områdene rundt.
Som oppfølging av Røyken kommunes
kritikk på dette punkt ble det den
14.12.02 gjennomført et koordineringsmøte der planavdelingene i Asker og
Røken kommuner deltok sammen med
VEAS og Asplan Viak. Man er enige om
at Røyken kommune skal holdes
orientert om det videre planarbeidet og
at Røyken kommune inviteres til
kontaktmøtene mellom VEAS og Asker
kommune.
Sett i lys av den planlagte befolkningsveksten
vil kommunen i tiden framover legge planer for
håndtering av økt mengde avløpsvann. Et av
alternativene som vil bli drøftet i kommunens
planer, innebærer nedleggelse av anlegget på
Lahelle og tilknytning av hele kommunen til
VEAS på Bjerkås.
Mulighetene for en fremtidig tilknytning
av hele Røyken kommune til VEAS ble
luftet i et møte den 28.11. mellom
ordføreren i Røyken og VEAS. En
eventuell avtale om dette må
fremforhandles uavhengig av
reguleringssaken.
Kommunedelplan for Slemmestad legger opp til
betydelig sentrumsutvikling og urbanisering av
områdene i og rundt Slemmestad. Planen
omfatter også områdene inn mot Bjerkås og
kommunegrensen og legger til rette for en helt
annen befolkningstetthet i områdene inn mot
VEAS/Bjerkås enn det som er situasjonen i dag.
Det fremgår av planprogrammet at
planområdet, uansett alternativ, vil ha
tilførselsvei fra Slemmestadveien via
Eternitveien i Røyken kommune. Eternitveien
har i dag ikke en veistandard som er
tilstrekkelig for den transporten som skisseres i
planprogrammet. Det samme gjelder for
kryssløsningen mellom Slemmestadveien og
Eternitveien.
Røyken kommune mener de mange tilstøtende
problemstillingene og spesielt forhold knyttet til
arealbruk og veitilknytning på Røyken-siden, gir
grunnlag for a å gi planarbeidet en
interkommunal forankring. En interkommunal
plan vil bedre kunne ivareta de ulike
utfordringene som følger av et planarbeid som
vil legge føringer for arealbruk på begge sider
av kommunegrensa.
Røyken kommune har følgende merknader til
78
Konsekvensutredningens kap. 4.4
bekrefter at kapasiteten i krysset
Slemmestadveien/Eternitveien ikke er
tilfredsstillende og at det er behov for å
oppgradere krysset. Utredningen viser
samtidig at det bare er en mindre del
av trafikken som skal til og fra VEAS.
Den største delen av trafikken skapes
av forretninger og industri i området.
Som beskrevet ovenfor, har Røyken
kommune vært holdt orientert og
deltatt i orienteringsmøter. Den
planlagte utbyggingen vil imidlertid i
sin helhet foregå innenfor Asker
kommunes grenser og det må derfor
være Asker kommune som er
planmyndighet i denne saken.
planprogrammet:
Områdeplanen berører i svært stor grad viktige
arealer og planer for utvikling i Røyken
kommune. Kommunen vi fremme innsigelse
dersom planen ikke gis en interkommunal
forankring.
Utbyggingsalternativ 2 vil komme til å berøre
Røyken kommune negativt og Røyken
kommune kan komme til å fremme innsigelse
mot dette alternativet.
Forventer at konsekvenser for trafikk og veinett
i Røyken kommune blir utredet, både i
anleggsperiode og i driftssituasjon.
Planarbeidet må ta høyde for en befolkning i
Røyken på mellom 50.000 og 70.000 i 2080.
Det må tas høyde for at Røyken kan komme til
å ønske å levere alt avløpsvann til VEAS.
Planarbeidet må ta inn over seg endingene
kommunedelplanen for Slemmestad legger opp
til. Som en følge av dette må alternativ
lokalisering av VEAS drøftes i planarbeidet.
Det må legges inn rekkefølgebestemmelser som
sikrer oppgradering av Eternitveien og en
tilfredsstillende kryssløsning med
Slemmestadveien.
Konsekvenser for trafikk og veinett er
belyst i konsekvensutredningens pkt.
4.4.
Spørsmålet om å knytte alt avløpsvann
fra Røyken til VEAS må avtales direkte
med VEAS, se ovenfor om innledende
orienteringsmøte med ordføreren i
Røyken
Det anlegget VEAS har på Bjerkås i
dag, er en så stor investering at en
annen lokalisering ikke er aktuelt.
Asker kommune har varslet at det vil
bli fremforhandlet en utbyggingsavtale
i tilknytning til utbyggingen.
Spørsmålet om skal inngås en
utbyggingsavtale om utbygging av
veianlegg i Røyken må eventuelt med
Røyken kommune selv ta initiativ til.
Tåje Vel
Forslagsstillers kommentar
Vellets vurdering er at alternativ 1 er det
eneste gjennomførbare alternativ fra et vidt
miljøperspektiv som inkluderer
tilrettelegging/bevaring av strandsonen for
lokalbefolkningen samt ikke minst gjennom
bevaring og videre utvikling av kyststien som
kommer allmennheten til gode. Videre vil også
alternativ 2 føre til at utbyggingen blir
nærmeste nabo til Båtforeningen med de
begrensninger og ulemper det medfører for et
etablert småbåtmiljø.
VEAS er innforstått med at det knytter
seg vesentlige ulemper til en eventuell
utbygging i henhold til alternativ 2.
VEAS prioriterer ikke dette alternativet.
Videre er veitraseen for tungtransport gjennom
boligområdet lite gunstig. Ved alternativ 1 vil
Eternitveien bli benyttet. En mulig forbedring
her kan være å legge traseen bak
taksteinsfabrikken med utkjøring mellom
denne og Rema 1000, eller alternativt føres
helt ut til Slemmestadveien med påkjørsel på
Bjerkåsmarka. Ved begge disse løsningene vil
boligområdet og barnehagen bli skjermet for
tungtransport og Bjerkåsholmen vil ende blindt
79
VEAS vurderer det regulerte
veisystemet som fullverdig og har ikke
noe ønske om endring av dette. Det vil
være problematisk å videreføre
Eternitveien gjennom Moniertomten og
frem til Slemmestadveien – både fordi
det får konsekvenser for
arealdisponeringen i dette verdifulle
industriområdet og fordi det er lite
trolig at Statens vegvesen vil godta et
i båthavnen og være forbeholdt personbiler.
nytt kryss med Slemmestadveien.
Øvre Bjerkås Vel
Øvre Bjerkås Vel protesterer mot en utbygging
langs sjøen ved Bjerkåsholmen/Slemmestad
Båtforening som vil påvirke friområdene i vårt
nærområde.
VEAS er innforstått med at det knytter
seg vesentlige ulemper til en eventuell
utbygging i henhold til alternativ 2.
VEAS prioriterer ikke dette alternativet.
Vellet legger vekt på at det estetiske
vektlegges ved en utbygging på
industriområdet der Eternitfabrikken lå.
På grunnlag av opplysningene i
nabomøtet om store rystelser ved
tidligere anleggsarbeider, må hensynet
til naboene vektlegges under
sprengningsarbeidene. Dette er
kommentert i kap. 4.10.5 om
drivemetode og etablering av
fjellanlegg. VEAS vil også i spesielle
tilfelle eventuelt vurdere midlertidig
erstatningsbolig.
Under anleggsfasen forutsetter vellet at det
sikres mot ubehag og skader for eiendommene
i Bjerkåsveien. Noen av disse eiendommene
ligger svært nær den planlagte utvidelsen av
fjellhallene.
Lorentz Kielland, Bjerkås Næringspark AS
Lorentz Kielland formidler på vegne av Bjerkås
Næringspark AS et sterkt ønske om deltagelse
i prosessen utover det planprogrammet legger
opp til.
Næringsparken har gjennom de siste årene
gjennomgått kontinuerlige oppgraderinger med
sikte på å øke attraktiviteten av
næringsparken. I dette arbeidet pågår
rehabilitering, oppgradering og ombygging av
eksisterende bygningsmasse samt planlegging/
prosjektering av nybygg. De opplever et meget
stort potensial for en fremtidig utvikling og har
et langsiktig perspektiv for videre utvikling av
eiendommene. De skriver at VEAS sine
meddelte behov for utvidelse av sine
aktiviteter faller umiddelbart godt inn i
næringsparkens utviklingsplaner og de åpner
opp for at man ser VEAS sine aktiviteter som
en del av næringsparken. Dette gjelder flere
punkter:
Planavgrensning: Bjerkås Næringspark er av
den oppfatning av planen bør utvides betydelig
til å omfatte hele Bjerkås Næringspark
inkludert Moniertomten og øvrige arealer fra til
Slemmestadveien. De mener at utviklingen av
dette foreslåtte planområdet må sees i
sammenheng og at en innlemmelse av dette
området vil gi bedre grunnlag for
konsekvensutredningene planen krever og
derved ha en positiv innvirkning på de planer
VEAS ønsker fremmet. For Asker kommune
mener de utviklingen av næringsinteressene vil
være av stor betydning. Næringsparken har
uansett behov for at endelig planavgrensning
baserer seg på en omforent plassering med
tanke på at planen griper inn i eksisterende
80
VEAS har gjennom planprosessen hat
flere møter med Bjerkås Næringspark
og oppfatter at det planforslaget som
nå fremlegges (alternativ 1), er
omforent mellom partene.
bebyggelse og pågående aktiviteter. De
forutsetter at grensen blir drøftet på detaljnivå
innledningsvis i planprosessen.
Lengre perspektiv: Bjerkås Næringspark
anbefaler at det i planprosessen også vurderes
mulig utvikling etter 2050/2080. Med tanke på
næringsparkens langsiktig strategi vil det være
av interesse om VEAS sitt behov etter 2080,
med dagens kunnskap, viser at det kunne
være aktuelt å vurdere ytterligere bruk av
næringsparkens fremtidige prioriteringer.
Inngjerding:
Bjerkås Næringspark ser det positivt dersom
VEAS mulige aktiviteter innenfor
næringsparkens areal gjøres åpen og
tilgjengelig som en del av næringsparken og
skriver at det vil være hensiktsmessig at de
aktivitetene som genererer behov for
sikkerhetssoner, om mulig, lokaliseres slik at
de ikke påvirker aktivitetene på
næringsparkens øvrige områder. De mener
Bjerkås næringspark har en betydning for
lokalsamfunnet og bør fremstå åpen.
Eksempelvis skriver de at en inngjerding midt i
næringsparken raskt vil kunne oppleves som er
stengsel og en hindring for den fysiske
forbindelsen til sjøen. Viktigheten av å
opprettholde denne opplevelsen bør drøftes.
Den omtalte nye veien for internforbindelse bør
drøftes. Det burde være en åpen forbindelse
gjennom næringsparken til sjøen, eventuelt
med sikring gjennom inngjerding. Det ligger i
parkens utviklingsplaner at veien oppgraderes i
takt med ny bebyggelse og kan bli en
gangforbindelse gjennom området.
Bebyggelse: Slik det er vist i alternativ 1, vil
daganlegget ta i bruk store deler av
næringsparken, der det i dag ligger bebyggelse
som er i bruk. Dersom dette området skal
benyttes til ny bybebyggelse vil det være viktig
å planlegge nye bygg som en fortsettelse av
eksisterende bebyggelse innenfor
næringsparkens øvrige områder og innenfor en
helhetlig opplevelse.
Adkomst: Ved bruk av Eternitveien mener
Bjerkås Næringspark at denne må denne
oppgraderes og dimensjoneres for beregnet
bruk og at det vil være nødvendig at
konsekvenser for eksisterende og planlagt
bebyggelse i området blir drøftet opp mot
langsiktig utvikling i næringsområdet.
Medvirkning og informasjon: Som følge av at
Bjerkås Næringspark er den parten som vil bli
mest berørt hvis alternativ 1 blir valgt, bør de
81
inkluderes tettere i planprosessen slik at de
mest hensiktsmessige løsningene sikres.
Platou Arkitekter AS
Forslagsstillers kommentar
Platou arkitekter AS (Bjerkåsholmen bolig as
og Bjerkåsholmen as) foreslår at deres
eiendommer (planlagt for boligformål og
næringsformål) inngår i utarbeidelsen av
områdereguleringen for VEAS med en
detaljeringsgrad som muliggjør direkte søknad
etter PBL.§ 12-15 Felles behandling av
reguleringsforslag og byggesøknad. Dette vil
innebære et utvidet planprogram som ivaretar
nødvendig utredninger for planlagt bolig og
næringsformål. Foreløpige planer og
utredninger for eiendommene foreligger
allerede og vil som planinnspill kunne danne
grunnlag for komplettering av foreliggende
planprogram og bidra til utarbeidelse av
områdereguleringen.
Slik planprogrammet ble vedtatt av
Bygningsrådet, var det forutsatt at
plan- og utredningsarbeidet ikke skulle
inkludere Platous planer på Bjerkås.
Det har imidlertid gjennom
planperioden vært gjennomført
orienterende møter mellom Platou og
VEAS.
De foreslår å møtes sammen med kommunen
for en nærmere gjennomgang.
Som grunneiere av en betydelig del av
planområdet er de overrasket over det de
oppfatter som manglende invitasjon til
medvirkning i den forestående planprosessen.
De opplyser om at de gjennom en årrekke har
vært i dialog med kommunen om mulig
utvikling av eiendom gbnr.68/451 og gbnr.
68/454. Varsling om planarbeid for
omregulering av eiendommene skjedde for
nærmere 5 år siden. De ser i det foreliggende
materialet for planprogram at begge
eiendommene inngår i varslet planområde og
berøres direkte av foreslåtte alternativer for
etablering av VEAS renseanlegg og
utarbeidelse av områdereguleringen. De
skriver at på bakgrunn av dette kunne det
forventes initiativ til et opplegg for aktiv
medvirkning i det som til nå oppfattes som en
ensidig prosess for tiltak (renseanlegg) og som
innebærer mulighet for omfattende inngrep på
og vesentlige konsekvenser for deres
eiendommer.
82
Dersom alternativ 2 skulle bli valgt, vil
det bli nødvendig å erverve en
betydelig del av Platous eiendommer.
Hvis alternativ 1 blir valgt, vil Platous
eiendommer i mindre grad bli berørt.
Det er først og fremst veigrunn som
må erverves for å gjennomføre VEAS’
planer.
Fellesmerknad naboer
Forslagsstillers kommentar
Kjetil K. Stenersen skriver på vegne av flere
naboer at
Alternativ 1 er gunstig for de som bor i - og
ellers er brukere av området bl.a. fordi; (i) den
synlige delen av utbyggingen i stor grad vil
skje ved den gamle Eternitfabrikken som
uansett ikke er særlig attraktiv, (ii) transport
til/fra VEAS vil skje gjennom et allerede
etablert industriområde (Eternitveien) og ikke
lenger gjennom et bolig- og friluftsområde
(Bjerkåsholmen), og (iii) området ned mot
kysten blir ikke særlig berørt og utbyggingen
heller ikke synlig fra sjøen.
VEAS er klar over at utbygging i
henhold til alternativ 2 vil få uheldige
konsekvenser i forhold til arealene i
strandsonen. Av denne grunn og fordi
arealene blir noe små i forhold til VEAS
langsiktige behov, vil ikke VEAS
prioritere dette alternativet.
Alternativ 2 vil derimot rasere stedet og gjøre
det fullstendig om til et industriområde. Den
betydelig økte trafikken av tungtransport vil
ikke bare være til stor sjenanse for oss som
bor her, men også for alle brukere av
friluftsområdet (badeplass, sportsfiske, kyststi,
småbåthavn, turgåere, etc.). I Røyken
kommune er det et uttrykt ønske om å utvikle
Slemmestad til en trivelig kystby, og da ville
det være svært uheldig om man i
nabokommunen raserer et av de virkelig
trivelige bolig- og friluftsområdene som ligger
helt nede ved kysten i skjæringspunktet
mellom de to kommunene. Det som i dag
fremstår som et hyggelig bo- og fritidsområde
med stort potensial og unik nærhet til kysten
vil bli radert ut og befeste Slemmestad som en
”stygg industriplass”.
Fordi man med alternativ 1 i stor grad vil
utnytte et allerede eksisterende og lite synlig
industriområde til utbygging og fjerne
tungtransporten fra Bjerkåsholmen kan man
ved å velge alternativ 1, både møte behovene
for videre utvikling av VEAS og faktisk forbedre
Bjerkås – både som boligområde og som
friluftsområde. Når man samtidig også får et
betydelig større areal (59 dekar) ved dette
alternativet enn ved alternativ 2 (36 dekar)
ber de innstendig om at alternativ 2 forkastes.
Kjetil Stenersen (2 uttalelser)
Forslagsstillers kommentar
Stenersen uttrykker bekymring over alternativ
2 som er beskrevet i forslag til planarbeid for
utvidelsen av VEAS’ anlegg. Han mener
alternativet vil rasere stedet fullstendig. Han
synes det vil være synd å ødelegge denne
plassen som så mange er glad i og oppfordrer
ordføreren til å kikke på saken.
VEAS er klar over at utbygging i
henhold til alternativ 2 vil få uheldige
konsekvenser i forhold til arealene i
strandsonen. Av denne grunn og fordi
arealene blir noe små i forhold til VEAS
langsiktige behov, vil ikke VEAS
prioritere dette alternativet.
83
Knærten barnehage (senere Vollen
kystkulturbarnehage)
Forslagsstillers kommentar
Knærten barnehage er bekymret for støy og
støvplager i forbindelse med økt tungtrafikk
forbi barnehagen i begge alternativene. De
mener de blir like mye berørt uansett hvilket
alternativ som velges ved utbygging.
Utbyggingen vil medføre en dramatisk økning
av store kjøretøy kjørende rett utenfor
barnehagen, som igjen vil medføre store støyog støvplager. De er bekymret for fremtiden til
barnehagen og skriver at dersom planene slik
de er skissert settes i verk, kan de ikke sa at
det kan være mulig å drive barnehagen med
denne beliggenheten, spesielt ikke i tiden som
utsprengingen av fjellet vil foregå. De frykter
at resultatet kan bli at barnehagen står uten
kunder og i verstefall går konkurs. De mener
at punktene i «veiledning for utforming av
barnehagens uteareal», utgitt av
Kunnskapsdepartementet ikke vil kunne være
tilstede når planene for utbyggingen av VEAS
settes i gang.
VEAS gjennomgikk det forestående
plan- og utredningsarbeidet med
ledelsen for Knærten barnehage i møte
før planprogrammet ble vedtatt.
Ved planleggingen av adkomstvei til VEAS i
alternativ 1 foreslår de at en alternativ trase
over «Zandatomten» vurderes. De skriver at
dette vil allikevel medføre både støy og støv
for dem og at en rekke tiltak må settes inn. De
ser at det vil være mest støy i utbyggingstiden,
og at det på lang sikt vil bli tilnærmet normale
forhold, men at de ikke har råd eller mulighet
til å vente på dette.
VEAS har forståelse for at barnehagen
allerede har en utsatt beliggenhet i
randsonen til industriområdet, men tror
barnehagens bekymring over
trafikkøkning som følge av utbygging
av VEAS’ anlegg er overdrevet. Det
vises til konsekvensutredningens kap
4.4. som viser at VEAS’ andel av
trafikken i området er forholdsvis liten.
Støyberegningene viser at
barnehagens utearealer ikke vil komme
innenfor «gul sone», kfr. kap. 4.13.
Anleggsperioden vil derimot bli en
utfordring, selv om VEAS legger opp til
en løsning med deponering av de
utsprengte massene i sjøen. Det er l
ikke til å unngå at det bli en del
transport til anlegget av betong og
andre byggevarer, mm. VEAS er derfor
innstilt på at det i anleggsperioden må
iverksettes avbøtende tiltak, kfr. også
kap 4.12.4.
Barnehagen skriver at de imøteser en dialog
der de blir aktivt involvert og informert om
fremdrift i denne saken. De forventer at det
blir tatt hensyn til at det drives en barnehage i
dette området og at det gjøres nødvendige
tilpasninger med hensyn til barnas sikkerhet,
støy og forurensning samt at eiere ikke blir
økonomisk skadelidende pga. denne
utbygningen.
Marit og Vegard Opaas
Opaas er overrasket over at man så langt ikke
hadde tenkt på naboene som bor rett over
fjellhallene i planprogrammet. De forteller om
erfaringene fra forrige utbygging i 1994 og
hvordan dette hadde store konsekvenser for
dem. De ber om at støyproblemene utredes:
Hva slags fjell befinner seg i området i fra der
hallene er i dag og bort til vår
tomtegrense/hus? Hvordan reagerer dette
84
VEAS tar opplysningene om store
rystelser ved tidligere anleggsarbeider
alvorlig og forutsetter at anleggsarbeidene skal legges opp slik at de gir
minst mulig ulempe for nærområdene
med hensyn til støy og forurensning.
På bakgrunn av Opaas’ erfaringer fra
tidligere anleggsvirksomhet, vil VEAS
forsterke denne forpliktelsen ved å
fjellet på arbeidene, hvordan forplanter støyen
seg osv.?
Hvordan vil de og deres hus bli påvirket? De
forutsetter at alt blir undersøkt og
dokumentert før noe arbeid settes i gang.
De minner også om at Radon er et problem i
området, og når fjellet begynner å bevege seg
er de blitt fortalt at Radon som tidligere er
ligget i ro, vil kunne sive inn i usynlige
sprekker. De skriver at radon måling før,
under og etter utbygging er påkrevet, og må
bekostes av utbygger. Eventuelle utbedringer
som kan bli nødvendige i denne sammenheng
også. De skriver at støymåler må installeres
ved oppstart så de ikke kommer i samme
situasjon som sist og må sloss for å bli trodd.
innarbeide et eget punkt i
reguleringsbestemmelsene: I spesielle
tilfelle kan det eventuelt vurderes
midlertidig erstatningsbolig.
Norconsult utførte målinger i
fjellanlegget i januar 2013.
Målingene viser meget lave radonkonsentrasjoner – se kap 4.10.10.
I forkant av at utbygging starter, må de få vite
hva som skjer dersom støyplager går over
tillatte verdier. De forstår at utbyggingen
kommer til å skje og må skje, og at de ikke på
noen måte kan stoppe det, men de ønsker å
sikre at de som nærmeste nabo (til
fjellhallene) kan kunne leve mens dette pågår.
De ønsker å finne løsninger på dette sammen
med VEAS i god tid før arbeidene starter. De
ser det ikke som noen god løsning å ”bare
selge og flytte” for å slippe unna da de ikke vil
kunne selge huset uten grundig informere en
kjøper om hva de tidligere har opplevd med
tanke på forrige utbygging, og den kommende
utbygging. Dette mener de vil senke verdien
på boligen.
Anne-Britt Harsem
Harsem gir sin fulle støtte til Kjell Stenersens
anmodning om å velge alternativ 1.
Som beboer nede ved båthavnen er allerede
dagens tungtransport vesentlig sjenerende.
Huset rister hver gang de tunge bilene
passerer. Dette medfører at murer i huset
sprekker. Hun frykter hvordan dette skal bli
hvis trafikken femdobles.
Hun har skolebarn og skoleveien er farlig. Når
man har tillatt å bygge boliger i dette området,
kan hun ikke forstå at man vurderer å
ødelegge hele området ved å gjøre det om til
industri i etterkant og øke den allerede
belastede veien med vesentlig mer trafikk.
Det eneste naturlige er å legge veien over
allerede eksisterende industriområde og velge
alternativ 1.
85
VEAS er innforstått med at alternativ 2
vil medføre mer trafikk på veien
Bjerkåsholmen og at dette kan være en
ulempe for beboerne, men så mye som
fem-dobling blir det ikke. Det er antatt
en økning på ca. 100 %.
Bjerkåsholmen er regulert med fortau
på nordsiden. Asker kommune har
varslet at det skal forhandles med
VEAS om en utbyggingsavtale og at
opparbeidelse av Bjerkåsholmen med
fortau da vil bli et tema.
5.4
Tidligere politiske vedtak
Bygningsrådet behandlet forslag til planprogram i sitt møte 20.03.2013, utvalgssak
44/13. Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt:
Forslag til planprogram for Bjerkåsholmen 125 m fl, VEAS datert 11.1.2013
fastsettes. Vedtaket er fattet med i medhold av forskrift til plan- og
bygningslovens § 12-9.
5.5
Møte i Regionalt planforum 15.10.2013
Representanter fra Asker kommune, VEAS og Asplan Viak orienterte om planarbeidet i
Regionalt planforum den 15. Oktober 2013.
Fylkesmannen sluttet seg til Asker kommunes forslag om reguleringsgrensen mellom
naturreservatet og VEAS´ område baseres på Jordskifterettens slutning (grensen
avviker litt i forhold til det som vises i kartverket).
Når det gjelde VEAS´ ventilasjons-skorstein som står ute i naturreservatet, mente
Fylkesmannen det bør søkes om dispensasjon for å få mulighet til atkomst til
skorsteinen når den skal påbygges.
Fylkeskommunen opplyste at det kan søkes om tilskudd til innløsning av friområder
med påstående bebyggelse. Fylkeskommunen har gitt kommunene en egen
orientering om dette.
Fylkeskommunen ville ikke stille krav om universell utforming av kyststien gjennom
områder med krevende topografi.
5.6
Begrenset høring i forbindelse med utvidelse av planområdet
På grunn av at veien Bjerkåsholmen ble tatt inn i områdereguleringsplanen i hele sin
lengde (fra kommunegrensen), ble det den 4. juli 2013 sendt ut varsel til berørte
grunneiere, myndigheter og organisasjoner, mm.
Det har kommet inn uttalelser fra følgende parter:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 20.08.2013
Statens Vegvesen, 23.08.2013
Fiskeridirektoratet, 13.08.2013
Røyken kommune, 23.08.2013
GET, 22.07.2013
TDC, 23.07.2013
På grunn av at det planlegges oppgraderingsanlegg for biogass, må det reguleres en
sikkerhetssone på 100 m rundt dette anlegget og det tilhørende opplastingspunkt.
Sikkerhetssonene strekker seg uten for det egentlige planområdet og det ble den
14.08. 2014 sendt ut varsel om dette til grunneiere og myndigheter som blir berørt.
Det er kommet inn én uttalelse til dette varselet:
7. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 1.09.2014
Hovedpunktene fra uttalelsene er referert nedenfor med påfølgende kommentarer.
Uttalelsene i sin helhet ligger som eget vedlegg.
86
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
(20.08.2013)
Forslagsstillers kommentar
Fylkesmannen har basert på den oversendte
informasjon ingen konkrete merknader, men
viser til sin uttalelse til varsel om planoppstart
og forslag til planprogram.
Ingen kommentar
Aktuelle overordnede føringer som skal
ivaretas i planen, er listet opp i Fylkesmannens
forventningsbrev til kommunen 4. mars 2013.
Statens vegvesen
Statens vegvesen region øst bygger for tiden
gang- og sykkelvei langs Slemmestadveien
mellom Hampenga og Buskerud grense. I den
forbindelse skal blant annet eksisterende
bussholdeplass ved Eternitveien rustes opp
Statens vegvesen forbeholder seg retten til å
komme med merknader og kommentarer til
områdereguleringen når den legges ut til
offentlig ettersyn.
Statens vegvesen region sør gjør oppmerksom
på at dersom trafikkutviklingen viser at det er
behov for tiltak i krysset Slemmestadveien/
Eternitveien, så må planområdet utvides til å
omfatte de nødvendige tiltakene og med
rekkefølgebestemmelse om gjennomføring før
utbyggingsområdet tas ytterligere i bruk.
Region sør viser til at de kan fremme
innsigelse mot planforslag som ikke tar
nødvendig hensyn til trafikkutviklingen på
fylkesvegen.
Forslagstillers kommentar:
Trafikkanalysen som er utarbeidet i
forbindelse med konsekvensutredningen, viser at krysset
Slemmestadveien/Bjerkåsholmen
allerede er overbelastet, men at
trafikken til og fra VEAS bare utgjør en
liten andel.
Krysset ligger i Røyken kommune.
Røyken kommune anbefales derfor å
sette i gang reguleringsarbeid for nytt
kryss.
Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet har ikke merknader til den
foreslåtte utvidelse av planen
Ingen kommentar
Røyken kommune
Veier:
Krysset Eternitveien - Slemmestadveien blir år
for år belastet med økt trafikk og er etter hvert
blitt et kryss som trenger utbedring. Det
samme gjelder for Eternitveien som er i dårlig
stand. Veien og tilstøtende arealer er til dels
utflytende og veien er uten løsning for gående
og syklende.
Eternitveien og atkomsten til VEAS må sees
under ett slik at den planlegges etter
tilsvarende prinsipper både i Røyken og Asker.
Den er atkomst til et stort næringsområde og
skal håndtere biltrafikk, løsning for syklende og
gående og ha god estetisk kvalitet for å bidra
til et attraktivt område.
87
Trafikkanalysen som er utarbeidet i
forbindelse med konsekvensutredningen, viser at krysset
Slemmestadveien/Bjerkåsholmen
allerede er overbelastet, men at
trafikken til og fra VEAS bare utgjør en
liten andel.
Krysset har i dag kapasitetsproblemer og det
vil også få konsekvenser for trafikk til VEAS
etter utbyggingen. Anleggstrafikken under
utbyggingen av VEAS vil bli særdeles
utfordrende for veisystemet.
En forutsetning for å planlegge krysset er å
avklare den framtidige utformingen av
Slemmestadveien. Elementer i tillegg til
kjørefelt er kollektivfelt, sykkelfelt for
transportsyklister oa.
Eternitveien er regulert, men reguleringen er
ikke iht. dagens normer og reguleringsplanen
er mer enn 10 år. For at en rekkefølgebestemmelse om oppgradering av Eternitveien
i tråd med Røyken kommunes vei- og
gatenormal og en tilfredsstillende kryssløsning
mellom Slemmestadveien og Eternittveien skal
være gjennomførbar, må derfor Eternitveien
og krysset med Slemmestad reguleres på nytt.
Krysset Slemmestadveien/Eternitveien
ligger i Røyken kommune. Asker
kommune ønsker derfor ikke å forplikte
seg til å regulere dette. Asker
kommune ønsker heller ikke å delta
med innbetaling i et fond mht.
oppgraderinger i Røyken. Det er
minimal trafikkøkning som generes av
det foreliggende forslag til
områdereguleringsplan.
Det er Røyken kommune som må ta
initiativ til reguleringsarbeid for nytt
kryss. Dersom Røyken kommune
mener veien Bjerkåsholmen er regulert
for bred, bør man antakelig samtidig
omregulere veien.
Reguleringsarbeidet for utvidelsen av VEAS må
inkludere krysset med Slemmestadveien og
Eternittveien i Røyken kommune for å få løst
utfordringene på en god måte for både Asker
og Røyken og virksomhetene i området.
Vannforsyning
Reguleringsarbeidet må omfatte en vurdering
av framtidig vannforbruk som VEAS har behov
for og en vurdering av eksisterende nett. Med
dette som bakgrunn avklares et eventuelt
behov for tiltak som en forutsetning for
utvidelsen av VEAS.
Under arbeidet med konsekvensutredningen har Asplan Viak vært i
dialog med teknisk etat i både Røyken
og Asker om ulike muligheter for
forsterket vannforsyning: fra Asker, fra
Røyken eller en tosidig forsyning fra
begge nett. Det er først og fremst
kapasitet for brannvann som er kritisk.
Det er redegjort for dette i kap 4.3. Det
arbeides videre med å avklare hvordan
dette skal løses.
GET
GET har ikke nett i planområdet og har ingen
kommentar.
Ingen kommentar
TDC
TDC har ikke rør eller kabler i planområdet og
har ingen kommentar.
Ingen kommentar
Merknader etter 2. varsel om utvidet planområde (sikkerhetssone)
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
88
(1.09.2014)
Fylkesmannen har ingen merknad
89
Ingen kommentar
6
DOKUMENTASJON
Til saken vedlegges:
1. Forslag til plankart, vertikalnivå 1 og 2, alternativ 1 datert 29.01.2014 og
alternativ 2, datert 07.02.2014
2. Illustrasjonsplan alternativ 1, datert 20.02.2014
3. Forslag til reguleringsbestemmelser, datert 14.02.2014
4. Kopi av varslingsbrev og annonse
5. Kopi av forhåndsuttalelsene
6. Renseprosesser og konsekvenser for vannkvaliteten i Oslofjorden, Aquateam,
24.04.2013,
7. Energiløsninger, Asplan Viak 25.03.2013,
8. Vurdering av varmemarkedet med utgangspunkt i varme fra renset avløpsvann,
Asplan Viak 03.09. 2013,
9. Vannforsyning, Asplan Viak 07.03.2013,
10.Trafikkberegning for VEAS og Eternitveien, Asplan Viak 10.05.2013,
11.Arkeologisk registrering i forbindelse med utfylling i sjø, Norsk maritimt
museum 21.05.2013,
12.Konsekvenser for landskap, Asplan Viak 10.02.2014
13.Kartlegging av marine naturtyper og naturmiljø, WK Naturkart 30.05.2013,
14.Konsekvenser for naturmiljø, Asplan Viak 10.06.2014
15.Konsekvenser for friluftsliv og nærmiljø, Asplan Viak 10.02.2014
16.Ingeniørgeologisk rapport, Multiconsult 07.06.2013,
17.Konsekvenser for forurenset grunn, Asplan Viak 06.06.2013,
18.Støyberegninger, Asplan Viak 04.11.2014,
19.Konsekvenser for spredning av lukt, Aquateam 23.05.2013
20.Overordnet risikoanalyse brann og eksplosjon, Norconsult 26.04.2013,
21.Risiko- og sårbarhetsanalyse, Asplan Viak 10.05.2013
90
Formatert: Topp: 3,5 cm
Trafikkberegning - VEAS og Eternitveien
Dagens og fremtidig biltrafikk til-fra VEAS etter utbygging
For ansatte på VEAS er det regnet med i gjennomsnitt 2 bilturer pr ansatt på hverdager. Det er regnet
med at besøkende vil utgjøre samme antall bilturer som ansatte. Det er regnet med 20 % av de
ansatte er på jobb lørdag og søndag. Årsdøgntrafikken (ÅDT, som er årets biltrafikk / 364) er
beregnet med 46 virkeuker pr år.
VEAS trafikk
Ansatte biltrafikk
Tungtrafikk
Sum
Tungandel
Ansatte
50
Dagens biltrafikk
Hverdager Lør-søn
200
40
12
0
212
40
6%
0%
ÅDT
136
7
144
5%
Ansatte
80
Frem tidig biltrafikk
Hverdager Lør-søn
320
64
24
8
344
72
7%
11 %
ÅDT
218
17
236
7%
Dagens og fremtidig biltrafikk i Eternitveien og i Bjerkåsholmen
Ved Slemmestadveien er trafikken i Eternitveien beregnet ut fra telling i krysset i 2009. Årsdøgntrafikken er beregnet ut fra timetrafikken i dimensjonerende ettermiddagstime, med 15 % timeandel.
Ved
Dagens biltrafikk - ÅDT 2013
Ved
Frem tidig biltrafikk - ÅDT 2030
Eternitveien trafikk Slemmstadv. Eternitv-V Eternitv-Ø Bjerkåshol. Slemmstadv. Eternitv-V Eternitv-Ø Bjerkåshol.
Eternitveien
2 600
1 797
2 842
1 797
Barnehage, 20 a, 80 b
234
234
Eternitveien industri
335
235
Boliger Bjerkåsholmen
70
320
VEAS
144
236
Båtopplag
20
20
Sum
2 600
1 797
569
234
2 842
1 797
704
340
Tungandel
8%
7%
12 %
7%
7%
7%
9%
3%
Trafikken til-fra de enkelte virksomhetene langs Eternittveien er beregnet med følgende turproduksjon.



Barnehagen
-20 ansatte og 80 barn, med 2 bilturer pr ansatt og 4 bilturer pr barn
Industrien
-125 ansatte (på lengre sikt 400 – 500 ansatte), med 4 bilturer pr ansatt på
hverdager og 1,3 bilturer på lørdager
Boliger
- 5 bilturer pr bolig. Røyken kommune oppgir at det planlegges 50 nye boliger
langs Bjerkåsholmen i 2030
ÅDT 2013 og ÅDT 2030 i Eternitveien og Bjerkåsholmen
Figuren nedenfor viser beregnet biltrafikk ÅDT 2013 og ÅDT 2030 i Eternittveien og i Bjerkåsholmen.
Slemmestadveien
Slemmestadveien
25,4 % Trafikkvekst 2013-2030 Slemmestadveien
V E AS
Eternitveien
330
ÅDT
9 400
700
16 0
560
ÅDT
240
11 8 0 0
700
Bjerkåsholmen
230
12 %
V E AS
Eternitveien
14 0
Bjerkåsholmen
340
7%
7%
3%
Eternitveien
Eternitveien
2 600
2 840
VEAS - Trafikkutredning
Dagens biltrafikk - ÅDT 2013
8%
10 5 0 0
Asplan Viak AS
VEAS - Trafikkutredning
Frem tidig biltrafikk - ÅDT 2030
7%
13 2 0 0
15.5.2013
Asplan Viak AS
15.5.2013
Årsdøgntrafikken i 2013 er beregnet ut fra timetrafikken i 2013, med timeandel 12,3 % (fra
radartelling i Slemmestadveien rett syd for Slemmestad i 2009). Årsdøgntrafikken i 2030 er beregnet
med en generell trafikkvekst på 25,3 i Slemmestadveien, iht offisiell prognose for Buskerud.
Kryssbelastning i krysset Eternittveien – Slemmestadveien i 2013 og i 2030
Dagens kryss mellom Eternittveien og Slemmestadveien er et vikepliktkryss hvor Eternittveien har
vikeplikt for Slemmestadveien. Vikepliktkryss har begrenset kapasitet når trafikken på hovedvegen er
stor. Dette er situasjonen i krysset allerede i dag, og med beregnet trafikkvekst på Slemmestadveien
må kapasiteten krysset økes.
Kryssbelastningen er beregnet med programmet SIDRA, versjon 5.0, og det er vist følgende
kapasitetsdata for dimensjonerende ettermiddagstime.


Kapasitetsutnyttelse
Forsinkelse pr bil
- trafikk på tilfart / teoretisk kapasitet på tilfarten
- Gjennomsnitt forsinkelse i sekunder pr bil
Figuren nedenfor viser beregnet timetrafikk og belastning i krysset Eternittveien – Slemmestadveien, i
dagens vikepliktkryss og med en rundkjøring i krysset i 2030.
Slemmestadv nord
842
742
6,6 %
301
Trafikkvekst 2009-2013
Slemmestadv nord
1 039
Slemmestadveien
100
930
0,53
Slemmestadveien
109
0,78
6 sek
0,95
78
51 sek
197
Eternitveien
5 sek
275
203
326
Slemmestadv syd
85
215
300
222
0,38
2 sek
223
0,41
10 sek
Eternitveien
0,20
939
25,4 % Trafikkvekst 2013-2030
365
2 sek
103
279
Slemmestad 2013
Biler i E-tim e
1 14 5
392
Slemmestadv syd
113
Slemmestad 2030
Biler i E-tim e
Dagens vikepliktkryss er allerede overbelastet på tilfarten fra Eternittveien, med beregnet
kapasitetsutnyttelse 0,95 og 51 sekunder forsinkelse pr bil. Det er venstresvingende biler fra
Eternittveien som har denne høye belastningen og forsinkelsen.
Med en rundkjøring i krysset vil kapasiteten bli god, med beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,38 –
0,78 og 2 – 10 sekunder forsinkelse pr bil. Krysset får med dette god trafikkavvikling, og tåler enda
noe trafikkvekst. Et signalkryss kan også avvikle trafikken, men kapasiteten i krysset blir da høyere
utnyttet, og det er ikke rom for trafikkvekst av betydning.
Asplan Viak 15.5.2013
Hans O Fritzen