Revidert tiltaksplan Kollevåg 615974-RIGm-RAP

Transcription

RAPPORT
Kollevågen avfallsdeponi, Askøy
OPPDRAGSGIVER
Bergen kommune, Grønn etat
EMNE
Revidert tiltaksplan
DATO / REVISJON: 30. september 2015 / 00
DOKUMENTKODE: 615974-RIGm-RAP-001
Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag
fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.
Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten
Multiconsults skriftlige samtykke.
Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes
til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig
har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg
beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse
eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult
eller eventuell annen opphavsrettshaver.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 2 av 55
RAPPORT
OPPDRAG
DOKUMENTKODE
615974-RIGm-RAP-001
EMNE
TILGJENGELIGHET
Åpen
OPPDRAGSGIVER
Bergen kommune, Grønn etat
OPPDRAGSLEDER
Solveig Lone
KONTAKTPERSON
Fritz Hafner
UTARBEIDET AV
Solveig Lone
KOORDINATER
SONE: 32V
ANSVARLIG ENHET
2213 Bergen Miljøgeologi
GNR./BNR./SNR.
18 / 23, 33 / - / Askøy
ØST: 2861
NORD: 670735
SAMMENDRAG
Kollevågen avfallsdeponi på Askøy var Bergen kommunes avfallsdeponi for usortert avfall i perioden 1930-1975.
Deponiet består av fire fyllinger, og den dominerende delen av avfallet; anslagsvis minst 90 %, ble deponert under
sjønivå. Etter at bruken av deponiet var avsluttet ble det gjort en del arbeider med å dekke til avfallet, og i 1983 ble
området tatt i bruk som friluftsområde. Det har vært utført tiltak på området i flere omganger, men resultater fra
overvåking av området viser likevel at miljøtilstanden ikke er tilfredsstillende. Miljødirektoratet har derfor gitt pålegg
om ytterligere undersøkelser og tiltak i sjøområdet innenfor Mjøneset. Nødvendige tiltak må vurderes i forhold til
oppdaterte miljømål som tilpasses dagens krav og regelverk. Foreliggende rapport er en tiltaksplan i henhold til
pålegget fra Miljødirektoratet, og beskriver nye miljømål og tiltak for å nå disse målene.
I 2014 utførte NGI og SAM-Marin en detaljert kartlegging av området. Disse undersøkelsene viste at med et par
unntak er miljøtilstanden i sedimentene tilfredsstillende. Det ble imidlertid avdekket synlig avfall på sjøbunnen langs
bergveggen øst i tiltaksområdet (mellom Kollevollen og Mjøvika). Dette skyldes trolig en kombinasjon av utilstrekkelig
tildekking under gjennomføringen av tiltak i 2005, samt at setninger i avfallsmassene har ført til at avfallet har seget
fra bergveggen. I tillegg til dette området langs bergveggen i øst ble det observert et mindre område med synlig avfall
like sør for steinkaien øst i Vestrevågen, samt ved bergveggen sør i fyllingen ved Mjøvika. I den søndre skråningen av
denne fyllingen ble det også observert et området med synlig geonett. Like foran foten av samme fylling ble det
registrert et synlig felt av armeringsduken som ble lagt ut på sjøbunnen mellom avfallsfyllingene, under tildekkingsmassene.
Ut fra de nye miljømålene er det vurdert to alternative tiltak. Alternativ 1 er tildekking i de områdene der tidligere
tildekking er utilstrekkelig/skadet. Alternativ 2 er ny tildekking og utslaking av fyllingsskråninger i hele tiltaksområdet.
Til tildekkingen er det aktuelt å bruke enten TBM-masser fra den nye jernbanetunnelen gjennom Ulriken, eller knuste
masser i fraksjon 0-11 mm. For de to alternativene er det derfor beregnet kostnader for bruk av begge disse typene
masser, men beregningene viser at type masser gir lite utslag på prisen. Kostnader for alternativ 1 er beregnet til 2122 mill NOK, mens kostnader for alternativ 2 er beregnet til 51-52 mill NOK. Kostnader for begge alternativene
inkluderer også planlagte tiltaksarbeider på land.
Begge tiltaksalternativene vurderes å gi samme måloppnåelse i forhold til de nye miljømålene. Dersom hele området
dekkes til på nytt vil dette gi liten/ingen ekstra i miljøgevinst i forhold til miljømålene. I tillegg vil den bunnfaunaen
som har reetablert seg i området bli ødelagt, og prosessen med rekolonisering må starte på nytt i hele tiltaksområdet.
En ny tildekking i hele området vil også medføre en tilleggsbelastning på avfallsfyllingene med tilhørende økte
setninger og utpressing av potensielt forurenset porevann. Fordelen med det mer omfattende alternativ 2 vil være at
en er sikrere på at eventuelle uoppdagede områder med avfall vil bli dekket til. I tillegg vil en ha fått på plass en mer
solid barriere mellom avfallet og sjømiljøet når det meste av konsolideringen er unnagjort etter tildekking og bunnfaunaen har fått reetablert seg. Begge alternativene vurderes likevel som varige tiltak. Ut fra en totalvurdering anses
derfor alternativ 1 som det mest hensiktsmessige tiltaket.
00
30.09.2015
Klar for utsendelse
S. Lone/H.S. Tveit
E. O. Kramvik
S. Lone
REV.
DATO
BESKRIVELSE
UTARBEIDET AV
KONTROLLERT AV
GODKJENT AV
MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no
NO 910 253 158 MVA
multiconsult.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
Innledning ............................................................................................................................................................................ 6
2
Forurensningskilder og områdebeskrivelse ........................................................................................................................... 6
2.1 Avgrensing av tiltaksområde................................................................................................................................................. 8
2.2 Forurensningskilder .............................................................................................................................................................. 9
2.3 Områdebeskrivelse ............................................................................................................................................................. 10
2.4 Tidligere utførte tiltak ......................................................................................................................................................... 14
2.4.1 Tiltak utført 1975-1982 .......................................................................................................................................... 14
2.4.2 Tiltak utført 2005 ................................................................................................................................................... 14
3
Forurensningstilstand ......................................................................................................................................................... 16
3.1 Overvåking etter tiltak (2006-2012).................................................................................................................................... 16
3.2 Utførte undersøkelser 2014 ................................................................................................................................................ 16
3.2.1 Bunnkartlegging ..................................................................................................................................................... 17
3.2.2 ROV-undersøkelse.................................................................................................................................................. 18
3.2.3 Sedimentprøvetaking ............................................................................................................................................. 20
3.2.4 Porevann og diffusjon ............................................................................................................................................ 23
3.2.5 Vannprøvetaking .................................................................................................................................................... 23
3.3 Utførte undersøkelser 2015 ................................................................................................................................................ 23
3.3.1 Setningsutvikling av fyllinger, landområder ........................................................................................................... 23
4
Miljømål ............................................................................................................................................................................. 24
4.1 Dagens miljømål ................................................................................................................................................................. 24
4.2 Nye miljømål ....................................................................................................................................................................... 24
4.3 Operative mål ..................................................................................................................................................................... 26
5
Risikovurdering Trinn 1 ....................................................................................................................................................... 26
5.1 Forutsetninger .................................................................................................................................................................... 26
5.2 Resultat Trinn 1-risikovurdering ......................................................................................................................................... 27
6
Risikovurdering Trinn 2 og 3................................................................................................................................................ 28
6.1 Forutsetninger .................................................................................................................................................................... 28
6.2 Trinn 3A – risiko for spredning fra sedimentet ................................................................................................................... 29
6.2.1 Spredning av tungmetall, PAH og PCB ................................................................................................................... 29
6.2.2 Vurdering av spredning .......................................................................................................................................... 30
6.2.3 Tømming av miljøgifter fra det bioaktive laget ...................................................................................................... 30
6.3 Trinn 3B – risiko for human helse ....................................................................................................................................... 31
6.3.1 Beregning av akseptkriterier for human risiko ....................................................................................................... 31
6.3.2 Vurdering av human eksponering .......................................................................................................................... 32
6.4 Trinn 3C - risiko for økosystemet ........................................................................................................................................ 32
6.4.1 Beregning av risiko for økosystemet i sedimentene .............................................................................................. 33
6.4.2 Beregning av risiko for økosystemet i vannmassene ............................................................................................. 33
6.4.3 Vurdering av økologisk risiko ................................................................................................................................. 33
6.5 Konklusjon Trinn 2 og 3 -risikovurdering ............................................................................................................................ 34
7
Problembeskrivelse ............................................................................................................................................................ 34
8
Tiltaksvurderinger............................................................................................................................................................... 35
8.1 Nullalternativet ................................................................................................................................................................... 35
8.2 Alternativ 1: Utbedring av eksisterende tildekking ............................................................................................................. 36
8.3 Alternativ 2: Ny tildekking i hele tiltaksområdet ................................................................................................................ 39
8.4 Fjerning av avfall ................................................................................................................................................................. 40
8.5 Utbedringsarbeider på land ................................................................................................................................................ 40
8.5.1 Fylling 1, Vestrevågen sør ...................................................................................................................................... 40
8.5.2 Fylling 2, Vestrevågen ............................................................................................................................................ 41
8.5.3 Fylling 3, Kollevollen .............................................................................................................................................. 41
8.5.4 Fylling 4, Mjøvika ................................................................................................................................................... 41
9
Tiltaksrettede undersøkelser .............................................................................................................................................. 42
10
Vurdering av tildekkingsmassenes egnethet ....................................................................................................................... 42
10.1 Trinn 1. Generell karakterisering av tildekkingsmassen ..................................................................................................... 42
10.1.1 TBM-masser fra Ulrikentunnelen ........................................................................................................................... 42
10.1.2 Knuste masser i fraksjon 0-11 mm ......................................................................................................................... 44
10.2 Trinn 4. Stedspesifikk vurdering.......................................................................................................................................... 45
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 4 av 55
multiconsult.no
10.2.1 Permeabilitet og filteregenskaper, tykkelse og geoteknisk vurdering ................................................................... 45
10.2.2 Utleggingsmetode .................................................................................................................................................. 46
11
Kontroll, overvåking og avbøtende tiltak ............................................................................................................................ 46
11.1 Kontroll av tildekking .......................................................................................................................................................... 46
11.2 Overvåking under tiltak ...................................................................................................................................................... 47
11.3 Beredskapsplaner og avbøtende tiltak ............................................................................................................................... 47
11.4 Langtidsovervåking av tiltaket ............................................................................................................................................ 47
11.5 Sluttrapport ........................................................................................................................................................................ 47
12
Budsjett og framdriftsplan .................................................................................................................................................. 48
12.1 Budsjett ............................................................................................................................................................................... 48
12.1.1 Alternativ 1: Utbedring av eksisterende tildekking ................................................................................................ 48
12.1.2 Alternativ 2: Ny tildekking i hele området ............................................................................................................. 50
12.2 Framdriftsplan .................................................................................................................................................................... 51
13
Konklusjon, totalvurdering og anbefaling............................................................................................................................ 52
13.1 Fordeler og ulemper ved de to tiltaksalternativene ........................................................................................................... 52
13.2 Tid for sannsynlig oppnåelse av miljømål ........................................................................................................................... 52
13.3 Miljøgevinst ........................................................................................................................................................................ 52
13.4 Levetid for tiltaket .............................................................................................................................................................. 53
13.5 Tiltakshavers fremtidige ansvar .......................................................................................................................................... 53
13.6 Konklusjon .......................................................................................................................................................................... 54
14
Referanser .......................................................................................................................................................................... 54
Tegninger
615974 - G1
- G2
Plan forurensningssituasjonen
Tiltaksplan alternativ 1
Vedlegg
A
B
C
D
Oversikt undersøkelser utført av SAM-Marin
ROV-undersøkelse – oversikt sporing av ROV
Risikovurdering – Utskrift fra regneark
Prøving av bergarter fra Ulriken tunnel. Laboratorierapport
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 5 av 55
1
multiconsult.no
Innledning
Kollevågen avfallsdeponi på Askøy var Bergen kommunes avfallsdeponi for usortert avfall i perioden
1930-1975. Deponiet består av fire fyllinger, og den dominerende delen av avfallet; anslagsvis minst
90 %, ble deponert under sjønivå. Etter at bruken av deponiet var avsluttet ble det gjort en del
arbeider med å dekke til avfallet, og i 1983 ble området tatt i bruk som friluftsområde. Tiltakene var
likevel ikke tilstrekkelige, og senere undersøkelser utført etter pålegg fra SFT1 påviste behov for
ytterligere tiltak. I 2005 utførte Bergen kommune tildekking av avfallsfyllingene og av sjøbunnen
mellom fyllingene. Friluftsområdet driftes av Bergen og Omland Friluftsråd (BOF).
For å vurdere effekten av tiltaket og om miljømålene i tillatelsen ble nådd, har det vært overvåking av
området siden tiltaket ble avsluttet. Overvåkingen har vært utført av SAM-Marin. Resultatene fra
denne overvåkingen viste at miljøtilstanden i sedimentene i området like utenfor tiltaksområdet
forbedret seg forbigående i perioden 2005-2008, men etter 2008 ble tilstanden dårligere igjen. På
grunnlag av overvåkingsresultatene fra 2012 vurderte Miljødirektoratet i 2013 at det ikke var
sannsynlig at miljømålene som ble satt i 2004 kom til å bli nådd innen 2016 slik som planlagt. I 2013
ga derfor Miljødirektoratet Bergen kommune pålegg om å få utarbeidet «en tiltaksplan som har til
hensikt å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den forurensningen som har inntrådt slik at det
ikke er fare for menneskelig helse og/eller miljø på kort eller lang sikt».
I 2014 engasjerte Bergen kommune NGI for å utføre nødvendige undersøkelser og utarbeide en
tiltaksplan i samsvar med pålegget fra Miljødirektoratet. Tiltaksplanen ble sendt til Miljødirektoratet i
september 2014. Tilbakemeldingen fra Miljødirektoratet var at de ønsket en mer detaljert tiltaksplan,
og i mars 2015 fikk Bergen kommune pålegg om å utarbeide en revidert tiltaksplan for Kollevågen
avfallsdeponi. Denne rapporten er en revidert tiltaksplan for Kollevågen avfallsdeponi iht. pålegg fra
Miljødirektoratet datert den 9. mars 2015. Rapporten tar utgangspunkt i resultater og vurderinger fra
NGIs rapport.
2
Forurensningskilder og områdebeskrivelse
Kollevågen avfallsdeponi ligger på vestsiden av Askøy (gnr. 18 og bnr. 23/33), på nordsiden av det
åpne sjøområdet Hauglandsosen som igjen er en fjordarm til Hjeltefjorden, se Figur 2.1. Se også
flyfoto over området i Figur 2.2. Lokaliteten er registrert i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase med lokalitetsnummer 1247 0009.
1
SFT = Statens forurensningstilsyn, nå Miljødirektoratet
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 6 av 55
multiconsult.no
Figur 2.1: Oversiktskart der lokalisering av avfallsdeponiet i Kollevågen er markert med rød, stiplet sirkel. (kartkilde:
www.norgeskart.no).
Barsvatnet
Fylling 2
Fylling 3
Fylling 1
Fylling 4
Mjøneset
Hanøytangen
industriområde
Vardaneset
Figur 2.2: Flyfoto over området med Kollevågen avfallsdeponi fordelt i fire fyllinger i sjøområdet innenfor Mjøneset
(innenfor rød, stiplet linje) (kartkilde: www.norgeskart.no).
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 7 av 55
2.1
multiconsult.no
Avgrensing av tiltaksområde
Området som er omfattet av pålegget fra Miljødirektoratet er vågen innenfor terskelen ved
Mjøneset. Ca. avgrensning av området er vist med mørk blåfarge i Figur 2.3. Tiltaksområdet omfatter
et sjøområde på ca. 80.000 m2.
I årenes løp har navnet Kollevågen vært brukt litt forskjellig av ulike aktører. Det mest korrekte
navnet på vågen der avfallsplassen ligger synes å være Vestrevågen, mens vågene øst for denne er
henholdsvis Medavågen og Kollevågen (Kolavågen), se Figur 2.1Figur 2.3. I forbindelse med
tiltaksarbeidene i 2005 ble navnet Kollevågen brukt om sjøområdet/tiltaksområdet innenfor
Mjøneset, mens Vestrevågen ble brukt om den vestre vågen i dette området.
I SAM-Marin sine overvåkingsrapporter har de definert Kollevåg-området som området innenfor
snittet mellom Vardnesklubben, Tussholmen og Kjelneset (se Figur 2.3). Området består av alle de
tre vågene Vestrevågen, Medavågen og Kollevågen. Videre har de delt området inn i indre og ytre
Kollevågen, der indre Kollevågen er hele området nord for Tussholmen og ytre er sjøområdene øst og
vest for Tussholmen. Det tildekkede området i Vestrevågen utgjør ca. en tredjedel av området som er
definert som indre Kollevågen.
I denne rapporten benyttes i hovedsak begrepet «tiltaksområdet» om området innenfor Mjøneset. I
tillegg benyttes «Vestrevågen» om den vestre delen av dette området, og da også om de to avfallsfyllingene som ligger i denne delen av vågen.
Figur 2.3: Kartskisse over Kollevågen. Området som ble dekket til i 2005 er markert med mørkere farge, og
SAM-Marins definisjon på indre og ytre område er skissert. Skissen viser også fangstområde for fisk, med
stasjonene inntegnet. Plassering av garn og ruser er vist i kartet, der G = garnstasjoner og R = rusestasjoner.
Kartkilde: Olex. (Figur 24 i NGIs rapport /10/).
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 8 av 55
2.2
multiconsult.no
Forurensningskilder
Kollevågen avfallsdeponi bestod av fire fyllinger som i hovedsak var plassert i viker og de indre
buktene av vågen innenfor Mjøneset, se Figur 2.4. Fyllingene er opplyst å bestå av både husholdningsavfall og industriavfall, og avfallet ble fraktet i lektere og tømt i sjøen. Fyllingene hadde
stort sett en naturlig avgrensning i bakkant mot fjell. Totale avfallsmengder som ble deponert i
Kollevågen avfallsdeponi er anslått til i størrelsesorden 450.000 m3 /7/. Den dominerende delen av
avfallet; anslagsvis minst 90 %, ble deponert under sjønivå.
Figur 2.4: Avfallskart som viser mektigheten av avfall i Kollevågen. Kartet er utarbeidet av Instanes /7/.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 9 av 55
multiconsult.no
I 2009 gjorde NIVA en kartlegging av avløpsrør i området /13/. I forbindelse med denne kartleggingen
registrerte de bl.a. avfall utenfor det tildekkede området i Kollevågen. I tillegg har flere spillvannsledninger utløp i Kollevågen, og det er et kommunalt utslipp mellom Vardeneset og Tussholmen.
Figur 2.5 viser avløpsledninger, spillvannsledninger og observasjoner gjort av NIVA.
Like vest for Vardeneset ligger Hanøytangen industriområde der det bl.a. drives riggservice rettet
mot offshore-næringen, samt gjenvinning og mottak av skrapmetall.
Figur 2.5: Plassering av utløp av spillvannsledninger og kommunale utløp, basert på observasjoner gjort av
NIVA /13/ samt informasjon fra Askøy kommune. (Figur 29 i NGIs rapport /10/).
2.3
Områdebeskrivelse
Arealene til Kollevågen avfallsdeponi er del av et område som er regulert til friområde (statlig sikra
friluftsområde, FS00001567). Etter tildekkingsarbeidene som ble gjennomført i 2005 har det vært
ankringsforbud i tiltaksområdet, og det er skiltet om dette i området. De innerste vågene er stengt
for båter, se Figur 2.6. Det er ingen kaier eller regelmessig båt-/fergetrafikk i området, men særlig på
fine dager er det en del småbåttrafikk i området.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 10 av 55
multiconsult.no
Figur 2.6: Kollevågen friluftsområde. Kartutsnitt fra BOFs brosjyre for området (utarbeidet våren 2005). De fire avfallsfyllingene er lokalisert ved Vestrevågen Syd (avfallsfylling 1), Vestrevågen (avfallsfylling 2), Kollevollen (avfallsfylling
3) og Mjøvika (avfallsfylling 4).
Ved Mjøneset er det en terskel på dybde 14 meter, mens vågen innenfor Mjøneset er ca. 20 meter
på det dypeste, se bunnkotekartet på tegning G1. I følge SAM-Marins rapport fra undersøkelsen i
2012 skal det også være en terskel vest for Tussholmen på ca. 12 m dybde, mens terskeldypet nord
for Tussholmen er på 3 m /33/. Innerst i Vestrevågen renner en bekk ut via et betongrør, og bekken
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 11 av 55
multiconsult.no
fra Barsvatnet (Bergsvatnet) nord for Kollevollen (fylling 3) har sitt utløp innerst i vågen ved fylling 3. I
tillegg kommer to mindre bekkesig ut i Jektevika, sørvest for fylling 2.
Etter tiltaket i 2005 ligger avfallsfyllingenes skråninger hovedsakelig med helning 1:2 eller slakere.
Hele Vestrevågen er avfallsfylling og største vanndyp i vågen er 5 m. På østsiden av vågen reiser det
seg en bratt bergvegg, ca. 20 m høy. Vågen vest for Kollevollen er også fylt med avfall, største vanndyp er 5-6 m, men fra om lag sørenden av neset mellom Vestrevågen og vågen ved Kollevollen faller
fyllingsskråningen ned mot sjøbunnen utenfor avfallsfyllingene med helning 1:2. Området utenfor
fylling 1 (Vestrevågen sør) er grunt og kote minus 4 ligger 20-40 m fra land. Herfra ligger fyllingsskråningen med ca. helning 1:2 ned til foten av fyllingen på ca. kote minus 16. Fra strandlinjen ligger
skråningen av fylling 4 (Mjøvika) med relativt jevn helning ned til foten av fyllingen på ca. kote minus
15 til minus 20. Mellom fylling 3 og 4 i øst er det bratte bergvegger ned i sjøen, se Figur 2.7.
Figur 2.7: Bildet øverst til venstre er tatt mot nord i innerste delen av Vestrevågen, mens bildet øverst til høyre
er tatt mot nord fra fylling 1 i området med de to steinkaiene. Begge bildene viser den bratte bergveggen på
østsiden av Vestrevågen. Det nederste bildet er tatt fra fylling 4 mot nord, og viser den bratte bergveggen
mellom fylling 3 og 4. Til venstre i bildet ses neset mellom fylling 2 og 3.
På vestsiden av det undersjøiske neset mellom fylling 2 og 3 ble det i 2005 observert en del bart berg.
Også like sør for fylling 1 ble det observert et område med bart berg, se tegning G1.
Sjøbunnen utenfor fyllingene er relativt flat, og hoveddelen av arealet ligger mellom kote minus 15
og minus 20. Det dypeste området ligger like utenfor foten av fylling 4 i sør.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 12 av 55
multiconsult.no
Ved bergveggen øst i vågen, like nord for fylling 4, ligger en sunket båt eller lekter på bunnen. I tillegg
ligger det 3 havarerte båter/lektere på bunnen midt i vågen. Det skal tidligere også ha vært observert
noen pæler i innløpet til Vestrevågen.
Tidvis er det observert gassbobler i sjøen utenfor fyllingene, og da geotekniske grunnundersøkelser
ble utført høsten 2015 ble det tydelig frigitt gass under boring. Dette viser at det fortsatt er
produksjon av gass i avfallsfyllingene.
Det har tidligere vært kostholdsråd i området, men det er nå fjernet /24/. I Vann-Nett /35/ hører
Kollevågen til vannområdet Hauglandsosen. Hauglandsosen er registrert som beskyttet kyst/fjord
med liten tidevannsvariasjon (<1 m). Strømhastigheten er registrert som svak (<1 knop) og med
moderat oppholdstid for bunnvannet (uker). Den økologiske tilstanden er registrert som moderat,
mens den kjemiske tilstanden er udefinert.
I november/desember 1998 utførte NIVA strømmålinger i to posisjoner i tiltaksområdet, den ene om
lag i området der det ligger tre båtvrak, og den andre på terskelen ved Mjøneset /12/. Det ble målt
strøm i dybde 5, 10 og 13 m på begge stasjonene. Målingene viste maksimale strømhastigheter på 610 cm/s på den innerste stasjonen, og 13-19 cm/s ved terskelen. I følge rapporten til NIVA er en
strømfart mindre enn 17 cm/s ikke i stand til å virvle opp sedimenter uansett kornstørrelse. NIVA
vurderte derfor at det er minimale sjanser for at strømmen klarer å virvle opp bunnsedimenter i det
aktuell tiltaksområdet. Måling av turbiditet viste ikke oppvirvling av partikler under utsetting og
opptak av strømmålerene. I følge NIVAs rapport ble det i måleperioden bare sporadisk målt strøm
inne i selve tiltaksområdet, mens det ved terskelen i sør var regelmessig tidevannsstrøm ved 5 m dyp.
I perioder var det også regelmessig strøm ved 10 og 13 m dyp, da ofte motsatt rettet strømmen i
overflaten. I andre perioder var det stagnasjon (strøm < 1,1 cm/s) i dybde 10 og 13 m.
Figur 2.8: I Kystverket sin database er det registrert låssettingsplass øst for Medavågen (Kollevågen) og sør for
Mjøneset (kilde: http://kart.kystverket.no/).
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 13 av 55
multiconsult.no
I Naturbase er det registrert observasjon av fiskemåke og makrellterne i Medavågen /11/. Dette er
arter av stor og særlig stor forvaltningsmessig interesse. Fiskemåke står også på listen over arter som
er nær truet. I Barsvatnet er det registrert ål, som er rødlistet /1/. I Kystverket sin database er det
registrert låssettingsplass øst for Medavågen (Kollevågen) og sør for Mjøneset /9/, se Figur 2.8. Det
er ingen registrerte akvakulturanlegg i nærheten, men i Tveitevågen, ca. 0,8 km øst for Tussholmen,
er det et stamfiskanlegg /5/. Det er ingen registrerte kulturminner i området /8/.
2.4
Tidligere utførte tiltak
Det er gjennomført tiltak i området i to omganger; 1975-1982 og i 2005. Tiltakene i 2005 ble utført
som følge av undersøkelser som hadde vist at foruten selve avfallet så var også sjøbunnsedimentene
mellom avfallsfyllingene så forurensete at de ble vurdert som en kilde for utlekking og spredning av
miljøgifter til sjømiljøet. Dette gjaldt først og fremst de organiske miljøgiftene PCB, PAH og DDT,
foruten noen tungmetaller. Vurderinger og beregninger som ble utført som grunnlag for tiltaksplanen i 2004 viste at det alt overveiende av utlekking av PCB og andre miljøgifter fra tiltaksområdet
og til sjømiljøet skjedde fra de forurensete sedimentene, ikke fra selve avfallsfyllingene. Grunnvannstransport i fyllingene og tidevannspåvirkning ble beregnet til å utgjøre mindre enn 1 % av utlekkingen
fra sedimentene /29/.
Undersøkelser av biota inne i vågen der avfallsfyllingene ligger viste at PCB ble akkumulert i sjøorganismer (torskelever) i så stor grad at området ikke var egnet til fritidsfiske etter SFTs
klassifisering /16/. Blåskjell som ble satt ut i vågen innenfor Mjøneset viste økt opptak av PCB, og
større opptak av PCB enn blåskjellene som ble plassert i sjøen utenfor neset. Utsatte dialysemembraner i sjøen og i én miljøbrønn i avfallsfylling 3 (Kollevollen) viste at det lakk ut PCB til sjømiljøet fra avfallsfyllingene i Kollevågen /6/. Utlekkingen av andre miljøgifter var ikke like belastende
for miljøet med mulig unntak for DDT.
Når det gjaldt landområdet og så langt ut i sjøen der mennesker kunne komme i kontakt med avfall
var det konstatert at der var områder med eksponert avfall.
2.4.1
Tiltak utført 1975-1982
Bruken av Kollevågen som avfallsdeponi ble avsluttet i 1975. Etter at deponeringen var avsluttet lå
det mye avfall og fløt i vannet. I perioden 1975-1982 ble det flytende avfallet, sammen med mye av
det avfallet som var sunket til bunns, dratt opp på land ved hjelp av en slepeskrape. Etter at
områdene var ferdig mudret, ble det dekket med finmasket not og påført skjellsand. Over vann skulle
fyllingene dekkes med minimum 0,3 m med skjellsand. I tillegg ble det lagt ut 0,3 m med skjellsand
fra kote 0 og ut til ca. kote minus 3. Områdene som skulle sås til ble i tillegg dekket med 0,1 m med
matjord, og på områdene som skulle beplantes ble det dekket til med 0,4 m med matjord. I 1983 ble
Kollevåg friluftsområde offisielt åpnet /25/.
I årene etter åpningen av friluftsområdet ble det påført noe grovere masser i skvalpesonene for å
hindre at badende kom i direkte kontakt med det deponerte avfallet, bl.a. som erstatning for masser
som var erodert bort av bølgeaktivitet.
2.4.2
Tiltak utført 2005
Etter pålegg fra Miljødirektoratet ble det i 2005 utført nye, mer omfattende tiltak enn det som ble
gjort i 1975-1982. Tiltakene omfattet oppgradering av landområdene med stedvis supplerende
tildekking slik at tildekkingslaget over avfallet ble minimum 0,5 m tykt. Avfallsskråningene under
vann ble dekket til med 0,5 m knuste masser i fraksjon 0-32 mm. I områder der avfallsskråningene
var brattere enn 1:2 ble disse slaket ned før tildekkingslaget ble lagt ut i flere lag. For å hindre erosjon
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 14 av 55
multiconsult.no
og utvasking ble det over tildekkingslaget i bølgesonen (ned til ca. kote minus 3) lagt ut et erosjonssikringslag som bestod av 0,25 m med knuste masser i fraksjon 0-64 mm. Mellom tildekkingslaget og
erosjonssikringslaget ble det lagt fiberduk. Enkelte mindre områder ble vurdert som så utsatt for
bølgeerosjon at det ble plastret med blokkstein (sørenden av fylling 2 i Vestrevågen og et lite felt sør
på fylling 3, Kollevollen). Som avslutning ble det i strandsonen på avfallsfylling 1 og 2 (i vest) lagt ut
skjellsand, mens det på avfallsfylling 3 og 4 (øst) ble lagt ut natursingel («nøttesingel»).
Etter at avfallsskråningene var dekket til ble det lagt ut armeringsduk på det flate bunnarealet med
sediment mellom fyllingene. Duken ble dekket til med 0,5 m med løsmasser i fraksjon 0-32 mm /31/.
Ved befaring i området den 7. august 2015 er det tydelige skader på erosjonssikringen, særlig på de
to fyllingene i vest (se Figur 2.9). Plastringen som ble utført på gangvegen mellom fylling 1 og 2, på
det søndre neset av fylling 2, og i et lite område sør på Kollevollen (fylling 3), ser ut til å fungere som
planlagt.
Figur 2.9: Bilder fra befaring den 7. august 2015. Bildet øverst til venstre er tatt mot sør og viser fylling 1 i sørvest.
Skjellsanden som ble lagt ut i 2005 er borte, og det samme er deler av erosjonssikringslaget slik at fiberduken som
ligger over tildekkingsmassene er blottlagt. Det samme er tilfelle på fylling 2, se nederste bilde til venstre (tatt mot
sør). Bildet oppe til høyre er tatt mot nord og viser plastringen på gangvegen mellom fylling 1 og 2 og plastringen på
det sørlige hjørnet av fylling 2. Bildet nederst til høyre er tatt mot nordøst og viser fylling 4 (Mjøneset).
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 15 av 55
multiconsult.no
3
Forurensningstilstand
3.1
Overvåking etter tiltak (2006-2012)
Etter tiltaksarbeidene som ble gjennomført i 2005 har det vært utført overvåking av effekten av
tiltaket. Overvåkingen har vært utført av SAM-Marin. Det var også de som forestod overvåkingen
mens tiltaksarbeidet pågikk.
Overvåkingsprogrammet etter tiltak har bestått av måling av PCB i bunnsediment, sedimentfeller,
torsk, skrubbe og blåskjell. Noen år er det også tatt prøver av ål, og det er gjort undersøkelser av
hydrografi. Se oversikt over utførte undersøkelser i vedlegg A. Prøver av sedimentene er tatt i to
stasjoner utenfor tiltaksområdet (Kolle 1 og Kolle 2), og i tre stasjoner inne i tiltaksområdet (Kolle 3,
Kolle 4 og Kolle 5). Ved undersøkelsesrunden i 2012 ble sedimentene også analysert for innhold av
uorganiske miljøgifter og PAH. I Kolle 1 og Kolle 2 er det i tillegg til kjemiske analyser gjort undersøkelser av bunndyr. Det er analysert på innhold av PCB i blåskjellprøver fra tre stasjoner; én inne i
tiltaksområdet (Kol A), én ved tiltaksområdets avgrensing i sør (Kol B), og én utenfor tiltaksområdet
(Kol C). Partikulært materiale i sjøen er samlet inn med sedimentfeller i to områder; ett på utsiden av
terskelen ved Mjøneset og ett like på østsiden av Vardeneset. Prøver av fisk er samlet inn fra
området indre Kollevågen (dvs. området nord for Tussholmen, inkludert tiltaksområdet) og fra ytre
Kollevågen (øst for Tussholmen). Filet- og leverprøver av torsk, samt filetprøver av skrubbe, er
undersøkt for innhold av PCB. Resultatene for blåskjell, torskefilet og filet av skrubbe fra de to siste
prøvetakingsrundene (2010 og 2012) er benyttet i risikovurderingen i kapittel 6 og er vist i Figur 3.1
/32, 33/.
0,10
0,08
mg/kg
0,06
0,04
0,02
0,00
Blåskjell - Kol A
2010
Blåskjell - Kol A
2012
Blåskjell - Kol B
2010
Blåskjell - Kol B Torskefilet, indre Torskefilet, indre
2012
2010 (5)
2012 (1)
Skrubbe filet,
indre 2010 (5)
Skrubbe filet,
indre 2012 (3)
Figur 3.1: Konsentrasjoner av PCB7 påvist i prøver av blåskjell og filet av torsk og skrubbe ved prøvetakingsrundene i 2010 og 2012. Antall prøvetatte fisk står i parentes. Grønne stiplede linjer viser grensen mellom
tilstandsklasse II og III for blåskjell og for torsk/skrubbe, mens gule, stiplede linjer viser tilsvarende grenser
mellom tilstandsklasse III og IV. Resultater fra /32/ og /33/.
3.2
Utførte undersøkelser 2014
Overvåkingen etter tiltak skulle etter planen pågå til 2016. I 2012 ble overvåkingsprogrammet noe
utvidet og endret. Basert på resultatene etter overvåkingen i 2012 vurderte Miljødirektoratet at
miljømålene for lokaliteten ikke kom til å bli nådd innen 2016, og i brev av 19. juli 2013 ble det derfor
gitt pålegg om å utarbeide en tiltaksplan for lokaliteten. Målsettingen med tiltaket skulle være å
utrede hvordan miljømålene for Kollevågen avfallsdeponi fra tillatelsen av 5. oktober 2004 skulle
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 16 av 55
multiconsult.no
oppnås. Dette innebar å foreslå og vurdere tiltak som vil stanse, fjerne eller begrense virkningen av
påvist forurensning, slik at det ikke er fare for menneskers helse og/eller miljø på kort eller lang sikt.
NGI fikk i samarbeid med SAM-Marin oppdraget med å utføre nødvendige undersøkelser og vurdere
og anbefale tiltak. Undersøkelsene omfattet bunnkartlegging med multistråleekkolodd, filming av
sjøbunnen med ROV i utvalgte linjer, sediment- og vannprøvetaking, passive prøvetakere, samt
diffusjonsmålinger i sedimentene ved hjelp av diffusjonskamre.
Resultatene av de utførte undersøkelsene er presentert i NGIs rapport «Utarbeiding av tiltaksplan for
Kollevågen nedlagte avfallsdeponi» /10/. Et sammendrag av resultatene er tatt med her.
3.2.1
Bunnkartlegging
Resultatene av bunnkartleggingen i 2014 ble sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse fra
2005. I følge NGI er det noen usikkerheter i sammenligningen av de to kartgrunnlagene da kartene er
forskjøvet i forhold til hverandre, omtrentlig 2 m i nord-sør retning. I øst-vest retningen skal
forskyvningen være mindre, omtrentlig 0,5 m. Etter NGIs vurdering innebærer dette at endringer
over små områder vil være usikre, da de kan være resultat av forskyvninger i kartene og ikke reelle
endringer i batymetrien. Større områder som viser endringer vil ifølge vurderingen til NGI
representere reelle endringer i bunntopografien.
NGI opplyser også at undersøkelsene ikke ble utført med samme vertikale referansepunkt. Undersøkelsen fra 2014 ble gjennomført med referansepunkt laveste atmosfæriske tidevann (LAT) som
tilsvarer sjøkartnull, mens kartet fra 2005 ble laget med nullnivå 1954 som referanse. Det er 0,9 m
forskjell på disse referansenivåene /36/, som i følge NGI ble korrigert ved at det ble addert 0,9 m på
kartgrunnlaget fra undersøkelsen i 2014.
Figur 3.2 viser målt differanse mellom bunnkartleggingen i 2014 og i 2005 (figur 12 i NGIs rapport
/10/), og figuren viser endringer i batymetrien i tiltaksområdet siden fullført tildekking i 2005. Rød og
oransje farge viser områder der det har blitt dypere siden 2005, i gule områder er det lite endring,
mens i grønne områder er det blitt grunnere siden 2005.
Mellom fylling 2 (Vestrevågen nord) og fylling 3 (Kollevollen) er det et nes som fortsetter ut i sjøen.
På deler av dette neset viser Figur 3.2 at sjøbunnen har blitt mellom 0,5 og 2,2 m dypere. Dette er i et
område der det i 2005 ble registrert mye bart berg (se tegning G1). Av den grunn antas disse
endringene ikke å være reelle. En feilkilde kan være forskyvingen av kartene i forhold til hverandre i
et området med bratt bunntopografi. Den samme tendensen kan ses inntil bratte bergskråninger
flere steder i området. I området mellom fylling 1 og 2 i vest viser figuren at terrenget har hevet seg
0,9-1,6 m. Enkelte av disse feltene ligger også i områder der bart berg stikker ut i sjøen, noe som
tyder på noe usikkerhet i sammenligningen av de to settene med bunnmålinger. Det samme gjelder
område opp mot gangvegen mellom fylling 1 og 2 der figuren viser en markert heving av terrenget,
selv om gangvegen har satt seg. Resultatet i figuren virker derfor ikke sannsynlig.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 17 av 55
multiconsult.no
Figur 3.2: Figuren viser kartgrunnlaget fra 2014 minus kartgrunnlaget fra 2005. Rød og oransje farge viser
områder der det har blitt dypere siden 2005, gule områder er det lite endring, mens i grønne områder er det
blitt grunnere siden 2005. Figur 12 i NGIs rapport /10/.
3.2.2
ROV-undersøkelse
Oversikt over hvor det ble filmet med ROV er vist i vedlegg B. Filmingen viste at det ligger søppel
spredt rundt på sjøbunnen i tiltaksområdet. I de fleste områdene dreide det seg om søppel som
ølbokser, flasker, plast, en åre, en dregg, en propell etc. Dette avfallet lå tydelig over tildekkingslaget
og ble derfor antatt å være søppel som har blitt tilført etter at tildekkingen ble ferdigstilt.
I andre områder ble det observert søppel som stakk opp av sjøbunnen (se avmerking på tegning G1).
Dette søppelet så ut til å være delvis tildekket, og i enkelte områder (ved fylling 4, langs bergveggen
mellom fylling 3 og 4, og like sør for den østre steinkaien, se tegning G1), lå hauger av søppel hvor
tildekkingen var helt eller delvis borte. I området like sør for den østre steinkaien ble det observert
utildekket avfall i overgangen mellom berg og sedimentbunn, se Figur 3.3.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 18 av 55
multiconsult.no
I søndre del av fylling 4 ligger avfallsskråningen bratt. Ved tiltaksarbeidet i 2005 opplevde en brudd i
fyllingen i dette området. Dette ble utbedret ved å legge ut geonett før ny tildekking. Videofilmingen
sør i fylling 4 avdekket et område der geonettet var blottlagt, se Figur 3.3. Helt sør i fylling 4, der
avfallet møter bergveggen i øverste kant, viste videofilmen et område med utildekket avfall. Avfallet
synes å ligge ganske bratt.
Figur 3.3: De to øverste bildene er tatt like sør for den østre steinkaien i Vestrevågen og viser avfall som ligger i
overgangen mellom flat sedimentbunn og berg i dagen. Bildet nederst til venstre er tatt på sjøbunnen midt
foran foten av fylling 4 og viser armeringsduk som ligger i folder. Bildet nederst til høyre viser blottlagt geonett
som ble brukt i det bratteste området av fylling 4 der en under tildekking opplevde brudd i avfallsfyllingen. Litt
lenger oppe, mot bergveggen i sør, ble det observert noe avfall i en bratt skråning.
I området mellom fylling 3 og 4 har søppelet blitt deponert langs en bratt bergvegg. Langs store deler
av denne bergveggen er det observert synlig avfall. I sør, ved fylling 4, er det stedvis observert en valk
med utildekket avfall like foran berget, se Figur 3.4. Ca. midt mellom avfallsfyllingene ligger rester av
et båtvrak. Båtvraket ligger like sør for en hylle i berget. Langs det meste av bergveggen nord for
båtvraket er det også synlig avfall foran bergveggen. Lengst mot nord, i fylling 3, er det en sprekk
mellom avfallet og bergveggen, se Figur 3.4. Bergveggen synes å ligge med overheng i dette området.
Årsaken til at sprekken har oppstått kan også skyldes setninger i de underliggende avfallsmassene.
I ett område foran foten av fylling 4 ble armeringsduken som ble lagt ut på sedimentbunnen mellom
avfallsfyllingene observert i ROV undersøkelsen, se tegning G1. Duken lå her i folder, se Figur 3.3.
I undersøkelsen ble det i tillegg observert bakteriebelegg på tildekkingshauger og bunnsediment.
Bakterien som ble observert kalles Beggiota og finnes i områder hvor det pågår nedbrytning av
organisk materiale, f.eks. enten ved utildekket fylling eller hvor det er gassutslipp fra fyllingene.
Bakteriebelegget ble observert i store deler av vågen.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 19 av 55
multiconsult.no
Figur 3.4: Det øverste bildet er tatt i området der fylling 4 møter bergveggen i øst. Foran bergeveggen, som så
vidt er synlig øverst i høyre hjørne, ligger det en valk med utildekket søppel. Det nederste bildet viser en kløft
mellom synlig avfall i fylling 3 og bergveggen i øst. Bergveggen er bratt og ser stedvis ut til å ligge med
overheng.
3.2.3
Sedimentprøvetaking
NGI gjorde forsøk på opptak av prøver av sedimentene i 11 stasjoner innenfor tiltaksområdet (Kolle
3-Kolle 13), se Figur 3.5. I Kolle 6, innerst i Vestrevågen, var det ikke mulig å få opp prøvemateriale,
og det er derfor totalt analysert på prøver fra 10 stasjoner. NGIs beskrivelse av prøvematerialet er
gjengitt i Tabell 3.1. Kolle 13 ligger på terskelen som avgrenser tiltaksområdet, og prøven er tatt i et
område som ligger sør for området som ble dekket til i 2005.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 20 av 55
multiconsult.no
Figur 3.5: Prøvepunkter for sedimentprøvetaking. Figur 9 i NGIs rapport /10/. Rød stiplet linje angir ca.
avgrensing av tiltaksområdet.
Tabell 3.1: NGIs beskrivelse av sedimentprøver fra tiltaksområdet.
Stasjonsnavn
Kote (NGO)
Beskrivelse
Kolle 3
-19,5
Grabb 1: Tildekkingsmasser. Tynt lag med mudder på toppen (0,5 cm)
Grabb 2: Likt, men tykkere mudderlag (1 cm)
Kolle 4
-16,6
Mudder (3-4 cm) over tildekkingsmasser. Litt H2S-lukt. Mørk grå farge.
Kolle 5
-6,1
Kolle 6
-
Stein, fikk ikke opp prøve
Kolle 7
-
Lys grå sand. Tildekkingsmasser
Grabb 1: Lys skjellsand (2 cm), mørkere under. Grabb 2: Bare skjellsand
Kolle 8
-8,8
Grus, litt finstoff. Fyllmasser med mudder. Lukter svakt H2S
Kolle 9
-16,1
Grå tildekkingsmasser med brunt mudder på toppen (2-5 cm).
Kolle 10
-18
Fyllmasser under mudder (grabb 1: 2-3 cm, grabb 2 og 3: over 5 cm). Lukter ikke.
Kolle 11
-18*
Brunt slimlag på toppen. Svart mudder. Litt sand og grus under.
Kolle 12
-19,9
Grabb 1: Mørkt brunt slimlag på toppen. Lukter litt H2S. Grus og sand under mye mudder.
Grabb 2: Tildekkingsmasser (grå grus og sand)
Kolle 13
-13,7
Skjellsand. Litt mudder 5 cm under overflata. Skjell og bunndyr i grabb.
* Klokkeslett for prøvetaking ikke oppgitt, ikke korrigert for tidevann.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 21 av 55
multiconsult.no
Resultater av de kjemiske analysene er vist i Tabell 3.2 og Tabell 3.3. Det ble påvist bly og sink over
tilstandsklasse II (Trinn 1-grenseverdi) i Kolle 5 (hhv. tilstandsklasse IV og III), og av kobber i Kolle 12
(tilstandsklasse IV). Av organiske miljøgifter er det i prøven fra Kolle 13 påvist benzo(ghi)perylen og
benso(a)antracen i tilstandsklasse IV og antracen og fluoranten i klasse III. Som vist i Tabell 5.1
overstiger ikke gjennomsnittskonsentrasjonene grenseverdien i en Trinn 1-risikovurdering.
Tabell 3.2: Resultater av utførte analyser av uorganiske miljøgifter, sum PCB7 og sum PAH16 (mg/kg tørrstoff).
Element
Kolle 3
Kolle 4
Kolle 5
Kolle 7
Kolle 8
Kolle 9
Kolle 10
Kolle 11
Kolle 12
Kolle 13
As
2,15
<1,00
4,93
<1,00
<1,00
2,29
2,05
1,56
1,72
3,05
Cd
<0,10
<0,10
0,41
<0,10
<0,10
<0,10
<0,10
0,15
<0,10
0,1
Cr
19,7
19,8
10,3
12,1
12,3
18,4
20,5
21,5
18,7
13,2
Cu
29,9
26,2
44
29,8
20,4
35,7
34,1
28,5
67,1
26,1
Hg
<0,20
<0,20
<0,20
<0,20
<0,20
<0,20
<0,20
<0.20
<0,20
<0,20
Ni
14,4
14,6
5,9
11,2
11
14,7
16,8
15,5
16,6
8,1
Pb
12,4
7,8
599
4,8
4,9
16
11,5
12,8
11,9
32,5
Zn
70,8
68,5
384
68,9
56,6
86,3
86,9
80,9
63,9
51,1
Sum PCB-7
i.p.
i.p.
i.p.
i.p.
i.p.
i.p.
i.p.
i.p.
i.p.
i.p.
0,067
0,098
0,333
0,021
i.p.
0,198
0,042
0,175
0,049
1,52
Sum PAH-16
i.p. = ikke påvist over rapporteringsgrensa til analysemetoden
Tabell 3.3: Resultater av PAH-analyser, enkeltforbindelser (mg/kg tørrstoff).
Element
Kolle 3
Kolle 4
Kolle 5
Kolle 7
Kolle 8
Kolle 9
Kolle 10
Kolle 11
Kolle 12
Kolle 13
Naftalen
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
Acenaftylen
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
Acenaften
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
0,014
Fluoren
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
0,016
Fenantren
0,011
0,011
0,034
<0,010
<0,010
0,017
<0,010
0,015
<0,010
0,168
Antracen
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
0,052
Fluoranten
0,022
0,031
0,082
0,011
<0,010
0,051
0,022
0,038
0,02
0,322
Pyren
0,019
0,027
0,089
0,01
<0,010
0,044
0,02
0,034
0,017
0,273
Benso(a)antracen
<0,010
<0,010
0,026
<0,010
<0,010
0,017
<0,010
0,015
<0,010
0,125
Krysen
<0,010
0,011
0,026
<0,010
<0,010
0,017
<0,010
0,016
<0,010
0,102
Benso(b)fluoranten
<0,010
<0,010
0,027
<0,010
<0,010
0,022
<0,010
0,026
<0,010
0,147
Benso(k)fluoranten
<0,010
<0,010
0,01
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
0,01
<0,010
0,063
Benso(a)pyren
0,015
0,018
0,039
<0,010
<0,010
0,03
<0,010
0,021
0,012
0,126
Dibenso(ah)antracen
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
0,017
Benso(ghi)perylen
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
0,062
Indeno(123cd)pyren
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
<0,010
0,028
I tillegg til prøvestasjonene inne i tiltaksområdet, tok NGI også prøver i to stasjoner sør for Mjøneset
(Kolle 1 og Kolle 14) og i én stasjon nordøst for Tussholmen (Kolle 2). I disse stasjonene er det til dels
funnet høyere forurensning enn inne i tiltaksområdet. I Kolle 1 og Kolle 14 ble det påvist kvikksølv i
tilstandsklasse V og kobber og bly i tilstandsklasse IV. Kolle 1 inneholder også høye konsentrasjoner
av PAH (13 av de 16 PAH-forbindelsene er påvist i tilstandsklasse IV-V), mens PAH-konsentrasjonene i
Kolle 2 og Kolle 14 er mer lik tilstanden i Kolle 13 (høyest i Kolle 14 og lavest i Kolle 2).
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 22 av 55
3.2.4
multiconsult.no
Porevann og diffusjon
Konsentrasjonen av PAH og PCB i porevann er målt i stasjon Kolle 5 og Kolle 10 inne i tiltaksområdet.
Diffusjonskamrene som var plassert i Kolle 5 og Kolle 10 viste vesentlig lavere diffusjon enn
beregninger NGI gjorde på grunnlag av målte porevanns- og sjøvannskonsentrasjoner. Etter NGIs
vurdering skyldes dette mest sannsynlig at diffusjonskamrene måler den reelle utlekkingen som i stor
grad styres av det øverste sjiktet i sedimentene, mens det ved beregning benyttes data for porevannet som stammer fra en blandprøve 10 cm ned i sedimentene. Dersom det er høyere konsentrasjoner av miljøgifter i sjikt litt nede i sedimentene vil disse gi en større virkning ved beregning fra
porevannsanalyser enn det som vil bli detektert med diffusjonskamrene. NGI tillegger derfor data fra
diffusjonskamrene størst vekt.
Ut fra denne argumentasjonen antas derfor det øvre sjiktet av nytt tilført materiale å ha lavere
forurensningsgrad enn det som er funnet i de øverste 10 cm av sedimentene. Dette tyder på at det
ikke foregår noen rekontaminering av tildekkingslaget i tiltaksområdet.
3.2.5
Vannprøvetaking
Det ble tatt prøver av vann fra de to elvene som har utløp innerst i Kollevågen for å undersøke om
elvene har negativ påvirkning på Kollevågen. Vannprøvene ble analysert for innhold av metaller. For
å undersøke innholdet av de organiske parametrene PAH og PCB ble det plassert ut POM.
Resultatene viste at kobber-konsentrasjonen i elven i vest tilsvarer tilstandsklasse III for ferskvann
(TA-1468/1997, /17/), mens de øvrige analysene både i denne prøven og i elvevannet fra Barsvatnet,
er i tilstandsklasse I-II. Konsentrasjonene av kadmium, kvikksølv, nikkel og bly ligger også under
grenseverdier (årlig gjennomsnitt) for prioriterte stoffer i kystvann og i ferskvann i henhold til
Veileder 01:2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann /4/.
I sjøvann er det bare undersøkt for innhold av PAH og PCB ved hjelp av POM. POMene ble plassert på
diffusjonskamrene, dvs. ved sjøbunnen. Innholdet er undersøkt i to stasjoner inne i tiltaksområdet
(Kolle 5 og Kolle 10). Også disse prøvene viste konsentrasjoner av PAH i tilstandsklasse I-II. For PAHforbindelsene naftalen, antracen, fluoranten, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren, benzo(ghi)perylen og indeno(123cd)pyren finnes det også grenseverdier i Veileder 01:2009.
Ingen av konsentrasjonene overskrider disse grenseverdiene (årlig gjennomsnitt). Det er ikke
utarbeidet tilstandsklasser for PCB i vann.
3.3
Utførte undersøkelser 2015
I løpet av høsten 2015 har Multiconsult utført geotekniske grunnundersøkelser på sjø i tiltaksområdet. På avfallsfyllingenes landområder ble det i 2004 utført enkle sonderinger for å kontrollere
tykkelsen av tildekkingslaget. Høsten 2015 er det utført kontrollmålinger i noen av disse punktene. I
tillegg er det utført profilering av avfallsdeponiets landområder. Resultatene av alle disse undersøkelsene presenteres i Multiconsult-rapport 616023-RIG-RAP-001.
3.3.1
Setningsutvikling av fyllinger, landområder
Det er ikke utført setningsmålinger på noen av avfallsfyllingenes landområder, og setningsutviklingen
er derfor ikke kjent. Men både i 2004 og i 2015 er terrenghøyden målt i punktene for de enkle
sonderingene. Selv om kontrollmålingene ikke er gjort i nøyaktig samme punkt som i 2004, så vil
resultatene gi en indikasjon på eventuell setningsutvikling i fyllingene.
På fylling 1 er det gjort kontrollmålinger i 6 av 21 punkt fra 2004. I fem av disse punktene varierer
endringen i terrenghøyde fra minus 0,05 til +0,16 cm (gjennomsnitt på +0,06 m). I det siste punktet
er det registrert en endring +31 cm, men siden punktet ligger nær en forhøyning i terrenget kan
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 23 av 55
multiconsult.no
dette like godt skyldes at målingen ikke er gjort på nøyaktig samme sted som i 2004. Generelt er det
registert liten endring i terrengnivået på fylling 1.
På fylling 2 er det gjort kontrollmålinger i 19 av 43 punkt fra 2004. I ett punkt ser det ut til å ha vært
en feilmåling av terrenghøyden i 2004, og i ett punkt er det registrert en terrengsenkning på 1,5 m.
Deler av årsaken til sistnevnte kan være at punktet ligger i et området med noe skrånende terreng
der det gir utslag om de to målingene ikke er gjort på nøyaktig samme sted. I ett punkt er terrenget
registrert 0,72 m høyere enn i 2004, mens to punkt ligger 0,42-0,55 m lavere enn i 2004. For de
resterende 14 punktene varierer registrert endring fra minus 0,08 til +0,33 m (gjennomsnitt på +0,14
m).
På fylling 3 er det gjort kontrollmålinger i 10 av 19 punkt. I ett av punktene ser det ut til å ha vært en
feilmåling 2004, men i de øvrige er det registrert en endring fra minus 0,29 til +0,16 m (gjennomsnitt
på minus 0,03 m).
På fylling 4 er det gjort kontrollmålinger i 4 av 13 punkt. I ett av disse er det registrert en senking av
terrenget på 0,35 m, mens det i de øvrige punktene er registrert en endring som varierer fra minus
0,09 til +0,04 m.
Selv om det er en del usikkerhet i datagrunnlaget, tyder resultatene på at det ikke foregår store
setninger på landområdene av fyllingene.
4
Miljømål
4.1
Dagens miljømål
For tiltaket som ble utført i 2005 var det satt følgende miljømål for tiltaksområdet /26/:
1. Egnethet klasse 2 for bading og rekreasjon i henhold til kravene i SFT-veileder 97:03
«Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann».
2. Kollevågen skal ikke ha en negativ effekt på miljøtilstanden i nærliggende sjøområder
(Hauglandsosen) og Byfjorden. Miljøtilstanden i biota (dyr og planter) skal på sikt bli minst
like god som i Hauglandsosen.
3. Tidevannets påvirkning på avfallsfyllingene skal reduseres slik at potensialet for utvasking av
miljøgifter reduseres. Spredning av eventuell partikkelbundet forurensning skal stanses.
Med hensyn til de tre miljømålene som ble satt opp så tyder NGIs undersøkelser på at miljømål 1 og
3 har vært oppfylt etter at tiltaket ble ferdigstilt, selv om tilstanden i tiltaksområdet har endret seg
noe i ettertid. Erosjonsskadene på tiltaket i strandsonen, samt det eksponerte avfallet på deler av
sjøbunnen vurderes per i dag å utgjøre en potensiell konflikt med miljømål 1 om områdets egnethet
for bading og rekreasjon. Overvåkingsresultatene etter tiltak viste også at måloppnåelse for miljømål
2 nærmet seg i en periode, før det igjen ble registrert en økning av PCB i biota etter 2009. Det gjøres
oppmerksom på at biotaprøven som representerer indre Kollevågen består av en blandprøve av
delprøver fra selve tiltaksområdet og fra området like utenfor. Det er påvist forurenset sjøbunn i
området utenfor tiltaksområdet.
4.2
Nye miljømål
Dagens miljømål 1 knytter seg til veileder 97:03 «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann» /16/. Tilstandsklassene i denne veilederen er nå erstattet av TA-2229/2007 «Veileder for
klassifisering av miljøgifter i vann og sediment» /19/, samt grenseverdier i vannforskriften /34/.
Grenseverdiene for sedimenter i TA-2229/2007 samsvarer med miljøkvalitetsstandarder i
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 24 av 55
multiconsult.no
Vannrammedirektivet, og er således bedre knyttet mot miljømål for vannforekomsten. Nye miljømål
må referere til gjeldende veileder TA-2229/2007 og vannforskriften.
I veileder 97:03 ble egnethet for bading og rekreasjon ikke vurdert ut fra innhold av miljøgifter, men
bl.a. ut fra innhold av tarmbakterier, bølger og strømforhold, strandsone og bunn, flytestoff og
søppel, samt fysisk-kjemiske parametre som pH, siktedyp, temperatur m.m. Det er viktig å ha et
miljømål knyttet til bruken av Kollevåg friluftsområde som bade- og rekreasjonsområde, der også
helsebasert risiko tas inn. Tilstandsklassene i TA-2229/2007 er ikke knyttet opp mot egnethet for
bading og rekreasjon, men dette kan ivaretas ved å utføre en risikovurdering for denne arealbruken i
samsvar med veileder TA-2802/2011 «Risikovurdering av forurenset sediment» /21/.
Kollevågen inngår som en del av vannforekomsten Hauglandsosen. Det er satt generelle mål for
denne vannforekomsten om god økologisk og kjemisk tilstand. Vannprøver tatt av elvevann og
sjøvann i tiltaksområdet viser alle konsentrasjoner i tilstandsklasse I eller II i henhold til TA2229/2007, og for de stoffene der det finnes grenseverdier i vannforskriften er det ingen av disse
som overskrides. Det er også i liten grad påvist forurensning av EU-prioriterte metaller2 og PAHforbindelser3 i sedimentene. Alt dette indikerer at tiltaksområdet oppfyller krav til god kjemisk
tilstand. Basert på observasjoner av bakterietepper på sjøbunnen er det likevel usikkert om tiltaksområdet oppfyller krav til god økologisk tilstand. Det er ikke gjort bunndyrundersøkelser inne i selve
tiltaksområdet, men NGI har i liten grad rapportert om tilstedeværelse av bunndyr i sin beskrivelse av
sedimentprøvene. Det produseres gass i avfallsfyllingene, og dette er også ventet å pågå i lang tid
framover. Flere steder på sjøbunnen og i avfallsskråningene er det observert vekst av bakteriebelegg.
Det er derfor usikkert om en vil klare å oppnå god økologisk tilstand inne i selve tiltaksområdet. Med
en godt fungerende tildekking er det likevel ventet at avfallsfyllingen ikke skal være til hinder for at
en oppnår god økologisk tilstand i øvrige deler av vannområdet Hauglandsosen.
Fordi mange av de høyeste konsentrasjonene av miljøgifter i NGIs undersøkelse er påvist utenfor
selve tiltaksområdet, er det hensiktsmessig å kartlegge eventuelle andre aktive kilder til miljøgifter i
området før det fastsettes langsiktige mål for Kollevåg og resipientområdet. Av samme grunn er det
er viktig å definere en klar geografisk grense for hvor miljømålene skal gjelde. På dette grunnlag
foreslås det følgende miljømål for tiltaksområdet som er avgrenset av terskelen ved Mjøneset:
1. Tiltaksområdet skal ha god kjemisk tilstand i henhold til vannskriften, og tiltakene skal i så
stor grad som mulig bidra til god økologisk tilstand i vannforekomsten.
2. Tiltaksområdet med Kollevågen avfallsdeponi skal ikke være en kilde til spredning av
forurensning av miljømessig betydning.
3. Området er regulert til friområde og er et statlig sikra friluftsområde. Risiko for human helse
ved bruk av området til rekreasjon og bading, skal være akseptabel og vurderes i henhold til
veileder TA-2802/2011. På landarealene skal forurensningstilstanden i tildekkingsmassene
tilfredsstille krav til grøntområder i veileder TA-2553/2009.
4. Alt avfall i avfallsfyllingene skal være forsvarlig dekket til. Erosjonssikringen i bølgesonen skal
dimensjoneres slik at tiltaket blir varig4.
2
Metaller omfattet av EU-prioriterte stoffer: Bly, kadmium, kvikksølv og nikkel.
PAH-forbindelser som er nevnt i EU-prioriterte stoffer: benzo(a)pyren, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(ghi)perylen og indeno(1,2,3-cd)pyren.
4 Med «varig» tenker en på et tidsperspektiv på 50-100 år.
3
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 25 av 55
4.3
multiconsult.no
Operative mål
Miljømål deles ofte inn i to grupper; operative miljømål og langsiktige miljømål. Måloppnåelse for
operative mål måles etter at tiltaket er utført, mens måloppnåelse for langsiktige mål måles ved hjelp
av overvåkning av området i ettertid. Som operative mål foreslås følgende:
1. Tiltaksområdet skal ha tilstandsklasse II God i sedimenter (og i vannfase) i henhold til kravene
i veileder TA-2229/2007, samt minimum tilstandsklasse 2 i henhold til grenseverdiene i TA2553/2009 for tildekkingsmasser på land.
2. Tildekkingsmassene i sjø skal tilfredsstille kravene i veileder TA-2143/2005, «Tildekkingsveilederen». For å sikre kvaliteten av tildekkingen, og for å opprettholde områdets egnethet
for bading, skal det settes en minimumstykkelse på tildekkingslaget (spesifiseres etter
detaljplanleggingen).
5
Risikovurdering Trinn 1
En risikovurdering vurderer risiko for eksponering for forurenset sediment i deres nåværende
tilstand. Vurderingen er utført trinnvis i samsvar med Miljødirektoratet sin veileder TA-2802/2011
«Veileder for risikovurdering av forurenset sediment» /21/. Trinn 1 i risikovurderingen har som mål å
raskt kunne skille områder med ubetydelig risiko fra de som bør vurderes videre.
I Trinn 1 sammenligner man måledata fra sedimentet med grenseverdier for økologiske effekter ved
kontakt med sedimentet, og det blir vurdert om sedimentene utgjør en potensiell risiko for
økologiske effekter av stoffene. Grenseverdiene i Trinn 1 tilsvarer hovedsakelig grensen mellom
klasse II og III i den reviderte versjonen av Miljødirektoratet sin klassifisering av miljøkvalitet for
marine sediment med hensyn på miljøgifter (Miljødirektoratet TA-2229/2007 /19/). Unntaket er TBT
der grenseverdien er satt noe høyere (35 µg/kg). Dersom én eller flere av grenseverdiene overskrides
i en eller flere av prøvene, blir den potensielle risikoen av sedimentene vurdert som ikke ubetydelig
og Trinn 2 i risikovurderingen bør gjennomføres.
5.1
Forutsetninger
Risikovurderingen er utført for tiltaksområdet innenfor Mjøneset. For å kunne gjennomføre
risikovurdering – Trinn 1 må det finnes pålitlige tall for miljøgiftkonsentrasjonene fra flere prøvepunkt i det aktuelle sedimentområdet. I følge veilederen skal det i et område grunnere enn 20 m tas
blandprøvar fra minimum fem sedimentstasjoner, der hver stasjon maksimalt kan representere
10 000 m2 bunn. I område dypere enn 20 m kan det forventes større homogenitet i sedimentstrukturen. Her kan hver stasjon representere inntil 40 000 m2 bunn.
Sjøområdet innenfor Mjøneset har et arael på ca. 80 000 m2. Største vanndybden i området er ca. 20
m. I NGI sine undersøkelser er det totalt analysert prøver fra 10 stasjoner inne i dette tiltaksområdet.
Ut fra lokale bunnforhold er det derfor vurdert at krav til antall prøvepunkt er dekket i samsvar med
Miljødirektoratet sin veileder (TA-2802/2011) /21/.
For å avdekke mulige gifteffekter av stoff som ikke inngår i det kjemiske analyseprogrammet og
eventuelle samvirkende effekter av flere stoff, anbefaler veilederen til at det også blir utført
generelle toksisitetstester. I NGIs undersøkelser er det er ikke utført toksistetstester av sedimentene.
NGI anser det som ikke nødvendig for den videre overvåkingen å få utført slike tester da de vurderer
at foreliggende datagrunnlag allerede bekrefter at området er belastet.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 26 av 55
5.2
multiconsult.no
Resultat Trinn 1-risikovurdering
Resultatene av sedimentanalysene er sammenlignet med Trinn 1-grenseverdier og resultatene er vist
i Tabell 5.1. Som tidligere beskrevet viste de kjemiske analysene konsentrasjoner av bly og sink over
Trinn 1-grenseverdien i én prøvestasjon (Kolle 5), av kobber i en annen (Kolle 12), og av PAHforbindelser i en tredje stasjon (benzo(ghi)perylen, benso(a)antracen, antracen og fluoranten i Kolle
13).
Tabell 5.1: Målte sedimentkonsentrasjoner i Kolle 3-Kolle 13 sammenlignet med trinn 1-grenseverdier. Der det
ikke er påvist konsentrasjoner over deteksjonsgrensen er halvparten av deteksjonsgrensen brukt i beregningen
av gjennomsnittlig konsentrasjon.
Målt sedimentkonsentrasjon
Stoff
Arsen
Bly
Kadmium
Kobber
Krom totalt (III + VI)
Kvikksølv
Nikkel
Sink
Naftalen
Acenaftylen
Acenaften
Fluoren
Fenantren
Antracen
Fluoranten
Pyren
Benzo(a)antracen
Krysen
Benzo(b)fluoranten
Benzo(k)fluoranten
Benzo(a)pyren
Indeno(1,2,3-cd)pyren
Dibenzo(a,h)antracen
Benzo(ghi)perylen
PCB 28
PCB 52
PCB 101
PCB 118
PCB 138
PCB 153
PCB 180
Sum PCB7
Antall
prøver
Csed, max
(mg/kg)
Csed, middel
(mg/kg)
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
4,93
599
0,41
67,1
21,5
0,1
16,8
384
0,005
0,005
0,014
0,016
0,168
0,052
0,322
0,273
0,125
0,102
0,147
0,063
0,126
0,028
0,017
0,062
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
1,05E-02
1,925
71,36
0,101
34,18
16,65
0,1
12,88
101,79
0,005
0,005
0,0059
0,0061
0,0276
0,0097
0,0604
0,0538
0,0213
0,0197
0,0252
0,0118
0,0276
0,0073
0,0062
0,0107
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
1,05E-02
Trinn 1
grenseverdi
(mg/kg)
Målt sedimentkonsentrasjon i
forhold til trinn 1 grenseverdi
(antall ganger):
Maks
Middel
0,50
0,031
0,17
0,28
0,06
0,28
0,24
0,21
0,42
0,047
0,59
0,021
0,09
7,22
0,16
1,32
0,04
0,16
0,37
1,07
0,02
0,15
0,09
0,06
0,34
1,68
1,89
0,98
2,08
0,36
0,61
0,30
0,30
0,60
0,03
2,95
0,04
0,86
0,04
0,67
0,03
0,16
0,28
0,28
0,02
0,15
0,04
0,02
0,06
0,31
0,36
0,19
0,36
0,07
0,11
0,06
0,07
0,16
0,01
0,51
0,017
0,62
0,62
52
83
2,6
51
560
0,63
46
360
0,29
0,033
0,16
0,26
Ved sammenligning av analyseresultatene med grenseverdiene er det først og fremst middelkonsentrasjonen man ser på. Dette fordi det er området sin samlede risiko som har betydning for
miljøet, ikke risiko bare fra ett enkelt prøvetakingspunkt. Som det framgår av tabellen er det ikke
påvist overskridelse av middelkonsentrasjonen for noen av de undersøkte stoffene, men makskonsentrasjonen for tre av stoffene (bly, benso(a)antracen og benzo(ghi)perylen) er høyere enn to
ganger grenseverdien. Området kan derfor ikke friskmeldes på grunnlag av trinn 1-risikovurderingen,
og i det etterfølgende er det gjort en risikovurdering trinn 2 og 3.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 27 av 55
6
multiconsult.no
Risikovurdering Trinn 2 og 3
Trinn 2 av risikovurderingen har som mål å vurdere om risikoen for miljø- og helsemessig skade fra
sedimentene i et område er akseptabel eller ikke. Dette blir vurdert i forhold til den risikoen
sedimentene utgjør sammenlignet med fastsatte miljømål og tilhørende akseptkriterier for området.
Strukturen og målsettingen for Trinn 3 er i utgangspunktet det samme som i Trinn 2, og konklusjonene kan brukes på samme måte, men vurderingen i Trinn 3 er bedre forankret i lokale forhold
ved at sjablongverdier erstattes av målte parametre, og skal derfor gi et sikrere grunnlag for å
bestemme eventuelle tiltak. NGI har bl.a. gjort stedsspesifikke undersøkelser av porevann og
sjøvann.
Risikovurderingen omfatter tre uavhengige vurderinger:

Risiko for spredning av miljøgifter

Risiko for human helse

Risiko for effekter på økosystemet
Tolking av resultatene fra Trinn 2 og 3 vil være avhengig av miljømålet for området samt nåværende
og planlagt bruk. Resultatene av risikovurderingen gir sedimentområder med akseptabel risiko (tiltak
ikke nødvendig) og områder som det må utarbeides tiltaksplan for.
6.1
Forutsetninger
For å gjøre en risikovurdering – Trinn 2 og 3 av et område er det nødvendig med stedsspesifikk
informasjon slik som: 1) innhold av miljøgifter i sediment og porevann, 2) innhold av organisk karbon
i sedimentet, 3) toksisitetstester og helsedimenttest, 4) informasjon om vanndybder, bunnareal,
bunntopografi grunnere enn 20 m, vannet sin oppholdstid i fjordbassenget, skipstrafikk i området og
vanlige seilingstraseer, 5) kornfordeling av sedimentet, samt 6) fangst av fisk og skalldyr i området og
nåværende og ønsket arealbruk av området.
Denne informasjonen blir satt inn i et regneark som utfører regneoperasjonene i samsvar med risikoveilederen. I regnearket blir det også benyttet en rekke andre parametre, der det er satt inn
sjablongverdier, men der det er mulig å benytte egne verdier dersom dette er tilgjengelig.
Sedimentarealet er ut fra kart beregnet til å være 80 000 m2 (kartkilde: www.norgeskart.no). Basert
på opplysningene fra Vann-Nett om moderat oppholdstid for bunnvannet i Hauglandsosen er det
antatt at vannmassene har en oppholdstid på et par uker.
Det er ingen regulert båttrafikk, havner eller kaier i området, men det kan være trafikk av småbåter.
Det er bare i havnebasseng som er grunnere enn 20 m at det foregår oppvirvling av sediment fra
skipspropellar. Ved småbåttrafikk regnes denne dybden å være 15 m. Sedimentareal grunnere enn
15 og dypere enn ca. 1 m, samt områder med bart berg unntatt, er anslått til ca. 45.000 m2.
I sine undersøkelser har ikke NGI undersøkt finstoffinnhold og innhold av organisk karbon i
sedimentprøvene. Ut fra beskrivelsen av prøvene er sedimentfraksjonen < 2 μm (leire) derfor satt til
0,1 % i tabell D.7 i vedlegg D. Konsentrasjonen av totalt organisk karbon (TOC) er satt til 0,5 %.
Bulkdensiteten (tettheten av tørt sediment) er beregnet ut fra vanninnholdet i sedimentet. Gjennomsnittlig har prøvene et vanninnhold på ca. 42 %. Bulkdensiteten til sedimentet er satt til 1,6 kg/l.
Dette er noe høyere enn sjablongverdien på 0,8 kg/l, men er i samsvar med sedimentet sin karakter.
En mangler data om spesifikk vekt av sedimentet som grunnlag for å kunne beregne den eksakte
porøsiteten, men det er antatt en porøsitet på 0,4 som er noe lavere enn sjablongverdien på 0,7. For
beregning av tømming av stofflageret i det bioaktive laget er 1,8 kg/l brukt som verdi for tetthet av
vått sediment.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 28 av 55
multiconsult.no
Målt vevskonsentrasjon av PCB i fisk og skalldyr er lagt inn for de to siste overvåkingsrundene
(blåskjell, torsk og skrubbe fra 2010 og 2012). I følge risikovurderingen skal det gjennomføres en
helsediment toksisitetstest i Trinn 2 av risikovurderingen, men i dette tilfellet foreligger det ikke
resultater fra toksisitetstester. Risiko for effekter av direkte kontakt med sedimentet er dermed bare
vurdert på bakgrunn av målte sedimentkonsentrasjoner. De manglende toksisitetstestene er ikke
antatt å påvirke konklusjonene i rapporten.
De målte porevannskonsentrasjonene er sammenlignet med grenseverdier for økologisk risiko kalt
PNECw (predicted no effect concentration in water, her porevann). Disse grenseverdiene er samanfallende med grensen mellom tilstandsklasse II og III for sjøvann gitt i veileder TA-2229/2007 /19/.
Porevannskonsentrasjonene brukes til beregning av spredning via diffusjon. Diffusjonshastigheten på
grunn av bioturbasjon er redusert fra sjablongverdien på 10 til 5 for at beregnet fluks i regnearket
skal være tilnærmet lik fluksen NGI har beregnet for PAH som følge av målte porevannskonsentrasjoner. NGI har også målt fluksen direkte i felt ved hjelp av diffusjonskammere. Disse fluks-målingene
er lavere enn de beregnede verdiene. NGI vurderer at de målte verdiene trolig er de som er nærmest
det reelle. Risikovurderingen som er utført her med hensyn på spredning antas derfor å være
konservativ.
Regnearket med alle regneoperasjonene som er utført i samsvar med risikoveilederen er vist i
vedlegg C.
6.2
Trinn 3A – risiko for spredning fra sedimentet
Transport av miljøgiftene fra sedimentet til vannmassane skjer ved følgende prosesser:
1) diffusjon/biodiffusjon,
2) transport av partikkelbundet stoff via oppvirvling/erosjon og
3) opptak i bunnlevende dyr som deretter blir spist av fisk og andre dyr
Det finnes ikke grenseverdier for spredning. Det er spredningen sin konsekvens gjennom forringelse
av vannkvaliteten i nærliggende område som er vesentlig, og den vil som oftes være i form av
uønsket akkumulering i fisk og skalldyr. Beregnet totaltransport ut av et område kan sammenlignes
med beregnet transport ut av et tenkt område som akkurat tilfredsstiller grenseverdiene for
akseptabel risiko. En måte å sette akseptverdi for spredning kan da være at spredningen ut fra et
forurenset område ikke skal overstige spredninen fra et slikt tenkt område med mer enn x prosent.
6.2.1
Spredning av tungmetall, PAH og PCB
Spredning av tungmetall, PAH og PCB som følge av diffusjon, oppvirvling på grunn av båttrafikk og
transport via organismar (predasjon) er beregnet ved hjelp av regnearket tilpasset risikoveileder TA2802/2011 /21/.
Inngangsparametrene som er benyttet ved beregning av spredning via de ulike spredningsmekanismene er vist i tabell C.7 i vedlegg C. Beregnet spredning og de ulike spredningsmekanismene
for hvert enkelt stoff er presentert i kapitlene som følger.
Spredning av tungmetall og arsen
Risikovurderingen viser at beregnet spredning av kobber overskrider «tillatt» spredning5 både for
maks- og middelkonsentrasjonen. For middelkonsentrasjonen er overskridelsen på 1,22 ganger
«tillatt» spredning. For de øvrige tungmetallene og arsen er det ikke påvist overskridelse verken for
5
Det vil i følge veiledningen si en spredning som representerer en teoretisk akseptabel økologisk risiko, beregnet med utgangspunkt i et innhold
tilsvarende grenseverdiene i Trinn 1.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 29 av 55
multiconsult.no
maks- eller middelkonsentrasjonen (se tabell C.2a i vedlegg C). Fordeling av spredningsmekanismer
for de ulike stoffene er vist i Figur 6.1. Beregnet spredning av de ulike stoffene gitt som mg/år er vist i
tabell C.2b (vedlegg C).
Figur 6.1: Prosentvis fordeling av spredningsmekanismer (gjennomsnittskonsentrasjoner) for tungmetall, PAHforbindelser og PCB-kongener.
Spredning av PAH og PCB
Risikovurderingen viser at beregnet spredning av PAH ikke overskrider «tillatt» spredning1. Dette
gjelder både for middel- og maksimumkonsentrasjoner (se tabell C.2a i vedlegg C).
Det finnes ikke grenseverdier for de ulike PCB-kongenene. I regnearket er det derfor ikke mulig å
sammenligne spredning av PCB med «tillatt» spredning. Men siden det ikke er påvist sum PCB7 i noen
av prøvene, så vil det heller ikke være spredning av PCB7 fra sedimentene over det som er «tillatt».
6.2.2
Vurdering av spredning
Beregningen viser at «tillatt» spredning (det vil i følge veilederen si en spredning som representerer
en teoretisk akseptabel økologisk risiko, beregnet med utgangspunkt i et innhold tilsvarende grenseverdiene i Trinn 1) bare er overskredet for midlere konsentrasjoner av kobber. Overskridelsen er på
22%.
6.2.3
Tømming av miljøgifter fra det bioaktive laget
Veilederen anbefaler å gjøre noen enkle kontroller på at beregnet spredning er sannsynlig. Dette kan
gjøres ved å benytte fluksberegningene til å anslå hvor raskt sedimentet sitt lager av miljøgifter vil
tømmes. Mengden miljøgifter som netto blir tapt fra sedimentene hvert år bør kun være en liten
brøkdel av lageret. Dersom ikke ville sedimentene allerede vært tømt for miljøgifter. Er tømmetiden
lav kan dette skyldes at beregnet spredning er overestimert eller at sjøbunnen blir tilført en betydelig
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 30 av 55
multiconsult.no
mengde nye miljøgifter gjennom sedimentasjon. Tømmingstider på over 100 år blir sett på som
rimelige tømmingstider.
Gjennomsnittlig tømmetid for alle de 16 PAH-forbindelsene er fra 73 til 922 år. De laveste tømmetidene gjelder for PAH-forbindelsene med lavest Kd-verdi, det vil si de mest vannløselige
forbindelsene. Gjennomsnittlig tømmetid for PCB-kongenerene er fra 184 til 1.944 år. Lavest
tømmetid er beregnet for arsen med 47 år, mens den for de øvrige uorganiske forbindelsene er fra
194 til 5.999 år. Tømmetidene vurderes som akseptable.
6.3
Trinn 3B – risiko for human helse
Human helserisiko må vurderes ut fra hvordan et risikoområde blir brukt: rekreasjon, fangst av fisk
og skalldyr osv. Eksponeringsveger er via konsum av fisk og skalldyr, samt inntak av og kontakt med
sediment og vann. Dette blir benyttet for å beregne en livstidsbelastning som blir sammenlignet med
maksimal akseptabel risiko for human helse.
Ved å anta at en er barn i 6 år og voksen i 64 år, blir det beregnet en total livstidsdose som gir
gjennomsnittlig livstid daglig eksponering, i veilederen kalt DOSE. DOSE kan så sammenlignes med
gitte grenseverdier for maksimal tolerabel risiko (MTR) for human helse og tolerabelt daglig inntak
(TDI). MTR og TDI blir definert som den mengden av et visst stoff ethvert menneske kan eksponeres
for eller innta daglig gjennom hele livet uten signifikant helserisiko. I veilederen er den laveste av de
to verdiene (MTR eller TDI) valgt for å finne grenseverdi for human risiko. Siden menneske blir utsatt
for forurensninger også fra andre kilder enn sediment, er det satt at maksimalt 10 % av den totale
eksponeringen et menneske kan utsettes for kan komme fra sedimentrelatert eksponering. Derfor
sammenligner en eksponeringsdosen med MTR/TDI 10 %.
6.3.1
Beregning av akseptkriterier for human risiko
Risikovurderingen for human helse skal omfatte de eksponeringsvegene som er relevante for
nåværende og framtidig arealbruk av det aktuelle området.
Arealbrukskategorien «Badeplass» er aktuell for Kollevågen. I følge veilederen er da aktuelle
eksponeringsveger via oralt inntak av sediment, overflatevann, partikulært materiale og fisk og
skalldyr, samt hudkontakt med sediment og overflatevann.
Inngangsparametre som er benyttet for å beregne human eksponering er vist i tabell C.7 i vedlegg C.
Ved beregning av total livstidsdose behøves konsentrasjon av miljøgifter i fisk/skalldyr. Disse kan
beregnes eller måles. I Kollevågen er det utført PCB-analyser av blåskjell, torskefilet og filet av
skrubbe. Fisken som er analysert er samlet i området kalt «Kollevågen indre», dvs. i området nord for
Tussholmen både innenfor og utenfor terskelen ved Mjøneset. I beregningsarket er det tatt med
resultater for 2010 og 2012. For metaller og PAH er total livstidsdose beregnet ut i fra konsentrasjonen i sediment, Kd-verdi og biokonsentrasjonsfaktor (BCF).
Stedsspesifikke Kd-verdier er beregnet ut fra målte porevannskonsentrasjoner i Kolle 5 og Kolle 10. I
Kolle 5 er det påvist høy konsentrasjon av bly i sedimentene, og her er det også påvist bly i porevannet. I Kolle 10 ligger påvist bly-konsentrasjon i tilstandsklasse I, og her er det ikke påvist bly over
deteksjonsgrensen i porevannet. Selv om vi i beregningsarket legger inn en konsentrasjon av bly i
porevannet tilsvarende halvparten av deteksjonsgrensen, så medfører denne verdien at det blir
overskridelse av bly i forhold til human eksponering (middelverdier). Dette skyldes trolig at den reelle
porevannskonsentrasjonen ved så lave konsentrasjoner av bly er langt lavere enn halvparten av
deteksjonsgrensen. Porevannskonsentrasjonen av bly i Kolle 10 er derfor tatt ut av beregningene, og
da er det ikke overskridelse av middelverdien av bly.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 31 av 55
6.3.2
multiconsult.no
Vurdering av human eksponering
Tabell C.3 (vedlegg C) viser beregnet total livstidsdose (DOSEmaks og DOSEmiddel) for tungmetall, PAH og
PCB. For de stoffene der det finnes en grense for human risiko (MTR/TDI 10 %) viser tabellen hvor
mye den beregnede livstidsdosen overskrider denne grensen.
Med forutsetningene som beskrevet over viser beregningene av risiko for human helse at middelkonsentrasjoner av benzo(a)pyren og PCB7 overskrider grenseverdiene. Overskridelsen er på 11-12
ganger grenseverdien. Det er inntak via fisk/skalldyr som er den dominerende eksponeringsmekanismen, se Figur 6.2. Det er ikke påvist konsentrasjoner av benzo(a)pyren over tilstandsklasse II
i noen av de undersøkte sedimentprøvene. Det er heller ikke gjort analyser av PAH i fisk eller skalldyr.
Figur 6.2: Prosentvis fordeling av eksponeringsmekanismer (gjennomsnittskonsentrasjoner) for tungmetall,
PAH-forbindelser og PCB.
6.4
Trinn 3C - risiko for økosystemet
Risiko for økosystemet blir vurdert på følgende måte:

Vurdere risiko for effekter av direkte kontakt med sedimentet. Dette skjer ved å sammenligne målte sedimentkonsentrasjoner og målte eller beregnede porevannskonsentrasjonar
med grenseverdiene mellom Miljødirektoratet sine tilstandsklasser II og III for henholdsvis
marine sediment og sjøvann. I tillegg blir resultaten fra eventuelle helsedimenttester og
toksisitetstester vurdert.

Vurdere risiko for effekter på organismer i vannmassene over sedimentet på grunnlag av
estimerte miljøgiftkonsentrasjoner i vannet, i forhold til grenseverdiene for Miljødirektoratet
sine tilstandsklasser II og III for sjøvann. Toksisitetstesten for porevann skal også være en del
av vurderingsgrunnlaget.
Grenseverdiene mellom klasse II og III har som mål å beskytte minst 95 % av artene i et økosystem,
selv ved lengre tids eksponering. Grenseverdiene er imidlertid utledet uten å regne med et eventuelt
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 32 av 55
multiconsult.no
samvirke mellom stoffene. Vidare kan ikke 95 %-målet verifiseres for andre enn de stoffene der
virkningen på et stort antall arter er kjent. Toksisitetstester blir benyttet for å få et mål på om miljøgiftene i sedimentet virkelig gir effekter, og toksisitetstestene vil gi et uttrykk for den samlede
virkningen av forensningsstoffene som er til stede. I risikovurderingen må derfor risiko basert på
konsentrasjoner og på resultat fra toksisitetstester veies mot hverandre. Det er ikke utført
toksisitetstester av sedimenten i Kollevågen.
6.4.1
Beregning av risiko for økosystemet i sedimentene
Det er utført analyse av porevann i sedimentene i to stasjoner inne i tiltaksområdet. Det er også
utført direkte fluksmålinger i felt ved hjelp av diffusjonskammere, men disse resultatene er ikke
direkte brukt i beregningsarket.
Sammenligningen viser at målt porevannskonsentrasjon av kobber (gjennomsnitt av to stasjoner)
overskrider grenseverdien for økologisk risiko (PNECw som er lik grenseverdien for klasse II og III for
sjøvann i Miljødirektoratet sin veileder TA-2229/2007 /19/) (tabell C.4, vedlegg C). Overskridelsen er
er på 13 ganger PNECw. Det er ikke PNECw-verdier tilgjengelig verken for sum PCB7 eller for enkeltkongenene, men det er heller ikke påvist PCB7 over deteksjonsgrensen i sedimentprøvene fra tiltaksområdet.
6.4.2
Beregning av risiko for økosystemet i vannmassene
For å vurdere risiko for effekter på organismer i vannmassene over sedimentene behøves det enten
målte eller beregnede konsentrasjoner av miljøgiftene i sjøvann. Disse konsentrasjonene sammenligner en så med grenseverdiene mellom klasse II og III for sjøvann (veileder TA-2229/2007 /19/). Det
er ikke tilgjengelig grenseverdier for PCB7 i sjøvann.
Det er gjort målinger av PAH- og PCB-konsentrasjoner i sjøvann, mens konsentrasjoner av metaller er
beregnet. Risikovurderingen viser at grenseverdiene er ikke er overskredet for noen av de undersøkte stoffene (tabell B.6, vedlegg B).
6.4.3
Vurdering av økologisk risiko
For å avdekke mulige gifteffekter av stoff som ikke inngår i det kjemiske analyseprogrammet og
samvirkende effekter av flere stoff, er det anbefalt å gjennomføre generelle toksisitetstester. For
relativt homogene bunnforhold sier veilederen at det kan være tilstrekkelig å gjennomføre testene
på en blandeprøve fra område grunnere enn 20 m og eventuelt en fra område dypere enn 20 m. Det
er ikke utført toksisitetstest av sediment fra tiltaksområdet da NGI vurderte at dette ikke var
nødvendig i de undersøkelsens som ble utført i 2014.
I deler av det undersøkte området ble det observert bakterier på sjøbunnen (Beggiota). Dette er
bakterier som finnes i områder der det pågår nedbryting av organisk materiale. Dette kan være
nedbryting av organisk materiale i sedimenter, ved utildekket fylling eller der det er gassutslipp fra
fyllingene. I disse områdene vil det ofte være mangel på oksygen, og i stedet er det tilstedeværelse
av metangass eller hydrogensulfid (H2S). H2S er giftig for mange bunndyr, og disse forholdene vil
derfor også ha stor påvirkning på levevilkårene for bunndyr i sedimenten.
Risikovurderingen viser at det er en risiko for økosystemet i sedimentene med hensyn på kobber. Det
er ikke påvist noen risiko for økosystemet i vannmassene. Selv om det ikke er utført toksisitetstester
så er dette ikke ventet å påvirke konklusjonen i risikovurderingen.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 33 av 55
6.5
multiconsult.no
Konklusjon Trinn 2 og 3 -risikovurdering
Beregningene viser at «tillatt» spredning, dvs. en spredning beregnet med utgangspunkt i et innhold
tilsvarende grenseverdien i Trinn 1-risikovurderingen, blir overskredet for middelkonsentrasjonen av
kobber. Overskridelsen er på 1,22 ganger. Spredning via diffusjon er den dominerende spredningsmekanismen for kobber. Det er ikke påvist overskridelse av kobber i sjøvannet, og det anses derfor
som lite sannsynlig at det foregår spredning av kobber som vil gi miljømessig påvirkning av
forholdene i Hauglandsosen, jf. miljømål 2.
I beregningene er det også påvist overskridelse av total livstidsdose for PCB7 og benzo(a)pyren.
Overskridelsen er på 11-12 ganger grenseverdien. I sedimentene i tiltaksområdet er det ikke påvist
konsentrasjoner av PCB7 over deteksjonsgrensen, og benzo(a)pyren er ikke påvist over tilstandsklasse
II i noen av de undersøkte prøvene. Det er inntak via fisk/skalldyr som er den dominerende
eksponeringsmekanismen. Det er ikke gjort analyser av benzo(a)pyren i fisk eller skalldyr, men det er
utført analyser av PCB7. De analyserte prøvene av fisk består av fisk fanget både i selve tiltaksområdet og utenfor der det er påvist PCB-forurensede bunnsedimenter. Dette kan ha påvirket
resultatet for fisk. Det er usikkert hvor mye fiske som foregår i Kollevågen.
Målte porevannskonsentrasjoner av kobber overskrider grenseverdien for økologisk risiko (PNECw
som er lik grenseverdien for klasse II og III for sjøvann) (Miljødirektoratet sin veileder TA-2229/2007
/19/) (tabell C.4, vedlegg C). Overskridelsen er på 13 ganger grenseverdien. Vurderingen viser
dermed at det er en risiko for økosystemet i bunnsedimentene i området. I de overliggende vannmassene viser målte og beregnede sjøvannskonsentrasjoner at grenseverdiene (PNECw) ikke er
overskredet for noen av de undersøkte stoffene.
7
Problembeskrivelse
De utførte undersøkelsene viser at med et par unntak har sedimentene i tiltaksområdet god kjemisk
tilstand i forhold til vannforskriften. Den utførte risikovurderingen tyder heller ikke på at det foregår
spredning av forurensning fra tiltaksområdet av miljømessig betydning, og det er derfor ikke ventet
at avfallsdeponiet i Kollevågen skal legge begrensninger på at en skal kunne oppnå god økologisk
tilstand for øvrig i vannforekomsten/Hauglandsosen. Miljømål 1 og 2 vurderes derfor i hovedsak å
være oppfylt.
Området er regulert til friområde, og det er et mål at risiko for human helse ved bruk av området til
rekreasjon og bading skal være akseptabel. Den utførte risikovurderingen av området innenfor
Mjøneset viser en overskridelse med hensyn på PCB7 og benzo(a)pyren når det gjelder inntak av fisk.
Dersom en ser bort fra denne eksponeringsvegen er det ingen overskridelser i forhold til planlagt
arealbruk. Det er ikke påvist forurensning av PCB7 og benzo(a)pyren i sedimentene i selve tiltaksområdet, og direkte målinger i fisk er bare gjort for PCB7. Det er ikke usannsynlig at fisken påvirkes av
miljøet i et større område enn bare det aktuelle tiltaksområdet. Det kan derfor ikke utelukkes at også
miljøtilstanden i nærliggende områder til Kollevågen avfallsdeponi kan ha betydning for innholdet av
PCB7 i fisk. Det er kjent at sedimentene er forurenset i et område like utenfor Kollevågen, og det
pågår nå undersøkelser og risikovurdering av miljøtilstanden i dette området. Før disse undersøkelsene er ferdige er det vanskelig å vurdere om tiltak innenfor Mjøneset vil kunne bedre
forholdene slik ta miljømål 3 kan nås også med hensyn til inntak av fisk.
På store deler av avfallsskråningene er det observert et hvitt bakteriebelegg (Beggiota), noen steder
mindre flekker og andre steder større, sammenhengende flater. Dette er bakterier som trolig lever av
gass fra avfallsfyllingene. I utgangspunktet er det lite ønskelig å ha slikt bakteriebelegg på sjøbunnen i
områder som skal benyttes til bading, men avfallsfyllingene vil fortsette å produsere gass, og en må
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 34 av 55
multiconsult.no
derfor regne med at det også framover vil finnes slike bakterier på bunnen. Bakteriene er liten grad
observert helt oppe i strandsonen, og antas først og fremst å finnes i områder som er dypere enn ca.
2 m, dvs. dypere enn sonen for vassing.
De utførte undersøkelsene har avdekket tre områder der tildekkingen fra 2005 er skadet eller
utilstrekkelig. I tillegg er det observert skader på erosjonssikringen som ble lagt ut i bølgesonen.
Påviste problemområder er listet opp under (se også tegning G1):
1. Mye synlig avfall langs bergveggen øst i tiltaksområdet, mellom fylling 3 og 4. Dette skyldes
trolig en kombinasjon av at en i 2005 ikke har klart å dekke godt nok til helt inn mot
bergveggen, og at setninger i avfallsfyllingen har ført til at avfallsmassene har seget ifra
bergveggen.
2. Ved innløpet til Vestrevågen ble det registrert synlig avfall i et mindre område like sør for
steinkaien på østsiden av Vestrevågen. Avfallet lå i overgangen mellom sjøbunn og bart berg.
Tvers over sundet, ved den vestre steinkaien, ble det i stasjon Kolle 5 registret høy konsentrasjon av bly og sink i sedimentene. Det er ikke videofilmet i området ved Kolle 5 så det er
usikkert hva den høye konsentrasjonen kan skyldes.
3. I fyllingsskråningen sør i fylling 4 ble det observert et felt med synlig geonett. I dette området
opplevde en i 2004 problemer under utleggingen av tildekkingsmassene fordi bratt skråning
og kompressible avfallsmasser med liten bæreevne førte til brudd i avfallet. For å bøte på
dette ble det derfor lagt ut geonett som forsterkning før nytt tildekkingslag ble lagt på. Nå
har ROV-undersøkelsen avdekket at noe av dette geonettet er blottlagt. I tillegg ble det
observert et avgrenset område med synlig avfall opp mot bergveggen sør i fylling 4.
4. På sjøbunnen foran foten av fylling 4 avdekket ROV-undersøkelsen at armeringsduken som
ble lagt på sjøbunnen var synlig i et området på anslagsvis et par meter.
5. Utvasking i strandsonen på vestsiden av tiltaksområdet (fylling 1 og 2).
Miljømål 4 er derfor ikke oppfylt.
8
Tiltaksvurderinger
Da miljømål 4 ikke er oppfylt anbefales det utført tiltak. I tiltaksplanen NGI utarbeidet for Kollevågen
avfallsdeponi skisserer de to hovedkonsepter for utbedring av tildekkingslaget:
1. Utslakning av skråningene og ny tildekking i de områdene der det er påvist skade
2. Ny tildekking og utslakning av skråningene for å gi best mulig stabilitet i alle områder av
deponiet. Utbedring gjøres også der hvor det ikke er observert skade i tildekkingen, men der
skråningen har lav sikkerhet slik at ytterligere setninger kan tenkes å gi nye skader i
tildekkingen.
Et alternativ som også bør vurderes er fjerning av avfall i de mest erosjonsutsatte områdene.
Formålet med alle disse alternativene er å forbedre tildekkingen av deponiet slik at den vil isolere
avfallet fra det marine miljøet og hindre erosjon av tildekkingen og avfallet.
8.1
Nullalternativet
Nullalternativet innebærer at det ikke utføres noen fysiske inngrep på sjøbunnen for å bedre miljøtilstanden. Dette alternativet vurderes som lite aktuelt da undersøkelser har vist at miljømål 4 ikke er
oppnådd på grunn av utildekket avfall i fyllingene på sjøbunnen. I tillegg er det påvist skader på
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 35 av 55
multiconsult.no
erosjonssikringslaget i strandsonen i deler av tiltaksområdet. Dersom dette ikke utbedres vil
tildekkingen i strandsonen over tid bli vasket vekk.
8.2
Alternativ 1: Utbedring av eksisterende tildekking
Alternativ 1 omfatter utbedring av tildekkingslaget i de områdene der det er påvist skader/synlig
avfall, se tegning G2. Dette alternativet vil omfatte arbeider som beskrevet under.
Synlig avfall langs bergveggen i øst
Ny tildekking legges ut ved å benytte båt med nedføringsrør. På denne måten vil en bedre kunne
styre plasseringen av massene, og det vil være lettere å få lagt masser helt inntil bergveggen.
I sør er det stort sett observert en valk med avfall foran bergveggen, men i nord (fylling 3) er det
observert en sprekk mellom avfallsfyllingen og berget. Dette antas å skyldes at setninger i avfallsfyllingen har ført til at avfallet har seget ifra berget. Denne utviklingen vil trolig fortsette, og vil kunne
eskalere dersom det legges ytterligere vekt på avfallet i form av et nytt lag med tildekkingsmasser.
Samtidig har grunnundersøkelser i dette området vist at avfallet i fyllingen ligger svært løst lagret, og
massene har liten bæreevne og lav skjærstyrke. Det vil derfor være vanskelig å få bygget opp et solid
tildekkingslag og samtidig unngå brudd og utglidninger i fyllingen. I dette området planlegges det
derfor grunnforsterkning ved hjelp av geonett, samt at det vurderes å bruke gabionmadrasser eller
betongmadrasser på avfallskanten nær bergveggen. Det vil også bli lagt ekstra med tildekkingsmasser
nær bergveggen. Dersom sprekken mot bergveggen utvikler seg vil disse masse kunne fordele seg
nedover i sprekken slik at en unngår at nytt avfall kommer til syne. Et prinsippsnitt er vist i Figur 8.1,
men løsningen må detaljprosjekteres før endelig utforming.
Totalsonderinger fra grunnundersøkelse viser svært lite motstand i fyllmassene av søppel. Basert på
dette mener vi at massene er svært løst lagret og at massene er setningsømfintlige. Stabiliteten i
søppelfyllingene antas å ligge nær rasvinkelen til massene, og massene bør ikke belastes mer enn
nødvendig.
Usikkerheter i sammenligningen mellom de to datasettene fra bunnkartleggingen i 2005 og i 2014
gjør at det er noe usikkert hvor det har påløpt mest setninger siden fyllingsarbeider ble utført i 2005,
samt størrelsesorden på disse setningene. Framtidige setninger må likevel påregnes da nedbrytningsprosesser i avfallsmassene og omfordelinger i disse vil kunne medføre setninger. På grunn av
inhomogenitet i avfallet vil setningene kunne fremtre svært ujevnt.
I noen områder er avfallet synlig og må tildekkes med nye masser. Ved økt belastning vil hoveddelen
av setningene komme like etter pålastning på massene. Søppelet består av svært varierende
materiale og de resterende setningene vil kunne påløpe over lang tid. Økt belastning på massene vil i
tillegg redusere stabiliteten i massene.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 36 av 55
multiconsult.no
Figur 8.1: Prinsippsnitt for planlagt tildekking i områder der det er observert en sprekk mellom avfallet og
bergveggen.
Synlig avfall og høy konsentrasjon av bly og sink ved innløpet til Vestrevågen
Det planlegges supplerende tildekking både i området med synlig avfall og i skråningen opp mot
steinkaien i vest. Skråningen i vest ligger i dag med ca. helning 1:1,5. Ca. avgrensing av aktuelt
tildekkingsområdet er vist på tegning G2. Et utsnitt av det aktuelle området er vist i Figur 8.2.
Figur 8.2: Viser planlagt område for supplerende tildekking ved innløpet til Vestrevågen. Utsnitt av tegning
615974-G2.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 37 av 55
multiconsult.no
Synlig avfall og geonett i fylling 4
For å få dekket til det blottlagte geonettet og det synlige avfallet sør i fylling 4 planlegges det utslaking av fyllingsskråningen til helning 1:2 til 1:3. Nøyaktig utforming bestemmes i detaljprosjekteringen. For å sikre stabiliteten og unngå brudd i fyllingen planlegges tildekkingen bygget
opp fra foten av fyllingen, og fordelt over et område som strekker seg godt forbi de to aktuelle
problemområdene. Se ca. utstrekning av supplerende tildekking på rapportens tegning G2. Et utsnitt
av det aktuelle området er vist i Figur 8.3.
Figur 8.3: Viser planlagt område for supplerende tildekking på fylling 4. Utsnitt av tegning 615974-G2.
Synlig armeringsduk ved foten av fylling 4
I dette området planlegges det supplering av tildekkingen i et område på ca. 15 m x 15 m. Ca
utstrekning av tildekkingsområdet er vist på rapportens tegning G2 og i Figur 8.3. Det legges på
minimum 0,5 m med tildekkingsmasser.
Utvasking av strandsonen i Vestrevågen (fylling 1 og 2)
I strandsonen både på fylling 1 og 2 er erosjonssikringslaget nesten vasket vekk flere steder. Det
planlegges flere tiltak for å bøte på dette. Sør på fylling 2 planlegges området med plastringsstein
utvidet et stykke nordover. Dette er det mest værutsatte området, og steinen vil gi god sikring, men
vil samtidig gjøre denne delen av stranden mindre egnet for bruk som badestrand. På den innerste
del av stranden vil det bli lagt masser i fraksjon 90 – 160 mm som erosjonssikring. Beregninger av
bølgepåkjenninger har vist at denne steinstørrelsen skal være stor nok til å hindre erosjon. Over
erosjonssikringslaget vil det bli lagt finkornete sjøavsatte strandsandmasser, se kapittel 8.5.1 og
8.5.2. Det må påregnes at det som en del av vedlikeholdet av friområdet må fylles på med nye
toppmasser fra tid til annen.
For å sikre stranden ytterligere mot erosjon planlegges det lagt ut bølgedempere i området mellom
de to steinkaiene. I utgangspunktet er det forbudt med båttrafikk i innerste delen av Vestrevågen,
men BOF er likevel avhengig av å komme inn med båten de benytter ved vedlikehold av friluftsområdene. Sundet kan derfor ikke stenges helt. I tillegg til å øke beskyttelsen av stranden innenfor er
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 38 av 55
multiconsult.no
bølgedemperne ventet å gi en økt brukervennlighet av området ved at de også kan benyttes til å
fortøye båter, til soling og som utgangspunkt for bading. Det er viktig at forankringen av bølgedemperne kan gjøres på en slik måte at de ikke skader tildekkingslaget på bunnen.
8.3
Alternativ 2: Ny tildekking i hele tiltaksområdet
Et mer omfattende tiltak enn alternativ 1 er utslaking og ny tildekking av alle deponiskråningene. Det
vil si at utbedring gjøres også der hvor det ikke er observert skade i tildekkingen, men der skråningen
har lav sikkerhet slik at ytterligere setninger kan tenkes å gi nye skader i tildekkingen.
I avfallsfyllingene ligger det avfall i mektigheter fra 0 til over 15 m. Ut fra de geotekniske grunnundersøkelsene er avfallet meget løst lagret og anses som svært kompressibelt. Det er ikke utført
setningsmålinger i fyllingene. Setningsutviklingen er derfor ikke kjent, men vil generelt avta over tid
dersom det ikke påføres nye belastninger. Setninger vil skje med størst hastighet like etter en
pålastning, men på grunn av avfallsmassenes egenskaper (sammenlignbart med et organisk
materiale) vil setninger pågå i lang tid om det ikke treffes spesielle tiltak. Generelt vil setningene
være størst der mektigheten av avfallet er størst, men på grunn av inhomogeniteter i avfallet kan det
også være lokale forskjeller. I tillegg til setninger som følge av pålastning vil det i denne typen fylling
være langvarige krypsetninger, og det vil foregå setninger som følge av nedbryting av organisk
materiale i avfallet. Siden avfallet ligger neddykket i sjøen med liten tilgang på oksygen, antas
nedbrytningen å være en langsom prosess.
Et tiltak som er mye brukt på landarealer for å få unnagjort potensielle setninger raskest mulig er
forbelastning (forkonsolidering) av et område. Dette gjøres ved å legge på en ekstra belastning i en
avgrenset periode, for eksempel i form av en ekstra høy fylling, og når hoveddelen av setningene er
unnagjort avlastes området. I dette tilfellet er det lite aktuelt å legge på en ekstra tykk tildekking som
seinere avlastes. En forbelastning vil heller ikke ha noen påvirkning på krypsetningene. I tillegg vil et
slikt tiltak ha begrenset effekt så lenge massene som legges på er neddykket i vann. De vil da ha en
lavere effektiv vekt enn om de ligger over vannstanden. Et ekstra risikomoment i forhold til å legge
store laster på avfallsfyllingene, er den lave skjærstyrken som er registrert. En stor pålastning vil
dermed lett kunne føre til brudd og utglidninger i avfallsmassene.
Med unntak for fyllingsskråningen sør i fylling 4, er det ikke observert bruddskader i selve tildekkingslaget som følge av utilstrekkelig stabilitet. I dette området hadde en også problemer med stabiliteten
av avfallsfyllingen da tiltaksarbeidet ble gjennomført i 2005, men det ble den gang ikke observert
andre steder med denne typen problemer. Det er ikke ventet at denne typen problemer skal oppstå i
andre områder i framtida, da sikkerheten mot utgliding vil være minst under og like etter tiltak, dvs.
før en har fått lagt ut et jevnt tildekkingslag, og før massene har fått konsolidert.
De fleste sjøfyllingene ser ut til å ligge stabilt slik de ligger i dag, og hoveddelen av initialsetningene
som følge av de påførte tildekkingsmassene i 2005 antas å være unnagjort. Ved å legge ut mer
masser oppå fyllingene kan dette medføre en redusert stabilitet i fyllingene som videre kan føre til
økte deformasjoner. I tillegg kan det oppstå differansesetninger som følge av inhomogeniteter i
avfallet, at mektigheten av avfallet ikke er like tykt over alt, og at mektigheten av tildekkingslaget
ikke er like tykt over alt. Slike differansesetninger kan i verste fall føre til at det oppstå brudd / store
deformasjoner som medfører at tidligere tildekket avfall blir synlig.
Når masser konsoliderer presses det ut porevann. Jo større konsolidering, jo mer porevann. Dersom
porevannet er forurenset, vil en forsert konsolidering føre til økt utslipp av forurensning i en periode.
I denne perioden kan det derfor bli en reduksjon i kvaliteten av miljøtilstanden. Ved en langsom
konsolidering presses det ut mindre porevann per tidsenhet, og konsentrasjoner av miljøfarlige
stoffer i sjømiljøet vil være lavere.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 39 av 55
multiconsult.no
I følge rapporten til NGI ble det under ROV-inspeksjonen observert et spekter av biologisk aktivitet,
blant annet sjøstjerner, sjøpinnsvin, eremittkreps, flyndre, fiskeyngel, fisk, tang og tare. Dette er
bunnfauna som har reetablert seg etter at avfallsskråningene og sjøbunnen ble dekket med sand og
grus i 2005. En ny tildekking vil radere ut det meste av dette bunnlivet, og en reetablering av bunnfaunaen vil måtte starte på nytt nok en gang.
Fordelen med dette alternativet vil være at når tildekkingen er fullført, det meste av konsolideringen
er unnagjort og bunnfaunaen har fått reetablert seg, så vil det være en mer solid barriere mellom
avfallet og sjømiljøet. Med dette alternativet vil en også være sikrere på å fange opp eventuelle
uoppdagede områder med avfall.
8.4
Fjerning av avfall
Synlig avfall er i hovedsak registrert langs bergveggen i øst, der de grunneste områdene med synlig
avfall ligger på ca. kote minus 5 til minus 7 helt nord og helt sør i dette området. Med disse vanndybdene er ikke området spesielt erosjonsutsatt, og årsaken til at avfall er synlig i dette området
antas å ha andre årsaker enn erosjon (se kap. 8.2.1). Erosjon vil i hovedsak skje i bølgesonen mellom
ca. kote +1,3 og minus 1,8 (Normalnull 1954). Også avfallet som er observert sør for steinkaien ved
innløpet til Vestrevågen ligger dypere enn bølgesonen.
Dersom en begynner å grave i avfallet er det ventet at dette vil føre til oppvirvling og spredning av
forurensede partikler. I tillegg vil det bli frigjort gass fra avfallet. Under gjennomføringen av de
geotekniske grunnundersøkelsene ble det også observert olje på borstengene, og noe av denne oljen
vil kunne bli frigjort under graving i massene. Det vurderes også som usikkert om en vil klare å
montere siltgardin og oljelenser som tilfredsstillende avgrensing mens gravearbeidet pågår. Det er
derfor en reell risiko for spredning av forurensning og kontaminering av eksisterende tildekking i
omkringliggende områder ved å grave i avfallet. Fjerning av deler av avfallsfyllingen anses derfor ikke
som et godt tiltak, da dette kan føre til større spredning under oppgravingen av avfallet. Et mulig
unntak fra denne vurderingen er avfallet som observert helt sør i fylling 4. De observerte avfallet lå i
en bratt skråning opp mot bergveggen. Avfallsfyllingen nedenfor har lav bæreevne, og det er derfor
uikkert om en vil klare å bygge opp en høy nok fylling til å dekke til dette avfallet. Dette må vurderes
nærmere i detaljprosjekteringen, men dersom fjerning av avfallet blir ansett som den beste
løsningen må området skjermes med en siltgardin og avfallet leveres til et godkjent mottak.
8.5
Utbedringsarbeider på land
BOF har utarbeidet et notat vedrørende utfordringer ved dagens drift og vedlikehold av friområdet i
Kollevågen, samt innspill til utbedringer. Ut fra disse innspillene, samt vurderinger basert på utførte
profileringer og enkle sonderinger, planlegges det tiltak på land som beskrevet under.
8.5.1
Fylling 1, Vestrevågen sør
Terrengnivået på det gresskledte landområdet på fylling 1 ligger rundt kote 2, og kvaliteten på dette
området er stort sett tilfredsstillende. Men strandarealet er utsatt for utvasking. Skjellsanden som
ble lagt ut som toppdekke i 2005 er vasket vekk. Særlig i nord er også en del av erosjonssikringslaget
(knuste masser 0-64 mm) borte. Konsekvensen er at en stedvis kan se fiberduken som skiller
erosjonssikringslaget fra tildekkingsmassene. Det må gjøres utbedringer i strandsonen slik at
utvasking kan unngås. Dette planlegges gjort ved å legge på et nytt lag med erosjonssikring. I tillegg
kan det bli aktuelt å bygge en undersjøisk terskel parallelt med stranden slik at denne kan fungere
som en bølgebryter. Før en slik løsning eventuelt kan velges må det gjøres geotekniske vurderinger
av stabilitet og bæreevne. En ønsker ikke lenger å bruke skjellsand som avslutningsmasser, da
erfaring har vist at disse ikke blir liggende. I stedet planlegger en å bruke mer finkornete sjøavsatte
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 40 av 55
multiconsult.no
strandsandmasser, da disse er langt mer stabile og bølgemotstandige. Vegen ut til den ytterste
stranden har sunket en god del, og BOF opplyser at ved flo sjø ligger den under vann. Det planlegges
derfor å heve vegen tilstrekkelig til at vegen for fremtiden vil ligge tørt. Hvor mye heving dette vil
kreve vil avhenge av geotekniske vurderinger og overslagsberegninger av framtidige setninger. Det
kan også bli begrensninger ut fra stabilitetsmessige hensyn.
8.5.2
Fylling 2, Vestrevågen
På fylling 2, innerst i Vestrevågen, ligger store deler av landarealet på kote 1,5 eller lavere, og helt i
nord er det et stort område som ligger under kote 1. Nesten hele landområdet av fylling 2 ligger på
kote 2 eller lavere. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) i Kollevågen er oppgitt til kote 0,92, mens
høyvann med 5 års gjentaksintervall er oppgitt til kote 1,22. Dette medfører at sjøen går langt inn
over markene ved høy flo, og BOF har derfor et ønske å heve terrenget noe slik at dette unngås. Det
planlegges derfor å heve terrengnivået jevnt med om lag 0,5m, og slik begrense flo-sonen.
Som for fylling 1 har det også pågått utvasking av strandarealene ved fylling 2, men enda mer
omfattende her. Det aller meste av skjellsanden er vasket vekk, og i relativt store områder kan en se
fiberduken som ble lagt mellom erosjonssikringslaget og tildekkingsmassene. Det må gjøres
utbedringer i strandsonen slik at ytterligere utvasking kan unngås i framtiden. Dette planlegges gjort
ved å legge ut bølgedempere i området mellom de to steinkaiene, samt at de spesielt utsatt
områdene plastres med en kombinasjon av store skiferheller og blåleire. Løsningen med bølgedempere kan utgå, men ersosjonssikringen i strandsonen vil da bli dimensjonert tilsvarende.
Bekken som har sitt utløp innerst i Vestrevågen er lagt i rør i partiet som går over fyllingsområdet på
land. Røret har sitt utløp et stykke ute i vågen. Spor i terrenget viser at bekkeinntaket i perioder ikke
har tatt unna alt vannet, slik at vannet har erodert i massene ved siden av røret. Det er usikkert om
dette skyldes at bekkeinntaket er underdimensjonert, og/eller at bekkeinntaket tidvis har vært tettet
igjen med greiner, kvist og lignende. Uansett planlegges det å legge bekken åpen i et erosjonssikret
bekkeløp slik at en unngår problemet med bekkeinntaket. En slik løsning vurderes også å være
estetisk bedre.
8.5.3
Fylling 3, Kollevollen
Terrenget på Kollevollen er brattere enn på de øvrige fyllingene, og ligger på ca. kote 5 i bakkant og
med helning ca. 1:10 ned mot sjøen. Baklandet på Kollevollen har blitt ujevnt på grunn av ujevne
setninger i avfallet, og dette gjør området vanskelig å slå. I tillegg opplyser BOF at ved flo går sjøen
langt opp på marken. De ønsker derfor en utvidet strandsonen. Det synes å ha vært lite erosjon i
strandsonen på Kollevollen, men BOF ønsker plastring i den delen av stranden som er mest utsatt for
utvasking.
På Kollevollen planlegges det å lukke inn fyllingen med masser og duk i bakkant, for å sikre at
fyllingen ikke kommer opp i dagen. Torvmassene senkes noe, og planeres ut, før det fylles opp med
et tilstrekkelig tykt lag med sandige masser. Totalt skal torv og sandlaget være over 0,5 meter tykt.
Strandsonen formes bedre til enn i dag, og får et toppdekke bestående av finkornete sjøavsatte
strandsandmasser.
8.5.4
Fylling 4, Mjøvika
I Mjøvika ligger terrengnivået under 1,5, og store deler av området ligger lavere enn kote 1,0. Dette
gjør at området ofte oversvømmes ved høye vannstander.
Det planlegges derfor å heve terrengnivået jevnt med omtrent 0,5 meter. Et par plasser i randsonen
av området er det også synlig avfall. Dette vil bli dekket til i arbeidet med å heve terrenget.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 41 av 55
multiconsult.no
Alternativt kan en mindre mengde avfall bli fjernet, dersom det anses som mer hensiktsmessig.
Eventuelt avfall som fjernes fra området vil bli levert til godkjent mottak.
For å bedre adkomsten og lette vedlikeholdsarbeidet av området i Mjøvika, ønsker BOF at det
etableres en ca. 2 m bred veg fra Kollevollen til Mjøvika. En slik veg vil bli vurdert i forprosjektet, og
vil i så fall innebære en oppgradering av dagens sti. Det er foreløpig ikke bestemt om en slik veg vil bli
bygget.
9
Tiltaksrettede undersøkelser
Høsten 2015 er det utført geotekniske grunnundersøkelser som grunnlag for prosjektering av
nødvendige tiltak. Resultatene av de geotekniske grunnundersøkelser er presentert i Multiconsults
rapport nr. 616023-RIG-RAP-001.
I den utførte ROV-undersøkelsen ble det avdekket en del områder der tildekkingen var skadet/ikke
tilstrekkelig. Selv om det ser ut til at det mest utsatte områdene er undersøkt (bratte områder,
overganger mot berg), så kan det ikke utelukkes at det fortsatt kan finnes mindre områder som ikke
er avdekket. Det anbefales derfor at det utføres en mer detaljert inspeksjon av de deler av
tildekkingslaget som ikke allerede er dekket av ROV-kartleggingen utført i regi av NGI. Dette bør
gjøres for å sikre at alle områder der tildekkingen er skadet oppdages og inkluderes i tiltaket.
Kartleggingen kan trolig gjøres som innledende arbeider i forbindelse med oppstart av tiltaksarbeidet.
For å utbedre den eksisterende tildekkingen må det gjøres en geoteknisk prosjektering basert på
erfaringene med den eksisterende tildekkingen og de nye geotekniske undersøkelsene.
10
Vurdering av tildekkingsmassenes egnethet
I Kollevågen er det aktuelt å enten bruke tunnelmasser fra drivingen av den nye Jernbanetunnelen
gjennom Ulriken, eller eventuelt knuste masser (fraksjon 0-11 mm) levert fra knuseverk. I det
etterfølgende er det gjort en vurdering av tildekkingsmassenes egnethet, utført etter tildekkingsveilederen (TA-2143/2005), «Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av
forurensede sedimenter».
10.1 Trinn 1. Generell karakterisering av tildekkingsmassen
10.1.1 TBM-masser fra Ulrikentunnelen
Den nye tunnelen gjennom Ulriken skal drives med tunnelboremaskin (TBM). I følge rapporter
utarbeidet for Jernbaneverket består berggrunnen i Ulriken av gneiser, kvartsitter, amfibolitter og
mindre mengder med svovelkis (vedlegg D). En generell beskrivelse av massene er vist i Tabell 10.1,
og en typisk korngraderingskurve for denne typen masser er vist i Figur 10.1. Det er ikke ventet at
berggrunnen inneholder metallkonsentrasjoner som overstiger grenseverdier for tilstandsklasse II i
TA-2229/2007 /19/. På vegne av Jernbaneverket har Norconsult likevel testet metallkonsentrasjonen
i noen utvalgte bergarter, og resultatene er vist i Tabell 10.2. Ingen av de undersøkte prøvene
overskrider trinn 1-grenseverdiene.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 42 av 55
multiconsult.no
Tabell 10.1: Generell beskrivelse av TBM-massene.
Massekategori
Brytningsmasse
Tildekkingsmassens produsent/leverandør
Jernbaneverket
Massenes geografiske opphav
Ulriken, Bergen kommune
Lagringsforhold
Kjøres til mellomlager der massene lagres i hauger
Kornfordeling
Kornfordelingskurve, se figur Figur 10.1
Densitet
1,7 tonn/m3
Korndensitet
2,7-3,0 tonn/m3
Massens mineralsammensetning
Se vedlegg D
Tabell 10.2: Kjemisk karakterisering av TBM-massene med hensyn på tungmetaller og akseptverdier for
totalinnhold av forbindelser i tildekkingsmaterialet (akseptverdier fra tabell 1 i tildekkingsveilederen) /18/.
Analyseresultater
Arsen
B1
B3
B6
B7
<1
<1
<1
<1
Akseptverdi
B4
mg/kg TS
<1
B8
B5
<1
1,8
20
Bly
9,2
8,7
3,8
6,1
<2
2
<2
60
Kadmium
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
1
Krom
3,9
3,6
2,2
18,2
3,5
8,0
9,7
70
Kobber
28,0
4,4
10,9
27,5
27,4
3,7
5,0
100
Nikkel
16,9
11,7
6,6
20,0
7,6
2,5
23,1
50
<0,005
<0,005
<0,005
<0,005
<0,005
<0,005
<0,005
0,6
39,6
57,6
50,4
80,8
57,0
102,0
7,7
150
Kvikksølv
Sink
Under tunneldriften kan det forekomme lekkasje av olje som havner i bunnmassene i tunnelen.
Bunnmasser i tunnelen skal av den grunn ikke brukes til tildekking i Kollevågen uten at de er
prøvetatt og dokumentert rene for oljeforbindelser.
For TBM-drift brukes det oljer til smøring av maskineri. Noe av dette kan feste seg til partikler. Likevel
anses det som lite trolig at det blir mengder som overskrider grenseverdier for PAH16 på 2 mg/kg. I
tillegg skal det brukes oljer som ikke inneholder stoffer på prioriteringslisten6 og som er lett biologisk
nedbrytbare. Det ventes at eventuelle oljerester blir vasket ut under utleggingen. TBM-massene må
prøvetas for å dokumentere at de er rene for oljeforbindelser.
6
Prioriteringslisten = Miljømyndighetenes liste over prioriterte helse- og miljøfarlige stoffer der utslipp skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 43 av 55
multiconsult.no
Figur 10.1: Typiske siktekurver for TBM-masser. Kurvene skal representere boring i ulike typer bergarter, men det
er ikke kjent hvilke typer bergarter de ulike kurvene representerer.
10.1.2 Knuste masser i fraksjon 0-11 mm
Dersom det ikke blir benyttet TBM-masser fra Ulrikentunnelen vil det bli kjøpt inn masser i fraksjon
0-11 mm fra knuseverk. En typisk siktekurve for denne typen masser fra NorStone på Tau i Rogaland
er vist i Figur 10.2. Produksjonen foregår ved at fast berg knuses ned til ønsket fraksjon. Generell
beskrivelse av massene (leverandør, massekategori, mineralsammensetning m.m.) er vist i vist i
Tabell 10.3. Tildekkingsmassen er et reint mineralsk materiale, dvs. uten innhold av organisk
materiale. Kravet om TOC-innhold mindre enn 0,5 % er derfor oppfylt. Det er ikke utført kjemisk
karakterisering av massene, og dette må gjøres før eventuell bruk av massene. Det er ventet at
kjemisk innhold i massene skal tilfredsstille trinn 1-grenseverdiene i «tildekkingsveilederen». Det er
ikke mistanke om at massene inneholder menneskeskapte organiske stoffer. I hht. retningslinjene i
«tildekkingsveilederen», og med forutsetninger som nevnt foran, vurderes derfor massene som
egnet og en kan gå videre til trinn 4, Stedsspesifikk vurdering.
Figur 10.2: Typisk siktekurve for fraksjon 0-11 mm (NorStone Tau, Rogaland).
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 44 av 55
multiconsult.no
Tabell 10.3: Generell beskrivelse av masser i fraksjon 0-11 mm.
Massekategori
Brytningsmasse
Tildekkingsmassens produsent/leverandør
NorStone AS
Massenes geografiske opphav
Tau, Rogaland
Lagringsforhold
Lagres i hauger på knuseverket
Kornfordeling
Kornfordelingskurve, se Figur 10.2
Densitet
1,7 tonn/m3
Korndensitet
2,7-2,8 tonn/m3
Massens mineralsammensetning
Kvartsdiorit
10.2 Trinn 4. Stedspesifikk vurdering
Stedspesifikke vurderinger gjøres for å se på materialets rekoloniserings- og geotekniske egenskaper.
10.2.1 Permeabilitet og filteregenskaper, tykkelse og geoteknisk vurdering
Permeabilitet og filteregenskaper
Tildekkingsmaterialets egnethet skal vurderes med hensyn på materialets permeabilitet og filteregenskaper, dvs. dets evne til å hindre partikkelspredning fra sedimentet som skal dekkes til samtidig
som porevann fra underliggende masser slippes igjennom. Kornfordelingen til bunnsedimentene i
tiltaksområdet består hovedsakelig av sand og grus fra tildekkingen som ble utført i 2005.
Tildekkingslaget skal nå suppleres, og det planlegges å bruke masser med noenlunde tilsvarende
permeabilitet. Massene som ble lagt ut i 2005 (0-32 mm) antas å ha en permeabilitet om lag som for
velgradert i sand i hht. tabell 4 i tildekkingsveilederen. De aktuelle tildekkingsmaterialene har en
kornstørrelse med d15 lik 0,2-1 mm, som er noenlunde det samme eller litt grovere enn de massene
som ble benyttet i 2005. De aktuelle tildekkingsmassene vurderes derfor som godt egnet.
Nødvendig tykkelse av tildekkingslaget
Generelt bestemmes tykkelsen på tildekkingslaget bl.a. ut fra følgende forhold for å hindre at
forurensningene blir frigjort og spredd til vannmassene og organismene i sjøen:

bioturbasjon (omblandings-/spredningseffekter av bunngravende dyr) og diffusjon

erosjon og borttransport ved vannstrømmer, båttrafikk og propellstrøm

det tas hensyn til den komprimeringen som skjer i tildekkingslaget etter at utleggingen er
gjennomført

Det legges inn en sikkerhetsmargin som tar høyde for usikkerheten knyttet til presisjonen
ved utlegging av tildekkingslaget
Med et par unntak er det i liten grad påvist forurensning i bunnsedimenter i tiltaksområdet, men det
er flere steder påvist utildekket avfall. For sedimenter regnes vanligvis en tykkelse på tildekkingslaget
på ca. 0,15 m som tilstrekkelig til at en oppnår en sterk reduksjon i spredning av forurensninger.
I tildekkede områder kan det oppstå erosjon og borttransport av tildekkingsmaterialet. Tidligere
strømmålinger utført av NIVA har vist at strømmen inne i selve tiltaksområdet er så liten at den ikke
er i stand til å virvle opp bunnsedimenter uansett kornstørrelse, men i områder grunnere enn 15 m
er det en risiko for periodisk oppvirvling på grunn av trafikk med småbåter. Det er ventet at
eventuelle bunnsedimenter som virvles opp på denne måten vil resedimentere relativt raskt. En
sikkerhetsmargin på ca. 0,1 m anses som rimelig i dette tilfellet.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 45 av 55
multiconsult.no
Konsolidering av tildekkingslaget vil skyldes setninger i tildekkingslaget etter at det er lagt ut. Sandige
materialer setter seg lite, og det kan ses bort fra dette bidraget. Usikkerheten ved utlegging varierer
med hvilken metode som benyttes, samt strøm- og dybdeforhold. I dette tilfellet anbefaler vi at det
legges til en ekstra sikkerhetsmargin på 0,2 m, dvs. en total tykkelse på tildekkingslaget på ca. 0,45 m.
I dette tilfellet består store deler av de områdene som skal dekkes til av utildekket avfall. Avfallet
utgjør en bunn som ikke er like slett som det en sedimentbunn vanligvis er. Tykkelsen på tildekkingslaget bør derfor utvides en del i områder med avfall. Det planlegges derfor å legge ut et tildekkingslag
på minimum 0,5 m, men som økes opp mot ca. 1 m nærmest bergveggen i øst og i øvrige områder
der det er observert synlig avfall. Tiltakene vil bli nærmere beskrevet i detaljprosjekteringen.
Vurdering av geoteknisk stabilitet
Ut fra de geotekniske grunnundersøkelsene består løsmassene av et lag på 0-16 m av antatt søppel
og med svært liten sonderingsmotstand. Søppelet er løst lagret og anses som svært kompressibelt.
Videre nedover er det antatt lag på 0-6,0 m av fastere masser av antatt sand, grus og stein over berg.
For å unngå brudd i avfallsfyllingen er det i noen områder aktuelt å forsterke grunnen ved bruk av
geonett. I tillegg vil det bli viktig å styre retningen på utlegging av masser (skal i prinsippet foregå fra
foten av fyllingen), og det kan også bli satt begrensninger på hvor tykke lag som kan legges i hver
omgang. Dette vil bli endelig vurdert og beskrevet i detaljprosjekteringen.
Vurdering av fare for erosjon og resuspensjon som følge av skipstrafikk
Det er ingen kaier i tiltaksområdet, men på fine dager vil det være en del småbåttrafikk. Områder
grunnere enn 15 m kan bli utsatt for erosjon og resuspensjon som følge av propellstrøm. Bunnmassene er likevel så grove at partiklene ikke vil flyttes langt før de resedimenterer.
10.2.2 Utleggingsmetode
Det planlegges å frakte tildekkingsmassene til stedet med lektere, og massene vil bli plassert på
bunnen via et rør som går fra båten og ned til sjøbunnen. Ved denne metoden vil tildekkingsmassene
bli plassert nøyaktig i ønsket posisjon, og det vil være mulig å plassere massene godt inntil bergveggen. Oppvirvling av forurenset sediment vil også bli begrenset, og en unngår i stor grad blakking
av sjøen, som vil være tilfelle hvis massene slippes fra overflaten.
11
Kontroll, overvåking og avbøtende tiltak
Alle arbeidene vil bli underlagt krav til overvåking og kontroll som defineres i en kontrollplan i forkant
av oppstart. Entreprenøren skal beskrive metodevalg, rutiner og presisjon for de ulike oppgavene.
Dette vil blant annet være kontrollprogrammer for måloppnåelse for tildekking og spredning under
tiltak.
11.1 Kontroll av tildekking
Kvaliteten av tildekkingsmassene skal dokumenteres i før utlegging, og massene skal tilfredsstille krav
i «tildekkingsveilederen» (TA-2143/2005, /18/). Det blir først og fremst eventuelt innhold av olje og
PAH i massene som blir viktig å få dokumentert.
På grunn av de kompressible forholdene i avfallsfyllingen vil en kartlegging av sjøbunnen før og etter
tildekking ikke være egnet til å dokumentere tykkelsen av utlagte masser. I stedet planlegges det å
sette ut målestaver på sjøbunnen før utleggingen starter, og på den måten dokumentere hvor mye
masser som er lagt ut. I tillegg skal alle delområdene kontrolleres med ROV etter utlegging, slik at det
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 46 av 55
multiconsult.no
kan dokumenteres at alt synlig avfall fra avfallsfyllingene og synlig duk/geonett er dekket til. Det vil
bli kontroll av tildekkingens tykkelse og utbredelse.
For tiltaksarbeidene på land vil mengde tilførte masser bli dokumentert ved profilering før og etter.
11.2 Overvåking under tiltak
Med den planlagte metoden for utlegging av tildekkingsmasser er det ventet lite blakking av sjøen
inne i tiltaksområdet, men ved utlegging av masser i strandsonen vil dette være vanskelig å unngå
helt lokalt. Samtidig er det i strandsonen planlagt å bruke masser med lite finstoffinnhold, og dette er
derfor ikke ventet å bli noe stort problem. Det er ikke registrert sårbare naturtyper i nærheten,
verken inne i tiltaksområdet eller like utenfor, som vil kunne bli skadet som følge av tilslemming.
For å dokumentere eventuell spredning av forurensning mens tiltaket pågår planlegges det overvåking med sedimentfeller og passive prøvetakere. Sedimentfeller samler opp partikler som
transporteres i vannmassene, men må stå ute i mange uker for å samle opp nok materiale til analyse
av miljøgifter. Av den grunn kan resultatene hovedsakelig benyttes til evaluering i ettertid, og i
mindre grad til korrigeringen underveis.
Passive prøvetakere kan si noe om spredningen av vannløselige miljøgifter i tiltaksperioden, men
benyttes hovedsakelig til evaluering i ettertid. Det bør også plasseres ut prøvetakere i forkant av
tiltaket for å måle vannets bakgrunnsnivå av miljøgifter.
Turbiditetsmålinger brukes ofte for å overvåke tiltak der det er fare for spredning av forurensede
partikler. I dette tilfellet er det stort sett ikke påvist forurensning i bunnsedimentene, men det er
avfall som skal dekkes til. Avfall vil ikke virvles opp. Når det i nærheten heller ikke er registrert
sårbare naturtyper som må beskyttes mot tilslemming av finstoff i tildekkingsmassene, samt at det er
valgt en utleggingsmetode som i liten grad vil føre til blakking og spredning av finstoff, vurderes
overvåking med turbiditetsmålinger å ha liten hensikt.
11.3 Beredskapsplaner og avbøtende tiltak
Før arbeidene igangsettes skal det utarbeides beredskapsplaner for å sikre at skader på miljøet
unngås eller reduseres mest mulig i tilfelle det skulle oppstå noe uforutsett. Utarbeidelse av
beredskapsplaner må gjøres i samråd med utførende entreprenør, og innholdet i planen vil bl.a.
avhenge av type utstyr og tiltaksmetode som blir valgt.
11.4 Langtidsovervåking av tiltaket
Etter gjennomført tiltak vil det være behov for å overvåke utviklingen av miljøtilstanden i tiltaksområdet og i områdene rundt, samt å jevnlig kontrollere at det ikke oppstår skader på tildekkingen.
Et slik overvåkingsprogram bør også ses i sammenheng med de undersøkelsene og vurderingene som
nå blir gjort for nærområdet til Kollevågen avfallsdeponi (Medavågen og Kollevågen). Det anbefales
derfor at endelig program for overvåking etter tiltak utarbeides når resultatene av disse arbeidene er
på plass, men i god tid før tiltaksarbeidet knyttet til avfallsdeponiet er gjennomført.
11.5 Sluttrapport
Når tiltaket er ferdig vil det bli utarbeidet en rapport som beskriver gjennomføringen av tiltaket,
resultater av kontroll og overvåking, samt eventuelle avvik fra vilkår i tillatelsen.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 47 av 55
12
multiconsult.no
Budsjett og framdriftsplan
12.1 Budsjett
Kostnadsestimatene for de to tiltaksalternativene er delvis basert på priser fra NGIs kostnadsberegninger, delvis på egne erfaringstall og delvis på priser på TBM-masser mottatt fra oppdragsgiver. Uforutsatt og usikkerhet i beregningene er anslått til ca. 20 %.
For begge alternativene vil arbeidet blant annet omfatte følgende aktiviteter:






Tiltaksrettede undersøkelser
o Geotekniske grunnundersøkelser (september 2015)
o ROV-undersøkelse
Prosjektering
o Geoteknisk vurdering
o Volumberegninger
o Utarbeidelse av tegninger, prosedyrer og anbudsgrunnlag
o Plan for overvåking under tiltak
Gjennomføring av tiltaket
o Utlegging av masser på sjø
o Opparbeiding av landområder, inkludert strandsonen
o Overvåking av arbeidene
Etterkontroll av arbeidene
o Oppmåling og profilering
o ROV-inspeksjon
Sluttrapport
Videre overvåking av tiltaksområdet og områdene omkring
Arbeider på land, inkludert erosjonssikring i strandsonen, antas å bli den samme for både alternativ 1
og 2, se kapittel 8.5 med beskrivelse av tiltaksarbeider på land.
12.1.1 Alternativ 1: Utbedring av eksisterende tildekking
For estimat av kostnader for alternativ 1 er det tatt utgangspunkt i utbedring av områdene som
beskrevet i kapittel 8.2 og mengdeberegninger av omfang som vist på tegning G2. En ny ROVundersøkelse før tiltakene starter kan føre til at behovet for utbedring blir større og dermed også
kostnadene. Det er likevel ikke ventet at slike undersøkelser vil gi vesentlige endringer av tiltaksomfanget. Det er videre tatt utgangspunkt i at det benyttes TBM-masser eller knuste masser i
fraksjon 0-11 mm til tildekkingen (alternativ 1a og 1b). I prisen for masser i fraksjon 0-11 mm er det
forutsatt at dette er overskuddsmasser som kan kjøpes rimelig fra et knuseverk. I tillegg til løsmassene vil det trolig bli nødvendig å legge ut geonett for å forsterke grunnen i enkelte områder der
bæreevnen til de underliggende avfallsmassene er liten. I kostnadsoverslaget er det tatt høyde for at
dette er aktuelt i et område langs bergveggen i fylling 3.
Noen steder vil dagens fyllingsskråning bli slaket noe ut ved påføring av masser, men for å unngå
brudd i de underliggende avfallsmassene bør utleggingen av skje i jevne, tynne lag. Nye skråningshelninger må tilpasses lokal bunntopografi og geotekniske stabilitetsvurderinger, og vil derfor variere
mellom 1:2, 1:2,5 og 1:3.
Beregnede kostnader for alternativ 1a og 1b er vist i Tabell 12.1 og Tabell 12.2 og viser at kostnadene
blir relativt like for de to typene masser, ca. 21-22 mill NOK.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 48 av 55
multiconsult.no
Tabell 12.1: Kostnadsberegning for alternativ 1a, reparasjon av skadde områder med TBM-masser. Inkluderer
også tiltaksarbeider på land.
Aktivitet
Enhet
Geoteknisk grunnundersøkelse
Utarbeidelse av søknad
Prosjektering
Byggeledelse
Tiltaksarbeider land, inkludert strandsone
Åpning av bekkeløp i Vestrevågen
Tilrigging og nedrigging av utstyr og mannskap
ROV-undersøkelse
Transport til Steinestø og mellomlagring
Transport fra Steinestø til Kollevågen
Utlegging av masser på sjø
Innkjøp og legging av geonett
Innkjøp og legging av gabionmatter
Kontroll under tiltaket
Etterkontroll
Overvåkning
Veg fra Kollevollen til Mjøvika (opsjon)
Bølgebryter (opsjon)
Estimert
mengde
RS
RS
RS
RS
RS
RS
RS
RS
m3
m3
m3
m2
m2
RS
RS
RS
RS
RS
15 000
15 000
15 000
1 000
300
Estimert
enhetskostnad
500 000
160 000
1 000 000
500 000
6 000 000
200 000
400 000
300 000
130
80
75
100
2 000
400 000
400 000
800 000
350 000
2 000 000
Sum
500 000
160 000
1 000 000
500 000
6 000 000
200 000
400 000
300 000
1 942 500
1 200 000
1 126 500
100 000
600 000
400 000
400 000
800 000
350 000
2 000 000
Sum
20 % usikkerhet
17 979 000
3 595 800
TOTALT (ekskl. mva)
21 574 800
Tabell 12.2: Kostnadsberegning for alternativ 1b, reparasjon av skadde områder med masser i fraksjon 0-11
mm. Inkluderer også tiltaksarbeider på land.
Aktivitet
Enhet
Prosjektering
Byggeledelse
ROV-undersøkelse
Innkjøp/levering masser
Etterkontroll
Overvåkning
Estimert
mengde
RS
RS
RS
RS
RS
RS
RS
RS
m3
m3
m3
m2
m2
RS
RS
RS
RS
RS
15 000
0
15 000
1 000
300
Estimert
enhetskostnad
500 000
160 000
1 000 000
500 000
6 000 000
200 000
400 000
300 000
200
80
75
100
2 000
400 000
400 000
800 000
350 000
2 000 000
Sum
500 000
160 000
1 000 000
500 000
6 000 000
200 000
400 000
300 000
3 000 000
0
1 126 500
100 000
600 000
400 000
400 000
800 000
350 000
2 000 000
Sum
20 % usikkerhet
17 836 500
3 567 300
TOTALT (ekskl. mva)
21 403 800
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 49 av 55
multiconsult.no
12.1.2 Alternativ 2: Ny tildekking i hele området
Alternativ 2 utslaking og ny tildekking av alle deponiskråningene, se kapittel 8.3. I dette inngår også
bruk av geonett og eventuelt gabion-/betongmadrasser som beskrevet for alternativ 1. I tillegg kan
det bli behov for geonett i enkelte andre områder for å sikre stabiliteten. I prisen for masser i
fraksjon 0-11 mm er det forutsatt at dette er overskuddsmasser som kan kjøpes rimelig fra et knuseverk.
I sin tiltaksplan beskriver NGI at de for beregning av massebehov har laget en enkel terrengmodell
med helning 1:4 og trukket ifra terrengmodellen basert på ekkoloddmålingene. For alternativet med
utslaking av skråninger og ny tildekking i hele tiltaksområdet har de da kommet fram til et mengdebehov på 200 000 m3 fyllmasser/tildekkingsmasser. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig tildekkingstykkelse på 2,5 m i hele tiltaksområdet på ca. 80 000 m2 (areal ikke korrigert for hellende terreng).
Dette synes noe høyt all den tid at bunnskråningen i deler av tiltaksområdet allerede i dag er på 1:4
aller slakere, og sett i forhold til at det er ca. fem ganger så mye masser som det som ble benyttet til
tildekking av hele tiltaksområdet i 2005. Trolig er det heller ikke nødvendig å legge skråningene så
slakt som 1:4. Uten å ha gjort nøyaktige beregninger har vi derfor halvert mengden angitt av NGI da
vi anser at det er et mer realistisk anslag.
Beregnede kostnader for alternativ 2a og 2b er vist i Tabell 12.3 og Tabell 12.4 og viser at kostnadene
blir relativt like for de to typene masser, ca. 51-52 mill NOK.
Tabell 12.3: Kostnadsberegning for alternativ 2a, ny tildekking av hele området med TBM-masser. Inkluderer
også tiltaksarbeider på land.
Aktivitet
Enhet
Prosjektering/ Prosjektledelse
Byggeledelse
ROV-undersøkelse
Transport til Steinestø og mellomlagring
Etterkontroll
Overvåkning
Estimert
mengde
RS
RS
RS
RS
RS
RS
RS
RS
m3
m3
m3
m2
m2
RS
RS
RS
RS
RS
100 000
100 000
100 000
3 000
300
Estimert
enhetskostnad
500 000
160 000
1 000 000
1 000 000
6 000 000
200 000
400 000
300 000
130
80
75
100
2 000
1 000 000
600 000
800 000
350 000
2 000 000
Sum
500 000
160 000
1 000 000
1 000 000
6 000 000
200 000
400 000
300 000
12 950 000
8 000 000
7 510 000
300 000
600 000
1 000 000
600 000
800 000
350 000
2 000 000
Sum
20 % usikkerhet
43 670 000
8 734 000
TOTALT (ekskl. mva)
52 404 000
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 50 av 55
multiconsult.no
Tabell 12.4: Kostnadsberegning for alternativ 2b, ny tildekking av hele området med masser i fraksjon 0-11 mm.
Inkluderer også tiltaksarbeider på land.
Aktivitet
Enhet
Prosjektering/ Prosjektledelse
Byggeledelse
ROV-undersøkelse
Innkjøp/levering masser
Etterkontroll
Overvåkning
Estimert
mengde
RS
RS
RS
RS
RS
RS
RS
RS
m3
m3
m3
m2
m2
RS
RS
RS
RS
RS
100 000
0
100 000
3 000
300
Estimert
enhetskostnad
500 000
160 000
1 000 000
1 000 000
6 000 000
200 000
400 000
300 000
200
80
75
100
2 000
1 000 000
600 000
800 000
350 000
2 000 000
Sum
500 000
160 000
1 000 000
1 000 000
6 000 000
200 000
400 000
300 000
20 000 000
0
7 510 000
300 000
600 000
1 000 000
600 000
800 000
350 000
2 000 000
Sum
20 % usikkerhet
42 720 000
8 544 000
TOTALT (ekskl. mva)
51 264 000
12.2 Framdriftsplan
Tiltaket planlegges gjennomført etter en framdriftsplan som skissert i Tabell 12.5. Den angitte
byggetiden er relativt lang i forhold til omfanget av de planlagte arbeidene, men dette skyldes at
tiltaksarbeidet skal samordnes med tildekkingsarbeider i Puddefjorden i Bergen, og rekkefølgen på
de to tiltakene er ikke fastlagt. Uttak av TBM-masser fra Ulrikentunnelen skal etter planen foregå fra
januar 2016 til juni 2017, og disse massene vil derfor være tilgjengelige i denne perioden. Mest sannsynlig vil tiltaksarbeidet i Kollevågen bli utført etter Puddefjorden, og sannsynlig oppstart er da mars
2017.
Tabell 12.5: Planlagt framdriftsplan.
Aktivitet
Frist
Tiltaksplan / Søknad om tillatelse
30.09.2015
Prosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag
20.11.2015
Tidligste byggestart
April 2016
Utarbeidelse av program for overvåking etter tiltak
Sommer 2016
Ferdigstillelse
Juni 2017
Etterkontroll
Som hovedregel anbefaler Miljødirektoratet ikke at tiltak i sjø tillates i perioden 15. mai til 15. september /23/, men det kan gjøres en spesifikk vurdering ut fra naturforholdene på stedet. Forholdene
i tiltaksområdet i Kollevågen tilsier at det skal være få hinder for utførelse av tiltak i den aktuelle
perioden. Så lenge det foregår anleggsvirksomhet på stedet vil store deler av Kollevågen friområde
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 51 av 55
multiconsult.no
ikke kunne benyttes til formålet. Selv om sommerhalvåret er den tiden av året da området trolig er
mest brukt, så må dette kunne aksepteres for å få utbedret forholdene.
13
Konklusjon, totalvurdering og anbefaling
I det etterfølgende er det gitt en oppsummering av de to tiltaksalternativene. Nullalternativet er ikke
tatt med i denne vurderingen da dette vurderes som ikke aktuelt.
13.1 Fordeler og ulemper ved de to tiltaksalternativene
Alternativ 1 omfatter utbedring av de områdene der det er registrert utilstrekkelig tildekking eller
skader på tildekkingen fra 2005. Dette tiltaksomfanget vil også dekke til to områder der prøver av
sedimentlaget påviste konsentrasjoner av miljøgifter over trinn 1-grenseverdiene (Kolle 5 og Kolle
12). Sammen med planlagte tiltaksarbeider på land vurderes dette alternativet å være tilstrekkelig til
å oppfylle miljømål 4. Så lenge forurensningssituasjonen og miljøbelastningen fra Kollevågenområdet utenfor tiltaksområdet er uavklart, er det for både alternativ 1 og 2 usikkert om tiltakene vil
kunne bedre forholdene tilstrekkelig til at miljømål 3 kan nås med hensyn på fisk.
Som vist i kapittel 12.1 vil alternativ 2 være dyrere å gjennomføre enn alternativ 1. Samtidig er det
usikkert om en oppnår noen større miljøeffekt ved dette mer omfattende tiltaket enn ved alternativ
1. Tvert imot kan miljøtilstanden i en periode potensielt bli dårligere på grunn av økt utpressing av
porevann og utradering av lokal bunnfauna. Risikoen for uønskede hendelser som brudd og
utglidninger som større vurderes også som større når det skal gjøres tiltak over et større område, og
der avfallsskråningene ligger med lav sikkerhet. Fordelen med det mer omfattende alternativ 2 vil
være at en er sikrere på at eventuelle uoppdagede områder med avfall vil bli dekket til. I tillegg vil en
ha fått på plass en mer solid barriere mellom avfallet og sjømiljøet når det meste av konsolideringen
er unnagjort etter tildekking og bunnfaunaen har fått reetablert seg. Det er likevel ventet at både
alternativ 1 og 2 vil være varige tiltak, se kapittel 13.4.
13.2 Tid for sannsynlig oppnåelse av miljømål
Problembeskrivelsen i kapittel 7 viser at det først og fremst er miljømål 4, forsvarlig tildekking av
avfallet i deponiet og en tilfredsstillende erosjonssikring i bølgesonen, som ikke er oppfylt. Dette
miljømålet vil være oppfylt når tiltaket er gjennomført.
Miljømål 1, som går på krav i forhold til vannforskriften, og miljømål 2 i forhold til spredning av
forurensning, vurderes i hovedsak å være oppfylt allerede i dag. Men en risikovurdering av området i
forhold til en bruk av området til bading og rekreasjon (friluftsområde) viser at det er en overskridelse når det gjelder inntak av fisk. Det er kjent at sedimentene er forurenset i et område like
utenfor tiltaksområdet, og det pågår nå undersøkelser og risikovurdering av miljøtilstanden i dette
området. Før disse undersøkelsene er ferdige er det vanskelig å vurdere om tiltak innenfor Mjøneset
vil kunne bedre forholdene slik ta miljømål 3 kan nås også med hensyn til inntak av fisk.
13.3 Miljøgevinst
Det finnes metoder for å beregne hvor store mengder (kg) av helse- og miljøfarlige stoffer som kan
bli håndtert ved mudring/tildekking, slik at de ikke lenger vil utgjøre en kilde til alvorlige
forurensningsproblemer (beregning av nøkkelindikator, TA-2817/2011 /22/). Siden dette tiltaket i
hovedsak vil dreie seg om tildekking av avfall der mengden av miljøfarlige stoffer ikke kan beregnes
på samme måte er det ikke gjort slike beregninger her. Selv om det ikke er kvantifisert, vil det likevel
være en miljøgevinst at avfallet ikke lenger er direkte eksponert.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 52 av 55
multiconsult.no
13.4 Levetid for tiltaket
Begge de alternative tiltakene som er beskrevet antas å være varige7 forutsatt at det ikke foregår
erosjon av tildekkingslaget, utlekking fra land eller resedimentering av forurenset sediment fra
områder utenfor sanert område. Men for begge alternativene er det sannsynlig at det kan bli behov
for reparasjoner fordi setningene i avfallet etter all sannsynlighet vil fortsette og omfanget av disse er
vanskelig å forutse.
Det mest utsatt området for erosjon er bølgesonen. Det er også her det er observert erosjonsskader
på tiltaket som ble utført i 2005, og da først og fremst på vestsiden av tiltaksområdet. En del av
tiltaket nå er derfor å forbedre erosjonssikringen i dette området. I arbeidet med prosjektering av
nye tiltak er det utført egne beregninger av nødvendig kornstørrelse på masser som skal brukes til
erosjonssikring. Beregningene er bl.a. basert på informasjon om vindhastigheter, strøklengder,
signifikant bølgehøyde og helning på sjøbunnen. For å være på sikker side er den anbefalte steinstørrelsen større enn minimumsstørrelsen som framkom av beregningene.
På grunn av klimaendringer er det ventet at havnivået vil stige i framtida. Bergen kommune har blant
annet fått utarbeidet en rapport som vurderer ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs
sjølinjen i kommunen /15/. I følge denne rapporten antas høyeste mulige vannstand innenfor dagens
klima å være ca. 200 cm over kartnull (normalnull 1954). Dette er 50 cm over høyeste målte verdi til
nå i Bergen (27. februar 1990). For å oppnå en vannstand på kote 2 må det være sammenfall mellom
ekstrem stormflo på 1,1 m og det høyeste astronomiske tidevannet på 0,9 m over normalnull. Det
finnes ikke nok data til å si noe om gjentaksintervallet for en slik hendelse, men i rapporten antas det
å være på mange hundre år. For dagens klima sier rapporten at 2 meters koten kan brukes som mål
på ekstrem vannstand.
Det er ventet at middelvannstanden vil øke som følge av varmere hav og smelting av isbreer på
grunn av klimaendringer. Det finnes mange prognoser, men foreløpig er det svært usikkert hvordan
vannstandsnivået vil utvikle seg. For å være på sikker side anbefaler /15/ at en generell vannstandsøkning tas med i betraktningen ved dimensjonering av konstruksjoner som er tenkt å stå fram mot
neste århundreskiftet. Det anbefales at en legger inn en økning i havnivået på 0,5 m fram til år 2100
selv om dette tallet er svært usikkert /15/.
Siden tiltaksområdet i Kollevågen på Askøy ligger i tilnærmet samme område vurderes de
anbefalingene som presenteres i rapporten vedrørende bølgehøyder å være overførbare til Kollevågområdet. Signifikant bølgehøyde for tiltaksområdet er beregnet til 0,3 m, dvs. at 100 års returverdi er
under 1 m og bølgehøyden havner i Kategori 1 i nevnte rapport. Høyde av bølgetoppen er da
beregnet til <1,0 m, mens maksimal høyde av enkeltbølge er beregnet til <1,7 m.
I utformingen av tiltakene, og da først og fremst landområdene og strandsonen med erosjonssikringstiltak, er det tatt høyde for at tiltakene skal være varige også i forhold til framtidig
havnivåstigning. Dette vil bli vurdert nærmere i detaljprosjekteringen.
13.5 Tiltakshavers fremtidige ansvar
Tildekkingen av avfall og forurensede bunnsedimenter anses som varige tiltak, men det vil være
behov overvåking av tildekkingslaget både mht. mektighet og rekontaminering. I tillegg vil det være
arealbruksrestriksjoner på deponiarealet, både over og under sjønivå.
7
Varig er vurdert i et tidsperspektiv på 50-100 år.
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 53 av 55
multiconsult.no
13.6 Konklusjon
Ut fra diskusjonen over og en totalvurdering av tiltaksalternativene, anses alternativ 1 med
reperasjon av skadet tildekking, som det mest hensiktsmessige tiltaket. Dersom hele området dekkes
til på nytt vil dette gi liten/ingen ekstra i miljøgevinst i forhold til miljømålene. I tillegg vil den
bunnfaunaen som har reetablert seg i området bli ødelagt, og prosessen med rekolonisering må
starte på nytt i hele tiltaksområdet. En ny tildekking i hele området vil også medføre en tilleggsbelastning på avfallsfyllingene med tilhørende økte setninger og utpressing av potensielt forurenset
porevann. Ut fra en vurdering av måloppnåelse, og en vurdering av kost/nytte, anbefales
gjennomføring av tiltaksalternativ 1.
14
Referanser
1. Artsdatabanken, www.artsdatabanken.no
2. Bergen og Omland Friluftsråd, notat datert 05.11.2014. Kollevågen friområde. Notat angående
dagens drift og vedlikeholdsutfordriner, samt innspill til utbedring av friområdet.
3. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klimatilpasningssekretariatet,
desember 2011. Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging.
4. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, Veileder 01:2009, Klassifisering av
miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i
henhold til vannforskriften.
5. Fiskeridirektoratet, http://kart.fiskeridir.no
6. Instanes A/S 3/97, 30.10.1997. Miljøteknisk undersøkelse i Kollevågen avfallsdeponi. Endelig
rapport med tiltaksvurdering.
7. Instanes A/S, 05.05.1999. Kollevågen Avfallsdeponi. Rapport fra forprosjekt.
8. Kulturminnesøk, www.kulturminnesok.no
9. Kystinfo, kart.kystverket.no
10. NGI-rapport nr. 20130795-01-R, revisjon 1, datert 26. august 2014. Utarbeiding av tiltaksplan for
Kollevågen nedlagte avfallsdeponi. Sluttrapport.
11. Naturbasen, http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase/
12. NIVA-rapport 3998-99, 05.05.1999. Strømmålinger i Kollevågen, Askøy kommunenovember/desember 1998.
13. NIVA, rapport L.NR. 5936-2010, datert 07.04.2010. Undersøkelse av resipienter i Askøy
kommune 2009.
14. NOTEBY-rapport nr. 400879-1, datert 17.09.2002. Bergen kommune, VA-etaten. Kollevågen
avfallsdeponi, Askøy. Evaluering av forprosjekt.
15. Meterologisk institutt, Bølger og vannstand i Bergen kommune, revisjon 1, datert 15.11.2006.
Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen i Bergen kommune.
16. Miljødirektoratets veileder TA-1467/1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann.
Veiledning
17. Miljødirektoratets veileder TA-1468/1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning
18. Miljødirektoratets veileder TA-2143/2005. Veiledende testprogram for masser til bruk for
tildekking av forurensede sedimenter («tildekkingsveilederen»)
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 54 av 55
multiconsult.no
19. Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og
kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og
sedimenter.
20. Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009. Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grun.
Veileder
21. Miljødirektoratets veileder TA-2802/2011. Risikovurdering av forurenset sediment
22. Miljødirektoratets veileder TA-2817/2011. Nøkkelindikator for det nasjonale arbeidet med
forurenset sjøbunn. Retningslinjer for bruk av beregningsverktøy.
23. Miljødirektoratets veileder TA-2960/2012. Håndtering av sedimenter.
24. Miljøstatus, www.miljostatus.no
25. Multiconsult avd. NOTEBY. Rapport nr. 400879-2, datert 03.10.2003. Bergen kommune, VAetaten. Kollevågen avfallsdeponi, Askøy. Tiltak. Revidert forprosjekt. Supplerende undersøkelser.
Datarapport.
26. Multiconsult avd. NOTEBY. Rapport nr. 400879-3, datert 02.09.2003. Bergen kommune, VAetaten. Kollevågen avfallsdeponi, Askøy.Tiltak. Revidert forprosjekt.
27. Multiconsult AS avd. NOTEBY. Rapport nr. 610306-1, datert 16.02.2004. Bergen kommune, VAetaten. Kollevågen avfallsdeponi, Askøy. Søknad om tiltak etter Furensningsloven.
28. Multiconsult AS avd. NOTEBY. Rapport nr. 610306-2, datert 14.05.2004. Bergen kommune, VAetaten. Kollevågen avfallsdeponi, Askøy. Landområdene. Kontroll av tildekkingstykkelse.
Supplerende grunnundersøkelser. Datarapport
29. Multiconsult avd. NOTEBY. Rapport nr. 610306-4, datert 10.09.2004. Bergen kommune, VAetaten. Kollevågen avfallsdeponi, Askøy. Tiltak mot spredning av miljøgifter. Effekt av tiltak.
Vurdering.
30. Multiconsult avd. NOTEBY. Rapport nr. 610306-5, datert 08.04.2005. Bergen kommune, VAetaten. Kollevågen avfallsdeponi, Askøy. Tiltak mot spredning av miljøgifter. Tildekking
lekterområde. Geotekniske grunnundersøkelser
31. Multiconsult avd. NOTEBY. Rapport nr. 610306-6, datert 13.12.2005. Bergen kommune, VAetaten. Kollevågen avfallsdeponi, Askøy. Tiltak mot spredning av miljøgifter. Sluttrapport.
32. SAM-Marin, e-Rapport nr. 16-2010 , datert 17.02.2011, prosjekt nr. 806381.Marinbiologiske
undersøkelser i Kollevågen 2006-2015. Observasjoner i 2010.
33. SAM-Marin, e-Rapport nr. 10-2013, datert 04.04.2013, prosjekt nr. 806381.Marinbiologiske
undersøkelser i Kollevågen 2006-2015. Observasjoner i 2012.
34. Vannforskriften, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-12-15-1446?q=Vannforskriften
35. Vann-nett, www.vann-nett.no
36. Vannstand, http://kartverket.no/sehavniva/
615974-RIGm-RAP-001
30. september 2015 / 00
Side 55 av 55
Vedlegg A
Oversikt over prøveinnsamling utført av
SAM-Marin fra 2004 til 2012
(1 side)
VEDLEGG A
til 615974-RIGm-RAP-001
Side 1 av 1
SAM-Marin
Tabell 2.1. Oversikt over prøveinnsamlingene i 2004 (før tildekking), i 2005 (i
anleggsperioden) og i 2006-2012 (etter tildekking). Prøvetaking i 2012 med fet skrift.
Aktivitet
Tidsrom
Anleggsarbeid
- tildekking av kote -15 m til -3 m
- tildekking av kote -3 m til 0 m
- tildekking bunnseksjon
Desember 2004 – mai 2005
- januar – februar 2005
- februar – mars 2005
- april – mai 2005
Innsamling av blåskjell
Sedimentfeller
Fiske
Vannprøver
Bunnprøver (biologi)
Bunnprøver (kjemi)
ROV
Miljøundersøkelse i Kollevågen i 2012
19. mars 2004
10. mars 2005
27. februar 2006
13. mars 2007
25. februar 2008
26. februar 2009
25.mars 2010
29. mars 2012
14. september – 11. oktober 2004
14. februar – 10. mars 2005
26. april – 24. mai 2005
23. september – 21.oktober 2010
04. oktober – 7.november 2012
10. – 11. mars 2005
19. september- 4. oktober 2006
07. November– 23.november 2012
12. oktober 2004
10. mars 2005
28. februar 2006
17. oktober 2007
25. februar 2008
08. oktober 2008
24.mars 2010
11. – 12. oktober 2004
10. mars 2005
27. – 28. februar 2006
25. februar 2008
24.mars 2010
29. mars 2012
11. – 12. oktober 2004
10. mars 2005
27. – 28. februar 2006
25. februar 2008
24.mars 2010
10.mars 2011
29. mars 2012
27. februar 2006
25. februar 2008
25. mars 2010
Side 9 av 111
P.nr. 806381
Vedlegg B
Oversikt over sporet (track) til ROV
(røde linjer med en del sentrale klokkeslett angitt)
(1 side)
VEDLEGG B
Side 1 av 1
Vedlegg C
Utskrift av regneark fra risikovurderingen
(10 sider)
x Stoff
x Arsen
x Bly
x Kadmium
x Kobber
x Krom totalt (III + VI)
x Kvikksølv
x Nikkel
x Sink
x Naftalen
x Acenaftylen
x Acenaften
x Fluoren
x Fenantren
x Antracen
x Fluoranten
x Pyren
x Benzo(a)antracen
x Krysen
x Benzo(b)fluoranten
x Benzo(k)fluoranten
x Benzo(a)pyren
x Indeno(1,2,3-cd)pyren
x Dibenzo(a,h)antracen
x Benzo(ghi)perylen
x PCB 28
x PCB 52
x PCB 101
x PCB 118
x PCB 138
x PCB 153
x PCB 180
x Sum PCB7
x
Csed, max
(mg/kg)
4,93
599
0,41
67,1
21,5
0,1
16,8
384
0,005
0,005
0,014
0,016
0,168
0,052
0,322
0,273
0,125
0,102
0,147
0,063
0,126
0,028
0,017
0,062
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
1,05E-02
Antall
prøver
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
1,925
71,36
0,101
34,18
16,65
0,1
12,88
101,79
0,005
0,005
0,0059
0,0061
0,0276
0,0097
0,0604
0,0538
0,0213
0,0197
0,0252
0,0118
0,0276
0,0073
0,0062
0,0107
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
0,0015
1,05E-02
Csed, middel
(mg/kg)
Målt sedimentkonsentrasjon
0,09
7,22
0,16
1,32
0,04
0,16
0,37
1,07
0,02
0,15
0,09
0,06
0,34
1,68
1,89
0,98
2,08
0,36
0,61
0,30
0,30
0,60
0,03
2,95
0,62
0,017
Maks
0,62
0,04
0,86
0,04
0,67
0,03
0,16
0,28
0,28
0,02
0,15
0,04
0,02
0,06
0,31
0,36
0,19
0,36
0,07
0,11
0,06
0,07
0,16
0,01
0,51
Middel
Målt sedimentkonsentrasjon i forhold
til trinn 1 grenseverdi
(antall ganger):
52
83
2,6
51
560
0,63
46
360
0,29
0,033
0,16
0,26
0,50
0,031
0,17
0,28
0,06
0,28
0,24
0,21
0,42
0,047
0,59
0,021
Trinn 1
grenseverdi
(mg/kg)
Tab.C.1: Målt sedimentkonsentrasjon sammenlignet med trinn 1 grenseverdier
C:\Users\sl\AppData\Roaming\OpenText\OTEdit\EC_ec10livelink\c18997277\ta2802_regneark_Kollevåg.xls.xlsx 4. Samlede resultater
VEDLEGG C
Side 1 av 10
x Stoff
x Arsen
x Bly
x Kadmium
x Kobber
x Kvikksølv
x Nikkel
x Sink
x Naftalen
x Acenaftylen
x Acenaften
x Fluoren
x Fenantren
x Antracen
x Fluoranten
x Pyren
x Benzo(a)antracen
x Krysen
x Benzo(a)pyren
x Benzo(ghi)perylen
x PCB 28
x PCB 52
x PCB 101
x PCB 118
x PCB 138
x PCB 153
x PCB 180
Sum PCB7
x
Middel
(mg/m2/år)
5,13E+00
1,57E+00
6,57E-02
1,35E+01
3,21E-01
2,00E-02
1,70E+00
2,13E+00
3,01E-03
9,28E-04
3,52E-03
5,65E-03
2,41E-02
2,70E-03
4,80E-02
2,67E-02
7,82E-03
2,18E-02
4,36E-02
1,98E-02
8,33E-03
2,87E-03
8,46E-04
5,54E-03
3,78E-04
1,02E-03
1,02E-03
3,78E-04
4,49E-04
4,40E-04
9,71E-05
3,78E-03
Maks
(mg/m2/år)
5,34E+00
2,07E+00
9,39E-02
1,76E+01
3,23E-01
2,00E-02
2,47E+00
3,93E+00
4,01E-03
1,03E-03
6,31E-03
1,13E-02
1,07E-01
1,12E-02
2,32E-01
1,14E-01
4,45E-02
1,11E-01
2,52E-01
1,05E-01
3,77E-02
1,09E-02
2,30E-03
3,19E-02
3,85E-04
1,02E-03
1,02E-03
3,79E-04
4,51E-04
4,40E-04
9,76E-05
3,80E-03
Beregnet spredning ikke
påvirket av skipsoppvirvling
(Fdiff + Forg)
5,34E+00
2,13E+00
9,40E-02
1,76E+01
3,26E-01
2,00E-02
2,48E+00
3,97E+00
4,01E-03
1,03E-03
6,31E-03
1,13E-02
1,07E-01
1,12E-02
2,33E-01
1,14E-01
4,45E-02
1,11E-01
2,52E-01
1,05E-01
3,77E-02
1,09E-02
2,31E-03
3,19E-02
3,86E-04
1,02E-03
1,02E-03
3,79E-04
4,51E-04
4,41E-04
9,77E-05
3,80E-03
(mg/m2/år)
Ftot, maks
5,13E+00
1,58E+00
6,57E-02
1,35E+01
3,23E-01
2,00E-02
1,70E+00
2,14E+00
3,01E-03
9,29E-04
3,52E-03
5,65E-03
2,41E-02
2,71E-03
4,80E-02
2,67E-02
7,82E-03
2,18E-02
4,36E-02
1,98E-02
8,33E-03
2,87E-03
8,47E-04
5,54E-03
3,78E-04
1,02E-03
1,02E-03
3,78E-04
4,49E-04
4,40E-04
9,72E-05
3,78E-03
(mg/m2/år)
Ftot, middel
Beregnet spredning inkludert
skipsoppvirvling
(Fdiff + Forg+ Fskip)
Tab.C.2a: Beregnet spredning sammenlignet med "tillatt spredning"
5,25E+01
3,82E+00
1,06E-01
1,11E+01
2,05E+01
4,11E-02
3,17E+01
2,70E+01
1,42E+02
7,38E+00
1,49E+01
1,42E+01
1,19E+01
5,98E-01
7,94E-01
2,83E+00
1,13E-01
9,77E-01
5,59E-01
5,00E-01
9,55E-01
3,74E-02
5,64E-01
3,83E-02
for trinn 1 (mg/m2/år)
Spredning (Ftot) dersom
Csed er lik grenseverdi
0,10
0,56
0,88
1,59
0,02
0,49
0,08
0,15
0,00
0,00
0,00
0,00
0,01
0,02
0,29
0,04
0,40
0,11
0,45
0,21
0,04
0,29
0,00
0,83
Maks
0,10
0,41
0,62
1,22
0,02
0,49
0,05
0,08
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,06
0,01
0,07
0,02
0,08
0,04
0,01
0,08
0,00
0,14
Middel
Ftot i forhold til tillatt spredning
(antall ganger):
VEDLEGG C
Side 2 av 10
x Stoff
Arsen
Bly
Kadmium
Kobber
Kvikksølv
Nikkel
Sink
Naftalen
Acenaftylen
Acenaften
Fluoren
Fenantren
Antracen
Fluoranten
Pyren
Benzo(a)antracen
Krysen
Benzo(b)fluoranten
Benzo(k)fluoranten
Benzo(a)pyren
Benzo(ghi)perylen
PCB 28
PCB 52
PCB 101
PCB 118
PCB 138
PCB 153
PCB 180
Sum PCB7
x
2,40E+05
9,58E+04
4,23E+03
7,91E+05
1,47E+04
9,02E+02
1,11E+05
1,78E+05
1,80E+02
4,65E+01
2,84E+02
5,10E+02
4,80E+03
5,04E+02
1,05E+04
5,14E+03
2,00E+03
4,98E+03
1,14E+04
4,71E+03
1,69E+03
4,92E+02
1,04E+02
1,44E+03
1,73E+01
4,59E+01
4,61E+01
1,70E+01
2,03E+01
1,98E+01
4,40E+00
1,71E+02
2,31E+05
7,09E+04
2,96E+03
6,09E+05
1,45E+04
9,02E+02
7,67E+04
9,62E+04
1,36E+02
4,18E+01
1,58E+02
2,54E+02
1,08E+03
1,22E+02
2,16E+03
1,20E+03
3,52E+02
9,79E+02
1,96E+03
8,89E+02
3,75E+02
1,29E+02
3,81E+01
2,49E+02
1,70E+01
4,57E+01
4,61E+01
1,70E+01
2,02E+01
1,98E+01
4,37E+00
1,70E+02
Utot, Askip
maks [mg/år] middel [mg/år]
1,87E+05
7,24E+04
3,29E+03
6,14E+05
1,13E+04
7,00E+02
8,66E+04
1,37E+05
1,40E+02
3,62E+01
2,21E+02
3,97E+02
3,73E+03
3,91E+02
8,14E+03
4,00E+03
1,56E+03
3,88E+03
8,84E+03
3,66E+03
1,32E+03
3,83E+02
8,07E+01
1,12E+03
1,35E+01
3,57E+01
3,58E+01
1,33E+01
1,58E+01
1,54E+01
3,42E+00
1,33E+02
1,80E+05
5,49E+04
2,30E+03
4,73E+05
1,12E+04
7,00E+02
5,95E+04
7,45E+04
1,05E+02
3,25E+01
1,23E+02
1,98E+02
8,43E+02
9,47E+01
1,68E+03
9,34E+02
2,74E+02
7,61E+02
1,53E+03
6,92E+02
2,91E+02
1,00E+02
2,96E+01
1,94E+02
1,32E+01
3,56E+01
3,58E+01
1,32E+01
1,57E+01
1,54E+01
3,40E+00
1,32E+02
Utot, Ased-Askip
maks [mg/år] middel [mg/år]
Total mengde spredt per tidsenhet
Tab.C.2b: Total mengde spredt per tidsenhet
VEDLEGG C
Side 3 av 10
x Stoff
x Arsen
x Bly
x Kadmium
x Kobber
x Kvikksølv
x Nikkel
x Sink
x Naftalen
x Acenaftylen
x Acenaften
x Fluoren
x Fenantren
x Antracen
x Fluoranten
x Pyren
x Benzo(a)antracen
x Krysen
x Benzo(a)pyren
x Benzo(ghi)perylen
x PCB 28
x PCB 52
x PCB 101
x PCB 118
x PCB 138
x PCB 153
x PCB 180
Sum PCB7
x
DOSEmiddel
(mg/kg/d)
3,85E-05
2,81E-04
6,62E-07
3,49E-03
4,07E-05
4,99E-06
1,46E-04
2,21E-03
6,68E-07
9,49E-07
4,76E-06
8,87E-06
5,26E-05
6,04E-06
1,38E-04
6,87E-05
2,46E-05
6,96E-05
1,41E-04
6,40E-05
2,69E-05
9,30E-06
2,74E-06
1,80E-05
5,75E-07
8,94E-07
2,69E-06
2,66E-06
4,67E-06
7,42E-06
2,31E-06
2,12E-05
DOSEmaks
(mg/kg/d)
9,87E-05
2,36E-03
2,69E-06
6,86E-03
5,25E-05
4,99E-06
1,90E-04
8,33E-03
6,68E-07
9,49E-07
1,13E-05
2,33E-05
3,20E-04
3,24E-05
7,35E-04
3,49E-04
1,45E-04
3,60E-04
8,24E-04
3,42E-04
1,23E-04
3,57E-05
7,52E-06
1,04E-04
1,89E-06
2,13E-06
6,42E-06
9,27E-06
1,51E-05
1,99E-05
1,01E-05
6,48E-05
Beregnet total livstidsdose
0,99
6,56
0,05
1,37
0,10
0,50
0,04
0,28
0,00
0,08
0,01
0,15
0,29
0,07
0,68
53,43
0,07
0,03
32,42
4,00E-03
4,00E-03
5,00E-03
5,00E-04
5,00E-03
5,00E-04
2,30E-06
5,00E-04
3,00E-03
2,00E-06
Maks
10,61
0,01
0,13
11,70
0,02
0,05
0,01
0,01
0,00
0,03
0,39
0,78
0,01
0,70
0,08
0,50
0,03
0,07
0,00
Middel
Beregnet total livs-tidsdose
i forhold til
MTR 10 %
(antall ganger):
1,00E-04
3,60E-04
5,00E-05
5,00E-03
5,00E-04
1,00E-05
5,00E-03
3,00E-02
4,00E-03
Grense for
human risiko,
MTR/TDI 10 %
(mg/kg/d)
Tab.C.3: Beregnet total livstidseksponering sammenlignet med MTR/TDI 10 %
VEDLEGG C
Side 4 av 10
x Stoff
x Arsen
x Bly
x Kadmium
x Kobber
x Kvikksølv
x Nikkel
x Sink
x Naftalen
x Acenaftylen
x Acenaften
x Fluoren
x Fenantren
x Antracen
x Fluoranten
x Pyren
x Benzo(a)antracen
x Krysen
x Benzo(a)pyren
x Benzo(ghi)perylen
x PCB 28
x PCB 52
x PCB 101
x PCB 118
x PCB 138
x PCB 153
x PCB 180
Sum PCB7
x
Cpv, middel
(mg/l)
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt/mangler
Cpv, maks
(mg/l)
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt
målt/mangler
Beregnet porevannskonsentrasjon
PNECw tilsvarer grensen mellom tilstandsklasse II og III
2,79E-03
7,55E-04
6,16E-05
1,03E-02
2,50E-04
1,00E-05
1,74E-03
1,00E-03
2,10E-06
4,60E-07
1,80E-06
2,80E-06
6,20E-06
9,00E-07
5,90E-06
5,90E-06
2,90E-07
4,60E-07
4,00E-07
2,10E-07
1,00E-07
2,70E-08
9,00E-09
4,00E-08
2,10E-08
1,70E-08
1,40E-08
5,30E-09
9,00E-09
6,40E-09
2,20E-09
7,49E-08
2,69E-03
7,55E-04
4,33E-05
8,30E-03
2,50E-04
1,00E-05
1,19E-03
1,00E-03
1,55E-06
3,95E-07
1,30E-06
1,95E-06
5,60E-06
6,00E-07
4,45E-06
4,35E-06
2,45E-07
3,95E-07
3,80E-07
1,80E-07
9,30E-08
2,60E-08
9,00E-09
3,50E-08
1,45E-08
1,40E-08
1,35E-08
5,00E-09
6,70E-09
5,85E-09
1,55E-09
6,11E-08
Cpv, maks (mg/l) Cpv, middel (mg/l)
Målt porevanns-konsentrasjon
4,8E-03
2,2E-03
2,4E-04
6,4E-04
3,4E-03
4,8E-05
2,2E-03
2,9E-03
2,4E-03
1,3E-03
3,8E-03
2,5E-03
1,3E-03
1,1E-04
1,2E-04
2,3E-05
1,2E-05
7,0E-05
3,0E-05
2,7E-05
5,0E-05
2,0E-06
3,0E-05
2,0E-06
Grense-verdi
for økologisk
risiko,
PNECw (mg/l)
Tab.C.4: Beregnet/målt porevannskonsentrasjon sammenlignet med PNECw
0,56
0,34
0,18
12,97
0,07
0,21
0,54
0,34
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,01
0,04
0,19
0,02
0,01
0,01
0,01
0,00
0,01
0,00
0,02
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
Middel
0,58
0,34
0,26
16,09
0,07
0,21
0,79
0,34
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,01
0,05
0,26
0,02
0,01
0,01
0,01
0,00
0,01
0,00
0,02
Maks
Målt eller beregnet
porevannskonsentrasjon i
forhold til PNECw (antall
ganger):
VEDLEGG C
Side 5 av 10
Helsedimenttest, Corophium volutator (% dødelighet)
x Parameter
Porevann, Skeletonema (TU)
Porevann, Tisbe battagliai (TU)
Porevann, Crassostrea gigas (TU)
Organisk ekstrakt, DRCalux/EROD (TEQ i ng/kg)
Helsedimenttest, Arenicola marina (% dødelighet)
x
Middel
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
Maks
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
Målt økotoks
1,0
1,0
1,0
TEQ < 50 ng/kg
20 %
20 %
Grenseverdi for
økotoksisitet
Tab.C.5: Målt økotoksisitet sammenlignet med trinn 1 og trinn 2 grenseverdier
Maks
Middel
Målt økotoksistet i forhold til
grenseverdi
(antall ganger):
VEDLEGG C
Side 6 av 10
x Stoff
Arsen
Bly
Kadmium
Kobber
Kvikksølv
Nikkel
Sink
Naftalen
Acenaftylen
Acenaften
Fluoren
Fenantren
Antracen
Fluoranten
Pyren
Benzo(a)antracen
Krysen
Benzo(b)fluoranten
Benzo(k)fluoranten
Benzo(a)pyren
Benzo(ghi)perylen
PCB 28
PCB 52
PCB 101
PCB 118
PCB 138
PCB 153
PCB 180
Sum PCB7
x
Målt sjøvannskonsentrasjon
1,77E-05
5,21E-06
3,11E-07
5,16E-05
1,05E-06
6,18E-08
8,08E-06
5,06E-06
1,27E-08
2,48E-09
9,55E-09
1,41E-08
2,98E-08
4,33E-09
2,59E-08
2,59E-08
1,21E-09
1,88E-09
1,55E-09
8,09E-10
4,17E-10
1,04E-10
3,71E-11
1,62E-10
7,77E-11
5,78E-11
4,40E-11
1,70E-11
2,66E-11
1,91E-11
6,47E-12
2,49E-10
1,71E-05
5,03E-06
2,18E-07
4,16E-05
1,05E-06
6,18E-08
5,54E-06
4,97E-06
9,37E-09
2,13E-09
6,89E-09
9,80E-09
2,68E-08
2,87E-09
1,94E-08
1,90E-08
9,89E-10
1,59E-09
1,43E-09
6,76E-10
3,57E-10
9,35E-11
3,34E-11
1,26E-10
5,38E-11
4,77E-11
4,25E-11
1,60E-11
1,99E-11
1,75E-11
4,71E-12
2,02E-10
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
4,60E-06
8,00E-08
4,90E-07
2,60E-06
3,00E-06
4,60E-08
7,00E-07
1,20E-06
9,00E-10
3,60E-09
4,00E-09
1,40E-08
4,00E-09
3,00E-09
8,00E-10
1,20E-09
3,70E-09
2,70E-09
1,21E-09
4,80E-10
1,50E-10
1,60E-10
5,00E-11
8,45E-09
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
ikke målt
3,90E-06
7,00E-08
4,85E-07
2,40E-06
2,40E-06
4,55E-08
4,45E-07
7,00E-07
8,00E-10
3,45E-09
4,00E-09
1,20E-08
3,50E-09
1,50E-09
6,00E-10
1,20E-09
2,70E-09
1,95E-09
8,80E-10
3,35E-10
1,45E-10
1,60E-10
3,50E-11
6,21E-09
Csv, maks (mg/l) Csv, middel (mg/l) Csv, maks (mg/l) Csv, middel (mg/l)
Beregnet sjøvannskonsentrasjon
PNECw tilsvarer grensen mellom tilstandsklasse II og III
4,8E-03
2,2E-03
2,4E-04
6,4E-04
3,4E-03
4,8E-05
2,2E-03
2,9E-03
2,4E-03
1,3E-03
3,8E-03
2,5E-03
1,3E-03
1,1E-04
1,2E-04
2,3E-05
1,2E-05
7,0E-05
3,0E-05
2,7E-05
5,0E-05
2,0E-06
3,0E-05
2,0E-06
Grenseverdi
for økologisk
risiko,
PNECw (mg/l)
Tab.C.6: Beregnet og målt sjøvannskonsentrasjon sammenlignet med PNECw
0,00
0,00
0,00
0,06
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
Middel
0,00
0,00
0,00
0,08
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Maks
Beregnet
sjøvannskonsentrasjon i
forhold til PNECw (antall
ganger):
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler data
mangler data
mangler data
mangler data
mangler data
mangler data
mangler data
mangler data
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,01
0,05
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Maks
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler PNEC
mangler data
mangler data
mangler data
mangler data
mangler data
mangler data
mangler data
mangler data
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,03
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Middel
Målt sjøvannskonsentrasjon
i forhold til PNECw (antall
ganger):
VEDLEGG C
Side 7 av 10
Vannvolumet over sedimentet, Vsed [m3]
Oppholdstid til vannet i bassenget, tr [år]
Sedimentareal i bassenget, Ased [m2]
Generelle områdeparametere
TOC
Bulkdensitet til sedimentet, sed [kg/l]
Porøsitet, ε
Korreksjonsfaktor
Grunnleggende sedimentparametere
GENERELLE PARAMETERE
Er det målt porevannskonsentrasjon? (sett kryss)
Er det målt sjøvannskonsentrasjon? (sett kryss)
Er det målt vevskonsentrasjon i bunnfauna? (sett kryss)
Er det målt vevskonsentrasjon i fisk? (sett kryss)
Er det gjort økotokstesting? (sett kryss)
Tab.C.7: Stedsspesifikke data
Anvendt verdi
0,5
1,6
0,4
315576000
X
X
Nei
Ikke målt, men antatt lavt i tildekkingsmassene
Tildekkingsmasser 0-32 mm
Antatt porøsitet i tildekkingsmasser av 0-32 mm
For å ende opp med mg/m2/år for spredning ved biodiffusjon
Begrunnelse
Hvis ja, legg inn målte konsentrasjoner i ark 1d
Hvis ja, legg inn målte konsentrasjoner i ark 1c
Hvis ja, legg inn målte konsentrasjoner i ark 1e
Hvis ja, legg inn målte konsentrasjoner i ark 1f
Hvis ja, legg inn målte konsentrasjoner i ark 1g
ingen standard
ingen standard
960000
0,04
Antatt gjennomsnittlig vanndybde på 12 m
Det antas en oppholdstid av bunnvannet på to uker
Begrunnelse
Anvendt verdi
ingen standard
80000
Ca. sjøareal innenfor Mjøneset
Sjablongverdi
1
0,8
0,7
315576000
Sjablongverdi
X
X
X
Ja
C:\Users\sl\AppData\Roaming\OpenText\OTEdit\EC_ec10livelink\c18997277\ta2802_regneark_Kollevåg.xls.xlsx1a. Stedsspesifikke data
VEDLEGG C
Side 8 av 10
Sjablongverdi
3
10
1
Sjablongverdi
Begrunnelse
Anvendt verdi
3
Korrigert for å få tilnærmet sammet gj.snitt fluks som beregnet av NGI
5
1
Mektighet av bioturbasjonsdyp, dsed (mm/m )
Tetthet av vått sediment, ρvv (kg/l)
Fraksjon tørrvekt av vått sediment
2
Parametere for å beregne tømming av stofflageret i det
bioaktive laget, ttom
Konverteringsfaktor fra våtvekt til tørrvekt for C bio
Organisk karbontilførsel til sedimentet utenfra, OCsed [g/m2/år]
Fraksjon av organisk karbon som ikke omsettes, d [g/g]
Organisk karbon omsatt (respirert) i sedimentet, OC resp [g/m2/år]
Mengde organisk karbon i bunnfauna biomasse OCcbio [g/g]
Parametere for transport via organismer, Forg
Sedimentareal påvirket av oppvirvling, Askip [m2]
Fraksjon suspendert fsusp = sedimentfraksjon < 2m
Sjablongverdi
100
1,3
0,35
5
200
0,47
31
Sjablongverdi
0,25
ingen standard
ingen standard
Faktor for å konvertere BCFfisk som er på våtvektsbasis til Cbio på
tørrvektsbasis. Tørrvekt av biologisk materiale er typisk 1/5 av våtvekt.
Begrunnelse
Sjøområder dypere enn 1 m og grunnere enn 15 m (ikke berg)
Finstoffinnhold i sedimentprøver ikke bestemt. Antatt verdi
Begrunnelse
Anvendt verdi
100
1,8
Tildekkingsmateriale (0-32 mm) med litt tilførsel av nytt sediment
0,7
Gjennomsnitt av Kolle3-Kolle13
5
200
0,47
31
Anvendt verdi
0,25
45000
0,001
Begrunnelse
Anvendt verdi
Antatt antall småbåter som er innom tiltaksområdet per år
ingen standard
150
Antall skipsanløp per år, Nskip
Trasélengde for skipsanløp i sedimentareal påvirket av oppvirvling, T
Lengste innseilingstrasé i sedimentareal påvirket av oppvirvling, dvs. i
[m]
sedimentareal < 20 m dypt (for småbåter <15 m)
120
120
Sett inn verdi fra faktaboks 6 i veileder (sand og grus)
Mengde oppvirvlet sediment per anløp, msed [kg]
ingen standard
15
Parametere for oppvirvling fra skip, Fskip
Tortuositet, τ
Faktor for diffusjonshastighet pga bioturbasjon, a
Diffusjonslengde, ∆x [cm]
Parametere for transport via biodiffusjon, Fdiff
SPREDNING
VEDLEGG C
Side 9 av 10
1,80
1
Sjablongverdi voksen
0,138
Hudareal for eksponering med sediment, HAsv [m2]
Eksponeringstid hud med sjøvann, ETsv [timer/d]
Daglig inntak av fisk og skalldyr, DIf [kg v.v./d]
Parametere for eksponering via inntak av fisk/skalldyr, IEIf
Fraksjon eksponeringstid, fexp,hsv [d/d]
Parametere for hudkontakt med vann, DEHsv
0,0375
0,005
8
Sjablongverdi voksen
8,22E-02
0,28
0,95
2
Sjablongverdi barn
0,028
0,0051
0,010
8
Sjablongverdi barn
8,22E-02
0,17
Sjablongverdi
Anvendt verdi
1
1
0,15
0,15
0,00003
0,00003
0,5
0,5
SjablongSjablongverdi voksen
verdi barn
70
15
verdi barn
8,22E-02
8,22E-02
0,00035
0,001
verdi barn
8,22E-02
8,22E-02
0,05
0,05
verdi barn
8,22E-02
8,22E-02
Se inntak av overflatevann.
verdi barn
8,22E-02
8,22E-02
Hudhefterate for sediment, HADsed [kg/m ]
Hudabsorpsjonsrate for sediment HABsed [1/timer]
Eksponeringstid hud med sediment, ETsed [timer/d]
2
Hudareal for eksponering med sediment, HAsed [m2]
Fraksjon eksponeringstid, fexp,hsed [d/d]
Parametere for hudkontakt med sediment, DEHsed
Fraksjon eksponeringstid, fexp,ipm [d/d]
Inntak av sjøvann, Disv [l/d]
Parametere for inntak av partikulært materiale, DEIpm
Fraksjon eksponeringstid, fexp,isv [d/d]
Inntak av sjøvann, Disv [l/d]
Parametere for inntak av overflatevann, DEIsv
Fraksjon eksponeringstid, fexp,ised [d/d]
Inntak av sediment, Dised [kg/d]
Parametere for oralt inntak av sediment, DEIsed
Kroppsvekt, KV [kg]
Generelle parametere (ulike for barn og voksen)
Absorpsjonsfaktor, af
Matriksfaktor, mf
Innhold partikulært materiale i vann [kg/l]
Kontaminert fraksjon, KFf
Generelle parametere (gjelder for både barn og voksen)
HUMAN HELSE
Anvendt verdi
barn
15
Anvendt verdi
barn
8,22E-02
0,001
Anvendt verdi
barn
8,22E-02
0,05
Anvendt verdi
barn
8,22E-02
Begrunnelse
Begrunnelse
Begrunnelse
Begrunnelse
0,17
1,8
0,95
1
2
Anvendt verdi Anvendt verdi
Begrunnelse
voksen
barn
0,138
0,028
0,0375
0,0051
0,005
0,01
8
8
Begrunnelse
voksen
barn
8,22E-02
8,22E-02
0,28
Begrunnelse
voksen
barn
8,22E-02
8,22E-02
Anvendt verdi
voksen
70
Anvendt verdi
voksen
8,22E-02
0,00035
Anvendt verdi
voksen
8,22E-02
0,05
Anvendt verdi
voksen
8,22E-02
Begrunnelse
VEDLEGG C
Side 10 av 10
Vedlegg D
Prøving av bergarter fra Ulriken tunnel.
Laboratorierapport
(37 sider)
VEDLEGG D
Side 1 av 37
Bergensbanen
Ulriken tunnel
Arna - Fløen
Ulriken tunnel
Prøving av bergarter fra Ulriken tunnel
Laboratorierapport
00A
Revisjon
Byggeplan
Revisjonen gjelder
Ulriken tunnel
Prøving av bergarter fra Ulriken tunnel
Laboratorierapport
Prosjekt: Ulriken tunnel
Parsell: 00
2012-05-02
Dato
Antall sider:
NBTL AS
Utarb. av
AnOng
Kontr. av
GeH
Godkj. av
2 + 35
Produsent :
Norsk betong- og
tilslagslaboratorium AS
Prod.tegn.nr.:
P 11298 A, B, C, D, E, F, G
Erstatning for
Erstattet av
Dokument-/tegningsnummer:
Revisjon:
UUT-00-A-11621
00A
Drifts dokument-/tegningsnummer: Revisjon drift:
VEDLEGG D
Side 2 av 37
Bergensbanen
Ulriken tunnel
Arna - Fløen
Prøving av bergarter fra Ulriken
tunnel. Laboratorierapport
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
2 av 2
UUT-00-A-11621
00A
2012-05-02
PRØVING AV BERGARTER FRA ULRIKEN TUNNEL. LABORATORIERAPPORT
INNLEDNING
Norsk betong- og tilslagslaboratorium AS har på oppdrag for Jernbaneverket gjennom Norconsult AS
gjennomført tilslagsprøving iht. NS - EN 13450 Jernbaneballast av bergartsprøver tatt fra syv
forskjellige lokaliteter i Ulriken tunnel, som det fremgår av tabell 1.
Tabell 1: Prøvetakingssted og prøverapport
Prøve
nr.
B1
B3
B6
B7
B4
B8
B5
Km
(eksisterende tunnel)
Stedbeskrivelse
Prøvingsrapport
nr.
469,805
469,275
468,195
466,610
465,930
464,080
463,015
Påhugg Fløen
Nisje, venstre side
Nisje, venstre side
Nisje, venstre side
Nisje, venstre side
Nisje, venstre side
Nisje, venstre side
P 11298A
P 11298B
P 11298C
P 11298D
P 11298E
P 11298F
P 11298G
Rapporten er en ren datarapport som inneholder mottatte prøvingsrapporter fra Norsk betong- og
tilslagslaboratorium AS. Den omfatter ikke tolkninger og vurderinger av resultatene som fremkommer i
prøvingsrapportene.
VEDLEGG
Prøvingsrapporter fra Norsk betong- og tilslagslaboratorium AS:
Prøvingsrapport P 11298A: Prøvingsresultater, prøve B1. 17.01.2012
Prøvingsrapport P 11298B: Prøvingsresultater, prøve B3. 17.01.2012
Prøvingsrapport P 11298C: Prøvingsresultater, prøve B6. 17.01.2012
Prøvingsrapport P 11298D: Prøvingsresultater, prøve B7. 17.01.2012
Prøvingsrapport P 11298E: Prøvingsresultater, prøve B4. 17.01.2012
Prøvingsrapport P 11298F: Prøvingsresultater, prøve B8. 17.01.2012
Prøvingsrapport P 11298F: Prøvingsresultater, prøve B5. 17.01.2012
HENVISNINGER
N-NO-016: Ulriken tunnel. Byggeplan. Uttak av bergartsprøver for laboratorietesting.
N-NO-019: Ulriken tunnel. Byggeplan. Resultater fra prøving av bergarter i laboratorium.
VEDLEGG D
Side 3 av 37
s
Prøvingsrapport
Oppdragsgiver(e)
Norsk betong - og
Sorgenfriveien 11
7037 Trondheim
Norconsult AS
Telefon: 73 945150
Telefax: 73 945151
E-mail: [email protected]
Oppdragsgivers referanse
Andreas Ongstad
Web:
www.nbtl.no
Oppdragets art
Organisasjonsnr. NO 984 706 138
Tilslagsprøving iht. NS - EN 13450 Jernbaneballast
Sertifisert prøvingslaboratorium nr U19
Prøvematerialet
Ansvarlig signatur: Viggo Jensen
Prøve B1
Rapportnummer
Dato
Gradering
P 11298A
17.01.2012
Fortrolig
Sider + bilag
2+3
Saksbehandler
Viggo Jensen
Innhold
Prøvingsresultater
1.
Formål
Formålet er å dokumentere tilslaget iht. norsk produktstandard NS-EN 13450 og tilhørende
prøvingsstandarder iht. Norconsults oppdragsnummer "5102495/tilbudsforespørsel på prøving
av bergartsmaterialer", Ulriken Jernbanetunnel og NBTL tilbudsbrev 21.11.201.
2.
Prøvematerialet
Sekk mottatt den 14. desember 2011 inneholdende ca 150 kg sprengstein merket B1. NTNU
"oppredningslaboratoriet" har nedknust prøvematerialet ved manuell knusing av store
prøvestykker og vha. kjefteknuser. Nedknust prøvemateriale er anvendt til prøvinger for
jernbaneballast, glimmerinnhold og innhold av farlige stoffer "tungmetaller".
NBTL har ikke andre opplysninger om tilslaget/forekomsten enn gitt av oppdragsgiver
3.
Utførte prøvinger
Prøvinger utført av NBTL
Fraksjonering av prøvemateriale
Forenklet petrografisk analyse iht. NS-EN 932-3
Glimmerinnhold iht. Kontrollrådet og håndbok 014 metode 14.417
Los Angeles knusingsverdi iht. NS-EN 1097-2/NS-EN 13450 tillegg C
Micro Deval - slitasjemotstand iht. NS-EN 1097-1/NS-EN 13450 tillegg E
Prøvinger utført av NGU
Farlige stoffer -tungmetaller iht. klif. Analysert iht.NS 4770.
Norsk betong- og tilslagslaboratorium AS (NBTL) er et uavhengig norsk selskap. Et av formålene med selskapet er å tilby
kostnadseffektiv prøving og tjenester av høy kvalitet til byggindustrien, byggherrer og betong - og tilslagsbransjen.
NBTL'
Prøvingsrapport P11298A
Side 1 av 2
VEDLEGG D
Side 4 av 37
4.
Resultater
Resultatene av prøvingene er gitt i det etterfølgende. I vedlegg er gitt ytterligere
informasjoner om prøvingene samt viktige kommentarer og informasjoner (noter).
Makroskopisk beskrivelse av bergarten
Tett- og finkornet gråfarget båndet gneis med feltspat, kvarts, mafisk mineral og glimmer.
Bergarten inneholder fine bånd/slirer av kvarts og cm store pegmatitter. Brunfargede
overflater på flere partikler indikerer bergarten er oppsprekket.
Petrografisk type - og sammendrag av 32-63 mm fraksjonen:
Knust fjellforekomst av gneis. Hovedsakelig sammensatt av kubisk skarpkantede og
flisige/stenglige korn. Ingen belegg på kornoverflater, ingen forvitrede korn og ingen meget
svake korn.
Note: Prøvematerialet kan inneholde flere typer bergarter. Makroskopisk beskrivelse er
utført på mest dominerende bergart i prøvematerialet.
Farlige stoffer -tungmetaller iht. klif
Alle verdier er lavere enn normverdiene til tungmetaller iht.klif
Tilstandsklassifisering iht. klif.
Klasse 1 (Meget god)
Tabell 1. Resultater av NS-EN standardprøvinger (og andre metoder) .
Kategorier iht.NS-EN 13450
Parameter/metode
Glimmerinnhold
Enhet
Resultat
Kategori
6
ingen
LA RB
23
LArb24
M DE RB
8
MDERB 11
(fraksjonen 0,125-0,250 mm) % talte korn
Los Angeles verdi for jernbaneballast
Micro Deval koefficient, jernbaneballast
Vedlegg på etterfølgende sider:
Vedlegg: Petrografisk analyse inkl glimmerinnhold, 1 side
Vedlegg: Farlige stoffer, 1 side
Vedlegg: Methylenblått metoden, 1 side
NBTL'
Prøvingsrapport P11298A
Side 2 av 2
VEDLEGG D
Side 5 av 37
Vedlegg prøvingsrapport P11298A
NS-EN 932-3 Forenklet petrografisk analyse
inkl.
Prøvenummer 11298A
Glimmerinnhold i 0,250 - 0,125 mm fraksjonen
Prøve B1
Makroskopisk beskrivelse
Tett- og finkornet gråfarget båndet gneis med feltspat, kvarts, mafisk mineral og glimmer. Bergarten
inneholder fine bånd/slirer av kvarts og cm store pegmatitter. Brunfargede overflater på flere partikler
indikerer bergarten er oppsprekket.
Orientering av mineraler og parrelle sprekker i bergarten medføret økt flisige partikler ved nedknusing
Bergart(er)
Finkornet grå gneis
Finkornet grå gneis med pegmatitt
Rødlig middelskornet granit-gneis (intrusiv?)
Kalkstein
(32-63 mm fraksjonen)
sum
Type forekomst:
Vekt (%)
91
7
2
0
100
Knust fjellforekomst
Kornform (NS 427 del 2)
Kubisk rundet/kantrundet
Kubisk skarpkantet
Flisig/stenglet
Vekt (%)
0
58
42
100
Belegg og fysiske egenskaper (bla. håndbok 014)
Overflatebelegg:
ingen
Forvitrede korn:
ingen
Meget svake korn:
ingen
Forurensninger
ingen
Annet:
Tynn karbonatutfelling på enkelte sprekkeflater
% Glimmer (Kontrollrådet, Håndbok 014 metode 14.417)
fraksjonen 0,125-0,250 mm
5,7
Sammendrag:
Knust fjellforekomst av gneis. Hovedsakelig sammensatt av kubisk skarpkantede og
flisige/stenglige korn. Ingen belegg på kornoverflater, ingen forvitrede korn og ingen meget svake
Note 1: Petrografisk beskrivelse et utført vha. diverse teknikker bla. visuell undersøkelse i
stereomikroskop men uten bruk av tynnslip hvorved mineralogi, mikrotekstur og klassifikasjon
kan være usikker.
Note 2: Bergarten vurderes å være uten synlige porer, " lav" permeabilitet og "normal" fasthet
for denne typen bergart. For vurdering av frostmotstand anbefales det å teste bergarten iht.NSEN 1367-1/NS-EN 13450 tillegg F og Korndensitet og vannabsorpsjon iht. NS-EN 1097-6 tillegg
B.
NBTL laboratoriet
NBTL'
Forenklet petrografisk analyse
17.01.2012
Vedlegg side 1 av 1
VEDLEGG D
Side 6 av 37
Farlige stoffer iht. NS 4770. Normverdier iht. klif
Prøvenr.
11298A
Prøve B1
Prøvemateriale
Representativ 0-4 mm delprøve
Prøvinger
Der er utført følgende prøvinger:
Knusing og fraksjonering av representativ prøve til 0-4 mm, ca 0,5 kg delprøve
Arsen og kvikksølv analysert ved atomabsorpsjon etter oppsluting i HNO 3 iht NS 4770*
Bly, kadmium, kobber, krom, nikkel og sink ved ICP-AES analyse etter oppsluting i HNO3*
* analysert av eksternt laboratorium akkreditert for tungmetallanalyser (NGU)
Resultater (mg/kg)
Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
Kvikksølv
Arsen
Kobber
Sink
Bly
Nikkel Kadmium Krom III
< 0,005
<1
28,0
39,6
9,2
16,9
< 0,1
3,9
1
Note: Krom
8
6+
100
200
60
60
1,5
50
Krom V1
skal analyseres når krom III er høyere enn normverdien
Kursiv er normverdier iht. ny bygge- og graveforskrift 1. juli 2009
2
Vurdering
Tilstandsklassifisering iht. SFT (nå klif)*.
Vurdering:
Prøven oppfyller kravene til tilstandsklasse
*Statens forurensningstilsyn, veileder "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn" TA2553/2009
NBTL laboratoriet
NBTL'
Farlige stoffer
17.01.2012
Vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 7 av 37
Prøvenr. 11298A
Prøve B1
NS-EN 1097-2 Los Angeles test - knusingsverdi
iht. NS-EN 13450 tillegg C
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Kontroll og resultater
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
11298A
10001,5
Los Angeles-koeffisient, LA RB = (10000 - m)/100
7651,0
LA RB =
23,5
NS-EN 1097 -1 Micro Deval- slitasjemotstand
iht. NS-EN 13450 tillegg E
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
delprøve 1
delprøve 2*
1007,9
1006,8
9158,6
9217,9
Gjennomsnitt
1007,4
Micro Deval koeffisient, M DE
9188,3
RB = (10000 - m)/100 M DE RB =
NBTL laboratoriet
NBTL'
Mekaniske test
8,4
7,8
8,1
17.01.2012
vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 8 av 37
s
Prøvingsrapport
Oppdragsgiver(e)
Norsk betong - og
Sorgenfriveien 11
7037 Trondheim
Norconsult AS
Telefon: 73 945150
Telefax: 73 945151
Andreas Ongstad
Web:
www.nbtl.no
Oppdragets art
Prøvematerialet
Prøve B3
Rapportnummer
Dato
Gradering
P 11298B
17.01.2012
Fortrolig
Sider + bilag
2+3
Saksbehandler
Viggo Jensen
Innhold
Prøvingsresultater
1.
Formål
2.
Prøvematerialet
3.
Utførte prøvinger
NBTL'
Prøvingsrapport P11298B
Side 1 av 2
VEDLEGG D
Side 9 av 37
4.
Resultater
Tett- og finkornet, gråfarget, granular og båndet feltspatisk bergart med feltspat, mafisk
mineral, kvarts og glimmer. Tynne sprekker/årer med kloritt og mørke mineraler.
Knust fjellforekomst av feltspatisk bergart. Hovedsakelig sammensatt av kubisk skarpkantede
korn. Ingen belegg på kornoverflater, ingen forvitrede korn og ingen meget svake korn.
Parameter/metode
Glimmerinnhold
Enhet
Resultat
Kategori
2
ingen
LA RB
21
LArb24
M DE RB
7
MDERB 7
NBTL'
Prøvingsrapport P11298B
Side 2 av 2
VEDLEGG D
Side 10 av 37
Vedlegg prøvingsrapport P11298B
inkl.
Prøvenummer 11298B
Prøve B3
Tett- og finkornet, gråfarget, granular og båndet feltspatisk bergart med feltspat, mafisk mineral, kvarts og
glimmer. Tynne sprekker/årer med kloritt og mørke mineraler.
Enkelte kornoverflater inneholder "slickenside" forårsaket av forkastninger.
Bergart(er)
Finkornet grå feltspatisk bergart
Finkornet rødgrå feltspatisk bergart
Kalkstein
sum
Type forekomst:
Vekt (%)
89
11
0
100
Kubisk skarpkantet
Flisig/stenglet
Vekt (%)
0
84
16
100
Overflatebelegg:
ingen
Forvitrede korn:
ingen
Meget svake korn:
ingen
Forurensninger
ingen
Annet:
Tynn karbonatutfelling på enkelte sprekkeflater
1,5
Sammendrag:
Knust fjellforekomst av feltspatisk bergart. Hovedsakelig sammensatt av kubisk skarpkantede
kan være usikker.
B.
NBTL laboratoriet
NBTL'
17.01.2012
Vedlegg side 1 av 1
VEDLEGG D
Side 11 av 37
Prøvenr.
11298B
Prøve B3
Prøvemateriale
Prøvinger
Resultater (mg/kg)
Kvikksølv
Arsen
Kobber
Sink
Bly
< 0,005
<1
4,4
57,6
8,7
11,7
< 0,1
3,6
1
Note: Krom
8
6+
100
200
60
60
1,5
50
Krom V1
2
Vurdering
Vurdering:
NBTL laboratoriet
NBTL'
Farlige stoffer
17.01.2012
Vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 12 av 37
Prøvenr. 11298B
Prøve B3
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
11298B
10005,6
7880,7
LA RB =
21,2
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
delprøve 1
delprøve 2*
10020,9
10021,1
9348,5
9269,0
Gjennomsnitt
10021,0
9308,8
RB = (10000 - m)/100 M DE RB =
NBTL laboratoriet
NBTL'
Mekaniske test
6,5
7,3
6,9
17.01.2012
vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 13 av 37
s
Prøvingsrapport
Oppdragsgiver(e)
Norsk betong - og
Sorgenfriveien 11
7037 Trondheim
Norconsult AS
Telefon: 73 945150
Telefax: 73 945151
Andreas Ongstad
Web:
www.nbtl.no
Oppdragets art
Prøvematerialet
Prøve B6
Rapportnummer
Dato
Gradering
P 11298C
17.01.2012
Fortrolig
Sider + bilag
2+3
Saksbehandler
Viggo Jensen
Innhold
Prøvingsresultater
1.
Formål
2.
Prøvematerialet
3.
Utførte prøvinger
NBTL'
Prøvingsrapport P11298C
Side 1 av 2
VEDLEGG D
Side 14 av 37
4.
Resultater
Middels- til grovkornet rødlig foliert øyegneis med feltspat, kvarts, mafisk mineral og
klorit/glimmer. Feltspat-linsoider (øyne) opp til ca 1 cm og tynne klorittfylte sprekker/årer.
Knust fjellforekomst av gneis. Hovedsakelig sammensatt av kubisk skarpkantede korn. Ingen
belegg på kornoverflater, ingen forvitrede korn og ingen meget svake korn.
Parameter/metode
Glimmerinnhold
Enhet
Resultat
Kategori
2
ingen
LA RB
23
LArb24
M DE RB
6
MDERB 7
NBTL'
Prøvingsrapport P11298C
Side 2 av 2
VEDLEGG D
Side 15 av 37
Vedlegg prøvingsrapport P11298C
inkl.
Prøvenummer 11298C
Prøve B6
Middels- til grovkornet rødlig foliert øyegneis med feltspat, kvarts, mafisk mineral og klorit/glimmer.
Feltspat-linsoider (øyne) opp til ca 1 cm og tynne klorittfylte sprekker/årer.
Sprekker med kloritt er svakhetssoner og medfører spalting og oppsprekking av bergarten
Bergart(er)
Rødlig middels- til grovkornet øyegneis
Kalkstein
sum
Type forekomst:
Vekt (%)
100
0
100
Kubisk skarpkantet
Flisig/stenglet
Vekt (%)
0
89
11
100
Overflatebelegg:
Forvitrede korn:
Meget svake korn:
Forurensninger
Annet:
ingen
ingen
ingen
ingen
Sprekker med klorit
1,8
Sammendrag:
kan være usikker.
B.
NBTL laboratoriet
NBTL'
17.01.2012
Vedlegg side 1 av 1
VEDLEGG D
Side 16 av 37
Prøvenr.
11298C
Prøve B6
Prøvemateriale
Prøvinger
Resultater (mg/kg)
Kvikksølv
Arsen
Kobber
Sink
Bly
< 0,005
<1
10,9
50,4
3,8
6,6
< 0,1
2,2
1
Note: Krom
8
6+
100
200
60
60
1,5
50
Krom V1
2
Vurdering
Vurdering:
NBTL laboratoriet
NBTL'
Farlige stoffer
17.01.2012
Vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 17 av 37
Prøvenr. 11298C
Prøve B6
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
11298C
10029,5
7713,1
LA RB =
22,9
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
delprøve 1
delprøve 2*
10002,4
10028,4
9375,6
9449,8
Gjennomsnitt
10015,4
9412,7
RB = (10000 - m)/100 M DE RB =
NBTL laboratoriet
NBTL'
Mekaniske test
6,2
5,5
5,9
17.01.2012
vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 18 av 37
s
Prøvingsrapport
Oppdragsgiver(e)
Norsk betong - og
Sorgenfriveien 11
7037 Trondheim
Norconsult AS
Telefon: 73 945150
Telefax: 73 945151
Andreas Ongstad
Web:
www.nbtl.no
Oppdragets art
Prøvematerialet
Prøve B7
Rapportnummer
Dato
Gradering
P 11298D
17.01.2012
Fortrolig
Sider + bilag
2+3
Saksbehandler
Viggo Jensen
Innhold
Prøvingsresultater
1.
Formål
2.
Prøvematerialet
3.
Utførte prøvinger
NBTL'
Prøvingsrapport P11298D
Side 1 av 2
VEDLEGG D
Side 19 av 37
4.
Resultater
Middels- til grovkornet, rødlig, båndet gneis og foliert øyegneis med feltspat, mafisk mineral,
kvarts og mørk glimmer. En del korn er granulare og dominert av mafiske mineraler og lys
feltspat i varierende mengde.
Enhet
Parameter/metode
Glimmerinnhold
Resultat
Kategori
9
ingen
LA RB
20
LArb 20
M DE RB
11
MDERB 11
NBTL'
Prøvingsrapport P11298D
Side 2 av 2
VEDLEGG D
Side 20 av 37
Vedlegg prøvingsrapport P11298D
inkl.
Prøvenummer 11298D
Prøve B7
Middels- til grovkornet, rødlig, båndet gneis og foliert øyegneis med feltspat, mafisk mineral, kvarts og
mørk glimmer. En del korn er granulare og dominert av mafiske mineraler og lys feltspat i varierende
mengde.
Flere korn inneholder tynne sprekker/årer med kloritt som utgjør "svakhets soner" i bergarten.
Bergart(er)
Middels- til grovkornet rødlig foliert og båndet gneis.
Mafisk bergart
Kalkstein
sum
Type forekomst:
Vekt (%)
81
19
0
100
Kubisk skarpkantet
Flisig/stenglet
Vekt (%)
0
92
8
100
Overflatebelegg:
Forvitrede korn:
Meget svake korn:
Forurensninger
Annet:
ingen
ingen
ingen
ingen
nei
8,7
Sammendrag:
kan være usikker.
B.
NBTL laboratoriet
NBTL'
17.01.2012
Vedlegg side 1 av 1
VEDLEGG D
Side 21 av 37
Prøvenr.
11298D
Prøve B7
Prøvemateriale
Prøvinger
Resultater (mg/kg)
Kvikksølv
Arsen
Kobber
Sink
Bly
< 0,005
<1
27,5
80,8
6,1
20,0
< 0,1
18,2
1
Note: Krom
8
6+
100
200
60
60
1,5
50
Krom V1
2
Vurdering
Vurdering:
NBTL laboratoriet
NBTL'
Farlige stoffer
17.01.2012
Vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 22 av 37
Prøvenr. 11298D
Prøve B7
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
11298D
10021,2
8030,4
LA RB =
19,7
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
delprøve 1
delprøve 2*
10008,8
10022,9
8821,9
8992,9
Gjennomsnitt
10015,9
8907,4
RB = (10000 - m)/100 M DE RB =
NBTL laboratoriet
NBTL'
Mekaniske test
11,8
10,1
10,9
17.01.2012
vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 23 av 37
s
Prøvingsrapport
Oppdragsgiver(e)
Norsk betong - og
Sorgenfriveien 11
7037 Trondheim
Norconsult AS
Telefon: 73 945150
Telefax: 73 945151
Andreas Ongstad
Web:
www.nbtl.no
Oppdragets art
Prøvematerialet
Prøve B4
Rapportnummer
Dato
Gradering
P 11298E
17.01.2012
Fortrolig
Sider + bilag
2+3
Saksbehandler
Viggo Jensen
Innhold
Prøvingsresultater
1.
Formål
2.
Prøvematerialet
3.
Utførte prøvinger
NBTL'
Prøvingsrapport P11298E
Side 1 av 2
VEDLEGG D
Side 24 av 37
4.
Resultater
Middelskornet, grålig- svak rødlig, foliert gneis med feltspat, kvarts, mafisk mineral og mørk
glimmer.
Parameter/metode
Glimmerinnhold
Enhet
Resultat
Kategori
6
ingen
LA RB
26
LArb Deklarert
M DE RB
8
MDERB 11
NBTL'
Prøvingsrapport P11298E
Side 2 av 2
VEDLEGG D
Side 25 av 37
Vedlegg prøvingsrapport P11298E
inkl.
Prøvenummer 11298E
Prøve B4
Middelskornet, grålig- svak rødlig, foliert gneis med feltspat, kvarts, mafisk mineral og mørk glimmer.
Bergart(er)
Middelkornet gråfarget foliert gneis.
Kalkstein
sum
Type forekomst:
Vekt (%)
100
0
100
Kubisk skarpkantet
Flisig/stenglet
Vekt (%)
0
88
12
100
Overflatebelegg:
Forvitrede korn:
Meget svake korn:
Forurensninger
Annet:
ingen
ingen
ingen
ingen
nei
6,2
Sammendrag:
kan være usikker.
B.
NBTL laboratoriet
NBTL'
17.01.2012
Vedlegg side 1 av 1
VEDLEGG D
Side 26 av 37
Prøvenr.
11298E
Prøve B4
Prøvemateriale
Prøvinger
Resultater (mg/kg)
Kvikksølv
Arsen
Kobber
Sink
Bly
< 0,005
<1
27,4
57,0
<2
7,6
< 0,1
3,5
1
Note: Krom
8
6+
100
200
60
60
1,5
50
Krom V1
2
Vurdering
Vurdering:
NBTL laboratoriet
NBTL'
Farlige stoffer
17.01.2012
Vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 27 av 37
Prøvenr. 11298E
Prøve B4
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
11298E
10008,4
7433,2
LA RB =
25,7
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
delprøve 1
delprøve 2*
10007,5
10010,4
9207,6
9190,1
Gjennomsnitt
10009,0
9198,9
RB = (10000 - m)/100 M DE RB =
NBTL laboratoriet
NBTL'
Mekaniske test
7,9
8,1
8,0
17.01.2012
vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 28 av 37
s
Prøvingsrapport
Oppdragsgiver(e)
Norsk betong - og
Sorgenfriveien 11
7037 Trondheim
Norconsult AS
Telefon: 73 945150
Telefax: 73 945151
Andreas Ongstad
Web:
www.nbtl.no
Oppdragets art
Prøvematerialet
Prøve B8
Rapportnummer
Dato
Gradering
P 11298F
17.01.2012
Fortrolig
Sider + bilag
2+3
Saksbehandler
Viggo Jensen
Innhold
Prøvingsresultater
1.
Formål
2.
Prøvematerialet
3.
Utførte prøvinger
NBTL'
Prøvingsrapport P11298F
Side 1 av 2
VEDLEGG D
Side 29 av 37
4.
Resultater
Middels- til grovkornet rødlig og grålig foliert glimmerrik øyegneis og båndet gneis med
kvarts, feltspat, mafisk mineral og mørk glimmer. Bergarten inneholder fine bånd/slirer av
mørk glimmer. Enkelte partikler er dominert av glimmer.
Parameter/metode
Glimmerinnhold
Enhet
Resultat
Kategori
26
ingen
LA RB
25
LArb Dekl.
M DE RB
12
MDERB 15
NBTL'
Prøvingsrapport P11298F
Side 2 av 2
VEDLEGG D
Side 30 av 37
Vedlegg prøvingsrapport P11298F
inkl.
Prøvenummer 11298F
Prøve B8
Middels- til grovkornet rødlig og grålig foliert glimmerrik øyegneis og båndet gneis med kvarts, feltspat,
mafisk mineral og mørk glimmer. Bergarten inneholder fine bånd/slirer av mørk glimmer. Enkelte partikler
er dominert av glimmer.
Bergart(er)
Rødlig og grålig gneis
Glimmerskifer/gneis
Kalkstein
sum
Type forekomst:
Vekt (%)
93
7
0
100
Kubisk skarpkantet
Flisig/stenglet
Vekt (%)
0
88
12
100
Overflatebelegg:
Forvitrede korn:
Meget svake korn:
Forurensninger
Annet:
ingen
ingen
ingen
ingen
nei
26,0
Sammendrag:
kan være usikker.
B.
NBTL laboratoriet
NBTL'
17.01.2012
Vedlegg side 1 av 1
VEDLEGG D
Side 31 av 37
Prøvenr.
11298F
Prøve B8
Prøvemateriale
Prøvinger
Resultater (mg/kg)
Kvikksølv
Arsen
Kobber
Sink
Bly
< 0,005
<1
3,7
102,0
<2
2,5
< 0,1
8,0
1
Note: Krom
8
6+
100
200
60
60
1,5
50
Krom V1
2
Vurdering
Vurdering:
NBTL laboratoriet
NBTL'
Farlige stoffer
17.01.2012
Vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 32 av 37
Prøvenr. 11298F
Prøve B8
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
11298F
10005,7
7465,2
LA RB =
25,3
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
delprøve 1
delprøve 2*
10017,4
10006,7
8745,8
8953,9
Gjennomsnitt
10012,1
8849,9
RB = (10000 - m)/100 M DE RB =
NBTL laboratoriet
NBTL'
Mekaniske test
12,5
10,5
11,5
17.01.2012
vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 33 av 37
s
Prøvingsrapport
Oppdragsgiver(e)
Norsk betong - og
Sorgenfriveien 11
7037 Trondheim
Norconsult AS
Telefon: 73 945150
Telefax: 73 945151
Andreas Ongstad
Web:
www.nbtl.no
Oppdragets art
Prøvematerialet
Prøve B5
Rapportnummer
Dato
Gradering
P 11298G
17.01.2012
Fortrolig
Sider + bilag
2+3
Saksbehandler
Viggo Jensen
Innhold
Prøvingsresultater
1.
Formål
2.
Prøvematerialet
3.
Utførte prøvinger
NBTL'
Prøvingsrapport P11298G
Side 1 av 2
VEDLEGG D
Side 34 av 37
4.
Resultater
Finkornet, grålig, lagdelt/foliert mafisk bergart med vekslende mm tynne fine lag av
fibrøse/plateformede mafiske mineraler (og mørk glimmer?) og lyse bånd av feltspat. Innhold
av kvarts usikker.
Knust fjellforekomst av mafisk bergart. Hovedsakelig sammensatt av kubisk skarpkantede
Parameter/metode
Glimmerinnhold
Enhet
Resultat
Kategori
3
ingen
LA RB
29
LArb Dekl.
M DE RB
12
MDERB 15
NBTL'
Prøvingsrapport P11298G
Side 2 av 2
VEDLEGG D
Side 35 av 37
Vedlegg prøvingsrapport P11298G
inkl.
Prøvenummer 11298G
Prøve B5
Finkornet, grålig, lagdelt/foliert mafisk bergart med vekslende mm tynne fine lag av fibrøse/plateformede
mafiske mineraler (og mørk glimmer?) og lyse bånd av feltspat. Innhold av kvarts usikker.
Bergart(er)
Grå lagdelt mafisk bergart
Kalkstein
sum
Type forekomst:
Vekt (%)
100
0
100
Kubisk skarpkantet
Flisig/stenglet
Vekt (%)
0
75
25
100
Overflatebelegg:
Forvitrede korn:
Meget svake korn:
Forurensninger
Annet:
ingen
ingen
ingen
ingen
nei
3,3
Sammendrag:
Knust fjellforekomst av mafisk bergart. Hovedsakelig sammensatt av kubisk skarpkantede korn.
Ingen belegg på kornoverflater, ingen forvitrede korn og ingen meget svake korn.
kan være usikker.
B.
NBTL laboratoriet
NBTL'
17.01.2012
Vedlegg side 1 av 1
VEDLEGG D
Side 36 av 37
Prøvenr.
11298G
Prøve B5
Prøvemateriale
Prøvinger
Resultater (mg/kg)
Kvikksølv
Arsen
Kobber
Sink
Bly
< 0,005
1,8
5,0
7,7
<2
23,1
< 0,1
9,7
1
Note: Krom
8
6+
100
200
60
60
1,5
50
Krom V1
2
Vurdering
Vurdering:
NBTL laboratoriet
NBTL'
Farlige stoffer
17.01.2012
Vedlegg 1 side
VEDLEGG D
Side 37 av 37
Prøvenr. 11298G
Prøve B5
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
11298G
10021,4
7084,4
LA RB =
29,2
Prøvingsporsjonen:
31,5 - 50 mm
Før test
Etter test; m
31,5 - 50 mm (g)
>1,6 mm (g)
delprøve 1
delprøve 2*
10008,6
10010,0
8857,8
8830,9
Gjennomsnitt
10009,3
8844,4
RB = (10000 - m)/100 M DE RB =
NBTL laboratoriet
NBTL'
Mekaniske test
11,4
11,7
11,6
17.01.2012
vedlegg 1 side

Revidert tiltaksplan Kollevåg 615974-RIGm-RAP

Transcription

Similar documents

Prisliste Vikamoen Pukkverk 2015

DIMENSJONERING AV FLERETASJES TREHUS

Ytelseserklæring for pressveiste rister.

Zanda Arktis Betongtakstein

Delta-Vent – Teknisk godkjenning

Produktdatablad Smartbloc System I

FDV- Singel, pukk og tilslag

Huntonit 3Mm Stubbeloft

PRODUKTBLAD

Last ned ytelseserklæring for dør. - H