Sak F-9/15 Reg.plan Haugelia Bustadfelt

SANDE KOMMT]NE
6084 La¡snes
Tlf. 70 02 67 00 Fax 70 02 67 01
sande.kommune@sande-m r.kommune.no
www.sande-mr.kommune.no
SAKSDOKUMENT
Rasmus Johan Elaoll
Arkivsaknr: 2013/l
A¡kiv: L12
Utvalsaksnr
9lt5
Saka gjeld:
REGTILERINGSPLAI\ HAUGELIA BUSTADFELT
REGULERINGSEI\DRING FOR HAUGELIA II
Tilrådine:
I medhald av g 12-12 i Plan og bygningslova stadfestar Sande Kommunestyre den framlagde
reguleringsplanen for Haugelia II dat.03 .07 .20L4 m/føresegner.
Særutskrift:Asle Hauge
Sporstøl Arkitekter AS
Vedlegg:
1. Framlegg til reguleringsplan M:l :1000 dat.3.7 .2014 m/føresegner
2. Planomtale
3. Utskrift frå formannskapet sak92ll4
4. Kopi av kunngjeringstekst
5. Uttale frå NVE dat.l7.l0.20l4
6. Uttale fräl0l4øre og Romsdal Fylkeskommune 11.1 1.2014
7. Uttale frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal dat.l.l2.20l4
Saksopplysningar:
Sande formannskap godkjende i møte den9.9.20l4,sak 92114 eit framlegg
del av reguleringsplan Haugelia i Haugsbygda.
til endrin9av øwe
Planendringa omfattar eit areal på om tag12 da og er tenkt nytta til frittliggande småhus U: 35
%FYA og og konsentrerte småhus U:40 o/o BYA,vegar,friområde og leikeplass og område
for komm.teknisk anlegg (vassreservoar for brannsløkking)
Området er i gjeldande reguleringsplan regulert
til frittliggande bustadtomter,veg og friområde.
Planendringa vert fremja som detaljregulering i samsvar med $ 12-3 i Pbl.
Kommunestyret har i K-sak 48113 vedteke å medvirke til utbygginga med å overdrage arealet
vederlagsfritt og å overta kommunaltekniske anlegg etter at desse er utbygt.
Kommunestyret har i same sak gitt løyve til utarbeiding av privat regulerinngsplan for området.
Planframlegget har vore utlagt til offentleg ettersyn i tidsromet 10.10 - l4.ll.2Ùl4 og har vore
sendt til naboar og høyringsinstansar til uttale i samsvar med $ l2-11 i Pbl.
Etter høyringa har ein motteke brev frå NVE,Fylkesmannen og Fylkeskoilrmunen, jmf. vedlegg.
Det er berre Fylkesmannen som har merknad planendringa.Av merknaden går det fram at han er
usikkerpå om flytting av leikeplass frå vestre del av området til område mellom vegane på søre
del av planområdet er ei god løysing.Han peikar vidare på rekkefølgekrava i føresegnene $
2.9.3 ogmeiar at opparbeiding av leikeplass bør vere ein del av utbygging av bustadfeltet og
bør difor vere ferdig før første hus fÌir bruksløyve.Kven som skal ta kostnad med bygging og
vedlikehald av leikeplassen burde gå fram av føresegna.
Ein har ikkje motteke me¡knader frå naboar eller anclre høydngsinstansar
Plangebyr i samsvar med gjeldande gebyrregulativ er betalt.
Planendringa skal stadfestast av Kommunestyret
i
samsvar med $ 12-72
i Pbl.
Vurdering og konklusjon:
Fylkesmannen sine merknader til planendringa kan sjåast på som ei oppmoding om âføreta
nærare vurdering av etablering av gode tilhøve for leik og opphald utandørs i bustadfeltet.
Ein registerar at verken barnerepresentant eller grendalag har synspunkt eller merknader til
planendringa.Plassering av leikeplass på dør sør-austre delen av området gir den ei meir sentral
plassering i høve til omliggande tomter.Ein vil vidare peike på at bustadfeltet ligg inntil utmark
med rikeleg tilgang til rekreasjonsareal i tillegg til den regulerte leikeplassen.
Når det gield opparbeiding av leike,plass har praksisen vore slik at leikeplass vøt grol'planert
sarrabanð med utbyggrng av tekniske anlegg, og at utstyr og inngierding vert utført av
innbyggarane i bustadfeltet,evt med tilskot for nærmiljøtiltak.
Ved Teknisk einingrår ein
tilrådinga.
til
atreguler.ingsplan Haugelia II vert stadfesta slik det går frarn av
Larsnes, 22.12.2014
Çell Martin Vikene
einingsleiar
i
Rasmus Johan Ekroll
ingeniør
,0
'l -"t
feiknforklsr¡ng
í 2{. ti
I
-
lEnlnSr q ¡*gg
WffryIfu
ke-t@tu
saJÉe-tul@6
N 6S5{0
.- --Z== .--
Æ
-
R#útu
Hr¡oFndhb.@
tiz-ffidq5q
\-
¡12{.Xn
I
t .--
N.6{5150
¡-Offihu
[.*"
ll2{.hFã
UnlcÊyd
-r--
}@F.eW
r4FÉl
RÉr-R.Ñdre
-
N
A
nElr:ÚdÉÐ_i¿fÑ
v
H¡ugel¡a ll
Mdtud.Euhr¡
$KEEUNDLINC EMR PLAf. æ
r&l
BYGNINGSLOVEN
tlÑ
EEI !E
,0
SANDE KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER
Detaljregulering Haugeliall, Gbnr 12160,
Planidentifikasjon:
xxx
Kartnr. i
kartarkivskap:
xxx
Egengodkjenningsdato:
xx.xx.2Oxx
l3l2l
og 13125
Egengodkjent av:
Sande Kommunestyre
$ 1 - Generelt
l.l - Planområdet:
Reguleringsføresegnene gield for planområdet innafor reguleringsgrensa på plankartet.
1.2 - Rezulerinesformål:
Planområdet er regulert til følgjande formål:
1
Bygningar og anlegg (pbl $ 12-5 nr. 1)
- Bustader - Frittliggande småhus (BF) - SOSI-kode I111
- Bustader - Konsentrert småhus (BK) - SOSI-kode 1112
- Andre kommunaltekniske anlegg, offentleg (o_BT) - SOSI-kode 1560
- Leikeplass, offentleg - (o_BL) - SOSI-kode 1610
2
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl $ l2-5 nr.2)
-Køyreveg, offentleg (o_SV) - SOSI-kode 2011
J
Grønstruktur (pbl $ 12-5 nr. 3)
- Friområde, offentleg (o_GF)
- SOSI-kode
3040
$ 2 - Fellesføresegner
2.1 - Plasserine og definisjonar:
Bygningar skal plasserast innafor dei regulerte byggegrenser. Tillate bygd areal %BYA vert
utrekna etter TEK10 $5.3. Parkering på bakkenivå vert medrekna i utnyttinga. Gesims- og
mønehøgdvert utrekna etter TEK1O $ 5.9 og $6.2, og reknast ut frå gjennomsnittlig planert
terreng.
2.2 - Bveninears form. plassering. materialbruk og faree:
Kommunen skal ved behandling av byggesøknader sjå til at bygningar fÌir ei god form og
materialbehandling, og at det vert lagt vekt på å finne best mogleg terrengtilpassing og
opparbeiding av områder for uteopphald. Ved byggemelding skal ein sjå til at bygningar
innafor same område ftir ei harmonisk utforming i materiale, takform og farge.
4-L
- Terrengbehandling. utomhusplan:
Ikkje bygd del av tomta skal formast tiltalande utan skjemmande skjeringar og fyllingar.
Skjeringar som følge av utgraving/planering av tomt skal plantast med lokal vegetasjon.
2.3
krwje
at det vert utarbeidd ein utomhusplan for den
ubygde delen av tomta. Denne skal vise bygd areal, terrengbehandling og vegetasjon. Ein bør
prøve å ta vare på og nytte eksisterande terreng, vegetasjon i utbygginga. Bekkar skal haldast
opne og i si naturlege form, med tilstrekkeleg kantvegetasjon.
Saman med byggesøknad kan kommunen
) 4 -lforc¡7e. nå ferreno oierdc o.l mot nffcnflio r¡eo o r¡ cnanlq¡oqler
Terreng, gjerde, hekker o.l. i formålsgrensa langs offentlige veger skal ikkje verchøgare enn
1,2 m over vegnivået, og 0,5 m ved kryss eller avkjørsler.
Mellom eigedomsgrenser kan det settast opp gjerde, hekk, buskrekke, steinrekke eller anna
avgrensing mot friområde og felles grøntområde som synliggjer eigedomsgrensa, men ikkje
på ein slik måte at ferdselen i friområda vert innskrenka.
2.5 - Kommunaltekniske anlegg:
Innafor byggeområda kan det oppførast trafokioskar, pumpestasjoner eller andre tekniske
innretningar der dette er nødvendig. Frittståande bygg skal tilpassast bygga på staden i form
og farge. Slike innretningar skal godkjennast av kommunen.
2.6 - Drenering. tileane til kommunaltekniske anleeg:
Innafor kvar tomt må utbyggar sørge for nødvendig drenering for overvatn og grunnvatn, og
føre dette tll avløp til bekk/vassdrag eller kommunalt/pnvatleidningsnett etter godkjenning av
kommunen.
2.7 - Universell utformins:
Planlegging og utbygging skal så langt det er mogleg basere seg på prinsippet om universell
utforming/tilgj engelegheit for alle.
2.8 - Utfvllande planar
Følgjande dokumentasjon skal vere godkjend av kommune før det blir gitt igangsettingsløyve
for nye byggjetiltak innanfor planområdet:
1. Teknisk plan for vassforsyning med sløkkevatn, avløp med overvasshandtering og
nedgraving av straumkabei for høgspentiinje.
2.9 - Rekkjeføleie (pbl $12-7)
1. Infrastruktur
Tilkomstveg innafor o_SV skal ferdigstillast før det vert gjeve bruksløyve for
Il3 av bustadane i BK. Avkøyrslar til dei enkelte eigedommane og
parkeringsplassar som kravd etter planen, skal vere opparbeida før det
tilhøyrande byggearealet vert teke i bruk. Bustadbygginga kan likevel skje ved
bruk av trasear med anleggsvegstandard
2. Sløkkevatn
Vassreservoar for forsyning av sløkkevatn skal ferdigstillast før det vert gjeve
bruksløyve for 1/3 av bustadane i BK.
3.
Leikeplass
Sporstøl Arkitekter
-
Sande Kommune
2
Leikeplass innafor o_BUL skal vere opparbeidd og sikra før det vert gjeve
bruksløyve for ll3 av bustadane i BK. Sikring skal skje i samband med trafikk,
murar, skjeringar og skråningar etter plan- og bygningslova.
2.10 - Kulturminne:
Det skal ikkje iversettast tiltak i planområdetfør arkeologisk gransking er avklara og er
fügjeve Riksantikvaren. Dersom ein i planområdet under arbeid kjem over automatisk freda
kulturminne, er ein plikta å stoppe arbeidet og ta kontakt med Møre og Romsdal
Fylkeskommune for avklaring.
$ 3 - Byggie- og anleggsformål (pbl $ l2-5.
nr 1):
Frittligeande smahus (Bn:
Innafor området skal det byggast frittliggande småhus med inntil 2 bueiningar pr bygning.
3.1
-
Gesimshøgda skal ikkje overstige 8,0 m og mønehøgd ikkje over 9,0 m.
Grad av utnytting skal ikkje overstige %-BYÁ^35.
Det skal leggast til rette for 2 parkeringsplassar per bueining.
3.2 - Konsentrerte småhus (BK):
Innafor området skal det byggast konsentrerte småhus som einebustader i kjede, füttliggande
tomannsbustader eller i kjede, fleirmannsbustader, rekkehus o.l.
Gesimshøgda skal ikkje overstige 8 m og mønehøgd ikkje over 9,0 m.
Grad av utnytting skal ikkje overstige %-BY1'=40.
Garasjer/carporter kan utførast som fellesanlegg eller enkeltgarasjar. Det skal leggast til rette
for 2 parkeringsplassar per bueining.
Kommunen kan kreve tomtedelingsplan/bindende situasjonsplan for heile BK dersom tiltaka
ikkje inngår i ei samla utbygging.
Teknisk infrastruktur (o BT):
I område o_BT kan det byggast kommunaltekniske anlegg.
3.3
-
Leikeplass (o BL)
Området skal nyttes til nærleikeplass og sosialt samlings- og aktivitetsområde. Terrenget skal
ha utforming og opparbeiding som mogleggjer opphald, rekreasjon og leik på tvers av
aldersgrupper med nødvendig utstyr, bord og benker som alle kan bruke. Arealet skal
minimum innehalde sandkasse, leikeapparat, benk og fast dekke på minimum 1,6 x 1,6 m.
Området kan opparbeidast med beplantning, murar, belysning, gangstier, vannaffangement,
og andre parkmessige installasjonar. Området skal behalde mest mogleg av terrenget og
vegetasjonen dersom dette i seg sjølv gir gode leikeareal.
3.4
-
Sporstøl Arkitekter
-
Sande Kommune
3
$ 4 - Samferdeslsanlegg og teknisk
infrastruktur (pbl $ l2-5 nr.2)
4.1 - Køyrevee. offentlig (o SV)
I offentlige trafikkområde skal det byggast kjøreveger med tilhøyrande grøfter, skjeringar og
fyllingar. Det er tillate å legge rør ogkablar i vegbanen etter nærmare avtale med kommunen.
$
5 - Grønstruktur (pbl $ 12-5 nr.3)
5.1 -Friområde (o GF):
Friluftsområde skal vere ope for alminneleg füluftsliv. Bekkedragets naturlige vegetasjon og
terreng bevarast. Området kan nyttes til fri lek. Det kan anleggast ein enkel sti gjennom
området for å lette tilkomsten. Andre byggverk og anlegg er ikkje tillate. Det er ikkje tillate å
gjere terrenginngrep og likande som endrar landskapskarakteren. Hogst, fierning av kratt og
likande skjøtseltiltak er tillate.
$
6 - Omsynssoner (pbl $ 12-5 nr.6)
-Høgspensanlegg (inkl. høspentkablar (H3 70_) :
Område 0o BT2 i plankartet skal nyttast høgspenningsanlegg. Av omsyn til moglig stråling
frå trafostasjons er det i reguleringsplan vist omsynssone med bredde på 5 meter frå trafo.
Innafor denne sona skal det ikkje førast opp bygning med rom for opphald.
6. 1
*
Sporstøl Arkitekter As, 03.07.201 4
***
Egengodkjent av Sande kommunestyre i møte xx.xx.20xx, sak xxx/xx
ordfører
rådmann
Sporstøl Arkitekter
-
Sande Kommune
4
Planomtale Haugelia II
Plan
lD:
Arkivsak lD:
ENDR¡NG REGU LERI NGSPLAN HAUGELIA
1610.01/71185
- DETALJREGU
LERI NG HAUGELIA II -
GBNR 12160,13121o913125- SANDE KOMMUNE I MøRE OG ROMSDAL
f.H.T. Plan- og bygningsloven (PBL) SS f 2-3 og'12'11'
'È=-
,t
Ulsteinvik, 03.07.2014
In nhald
I
Samandrag
4
Bakgrunn..
2. 1 Formål med planen
2. 2 Forslagstiller, plankonsulent, eigarforhold.......
2. 3 Tidlegare vedtak i saken
2.4 Utbyggingsavtaler...
2.5 Krav til konsekvensutgreiing (KU)
3 Planprosess, medverknad, varsling.......
2
L
Þlancfoflrc
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
5
5
5
5
5
5
6
nc rammal'o+ì--^1"^vvvL¡uÞvrùvr
I
U
Overordna planer
Gjeldande reguleringsplaner..........
Tilgrensandeplanar
Temaplanar
Statlige retningslinjer/rammer og føringar
5 Planområdet med eksisterande forhold
5.1 Lokalisering, avgrensing og storleik.........
5.2 Dagens arealbruk
5.3 Stadenskarakter..........
5.4
Landskap...
5.5
Kulturminne i området.
5.6
Naturverdiar.................
5.7
Rekreasjonsverdi og uteområde........
s.8
Landbruk...
5.9
Trafikk og infrastnrktur ....................
5.10
Bams interesser...
5.1 I
Sosial infrastruktur
5.t2
Universell utforming . .
5.13
Teknisk infrastruktur
5.14
Grunnforhold........................
5.15 Støyforhold......
5.16 Luftforureining..........................
5.I7 Risiko og sårbarhet (ROS)........
5.18 Næring......
5.19 Analyseroeutgreiingar.............
6
Omtale av planforslaget ...........
6.r
Planlagt arealbruk og reguleringsformål
6.2
Gj ennomgang av aktuelle reguleringsformåI..........
6.3
Bygningars plassering og utforming.......................
6.4
Bumiljø og bukvalitet ...............
6.5 Parkering.....
6.6 Tilknyting til infrastruktur............
6.7 Trafikkløysing, adkomst, tilgjengelegheit for gaande og syklande
6 8 Miljøtiltak........,
6 9 Universell utformin;:.....::.::::..:.::
6 10 Uteopphald
6 11
Kollektivtilbod............
6 12 Risiko og sårbarhet (ROS)......
7
Konsekvensutgreiing....
8
Verknad/konsekvens av planforslaget
6
7
7
7
7
9
9
10
10
10
11
l1
1l
11
l1
l1
11
1t
1t
l2
t2
t2
I2
13
r3
l4
..........
..........
..........
..........
14
t4
15
15
..........15
.......... 16
.....,.... 16
.......... 17
I7
I7
t7
I7
t7
l7
2
9
10
3
1
Samandrag
ELIA
Plannamn
II
ENDRING REGULERINGSPLAN HAUGELIA
-
DETALJREGULERING
GBNR- SANDE KOMMUNE I MøRE OG ROMSDAL
Arkivsak lD
Plan lD
Omtale av planen
1610.01/71lBS
Tek føre seg eksisterande situasjon, bakgrunn og målsetting for planarbeidet.
Hovudmålet med reguleringa er:
.
.
.
Formål/HensikUlovgrunnlag
Legge til rette for konsentrert bustadbygging øvst i Haugelia.
Legge rammer for formå|, byggehøgd, byggegrenser og utnyttingsgrad
Endre og flytte deler av friområdeVleikeplassen.
Planarbeidet er vurdert i forhold til forskrift om konsekvensutgreiing, og om det vert
fanga opp av $ 2 i "Forskrift om konsekvensanalyse':
.
.
.
Planframleggetskal ikkje konsekvensutgreiast.
Behovet for nødvendíge utgreiingar vert avklart i planomtalen.
lnformasjons- og medverknadstiltak. Særlege tiltak overfor spesielt råka
grupper vert gjort greie for.
Det private planforslaget blir utarbeidd i samsvar med plan- og bygningslova
S 12-3, $12-8 os S12-14
.
Prosess for behandling av
planforslag
Oppstartsmøte Sande Kommune
Søknad tomtekiøp/planinitiativ
Handsaming søknad tomtekjøp Kommunestyret
Kunngjering planinitiativ
Høringsfrist
Utarbeiding av planforslaq
Oversending av planforslag til kommunen
Kommunal behandling (12 veker)
Høring av planforslag (6 veker)
Behandling av ev. merknader og endrinoar
Godkjenning av planforslag (KS)
Kunngiering av qodkient olan
Organisering/kontakt
18.06.2013
27.08.2013
07.10.2013
10j22013
30.01.2014
februar-iuni2014
iuni2014
juni-juli 2014
juli-august 2014
auoust-oktober 2O14
oktober 2014
oktober 2014
Planforslaget er utarbeidet av Sporstøl Arkitekter AS i samarbeid med forslagsstiller
og konsulent for geologi. Etter overlevert plan vil det vidare arbeidet bli leda av
planavdelinga i Sande Kommune. lllustrasjonar er utført av arkitektar ved Sporstøl
Arkitekter AS. Spørsmål til planarbeidet bes retta til Plankonsulent (PK).
Forslagstiller (FS):
Asle Hauge - Haugsbygda - 6082 Gursken
Kontaktperson: Asle Hauge
Tlf:
92425569
Mail:[email protected]
Plankonsulent (PK):
SporstølArkitekterAS - Postboks 301 - 6067 Ulsteinvik
Org. Nr.
961
WEB:www.soorstol.no
:
181ß8
794
93844248
Kontaktperson: lng. Bjømar Sporstøl
918 68
Mail.: [email protected]
Kontaktperson: Siv. Ark Linda Emdal
Tlf:
Tlf:
Mail.:[email protected]
Medkonsullenter: lng Per Mulvik AS og Breiteig Fiordsenter
4
2
Baþrunn
Bakgrunnen for planforslaget er å legge til rette for konsentrert bustadbygging øvst i Haugslia
bustadfelt i Sande kommune - Møre og Romsdal. Planomtalen gir ei framstilling av dagens
situasjon, planforslaget og verknaden av endringane.
2.1
Formål med planen
Hovudmålet med reguleringa er:
Legge til rette for konsentrert bustadbygging øvst i Haugelia.
Legge ft¡mmer for formå|, byggehøgd, byggegrenser og utnyttingsgrad.
.
o
.
2.2
Endre og flytte deler av friområdet/leikeplassen.
Fonslagstiller, plankonsulentr eigafiorhold
Asle Haug+Haugsbygda- 6082 Gursken
Att. Prosjektleder Asle Hauge
Sporstøl Arkitekter AS - Boks 301 - 6067 Ulsteinvik
Att. Bjørnar Sporstøl
Att. Siv. Ark. Linda Emdal
Gbnr. 1260, 13121, 13125 -Sande kommune
Forslagsstiller:
Plankonsulent:
Grunneigar:
Planområdet grensar til:
¡
o
.
.
.
.
.
2.3
Gbnr.
Gbnr.
Gbnr.
Gbnr.
Gbnr.
Gbnr.
Gbnr.
12131- Kommunalveg isøraust.
12160- Kommunalt leikearealisørvest.
13121- Kommunale tomter isør.
121,12124 og 13/6 - Utmark i nord
13124- Nabo isør
13128- Nabo iaust
13141- Nabo iaust
Tidlegare vedtak i saken
Gjeldande reguleringsplan er Reguleringsplan for Haugelia, stadfesta av Sande
Kommunestyre 01.07.1994. Siste gong rullert 12.03.2001. Søknad om tomtekjøp av 13125,
halve 13/60 og delar av 12121vart handsama av Sande Formannskap med eitilråding itre
punkt til Sande Kommunestyre. Vedtaket vart gjort av Sande Kommunestyre 07.10.2013.
2.4
Utb¡ggingsavtaler
Sande Kommune har ikkje teke i bruk utbyggingsavtaler mellom kommune og utbyggar.
Tilrådinga som vart vedteken i kommunestyret inneheld vilkårfor eivederlagsfri overdraging av
området. Kommunen krev at planen skal verte godkjent innan 2016. Teknisk plan skal
framleggast og godkjennast av teknisk eining, før igangsettingsløyver for tiltak vert gitt. Sande
Kommune skal vederlagsfritt ta over veg og teknisk infrastruktur ved ferdigstilling. Viser til
vedlegg V3 - Vedtak Kommunestyre Tomtekjøp Haugelia ll.
2.5
Krav til konsekvensutgreiing (KU)
lfølge Forskrift om Konsekvensutredning $ 4-2. vedlegg l, ll og lll vert planendringa vurderttil
ikkje å medføre konsekvensutgreiing. Planomtalen forsøker likevel å greie ut om verknaden av
den planlagde bygnaden. Dette vert drøfta under 7. Konsekvensutgreiing og 8.
Verknad/konsekvensar av planforslaget.
5
3
Planprosess, medverknad, varsling
Det vart 10Í22013 sendt ut varsel om igangsetting av planarbeid til dei ulike høringsinstansar,
grunneigarar og naboar. Det vart itillegg kunngjort i avisa og utlegging av saka på kommunen
og plankonsulentens nettsider. Frist for innspel vart sett til 10.02.2014.lnnkomne innspel har
no vorte tekne tilfølgje og kommenterast i vedlagte merknadsskjema.
Formell saksgang ifølge PBL sikrar at kravet til medverknad vert ivareteke gjennom offentlig
ettersyn. Eventuelle merknadar vert teke med vidare i prosessen.
Estimert framdrift:
l ôA 2nl?
Ooostartsmøte Sanda Kommr rnc
Søknad tomtekjøp/planinitiativ
Handsaming søknad tomtekjøp Kommunestyret
Kunngjering planinitiativ
Høringsfrist
Utarbeiding av planforslag
Oversending av planforslaq til kommunen
Kommunal behandling (12 veker)
Høring av planforslag (6 veker)
Behandling av ev. merknader og endringar
Godkiennino av olanforslao (KS)
Kunngjering av godkient plan
27.08.2013
07.10.2013
10.12.2013
30.01.2014
februar-juni 2014
iuni2O14
2014
iuni-iuli
iuli-auqust
auoust-oktober
oktober
oktober
4
Planstatus og rammebetingelser
4.1
Overordna planer
2014
2014
2014
2014
Saurssgg?
al(
Nørbergsheia
Haugsholnet
a3t
yQo4
Planområde:
Regulert
bustadområde
,l\
n
Litlcbecn
)
\
tla
NFFF
Gurskon kyr{e
i-ru
/*",0
Satre
I
¡
st(i
-.t
!I
Utsnitt av Kommuneplanens Arealdel 2002 - 2011, med mafteing for planområdet. Bustadområde
markeft igult.
Kommuneplanens Arealdel 2002-2011 markerer området med formål Bygningar og anlegg
Bustader. I nærområdet ligg etablerte funksjonar som barnehage og ballplass.
-
6
4.2
Gieldandereguleringsplaner
l*ßdl
Planområde:
Regulert
bustader,
offentlig veg og
friområde/leik
¿
lJtsnitt frà vedtatt reguleringsplan for Haugelia med markering for planomrädet.
I
gjeldande reguleringsplan for Haugelia er planområdet regulert til Bygningar og anlegg
-
Bustader- Frittliggande småhus, Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur- Offentleg veg,
.
.
e
.
4.3
-
Friområde/leik.
Planområdet dekker æ. 12,1 daa. Der er lagt til ca. 1,1 daafrà uregulert område i vest.
Utnyttingsgraden er BYA = 30%.
Byggegrense mot kommunal veg i sør og aust er 12,5 meter.
Byggegrense mot nord og mellom tomtene vert regulert av TEK10.
samt Grøntareal
Tilgrensandeplanar
Det finst ikkje andre reguleringsplanar som grensar til planområdet.
4.4
Temaplanar
Planområdet ligg ikkje innanfor området for andre temaplanar
4.5
.
.
.
.
.
Statlige retningslinier/rammerog iøñngan
Lov om plandel i plan og byggelov av 1. juli 2009.
Lov om vem mot forureining og om avfall av 13. mars 1981 .
Lov om forvaltning av naturens mangfald (Naturmangfaldlova) 19.juni 2009.
RPR for areal og transport i planlegginga.
RPR for universell utforming.
7
.
.
.
Retningslinjerfor behandling av støy iarealplanlegging (T-1s21).
Rundskriv T-2l08 frå miljøverndept. (MD) Om bam og planlegging.
T-1490 Veileder reguleringsplan frå MD
I
5
Planområdet med eksisterande Íorhold
5.1
Lokaliseringt avgrensing og storleik
Planområdet ligg i Haugsbygda isande kommune i Møre og Romsdal. Det er korte avstandar
til barnehage og ballplass. Skulefor 1.-10. klasse og daglegvarefonetning ligg 6 km unna i
Gurskebotnen iaust.
Utsnift av
Eafth med
Planområdet er avgrensa av delvis utbygd tomteareal i sør og aust med tilhøyrande
veganlegg. I vest og nord er det uregulerte områder som i dag er utmark med ein del
skogsareal. Arealet er pà 12j daa.
av Haugsbygda
atlas.no med
I
5.2
Dagens arealbruk
Dagens arealbruk i planområdet er unytta utmark. Delar av området i søraust er opparbeidd
med adkomstveg til to einebustadar og eit mindre teknísk anlegg. Dette vert starten på den
regulerte tilkomstvegen.
Ortofoto av
5.3
sunnmørskaft.no med mafuering for
Stadens karakter
Planområdet ligg høgt i Haugelia med bene nokre få utbygde tornter langs vegen opp til
området. Lenger nede i Haugsbygda er busetnaden tettare og meir blanda med nye og gamle
bygg. Bygda er skjerma mot trafikken frå Fylkesveg 10 langs vestsida av Gurskøya, men har
utsikt over Gursketjorden og utover havet mot Sandsøya ivest.
Fotofrå
5.4
Landskap
Planområdet har helling mot sør med kotehøgd på +90-100 m. Tenenget er left kupert med
nokre mindre søkk. Gjennom det regulerte leikearealet i vest renn ein bekk. Området er solrikt
med gunstige klimamessige forhold.
10
5.5
Kulturminne i området
Det er ikkje registrert kulturminne i planområdet.
5.6
Naturnerdiar
Det er ikkje registrert spesielle naturverdiar innafor planområdet.
5.7
Rekreasionsverdi og uteområde
Det er ikkje registrert spesielle rekreasjonsverdiar og bruk innafor planområdet. Det går ein
tursti nordaust for planområdet, i tillegg til eit trakk gjennom planområdet bort mot det regulerte
friområdet som er utgangspunkt for ein tursti langs bekken. Nærområdet har elles god tilgang
til rekreasjon-, natur- og uteområde.
5.8
Landbruk
Det er ikkje landbruksareal i planområdet.
5.9
Trafikk og infiastruktur
Den regulerte tilkomstvegen er opparbeidd berre i søraustlege del av planområdet. Denne
delen vert uendra. Den vidare tilkomstvegen og adkomstvegar for dei ulike bustadane vert gjort
greie for seinare i planomtalen.
5.lO Barns interesser
Det er ikkje registrert særlige interesserfor bam i planområdet.
5.ll
Sosial infrastruktur
Det er godt etablert bamehage- og skuletilbod i området.
5.12 Uninersell utfiorming
Topografien i planområdet gir utfordringar med å legge til rette for universell utforming både for
uteområda, tilkomsten til felles friområde og leikeplass.
5.13 Teknisk inftastruktur
Området har godt utbygd kommunalteknisk infrastruktur. Til planområdet er det er fnamlagt
leidningar for vatn, overflatevatn, avløp og andre tekniske fønngar. Trafostasjon ligg søraust
planområdet. Ei 20 kW straumlinje går gjennom planområdet.
i
11
z
'€x
r¡{i
I
og vassplan Haugelia fra Sande Kommune.
5.14 Grunnfioilrold
Det er ikkje registrert uheldige grunnforhold i planområdet. Nærmare grunnundersøkingar av
byggetomta vert gjort iframkant av utbygginga,
5.15 St4¡ûorhold
5.16 l¡¡ftforureining
Det er ikkje registrert spesielle kjelder til lt¡ftforureining i planområdet.
5./17 Risiko og rúrtarlret (RflS)
Noregs vassdrags- og energidepartement (NVE) har kome med innspeltil oppstartsmeldinga
der det vert nemnt at planområdet er definert som potensielt fareområde for sked. Dette vert
vurdert av geolog. Msertil vedlegg V3-Geologisk vurdering.
Det er også mangelfull sløkkevasskjelde i området. Dette vert vurdert i 6. Omtale av
ti I ved legg V4-ROS-vu rderi ng.
planforslaget Mser
ì
l-r
!
Uú-llì¡lg66.¡d.ÈßFry
E
ËÊ&
W@dda#ns@s
4csinssoñËdã
E.wb
Ulópromr:¿ë
sckd
sn.!krd
bmheEóñrÉde 5ñ{stèn
E¡¡l#
M¡r!".,e'-id
lkb knlåsr! oFd&r
:
@<4È€
Ì.
,t=
-
Utsn itt
av skredatl as.nve. no
12
5.18 Næring
Det er ingen spesielle næringsinteresser i planområdet.
5,19 Analyserog utgreiingar
I tillegg til analyser vi har fortatt sjølv og informasjon vi har innhenta gjennom samtaler med
kommunen, har vi i innspel frå grendalaget fått nokre nyttige opplysningar. Det vert nemnt
turstiar som går nordaustfor planområdet, mellom gbnr. 13141og tomt nr. 6 i gjeldande
reguleringsplan. ltillegg vert det peikt på manglande vegbelysning, manglande vasstitførselog
eit oppmoding om å legge høgspentlinja gjennom området i kabel.
13
6
Omtale av planforslaget
Planforslaget er utarbeidd av Sporstøl Arkitekter AS i samarbeid med forslagsstiller etter
vurdering av konsulentar innafor geologi og arkeologi. Etter overlevert plan vil det vidare
arbeidet verte leia av planavdelinga i Sande Kommune. lllustrasjonar er utført av arkitektar ved
Sporstøl Arkitekter AS lag med Per Mulvik AS og geolog frå Breiteig Fjordsenter
i
lllustrasjonane er ikkje bindande.
Planforslaget er ei detaljregulering av gjeldande reguleringsplan med endring av formål og
justering av grensene for Bustader- Frittliggande småhus til Konsentrert småhus. Dette
medfører ei endring av vedtektene med auka utnyttingsgrad. I tillegg vert det lagt inn formål
Bygningar og anlegg - Andre kommunaltekniske anlegg for eit vassreservoar i nordaust, der
områdei i gjeidande regulering er avseä tii ieik. Deäe mecjÍører äytting av areaiet iil søraust i
planområdet. Det vil likevel stå att eit areal for friområde. I tillegg til leikeplassen i søraust vert
det regulert formål for ein eksisterande trafo.
6.1
Planlagt arealbruk og reguleringsformål
Det samla regulerte området er pä 12110 m2. Den tidlegare utlagde eigedommen gbnr. 13i25
saman med delar av 12160 og 1312'l vert overdratt vederlagsfritt frå kommunen mot
opparbeiding av teknisk infrastruKur. Eigedomsgrensene mellom desse areala veft no
oppheva. Tomtearealet for utbygging vert då på 6006 m2. Reguleringa av tilkomstvegen vert
justert i høve til terre_nget og for å betre adkomsten til tomtene på nedsida av vegen. Dette
arealet er på 3163 m2. Arealet for vassreservoaret er 210 m2 og friområdet som står att vert då
1925
m2.
Arealet for trafoen er 281m2. Leikeplassen har då eit ãreal på 565 m2.
Formål
anleqq - Bustader- Frittliqqande småhus
anleqq - Bustader- Konsentrert småhus
anlegg - Leikeplass
anlegg - Anna kommunalteknisk infrastruktur
Sa mferd selsa n legg og teknisk nfrastruktu r - Køyreveg
Grønstruktur - Friområde
Bygninqar
Bygninqar
Bygningar
Bygningar
oq
og
og
og
i
Forkortelse
Areal
BF
BK
4.1daa
oBL
oBT
oSV
oGF
Total
6.2
a
0.6 daa
0,5 daa
3,2daa
1,9 daa
12,1daa
Giennomgang av aktuelle reguleringsfurmål
-
-
Bygningar og anlegg Bustader
Frittliggande småhus (BF): Legger rammer for
t6+^A^Í^'
t¡-. s:--^--^l
ô\/^
^e[rEuuùtauEr
rlrcu
rlr\4Jr¡rvlrçrt
rul t^-^--^L..^¡^J^tvilrdlIrùuL¡ùkrut'¡. IL,ulytullgsgf
-ôEôl
au tsit
tr) ¡A-ou70.
-^¡
-^^l^^L^11
Byggegrense mot kommunal veg er 12,5 m. Byggehøgder og byggegrenser mellom
tomtene vert regulert og úrekna ifølge TEK10.
Bygningar og anlegg - Bustader - Konsentrert småhus (BK): Legger rammer for kjeda
einebustader med moglegheit for tomannsbustader. Utnyttingsgrad er BYA=40%.
Eigedommane vert seksjonert seinare. Byggegrense mot kommunal veg er 12,5 m.
Byggehøgder og byggegrenser mellom tomtene vert regulert og utrekna ifølge TEK10.
Bygningar og anlegg - Leikeplass (o_BL): Legger rammer for leikeplass for om lag 20
bueinigar med 25 mt per bueining. Området skal opparbeidast med eit minimum av
¡ia^L.'
a
1,9 daa
utstyr.
a
a
a
Bygningar og anlegg - Anna kommunalteknisk infrastruktur (o_BT): Legger rammer for
oppretting av eit vassreservoar, samt regulering av ein eksisterande trafo.
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Køyreveg (o_SV): Legger rammer for ei
justering av allereie regulert tilkomstveg, med flytting av snuplassen til enden.
Grønstruktur
Friområde (o_GF): Legger rammer for eit friområde enden av
tilkomstvegen. Området skal vere ope for alminneleg friluftsliv og kan nyttast tilfri leik.
-
-
i
14
6.3
B¡gningarc plassering og utforming
Topografien i området gjer det ønskeleg å bygge i høgda, med adkomst, garasje og inngang
på høgde med tilkomstvegen og opphaldsrom over ein eller to etasjar.
Med ei orientering mot sola og utsikta bør ein legge område for privat uteopphald mellom
bygningane. Kjeda einebustader kan difor verte aktuelt. Dette gir moglegheiter for ei høg
utnyttingsgrad, og med dagens forskrifter inkluderer dette også parkering. Det er derfor behov
for auka utnyttingsgrad både for deifriüliggande småhusa og dei konsentrerte småhusa.
Utnyttingsgraden vert utrekna etter TEK10:
% BYA = BK/Tomteareal* 100
Sidan bustadane er tenkt utbygd over tid, kan det verte aktuelt med ulike typologiar innafor
begge bustadområda. Føresegnene opnar difor for ulike plasseringar og avkøyrslar.
I
Utsn itt frà
6.4
planforslaget til Detaljrcg ulering
H augelia
Bumiliø og bukvalitet
I tillegg til område for privat uteopphold vil det vere ein felles leikeplass i søraust og
eit
friområde i nordvest. Dette vil gi varierte uteområde for ulike aldersgrupper og vil gi både nye
og eksisterande bebuarar et breiare tilbod av møteplassar. Elles i området er det eit godt
etablert bumiljø og ei etablering av fleire bustader vil kunne bidra positivt til dette.
6.5
Parkering
Det vil vere ein parkeringsplass i garasje per bueining, itillegg til ein biloppstillingsplass framfor
eller ved sidan av garasjen. Parkering for BK kan utførast som fellesanlegg.
Forslagsstillar har etter avtale med kommunen opparbeidd ein parkeringsplass aust for
planområdet, i enden av byggefeltet, i forbindelse med utgraving av ei privat tomt utanfor
15
planområdet. Dette vil verte ein parkeringsplass med snuplass og plass til 10 bilar, både som
gjesteparkering til området og for turgåarar.
6.6
.
.
.
.
6.7
Tilkn¡rting til infrastruktur
Avfall vertteke hand om av interkommunal innsamlingsordning
Vatn og avløp vert dimensjonert og tilknytt eksisterande leidning i området etter
kommunens reglerfortilknyting. Teknisk skal vere godkjend av kommunenfør det vert
gitt igangsettingsløyve for nye byggetiltak.
Det er eksisterande straumlinjer og trafo i området. Kapasitet i området vert tilpassa
planlagt bygnad. Det vert lagt opp til vegbelysning. Ei 20 kW straumlinje gjennom
planområdet vert lagt i kabel i ny tilkomstveg.
Det er eksisterancie telekabei i området.
Trafikkløysing, adkomst, tilgjengelegheit for gåande og s¡lklande
Den allereie opparbeida tilkomstvegen vil verte forlenga og opparbeidd av forslagsstiller.
Reguleringa av tilkomsfuegen er justert i høve til terrenget og for å betre adkomsten til tomtene
på nedsida av vegen. Adkomstvegar vil vere private. Det er lite traflkk i området og det vert
difor ikkje behov for eige gang- eller sykkelfelt. Viser til vedlegg frå lng. Per Mulvik med
planlagt tilkomstveg. Vedlegg V6.
¡
È
30
l3 -'-
aaa
Þ
rrrulIr-¡r-l-t
16
6.8
Miliøtiltak
Etablering av bustadar i allereie etablert bustadfelt er i seg sjølv eit godt miljøtiltak. At bygga er
konsentrert er også eiframtidsretta løysing. Ved å etablere attraktive bustader i skjerma
omgjevnader med god tilknyting til skule, barnehage og arbeidsplassar vil dette vere ein stad
der folk vil trivast, noko som er positivt også i eit miljøperspektiv.
6.9
Univercell utforming
Tiltak vert utført ifølge forskift om universell utforming og gjeldande lowerk. Topografien
området gjer det vanskeleg å legge til rette for universell utforming av leikeplassen. Ved
gamleskulen nedst i Haugelia ligg ein ballplass som er betre egna fortilrettelegging for
universell utforming.
i
6.10 Uteopphald
Det vil verte leikeplass i den søraustlege delen av planområdet. Dette er allereie eit etablert
leikeområde. Tenenget skal ha opparbeiding som mogleggjer opphald, rekreasjon og leik på
tvers av aldersgrupper mede nødvendig utstyr, bord og benker som alle kan bruke.
tillegg vil det verte eit friområde langs eit bekkedrag. Den naturlege vegetasjonen og tenenget
skal bevarast.
I
6.ll
Kollektivt¡lbod
Det erfleire forbindelsartil Larsnes både morgon og kveld
6.12 Risiko og såÉarhet
(ROS)
Den manglefulle sløkkekapasiteten vil verte teke hand om ved å opprette eit vassreservoar.
Utredning frå geolog viser at prosjektet har en akseptabel risiko. Farenivået for steinsprang og
snøskred mot byggverk og tilhøyrande utearealvurderast å vere under grenseverdien 1/1000
pr år, slik at sikkerheta i planområdettilfredsstiller klasse S2 iTEK 10 S 7-3. Visertil vedlegg
V4-ROS-vurdering.
7
Konseknensutgre¡ing
Plandokumentet er utarbeidd etter Veileder til Reguleringsplan T-1490, utgitt av
Miljøverndepartementet ¡ 2008. lfølge Forskrift om Konsekvensutredning $ 4-2 vedlegg l, ll og
lll vurderast planendringa til ikkje å medføre konsekvensutgreiing. Planomtalen forsøker likevel
å greie ut om konsekvens av høgare utnytting og flytting av leikeplassen. I tillegg hartiltak for å
betre sløkkekapasiteten vorte vurdert, itillegg tilvurdering av skredfaren. Msertilvedlegg V3Geologisk vurdering.
I
Verknad/konsekvens av planfiorslaget
Her vert verknadar og konsekvensar av gjennomføring av planen omtala og vurdert.
Konsekvensar vert omtala når planen awiker frå vedteken oversiktsplan, temaplan, vedtatt
retningslinje, ñoffi eller vedtekt eller når planen vil medføre konsekvensar for natur, miljø eller
samfunn. Eventuelle avbøtande tiltak vert omtala.
17
8.1
Overoldna planer
Ei gjennomføring av planen vert vurdert til å vere i tråd med Sande Kommunes prinsipp og
rammer for utbygging. Ei full utbygging av området vil kunne styrke allereie etablerte tenester
som bamehage og skule og bidra til å styrke grunnlaget for grendalaget. Fleire busette i
Haugebygda vil kunne gje auka midlar til vedlikehald av veg og anna teknisk infrastruktur.
8.2
Landskap
Konsekvensen for landskapet liten. Deler av området er allereie opparbeidd med liten verknad
for landskapet. Dei nye bygningane vil gi eitydelegare avgrensing mellom det bygde og det
ubygde og danne ein silhuett mot landskapet. Det bør difor vere variasjon i høgde og stønelse
på bygningane for ikkje å skape ein skarp kant mot landskapet. Det vil difor vere viktig å ha eit
så stort spekter som mogleg å arbeide innafor, frähøg til låg og frå smal til brei.
8.3
Uteområde
Konsekvensen av utbygginga vil vere eit tilskot av leikeplassar og ei samanknyting av
eksisterande turstiar med ei framtidig samanknyting vidare, Dette gjeld spesielt for leikeplassen
i søraust. Opprettinga av parkeringsplass aust for planområdet vil også verke positivt med
betra tilgang til leikeplassen og turstien som går vidare herifrå.
4.4
Tralikþ atkomst, tilgjengelighet forgående og s¡lklende
Konsekvensen av utbygginga vil verte noko auke itrafikken, men det vilframleis vere liten
trafikk i området. Utbygginga vil betre tilgjegelegheita forturgåarar i området.
8.5
Sosial infrastruktur
Konsekvensen av utbygginga vil vere at det kan komme fleire bam til området, som kan føretll
større press på barnehagen og skulen. Det vil være et godt oppvekstmiljø med gangavstand til
barnehage og kort avstand til bam+.og ungdomsskule.
8.6
ROS
Etter opprettinga av vassreservoaret vil det ikkje lenger vere manglefull sløkkekapasitet i
området og etter anbefaling for tiltenkte formål frå geofaglig ståstad vil det ikkje lenger være
knytta uakseptabel risiko til utbygginga. Msertilvedlegg V4-ROS-vurdering.
8.7
Jordressun$arllandbruk
Ei utbygging av allereie utbygde områder er positivt for jordressursane og vil ikkje bidra til
nedbygging av viktig matjord. Også for skogsdrift er det ikkje ønskelig å rydde skog for
bustadbygging. Det må være en prioritering for kommunen å fortette og fornye allereie bygde
områder.
8.8
.
.
.
Tekniskinfrastruktur
Det vil ikkje vere konsekvensar for avfallshandtering
Opprettinga av vassreservoaret vil bidra til auka vasskapasitet også for eksisterande
bygningar.
A legge høgspentlinja ikabelvil betre utsikta og naturopplevinga iområdet.
18
8,9
Økonomisl¡e konsekvensar for kommunen
Området for bustadbygging vert overdratt vederlagsfritt mot at forslagsstiller opparbeider
tilkomstvegen med teknisk infrastruktur, etter godkjenning av teknisk plan i kommunen. Dei
regulerte liommunale tomtene på nedsida av vegen vil no verte klargjorte for sal og kan koplast
på teknisk infrastruktur. Eislik utbygging vilgiauka VAR-inntekter.
8.1O Konsekvensarfor næringsinteresser
Konsekvensen av utbygginga vil vere auka kundegrunnlag for allereie etablerte næringar
området.
i
8.11 lnteressemotsetnader
Det er ingen interessemotsetnader i området.
8.12
Arnæging av nerknader
Verknadane av planforslaget vil samla sett være positivt for området. Endringa av formålet frå
Frittliggande småhus til Konsentrert småhus vil saman med auken i utnyttingsgraden vere
positivt for eit nasjonalt mål om ei fortetting av allereie bygde områder.
9
Innkomne innspel
Visertil vedlagte merknadsskjema med kommentarartil innspeltil oppstartsmeldinga.
19
I
O
Sluttord
Med bakgrunn i dette planforslaget vert kommunen bedd om å gjennomføre ein planprosess
som leier fram mot vedtak av en detaljregulering av Haugelia ll med tilhøyrande føresegner
som legger rammene for en utbygging av området.
Ulsteinvik, den
317 1201 4
Med helsing
lng. Bjørnar Spostøl
Mobil:
E-Post
direkte:
Vedlegg
9186 8794
[email protected]
1.1 Detaljregulering Haugelia
1.2 Føresegner Haugelia ll
2.1 Merknadsskjema
2.2 Kopimerknader
3.
4.
5.
6.
Med
kopitil:
ll
Geologisk vurdering
ROS sjekkliste
Brev frå Fylkeskonservator i MR - arkeologiske undersøkíng
Planlagt ny vei - tegninger og illustrasjoner.
Asle Hauge
20
-'l
'l
Te¡knfortlârlng
Rqulorlng3pl.n PBL 2008
¡12{, lr. 1.Bytnlryq ¡*!¡
@åú
€¡J'*kúù.d{¡&
Mobñd&Ebrn*
N @5400
I*
t12{. flr : -
:+.
sdllw*gg
€
f.*'_.ITl úFæ
>::
N
6q)5150
!
r-*.
ll2¡.hFffid
UnIëTü
---_
tl.@lM
@l
Rfdrm
8'H[E
----
A
v
Haugel¡i ll
Mdtud..Bi.úãkdútr
SASTßTANDL¡NG ETTER PLÀN-
q--d-:Í---
OG BI'CMNGSLOVEN
-\l-l=
N
ffi
4-L
SANDE KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER
Detatj regulering Haugeti a ll, Gbnr
12 I
60,
13
l2l og 13 125
Planidentifìkasjon:
Kartnr. ¡ kartarkivskap:
Egengodkienningsdato:
Egengodkjent av:
xxx
xxx
xx.xx.2Oxx
Sande Kommunestyre
$ 1 - Generelt
1.1 - Planområdet:
Reguleringsføresegnene gjeld for planområdet innafor reguleringsgrensa på plankartet.
1
.2 - Regulerinesformål
Planområdet er regulert
1
2.
J
:
til følgjande formål
Bygningar og anlegg (pbl $ 12-5 m.1)
- Bustader - Frittliggande småhus (BF) - SOSI-kode 1111
- Bustader - Konsentrert småhus (BK) - SOSI-kode 1112
- Andre kommunaltekniske anlegg, offentleg (o_BT) - SOSI-kode 1560
- Leikeplass, offentleg- (o-BL) - SOSI-kode 1610
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl $ 12-5 m.2)
-Køyreveg, offentleg (o-SÐ - SOSI-kode2011
Grønstruktur (pbl $ l2-5 nr.3)
- Friområde, offentleg (o-GF)
- SOSI-kode
3040
$ 2 - Fellesføresegner
2.1 - Plasserins os definisionar:
o/oBYA vert
Bygningar skal plasserast innafor dei regulerte byggegrenser. Tillate bygd areal
utrekna etter TEKI0 $5.3. Parkering på balkenivå vert medrekna i utnyttinga. Gesims- og
mønehøgd vert utrekna etter TEKI0 $ 5.9 og $6.2, og reknast ut frå gjennomsnittlig planert
terreng.
2.2 - B)¡eningars form. plasserine. materialbruk og farge:
Kommunen skal ved behandling av byggesøknader sjå til at bygningar fär ei god form og
materialbehandling, og at det vert lagt vekt på å finne best mogleg terrengtilpassing og
opparbeiding av områder for uteopphald. Ved byggemelding skal ein sjå til at bygningar
innafor same område fär ei harmonisk utforming i materiale, takform og farge.
2.3
-
Terrenebehandline. utomhusplan:
Ikkje bygd del av tomta skal formast tiltalande utan skjemmande skjeringar og fyllingar.
Skjeringar som følge av utgravinglplanenngav tomt skal plantast med lokal vegetasjon.
Saman med byggesøknad kan kommunen krevje at det vert utarbeidd ein utomhusplan for den
ubygde delen av tomta. Denne skal vise bygd areal,terrengbehandling og vegetasjon. Ein bør
prøve âtavarepå og nytte eksisterande terreng, vegetasjon i utbygginga. Bekkar skal haldast
opne og i si naturlege form, med tilstrekkeleg kantvegetasjon.
)A
If a¡¡7o nB
a ¡iø¡t7o n I mnf
offentli
¡a
æantqrpqlor.
Terreng, gjerde, hekker o.1. i formålsgrensa langs offentlige veger skal ikkje vere høgare enn
l,2m over vegnivået, og 0,5 m ved kryss eller avkjørsler.
Mellom eigedomsgrenser kan det settast opp gjerde, hekk, buskrekke, steinrekke eller anna
avgrensing mot friområde og felles grøntområde som synliggjer eigedomsgrensa, men ikkje
på ein slik måte at ferdselen i friområda vert innskrenka.
2.5 - Kommunaltekniske anlegg:
Innafor byggeområda kan det oppførast trafokioskar, pumpestasjoner eller andre tekniske
innretningar der dette er nødvendig. Frittståande bygg skal tilpassast bygga på staden i form
og farge. Slike innretningar skal godkjennast av kommunen.
2.6 - Drenering. tilgane til kommunaltekniske anlegg:
Innafor kvar tomt må utbyggar sørge for nødvendig drenering for overvatn og grunnvatn, og
føre dette til avløp til bekk/vassdrag eller kommunallprivat leidningsnett etter godkjenning av
kommunen.
2.7 - Universell utformine:
Planlegging og utbygging skal så langt det er mogleg basere seg på prinsippet om universell
utforming/tilgjengelegheit for alle.
2.8 - Utfyllande planar
Følgjande dokumentasjon skal vere godkjend av kommune før det blir gitt igangsettingsløyve
for nye byggjetiltak innanfor planområdet:
1.
Teknisk plan for vassforsyning med sløkkevatn, avløp med overvasshandtering og
f^- L --^- ^-L1:--: g.
^
-^'{--.':-^
^.,v ù^+-^..-l-^L^1
r reuér 4 v rr rË 4
Ll d.tllr.t-l\.1uçr r ut rrøB¡ipçrrtr[rJ
2.9 - Rekki
eìe lobl ö12-7)
I
Infrastruktur
Tilkomstveg innafor o_SV skal ferdigstillast før detvert gieve bruksløyve for
ll3 av bustadane i BK. Avkøyrslar til dei enkelte eigedommane og
parkeringsplassar som lcravd etter planen, skal vere opparbeida før det
tilhøyrande byggearealet vert teke i bruk. Bustadbygginga kan likevel skje ved
bruk av trasear med anleggsvegstandard
2.
Sløkkevatn
Vassreservoar for forsyning av sløkkevatn skal ferdigstillast før det vert gjeve
bruksløyve for 713 av bustadane i BK.
3.
Leikeplass
Sporstøl Arkitekter
-
Sande Kommune
2
Leikeplass innafor o_BUL skal vere opparbeidd og sikra før det vert gjeve
bruksløyve for ll3 av bustadane i BK. Sikring skal skje i samband med trafikk,
murar, skjeringar og skraningar etter plan- og bygningslova'
2.10 - Kulturminne:
Det skal ikkje iversettast tiltak i planområdetfør arkeologisk gransking er avklara og er
fügjeve Riksantikvaren. Dersom ein i planområdet under arbeid kjem over automatisk freda
kulturminne, er ein plikta å stoppe arbeidet og ta kontakt med Møre og Romsdal
Fylkeskommune for avklaring.
$ 3 - Byggie- og anleggsformål (pbt $
l2-5. nr 1):
Frittlieeande småhus (Bn:
Innafor området skal det byggast frittliggande småhus med inntil 2 bueiningar pr bygning.
3.1
-
Gesimshøgda skal ikkje overstige 8,0 m og mønehøgd ikkje over 9,0 m
Grad av utnytting skal ikkje overstige %-BYA:35.
Det skal leggast til rette for 2 parkeringsplassar per bueining.
3.2 - Konsentrerte småhus (PK):
Innafor området skal det byggast konsentrerte småhus som einebustader i kjede, frittliggande
tomannsbustader eller i kjede, fleirmannsbustader, rekkehus o'1.
Gesimshøgda skal ikkje overstige 8 m og mønehøgd
Grad av utnytting skal ikkje overstige
ilkje over 9,0 m.
%-r-Y/.40.
Garasjer/carporter kan utførast som fellesanlegg eller enkeltgarasjar. Det skal leggast til rette
for 2 parkeringsplassar per bueining.
Kommunen kan kreve tomtedelingsplan/bindende situasjonsplan for heile BK dersom tiltaka
ikkje inngår i ei samlautbygging.
lo BT):
Teknisk
I område o_BT kan det byggast kommunaltekniske anlegg.
3.3
-
3.4
- Leikeplass (o BL)
Området skal nyttes til nærleikeplass og sosialt samlings- og aktivitetsområde. Terrenget skal
ha utforming og opparbeiding som mogleggier opphald, rekreasjon og leik på tvers av
aldersgrupper med nødvendig utstyr, bord og benker som alle kan bruke. Arealet skal
minimum innehalde sandkasse, leikeapparat, benk og fast dekke på minimum 1,6 x 1,6 m.
Området kan opparbeidast med beplantning, murar, belysning, gangstier, vannalrangement,
og andre parkmessige installasjonar. Området skal behalde mest mogleg av terrenget og
vegetasjonen dersom dette i seg sjølv gir gode leikeareal'
Sporstøl Arkitekter
- Sande Kommune
J
$ 4 - Samferdeslsanlegg og teknisk
infrastruktur (pbt $ l2-5 nr.2)
4.1 - Køvrevee. offentlig (o_SV)
I offentlige trafikkområde skal det byggast kjøreveger med tilhøyrande grøfter, skjeringar og
fyllingar. Det er tillate âlegge rør ogkablar i vegbanen etter nærmare avtale med kommunen.
S
5 - Grønstruktur (pbt $ 12-5 nr.3)
5.1 -Friområde (o GÐ:
Friluftsområde skal vere ope for alminneleg friluftsliv. Bekkedragets naturlige vegetasjon og
terreng bevarast. Området kan nyttes til fri lek. Det kan anleggast ein enkel sti gjennom
området for å lette tilkomsten. Andre byggverk og anlegg er ikkje tillate. Det er ikkje tillate å
gjere terrengtrurgep og likande som endrar landskapskarakteren. Hogst, fierning av kratt og
likande skjøtseltiltak er tillate.
$
6 - Omsynssoner (pbl
6.1 -Høespensanlegs (inkl. høspentkablar
$ 12-5
nr.6)
(H370 ):
Område 0o BT2 i plankartet skal nyttast høgspenningsanlegg. Av omsyn til moglig stråling
frå trafostasjons er det i reguleringsplan vist omsynssone med bredde på 5 meter frå trafo.
Innafor denne sona skal det ikkje førast opp bygning med rom for opphald.
*
Sporstøl Arkitekter As, 03.07.2014
***
Egengodkjent av Sande kommunestyre i møte xx.xx.2Oxx, sak xxx/xx
ordfører
rådmann
Sporstøl Arkitekter
- Sande Kommune
4
a.
"*
'po'5ra
Plannamn
rô
Sporsløl ArkiteKerAS, Postboks 301,6067 Ulsteinv¡k
-
ENDRING REGUTERINGSPTAN HAUGETIA
DEÍAUREGUTERING
GBNR 12160, t3l2t oel3,l2s - SANDE KoMMUNE I
MøRE OG ROMSDAT
PlanlD.
Prosiektnummer.
t6to.orlTrlgs
Plankonsulent(PK)
Dato
Tal oå lnnsoel
Sporstøl Arkitêkter AS, v/ Bjømar Sporstøl
91 86 87 94 Ma¡l: bjornar@sporstol no
Tlf:
06.06.2014
3 stk.
plankonsulentens netbider
Det vart 10.12.2013 sendt ut varsel om oppstart av plenarbeid til Éka pertar, kunngjering i avisa og utlegging av saka på kommunen og
Fristfor ínnspel vart satttil 30.01.2014. lnnkomne innspel harvorte tekne tilfølge og kommerìterast ifølgarìde merknadsskþma.
1
-1
z
x
x
x
x
x
4
6
/
Avsender og dato
Hovudpunkt i innspill
merknad/ uttalelse /
kommentar
1.
Har følgiande merknader:
Automat¡sk freda kulturminne
E¡n må i løpet av planarbeidet
gjennomføre ei mindre
arkeologisk registrering i
planområdet.
Møre og Romsdal
fylkeskommune
03.02.20L4
(e-post)
Planfagleg vurdering
lngen merknader til fortetting.
Plønloglig vudeñng
Tott til orienteilna,
Tott t¡l orienterìng.
Har ingen merknader
3.
Noregs vassdrags- og
Har fplgande innspel:
Skredfa¡e
I skrednett sine aktsemdkart er
planområdet definert som
ootensielt fareområde for skred
Har ingen merknader
Har ingen merknader
4.
5.
Tussa KraftAS
Barn og unge,
Automøtis k fiedo ku ttu m ¡n ne
Registrer¡ngo er utført og det er ikkie giort funn ov outomotisk Íredo kulturm¡nne'
Bom og unge
Lekeoreolet et vist i ptonkoftet undet regulerîngsÍormålet Bebyggelse og onlegg
Leikeptass (o-BL) med SOSt-kode 7670. Størrelsen vìl vere 0,6 doo, fordelt på om loq 20
bueiningor, Det et st¡lt rekkeÍølgekrav tîl opporbeidelse ov lekeploss under 5 7'4 i
føresegnene. Avstonden frå ytste del ov plonen vil vere lik ,men meh sentrclisert ¡ høve
eksisteronde bustoder. Topogrofien ¡ dette området er likt som i det tidligore omrôdet,
men dette er e¡t ollereie etoblert leikeomrôde.
Fylkesmannen iMøre
op Romsdal
22.Or.20L4
(brev)
vurdering
Barn og unge
Synleggjer kva endring i areal
avsatt til leik inneber;
topograf i/fysisk mogleghe¡t for
opparbeiding, storleik pr
bustadeining, avstander frå ¡ste
del av planen mv,
2.
energidirektorat
Forslagstillers/plankonsulents
-
Skrcdlorc
Vîser t¡l vedløgte utrednîng fro geolog.
Tott t¡l orientetina.
Tatt til odenter¡ng.
v/El¡sabeth Slettestøl
3
Har følgande innspel:
Sèr positivt på arbeidet som står
føre. Vi går utifrå at ein ved
planlegglng tek høgde fon
-god parkering og tilkomst for
nytting av eks'rsterande turstlar
+egbelysnÌn g sorn s-tetta r
dagens krav
-tìffredsstillande vâsstilførsle
-at høgspentlinje i området bllr
grave ned oe lagt i grøft
-T'ilkomst Íot ekistercnde twstlü veft opprettholdt med opporbeiding ov porkeñng oust
for plonområdet
-Det veft logt tll rette þr veghelysn¡ng.
- Den monglefalle vosstllførcla vil vefte teke hønd om ved ô apprette eit vossreservoor,
- El 20 kW straumlinje gjennom plonamådet veft logt i kobel I ny tilkomstveg.
Bjørnar Sporstøl - Ulsteinvik, 03,07.2014.
4
ì-L
Møre og Romsdal
fylkeskommune
Sporstøl Arkitekter
Boks 301
6067 ULSTEINVIK
ref
AS
Dykkar
dato:
10.12.2013
Vår ref:
7
5596 | 2073 IREGULERINGSPLAN/15 14
Vår saksbehandlar:
Vår dato
Johnny Loen, tlf 71 25 82 88
03.o2.20t4
Sande kommune - detaljregulering - reguler¡ngsendr¡ng - Haugelia
II bustadfelt - fråsegn til varsel om oppstart
Vi seier oss leie for at vi har sitte over fristen med nokre dagar. Dette skuldast personellsituasjonen for tida. Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader:
Automatisk freda kulturminne
planområdet ligg idet som i dag er eit utmarksområde (lyngmark). Haugsbygda erav
dei områda soñr-har kulturminnl oppe i lia, om enn noko lågare. Planområdet ligg ovanfor dei områda som har gitt dei rikaste funna av fornminne i HaugsbYgda, om ein held
Vik utanfor. Eventuelle fõrnminne her vil kunne sjåast i relasjon til funna av hus og
gravminne og dyrkningsspor nærare sjøen. Av denne grunn må ein i løpet av planarÚeidet g¡ennõmiøre e¡h¡ndre arkeologisk registrering i planområdet, denne vil delvis
vere visuelt orientert og vil vere retta mot eventuelle gravminne og utmarkskulturminne.
Vi harså vidtvore innom området (18.1.2014), men ein hertrenge litt meirtid. Området har vore regulert til utbygging før gjeldande kulturminnelov vart vedteken og vi veit
heller ikkje om planen i si tid vart vurdert i forhold til då gjeldande kulturminnelov. Der
er komen ny informasjon kring funn i nærområdet samt metodikk sidan, førre plan vart
vedteken.
Vi reknar med det vil gå inntil 3 dagar i felt. Med rapport mm vil kostnaden kome på om
lag kr 3O.OOO, Ved behov for dateringsprøve vil det tilkome ca kr 4500.- til. Om høvet
byr seg til å nytte lokal arkeolog vil kostnadane gå noko ned.
Vi vil ikkje kunne uttale oss endeleg til planen ved oflentleg ettersyn før registreringa er
utført. Det er først ved offentleg høyring vi har heimel til ä krevje slik registrering jfr
kulturminnelova 55 9 og 10, men vi tilrår at ho vert gjennomføft før, slik at ein lettare
kan ta omsyn ved eventuelle funn og slepp fleire endringsrundar i plan. Dersom ein
ønskjer registreringa utført i vår tilrSr vi at ein tingar deñne snarast. Ta kontakt med vår
fagsãkshandsamar ved spørsmå1.
Barn og unge
Vi registrerer at forslaget medfører endring i areal som i gjeldande plan er avsett til leik.
Vi vil ikkje utan vidare sette oss imot dette, men det fordrar at ein i planomtalen
synleggjer kva dette faktisk inneber; -topografi/fysisk moglegheit for opparbeiding,
storle¡ti pr bustadeining, avstander frå ytste del av planen mv.
Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde o Besøksadresse:
e-post: [email protected]
¡ Telefon: 71 25 80 00 ¡ Telefaks:
r www,mrfylke.no
Plan-fagleg vurlering
Området er også ¡OjelOanOe plan tllrettelagt for bustader. Vi har ikkje merknader til
fortetting, men sjå barn og unge,
Konklusjon
Det vil bli stllt krav om arkeologisk ¡egistrering i-planområdet jfr kulturminnelova 55 9 og
10' vi vil ved ofr.entleg ettersyn også ha fokus Bå korleis det ei tilrettelagt for barn og
unge, leikeplassar for dei minste særleg.
Dette hrevet er elektronisk godkJent og vil ikkje
bli utsendt i papir.
Ole Helge Haugen
Fylkesplansjef
Faosaksbehandla r
Automatisk freda kulturminner Arkeolog Øyunn Kleiva tlf 77 25 88 67
Kopi:
Sande kommune
Statens vegvesen, Region midt
Fylkesmannen ¡ Møre og Romsdal, her
/ 959 45 Ags
Sporstøl Arkitekter as
pb 301
6067 ULSTETNVIK
22
JAN.201tt
Vär dato:
Vår ref.: NVE 201307550-2 rvltes
Sakshandsamar:
Arkiv: 323
Dykkar dato:
Dykkar ref.:
Terje Systad
Innspel til oppstart - Reguleringsplan Hauglia bustadfelt - Hauglia
Sande kommune
Vi
syner
til Dykkar
II
-
brev dagsett 10.12.2013. Saka gjeld oppstartsvarsel for arbeid med reguleringsplan
for Hauglia bustadfelt
.
I planarbeidet er tryggleik mot skred ei aktuell problemstilling. I skrednett (yww.skrednett.no) sine
aktsemdkart er planområdet definert som potensielt fareomräde for skred. t ROS for Hauglia er det synt
til området ikkje er sk¡edutsett på grunnlag av "kommunens konsulentrapport av 2000 med vurderingar
på 1990 talet". I tilfelte der det finst eldre skredrapportar må ein gjere ei vurdering av om desse
tilfredstiller dagens retningslinjer for utarbeiding av skredfare på reguleringsplannivå' Nærare
informasjon om utgreiing av skredfare på reguleringsplannivå er â finne i NVE sin retningslinier 212011
,'Flaum- og skredfare i arealplanaÌ'. Retningslinjene kan lastast ned fråNVE sine nettsider. Spesielt
bør ein merke seg om det er gjort vurdering av alle relevante skredtypar, og at skredfarevurderinga tek
omsyn til grenseverdiane til skred i $ 7-3 lil TEK10.
Er skredfarevurderinga mangelfull må det gjerast tilleggsvurderingar av skredfaren. Til dette a¡beidet
må det nyttast tilstrekkleg fagleg kompetanse, og skredfarevurderinga må underleggast kontroll av
sidemann eller uavhengig part. Det må definerast faresonegrenser i samsvar med tryggleikskrava i
Byggteknisk forskrift (TEK10). Eventuelle fareområde må innarbeidast i planen og synast som
o-rynrron" Cf PBL S 12-6) og ha tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging
kan finne stad. Dersom det er trong for sikringstiltak eller restriksjonar på arealbruk for å oppnå
tilstrekkeleg tryggleik rår vi til at det aktuelle området vert teke inn i planen.
Med helsing
[^
ley, á"rtl"!
W^gþ,P
Terje Systad
overingeniør
regionsjef
EfoEL nv€@nve.no, Postboks 5091, Maiorstuen, 0301 OSLO, Telefon:09575, lntâmett: www nvê
Org nr: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Srr
Hovedkontor
Rêg¡on M¡dt-Norgê
R€glon Nord
Reglon
Mìddellhunsgate 29
Vostre Rostên
Kongens gate '1418
Anton Jgnssensgats 7
Poslboks 5091, Msjorsluen
7075 TILLER
8514 NARVIK
0301
osLo
81
Region
no
V$t
Rlgion ø6t
Neustdalsvn 1B
VangsvsiBn 73
Postboks 2124
Postboks 53
Postboks 4223
3103 TøNSBERG
6801 FøRDE
2307 HAMAR
Hauge grendalag
v/
Elin Muren Rokstad
6082 Gursken
Sportstøl Arkitekter as
Boks 301
6067 Ulsteinvik
INNSPEL
TlI
Haugsbygda 2O.Ot.t4
PTANARBEID -REGULERINGSENDRING Hauselia ll
-Sande kommune
Hauge grendalag har på møte 19.01.1.4. drølla planar
for reguleringsendring i byggefeltet
og ser positivt på arbeidet som står føre . Vi uonar det vil gi mange høve til å skaffe seg
gode bustadar i eit godt bumiljo med god utsikt, gode solforhold og med god tilgang
til
nærmiljoanlegg og natur samt offentlege tenester
.
Vi går utifrå at ein ved planlegging tek høgde for
o
o
.
r
.
gode parkeringstilhøve for dei som vil nytte eksisterande turst¡ar
tllkomst til turstiane
vegbelysning som stettar dagens krav
tilfredsstillande vasstilførsle
at høgspentline i området blir grave ned og lagt i grøft
Vi gled oss t¡l å bli fleire innbyggjarar og ser fram
til utbygginga!
Kopi: Sande kommune
c<Hauge
grendalag
vort
skipa i l9B2 med det føremål å skape eit godt
dei som bur og etablerer seg i byggefettet og på dei eigedomane
bumiljø for
som byggefeltet fekk grunn medD.
3
Geologisk vurdering
Steinsprang
Snøskred
Haugelia ll
Sande kommune
Juni 2014
Side
I
av 27
INNHOLD
l- lnnledning
3
2. Krav/metodikk,-.
6
3. Oppsummering av tidligere rasfarevurdering,,
4. Berggrunn
.
7
9
5. Massestabilitet.......
t2
6. Karranalyse og satellittdata......
l0
7. Historisk kildemateriale.. . ...
l5
8. Meteorologiske
data,.....
l5
ló
I 0. Steinspran
9.,.....
l8
I
l. Snøskred.............
22
I
2. Risiko og sårbarhetsanalyse. ..
23
13.
Oppsummering...... .!....r.r.......
26
14.
Konklusjon,.....
27
Side 2
¡v
27
l.Innledning
I forbindelse med godkjenning av reguleringsplan for Haugelia II i Sande kommune iMøre
og Romsdal, girNVE i sin fråsegn følgende innspill til oppstart:
I planarbeidet er tryggteik mot skred ei aktuell problemstilling. I skrednett sine aktsemdkart
er planområdet definert som potensielt fareområde for skred, t ROS for Hauglia II er det synt
til området ikkje er sk¡edutsatt på grunnlag av < kommunens konsulentrapport av 2000 med
vurderingear på 1990 talet>. I tilfelle der det finst eldre skredrapportar må ein giere ei
vurdering av om desse tilfredstiller dagens retningslinjer for utarbeiding av skedfare på
<
regul erin gsplannivå. >
NVE ber om at eldre rapporter verifiseres mot NVE sine retningslinjer2l20ll <Flaum- og
skredfare i arealplanar>. Og at en spesielt må merke seg om det er gjort vurdering av relevante
skredtyper, og at skredfarevurderinga hensynstar grenseverdiene til skred i $ 7-3 til TEK 10,
og at disse innarbeides i planen som faresonegfenser i samsvar med ûrygghetskrav i
Byggeteknisk forskrift (TEK l0).
NGUs aktsomhetskart for steinsprang viser at utløpsområdet for steinsprang er definert
innenfor deler av planområdet.
NGI sitt aktsomhetskart for snøsked viser at Haugelia II ligger i nedre margin av
utløpsområdet for snøskred.
Det foreligger en rasvurdering fra Haugsbygda; omrädet Røyset til Vik som er utført av
planavdelinga ved Møre og Romsdal Fylkeskommune. Denne rasvurderinga tar vesentlig for
seg boligfeltet ved Hauge, hvor den vestlige delen av feltet inngår i planområdet ved Haugelia
IT.
Denne rapporten gir ei verifisering av den nevnte rasvurderinga opp mot en egen vurdering
hvor det er gjennomført nye kartanalyser og teffenganalyser ved hjelp av eksisterende
grunnkan og satellittdata, I tillegg er det gjennomført feltarbeid, med verifisering av bratthet,
siktevinkelmålinger og en generell iakttakelse og forståelse av geomorfologien i terreng som
eksponerer planomrädet for evt. geofarer.
I arbeidet inngår dialog med lokalbefolkningen.
Side 3 av 27
¿z irB ? Ðpls
'pârllsøus Eo Suu.rdsu¡â¡s Jâ 'lâpçJuoue¡d
e>14nçd uEì ruos ressasordper4s a8r¡n¡4¡ 'uâls¡nÐ /ç EprspJou s8uu¡ rsEErI ¡¡ ur¡eãne¡¡
¡¡ ut¡s8nu¡¡ ¡oJ osslìsu?¡¿ :¿ rnEr¡
L l;,t
-¡¡
---rtttfrS)
- 3o.f¡año¡¡rld
-t-
Ittlì\
i
fr-I
6r¡ôsru
¡a¡¡¡ðo¡ú 6óq¡o¡ -I vn!Þñt{
ll
ErlãBnuH /\B Eur¡âsrpìol esr^ u¡os otoJÁlC
asuuùßtd
tu 6c¡uo¡
pau 'l ,0e - Z0OZ uc¡d¡eatc ye¡paa
a.
9..
"1
:
l
A
I rnãlt
^e
Wuqn
-a-!.--r
P{
__
t
U
I
tçruroJqpq
Uepôau
0
rr-
-t
:epgju¡oueH
\, --.v,*îî
ì
È'
Figur 4: Flyfoto med planområdet Haugelia II marken
i
\,
ì
t
I
r
)
I
It
9u¡5KfN
tr,
,.on¿¡. /¡'¿.ko*¡i
lr
g¿rlL ûLn¿laa
,
¡ix9c,
Teøó¡l ¡tq4q¿
lï'!
F"¿L.
z
O
-l-
t.¡r ^lraþre
t4"'.
eaL{<l}
vcL ll<^Xz
'!
600
øKONOMISK KARTVERK
MøñE OO ROMSDAL
FYLKE
: ] :::
Figur 5: Haugefeltet med østlige margin av Haugelia Il markert med rød skravert linje
Side 5 av 27
2.Krwlmetodikk
Vurdering og konklusjon i denne rapporten responderer kravene som stilles i NVE sine
Retníngslinjer nr. 2l20ll, som omhandler forhold rundt Flaum- og skredfare i
arealplanar.
Krav ril ryggleikþr byggverk og tilhøy'ande uîeareal mot naturpåkjenningar er gitl i
byggtekniskforsl<riJi ¡fEKI0). Tryggleìkslrava er nærmare beslçívne og tolka i
rettleiinga tilforskrifta på heimesídene til Statens bygningstelcnîske etat (www.be.no).
Når eín planlegg areal med silde på utbygging, mù det talcost omry tíl tryggleikslvava,
fremst
ulhvçøínø
ì område snm
ikkic hnr oo¡J nnk rntsolpík mnt
' ved å unnçå
-'.'l
"'O"'-aOA"'O'¿for.rl os
9J
-'"nuturfarar. Dersom kommunen likevel vel å planleggie utbygging i fareutselte område,
må kommunen vurdere korleis ein lcan oppnå god nok tryggleikfor busetnaden, og gi
føresegner som tek vare på tryggleiken, f,eks. krav om rísikoreduserande tiltuk,
Evenluelle silo'ingstiltakmå dimensjonerast slik at tryggleil<slvava i byggtekniskþrsløiJi
blir oppfylte.
Metodikk
Konklusjonene bygger på en risikovurdering etter NS 5814, med risiko og sårbarhetsanalyse
(ROS) som verkføy, ref. NS 5814 pkt. 3.3.1- Valg av metode.
lnnspill til ROS bygger på studie av NGU sine aktsomhetskart for steinsprang, NGI sine
aktsomhetskart for snøskred, løsmassekart, fly/satellittfoto, kart, befaring i felt inkl. samtale
med lokalbefolkning samt planlegger Bjørnar Sporstø|,
Side ó av 27
3. Opps ummerin g av tidli gere rasfarevurderin g
Rapporten fra Fylkeskommunen signert av tidligere fylkesgeolog Einar Anda, viser at
planområdet Haugelia II ligger i rassikkert området.
Konklusj onen bygger pä kartanalyse, satell ittdatastudier o g feltbefarin g'
Hverken bratthetsregimet eller siktevinkelregimet viser skredfare i planområdet Haugelia [1.
Rapporten beskriver verken reelle eller potensielle skredløp ned mot Haugelia [I,
Rapporten konkluderer med at området, hvor Haugelia II ligger, har en teoretisk skedfare.
I området Haugefeltet, øst for Haugelia II, ble det observert noen blokker. Usikkert om det er
steinsprang eller droppblokker fra siste istid. Området ligger utenfor arealet i Haugelia II.
Figuren 6,7,8 og 9 viser grunnlaget og konklusjonen for frlkeskommunens rapport.
,il
$
GURS(ç.¡
Vtr:5r,t-lhrt
>¡f
lo. tr
1
tg'
--.Ã
.+*
rr',Y rêt
K KARÍVERK
MONI OG ÊOM soÀ( l?l,K(
Figur 6: Bratthetskart. Haugefeltet markert med rød innringing'
Side 7 av 27
¿z
^B
I
Ðpls
râueqpârTs ellârsuãtod ão rauuqpen¡s s¡srrrçd pâru
¡x
t^r
uÐI
:g rnãrg
'tvosr,.tou ÐO luOâ
xut^luv)l ystnoNo)to
i'?
,::.:,:
i
.'l'i
:1
rry.'ryFùZl
W*.t¿7¡
âr.T/Txl/
r
Itlr?¿
o
,lì.N
r
rltsËnÐ
:t
j
I
a-
I
t
IeTur^âtìrs lâr6âluu pâur
lxrÁl lvoghlos co lHo
: ¿ mãrd
¡l
xu3^ruvv )lslt¡roNov
'.ÈÍ
u3)
.\,....
.9í )
,c1:z
o
.rt'ol
tt^lf'1"¡\at
_ì
z'ttJ
o
t,
$\
l
.,.
'
--
)
{
(
\
Õ.
-i,
a
¿'l
I
gURSKEN
tro, e
Iøt¿. /ri¡;l< o:.¡,ri
l!
Sl*
ti^ts(p..t
)
al^Ålaæ
>>'tfil
0ur¡kan
2.¿clL
âL,¿lare, ¡,nb
-lâæe{;a\ nl<nÅ(oæ,
rg;; en\lon
I
ït
":r;l<.
!
! 0
(
rfa*fo.e
e-,|.êþll
vr[,
flc*V
t5
C00
øKONOMISK KABTVEFK
MøRE OG ROMSDAI. FYL
F
Figur 9: Kart nred faregrader/risikonivå for området.
Side 9 av 27
4. Bergrunn
lueql
rÍ trt
I
Gjerdsvika
Murcn
,l
Store- ,l/;
vatnet
Gjøna
Sandanger
Saurseqga
5la
Hanen
{lt
Haugshornet
'
a!l
yôtnâ
Gurskøya
E
n"d
I
I
ptroksefl¡lr
Ekrog¡lr
AJtslos¡lt
CharfÌod{rll d
årþrlos¡[ dolvig
omdânnel
Ð Arnlbdll
Gursken
l-ftlehomet
tla
o0
g¡mmeßkifgr
Ig!mlloan
Sandvik
Halle
Strônd
T.lndre
Storehornet
2rt
emt¡bolilt
Målâsridslårn
0fmrneßklof
KvErtiin
-
Oinffcrûnõs
t
amfbolill
Fylilt. g¡nm€Gklr
Knotten
StäurÊ-
mål Eßåfldllern
f,
Legene
glmmerÊkfr,
I
Kã¡(glÍrYnelslolor.
kälhs¡ftkôlgno¡r
Ko[(3pgùTunror
Odofiifimarmtr
^:-;+r.,
¡rl -€-!r
-9
Figur l0: Bergrunnsgeologisk kan (NGU kartdatabase)
Planområdet ligger i et område med Øyegneis, med tilgrensende forekomst av Anortositt som
strekker seg oppover i fiellsicia. Utspringsområdet iigger
i Øyegneisregimet,
Side l0 av 27
Figur I l: Øyegneis i utslippsområdet
Figur 12: Eksempel på sprekker og blokker som er løse i utslippsområdet. Fjellet har et
omfattende sprekkemønster. Bildet er tatt rett inn i sida mot nord. l. sprekk i horisontalplanet
orientert Ø-V,2. i vertikalplan orientert Ø-V.3. i vertikalplan orienter N-S. 4 viser løse
blokker med kantete ofte rel,rfangulær form.
Side
ll
av 27
5. Massestabilitet / kvartærgeologiske kart
Kvartærgeologiske kart beskriver løsmassedekket og gir informasjon om bl.a. type og
mektighet av løsmasser og overflateformer (blant annet eldre skredløp og
skredavsetninger). Type løsmasser gir indikasjon om stabiliteten. Stor løsmassetykkelse
indikerer mulighet for store skred med lengre utløp.
k¡rt
Løsm¡ssek¡rU
sqel
1:250
NGU
I
GJcrdsyrkà
Store-
vètnel
,
ìGjonð
Hrldôlan
lGkÞ€rg.
Yôlnà
-Ë¡;]
%ro
I
rs"
*ñ*
Gurskcn
Sandv¡k
tr,t(,1¡,ltí fì
a7L
M
Figur 13: Løsmassekart (NGU kartdatabase)
I området fltnnes en del bebyggelse, etablert på tykke marine avsetninger, de nærmeste
høydemetrene opp f¡a havnivå.
Planområdet ligger i et område med et tynt humusdekke/torvdekke på fiell. Det er ikke
observert løsmasser som kan eksponere planområdet for skred.
Utspringsområdet ligger med stedvis tynt humusdekke på {iell, godt forankret i vegetasjon av
mose, gress, lyng og einer.
Utløpsområdet ligger stedvis med et tynt humuslag på et tynnere lag skredmateriale og stedvis
med et tynt humuslag på tjell.
Ingen historiske beskrivelse av ustabile masser eller synlige spor etter masseakkumulering i
tenenget.
Side 12 av 27
6. Kartanalyse og satellittdata
Det er utført kartanalyse basert på grunnkart
tl¿
€
;;-f<
;ì
Figur
I4
-
: Grunnkart(Norgeskart.no)
Fjellsiden har orientering V
- Ø.
Topografiske trekk viser en fiellside med helningsgradienter mellom 350 - 400 fall mot sør i
dre del av utspringsområdet
re
3oo og 270 -300. Vídere
ersgående platå i overgang
Par
mindre platåer på tvers av sidelr lenger ned i utløpsområdet'
ned
u
Utspringsområde har en utgangshøyde på ca. 350 moh.
Kartet viser ingen defìnerte skredløp fra utspringsområdet og ned mot planområdet.
Side 13 av 27
ll!!ti¡!9aña
''-
ltJ.hhornal
e¡E .r j:ri
t
o...r
¡IE
!
I
61
Figur I 5: Bratthetskart
lngen vannkilder er avmerket på kartet ovenfor utspringsområdene, som vil kunne generere
skredfare som kan påvirke planområdet.
Side 14 nv 27
Satellittdata
Figur 16: Satellittdata sett mot nord
Det er utført tenenganalyse ved hjelp av studier av flyfoto/skråfoto tilgiengelig giennom
htto://www. norsei3 d.no/.
Det vises ingen tegn til skredbaner, spor i vegetasjonen, sprekker i berggrunnen eller
skredavsetninger.
Det ligger en del steinsprang akkumulert øverst i utløpsområdet. lngen steinsprang kan sees
lenger nede i utløpsområdet.
7.
Historisk kildemateriale
Det Iigger ikke synlige blokker i planområdet. Ingen spor etter skredbaner.
Det erikke funnet besk¡ivelser eller muntlige fremstillinger av steinsprang eller snøskred i
området, som noen nålevende har hørt om.
Ingen hendelser er registrert i skrednett sin historikk'
Samtale med lokalbefolkning bekrefter at en ikke $enner til steinsprang eller snøsked i
denne delen av fiellsida.
8. Meteorologiske data
Lokaliteten har et markert vestlandsk kystklima og er sterkt dominert av mildvær giennom
hele vinteren. Det kan komme større snømengder på kort tid med vinder fra nordlig sektor.
Siden ligger i le posisjon for nordlige vinder, noe som kan føre til opphopninger øverst i
Side 15 av 27
siden. Ut fra adiabatisk temperaturgradient
sida.
må regne med relativt større snømengder oppe i
9. Vegetasjon
I vestlige del av planområdet, er utløpsområdet beplantet med tett barskog. Denne strekker
seg helt opp
til
utspringsområdet.
Figur l7: Oversiktsbilde som viser vegetasjon mellom nedre margin av utspringsområdet
(hvit) og planområdet (rød)
Side 16 av 27
Figur l8: Vegetasjonen i utløpsområdet.
Vegetasjon i utspringsområdet
Utspringsområdet har et grunt humuslag på fiellet. Vegeøsjonen av gress, moser, lyng og
einer er godt forankret, absorberer fuktighet og fremstår som stabilt i terrenget, selv i
helningei på over 400.
Figur l9: Inntryk{< av vegetasjon i utspringsområdet.
Side 17 av 27
10. Steinsprang
NGU sine aktsomhetskart viser at deler planområdet ligger i definert utløpsområde for
steinsprang.
Steinsprang er blokker som løsner fra fiellgrunn og fiell, Utspringet skjer i terreng med
helning brattere enn 35u - 40', og bremser opp ved helning slakkere enn 300.
/.t¡5
l{¡ulh3ug¡ne
legeoe
\
a.
l.l
{
-a
I
\.
ytre
llròohornet
Harg:o¡gda
l1luq!
&
\.d
(;r,ilrn
Sl¡ùàan
B
ñÐl#,
h!U,
Figur
20 :
âo! !q. Vrpta
!l!
t
r¡
rl
ö
Sdúlud.
SJnû,¡l3trrel
0
11 tu
:¡
¡t
Aktsomhetskart steinsprang (NCU aktsomhetskart)
-
Side l8 av 27
ttrñ
Figur 2l : Satellittbilde
l.
Utløpsområde starter.
2. Nedre margin av platå i øwe del av utløpsområdet.
3. Dreneringsgrøft
Bildet viser tydelig akkumulering av blokker i øvre margin av utløpsområdet. Dette stemmer
godt overens med modellene til NCU. Det aller meste av blokkene stopper i overgangen til
útløpsområdet nå¡ brattheten avtar til rundt 250 og flater ut i et platå.
Linle2 viser nedre margin av dette platået. En blokk ligger i området mellom 2 og3. Det er
usikkert om dette er en droppblokk eller et steinsprang.
Side 19 av 27
Fig22: Ur i øwe margin av utløpsområdet.
I
\ì
Figur 23: Blokkene er kantete og har korte utløp fra utspringsområdet.
Side 20 av 27
Dreneringsgrøft, 3, er en meter dyp og har en kraftig voll på en meters høyde på nedsiden.
Denne grøften løper langs oppsiden av hele planområdet. Energien i et steinsprang víl være så
lav på dette nivået, at grøften vil samle opp alt som kommer.
t.
'f-¡\
.\
t.rt
Figur 24: Dreneringsgrøft på oppsiden av planområdet
Side 21 av 27
11. Snøskred
I
il¡rl¡:rtiri
t
-
- t't:,
il
a
ú
)
rt
\\
\
Staòben
S¿llllud¡
Þq¡f
r ¿!S lg. Utu ¡:¡. llr¡ r
IN
r¡
SdnrfrrkttJcrol
ll
Figur 24: NGI kart som viser aktsomhetsområde for snøskred Haugelia II.
NGI sine aktsomhetskart viser beregning av skredutløp basert på NCls empiriske o/pmodell (Lied, K, og Bakkehøi. S. 1980). Dette arbeidet er gjort manuelt. Deretter er de
aktuelle områdene befart og vurdert av skredsakkyndige, før grensa for aktsomhetsområdene
er tegnet inn. Dette er et mye anvendt modelleringsverktøy, som har vist stor nøyaktighet
lestet opp mot kjente referansesk¡ed.
Forutsetninger for snøskred er tilstrekkelig snø og bratt nok terreng. Snøskred utløses
vanligvis i terreng brattere enn 300 med en rekkevidde som gir siktevinkel 250- 350 fra
utløp til ende på skredbanen. Tørre skred går vanligvis noe lenger enn våte skred. Men
de våte skredene er langt mer ødeleggende.
Bortsett fra le side problematikken, finnes ikke noen klart defìnerte områder for
akkumulering av snØ i siden.
Det er ikke observert noen reelle eller potensielle skredbaner i området som kan
påvirke planområdet. Et tenkt snøskred i denne siden viì opptre tilfeldig langs fiellsiden.
Sannsyttligheten for skred nrå da sees i sammenheng med bredden på et evt. skred og
utstrekning av det utsatte området.
Siktevinkel gjennom planområdet ligger pâ260 - 280.
Med tanke pä terrengets beskaffenhet med vegetasion, et relativt tydelig flatere platå i
øvre margin av utløpsområdet og llere flatere platåer nedover.
Ut fra klimatiske forhold vil nødvendige snøforhold for et snøskred svært sjelden være
til
stede,
Side22 av 27
12. Risiko- og sårbarhetsanalyse
En systematisert risiko- og sfubarhetsanalyse er giennomført.
Her betraktes risiko som et produkt av konsekvenser av uønskede hendelser og
sannsynligheten for at de skal inntreffe. Analysen er basert på norsk standa¡d NS 5814.
Uønskede hendelser knyttet
til skred
I forbindelse med utvalget av uønskede hendelser som inngår i risiko og sårbarhetsanalyse
(ROS-analyse) understrekes det at denne analysen går utelukkende mot steinsprang.
Konsekvensanalyse
Konsekvensanalysen er utført først slik at den etterfølgende sannsynlighetsvurderingen
beskriver sannsynligheten for at en hendelse med en gitt konsekvens skal forekomme. Det er i
analysen benyttet en inndeling av konsekvensklasser som skiller mellom skader på personell
og materiell slik dette er giengitt i tabell L
Tabell 1: Inndeling i konsekvenskl¡sser
Skader på personell
KI
Konsekvensklasse
Ubetvdelis
K3
Liten
Farlis
K4
Alvorlig
Fâogs
Alvorlige skader
Alvorlige skader / noen
Katastrofal
døde
/ mange døde
skader
Store
Konsekvensk¡tegori
K5
Ubetydeliee
Sk¡der oå materiell
Ubewdeliee
Fâ oc små
Alvorlige skader
Materielle ødeleggelser
Store materielle
ødeleggelser
Et steinsprang eller snøskred fra fiellet som når ned i planområdet vil f;l små konsekvenser,
fordi området ligger helt distalt i et skredregime. Energien i masser som når dette området
vil ikke kunne forårsake nevneverdig skade.
Sannsynl igh etsanalyse
Sannsynlighetsanalysen baserer seg på årsakene til at hendelsene inntreffer og forutsier
frekvensen av hendelser med konsekvenser gitt fra konsekvensanalysen. De valgte
frekvensene er basert på antall hendelser sett i ettårs-, tiårs-, hundreårs- og tusenårsperspektiv'
Med en slik inndeling kan man sammenlikne deler av ROS-analysen direkte mot de
kvantif¡serte kravene i Plan- og bygningsloven der blant annet tusenårsskredet er
dimensjonerende for boliger med tilhørende utomhus areal mens hundreårsskredet er
dimensjonerende for garasjer og lagerskur,
Analysen benytter sannsynlighetsklasser slik de er angitt i tabell 2. Disse er uavhengige av om
konsekvensen gjelder skader på personell eller materiell.
Side 23 av 27
Tabell 2: Inndeling i sannsynlighetsklasser
Sannsynlighets-
k¡tecori
sl
S2
s3
S4
S5
Grad ¡v
s¡nnsvnlishet
F'rekyens (predikert
Litelminst sannsvnlic
Mindre sannsvnlis
Mindre enn én hendelse p 1000 âr
Sannsy¡llie
Meset sannsvnlis
Svært/mest sannsynlis
¡ntall hendelser pr tidsrom)
Mellom én hendelse pr 100 år os én hendelse pr 1000 år
Mellom én hcndelse på l0 år os én hendelse pr 100 år
Mellom én hendelse på ett år os én hendelse pr l0 år
Mer enn én hendelse pr ett år
En helhetsvurdering gir S1 for sannsynlighet:
Steinsprang:
o
.
Lav frekvens av steÌnsprang med lite omfang
.
Form pà utspringsmateriale gir stor friksjon mot undedaget
.
Utspríngshøyde gir (iten bevegelsesenergi og kort utløpsdislanse
Der vil forekomme steinsprang fra utspringsomrádet
.
o
lkke gâtt steinsprang som dagens beboere kjenner til
o
lkke funnet dokumentede hendelser
.
lngen spor itenenget etter nyere steinsprang i utløpsomrádet ned mot planomràdet
.
.
De to foregâende punkt er do4umenteft gjennom funn i felt
i Skrednett
sin database
Topografien flater ut i ulløpsomrâdet hvor flere platâer er defineft
Vegetasjon; tiltagende vegetasjon i utløpsomrädet
Snøskred:
o
.
Le side akkumulering ved nordlige vinder
o
Lokalbefolkning kjenner ikke til snøskred i denne siden
Marke¡t vestlandsklima med lite snø
.
.
.
lngen definefte skredbaner eklponeft for planomrâdet
.
Marginal siktevinkel iplanomrâdet
lngen tegn itenenget etter snøskred
lngen registreringer i skred nett om snøskred
Side 24 av 27
Risikodiagram
Etter vurdering av konsekvenser og sannsynligheter kan risiko defineres ut fra en
systematisering av kategoriene. Denne rapporten benytter et risikodiagram som vist i tabell 3.
Tabell 3: Risikodiagram
KONSEKVENS
KI
SANNSYNLIGHET
Ubetydelig
K2
Liten
K3
X'arlig
K4
Alvorlig
K5
K¡tastrof¡l
t
55 - Svært/mest
sannsynlig
54 - Meget sannsynlig
- Sannsynlig
52 - Mindre srnnsynlig
53
Sl
-
Lite sannsynlig
Lav risiko
Avbolendc ti ltak giennomfores
barc nâr kost/nyttc-vurdcringcn
tilsícr det.
Middels risiko
Akseptabel risiko. Avbotendc
tiltak iverksettes dersom efTektcn
er stor og ulempendkostnadene smâ.
Hoy riskiko
Uakscptabel rÍsiko.
Avbotende tiltak er
nodvendig.
Kombinerer vi sannsynlighet og konsekvens Sl og K2, ser vi at vi kommer på Lav risiko i
Risikodiagrammet.
Avbøtende tiltak gjennomføres bare när kost/nytte vurderingen tilsier det.
Risikoevaluering
Sammenligning av identilisert risiko med kriterier for akseptabel risiko.
Risíkoen er lav.
Identilikasjon av tiltak og deres risikoreduserende effekt
a
Fysiske tiltak
Vegetasjon/ skogen bevares som barriere
o
a
Organisatori ske tiltak
o
lngen
Side 25 av 27
13.
Oppsummering
Det er giennomført en rasfarevurdering av Møre og Romsdal fylkeskommune, i regi av
tidligere fylkesgeolog Einar Anda. Dette beskrives i den delen av det vurderte Hauge
boligfelt, som i dag ligger innenfor planområdet Haugelia II. Området tolkes som sikkert mot
steinsprang og snøskred.
Det er gjennomført en egen rasfarevurdering av Haugelia II, med kartanalyse,
satellittdataanalyse og egen feltbefaring. Vurderingene samsvarer med den førstnevnte
rapporten, og inntrykk fra befaringen forsterker irurtrykket fra kartanalyse og
satellittdataanalysen,
o
¡
Vurdering av relevante skredtyper, og disse er besk¡evne i rapporten.
Sk¡edfarevurderingen tar hensyn til grenseverdiene til skred i $ 7-3 til TEK l0:
Sikkerhetsklasse 52
Sikkerhetsklasse E2 omfatter tihak der et skred vil fore til middels
konselwenser. Dette lran eksempelvis være byggverk der det normah oppholder
seg malrsimum 25 personer og/eller der det er middels okonomiske eller andre
s amfunns m e s s i ge kon se lote n s er.
Tabel I : Sikkerhetsklasser ved
Sikkerh elsklasse
s
kred Konsekvens
S1
liten
S2
middels
S3
*or
a
'tEK
for
qv
t/100
000
t/5000
i samsvar med trygghetskrav i Byggeteknisk forskrift (TEK l0) er
i
nevnte
rapport fra Møre og Romsdals folkeskommune og verifisert
dokumentert
giennom arbeidet tilhørende denne rapporten, se figur 9.
Faresonegrenser
10, veileder:
Tilfredsstillende sikkerhel mot skred er angitt som en storste nominell årlig sannsyttlighet for
slçred. Sannsynlighelen i tabellen angir den årlige sannsynlighelen for slçedskader av
betydning, dvs. slçed ¡ned intensilel so,n kan medfore fare for liv og helse og/eller storre
materielle skader. Delle innebærer al en for de tlesle skredtyper knn redusere
uilopsområdetíforhold lìl det makslntøle uilop lil skred med den øktuelle sannsynlighelen.
Side 26 av 27
14.
Konklusjon
Denne vurderingen omfatter fare for steinsprang og snøskred ved planområdet Haugelia II i
Haugsbygda, Sande kommune.
Utgangspunkt for vurderingen er en forståelse og verifisering av tidligere rasvurdering utført
av Møre og Romsdal fylkeskommune i dette området.
Konklusjonen bygger på vurdering av aktsomhetskart steinsprang, løsmassekart,
aktsomhetskart snøskred, bratthetskart/ topografisk kart, flybilder, geofaglig besiktigelse av
området inkludert siktevinkel registreringer, og til sist historisk informasjon fra
lokalbefolkningen.
Risikovurdering viser at prosjektet ut fra en geofaglig vurdering har en akseptabel risiko.
Nominelle sannsynet for steinsprang og snøskred (farenivået) mot byggverk og tilhørende
uteareal vurderes til å være under grenseverdien l/1000 pr år, slik at sikkerhetsplanområdet
tilfredsstiller klasse 52 i TEK l0 $ 7-3.
Fra et geofaglig ståsted kan prosjektet, slik planområdet fremstår i dag, anbefales for tiltenkte
formål.
Breiteig Fjordsenter | 5.06.201 4
Sidemannskontroll 15.06.2014
Geolog/cand. Scient
)
Breiteig Fjordsenter
Side27 av27
,(
Vedlegg 4
SAK:
PI-AN
DETALJREGULERING for Haugelia ll - Sande kommune.
Sjekkliste for vurder¡ng av risiko og sårbarheit
samfu
n
i
nsplan leggi nga.
Rundskriv T-5197 Arealplanlegging og utbygging ifareområde slår fast at kommunen har ein
sjølvstendig plikt til å undersøkje med omsyn til farar både ved utarbeiding av arealplanar og
ved vurdering av dele- og byggjetillatingar. Kommunen er ansvarleg for å foreta dei
naudsynte forundersøkingane og for at resultatet av desse vert lagt til grunn i den vidare
planlegginga. Skulle det oppstå skade som kunne vore unngått gjennom ein betre planprosess,
vil kommunen kunne fÌi eit økonomisk ansvar.
Fylkesmannen har som ei teneste til kommunane utarbeidd ei sjekkliste som gir ein
standardisert og forenkla framgangsmåte for slike undersøkingar i dispensasjonssaker,
byggiesaker og reguleringsplanar/reguleringsendringar. Ved utarbeiding av
kommunedelplanar eller kommuneplanens arealdel bør eimeir omfattande ROS analyse
ligge til grurin.
Når sjekklista er giennomgått må dette dokumenterast i saksframstillinga som ei stadfesting
av at risikoen i det aktuelle området er vurdert. Der ein finn at det truleg eksisterar risiko må
kommunen sjå til at det hentas inn tilstrekkelig fagkyndige vurderingar før planen vedtas eller
byggeløyve vert given. Ev. må det hentas inn ekspertundersøking av risikoen.
Sjekklista er ikkje fullstendig utfrlt før den er datert og signert av den som går igiennom
sjekklista.
Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i
samfunnsplanlegginga
SAK: DETALJREGULERING for del av Haugelia ll - Sande kommune.
TILTAKSHAVER: Asle Hauge - Haugsbygda- 6082 Gursken
FORSLAGSTILLER: Sporstøl Arkitekter AS, Att. Bjømar Sporstøl
Tlf: 700 18 760
-
Vikemyra
Mail:[email protected]
Er det knytt uakseptabel risiko til
følqiande forhold?
Emne
-
Nei
X
a
Naturgitte
forho d
b
c
d
e
f
s
h
a
b
Er området utsett for snø- eller
steinskred eller større fl ellskred?
Er det fare for flodbølgjer som følgje av
fiellskred i vatn/siø?
Er det fare for utgliding av området
(ustabile orunnforhold)?
Er området utsett for flaum/flaumskred?
Er det reqistrert radon i qrunnen?
Vil skogbrann/lyngbrann i området vere
ein fare for bustader/hus?
Er området sårbart for
ekstremvêr/stormflo?
Anna (spesifiser)?
Regulerte vassmagasin i nærleiken,
med spesiell fare for usikker is?
Naturlege terrengformasjonar som
utqier spesiell fare (stuo etc.)?
a
Verksemdsrisiko
b
Brann-/ulykkesberedskap
a
merknad
Geologivurdering
vedlegg 3 (Breiteig
Fjordsenter), samt
Kommunes
konsulentrapport av
2000 med vurderingar
på 199O-tallet
x
x
lkkje spesielt utsett.
X
x
X
x
Utarbeiding av tekniske
planer vil sikre dette.
Krav om godkjent
teknisk AV-plan i
føresegn til planen for
utbygginq.
x
x
x
X
Har området utilstrekkelig
sløkkjevassforsyning (mengde og
trykk)?
Ja
x
Vil drenering kunne føre til oversymjing
i lågareliggande område?
Anna(spesifiser)?
Omfattar området spesielt farlege
anleoo?
Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som
kan inntreffe i nærliggande verksemder
(industriføretak etc.), utgjere ein risiko
for området?
WEB: www.sporstol.no
X
x
d
6065 Ulsteinvik
X
Omgivnad
c
-
I-
Plan har avsatt areal til
vannreservoar med
Rekkefølgekrav i
førsegner til
reguleringsplanen.
Det er prosjektert ny vei
med vendehammer for
liten lastebil - Konsulen
lno Mulvik - Volda.
x
b
a
b
lnfrastruktur
c
d
Har området gode tilkomstruter for
utrykkingskjøreløy?
Er det kjende ulykkespunkt på
transoortnettet i området?
Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som
kan inntreffe på nærliggande
transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjere
ein risiko for området:
Er det spesiell risiko knytt til bruk av
transportnett i området:
X
x
x
-
tilskole/barnehage?
til n¿ermiliøanleqq (idrett etc.)?
Er det transport av farleg gods
til/oiennom området?
x
x
a
Kraftforsyning
b
c
a
Sårbare objekt
b
c
20 KW linje. Tar sikte
på å få lagt den i kabel..
Omsynsone er regulert i
olanen.
Er området påverka av magnetfelt frå
høgspentliner?
Er det spesiell klatrefare i
høqspentmaster?
Vil tiltaket endre (styrke/svekke)
forsvninqstryqqleiken i området?
Medfører bortfall av følgjande tenester
spesielle ulemper for området:
-elektrisitet ?
-teletenester?
-vassforsyning?
-renovasion/spil lvatn?
Er det vassforsyning/drikkevatn i
området
Er det spesielle brannobiekt i området?
x
x
x
Normalt
x
x
x
d
a
Er området
påverka/
b
forureina frå
tidligare bruk
c
d
Ulovleg
verksemd
a
b
Er det omsorgs- og oppvekstinstitusjonar i området?
Gruver: opne sjakter, steintippar etc.?
Militære anlegg: fjellanlegg,
oiootrådsoerrinoar etc.?
lndustriverksemd som t.d
avfallsdeponering?
Anna (spesifiser)?
Er tiltaket i seg sjølv et sabotasje-
x
x
x
x
x
/terrormål?
Finst det potensielle sabotasje/terrormål i nærleiken?
Sjekklista er gjennomgått den 317 - 2014 av
sþn:
X
sig
Bjørnar Sporstøl
Barne hage sør av
området. Gjeldende
plan i området har tatt
hensvn til dette.
5
Møre og Romsdal
fylkeskommune
Sporstøl Arkitekter AS
Postboks 301
6067 ULSTEINVIK
Dykkar
ref:
Vår dato
Dykkar dato:
Vår ref:
Vår saksbehandlar:
L7.O2.20L4
36819 | 20 t4 IREGU LERTNGSPLAN/15 14
øyunn Klelva,71 25 88 67
I o).od.zot+
Sande kommune - detaljregulering - reguler¡ngsplan, endring Haugelia bustadfelt - Haugelia II - Resultat av arkeologisk
reg¡strer¡ng.
Vi viser til tidlegare kontakt Í saka. Registreringa er no utført og det er ikkje gjort funn av automatisk
freda kulturminne, Utifrå omsyn til automatisk freda kulturminne har vi såleis ingen innspel til
planarbeidet. Ein enkel rapport frå registreringa vil verte utarbeidd og denne veft sendt dykk når den
er ferdig.
Med helsing
4ñ,
ly\,nh
Æyunn Kleiva
rådgivar/arkeolog
Postadresse: Fylkeshuset, 6404
Molde. Besøksadresse: lulsundvn 9. Telefon: 71 25 80 00 . Telefaks: 71258437
e-post: [email protected]
.
www. mÉylke.no
'
Tove Gathrine Kvamme
Fra:
Sendt:
Tit:
Emne:
Vedlegg:
Tove Cathrine Kvamme
7. oktober 201415:24
post@m rfylke.no;'postmottak@fm mr. no'
VS: Reguleringsplan Haugelia bustadfelt - Haugelia llHøyring ved offentleg ettersyn
Reguleringsplan Haugelia bustadfelt - Haugelia
ll
Høyring ved offentleg
ettersyn.pdf; Reg.plan Haugelia ll, saksdokument.pdf
Vedlagt følgjer reguleringsplan Haugelia bustadfelt
-
Haugelia ll
til høyring ved offentleg ettersyn.
Tove Cathrine Kvamme
konsulent
epostr [email protected]
Tlf 70026703
Fra: Sande kommune (MR)
Sendt: 7. oKober 2014 15222
Til: Tove Cathrine Kvamme
Emne: Reguleringsplan Haugelia bustadfelt - Haugelia llHøyring ved offentleg ettersyn
1
SANDE KOMMLINE
TEKNISKEINING
6084 Larsnes
Tlt. 70 0267 00 Fax 70 02 67 01
[email protected]
www.sande-m r.kom mune.no
Vestlandsnytt
Salrsnr
løpenr.
arhiv
avd /sakshandsamar
dqto
20131t678
5198/2014
Lt2
TEK RJE
07.r0.20t4
REGULERINGSPLAII HAUGELIA BUSTADFELT - HAUGELIA
KUIINGJERING OFFENTLEG ETTERSYII
Vi
bed om at fyljande annonse vert teken inn
II
i avisa fredag 10.10.2014:
Sande Kommune (logo)
Reguleringsplan Haugelia
Sande formannskap har
í
II
sakF-92114 godkjendt eit framlegg til reguleringsplan for Haugelia II.
Planendringa omfattar eit areal pâ 12,7 dai øvte del av noverande bustadfelt og er tenkt nytta til
frittliggande og konsentrerte småhus,vegar,friområde og område for kommunaltekniske anlegg.
Plankart,føresegner og saksdokument kan sjåast på Servicekontoret på rådhuset eller på heimesida
Sande kommune.
til
Planendringavertmed dette utlagt til offentleg ettersyn i samsvar med $ 12-11 i Pbl
Merknader til planendringa skal sendast til Sande Kommune Rådhuset 6084 Larsnes innan
1 4.1 1 .20 1 4 eller til : sande. kommune@sande-mr. kommune.no.
Einingsleiar teknisk eining
Martin
,ù
Rasmus Johan Ekroll
ingeniør
^\*
I
SANDE KOMMLTNE
RÅoM¡tINSN
6084 Larsnes
-llÍ.70 0267
00 Fax 70 02 67 O1
[email protected].
www.sande-m r.komm une.no
no
Sporstøl Arkitekter AS
Postboks 301
6067 ULSTEINVIK
Sal<snr
20t31t678
Løpenr
48rsl2014
Arkiv
Lt2
Dato
Avd/Se,l$handssmqr
STAB / TCK
MELDING OM VEDTAK
REGULERINGSENDRING IIAUGELIA BUSTADFELT - HAUGELIA
Vi melder med dette frä at Sande formannskap den 9. september
1r.09.2014
II
2014, hadde føre ovannemnde
som sak F-92114, der det vart gjort slikt vedtak:
Sandeformannskap godþenner denframlagde reguleringsplanenfor Haugelia
m/føresegner.
II
dat.3.7.2014
Planframlegg ogføresegner yert utlagt til offentleg ettersyn og vert sendt tíl berørte instansar til uttale i
samsvar med $ I2-11 i Plan og bygningslova-
Rett utskrift
Sande Servicekontor
]ôugCäÞ,¿Krrtn.\rn{
Kvamme
Tõve Cathrine
Konsulent
Kopi til:
Asle Hauge
6082
GURSKEN
Ø
SANDE KOMMTINE
TEKNISK EINING
6084 Larsnes
Tlf.7O 02 67 00 Fax 70 02 67 01
sande. komm une@sande-m r.komm une. no
www.sande-m r.komm une.no
Høyringsinstansar og naboar
salcnr
20t311678
løpenr.
519912074
Arkiv
avd /sakshandsamar
Lt2
TEK RJE
REGULERINGSPLAN IIAUGELIA BUSTADFELT . HAUGELIA
HØYRING VED OFFENTLEG ETTERSYN
Sande formannskaphar
dato
07.10.2074
II
i F-sak 92114 vedteke eit framlegg til reguleringsplan Haugelia II.
Planframlegget vert utlagt
til offentleg ettersyn i tidsromet
10.10.
-
14.11.2014
Plankart m/føresegner og sakdokument fyljer vedlagt eller kan sjåast på Sande Kommune si
heimeside www. sande-mr.koÍìmune.no.
einingsleiar
Rasmus Johan Ekroll
ingeniør
8\ \b
È
Sande kommune
6084 LARSNES
Vår dato: 17.10.2014
Vår ref.: 201307550-4
Arkiv:323
Dykkar dato: 07. 10.2014
Dykkar ref.:201311678
Sakshandsamar:
Terje Systad
Fråsegn til offentleg ettersyn av reguleringsplan Haugelia boligfelt Haugelia II - Sande kommune
Vi syner til Dykkar brev dagsett 11.9.2014.
Saka gield offentleg ettersyn av reguleringsplan for
Haugelia II. Føremålet med reguleringsplanen er å legge til rette for nye bustader.
I samband med planarbeidet er det gjort ei skredfarevurdering av Breiteig Fjordsenter. Konklusjonen i
rapporten er at slaedfaren for planområdet ligg under grenseverdien på for sikkerheitsklasse 52 for
skred.
NVE har ingen merknad til planen.
Med helsing
Terje Systad
overingeniør
Brigt Samdal
regionsjef
Dokumentet vert sendt utan underslcrifi. Det er godþent etter interne rutinar.
E+o¡t
nvr@nvâ.no, Porlbok! 5091, MejoÉt!èn, 0301 OSLO, Tcl.lon: 09575, lnt
mltt w.nvê.no
Org.nr.: NO 970 205 039 MVA B¡nkkonto: 7694 05 06971
Hosakrttcl
i.llail
Middrlthun¡g¡te 29
Vêfrt
Portbokr 5091, Me¡oEtuen
7075 lILLER
030r osLo
¡lldt ilorg.
Roltcn 0l
ir9lon ilord
R.tlon ¡.?
l¡¡lon V..t
i.¡lcn øl
Kongrnt grt¿ 1+'16
Anton JGnræn3o¡tr 7
N¡u¡lddrm. lts
Vrng¡wlrn 73
8514 NARVIK
Polbok3 2124
Po¡tboks 53
Posbok!
3IO3 TøNSEERG
6601 FøRDE
2307 HAMAR
¿1223
H
Side 2
@
Møre og Romsdal
fylkeskommune
Sande kommune
6084
Larsnes
ref:
2OL3/L67a
Dykkar
dato:
07,r0.20L4
Vår ref:
62345 /2074 I REGULERINGSPLAN/
1
514
Vår saksbehandlar:
Vår dato:
Johnny Loen, 77 25 82AA
11. 11,2014
Sande kommune - detaljregulering - reguler¡ngsendr¡ng - Haugelia
bustadfelt - Haugelia II - fråsegn ved offentleg ettersyn
Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følg¡ande merknader:
Automatisk freda kulturminne
Det er gjennomført arkeologisk registrering tidlegare_ i planprosessen, Det vaft ikkje
gjort fuin av automstisk freda kulturminne. Vi har såle¡s ingen merknad.
Planfagleg vurdering
Dei merknadene vi hadde ved oppstaft ertekne til følgje, Planen er systematisk gjennomarbeidd og planomtalen utfyllande, Vi har ikkje merknader til eigengodkjenning,
Konklusjon
Planen kan for vår del eigengodkjennast.
Dette brevet er elektronisk godkjent og vil ikkje bli utsendt i papir.
Med helsing
Johnny Loen
Plansamordnar
Ingunn Bekken S¡åholm
Ass. fylkesplansjef
Fagsaksbehandlar
Automatisk freda kulturminne: Arkeolog Øyunn Kleiva tlf 7125 88 67
/
959 45 835
Kopi:
Statens vegvesen, Region midt
Fylkesmannen i Møre og Romsdal, her
. Besøksadresse: r Telefon: 7L 25 80 00 ¡ Telefaks
e-post: [email protected] r www. mrfylke.no
Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde
@
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Vår dato
Saksbehandlar, innvalstelefon
fagsjef Jon Ivar Eikeland,
7
Vår ref
0t.r2.2014
2013182221JOE442r.4
Dykkar dato
Dykkar ref.
07.r0.2014
1258468
Sande kommune
Rådhuset
6084 Larsnes
Sande kommune
DetaljregulerÍng - reguleringsendring deler av Haugelia bustadfelt
Haugelia II
Fråsegn ved offentleg ettersyn
Fylkesmannen har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader
PLANFORSLAGET MED FØRESEGNER
Barn og unge
at det er teke ut eit friområde i nordvest som er regulert, og erstatta dette med
eit friområde i sør-aust. Vi er usikre på om dette er ei god erstatning. For det første er
arealet redusert i storleik og for det andre blir det no liggande <klemt> mellom to vegar.
Vi meiner også at det var ei betre fordeling i det store feltet med leikeplassen i nord-vest.
I høve grønstruktur er det likevel ei god løysing, då ein far ein grønkorridor nord/sør i
feltet. I pressområde ville vi reist motsegn til denne reguleringsendringa, men denne
delen av Sande kommune har ikkje nokon stor etterspurnad etter tomter, og vi vil difor
ikkje stille like strenge krav i dette området.
Vi viser til
Føresegner
føresegnene er det i rekkefølgjekrava S 2.9.3 set krav om at leikeplassen skal vere sikra
og opparbeiddfør det blir gjeve bruksløyve for 1/3 av bustadane. Vi meiner opparbeiding
av leikeplassar bør vere ein del av tomtekostnadane og vere ferdig før første hus får
bruksløyve. Med lite utbyggingspress kan det ta veldig mange år før det blir noko
I
leikeplass.
I
$ 3.4 er det vist kva leikeplassen skal innehalde og det er flott, men kven som skal
opparbeide plassen, ta kostnadane og vedlikehaldet burde gàfram av føresegna.
Postadresse:
Telefon:
Fylkeshuset
7t 2s 84 43
6404 Molde
Telefax:
7l 25 85
l0
E-post:
[email protected]
Web:
www.frlkesmannen.no