docForslag til detaljregulering for del av Andebu sentrum
download 
Report Transcription
Forslag til detaljregulering for del av Andebu sentrum
Side 1 av 19 Andebu kommune Saksbehandler: Jan Thomas Haugan Telefon: JournalpostID:15/10303 Forslag til detaljregulering for del av Andebu sentrum - Sentrumsjordet 2. gangs behandling Utvalg Hovedutvalg for miljø og plansaker Kommunestyret Møtedato 25.08.2015 08.09.2015 Saksnummer 040/15 067/15 Rådmannens innstilling Hovedutvalget for miljø og plansaker vedtar ihht. Plan – og bygningsloven § 12-10 at forslag til revidert detaljregulering for del av Andebu sentrum, med plankart og bestemmelser datert 20.08.2015 legges fram for kommunestyret for godkjenning. 25.08.2015 Hovedutvalg for miljø og plansaker Møtebehandling: Votering: enstemmig HMP-040/15 Vedtak: Hovedutvalget for miljø og plansaker vedtar ihht. Plan – og bygningsloven § 12-10 at forslag til revidert detaljregulering for del av Andebu sentrum, med plankart og bestemmelser datert 20.08.2015 legges fram for kommunestyret for godkjenning. Side 2 av 19 08.09.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Innstilling fra HMP ble endret noe for å tilpasses at vedtaket er kommunestyrets. Andebu arbeiderparti fremmet forslag om et tilleggspunkt til innstilling i HMP: Innspill fra Statens vegvesen av 2.9.15 jmfr. Notat fra prosjektleder 07.09.15 innarbeides i den detaljerte reguleringsplanen. Notat fra prosjektleder legges ved protokollen. Votering: Innstilling i HMP med tillegg av arbeiderpartiets forslag ble vedtatt med 19 stemmer mot 6 stemmer (4 FRP, 2 V) KST-067/15 Vedtak: Forslag til detaljregulering for del av Andebu sentrum - Sentrumsjordet i hh.t. Plan – og bygningsloven § 12-10 med plankart og bestemmelser datert 20.08.2015 godkjennes. Innspill fra Statens vegvesen av 2.9.15 jfr. notat fra prosjektleder 07.09.15 innarbeides i den detaljerte reguleringsplanen. Vedlegg: Dok.dato 20.08.2015 Dok.ID 168822 20.08.2015 20.08.2015 168835 168782 21.08.2015 20.08.2015 14.08.2015 168907 168550 168323 Tittel Vedlegg 1 - Detaljreguleringskart for del av Andebu sentrum sentrumsjoet.pdf Vedlegg 2 - Illustrasjonsplan_Andebu_150820.pdf Vedlegg 3 - Reguleringsbestemmelser del av Andebu sentrum 06 05 2015 Vedlegg 4 - Planbeskrivelse_del av Andebu sentrum 21 08 2015.pdf Vedlegg 5 - ROS-analyse detaljregulering.docx Vedlegg 6 -Uttalelse fra Statens Vegvesen - Detaljregulering for del av Andebu sentrum - sentrumsjordet.pdf INNLEDNING Forslaget gjelder detaljregulering for del av Andebu sentrum, Sentrumsjordet, der formålet er å utarbeide en detaljreguleringsplan for å kunne planlegge og bygge et omsorgssenter på vestsiden av FV 305 i Andebu sentrum. Senteret skal inneholde 50 omsorgsboliger med tilhørende servicearealer, møterom og rom for felles aktiviteter. Innenfor planområdet skal det tilrettelegges for bygninger, trafikkområder, atkomster og uteområder. Side 3 av 19 UTREDNING Detaljregulering for del av Andebu sentrum, Sentrumsjordet, er utarbeidet av Areal+ AS, som vant en anbudskonkurranse etter at planarbeidet var utlyst på Doffin. PLANPROSESS STATUS: Forslag til planprogram for områderegulering for Andebu sentrum ble sendt ut den 25.01.2014, med merknadsfrist 10.03.2014. Det ble samtidig varslet oppstart av planarbeidet. Det kom inn 5 merknader. Varsel om oppstart av detaljregulering for del av Andebu sentrum ble gjort med brev til naboer og til private og offentlige instanser den 13.02.2015, med frist for tilbakemelding 16.03.2015. Varslet ble også annonsert i avisene Tønsberg Blad og Sandefjords Blad og på Andebu kommunes hjemmeside. Det kom inn 14 merknader. Planforslaget ble første gang behandlet den 19. mai 2015, sak 025/15 og ble deretter lagt ut på høring og offentlig ettersyn sammen med områderegulering for Andebu sentrum. Områderegulering for Andebu sentrum ble senere trukket tilbake og det er varslet oppstart på nytt. Frist for merknader i det offentlige ettersynet ble satt til 10. august 2015. Det kom inn i alt 11 merknader. Saken ble drøftet i møte i regionalt planforum 5. august i forbindelse med kommuneplanens arealdel og områdeplan for Andebu sentrum. Saken er også tatt opp i møte mellom Statens vegvesen, Vestviken kollektivtrafikk og Vestfold fylkeskommune den 7. august. INNKOMNE MERKNADER VED VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEIDET, MED RÅDMANNENS KOMMENTARER: Vestfold fylkeskommune, epost av 25.02.2015 og brev av 16.03.2015 Epost av 25.02.2015: Planområdet er ikke tidligere undersøkt arkeologisk. På bakgrunn av kulturlandskapsforståelse og topografi forventer fylkeskommunen at området skjuler uoppdagede funn. Innenfor planområdet ligger et kjent gravminne med Askeladden-ID 32137, bestående av tre gravhauger. Gravminnet ble inntegnet på kart i 1974 og har ikke fått oppdatert geometri. Det må derfor foretas en kontrollregistrering av dette kulturminnet slik at riktige avgrensninger kan ligge til grunn for planleggingen. Det oppgis også at det i nærområdet til gravhaugene finnes flere hauglignende formasjoner. Nærområdet er dessuten preget av høy tetthet av automatisk fredete kulturminner, særlig i form av gravminner og hulveier. Det er levert inn gjenstandsfunn med dateringer som strekker seg fra yngre steinalder til middelalder fra gnr 16, Prestegården. For at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 skal kunne oppfylles må det foretas en arkeologisk registrering. Formålet med registreringene er å kartlegge bestanden av automatisk fredete kulturminner for å få oversikt over konfliktpotensialet i forhold til de fremlagte planene. Det er primært de ubebygde områdene som vil bli gjenstand for undersøkelse. Vestfold fylkeskommune har sendt et budsjett på undersøkelser av området, og Andebu kommune har skriftlig akseptert budsjettet. Vestfold fylkeskommune har meldt fra at de vil prioritere denne saken våren 2015. Rådmannens kommentar: Side 4 av 19 Innspillet blir tatt til følge i planarbeidet. Brev av 15.03.2015: I forhold til automatisk freda kulturminner så gjentar brevet samme innholdet som var i epost av 25.02.2015. I forhold til kulturminnevern så er Andebu herredshus nevnt som et praktfullt kommunehus fra 1920-tallet. Sammen med herredshusene i Sande og Tjølling de mest verdifulle herredshus i Vestfold. Huset har en nyklassisk stil som kom etter 1905, og som kjennetegnes ved at man brukte eldre norske bygninger som forbilder for å skape en nasjonal byggeskikk. Fylkeskommunen viser til byggtekniske detaljer, sidebygningen og en parkmessig hage mot øst. Sammen danner dette et helhetlig verneverdig anlegg. Fylkeskommunen skriver at Andebu herredshus bør reguleres til hensynssone bevaring av kulturmiljø med bestemmelser som sikrer at det blir bevart for ettertiden. Fylkeskommunen ber også om at den visuelle kontakten mellom gravhaugene og kirken opprettholdes og at det ikke plasseres nye bygg i siktelinjen. De ber om at det lages illustrasjoner som viser tiltakets virkning i forhold til herredshuset og som viser siktlinjer fra gravhaugene til kirken og at disse sendes til fylkeskommunen. Planfaglig så skriver fylkeskommunen at i kommuneplanens arealdel for Andebu kommune er planområdet avsatt til offentlig bygning og friområde. De skriver videre at kommuneplanen er under rullering og at det er varslet oppstart av arbeidet med en områdeplan for Andebu sentrum. Planområdet er regulert til offentlig bebyggelse og anlegg for idrett og sport. Det vises til at i Regionalplan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) ligger planområdet innenfor den langsiktige utviklingsgrensen. Følgelig skal kvalitetskravene til gode bomiljøer ivaretas samtidig som legges til rette for en høy utnyttelse av området. Målet om høy utnyttelse betyr ikke at det skal være høye hus og store volumer, men at tåleevnen på stedet bør utforskes og analyseres. Det er vedtatt at det skal utarbeides flere analyser i forbindelse med områderegulering for Andebu sentrum. Dette gjelder temaene kulturhistorisk stedsanalyse, torg og uterom, transportanalyse, nærings-, handels- og serviceanalyse og bolig- og befolkningsanalyse. Fylkeskommunen anbefaler kommunen å se de to planarbeidene i sammenheng og forutsetter at resultatet av de nevnte analysene legger føringer for begge planforslag. Hensynet til barn og unge i planarbeidet er også beskrevet i brev fra fylkeskommunen. Det skal være store nok og gode områder for lek og aktiviteter. Barn og ungdoms arealinteresser skal beskrives og vurderes i planen og saksutgreiingen. De ber om at lekearealer settes av på plankartet og at reguleringsbestemmelsene inneholder krav til føringer for arealstørrelse, kvalitet og funksjon. De ber om at sol-/skyggediagram lages for lekearealene kl. 10 – 17 for å bedømme at arealene har god kvalitet mht. lys. De ber om at slik dokumentasjon følger planforslaget. De viser også til RPR for barn og unge i planlegging, punkt 5d om erstatningsareal dersom eksisterende leke- og aktivtetsareal går tapt ved realisering av tiltaket. Rådmannens kommentar: Andebu herredshus vil bli regulert til hensynssone for kulturvern. Området rundt Andebu herredshus blir som i dag, med en parkeringsplass med størrelse som i dag, og med mye grøntareal som vist på illustrasjonsplan som følger detaljregulering til behandling. I gjeldende arealdel til kommuneplan, godkjent i 2007, er hele området offentlig formål, bortsett fra arealet for gravhaugene som er avmerket i planen og vegarealet inn til skolen. Kommuneplanen overstyrer reguleringsplan fra 1986, med senere revideringer. Side 5 av 19 Det er et samarbeid mellom de som lager detaljregulering for del av Andebu sentrum og de som arbeider med områderegulering for Andebu sentrum, og analyser som er gjennomført for den planen vil også benyttes i plan for omsorgsboliger. Inne på området som nå planlegges til omsorgsboliger så er det en utendørs håndballbane som ble bygget på 70-tallet. Den er dårlig vedlikeholdt og har de senere årene vært brukt til parkeringsplass. Et lite areal blir brukt til skate-ramper for skatebrett. I områderegulering så vil boligene bli plassert langt sør i planområdet, sør for veg til skolen, og i området der håndballbane/parkeringsplass er i dag, men med avstand minimum 30 meter fra senterlinje fylkesveg som er byggegrense mot fylkesvegen. Plasseringen blir øst for gravhaugene, slik at det kommer ikke nye bygg i siktelinjen mellom gravhaugene og herredshuset og mellom gravhaugene og Andebu kirke. Store deler av Sentrumsjordet, som hittil har vært benyttet til landbruksformål, blir en framtidig park og leke- og aktivitetsområde. Leke- og aktivitetsområdet blir plassert nærmest skolen, med sikker atkomst via gangveger. Andebu idrettslag, brev av 04.03.2015 Andebu idrettslag synes det er litt rart at denne saken om detaljregulering for del av Andebu sentrum nå blir fremmet. Idrettslaget er kjent med at arbeidet med rullering av kommuneplanen pågår. Gjeldende plan ble vedtatt siste gang 13.02.2007. I henhold til gjeldende regelverk skal kommuneplanen rulleres hvert 4. år. Nå har det gått 8 år og fortsatt gjenstår det arbeid med bl.a. kommuneplanens arealdel. Idrettslaget er også kjent med at det er nedsatt ei arbeidsgruppe som skal arbeide med en plan for hele Andebu sentrum. Her burde først kommuneplanen vært vedtatt, så en plan for hele sentrum hvor en skulle plassere: Friområder, turløyper, parker, idrettsanlegg, en opprustning av kroppsøvingsavdelingen ved ungdomsskolen til et kulturbygg med teatersal for bl.a. «dropprevyen» og mer aktiviteter i vann enn i nåværende svømmehall, skoler, sykehjem, omsorgsboliger, andre type boliger, bilfritt torg, kafeer, kontorer, forretninger, parkeringsarealer, m.m. På gjeldende reguleringsplan er asfaltbanen og området opp mot gravhaugene ved ungdomsskolen på vel 5000 m2 avsatt til idrettsformål / friområde. Asfaltbanen, løpebane 60 m og hoppegrop ble bygget tidlig på 1970-tallet. Den gang var håndball en utendørs idrett og asfaltbaner ble benyttet. Planen var at også asfaltbanen skulle islegges om vinteren. Den er blitt islagt noen få ganger når det har vært klimatisk mulig. Innenfor området er det også areal for rullebrett og sandvolleyball, og det er viktig at ikke desse tilbudene reduseres. Det er ille at asfaltbanen brukes til parkeringsplass. Banen har vært dårlig vedlikeholdt i mange år. Ellers så er det idrettslaget som vedlikeholder idrettsanleggene utvendig i Andebu sentrum. I Andebu sentrum er det fylt opp med private biler til folk som kjører helt til døra hvor de arbeider. Da er det vanskelig å få til et trivelig sentrum. Andebu idrettslag ønsker ikke omsorgsboliger i nærheten av eksisterende idrettsanlegg. Noe av det fineste i Andebu sentrum er utsikten fra Kodalsveien – Sentralen mot herredshuset og med Andebu kirke i bakgrunnen. Her sees gravhauger som er over 1500 år gamle ved ungdomsskolen, nettopp skiltet, kirken fra 1000-tallet og herredshuset fra 1927. Dette er unikt og kan ikke ødelegge dette. Kommunen bør kunne finne plass til omsorgsboligene andre steder, bl.a. i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger ved sykehjemmet, Bergli og Kjærlighetsstien. De kunne få til et samlet prosjekt hvor hjemmetjenesten hadde tilgang innomhus til alle omsorgsboligene, og beboerne kunne komme lett til tilbud på sykehjemmet. Her er kommunen grunneier, og det er gode grunnforhold, i motsetning til ved håndballbanen der det er bløte leirmasser. Planlegging av 50 omsorgsboliger krever grundig planlegging. Areal som gir aktivitet for barn og unge i sentrum må ikke reduseres. Slike arealer bør ligge nær skolene, slik at de kan benyttes på dagtid, kveldstid og i helgene. Befolkningsvekst i eller i nærheten av sentrum krever også mer areal til idrettsanlegg. Rådmannens kommentar: Side 6 av 19 Kommunestyret har vedtatt en prioritering av detaljregulering av del av Andebu sentrum, Sentrumsjordet, for å kunne planlegge og bygge et omsorgssenter på vestsiden av FV 305 i Andebu sentrum. Senteret skal inneholde 50 omsorgsboliger med tilhørende servicearealer, møterom og rom for felles aktiviteter. Innenfor planområdet skal det tilrettelegges for bygninger, trafikkområder, atkomster og uteområder. For området finnes det en reguleringsplan fra 1986, med senere revideringer, og den planen viser at området fra og med håndballbanen til kulturminnet er regulert til idrettsformål. Gjeldende kommuneplan, vedtatt 13.02.2007, viser at hele området er lagt inn som offentlig formål, vedtatt kommuneplan overstyrer tidligere vedtatt reguleringsplan for området. Det er viktig å ta vare på områder for aktiviteter for barn og unge i sentrum. I detaljreguleringsplanen vil det bli vist område for aktiviteter i området nærmest ungdomsskolen. Omsorgsboligene legger beslag på kun ca. 1,3 dekar, og det er mye areal igjen til park, aktivitetsområde, med mer. Andebu idrettsråd, brev av 04.03.2015 Andebu idrettsråd minner om at idrettsrådet ikke ble varslet direkte når det ble bedt om innspill til kommuneplanens arealdel i mars 2014. I dette brevet er det også skrevet at det er litt rart at denne saken om detaljregulering for del av Andebu sentrum nå blir fremmet. Idrettslaget er kjent med at arbeidet med rullering av kommuneplanen pågår. Gjeldende plan ble vedtatt siste gang 13.02.2007. I henhold til gjeldende regelverk skal kommuneplanen rulleres hvert 4. år. Nå har det gått 8 år og fortsatt gjenstår det arbeid med bl.a. kommuneplanens arealdel. Idrettslaget er også kjent med at det er nedsatt ei arbeidsgruppe som skal arbeide med en plan for hele Andebu sentrum. Her burde først kommuneplanen vært vedtatt, så en plan for hele sentrum hvor en skulle plassere: Friområder, turløyper, parker, idrettsanlegg, en opprustning av kroppsøvingsavdelingen ved ungdomsskolen til et kulturbygg med teatersal for bl.a. «dropprevyen» og mer aktiviteter i vann enn i nåværende svømmehall, skoler, sykehjem, omsorgsboliger, andre type boliger, bilfritt torg, kafeer, kontorer, forretninger, parkeringsarealer, m.m. Idrettsrådet mener detaljregulering for dette området kunne ha kommet etterpå. På gjeldende reguleringsplan er asfaltbanen og området opp mot gravhaugene ved ungdomsskolen på vel 5000 m2 avsatt til idrettsformål / friområde. Asfaltbanen, løpebane 60 m og hoppegrop ble bygget tidlig på 1970-tallet. Den gang var håndball en utendørs idrett og asfaltbaner ble benyttet. Planen var at også asfaltbanen skulle islegges om vinteren. Den er blitt islagt noen få ganger når det har vært klimatisk mulig. Innenfor området er det også areal for rullebrett og sandvolleyball, og det er viktig at ikke desse tilbudene reduseres. Det er ille at asfaltbanen brukes til parkeringsplass. Banen har vært dårlig vedlikeholdt i mange år. Ellers så er det idrettslaget som vedlikeholder idrettsanleggene utvendig i Andebu sentrum. I Andebu sentrum er det fylt opp med private biler til folk som kjører helt til døra hvor de arbeider. Da er det vanskelig å få til et trivelig sentrum. Idrettsrådet mener at det må foretas en avklaring om areal avsatt til idrettsformål skal omreguleres til byggeområde for omsorgsboliger før arbeidet med detaljplan settes i gang. Dette må skje ved utarbeidelse av en områdeplan for hele Andebu sentrum hvor blant annet arealer til idrettsformål, skoleanlegg og trafikkarealer/parkering blir bestemt. En bygging av 50 omsorgsboliger er i Andebu et stort prosjekt som må få en grundig planlegging. Areal som gir aktivitet for barn og unge i sentrum må ikke reduseres. Slike arealer bør ligge nær skolene slik at disse kan benyttes både på dagtid, kveldstid og i helgene. Det må også tas hensyn til at det hele tiden er en befolkningsøkning i eller i nærheten av sentrum. Dette vil også kreve mer arealer til idrettsanlegg. Rådmannens kommentar: Kommunestyret har vedtatt en prioritering av detaljregulering av del av Andebu sentrum, Sentrumsjordet, for å kunne planlegge og bygge et omsorgssenter på vestsiden av FV 305 i Andebu sentrum. Senteret skal inneholde 50 omsorgsboliger med tilhørende servicearealer, Side 7 av 19 møterom og rom for felles aktiviteter. Innenfor planområdet skal det tilrettelegges for bygninger, trafikkområder, atkomster og uteområder. For området finnes det en reguleringsplan fra 1986, med senere revideringer, og den planen viser at området fra og med håndballbanen til kulturminnet er regulert til idrettsformål. Gjeldende kommuneplan, vedtatt 13.02.2007, viser at hele området er lagt inn som offentlig formål, vedtatt kommuneplan overstyrer tidligere vedtatt reguleringsplan for området. Det er viktig å ta vare på områder for aktiviteter for barn og unge i sentrum. I detaljreguleringsplanen vil det bli vist område for aktiviteter i området nærmest ungdomsskolen. Omsorgsboligene legger beslag på kun ca. 1,3 dekar, og det er mye areal igjen til park, aktivitetsområde, med mer. Odd H. Kolkinn, epost av 03.03.2015 Odd Kolkinn har sendt over tre videoer som viser at det er knapphet på parkeringsplasser i Andebu sentrum. Kolkinn skriver at parkeringskapasiteten i området er allerede overbelastet i dag, ref. vedlagte video opptak, og 50 nye omsorgsboliger må øke trafikkbelastningen ytterligere. Et alternativ kan være parkeringshus i felleskap med Meny, Kiwi og kommunen ved siden av sentrumsbygget mot Dysjøveien. For å bevare synet av herredshuset, bør en del av arealet nærmest dette ikke bebygges. Arealet kan være til parkeringsplasser evt. kombinert med parkanlegg inkludert, eller med park ved siden av. Det bør også settes av areal her for lek og spill som utesjakk, pinnespill, bocca, etc., særlig om herredshuset får annen funksjon i framtiden som f.eks. kulturhus. Gangveier og gater planlegges for hele sentrum sett under ett og for framtida. F.eks. bør det komme en tverrvei mellom RV 305 og 307, ref. tidligere innspill av 8. januar. Denne veien kan fortsette naturlig inn i dette reguleringsområdet. Tillat gjerne byggehøyde tilsv. for 4 etasjer i et område slik at det vil gå an å bygge skikkelige tak over 3 etasjes hus. (Snøbelastning og lekkasjer er kjente problemstillinger). Engveien i Stokke er et godt forbilde på service-senter. Han mener at omsorgssenteret bør få en bedre sentral plassering her, enn ved Pleiehjemmet, selv om den ikke er fult så god som på «Slottet». Ref. 8 jan. innspill til hele sentrum. Kolkinn legger også med eposten av 8. januar 2015. Rådmannens kommentar: Innspillene vil bli vurdert i arbeidet med detaljreguleringsplanen. Skagerak Nett AS, epost av 06.03.2015 Skagerak Nett har lagt ved en kartskisse som viser deres anlegg i området. De ønsker å være med i planarbeidet fordi: Sikre at alle nettselskapets foreleggingspliktige elanlegg innenfor planområdet blir vist i planen. Forelegginspliktige elanlegg er definert som 11/22 kV høyspennings kabel, høyspennings luftlinje og nettstasjon. Dersom noen av planforslagene medfører at elanlegg må flyttes, ønsker vi så raskt som mulig å kunne vurdere hvilke konsekvenser og kostnader dette medfører. Ut fra hva som ønskes av nye virksomheter innenfor planområdet, vil vi vurdere forventet strømforbruk til området, og så langt som mulig avklare behovet for nye elanlegg. Dersom nye elanlegg kan planlegges på dette stadiet skal de foreleggingspliktige innlemmes i planene. Avklare om Skagerak Nett AS har tilstrekkelig kapasitet i overføringsnettet frem til planområdet. Dersom dette ikke er tilfelle, kan det bli behov for en mer omfattende planleggingsprosess fra vår side. Større utbygginger må avklares både mot faglige myndigheter og kommunale arealplaner. Erfaringsmessig vet vi at en slik prosess kan ta lang tid. Dersom det er aktuelt med alternativ energiforsyning til området, f.eks. fjernbåren varme, ønsker vi at dette avklares så tidlig som mulig da dette påvirker behovet for elektrisk overføring. Så tidlig som mulig å se på mulighetene for samarbeid med øvrig infrastruktur. Side 8 av 19 Skagerak Nett er gitt områdekonsesjon, og et av vilkårene er at planer for bygging av nettstasjoner og høyspenningsluftledninger skal forelegges berørte parter. Dersom foreleggingspliktige elanlegg ikke er med i reguleringsplanen/bestemmelsene må det søkes dispensasjon eller endring av plan. I den grad eksisterende elanlegg må flyttes på, må utbygger dekke alle kostnader med dette. Etablering av distribusjonsnett vil bli utført i henhold til gjeldende regler for beregning av anleggsbidrag. Grave- og grunnarbeid for anlegget og legging av kabler bekostes av utbygger. Rådmannens kommentar: Innspillet vil bli hensyntatt i det videre planarbeidet. Stiftelsen Signo, epost av 24.02.2015 og 13.03.2015, Epost av 24.02.2015: Stiftelsen Signo har en omsorgsbolig med 6 boenheter i det avgrensede planområde (Andebu sentrum 15). Signo er opptatt av tilrettelegging og trafikksikkerhet for døve og døvblinde i Andebu sentrum, slik at Signos brukere trygt kan ferdes og enkelt finne frem i sentrum. Stiftelsen Signo har videre behov for å utvide/erstatte egen boligmasse, og har planer om oppstart av planlegging av et nytt bygg med ca. 6 boenheter og sentrumsnær beliggenhet. Det er derfor av interesse å bli kjent med de planer som Andebu kommune nå legger for dette området ift. Signos fremtidige utviklingsplaner. Signo er derfor interessert i å bli orientert om kommunes planer i denne detaljreguleringen, og det kunne vært ønskelig med et møte for å få informasjon om dette. Rådmannens kommentar: Det ble holdt et møte med assisterende generalsekretær Ken Davidsen i Signo den 9. mars 2015, der Signo fikk informasjon om planarbeidet. Epost av 13.03.2015: Stiftelsen Signo er opptatt av trafikksikkerheten i Andebu sentrum, da Signos brukere har sansetap som døvhet og døvblindhet. Oversiktlig trafikkbilde er vesentlig, med trygge gangveier og fotgjengeroverganger. God belysning er også vesentlig. Som en del av et oversiktlig trafikkbilde, er parkering vesentlig. Vi støtter forslagets etablering av en stor p-plass, som medfører en bedre struktur av parkeringen i Andebu sentrum. Signo støtter også opprettelsen av en god bussholdeplass, og ønsker at dagens bussholdeplass ved Andebu-parken kan avvikles og erstattes av den nye bussholdeplassen som forslaget viser. Det er utrygt for gående/syklende med dagens bussholdeplass, og Andebu-parken vil bli vesentlig mer funksjonell om den ikke deles av buss-traséen. Andebu Sparebank har bevilget midler til realiseringen av trinn to i kunstverket «Kjennetegn» og dette kommer på plass i 2015, og dette vil gi økning av gående som vil se på/bruke kunstverket. I dag må buss-traséen i Andebu-parken krysses for komme til kunstverket. Rådmannens kommentar: Innspillene vil bli vurdert i arbeidet med detaljreguleringsplanen. Fylkesmannen i Vestfold, brev av 11.03.2015 Fylkesmannen skriver at i følge flyfoto så eksisterer det lekeområder for barn og unge i planområdet. De viser til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, og viser til punkt 5d at ved omdisponering av arealer som er i bruk eller egnet for lek skal det skaffes fullverdig erstatning. Dette gjelder uavhengig av områdets planstatus. Å sikre barn og unges lekearealer er derfor av nasjonal interesse. De viser til referat fra oppstartsmøtet, der det går fram at kommunen vil ta hensyn til lekearealene i planområdet. De viser til at Fylkesmannen kan etter plan- og bygningsloven § 5-4 fremme innsigelse til planen dersom lekearealene blir berørt og det ikke skaffes fullverdige erstatningsarealer. Side 9 av 19 Planområdet vil bli utsatt for trafikkstøy. Det vises til Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442, og denne skal legges til grunn i planarbeidet. Aktuelle avbøtende tiltak må inntegnes på plankartet og nedfelles i planbestemmelsene. Det må sikres i rekkefølgebestemmelsene at eventuelle støytiltak er etablert før omsorgsboligene tas i bruk. Hele planområdet består av tykk marin avsetning, og dette tilsier at grunnforholdene kan være utfordrende. Området har også høy radonrisiko. Grunnforhold og radon vurderes som en del av risiko- og sårbarhetsanalysen. Rådmannens kommentar: Innspillene vil bli tatt hensyn til i arbeidet med detaljreguleringsplanen. Mattilsynet, brev av 10.03.2015 Mattilsynet kan ikke se at denne saken berører Mattilsynets områder som er drikkevann, fiskehelse og fiskevelferd. Rådmannens kommentar: Ingen kommentarer Vestviken Kollektivtrafikk AS, epost av 18.03.2015 Med forbehold om at Vestviken Kollektivtrafikk AS har oppfattet det korrekt så er planen og legge ned dages snuplass for skolebussene (mellom barneskole/ungdomsskole). I den forbindelse kan de orientere om at det på det meste er opptil 5 skolebusser samtidig v/skolen, og dette vil skape problemer slik planen viser med nye stopp tegnet inn. Her er det 2 spor for buss (4 busser) og et for privatbiler. Det å blande buss/privatbil inne på samme område med samme inn/utkjøring vil høyst sannsynlig bli et problem da vi erfaringsmessig kjenner til at elevtransport med privatbil i svært liten grad respekterer områder avsatt til buss. Dersom bussene kan disponere hele område (3 spor), så mener vi det er en bedre løsning. Videre formoder vi at det trafikksikkerhetsmessige er ivaretatt på en god måte m.h.t. gangareal mellom busser og oppholdsplass for elevene (repos). Ref. stopp merket 1. Kanskje dette burde opprettholdes slik det er pr. i dag til elevtransport med privatbil? Vi tar gjerne en nærmere prat rundt dette. Ref. stopp merket 2. Vi stiller oss positivt til nedleggelse av dette og at det opprettes nytt, med de forbehold som nevnt ovenfor. Rådmannens kommentar: Innspillene vil bli tatt hensyn til i arbeidet med detaljreguleringsplanen. Andebu kommune, Virksomhet kultur, brev av 16.03.2015 Virksomhet kultur viser til at Andebu kommune har vedtatt å utarbeide en egen plan for Andebu sentrum. Det er vedtatt å utarbeide faganalyser for bl.a. kulturvern, torg, grønnstruktur, identitet og stedskvaliteter for å få et faglig godt grunnlag for planen. Disse analysene er forelagt kommuneplanutvalget og er godkjent. Innholdet og vinklingen på stoffet har fått bred anerkjennelse i både KOM og i rådmannens ledergruppe. Analysene er enda ikke sluttført da det er planlagt en rekke medvirkningstiltak som kan påvirke de endelige rapportene. Dette innspillet bygger på den informasjon som er samlet inn i forbindelse med ovennevnte analysearbeid. Virksomhet kultur skriver at det er noen avklaringer som savnes ved innledningen til planarbeidet: 1. Avklaring av forholdet mellom de to planarbeidene i Andebu sentrum som nå er satt i gang. 2. Begrunnelse for at tema kulturvern, nyere tids kulturminner ikke er tatt med ved forhåndskonferansen. 3. Begrunnelse for hvorfor frivillige krefter som Andebu idrettsråd er tatt med tidlig i prosessen, mens kulturvirksomheten som kommunens egen avdeling først får anledning til å gi innspill i første høringsrunde. Dersom dette er i tråd med gjeldende Side 10 av 19 retningslinjer ber representant for virksomhet kultur om å få disse tilsendt slik at de for ettertiden kan saksbehandle i tråd med gyldige rutiner. 4. Det bør være en forutsetning at dokumentene i saken legges inn på Websak slik at berørte parter som skal uttale seg i saken får tilgang på basisinformasjonen i saken. Representant for virksomhet kultur stiller også spørsmål om hvem som var med på oppstartsmøtet og om det er skrevet referat fra oppstartsmøtet. Andebu sentrum har oppstått ved at fordi ressurssterke enkeltpersoner og grupperinger har bestemt at det skal være et sentrum der, og stedet har ingen naturlige møtesteder i form av markedsplass, havn, togstasjon eller hjørnesteinsbedrift. Det vises til gravhaugene og middelalderkirken, deretter bank, posthus og telefonsentral. Herredshuset kom i 1926, jugendbolig på Vesteråt og så skoler, veger og kommunale boligfelt. Det anbefales at det tas hensyn til kulturminner fra nyere tid som Andebu herredshus, siktlinjen fra Andebu kirke, via herredshuset til høyden på Møyland, gravhaugene ved Andebu ungdomsskole og stedsnavn som forklarer stedets historie. Gravhaugene ved ungdomsskolen er automatisk freda kulturminner. Innenfor planområdet er det en rekke arenaer som er avsatt til idrett og friluftsliv, og de brukes særlig av barn og unge, både på fritiden og i skoletiden. Dette gjelder skaterampe, asfaltert håndballbane, sandvolleyballbane, «100 m skog» ved gravhaugene, skolegården og «politikerjordet» som brukes av skolen ved skidager og vinterlek. Det er gang- og sykkelveger som krysser fylkesvegen, og denne sikkerheten må ivaretas i evt. nye løsninger. Det må ivaretas og utvikles grøntområder i planområdet i form av hager og kulturlandskap. Skaterampen, håndballbanen og sandvolleyballbanen har fått tilskudd fra spillemidlene og er underlagt regler for minimum 20 års brukstid. Virksomhet kultur ser på utbyggingen som et spennende tilskudd til sentrumsutviklingen. De ser fram til en tettere dialog om saken innenfor prosjekthåndteringen. Rådmannens kommentar: Flere momenter i dette innspillet samsvarer med innspill fra Vestfold fylkeskommune og er kommentert under deres innspill. Internt om ulike planprosesser i kommunen må avklares internt og ikke i en konkret plansak. Virksomhet kultur viser til analyser om nyere tids kulturminner og om leke- og aktivitetsområder for barn og unge. I arbeidet med områderegulering for Andebu sentrum var det vedtatt å lage analyser for flere temaer, og disse må også komme fram i dette planarbeidet. Hensynet til arenaer for lek og idrett for barn og unge vil bli i varetatt i det nye planforslaget. Andebu Venstre, brev av 15.03.2015 Andebu venstre viser til informasjonsmøte som ble holdt den 9. mars 2015, og til en første illustrasjon som ble laget til det møtet med bakgrunn i de første innspillene. Venstre er forskrekket over hele området fra herredshuset til og med tidligere legesenter var tatt med og lagt inn i den foreslåtte reguleringsplanen. De skriver at store deler av arealet var lagt ut til parkeringsplass, bussholdeplass og veger. Dette er ikke i tråd med det som ble lagt til grunn da klarsignal til utbygging ble gitt av kommunestyret. Det var stor enighet om at arealet (jordet) foran herredshuset skulle spares for utbygging og at prosjektet skulle legges så langt sør og vest som mulig. Grunnen til at jordet ble med i planen var at vegen til ungdomsskolen muligens skulle flyttes litt, og det skulle være marginale justeringer. De ser nå at «hele» sentrum skal legges under asfalt og at det har kommet signaler om at det trengs et stort antall parkeringsplasser i sentrum. De mener at det er andre verdier som må tas Side 11 av 19 hensyn til, hensynet til menneskene som skal bo og ferdes der og hensynet til det visuelle inntrykket. De ber om at planlegger må ta hensyn til innspillene på informasjonsmøtet. De skriver videre at det er lagt en stram framdriftsplan, men at det likevel ikke må lages en enkel og overfladisk plan. Rådmannens kommentar: Det ble presisert på informasjonsmøtet den 9. mars at det som ble presentert på møtet var den aller første skisse, med bakgrunn i noen innspill som var kommet inn før møtet. Det ene innspillet gikk på at det er altfor få parkeringsplasser i sentrum i dag. I stedet for å komme med «blanke ark» til møtet så ble dette presentert, og hensikten var å få fram meninger, og det fikk vi. Det som ble presentert var ingen «fasit» som det ble sagt, og innspillene på informasjonsmøtet ga gode signaler tilbake til planlegger som gir godt grunnlag for å lage en reguleringsplan. Statens vegvesen, brev av 23.03.2015 I tillegg til varsel om oppstart av planarbeidet så har det vært en del kontakt både på epost og på telefon, der det er bedt om uttalelse fra Statens vegvesen. I brevet skriver Statens vegvesen at fv. 305 har ÅDT 2000 og 7 % tungtrafikk. Fv. 307 har også ÅDT 2000 vest for krysset med fv. 305, og ÅDT 4100 og 8 % tungtrafikk øst for krysset. Kilde: Nvdb 2013. Fartsgrensa er 40 km/t innenfor planområdet på begge fylkesvegene. I perioden 2004 – 2013 har det skjedd 1 trafikkulykke, den 22.04.2005, da en MC ble påkjørt bakfra og føreren ble lettere skadet i krysset mellom fv. 305 og dagens kjøreveg til skoler. Det er i dag en del trafikk i avkjørselen fra fv. 305 til Meny-butikken. Når hovedavkjørselen til skoler, herredshuset, de nye omsorgsboligene mv. legges vis-a-vis på vestsiden av fv. 305, vil dette bli et X-kryss som kan gi utfordringer med hensyn til trafikksikkerhet og –avvikling. Derfor må det gjennomføres trafikksikkerhets-risikovurderinger og trafikkberegninger for å sjekke ut konsekvensene av de foreslåtte løsningene og behov for evt. avbøtende tiltak. Det er viktig med gjennomtenkte, sammenhengende og trafikksikre GS-løsninger og gangmønstre, ikke minst mellom skoler og foreslått ny bussholdeplass, og på denne. Merknader til varsel om oppstart: Det må utføres trafikktellinger og –beregninger for en situasjon 20 år etter ferdig utbygging, også for busstrafikk, og trafikksikkerhetsvurderinger, for å vurdere trafikkløsninger, -kapasiteter og konsekvenser for fylkesvegene. Eventuelt avbøtende tiltak må foreslås. Inntil og på fylkesveger skal Statens vegvesens vegnormaler og håndbøker legges til grunn for foreslåtte tiltak. Det skal utarbeides detaljplaner for tiltak på og inntil fylkesveger. Planene skal godkjennes av Statens vegvesen før tiltak iverksettes. Det kreves 30 m byggegrense langs fv. 305 og fv. 307. Eksempel: På østsiden av fv. 305 er bygget med Meny-butikken plassert 30 m fra senterlinja på fv. 305. Merknad til mottatte skisser: Det må være plass til 15 m lange busser, og en må unngå at bussenes overheng kan komme i konflikt med ventende passasjerer på venteareal. Vegvesenet vil ha tilsendt skisse med inntegnede svingebevegelser for buss turretur bussholdeplassen. Busselskapenes synspunkter bør vektlegges. Side 12 av 19 Kjøremønsteret i den ensidige busslommen bør være enveis og slik at alle busser må kjøre inn i den nordligste innkjørselen og ut i den sørligste. Dette vil gi best trafikksikkerhet og framkommelighet. På skissene er dagens GS-veg langs fv. 305 foreslått lagt over rabatten mellom fv. 305 og busslommen. Vegvesenet mener at dette vil medføre trafikkfarlige GSkryssinger over de brede inn-/utkjøringene til/fra busslommen. De foreslår derfor at GS-vegen legges rundt og langs den kanten av den ensidige busslommen for å unngå at myke trafikanter må krysse kjørearealer med mye busser som har stor blindsiktsoner. Det er viktig med universell utforming (UU) og plass til leskur ved bussholdeplassen. Kan plass for avsetting av skolebarn legges langs kanten inne på P-plassen nærmest skolen? Avkjøring inn til plass sør for busslommen vest for fv. 305 forutsettes stengt. Rådmannens kommentar: Merknadene til mottatte skisser er allerede imøtekommet. Busselskapet ønsker en ny bussholdeplass som er vist i forslag til reguleringsplan, og de ønsker at to eksisterende bussholdeplasser som ligger inntil planområdet, langs fv. 307, ved idrettsbanen, og i sentrum øst for fv. 305 og sør for fv. 307 fjernes, da de fungerer dårlig i dag. Dette må tas opp i omrederegulering for Andebu sentrum. Merknadene til varsel om oppstart av planarbeidet vil bli fulgt opp i planprosessen. Nils Møyland, brev av 15.03.2015 Nils Møyland skriver at i forbindelse med detaljreguleringsplan for området sør for herredshuset og inn mot jorder på hans eiendom gbnr. 17/2, er det ønskelig at det ikke plantes trær som vokser i stor høyde, da det er nødvendig med sol for plantedyrking. Han skriver videre at de er interessert i å fortsatt kunne bruke det området som ligger sør for plenen på ungdomsskolen og innenfor planområdet. Rådmannens kommentar: Nils Møylands innspill tas til etterretning i det videre planarbeidet. Framtidig bruk av Sentrumsjordet, sør for herredshuset må avtales med Andebu kommune. FØRSTE GANGS BEHANDLING I HOVEDUTVALGET Hovedutvalget for miljø og plansaker vedtok enstemmig at maksimal gesims- og mønehøyde for omsorgsboliger øker fra 12,0 meter til 16,0 meter. De vedtok videre at forslag til detaljregulering for del av Andebu sentrum, Sentrumsjordet med plankart og bestemmelser datert 13.05.2015 legges ut til offentlig ettersyn. Innkomne merknader ved høring og offentlig ettersyn, med rådmannens kommentarer etter 1. gangs behandling, jfr frist 10.08.2015: Som følge av reduksjonen av planavgrensningen ble som tidligere nevnt fristen for innspill forlenget til 10.08.2015. Reduksjonen medfører at innspill og rådmanns kommentarer før 1. behandling ikke er sammenfallende med de nye innspillene. Dette gjelder spesielt innspill fra Statens vegvesen, fylkeskommunen og Vestfold kollektivtrafikk. Arbeidet med områdeplanen for Andebu sentrum vil måtte vurdere innkomne innspills betydning for områdeplanen. Bygningsingeniør Gunnbjørn Tangen, brev av 28.06.2015 Gunnbjørn Tangen viser til at det i ROS-analysen ikke er angitt at det er ustabile grunnforhold i området. Han viser også til at det i planbeskrivelsen er beskrevet at grunnforholdene i området Side 13 av 19 er relativt gode og at det ikke er registrerte kvikkleireforekomster på eller ovenfor området. Området er derfor ikke vurdert som rasutsatt. Tangen refererer til flere eksempel i Andebu med dårlige grunnforhold. Der det er løsmasser med leire og silt må det foretas geotekniske undersøkelser før utbygging av store bygninger kan foretas. Rådmannens kommentar: Innholdet i ROS-analysen vil bli kvalitetssikret. Det legges inn en bestemmelse om at det ikke tillates bygging innenfor planområdet før det er foretatt geotekniske undersøkelser og/eller vurderinger av en fagkyndig. Fylkesmannen i Vestfold, brev av 03.07.2015 I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet varslet Fylkesmannen i Vestfold at planen kunne komme i konflikt med barn og unges interesser, herunder lekeareal i planområdet. Fylkesmannen finner at planforslaget som har vært ute på høring tar hensyn til merknadene angående barn og unges lekeareal. Forslag til reguleringsbestemmelse, § 2-7, sier at støynivå innendørs i nye bygninger og på areal for utendørs opphold ikke skal overstige grenseverdiene som er stilt i Miljøverndepartementets rundskriv T-1442. De viser til at T.1442/2012 har status som statlig retningslinje for arealplanlegging og ikke som juridisk forskrift. Det er derfor gunstig å formalisere de støyfaglige føringene gjennom reguleringsbestemmelser. Fylkesmannen ber om at det blir vurdert om ROS-analysen er oppdatert i forhold til de endringene som er gjort med planen. I følge Arealis kan grunnforholdene være utfordrende innenfor planområdet. Fylkesmannen anbefaler at det blir innarbeidet en bestemmelse som sier at det ikke tillates bygging innenfor planområdet før det er foretatt geotekniske undersøkelser og/eller vurderinger av en fagkyndig. Rådmannens kommentar: Innholdet i ROS-analysen vil bli kvalitetssikret. Det legges inn en bestemmelse om at det ikke tillates bygging innenfor planområdet før det er foretatt geotekniske undersøkelser og/eller vurderinger av en fagkyndig. De andre merknadene tas til følge i det videre planarbeidet. Berit Skatvedt, Inge Kortgård, Einar Nilsson, Kay Mortensen, brev av 14.07.2015 De er eiere av boliger i Klokkerveien og er meget negative til kommunens plan om bygging av 50 omsorgsboliger i området fra atkomstveg til Andebu ungdomsskole til tidligere Helsestasjon og til riving av Møylandtunet og Sentralen med leiligheter. Planlagt bygning med et bruksareal på inntil 5000 m2 og med høyde inn til 16 m vil bli en svært dominerende bygning som vil føre til at de vil miste mye kveldssol. De skriver at dette vil føre til et verditap for deres eiendommer, og dersom kommunen velger å gå videre med sine planer så vil de kreve erstatning for det verditap som de blir påført. Rådmannens kommentar: Merknadene er registrert og vil bli tatt med i vurderingene i planarbeidet. Nils Møyland, brev av 27.07.2015 I et område rett sør for ungdomsskolen på ca. 2 dekar, nåværende jorde, er foreslått parkeringsareal. I utgangspunktet ønsker Møyland at dette arealet skal bestå som jordbruksareal. Dette er også ønsket av Møylands etterfølger som skal overta gården om få år. De ønsker å bruke arealene til matproduksjon, og at arealer med god matjord bør brukes til dette. Med tanke på et grønt sentrum vil det å ivareta jordbruksarealer i nærområdene være et poeng i seg selv. I detaljregulering for del av Andebu sentrum er det foreslått såpass mye park/grøntareal at noe av dette må kunne ofres til parkeringsareal. Side 14 av 19 Angående omsorgsboligen vil den foreslåtte plasseringen etter illustrasjonsplan med sin høyde kunne skygge på den dyrka marka. Også av estetiske hensyn mener Møyland det må være andre steder i sentrum som vil være vel så egnet for denne bygningen. Rådmannens kommentar: Plassering av et 2 dekar stort parkeringsareal like sør for ungdomsskolen ble vurdert som en del av prosessen med områdereguleringsplanen for Andebu sentrum. Denne ble trukket og vil bli fremlagt senere. I detaljregulering som nå legges fram er det i området satt av et vegetasjonsbelte jfr innspill fra landbruk Andebu og Stokke kommuner 05.08.2015 og rådmannens kommentarer til denne. Andebu Pensjonistforening, brev av 27.07.2015 Andebu Pensjonistforening skriver at omsorgsboligene/eldresenter/aktivitetssenter som er planlagt bygget i sentrum av Andebu får beliggenhet i nærheten av alle sentrumsfunksjonene, slik at de får lett tilgang til bibliotek, NAV, apotek, forretninger, frivillighetssentralen, bussforbindelser, mv. Pensjonistforeningen ønsker et samarbeid på tvers av generasjonene, og det bør det gis mulighet til med så nær beliggenhet til barnehager og skoler. Pensjonistforeningen støtter plassering av omsorgsboliger med den enkle atkomsten og den sentrale beliggenheten. Rådmannens kommentar: Merknadene tas til etteretning i det videre planarbeidet. Andebu og Stokke kommuner – landbruk, brev av 05.08.2015 Landbrukskontoret vil bemerke at landbruksmyndigheten i Andebu kommune ikke ble varslet om oppstart av arbeidet med detaljregulering. De fikk dermed ikke muligheten til å uttale seg i den forbindelse, og de mener at det er en saksbehandlingsfeil at de ikke ble varslet da landbruket og landbruksmyndighetene har en sentral rolle i de fleste arealplansaker. De viser ellers til at illustrasjonsplanen viser et bygg plassert sør på planområdet med plass til 50 omsorgsboliger. Landbrukskontoret mener det er en svakhet ved utsendte planforslag at størrelsen på bygningen ikke er sannsynliggjort. Landbrukskontoret synes det er positivt at det settes av relativt store arealer til park og beplantning. Dette skaper trivsel for beboere i omsorgsboligene og elever og ansatte ved skolene. De mener at en del av sentrumsjordet bør vurderes avsatt til kolonihage eller andelslandbruk, slik at beboere i sentrum som ønsker det kan dyrke sine egne grønnsaker, frukt og bær. Landbrukskontoret mener at følgende interesser må ivaretas i en ny detaljreguleringsplan: Det må reguleres inn en beplantet buffersone, et parkbelte, mot det fulldyrka jordet til gbnr. 17/2. Buffersonen bør være minst 10 meter bred. Buffersonen vil skjerme planområdet for støv, lukt, avdrift fra plantevernmidler og støy fra landbruksområdet. Buffersonen vil også kunne hindre unødig ferdsel fra planområdet og inn på landbruksområdet. Buffersonen må være en del av det regulerte området. Bestemmelse om buffersone må inn i reguleringsbestemmelsene. Det må sørges for at tilstrekkelig areal avsettes til framtidig utvidelse av skolene innenfor planområdet. Alle planlagte bygninger bør planlegges med parkeringsareal under bakken. Minst mulig areal må avsettes til vei- og parkeringsareal. Infrastruktur må planlegges arealeffektivt. Valg av energiløsning til ny bebyggelse bør framkomme i detaljreguleringsplanen. Rådmannens kommentar: Side 15 av 19 Det er beklagelig at det har forekommet intern rutinesvikt ved varsel om oppstart av planarbeidet. På illustrasjonen er det lagt inn et bygg med grunnflate 1250 m2 for å vise hvor stort et bygg i 4 etasjer vil kunne bli. I etterkant av arbeidet med detaljreguleringsplan skal det være arkitektkonkurranse, og det er ikke gitt hvordan utforming av omsorgsboligene blir pr. i dag. Det legges inn en buffersone, vegetasjonsskjerm som skal beplantes, med bredde 10 meter mellom omsorgsboliger og dyrka mark. I planprosessen har det vært tett dialog med skolesektoren for å undersøke om det er behov for utvidelse av areal til skoler innenfor planområdet. Tilbakemeldingen har vært at eventuelle utvidelser vil kunne skje i ved å bygge ut i høyden. Det skal legges til rette for parkering i underetase på omsorgsboligene. Det legges inn en planbestemmelse om at det skal legges til rette for bruk av vannbåren varme til oppvarming innenfor planområdet. De andre merknadene er registrert og vil bli tatt med i vurderingene i planarbeidet. Miljørettet Helsevern Vestfold, brev av 06.08.2015 Det bør settes av område for lek, nærlekeplass, for de minste barna i nærheten av sentrum. Videre bør det legges til rette for sosiale møteplasser for beboerne på området. Det skal tas hensyn til fare for radon i grunnen, og det må gjøres forebyggende tiltak i alle nybygg, jfr. krav i byggteknisk forskrift. Det blir vist til støyretningslinjen T-1442/2012 kapittel 4, retningslinjer for begrensning av støy fra bygge- og anleggsvirksomhet, og ber om at denne blir tatt hensyn til i den videre planlegging og innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Rådmannens kommentar: Hensynet til radon i grunnen er tatt inn i reguleringsbestemmelsene punkt 2.11. De andre merknadene er registrert og vil bli tatt med i vurderingene i planarbeidet. Andebu idrettslag og Andebu idrettsråd, brev av 07.08.2015 Idretten i Andebu ønsker å kunne benytte eksisterende veg og rundkjøring ved skolene til atkomst til idrettsanleggene og til parkering. Det er vist til at asfaltert bane er regulert til byggeområde og at et annet areal er regulert til idrett. Idrettslaget/idrettsrådet mener det nye arealet er dårlig egnet, da det ligger i skygge og er vått. Idretten ønsker ikke bygging av omsorgsboliger vest for Kodalsveien i Andebu sentrum. Her må arealene benyttes til skoleformål og aktiviteter, særlig for barn og unge. Aktive barn og unge gir en del støy. For en del beboere i omsorgsboliger som krever ro kan en tomt opp til skoler og aktivitetsanlegg ikke være riktig plassering. Øst for Kodalssveien er nå de fleste leiligheter fylt opp med mennesker som ikke lengre er yrkesaktive. Idretten tror ikke 50 nye omsorgsboliger gir særlig «nytt liv» i sentrum. Idretten forventer at kommunen finner en annen tomt for bygging av omsorgsboliger. Rådmannens kommentar: Merknadene er registrert og vil bli tatt med i vurderingene i planarbeidet. Andebu Venstre, brev av 09.08.2015 De viser til sitt innspill av 15.03.2015 der de ba om at hele planforslaget ble lagt til side og at helt nye løsninger for omsorgsboligene og området i sentrum ble tatt fram. Venstre registrerer at det kun er foretatt små endringer i forhold til de første utkastene. Side 16 av 19 Venstre viser til forslag til løsninger fra idrettslaget og idrettsrådet, og på egne vegne, og stiller seg bak de tankene og forslagene som kommer fram der. Rådmannens kommentar: Merknadene er registrert og vil bli tatt med i vurderingene i planarbeidet. Statens vegvesen, brev av 10.08.2015 Statens vegvesen viser til kommunens brev av 29.06.2015, vegvesenets uttalelse i brev av 23.03.2015 og senere epostutveksling, samt med regionale myndigheter om Andebu sentrum. Vegvesenets uttalelse til varsel om regulering omhandlet i stor grad trafikksikkerhet og trafikkavvikling, og fokuserte bl.a. på behov for telling/analyser, krav til utforming av vegtiltak og prosess fram mot gjennomføring av disse, samt byggegrense mot fylkesveg. Oppfølgende epostutveksling med konsulent/kommune har i hovedsak omhandlet plassering og utforming av bussløsning. Statens vegvesen er opptatt av sentrumsutvikling. God sentrumsutvikling bygger opp om mål om samordnet areal- og transportutvikling. I dette ligger muligheter for redusert transportbehov og mer miljøvennlig og sikker transport, herunder å forbedre forholdene for gående, syklende og kollektivtrafikk. Planforslaget tar for seg arealer som fysisk ligger tett på/i Andebu sentrumog har stort potensial og betydning for sentrumsutviklingen (byggetetthet veid opp mot grøntanlegg/park). Samtidig er planforslaget lite detaljert med tanke på arealbruk. Vegvesenet mener det er hensiktsmessig for sentrumsutviklingen at detaljeringsgraden for arealbruken i området øker. Det kan bli klarere hva man ønsker å bruke de verdifulle arealene til. Det er hensiktsmessig fortsatt å legge arbeid i utforming av infrastrukturen i form av kollektivknutepunkt, gang- og sykkelveger og større strukturer i sammenheng med øvrige deler av sentrum. Kollektivknutepunktet og gang- og sykkelvegene bør også framgå av den igangsatte områdereguleringen for sentrum. I planforslaget for detaljreguleringen må det vises frisiktsoner, og den i sin helhet være innenfor planområdet der annet areal enn offentlig vegareal berøres. Nødvendig frisikt må ivaretas for flere trafikantgrupper enn bilister. Det må vises frisikt også der syklende møter syklende. Frisiktsonene skal være utformet og målsatt i plankartet i henhold til vegvesenets håndbøker. Plassering av kollektivknutepunktet må være slik at privatbilister og gående/syklende i minst mulig grad kommer i konflikt med kollektivtrafikken. Dette gjelder trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Foreslåtte løsning (SKH1) danner X-kryss med aktivitet på motsatt side av fylkesvegen. Sikkerhetsmessig forutsettes at kollektivløsningen er forbeholdt kollektivtrafikken (ikke droppsone for barn fra privatbil). Kun innkjøring kan skje i nordre atkomst. Utkjøring må kun skje i syd. Vegvesenet forutsetter at eldre kollektivløsninger som erstattes med ny, herunder løsning ved Vestre Andebuvei nordvest for planområdet, endres samtidig med at ny tas i bruk. Vegvesenet merker seg bestemmelsen om at tiltak inntil og på fylkesveger skal godkjennes av vegvesenet før tiltak iverksettes. Vegvesenet forutsetter at det utarbeides detaljert byggeplan og at gjennomføringsavtale inngås med vegvesenet. Eventuell støyskjerming må skje på privat grunn / grunn som ikke er avsatt til vegformål, og utenfor frisiktsoner og areal til snøopplag / sikkerhetssone. Dette må framgå av bestemmelsene. Byggegrense 30 meter mot fylkesvegen skal synliggjøres i plankartet. Ved eventuell nytenking om sentrumsutviklingen er byggegrense mulig diskusjonstema (områdereguleringen for sentrum), jfr. fylkeskommunens retningslinjer for byggegrenser langs fylkesveg. En lokal trafikkanalyse kan være nyttig for å legge grunnlag for arealbruk (sentrumsplannivå). Vegvesenet er åpne for å gå inn i diskusjon om hele sentrum. Vegvesenet tror det er mulig å både ivareta behovet knyttet til omsorgsboligene og ha en videre bearbeiding av øvrige deler av planområdet. Vegvesenet ser derfor positivt på kommunens initiativ til videre dialog. Rådmannens kommentar: Side 17 av 19 Den 12. august ble det holdt møte mellom Statens vegvesen, Vestfold fylkeskommune, Vestviken kollektivtrafikk, Sandefjord kommune og Andebu kommune, der temaet i første rekke dreide seg om områderegulering for Andebu sentrum, men der også detljregulering for del av Andebu sentrum var tema. Det ble bestemt at arealet for detaljreguleringen skulle avgrenses til området sør for eksisterende vegatkomst til skolene, og at det øvrige arealet skal inngå i områdereguleringsplanen, der det bl.a. utarbeides en trafikkanalyse. Merknadene til Statens vegvesen tas til etterretning. Revidert planforslag oversendes til Statens vegvesen, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold og Vestviken kollektivtrafikk som bes uttale seg til det reviderte planforslaget innen 1. september 2015. Rådmannen mener dialogen med aktørene over vil kunne skape gode løsninger både knyttet til omsorgsboligene og denne detaljreguleringen. Innspillene vil også gi gode løsninger for områdeplanen Andebu sentrum. Vestfold fylkeskommune, brev av 11.08.2015 Vestfold fylkeskommune viser til at kommunen har et omfattende planarbeid i gang med kommuneplanen og områdereguleringsplan, i tillegg til detaljregulering for del av Andebu sentrum. Detaljplanen for Sentrumsjordet omfatter en vesentlig del av selve sentrum, inkludert Kodalsveien, fv. 305. Planen for sentrumsjordet er grovmasket og gir kun begrensete føringer for sentrumsutviklingen. Mye verdifullt areal blir beslaglagt til trafikkformål uten at løsningen virker troverdig i forhold til naturlige bevegelseslinjer, eller sentrumskvaliteter / stedsutvikling. De påpeker at trafikkforholdene rundt skolene er en utfordring i dag. Fylkeskommunen anbefaler at det blir arbeidet videre med de overordnede registreringer og vurderinger knyttet til trafikk, og grønnstruktur / barns lekearealer på sentrumsplannivå. Detaljplanen for omsorgsboliger kan vurderes avgrenset til søndre del av planområdet inkludert omsorgsboligene med atkomst, parkering og uteoppholdsarealer for omsorgsbygget. Generelt anbefaler fylkeskommunen at både samferdselsanlegg og grønnstruktur blir vist med egne formål i en detaljreguleringsplan. Arealformålene bør styres tydeligere gjennom planen, blant annet med byggegrenser, og krav til kvalitet mer konkret formulert i bestemmelsene. Rådmannens kommentar: Den 12. august ble det holdt møte mellom Statens vegvesen, Vestfold fylkeskommune, Vestviken kollektivtrafikk, Sandefjord kommune og Andebu kommune, der temaet i første rekke dreide seg om områderegulering for Andebu sentrum, men der også detljregulering for del av Andebu sentrum var tema. Det ble bestemt at arealet for detaljreguleringen skulle avgrenses til området sør for eksisterende vegatkomst til skolene, og at det øvrige arealet skal inngå i områdereguleringsplanen, der det bl.a. utarbeides en trafikkanalyse. Byggegrenser er nå vist på plankartet. Plankartet viser i området der omsorgsboligene er tenkt plassert kombinert formål, med omsorgsboliger, park, veg, parkering og renovasjon. Dette er gjort fordi en pr. i dag ikke vet hvor på tomten omsorgsboligene skal plasseres. Det skal være en arkitektkonkurranse når detaljreguleringen er godkjent, og utforming av boligene kan bli helt annerledes enn slik det er vist på illustrasjonsplanen. Dermed kan også atkomstveg bli annerledes plassert enn i illustrasjonen. Det er laget en rekkefølgebestemmelse som sier at det skal foreligge en revidert illustrasjonsplan som skal være godkjent av Hovedutvalg for miljø og plansaker før byggesøknad kan sendes. Revidert planforslag oversendes til Statens vegvesen, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold og Vestviken kollektivtrafikk som bes uttale seg til det reviderte planforslaget innen 1. september 2015. Side 18 av 19 RÅDMANNENS VURDERING OG ANALYSE Forholdet til kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) og områderegulering for Andebu sentrum Parallelt med prosessene med detaljregulering for del av Andebu sentrum og områderegulering Andebu sentrum så foregår revisjon av kommuneplanens arealdel. Andebu kommune følger de anbefalinger som har kommet fram i møte med Statens vegvesen, Vestfold fylkeskommune og Vestviken kollektivtrafikk om å redusere arealet for detaljregulering til kun å omfatte arealet for omsorgsboligene, sør for eksisterende atkomstveg til skolene. Resten av arealet, nord for atkomst til skolene, inngår i det videre arbeidet med utvikling av sentrum i sentrumsplanen, områdereguleringsplanen. Som et ledd i dette heves derfor BYA til 35% på det reduserte området. Konsekvensutredning Detaljregulering er vurdert etter §4 i forskrift om konsekvensutredninger Planmyndigheten finner av den grunn at forslaget faller utenom kravene i forskriften. Rikspolitiske retningslinjer, forhold til barn og unges oppvekstvilkår Områder for idrett og aktiviteter i nærheten av skolene kommer nå utenfor planavgrensning for detaljreguleringsplanen og vil bli vurdert i det videre arbeidet med sentrumsplanen, områderegulering for Andebu sentrum. Universell utforming Prinsippene for universell utforming er lagt til grunn i planene og er tatt inn i reguleringsbestemmelsene og planbeskrivelsen. Teknisk infrastruktur Innenfor, og i nærheten av planområdet er det rikelig kapasitet med vann, også til fullsprinkling av 50 nye omsorgsboliger. Det er også god kapasitet på overvann og spillvann. Trafikk og parkering, myke trafikanter I planforslaget benyttes eksisterende vegkryss mot skolene til omsorgsboligene. Eksisterende gang- og sykkelveg langs fv. 305 blir ikke berørt. Hensynet til trafikk og parkering og myketrafikanter nord for planområdet blir vurdert i områderegulering for Andebu sentrum. Miljøkonsekvenser/Biologisk mangfold De aktuelle databasene til Miljødirektoratet er undersøkt, og det er ikke funnet noen registreringer som kommer i konflikt med utbyggingsplanene. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. DRIFTSMESSIGE KONSEKVENSER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Planforslaget innebærer ingen nye driftskostnader for kommunen. Side 19 av 19 UTBYGGINGSAVTALE: Planforslaget regulerer ikke offentlige områder utover tilknytning til offentlig vei, vann og avløp. Det er derfor trolig ikke behov for utbyggingsavtale.
