Årsmøte Oppland Arbeiderparti 7. - 8. mars 2015

Transcription

Årsmøte
Oppland
Arbeiderparti
7. - 8. mars 2015
2
INNHOLDSFORTEGNELSE
Kjøreplan årsmøte 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.
6
Dagsorden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.
7
Forretningsorden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.
7
Fullmakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.
7
Funksjonærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.
8
Innkomne forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.
9
Politiske forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.
9
Miljø/klima og energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 10
Offentlege bilar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 10
Ladestasjonar til hybrid- og elbilar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 10
Møt fosforkrisa tidlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 11
Kunnskap Utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 12
Oppretting av eit statleg ekskursjonsfond for norske skuler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 12
Revisjon av sidemålsundervisningen i norsk skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 12
En utvidet grunnskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 13
Barn i skolen med funksjonsnedsettelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 14
Bedre kår for privatister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 14
Elevmentorer på VGS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 15
Utvida Hadeland vidaregåande skule . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 15
Elevmentorer på VGS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 16
Utvida Hadeland vidaregåande skule . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 16
Lærlingeordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 17
Gratis skolemat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 18
Samarbeid skole og industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 18
Opplæring og kompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 19
Skole / Heldagsskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 20
Utdanningsprogram ved Valdres VDGS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 20
Helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 21
Gratis augelege . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 21
Offentleg tannhelseteneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 21
Psykisk helse i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 22
Fjern klasseskillet i tannhelsen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 23
3
Psykisk helse i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 23
Fleksibilitet i pasienttransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 24
Samhandlingsreformen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 24
Styrking av kompetanse i barnevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 25
Styrking og bedre kontroll av sykehjemsbeboernes rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 25
Helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 26
Opprettholdelse av rehabiliterings - og habilitetsplasser i Oppland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 26
Øke og øremerke det statlige tilskudd til psykisk helsearbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 27
Samferdsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 28
Utredninger om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 28
Samferdsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 29
”De fleste Opplendingene som skal til Oslo med tog bruker Gjøvikbanen” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 31
Bompengefinansiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 32
Pendlerbuss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 32
Bedre og billigere kollektivtilbud til Gardermoen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 33
Gjøvikbanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 33
RV4 Hadeland over Lygna via Gjøvik til Mjøsbrua. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 34
Bedring av kollektivtilbudet mellom mjøsbyene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 35
Fire-felts RV4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 35
Beredskapsvei for E6 i Rosten må på plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 36
Sammenhengende utbygging av ny E6 Ringebu (Elstad) – Otta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 37
Bygging av ny tunnel på Rv 15 Strynefjellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 37
Kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 38
Sikring av et profesjonelt symfonisk orkester for Innlandet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 38
Arbeid/Næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 39
Forsvar arbeidsmiljøloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 39
Arrangementsfylke Oppland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 39
Cyberforsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 41
Forsvar Arbeidsmiljøloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 41
Såkornfond med risikokapital for bedrifter i vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 42
Næringsutvikling i næringssvake områder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 43
Endring arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 44
Stopp privatiseringen Statsskog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 44
Nei til sal av Statskog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 45
4
Innlandsindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 45
En mer offensiv nærings og boligpolitikk opp mot Øvre Romerike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 46
Tiltak mot sosial dumping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 47
Arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 48
Landbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 51
Nei til oppheving av konsesjonsloven og boplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 51
Aktiv oppfølging av rovviltforliket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 51
Integrering/Asyl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 52
Stopp diskriminering av muslimer! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 52
Økt fokus på jobbfremskaffing i integreringsprogrammet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 53
Mulighetenes Oppland - et åpent, tolerant og innvandringsvennlig fylke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 53
Justis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 54
Bevare og utvikle Vest-Oppland fengsel, avdeling Slidreøya. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 54
Statlig beredskapssenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 55
Beredskaps sikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 55
Internasjonalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 57
Georgia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 57
Bistå i oppbyggingen av det sosialdemokratiske partiet i Hviterussland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 57
Anerkjenn Palestina som en selvstendig stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 58
Fridom for Vest-Sahara . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 58
Andre politiske saker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 59
Dobbelt statsborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 59
Revisjon av formueskatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 60
«Barnetrygden – en universell velferdsordning» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 60
Stopp overføring av skatteoppkreving til skatteetaten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 61
Taxfreesalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 62
Endring av kommunereform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 63
Nasjonal satsing på vann/avløp og drenering av overflatevann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 63
Organisatoriske forslag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 64
Praktisering av 50/50 representasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 64
Vedtekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 65
Valgkomiteens innstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 66
Beretning for 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 69
Sanger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 94
5
Kjøreplan årsmøtet 2015
Lørdag 7. mars
09:00
Ankomst / registrering – kaffe og rundstykker
10:00
Møtestart
Kulturelt innslag
Åpningstale v/ leder i Oppland Arbeiderparti Frode Jahren
Minnetale
Hilsningstale gjester
Konstituering
• Godkjenning av innkallingen
• Godkjenning av dagsorden
• Godkjenning av forretningsorden
• Styrets vedtak – fullmakter til årsmøtet
• Valg av funksjonærer
Vedtekter
Innkomne forslag - behandlingsmåte
Valg
Beretning 2014
12:00
Politisk innledning v/ Trond Giske
13:00
Lunsj
14:00
Generell politisk debatt
Kaffepause
Debatten fortsetter
18:00
Avslutning dag 1
20:00
Årsmøtemiddag
Søndag 8. mars
09:00
Møtestart
10:00
Behandling av innstilling fra redaksjonskomiteen
11:30
Pause, med utsjekking av rom
12:00
Behandling av innstilling fra redaksjonskomiteen – fortsetter
Avslutning v/ Frode Jahren
13:30
Lunsj
6
Styrets innstilling:
Dagsorden
Forslag til dagsorden er i tråd med Oppland Arbeiderpartis vedtekter § 3.4.
1. Åpning, konstituering. Herunder valg av redaksjonskomiteer.
2. Beretning for foregående kalender år.
3. Vedtektsendringer.
4. Innledning og debatt om aktuelle organisatoriske og politiske spørsmål.
5. Redaksjonskomiteens innstilling på innkomne forslag og saker fremmet i årsmøte.
6. Valg.
7. Avslutning.
Forretningsorden
1. Møtetiden er lørdag fra kl. 10.00 til kl. 18.00.
Møtetiden søndag er fra kl. 09.00 til kl. 13.30, eller til sakslista er ferdig behandlet.
2.
Taletiden er gjennomgående 3 minutter for alle, utenom innledningsforedragene. Fylkesordfører,
AUF-leder, en ordførerkandidat fra hver region (6 regioner) og en av stortingsrepresentantene har
5 minutters taletid på sine innledningsforedrag. Ingen har rett til ordet mer enn to ganger til
samme sak. Dirigenten har rett til å stille forslag om ytterligere begrensning av taletiden, og framsette forslag om strek ved de inntegnede talere. Til forretningsorden får ingen ordet mer enn en
gang og taletiden er inntil 2 minutter. Det åpnes ikke for replikker. Talere skal tale fra hertil bestemt sted i lokalet.
3.
Det velges 2 dirigenter til å lede årsmøtets forhandlinger og 2 sekretærer til å føre protokollen. I
protokollen innføres saker som behandles, alle forslag, vedtak, avstemninger ved vedtak og hvem
som har ordet til saken.
Alle forslag framlegges skriftlig til dirigentene undertegnet av forslagstiller.
Etter at det er vedtatt å sette strek kan nye forslag ikke framsettes.
Dersom noen krever det skal valgene foregå ved skriftlig avstemning. Andre avstemninger foregår
ved håndsopprekning.
4.
Protokollen godkjennes av fylkespartistyret.
Fullmakter
Det er levert inn fullmakter for 133 delegater for årsmøtet. Oppland Arbeiderparti`s vedtekter § 3.3:
«Fullmaktsfristen er 5 uker. For sent innkomne fullmakter avvises.»
Kommunepartier har fått møte med talerett ved for sent innkomne fullmakter ved tidligere årsmøter.
Styret gjorde slik vedtak 6. februar:
1. Innsendte fullmakter godkjennes
2. Styret forutsetter at kommunepartiene har sjekket at alle valgte representanter og vara har gyldig
kontingent.
7
Funksjonærer
Dirigenter:
Sekretærer:
Tore Hagebakken
Iselin Jonassen
Stortingsbenken
Vågå
Knut Arne Vassdokken
Gina Roen
Partikontoret
Lunner
Redaksjonskomitè politiske saker
Leder:
Dag Erik Pryhn
Medlemmer:
Kjersti Stenseng
Anne Thoresen
Lars Erik Flatø
Trine Adde Hansebakken
Jan Halvor Vaag Endrerud
Even Aleksander Hagen
Iver Erling Støen
Rigmor Aasrud
Styret
Lillehammer
Vestre Toten
Gran
Sør-Aurdal
AUF
Fylkestingsgruppa
LO
Stortingsgruppa
Redaksjonskomite organisatoriske saker
Leder:
Jan Torkehagen
Medlemmer:
Toril Grønbrekk
Petter Pettersen
Guri Bråthen
Kari Ramen
Gjøvik
Etnedal
AUF
Østre Toten
Lom
Tellekorps
Leder:
Medlemmer:
Jonny Rye
Per Gunnar Hagelien
Trine Lise Olsson
Even Solhaug
Trine Plassen
Innregistrering (valgt av styret)
Leder
Sissel Solum
Medlemmer:
Steinar Tronhus
Astrid Bergum Topp
8
Nord-Aurdal
Sør-Fron
Jevnaker
Gjøvik
Lillehammer
Styret
Styret
Partikontoret
Innkomne forslag
Politiske og organisatoriske saker
9
Miljø/klima og energi
Forslag nr. 1
AUF i Oppland
Offentlege bilar
Forslag
Alle statlege og kommunale bilar skal vere bilar med nullutsleppsteknologi.
Begrunnelse
I Noreg er det i dag 428 kommunar. I kvar av desse kommunane er det
kommunale og statlege bilar – bilar eigd og køyrd av kommuna, staten og
deira ansette. Om ein seier at kvar kommune har omtrent 6 kommunale
bilar i snitt, endar ein opp med eit samla tal på 2568 bilar. Av desse bilane,
er eit mindretal el- eller hybridbilar. I tillegg kjem dei statlege bilane. Ved å
krevje at alle kommunale, eller statseigde, bilar skal vere lav- eller nullutsleppsbilar vil ein sjå gevinst på fleire plan. Reint utsleppsmessig, vil desse
hyppig brukte bilane sleppe ut mindre co2. I tillegg vil dei vere eit tydelig standpunkt frå kommuna og staten si side, som vil kunne stimulera til
meir el- og hybridbilar og i privat sektor.
I 2015 vil ein oppleve ei av dei største anbudsutlysningane i nyare tid.
Då vil Oslo Kommune gjennomføre ein omstillingsprosess frå diesel- og
bensinbilar, til nullutsleppsbilar. Oppland Arbeidarparti meiner at resten
av Noreg bør fylgje Oslo Kommune si omstilling.
Styrets merknad
Transportsektoren står for en stor andel av utslippene. Derfor vil vi beholde og videreutvikle et avgiftssystem som stimulerer til bruk av miljøvennlige biler og arbeide for bedre tog- og busstilbud. I all arealplanlegging
må man arbeide for å redusere transportbehovet.
Årsmøtet i Oppland Arbeiderparti vedtok i 2014: Det må stilles krav til alle
kommuner om tilrettelegging for klimabiler, og Oppland Arbeiderparti
mener at alle offentlige bygg skal ha en ladestasjon for elbiler.
Styrets innstilling
Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker.
Forslag nr. 2
AUF i Oppland
Ladestasjonar til hybrid- og elbilar
Forslag
Å leggje til rette for økt el- og hybridbilbruk er eit godt samfunnstiltak og
miljøtiltak.
At kvar kommune skal ha minimum eit ladepunkt per tusande innbyggjarar.
Begrunnelse
I fylgje ein artikkel publisert av Ladestasjonar.no i starten av 2014, er det
4642 ladepunkt i Noreg. For å kunne ha råd til å bruke bilar med nullutsleppsteknologi, er det naudsynt med gode kommunale tilbod på desse
punkta. Å køyre bil med nullutsleppsteknologi skal vere mogleg og økonomisk forsvarleg for kvar og ein av Noregs innbyggjarar.
10
4642 er eit lågt tal, i førehald til innbyggjartalet i Noreg. I fylgje den same
artikkelen som nemnt over, er det berre fem av fylka i Noreg som har
minimum eit ladepunkt per tusande innbyggjarar. Oppland Arbeidarparti
ynskjer at kvar kommune i Noreg skal ha minst eit ladepunkt per tusande
innbyggjarar.
Styrets merknad
Styret viser til vedtatt program for perioden 2015 – 2017: Lademuligheter
for elbiler skal være inkludert i alle nye veiprosjekter, og et krav hos alle
offentlige bygg.
Styrets innstilling
Forslag nr. 3
AUF i Oppland
Møt fosforkrisa tidlig
Forslag
Norske myndighetene tar initiativ til en nasjonal fosforplattform som forener offentlige etater, privat næringsliv og forskningsmiljøer, med hensikt
å samkjøre forskningen og tiltakene knyttet til forvaltningen av fosforressursene i Norge. Øke støtten til forskningsmiljøene i Norge som forsker
på resirkulering av fosfor. UD tar initiativ til internasjonal kartlegging og
overvåkning av gjenværende reserver av fosfatstein.
Begrunnelse
Alt liv og all matproduksjon er avhengig av grunnstoffet fosfor. For at
generasjonene som kommer etter oss skal kunne produsere nok mat, må
fosforet som er i omløp globalt og nasjonalt forvaltes langt bedre. Norske
myndigheter må sette et mål for hvor mye av fosforet i organisk avfall som
skal føres tilbake til landbruket. Store deler av den industrielle matproduksjonen internasjonalt er i dag basert på bruk av mineralgjødsel. Verdens
tilgjengelige reserver av fosfatstein går tomme. Etterspørselen av fosfor vil
kunne overgå produksjonen allerede innen utgangen av dette århundret.
Det vil gi økte matvarepriser. 80 % av alt fosforet som tas ut av fosfatsteinreservene forsvinner i produksjonen. Det meste renner ut i elver og hav fra
åkrene. Det finnes ingen helhetlig strategi på fosforspørsmålet i Norge, og
sentrale etater gjør ikke mye med det. Å resirkulere fosforet som allerede
er i omløp er den beste strategien for at reservene som allerede finnes skal
vare lengst mulig. Forskning viser at det også vil være den beste støtten til
verdens fattige bønder. Å være tidlig ute i forskningen på temaet vil kunne
åpne betydelige muligheter for norsk næringsliv.
Styrets merknad
Styret viser til at Forskning.no skriver at australske forskere har funnet ut
at verden om noen tiår begynner å gå tom for fosfor. Fosformangelen blir
sammenlignet med alvoret rundt peak-oil-problematikken. Info: http://
e24.no/energi/fosforkrise-kan-gi-matkrise/2808150 og http://forskning.
no/mat-landbruk-naturressursforvaltning-miljoteknologi/2008/12/fosforkrisen-er-her
Styret støtter intensjonen i forslaget.
11
Styrets innstilling
Kunnskap/Kompetanse
Forslag nr. 4
AUF i Oppland
Oppretting av eit statleg ekskursjonsfond for norske skuler
Forslag
Det skal verte oppretta eit statleg fond, kor kommunar og fylkar skal
kunne søkje tilskot i førebinding med ekskursjonar i regi av skulane.
Grunngjeving
Ekskursjonar er eit viktig supplement til den vanlege undervisninga i
skulen, men på grunn av at det fort kan koste mykje, hender det at ekskursjonar vert nedprioritert eller droppa heilt. Alternativet er å la elevane
betale sin del av turen, eller ha eit alternativt opplegg for dei som ikkje vil
eller ikkje har råd.
Oppland AP likar ikkje at utviklinga har gått denne vegen. Ekskursjonar
kan bidra til å gjere undervisninga meir spanande, og det er mykje ein
kan lære på ein ekskursjon som ein ikkje kan lære føre tavla i eit klasserom. For å hindre at eigenbetaling skal verte nødvendig, og for å skåne
den einskilde skule sin økonomi, ønskjer difor AUF i Oppland at det skal
verte oppretta eit statleg fond, kor kommunar og fylkar skal kunne søkje
tilskot i førebinding med ekskursjonar i regi av skulane.
Den einskilde skule kan søkje dette fondet om å dekke alle eller nokre av
kostnadane til ein ekskursjon. Fondet skal verte finansiert over statsbudsjettet. Å opprette eit slikt fond vil også vere viktig med tanke på å jamne
ut økonomiske skilnader mellom norske kommunar og fylkeskommunar,
slik at også dei med dårleg råd kan arrangere ekskursjonar for elevane
sine.
Styrets innstilling
Forslag nr. 5
AUF i Oppland
Revisjon av sidemålsundervisningen i norsk skole
Forslag
Sidemålsundervisningen skal fordeles likt med hovedmålundervisningen
i skolen fra de første årene på skole.
Begrunnelse
Det er et faktum at mange norske elever har et dårlig forhold til sidemål.
Ved at elevene har slike holdninger kan dette føre til negative innvirkninger på karakteren. Vi mener derfor at undervisningen i norsk skole skulle
vært endret. Det er en bedre løsning enn å fjerne det helt eller å gjøre
dette frivillig. Synet på dette blant unge kan forandres ved at når eleven
har blitt god nok til å lese, kan hun eller han få prøve å lese flere ulike
tekster på sidemål som er tilpasset eleven. Dette vil gjøre at eleven får en
mer fordelt undervisning, noe som vil gjøre at dette blir en vane og ikke
12
et negativt syn til videre skolegang. Elevene skal skrive sidemålstekster,
men uten karakter. Det er et pedagogisk prinsipp at barn lærer språk best
om de jobber med begge skriftspråkene samtidig. Derfor er dette noe som
skal tas hensyn til i undervisningen. Det er viktig at undervisningen er tilpasset klassen, men vi mener det er viktig at sidemål blir benyttet i mange
fag, ikke bare i norsk. Læreren kan f.eks. si at RLE leksa skal bli levert på
sidemål. Her skal det ikke bli gitt karakter på språket, men en tilbakemelding. Ved at halvparten av bøkene som blir kjøpt inn er på sidemål, vil flere
vende seg til denne skriveformen.
Styrets merknad
Styret viser til vedtak i Oppland Arbeiderparti fra årsmøte 2014: Språkkompetanse er en viktig forutsetning for demokrati, fellesskap og inkludering.
Derfor må vi ta på alvor de utfordringene mange har med sidemål, og vi
må styrke norskfaget generelt. Særlig viktig er det å legge til rette for at
elever som har nynorsk som hovedmål beholder det gjennom hele skoleløpet.
Sidemål må være en naturlig del av undervisningen i flere fag på ungdomsskolen og i videregående opplæring. Sidemålet må i større grad
introduseres tidlig i skoleløpet. På eksamen i VG3, skal man bare bli trukket
i en av målformene. For å få flere til å beholde nynorsk som hovedmål, vil
vi gi ekstrapoeng til elever som har nynorsk som hovedmål i videregående
skole.
Styrets innstilling
Forslag nr. 6
AUF i Oppland
En utvidet grunnskole
Forslag
Utvide grunnskolen til å også gjelde videregående skole når nødvendige
reformer for fleksibilitet, variasjon og oppfølging er gjennomført.
Begrunnelse
Grunnmuren i velferdssamfunnet, er arbeid. Lav arbeidsløshet er nøkkelen til Norges suksess som velferdsstat, og nøkkelen til arbeid, er utdanning. Samfunnets behov for ufaglært arbeidskraft er på 3 % og det går
stadig nedover. Ungdom som ikke fullfører videregående skole har større
behov for ytelser fra staten senere i livet. Derfor er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere store summer for at flere skal fullføre og bestå
videregående skole. I et velferdsperspektiv er derfor kampen mot frafall i
videregående skole avgjørende. Oppland Arbeiderparti mener en reform
for videregående er nødvendig og på tide. En av nøklene for videregående
er et av svarene er å gjøre videregående obligatorisk. Dette gjør at skolen
må ta mer hensyn til hvordan man skal fokusere på gjennomføring. Høyresidens svar på fremtidens velferdsutfordringer er å kutte i velferdstjenester. Vårt svar er hele folket i arbeid.
Styrets merknad
Styret viser til vedtak i årsmøtet 2014: Samfunnet er avhengig av at det
videregående opplæringstilbudet er tilpasset det framtidige arbeidslivet.
Oppland Arbeiderparti mener det er viktig at elevene tilbys utdanningslin13
jer der hvor det er et behov i arbeidslivet i regionen. Dette betyr også at
man må vurdere det gjeldende tilbud av linjer, men også vurdere etablering av nye linjer. En slik vurdering må gjøres sammen med arbeidslivets
organisasjoner og regionene selv. Det er også viktig at studieforberedende linjer kan tilby kvalitet og bredde i tilbudet.
Det er et mål at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring.
Mestring og kompetanse på videregående skoles nivå er særlig viktig for
tilknytningen til arbeidslivet, aktiv samfunnsdeltakelse, rekruttering til
høyere utdanning og deltakelse i læringsaktiviteter. Frafall må forebygges gjennom ulike tiltak som støtter opp under et godt læringsmiljø og
kvalitet i den individuelt tilpassete opplæringen. Yrkesretting av fellesfag
vil være et viktig virkemiddel.
Styrets innstilling
Forslag nr. 7
AUF i Oppland
Barn i skolen med funksjonsnedsettelser
Forslag
At adgangen til å etablere spesialskoler og forsterkede skoler for barn
med nedsatt funksjonsevne begrenses og at det tilrettelegges for eleven
på nærskolen
Begrunnelse
I dag er det en utbredt praksis for norske skoler og sende elever med
nedsatt funksjonsevne til spesialskoler for å ivareta elevens pedagogiske
behov. Problemet med denne ordningen er at eleven blir skilt fra sitt nærmiljø og ikke møter mennesker i en normal livssituasjon og vil dermed
bli lært allerede fra ung alder at noen ikke passer inn. Dette gjelder også
for de såkalte normale barna som blir lært det samme. Derfor burde det
satses på og opprettholde elevens pedagogiske behov på nærskolen og
begrense muligheten til å starte nye spesialskoler.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Forslag nr. 8
AUF i Oppland
Bedre kår for privatister
Forslag
Vi vil innføre billigere privatisteksamener, og ønsker at privatister kan
følge undervisningen dersom de ønsker dette.
Begrunnelse
Mange ungdommer velger å ta eksamen som privatist. Det kan være
fordi de trenger et høyere karaktersnitt for å komme inn på høyere utdanning, eller fordi de ikke fullførte et fag i løpet av videregående.
14
I statsbudsjettet for 2015 er prisen nå satt opp fra 403 kr til 1000 kr for
førstegangseksamener, og fra 826 kr til 2000 kr for å forbedre en karakter.
Vi mener at å sette opp prisene er en lite effektiv måte å få opp oppmøtet
på, fordi dette vil gå ut over elevene som møter opp. I tillegg vil denne
endringen gjør det mer utfordrende for elever med svak økonomi å forbedre eget karaktersnitt. Dette vil også skape et større skille mellom rike og
fattige i Norge.
De som tar opp privatisteksamen burde også ha rett til å møte opp i undervisningen, noe som kan styrke oppmøtet når eksamen skal avholdes.
Styrets innstilling
Forslag nr. 9
AUF i Oppland
Elevmentorer på VGS
Forslag
Det skal opprettes et prøveprosjekt med elevmentorer på noen VGS-skoler
i Oppland Om det gir positive erfaringer skal det opprettes elevmentorer
på alle videregående skoler i Oppland
Begrunnelse
Fra skoleåret 14/15 får førsteklassinger ved Drømtorp VGS i Akershus en
ekstra trygghet når de starter på ny skole. De får elevmentorer. De 25
elevmentorene ved Drømtorp VGS skal ta imot de nye førsteklassingene,
være tilgjengelige for dem i skolegården og i klasserommet og hjelpe dem
til å bli bedre kjent og få dem til å føle seg trygge. Det blir diverse leker
og temadager som skal gjøre dem kjent med hverandre, som ”Free hugs
day” og speed-dating. Formålet med disse elevmentorene er å skape en ny
trygghet hos førsteklassingene. Mentorene skal hjelpe dem med å skape
nye relasjoner, dette forhindrer at noen blir alene og føler seg ”utenfor”.
Dette er også et viktig og godt tiltak mot mobbing i skolen. Oppland Arbeiderparti vil at det velges ut noen skoler i Oppland der man har et prøveprosjekt for elevmentorer. Og at det i etterkant innføres ved alle skoler i
Oppland hvis tiltaket gir positive erfaringer.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Forslag nr. 10
AUF i Oppland
Utvida Hadeland vidaregåande skule
Forslag
Oppland fylkeskommune og Gran kommune bør gå i dialog for å sjå på
moglegheita til å utvide skulen, alternativt finne andre eigna lokale i Gran
sentrum.
15
Begrunnelse
Hadeland vidaregåande skule har etter opninga i 2012 fått stadig fleire
elevar. Frå fleire kantar har det vorte påpeika at skulen har vorte for liten.
Det er venta befolkningsvekst på Hadeland i åra som kjem, og Oppland
Arbeidarparti meiner difor at det er viktig at skulen er stor nok til å romme
dei elevane som kjem om nokre år. Hadeland har eit stort potensiale, som
ikkje bør verte avgrensa av noko så banalt som at den einaste vidaregåande skulen i regionen er for liten.
Styrets merknad
Forslaget realitetsbehandles ikke i årsmøtet, men oversendes fylkestingsgruppa.
Styrets innstilling
Forslaget oversendes fylkestingsgruppa for oppfølging.
Forslag nr. 11
Gran Arbeiderparti
Elevmentorer på VGS
Forslag
Det skal opprettes et prøveprosjekt med elevmentorer på noen VGS-skoler i Oppland. Hvis det gir positive erfaringer skal det opprettes elevmentorer på alle videregående skoler i Oppland
Begrunnelse
Fra skoleåret 14/15 får førsteklassinger ved Drømtorp VGS i Akershus en
ekstra trygghet når de starter på ny skole. De får elevmentorer.
De 25 elevmentorene ved Drømtorp VGS skal ta imot de nye førsteklassingene, være tilgjengelige for dem i skolegården og i klasserommet og
hjelpe dem til å bli bedre kjent og få dem til å føle seg trygge. Det blir diverse leker og temadager som skal gjøre dem kjent med hverandre, som
”Free hugs day” og speed-dating.
Formålet med disse elevmentorene er å skape en ny trygghet hos førsteklassingene. Mentorene skal hjelpe dem med å skape nye relasjoner,
dette forhindrer at noen blir alene og føler seg ”utenfor”. Dette er et viktig
og godt tiltak mot mobbing i skolen, og vil også være med på å forhindre
frafall og fremme integrering i skolen.
Oppland AP vil at det velges ut noen skoler i Oppland der man har et prøveprosjekt for elevmentorer. Og at det i etterkant innføres ved alle skoler i
Oppland hvis tiltaket gir positive erfaringer.
Styrets merknad
Styret viser til forslag nr. 9.
Forslag nr. 12
Gran Arbeiderparti
Utvida Hadeland vidaregåande skule
Forslag
Oppland fylkeskommune og Gran kommune bør gå i dialog for å sjå på
moglegheita til å utvide skulen, alternativt finne andre eigna lokale i Gran
sentrum.
16
Grunngjeving
Hadeland vidaregåande skule har etter opninga i 2012 fått stadig fleire
elevar. Frå fleire kantar har det vorte påpeika at skulen har vorte for liten.
Det er venta befolkningsvekst på Hadeland i åra som kjem, og Oppland AP
meiner difor at det er viktig at skulen er stor nok til å romme dei elevane
som kjem om nokre år. Hadeland har eit stort potensiale, som ikkje bør
verte avgrensa av noko så banalt som at den einaste vidaregåande skulen i
regionen er for liten.
Oppland AP meiner difor at Oppland fylkeskommune, som skuleeigar, bør
gå i dialog med Gran kommune for å sjå nærare på moglegheitene for å
utvide skulen. Eit alternativ kan vere å finne eigna lokale i Gran sentrum.
Styrets merknad
Styret viser til forslag 10.
Forslag nr. 13
Ringebu Arbeiderparti, Sør-Fron Arbeiderparti og Nord-Fron
Arbeiderparti
Lærlingeordning
Forslag:
Lærlingeordningen i videregående opplæring må tilpasses slik at elever
kan ta læretida i bedrifter utenfor det fylket de går på videregående skole.
Begrunnelse:
Det er ikke alltid at lokalt næringsliv klarer å skaffe nok læreplasser til
elever på yrkesfag i vdg opplæring. Enkelte elever på yrkesfag velger å ta
læretida i bedrifter utenfor det fylket som har ansvaret for skolen. Årsaken kan være at lokalt næringsliv ikke har nok plasser eller at eleven selv
ønsker å ta læretida i andre deler av landet.
Det bør legges til rette for at elever kan velge læreplasser andre steder i
landet, da må også det godkjennes i oversikter/statistikk som føres ved
den enkelte skole.
En slik ordning vil gjøre at elever kan ta yrkesfag, selv om lokalt næringsliv
ikke har tilstrekkelig med læreplasser.
Styrets merknad
Samfunnet er avhengig av at det videregående opplæringstilbudet er
tilpasset det framtidige arbeidslivet. Styret mener det er viktig at elevene
tilbys utdanningslinjer der hvor det er et behov i arbeidslivet i regionen.
Dette betyr også at man må vurdere det gjeldende tilbud av linjer, men
også vurdere etablering av nye linjer. En slik vurdering må gjøres sammen
med arbeidslivets organisasjoner og regionene selv. Det er også viktig at
studieforberedende linjer kan tilby kvalitet og bredde i tilbudet. Læreplasser ses i sammenheng med skoletilbudet.
Styrets innstilling
17
Forslag nr. 14
Ringebu Arbeiderparti, Sør-Fron Arbeiderparti og Nord-Fron Arbeiderparti
Gratis skolemat
Forslag
Alle skolebarn, fra barneskole til videregående skole, skal få et gratis skolemåltid hver dag.
Begrunnelse
Det neste store løftet for det norske velferdssamfunnet bør bli mat i
skolen, og det er mer enn nok forskning som dokumenterer at dette er
positivt. Ikke bare for elevenes helse og prestasjonsevne, men også som
bidrag til sosial utjevning. Kostholdet påvirker ikke bare den langsiktige
helseutviklingen, men også den daglige formen og yteevnen. Det er mer
enn nok forskning som underbygger dette, og i skolehverdagen er yteevnen, ved siden av trivsel, den viktigste forutsetningen for å lære. Vi vet
også at mestring er en avgjørende faktor for å fullføre utdanningen. Når
vi erkjenner sammenhengene mellom kosthold og helse, og helse og yteevne, må vi samtidig erkjenne at feil og mangelfullt kosthold vi begrense
den enkeltes utviklingsmuligheter. Riktig kosthold er en forutsetning å
skaffe seg utdanning, og utdanning vil være avgjørende for arbeid og
økonomi. Spør derfor ikke hva skolemat koster, men se heller på kostnadene ved at ungdommen ikke utnytter sitt potensiale
Styrets merknad
Folkehelsearbeidet skal blant annet bygge på sunt kosthold. Styret viser
til vedtatt program for 2015 – 2019 at Oppland Arbeiderparti vil skape
helsefremmende videregående skoler gjennom sunne kantiner med frokostordning, fysisk aktivitet, tobakk- og rusforebyggende arbeid og psykisk helsevern. Forslaget er sendt landsmøtet og styret støtter forslaget.
Oppland Arbeiderparti har sendt følgende forslag til landsmøtet: Arbeiderpartiet vil gjeninnføre og utvide skolefruktordningen som den mørkeblå regjeringen fjernet. I tillegg må Arbeiderpartiet sette seg mål om å
innføre et sunt skolemåltid i grunnskolen, og frukt fra 1. til 13. trinn.
Styrets innstilling
Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politisk saker.
Forslag nr. 15
Vestre Toten AP
Samarbeid skole og industri
Forslag
Store norske teknologiprosjekt bør også engasjere norske skoler helt ned
mot grunnskolen slik at vi pirrer elevenes nysgjerrighet og dermed sikrer
at vi utdanner kreative og interesserte ingeniører, tar frem verdensledende teknologier, for derigjennom å etablere varige arbeidsplasser både
innen utvikling og produksjon.
Begrunnelse
Det er i dag et etablert samarbeid mellom skole og industri gjennom
lærlingeordningen osv. Vi tror imidlertid at dette samarbeidet kan utvides. I Storbritannia pågår i dag et prosjekt som involverer 5000 skoleung18
dommer i Storbritannia og Sør-Afrika. Prosjektet går ut på å bygge en bil
som skal sette ny verdensrekord ved at den kjører 1000 miles/h eller 1609
km/t, omtrent 1,5 ganger lydens hastighet. Målet er ikke verdensrekord
- verdensrekorden er der for å skape interesse for realfag og ingeniørfag!
Nammo på Raufoss er med i prosjektet. Motoren skal nemlig bestå av en
jetmotor fra et jagerfly og en 12-sylindret Jaguar bilmotor som skal drive
en drivstoffpumpe som skal levere drivstoff til Nammo’s tre rakettmotorer.
Hvorfor Nammo og ikke en engelsk bedrift? Jo fordi det er på Toten i Oppland at man finner verdens beste rakettmotorteknologi! Lignende prosjekt
kan man etablere også i Norge. Skap engasjement som sikrer at Oppland
er teknologifylket og Norge er en ledende teknologinasjon.
Styrets merknad
Styret støtter intensjonen i forslaget. Styret viser til kunnskapsutvalgets
forslag som drøftes i representantskapet i februar og i partiorganisasjonen
fram til landsmøtet 2015. Forslaget sier bla at Utdanningsinstitusjoner,
bedrifter, næringsliv og forskningsmiljø må veves tettere sammen. Mye
kunnskap og kompetanse går tapt i manglende dialog mellom ulike aktører som arbeider innenfor tilstøtende områder. Staten, fylkeskommunen
og kommunen må stimulere til at et slikt samarbeid kan forsterkes. Men
også det enkelte forskningsmiljø og den enkelte bedrift og skole har et
ansvar for å veve sin aktivitet sammen med naturlige lokale samarbeidspartnere. Skolen har et ansvar for at elevene får oppleve mulighetene som
finnes i det lokale næringslivet. Lokale bedrifter og utdanningsinstitusjoner må ha en konstruktiv dialog på hvordan skolen og næringslivet bedre
kan spille hverandre gode. Dette kan for eksempel gjøres ved å videreutvikle samarbeidet med organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Dette kan
for eksempel gjøres ved å videreutvikle samarbeidet med organisasjonen
Ungt Entreprenørskap. Lokale støtteordninger som blant annet Innovasjon Norge, Fylkeskommunen og Regionrådene kan være gode støttespillere og samarbeidspartnere med næringslivet for at det skal kunne satse
sterkere på arbeidet med å øke interessen for realfag hos barn og unge
gjennom deltagelser i utdanningsprogrammer som f.eks. Bloodhound
SSC.
Styrets innstilling
Forslag nr. 16
Nordre Land AP
Opplæring og kompetanse.
Forslag
Nordre Land Arbeiderparti vil derfor at utdanningstilbudet innen restaurant- og matfag på Dokka videregående skole opprettholdes. Skolen har
nyrenoverte lokaler og har god plass til både 1. og 2. klasse restaurant- og
matfag. Det er god lokal søkning til restaurant- og matfag på Dokka.
Begrunnelse
Gjennom en sterk offentlig skole og et desentralisert opplæringstilbud
mener vi at den videregående skolen i Oppland kan møte flest elever på
en profesjonelt god måte. Ved å ha mange opplæringssteder som faktisk
gjenspeiler de faktiske behov i fylkes forskjellige regioner, vil Oppland
fylke kunne gi et bedre skoletilbud ved å lette overgangen fra ungdoms19
til videregående skole og øke gjennomføringsgraden.
Styrets merknad
studieforberedende linjer kan tilby kvalitet og bredde i tilbudet.
Forslaget realitetsbehandles ikke i årsmøtet, men oversendes fylkestingsgruppa.
Styrets innstilling
Forslaget oversendes fylkestingsgruppa til oppfølging.
Forslag nr. 17
Nord-Aurdal AP
Skole / Heldagsskole
Forslag
Begrunnelse
Nord-Aurdal Arbeiderparti ønsker å arbeide for en bedre skole for både
elever, foreldre og lærere. For å oppnå dette krever det at ungene har en
skolehverdag uten stress og med gode pauser for mat, leksehjelp, kultur
og musikkaktiviteter samt fysisk aktivitet daglig.
Nord-Aurdal Arbeiderparti vil arbeide for en heldagsskole der skoleeier
lager en plan for integrering av gode samhandlingsrutiner for lengden
på skoledagen sammen med FAU og SU. Av innhold bør være skolemat,
fysisk aktivitet, leksehjelp, kultur og musikkaktiviteter og om mulig legge
SFO inntil skoledagen.
Styrets merknad
Oppland Arbeiderparti vedtok i årsmøtet 2014: Arbeiderpartiet skal
fortsette å utvikle en mer helhetlig skoledag, med flere timer, mer fysisk
aktivitet, leksehjelp og påfyll med næring. Hvis kropp og hode skal fungere optimalt, må vi legge til rette med tiltak som vi vet fungerer.
Forslag nr. 18
Nord Aurdal AP
Utdanningsprogram ved Valdres VDGS
Forslag
Utdanningsprogram service og samferdsel ved Valdres vidaregåande
skule.
Begrunnelse
En stor andel av næringslivet i Valdres er bedrifter som service og sam20
ferdsel utdanner ungdommer til å kunne bli ansatt i.
Reiseliv, handel og transport er næringer med mange ansatte i Valdres.
Turisme er utpekt som vekstnæring av Valdres kultur- og næringspark og
Valdres Næringsforum.
Nord-Aurdal kommune ligger nesten på topp i handel per innbygger.
Årsaken er at det er mange hyttefolk og turister som handler i lokale butikker. Om kort tid vil det være flere hytter enn innbyggere i Valdres.
Kommunene rekrutterer ansatte med utdanning i service og kontorarbeid.
Styrets merknad
studieforberedende linjer kan tilby kvalitet og bredde i tilbudet.
Forslaget realitetsbehandles ikke i årsmøtet, men oversendes fylkestingsgruppa til oppfølging.
Styrets innstilling
Forslaget oversendes fylkestingsgruppa til oppfølging.
Helse og omsorg
Forslag nr. 19
AUF i Oppland
Gratis augelege
Forslag
Alle born og unge under 18 år skal gjennom helsetenesta bli tilstrekkjeleg
testa og motta oppfylgjing frå augelege gratis.
Begrunnelse
I dagens Noreg slit mange med dårleg syn. Når denne problemstillinga
kombinerast med vanskeleg økonomi, vel mange å stå over besøket hos
augelege. Problemet er særleg stort hos skuleungdommar. Det å ikkje sjå
tavla, eller si eige bok, kan i stor grad føre til at en blir hengjande etter i
skulen. Derfor meiner Oppland Arbeidarparti at born og ungdom under
18 år skal få gratis behandling hos augelege.
Styrets innstilling
Forslag nr. 20
AUF i Oppland
Offentleg tannhelseteneste
Forslag
Gjere tannhelsetenesta offentleg og inkludere den i frikortordninga
21
Grunngjeving
Å dra til tannlegen er for mange eit stort steg. Ein del slit med tannlegeangst, og vel gjerne å stå over tannlegebesøket. I tillegg er det dyrt, etter
fylte 18. AUF i Oppland ynskjer å bidra til at tannlegebesøket skal vere
lettare, ved å gjere tannhelsetenesta offentleg og ved at tannhelsetenesta
inkluderast i frikortordninga.
Styrets merknad
Styret viser til forslag nr. 22 og styrets merknad.
Styrets innstilling
Forslag nr. 21
AUF i Oppland
Psykisk helse i skolen
Forslag
Tallene på antall rammede av psykiske lidelser stiger hvert år. Det er derfor desto viktigere at vi nå setter ned foten og innfører psykisk helse som
et kompetansemål i skolen.
Begrunnelse
Mellom 15 og 20% av barn og ungdom i Norge utvikler psykiske lidelser.
Det er et skremmende stort tall som vi er nødt til å gjøre noe med. Det er
i tillegg påvist at det er en direkte sammenheng mellom mennesker med
dårlig psykisk helse og elever med problemer i skolen, arbeidslivet og i
samfunnet. I Norge i dag har vi flere gode tiltak som kan behandle problemet etter at det har oppstått, som blant annet skolehelsetjenesten og
BUP.
AUF i Oppland mener Norge trenger forebyggende tiltak, og krever derfor
å innføre psykisk helse som et kompetansemål i skolen. Dersom vi innfører psykisk helse i skolen vil det i stor grad skape gode holdninger for å
søke og motta hjelp når det trengs. Nettstedet til ”Psykisk helse i skolen”
har allerede opprettet flere skoleprogrammer på ulike nivåer som inneholder det mest sentrale stoffet. Disse vil være lette å ta i bruk i skolen, og
vil bidra til en god undervisning av faget. Tallene på antall rammede av
psykiske lidelser stiger hvert år. Det er derfor desto viktigere at vi nå setter
ned foten og innfører psykisk helse som et kompetansemål i skolen.
Styrets merknad
Styret viser til helseutvalget i Arbeiderpartiet sin utredning og støtter at
det er behov for en ny opptrappingsplan for forebygging og tidlig innsats
for psykisk helse. Og utgangspunktet må være på de arenaene hvor folk
lever livene sine. Det må settes inn tiltak før problemene utvikler seg.
Styrets innstilling
22
Forslag nr. 22
Lillehammer AP
Fjern klasseskillet i tannhelsen!
Forslag
Arbeiderpartiets landsmøter i 2009 og 2011 har vedtatt at tannhelsetjenester innordnes ordningene i NAV Trygd, med samme fritaks-,
refu¬sjons-, maksimalpris- og egenandelsordninger som øvrige helsetjenester. Oppland Arbeiderparti forventer at partiets landsmøtevedtatte
politikk og gjennomføres i langt større grad enn det vi har sett til nå.
Begrunnelse:
Tannhelsetjenester er lite omfattet av trygdesystemet, og skaper
klasse¬skiller. Ikke å ha råd til tannhelsetjenester oppleves som det verste ved å være fattig. Forbruker-Rapporten slo i 2003 fast at en kan se på
tenne¬ne hvilke samfunnsgrupper folk tilhører. Konsultasjon hos offentlig
tannlege kostet den gang 915 kr, hos en privat langt mer. De høye takstene rammer dem med dår¬ligst råd kraftigst, og gir dem stadig dårligere
tann¬helse. Dette er det norske velferds-samfunnet og Arbeiderpartiet
uverdig, hvilket Landsmøtet 2009 langt på vei slo fast, uten at det er godt
nok fulgt opp. Å inkludere tannhelse fullt ut i folkehelsen er en hovedoppgave for vårt parti.
Styrets merknad
Oppland Arbeiderparti viser til landsmøtevedtatt program 2013 - 2017.
God tannhelse henger nøye sammen med resten av folkehelsen, og det
må derfor legges til rette for god kontakt mellom tannlegene og resten av
helsetjenesten. Styret viser videre til at forslaget er sendt landsmøtet der
styret støtter forslaget.
Styrets innstilling
Styret anser forslaget ivaretatt da det er sendt landsmøtet.
Forslag nr. 23
Gran Arbeiderparti
Psykisk helse i skolen
Forslag
Psykisk helse skal være et fokusområde i skolen, på samme måte som
fysisk helse er.
Begrunnelse
Mellom 15 og 20% av barn og ungdom i Norge utvikler psykiske lidelser.
Det er et skremmende stort tall som vi er nødt til å gjøre noe med. Det er
i tillegg påvist at det er en direkte sammenheng mellom mennesker med
dårlig psykisk helse og elever med problemer i skolen, arbeidslivet og i
samfunnet. I Norge i dag har vi flere gode tiltak som kan behandle problemet etter at det har oppstått, som blant annet skolehelsetjenesten og BUP.
Oppland AP mener Norge trenger forebyggende tiltak, og krever derfor
å ha et større fokus på psykisk helse i skolen på samme måte som fysisk
helse. Dersom vi har et større fokus på psykisk helse i skolen vil kunne
skape gode holdninger for å søke og motta hjelp når det trengs. Dette vil
også være et tiltak for å senke frafallet i skolen og skape en bedre skolehverdag for alle elever. Nettstedet til ”Psykisk helse i skolen” har allerede
23
opprettet flere skoleprogrammer på ulike nivåer som inneholder det mest
sentrale stoffet. Disse vil være lette å ta i bruk i skolen, og vil bidra til en
god undervisning av faget.
Tallene på antall rammede av psykiske lidelser stiger hvert år. Det er
derfor desto viktigere at vi nå setter ned foten og setter større fokus på
psykisk helse i skolen.
Styrets merknad
Styret viser til forslag 21 og styrets merknad.
Styrets innstilling
Forslag nr. 24
Gran Arbeiderparti
Fleksibilitet i pasienttransport
Forslag
Med bakgrunn i en uavklart situasjon rundt sykehussituasjonen i Innlandet, er OAP opptatt av at pasienter ved SI skal kunne ha en fleksibilitet i
bruk av transportmidler. Effektivitet og total tidsbruk skal være et av kriteriene for hvilke transportmidler man tar i bruk, ikke bare økonomi. Det
skal også være mulighet for å benytte annen offentlig transport enn buss.
Styrets merknad
Det er i dag et organisert gratis offentlig tilbud som ikke bør undergraves.
Styrets innstilling
Forslag nr. 25
Vestre Toten AP
Samhandlingsreformen.
Forslag
Vestre Toten Arbeiderparti ønsker å fremme et sterkere og tydeligere
fokus på virkningene av samhandlingsreformen.
Begrunnelse
Våre medlemmer stiller seg spørsmålet om pasienter som skrives ut fra
behandling i sykehus sikres god nok behandling og videre rehabilitering
i kommunal regi, slik intensjonene er? Vi ønsker en standard for pasienter
med videre behandlingsbehov, slik at de får mer trygghet på hva de kan
forvente seg i hjemkommunen.
Styrets merknad
Styret viser til forslaget fra Arbeiderpartiets helseutvalg som skal drøftes
på representantskapsmøte i februar og skal debatteres i partiorganisasjonen fram til landsmøtet april 2015. Utvalget foreslår bla å forplikte sykehusene til et større ansvar for pasienten i hele behandlingskjeden, ved å
utvikle forpliktende behandlings- og rehabiliteringsløp som innebærer at
behandling er ikke kan ansees avsluttet før pasienten er tilnærmet frisk
eller skadefri, tilbake i eget hjem og jobb eller over i annet tilbud.
Øke fokuset på hverdagsrehabilitering – for mange er dette bedre enn
24
rehabilitering på institusjon. Fastlegene må ha mer fokus på forebyggende
aktivitet.
Styrets innstilling
Forslag nr. 26
Østre Toten AP
Styrking av kompetanse i barnevern
Forslag
Oppland Arbeiderparti skal arbeide aktivt for å styrke fagmiljøene i barnevernstjenestene. Vi ønsker at det enkelte barn skal få best mulig hjelp
tidlig i forløpet, ved å bruke hjelpetiltak som er basert på kunnskap fra
forskning og erfaring. Det skal satses på forskning til å utvikle nye hjelpetiltak samt øke kunnskap om effekt av de mest brukte tiltakene.
Begrunnelse
Det kommunale barnevernet har gjennom flere år hatt problemer med
å oppfylle mange av kravene i barnevernloven, og det har vært en sterk
vekst i antall barn med barnevernstiltak. Over 80% av barna barnevernet hjelper har såkalte hjelpetiltak. Formålet med hjelpetiltak er å bedre
barnets situasjon og foreldrenes omsorgsevne. Det mangler forskning om
bruk og virkning av hjelpetiltak.
Riksrevisjonens undersøkelse om det kommunale barnevernet (2012) viser
at mange barn ikke blir fanget opp tidlig, og det tar lang tid før barnet får
hjelp. Undersøkelsen viser at det er behov for å styrke kompetansen om
ledelse og internkontroll, for å sikre at lovkrav og rutiner følges. Videre
viser undersøkelsen at det er behov for forskning som kan øke kunnskapen om virkningen av de hjelpetiltakene som barnevernstjenesten oftest
benytter, og forskning som kan bidra til å utvikle nye hjelpetiltak.
Styrets merknad
Styret støtter forslaget.
Styrets innstilling
Forslag nr. 27
Østre Toten AP
Styrking og bedre kontroll av sykehjemsbeboernes rettigheter
Forslag
Oppland Arbeiderparti skal arbeide for å styrke sykehjemsbeboernes rettigheter. Det skal satses på nasjonale tiltak som bedrer kontroll av sykehjemsbeboernes rett til et verdig liv og livsavslutning.
Begrunnelse
Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NI) skriver i en rapport at sykehjemspasienter utsettes for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt.
Rapporten viser en rekke svikt i omsorgstilbudet som alvorlig feilmedisinering og uverdig livsavslutning der mange dør alene. Videre konkluderer NI
med at vernet mot menneskerettighetsbrudd i form av umenneskelig og
25
nedverdigende behandling ikke er godt nok. Årsakene til dette er oftest
lav bemanning, kunnskapsmangel og holdninger. Tilstrekkelig personale
med rett kompetanse er grunnleggende virkemidler for å lykkes. Det må
også finnes systemer som fanger opp alvorlige hendelser, og sørger for at
disse ikke skjer igjen.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Forslag nr. 28
Nord-Aurdal AP
Helse
Forslag
Nord-Aurdal Arbeiderparti vil som et ledd i utviklingen av Samhandlingsreformen se det som svært viktig at takstsystemene revideres og tilpasses
dagens demografiske og desentraliserte behandlingsmodell for trygg
hjelp nærmest der du bor.
Begrunnelse
Opprettelsen av Lokalmedisinske sentra med økt kompetanse i kommunene krever endring av takstsystemet: Nord-Aurdal Arbeiderparti mener
vi trenger:
Trygghetspakke ikke er del av hjelpemiddelsentralen. Takster for bruk av
videokonferanse på legevakt, med telefontakst og konsultasjon. Bruke
telefontakst for videokonferanse.
Takster for sykepleie drevet poliklinikker i kommunal regi både ved bruk
av videokonferanse og konsultasjon. Takster for Lærings- og mestringstjenester på kommunalt nivå.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Forslag nr. 29
Gjøvik AP
Opprettholdelse av rehabiliterings - og habilitetsplasser i Oppland.
Forslag
OAP vil arbeide for opprettholdelse av rehabiliterings- og habiliteringsplasser i fylket.
Begrunnelse
Sykehuset Innlandet HF presenterte i november rapporten ”Omstillingsarbeid somatikk”. De peker her på at samlokalisering er nødvendig for å
sikre kvalitet og styrke forskning. Habiliteringstjenesten foreslås samorganisert i Hedmark og Oppland for blant annet å bidra til økt fleksibilitet
og hensiktsmessig ressursutnyttelse. Avdeling for fysikalsk medisin og
26
rehabilitering som i dag er fordelt på Gjøvik og Ottestad foreslås samlet på
Ottestad for på den måten å skape et robust fagmiljø og styrke kvaliteten
på tilbudet. Reduksjon av plasser skal erstattes med poliklinisk virksomhet.
Denne omorganiseringen vil bidra til at rehabiliterings/habiliteringstilbudet i Oppland svekkes. Pasienter som tidligere fikk et intensivt, tverrfaglig
opptreningstilbud vil kunne risikere å bli behandlet poliklinisk og svake
pasientgrupper blir utsatt for lange reiseavstander. Spesialisthelsetjenestetilbudet reduseres før tilsvarende tilbud er bygd opp noe som vil skape
et økt press på en allerede presset kommunehelsetjeneste. Fagmiljø og
arbeidsplasser vil forsvinne.
Det kortsiktige omstillingsarbeidet som nå skal foregå fram til en endelig
modell for samlet sykehustilbud foreligger vil raskt resultere i strukturendringer som på sikt favoriserer bestemte løsninger.
Styrets merknad
Forslag nr. 30
Gjøvik AP
Øke og øremerke det statlige tilskudd til psykisk helsearbeid.
Forslag
Oppland Arbeiderparti er sterkt bekymret for at svikt i kommuneøkonomien hindrer nødvendig oppbygging av helsetilbudet til mennesker med
psykiske lidelser. OAP vil arbeide for at de statlige tilskudd til psykisk helsearbeid økes.
Begrunnelse
Arbeiderpartiet har foreslått at nye kvalitetskrav skal kombineres med
et øremerket tilskudd til eldreomsorgen. Det foreslås at det utarbeides
måleverktøy på hva som er god eldreomsorg. Kommuner som oppfyller
kriteriene for målbar god eldreomsorg kan bruke de øremerkede midler
til hva de vil. På denne måten sikres satsning på eldreomsorg. OAP foreslår
at denne ordningen også tas i bruk i arbeidet med å sikre et godt tilbud
innenfor forebygging og behandling av psykiske helselidelser.
I tråd med samhandlingsreformen er oppholdene blitt kortere ved de
psykiatriske sykehusene og DPS`ene. Flere pasienter sendes tidligere over
til kommunene, og kommunene må ta hånd om flere mennesker med
alvorlige psykiske lidelser enn før. Kommunale tjenester rettet mot psykisk
helse bruker nå nesten alle ressursene sine på svært syke mennesker med
omfattende og sammensatte behov. Problemet er at dette har skjedd uten
at kommunene har fått mer penger til psykisk helsearbeid. Mange kommuner opplever derfor at de ikke har finansiering til å avsette tilstrekkelig
med ressurser til å bygge opp et godt tilbud til de med psykiske helseplager og til å ivareta det forebyggende arbeidet.
Styrets merknad
Styret viser til forslag 23 og styrets merknad og støtter at det er behov for
å vurdere øremerkning av midler og andre finansielle ordninger for gjennomføring av en satsing. Når øremerkede midler skal overføres til rammetilskudd er det avgjørende at ressursene til kommunene ikke svekkes.
27
Styrets innstilling
Samferdsel
Forslag nr. 31
Lillehammer AP
Utredninger om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet
Forslag
Oppland Arbeiderparti mener det er viktig og riktig at prioriteringene i
NTP 2014-2023 beholdes og at vedtakene i Stortinget fra 1975 og 1992
opprettholdes. Da ble E16 over Filefjell valgt bl.a. på grunn av vinterstabiliteten. Det er hittil investert mange milliarder på vegprosjektet, og det er
i gang omfattende arbeider på fjellovergangen. Samferdselsministeren lover at planlagt utbygging av E16 skal gjennomføres. Da blir det meningsløst å nedprioritere vegen til fordel for riksveg 52 over Hemsedal. E16 er
en europaveg som strekker seg fra Gävle i Sverige og fram til Bergen og
må ha førsteprioritet i øst-vestforbindelsen. E16 betjener ikke bare de
sørlige deler av fylket, men vil via Valdresflyvegen, som kan vinterbrøytes,
også betjene den nordlige delen.
Oppland Arbeiderparti mener også at E134 over Haukelifjell bør ha andreprioritet etter E16 når det skal velges to øst-vestforbindelser.
Begrunnelse
Øst-vest-forbindelsene har vært diskutert i lang tid. Stortinget har i 1975
og 1992 vedtatt at stamvegforbindelsen mellom Oslo og Bergen skal gå
over Filefjell. I NTP 2014-2023 ble det sagt at E16 er den viktigste vegforbindelsen mellom Østlandet og Hordaland/Sogn og Fjordane. Men også
E134 over Haukeli ble pekt ut som en av de viktigste vegene i landet. Statens vegvesen gjennomførte i 2005/2006 en øst-vest-utredning for blant
annet å svare på spørsmål fra Stortinget om arbeidsdelingen mellom
rutene mellom øst og vest. Det har vært en utvikling av både infrastruktur, trafikk og planlegging etter den forrige utredningen som gjør at det
var behov for å oppdatere øst-vest utredningen fra 2006 og utvide det
geografiske omfanget av denne. I den forrige utredningen ble det heller
ikke gjort noen prioritering mellom de enkelte rutene.
Hensikten med utredningen har vært å analysere hvilken betydning og
funksjon de ulike øst-vest forbindelsene har nå og vil få fram mot 2050.
Det er et stort behov for å bedre vinterregulariteten på fjellovergangene
og gi næringsliv og befolkning mer forutsigbar transport. Utredningen
har først og fremst analysert tenkbare utbygginger av riksvegforbindelsene mellom sentrale Østlandet og Vestlandet for å få grunnlag å foreslå
hvilke av øst-vest forbindelsene som bør prioriteres når vegforbindelsene
over fjellet skal utbedres. Utredningen blir et viktig grunnlag for kommende revideringer av Nasjonal transportplan. Det er i dette arbeidet de
økonomiske prioriteringene skjer.
Onsdag 21. januar 2015 presenterte Statens vegvesen en ny utredning
om vegforbindelsene mellom Østlandet og Vestlandet:
- Det er nå behov for å plukke ut noen få hovedforbindelser for å sikre at
det blir nødvendige midler til større utbygginger av disse. E134 over Haukeli og riksveg 7/52/E16 over Hemsedal bør prioriteres når forbindelsene
28
mellom øst og vest skal utbedres, sier fungerende vegdirektør Lars Aksnes.
Alle forbindelsene over fjellet har viktige regionale og lokale oppgaver,
men denne utredningen har fokus på de nasjonale oppgavene.
- Disse to hovedvegforbindelsene betjener ulike områder. Sammen gir de
mindre sårbarhet og større pålitelighet, sier Aksnes
- På bakgrunn av den samfunnsøkonomiske analysen foreslår vegvesenet en langsiktig strategi der E134 gis høyeste prioritet. Med utbygging
av ferjefri E39 mellom Stavanger og Bergen vil E134 kunne betjene hele
området mellom disse byene. Vegvesenet ønsker en utbygging av vegen
på hele strekningen mellom Drammen og Haugesund.
En utbygging av forbindelse fra E134 mot Bergen fra Jøsendal via Odda
gir en rask rute mellom Bergen og Oslo og god samfunnsøkonomisk
lønnsomhet. Det finnes flere mulige traséer for en slik veg – og her foreslår Vegvesenet en konseptvalgutredning (KVU) for å analysere de ulike
konseptene.
En strekning via Rauland gir vesentlig større nytte enn via Seljord, men det
kan være konflikt mellom nasjonale og lokale interesse. Vegvesenet mener
at valget av konsept bør analyseres i samme KVU som for armen til Bergen.
E134 kan ikke være den eneste forbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet som det satses på, mener Vegvesenet. De mener riksveg 52 over
Hemsedal er det strategisk mest framtidsrettede alternativet ved siden av
E134. Det gir raskere forbindelse mellom Oslo og Bergen og gir samtidig
videre utviklingsmulighet mot Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Her foreslår de også at man utreder en ny bru på rv 5 for å erstatte ferjesambandet
Fodnes – Mannhelle.
Styrets merknad
Styret viser til vedtatt program 2015 – 2019 og forslag som skal utarbeides
som innspill til NTP.
Styrets innstilling
Forslag nr. 32
Lillehammer AP
Samferdsel
Forslag
Gode samferdselsløsninger er viktig for vekst og utvikling i Innlandet.
Oppland AP mener regjeringen må øke innsatsen for samferdselsutbygging i Oppland og viser til tidligere vedtak og prioriteringer. Disse ligger
fast:
Oppland Arbeiderpartis prioriteringer er:
• Utbygging av Intercity-trianglet til Lillehammer, Halden og Skien med
dobbeltspor innen 2030
• Opprusting av banelegeme og materiell på Gjøvikbanen for økt kapasitet og hyppighet, midler til utbedring må komme på plass i perioden
2014-2018.
Det må igangsettes et planarbeid (KVU) for å avklare hvordan Gjøvikbanen skal føres ut av Oslo og dette må foreligge før arbeidet med NTP
2018-2027 startes opp.
• Støtte til Jernbaneverket sin merknad i forslaget til NTP 2014-2023 om
at Gjøvikbanen må rustes opp til å klare timesavgang Oslo-Gjøvik.
• I forbindelse med bygging av dobbeltspor til Lillehammer må planleg29
gingen av sammenkobling Gjøvik- og Dovrebanen prosjekteres for på
sikt å bygges ut.
• Økning av skredsikringsmidlene.
• Raumabanen må rustes opp for fortsatt å kunne ta godstransport.
• Dovrebanen gjennom Gudbrandsdalen må sees i sammenheng og
sikres mot flom og ras.
• Fullføring av Rv4, E6 og E16. Rv4 må også bygges ut i Akershus og
Oslo.
E16 må bygges ut også i Buskerud og Akershus da dette er viktig for
Opplandssamfunnet.
• Rv15 og E136 har høyere prioritet på Vestlandet enn i Oppland. Rv15
forventes å få økt trafikk i årene framover fordi veiutbygging i Sogn og
Fjordane vil knytte E39 og Søre Sunnmøre tettere opp mot Rv15. Dette
må møtes med strekningsvise tiltak på begge disse veiene, bygging
av nye tunneler på Strynefjellet og bygging av gang- og sykkelveier
langs Rv15.
• Oppland Arbeiderparti vil videreutvikle tilbudet på Fagernes lufthavn
Leirin. Et godt rutetilbud er viktig for lokalsamfunnet og for innreisende
turister via Gardermoen. Det er viktig at Valdres lufthavn Leirin sikres
nødvendige investeringsmidler for også å videreføre og utvide chartertilbudet som har stor effekt for reiselivet, spesielt i Valdres og
Hallingdal.
• Oppland fylkeskommune må utvikle samarbeidet og alliansebyggingen med nærliggende fylker både innenfor vei- og jernbaneutbygging.
Styrets merknad
Styret viser til vedtatt program for 2015 – 2019:
Oppland Arbeiderparti vil:
• Ha en helhetlig prioritering av Gjøvikbanen, for flere avganger, økt
strømforsyning, nytt togmateriell og flere krysningsspor.
• Forsere utbygging av Inter City-triangelet med dobbeltspor til
Lillehammer innen 2030.
• Sikre ferdigstilling av Rv3, E4, E6 og E16 (i samsvar med tidligere vedtak i fylkespartiet). Bedre tilgang på gode og effektive kollektivløsninger mellom byene i Mjøsområdet og distriktene, både buss og
bane.
• Arbeide for større bevilgninger til oppgradering og vedlikehold av
fylkesvegene.
• Etablere midtdelere, gode lysforhold, gang- og sykkelveger og godt
kollektivtilbud for å redusere antall trafikkulykker.
• Etablere flere kvilestasjoner og rasteplasser langs hovedfartsårene.
• At kollektivtrafikken skal utgjøre en større andel av totaltrafikken.
• Etablere og videreutvikle kollektiv knutepunkt.
• Beholde landets rimeligste ungdomskort for busstransport.
• Bidra til nedleggelse av Valdresbanen fra Eina til Dokka. Banelegemet
tilbakeføres til allmenn bruk.
Styrets innstilling
30
Forslag nr. 33
Gran Arbeiderparti
”De fleste Opplendingene som skal til Oslo med tog bruker
Gjøvikbanen”
Forslag
De to banestrekningene Gjøvikbanen og Lillehammer-Hamar (Dovrebanen)bør sees i sammenheng, planlegges og gjennomføres parallelt
med sikte på å skape grunnlaget for en rundbaneløsning som forsterker
utviklingen av kunnskapsaksen Raufoss, Gjøvik og Lillehammer og gjør
Nittedal/Lunner/Hadeland integrert i denne aksen (Innlandet) så vel som
Akershus og Oslo.
Begrunnelse
Hittil har IC på Dovrebanen (DB) fått stor oppmerksomhet. Fokuset bør nå
i større grad også dreie seg om Gjøvikbanen (GB) slik at sentrale aktører
får et klart budskap om hvordan de bør prioritere. Oppgradering av GB må
ikke bli parke¬¬rt! GAP ønsker et vedtak på OAPs årsmøte om at GB må
inngå som en viktigere del av jernbanens helhetlige nett, og innarbeides
som ett av kriteriene i neste NTP. En ny prioritering av GB vil gi ulike direkte
og indirekte effekter på hele jernbanenettet. Trafikktall* viser at det er
flere opplendinger som reiser til Oslo med Gjøvikbanen enn fra Lillehammer, samtidig som reisetiden er omtrent lik, til tross for betydelig lengre
geografisk avstand. Det blir derfor galt å prioritere Lillehammer-Hamar
foran GB. Det går mye tungtrafikk over Lygna mot industrisamfunnet
Raufoss. En oppgradering av GB, som legger til rette for transportbehov
fra næringslivet, betyr økt godstrafikk daglig. Tømmertransporten har bl.a.
økt kraftig ut fra regionen som følge av nedleggelse av Follum, noe som
belaster vegene ytterligere og reduserer trafikksikkerheten. Sammenkopling mellom GB og DB vil føre til at f.eks. trevirke kan fraktes på bane
i tråd med Klimaforliket. En rundbane vil også i prinsippet bety «to spor»
t/r Lillehammer-Oslo som vil øke robustheten på jernbanens kapasitet, og
dermed kunne trekke til seg kunder som har gått over til veg. Ikke minst
vil rundbane gi forsterkningseffekt på strømtilførselen uten ytterligere
tiltak. Oslo har den største prosentvise veksten av tilflytting i Europa. Toget
er det foretrukne transportalternativet og vil for mange bli et avgjørende
argument for tilflytting til innlandet. GBs eksistens og effektivitet er viktig
for at familier kan kombinere å bo og arbeide i langs hele kunnskapsaksen
innlandet-Oslo. *Trafikktall 2013: Reisende på GB: 1,3 mill., fra Hadelandsregionen: 390 000, fra Gjøvikregionen: 130´. Dvs. 520´ passasjerer reiste fra
stasjoner i Oppland til/fra Oslo på GB. Fra Lillehammer ca. 210´ som bruker
DB til/fra Oslo. Tar vi med reisende fra Lillehammer til Hamar, Gardermoen
og Lillestrøm, blir tallet en del høyere, men mangler en del på 520 000.
Styrets merknad
Styret viser til merknad i forslag 32.
Styrets innstilling
31
Forslag nr. 34
Vågå Arbeiderparti
Bompengefinansiering
Forslag
Vågå Arbeiderparti vil at bompengefinansiering på nye E6 Otta-Oslo skal
minimerast for og ikkje ta frå næringa i innlandet konkurranse grunnlaget.
Begrunnelse
Vår region har ei næring i vekst og det er vi svært glade for. Næringsstukturen består blant anna av mange logistikk firmaer innan transport. Det
er ei utfordring med dårlige veier, og en har ett stort behov for oppgradering av E6. Likevel er det ei stor utfordring for en region i hjertet av Norge
at dette medfører svært stor % auke i kostnader knytt til finansiering av
denne strekningen ved bompengefinansiering. Ein har i dag passert ein
kostnad på 300 kroner tur/retur Otta-Oslo ink. piggavgift for personbiler
og dyrere skal det bli. Det må vurderest om en kan få til en anna kostnadsdeling for finansiering av denne vegstrekningen, da det blir svært
store kostnader på ett konsentrert område av landet. Ny regjering lovet å
fjerne bompengene, det ser ut til å værr glemt og bort gjemt nå.
Styrets merknad
Styret viser til vedtak i Oppland Arbeiderparti 2014: Oppland Arbeiderparti mener at statens andel av veiutbyggingen må økes og forventer at
regjeringen følger opp dette. Den økonomiske belastningen deler av befolkningen i distriktene vil bli påført som følge av et høyt bompengenivå
er uakseptabel. I mange områder skal store investeringer fordeles på liten
trafikk. Oppland Arbeiderparti vil arbeide for en bompengefinansiering
som er bedre tilpasset lokale forhold. Dagpendlere og næringsliv skal få
bedre rabattordninger enn i dag, og bilister i områder med stor trafikk må
ta en større andel av bompengefinansieringen enn i distriktene med liten
trafikk.
Styrets innstilling
Forslag nr. 35
Arbeiderparti
Pendlerbuss
Forslag
Oppland Arbeiderparti vil arbeide for en Pendlerbuss fra Vinstra til Lillehammer og retur.
Begrunnelse
Det er mange av innbyggerne i Fronskommunene og Ringebu som har
sitt virke i Lillehammer eller lenger sør, det er mange som har møter i
Lillehammer eller lenger sør. Lillehammer har hyppig avgang til de andre
mjøsbyene, Vest-Oppland og Osloregionen.
For å komme på arbeid, møter eller andre gjøremål er gudbrandsdølene
avhengig av å bruke et lite effektivt kollektivt trafikkmiddel. Morgentoget
fra Ringebu 06.25 går omtrent likt med bussen fra Ringebu og sørover.
32
Neste buss går da kl. 08.20. Det bør derfor sees på muligheten for å sette
opp et kollektiv transportmiddel som kan ivareta de som begynner på
arbeid kl. 09.00. Det samme gjelder retur. Dette vil være miljøvennlig, samfunnsøkonomisk og begrense trafikkveksten inn mot Lillehammer.
Styrets merknad
Forslaget realitetsbehandles ikke i årsmøtet.
Styrets innstilling
Forslag nr. 36
Østre Toten AP
Bedre og billigere kollektivtilbud til Gardermoen
Forslag
Oppland Arbeiderparti vil jobbe for et bedre kollektivtilbud til vår hovedflyplass Oslo Lufthavn Gardermoen. Det bør jobbes for at «flybussen»,blant
annet fra Gjøvik via fylkesvei 33, får finansiell støtte, slik at den blir konkurransedyktig i forhold til både pendlere og reisende til/fra Gardermoen.
Begrunnelse
Timeekspressen(flybussen) har avganger annenhver time fra Gjøvik, mellom 04:30 og 16:30. Fra Oslo bussterminal mellom 06:53 og 18:53. For de
reisende er det derfor nærmest uaktuelt å velge flybussen, spesielt charter
reisende som gjerne har avganger tidlig på morgenkvisten fra Gardermoen. Det er mange fra vårt fylke, spesielt Østre Toten som har sin arbeidsplass på Oslo Lufthavn eller Øvre Romerike og Oslo. Prisene på timeekspressen er heller ikke direkte så lave, at men blir oppmuntret til å velge
kollektivt fremfor å kjøre egen bil. Utbyggingen av fylkesvei 33, vil nok
utjevne kostnadene noe, siden det etter hvert vil komme bom på strekningen, kanskje 2, hvis det blir vedtatt utbygging på Akershussiden. Men
antall avganger gjør det lite sannsynlig å velge denne løsningen. Mange
pendlere bruker også i dag veien over Totenåsen, som eies og driftes av
Toten Almenning. En dårlig vei, som på visse årstider ikke er egnet for den
trafikken. Totenåsen er et attraktivt rekreasjonsområde, som ikke nødvendigvis er tjent med en økende biltrafikk. Et bedre og billigere kollektivtilbud er derfor en nødvendighet, både for miljøet og folkets del.
Styrets merknad
Forslaget realitetsbehandles ikke i årsmøtet.
Styrets innstilling
Forslag nr. 37
Gjøvik AP.
Gjøvikbanen
Forslag
Oppland Arbeiderparti krever at Gjøvikbanen i løpet av inneværende anbudsperiode, eller senest som premiss ved utlysning av nytt anbud sikres
strømforsyning, krysningsspor og nytt vognmateriell som vil gjøre det
mulig med timesavganger til og fra Gjøvik – Oslo.
33
Begrunnelse
For Opplands befolkning er dette den viktigste jernbanestrekningen.
Derfor er dette jernbanetiltaket gitt førsteprioritet i Oppland Arbeiderpartis valgprogram for perioden 2015 – 2019. Gjøvikbanen har over mange
år blitt nedprioritert i forhold til andre nasjonale banestrekninger når
det gjelder nødvendig vedlikehold og fornyelse. Gjøvikbanen står igjen
i fare for å miste oppmerksomhet i lys av den mer omfattende Intercitysatsingen på Østlandet. Det vil kunne underminere banestrekningens
eksistensgrunnlag. På kort sikt trengs gjennomføring av økt strømforsyning nord for Jaren, krysningsspor på Reinsvoll, plattformtiltak i Nittedal
og nye togsett. De førstnevnte infrastruktur-tiltakene må gjennomføres
innen nytt anbud for togdriften skal avgjøres innen utgangen av 2017.
Tiltakene vil sikre timesavganger til og fra Gjøvik-Oslo, og sammen med
nye togsett vil en kunne realisere en dokumentert og betydelig sannsynlig passasjervekst.
Målsettingen om på lengre sikt å knytte Dovrebanen og Gjøvikbanen
sammen ligger fast.
Styrets merknad
Styret viser til merknad i innsendt landsmøteforslag: Oppland Arbeiderparti vil ha en helhetlig prioritering av Gjøvikbanen, for flere avganger,
økt strømforsyning, nytt togmateriell og flere krysningsspor. I forbindelse
med bygging av dobbeltspor til Lillehammer må planleggingen av sammenkobling Gjøvik- og Dovrebanen prosjekteres for på sikt å bygges ut.
Styret viser til vedtatt program for 2015 – 2019 gjengitt i merknad i forslag nr. 32.
Styrets innstilling
Forslag nr. 38
Gjøvik AP.
RV4 Hadeland over Lygna via Gjøvik til Mjøsbrua.
Forslag
OAP vil i forbindelse med innspill til neste NTP innarbeide offensive
formuleringer når det gjelder framtidig ny trase for RV4 fra Hadeland over
Lygna via Gjøvik til Mjøsbrua.
Begrunnelse
Det er en grunnleggende betingelse for økonomisk vekst og næringsetablering også i det indre Østlandsområdet at infrastrukturen for samferdsel
bidrar til effektiv gods- og persontransport. Det bygges nå en slik framtidsrettet transportkorridor på østsida av Mjøsa. Hedmarks interesser er i
så måte godt ivaretatt nasjonalt.
For Opplands del er hverken planene, de konkrete vedtakene eller den
nasjonale satsingen på samme nivå. Hverken når det gjelder vei eller jernbane, spesielt ikke for den befolkningstunge delen av Oppland på aksen
Mjøsbrua-Gjøvik-Hadeland-Oslo.
Det skjer en positiv utbygging på store deler av Rv4 over Hadeland. Det
er fortsatt planavklaringer som må til både for vei og bane inn mot hovedstaden. I tillegg har den viktige delstrekningen fra Hadeland over Lygna til Mjøsbrua en standard og en veiløsning – spesielt gjennom Gjøvik
34
– som hverken er effektiv eller framtidsrettet. Det er svært positivt at det
nå er igangsatt et KVU-arbeid for strekningen. Som ytterligere oppfølging
er det viktig å intensivere arbeidet med ny trase for RV4 i dette området,
en trase som må innebære at gjennomgangstrafikken kan ledes effektivt
utenom Gjøvik by. Dette må OAP poengtere i et klart innspill til neste NTP.
Styrets merknad
Styret viser til vedtatt program for 2015 – 2019 gjengitt i merknad i forslag
nr. 32.
Styrets innstilling
Forslag nr. 39
Gjøvik AP.
Bedring av kollektivtilbudet mellom mjøsbyene.
Forslag
Oppland Arbeiderparti vil intensivere arbeidet - og sette av nødvendige
ressurser - for å realisere et forbedret busstilbud mellom Mjøsbyene Lillehammer, Gjøvik og Hamar. Dette gjelder spesielt regularitet og nedkortet
reisetid mellom Gjøvik og Hamar for arbeidspendlere. Dette innebærer
at fylkeskommunen må innta en enda mer proaktiv rolle i det pågående
Mjøsnettsamarbeidet for å få til et tilfredsstillende ruteopplegg
Begrunnelse
Effektive samferdselsløsninger er en grunnleggende forutsetning for et
velfungerende arbeidsmarked. Innlandet trenger alle de vekstimpulser
de kan få når det gjelder næringsvekst og etableringer. Det er i dag en
betydelig intern arbeids- og besøkspendling mellom byer og tettsteder i Mjøsbyområdet. Det er viktig at ruteopplegget for buss i triangelet
Lillehammer-Gjøvik-Hamar fungerer på sitt beste av mange økonomiske
og velferdsmessige hensyn. I tillegg vil en mer optimal løsning redusere
ulempene ved bilbruken på slike korttidsreiser, noe miljøet og godstransporten vil tjene på.
Styrets merknad
Styret viser til vedtatt program for 2015 – 2019:
Videreføre kollektivtrafikksamarbeidet, blant annet Mjøsnettprosjektet –
et moderne kollektivtilbud mellom mjøsbyene og Elverum
Styrets innstilling
Forslag nr. 40
Gjøvik AP.
Fire-felts RV4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua.
Forslag
I forbindelse med forslag for neste NTP-periode vil OAP poengtere betydningen av planlegging og raskest mulig fullføring av ny 4-felts RV4 mellom
Gjøvik og Mjøsbrua.
35
Begrunnelse
Dette vil skape den nødvendige balanserte og forsterkede trafikkløsningen for enda tettere
integrasjon mellom Mjøsbyene. Planene er klare for en slik løsning for
strekningen Hamar-Biri inklusive ny 4-felts Mjøsbru, og for strekningen
Biri-Lillehammer. Oppland ylkeskommune ser seg ikke tjent med at det
skulle oppstå en ”flaskehals” i trafikkmønsteret for strekningen mellom
ny Mjøsbru og Gjøvik. Tvert i mot er det svært viktig av hensyn til næringsvekst, folketallsvekst og et velfungerende bo- og arbeidsmarked at
veistandarden mellom Opplands to byer og mellom Gjøvik og Hamar blir
likeverdig oppgradert.
Styrets merknad
Styret viser til merknad i forslag 32 og 33.
Styrets innstilling
Forslag nr. 41
Sel og Heidal AP
Beredskapsvei for E6 i Rosten må på plass
Forslag
Bygging av en beredskapsvei for E6 i Rosten må prioriteres i NTP 2018 –
2027, planperioden 18 – 21.
Begrunnelse
Når E6 i Rosten i Sel kommune stenges ved alvorlige bilulykker, flom
og ras finnes det i dag igjen omkjøringsmuligheter. Dermed blokkeres
forbindelsen Oppland – Sør-Trøndelag/Møre og Romsdal gjennom Gudbrandsdalen og forbindelsen mellom Ottadalen og Dovre/Lesja. Dette
skjedde sist i 2011 (ras) og 2013 (bilulykke). Dette gir store omkostninger/
tap og er en trussel mot beredskapen i Nord-Gudbrandsdalen, f eks framføring av pasienter til sykehus og legevakt og ressurser ved uforutsette
hendelser som brann og naturødeleggelser..
Sel kommune og de øvrige kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har
påpekt dette problemet de siste 10 – 15 årene. Saken har imidlertid ikke
vært prioritert av statlige myndigheter og rikspolitikere.
Oppland Ap krever at en løsning prioriteres i kommende NTP.
Styrets merknad
Styrets innstilling
36
Forslag nr. 42
Sel og Heidal AP
Sammenhengende utbygging av ny E6 Ringebu (Elstad) – Otta
Forslag
Ny E6 fra Elstad i Ringebu kommune til Otta skal fullføres som en sammenhengende utbygging. Når etappe 1 Frya – Sjoa ferdigstilles høsten 2016
må oppstart av etappe 2, Sjoa – Otta i Sel kommune og Gunstadmoen
– Frya i Ringebu kommune, starte opp snarest mulig. Etappe 3 Elstad –
Gunstadmoen fullføres enten i parallelt med etappe 2 eller starter så fort
etappe 2 er fullført.
Begrunnelse
Utbygginga tilsvarende etappe 2 og 3 ligger inne i NTP 2014 – 2023 med
gjennomføring 2018 – 2023. Siden 2011 har signalene fra Samferdselsdepartementet og Veidirektoratet vært sammenhengende, etappevis
utbygging av hele strekninga Elstad – Otta. Prosjektet er styrt etter denne
forutsetninga og fylkeskommunen, de berørte kommunene og næringslivet har lagt dette til grunn. Uttalelser fra departementet og direktoratet
høsten 2014 har skapt usikkerhet om at denne ambisjonen og føringa står
ved lag. Dette er svært uheldig og gir manglende forutsigbarhet for alle
parter og interesser som berøres av E6-prosjektet.
Oppland Ap krever en sammenhengende utbygging og forventer at det
bekreftes at tidligere styringssignaler bekreftes av politisk ledelse i Samferdselsdepartementet.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Forslag nr. 43
Sel og Heidal AP
Bygging av ny tunnel på Rv 15 Strynefjellet
Forslag
Oppland Ap støtter at det bygges nye tunneler på Strynefjellet og at dette
prosjektet gis prioritet i planperioden 2018 – 2021 i neste NTP. Det må
legges til rette for en senere utbygging av forbindelse til Geiranger. Samtidig må Rv 15 i Ottadalen utbedres strekningsvis og bygging av gang- og
sykkelveier prioriteres.
Begrunnelse
I gjeldende NTP skal tunnelene på Strynefjellet rustes opp. Samferdselsministeren har inntil videre stoppet videre planlegging av dette da dette ikke
vil være en tilfredsstillende løsning for å gi nødvendig funksjonalitet og
sikkerhet for at veien kan holdes åpen vinterstid, jfr. uvær og ras. Han har
bedt Statens vegvesen konsekvensutrede bygging av nye tunneler. Dette
arbeidet pågår.
Rv 15 har stor og økende trafikk, særlig etter åpninga av Kvivsvegen i
2013. Forbindelsen knytter Gudbrandsdalen sammen med Nordfjord og
søre/indre Sunnmøre. Næringslivet på begge sider av fjellet er avhengig
37
av en vintersikker vei. En oppgradert Rv 15 vil være en kraftig stimulans
for næringslivet i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen, ikke minst vil reiselivet
få bedrede rammebetingelser.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Kultur
Forslag nr. 44
Gjøvik AP
Sikring av et profesjonelt symfonisk orkester for Innlandet.
Forslag
Oppland Arbeiderparti vil arbeide for at det blir etablert et fast profesjonelt symfonisk orkester for Innlandet - for å videreutvikle og komplettere
det profesjonelle kulturlivet i Hedmark og Oppland. Mens orkesteret er
under oppbygging, sikres driftsmidler fra det offentlige, i samarbeid med
private aktører, slik at dagens antall konserter kan opprettholdes og eventuelt økes.
Begrunnelse
De siste 25 årene har Gjøvik Sinfonietta etablert seg som et prosjektbasert
profesjonelt orkester, som har gjennomført flere årlige turneer i Oppland
og Hedmark i denne perioden. Orkesteret består av profesjonelle musikere med bakgrunn fra begge fylker. I nært samarbeid med offentlige og
og sentrale næringsaktører fra Oppland og Hedmark har orkesteret siden
2013 økt turnevirksomheten til 6 turneer pr. år og har gjennomført en
rekke prosjekter med full symfonisk besetning. Orkesteret endret fra 2013
også navn til Innlandet Filharmoniske Orkester, et sterkt signal om større
ambisjoner.
Det er nå utviklet et profesjonelt orkestermiljø som har kvalitet og erfaring nok til å kunne ta steget videre til å bli et fast profesjonelt orkester
for Innlandet. Fylkeskommunene Hedmark og Oppland har finansiert
et forprosjekt, der det anbefales å gå videre med planene. Hedmark har
imidlertid ikke funnet midler til å bli med i denne omgang.
Både Riksrevisjonen og Kulturutredningen 2014 har kritisk bemerket at
innlandsfylkene mottar relativt små midler av de statlige kulturmidlene.
I Ap alternative statsbudsjett ble det foreslått en million kroner i år til
orkesteret.
Styrets merknad
Styrets innstilling
38
Arbeid og næring
Forslag nr. 45
AUF i Oppland
Forsvar arbeidsmiljøloven
Forslag
Alle svekkelser av arbeidsmiljøloven som regjeringen gjennomfører skal
reverseres så fort vi tar tilbake stortingsmakten.
Begrunnelse
Den blåblå regjeringen har på sin korte tid i regjeringskontorene allerede
klart å hisse på seg fagforeningene her til lands. Regjeringa har sendt ut
en høringsuttalelse om å åpne for flere midlertidige stillinger. AUF i Oppland ser på dette som et ledd i en lang prosess fra regjeringens side om å
bryte ned de arbeiderrettighetene vi i så lang tid har kjempet frem. Dette
har gått så langt at LO, Unio og YS oppfordrer sine medlemmer til politisk
streik på grunn av regjeringens forslag til endringer.
De tre hovedorganisasjonene, som til sammen representerer om lag 1,5
millioner medlemmer, vil på denne måten markere sin motstand mot økt
bruk av midlertidige stillinger, svakere vern når det gjelder arbeidstid med
risiko for lengre arbeidsøkter og mer pålagt overtid, samt mer søndagsarbeid. Hovedorganisasjonene mener forslaget flytter makt fra arbeidstakerne over til arbeidsgiverne, og svekker fagforeningenes muligheter for
å ivareta arbeidstakernes interesser. AUF i Oppland mener dette er lavmål
fra regjeringens side.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Forslag nr. 46
Lillehammer AP
Arrangementsfylke Oppland
Forslag
Oppland Arbeiderparti har følgende mål:
HOVEDMÅL: Oppland skal være Norges ledende arrangementsfylke.
Arrangementene skal bidra til næringsutvikling, merkevarebygging og
profilering, samt skape minneverdige opplevelser og attraksjonskraft for
både tilreisende og innbyggere.
DELMÅL 1: Oppland skal være et foretrukket fylke for lokalisering av strategisk viktige nasjonale og internasjonale arrangementer.
DELMÅL 2: Oppland skal være et foregangsfylke for utviklingen av innovative og bærekraftige arrangementer.
DELMÅL 3: Lillehammer skal være det nasjonale tyngdepunktet innen arrangementskompetanse.
39
Begrunnelse
Det er estimert at i en region med et godt utviklet tjenestetilbud kan arrangementer gi økonomiske ringvirkninger som ligger i størrelsesorden
3-4 ganger sin egen omsetning. Med bakgrunn i de mange store arrangementene som finner sted i Oppland er det derfor liten tvil om at disse er
en svært viktig kilde til direkte og indirekte sysselsetting. Arrangementene er dessuten viktig for anleggsutviklingen, så vel som idretts- og kulturliv, de bidrar til profilering og attraktivitet og de bygger identitet. De er
også en viktig trafikkskaper for reiselivet i lavsesong og bidrar dermed til
at det er mulig å opprettholde helårssysselsetting.
Oppland er i front nasjonalt og internasjonalt hva arrangement angår.
Dette gjelder i antall og størrelse på gjennomførte arrangementer innen
både idretts- og kulturfeltet, men i økene grad også med hensyn til kompetansebygging og utvikling. Arrangement har satt spesielt Lillehammerregionen på kartet en årrekke. Få om noen andre regioner i Norge kan
skilte med samme aktivitet som denne region, men også andre regioner
i fylket har arrangement som et stadig viktigere satsingsområde. Store
idrettsarrangementer med internasjonal TV-dekning står i en særstilling,
men også flere kulturarrangementer markerer seg nasjonalt og internasjonalt. World Cup-arrangementene i nordiske grener og alpint, Peer Gynt
stevnet, Litteraturfestivalen, Rakefiskfestivalen, Birkebeinerarrangementene, Vinjerock m.fl. er viktige årlige arrangementer og i tillegg kommer
enkeltstående arrangementer og mesterskap som tildeles som følge av at
vi kan tilby relevant arrangementskompetanse og – infrastruktur.
Det jobbes godt i mange av arrangementene, på tvers av disse bla. gjennom destinasjonsselskapene og i FoU-sammenheng. I fylkets UKM satsing
finnes «Unge arrangører» og gjennom Den kulturelle skolesekken trenes
elever i grunnskolen i programmet «elevarrangering». Høgskolen i Lillehammer har flere studieretninger som tilbyr arrangementskompetanse
på bachelornivå og nylig fikk et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen
i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik, Lillehammer kunnskapspark og Visit
Lillehammer 2.5 millioner kroner fra Innovasjon Norge for å utvikle et
helhetlig kompetanseprogram som skal styrke verdiskapingen til arrangementene i regionen. Det er også forventet at Nasjonalt Kunnskapssenter
for kulturnæringene vil gi verdifulle bidrag til arbeidet med arrangementsutvikling.
For å sikre besøkstall og omsetning i/ringvirkninger av både etablerte og
nye arrangement, er man avhengig av kontinuerlig innovasjon i alle ledd
av selve arrangementene og i kontaktflaten mellom arrangementene og
samfunnet for øvrig. Dette forutsetter at det tilrettelegges for samarbeid
på tvers av sektorer og forsknings- og utviklingsmiljøer (triple helix).
Det er særlig viktig at deltakere og publikum (både i arenaene og bak
TV-skjermer) opplever kvalitet og profesjonalitet i innhold, gjennomføring og formidling. For både arrangørene og destinasjonene er det helt
avgjørende å innovere i tilknytning publikumsopplevelsen. Systematisk
arbeid for å mobilisere og heve kompetanse til både ansatte og frivillige
er nøkkelfaktorer for å sikre kvalitet i innhold og gjennomføring. Bruk av
ny teknologi, kobling mellom aktører innen kultur og idrettsfeltet, involvering av teknikker og kompetanse fra nye fagfelt mm. vil kunne være
viktige virkemidler for å formidle av minneverdige opplevelser på nye og
spennende måter.
40
Ved å finne frem til gode modeller for samhandling og kompetanseutvikling mellom arrangementene og det omliggende næringslivet (eks. reiseliv, sportsindustrien, handel- og servicenæringen), vil man kunne legge til
rette for økt verdiskapning og gi arrangørene en mer forutsigbar plattform
for sine arrangementer. I dag er det mangelfull og lite systematisert kunnskap om de ulike arrangementenes betydning i lokalsamfunnet/fylket
og de analyser som finnes er lite oppdaterte. Mer kunnskap om ringvirkninger vil bidra til at man lettere kan identifisere utviklingspotensial og
flaskehalser og dermed målrette det videre utviklingsarbeidet best mulig.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Forslag nr. 47
Lillehammer AP
Cyberforsvaret
Forslag
Jørstadmoen må videreutvikles som et tyngdepunkt innenfor Cyberforsvaret.
Begrunnelse
Cyberforsvaret på Jørstadmoen ble etablert under Stoltenbergregjeringa,
og er en viktig del av det norske forsvaret. Denne spisskompetanse må
ivaretas og forsterkes. Et tett samarbeid med informasjonssikkerhetsmiljøet ved Høgskolen i Gjøvik vil være viktig for å oppnå dette. Kunnskapsmiljøene på Høgskolen i Lillehammer og Gjøvik, næringslivet i Oppland og
Jørstadmoen må knyttes tettere sammen, for å skape grunnlag for nye IKT
– arbeidsplasser i tilknytning til disse miljøene. Oppland Arbeiderparti vil
bidra til å utvikle og styrke sterke næringsklynger og kompetansemiljøer
i Gjøvik – og Lillehammerregionen knyttet opp mot disse bedriftene og
miljøene, og på den måten legge til rette for fremveksten av nye kompetansearbeidsplasser innenfor IKT – sektoren.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Forslag nr. 48
Forsvar Arbeidsmiljøloven
Forslag
Oppland Arbeiderparti skal arbeide aktivt for at endringane av arbeidsmiljøloven foreslått av ny regjering ikkje blir iverksatt. Tripartssamarbeidet
skal sikrast.
41
Begrunnelse
Arbeidsmiljøloven har sikra det gode arbeidsliv gjennom mange år. Rettigheter opparbeida i arbeidslivet er grunnsteinen i den norske modellen. Tripartssamarbeidet har fungert godt fram til nå. Regjerings forslag
er å oppheve den kollektive søksmålsretten. Med dette forslaget gjev
regjeringa uorganiserte bedrifter ei opning for forskjellsbehandling for
innleidde arbeidstakaren, og i verste fall sosialdumping. Det er viktig at
alle kan delta i eit aktivt arbeidsliv, samtidig som dette let seg kombinere
med familie og fritid. Det å kunne eige eigen bustad krev at du har ei fast
inntekt. Forslaget som blir lagt fram av regjeringa fører til meir overtid og
færre i fast arbeid. Med fleire i midlertidige stilling, mister mange moglegheita til blant anna lån til bustad. Midlertidig tilsetting skaper usikkerheit omkring personlig økonomi og moglegheit til å planlegge både
karriere og privatliv.
Oppland Arbeiderparti må arbeide for å sikra eit godt arbeidsliv for alle.
Styrets merknad
Styret støtter forslaget. (Se også forslag 45)
Styrets innstilling
Forslag nr. 49
Såkornfond med risikokapital for bedrifter i vekst
Forslag
Oppland Arbeiderparti vil arbeide for et såkornfond med risikokapital for
bedrifter i vekst.
Næringslivet i Nord-Gudbrandsdal og Oppland består av eit mangfald av
stort sett småbedrifter. Felles for mange av småbedriftene er at utviklinga
stopper opp etter en viss tid. Og det store spørsmålet er « kva skal til for
at bedriftene skal utvikla seg vidare». Ein har blant anna behov for eit
næringsfond som kan bidra med risikokapital.
Begrunnelse
I alle bedrifter store som små må det gjeres analyser som skaper handling
for utvikling. I starten har bedriftene og ledarane kunnskapen som skal til
for å gjere analysane. Daglig tas det avgjørsler som fører til verdiskapning
og utvikling. Kapitalen som skal til, blir tilført stort sett gjennom arbeidstimer. Slik får bedriftene utvikling opp til et vist nivå. Nivået vil sjølvsagt
variere ut i frå kunnskapen og kapitalen som blir tilført bedrifta. Men ein
gang stoppar det opp, eller flater ut i mangel på nettopp kunnskap og
kapital. Det er på dette stadiet det er viktig å gå inn i bedriftene med ny
kunnskap. Vi har muligheter for å skaffe tilveie den beste kunnskapen
Norge kan tilby, og det er den kunnskapen vi skal nyttiggjøre oss. Vi skal
ha den beste kunnskapen fra miljøene Innovasjon Norge, Sintef, Teknologisk institutt, landbrukshøyskolen på Ås for å nevne noen.
Disse miljøene skal hjelpe oss med analysene for å løfte bedriftene. Men
dette koster penger. Småbedrifter har ofte liten egenkapital til å finansiere disse fagmiljøene.
Om vi vil sjå betydninga av dette fondet må vi kunne greie å skaffe midlar
frå privat næringsliv, banker, kommunar, fylke og stat. Samhandling for ei
positiv utvikling av Oppland.
42
Styrets merknad
Styret støtter intensjonen i forslaget og viser til program 2013 – 2017 der
landsmøtet vedtok bl.a:
• Sørge for tilgang til kapital gjennom bevilgninger til såkornkapital og
etableringsstipend til gûndere.
• Vurdere om staten i enkelte tilfeller kan bidra med langsiktig kapital.
Styrets innstilling
Forslag nr. 50
Arbeiderparti
Næringsutvikling i næringssvake områder
Forslag
Statens virkemiddelapparat for næringsutvikling bør tilpasses bedre de
næringssvake områdene. Det er flere aktører i dag som har gode verktøy.
Både Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet og fylkeskommunene er eksempler på aktører som har virkemidler for næringsutvikling. Men dagens
programmer fanger ikke godt nok opp de næringssvake områdene der
det er lav næringsaktivitet og lav lønnsomhet i eksisterende bedrifter. Det
bør opprettes et program som kan tilpasses regioner eller bedrifter med
spesielle omstillingsbehov. SIVA kan være en naturlig operatør av satsingen.
Begrunnelse
Både Innovasjon Norge og SIVA har programmer tilpasset bedrifter under
etablering eller bedrifter i vekst. Mange av disse programmene er basert
på at det er stor aktivitet i næringslivet og at det er mange bedrifter med
stort potensial. I områder der næringslivet er preget av lav lønnsomhet,
svak vekst og behov for omstilling, er det ikke alltid at disse programmene
passer like godt. Derfor bør det lages et program eller tiltak som er bedre
tilpasset disse regionene, ofte kan det være snakk om omstilling av en
region eller av en bestemt bransje.
Styrets merknad
Styret viser til at forslaget er sendt landsmøtet. Forslaget støttes. Oppland Arbeiderparti vil ha en offensiv næringspolitikk med tiltak for den
landbaserte industrien for å styrke konkurranseutsatt næringsliv. Viktige
virkemidler for å få dette til er blant annet lavere arbeidsgiveravgift i
kommuner med lav befolkningstetthet og dårlig næringsgrunnlag, bolystmidler for stedsutvikling og utvikling av gode lokalmiljø. Industrien
må ha konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår. For å stimulere
til nyetableringer må det målrettes virkemidler mot de ulike næringers
behov og utviklings- og innovasjonsprosjekter basert på lokale råvarer.
Oppland Arbeiderparti vil støtte opp om bedriftsrettet næringsprogram
og næringshager hvor staten, fylket og kommunene bidrar for å etablere
og styrke nettverk av bedrifter i Oppland og om etableringen av sterke
bedriftsnettverk med basis i IKT.
Styrets innstilling
43
Forslag nr. 51
Arbeiderparti
Endring arbeidsgiveravgift
Forslag
Retningslinjene for arbeidsgiveravgiften bør endres og forenkles for bedrifter som har hovedkontor i distrikt med differensiert avgift. Satsen på
arbeidsgiveravgiften bør følge den kommune hvor virksomheten har sitt
hovedkontor uavhengig av hvor de ansatte arbeider.
Begrunnelse
Mange bedrifter i distriktene opplever i dag et byråkratisk og tungvindt
regelverk for beregning av arbeidsgiveravgift. Mange, spesielt innen
bygg- og anleggsbransjen, utfører oppdrag i ulike kommuner med ulike
soner for arbeidsgiveravgift. Dersom hovedtyngden av arbeidet utføres
utenfor hjemkommunen, er det ikke lenger virksomhetens beliggenhet
som avgjør satsen men satsen i den kommunen de arbeider. Det medfører masse merarbeid og ekstra kostnader med å registrere i hvilken sone
hver enkelt ansatt arbeider i. En endring som foreslått vil gjøre det mer
attraktivt å etablere bedrifter i distriktene og bedrifter fra distriktene får
redusert noe av belastningen med ekstra reisekostnader når de tar jobber
i andre deler av landet.
Styrets merknad
Styret viser til at forslaget er sendt landsmøtet. Oppland Arbeiderparti
støtter intensjonen i forslaget og mener det skal være lavere arbeidsgiveravgift i kommuner med lav befolkningstetthet og dårlig næringsgrunnlag.
Styrets innstilling
Forslag nr. 52
Arbeiderparti
Stopp privatiseringen Statsskog
Forslag
Privatiseringen av Statskog må stanses.
Begrunnelse
Gjennom statlig eierskap er allmennheten sikret adgang til friluftsliv, jakt
og fiske.
Allmennhetens tilgang til friluftsliv er sentrale elementer i norsk utmarksforvaltning gjennom Allemannsretten. OAP ønsker ikke en svekkelse av
rettigheten ved privatisering. Statskogs eierinteresser er det som gir alle
borgere i Norge adgang til jakt og fiske.
Statskog vil også kunne bidra med kompetanse og utvikling i et skogbruk
som preges av stadig større grad av eksport. Statskog som stor aktør vil
kunne bidra til større verdiskaping innen skogbruk generelt. Indre deler
av Oppland har store transportkostnader i forbindelse med levering av
tømmer og massevirke. At Statskog er aktør i markedet sikrer nødvendig
tyngde til å kunne bedre vilkår samt mulig reetablering av foredlingsin44
dustri nærmere skogbruket.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Forslag nr. 53
Nei til sal av Statskog
Forslag
Oppland Arbeiderparti skal arbeide aktivt for å stoppe salet av Statskog.
Begrunnelse
Sidan lov om rettane i Statsalmenninga d.v.s. Fjellova kom , har lokalsamfunna hatt store fordelar. Lova fastsett at i kvar kommune som det er
Stasalmenning , skal det vera eit fjellstyre. Fjellstyret skal veljast av kommunestyret . Med dette blir det sikra at lokalsamfunnet blir med å utvikle
det som skjer i almenninga. Det er fjellstyret som fast sett prisar for jakt
og fiske , noko som gjer det mogleg å halde desse prisane på eit slik nivå
at folk flest kan utøve desse rettane. Det er fjellstyret i samarbeid med
Statskog somdeler ut dyrkingsjord og seterjord , og lokalsamfunnet mister
kontrollen med dette dersom det blir nye eigarar.
Ved sal av Statsalmenninga kan det koma eigarar som berre ser sine eigne
økonomiske hensyn . Grunneigaren har rett til å bestemme bruken av sine
eigedomar , noko som lokale interesser mister styringa med. Prisane på
utleige av areal kan bli så høge at dei aktivitetane som blir drivi der i dag
kanskje må avviklast . Det gjeld både bruken til hundetrening , frilutsaktivitetar med oppkjøring av løyper og utleige til reinsdrift.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Forslag nr. 54
Vestre Toten AP
Innlandsindustrien
Forslag
Oppland Arbeiderparti vil at det gis aktiv støtte til Industrimiljøet på Raufoss ved å jobbe for at ekspertisesenteret går fra å være et nasjonal til et
globalt senter (GCE) for derigjennom å sikre varige industriarbeidsplasser i
Oppland.
Begrunnelse
Det har vært sagt at Oppland ligger i oljeskyggen, det vil si at vi ikke tar
aktiv del i oljeeventyret som hovedsakelig skjer langs kysten. Derfor er det,
spesielt i disse tider hvor oljeprisene er ustabile, svært viktig at innlandsindustrien får de beste rammevilkår og utviklingsbetingelser. Industrisamfunnet på Raufoss er i dag et Nasjonalt ekspertisesenter for lettvektsma45
terialer og automatisert produksjon, et Norwegian Centres of Expertise
- NCE. Dette gir mange ringvirkninger gjennom etableringer av små og
mellomstore bedrifter. Industriklyngen har vist at de kan. På Innovasjon
Norges Signalkonferanse i Oslo 3. juni 2014 vant Vestre Toten kommune
og Sintef Raufoss Manufacturing prisen for Årets innovasjonsmiljø! Vi
bør støtte opp om det gode arbeidet som gjøres og til og med forsterke
virkemidlene gjennom arbeidet for et globalt ekspertisesenter – GCE. Når
oljealderen er over må innlandsindustrien være med på å sikre fortsatt
vekst.
Styrets merknad
Styret viser til vedtak i årsmøtet i 2014: Oppland Arbeiderparti vil arbeide
for å etablere GCE på Raufoss.
Styrets innstilling
Forslaget anses ivaretatt.
Forslag nr. 55
Østre Toten AP
En mer offensiv nærings og boligpolitikk opp mot Øvre Romerike
Forslag
Oppland Arbeiderparti vil jobbe med en mer offensiv politikk opp i mot
det sterkt voksende næringslivet i og rundt Øvre Romerike. Dette for å
kunne dra nytte av utviklingen, i form av å bli et attraktivt område for
etablering av næringsaktivitet, og kunne bli et attraktivt boområde for
arbeidstagere i dette området.
Begrunnelse
Området og aksen rundt Oslo Lufthavn(Akershus og spesielt Øvre Romerike) vil i årene frem til 2035, være det mest voksende området i Europa.
Dette vil føre til et sterkt press på områdene, nær det gjelder næringsarealer og boligarealer. I deler av vårt fylke, ligger Oslo Lufthavn og området
rundt innenfor det man kaller en akseptabel pendleravstand(en time).
Derfor bør Oppland fylke være mer offensive opp i mot denne regionen.
Prosjektet Stor-Oslo Nord, er vel og bra, spesielt med tanke på Gjøvikbanen, men det må tenkes større, skal vi klare å henge oss med på den
utviklingen som forventes. Antall reisende på Oslo Lufthavn var ca. 22
millioner. Man antar at innen 2035, har dette doblet seg. Videre antar man
at antall ansatte i direkte tilknytning til Oslo Lufthavn vil doble seg fra
12.400 i dag, til ca. 24.000 i 2035. I tillegg kommer da utviklingen rundt
flyplassen, som muligens vil øke enda mer. Bare på Bergmoen næringspark, forventer man i 2035 mellom 20.000-30.000 ansatte. Utviklingen i
dette området, tilsier at presset på både boliger og næringsarealer blir
stort. Dette må Oppland kunne dra nytte av.
Styrets merknad
Styrets innstilling
46
Forslag nr. 56
Fra styret
Tiltak mot sosial dumping
Forslag
Oppland Arbeiderparti vil arbeide for at alle kommuner i fylket og fylkeskommunen slutter seg til foreslåtte tiltak. Forslag til tiltak er tillegg til
dagens generelle krav til tilbydere i forbindelse med utlysning av offentlig
anbud innenfor bygg og anleggskontrakter, og kontrakter innenfor kjøp
av varer og tjenester så langt de passer.
1. Arbeidet skal utføres av tilbyderen og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprenør og deres ansatte. Tilbyder skal
til enhver tid kunne framlegge dokumentasjon på ansettelsesforholdet. Tilbyder skal dokumentere at majoriteten av de ansatte har
fagbrev innenfor sitt område.
2. Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av
innleid arbeidskraft krever skriftlig begrunnelse fra entreprenøren.
3. Tilbyder plikter å sørge for at likelydende bestemmelser om bruk av
egne ansatte, enmannsforetak, innleid arbeidskraft og krav om dokumentasjon av fagbrev inntas i kontrakter med underentreprenører.
Arbeidskraften skal være innleid i samsvar med arbeidsmiljøloven
§ 14-12a og §14-13.
4. Norsk er hovedspråk på kommunens byggeplasser, både skriftlig
og muntlig. Det kreves at minst en person på hvert arbeidslag forstår
og behersker å gjøre seg godt forstått på norsk.
5. Byggherren tillater ikke mer enn et ledd i kontraktskjeden. Oppdragsgiver kan godkjenne to ledd når det foreligger en god begrunnelse.
Det skal aldri være mer enn to ledd i kontraktskjeden.
6. Tilbyder og underentreprenører som skal engasjeres i prosjektet skal
være godkjente og aktive lærlingebedrifter. Når størrelsen på prosjektet tilsier det kan oppdragsgiver kreve at det skal være lærlinger i
prosjektet (Gjelder norske bedrifter).
7. Etter ligningsloven §6-10, med tilhørende forskrifter, plikter næringsdrivende som har gott noen oppdrag på byggeplass å gi melding
til sentralskattekontoret for utenlands saker om enhver utenlandsk
oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker som utfører oppdrag på
byggeplassen.
8. Tilbyder er ansvarlig for å rapportere fortløpende om bruk av utenlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktskjeden, herunder fremskaffe
og fremlegge for byggherren kopi av innsendt melding for den enkelte utenlandske oppdragstaker eller utenlandske arbeidstaker.
9. Lønn og annen godtgjørelse for samtlige arbeidstakere skal utbetales
til en konto i norsk bank.
10. Tilbyder skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for
alle ansatte, og gir oppdragsgiver rett til å kontrollere opplysningene.
11. Byggherren kan kreve dagmulkt av tilbyderen dersom han selv eller
noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist
gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp
til forholdets opphør. Mulkten skal gjøre en promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr.1.000,- pr. hverdag.
12. Tilbyder skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansattes hos
eventuelle underentreprenører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det
som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jfr§5 i forskrift
47
om lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Tilbyder skal på
oppfordring legge fram dokumentasjon om lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte. Alle avtaler tilbyder inngår og som innebærer
utføring av arbeid under denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende dokumentasjon. Dersom tilbyder ikke etterlever disse
pliktene og forholdet ikke er rettet innen en fastsatt frist har oppdragsgiver rett til å kreve dagmulkt. Mulkten løper fra fristens utløp
til forholdets opphør og størrelsen fastsettes samme måte som i
punkt 11.
13. Det skal bekreftes på vedlagte egenerklæring at ILO-konvensjon
nr. 94 blir fulgt.
14. Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve
kontrakten.
Begrunnelse
Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er på vei inn i norsk arbeidsliv,
i stadig større omfang. Arbeidsinnvandringen øker, og mange useriøse
aktører ser sitt snitt til å omgå norsk lov- og regelverk for på den måten
å øke egen fortjeneste. Dette utgjør en alvorlig trussel mot seriøse arbeidsgivere og firma, for eksempel i bygge-, renholds-, hotell-, og restaurantbransjen. Politi, skattemyndigheter, arbeidstilsyn og fagbevegelse er
bekymret, samtidig som de nå tar fatt i dette i en grad og omfang vi ikke
tidligere har sett.
Styrets innstilling
Forslaget vedtas
Forslag nr. 57
Lillehammer AP
Arbeidsliv
Forslag
Oppland Arbeiderparti skal arbeide for at den enkelte kommune og fylkeskommune som et minimum bør ha følgende krav til entreprenører på
kommunale og fylkeskommunale byggeplasser:
1. Arbeidet skal utføres av tilbyderen med egne fast ansatte og fast
ansatte i underentreprenør, majoriteten skal ha fagbrev og bedriften
skal ha tariffavtale. Tilbyder skal til enhver tid kunne legge frem
bekreftelse på ansettelsesforholdet, fagbrev samt lønns og arbeidsvilkår.
2. Avtale om underentreprise med enkeltpersonsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft krever skriftlig begrunnelse fra entreprenør og tillitsvalgt.
3. Tilbyder plikter å sørge for likelydende bestemmelser om bruk av
egne ansatte, enkeltpersonsforetak, innleid arbeidskraft og krav om
dokumentasjon av fagbrev inntas i kontrakter med underentreprenører. Arbeidskraften skal være innleid i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
4. Norsk er hovedspråk på kommunens og fylkeskommunens byggeplasser, både skriftlig og muntlig. Det kreves at minst en person på
hvert arbeidslag forstår og behersker å gjøre seg godt forstått på
norsk.
5. Byggherren tillater ikke mer enn et ledd i kontraktskjeden. Oppdrags48
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
giver kan godkjenne to ledd når det foreligger en god begrunnelse.
Det skal aldri være mer enn to ledd i kontraktskjeden.
Tilbyder og underentreprenører som skal engasjeres i prosjektet skal
være godkjente og aktive lærlingebedrifter. Når størrelsen på prosjektet tilsier det skal oppdragsgiver kreve at det skal være med
lærlinger i prosjektet.
Tilbyder er ansvarlig for å rapportere fortløpende om bruk av utenlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktskjeden, herunder framskaffe
og fremlegge for byggherren kopi av innsendt melding for den enkelte utenlandske oppdragstaker eller utenlandske arbeidstaker.
Lønn og annen godtgjørelse for samtlige arbeidstakere skal utbetales
til konto i norsk bank.
Tilbyder skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for
alle ansatte og gir oppdragsgiver rett til å kontrollere opplysningene.
Byggherren kan kreve dagmulkt av tilbyderen dersom han selv, eller
noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist
gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp
til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre en promille av kontraktssummen, dog ikke mindre enn 1000,- kroner pr. dag.
Tilbyder skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos
eventuelle underentreprenører ikke har dårligere lønns og arbeidsvilkår enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det
som er normalt for vedkommende bransje. Tilbyder skal på oppfordring legge frem all relevant informasjon vedrørende lønns og
arbeidsvilkår for enkeltansatte eller grupper av disse. Alle avtaler tilbyder inngår og som innebærer utføring av arbeid under denne
kontrakten skal inneholde tilsvarende dokumentasjon. Dersom tilbyder ikke etterlever disse pliktene og forholdet er rettet innen fastsatt frist, har oppdragsgiver anledning til å kreve mulkt etter punkt 10.
Det skal bekreftes på vedlagt egenerklæring at ILO – konvensjon nr.
94 blir fulgt.
Ved brudd på overnevnte bestemmelser og entreprenøren ikke har
rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.
Det skal fremlegges dokumentasjon av nyere dato, maks 6 mnd.
gammel på følgende attester, oversikter og erklæringer:
- Skatteattest.
- Attest på betalt merverdiavgift.
- Firmaattest
- Bekreftelse på soliditet.
- Dokumentasjon på tilstrekkelig kapasitet for oppdraget.
- Dokumentasjon over formell faglig kompetanse i firmaet og spesiell
kompetanse.
- Dokumentasjon på HMS rutiner.
- Dokumentasjon, kontraktkrav, Norsk standard
Begrunnelse
Det offentlige er Norges største byggherre og er samtidig en betydelig
kunde med kjøp av varer og tjenester, og har dermed et stort samfunnsansvar for å sikre at arbeidslivet ikke utarmes av aktører som ikke er sitt
ansvar bevist. Flere kommuner gjør nå grep gjennom politiske vedtak, for
å sikre at offentlige byggeprosjekter og kjøp av tjenester har tilstrekkelig
med kontrollrutiner og virkemidler for innsyn, slik at det ikke etableres
grobunn for svart økonomi og at det seriøse arbeidsmarkedet får rammevilkår som man kan forholde seg til, samtidig som det legges sterke
49
føringer for bruk av lærlinger.
Flere kommuner har gjort vedtak om at det i forbindelse med kjøp av
varer og tjenester fortrinnsvis skal brukes bedrifter som har en godkjent
lærlingeordning. Dette er et bra tiltak, men det som er en utfordring er at
det ikke ligger noen forpliktelser i et slikt vedtak, det er i seg selv ikke noe
kvalitetsstempel å være godkjent lærebedrift, ut over at det finnes fast
ansatte ved bedriften. Det er ingen krav om at bedriften må ha en eller
flere lærlinger for å være godkjent lærebedrift.
Lillehammer Arbeiderparti mener at det offentlige, som en av de største
avtagere av varer og tjenester fra det private på en rekke områder burde
innføre strenge krav til sine tilbydere ved at det stilles krav om lærlinger
og ikke bare at bedriften er godkjent for det.
Det er en kjent sak at det å få lærlingekontrakt har blitt en stor utfordring
for mange unge i ulike bransjer og at mange bedrifter løser sine bemanningsutfordringer med innleie i stedet for lærlinger og fast ansatte. Dette
med å være lærebedrift med lærlinger er også et virkemiddel i kampen
mot svart økonomi og sosial dumping, men ingen garanti for at dette ikke
skjer.
Det har på konkrete spørsmål til ansatte i flere kommuner som administrerer ansvaret som byggherre på ulike kommunale nybygg og rehabiliteringer blitt etterlyst klarere rammer fra den politiske ledelse i kommunen
på hvilke tiltak og rammer kommunen skal og bør ligge på. En rekke kommuner i Telemark har i den senere tid sett nytteverdi av å lage bestemmelser etter politiske vedtak for hvordan kommunen vil at kommunens
byggeplasser og kjøp av tjenester skal driftes og praktiseres.
Både NHO og fagbevegelsen har arbeidet mot det useriøse arbeidsmarkedet i mange år og laget flere veiledere for å motvirke fenomenet. Man
trenger ikke å bevege seg langt i noen retning før man ser biler med
utenlandske skilter uten firmalogo i private hjem, men for og virkelig å få
bukt med problemet fordrer det at noen starter, den enkelte kommune
og fylkeskommune må ta tak og fatte de nødvendige politiske vedtak.
Det er for sent å få unge inn i håndverksyrker nå ingen lenger søker seg
i den retningen, vi klarer oss ikke med bare akademikere i hverdagen.
Yrkesskolene melder om stor nedgang i enkelte fag og dette er grunnlag
for stor bekymring. Det anslås en svart økonomi i Norge på mellom 100
og 450 milliarder kroner pr. år.
NHO skriver følgende på sine sider» Svart arbeid undergraver det organiserte arbeidslivet og undergraver skatteinngangen. Når noen stikker av
fra sin del av samfunnsregningen undergraver dette samfunnsmodellen
vår.»
ARBEIDSLIV
Kampen mot svart økonomi, sosial dumping og en styrkning av rammevilkårene for det seriøse arbeidslivet og lærlingene.
Styrets merknad
Styret viser til forslag nr. 56.
Styrets innstilling
Forslaget er ivaretatt i forslag nr. 56.
50
Landbruk
Forslag nr. 58
Nei til oppheving av konsesjonsloven og boplikt
Forslag
Konsesjonsloven har få avslag. Det betyr at dei fleste følgjer intensjonen i
loven og rettar seg etter han. I samband med eigedomsoverdragingar blir
det ofte gjeve rettleiing til seljar og kjøpar. Det kan sjå ut som om loven
fungerer etter målsettinga. Oppland Arbeiderparti må arbeide for at loven
ikkje skal opphevast.
Begrunnelse
Konsesjonsloven slik ho fungera i dag gjev moglegheit til å regulere erverv
av fast eigedom innafor lovens rammer. Framtidsperspektivet i loven er
i tråd med den langsiktig heita forvaltning av arealressursar krev. Samstundes som den sikrar moglegheit for lokalt eigarskap til ressursar i eiga
kommune, og for lokal forvaltning av arealressursgrunnlaget i eigen kommune ved at eigarane i hovudsak bur i kommunen.
Vi står overfor eit generasjonsskifte i landbruket, og ved at ein brukar prisvurdering av eigedomsverdi og ikkje marknadsverdi blir det enklare for
nye brukarar å kome inn i næringa. Det gjev moglegheit til regulering av
pris på tilleggsjord, slik at avkastingspotensialet blir avspegla i pris, noko
som bidrar til å sikre lønsemda. Ein kan også sikre at erverv av tilleggsareal
gir driftsmessige gode løysingar. Vidare vil ein kunne utnytte bebygde
eigedommar vidare til busetting. Slik det fungerer i dag utfyller Plan- og
bygningsloven, jordloven og konsesjonsloven kvarander. Forskrifta gir
kommunane muligheit til å arbeide aktivt for busetting på alle eigedommar, uavhengig av om eigedommen er over eller under konsesjonsgrensa.
Forskrifta gjer det mogleg for kommunen å ha ein samordna politikk i
forhold til busetting i samband med eigarskifte.
Styrets merknad
Styret viser til at Landbruks- og matdepartementet har foreslått å oppheve
hele konsesjonsloven, og saken er sendt ut på høring etter en omfattende
høringsliste med bl.a. fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner samt
en lang rekke organisasjoner. Høringsfrist til departementet er 15. januar
2015. Forslaget innebærer også at reglene om boplikt i odelsloven´s §§27
og 28 oppheves. Saken blir (trolig) fremmet for Stortinget i vårsesjonen.
Styret viser til landbrukspolitisk plattform vedtatt 2014.
Styrets innstilling
Forslag nr. 59
Aktiv oppfølging av rovviltforliket
Forslag
Rovviltforliket er eit godt utgangspunkt for å drive ei balansert forvaltning mellom beitedyr og rovdyr. Det er viktig at ein aktivt arbeider for å
nå denne målsettinga. Det må iverksettast ytterlegare tiltak for å nå dette
overordna målet. Det er viktig at Oppland Arbeiderparti arbeider aktivt for
å sikre at ein får ei praktisering som også ivaretek beitedyrvelferden. Lisen51
sjakta slik ho er i dag fungerer ikkje og da må det til nye tiltak.
Begrunnelse
Vågå kommune er ei av dei kommunane som har hatt store tap av beitedyr dei to siste åra. Ein er kjent med at restkvote ikkje blir utteke, dette
blir begrunna med at ein må vurdere rovvilt bestand og skadeomfang.
Der det i utgangspunktet er satt eit bestandsmål for eit område med
bakgrunn i slike vurderingar, blir dette ei håplaus tilnærming. Ein må gå
ut frå at kvota er fastsett med bakgrunn i ei fagleg vurdering av kva som
er akseptabelt uttak. Ei forutsettning for å lykkast med rovvilt forliket er at
ein redusere bestanden ned mot vedteke bestandsmål. Bruke lisensjaktperioden meir effektivt og målretta. Der ein går inn å sett i verk tiltak, der
SNO og mdir. kjem mykje raskare på bana når store skadar skjer, og der
SNO blir gjeve løyve til å ta ut resterande lisenskvotar på sjogg med helikopter. Vidare er det viktig at ein kan få nytte snøskuter til å spore i vårt
område der det er svært vanskeleg og utfordrande terreng.
Kvota for lisensfelling må takast ut, lågt uttak medfører auka rovviltbestand!
Styrets merknad
Styret viser til vedtak i representantskapet i juni 2014:
Oppland er et av landets største beitebruksfylker med ca. 300 000 dyr på
utmarksbeite.
Oppland Arbeiderparti mener at rovviltforliket fra 2011 fortsatt skal ligge
fast, men at det for å sikre at målene nås er viktig med både ytterligere
konfliktdempende og tapsreduserende tiltak i beitenæringen. Det er et
sterkt behov for tiltak for å effektivisere uttaket av de fastsatte kvotene,
slik at rovviltforlikets målsettinger kan nås. Rovdyrforvaltningen må bli
mer handlingskraftig.
Oppland Arbeiderparti vil særlig peke på utfordringene med hensyn til
forvaltningen av ulv og jerv og den vanskelige situasjonen beitenæringen enkelte steder opplever. Oppland Arbeiderparti krever derfor et nytt
norsk bestandsmål for ulv der grensebestandene inngår, jf. Rovviltforlikets punkt 4.3, og at ulvesonen evalueres. Bestandsmålet for ulv må etter
Oppland Arbeiderpartis syn reduseres.
I definerte beiteprioriterte områder i rovviltforliket skal det utløses fellingstillatelse umiddelbart uten at en må ha dokumentert rovdyrangrep
ved skadedyr først. Fra 1. april – 1. november skal rovviltnemdene ha
ansvaret for fellingstillatelser.
Styrets innstilling
Forslaget anses ivaretatt gjennom vedtak i juni 2014.
Integrering, asyl
Forslag nr. 60
AUF i Oppland
Stopp diskriminering av muslimer!
Forslag
AUF i Oppland krever at det skal innføres en bredere undervisning rundt
verdens religioner med vekt på fordommer, rasisme og diskriminering
Begrunnelse
Islam er en av verdens største religioner med over to milliarder følgere.
52
Av disse to milliarder menneskene er det et ekstremt lite fåtall som har
begått terroraksjoner mot ikke-muslimske grupper. Allikevel velger store
deler av den vestlige verden å dra alle muslimer under samme kam, og
med det skape fordommer og rasisme. Andre ikke-vestlige religioner som
Buddhisme og Hinduisme møter ikke lik diskriminering. Hvordan kan vi
da godta disse nedlatende holdningene som er rettet mot helt uskyldige
mennesker?
Muslimer bosatt i Europa opplever en hverdag fylt av diskriminering og
urettferdige holdninger. Mye av dette er grunnet hvordan media i stor
grad fremstiller alle muslimer som islamister og viser kun et begrenset
utsnitt fra virkeligheten. Dette har ført til at blant annet norske barn har
negative holdninger mot helt uskyldige og vanlige muslimer, til tross for
svært lite reel kunnskap. Diskriminering og utestengelse av folkegrupper
er noe AUF overhodet ikke kan tillate. Mer informasjon og kunnskap om
Islam som religion vil motvirke hvordan den vestlige befolkningen ser
muslimer på, og vil føre til et mer positivt og riktig inntrykk. Derfor krever
AUF i Oppland at det skal innføres en bredere undervisning rundt verdens
religioner med vekt på fordommer, rasisme og diskriminering.
Styrets merknad
Undervisning om Islam er godt dekket i grunnskolen på lik linje med
undervisning av andre religioner. Derimot er det behov for å utvide undervisningen rundt verdens religioner med vekt på fordommer, rasisme og
diskriminering generelt.
Styrets innstilling
Forslag nr. 61
Gran Arbeiderparti
Økt fokus på jobbfremskaffing i integreringsprogrammet
Forslag
Flyktninger er overrepresentert i arbeidsledighetsstatistikk. Oppland
Arbeiderparti mener integrering i ordinært arbeidsliv er en av de viktigste
faktorene for vellykket integrering av flyktninger. Det må legges økt fokus
på jobbfremskaffelse i integreringsprogrammet etter IPS-modell eller annen metodikk som har vist seg vellykket.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Forslag nr. 62
Gran Arbeiderparti
Mulighetenes Oppland - et åpent, tolerant og innvandringsvennlig
fylke
Forslag
Oppland Arbeiderparti vil legge en strategi for hvordan vi kan lykkes i
53
integreringsarbeidet både knyttet til kvoter, rammer og tiltak, men også
for hvordan vi kan dele beste praksis kommunisere slik at fokuset er på
ressurser og muligheter, ikke problemer.
Begrunnelse
Oppland Arbeiderparti setter verdier som solidaritet, åpenhet og toleranse høyt. Vi tror at ved å praktisere disse verdiene fremmes både trivsel og
verdiskapning i samfunnet. Samtidig er dette verdier som må heves høyt i
en tid der fremmedfrykt og intoleranse brer om seg med katastrofale følger. Alle kommuner i Oppland ønsker vekst både i befolkning og arbeidsplasser. Ved aktiv tilrettelegging for å ta imot og integrere flere innvandrere i våre kommuner oppnås flere mål; Vi bryr oss og kan gi gode liv til
mennesker som trenger oss, vi får flere innbyggere, vi får nye impulser og
vi skaper åpne, tolerante samfunn som blir mer attraktive for potensielle
unge, ressurssterke innflyttere. Her ligger et stort uforløst potensiale!
Styrets merknad
Styrets innstilling
Justis
Forslag nr. 63
Vestre Slidre AP
Bevare og utvikle Vest-Oppland fengsel, avdeling Slidreøya.
Forslag
Oppland Arbeiderparti skal arbeide aktivt for at Vest-Oppland fengsel,
avdeling Slidreøya, bevares og får etablert ti nye soningsplasser og konsekvensceller for bedre ressursbruk av politiets personell, som i dag skal
dekke et stort område. Det skal arbeides for meningsfylt soning med tilpasning til livet utenfor murene, og Slidreøya er et enestående eksempel
på soningsforhold som gir lav tilbakefallsprosent og som det må prioriteres å satse videre på.
Begrunnelse:
Slidreøya soningsanstalt er en unik soningsplass med svært gode resultat
når det gjelder rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Det ligger
til rette for rask utbygging og planlegges i tillegg til flere soningsplasser,
å bygge en egen overnattingsplass for besøkende ved Slidrefjorden på
samme område som fengselet ligger. Dette for at familie og spesielt barn
skal kunne besøke innsatt i «normale» omgivelser. Fengselet har ved hjelp
fra Venneforeningen bygd opp industrihall til en verdi av fem millioner og
vevstue, samt driver stor jordbruksproduksjon inklusive vedhogst og salg
av egne produkter. Det er oss bekjent eneste fengsel som har en Venneforening som bidrar til utvikling og økonomisk støtte. Befolkningen i Vestre
Slidre har anledning til å benytte innsatte som hjelp i bl.a. jordbruket,
og dette har skapt et nært forhold mellom fengsel og lokalbefolkning,
noe som også er med på å gi soningen mening gjennom sosialisering
og bidrag i samfunnet for de innsatte. Innsatte har stått frem offentlig og
sunget for at dette fengselet skal bevares og en av dem holdt appell og
sang akapella for fengselet under en fakkelaksjon på Fagernes etter at det
54
ble kjent at Slidreøya kan være nedleggingstruet etter 2015. Dette fengselet må Oppland Arbeiderparti arbeide for å bevare og videreutvikle.
Styrets merknad
Styrets innstilling
Forslaget vedtas.
Forslag nr. 64
Arbeiderparti
Statlig beredskapssenter
Forslag
Det bør opprettes et nasjonalt beredskaps og opplæringssenter som skal
sørge for kunnskapsdeling og kompetanseheving, spesielt rettet mot
kommuner og andre organer som har beredskapsansvar.
Begrunnelse
Kommuner som i dag opplever store katastrofer har store utfordringer
med å håndtere konsekvensene. I de siste årene har vi sett eksempler på
at kommuner og innbyggere er hardt rammet av flom, noe som krever
at kommunene er godt forberedt på å takle slike situasjoner. Flere kommuner i Gudbrandsdalen er hardt rammet av flom og har vist at de takler
situasjonene godt. Den erfaringen og kunnskapen som disse kommunene
har opparbeidet seg bør kunne utnyttes til å etablere et nasjonalt senter
for beredskap i Gudbrandsdalen.
Styrets merknad
Intensjonen i forslaget støttes. Det må defineres en statlig koordinerende
enhet som samordner innsatsen i etterkant av større katastrofer slik som
flom og brann og som sørger for økonomisk oppfølging. Forslaget er
sendt landsmøtet.
Styrets innstilling
Forslag nr. 65
Lillehammer AP
Beredskaps sikring
Forslag
Oppland Arbeiderparti vil at det bygges opp et nasjonalt kompetansesenter som kan samordne eksisterende kunnskap innen flom- og skredberedskap. Samtidig må et slikt senter kartlegge og utvikle kompetansen på
området slik at de kan støtte kommunene med en kompetanse og kapasitet som kommunene ikke har selv.
Naturskadelovgivningen må endres slik at erstatningene ikke kun gjelder
gjenoppbygging til eksisterende sikkerhetsnivå, men også til å høyne
sikkerhetsnivået til en standard som er tilpasset flom- og skredfarene i
gjeldende område.
Det må bevilges penger til et nasjonalt naturskadefond for offentlig infra55
struktur, slik at det ved store kriser er midler tilgjengelig for regjeringen til
rask og effektiv bruk.
Begrunnelse
De siste årene har vi sett at Gudbrandsdalslågen og dalsidene har en betydelig flom- og skredrisiko. En foreløpig flomrisikoanalyse, utført av NVE,
sier det er fare for liv og helse, kulturarv, miljø og økonomi. Lillehammer
har fått sin del av flomsituasjoner med mange alvorlige hendelser.
I forbindelse med de siste års flomhendelser gjennomføres mange kriseog hastetiltak i regi av kommunene. Behovet for å gjennomføre forebyggende tiltak for å forhindre eller dempe effektene av framtidige flommer
er betydelig og vil kreve mye ressurser og økt kompetanse hos kommunene.
Kostnadene knyttet til dette er formidable og kommunene har ikke kompetanse eller økonomi som er tilstrekkelig til å utføre dette på egen hånd.
Som eksempel kan nevnes at 16.juni meldte GD om at Kvam frykter full
stopp for flomsikring dersom det ikke blir bevilget statlige penger til å
flytte fylkesvegen i Veikledalen. Flomsikringen var beregnet til 217 millioner kroner.
DSB-rapporten «Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og
håndtering av flommen i mai 2013» synliggjorde noen svakheter ved
dagens ordning. En spørreundersøkelse som ble sendt til kommunene i
Buskerud, Hedmark og Oppland spurte om deres oversikt over risiko- og
sårbarhet, forebygging, beredskap og håndtering av flommen. Kommunene sier at selv om de har en grov og god oversikt over fareområder for
flom- og skred, er det et stort behov for mer detaljkartlegging i kommunene. Slik kartlegging har kommunene i begrenset grad kompetanse eller
kapasitet til å gjøre selv (Det var 76 prosent av kommunene som svarte på
undersøkelsen).
DSB-rapporten viser også til at naturskadeordningene kun dekker kun
gjenoppbygging tilbake til samme sikkerhetsnivå som før hendelsen.
Lovgivningen støtter bare i begrenset grad nødvendig sikring eller andre
forebyggende tiltak etter en hendelse. Resultatet er at risikoen etter gjenoppbygging vil være like stor som før hendelsen.
Oppland Arbeiderparti ser med bekymring på hvordan lokalsamfunn blir
stående uten støtte og uten evner til å møte ulike kriser, vi kan nevne den
nylige flommen i Lærdal som eksempel.
Det må bli enklere å få hjelp av staten etter å ha blitt rammet av naturkatastrofer og vi ønsker derfor at staten skal ta på seg og tydeliggjøre sitt
ansvar for å bygge fysiske sikringer.
Styrets merknad
Styrets innstilling
56
Internasjonalt
Forslag nr. 66
AUF i Oppland
Georgia
Forslag
Norge skal bruke sin kunnskap om arbeidsledighet, for å hjelpe Georgia i
å få ned arbeidsløsheten. Norge må også med våre økonomiske muskler
investere i bedrifter i Georgia for å fremme økonomisk vekst, men også for
å knytte gode handle
Begrunnelse
Georgia er en av verdens aller nyeste demokratiske land. De hadde sitt
første demokratiske valg for 2 år siden. Det er et land som har hatt store
utfordringer med korrupsjon og mistillit til styresmaktene. Og dette er
et land hvor arbeidsledigheten er hinsides høy. Det offisielle tallet landet
bruker er 20%, regjeringens tall er 40%, mens det reelle tallet for arbeidsledigheten i landet er mellom 70 og 80 %. Dette er noe vi som sosialdemokrater må jobbe mot. Det er derfor viktig å jobbe systematisk med sosialdemokratene i Georgia for å hjelpe med politiske arbeid for å jobbe mot
arbeidsledigheten.
Styrets innstilling
Forslag nr. 67
AUF i Oppland
Bistå i oppbyggingen av det sosialdemokratiske partiet i
Hviterussland
Forslag
Arbeiderpartiet skal jobbe tett sammen med det sosialdemokratiske partiet i Hviterussland for å hjelpe dem i å bygge en sterk organisasjon og at
Norge skal bruke sin posisjon, til å jobbe for å avskaffe diktaturet i Hviterussland.
Begrunnelse
Hviterussland blir ofte karakterisert som Europas siste diktatur. Og all politisk aktivitet er forbudt. En slik hverdag kan man ikke se i Norge, men det
er realiteten i et land som er like nære oss som Italia. En viktig oppgave for
oss som sosial er å legge til rette for organisatorisk skolering for å forberede våre kammerater på hvordan å styre politisk den dagen diktaturet
opphører.
Når man vet om situasjonen i Hvit-Russland er det også viktig at Norge
fordømmer det styresmaktene gjør, og jobbe for å avskaffe diktaturet i
Hviterussland.
Styrets innstilling
57
Forslag nr. 68
AUF i Oppland
Anerkjenn Palestina som en selvstendig stat
Forslag
Norge skal anerkjenne Palestina som en selvstendig stat!
Begrunnelse
Det har i mange år vært store ord fra regjering etter regjering, om hvordan Israel begår overgrep mot den Palestinske befolkningen. Krigen i fjor
sommer var et klart bilde på hvor urettferdig denne konflikten faktisk er.
Faktaene fra krigen er at 80% av de drepte Palestinerne var sivile. Krigens
totale antall Palestinske ofre var mellom 2100 og 2200. 20 000 hjem ble
ødelagt. Mens på den israelske siden ble det totalt 60 drepte. Dette viser
at krigen var helt uproporsjonal. Det mest brutale med dette er at det er
bare en av mange kriger. Israel får mer eller mindre fritt spillerom. Det
er derfor viktig å støtte opp om det Palestinske folket ved å gjøre det de
fortjener. Nemlig å anerkjenne Palestina som en selvstendig stat! Vårt naboland Sverige har allerede gått inn for det, etter at Socialdemokraterna
igjen tok tilbake makten. Vi kan ikke være dårligere! Det har allerede tatt
for lang tid.
Styrets merknad
Styret viser til vedtak i årsmøtet i 2014: Oppland Arbeiderparti er tilhenger av en fredelig tostatsløsning, og mener det er svært problematisk
at Israel fortsetter å okkupere palestinsk jord gjennom å bygge ulovlige
bosettinger. Oppsplitting av Vestbredden undergraver palestinernes rett
til selvbestemmelse og er et av de største hindrene for en fredelig løsning.
En rapport utformet av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet viser at norske
selskap, gjennom investeringer og handel, er involvert i virksomhet som
bidrar til Israels brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Norske
myndigheters ansvar for å ivareta menneskerettighetene inkluderer å
bistå selskap med å hindre menneskerettighetsrelaterte risikoer knyttet til
selskapers samarbeidsforhold og aktiviteter (jf. UN Guiding Principles on
Business and Human Rights, GP7). EU har den siste tiden jobbet for å få til
ordninger som motvirker handel med bosettervarer.
Oppland Arbeiderparti mener derfor det må utformes en aktiv anbefaling
til næringslivet fra norske myndigheter som fraråder alle økonomiske
forbindelser med israelske selskap som har produksjon på okkupert palestinsk område. Med en næringslivsanbefaling innføres merking av varer
som er produsert på okkupert område. Gjennom FN skal Norge oppfordre
andre land til å gå inn for dette. SPU skal ikke investere i selskap som har
aktiviteter på okkupert område.
Styrets innstilling
Forslag nr. 69
AUF i Oppland
Fridom for Vest-Sahara
Forslag
Utvide FN-styrkane i Vest-Sahara sitt mandat slik at dei også er forplikta
til å rapportere om brot på menneskerettane. Jobbe med Vest-Sahara58
saken opp mot dei sosialdemokratiske partia i EU. Erklære okkupasjonen
for ulovleg og fordømme den. Auke den humanitære støtta til dei saharawiske flyktningleirane i Algerie. Auke infostøtta.
Begrunnelse
Vest-Sahara er den siste kolonien i verda, og mykje av landet er okkupert
av Marokko. Slik har det vore no i fleire tiår. Den marokkanske okkupasjonen er i strid med folkeretten. FN si styrke i Vest-Sahara, MINURSO, er den
einaste FN-styrken i verda som ikkje har mandat til å rapportere om brot
på menneskerettane. Å la dei få rapportere om slike brot vil vere med på
å leggje ekstra press på Marokko. EU har vore særs tilbakehaldne i denne
konflikten, og har til og med kjøpt fiskekvotar utanfor Vest-Sahara sin kyst
av Marokko. Dei sosialdemokratiske og sosialistiske partia i EU har mykje
makt, og det vil vere eit stort skritt på vegen om dei kunne verte meir
offensive når det gjeld Vest-Sahara sin sak. Dette vil vere eit viktig politisk
signal, og ei oppmoding til andre land om å gjere det same. dei saharawiske flyktningeleirane i Algerie kan nesten verte rekna som byar, men forholda er langt i frå gode nok, og alle menneske forten å leve i noko betre
enn det dei som bur der gjer. Støttekomitéen for Vest-Sahara får pengar
gjennom den såkalla infostøtta, om den vert auka vil det vere til stor hjelp,
slik at komitéen kan fokusere på saken, ikkje på økonomiske problem.
Styrets merknad
Styret viser til at Norge støtter FNs innsats for en politisk løsning som innebærer selvbestemmelsesrett for folk i Vest-Sahara, og oppfordrer partene
til å gå inn i direkte forhandlinger uten forhåndsbetingelser.
Styrets innstilling
Andre politiske saker
Forslag nr. 70
AUF i Oppland
Dobbelt statsborgerskap
Forslag
Det skal bli tillat med dobbelt statsborgerskap i Norge
Begrunnelse
I dag er det ulovlig å ha dobbelt statsborgerskap i Norge på grunnlag av
bekymring for lojalitetskonflikter som er en gammeldags nasjonalistisk
tenkning som bare bidrar til større distanse mellom minoritetene og
majoriteten istedenfor å bidra til integrering. Det er i dag mange borgere
i Norge som både føler en tilhørighet til Norge men også til et annet land
ofte fødelandet. Dette fører ofte til en vond identitetskonflikt for de som
er berørte av en slik situasjon, dette gjør det vanskeligere og besøke sitt
hjem. Dagens verden er svært globalisert og som en konsekvens av dette
blir identitet og nasjonalfølelse mer innviklet. Derfor er dette et svært
viktig tiltak for å integrere mennesker i det norske samfunnet uten å såre
deres nasjonalfølelse. Derfor burde Oppland Arbeiderparti vedta å tillate
dobbelt Statsborgerskap i Norge
59
Styrets merknad
Styret viser til at Norsk lov gir ikke alle rett til å ha dobbelt statsborgerskap, men noen personer kan ha det. Hvis du har dobbelt statsborgerskap, har du rettigheter og forpliktelser overfor to land eller stater. http://
www.udi.no/ord-og-begreper/dobbelt-statsborgerskap/
Styrets innstilling
Forslag nr. 71
AUF i Oppland
Revisjon av formueskatten
Forslag
«Arbeidande kapital» skal ikkje verte teke med på når ein reknar ut kor
mykje formueskatt ein person skal betale. Den kapitalen som bedriftseigarane tek ut, skal verte skattelagt hardare enn i dag, slik at ikkje fellesskapet og Staten lid økonomiske tap.
Begrunnelse
Formueskatten har vorte kritisert for han i dag omfattar produksjonsmiddel som bedriftene bruker til dagleg. Til dømes må Norwegian-gründer
Bjørn Kjos betale skatt for dei flya som Norwegian bruker til dagleg.
Oppland Arbeidarparti ønskjer å endre formueskattelegginga slik at
såkalla «arbeidande kapital» (t.d. flya til Norwegian) ikkje vert teke med
når ein reknar ut kor mykje formueskatt ein person skal betale. Målet med
dette er å sikre at mest mogleg kapital skal verte verande i selskapet og at
norske bedriftseigarar vert verande i Noreg.
For å sikre at Staten ikkje lid økonomiske tap som følgje av dette, vil Oppland Arbeidarparti at ein skal auke skattelegginga av den kapitalen som
eigarane tek ut.
Styrets merknad
Styret viser til at Arbeiderpartiet skal utforme ny skattepolitikk der formueskatt må ses i en helhetlig sammenheng. En må søke å endre der det er
svakheter med dagens skattepolitikk.
Styrets innstilling
Forslag nr. 72
Lillehammer AP
«Barnetrygden – en universell velferdsordning»
Forslag
Barnetrygden må indeksreguleres til den kroneverdi den hadde sist den
ble regulert i 1996, og videre indeksreguleres årlig. Gratis mat til skoleelever må finansieres på andre måter enn gjennom kutt i barnetrygden.
Begrunnelse
Barnetrygden har stått uregulert på samme kroneverdi siden 1996. Slik er
barnetrygden systematisk svekket som universell ordning. Denne svekkelsen må opphøre og barnetrygden gis tilbake sin styrke som universell
60
ordning. Det er et sosialdemokratisk hovedprinsipp at grunnleggende
velferdsordninger skal være universelle. Hvis universalitetsprinsippet
svekkes eller fjernes, rokkes modellen for vårt sosialdemokratiske velferdssamfunn. Tilbakevendende forslag om å behovsprøve barnetrygden
innebærer å reduseres dens rolle. Velferdsordninger som ikke omfatter alle
mister oppslutning fra dem de ikke omfatter. Behovsprøvning truer valgfriheten, som bygger på at alle skal ha likeverdige muligheter, uavhengig
av bosted, sosialt lag og pårørendes inntekt. Barnetrygden har ikke fulgt
prisstigningen siden 1996. Det grunngis med at andre ordninger treffer
enkelte målgrupper bedre. Når barnetrygdens betydning slik bevisst reduseres, og behovsprøvede ordninger kommer istedet er dette en indirekte,
men éntydig undergraving av overføringer til barnefamilier som universell
velferdsordning. I det norske samfunnet ser vi en økende grad av barnefattigdom, en reel svekkelse av barnetrygden medvirker til dette faktum.
Styrets merknad
Styret viser til at forslag fra Arbeiderpartiets helseutvalg foreligger, skal
drøftes på representantskapsmøte i februar og som skal debatteres i
partiorganisasjonen fram til landsmøtet april 2015. Utvalget foreslår bla å
finansiere mat i skolen ved å ta i bruk deler av midlene som i dag brukes til
utbetaling av barnetrygd. Midler som i dag gis direkte til foreldre for blant
annet å finansiere mat, kan i stedet rettes effektivt og sosialt fordelende til
finansiering av skolemat. Finansdepartementet har beregnet at innføring
av skolemat vil kosteom lag 3,6 milliarder kroner for barneskolen, ungdomsskolen
og videregående skole til sammen. I dag utgjør statens utgifter til barnetrygden om lag 15,2 milliarder kroner. Ved å redusere den månedlige støtten for alle barn i skolealder (6-18 år) med om lag 350 kroner i måneden,
vil vi kunne tilby skolemat til alle barn og unge. Alternativt
kan man se for seg at skolemat kan finansieres delvis med midlene som i
dag brukes til barnetrygd, og delvis fra fellesskapet.
Styrets innstilling
Forslag nr. 73
Stopp overføring av skatteoppkreving til skatteetaten.
Forslag
Skatteoppkreving i kommunane er ei effektiv og god ordning som viser
seg å være effektiv. Dei lokale kemnerane er meir effektive enn dei statlege. Oppland Arbeiderparti må arbeide aktivt for at denne ordninga skal
bli på lokalt nivå.
Begrunnelse
Det ligg i dag ute eit forslag om å overføre skatteoppkrevinga til skateetaten. Liknande reform har vore gjennomført i Danmark. Erfaringa frå
Danmark 10 år, etter er at statleggjeringa har ført til auka restanse. Det har
vore gjort ein gjennomgang av tala ved Oslo Economics og deira resultat
viser til at reforma kan bli ulønnsamt for fellesskapet. Skatteoppkreving er
viktig for kommunen, det utgjer viktig kompetanse i det daglige innfordringa av kommunale krav og kommunen må fortsatt halde innkrevinga
i gang for egne krav. Arbeidsplassen må behaldas i dei respektive kom61
munane. Skatteytare/næringsdrivande missar eit viktig kontaktpunkt i
kommunen. Sentralisering kan føre til at skatteytar ikkje greier å følje opp
statens krav til alle om å nytte elektronisk hjelpemiddel. Det er i dag vore
gjennomført prosessar der ein har samlokalisert ein del skatteoppkrevjarkontor i eller små kontor for å styrke fagmiljøa. Likevell greier ein å oppretthalde den lokale tilknytinga og yte gode tenester.
Styrets merknad
Styret viser til at dette er en oppgave som kommunene løser godt i dag.
Styret mener dette også handler om å sikre kompetanse i kommunene og
kompetansearbeidsplasser i distriktene. En statliggjøring vil føre til sentralisering noe som ikke vil tjene utviklingen i Oppland.
Styrets innstilling
Forslag nr. 74
Arbeiderparti
Taxfreesalg
Forslag
Taxfreesalget på flyplasser og ferjer avvikles
Begrunnelse
Regjeringas politikk med økte taxfreekvoter svekker statens eget redskap
for å føre en ansvarlig alkoholpolitikk. Fellesskapet taper 4 – 5 milliarder
årlig på at private aktører, for en stor del utenlandske, driver taxfreebutikkene på flyplasser og ferjer. Folkehelsa taper ved at det kjøpes og drikkes mer alkohol. Ved å avvikle dette salget vil en ha bedre kontroll med
omsetningen av alkohol, det vil øke statens inntekter og gjøre det mulig
for Vinmonopolet å opprettholde sine utsalg også der det er marqinal fortjeneste på drifta i dag. Det vil også gjøre det mulig å styre omsetningen
mot svakere alkoholtyper.
Styrets merknad
Styret viser til landsmøteforslagene fra Oppland der styret har følgende
merknad:
Oppland Arbeiderparti viser til at bekjempelse av tobakksbruk og redusert alkoholforbruk er sentralt for å styrke folkehelsen og forebygge
sykdom og for tidlig død. Viktige virkemidler i kampen mot tobakk og
alkohol er begrensninger i tilgang og et høyt avgiftsnivå. Oppland Arbeiderparti synes på denne bakgrunn at Taxfreeordningen fremstår som en
lite tjenlig innretning. En høy andel av omsetningen av alkohol og tobakk
omsettes nå gjennom de ulike taxfreeutsalgene noe som undergraver
myndighetenes arbeid på området. Oppland Arbeiderparti mener derfor
primært at Taxfreeordningen bør avvikles.
Styrets innstilling
62
Forslag nr. 75
Arbeiderparti
Endring av kommunereform
Forslag
Kommunereformen må endres til å bli en demokratireform. Flere oppgaver må legges til det folkevalgte nivået lokalt og regionalt.
Begrunnelse
Stortingets kommunereform oppleves som uryddig og uklar ute i distriktene. De første signalene handlet om at kommunene skulle få tilført
nye oppgaver og at det skulle utløse et behov for en endring av dagens
kommunestruktur. Nå virker det tvilsomt om kommunene får nye oppgaver, noe som skaper stor usikkerhet i kommunene. En demokratireform
må føre til at flere oppgaver løses nærmest mulig innbyggerne, og ikke på
overordna statlig nivå. Dette vil kreve større og mer robuste kommuner
med et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag til å opprettholde og utvikle et
vitalt folkestyre. Større kommuner vil føre til større kompetansemiljøer og
kommunene blir bedre rustet til å både levere bedre tjenester til innbyggerne og til å drive regionalt utviklingsarbeid.
Kommunereformen slår negativt ut i enkelte områder der kommuner blir
satt opp mot hverandre. Uklarhet om oppgaver og utydelig reform er årsaker til at slike motsetninger oppstår.
Styrets merknad
Styret viser til at forslaget er sendt landsmøtet med følgende kommentar:
Kommuner og fylkeskommuner må få en tilstrekkelig økonomi for å løse
nye og endra oppgaver som skal være under folkevalgt styring. Oppland
Arbeiderparti vil delta aktivt i arbeidet med kommunereformen på både
kommune- og regionnivå. Oppland Arbeiderparti mener kommunestrukturen er moden for endring. Det er utfordringer knyttet til å levere velferdstjenester til innbyggerne med god faglig kvalitet. Spesielt innenfor
helsesektoren, barnevern, planlegging og andre oppgaver gjør dette seg
gjeldende. Det er også flere oppgaver som må vurderes i en kommunereform. Oppland Arbeiderparti er opptatt av å beholde et sterkt folkevalgt
organ med oppgaver på samme nivå som i dag.
Styrets innstilling
Forslag nr. 76
Sel og Heidal AP
Nasjonal satsing på vann/avløp og drenering av overflatevann
Forslag
Det må utvikles et nasjonalt program som understøtter planlegging, prosjektering og finansiering av sanering av gammel og bygging av ny infrastruktur innen V/A-sektoren og håndtering av overflatevann.
Begrunnelse
Etterslepet i V/A-sektoren i Norge er beregnet til å utgjøre 400 – 500 mrd.
kroner. Klimaendringene gir ekstra utfordringer og synliggjør i enda sterkere grad behovet for et større løft for å håndtere etterslepet.
63
Eksisterende systemer for drenering av overflatevann er ikke dimensjonert for å tale de økende vannmengdene som følge av mer og mer intens
nedbør. Kommunene vil samlet ikke kunne mestre disse utfordringene
uten at det i større grad tas et grep på nasjonalt nivå og fra statlig side.
Det kreves at staten bidrar med kompetanse og nettverk til kartlegging,
planlegging og gjennomføring av tiltak.
Styrets innstilling
Organisatoriske forslag.
Forslag nr. 77
Arbeiderparti
Praktisering av 50/50 representasjon
Forslag
50/50 regelen ved representasjon kan fravikes hvis vararepresentasjon
ikke er mulig Oppland Arbeiderparti tolker vedtektenes §12.9 slik at hvis
kommunepartiets vararepresentasjon ikke klarer å oppfylle paragraf 12.9
kan denne fravikes. Dette så fremt varalisten inneholder like mange av
hvert kjønn som representanter.
Begrunnelse
§ 12.9 Ved alle valg, nominasjoner og oppnevninger skal begge kjønn
være representert med 50 prosent. I styrer og utvalg hvor representanttallet ikke er delelig med to, er 50 prosentsregelen å forstå som at hvert
kjønn skal være representert så nært opp til 50 prosent som praktisk mulig. Ved nominasjon til Stortings-, Sametings- fylkestings- og kommunestyrevalg skal begge kjønn være representert på de to første plassene på
valglista. Vi vet at det er vanskelig å få folk til å stille opp en hel helg borte
fra familie og heim. Det er en selvfølge at § 12.9 skal følger når det velges
medlemmer og varamedlemmer til forskjellige representasjoner. Og det
etterstrebes å oppfylle dette. Men når valgte representanter må melde
forfall pga vara skal kalles inn er det gjerne vanskelig. Det bør derfor være
mulig å dispansere fra §12.9 når kommunepartiet har gjort det den kan
for å oppfylle §12.9.
Styrets merknad
Styret viser til landsmøtevedtatte vedtekter § 13.10: Ved alle valg, nominasjoner og oppnevninger skal begge kjønn være representert med 50
prosent. I styrer og utvalg hvor representanttallet ikke er delelig med to,
er 50-prosentsregelen å forstå som at hvert kjønn skal være representert
så nært opp til 50 prosent som praktisk mulig.
Ved nominasjon til Stortings-, Sametings-, fylkestings- og kommunestyrevalg skal begge kjønn være representert på de to første plassene på
valglista. I partiets organisasjonsledd skal begge kjønn være representert
i vervene som leder og nestleder.
Fylkespartiene må forholde seg til en felles forståelse av vedtektene.
Det enkelte fylkesparti kan ikke legge inn sin fortolkning av vedtektene
eller enkelte paragrafer. Forslaget vil være en egen fortolkning i Oppland
av de landsmøtevedtatte vedtektene for Arbeiderpartiet, det er det ikke
anledning til.
64
Styrets innstilling
Forslaget avvises.
Forslag nr. 78
Styret
Vedtekter
Forslag
Gjeldende vedtekter
Forslag til endringer
§ 3.2
2. avsnitt
AUF i Oppland deltar med syv
representanter med fulle rettigheter valgt av årsmøte eller
representantskapet i AUF i
Oppland.
Endres til:
AUF i Oppland deltar med ni representanter med fulle rettigheter valgt av
årsmøte eller representantskapet i AUF
i Oppland.
§ 3.3.
Nest siste setning:
Fullmaktsfristen er 5 uker.
Endres til:
§ 3.4
2. avsnitt første setning:
Forslag som ønskes behandlet
av årsmøtet må være partikontoret i hende senest seks uker
før årsmøtet.
Endres til:
§ 8.6
2. avsnitt siste setning:
Fullmaktsfrist er fem uker.
Tillegg:
§ 9.7
2. avsnitt siste setning
Fullmaktsfrist er fem uker.
Fullmaktsfristen er 4 uker.
Forslag som ønskes behandlet av
årsmøtet må være partikontoret i
hende senest fire uker før årsmøtet.
For seint innkomne fullmakter skal
avvises.
Tillegg:
For seint innkomne fullmakter skal
avvises.
Begrunnelse
Endringene av § 3.2. kommer som en følge av at det anses som urimelig at
AUF i Oppland har samme antall i representantskapet som i årsmøtet.
Endringene i §§ 3.3 og 3.4 kommer som følge av at man ønsker å samordne fristene for kommunepartiene og at retningslinjene for Arbeiderpartiets vedtatt av landsmøtet ikke gir åpning for lengre frist enn 4 uker.
Endringene i §§ 8.6 og 9.7 kommer som følge av at man ønsker samme
formuleringer rundt fullmakter i nominasjonsmøtene som i årsmøtet. Ved
siste nominasjonsmøte var det flere kommunepartier som ikke overholdt
fullmaktsfristen.
Styrets innstilling
Forslaget vedtas.
65
Valgkomiteen innstilling
Innstilling på følgende ettersendes evnt. legges fram i årsmøtet:
Nytt styremedlem med nytt varamedlem.
Leder av studieog organisasjonsutvalget.
Therese Alm, Gran, har søkt fritak fra sine verv i styret og som leder av studieog organisasjonsutvalget.
Varamedlem til Therese Alm Elin Skovly har søkt fritak.
Styret innstiller på at det gis fritak og at valgkomiteen innstiller på nye tillitsvalgte i nevnte verv til årsmøtet for perioden 2015 - 2016.
Kommunalutvalget
Leder
Medlemmer
2. Vara
Anne Marthe
Kolbjørnshus
Bjørn Iddberg
Torill Grønbrekk
Randi Eek Thorsen
Nordre Land
2015-2017
Gjøvik
Fylkestingsgruppa
Gran
2015-2017
2015-2017
Ny
(tidl. vara)
Ny
Ny
2015-2017
Ny
2014-2016
2014-2016
2014-2016
2014-2016
Gjenvalg
Gjenvalg
Gjenvalg
Ny
Øvrige medlemmer av utvalget valgt i 2014
Medlem
Medlem
1. Vara
Medlem
Varamedlem
Leif Waarum
Hilde Holtesmo
Reidar Stangenes
Paul Andrè
Lindseth
Ane Tveiten
Vestre Toten
Sør-Fron
Nord-Fron
AUF
AUF
Ny
Kontrollkomité
Medlem
Anne Kristine Lyslo
Nord-Fron
2015-2017
Ny
Nordre Land
2014-2016
Valgt 2014
Nord-Aurdal
Lillehammer
Østre Toten
2014-2016
2014-2016
2014-2016
Gjenvalg 14
Valgt 2014
Valgt 2014
Øvrige medlemmer av utvalget valgt i 2014
Leder
Medlem
1. Vara
2. Vara
Svein
Rønningsveen
Randi Lill Pedersen
Rolf Kristiansen
Aud Karin Grøtberg
Landsmøtedelegater
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
66
Delegat
Kommune
Region
Randi Eek Thorsen
Iver Erling Støen
Anne Marthe Kolbjørnshus
Espen Johnsen
Brit Kramprud Lundgård
Trine Adde Hansebakken
Rune Støstad
Margit Bratvold
Lars Magnussen
AUF/Gjøvik
Gran
LO/Gjøvik
Nordre Land
Lillehammer
Øyer
Sel
Sør-Aurdal
Nord-Fron
Vestre-Slidre
Jevnaker
GLT
Hadeland
GLT
GLT
Lillehammer
Lillehammer
N-Gudbrandsdal
Valdres
Midt-dalen
Valdres
Hadeland
12
13
14
15
16
17
18
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
Eva Therese Hyrve Bosmen
Kjell Melbybråthen
Kristin Teigen
Øyvind Frich
Elin Skovly
Anders Brabrand
Une Solheim
Skjåk
Øystre Slidre
Ringebu
Dovre
Lunner
Lillehammer
AUF/Lillehammer
Nord-dalen
Valdres
Midt-dalen
Nord-dalen
Hadeland
Lillehammer
Lillehammer
Varadelegat
Kommune
Region
Jan Torkehagen
Torill Grønbrekk
Hans Odvar Høistad
Trine Lise Olsson
Arne Bredeveien
Marita Linblom
Terje Odden
Ingrid Sunniva Bungum
Vidar Eltun
Anne Sletten
Lars Erik Flatø
Iselin Jonassen
Ina Pettersen Jevne
Jonny Rye
Hege Eriksen
Petter Pettersen
Jone Strand
Nils Ingar Rogne
Sigrun Garmo
Even Solhaug
Guri Bråthen
Dag Erik Pryhn
Gjøvik
Etnedal
Gausdal
Jevnaker
Sør-Fron
Lesja
Søndre Land
Lillehammer
Vang
Nord-Fron
Gran
Vågå
AUF/Lillehammer
Nord-Aurdal
Vestre Toten
AUF/Gran
Sør-Fron
Vestre Slidre
Lom
Gjøvik
Østre Toten
Sel
GLT
Valdres
Lillehammer
Hadeland
Midt-dalen
Nord-dalen
GLT
Lillehammer
Valdres
Midt-dalen
Hadeland
Nord-dalen
Lillehammer
Valdres
GLT
Hadeland
Midt-dalen
Valdres
N-Gudbrandsdal
GLT
GLT
N-Gudbrandsdal
67
68
Beretning 2014
69
Kjære partikamerater!
2014 har vært et spennende år for Arbeiderpartiet. Etter 8 år med regjeringsmakt er det nå to
høyrepartier som styrer landet. Dette får konsekvenser og det merker vi i Oppland.
Landbruksoppgjøret viste tydelig retning. Strukturen skal endres og de store enhetene skal få prioritet.
Manglende helhetlig distriktspolitikk fører til at det i Valdres er dannet en tverrpolitisk aksjon som
protesterer mot virkningene av regjeringens politikk.
Arbeiderpartiet advarte mot dette før valget, men vi nådde ikke helt fram med argumentene.
Svekkelse av arbeidsmiljøloven var et av de områdene vi advarte sterkt mot før valget. Dagens
regjeringspartier kalte det skremselspropaganda og at det kun var snakk om mindre justeringer av
loven. Nå har en samlet fagbevegelse markert sin motstand gjennom en politisk streik.
Det som er klart nå er at folk vender seg mot den sosiale profilen i politikken regjeringen fører
og befolkningen henvender seg til Arbeiderpartiet. Vi vokser i medlemstall og vi har svært gode
meningsmålinger. Dette er det godt å ha med seg når vi nå er inne i et valgår. I Oppland stiller vi gode
lister i alle kommuner og vi er klare til å føre en effektiv valgkamp. Jeg vil takke alle medlemmer og
tillitsvalgte i fylkespartiet for året som ligger bak oss. Jeg vil i særlig grad takke fagbevegelsen og AUF
for et godt samarbeid og jeg ser fram til å arbeide sammen med dem også i valgkampen.
Frode Jahren, leder
70
TILLITSVALGTE I PERIODEN
Kommunepartiledere:
Lesja Arbeiderparti
Dovre Arbeiderparti
Skjåk Arbeiderparti
Lom Arbeiderparti
Sel og Heidal Arbeiderparti
Nord-Fron Arbeiderparti
Sør-Fron Arbeiderparti
Ringebu Arbeiderparti
Øyer Arbeiderparti
Gausdal Arbeiderparti
Lillehammer Arbeiderparti
Gjøvik Arbeiderparti
Østre Toten Arbeiderparti
Vestre Toten Arbeiderparti
Nordre Land Arbeiderparti
Søndre Land Arbeiderparti
Gran Arbeiderparti
Jevnaker Arbeiderparti
Lunner Arbeiderparti
Sør-Aurdal Arbeiderparti
Etnedal Arbeiderparti
Nord-Aurdal Arbeiderparti
Øystre Slidre Arbeiderparti
Vestre Slidre Arbeiderparti
Vang Arbeiderparti
Styre
Leder
Nestleder
Nestleder
Kvinnenettverksleder
Studieleder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Personlig vara for Jahren
Personlig vara for Pryhn
Personlig vara for Solum
Personlig vara for Holtesmo
Personlig vara for Alm
Personlig vara for Høistad
Personlig vara for
Kolbjørnshus
Personlig vara for Tronhus
Personlig vara for Klosbøle
Personlig vara for Tveiten
Per Arne Holseth
Øyvind Frich
Eva Therese Hyrve Bosmen
Sigrun Garmo
Sverre Damstuen
Jørund Båtstad
Rune Støstad
Mariann Isumhaugen
Bjørn Moastuen
Elin Heidi Slåsletten
Asbjørn Øverli
Hans Kristian Enge
Jan Torkehagen
Guri Bråthen
Stein Giæver
Anne-Marte Kolbjørnshus
Jon Odden
Therese Alm
Odd Gunnar Heitun
Harald Tyrdal
Svein Bakke
Kristen Hagaseth
Harald Bøe
Erik Østli
Ragnhild Sundheim
Ove Martin Stende
Frode Jahren
Dag Erik Pryhn
Sissel Solum
Hilde K. Holtesmo
Therese Alm
Hans Odvar Høistad
Anne Marte Kolbjørnshus
Steinar Tronhus
Inger Torun Klosbøle
Ane Tveiten/
Lunner
Sel og Heidal
Gjøvik
Sør-Fron
Gran
Gausdal
Nordre Land
Lesja
Nord-Aurdal
AUF
Hadeland
Norddalen
Gjøvik
Midtdalen
Hadeland
Lillehammer
Gjøvik
Norddalen
Valdres
Bjørn Niklas Sjøstrøm
Iselin Jonassen
Guri Bråthen
Anne Sletten
Elin Skovly
Arild Haugstad
Lunner
Vågå
Østre Toten
Nord-Fron
Lunner
Lillehammer
Hadeland
Norddalen
Gjøvik
Midtdalen
Hadeland
Lillehammer
Jon Odden
Øyvind Frich
Ragnhild Sundheim
Jan Halvor Vaag Endrerud/
Une Helene Solheim
Paul Andre Lindseth
Søndre Land
Dovre
Vestre Slidre
AUF
AUF
AUF
Gjøvik
Norddalen
Valdres
71
Landsstyre
Medlem
Medlem
Varamedlem for Jahren
Varamedlem for Solum
Frode Jahren
Sissel Solum
Dag Erik Pryhn
Hilde K. Holtesmo
Organisasjons- og studieutvalg
Leder
Therese Alm
Medlem
Erik Lillebråten
Medlem
Daniel Randrup Sværk
Medlem
Reidar Stangenes
Medlem
Jonny Rye
Medlem
Anne Synnøve Østensen
Medlem
Gry Haugsbakken
Medlem
Petter Pettersen
1. vara
Marit M. Rønningen
2. vara
Inger Lise Damslora
Varamedlem
Odin Aasen Bakken
Kommunalutvalg
Leder
Gran
Vågå
Østre Toten
Nord-Fron
Nord-Aurdal
Gausdal
Hadeland
AUF
Nordre Land
Øystre Slidre
AUF
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
1. Vara
2. Vara
Varamedlem
Kjetil Lundemoen/
Reidun Gravdahl
Espen G. Johnsen
Leif Waarum
Hilde K. Holtesmo
Inger Torun Klosbøle
Paul Andre Lindseth
Reidar Stangenes
Une Helene Solheim
Fylkestingsgruppa
Lillehammer
Vestre Toten
Sør-Fron
Nord-Aurdal
AUF
Nord-Fron
Nordre Land
AUF
Kontrollkomite
Leder
Medlem
Medlem
1. Vara
2. Vara
Svein Rønningsveen
Randi Lill Pedersen
Elin F. Teigmoen
Rolf Kristiansen
Aud Karin Grøtberg
Nordre Land
Nord-Aurdal
Nord-Fron
Lillehammer
Østre Toten
Samarbeidskomite
OAP leder
OAP nestleder
OAP nestleder
AUF
Fylkestingsgruppa
Stortingsgruppa
Frode Jahren
Dag Erik Pryhn
Sissel Solum
Even A. Hagen
Rigmor Aasrud
Nominasjonskomite
Leder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Torstein Rudihagen
Stein Knutsen
Berit Brørby
Anita Sletten Nuvstad
Jonny Rye
Kristin Teigen
Ane Tveiten
72
Lillehammer
Vestre Toten
Jevnaker
Sel og Heidal
Nord-Aurdal
Ringebu
AUF
Personlig vara for Rudihagen
Personlig vara for Knutsen
Personlig vara for Brørby
Personlig vara for Nuvstad
Personlig vara for Rye
Personlig vara for Teigen
Personlig vara for Tveiten
Arild Haugstad
Ole Johan Dyste
Reidun Ramse Sørensen
Anne Lise Marstein
Svein Bakke
Kathrine Nessemo Bølien
Lillehammer
Østre Toten
Gran
Lom
Sør-Aurdal
Ringebu
AUF
Valgkomite
Leder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Personlig vara for Stenseng
Personlig vara for Sveen
Personlig vara for Høistad
Personlig vara for Rønningssveen
Personlig vara for Brørby
Personlig vara for Bratvold
Personlig vara for Vaag Endrerud
Kjersti Stenseng
Odd Erik Sveen
Jens Høistad
Svein Rønningsveen
Berit Brørby
Margit Bratvold
Ingrid Marie Vaag Endrerud
Arild Berntsen
Stein Løkken
Håkon Løken
Jon Odden
Wenche Strand
Toril Grønbrekk
Ane Tveiten
Sør-Fron
Vågå
Gausdal
Nordre Land
Jevnaker
Vestre Slidre
AUF
Sør-Fron
Dovre
Øyer
Søndre Land
Gran
Etnedal
AUF
Landsmøtedelegater
1 Iver Erling Støen
2 Ane Tveiten
3 Håkon Noren
4 Iselin Jonassen
5 Stein Knutsen
6 Hilde Brørby Fivelsdal
7 Espen G. Johnsen
8 Mette Irene Haverstad
9 Stig Sægrov
10 Therese Alm
11 Hans Oddvar Høistad
12 Lisbeth Amundstuen Larsen
13 Rune Støstad
14 Ragnhild sundheim
15 Steinar Tronhus
16 Linda Dahl Henriksen
17 Vidar Eltun
18 Hilde Holtesmo
LO-sekretær
AUF-leder
AUF
Vågå
Vestre Toten
Jevnaker
Lillehammer
Ringebu
Gjøvik
Gran
Gausdal
Vestre Toten
Nord-Fron
Vestre Slidre
Lesja
Østre Toten
Vang
Sør-Fron
Norddalen
Gjøvik
Hadeland
Lillehammer
Midtdalen
Gjøvik
Hadeland
Lillehammer
Gjøvik
Midtdalen
Valdres
Norddalen
Gjøvik
Valdres
Midtdalen
73
ÅRSMØTET
Oppland Arbeiderpartis årsmøte i 2014 ble arrangert på Quality Hotel Hafjell, Øyer, 8. og 9. mars.
Årsmøtets forhandlinger ble ført for åpne dører, med adgang for presse.
Leder i Oppland Arbeiderparti, Kjersti Stenseng, holdt åpningstalen. Hun holdt så minnetale over de
av våre medlemmer som har gått bort siden forrige årsmøte.
Det var innbudt en rekke gjester; tidligere ansatte, tidligere tillitsvalgte i partiet og offentlige tillitsvalgte.
Leder av kvinnenettverket i Arbeiderpartiet Anniken Huitfeldt holdt innledningsforedraget til den
politiske debatten.
Årsmøtesaker:
Det var fra kommunepartier, arbeiderlag og AUF I Oppland innsendt 56 saker til behandling på årsmøtet. Styret, fylkestingsgruppa, stortingsgruppa og kommunestyregrupper har hatt ansvar for oppfølging av de ulike forslagene i løpet av årsmøteperioden. Det rapporteres kvartalsvis til kommunepartiene på oppfølging av vedtakene.
Vedtatte forslag er enten fulgt opp gjennom videre behandling i fylkespartiets organer og/eller oversendt ulike politiske nivåer og instanser.
Årsmøtet ble gjennomført på en god og verdig måte.
REPRESENTANTSKAPET
Det ble i 2014 avholdt 3 representantskapsmøter. Et av møtene ble holdt i tilknytning til organisasjonskonferansen 23. november, 2 representantskapsmøter ble avholdt 21. juni og 13. september.
Følgende hovedsaker ble behandlet på representantskapsmøtene:
21. juni
Årsregnskap 2013
Endring representasjon fra AUF
Orienteringssaker
• Styrets oppnevning av nytt medlem og varamedlemmer til nominasjonskomiteen
• Ekstraordinært landsmøte 14. juni 2014. Orientering v/leder
Uttalelser:
• Advarer mot regjeringens jordbrukspolitikk
• Rovdyrpolitikken
Valg 2015: Strategisk valgkampplan
Suppleringsvalg fritak for Kjetil Lundemoen fra 1. august: Kommunalutvalget,
samarbeidskomite, programkomite. Valg av gruppestyre/gruppeleder – fylkestingsgruppa
13. september
Valgprogram 2015 – 2019
Endring representasjon AUF i styret og utvalg i fylkespartiet
Medlemssituasjonen – Kontingentoppfølging
24. november
Rullering organisatorisk handlingsplan Oppland AP 2014/2015
Budsjett Oppland Arbeiderparti 2015
Landsmøteforslag fra Oppland Arbeiderparti
Prioriteringer 2015 OFK innledning v/fylkestingsgruppa
74
Oppmøte på representantskapsmøtene /
Kommunepartienes deltagelse i representantskapet 2012:
Kommuneparti
Repr.
21. juni
13. sept
24. nov
Skjåk
1
0
0
1
Lom
1
0
1
1
Vågå
2
0
2
0
Lesja
1
0
1
1
Dovre
1
1
1
0
Sel/Heidal
3
3
0
1
Nord-Fron
3
3
2
3
Sør-Fron
2
1
2
1
Ringebu
1
0
0
0
Øyer
1
1
1
1
Gausdal
1
1
1
1
Lillehammer
4
3
4
3
Gjøvik
7
5
7
5
Vestre Toten
3
3
2
2
Østre Toten
2
2
2
2
Nordre Land
2
0
2
2
Søndre Land
1
1
1
1
Gran
3
3
3
2
Lunner
2
0
0
2
Jevnaker
2
1
1
0
Etnedal
1
1
1
1
Sør-Aurdal
1
0
1
0
Nord-Aurdal
2
2
2
2
Øystre Slidre
1
0
0
0
Vestre Slidre
1
0
1
1
Vang
1
0
0
0
AUF
7
5
3
6
Sum
57
36
41
39
3 av kommunepartiene har ikke møtt.
75
STYRET
I 2014 ble det avholdt 15 styremøter hvor 99 saker har vært behandlet. Av saker/temaer som har vært
behandlet i årsmøteperioden kan nevnes:
13. januar
• Årsberetning 2014
• Forberedende redaksjonskomite årsmøtet
• Nedsettelse av utvalg og mandat
• Internasjonalt arbeid – opprettelse utvalg
• Nominasjonsprosess
• Kompetanseplan
12. februar
• Personalpolitisk utvalg - mandat
• Valgkomite 2015 – styrets innstilling til valgkomiteen/årsmøtet
• Innkomne forslag til årsmøtet
• Årsmøtesaker: Fullmakter til årsmøtet, Valg av funksjonærer, Kjøreplan, Forretningsorden
7. mars
• Årsmøtet 2014
• Programarbeid
4.-5. april
• Oppfølging av årsmøtet 2014
• Valg av kvinnenettverk 2014. Representant til styringsgruppe sentralt
• Valg av representanter til fylkingstingsgruppa
• Valg av personalpolitisk utvalg
• Fullmakter årsmøte Folkets Hus
• Innlandsforum LO – deltagelse fra Oppland Ap
• Mediestrategi
• Valg 2015
• Styrets rolle
• Økonomi, Fullmaktsmatrise
• Kontor- og møtelokaler for fylkespartiet
• Politiske saker: Strukturdebatt sykehus, Arbeidsgiveravgift; Kommunereform,
VDGS Nord-Gudbrandsdal
12. mai
• Tema: helse- og omsorgspolitikk, programkapittel om helse
• Organisasjonsarbeidet
• Kvartalsregnskap 1. kvartal 2014 (behandles som første sak)
• Framtidig studietilbud videregående skole på Dombås
• Valgkampen - organisering
• Lokaler partikontoret
• Valg på landsmøtet
• Politiske saker: Klimatilpasning inkl. budsjettramme NVE, Familievern.
2. juni
• Årsregnskap 2013.
• Saksliste representantskapet 21. juni
• Valg av medlem og varamedlemmer til nominasjonskomiteen
• Saker fra samferdselsutvalget
• Kontingentarbeid og status medlemssituasjonen i 2014
76
21. juni
• Suppleringsvalg fritak for Kjetil Lundemoen fra 1. august: Kommunalutvalget, samarbeidskomite,
programkomite. Valg av gruppestyre/gruppeleder – fylkestingsgruppa.
• Uttalelse representantskapet 21. juni – forslag fra leder
2. juli
• Æresmedlemskap – Åge Hovengen
25. august
• Kvartalsregnskap 2 2014. Vedlegg
• Saksliste representantskapsmøte 13. september
• Oppdatert handlingsplan fra kvinnenettverket
• Lokalpolitisk plattform
• Oppfølging politiske saker kvartal 2
13. september
• Videregående skoletilbud Nord-Gudbrandsdal
22. september
• Vedtektsendringer kommunepartiene 2014
• Oppdatert handlingsplan fra kvinnenettverket
• Strategi 2015 – 2017. Pilotkommuneprosjektet
9. oktober
• Rullering organisatorisk handlingsplan Oppland Ap 2014/2015
• Budsjett Oppland Arbeiderparti 2014
• Landsmøteforslag fra Oppland Arbeiderparti
• Prioriteringer 2014 OFK innledning v/fylkestingsgruppa
20. oktober
• Nominasjonsmøte. Dagorden og forretningsorden. Valg av funksjonærer
• Program – redigert etter vedtak 13. september i representantskapet
• Oppfølging politiske saker kvartal 3
27. oktober
• Oppfølging av organisatoriske saker kvartal 3
• Valgkampstrategi med aktivitetskalender
17. november
• Rullering organisatorisk handlingsplan 2014 – 2015
• Kvartalsregnskap 3. kvartal 2014
• Budsjett Oppland Arbeiderparti 2015
21. november
• Gjennomføring årsmøte
• Dagsorden årsmøte. Forretningsorden årsmøte
• Representasjon fra AUF i representantskap og årsmøte Oppland Arbeiderparti
• Landsmøteforslag
• Valg på landsmøtet
77
ORGANISASJONSUTVIKLING
Gjennom retningslinjene for organisasjons- og studieutvalget har dette utvalget fått et stort ansvar for
å følge opp organisasjonsutviklingen i fylkespartiet og kommunepartiene.
Tillitsvalgte i fylkespartiet og ansatte ved partikontoret har i perioden deltatt på møter og samlinger i
kommunepartier og regioner etter eget initiativ eller på forespørsel. Fylkespartiet har bidratt med råd
og veiledning til kommunepartier som har bedt om støtte til organisasjonsutvikling.
Det vises for øvrig til årsberetning fra organisasjons- og studieutvalget.
Organisatorisk handlingsplan
Representantskapet i november 2013 vedtok en organisatorisk handlingsplan for 2014-2015. Handlingsplanen bygger på lansmøteuttalelsen «Profesjonell, respektfull og raus» og skal følges opp i all
ledd.
Organisasjons- og studieutvalget ble omorganisert fra og med fylkespartiårsmøtet i mars 2014, da
utvalget fikk inn seks regionale representanter.
Kompetanseplanen
Styret vedtar hvert år en egen kompetanseplan for skoleringsarbeidet i det kommende året. Denne
bygger på prioriteringer i organisatorisk handlingsplan og det er organisasjons- og studieutvalget son
forbereder saken for styret.
Tiltak:
Programdebatt – 7 samråd
Ordførersamling i oktober
Regionmøter i oktober
Ettervalgs- /organisasjonskonferanse i november
Sosialdemokratisk ledelse
Kommuneparti- og studieledersamling
Totalt antall deltakere
250 deltakere
17 deltakere
68 deltakere
65 deltakere
10 deltakere
28 deltakere
446 deltakere
Av de som deltok på samrådene er det mange utenfor partiet. På partiinterne arrangement har det
vært 196 deltakere, som totalt sett er et lavt antall.
Utover den skoleringsaktiviteten fylkespartiet har, gjennomfører også kommunepartiene aktiviteter,
som i varierende grad rapporteres som skolering.
KVINNENETTVERKET
Det ble oppnevnt ny styringsgruppe for kvinnenettverket etter årsmøtet i fylkespartiet. Det har vist
seg vanskelig å få med representanter fra alle regioner i fylket. Dette har vanskeliggjort oppstarten av
arbeidet i styringsgruppa.
Det ble sendt brev til alle kommunepartier i mai fra fylkespartiets leder og leder av kvinnenettverket
med oppfordring om å følge opp årsmøtets vedtak fra 2013 om en ambisjon om at halvparten av
ordførerkandidatene ved kommunevalget i 2015 skulle være kvinner. Nominasjonen viser at vi har 11
kvinner som ordførerkandidater.
Leder av styringsgruppa har hatt individuell oppfølging og kontakt med kvinner i posisjon.
78
REGIONALT ARBEID
Det ble avholdt regionmøter i seks regioner i oktober, med til sammen 68 deltakere. Temaene var valg
2015, organisasjon, og aktiviteter framover.
I flere regioner har kommunepartiene på eget initiativ etablert regionalt samarbeid.
MEDLEMSUTVIKLING
Arbeiderpartiet hadde i 2014 en framgang på 3 593 medlemmer. Samtidig vervet partiet 7 077 nye
medlemmer i løpet av året. Ved årsskiftet hadde partiet 56 024 medlemmer, og i tillegg hadde AUF 12
568 medlemmer.
I Oppland hadde Arbeiderpartiet en framgang på 209 medlemmer, fra 3 198 til 3 407 i 2014. AUF
hadde en framgang på 194 medlemmer fra 581 til 775 i 2014. I tillegg hadde AUF i Oppland 77 støttemedlemmer ved årsskiftet.
Totalt gir dette Oppland Arbeiderparti en framgang på 403 medlemmer.
I 2014 ble det vervet 411 nye medlemmer til Oppland Arbeiderparti, 362 av disse hadde ved utgangen
av året betalt kontingent. Samtidig var det 287 utmeldinger i 2014, hvorav 44 hadde betalt kontingent
i 2014.
Oppland Arbeiderparti mister mange medlemmer på grunn av manglende kontingentbetaling. 42,5
% av de som blir registrert som utmeldt er p.g.a. ubetalt kontingent de to foregående år. Dette viser at
oppfølgingen av dette må bli bedre.
ÆRESMEDLEM
I landsstyremøte i september ble Åge Hovengen utnevnt til æresmedlem i Arbeiderpartiet. Overrekkelsen av æresmedlemskapet ble markert 5. november. Martin Kolberg og Frode Jahren deltok fra
Arbeiderpartiet sentralt og fra fylkespartiet.
79
MEDELMSSTATISTIKK
2014
2013
2012
2011
2010
2009
Lesja
41
35
51
55
56
55
48
52
52
51
Dovre
44
51
54
59
60
56
58
68
69
69
Skjåk
70
64
76
100
94
85
96
81
51
60
Lom
45
44
49
52
53
49
34
49
43
50
Vågå
129
136
135
148
147
152
146
160
160
173
Sel og Heidal
178
175
172
187
176
182
183
214
206
234
Nord-Fron
255
221
214
219
212
227
211
218
222
231
Sør-Fron
130
133
152
155
183
170
163
182
173
169
Ringebu
106
80
83
92
86
94
100
121
134
146
Øyer
58
56
57
58
55
62
66
72
58
65
Gausdal
88
80
85
83
68
74
76
74
72
78
Lillehammer
234
222
224
243
203
209
202
214
218
232
Gjøvik
399
395
373
388
367
386
367
385
401
418
Vestre Toten
247
221
229
239
235
225
233
254
258
282
Østre Toten
175
167
176
198
160
168
161
186
186
198
Nordre Land
142
132
145
164
163
166
162
164
171
164
Søndre Land
150
122
126
142
106
114
116
129
134
136
Gran
215
223
220
225
207
219
201
218
225
231
Jevnaker
118
110
110
113
98
96
104
119
99
111
Lunner
115
113
112
113
99
98
98
109
117
128
Nord-Aurdal
134
131
130
151
149
166
157
160
161
173
Sør-Aurdal
82
82
89
87
80
86
76
81
74
79
Etnedal
58
62
68
67
73
70
52
58
56
62
Vang
43
34
34
37
36
35
35
36
31
29
Vestre Slidre
92
45
48
53
41
48
46
51
52
61
Øystre Slidre
59
64
65
72
74
76
74
76
76
85
775
581
718
673
532
616
681
477
518
535
4182
3779
3995
4173
3813
3984
AUF i Oppland
80
2008 2007
3946 4008
2006 2005
4017 4250
SAMARBEIDET MED FYLKESTINGSGRUPPA
Samarbeidet mellom partiorganisasjonen og partiets tillitsvalgte i fylkeskommunen er regulert gjennom retningslinjer vedtatt av årsmøtet.
Partiets fylkeskommunale tillitsvalgte har gjennom perioden profilert partiet på en god måte, og fulgt
opp partiets vedtak gjennom fylkeskommunale organer.
Partiets ledelse har vært til stede på gruppemøter i forbindelse med fylkesting.
Se for øvrig gruppas egen beretning for 2014.
SAMARBEIDET MED STORTINGSREPRESENTANTENE
Stortingsrepresentantene innkalles til styre- og representantskapsmøter og til konferanser. Representantene prioriterer å delta på våre møter og arrangementer og følger opp de vedtak som gjøres i
fylkespartiet på en god måte.
Se for øvrig representantenes egen beretning for 2014.
REPRESENTASJON
Sentralstyret
Assisterende partisekretær
Økonomisjef Arbeiderpartiet
Politisk rådgiver stortingsgruppa
Politisk rådgiver stortingsgruppa
Kommunikasjonsrådgiver på partikontoret sentralt
Kommunikasjons- og organisasjonssjef
Kjersti Stenseng
Odd Erik Stende
Hege Bogfjellmo
Stian Simensen
Gry Haugsbakken
Mari Brenli
Gry Larsen
81
INFORMASJON
Fylkespartiet er bevisst på å informere både tillitsvalgte og media om hva som skjer i Oppland Arbeiderparti. Partikontoret oppdaterer hjemmesiden og Facebook jevnlig med informasjon om standpunkt i saker og om aktiviteter.
Partiet har fått ny layout for hjemmesidene i 2014. Informasjonsarbeidet kan bli bedre både via hjemmeside og sosiale media. Vår hjemmeside på internett vil framover i større grad bli brukt til å synliggjøre standpunkt i saker.
1. MAI
Årets 1. mai ble markert på tradisjonelt vis i fylket. Oppslutningen om arrangementene varierer. Hver
enkelt arrangør bør drøfte hvordan de kan få en større deltakelse i sitt 1. mai arrangement. Det var en
tilfredsstillende mediedekning av de fleste arrangementene.
Det var de fremste kandidatene på stortingsvalglistene som i stor grad ble brukt som talere i Oppland.
Forbundsleder i Norsk Transportarbeiderforbund Roger Hansen var hovedtaler på Lillehammer.
KONTAKT MED ANDRE ORGANISASJONER
Oppland Arbeiderparti har kontakt med ulike organisasjoner i ulik grad. Samarbeidet med LO og
tilsluttede forbund er formalisert igjennom samarbeidskomiteen, samt at man har kontakt og dialog
direkte mot enkelt forbund/tillitsvalgte.
Fylkespartiet har igjennom året hatt kontakt med flere organisasjoner, spesielt i forbindelse med programarbeidet.
Styret er opptatt av at Oppland Arbeiderparti skal være et åpent og lyttende parti, som gjerne tar imot
innspill fra ulike miljøer i fylket.
Kontakten med organisasjoner skjer både på tillitsvalgt- og ansattnivå.
ÅRSMELDING ORGANISASJONS- OG STUDIEUTVALGET
Organisasjons- og studieutvalget fram til årsmøtet i mars:
Leder
Therese Alm, styret
Medlemmer
Oddvar Eimstad, Vågå
Reidar Stangenes, Nord-Fron
Linda Dahl Henriksen, Østre Toten
Petter Pettersen, AUF
Varamedlemmer
Marit M Rønningen, Nordre Land
Stine Schlytter, Øystre Slidre
Gina Roen, AUF
Etter årsmøte har utvalget bestått av:
Leder
Therese Alm, styret
Medlemmer
Erik Lillebråten, Vågå
Reidar Stangenes, Nord-Fron
Anne Synnøve Østensen, Gausdal
82
1. vara
2. vara
Vara AUF
Daniel R Sværk, Østre Toten
Jonny Rye, Nord-Aurdal
Gry Haugsbakken, Gran
Gina Roen / Petter Pettersen, AUF
Marit M Rønningen, Nordre Land
Inger Lise Damslora, Sør-Aurdal
Eskil Voldberg / Odin Bakken, AUF
Det har vært avholdt 4 møter i utvalget i 2014 og det er behandlet 22 saker. Oppmøtet i utvalgsmøtene har variert.
Utvalget har brukt tid på å få ny organisering av arbeidet på plass. Arbeidet opp mot kommunepartiene i regionene har vært drøftet i flere møter. Utvalget mener dette må gå seg til over tid i regionene.
Utvalget har også brukt tid på oppfølging av den organisatoriske handlingsplan og kompetanseplanen. Herunder status for organisasjonsarbeidet i regionene.
Tiltak nedfelt i kompetanseplanen som er gjennomført er; sosialdemokratisk ledelse, ordførersamling
i oktober og organisasjonskonferanse i november. Skolering for valgkomiteer som var tenkt gjennomført i oktober ble flyttet til januar 2015 p.g.a. få påmeldte.
Therese Alm /s.
Studieleder
ÅRSMELDING FRA SAMARBEIDSKOMITEEN
Samarbeidskomiteen har i perioden bestått av:
Oppland AP:
Frode Jahren
Sissel Solum
Dag Erik Pryhn
Rigmor Aasrud
Synnøve Brenden
LO:
Bjørn Stenvold, Komiteleder
Morten Solbakken
Svend Morten Voldsrud
Jonny Olafsen
Jørund Hassel
Bjørg Karin Lekva
Iver Erling Støen, Komitesekretær
Komiteens arbeidsoppgaver og sammensetning er nedfelt i egne retningslinjer.
Komiteen har holdt 5 møter i perioden, hvorav 1 fellesmøte med samarbeidskomiteen i Hedmark.
Komiteen besøkt samarbeidskomiteen i Østfold den 14.-15. august. Formålet med besøket var blant
annet å innhente erfaringer i forbindelse med deres fagligpolitisk valgkampprosjekt.
Det er holdt fagligpolitisk konferanse med 60 tillitsvalgte, jevnt fordelt fra LO og AP. Konferansen
drøftet forståelsen av fagligpolitisk samarbeid, hvordan styrke samarbeidet lokalt, og Kommune- og
fylkestingsvalget 2015 / Stortingsvalget 2017. Positivt at mange ordførere/ordførerkandidater møtte
opp. Tilbakemelding fra konferansen er at man ønsker flere slike samlinger. I perioden er flere kommunepartier i gang med å etablere lokale samarbeidskomiteer.
83
Følgende saker er drøftet/ behandlet:
• Gjennomgang av retningslinjer for komiteen.
• Samarbeidsavtalen mellom Oppland Arbeiderparti og Fagforbundet.
• Sykehuset Innlandet.
• Konkurranseutsetting av pensjon.
• Offentlig forvaltning og New Public Management.
• Oppland Arbeiderpartiets programarbeid og samrådsmøter.
• Samlinger med forbundas distriktssekretærer/fylkesledelse.
• LOs fylkeskonferanser.
• Fagligpolitisk konferanse.
• Uttalelser fra NAF avd. 5 innlandet om pensjonsfondet, lønnsgarantiloven og permitteringsregler.
• Besøk på Borregard Bioraffineri.
• Oppland Arbeiderpartiets forslag til fylkesvalgprogram.
• Kommune- og fylkestingsvalget 2015.
• Regjeringens endringer til arbeidsmiljøloven og dets konsekvenser.
• Statsbudsjett.
• Etablering av lokale samarbeidskomiteer.
• Etablering av fagligpolitisk prosjektmedarbeider.
• Innlandsstrategien.
• Årsmøte Oppland Arbeiderparti 7.-8. mars 2015.
• Kommunereformen.
• Handlingsplan mot sosial dumping.
• Bedriftsbesøk hos Benteler.
• Møte med klubbtillitsvalgte i Fellesforbundet avd. 023.
Iver Erling Støen
Sekretær
ÅRSMELDING FRA
FYLKESTINGSGRUPPA/FYLKESUTVALGSGRUPPA
Det er avholdt 5 fylkesting og 21 møter i fylkesutvalget i 2014. Fylkestingsmøtene har behandlet totalt
68 saker og i fylkesutvalget er det behandlet totalt 152 saker.
Vi har gruppemøter sammen med våre samarbeidspartnere Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti. Det fungerer godt, og det er en god tone og et godt samhold i storgruppa.
Det ble i juni avholdt felles fylkesting for Oppland og Hedmark i Trysil. Gjennom året har det jevnlig vært
møter med deltagelse fra politisk ledelse i begge fylker.
Ap-gruppa arrangerte egen gruppesamling på Skeikampen 26.-27. august. Fylkestingsrepresentantene
har også deltatt på representantskapsmøter i fylkespartiet, men vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder
oppmøte.
Gruppestyret har i 2014 bestått av:
Gruppeleder:
Kjetil Gulsrud Lundemoen (1)
Even Aleksander Hagen (2)*
Nestleder/Sekretær:
Reidun Gravdahl
Medlem:
Ragnar Nordgreen
Medlem:
Hildegunn Fallang
Medlem:
Even Aleksander Hagen (1)
Gunnar Tore Stenseng (2)
Fylkesordfører:
Gro Lundby
Tiltredende:
OAP, AUF, LO
*Kjetil Gulsrud Lundemoen var gruppeleder fram til han flyttet, og Even Aleksander Hagen ble valgt til
ny gruppeleder av representantskapet 21. juni.
84
Viktige saker:
Vi vedtok Regionalt handlingsprogram (RHP) med utgangspunkt i Regional planstrategi, med de tre hovedsatsingene våre steds- og næringsutvikling, samferdsel og kompetanse. Andre saker som har vært
sentrale for fylkestingsgruppa inneværende år er sykehus, kommune- og regionreform, Vitensenteret,
kulturarrangement og festivaler, idrettsarrangement, Ungdoms-OL og fjellsatsing.
På en pressekonferanse 23. juni lanserte politisk ledelse en satsing på kompetanseutvikling i næringslivet, og at budsjettposten Ny politikkutforming i stor grad skulle brukes for å løfte dette området. Viktige
stikkord er utvikling av høgskolene (nasjonalt senter for informasjonssikkerhet, nytt bygg på Gjøvik,
forskningspark på Lillehammer, kompetansefondet), det pågående næringsprogrammet for distriktene
i Oppland, omstillingsprosjekt for reiselivet, bedre rekruttering til yrkesfagene (gjennomføring, yrkesretting av fellesfag, flere læreplasser), økt satsing på entreprenørskap i skolen, styrke karrieresentrene,
økt innsats mot innvandrere (tilpasset næringslivet, norskopplæring) og ikke minst fortsatt støtte til
Raufoss-miljøet, blant annet gjennom å koble satsingen på skog og tre mot dette miljøet.
Vi får gode resultater på opplæringsfeltet etter en målrettet satsing på økt gjennomføring. Flere elever
gjennomfører videregående opplæring, og Oppland er det første fylket som har nok læreplasser til å
oppfylle samfunnskontrakten. Vi investerer store summer i skolebygg, senest 475 millioner kroner til
Vinstra vgs og Lillehammer vgs avd. nord og sør. I tillegg får Oppland anerkjennelse for vår satsing på
Kreativt partnerskap i skolen. Vi er nå i gang med en sak som skal se på framtidas dimensjonering av
utdanningsprogram i hele fylket.
Innen samferdsel er det mye å nevne. Storhovearmen er ferdig og åpnet. Rundkjøring, undergang,
gang- og sykkelveg på Tretten. Vegforum 33 er etablert og i gang. Falkentunnelen er åpnet. Rundkjøring/stedsutvikling på Lena. Hov sentrum/ Hov stasjon med veg, gang- og sykkelveg. Skysstasjonen på
Gjøvik. RV 4 Lygna sør ferdig og åpnet, og arbeid i gang på RV 4 Hadeland. FV 33 Høljarast-Flaggfjell ferdig. E6 Minnesund-Kolomoen nesten ferdig, og arbeid i gang i Gudbrandsdalen. Flomskader har krevd
ekstra ressurser fra fylkeskommunen og vi har brukt mye tid på henvendelser til sentrale myndigheter
for å få dekket naturskader.
Vi takker for godt samarbeid med fylkespartiet, stortingsbenken, våre lokalpolitikere og andre vi har
jobbet sammen med i året som har gått. Vi takker spesielt Kjetil Gulsrud Lundemoen for den jobben han
har gjort for Oppland Arbeiderparti, og ønsker han lykke til med nye utfordringer i Buskerud.
På vegne av fylkestingsgruppa
Kjetil Gulsrud Lundemoen /s.
Gruppeleder
ÅRBERETNING FRA KOMMUNALUTVALGET
Leder:
Medlemmer:
1. varamedlem:
2. varamedlem:
Varamedlem:
Tiltredende:
Kjetil Lundemoen
Reidun Gravdahl
Espen G. Johnsen
Leif Waarum
Hilde K. Holtesmo
Inger Torunn Klosbøle
Paul Andre Lindseth
Reidar Stangenes
Ane Tveiten
Fylkestingsgruppa til juni 2014
Fylkestingsgruppa fra juni 2014
Lillehammer
Vestre Toten
Sør-Fron
Nord-Aurdal
AUF
Nord-Fron
Nordre Land
AUF
Stine Renate Håheim
Bjørn Iddberg
Stortingsgruppa
KS Oppland
85
Retningslinjer for kommunalutvalget:
Kommunalutvalget er rådgivende organ for Oppland Arbeiderparti. Det skal bistå styret med å hevde
en kommunalpolitikk i fylket som er i samsvar med Arbeiderpartiets program og retningslinjer.
Kommunalutvalget skal i samarbeid med styret planlegge kommunalkonferanser og hjelpe til med å
fremme samarbeid mellom kommunestyregruppene.
Kommunalutvalget har måtte avlyse et møte og ett telefonmøte på grunn av lite frammøte. Det ble
avholdt ett møte i utvalget. Utvalget har ellers hatt kontakt per e-post/telefon.
Utvalget arrangerte samling for ordførere, varaordførere og gruppeledere 25.oktober 2014. Tema var
valg 2015/statsbudsjettet 2015 og kommunereform. Stortingsrepresentant Marianne Marthinsen,
professor Jon Helge Lesjø og LO Stats distriktssekretær Jørund Hassel var innledere. Til sammen var det
17 deltakere i møtet.
Kommunalutvalget mener det er for lite oppmøte i en slik samling, og har drøftet hvordan man kan
organisere arbeidet opp mot kommunestyregruppene for å få større deltakelse.
Kommunalutvalget
Reidun Gravdahl /s.
Leder
ÅREMEDLING FRA STORTINGSREPRESENTANTENE
Rigmor Aasrud er 2. nestleder i familie- og kulturkomiteen og leder av Ap-fraksjonen og medlem av
gruppestyret. Tore Hagebakken er medlem av finanskomiteen og nestleder i Ap-fraksjonen. Stine
Renate Håheim er medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen. Andre komiteers saksområder har
vi fordelt mellom oss. Denne ansvarsfordelingen er sendt partiorganisasjonen.
Rigmor sitter i NATOs parlamentariske forsamling og Tore er medlem av den norske delegasjonen i
Europarådet.
Vi tre på benken fra Oppland Arbeiderparti samarbeider tett og godt og har ukentlige kontaktmøter
for å samordne det politiske arbeidet og koordinere møter og felles aktiviteter. Vi har alle tre vært til
stede på så å si samtlige møter på Opplandsbenken, som holdes første tirsdag hver måned i sesjonen.
På disse møtene har vi møtt flere kommuner, regioner, fylkeskommunen, ulike næringer og en rekke
organisasjoner.
Sammen har vi tre fra Arbeiderpartiet nå besøkt alle regioner i fylket, i tillegg til reisevirksomheten vi
hver for oss har foretatt i Oppland. Vi er godt fornøyd med disse reisene, og ønsker å gjennomføre flere
besøk i Oppland sammen.
Tilværelsen i opposisjon er ganske annerledes enn i posisjon. Stortingsgruppa har brukt tida godt til
å utvikle partiets politikk, som særlig kommer til uttrykk i vårt alternative budsjett for 2015. Vi tre har
alle vært involvert mye i dette arbeid. I vårt budsjettopplegg, er det presentert tverrsektorielle pakker/
overordnede prioriteringer, som inneholder mye viktig politikk for et fylke som vårt:
• De som skal bygge landet, der særlig fagutdanningene løftes.
• Vekst i hele landet, med fokus på blant annet bedre vilkår for gründere i landbruk og regional utvikling.
• Friskere folk - et løft for folkehelsen, som inneholder en kraftfull satsing på friluftsliv og tilrettelegging av idrettsanlegg. Å dekke inn etterslepet på tippemidler og momskompensasjon på anlegg har
fått høy prioritet. Kr 400 mill. til anlegg lå inne i vårt budsjettopplegg.
• På vei mot lavutslippssamfunnet, en offensiv klimapolitikk med satsing på jernbane og andre kollektivtilbud, grønnere avgifter, miljøteknologi m.m.
86
Av diverse saker vi har arbeidet med som betyr mye for Oppland, vil vi nevne:
• Kommuneøkonomien ville blitt styrket med kr 2,5 mrd. mer i frie inntekter, totalt ca. kr 3,4 mrd. i
samlede inntekter om vårt budsjett hadde blitt vedtatt. Vi prioriterer velferd framfor skattekutt til de
som har mest fra før.
• Kommunereformen skal ta utgangspunkt i frivillighet og også kommuner som sammenslås og får
under 10.000 innbyggere må få reformstøtte. Her snudde heldigvis statsråden etter press.
• Regjeringa vil statliggjøre skatteoppkrevinga. Det er vi stekt imot. Dette er en meget velfungerende
kommunal oppgave. Ville også være en svært dårlig start på en kommunereform der flere - ikke
færre - oppgaver til kommunene er aktuelt.
• Sykehusøkonomien ble styrket med vel en milliard kroner i vårt budsjettopplegg, noe som ville
bidratt til å lette trykket noe også for sykehusene i Innlandet.
• Arbeiderpartiet la inn kr 50 mill. ekstra til flomsikringstiltak i Innlandet i vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett, og kr 70 mill. ekstra på landsbasis i alternativt statsbudsjett for 2015.
• Vi har arbeidet for å fremme ulike samferdselssaker, som å beholde flyruta til Leirin - ikke bare beholde flyplassen. Vi la også inn kr 55 mill. i vårt budsjett, som regjeringa kuttet, til utbyggingen av
E16 over Filefjell. Videre reverserte vi i alternativt budsjett også kuttet på over kr 100 mill. som regjeringen gikk for.
• Vi har fremmet interessene til Lillehammer og andre berørte kommuner for et nytt vinter-OL. Vi har
også prioritert midler til bob- og akebanen i Lillehammer.
• Vi arbeider for å sikre plassene, og helst utvide, ved Vestoppland fengsel - i Gjøvik og ved avdelingen
i Vestre Slidre.
• Frivilligheten fikk mange kutt i statsbudsjettet, og flere av kuttene rammet Oppland hardt. Regjeringen foreslo at 4H, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet skulle miste kontorplassene
de i dag disponerer hos Fylkesmennene. Dette gikk vi mot og foreslo også kr 10 mill. i økte bevilgninger til frivillige organisasjoner innenfor landbruket.
• Regjeringa foreslo å kutte 20 prosent i støtten til studieforbundene, noe vi foreslo å reversere i vårt
alternative budsjett.
• Vi har jobbet aktivt med distrikts- og landbrukspolitikken. Statens tilbud i jordbruksforhandlingene
innebar en betydelig omfordeling fra små- og mellomstore bruk til de aller største. Dette ville fått
dramatiske konsekvenser for Oppland. Arbeiderpartiet åpnet derfor for å forhandle frem et flertall
for bedre løsninger for Stortinget, og foreslo kr 450 mill. mer. Vi har også engasjert oss i spørsmål
knyttet til priskontroll på landbrukseiendommer og kommunal boplikt.
Vi kan videre, stikkordsmessig, nevne oppfølging av informasjonssikkerhetsmiljøene i Lillehammer og
Gjøvik, kontakt med diverse kompetansemiljøer og bedrifter, møter om rovdyr-problematikk og engasjement for familievernkontorene.
Rigmor Aasrud
Tore Hagebakken
Stine Renate Håheim
ÅRSMEDLING FRA AUF I OPPLAND
Fylkesstyret:
Leder:
Politisk nestleder:
Organisatorisk nestleder:
Likestillingsleder:
Skole- og arbeidsleder:
Internasjonal leder:
Miljøleder:
Styremedlem:
Ane Tveiten, Lillehammer (1)
Jan Halvor Vaag Endrerud, Gjøvik (2)
Jan Halvor Vaag Endrerud, Gjøvik (1)
Une Solheim, Lillehammer (2)
Gina Roen, Hadeland (1)
Petter Pettersen, Hadeland (2)
Astrid Flåtåmo, Midtdalen (1)
Ina Pettersen Jevne, Lillehammer (2)
Tor Magnus Lund, Lillehammer
Paul André Lindseth, Hadeland
Eskil Volberg, Midtdalen
Håkon Noren, Dovre/Lesja (1)
87
Varamedlem:
Landsstyre i AUF:
Medlem:
Ingrid Rukan, Gjøvik (2)
Guro Gulstuen Nordhagen, Hadeland
Jørgen Fritzvold Malones, Gjøvik (1)
Gloria Vitaly, Midtdalen (2)
Anne Marit Lien Teigen, Otta
Ane Tveiten (1)
Jan Halvor Endrerud (2)
Håkon Noren (1)
Une Solheim (2)
Gina Roen (1)
Guro G. Nordhagen (2)
Paul André Lindseth
Lillehammer
Gjøvik
Dovre/Lesja
Lillehammer
Hadeland
Hadeland
Hadeland
Astrid Flåtåmo (1)
Ina Pettersen Jevne (2)
Malin Snellingen
Håkon Noren
Gina Bakken Feragen
Martin Været
Fron
Lillehammer
Hadeland
Dovre/Lesja
Lillehammer
Fron
Skole- og arbeidsutvalg:
Leder:
Tor Magnus Lund
Medlem:
Ingrid Svastuen
Medlem:
Marit Krogvold Eriksen
Medlem:
Mari Espeseth Lund
Medlem:
Eirik Fritzvold Malones
Lillehammer
Gjøvik
Hadeland
Gjøvik
Gjøvik
Internasjonalt utvalg:
Leder:
Medlem:
Ingrid Elise Klosbøle
Medlem:
Gloria Vitaly
Medlem:
Vemund Viken
Medlem:
Magnus Håkonsen
Hadeland
Valdres
Fron
Hadeland
Gjøvik
Miljøutvalg:
Leder:
Medlem:
Medlem:
Medlem:
Medlem:
Eskil Volberg
Anne Marit Lien Teigen
Jørgen Fritzvold Malones
Guro Engelien
Håkon Eftedal
Fron
Otta
Gjøvik
Hadeland
Gjøvik
Kontrollkomité:
Leder:
Medlem:
Medlem:
Andreas Bagås Lien
Hildegunn Fallang
Magnus Håkonsen
Otta
Hadeland
Gjøvik
Valgkomité:
Leder:
Medlem:
Medlem:
Endre Fagervold
Otta
Gjøvik
Fron
Medlem:
Vara:
Vara:
Likestillingsutvalg:
Leder:
Medlem:
Medlem:
Medlem:
Medlem:
88
Styret i Oppland Arbeiderparti:
Medlem:
Ane Tveiten (1)
Jan Halvor Vaag Endrerud (2)
Vara:
Jan Halvor Vaag Endrerud (1)
Une Solheim (2)
Vara:
Lillehammer
Gjøvik
Gjøvik
Lillehammer
Hadeland
Kommunalutvalget i Oppland Arbeiderparti:
Medlem:
Vara:
Ane Tveiten (1)
Une Solheim (2)
Hadeland
Lillehammer
Lillehammer
Samarbeidskomiteen i Oppland Arbeiderparti:
Medlem:
Vara:
Håkon Noren
Gjøvik
Dovre/Lesja
Kvinnenettverket i Oppland Arbeiderparti:
Medlem:
Gina Bakken Feragen
Vara:
Astrid Flåtåmo (1)
Ina Pettersen Jevne (2)
Lillehammer
Fron
Lillehammer
Organisasjons- og studieutvalget i Oppland Arbeiderparti:
Medlem:
Eskil Volberg (1)
Fron
Petter Pettersen (2)
Hadeland
Vara:
Odin Bakken
Lillehammer
Internasjonalt utvalg i Oppland Arbeiderparti:
Medlem:
Vara:
Gloria Vitaly
Hadeland
Fron
Valgkomiteen i Oppland Arbeiderparti:
Medlem:
Vara:
Ane Tveiten
Gjøvik
Lillehammer
Nominasjonskomiteen i Oppland Arbeiderparti:
Medlem:
Ane Tveiten
Vara:
Lillehammer
Gjøvik
AUF i Opplands medlem i fylkestingsgruppa:
Medlem:
Ane Tveiten (1)
Jan Halvor V. Endrerud (2)
Vara:
Vara:
Håkon Noren (1)
Une Solheim (2)
Lillehammer
Gjøvik
Hadeland
Dovre/Lesja
Lillehammer
Delegater til Årsmøte i Oppland Arbeiderparti:
Jørgen Fritzvold Malones
Gjøvik
Gina Roen
Hadeland
Hadeland
Astrid Flåtåmo
Fron
Håkon Noren
Dovre/Lesja
Guro Gulstuen Nordhagen
Hadeland
Eskil Volberg
Fron
Ane Tveiten
Lillehammer
Tor Magnus Lund
Lillehammer
89
Håkon Eftedal
Gina Bakken Feragen
Eirik Fritzvold Malones
Mari Espeseth Lund
Magnus Håkonsen
Martin Været
Daniel Stormo
Malin Snellingen
Vemund Viken
Ina Pettersen Jevne
Andreas Bagås Lien
Otta
Gjøvik
Lillehammer
Gjøvik
Gjøvik
Gjøvik
Hadeland
Fron
Valdres
Fron
Hadeland
Hadeland
Lillehammer
Otta
Gjøvik
Otta
Delegater til Representantskap i Oppland Arbeiderparti:
Gjøvik
Gina Roen
Hadeland
Hadeland
Astrid Flåtåmo
Fron
Tor Magnus Lund
Lillehammer
Guro Gulstuen Nordhagen
Hadeland
Eskil Volberg
Fron
Ane Tveiten
Lillehammer
Håkon Noren
Dovre/Lesja
Otta
Håkon Eftedal
Gjøvik
Gina Bakken Feragen
Lillehammer
Magnus Håkonsen
Gjøvik
Hadeland
Martin Været
Fron
Valdres
Jørgen Fritzvold Malones (1)
Gjøvik
Petter Pettersen (2)
Hadeland
Malin Snellingen
Hadeland
Vemund Viken
Hadeland
Ingrid Svastuen
Gjøvik
Andreas Bagås Lien
Otta
Gjøvik
Otta
Delegater til Landsmøtet i AUF:
1. Ane Tveiten
2. Petter Pettersen
3. Ingrid Svastuen
4. Håkon Noren
5. Ina Pettersen Jevne
6. Jørgen Fritzvold Malones
7. Ingrid Elise Klosbøle Kolstad
8. Paul Andre Lindseth
9. Gina Bakken Feragen
10. Eskil Volberg
11. Mari Espeseth Lund
90
Lillehammer
Hadeland
Gjøvik
Dovre/Lesja
Lillehammer
Gjøvik
Valdres
Hadeland
Lillehammer
Midtdalen
Gjøvik
12. Tor Magnus Lund
13. Guro Gulstuen Nordhagen
14. Martin Været
15. Anne Marit Lien Teigen
16. Magnus Nilsen
17. Ingrid Elisabeth Rukan
18. Odin Bakken
19. Marit Krogvold Eriksen
LS: Jan Halvor Vaag Endrerud
LS: Une Helen Solheim
20. Vemund Viken
21. Gloria Vitaly
22. Daniel Stormo
23. Malin Snellingen
24. Ole Kristian Kamben
25. Sissel Øversveen
26. John Martin Lindseth
27. Ylva Melbye Berget
28. Magnus Håkonsen
29. Gina Roen
30. Endre Fagervold
31. Eline Stenseng Almehagen
32. Martin Steinsli
33. Guro Bjone Engelien
34. Håkon Eftedal
35. Ida Stormo
36. Emil Balch Fjalestad
37. Kari Pettersen
38. Eirik Fritzvold Malones
39. Mari Kampenhaug Øversveen
40. Sunniva Sørumshaugen
41. Even Aleksander Hagen
42. Addi Grini Enger
43. Ida Ånsløkken
44. Karl Adams Kvam
45. Guro Stastad
46. Regine Dille Kornbakk
47. Tobias Lucey
48. Ragnhild Aasheim
49. Eira Rogne
50. Simen Almås
51. Synne Munkerud
52. Andreas Bagås Lien
53. Julie Holtesmo
54. Morten Djupdal
55. Hildegunn Fallang
56. Johan Fossli Moe
57. Susanne Solhaug
58. Pål Kristian Nordby Helle
59. Stine Renate Håheim
Lillehammer
Hadeland
Midtdalen
Otta
Valdres
Gjøvik
Lillehammer
Hadeland
Gjøvik
Lillehammer
Hadeland
Midtdalen
Midtdalen
Hadeland
Valdres
Land
Hadeland
Lillehammer
Gjøvik
Hadeland
Midtdalen
Midtdalen
Land
Hadeland
Gjøvik
Midtdalen
Gjøvik
Hadeland
Gjøvik
Lillehammer
Valdres
Otta
Hadeland
Midtdalen
Dovre/Lesja
Hadeland
Lillehammer
Gjøvik
Hadeland
Lillehammer
Gjøvik
Hadeland
Otta
Midtdalen
Valdres
Hadeland
Midtdalen
Land
Lillehammer
Valdres
Ungdomskandidater på fylkestingslista:
Håkon Noren
Dovre/Lesja
Hadeland
Gjøvik
9. plass
11. plass
20. plass
91
Ansatte i perioden
Petter Pettersen var ansatt som fylkessekretær frem til 1. August. Jørgen Fritzvold Malones startet i stillingen 26. August.
Begge ansatte har lagt ned en formidabel innsats for AUF i Oppland, og vi er veldig fornøyde med jobben de har gjort.
Årsmøte
Årsmøte 2014 ble avholdt på Folkets Hus i Hunndalen 18.-19. januar. På årsmøte var det 42 delegater
fra åtte lokallag: Dovre/Lesja, Otta, Fron, Lillehammer, Gjøvik, Hadeland, Land og Valdres. Her vedtok vi
masse nye politikk og to manifester, skolemanifest og internasjonalt manifest.
Representantskap
Det ble avholdt to representantskap i perioden, et i april og et i august. Her ble fylkesstyret supplert,
regnskap fra tidligere år godkjent og det ble vedtatt politiske uttalelser.
Landsmøte
AUF i Oppland deltok på landsmøtet til AUF i oktober med 19 delegater og 2 fra landsstyret. Der var vi
aktive på talerstolen og aktive i utformingen av ny politikk. Vår kandidat Ingrid Marie Vaag Endrerud
kom også inn i som sentralstyremedlem.
Fylkesstyret
Det ble i perioden avholdt 13 fylkesstyremøter og to telefonmøter. Det har vært godt oppmøte på alle
fylkesstyremøtene. Vi har i tillegg kommunisert aktivt med hverandre på Facebook. Organisatorisk sett
har vi hatt stort fokus på medlemspleie, lokallag, mobilisering til sommerleir og verving.
AUF i Oppland har også vært representert på alle landsstyremøtene til AUF.
Lokallag
AUF i Oppland har i perioden hatt 10 lokallag; Dovre/Lesja AUF, Vågå AUF, Otta AUF, Midtdalen AUF,
Lillehammer AUF, Gjøvik AUF, Toten AUF, Hadeland AUF, Land AUF og Valdres AUF. Dette innebærer at
AUF i Oppland, som den største ungdomspolitiske organisasjonen i fylket, har lokallag over hele fylket.
Vi har flere aktive lokallag som klarer seg nesten helt på egen hånd. Vi har også fått økt aktivitet i flere
lokallag, og det har vært rekordstort oppmøte på lokale ting i fylket. Dessverre er det også noen av
lokallagene som ikke er aktive.
Medlemstall
AUF i Oppland hadde ved utgangen av 2014 852 medlemmer. Det er en stor fremgang fra i fjor, og er
det høyeste medlemstallet AUF i Oppland har hatt! Det har vært et jevnt fokus på verving i hele år, og
med miniverveinnspurt på våren og på høsten har vi vervet gjennom hele året. Vi har også hatt en solid verveinnspurt i desember, der mange deltok og vervet flere hundre medlemmer til AUF i Oppland.
Vi har også fått flere aktive medlemmer i løpet av høsten, noe som har gitt Toten AUF et nytt og aktivt
lokallagsstyre.
Medlemskontakt
Vi har i 2014 hatt stor fokus på sosiale medier. Vi har en egen Facebook-gruppe som brukes aktivt, og
også en egen Twitter-konto. I tillegg har vi hjemmesiden som har blitt brukt aktivt til å blant annet
fremme månedens AUFer, og en Instagram-konto som har blitt brukt aktivt for å dele AUF i Oppland
sine aktiviteter. Det er også sendt ut velkomstbrev til alle nye medlemmer.
Økonomi
AUF i Oppland har i perioden hatt en grei økonomi. Regnskap for 2012 og 2013 har også blitt ferdig
revidert i perioden.
Kurs og temakvelder
Vi har hatt mye aktivitet i perioden. Vi har hatt flere kurs og 3 landsmøtesamlinger, der en var i samar92
beid med AUF i Hedmark. Vi var også nærmere 40 påmeldte på sommerleir, og utvalgene har i perioden fullført sine mål om antall temakvelder.
Politiske utvalg
AUF i Oppland har hatt økt fokus på de politiske utvalgene i 2014, og de har hatt mer aktivitet en noen
gang. Det har vært flere temakvelder arrangert i regi av de politiske utvalgene.
Media
AUF i Oppland har vært synlige i media gjennom hele året. AUF i Oppland har skrevet flere leserbrev,
og vi har hatt 11 leserbrev på trykk i løpet av 2014. Vi har også vært veldig synlig i avisene, og vi har
hatt 26 avisoppslag.
Fagligpolitisk samarbeid
Samarbeidet med LO var godt gjennom hele perioden, og har blant annet deltatt på flere stands på
Høgskolen i Lillehammer. Fylkessekretæren har også deltatt på sommerpatruljen til LO, og deltatt i
møter med LOs ungdomsutvalg. Det er også jobbet kontinuerlig for å knytte et enda tettere bånd med
LO Oppland.
Leder AUF i Oppland,
AUF i Opplands Fylkesstyre 2014
93
Sanger
94
Syng høyt kamerater
Skal du plante et tre,
må du velge et sted
det slår rot og vil vokse i fred.
For hvis stormene kommer fra havet en høst,
tar de tak og kan bryte det ned.
Refr.:
:/:Syng høyt kamerater,
og la meg få høre,
at dere står sammen med meg”:/:
Vi er trær i en skog
som ble plantet av folk
som visste hvor trær skulle stå.
Vi er frukter av frø,
og såddes av dem
som forsto: Det er viktig å så!
Refr.:
Syng høyt…
Hvis du tror du vil stå,
om de andre blir felt,
bør du frykte for stormer hver høst.
Står vi sammen og vokser,
vil stormene kun
gi kronene sterkere røst.
95
Din tanke er fri
Din tanke er fri,
hvem tror du den finner.
Den flykter forbi
slik skyggen forsvinner.
Den kan ikke brennes,
av fiender kjennes.
Og slik vil det alltid bli:
Din tanke er fri!
Jeg tenker hva jeg vil,
mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til,
i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel
vil bryte hvert stengsel.
Min tanke er fri!
Og tvinges vi inn
bak jernslåtte dører,
da flykter den vind
som tankene fører.
Fordi våre tanker
kan rive ned skranker.
Vår tanke er fri.
96
Ta hverandre i handa og hold
1
Vi har gått under faner og flagg
på en lang vei fra natt imot dag.
Hån og spott har vi tålt,
men når styrke blir målt
var vi sterkest – vi kjempet i lag.
2
Det har hendt våre rekker ble brudt
av soldater med kuler og krutt.
Men vår mannsterke hær
med de brukne gevær
sto som fjell, og de seiret til slutt.
3
Mang en bauta vil stå uten navn
- reist av tårer, av sult og av savn –
over kvinner med mot
som var stamme og rot
for et mai - løv som vi fikk i favn.
4
Det fins de som har snudd seg og gått;
som tror frihet er no‛ man har fått.
De vil smi for seg selv,
tror på evner og hell.
Slike folk har vår framtid forrådt.
5
Nei, nå gjelder det mere enn før!
For hvis samholdet rakner og dør,
venter fiender nok
som vil splitte vår flokk.
Og vår flamme blir aske og glør.
6
Du skal synge, men aldri i moll!
Du skal kjempe, men aldri med vold!
Tusner støtter vår sak
så vær stolt og stå rak!
Ta hverandre i handa, og HOLD!
97
98
99
100
Mariendal Trykkeri as, Gjøvik

Årsmøte Oppland Arbeiderparti 7. - 8. mars 2015

Transcription

Similar documents

Arbeiderpartiet - Kongsvinger Kommune

Signert protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Erling Høiland - Arbeidernes Historielag i Rogaland

Ballangen Arbeiderparti program 2011-2015

Årsberetning

Innhold

Fet.Arbeiderparti.no