075 – Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for vannbaserte

Transcription

075 – Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for vannbaserte
075 – Norsk olje og
gass Anbefalte
retningslinjer for
vannbaserte
brannbekjempelsessystemer
Original versjon
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 2
FORORD
Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og gass´ fagnettverk for Teknisk
sikkerhet, HSE Managers Forum og av Norsk olje og gass´ Driftsutvalg. Videre er den
godkjent av administrerende direktør.
Ansvarlig fagsjef i Norsk olje og gass er fagsjef HMS som kan kontaktes via Norsk olje
og gass´ sentralbord +47 51 84 65 00.
Denne retningslinjen er utviklet med bred bransjedeltagelse fra interesserte parter i
den norske petroleumsindustrien og eies av den norske petroleumsindustrien
representert av Norsk olje og gass. Administrasjonen er lagt til Norsk olje og gass.
Norsk olje og gass
Vassbotnen 1, 4313 Sandnes
Postboks 8065
4068 Stavanger
Telefon: + 47 51 84 65 00
Telefaks: + 47 51 84 65 01
Hjemmeside: www.norskoljeoggass.no
E-post: [email protected]
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 3
INNHOLD
FORORD .................................................................................................................................. 2
INNHOLD ................................................................................................................................ 3
1 INNLEDNING.................................................................................................................... 4
1.1 Formål ........................................................................................................................................ 4
1.2 Definisjoner og forkortelser .............................................................................................. 4
1.3 Referanser ................................................................................................................................ 4
2 SYNLIGGJØRING AV ENDRINGER ........................................................................... 5
2.1 Oppsummering ....................................................................................................................... 5
3 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER ........................................................................ 6
3.1 Korrosjon .................................................................................................................................. 6
3.2 Marin groe ................................................................................................................................ 7
3.3 Fremmedlegemer .................................................................................................................. 7
4 STANDARDER OG REGELVERK ............................................................................... 8
5 DESIGN, DRIFT, VEDLIKEHOLD OG MODIFIKASJONER ................................ 9
5.1 Generelt ..................................................................................................................................... 9
5.2 Materialvalg ............................................................................................................................. 9
5.2.1 Anbefalte materialer ........................................................................................................ 9
5.2.2 Ikke anbefalte materialer ............................................................................................ 10
5.3 Design og modifikasjoner ................................................................................................ 10
5.4 Ferdigstillelse....................................................................................................................... 12
5.5 Reparasjonsmetoder ......................................................................................................... 13
5.6 Drift og vedlikehold samt drenering, rengjøring og preservering .................. 13
6 INSPEKSJON OG TESTING ........................................................................................15
6.1 Generelt .................................................................................................................................. 15
6.2 Inspeksjon ............................................................................................................................. 15
6.3 Testing .................................................................................................................................... 15
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 4
1 INNLEDNING
1.1 Formål
Formålet med dette dokument er å utarbeide anbefalinger for design, testing,
vedlikehold og inspeksjon av vannbaserte slokkesystemer, med tilhørende
ytelseskrav med utgangspunkt i erfaringer fra industrien.
Dokumentet omhandler aktuelle problemstillinger og løsninger i forbindelse med
korrosjon og marin groe, samt fremmedlegemer i brannvannsrørsystemene som vil
kunne gi redusert brannvannsdekning som følge av blokkering av dyser. Dette vil
kunne redusere påliteligheten ut over det som er akseptabelt for
brannvannssystemet.
1.2 Definisjoner og forkortelser
GRP - Glass Reinforced Plastic
NiAl – NikkelAluminium
Cu-Ni - Copper-Nickel
ROV - Remotely operated vehicle
1.3 Referanser
Se kapittel 4 «Standarder og regelverk».
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 5
2 SYNLIGGJØRING AV ENDRINGER
2.1 Oppsummering
Endringer i denne revisjonen av retningslinje 075 er I hovedsak basert på ny viten og
driftserfaring fra ulike operatørselskap.
Det er ikke identifisert endringer som får kostkonsekvens i forhold til forrige revisjon
av aktuelle retningslinje.
Dokumentet er nå redigert iht. Norsk olje og gass’ format for retningslinjer.
Følgende endringer er utført:
Kap. 1 Innledning
Forenklet tekststruktur, fjernet kap. 1.1, 1.2 og 1.3.
Kap.2 Aktuelle Problemstillinger
Forenklet tekststruktur i kap. 2.1, 2.2 og 2.4.
Fjernet dupliserende tekst i kap. 2.3.
Kap. 3 STANDARDER OG REGELVERK
Oppdatert kapittel med referanser henhold til dagens gjeldende regelverk og
standarder.
Kap. 4 DESIGN, DRIFT, VEDLIKEHOLD OG MODIFIKASJONER
Forenklet tekststruktur i hele kapitlet.
Fjernet innhold i «gammelt» kap. 4.3 grunnet duplisering.
Innhold i nytt kapittel 4.3 samt kap. 4.6 er restrukturert og anbefalinger i forhold til
marin begroing samt dybde på brannvannsinntak er inkludert/fjernet. I tillegg er
dupliserende tekst fjernet.
Kap. 5 INSPEKSJON OG TESTING
Forenklet tekststruktur samt fjerning av dupliseringer i hele kapitlet.
Kap. 5.2 forsterket anbefalinger i forhold til inspeksjon av inn-/utvendig
brannvannsinntak samt ringledning.
Kap. 5.3 spisset anbefalinger i forhold til brannpumpetest med hensyn til utførelse og
intervall basert på praksis i industrien.
Lagt til krav til test av senterpunkt på selvregulerende elastomer ventiler.
Endret anbefalinger i forhold til utførelse av fullskalatest av delugesystemer. Justert
akseptkriteriet for prosentandel tette dyser.
Økt testintervall for delugesystemer basert på testhistorikk samt dimensjonerende
brannvannscenario.
Slettet kap. 5.4 og flyttet deler av tekst inn i kap. 6.3.
Kap. 6 REFERANSER
Aktuelle kapittel er slettet, referanse krav og standarder er lagt inn under kapittel 4.
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
3
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 6
AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER
En kort beskrivelse av utfordringene drøftes i de påfølgende kapitler.
3.1 Korrosjon
Korrosjon fremstår som oftest som et jevnt korrosjonsangrep over hele overflaten.
Det er spesielt karbonstål med eller uten skadet overflatebelegg som er utsatt for
denne korrosjonstypen. Korrosjon innvendig i karbonstålrør kan gi
korrosjonsprodukter som vil kunne rives løs under aktivering av brannvannsystem,
som igjen kan medføre tette dyser og innsnevring av rør. Erfaringsmessig vil
korrosjonsproduktet være 10 ganger tykkere enn veggtykkelsestapet.
Gropkorrosjon er korrosjonsangrep lokalisert til små områder. Disse områdene har
av en eller annen grunn blitt anodiske i forhold til resten av metalloverflaten.
Rustbestandige ståltyper som austenittiske stål (eks. 316 stål), super austenittiske
stål (6Mo) og stål av duplextype vil kunne omfattes av denne korrosjonsformen. En
lignende mekanisme har også vært observert på karbonstål.
Spaltkorrosjon er lokalisert til sprekker i overflaten eller til spalter ifm. koblinger
som f. eks. flenser etc. Mekanismen er av omtrent samme art som groptæring.
Materialet nede i spalter og sprekker har lett for å bli anodisk i forhold til overflaten.
Spaltkorrosjon kan også betraktes som korrosjon på grunn av
konsentrasjonsforskjeller. Ståltyper som er utsatt for gropkorrosjon kan også være
utsatt for spaltkorrosjon.
Galvanisk-korrosjon kan oppstå dersom metall med ulik edelhet står i kontakt med
hverandre i et vannholdig miljø, det er alltid det minst edle metallet som blir
korrodert. Som en tommelfingerregel vil en potensialforskjell >0.2V kunne føre til
galvanisk-korrosjon.
Erosjonskorrosjon, kan arte seg som en ren korrosjon pga. turbulens, eller kan opptre
som en kombinert effekt av korrosjon og mekanisk forringelse. Turbulent
væskestrøm, kavitasjon og partikler i væsken er alle faktorer som kan forårsake
erosjonskorrosjon. Karbonstål og kobbernikkel legeringer er materialer som kan
være spesielt utsatt for erosjonskorrosjon.
Interkrystallisk korrosjon, kan oppstå ved at materialet tæres og sprekker opp langs
korngrensene. Interkrystallisk korrosjon skyldes oftest at sekundærfaser som er
edlere enn grunnmaterialet er blitt felt ut på korngrensene. De rustbestandige
ståltypene kan også være utsatt for denne korrosjonsformen.
Bakteriell eller mikrobiologisk korrosjon, skyldes produkter utskilt fra
mikroorganismer innvendig i rørsystemet.
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 7
3.2 Marin groe
Systemer ifm. sjøvann vil kunne bli utsatt for marin groe som for eksempel sjøgress
og blåskjell.
3.3 Fremmedlegemer
Fremmedlegemer i rørsystemer, dvs. isolasjonssvamper, sveiseelektroder,
transportplugger, gjenglemte blindspader, etc., som blokkerer vannstrømmen i
brannvannssystemet er erfaringsmessig et problem ved
bygging/modifisering/"hook-up".
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
4
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 8
STANDARDER OG REGELVERK
Det er flere forskrifter og standarder som regulerer design og testing av
brannvannssystemene. Her følger referanser til relevante standarder og regelverk
som omhandler design, vedlikehold og testing av delugeanlegg.
Regelverkssamling for petroleumsvirksomheten
Aktuelle forskrifter er Innretningsforskriftens §36 Brannvannsforsyning og §37
Fastmonterte anlegg for brannbekjempelse samt Aktivitetsforskriftens §45
Vedlikehold og § 47 Vedlikeholdsprogram.
NORSOK, Technical safety S-001
Gir spesifikke krav til anlegg for brannbekjempelse.
ISO 13702, Petroleum and natural gas Industries - Control and mitigation of fires and
explosion on offshore production installations -Requirements and guidelines 1999.
Her er krav til deluge funksjonstest på minimum 6 måneders intervaller og minimum
en fullskalatest en gang i året.
Designkodene for brannvannsanlegg er hovedsakelig dekket av følgende standarder:
NFPA 13, Standard for the Installation of Sprinkler Systems,
NFPA 14, Installations of standpipe and hose systems
NFPA 15, Water Spray Fixed Sprinkler and Foam-water Spray Systems,
NFPA 16, Deluge Foam-Water Sprinkler and Foam-Water Spray Systems,
NFPA 20, Standard for the Installation of Centrifugal Fire Pumps,
I tillegg regulerer NORSOKs materialstandarder materialvalget i rørsystemene. Disse
er hovedsakelig dekket av følgende standarder:
M-001, "Material selection"
M-630, "Material data sheets for piping"
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
5
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 9
DESIGN, DRIFT, VEDLIKEHOLD OG MODIFIKASJONER
5.1 Generelt
Anbefalingene gitt i dokumentet er basert på erfaringer fra ulike driftsorganisasjoner
på norsk sokkel.
5.2 Materialvalg
5.2.1 Anbefalte materialer
Titan
Titan har meget god korrosjonsbestandighet. Grunnet høy duktilitet egner materialet
seg til kaldbøyning og utkraging av rørender for flenser. Dette reduserer antall
sveiser og sikrer derved jevn materialkvalitet. Lav elastisitetsmodul gir fleksible
rørsystemer, men også risiko for vibrasjonsproblemer og tilhørende utmating.
Titan som materiale kan anbefales både i ringledning inkl. seksjoneringsventiler og
flenser, fordelingssystem, delugesystem, delugeventil og dyser.
Super duplex (25Cr)
Super duplex (25Cr) stål har høy styrke og meget god resistens mot de fleste former
for korrosjon. 25Cr har vist seg å ha god resistens mot spaltkorrosjon i sjøvann ved
temperaturer under 25 ̊C.
Super duplex (25Cr) stål kan anbefales både i ringledning inkl. seksjoneringsventiler
og flenser, fordelingssystem, delugesystem og delugeventil så lenge temperaturen i
anleggene ikke overskrider 20 ̊C.
Cu-Ni legeringer (Cu-Ni 90:10)
Cu-Ni legeringer har god resistens mot de fleste former for korrosjon. I tillegg har
disse legeringene god resistens mot groe, siden de inneholder kobber. Disse
legeringene har imidlertid svakheter med hensyn på mekanisk styrke som kan
knyttes til trykkstøtsproblemer og erosjonsproblemer. I tillegg kan de være utsatt for
spaltkorrosjon ved stagnante forhold.
Vulkanisert varmebestandig rørsystem i gummi
Rørsystemet er fleksibelt og kan bøyes rundt hjørner og eventuelle hindringer. Ved
skjøting, avgreninger, reduksjoner, endestykker og ved dysetilkoblinger brukes
metalldeler av titan som innlegg. Skjøtedeler må vurderes brannisolert.
Systemet er egnet for anvendelse for mindre ringledninger samt fordelingssystemer
og spredenett nedstrøms deluge/sprinkler ventil.
GRP rør
Det er registrert relativ god erfaring med rørene for større dimensjoner. Rørene er
imidlertid lite robuste ved sjokkbelastninger, dvs. problem med slagstyrke og
trykkstøt som kan medføre at sammenføyninger i bend og skjøtestykker ryker og
forårsaker lekkasje. Det kreves derfor ekstra fokus på at leverandørens anbefalinger
blir fulgt under montasje.
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 10
Design og installasjon samt kvalifisering av installasjon krever spesialkunnskap og
nøye oppfølging. Dersom dette oppfylles kan materialet benyttes i
ringledning/fordelingssystem og for de største fordelingsrørene i et delugesystem.
5.2.2 Ikke anbefalte materialer
Karbonstålrør med eller uten galvanisering
Karbonstålrør med eller uten galvanisering anbefales ikke da rustangrep og
korrosjonsprodukter kan gi redusert funksjonalitet over tid pga. tette rør og dyser.
Erfaringen viser at det er svært ressurskrevende å opprettholde nødvendig ytelse.
Helgalvaniserte karbonstålrør bør kun brukes ved små modifikasjoner/utskiftninger i
eksisterende anlegg som allerede er lagt oppmed galvanisert spredenett og dersom
restlevetid for plattformen er kort.
Austenittiske ståltyper, for eksempel 6Mo og 316
Austenittsik stål har erfaringsmessig vært befengt med store problemer med hensyn
på spaltkorrosjon og groptæring selv ved relativt lave temperaturer. Mange av
spaltkorrosjonsproblemene skyldes bruk av feil pakninger og mangelfull tiltrekking
av flenser. Korrosjonsskadene har oppstått etter relativt kort tids bruk.
Austenittisk stål av minimum 6 Mo kvalitet bør kun brukes ved små modifikasjoner i
eksisterende anlegg som allerede er bygd i austenittisk stål kvalitet. Alternativt kan
edlere materialer benyttes.
NiAl bronze og kobber legeringer i pumpehus og impellere
Det er erfaringsmessig kort levetid på impellere konstruert av NiAl bronze legeringer
og kobber legeringer som følge av erosjons-/kavitasjons-/korrosjonsproblemer. Det
anbefales derfor at det benyttes andre materialer for disse komponentene.
Grafittpakninger i brannvannssystemet
Istedenfor å bruke grafittpakninger som kan gi opphav til spaltkorrosjon, bør det
benyttes glassfiber- eller aramidarmert gummipakning eller liknende. Dette gjelder
for samtlige materialkvaliteter.
5.3 Design og modifikasjoner
Dybde på vanninntaket
Ved design av nye anlegg bør man påse at man har tilstrekkelig dybde på
vanninntaket. Generelt skal vanninntaket være dypere enn 20 m, (anbefalt 60m), felt
spesifikke forhold og vurderinger må legges til grunn for fastsettelse av optimal
dybde på vanninntak. Hvis installasjonen har forskjellig dybde på de forskjellige
inntakene for brannvann, sjøvann og ballastvann så bør vannkilden som sørger for
trykksetting og utskifting av vann i brannvannsystemet (ringledningen) hentes fra
det dypeste inntaket.
Det kan være vanskelig å sørge for tilstrekkelig dybde på enkelte
installasjonsløsninger som for eksempel flytende plattformer og produksjonsskip.
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 11
Injeksjon av klor
Injeksjon av klor bør foretas i inntaksseksjonen for å forhindre marin begroing. Det er
imidlertid viktig at klorkonsentrasjonen ikke blir for høy da dette kan føre til økt
korrosjon. Klorineringen må planlegges og foretas i henhold til årstidene. Injeksjon av
klor anbefales som et minimum i sommerhalvåret eller basert på feltspesifikke
erfaringer.
Inntakssil
Inntakssilen bør påføres et groe-hindrende stoff dersom ikke inntakssilen er
beskyttet ved hjelp av klorinjeksjon.
Spylepunkter på ringledningen
Det anbefales at det installeres spylepunkter med blindflens eller ventil på hovedbrannvannsringledning. Dette gir bedre muligheter for å spyle i flere retninger, slik at
eventuelle skjellrester og andre fremmedlegemer i delugesystemene fjernes.
Sil (strainer)
Det anbefales å installere sil oppstrøms delugeventilen, som kan rengjøres under
drift. Type og design bør være iht. NFPA 15.
Delugedyser
MV-dyser har ikke behov for filter, som følge av stor dyseåpning.
HV-dyser kan ha behov for filter. Det må i så fall gjøres en vurdering av utforming av
filter da dette kan øke risikoen for at dyser går tett ved utløst system. HV-dyser har
mindre dyseåpning og er av den grunn mer sårbar for plugging.
Dumpelinje nedstrøms delugeventilen
Det anbefales at det installeres dumpelinje nedstrøms delugeventilen for å hindre at
man tilfører delugesystemet (tørr del) brannvann (sjøvann) ved funksjonstest av
delugeventilen. Rør bygd av karbonstål med eller uten galvanisering må i størst mulig
grad hindres i å være i kontakt med sjøvann. I tillegg bør man i størst mulig grad
hindre at prosessutstyret blir eksponert for sjøvann.
Spylepunkter nedstrøms delugeventilen
Det anbefales at man implementerer spylepunkter nedstrøms delugeventilen slik at
man lettere vil kunne spyle vekk rustpartiklene eller fremmedlegemene som
blokkerer rørene, spesielt i lavpunkt og rørbend.
Dreneringshull i deluge-spredenett
Det kan bores dreneringshull på lavpunkter i delugesystemet for å drenere ut vannet i
slike dødlegger slik at korrosjon forhindres. Dette er mest aktuelt for rørsystemer
bygd av karbonstål med eller uten galvanisering, men er også viktig generelt for alle
typer av delugesystemer for å forhindre at det oppstår frostplugger i systemet.
Materiell- og hydrauliske forhold må tas i betraktning ved bestemmelse av diameter
på dreneringshullet. Dreneringshull bør være i størrelsesorden 5-8mm.
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 12
Foretrukket alternativ til å bore hull er å installere dyser på lavpunkt tilsvarende den
minste dysetype for gjeldene system. Det anbefales at det byttes til dyser med større
åpning dersom man har problem med avsetninger eller korrosjonsprodukter.
Vannforbruket for dreneringshull/-dyser må være inkludert i de hydrauliske
beregningene.
Installering av anoder på stigerør
Det anbefales at det installeres anoder på stigerør for å forhindre galvanisk korrosjon
av stigerør og pumpe.
Dersom det ved inspeksjon viser seg at korrosjon av caissonen er et problem, bør det
vurderes å fjerne ev. maling på caissonen innvendig for å øke anodearealet (fordele
korrosjonen) og male katoden, dvs. pumpe inkl. stigerør for å redusere katoden.
Malingen bør være av type antigroe.
Innvendige anoder oppstrøms delugeventilen
Det anbefales at det installeres innvendige anoder oppstrøms delugeventil (våt del)
dersom materialet i tilgrensende system er i et annet type materiale med > 0,2V
potensialforskjell for å forhindre galvanisk korrosjon av delugeventilen.
Rørdesign med minimum trykkfall i rørbend
Det anbefales at det tilstrebes et design som vil bestå av rørbend som vil hindre at
rustpartikler, fremmedlegemer eller skjellrester setter seg fast og
blokkerer/reduserer vannstrømmen i delugesystemet. Tiltaket er spesielt viktig for
delugesystemer bygd av karbonstål og for dimensjoner under 2". Dette kan
eksempelvis løses ved installasjon av 45 ̊ bend (med et rørstykke (”spool”) i mellom)
eller bend med 3-5xD radius (f.eks. ved kaldbøying eller induksjonsbøying).
Brannvanns-/sjøvannsinntak og avløpssystem
For å redusere muligheten for at næringsstoffer i avløp gir næring til marine
organismer bør man påse at avstand mellom brannvannsinntak/sjøvannsinntak og
avløpssystem til sjø er tilstrekkelig.
Fall mot lavpunkt og dyser
Det anbefales at delugesystemet blir designet med tilstrekkelig fall mot lavpunkt og
dyser for å hindre at vann blir stående i systemet etter drenering.
5.4 Ferdigstillelse
Under bygging/"hook-up" er det viktig å fokusere på arbeidsprosedyrene for å
forhindre fremmedlegemer i systemet.
Ved ferdigstillelse bør det sjekkes for gjenglemte blindspader, feil innstilte
blokkventiler, gjenglemte bakgassplugger og isolasjons-/pakningsmateriell etc.
Det anbefales at systemet blir gjennomspylt som en del av ferdigstillelsen.
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 13
5.5 Reparasjonsmetoder
Som en løsning inntil man har skiftet ut et rørstykke hvor det har oppstått lekkasje
som følge av korrosjon, kan man benytte seg av skjøte-/tetningsmuffer, påsveising av
lasker (doblingsplater) eller laminering med f.eks. GRP.
Bortsett fra lasking må metodene normalt sett kun benyttes som temporære
løsninger og permanent utskifting av rørdelene må planlegges.
5.6 Drift og vedlikehold samt drenering, rengjøring og preservering
Oppfølging av kloreringsutstyr i brannvannsystemer
Klor i form av natrium hypokloritt (NaOCl) er et mye brukt og effektivt biocid for
inhibering, og er veldig effektivt mot bakterier og andre mikroorganismer.
Det skal være et program for periodisk prøvetaking av brannvann i
vedlikeholdsprogrammet. Vannprøver kan avdekke marin begroing,
fremmedlegemer, korrosjon, og vil også være retningsgivende for bruk av
injiseringsutstyr for hypokloritt, og avdekke behov for å endre mengde hypokloritt
som tilsettes. Det gjøres oppmerksom på at det også finnes marine organismer som
kan vokse uten lys. Når anlegget er nytt, bør vannprøver tas hver måned.
Basert på dokumentert historikk kan intervall for prøvetaking endres, men
vannprøver bør som et minimum tas hver 6. mnd.
Kloreringsutstyr bør vurderes definert som sikkerhetskritisk utstyr for å ivareta
systematisk oppfølging. Restmengden av klor og eventuelt kobber måles i f.eks. test-/
dumpelinjer eller slangestasjoner. Enkelte sjøvanns-/brannvannssystemer er
designet slik at man kan måle fritt klor i dumpelinjen uten at man har fritt klor i
systemet. I slike tilfeller bør det også opprettes prøvepunkter andre steder for å
forsikre seg om at det er fritt klor tilstede i brannvannsystemet.
Minimumsgrenser for klor og kobber i brannvann
Anbefalte grenser for kobber og klor for å minimalisere problemer med marin
begroing i rørsystemene bør minimum være 50 μg/l og 5 μg/l for henholdsvis fritt
klor og kobber (tilsvarer 0,050ppm fritt klor og 0,005 ppm kobber). Dersom kun
klorering benyttes skal konsentrasjonen av fritt klor være minst 0,2 mg/l (>0,2 ppm).
Kontinuerlig dosering av klor
Hypokloritt og eventuelt kobber i kombinasjon med hypokloritt bør doseres
kontinuerlig for å forhindre dannelsen av biofilm i brannvanns-/sjøvannssystemer.
Regelmessig aktivering av hydranter og slangetromler
For å ivareta funksjonaliteten av hydranter/slangetromler, anbefales det å aktivere
disse anleggene regelmessig, slik at avstikkene får tilført klorinert vann.
Frekvens for aktivering bør baseres på erfaring på den enkelte installasjon.
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 14
Lut- og syrevasking
Ved å kombinere vask av brannvannsystemet først med lut og deretter med syre vil
man kunne løse opp det organiske materialet ved lutbehandling og det uorganiske
materialet som skjellskall og ulike utfellinger med syrebehandling.
Frekvens/behov må vurderes ut ifra anleggets tilstand.
Høytrykkspyling av ringledning
Høytrykksspyling er en vanlig anvendt metode som virker effektivt for å rense opp i
ringledning inkludert avstikk til deluge ventiler, hydranter og slangetromler. Metoden
er arbeidskrevende og bør kombineres med videoinspeksjon for å
verifisere/kartlegge tilstanden på rørene etter rengjøringen.
Frekvens/behov må vurderes ut ifra anleggets tilstand
Gjennomspyling av ringledning uten kjemikalier
Det anbefales at metoden blir gjennomført spesielt for ringledninger bygd av
karbonstål med eller uten galvanisering for å fjerne eller holde kontroll på
korrosjonsproduktene, men også generelt for nyere rørsystemer for å fjerne groe.
Den enkleste metoden er å kjøre alle brannvannspumpene og dumpe rett til sjø via
egen dumpelinje på ringledning, eller ved å seksjonalisere deler av ringledningen for
å få økt strømningshastighet. Materialkvalitet, rust i rørene og funn ved
gjennomspyling vil være bestemmende for fastleggelse av intervaller for de enkelte
anlegg. Denne metoden bør kombineres med videoinspeksjon for å
verifisere/kartlegge tilstanden på rørene etter spyleoperasjonene.
Frekvens/behov må vurderes ut ifra anleggets tilstand.
Drenering av delugesystemet etter fullskalatesting
Distribusjonssystemet bør dreneres fullstendig gjennom delugeventilene og/eller
dreneringshull/-dyser i delugesystemet på lavpunkter. Dette for å forhindre
korrosjon som følge av at sjøvann blir stående i rørene. Dette er også viktig for å
forhindre frostplugger/saltavleiringer som senere kan løsne og gi blokkering av dyser
i delugesystemet. Denne rutinen bør inngå i de etablerte testprosedyrene for
anleggene.
Høytrykksspyling av spredenett i delugesystemet
Det anbefales at metoden gjennomføres for spredenett bygd av karbonstål med eller
uten galvanisering for å fjerne korrosjonsproduktene (rust) i delugesystemet
(spredenettet) dersom rustangrepet innvendig i rørene er meget omfattende.
Rustpartikler vil kunne redusere eller blokkere vannstrømmen, samt tette dyser.
Metoden bør kombineres med videoinspeksjon for å verifisere/kartlegge tilstanden
på rørene etter rengjøringen.
Frekvens/behov må vurderes ut ifra anleggets tilstand.
Ferskvannsspyling etter fullskalatesting
Metoden bør gjennomføres for alle rørsystemer i av ikke sjøvannsbestandige
materialer. Det anbefales å inkludere korrosjonsinhibitor som en del av
ferskvannsspylingen.
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
6
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 15
INSPEKSJON OG TESTING
6.1 Generelt
Det er viktig å understreke at de følgende anbefalinger for testing og inspeksjon må
sees på som et supplement til de selskapsspesifikke forebyggende
vedlikeholdsprogram.
6.2 Inspeksjon
ROV inspeksjon av inntaksseksjon/caisson med muligheter for spyling.
Det anbefales at det tilrettelegges for ROV inspeksjon/spyling av
inntaksseksjon/caisson.
Inspeksjonsintervallet bør i utgangspunktet være årlig. Dersom tilstand på inntakssil/
caisson er tilfredsstillende etter 3 påfølgende inspeksjoner kan inspeksjonsintervallet
økes.
Videoinspeksjon av caisson.
Det bør vurderes å utføre videoinspeksjon på innsiden av caissonen. Denne
aktiviteten bør inngå som en del av rutine-/ driftsmessige forhold som medfører
trekking av stigerør/pumpe.
Kontroll og inspeksjon av ringledning
Ringledning inkludert flenser og support bør kontrolleres og inspiseres. Det anbefales
å ha spesielt fokus på de deler av anlegget som er påført isolasjon.
Inspeksjonsintervallene bør være innenfor 1 - 3 år, avhengig av materialkvalitet.
Kontroll av seksjoneringsventiler
Seksjoneringsventilene i ringledningen bør kontrolleres regelmessig, og sikres i rett
posisjon.
Regelmessig videoinspeksjon av delugesystemet (tørr del)
Videoinspeksjon av delugesystemet (tørr del) kan benyttes i spesielle tilfeller (f. eks. i
trafo rom) som et alternativ til fullskalatestingene for å kartlegge tilstanden til
rørsystemet innvendig.
6.3 Testing
Funksjons- og kapasitetstest av pumper
Det er viktig at pumpene har et etablert vedlikeholds- og inspeksjonsprogram.
Systemet bør funksjonstestes (start-test) og kapasitetstestes regelmessig. Intervaller
må baseres på erfart pålitelighet av pumpesystemet.
For kapasitetstesten skal strømningsmengde og utløpstrykk sjekkes mot etablert
pumpekurve.
Akseptkriterie for degradering av pumpekurven må etableres.
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 16
Dersom resultatene ikke er akseptable må korrektive tiltak iverksettes.
Kapasitetstest bør utføres årlig. Intervall for funksjonstesting bør være i henhold til
anbefalinger gitt i ISO13702 ref. Annex C5.
Funksjonstest av seksjoneringsventiler i ringledning
Seksjoneringsventilene i ringledningen bør funksjonstestes (åpne/lukke funksjon).
Testintervallet bør i utgangspunktet være årlig.
Test av delugeventiler
Delugeventiler bør funksjonstestes for åpne-/lukkefunksjon regelmessig ved å kjøre
vannet til dumpelinje. Anbefalt testintervall vil være i henhold til ISO 13702 – Annex
C5. Det anbefales at senterport på elastomerventiler sjekkes/rengjøres for eventuell
saltavleiringer/partikler.
Fullskalatest av delugesystem
Det bør foretas fullskalatesting av delugesystem. Ved fullskalatestingen skal
delugesystemet gi full strømningsrate til dysene, samtidig må spredemønsteret for
hver dyse verifiseres.
Ved fullskalatest bør det benyttes 2 vannmålere. Det bør avleses trykk på minimum 2
delugedyser der en av disse bør være den mest hydraulisk ugunstige plasserte dysen.
For å eliminere eventuell venturi-effekt anbefales det å installere en midlertidig
stengeventil som muliggjør trykkavlesning med «åpen og stengt» dyse.
Avlest trykk og vannmengde (testdyser og nedstrøms delugeventil) skal stemme
overens med de hydrauliske beregningene. Avvik kan være indikasjon på tette/delvis
tette dyser eller ureinheter i rør. Ved tette dyser bør korrektive tiltak iverksettes.
Grenseverdiene som er gjengitt nedenfor er basert på sikkerhetsvurderinger og
tidligere etablert praksis i industrien. Følgende aksjoner foreslås basert på de ulike
scenariene pr. delugesystem (et delugesystem defineres som tørr del av rørsystem
koblet opp mot en delugeventil):
< 3% tette dyser:
Rengjør de tette dysene, vurder årsaken og utfør ny test.
3% - 10% tette dyser eller max. 3 stk. tette dyser i hver gren/sløyfe:
Rengjør tette dyser, vurder årsaken og foreta ny test. Korrektive tiltak skal
iverksettes. Testintervall vurderes.
> 10% tette dyser:
Rengjør tette dyser. Korrektive tiltak iverksettes. Disse korrektive tiltakene vil bestå
av rengjøring/oppgradering/utskiftning. Kompenserende tiltak eller stengning av
produksjon i gjeldende modul bør vurderes fram til situasjonen er utbedret.
Testintervall fullskalatest for anlegg utført i sjøvannsbestandig materialer
Det bør være utført to uavhengige suksesstester for et system. (Med 12 måneders
intervall) Basert på tilfredsstillende testhistorikk hvor hydrauliske beregninger
stemmer overens med testdata, verifikasjoner og visuelle inspeksjoner kan
testintervallet økes til maks 6 år. Referansemodul blir testet årlig.
Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for vannbaserte brannbekjempelses-systemer
Nr: 075
Etablert: 24.04.2002
Revisjon nr: 1
Rev. dato: 19.10.2015
Side: 17
For større anlegg, anbefales det å dele delugeanleggene i grupper slik at en og en
gruppe testes årlig og at alle systemene dermed får en testsyklus på 6 år. Ved en slik
gjennomføring vil en referansemodul ikke være nødvendig.
Testintervall fullskalatest for anlegg utført i ikke sjøvannsbestandige
materialer
Når anlegget er nytt bør testintervallet være 12 mnd. Basert på testhistorikk kan
testintervallene vurderes endret. Metoder for drenering, inspeksjon og eventuelt
preservering mellom hver testing implementeres. Som preserveringsmetode kan
ferskvannsspyling etter utløsning benyttes.
Test av dimensjonerende brannvann scenarie
I tillegg til at hvert enkelt delugesystem fullskalatestes regelmessig, skal det utføres
en (1) dimensjonerende brannvann scenario test som en del av commissioning og i
forbindelse med større ombygninger/installasjon av nye systemer. Disse testene skal
bekrefte at systemene er korrekt dimensjonert også når de utløses sammen med
andre systemer og at brannvannsforsyningen har tilstrekkelig kapasitet. Såfremt de
hydrauliske beregningene holdes oppdatert og delugesystemene og brannpumpene
opprettholder tilfredsstillende ytelse, er det ikke behov for å gjenta scenario testene.
Test av brannvannskanoner, slangestasjoner
Det anbefales at brannvannskanoner/monitorer og slangestasjoner/hydranter testes
minimum en gang pr. år. Intervall vurderes basert på teknisk tilstand og testhistorikk.
Note: For helidekk gjelder særskilte bestemmelser.

Similar documents