sak 6/15 Årsberetning 2014

Transcription

Oslo kommune
Bydel Grorud
Bydelsadministrasjonen
Saksframlegg
Arkivsak: 201400938
Arkivkode: 101
Saksbeh: Odd Arne Fagerheim
Saksgang
Ungdomsrådet Grorud
Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen
Rådet for funksjonshemmede
Eldrerådet
Helse- og sosialkomiteen
Byutvikling- og miljøkomiteen
Bydelsutvalget
Møtedato
03.02.2015
04.02.2015
04.02.2015
04.02.2015
04.02.2015
05.02.2015
12.02.2015
6/2015
5/2015
4/2015
5/2015
4/2015
9/2015
6/2015
ÅRSBERETNING 2014
Sammendrag:
Vedlagt denne saken er årsberetningen, årsregnskapet og årsstatistikken for 2014. Dokumentene er
satt opp i henhold til retningslinjer internt i Oslo kommune.
Saksframstilling:
I 2014 hadde bydel Grorud et netto forbruk på 979 millioner kroner. Noe som medførte at bydelen
fikk et mindreforbruk på 19,6 millioner kroner i forhold til budsjettrammen. Det er et noe bedre
resultat enn antatt tidligere i 2014. Mindreforbruket fra 2013 var 11,8 millioner kroner.
Årsberetningen er en tilbakemelding til byrådet og bystyret om bydelens aktivitet innenfor ulike
tjenesteområder. Dokumentet er inndelt i mål og resultater for bydelens funksjonsområder, samt
en særskilt rapportering på gitte områder.
Vedlagt følger også årsstatistikk som rapporteres til Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester
pr 31.12.2014.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak
Bydelsutvalget tar årsregnskapet og årsstatistikken til orientering.
Bydelsutvalget slutter seg til vurderingene som fremkommer i årsberetningen.
Marit Jansen
bydelsdirektør
Regnskap
Alle beløp i hele tusen kroner, status pr 31.12.2014,
2014
Budsjett 2014
eksklusiv øremerkede midler
100
Politisk styring
1 107
1 515
110
Kontroll og revisjon
248
248
120
Administrasjon
1 833
17 582
130
Administrasjonslokaler
1 155
1 226
180
Diverse fellesutgifter
241
500
-407
0
213
Voksenopplæring
233
Annet forebyggende helsearbeid
1 730
2 281
241
Diagnose, behandling, re-/habilitering
14 747
14 994
242
Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid
35 936
37 034
243
Tilbud til personer med rusproblemer
4 178
3 853
265
Kommunalt disponerte boliger
3 639
3 717
273
Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi
9 907
10 628
275
Introduksjonsordningen
6 134
6 658
283
Bistand til etabl. og oppretthold. av egen bolig
2 203
1 916
360
Naturforvaltning og friluftsliv
13
310
Andre kulturaktiviteter og tilskudd til kulturbygg
3 665
2 127
385
386
Kommunale kulturbygg
928
1 242
F01
Helse, sosial og nærmiljø
87 258
105 832
201
Førskole
169 184
169 063
211
Styrket tilbud til førskolebarn
22 791
22 694
221
Førskolelokaler og skyss
27 697
28 244
F02A Barnehager
219 672
220 001
231
Aktivitetstilbud barn og unge
13 336
13 811
Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste
19 848
19 193
232
244
Barneverntjeneste
40 149
40 127
Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barn
10 297
10 382
251
Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevern
66 679
61 525
252
F02B Oppvekst
150 310
145 038
234
Aktivisering og service ovenfor eldre og personer m
29 885
31 508
253
Helse- og omsorgstjenester i institusjon
177 145
167 179
254
Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende
215 874
233 072
733
Transport (ordninger) for funksjonshemmede
14 686
16 662
F03
Pleie og omsorg
437 590
448 421
276
Kvalifiseringsordningen
17 604
18 090
281
Økonomisk sosialhjelp
67 029
61 683
F04
84 633
79 773
010
Bydel Grorud
979 464
999 065
Alle beløp i hele tusen kroner, status pr 31.12.2014,
eksklusiv øremerkede midler
A0
Bydelsdir. stab og felleskostnader
A2
Avd. for barn og unge
A3
Avd. for samfunn og nærmiljø
A4
Avd. for BAM
A5
Bestillerkontoret
A6
Barnevern
A7
Sosiale tjenester
A8
Hjemmetjenesten
A9
ESIS
Bydel Grorud
Regnskap
2014
Budsjett 2014
62 721
93 508
240 116
241 535
7 536
8 043
132 816
129 676
282 446
280 962
106 378
102 902
101 249
97 064
18 649
15 275
27 552
30 101
979 464
999 065
Avvik 2014
408
0
15 750
72
259
407
551
247
1 098
-325
78
721
524
-287
297
-1 538
314
18 574
-121
-97
546
329
475
-655
-22
85
-5 154
-5 272
1 623
-9 966
17 198
1 976
10 831
486
-5 346
-4 861
19 601
Regnskap
2013
1 463
242
4 069
122
237
2405
2 570
13 357
29 461
4 649
4 293
11 054
7 066
1 375
77
3 279
427
86 148
152 181
18 920
28 024
199 125
11 799
18 102
34 575
8 215
58 851
131 542
25 968
194 733
187 523
16 650
424 875
19 329
68 673
88 002
929 692
Avvik 2014
30 787
1 419
506
-3 141
-1 484
-3 476
-4 185
-3 374
2 550
19 601
Regnskap
2013
58 268
223 093
6 610
118 892
275 330
93 551
101 328
18 585
34 035
929 692
Avvik 2014
16 116
19 601
35 718
Regnskap
2013
14 700
929 692
944 392
Driftsregnskap – øremerkede midler og ordinær bydelsramme
Alle beløp i hele tusen kroner, status pr 31.12.2014
Øremerkede midler
Øvrige midler
Sum Bydel Grorud
Regnskap
2014
Budsjett 2014
14 070
30 186
979 464
999 065
993 533
1 029 251
Oslo kommune
Bydel Grorud
Årsberetning
Årsberetning 2014
for
Bydel Grorud
Bydelsdirektørens utkast pr 2.2.2015
1 INNLEDNING
Årsberetning for Bydel Grorud er en tilbakemelding om bydelens aktivitet innenfor ulike
tjenesteområder til byrådet og bystyret. Årsberetningen er bygget opp etter sentralt fastsatt disposisjon
og gir informasjon om bydelens mål, resultater for økonomi og tjenesteproduksjon per
funksjonsområde.
Bydelens ressursramme fastsettes av bystyret i årlige budsjettvedtak, og bydelens oppgaver og
myndighetsutøvelse er hjemlet i Oslo kommune reglement for bydelen § 3-2. Ansvaret omfatter blant
annet kommunale helse- og omsorgstjenester, folkehelse, sosialtjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen, helsestasjon, barnevern og barnehager.
Bydelen kan vise til gode resultater og et høyt aktivitetsnivå i 2014. De økonomiske rammene er
stramme, samtidig som at utfordringene er store. Det krever at bydelen arbeider strategisk, langsiktig og
innovativt. I bydelens nye strategiske plan (2014-2017) understrekes behovet for å arbeide nyskapende.
Bydelen har over mange år vært innovativ på flere områder. Fra 2014 har dette perspektivet blitt løftet
frem som et fundament for bydelens innsats.
I Bydel Grorud er folkehelsearbeidet sentralt for å skape gode levekår og livskvalitet for befolkningen.
Folkehelseprosjektet i bydelens barnehager har vært nyskapende, også i nasjonal sammenheng.
Innovasjonsprosjektet er nå inne i en standardiseringsfase. Felles retningslinjer for kosthold og fysisk
aktivitet implementeres i alle bydelens barnehager.
Ved NAV Groruds sosialtjeneste ble det fra 2013 og gjennom hele 2014 gjort et godt arbeid med å
motvirke økningen i utbetalinger til sosialhjelp. Målrettede tiltak har gitt resultater, der formålet er å
gjøre driften mer kostnadseffektiv parallelt med å gi brukerne et tilfredsstillende tilbud.
Marit Jansen
bydelsdirektør
Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 2
1
INNLEDNING ...................................................................................................................................................... 2
2
SITUASJONSBESKRIVELSE................................................................................................................................... 4
3
4
2.1
Organisasjon/bemanning........................................................................................................................... 4
2.2
Befolkningsgrunnlag .................................................................................................................................. 5
2.3
Omfang av politiske organers virksomhet ................................................................................................. 5
MÅL OG RESULTATER ........................................................................................................................................ 6
3.1
Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet ..................................................................................... 6
3.2
Bydelens investeringer .............................................................................................................................. 7
3.3
Funksjonsområde 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ .................................................................................. 7
3.4
Funksjonsområde 2 A: BARNEHAGER ...................................................................................................... 25
3.5
Funksjonsområde 2 B: OPPVEKST ............................................................................................................ 30
3.6
Funksjonsområde 3: PLEIE OG OMSORG ................................................................................................. 42
3.7
Funksjonsområde 4: Økonomisk sosialhjelp............................................................................................ 55
SÆRSKILT RAPPORTERING ............................................................................................................................... 58
4.1
Tiltak for å forbedre service overfor brukerne ........................................................................................ 58
4.2
Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser ..................................................................... 59
4.3
Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan ................................................................. 59
4.4
Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere ....................................................................................... 59
4.5
Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet (HMS) ..................................................... 60
4.6
Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter ...................................................................... 64
4.7
Rekruttering av lærlinger ......................................................................................................................... 64
4.8
Gjeldsofferassistanse ............................................................................................................................... 64
4.9
Språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder.................................................................................... 65
4.10
Vikarbruk i barnehager ............................................................................................................................ 65
4.11
Norskopplæring for ansatte i barnehagene............................................................................................. 65
4.12
Risikostyring og internkontroll................................................................................................................. 66
5
MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014 .................................................................................................................... 67
6
OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER ....................................................................... 68
6.1
Utkvittering av bystyrets verbalvedtak og merknader ............................................................................ 68
6.2
Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalget ........................................................................ 68
2 SITUASJONSBESKRIVELSE
2.1
Organisasjon/bemanning
Ansatte
Årsverk
01.01.2014
1215
866
01.01.2015
1258
898
Endring
43
32
2.2
Befolkningsgrunnlag
Befolkningsutvikling
0 år
1-2 år
3-5 år
6-12 år
13-17 år
Sum 0-17 år
18-24 år
25-66 år
67-79 år
80-89 år
90 år +
Sum 67 år +
Sum bydel
01.01.2011
406
782
1 104
2 251
1 592
6135
2 207
14 874
1 990
876
172
3 038
26 254
01.01.2012
423
822
1 146
2 240
1 649
6280
2 233
15 134
2 045
867
171
3 083
26 730
01.01.2013
392
806
1 118
2 281
1 624
6221
2 298
15 213
2 089
857
190
3 136
26 868
01.01.2014
358
778
1155
2302
1589
6182
2326
15359
2156
845
212
3213
27080
Herav
innvandrere
9 797
10 202
10 394
10702
Andel av
Andel av
bef. i
bef. i
bydelen pr. bydelen pr.
01.01.2013 01.01.2014
1,5 %
1,3 %
3,0 %
2,9 %
4,2 %
4,3 %
8,5 %
8,5 %
6,0 %
5,9 %
23,2 %
22,8 %
8,6 %
8,6 %
56,6 %
56,7 %
7,8 %
8,0 %
3,2 %
3,1 %
0,7 %
0,8 %
11,7 %
11,9 %
100,0 %
100,0 %
38,7 %
39,5 %
*) Innvandrere er definert som personer med bakgrunn fra land utenom vestlige land iht. SSB’s definisjon.
Bydel Grorud er den minste bydelen i Oslo, med 27 080 innbyggere. Bydel Grorud har en
befolkningsvekst, men veksten er lavere enn for Oslo samlet. Fra 2013 til 2014 har det vært en mindre
nedgang i antall barn og unge. Andel innvandrere har økt i perioden.
2.3
Omfang av politiske organers virksomhet
2013
2014
Møter
Saker
Møter
Saker
Bydelsutvalg
7
106
7
100
Arbeidsutvalg
8
60
9
61
Mangfold-, oppvekst- og
kulturkomiteen
8
73
8
65
Byutvikling- og
miljøkomiteen
6
45
7
63
6
52
6
58
BRUKERUTVALG
Eldreråd
5
47
6
53
Råd for funksjonshemmede
6
44
6
46
Ungdomsrådet
8
75
7
68
Tilsynsutvalg alders- og
sykehjem
4
POLITISK UTVALG
Lokal klagenemd
Helse- og sosialkomiteen
6
3 MÅL OG RESULTATER
3.1
Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet
Tabell 0.1 Brutto driftsutgifter i 1000 kr
Brutto driftsutgifter
Regnskap
2013
Oppr.
Budsjett
2014
Regulert
budsjett
2014
Regnskap
2014
Avvik
reg.bud/regnskap 2014
Funksjonsområde 1
130 382
122 391
132 240
136 072
-3 832
Funksjonsområde 2A
254 842
252 261
260 891
275 819
-14 928
Funksjonsområde 2B
153 844
146 646
159 957
166 676
-6 719
Funksjonsområde 3
585 376
577 940
595 192
601 474
-6 283
1 124 444
1 099 239
1 148 280
1 180 042
-31 762
92 362
84 102
85 244
89 457
-4 213
1 216 806
1 183 341
1 233 524
1 269 499
-35 975
Sum brutto utgifter, drift
Funk.omr. 4, sosialhjelp og
kvalifiseringsprogram (brutto
utg.)
Sum brutto utgift +
sosialhjelp
Tabell 0.1 B Netto driftsutgifter i 1000 kr
Regnskap
2013
Oppr.
Budsjett
2014
Regulert
budsjett
2014
Regnskap
2014
Avvik
Funksjonsområde 1
94 231
105 024
Funksjonsområde 2A
206 454
218 396
117 241
92 104
25 137
228 322
227 556
766
Funksjonsområde 2B
131 025
137 690
151 000
150 058
942
Funksjonsområde 3
424 648
435 664
452 915
438 951
13 964
Sum netto utgifter, drift
Funk.omr. 4, sosialhjelp og
kvalifiseringsprogram (netto
utg.)
856 358
896 773
949 478
908 670
40 809
88 034
78 631
79 773
84 864
-5 091
Sum netto utgift + sosialhjelp
944 392
975 404
1 029 251
993 533
35 718
Netto driftsutgifter
I 2014 hadde Bydel Grorud et brutto forbruk på 1 269 millioner kroner. Samlede inntekter var på 276
millioner kroner. Netto forbruk var på 994 millioner kroner, målt mot budsjettrammen ga dette et
mindreforbruk på 35,7 millioner kroner.
I disse tallene ligger også ubrukte, øremerkede prosjektmidler. Av mindreforbruket på 35,7 millioner
kroner er 16,1 millioner kroner bundet opp i mottatt, ubrukte prosjektmidler. Bydelens frie, udisponerte
mindreforbruk er på 19,6 millioner kroner. Mindreforbruket utgjør 1,5 prosent av bruttoforbruket. Det er
et noe bedre resultat enn antatt tidligere i 2014. Mindreforbruket fra 2013 var 11,8 millioner kroner.
Beløp i hele tusen kroner
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Regnskap 2013
Regnskap eksklusiv øremerkede midler
Øremerkede midler
Bydel Grorud - inklusiv øremerkede midler
3.2
979 464
999 065
19 601
929 692
14 069
30 186
16 117
14 700
993 533
1 029 251
35 718
944 392
Bydelens investeringer
Bydelen hadde ingen investeringer i 2014.
3.3 Funksjonsområde 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ
3.3.1
Hovedoversikt økonomi FO1 - netto driftsutgifter
Tall i 1000 kr
Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funksjon
100 Politisk styring
Regnskap
2013
Oppr.
Budsjett
2014
Regulert
budsjett
2014
Regnskap
2014
Avvik
1 463
1 515
1 515
1 107
408
242
248
248
248
0
4 443
23 228
17 582
1 833
15 749
130 Administrasjonslokaler
122
2 181
1 226
1 155
72
180 Div. fellesutgifter
238
500
500
244
256
213 Voksenopplæring
4 327
0
2 680
559
2 121
233 Annet forebyggende helsearbeid
2 571
2 266
2 906
2 886
20
241 Diagnose, behandling og rehabilitering
13 922
13 774
16 912
13 983
2 928
242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende
arb.
27 094
32 409
37 781
34 603
3 178
243 Tilbud til personer med rusproblemer
4 649
3 853
3 853
4 178
-325
265 Kommunalt disponerte boliger
4 293
3 717
3 717
3 639
78
273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi
13 874
10 581
14 512
13 599
913
275 Introduksjonsordningen
283 Bistand til etabl. og opprettholdelse av
egen bolig
7 070
4 788
6 584
6 655
-71
1 375
1 916
1 916
2 220
-304
77
310
310
13
297
8 044
2 495
3 756
4 254
-497
427
1 242
1 242
928
314
94 231
105 024
117 241
92 104
25 137
110 Kontroll og revisjon
120 Administrasjon
360 Naturforvaltning og friluftsliv
385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til
andres kulturbygg
386 Kommunale kulturbygg
Sum netto utgifter
Funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø har et mindreforbruk på 25,1 millioner kroner. Eksklusiv
midler som er bundet opp i øremerkede prosjekter er mindreforbruket på 18,6 millioner kroner.
Mindreforbruket på funksjon 120 administrasjon på 15,8 millioner kroner skyldes i hovedsak
mindreforbruket fra 2013.
Mindreforbruket på 213 Voksenopplæring, 241 Diagnose, behandling og rehabilitering, 242 Råd,
veiledning og sosial forebyggende arbeid på skyldes i hovedsak ubrukte øremerkede prosjektmidler.
3.3.2
3.3.2.1
Bydelsadministrasjon og fellesområder
Ansvarsområde
Bydelsadminstrasjonen er etablert med hjemmel i Kommuneloven. Sammen med andre sentrale lover og
forskrifter som Forvaltnings- og offentlighetsloven, Statistikk-, arkiv- og personregisterloven,
Regnskaps-, skatte- og avgiftslovene, Anskaffelsesloven, Arbeidsmiljøloven og Ferieloven gir dette
rammer og innhold til forvaltningen. I tillegg har Oslo kommune et supplerende regelverk i form av
rundskriv og instrukser som regulerer mye av arbeidet som utføres i bydelsadministrasjonen. De
viktigste er Tariffavtalen (dok. 25) og Hovedavtalen (dok. 24), Instruks for økonomiforvaltningen i
bydeler og de budsjettfullmakter som til enhver tid legges til bydelsutvalgene.
Bydelsadministrasjonen har følgende oppgaver:
· Overordnet administrativ ledelse
· Sekretariat for politisk ledelse og administrative utvalg
· Budsjett, utredning, rapportering, kvalitetsutvikling, strategiske planer, regnskap, lønn,
personalpolitiske planer
· IA-arbeid, HMS og miljøledelse
· Kompetanseutvikling og administrering av lærlingordningen
· Tilsyn med egne og kjøpte tjenester
· Støttefunksjoner for tjenesteapparatet
· Informasjon og kommunikasjon (IKT)
3.3.2.2
·
·
·
·
·
·
·
Hovedmål
Tjenesteytingen skal skje innenfor de gjeldende økonomiske rammer, lover, forskrifter og
reglementer.
Overordnede planer og satsinger skal planlegges, implementeres og følges opp på en effektiv og
god måte.
God kommunikasjon skal ivaretas slik at ansatte og innbyggere får løst sine oppgaver.
Administrasjonen skal sikre et godt lederskap og målrettet kompetanseutvikling.
Bydelen skal ha tilstrekkelig kompetanse når det gjelder kjøp av varer og tjenester.
Alle ansatte skal oppleve at de arbeider i et inkluderende, forsvarlig og godt arbeidsmiljø.
HMS-arbeid skal inngå som en naturlig del av driften.
·
·
·
·
·
·
3.3.2.3
Det skal være god tilrettelegging, slik at flere ansatte skal stå i arbeid frem til oppnådd
pensjonsalder for stillingen.
Nærværet i bydelen skal økes til minimum 91,5 % i snitt.
Muligheter i HR-systemet skal tas i bruk i henhold til krav om felles anvendelse.
Bydelen skal sikre full utnyttelse av lærlingeplasser i bydelen.
Det skal arbeides systematisk med likestillings- og mangfoldsarbeid.
Bydelen skal ha en robust beredskap for krisesituasjoner.
Situasjonsbeskrivelse
Resultat- og økonomistyring
Bydelen gjennomfører resultatstyring i dialog med ledere. Oppfølgingen er med på å øke kompetansen
til lederne, og gir bydelsdirektør nødvendige informasjon for å kunne iverksette tiltak. I forkant av 2014
utarbeidet hver leder en egen årsplan for å sikre en god virksomhetsstyring. Tiltakene i årsplanen er
fulgt opp i styringsdialogen. Regnskapsbilag har blitt kontrollert regelmessig. Det er foretatt månedlige
avstemninger i balanseregnskapet, og lønnsrapport er kontrollert månedlig av lederne.
Strategisk plan og øvrig planverk
Strategisk plan for Bydel Grorud (2014-2017) ble vedtatt av Bydelsutvalget i mars 2014. I planen
beskrives overordnede mål og fem strategiske grep: For å skape gode levekår og livskvalitet for
befolkningen, må alle tjenestene i bydelen sammen arbeide kompetansemobiliserende, nyskapende, med
innsikt i befolkningen, for aktivitet og mestring og i samspill med frivillighet og lokalsamfunn. I 2014
har arbeidet med å konkretisere og operasjonalisere disse grepene startet.
Det er laget en oversikt over planverket i bydelen og retningslinjer for når og hvordan planer skal
utarbeides og følges opp. I 2014 har det vært arbeidet med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner og
Handlingsplan for koordinering av bydelens forebyggende innsats for barn og unge. Begge planene vil
bli ferdigstilt våren 2015.
Administrative støttefunksjoner
Administrasjonen gir løpende støtte og bistand innen IKT, personalforvaltning, økonomi, regnskap,
lønnsarbeid, renhold og tekniske tjenester. Dette er organisert og fordelt mellom økonomi/lønn, HR og
serviceseksjonen. HR-avdelingen vil evaluere samarbeidet i med egne møter med lederne i januar
måned. For å øke kompetansen til lederne har det vært gitt løpene opplæring gjennom arbeidsverksteder
og individuell opplæring.
HR-systemet
HR-systemet benyttes av ledere, og dette har blant annet forenklet arbeidet med rekruttering og
lønnsarbeid, samt kontroll og oppfølging av sykemeldte. Det har blitt gitt løpende opplæring gjennom
2014.
Kvalitetslosen
I det daglige benyttes Kvalitetslosen som et verktøy for kvalitetsarbeid, inkludert melding av avvik. Den
enkelte fagavdeling reviderer årlig de prosedyrene som er lagt inn. Kvalitetslosen brukes også som
verktøy ved risiko- og sårbarhetsanalyser, både innenfor helse, miljø og sikkerhet og på drift.
Anskaffelser
Bydelens interne prosedyrer for anskaffelser er i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og
kommunale vedtak. Bydelen har hatt en nedgang i antall kunngjorte utlysninger.
Bydelen har deltatt i et anskaffelsesnettverk med andre bydeler i Groruddalen. Arbeidet videreføres i et
eget internt prosjekt på Bestillerkontoret, med vekt på anskaffelser av myke tjenester.
Bydelens personalpolitiske plan.
Bydel Groruds personalpolitiske plan utgikk 2013. Enkelte revideringer er foretatt i 2014 og de
seniorpolitiske tiltakene har blitt justert. Ny personalpolitisk plan skal utarbeides i 2015. En sak som
beskriver forslag til arbeidsprosess for arbeid med ny personalpolitisk plan, vil bli lagt frem for
behandling i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og Medbestemmelsesutvalget (MBU). Bydelen følger Oslo
kommunes personalpolitiske strategi.
Sykemeldte og attførte
Det foreligger egne rutiner for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Ledere får tett oppfølging fra
HR-avdelingen, bistand fra bedriftshelsetjenesten og NAV Arbeidslivssenter. AMU oppnevnte i mars
2014 et attføringsutvalg, i tråd med Oslo kommunes attføringsreglement. Det består av representanter
fra administrasjonen og de ansatte. Attføringsutvalget har gitt råd i konkrete attføringssaker som gjelder
omplassering av, eller tilrettelegging for, arbeidstakere med redusert arbeidsevne og frigjøring av
stillinger.
Oppfølging av overtallige
Bydel Grorud har fortsatt åtte overtallige medarbeidere ved utgangen av 2014. De overtallige er fulgt
tett opp av HR-avdelingen og igangsatte tiltak har medført at flere har fått midlertidige stillinger internt
og eksternt.
Medarbeiderundersøkelsen
Medarbeiderundersøkelsen for 2014 ble gjennomført i tidsrommet 5.-19. september. Samlet er
resultatene bedre enn i fjor og Bydel Grorud er blant de bydelene som har best resultater. Svarandelen
var på hele 88 prosent, mens den var på 78 prosent i 2013. Dette tyder på at tjenesteledere har jobbet
godt med å motivere ansatte til å delta i undersøkelsen. Medarbeiderundersøkelsen er fulgt opp gjennom
Arbeidsmiljøutvalget. Det er utformet lokale forbedringstiltak på tjenestestedene.
Trivselstiltak gjennom aktivitetsgruppa
På bakgrunn av medarbeiderundersøkelsen skal tjenestestedene utarbeide lokale planer for hvordan
arbeidsmiljøet skal styrkes. Det er nedsatt en egen partssammensatt aktivitetsgruppe. Den er forankret i
Medbestemmelsesutvalget (MBU) og Arbeidsmiljøutvalget (MBU). I løpet av 2014 har aktivitetsgruppa
sørget for å utdanne lokale friskhetsambassadører på tjenestedene. Gruppa har også arrangert
fellesaktiviteter, som langrennkurs, deltakelse i Holmenkollmarsjen, sykkelkurs, deltakelse i
Raumerrittet og felles aktivitetsdag i Grorudparken. Gruppa har også bidratt til felles innkjøp av
idrettsklær og leid inn frisklivscoach. Nytt i 2014 var utdanningen av lokale frisklivsambassadører.
For å forbedre de ansattes helse og som et folkehelsetiltak så startet bydelen med innføring av røykfri
arbeidstid i 2014. Første trinn startet opp 1. november, hvor ansatte ikke lenger har anledning til å røyke
i arbeidstiden på onsdager.
Lærlinger
I 2014 har det vært fem lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfag, der fire var på ordinær ordning og en
var finansiert av NAV. I helsearbeiderfag har bydelen hatt to lærlinger. Målsettingen var totalt åtte
lærlinger.
Beredskap
I 2014 har bydelsdirektørens ledelse hatt opplæring i dataverktøyet dsb-cim, som bydelene er pålagt å
benytte i sitt beredskapsarbeid og ved alvorlige hendelser. Det er foretatt en omstrukturering av
funksjonene i bydelens kriseledelse, i tråd med føringer fra Byrådsavdelingen for eldre og sosiale
tjenester.
3.3.3
3.3.3.1
Folkehelse, kultur og nærmiljø
Ansvarsområde
Ansvarsområdet omfatter miljørettet helsevern, drift av Frisklivssentralen og Romsås frivilligsentral.
Videre omfattes ansvar for lokale parker og nærmiljøanlegg i samarbeid med Kulturetaten,
Bymiljøetaten og Omsorgsbygg Oslo KF. Avdelingen for samfunn og nærmiljø har også ansvar for
fordeling av tilskudd til frivillig virksomhet i bydelen, kulturformidling, forberedelse og oppfølging av
saker for Byutviklings- og miljøkomiteen, samt samarbeid med lag, organisasjoner og næringsliv.
Bydelens arbeid med Groruddalssatsingen, herunder områdeløft Ammerud, og Boligsosialt
utviklingsprogram (BOSO) ligger også innenfor dette ansvarsområdet. Folkehelseloven utgjør
overbygningen for Miljørettet helsevern og Frisklivssentralen. Frisklivssentralens aktivitet er tuftet på
retningslinjer fra Kulturdepartementet. Kommunalt ansvar på kulturområdet er hjemlet i Lov om
offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova). Plan- og bygningsloven legger
premissene for saksbehandling i miljø- og byutviklingssaker.
3.3.3.2
Hovedmål
Bydel Grorud skal, med vekt på folkehelse:
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Bedre livskvaliteten for innbyggerne ved å bidra til kvalitativt gode bo-, oppvekst- og levevilkår.
Helseperspektivet må ivaretas i alle relevante planer, ikke bare de direkte helserelaterte.
Ha oversikt over helsetilstanden i bydelens befolkning.
Sette i gang folkehelsetiltak basert på lokale utfordringer.
Ivareta miljørettet helsevern.
Styrke innsatsen mot livsstilssykdommer for utsatte grupper.
Samarbeide med andre offentlige og frivillige aktører for å fremme sunt og variert kosthold og
fysisk aktivitet.
Tilrettelegge for medvirkning om aktuelle saker i lokalsamfunnet.
Bidra til at Bydel Grorud historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes
levende.
Bedre bydelens fysiske miljø.
·
3.3.3.3
Ved om- og utbyggingsprosjekter, pålegge utbyggere å kartlegge, forebygge og begrense
negative miljøfaktorer som har innvirkning på befolkningens helse.
Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektivet er et viktig element i mange av bydelens tjenester. Det å stimulere til aktivitet og
mestring for brukere og befolkning står sentralt. Med utgangspunkt i utfordringer i deler av bydelens
befolkning, er det satt i gang spesifikke folkehelseprosjekter. Folkehelseprosjektet i barnehagene blir i
2014/2015 implementert i ordinær drift, og det er lagt planer for å videreføre et tilsvarende
folkehelseprosjekt knyttet til aktivitetstilbudene for barn og unge. Hjemmetjenesten har også satt i gang
et arbeid overfor underernærte eldre.
Helseetaten startet i 2014 med å lage årlige folkehelseprofiler for bydelene. Denne informasjonen
supplerer oversikter som bydelen har laget lokalt.
Miljørettet helsevern
I henhold til tilsynsplan for 2014 er det gjennomført tilsyn med skoler og barnehager med spesielt fokus
på hvordan virksomhetene systematisk tilrettelegger for fysisk aktivitet, i tråd med bydelens
folkehelsestrategi. Tema for tilsyn var prioritert på bakgrunn av risikovurderinger og innsatsområder i
bydelens folkehelsestrategi.
Prosjekt hygieneteam er videreført med faste møter, og representasjon fra psykisk helse, bestillerkontor,
praktisk bistand, NAV, prosjektleder for BOSO og helsekonsulent. Hygieneteamet sikrer en bedre
koordinasjon og tidlig intervenering i boliger med uhygieniske forhold. Hovedmålet er å forebygge
tilbakefall. Teamet fungerer også som et kartleggings- og diskusjonsforum, der gruppen
sammen opparbeider seg erfaring og kompetanse. I tillegg er det satt i gang en prosess med å gjennomgå
rutiner vedrørende veggedyrproblematikk internt i bydelen, samt mellom bydeler og etater i Oslo
kommune. Det benyttes i dag store ressurser for å redusere forekomsten av skadedyrene.
Frisklivssentralen
Frisklivssentralen er et viktig lavterskeltilbud i bydelens helsetjenestetilbud. Det er to stillinger knyttet
til sentralen. Den ene er ansatt som folkehelsekoordinator og den andre er en prosjektstilling.
Frisklivssentralen tar i mot pasienter med henvisning hovedsakelig fra fastlege, jordmor eller
helsestasjons- og skolehelsetjeneste, men også fra Seksjon psykisk helse, NAV og fysioterapeutene.
Flere tar kontakt selv. Antall henvisninger økte med over 100 prosent fra 2012 til 2014. Det er flere
kvinner enn menn som henvises (85 prosent er kvinner), og andelen ikke-vestlige innvandrere har økt
fra 42 prosent i 2012 til 54 prosent i 2014. Vi ser også en jevn økning i deltakelsen i de ulike
gruppetilbudene (ca. 30 - 60 prosent).
I 2014 har Frisklivssentralen blant annet hatt følgende aktiviteter:
· Tilbud om frisklivsresept på 12 uker.
· Friskliv livskvalitet, et tilbud for kronikergrupper med behov for en lengere oppfølgingsperiode.
· Frisk Familie, et tilbud til familier med overvektige barn.
·
Smart Start, et gratis treningstilbud for barselkvinner.
·
Friskliv for alle, et åpent treningstilbud for alle beboere i Bydel Grorud.
·
Kostholdskurset «Bra mat for bedre helse» for deltakere som ønsker/trenger å endre kostholdet
·
Diabeteskurset «Å leve med diabetes» for ulike minoritetsgrupper med tolk. Kurset holdes i
samarbeid med Ahus og bydelene Alna og Stovner.
·
Livsmestringskurs, et 18 timers kurs om å takle livsbelastninger i hverdagen.
·
Åpen diabetesdag¸ en mulighet for alle i bydelen å teste diabetesrisiko for alle i bydelen. Ca. 200
besøkende møtte.
·
Heldagsseminar om barn og overvekt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten på Ahus, for
opptaksområdet til Ahus. Over 100 deltok.
Mange av deltakerne sliter med angst og lettere depresjoner i tillegg til fysiske plager, og har behov for
frisklivs- og mestringstilbud. Frisklivssentralen samarbeider med andre tjenester i bydelen, andre
frisklivssentraler og frivillige organisasjoner.
Romsås Frivilligsentral
Romsås frivilligsentral har to faste stillinger. I tillegg har det i 2014 vært to halve prosjektstillinger: 50
prosent prosjektleder (Gjensidigestiftelsen/Bydel Grorud) og 50 prosent assistent (Gjensidigestiftelsen).
Sentralen har hatt 2 personer på praksis i løpet av 2014.
Frivilligsentralen er et naturlig samlingspunkt på Romsås, og drifter både Nærmiljøhus, Utlånssentral og
gymsal i tillegg til egne lokaler. 130 frivillige legger årlig ned omlag 12 000 frivillige timer i ulike
aktiviteter. Sentralen jobber aktivt med trivselstiltak og kompetansebygging for de frivillige.
I 2014 ble det gjennomført 43 enkeltstående arrangementer, kafétilbud syv dager i uka og 48 «Trygg i
naturen»-samlinger (se egen omtale). 14 organisasjoner har tilknytning til sentralen.
Tilknyttede organisasjoner:
Svarttjernparkens
Trim for kvinner
venner
Prateklubben for
Grorud sjakk-klubb
kvinner
Hobbytreff
Romsås Vel
Romsås dans og
møteplass
Romsås KulturArrangører
Nattravnene (etablert
under FAU Bjøråsen)
Romsåsreiret
Møteplass
Maleklubben
Solklang
Romsås frivilligsentral samarbeider med de andre sentralene i Oslo. Videre har ansatte og frivillige har i
løpet av 2014 holdt inspirasjonsforedrag om frivillighet i Kongsvinger, Stavanger, Oslo og ved Frambu
senter for sjeldne diagnoser. Sentralen har hatt besøk av ulike grupper fra NAV og Strinda
frivilligsentral.
Romsås Vel ble etablert som egen organisasjon i 2014. Vellet har i samarbeid med senteret også fått
låne eget lokale til sine aktiviteter. Det er nå to frivillige organisasjoner som låner gratis lokaler av
Romsås senter til sine nærmiljøtiltak. I samarbeid med Romsås Vel, senterledelsen og Romsås KulturArrangører legges det til rette for å øke aktiviteten i og rundt Romsås senter, blant annet med messer i
sentergata.
Nærmiljøhuset har i 2014 huset Romsås frisklivssentral, Romsåsreiret Møteplass kafé, frisør, fotpleier,
prosjektet «Hva skjer’a», danseaftener, hobbytreff, internasjonalt hobbytreff, kulturtreff, stormøter,
pensjonistforeningen, maleklubb, yoga og private arrangementer.
Prosjektet Trygg i naturen ble igangsatt våren 2014. Det består av ukentlige aktiviteter for barn og
voksne ute i naturen. Det er opprettet en parsellhage bak Romsås kirke. Her er det 16 parsellkasser som
lånes ut til familier for ett år av gangen. I tillegg aktiviseres deltakerne med fiske-, kart og kompasskurs,
skikurs, turer og andre naturopplevelser. Trygg i naturen har i løpet av fire år hatt 612 deltagere med
bakgrunn fra 22 nasjonaliteter.
Utlån av gymsalen: Bydelen leier gymsalen ved Romsås bad, slik at organisasjoner, grupper og lag i
bydelen har mulighet for fysisk aktivitet året rundt. Gymsalen administreres av Romsås frivilligsentral
og gruppene låner salen gratis mot at de rydder etter seg. I 2014 har gymsalen huset Frisklivssentralen,
Romsås idrettslags fotballgrupper, The Raven, Trim for kvinner, Tiurleiken barnehage, Romsås senter
barnehage og Basketgruppe for voksne.
Lokale parker
Bydel Grorud har forvaltningsansvaret for:
· Ballplass, lekeplass og naturområde ved Groruddalen ungdomsskole
· Naturområde uten opparbeidelse øst for Teppaveien
· Friområde mellom Kirkesvingen og tomtegrense til Vestbysletta borettslag.
· Åpent naturområde ved tidligere Kirkesvingen barnepark (leies av Grorud IL)
· Åpent naturområde ved nedre Ammerud/Flaenveien
· Naturområde mellom Lilloseterveien 45 og 55 til tomtegrense mot Ammerudkollen borettslag
Bydel Grorud har gjort avtale med Vestbysletta borettslag. På vegne av bydelen har de påtatt seg ansvar
for løpende drift av området ved Groruddalen skole også for sesongen 2014.
Løpende drift av naturområdet ved tidligere Kirkesvingen barnepark og rundt ”Steinhuggeren” ved
bussterminalen på Grorud ble i 2014 ivaretatt av ”Bydelsrusken” som en arbeidstreningsoppgave.
Nærmiljøanlegg
Nordtvet gård, Bånkall gård, Grorudveien 3-5, Grorud idrettspark/Grorudparken og Lillomarka arena er
bydelens store nærmiljøanlegg. Arbeidet med disse anleggene skjer i samarbeid med Kulturetaten,
Bymiljøetaten, Vann og avløpsetaten og Omsorgsbygg Oslo KF.
Bånkall gård
Det er gitt en bevilgning via Groruddalssatsingen til videre modernisering av Bånkall gård. Arbeidet vil
starte i løpet av våren 2015. Bydelen vil få et bedre tilbud om utleie og mulighet for å arrangere
alternative kulturarrangementer når dette står ferdig.
Bydelen holdes oppdatert om planene for etablering av klatrepark i området rundt gården. Et eget
selskap vil leie tomteareal av Arnfinn Bondkall og selv drifte aktiviteten.
Den årlige familiedagen på Bånkall ble avholdt også i 2014. Det viser at det er stor interesse blant
befolkningen for gårdens historie.
Nordtvet gård
Det ble i 2014 inngått avtale med nye leietakere for drift av ridesenteret på Nordtvet gård. Gården ble i
løpet av høsten utstyrt med mange hester, et esel, to griser, tre høner og en hane og tre kaniner.
Grorudveien 3 og 5
Det er i løpet av 2014 inngått leieavtale for leie av lokalene i nummer 5 til kafédrift. De første månedene
med kafedrift har vist seg å være en stor suksess. En rekke kulturtiltak er gjennomført med suksess.
Det er etablert en leiepool (utleieordning) med en rekke frivillige organisasjoner i Grorudveien 3. Det er
utarbeidet en oversikt over bruken av lokalene noe som gjør at organisasjonene blir selvstendig i forhold
til bruken av steinhoggermuseet og kjellerlokalene i både 3 og 5.
Grorud park
Etter åpningen av Grorud park i september 2013, ser bydelen at det er mange som bruker parkanlegget
og turveien langs Alnavassdraget. Det er avgjørende at Bydel Grorud i samspill med befolkningen og
forvaltende etat i fremtiden klarer å holde anlegget i fysisk god stand og ikke minst klarer å tilrettelegge
for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturelle aktiviteter i samspill med Grorud idrettspark og
Grorudveien 3 og 5. I forbindelse med 200-års jubileumet for grunnloven ble det 17. mai arrangert en
stor og vellykket festkonsert i Grorudparken.
Lillomarka arena
Bydel Grorud er tiltakshaver i reguleringen av Lillomarka arena i samarbeid med Bymiljøetaten, som er
formell forvalter av området. Endelig reguleringsplan ble oversendt fra Plan- og bygningsetaten til
politisk behandling september 2014.
Kulturmidling og kulturdager
Bydelsutvalgets Mangfold, oppvekst og kulturkomité (MOKK) fordelte bydelens kulturmidler som
foreslått. I tillegg har 450 000 kroner fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet blitt fordelt etter
søknad, med vedtak i MOKK.
Det er i løpet av 2014 gjennomført bydelsdager på Romsås, Nordtvet og Ammerud. Bydelens Kulturpris
ble i 2014 tildelt kantoren i Grorud kirke, Terje Winge.
Huken pukkverk
I løpet av 2014 har det blitt utarbeidet en mulighetsstudie for etterbruken av Huken pukkverk. Dette
arbeidet ble ledet av Eiendoms- og byfornyelsesetaten i tett samarbeid med Bydel Grorud og bydelens
lag og organisasjoner. Mulighetsstudien er oversendt Byrådet for videre behandling, og det er skissert en
løsning for etterbruken som en kombinasjon av idrett, kultur og friluftsliv. Oslo kommune og
konkursboet etter Oslo Vei inngikk i desember 2014 en juridisk bindende avtale om avvikling av Huken
pukkverk innen utgangen av 2018.
Groruddalsturene
Groruddalsturene ble gjennomført som planlagt, med 19 174 turer i 2014. Dette er nesten en fordobling
fra 2013.
Plan- og arealsaker
I 2014 har det særlig vært fokus på Oslo kommunes forslag til kommuneplan frem mot 2030.
Kommuneplanen ble ikke vedtatt som forventet i 2014. Parallelt med kommuneplanen har det blitt
arbeidet med en regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Planlagt rullering av Bydel
Grorud sin Byutviklings-, samferdsels- og miljøplan 2011-2025 vil gjennomføres når kommuneplanen
er vedtatt.
Bydel Grorud har gjennom året hatt fokus på bedring av bydelens fysiske miljø, med vekt på Grorud
park, Lillomarka arena og Huken pukkverk.
Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO)
Bydelens Boligsosiale utviklingsprogram startet i 2010. 2014 var fokus å gjennomføre igangsatte tiltak.
I 2015 vil innsatsen være rettet inn mot å implementere arbeidet i drift.
I 2014 har programmet bidratt internt i bydelen på disse områdene:
· Omstillingsarbeid for helhetlig og koordinert boligsosialt arbeid i bydelen.
· Utarbeidet konkurransegrunnlag for tjenestedesignprosjekt.
· Prosjektarbeid: Utkastelse og hygieneforebyggende.
· Prosjektarbeid: BoKollektiv, bomestring og aktivisering for ungdom.
· Prosessledelse: Konseptvalgsutredning (KVU) om boligløsninger for innmeldte boligbehov.
· Læringsagent internt om tjenestedesignmetodikk.
· Kompetansehevende kurs i Motivational Interviewing.
· Kompetansehevende kurs i Prosjektarbeid i praksis, Risikostyring og HR-arbeid i praksis.
· Styringsdialog med og rapporteringer til Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester og
Husbanken om programaktiviteten.
· Erfaringsdokumentering, formidling og infomateriell om prosjekter og programarbeidet.
Programmet har i 2014 bidratt eksternt på disse områdene:
·
·
·
·
·
·
·
Læringsagent og bidragsyter i kommunens boligkonferanser, august og desember 2014.
Deltaker i referansegruppe for utviklingen av Veilederen til statens «Bolig for Velferd»-strategi.
Deltaker i ressursgruppe for utvikling av Husbankens tjenestedesignverktøy i samarbeid med
Design og Arkitektursenter.
Kompetanseinnhenting ved flere forskningsarrangementer, samt fagarrangementer ved
Husbanken.
Workshop og nettverksbygging om utkastelse og hygieneforebyggende arbeid på tvers av
bydeler.
Rekruttering og igangsetting av forskningssirkel på ettervern, samarbeid mellom forskere ved
Diakonhjemmets høyskole og Groruddals- og sentrumsbydeler.
Samarbeid med borettslag for gode og trygge bomiljø, som ungdomsundersøkelse og kampanjer
rundt veggedyrproblematikk på Ammerud og Romsås.
Områdeløft Ammerud
Områdeløftet arbeider etter programplanens mål og fire strategier. Under strategien «Medvirkning og
levekår» ligger Campus Grorud, som er et prosjekt for ungdom mellom 13 og 24 år. Prosjektet har som
mål at unge i bydelen skal delta i samfunnet, få økt kompetanse og jobberfaring. Det har blitt
gjennomført tre dialogmøter. 45 unge og voksne deltok på kurs gjennom prosjektet i 2014. 64
ungdommer har fått jobberfaring. Campus Grorud har lokaler ved Ammerudklubben.
Det har blitt gjennomført faste nettverksmøter gjennom SAMBO-prosjektet. Prosjektet var et initiativ
fra Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag, med utgangspunkt i utfordringer med barn og unge som
er ute sent på kvelden og skaper uro. Det ble i 2014 gjennomført studiebesøk til Holmlia og studietur til
Stockholm for aktivitetsenheten og to av borettslagene på Ammerud. Områdeløftet deltar i planlegging
av ny velkomstordning for nyinnflyttede i Ammerudlia borettslag, og det er gjennomført
trivselsundersøkelse blant beboerne. 15 ungdommer har hatt jobb gjennom prosjektet.
I strategien «Fysisk rom med hjerte» er det arbeidet med uteområder på Ammerud, med spesielt fokus
på gang- og sykkelveinettet. Tre prosjekter er ferdig prosjektert og har byggestart i januar 2015:
Ammerudtunnelen, opprusting av uteområdet ved Ammerudhellinga 47 og lyssetting av gangvei langs
Alna. I 2014 ble det satt opp benker i samarbeid med Eldrerådet.
I strategien «Omdømmebygging og stedsidentitet» har det blitt jobbet med kommunikasjon.
Kommunikasjonsverktøyet Grete har blitt brukt til å formidle aktiviteter og historier. Områdeløftet
deltok på Ammeruddagene og lysvandringen.
I strategien «Samarbeid på tvers» ble prosjektet Aktivitet og ung ledelse startet i 2014. Der får
ungdommer trening i å lede aktiviteter, med mål om å styrke organisert og uorganisert idrett på
Ammerud. Det har blitt gjennomført kursing og aktiviteter i samarbeid med Ammerudklubben,
aktivitetsskolen og FAU. Ammerud basket har i samarbeid med områdeløftet startet et prosjekt for å
styrke frivilligheten i klubben.
3.3.3.4
NAV og enhet for sysselsetting, integrering og språk
3.3.3.5
Ansvarsområde
Sosialtjenesten skal arbeide for å fremme økonomisk og sosial trygghet og bedre levekårene for
vanskeligstilte. Tjenesten skal bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Arbeidet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV, Helse- og omsorgsloven i forhold til rus, samt
Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere.
3.3.3.6
Hovedmål
Sosialtjenestens målsetting er at alle arbeidsføre brukere skal få tilbud om veiledning, kvalifisering eller
formidling til ordinært arbeid. Flere skal gis mulighet for å forsørge seg selv. Videre skal bydelen ha et
tilstrekkelig og variert botilbud til vanskeligstilte og til personer med nedsatt funksjonsevne.
3.3.3.7
NAV Sosialtjeneste formidler brukere til kvalifiseringsprogrammet (KVP). Der bruker ikke har rett på
dette, blir vedkommende formidlet til aktive tiltak i regi av NAV stat eller kommunale
sysselsettingstiltak.
Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester får tilbud om utarbeidelse av individuell plan
og får oppnevnt en koordinator.
I 2014 satte sosialtjenesten vilkår i 1548 vedtak. Sosialtjenesten setter vilkår for utbetaling av
økonomisk sosialhjelp i alle saker der det anses nødvendig for å bli selvhjulpen. Vilkårene dreier seg
primært om arbeid og kvalifisering, som anses nødvendig for å kunne skaffe seg eget inntektsgivende
arbeid. Det settes også vilkår om å øke sine inntekter gjennom å søke aktuelle trygdeytelser og bostøtte,
samt å realisere formue. Videre settes det i noen tilfeller vilkår om å redusere egne utgifter. Det kan for
eksempel gjennomføres ved å bytte til en mer nøktern bolig. Det samarbeides tett med bruker underveis
i prosessen. Vilkårene er i samsvar med den enkeltes forutsetninger. Konsekvensen av manglende
oppfylte vilkår, er at den økonomiske sosialhjelpen stoppes eller reduseres til et forsvarlig
minimumsnivå.
Gjeldsrådgivning
Det gis gjeldsrådgivning til alle som har behov. Sosialtjenestens økonomirådgivere fikk 325
henvendelser i 2014. Det er en nedgang på 125 fra 2013. Sosialtjenesten har også tilbud om frivillig
forvaltning av inntekt for de som har problemer med egen disponering. Per 31.12.14 var det 189
personer som benyttet seg av dette. Det er en nedgang på 23 fra 2013.
Døgnovernatting
Sosialtjenesten gir tilbud om døgnovernatting til personer som står uten tak over hodet. I 2014 ble det
gitt tilbud til 94 personer, 11 av disse var barn. 28 personer har vært innlosjert på steder uten
kvalitetsavtale med Oslo Kommune. Dette er 36 færre personer enn i 2013. I henhold til Byrådets
fellesskriv 7/2004, skal personer som får tilbud på døgnovernattingssteder få særskilt oppfølging med
besøk på stedet. Sosialtjenestens booppfølgere besøker disse en eller flere ganger, gjør seg kjent med
klienten og dennes boligbehov. I tillegg settes vilkår i vedtak om oppmøte på bydelens boligskole.
Boligskolen driftes av booppfølgerne og boligfremskaffer. Her gis råd og veiledning om boligsøk og
eventuelt bistand ved visning, kontraktinngåelse og lignende.
Boligfremskaffer
Boligfremskaffer har i 2014 fått henvist 114 saker til boligfremskaffelse. Det har blitt fremskaffet 83
leiekontrakter fra private utleiere. 34 personer med opphold på døgnovernattingssted, har fått bistand til
å finne egnet bolig. Fire av disse var barnefamilier.
Bosupporter
I 2013 søkte sosialtjenesten Fylkesmannen om midler til en bosupporter-stilling, som skulle knyttes opp
til ungdomsgruppa (18-24 år). Midlene ble innvilget og ansettelse fant sted i februar 2014. Stillingen har
ansvar for bydelens nyetablerte ungdomsbolig med tre beboere. Bosupporter følger opp boligen og
ungdommene tett med blant annet husmøter, individuelle samtaler og læring i hvordan bo. I tillegg har
bosupporter tett dialog med unge brukere som er, eller står i fare for å bli, uten bolig.
Booppfølging
Sosialtjenestens booppfølgingstjeneste, som består av fire faste stillinger, gir også individuell
booppfølging til vanskeligstilte i alle aldersgrupper. Formålet er å sikre stabile og tilfredsstillende
boforhold og en struktur i hverdagen. Det inngås samarbeidsavtale med enkeltbrukere etter henvisning
fra sosialkonsulent eller andre tjenester. Booppfølgerne sørger for å iverksette eventuelle vilkår som er
satt ved tildeling av kommunal bolig. Samlet bidrar dette til at mange mestrer å bo og beholde sin bolig,
til tross for aktiv rus, sykdom og/eller andre utfordringer. Booppfølgertjenesten har også i 2014 arbeidet
mye med bomiljøet rundt brukere.
Nyankomne flyktninger
Bydelen har i 2014 hatt en kvote på 22 flyktninger til bosetting. Alle ble bosatt i 2014 og har startet i
introduksjonsprogrammet innenfor de lovhjemlede tre måneder. Booppfølgertjenesten bidrar aktivt i
dette arbeidet.
Vurdering av barnas situasjon i forbindelse med sosialhjelpsvedtak
Barnefamilier innvilges økonomisk støtte etter en individuell vurdering av familiens økonomiske og
sosiale situasjon. I 2014 var det 33 familier med mer enn tre barn som søkte økonomisk sosialhjelp. 30
familier fikk tillegg hjelp til livsopphold eller andre ekstra ytelser. Også barnefamilier med færre barn
blir innvilget ekstraytelser ut fra en sosialfaglig vurdering av behov.
Rusomsorgen
Sosialtjenesten har i 2014 hatt kontakt med 330 brukere med et kjent rusproblem eller rus- og
psykiatriproblem. 90 av disse er registrert tilknyttet legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
Sosialtjenesten driver et omfattende og systematisk oppfølgings- og motivasjonsarbeid før, under og
etter institusjonsopphold. Tjenesten har ansvar for henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling
(TSB). Den enkeltes behov identifiseres og danner grunnlag for om det henvises til døgnbehandling på
institusjon, poliklinisk behandling, avrusning eller LAR. Tjenesten er innsøkende instans for plasser
innenfor rehabilitering, omsorg og skadereduserende tiltak for brukergruppen i regi av Velferdsetaten.
27 brukere er henvist til spesialisthelsetjenesten. Dette inkluderer henvisning til LAR,
langtidsbehandling på institusjon, avrusning og poliklinisk behandling. Dette er en nedgang på 37 fra
2013. Sosialtjenesten var uten ruskonsulenter første halvår i 2014, noe tallene gjenspeiler. I løpet av
året har 71 av sosialtjenestens brukere vært i rehabiliterings-, omsorgs- eller behandlingsinstitusjon. Per
31.12.2014 var 34 fortsatt i et slikt tilbud. Hovedvekten av disse er på rehabiliterings- eller
omsorgsinstitusjoner i regi av Velferdsetaten. Dette inkluderer også Velferdsetatens lavterskeltilbud.
I tillegg har sosialtjenesten kjøpt tilrettelagte botilbud med oppfølging i regi av Kirkens Bymisjons
tilbud ByBo for fire personer. Tre personer bor fortsatt på dette botilbudet pr. 31.12.14. Sosialtjenesten
har også i 2014 kjøpt plass fra den private institusjonen «Incita» for en bruker. Bruker flyttet ut av
tilbudet sommeren 2014. Sosialtjenesten kjøpte da plass til bruker i «Brenneriveien», som er en
nyopprettet institusjon for de mest utfordrende og krevende Oslo-tilhørende brukerne. Begge disse
institusjonene er svært kostnadskrevende tiltak, men er nødvendig for denne brukergruppen.
Sosialtjenesten ser fortsatt en tydelig tendens til at rusmisbrukerne har sammensatte utfordringer knyttet
til psykiske lidelser og rus. Det er også identifisert en økende tendens til samtidige alvorlige somatiske
plager, kombinert med de forannevnte lidelsene, såkalte «trippeldiagnoser». Det er et stort behov for
tilpasset behandling i spesialisthelsetjenesten for de med behandlingspotensiale. Det er videre behov for
opphold i kommunale tiltak for de som spesialisthelsetjenesten har definert til å være uten
«behandlingspotensiale». Det er lang ventetid på denne type behandlingsplasser. Motivasjonsarbeid og
samarbeid med ruspoliklinikken er helt avgjørende i ventetiden.
Tjenesten holder seg til en hver tid oppdatert på trender og tilbud innenfor rusområdet. Vi ser med
bekymring på den utvikling som har vært i forhold til syntetiske cannabinoider, og tjenesten er svært
bevisst på å fange opp yngre brukere av stoffet, samt å drive utadrettet informasjonsarbeid.
Sosialtjenesten har ansvar for forvaltning av tvangstiltak for rusmiddelavhengige som er hjemlet i Lov
om kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 10. Dette innebærer blant annet at en plikt til å vurdere
bruk av tvang etter melding om bekymring fra pårørende. Sosialtjenesten mottok i 2014 to
bekymringsmeldinger fra pårørende. Det ble iverksatt undersøkelser etter gjeldende lovverk og rutiner.
Sosialtjenesten samarbeider tett med jurist i barne- og familieetaten i saker som omhandler tvang,
referert til i loven som «tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke». Alle saker som omhandler
vurdering og/eller iverksettelse av tvang blir prioritert.
Voksenopplæring og kommunale sysselsettingstiltak
Enhet for sysselsetting, integrering og språk (ESIS) er ansvarlig for utførelsen av kommunale
sysselsettingstiltak og lokal språkopplæring i bydelen. Hovedtyngden av tjenestene er fremdeles
underlagt NAV-kontoret, for å sikre samarbeid og tilgang til statlige virkemidler. Andre tjenester i
enheten er plassert utenfor ”NAV-paraplyen”. ESIS fulgte opp arbeidet med kvalifisering og
sysselsetting av personer som stod utenfor arbeidsmarkedet og utdanningstilbudene, gjennom en rekke
programmer og virkemidler. Samlet gir disse et svært høyt tiltaksnivå for bydelen i 2014. De fleste av
sysselsettingstiltakene og språkopplæringstilbudene foregår på Jobbtorget i Ammerudveien 22.
Jobbtorget byr brukerne på meget gode opplæringsvilkår, og flere kvalifiseringstilbud har blitt utviklet i
2014. Jobbsjansen for kvinner har for eksempel utviklet et kurstilbud som bidrar til å øke deltakernes
kunnskap, språk og motivasjon for arbeidslivet. Kurset tilbys to ganger ukentlig.
ESIS bestod i alt av 35,5 årsverk i siste del av 2014. 10 av de ansatte er instruktører, norsklærere og
arbeidsledere. Hovedvekten av de ansatte er veiledere som tilbyr tett oppfølging til ulike målgrupper
med tilknytning til NAV. Hovedmetodikken er tidlig utplassering i praksisplass i ordinære bedrifter,
med fokus på relasjonen mellom bruker og arbeidsgiver. ESIS drar også veksler på egne
markedskonsulenter. De styrker profesjonalitet og effektivitet i nettverksjobbing overfor næringslivet.
Per 31.12.2014 tilbød ESIS tett oppfølging til 362 brukere som hadde en eller annen ytelse fra NAV.
Noen av disse brukerne hadde statlige ytelser. Det gjelder tilfeller der brukeren sannsynligvis innen kort
vil få behov for økonomisk sosialhjelp hvis vedkommende ikke får ekstra bistand fra kommunale
oppfølgingstilbud. I tillegg til disse brukerne med tett oppfølging, har ESIS bistått 120 brukere med kurs
i løpet av 2014. Disse har i hovedsak enten fått tilbud om norskopplæring eller opplæring i
bedriftsetablering.
Mange av brukerne ESIS følger tett opp, har arbeid eller deltidsarbeid mens de er under oppfølging og
kvalifisering. Per 31.12.2014 hadde 36 brukere ordinært arbeid som del av sin aktivitetsplan. I 2013
hadde til sammenligning 16 personer arbeid som del av sin aktivitetsplan. Det er positiv økning på 20
personer. Dette vitner både om at det jobbes aktivt med å sikre arbeidsforholdene før brukerne avsluttes,
og at det er mange som vil bli helt eller delvis selvhjulpne i løpet av 2015.
I 2014 avsluttet ESIS tett oppfølging av i alt 179 brukere. 18 av disse flyttet ut av bydelen før
kvalifiseringen ble sluttført. Av de resterende 161: 68 brukere gikk til ordinært arbeid i 2014, mot 63 i
2013. 24 brukere kom i gang med utdanning i 2014, mot 14 i 2013. Dette utgjør en måloppnåelse på 57
prosent for 2014. Til sammenligning hadde ESIS en måloppnåelse på 61 prosent i 2013 og 51 prosent i
2012. Selv om 2014 viser en noe svakere prosentvis måloppnåelse enn i 2013, er det i 2014 15 flere
brukere som kom i arbeid eller utdanning enn fjoråret. Sammenlignet med Oslo for øvrig er dette svært
gode resultater.
Yrkesrettet norskopplæring
Bydelen har i samarbeid med de øvrige Groruddalsbydelene søkt om midler, etablert og utviklet en
felles tjeneste for yrkesrettet norskopplæring. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) finansierer totalt 11 lærerstillinger og én prosjektleder,
som gir norskopplæring til brukere ved de fire NAV-kontorene. Opplæringen gis i kombinasjon med at
deltagerne er i praksisplass på ordinære arbeidsplasser. Seks av lærerne gir dertil norskundervisning
primært på arbeidsplassene. Fire markedskoordinatorer jobber med å opprettholde og finne nye
samarbeidsbedrifter til dette formålet, slik at koblingen mellom deltagere og arbeidsgivere blir best
mulig. Totalt får omkring 235 deltakere i de fire bydelene norskopplæring via prosjektet hver måned.
Hovedmålet er at dette skal føre til ordinær ansettelse for deltagerne. I andre tilfeller er målet i første
omgang at deltagerne skal lære norsk på arbeidsplassen. Norskoffensiven i Groruddalen er fortsatt et
viktig tilbud for Groruddalens innbyggere. I Bydel Grorud bidrar denne ordningen til at 40
minoritetsspråklige NAV-brukere får fire timer med norskundervisning to dager hver uke.
Det er synliggjort et stort behov for norskundervisning for arbeidssøkere. Det kan ikke dekkes innenfor
eksisterende ordninger. Groruddalsbydelene har derfor sammen med IMDi, NAV Oslo og
Utdanningsetaten i en forprosjekteringsfase for å starte et sysselsettingsprogram med tentativ oppstart i
siste halvdel av 2015 eller første halvdel av 2016. Kartleggings- og samarbeidsprosesser mellom partene
vil fortsette i 2015. Målet er å få til kvalitativt gode kartleggings- og behovsvurderinger av
minoritetsspråklige. Videre er målsettingen å få samordnede opplæringstilbud, med gode
kombinasjonsløsninger av norskopplæring og yrkeskvalifisering. Det ventes at betydelig flere
minoritetsspråklige arbeidssøkere kan komme i arbeid i årene frem mot 2022, dersom prosjektet lykkes
med nye løsninger.
Kommunale sysselsettingstiltak
Kvalifiseringstilbud for ungdom
En stor del av bydelens satsing på unge uten arbeid og skoletilbud, foregår i Jobbtorget. Team for
ungdomskvalifisering består av ti ansatte. De ansatte har en turnusordning som sikrer planlagt og dropin-tilbud til alle ungdommer i alderen 16 til 25 år visse dager. Tilbudet består i hovedsak av individuelt
tilpasset veiledning, og opplæring knyttet til CV-skriving, jobbsøking og intervjutrening. I tillegg
arrangeres det kurs og gruppeveiledning etter behov. Ungdomsteamet gjennomfører prosjektene som er
listet opp under.
”Jobbsjansen for ungdom” (opprinnelig Ny sjanse) ble startet med støtte fra IMDi i 2011 og server ved
utgangen av 2014 40 ungdommer med minoritetsbakgrunn. Ungdommene blir tilbudt et program med
kvalifiserende aktiviteter som praksisplass og skole / utdanning, og mottar en særskilt stønad som lønn
for innsatsen. I 2014 avsluttet 23 deltagere sitt program. Fem av disse flyttet til en annen
bydel/kommune. Av de øvrige 18 gikk tre til arbeid og ni til utdanning, hvilket innebærer en
måloppnåelse på 67 prosent. Prosjektet videreføres i 2015.
”Skjer’a” er et prosjekt som startet opp høsten 2010, og som hovedsakelig siktet på å skape trygghet på
kveldstid for rusutsatt ungdom og å tilby konstruktive aktiviteter. To ansatte i prosjektet har patruljert på
Romsås og fått i stand fast møteplass ved Romsås Kafé hver onsdag kveld. De ansatte hadde også
arbeidstid ved Jobbtorget på dagtid, for slik å knytte ungdommene til jobbsøkingstilbud med mer.
Prosjektet ble avsluttet i 2014. Men et nytt prosjekt med mange av de samme formålene vil bli utviklet i
2015 under Aktivitetsenheten.
”PUSH/Tett På” er en satsing som delvis ble finansiert av Groruddalsmidler i 2013, men ble videreført i
2014 ved hjelp av prosjektfinansiering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet via Fylkesmannen. Prosjektet
endret noe på sin metodikk og fikk navnet «Tett På». Ungdommer som ønsker seg arbeid, og som ikke
er villige til å ta videre skolegang eller AMO-kurs via NAV, kan i denne satsingen få bistand til å finne
en god arbeidspraksisplass. Ungdommene får meget tett oppfølging, slik at så mange som 21
ungdommer fikk seg ordinært arbeid i løpet av 2014 gjennom denne ordningen.
Team for ungdomskvalifisering består for øvrig av en veileder med ansvar for Oppfølgingstjenesten for
ungdom og kvalifiseringsprogram for ungdom, samt en egen teamleder. Samlet bistod teamet 49
ungdommer med å komme i ordinært arbeid eller utdanning i 2014, noe som utgjør 59 prosent
måloppnåelse på de som ble avsluttet.
Prosjektet ”S.T.O.L.T.” skal forebygge kriminalitet, som vold, narkotika og hærverk, og samtidig øke
trygghetsfølelsen i befolkningen. S.T.O.L.T. er et tiltak med fokus på miljøarbeid rettet mot
risikoungdom, og samtidig et sysselsettings- og integreringsprosjekt rettet mot eldre, utsatt ungdom. Det
fokuseres på kompetansebygging via utdanning og arbeidstrening med tett oppfølging. Prosjektets
helhetsstrategi er å utdanne eldre utsatt ungdom i alderen 18-30 til å jobbe som miljøarbeidere ovenfor
risikoungdom. Tilnærmingen til gruppen av risikoungdom/ ungdomsgjenger vektlegger effekten av å
bruke aktører hvor identifiseringsfaktoren er høy og hvor relasjonsbygging står i fokus. Prosjektet drives
i samarbeid med bydelene Alna, Stovner og Bjerke.
Lavterskel arbeidstreningstiltak
Bydel Grorud driver en rekke lavterskeltilbud til personer med behov for kvalifisering. Heltidstilbudene
BYRG (BydelsRusken Groruddalen) og Kokepunktet utfører kvalifisering knyttet til opprydding av
uteområder, enklere oppussing, kantinedrift og lignende. BYRG ble i hovedsak finansiert av
Groruddalssatsingen og Rusken i 2014, og vil bli videreført i 2015. BYRG bidrar til at å bedre bydelens
fysiske miljø og at turområder og fri- og grøntarealer oppgraderes og vedlikeholdes. Ved årsslutt var det
i alt 10 deltagere i de to arbeidstreningsgruppene ved BYRG. Ved Kokepunktet var det sju deltagere ved
årsslutt. Begge tiltakene er viktige for at brukere kan starte sitt kvalifiseringsløp med tett oppfølging,
slik at de senere kan møte kravene i en praksisplass i en ordinær bedrift.
Utover dette driver ESIS en rekke kvalifiserende grupper, kurs og trimtilbud, som tar høyde for å styrke
grunnleggende ferdigheter, samt fysisk og psykisk helse.
Flerkulturelt etablerersenter Groruddalen
Flerkulturelt etablerersenter er en satsing i partnerskap med Byrådsavdeling for kultur og næring.
Satsingen er finansiert av IMDi, der formålet er at minoritetsspråklige fra Groruddalen og resten av Oslo
skal få bistand til å vurdere om en forretningsidé kan bli til en bærekraftig bedrift. Kandidater som får
plass i kurs- og oppfølgingstilbudet, får en grunnleggende innføring i lover, regler og strategier for å
lykkes med bedriftsetablering. Deltagerne får også oppfølging etter kursslutt. I 2014 startet 85 deltagere
i programmet fordelt på fire kull. I tillegg har senteret levert fire kveldskurs på polsk og spansk i høst.
Senteret har også deltatt på en rekke arrangementer i samarbeid med andre aktører som stimulerer til
bedriftsetablering. Kun deltagere med forutsetninger for å etablere bærekraftige bedrifter skal følges opp
i etableringsprosessen. Andre søkere eller deltagere skal veiledes til å bli ordinære arbeidstagere.
Erfaringen har vist at flere uforsvarlige etableringer er unngått, og at etablerere har fått nødvendig
kompetanseheving for å kunne drive sine foretak på en god måte. Prosjektet har gode utsikter til
videreføring i 2015.
Introduksjonsordningen
Satsingen på Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger ble videreført i 2014. Per 31.12.2014
var det 35 aktive deltagere i ordningen. Bydel Grorud har de senere årene økt sin satsing på yrkesrettede
kvalifiseringsløp for introduksjonsdeltagere. Ingen av deltagerne skal kunne gå gjennom et program
uten å ha vært i praksisplass. Intensjonen har vært å øke antall deltagere som tidlig blir eksponert for
arbeidslivet, og at dette skal resultere i at flere deltagere kommer i ordinært arbeid. Deltagerne i
introduksjonsprogrammet har også dratt veksler på Markedsteamets og Team for yrkesrettet norsk sin
spesialkompetanse på respektive områder. Introduksjonsprogrammet kan også i 2014 se frukter av en
velkoordinert innsats de siste årene, og har oppnådd gode resultater. Av 10 planmessig avsluttede
deltagere, fikk seks ordinært arbeid. 60 prosent fikk dermed måloppnåelse.
3.3.3.8
Måltall for tjenesteproduksjon
Obligatoriske måltall for funksjonsområde 1 –
Sosialtjenesten
Finansiering til kjøp av boliger - andelen
søknader behandlet innen 1 måned
Søknad om kommunal bolig - andelen
søknader behandlet innen 3 måneder
Andel positive vedtak for kommunal bolig
effektuert innen 6 måneder
Antall personer i døgnovernattingssteder uten
kvalitetsavtale (pr 31.12.)
Antall personer i døgnovernatting pr 31.12
med opphold > 3 måneder
Økonomisk sosialhjelp - andel søknader
behandlet innen to uker
Resultat
2012
Resultat
2013
Måltall
2014
Resultat
2014
Avvik
resultat måltall
50 %
75 %
80 % 46 %
-34 %
100 %
93 %
95 % 98,5 %
+ 3,5 %
100 %
100 %
80 % 87,5 %
+ 7,5 %
4
5
0% 1
-1
1
4
0% 4
-4
88 %
85 %
95 83 %
-12 %
Finansiering til kjøp av bolig – andelen søknader behandlet innen en måned
Avviket for 2014 skyldes noe etterslep på behandling av søknader fra 2013 etter hendelsen ved NAV
sosialtjeneste samme år.
Nøkkeltall for: Funksjonsområde 1 og 4 Helse, sosial og nærmiljø (EST)
Antall mottakere av økonomisk
sosialhjelp
Antall deltakere i kvalifiseringsordning
pr 31.12.
Antall deltakere i introduksjonsordning
pr 31.12.
Andel sosialhjelpsmottakere 25-66 år i
forhold til innbyggere 25-66 år
Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år i
forhold til innbyggere 18-24 år
Gjennomsnittlig brutto utbetalt stønad til
sosialhjelp pr. mottaker (stønad + lån)
Gjennomsnittlig stønadslengde
økonomisk sosialhjelp (måneder)
Gjennomsnittlig stønadslengde
økonomisk sosialhjelp - mottakere 18-24
år
Andel mottakere med sosialhjelp som
hovedinntektskilde
Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i
6 måneder eller mer
Resultat 2011
Resultat
2012
Resultat 2013
Resultat
2014
1 200
1 117
1 186
1 168
175
161
154
101
59
54
59
35
6,7
6,1
6,6
5,5
7,9
7,4
6,7
6,6
49 835
52 828
61 762
61 768
5,4
5,5
5,9
5,6
5
4,6
5,3
4,1
61,1
65,1
64,2
72,3
41,2
42,3
49,4
41
3.4 Funksjonsområde 2 A: BARNEHAGER
3.4.1 Hovedoversikt økonomi FO2A - netto driftsutgifter
Tall i 1000 kr.
Regnskap
2013
Oppr.
Budsjett
2014
Regulert
budsjett
2014
Regnskap
2014
Avvik
201 Førskole
159 507
170 545
177 274
176 445
828
211 Styrket tilbud til førskolebarn
18 922
18 842
22 805
23 414
-609
221 Førskolelokaler og skyss
28 024
29 009
28 244
27 697
546
Sum netto utgifter
206 454
218 396
228 322
227 556
766
Netto driftsutgifter pr. KOSTRAfunksjon
Samlet har funksjonsområdet for barnehagene et mindreforbruk på 0,7 millioner kroner.
Mindreforbruket er fordelt på funksjon 201 og 221.
Mindreforbruket på funksjon 201 (ordinært drift i barnehagene) er på 0,8 millioner kroner. Av dette er
0,7 millioner kroner knyttet til ubrukte prosjektmidler.
Utgiftene til styrket tilbud til førskolebarn har gått opp fra 2013 til 2014.
3.4.2 Ansvarsområde
·
·
·
·
Drift av kommunale barnehager og samhandling med og tilskudd til private barnehager.
Tilbud om spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder.
Tilsynsansvar, også for de ikke-kommunale barnehagene.
Samarbeide med Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning og Omsorgsbygg Oslo KF om
utbygging av barnehager.
Lovverk som regulerer området er:
·
·
·
Lov om barnehager, sist endret 24.06.2011 nr. 30, i kraft 01.01.2012
Opplæringsloven §5 - §7
Lov om miljørettet helsevern i barnehager, skoler m.v
3.4.3 Hovedmål
·
·
·
·
Det skal være høy kvalitet og likeverdig tilbud i Oslos barnehager.
Alle barn skal kunne norsk før skolestart.
Alle ansatte i barnehagene skal kunne godt norsk og ha kunnskap om barns språkutvikling.
Det skal tilbys barnehageplass til flere barn enn de som omfattes av lovfestet rett til plass.
Konkrete tiltak i 2014 omfatter:
· Oslostandard for tilsyn og godkjenning av barnehagene i bruk i alle bydeler.
· Kompetanseutvikling av ansatte i barnehagen gjennom opplæring i barns språkutvikling og
arbeid med språk.
· Styrke norskferdigheter til ansatte i barnehagene gjennom egen norskopplæring.
· Kartlegge barns språkutvikling fra de er 2 år og gjennomføre tiltak for barn som trenger ekstra
språkhjelp.
· Utdanne barnehagelærere gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i samarbeid med
Høgskolen i Oslo og Akershus.
· Rekruttere barnehagelærere til Oslos barnehager gjennom tiltak i Kunnskapsdepartementets
GLØD satsing – egne tiltak i Oslo.
· Øke brukerorienteringen i barnehagetilbudet gjennom bedre informasjon om barnehagetilbudet
og økt medvirkning for foreldre og foresatte.
· Gjennomføre egen lederutdanning for styrere i Oslobarnehagene.
· Innføre heldigital opptaksprosess til barnehagene.
For å nå målene vil barnehagene i bydelen:
· Gi gratis kjernetid til alle 4- og 5-åringer.
· Gi alle barn minst tre års språktilbud før skolestart.
· Tilby foreldreveiledningsprogrammet ICDP til foreldre.
· Gjennomføre brukerundersøkelser og oppnå en grad av tilfredshet tilsvarende måltall for Oslo
kommune.
· Gjennomføre bydelsovergripende Folkehelseprosjekt. Felles retningslinjer for kosthold og fysisk
aktivitet skal implementeres i alle bydelens barnehager.
3.4.4 Situasjonsbeskrivelse
Barnehagene i Bydel Grorud jobber kontinuerlig med å videreutvikle et kvalitativt godt barnehagetilbud.
Barnehagene skal gi barn gode betingelser og muligheter for videre læring, mestring og deltakelse i
samfunnet. På bakgrunn av god innsikt i befolkningens behov har barnehagene i Bydel Grorud definert
to hovedutfordringer.
·
·
Å sikre at alle barn har gode norskferdigheter og er godt forberedt til skolestart.
Å arbeide for utjevning av de store forskjellene innenfor befolkningens helse i Oslo.
Språk
Barnehagene i Bydel Grorud har i 2014 utvidet og videreutviklet innholdet i ”Gratis kjernetid”. Gratis
kjernetid skal sikre alle 4- og 5-åringer tilgang til et kvalitativt godt barnehagetilbud. Tilbudet har fokus
på systematisk språkopplæring, opplæring i grunnleggende matematikkferdigheter og utvikling av
sosiale ferdigheter, frem til og inn i skolen. Språkpedagogene er avgjørende i utvikling, implementering
og gjennomføring av språkarbeidet.
Delprosjektene fra standardiseringen ”Oslobarnehagen” implementeres fortløpende. Det er utarbeidet
flere og supplerende modeller, på bydels-/barnehagenivå, for å få til en systematisk språkopplæring.
Folkehelse
Sosial ulikhet i helse er en av de største utfordringene i bydelen. Rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver presiserer barnehagens samfunnsmandat innenfor dette området: «Barnehagen skal ha en
helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller».
Barnehageansatte møter barnefamiliene tidlig i barnas liv og kan ved forebyggende og systematisk
arbeid med kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen gi barna sunne levevaner fra de er små. Ansatte i
barnehagene er i en unik posisjon til å motivere familier til å gjøre positive livsstilsendringer. Dette gir
helsefremmende effekt for barna og deres familier både på kort og lengre sikt.
Høsten 2013 igangsatte barnehagene et folkehelseprosjekt, finansiert av såkalte STORK-midler.
Prosjektet ble videreført til 2014. Prosjektet har som hovedmål å sikre at alle barn følger
helsemyndighetenes råd om fysisk aktivitet og er aktive med moderat til høy intensitet minimum 60
minutter hver dag. Barnas kosthold skal være i henhold til myndighetenes kostholdsråd.
Våren 2014 ble Folkehelseprosjektet utvidet til alle barnehagene i bydelen. Felles retningslinjer for
kosthold og fysisk aktivitet skal implementeres og settes inn i ordinær drift gjennom barnehageåret
2014/2015. For å sikre kvaliteten fra implementeringsfasen og over i ordinær drift, er barnehagenes
kompetanse styrket gjennom ansettelse av 19 fagpedagoger/idrettspedagoger (årsskiftet 2014/2015).
Kvalifisert personale
For å sikre kvaliteten i barnehagene, er det viktig med kvalifisert personale. Oslo mangler
førskolelærere, men Bydel Grorud har god dekning. Bydelen har 94 stillinger (hjemler)for pedagogisk
leder, hvorav kun 10 har midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet (av disse har åtte annen
pedagogisk utdannelse).
Videre er syv barnehageassistenter under utdanning til barnehagelærere. Disse er tilbudt
arbeidsplassbasert utdanning som et samarbeid mellom Oslo kommune og Høgskolen i Oslo og
Akershus. I 2014 har barnehageansatte deltatt på sentrale kompetansehevingstiltak i regi
Oslobarnehagen og andre kurs. Våren 2014 fullførte tre fagledere lederutdanning for styrere i
Oslobarnehagen.
Det er gjennomført endringer i bemanningssammensetningen i flere barnehager. Fra 1. august 2014 er
alle barnehager bemannet i tråd med bemanningsavtalen for Oslo kommune. Det er også gjort
administrative endringer av barnehagene i 2014. Dette innebærer at samtlige barnehager nå er underlagt
en felles barnehageadministrasjon.
Det gjøres kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring på informasjon fra barnehagene til brukere.
Barnehageportalen redigeres aktivt. Samarbeid med og medvirkning for brukere diskuteres i relevante
forum.
Styrket tilbud til førskolebarn
Antall barn med spesialpedagogisk hjelp har vært relativt stabilt i årene 2010-2013. Antallet barn med
hjelpebehov har økt betraktelig i løpet av 2014. Per 01.10.2014 gikk det 68 barn med vedtak om
spesialpedagogisk hjelp i våre barnehager. Det er en økning fra 53 per 01.10. 2013. Tendensen har
fortsatt ut 2014. Det har også vært en økning i gjennomsnittlig størrelse på vedtak per uke.
Spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 i Opplæringsloven
01.10.10
01.10.11
Antall barn med vedtak
67
58
Gjennomsnittlig størrelse på
9,8
9,2
vedtak i timer pr uke
Andel barn av barn i førskolealder
3,6 %
3,1 %
(1-5 år) som får spesialpedagogisk
hjelp etter §5-7 i Opplæringsloven
01.10.12
49
9.9
01.10.13
53
9,8
01.10.14
68
11,1
2,6 %
2,8 %
3,0 %
Åpen barnehage
Åpen barnehage er et tilbud til hjemmeværende foreldre med små barn. Barnehagen er åpen tre dager i
uka og 15-20 foreldre med barn er faste brukere av tilbudet. Åpen barnehage har hovedfokus på språk
og sosiale ferdigheter, herunder viktigheten av fysisk og psykisk helse. Derfor har tjenesten et tett
samarbeid med helsestasjonen og familieveileder. Veilederen er tilgjengelig for familiene til avtalte tider
og tilbyr individuelle samtaler etter behov. Ansatte i barnehagen er utdannet som ICDP (International
Child Development Programme)-veiledere. Programmet brukes aktivt i samhandling med barn og
foreldre.
Familie- og læringssentret har ansvar for å implementere ICDP i alle bydelens tjenester til barn og
unge, samt å utdanne ICDP-veiledere til bydelen.
Tilsyn
Bydel Grorud har hatt tilsyn med fem kommunale barnehager høsten 2014. Tilsynet ble ført etter
barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning og § 19 Politiattest. I tillegg ble det ført tilsyn etter
Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk
leder § 1 Midlertidig dispensasjon. Tilsynet var et samarbeid med helsekonsulenten, som førte tilsyn
etter miljørettet helsevern i de samme barnehagene.
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Alna og Søndre Nordstrand og Byrådsavdeling for
kunnskap og utdanning har utarbeidet en Oslostandard for godkjenning av kommunale og ikkekommunale barnehager. Utkast til Oslostandard har vært på høring i bydelene. Standarden er en
minimumsløsning som alle bydeler skal benytte fra 01.01.2015.
Heldigitalt opptak til barnehager
Det ble innført heldigitalt opptak fra oktober 2013. Heldigitalt opptak betyr at alle søknader om plass i
barnehage sendes inn via www.oslo.kommune.no. Heldigital opptaksprosess har vist seg å fungere
veldig bra og er mer sikkert og effektivt enn tidligere ordning.
Rehabilitering
Rødtvet barnehage skal rehabiliteres og utbygges. Omsorgsbygg Oslo KF er i gang med prosjekteringen,
men prosjektet ble utsatt sommeren 2014. Videre fremdrift er foreløpig ikke avklart.
3.4.5
Mål- og nøkkeltall for tjenesteproduksjon
Obligatoriske måltall for funksjonsområde 2A
Resultat
Resultat
Måltall
- Barnehager
2012
2013
2014
Innhold
Foreldreundersøkelse: Foreldres generelle
tilfredshet 1)
5,0
5,0
5,2
Utbygging
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
70,1%
69,6%
87,0%
1) ”Alt i alt, hvor fornøyd er du med barnehagen?” Skala fra 1-6 der 6 er best.
Resultat
2014
Avvik
resultat måltall
5,0
-0,2
69,7%
-17,3%
Nøkkeltall for: Funksjonsområde 2A –
Barnehager
Barn 1-2 år med barnehageplass i bydelen 1)
Barn 3-5 år med arnehageplass i bydelen 1)
Andel barn 1-2 år med barnehageplass 1)
Resultat
2011
412
950
50,1%
82,9%
69,2%
Resultat
2012
420
929
52,1%
83,1%
70,1%
Andel ansatte i kommunale barnehager med
dispensasjon fra kravet om
barnehagelærerutdanning
9,8%
9,5%
3,3%
44,1%
34,4%
90,9%
Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale
barnehager med dispensasjon fra kravet om
barnehageutdanning som har annen pedagogisk
utdanning
Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn
i kommunal barnehage
142 842
147 585
Resultat
2013
429
917
55,1%
79,4%
69,6%
158 480
Resultat
2014
418
929
53,7 %
80,4 %
69,7 %
168 350
1) Inkluderer også barn fra andre bydeler med plass i bydelenes barnehager
3.5 Funksjonsområde 2 B: OPPVEKST
3.5.1
Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter
Tall i 1000 kr.
Netto driftsutgifter pr. KOSTRAfunksjon
Regnskap
2013
Oppr.
Budsjett
2014
Regulert
budsjett
2014
Regnskap
2014
Avvik
231 Aktivitetstilbud for barn og unge
11 957
13 327
18 920
13 027
5 893
232 Forebygging, helsestasjons- og
skolehelsetjeneste
17 428
18 420
20 046
19 906
140
244 Barneverntjeneste
34 575
35 910
40 127
40 149
-22
251 Barneverntiltak i familien
8 215
8 509
10 382
10 297
85
252 Barneverntiltak utenfor familien
58 851
61 525
61 525
66 679
-5 154
Sum netto utgifter
131 025
137 690
151 000
150 058
942
Funksjonsområde 2B har et mindreforbruk på 0,9 millioner kroner. Mindreforbruket under 231
Aktivitetstilbud til barn og unge skyldes i all hovedsak ubrukte, øremerkede prosjektmidler.
Barnevernet (funksjon 244, 251 og 252) har hatt et merforbruk på -5,1 millioner kroner. 2,7 millioner av
merforbruket skyldes lavere inntekter enn budsjettert. En annen viktig årsak til merforbruket er økte
kostnader relatert til fosterhjem, hvor det har vært en betydelig økning fra 2013 til 2014.
3.5.2
Aktivitetstilbud til barn og unge
3.5.2.1 Ansvarsområde
Dette området omfatter:
· Drift av tre fritidsklubber: Kalbakken Fritidssenter, Ammerud Aktivitetssenter og The Raven
· Drift av ett musikkverksted: Fyrhuset musikkverksted
· Kriminalitetsforebyggende arbeid (SaLTo)
· Oppsøkende team
· Ferieaktiviteter for barn og unge
· Grorud barne- og ungdomsfestival
· Ungdomsprosjekter
3.5.2.2 Hovedmål
Fritidssentrene i Bydel Grorud skal være:
· Et rusfritt treffested for barn og ungdom mellom 9-18 år. Fritidssentrene består av juniorklubb
og ungdomsklubb. Fritidssentrene har klare holdninger mot rus, vold, mobbing og
diskriminering.
· Et sted man bryr seg om hverandre og hvor alle har lik rett til å delta uansett bakgrunn.
·
·
Et sted som fremmer brukermedvirkning og aktiv deltagelse, og et sted som gir unge styrket
identitet, selvfølelse og redskap til mestring og utvikling.
En møteplass som tilbyr positiv voksenkontakt.
Konkrete mål i 2014 var:
· Å øke ungdomsmedvirkningen gjennom klubbråd, arrangementskomiteer og
hjelpeleder/arbeidsgruppemuligheter.
· Å bruke ungdommen selv i rekruttering av nye medlemmer.
· Å øke kompetansen i konflikthåndtering ved fritidssentrene.
· Å kvalifisere ungdom til å skape kulturarrangementer med ungdomsmedvirkning i alle ledd, fra
arrangørgrupper til lyd- og lysgrupper.
· Å utvide og videreutvikle SaLTo-samarbeidet.
Noen av de viktigste tiltakene som ble gjennomført for å nå målene:
· Klubblederne deltok på foreldremøter og FAU-møter på skolene.
· Minst to personer fra hvert fritidssenter har fått kompetanse i konflikthåndtering.
· Ammerud aktivitetssenter har prøvd ut tilbud på lørdager for juniorer og har åpent tilbud for
ungdom 45 uker i året.
· Grorud barne- og ungdomsfestival utvikles til den største barne- og ungdomsarena i Groruddalen
for kultur, mangfold og integrering.
· Kalbakken fritidssenter har utvidet åpningstiden noen timer hver ettermiddag som møtested for
gruppearbeid og samtale.
· 80 prosent av alle ungdomsarbeiderne i Bydel Grorud har gjennomført Oslo kommunes
grunnkurs for ungdomsarbeidere.
· Aktiviteten ved Fyrhuset musikkverksted ble videreført.
· SaLTo-koordinatorstillingen ble utvidet til full stilling.
3.5.2.3 Situasjonsbeskrivelse
Det kommunale fritidstilbudet for barn og unge i Bydel Grorud er stort og variert. Det organiseres
gjennom aktivitetsenheten i bydelen. Fritidstilbudene er åpne for barn og unge som bor i, eller har
tilknytning til, bydelen.
Fritidssentrene
Fritidssentrene har aktiviteter til barn og unge fra ni til 18 år. Ammerud Aktivitetssenter hadde våren
2014 et utvidet tilbud for juniorer på lørdager. Tilbudet for ungdom ble utvidet med to helger i
desember. Ammerud Aktivitetssenter har stått bak flere større arrangementer i 2014. Det hadde
familiearrangementet på julaften, med over 196 besøkende. Senteret samarbeidet med FAU ved
Apalløkka skole, Ammerud skole og Rødtvet skole i forbindelse med felles arrangementer, for eksempel
«Bli kjent»-fest for 7. trinn og fest for 8. trinn.
Kalbakken fritidssenter har åpnet leksekafé for 6. til 10. klasse tre ettermiddager i uka. Senteret gir ikke
leksehjelp, men oppfordrer brukerne til å hjelpe hverandre og to ungdommer har hjulpet til. Tilbudet har
i all hovedsak vært benyttet av brukere i 6. og 7. klasse. Senteret har servert enklere retter, som
ostesmørbrød, pølse og lompe, salater og supper. I all hovedsak har brukerne stått for tilberedelse og
salg av mat. I gjennomsnitt har 28 brukere vært innom hver dag.
Samarbeidet med skoler og aktører i nærmiljøet har blitt opprettholdt og videreutviklet. Ved å tilpasse
enkelte arrangementer til hele familien, har fritidssentrene vært et tilskudd til nærmiljøet.
Fyrhuset Musikkverksted
Fyrhuset Musikkverksted er møteplass for bydelens musikkinteresserte barn og unge. I tre øvingsrom på
Nordtvet gård og ett innspillingsstudio/øvingsrom i kjelleren på Kalbakken Fritidssenter, får Fyrhusets
medlemmer instruksjon i samspill, instrumentopplæring og innspillinger. Fyrhuset deltar på en rekke
kulturarrangementer i bydelen og har egne sen-lørdagsarrangementer. Ungdom får verdifull erfaring fra
å være med og arrangere konserter på ungdomsscenen under Granittrock.
AMD Crew består av 10 frivillige ungdommer i alderen 13 – 18 år som jobber frivillig med å arrangere
konserter og temakvelder på ungdomskveldene. Flere voksne jobber også frivillige på ferieaktiviteter,
barne- og ungdomsfestivalen og julaften.
Ungdommens kafé
Ungdommens kafé er et møtested på søndagskveld for ungdom 18+. Her serveres enkel middag til en
rimelig pris. Kafeen tilbyr aktiviteter som musikkstudio, bordtennis, TV-spill, biljard, internettmaskiner,
aviser/blader, og TV. Tilbudet er spesielt rettet mot uorganisert ungdom, men er også et tilbud til alle
ungdommer i aldersgruppen. Det skal støttes opp under aktiviteter som ungdommene selv setter i gang,
enten det da er snakk om turer, idrettsaktiviteter, kulturarrangementer eller temakvelder.
Jentegrupper
Jenter med ikke-vestlig bakgrunn har hatt et eget tilbud på Ammerud aktivitetssenter og Ungdomshuset
The Raven Romsås. Her får jenter mulighet til å møte likesinnede en gang i uka. Gruppene ledes av to
voksne, og driver med mange ulike aktiviteter som å dra på kino, ha hjemmespa, lærer selvforsvar, lager
mat og annet. Noen av kveldene er temakvelder der de snakker om ulike temaer som opptar dem.
Ferietilbud for barn og unge
Fritidssentrene i Bydel Grorud har lenge gitt tilbud om spesielle aktiviteter i skoleferiene, også i 2014.
Sommeren bød på ekskursjoner/dagsturer og ukesturer til det populære feriestedet Kinsbakken. Også
høst- og vinterferien ble fylt med lett tilgjengelige aktiviteter for barn mellom 10 og 18 år. Det ble også
arrangert kurs innen klatring, foto, gitar, mat, skating og rap/betastasjon. Omlag 550 barn og unge har
deltatt på aktiviteter i skoleferier.
Andre aktiviteter
Grorud Barne- og ungdomsfestival ble avholdt 7. – 16. juni, med 31 arrangementer fordelt på åtte dager.
24 kommunale aktører og frivillige lag og organisasjoner fra Bydel Grorud bidro til festivalen. Årets
festival kunne by på mindre arrangementer som sjakkurs, fotballturnering, konserter og debatter, men
favnet også Romsåsdagen, Øyfestivalen på Vesletjern og Skumparty på Ammerud Aktivitetssenter.
Dette er nå bydel Groruds største kulturfestival. Målgruppen, barn og unge og deres familier, ble nådd.
Tanken bak festivalen er å vise frem det store mangfoldet av kulturelle tilbud Bydel Grorud har å by på,
noe som langt på vei ble oppnådd under årets festival.
Bydelen har laget og distribuert brosjyre med oversikt over sommertilbud, aktiviteter i høst og
vinterferie samt tilbudet på julaften til lokale barne- og ungdomsskoler. Aktivitetsenheten har kommet
med en ny utgave av appen ”Aktivigrorud”. Den fungerer både på Android og iPhone. Den er gratis å
laste ned. Appen inneholder blant annet kalender, oversikt over
kurs, fritids og kulturtilbud, ferietilbud og kontaktinfo til klubbledere i bydelen.
SaLTo – Sammen lager vi et trygt Oslo
SaLTo er en samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt om
kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge. Gjennom modellen blir ressursene i det
kriminalitetsforebyggende arbeidet samordnet. SaLTo har målgruppe ungdom 12-23 år. Arbeidet har
som hovedmål å samordne ressursene i arbeidet for å sikre barn og unge et koordinert tilbud, redusere
barne- og ungdomskriminaliteten og redusere rusmisbruket blant barn og unge.
Politiet rapporterer om at det også i 2014 er fokus på vold i nære relasjoner, og at mange unge er vitne
til vold. Kriminalitetsstatistikken viser at flere unge utøver lovbrudd, men kriminaliteten ofte ikke synlig
for ansatte i fritidssektoren og politi i nærmiljøene. I første halvår 2014 var det registrert én gjenganger
under 18 år, som er anmeldt for fire eller flere forhold. I 2013 var det 14 som ble registrert som unge
gjengangere fra Bydel Grorud. Det er faste møter mellom Stovner politistasjon, SaLTo-koordinator og
barneverntjenesten, der unge gjengangere er et sentralt tema.
SaLTo-koordinator har i 2014 jobbet sammen med andre tjenester med å utvikle et prosjekt i
oppsøkende sosialt arbeid. Fylkesmannen innvilget midler til denne satsningen. Oppsøkende team blir
etablert i 2015. Formålet er at bydelen skal etablere kunnskap og relasjon mot en målgruppe i alderen
12-23 år. Kontaktetableringen skal skje gjennom oppsøkende arbeid, på målgruppens arenaer i det
offentlige rom.
For åttende år på rad ble teaterforestillingen ”Sinna Mann”, i regi av Egal Teater, vist for alle 9. klassene
i bydelen. Forestillingen tar for seg temaet vold i familien og det å være vitne til denne volden som barn.
Etter forestillingen ble det holdt en paneldebatt med representanter fra Grorud barnevernstjeneste, politi,
Oslo krisesenter og SaLTo-koordinator. Forestillingen gir anledning til å snakke og reflektere om et
tabubelagt tema, samtidig som det blir gitt informasjon om hvor elevene kan søke hjelp hvis de selv er
utsatt for vold i familien, eller kjenner noen som utsettes for dette. I 2014 deltok også rapduoen Tonna
Brix.
En viktig oppgave i SaLTo-arbeidet er å identifisere utfordringer og trender i barne- og
ungdomskriminaliteten. Dette skjer gjennom faste SaLTo-arbeidsgruppemøter hvor bydelens tjenester,
ungdomsskoler, politi og Røde Kors deltar. I tillegg har SaLTo-koordinator startet opp en tverrfaglig
kartlegging av ungdomsmiljø i bydelen. Den vil bli ferdig våren 2015. SaLTo-koordinator har deltatt på
ulike seminarer og konferanser for å bli oppdatert på trender. Voldelig ekstremisme, sosiale medier og
internett, vold, rus og psykisk helse er noen av temaene.
I 2014 tok SaLTo-koordinator initiativ, sammen med aktivitetsenheten og Campus Grorud, til å heve
kunnskap om dialogarbeid og voldelig ekstremisme. Bydelen og ungdomsrådet reiste på studietur til
København og Malmø. Det er blitt arrangert tre dialogmøter for ungdom hvor temaet har vært voldelig
ekstremisme.
Prosjekt «Ung i arbeid»
«Ung i arbeid» er et kvalifiserende, lavterskel og frivillig fritidstilbud for unge 14-22 år. Det gjelder
ungdom som har brutt med, eller har vansker med å følge opp, et normalt skoleløp. Det er også ungdom
med psykiske utfordringer, provoserende atferd eller andre problemer som påvirker hverdagen negativt.
Formålet er å redusere antallet unge som faller inn i disse kategoriene. Dette skal oppnås ved å etablere
gjensidig forpliktende ansvarsforhold som basis for kvalifiserende fritidsaktiviteter. 20 ungdommer har
vært tilknyttet prosjektet i 2014.
Private tilbud
”Onsdagsklubben på Nordtvet Gård” er en privat fritidsklubb rettet mot ungdom med nedsatt kognitiv
funksjonsevne. Klubben drives av frivillige og har åpent tre onsdager i måneden. I samarbeidet med
bydelen har klubben fått midler fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester til aktiviteter. Bydel
Grorud stiller også lokaler til disposisjon. Formålet med onsdagsklubben er å skape et miljø der
ungdommene føler seg trygge og kan være sammen med andre med samme forutsetninger og interesser.
De går ofte på spesialskoler eller arbeider i varig tilrettelagte bedrifter. De trenger, som alle ungdommer,
å skaffe seg en vennekrets i nærmiljøet.
Et sted å være «Stedda» er en klubb drevet av FAU ved Rødtvet skole. Klubben har over mange år fått
noe støtte til driften av Bydel Grorud. 2014 mottok de 50 000 kroner. Dette er et viktig frivillig initiativ
med barn og unge i nærmiljøet som målgruppe.
Medlemstall ved fritidssentrene
Sted
Ammerud aktivitetssenter
Kalbakken fritidssenter
The Raven Romsås
Fyrhuset musikkverksted
Medlemmer
2014
210
158
178
84
Junior
-14
102
93
68
17
Ungdom
+14
108
65
110
67
Besøk
2014
14751
9663
11746
3050
3.5.3
Helsestasjonen og skolehelsetjeneste
·
·
·
·
·
·
·
·
Skolehelsetjeneste på bydelens ni skoler
Helsestasjonstjeneste for alle barn 0-6 år
Svangerskapskontroll til alle gravide som ønsker det
Barnefysioterapitjeneste
Psykologtjeneste til ungdomsskoleelever
Familieveiledertjeneste til familier med barn 0-9 år
Helsestasjon for ungdom 13-23 år
Smittevern
Lovverk som regulerer området er:
·
·
·
·
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm. (LOV-2011-06-24-30).
Lov om helsepersonell mv. (LOV-199-07-02-61).
Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV-1999-07-02-63)
Folkehelseloven
3.5.3.2 Hovedmål
·
·
·
·
·
Bydelens befolkning skal ha et tilbud fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten som fremmer
fysisk, psykisk og sosial helse og forebygger sykdom og skade.
Tjenesten skal gi barn, unge og foreldre de tilbud som er fastsatt i retningslinjer og veileder.
Tjenesten skal bidra til at barn, unge og familier med spesielle behov får koordinerte tjenester og
hjelp så tidlig som mulig.
Tjenesten skal identifisere og målrette innsatsen mot de som trenger det mest.
Tjenesten skal forhindre og avdekke overgrep mot barn.
Skolehelsetjenesten ble tilført 1,1 stillingshjemmel gjennom regjeringens nasjonale styrking av
skolehelsetjenesten. Vansker med rekruttering av helsesøstre og langvarig sykefravær har gjort at
styrkingen først vil merkes i 2015.
Psykisk helse
Helsesøstrene i skolen estimerer at 70-80 prosent av deres tid brukes til individuelle samtaler eller
grupper som dreier seg om psykisk helse. Psykologen har en fast dag i uka på hver ungdomsskole.
Helsesøstrene henviser tyngre problematikk til psykologen eller helsesøster/familieterapeut, som bistår i
samtaler med både barn og foreldre og med samtalegrupper. Tjenesten har økende fokus på hele
familien, ikke bare det enkelte barn.
Helsestasjon for ungdom/skolehelsetjenesten samarbeider med ungdomsklubbene i et prosjekt finansiert
av Barne- og likestillingsdepartementet, hvor psykolog og familieterapeut driver undervisning om
psykisk helse i ungdomsskolen, samt driver grupper for gutter og jenter i forhold til psykisk helse. De
underviser også klubbansatte i psykisk helseproblematikk.
Vekt og høydemåling
Skolehelsesøstrene foretar vekt og høydemåling på alle elever på 1. og 3. trinn. På 1. trinn var 14,9
prosent overvektige i 2013 og 13.6 prosent i 2014. På 3. trinn var 23,3 prosent overvektige i 2013 og
15,8 prosent i 2014. På landsbasis ser overvektsøkningen ut til å stabilisere seg. Om det er en
nedadgående trend i Bydel Grorud, vil videre oppfølging av høyde- og vektmåling vise.
Skolehelsetjenesten samarbeider med Frisklivssentralen med henvisninger til Frisk Familie.
Avdelingshelsesøster for barn 0-6 år jobber i en 10 prosent-stilling i Folkehelseprosjektet i barnehagene.
Formålet er å samarbeide om barn som er overvektige eller i annen risiko for uheldig utvikling.
Helsestasjon for ungdom
Besøket på Helsestasjon for ungdom (HFU) blir stadig mindre. I hele 2014 hadde helsesøster 29
konsultasjoner og psykologen ni. Det er det laveste antall besøkende siden oppstart. I samarbeid med
aktivitetsenheten ble det gjort noen tiltak for å prøve å øke antall besøkende på HFU, men det har hatt
liten effekt hittil.
Tilbud til gravide og kvinner i barsel
Helsesøstre og jordmødre tilbyr kartlegging av risiko for depresjon hos gravide og barselkvinner. De
som trenger oppfølging får tilbud om støttesamtaler, eller blir henvist videre. Det medfører en ekstra
konsultasjon per nyfødt barn. Tjenesten vurderer at avdekking av psykiske helseproblemer hos mødrene
vil gi mulighet til å sette inn tiltak som har betydning for å forebygge uheldig utvikling hos barna.
Tilbakemeldinger fra barneverntjenesten om en stor andel foreldre med psykiske helseproblemer,
styrker denne prioriteringen.
Byrådet forutsetter at hjemmebesøk prioriteres etter fødsel. Helsestasjonen prioriterer hjemmebesøk, og
84 prosent får hjemmebesøk etter fødsel, 75 prosent innen to uker etter fødsel. Tjenesten jobber med å
øke andelen. Med kort liggetid på barselavdelingene er tidlig hjemmebesøk blitt enda viktigere.
Ammeveiledning og råd og veiledning av usikre foreldre er oppgaver som krever mer ressurser av
tjenesten enn tidligere. Mellom 60 og 70 prosent av nyfødte barn ved helsestasjonen har en eller begge
foreldre som ikke er etnisk norske. Det er mer ressurskrevende å gi likeverdige helsetjenester der det er
nødvendig å benytte tolk, hvor foreldre har lite kjennskap til norske forhold og hvor mange har
vanskelige levekår.
Helsedirektoratet gav i 2014 ut nye retningslinjer for barselomsorgen. De fleste retningslinjene følges
allerede, men hjemmebesøk av jordmor rett etter hjemkomst fra barselavdelingen vil kreve mer
ressurser. Direktoratet skriver da også at de ser det er et tiltak som vil ta noe mer tid å få implementert.
Bydel Grorud leder et samhandlingsprosjekt som går ut på å gi bedre og mer likeverdige helsetjenester
til barselkvinner med minoritetsbakgrunn. Samhandlingen foregår mellom føde- og barselavdelingene
på Akershus universitetssykehus, Ressurssenter for migrasjonshelse på Aker og bydelene Grorud,
Stovner og Alna. Prosjektleder er ansatt på Grorud helsestasjon. Prosjektet videreføres i 2015.
Tidlig intervensjon
Skolehelsetjenesten og en representant fra barneverntjenesten har gjennom mange år samarbeidet med
regelmessige møter. Det har blitt evaluert som svært nyttig. Et lignende samarbeidsforum har i 2014
blitt opprettet mellom ansatte på helsestasjonen som jobber med barn 0- 6 år og to representanter fra
mottaksteamet i barneverntjenesten. Formålet er å øke antall meldinger, avdekke og melde tidligere og å
samarbeide om familiene videre.
Tidlig intervensjon i forhold til alder og problematikk og mer individuell oppfølging, stiller krav til
kompetanse. Rundt 40 prosent av familiene med barn mellom 0-6 år, følges opp mer enn det
helsestasjonsprogrammet tilsier.
Vaksinasjon og smittevern
Det ble innført en ny vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2014. Denne skal gis to ganger
per barn. Vaksine mot tuberkulose er overført fra barselavdelingene til helsestasjonene. På Grorud
helsestasjon skal de fleste barn ha BCG-vaksine, siden de har foreldre med innvandrerbakgrunn.
Helsestasjonstjenesten bruker en halv helsesøsterstilling til smittevern. I 2014 har det vært en økning i
antall tuberkulosetilfeller med påfølgende smitteoppsporingsarbeid. Mange av bydelens innbyggere får
besøk over lengre tid fra slektninger i hjemlandet. Besøkende som kommer fra land med høy forekomst
av tuberkulose og skal være i Norge i over tre måneder, er en av gruppene som må innkalles til
smittevernhelsesøster for undersøkelse av tuberkulosestatus. Samtidig har retningslinjene for screening
av tuberkulose blitt endret, slik at helsesøster bare trenger én konsultasjon med hver person, ikke to som
tidligere.
Funksjonshemmede barn
Familier med funksjonshemmede barn får hjemmebesøk, eventuelt er helsesøster og fysioterapeut med
på møte på A-hus før hjemreise. To helsesøstre har spesialisert seg på premature barn og er
prematurkontakter. De besøker familier med for tidlig fødte barn flere ganger og samarbeider tett med
spesialisthelsetjenesten. Funksjonshemminger og utviklingsforstyrrelser oppdages gjennom
rutinekontroller på helsestasjonen av helsesøster, lege eller fysioterapeut. Disse henvises videre til
Barnehabiliteringen på A-hus og har ofte krav på individuell plan (IP) og ansvarsgruppe. Tjenesten
innfører gradvis elektronisk IP til de av sine brukere som kan benytte hjelpemiddelet.
Barnefysioterapitjenesten har hvert år hatt en økning i antall konsultasjoner og har måttet prioritere
tilbudet til de yngste barna, samt habiliteringsbarn opp til 12 år. Høsten 2014 ble det forhandlet frem at
20 prosent av et driftstilskudd til fysioterapeut på privat institutt skulle forbeholdes barn, og at den som
fikk tilskuddet skulle ha kompetanse på barn.
Tverrfaglig familieteam
Tverrfaglig familieteam er et av bydelens lavterskeltilbud for å støtte familier med barn i alderen 0-16
år. Her kan bruker reflektere rundt sine egne ressurser sammen med fagpersoner fra ulike tjenester.
Målet er at bruker etter et møte skal oppleve at han/hun selv har løsningen. Fremdriften i teamet har ikke
vært tilfredsstillende i 2014, selv om det ble gjort tiltak i form av veiledning, ny fremdriftsplan og
utnevnelse av ny koordinator. Høsten 2014 ble teamet avviklet i den formen det opprinnelig var tenkt.
Teamet ble overført til Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, antall deltakere ble redusert til tre;
psykolog, familieveileder og familieterapeut. Teamet skal ambulere og bistå tjenesteytere i vanskelige
familiesamtaler ved å benytte reflekterende metode.
SMIL-grupper
Bydel Grorud og Bydel Stovner viderefører sitt samarbeid med å drive grupper for barn av psykisk syke
foreldre (SMIL-grupper). Lærings- og mestringssenteret ved Akershus universitetssykehus bidrar med
brukerrepresentant. Seksjon psykisk helse og helsestasjonstjenesten viderefører sitt samarbeid om barn
av foreldre som har vedtak om psykisk helsehjelp.
3.5.4
Barnevern
Barneverntjenesten har ansvar for å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Det
inkluderer å legge avgjørende vekt på barns beste og tidlig innsats. Barneverntjenesten har ansvar å søke
innsikt i barns og ungdommers situasjon i bydelen og hvordan risikoarenaer kan forebygges. Ansvaret er
hjemlet i lov om barneverntjenester med forskrifter, rundskriv m.m.
Bydelens barnevern har helhetlig ansvar for tilnærmet alle kostnader knyttet til kjøp av
barneverninstitusjoner og andre kommunale og private tiltak. Ansvaret skal gjennomføres i samarbeid
med Barne- og familieetaten i Oslo kommune.
3.5.4.2 Hovedmål
Barn, unge og familier skal få oppfølging og tiltak i tråd med sine behov.
Bydelen har den nest høyeste andelen barnevernsbarn i Groruddalen og nest høyeste i hele Oslo. Antall
barnevernssaker per årsverk er høyest av bydelene i Groruddalen.
Den årlige økningen av meldinger har variert fra år til år, men også gjennom året skjer til dels store og
uoversiktlige periodiske økninger. Dette er den største utfordringen for driften av virksomheten.
I 2014 var det dog trendendring, med en nedgang i antall tiltakssaker. Hovedgrunnen til nedgangen
antas å være fordi de ansatte har hatt en tettere oppfølging av tiltakene
Barneverntjenestens omorganisering hadde som hovedmål å tilpasse tjenesten til kapasitetsutfordringer
og samhandlingsbehov. I 2014 ble den nye organiseringen tatt i bruk og har som prosess og i resultat så
langt fungert bra.
Meldinger og tiltakssaker
Det funn som skiller seg mest ut blant våre meldinger er etnisk bakgrunn. Mens omlag 50 prosent av
bydelens barn i alderen 0-19 år har ikke-vestlig1 bakgrunn, representerer de 74 prosent av alle
barnevernsmeldinger i 2. tertial. I tillegg gjelder det enda flere enn tallene tilsier, siden den offisielle
definisjonen på innvandrere (selv innvandret eller barn av to innvandrerforeldre) ikke dekker alle som
vokser opp med annen kulturell, etnisk og språklig bakgrunn.
1
Ikke-vestlig bakgrunn: Asia inklusive Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, samt Europa utenom EU/EØS.
Vold
Meldinger, undersøkelser og tiltakssaker er i økende grad komplekse. Det er høy forekomst av psykiske
helseutfordringer som delproblematikk. Forekomsten av vold i nære relasjoner er dog den største faglige
utfordringen. Det tilsvarer om lag 175-200 barnevernssaker i 2014 og 83 prosent av voldsmeldingene
gjelder barn med ikke-vestlig bakgrunn.
I 2014 har barneverntjenesten utviklet et bedre samarbeid med politi og ytterligere videreutviklet egen
kompetanse på arbeidet med vold i nære relasjon. Barnevernet tar sikte på at delta i
samhandlingsprosjektet, prosjekt november, som inngår som tiltak nummer 44 i regjeringens
Handlingsplan for arbeid med familievold. Prosjektet gjelder rask og koordinert samhandling mellom
flere offentlige instanser. Barneverntjenesten har høsten 2014 begynt dette arbeidet med et forprosjekt,
prosjekt «barns beste» - et samhandlingsprosjekt mellom Stovner politistasjon og Grorud
barneverntjeneste. Barnevernet har i den anledningen gjennomført et tverrfaglig studiebesøk sammen
med politiet på Stovner til London Metropolitan Police Service i England og deres samarbeidspartnere.
Fosterhjem
Barneverntjenestens arbeid med fosterhjem er kompetent, men resultatene er ikke gode nok.
Tilsynsarbeidet og oppfølgingsarbeidet har ikke nådd oppsatte mål. Det kan skyldes rekrutteringsarbeid
og at den interne organiseringen fortsatt er under omstilling. Det merkes også at kostnadene for
fosterhjemmene øker i barneverntjenesten og tar stadig større andel av budsjettet. Det noteres at
barneverntjenesten har en avvikende stor grad av faglige og økonomiske forsterkningstillegg i
fosterhjemmene sammenlignet med andre bydeler2.
Forebygging og samhandling
Barneverntjenesten har sammen med andre tjenestesteder tatt initiativ til ny Handlingsplan for
koordinering av bydelens forebyggende innsats for barn og unge (0-24 år). Det finnes et stort potensial
for at implementeringen av planen gir gode effekter.
Barneverntjenestens omorganisering hadde blant annet som et mål å sette mer fokus på samhandling
vedrørende aldersgruppen (15-18 år) og yngre ungdom med atferdsvansker. Det etablerte
Ungdomsteamet har både gjennom metodiske endringer og sin fysiske plassering nær ungdomsteamet i
Enhet for sysselsetting, integrering og språk (ESIS), skapt et godt grunnlag for bedre internt og eksternt
samarbeid.
Det utadrettede forebyggende arbeidet har også dratt nytte av omorganiseringen gjennom etablering av
en tydelig mottaksenhet i det nye Oppstartsteamet.
Kompetanseheving, prosjekter og analysearbeid
Barneverntjenesten fikk etablert en stilling som fagkonsulent i mai 2014, for å bidra til utvikling av
samhandling, prosjektarbeid og faglighet. Til stillingen ligger et ansvar for å finne gode faglige
kvalitetsindikatorer, være oppdatert på ny forskning, teori og metoder og å skaffe innsikt i og analyse av
barnevernets målgruppe og deres utfordringer i bydelen. Dette har allerede gitt resultater i 2014.
Fagkonsulenten sitter i faste fagutviklingsmøter med lignende stillinger fra bydelene Alna og Stovner.
2
Tallene er hentet fra et sammenligningsnotat av nevnte bydeler som gjorts av Fürst og Høverstad ANS 13.10.14 på
bestilling av Oslo kommune.
Barneverntjenesten har utarbeidet en ny overordnet opplæringsplan med satsningsområder for 2014–
2017.
Tjenesten har kompetanse på empowerment-metoder, som PMTO (Parent Management Training –
Oregon) og familieråd. Tjenesten har begynt å etablere oppstartsmøter og motiverende intervju (MI).
Familierådsarbeidet går nå inn i et prosjekt, hvor også bydel Alna, Bjerke, Stovner og Barne- og
familieetaten er tilknyttet. Det har også i 2014 vært en kompetanseheving i «Barnesamtalen», men
tjenesten har samtidig mistet to interne veiledere på denne metoden.
Det satses videre på kompetanseheving av temaet kultursensitivitet. Barnevernet deltar i et prosjekt
tilknyttet PROKUS, prosjekt kultursensitivitet. Arbeidet gjøres i samhandling med bydelene Alna,
Bjerke og Stovner.
Økonomisk kontroll og krysspunkt
Årsaker til høye kostnader i barneverntjenesten er koblet til antall plasseringer og plasseringsdøgn i
dyre akutt- og langtidstiltak utenfor familien. I bydelen har andelen tiltak utenfor familien gått langsomt
ned, fra nesten 50 prosent i 2006 til 35 prosent i 2014. Det er en svak oppgang siden 2013, men
barnevernet oppviser fortsatt en rimelig stabil kostnadskontroll og god balanse på andelen plasseringer i
og utenfor familien. Netto driftsutgifter for tiltak i familien (funksjon 251) og tiltak utenfor familien
(funksjon 252) har siden 2009 vist et lavere forbruk enn sammenlignbare bydeler (Groruddal-bydelene
og Søndre Nordstrand). Samtidig har brutto driftsutgifter (f 244) hatt en moderat økning3. Det vil være
en utfordring å holde driftsutgiftene nede med økningen i antall og kompleksitet i barnevernssakene.
3.5.4.4 Måltall for tjenesteproduksjon
Obligatoriske måltall for funksjonsområde 2B
- Barnevern
Andel avsluttede undersøkelser innen 3 mnd.
Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr
fosterbarn under 18 år hvor Oslo har
tilsynsansvaret
Antall gjennomførte oppfølgingsbesøk pr
fosterbarn
Andel barn i hjelpetiltak med gyldig
tiltaksplan pr 31.12.
Resultat
2012
Resultat
2013
98,0 %
99,5 %
2,1
2,0
3,2
3,9
91,0 %
94,0 %
Måltall
2014
Resultat
2014
100,0 % 99 %
Avvik
resultat måltall
-1 %
4,0
3,3
-0,7
4,0
3,8
-0,2
100,0 % 95 %
-5 %
3
Tallene er hentet fra et sammenligningsnotat av nevnte bydeler som gjorts av Fürst og Høverstad ANS 13.10.14 på
bestilling av Oslo kommune.
Nøkkeltall for: Nøkkeltall: Funksjonsområde 2B
- Barnevern (EST)
Barn med tiltak i løpet av året
Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere
0-17 år
Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år barneverntjenesten
Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) pr barn i
barnevernet
Brutto driftsutgifter pr barn (f. 244)
Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie
(f. 251)
Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig
familie (f. 252)
Resultat
2011
400
Resultat
2012
423
Resultat
Resultat
2013
2014
495 500
6,4
6,8
17 336
15 693
16 442 18 274
173 909
46 546
142 312
49 299
139 427 154 546
48 332 54 923
35 925
30 325
23 056
26 886
540 850
518 263
497 474
472 901
8,0 7
3.6 Funksjonsområde 3: PLEIE OG OMSORG
3.6.1
Hovedoversikt økonomi FO3 – netto driftsutgifter
Tall i 1000 kr.
Regnskap
2013
Oppr.
Budsjett
2014
Regulert
budsjett
2014
Regnskap
2014
Avvik
25 731
28 941
33 384
31 222
2 162
194 733
167 186
167 179
177 145
-9 966
187 533
222 871
235 690
215 898
19 792
261 Institusjonslokaler
733 Transport (ordninger) for
funksjonshemmede
16 650
16 666
16 662
14 686
1 976
Sum netto utgifter
424 648
435 664
452 915
438 951
13 964
Netto driftsutgifter pr.
KOSTRA-funksjon
234 Aktiviserings- og
servicetjenester overfor eldre og
personer med
funksjonsnedsettelser
253 Helse- og omsorgstj. i
institusjon
254 Helse- og omsorgstj. til
hjemmeboende
Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg har mindreforbruk på 13,9 millioner kroner. Inntekter fra den
statlige kompensasjonsordningen for brukere med særlig ressurskrevende tjenester, samt egenbetaling
for sykehjemsbeboere, har til sammen blitt 9,5 millioner kroner høyere enn budsjettert.
På utgiftssiden er kjøp av sykehjemsplasser 8,5 millioner kroner over budsjett. Andre områder med et
stort merforbruk er kjøp av hjemmetjenester, med et merforbruk på 3,5 millioner kroner, og kjøp av
psykiatriplasser har et merforbruk på 1,5 millioner kroner.
Utgiftene til transportordninger for funksjonshemmede har blitt vesentlig redusert i 2014, fra 16,5
millioner kroner i 2013 til 14,7 millioner kroner i 2014.
3.6.2
Måltall for tjenesteproduksjon
Obligatoriske måltall for
funksjonsområde 3 - Pleie og omsorg
Andel av bydelenes årsverk i pleie og
omsorg med relevant fagutdanning
Brukertilfredshet i hjemmetjenesten andel fornøyde brukere hjemmesykepleie
Brukertilfredshet i hjemmetjenesten andel fornøyde brukere praktisk bistand
Resultat 2012
Resultat
2013
Måltall
2014
Resultat
2014
Avvik
resultat måltall
63 %
64 %
70 %
73 %
3%
ikke målt
>80%
81 %
1%
ikke målt
>80%
75 %
-5 %
Nøkkeltall for FO3 - Pleie- og omsorg
(EST)
Andel personer 80+ pr 31.12
Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr
innbygger 1)
Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleieog omsorgstjenester 1)
hjemmetjenestemottaker 1)
Andel egne innbyggere 80 år og over som
mottar hjemmetjenester 2)
Andel egne innbyggere 66 år og under
som mottar hjemmetjenester 2)
Andel egne innbyggere 67 - 79 år som
Andel egne innbyggere 80-89 år som
bor i institusjon 3)
Andel egne innbyggere 67 - 79 år som bor
i institusjon 3)
Andel egne innbyggere 80 - 89 år som bor
i institusjon 3)
bor i institusjon 3)
Andel sykehjemsbeboere på
tidsbegrenset opphold 4)
3.6.3
Resultat 2011
3,9
Resultat
2012
3,9
Resultat 2013
Resultat
2014
3,9
3,9
13 613
14 351
15 066
14 581
307 838
324 297
334 148
324 187
175 105
202 923
201 217
220 633
35,0
33,0
34,9
35,2
1,5
1,4
1,5
1,5
10,1
9,9
9,9
10,4
32,9
30,7
33,1
33,0
45,6
43,2
42,0
43,9
16,1
19,6
18,4
16,5
2,7
2,7
2,8
2,5
11,5
14,7
13,1
11,7
39,2
41,6
39,6
34,8
15,7
17,2
14,0
11,6
Bestillerkontoret
Bestillerkontoret har ansvar for å gi informasjon, råd og veiledning, behandle søknader, fatte vedtak om
og utløse tjenester innen hjemmebaserte tjenester, institusjonsplasser til eldre og funksjonshemmede,
brukerstyrt personlig assistanse, dagsenter for eldre og funksjonshemmede, avlastning, trygghetsalarm,
transportordninger for funksjonshemmede og støttekontakt.
Tjenestene er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunale forskrifter samt
Lov om anskaffelser. Unntakene er dagsenter og trygghetsalarm, som ikke er hjemlet i lov eller
forskrift.
3.6.3.2 Hovedmål
·
·
·
·
Legge LEON-prinsippet til grunn ved tildeling av tjenester.
Ha en tildelingspraksis i tråd med sammenlignbare bydeler.
Ivareta samhandlingsreformen på en god måte.
Sikre gode pasientforløp.
Leonprinsippet
Bydelen har en tiltakstrapp for tjenester inndelt i forebyggende og aktivitetsskapende tiltak (laveste
nivå), tjenester i egen bolig (mellomnivå) og varige tilrettelagte bo- og omsorgstilbud (høyeste nivå).
Ved tildeling av tjenester og tiltak legger bydelen LEON-prinsippet til grunn (Laveste Effektive
Omsorgsnivå). Det innebærer at man tilbyr tjenester som understøtter at befolkningen/bruker skal kunne
bo i eget hjem livet ut eller lengst mulig. Noen ganger er det sammenfall mellom kostnad og tiltak
høyere i tiltakstrappen, mens det andre ganger kan være mer kostnadskrevende med tiltak på lavere
nivå. Det er behov for å videreutvikle tiltakstrappen i bydelen for å møte nye utfordringer, blant annet
som følge av samhandlingsreformen. All utvikling av nye tiltak krever nært samarbeid mellom
Bestillerkontoret og utførertjenesten(e) dersom tiltaket skal bli treffsikkert.
Innsatsteam
Innsatsteamet er knyttet til Bestillerenhetens team og har som formål å bistå og tilrettelegge for at
bydelens innbyggere kan bo hjemme så lenge det er ønskelig og forsvarlig. Innsatsteamet er et
tverrfaglig team bestående av tre personer. Innsatsteamet skal yte best mulig vurderinger av brukeres
hjelpebehov og yte direkte hjelp i en overgangsperiode slik at brukeren kan få et forsvarlig tilbud i
hjemmet. Innsatsteamet startet opp høsten 2014, og da med to av tre ansatte på plass. Effekten av
innsatsteamet kan først evalueres i 2015.
Sykehjem
Bydelene budsjetterte med 251 sykehjemsplasser i 2014. Ved starten på året ble det totalt benyttet 273
sykehjemsplasser, inkludert korttid, rehabilitering, aldershjem og faste plasser. Ved årets slutt var
antallet 246. Størsteparten av reduksjonen kom det siste halvåret.
Årsutvikling forbruk langtidsplasser
80
70
67
60
60
52 52 52
10
0
-10
-20
46
44 45
40 41
40
20
56 57
48
50
30
54
33
35 35
38 39 39 39 39
36 37 37
41 42
31
30 30
29 29
26 26
26 26
24
24
24
24
23
22 22 22 22 22
20 21 19 20
17 18 18 18
15
13 14
13 14
11 11 11 11
9 9 89 810 10
6
4 5 3 4 5
2
0
Nye
tildelte langtid
Mors/
utskrevne
sum
reduksjon
3
4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 17 18 19 20 22 23 24 25 26 27 28 29 30 34 35 36 39 41 43 44 45 46 47 48 50 51
-1 -2 -1 -2
-3 -4 -4 -4 -2 -3 -4 -4 -2 -4 -4
-4 -3 -3 -5 -4
-7 -7 -7
-8 -8
-9 -9 -9 -10
-11
-11
-14 -13 -13 -15
-17 -16 -18
-21
-30
Hjemmetjenester
For hjemmetjenester har det vært en økning både i antall brukere, vedtakstid og utført tid. Utført tid har
økt mer enn vedtakstiden. Utført tid er nå 76 prosent av vedtakstiden. Dette er et relativt normalt
forhold.
Utvikling hjemmetjenester; mottakere og tidsbruk
2014
Praktisk bistand/hj.spl. - Totalt
Antall tjenestemottakere
960
Gj. Vedtakstid per mnd
10 437
Gj. Beregnet tid per måned
8 767
Gj.snitt vedtakstimer per bruker per mnd.
19,6
Gj. Utført tid per mnd
7 970
2013
932
10 280
11 089
20,2
7 491
2012
894
10 615
8 910
20,6
7 109
Tilrettelagt transport, TT-ordningen
Tabell 4: Antall brukere og utførte TT-reiser i perioden 2012-2014
2012
2013
2014
Antall brukere pr 31.12.
1 102
1 096
1071
Andel brukere under 67 år
35 %
33,6 %
33,2
Totalt antall reiser brukt
73 585*
68 511
62 177
* Bydelen mottok ikke oversikt over antall brukte TT-reiser fra Helse- og velferdsetaten i perioden 2011 til og med mars
2012. For månedene januar-mars og desember 2012 er det lagt til grunn gjennomsnittsforbruk som sannsynligvis gir et noe
for lavt antall reiser.
Tabellen over viser liten nedgang i det totale antallet TT-brukere, samt i andelen yngre brukere. Det har
likevel vært en betydelig nedgang i forbruket av reiser i perioden. Tabellen under viser utviklingen i
forbruket for alle reisetyper fra 2013 til 2014. Samlet ble det utført 6 334 færre reiser i 2014 enn i 2013.
Reduksjonen i kostnadene skyldes både redusert forbruk og at enhetsprisen for tre av fire reisetyper har
gått ned.
Tabell 5: Antall utførte reiser og kostnader i perioden 2013-2014
Fritidsreiser,
Faste reiser, Faste reiser,
Spesialtransport ordinær
Total kostnad
drosje
hvitt kort
2013
44 946
5 560
10 074
7 931
15 753 218
2014
41 978
4 014
9 509
6 676
13 514 015
Endring
-2 968
-1 546
-565
-1 255
-2 239 203
Øvrige områder
For de andre områdene, brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn, dagsenter, boligavlastning, varig
tilrettelagt arbeid, kjøp av plasser psykiatri og kjøp av botilbud for mennesker med nedsatt
funksjonsevne, har alle hatt få og små endringer fra 2013. Unntaket er kjøp av botilbud for mennesker
med nedsatt funksjonsevne. Her har det vært en vesentlig økning i kostnader, som følge av en økning i
antall ressurskrevende brukere.
3.6.4
Hjemmetjenester
Tjenesteområdet omfatter følgende tjenester:
· Hjemmesykepleie
· Praktisk bistand
· Rehabilitering: fysioterapi- og ergoterapitjeneste
Ansvarsområdet er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientrettighetsloven, Lov om
helsepersonell og Forvaltningsloven.
3.6.4.2 Hovedmål
·
·
·
Bidra til at flere eldre skal kunne bo hjemme og mestre egen hverdag.
Bedre ernæringssituasjonen for hjemmeboende brukere.
Styrke kompetansen av utøvende helsepersonell, derav også demenskunnskapen.
Bydel Groruds hjemmetjenester består av tre hjemmesykepleieavdelinger og en avdeling for praktisk
bistand. Bydelens hjemmetjenester skal iverksette og ivareta tjenester på bakgrunn av vedtak fattet av
Bestillerkontoret.
Per 30.11.14 hadde 480 pasienter vedtak på kommunal hjemmesykepleie. 13 pasienter mottok
hjemmesykepleie av privat leverandør. 476 brukere hadde vedtak på kommunal praktisk bistand, og 136
brukere mottok tjeneste ved vedtak fra privat leverandør.
Hjemmetjenesten har i 2014 hatt mange samarbeidspartnere og er i kontinuerlig dialog med både interne
og eksterne aktører. Tjenesten har stort fokus på dokumentasjon og oppdatering i fagsystemet Gerica.
Tjenesten bruker elektronisk meldingssystem i samhandling med samarbeidsparter som fastleger og
sykehusene i sektoren.
Endrede oppgaver – faglig utvikling
Som følge av Samhandlingsreformen, overføres oppgaver fra sykehusene til primær sektor.
Sykehusene skriver ut pasientene raskere enn tidligere, og det stilles derfor høyere faglige krav til
primærhelsetjenesten for å ivareta pasientene og deres hjelpebehov i hjemmet.
Hjemmesykepleien i Bydel Grorud ivaretar pasienter i alle aldre, fra spebarn til eldre. Oppgavene og
prosedyrene som hjemmesykepleien ivaretar, har endret seg de siste årene. Det utføres i dag langt flere
sykepleiefaglige prosedyrer i hjemmesykepleien enn tidligere. Pasientene har ofte høy faglig
kompleksitet, med mange sykdommer. Flere har hyppige innleggelser på sykehus. Da kravene til
faglighet har økt, er det et kontinuerlig behov for å øke kompetansen i hjemmetjenesten.
Fagutviklingssykepleier har ansvar for internundervisning i tjenesten. Det undervises jevnlig i etikk og
holdninger, dokumentasjon, HMS, Kvalitetslosen og bruk av avvik.
Hjemmesykepleieavdelingene hadde som mål i 2014 å innføre BOB (behovsstyrt bemanning). Da det
fremdeles mangler det antall sykepleiestillinger som skal til for å nå kravet for bemanning, ble dette ikke
igangsatt. Hjemmesykepleien omgjorde i 2014 to årsverk til sykepleierstillinger. Arbeidet med innføring
av BOB videreføres i 2015. En av hjemmesykepleieavdelingene er klar til å begynne i starten av 2015.
Annen kompetanseutvikling
Bydelen har også i 2014 mottatt midler fra Kreftforeningen til stillingen som kreftkoordinator.
Kreftkoordinatoren bistår brukere med kreftdiagnose og deres pårørende. Kreftkoordinator har mange
samarbeidspartnere internt i bydel og eksternt, med alle sykehus i Oslo regionen og Fransiskushjelpen.
På bakgrunn av kunnskap og resultater som hjemmetjenesten fikk igjennom ernæringsprosjektet «Riktig
mat for bedre helse», som ble gjennomført med Helseetaten i 2013, ser hjemmetjenesten at det er både
viktig og lønnsomt å fokusere på ernæring hos brukerne/pasientene. Hjemmetjenesten har derfor startet
opp med ernæringskartlegging hos brukere.
Seks ansatte i hjemmetjenesten har i 2014 fortsatt den toårige videreutdanningen i Demens ABC. De
avslutter sommeren 2015. Hjemmetjenesten har i 2014 også deltatt i prosjekt ved Helseetaten, der fokus
var utvikling av metoder og strategier i arbeidet med brukere som kan være truende og / eller voldelige.
Helseetaten setter jevnlig opp kurs om håndtering av vold og trusler. Hjemmetjenesten prioriterer disse
kursene.
Hjemmesykepleien har i 2014 deltatt i læringsnettverk for samstemming av legemidler, et
implementeringsprosjekt i regi av utviklingssenteret for hjemmetjenester i Oslo. Dette som en del av
sikkerhetskampanjen «I trygge hender».
70 ansatte i hjemmetjenesten har i 2014 gjennomført kurs i grunnleggende førstehjelp.
Utviklingssenteret for hjemmetjenester har gått til anskaffelse av prosedyretreningsutstyr som skal
sirkulere i bydelenes hjemmetjenester. Bydel Grorud hadde dette utstyret to uker i desember 2014, og
skal få utstyret igjen i to omganger i 2015.
Kvalitetsarbeid
Brukerundersøkelse, kvalitetsrevisjon, objektive kvalitetsindikatorer og medarbeiderundersøkelse er fire
elementer som inngår i Oslo kommunes kvalitetsmåling. Objektive kvalitetsindikatorer gjennomføres
hvert år, det samme gjelder for brukerundersøkelse.
Kommunerevisjonen utførte i 2014 en undersøkelse i Bydel Groruds hjemmetjenester samt
bestillerenhet der tema var Samhandlingsreformen – utskrivelser og reinnleggelser.
Hjemmetjenesten har hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet i 2014 i forhold til helse-, miljø-, og sikkerhet.
Bydelens hjemmetjenester og Bestillerkontoret har i 2014 samarbeidet for å sikre riktig vedtak og riktig
tilbud etter LEON- prinsippet.
Arbeidstilsynet vedtok i 2014 pålegg om arbeidstøy, vask av arbeidstøy og garderobe i Oslo kommunes
hjemmetjenester. Pålegget skal oppfylles innen 30.06.2016.
Rehabilitering
Avdelingen yter tjenester fra ergo- og fysioterapeuter i form av opptrening, hjelpemiddelformidling,
boligtilpasning og forebyggende tiltak. Ergoterapeutene gir tilbud til alle aldre, fysioterapeutene til
brukere fra 18 år og oppover. Tilbudet gis til hjemmeboende med den hensikt at de skal fungere optimalt
i eget hjem, skole, arbeidsplass og barnehage.
En stor brukergruppe er eldre. Der settes det inn tiltak for at de skal kunne bli boende i egen bolig så
lenge som mulig og unngå, utsette eller forkorte institusjonsinnleggelse. En annen stor brukergruppe for
ergoterapi er funksjonshemmede barn med til dels svært omfattende behov. Et vesentlig antall brukere
har behov for kontinuerlig eller ofte tilbakevendende tjenester.
I 2014 har Rehabiliteringsavdelingen hatt 1297 saker, 959 saker er avsluttet. Per 31.12.14. hadde
avdelingen 338 saker under arbeid, 42 på venteliste. Avdelingen er koordinatorer for ni brukere med
individuell plan (IP), og er i tillegg med i 24 IP-grupper som deltakere.
Avdelingen har vår og høst hatt følgende forebyggende tiltak: Fallforebyggende gruppe ledet av
fysioterapeut og ergoterapeut og grupper ledet av fysioterapeut (treningsgruppe på Rødtvet seniorsenter
og bassenggrupper ved Ammerudhjemmet og Nordtvedt bad). Til sammen har 95 deltakere fått tilbud,
og det er gjennomført 115 gruppetreninger
Avdelingen har roller som syns- og hørselskontakt mot hjelpemiddelsentralen, og har ansvar for
bydelens Hjelpemiddeltelefon.
Avdelingen har en miljøterapeut i omsorgsboligen i Trondheimsveien 387. Stillingen har en viktig
funksjon ved å stimulere til deltakelse, fysisk og sosialt, og arbeider i nært samarbeid med
fysioterapeutene og ergoterapeutene, og med eldresenteret. Det gjennomføres ukentlig ca. tre grupper,
med til sammen rundt 11 deltakere og rundt 19 får individuelle treningstiltak.
Rehabiliteringsavdelingen har ansvar for privatpraktiserende fysioterapeuter. Disse gir tilbud til brukere
som har behov for fysikalsk behandling. Bydelen har 5,5 driftstilskuddsavtaler. I 2014 har de
gjennomført 20 470 behandlinger. 884 pasienter har fått tilbud.
3.6.5
Avdeling for bolig, avlastning og miljøarbeidertjeneste
En del av tjenesteområdet omfatter følgende tjenester for barn og voksne:
· Aktivitetssenter for mennesker med nedsatt funksjonsevne
· Seks samlokaliserte boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne
· Støttekontakt, avlastning og brukerstyrt personlig assistanse
· Seniorveileder
· Eldresenter
Ansvarsområdet er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientrettighetsloven, Lov om
helsepersonell og Forvaltningsloven.
En annen del av tjenesteområdet omfatter:
· Psykisk helsearbeid
· Aktivitetssenter for psykisk helse
· Samlokalisert bolig for mennesker med psykiske lidelser
Ansvarsområdet er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientrettighetsloven og Lov om psykisk
helsevern.
3.6.5.2 Hovedmål
·
·
·
·
Tilby tjenester basert på lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON) ved effektiv bruk av ressurser.
Styrke botilbudet for mennesker med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemmede og andre med
langvarige og sammensatte boligbehov.
Tilby omsorgstjenester i egen bolig for mennesker med tidsbegrensede, men akutte omsorgsbehov.
Tilby gode og tilpassede tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusproblematikk.
Mål og strategier for avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjenesten i 2014 er:
· Yte målrettede og individuelt tilrettelagte tjenester til beboere og brukere.
· Tilby tjenester basert på lavest mulig effektive omsorgsnivå ved effektiv bruk av ressurser.
· Etablere nye tiltak i tiltakstrappa i samarbeid med Bestillerkontoret og andre samarbeidsparter.
· Sikre god kvalitet på arbeidet med individuell plan.
For å nå målene skal avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjenesten:
· Sikre riktig tilbud etter LEON prinsippet ved jevnlig vedtaksgjennomgang med Bestillerkontoret
både i samlokaliserte boliger og i seksjon for psykisk helse.
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Ha en gjennomgang for å sikre effektiv bruk av ressursene i samlokaliserte boliger.
Iverksette kjøring til bydelens aktivitetstilbud i egen regi i alle samlokaliserte boliger.
Videreføre aktivitetstilbud for brukergruppen på kveld.
Opprette personalbase ved Nordre Ammerud gård.
Videreføre samarbeidet med Bestillerkontoret, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og
Omsorgsbygg KF om utbygging i Oddvar Solbergsvei 79-81.
Videreføre arbeidet med etablering av Omsorg + i samarbeid med Bestillerkontoret, Boligbygg
KF og byrådsavdeling for eldre og sosial tjenester.
Etablere demensteam og dagtilbud for demente i samarbeid med Bestillerkontoret og
Hjemmetjenesten.
Tilby informasjonsmøte til alle som fyller 80 år i regi av seniorveileder.
Tilby hjemmebesøk av seniorveileder til all 85, 90 og 95-åringene som ikke mottar tjenester.
Starte opp en livsstilkafé for friske eldre.
Innføre ACOS IP (webbasert individuell plan).
Bidra til etablering av mer helhetlig organisering av bydelens boligarbeid.
Aktivitetstilbud for mennesker med funksjonsnedsettelse
Bydel Grorud har tilbud for mennesker med funksjonsnedsettelse på Kalbakken aktivitetssenter og
«Etter skoletidstilbud» ved Humla. Kalbakken aktivitetssenter hadde35 brukere i 2014. «Etter
skoletidstilbud» hadde i 2014 plass til 10 brukere, hvorav en ble solgt til annen bydel. Bydelen har i
tillegg kjøpt dagsentertilbud til 11 personer utenfor bydelens tiltak, for å få dekket brukers behov.
Kalbakken aktivitetssenter jobber kontinuerlig med å heve kompetansen på utfordrende atferd. Det er i
samarbeid med bydelens samlokaliserte boliger gjennomført kurs i håndtering av voldelig og aggressiv
atferd. Kalbakken aktivitetssenter har fra medio 2014 jobbet med planlegging av nye lokaler for
tjenesten.
Brukers behov og utfordringer er avgjørende for om tilbudet blir lagt til Humla «Etter skoletidstilbud»
eller aktivitetssenteret. Ved stort behov for faglig kompetanse, tettere oppfølging og oppfyllelse av
lovkrav, legges tilbudet til Kalbakken aktivitetssenter. Tilbudet er organisert med utgangspunkt i den
enkeltes funksjonsnivå og ressurser.
Boliger for personer med funksjonsnedsettelse
Bydelen har seks samlokaliserte boliger med heldøgns bemanning for personer med
funksjonsnedsettelse. Boligene er av ulik størrelse, fra den minste med fire brukere til den største med
20 brukere. Mange av brukerne har store og sammensatte behov, som krever store ressurser hele døgnet.
Flere av boligens brukere har endret funksjonsnivå og trenger mer hjelp og tilsyn.
Nordre Ammerud gård ble klar for innflytting august 2014. Dette er en samlokalisert med 10 brukere,
der hver eier sin leilighet. Bydelen yter tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven og leier lokaler til
personalbase i bygget. Ni av disse brukerne kommer fra andre bydeler.
Bydelen har i 2014 fattet syv vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9: bruk av tvang og
makt. Fem av disse er overprøvd av fylkesmannen, mens to er under behandling der. Mange av
beboerne er i ferd med å eldes, i tillegg til at nye unge brukere kommer inn i bydelens boliger. Dette byr
på faglige utfordringer. Tjenesten bestreber seg på å være dynamisk, slik at hver bruker skal få
tilpassede tjenester i ulike livsfaser.
For å imøtekomme brukers behov, blir ansatte fortløpende skolert i målrettet miljøarbeid, kapittel 9,
samt at det gjennomføres kontinuerlig opplæring i medikamenthåndtering. For ansatte som arbeider med
brukere med utfordrende atferd, blir det gjennomført kurs i håndtering av vold og trusler om vold. En av
bydelens boliger har innført BOB (behovsstyrt bemanning), og flere er i startgropen for implementering.
Det har i 2014 vært en gjennomgang av ressursbruk i alle samlokaliserte boliger. Flere av bydelens
samlokaliserte boliger har i 2014 startet egentransport av brukere til dagaktiviteter. Bydelens
Bestillerkontor og utførertjenestene har også i 2014 samarbeidet tett, med fokus på struktur, drift, nivå
og organisering av tjenester for voksne med utviklingshemning. Vedtak blir fattet etter LEON-prinsippet
(lavest effektive omsorgs nivå) ut ifra den enkeltes behov og funksjonsnivå.
Hestehagen gruppebolig har i 2014 startet et innovativt effektiviseringsarbeid knyttet til opplæring av
nyansatte. Boligen har fem til sju nyansettelser i året. Hver nyansatt har normalt hatt tre
opplæringsvakter per bruker. I 2014 har gruppeboligens ansatte laget opplæringsvideoer som erstatter
noe av opplæringen, og dermed er antall opplæringsvakter redusert fra tre til to per bruker.
Opplæringsvideoene legges inn på iPader, sammen med dagsplaner, ukeplaner og andre relevante
opplysninger, for å lette arbeidshverdagen. Opplæringstiltaket fikk støtte til innkjøp av iPader i
forbindelse med en idékonkurranse for alle ansatte som bydelen arrangerte våren 2014.
«Click på Grorud» ble startet i 2013 med videreføring i 2014. Dette er et aktivitetstilbud for
utviklingshemmede som bor i bydelens samlokaliserte boliger eller i eget hjem. Det har vært avviklet
aktivitetskvelder med blant annet halloween-fest, karneval og sommerfest. Tilbudet har i 2014 vært lite
besøkt.
Støttekontakt, individuell avlastning og brukerstyrt personlig assistanse
For å sikre stabilitet og kvalitet i støttekontakt- og avlastningsordningene, er bydelens utfordring å se på
muligheter for videreutvikling og nytenkning. Det er innført samarbeids- og nettverksmøter med andre
bydeler hvor det diskuteres alternativer for bedre organisering av tjenesten. Bydelen har innført
treningskontakt som en del av støttekontakttjenesten, samt noen gruppetiltak for enkeltbrukere. Bydelen
har avtale med Oslo idrettskrets om implementering av treningskontakt som en del av
støttekontaktordningen. Det er gjennomført flere kurs for å skolere treningskontakter som kan bidra til
økt fysisk aktivitet for aktuelle brukere (grupper eller individuelt).
Koordinerende enhet har ansvar for individuell plan-ordningen i bydelen. Her behandles alle
henvendelser om individuell plan/koordinerte tjenester, tildeling av koordinatoroppdrag og opplæring av
nye koordinatorer til både barn og voksne.
Koordinerende enhet har i 2014 deltatt i utarbeidelsen av Handlingsplan for koordinering av
forebyggende arbeid med barn og unge. Samarbeidet mellom bestiller og utfører har vært videreført i
2014. Som en følge av dette, er det avsluttet 17 vedtak om støttekontakt for voksne. En forutsetning har
vært en utvikling av fritidssysler i egen regi.
Bydelen har i 2014 gjennomført implementeringen av ACOS IP, en web-basert individuell plan.
Innføringen er gjort med bistand av Helseetaten. Bydelens ansatte gjennomfører fortløpende opplæring i
programmet.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning der bruker/foresatte er arbeidsleder og bydelen
eller privat leverandør står for arbeidsgiveransvaret. 12 brukere har vedtak om BPA i 2014. Det er fritt
brukervalg på BPA. Fem personer har valgt at ordningen skal utføres av bydelen og syv av private
leverandører.
Seniorveileder
Seniorveiledertjenesten er et lavterskeltilbud til eldre beboere i Bydel Grorud. Hjemmebesøk er et tiltak
for å øke trygghet, forebygge ulykker og gi informasjon, råd og veiledning. Seniorveileder har i 2014
tilbudt hjemmebesøk for de som fyller 85, 90 og 95 år og som ikke mottar tjenester i hjemmet. Da dette
var gjennomført, valgte seniorveilederen å utvide til alle over 85 år uten tjenester i hjemmet.
Det har i 2014 vært gjennomført to informasjonsmøter for de som fyller 80 år ved et av bydelens
seniorsentre. Denne ordningen har vært vellykket og andre bydeler har kopiert modellen.
Seniorveileder har i 2014 bidratt til oppstart av «Livsstilskafé» for friske eldre. Seniorveileder har også
bidratt til gjennomføring av pårørendeskole for pårørende til personer med demens. Dette var i
samarbeid med Attendo og Nasjonalforeningen Oslo demensforening
Eldresenter
Bydelen har et kommunalt eldresenter på Kalbakken. Eldresenteret tilbyr tradisjonelle aktiviteter for
målgruppen over 67 år. Eldresenterets kafeteria er et viktig samlingspunkt for de som bor i bygget og i
nærområdet. Eldresenteret er en viktig arena og fyller det laveste trinnet i bydelens omsorgstrapp.
Bydelen har også i 2014 gitt et tilskudd til Rødtvet senior- og aktivitetssenter. Bydelen ønsker et
tydeligere fokus på eldresentrene som arena for forebyggende helsearbeid.
Nye boligprosjekter
Odvar Solbergsvei 79-81
Utbygging av boligprosjektet i Odvar Solbergsvei 79-81 ble vedtatt i økonomiplan for 2014-2017.
Prosjektet gjelder utbygging av 16 boliger for psykisk utviklingshemmede. Byggestart er berammet
2015, med ferdigstillelse høsten 2016. Omsorgsbygg Oslo KF er utbygger av prosjektet.
Omsorg+ i Trondheimsveien 387
Bydel Grorud skal etablere Omsorg+ i Trondheimsveien 387. Det er nødvendig å gjennomføre
omfattende rehabilitering og ombygging. Omsorg+ omfatter omsorgsbolig, døgnbemannet
husverttjeneste, middagsservering alle dager i uken, samt personalbase. Utbygger og gårdeier er
Boligbygg Oslo KF.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet ble gjennomført høsten 2014. Byggingen ble vedtatt av bystyret i
økonomiplanen 2015-2018. Prosjektet vil bestå av 91 boliger og er planlagt ferdigstilt i 2017.
Psykisk helse
Psykisk helsearbeid utføres på bakgrunn av vedtak fattet av Bestillerkontoret. Tjenesten er i utpreget
grad relasjonelt arbeid. Ved utgangen av 2014 har 149 personer vedtak på tjenesten psykisk helsearbeid,
89 kvinner og 60 menn. 39 personer har innvandrerbakgrunn. Gjennomsnittsalder for kvinner er 45 år
og menn 41 år. Det har i 2014 vært saksbehandlet 78 søknader på tjenesten og av disse har 21 personer
fått avslag. Per 31.12.2014 er det ingen på venteliste for tjenesten.
Samarbeid med andre tjenesteytere er viktig for å være sikrere på at det som gjøres har en tilsiktet
effekt. Det har også i 2014 vært et spesielt fokus på brukers barn, og det er etablert en rutine med å
koble helsesøster inn i alle saker der barn er involvert.
Seksjon psykisk helse har utfordringer med stadig mer utfordrende brukere som har krav på adekvate
tjenestetilbud. Disse utfordringene handler om kompleksitet og også fare for vold og utagering. Det har
vært av stor betydning at bydelens tjenesteapparat sammen har fokus på gode forebyggingsrutiner og
god kommunikasjon på tvers av forvaltningsnivåer og tjenester.
Bolig med personalbase «Andre etasje»
20 personer har i 2014 hatt oppfølging fra personalbasen. Disse personene er en sammensatt gruppe, der
alle har en tung psykiatrisk problematikk. Av disse 20 har ni i tillegg rusproblematikk.
Botilbudet har opparbeidet seg en god realkompetanse i forhold til å bosette mennesker med svært store
psykiske helseutfordringer. Flere av brukerne flytter inn i boligen etter langvarige innleggelser på
sykehus. En suksessfaktor, i tillegg til kompetent personalstyrke, er lange utskrivingsprosesser med
gradvis tilvenning til ny livssituasjon.
Løkta aktivitetssenter
Løkta aktivitetssenter har også i 2014 hatt fokus på ressurser og mestring, fysisk aktivitet, sunt kosthold
og brukermedvirkning. Brukerne av tilbudet er i alderen 18 til rundt 67 år. Brukermassen har i 2014
inkludert stadig flere av beboerne i botilbudet «Andre etasje» og brukere av ambulerende teams
tjenester. Brukerne kommer til Løkta for å delta på kurs, som KID-kurs (kurs i mestring av depresjon)
og selvhjelpskurs, for fysisk aktivitet eller for å ha sosial kontakt. Noen deltar i prosjektgrupper som
planlegger ulike aktiviteter, som brukerseminarer. Husmøter, som gjennomføres hver andre uke, har blitt
et sted for ris og ros og brukermedvirkning i praksis.
Erfaringskonsulent
Bydelen har i 2014 mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet til etablering av « Erfaringskonsulent rus og
psykisk helse». Erfaringskonsulenten har sin base på Løkta. Han deltar aktivt i arbeidet i enheten. Han
har som oppgave å påse at tjenesten behandler sakene på en respektfull måte og at det tas hensyn til hva
bruker selv ønsker. Erfaringskonsulenten har hatt en rolle i etableringen av nytt ambulerende team, i
tillegg til enkelte følgeoppdrag med bruker, der dørstokkmila er høy.
Vilje Viser Vei
Vilje Viser Vei er et arbeidsrettet tilbud til mennesker med psykiske helseproblemer der målet er å
komme i ordinært arbeid. Erfaring viser at de som lykkes best i tiltaket, er de som til tross for sin
psykiske lidelse har et sterkt ønske om å delta i det ordinære arbeidsliv. Vilje Viser Vei har to
tilretteleggerstillinger finansiert via tilskudd fra NAV stat og har til enhver tid rundt 25 deltagere.
Ambulerende team rus/ psykisk helse
Bydelen mottok i 2014 statlige prosjektmidler til 4,8 stillinger til et tverrfaglig bo-oppfølgingsteam.
Målgruppen har vært lavt fungerende hjemmeboende brukere med store bistandsbehov som følge av
rus/psykisk helseproblematikk.
Psykososialt kriseteam
Teamet er sammensatt fra ulike tjenestesteder. Det går inn i krisesituasjoner når det er behov for
psykososial bistand som ikke kan ivaretas i ordinære tjenester. Det har i liten grad vært behov for
kriseteamets tjenester i 2014. I forbindelse med at det var tre år siden terrorangrepet 22.07.11, tok
teamet kontakt via telefon til alle rammede i bydelen. Noen av de rammede sliter fremdeles, men de får
adekvat hjelp.
3.7 Funksjonsområde 4: Økonomisk sosialhjelp
3.7.1
Hovedoversikt økonomi FO4 – netto driftsutgifter
Tall i 1000 kr
KOSTRA-funkjon
Regnskap
2013
Oppr.
Budsjett
2014
Regulert
budsjett
2014
Regnskap
2014
Avvik
276 Kvalifiseringsordn.
19 361
18 376
18 090
17 835
255
281 Økonomisk sosialhjelp
68 673
60 255
61 683
67 029
-5 346
Sum FO4
88 034
78 631
79 773
84 864
-5 091
Samlet merforbruk på funksjonsområde 4 var i 2014 på 5,1 millioner kroner. For økonomisk sosialhjelp
utgjorde merforbruket 5,3 millioner kroner. Forbruket av økonomisk sosialhjelp er redusert noe fra 2013
til 2014.
3.7.2
NAV sosialtjeneste skal arbeide for å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk
trygghet og forebygge sosiale problemer. Økonomisk sosialhjelp er en subsidiær ytelse. Den skal sees i
sammenheng med andre tiltak som kan fremme overgang til arbeid og aktiv deltagelse.
3.7.2.2 Hovedmål
Sørge for at sosialhjelpsmottakere i størst mulig grad blir selvhjulpne, og sørge for at unge og voksne
raskt kommer i arbeid eller annen aktivitet.
Bydelen hadde 1168 registrerte hovedmottakere av sosialhjelp per 31.12.2014. Dette er en nedgang fra
2013 med 33 hovedpersoner.
Utleieprisene har også i 2014 hatt en økning, noe som vanskeliggjør det å skaffe seg leiebolig og bli
selvforsørgende for de med anstrengt økonomi.
I 2014 har bydelen gitt tilbud om døgnovernatting til 83 hovedpersoner, mot 113 i 2013. Dette er en
nedgang på 30 hovedpersoner, hvor de aller fleste er enslige menn i alderen 25-35 år. Sosialtjenesten har
registrert en økning av familier som, etter å ha vært i hjemlandet, kommer tilbake til Norge grunnet krig
og utrygghet. Sosialtjenestens tilbud blir da ofte døgnovernatting, som et strakstiltak før permanent
bolig kan skaffes.
3.7.3
Kvalifiseringsprogram
Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og
inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller
arbeidsmarkedsloven.
3.7.3.2 Hovedmål
Flere sosialhjelpsmottakere skal bli selvhjulpne. Gjennom NAV etableres og beholdes ordninger som
pålegger mottakere av økonomiske stønader fra bydelen å delta i aktiviteter. Det tilrettelegges for et
bredt spekter av arbeid og aktiviteter som skal virke mobiliserende og kvalifiserende for målgruppen.
Team for voksenkvalifisering ved ESIS er ansvarlig for gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet,
som er et fulltids opplæringsløp. Programmet består av arbeidsrettede aktiviteter. Det gis tett individuell
oppfølging rettet mot NAV-brukere som står utenfor arbeidslivet. Per 31. desember deltok 101 personer
i Kvalifiseringsprogrammet. Målet var at 104 deltagere til enhver tid skulle være i programmet i 2014.
Selv om bydelen hadde noe lavere gjennomsnittstall for 2014, var det få andre bydeler som kunne vise
til like høy aktivitet som Bydel Grorud. Av 50 deltagere som avsluttet kvalifiseringsprogrammet
planmessig i 2014, ble 22 deltagere skrevet ut til arbeid og en til utdanning. Dette innebærer en
måloppnåelse på 46 prosent. Til sammenligning fikk 49 prosent av kvalifiseringsdeltagerne arbeid i
2013. Selv om de prosentvise resultatene for målgruppen er noe lavere i 2014, så er det tre flere
avsluttede deltagere som kom i arbeid eller utdanning i 2014 enn i 2013. Resultatene for Bydel Grorud
de siste tre årene er vesentlig bedre enn i resten av Oslo.
Teamet fulgte 31.12.2014 også opp 135 andre brukere som er, eller står i fare for å bli
sosialhjelpsmottagere. Disse deltagerne kan deles inn i fire undergrupper: NAV-brukere med psykiske
helseutfordringer, hjemmeværende innvandrerkvinner, NAV-brukere med rusutfordringer og andre.
Sistnevnte gruppe er NAV-brukere som ikke har rett til kvalifiseringsprogram, men som ESIS har
kapasitet til følge opp, for eksempel i praksisplass. De andre gruppene følges opp innenfor egne eksternt
finansierte prosjekter, som vist under.
Arbeidsrettet rehabilitering
Mange brukere ved NAV Grorud har psykiske helseplager, samtidig som de har et ønske om å komme
seg i ordinært arbeid. ESIS fikk i samarbeid med den Oslo Kommune-eide arbeidsmarkedsbedriften
Karea og Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Groruddalen, støtte fra Helsedirektoratet for oppstart av et
prosjekt for denne målgruppen i 2012. Prosjektet ble utvidet og kom i ordinær drift i 2013. I 2014 ble
prosjektet ytterligere utvidet til å arbeide med deltakere som var under behandling for rus gjennom ARA
Groruddalen. I alt fire ansatte jobbet med tett oppfølging av 44 brukere i siste del av året. Brukerne
mottar behandling ved DPS eller ARA, samtidig som veilederne i prosjektet jobber med å få brukerne
direkte ut i ordinært arbeid. Denne evidensbaserte metodikken kalles IPS, og er veletablert i mange land.
I Norge er den imidlertid helt ny, og prosjektet i Bydel Grorud har blitt lagt merke til i norsk
sammenheng. Til tross for at satsingen er ung, har allerede 12 deltagere fått seg ordinært arbeid.
Ettersom disse deltagerne fremdeles mottar oppfølging fra prosjektet en periode fremover, så kommer
dette på toppen av de 91 personene ESIS avsluttet til arbeid og utdanning i 2014.
Jobbsjansen for kvinner
Sommeren 2013 startet ESIS opp et nytt prosjekt med to ansatte med støtte fra IMDi. Jobbsjansen er
både for målgruppene ungdom og hjemmeværende kvinner, og bydelen fikk støtte til begge satsingene
for 2014. Team for voksenkvalifisering hadde per 31.12.14 38 minoritetskvinner med i prosjektet.
Kvinner som står i fare for å bli avhengig av sosialhjelp, og som har forutsetninger for å komme seg i
ordinært arbeid, tilbys veiledning, opplæring i norsk og arbeidslivskunnskap. Målet er å styrke
kvinnenes holdninger til norsk arbeidsliv, få kvinnene i praksisplass og over i ordinært arbeid innenfor
en tidshorisont på omlag tre år. Resultatene for 2014 er at én kvinne har gått over i arbeid og en annen til
utdanning, samt at seks kvinner er i deltidsarbeid som del av aktivitetsplanen.
Økonomisk og sosial trygghet
Antall sosialhjelpsmottakere (KOSTRA bydel nivå 3)
Antall deltakere i introduksjonsordningen 31.12. (årsstatistikk)
Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet 31.12. (Qustback)
Utbetalt sosialhjelp (funksjon 281 brutto utgift i 1 000 kr.)
Utbetalt introduksjonslønn (funksjon 275 art 1089 i 1000 kr.)
Utbetalt kvalifiseringsstønad (funksjon 276 art 1089 i 1000 kr.)
539
35
101
71 552
5 386
14 153
4 SÆRSKILT RAPPORTERING
4.1
Tiltak for å forbedre service overfor brukerne
NAV
I oktober 2014 ble det gjennomført brukerundersøkelse i publikumsmottaket på NAV-kontoret. Denne
type undersøkelse gjennomføres annet hvert år i felleskap med NAV stat og NAV kommune. Resultatet
av undersøkelsen foreligger ikke før i februar 2015.
NAV sosialtjeneste har i 2014 behandlet 9671 saker innenfor området økonomisk sosialhjelp, en
nedgang på 254 saker fra 2013. 83 prosent av disse ble behandlet innen to uker, noe som fraviker
byrådets måltall med 12 prosent.
NAV sosialtjeneste sender forvaltningsmelding i saker som ikke lar seg behandle innen to-ukers fristen.
Barnehagene
Resultatene fra undersøkelsen ga et resultat på 5,0 på spørsmålet «alt i alt, hvor fornøyd er du med
barnehagen?». Dette er noe under byrådets måltall (0,2), men indikerer likevel en stor grad av
fornøydhet hos våre brukere. Svarprosenten fra undersøkelsen var på 70,6 prosent. Svarprosenten var
vesentlig høyere enn tidligere år.
I følge forvaltningslovens § 11a, skal forvaltningsorganet ”forberede og avgjøre saken uten ugrunnet
opphold”. Saksbehandlingstiden varierer i de ulike fagområdene. Dette har sammenheng med sakenes
kompleksitet, og om behovet for tjenesten er akutt. Bydelens saksbehandlingsrutiner sier at dersom en
sak tar lenger enn tre uker å avgjøre, skal det sendes et foreløpig svar innen to uker. Forvaltningslovens
krav er foreløpig svar innen to uker ”dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter
at den er mottatt” (§ 11a 3. ledd).
Bydelsadministrasjonen fører ingen statistikk over saksbehandlingstid i enkeltsaker, men arkivaren
sender regelmessig ut restanselister på saker som ikke er besvart eller lukket og vanligvis er det meget få
saker på denne lista.
Bestillerkontoret
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknad om langtidsplass i sykehjem var 58 dager i 2014.
Søknad om hjemmesykepleie hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på en dag i 2014. Mens
saksbehandlingstiden for praktisk bistand var 37 dager.
Bestillerenheten har i 2014 satt inn tiltak for å forbedre tilgjengeligheten for brukere og pårørende.
Barneverntjenesten
Barneverntjenesten har behandlet 342 undersøkelser. 99 prosent er behandlet innenfor fristen på tre
måneder.
4.2 Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
Områder fra handlingsplanen
Ja/nei
Har virksomheten utarbeidet handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser?
Er det utarbeidet konkrete tiltak på handlingsplanens satsingsområder? 1)
Ja
Ja
Tiltak gjennomført i 2014
1.Innført BOB i noen bydelens tjenester. Videre implementering i resterende
2.Innført ACOS/IP – fører til økt brukermedvirkning
3.
4.3 Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan
Folkehelsetiltak/prosjekter
Navn på tiltaket
Groruddalsturene
Leie av gymsal Romsås
senter
Folkehelseprosjektet i
barnehagene
Ansvarlig kommunal
instans
Samarbeidspartnere
Finansiering
Bydel Grorud v/
avdeling samfunn og
nærmiljø
Lillomarka O-lag og
Akers avis
Groruddalsmidler
Bydel Grorud
v/Frivilligsentralen
Lag og
organisasjoner på
Romsås
Bydel Grorud ved
avdeling barn og unge
Tidsrom
Avsluttet
Ja/Nei
2014 Nei
Bydelens
rammemidler
2014 Nei
GDS midler og
bydelens
rammemidler
2014 Nei
4.4 Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere
Ja
Har virksomheten en overordnet plan for
tilrettelegging av tjenestetilbud til en etnisk
mangfoldig befolkning?
Nei
Nei
I 2014 avsluttet 10 deltakere introduksjonsprogrammet i Bydel Grorud. Av disse gikk 60 prosent over til
ordinært arbeid.
4.5 Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet (HMS)
Likestilling og mangfold i arbeidsgiverrollen
Heltid
Totalt i
virksomheten (N)
Kjønn
2014
2013
504
M%
12 %
12 %
Midlertidig
ansatte
Deltid
246
K%
88 %
88 %
M%
21 %
19 %
Fravær pga
foreldrepermisjon
369
K%
79 %
81 %
M%
28 %
29 %
Persona
tilt
772
K%
72 %
71 %
M%
7%
6%
K%
93 %
94 %
M%
Personalpolitisk tiltak
Bydel Grorud arrangerer årlig egne seniordager i samarbeid med Oslo Pensjonskasse og
bedriftshelsetjenesten
Kjønnsbalanse
2014
2013
2014
Menn
%
19,1
19,8
50
Kvinner
%
80,9
80,2
50
Total
(N)
1208
1144
14
Menn
(kr)
22 355
21 483
61 336
Kvinner
(kr)
27 527
26 756
61 669
Kvinner andel
av menn %
123,1
124,5
100,5
2013
2014
2013
2014
2013
2014
2013
33,3
24,3
21,4
7,1
6,9
6,9
10,5
66,7
75,7
78,6
92,9
93,1
93,1
89,5
15
103
84
84
73
29
19
57 193
21 573
20 112
35 948
34 813
4 855
23 941
59 561
29 238
27 114
35 819
35 819
32 875
34 993
104,1
135,5
134,8
105,3
102,9
677,1
146,2
Kategori
Totalt i virksomheten
Toppleders
ledergruppe inkl
toppleder
Stillingskategori 1
Miljøterapeut
Stillingskategori 2
Pedagogiske ledere
Stillingskategori 3
Sykepleiere
Lønnsbalanse
Likestilling og mangfold
Tilstandsanalyse
Har virksomheten i
løpet av 2014
analysert/oppdatert
hvilke likestillings- og
mangfoldsutfordringer
den står overfor?
Ja
Nei Hvis nei, hvorfor ikke?
Nei
En egen handlingsplan for
mangfold og likestilling skal
utarbeides. Den skal rette seg
mot ledere og medarbeidere, og
skal implementeres i bydelens
øvrige plandokumenter.
Likestillings- og
mangfoldstiltak 1)
Kontrollrutiner rekruttering
Opplæring av ledere
Bakgrunn/tilstand
Mål for tiltaket
Revidere rutiner for
rekruttering
Ledere gis opplæring i krav i
forhold til tilrettelegging av
fysisk
forhold jf. diskrimineringsog
tilgjengelighetsloven.
Språkkurs
Tidsplan
Sikre at bydelens
ansettelsesrutiner blir fulgt opp
i
forhold til likebehandling av
søker.
jun.15
Sikre at bydelens ledere er
kjent med diskrimineringsog
tilgjengelighetsloven.
okt.15
Tilby ansatte språkopplæring
ved behov.
okt.15
* Med likestillings- og mangfoldstiltak menes her tiltak som både gjelder kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering og nedsat
funksjonsevne, jf. aktivitets- og rapporteringsplikten i likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskrimineringsloven
seksuell orientering og diskrimineringsog tilgjengelighetsloven. Dersom det ikke er iverksatt eller planlagt tiltak, skal det
redegjøres for dette.
Bydel Grorud arbeider for mangfold, likestilling og likebehandling. Dette er forankret gjennom sentrale
dokumenter. Aktivitetsplikten som følger av diskrimineringslovgivningen pålegger oss å jobbe aktivt,
målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Bydelen har en god tradisjon for å ivareta arbeidet med mangfold, likestilling og likebehandling.
Befolkningen er mangfoldig, og flere av de faglige utfordringene bydelen har, fordrer et målrettet arbeid
mot bydelens mangfoldige befolkning.
Prosedyrene knyttet til ansettelser har blitt justert i forbindelse med det nye HR-systemet, og bydelen
ønsker å ansette den best kvalifiserte medarbeideren uavhengig av kjønn, funksjonsevne eller etnisitet.
Det lagt til rette slik at søkeren kan oppgi frivillig om de har minoritetsbakgrunn eller redusert
funksjonsevne, og systemet ivaretar at bydelen kan innkalle søkere med minoritetsbakgrunn eller
redusert funksjonsevne. Ledere kjenner til at det tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne,
slik at det er ivaretatt.
Medarbeiderundersøkelse
Medarbeiderundersøkelsen
”Bedre kommune”
Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet
Svarprosent på
medarbeiderundersøkelsen
Svarprosent på gjennomførte
medarbeidersamtaler
Resultat Resultat
2012
2013
4,6
Resultat
2014
4,7
4,8
70 %
78 %
88 %
87 %
90 %
85 %
Kommentar
Bydel Grorud har siden 2011 gjennomført en årlig medarbeiderundersøkelse hvor resultatene analyseres
og følges opp med forbedringstiltak i den enkelte tjeneste. Undersøkelsen fra 2014 er sammenlignet med
2012 og 2013, og resultatene for 2014 viser en fremgang både på svarprosent og gjennomgående trivsel.
Tilfredse medarbeidere er grunnleggende for å kunne levere gode tjenester.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
MÅL
Er det fastsatt oppdaterte mål på HMSområdet?
Ja
Nei
Kommentarer
Ja
På hvilke lovområder er det fastsatt
HMS-mål (arbeidsmiljø,
brannsikkerhet, el-sikkerhet,
produktkontroll eller ytre mål)
Hvis det ikke er fastsatt på disse
områdene; hvorfor?
Med utgangspunkt i
målformuleringene, er det utarbeidet
tiltaksplaner/handlingsplaner?
Ja
Er handlingsplaner/tiltaksplaner
innpasset i de årlige budsjetter og
økonomiplaner?
Ja
RISIKOVURDERINGER
Er det gjennomført risikovurderinger
innen HMS?
Ja
Er det iverksatt tiltak for å redusere
risiko?
Ja
REVISJON
Er det gjennomført internt tilsyn
(systemrevisjon, verifikasjoner) i egen
virksomhet for å sikre at HMS-systemet
fungerer som forutsatt? (Det spørres
ikke om det har vært gjort endringer revisjon i eget HMS-system)
Ja
ARBEIDSTID
Har virksomheten rutiner og
internkontroll som sikrer etterlevelse av
arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser og som fanger
opp og retter eventuelle avvik som
fremkommer? (Se Rundskriv 24/2014)
Ja
Har arbeidstid inngått i HMSopplæringen i virksomheten i 2014? (Se
Rundskriv 24/2014)+B16
Ja
Sykefravær
Sykefravær i % Gjennomsnitt pr. år
Menn
Kvinner
Totalt
Herav barnehager
Menn
Kvinner
Totalt barnehager
2012
8,70 %
12,00 %
11,50 %
2013
2014
6,80 % 6,9 %
10,40 % 10,9 %
9,90 % 10,3 %
9,60 % 10,4 %
11,00 % 11,6 %
10,90 % 11,5 %
Endring i %poeng 20132014
0,1 %
0,5 %
0,4 %
0,8 %
0,6 %
0,6 %
Bydel Grorud hadde en nedgang i sykefraværet fra 2012 til begynnelsen av 2013, men fra andre halvår
2013 økte fraværet igjen. Det ble igangsatt følgende tiltak:
· Ansatte med hyppige korttidsfravær ble fult opp tettere i samarbeid med HR-avdelingen og
bedriftshelsetjenesten.
· Revidering av IA-plan for hele bydel Grorud, hvor en mal for lokale IA-planer vil bli vedtatt.
· Egne planer med sykefraværsreduserende tiltak på tjenestesteder med spesielt høyt sykefravær.
· Kompetanseøkning hos ledere i sykefraværs og nærværsarbeid.
· Hovedverneombud, HR-leder, bydelsdirektør deltar på lokale HMS utvalg.
· Felles seminar for ledere, verneombud og tillitsvalgte med fokus på lokalt IA-arbeid for 2015.
Bydelen har hatt en gledelig reduksjon i sykefraværet i andre halvår 2014. Utviklingen i sykefraværet
måned for måned i 2014 har vært som følger:
IA-avtalen
IA-avtalens overordnede mål er: å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere
sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Gjennom avtalen er det satt fokus på å
redusere sykefraværet, hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne, og å
forlenge yrkesaktiviteten til personer over 50 år. Bydel Grorud undertegnet samarbeidsavtale med NAV
arbeidslivssenter 17.06.2014, og har implementert fokusområdene i IA-avtalen ut på tjenestestedene.
Fokus på å redusere sykefraværet, hindre frafall og øke sysselsettingen
Bydelens egen aktivitetsgruppe som et forebyggende tiltak har blitt videreført og gruppen har hatt stor
aktivitet i 2014. De forebyggende tiltakene har gitt resultater, og det er utarbeidet en egen årsrapport for
alle aktivitetene som har blitt gjennomført i 2014. I tillegg til aktiviteter som felles løping, sykling,
langrenn og styrketrening bidrar aktivitetsgruppa med å utarbeide egne treningsprogrammer for spesielt
utsatt arbeidsplasser. Til tross for dette økte sykefraværet i første halvår av 2014. Det ble derfor
igangsatt sykefraværsreduserende tiltak i boliger og barnehager, som gav resultater. I siste halvdel av
2014 ble sykefraværet igjen redusert, men totalt for hele året er det stor avstand til måltallet for året.
Det er etablert et system for å sikre at ansatte i bydelen som har gått flere år utenfor arbeidslivet blir
fulgt opp jevnlig, med mål om en tilbakekomst og avklaring. I tillegg har ansatte som har stått i fare for
å bli lenge borte blitt fulgt tett opp. Alle stillinger som blir lyst ut, oppfordres personer med redusert
funksjonsevne å søke
4.6 Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter
Endringer i løpet av 2014. Rapportering på OKK.E.nr.*) og OKK.nr.**)
Type
Antall OKK Kunstverk
registerte
ikke funnet
kunstverk
2014, oppgi
(Ref. liste)
OKK.E.nr.
Maleri
Grafikk
Skulptur
Tekstil
Foto
Diverse
Totalt
7
71
5
1
5
6
12
96
3
16
2
4.7 Rekruttering av lærlinger
Bydel Grorud har i 2014 hatt syv kontrakter med lærlinger. Bydelen er ikke blitt godkjent for nye
lærefag i løpet av året.
4.8 Gjeldsofferassistanse
Bydel Grorud hadde 2,5 stilling som økonomi rådgiver tilknyttet NAV Grorud sosialtjeneste per
31.12.14. Alle som er bosatt i bydelen kan nyttiggjøre seg tilbudet. I 2014 ble det påbegynt 325 saker,
hvorav det i 152 av sakene ble gitt gjeldsrådgivning til personer som ikke mottok økonomisk
sosialhjelp.
Bydelens gjeldsrådgivning varierer avhengig av hvilke behov brukeren har. Rådgivningen kan bestå av
forhandlinger med kreditorer om nedbetalingsavtaler, herunder også søknad om utenrettslig
gjeldsordning. Bydelens arbeid oppfyller gjeldsordningslovens krav om eget forsøk i de saker hvor det
søkes rettslig gjeldsordning. I 2014 ble 14 saker henvist til namsmannen for å søke gjeldsordning.
Økonomirådgiver har i 2014 holdt egne kurs i personlig økonomi/utarbeidelse av personlig budsjett for
brukere av NAV.
4.9 Språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder
Bydel Grorud rekrutterer barn som ellers ikke er søkere til ordinær barnehageplass i to korttidstilbud,
henholdsvis på Rødtvet og på Romsås. Begge tilbudene er for barn over tre år. Tilnærmet 100 prosent av
deltagerne har minoritetsbakgrunn. Disse tiltakene når 30 prosent av barn som ikke har ordinær
barnehageplass.
En vesentlig del av søkere i korttidstilbudene har søkt ordinær barnehageplass. Hovedmålet med
tiltakene er å gi barna best mulige forutsetninger før skolestart. Oslostandarden for barnehager ligger til
grunn for innholdet i tilbudene.
4.10 Vikarbruk i barnehager
Bydel Grorud har benyttet 15,6 millioner kroner på vikarer i barnehager i 2014.
Den generelle regelen for vikarbruk er at vikarer settes inn der det vurderes at det er et behov. En slik
vurdering har i seg et samlet bilde av avdelingens og barnehagens bemanning, barnetall, spesielle
arrangementer og flere andre relevante faktorer.
4.11 Norskopplæring for ansatte i barnehagene
Antall ansatte
Antall ansatte
Finansiering (sentrale eller
med mangelfulle som har deltatt på bydelens midler)
norskkunnskaper norskkurs
0
0
Bydelens barnehageansatte har gode norskkunnskaper. I 2012 og 2013 er det gjennomført vesentlige
kompetanseløft på området. I tillegg vektlegger bydelen på norskferdigheter i ansettelsesprosesser.
4.12 Risikostyring og internkontroll
Bydelen har videreutviklet en helhetlig og integrert virksomhetsstyring, hvor det er utarbeidet årsplaner
for de ulike tjenesteområdene i bydelen. Systemet ivaretar en jevnlig oppfølging og risikovurdering av
all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som er innrettet mot å iverksette politiske vedtak,
prioriteringer og mål. I tillegg til den jevne risikovurderingen knyttet til drift, er de i løpet av året foretatt
konkret risiko- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med beredskap, arbeidsmiljø, ansettelser, brann og
sikkerhet.
5 MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014
Bydelen bruker Miljøfyrtårnstandarden. Det var ingen endring i andelen sertifiserte tjenestested i 2014.
Miljøsertifisering
Totalt antall tjenestesteder som har gyldig sertifikat i rapporteringsåret
Antall sertifiserbare tjenestesteder som gjenstår å sertifisere
Antall tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga manglende godkjenning
etter Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager
Sum (skal tilsvare antall tjenestesteder i virksomheten)
Andel sertifiserte av totalt antall tjenestesteder i virksomheten
2013
2014
17
19
17
19
5
41
41 %
5
41
41 %
SPESIFIKK ENERGIBRUK I EGNE BYGG
2
2013
32 034
4 588 040
143
o
Oppvarmet areal (m areal over 15 C)
Total energibruk
Spesifikk energibruk (kWh/m2år)
Forbruk mengde
drivstoff
Energibærer
2013
2014
Ikke miljøvennlig drivstoff
Diesel (liter)
3 829
5 123
Bensin (liter)
17 456
11 435
Mer miljøvennlig drivstoff
Elbil (kWh)
0
25 492
SUM
2014
32 034
4 703 218
147
CO2-utslipp kg
CO2
2013
2014
Kjørte kilometer
2013
2014
10 197
40 428
13 643
26 483
22 940
186 955
26 041
79 088
0
50 625
2 753
42 879
0
209 895
101 968
207 097
Bydelen har byttet ut 10 bensin-biler med el-biler.
Bydel Grorud ser miljø- og klimaarbeidet også i sammenheng med folkehelsearbeidet. Bydelen har et
selvstendig ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og iverksette tiltak for å fremme befolkningens
helse. Bydelen har i 2014 på ulike nivåer jobbet for å fremme aktiv transport, både internt blant
bydelens ansatte og overfor befolkningen. Det er innkjøpt el-sykler, som ansatte kan benytte til
transport i arbeidstiden, som et alternativ til el.bil. Videre er det gjennomført «sykle til jobben»aksjoner vår og høst, etablert aktivitetsgruppe for bydelens ansatte, samt at flere folkehelsetiltak er
iverksatt for å motivere og legge til rette for økt fysisk aktivitet i hverdagen. Tiltakene har som mål å
fremme folkehelsen, men vil i tillegg bidra til mer miljøvennlig adferd. Under «sykle til jobben»aksjonene i 2014 ble det registrert 1149 reiser med aktiv transport ( gang og sykkel).
6 OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG
FLERTALLSMERKNADER
6.1
Utkvittering av bystyrets verbalvedtak og merknader
Bydel Grorud har tatt verbalvedtakene og flertallsmerknadene til etterretning og fulgt dem opp.
6.2
Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalget
Kommunerevisjonen har i 2014 gjennomført undersøkelser blant bydelene med tema
·
·
·
·
·
Revisjon av de interne kontrollrutinene ved bydelens barnevernskontor
Transporttjenesten for forflytningshemmede - rutiner og intern kontroll
Oppfølgingsundersøkelse etter rapport 18/2011 forvaltning av beboermidler i samlokaliserte
boliger
Rutiner og intern kontroll i bydelene - Startlån
Oppsummering av regnskapsrevisjonen for 2013
Bydelen har ikke mottatt merknader fra Kommunerevisjonen eller kontrollutvalget i tilknytning til disse
undersøkelsene. Anbefalinger og innspill til forbedringer som fremkommer i rapportene er tatt til
etterretning av bydelen.
ϭĂǀϮϭ
KVARTALSSTATISTIKK FOR BYDELENE
TERTIALSTATISTIKK FOR BYDELENE
PR. 31.12.
2014
PR. 31.12.
Bydel Grorud - 2013
FUNKSJONSOMRÅDE 1 - HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ
FUNKSJONSOMRÅDE 1 - HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ
I hele 1000
kroner
Tabell 1 - 1 Bydelens endringer i tildelt 1) sosialhjelpsramme pr 31.12
Overføring fra FO4 Økonomisk sosialhjelp til driftsrammen:
1. Overføring til Introduksjonsordningen (Kostra F275)
2. Overføring til Kvalifiseringsprogrammet (Kostra F276)
3. Overføring til aktive tiltak overfor klienter og styrkingstiltak i sosialtjenesten
4. Overføring til kjøp av plasser for rusmisbrukere i rehab.-/omsorgsinstitusjoner
5. Overføring til andre driftsformål i bydelen
Sum overføringer fra økonomisk sosialhjelp til driftsrammen
Overføringer fra driftsrammen til økonomisk sosialhjelp
Netto omdisponert sosialhjelpsmidler
xxxxx
0
0
0
0
6 536
6 536
0
6 536
I hele 1000
kroner
Tabell 1 - 1 Bydelens endringer i tildelt 1) sosialhjelpsramme pr 31.12
Overføring fra FO4 Økonomisk sosialhjelp til driftsrammen:
1. Overføring til Introduksjonsordningen (Kostra F275)
2. Overføring til Kvalifiseringsprogrammet (Kostra F276)
3. Overføring til aktive tiltak overfor klienter og styrkingstiltak i sosialtjenesten
4. Overføring til kjøp av plasser for rusmisbrukere i rehab.-/omsorgsinstitusjoner
5. Overføring til andre driftsformål i bydelen
Sum overføringer fra økonomisk sosialhjelp til driftsrammen
Overføringer fra driftsrammen til økonomisk sosialhjelp
Netto omdisponert sosialhjelpsmidler
xxxxx
0
0
0
0
3 813
3 813
100
3 713
1) Med tildelt sosialhjelpsramme forstås det beløpet bydelen ble tildelt over FO4 Økonomisk sosialhjelp gjennom Bystyrets budsjettvedtak
for 2014 (jf DOK3 2014) og eventuelle seinere sentrale budsjettjusteringer foretatt gjennom Kommunaldirektørens sak.
1) Med tildelt sosialhjelpsramme forstås det beløpet bydelen ble tildelt over FO4 Økonomisk sosialhjelp gjennom Bystyrets budsjettvedtak
for 2013 (jf DOK3 2013) og eventuelle seinere sentrale budsjettjusteringer foretatt gjennom Kommunaldirektørens sak.
BYDELENES KOMMENTARER OG SAMLEDE VURDERINGER
Spesielt skal kommenteres :
1. Avvik mellom helårsforbruk og disponibel budsjettramme for både ordinær drift og sosialhjelp (merinntekter/merutgifter
og mindreinntekter/mindreutgifter)
2. Har revisjoner av 2014-budsjettet medført vesentlige endringer i aktivitetsnivået siden førstegangsbehandling og vedtak av
budsjettet i BU, og med de aktivitetsendringer som ble beskrevet der (jf. obligatorisk budsjettspesifikasjon)?
BYDELENES KOMMENTARER OG SAMLEDE VURDERINGER
Spesielt skal kommenteres :
1. Avvik mellom helårsforbruk og disponibel budsjettramme for både ordinær drift og sosialhjelp (merinntekter/merutgifter
og mindreinntekter/mindreutgifter)
2. Har revisjoner av 2013-budsjettet medført vesentlige endringer i aktivitetsnivået siden førstegangsbehandling og vedtak av
budsjettet i BU, og med de aktivitetsendringer som ble beskrevet der (jf. obligatorisk budsjettspesifikasjon)?
Kommentér ressursbruken sett i forhold til årets budsjett ut fra overnevnte punkter:
Kommentér ressursbruken sett i forhold til årets budsjett ut fra overnevnte punkter:
Tabell 1 - 1 - A - Antall saker behandlet innen miljørettet
helsevern etter lov om folkehelsearbeid
Tabell 1 - 1 - A - Antall saker behandlet
Antall
innen miljørettet helsevern etter
saker
kommunehelseloven
Antall
saker
1. Saker behandlet administrativt
2. Saker behandlet i BU
3. Saker behandlet ved inspeksjoner etc. 1)
1) Saker som ikke er medtatt under pkt. 1 og 2.
125
3
11
1. Saker behandlet administrativt
2. Saker behandlet i BU
3. Saker behandlet ved inspeksjoner etc. 1)
1) Saker som ikke er medtatt under pkt. 1 og 2.
Time-verk pr.
Tabell 1 - 1 - B - Smittevern for hele
uke
befolkningen (KOSTRA-funksjon 233) 1)
Helsesøstre
18,75
Annet fagpersonell
0,00
Sum
18,75
1) Gjelder arbeid utført av ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ikke dekkes av tabell 2 - 0 - A for
eksempel tuberkulosearbeid, HIV/AIDS, reisevaksiner etc. ( i tillegg til timeverk i tabell 2 - 0 - A)
Tabell 1 - 3 - A - Bistand til kjøp/utbedring av bolig
Antall husstander gitt finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken - faktisk utbetalte lån*
lån*
Time-verk pr.
Tabell 1 - 1 - B - Smittevern for hele
uke
befolkningen (KOSTRA-funksjon 233) 1)
Helsesøstre
18,75
Annet fagpersonell
0,00
Sum
18,75
1) Gjelder arbeid utført av ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ikke dekkes av tabell 2 - 0 - A for
eksempel tuberkulosearbeid, HIV/AIDS, reisevaksiner etc. ( i tillegg til timeverk i tabell 2 - 0 - A)
Antall hittil i
år
Tabell 1 - 3 - A - Bistand til kjøp/utbedring av bolig
Antall husstander gitt finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken faktisk utbetalte lån*
faktisk utbetalte lån*
59
15
*Faktiske utbetalte lån - ikke forhåndstilsagn (innvilgede lån)
Tabell 1-3 - B1 - Saksbehandlingstid - bistand til bolig
Finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken
1. Antall mottatte
søknader
136
1
17
Antall hittil i
år
58
5
*Faktiske utbetalte lån - ikke forhåndstilsagn (innvilgede lån)
Antall 3.
tertial
Antall hittil i
år
xxxx
xxxx
42
Tabell 1-3 - B1 - Saksbehandlingstid bistand til bolig
Finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken
234
1. Antall
mottatte
søknader
Antall 3.
tertial
Antall hittil i
år
xxxx
xxxx
85
224
ϮĂǀϮϭ
2. Antall behandlede søknader
3.Herav antall behandlet innen 1 mnd. 1)
4. Andel behandlet innen 1 mnd.
5. Antall innvilgede søknader (tilsagn)
6. Antall avslåtte søknader
38
21
55,3%
13
53
Tildeling av kommunal bolig
xxxx
7. Antall mottatte
søknader
8. Antall behandlede søknader…
9. Herav antall behandlet innen 3 mnd. 1)
11. Antall innvilgelser av kommunal bolig 2) 3)
12. Antall søknader som ble avslått 3)
13. Antall effektuerte boligtildelinger 4)
14. - herav effektuert innen 6 md.
15. Andel effektuert innen 6 mnd.
1) Saksbehandlingstid skal regnes fra komplett søknad er mottatt til vedtak er fattet.
2) Med innvilgelse forstås her tilsagn/positivt vedtak
3) Inkluderer også innvilgelser/avslag på fornyelse
4) Fornyelse telles ikke med i effektuerte tildelinger
2. Antall behandlede søknader
3.Herav antall behandlet innen 1 mnd. 1)
5. Antall innvilgede søknader (tilsagn)
6. Antall avslåtte søknader
114
109
108
99,1%
61
48
21
19
90,5%
274
264
260
98,5%
138
126
48
42
87,5%
Antall pr.
31.12.
- gjennom husbanken
- kommunal bostøtte
Sum personer med bostøtte
1 033
463
1 496
0-2 md.
1)
Antall saker
2-4 md.
4- 6 md.
31
6
6-12 md.
5
> 12 md.
5
1) Tid fra kommunal bolig er innvilget til boligtildeling er effektuert
Sum saker i denne tabell skal være lik antall effektuerte boligtildelinger i tabell 1-3 B1
Avvik kan oppstå ved at man i tabell 1-3-B3 ventetid på kommunal bolig
har med saker med ventetid fra året før.
Kontrollformel
Oppholds-
Oppholds-
Oppholds-
lengde
lengde
lengde
inntil
1 mnd
fra 1 og
inntil 3 mnd
fra 3 og
6 mnd
8
34
42
Sum antall personer
48
0-2 md.
disp. utleiebolig i perioden 01.01. - 31.12.
Antall saker
990
398
1 388
4- 6 md.
> 12 md.
6
inntil 6 mnd
3
32
35
Antall personer hittil i år - etter oppholdslengde
og UTEN kvalitetsavtale
Tabell 1 - 4-A
Perioden 01.01.-31.12.:
Bruk av private døgnovernattingstilbud
Totalt
eller lengre
0
10
10
11
83
94
0
7
7
Oppholds-
0
Gjelder opphold både MED
Oppholds-
Oppholds-
lengde
lengde
lengde
lengde
inntil
1 mnd
fra 1 og
inntil 3 mnd
fra 3 og
6 mnd
Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud
Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud
Sum antall personer
Oppholds-
2
39
41
inntil 6 mnd
17
38
55
0
14
14
Tabell 1 - 4-B
Perioden 01.01.-31.12.:
Antall personer som har vært i døgnovernattingsAntall
tilbud UTEN kvalitetsavtale hittil i år
personer
Antall barn under 18 år
19
Antall voksne over 18 år
45
Sum antall personer
64
Antall
personer
5
23
28
Kontrollformel: Husk å kommentere nedenfor
I steder
med
kvalitetsavtale
Totalt
eller lengre
0
22
22
Tabell 1 - 4-B
Perioden 01.01.-31.12.:
Antall personer som har vært i døgnovernattingstilbud UTEN kvalitetsavtale hittil i år
Antall barn under 18 år
Antall voksne over 18 år
Sum antall personer
6-12 md.
15
1) Registrering av oppholdslengde skal ikke begrenses av årsskiftet.
Eksempelvis skal et opphold som startet 05.12.2012 regnes fra dette tidspunktet.
Ved opphold på ulike overnattingssteder, men i en sammenhengede periode, registreres hele perioden.
Ved opphold i flere ikke sammenhengende perioder, registreres perioden av lengst varighet.
Tabell 1 - 5
Status pr. 31.12.:
Bruk av private døgnovernattingstilbud - antall som er i
tilbudet pr. 31.12.
320
292
271
92,8%
133
151
69
69
100,0%
Antall pr.
31.12.
1) Registrering av oppholdslengde skal ikke begrenses av årsskiftet.
Eksempelvis skal et opphold som startet 05.12.2013 regnes fra dette tidspunktet.
Ved opphold på ulike overnattingssteder, men i en sammenhengede periode, registreres hele perioden.
Ved opphold i flere ikke sammenhengende perioder, registreres perioden av lengst varighet.
Sum antall personer
xxxx
134
111
102
91,9%
53
58
24
24
100,0%
2-4 md.
48
Gjelder opphold både MED
Oppholds-
lengde
Sum saker
1
xxxx
214
161
75,2%
48
155
1) Tid fra kommunal bolig er innvilget til boligtildeling er effektuert
Sum saker i denne tabell skal være lik antall effektuerte boligtildelinger i tabell 1-3 B1
Avvik kan oppstå ved at man i tabell 1-3-B3 ventetid på kommunal bolig
har med saker med ventetid fra året før.
Kontrollformel
Antall personer hittil i år - etter oppholdslengde
og UTEN kvalitetsavtale
Tabell 1 - 4-A
Perioden 01.01.-31.12.:
Bruk av private døgnovernattingstilbud
75
56
74,7%
20
53
Tildeling av kommunal bolig
7. Antall
mottatte
søknader
8. Antall behandlede søknader…
9. Herav antall behandlet innen 3 mnd. 1)
11. Antall innvilgelser av kommunal bolig 2) 3)
12. Antall søknader som ble avslått 3)
13. Antall effektuerte boligtildelinger 4)
14. - herav effektuert innen 6 md.
15. Andel effektuert innen 6 mnd.
1) Saksbehandlingstid skal regnes fra komplett søknad er mottatt til vedtak er fattet.
2) Med innvilgelse forstås her tilsagn/positivt vedtak
3) Inkluderer også innvilgelser/avslag på fornyelse
4) Fornyelse telles ikke med i effektuerte tildelinger
Tabell 1-3 - B2 - Antall personer som har
bostøtte
- gjennom husbanken
- kommunal bostøtte
Sum personer med bostøtte
xxxx
Tabell 1-3 - B2 - Antall personer som har bostøtte
perioden 01.01. - 31.12.
155
71
45,8%
43
109
19
113
132
I steder
uten
kvalitetsavtale
Antall
personer
2
0
2
6
1
7
8
1
9
Tabell 1 - 5
Status pr. 31.12.:
Bruk av private døgnovernattingstilbud - antall som er i
tilbudet pr. 31.12.
Sum antall personer
I steder
med
kvalitetsavtale
I steder
uten
kvalitetsavtale
0
8
8
Antall
personer
0
5
5
0
13
13
Antall personer i tilbudet (både med og uten kval.avtale) pr. 31.12. med opphold på 3 mnd eller mer
Antall personer i tilbudet (både med og uten kval.avtale) pr. 31.12. med opphold på 3 mnd eller mer
Anmerkning;
Ved akutt behov for plassering av husstander med barn, har det ikke vært ledig kapasitet
ved steder med kvalitetsavtale. Behovet oppstår ved utkastelser og for hjemvendte familier fra
land i krig.
0
Til tabell 1-4/1-5: Behovet for døgnovernattingsplasser er større enn det er tilgjengelige steder med kvalitetsavtale.
Ingen av døgnovernattingsstedene som har kvalitetsavtale med Oslo Kommune kan ta barn.
4
Sum saker
0
69
ϯĂǀϮϭ
Antall
personer
besøkt
innen 14 d
etter innflytting
m/avtale
Tabell 1 - 6
Bydelens oppfølging av personer i
private døgnovernattingstilbud 1)
Antall personer som er i tilbudet pr. 31.12.
Totalt
1) Jfr. Fellesskriv 7/2004 Sosialtjenestens formidling og betaling av døgnovernatting
2) Jfr. Fellesskriv 7/2004, pkt 3.2
Antall
personer
besøkt
innen 14 d
etter innflytting
u/avtale
0
1
1
2
4
6
Personer
i steder
besøkt
hvert
kvartal
m/avtale
Personer
i steder
besøkt
hver
måned
u/avtale
0
1
1
Antall
personer
ikke
besøkt
m/avtale
Antall
personer
ikke
besøkt
u/avtale
0
0
0
0
1
1
Antall
med
alternative
planer
2)
0
0
0
Tabell 1 - 7
Saksbehandlingstid for søknader om økonomisk sosialhjelp i perioden 01.01. - 31.12. 1)
(Bystyrets krav er 2 uker)
< 2 uker
Antall saker beh. administrativt
2 uker-2 md.
8045
4- 6 md.
19
6-12 md.
10
> 12 md.
1
Sum saker
0
9645
83%
Personer
i steder
besøkt
hvert
kvartal
m/avtale
Personer
i steder
besøkt
hver
måned
u/avtale
0
8
8
< 2 uker
Antall saker beh. administrativt
2 uker-2 md.
8424
2-4 md.
1449
4- 6 md.
39
6-12 md.
10
> 12 md.
3
Sum saker
0
2-4 md.
4- 6 md.
6-12 md.
4
> 12 md.
0
Sum saker
0
26
Andel < 2
uker
8%
< 2 uker
2 uker-2 md.
2-4 md.
4- 6 md.
6-12 md.
Antall saker
11
13
3
2
1) Med behandlingstid menes tiden fra klagen sendes fra klienten til bydelen og til bydelen sender
klagen videre til Fylkesmannen.
Merknad til tabellene 1-7 og 1-8
Tabellene tilsvarer bydelenes tilbakemelding til Fylkesmannen.
> 12 md.
1
Tabell 1 - 9 Tilgjengeligh
et ved
sosialtjeneste
n pr. 31.12.
Ventetid: (angitt i antall dager)
xxxx
- for ordinær timeavtale:
3
- for timeavtale v/akutte behov:
0
- for nysøkere (mottak):
10
Ventetid oppgis i dager (en uke = 5 dager). Oppgi kun ett tall. Dersom f.eks. 1 - 3 dager, oppgi gjennomsnittet (2 dager).
Skriv kun tallet, ikke "d" eller "dager" bak.
Ventetid: (angitt i antall dager)
xxxx
- for ordinær timeavtale:
3
- for timeavtale v/akutte behov:
0
- for nysøkere (mottak):
10
Ventetid oppgis i dager (en uke = 5 dager). Oppgi kun ett tall. Dersom f.eks. 1 - 3 dager, oppgi gjennomsnittet (2 dager).
Skriv kun tallet, ikke "d" eller "dager" bak.
Tabell 1-10-A1 Antall deltakere i Introduksjonsprogrammet 1) pr 31.12.
1) Omfatter ikke deltagere i permisjon
En person regnes som deltaker i Introduksjonprogrammet dersom selve deltakelsen i programmet
har startet, selv om første utbetaling av introduksjonsstønaden ennå ikke har funnet sted.
Tabell 1-10-A1 Antall deltakere i Introduksjonsprogrammet 1) pr 31.12.
38
1) Omfatter ikke deltagere i permisjon
En person regnes som deltaker i Introduksjonprogrammet dersom selve deltakelsen i programmet
har startet, selv om første utbetaling av introduksjonsstønaden ennå ikke har funnet sted.
Tabell 1-10-A2
Antall deltakere i permisjon fra Introduksjonsprogrammet pr 31.12.
Tabell 1-10-B
Antall deltakere i Jobbsjansen pr. 31.12.
Antall som kun har arbeidsmarkedstiltak i statlig
regi 1)som kun har tiltak/aktiviteter i kommunal
Antall
regi
kommunal regi (kombinasjon)
0
0
0
0
4
4
Tabell 1 - 9 Tilgjengelighet ved
sosialtjenesten pr. 31.12.
Deltakere i
INTRO
Antall
personer
ikke
besøkt
u/avtale
Antall
med
alternative
planer
2)
0
1
1
9925
Andel < 2
uker
85%
Tabell 1 - 8
Behandlingstid for klagesaker til Fylkesmannen i perioden 01.01. - 31.12. 1)
Antall saker
2
16
4
1) Med behandlingstid menes tiden fra klagen sendes fra klienten til bydelen og til bydelen sender
klagen videre til Fylkesmannen.
Bydelens kommentar til tabellene 1-7 og 1-8:
Tabell 1-11-C Tiltaksbruk i sosialtjenesten:
Antall deltakere som er i tiltak pr 31.12.
Antall
personer
ikke
besøkt
m/avtale
1) Saksbehandlingstiden er å regne tiden fra dato søknad er levert til dato vedtak er fattet.
Tabell 1 - 8
Behandlingstid for klagesaker til Fylkesmannen i perioden 01.01. - 31.12. 1)
2 uker-2 md.
0
7
7
Andel < 2
uker
1) Saksbehandlingstiden er å regne tiden fra dato søknad er levert til dato vedtak er fattet.
< 2 uker
Antall
personer
besøkt
innen 14 d
Antall personer som er i tilbudet pr. 31.12.
etter innflytting
u/avtale
0
0
8
4
Totalt
8
4
1) Jfr. Fellesskriv 7/2004 Sosialtjenestens formidling og betaling av døgnovernatting
2) Jfr. Fellesskriv 7/2004, pkt 3.2
Tabell 1 - 7
Saksbehandlingstid for søknader om økonomisk sosialhjelp i perioden 01.01. - 31.12. 1)
(Bystyrets krav er 2 uker)
2-4 md.
1570
Antall
personer
besøkt
innen 14 d
etter innflytting
m/avtale
Tabell 1 - 6
Bydelens oppfølging av personer i
private døgnovernattingstilbud 1)
35
5
78
Mottakere av økonomisk
sosialhjelp som ikke er
Deltakere i deltakere i KVP, Intro eller
Jobb-sjansen Jobbsjansen men som er i
1
27
32
33
49
ink 30 NOG og 4 FEG
111
1
2
4
SUM
35 Med "statlig78regi" menes tilfeller der det er
147
1)
Med "regi" menes her den instans som betaler tiltakskostnaden.
Nav stat som over det statlige tiltaksbudsjettet
betaler tiltakskostnaden og eventuell livsoppholdsytelse knyttet til tiltaket, f eks i form av kjøp av tiltaksplass, tilskudd til ordinær arbeidsgiver og/eller
Tabell 1-10-A2
Antall deltakere i permisjon fra Introduksjonsprogrammet pr 31.12.
Sum saker
0
30
6
Tabell 1-10-B
Antall deltakere i Jobbsjansen 1) pr. 31.12.
52
1) Omfatter det tidligere "Ny sjanse". Ikke alle bydeler har "Jobbsjansen". 0
Tabell 1-11-C Tiltaksbruk i
sosialtjenesten: Antall
deltakere som er i tiltak pr
31.12.
Antall som kun har
arbeidsmarkedstiltak i statlig
regi
Antall1)som kun har
tiltak/aktiviteter i kommunal
tiltak/aktiviteter både i statlig
Deltakere i
INTRO
Mottakere av økonomisk
sosialhjelp som ikke er
Deltakere i deltakere i KVP, Intro eller
Jobb-sjansen Jobbsjansen men som er i
1
6
32
36
42
86
63
1
4
SUM
38 tiltakskostnaden.
52
181tilfeller der det er Nav stat som over det statlige
1) Med "regi" menes her den instans som betaler
Med "statlig regi" menes
tiltaksbudsjettet betaler tiltakskostnaden og eventuell livsoppholdsytelse knyttet til tiltaket, f eks i form av kjøp av tiltaksplass, tilskudd til
Andel < 2
uker
37%
0
8
8
ϰĂǀϮϭ
Tabell 1-11-D
Aktivisering i KOMMUNALE tiltak av
mottakere av økonomisk sosialhjelp som
ikke er deltakere i KVP, Intro eller
Jobbsjansen. Antall mottakere som pr
31.12. er aktivisert. 1)
Tabell 1-11-D
Aktivisering i KOMMUNALE tiltak av mottakere av
økonomisk sosialhjelp som ikke er deltakere i KVP, Intro
eller Jobbsjansen. Antall mottakere som pr 31.12. er
aktivisert. 1)
Aktivisering som omfatter arbeid
språkopplæring.
2)
Antall
30
Aktivisering som ikke omfatter arbeid, men som omfatter
språkopplæring.
45
Aktivisering gjennom andre kommunale kurs eller tiltak som
verken omfatter arbeid eller språkopplæring.
36
111
Sum
1) En mottaker kan kun plasseres i en aktivseringskategori
2) Med aktivisering som omfatter arbeid menes her: tiltak som arbeidspraksis i ordinær virksomhet (uten individstønad),
arbeidspraksis i kommunal arbeidstreningsgruppe og språkopplæring med arbeidspraksis, samt jobbklubb/jobbsøking.
Tabell 1-11-F
Resultat for deltakere som avsluttet
Introduksjonsprogram i perioden 01.01.31.12. 1)
Aktivisering som omfatter arbeid eventuelt samtidig med språkopplæring.
6
0
0
1
0
1
1
1 grunnskole
10
66
Aktivisering som ikke omfatter arbeid, men
som omfatter språkopplæring.
Aktivisering gjennom andre kommunale kurs
eller tiltak som verken omfatter arbeid eller
språkopplæring.
45
38
149
Sum
1) En mottaker kan kun plasseres i en aktivseringskategori
2) Med aktivisering som omfatter arbeid menes her: tiltak som arbeidspraksis i ordinær virksomhet (uten individstønad),
arbeidspraksis i kommunal arbeidstreningsgruppe og språkopplæring med arbeidspraksis, samt jobbklubb/jobbsøking.
Tabell 1-11-F
Resultat for deltakere som
avsluttet
Introduksjonsprogram i
perioden 01.01.-31.12. 1)
Antall
Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd
Utdanning
Over til kvalifiseringsprogrammet
Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 2)
Midlertidig inntektssikring 3)
Varig inntektssikring (uførepensjon)
Sosialhjelp som hovedinntektskilde
Annet (inkludert ukjent og forsvunnet)
Sum
Antall
2)
- eventuelt samtidig med
Antall
Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd 11
Utdanning
1
0
Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi
1
0
0
3
3
Sum
19
Flyttet til annen bydel
Flyttet ut av kommunen
Sum
0
3
3
1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden.
2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak
2
0
2
3) F eks arbeidsavklaringspenger(AAP) og overgangsstønad
Tabell 1-11-G
Tabell 1-11-G
Jobbsjansen i perioden 01.01.-31.12. 1)
Sum
Jobbsjansen i perioden 01.01.-31.12. 1)
Antall
Utdanning
Sum
5
10
4
0
0
0
1
4
24
5
3
Sum
8
Utdanning
Sum
Tabell 1-11-H
Tabell 1-11-H
Resultat for mottakere av sosialhjelp (ikke
deltakere i KVP, Intro og Jobbsjansen) som
avsluttet kommunale tiltak i perioden 01.01.31.12. 1)
Utdanning
2
3
0
0
0
0
3
0
8
3
0
Sum
3
Resultat for mottakere av sosialhjelp (ikke
deltakere i KVP, Intro og Ny Sjanse) som
avsluttet kommunale tiltak i perioden
01.01.-31.12. 1)
Antall
34
13
Antall
Utdanning
Antall
29
10
ϱĂǀϮϭ
Sum
15
1
4
0
1
26
94
2
2
Sum
4
Sum
16
1
5
1
4
7
73
4
4
Sum
8
Antall
hittil
i år
Tabell 1 - 11 - I
Antall personer som har eller har hatt et institusjonstilbud
innen russektoren i 2014 1)
I rehabiliterings- og omsorgsinstitusjon
3)
I statlig behandlingsinstitusjon
Antall personer som har fått ett eller flere tilbud 4)
Antall
pr.
31.12.
2)
64
7
71
Sum
Antall
episoder
i år
Tabell 1 - 14 - A
HMS - Trusler og vold
Sosialtjenesten i NAV
Antall episoder med trusler 1)
Antall episoder med bruk av vold 2)
Voldsepisoder med fysisk/psykisk skade
Antall sykemeldinger p.g.a. voldsepisoder
Antall skademeldinger
Antall anmeldelser av voldsbruk
14
0
0
0
0
0
1) Med trussel menes et verbalt angrep eller handling mot en person i den hensikt å skremme eller skade personen.
2) Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og utstyr.
Bydelens kommentar:
Tabell 1 - 14 - A2
De øvrige virksomhetene (alle typer) i bydelen
Tabell 1 - 14 - C
Saksbehandling i saker etter helse- og omsorgstjenensteloven §9-5 og §9-6
1. Antall meldinger sendt Fylkesmannen i år
2. Antall personer meldingene gjelder
3. Antall nye personer i år som det er sendt meldinger om til fylkesmannen
4. Antall godkjente vedtak fra fylkesmannen i år, fordelt på følgende:
- § 9-5, Bokstav a - skadeavvergende tiltak
- § 9-5, Bokstav b - planlagte skadeavvergende tiltak
- § 9-5, Bokstav c - omsorgstiltak
68
13
81
Sum
Antall
episoder
i år
4
22
22
0
22
1
Bydelens kommentar:
Antall
episoder
i år
Tabell 1 - 14 - A2
De øvrige virksomhetene (alle typer) i bydelen
57
4
117
0
45
0
Tabell 1 - 14 - B
Anmeldte saker - urettmessig hevet sosialhjelp i år
Antall anmeldte saker p.g.a. urettmessig hevet sosialhjelp
Antall
pr.
31.12.
2)
Antall
hittil
i år
Kontrollformel
68
Kontrollformel
1) Her skal det føres opp antall personer som har fått behandlingsplass og/eller rehabiliterings -og omsorgstilbud gjennom
bydelen i 2013. Dersom en person har hatt mer enn ett opphold i den enkelte kategori, skal vedkommende
kun telles en gang i denne kategorien. Dersom en person har benyttet et institusjonstilbud
i mer enn en av kategoriene i løpet av perioden, skal vedkommende tas med på hver av de aktuelle linjene.
2) Antall personer som har et tilbud den 31.12. En person kan bare ha ett tilbud på en gitt dato. Tallet må være likt eller lavere
enn tilsvarende tall under "Antall hittil i år".
3) Gjelder kommunale og private institusjoner som er administrert av Velferdsetaten (jf. etatens "Tiltakskatalog").
4) Det er ikke summen av tiltakene den enkelte klient har fått som skal føres opp her, men antall personer som har benyttet
ett eller flere tilbud. Må være lik eller mindre enn summen av antall personer i de to kategoriene.
64
Kontrollformel
Kontrollformel
1) Her skal det føres opp antall personer som har fått behandlingsplass og/eller rehabiliterings -og omsorgstilbud gjennom
bydelen i 2014. Dersom en person har hatt mer enn ett opphold i den enkelte kategori, skal vedkommende
kun telles en gang i denne kategorien. Dersom en person har benyttet et institusjonstilbud
i mer enn en av kategoriene i løpet av perioden, skal vedkommende tas med på hver av de aktuelle linjene.
2) Antall personer som har et tilbud den 31.12. En person kan bare ha ett tilbud på en gitt dato. Tallet må være likt eller lavere
enn tilsvarende tall under "Antall hittil i år".
3) Gjelder kommunale og private institusjoner som er administrert av Velferdsetaten (jf. etatens "Tiltakskatalog").
4) Det er ikke summen av tiltakene den enkelte klient har fått som skal føres opp her, men antall personer som har benyttet
ett eller flere tilbud. Må være lik eller mindre enn summen av antall personer i de to kategoriene.
Tabell 1 - 14 - A
Sosialtjenesten i NAV
32
2
34
Tabell 1 - 11 - I
Antall personer som har eller har hatt et institusjonstilbud
innen russektoren i 2013 1)
I rehabiliterings- og omsorgsinstitusjon
3)
I statlig behandlingsinstitusjon
Antall personer som har fått ett eller flere tilbud 4)
Antall
episoder
i år
89
157
0
0
0
3
Antall
saker
0
Tabell 1 - 14 - B
Anmeldte saker - urettmessig hevet sosialhjelp i år
Antall anmeldte saker p.g.a. urettmessig hevet sosialhjelp
Antall
Tabell 1 - 14 - C
Saksbehandling i saker etter helse- og omsorgstjenensteloven §9-5 og §9-6
211
16
6
xxx
0
7
7
1. Antall meldinger sendt Fylkesmannen i år
2. Antall personer meldingene gjelder
3. Antall nye personer i år som det er sendt meldinger om til fylkesmannen
4. Antall godkjente vedtak fra fylkesmannen i år, fordelt på følgende:
- § 9-5, Bokstav a - skadeavvergende tiltak
- § 9-5, Bokstav b - planlagte skadeavvergende tiltak
- § 9-5, Bokstav c - omsorgstiltak
Antall
saker
4
Antall
381
7
6
xxx
0
5
2
35
4
39
ϲĂǀϮϭ
- § 9-6 - mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet
5. Antall personer vedtakene omfatter
6. Antall nye personer i år som vedtakene omfatter
Bydelens kommentar:
0
7
0
Tabell 1-14-D
Saksbehandling i saker etter Lov om pasient og brukerrettigheter § 4A-5
1. Antall vedtak fattet i år fordelt på (fylles ut automatisk):
- mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet
- medisinsk behandling
- annen behandling/pleie
- innleggelse eller tilbakeholdelse i institusjon
2 .Antall brukere vedtakene gjelder
3. Antall underretning om vedtak som er sendt i kopi til helsetilsynet i fylket
4. Antall vedtak som er påklaget av bruker/pårørende
Tabell 1-14-D
Antall
5. Antall vedtak som er overprøvd av helsetilsynet i fylket uten klage
1
0
1
1
0
1
1
0
Saksbehandling i saker etter Lov om pasient og brukerrettigheter § 4A-5
1. Antall vedtak fattet i år fordelt på (fylles ut automatisk):
- mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet
- medisinsk behandling
- annen behandling/pleie
- innleggelse eller tilbakeholdelse i institusjon
2 .Antall brukere vedtakene gjelder
3. Antall underretning om vedtak som er sendt i kopi til helsetilsynet i fylket
4. Antall vedtak som er påklaget av bruker/pårørende
1
5. Antall vedtak som er overprøvd av helsetilsynet i fylket uten klage
Antall
klienter pr.
31.12.
Tabell 1-15 Bruk av Individuell Plan (IP) pr. 31.12. - For klienter med
behov for langvarige og koordinerte tjenester 1)
126
54
72
7
0
20
29
16
1. Antall klienter/brukere som har fått utarbeidet IP (sum av A og B- fylles ut automatisk)
A) - herav barn (0 -18 år)
B) - herav voksne (( B= sum av pkt. a-d nedenfor- fylles ut automatisk):
- a) - herav med overvekt av rusproblemer
- b) - herav med LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering)
- c) - herav med overvekt av psykiske lidelser
- d) - herav med utviklingshemming
- e) - annet
2. Av alle med utarbeidet IP - hvor mange er 67 år eller eldre ?
3. Av alle med utarbeidet IP - hvor mange er KVP-deltakere med IP iht Lov om sosiale tjenester i NAV §33 ?
4. Antall klienter/brukere der IP ikke er ferdig utarbeidet
5. Antall klienter/brukere som har søkt om å få utarbeidet IP, men som har fått avslag
6.1)Antall
som har takket
nei til å fåen
IPindividuell plan er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV § 28 og 33, Pasientrettighetsloven § 2-5, Arbeids- og
Rettenklienter/brukere
til å få utarbeidet/plikten
til å utarbeide
velferdsforvaltningsloven § 15, Helse- og omsorgstjensteloven § 7-1, Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og Psykisk helsevernloven § 4-1.
Kommenter eventuelt tabell 1-15 nedenfor:
FUNKSJONSOMRÅDE 2 A - BARNEHAGER
0
0
7
0
15
Antall
1
0
1
0
0
1
1
0
0
Tabell 1-15 Bruk av Individuell Plan (IP) pr. 31.12. - For klienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester 1)
2. Av alle med utarbeidet IP - hvor mange er 67 år eller eldre ?
0
3. Av alle med utarbeidet IP - hvor mange er KVP-deltakere med IP iht Lov om sosiale tjenester i NAV §33 ?
0
4. Antall klienter/brukere der IP ikke er ferdig utarbeidet
12
5. Antall klienter/brukere som har søkt om å få utarbeidet IP, men som har fåtrt avslag
0
6.1)Antall
som har takket
nei til å fåen
IPindividuell plan er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV § 28 og 33, Pasientrettighetsloven § 2-5,9Arbeids- og
Rettenklienter/brukere
til å få utarbeidet/plikten
til å utarbeide
velferdsforvaltningsloven § 15, Helse- og omsorgstjensteloven § 7-1, Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og Psykisk helsevernloven § 4-1.
Kommenter eventuelt tabell 1-15 nedenfor:
FUNKSJONSOMRÅDE 2 A - BARNEHAGER
Sum
Antall barn fra bydelen med vedtak om direkte hjelp pr. 31.12.
Antall timer hjelp pr. uke totalt blant bydelens barn pr. 31.12.
Gjennomsnittlig størrelse på vedtak i timer pr. uke
62
592,5
9,56
Tabell 2A - 1 - D
Antall
Barn i åpen barnehage per 15.12.
plasser
(Åpningstid per uke)
6-15 timer
15
16 timer eller mer
0
SUM
15
Tallene skal være identiske med tallene i bydelens rapportering til Kostra/SSB
Tabell 2A - 1 - D
Antall
Barn i åpen barnehage per 15.12.
plasser
(Åpningstid per uke)
6-15 timer
15
16 timer eller mer
0
SUM
15
Tallene skal være identiske med tallene i bydelens rapportering til Kostra/SSB
FUNKSJONSOMRÅDE 2 B - OPPVEKST
FUNKSJONSOMRÅDE 2 B - OPPVEKST
Timeverk pr. uke
Antall
klienter pr.
31.12.
150
67
83
17
2
17
28
19
1. Antall klienter/brukere som har fått utarbeidet IP (sum av A og B- fylles ut automatisk)
A) - herav barn (0 -18 år)
B) - herav voksne (( B= sum av pkt. a-d nedenfor- fylles ut automatisk):
- a) - herav med overvekt av rusproblemer
- b) - herav med LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering)
- c) - herav med overvekt av psykiske lidelser
- d) - herav med utviklingshemming
- e) - annet
førskolebarn etter opplæringsloven § 5-7
Tabell 2B - 1 - A
0
5
0
- § 9-6 - mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet
5. Antall personer vedtakene omfatter
6. Antall nye personer i år som vedtakene omfatter
Bydelens kommentar:
Tabell 2B - 1 - A
Timeverk pr. uke
ϳĂǀϮϭ
HelsePersonellinnsats innen
stasjonsSkole-helsehelsestasjons- og
Skole-helsetjeneste til
tjeneste i
skolehelstetjeneste
tjeneste i
gravide og
Helse-stasjon
videre(KOSTRA-funksjon
barn 0-5 år grunn-skolen: gående skole: for ungdom
232)
Helsesøstre
270,00
211,75
0,00
2,00
Jordmødre
67,50
0,00
0,00
0,00
Legetjeneste
24,00
0,00
0,00
0,00
Barnefysioterapi 1)
0,00
0,00
0,00
0,00
Annet fagpersonell (med min. 3-årig høyskoleutdanning)
18,75
35,50
0,00
2,00
Hjelpepersonell (sekretær, hjelpepleier, assistent m.v.)
37,50
0,00
0,00
0,00
Sum
417,75
247,25
0,00
4,00
Herav dekket av midler fra opptrappingsplan psykisk helse
48,75
45,00
0,00
2,00
1) Her skal føres opp timeverk/uke for fysioterapeut som arbeider forebyggende i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
2) Her føres opp ledere med budsjett-/personal-/fagansvar. Kun faglig lederansvar rapporteres under det enkelte fagmrådet.
Tabell 2B - 1 - B
Helsestasjon for
Antall konsulAntall
ungdom tasjoner 1) ungdom 2)
tjenesteproduksjon
Sum
40
38
1) Alle konsultasjoner telles: Dersom ungdommen har samtaler med helsesøster og lege/annen fagperson
på samme dag, telles samtalene som to konsultasjoner
2) En ungdom kan ha flere konsultasjoner i løpet av perioden.
Tabell 2B - 1 - C
Fritidstiltak og klubber for barn
og ungdom
Kommunale/private m/komm.tilskudd
(Før
navn på klubb/tiltak)
1. opp
Kommunale
fritidslubber og lignende for
barn og ungdom under 14 år
Er det
valgt
klubbstyre?
Nei=0
Ja=1
xxxx
Antall
klubber
1)
xxxx
Sum
antall
kvelder
lør/søn
m/tilbud
Antall
dager
åpent
pr. uke
totalt
xxxx
Ledelse 2)
37,50
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
37,50
0,00
SUM
521,25
67,50
24,00
0,00
56,25
37,50
706,50
95,75
Helsesøstre
236,25
210,75
0,00
3,00
Jordmødre
67,5
0,00
0,00
0,00
Legetjeneste
24,00
0,50
0,00
2,00
Barnefysioterapi 1)
0,00
0,00
0,00
0,00
Annet fagpersonell (med min. 3-årig høyskoleutdanning)
30,00
34,50
0,00
3,00
Hjelpepersonell (sekretær, hjelpepleier, assistent m.v.)
48,75
0,00
0,00
0,00
Sum
406,50
245,75
0,00
8,00
Herav dekket av midler fra opptrappingsplan psykisk helse
48,75
45,50
0,00
5,00
1) Her skal føres opp timeverk/uke for fysioterapeut som arbeider forebyggende i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
2) Her føres opp ledere med budsjett-/personal-/fagansvar. Kun faglig lederansvar rapporteres under det enkelte fagmrådet.
Tabell 2B - 1 - B
Antall konsulAntall
tasjoner 1) ungdom 2)
Helsestasjon for ungdom - tjenesteproduksjon
Sum
71
40
1) Alle konsultasjoner telles: Dersom ungdommen har samtaler med helsesøster og lege/annen fagperson
på samme dag, telles samtalene som to konsultasjoner
2) En ungdom kan ha flere konsultasjoner i løpet av perioden.
Antall
unike
faste
brukere
pr. år
xxxx
HelsestasjonsSkole-helseSkole-helsetjeneste til
tjeneste i
tjeneste i
gravide og
Helse-stasjon
viderebarn 0-5 år grunn-skolen: gående skole: for ungdom
Personellinnsats innen helsestasjons- og
skolehelstetjeneste (KOSTRA-funksjon 232)
Er det
valgt
klubbstyre?
Nei=0
Ja=1
xxxx
Tabell 2B - 1 - C
Antall
Fritidstiltak og klubber for barnklubber
og ungdom
1)
Kommunale/private m/komm.tilskudd
(Før
opp
navn
på
klubb/tiltak)
1. Kommunale fritidslubber
og lignende for barn og
xxxx
xxxx
Sum
antall
kvelder
lør/søn
m/tilbud
Antall
dager
åpent
pr. uke
totalt
xxxx
Antall
unike
faste
brukere
pr. år
xxxx
xxxx
1
1
1
9
102
1
1
1
13
1
1
1
0
93
1
1
1
0
The Raven
1
1
1
0
68
The Raven Romsås
1
1
1
0
71
" Et sted å være"
" Et sted å være"
1
0
0
0
0
0
Sum/Gjennomsnitt
2. Kommunale fritidslubber og lignende for
ungdom 14-18 år
4
3
1
2,25
334
Sum/Gjennomsnitt
2. Kommunale fritidslubber
og lignende for ungdom 14-18
108
1
1
1
1
1
1
The Raven
1
1
1
xxxx
0
xxxx
1
xxxx
0
xxxx
xxxx
1
1
2
40
1
1
1
0
65
The Raven
1
1
1
4
110
" Et sted å være"
Sum/Gjennomsnitt
3. Ungdomssentre med høyere aldersgrense enn
18 år
Unges kafe Romsås
Sum/Gjennomsnitt
4. Ungdomstiltak rettet mot særskilte aktiviteter
(motorsenter, musikk, media m.m.)
0
1
0
35
0
3
0
1,25
0
11
0
318
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
40
0
0
xxxx
Sum/Gjennomsnitt
5. Kommunalt støttede fritidstiltak for barn og
unge opp til 18 år
1
0
4
0
0
xxxx
0
0
xxxx
35
0
0
xxxx
0
35
xxxx
1
1
5
0
84
0
0
0
0
1
0
0
0
0
1
0
0
0
0
5
0
0
0
0
0
0
0
0
0
84
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
Sum/Gjennomsnitt
4. Ungdomstiltak rettet mot
særskilte aktiviteter
Sum/Gjennomsnitt
5. Kommunalt støttede
fritidstiltak for barn og unge
1
1
6
127
Eastside party Jam
Nattvollyballcup
1
1
4
190
Nattvollyballcup
Amd-House internasjonal
1
1
6
153
Øyfestivalen
Øyfestivalen
1
1
0
1
350
0
0
0
0
0
Sum/Gjennomsnitt
4
4
0
4,25
820
1) Sett inn tallet 1 pr. klubb, slik at "Excel" kan summere antall klubber i bydelen
2) Med fast bruker forstås det som er sammenlignbart med tidligere medlemslister. Dette som et uttrykk for hvor mange en
når med tilbudet uten at en teller alle som har vært innom på enkeltdager
1
0
0
1
0
3,25
xxxx
xxxx
xxxx
1
1
1
0
4
0
4
0
1
xxxx
xxxx
1
0
0
0
0
1
xxxx
Eastside party Jam
1
0
4
xxxx
" Et sted å være"
Sum/Gjennomsnitt
3. Ungdomssentre med høyere
aldersgrense enn 18 år
Unges kafe Romsås
1
0
4
xxxx
1
0
0
0
0
1
xxxx
xxxx
xxxx
5
0
0
0
0
1
0
0
0
0
1
0
0
0
0
5
xxxx
1
1
xxxx
1
1
131
50
130
10
0
321
xxxx
41
0
0
0
0
41
xxxx
1
xxxx
xxxx
42
0
0
0
0
10,5
1
0
0
0
0
1
1
82
93
98
60
0
333
30
0
0
0
0
30
xxxx
0
0
0
0
0
0
xxxx
89
0
0
0
0
89
xxxx
6
3
1
0
0
5
356
148
300
0
0
804
0
0
0
0
0
0
Sum/Gjennomsnitt
2
2
0
1) Sett inn tallet 1 pr. klubb, slik at "Excel" kan summere antall klubber i bydelen
2) Med fast bruker forstås det som er sammenlignbart med tidligere medlemslister. Dette som et uttrykk for hvor mange en
når med tilbudet uten at en teller alle som har vært innom på enkeltdager
Ledelse 2)
37,50
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
37,50
0,00
SUM
487,50
67,50
26,50
0,00
67,50
48,75
697,75
99,25
ϴĂǀϮϭ
BARNEVERN
BARNEVERN
Tabell 2 - 2
Antall
Meldinger til barnevernet i perioden 01.01 - 31.12.
saker/
Det er viktig at tall som benyttes i
tabellene 2.2 og 2.3 stemmer overens.
barn
1. Antall meldinger mottatt i perioden 01.01. - 31.12.
2. Antall ubehandlede meldinger fra før 01.01.2014
3. Sum meldinger (punkt 1 + 2) = pkt.7
444
0
Pkt. 2:
Tall fra "før 01.01.2014" er
ubehandlede meldinger per 31.12.2013
444
4. Antall henlagte meldinger i perioden 01.01. - 31.12.
5. Antall opprettede u.søk.saker i perioden 01.01. - 31.12.
6. Antall ubehandlede meldinger pr. 31.12.
65
379
0
7. Sum (punkt 4+5+6) = pkt. 3
444
8. Antall barn omfattet av meldingene
416
Kontrollformel
Tabell 2 - 3
Antall
Undersøkelsessaker i barnevernet og resultater av disse:
saker/
barn
1. Antall u.søk.saker opprettet i perioden 01.01. - 31.12. (jf.tab.2 - 2, pkt.5)
444
2. Antall undersøkelsessaker overført fra tidligere periode
71
3. Sum antall undersøkelsessaker = pkt. 17
Undersøkelser avsluttet med vedtak etter barnevernloven:
515
xxx
4. Avsluttet med frivillige hjelpetiltak i hjemmet (inkl. senter for foreldre og barn o.l.):
130
5. Avsluttet med plasseringsvedtak for barnet :
Herav:
9
xxx
5.1 Plassering § 4-4, 4. ledd
1
5.2 Omsorgsovertagelser § 4-12
7
5.3 Atferdstiltak § 4-24 - § 4-26
1
5.4 Plassering § 4-29
0
6. Venter på tiltak
9
7. Sum antall undersøkelsessaker avsluttede med vedtak (pkt. 4+5+6)
Undersøkelser avsluttet uten tiltak etter barnevernloven:
148
xxx
8. Venter på behandling i Fylkesnemnda
2
9. Søknad avslått
3
10. Flyttet til annen kommune/bydel
10
11. Henlagt etter partenes ønske
26
12. Henlagt etter barneverntjenestens vurdering
153
13. Sum antall undersøkelsessaker avsluttede uten tiltak
194
- hvor mange av de avsluttede sakene var mer enn 3 md. gamle ved avslutningstidspunktet
4
- hvor mange av de avsluttede sakene var mer enn 6 md. gamle ved avslutningstidspunktet
I undersøkelsessaker som ikke er avsluttet, oppgi hvor mange som:
14. Står på venteliste for å bli undersøkt.
15. Fortsatt er under undersøkelse
16. Sum ikke-avsluttede saker
0
xxx
30
78
108
- hvor mange av de ikke avsluttede sakene er mer enn 3 md. gamle?
0
- hvor mange av de ikke avsluttede sakene er mer enn 6 md. gamle? (inngår i tallet foran)
0
17. Kontrollsum (pkt. 7 + pkt.13+ pkt. 16 = pkt. 3)
450
18. Antall barn omfattet av undersøkelsene
422
- herav innvandrerbarn
276
19. Hvor mange husstander omfattes av undersøkelsene
301
Feil i kontrollsum, kontroller tallene Kontrollformel
ϵĂǀϮϭ
Andel avsluttede undersøkelsessaker innen 3 md., i %:
99%
Beregnes som % av totalt antall avsluttede undersøkelsessaker (inkl. henlagte) i perioden
Utregningen skjer automatisk etter at tabell 2-3 er utfylt. Sjekk rimeligheten av tallet.
Andel avsluttede undersøkelsessaker innen 6 md., i %:
100%
Beregnes som % av totalt antall avsluttede undersøkelsessaker (inkl. henlagte) i perioden
Utregningen skjer automatisk etter at tabell 23 er utfylt. Sjekk rimeligheten av tallet.
Kommentar til tabell 2-3:
Tabell 2 - 4 - 1A - Barn og unge med tiltak fra barnevernet
Pr. 31.12.
Herav flyttet
til andre
bydeler i år
Hittil i år
1) Antall barn og unge med tiltak som ikke er plasseringstiltak
210
383
15
- herav i alderen 0 - 17 år
203
354
15
2) Antall barn og unge med plasseringstiltak
113
141
0
76
84
0
- herav i alderen 0 - 17 år
- Antall akuttplassert (av totalt antall i pkt. 2 over) pr. 31.12.
5
xxxx
xxxx
- etter § 4-6, 1. ledd
0
xxxx
xxxx
- etter § 4-6, 2. ledd
5
xxxx
xxxx
- etter § 4-9
0
xxxx
xxxx
- etter § 4-25
0
xxxx
xxxx
323
500
15
4)- herav antall barn som har hatt både tiltak i hjemmet og plasseringstiltak i perioden
xxxxxx
24
0
5) Akuttplasseringer i perioden
xxxxxx
24
0
0
0
0
3) Antall barn og unge med tiltak fra barnevernet (1 + 2 - 4)
6) Antall barn og unge plassert etter § 4-29
Kommentar til tabell 2 - 4 - 1:
Tabell 2 - 4 -1B - Barn med hjelpetiltak og omsorgstiltak, med gyldige planer ved periodeslutt
Pr. 31.12.
1) Antall barn i hjelpetiltak totalt
256
- herav barn med gyldig tiltaksplan
243
2) Andel barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan
94,9%
3) Antall barn under omsorg totalt
62
- herav barn med gyldig omsorgsplan
62
4) Andel barn under omsorg som har omsorgsplan
100,0%
Rapporter tas direkte ut fra datavarehus.
Det ikke mulig å ta ut tall til tabell 2-4-2 fra Datavarehuset. Bydelene må hente rapporter fra Familia til tabell 2-4-2 og fylle tallene inn i tabellen
under.
Tabell 2 - 4 - 2 - Barn under tiltak i barnevernet etter alder
og type tiltak, pr. 31.12. og for hele året
Sum pr. 31.12.
6 - 12 år
13 - 17 år
0 - 5 år
1. Barn med tiltak i barnevernet i alt jf 2-4-1, pkt. 1+2
1.1 Av pkt. 1, ant. barn
med tiltak - ikke
plasserte, jf 2-4-1, pkt. 1
1.1.1 Av pkt. 1.1, Barn i foreldre/barn plasser
- antall oppholdsdøgn i foreldre/barn institusjoner
1.2 Av pkt. 1, antall barn i fosterhjem
- antall oppholdsdøgn i fosterhjem totalt
1.3 Av pkt. 1, antall barn i familiehjem
- antall oppholdsdøgn i familiehjem totalt
126
103
44
Sum alle
323
Sum hele året
500
37
21
0
0
102
67
0
0
64
42
0
0
9
4
0
0
212
134
0
0
383
251
14
9
732
73
34
24712
2
1
445
xxxx
xxxx
9
7
xxxx
xxxx
20
9
xxxx
1
1
xxxx
18 år +
50
xxxx
0
0
xxxx
xxxx
30
12
xxxx
1
0
xxxx
xxxx
12
4
71
32
xxxx
0
0
xxxx
2
1
xxxx
Tabell 2 - 4 - 2 - Barn under
tiltak i barnevernet etter
alder og type tiltak, pr.
31.12. og for hele året 1)
Sum pr. 31.12.
6 - 12 år
13 - 17 år
0 - 5 år
18 år +
67
142
106
47
Sum alle
362
Sum hele året
490
1.1 Av pkt. 1, ant. barn med tiltak - ikke plassert
55
34
1.1.1 Av pkt. 1.1, Barn i foreldre/barn plasser
1
1
- antall oppholdsdøgn i fooreldre/barn institusjon xxxx
1.2 Av pkt. 1, antall barn i fosterhjem
12
8
- antall oppholdsdøgn i fosterhjem totalt
xxxx
1.3 Av pkt. 1, antall barn i familiehjem
0
0
- antall oppholdsdøgn i familiehjem totalt
xxxx
120
81
4
4
62
37
1
1
14
6
1
1
251
158
7
7
368
238
10
10
727
78
36
64056
0
0
1. Barn med tiltak i barnevernet i alt jf 2-4-1, pk
xxxx
xxxx
20
9
xxxx
xxxx
0
0
xxxx
xxxx
35
14
xxxx
0
0
xxxx
xxxx
6
2
73
33
xxxx
0
0
xxxx
0
0
xxxx
ϭϬĂǀϮϭ
1.4 Av pkt. 1, antall barn i beredskapshjem
- antall oppholdsdøgn i beredskapshjem totalt
1.5 Av pkt. 1, antall barn i institusjon
- antall oppholdsdøgn i institusjon totalt
1.6 Av pkt. 1, antall barn i hybel o.a.
- antall oppholdsdøgn i hybel o.a. totalt
KONTROLLSUM pkt. 1.1 - 1.6
Avvikskontroll
3
2
3
2
xxxx
xxxx
0
0
2
1
xxxx
xxxx
1
0
xxxx
xxxx
0
0
xxxx
xxxx
50
0
1
1
xxxx
1
1
xxxx
126
0
8
5
7
5
xxxx
22
9
xxxx
103
0
20
16
2779
18
13
2429
30
17
4541
526
xxxx
5
4
0
0
xxxx
0
0
23
10
xxxx
44
0
323
0
Kontrollformel
Kontrollformel "Sum pr. 31.12"
Kontrollformel "Sum hele året"
1.4 Av pkt. 1, antall barn i beredskapshjem
- antall oppholdsdøgn i beredskapshjem totalt
1.5 Av pkt. 1, antall barn i institusjon
- antall oppholdsdøgn i institusjon totalt
1.6 Av pkt. 1, antall barn i hybel o.a.
- antall oppholdsdøgn i hybel o.a. totalt
KONTROLLSUM pkt. 1.1 - 1.6
Avvikskontroll
2
2
xxxx
6
6
xxxx
0
0
xxxx
xxxx
1
0
xxxx
0
0
xxxx
0
0
xxxx
9
4
xxxx
0
0
xxxx
69
-2
0
0
xxxx
xxxx
10
4
xxxx
17
8
xxxx
109
-3
13
11
1242
26
14
4771
22
12
3520
507
xxxx
0
0
3
3
147
-5
8
8
20
11
xxxx
37
10
362
0
Kontrollformel
Kontrollformel "Sum pr. 31.12"
Kontrollformel "Sum hele året"
OBS: Det er avvik her, men Familia gir ikke korrekt svar.
Tabell 2 - 4 - 3 - Barn i fosterhjem - barn som bydelen har plasseringsansvaret for
I hele året
1. Antall fosterbarn < 18 år (antall plasserte barn):
2. Antall fosterbarn 18 år og over (antall plasserte barn):
Sum plasserte fosterbarn
75
3. Antall barn under 18 år (jf. pkt. 1), som har fått oppfylt kravet om 4 tilsynsbesøk pr. år
4. Antall barn under 18 år (jf. pkt. 1), som IKKE har fått oppfylt kravet om 4 tilsynsbesøk pr. år
5. Av punkt 4, antall fosterbarn med 0 tilsynsbesøk
46
21
0
29
9
Kontrollformel:
I hele året
Tabell 2 - 5 - Tilsynsbesøk for barn 0-17 år i fosterhjem
Antall fosterbarn plassert av bydelens barnevern 1)
Sum tilsynsbesøk for disse (bydelens plasseringsansvar)
Gjennomsnittlig antall tilsynsbesøk pr. barn plassert av bydelens barnevern
Antall fosterbarn plassert i bydelen av andre bydelers/kommuners barnevern 2)
Sum tilsynsbesøk for disse (bydelens tilsynsansvar)
Gj.snittlig antall tilsynsbesøk pr. barn plassert av andre barnevern
Antall fosterbarn plassert av bydelens barnevern 1)
Sum oppfølgingsbesøk for disse
Gj.snittlig antall oppfølgingsbesøk pr. barn
75
249
3,32
17
48
2,82
75
282
3,76
1) I fosterhjem i bydelen eller i andre bydeler/kommuner
2) Bydelen har tilsynsansvar for alle fosterhjem i egen bydel, uavhengig om det er barn plassert av egen bydel eller andre bydeler/kommuner
Antall saker i år
Tabell 2 - 6
Fylkes-
Ting-
Lag-
Saker behandlet av Fylkesnemda og rettsvesenet
nemnda
retten
mannsretten
1. Totalt antall saker behandlet
18
Herav saker hvor vedtaket inkluderer bruk av tvang:
xxxx
3
xxxx
0
xxxx
1.1 Pålegg om hjelpetiltak etter § 4-4
0
0
0
1.2 Forbud mot flytting etter § 4-8
0
0
0
1.3 Omsorgsovertakelse etter §§ 4-8 og 4-12
0
0
0
1.4 Fratakelse av foreldreansvar etter § 4-20
0
0
0
1.5 Tiltak for barn med adferdsvansker etter § 4-24
0
0
0
Sum antall saker med bruk av tvang
0
0
0
2. Sum antall barn omfattet av sakene
0
0
0
FUNKSJONSOMRÅDE 3 - PLEIE OG OMSORG
FUNKSJONSOMRÅDE 3 - PLEIE OG OMSORG
Tabell 3 - 1 - B
Antall beboere i
institusjon som
bydelen betaler for 1)
pr 31.12. - etter kjønn
og alder
0-17 år
Menn
Kvinner
Sum egne beboere
18-49 år
1
2
3
50-66 år
1
5
6
67-74 år
8
12
20
75-79 år
12
13
25
80-84 år
11
20
31
85-89 år
14
30
44
90 år +
14
39
53
Tabell 3 - 1 - B
Antall
beboere i
institusjon
som
bydelen
betaler for
1) pr
31.12. etter kjønn
og alder
0-17 år
SUM
14
62
76
75
183
258
Menn
Kvinner
Sum egne beboere
18-49 år
1
3
4
50-66 år
0
3
3
67-74 år
11
16
27
75-79 år
14
15
29
80-84 år
12
19
31
85-89 år
13
38
51
90 år +
15
45
60
SUM
19
65
84
85
204
289
ϭϭĂǀϮϭ
Herav:
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
Herav:
- i sykehjem
0
2
15
21
30
42
51
72
233
- i aldershjem
0
0
0
1
1
2
2
4
10
0
2
5
3
0
0
0
0
10
- i boform m/ heldøgns
oms. og pleie
-i
barneboliger/avlastningsb
oliger
Kontrollsum
Herav:
- med vedtak om
korttidsopphold 2)
3
3
xxxx
2
6
xxxx
0
0
20
xxxx
0
0
25
xxxx
2
0
31
xxxx
5
0
44
xxxx
3
- i skjermet plass for
demente
0
0
2
6
9
Sum
0
0
4
11
12
1) Beboere i plasser som forvaltes av Sykehjemsetaten (SYE) innenbys og utenbys, i plasser som drives av bydelen selv
samt plasser utenbys som bydeler kjøper direkte.
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014
Gjelder institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr 6 bokstav c og d.
2) Alle typer korttidsopphold
Kontrollformel
0
53
xxxx
5
258
0
76
xxxx
xxxx
4
7
6
27
12
16
15
22
16
22
60
87
xxxx
- i sykehjem
- i
aldershjem
- i boform m/
heldøgns oms.
og pleie
-i
barneboliger/a
vlastningsboli
ger
Kontrollsum
Herav:
- med vedtak
om
korttidsopphol
d 2)
- i skjermet
plass for
demente
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
20
26
29
51
57
80
264
0
0
1
1
2
0
3
4
11
0
2
6
2
0
0
0
0
10
4
4
xxxx
0
3
xxxx
0
27
0
29
xxxx
xxxx
0
31
xxxx
0
51
0
60
xxxx
xxxx
37
0
0
2
6
6
13
19
Sum
0
0
7
12
10
22
24
1) Beboere i plasser som forvaltes av Sykehjemsetaten (SYE) innenbys og utenbys, i plasser som drives av bydelen selv
samt plasser utenbys som bydeler kjøper direkte.
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013
Gjelder institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven.
2) Alle typer korttidsopphold
Kontrollformel
17
25
63
100
5
6
4
9
Andel beboere i skjermede enheter som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem
25,8%
Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut.
Andel beboere i skjermede enheter som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem
Sum beboere i utenbys plasser i regi av SYE:
Plasser kjøpt utenbys i regi av bydelen selv (institusjonens navn, én rad pr. inst.):
xxxx
0
0
0
0
0
0
0
Sum beboere i utenbys plasser i regi av bydelen selv:
Sum beboere i utenbys sykehjem 3)
1) Kun plasser med sykehjemsstandard skal registreres i denne tabellen. Sett inn flere rader ved behov. Sjekk sumformel!
2) Hvis for eksempel plasser i utlandet er kjøpt via en annen kommune i Norge, redegjør under kommentarer nedenfor.
3) Beboere i disse plassene skal være inkludert i tabell 3-1-B
Kommentarer:
Tabell 3 - 1 - D2
Beboere i øvrige plasser som bydelen kjøper - pr. 31.12.
Skriv inn institusjonens navn (én rad pr. inst.): 2)
Holtet bo- og verksted
Grefsenlia bo- og behandlingssenter
Røysumtunet habiliteringssenter
Antall pasienter
Korttidsopphold
xxxx
0
0
0
0
0
0
5
0
xxxx
xxxx
1
0
2
0
2
0
2
0
0
0
0
0
0
0
7
0
12
0
1)
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
Komm.-/
bydelsnr.
xxxx
0
0
0
0
0
0
Sum
beboere
xxxx
3
1
1
0
0
0
5
xxxx
1
2
2
2
0
0
0
7
12
Sum
beboere
xxxx
1
1
1
0
0
0
xxxx
8
0
Andel beboere i korttidsplasser i sykehjem som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem
Langtids
opphold
xxxx
3
1
1
0
0
0
4
289
0
84
xxxx
5
0
11,6%
Komm.
nr.
xxxx
0
0
0
0
0
0
xxxx
1
Andel beboere i korttidsplasser i sykehjem som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem
Tabell 3 - 1 - D1
Beboere i utenbys sykehjem pr. 31.12. 1) 2)
Skriv inn sykehjemmets navn (én rad pr. sykehjem):
Plasser kjøpt utenbys i regi av SYE:
xxxx
0
14,0%
23,9%
Tabell 3 - 1 - D1
Beboere i utenbys sykehjem pr. 31.12. 1) 2)
Skriv inn sykehjemmets navn (én rad pr. sykehjem):
Plasser kjøpt utenbys i regi av SYE:
Fagertun
Villa Skaar
Søster Nina
Valstad
Granås
Komm.
nr.
xxxx
0
0
0
0
0
0
Sum beboere i utenbys plasser i regi av SYE:
Plasser kjøpt utenbys i regi av bydelen selv (institusjonens navn, én rad pr. inst.):
Tamburhaugen bo- og omsorgshjem
Nøstret bo- og omsorgssenter
Furukollen psyk. Senter
Valheim bo- og behandlingssenter
xxxx
0
0
0
0
0
0
0
Antall pasienter
Korttidsopphold
xxxx
0
0
0
0
0
0
9
0
xxxx
xxxx
1
0
2
0
2
0
2
0
0
0
0
0
0
0
7
0
16
0
Langtids
opphold
xxxx
4
1
2
1
1
0
Sum
beboere
xxxx
4
1
2
1
1
0
9
xxxx
1
2
2
2
0
0
0
7
16
Sum beboere i utenbys plasser i regi av bydelen selv:
Sum beboere i utenbys sykehjem 3)
1) Kun plasser med sykehjemsstandard skal registreres i denne tabellen. Sett inn flere rader ved behov. Sjekk sumformel!
2) Hvis for eksempel plasser i utlandet er kjøpt via en annen kommune i Norge, redegjør under kommentarer nedenfor.
3) Beboere i disse plassene skal være inkludert i tabell 3-1-B
Kommentarer:
Tabell 3 - 1 - D2
Beboere i øvrige plasser som bydelen kjøper - pr. 31.12.
Skriv inn institusjonens navn (én rad pr. inst.): 2)
Holtet bosenter og verksted
Grefsenlia bo- og behandlingssenter
Røysumtunet habiliteringssenter
1)
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
Komm.-/
bydelsnr.
xxxx
0
0
0
0
0
0
Sum
beboere
xxxx
1
1
1
0
0
0
ϭϮĂǀϮϭ
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum beboere i plasser som bydelen kjøper direkte
1) Gjelder institusjonsplasser som ikke har sykehjemsstandard. Både plasser utenbys og eventuelt plasser innenbys.
2) Institusjoner hvor det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften
Kommentarer:
Tabell 3 - 2 - A
Antall personer som venter på fast plass i
sykehjem pr. 31.12.
1)
Angi hvor lenge personene har
ventet på
fast plass i sykehjem
Antall personer som venter på
sykehjemsplass:
a) I eget hjem 2)
b) I andre typer
institusjoner (aldershjem,
sykehus med mer)
c) Korttidsplasser 3)
Sum ant. personer som venter på plass
0
0
0
0
0
0
3
< 1 md.
(1-30d)
xxx
xxx
1-2 md.
(31-60d)
xxx
xxx
2-3md.
(61-90d)
xxx
xxx
3-4md.
(91-120d)
xxx
xxx
0
1
0
1
0
1
0
0
1
0
0
0
4-6 md.
(121-180d)
xxx
xxx
0
0
1
0
0
>12 md.
(> 366 d)
xxx
xxx
0
xxx
xxx
0
1
0
0
0
0
1
0
2
0
0
2
0
3
0
Antall personer som bor
i sykehjem, men som iht.
til fritt sykehjemsvalg
venter på plass i et
annet bestemt sykehjem
6-12 md.
(181-365d)
xxx
xxx
Sum
personer
0
xxxxx
Sum beboere i plasser som bydelen kjøper direkte
1) Gjelder institusjonsplasser som ikke har sykehjemsstandard. Både plasser utenbys og eventuelt plasser innenbys.
2) Institusjoner hvor det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften
Kommentarer:
Tabell 3 - 2 - A
Antall personer som venter på fast plass i
sykehjem pr. 31.12.
1)
Tidsintervall
0
xxxxx
0
xxxxx
xxxxx
Gjennomsnittlig ventetid i dager for fast plass i sykehjem (alle kategorier ventestatus). 4)
30
0
0
0
0
0
0
Angi hvor lenge personene har
ventet på
< 1 md.
fast plass i sykehjem
(1-30d)
Antall personer som venter på
xxx
sykehjemsplass:
xxx
a) I eget hjem 2)
b) I andre
typer
institusjoner
(aldershjem,
sykehus med
mer)
c) Korttidsplasser 3)
Sum ant. personer som venter på plass
Antall
personer som
bor i
sykehjem,
men som iht.
til fritt
sykehjemsval
g venter på
plass i et
annet
bestemt
sykehjem
3
Tidsintervall
1-2 md.
(31-60d)
xxx
xxx
2-3md.
(61-90d)
xxx
xxx
3-4md.
(91-120d)
xxx
xxx
0
0
0
1
0
1
0
1
1
0
0
0
4-6 md.
(121-180d)
xxx
xxx
0
0
0
xxxxx
6-12 md.
(181-365d)
xxx
xxx
0
0
xxxxx
0
Sum
personer
>12 md.
(> 366 d)
xxx
xxx
0
xxxxx
xxx
xxx
0
0
0
1
1
2
xxxxx
0
0
3
1
2
0
6
Gjennomsnittlig ventetid i dager for fast plass i sykehjem (alle kategorier ventestatus). 4)
30
1) Sykehjem som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon.
2) Også personer som etter eget ønske venter hjemme på plass ved et bestemt sykehjem medregnes her.
1) Sykehjem som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon.
2) Også personer som etter eget ønske venter hjemme på plass ved et bestemt sykehjem medregnes her.
3) KOSTRA-def.: "Innleggelse i institusjon med formål rehabilitering/avlastning. Tidsbegrenset opphold der vedtak og innskriving tilsier at oppholdet har
begrenset varighet (inntil 3 måneder). Samme person kan ha mer enn ett korttidsopphold"
4) Beregnes som gjennomsnitt i de enkelte grupper, dvs. < 1 md.=15 dager, 1-2 md.= 45 dager osv., > 12 md.=365 dager
3) KOSTRA-def.: "Innleggelse i institusjon med formål rehabilitering/avlastning. Tidsbegrenset opphold der vedtak og innskriving tilsier at
oppholdet har begrenset varighet (inntil 3 måneder). Samme person kan ha mer enn ett korttidsopphold"
4) Beregnes som gjennomsnitt i de enkelte grupper, dvs. < 1 md.=15 dager, 1-2 md.= 45 dager osv., > 12 md.=365 dager
Tabell 3-2-B Saksbehandlingstider i pleieog omsorgstjenesten - hittil i år Institusjonstjenester
1)
Antall dager
Saksbehandlingstid for søknad om institusjonsplass 2)
- Herav saksbehandlingstid for søknad om langtidsopphold i sykehjem
- Herav saksbehandlingstid for søknad om tidsbegresenset opphold i sykehjem
- Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i aldershjem
- Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i andre boform med heldøgns omsorg og pleie
1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år.
2) Gjelder institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven.
Tabell 3-2-C
Utskrivningsklare pasienter i somatiske
og psykiatriske avdelinger i sykehus
I somatiske sykehusavdelinger
I psykiatriske sykehusavdelinger
Sum alle kategorier
Antall
liggedøgn
etter meldt
utskrivningsk
lar
totalt 1)
119
4
123
kontrollformel
Antall
meldt
utskr.-
19
58
11
141
0
Betalt
I 1000
kroner
til sykehus
klare i år
i år 3)
2)
865
401
19 xxxxxxx
884 xxxxxxx
Tabell 3-2-B Saksbehandlingstider i pleieog
omsorgstjenesten - hittil i år - Institusjonstjenester
Antall dager
1)
Saksbehandlingstid for søknad om institusjonsplass 2)
- Herav saksbehandlingstid for søknad om langtidsopphold i sykehjem
- Herav saksbehandlingstid for søknad om tidsbegresenset opphold i sykehjem
- Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i aldershjem
- Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i andre boform med heldøgns omsorg og pleie
1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år.
2) Gjelder institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven.
Tabell 3-2-C
Utskrivningsklare pasienter i somatiske
og psykiatriske avdelinger i sykehus
I somatiske sykehusavdelinger
I psykiatriske sykehusavdelinger
Sum alle kategorier
Antall
liggedøgn
etter meldt
utskrivningsk
lar
totalt 1)
126
13
139
kontrollformel
Antall
meldt
utskr.-
Betalt
I 1000
kroner
til sykehus
klare i år
i år 3)
2)
741
103
47 xxxxxxx
788 xxxxxxx
14
53
7
30
0
ϭϯĂǀϮϭ
1) Samlet antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter totalt i 2014, både med og uten betalingsplikt. Bruk tallene
som HEL har tatt ut fra Gerica over antall liggedøgn fordelt på somatisk og psykiatrisk sykehus.
2) Samlet antall utskrivningsklare pasienter totalt i 2014, både med og uten betalingsplikt. Bruk tallene som
HEL har tatt ut fra Gerica over antall meldt utskrivningsklar fordelt på somatisk og psykiatrisk sykehus.
3) Påse at regnskapsføringen er ájour pr. 31.12.
Bydelens kommentar:
1) Samlet antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter totalt i 2013, både med og uten betalingsplikt. Bruk tallene
som HEL har tatt ut fra Gerica over antall liggedøgn fordelt på somatisk og psykiatrisk sykehus.
2) Samlet antall utskrivningsklare pasienter totalt i 2013, både med og uten betalingsplikt. Bruk tallene som
HEL har tatt ut fra Gerica over antall meldt utskrivningsklar fordelt på somatisk og psykiatrisk sykehus.
3) Påse at regnskapsføringen er ájour pr. 31.12.
Bydelens kommentar:
Tabell 3-2-D
Tabell 3-2-D
Søknader og avslag på sykehjemsplass i år
Antall søknader om sykehjemsplass, overf. fra forrige år
Antall søknader om sykehjemsplass i år
Antall innvilgede søknader om sykehjemsplass
Antall saker som er trukket
Ant. saker som ikke er beh. av andre årsaker (dødfall mm)
Antall avslåtte søknader om sykehjemsplass
Antall saker fortsatt under behandling, overf. neste år
Prosent innvilgede søknader
Langtidsopphold
Tidsbegrenset
opphold
21
101
43
16
18
26
37
62%
LangtidsSøknader og avslag på sykehjemsplass i år opphold
Tidsbegrenset
opphold
Antall søknader om sykehjemsplass, overf. fra forri
19
5
Antall søknader om sykehjemsplass i år
95
401
Antall innvilgede søknader om sykehjemsplass
57
379
23
10
Antall avslåtte søknader om sykehjemsplass
13
10
Antall saker fortsatt under behandling, overf. nest
21
7
63%
96%
7
309
266
14
9
17
19
94%
Tabell 3-2-D-1
Søknader og avslag om plass etter sambogarantien
Tidsbegrenset
opphold
Langtids
opphold
Antall søknader, overf. fra forrige år
Antall søknader i år
Antall innvilgede søknader *)
Antall avslåtte søknader om plass etter sambogarantien
0
xxx
0
xxx
0
0
0
xxx
0
xxx
0
xxx
*) Antall søkere innvilget opphold etter sambogarantien som hhv tidsbegrenset eller langtidsopphold.
Tabell 3-2-E
Tabell 3-2-E
Tidsbegrenset
opphold
Langtidsopphold
Klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år
Tidsbegrenset
opphold
Langtidsopphold
Klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass 1)
Antall vedtak omgjort av bydelen som følge av klage 2)
Antall klager som er anket videre til Fylkesmannen 3)
Antall vedtak omgjort av Fylkesmannen som følge av klage 4)
Sum antall vedtak omgjort som følge av klage 5)
6
2
1
0
2
1
0
0
0
0
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass 1)
Antall klager som er anket videre til Fylkesmannen 3)
Antall vedtak omgjort av Fylkesmannen som følge av klage 4)
6
1
4
3
4
3
1
0
0
1
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling i bydelen
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som er trukket eller avsluttet fordi de ikke lenger er aktuelle
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling hos Fylkesmannen
1
1
1
1
0
0
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling i bydelen
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling hos Fylkesmannen
1
0
2
0
1) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om sykehjemsplass i år.
2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om sykehjemsplass som er omgjort av bydelen selv som følge av klage.
3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om sykehjemsplass som søkeren har anket videre til Fylkesmannen.
4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om sykehjemsplass der Fylkesmannen har omgjort vedtaket.
5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Fylkesmannen
1) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om sykehjemsplass i år.
2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om sykehjemsplass som er omgjort av bydelen selv som følge av klage.
3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om sykehjemsplass som søkeren har anket videre til Fylkesmannen.
4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om sykehjemsplass der Fylkesmannen har omgjort vedtaket.
5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Fylkesmannen
Tabell 3-2-E1
Tabell 3-2-E-1
Langtidsopphold
Saksbehandlingstid - ferdigbehandlede klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år
Saksbehandlingstid fra mottatt klage til nytt vedtak er fattet i bydelen, gitt medhold
Saksbehandlingstid fra mottatt klage til saken er avgjort hos Fylkesmannen
163,5
0
Tabell 3-2-F
Alternativt tilbud til personer som har fått avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem
Antall personer som har fått endelig avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem 1)
Herav antall som har fått vedak om tidsbegrenset opphold i sykehjem
Herav antall som har fått vedtak om kun praktisk bistand 2)
Herav antall som har fått vedtak om kun hjemmesykepleie
Herav antall som har fått vedtak om både praktisk bistand og hjemmesykepleie 3)
Tidsbegrenset
opphold
0
0
Saksbehandlingstid fra mottatt klage til nytt vedtak er fattet i bydelen, gitt medhold
Saksbehandlingstid fra mottatt klage til saken er avgjort hos Fylkesmannen
6
1
Antall
17
3
3
1
13
Tabell 3-2-F
Alternativt tilbud til personer som har fått avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem
Antall personer som har fått endelig avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem 1)
Herav antall som har fått vedak om tidsbegrenset opphold i sykehjem
Herav antall som har fått vedtak om kun praktisk bistand 2)
Herav antall som har fått vedtak om kun hjemmesykepleie
Herav antall som har fått vedtak om både praktisk bistand og hjemmesykepleie 3)
Tidsbegrenset
opphold
Langtidsopphold
Saksbehandlingstid - ferdigbehandlede klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år
Antall
9
0
1
1
5
3
1
ϭϰĂǀϮϭ
Herav antall som har fått vedtak om plass i dagopphold i institusjon (vedtak hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene)
Herav antall som har fått vedtak om plass i dagsenter (ikke lovhjemlet vedtak)
Herav antall som har fått andre tilbud (spesifiser under)
Sum antall personer som har fått alternativt tilbud
1) Antall avslag på søknad om sykehjemsplass minus antall avslag omgjørt som følge av klage
2) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, 6b
3) Hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a.)
Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid.
Tabell 3 - 3 - B
Gjennomsnittlig antall liggedøgn i sykehjem for beboere som
har avsluttet sitt opphold hittil i år
Langtidsopphold
Herav antall som har fått vedtak om plass i dagopphold i institusjon (vedtak hjemlet i Lov om helsetjenesten
i kommunene)
Herav antall som har fått vedtak om plass i dagsenter (ikke lovhjemlet vedtak)
Herav antall som har fått andre tilbud (spesifiser under)
Sum antall personer som har fått alternativt tilbud
1) Antall avslag på søknad om sykehjemsplass minus antall avslag omgjørt som følge av klage
3) Hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a.)
6
0
0
26
Tabell 3 - 3 - B
Gjennomsnittlig antall liggedøgn i sykehjem for beboere som
har avsluttet sitt opphold hittil i år
Korttidsopphold
Antall beboere som har avsluttet opphold i sykehjem hittil i år
58
273
Antall avsluttede opphold (korttids) hittil i år 1)
xxxxxx
439
Ant. liggedøgn tot. for alle beboere som har avsluttet sitt opphold hittil i år 2)
48477
12905
Gjennomsnittlig antall liggedøgn per beboer 2)
836
29
Gjennomsnittlig antall liggedøgn per opphold (korttid) 1) 2)
xxxxxx
47
1) Gjelder kun for korttidsopphold
2) Rapporten teller bakover til førstegangsinnleggelsesdatoen på opphold som er påbegynt også før perioden. Dvs at rapporten viser
gjennomsnittlig lengde for sykehjemsopphold som er avsluttet hittil i år.
Merk: Det er bare opphold som er avsluttet i perioden 01.01.2014 - 31.12.2014 som kommer med i rapporten . Hvis sak/tjeneste revurderes,
eller hvis brukeren har flyttet mellom ulike institusjoner (har flere tjester knyttet til samme sak), og tjenestene er sammenhengende,
regnes det som et opphold.
Antall
liggedøgn
hittil i år
Antall liggedøgn totalt i syke- og aldershjem fordelt på type opphold 1)
(Kostrafunksjon 253 - institusjonstjenester)
Antall
liggedøgn
hittil i år
a) Tidsbegrenset opphold i sykehjem
xxx
xxx
Korttidsopphold (eksklusive korttidsopphold for rehabilitering)
9509
Korttidsopphold for rehabilitering
1471
Opphold i plass for for lindrende behandling
111
b) Opphold i sykehjem
xxx
xxx
Langtidsopphold - ordinært
50805
Langtidsopphold - skjermet enhet for demens
22312
Langtidsopphold - forsterket (psykiatri, rus)
4223
Langtidsopphold forsterket - annet
1969
Langtidsopphold - spesial (særskilt inngåtte kontrakter om enkeltkjøp)
560
Opphold i MRSA avdeling
0
langtidsopphold -rus
365
c) Opphold i aldershjem og andre boformer med heldøgns pleie
xxx
xxx
Opphold i andre boformer med heldøgns omsorg (og evt. pleie)
0
Langtidsopphold i aldershjem
3263
Opphold i barne og avlastningsbolig
0
Sum
94588
1) Opphold i sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg (og evt pleie) som er hjemlet i
helse- og omsorgstjenesteloven, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon.
Opphold i barneboliger og avlastningsboliger skal med.
Tabell 3 - 4
Egenbetaling for beboere i heldøgnsplasser i
institusjoner 1) som bydelen disponerer.
Regnskapsført trygdetrekk
Regnskapsført egenbetaling utover trygdetrekk
Antall plasser som inntektene relaterer seg til 2)
I hele
1000
kroner
16000
16090
Tallene benyttes i kriteriesystemet.
1) Skal omfatte sykehjem, heldøgns boform med pleie og omsorg og aldershjem.
Skal inkludere egenbetaling for korttidsplasser
2) Oppgi gjennomsnittlig antall plasser til disposisjon i 2014 basert på registreringer 1., 2. og 3 tertial.
Internkontroll i sosial- og helsetjenesten
Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenestene med ikrafttredelse 1. juli 2003, jf. Forskrift om kvalitet i
pleieog omsorgstjenestene, pålegger kommunene å ha skriftlige og dokumenterte rutiner for å sikre kvalitet i tjenesten.
Har bydelen etablert et skriftlig og dokumenterbart system for
SUM
9509
1471
111
xxx
0
0
0
0
0
0
0
xxx
3648
0
1849
5497
(Kostrafunksjon 253 - institusjonstjenester)
xxx
0
0
0
xxx
Oppgi hvilke arter som
beløpene baseres på
(VIKTIG!)
5602
34747
268
Antall liggedøgn totalt i syke- og aldershjem fordelt på type opphold 1)
xxx
0
0
0
0
0
0
0
Kjøp fra
andre
innenbys/ute
Kjøp fra SYE
nbys
Tabell 3 - 3 - C
Antall
liggedøgn
hittil i år
0
0
0
Korttidsopphold
Antall beboere som har avsluttet opphold i sykehjem hittil i år
57
288
Antall avsluttede opphold (korttids) hittil i år 1)
xxxxxx
459
Ant. liggedøgn tot. for alle beboere som har avsluttet sitt opphold hittil i år 2)
48477
13758
Gjennomsnittlig antall liggedøgn per beboer 2)
836
48
Gjennomsnittlig antall liggedøgn per opphold (korttid) 1) 2)
xxxxxx
30
1) Gjelder kun for korttidsopphold
2) Rapporten teller bakover til førstegangsinnleggelsesdatoen på opphold som er påbegynt også før perioden. Dvs at rapporten viser
gjennomsnittlig lengde for sykehjemsopphold som er avsluttet hittil i år.
Merk: Det er bare opphold som er avsluttet i perioden 01.01.2013 - 31.12.2013 som kommer med i rapporten . Hvis sak/tjeneste revurderes,
eller hvis brukeren har flyttet mellom ulike institusjoner (har flere tjester knyttet til samme sak), og tjenestene er sammenhengende,
regnes det som et opphold.
Kjøp fra
andre
innenbys/ute Drevet av
bydelen selv
Kjøp fra SYE nbys
Tabell 3 - 3 - C
Langtidsopphold
0
2
2
11
50805
22312
4223
1969
560
0
365
xxx
0
0
364
364
3648
3263
2213
100449
Antall
liggedøgn
hittil i år
Antall
liggedøgn
hittil i år
Drevet av
bydelen selv
Antall
liggedøgn
hittil i år
a) Tidsbegrenset opphold i sykehjem
xxx
xxx
xxx
Korttidsopphold (eksklusive korttidsopphold for rehabilitering)
12213
0
Korttidsopphold for rehabilitering
831
0
Opphold i plass for for lindrende behandling
169
0
b) Opphold i sykehjem
xxx
xxx
xxx
Langtidsopphold - ordinært
52607
0
Langtidsopphold - skjermet enhet for demens
23248
0
Langtidsopphold - forsterket (psykiatri, rus)
3905
0
Langtidsopphold forsterket - annet
1647
0
Langtidsopphold - spesial (særskilt inngåtte kontrakter om enkeltkjøp)
0
0
Opphold i MRSA avdeling
0
0
langtidsopphold -rus
365
0
c) Opphold i aldershjem og andre boformer med heldøgns pleie
xxx
xxx
xxx
Opphold i andre boformer med heldøgns omsorg (og evt. pleie)
0
3633
Langtidsopphold i aldershjem
3973
0
Opphold i barne og avlastningsbolig
0
796
Sum
98958
4429
1) Opphold i sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg (og evt pleie) som er hjemlet i
helse- og omsorgstjenesteloven, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon.
Opphold i barneboliger og avlastningsboliger skal med.
Tabell 3 - 4
Egenbetaling for beboere i heldøgnsplasser i
institusjoner 1) som bydelen disponerer.
Regnskapsført trygdetrekk
Regnskapsført egenbetaling utover trygdetrekk
Antall plasser som inntektene relaterer seg til 2)
I hele
1000
kroner
34 328
4 763
284
Oppgi hvilke arter som
beløpene baseres på
(VIKTIG!)
16090
16000
Tallene benyttes i kriteriesystemet.
1) Skal omfatte sykehjem, heldøgns boform med pleie og omsorg og aldershjem.
Skal inkludere egenbetaling for korttidsplasser
2) Oppgi gjennomsnittlig antall plasser til disposisjon i 2013 basert på registreringer 1., 2. og 3 tertial.
Internkontroll i sosial- og helsetjenesten
Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenestene med ikrafttredelse 1. juli 2003, jf. Forskrift om kvalitet i
pleieog omsorgstjenestene, pålegger kommunene å ha skriftlige og dokumenterte rutiner for å sikre kvalitet i tjenesten.
SUM
xxx
0
0
0
12213
831
169
xxx
0
0
0
0
0
0
0
52607
23248
3905
1647
0
0
365
xxx
0
0
192
192
3633
3973
988
103579
ϭϱĂǀϮϭ
internkontroll i sosial- og helsetjenesten?
Ja/Nei
Ja
Når ble bydelens internkontrollsystem for sosial- og helsetjenesten sist revidert (skriv slik: 04/13)?
Kommentar:
Mnd/år
03/13
Har bydelen etablert et skriftlig og dokumenterbart system for
internkontroll i sosial- og helsetjenesten?
Ja/Nei
Når ble bydelens internkontrollsystem for sosial- og helsetjenesten sist revidert (skriv slik: 04/13)?
Mnd/år
ja
Kvalitetslosen
03/13
Mnd/år
05/13
Ja/Nei
Nei
Kommentar:
HMS i pleieog omsorgssektoren:
Rullering av HMS-planen skal skje på bakgrunn av årlige kartlegginger og risikovurderinger
av arbeidsmiljø i kommunale virksomheter i pleieog omsorgsområdet. Angi måned og år
for når slik rullering ble utført sist (skriv slik: 14/07):
Jf. Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(i krafttredelse fra 1. januar 1997 - sist endret 2. januar 2005)
Er nødvendige tiltak i henhold til kartleggingen vedtatt iverksatt?
Mnd/år
Ja/Nei
11/14
Ja
HJEMMETJENESTER OG BOLIGER
Tabell 3 - 5A - Antall personer som mottar hjemmetjenester pr. 31.12.
HJEMMETJENESTER OG BOLIGER
1) Mot-takere
av BARE
hjemme-sykepleie
Mot-takere
av BARE
praktisk
bistand
Mot-takere
av BEGGE
tjenester
Tabell 3 - 5B - Antall vedtakstimer og antall utførte timer i hjemmetjenesten
Tabell 3 5A - Antall
personer som
Mottakere av Mot-takere
Herav antall
mottar
Mot-takere
BARE
av BARE
mot-takere
hjemmetjenes
av BEGGE
SUM mothjemme-sykepraktisk
med private
ter pr. 31.12.
tjenester
takere
pleie
bistand
tjeneste-ytere
1)
Antall mottakere 0-49 år
87
59
20
166
25
64
72
48
184
22
54
93
66
213
22
32
67
56
155
25
20
52
53
125
24
Antall mottakere 90 år
23
26
40
89
12
SUM - alle aldersgrupper
280
369
283
932
130
Sum mottakere 80 år
75
145
149
369
61
1. Inkl. mottakere som bor i trygde-/serviceboliger, tilrettelagt boliger og bofellesskap
I henhold til loven er praktisk bistand definert som hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personelig assistent m.v.
Herav antall
mot-takere
med private
tjeneste-ytere
SUM mottakere
176
188
224
137
142
93
960
372
103
56
17
68
73
47
58
90
76
31
58
48
18
66
58
Antall mottakere 90 år
10
27
56
SUM - alle aldersgrupper
288
370
302
Sum mottakere 80 år
59
151
162
1. Inkl. mottakere som bor i trygde-/serviceboliger, tilrettelagt boliger og bofellesskap
I henhold til loven er praktisk bistand definert som hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personelig assistent m.v.
21
23
31
29
30
16
150
75
Tabell 3 5B - Antall
vedtakstimer
og antall
utførte timer
i
hjemmetjenes
ten
Antall timer praktisk bistand
- herav antall timer praktisk bistand til daglige gjøremål, egenomsorg og personlig stell 1)
- herav antall timer praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål 2)
- herav antall timer praktisk bistand - BPA 3)
Antall timer hjemmesykepleie 4)
psykiatriske sykepleiere eller andre
Herav antall
Antall
Antall utførte utført av
vedtakstimer vedtakstimer private
hittil i år
leverandører
hittil i år
Antall timer praktisk bistand
- herav antall timer praktisk bistand til daglige gjøremål, egenomsorg og personlig stell 1)
- herav antall timer praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål 2)
- herav antall timer praktisk bistand - BPA 3)
Antall timer hjemmesykepleie 4)
eller andre
261969
47899
210419
21413
97142
14552
359111
SUM antall timer hittil i år for hjemmetjenesten 5) fordelt på:
181917
27347
154570
0
66576
7523
248493
6296
6296
0
0
3232
0
9528
SUM antall timer hittil i år for hjemmetjenesten 5) ved utgangen av måneden fordelt på:
2) Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål. (Formålet
med praktisk bistand - opplæring er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet, dvs. opplæring i husarbeid og
matstell, personlig hygiene, påkledning og i forbindelse med måltider) Omfatter også boveiledning.
3) Brukerstyrt personlig assistent. Vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, 6a. Skal
registreres uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret (kommunen, tjenestemottager eller andelslag for
BPA (brukerstyrt personlig assistent) eks. Uloba).
4) Hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a.
5) Både praktisk bistand og hjemmesykepleie
Tabell 3 - 6
Antall innbyggere 1), og andel mottakere av hjemmetjenester
< 67 år, 67-79 år, 80 år-89 år, 90 år , pr. 31.12.
Antall innbyggere i bydelen 1)
Andel mottakere av hjemmetjenester 2)
HMS i pleieog omsorgssektoren:
Rullering av HMS-planen skal skje på bakgrunn av årlige kartlegginger og risikovurderinger
av arbeidsmiljø i kommunale virksomheter i pleieog omsorgsområdet. Angi måned og år
for når slik rullering ble utført sist (skriv slik: 11/07):
Jf. Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(i krafttredelse fra 1. januar 1997 - sist endret 2. januar 2005)
Er nødvendige tiltak i henhold til kartleggingen vedtatt iverksatt?
< 67 år
23867
#VERDI!
67-79 år
2156
8,7%
Herav antall
Antall
Antall utførte
utført av
vedtakstimer vedtakstimer
private
hittil i år
hittil i år
leverandører
246095
43932
208163
2503
82606
10108
328701
170132
30272
139860
0
60285
8343
230417
7712
7712
0
0
1497
0
9209
2) Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål. (Formålet
med praktisk bistand - opplæring er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet, dvs. opplæring i husarbeid og
matstell, personlig hygiene, påkledning og i forbindelse med måltider) Omfatter også boveiledning.
3) Brukerstyrt personlig assistent. Vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, 6a. Skal
registreres uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret (kommunen, tjenestemottager eller andelslag for
BPA (brukerstyrt personlig assistent) eks. Uloba).
4) Hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a.
80-89 år
845
42,7%
1) Antall innbyggere i bydelen basert på befolkningsstatistikk pr. 1.1.2014. For aldersgruppen 67-79 år og 80-89 år, og 90 år +,
er det korrigert for sykehjemsbeboere (grunnlagsdata benyttes i kriteriesystemet). For aldersgruppen < 67 år
er slik korreksjon ikke foretatt. (Inngår ikke i kriteriesystemet. Antall beboere i andre bydelers sykehjem i denne aldersgruppen er lavt)
Benytt tall fra tabellen som det referes til på egen arkfane; "Befolkning pr. 1.1.2014"
2) Tallet regnes ut automatisk, og viser forholdet mellom antall mottakere av hjemmetjenester < 67 år, 67-79 år og 80 - 89 år, og 90 år
og antall innbyggere i bydelen i samme aldersgruppe.
90 år
212
67,0%
SUM
80 år +
1057
90,8%
Tabell 3 - 6
SUM
Antall innbyggere 1), og andel mottakere av hjemmetjenester
< 67 år
67-79 år
80-89 år
90 år
80 år +
< 67 år, 67-79 år, 80 år-89 år, 90 år , pr. 31.12.
Antall innbyggere i bydelen 1)
23732
2089
857
190
1047
Andel mottakere av hjemmetjenester 2)
1,5%
10,2%
32,7%
46,8%
35,2%
1) Antall innbyggere i bydelen basert på befolkningsstatistikk pr. 1.1.2013. For aldersgruppen 67-79 år og 80-89 år, og 90 år +,
er det korrigert for sykehjemsbeboere (grunnlagsdata benyttes i kriteriesystemet). For aldersgruppen < 67 år
er slik korreksjon ikke foretatt. (Inngår ikke i kriteriesystemet. Antall beboere i andre bydelers sykehjem i denne aldersgruppen er lavt)
Benytt tall fra tabellen som er lagt ved på egen arkfane; "Befolkning pr. 1.1.2013"
2) Tallet regnes ut automatisk, og viser forholdet mellom antall mottakere av hjemmetjenester < 67 år, 67-79 år og 80 - 89 år, og 90 år
og antall innbyggere i bydelen i samme aldersgruppe.
ϭϲĂǀϮϭ
Tabell 3-7 - Saksbehandlingstider i pleieog
omsorgstjenesten - hittil i år - Hjemmetjenester
Tabell 3-7 - Saksbehandlingstider i pleieog omsorgstjenesten - hittil i år Hjemmetjenester
1)
Antall dager
1)
Saksbehandlingstid for søknad om praktisk bistand
Saksbehandlingstid for søknad om hjemmesykepleie
Iverksettingstid for vedtak om praktisk bistand
2)
Iverksettingstid for vedtak om hjemmesykepleie
1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år (Fra søknad er mottatt til vedtak er fattet)
2) Med fritt brukervalg for leverandør av hjemmetjenester vil også private leverandører ha ansvar for iverksettingstid for vedtak
om hjemmetjenester. Bydelene vil likevel ha et oppfølgingsansvar for iverksettelse av vedtakene, i tillegg til å ha ansvaret for
iverksettingstid der kommunen ved bydelen er leverandør.
37
1
6
0
Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten
Kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten
Er det gjennomført kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten i løpet av året?
Har kvalitetsrevisjonen avdekket større avvik?
Kommentarer:
Ja/Nei
Ja/Nei
Tabell 3 - 8 - A
Antall
personer
Antall personer som har hatt dagsenter/dagopphold/dagtilbud og totalt antall
vedtakstimer hittil i år, fordelt på type tjeneste
Dagopphold - gericatjenesten dagrehabilitering 1)
Dagsenter/dagtilbud (sumformel) 2)
Herav gericatjeneste Dagsenter
Herav gericatjeneste Dagsenter for fysisk funksjonshemmede
Herav gericatjeneste Dagtilbud for psykisk utviklingshemmende
54
184
Antall
vedtakstimer
7920
101830
137
5
42
43830
2436
55564
Brukerundersøkelse - total tilfredshet med hjemmesykepleie
Andel fornøyde *) brukere i %
Angi tidspunkt for når måling ble gjennomført (skriv slik: 04/13 ):
Mnd/år
Brukerundersøkelse - total tilfredshet med praktisk bistand
Mnd/år
*)Angi summen av prosentverdiene for score 3 og 4 som representerer brukernes svar på spørsmål om total tilfredshet med hhv
hjemmesykepleie og praktisk bistand.
Kommentarer til brukertilfredshet i hjemmesykepleie og praktisk bistand:
Ikke utført brukerundersøkelse i 2013 pga. manglende godkjenning fra datatilsynet.
81%
08/14
75%
08/14
Kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten
Er det gjennomført kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten i løpet av året?
Har kvalitetsrevisjonen avdekket større avvik?
Kommentarer:
Ja
Nei
Tabell 3 - 8 - A
Antall
personer
Herav gericatjeneste Dagsenter
Herav gericatjeneste Dagsenter for fysisk funksjonshemmede
Herav gericatjeneste Dagtilbud for psykisk utviklingshemmende
50
177
Antall
vedtakstimer
6451
94415
134
4
39
41094
1964
51357
0%
00/00
0%
00/00
Ja
Nei
1) Opphold med pleie og rehabilitering (vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester)
2) Dagsenter/ dagtilbud (vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester eller uhjemlet vedtak)
Lavterskeltilbud/ åpne kommunale tilbud der personer kan komme og gå uten avtale skal ikke registeres.
Kommentarer:
Tabell 3 - 8 - B
Trygghetsalarmer pr. 31.12
Personer med individuell alarm til innendørs bruk
Personer med individuell bærbar alarm til inne- og utebruk med GPS
Tabell 3 - 8 - B
Trygghetsalarmer pr. 31.12
Antall
Personer med individuell alarm i egen bolig (inkl. beboere i trygdeleilighet)
501
Antall
509
0
BOLIGER FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE
BOLIGER FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE
0
1
0
0
8
14
0
17
7
0
3
1
3
3
1
1
0
0
1
0
0
2
0
0
7
32
23
Tabell 3 - 9 Beboere med
vedtak om
bolig til pleieog
omsorgsform
ål - etter
Antall
Antall
Antall
Antall
Antall
Antall
Antall
Antall
kjønn og
beboere 0-17 beboere 18-49 beboere 50-66 beboere 67-74 beboere 75-79 beboere 80-84 beboere 85-89 beboere 90 år SUM antall
alder, pr.
år
år
år
år
år
år
år
+
beboere
31.12. 1)
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
Menn
Eldre
0
0
0
0
2
2
1
2
7
Fysisk funksjonshemmede 0
7
15
2
2
0
0
0
26
Utviklingshemmede
0
13
7
1
0
0
0
0
21
0
10
3
1
2
0
0
0
16
Personer med psykiske lidelser
0
Antall
Antall
Antall
Antall
Antall
Antall
Antall
Antall beboere 0-17 beboere 18-49 beboere 50-66 beboere 67-74 beboere 75-79 beboere 80-84 beboere 85-89 beboere 90 år SUM antall
år
år
år
år
år
år
år
+
beboere
Ja/Nei
Ja/Nei
Antall personer som har hatt dagsenter/dagopphold/dagtilbud og totalt
antall vedtakstimer hittil i år, fordelt på type tjeneste
Dagopphold - gericatjenesten dagrehabilitering 1)
Dagsenter/dagtilbud (sumformel) 2)
1) Opphold med pleie og rehabilitering (vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester)
2) Dagsenter/ dagtilbud (vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester eller uhjemlet vedtak)
Lavterskeltilbud/ åpne kommunale tilbud der personer kan komme og gå uten avtale skal ikke registeres.
Kommentarer:
Menn
Eldre
Fysisk funksjonshemmede
Utviklingshemmede
23
7
8
2
Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten
Brukerundersøkelse - total tilfredshet med hjemmesykepleie
Mnd/år
Brukerundersøkelse - total tilfredshet med praktisk bistand
Mnd/år
*)Angi summen av prosentverdiene for score 3 og 4 som representerer brukernes svar på spørsmål om total tilfredshet med hhv
hjemmesykepleie og praktisk bistand.
Kommentarer til brukertilfredshet i hjemmesykepleie og praktisk bistand:
Tabell 3 - 9 - Beboere
med vedtak om bolig til
pleieog omsorgsformål etter kjønn og alder, pr.
31.12. 1)
Antall dager
Saksbehandlingstid for søknad om praktisk bistand
Saksbehandlingstid for søknad om hjemmesykepleie
Iverksettingstid for vedtak om praktisk bistand
2)
Iverksettingstid for vedtak om hjemmesykepleie
1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år (Fra søknad er mottatt til vedtak er fattet)
2) Med fritt brukervalg for leverandør av hjemmetjenester vil også private leverandører ha ansvar for iverksettingstid for vedtak
om hjemmetjenester. Bydelene vil likevel ha et oppfølgingsansvar for iverksettelse av vedtakene, i tillegg til å ha ansvaret for
iverksettingstid der kommunen ved bydelen er leverandør.
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
8
5
2
1
0
0
0
16
ϭϳĂǀϮϭ
SUM menn
Kvinner
Eldre
Fysisk funksjonshemmede
Utviklingshemmede
SUM kvinner
SUM menn + kvinner
1
xxx
32
xxx
0
0
0
0
0
1
27
xxx
0
2
9
6
17
49
5
xxx
0
17
8
6
31
58
9
xxx
2
6
2
0
10
15
1
xxx
3
5
0
0
8
17
1
xxx
2
1
0
0
3
4
2
xxx
14
1
0
0
15
16
78
xxx
12
0
0
0
12
14
- herav beboere med
omsorg+ bolig 2)
33
32
19
12
96
174
xxx
0
0
0
0
0
0
0
0
1) Med bolig til bolig- og omsorgsformål menes kommunalt eide eller disponerte boliger (boenheter) for eldre, funksjonshemmede,
utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser
2) Boliger innenfor omsorg+ konseptet, dvs. minimum 50 samlokaliserte boliger med heldøgns vakttjeneste, aktivitetssenter og middagsservering syv dager i uken. (Byrådssak
243/09
Omsorgs
+ organisering
bystyresak
290/2013
3 års helsedrift, bystyresak
205/14 Forskrift om tildeling av bolig i omsorg+ i Oslo kommune,
NB
! Boform
i institusjon
som og
er innhold,
hjemlet (som
det kan
kreves Omsorg+
vederlag etter
for) etter
og omsorgstjenesteloven
skal ikke registreres her, men i tabell 3-1-B
Tabell 3-9-B
Søknader og avslag på søknad om bolig i Omsorg+ i år
Antall søknader om bolig omsorg +, overf. fra forrige år
Antall søknader om bolig omsrog+ i år
Antall innvilgede søknader om bolig omsorg+
Antall saker som av andre årsaker ikke er beh. (dødsfall mm)
Antall avslåtte søknader om bolig omsorg+
SUM menn
0
28
27
5
5
2
1
2
70
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
xxx
Kvinner
Eldre
0
0
0
1
2
4
13
16
36
Fysisk funksjonshemmede 0
3
21
7
4
2
1
0
38
Utviklingshemmede
0
10
7
2
0
0
0
0
19
0
6
5
0
1
0
0
0
12
SUM kvinner
0
19
33
10
7
6
14
16
105
SUM menn + kvinner
0
47
60
15
12
8
15
18
175
- herav
beboere med
omsorg+ bolig
2)
xxx
xxx
0
1
0
0
1
0
2
1) Med bolig til bolig- og omsorgsformål menes kommunalt eide eller disponerte boliger (boenheter) for eldre, funksjonshemmede,
utviklingshemmede
og personer
med psykiske
lidelser 50 samlokaliserte boliger med heldøgns vakttjeneste, aktivitetssenter og middagsservering syv dager
2)
Boliger innenfor omsorg+
konseptet,
dvs. minimum
i uken. (Byrådssak 243/09 Omsorgs + organisering og innhold, byrådssak 174/10 Forskrift om tildeling av bolig i omsorg+ i Oslo kommune)
NB ! Boform i institusjon som er hjemlet (som det kan kreves vederlag for) etter helse- og omsorgstjenesteloven
skal ikke registreres her, men i tabell 3-1-B
Tabell 3-9-B
Omsorg+ i år
Antall
1
3
0
0
2
2
Tabell 3 - 10
Herav
Personer med psykisk utviklingshemming 1)
Antall
antall
registrert i bydelen (som bydelen
totalt
med
har økonomisk ansvar for) - pr. 31.12
vedtak 2)
0- 15 år
43
39
16 - 49
101
89
50 år og over
32
31
Sum
176
159
Tall i kolonnen "herav antall med vedtak" benyttes i kriteriesystemet
1) Inklusive de som bydelen kjøper tilbud til i andre bydeler
2) Bare psykisk utviklingshemmede med vedtak om tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
1
6
2
1
4
0
33%
2
0%
Tabell 3-9-C
Antall
Klager etter avslag på søknad om Omsorg+ i år
Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ 1)
Antall klager som er anket videre til Oslo klagenemd 3)
Antall vedtak omgjort av Oslo klagenemd som følge av klage 4)
Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ i år som fortsatt er under behandling i bydelen
Antall klager etter avslag på Omsorg+ i år som er trukket eller avsluttet fordi de ikke lenger er aktuelle
Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ i år som fortsatt er under behandling hos Oslo klagenemd
1) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om bolig i Omsorg+ i år.
2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om bolig i Omsorg+ som er omgjort av bydelen selv som følge av klage.
3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om bolig i Omsorg+ som søkeren har anket videre til Oslo klagenemd.
4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om bolig i Omsorg+ der Oslo klagenemd har omgjort vedtaket.
5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Oslo klagenemd
Antall
Antall søknader om bolig omsorg +, overf. fra forri
Antall søknader om bolig omsrog+ i år
Antall innvilgede søknader om bolig omsorg+
Antall avslåtte søknader om bolig omsorg+
Antall saker fortsatt under behandling, overf. nest
1
0
0
0
0
0
0
0
Tabell 3-9-C
Antall
Klager etter avslag på søknad om Omsorg+ i år
Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ 1)
1
0
Antall klager som er anket videre til Oslo klagenemd 3)
1
Antall vedtak omgjort av Oslo klagenemd som følge av klage 4)
0
0
Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ i år som fortsatt er under behandling i bydelen
0
Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ i år som fortsatt er under behandling hos Oslo klagenemd
0
1) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om bolig i Omsorg+ i år.
2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om bolig i Omsorg+ som er omgjort av bydelen selv som følge av klage.
3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om bolig i Omsorg+ som søkeren har anket videre til Oslo klagenemd.
4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om bolig i Omsorg+ der Oslo klagenemd har omgjort vedtaket.
5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Oslo klagenemd
Tabell 3 - 10
Herav
Personer med psykisk utviklingshemming 1) Antall
antall
3) VIKTIG! Bydelene må ved utfylling av denne kolonnen kontrollere at:
- dokumentasjon foreligger i den enkeltes saksmappe på at personen er psykisk
registrert i bydelen (som bydelen
totalt
med
utviklingshemmet, og at det fremgår hvem som har uttalt dette.
har økonomisk ansvar for) - pr.31.12
vedtak 2)
- alderskategori er korrekt
- personen ikke samtidig er registrert som psyk. utvikl.hemmet i annen kommune
0- 15 år
42
42
16 - 49
91
79
50 år og over
32
32
Sum
165
153
Tall i kolonnen "herav antall med vedtak" benyttes i kriteriesystemet
1) Inklusive de som bydelen kjøper tilbud til i andre bydeler
2) Bare psykisk utviklingshemmede med vedtak om tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
ϭϴĂǀϮϭ
Tabell 3 - 11
Boforhold for psykisk utviklingshemmede - pr. 31.12
Bor i egen selvstendig bolig (med eller uten hjemmetjeneste)
Antall
personer
Tabell 3 - 11
Boforhold for psykisk utviklingshemmede - pr. 31.12
19
Bor i bofellesskap/samlokalisert bolig med fast tilknyttet personell
Utviklingshemmede under 18 år som bor hos pårørende
Utviklingshemmede 18 år eller eldre som bor hos pårørende
Boform for heldøgns pleie og omsorg 1)
Sum 2)
1) Tilbud som er hjemlet i vedtak etter lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester, som det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften
2) Skal være lik summen i tabell 3-10
49
59
45
4
176
Kontrollformel:
Antall
personer
Tabell 3 -12 - Aktiviteter for psykisk utviklingshemmede som bydelen forvalter eller
kjøper av andre - antall plasser pr. 31.12
1)
Tabell 3 -12 - Aktiviteter for psykisk utviklingshemmede som bydelen
forvalter eller kjøper av andre - antall plasser pr. 31.12
1)
Antall utviklingshemmede i bydelen 21 år eller eldre
88
Herav antall som:
xxxx
ikke har aktiviteter på dagtid
14
har aktiviteter på dagtid 1-2 dager/uke
3
16
har aktiviteter på dagtid 5 dager/uke
55
Sum
88
1) Med aktiviteter på dagtid menes aktiviteter utenfor eget hjem, slik som arbeid, dagsenter, voksenopplæring m.v.
kontrollsum
VELFERDSTILTAK FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE
Antall
personer
Antall
årsverk
pr.
31.12
Fast ansatte 1)
5
4,1
Frivillige
68
10,5
1) Sivilarbeidere regnes under fast ansatte. Med hensyn til frivillige, anslås
hvor mange årsverk den frivillige innsatsen utgjør
VELFERDSTILTAK FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE
Antall
hjemler
pr.
31.12
Tabell 3 -14 - A
Antall
Personell ved eldresentrene personer
(kommunale og private med tilskudd)
5
Antall
reg.
brukere
1)
xxxxx
584
646
0
0
0
0
1230
Senterets navn (Private merkes med *):
1) Kalbakken eldresenter
2) Rødtvedt Seniorsenter
3)
4)
5)
6)
SUM brukere
Inngåtte
driftsavtaler
Ja/Nei 2)
xxxxx
Ja
Ja
0
0
0
0
Senterets navn (Private merkes med *):
1) Rødtvet senior og aktivitetssenter
2) Kalbakken eldresenter
3)
4)
5)
6)
SUM brukere
Antall
reg.
brukere
1)
xxxxx
628
512
0
0
0
0
1140
Inngåtte
driftsavtaler
Ja/Nei 2)
xxxxx
ja
ja
0
0
0
0
1) Personer som bruker flere av senterets tilbud, skal bare registreres en gang.
2) Skriv Ja eller Nei utenfor det enkelte senter
Årsverk 2)
Er ikke
etablert
Seniorveiledertjeneste i bydelen
Ja
1) Skal omfatte oppsøkende virksomhet til alle hjemmeboende eldre > 80 år som ikke er i kontakt med kommunens tjenester.
Sett inn et 1-tall i aktuell rute
2) Angi med en desimal
Antall
hjemler
pr.
31.12
Tabell 3 - 14 - B
Brukere av eldresentrene
1) Personer som bruker flere av senterets tilbud, skal bare registreres en gang.
2) Skriv Ja eller Nei utenfor det enkelte senter
Er til-knyttet
hjemmeEr til-knyttet
eldre-senteret tjenesten
Antall
årsverk
pr.
31.12
Fast ansatte 1)
5
4,1
5
Frivillige
68
10,5
xxxx
1) Sivilarbeidere regnes under fast ansatte. Med hensyn til frivillige, anslås
hvor mange årsverk den frivillige innsatsen utgjør
xxxx
Tabell 3 - 14 - B
Brukere av eldresentrene
Tabell 3 - 14 - C Organisering av
seniorveiledertjeneste
1)
Antall
personer
Antall utviklingshemmede i bydelen 21 år eller eldre
88
Omfatter velferdstiltak spesielt rettet mot
Herav antall som:
xxxx
eldre og funksjonshemmede, først og fremst
ikke har aktiviteter på dagtid
13 aktiviseringstilbud.
3
18
har aktiviteter på dagtid 5 dager/uke
54
Sum
88
1) Med aktiviteter på dagtid menes aktiviteter utenfor eget hjem, slik som arbeid, dagsenter, voksenopplæring m.v.
kontrollsum
Tabell 3 -14 - A
Personell ved eldresentrene
(kommunale og private med tilskudd)
Antall
personer
Bor i egen selvstendig bolig (med eller uten hjemmetjeneste)
23
Bor i bofellesskap/samlokalisert bolig med fast tilknyttet personell
45
Utviklingshemmede under 18 år som bor hos pårørende
52
Utviklingshemmede 18 år eller eldre som bor hos pårørende
40
Boform for heldøgns pleie og omsorg 1)
5
Sum 2)
165
1) Tilbud som er hjemlet i vedtak etter lov om kommunale helse- og
Kontrollformel:
omsorgstjenester, som det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften
2) Skal være lik summen i tabell 3-10
1,00
Tabell 3 - 14 COrganisering
Årsverk 2)
Er til-knyttet
av
hjemmeEr ikke
Er til-knyttet
seniorveilede
tjenesten
etablert
eldre-senteret
rtjeneste 1)
Seniorveiledertjeneste i bydelen
1,00
1) Skal omfatte oppsøkende virksomhet til alle hjemmeboende eldre > 80 år som ikke er i kontakt med kommunens tjenester.
Sett inn et 1-tall i aktuell rute
2) Angi med en desimal
ϭϵĂǀϮϭ
FUNKSJONSOMRÅDE 4 - ØKONOMISK SOSIALHJELP
Tabell 4 -2
Aktive klienter med utbetalt økonomisk sosialhjelp (bidrag og lån) 1)
Antall klienter med økonomisk sosialhjelp
som fordeler seg slik:
- herav klienter 18-24 år, flyktninger
- herav klienter 18-24 år, øvrige
- herav klienter 25 år og eldre, flyktninger
- herav klienter 25 år og eldre, øvrige
Kontrollsum (alle herav)
FUNKSJONSOMRÅDE 4 - ØKONOMISK SOSIALHJELP
Gj.snitt
antall
med utbet.
pr måned
i 3. tert.
2)
515
xxxxx
5
50
25
435
515
Gj.snitt
Akkumulert
antall
antall
med utbet.
klienter
pr måned
med utbet.
hittil i år
hittil i år
3)
4)
499
1168
xxxxx
xxxxx
5
8
48
146
25
47
421
967
499
1168
Kontrollformel:
1) Aktive klienter = det antallet som i løpet av en måned har fått anvist økonomisk sosialhjelp i OSKAR - tilsvarende månedsrapporteringen til EST.
2) Alle tall skal regnes pr. mnd. Månedstallene summeres og deles på 4.
3) Sumtallet for hittil i år deles med: 12
4) Akkumulert antall klienter = antallet individer med anvist økonomisk sosialhjelp en eller flere ganger hittil i år.
Tabell 4 - 3A - Brutto utbetaling 1) pr. klient pr. måned (bidrag og lån)
Brutto utbetalt pr. klient m/øk. støtte - pr. md.
Gj.snitt pr
måned i 3.
tert. 2)
Gj.snitt hittil
i år 3)
12 737
12 046
Brutto
utgifter pr.
mottaker i
snitt 2)
Antall klienter som kun har mottatt råd og veiledning 1):
Antall klienter med vedtak som ikke har mottatt økonomisk sos.hjelp 2):
Gj.snitt
antall
med utbet.
pr måned
i 3. tert.
2)
510
xxxxx
4
59
28
419
510
Gj.snitt
Akkumulert
antall
antall
med utbet.
klienter
pr måned
med utbet.
hittil i år
hittil i år
3)
4)
511
1201
xxxxx
xxxxx
4
8
55
153
29
45
423
995
511
1201
Kontrollformel:
1) Aktive klienter = det antallet som i løpet av en måned har fått anvist økonomisk sosialhjelp i OSKAR - tilsvarende månedsrapporteringen til EST.
3) Sumtallet for hittil i år deles med: 8
4) Akkumulert antall klienter = antallet individer med anvist økonomisk sosialhjelp en eller flere ganger hittil i år.
Brutto utbetalt pr. klient m/øk. støtte - pr. md.
Gj.snitt pr
måned i 3.
tert. 2)
11 784
Gj.snitt hittil
i år 3)
11 769
1) Brutto utbetaling pr klient = anvist økonomisk sosialhjelp i OSKAR - tilsvarende månedsrapporteringen til EST.
3) Summen for hittil i år deles med: 12
Gjennomsnitt stønadslengde 3)
2) Kr pr. klient m/øk. støtte. / 3) Stønadslengde i måneder (en desimal)
61 768
1) Tall fra Agresso skal legges til grunn
2) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Brutto driftsutgifter, Kontoklasse 1. ((010..480) + 590 - (690, 710, 729, 790), for funksjon 281.
Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret.
3) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Samlet stønadslengde for alle sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret.
Tabell 4 - 4
Klienter uten vedtak om økonomisk sosialhjelp
Antall klienter med økonomisk sosialhjelp
som fordeler seg slik:
- herav klienter 18-24 år, flyktninger
- herav klienter 18-24 år, øvrige
- herav klienter 25 år og eldre, flyktninger
- herav klienter 25 år og eldre, øvrige
Kontrollsum (alle herav)
Tabell 4 - 3A - Brutto utbetaling 1) pr. klient pr. måned (bidrag og lån)
1) Brutto utbetaling pr klient = anvist økonomisk sosialhjelp i OSKAR - tilsvarende månedsrapporteringen til EST.
3) Summen for hittil i år deles med: 12
Tabell 4 - 3B - Brutto driftsutgifter 1) til
økonomisk sosialhjelp. Gjennomsnittlig
stønadslengde for økonomisk sosialhjelp.
Tabell 4 -2
Aktive klienter med utbetalt økonomisk sosialhjelp (bidrag og lån) 1)
5,6
Akkumulert
pr. 31.12
668
483
Tabell 4 - 3B - Brutto
driftsutgifter 1) til
økonomisk sosialhjelp.
Gjennomsnittlig
Brutto
utgifter pr.
mottaker i
snitt 2)
Gjennomsnitt stønadslengde 3)
2) Kr pr. klient m/øk. støtte. / 3) Stønadslengde i måneder (en desimal)
60 068
5,6
1) AGRESSO-tall
2) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Brutto driftsutgifter, Kontoklasse 1. ((010..480) + 590 - (690, 710, 729, 790), for funksjon 281.
3) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Samlet stønadslengde for alle sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret.
Tabell 4 - 4
Klienter uten vedtak om økonomisk sosialhjelp
Antall klienter som kun har mottatt råd og veiledning 1):
Antall klienter med vedtak som ikke har mottatt økonomisk sos.hjelp 2):
Akkumulert
pr. 31.12
697
404
1) Her skal alle klienter som har vært på mottakstime/kartleggingstime på sosialkontoret eller som gjennom
telefonsamtale har mottatt tilsvarende for veiledning. Kun klienter uten vedtak registreres her.
2) Dette er klienter som ikke har fått utbetalt sosialhjelp i perioden, men hvor det er registrert minst en av følgende aktiviteter:
arbeidsplan, journalnotat, søknad, tiltak, vedtak.
1) Her skal alle klienter som har vært på mottakstime/kartleggingstime på sosialkontoret eller som gjennom
telefonsamtale har mottatt tilsvarende for veiledning. Kun klienter uten vedtak registreres her.
2) Dette er klienter som ikke har fått utbetalt sosialhjelp i perioden, men hvor det er registrert minst en av følgende aktiviteter:
arbeidsplan, journalnotat, søknad, tiltak, vedtak. Vedtak kan være: støttekontakter, avslag på søknad om økonomisk støtte,
forvaltningsklienter, avlastningstiltak etc.
Kommentar:
Kommentar:

sak 6/15 Årsberetning 2014

Transcription

Similar documents

Bokliste - Fagskolen Oslo Akershus

Elkraft 2. år

Milepælplan offentlig ettersyn

Medlemstur

SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP

Plandata/planregister

Protokoll - Oslo kommune