Sak 19 og 20 - Røyken Kommune

RØYKEN KOMMUNE
MØTEINNKALLING NR. 03/15
Organ:
Møtested:
Møtedato:
Formannsskapet
Rådhuset, formannskapssalen
19.03.2015
Tid: 16:30
Vararepresentantene vil få beskjed dersom de skal møte.
SAKSLISTE
Møtesakstype/nr.
Saksnr.
Tittel
PS 19/15
15/1259
Godkjenning av møteprotokoll nr. 02/15
PS 20/15
15/3212
Beredskapsplan 2015 - 2020
PS 21/15
15/3579
Finansrapport 2014
PS 22/15
15/3432
Sommerbåt på vestsiden av Oslofjorden - Finansiering
av prøveordning
PS 23/15
15/644
43/575 og 43/576 Detaljregulering - Nærsnes Syd 2
felt B1 - B2
PS 24/15
15/3538
Ubrukte investeringsmidler 2014
PS 25/15
15/1124
Høring - Forslag til ny samarbeidsavtale Kommunehelsesamarbeidet
PS 26/15
15/3354
Slemmestad friområde - Opprusting av trapper
PS 27/15
15/2349
Høring - NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor - Et
spørsmål om rettssikkerhet og likeverd
PS 28/15
15/2893
IL ROS - Søknad om kommunal støtte og garanti til
lysløypeprosjekt
PS 29/15
15/526
56/3 , 56/13 og 56/14 Reguleringsplan massetipp
fylling Vear - Sageng 2.gangsbehandling
PS 30/15
15/748
64/2 - Reguleringsplan for oppfylling på Villingstad
gård 1.gangsbehandling
PS 31/15
15/2577
Merknad fra Røyken kommune til offentlig ettersyn av
Planarbeid for utvidelse av VEAS renseanlegg på
Bjerkås
Rune Kjølstad (s)
ordfører
Linda Merethe Harbo-Haase (s)
formannskapssekretær
Sak 19/15
Haase
Saksnummer: 15/1259
Saksbehandler: Linda Merethe Harbo-
Godkjenning av møteprotokoll nr. 02/15
Møtesakstype/nr. Utvalg
Møtedato
PS 10/15
12.02.2015
Formannsskapet
Rådmannens forslag til vedtak:
Vedlagte møteprotokoll nr. 02/15 godkjennes.
Vedlegg:
Møteprotokoll nr. 02/15.
Side 3 av 50
RØYKEN KOMMUNE
MØTEPROTOKOLL NR. 02/15
Protokoll publiseres med forbehold om godkjenning i neste møte i
Formannsskapet
Organ:
Møtedato:
Innkalte:
Funksjon
Leder
Medlem
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Politisk sekretariat
Formannsskapet
12.02.2015
Navn
Rune Kjølstad (H)
Håvard Vestgren (H)
Tom Erik Hauger (Frp)
Kariane Søilen (H)
Rebekka Borsch (V)
Børre Pettersen (Ap)
May Sæther Løken (Ap)
Linda Merethe Harbo-Haase
Forfall
Vararepresentant
Møtesaksnr.
Saksnr.
Tittel
PS 10/15
15/1259
Godkjenning av møteprotokoll 01/15
PS 11/15
15/1002
Høringssuttalelse KVU for kryssing av Oslofjorden
PS 12/15
15/1135
Oppheving av Kristoffer og Signe Sørlies Fond
PS 13/15
15/1220
Frigjøring av rom - Bråset bo- og omsorgssenter
PS 14/15
15/2572
Vestviken interkommunale vei, vann og avløpsselskap
( VIVA ) - Forvaltningsavtale
PS 15/15
15/2681
Røyken og Hurum Forliksråd - Statistikk for 2013 og
2014
PS 16/15
15/2474
Områdeplan for Spikkestad sentrum - Endring av
plankart og bestemmelser
PS 17/15
15/258
Kommunedeplan for kystsonen i Røyken
PS 18/15
15/820
Kommuneplanens arealdel for 2015 - 2027 - Revisjon
10/15
Godkjenning av møteprotokoll 01/15
Behandling:
Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Vedlagte møteprotokoll nr. 01/15 godkjennes.
11/15
Høringssuttalelse KVU for kryssing av Oslofjorden
Behandling:
Nytt forslag til vedtak fra Hauger (Frp):
1. Formannskapet understreker det akutte behovet for at staten
trekker konkusjon og iverksetter bygging av ny fjordkryssing fra
Hurumlandet til Akershus. Dagens veiløsning er vesentlig til hinder
for utviklingen i bo og arbeidsmarkedet i Oslo området.
2. Formannskapet vil anbefale at det bygges ny trasé over Hurum syd
med bro mellom Vestby – Hvitsten - Filtvet og videre til E18. Dette
vil imøtekomme både det nordre markedet, og det søndre
markedet samtidig som det løser sikkerhetsutfordringen i dagens
Oslofjordtunnel. En slik trasé vil kunne erstatte dagens tunnel, løse
sikkerhetsutfordringen samtidig som det ivaretar Horten – Moss på
en best mulig måte innenfor rimelig tid. Et trasévalg over Hurum
syd vil gå gjennom områdene som SVV selv har kartlagt som de
minst konfliktfylte, og vil på sikt også kunne få på plass jernbane
om det tas høyde for dette i prosjekteringen.
3. Formannskapet ser også utfordringen som vil komme om man
bygger ett tunnelløp til, dette vil medføre stengning av
eksisterende løp hver gang det skal sprenges. Dette vil medføre
betydelig dårligere transport tilbud i hele byggeperioden.
4. Komunestyret ber om at samferdselsmyndighetene i Akershus og
Buskerud med valg av løsning for Oslofjorforbindelsen (RV 23)
starter opp arbeid med en KVU for ny Røyken /Slemmestad vei.
Nytt forslag til vedtak fra Vestgren (H):
1. Formannskapet (Kommunestyret) anbefaler at det pågående
planarbeidet for bygging av nytt løp for RV 23 i Oslofjordtunellen
videreføres og realiseres raskest mulig. Det forutsettes effektiv
planlegging og bygging. Hele strekningen fra E6 i øst til E18 i vest
sees i sammenheng, med fire-felts vei gjennom hele strekningen.
Hele strekningen må opprustes og ferdigstilles for å oppnå et
forutsigbart, effektivt transportsystem.
2. Formannskapet (Kommunestyret) ønsker videre utredelse av et
alternativt konsept hvor plan- og analysearbeid for ny kryssing av
Oslofjorden konsentreres om alternativet med veg og jernbane over
Hurumhalvøya (Hurums sydspiss), fra Østfoldbanen og E6 i øst og
videre mot tilkobling til Vestfoldbanen og E18 i vest. Dette i tillegg
til bygging av ny tunell for RV 23.
3. Formannskapet (Kommunestyret) ønsker i tillegg utredet et
konsept med vei og jernbane nord/syd på Hurumhalvøya fra Asker
med tilkobling til tverrgående fjordkryssing, samt kobling til
fremtidig godshavn for østlandsområdet på Hurums sydspiss.
4. Kommunestyret ber om at samferdselsmyndighetene i Akershus og
Buskerud med valg av løsning for Oslofjorforbindelsen (RV 23)
starter opp arbeid med en KVU for ny Røyken /Slemmestad vei.
Votering gjennomført på følgende måte:
Forslag fra Hauger (Frp) satt opp mot forslag fra Vestgren (H) er tatt opp
til votering.
Vestgrens forslag vedtatt med 5 (H, Ap) mot 2 stemmer (Fr, V).
Vedtak:
1. Formannskapet (Kommunestyret) anbefaler at det pågående
planarbeidet for bygging av nytt løp for RV 23 i Oslofjordtunellen
videreføres og realiseres raskest mulig. Det forutsettes effektiv
planlegging og bygging. Hele strekningen fra E6 i øst til E18 i vest
sees i sammenheng, med fire-felts vei gjennom hele strekningen.
Hele strekningen må opprustes og ferdigstilles for å oppnå et
forutsigbart, effektivt transportsystem.
2. Formannskapet (Kommunestyret) ønsker videre utredelse av et
alternativt konsept hvor plan- og analysearbeid for ny kryssing av
Oslofjorden konsentreres om alternativet med veg og jernbane over
Hurumhalvøya (Hurums sydspiss), fra Østfoldbanen og E6 i øst og
videre mot tilkobling til Vestfoldbanen og E18 i vest. Dette i tillegg
til bygging av ny tunell for RV 23.
3. Formannskapet (Kommunestyret) ønsker i tillegg utredet et
konsept med vei og jernbane nord/syd på Hurumhalvøya fra Asker
med tilkobling til tverrgående fjordkryssing, samt kobling til
fremtidig godshavn for østlandsområdet på Hurums sydspiss.
4. Kommunestyret ber om at samferdselsmyndighetene i Akershus og
Buskerud med valg av løsning for Oslofjorforbindelsen (RV 23)
starter opp arbeid med en KVU for ny Røyken /Slemmestad vei.
12/15
Oppheving av Kristoffer og Signe Sørlies Fond
Behandling:
Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Formannskapet slutter seg til forslaget om å oppheve Kristoffer og Signe Sørlies
fond.
13/15
Frigjøring av rom - Bråset bo- og omsorgssenter
Behandling:
Endring på vedtak:
1. Formannskapet godkjenner rådmannens forslag om å gjennomføre
kommunestyrets vedtak i sak 61/14 om frigjøring av 10 rom på BBO i to
faser som beskrevet i saken, med 5 rom i første fase. Dersom det viser
seg at det oppstår behov for flere plasser i tiden fram til resterende 5 rom
kan tas i bruk, iverksettes tiltak for å imøtekomme dette behovet, f.eks.
ved å leie plass i andre kommuner.
2. Formannskapet ber om at det fremmes en sak som skal utrede videre
utvikling av Bråset og eldreomsorgen generelt.
Vedtak:
1. Formannskapet godkjenner rådmannens forslag om å gjennomføre
kommunestyrets vedtak i sak 61/14 om frigjøring av 10 rom på BBO i to
faser som beskrevet i saken, med 5 rom i første fase. Dersom det viser
seg at det oppstår behov for flere plasser i tiden fram til resterende 5 rom
kan tas i bruk, iverksettes tiltak for å imøtekomme dette behovet, f.eks.
ved å leie plass i andre kommuner.
2. Formannskapet ber om at det fremmes en sak som skal utrede videre
utvikling av Bråset og eldreomsorgen generelt.
14/15
Vestviken interkommunale vei, vann og avløpsselskap ( VIVA ) Forvaltningsavtale
Behandling:
Forslag fra Pettersen (Ap) om et nytt punkt 5:
”Det etableres en streng og kontrollerbar anbudspolitikk i selskapet.”
Forlaget fra Pettersen (Ap) ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
1. Forslag til Lier, Røyken og Hurums felles eierstrategi for VIVA vedtas.
2. Forslag til forvaltningsavtale mellom Røyken kommune og VIVA vedtas.
Med avtalen delegerer kommunen følgende myndighetsoppgaver til
selskapet:
a. Ansvar for drift og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg som
kommunen eier
b. Pålegg av omlegging og utbedring av stikkledninger
c. Innkreving av kommunale vann- og kloakkavgifter
d. Kommunal tømming av slam fra slamavskillere
3. Det etableres en interkommunal klagenemnd for VIVA, der hver av
eierkommunene oppnevner 1 representant og 1 vararepresentant.
Røyken kommune oppnevner følgende til klagenemnden for VIVA:
Representant:
_____________________
Vara:
_____________________
4. Prosjektsamarbeidet for etablering av VIVA etter kommunelovens §27
avvikles i henhold til vedtektene.
5. Det etableres en streng og kontrollerbar anbudspolitikk i selskapet.
15/15
Røyken og Hurum Forliksråd - Statistikk for 2013 og 2014
Behandling:
Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Saken tas til orientering.
16/15
Områdeplan for Spikkestad sentrum - Endring av plankart og
bestemmelser
Behandling:
Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-14 legges forslag til Områdeplan
for Spikkestad sentrum ut til høring og offentlig ettersyn med bestemmelser
datert 03.02.2015 og kart datert 03.02.2015.
Det vedtas at følgende kart følger saken:
1. Plankart_alt.1_med kulvert 03.02.2015
eller
2. Plankart_alt.1_uten kulvert 03.02.2015
Dersom detaljregulering for BS3 fremmes til 2. gangs behandling i tråd med
politisk vedtak før realitetsbehandling av områdeplanen, vil detaljregulering for
dette feltet gjelde foran områdeplanen.
17/15
Kommunedeplan for kystsonen i Røyken
Behandling:
Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Vedtak:
I medhold av plan- og bygningslovens § 11-14 legges kommunedelplan for
kystsonen ut til offentlig ettersyn med plankart datert 3.2.2015 og
bestemmelser datert 21.01.2015.
18/15
Kommuneplanens arealdel for 2015 - 2027 - Revisjon
Behandling:
Formannskapet ønsker følgende innspill med på offentlig høring:
- Innspill 403 Parkering ved Golfbanen.
-
-
Opprinnelig innspill med tomt 409 på begge sider av RV23 legges inn.
Innspill 408 justeres i samsvar med forslagstillers intensjon.
Det legges innsammenhengende boligområde mellom Heggum/Jaksland
og Katrineåsen. Området avgrenses mot sør av veiforbindelse inntegnet i
dagens kommuneplan og inkluderer herunder innspill 411 og 412, samt
område 420 som alt ligger i dagens plan.
Innspill 701: Legges inn arealformål med boligbebyggelse, i tillegg til det
som er lagt inn som spredt bolig i LNF, jf. forslag fra Viggo Hansen.
Området Krokodden ved RV 23 (Wear maskinforretning) utvides sørover
langs Åroselven med arealformål legges inn med arealformål
næringsbebyggelse. Området avgrenses mot sør ved Bergveien 32.
Et omforent formannskap ønsker å endre krav til areal til boligformål for
tomannsboliger i områder merket med B og C fra 1200 kvadratmeter til 1000
kvadratmeter.
Alle dokumenter justeres i tråd med endriger som er foreslått.
I etterkant av møtet vedtok et omforent Formannskap i en
mailutveksling at Thon sin eiendom (Steinerskolen): Legges inn
aralformål med bolibebyggelse.
Vedtak:
1. I henhold til plan- og bygningsloven § 11-14 legges forslag til
kommuneplanens arealdel for Røyken kommune 2015-2027,
plankart, bestemmelser og planbeskrivelse datert 04.02.2015, ut
på offentlig ettersyn (høring).
2. Følgende planer implementeres i kommuneplanens arealdel for
2015-2027, når de er vedtatt:


Kommunedelplan for kystsonen 2011-2023
Kommunedelplan for Båtstø
3. Alle dokumenter justeres i tråd med endriger som er foreslått
Sak 20/15
Saksnummer: 15/3212
Saksbehandler: Wigdis Bakke
Beredskapsplan 2015 - 2020
Møtesakstype/nr. Utvalg
Møtedato
PS 20/15
PS /
19.03.2015
23.04.2015
Formannsskapet
Kommunestyret
Rådmannens forslag til vedtak:
Saken tas til orientering
Vedlegg:
Beredskapsplan 2015 - 2020
Sammendrag og konklusjon:
Kommunal beredskapsplikt er lovfestet i Sivilbeskyttelsesloven, samt i Forskrift
om kommunal beredskapsplikt. Plikten omfatter blant annet at beredskapsplanen
skal revideres minimum 1 gang pr. år. Planen har vært jevnlig revidert i tråd
med kravet i Forskriften.
Til tross for jevnlige oppdateringer i planen er det fra tid til annen behov for en
mer omfattende revisjon. Det ble foretatt en ny ROS-analyse innenfor
samfunnssikkerhet og beredskap i 2014, i henhold til krav gitt i
Sivilbeskyttelsesloven samt i Forskrift om kommunal beredskapsplikt.
Organisasjonen har gjennomgått større administrative endringer i 2014 der
oppgaver og ansvarsforhold er berørt, herunder også kriseledelsen.
Kommunalsjef for tekniske tjenester og utvikling har fått det overordnede
ansvaret for beredskap i kommunen med ansvar for oppfølging av planverket, og
er rådmannens stedfortreder under en krise.
På bakgrunn av analysen og de organisatoriske endringene ble det igangsatt et
arbeid med revidering av eksisterende beredskapsplan høsten 2014. Revidert
beredskapsplan bygger i store trekk på eksisterende plan, men er visuelt
forbedret og noe forenklet innholdsmessig sett.
Hensikten med beredskapsarbeidet er å sikre at kommunen ivaretar
befolkningens behov for sikkerhet og trygghet på en slik måte at risiko for tap av
liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier reduseres. ROS-analyser og
oppdatert beredskapsplan skal bidra til at kommunen overholder sine
forpliktelser.
Bakgrunn for saken, saksopplysninger:
Røyken kommunes nåværende beredskapsplan ble behandlet og tatt til
orientering i Formannskapet 20.10.2009. Planen hadde da vært gjennom en
omfattende revisjon, der det ble lagt vekt på forenkling og brukervennlighet for
leseren, samt en mer tydelig målformulering. Beredskapsplanen har siden vært
Side 4 av 50
Sak 20/15
jevnlig oppdatert, i tråd med krav gitt i Forskrift om kommunal beredskapsplikt,
§ 6:
Oppdatering/revisjon
Kommunens beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert, og som et
minimum revideres en gang pr. år. Av planen skal det fremgå hvem som har
ansvaret for oppdatering av planen og når planen sist er oppdatert.
Revidert beredskapsplan 2015 – 2020 bygger i stor grad på eksisterende plan og
er tilpasset slik at den fremstår visuelt forbedret, oversiktlig og enkel å finne
fram i for leseren.
Beredskapsplanen er 3-delt der del A inneholder en generell beskrivelse av mål
og visjoner, organisering, internkontroll og internkontrollsystemer, rutiner for
oppfølging og revisjon av beredskapsarbeidet, henvisninger til lovverk,
sjekklister etc.
Del B er kommunens plan for kriseberedskap med beskrivelser av roller, ansvar
og oppgavefordeling.
Del C omhandler krisehåndteringen med mer detaljert beskrivelse av varsling og
etablering av kriseledelsen, informasjon til publikum og media samt opplysninger
om evakuering og forpleining.
Det er en målsetting for kommunen at det foretas jevnlige kartlegginger av risiko
med tanke på å unngå at uønskede hendelser inntreffer, i henhold til krav nedfelt
i Sivilbeskyttelsesloven og Forskrift om kommunal beredskapsplikt. ROS-analyse
innenfor samfunnssikkerhet og beredskap ble sist gjennomført i 2014. Resultatet
av analysen er benyttet til opprettelse av nødvendige tiltak og som grunnlag for
arbeidet med revidering av beredskapsplanen.
Kommunale enheter er i gang med ROS-analyser som et ledd i
internkontrollarbeidet med fokus på HMS og bidrar på denne måten til å heve
kvaliteten på arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Røyken kommune.
Beredskapsplanen inngår som delplan til kommuneplanen.
Beredskapsplanen skal være tilgjengelig i kommunens elektroniske
kvalitetsstyringssystem samt være offentliggjort på kommunens hjemmeside på
internett.
Tidligere behandlinger:
Formannskapet 20.10.2009
Estetiske/miljømessige konsekvenser:
Ingen
Økonomiske konsekvenser:
Det er avsatt ressurser til 30 % stilling for beredkapskoordinator, samt midler til
kurs og opplæring av beredskapskoordinator, kriseledelse og stab.
Rådmannens vurdering:
Rådmannen anser arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap som svært
viktig for å kunne avdekke kommunens risikoområder, ha på plass nødvendige
forebyggende tiltak for å redusere risiko for at en uønsket hendelse skjer, samt
Side 5 av 50
Sak 20/15
kunne iverksette konsekvensreduserende tiltak dersom en uønsket situasjon
skulle oppstå.
Rådmannen har sørget for fokus på beredskapsarbeidet i kommunen og har gitt
hovedansvaret for dette til kommunalsjef for tekniske tjenester og utvikling.
Dette styrker kommunens kriseledelse og det er vurdert at kommunen har
nødvendige ressurser og kompetanse for arbeidet med samfunnssikkerhet og
beredskap.
Rådmannen ber formannskapet om å ta beredskapsplan 2015 - 2020 til
orientering.
Side 6 av 50
Røykenkommune
Beredskapsplan2015 – 2020
Rådmannen
Innholdsfortegnelse
Del A Generell
1.
Innledning
2.
Hva er samfunnssikkerhet og beredskap?
3.
Målsetting og organisering av beredskapsarbeidet
4.
Internkontroll og beredskapsdokumentasjon
5.
Sikkerhet og beredskap i Røyken kommune
6.
Avvik
7.
Øvelser
Del B
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Plan for kriseberedskap
Hva er en krise
Målsetting
Kriseledelsens organisering
Fullmakter
Roller og ansvarsfordeling
Oppgaver og loggføring
Omsorg for rammede og berørte
Avslutningsfase
Evaluering
3
3
3
4
5
7
7
8
9
9
9
9
10
11
12
13
14
14
Del C Krisehåndtering
1.
Varsling og etablering av kriseledelsen
2.
Informasjon til publikum og media
3.
Evakuering og forpleining
15
15
17
20
Vedlegg
1.
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 2014
2.
Organisasjonskart Røyken kommune
3.
Kriseteam i Røyken kommune
5.
Informasjonsplan
6.
Tiltakskort
22
22
22
22
22
22
2
Del A Generell
1. Innledning
Hensikten med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen er å redusere risiko for kriser og
sørge for at kriser som likevel oppstår, håndteres på best mulig måte.
Med kriser menes en situasjon som truer eller kan true liv og helse, materielle verdier og/eller troverdighet.
Kommunal beredskapsplikt er nedfelt i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og
Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) kapittel V, §§ 14-15, som trådte i kraft 1.1.20111. Her beskrives
kommunens ansvar for å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere
sannsynligheten for at disse inntreffer og hvordan de kan påvirke kommunen. Kommunen skal foreta en
helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og resultatet av denne skal danne grunnlaget for utarbeidelse av
kommunens beredskapsplan.
Risiko- og sårbarhetsanalysen for samfunnssikkerhet og beredskap som ble gjennomført våren 20142 viser at
kommunen er spesielt sårbar dersom det oppstår langvarig strømbrudd og/eller databrudd. Som følge av
analysen er det er planlagt konsekvensreduserende tiltak for denne type hendelser. Dette er nærmere
beskrevet i ROS-analyse rapporten.
Beredskapsplanens del A er generell, mens del B og C omfatter Røyken kommunes kriseberedskapsplan.
2. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap?
Samfunnssikkerhet kan beskrives som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige
samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for
påkjenninger.
Samfunnssikkerhetsbegrepet brukes bredt og dekker sikkerhet innenfor hele spekteret av utfordringer, fra
begrensede hendelser via større krisesituasjoner som representerer omfattende fare for liv, helse, miljø og
materielle verdier, til sikkerhetsutfordringer som truer samfunnet.
Begrepet beredskap er definert som planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere
kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte.
En god kriseberedskap er:
 å være bevisst mulige kriser
 å ha planer for mulige kriser
 å gjennomføre øvelser
Den sivile beredskap skal:
 redusere sårbarheten innen samfunnets infrastruktur, samt livs-og krigsviktige næringsvirksomheter
 redusere skadevirkningene av en krise- eller krigssituasjon og sikre befolkningens liv, helse og
velferd
 bidra til å dekke sivilbefolkningens og Forsvarets behov for viktige varer og tjenester under kriser og
krig

1
2
utnytte beredskapsressursene effektivt i fredstid
Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven).
ROS-analyse 2014, se vedlegg nr. 1
3
Beredskapsarbeidet bygger på tre grunnleggende prinsipper:



Ansvarsprinsippet - som betyr at den som har et ansvar i en normalsituasjon, også har et ansvar i
ekstraordinære hendelser
Likhetsprinsippet - som betyr at den organisasjonen som håndterer kriser, er mest mulig lik den
daglige organisasjonen
Nærhetsprinsippet - som betyr at kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå.
Ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippene innebærer at den enheten som har ansvar for tjenesten til daglig,
også har ansvaret for beredskapsplanlegging og tiltak i en krisesituasjon.
Samordning og systematikk i beredskapsarbeidet i kommunen innebærer:






Ha oversikt over risiko og sårbarhet i kommunens enheter
Ha definerte mål for beredskapsarbeidet
Ha planer for krisehåndtering
Øve og evaluere
Sørge for at arbeidet er forankret i organisasjonen
Følge opp beredskapsarbeidet i enhetene
3. Målsetting og organisering av beredskapsarbeidet
Kommunestyret fastsetter overordnede mål og retningslinjer for beredskapsarbeidet.
3.1
Hovedmål
Kommunen skal ha nødvendig beredskap mot kriser og uønskede hendelser
3.2
Mål for samfunnssikkerhet og beredskap






ROS-analyser skal gjennomføres systematisk i alle enhetene i kommunen, minimum 1 gang pr. år.
Beredskapsplan for samfunnssikkerhet og beredskap skal til enhver tid holdes oppdatert og
tilgjengelig
Beredskapsplaner innen ulike fagområder i kommunen skal til enhver tid holdes oppdaterte og
tilgjengelige
Røyken kommune skal ha nødvendig dataverktøy for å ivareta sikkerhets- og beredskapsarbeidet
Røyken kommune skal ha nødvendig kompetanse for å ivareta sikkerhets- og beredskapsarbeidet
Det skal utarbeides handlingsplan for oppfølging av hovedmålene for samfunnssikkerhet og
beredskap, som rulleres i henhold til plan- og budsjettarbeidet i kommunen
4
3.3
Organisering, råd og utvalg
3.4.1 Organisering av kommunen3
Rådmann og kommunalsjefer utgjør lederteam i Røyken kommune.
Kriseledelsen i Røyken kommune består av ordfører, lederteam, kommuneoverlege, brannsjef, lensmann,
beredskapskoordinator og sekretariat/stabsfunksjoner.
3.4.2 Beredskapsråd
I Kommunestyret den 02.12.99 ble det besluttet å opprette beredskapsråd.
Beredskapsrådet skal bestå av følgende:
o Ordfører
o Rådmann
o Kommunalsjef for utvikling og teknisk, beredskapsansvarlig
o Kommunalsjef for helse- og sosial
o Kommunalsjef for plan- bygg og oppmåling
o Kommunalsjef for IKT og kvalitet
o Kommuneoverlege
o Brannsjef
o Lensmann
o Leder Røde Kors
o Leder Sanitetsforeningenes omsorgs- og beredskapsgruppe
o Sokneprest
o Leder kriseteam
o Beredskapskoordinator
Det kommunale beredskapsrådet er et forum for gjensidig informasjon om beredskapsmessig status.
Beredskapsrådet har møter 2 ganger pr. år. Ordfører er leder og beredskapskoordinator er sekretær.
Beredskapsrådets oppgaver





4.
Treffe avtaler om samarbeid
Finne felles løsninger
Gi gjensidig informasjon om beredskapsforhold
Gi råd til besluttende myndigheter på kommuneplan
Ta initiativ til beredskapsforberedelser
Internkontroll og beredskapsdokumentasjon
Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid etter internkontrollforskriften4 innebærer et krav om skriftlig
dokumentasjon. Dokumentasjonen vil tjene både som grunnlag for kommunens egen evaluering og utvikling
av sikkerhets- og beredskapsarbeidet og fylkesmannens tilsyn med kommunen.
4.1
Mål for internkontroll
Målsettingene danner grunnlag for rutiner for kvalitetssikring av beredskapsarbeidet med følgende
kvalitetsmål:


3
4
Beredskapsarbeidet skal kontrolleres og korrigeres årlig.
Kvalitetssikringssystemet for beredskapsarbeidet skal vurderes og korrigeres hvert 4. år.
Røyken kommunes organisasjonskart, se vedlegg nr. 2
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene (Internkontrollforskriften)
5
4.2
Definisjoner
Internkontroll betyr å se til at myndighetskrav overholdes. Myndighetskrav er krav som er fastsatt i lov
eller forskrift.
Internkontroll innebærer at det må etableres systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens oppgaver og
aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de krav som er stilt.
Kvalitetssikring er alle de planlagte og systematiske tiltak, som er nødvendig for å få tilstrekkelig tiltro til
at et produkt eller en tjeneste vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet. Internkontroll innen den sivile
beredskap er å påse at kommunens beredskapsplanlegging er tilpasset de oppgaver og risikoer kommunen
står ovenfor.
Kvalitetssikringssystem er en oversikt over organisasjonsstruktur, ansvarslinjer, prosedyrer, prosesser og
ressurser, som skal sikre kvaliteten på arbeidet. Internkontrollsystem innen samfunnssikkerhet- og
beredskapsarbeid er systematiske tiltak som er nødvendig for å sikre og dokumentere at
beredskapsplanleggingen samsvarer med kommunens egen målsetting og krav stilt av andre myndigheter.
Revisjon av kvalitetssikringssystemet er en systematisk og uavhengig undersøkelse hvert 4. år for å fastslå
om aktivitetene og resultatene stemmer overens med det som er planlagt, og om de er effektivt gjennomført
og er hensiktsmessige for å oppnå målene.
Avvik er mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav eller målsettinger. Se også punkt 6, side 8.
Skadeforebyggende tiltak er tiltak som settes inn mot årsakene til uønskede hendelser og som dermed
reduserer sannsynligheten av disse.
Skadebegrensende tiltak er tiltak som settes inn mot konsekvensene av uønskede hendelser og som dermed
reduserer skadevirkningene av disse.
CIM er et webbasert program som er anskaffet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
og omfatter helhetlig krisehåndtering. Programmet er distribuert fra DSB til Fylkesmannen som har
videreformidlet dette til kommunen. Programmet omfatter moduler for risiko- og sårbarhetsanalyser,
beredskapsplanlegging, hendelse- og krisehåndtering og mediehåndtering.
4.3
Internkontrollsystem
For kommunen foreligger det en rettslig plikt til å ha internkontrollsystem på en rekke tjenesteområder. Et
internkontrollsystem skal sikre og dokumentere at man følger kravene i lovgivningen. Dette skjer ved at
skriftlige rutiner, prosedyrer, sjekklister, maler, instrukser mv inngår som deler av internkontrollsystemet.
Røyken kommune benytter et webbasert kvalitetsstyringssystem, KSS, for å ivareta kravene gitt i
internkontrollforskriften.
4.4
Krav og forventninger
Beredskapsmyndighetene krever at kommunen har oversikt over lover og forskrifter som stiller krav til
kommunal sikkerhet og beredskap.
Eksempler på at lovverket pålegger kommunen å ivareta sikkerhet og beredskap:
 Sikkerhetshensyn i saker behandlet etter plan- og bygningsloven
 Helsemessig og sosial beredskap
 Beredskap mot akutt forurensning
 Brann- og eksplosjonsvern
 Sikkert drikkevann
6
Eksempler på viktige tiltak som beredskapsmyndighetene forventer at kommunen gjennomfører:
 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
 Plan for kriseledelse med strategi for informasjonsberedskap
 Tiltak for å bedre krisehåndteringskompetansen
 Rutiner for evaluering og utvikling av sikkerhets- og beredskapsarbeidet
5.
Sikkerhet og beredskap i Røyken kommune
Sikkerhet og beredskap er integrert i kommuneplanens langsiktige del og i økonomiplan/handlingsprogram.
I kommuneplanens langsiktige del er det trukket opp retningslinjer som er bindeledd mellom målene og
handlingsprogrammet/økonomiplanen. I retningslinjene konkretiseres det hva kommunen vil gjøre for å
følge opp myndighetenes krav og forventninger til beredskap, og hva kommunen gjør for å nå målsettingene
for sikkerhets- og beredskapsarbeidet.
Kommunen har utarbeidet kriseplan for uønskede hendelser, se del B, side 9. I tillegg til kriseplanen skal
kommunens enheter og fagområder utarbeide egne kriseplaner eller nødprosedyrer. Eksempler på
fagområder er brann og redning, vannforsyning, akutt forurensning, vern om kulturelle verdier,
helseberedskap og evakuering. Kommunen trenger beredskapskompetanse i så vel forebyggende arbeid som
krisehåndtering og dette må ivaretas i en kompetanse- og øvelsesplan.
Rutiner for oppfølging av beredskapsarbeidet
5.1
Alt beredskapsarbeid skal årlig systematisk undersøkes for å fastslå om aktivitetene og resultatene av dem
stemmer overens med planverket. Det skal legges vekt på ajourføring av ressursene. Den enkelte leder er
ansvarlig for ajourholdet av egne planer og tiltak.
5.2
Rutiner for revisjon av beredskapsarbeidet og kvalitetssikringssystemet
Beredskapsarbeidet og kvalitetssikringssystemet skal revideres hvert 4. år, og resultatet skal inngå som et
grunnlag for arbeidet med revisjonen av Kommuneplanen. Det skal utarbeides en fremdriftsplan for
revisjonsarbeidet på bakgrunn av tidsplan for revisjon av Kommuneplanen. Rådmannen peker ut de
personene som skal inngå i revisjonsgruppen.
5.2.1 Revisjonsgruppens oppgaver
 gjennomgå og revidere risiko- og sårbarhetsanalyser på bakgrunn av endrede påvirkninger ”utenfra”
(lover, forskrifter, vedtak m.m.) og ”innenfra” (målsettinger, vedtak, planer, infrastruktur m.m.)
 gjennomgå dokumentasjon (beredskapsplaner, årsrapporter, ev. nye lover og forskrifter)
 ved behov gjennomføre intervjuer med de som har oppgaver i systemet
Revisjonsgruppen kontrollerer om:
 målsettingen for beredskapsarbeidet bør endres
 rutiner for årlig kvalitetskontroll og vedlikehold er fulgt og/eller må justeres
 målsettingene for arbeidet er oppnådd/fulgt
 rutine for kvalitetssikringssystemet bør justeres.
Rapport med forslag til forbedringer som kan rette opp avvik og/eller hindre avvik skal overleveres
rådmannen. Skjema finnes i KSS. Dersom rapporten foreslår endringer i målsettingene for
beredskapsarbeidet skal de behandles og vedtas av kommunestyret.
6.
Avvik
Avvik betyr at et forhold ikke er i overensstemmelse med lover, forskrifter, prosedyrer eller rutiner, krav til
personell eller materiell.
7
Alle avvik skal meldes i KSS og rettes opp så snart som mulig for å sikre beredskapen, redusere
ulemper/farer/skader og minimere tap. Det planverk som blir berørt av oppståtte kriser eller øvelser, skal
uten opphold gjennomgås av ansvarlig for planverket ev. i samarbeid med berørte parter. Planen skal
korrigeres for avvik hvis det fastslås feil i planen eller større avvik mellom plan og faktisk gjennomføring.
7.
Øvelser
Kommunal ledelse ved større kriser er en stor og omfattende oppgave. I tillegg til å utarbeide nødvendige
planer, er øvelser viktige og det skal holdes minst en øvelse hvert annet år for kommunal kriseledelse.
Beredskapskoordinator er ansvarlig for at det planlegges og gjennomføres øvelser. Øvelsene bør legges opp
som så vel rene papirøvelser som praktiske øvelser.
8
Del B
Plan for kriseberedskap
1. Hva er en krise
Kommunener i en krise når det oppståren situasjonsom truer eller kan true liv og helse,materielleverdier
og/eller kommunenstroverdighet.En krise kan væreen størreulykke eller katastrofesom går ut over det
omfangkommunennormalt er i standtil å håndtere.
2. Målsetting
I en krisesituasjon skal Røyken kommune:
Søke å avgrenseskaderog bringe krisentil opphøri samarbeidmed redningstjenesten,
andreoffentlige
myndigheterog innsatsenheter.
Opprettholdeet bestmulig ordinærttjenestetilbudog iverksettetiltak for å normaliseresituasjonen.
3. Kriseledelsensorganisering
Kriseledelsen
Sekretariat/
stabsfunksjoner
Interneog eksterne
ressurser
Kriseteam
Presse
- og
informasjonssenter
Publikumstjeneste
Evakuerings- og
pårørendesenter
EPS
Kriseledelseni Røykenkommuneskal koordinereog lede alle kommunaletiltak når en krise oppstår.Kriser
innen egenkommuneskal normaltløses/ledesi egenregi. Nødvendigetiltak skal gjennomføresi samsvar
med gjeldendefagplanerfor beredskapen
i enhetene.
3.1
Kommunens kriseledelseskal etableresnår:
situasjonener truende,med fare for at ekstraordinære
situasjonerkan oppstå
en ekstraordinærsituasjonhar oppstått.
Det er ordfører eller rådmann som beslutter at kriseledelsen skal etableres. Dersom disse ikke er
tilgjengelig kan varaordfører eller rådmannens stedfortreder beslutte at krisel edelsen settes.
9
3.2
o
o
o
o
o
o
o
Kriseledelsen i Røyken kommune består av:
Ordfører
Rådmann
Alle medlemmer i rådmannens ledergruppe
Kommuneoverlege
Brannsjef/varabrannsjef
Lensmann
Beredskapskoordinator
Stab/støttefunksjoner:
o Sekretariat/krisestab
o Informasjonskonsulent
3.3
Kriseledelsen lokaler
Kriseledelsen benytter Formannskapssalen i rådhuset under en krise. Tilstøtende møterom kan benyttes til
særmøter ved behov.
Sekretariat/stabsfunksjoner benytter kontorer til politisk sekretariat og kommuneledelsen i 2. etasje i
rådhuset.
Den kommunale kriseledelsen oppretter arbeidsgrupper etter behov. Ved større kriser og/eller stort
koordineringsbehov møter beredskapsrådet og kommunale representanter etter kriseledelsens vurdering.
3.4
Stedfortrederfunksjon
o Varaordfører er stedfortreder for ordfører
o Kommunalsjef for tekniske tjenester og utvikling er stedfortreder for rådmann
o Vararepresentanter for kommunalsjefer og øvrige deltakere i kriseledelsen
4. Fullmakter
I krisesituasjoner har ordfører følgende fullmakter: (I ordførers fravær delegeres fullmakter videre i prioritert
rekkefølge, rådmann, varaordfører, eller stedfortredende rådmann.)
Fullmakter
1
Disponere inntil 3 millioner kroner til nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining,
skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp til akutt
behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjons- forstyrrelser
2
Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og
utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever
3
Midlertidig stans av enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å
omdirigere ressurser til redningstjenesten
4
Pålegge overtids- og ekstraarbeid
5
Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever.
10
Rammebeløpet ovenfor kan overskrides ved påtrengende behov, og når bevilgende folkevalgte organ ikke
kan sammenkalles. Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges
formannskapet til godkjenning.
5. Roller og ansvarsfordeling
De som til daglig tar de politiske og administrative avgjørelsene skal også gjøre det under en krise.
5.1
Ordfører
o Ordfører har det formelle ansvaret for kriseledelsen
o Ordfører er talsperson for kriseledelsen og skal gi innbyggerne, presse, eksterne samarbeidspartnere
og egne ansatte faktainformasjon om hvilke tiltak kommunen setter i verk. Dette ansvaret kan
delegeres til informasjonsansvarlig i gitte situasjoner.
5.2
Rådmann
o Rådmann leder arbeidet i kriseledelsen
5.3
Kommunalsjefer
o Kontaktledd mellom kriseledelsen og enhetsledere i respektive enheter
o Oppfølging og effektuering av beslutninger
5.4
Kommunalsjef for IKT og kvalitet
o Utarbeide pressemeldinger sammen med ordfører
o Utarbeide offisiell informasjon til servicetorg og web-redaktører
5.5
o
o
o
o
5.6
Kommuneoverlege, brannsjef, lensmann
o Liaison: Ivaretar kommunikasjonen mellom kriseledelsen i kommunen og respektive organisasjoner
(politi, brann og redning/helsemyndighet)
5.7
o
o
o
o
5.7
Beredskapskoordinator
Koordinere, overvåke beslutningsprosesser og ressursforvaltning
Føre utgående meldinger i CIM
Ved bortfall av CIM: Føre meldinger på tavle/veggavis
Rapportering til fylkesmannen i CIM
Sekretariat
Mottak av telefonhenvendelser
Føre inngående meldinger til kriseledelsen i CIM
Løpende loggføring i henhold til informasjon
Ved bortfall av CIM: Føre logg manuelt, hente og bringe meldeskjemaer til/fra kriseledelsen
Politi/kommune
Politiet har et generelt ansvar for å lede, samt har informasjonsansvar ved:
 Redningsaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker eller tap av
store verdier
 Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om dette.
11
Politimester/lensmann kan i samråd med kommunen overdra deler av ansvaret for krisehåndteringen til den
kommunale kriseledelsen. Kommunen vil normalt ha ansvaret for kriseledelse for hendelser som strekker
seg over tid og hvor den mer akutte fare for menneskeliv er lav, for eksempel ved flom, frost, skogbrann og
lignende.
5.8
Lokal redningssentral (LRS)
Hvert politidistrikt i landet utgjør en lokal redningssentral (LRS), som er et ledelses- og
koordineringsapparat som iverksettes ved politidistriktet under en redningsaksjon/søksaksjon. Politimester i
Søndre Buskerud Politidistrikt etablerer LRS når han vurderer en krise til å være av en slik art at den
representerer fare for liv og helse. Det er politimester som avgjør tidspunkt for etablering av LRS og hvor
lenge LRS skal være i funksjon.
5.8.1 Kommunens deltakelse i LRS:
Følgende inngår i LRS:
 Lensmann
 Brannsjefen
 Kommuneoverlegen v/behov
Politimester ved Søndre Buskerud Politidistrikt er kretsleder for Buskerud Sivilforsvarskrets.
Det er viktig å være oppmerksom på at i den akutte fasen skal henvendelser fra mediene og publikum
kanaliseres til LRS, når den er etablert. Her finnes en informasjonsseksjon.
Vestre Viken HF har hovedansvaret for den helsemessige beredskap ved ulykker og katastrofer i Røyken.
Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) finnes ved Vestre Viken HF, Drammen sykehus.
Politihuset 6. etsj. Ring 113.
6. Oppgaver og loggføring
6.1
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
Kriseledelsens oppgaver
Avklare ansvarsforholdet til politiet/LRS (Lokal redningssentral)
Skaffe oversikt over inntruffet hendelse og hvilke konsekvenser det kan ha for kommunen og
kommunens innbyggere
Varsle Fylkesmannen
Benytte eksisterende og normale kommunikasjons- og kommandolinjer
Iverksette informasjonstiltak
Iverksette tiltak som evakuering, forpleining og innsats fra kriseteamet
Iverksette aktuelle kommunale fagplaner (beredskapsplaner)
Holde kontakt med LRS/skadestedsledelsen
Avgi periodisk rapport til Fylkesmannen
Lede, koordinere og prioritere kommunens totale innsats og bruk av kommunale ressurser
Samarbeide med andre offentlige myndigheter, bedrifter og private samt frivillige organisasjoner for
best mulig utnyttelse av beredskapsressursene.
Kommunal kriseledelse er en overordnet funksjon og kriseledelsen skal ikke delta på skadestedet.
6.2
Sekretariatets oppgaver
o Hente og lese innkommet post
o Bestemme fordeling og arkivplass
o Logge, lagre og fordele post.
6.3
Rapporteringsrutiner/logg
o Informasjons- og rapporteringsmøter for kriseledelsen avholdes daglig i Formannskapssalen.
12
Det føres logg i CIM over de beslutninger kriseledelsen tar.
Rapport basert på logg i CIM sendes til Fylkesmannen umiddelbart etter møtets slutt.
Sekretariatet registrerer henvendelser fra publikum i logg i CIM.
Det skal fremgå av meldingen hvem som får den til behandling og hvem som får den til informasjon.
Det anbefales å stifte en fordelingslapp på meldingen dersom papirskjema benyttes.
o Det skal føres referat fra alle typer interne møter og møter med eksterne instanser. Føres i logg i
CIM.
o Referatene arkiveres av sekretariatet i egen ringperm.
o
o
o
o
Ved bortfall av CIM benyttes skjema som finnes i kriseperm i beredskapsskap på rådmannens
kontor.
6.4
Bevertning
Økonomienheten har ansvar for å sørge for mat og drikke til kriseledelsen.
7. Omsorg for rammede og berørte
Røyken kommune har opprettet et kriseteam som skal gi profesjonell hjelp til de ulike behov som personer i
krise kan ha.
Politiet kan i aktuelle tilfeller anmode kommunen om å opprette et senter for evakuerte og pårørende.
Kommunen vil få ansvaret for å ta hånd om berørte personer.
7.1
Kriseteam5
Teamet skal til en hver tid bestå av minst 6 personer fortrinnsvis representert fra:
o psykisk helse
o helseenhet
o oppvekst
o barnevern
o prest
o sosialenhet/Nav
7.2
7.3
5
6
Evakuerte og pårørende senter6
o Evakueringssenter opprettes i Midtbygdahallen ved større kriser og katastrofer.
o Pårørendesenter opprettes på Midtbygda skole ved kriser og hendelser og er et sted der pårørende
kan komme for å få informasjon og psykososial oppfølging. Lokaler som benyttes er avhengig av
hvor hendelsen skjer og i hvilket omfang.
Oppfølging av ansatte
Kriseteamet i kommunen har ansvar for å følge opp ansatte. Kriseledelsen utpeker ansvarlig person
for oppfølging og kontakt med kriseteamet.
Kriseteam, se vedlegg nr. 3
Evakueringsplan, se vedlegg nr. 4
13
8. Avslutningsfase
Kriseledelsen vedtar:
 At krisen er over og at kommunen kan gå tilbake til vanlig drift
 Om opplegget for kriseinformasjon skal opprettholdes etter at kriseledelsens andre oppgaver er
avsluttet
 Igangsetting av nødvendige tiltak for oppfølging av innsatspersonell
 Tiltak for å bringe kommuneorganisasjonen og lokalsamfunnet tilbake til normaltilstand
9. Evaluering
Gjennomgang og vurdering av krisehåndteringen gjøres innen 2 uker etter at krisen er avsluttet.



Evaluering av alle oppgaver og aktiviteter
Vesentlige avvik fra kriseplan innebærer at denne vurderes endret
Utarbeidelse av skriftlig rapport etter evaluering
14
Del C Krisehåndtering
1. Varsling og etablering av kriseledelsen
1.1. Varsling
Enhver ansatt i Røyken kommune skal når han/hun får kjennskap til en uønsket hendelse gjennomføre
nødvendige strakstiltak for å begrense skaden. Mindre uhell forutsettes fortsatt løst av det daglige
driftsapparat uten innkalling av kommunens kriseledelse.
Ved større kriser blir brann og redning varslet via 110-sentralen. Brann og redning varsler ordfører eller
rådmann for evt. etablering av kriseledelsen og støtteapparat. Følgende varslingsmønster følges:
1.
2.
3.
4.
1.2
Ordfører
Rådmann
Kommunalsjefer som inngår i rådmannens lederteam
Beredskapskoordinator
Varslingskart for Røyken kommune
Hendelse i egen
virksomhet
Enhetsleder / ”eier” av
hendelsen varsler
Orienterer
kommunalsjef
Liten hendelse:
Utkalling av
kriseteam
KRISE
SITUASJON
Brann og
redning varsler
Legevakta
Brann og
redning
varsler
Ordfører
og
rådmann
Politi
beslutter
Opprettelse av
PS/EVS
(pårørende/
evakuerings
senter)
NØDTELEFONER
Brann og akutt
110
forurensing
Politi
112
AMK
113
(Lege/ambulanse)
Legevakta
varsler
Rådmann
varsler
Politiet varsler
kriseledelsen
Kriseteam
KRISE
LEDELSEN
Kriseledelsen
iverksetter
opprettelse
av EVS
15
1.3
Fylkesmannen er ansvarlig for viderevarsling til kommunen ved følgende hendelser:
Hendelse
Varslet av
Flom
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Ekstremt vær
Det norske meteorologiske institutt (DNMI)
Radioaktivt nedfall
Statens Strålevern (NRPA)
Beredskapsvarsel i h.h.t. sivilt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
beredskapssystem.
1.4
Fylkesmannen i Buskerud
Adr.:
Telefon
Beredskapstelefonnummeret
Beredskapsfaks
E-post
Kontaktpersoner
Beredskaps, Justis- og Kommunalavdeling
Statens Hus, postboks 1604
3007 Drammen
32 26 66 00
91 63 67 97
32 83 78 80
[email protected]
Britt Falmår, beredskapskontakt
32 26 66 46 / 41 47 60 87
[email protected]

Fylkesmannen videresender varslene pr. e-post til kommunens kriseberedskap. Det er opprettet egen epost gruppe for kriseledelsen med e-post-adr. [email protected]

Kommunen kvitterer/bekrefter til Fylkesmannen når varslet er mottatt.
- Ansvar: Beredskapskoordinator
Det skal iverksettes varsling av kriseledelsen om man er i tvil om situasjonen defineres som krise for å
unngå tap av tid i den kritiske førstefasen. Varsling aktiviserer kompetanse som bistår innsatsen i
førstelinjen.
1.5
Lokaler for kriseledelsen
Kriseledelsens møterom 1 Formannskapssalen i 2.etasje i Røyken Rådhus
Kriseledelsens møterom 2 Benytter møterom 1 i 2. etasje til særmøter etc.
Benytter kontorer til politisk sekretariat og ledelsen i
Sekretariat
Rådhuset
Avholdes i Kommunestyresalen
Møter, informasjon til
(Pårørende som oppholder seg i Kommunestyresalen skal
publikum og pårørende
skjermes)
Informasjonssenter
Pressekonferanse
Servicetorg
Ved større hendelser, se evakueringsplan.
 Evakueringssenter/pårørendesenter opprettes på
Midtbygdahallen/Midtbygda skole.
Benytter servicetorg med tilhørende kontorer
Avholdes i politiets konferanselokaler i Røyken Rådhus
Sentralen på servicetorget skal være bemannet.
Intern kommunikasjon/informasjonsflyt skal i krisesituasjoner i prinsippet følge vanlige
kommandolinjer/tjenestevei i administrasjonen med mindre annet blir konkret bestemt.
16
1.6
Teknisk kommunikasjonsutstyr
Min. 7 linjer (linjer legges inn til formannskapssalen med
Telefoner
skjøteledning fra tilstøtende møterom 1 og 2 / evt. tilstøtende
kontorer i økonomienheten).
Kriseledelsen med bringer sine tjenestetelefoner eller
Mobiltelefoner
rekvirerer telefoner fra kommunens interne telefonliste
Benytter følgende nr.: 31 29 60 20
Telefaks
Radiosamband/nødnett:
Hvem /hvor:
Tlf. nr.:
Det er 5 satellitt tlf. som
Kriseledelsen / rådhuset
+ 8816 2141 6808
benyttes ved bortfall av
Brannvesenet
+ 8816 2141 6801
mobilsamband
Disponibelt apparat - 1
+ 8816 2141 6805
Disponibelt apparat - 2
+ 8816 2141 6806
Disponibelt apparat - 3
+ 8816 2141 6798
Brannvesenet og legevakta
har nødnett
1.7
Ved strømbrudd
Dersom det oppstår strømbrudd må kriseledelsen benytte andre lokaler der det er tilgang på strøm. Dersom
strømbruddet omfatter Midtbygdahallen/Midtbygda skole, må evakuering skje til lokaler der det er tilgang
på strøm.
Det er kriseledelsen som beslutter hvilke lokaler som skal benyttes.
1.8 Alternative lokaler
Lokalene for kommunal kriseledelse er normalt i Rådhuset. Hvis disse lokalene ødelegges, eller av andre
grunner må evakueres, må kriseledelsen og de øvrige kommunale virksomheter benytte andre lokaler,
fortrinnsvis ved Bråset bo- og omsorgssenter eller Rådhuset i Hurum.
Dersom lokalene for evakueringssenteret ødelegges eller av andre grunner ikke kan benyttes, må evakuering
skje til annet sted. Nærliggende hoteller kan være aktuelle å benytte til dette formål, fortrinnsvis Holmen
fjordhotell7 eller Thon Hotell Vettre8, eller hotellplasser som politiet rekvirerer.
2. Informasjon til publikum og media
En krise utløses vanligvis av en akutt hendelse, men kan også oppstå som følge av en utvikling over tid.
Pågangen fra media og enkeltpersoner vil være stor og det er derfor viktig at det så raskt som mulig
etableres en samordnet og effektiv informasjonsvirksomhet. Det settes umiddelbart sammen en gruppe som
på best mulig måte møter de informasjonsbehov som oppstår.
Informasjonsplanen9 viser hvilke ressurser (materiell og mennesker) som står til rådighet for kriseledelsen
når det gjelder betjening av sentralbord, informasjonskanaler og stabsfunksjoner (sekretariat) og hvordan
informasjonsarbeidet ved kriser skal organiseres.
2.1
Målsetting
Informasjon ved krise skal gis hurtig og korrekt til:
o Kommunale organer
7
www.holmenfjordhotell.no
http://www.thonhotels.no/hoteller/land/norge/asker/thon-hotel-vettre/
9
Informasjonsplan for Røyken kommune, se vedlegg nr. 5
8
17
o
o
o
o
o
Rammede/involverte i krisen (skadde/overlevende/evakuerte)
Pårørende/enkelt personer
Befolkning generelt
Mediene
Fylkesmannen og andre samarbeidende organer.
o
o
o
o
o
o
o
Kommunens mål med kommunikasjon er å få de berørte til å føle at kommunen har:
Kontroll på situasjonen – unngå unødig frykt
Forståelse for de ulike aspekter ved krisen
Forståelse for hvorfor kommunen/myndighetene agerer som de gjør
Opprettholde tillit
Få publikum til å handle rasjonelt – unngå eller redusere skadeomfang
Skape arbeidsro for kriseledelsen.
Krisens forløp og iverksatte tiltak skal kunne dokumenteres i ettertid.
2.2
2.3
Overordnede informasjonsprinsipper ved krisehåndtering
o Informasjon er et lederansvar – den som leder krisehåndteringen er ansvarlig for at informasjon blir
gitt korrekt, raskt og målrettet
o Informasjon skal gis samordnet fra alle ledd og framstå enhetlig og forståelig for mottakeren
o Informasjon skal komme aktivt fra den som har ansvaret
o Informasjon skal følge vanlige kommandolinjer for melding i systemet
o Informasjon skal bygge på dialog med omverdenen.
Dersom Lokal redningssentral (LRS)/politiet leder krisehåndteringen skal all informasjon om selve
skaden gis her. Den kommunale kriseledelsen skal før informasjon blir gitt til omverdenen avklare
med LRS/politiet hvorvidt informasjonen kan frigis.
2.4
Informasjonsansvar og arkivering ved krisehåndtering
Kriseledelsen skal holde seg orientert om krisens utvikling og opprette informasjonsenhet/sekretariat slik
at all informasjon gis riktig og korrekt.
2.4.1 Informasjonsenhet/sekretariat primæroppgaver vil være
o Gi kriseledelsen (og andre organisasjoner) kopi av all inn- og utgående korrespondanse og føre logg
for alle telefonhenvendelser. Skal føres i CIM10
o Arkivere mottatte originaldokumenter i arkivet til mottakende enhet og kopi av utgående
korrespondanse arkiveres i arkivet til arkivskapende enhet
 Alle tekstdokumenter som ikke arkiveres i kommunens saks-/arkivsystem: Kontorets
leder oppretter en egen felles filmappe på nettverksserveren - den som produserer
dokumenter skal arkivere i denne filmappen og i kriseperm for bl.a. å dokumentere
hvordan krisen ble håndtert
o Gi informasjonsråd til kriseledelsen
o Gi informasjon til pårørende og publikum etter oppdrag fra kriseledelsen
o Etablere og holde løpende kontakt med media
o Henvise mediepersoner til oppholdsrom
o Produsere pressemeldinger
o Arrangere pressekonferanser
o Informere internt i kommunen
o Etablere telefonsvaretjeneste for pårørende
o Etablere ev. grønn linje for publikum
o Etablere kontakt med overordnet myndighet og berørte virksomheter for koordinering av
informasjon
o Medieovervåkning
10
Pålogging i CIM
18

Leder av kriseledelsen (ordfører) har det overordnede informasjonsansvar. Ordfører, rådmann eller
informasjonsansvarlig er pressekontakt.
Ordfører og/eller rådmann bør så langt mulig delta ved informasjonsmøter/ pressekonferanser. Det er viktig
å treffe de kriserammede. Det skal føres referat i CIM fra alle typer informasjonsmøter. Dersom det ikke er
mulig å føre referat i CIM grunnet data/strømbrudd, skal referat føres manuelt. Informasjonsleder skal
arkivere referatene i krisepermen.
Teknisk tilrettelegging er informasjonsenhetens/ sekretariatets ansvar med mindre annen ordre gis fra
kriseledelsen.
2.4.2 Lokalisering av informasjonstjenesten
Informasjonskontor opprettes på Rådhusets servicetorg, med tilhørende kontorer, og bemannes med antall
personer som er nødvendig og med informasjonsansvarlig som leder.
Telefonlinjer til informasjonskontoret
Sentralbord 31 29 60 00
Direktelinjer 31 29 61 37 / 31 29 61 05
2.5
o
o
o
o
o
2.6
Pressekonferanser
Pressekonferanser ledes normalt av politi eller kommunen. Konferansen bør ha en klar tidsramme
(normalt 20-30 min. - maks. 60 minutter inkl. spørsmål) og kan følge følgende mal:
Pressemelding med invitasjon til pressekonferansen sendes ut til aktuelle medier etter forutgående
koordinering med og godkjenning fra alle berørte parter. Pressemeldingen må sendes ut i god tid før
pressekonferansen. Pressekonferanse avholdes bare når budskapet er viktig.
Det legges opp en strategi for:
- hvilken informasjon som skal komme frem
- hvilke problemer som bør unngås/man ikke skal kommentere
- hvem som skal lede konferansen
- ansvarsdeling under konferansen
- når neste konferanse eller informasjon kommer
Pressekonferansen starter presis. Leder presenterer panelet og den enkeltes ansvarsområde. Etter at
panelet har gitt sine innledende ord kan media stille spørsmål. Leder styrer ordet slik at alle medier
får mulighet å stille spørsmål. Ordstyrer angir når konferansen nærmer seg slutten.
Etter pressekonferansen kan det være aktuelt med radio og/eller TV intervju.
Informasjonskanaler
Lokale medier
NRK Østafjells
Drammens Tidende
Røyken og Hurums Avis
Internett
E-post adr.
http://www.nrk.no/buskerud/ [email protected]
www.dt.no
[email protected]
www.rha.no
[email protected]
Telefon
02345
32 20 40 00
47 90 60 00
Kommunens internett side: www.royken.kommune.no
Røyken kommune benytter Facebook til å legge ut viktig informasjon til befolkningen og til innhenting av
informasjon. Det legges link fra kommunens hjemmeside til Facebook.
o E-post til ansatte i Røyken kommune – [email protected]
o Informasjon til ansatte i Røyken kommune: Via intranett
Andre informasjonskanaler
o via postkasse
o via skolene, info til elevene
19
o
o
o
o
o
infomøter i forsamlingslokaler
via telefon/talemelding
ved høyttalerbiler
ved plakatoppslag/løpesedler
ved å oppsøke husstander
2.7
Informasjon etter krisen
Kriseledelsen vurderer en nedtrappingsplan for kriseinformasjon i samråd med
førstelinjetjenesten/informasjonsansvarlig og kriseteamet, som forventes å ha fanget opp informasjons- og
oppfølgingsbehovet.
3. Evakuering og forpleining
Evakuering av lokalbefolkningen besluttes og iverksettes av politiet. Politiet anmoder kommunen om
opprettelse av evakuerings- og pårørendesenter (EVS).
3.1
En evakueringsplan skal være todelt ut fra følgende forutsetninger:
Planlagt evakuering, som normalt vil strekke seg over flere dager. Her vil overnattingsmuligheter,
forpleining etc. være dominerende elementer.
Akutt evakuering, som må organiseres uten forutgående varsel. Her vil mottak, registrering og
midlertidig losji være hovedelementer. En slik situasjon består en kortere tid.
3.2
Røyken kommunes evakueringsplan inneholder beskrivelse av følgende:
o ressurser
o oppgaver
o transport
o innkvartering
o forpleining
o samband
o registrering av ankomne personer
o informasjon
o krisepsykiatri
o plan for rullering av innsatspersonell.
3.3
Opprettelse av EVS (evakueringssenter)
Kriseledelsen iverksetter opprettelse av evakueringsplanen etter anmodning fra politiet.
Ved evakuering skal en ansvarlig oppnevnt av kriseledelsen være til stede i mottaket og ha
informasjonsansvaret der. Informasjonsavdelingens representant skal sammen med politiet og medisinsk
ansvarlig regulere forbindelse mellom evakuerte og mediene.
3.4
Følgende mannskapsressurser kan brukes for å gjennomføre evakueringen
Røyken kommune har inngått avtale med Røyken Røde Kors og Sanitetsforeningenes omsorgsberedskaps
gruppe om bistand dersom en evakueringssituasjon oppstår. I tillegg kan kommunen be om bistand fra
sivilforsvaret, heimevernet og ansatte i kommunen.
3.5
Følgende oppgaver skal utføres
o Skaffe oversikt over evakueringsområdet (hvem er der mv.)
o Informere befolkningen i området som skal evakueres om hva de skal ta med seg
o Skaffe egne transportmidler
20
o
o
o
o
o
o
o
o
Samle personer i egnede lokaler når innkvartering ikke kan skje direkte
Foreta registrering av evakuerte med opplysninger om innkvarteringssted
Kontrollere at evakueringsområdet er tomt og sette ut vaktmannskaper
Bistå ved behandling av skadde og personer med problemer
Samarbeide nært med LRS/skadestedsledelsen
Sørge for forpleining og ev. klær
Omsorgsfunksjon – avtale med prest, frivillige organisasjoner m.fl.
Gi løpende informasjon
3.6
Aktuelle innkvarteringssteder er
Midtbygdahallen er kommunens hovedevakueringssenter.
Bråset bo- og omsorgssenter, Røykenhallen, Slemmestad Eldresenter, skoler, barnehager, evt. andre større
samfunnslokaler kan også være aktuelle å benytte. Det kan også være aktuelt å evakuere til hoteller i
nærheten, fortrinnsvis Holmen fjordhotell eller Thon Hotel Vettre i Asker.
21
Vedlegg
1. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 2014
2. Organisasjonskart Røyken kommune
3. Kriseteam i Røyken kommune
4. Evakueringsplan
5. Informasjonsplan
6. Tiltakskort i KSS
22