docUke 21-24 - Fylkesmannen.no
download 
Report Transcription
Uke 21-24 - Fylkesmannen.no
Statusrapport fra mediebildet og andre kilder – uke 21 - 24 Region: Sør-Øst Dato: 14.5 – 10.6.2015 Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Tydelig ansvars- og oppgavefordeling, lederansvar og fokus på området er viktige faktorer dersom intensjonen i loven skal oppfylles(Regional koordinator sin kommentar). Status samhandling innhentet fra FM embetet Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus Landsomfattende tilsyn folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjennomført tilsyn med folkehelsearbeidet i kommunene. Resultater etter rapportene er tatt inn i Helsetilsynets oppsummeringsrapport fra det landsomfattende tilsynet. Rapporten viser til bl. a at 15 kommuner ikke har kommet i gang med det løpende oversiktsarbeidet, at det ikke er lagt til rette for at arbeidet skal kunne gjennomføres som en aktivitet på tvers av sektorene, og at i både kommuneadministrasjon og andre sektorer manglet det en tydelig ansvarog oppgavefordeling. I mange kommuner er det heller ikke avklart hva slags kompetanse kommunen trenger for å kunne samle inn og vurdere informasjon. I 35 av kommunene konkluderte fylkesmannen med at kommunen hadde kommet i gang med det løpende oversiktsarbeidet. Gjennom kartlegginga fylkesmannen hadde gjennomført av det løpende oversiktsarbeidet, kom det også fram viktig informasjon om hvilken plass og betydning folkehelsearbeidet generelt hadde i disse kommunene, og hvilke forutsetninger kommunen har for å konsolidere og utvikle oversiktsarbeidet videre. Rapporten er lagt frem på FMOA sine nettsider, se lenke til høyre. Rapport landsomfattende tilsyn folkehelsearbeidet Aktuelt som godt eksempel Erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig døgnhjelp tilbud I samarbeid med Helsedirektoratet og KS var FMOA arrangør for erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig døgnhjelp tilbud den 1. juni. Konferansen ble arrangert på Gardermoen den 1.juni. Godt over 90 deltakere var til stede. De inviterte fikk mulighet til å dele sine erfaringer rundt tilretteleggingen av ØHD tilbud. Tilbakemeldingene etter konferansen var positive. Program og innlegg fra konferanse er i lenke til høyre. Demenskonferanse FMOA arrangerte 8. juni demenskonferanse med tittelen «Verdighet og respekt i omsorgen for personer med demens». Programmet har vært variert, med innlegg fra bl.a. filosof Einar Øverenget som hadde fokus på autonomi, og Nora Tennebø, tidligere lektor som hadde et gripende innlegg om hvordan det er å leve med demens. Over 200 deltakere har vært til stede under konferansen. Program og innlegg fra konferansen er i link til høyre Spesielt eksempel fra Farsund er interessant ved at de setter fokus på tilbudet rundt pasienten og setter organiseringsformen ved ØHD tilbud i nytt perspektiv(Regional koordinator sin kommentar) Erfaringskonferanse Demenskonferanse Oppsummering: Meldt til nasjonalt nettverk: 10.6.2015 Meldt av: Monica Carmen Gåsvatn Sendt til: CRO/IOV Region: Midt-Norge Dato: 14.5 – 10.6.2015 Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Lokale/ regionale media Nordmøre vil ha entusiasme for nytt sjukehus, rbnett.no, 9.6.2015 «Mens legene ved Kristiansund sjukehus understreker sitt nei til all deltakelse for nytt sjukehus, så har ledelsen for nordmørskommunene – Orkide – i møte vedtatt det motsatte. I et møte 17. april bestemte de å Etter lokaliseringsvedtaket vil det være viktig at kommunene påvirker innholdet i det nye sykehuset, ikke minst i interimfasen – fram til ferdig bygg. Det er Følger med. Aktuelt som godt eksempel sende søknad til alle de 11 kommunene på Nordmøre om bidrag til en halv stilling i seks måneder for en prosjektleder i sjukehussaka. Prosjektlederen skal koordinere alt arbeidet kommunene på Nordmøre gjør for å sikre et fellessjukehus med best mulig tilbud også for Nordmøres befolkning.» Deling av kostnadene utgjør 2 kroner per innbygger. I brevet skriver Orkide om utfordringene med dobbeltarbeid mellom kommuner, næringslivsaktører, private aktører og tillitsvalgte; manglende informasjonsflyt og oversikt over hvem som jobber med hva, og stort kunnskapsbehov i prosessen. Stillingen blir plassert hos Nordmøre Næringsråd. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Eksternt rådslag «Somatisk helse hos mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer», Helsedirektoratet, 22.5.2015 Helsedirektoratet har startet et prosjekt med overordnet mål om likeverdige helsetjenester, bedre somatisk helse og høyere levealder for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer Bedre oppfølging av somatisk helse innen psykisk helsevern/TSB, somatisk spesialisthelsetjeneste, hos fastleger og i kommunen for øvrig Økt bevissthet og tilrettelegging i spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester for sunnere levevaner for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer Utgangspunktet for prosjektet er at mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer har 15-20 år kortere forventet levealder enn befolkningen for øvrig. Til tross for satsninger har gapet ikke blitt mindre de siste 20 årene. Man vet at 60 % av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer, og mange av disse er livsstilsrelaterte. Prosjektet skal utarbeide kunnskapsstatus om dette og drøfte mulige tiltak. bekymring for at pasientlekkasje fra helse Møre og Romsdal vil føre til tap av inntekter og redusere pasientgrunnlaget slik at tilbud fjernes. En koordinert og aktiv påvirkning fra nordmørskommunene vil gi en mye mer likeverdig samhandling enn innspill fra enkeltkommuner. De knapt 40 eksterne deltakerne i rådslaget representerte for det meste spesialisthelsetjenesten, kompetansesentra, forskningsmiljøer og noen brukerorganisasjoner. Sett fra samhandlingsreformens vinkel er prosjektet innrettet langt ut i sykdomsforløpet, med lite fokus på forebygging, utvidet folkehelse-tenkning eller tidlig hjelp. Sannsynligvis er dårlige boforhold, mangel på arbeid og aktivitet og utrygghet i hverdagen blant årsakene til at denne gruppen ikke nås av folkehelsetiltak knyttet til mosjon, ernæring og røyking, eller av helsetjenesten. Regional koordinator deltok på vegne av nasjonalt nettverk og spilte inn det som står under Vurdering av oppslag. Dette er et viktig prosjekt, og arbeidet bør knyttes opp mot opptrappingsplanene for psykisk helse og rusfeltet og folkehelsesatsningen. Et eksempel på et godt helsetiltak som når mennesker med rusproblemer og bidrar til bedre allmenhelse, er samarbeid mellom Trondheim kommune og Frelsesarmeen om lavterskeltilbud med tannlege en dag i uken. Dette er støttet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Samling for Utviklingssentrene i Midt-Norge, 3.-4.6.2015, Brekstad Denne gangen inviterte Åfjord kommune og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag til en regional samling. Tema var blant annet Kvalitetsforbedring av praksis gjennom aksjonsforskning Orientering om Omsorgsbiblioteket.no og Tidsskrift for omsorgsforskning FoU og kompetanseutvikling i praksisfeltet - samarbeid med kommuner og HiST 2020 Rett pasient, på rett sted, til rett tid – presentasjon av Fosen Helse Innovasjon - velferdsteknologi «Fra pilot til implementering». Erfaringer fra innovasjonsarbeid i kommunene Rapport fra kommunerundene «Morgendagens omsorg» Rapport fra Workshop USHT, med tilbakemelding om hvilke oppgaver kommunene ønsker at USHT skal prioritere Eksempler på utprøving av velferdsteknologi i sykehjem og tjenestedesign i offentlig sektor Regionale møter der Utviklingssentrene drøfter kommunenes utfordringer, utvikling av kunnskapsbasert praksis, deler erfaringer og metoder og prioriterer oppgaver er viktige for at så små fagmiljøer kan gjøre en god jobb og støtte kommunene. Utviklingssentrene kan ses på som et virkemiddel for å nå samhandlingsreformens mål om bedre kompetanse og mer FoU i den kommunale helse- og velferdstjenesten. Regional koordinator deltok på dag 1 og presenterte rapportene «Morgendagens omsorg» Som eksempler på gode forbedrings- og innovasjonsprosesser i kommuner løftes frem: Læringsnettverk i forbedringsarbeid, Møre og Romsdal, sluttrapport mai 2015 (se Kunnskapssenterets nettside) Læringsnettverk i velferdsteknologi, Møre og Romsdal 2014-2015, sluttrapp. (kontakt: sverre.veiseth@ fylkesmannen.no) Konferanse «Intermediære enheter (DMS) sin rolle i en sømløs helseog omsorgstjeneste for eldre syke, og eldre hjelpetrengende», Stjørdal 29.5.2015 Forskningsmessig evaluering av Værnesregionen DMS har pågått i over tre år, og konferansen presenterte resultater som har framkommet. Hovedbudskapet til forsker Unni Dahl var at DMS har bidratt til kortere liggetid uten økning i reinnleggelser. Helseøkonomiforsker Vidar Halsteinli viste hvordan kostnadseffektivitet varierer avhengig av de forutsetninger som legges til grunn: «kostnad for hvem?». Fung. adm.direktør i Helse Midt-Norge RHF Daniel Haga oppsummerte at en nivåfiksert helsetjeneste håndterer dårlig en rekke tilstander og at pasienter har godt av arena som tenker bredde: DMS reduserer utfordringer ved «overgangene» DMS letter kompetanseoverføring En av forutsetningene som påvirker vurderingen av kostnadseffektivitet er hvordan døgnpris på en DMS-seng defineres. Enda viktigere er det å ta i betraktning at hver frigjort sykehusseng kan brukes til å ta imot nye pasienter, og dermed nye inntekter. Noen verdier er vanskelig å tallfeste – blant annet økt kompetanse i primærhelsetjenesten, bedre samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjeneste, og pasienters opplevelse av å bli tatt vare på i en mer helhetlig setting. Regional koordinator følger med utviklingen av DMS i Midt-Norge, blant annet ved å koordinere DMSforum Midt-Norge. DMS’enes plass i helhetlige behandlingskjeder og DMS’enes rolle som kompetansenoder og utviklingsarenaer er viktig å få frem. DMS er utmerket arena for oppgaveflytting DMS kan gjerne få flere desentraliserte spesialisthelsetjenester DMS bør brukes som en utviklingsarena ulike DMS-løsninger er sunt Oppsummering: Det er lite nyheter som er direkte knyttet til samhandlingsreformen. Samtidig videreføres reformens grunnleggende tenkning videre i de nye stortingsmeldingene om folkehelse og primærhelsetjeneste, regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020 «Omsorg 2020» og ulike satsninger. Hva er viktig for deg -dagen den 4. juni er også et eksempel på dette. Deltakerkommuner i det nasjonale læringsnettverket, som utvikler gode pasientforløp for eldre og kronisk syke, og andre markerte denne dagen for å få frem at helsetjenestene i større grad må tuftes på hva som betyr mest for den enkelte, i stedet for å ta utgangspunkt i pasientenes diagnoser. Meldt til nasjonalt nettverk: 10.6.2015 Meldt av: Leena Stenkløv Region: Nord Dato: 14.5. – 10.6.2015 Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Ny radiologiløsning gjør det tryggere for pasienten, nettside Finnmarkssykehuset, 27.5.2015 Lørdag 30. mai fikk Finnmarkssykehuset en ny felles radiologiløsning, felles rutiner og felles systemer i hele Nord- Norge. Nå skal alle røntgenbilder som tas lastes direkte inn i et felles bildearkiv ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Det gjør det enklere å dele bildene med andre. Ved behov kan en radiolog i Tromsø eller Hammerfest få tilgang til bilder tatt for eksempel i Sandnessjøen. Ny radiologiløsning Sendt til: CRO/IOV Tiltak fra koordinator: Aktuelt som godt eksempel Finnmarkssykehuset med avis til alle i Finnmark, nettside Finnmarkssykehuset, 18.5.2015 Finnmarkssykehusets internavis, som har fått navn etter solsymbolet i logoen, sendes vanligvis ut månedlig i 500 eksemplarer til helseforetakets arbeidsteder. Nå i mai har redaksjonen samlet opp til et dobbeltnummer som går til alle husstander i Finnmark. I avisa finnes det blant annet artikler om bruk av natur og friluftsliv i psykiatrisk behandling i Karasjok, om nye pakkeforløp for kreftbehandling, om ny og bedre behandling av åreknuter og mye annet. Avisa ventes å være framme i postkassene i løpet av uke 21. Nå blir det enklere å planlegge pasientreiser i Finnmark, nettside Finnmarkssykehuset, 24.4.2015 På den nye nettsiden finnes det et interaktivt kart som viser alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder, kommunesentre og flyplasser. Her finner man også foretakets reisepolicy og de mest brukte reiserutene mellom alle kommunene og behandlingsstedene Finnmark er Norges største fylke i areal, samtidig den minste befolkningen i landet. Det betyr lange reiser til undersøkelse og behandling for pasienter, samtidig dårligere veier og tøffere vær- og føreforhold enn de fleste andre. Alt dette gjør det krevende å planlegge og å gjennomføre pasientreiser her – både for pasientene som skal gjennomføre reisene og for Pasientreiser, som er den avdelingen i Finnmarkssykehuset som skal administrere og organisere alle reisene og reiseregningene. Planlegging av pasientreiser Et tiltak for å gjøre det lettere for pasientene å planlegge og å forberede seg på sin behandlingsreise når de tidlig kan få god og presis informasjon om hvordan detaljene blir. Derfor utreder Helgelandssykehuset ikke en tosykehusmodell, nettside Helgelandssykehuset, 18.5.2015 30. april ga styret for Helgelandssykehuset klarsignal for videre arbeid med ny sykehusstruktur. Vedtaket omfatter ikke en tosykehusmodell, slik blant andre Indre Helgeland Regionråd har tatt til orde for. Her forklarer administrerende direktør Per Martin Knutsen hvorfor Helgelandssykehuset ikke ønsker å utrede en slik modell. Helgelandssykehuset ønsker ikke å utrede en tosykehusmodell fordi: t.o. - Helgelandssykehuset har to sykehus med kirurgisk akuttberedskap i dag, ett i Mo i Rana og ett i Sandnessjøen. Modellen eksisterer med andre ord allerede. Rapporten ”Utviklingsplan 2025” har slått fast at modellen ikke er levedyktig på sikt. - Nye krav til et fullverdig akuttsykehus – det vil si et sykehus som kan ta imot alle typer akutte tilfeller som krever kirurgiske inngrep - sier at det alltid skal være en gastrokirurg på vakt. I dag har vi én slik kirurg i hele Helgelandssykehuset. For å drifte ett fullverdig akuttsykehus trenger vi minst seks slike kirurger. For å drifte to må vi ha minst 12. Det tar 12 år å utdanne en gastrokirurg. Det er stor mangel på både gastrokirurger og mange andre spesialister i hele Norge, både blant leger og sykepleiere. -Selv om helsemyndighetene skulle velge å gå bort fra kravet om et befolkningsgrunnlag på 60-80 000 for fullverdige akuttsykehus vil vi på Helgeland ikke klare å rekruttere nok fagfolk til å innfri medisinskfaglige krav ved to likeverdige sykehus. Kravene er satt for å ivareta pasientsikkerheten. Når Indre Helgeland regionråd ønsker en utredning av tosykehusmodellen er det nødvendig å konkretisere nærmere hva som egentlig ønskes utredet. Mener man to fullverdige akuttsykehus? Eller ett fullverdig akuttsykehus og ett sykehus med for eksempel medisinsk akuttberedskap (akuttberedskap for tilstander som ikke krever operative inngrep)? Eller to sykehus med kun medisinsk akuttberedskap? Det er viktig at folk ikke forledes til å tro at ”to sykehus” nødvendigvis betyr to likeverdige sykehus. Vår anbefaling bygger på medisinskfaglige råd, nasjonale krav og en befolkningsutvikling som tilsier store rekrutteringsutfordringer. Vi har svart på det mandatet Helse Nord ga oss i første runde – å konsekvensutrede hvordan helseforetaket vil påvirkes av eksterne endringer og foreslå en ny struktur som gjør oss i stand til å møte framtidas utfordringer i spesialisthelsetjenesten. Vi anbefaler en videre utreding av ett, felles sykehus på Helgeland, eventuelt en løsning med ett, felles sykehus kombinert med lokalmedisinske sentre, også omtalt som nærsykehus. Dersom Helse Nord ber oss inkludere en tosykehusmodell (to fullverdige akuttsykehus) i det videre arbeidet, vil vi selvsagt gjøre det. Selv om det er i strid med vår anbefaling. Helse Nord skal styrebehandle saken 27. mai. Nytt NST-prosjekt for å dele og lære av helseerfaringer, nettside Helsekompetanse.no I 2000 utviklet Health Experiences Research Group ved University of Oxford en metode for å utvikle, fremskaffe, og systematisere kvalitativ forskning på helseerfaringer. Det mest sentrale elementet i metoden er et nettsted hvor intervjuer med brukere i form av tekst, lyd og/eller video presenteres på en systematisk måte. Denne databasen over verdifulle erfaringer kan brukes av forskere, helsepersonell, pårørende og andre som kan ha nytte av å lære av slike erfaringer. I Storbritannia ble HealthTalk.org etablert for å presentere erfaringer samlet inn der, og siden har et internasjonalt forskningsnettverk (DIPEx International) blitt etablert med medlemmer i ti land: Storbritannia, Tyskland, Nederland, Canada, Japan, Sør-Korea, Australia, Spania, USA og Israel. I forbindelse med pilotprosjektet tar NST initaitiv til å etablere et nytt skandinavisk forskningsnettverk for kvalitativ forskning på helseerfaringer. Flere hundre har fått tilbud i Dagenheten på Leknes, nettside Nordlandssykehuset, 1.6.2015 I lokaler midt i sentrum av Leknes, nært bussholdeplass og aktiviteter, holder de til. I lokaler som er tilpasset fellesaktiviteter, møter, kurs, grupper og terapi, og som er utgangspunktet for målrettete behandlingsformer i kognitiv terapi, eksponering, miljøterapi, fysiske anstrengelser og sosial trening. Unge som har fått henvisning hit fra BUP eller VOP får tilbud om aktiv terapi for å finne løsninger, samhandle med andre, trene på konsentrasjon og mestring, endre negative handlingsmønster og gjøre erfaringer som kan brukes i individuell kognitiv terapi. I tillegg til tilpasset terapi ut fra en kognitiv De som får tilbud på Dagenheten sliter psykisk og har ut fra prioriteringsveileder blitt vurdert til å ha behov for helsehjelp innenfor spesialisthelsetjenesten. Dagenhetens viktigste satsingsområder er depresjon, angst, spiseforstyrrelser, traumer og personlighetsforstyrrelser. Dagenheten tilbyr her evidensbasert terapi tilpasset de ulike problemområdene. I tillegg kan Dagenheten bistå i utredninger av kompliserte og mer forståelsesmodell brukes verktøy som surfing, friluftsliv, klatring, samtaler og møter, demonstrasjon og egentrening i treningssenter og veiledning i kosthold. Hver uke avsluttes med felles måltid. Underveis blir pasientene observert for å evaluere om valgt terapi og aktivitet fungerer. Dagenheten Leknes sammensatte problemstillinger. Helse Nord på topp i behandlingssvikt, nettside Helse Nord I perioden 2010 til 2014 er det for Helse Nord utbetalt vel 440 millioner kroner i erstatninger til pasienter og pårørende. NPE fikk inn til sammen 2 041 saker om pasientskader etter behandling utført ved sykehusene i Helse Nord i femårsperioden. På landsbasis ble det utbetalt 3,3 milliarder kroner i erstatninger etter at det kom inn 16 149 krav i samme periode. Halvparten av pasientskadesakene gjelder Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Av de vel 2 000 pasientskadesakene har 772 pasienter og pårørende fått medhold i saken sin. Totalt hadde Helse Nord en nedgang på 12 % i erstatningssaker fra 2013 til 2014 og i erstatningsutbetalinger, i motsetning til de andre helseregionene. Oppsummering: Meldt til nasjonalt nettverk: 9.6.2015 Meldt av: John Arve Skarstad Sendt til: CRO/IOV Region: Vest Tidsrom: 14.5 – 10.6.2015 Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Lokale/ regionale media Pasientene mister dagkirurgien i Dalane, NRK Rogaland, 12.05.15 Helse Stavanger planlegger å flytte store deler av dagkirurgisk aktivitet ved Dalane sjukehus til det nye dagkirurgisenteret i Hillevåg i Stavanger. Det har over lengre tid vært uro rundt framtidige spesialisthelsetjenestefunksjoner ved Dalane sjukehus. Tendensen i regionen er Tiltak fra koordinator: Aktuelt som godt eksempel I ny sak Dalane Tidende (5/6) poengteres det fra varaordfører i Eigersund, Unn Therese Omdal at det skal satses på rehabilitering ved sykehuset og at det i tillegg trolig vil bli vurdert å lokalisere flere avtalespesialister til regionen. sentralisering av funksjoner til større sykehus. Eget team for KOLS-syke, Bergens Tidende, 20.05.15 «Kommunene rundt Bjørnefjorden (Fusa, Samnanger og Os) har trolig landets beste tilbud til KOLS-syke». Kommunene har hatt et KOLS-team i drift i to år, og har som mål å ta vare på pasientene slik at de kan klare seg lengst mulig hjemme. Teamet følger opp pasienter både med nyoppdaget og etablert KOLS. Videre gis informasjon om sykdommen, ernæring og medisinbruk samt informasjon om rettigheter. Tilbud om hjelp til røykeslutt og tilbud om trening er også en del av pakken. Teamet består av lungesykepleier, fysioterapeut og lege (deltidsstilling). Om lag 100 pasienter har vært innom teamet siden oppstart. Noen henvender seg på eget initiativ mens andre henvises fra fastlege. Helse Bergen opplyser i en egen sak (BT 20.5) at de etter føringer i ny nasjonal veileder har lagt om tilbudet til pasientgruppen, og dermed i større grad prioriterer de sykeste pasientene. Pasienter med mindre alvorlige plager skal ivaretas av kommunene. Erfaringer fra fylkesmannens arbeid tyder på at mange av kommunene i fylket i liten grad har et eget tilpasset tilbud til denne pasientgruppen. Vi må ta grep før det raknar heilt, Firdaposten, 29.05.15 Hovedtillitsvalgt for Sykepleierforbundet i Florø, Marianne Bruvik, advarte kommunens arbeidsmiljøutvalg om svært høyt arbeidspress og påfølgende sykefravær i kommunens helse- og omsorgssektor. Bruvik peker på Samhandlingsreformen som viktigste enkeltårsak til situasjonen kommunen nå står i, og sier blant annet: «I tre år har vi jobba knallhardt med å motta utskrivingsklare pasientar frå Førde sentralsjukehus. Kor utskrivingsklare dei eigentleg er, kan diskuterast, for mange av dei svært krevjande pasientar å motta for korttidsavdelinga på Furuhaugane». Utsagnet kommer samtidig med at kommunens økonomiplan for perioden 2016-18 legger opp til kutt i millionklassen – noe som også vil ramme helse- og omsorgssektoren. Flora kommune har blitt trukket fram som en kommune som har gjort gode grep i oppfølgingen av reformen, blant annet gjennom oppbygning av Sunnfjord lokalmedisinske senter og mottak og oppfølging av utskrivningsklare pasienter. Overføring av oppgaver til kommunene som følge av samhandlingsreformen krever også økt prioritering av sektoren. I en presset økonomisk situasjon blir dette vanskelig for mange kommuner. I en sak i samme avis 4.juni kommenterer kommuneoverlegen i Flora situasjonen og sier at kommunen har et ledelsesproblem som skyldes utskiftninger, ikke nedskjæringer. Dale er uenig i at den Kan trekkes fram som et godt eksempel på interkommunalt samarbeid om oppfølging av en utsatt pasientgruppe. viktigste årsaken er samhandlingsreformen. Og videre at han er usikker på om kommunen har prioritert rett, samtidig som om han også uttrykker usikkerhet for om kommunen får overført tilstrekkelig midler til å dekke opp for økte oppgaver etter innføring av reformen. Her står fire av seks senger tomme, Bergens Tidende, 29.05.15 ØHD sengene ved Nordhordland legevakt hadde et belegg på 36 % i 2014. Viseadm. dir. i Helse Bergene, Anne Sissel Faugstad, sier til avisen at «Vi har betalt for dette, men sitter igjen med korridorpasienter uansett. Vi synes det er helt feil. Dette bør følges opp og evalueres av helsemyndighetene». Adm. dir. ved Haraldsplass sykehus, Kjerstin Fyllingen, sier at de har meldt utfordringen til Helse Vest og uttaler videre at dersom disse sengene hadde lagt i sykehuset hadde belegget lagt på 90 % - nå risikerer pasientene å havne på korridoren i sykehuset i stedet. Statssekretær Anne Grete Erlandsen ber sykehusene være mertålmodige i tilsvar til saken i samme avis (30.5). Samtidig sier hun at kommunene må ha god dialog med sykehuset for å legge bedre til rette for samhandlingskultur. Erlandsen sier videre at hun tror at noen kommuner kan ha åpnet med for mange senger: «Det er viktig at de justerer antallet [senger] etter hvert slik at det samsvarer med behovet i befolkningen». Ved Fylkesmannens kartlegging av ØHD tilbudene i 1.kvartal 2015 hadde 19 av 33 kommuner i Hordaland opprettet tilbud. Bergen kommune oppretter 34 plasser senest 1.1.2016. Inntrykket så langt er at flere av tilbudene sliter med lavt belegg. Tall fra 2014: Fjell og Sund: 34 % Os: 35 % Askøy: 41 % En viktig årsak til lav bruk er trolig lav tillit og kjennskap til tilbudet hos fastlegene. Erfaring fra ulike kommuner viser bruken av tilbudet varierer mellom fastlegene. Flere av kommunene har vært aktive ut mot legekontorene uten å oppleve økning i bruk. Kommunene og Helse Bergen samarbeider tett om etablering og oppfølging av ØHDtilbudene gjennom såkalte driftsgrupper. Disse gruppene har tidligere blitt framhevet av Fylkesmannen som gode eksempler på organisering av samhandling om det nye tilbudet. Folk må kunne få hjelp på 45 minutt, kronikk, Bergens Tidende, 02.06.15 Professor og leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) Steinar Hunskår skriver at det er et paradoks at AMK skal svare på ti I de tre vestlandsfylkene har det i løpet av de siste årene gått en rekke diskusjoner om sammenslåing av legevaktdistrikt. Slike sekund, samtidig som det ikke er et krav om når ambulansen skal være framme. Krav i ny akuttforskrift er i stor grad i tråd med anbefalinger fra NKLM. Hunskår skriver at ikke alle fagfolk mener den nye forskriften går langt nok i å sikre gode akuttmedisinske tjenester, blant annet til hvor fort legevaktlegen skal kunne nå en pasient. Nye store legevaktdistrikt gjør at reisetiden kan bli lang. NKLM mener at de fleste bør kunne nå legevakten innen 45 minutter. Det er heller ikke tidskrav for luftambulansetjenesten, selv om det er en målsetning at 90 % av befolkningen skal nås innen 45 minutter. Målsetningen er i dag oppfylt på landsbasis, men mange mener at 45 minutter er for lang tid når det gjelder de mest akutte tilfellene. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Samhandlingsreformen – erfaring og oppsummering 2014, Bergen kommune, 19.05.15 Kommunen oppsummerer erfaringer med reformen som orientering til bystyret. I 2014 har samhandlingen med spesialisthelsetjenesten i all hovedsak vært preget av et godt samarbeid. I 2014 har utmålingen av hjemmesykepleie i Bergen kommune økt vesentlig, samtidig som antall hjelpemottakere har vært relativt stabilt. Det meldes om at pasienter skrives ut fra sykehus på et tidligere tidspunkt enn før reformen, og at kommunen bruker mer ressurser på brukere med omfattende og komplekse hjelpebehov. Statusrapporten viser også at etableringen av mottaksavdelingen for utskrivningsklare pasienter ved Storetveit sykehjem i september 2014 har redusert antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter. Fra januar til august 2014 rapporterte Helse Bergen om mellom 210 og 365 betalingsdøgn per mnd. Fra etableringen av mottaksavdeling i september til desember var antall betalingsdøgn redusert til under 62 per mnd. Byrådet ser behovet for at samhandlingsreformens effekter studeres nærmere, og vil fortsette å følge forskningsbaserte evalueringer av reformen. Dette er sentral kunnskap for å vurdere hvordan kommunen skal respondere bedre på utfordringene med økte kostnader på helse- og omsorgsfeltet. sammenslåinger vil alltid være en avveining av ulike aspekt som nærhet, kvalitet, vaktbelastning, bærekraft og økonomi. Oppretting av kommunale ØH-senger ser til en viss ut grad å ha vært en driver for denne sentraliseringen. Tett samarbeid med helseforetak er viktig i prosessen, blant annet for å sikre rett dimensjonering av ambulansetjeneste. Bergen kommune har tatt initiativ til å styrke og formalisere et forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid innrettet mot kommunens behov for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester. Partene i samarbeidet er Bergen kommune, Universitet i Bergen, Helse Bergen, Uni Research og Høgskolen i Bergen. Forskningssamarbeidets formelle tilknytning til samarbeidsstrukturen skal avklares i løpet av 2015. Det er for øvrig verdt å merke seg at det i løpet av året er inngått samarbeidsavtaler som særlig berører psykisk syke og rusavhengige, herunder avtale om Psykoseforløp, tjenesteavtale 3 og 5 om inn- og utskrivning og ROP-forløpet. Avtalene kan leses på nettsiden saman.no. Erfaringskonferanse «Øyeblikkelig hjelp! Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommune og helseforetak», Helse Fonna og kommunene, 19.05.15 Innlegg på konferansen fra en rekke ulike foredragsholdere med ulike utgangspunkt og tema (kun utvalgte tema her): Erfaringer fra Haugesund kommune v/kommuneoverlege Jostein Helgeland Betydning av samhandlingsavtaler og ØH senger for rutiner for behandling av lårhalsbrudd v/Øystein Gøthesen, kir klinikk, Helse Fonna. ØH-senger i kommunene i Helse Bergen; faktorer som fremmer og hemmer utnyttelse, samarbeid om oppfølging av drift v/Helen Koldal, Helse Bergen Hvordan ivareta pasientsikkerhet ved bruk av de kommunale sengene? Prof. Geir Sverre Braut, Helse Stavanger Brukermedverknad som grunnlag for kvalitetsutvikling av tenester og tenesteyting, v/ Gunn Vikingstad, prosjektleder Vindafjord kommune ACT team - et nytt tilbud til rus- og psykiatripasienter. Et samarbeid mellom Haugesund kommune, Helse Fonna og Fousam, v/Anita Mølstre, teamleder/prosjektleder Lenke til presentasjoner og video fra konferansen. Fousam stod som arrangør av konferansen. Fousam er en felles forsknings- og utviklingsenhet mellom Helse Fonna, Høgskolen Stord/ Haugesund og 18 kommuner i Helse Fonna regionen. Rundt 60 deltakere fra både kommuner, helseforetak, Høgskolen samt brukerorganisasjoner fulgte konferansen. Det er pt etablert plasser som dekker omlag 60% av befolkningen i Helse Fonna. Erfaring så langt er at de fleste pasientene er eldre. Beleggsprosenten er lav, ofte omkring 30 %. Spørreundersøkelse rehabilitering, Fylkesmennene på Vestlandet, marsmai 2015 Fylkesmennene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland har samarbeidet om å sende ut en spørreundersøkelse til kommunene om habiliterings- og rehabiliteringstjenesten i de tre fylkene. 71 av 85 kommuner har svart på undersøkelsen som ble sendt til kontaktperson for koordinerende enhet. Noen utvalgte tilbakemeldinger: 20 % av kommunene svarer at Koordinerende enhet (KE) ikke har et klart mandat fra kommuneledelsen. Den endelige rapporten vil bli lagt ut på Fylkesmennene sine nettsider i løpet av juni. 23 spørsmål ble sendt ut til kontaktpersoner for koordinerende enhet i alle de 85 kommunene i regionen med svarfrist i midten av april. Spørsmålene handler om koordinerende enhet, individuell plan og koordinator. Det er også spurt om kompetanse, kapasitet for oppfølging av Koordinator eller representant fra FMHO/FMRO deltok ikke på konferansen. Over 30 % av kommunene svarer at KE ikke er kontaktinstans for spesialisthelsetjenesten ved utskrivning av pasienter som trenger habilitering eller rehabilitering. To av kommunene skriver i en kommentar at selv om KE er kommunen sin kontaktinstans mot spesialisthelsetjenesten for pasienter med behov for habilitering og rehabilitering, «vert [denne] lite nytta av spesialisthelsetenesta». E-melding blir i stedet sendt til pleie- og omsorgstjenesten. Over 30 % av kommunene svarer at kommunen ikke har et system for å ha oversikt over behov for habilitering og rehabilitering. Nesten halvparten av kommunene svarer at de mangler nødvendig faglig kompetanse for å tilby nødvendig habilitering og rehabilitering. Av kommunene som svarer at de mangler slik kompetanse er det flest som sier at de mangler logoped (16), psykolog (26) og syns- og hørselspedagog (28). De fleste kommunene gir tilbud om individuell plan (90 %) og koordinator (88 %). Over 40 % av kommunene svarer at de ikke har nødvendig kapasitet til å gi individuelt tilpassede habiliterings- og rehabiliteringsforløp. På spørsmål om habiliterings- og rehabiliteringstilbud til ulike pasientgrupper varierer tilbakemeldingene (og svarprosenten) – for noen pasientgrupper tyder besvarelsene på at de fleste kommunene har et tilbud (for eksempel om eldre som trenger korttidsopphold for rehabilitering får tilbud om korttidsplass (90 % svarer ja)), mens det for andre pasientgrupper er motsatt (for eksempel om personer med sansetap får et individuelt tilpasset, tverrfaglig og tverrsektorielt tilbud (nesten 40 % svarer nei). De fleste kommunene (85 %) har svart at samhandlingsreformen har hatt innvirkning på kommunens rehabiliteringstilbud. I kommentarene fra kommunene som har svart ja, tas blant annet prioriteringsproblematikk, kapasitetsproblemer og pasienter med økt hjelpebehov opp av flere: «Auka tal utskrivingsklare pasientar har ført til at kapasiteten i større grad har vorte brukt til å handtere desse framfor å drive aktiv rehabilitering der dette burde vore pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Resultatene fra undersøkelsen er ikke ferdig analysert per 10.juni. Det må tas forbehold om usikkerhet i besvarelser som følge av metode. For enkelte kommuner er det inkonsistens i besvarelsene, som det foreløpig ikke er justert for. Det er variasjoner mellom fylkene og muligens også mellom kommuner med ulike karakteristika. Svarene fra kommunene samsvarer ikke alltid med fylkesmennene sine erfaringer og inntrykk. Det kan være ulike grunner til dette. Dette og mer vil forhåpentligvis analysen av dataene gi en nærmere indikasjon på. prioritert», «Heimebuande pasienter må venta lengre». Samtidig beskrives en rekke tiltak som hver for seg vil gi forbedringer på ulike områder i aktuelle kommuner; oppretting av ulike typer tverrfaglige team, interkommunale samarbeid om rehabilitering, styrking av kommunal kompetanse. Variasjonen mellom kommunene er stor. Oppsummering: Fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har i denne rapporten særlig prioritert saker knyttet til habilitering og rehabilitering. En rekke kommentarer (både positive og negative) knyttet til framlegging av stortingsmelding for primærhelsetjenesten i ulike fag- og profesjonstidsskrift. Videre har det vært en del oppslag om lav bruk av øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Særlig har førstesideoppslag i Bergens Tidende satt agenda. Haraldsplass sykehus og Helse Bergen etterlyser tiltak for økt bruk av plassene, og sier at situasjonen i prinsippet medfører tomme senger i kommunene og korridorpasienter på sykehuset. Meldt til nasjonalt nettverk: 10.6.2015 Meldt av: Christer B. Frantzen Nasjonale media, brukerorganisasjoner, fagtidsskrift Faste fastleger, kommentar, Sykepleien, 19.05.15 Bart Tholens skriver i en kommentar at «vakre ord om team-organisering og tverrfaglighet i meldingen (stmld primærhelsetjenesten) vil være fullstendig bortkastet om ikke myndighetene gjør noe grunnleggende med fastlegeordningen. Det er et paradoks at kommunene ikke i større grad skal kunne styre legene i den retningen samhandlingsreformen peker. Et nytt finansieringssystem må på plass for å sørge for at alle i primærhelsetjenesten drar i samme retning». I lys av stortingsmelding om primærhelsetjenesten kritiserer Bart Tholens fastlegeordningen og myndighetenes vilje til å reformere ordningen. Lenke til kommentaren. Kst redaktør i Legeforeningens tidsskrift skriver på sin side at resepten i meldingen er skuffende lite konkret – regjeringen anbefaler mer utdredning på sentrale områder. Paradigmeskiftet må vente. Systemet krever fleksibilitet, Dagens medisin, 21.05.15 Professor Anders Grimsmo uttaler at et hovedfunn i følgeevalueringen han Grimsmo har utvilsomt et poeng når han peker på utfordringer med å planlegge for retur av Sendt til: CRO/IOV leder arbeidet med er at det ikke er lagt inn fleksibilitet for pasientens behov. Endringen i funksjon og behov hos noen pasienter kan være stort etter sykehusopphold, og dette krever planlegging. Kommunen har imidlertid et økonomisk insentiv til å hente ut pasienten med en gang og dette går ut over planleggingen, mener Grimsmo. Han peker videre på Danmark og Sverige som har henholdsvis 5 og 3 dager til planlegging. Fastlegene får ofte ikke vite at pasienten har vært innlagt før epikrisen kommer og pasienten har kommet hjem. Fastlegene har også behov for tid til å planlegge oppfølging. Til slutt peker Grimsmo på at forløpet for pleietrengende pasienter har blitt mer oppstykket; Ettersom pasientene må tas imot så fort og brått, velger man å ta dem på korttidsplass på sykehjem hvor de blir noen dager – og deretter hjem. Det blir heller ikke struktur på oppfølgingen når de flyttes fra sted til sted, sier Grimsmo. pasienter som krever oppfølging. Samtidig er det viktig å peke på at kommunene og sykehuset sammen har et ansvar for å sikre et godt samarbeid om utveksling av opplysninger, blant annet gjennom ulike elektroniske meldinger (fagmeldinger), herunder innleggelsesrapport, legemiddelliste, helseopplysninger fra sykehuset under oppholdet og utskrivningsrapport med sykepleiesammenfatning. Fylkesmannen erfarer at det er knyttet problemer til utveksling av opplysninger om pasientens funksjonsnivå. Kommunene bruker IPLOS og rapporterer med minutter og tall på de ulike funksjonsvariablene, mens sykehusene ikke kjenner til IPLOS, og rapporterer med tekst på hver av de aktuelle funksjonsvariablene. Fylkesmannen i Hordaland har beskrevet disse utfordringene i samtlige samhandlingstilsyn i 2014-15. Kommunene bruker i ulik grad tiden mellom tidligmelding og varsel om utskrivningsklar pasient til å gjøre forberedelser eller planlegge for mottak. Tid mellom meldingene og grad av forberedelse varierer. Det økonomiske insentivet ved utskriving virker som en driver for tidlig mottak i kommunene – bildet ved mottak i kommunene er sammensatt. Antallet korttidsplasser er begrenset. Noen av pasientene som tas imot og plasseres hjemme, burde fått et annet tilbud, samtidig fungerer noen bedre hjemme enn hva funksjonsvurderingen tilsier. Det er behov for at kommuner og sykehus har er enig om hvordan informasjon skal utveksles om pasientens funksjonsnivå, samtidig som kommunene konsekvent må bruke tiden mellom tidligvarsel og melding om utskrivningsklar pasient til å forberede mottak av pasienten. Høyere terskel i kommunen, Dagens medisin, 21.05.15 Forsker Birgit Abelsen ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin har på oppdrag fra KS undersøkt hvilken påvirkning ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter fra dag en har hatt på tilbudet. Hun sier blant annet at trykket fra de utskrivningsklare pasientene kan gå ut over hjemmeboende demente. Dette begrunnes blant annet utfra en omrigging av institusjonsplassene i de store kommunene fra langtids- til korttidsplasser og setter inn flere lege og sykepleierressurser. Torgeir Bruun Wyller uttaler til DM (21/5) at det er et høyt press i sykehusavdelingene for å skrive ut pasienter, for å få plass til dem som ligger i kø i mottak. Når det er om å gjøre å få ut pasienter er det forventet at en del kommer inn igjen. Bjørn Guldvog kommenterer at økning i reinnleggelser gir spesiell grunn til bekymring. Tønsberg blir første «pasientsikre» kommune, Sykepleien.no, 22.05.15 Tønsberg blir første kommune som systematisk innfører anbefalte pasientsikkerhetstiltak i Pasientsikkerhetsprogrammet(PP) i hele kommunen. Anne Grete Skjellanger i PP poengterer at norske og internasjonale studier indikerer at pasientskader også er utbredt i kommunehelsetjenesten. Helsesjef i Tønsberg, Tove Hovland, mener at kommunen har mye å hente på økt kompetanse og systematisk arbeid med pasientsikkerhet. Kommunen har gjennom såkalte pasientsikkerhetsvisitter identifisert utfordringer med fall, legemiddelbruk, smitte og dokumentasjon. Hovland råder kommuner som ønsker å følge opp satsningen i Tønsberg til å tenke helhetlig, innføre tiltak systematisk i hele kommunen, satse på kompetanse og sørge for lederforankring. Skjellanger påpeker at mange kommuner allerede er i gang med ett eller flere av tiltakene i PPs innsatsområder, og at særlig utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har gitt god drahjelp i arbeidet. Etter at pilotprosjektet i Tønsberg er avsluttet, vil fire–fem andre kommuner inviteres til å teste konseptet videre, etter planen i løpet av høsten 2016. Etter ytterligere evaluering og eventuelle justeringer, skal konseptet med «pasient- og brukersikker kommune» så tilbys i hele landet. Den enkelte kommunes deltakelse i Pasientsikkerhetsprogrammet skal være frivillig, men det er likevel et uttalt mål at tiltak innføres hos alle relevante enheter på kommunalt nivå innen 2018. Kan trolig trekkes fram som et godt eksempel. Flere Kolspasienter bør få lungerehabilitering, Dagens medisin, 01.06.15 En ny studie viser at røykeslutt, fysisk aktivitet og lungerehabilitering virker positivt inn på oksygenopptak til pasienter med kols. Studien er gjort som del av doktorgradsarbeid i tilknytning til Lungeavdelingen ved Haukeland sykehus. Lungerehabilitering gis til personer med alvorlig kols. Bente Frisk ved Høyskolen i Bergen sier at pasienter med moderat kols også burde få denne behandlingen, og at behandlingen bør gå over minst 8 uker for å oppnå best mulig resultater. Hun sier videre at det blir viktig å finne nye smarte måter å kunne tilby slik rehabilitering på samt å få til en kunnskapsoverføring til kommunene slik at tilbudene kan gis lokalt og nå flere enn i dag. Se vurdering på andre saker om rehabilitering. Vil gi kommunene ansvar for DPS, Psykologforeningens tidsskrift, 05.05.15 Psykologforeningen er kritisk til at kommunene skal få driftsansvar for tilbudet, og ser ikke hvordan en omorganisering i seg selv skal gjøre det enklere å jobbe på tvers. Man kan fint greie å finne gode modeller for samhandling innenfor dagens organisering, sier fagsjef Andreas Høstmælingen. Han er også bekymret for en nedprioritering av lokale lavterskeltilbud i kommunene. Den kommunale primærhelsetjenesten er i startgropa for å utvikle bedre lavterskeltilbud og forebyggende tjenester, blant annet gjennom lovfestingen av kommunepsykologer i alle kommuner. Hva vil skje når kommunene også skal ha ansvaret for DPSene? Det vi er bekymret for, er at DPS-ene blir driverne i det kommunale psykiske helsetilbudet, og at mennesker med psykiske lidelser ønsker å bli henvist dit for å få hjelp. I en slik situasjon vil kommunene kunne mangle incitament for å bygge opp og prioritere lavterskeltilbud og forebyggende tiltak, mener Høstmælingen. Høstmælingen nevner også bekymring for prioritering av andre oppgaver som forskning og kvalitetsarbeid. Lenke til artikkel. Høstmælingen har et poeng når han sier at det er «avgjørende å få til en god arbeidsdeling mellom lavterskeltilbud og spesialisthelsetjenesten». Tilskuddsordninger forvaltet av fylkesmennene til kommunepsykologer har hatt som hensikt å bedre lavterskeltilbudet slik at flere kan få hjelp på et tidlig tidspunkt. Kommunalt ansvar for en mer spesialisert tjeneste kan slik sett slå begge veier; enten ved at kompetansen fra et mer spesialisert miljø i DPSene styrker kommunal kompetanse på feltet og kommer lavterskelsatsning til gode, eller ved å trekke ressurser og oppmerksomhet, samt ved å, slik Høstmælingen også påpeker, bli det foretrukne stedet for å få hjelp i kommunen, og slikt sett redusere kommunale insitament for lavterskelsatsning.
