docForbundsnytt 2/2015 - Utdanningsforbundet
download 
Report Transcription
Forbundsnytt 2/2015 - Utdanningsforbundet
Barnas utdanning starter i barnehagen Se filmen om Karen som teller barnehagelærere. Filmen er startskuddet i vår barnehageoffensiv. SIDE 3 Tariff 2015 starter 23. april 23. april er startskuddet for lønnsopp gjøret i offentlig sektor. 20. mars er for bundenes frist for å levere krav til Unio. SIDE 12 Vårt arbeid internasjonalt Vi har fått en strategi for vårt arbeid internasjonalt, som bl.a. har betydning for vår nasjonale utdanningspolitikk SIDE 8 Forbundsnytt N R 2 // M A R S 2 0 1 5 FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET V I DE R E U T DA N N I NG SØK INNEN 15. MARS I år er ordningen for videreutdanning av lærere utvidet med flere plasser. – Grip sjansen og søk videre utdanning, sier Ragnhild Lied. SIDE 5 INNHOLD 3 Barnas utdanning starter i barnehagen Kvalitet viktigare enn tempo Både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har lagt til rette for gode og involverande prosessar i arbeidet med Kompetanse for kvalitet. Det er bra, for dette er også ein strategi som inneheld krevjande utfordringar. Deltakarundersøkingane syner at lærarar som tek vidareutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet jamt over er nøgde med innhald og kvalitet i studietilboda. Det er likevel grunn til å merke seg at kvaliteten på samlingane får langt høgare skår enn kvaliteten på den nettbaserte delen av studiane. Medan 79 prosent av studentane meiner at kvaliteten på den samlingsbaserte delen av studiane er svært god, er det tilsvarande talet berre 56 prosent for den nettbaserte delen av studiane (NIFU-rapport 36/2014). Ei muleg årsak til dette kan vere at mange av studiestadene ikkje klarar å bruke dei nettbaserte tilboda like godt til fag lege formål som til organisatorisk informasjon. Deltakarundersøkinga syner at vi bør vere restriktive med å byggje opp kapasitet i vidareutdanning ved hjelp av nettbaserte modellar. Difor er det grunn til uro over at styresmaktene ser ut til å satse på at den massive oppbyg ginga av kapasitet innanfor vidareutdanning skal skje gjennom oppbygging av nettbaserte tilbod og MOOCS*. Vår haldning her bør vere å halde tempoet nede og ta oss tid til å gjere det som gjerast kan for å sikre oss at nettbaserte studiar held betre kvalitet enn det som synest å vere tilfelle i dag. Vi har i våre innspel til MOOC-utvalet peika på at MOOC-tilbod til lærarar bør har form av ein kombinasjon av samlingar, førelesningar og nettbaserte løysningar. Elles er det fare for at faglege fellesskap mellom lærarutdannarar og studentar vert svekka, at læringsutbyttet blir dårleg og at fråfallet blir stort. I vår høyringsfråsegn til framlegget om å skjerpe kompetansekrava sa vi at vi støttar dei ambisjonane departementet har om høg kompetanse i skulen og at kompetansekrava ideelt sett bør femne om alle fag på alle nivå i alle skuleslag. Samstundes peika vi på at dette må gjennomførast på realistisk vis, slik at alle lærarar, skuleleiarar og skuleeigarar har rimelege mulegheiter til å oppfylle krava utan at lærarar risikerer å bli stempla som ukvalifiserte. Vi må derfor gå gradvis fram for å realisere målet. RAGNHILD LIED Leiar * Mooc (Massive Open Online Course) Forbundsnytt er utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjonsavdelingen, www.udf.no Kontakt oss [email protected] || Redaksjonen avsluttet 26.02.2015 || Ansvarlig redaktør Utdanningsforbundet || Redaktør Nina Ansteensen || Bidragsytere til dette n ummeret Stig Brusegard, Anne Karin Sæther, Arun Ghosh, Marius G. Vik, Nina Hultin, Jens Garbo, Naomi Aass Girardeau, Marianne Aagedal og Nina Ansteensen || Forsidefoto Ole Walter Jacobsen 2 FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015 4 Ingen nasjonal norm for lærertetthet 5 Søk videreutdanning innen 15. mars 6 – Ikke offentliggjør r esultatene på skolenivå! 7 For lettvint spesialistløsning 8-9 Global tenkning for nasjonal handling 10 Etisk dilemma: Taushetsplikt 11 - Systemkritikk ikke lærerkritikk 12-14 Tariff 2015 15 Rådgjevaren i framtidas skule 16-17 Satser på tidlig innsats med psykolog 18 LM 2015: Medlemsundersøkelsen 19 Barnehagedagen: Film om barnas turtips 20 Unio: Lønnsveksten må følge produktivitetsveksten 21 Rekrutter arbeidsplasstillitsvalgte! 22 Utdanningspolitisk konferanse: Det norske utdanningssystemet ved en skillevei? 23 Last ned F orbundsnytt-appen Er du enig i at barna trenger flere barne hagelærere? Se filmen om hvorfor. Foto: Try/Apt B A R N E H AGE OF F E NS I V E N Ny film: Barnas utdanning starter i barnehagen I barnehagen opplever barn et fellesskap og får sine første venner. De lærer å ta vare på hverandre, og hvordan man bør være for å ha det fint sammen med andre. De klatrer, løper, aker, synger, tegner og bygger – og mestrer stadig nye ting. Derfor trengs det flere barnehagelærere. BARNEHAGE Barnehagelærerne er der og ser hver jente og gutt, de støtter og hjelper dem slik at de blir trygge. Barnehagelærerne legger til rette for den gode leken. De hjelper ettåringen med å sette ord på det som skjer. De gir treåringen nye utfordringer og en hjelpende hånd, og de ser femåringen som både trenger å få være liten en stund til, og ha noe å strekke seg etter. Barnehagelærerne forteller om rektangler, kongler, maur og troll. De skaper nysgjerrighet og glede over å lære noe nytt. Barnehagen er første steg i utdan ningsløpet. En pedagogisk institusjon med et klart mandat for hva barna skal oppleve og lære. Er barnehagen god, får barna et solid grunnlag for videre utvikling og læring. Barn som går i gode barnehager trives bedre og klarer seg bedre på skolen. Kvaliteten på en barnehage er av hengig av barnehagelærere. Dessverre har bare én av tre ansatte i norske barnehager utdanning som barnehage lærer. Noen barn går i barnehage uten noensinne å møte en barnehagelærer. Utdanningsforbundet mener at minst annenhver ansatt i barnehagene bør være en barnehagelærer. Det vil gi de små en bedre barndom – og gjøre dem bedre rustet for neste steg i livet. Se filmen på youtube.com Ressursside. Det vil om kort tid opprettes en ressursside om barneha geoffensiven på udf.no. LES MER Barna trenger barnehagelærere NRK Ekko: Barna trenger flere barnehagelærere Kampanje omtaler filmen Vi har nå satt i gang et langsiktig barnehageoffensiv for å få Stortinget til å vedta en ny pedagognorm, der halvparten av de ansatte i barnehagene skal være utdannet barnehagelærer. Og nok en gang har vi hatt stor glede av samarbeidet med Try i vårt politiske påvirkningsarbeid, sier kommunikasjonssjef Rikke Bjurstrøm i Utdanningsforbundet i en melding til bladet Kampanje. Try/Apt har sammen med Rollo Tomasi laget to filmer som skal spres i sosiale medier med ønske å sette søkelys på mangelen av utdannede barnehagelærere. Den første filmen, med lille Karen i «hovedrollen», er spredd på Facebook og har hatt 213.000 visninger per 25. februar. Bjurstrøm sier at vi utpå vårparten følger opp med Christian, som meget iherdig leter etter barnehagelærere, men slukøret må meddele at han ikke finner noen. Filmene vil også bli en del av vårt valgkampopplegg. NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT 3 Ingen nasjonal norm for lærertetthet Nylig ble forslag om nasjonal norm for lærertetthet behandlet i Stortinget. Utdanningsforbundet er klare på at vi ønsker slike standarder, men Stortinget stemte nei. SKOLE Det var KrF som først fremmet forslag om å øke den tidlige innsatsen i barneskolen, gjennom å fastsette na sjonale normer for hvor mange elever det kan være per lærer, på de minste trinnene på barneskolen. SV ønsket å utvide dette, og foreslo å etablere nasjonale standarder for alle klas setrinn. AP og Sp ønsket derimot at regjeringen skulle fremme forslag for Stortinget for «hvordan en nasjonal bestemmelse for lærertetthet i grunn skolen kan innføres på skole- eller kommunenivå». Alle de tre forslagene var oppe til votering denne uken, men ingen av dem ble vedtatt. Mens SVs forslag kun ble støttet av partiets egne Stortings representanter, fikk KrFs forslag støtte fra både Krf, SV og én av Høyres representanter. Forslaget fra AP og Sp manglet kun to stemmer for å bli vedtatt, men ettersom Venstre og de to regjeringspartiene heller ikke støttet dette forslaget, endte man opp uten noen videre nasjonale tiltak for å sikre lærertettheten. Den rødgrønne regjeringen lovet i sin tid, både gjen nom Soria Moria 1 og ved gjenvalget i 2009, å jobbe for å få på plass en maksimumsgrense for antall elever per lærer på skolenivå, men innfridde aldri disse løftene. Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, synes det er flott at disse problemstillingene diskuteres på Stortinget, og berømmer partiene som fremmet forslagene. – Vi synes det er veldig bra at KrF og SV fremmer disse konkrete tiltakene, og merker oss samtidig at Venstre stemte nei til samtlige forslag. En nasjonal norm for lærertetthet er viktig for å sikre at elevene får den oppfølgingen de har krav på, og vi vil fortsette å kjempe for å få dette på plass, Handal. Problematiske retningslinjer Utdanningsforbundet var sterkt 4 FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015 – Utdanningsforbundet er klare på at vi ønsker nasjonale standarder for lærertetthet, sier nestleder Steffen Handal. Foto: Udf/Rikke Bjurstrøm kritisk da utdannings- og forsknings minister Kristin Clemet opphevet paragrafene i opplæringsloven om klassedelingstall i 2003. Med disse endringene forsvant maksimums grensene for antall elever per klas se. I stedet fikk vi en paragraf som sier at elevene ikke må deles inn i grupper eller klasser som er større enn det som er pedagogisk og trygg hetsmessig forsvarlig. Ordlyden er problematisk fordi det ikke eksisterer klare kriterier for hva som anses som forsvarlig i denne sammenhengen. Dermed blir det også vanskelig å utføre tilsyn på om kravet i loven etterfølges. Til tross for de vage kriteriene har Riksrevisjonen flere ganger påpekt uforsvarlig lav ressursbruk i flere kommuner og på flere skoler. Tallene viser også en negativ utvikling. Mens det skoleåret 2001/2002 bare var 14 prosent av elevene som gikk på skoler med gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20 elever, var det tilsvarende tallet 25 prosent i 2012/2013. Langt flere elever enn før får altså under visning i store grupper og dermed mindre mulighet til tett og personlig oppfølging, stikk i strid med faglige råd og politikernes valgkampløfter. I videregående skole går også utviklin gen feil vei. Antall elever per lærer er økende, og store klasser på mellom 30 og 35 elever har blitt hverdagen mange steder. – Det finnes allerede flere gode in itiativer for å sikre lærertettheten på lokalt nivå, og vi må jobbe videre både nasjonalt og lokalt, for å få på plass standarder som garanterer at barna får best mulig oppfølging og læring, sier Handal. Søk videreutdanning innen fristen 15. mars I år er ordningen for videreutdanning av lærere utvidet med flere plasser. – Grip sjansen og søk videreutdanning, sier Ragnhild Lied VIDEREUTDANNING At regjeringen nå tydelig prioriterer videreutdanning for lærere, er hun glad for. Utdan ningsforbundet har i mange år jobbet for en styrking av både etter- og vide reutdanning, der målet er forbedret undervisning for elevene og å gjøre det mer attraktivt å være lærer. – Norske lærere er gode, men alle trenger faglig påfyll når man jobber som lærer. Derfor er det viktig at lærere nå søker og synliggjør behovet for etter- og videreutdanning i skolen. Økt tilbud om videreutdanning for læ rere er noe vi har etterspurt, sier Lied. For mange får avslag I 2014 søkte over 7000 lærere om videreutdanning. Da fikk kun 3662 tilbud om plass. I 2015 økes antall studieplasser til 5050. – At regjeringen nå øker antall studieplasser til over 5000, er viktig for å motivere flere lærere til å søke. Tidligere har mange blitt skuffet over at de ikke har kommet med. Nå er det viktig at kommunene følger opp slik at satsingen på videreutdanning blir reell, sier Lied. Det er kommunen som har ansvaret for at skolene har riktig og nødvendig kompetanse. Det er også skoleeier som må godkjenne at søknad om videreutdanning sendes videre til Utdanningsdirektoratet. Må ikke gå utover kvaliteten For Utdanningsforbundet er det viktig at satsingen på videreutdanning også fører til at man bygger opp kapasite ten i lærerutdanningen tilsvarende. – Når man bygger opp en massiv ordning for videreutdanning, må man samtidig sikre at de som skal ivareta lærerutdanningen både er mange nok, at de har god nok kompetanse og relevant erfaring fra skolen. I tillegg må bemanningssituasjonen i skolen være så god at lærere kan ta videre utdanning uten at man trenger å sette seg gjennom videreutdanning. – Dette viser at skoler og skoleeiere må tilrettelegge bedre for at kunn skapsdeling kan skje. Det er også et poeng at flere lærere fra samme skole får mulighet til å ta videreutdanning samtidig, avslutter Lied. Søknadsfristen er 15. mars. 15. april har skoleeier ferdigbe handlet søknaden. I løpet av mai gir Utdanningsdirektoratet tilbakemel ding om behandling av søknaden. Det endelige opptaket har universitetene og høgskolene ansvar for. Styrerutdanningen og rektorut danningen har også søknadsfrist 15. mars, se egen sak på side 14. Se også leder side 2. – Søk videreutdanning innen fristen. Det er større sjanse i år enn i fjor til å komme med, sier Ragnhild Lied. Foto: UDF/Tom-Egil Jensen. inn ukvalifiserte vikarer, sier Lied. Det er også nødvendig at de nett baserte tilbudene bygges opp slik at de blir faglig like gode som de sam lingsbaserte, og at bredden i fagtilbud opprettholdes. Mulighet for å dele kunnskap Deltakerundersøkelsen 2014, som har kartlagt hvordan lærere som har tatt videreutdanning, viser at mange læ rerne opplever at det er for få mulig heter til å dele kunnskap man tilegner Du finner alt om videreutdanning på www.udir.no/videreutdanning. To finansieringsordninger Det er to valgfrie finansieringsord ninger. Velger du vikarordningen frigjøres du fra deler av dine ordinæ re arbeidsoppgaver, og du beholder lønna. Skoleeier har ansvar for å dekke kostnader forbundet med reise, opphold, læremidler m.m. Velger du stipendordningen kan du søke om stipend på inntil 100.000 kroner for å ta inntil 30 studiepoeng. Du bestem mer selv, i dialog med skoleeier, om du vil bruke deler av stipendet til fri kjøp av tid eller ta det som ekstrainn tekt i tillegg til lønn. FAKTA Videreutdanning av lærere står sentralt i regjeringens strategi Lærerløftet – som skal oppfylle kompetansekravene til lærerne. Utdanningsforbundet står sammen med Kunnskapsdepartementet, KS, Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag, Norsk Skolelederforbund og Nasjonalt råd for lærerutdanning om satsingen på videreutdanning av lærere gjennom Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning 2012–2015. NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT 5 Foto: Tom-Egil Jensen – Ikke offentliggjør resultatene på skolenivå! Lytt til denne klare beskjeden fra norske skoleledere, Torbjørn Røe Isaksen. De vil ikke ha offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver på skolenivå. 71 prosent av forbundets ledermedlemmer svarer i en undersø kelse utført av Utdanningsforbundet i januar, at de er imot publisering av de nasjonale prøveresultatene på skolenivå. SKOLE Skaper vinnere og tapere – Dette forteller meg at mange skole ledere opplever at nasjonale prøver har blitt en skolekonkurranse. Vi har i alle år advart mot denne skolerange ringen, sier Ragnhild Lied. Også et klart flertall (69 prosent) av de spurte skolelederne sier seg helt eller delvis enig i at en slik offent liggjøring ikke vil heve kvaliteten på undervisningen i skolen. Ragnhild Lied sier at forskningen er tydelig på at vi ikke kan sette likhetstegn mel lom resultater på nasjonale prøver og kvalitet i den enkelte skole. 6 FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015 Over 5500 av landets skoleledere er organisert i Utdanningsforbundet, mot 3100 i Skolelederforbundet. Vi er dermed landets klart største forbund for skoleledere. Lærerne enige Også lærerne er skeptiske til publise ring av prøveresultatene. I en under søkelse fra 2012 svarte tre av fire av våre lærermedlemmer at fokuset på nasjonale prøver fører til at mange tilpasser undervisningen for å oppnå best mulig resultater, og hver tredje lærer har opplevd press på å dril le elevene i forkant av prøvene. 71 prosent av lærerne mener at dette har gått ut over det optimale undervis ningsopplegget. Endringsforslag lagt frem i Stortinget Senterpartiet (Sp) la i februar fram et representantforslag i Stortinget, om blant annet å omgjøre dagens nasjonale prøver til utvalgsprøver, samt sørge for at de samlede kravene til rapportering og dokumentasjon i skolen reduseres. Utdanningsforbundet er svært posi tive til Sps forslag om å gjøre nasjona le prøver om til utvalgsprøver. – Vi må finne fram til modeller som gir lærere, ledere og myndigheter den informasjonen de trenger, samtidig som vi får bukt med rangeringsty ranniet. Da er utvalgsprøver et godt utgangspunkt, sier Lied. LES MER Rapporten Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver – Testing har blitt en besettelse For lettvint spesialistløsning Regjeringen lan nylig fram en lærerspesialistordning. Utdanningsforbundet er skeptisk. Mangler klare faglige krav – Denne ordningen kunne blitt en god mulighet til å utvikle faglig spesia listkompetanse i skolen. Dessverre mangler det klare faglige krav til hva spesialistene skal beherske. Det er heller ikke lagt opp noe ut danningsløp for at lærere skal kunne tilegne seg spesialistkompetansen, og det mangler en ordning for solid faglig vurdering av om kompetansekravene er nådd, mener Handal. Han synes det er synd at regje ringen ikke har strukket seg lenger for å foreta en reell kvalitetsheving i skolen. – Spesialistordninger for lærere dreier seg til syvende og sist om bed re kvalitet i skolen. Dessverre har ikke regjeringen lagt nok vekt på faglig utvikling og heller ikke satt av nok tid å utøve den spe sialistfunksjonen som er beskrevet. KORT OM LÆRERSPESIALIST ✒ S kal «bidra til å utvikle skolen som en kollektiv lærende organisasjon, knyttet til elevenes læring og skolens behov, og til hva lærerne bidrar med i klasserommet». ✒O rdningen er et to-årig prøveprosjekt. ✒2 00 lærere skal kunne bli med på ordningen ✒B lir spesialist i norsk eller realfag. Grunn- Foto: Udf/Rikke Bjurstrøm SKOLE – Vi har samarbeidet med regje ringen om å utvikle en solid ordning, men registrerer at de nå velger en light-variant som vi ikke er fornøyd med, sier Steffen Handal. Poenget med en spesialistordning for lærere skal være å utvikle spe sialistkompetanse hos lærere, samt å sørge for at denne kompetansen blir gjort tilgjengelig blant lærerne på skolen. Regjeringen vil gi en solid lønnsøkning til lærerne som blir med på ordningen. Derfor syns vi ordningen blir for svak, og derfor vil Utdanningsforbundets sentralstyre ikke støtte regjeringens forslag til spesialistordning. – Vi har vedtatt klare prinsipper for hva som skal til for å gjøre en spesia listordning til en suksess, men dette fikk vi altså ikke regjeringen med på, sier Handal. Han ser imidlertid fram til en videre dialog med kunnskaps ministeren om en bedre spesialis tordning som legger større vekt på å definere innhold og utvikle et opp læringstilbud for lærerspesialister. Gir neppe en bedre skole Regjeringen setter av inntil 48.000 kr i lønnstillegg til lærerne som blir med på ordningen, men de setter ikke av nok tid til at ordningen vil fungere skolelærere må ha 60 studiepoeng i spesialistfaget, lærere i videregående må ha 90 studiepoeng. Trenger minst fem års lærererfaring. ✒ I tillegg til egen undervisning skal lærerspesialisten blant annet holde seg faglig oppdatert og vurdere behovet for og ta initiativ til faglig skolebasert vurdering, slik den er tiltenkt mener Utdannings forbundet. – En spesialistordning for lærere er avhengig av at det settes av tid til fag lig utvikling, og at man har tydelige, faglige mål for hva spesialistkompe tanse egentlig skal være, sier Handal. Han synes det også er uklart hva som skal kjennetegne lærerspesialis ten: – Du ville aldri sagt til en lege: «Jeg synes du er god nok, her har du 48.000 kroner. Nå kaller vi deg spesia list.» Dette vil ikke nødvendigvis gi mer kvalitet, avslutter Handal. LES MER Utdanningsforbundets prinsipper om Faglige karriereveier «Superlærerne kommer» i Aftenposten kompetansehevning, kollegaveiledning og faglige prosjekter. ✒ To modeller skal prøves ut: I den første får læreren en lønnsøkning på 48.000 kroner i året, men får ikke noe ekstra tid til å utføre oppgavene. I den andre kombineres lønn og redusert undervisningstid. Inntil halvparten av lønnstillegget brukes til reduksjon av undervisningstid. Dette tilsvarer ca. en undervisningstime mindre i uka som skal brukes til lærerspesialist-oppgaver. ✒ Starter høsten 2015 i grunnskole og videregående skole. Kommuner og fylkeskommuner kan nå søke om å være med. NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT 7 STRATEGI FOR VÅRT ARBEID INTERNASJONALT Global tenkning for nasjonal handling Sentralstyret har behandlet og vedtatt en strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt. Den er i tråd med vår rolle som profesjonsorganisasjon, og har samtidig betydning for vår nasjonale utdanningspolitikk. INTERNASJONALT Utdanningsforbun dets internasjonale arbeid utspiller seg for mange som mangesidig – samtidig uoversiktlig og utydelig. Med det som bakteppe i tillegg til at organisasjonen har videreutviklet seg som profesjonsorganisasjon, har Utdanningsforbundet hatt behov for å tydeliggjøre og videreutvikle en stra tegi for vårt arbeid internasjonalt. Det innebærer en strategi som reflekterer denne utviklingen, og som sikrer at det internasjonale arbeidet bidrar til å oppnå organisasjonens mål. Strategiens betydning for medlemmer og tillitsvalgte Det er i denne sammenheng reist spørsmål om forankring av arbeidet i organisasjonen, og hva det betyr for medlemmene og de tillitsvalgte. I tillegg hva forbundet ønsker å oppnå og hvem våre alliansepartnere er i dette arbeidet. Medlemmenes innsikt i hvilken plass dette arbeidet har er viktig for deres forståelse for hva det te går ut på og hvilken plass det har i organisasjonen. – Målet for å utvikle en felles oppfatning av dette arbeidet, er blant annet å bidra til at tillitsvalgte på alle nivåer utvikler en større forståelse for det internasjonale arbeidet som organisasjonen er involvert i, sier de tre rådgiverne Ingrid Convery, Harald Skulberg og Martin Minken i Utdan ningsforbundets sekretariat, hvor de blant annet jobber med internasjona le saker. Internasjonale trender påvirker også medlemmenes lønns- og ar beidsvilkår. Grunnleggende områder for utdanningsprofesjonene, som blant annet handlingsrommet for profesjonelt skjønn, gruppestørrelser og vurderingspraksis må knyttes til en internasjonal kontekst for potensi 8 FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015 elt å kunne bli forstått i sin helhet. Det ner lærere på verdensbasis, inkludert innebærer også metodebruk, finan barnehagelærere, forskere og annet sieringsmodeller, arbeidstidsavtaler personale innen utdanningsområdet. i tillegg til lønnssystemer og lærings Organisasjonen har 402 medlemsor syn, i tillegg til utdanningskvalitet, ganisasjoner fra 173 land. Således er læringsmål og privatisering. organisasjonen den globale stemmen Medlemmene og politikken vår for utdanningssektoren. styrkes ved kunnskap om interna EI er uavhengig av verdens regjerin sjonale prosesser og trender. På ger og er ikke underlagt noe politisk bakgrunn av dette er det viktig parti, religiøs bevegelse eller ideo at medlemmene blir satt logisk retning. En overord i stand til å gjenkjen net utdanningspolitisk «Målet for å ne sammenhenger målsetning for EIs mellom lokal og arbeid er barns rett utvikle en felles opp internasjonal ut til offentlig finan fatning av dette arbeidet, danningspolitikk. siert utdanning er blant annet å bidra til at til av god kvalitet. Derfor enga sjerer vi oss i litsvalgte utvikler en større for Slik utdanning internasjonale er et gode og en ståelse for det internasjonale utdannings- og menneskerett. arbeidet vi er involvert i.» fagforenings Medlemskapet i spørsmål EI gir oss mulighet Fra strategien for vårt arbeid Utdanningspoli til å påvirke proses internasjonalt tikk utformes under ser, delta i diskusjoner påvirkning fra ideer og og søke posisjoner og verv politikkutvikling internasjonalt. i utvalg og styrer der beslutnin Muligheten nasjonale lærerorganisa ger fattes. Nettverksbygging og allian sjoner har til å påvirke myndigheter ser er på den måten avgjørende for å og andre nasjonalt, er derfor i stor kunne oppnå våre mål og virkeliggjø grad avhengig av en sterk lærerpro re vår politikk basert på profesjonens fesjon. verdier og prinsipper. – Utdanningsforbundet må derfor Ingrid Convery understreker at vi bidra til en sterk fagbevegelse inter på den måten ivaretar medlemmenes nasjonalt der lærerorganisasjoner fra interesser på politikkområder som ulike land står sammen om å påvirke påvirkes av internasjonale beslutnin nasjonale myndigheter og interna ger og prosesser. sjonale organisasjoner, sier Harald I tillegg til EI på verdensplan er Ut Skulberg. danningsforbundet medlem i EI Euro pa (EI/E). Gjennom ETUCE (European EI – den verdensomspennende Trade Union Committee for Educati lærerorganisasjonen on) har Utdanningsforbundet en bred Utdanningsforbundet er en del av en kontaktflate med EU-systemet. På verdensomspennende allianse av fag nordisk plan er Utdanningsforbundet foreninger for lærere der fellesnevne representert i Nordiska Lärarorgani ren i stor grad er vårt medlemskap i sationers Samråd (NLS). Education International (EI). Susan Hopgood er president i den EI representerer mer enn 30 millio verdensomspennende lærerorganisa Ragnhild Lied sitter som styre medlem i EI i denne perioden, men tar ikke gjenvalg. Hun begrunner det med at vervet ikke er så godt forenlig med rollen som leder av Utdannings forbundet. Kongressen teller rundt 2000 delegater, det vil si et gigantisk arrangement. – Selv om dette er en gigantisk kongress og temaene og diskusjonene lett kan bli overordnet, er kongressen en viktig arena for å møte og utveksle synspunkter med internasjonale kon takter og samarbeidspartnere, sier Martin Minken. Utdanningsforbundet deltar Utdanningsforbundet deltar på kon gressen med vår ledertrio: Ragnhild Lied, Terje Skyvulstad og Steffen Han dal i tillegg vil flere av våre sentralsty remedlemmer delta. Representanter fra sekretariatet vil også møte der. sjonen, som har et eget styre. Ragn hild Lied er styremedlem i Education International. EIs verdenskongress i juli 21.–26. juli avholder EI verdenskon gress, den sjuende i rekken. Den går av stabelen i Ottawa, Canada. EI-kon gressen avholdes hvert 4. år. Tittelen på årets kongress er Unite for Quality Education. Temaene på kongressen: ✒ S chool-Related Gender-Based Violence) ✒E ducation Support Personnel ✒Y oung Members ✒Q uality Terms and Conditions of Employment ✒P rivatisation and Commercialisati on of Education ✒Q uality Environments for Teaching and Learning Temaene vil i tillegg prege politiske dokumenter som programmet for neste periode, budsjettet og disku sjonene generelt. I tillegg vil styret I EI legge fram forslag til endringer av EIs Policy Paper on Education (PPE) på områder som Privatisation and Commercialisation of Education ,The Role of Education Unions in the Use of ICT, Education Leadership Policy, Financing of Education og Equitable and Inclusive Quality Education. Kongressen skal også velge nytt sty re som består av 26 medlemmer med denne fordelingen; president, general sekretær, fem visepresidenter (én fra hver av de fem regionene), ti regionale seter (to fra hver region, hvorav minst én må være kvinne) og ni åpne seter (tillitsvalgte fra alle medlemsorganisa sjoner kan stille til valg). Konkrete mål for Utdanningsfor bundets arbeid internasjonalt ✒ Utdanningsforbundet skal aktivt bruke medlemskapet i EI til å påvirke global utdanningspolitikk og få kunnskap om internasjonale prosesser og trender innenfor utdanningsområdet ✒ Utdanningsforbundet skal bidra til å styrke den globale fagbevegelsen ✒ Utdanningsforbundet skal være orientert om og påvirke europeisk utdannings- og fagforeningspolitikk ✒ Utdanningsforbundet skal bidra i erfaringsutveksling og kunnskapsdeling Med øvrige nordiske lærerorganisasjoner ✒ Utdanningsforbundet skal være orientert om og påvirke initiativ og prosesser i OECD på utdannings-, kompetanse- og arbeidslivspolitikk. ✒ Utdanningsforbundet skal samarbeide med norske myndigheter om internasjonal utdannings- og fagforeningspolitikk og påvirke deres arbeid på dette området ✒ Utdanningsforbundet skal styrke sin evne til å påvirke internasjonalt og nasjonalt gjennom aktivt arbeid i Unio ✒ Medlemmene i Utdanningsforbundet skal kunne identifisere sammenhenger mellom lokal og internasjonal utdanningspolitikk LES MER Vårt arbeid internasjonalt Unite for Quality Education Om EI NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT 9 Fabelaktig formidler nominert av kolleger ved skolen, for sine alternative og kreative undervisningsmetoder, som har truffet elevene på en slik måte at de har lært seg å bli glad i faget norsk. Undervisningstips. Kopinor ønsker med prisen å inspirere til god formidling og bygge kunnskap om sammenhengen mellom opp- Norsklærer Stine Eidsør vant pris for fabelaktig formidling. I samarbeid med Utdanningsforbundet delte Kopinor i november ut tidenes første pris for Fabelaktig formidling. Prisen på 150.000 kroner, gikk denne gangen til norsklærer Stine Eidsør ved Hommelvik ungdomsskole i Sør-Trøndelag. Eidsør ble E T I S K havsrett, skapende virksomhet og innhold som brukes i skolen. På siden www.fabelaktigformidling.no har de samlet tips til undervisningen, artikler, filmer og annet materiell til inspirasjon for god formidling i skolen. Besøk siden og la deg inspirere! DI L E M M A Taushetsplikt Utdanningsforbundet har gående en etikkstafett der man utfordrer hverandre med etiske dilemmaer. Denne gangen er det sentralstyremedlem Brit-Helen Russdal-Hamre som har et dilemma om taushetsplikt i universitets- og høgskolesektoren. PROFESJONSETIKK Kari underviser i norsk i lektorutdanninga. På vei til universitetet sitter hun på bussen noen seterader bak to studenter som hun kjenner igjen fra lektorut danninga, men som ikke tar noen av de emnene Kari underviser dette semesteret. Lektorstudentene fortel ler hverandre høylytt om erfaringer fra praksisperioden som nettopp er avsluttet. Den ene av dem hadde hatt praksis på en videregående skole. Hun hadde undervist i norsk og engelsk i både yrkesfaglige og studieforbere dende studieprogram. Den andre had de vært i praksis på en ungdomsskole. Der hadde hun undervist i norsk og samfunnsfag. Studentene så ikke ut til å ha sett at Kari hørte hva de sa. «Vet du hvem som var i 9.-klassen som jeg hadde praksis i?» sier den ene studenten. «Det var sønnen til ordføreren. Han var virkelig klassens klovn! Han lagde så mye uro i klassen at praksislærer innkalte foreldrene til møte. Jeg fikk være med for å få erfaring med skole-hjem-samarbeid. Det var virkelig interessant! Ordføreren ba oss huske hvem han var og krevde bevis for at det var hans sønn som var problemet i klassen! Han mente at hvis læreren bare ga ham bedre karakterer, ville det nok ordne seg – toer i norsk var ikke verdig hans sønn.» Kari mener dette er et klart brudd på taushetsplikta som alle lektorstuden tene må skrive under på før de går ut i praksis, men hva skal hun gjøre? Det er jo tilfeldig at hun har overhørt samtalen på bussen, og hun er ikke helt sikker på om hun har oppfattet alt helt tydelig. Dessuten er det ikke hennes studenter dette semesteret. Spørsmål til drøfting ✒ Er det etisk forsvarlig av Kari å late som hun ikke har hørt samtalen? ✒ Bør Kari der og da gi studentene beskjed om at de er i ferd med å Sentralstyremedlem Brit-Helen Russdal- Hamre. Hun jobber også som studiekoordinator for Praktisk-pedagogisk utdanning og Adjunkt- og lektorprogram ved Universitetet i Stavanger. Foto: Tom-Egil Jensen bryte taushetsplikta? ✒ Bør Kari melde bruddet til rette vedkommende? ✒ Bør Kari la studentene slippe med en advarsel denne gang? Stafettpinnen overtas av sentral styremedlem og leder for kontakt forum FAS, Gro Hartveit. LES MER Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk 50.000 følgere på FB Representantskapet møtes i mars FACEBOOK Utdanningsforbundet har nå 50.000 som liker REPRESENTANTSKAPET møtes 12.-13. mars på Hurdalssjøen hotell. På dagsordenen står flere aktuelle saker, blant annet evaluering av Tariff 2014 og arbeidet videre fram mot hovedtariffoppgjøret 2016. Videre arbeidet med valget i 2015, landsmøtedokumentet «Vi utdanner Norge», organisasjonens budsjettet for 2015 og rammevilkår for lærerutdanningsinstitusjonene. oss på Facebook (FB). Ved at såpass mange liker oss på FB, er det lettere for oss å spre og få fram våre budskap – både til medlemmer, tillitsvalgte og til opinionen. FB er en av de viktigste inngangene til vår nettside for folk flest. I skrivende stund (24. februar) kan vi telle vel nye 400 som FB-liker oss. 10 FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015 – Systemkritikk ikke lærerkritikk Finansministerens produktivitetskommisjon mener norsk skole ikke holder mål. – Jeg registrerer den kritikken som rettes mot skolen. Det oppfatter jeg som en systemkritikk, og ikke som en lærerkritikk, sier Ragnhild Lied. SAMFUNN Produktivitetskommisjonen ledet av professor i samfunnsøkono mi, Jørn Rattsø, overleverte nylig sin første rapport til oppdragsgiver Siv Jensen. Rapporten konkluderer blant annet med at norske elever viser lave ferdigheter målt internasjonalt. Rattsø mener også at dersom norsk produktivitet skal opp må utdannin gen bli bedre. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied mener norsk skole på ingen måte er middelmådig, men hun er samtidig klar på at mye kan gjøres bedre. Rett til kvalifisert lærer – Lærere og skoleledere ser også et stort forbedringspotensial i organise ringen av skolehverdagen. Stikkord for forbedringene er å hindre tidstyver og få flere yrkesgrupper i skolen. Jeg ser at det er for store kvalitetsforskjeller mellom kommunene og at det like verdige opplæringstilbudet er under press. I dag har ikke alle elever rett til en kvalifisert lærer. Det mener jeg burde være en opplagt rett, sier Lied. Bedre lønn Når kommunene mangler kvalifiserte lærere blir lønn sjelden brukt for å rekruttere kvalifiserte påpeker Utdan ningsforbundets leder. – I stedet velger en billige løsninger og i verste fall tilsetter de en ukva lifisert. Det gir ikke et bedre tilbud til elevene. Dette bør være en del av diskusjonen videre, mener Lied. Mangler nasjonal utdanningspolitikk Utdanningsforbundet etterlyser sammenheng mellom rikspolitikernes løfter om bedre utdanning og realite ten i skolehverdagen som møter barn, unge og lærere i kommune-Norge. – Vi har lenge advart mot at vi ikke har en nasjonal utdanningspolitikk – Kritikken som rettes mot skolen, oppfatter jeg som en systemkritikk, og ikke som en lærer kritikk, sier Ragnhild Lied. Foto: Utdanningsforbundet her i landet – og at vi burde ha sterke re nasjonale kvalitetskrav som kan gi et mer likeverdig tilbud i hele Norge. Skolen blir i for stor grad prisgitt kommunale prioriteringer. Dette har vi tenkt å rette oppmerksomhet på i den kommende kommunevalgkam pen, varsler Lied. Hun minner samtidig om at barneha gene er en viktig del av utdanningsløpet: – En utfordring jeg har lyst å gi til kommisjonen for neste rapport er å inkludere barnehagen når de ser på utdanningssystemet. Barns utdanning starter i barnehagene derfor må vi også bli mer opptatt av å sikre kvalite ten her, avslutter Ragnhild Lied. LES MER Produktivitetskomisjonens første rapport NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT 11 TARIFF 2015 TBU-tall: Dårlig år for lærerne Lærerne kom lønnsmessig dårligere ut enn de fleste andre yrkesgrupper i 2014. Det viser ferske beregningstall. TARIFF Det Tekniske beregningsut – Det er i hovedsak en konsekvens av streiken. Den medfører dessverre at undervisningspersonale i KS-tarif fområde i fjor fikk ett prosentpoeng lavere lønnsvekst enn forhandlingsre sultatet tilsa. Grunnen er at tilleggene først fikk virkning fra 1. september, og ikke 1. mai som de normalt skulle hatt, sier Lied. Streiken medførte fire måneders utsettelse TBU bygger sine beregninger på lønnsstatistikk per 1. oktober (i staten) og 1. desember (i kommu nene), med andre ord etter streiken i KS-området. De tilleggene som ble forhandlet fram per 1. mai 2014 for undervisningspersonalet (som lønnen etter hovedtariffavtalen i KS) ville gitt en virkning på årslønnsveksten fra 2013 til 2014 med omtrent tre prosent. Streiken førte til at disse til leggene ikke fikk virkning fra 1. mai, men først fra 1. september. Med andre ord fikk tilleggene for undervisnings Foto: Thinkstock valget for lønnsoppgjørene (TBU) presenterte 9. februar beregnede tall for lønnsvekst i 2014. De viser at lærerne kommer dårligere ut enn andre grupper. Beregnet lønnsvekst i undervisningssektoren var på 2 1/3 prosent, mens de fleste andre yrkes gruppene hadde en lønnsvekst på drøyt tre prosent. Tallene overrasker ikke Utdannings forbundets leder, og forhandlingsle der for Unio kommune, Ragnhild Lied. 12 FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015 personale i KS-området bare virkning i fire måneder, og ikke i åtte måneder. I stedet for å gi et bidrag til årslønnsveksten på tre prosent førte dette til at det bare ble to prosent, og dermed havnet undervisningsper sonalet med en foreløpig beregnet årslønnsvekst på 2 1/3 prosent. Dette er forklart nærmere på udf.no. Lied er forsiktig med å mene hva dette kan bety for årets lønnsforhand linger. – Tallene fra TBU er foreløpige tall og jeg vil ikke spekulere i hva det får å si for årets lønnsoppgjør, sier hun og presiserer også at TBU-tallene heller ikke gir de detaljene som er nød vendige for det videre arbeidet med lønnsoppgjøret i kommunesektoren. TBU viser at årslønnsveksten for industriarbeidere er anslått til tre prosent, mens den for funksjonærene i industrien er 3 1/4. For det statlige tariffområdet er også veksten bereg net til 3 1/4. For kommunesektoren som helhet er veksten anslått til tre prosent. For undervisning er veksten beregnet til 2 1/3, mens de andre gruppene i kom munen har en forventet vekst på 3 1/4. – Når tallene for KS-sektoren kommer det vil si, Tekniske Bereg nings- og Statistikkutvalget for Kom munesektoren, TBSK, sannsynligvis i begynnelsen av mars, får vi et mer detaljert bilde for årslønnsveksten for våre grupper og dermed vil det gi et bedre grunnlag for å utforme krav for oppgjøret i år. Streiken TBU skriver i sin rapport at på grunn av konflikten ble virksomhetstids punktet for tarifftilleggene forskjøvet for dem som var i konflikt. Dette trakk årslønnsveksten i 2014 ned med 1/3 prosentpoeng i hele kommunesekto ren, med om lag 1 prosentpoeng for undervisningspersonell og med om lag 0,1 prosentpoeng for øvrige ansat te i kommunesektoren. – Slik de aller fleste nok er kjent med så ble ikke de framforhandlede lønnstilleggene gitt før fra 1.septem ber. Det er en konsekvens av streiken og får betydning for de tallene som nå kommer i statistikken, sier Lied. Det er viktig å merke seg at TBU-tallene for undervisning også inneholder statis tikk for tariffområdet Oslo kommune og alle undervisningsstillinger i KS-området, også de som i hovedsak bare forhandler lønnen sin lokalt. TBSK legger fram sine tall i begynnelsen av mars. Unios kommentar Leder i Unio, Anders Folkestad sier i sin kommentar at tallene for lønnsveksten er som forventet. Likevel presiserer han at det er et faktum at lønnsforskjellen mellom funksjonærer i industrien og lære re og statsansatte nå er på rundt 150.000 kroner.. – Dette viser at funksjonærløn ningene stikker fra lønningene for ansatte i offentlig sektor. Det betyr igjen at likelønnsgapet er minst like stort som før, påpeker Unio-lede ren, og poengterer samtidig at skal regjeringen lykkes med sin satsing på kunnskap og å rekruttere kompetanse til helsesektoren, må lønnsnivået opp. Årets oppgjør må brukes til å legge grunnlaget for et slikt løft i hovedopp gjøret i 2016, sier han. Nyheter om lønnsoppgjøret Følg med på udf.no/lonn15 og i sosiale medier for nyheter om lønns oppgjøret. Beregnet årslønnsvekst, glidning og overheng Tabell 1: Beregnet årslønnsvekst, glidning og overheng Gj.snittlig årslønnsvekst Årslønn Beregnet årslønnsvekst, glidning og overheng 2013 09-14 12-13 13-14 Tabell 1: Beregnet årslønnsvekst, glidning og overheng Glidning OverGj.snitt heng til 2015 13-14 10-14 Glidning Industri i alt i NHO-bedrifterGj.snittlig 4,0 årslønnsvekst 3,9 3 Årslønn ¼ 521Over400 2013 heng 3,7 3,5 3 419 800 - industriarbeidere 1 Gj.snitt 1 09-14 12-13 13-14 til 2015 13-14 10-14 - industrifunksjonærer 4,1 4,3 3¼ 650 900 1¼ 1¾ Varehandel 1,0 1,4 Industri i alt i Virke-bedrifter NHO-bedrifter 4,0 3,63,9 4,03 ¼ 3,5 521 400442 100 4,7 6,7 2,9 640 500 Finanstjenester 1,2 0,9 3,7 3,5 3 419 800 - industriarbeidere 1 1 1,7 Statsansatte ¼ 900507 1300 2 - industrifunksjonærer 4,1 3,94,3 3,53 ¼ 3650 ¼ 1¾ 2,3½ 1 Varehandel Virke-bedrifter 3,6 3,84,0 3,73,5 1,0 1,51/3 3442 100448 700 Kommuneansatte 11,4¾ 4,7 3,56,7 3,22,9 2 640 Finanstjenester 1,2 2,60 -undervisningspersonell1 1/3 500496 000 20,9¾ Statsansatte 2 0,6½ -øvrige ansatte1i kommunene13,9 3,83,5 3,93 ¼ 3 507 ¼ 300433 000 1½2/3 3,8 3,7 3 448 700 Kommuneansatte 1¾ 0,5 1/3 3,7 3,8 3,4 506 700 Spekter Helse 1,2 0,2 -undervisningspersonell1 3,5 3,2 2 1/3 496 000 2¾ 0 0,3 Øvrige Spekter-bedrifter 1 3,7 3,6 3¼ 476 500 ¾ ¼ 1,7 2,3 1,5 2,6 0,6 0,5 0,3 0,6 0,1 0,2 -øvrige ansatte i kommunene 3,8 3,9 3¼ 433 000 1 2/3 ½ 0,6 3,8 3,4 506 700 1.1,1,2 Spekter Helse beregningsutvalg 3,7 0,1 Kilde: Teknisk for inntektsoppgjørene tabellene 1.3, og 0,2 1.7 (februar-rapporten 2015) 1: På grunnSpekter-bedrifter av konflikten ble virkningstidspunktet for tarifftillegget forskjøvet for476 de som var i konflikt. Dette trakk årslønnsveksten i 2014 ned med 1/3 prosentpoeng i Øvrige 3,7 3,6 3 ¼ 500 ¾ ¼ 0,2 hele kommunesektoren, med om lag 1 prosentpoeng for undervisningspersonell og med om lag 0,1 prosentpoeng for øvrige ansatte i kommunesektoren. Overhenget til 2015 er beregnet til å bli tilsvarende høyere for disse gruppene. Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene tabellene 1.1, 1.3, og 1.7 (februar-rapporten 2015) 1: På grunn av konflikten ble virkningstidspunktet for tarifftillegget forskjøvet for de som var i konflikt. Dette trakk årslønnsveksten i 2014 ned med 1/3 prosentpoeng i hele kommunesektoren, med om lag 1 prosentpoeng for undervisningspersonell og med om lag 0,1 prosentpoeng for øvrige ansatte i kommunesektoren. Overhenget til 2015 er beregnet til å bli tilsvarende høyere for disse gruppene. NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT 13 Tariff 2015: Aktuelle datoer Mars 11.: SSB-statistikk: Lønn for ansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet (per 1.12.14). 20.: Unio-forbundenes frist for levering av krav til Unios forhandlingsutvalg. 20.: SSB-statistikk: Lønn for alle ansatte (2014). 23.: Endelig TBU-rapport (foreløpig dato). April 23.: Lønnsoppgjøret i offentlig sektor starter. Gjelder KS, staten, Spekter (trad), Oslo kommune, Spekter (NSF/Helse). 30.: Forhandlingsfrist kl. 24 for KS, staten og Oslo kommune. Juni 18.: Lønnsoppgjøret i Virke/HUK starter. 18.: Lønnsoppgjøret i KA starter. Det tas forbehold om endringer. K S-S E K T OR E N Mer om lønnstilleggene og nytt lønnssystem Det har versert en del misforståelser om fjorårets lønnstillegg, blant annet på Facebook. Det er viktig å presisere at mye av tillegget som vil bli gitt i årets lønnsoppgjør, ble avtalt i hovedtariffoppgjøret i fjor. TARIFF Streiken i 2014 medførte at undervisningspersonalet i KS-om rådet fikk ett prosentpoeng lavere lønnsvekst enn forhandlingsresultatet tilsa (se saken om TBU-tall på side 12). Grunnen er at tilleggene først fikk virkning fra 1. september, og ikke 1. mai som de normalt skulle hatt. Det betyr at medlemmene i KS-sektoren fikk disse tilleggene kun i fire måne der, og ikke åtte som ville være reali teten hvis det ikke hadde blitt streik. Lønnstillegg i 2015 avtalt i 2014 I hovedtariffoppgjøret i 2014 ble det i tillegg til fjorårets lønn, avtalt ytterligere lønnsjustering per 1. mai i år (2015) innenfor en økonomisk ramme på om lag 3 prosent (se tabell på side 13). Disse lønnstilleggene gis på toppen av årslønna til den enkelte. Fra samme dato er det også avtalt ansiennitetsopprykk ved 2 og 6 års ansiennitet. Lønnstilleggene på de ulike ansiennitetstrinn er fordelt for å gi en jevnere lønnsutvikling gjennom yrkeskarrieren, bl.a. har flere stil lingsgrupper fått ekstra lønnstillegg etter 4 og 8 års ansiennitet. Ansatte i stillinger med krav om høyskoleut danning med ytterligere spesialutdan ning får et ekstra lønnstillegg etter 10 års ansiennitet. SØK STYRERUTDANNING NÅ Er du fersk som styrer – eller erfaren, men vil bli bedre? Søk styrerutdanningen innen 15. mars. VIDEREUTDANNING Lederutdanning for styrere er en utdanning for styrere/daglig ledere som har faglig ansvar, administrativt ansvar og personalansvar. Utdanningen gir 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Utdanningen gjennomføres på deltid mens styrer/daglig leder er i arbeid. Utdanningen inneholder barns læring og utvikling, styring og administrasjon, samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av personalet, utvikling og endring og lederrollen. Hvem kan søke? Søker må arbeide som styrer/daglig leder og ha en utdanning som er godkjent jf. barnehagelovens § 17. Styrer. Det betyr at styrere som er ansatt på dispensasjon ikke vil få studieplass. Fra høsten 2015 kan også assisterende styrere, dvs. den som fungerer i styrers sted, og som ivaretar styrers lederoppgaver i barnehagen ved styrers fravær, søke utdanningen. Mer informasjon på udf.no. Søknadsskjema og mer informasjon finnes på www.udir.no. 14 FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015 Nytt lønnssystem Fra 1. mai i år innføres også et nytt lønnssystem som baseres på en garantilønn ved 0 års ansiennitet og lønnstillegg i prosent av garan tilønnen ved 2, 4, 6, 8 og 10/16 års lønnsansiennitet. Dette kommer i sin helhet på toppen av årslønna til den enkelte (se tabell på side 13). Når dette lønnssystemet blir innført fra 1.mai i år, vil ikke ansiennitetsopp rykk lenger utligne, helt eller delvis, lokale lønnstillegg slik dagens minste lønnsystem innebærer. NÅ KAN DU SØKE REKTOR UTDANNINGEN Alle skoleledere kan søke på rektorutdanningen. Søknadsfristen er 15. mars. VIDEREUTDANNING Den nasjonale rektorutdanningen har samme hovedinnhold og bygger på samme rammeverk, men de ulike studiestedene har noe ulik profil. Sju ulike universiteter og høgskoler tilbyr rektorutdanning for neste skoleår. Utdanningen er delt inn i fem kompetanseområder: Elevenes læringsprosesser, styring og administrasjon, samarbeid og organisasjonsbygging, utvikling og endring og lederrollen. Les mer om rektorutdanningen på udf.no. Søknadsskjema og mer informasjon finnes på www.udir.no. Foto: Therese Borge Rådgjevaren i framtidas skule Rådgjevaren har ein nøkkelfunksjon i skulen og må ikkje gløymast når vi skal skape framtidas skule. – For mange elevar har rådgjevaren ei avgjerande rolle på skulen, seier Ragnhild Lied. SKOLE Utdanningsforbundet har sett i gang eit forskingsprosjekt som skal få fram stemmene til rådgjevarane når det gjeld kva rolle dei har i ungdoms skulen og i vidaregåande skule. I denne studien har SINTEF, NTNU og IRIS intervjua 70 rådgjevarar frå fire fylker. – Resultata frå studien er eintydige. Rådgivarane treng meir tid saman med elevane for å kunne utføre sine lovpålagte oppgåver på ein god måte, seier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied. Rådgjevaren – ein pedagogisk vaktmeister Rådgjevaren er blitt ein pedagogisk vaktmeister som skal løyse alt av store og små problem. Samstundes er det satt av lite ressursar til dette avgjerande arbeidet. Studien viser at skoen trykker både framme og bake, og at rådgjevarrolla er i endring. Mange rådgjevarar fortel at dei opplever at rolla har blitt meir sa mansett og at oppgåvene blir stadig meir utfordrande, og i mange tilfelle er ansvar og oppgåver ikkje tydeleg definert. Elevgruppa har blitt meir krevjande, og dei må handtere større og meir samansette psykososiale ut fordringar. Dessutan opplever mange elevar at val av utdanning og yrke blir vanskelegare ettersom valmulegheite ne har blitt større. – For mange elevar har rådgjevaren ei avgjerande rolle på skulen. Når vi skal skape framtidas skule, må vi ikkje gløyme ansvaret og dei omfattande oppgåvene som ligg i rådgjevingstene sta, seier Lied. Framtidas rådgjevar Rådgjevarane skal arbeide med sentrale utdanningspolitiske prinsipp som førebygging av fråfall og omval, dei skal fremje likestilling, utjamning av sosial ulikskap, integrering av etniske minoritetar og rettleie om vidare utdannings og yrkesval. Det er også stadig fleire aktørar på banen som å ønskjer å påverke og samverke med rådgjevingstenesta, og som har forventningar til arbeidet som råd gjevarane gjer. Evalueringar frå OECD peiker på sentrale manglar ved det norske rådgjevings- og karriererettleiings systemet, mellom anna knytt til kompetanse og kvalitetssikring. Vi ser også at spesielt karriererettleiing/ut dannings- og yrkesrådgjeving har blitt ei viktig politisk sak internasjonalt, og ein viktig del av kompetansepolitik ken nasjonalt. – God rådgjeving bidreg mellom anna til å gje elevane grunnleggande kompetanse knytt til det å gjere val og bli kjend med egne interesser og mu legheiter – dette er ferdigheiter som er sentrale i eit livslang læringsper spektiv. Derfor meiner Utdanningsfor bundet at rådgjeving og valkompetan se bør bli definert og opplevd som ein av skulens kjerneoppgåver i framtidas skule, seier Lied. LES MEIR Heile rapporten OM RAPPORTEN SINTEF, NTNU og IRIS har intervjua 70 rådgjevarar frå fire fylke til studien. Den ferdige rapporten «Rådgiverrollen – mellom tidstyv og grunnleggende ferdighet» er ført i penn av Siri Mordal, Trond Buland og Ida Holth Mathiesen NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT 15 – Hele mennesket, både faglig og psykososialt, er framtidens skole, sier de to rektorene Lars Håbrekke og Linda Haukeland. Foto: Udf/Nina Ansteensen FAGL IG - A DM I N I S T R AT I V T S T Ø T T E S Y S T E M (FA S) Satser på tidlig innsats med psykolog Stadig flere elever sliter med psykiske og sosiale vansker uten at skolesamfunnet får hjulpet dem tidlig eller godt nok. To bergensskoler har tatt problemet på alvor og ansatt en psykolog som en del av kollegiet. SKOLE/ FAS Unge uføretrygdede er økende, og både fagfolk og politikere ser at frafallet i videregående, som nå er på rundt 30 prosent, kan blant annet spores tilbake til manglende tiltak tidlig i utdanningsløpet. Når forskning også viser at sosial angst starter allerede i 12-årsalderen, er det klart at det er for seint å sette 16 FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015 inn spesialpedagogiske tiltak først i 10. klasse. For å bedre på dette kan tidlig innsats i utdanningsløpet være en god investering for både skolen og samfunnet. Ansatte psykolog De to rektorene, Lars Håbrekke ved Lone skole og Linda Haukeland ved Ådnamarka skole, begge barneskoler i bydelen Arna i Bergen, hadde over tid stilt seg spørsmålet om skolen deres var god nok til å ivareta elever som av ulike årsaker strevde litt ekstra i hverdagen. Nylig møtte de i kontaktforum for faglig- administrativt støttesystem (FAS) i Utdanningsforbundet hvor de «Flere yrkesgrupper i skolen er veldig positivt» Torill Sælen, hovedtillitsvalgt Bufetat «Tverr faglighet er flott, men kan bli mange å forholde seg til for eleven» Tone Fauglid, kontaktperson FAS fra Aust-Agder delte sine erfaringer. – Sammen med lærerkollegiet på Lone skole kom jeg fram til at vi trengte en ekstra ressurs på skolen, sa Lars Håbrekke, en som kunne avlaste lærerne med elever som de ikke had de kapasitet til å ta seg skikkelig av eller som de følte de ikke hadde faglig kompetanse til å håndtere. Eksempel vis elever med psykososiale vansker, men også faglige. Som resultat ansatte Lone og Åd namarka skole en psykolog på deling. Midlene måtte tas fra skolebudsjettet – av lærertimer som ellers ville bli omgjort til assistenttimer. – Målet er at kommunen skal dekke dette utenom skolens budsjett. Midlene våre var begrenset og tillot derfor ikke mer enn en 15 prosent psykologressurs. Men vi skulle begge gjerne hatt henne i 50 prosent stilling, sa Haukeland. Lavterskeltilbud Psykologens rolle på skolen er sam mensatt. Hun opererer alene eller sammen med lærerkollegiet og andre medarbeidere i skolesamfunnet, blant annet helsesøster. Videre observe rer hun i klassen og friminuttene og andre situasjoner, dessuten samtaler hun med og driver veiledning av både elever og foreldre. Alt i alt tar hun seg av et lavterskeltilbud rettet mot enkeltelever som sliter. – Forskjellen på dette lavterskeltil budet og den mer tradisjonelle spesi alundervisningen og PPT-tilbudet, er at dette ikke krever henvisning. Ulike tiltak kan derfor iverksettes både ras kere og tidligere uten en tidkreven de papirjungel, understreket Linda Haukland: Men det betyr ikke at dette tilbudet ikke krever dokumentasjon, det er både viktig og nødvendig uansett tilbud, blant annet ved en eventuell klageinstans. Samtidig er «Angst er den største psykiske vansken i sko len, og veien fra angst til depre sjon er kort» «Dette burde alle skoler gjøre! God investering» «Applauderer! Bra tiltak!!» Kristina Skrede Høglund på FB Bente Myklebust på FB «Jeg etterlyste det allerede i 2000» Tove Marie Børresen, tidligere leder for Udfs avdeling for skoleledere på FB Gunnar Opstad, kontaktperson FAS fra Rogaland Gro Hartveit, leder i kontaktforum FAS. Foto: Tom-Egil Jensen samarbeidet med andre yrkesgrup per, som for eksempel helsesøstre, også viktig for elever som trenger en annen oppfølging enn det som ligger innenfor lærerens ansvar og mulighet i det daglige. Bedre intervensjon 15–20 prosent av elevene i skolen har store psykiske problemer og har behov for psykisk hjelp, viser Skole helsetjenestens rapport for 2012. – Det er høye tall. Målet vårt er å få til en bedre intervensjon mellom elev gruppene, dvs. de med psykososiale og/eller faglige problemer (vi kaller dem rød gruppe) og den generelle elevgruppa (grønn gruppe). Det er her psykologen, eventuelt sammen med helsesøster og/eller andre, opererer i en gråsone med ulike tiltak, sa Haukeland; der målet er å få flere over i grønn gruppe. Utfordringer Hvilke utfordringer skolene har hatt interesserte også salen. Først og fremst må man tenke nytt og litt annerledes. – Det er tette skott mellom etate ne, sa Håbrekke, og de økonomiske modellene er heller ikke godt nok tilpasset andre løsninger enn de mer tradisjonelle. I tillegg er gapet mellom nasjonalt og lokalt nivå ofte større enn det man ønsker, så det er noen utfordringer på veien, fortsatte han. Foreldre må også i større grad også ta ansvar for rammene rundt barnas oppvekst og verdivalg. – Hva er det som i bunn og grunn er vesentlig: Dyre vesker og FB-likes? Eller et godt selvbilde?, sa han. – Og ikke minst, sa Håbrekke, er det viktig med en tydelig stemme i sam funnsdebatten. Men det viktigste er at hver enkelt elev får et så godt liv som mulig – så tidlig som mulig. – Og vi har et håp om å få gehør, sa Linda Haukeland, 16. februar møter vi skolebyråden i Bergen der vi skal legge fram våre synspunkter. – På den måten har denne seansen vært en god generalprøve, sa de to rektorene. Temaet var også oppe i Stortingets spørretime 11. februar, der statsmi nister Erna Solberg blant annet sa at flere yrkesgrupper må inn i skolen. Les hele spørretimereferatet. Utdanningsforbundet: Tidlig innsats viktig Utdanningsforbundet mener kravet om tidlig innsats må forsterkes i hele utdanningsløpet. – Tidlig innsats innebærer at hjelp og tiltak iverksettes tidlig i utdan ningsløpet og at vi raskt griper inn når eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det forut setter blant annet høy lærertetthet og god tilgang på spesialpedagoger sier leder i kontaktforum FAS, Gro Hartveit. I tillegg trengs et godt samarbeid med støtteapparatet, og da særlig PP-tjenesten. LES MER Kronikken: Skolen trenger psykolog Hva Utdanningsforbundet mener om spesialundervisning og om frafall i videregående opplæring NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT 17 Foreslå kandidater LANDSMØTET Nå kan Utdanningsforbundets medlemmer foreslå kandidater til forbundets styrende organer. På landsmøtet skal det velges medlemmer og varamedlemmer til nytt sentralstyre, representantskap og kontrollkomité for den neste 4-års perioden. Det kan gjøres ved å L A N D S MØ T E T Nå kan du foreslå kandidater til f.eks. Utdanningsforbundets sentralstyre. Foto: Tom-Egil Jensen møte opp på årsmøtet til ditt lokallag (innen utgangen av mars), eller foreslå navn på forsiden av udf.no. Alle forslag som blir sendt inn her innen 27. mars vil bli videreformidlet fra valgkomiteen til aktuelle fylkeslag. Du finner mer om saken på udf.no > Landsmøtet 2015 2015 Rapporten fra medlems undersøkelsen klar LANDSMØTET Nå er rapporten ferdig og vil bli publisert på Utdanningsforbun dets nettsider om kort tid. Svarene er sortert på medlems gruppe med utgangspunkt i oppgitt arbeidsplass. De ulike medlemsgrup pene trekker fram ulike temaer eller vektlegger disse ulikt når de skal svare på hva de mener Utdannings forbundet skal prioritere i kommende landsmøteperiode. Svarene avspeiler deres hverdag og bygger på deres kunnskaper og erfaringer, men de har også mange fellestrekk. Tydeligst her er et felles ønske om rammevilkår og handlingsrom til å ivareta det ansvaret arbeid med utdanning innebærer. I det ligger både lønn og arbeidsvilkår, tilstrekkelige ressurser og kompetanse samt ønske om tillit fra omgivelsene. Noen innspill skiller seg ut ved at de i større grad gir tydelige signaler til Utdanningsforbundet som organi sasjonen. Disse innspillene finner vi på tvers av medlemsgruppene: Synlighet i egen organisasjon Med unntak av grunnskolemedlem mene, finner vi innspill i alle svar gruppene om opplevelsen av at eget arbeidsfelt eller den sektoren man representerer er for lite synlig – eller helt usynlig - i organisasjonen, at organisasjonen gjør for lite for dem og at de for sjelden omtales i bladet Utdanning og fagtidsskriftene. Andre uttrykker at organisasjonen burde 18 FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015 Foto: Tom-Egil Jensen «Hva er det viktig for deg at Utdanningsforbundet prioriterer i neste landsmøteperiode?» spurte vi våre medlemmer i desember. Nå er rapporten ferdig. arbeide for at den enkelte medlems gruppen får en sterkere opplevelse av tilhørighet i Utdanningsforbundet og i større grad bruke deres erfaring og kompetanse. Bedre kommunikasjon Hos alle medlemsgruppene finner vi utsagn om at det er for stor avstand mellom ledelsen og medlemmene, at ledelsen har for dårlig kontakt med grunnplanet, at de verken hører eller forstår det medlemmene sier. I tillegg til bedre kommunikasjon i or ganisasjonen spiller enkelte inn at også medlemsdemokratiet må forbedres. Kort om bakgrunnen I desember i fjor ble et elektronisk nyhetsbrev med et spørreskjema med 300 tegn til disposisjon sendt til alle medlemmer som har registrert sitt mobilnummer eller sin e-post i vårt medlemsregister, samtidig som det ble lagt ut på våre nettsider. Her skulle de kort formidle hva de synes Utdanningsforbundet skulle prioritere de kommende fire årene. Sentralstyret har med denne medlemsundersøkelsen for første gang forsøkt en ny metode for å kommunisere med medlemmene. Og enkeltmedlemmer har hatt en ny og annerledes mulighet til å ytre seg om organisasjonens politikk. Samtidig har de som arbeider med landsmø teforberedelsene i Utdanningsfor bundet sentralt, fått en nyttig og god stemningsrapport fra grunnplanet. LES MER Om landsmøtet 2015 Skjermdump av filmen Foto: Jan Lillehamre B A R N E H AGE DAGE N V I V I L U T ! 2015: Se filmen med barnas turtips! Barna i Fortet Naturbarnehage har laget turtips til Barnehagedagen. Se filmen fra barnehagens aktiviteter og arbeid. BARNEHAGE 10. mars markeres Bar nehagedagen i natur og friluftslivets tegn. Med nøkkelordene «Vi vil ut!» og våre «tøffe turtips» sier barna et tyde lig ja til natur og friluftsliv. Bakteppet er Friluftslivets år. Se inspirasjonsfilmen fra Fortet Naturbarnehage i Nittedal kommune som markerer Barnehagedagen med årets slagord «Vi vil ut!» Barnehagens holdning er at det vi kan gjøre inne, kan vi også gjøre ute. Barnehagen har blant annet vært på isfiske og pilket. Se filmen fra Fortet Naturbarnehage Turtipsplakat til ordføreren Som en del av forberedelsene til dagen, har mange barnehager hatt aktiviteter og opplevelser ute i det fri. Tusenvis av plakater er sendt ut til barnehager som ønsker å lage plaka ter med barnas turtips. Plakatene vil barnehagene overrekke til ordføreren eller andre personer i nærmiljøet den 10. mars. Barnehagedagen er først og fremst barnas dag. Med slagordet «Vi vil ut! gir barna uttrykk for at de vil opple ve, utforske, lære og bevege seg – og ikke minst at de vil ha det moro – i naturen! Synliggjøre barnehagens arbeid Formålet med Barnehagedagen er å synliggjøre det barna opplever, erfa rer og lærer i barnehagen. Det første frivillige steget i barnas utdanning skjer i barnehagen, og det er her bar na får opplevelser og erfaringer fra en tidlig alder som er viktig for dem nå og i deres videre utdanning. Barnehagedagen markeres i mars hvert år, første gang for 10 år siden. I løpet av disse årene har denne dagen blitt en tradisjon i store deler av bar nehagenorge. Som initiativtakere står Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Foreldreutvalget for barnehager (FUB), som alle representerer viktige aktører i barnehagehverdagen. Friluftsliv sentralt i barnehagens arbeid Barnehagens formålsparagraf slår fast at respekt for naturen er en av flere grunnleggende verdier som barne hagen skal bygge på, og at barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Dette arbeidet er knyttet til to ulike fagområder i Rammeplan for barnehagen: Kropp, helse og bevegelse og natur, miljø og teknikk. Her framgår mål om hva barna skal oppleve, erfare og lære gjennom ar beidet med disse fagområdene, og om hvordan personalet skal arbeide for å nå målene. Men kjernen, og kanskje det viktig ste, er at barna lærer å like naturen og å ferdes der. Kronprinsessen feirer Barnehagedagen H.K.H.Kronprinsesse Mette-Marit skal feire Barnehagedagen sammen med Steinrøysa barnehage fra Nittedal kommune på Geitmyra matkultursen ter. Les mer på www.udf.no/barne hagedagen. Her legger vi også ut om arrange menter i barnehager landet rundt når det blir klart etter 10. mars. LES MER Barnehagedagen 2015: Vi vil ut! Fortet Naturbarnehage på Facebook NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT 19 U N IO Lønnsveksten må følge produktivitetsveksten Lønnsveksten må følge produktivitetsveksten, skriver Unio i sitt innspill til Regjeringen i forkant av 2016-budsjettet. LØNN/ØKONOMI Unio vil ha en økono misk politikk som gir mer fellesskap og økt verdiskaping. Sjeføkonom i Unio, Erik Orskaug, advarer derfor regjeringen Solberg mot en politikk som lar kapitaleierne stikke av med mesteparten av produktivitets veksten. – Dette er en politikk som ikke er opprettholdbar over tid, og den gir økt ulikhet, slår han fast. FN-organisasjonen ILO har ved flere anledninger, senest i desember 2014 i Global Wage Report 2014-15, påpekt at verdens arbeidstakere i en årrekke har tapt kampen om verdiskapingen. Nesten all produktivitetsvekst har tilfalt kapitaleierne. Usosial fordelingspolitikk – Både i Europa og ellers i verden ser vi at lønningene holdes nede for å bedre konkurranseevnen i det enkelte land. Tyskland fulgte denne linjen i mange år. Siden 1999 har arbeids produktiviteten i de vestlige land økt med 17 prosent, mens reallønninge ne bare har økt med 6 prosent. En usosial fordelingspolitikk og endring av maktforholdene i arbeidsmarkedet i favør av arbeidsgiversiden, er feil vei å gå, understreker Erik Orskaug. Han peker på at den norske mo dellen, og i særdeleshet den norske arbeidslivsmodellen, har vist at gode fellesskapsløsninger, gode partsrela sjoner og privat verdiskaping går godt sammen. – Den norske arbeidslivsmodellen gir høy verdiskaping og høy sysselset ting. Unio vil derfor advare regjerin gen mot å svekke modellen, sier Erik Orskaug. – En usosial fordelingspolitikk vil også over tid svekke den tilliten som ligger i modellen, legger han til. Kort, men kraftig nedgangs konjunktur Unio legger nå fram innspill til regje 20 FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015 Sjeføkonom Erik Orskaug, Unio. ringen i forkant av statsbudsjettet for 2016. Her gis et bilde av den økono miske situasjonen både i Norge og i Europa, og på bakgrunn av denne analysen gir Unio sine råd til regjerin gens økonomiske politikk framover. – Vi går inn i en kort, men kraftig nedgangskonjunktur. Lavere aktivitet knyttet til oljevirksomheten vil mer kes i hele arbeidsmarkedet. Svakere krone hjelper industrien noe, men ledigheten vil øke i mange yrker og kommunene vil få redusert skatteinn gang. Dette siste må regjeringen ta hensyn til allerede i Revidert budsjett, sier Orskaug. Unios sjeføkonom peker på at den europeiske sparepolitikken har hemmet veksten og forverret den Foto: Unio økonomiske situasjonen i flere land. – Ledigheten er høy fordi etter spørselen er lav. Innstramninger i finanspolitikken må erstattes av investeringer på europeisk nivå i infrastruktur, kunnskap, forskning og offentlig velferd. En balansert bud sjettendring med økte skatter som brukes til å øke de offentlige utgifte ne, vil skape raskere vekst og få ned ledigheten raskere enn en ensidig sparepolitikk eller skattelettepolitikk som føres i flere EU-land, hevder han. LES MER Hele notatet med innspill til regjeringen kan du lese på unio.no. Rekrutter arbeidsplass tillitsvalgte! Et aktivt engasjement på organisasjonsnivå krever nærhet til en tillitsvalgt. Derfor jobber vi for å rekruttere tillitsvalgte til alle arbeidsplasser der vi har medlemmer. Et kickoff-seminar i april skal legge grunnlaget for dette arbeidet. ORGANISASJONEN Landsmøte i 2012 vedtok at Utdanningsforbundet skal prioritere arbeidet med å etablere (stedlige) tillitsvalgte på arbeidsplas ser der vi har medlemmer. Fylkes- og lokallag har blitt oppfordret til å prio ritere dette arbeidet i tiden framover, en revidert versjon av brosjyren Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen ble utgitt i fjor høst og det er oppnevnt en ATV-koordinator i hvert fylkesstyre som har ansvar for å følge opp dette arbeidet. Kick-off seminar Som en oppfølging, arrangerer vi et seminar i april med mål om å utar beide en overordnet handlingsplan og fylkesvise (og lokale) tiltaksplaner. Alle de 19 ATV-koordinatorene fra fylkeslagene pluss en lokallagsleder fra hvert fylkeslag er invitert. Seminaret vil blant annet ta opp hvor dan hele organisasjonen skal arbeide videre med oppfølgingen av landsmøte vedtaket. Samlingen vil arbeide videre med en overordnet handlingsplan for hele forbundet, diskutere og utarbeide tiltak på fylkes- og lokallagsnivå og inneholde kursing i bruk av MinSide og WinOrg i dette arbeidet. Bli kjent Mye av arbeidet med å etablere (sted lige) tillitsvalgt på arbeidsplasser der vi har medlemmer må skje lokalt, hos lokallagene og ute på arbeidsplasse ne. Men det krever god støtte fra og oppfølging av både fylkeslagene og sekretariatet. En stor del av jobben handler om å komme i kontakt med arbeidsplas sene der vi har medlemmer uten en tillitsvalgt, å gjøre oss kjent for de ansatte og ledelsen og å engasjere våre medlemmer i arbeidet. Hva innebærer vervet som ATV? Et annet viktig moment handler TIPS TIL REKRUTTERINGS ARBEIDET ✒ Få oversikt over hvilke arbeidsplasser i kommunen medlemmene befinner seg på. ✒ Finn ut hvilke arbeidsplasser med medlemmer som ikke har stedlig tillitsvalgt. Fra Lærernes hus. Foto: Utdanningsforbundet om å formidle verdien av å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Hva innebærer egentlig vervet som arbeidsplasstillitsvalgt? Hvordan påvirker dette arbeidshverdagen min? Hvordan får jeg den kompetansen jeg trenger for å kunne gjøre en god jobb? Og hva gjør mitt lokallag, mitt fylkes lag og sekretariatet for å hjelpe meg i rollen som tillitsvalgt? Den overordnede handlingsplanen og fylkesvise (og lokale) tiltaksplaner skal tydeliggjøre disse arbeids- og ansvarsområdene på alle nivå i orga nisasjonen. NOEN GODE GRUNNER FOR Å VÆRE TILLITSVALGT I UTDANNINGSFORBUNDET: ✒ Du kan selv være med å påvirke din og dine kollegers arbeidshverdag/arbeidsvilkår ✒ Du har rett til medbestemmelse på arbeidsplassen ✒ Du får god opplæring og kursing i rollen som tillitsvalgt ✒ Du får muligheten til å påvirke og sette agendaen for Utdanningsforbundets politikk og arbeid ✒ Du får spennende utfordringer og nye muligheter ✒ Kontakt arbeidsplassen(e) og bidra til hjelp med å arrangere klubbmøte der valg av tillitsvalgt er tema. ✒ Bruk i tillegg møtet til å informere om Utdanningsforbundet og tillitsvalgtssystemet – ikke minst denpopulære grunnskoleringen for nye arbeidsplasstillitsvalgte. ✒ På arbeidsplasser der ingen ønsker å påta seg å være plasstillitsvalgt, kan man velge et medlem til å være kontaktperson for en periode, med mulighet for å bli invitert på kurs, men uten andre tillitsvalgtforpliktelser. ✒ Vurdere samarbeid med arbeidsgiver for å få på plass en arbeidsplasstillitsvalgt. ✒ Vurdere alternative organiseringsmåter, for eksempel samarbeid mellom klubber (gjelder klubbsaker, ikke medbestemmelsessaker) ✒ Det er viktig at arbeidsplasstillitsvalgte og medlemmer bruker Min side og ajourfører sine medlemsopplysninger der. Dette er spesielt viktig med tanke på lærerstreiken der blant annet mange skiftet arbeidsplass. Har du noen morsomme ideer til hvor dan vi kan rekruttere tillitsvalgte til arbeidsplasser der vi har medlemmer? Ta kontakt med Naomi Aass Girardeau på [email protected] for spørsmål og innspill. Takk for engasjementet! NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT 21 Stort engasjement for AML Unio-ledere Anders Folkestad var overveldet over at så mange markerte sin protest mot endringene i arbeidsmiljøloven 28. januar. – Eriksson sier han har reist land og strand rundt og lytta til ansatte som lengter etter langvakter og mer søndagsjobbing. Det er ikke troverdig, sa Folkestad til applaus fra de 15–20.000 frammøtte foran Stortinget i Oslo. Oppmøtet på landsbasis var også svært godt. I sin appell understreket han at arbeidslivspolitikken er regjeringas felles ansvar, ikke bare Erikssons. Hør Folkestads appell på YouTube. U T DA N N I NG S P OL I T I S K KON F E R A NS E: Det norske utdannings systemet ved en skillevei? Står det norske utdanningssystemet ved en skillevei, er temaet på vår utdanningspolitiske konferanse 20. april. KONFERANSE Hvem legger premissene for utviklingen av utdanningssekto ren? Må utdanningssystemet i større grad ses som et regionalt prosjekt enn som et nasjonalt? Og er det slik at vårt nasjonale utdanningssystem kun er veiledende for kommuner og fylkes kommuner? Dette er noen av spørsmålene som reises på Utdanningsforbundets utdanningspolitiske konferanse som arrangeres 20. april i Lærernes Hus. 22 FORBUNDSNYTT || NR 2 - 2015 Her ønsker vi debatt om hvordan det norske utdanningssystemet skal styres. Og til debatten har vi invi tert sentrale aktører i den offentlige debatten som Petter Skarheim, Ole Briseid og Kristin Vinje i tillegg An ders Tyvand Leif Lewin, Per Schultz Jørgensen og Ragnhild Lied. Stikkord fra programmet: ✒ Styring og maktforskyving i utdanningssektoren. ✒ Alternativ til dagens styringspraksis. ✒ Kommunalisering av svensk skole: Hva gikk galt og hvorfor? ✒ Hvordan sikre likeverdig kvalitet i det norske desentrale utdanningssystemet? ✒ Barnet i systemets tjeneste. LES MER på udf.no/kurs LAST NED FORBUNDSNYTT-APPEN! NÅ KAN DU LESE FORBUNDSNYTT PÅ MOBIL OG NETTBRETT Med denne appen: ✒ har du alltid Forbundsnytt tilgjengelig ✒ kan du laste ned og lese nye utgaver på mobil og/eller nettbrett ✒ kan du lese Forbundsnytt offline når du vil (etter nedlasting) ✒ kan du få varslinger fra Utdanningsforbundet Tillitsvalgte vil ha stor nytte av å laste ned og bruke appen! Last ned appen gratis fra Play Store (Android) eller App Store (iPhone/iPad) Søk etter «Forbundsnytt» NR 2 - 2015 || FORBUNDSNYTT 23 Returadresse Forbundsnytt Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland No-0134 Oslo UTDANNINGSFORBUNDETS KURS VÅREN 2015 INSPIRERENDE NATURFAG Tid: 17. mars Sted: Lærernes hus Kursholder: Gro Wollebæk SAMTIDSLITTERATUREN OG UNGE LESERE: UNGDOMMENS KRITIKERPRIS 10 ÅR! Tid: 18. mars Sted: Lærernes hus Forelesere: Agnes Ravatn, Steinar Opstad, Gaute Heivoll, Marta Norheim, Inger Johanne Revheim m.fl. TILPASSET OPPLÆRING I VIDEREGÅENDE SKOLE – MEN HVORDAN GJØR VI DET? Tid: 24. mars Sted: Lærernes hus Kursholdere: Hilde Larsen Damsgaard og Cecilie Isaksen Eftedal MUNTLIG EKSAMEN I NORSKFAGET – KURS FOR NORSKLÆRERE I VGS (SF) Tid: 24. mars Sted: Lærernes hus Kursholder: Mette Haraldsen PROGRAMFAG PSYKOLOGI, SSP. KURS I EKSAMENSFORBEREDELSE OG UNDERVISNINGSMETODER Tid: 26. mars Sted: Lærerens hus Kursholdere: Wilhelm Egeland og Glenn Thore Helgø KLASSELEDELSE Tid: 9. april Sted: Grand Hotel Terminus, Bergen Kursholder: Terje Ogden LES FORBUNDSNYTT PÅ MOBIL ELLER NETTBRETT. LAST NED VÅR APP! MATEMATIKK I SKOLEN Tid: 16. april Sted: Grand Hotel Terminus, Bergen Kursholder: Mona Røsseland UTDANNINGSPOLITISK KONFERANSE Tid 20. april Sted: Lærernes hus, Oslo Forelesere: Petter Skarheim, Ole Briseid, Kristin Vinje, Anders Tyvand, Leif Lewin, Per Schultz Jørgensen og Ragnhild Lied SKAL VI LEKE EN BOK? SPRÅKTILEGNELSER GJENNOM BILLEDBØKER Tid: 27. april Sted: Lærernes hus Kursholder: Ingvild Alfheim ATFERDSUTFORDRINGER I BARNEHAGE OG SKOLE Tid: 28. -29. april Sted: Lærernes hus Kursholdere: Ingrid Lund, Thomas Nordahl og Terje Ogden DE SÅRBARE BARNA Tid: 21. mai Sted: Lærernes hus Kursholder: Kari Killén, Maja Michelsen og Lene Chatrin Hansen MER INFO OM KURS OG KONFERANSER FINNER DU PÅ UDF.NO/ KURS MELD DEG PÅ NÅ UTDANNINGSFORBUNDET PÅ TWITTER: @UTDANNINGSF PÅ FACEBOOK: FACEBOOK.COM/UTDANNINGSFORBUNDET
