Møtebok- Høgskolestyret 22okt 2015

Transcription

Møtebok: Høgskolestyret (22.10.2015)
Høgskolestyret
Dato:
10.22.2015
Sted:
Campus Hamar
Notat:
Saksliste
Godkjenning av innkalling
Godkjenning av sakskart
Vedtakssaker
48/15 Halvårsrapport første halvår 2015
3
49/15 Studieprogram 2016/17 - løypemelding
54
50/15 Samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning
60
51/15 Endringer i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark
63
52/15 Delårsregnskap 2. tertial 2015 rapportert til Kunnskapsdeparteme
65
53/15 Virksomhetsrapport 30.09.2015
107
54/15 Budsjettforslag for 2017 - satsning utenfor budsjettrammen
120
55/15 Om høgskolens utvalg/ytterligere delegasjon til rektor
124
56/15 Reviderte bestemmelser om mandat for og sammensetning av Utdanni
130
57/15 Reviderte bestemmelser om mandat for og sammensetning av Lærings
136
58/15 Reviderte bestemmelser om mandat for og sammensetning av FoU-utv
142
59/15 Revidert forskrift og forslag til mandat for ph.d.-utvalget
148
60/15 Oppnevning av nye medlemmer i Høgskolens skikkethetsnemnd
151
61/15 Ny organisering av administrasjonen ved Avdeling for lærerutdann
153
62/15 Kunngjøring av fast stilling som professor i RLE
159
63/15 Opprykk til dosent i norsk Personalmappe - Jens Haugan
163
64/15 Opprykk til dosent i engelsk
164
Orienteringssaker
15/15 Møtt-tall 2015
165
16/15 Etatsstyring 2015 - Tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark
174
17/15 Foreløpig tildelingsbrev for 2016
181
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/02121-5
Svein Foss
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
22.10.2015
HALVÅRSRAPPORT FØRSTE HALVÅR 2015
Forslag til vedtak/innstilling:
Høgskolestyret tar halvårsrapport for første halvår 2015 til etterretning.
Saksfremstilling
Administrasjonen legger med dette fram halvårsrapport for første halvår 2015.
Rapporten er organisert ut fra de fire sektormålene Kunnskapsdepartementet har fastsatt, med
tilhørende virksomhetsmål fastsatt av høgskolen. For hvert virksomhetsmål beskrives status for
nasjonale og egne styringsparametere, status for planlagte tiltak for måloppnåelse, og en vurdering
av risikofaktorer som kan forhindre måloppnåelse.
Det er administrasjonens vurdering at høgskolen alt i alt ligger godt an i forhold til mål og planer for
2015.
Vedlegg:
Halvårsrapport for første halvår 2015
1
Høgskolen i Hedmark
Halvårsrapport for første halvår 2015
15.10.2015
Innhold
Innledning ........................................................................................................................................ 3
Sektormål 1 ...................................................................................................................................... 6
Virksomhetsmål 1.1 ..................................................................................................................... 6
Virksomhetsmål 1.2 ................................................................................................................... 11
Virksomhetsmål 1.3 ................................................................................................................... 17
Sektormål 2 .................................................................................................................................... 20
Virksomhetsmål 2.1 ................................................................................................................... 20
Virksomhetsmål 2.2 ................................................................................................................... 24
Virksomhetsmål 2.3 ................................................................................................................... 29
Virksomhetsmål 2.4 ................................................................................................................... 31
Sektormål 3 .................................................................................................................................... 32
Virksomhetsmål 3.1 ................................................................................................................... 32
Sektormål 4 .................................................................................................................................... 37
Virksomhetsmål 4.1 ................................................................................................................... 37
Virksomhetsmål 4.2 ................................................................................................................... 40
Virksomhetsmål 4.3 ................................................................................................................... 44
2
Innledning
Halvårsrapport for første halvår 2015 er administrasjonens rapport til høgskolestyret om status for
arbeidet med å nå høgskolens mål for inneværende år. Rapporten er organisert etter sektormålene
som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet og virksomhetsmålene som er fastsatt av høgskolen
innenfor hvert sektormål.
Status vurderes i forhold til målbeskrivelsene som ble presentert i Årsrapport 2014 – 2015, kapittel
5.1 Planer. Årsrapporten ble lagt fram i mars 2015. Sektormålene og de nasjonale
styringsparameterne for 2015 ble presentert av Kunnskapsdepartementet i tildelingsbrevet som kom
i desember 2014. Dette året presenterte departementet nye sektormål, noe som utfordret høgskolen
til å omredigere virksomhetsmålene og plassering og utforming av styringsparametere og tiltak.
Derfor er dette første gang vi rapporterer på den nye strukturen av sektormål, virksomhetsmål og
tiltak.
Rapport og planer for Høgskolen i Hedmark 2015, er utgangspunktet for halvårsrapporten. Prosessen
med å utforme rapporten starter med at hver avdeling rapporterer til høgskoleledelsen om ut fra
virksomhetsplanen for avdelingen. Høgskoleledelsen bidrar med status på institusjonsnivå og tiltak
for den samlede virksomheten. Flere eksterne kilder er også brukt. Dette gjelder særlig
Kunnskapsdepartementets tilbakemelding på fjorårets årsrapport, Tilstandsrapport for høyere
utdanning og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Enkelte kvantitative parametere fra
DBH for første halvår er ikke klare før 16.10. og blir dermed stående uten verdier i rapporten, som
hadde trykkedato 14.10.
Rapporten settes sammen av høgskoleadministrasjonen.
Noen hovedtrekk fra årets halvårsrapport:
Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning
I tilbakemeldingen fra etatsstyring 2015 fra KD framheves det spesielt at høgskolen har satset bevisst
på å tilby studier i samarbeide med arbeidsog samfunnsliv, og at profilen har utgangspunkt i både
lokale og nasjonale behov for utdanninger. Høgskolen får god tilbakemelding på hvordan det
arbeides med utdanningskvalitet og kvalitetsutvikling, og at vi har god utvikling på mange av de
indikatorene vi rapporterer på. Samtidig vises det til at det trengs videre innsats på enkelte områder.
Dette gjelder i hovedsak fullføring, eller studiegjennomføring og internasjonalt samarbeid, spesielt
med tanke på studentutveksling.
Vi har enda ikke tallene for gjennomføring på normert tid, eller antall utvekslingsstudenter pr. første
halvår. Men som halvårsrapporten viser jobbes det målrettet og aktivt med å nå målene på disse
områdene. Vi er klar over utfordringene, og en rekke tiltak er satt inn for å bedre resultatene her.
Departementet minner ellers spesielt om utfordringene som følger av omgjøringen av
grunnskolelærerutdanningene til femårige masterutdanninger. Også her viser rapporten at det
jobbes målrettet for å forberede på de utfordringene dette vil medføre.
3
Det er høyt trykk på å sikre fortsatt vekst i høgskolens to ph.d.-program: Anvendt økologi og
profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Det gjelder både kvalitet og volum. Det jobbes systematisk
med å sikre god kvalitet og gjennomstrømning i programmene, og å sikre et volum som er
bærekraftig på sikt. Samtidig styrkes samarbeidet med andre institusjoner om forskerutdanning
innen folkehelsefag og økonomi- og ledelsesfag. Medlemskapet i European University Association
(EUA) er en virkemiddel som er tenkt brukt både til å styrke høgskolens arbeid med
internasjonalisering generelt, og spesielt for å styrke kvaliteten i forskerutdanningene i høgskolen.
Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling.
Høgskolen utdanner kandidater til yrker i utdannings- og helsesektoren, øvrig offentlig sektor,
næringsliv og jord- og skogbruksnæringen. Ett viktig styringsparameter under sektormål 2 er antall
kandidater vi utdanner på de ulike nivåene. Her har vi høye ambisjoner, og halvårstallene kan tyde på
at vi vil få problemer med å nå dem for hele året samlet. På bachelornivå ser vi ut til å øke fra 2014 til
i år, mens vi antakelig ikke får noen økning på masternivå.
Det har vært jobbet systematisk med studieprogrammet gjennom en periode på flere år. Dette
arbeidet fortsetter, og både høgskoleadministrasjonen og avdelingene har utviklet rutiner og
prosesser som sikrer at utviklingen i studieprogrammet er systematisk og målrettet. Blant annet er
det utviklet ulike samarbeidsarenaer hvor studieprogrammet diskuteres. Avdelingenes rapporter
viser en rekke mer spesifikke tiltak innenfor de ulike fagområdene i høgskolen. I tilbakemeldingen fra
KD på årsrapporten fra 2014 framheves også det sterke samarbeidet høgskolen synes å ha med
regionalt arbeidsliv og andre regionale aktører. På enkelte fagområder viser rapportene at dette også
gjelder nasjonale og internasjonale aktører.
Det har blitt jobbet målrettet med kvalitet innen forskning over flere år. De strategiske
forskningsområdene på alle avdelinger har sørget for å spisse forskningsinnsatsen gjennom flere
områder, særlig i MNT- og profesjonsfagene. Det systematiske arbeidet med å bygge opp
kompetansen, særlig på ph.d.- og masterutdanningene har også ført til økt forskningsaktivitet og –
kvalitet. Dette synliggjøres blant annet i den jevne økningen i tildelinger fra Forskningsrådet de siste
årene, ikke minst i inneværende år som ser ut til å bli et rekordår. Innhenting av midler gjennom
bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) er også høye og høgskolen bekrefter sin posisjon blant
de institusjonene i landet med høyest BOA-inntekter. Det er også stor aktivitet når det gjelder
innhenting av forskningsmidler fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020,
og EUs utdanningsprogram Erasmus +. Konkurransen her er hard og vi har ikke nådd helt opp ennå.
En rekke prosjekt finansiert gjennom andre EU-program, særlig Interreg-programmet, ble avsluttet i
2014, noe som gjør at inntekter herfra er foreløpig lave, men det er fortsatt en rekke søknader som
er under vurdering.
Sektormål 3: God tilgang til utdanning
Høgskolen har gode søkertall også i år, og vi nådde ambisjonen på 1,7 primærsøker pr. studieplass.
Det totale antallet søkere økte fra 2014, og vi må si oss fornøyd med søkertallene. Høgskolen har et
mål om å være en regional kompetansedrivkraft, og har utviklet en profil som skal være et svar på
denne utfordringen. Det betyr at vi har ulik organisering av flere av våre studietilbud; de tilbys både
som heltids- og deltidsstudier. Samt at noen studier tilbys som campusbaserte, mens andre er nettog samlingsbaserte. Dette betyr at vi når fram til mange ulike mulige studenter, de som kan ta
studier på heltid, de som må ta utdanning på deltid ved siden av jobb, de som kan møte på
4
samlinger, men ellers kan delta kun som nettstudenter osv. Poenget er en vifte av fleksible
studietilbud som kan nå flest mulig, og legge til rette for livslang læring. For en ytterligere
tilrettelegging er mange av våre BA-studier organisert slik at du kan få innpass etter å ha tatt et
årsstudium. Det vil si at mange starter på et årsstudium, men finner ut at de vil gå videre, og da kan
de fortsette på en aktuell BA-utdanning på år 2. Årsstudier skal ikke være blindveier. Til sammen ser
vi dette som svært viktige strategiske grep for å bidra til å høyne andelen personer med høyere
utdanning i vår region, og vi har arbeidet systematisk med kvalitet i slike fleksible tilbud.
Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem
Rapporten viser til at Høgskolen i Hedmark fortsatt driver en konsoliderende utvikling av sin faglige
profil, og driver aktiv kompetanseutvikling for videre styrking av sine sentrale fagmiljøer. Høgskolen
driver effektivt, med sterk regnskapskontroll og god økonomisk planlegging og styring. Høgskolens
organisasjon er i arbeid med å tilpasse virksomhetens ledelses- og styringsprosesser til ny
rektormodell.
Årets medarbeiderundersøkelse viser at høgskolens ansatte har høy grad av tilfredshet med jobben,
særlig med arbeidsoppgavene. Samtidig viser undersøkelsen at de forskjellige avdelinger har hver
sine interne utfordringer i arbeidsmiljøet. Det er svært viktig at denne tilbakemeldingen fra de
ansatte følges opp på måter der ledelse og ansatte i felleskap makter å rydde opp i uheldige forhold
og å skape fornyet stolthet over høgskolen som arbeidsplass og de resultatene som vi stadig når.
5
Sektormål 1
Høy kvalitet i utdanning og forskning.
Virksomhetsmål 1.1
Høgskolen i Hedmark skal tilby forskningsbaserte utdanninger av høy kvalitet med
innhold, undervisnings-, arbeidsog vurderingsformer som sikrer relevant
læringsutbytte og god gjennomstrømning.
Kvantitative styringsparametere
Resultat
2010
Ambisjon
½ års
res.
2011
2012
2013
2014
2015
2015
Gjennomføring på normert tid
(Andel studenter i prosent) (N)

BA-utdanninger
52,94
51,48
56,66
55,76
57 %
-

MA-utdanninger*
20,25
25,49
29,11*
31,96*
32 %
-
46,7
46,6
46,7
47,4
48,5
-
92 %
92 %
(4,01)
-
-
Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år (E)
44,9
Studiebarometeret: Andel
andreårsstudenter som er enig i at de alt
i alt er fornøyd med studieprogrammet
(svaralternativ 3, 4 og 5) samt
gjennomsnittsskår (5: helt enig, 1: ikke
enig) (E)
*Merknad: Det ble i 2014 oppdaget en feilkoding av et studieprogram som har gitt HH lavere gjennomføringsprosent på
masterstudiene enn vi skulle hatt. Denne er rettet og gitt virkning fom. 2013.
Kommentarer til kvantitative styringsparametere
 Gjennomføring på normert tid (N)
Tall for vårsemesteret ikke klart før 16.10.

Antall nye studiepoeng (E)

Andel andreårsstudenter som er fornøyd (E)
Tallene for 2014 viser resultatene av undersøkelsen tatt opp i oktober 2014. Resultater fra
2015 foreligger først ved årsskiftet.
Kvalitative styringsparameter med kommentarer

Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for
studieprogrammene (N)
Høgskolen fortsetter arbeidet med å sikre kvaliteten i studie- og fagplaner. Samtlige planer er
revidert i henhold til krav og forventninger i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, men
arbeidet med å sikre helhet og sammenheng i planene fortsetter. Dette gjelder i særdeleshet
sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene og arbeidsog vurderingsformene som
skal anvendes. I tillegg ser vi på sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelser på
6
emnenivå og på overordnet nivå i programmene. Dette er temaet i det løpende
studieplanarbeidet, og det skal fortsatt ha særskilt oppmerksomhet i kommende
studiedialoger.
Studiedialogene er faste periodiske evalueringsmøter mellom høgskoleledelsen og de
ansvarlige for et studieprogram der målet er sikre at kvaliteten på alle studier jevnlig
evalueres og at studiene utvikles til å bli bedre og mer relevante. Alle studieprogram skal
evalueres etter denne ordningen ca. hvert tredje år. Nyopprettede studier skal ha første
evaluering senest det andre året det gjennomføres.
Indikasjoner på hvorvidt studentene når læringsutbytte finner vi best i gjennomføring,
studiepoengproduksjon og karakterfordeling. Vi har sett på gjennomføring og
studiepoengsproduksjon over. Når det gjelder karakterfordeling hadde HH en prosentandel
A+B-kandidater på 36,4 % for hele 2014. Snittet for statlige høgskoler er på 35,2 %.
Strykprosenten i HH var i 2014 7,8 %, men snittet for statlige høgskoler er 9,6 %. Disse tallene
kan tolkes på ulike måter, og fagmiljøene vil arbeide videre med karakterbruk- og fordeling
på emnenivå.
NOKUT har gjennomført første eksamen i prosjektet med nasjonale deleksamener. Det er et
mål at de de nasjonale deleksamenene skal ha en karakterkalibrerende effekt på
karaktersetting. I mai var over 500 bachelorstudenter fra 13 ulike høyskoler og universiteter
oppe i deleksamen i årsregnskap. Gjennomsnittskarakteren ved Høgskolen i Hedmark, ØLR,
var ca. en halv karakter lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, uansett om man inkluderer
F eller ikke. I 2015 var gjennomsnittskarakteren ca. en halv karakter lavere enn i perioden
2012–2014. I perioden 2012–2014 fikk kun 37 prosent av kandidatene C eller bedre, dette er
allikevel 18 prosentpoeng høyere enn i 2015. Selv om strykprosenten tidligere har vært høy
(26 prosent), økte den med 9 prosentpoeng i 2015 (totalt 35 prosent stryk). I forhold til
tidligere år er det i år mange flere studenter som har avlagt eksamen, og dette kan ha
påvirket resultatet.

Samspill mellom forskning og utdanning (N, omtales under virksomhetsmål 2. 2)

Systematiske og målrettede høgskolepedagogiske tiltak (E)
Som et ledd i arbeidet med å etablere og innarbeide en modell for systematisk
kompetanseutvikling innen e-læring og høgskolepedagogikk har vi innført
Program for nyansatte (i forsker/ undervisningsstillinger)
Pedagogisk kvarter - fast post på personalmøter/ instituttmøter
Workshops innen relevante verktøy og anbefalte metoder
Lynkursdager og pedagogiske fagdager (en gang per semester)
I vår gjennomførte vi en kartleggingsundersøkelse for å måle den ‘digitale tilstanden i
høgskolen og for å få input på hva det er behov for opplæring og støtte i. ‘Kurskatalog’ og
workshoptilbud fra fagteamet gjenspeiler svarene fra undersøkelsen.
Ved studiestart 2015 er det innført nye maler i Fronter – her er hensikten at studenten i
større grad skal møte et helhetlig digitalt læringsmiljø, på tvers av fag og enklere finne
oppdatert innhold/ spare klikk. Samtidig er det en ambisjon å løfte fram anbefalt
funksjonalitet på læringsplattformen, for å utnytte ‘det digitale klasserommet’ og
studentaktive læringsformer ytterligere.
7
Nettsider om Utdanningskvalitet etablert på åpen web – her bygger vi bl.a. opp en variert og
anbefalt verktøykasse (for både ansatte og studenter) med gode online ressurser for
opplæring og støtte – til videreutvikling av egen undervisning, og anbefalte arbeidsog
vurderingsformer.
Etablering av eget pilotprosjekt digital eksamen for 2015 - 2016. Avtale om innkjøp av nytt
eksamenssystem for pilotprosjektet ble inngått. Arbeidsgruppe for nye digitale
vurderingsformer jobbet i vårsemesteret og leverte et sluttdokument i juni.
Fagteamet merker generelt at fokuset på høgskolepedagogikk og e-læring øker. Det har vært
ekstra stor pågang til det eksisterende kurstilbudet innen høgskolepedagogikk dette året,
med venteliste og behov for å prioritere søkerne.
Avdelingsrådgiverne får mange henvendelser, både fra nyansatte og erfarne undervisere,
som ønsker støtte eller veiledning for å ta i bruk digitale læringsressurser. Det er veldig
hyggelig!
Høgskolens årlige kvalitetskonferanse kan også nevnes her. Den er et fast tiltak for å sette
fokus på et tema innen utdanningskvalitet. Temaet i 2015 var på internasjonalisering.
Konferansen hadde en bredt anlagt program og fikk godt oppmøte av ansatte i høgskolen.
Tiltak for måloppnåelse HH
Tiltak 1.1.1
Følge opp resultatene på
Studiebarometeret på de
ulike studieprogrammene i
dialog med studentene,
blant annet se innhold,
arbeidsog
vurderingsformer i lys av
studentenes
arbeidsinnsats
Gj.f.
Påb.
Kommentar om status, og eventuelle utfordringer
X
(Se pk. 3.1)
Den mest konkrete oppfølgingen skjer ved at rektor og/eller
prorektor utdanning gjennomfører tilsynsbesøk ved de
studieprogrammene som kommer svakest ut i studiebarometeret.
Dette ble gjort på fem studieprogram i år. Fra avdelingen møter
avdelingsledelsen, studieprogramansvarlig, ev. andre fra fagmiljøet
og tillitsvalgte studenter.
Avdelingene har iverksatt ulike tiltak på bekgrunn av resultatene fra
studiebarometeret. Noen tiltak har medført organisatoriske
endringer og kompetansehevende tiltak for tilsatte. Digitale
eksamener under utprøving, og aktive læringsformer utprøves.
Resultatene fra undersøkelsen tas også i betraktning ved
revisjonsarbeidet av studieprogram.
Veiledningsavtaler er utarbeidet, og tatt i bruk ved Master i
folkehelsevitenskap
Studentenes arbeidsinnsats og tilbakemelding på studentarbeid
diskuteres på instituttmøter. Vi trenger å utvikle systematikken i
arbeidet.
Tiltak 1.1.2
Bedre gjennomstrømning
og styrke kandidat- og
studiepoengproduksjonen,
følge opp nytt system med
kandidatmåltall (erstatter
aktivitetskrav i
profesjonsutdanningene)
X
Ved LUNA er det gjennomført fagdager for lærere med faglig
veiledning og tilbakemelding som tema for å styrke den faglige
veiledningen til studentene.
Det har videre vært arbeidet med å opprettholde etablerte rutiner
for tett oppfølging av studenter.
Ved ØLR er det lagt inn obligatoriske oppgaver og egne
oppgaveseminarer i tilknytning til disse. Som eksempel er det innført
obligatoriske oppgaver i Årsregnskap. Emnene har hatt høy
strykprosent. Det er ble lagt større vekt på oppgaveseminarer i
Mikroøkonomi 1 fra vårsemesteret og strykprosenten er gått
vesentlig ned.
8
Gj.f.
Påb.
AØL gir tilbud om personlig oppfølgingssamtale etter første
eksamensperiode, blokk 1 for studenter som har strøket i
enkeltemner.
Det arbeides også med å utvikle og ta i bruk læringsstier for
Bachelorstudenter etter modell fra Masterstudiene ved AØL.
Tiltak 1.1.3
Høgskolepedagogisk
styrking ved videreføring
av strategiske
utdanningsmidler
X
Avdelingenes arbeid med høgskolepedagogisk styrking, er tett
knyttet til prosjektet Høgskolepedagogikk og E-læring og prosjekter
settes i verk i tett samarbeid med fagteamet tilknyttet prosjektet.
Prosjektmedarbeidere i fagteamet har laget et plan for tiltak for
høsten i samarbeid med prodekan utdanning. Avdelingene har
arrangert egne workshops. Fra høsten 2015 har fagteamet
utarbeidet egne tilbud for nytilsatte.
Aktiviteten er muliggjort gjennom strategiske utdanningsmidler
Tiltak 1.1.4
Utvikle program for
høgskolepedagogisk
kompetanse
X
Instituttledere legger til rette for deltakelse på høgskolepedagogisk
kurs.
Samarbeider med høgskolepedagogisk fagteam om fagdager,
nyansattprogram og kompetanseheving. Detaljert plan satt opp for
høsten.
Avdelingene har høgskolepedagogiske drops på personalmøter. I
høstsemesteret følges dette opp med workshops rett etter
personalmøter.
Ved FH er det utviklet pedagogisk modell for nettog samlingsbasert
trenerutdanning
Tiltak 1.1.5
Systematisk gjennomgang
av karakterbruk og
fullføring av arbeid med
sensorveiledninger
X
Ved LUNA har dette vært tema på flere møter i vårsemesteret.
Avdelingen har arbeidet med utvikling av skjema for sensorveiledning
og ekstern godkjenning av skriftlige eksamensoppgaver og tatt disse i
bruk i vårsemesteret. LUNA har gjennomgått alle
læringsutbyttebeskrivelsene i faget Pedagogikk og elevkunnskap for
alle glu-utdanningene og markert hva, hvordan og når vi måler
studentenes måloppnåelse. Arbeidet fortsetter høsten 2015
FH reviderer dokumenter knyttet til praksisevaluering i BA sykepleie
heltid/deltid.
ØLR har i vår hatt særlig fokus på eksamensresultatene for den
nasjonale deleksamenen i Årsregnskap. Spesielt viser resultatet at
det er behov for tiltak for å legge til rette for bedre prestasjoner i
emnene som er forkunnskapskrav i dette emnet.
Karakter for vårsemesteret vil bli gjennomgått når disse kommer i
DBH.
AØL har startet arbeidet med å utarbeide en «håndbok» for
vurdering i høyere utdanning og også påbegynt arbeidet med et
årshjul for undervisningsarbeidet ved avdelingen hvorav
sensorveiledninger vil være en del av årshjulet.
Når det gjelder sensorveiledninger, melder flere avdelinger om
usikkerhet knyttet til formen og forventet detaljeringsgrad i
sensorveiledningene og at det må jobbes videre med dette.
Tiltak 1.1.6.
Oppdatere og
videreutvikle bruk av
læringsplattform
X
Referansegruppe for arbeidet med å utvikle læringsplattform ble
opprettet i vinter. Ny Frontermal ble etter grundig forberedelse tatt i
bruk ved studiestart. Opplæring gitt ved oppstart.
Ved avdelingene vil det arbeides videre med å tilrettelegge for aktiv
bruk av verktøy som er løftet fram i de nye malene: Forum, Prøver og
Studentmapper.
9
Tiltak 1.1.7
Utvide og utvikle bruk av
digital eksamen og
gjennomføre prosjekt om
varierte vurderingsformer
Gj.f.
Påb.
X
Våren 2015 ble brukt til å forberede et pilotprosjekt og gjennomføre
anbudskonkurranse for et eksamenssystem til prosjektet. Prosjektet
er planlagt fra høst 2015 og ut 2016, og avtale med Inspera ble
inngått. Administrativt ansatte fra avdelingene med i vurderingene.
Avdelingene har lagt planer for sin deltakelse i første del av
pilotprosjektet.
En arbeidsgruppe med faglig tilsatte fra alle avdelinger drøftet i
vårsemesteret en del forhold rundt digitale vurderingsordninger.
Gruppen la fram et sluttdokument i juni.
Tiltak 1.1.8
Videreutvikle arbeid med
studentinvolvering i FoU
X
Avdelingene melder om at studentinvolvering i FoU videreutvikles nå
i økende grad. Ved LUNA involveres studentene på Biotekmastere i
forskningsprosjekter i bedriftene/næringslivet. Flere masterstudenter
på MIT skriver oppgaver i forbindelse med SPEED-prosjektet.
Ved FH ble representanter fra arbeidsog samfunnsliv invitert inn på
MA i folkehelsevitenskap våren 2015 for å presentere aktuelle
oppgaver.
Ved ØLR er tiltak identifisert for Master i økonomi og ledelse og
implementeres i første «runde» med masteroppgaver.
Temaet har også vært tatt opp med fagmiljøet på MPA.
Samarbeidspartnere på Master i økonomi og ledelse involvert i å
legge til rette for masteroppgaver for studentene i sine respektive
bedrifter.
AØL vurderer dette som et avdelingsprosjekt hvor en også tar med
samarbeidet med Midt-Østerdalen videregående skole om
forskningsprofil. Påbegynt arbeid med 2 dagers miniforskerskole
høsten 2015.
Samlet risikovurdering for virksomhetsmål 1.1
Avdelingene melder om moderat til lav risiko knyttet til virksomhetsmålet. Den største risikoen er
knyttet til om avdelingene klarer å rekruttere kvalifiserte lærerkrefter og motiverte studenter.
Resultater analyseres og tiltak utarbeides, men det ligger en risiko for manglende
gjennomføringsevne dersom eierskapet ikke er godt nok forankret hos de som skal gjennomføre
tiltakene. Det er fortsatt risiko for at studenter har lav gjennomstrømning og ikke fullfører innen
normert tid. Spesielt stor risiko knyttet til gjennomstrømning gjelder spesielt gjennomføring av BAog MA oppgaver.
Vurdering av status for risikofaktorene
Antall kvalifiserte søkere til vitenskapelige stillinger varierer fra fagmiljø til fagmiljø. LUNA har i høst
mange nye og godt kvalifiserte tilsatte, men trenger fortsatt flere kvalifiserte søkere til
lærerutdanningene. Fortsatt ikke rekruttert relevant matematikk-kompetanse.
Når det gjelder gjennomstrømming knyttet til BA- og MA – oppgaver, vil aktiv bruk av læringsstier
helt fra starten av studiene kunne redusere risikoen for lav gjennomstrømming.
10
Virksomhetsmål 1.2
Høgskolen i Hedmark skal ha et målrettet internasjonalt samarbeid som bidrar til økt
kvalitet i utdanning og forskning.
Kvantitative
styringsparametere
Antall
utvekslingsstudenter
(ut- og innreisende) (E)
½ års
res.
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2015
127
196
179
180
197
200
160
50 %
33 %
1%
0,04 %
Andel periodikaartikler med
internasjonal
sampublisering (E)
Andel EU-midler i
forhold til
statstilskuddet (E)
Ambisjon
Resultat
1,4 %
43 %
50 %
44 %
47 %
43 av 100
56 av 113
50 av 115
(74 av 148)
1,5 %
0,74 %
0,43 %
0,75
Deltakelse i Horisont
2020 (N, ny)
Ambisjon settes når vi
har fått beskjed fra KD
om hvordan disse
parameterne skal måles
Deltakelse i Erasmus +
(N, ny)
0
0
 Antall utvekslingsstudenter (E)
Antall utvekslingsstudenter gjelder studenter innenfor følgende utvekslingsprogrammer:
Erasmus+, Nordplus, Bilaterale avtaler, Kvote og Individuelle avtaler. Utveksling gjelder for
perioden 1.1.2015-30.6.2015 og ligger ca. på samme nivå som i 2014.

Andel periodikaartiker med internasjonal sampublisering (E)
HH har lenge hatt en høy andel internasjonal sampublisering og ambisjonen er derfor satt
høyt. Sammenlignet med halvårsresultat fra 2013 (43 %) og 2014 (37 %) har vi fortsatt litt å
gå på. Den forholdsvis lave andelen kan skyldes at det er mange som venter med
rapportering av publikasjoner, noe som kan ha stor innvirkning på andelen.

Andel EU-midler i forhold til statstilskuddet
Med EU-midler menes midler fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon – Horisont
2020 og det 7. rammeprogram, og andre midler fra EU.
Andelen EU-midler er betydelig lavere enn tidligere år. Tidligere har andel EU-midler utgjort
ca. 1 % av omsetningen. Ambisjonen for 2015 ble derfor satt på samme nivå. Årsaken til at
andelen er så lav er at mange prosjekt ble avsluttet i 2014. Dette gjelder særlig en rekke
Interreg-prosjekt. Interreg-ordningen er nå inne i en ny periode og det vil ta litt tid før
aktiviteten er på samme nivå som tidligere. Et av de største EU-prosjektene ved Høgskolen de
siste årene, PERL – Partnership for education and research about sustainable living, er i
avslutningen av sin andre periode. Selv om det har vært høy aktivitet her i 2015 kommer det
11
ikke midler før i desember/januar. Siste utbetaling vil være på 125 000 euro, men det er
usikkert om dette kommer i 2015 eller 2016. Et prosjekt som har sprunget ut av PERLnettverket, ComEnvir – Communicating environmental impacts on water quality, availability
and use, finansiert gjennom EUs 7. rammeprogram for forskning, har mottatt siste utbetaling.
Disse midlene utløser RBO-midler fra Kunnskapsdepartementet. Oversikten under viser
kontantstrømmen fordelt på prosjekt og avdeling:



Baltic Landscape, AØL (50 943,-)
BRAND – Border Regions Alumni Network Development, HA (34 124,-)
ComEnvir - Communicating environmental impacts on water quality, availability and
use, LUNA (31 391,-)
Det er et mål for HH å innhente EU-midler gjennom utdannings-, innovasjons- og
forskningsprosjekt, samt fra andre europeiske forskningsprogram som NORDFORSK og EØSprogrammet. Det er et kontinuerlig fokus på innhenting av EU-midler på alle avdelinger. Til
nå har HH sendt inn 7 søknader til Horisont 2020, hvorav tre er blitt sendt i 2015:



ELSPETH - Education for Life - Health and Social Justice in Physical Education Teacher
Education, FH. Koordinator: Linneuniversitetet, Sverige. Partner: University of
Auckland, New Zealand
FigEUro - Towards Effective Non-Literal Communication across the EU and Beyond:
Confronting the Cultural, Psychological and Technological Barriers, LUNA.
Koordinator: University of Birmingham, England. Partnere: University of Amsterdam
(NL), University of Extremadura (ESP), Universidad de La Mancha (ESP), University of
La Rioja Logrono (ESP), University of Cagliari (IT), King's College London (UK),
Universite de Bourgogne (FRA), Adam Mickiewicz University Poznan (POL), JuliusMaximilians Universität Würzburg (DE), University College Dublin (EIR)
Teachers-and-SoS - Young people acting towards a sustainable Europe: intervention
proposals for teacher education, LUNA. Koordinator: Universidade de Aveiro,
Portugal. Partnere: Joao Jorge Laranjeiro Unipessoal Lda (POR), Helsingin Yliopisto
(SF), Universita ta Malta (MALTA), Universite de Strasbourg (FRA)
I forbindelse med alle søknader er det søkt om Prosjektetableringsstøtte (PES-midler) fra
Forskningsrådet. PES-midler dekker opptil 50 % av utgiftene i forbindelse med
søknadsskrivingen. Arbeid med søknader til Horisont 2020 gir verdifull erfaring, uansett
utfall, og bidrar til å videreutvikle forskernes nasjonale og internasjonale nettverk.
Førstelektor Victoria Thoresen, LUNA, er engasjert som medlem av advisory board i en
innsendt Horisont 2020-søknad. Professor Bård Tronvoll ved ØLR deltar i et Horisont 2020finansiert prosjekt gjennom sin 2er-stilling ved Karlstads Universitet. HH er formelt ikke
deltager i dette prosjektet, men Tronvolls deltakelse vil gi avdelingen og høgskolen verdifulle
erfaringer som vi kan bygge videre på. AØL sendte inn to søknader til Horisont 2020 i 2014,
og dermed har alle avdelinger engasjert seg i Horisont 2020.
HH har også vært aktive opp mot EUs utdanningsprogram ERASMUS+. Deltagelse i dette
programmet er viktig for våre fagmiljøer og HH har tidligere hatt flere prosjekt finansiert
gjennom Erasmus-programmet. Så langt i 2015 er HH med på tre søknader:
12



INTERGRIMM - Integrating Immigrant Families into School and Community Life,
LUNA. Koordinator: University of Peloponnese, Hellas
LEO - Learning from Each Other about European and Nordic Social Justice, LUNA.
Koordinator: University of Iceland, Island.
Modernizing and improving Higher Education for music teacher studies from
Mediterranean across to Scandinavia: informal learning, its validation and social
inclusion; research, innovation and socio-musical entrepeneurship, LUNA.
Koordinator: Cyprus Centre for the Research and Study of Music, Kypros
AØL og ØLR har i tillegg sendt inn søknader om EU-midler gjennom EUs Interregprogram. Karlstads universitet står sentralt i begge søknader. ØLR har fått tilsagn på et
Interreg-prosjekt, Music Management Network Inner Scandinavia (MINIS), og starter opp
i løpet av høsten 2015. LUNA er i gang med et EØS-prosjekt, TULUKE – Evidence-based
New Approach – New School Culture in Estonia, i samarbeid med Tartu City Government
i Estland.
 Internasjonalt strategisk samarbeid (E)
Handlingsplan for internasjonalisering ved HH er det ledende styringsdokument for
internasjonaliseringsarbeidet. Den operasjonaliserer overordnete målsettinger for
internasjonaliseringsarbeidet i HH Strategisk plan 2013- 2016. Internasjonaliseringsarbeidet
har i stor grad fagspesifikke muligheter og utfordringer. Dette avspeiles i
halvtårsrapporteringene fra avdelingene.
HH satte våren 2014 ned en sentral arbeidsgruppe som gjorde et kartleggingsarbeid basert
på HHs statistikk når det gjelder internasjonalt samarbeid. Målet var å definere tydeligere
strategiske institusjonspartnere for internasjonalisering av både utdanning og forskning.
Kriteriene som ble vurdert var:
-
Studentmobilitet
Ansattmobilitet (vitenskapelige og administrative)
Forskningspublikasjoner
Forskningsprosjekter/ forskningssøknader
Dette materialet har ligget til grunn for videre drøftinger i ledergrupper, fagmiljøer og
internasjonalt kontor med tanke på tydeligere prioriteringer i forhold til prioritering av
ressurser. Med ny leder av internasjonalt kontor fra 1. august 2015 og ny prodekan for
forsking med ansvar for internasjonalisering fra 1. september 2015 vil dette arbeidet
fortsette med fornyet styrke utover høsten 2015 og våren 2016 for å jobbe fram en
tydeligere profil på internasjonaliseringsarbeidet.
13
Tiltak 1.2.1
Gj.f.
Påb.
X
På LUNA jobbes det med å sikre internasjonale utvekslingsmuligheter
i alle BA – MA- og ph.d programmer. Skal være tydeliggjort i
studieplanene fra 2016. Avdelingen har styrket bemanning på
internasjonalt kontor for å redusere sårbarhet i sykemeldingsperiode.
Styrke internasjonal
utveksling av studenter
og ansatte som ledd i
arbeid med å styre
kvalitet i utdanning og
forskning
ØLR har jobbet med utveksling til Brno Mendel University (Tsjekkia)
gjennom EEA-avtale. Det er planlagt ytterligere utveksling mellom
institusjonene i høst. Dekanen har besøkt Concordia College i USA
med tanke på styrke samarbeidet knyttet til eksisterende avtale.
FH har i perioden fornyet alle avtaler der avdelingen har studenter.
Ved AØL jobbes det med Erasmus+ for utveksling av ansatte og
studenter initiert fra andre samarbeidsinstitusjoner.
Tiltak 1.2.2
Aktivt strategisk arbeid for
å fremme søknader til
nordisk og europeiske
utdannings- og
forskningsprogram, særlig
Nordplus, Erasmus + og
Horisont 2020
X
AØL jobber strategisk opp mot Nordplus (gjennom NORDNATURnettverket), Erasmus+ (gjennom utveksling av ansatte og studenter)
og Horisont 2020 (ved søknadsskriving med IRSAE-partnere).
FH har sendt inn en søknad til Horisont 2020 (se over) og ser også på
mulighetene til å søke om Erasmus + midler basert på Indonesiasamarbeidet.
LUNA har sendt søknader til Horisont 2020 og Erasmus+ (se over).
Avdelingen har fokus på å stimulere ansatte til å delta på
informasjonsmøter om internasjonale utdannings- og
forskningsprogram.
ØLR har flere nytilsatte med internasjonale nettverk som gir
potensiale for søknader inn mot internasjonale arenaer som
Erasmus+ og Horisont 2020. Avdelingsledelsen har orientert seg om
mulighetene innen Erasmus+, men ser at søknadsarbeid her kan
være ressurskrevende.
Tiltak 1.2.3
Oppfølging av
internasjonaliseringstiltak
for masterstudiene i
kjølvannet av
«Utdanningskvalitet i
fokus»
X
LUNA jobber med å konkretisere muligheter for internasjonal
utveksling i masterprogrammene. På ØLR arbeides det med å
konkretisere utvekslingsmulighetene/emnevalg for studenter på
MØLed med tanke på utreise høst 2016. Det er gjort avtale med
gjesteforeleser fra CBS for høstsemesteret 2015. Det har vært et
møte mellom KAU og ØLR for å diskutere samarbeidsavtale (felles
grad) om MPA. Alternativene som ble diskutert utredes videre.
FH har fornyet Erasmusavtaler og gjennomgår utvekslingsavtaler i
MA-utdanningene.
Ved AØL fungerer internasjonalisering godt på Master i bærekraftig
landbruk, men må fortsatt videreutvikles på Master i anvendt
økologi.
Tiltak 1.2.4
Gjennomgang av
engelskspråklige
semesterprogram og
Norsk for internasjonale
studenter, inklusiv arbeid
med målgruppe
X
På LUNA ferdigstilles studieplanen for «Education for Diversity and
Sustainable living. Nordic perspectives in a global context”.
Studietilbudet skal markedsføres til internasjonale partnere.
Avdelingen vil vurdere innhold iht eventuell endring av målgruppe i
studiet “Norsk språk og kultur for internasjonale studenter.
Ved ØLR vil man øke antall emner som tilbys på engelsk i
vårsemesteret til minst 6, for å gi utvekslingsstudentene økt
valgfrihet.
Avdelingen vurderer om det skal tilbys et fullt semester på engelsk i
høstsemesteret på bachelor, alternativt tilrettelegge høstsemesteret
spesielt for nordiske/skandinaviske utvekslingsstudenter som kan
følge undervisning på norsk. Legge til rette for å kunne motta og
rekruttere utvekslingsstudenter til Master i økonomi og ledelse fra
høsten 2016.
14
Gj.f.
Påb.
FH vil utvikle engelskspråklige semestre som del av arbeidet med nye
og reviderte masterutdanninger.
AØL vil følge opp internasjonale studenter på ‘Practice in Applied
Ecology’ for å styrke samarbeid mellom forskning og utdanning på
internasjonalt nivå. Ønsker å fortsette med kurs i Norsk for
internasjonale studenter.
Tiltak 1.2.5
Arbeide videre med
presentasjon av høgskolen
på de engelske nettsidene
samt lage system for
oppdatering av disse
nettsidene
X
Høgskolen fikk nye nettsider i 2014. Våren 2015 har det blitt jobbet
med implementering av Charter og Code, hvor det bl.a. stilles krav til
engelske nettsider. Arbeidet med implementeringen er pågående.
Tiltak 1.2.6
Styrke samarbeidet med
Karlstads universitet
(institusjonelt samt
forsknings- og
utdanningssamarbeid)
samt arbeide fram
interreg-prosjekter med
bl.a. KaU og Högskolen i
Dalarna.
X
AØL samarbeider med KaU gjennom IRSAE.
Tiltak 1.2.7
Utarbeide plan for besøk
og gjenbesøk av
internasjonale strategiske
partnere i neste
styreperiode
X
FH har hatt regelmessige møter på dekan- og prodekan-nivå gjennom
våren, for å videreutvikle samarbeidet og mulighetene for fremtidig
samarbeid om Ph.d.-utdanning.
LUNA samarbeider med KaU om masterutdanning i RLE og har planer
om et samarbeid med realfagsmiljøet. LUNA samarbeider med KaU
om doktorgradskurs og jobber med å videreutvikle dette. Avdelingen
har også jobbet med en Interreg-søknad i samarbeid med KaU.
LUNA jobber med å utvikle en plan for besøk hos – og gjenbesøk fra
strategiske partnere i Canada, Namibia, Karlstad og Ålborg. Det
jobbes aktivt for å finne en god strategisk europeisk (utenom
Skandinavia) partner iht avdelingens fagprofil.
AØL planlegger besøk og gjenbesøk for partnere som er strategisk
viktig for avdelingen, blant annet for å opprettholde kontakten med
institusjoner i USA (MTSU, NYSU, Uni. of Southern California) og
England (Salford, Staffordshire), Tsjekkia (Brno Mendel), Polen
(Gdansk).
FH vil vurdere videreføring av Indonesiasamarbeidet innen Erasmus+
På institusjonsnivå jobbes det med å vurdere hvilke int. strategiske
partnere vi ønsker å utvikle et bredere samarbeid med, og legge en
plan for dette.
Tiltak 1.2.8
Bruke de mulighetene
PERL, UNESCO chair og
TWIN-nettverket gir både
til samarbeid på tvers i
høgskolen og til styrket
nasjonalt og internasjonalt
samarbeid
X
Tiltak 1.2.9
Videreutvikle nord-sørsamarbeidsprofil med
særlig vekt på land i sørlige
Afrika og Indonesia
gjennom bl.a. deltakelse i
X
LUNA har jobbet med et forslag til senter for bærekraftig utvikling for
å sikre videre finansiering og opprettholde det internasjonale
kontaktnettet når PERL fases ut. Div. søknader om eksterne midler
sendt. Et seminar finansiert av SIU ble avholdt i Dar-es-Salaam i
samarbeid med 8 sentrale PERL-partnere med sikte på videreutvikling
av en Erasmus+ søknad
ØLRs ansatte deltar på arrangementer i regi av PERL for å styrke int.
samarbeid. Professor II, Arvind Singhal, var key-note på PERLkonferansen som ble avholdt i UNESCO-hovedkvarteret i Paris i mars
2015.
LUNA har sendt en søknad om forskningsmidler til SANORD i
samarbeid med University of Zambia og University of Namibia.
FH har utnevnt faglig ansvarlig for Indonesia, utnevnelse av ansvarlig
for Namibia pågår.
AØL videreutvikler samarbeid med Tanzania og Nepal, bl.a. gjennom
15
Gj.f.
Påb.
SANORD og videreutvikling
av forsknings- og
utdanningssamarbeid
videreutvikling av emnet «tropical wildlife» med studieopphold i
Tanzania og flere kvotestudenter fra Nepal. Det søker også om
forskningsprosjekter i NFR sammen med Nepal. Besøk i Indonesia er
gjennomført. Det vurderes videre om mulig samarbeid.
Det planlegges deltagelse på SANORD-konferansen i Namibia i
desember fra flere faglige fra LUNA, samt prorektor forsking og FoUrådgiver.
Tiltak 1.2.10
Søke og aktivt bruke
medlemskap i European
University Association til
kvalitetsutvikling og til å
etablere nye strategiske
samarbeidspartnere
X
Det jobbes med å bruke medlemskapet som undertittel i omtale av
oss selv og aktivt i søknader. LUNA brukte bevisst medlemskapet i
søknad om akkreditering av Master i realfagenes didaktikk.
Tiltak 1.2.11
Styrke muligheter til ulike
former for
internasjonalisering av
forskningen blant annet
vurdere muligheter i
høgskolens FoUstipendordning
X
Det vært gjort flere tiltak for å oppmuntre til internasjonalt
samarbeid, internasjonalisering er bla. et av kriteriene som søknader
om FoU-stipend blir vurdert etter. Ved ØLR var internasjonalisering
ett av temaene for personalturen til CBS i juni. Videre er ansettelse
av Arving Singhal som professor II et ledd i å styrke
internasjonaliseringsarbeidet.
Risikobildet er sammensatt og ulikt for de ulike avdelingene for dette virksomhetsmålet. På LUNA har
det vært problemer med manglende stabilitet på internasjonalt kontor grunnet sykmeldinger. Dette
har satt det strategiske arbeidet noe tilbake. Tiltak er satt i verk for å sikre stabiliteten. AØL peker på
at høye levekostnader, nye dyrere hybler, og strenge SiH regler i forhold til leieavtaler kan bli en
utfordring for rekruttering inn siden Erasmus og Nordnatur stipend ikke er nok for å dekke husleie.
Det er også en bekymring knyttet til eventuelle endringer i kvoteprogrammet som kan være en risiko
og føre til redusert samarbeid med land i sør. Det blir også påpekt fra flere avdelinger at det er risiko
knyttet til å ikke få ekstern finansering til FoU og internasjonalisering gjennom søknadsprosesser, da
interne ressurser oppleves som knappe.
16
Virksomhetsmål 1.3
Høgskolen i Hedmark skal tilby forskerutdanning av internasjonal kvalitet innenfor
anvendt økologi og profesjonsrettede lærerutdanningsfag og samarbeide med andre
institusjoner om forskerutdanning innen folkehelsefag og økonomi- og ledelsesfag.
Ambisjon
Resultat
½ års res.
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2015
Antall PhD-studenter på interne
program (E)
-
1 (AØL)
9 AØL)
2 LUNA
16 AØL
14 LUNA
30
(15 AØL
15 LUNA)
32
33
(18 AØL
15 LUNA)
Antall disputaser (interne og
eksterne programmer (E)
3
10
8
7
15
8
2
Andel uteksaminerte kandidater
tatt opp på doktorgradsprogram
seks år tidligere (N)
 Antall PhD-studenter på interne program (E)
Begge ph.d.-områder tilfredsstiller forskriftskravene som sier at minst 15 ph.d.-studenter skal
være tatt opp på programmet i løpet av fem år etter oppstart. Det er et kontinuerlig fokus på
rekruttering av gode ph.d.-studenter. 21 av høgskolens 24 rekrutteringsstipendiathjemler er
lagt til ph.d.-programmene. I tillegg jobber begge program aktivt med innhenting av eksterne
forskningsmidler for å finansiere stipendiatstillinger. Programmene har også tatt opp ph.d.studenter gjennom kvoteprogrammet og studenter som er eksternt finansiert.
Strukturmeldingen som kom våren 2015 varsler om ytterligere krav til gjennomstrømming
for å bli akkreditert som universitet:
For å sikre at universiteter har stabil doktorgradsutdanning må det dokumenteres at
minimum to av doktorgradsprogrammene ved institusjonen har en gjennomsnittlig
uteksaminering av fem kandidater per år over en treårsperiode. (Strukturmeldingen,
s. 49).
Høgskolen har som ambisjon å bli universitet og jobber derfor med tanke på at dette kravet
skal tilfredsstilles. Programmene setter derfor særlig fokus på innhenting av eksterne
forskningsmidler, rekruttering av eksternfinansierte ph.d.-studenter, bruk av
Forskningsrådets nærings- og offentlig-ph.d.-ordninger med mer. Ambisjonen for 2015 er
allerede nådd.

Antall disputaser (interne og eksterne programmer (E)
2014 var et rekordår med til sammen 15 disputaser. Det er forventet at dette vil variere og
hittil i 2015 har det vært to disputaser, hvorav en var ved vårt ph.d.-program i Applied
Ecology på AØL. De to disputasene har vært:

Camilla Eline Andersen, LUNA: Mot en mindre profesjonalitet, 28. april ved
Stockholms universitet
 Oddgeir Andersen, AØL: Hunter characteristics and preferences for harvest control
rules, 8. mai ved Høgskolen i Hedmark
To ansatte har fått dato for disputas i løpet av høsten, hvorav en er tatt opp på ph.d.programmet på AØL.
17

Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (N)
[ikke relevant]
 Robuste ph.d.-program (E)
Begge ph.d.-programmer har jobbet kontinuerlig for å etablere og opprettholde robuste
fagmiljø og studentgrupper siden de ble akkreditert i henholdsvis 2011 (PhD in Applied
Ecology) og 2012 (Ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag). Begge områdene har
programutvalg som følger nøye med på bemanningssituasjonen, veilederkapasitet, kurstilbud,
rekruttering og gjennomstrømming. Programutvalgene rapporterer til det sentrale ph.d.utvalget om status og utfordringer knyttet til dette, samt hvilke planer og grep
programutvalgene ønsker å gjøre.
Det formelle forskriftskravet om opptak av ph.d.-studenter er nådd. Det er et stort fokus på
gjennomstrømming i lys av de skjerpede kravene som er varslet i Strukturmeldingen (se over).
Begge områder har nå strengere krav til tilstedeværelse for ansatte som er tatt opp på
programmene. Begge program har hatt møteplasser for ph.d.-studenter, bl.a. for evaluering
av kurstilbud. I tillegg har begge områder seminar hvor studentene kan presentere sine
prosjekt og få tilbakemelding på dette av veiledere og andre eksterne forskere. Ph.d.studentene inkluderes i forskermiljøene, bl.a. gjennom deltagelse i forskerskolene IRSAE International Research School in Applied Ecology (AØL) og NAFOL - Nasjonal forskerskole for
lærerutdanning (LUNA). Fagmiljøene er robuste. Det er nå 12 professorer tilknyttet Ph.d. i
profesjonsrettede lærerutdanningsfag og 8 professorer tilknyttet PhD in Applied Ecology.
Gj.f.
Påb.
Tiltak 1.3.1
Systematisk arbeid med
kvalitet, gjennomstrømning
og robusthet i ph.d i anvendt
økologi og ph.d i
profesjonsrettede
lærerutdanningsfag
gjennom blant annet
internasjonalt samarbeid
X
Ved LUNA arbeides det med å inkludere stipendiater i fagmiljøer
med sentrale kontorplasser, samt Innskjerpet tilstedeværelse for
stipendiater. Det er søkt eksterne kilder om stipendiatstillinger for å
øke antallet og robusthet. Det ble tatt opp en kvotestipendiat fra
sørlig Afrika på ph.d programmet.
Tiltak 1.3.2
Utvikle samarbeid om
forskerutdanning med
strategiske partnere og
gjennom forskerskoler, både
for egne
doktorgradsområder og for
folkehelsefag og økonomiog ledelsesfag
X
Tiltak 1.3.3
Dialog med strategiske
partnere fra arbeidsog
samfunnsliv om høgskolens
forskerutdanninger og
kandidatenes kompetanse
X
Ved AØL jobbes det systematisk med kvalitet, gjennomstrømning
og robusthet gjennom blant annet internasjonalt samarbeid i
IRSAE-nettverket.
ØLR har gitt sin støtte til NHHs søknad om nasjonal forskerskole.
Den er nå opprettet og framtidig medlemskap i forskerskolen vil
vurderes nærmere. Samarbeidsavtalen med KAU har vært grunnlag
for samarbeid mht stipendiat innenfor økonom i og ledelse.
Ved FH jobbes det med å identifisere egen PhD-status i forhold til
NOKUTs krav, samt å utrede problematikk knyttet til fellesgrad i
samarbeid med Karlstads universitet. Avdelingen deltar i PROFRES –
nasjonal forskerskole for profesjonsrettet og praksisnær forskning
på områdene helse, velferd og utdanning.
Ved LUNA er det opprettet dialog med regionale
samarbeidspartnere om muligheter innenfor offentlig sektor ph.d.
Bruker RSA til dialog om kompetanse og relevans i
forskerutdanning.
Ved AØL jobbes det med strategiske partnere fra arbeidsog
samfunnsliv om høgskolens forskerutdanninger og kandidatenes
kompetanse med tanke på å utvikle kurs i diverse «Tranferable
18
Gj.f.
Påb.
skills».
Tiltak 1.3.4
Fortsette arbeidet med å
skaffe ekstern finansiering
av doktorgradsstipend til alle
fagområder, bl.a. ved
søknader om eksterne
forskningsprosjekter og ved
å motivere regionalt
arbeidsliv til å søke næringsph.d. og offentlig-sektorph.d i samarbeid med
høgskolen
X
Tiltak 1.3.5
Bruke medlemskap i
European University
Association til arbeid med
kvalitet i
forskerutdanningene
X
Det jobbes kontinuerlig med dette, både på avdelingene med ph.d.utdanning (se over) og ved FH og ØLR.
FH jobber med søknader til Forskningsrådet. FH har etablert et tett
samarbeid med Sykehuset Innlandet om finansiering av en
stipendiatstilling, arrangering av helsekonferanser, utvikling av
forskernettverk og stipendiatforum. FH rekrutterer aktivt søkere fra
Sykehuset Innlandet på utlyste stillinger på avdelingen.
ØLR har fortsatt sitt arbeid med å søke samarbeidspartnere som
kan bidra med ekstern finansiering av doktorgradsstipendiater
tilknyttet Master i økonomi og ledelse.
HH mottar jevnlig nyhetsbrev med oppdatert informasjon om
konferanser, nyheter og kurs. Dekan ved AØL har deltatt på en
EUA-konferanse om forskerutdanning som ble holdt i München,
Tyskland.
Det er risiko forbundet med kvalitet på ph.d-kandidater ved utlysning av mange stipendiatstillinger,
slik som LUNA gjorde i vår. Vi fikk mange søknader til våre utlyste PhD stipender, noe som virker
lovende ift tilsetting. Det er også knyttet usikkerhet til tilstrekkelig eksterne kandidater til å få et
robust antall på ph.d programmet. Dette henger også sammen med betydelig usikkerhet knyttet til
tilslag på eksterne midler. På AØL er det risiko for at det blir for få rekrutteringsstipendiatstillinger
som må kompenseres eksterne forskningsprosjekter med stipendiatstillinger. Her vil det være viktig
med fokus på potensielle NFR-prosjekter og Horisont 2020. IRSAE har nå nesten 200 registrerte PhDstudenter og vil bidra til et større fagmiljø og bredere rekrutteringsgrunnlag for stipendstillinger.
19
Sektormål 2
Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling
Virksomhetsmål 2.1
Høgskolen i Hedmark skal utdanne kandidater med høy kompetanse rettet mot
utdanning- og helsesektoren, øvrig offentlig sektor, næringsliv og jord- og
skogbruksnæringen.
Ambisjon
Resultat
2010
Antall kandidater bachelornivå (+ 4-årige
profesjonsutdanninger) (ny) (E)
Antall kandidater masternivå (ny) (E)
2011
2012
2013
2014
2015
½ års
res.
2015
604
620
721
901
796
1000
728
48
82
73
110
122
140
89
 Antall kandidater bachelornivå + 4-årige profesjonsutdanninger (E)
Prognoser (noe usikre) for disse tallene basert på første halvår kan tyde på at vi vil lande på
ca. 850 bachelorkandidater. Dette er i så fall en økning fra 2014, men under 2013 og godt
under ambisjonene.

Antall kandidater masternivå (ny) (E)
Prognoser for disse tallene basert på første halvår kan tyde på at vi vil lande på ca. 105
masterkandidater. Dette er i så fall en nedgang fra 2014, og langt under ambisjonene.
Prognosene på begge disse parameterne er noe usikre.
 Systematisk og målrettet studieprogramutvikling (E)
Studieprogramprosessen, som er en del av høgskolens kvalitetssystem, regulerer den årlig
gjennomgangen av høgskolens samlede studieprogram. I løpet av vår 2015 ble det
gjennomført separate ressursdialogmøter mellom høgskolens ledelse og avdelingene. Tema
på disse møtene var avdelingens studieprogram og planer/fokus for videre utvikling, knyttet
opp mot budsjett, ressurser og bemanningssituasjon. Innspill fra ressursdialogmøtene tas
med i det videre arbeidet med studieprogrammet utover høsten. Prosessen løper
kontinuerlig med tanke på langsiktig utvikling og planlegging av den samlede studieporteføljen. Et tydelig stoppunkt kommer i november, når studieprogrammet for kommende
år behandles og vedtas i høgskolestyret.

Kandidater og arbeidsgiveres tilfredshet med kandidater fra HH (E)
Våren 2015 publiserte SePU sin tredje kandidatundersøkelse på tre år blant personer som ble
uteksaminert hos oss 1 – 3 år tidligere. Den første undersøkelsen var rettet mot de store
profesjonsutdanningene, og den andre mot mer fagorienterte bachelorstudier. Den tredje
undersøkelsen gjaldt Praktisk Pedagogisk Utdanning og våre to faglærerutdanninger. SePU
20
jobber nå med en intervjuundersøkelse blant arbeidsgivere som har tatt imot våre
kandidater. Svært enkelt oppsummert ser vi at de utdanningene som er gjenstand for den
siste undersøkelsen «treffer arbeidslivet» noe dårligere og annerledes enn
profesjonsutdanningene og bedre enn de tidligere undersøkte bachelorprogrammene. Det er
grunnlag for å gjøre videre analyser i det materialet som er samlet inn i de tre
undersøkelsene.
Tiltak 2.1.1
Styrke samarbeid med andre
institusjoner som ledd i
arbeidet med å styrke
utdanningskvalitet på de
ulike fagområdene
Gj.f.
Påb.
X
Ved Høgskolens avdelinger, er tilknytningene til andre institusjoner
mange og fagspesifikke.
LUNA vil videreføre og styrke samarbeidet med Oslo nord, HiOA,
NMBU og universitet i Karlstad.
FH utvikler samarbeidet med LDH og HiØ i forhold til «SAKS»
samarbeid og samarbeidsavtale under utarbeidelse. FH videreutvikler
samarbeidet med SI både gjennom RSA, strategisk samarbeidsavtale,
praksissamarbeid, kombistillinger, kompetanseutveksling og annet
faglig samarbeid. FH har også et utstrakt samarbeid med
kommunehelsetjenestene via kombistillinger og praksissamarbeid. FH
viderefører samarbeidet med HiG og HiL om SAK TPS
(Tverrprofesjonell samarbeidslæring) ved felles praksisperioder for
studenter fra ulike profesjoner. Prosjektgruppen har avsluttet sitt
arbeid, men samarbeidet er videreført. Det er gjennomført en fire
ukers felles praksisperiode, avsluttet med digital presentasjon og
erfaringsdeling.
Videreføre faglig samarbeid med øvrige folkehelseaktører innen
Terningen Nettverk
ØLR har pekt på KAU som en viktig samarbeidspartner for ØLR og
samarbeidet vil videreføres og styrkes. Det er foreløpig ikke
konkludert mtp valg av strategiske allianser forøvrig.
AØL vil fortsette samarbeidet med NMBU og HiNT i Fremtidens
landbruksutdanning som ledd i arbeidet med å styrke
utdanningskvalitet og arbeidsdeling på de ulike fagområdene
Tiltak 2.1.2
Styrke samarbeidsarenaer
med arbeidslivet om
utdanningsprogrammene
med vekt på kvalitet i praksis
som integrert del av
utdanningen,
læringsutbyttebeskrivelser
på programnivå, relevans og
rekruttering
X
LUNA deltar aktiv og bidrar med kompetanse på Kultur for læring i
regi av Fylkesmannen i Hedmark. Avdelingen deltar på GNIST og
GLØD. Innlandets utdanningskonferanse ble gjennomført i mars og
avdelingen er i gang med planlegging av IU2016. LUNA videreføre
samhandlingen med kommuner og partnerskoler, knyttet til alle
lærerutdanningene
FH har påbegynt sitt arbeid med å gjennomføre en revisjon av
studieplan for BA tannpleie, og inkludere arbeidsog samfunnsliv i
arbeidet. Avdelingen viderefører arbeid med å øke antall
praksisplasser, særlig i BA sykepleie, og spesielt i kommunehelsetjenesten. Avdelingen arbeider også med å øke antall praksisplasser i
BA folkehelse og BA tannpleie. Antall praksisplasser i BA tannpleie er
økt til 32 i dialog med 4 fylkestannleger.
FH utvikler modell for samarbeid med kommune¬helsetjenesten om
bruk av øvingsfasiliteter ved TA, gjennom samarbeid med
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark (UHT) og
Utviklingssenter for sykehjem i Hedmark (USH)
ØLR ønsker å etablere egen ordning for kandidatundersøkelser og
gjennomføre undersøkelsen på utvalgte studier. Det er gjennomført
21
Gj.f.
Påb.
en undersøkelse av selvrapportert læringsutbytte blant de som
fullførte Årsstudium i organisasjon og ledelse etter studieplan av
2012 (deltid campus) og en kandidatundersøkelse blant tidligere
studenter på MPA (analyse av data gjenstår). Erfaringer fra disse to
undersøkelsene vil danne grunnlag for nye undersøkelser på andre
studier.
Avdelingen har også planer om å etablere referansegrupper
bestående av arbeidsgivere for bachelor- og masterstudier.
Det er etablert nær kontakt med næringslivet i regionen i forbindelse
med Master i økonomi og ledelse, med flere bidrag fra næringslivet
inn i undervisningen.
Representanter fra musikkbransjen er referansegruppe i forbindelse
med at studieplaner vurderes revidert.
Det har vært opprettet kontakt med representanter fra
eiendomsmeglerbransjen gjennom at studieansvarlig arrangerte
karrieredag for Ba i eiendomsmegling og flere av disse har sagt seg
villige til å bidra til videreutvikling av studiet. Tidligere kontaktflate
med næringslivet opprettholdes også for Ba i serviceledelse og
markedsføring og Ba i regnskap og revisjon. I Ba i ledelse og
organisasjonsutvikling og Ba i økonomi og ledelse er nå ekstern
praksis innført som valgemne i 4. semester. Det er behov for å styrke
næringslivskontakten for disse studiene ytterligere.
AØL har ikke arrangert egne møter, men studieprogram diskuteres
jevnlig på møter med samfunnsog arbeidsliv uten at det
formaliseres. Samarbeidet med Oppland fylkeskommune og andre
om å drive EVU-kurs knyttet til landbruk er midlertidig stoppet pga
manglende deltagelse av lærekrefter fra høgskolen
Tiltak 2.1.3
Følge opp nasjonal satsing på
profilering, robusthet og
relevans i
studieprogramporteføljen,
blant annet vurdering av
smale og brede innganger
X
LUNA har gjort endringer knyttet til lektorutdanningene og IGA
(spillteknologi, animasjon og digital kunst) gjennomført før opptak
høst 2015. Avdelingen har derigjennom gått fra to til en
lektorutdanning og fra tre til to bachelorutdanninger på OPIM/IGA
FH har fullført arbeidet med å avklare videreutdanningenes forhold til
avdelingens MA-program. To nye MA-program besluttet opprettet
med virkning fra høsten 2017, med forbehold om NOKUT
akkreditering
FH har også gjennomført idémyldring med samfunnsog arbeidsliv
knyttet til rehabilitering.
Avdelingen arbeider også med å sikre felles forskningsfaglig
forståelse mellom BA- og MA-nivå med fokus på metode og
veiledning og gjennomgående studieprogram.
ØLR har nedsatt en egen arbeidsgruppe for
«posisjoneringsprosjektet»
Avdelingen vil ikke lyse ut studietilbud innen digital kommunikasjon
høsten 2016 pga svake søkertall de siste to årene, noe som også
føyer seg inn i en nasjonal trend.
Det har vært vurdert å slå sammen Ba i Music Management og Ba i
musikkproduksjon til ett studium med bred inngang og to
spesialiseringer. Avdelingen har vurdert det slik at en sammenslåing
vil gi redusert total søkning til de to studiene. Årets opptak viser
styrket søkning til begge studier og vil ta det med i vurderingen av
eventuell sammenslåing.
Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på en løsning Bachelor i
22
Gj.f.
Påb.
økonomi og administrasjon med en bred inngang og flere valgbare
spesialiseringer/profiler. Dette vil kunne implementeres fra
studieåret 2017.
AØL har tidligere arbeidet frem en klar studie- og forskningsprofil
som næringen sier gir uteksaminerte studenter sterke praktiske og
teoretiske ferdigheter som er godt egnet til en del yrker.
Avdelingen vil de nærmeste årene styrke sin profil knyttet til
kommersialisering og innovasjon.
Tiltak 2.1.4
Følge opp den nasjonale
satsingen, Lærerløftet, med
utvikling av femårige
grunnskolelærerutdanninger,
etter- og videreutdanning for
lærere, utvikling av faglige
karriereveier og samarbeid
mellom barnehage / skole og
høgskolen om skolebasert
kompetanseutvikling
X
Tiltak 2.1.5
Systematisere
utdanningsprogrammenes
arbeid med innovasjon og
med å utvikle
endringsorienterte
kandidater, legge til rette for
erfaringsutveksling på tvers
av ulike fagområder
X
LUNA er i prosess med å etablere master i realfagenes didaktikk, og
gjennom det sikre masterutdanning i flere skolefag.
Avdelingen bidrar i samarbeidet innenfor Oslo nord;
Strategi for ungdomstrinn i utvikling, kompetanse for kvalitet,
kompetanse for mangfold og SEVU PPT
FH videreutvikler samarbeid om gjennomføring av idretts/bevegelsesfag ved studieprogram LUNA, og bidrar i utvikling av
femårig grunnskolelærerutdanning innenfor fagområdene
(kroppsøving, idrettsfag, mat og helse). Det er gjennomført noen
endringer i avdelingstilknytning for ansatte på fagområdene i dialog
med LUNA og det arbeides med å utvikle nye faglige
samarbeidsmodeller mellom LUNA og FH.
LUNA fortsetter sitt samarbeid med ungt entreprenørskap.
Avdelingen har gjennomført grunder-camp.
FH har startet opp forsøk med tverrprofesjonell samarbeidslæring
(TPS) i praksis i samarbeid med HiG og HiL
ØLR viderefører Innovasjon og entreprenørskap som eget emne i de
fleste bachelorutdanningene. Avdelingen kartlegger hvordan
utdanningene for øvrig legger til rette for å utvikle endringsorienterte
kandidater. Vurdere å gjeninnføre Studentbedrift som valgbart emne
på bachelorstudiene. Det er, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap
Hedmark, utviklet emnebeskrivelse for studentbedrift, som innføres
som valgbart emne for implementering våren 2016.
AØL arbeider med å systematisere utdanningsprogrammenes arbeid
med kommersialisering og innovasjon av produkter fra
primærnæringene, og bl.a. videreføre samarbeidet med Ungt
entreprenørskap som del av undervisningen i emnet Næringsutvikling
og økonomi.
Dette arbeidet skal knyttes opp til en større fokus både i utdanning
og forskning på kommersialisering og innovasjon gjennom
etableringen av Evenstad Innovation Centre. Søknad om Evenstad
innovasjonssenter sendt SIVA, og Hedmark Fylkeskommune. StorElvdal kommune har vedtatt at de bidrar med del-finansiering.
LUNA melder om høy risiko knyttet til rett bemanning og kompetanse innen realfagsmiljøet og innen IGA.
FH: Mulig risiko knyttet til hvorvidt avdelingen lykkes i å etablere og/eller opprettholde praksisplasser i
tilstrekkelig antall og kvalitet.
ØLR: Manglende ressurser til å gjennomføre tiltak samt svikt i studentrekruttering. Risiko vurderes som liten.
Studentrekrutteringen gjennom årets opptak har vært svært god for avdelingen samlet sett og har avdelingens
risiko på dette området blitt ytterligere redusert.
AØL: Satsingen på å øke kompetanse innen kommersialisering og innovasjon er delvis avhengig av ekstern
finansiering. Det er risiko for at satsingen stopper opp hvis vi ikke lykkes med å finne ekstern finansiering.
23
LUNA har rekruttert internasjonal førstekompetanse til OPIM/IGA, men melder om fortsatt utfordringer knyttet
til rekruttering av realfagsdidaktikere.
FH: Avdelingen er i kontinuerlig dialog med praksisfeltet på ulike nivå.
AØL: Denne risikoen er fortsatt høy og reell
Risikoreduserende tiltak.
Som et eksempel på et risikoreduserende tiltak, ønsker AØL å etablere karrieredag for alle avdelingens
fagområder. Avdelingen har satt dette opp som eget tiltak under virksomhetsområdet. På Blæstad har dette
vært gjennomført i lengre tid for jordbruksfag, de siste årene har Velg skog prosjektet gjennomført karrieredag
for skogfagene, i 2015 ønsker AØL også å gjennomføre dette for utmarksfagene.
Virksomhetsmål 2.2
Høgskolen i Hedmark skal videreutvikle forsknings- og utviklingsarbeid med høy
kvalitet knyttet til utdanningsprogrammene. Det legges særlig vekt på profesjonsrettet
FoU og på FoU rettet mot arbeidsog samfunnsliv med regionale, nasjonale og
internasjonale perspektiver. Forskningen skal skje i robuste fagmiljøer som
samarbeider nasjonalt og internasjonalt.
Kvantitative
styringsparametere
2010
Publikasjonspoeng per
undervisnings-,
forsknings-, og
formidlingsstilling (E)
Andel vitenskapelig
tilsatte som bidrar til
publikasjonspoeng (E)
NFR-tildeling per
undervisnings-,
forsknings- og
formidlingsstilling (E)
Ambisjon
½ års res.
2014
2015
2015
0,50
Resultat
2011
2012
2013
0,36
0,32
0,47
0,33
0,46
92,80
:263,6
88,07
: 273
124,49:
267,26
97,49
:297,72
145,5
:315,46
32 %
41 %
43 %
34 %
48 %
84 av 263,6
111 av 273
115 av
267,26
102 av
297,72
150 av
315,46
79 av
317,32
32 826
23 910
24 215
50 515
58 721
54 597
8 653’
: 263,6
6 527’
: 273
6 471 955
: 267,26
15 039 538
: 297,72
18 524 000
: 315,46
50 %
18 000’
 Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling (E)
Antall publikasjonspoeng på nåværende tidspunkt er usikkert av flere grunner. Det er mange
som fortsatt venter på publisering av innsendte bidrag og i tillegg er det mange som venter
med registreringen av publikasjoner til fristen 1. februar. Likevel er det færre
publikasjonspoeng enn på samme tid i 2014, men det var også et toppår for høgskolen. Av
avdelinger er det kun LUNA som ligger an til et like godt resultat som i fjor på dette
tidspunktet. Resultat fra tidligere halvårsrapporter viser at det er vanskelig å se om
ambisjonen vil nåes eller ikke:
24
0,14
45,67
:317,32
25 %
17 325’
: 317,32
Halvårsresultat, antall
publiseringspoeng
Antall årsverk
vitenskapelig tilsatte
Antall poeng per
vitenskapelig tilsatt
Årsresultat
2015
45,67
317,32
0,14
-
2014
65,16
302,2
0,22
0,46
2013
40,51
284,41
0,14
0,33
2012
59,09
267,87
0,22
0,47
2011
37,16
274
0,14
0,33
2010
35,97
267,6
0,13
0,35
Oversikten viser at antall publiseringspoeng stiger jevnt selv om resultatene varierer fra år til år.

Andel vitenskapelig tilsatte som bidrar til publikasjonspoeng (E)
Resultatet her fluktuerer i takt med antall publiseringspoeng per tilsatt. Halvårsresultatet i
2014 var 29 %, mens det i 2013 var 20 % og i 2012 var det 22 %. Ambisjonen for 2015, 50 %,
er høyt og det er vanskelig å si om dette kan nås.

NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (E)
HHs inntekter fra Forskningsrådet har økt jevnt de siste årene og det ser ut til at 2015 kan bli
et foreløpig rekordår. Ambisjonen om 18 millioner i løpet av 2015 er nesten nådd allerede.
Dette viser at HHs kontinuerlige fokus på søknadsskriving samt etablering og videreutvikling
av robuste forskningsmiljøer har gitt resultater. Alle avdelinger har minst ett prosjekt med
finansiering fra Forskningsrådet eller Regionale forskningsfond:
Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag:
 Boreal Forest Ecosystem Dynamics (2 589 334,-)
 International Research School in Applied Ecology (1 883 381,-)
 Optimal seedbed preparation under a changing climate (660 000,-)
 VRI3 (1 300 000,-)
 Forest and Moose (953 910,-)
 Intelligent Monitoring (1 166 000,-)
Avdeling for folkehelsefag:
 Green Care Recovery (263 334,-)
 Schools, learning and mental health: a study of school-level factors and processes
(3 822 667,-)
Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap:
 Musical Gentrification and Socio-Cultural Diversities (1 729 445,-)
 PES-midler – Susan Lee Nacey (35 000,-)
 The function of special education (369 112,-)
25



Boar fertility (270 000,-)
Sperm DNA Quality (1 144 536,-)
Successful fertilization (1 038 398,-)
Avdeling for økonomi- og ledelsesfag:
 Integration and division: Towards a segmented Europe? (100 000,-)
I tillegg til at avdelingene er engasjert i mange store forskningsprosjekt, jobbes det veldig
godt med innhenting av eksterne forskningsmidler fra både Forskningsrådet og Regionale
forskningsfond. Forskere ved HH er involvert i søknader til et stort utvalg program deriblant
BIONÆR, FRIMEDBIO, Forskerskoler, Prosjektetableringsstøtte, FRIHUMSAM, FINNUT og
forprosjekt i Regionale forskningsfond. Mange av søknadene er fortsatt til vurdering.
 Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart (N)
HHs strategiske mål for FoU-aktiviteten 2013-2016 er formulert slik: «Styrket praksisnær FoUprofil, økt forskningsinnsats, økt kvalitet og robuste forskerutdanninger.» Nasjonalt har det de
siste årene vært et økt fokus på tverrsektorielt samarbeid og anvendt forskning som i større
grad skal adressere samfunnsutfordringer vi står ovenfor. Dette er gjenspeilet i HHs strategiske
plan gjennom visjonen: «Kunnskapsutvikling for og med arbeidsog samfunnsliv – på vei mot
universitet».
Hovedtyngden av høgskolens forskning er innenfor profesjonsforskning og MNT-fag. Det er
etablert spissede forskningsgrupper som er organisert innenfor seks strategiske
forskningsområder knyttet til fagområder på alle avdelinger: AØL: Anvendt økologi, FH:
Folkehelse. LUNA: Arena for kultur- og språkfag, Bioteknologi, Utdanning og diversitet, ØLR:
Verdiskapning i næringsliv og forvaltning. De strategiske forskningsområdene jobber aktivt
med innhenting av eksterne forskningsmidler og gjennomføring av pågående
forskningsprosjekt, ofte i samarbeid med aktører fra arbeidsog samfunnsliv. En slik spissing
av forskningen, med utgangspunkt i HHs egenart, har bidratt til et økt fokus på innhenting av
eksterne forskningsmidler, noe som viser seg i den jevne økningen av inntekter fra
Forskningsrådet de siste årene. Ph.d.-områdene utgjør en sentral del av HHs
forskningsaktivitet. Tre av forskningsområdene er knyttet til disse.

Samspill mellom forskning og utdanning (N, omtales også under virksomhetsmål 1.1)
Samspill mellom forskning og utdanning står sentralt i HHs arbeid og er fremhevet som en av
våre verdier i Strategisk plan 2013-2016. De sterke forskningsmiljøene ved HH, særlig de
strategiske forskningsområdene omtalt over, har i stor grad blitt bygget opp rundt master- og
etter hvert ph.d.-utdanningene våre. Dette gjør at utdanningene har et solid
forskningsorientert fundament og at utdanningene er forskningsbasert.
Ph.d.-utdanningene ved AØL og LUNA opererer i grenselandet mellom utdanning og forskning.
Ph.d.-studentene skal aktivt ta del i forskermiljøene og dialog mellom student og forsker er en
sentral del av utdanningen, både her og på masternivå.
Det er et fokus på studentaktiv forskning ved HH. FoU-utvalget lyser ut FoU-stipend hvert år
hvor det studentaktiv forskning er et av kriteriene søknadene vurderes ut fra. Avdelingene har
et fokus på økt studentaktivitet i FoU-prosjekt gjennom bl.a. å anvende studentaktiv forskning
som et av kriteriene for tildeling av FoU-tid, utarbeide årshjul for studentinvolvering i interne
og eksterne prosjekt og ved å tilrettelegge for studentaktiv forskning i bachelor- og
masteroppgaver og arbeid med innovasjon i offentlig og privat sektor.
26

Forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag (N, omtales også virksomhetsmål 1.4)
Forskningsinnsatsen i MNT- og profesjonsfag er betydelig. Begge ph.d.-utdanningene er
konsentrert rundt dette, henholdsvis PhD in Applied Ecology og Ph.d. i profesjonsrettede
lærerutdanningsfag. Noen av høgskolens største forskningsprosjekt er innenfor disse fagene,
bl.a. FRIPRO-prosjektet Musical gentrification and socio-cultural diversity ved LUNA, SHPprosjektet Schools, learning and mental health: a study of school-level factors and processes
ved FH og SHP-prosjektet The Boreal Forest Ecosystem Dynamics (BEcoDyn) ved AØL. Mange
av de øvrige eksternt finansierte forskningsprosjektene er også knyttet til disse fagene (se
over). De siste tildelingene av rekrutteringsstipendiathjemler fra Kunnskapsdepartementet
har vært øremerket disse områdene, noe som er en anerkjennelse av våre fagmiljø innen
MNT- og profesjonsfag.
Tiltak 2.2.1
Målrettet arbeid med
styrking av praksisnær
forskning knyttet til
utdanningsprogrammene,
inklusiv oppmerksomhet
mot ulike former for
studentaktiv forskning i
tilknytning til bachelor- og
masteroppgaver og arbeid
med innovasjon i offentlig og
privat sektor
Gj.f.
Påb.
X
Ved AØL jobbes det målrettet med styrking av studentaktiv
forskning i tilknytning til bachelor- og masteroppgaver og arbeid
med innovasjon i offentlig og privat sektor. De startet et
avdelingsprosjekt med samarbeid med Midt-Østerdalen
videregående skole om forskningsprofil. Dette ble begynt ved
skolestart med 2 dagers miniforskerskole.
FH jobber med å utarbeide et årshjul for studentinvolvering i
interne og eksterne prosjekter.
ØLR gjennomfører tiltak ihht føringer fra Posisjoneringsprosjektet
og videreføre fokuset på innovasjon i samarbeid med aktører i
næringslivet regionalt og andre regionale aktører. MINIS vil omfatte
praksisnær forskning knyttet til innovasjon i musikkbransjen.
Vinterkonferansen på MPA hadde fokus på innovasjon i offentlig
sektor og regional utvikling ble tilbudt som valgemne på MPA i vår.
Ved LUNA er studentaktiv og praksisnær forsking kriterier for
tildeling av intern FoU-tid. Det søkes eksterne prosjekter med høy
grad av praksisnær forsking og utviklingsprofil knyttet til
utdanningene.
Tiltak 2.2.2
Følge opp den nasjonale
satsingen på forskning i
MNT-fag og profesjonsfag,
inklusiv Lærerløftet og Helse
og Omsorg 2021 samt
forskningssatsingene i
Langtidsplanen for høyere
utdanning og forskning
X
Tiltak 2.2.3
Stimulere til samarbeid i
forskergrupper og
videreutvikle spissingen i
strategiske
forskningsområder, blant
annet gjennom nasjonal og
internasjonal
nettverksbygging
X
Ved AØL følges den nasjonale satsingen på forskning i MNT-fag,
spesielt knyttet til biolog/økologiske- og landbruksfag. Dette gjøres
f.eks. i samarbeidsprosjektet med Midt-Østerdalen videregående
skole.
FH følger opp muligheter for posisjonering og påvirkning i
implementering av HelseOmsorg21. Divisjonsdirektør Jesper
Simonsen i NFR ble invitert til presentasjon. Videre aktivt forsøkt å
få direktør i Terningen Nettverk Marit Aralt Skaug inn i fagråd.
LUNA har ferdigstilt og sendt søknad til NOKUT om akkreditering av
Master i realfagenes didaktikk. Dette innebærer en styrking av
kompetanse og forskingsinnsats innenfor dette feltet.
Det er satt av ca 2 millioner til de strategiske forskningsområdene.
En stor del av midlene går med til nettverksbygging for fagmiljøene.
Ved FH jobbes det med å evaluere modell og status for avdelingens
hovedområder for forskning. Videreutvikle avdelingens strategiske
forskningsprosjekt «Skolen som helsefremmende arena –
tverrprofesjonell samhandling». Implementere prosjektet «Schools,
learning and mental health: a study of school level factors and
processes».
ØLR følger opp posisjoneringsprosjektet med særlig vekt på å
27
Gj.f.
Påb.
utvikle samarbeid med tematisk relevante aktører nasjonal og
internasjonalt.
Ved LUNA jobbes det med å styrke samarbeidet på avdelingen
mellom SEPU og de strategiske forskingsområdene AKS og UD. Det
jobbes aktivt med nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt
gjennom de strategiske forskingsområdene.
Tiltak 2.2.4
Styrke andelen eksternt
finansierte
forskningsprosjekter der
høgskolens fagmiljøer
samarbeider med arbeidsog samfunnsliv
X
Arbeidet med å hente inn eksterne midler fra NFR er godt i gang.
Noen avdelinger har god tradisjon med å søke mens andre
posisjonerer seg for å få bedre uttelling. De strategiske
forskningsområder har en viktig rolle i dette arbeidet. Innhenting av
eksterne forskningsmidler blir også diskutert i hvert møte i FoUutvalget, hvor prodekan forskning på hver avdeling er representert.
Det er et kontinuerlig fokus på innhentingen av eksterne
forskningsmidler på ledernivået på alle avdelinger Ved AØL jobbes
det aktivt med å fremme søknader til NFR, EU og andre eksterne
kilder til forskningsfinansiering, blant annet gjennom nettverket
som bygges opp rundt Evenstad vilt- og næringssenter samt
Evenstad Innovation Centre.
Ved FH er søknad til NFRs HELSEVEL-program i prosess. Inkluderer
Utviklingssentrene for hjemmesykepleie og for sykehjem,
Sykehuset Innlandet og enkeltkommuner
Søknad til NFRs BIA-program i prosess. Samarbeid med M3helse
samt Elverum og Hamar kommuner
Etablert kombistipendiatstilling med Sykehuset Innlandet.
Ved ØLR videreføres eksisterende strategi med økt vekt på
oppdragsforskning og følgeforskning. Et eksempel på dette er
pågående søknad til HELSEVEL-programmet.
Ved LUNA styrkes søkning til RFFI og andre bidragsytere, med
lokale partnere gjennom Biotek og Arena Heidner.
Tiltak 2.2.5
Aktivt strategisk arbeid med
å fremme søknader til NFR,
EU og andre eksterne kilder
til forskningsfinansiering
X
HH har vært involvert i arbeidet med å opprette et EU-nettverk for
Innlandet. Formålet med nettverket er å samarbeide med aktører
fra næringsliv og offentlig sektor for å bedre tilrettelegge for
Horisont 2020-søknader fra regionen. Nettverket har ikke fått
finansiering fra NFR, men aktørene er allikevel positive til å starte
arbeidet i løpet av høsten. Partnere inkluderer Høgskolene i
Innlandet, Sykehuset Innlandet, Arena-klyngene, NCE Raufoss, KS,
Fylkeskommunene i Oppland og Hedmark m.fl.
AØL jobber aktivt med innhenting av eksterne midler fra NFR, EU og
andre kilder, blant annet gjennom nettverket som bygges opp
rundt Evenstad vilt- og næringssenter samt Evenstad Innovation
Centre.
FH jobber aktivt med dette og har sendt søknader til både Horisont
2020 og NFR i løpet av våren 2015. FH jobber spesielt opp mot
NFRs satsning «Flere aktive og sunne år».
LUNA har også sendt inn søknader til både Horisont 2020 og NFR i
løpet av våren. Det er opprettet et forum der professorgruppen og
avdelingsledelsen møtes. Formålet er å involvere sentrale
forskningsgrupper i målrettet spissing rundt noen sentrale temaer
knyttet til utlysninger fra NFR og EU.
ØLR jobber med innhenting av eksterne midler og jobber også med
å identifisere samarbeidspartnere på tematisk relevante områder
som kan gi økt gjennomslagskraft.
28
At vi ikke klarer å hente inn nok eksterne forskningsmidler vil alltid være en risiko. Det er stor
usikkerhet i hele sektoren knyttet til tilslag på eksterne midler og relativt lav tildelingsprosent ift
antall søknader. Vi opplever likevel å ha høyere tildelingsrate på søknader enn det nasjonale snittet.
Ut fra den nasjonale styringsparameteren knyttet til økt innsats i profesjonsforskning, er det en risiko
at vi ikke lykkes med å øke forskningskompetanse og aktivitet på FH. AØL har et stort nasjonalt og
internasjonalt nettverk og jobber tett med samfunnsog arbeidsliv gjennom Evenstad vilt- og
næringssenter. Det er lav risiko for at kvalitet og/eller nettverk forringes, men det er stadig risiko for
å ikke nå fram med søknader om ekstern finansiering av prosjekter. Ved alle avdelinger jobbes det
aktivt for å redusere risikoen ved en stadig økende søknadsportefølje og bygging av
forskningsgrupper som samarbeider om søknader. Flere konkrete prosjekter enn tidligere er nå
under utarbeidelse.
Virksomhetsmål 2.3
Høgskolen i Hedmark skal bidra til samfunnsutviklingen, utvikle rollen som
kompetansedrivkraft i Hedmark og Innlandet, formidle forskning og være nav i faglige
nettverk som knytter regionen til nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer.
Resultat
Antall formidlingsbidrag* (E)
Andel åpent tilgjengelige vitenskapelige
artikler i HH-Brage (E)
Ambisjon
½ års
res.
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2015
-
626
605
805
929
1050
223
26 %
19 %
35 %
51 %
60 %
60 %
37,5%
*antall registreringer i Cristin unntatt vitenskapelige poenggivende registeringer og doktor- og mastergradsavhandlinger.
 Antall formidlingsbidrag (E)
Antall formidlingsbidrag registrert i Cristin er foreløpig relativt lav. Det er grunn til å tro at det
skyldes i større grad underrapportering enn lav aktivitet. Det er behov for økt fokus på dette
på avdelingene.

Andel åpent tilgjengelige vitenskapelige artikler i HH-Brage (E)
Dette er et parameter HH tradisjonelt har utmerket seg på som et av landets beste. For
øyeblikket er tallet noe lavt, uten at det er grunn til å tro at vi ikke når målet. Registrering og
tilgjengeliggjøring i Brage skjer i etterkant av publisering og er en oppgave biblioteket
konsentrerer seg om mot slutten av året.
 Samarbeid med samfunnsog arbeidsliv (N)
Samarbeid med samfunnsog arbeidsliv drives på ulike måter. Dels gjennom en del faste
samarbeidsorganer både på høgskolenivå og på lokalt- og fagnivå, dels gjennom en rekke
ulike faglige eller lokale samarbeidsarenaer, dels gjennom oppdrag og etter- og
29
videreutdanninger for eller sammen med eksterne partnere og dels gjennom et utstrakt
samarbeid om praksisundervisning i profesjonsutdanningene. I tillegg arbeider vi med å
utvikle høgskolens formidlingsvirksomhet. På de fleste av disse feltene er det arbeidet jevnt
og godt videre i vårhalvåret.
Gj.f.
Påb.
Tiltak 2.3.1
Videreutvikle samarbeid på
institusjons- og avdelingsnivå med
vertskommunene, de ulike
regionrådene, Hedmark
fylkeskommune andre regionale
samarbeidspartnere i Innlandet
samt Råd for samarbeid med
arbeidslivet
X
LUNA har hatt 2 møter med vertskommunen og møte med
NAV i vårhalvåret. De avdelingsvise RSA-møtene ble ikke
gjennomført helt etter planen. Faste møter med
Regionrådene er ikke gjennomført og formen på dette
samarbeidet vurderes.
Tiltak 2.3.2
Systematisere samarbeid med
arbeidsog samfunnsliv innenfor
fagområdene, blant annet
gjennom klyngesamarbeid,
praksissamarbeid
X
Det er jobbet videre med ulike samarbeidsavtaler og
mandater for samarbeidsgrupper på Elverum. På flere
avdelinger avventes nye retningslinjer fra NOKUT for
kompetanse på utdanninger som gjennomføres i samarbeid
med eksterne parter. Global Game Jam arrangert på Hamar i
januar med over 100 deltakere.
Tiltak 2.3.3
Utvikle et felles prosjekt med
strategiske samarbeidspartnere
som styrker Hedmarks
kompetanse og er et bidrag til økt
kultur for læring og høyere
utdanning i regionen
X
Arbeidet med utvikling av Evenstad som utstillings- og
kurssenter for fornybar energi. Stipendiat på Rena jobber med
regionale problemstillinger, og det arbeides aktivt med å
knytte flere regionale bedrifter opp mot master i økonomi og
ledelse. To fagdager er gjennomført på Hamar.
Tiltak 2.3.4
Invitere til og bidra til ulike
arrangementer der ansatte og
studenter møter samfunnsog
arbeidsliv om ulike temaer som
springer ut av høgskolens FoUarbeid og utdanningsområder
X
E-postlista Verdt å vite om Evenstad brukes og utvides jevnlig.
Ulvekafeen på Evenstad gjennomført i vår og ny kafe kommer
i høst. Blæstaddagen ble gjennomført i august og Evenstad
småviltseminar i juni. Konseptet Nordiske forlkehelsedager
videreutvikles. Deler av arrangementet ble gjennomført som
Grenseløs bevegelse. Vinterkonferansen på Rena
gjennomført. Likeså karrieredag for Bachelor i
eiendomsmegling. Innlandets utdanningskonferanse,
#drømmeløftet, Biotown og nordisk samtidspoesifestival
arrangert på Hamar.
Tiltak 2.3.5.
Fortsette arbeidet med å gjøre
høgskolens
forskningspublikasjoner åpent
tilgjengelig og med varierte måter
å formidle forskningen på, blant
annet ved aktiv bruk av
nettsidene, Forskningsdagene og
medlemskapet i forskning.no
X
AØL melder at mye av dette er kontinuerlig arbeid med å øke
bruken av Open Access. Registrere forskningspublikasjoner på
Brage, delta aktivt på forskningsdagene og bidra på ulike
medieplattformer. Hamar har hatt en dag med forskning.no.
Det er en viss risiko for at vi blir for interne eller ikke oppleves som relevante for eksterne miljøer.
Alle avdelingene opplever imidlertid god respons på samarbeids- og formidleringstiltak av ulike typer.
En løpende utfordring, men forholdsvis lav risiko.
30
Virksomhetsmål 2.4
Høgskolen i Hedmark skal være aktiv tilbyder og leverandør av eksternt finansiert
etter- og videreutdanning og forsknings- og utviklingsarbeid som bidrar til livslang
læring, innovasjon og verdiskaping i privat og offentlig sektor.
Ambisjon
Resultat
Andel (og faktiske) inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)
utenom forskningsfinansiering fra EU og
NFR, (BOA-O) (N)
2010
2011
2012
12 %
56 052’
13 %
65 903’
12 %
61 908’
2013
2014
2015
11 %
12 %
60 871’ 73 656’ 65 000’
½ års
res.
2015
30 330’
 Andel (og faktiske) inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom
forskningsfinansiering fra EU og NFR, (BOA-O) (N)
HH har hatt en veldig høy andel BOA-inntekter de siste årene, den høyeste blant høgskolene
ifølge KDs tilstandsrapporter. Dette har gjort at ambisjonene har blitt satt høyt, noe som også
ble gjort for 2015. Inntekten så langt er noe lavere sammenlignet med halvårsresultatet for
2014 som var 33 315 000. Samlet inntekt for 2014 ble allikevel mer enn dobbelt av
halvårsresultatet. Ambisjonen er derfor innenfor rekkevidde.
Gj.f.
Påb.
Tiltak 2.4.1
Videreutvikle den nasjonale posisjonen som
ledende aktiv tilbyder og leverandør av
eksternt finansiert etter- og videreutdanning
og FoU som bidrar til livslang læring,
innovasjon og verdiskaping i privat og
offentlig sektor
X
ØLR har holdt en rekke møter med eksisterende
kunder for å videreføre høy aktivitet. Avtale med
skatteetaten er utvidet med ett år. Det nevnes fra
FH som en utfordring for fagmiljøene at BOAoppdrag ofte kommer på kort varsel. Ellers arbeides
det kontinuerlig på flere hold på dette feltet.
Tiltak 2.4.2
Fortsette det systematiske arbeidet med å
bruke eksternt finansiert virksomhet og
dialogen med ulike samarbeidspartnere til
raskere få kunne fange opp behov og
tilpasse oss endringer og behov i arbeidslivet
X
Planlegging av flere ulike tilbud på FH fra i høst
(lederutdanning, trenerutdanning, diabetes).
Fortsatt samarbeidsmøter med Active Education
angående videre samarbeidsmodeller.
Tiltak 2.4.3
Videreutvikle kvalitetssikringsarbeid ved
blant annet å fullføre internt BOA-prosjekt
X
Det har vært arbeidet med rutinebeskrivelser for og
publisering av studieplaner, og innføring av
opptaksmodul for etter- og videreutdanning.
Det er en kontinuerlig risiko for at vår kompetanseorganisasjon ikke klarer å operere raskt nok i et
konkurranseutsatt marked, og at vi med være bindinger til utdanning og prosjektbasert forskning har
problemer med å tilpasse fagressursene raskt nok. Dette risikoen er ikke endret i første halvår.
Initiativet fra NOKUT om gjennomgang av utdanninger vi driver sammen med eksterne partnere gir
en viss usikkerhet.
31
Sektormål 3
God tilgang til utdanning
Virksomhetsmål 3.1
Høgskolen i Hedmark skal tilby livslang læring i stimulerende og aktive læringsmiljøer
på campus og i fleksible utdanningstilbud for ulike målgrupper
(egendefinerte)
Ambisjon
Resultat
½ års
res.
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2015
1,3
1,3
1,4
1,6
1,7
1,7
1,7
Andel fleksible studenter (egen- og
eksternfinansiert, KDs fagblomst) NY (E)
30 %
29 %
30 %
-
Antall studieprogram som tilbys på deltid
(i studieprogrammet) NY (E)
34
av 94
40
av 110
Antall kvalifiserte primærsøkere per
studieplass i nasjonalt opptak (E)
39
av 109
Antall utenlandske studenter (DBH) NY (E)
245
264
300
314
388
400
355
Andel studenter som er tilfreds eller svært
tilfreds med lærings-miljø og kvalitet, den
totale studiesituasjon (HHs tilfredshetsundersøkelse) (E)
82 %
82 %
86 %
84 %
82 %
84 %
82 %
 Antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass (E)
Søkertallet målt på denne måten har økt i mange år fram til nå, mens vi nå er likt med
fjoråret og ambisjonen for i år. Antall søkere og andel søkere (alle) per studieplass økte fra i
fjor.

Andel fleksible studenter (egen- og eksternfinansiert, KDs fagblomst) NY (E)
I Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015 vises en nasjonal oversikt over dette (s. 48).
Der kommer høgskolen ut med fjerde største andel på drøyt 25%. I tillegg må vi da huske av
våre samlingsbaserte campusstudier ikke regnes med som fleksible i denne sammenhengen.
Vi har også nest største andel av dette som er eksternt finansiert.

Antall studieprogram som tilbys på deltid NY (E)
Tallene viser tilbudet vedtatt i høgskolestyret november 2014 for studieåret 2015-16. Dette
er studier som i stor grad er beregnet som videreutdanning, mange av dem er årsstudier eller
mindre, og det er derfor ikke unaturlig at tallet varierer noe. Tendensen er at vi holder oss på
omtrent samme nivå gjennom de siste årene.

Antall utenlandske studenter (DBH) NY (E)
Dette utgjør en liten økning i forhold til vårsemesteret 2014 og en økning på 90 fra
vårsemesteret 2013. Det kan peke mot en prognose på ca. 400 for høstsemesteret, som er
32
det som oppgis i årsrapporten.

Andel studenter som er tilfreds eller svært tilfreds med lærings-miljø og kvalitet, den totale
studiesituasjon (HHs tilfredshetsundersøkelse) (E)
Resultat jevnt med fjoråret, men lavere enn ambisjonen og de to foregående årene. Andelen
Fornøyd har gått noe opp og andelen Svært fornøyd noe ned, så slik sett er det en liten
nedgang fra 2014 skjult under tallene. Denne indikatoren har vært over 80 % gjennom de
siste 8 årene.
 Samarbeid med Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHk) (E)
Et velfungerende studentdemokrati med aktive, engasjerte studenter og godt samarbeid
med høgskolen på alle nivå krever at vi kontinuerlig har oppmerksomhet mot hvordan
høgskolen kan legge til rette for studentorganisasjonens arbeid, både på høgskole- og
avdelingsnivå. Dette er derfor en løpende oppgave for rektor, prorektorer, høgskoledirektør
og dekanene. Erfaringen er at kontakten med studentlederne på de ulike nivåene ikke kan
delegeres bort.
Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHk) fortsetter med månedlige møter med rektor,
høgskoledirektør og organisasjonsrådgiver. StorHks leder kalles inn til HSL (Høgskolens
strategiske ledergruppe) om det er aktuelle saker, og styret i StorHk har også anledning til å
fremme saker for HSL. Rektor og/eller høgskoledirektør møter også styret i StorHk ved behov
og orienterer om aktuelle Høgskolesaker. Rektor og/eller høgskoledirektør møter i
studentparlamentet, samt andre større arrangementer i regi av StorHk ved behov.
Organisasjonsrådgiver i 50 % stilling er bindeleddet mellom høgskolen og StorHk. På
avdelingene er det faste møter mellom avdelingsledelsen og studentrådene om lag hver
fjortende dag. Gjennom disse tiltakene bistår høgskolen studentene med arbeidet med
kontinuitet i det studentdemokratiske arbeidet både på institusjons- og avdelingsnivå.
Organisasjonsrådgiver har nesten daglig kontakt med leder, samt deltar og tilrettelegger for
kontaktmøter, styremøter i StorHk og Studentparlamentet.
Organisasjonsrådgiver har også ansvar for generell rådgivning, regnskapsføring og
internettsidene, og er følgelig et bindeledd mellom høgskolen og StorHk. Høgskolen bistår i
tillegg StorHk i opplæring og behov innenfor ulike funksjoner.
Høgskolen har de siste 2 årene gjennomført et eget studentseminar, etter anbefaling fra
Utdanningsutvalget i 2013. Dette studentseminaret ble arrangert første gang i oktober 2013,
2014 og er nå er det blitt et fast årlig innslag. Seminaret varer fra lunsj til lunsj og faste poster
på programmet har vært presentasjon av resultater fra tilfredshetsundersøkelsen blant
studentene. Her har også dekanene lagt fram hva som er gjort av oppfølging av fjorårets
undersøkelse, og hvilke nye tiltak som planlegges som resultat av årets undersøkelse. En
representant fra Norsk studentorganisasjon er blant innlederne, og i år vil studentene i
StorHk delta med innslag om SAIH og LMU. Samtlige avdelinger er representert ved
studenttillitsvalgte og avdelingsledelsen. I tillegg deltar høgskoleledelsen og leder av StorHk.
Årets studentseminar ble gjennomført i begynnelsen av oktober. Ca. 30
studentrepresentanter møte rektoratet og dekan og prodekan for utdanning fra alle
avdelinger. Dekanene meldte om oppfølging av signaler fra ulike undersøkelser, og en del
andre temaer var tilsvarende foregående år. En programpost fokuserte på to utvalgte temaer
studentundersøkelsene forteller noe om: Studentenes tidsbruk på studier og læringsmiljø.
33
Denne møteplassen vil styrke dialogen med studentene og vi tror det vil bidra til økt
engasjement i studentdemokratiet i høgskolen. Studentene uttrykker selv at de er fornøyde
med seminaret som en møteplass og som et forum der de kan få være med å påvirke
rammene for studenthverdagen i samarbeid med høgskolen.

Samarbeid med Studentsamskipnaden i Hedmark (SIH) (E)
Høgskoleledelsen har faste møter med studentsamskipnaden. Månedlig er samskipnaden
også med på møtene mellom høgskoleledelsen og studentorganisasjonen. I tillegg har
høgskolen to representanter i samskipnadens styre. Alt i alt må vurderes dette samarbeidet
som godt og hensiktsmessig også i denne perioden.

Fleksibel utdanning (N)
I mars 2015 har HH 4563 studenter (omregnet til heltidsekvivalenter) som undervises på
campus, 362 som får undervisningen som fjernundervisning med eller uten samlinger og 583
på desentrale studietilbud. Dette bildet bekreftes fortsatt i Kunnskapsdepartementets
klassifisering av institusjonenes profil, gjennom den såkalte Blomsten: Her skårer HH svært
høyt på indikatoren fleksibel utdanning, og det har vært jobbet systematisk gjennom flere år
for å utvikle og kvalitetssikre ulik organisering av høgskolens studietilbud. Dette har vært
ansett som et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for høyere utdanning for flest mulig
målgrupper i en region med lavt utdanningsnivå.
Høgskolen har som en ønsket strategi å utvikle levende Campus i en fler-Campus-modell. Når
Høgskolen i Hedmark rapporterer antall fleksible studietilbud, vil tallene fra DBH vise et
lavere antallet tilbud enn hva Høgskolen regner som fleksible utdanninger. Årsaken til dette
er at Høgskolen tilbyr samlingsbaserte, fleksible utdanninger, på Campus. På - Campusstudier kategoriseres ikke som fleksible studietilbud.
Høgskolen møter regelmessig aktører i arbeidsog samfunnsliv og utvikler i samspill med
disse ulike studietilbud, etter- og videreutdanninger på ulike nivå. Avdelingene reviderer sine
studieplaner etter samhandling med aktørene i arbeidsog samfunnsliv.
I januar 2015 mottok Høgskolen et varsel om tilsyn fra NOKUT. Tilsynet er relatert til
samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning. Høgskolen ble bedt om å
besvare noen konkrete spørsmål om virksomheten på dette området. I juni mottok vi svar fra
NOKUT med innkalling til oppfølgingsmøte, med en oversikt over hvilke studier NOKUT
ønsket å føre tilsyn med. Møtet ble avholdt 5.oktober, og vi vil motta en skriftlig
tilbakemelding fra NOKUT i november. De konkluderte imidlertid allerede etter møtet med at
det ikke vil bli revisjon av studier. I den skriftlige tilbakemeldingen i november vil det
konkretiseres hvilke tiltak som blir nødvendig å iverksette.
Tiltak 3.1.1
Styrke læringsmiljø på
campus, bl.a. videreutvikle
«internasjonalisering
hjemme» (mangfold-,
likestillings- og
internasjonaliseringspersp
ektiver i
utdanningstilbudene) og
Gj.f.
Påb.
X
Avdelingene har gjennomført ulike tiltak for å forbedre det fysiske
læringsmiljøet på Campus. Ved AØL fullføres bygging av studentboliger
på Evenstad, som vil legge grunnlaget for et bedre læringsmiljø der
studenter kan møtes i flere sammenhenger. Andre avdelinger har
arbeidet med å utvikle egne Master-lesesaler. På biblioteket på
Elverum er det arbeidet med å utvikle et læringsrom «skrotten» med
både fysiske og digitale læringsmidler. Det er gjort forbedringer med
for eksempel solskjerming på biblioteket på Terningen arena. Det
arbeides videre med kontakt og samarbeid med SIH, slik at
34
Gj.f.
Påb.
andre tiltak i tråd med
hver campus sitt behov,
samarbeide med StorHK
og SIH
læringsmiljøene og velferdstilbudene videreutvikles.
Det gjennomføres faste samhandlingsmøter mellom avdelingsledelsen,
studentråd, studentsamfunn og andre grupper av studenter. Ved
LUNA ble det planlagt støtte til internasjonal kontakt i studentrådet og
til arbeidet til internasjonal faddergruppe.
Ved ØLR var Internasjonalisering i studiene var ett tema på
personalturen til CBS. Studieplanene vil gjennomgås i forbindelse med
revideringer
Tiltak 3.1.2
Samordne og gjennomføre
oppfølging av
studentundersøkelser
X
Høgskoleledelsen har gjennomført egne møter med utvalgte fagmiljø
knyttet til studieprogram på grunnlag av lave resultater fra
Studiebarometeret. Forslag til tiltak ble gjennomgått og fulgt opp i
etterkant.
Avdelingene bruker tilfredshetsundersøkelsen som grunnlag for å
utarbeide tiltaksplaner.
Gjennomføring og oppfølging av tilfredshetsundersøkelse og
studiebarometer har vært tema på flere av de faste møtene med
studentrådet på enkelte avdelinger.
Helhetlig program og plan for oppstarts-uken ble videreutviklet og
planlagt i nært samarbeid med bl.a. studentrådet, fadderansvarlig og
SiH ved FH.
Planlegging av karrieredager er påbegynt ved FH
Tiltak 3.1.3
Styrke didaktisk
kompetanse for kvalitet i
fleksible tilbud
X
LUNA gjennomførte i mai fagdag for lærere på ABLU med fokus på
digital kompetanse og digitale ferdigheter
Fagdag om vurdering og veiledning ble også gjennomført i april. LUNA
gjennomfører også veilederutdanning for praksislærere.
Gjennom deltagelse på ulike fagdager og arrangementer i regi av
prosjektet Høgskolepedagogikk og E-læring, styrkes den generelle
kompetanse om e-læring ved alle avdelinger.
Det er fortsatt et behov for avdelingene å adressere og utvikle
didaktisk kompetanse knyttet til nettstudier spesielt.
Tiltak 3.1.4
Bruke BOA-virksomheten
strategisk til å utvikle,
skaffe erfaringer med og
vurdere nye, fleksible
utdanningstilbud til ulike
målgrupper
X
Ved LUNA vurderes det utvikling av utdanningstilbud knyttet til
utdanningsledelse. Det høstes erfaringer fra Kompetanse for kvalitet og
andre eksterne oppdrag, som medfører implementering av deler av
dette i andre studier.
Ved FH er planlegging av følgende nye utdanningsprogram
gjennomført våren 2015:
- Sykdom og seksualitet (samarbeid med SI)
- Kunnskapsbasert praksis (samarbeidsmodell SI)
- Videreutdanning i diabetes
- Nett- og samlingsbasert trenerutdanning
- Videreutdanning helhetlig oppfølging (samarbeid Frisk)
- Kognitiv terapi (planlagt gjennomføring fra høsten 2015)
Følgende utviklingsarbeider er gjennomført våren 2015:
- Utvikling av opplæringspakke for lindrende behandling og omsorg ved
livets slutt (oppdrag fra Helsedirektoratet)
Ved ØLR arbeides det med å øke bevissthet rundt videreutvikling av
eksterne utdanninger som mer nettbaserte og mer fleksible.
Enkelte emner fra pågående BOA-studier vil bli vurdert tatt inn i
ordinær studieportefølje. Det er økt bevissthet om hvordan BOAstudier kan kombineres med BFV-studier i en fri bachelorgrad.
Kurstilbud til Økonomiforbundet som er under planlegging er et
35
Gj.f.
Påb.
pilotprosjekt mtp nettbaserte og mer fleksible eksterne utdanninger.
AØL fortsetter samarbeidet med Fylkesmenn og Fylkeskommuner i
Oppland og Hedmark om å finne finansiering for å utvikle et Senter for
etter- og videreutdanning i Landbruket lokalisert på Blæstad.
Avdelingene må til enhver tid arbeide for å sikre at Høgskolen har tilpassede og relevante
studietilbud. Det arbeides godt med dette ved alle avdelinger, men LUNA melder om en risiko på
området.
AØL ønsker å ha fokus på heltidsstudenter og campusstudier og jobber lite med andre fleksible
utdanninger. Avdelingen er ikke avhengig av fleksible utdanninger og dette gjør at risikoen blir liten.
LUNA: Forutsetter god dialog med samfunns – og arbeidsliv både om innhold, økonomi og
tilrettelegging. LUNA er en stor aktør i nasjonale etter- og videreutdanningsprogrammer og har et
bredt spekter av tilpassede studietilbud for lærere. Fortsatt utfordring i å utvikle tilbud for andre
yrkesgrupper og i å kommunisere bredden og relevansen i kompetansen ved avdelingen.
AØL har igangsatt bruk av de nye Facebook-sidene for avdelingen for å utvikle kontakt med tidligere
studenter og opprettholde kontakt med avgangsstudenter for fremtidig rekruttering til
masteroppgaver og eventuelt fremtidige emner. AØL har laget en eget side på HIHM.NO hvor det
skrives om tidligere studenter, deres karriere og hvor de kan invitere nye studenter til å kontakte
dem enten for å skrive oppgave eller bare være mentorer. Sidene heter «Hvor blir de nå av». Dette
kan medføre en reduksjon av risiko og kan sees som et tiltak for å rekruttere studenter i ulike
målgrupper til et livslangt læringsløp.
36
Sektormål 4
Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og
forskningssystem
Virksomhetsmål 4.1
HH skal videreutvikle sin profil og sine faglige spissområder, og gjennom bevisst
kompetansebygging sikre god kvalitet og profesjonalitet i alle deler av høgskolens
virksomhet.
(Egendefinerte)
Resultat
Ambisjon
½ års
res.
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2015
Andel førstestillinger av totalt antall
undervisningsog forskerstillinger (E)
46 %
43 %
45 %
45,2 %
51,3
52 %
52,7
Antall årsverk professorer (E)
18,0
18,9
23,15
30,7
33,9
35
38,1
 Andel førstestillinger av totalt antall undervisningsog forskerstillinger (E)
Høgskolen har hatt en fortsatt positiv utvikling i andel førstestillinger av det totale antall
undervisningsog forskerstillinger. Høgskolen ligger nå over gjennomsnittet for statlige
høgskoler, som ligger rundt 50 %. Alle avdelinger har arbeidet målrettet med dette, og ved
LUNA, ØLR og AØL har de aller fleste som tilsettes fast førstekompetanse. Størst utfordring
har FH. Særlig sykepleierutdanning og tannpleierutdanning er studier med svært korte
tradisjoner som høyere utdanning, og det er fortsatt et begrenset antall førstekompetente i
Norge på disse områdene. Rekruttering av førstekompetente er derfor vanskelig, og
avdelingens kompetansebygging må i sterk grad baseres på utvikling av allerede tilsatte.
Avdelingen arbeider godt med dette, men det er et arbeid som tar tid.
 Antall årsverk professorer (E)
Årsverk i professorstilling har fortsatt å øke. Økningen er særlig knyttet til ordningen med
personlig opprykk til professor på grunnlag av kompetanse. Adgangen til å søke opprykk på
bakgrunn av kommisjonsvurdering knyttet til søknad på professorstilling ved annen
institusjon faller nå bort, som følge av endringer Kunnskapsdepartementet har gjort i
«Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisningsog forskerstillinger», og vi er usikre på
hvilke konsekvenser dette vil ha for høgskolens videre vekst i medarbeidere med
professorkompetanse.
 Solide fagmiljøer (N)
Parameteren er endret i 2015. Mens den tidligere lød «robuste fagmiljøer», benyttes nå
betegnelsen «solide fagmiljøer». Verken begrepet “Robust” eller begrepet «solid» har
vært/er nærmere definert. I sin utdyping av sektormål 4 skriver departementet: «En effektiv,
mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem skal bidra til best mulig
måloppnåelse på de tre første målene. …. Institusjonene skal utvikle profiler i tråd med
styrke og egenart, som bidrar til en differensiert sektor med høy kvalitet, som møter
samfunnets behov på ulike områder, og som bidrar til at vi kan hevde oss internasjonalt. ….».
37
Vi oppfatter ut fra dette at høgskolen har solide fagmiljøer når vi har miljøer som bidrar med
kvalitet både i utdannings- og forskningsarbeid knyttet til de sentrale fagområdene vi tilbyr.
Kvalitet i utdanning kan handle om en rekke faktorer som kan vises i f.eks. studenttilfredshet,
gjennomstrømming eller karakterresultater, men kan også handle om læreres evne til å
formilde forskningsstatus på feltet, om studentens internasjonal deltakelse, modning eller
opplevd nytte i arbeidslivet. Kvalitet i forskning kan relateres til nivå og omfang på den
enkelte ansattes forskningsbidrag, men kan også handle om andel ansatte som minst har
førstekompetansenivå - og hvilken andel som bidrar med forskningsproduksjon, om
institusjonens evne til å bygge motiverende forskningsteam og om læring og utvikling i
internasjonale nettverk. Å utvikle og vedlikeholde solide fagmiljøer, som både har
tilstrekkelig bredde og tilstrekkelig spisskompetanse, og som bygges opp med god
formalkompetanse og på måter som sikrer mot sårbarhet, er slik sett et kontinuerlig mål i
ledelse og personalpolitikk i virksomheten.
Generelt er det vår opplevelse at Høgskolen i Hedmark på våre sentrale fagområder er i god
utvikling når det gjelder solide fagmiljøer. Både på doktorgradsområdene og på de områdene
hvor det gis mastergradsutdanninger ser vi betydningen av å få strekke seg etter faglig
utvikling, både for den enkelte ansatte og for miljøene. Også på de fleste områdene hvor det
er en relativt høy andel av ansatte med høy formalkompetanse som nærmer seg
pensjonsalder, er det vår oppfatning at det vil være mulig å rekruttere nye ansatte med god
kompetanse.
Tiltak 4.1.1
Videreutvikle høgskolens
faglige profil, i samarbeid
med arbeidsog
samfunnsliv, og sikre stadig
utvikling i høgskolens
doktorgradsutdanninger og
faglige spissområder.
Gj.f.
Påb.
X
Det har i løpet av våren 2015 vært planlagt avdelingsvise møter
med det avdelingsaktuelle arbeidsog næringsliv (for FHs del utsatt
til høsten), jf pkt 2.3. Avdelingene er i jevnlig kontakt med aktuelle
samarbeidsparter for å styrke utvikling av høgskolen: i 2015 har
LUNA etablert samarbeid med kommuner og næringsliv rundt
satsning på utvikling av realfagsmaster, FH har videreutviklet
samarbeid med Sykehuset Innlandet og andre om kombi-stillinger
og forskningssamarbeid, ØLR har med støtte fra næringsliv og
kommuner fått på plass ansatte med høy kompetanse for å kunne
tilby en økonomi-MA rettet mot det private markedet, og AØL har
lansert Evenstad Innovation Center, som en måte å følge opp «det
tredje hjørnet av kunnskapstriangelet» og legge til rette for at
avdelingens undervisning og forskning bidrar til næringsutvikling.
Høgskolens doktorgradsprogrammer er solid forankret med godt
over 15 stipendiater/doktorgradsstudenter på begge program.
Også i høgskolens eksternt finansierte virksomhet bidrar alle
avdelinger (med hver sine profiler) til å dekke samfunnsbehov
innen utdanning og forskning.
Tiltak 4.1.2
Utvikle solide utdannings- og
forskningsmiljøer gjennom
målrettet rekruttering,
kompetanseplanlegging og
kompetansehevingstiltak,
blant annet ved å
tilrettelegge for
kompetanseopprykk for
tilsatte i vitenskapelige
stillinger. Følge opp gode
X
Både BOA-virksomheten og økt studiepoengproduksjon har lagt
grunnlag for nytilsettinger og økt kompetanse. Høgskolen har i sin
stillingsvekst økt andelen undervisningsog forskerstillinger. Ved de
fleste avdelinger er hoveddelen av de som tilsettes fast
førstekompetente, f.eks. har LUNA lyktes med å styrke andelen
førstekompetente også innen OPIM-studiene. 3 av avdelingene har
nå mer enn 60 % førstestillinger av det totale antall undervisningsog forskerstillinger. Det har vært 4 opprykk til professor og 1 dosent
i vårsemesteret, samt ett opprykk til hver av stillingskodene
førsteamanuensis/førstelektor. Det er flere disputaser – og opprykk
- underveis i høstsemesteret. Både egne doktorgradsprogram og
38
Gj.f.
Påb.
doktorgrads-kandidater med
sikte på tilsetting i HH.
Tiltak 4.1.3
Videreutvikle
høgskolepedagogiske
metoder i all undervisning
og veiledning, med vekt på
e-læring.
Tiltak 4.1.4
Øke profesjonaliteten og
redusere sårbarheten i
teknisk/administrative
funksjoner gjennom
målrettet rekruttering,
kompetanseplanlegging og
kompetansehevingstiltak.
BOA-virksomhet (der prosjekter kan medføre tilsetting av
postdoktorer) styrker muligheten for å få høyt kompetente
medarbeidere til ledige stillinger.
X
X
Høgskolen har gjennom mange år i samarbeid mellom HiL og HiG
gjennomført et 15 studiepoengs studium i høgskolepedagogikk,
som tilbys nytilsatte undervisere uten formell pedagogisk
utdanning og for øvrig andre interesserte. Våren 2015 har 8 ansatte
fra HH deltatt på dette. Ved oppstart av nytt kull høsten 2015 er
det venteliste! Prosjektteamet som utvikler høgskolens evne til å
benytte digitale verktøy i undervisningen har i år også startet et
opplæringsprogram for nyansatte i UF-stillinger, samt lynkurs og
pedagogiske fagdager. Se pkt 1.1 for nærmere innføring i dette.
Det er et mål i høgskolens rekrutteringsarbeid at det ikke tenkes for
snevert om oppgaveløsningen i den enkelte teknisk/ administrative
stilling, slik at en får inn ansatte med evne til å foreta forbedringer
og forenkling. Oppgaver løses også som oftest gjennom utvikling av
tvillingskompetanse som reduserer sårbarhet. Det tilbys årlig
kompetanseutviklingsmidler for ansatte i slike stillinger, og hittil i
2015 har 5 ansatte i adm. stilling fått støtte til MA-utdanningsløp,
mens 4 har fått støtte til års- eller halvårsstudier innen pedagogikk,
veiledning eller krisehåndtering. I tekniske stillinger er det gitt
støtte til fagbrev og til norskkurs.
De største utfordringene for videre kvalitets- og kompetanseutvikling er trolig av økonomisk art.
Høgskolen er stramt finansiert og har skaffet seg grunnlag for utvikling og endring gjennom ekstern
finansiering og økt studiepoengproduksjon ved hjelp av økt opptak. Det gir risiko knyttet til at:
- Stram finansiering kan medføre trang til å prioritere kortsiktige behov ved tilsetting og
oppgaveløsning
- Ytterligere vekst vil kreve økte investeringer og binde midler
- Bortfall av støttemidler vil endre grunnlaget for driften.
-
-
Avdelingene har etter høgskoleledelsens vurdering for tiden i hovedsak en god balanse mellom
langsiktige og kortsiktige behov i sin rekruttering. På noen områder kan det være behov for
nytenking med sikte på å få inn økt andel førstekompetente.
Vi er i ferd med å nå en grense ved alle avdelinger for videre studentvekst innenfor de fysiske
rammer vi nå har.
Høgskolen har svært god økonomistyring. Men det må fortsatt arbeides videre med å finne
erstatninger når de forskjellige midlertidige eksterne finansieringsbidragene utløper.
39
Virksomhetsmål 4.2
HH skal være en effektiv institusjon, ha høy kvalitet i økonomi-, personalog annen
ressursforvaltning, og søke kontinuerlig forbedring i ledelse, organisering og
administrasjon for en flercampusstruktur.
(Egendefinerte)
Ambisjon
Resultat
½ års
res.
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2015
444,9
459
458,5
507,4
525,67
553
531
Antall fremlagte periodiserte
driftsregnskap per år. (E)
6
10
9
9
9
9
4
Antall fremlagte
virksomhetsrapporter til styret per
år. (E)
6
6
4
5
5
5
3
276
800
1065
1150
822
75 %
Ca
Totalt antall årsverk (E)
Antall bestillinger foretatt over HHs
e-handelsløsning (E)
På områder hvor det foreligger
rammeavtale: Andel bestilte
produkter med avtalepris(E)
75 %
256
2 131
Timeantall for produksjon av
- videopptak av undervisning
- fjernundervisning (E) (Ny)
282
2 451
114
838
 Totalt antall årsverk (E)
Utvikling i antall årsverk er fortsatt én av de vesentligste parameterne for økonomistyringen.
Med bakgrunn i økt studenttall og en vesentlig økning i studiepoengproduksjonen de
foregående år (med tilhørende styrking av den resultatbaserte inntekten) har høgskolen hatt
en markant økning i antall årsverk. Økningen er planlagt og hensyntatt i budsjettet, og den
faktiske stillingsbruken pr. 30.06.2015 er 17 årsverk lavere enn budsjettert (budsjettert 548
stillinger pr 30.06.). Antall årsverk vil, i tråd med budsjett, øke ytterligere noe høsten 2015.
Høgskolen følger årsverksutviklingen tett, og i arbeidet med langtidsbudsjett er utvikling i
årsverk planlagt i tråd med høgskolens faglige satsninger og fremtidige utfordringer.

Antall fremlagte periodiserte driftsregnskap per år. (E)
Høgskolen framlegger periodisert, avsluttet regnskap ofte, som en måte å sikre full, løpende
oversikt over den økonomiske utviklingen. Antallet avsluttede regnskap i første halvår er i
samsvar med planene.

Antall fremlagte virksomhetsrapporter til styret per år. (E)
Virksomhetsrapporten er et av de viktigste verktøy for å sikre styret løpende innsikt i
utviklingen av høgskolen på en rekke sentrale økonomiske og personalmessige områder.
Antallet rapporter er i samsvar med planene.
40

Antall bestillinger foretatt over HHs e-handelsløsning (E)
Hittil i år er det foretatt 822 bestillinger over e-handelsløsningen, og dette tilsier at vi er godt
innenfor å nå målet satt for 2015.

På områder hvor det foreligger rammeavtale: Andel bestilte produkter med avtalepris(E)
Gjennomgang av ordrene tyder på at de fleste bestillinger hvor det finnes avtalepris, følger
denne. Noen avvik er funnet, men dette kan skyldes at det har påløpt ekstra kostnader, som
f.eks. frakt.

Timeantall for produksjon av videopptak av undervisning og fjernundervisning (E) (Ny)
Halvårsresultat for 2015 er mindre enn 50% av ambisjonen for hele året.
Aktivitetsnivå på fjernundervisning og opptak er høyest i høstsemesteret, så resultat er som
forventet. Sammenliknet med 1. halvår 2014 har vi en økning på 8,5% og 20% for henholdsvis
opptak av undervisning og fjernundervisning. Ambisjonsnivå for hele 2015 er 10% og 15%
økning for henholdsvis opptak av undervisning og fjernundervisning.
 Langsiktig økonomisk planlegging (N)
HH har siden 2013 utviklet et langtidsbudsjett med en horisont på tre år, med årlig rullering.
Dette er også gjort i første halvår 2015. Arbeidet med langtidsbudsjettet for perioden 2016 til
2018 ble startet i februar, og vil utgjøre en del av grunnlaget for den årlige utarbeidelsen av
årsbudsjettet for 2016.

Målrettet arbeid med sikte på å bygge en utviklingsorientert og fremmende ledelses- og
medarbeiderskapskultur. (E)
Høgskolen i Hedmark har over flere år rettet oppmerksomhet mot samspillet mellom godt
lederskap og godt medarbeiderskap. God involvering av medarbeidere og utfordringen med
å skape et samarbeidsklima hvor medarbeidere har forståelse og respekt for hverandres
oppgaver, og kan legge til rette for bedre flyt i de samlede arbeidsoppgaver, har på forskjellig
måte stått sentralt i personalseminarer på administrativ side. Våren 2015 ble det
gjennomført personalseminar for ca halvparten av de administrativt ansatte i HH, der BOAvirksomheten ved de forskjellige avdelingene ble presentert, og der det ble arbeidet på tvers
av seksjonene med etikkspørsmål (etiske dilemmaer), i tillegg til at de de enkelte
fagseksjonene (sammensatt av ansatte på tvers av høgskolen) arbeidet med seksjonsaktuelle
utviklingsspørsmål.
Med bakgrunn i at vi fra 01.08. 2015 skulle innføre ny ledelsesmodell med flere nye ledere,
har det våren 2015 ikke vært naturlig å arbeide særskilt med lederskapskultur.
Gj.f.
Tiltak 4.2.1
Sikre at virksomheten
gjennomføres innenfor
budsjetterte
inntektsrammer, ved hjelp
av god økonomi- og
bemanningsstyring,
lederstøtte, jevnlige
regnskapsavslutninger
med oppfølgingsmøter,
X
Påb.
Avslutning og rapportering av regnskap gjennomføres
tilnærmet hver måned i henhold til plan. Regnskapsrapporter
er gjennomgått med de som har budsjettdisponeringsfullmakt, og eventuelle justeringer er vurdert og igangsatt.
Dette arbeidet legger godt til rette for at høgskolens
aktiviteter gjennomføres innenfor inntektsrammene.
Høgskolestyret er informert om status for områdene økonomi
(regnskap og prognose), personal, og innkjøp i
virksomhetsrapportene.
41
Gj.f.
Påb.
virksomhetsrapporter og
ressursdialoger med alle
avdelingene.
Tiltak 4.2.2
Styrke kvalitet i
administrasjon, regelverk
og forvaltning, knyttet bl.a.
til studie- og
forskningsvirksomhet,
informasjons- og
kommunikasjonsteknologis
ke løsninger, lønn,
regnskap, innkjøp og
anskaffelser, arkiv, BOA og
intern kontroll.
Tiltak 4.2.3
Styrke kommunikasjonen
med studenter og øvrige
målgrupper gjennom
videreutvikling av
høgskolens internettløsning.
Det er kontinuerlig fokus på internkontroll i streben etter å
gjøre ting riktig første gang.
Vårens styringsdialogmøter hadde fokus på økonomi og
bemanning for den enkelte avdeling. Langtidsbudsjettet og
langsiktige planer ble også gjennomgått.
X
Det foregår fortsatt et kontinuerlig arbeid for å utvikle og
forbedre retningslinjer, rutiner og kompetanse innenfor alle
administrative fagområder. Utviklingsprosjekter gjennomføres
stadig, og så å si utelukkende ved hjelp av interne krefter. Vi
ser at vi på den måten bygger og deler internt kompetanse på
brede områder, og tror at blandingen av drift og utvikling gjør
stillingene våre interessante.
Som ledd i arbeidet med kontinuerlig forbedring arrangerte vi
tidlig i 2015 et lederforumsmøte hvor vi inviterte en
representant fra UiA til å presentere hvordan de har jobbet
med satsningen «Det digitale Universitet» og også bruk av
Lean-metodikk.
Høgskolen har tidligere utviklet personalhåndbok, HMShåndbok og lederhåndbok på nett. I 2015 har vi også lansert
en økonomihåndbok. Økonomihåndboken vil forenkle og
forbedre informasjonsflyten av rutiner og retningslinjer
innenfor økonomiområdet.
Arkivtjenesten implementerte i slutten av 2014 et nytt
saksbehandlings- og arkivsystem(P360). Det jobbes videre
med å se på hvordan systemet kan forenkle oppgaver knyttet
til elektronisk saksbehandling, og bidra til effektiv
dokumentfangst og økt arkivering (av dokumentasjon som iht.
lovverket er arkivverdig og journalpliktig.)
Våren 2015 gjennomførte vi et lederforumsmøte med fokus
på internkontroll. Temaet var Statens krav om intern kontroll
– hva betyr det for en høgskole. Hensikten med å sette temaet
på dagsorden på lederforum var å få økt bevissthet om
internkontrolltenkningen for ledere og medarbeidere, og hva
betyr dette for oss som en høgskole. Høgskolen hadde leid inn
en foreleser fra DFØ til å presentere temaet, og det er blitt
jobbet videre med hvordan høgskolen skal etablere et
hensiktsmessig opplegg for internkontroll for vår virksomhet.
Det jobbes med å legge til rette for mer og bedre informasjon
om høgskolens studietilbud slik at potensielle søkere kan
gjøre informerte valg og unngå feilvalg.
I tillegg til oppdaterte studie- og emneplaner med gode
beskrivelser av blant annet læringsmål, har vi også fått på
plass informasjon om hvilket pensum som er knyttet til
emnene i studiet. Det vil gi studiesøkere et bedre bilde av hva
42
Gj.f.
Påb.
utdanningen legger vekt på. Vi jobber også med å få på plass
MinSide for studenter, med målsetting om både å forenkle og
effektivisere studiehverdagen for studentene, samt å heve
kvaliteten på informasjonen i de ulike systemene studentene
skal forholde seg til. Vi tror dette vil føre til enda mer tilfredse
studenter. I tillegg tror vi bedre informasjonstilgang og mer
innslag av selvbetjening for studentene på sikt vil kunne
rasjonalisere enkelte arbeidsoppgaver i
studieadministrasjonen.
Tiltak 4.2.4
Videreutvikle lederskap og
medarbeiderskap.
Tiltak 4.2.5
Gjennomføre
organisasjonsutviklingsarb
eider som legger til rette
for kvalitetsforbedring og
effektivisering/forenkling i
faglig- og administrativ
virksomhet. Gjennomføre
overgang til ny styrings- og
ledelsesmodell med
tilhørende oppdatering av
formelle dokumenter og
tilpasning av
organisasjonen.
X
X
Høgskolens elektroniske lederhåndbok brukes som et
støtteverktøy for utøvelse av ledelse, blant annet ved at
ledernes ansvar er tydeliggjort for alle lederoppgaver som er
beskrevet. Lederhåndboken videreutvikles og tema derfra
settes på dagsordenen i forskjellige fora i høgskolen. For
høsten 2015 er det f.eks. satt opp to kurs knyttet til temaet
rekruttering.
På avdelingsnivå er det også arbeidet med å videreutvikle
lederskap og utvikling av en felles ledelseskultur. Bl.a.
ledergruppen ved avdeling FH i gang med et personlig
utviklingsprogram kalt «Utviklende lederskap».
Generelt jobbes det med videreutvikling av medarbeiderskap
og lederskap også i oppfølgingen av resultatene fra årets
medarbeiderundersøkelse både for høgskolen samlet, på
avdelingsnivå og ved de ulike enhetene.
I 2014 fattet høgskolestyret vedtak om innføring av lovens
alternative modell for styring og ledelse, dvs. tilsatt og ikke
valgt rektor. I etterkant av dette fastsette styret i tillegg at det
i tilknytning til den nye rektormodellen fra 01.08. 2015 skal
være stillinger som - prorektor for utdanning, med faglig og
administrativt lederansvar - prorektor for forskning, med
faglig og administrativt lederansvar - høgskoledirektør, med
lederansvar for øvrige administrative områder, og med
koordineringsansvar for den samlede administrative
virksomheten. Det har våren 2015 pågått prosesser for å
tilrettelegge for implementering av ny modell, og
formalisering av prorektorenes ansvarsområder og
videreføringen av høgskolens administrative
matriseorganisering. Det arbeides nå videre med oppdatering
og formalisering av formelle dokumenter og øvrig tilpasning
av organisasjonen.
Høsten 2014 ble det gjennomført et prosjekt som hadde som
oppgave å komme med en anbefaling av ny organisering av
administrasjonen ved avdeling LUNA. Prosjektet leverte sin
43
Gj.f.
Påb.
anbefaling ved nyttår, men prosessen rundt avklaring av ny
organisasjonsmodell fortsatte våren 2015. Avdelingsledelsen
presenterte i juni sin anbefaling til ny modell, og denne vil bli
implementert høsten 2015.
Tiltak 4.2.6
Forankre høgskolens
verdier og styrke en
bedriftskultur som
fremmer vår
matriseorganisering med
intern samhandling om
felles mål.
X
Høgskolens verdier, nedfelt i strategisk plan for 2013 – 2016
synliggjøres og presenteres i sammenhenger dette er naturlig.
Matriseorganiseringen er ytterligere styrket ved at det nå er
etablert fagteam på tvers av høgskolen innen både personal-,
økonomi og studie- og forskningsområdet.
Risikobildet for hvorvidt Høgskolen i Hedmark stadig kan videreutvikles som en effektiv og kvalitetsbevisst
institusjon er overordnet sett i år kanskje særskilt knyttet til overgangen til ny ledelsesmodell, som både
rommer mulighet for fornyelse, men også for at det blir usikkerhet rundt tidligere godt etablerte roller og
arbeidsdeling.
Det er administrasjonens oppfatning at høgskolens økonomistyring og dens matriseorganisering
legger grunnlag for en effektiv, helhetlig forvaltning av virksomheten der vi bygger kompetanse og
utnytter økonomiske midler og menneskelige ressurser på en stadig bedre måte. Økonomistyringen,
basert kortsiktig på jevnlige regnskapsavslutninger og løpende kontroll av «marsjfart», og langsiktig
på langtidsbudsjettering ut fra tilgjengelig kunnskap om utviklingshorisonter, legger grunnlaget for å
tilpasse virksomheten til rammevilkårene til enhver tid, og for å gjøre nødvendige prioriteringer.
Matriseorganiseringen legger grunnlaget for at oppgaveløsning stadig kan forbedres med enhetlige
metoder, som gjelder på tvers av høgskolen. Det er bred enighet om at rolleavklaringer knyttet til
endringer i ledelsesmodell må prioriteres framover.
Virksomhetsmål 4.3
HH skal sikre et helsefremmende og mangfoldig arbeidsmiljø, styrke kulturen for
sikkerhet og beredskap og som arbeidsgiver ivareta særskilte samfunnsoppgaver.
(Nasjonale og egendefinerte)
Ambisjon
Resultat
2010
2011
½ års
res.
2012
2013
2014
2015
2015
4,67 %
3,22 %
3.31 %
4,0 %
3,68
Sykefraværsprosent (E)
4,82 % 4,78 %
Andel ansatte som er tilfreds på
jobben(E)
91,5 %
*
82 %
*
*
80 %
85 %
21 %
25 %
27 %
38,4 %
35,6 %
38 %
39,8 %
33,6 %
35 %
37,8 %
Andel kvinner i dosent og
professorstilling (N)
-
Professorstilling
-
Dosentstilling
44
46,6 %
40 %
60,9 %
Andel midlertidig ansatte (N)
-
Saksbehandler-/utreder
stillinger
10,8 %
15,3 %
16,3 %
11,24 %
10 %
10,9 %
-
Støttestillinger for
undervisning, forskning og
formidling
4,2 %
0%
14,3 %
11,21 %
10 %
14,9 %
-
Undervisnings- og
forskerstillinger
18,0 %
11,9 %
14,8 %
14,21 %
12 %
12,5 %
*Medarbeiderundersøkelse ikke gjennomført det aktuelle år
 Sykefraværsprosent (E)
Høgskolen i Hedmark har et lavt sykefravær sammenlignet med både statlig tariffområde og
landsgjennomsnittet, som var på hhv 5,0 % og 6,5 % i andre kvartal 2014 (siste
sammenlignbare tall). Sykefraværet ved HH gikk ned fra 4,14 % i første kvartal til 3,19 % i
andre kvartal, noe som gir et samlet sykefravær for første halvår 2015 på 3,68 %. Dette er en
økning i forhold til samme periode i 2014, som var historisk lavt med 2,89 %.
Sykefravær i % 2012-2015 samlet pr. år
7
6
5
4
3
2
1
0
Høgskole Høgskole Campus
n samlet
adm.
Hamar
Campus
Rena
Campus Campus
Elverum Evenstad
2012
4,67
4,24
4,73
6,51
5,24
1,78
2013
3,22
3,7
3,83
2,44
3,58
0,8
2014
3,31
2,81
3,25
3,01
4,56
2,02
1.hå 2015
3,68
3,47
4,49
2,61
3,42
3,00
Arbeidet med tidlig og tett dialog mellom leder og sykmeldt for å finne hensiktsmessige
tilretteleggingstiltak som muliggjør at den sykmeldte kan komme raskest mulig tilbake i
arbeid, helt eller delvis, antar vi medvirker til det lave sykefraværet. I høgskolens IA-plan for
inneværende periode er det derfor valgt å videreføre de samme rutiner som tidligere for
oppfølging av sykmeldte, uavhengig av sykmeldingsgrad, selv om den nasjonale IA-avtalen
legger opp til at det ikke lenger er krav om dialogmøte 1 innen sju ukers sykefravær for
gradert sykmeldte.
Det ble inngått ny avtale med Frisk HMS, gjeldende fra 01.01.2015 med en årlig økonomisk
ramme på kr. 150 000,- for levering av HMS-tjenester til høgskolen. I løpet av første halvår er
57 % av høgskolens ramme til bedriftshelsetjenesten (BHT) benyttet. BHTs kontaktperson har
besøkt arbeidsmiljøutvalgene for å presentere seg og BHTs kompetanse. Frisk HMS har i
vårhalvåret bidratt i arbeidet med forebygging og oppfølging av sykmeldte. De har i mindre
grad vært benyttet i dialogmøter enn tidligere. Videre bidrar Frisk HMS med veiledning og
rådgivning for å styrke lederes kompetanse i håndtering av krevende situasjoner.
Det er neppe realistisk å forvente videre nedgang i sykefraværet, så fokus framover bør være
å opprettholde et jevnt lavt sykefravær ved alle campus og for alle stillingsgrupper.
45

Andel ansatte som er tilfreds på jobben(E)
Medarbeiderundersøkelsen (MU) skal bidra til å gi bedre kunnskap om hva som er viktig for
den enkeltes trivsel og motivasjon for å arbeide ved høgskolen. MU er høgskolens viktigste
verktøy for det systematiske arbeidet med utvikling av arbeidsmiljøet, og den skal være et
verktøy både for å bevisstgjøre oss på det som er bra og vedlikeholde dette samt styrke
områder hvor vi bør bli bedre.
MU i 2015 hadde en svarprosent på 85 %. På utsagnet «Jeg er alt i alt tilfreds med jobben
min» svarte 85 % av medarbeiderne «enig» eller «helt enig». Dette er over ambisjonsnivået
som var satt, - og også bedre enn resultatet fra 2012 (82 %).
Den viktigste driveren for jobbtilfredshet ved høgskolen er Arbeidsoppgaver. Dette området
er både viktig for medarbeidere og oppnår høye vurderinger. Forhold knyttet til nærmeste
leder er en annen viktig driver for tilfredshet. Dette området oppnår noe lavere vurdering
enn Arbeidsoppgaver.
Det er relativt stor variasjon i jobbtilfredshet på tvers av enheter – fra 3,6 til 4,7 (på en skala
fra 1 til 5 der fem er høyeste score). Det som særlig skiller enheter med høy og lav tilfredshet
er forhold knyttet til nærmeste leder. Det er ingen forskjell i jobbtilfredshet mellom kvinner
og menn, men de yngste medarbeiderne er mest tilfreds og de eldste er minst tilfreds med
jobben sin.
Sammenlignet med medarbeiderundersøkelsen i 2012 går høgskolen fram eller ligger på
samme nivå på samtlige spørsmål. Det har vært en særlig positiv fremgang på forhold knyttet
til medarbeidersamtalen, nærmeste leder og samarbeidet i avdelingen. Undersøkelsen viser
at høgskolens styrker først og fremst er knyttet til arbeidsoppgavene og engasjementet blant
medarbeiderne. 81 % av medarbeiderne er stolt over å være ansatt ved Høgskolen i Hedmark
og 84 % av medarbeiderne er gode ambassadører for høgskolen ved at de kan anbefale
andre å søke jobb her.
Medarbeiderundersøkelsen viser videre at høgskolen har utfordringer knyttet til stor
arbeidsbelastning for medarbeiderne, balanse mellom arbeid og fritid og anerkjennelse for
den jobben man legger ned. Verneombud og tillitsvalgte deltok i utarbeidelse av
institusjonell plan for gjennomføring og oppfølging av undersøkelsen, og uttrykte i denne
sammenheng et sterkt ønske om å styrke prosessene rundt oppfølgingsarbeidet på en slik
måte at medarbeiderne kan oppleve at ting følges opp. For å styrke ledernes
oppfølgingsarbeid ble det utviklet tydeligere metoder og materiell for
46
oppfølgingsprosessene. Videre er vernetjenesten (de lokale arbeidsmiljøutvalgene) og
tillitsvalgte sterkere involvert enn ved forrige gangs gjennomføring.
Alle avdelinger er i gang med oppfølgingsarbeidet etter medarbeiderundersøkelsen, og det
vil foreligge avdelingsvise samlede rapporter i forbindelse med HMS årsrapport for 2015.

Andel kvinner i dosent og professorstilling (N)
Høgskolen har fortsatt en positiv utvikling og bedre fordeling mellom kvinner og menn i
høyere vitenskapelige stillinger enn landsgjennomsnittet på forrige telletidspunkt.

Andel midlertidig ansatte (N)
Andelen midlertidige tilsatte ved Høgskolen I Hedmark har gått ned for to av de tre gruppene
stillinger som departementet har satt fokus på. (Antallet ansatte i den tredje gruppen
(støttestillinger for undervisning) er relativt lav, og for denne gruppen skal det ikke store
endringer til før det gir store statistiske utslag.) Selv om vi ikke fullt ut oppfyller
målsettingene vi satte oss for 2015, mener vi likevel at utviklingen er positiv. På dette
området vil vi komme tilbake til styret med nærmere analyser, ettersom vi også er utpekt av
departementet til å delta i en grundigere gjennomgang av årsakene bak
midlertidighetstallene i sektoren.
 Systematisk oppfølging av arbeidsmiljø, mangfold og likestilling. (E)
Det viktigste verktøyet i høgskolens systematiske oppfølging av arbeidsmiljøspørsmål er
Medarbeiderundersøkelsen, som har vært gjennomført ca annethvert år.
Hovedarbeidsmiljøutvalget har hatt ansvar for å legge til rette for undersøkelsen våren 2015.
HAMU har særlig lagt vekt på å sikre at undersøkelsen følges opp i alle ledd i høgskolen etter
en felles oppfølgingsprosess, og at oppfølgingsarbeidet dokumenteres.
Arbeid med å avverge diskriminering og sikre mangfold og likestilling har vært forankret i
Mangfolds- og likestillingsutvalget. Rektor har ledet dette utvalget, som bl.a. på grunn av
rektors sykmelding våren 2015 ikke har hatt møter dette vårhalvåret.
Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer
Tiltak 4.3.1
Drive et kontinuerlig arbeid
for å sikre et
helsefremmende
arbeidsmiljø og gjennomføre
forebyggende aktiviteter ved
alle enheter.
X
Gjennom ulike type aktiviteter som f.eks
arbeidsplassvurderinger, vernerunder, medarbeidersamtaler
og medarbeiderundersøkelse drives et kontinuerlig og
systematisk arbeid for å fremme helse og forebygge uhelse.
Tiltak 4.3.2
Gjennomføre
medarbeiderundersøkelse
for å få kunnskap om hva
som oppleves viktig for den
enkeltes trivsel og
motivasjon, og gjennom en
involverende
oppfølgingsprosess utvikle
og iverksette relevante
X
Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse i mars. I
forkant av undersøkelsen ble det i samarbeid med HTV og
vernetjenesten utarbeidet en institusjonell plan for
gjennomføring og oppfølging av undersøkelsen. Resultatene i
undersøkelsen er gjennomgått på alle ledermøter, personalog enhetsmøter. I hht alle enheter som har mottatt rapport
skal det lages handlingsplan for oppfølging ved enheten innen
utgangen av juni.
47
Gj.f. Påb. Kommentar om status, og eventuelle utfordringer
tiltak.
Tiltak 4.3.3
Styrke kompetansen hos
lederstøtte og ledere for å
sikre tidlig og tett
sykefraværsoppfølging og
ivareta medarbeidere i
tilbakeføringsfasen etter
sykefravær.
X
Fagteam HMS og personalforum for personalmedarbeiderne i
HH brukes som arenaer for faglig oppdatering og
videreutvikling av kompetansen. Det gjennomføres
dialogmøter i hht HHs rutiner i sykefraværs-perioden og det
legges til rette i tilbakeføringsfasen etter sykefravær for å
redusere risikoen for nye sykmeldinger.
Tiltak 4.3.4
Øke høgskolens beredskap
og sikkerhet, både når det
gjelder kriser, uønskede
hendelser og
informasjonssikkerhet.
X
Høgskolen gjennomførte i regi av politiet våren 2015 kurs om
beredskap, kommunikasjon og håndtering av kriser og
vanskelige situasjoner. Målgruppe: undervisere, og andre
medarbeidere i førstelinjetjeneste.
Det er i samarbeid med representanter fra avdelingene,
Studentsamskipnaden og Læringsmiljøutvalget utarbeidet
retningslinjer for håndtering av vanskelige situasjoner med
studenter.
Det er utarbeidet sjekkliste og retningslinjer for håndtering av
innringte trusler.
Tiltak 4.3.5
I samarbeid med tillitsvalgte
sikre korrekt forvaltning av
midlertidighet i tilsettinger.
Tiltak 4.3.6
Skape økt bevissthet om
betydningen av et
mangfoldig arbeidsmiljø
preget av likestilling og
antidiskriminering.
X
Høgskolen arbeider kontinuerlig med å sikre at midlertidige
tilsettinger kun foretas hvis det er lovhjemmel for det. Vi
gjennomgår minst en gang per år den totale oversikten over
midlertidige ansatte med de hovedtillitsvalgte, for å sikre at
ansattes rettigheter er ivaretatt i samsvar med lovverket. Det
er foretatt en slik gjennomgang våren 2015
X
Temaet mangfold ble viet større plass i
medarbeiderundersøkelsen, og samlet sett fikk temaet høyt
score. Hele 92 % svarer at de opplever at de ser mangfold på
arbeidsplassen som en styrke.
Høgskolens arbeidsmiljø er preget av medarbeidere med stor tilfredshet, og
medarbeiderundersøkelsen viser at høgskolens styrker er knyttet til både arbeidsoppgaver og
engasjementet blant medarbeiderne. Likevel viser undersøkelsen at høgskolen gjennomgående har
utfordringer knyttet til stor arbeidsbelastning for medarbeiderne, balanse mellom arbeid og fritid og
opplevelse av anerkjennelse for den jobben man legger ned. Dette er risikofaktorer som bl.a. kan
medføre helseutfordringer. Undersøkelsen har også avdekket avdelingsspesifikke utfordringer. Ved
en av avdelingene er det tatt initiativ til en særskilt, oppfølgende undersøkelse av arbeidsog
fellesskapsmiljø, på bakgrunn av resultatene i undersøkelsen.
Høgskolens beredskapsarbeid de senere årene har bidratt til økt oppmerksomhet på sikkerhet og
beredskap. Å styrke kulturen for sikkerhet og beredskap er imidlertid en kontinuerlig prosess som
høgskolen må fortsette å arbeide systematisk med.
48
Høgskolen har et økende internasjonalt og mangfoldig studentmiljø, og også et økende internasjonalt
innslag av ansatte. Respekt for forskjeller og mangfold vil få økt betydning for utvikling av gode
studie- og arbeidsmiljø. Disse områdene krever økt oppfølging fra høgskolens side, for å forebygge og
unngå opplevelser av diskriminering eller andre uheldige hendelser.
Å sikre et helsefremmende arbeidsmiljø krever både at potensielt skadelige forhold (risikofaktorer)
begrenses eller fjernes, og at helsefremmende forhold (friskfaktorer) styrkes. Det er når det gjelder
arbeidsmiljø ikke minst en tydelig forventning om at det gjennomføres gode oppfølgingsprosesser
etter medarbeiderundersøkelsene, der både medarbeidere og ledere bidrar for å skape forbedringer
i arbeidssituasjon og samspill i virksomheten.
For å påvirke holdninger og styrke lederskap knyttet til sikkerhet og beredskap igangsettes ny risikoog sårbarhetsanalyse på dette området, og det planlegges både for sentrale og lokale
beredskapsøvelser.
Med bakgrunn i internasjonaliseringsutviklingen er høgskolen i gang med å videreutvikle
personalpolitikken for undervisningsog forskerstillinger i samsvar med EUs «Charter for
Researchers» og «Code of Conduct for Recruitment of Researchers». En forutsigbar personalpolitikk
kan være et viktig bidrag til et stadig bedre arbeidsmiljø, uten diskriminering og med plass for
mangfold.
49
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/00497-4
Stine Grønvold
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
STUDIEPROGRAM 2016 – 2017, ORIENTERING OM STATUS
Saken tas til orientering
Saksfremstilling
Arbeidet med høgskolens studieprogram pågår over tid og munner ut i et programforslag som legges
frem for høgskolestyret i november. Nedenfor beskrives prosessen i korte trekk og det trekkes frem
aktuelle områder/temaer for den enkelte avdeling. I all hovedsak følger forslaget programmet for
studieåret 2015/16, men med enkelte justeringer.
Den årlige gjennomgangen av høgskolens studieprogram reguleres gjennom
studieprogramprosessen. I løpet av vår 2015 ble det gjennomført ressursdialogmøter mellom
høgskolens ledelse og alle avdelinger. Tema på disse møtene var avdelingens studieprogram og
planer/fokus for videre utvikling knyttet til budsjett, ressurser og bemanningssituasjon. Innspill fra
ressursdialogmøtene er tatt med i det videre arbeidet med studieprogrammet gjennom høsten 2015.
I løpet av september 2015 ble det gjennomført styringsdialogmøter mellom rektoratet og
avdelingene hvor studieprogrammet var blant temaene som ble diskutert.
I henhold til studieprogramprosessen og delegasjonsreglementet skal høgskolestyret foreta
etableringer av alle studier over 60 studiepoeng. Slike etableringssaker fremmes separat fra
studieprogramsaken.
Avdeling for folkehelsefag (FH)
Avdelingen er i prosess for å utvikle to nye masterprogrammer; Master i sykepleie og Master i
kroppsøving og idrett. Det tas sikte på å få disse studiene inn i programmet for 2017/18. For neste
års studieprogram gjøres det minimale endringer. Avdelingen utvikler et nytt tilbud innen
fagområdet mat og helse, 30 studiepoeng. Avdelingen samarbeider med LUNA for å kunne tilby dette
som valgfag for lærerstudenter.
Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (LUNA)
Nye studier:
Master i realfagenes didaktikk
Søknad om akkreditering av dette masterstudiet ble sendt NOKUT 31.08.15. Studieplanen er
behandlet og godkjent av Utdanningsutvalget. Studiet ønskes tilbudt fra høst 2016 under
forutsetning av at studiet akkrediteres av NOKUT og etableres av KD.
1
Master i utdanningsledelse
Avdelingen er i ferd med å utvikle et nytt masterstudium som bygger på innpassing av de nasjonale
lederutdanningene for rektorer og barnehagestyrere. Innholdet utarbeides i samarbeid med Avdeling
for økonomi og ledelsesfag. Utdanningen skal være praksisnær og gi tilsvar på utfordringene i skoleog barnehagesektoren. Studieplan er under utvikling og vil bli behandlet i Utdanningsutvalget.
Andre forhold: Årsstudium i samfunnsfag tilbys på Kongsvinger. Studiet organiseres som
deltidsstudium og hadde opptak høst 2015. Det vil ikke bli tatt opp nye studenter høst 2016.
Avdelingen er for øvrig i dialog med regionrådet og høgskolesenteret på Kongsvinger om muligheten
for å tilby ytterligere ett årsstudium på Kongsvinger. Education for Diversity and Sustainable living, 30
studiepoeng, er et nytt engelskspråklig tilbud som går på fulltid i vårsemester 2016. Studiet tilbys
først og fremst til studenter ved høgskolens internasjonale samarbeidspartnere, men er åpent for
søking fra andre interessenter.
Avdeling for økonomi og ledelsesfag
Avdelingen introduserte to nye studietilbud i 2015: Master i økonomi og ledelse og Bachelor i
beredskap og krisehåndtering. For studieprogrammet 2016/17 foreslås kun enkelte justeringer
innenfor rammen av eksisterende tilbud. Følgende studier lyses ikke ut for 2016/17:
-
Serviceledelse, 30 studiepoeng (trukket i opptaket 2015 pga. lave søkertall)
Bachelor i digital kommunikasjon og prosjektledelse (trukket i opptaket 2015 pga. lave
søkertall)
Det vurderes om Årsstudium i offentlig styring, ledelse og økonomi fortsatt skal tilbys. Avdelingen
vurderer også å tilby flere studier på Hamar; dette gjelder Emnegruppe i markedsføring og
markedskommunikasjon, 15 studiepoeng (tidligere tilbudt på Kongsvinger), Årsstudium i
bedriftsøkonomi, nett-/samlingsbasert (tidligere både Hamar og Rena) og et nytt studietilbud innen
prosjektledelse (15 studiepoeng).
Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag
Ingen endringer i studieporteføljen for 2016/17.
Forhold knyttet til antall studieplasser og åpning/lukking av studier vil bli omhandlet i den endelige
studieprogramsaken som behandles i høgskolestyrets novembermøte.
Vedlegg:
Studieprogramtabell 2016/17 – forenklet versjon
2
Studieprogramtabell 2016-2017
Sum
209 935
209 547
209 548
209 651
209 130
209 132
209 157
209 183
209 839
209 242
209 623
209 667
209 672
Sum
1250
1251
1252
LUNA –
Avdeling for lærerutdanning og
naturvitenskap
Dimensjonering for opptak
Nasjonalt opptak:
Lektorutdanning i språkfag
Grunnskolelærerutdanning 1. -7. trinn
Grunnskolelærerutdanning 1.- 7. trinn,
samlingsbasert1
Grunnskolelærerutdanning 5.- 10. trinn
Bachelor – barnehagelærer
Bachelor - barnehagelærer, samlingsbasert2
Bachelor - faglærer i musikk
Bachelor i animasjon og digital kunst
Bachelor i spillteknologi og simulering
Årsstudium i samfunnsfag
Årsstudium i engelsk
Årsstudium i musikk
Årsstudium i norsk
Dimensjonering for nasjonalt opptak
Lokalt opptak:
Master i tilpasset opplæring
Master i tilpasset opplæring
Master i kultur- og språkfagenes didaktikk
Studie Heltid/ 2015
poeng deltid Opptak
(h.ekv.)
827
300 Heltid
240 Heltid
240 Heltid
30
60
40
240
180
180
180
180
180
60
60
60
60
60
100
75
20
50
20
25
25
10
20
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
535
120 Heltid
120 Deltid
120 Heltid
(fordypning: norsk, engelsk eller musikk)
1253
Master i kultur- og språkfagenes didaktikk
120 Deltid
25
20
(fordypning: norsk, engelsk eller musikk)
1255
1258
1256
NY
NY
NY
1240
Master i digital kommunikasjon og kultur
Master i digital kommunikasjon og kultur
Master i næringsrettet bioteknologi
Master i utdanningsledelse
Bachelor – barnehagelærer
arbeidsplassbasert3
1233 2. året bachelor - faglærer i musikk
1299 Videreutdanning i bioteknologi4 (engelsk)
1300 Norsk språk og kultur for internasjonale
studenter
1309 Praktisk-pedagogisk utdanning5
1310 Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid6
1330 Årsstudium i samfunnsfag, Kongsvinger
Bachelor- og masteremner tilbud eksterne
søkere7
1243/1245 Veiledning 1
1244 Veiledning 2
NY
Education for Diversity and Sustainable
living8
Sum Dimensjonering for lokalt opptak – LUNA
120
120
120
120
120
120
180
Heltid
Deltid
Heltid
Heltid
Deltid
20
Deltid
30
120 Heltid
60 Heltid
60 Heltid
10
10
20
60
60
60
10-30
20
Heltid
Deltid
Deltid
Deltid
40
20
10
40
15 Deltid
15 Deltid
30 Heltid
17
10
292
1
Praksisplasser kun i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo
Praksisplasser kun i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo
3 Finansieres av evt eksterne midler fra KD
4 Målgruppen er utvekslingsstudenter (ERASMUS). Ledige plasser tilbys eksterne søkere.
5 Praksisplasser kun i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo
6 Praksisplasser kun i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo
7 Angir studieplasser som ikke er disponert av interne gradsstudenter til fagvalg, og som fordeles på de studiene som lyses ut for
eksterne søkere
8
Fulltid i vårsemesteret
2
1
FH
Avdeling for folkehelsefag
Studie Heltid/ 2015
poeng deltid Opptak
(h.ekv.)
Sum
Dimensjonering for opptak (sum)
Nasjonalt opptak:
209 050 Bachelor i sykepleie, Elverum
209 052 Bachelor i sykepleie, samlingsbasert
670
209 053 Bachelor i sykepleie, Kongsvinger
209 140 Bachelor – Faglærer utd. i kroppsøving og
idrettsfag
209 440 Bachelor i idrett – spesialisering i
trenerrollen
209 486 Bachelor i folkehelsearbeid
209 743 Bachelor i tannpleie
209 185 Årsstudium i idrett, Elverum
209 446 Årsstudium i mat, ernæring og helse
209 605 Årsstudium i friluftsliv
209 676 Årsstudium i sosialpedagogikk
Sum Dimensjonering for nasjonalt opptak – FH
Lokalt opptak:
1452 Master i psykisk helsearbeid
1454 Opptak til 3.år ved Master i psykisk
helsearbeid
1453 Master i folkehelsevitenskap m/vekt på
endring av livsstilvaner
1409 Opptak til 2. år BA i idrett
1407 Opptak til 2. år i BA i folkehelse
1408 Opptak til 2. år i BA – faglærer utd. i
kroppsøving og idrettsfag
1402/03 Anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie
/04
(studiestart jan. 2017), videreutdanning
1410 Psykisk helsearbeid, videreutdanning9
1401 Rus, avhengighet og psykiske lidelser,
videreutdanning
1405 Rehabilitering, videreutdanning
1406 Kreftsykepleie, videreutdanning
1411 Sosialpedagogikk 1
1412 Sosialpedagogikk 2
1414 Eldreomsorg med vekt på psykisk helse,
videreutdanning
1415 Helsesøsterutdanning, videreutdanning
1416 Praksisveiledning
NY
Mat og helse
Sum Dimensjonering for lokalt opptak – FH
9
180 Heltid
180 Deltid
4 år
180 Heltid
180 Heltid
165
20
180 Heltid
25
180
180
60
60
60
60
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
20
20
60
20
20
40
465
120 Deltid
60 Deltid
10
10
120 Heltid
25
120 Heltid
120 Heltid
120 Heltid
40
90 Heltid
15
60 Deltid
60 Deltid
15
20
60
60
30
30
60
Deltid
Deltid
Deltid
Deltid
Deltid
10
15
10
10
10
60 Deltid
15 Deltid
30 Heltid
10
5
40
25
205
Identisk med 1. år i MA i psykisk helsearbeid.
2
Sum
209 318
209 368
209 369
209 470
209 476
209 530
209 714
209 867
209 162
209 164
209 167
209 215
209 239
209 398
209 664
Utgår
Sum
Studie Heltid/ 2015
ØLR
Avdeling for økonomi – og ledelsesfag
poeng deltid opptak
(måltall 831)
(h.ekv.)
Dimensjonering for opptak (sum)
480
Nasjonalt opptak:
Bachelor i regnskap og revisjon
180 Heltid
20
Bachelor i eiendomsmegling
180 Heltid
30
Bachelor i økonomi og administrasjon
180 Heltid
20
Bachelor i serviceledelse og markedsføring
180 Heltid
20
Bachelor i Music Management
180 Heltid
20
Bachelor i beredskap og krisehåndtering
180 Heltid
20
Bachelor i musikkproduksjon
180 Heltid
20
Bachelor i ledelse og organisasjonsutvikling
180 Heltid
20
Årsstudium i organisasjon og ledelse
60 Heltid
10
Årsstudium i bedriftsøkonomi, Rena
60 Heltid
10
Årsstudium i bedriftsøkonomi, nett-/
60 Deltid
20
samlingsbasert (samlinger Rena) – vurderes
slått sammen med Årsstudium i
bedriftsøkonomi med samlinger på Hamar
Årsstudium i offentlig styring, ledelse og
60 Deltid
15
økonomi - vurderes
Årsstudium i krisehåndtering, samlingsbasert
60 Deltid
25
Årsstudium i bedriftsøkonomi, Hamar
60 Deltid
20
Årsstudium i org og ledelse, samlingsbasert
60 Deltid
35
Rena
Bachelor i digital kommunikasjon og
180 Heltid
20
prosjektledelse
Dimensjonering for nasjonalt opptak – ØSIR
325
Lokalt opptak:
1151 Master i offentlig ledelse og styring (MPA)10
1150 Master i offentlig ledelse og styring (MPA)
1155 Master i økonomi og ledelse - spesialisering
120 Deltid
90 Deltid
120 Deltid
20
markedsføringsledelse
120 Heltid
markedsføringsledelse
120 Deltid
20
økonomistyring
120 Heltid
økonomistyring
1126 Årsstudium i bedriftsøkonomi, nettbasert –
via Studiesenteret
1127 Årsstudium i organisasjon og ledelse,
nettbasert – via Studiesenteret
1130 Bachelor i serviceledelse og markedsføring
(”y-vei”)
1131 Risiko, sårbarhet og beredskap
1132 Påbygging i regnskap og revisjon, nettbasert
– via Studiesenteret
1133 Påbygging i økonomi og administrasjon,
nettbasert – via Studiesenteret
10
60 Deltid
20
60 Deltid
20
180 Heltid
5
30 Deltid
60 Deltid
15
5
60 Deltid
5
Fordypning i økonomi, regnskap og finansieres kan velges i forbindelse med registrering av søknad
3
1134 Kunnskapsledelse, nettog samlingsbasert,
Kongsvinger
1138 Emnegruppe i markedsføring og
kommunikasjon, Kongsvinger - vurderes
utlyst på Hamar i 2016
NY Prosjektledelse- vurderes utlyst på Hamar
Utgår Opptak til 2. år Ba i økonomi og
administrasjon
Utgår Opptak til 2. år Ba i regnskap og revisjon
Utgår Opptak til 2. år Ba i ledelse og
organisasjonsutvikling
Utgår Serviceledelse, samlingsbasert, Rena
Sum Dimensjonering for lokalt opptak – ØSIR
Sum
209 311
209 320
209 322
209 323
209 172
209 250
209 362
209 409
209 668
Sum
1550
1551
1504
Sum
30 Deltid
15
15 Deltid
5
15 Deltid
120 Heltid
5
120 Heltid
120 Heltid
5
5
30 Deltid
10
155
Studie Heltid/
poeng deltid
AØL
Avdeling for anvendt økologi og landbruk
(måltall 231)
Dimensjonering for opptak
2015
opptak
(h.ekv.)
131
Nasjonalt opptak:
Bachelor i landbruksteknikk
Bachelor i agronomi
Bachelor i skogbruk
Bachelor i utmarksforvaltning
Årstudium i jakt, fiske og naturveiledning
Årsstudium i skogbruk
Årsstudium i agronomi
Årsstudium i økologisk landbruk, nett og samlinger
Årsstudium i landbruksteknikk
Dimensjonering for nasjonalt opptak – AØL
Lokalt opptak:
Master i anvendt økologi (und.språk: engelsk)
Master i bærekraftig landbruk (und.: engelsk)
Naturoppsyn (studiestart nov 2016)
Dimensjonering for lokalt opptak – AØL
4
180
180
180
180
60
60
60
60
60
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
Heltid
Deltid
Heltid
10
10
15
20
15
10
10
10
10
110
120 Heltid
120 Heltid
7,5 Deltid
10
10
1
21
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/00216-9
Stine Grønvold
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
SAMARBEID MED EKSTERNE AKTØRER OM Å TILBY HØYERE UTDANNING
Saksfremstilling
NOKUT foretok i 2014 en kartlegging av høyere utdanningsinstitusjoners samarbeid med eksterne
aktører om å tilby høyere utdanning. I den sammenheng definerte NOKUT eksternt samarbeid som
samarbeid om studier med aktører som selv ikke har faglige fullmakter til å tilby høyere utdanning
etter UH-loven og samarbeid om studier med institusjoner som kan gi høyere utdanning i Norge, men
ikke på det aktuelle nivået og/eller fagområdet som samarbeidet omfatter.
Kartleggingen ble gjennomført ved at NOKUT gjennomgikk institusjonenes nettsider. Den enkelte
institusjon ble ikke varslet om dette. Resultatet av kartleggingen viste at kvalitetssikringen av disse
studiene ikke var tilfredsstillende, og NOKUT sendte ut en bestilling til alle universiteter og høyskoler
om å rapportere inn denne type aktiviteter innen 1. mars 2015.
I rapporteringen besvarte institusjonene konkrete spørsmål knyttet til studiepoenggivende studier
som tilbys sammen med eksterne aktører. Det spurt spesielt om kvalitetssikring og bruk av faglærere
i disse studiene. 39 institusjoner rapporterte inn 220 studier med til sammen mer enn 6300
studenter. 22 av disse studiene var gradsstudier (ingen gradsstudier fra Høgskolen i Hedmark).
NOKUT varslet umiddelbart om revidering av 4 studier, hvorav 3 gradsstudier, ved UiN, HBV og
NMBU, samt 8 mindre studier ved HiØ (samarbeid med Norsk eiendomsakademi). I tillegg ble det
varslet tilsyn av en rekke studietilbud ved 7 institusjoner, derav Høgskolen i Hedmark.
Høgskolen rapporterte inn 30 studietilbud fra avdelingene ØLR, FH og LUNA. Det ble varslet tilsyn for
24 av disse. NOKUT understreket i brev til høgskolen av 11.06.15 at alle studier skal tilfredsstille krav
for akkreditering av studier etter studietilsynsforskriften § 7-3 hvor det heter at «Minst 50 prosent av
årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatt i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det
være førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet». NOKUT varslet også at de ønsket å gå
inn på kvalitetssikringen av studiene knyttet til bl.a. etablering, studieadministrasjon og studieplaner.
Høgskolen møtte til dialogmøte hos NOKUT 05.10.15. Høgskolen ga sine innspill til områdene som
NOKUT hadde problematisert, og vektla at det over tid er jobbet for at kvalitetssikringen av BOAstudier (Bidrags- og oppdrags aktivitet) skal være på nivå med ordinære studier. Når det gjelder
kravene i studietilsynsforskriften knyttet til faglærerne (hovedstilling og førstekompetanse) er dette
1
et utfordrende område. Høgskolen problematiserte dette i møtet og pekte på at det vil være umulig
å opprettholde studietilbud hvor man samarbeider med nasjonale kompetansemiljøer som ikke har
tilhold i høyere utdanningsinstitusjoner, som eksempelvis ved Oslo Universitetssykehus. I løpet av
møtet ble foretatt en gjennomgang av alle studier som var underlagt tilsyn og kommentert på
særegne forhold.
NOKUT konkluderte med at det ikke var grunnlag for å igangsette revideringer av noen av de aktuelle
studiene. Imidlertid vil det bli sendt ut oppfølgingsbrev i løpet av november hvor høgskolen vil bli
bedt om å rette opp i enkelte forhold. Dette er først og fremst knyttet enkelte studier hvor
studietilsynsforskriften § 7-3 per i dag ikke er oppfylt.
Vedlegg:
NOKUTs tilsynsmodell
2
NOKUT: Modell for tilsyn med eksisterende studietilbud
Hentet 14.10.15 fra:
http://www.nokut.no/no/Universitet-og-hoyskoler/Kvalitetssikring-og--utvikling/Tilsyn-med-eksisterende-studietilbud/
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/02198-1
Stine Grønvold
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
ENDRINGER I FORSKRIFT OM EKSAMEN VED HØGSKOLEN I HEDMARK
Høgskolestyret vedtar ny forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark slik det fremgår av teksten i
vedlegg 1. Ny forskrift trer i kraft straks.
Saksfremstilling
Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark ble sist revidert 24.09.14.
Nye endringsforslag er diskutert og behandlet i Utdanningsutvalget (24.09.15), Fagteam eksamen
(01.10.15) og StorHK’s styre (12.10.15). Innspill fra disse er tatt med i forslaget.
Endringsforslag:
§ 6. Rett til å gå opp til eksamen:
§ 6 – 4: Høgskolen har utarbeidet egne retningslinjer for obligatoriske arbeidskrav. Retningslinjene
ble behandlet i Utdanningsutvalget (etter høringsrunde på avdelingene) og godkjent av prorektor
utdanning 14.08.15. Retningslinjene omhandler bl.a. studentenes rettigheter og plikter knyttet til
obligatoriske arbeidskrav, og disse prinsippene foreslås tatt inn i forskriften:
Studenter som ikke har fått godkjent et obligatorisk arbeidskrav, får ett nytt forsøk der dette
er gjennomførbart. Studenter som ikke har overholdt innleveringsfrist og ikke fått utsettelse
grunnet sykdom eller andre velferdsgrunner, får ikke anledning til å gjøre et nytt forsøk før
neste gang emnet gjennomføres.
Dersom det obligatoriske arbeidskravet underkjennes basert på vurdering av faglig innhold,
kan dette påklages etter andre gangs innlevering/gjennomføring, forutsatt at innholdet kan
etterprøves. For øvrig gjelder prinsippene for klage i henhold til § 15 (3-5).
§ 6 – 7: Punktet har tidligere inneholdt følgende setning: «Ved eksamen gjelder det pensum som er
fastsatt i emnebeskrivelsen». Setningen foreslås tatt ut. Pensum fastsettes ikke i emnebeskrivelsen
og er heller ikke av avgjørende betydning ved eksamen, da det er læringsutbyttene som legger
føringene for bedømming av eksamen.
§ 6 – 8: Nytt punkt: Eksamen kan kun avlegges på det sted som høgskolen fastsetter.
Høgskolen mottar stadig forespørsler fra studenter som ønsker å avlegge eksamen på andre steder
enn det som er planlagt. Det er behov for å forskriftsfeste at vi ikke kan imøtekomme dette, av
praktiske og økonomiske hensyn.
1
§ 8. Adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist
§ 8 – 7: Nytt punkt: Eksamensavgift og semesteravgift refunderes ikke dersom privatisten trekker seg
fra eksamen.
Det påløper en god del kostnader i forbindelse med administrering av privatistordningen. For å
hindre økonomisk tap for høgskolen når privatister trekker seg før eksamen, er det er ønskelig å
forskriftsfeste at avgifter ikke kan tilbakebetales.
§ 12. Fusk og forsøk på fusk
§ 12 – 5: Tidligere het det at Kandidater som forsettlig eller grovt uaktsomt medvirker til fusk hos
andre, ansees også for å ha fusket, uavhengig av eksamensform. «Grovt uaktsomt» er fjernet da
dette ikke er i henhold til ordlyden i universitet- og høyskoleloven.
§ 12 – 6: Nytt punkt: Ved gruppeeksamen står alle deltakere i gruppa til ansvar for alt innhold i
oppgaven, produktet eller prestasjonen.
Dette er et prinsipp som høgskolen jobber med å tydeliggjøre i alle sammenhenger hvor det
gjennomføres eksamen i gruppe. Det er spesielt ved mistanke om fusk og plagiering at det er viktig å
ha forskriftsfestet og tydeliggjort at en oppgave regnes som en helhet hvor alle bidragsytere har
samme ansvar.
§ 14. Sensur
§ 14 – 2: Følgende presisering er tatt inn: Ekstern sensor skal ikke ha hatt engasjement som timelærer
i det aktuelle emnet for eksamenskullet ved høgskolen.
Dette tas inn for å hindre at en tidligere lærer for det aktuelle eksamenskullet får oppdraget som
ekstern sensor på et senere tidspunkt.
Det er for øvrig gjort mindre tekstlige justeringer i forskriften.
Vedlegg:
Ny forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark
2
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/00961-13
Liv Grethe Vangen
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
22.10.2015
DELÅRSREGNSKAP 2. TERTIAL 2015 RAPPORTERT TIL
KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
Styret godkjenner delårsregnskap 2. tertial 2015.
Saksfremstilling
Kunnskapsdepartementet legger opp til forenklet rapportering i forbindelse med
regnskapsavslutningen for 2. tertial 2015. Regnskapsrapporteringen skal minimum omfatte
ledelseskommentarer, resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømoppstilling,
bevilgningsoppstilling, noter (1, 5, 8, 15 og 21), saldobalanse i henhold til standard kontoplan,
periodisert resultatbudsjett for 2. tertial 2015, og utfylt kontrollark.
Regnskapet er rapportert inn til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) innen 1.oktober
2015, og ligger tilgjengelig på deres hjemmeside:
http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/okonomi/saldobalanse_rapport.cfm?pageid=3
Ledelseskommentarene er vedlegg til saksfremlegget.
Delårsregnskap 2. tertial er foreløpig godkjent på rektors fullmakt jf. Instruks for den daglige ledelse
punkt 3.2 vedtatt i Høgskolestyret sak 40/15.
Høgskolen i Hedmark har per 2. tertial 2015 et positivt resultat av ordinære aktiviteter på
kr 9,558 mill.
Resultat av oppdragsfinansiert aktivitet1 (BOA-O) er kr 2,428 mill. per 2. tertial 2015, og er en
reduksjon fra kr 3,487 mill. for samme periode i 2014. Kr 2,428 mill. er periodens resultat.
For øvrig vises det til vedlagt ledelseskommentar.
1
BOA betyr bidragsog oppdragsaktiviteter. BOA-O omfatter oppdragsfinansiert aktivitet, der en ekstern part skal dekke prosjektets totale
kostnader. Den eksterne parten beholder fullt eierskap til sluttleveransen. I BOA-B (bidragsprosjekter) er den eksterne finansieringen et
bidrag til gjennomføringen, men gir sjelden/aldri full dekning av totale prosjektkostnader. I bidragsprosjekter beholder høgskolen eierskapet
til leveransen.
1
Sammenligning av resultat per 31.08.15 som brukes i virksomhetsrapporten, med delårsregnskap
2. tertial 2015 som rapporteres til Kunnskapsdepartementet.
Resultat per 31.08.15 (tabell som brukes i virksomhetsrapporten):
Akkumulert
per August
Resultat
ØKONOMIRAPPORT
Tall i hele 1 000,-
BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV)
6 140
BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BOA)
2 428
SUM HØGSKOLEN I HEDMARK
8 568
Overnevnte tabell viser at bevilgningsfinansiert virksomhet hadde et positivt resultat per 31.08.15 på
kr 6,140 mill.
Høgskolen i Hedmark er en nettobudsjettert virksomhet, og resultat på bevilgningsfinansiert
virksomhet skal tilføres balansen som fremtidige forpliktelser. Beløpet vises dermed som avsetning til
balansen (note 15) i delårsregnskap 2. tertial 2015 som sendes Kunnskapsdepartementet.
Resultatregnskap 2. tertial 2015 som rapporteres til Kunnskapsdepartementet:
Hele høgskolen
per 31.08.2015
Driftsinntekter
-414 268
Lønn
259 107
Andre driftskostnader
136 845
Avskrivninger
8 711
Ordinært driftsresultat
-9 605
Finans
47
Resultat av ordinær aktiviteter
-9 558
Avsatt til balansen
990
Resultat Høgskolen i Hedmark
-8 568
Resultat BevilgningFinansiert Virksomhet
6 140
Periodens resultat
-2 428
Tall i 1000,- og avrundet
Regnskap viser inntekter med negativt fortegn og kostnader med positivt fortegn.
Resultat av ordinære aktiviteter i delårsregnskap 2. tertial 2015 er summen av alle inntekter,
fratrukket alle kostnader fra bevilgnings-, bidragsog oppdragsfinansiert virksomhet, før høgskolen
har hentet eller tilført penger til balansen.
Totalt har høgskolen i 2. tertial 2015 avsatt kr 7,130 mill. (kr 0,990 mill. og kr 6,140 mill.) til balansen.
Periodens resultat er kr 2,428 mill. per 2. tertial 2015 og er resultat av oppdragsfinansiert aktivitet
(BOA-O).
Vedlegg:
1 Ledelseskommentarer
2 Delårsrapportering 2. tertial 2015
2
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Virksomhet: Høgskolen
HøgskoleniiHedmark
Hedmark
17.12.2013
Generelle regnskapsprinsipper
Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandarderne (SRS) og etter de nærmere
retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i
Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september 2013.
Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i
Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren.
Alle regnskapstall er oppgitt i 1000 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst.
Anvendte regnskapsprinsipper
Inntekter
Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at
bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet
er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på
balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen
(motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende
periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 10 og som ikke er benyttet på balansedagen.
Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert
som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i
balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd
fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i
avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og
gaveforsterkninger.
Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden
rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter
Kostnader
Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i
den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse.
Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i
samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste.
Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader.
Statsinterne feriepengeforpliktelser
Saldo pr
31.12.2014 på konto 2168 «Statsinterne feriepengeforpliktelser» kr 138` er pr 1.1.2015 overført til konto 2160 «Avregning
ordinær KD finansiert aktivitet». Dette er hensyntatt i note 15, del 1 under utsatt virksomhet i linjen for avdelingskapital og
kolonnen for avsetning pr 31.12.2014.
Endring i statsinterne feriepengeforpliktelser i note 15, viser derfor kun endring inneværende år, og samsvarer derfor også
med saldo på konto 2168 «statsinterne feriepengeforpliktelser» pr 30.08.2015, kr 167`.
Tap
Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres
først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig
konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap.
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt
poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er
klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet
Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp
Versjon 17.12.2013
Versjon 1.0
01.10.2015 14:41
Aksjer og andre finansielle eiendeler
Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og
andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført
fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert
av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige
og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til
virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost
Forpliktelser knyttet til anleggsmidler.
Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed
resultatvirkningen av avskrivningene.
Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen
mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til
anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi
avhendede anleggsmidler i note 1.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.
Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for
kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.
Internhandel
Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet.
Pensjoner
De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det
er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets
pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK.
Valuta
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt.
Virksomhetskapital
Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene
som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning
av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er
øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene.
Kontantstrøm
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter.
Kontoplan
Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og
høyskolesektoren er lagt til grunn.
Selvassurandørprinsipp
Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere
alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser.
Statens konsernkontoordning
Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle
bankinnskudd/utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor
Versjon 17.12.2013
Versjon 1.0
01.10.2015 14:41
Resultatregnskap
Virksomhet: Høgskolen i Hedmark
.
Org.nr: 974 251 760
Tall i 1000 kroner
31.08.2015
31.08.2014
1
1
1
1
1
1
358 658
0
26 788
31
29 117
336 974
0
25 091
66
29 948
378
392 457
513 960
0
46 519
87
54 371
1 133
616 070
RE.1
RE.2
RE.3
RE.4
RE.5
RE.6
RE.7
2
259 107
0
136 845
0
8 711
0
404 663
245 705
0
135 958
0
7 831
387 747
0
202 985
0
11 938
0
602 670
RE.8
RE.9
RE.10
RE.11
RE.12
RE.13
RE.14
9 605
2 963
13 400 RE.15
50
96
-47
76
42
34
104 RE.16
116 RE.17
-12 RE.18
0
0
0
0 RE.19
0 RE.20
9 558
2 997
13 388 RE.21
0
-7 130
-7 130
490
490
0 RE.22
-6 535 RE.23
-6 535 RE.24
2 428
3 487
6 853 RE.25
2 428
2428
3487
3487
6853 RE.26
6853 RE.27
Note
Driftsinntekter
Inntekt fra bevilgninger
Inntekt fra gebyrer
Inntekt fra tilskudd og overføringer
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner
Salgs- og leieinntekter
Andre driftsinntekter
Sum driftsinntekter
Driftskostnader
Lønn og sosiale kostnader
Varekostnader
Kostnadsførte investeringer og påkostninger
Avskrivninger
Nedskrivninger
Sum driftskostnader
3
4,5
4,5
4,5
Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter
Finanskostnader
Sum finansinntekter og finanskostnader
6
6
Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v.
Utbytte fra selskaper m.v.
Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v.
Resultat av ordinære aktiviteter
Avregninger
Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte)
Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte)
Sum avregninger
7
15
Periodens resultat
-325
414 268
389 494
31.12.2014 Referanse
Disponeringer
Tilført annen opptjent virksomhetskapital
Sum disponeringer
8
Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten
Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen
Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet
Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten
9
9
0
0
0
0
0
0
0 RE.28
0 RE.30
0 RE.31
Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten
Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre
Utbetalinger av tilskudd til andre
Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten
10
10
0
0
0
0
0
0
0 RE.32
0 RE.33
0 RE.34
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Balanse
Tall i 1000 kroner
Note
31.08.2015
EIENDELER
A. Anleggsmidler
I Immaterielle eiendeler
Forskning og utvikling
Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler
Sum immaterielle eiendeler
4
4
0
0
0
II Varige driftsmidler
Bygninger, tomter og annen fast eiendom
Maskiner og transportmidler
Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende
Anlegg under utførelse
Beredskapsanskaffelser
Sum varige driftsmidler
5
5
5
5
5
5 264
5 411
33 188
0
0
43 863
5 158
5 408
31 487
0
0
42 053
AII.01
AII.02
AII.03
AII.04
AII.05
AII.1
11
11
11
0
0
250
0
250
0
0
250
0
250
AIII.01
AIII.02
AIII.03
AIII.04
AIII.1
III Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskaper
Investeringer i tilknyttet selskap
Investeringer i aksjer og andeler
Obligasjoner og andre fordringer
Sum finansielle anleggsmidler
Sum anleggsmidler
44 113
0 AI.01
0 AI.02
0 AI.1
42 303 AIV.1
B. Omløpsmidler
I Varebeholdninger og forskudd til leverandører
Varebeholdninger
Forskuddsbetalinger til leverandører
Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører
12
12
0
0
0
II Fordringer
Kundefordringer
Andre fordringer
Opptjente, ikke fakturerte inntekter
Sum fordringer
13
14
16
4 011
19 368
955
24 333
III Investeringer
Tøyenfondet og Observatoriefondet
Sum finansielle omløpsmidler
8
0
0
IV Kasse og bank
Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank
Andre bankinnskudd
Andre kontanter og kontantekvivalenter
Sum kasse og bank
17
17
17
192 725
0
0
192 725
165 267
417
0
165 684
Sum omløpsmidler
217 058
180 305 BIV.5
Sum eiendeler
261 171
222 608 BV.1
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
0 BI.1
0 BI.2
0 BI.3
8 433
5 272
916
14 621
BII.1
BII.2
BII.3
BII.4
0 BIII.01
0 BIII.1
BIV.1
BIV.2
BIV.3
BIV.4
01.10.2015 14:41
Balanse
Tall i 1000 kroner
Note
31.08.2015
VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD
C. Virksomhetskapital
I Innskutt virksomhetskapital
Innskutt virksomhetskapital
Sum innskutt virksomhetskapital
8
0
0
0 C.01
0 C.02
II Opptjent virksomhetskapital
Opptjent virksomhetskapital
Sum opptjent virksomhetskapital
8
21 290
21 290
18 861 C.03
18 861 C.04
21 290
18 861 C.1
43 863
0
43 863
42 053 DI.1
DI.2
42 053 DI.3
Sum virksomhetskapital
D. Gjeld
I Avsetning for langsiktige forpliktelser
Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler
Andre avsetninger for forpliktelser
Sum avsetning for langsiktige forpliktelser
4, 5
II Annen langsiktig gjeld
Øvrig langsiktig gjeld
Sum annen langsiktig gjeld
III Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Skyldig skattetrekk
Skyldige offentlige avgifter
Avsatte feriepenger
Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter
Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
IV Avregning med statskassen
Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte)
Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte)
Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte)
Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger
Sum avregninger
0
0
16
18, 20
15
15
15
0 DII.01
0 DII.1
21 416
20 642
11 347
22 433
10 872
28 091
114 801
17 915
19 268
13 728
33 598
15 245
9 167
108 921
DIII.1
DIII.2
DIII.3
DIII.4
DIII.5
DIII.6
DIII.7
0
53 055
27 450
712
81 217
0
46 092
6 181
500
52 773
DIV.1
DIV.2
DIV.3
DIV.4
DIV.5
Sum gjeld
239 881
203 747 DV.1
Sum virksomhetskapital og gjeld
261 171
222 608 DVI.1
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell)
Tall i 1000 kroner
Note
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Innbetalinger
innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte)
innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen
innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre
innbetalinger fra salg av varer og tjenester
innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser
innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater
innbetalinger av utbytte
innbetalinger av renter
innbetaling av refusjoner
andre innbetalinger
Sum innbetalinger
22
21
Utbetalinger
utbetalinger av lønn og sosiale kostnader
utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk
utbetalinger av renter
utbetalinger av skatter og offentlige avgifter
utbetalinger og overføringer til andre statsetater
utbetalinger og overføringer til andre virksomheter
andre utbetalinger
Sum utbetalinger
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter*
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
- utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (+)
innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak
- utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (+)
- utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter (+)
innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte)
innbetalinger av virksomhetskapital
- tilbakebetalinger av virksomhetskapital (+)
- utbetalinger av utbytte til statskassen (+)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-)
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-)
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
* Avstemming
Note
periodens resultat
bokført verdi avhendede anleggsmidler
ordinære avskrivninger
nedskrivning av anleggsmidler
netto avregninger
inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter)
arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/5309
avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler)
resultatandel i datterselskap
resultatandel tilknyttet selskap
endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler
endring i varelager
endring i kundefordringer
endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag
endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger
endring i leverandørgjeld
effekt av valutakursendringer
inntekter til pensjoner (kalkulatoriske)
pensjonskostnader (kalkulatoriske)
poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter
korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling
endring i andre tidsavgrensningsposter
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
31.08.2015
31.08.2014
31.12.2014
375 078
347 729
519 508
0
0
0
0
0
0
35 185
33 804
59 028
0
0
0
23 505
21 389
36 230
0
0
0
50
76
104
6 152
5 076
10 024
B 2015 Referanse
357 268 KS.1
0 KS.2
0 KS.3
25 009 KS.4
0 KS.5
21 450 KS.6
0 KS.7
14 035
14 786
14 094
0 KS.8
2 020 KS.9
4 464 KS.10
454 004
422 860
638 988
410 212 KS.INN
274 592
265 389
400 515
140 939
132 164
193 889
272 629 KS.11
138 172 KS.12
96
42
116
846
322
-125
0
0
0
0
0
0
12 KS.13
0 KS.14
0 KS.14A
0 KS.14B
0
0
0
0 KS.15
416 473
397 917
594 395
410 813 KS.UT
37 531
24 943
44 593
-602 KS.OP
31
67
87
10 521
10 552
17 819
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0 KS.16
8 812 KS.17
0 KS.18
0 KS.19
0 KS.20
0
0
0
-10 490
-10 485
-17 732
0 KS.21
-8 812 KS.INV
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0 KS.24
0 KS.FIN
0
0
0
0 KS.24A
0 KS.22
0 KS.23
27 041
14 460
26 861
165 684
138 823
138 823
-9 414 KS.25
165 684 KS.26
156 270 KS.BEH
192 725
153 283
165 684
31.08.2015
2 428
31.08.2014
3 487
31.12.2014
6 853
KS.27
0
1
332
KS.28
8 711
7 831
11 938
KS.29
0
0
0
KS.30
7 130
-490
6 535
KS.31
0
0
0
KS.32
0
0
0
KS.33
-10 521
-10 552
-17 819
KS.34
0
0
0
KS.35
0
0
0
KS.36
1 810
2 719
5 549
KS.37
0
0
0
KS.38
4 422
4 254
1 644
KS.39
21 269
12 638
3 205
KS.40
212
500
500
KS.41
3 501
-6 761
-3 272
KS.42
0
0
0
KS.43
0
0
0
KS.44
0
0
0
KS.45
10 491
10 486
17 732
KS.46
-167
-138
-138
-11 756
968
11 534
KS.47
37 530
24 943
44 593
KS.AVS
KS.46A
01.10.2015 14:41
Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for
føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og
kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til
31. august.
Bevilgningsoppstillingens øvre del viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med
i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transksjonene er
ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på
transaksjonstidspunktet.
Bevilgningsoppstillingens midtre del omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til
statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetes oppgjørskonto og
øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens
konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank.
Bevilgningsoppstillingens nedre del gir en oversikt over utbetalingene som er registrert i statens
konsernkontosystem. Utbetalingene er avstemt mot tildelingsbrevene og er satt opp etter
inndelingen Stortinget har fastsatt for budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i
tildelingsbrevene.
Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2015 for nettobudsjetterte virksomheter
Tall i 1000 kroner
Beholdninger på konti i kapitalregnskapet
Konto
Tekst
6001/8202xx
Oppgjørskonto i Norges Bank
628002
Leieboerinnskudd
640205
Tøyenfondet
640206
Observatoriefondet
6402xx/8102xx Gaver og gaveforsterkninger
Note
17
11
Beholdninger rapportert i likvidrapport 1)
31.08.2015 31.12.2014
192 725
165 267
0
0
0
0
0
0
0
0
Note
Oppgjørskonto i Norges Bank
Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank
Endringer i perioden (+/-)
Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank
17
17
Endring
27 458
0
0
0
0
Referanse
BRI.011
BRI.012
BRI.013
BRI.014
BRI.015
Regnskap
2015
165267 BRII.001
27458 BRII.002
192725 BRII.1
2)
Øvrige bankkonti Norges Bank
Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank
Endringer i perioden (+/-)
Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank
17
17
0 BRII.021
0 BRII.022
0 BRII.2
Samlet tildeling i henhold til utbetalingsbrev
Utgiftskapittel
260
280
280
280
280
281
Kapittelnavn
Universiteter og høyskoler
Felles enheter
Felles enheter
Felles enheter
Felles enheter
Felles utgifter for
universiteter og høyskoler
Post
50
01
21
50
51
01
Posttekst
Statlige universiteter og høyskoler
Driftsutgifter
Spesielle driftsutgifter
Senter for internasjonalisering av utdanning
Drift av nasjonale fellesoppgaver
Driftsutgifter, kan nyttes under post 70
Større utstyrsanskaffelser, kan overføres
281
Felles utgifter for universiteter og høyskoler
45
Sum på kapitler og poster under programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoler
xxxx
[Formålet/Virksomheten]
xx
xxxx
[Formålet/Virksomheten]
xx
Sum tildelinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet
Sum utbetalinger i alt
Samlet
tildeling
371 878
0
0
0
0
BRIII.011
BRIII.012
BRIII.013
BRIII.014
BRIII.015
2 300 BRIII.016
0 BRIII.017
374 178 BRIII.01
0 BRIII.021
0 BRIII.021
0 BRIII.02
374 178 BRIII.1
1) Dersom
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter
Tall i 1000 kroner
31.08.2015
31.08.2014
31.12.2014
Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet
- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-)
- ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+)
+ inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning)
- utbetaling av tilskudd til andre (-)
Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet*
0
357 268
-10 521
0
8 711
0
0
0
0
2 400
0
336 504
-10 552
0
7 831
0
1
0
0
2 749
0
516 575
-17 819
0
11 938
0
332
0
-585
2 904
B 2015 Referanse
0
357 268
-8 812
0
6 970
0
0
0
0
0
Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet
357 858
336 533
513 345
355 426 N1.10
Tilskudd og overføringer fra andre departement
Periodens tilskudd/overføring fra andre departement*
- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-)
- ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+)
Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres)
800
0
0
0
0
0
0
0
440
0
0
0
0
0
0
0
615
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum tilskudd og overføringer fra andre departement
800
440
615
0 N1.19
358 658
336 973
513 960
355 426 N1.20
Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer *
Periodens tilskudd /overføring fra andre statlige forvaltningsorganer
Periodens tilskudd /overføring 2
Andre tilskudd /overføringer i perioden*
Periodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet
- utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-)
Periodens tilskudd /overføring fra NFR
- utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-)
Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres)
1 798
0
0
-443
6 950
-263
11 463
-144
0
1 430
0
0
0
6 405
0
9 135
0
0
4 509
0
0
0
12 527
0
14 597
0
0
4 036
0
0
0
5 084
0
13 554
0
0
Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer
19 361
16 970
31 633
22 674 N1.31
Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet*
Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF)
- utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre (-)
Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater
Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser
Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private
Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horizon 2020)
- utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-)
Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet
- utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-)
Periodens tilskudd/overføring fra andre
1 636
-159
540
2 592
-640
31
0
1 454
0
1 185
1 838
0
1 434
1 256
298
65
0
2 440
0
789
3 591
0
1 728
3 204
765
17
0
2 966
0
2 365
Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet
6 639
8 120
14 636
6 333 N1.38
1 000
-212
0
500
-500
0
750
-500
0
0 N1.40
0 N1.41
0 N1.42
788
0
250
0 N1.43
26 788
25 091
46 519
29 008 N1.44
Salg av eiendom
Salg av maskiner, utstyr mv
Salg av andre driftsmidler
0
31
0
0
66
0
0
87
0
0 N1.45
0 N1.46
0 N1.47
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet)
31
66
87
0 N1.48
Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet
Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter)
N1.1
N1.2
N1.3
N1.4
N1.5
N1.5A
N1.6
N1.7
N1.8
N1.9
N1.11A
N1.12
N1.13
N1.14
N1.14A
N1.15
N1.17
N1.18
* Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen.
Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet)
N1.21
N1.21
N1.21A
N1.21B
N1.21C
N1.21D
N1.23
N1.29
N1.30
*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal
behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet.
985
0
1 307
2 001
787
0
0
992
0
260
N1.22A
N1.22B
N1.32
N1.33
N1.34
N1.35
N1.35A
N1.36
N1.36A
N1.37
*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal
behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet.
Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger*
Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden
- ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-)
+ utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+)
Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger
*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til
investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet.
Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet)
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.*
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
* Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er
den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, jf. også note 9.
Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter, forts
Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet:
Statlige etater
Kommunale og fylkeskommunale etater
Organisasjoner og stiftelser
Næringsliv/privat
Andre
8 347
9 154
2 315
2 725
1 244
7 445
13 967
879
5 344
642
11 639
22 073
3 116
7 425
1 339
5 860
13 778
1 556
1 512
517
Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet
23 785
28 277
45 592
23 223 N1.55
Andre salgs- og leieinntekter
Andre salgsinntekter
Konferanser
Andre leieinntekter
Periodisering
Andre salgs- og leieinntekter*
5 065
944
2 101
-2 778
0
1 359
0
2 335
-2 022
0
6 007
0
3 663
-891
0
1 744
0
2 400
0
5 332
1 672
8 779
4 144 N1.59
29 117
29 949
54 371
27 367 N1.60
Andre inntekter:
Gaver som skal inntektsføres
Øvrige andre inntekter 2
Øvrige andre inntekter*
0
-325
0
0
0
378
0
0
0
1 133
0
0
0
-871
0
0
Sum andre inntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet)
-325
378
1 133
-871 N1.65
Gebyrer og lisenser*
Gebyrer
Lisenser
0
0
0
0
0
0
0 N1.661
0 N1.662
Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet)
0
0
0
0 N1.66
414 268
392 457
616 070
410 930 N1.67
Sum andre salgs- og leieinntekter
Sum salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet)
N1.49
N1.50
N1.51
N1.52
N1.54
N1.56
N1.56
N1.56
N1.56
0 N1.57
N1.61
N1.62
N1.62
N1.63
*Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.
Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrerene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for
institusjonen. Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av
staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innrevningsvirksomhet og
presenteres i avsnittet for innkrevningsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9.
Sum driftsinntekter
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 2 Lønn og sosiale kostnader
DEL I
Tall i 1000 kroner
Lønninger
Feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader*
Sykepenger og andre refusjoner
Andre ytelser
Sum lønnskostnader
31.08.2015
31.08.2014
186 031
22 884
29 297
24 478
-6 576
2 993
259 107
173 939
21 514
28 688
23 789
-5 085
2 859
245 704
551
522
Antall årsverk:
277 566
34 378
45 139
36 199
-10 098
4 562
387 746
N2.1
N2.2
N2.3
N2.4
N2.5
N2.6
N2.7
524 N2.8
*Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet):
Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret.
Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,7 prosent for 2015.
Premiesatsen for 2014 var13,15 prosent.
DEL II
Lønn og godtgjørelser til ledende personer
Lønn
Andre
godtgjørelser
Fast
godtgjørelse
Godtgjørelse
pr. møte
Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt)
Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor)
Administerende direktør
Godtgjørelse til styremedlemmer
Styremedlemmer fra egen institusjon
Eksterne styremedlemmer
Styremedlemmer valgt av studentene
Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon
Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer
Varamedlemmer for studenter
Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner for budsjettåret 2015. For styremedlemmer som har fast godtgjørelse,
oppgis godtgjørelsen for budsjettåret 2015. Når det gis godtgjørelse pr. møte, oppgis satsen pr. møte.
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 3 Andre driftskostnader
Tall i 1000 kroner
Husleie
Vedlikehold egne bygg og anlegg
Vedlikehold og ombygging av leide lokaler
Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler
Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv.
Mindre utstyrsanskaffelser
Leie av maskiner, inventar og lignende
Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne
Reiser og diett
Øvrige driftskostnader (*)
Sum andre driftskostnader
31.08.2015
31.08.2014
59 945
0
873
6 849
1 164
6 923
7 849
21 273
9 102
22 867
136 845
58 094
0
582
7 154
1 122
5 012
8 680
24 673
9 086
21 555
135 958
86 934
0
899
10 714
1 508
7 467
10 384
43 939
14 610
26 530
202 985
N3.1
N3.2
N3.3
N3.4
N3.5
N3.6
N3.7
N3.8
N3.9
N3.10
N3.11
(*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 4 Immaterielle eiendeler
Tall i 1000 kroner
Rettigheter
mv.
F&U
Anskaffelseskost 31.12.2014
+ tilgang pr. 31.08.2015 (+)
- avgang anskaffelseskost pr. 31.08.2015 (-)
+/- fra eiendel under utførelse til annen gruppe (+/-)
- akkumulerte nedskrivninger 31.12.2014 (-)
- nedskrivninger pr. 31.08.2015 (-)
- akkumulerte avskrivninger 31.12.2014 (-)
- ordinære avskrivninger pr, 31.08.2015 (-)
+ akkumulert avskrivning avgang pr. 31.08.2015 (+)
Balanseført verdi 31.08.2015
Avskrivningsatser (levetider)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Virksomhetsspesifikt
Under
utførelse
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Referanse
SUM
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
N4.1
N4.2
N4.3
N4.3A
N4.4
N4.5
N4.6
N4.7
N4.8
N4.9
N4.10
5 år / lineært
Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser av anleggsmidler, skal oppgi
hvilke immaterielle eiendeler institusjonene har anskaffet i perioden når kostprisen overstiger kr 30 000
(dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetiden er over 3 år.
Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader.
Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger for:
31.08.2015
Immaterielle eiendeler
0
0
Sum investeringer og påkostninger i immaterielle eiendeler
0
0
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
N4.11
01.10.2015 14:41
NB! Versjon inkludert nye linjer N5.20 og N5.21
Note 5 Varige driftsmidler
Tall i 1000 kroner
Driftsbygninger
Tomter
+ tilgang nybygg pr. 31.08.2015 - eksternt finansiert (+)
+ tilgang nybygg pr. 31.08.2015 - internt finansiert (+)
+ andre tilganger pr. 31.08.2015 (+)
- avgang anskaffelseskost pr. 31.08.2015 (-)
+/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-)
- akkumulerte nedskrivninger pr. 31.12.2014 (-)
- nedskrivninger pr. 31.08.2015 (-)
- akkumulerte avskrivninger 31.12.2014 (-)
- ordinære avskrivninger pr. 31.08.2015 (-)
+ akkumulert avskrivning avgang pr. 31.08.2015 (+)
Avskrivningsatser (levetider)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Ingen
avskrivning
Øvrige bygninger
5 397
0
0
351
0
0
5 748
0
0
-239
-245
0
5 264
10-60 år
dekomponert
Anlegg under Infrastrukturutførelse
eiendeler
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
20-60 år
dekomponert
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Ingen
avskrivning
Beredskapsanskaffelser
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Maskiner,
Annet inventar
transportmidler
og utstyr
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Virksomhets- Virksomhetsspesifikt
spesifikt
16 324
0
0
1 258
-210
0
17 372
0
0
-10 916
-1 255
210
5 411
72 355
0
0
8 913
0
0
81 268
0
0
-40 869
-7 211
0
33 188
Referanse
Sum
94 076
0
0
10 522
-210
0
104 388
0
0
-52 024
-8 711
210
43 863
N5.1
N5.20
N5.20A
N5.21
N5.3
N5.4
N5.5
N5.6
N5.7
N5.8
N5.9
N5.10
N5.11
3-15 år lineært 3-15 år lineært
Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler:
Vederlag ved avhending av anleggsmidler
- bokført verdi av avhendede anleggsmidler* (-)
Regnskapsmessig gevinst/tap
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
31
0
31
31 N5.12
0 N5.13
31 N5.14
* Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller virksomheten:
Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede
anleggsmidler" .
* Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten:
*Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen.
Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som
har en kostpris større enn kr 30 000 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år.
Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader.
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til:
Eiendom og bygg (benyttes kun av de som forvalter egne bygg)
Teknisk data og undervisningsutstyr
Anleggsmaskiner og transportmidler
Kontormaskiner og annet inventar
Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
31.08.2015
31.08.2014
55 551
10 631
38 205
56 138
8 488
33 185
49 745
10 004
34 327
104 387
97 811
94 076 N5.15
01.10.2015 14:41
Note 6 Finansinntekter og finanskostnader
Tall i 1000 kroner
31.08.2015
31.08.2014
16
33
0
0
50
27
49
0
0
76
36
68
0
0
104
N6.1
N6.2
N6.2A
N6.3
N6.4
6
0
90
0
96
7
0
35
0
42
13
0
103
0
116
N6.5
N6.6
N6.7
N6.8
N6.9
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Finansinntekter
Renteinntekter
Agio gevinst
Oppskrivning av aksjer
Annen finansinntekt
Sum finansinntekter
Finanskostnader
Rentekostnad
Nedskrivning av aksjer
Agio tap
Annen finanskostnad
Sum finanskostnader
Utbytte fra selskaper m.v.
Mottatt utbytte fra selskap X
Mottatt utbytte fra selskap Y
Mottatt utbytte fra selskap Z
Mottatt utbytte fra selskap andre selskap*
Sum mottatt utbytte
N6.010
N6.010
N6.010
N6.011
0 N6.11
* Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen.
Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital:
Balanseført verdi immaterielle eiendeler
Balanseført verdi varige driftsmidler
Sum
31.08.2015
0
43 863
43 863
31.12.2014
0
42 053
42 053
Gjennomsnitt i
perioden
0
42 958
42 958
Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut)
Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2015:
42 958
Fastsatt rente for år 2015:
1,79 %
Beregnet rentekostnad på investert kapital*:
8
513
Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til
"Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital".
* Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital
skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres.
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter)
Tall i 1000 kroner
Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte
og bidrags finansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra
oppdragsfinansiert aktivitet.
Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet
virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften.
Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som
derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den
enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet.
Innskutt virksomhetskapital:
Innskutt virksomhetskapital 01.01.2015
Oppskrivning av eierandeler i perioden (+)
Nedskrivning av eierandeler i perioden (-)
Salg av eierandeler i perioden (-)
Innskutt virksomhetskapital 31.08.2015
Beløp Referanse
0
0
0
0
0
N8I.011
N8I.012
N8I.013
N8I.014
Bunden virksomhetskapital pr. 01.01.2015
Kjøp av aksjer i perioden
Salg av aksjer i perioden (-)
Oppskrivning av aksjer i perioden
Nedskrivning av aksjer i perioden (-)
Bunden virksomhetskapital 31.08.2015
250
0
0
0
0
250
N8I.021
N8I.022
N8I.023
N8I.024
N8I.025
Innskutt og bunden virksomhetskapital 31.08.2015
250 N8I.sum
N8I.1
Bunden virksomhetskapital:
N8I.2
Annen opptjent virksomhetskapital:
Annen opptjent virksomhetskapital 01.01.2015
Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-)
Overført fra periodens resultat
Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-)
Annen opptjent virksomhetskapital 31.08.2015
18 612
0
2 428
0
21 040
Sum virksomhetskapital 31.08.2015
21 290 N8.total
N8II.011
N8II.012
N8II.013
N8II.014
N8II.1
Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og
gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen.
(Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter)
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 9 Innkrevningsvirksomhet (Ikke aktuell i UH-sektoren)
Tall i 1000 kroner
31.08.2015
31.08.2014
31.12.2014
Avgifter og gebyrer direkte til statskassen:
Avgift A
Avgift B
Sum avgifter og gebyrer direkte til statskassen
0
0
0
0
0
0
0
0
Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet:
Avgift A
Avgift B
Sum innkrevningsvirksomhet
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum overført til statskassen
0
0
0
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
0
0
01.10.2015 14:41
Note 10 Tilskuddsforvaltning
Gjelder forvaltning av tilskudd bevilget over postene 70-85 i statsbudsjettet
Tall i 1000 kroner
Tilskudd til virksomhet A
Tilskudd til virksomhet B
Tilskudd til virksomhet C
Andre tilskudd
Sum tilskuddsforvaltning
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
31.08.2015
31.08.2014
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
N10.01
N10.01
N10.01
N10.02
N10.1
01.10.2015 14:41
Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler
Tall i 1000 kroner
OrganisasjonsAntall
Ervervsdato aksjer/ andeler
nummer
Aksjer
Hedmark Kunnskapspark AS
Selskap 2
Selskap 3
Selskap 4
Selskap 5
Øvrige selskap***
Sum aksjer
982009219
20.09.2006
Andeler (herunder leieboerinnskudd)
Selskap 1
Selskap 2
Øvrige selskap***
Sum andeler
1 085
Eierandel
2,4 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
Balanseført
verdi i
Rapportert til
virksomkapitalBalanseført hetens regn- regnskapet
skap
Referanse
(1)
egenkapital**
Årets
resultat*
349
0
0
0
0
0
10 299
0
0
0
0
0
250
0
0
0
0
0
349
10 299
250
N11.010
N11.010
N11.010
N11.010
N11.010
N11.011
0 N11.1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0 N11.021
0 N11.021
0 N11.022
0
0
0
0 N11.2
349
10 299
250
0 N11.3
0
0
0
0
0
0
* Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap
** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap
*** Vesentlige poster spesifiseres i eget avsnitt under oppstillingen
Rapportering av aksjer og andeler til statens kapitalregnskap skal følger reglene i kapittel 4.4 i Meld. St. 3
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 12 Varebeholdninger
Tall i 1000 kroner
31.08.2015
31.08.2014
Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten
Beholdninger beregnet på videresalg
Sum anskaffelseskost
0
0
0
0
0
0
0 N12.1
0 N12.2
0 N12.3
Ukurans
Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten (-)
Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg (-)
Sum ukurans
0
0
0
0
0
0
0 N12.4
0 N12.5
0 N12.6
Sum varebeholdninger
0
0
0 N12.7
Anskaffelseskost
Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører skal det opplyses om
forskuddsbetalt beløp. Det er bare forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er
en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, som skal rapporteres i denne noten.
Forskudd til andre leverandører skal rapporteres som andre fordringer,
(For eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter).
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 13 Kundefordringer
Tall i 1000 kroner
Kundefordringer til pålydende
Avsatt til latent tap (-)
Sum kundefordringer
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
31.08.2015
31.08.2014
4 325
-314
4 011
6 149
-326
5 823
8 799 N13.1
-366 N13.2
8 433 N13.3
01.10.2015 14:41
Note 14 Andre kortsiktige fordringer
Tall i 1000 kroner
Fordringer
Forskuddsbetalt lønn
Reiseforskudd
Personallån
Andre fordringer på ansatte
Forskuddsbetalte kostnader
Andre fordringer
Fordring på datterselskap m.v*
Sum
31.08.2015
31.08.2014
-9
219
133
0
18 046
979
0
19 368
0
155
116
0
7 913
703
0
8 887
0
25
55
0
4 868
324
0
5 272
N14.1
N14.2
N14.3
N14.4
N14.5
N14.6
N14.7
N14.8
* gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter)
Tall i 1000 kroner
Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en
forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i
egne avsnitt under oppstillingen.
Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som
skal behandles tilsvarende:
Del I: Inntektsførte bevilgninger:
Overført fra
virksomhetskapital
Avsetning pr.
31.08.2015
Kunnskapsdepartementet
Utsatt virksomhet
Avdelingskapital
Utsatt virksomhet IT
Husleie og driftskostnader
Stipendiater LUNA
Stipendiater ØLR
Stipendiater FH
Andre øremerkede prosjektavsetninger
Prosjekt E-læring LUNA, ØLR, FH
Styrking av kapasitet i UH-sektoren til etter- og videreutdanning
Utvalg- og sekretæriat rammeplanutvalg ny GLU
Fra PC til mobil - med tiltaksplan på lomma
MOOC i innovasjon entreprenørskap og internasjonal kommersialisering
Fleksibel utdanning - 2-språklig
Driftsmidler stipendiater LUNA
SUM utsatt virksomhet
Strategiske formål
Strategiske formål HH
Høgskoleped og E-læring
Strategisk innsatsområde LUNA
SUM strategiske formål
Større investeringer
Investering i bygg
Vedlikehold bygningsmasse
SUM større investeringer
Avsetning pr.
31.12.2014
Endring i
perioden
Referanse
31 521
2 000
2 000
2 269
729
425
-10
47
0
1 630
245
-14
122
554
41 518
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
25 381
2 000
2 000
2 270
729
425
-1
88
1 000
0
149
0
128
546
34 715
6 140
0
0
-1
0
0
-9
-41
-1 000
1 630
96
-14
-6
8
6 803
N15I.011
N15I.011
N15I.011
N15I.011
N15I.011
N15I.011
N15I.011
N15I.011
N15I.011
N15I.011
N15I.011
N15I.011
N15I.011
N15I.011
N15I.1
4 000
1 128
333
5 461
0
0
0
0
4 000
1 274
59
5 333
0
-146
274
128
N15I.021
N15I.021
N15I.021
N15I.2
4 000
1 500
5 500
0
0
0
4 000
1 500
5 500
0 N15I.031
0 N15I.031
0 N15I.3
500
500
52 979
0
0
0
500
500
46 048
0 N15I.041
0 N15I.4
6 931 N15I.KD
242
0
0
0
242
0
0
0
0
0
44
0
0
0
44
53 221
0
46 092
Andre statlige etater
Utsatt virksomhet
Strategiske formål
Andre avsetninger
Sum andre statlige etater
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
N15I.061
N15I.062
N15I.063
N15I.064
N15I.6
Norges forskningsråd
Utsatt virksomhet
Strategiske formål
Andre avsetninger
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
N15I.071
N15I.072
N15I.073
N15I.074
Andre avsetninger
Kompetansemidler
SUM andre avsetninger
Sum Kunnskapsdepartementet
Andre departementer
Utsatt virksomhet PERL, BLD midler
Strategiske formål
Andre avsetninger
Sum andre departementer
Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet
199
0
0
0
199
N15I.051
N15I.052
N15I.053
N15I.054
N15I.5
7 130 N15I.5A
Inntektsførte bidrag:
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Sum Norges forskningsråd
0
0
0
0 N15I.7
Regionale forskningsfond
Utsatt virksomhet
Strategiske formål
Andre avsetninger
Sum regiuonale forskningsfond
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
N15I.081
N15I.082
N15I.083
N15I.084
N15I.8
Andre bidragsytere*
Utsatt virksomhet
Strategiske formål
Andre avsetninger
Sum andre bidragsytere
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
N15I.091
N15I.092
N15I.093
N15I.094
N15I.9
Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser - inkl.
arbeidsgiveravgift (underkonto 2168)
Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert
aktivitet
Korreksjon - feriepengeforpliktelser
Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8
Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidragsog
bevilgningsfiansiert aktivitet
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
-167
53 055
0
0
46 092
-167 N15I.FPF
6 963 N15I.10
167 N15I.10A
0 N15I.10B
7 130 N15I.11
01.10.2015 14:41
Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts
Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver:
Avsetning pr.
31.08.2015
Ordinær bevilgning
Sum Kunnskapsdepartementet
Avsetning pr.
31.12.2014
Endring i
perioden
Referanse
14 609
14 609
0
0
14 609 N15II.011
14 609 N15II.1
0
0
0
0
0 N15II.021
0 N15II.2
3 985
5 507
9 492
2 321
4 859
7 180
1 664 N15II.061
648 N15II.061
2 312 N15II.6
947
947
-1 582
-1 582
2 529 N15II.031
2 529 N15II.3
1 231
1 231
-432
-432
1 663 N15II.041
1 663 N15II.4
Andre bidragsytere
Prosjekter kommune og fylke
Prosjekter organisasjoner og stiftelser
Prosjekter næringsliv/privat
Prosjekter andre tilskudd og overføringer
Prosjekter EU rammeprogram
Prosjekter andre EU
Sum andre bidragsytere
773
77
1 636
-241
0
-1 074
1 171
354
-126
585
-92
0
294
1 015
419
203
1 051
-149
0
-1 368
-1 368
Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag
27 450
6 181
21 269 N15II.BB
712
712
500
500
28 162
6 681
Andre departementer
Tiltak/oppgave/formål*
Sum andre departementer
Andre statlige etater (unntatt NFR)
Prosjekter andre statlige etater
Prosjekter Utdanningsdirektoratet
Sum andre statlige etater
Norges forskningsråd
Utsatt virksomhet
Sum Norges forskningsråd
Sum regionale forskningsfond
Gaver og gaveforsterkninger
Gave
Sum gaver og gaveforsterkninger
Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv
N15II.051
N15II.051
N15II.051
N15II.051
N15II.051
N15II.051
N15II.5
212 N15II.071
212 N15II.7
21 481 N15II.BBG
* Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.
Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med
presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i
påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer.
I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som
spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt
virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i
henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom
bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr
til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er
dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre
opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor.
* I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål",
"Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR.
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter
Tall i 1000 kroner
Oppdragsprosjekter
Øvrige prosjekter*
Sum fordringer
31.08.2015
31.08.2014
955
0
955
1 852
0
1 852
31.08.2015
31.08.2014
10 385
487
11 608
928
0
12 536
916 N16.010
0 N16.011
916 N16.1
Oppdragsprosjekter
Andre forskuddsbetalte inntekter
Øvrige prosjekter*
Sum gjeld
0
10 872
14 465
780
0
15 245
N16.021
N16.021
N16.022
N16.2
Prosjektene spesifiseres etter sin art.
* Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende
Tall i 1000 kroner
Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter)
Øvrige bankkonti i Norges Bank *
Øvrige bankkonti utenom Norges Bank*
Håndkasser og andre kontantbeholdninger*
Sum bankinnskudd og kontanter
31.08.2015
31.08.2014
192 725
0
0
0
192 725
151 238
0
2 045
0
153 283
165 267
0
417
0
165 684
N17.1
N17.2A
N17.2B
N17.3
N17.4
* Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 18 Annen kortsiktig gjeld
Tall i 1000 kroner
Gjeld
Skyldig lønn
Skyldige reiseutgifter
Annen gjeld til ansatte
Påløpte kostnader
Midler som skal videreformidles til andre**
Gjeld til datterselskap m.v*
Sum
31.08.2015
31.08.2014
-56
0
0
13 721
636
13 790
-22
0
0
11 984
0
9 082
0
21 044
0
28 091
-55
0
0
6 057
0
3 165
0
9 167
N18.1
N18.2
N18.3
N18.4
N18.4A
N18.5
N18.6
N18.7
* Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.
Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen.
** Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin.
i neste termin.
Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Se også note 20 om
spesifikasjon av midler som er videreformidlet.
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Segmentregnskap for nasjonal fellesoppgave organisert etter UHL § 1.4.4
Fellesoppgave:
.
Tall i 1000 kroner
Note
31.08.2015
31.08.2014
31.12.2014
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
31.08.2015
31.08.2014
31.12.2014
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Tilskudd og overføringer fra andre departement
Periodens tilskudd/overføring fra andre departement*
Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres)
0
0
0
0
0
0
Sum tilskudd og overføringer fra andre departement
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Driftsinntekter
Inntekt fra bevilgninger
Inntekt fra tilskudd og overføringer
Sum driftsinntekter
S1
S1
S1
S1
Driftskostnader
Lønn og sosiale kostnader
Varekostnader
Kostnadsførte investeringer
Sum driftskostnader
S2
S3
S3
S3
Overføringer til andre
Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere
Sum videreformidling
S4
Avregninger
Mellomregnskap med vertsinstitusjonen
Sum avregninger
Periodens resultat
Note S1 Spesifikasjon av driftsinntekter
Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet
Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet*
- brutto benyttet til investeringsformål av periodens bevilgning (-)**
Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet
Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet
S5
**Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og aktiveres i
vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap.
Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer *
Andre tilskudd /overføringer i perioden*
Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer
(spesifiseres)
Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer
*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes
til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og
aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap.
Tilskudd fra fylkeskommuner og kommuner m.v. *
Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater
Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser
Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Periodens tilskudd/overføring fra andre
0
0
0
Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet
0
0
0
Salgs- og leieinntekter 1
Salgs- og leieinntekter 2
Andre salgs- og leieinntekter*
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum andre salgs- og leieinntekter
0
0
0
Øvrige andre inntekter*
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum andre driftsinntekter
0
0
0
0
0
0
31.08.2015
31.08.2014
31.12.2014
Lønninger
Feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader*
Sykepenger og andre refusjoner (-)
Andre ytelser
Sum lønnskostnader
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Antall årsverk:
0
0
0
Note S3 Spesifikasjon av andre driftskostnader
31.08.2015
31.08.2014
31.12.2014
Husleie
Vedlikehold egne bygg og anlegg
Vedlikehold og ombygging av leide lokaler
Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler
Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv.
Mindre utstyrsanskaffelser
Leie av maskiner, inventar og lignende
Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne
Reiser og diett
Øvrige driftskostnader (*)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum andre driftskostnader
0
0
0
31.08.2015
31.08.2014
31.12.2014
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum driftsinntekter
Note S2 Spesifikasjon av lønn og sosiale kostnader
*Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet):
Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret.
Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,7 prosent for 2015.
Premiesatsen for 2014 var13,15 prosent.
(*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet
Note S4 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere
Viderformidlet til virksomhet A
Viderformidlet til virksomhet B
Viderformidlet til virksomhet C
Andre videreformidlinger*
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
0
0
0
31.08.2015
31.12.2014
Endring
Omløpsmidler
Varebeholdninger og forskudd til leverandører
Kundefordringer
Andre fordringer
Kasse og bank
Sum omløpsmidler
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Skyldig skattetrekk
Skyldige offentlige avgifter
Avsatte feriepenger
Sum kortsiktig gjeld
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Avregning med vertsinstitusjonen
0
0
0
Sum videreformidlinger
(*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet
Note S5 Spesifikasjon av mellomregnskap med vertsinstitusjonen
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 20 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere
Tall i 1000 kroner
31.08.2015
31.08.2014
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Viderformidlet til virksomhet A
Viderformidlet til virksomhet B
Viderformidlet til virksomhet C
Andre videreformidlinger
Sum videreformidlinger
0
0
0
0
0
N20.01
N20.01
N20.01
N20.02
N20.1
Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (i kontantstrømoppstillingen)
Tall i 1000 kroner
Andre innbetalinger
31.08.2015
31.08.2014
31.12.2014
B 2015 Referanse
DEL I
Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet
Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater
Innbetalinger fra organisasjoner og stiftelser
Innbetalinger fra næringsliv/private
Innbetalinger fra andre
Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet
959
2381
3416
1 032 N21.1
2 795
634
2858
2 002 N21.2
410
1115
1793
179 N21.3
1 037
382
1594
260 N21.7
5 201
4512
9661
3 472 N21.8
31
17
17
0 N21.9
0
0
0
0 N21.10
0
0
0
0 N21.11
0
0
0
0 N21.11A
0
0
0
0 N21.12
31
17
17
0 N21.13
DEL II
Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v.
Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP7
Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI)
Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185
Direkte innbetalinger fra Horizon 2020
Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer
Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v.
DEL II A
Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål
Sum direkte tilskudd fra EU til undervisning og andre formål
85
3769
3861
992 N21.5
85
3769
3861
992 N21.5A
31
17
17
0 N21.14
0
0
0
0 N21.15
0
0
0
0 N21.16
0
0
0
0 N21.17
31
17
17
0 N21.18
85
3 769
3 861
992 N21.31
0
0
0
0 N21.32
0
0
0
0 N21.33
0
0
0
0 N21.34
85
3769
3861
992 N21.35
DEL III
Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 24)
- utbetaling av tilskudd fra EU til andre (-)
+ innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater (+)
+ innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre (+)
Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v.
DEL III A
Direkte innbetaling fra EU til undervisning og andre formål (linje 28)
- utbetaling av tilskudd fra EU til andre (-)
+ innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater (+)
+ innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre (+)
Sum netto tilskudd fra EU til undervisning og andre formål
DEL V Ny EU-indikator
Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje 35)
Tilskudd fra EU til undervisning og andre formål (linje 42)
Sum tilskudd fra EU (ny EU-indikator)
31
17
17
0 N21.40
85
3769
3861
992 N21.41
116
3786
3878
992 N21.42
Inntekter fra oppdrag
24 925
0
0
23 323 N21.50
Sum inntekter fra oppdrag (ny oppdragsindikator)
24 925
0
0
23 323 N21.51
5 201
4512
9661
3 472 N21.19
31
17
17
85
3769
3861
DEL VI Ny oppdragsindikator
DEL IV (oppsummering)
Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 15)
Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje 24)
Tilskudd fra EU til undervisning og andre formål (linje 28)
Øvrige innbetalinger
Sum andre innbetalinger
0 N21.20
992 N21.20A
8 717
6488
555
0 N21.21
14 035
14786
14094
4 464 N21.22
Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs rammeprogram for
forskning m.v. og tilskudd og overføringer fra EU til undervisning og andre formål som er under vurdering som et element i det nye finansieringssystemet
for universitets- og høyskolesektoren. Se ny del V. Det er også introdusert en ny indikator for oppdragsinntekter i noten som et ledd i arbeidet med nytt
finansieringssystem . Se ny del 6. Sum andre innbetalinger (linje N21.22) skal samsvare med linje KS10 i kontantstrømoppstillingen.
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen)
Tall i 1000 kroner
DEL I
Tilskudd og overføringer fra andre statsetater
B 2015 Referanse
31.08.2014
31.12.2014
11 093
6825
10578
11 411 N22.010
469
2536
3968
864 N22.011
1 890
135
270
13 452
9496
14816
12 894 N22.1
13 452
9496
14816
12 894 N22.031
-97
-188
-330
13 355
9308
14486
DEL III
Direkte innbetalinger fra RFF
+ innbetalinger fra RFF via andre statlige etater
+ innbetalinger fra RFF via andre
Sum innbetalinger (brutto) fra RFF
2 133
0
2 311
4 444
3399
0
954
4353
3774
0
1154
4928
419
0
566
985
DEL IV
Sum innbetalinger (brutto) fra RFF (linje 24)
- utbetaling av tilskudd fra RFF til andre (-)
Sum innbetalinger (netto) fra RFF
4 444
-141
4 303
4353
-286
4067
4928
-920
4008
985 N22.051
0 N22.052
985 N22.5
DEL V
Direkte innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet
+ innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater
+ innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre
- utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-)
Sum innbetalinger (netto) fra Utdanningsdirektoratet
6 506
1 093
0
-542
7 057
5272
930
0
0
6202
9294
2872
0
-262
11904
4 128
956
0
0
5 084
N22.061
N22.062
N22.063
N22.064
N22.6
11 093
469
2 133
0
6 506
1 093
2 211
23 505
6825
2536
3399
0
5272
930
2427
21389
10578
3968
3774
0
9294
2872
5744
36230
11 411
864
419
0
4 128
956
3 672
21 450
N22.071
N22.072
N22.073
N22.074
N22.075
N22.076
N22.077
N22.7
Direkte innbetalinger fra NFR
+ innbetalinger fra NFR via andre statlige etater
+ innbetalinger fra NFR via andre
Sum innbetalinger (brutto) fra NFR
DEL II
Sum innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 13)
- utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre (-)
Sum innbetalinger (netto) fra NFR
DEL VI (Oppsummering)
Innbetalinger direkte fra NFR (linje 10)
Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 11)
Innbetalinger direkte fra RFF (linje 21)
Innbetalinger fra RFF via andre statlige etater (linje 22)
Innbetalinger direkte fra Utdaninningsdirektoratet (linje 32)
Innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater (linje 33)
Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater
Sum innbetalinger fra andre statlige etater
31.08.2015
619 N22.012
0 N22.032
12 894 N22.3
N22.041
N22.042
N22.043
N22.4
Merknad: Formålet med note 22 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd
og regionale forskningsfond (RFF) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Tilskudd og overføringer fra
Utdanningsdirektoratet inngår ikke i finansieringssystemet, men brutto og netto kontantstrøm fra direktoratet er tatt med for oversiktens skyld og
for de institusjoner som ønsker å spesifisere disse tildelingene, jf. også note 1. Vær ellers oppmerksom på at Sum innbetalinger fra andre statlige
etater (linje 46) skal være lik linje KS.6 i kontantstrømoppstillingen.
Dato: 17.12.2013
Versjon:1
01.10.2015 14:41
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/00961-12
Ellen Anne Vassmo Kjenstadbakk
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
VIRKSOMHETSRAPPORT 30.09.2015
Høgskolestyret tar Virksomhetsrapport per 30.09.15 til orientering.
Saksfremstilling
Virksomhetsrapport per 30.09.15 rapporterer status for høgskolen innen økonomi og personal,
fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA) og de fire avdelingene.
Høgskolen i Hedmark har totalt et positivt resultat per 30.09.15 på kr 10 687 mill. Den
bevilgningsfinansierte virksomhet (BFV) har et positivt resultat på kr 6 753 mill. og den bidragsog
oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) har et positivt resultat på kr 3 934 mill.
1
Virksomhetsrapport
per 30.09.15
Virksomhetsrapportpr 30.09.15
1 Økonom i
Virksomhetsrapportper 30.09.15 rapporterer status for høgskoleninnen økonomiog personal,fordelt på
høgskoleadministrasjonen
(HA) og de fire avdelingene.
1.1 Høgskolen i Hedmark (HH)
Tabellenunder viseren samletoppstillingav regnskapet for Høgskoleni Hedmark(HH)som helhet.
Tabell1.1
ØKON OMI RAPPORT
Tall i hele 1 000,-
Akkumulert
per
September
Resultat
B EVILGNIN GSFINAN SIERT VIRKSOMH ET (B FV)
6 753
BID RAGS- OG OPPDRAGSFIN AN SIERT VIRKSOMH E T (B OA)
3 934
SU M HØGSKOLEN I HE DMARK
10 687
Det budsjetterteresultatet er null per mnd. Resultatviseroverskuddmed positivt fortegn og underskudd(negativeavvik) i rødt med
negativt fortegn.
BOAbetyr bidragsog oppdragsaktiviteter. Overskuddetkan disponerespåfølgendeår etter styrevedtak.
Generelle kommentarer
HH har totalt et positivt resultat per 30.09.15 på kr 10 687’ . Hvoravden bevilgningsfinansiert
e virksomheten
(BFV)har et positivt resultat på kr 6 753’ og den bidragsog oppdragsfinansierteaktiviteten (BOA)har et positivt
resultat på kr 3 934’.
Det er i septembermånedperiodisertinn netto kr 10 266’ i kostnader. Det er i hovedsakpåløpte, ikke utbetalte
lønnsforpliktelserog fakturaer, og forskuddsfakturertsalg.
Prognose
Avdelingene LUNA og FHhar i 2015 budsjettert med bruk av note 81 og note 152 (del 1, avdelingskapital), hhv. kr
2 000’ og kr 2 655’ (totalt for HH kr 4 655’, jf. styresak14/02078-1), for å få budsjett 2015 i balanse.
Ved budsjettert bruk av note 15 (del 1, avdelingskapital)ved avdelingFHhentesikke avdelingskapitaleninn før
ved årets slutt (disponeringav årsresultat).Differansenkommer dermedsom avvikgjennomåret. Rapporten
viser periodensregnskapsresultatuten innhentingav avdelingskapital,dvs. planlagtunderskudd visessammen
med eventuelt andre avvikfra budsjett. Årsprognoseved FHviserforventet regnskapsresultatuten innhenting
av avdelingskapital
.
Virksomhetskapital(note 8) er balanseførteresultat av oppdragsfinansiertaktivitet (BOA-O) fra tidligere år. Bruk
av note 8 inntektsføresgjennomåret i takt med investeringene.Rapporteringviserdermed periodens
1
Note 8 er opptjent virksomhetskapitalfor nettobudsjetterte virksomheter,og rapporteresi KDsstandardmal for årsregnskap.Note 8 kan disponeres
fritt av styret når regnskapeter godkjentav styret og Riksrevisjonen.
2 Note 15 er avsetningerfor fremtidige forpliktelser,og som rapporteresi KDsstandardmal for årsregnskap
. Note 15 avgrensesher til avdelingskapital.
1
regnskapsresultatetter innhenting av virksomhetskapital.Årsprognoseved LUNAviser forventet
regnskapsresultatetter innhentingav virksomhetskapita
l.
I budsjettprosessenstipulereslønnsoppgjørpåfølgendebudsjettår. Nivået på stipulert lønnsoppgjørfor 2015
ble estimert til en lønnsøkningpå 3,9 % for 2015. Da lønnsoppgjøretble klart 30. april så vi at lønnsoppgjøretble
vesentliglavereenn budsjettert, og estimert til en besparelsepå kr 7 800’ for HHtotalt . Estimertebesparelser
fordeler segmed hhv. kr 2 700’ på LUN!, kr 1 000’ på ØLR,kr 1 900’ på FH,kr 600’ på !ØL og kr 1 600’ i H!.
Tabell1.2 Effektenav lønnsoppgjøret2015
Lavere
Virkning
lønnsoppgjørenn
per
Avdeling
budsjettert 2015
30.09.15
LUNA
2 700
1 540
ØLR
1 000
570
FH
1 900
1 090
AØL
600
340
HA
1 600
920
HH
7 800
4 460
Tall i 1 000,-
Prognosenved åretsslutt etter lønnsoppgjøretfor BFVved HHer positiv kr 7 000’ i forhold til budsjett.
Høgskolenhar per 30.09.15 et overskuddpå BOA-O på kr 3 934’ (avsluttedeprosjekter).Flereprosjektervil bli
avsluttet inneværendeår, og prognosenved årets slutt for BOA-O er på kr 4 500’.
Totalprognosenved årets slutt for BFVog BOAved HHvil dermed værekr 11 500’ (kr 7 000’ + kr 4 500’ ). Denne
prognosenforutsetter at avdelingLUNAhenter inn midler fra note 8 i takt med investeringeri inventar og utstyr
i underetasjeni hovedbyggetpå LUNA.
2
1.2 Balansen
Note 15 (del 1, avdelingskapital)er avsetningtil ordinær drift, dvs.andel av bevilgningerog midler fra
(KD)som ikke er benyttet ved årsavslutning.
Akkumulerteøkonomiskeresultatet fra oppdragsfinansiertaktivitet (BOA-O) er note 8.
Note 8 disponeresav høgskolenved styrevedtak,og et eventuelt behov for å disponeredette vil bli fremlagt for
styret når regnskapet er godkjentav styret og Riksrevisjon.
Tabell1.3 Kapital31.12.14(note 8 og note 15, del 1)
Avdeling
LUNA
ØLR
FH
AØL
HA
HH
Note 8*
31.12.2014
8 974
4 929
3 937
773
0
18612
Note 15** SUMKAPITAL
31.12.2014 31.12.2014
0
8 974
982
5 911
6 119
10056
7 575
8 348
10843
10843
25519
44131
Tall i 1 000,* Forutenbunden virksomhetskapital(aksjer)
** Forutenprosjektavsetninger
Positivt fortegn er positiv kapital/resultat
Negativt fortegn er negativ kapital/resultat
Tabell1.4 Forventetkapital 31.12.15(note 8 og note 15, del 1)
Prognoseresultat Forventetbruk av
Prognose SUMFORVENTET
SUMKAPITAL etter lønnsopgjøret note 8 i 2015 resultat BOA-O
KAPITAL
Avdeling
31.12.2014
31.12.15
(styrebehandlet)
31.12.15
31.12.15
LUNA
8 974
2 700
-2 000
1 000
10674
ØLR
5 911
2 700
0
2 000
10611
FH
10056
0
0
1 500
11556
AØL
8 348
0
0
0
8 348
HA
10843
1 600
0
0
12443
HH
44131
7 000
-2 000
4 500
53631
Tall i 1 000,-
Med dagensprognoserforventesdet en positiv kapitalutviklingi HHpå kr 9 500’ inneværendeår.
3
Bevilgnin gsfinansiertvirksomhet
(BFV) per avdeling og HA
1.3 Avdeling LUNA
Tabell1.5
ØKON OMIRAPPORT
Tall i hele 1 000,-
Akkumulert
per
September
Resultat
BFV LUNA
1 975
BOA LUNA
481
SUM AVDELING LUNA
2 456
Totalt (BFVog BOA)har avdelingLUNAet positivt resultat per 30.09.15 på kr 2 456’.
AvdelingLUNAhar et positivt resultat på BFVper 30.09.15 på kr 1 975’.
Avdelingenhar innenfor BFVpositivt avvikpå lønn grunnet vakantestillinger,refusjonav sykepengerog lavere
lønnsoppgjørenn forutsatt i budsjettet. Avdelingenprøver å løsemidlertidig fravær uten å sette inn vikarer i
tilsvarendestillingsstørrelse.I tillegg har avdelingenmottatt mer lisens- og materiellavgiftenn budsjettert.
Det er i septembermånedperiodisertinn netto kr 2 417’ i kostnader.Det er i hovedsakpåløpte,ikke utbetalte
lønnsforpliktelserog fakturaer,samt forskuddsfakturertsalg.
Resultatetfor BOAper 30.09.15 ved avdelingLUNAer positivt med kr 481’. Omsetningenhittil i år innenfor BOA
er kr 24 817’, hvoravkr 7 612’ ved BO! -O og kr 17 205’ ved BO! -B.
Det er avsluttet 17 oppdragsprosjekterog 19 bidragsprosjekterhittil i år. Antall aktive BOAprosjekterper
30.09.15 er 105, hvorav35 oppdragsprosjekterog 70 bidragsprosjekter.I tillegg har avdelingenhatt
3
salgsprosjekter
med en omsetningpå kr 2 287’ hittil i år.
Prognose
Avdelingenhar for budsjettår 2015fått en opsjonpå å disponerekr 2 000’ av ti dligereopparbeidetnote 8 til
investeringer,jf . styresak14/02078-1. Av disseble kr 500’ i vår benyttet iht. plan til oppgraderingav
laboratorieutstyrpå institutt for naturvitenskapog teknologi. Ytterligerekr 430’ er nå brukt på oppgraderingav
underetajseni hovedbygget.Resterendekr 1 070’ er planlagtinvestert i løpet av høsten.
Prognosenved årets slutt etter lønnsoppgjøretfor BFVved avdelingLUNAer positiv kr 2 700’. Dette er prognose
etter at kr 2 000’ er investert og hentet fra note 8, iht. budsjett.
3
Aktivitet/varer/tjenestersom kjøpesav en eksternpart, og som i art og omfangikke klassifiseressom BOA-O. Salgregnessom bevilgningsfinansiert
virksomhet(BFV).
4
Prognosenved årets slutt for BO! er et overskuddpå kr 1 000’. Totalprognosenved avdelingLUN! blir dermed
positiv med kr 3 700’.
1.4 Avdeling ØLR
Tabell1.6
ØKONOMIRAP PORT
Tall i hele 1 000,-
Akkumulert
per
September
Resultat
BFV ØLR
3 507
BOA ØLR
2 078
SUM AVDELING ØLR
5 585
Totalt (BFVog BOA)har avdelingØLRet positivt resultat per 30.09.15 på kr 5 585’.
AvdelingØLRhar et positivt resultat på BFVper 30.09.15 på kr 3 507’.
Det positiveavviketinnenfor BFVskyldeshøyereinnbetalingav lisens- og materiellavgiftenn budsjettert pga.en
økningi antall studenter. Viderehar avdelingenpositivt avvikpå lønn pga.vakantestillinger,refusjon av
sykepengerog laverelønnsoppgjørenn forutsatt i budsjettet. Avdelingenprøverå løsemidlertidig fravær uten å
sette inn vikarer i tilsvarendestillingsstørrelse.Avdelingen har fokus på effektiv drift i alle deler av
virksomheten.
Det positiveavviketskyldesogsåstørre frikjøp enn budsjettert mellom BFVog BOA.Dette er i stor grad et
resultat av avdelingensinnføringav ny praksisfor årsverksplanlegging
fra 01.01.15, som gir en større
pengeoverføringenn tidligere fra BOAtil instituttene.
Det er i septembermånedperiodisertinn netto kr 477’ i kostnader.I hovedsaker dette påløpte,ikke utbetalte
lønnsforpliktelserog fakturaer.
Resultatet for BOAper 30.09.15 ved avdelingØLRer positivt med kr 2 078’ . Omsetningenhittil i år innenfor BOA
Det er avsluttet 60 oppdragsprosjekterog 4 bidragsprosjekterhittil i år. Det positive resultatet skyldesi
hovedsakoppdragsprosjektermed salgav enkeltståendemoduler innen Lederutdanninghelseog omsorgtil
kommunerover hele landet, og Bachelor-emner i risikohåndteringtil Forsvaret.
Antall aktive BOAprosjekterper 30.09.15 er 41, hvorav33 oppdragsprosjekterog 8 bidragsprosjekter.
Avdelingenhar ikke hatt salgsprosjekterså langt i år.
Progn ose
Prognosenved årets slutt etter lønnsoppgjøretfor BFVved avdelingØLRer positiv med kr 2 700’.
5
Avdelingenhar inngått en avtale med Elverums-bedriften CrisisTrainingASom utvikling av et nytt teknologisk
interaktivt simuleringssystemtil bruk i utdanningenesom dannerbasiseni et nytt ledertreningssenter.Avtalen
trådte i kraft 1.oktober, har en kostnadpå kr 1 600’ og er ikke budsjettert. Om lag kr 350’ vil bli belastet
regnskapeti 2015,dette er hensyntatt i prognosen.
I løpet av året vil det avsluttesett oppdragsprosjektmed underskudd,og prognosenved årets slutt for BOA-O er
et overskuddpå kr 2 000’. Totalprognosenved avdelingØLRblir dermed positiv med kr 4 700’.
1.5 Avdeling FH
Tabell1.7
ØKONOMIRAP PORT
Tall i hele 1 000,-
Akkumulert
per
September
Resultat
BFV FH
355
BOA FH
1 375
SUM AVDELING FH
1 730
Totalt (BFVog BOA)har avdelingFHet positivt resultat per 30.09.15 på kr 1 730’
AvdelingFHhar et positivt resultat på BFVper 30.09.15 på kr 355’.
AvdelingFHhar i 2015 planlagtmed å bruke kr 2 655’ av note 15 (del 1, avdelingskapital),for å kunne
gjennomføreavdelingensplanlagtesatsningpå kompetansebygging
(jf. HS2014/72).Etter planenskulleresultat
per 30.09.15 vært negativtkr 1 991’.
Resultatet som avdelingenhar innenfor BFVper 30.09.15 skyldesi hovedsakvakantestillinger i henholdtil det
som var planlagtfor inneværendeår og laverelønnsoppgjørenn forutsatt i budsjettet.
Det er i septembermånedperiodisertinn netto kr 1 541’ i kostnader.I hovedsaker dette påløpte,ikke utbetalte
lønnsforpliktelserog fakturaer, samt forskuddsfakturertsalg.
Resultatetfor BOAper 30.09.15 ved avdelingFHer positivt med kr 1 375’. Omsetningenhittil i år innenfor BOA
Det er avsluttet 14 oppdragsprosjekterog 4 bidragsprosjekterhittil i år. Det positive resultatet skyldesi
hovedsaket prosjekt som ble avsluttet i inneværendemåned,hvor inntektssidenble langt større enn forventet.
I tillegg er det avsluttet et samarbeidspro
sjekt mellom BOAFHog BOAØLR.
6
Antall aktive BOAprosjekterper 30.09.15 er 25 hvorav14 oppdragsprosjekterog 11 bidragsprosjekter.I tillegg
4
har avdelingenhatt salgsprosjekter
med en omsetningpå kr 880’ hittil i år.
Prognose
Somfølge av de lønnsmessigeinnsparingeneved vakanser, er prognosenved årets slutt etter lønnsoppgjøretpå
BFVved avdelingFHredusertfra negativkr 2 655’ til kr 0’. Prognosenved årets slutt for BOAer et overskuddpå
kr 1 500’. Totalprognosenved avdelingFHblir dermedpositiv med kr 1 500’.
1.6 Avdeling AØL
Tabell1.8
ØKONOMI RAPPORT
Tall i hele 1 000,-
Akkumulert
per
September
Resultat
B FV AØL
-529
B OA AØL
0
SU M AVD ELIN G AØL
-529
Totalt (BFVog BOA)har avdelingAØLet negativt resultat per 30.09.15 på kr 529’.
AvdelingAØLhar et negativt resultat på BFVper 30.09.15 på kr 529’, hvorav institutt Blæstadhar et negativt
resultat på kr 128’ og institutt Evenstadhar et negativt resultat på kr 401’ .
Det negativeresultatet innenfor BFVskyldeset etterslepav kostnader som skullevært tatt i 2014, og innkjøps/driftskostnadersom ikke var hensyntatti budsjettet.
Det er i septembermånedperiodisertinn netto kr 909’ i kostnader.I hovedsaker dette påløpte,ikke utbetalte
lønnsforpliktelserog fakturaer, samt forskuddsfakturertsalg.
Resultatetfor BOAper 30.09.15 ved avdelingAØLer kr 0’. Omsetningenhittil i år innenfor BOAer kr 11 477’ ,
hvoravkr 1 141’ ved BO! -O og kr 10 336’ ved BO! -B.
Det er i periodenavsluttet 1 bidragsprosjektog ingenoppdragsprosjekt
er. Avdelingenforventer å avslutte4
bidragsprosjekterog 1 oppdragsprosjektinneværendeår.
Antall aktive BOAprosjekterper 30.09.15 er 24, hvorav4 oppdragsprosjekterog 20 bidragsprosjekter.I tillegg
5
med en omsetningpå kr 14’ hittil i år.
har avdelingenhatt salgsprosjekter
4
Aktivitet/varer/tjenestersom kjøpesav en eksternpart, og som i art og omfangikke klassifiseressom BOA-O. Salgregnessom bevilgningsfinansiert
virksomhet(BFV).
5
Aktivitet/varer/tjenester som kjøpesav en eksternpart, og som i art og omfangikke klassifiseressom BOA-O. Salgregnessom bevilgningsfinansiert
virksomhet(BFV).
7
Avdelingenhar mestepartenav den eksterneaktiviteten sin som bidragsprosjekter.Her er de store NFRprosjektene6 Becodyn(går ut 2015)og IRSAE(forskerskolen, går ut i 2020)viktige prosjekter.Disseto
prosjektenehar et årlig tilskudd fra NFRpå hhv. kr 3 800’ og kr 2 800’ .
Prognose
Prognosenved årets slutt etter lønnsoppgjøretfor BFVved avdeling!ØL er kr 0’. Prognosenved årets slutt for
BOAer på kr 0’. Totalprognosenved avdelingAØLblir dermed med kr 0’.
1.7 Høgskoleadministrasjonen
Tabell1.9
ØKONOMIRAP PORT
Tall i hele 1 000,-
HØGSKOLEADMINISTRASJON EN INKL IT OG BIBLIOTEK
Akkumulert
per
September
Resultat
1 445
Totalt har Høgskoleadministrasjonen
et positivt resultat per 30.09.15 på kr 1 445’.
Det positiveavviketskyldesi hovedsakvakantestillinger,høyerelønnsrefusjonerog laverelønnsoppgjørenn
forutsatt i budsjettet.
Det er i septemberperiodisertinn netto kr 4 922’ i kostnader. I hovedsaker dette fakturaer og påløpte,ikke
utbetalte lønnsforpliktelser.
Prognose
Prognosenved årets slutt etter lønnsoppgjøretfor HAer positiv kr 1 600’.
6
Norgesforskningsråd
8
2 Personal
2.1 Årsverk og kompetanse
Diagram1.1 Totalt antall årsverkHH og per avdeling
Årsverk2009-2015
550
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
Høgskoleadmin
AvdelingLUNA AvdelingØLR
istrasjonen
AvdelingFH
AvdelingAØL
HHtotalt
011009
81,60
175,70
63,00
97,00
39,50
456,80
011010
75,90
160,40
59,10
98,60
50,90
444,90
011011
81,10
163,15
56,45
106,13
52,15
458,98
011012
87,90
164,86
57,55
99,45
48,75
458,51
011013
94,17
179,12
59,60
115,53
59,00
507,42
011014
102,40
180,39
61,43
125,70
55,75
525,67
300915
106,90
191,46
66,30
128,09
59,00
551,75
Antall årsverkhar fra forrige virksomhetsrapportstegetmed nesten24 årsverk.Høgskolener dermedoppe i det
antall årsverksom det er budsjettert med for nåværendetidspunkt. Det er grunn til å være oppmerksompå og
følgeopp denne utviklingentett. Denrelativt betydeligeøkningenfra juli til septemberskyldesbl.a. en rekke
nytilsettingermed oppstart i augusttil nytt studieår.Ca.12 av årsverkenehører til gruppenundervisnings-,
forsker- og formidlingsstillingersamt stipendiater.I tillegg har høgskolentilsatt 3 nye lærlinger.De øvrige9
årsverkenefordeler segpå flere stillingsgrupper/-kategorier,bl.a. bibliotek, lederstillinger(bl.a. endringersom
følge av ny ledelsesmodell),saksbehandler
- og kontorstillinger.
Tabell1.10 Antall årsverkprofessorer(ekskl.professorII)
Avd/år
AvdelingLUNA
AvdelingØLR
AvdelingFH
AvdelingAØL
HH
011009 011010 011011 011012 011013
5,1
7,5
9,4
11,4
14,0
1,4
1,5
1,5
2,0
3,5
2,4
2,8
1,8
3,0
7,2
4,2
5,2
5,2
5,8
5,0
14,1
18,0
18,9
23,2
30,7
011014 311214 310715 310815 300915
13,0
13,0
14,0
16,0
15,4
5,5
5,5
6,1
6,1
6,1
8,2
8,2
9,6
9,2
9,2
6,2
6,2
7,4
6,7
6,7
33,9
33,8
38,1
38,0
37,4
Antall professorårsverkhar hatt en liten nedgangsidenjuli, men er fortsatt innenfor ambisjonsnivåetfor 2015
som var satt til 35 årsverk.
9
Diagram1.2 Andelførstestillingerav totalt antall undervisnings
- og forskerstillinger
Andel førstestillingerav totalt antall undervisningsog
forskerstillinger2009-2015
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
AvdelingLUNA
AvdelingØLR
AvdelingFH
AvdelingAØL
HH
011009
46,0 %
51,0 %
23,0 %
69,0 %
42,0 %
011010
55,0 %
53,0 %
25,0 %
59,0 %
46,0 %
011011
50,0 %
52,4 %
21,5 %
60,5 %
43,1 %
011012
52,0 %
52,0%
24,0 %
60,0 %
45,0 %
011013
52,0 %
51,2 %
26,8 %
66,0 %
45,2 %
011014
57,5 %
61,2 %
30,6 %
76,1 %
51,3 %
300915
58,5 %
63,4 %
28,6 %
74,9 %
51,1 %
Stipendiaterinngår ikke i beregningenav «totalt antall undervisnings
- og forskerstillinger»(ref.. definisjonDBH)
Andelenansattemed førstestillinghar hatt en nedgangfra 53,2 % førstestillingerav totalt antall undervisnings
og forskerstillingerper 31.07.15,til nå 51,1 %. Dette innebærerat høgskolenogsåhar hatt en nedgangfra
forrige offisielle telletidspunkt01.10.14,noe som er beklagelig.Ettersomandelenførstekompetenteer blandt
kvalitetskriterienesom KDi strukturmeldingenhar lagt vekt på, er dette et områdevi har som målsettingå ha
en vekstpå. Påbakgrunnav at tallene i forrige virksomhetsrapportvar positiveog viste over 53 %
førstekompetente,blir dette resultatet nå skuffende.
Det er trolig flere forhold som har spilt inn: Per 01.08er det i år en god del ansattesom har gått ned i stilling
med AFP.Mangeav dissehar oppnåddhøy kompetanse/førstestilling.Enkelteansattehar ogsåfått andre
stillinger.Mangeslikeendringerskjer sent i studieåret,slik at det blir nødvendigå hente inn erstattere raskt.
Det igjen innebærerat en ikke får tid til å gå gjennomen ordinær tilsettingsprosessmed sikte på å ansette
førstekompetanse,men i første omgangmå rekruttere midlertidig, f.o.fr. med sikte på å få løst
undervisningsoppgavene.
Sidenandelenførstekompetentejo påvirkesbåde av tilgangog avgangav ansatte,og
fordi høgskolennå har tilsatt forholdsmessigflere på høgskolelektornivåenn på førstekompetansenivå,
har
andelenførstekompetenteved alle avdelingersunketfra det nivået vi haddeoppnåddtidligere i år. Størster
utfordringen stadigved FH,som dennegangogsåhar hatt nedgangsidenfjorårets telletidspunkt.Avdelingener
godt kjent med utfordringen,og har i møte med personaldirektørenvist til at det på flere av avdelingens
fagområderer kort akademisktradisjon,og finnes svært få førstekompetenteå rekruttere i Norge.Avdelingen
må derfor velgeen mer tidkrevendestrategi,nemlig å utvikle førstekompetente internt. Det liggeri denne
sammenhengenan til at avdelingen i løpet av kommendeår bådevil ha flere doktorgradsdisputaserog opprykk
til førstelektor.
10
2.2 Sykefravær
Sykefraværettil og med annet kvartal ble rapportert i forrige Virksomhetsrapport.Det foreliggerforeløpigikke
tall for 3. kvartal,og leggesderfor ikke fram sykefraværsoversikt
i dennevirksomhetsrapporten.
11
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
14/02468-7
Hans Petter Nyberg
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
BUDSJETTFORSLAG FOR 2017 - SATSNING UTENFOR BUDSJETTRAMMEN
Høgskolestyret vedtar forslaget til satsningsforslag utenfor budsjettrammen for 2017 slik det fremgår
av saksfremlegget, og med de eventuelle korrigeringer som fremkom under styrets behandling av
saken.
Saksfremstilling
Av tildelingsbrevet til Høgskolen i Hedmark for 2015 fremgår det av punkt 5.2 at eventuelle innspill
høgskolen har til utarbeidelsen av budsjettforslag for 2017, må sendes inn før 1. november 2015.
Dette er i tråd med føringene for slike innspill fra tidligere år.
Høgskolen har opprettholdt sine forslag til nye satsninger utenfor gjeldende budsjettramme
tilnærmet uforandret de siste årene.
Overskriftene har vært økte midler til bygg og annen infrastruktur, samt etablering av et
treningssenter for beredskap og krisehåndtering. I tillegg har det vært søkt om endret
finansieringskategori for landbruksstudier. Hittil har ikke disse forslagene fått gjennomslag hos
departementet, men det er administrasjonens vurdering at det vil være klokt å fastholde tilnærmet
de samme forslagene over tid. Det foreslås derfor at høgskolen fremmer forslag om nye satsninger i
tråd med teksten under. Forslagene har vært drøftet i høgskolens ledergruppe.
Forslag til tekst i brevet til Kunnskapsdepartementet:
Satsningsforslag - tiltak utenfor rammen 2017 fra Høgskolen i Hedmark
Vi viser til tildelingsbrevet for 2015, og sender med dette over satsningsforslagene fra Høgskolen i
Hedmark. Forslagene er godkjent av høgskolestyret.
Søknad om midler til husleie – nybygg Campus Evenstad
Statsbygg og høgskolen har i disse dager overtatt de nye studentboligene på Campus Evenstad. For
det andre kurantprosjektet, administrasjonsbygget, er leieavtale nå inngått. Etter planen skal dette
bygget stå ferdig til høsten 2016. Høgskolen har lagt til grunn forutsetningen om at husleie til disse
byggene skal dekkes innenfor vårt eget budsjett. Vi vil likevel vise til de argumenter vi tidligere har
1
gitt om viktigheten av å få tilpasset den bygningsmessige infrastrukturen på Campus Evenstad til den
økte aktiviteten innen forskning og utdanning. Høgskolen har lagt disse kostnadene inn i våre
budsjett, men vi vil understreke at dette ytterligere vrir våre budsjett fra drift til investeringer. Vi ber
derfor om dekning av de fremtidige husleiekostnadene for et nytt kontor- og undervisningsbygg.
Årlig leie for dette bygget er fastsatt til kr 3,6 mill.
Studentboligprosjektet gjelder som kjent bygg som erstatter dagens utdaterte og provisoriske
studentboligmasse. Høgskolen har her tatt en aktiv rolle for å få realisert også dette byggeprosjektet,
men jobber i tråd med føringene i KDs brev av 01.07.13, for at Studentsamskipnaden i Hedmark skal
overta ansvaret for disse boligene. En viktig forutsetning for en slik overføring er at samskipnaden får
de nødvendige tilskudd. Vi legger til grunn at samskipnaden selv søker om slike tilskudd, men vil gi
vår sterke støtte til en slik søknad.
Støtte til oppdatering av infrastruktur ved Campus Blæstad
Høgskolen har siden høsten 2010 satset 15,3 millioner på aktiviteten ved Institutt for jordbruksfag
lokalisert på Campus Blæstad. Formålet med denne satsningen har vært å styrke utdannings- og
forskningsaktiviteten til våre jordbruksfag. Denne satsingen har vært vellykket og antall
primærsøkere i april har økt fra 64 i 2009 til 157 i dag. Med rundt 131 campusstudenter og 89 nettog samlingsbaserte studenter høsten 2015 forventer vi en ytterligere kraftig økning i
studiepoengproduksjonen 2015/16. I tillegg har forskningsaktiviteten økt og i dag er det to større
forskningsprosjekter på gang på Blæstad med stipendiater, i tillegg til deltagelse på andre prosjekter.
En hovedutfordring fremover er knyttet til fasilitetene på Blæstad som vi ikke ser noen mulighet for å
oppgradere selv i overskuelig framtid. Bygningsmassen er til dels utdatert og nedslitt, mye er ikke
fornyet eller renovert siden 1970- og 80-tallet. Det er behov for et nybygg med nødvendig
øvelsesarealer tilpasset dagens forskningsbaserte undervisning med verksteder, tekniske
laboratorier, jord- og plantelaboratorium, analyselaboratorium, plantedyrkingsrom og veksthus.
Høgskolen har avtale om leie av bygninger og jordvei for vår aktivitet på Blæstad med Hedmark
fylkeskommune Blæstad AS. Avtalen innebærer at det ikke skal betales ordinær husleie, men
høgskolen må ivareta det løpende vedlikeholdet.
Det søkes herved om en engangsbevilgning på 50 millioner kroner til en oppgradering av
infrastrukturen på Blæstad, som en forsterkning av høgskolens egen satsing. Dette vil trygge
nasjonale behov for høy kompetanse innen jordbruksfagene, i regionen som rommer landets største
jord- og skogbruksfylke, og innen Norden med unike studier.
Søknad om midler til dekning av økte husleiekostnader
Høgskolen har, i de siste søknader om midler til satsning utenfor rammen, gjort oppmerksom på at
våre samlede utgifter til husleie har økt. Dette skyldes inngåelse av leieavtaler for mer egnede og
nødvendige lokaler på Campus Hamar og Campus Elverum. Kostnadene ved disse nye leieforholdene
utgjør en stor belastning på våre budsjett ved at det er foretatt omprioriteringer fra drift til husleie,
men det er fra vår side vurdert som avgjørende satsninger for å kunne gi et tilstrekkelig godt tilbud til
våre studenter og ansatte. I tillegg til at vi har inngått leieavtaler for nye areal, jobber vi også aktivt
med å tilpasse eksisterende lokaler til dagens krav. Fordi vi er bundet opp i leieavtaler i eldre bygg
innebærer slike tilpasninger ofte betydelige kostnader. I årets søknad vil vi særlig fremheve at
veksten i studenter på Campus Rena har skapt andre behov enn det bygningsmassen fra tidlig 90-tall
2
ble bygget for. Vi opprettholder derfor vårt forslag om satsning på kr 2 mill. årlig uforandret fra våre
tidligere søknader.
Søknad om midler til etablering av treningssenter innen beredskap og krisehåndtering
Høgskolen i Hedmarks avdeling for økonomi- og ledelsesfag har forskningsbaserte ledelsesstudier på
mange nivåer; årsstudier, bachelor og mastergrad i offentlig ledelse. Utvikling av studieporteføljen
innen ledelsesfag har i de senere år vært særlig rettet mot evnen til å ivareta risikohåndtering,
sikkerhetsledelse, beredskap og krisehåndtering. Avdelingen vil fra høsten 2015 også tilby en egen
bachelor i beredskap og krisehåndtering, og en ny master i økonomi og ledelse (siv øk), der
sårbarhetsanalyser og kriseberedskap også inngår som tematikk . Interessen for våre krisestudier er
svært god, og det er ventelister for å komme inn på studiene. Høgskolen i Hedmark er blant de
største i landet mht antall studenter innenfor tematikken beredskap og krisehåndtering og har
etablert en tung faglig stab rundt dette. Høgskolen har et godt samarbeid med Forsvaret på dette
fagområdet.
Det er vanlig å bruke simuleringsstøtte til øvelser, trening, opplæring mv ut fra en forventning om
pedagogisk merverdi. Simulering er et svært nyttig støtteverktøy til andre former for øving og
trening. Simulering kan også være et fullverdig alternativ til fullskala øving og trening, der hvor en
«feltøvelse» ellers ville vært for kostbart, tidkrevende, eller for risikabelt å gjennomføre. For å legge
best mulig til rette for kvalitet i undervisningen ønsker vi å etablere et treningssenter ved avdeling
for økonomi og ledelse, der bruk av databasert teknologi skal gi muligheter for trening på individ,
gruppe og organisasjonsnivå.
For Høgskolen i Hedmark vil et tilbud om simuleringsstøtte føre til et klart konkurransefortrinn da et
slikt treningssenter vil oppleves som en spennende og innovativ pedagogisk tilnærming rundt en
tematikk som er svært relevant og på samfunnets dagsorden. Eksempler på temaer som kan
vektlegges i et treningssenter og være en verdifull tilnærming til foreleste teorier kan være
beslutningsprosesser og beslutningstaking under usikkerhet, håndtering av dilemmaer,
internkommunikasjon, informasjonsprosesser, stabsprosedyrer o l.
Kostnadene til etableringen av senteret knytter seg til engasjering av faglig kompetent ledelse av
prosjektet, samt investeringer i IT-basert støtteverktøy.
Høgskolen søker om 3 millioner kroner for å realisere etableringen.
Satsningsforslag 2017 - 2019
TILTAK
Søknad om midler til fremtidig husleie
vedrørende nybygg - Evenstad
Søknad om midler til dekning av økte
husleiekostnader
Treningssenter – beredskap og
krisehåndtering
Støtte til oppdatering av infrastruktur ved
Campus Blæstad
2017
3 600 000
2018
3 600 000
2019
3 600 000
2 000 000
2 000 000
2 000 000
SUM
58 600 000
5 600 000
5 600 000
3 000 000
50 000 000
3
Endring av finansieringskategori for landbruksstudier fra E til D
Vi søker om å få endret utdanningsinsentivene for landbruksstudier
fra kategori E til kategori D. Begrunnelsen er disse studienes høye kostnader til øvelser. For
Høgskolen i Hedmark gjelder dette spesielt bachelorgradsstudiene i agronomi, landbruksteknikk,
skogbruk og utmarksforvaltning. Studiene går på vår Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag.
Studiene har mye forskningsbasert praksis i felt og laboratorier med dyrt utstyr og består av mange
studieturer for å besøke arbeidsog samfunnsliv. Disse feltøvelsene krever betydelige ressurser i
form av utstyr, men også i form av lærerressurser.
En endring i kategori-innplasseringen vil ikke fullt ut kunne dekke de betydelige merutgifter vi har,
men vil være et skritt i riktig retning. Behovet for nyutdannede landbruksakademikere i Norge er
økende, blant annet fordi mange ansatte i jord- og skogbruket nærmer seg pensjonsalderen.
Skriv inn vedlegg her
4
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/02258-1
Finn Ragnvald Huseby
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
OM HØGSKOLENS UTVALG/YTTERLIGERE DELEGASJON TIL REKTOR
Dokumentet «Delegering av myndighet ved Høgskolen i Hedmark» endres på følgende måte:
Nytt punkt 2.4:
Rektor delegeres myndighet til fastsette studieplaner etter UH-loven § 3-3 (3). Rektor delegeres også
myndighet til å fatte vedtak i henhold til UH-loven § 3-3 (2) for studier med varighet på ett år og
mindre.
Nåværende punkt 2.4 blir nytt punkt 2.5.
Saksfremstilling
Innledning
I styresak HS 41/15, der styret vedtok dokumentet «Delegering av myndighet ved Høgskolen i
Hedmark», berørte saksfremstillingen på følgende måte spørsmålet om styret skal delegere
myndighet direkte til høgskolens utvalg:
- I gjeldende bestemmelsers pkt. 3 er det bestemmelser om delegasjon av myndighet til å fastsette
studieplaner til Utdanningsutvalg og PhD-utvalg. På grunnlag av drøfting i ledermøtet ønsker rektor
en noe lengre prosess for en samlet diskusjon om hvilke oppgaver som skal løses i de forskjellige
utvalgene. I ledermøtet er det også reist spørsmål om det i den nye styrings- og ledelsesmodellen vil
være mest naturlig at styret ikke delegerer beslutningsmyndighet direkte til utvalg, men til rektor,
som eventuelt videre-delegerer beslutningsmyndighet til andre organer når det er naturlig. Vi vil
komme tilbake til styret med egen sak, når disse spørsmålene har vært nærmere drøftet.
Disse spørsmålene har vært drøftet videre i rektors ledermøte. I denne styresaken følges dette opp,
med en kort drøfting av prinsipper som rektor vil foreslå at legges til grunn for arbeidet i høgskolens
utvalg. I tillegg gir vi i denne saken styret en oversikt over høgskolens forskjellige utvalg, råd og
nemnder, med en nærmere redegjørelse for hva som hjemler dem i hhv styrebeslutninger, lov- eller
avtaleverk. Denne saken gir slik en felles bakgrunn for en del av de andre styresakene i dette
styremøtet, der det foreslås fastsatt reviderte mandater og bestemmelser om sammensetning av en
del av høgskolens utvalg.
Noen prinsipp-spørsmål
Skal utvalgene ha beslutningsmyndighet eller være rådgivende?
Et hovedspørsmål i ledermøtets diskusjon har vært om utvalgene bør ha myndighet til å beslutte i
saker av strategisk karakter, der det bl.a. kan være tydelige interessemotsetninger i høgskolen.
1
I hovedsak har høgskolens utvalg arbeidet med saker på måter hvor utvalget bidrar i en
utviklingsprosess, og hvor det fremmes forslag til hvordan saker bør følges opp. På enkelte områder
har imidlertid utvalg hatt beslutningsmyndighet:
- Utdanningsutvalget har vært delegert direkte fra styret myndighet til å fastsette
studieplaner, jf UH-loven § 3-3 (3), bortsett fra planer for doktorgradsutdanningene, der
høgskolens sentrale PhD-utvalg har vært delegert myndigheten. Utdanningsutvalget har også
vært delegert direkte fra styret «myndighet til å fatte vedtak i henhold til UH-loven § 3-3 (2),
for studier med varighet på ett år og mindre». Dette innebærer «å bestemme hvilke fag og
emner institusjonen skal tilby» når det gjelder kortvarige studier, altså myndighet til å
etablere disse studiene ved høgskolen.
- FoU-utvalget har hatt myndighet til å tildele høgskolens FoU-stipender, til å fordele
(eventuelt refordele) høgskolens rekrutteringsstipendiatstillinger, og til å tildele midler til
høgskolens forskningsområder.
I diskusjonene i ledermøtet har særlig dekanene påpekt at på flere av disse områdene bør
ledermøtet ha mulighet til å drøfte sakene før det fattes beslutning. Rektor er enig i at ledermøtet
bør drøfte spørsmål av strategisk karakter før det tas avgjørelser. Rektor foreslår derfor at
hovedprinsippet for utvalgene er at de skal fungere som rådgivende drøftingsorganer på sine
områder, som utarbeider forslag til rektors beslutning i sakene. Forslagene vil så drøftes i ledermøtet
før rektor fatter beslutning.
I enkelte spørsmål mener rektor likevel at det vil være hensiktsmessig at saker ferdigbehandles i
utvalgene. Et slikt spørsmål er tildeling av FoU-stipend; rektor ser det ikke hensiktsmessig at faglige
vurderinger gjort av utvalget i en slik sammenheng skulle overprøves av rektor. Det samme gjelder
fastsettelse av studieplaner.
Studieetableringer for studier med varighet ut over ett år vedtas av styret. Myndighet til å opprette
kortere studier har vært delegert til Utdanningsutvalget. Dette er ofte studier innenfor BOAvirksomheten, der det kan haste med å få studiet på plass. Samtidig er dette et område der det kan
være nødvendig å foreta noen overordnede vurderinger. Rektor foreslår at myndighet til å etablere
kortvarige studier (jf UH-loven § 3-3 (2)), fortsatt bør legges til Utdanningsutvalget. Dette vil ivareta
den nødvendige kvalitetssikring av sakene, samtidig som saker kan håndteres raskere enn om sakene
skal avgjøres av styret selv.
Skal styret delegere myndighet direkte til utvalgene eller til rektor
I ledermøtets drøfting av dette spørsmålet har det blitt argumentert for at i en organisasjonsmodell
der rektor er ansatt med helhetlig lederansvar for både faglig og administrativ virksomhet ved
institusjonen, er det rektor som styret skal forholde seg til og holde ansvarlig.
I UH-sektoren har det ofte vært påpekt at det er ansatte med faglig kompetanse som må ha
avgjørende påvirkning på beslutninger av faglig karakter. Utvalgene har tradisjonelt fungert som
arenaer der dette har vært sikret.
Rektor mener at utvalgene fortsatt skal sikre forsvarlig faglig forankring i høgskolens behandling av
saker på utvalgenes forskjellige områder, og at de vil være viktige også framover. Ettersom styret
fastsetter virksomhetens organisering mener rektor at det fortsatt er naturlig at styret fastsetter
mandat og sammensetning av utvalgene.
Men rektor har samtidig kommet til at det riktige vil være at utvalgene står ansvarlig overfor rektor,
og at rektor står ansvarlig overfor styret. Rektor vil derfor i denne saken foreslå at myndighet som
2
styret delegerer og ikke selv ivaretar, delegeres til rektor, som delegerer videre når det er
hensiktsmessig.
Aktuelle utvalg
Vedlagt ligger en oversikt over høgskolens utvalg, nemnder og råd, der det redegjøres for formell
bakgrunn for organene. Det framgår av oversikten at det er Utdanningsutvalget, FoU-utvalget, PhDutvalget og Forskningsetisk utvalg som er opprettet av styret, I tillegg har styret fastsatt mandat og
nærmere bestemmelser om sammensetning for Læringsmiljøutvalget (som er lovbestemt).
Forskningsetisk utvalg er oppnevnt fram til sommeren 2016. Det er kommet utkast til ny lov om
forskningsetikk, og rektor mener det vil være riktig å fange opp avklaringen av lovverket før
mandatet for utvalget revideres.
For de øvrige utvalgene der styret har fastsatt mandat legges det i dette styremøtet fram forslag til
revidert mandat og bestemmelser om sammensetning.
Vedlegg:
Faste sentrale nemnder, råd og utvalg ved Høgskolen i Hedmark
3
FASTE SENTRALE NEMNDER, RÅD OG UTVALG VED HØGSKOLEN I HEDMARK
Følgende felles organer er fastsatt av styret for HH:
Utdanningsutvalget
Mandat
Høgskolens strategiske plan, styrevedtak og nasjonale
føringer er utgangspunktet for arbeidet. Vedtatt av styret.
Sammensetning
Vedtatt av styret
FOU-Utvalget
Mandat
Sammensetning
Ph.D – Utvalget
Mandat
Sammensetning
Høgskolens strategiske plan, styrevedtak og nasjonale
føringer er utgangspunktet for arbeidet. Vedtatt av styret.
Vedtatt av styret.
Framgår i noen grad av «Forskrift for graden Philosophiae
doctor ved Høgskolen i Hedmark». Fastsatt av styret.
Fastsatt i Forskrift for graden Philosophiae doctor (Ph.d.) ved
Høgskolen i Hedmark § 2-2. Vedtatt av styret.
Forskningsetisk utvalg
Mandat
Forskningsetisk utvalg ved
Høgskolen i Hedmark er høgskolens rådgivende organ for
forskingsetikk. Utvalget skal behandle og gi uttalelse i
enkeltsaker som har sitt utspring i påstand om brudd på
vitenskapelig redelighet eller brudd på god vitenskapelig
praksis ved Høgskolen i Hedmark. Utvalgets arbeid skal
ta utgangspunkt i Forskingsetikkloven, andre relevante lover
og i Retningslinjer for behandling av enkeltsaker ved mistanke
om vitenskapelig uredelighet og brudd på god vitenskapelig
praksis ved Høgskolen i Hedmark.
Fastsatt av høgskolestyret.
Sammensetning
Oppnevnelse vedtatt av styret med funksjonstid for perioden:
30.06.2012 – 31.07.2016
Følgendenemnder/råd/utvalg er hjemlet i forskjellig lov- og avtaleverk
Læringsmiljøutvalget (LMU)
Mandat
Hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og
høyskoleloven) §4.3 (3). Lokalt fastsatt spesifisering av
arbeidsoppgaver. Vedtatt av styret.
Sammensetning
Klagenemd
Mandat
Sammensetning
Tilsettingsråd/Tilsettingsutvalg
Mandat
Sammensetning
Hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og
høyskoleloven) §4.3 (3). Lokalt fastsatt spesifisering av
sammensetning. Vedtatt av styret.
Hjemlet i UH- loven kapittel 5. jf også HS 41/15:
Klagenemnda ved Høgskolen i Hedmark delegeres myndighet
til å fatte vedtak etter Universitets- og høgskoleloven (UHL)
§§ 4-7 – 4-10, samt til å fatte vedtak i andre klagesaker
vedrørende studenter, jf. UH-loven § 5-1(1).
Oppnevnelse vedtatt av styret med funksjonstid for perioden:
1.1.2012 - 31.12.2015
Hjemlet i tj.m.l. § 5 og UH-loven kapittel 6 og kapittel 11.
Fastsatt dels av styret i HS 2006/58, dels i forhandling med
organisasjonene om Personalreglement for HH.
Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU)
Mandat
Hjemlet i Arbeidsmiljølovens § 7-2 (2), med
tilleggsbestemmelser i Hovedavtalen i staten § 26-29.
Lokalt er det fastsatt bestemmelser om dette gjennom
forhandlinger med organisasjonene.
Dokument: «Tilpasningsavtalen for Høgskolen i Hedmark» og
«Avtale om organisering av vernetjenesten»
Sammensetning
Hjemlet i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
§ 3-2. Lokalt er det fastsatt bestemmelser om dette gjennom
forhandlinger med organisasjonene.
Dokument: «Tilpasningsavtalen for Høgskolen i Hedmark» og
«Avtale om organisering av vernetjenesten»
Mangfold – og likestillingsutvalget
Mandat
Hjemlet i Hovedavtalen i Staten, som gir føringer om at
institusjonenes Tilpasningsavtale til hovedavtalen skal
inneholde bestemmelser om likestilling. Organiseringen av
dette arbeidet i et Mangfolds- og likestillingsarbeid har derfor
vært fastsatt gjennom forhandlinger med organisasjonene.
Dokument: «Tilpasningsavtalen for Høgskolen i Hedmark»,
Sammensetning
Fastsettes gjennom forhandlinger med organisasjonene.
Dokument: «Tilpasningsavtalen for Høgskolen i Hedmark»
Skikkethetsnemd
Mandat
Sammensetning
Hjemlet i lov om universiteter og høyskoler
§ 4-10 om
skikkethetsvurdering, og forskrift om skikkethetsvurdering
i høyere utdanning som omfatter lærer-, helse- og
sosialfagutdanninger.
Oppnevnelse vedtatt av styret med funksjonstid for
perioden: 15.05.14 - 15.05.17
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/02258-2
Stine Grønvold
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
REVIDERTE BESTEMMELSER OM MANDAT FOR OG SAMMENSETNING AV
UTDANNINGSUTVALGET
Høgskolestyret vedtar nytt mandat for Utdanningsutvalget med virkning fra 01.11.2015, slik
det framgår av vedlegg 1
Saksfremstilling
Innledning
Med bakgrunn i at det er ny styreperiode og ny styrings- og ledelsesmodell ved Høgskolen i Hedmark,
legger rektor med dette fram forslag til revidert mandat for og sammensetning av
Utdanningsutvalget. Vi viser til styresaken «Om høgskolens utvalg – ytterligere delegasjon til rektor»,
der det er vurdert noen prinsipielle spørsmål for utvalgene. Konklusjonene på disse er lagt til grunn
også i denne styresaken.
Gjeldende bestemmelser om Utdanningsutvalget
Det ble i møte i Høgskolestyret 27.9.13 enstemmig vedtatt et revidert mandat og sammensetning for
utdanningsutvalget (sak HS 2013/54). Revideringen på dette tidspunktet innebar at det gamle
Studieplanutvalget ble avviklet. Utdanningsutvalget ble formelt vedtaksorgan for fag- og studieplaner
og det ble opprettet et sekretariat underlagt Utdanningsutvalget som skulle behandle alle fag- og
studieplaner og innstille til godkjenning i Utdanningsutvalget. Følgende målsetninger lå til grunn for
endringen:
 Øke fokus på utdanningskvalitet
 Ha et vedtaksorgan med bred faglig sammensetning
 Løfte planenes status, sørge for et sterkere eieforhold til planene
 Bedre balansen mellom effektiv behandling og god kvalitet
 Sørge for bedre mulighet til sporing av endringer
 Sørge for bedre oppfølging av endringene som gjøres
Forslag til reviderte mandat- og sammensetningsbestemmelser
Tidligere revisjoner og utviklingsarbeid knyttet til utdanningsområdet peker i retning av at det er
hensiktsmessig å organisere arbeid med utdanningsspørsmål for høgskolen samlet i et
Utdanningsutvalg. I vedlagte mandat foreslås det at utdanningsutvalget i hovedsak skal være et
rådgivende organ for rektor. Samtidig foreslås det i styresaken «Om høgskolens utvalg – ytterligere
delegasjon til rektor» at Utdanningsutvalget fortsatt skal være et formelt vedtaksorgan for fag- og
1
studieplaner. Det foreslås der at denne myndigheten delegeres til rektor, som vil videredelegere
myndigheten til utvalget.
Det legges for øvrig til grunn at Høgskolens strategiske plan er utgangspunktet for
Utdanningsutvalgets arbeid. Utvalgets overordnede oppgave blir å bistå rektor med å sikre at
høgskolens samlede faglige og administrative virksomhet innenfor utdanningsområdet følger
høgskolens strategier og holder høy kvalitet (jf. UH-lovens formuleringer og de målene
Kunnskapsdepartementet hvert år setter for institusjonen). Utvalget kan også gi rektor og styret råd
innenfor utdanningsområdet.
Når det gjelder sammensetning av utvalget viser vi til Høgskolens kvalitetsrapport 2014 - 2.1.5
Utdanningsutvalget, der det er skrevet følgende:
Utvalget har et spesielt ansvar for kvalitetssystemet i tillegg til annet arbeid med utdanningskvalitet.
Her møter nå prorektor for utdanning avdelingenes prodekaner for utdanning i tillegg til to andre
faglige representanter og ideelt sett også en student. Denne formen på utvalget ser ut til å fungere
godt. En mangel er at studentrepresentasjon har vært fraværende i 2014, men dette kan de se ut til at
det gjøres noe med i 2015. Utdanningsutvalget har også fra 2014 vært godkjenningsorgan for fag- og
studieplaner, noe som har tatt en god del av utvalgets arbeidstid.
Det er ut fra dette lagt til grunn at sammensetningen av utvalget kan være som tidligere, med noe
tydeligere bestemmelser om hvem som skal utpeke representanter og vararepresentanter.
Vedlegg:
1. Forslag til nytt mandat
2. Nåværende mandat
2
FORSLAG TIL MANDAT FOR OG SAMMENSETNING AV UTDANNINGSUTVALGET VED HØGSKOLEN I
HEDMARK FOR PERIODEN 01.11.2015-31.7.2019
Mandat for utvalget
Utdanningsutvalget er et rådgivende organ for rektor og styret innenfor utdanningsområdet.
Høgskolens strategiske plan er utgangspunktet for Utdanningsutvalgets arbeid. Utvalgets
overordnede oppgave er å bistå rektor med å sikre at høgskolens samlede faglige og administrative
virksomhet innenfor utdanningsområdet følger høgskolens strategier og holder høy kvalitet.
Utdanningsutvalget skal særlig konsentrere seg om:
-
Utdanningskvalitet. Utvalget skal fremme utdanningskvalitet på tvers av høgskolens
studieprogrammer og påse at institusjonens arbeid med utdanningskvalitet inngår som del av
det strategiske arbeidet. Utvalget skal også følge opp arbeid med og utvikling av
kvalitetssystemet innenfor utdanningsområdet, inklusiv evalueringsordninger av
studieprogrammene. Nye studietilbud skal gis særlig oppmerksomhet i dette arbeidet, og
oppdragsstudier, desentrale og fleksible studier skal inkluderes.
-
Høgskolepedagogisk arbeid. Utvalget skal identifisere felles høgskolepedagogiske
utfordringer, sørge for at det igangsettes høgskolepedagogisk utviklingsarbeid og for at det
legges til rette for erfaringsutveksling på tvers av ulike studieprogram. Utvalget skal også
utvikle kriterier og prosedyrer for etableringen av belønningssystemer (priser) og, sammen
med studieadministrasjonen, bistå rektor med nomineringer til KDs priser innenfor
utdanningsområdet.
-
Arbeid med studier. Utvalget skal fremme forslag til godkjenningskriterier og
godkjenningsprosedyrer for studier til styret gjennom rektor. Utvalget skal følge med i
vurderingsordninger som brukes i høgskolens studieprogrammer inklusiv innholdsmessige
sider som bruk av karakterskalaen og mer formelle sider som bruk av ekstern sensor.
Utvalget skal også bidra i arbeidet med innpassing av innholdselementer på tvers av
studiene, som arbeid med etikk, innføring i FoU-arbeid og utvikling av endrings- og
utviklingskompetanse.
Internasjonalisering av studieprogrammene. Utvalget skal gi råd om og følge med på
organiseringen av det internasjonale arbeidet knyttet til studieprogrammene, herunder være
med og vurdere hvilke strategiske samarbeidspartnere høgskolen bør ha og hvordan
internasjonale perspektiver ivaretas i studieprogrammene.
-
Utdanningsutvalgets arbeid med og eventuelle myndighet vedrørende fag- og studieplaner fastsettes
nærmere av rektor. Et sekretariat forbereder for utvalget fag- og studieplaner innmeldt fra
avdelingene. Sekretariatet består av Utdanningsutvalgets sekretær, FS-koordinator, representant for
studieadministrasjonen og prodekan utdanning ved den avdeling studiet tilhører.
Utdanningsutvalget skal ha et særlig blikk på studienes relevans og kompetanse for bruk i samfunnsog arbeidsliv, samt på helheten i studieprogrammene.
Ut over dette skal utdanningsutvalget bistå og gi råd til rektor i arbeid med aktuelle
høgskolestrategiske utfordringer innenfor utdanningsområdet og bidra til at det legges til rette for
læring og samhandling på tvers av høgskolens ulike studieprogrammer.
Utdanningsutvalget rapporterer til rektor gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport.
Sammensetning
-
Prorektor for utdanning (leder). Vara: Den rektor bemyndiger
Prodekan utdanning fra hver avdeling. Vara: Den dekanen bemyndiger
2 faglig tilsatte, én rekruttert fra bachelorstudier og én fra masterstudier med personlig
varamedlem, alle oppnevnt av rektor etter forslag fra avdelingene
2 studentrepresentanter med personlig varamedlem, alle oppnevnt av StorHk
Følgende har møte- og talerett:
-
Studiesjef
Internasjonal rådgiver
Leder høgskolebiblioteket
Ped-IT rådgiver
Høgskoledirektør
Studie- og utdanningsseksjonen har sekretærfunksjon.
Nåværende mandat for Utdanningsutvalget (vedtatt i styret 27.9.2013)
Høgskolens strategiske plan er utgangspunktet for Utdanningsutvalgets arbeid. Utvalgets overordnede
oppgave er å bistå rektor med å sikre at høgskolens samlede faglige virksomhet innenfor
utdanningsområdet følger høgskolens strategier og holder høy kvalitet (jf. også UH-lovens
formuleringer og de målene Kunnskapsdepartementet hvert år setter for institusjonen). Utvalget kan
også gi rektor og styret råd innenfor utdanningsområdet.
Utdanningsutvalget skal særlig konsentrere seg om:
• Utdanningskvalitet
Utvalget skal fremme utdanningskvalitet på tvers av høgskolens studieprogrammer og påse at
institusjonens arbeid med utdanningskvalitet inngår som del av det strategiske arbeidet. Utvalget skal
også følge opp arbeid med og utvikling av kvalitetssystemet innenfor utdanningsområdet, inklusiv
evalueringsordninger av studieprogrammene. Nye studietilbud skal gis særlig oppmerksomhet i dette
arbeidet, og oppdragsstudier, desentrale og fleksible studier skal inkluderes.
• Høgskolepedagogisk arbeid
Utvalget skal identifisere felles høgskolepedagogiske utfordringer, sørge for at det igangsettes
høgskolepedagogisk utviklingsarbeid og for at det legges til rette for erfaringsutveksling på tvers av
ulike studieprogram. Utvalget skal også utvikle kriterier og prosedyrer for etableringen av
belønningssystemer (priser) og, sammen med studieadministrasjonen, bistå rektor med nomineringer
til KDs priser innenfor utdanningsområdet.
• Arbeid med studier
Utvalget skal fremme forslag til godkjenningskriterier og godkjenningsprosedyrer for studier til styret.
Utvalget skal følge med i vurderingsordninger som brukes i høgskolens studieprogrammer inklusiv
innholdsmessige sider som bruk av karakterskalaen og mer formelle sider som bruk av ekstern sensor.
Utvalget skal også bidra i arbeidet med innpassing av innholdselementer på tvers av studiene, som
arbeid med etikk, innføring i FoU-arbeid og utvikling av endrings- og utviklingskompetanse.
Utdanningsutvalget ledet av prorektor er formelt vedtaksorgan for fag- og studieplaner. Et eget
sekretariat underlagt utvalget behandler fag- og studieplaner innmeldt fra avdelingene.
Utdanningsutvalget godkjenner fag- og studieplaner etter innstilling fra sekretariatet og holdes
orientert om alle planer som behandles i sekretariatet. Sekretariatet består av Utdanningsutvalgets
sekretær, FS-koordinator, representant for studieadministrasjonen og prodekan utdanning ved den
avdeling studiet tilhører.
Utdanningsutvalget skal ha et særlig blikk på studienes relevans og kompetanse for bruk i samfunnsog arbeidsliv, samt på helheten i studieprogrammene.
• Internasjonalisering av studieprogrammene
Utvalget skal gi råd om og følge med på organiseringen av det internasjonale arbeidet knyttet til
studieprogrammene, herunder være med og vurdere hvilke strategiske samarbeidspartnere høgskolen
bør ha og hvordan internasjonale perspektiver ivaretas i studieprogrammene.
Ut over dette skal utdanningsutvalget bistå og gi råd til rektor i arbeid med aktuelle
høgskolestrategiske utfordringer innenfor utdanningsområdet og bidra til at det legges til rette for
læring og samhandling på tvers av høgskolens ulike studieprogrammer.
Utdanningsutvalget rapporterer til styret gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport. Med jevne
mellomrom møter utvalget styret til dialogmøter.
Sammensetning:
• Prorektor for utdanning (leder)
• Prodekan utdanning eller faglig tilsatt med studielederansvar/studieprogramansvar som er medlem
av avdelingens ledergruppe – én representant fra hver avdeling
• 2 faglig tilsatte, én rekruttert fra bachelorstudier og én fra masterstudier
• 2 studentrepresentanter
• Stabskoordinator studie
• Internasjonal rådgiver
• Leder høgskolebiblioteket
• Ped-IT rådgiver
Studieseksjonen har sekretærfunksjon.
Det oppnevnes varamedlemmer.
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/02258-3
Stine Grønvold
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
LÆRINGSMILJØUTVALGET
Høgskolestyret vedtar nytt mandat for Læringsmiljøutvalget med virkning fra 01.11.2015, slik det
framgår av vedlegg 1
Saksfremstilling
Innledning
legger rektor med dette fram forslag til revidert mandat for og sammensetning av
Læringsmiljøutvalget. Vi viser til styresaken «Om høgskolens utvalg – ytterligere delegasjon til
rektor», der det er vurdert noen prinsipielle spørsmål for utvalgene. Konklusjonene på disse er lagt til
grunn også i denne styresaken.
Gjeldende bestemmelser om Læringsmiljøutvalget
I UH-loven § 4-3 slås det fast at styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø.
Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske
arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet
og velferd. Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene
i første og annet ledd blir gjennomført.
Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens
arbeid med læringsmiljø. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i
utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter.
Gjennom Årsrapport for Læringsmiljøutvalget 2014 (14/02221-15), rapporteres det om at utvalget
har foretatt en vurdering av sin sammensetning. Utvalget kommer med en anbefaling om en
tydeligere lederforankring ved at stabsledere fra avdelingene går inn som faste medlemmer av
utvalget. Det foreslås samtidig at bibliotek samt eiendom / innkjøp deltar som representanter med
møte- og talerett. Læringsmiljøutvalget skriver også i sin rapport at de anbefaler at konklusjonen på
sammensetning av utvalget sees i sammenheng med fremtidig styringsstruktur i høgskolen.
1
Arbeidsområder:
Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for å bidra i arbeidet med å sikre studentenes læringsmiljø
på 4 utvalgte områder:
A - Undervisningsforhold
B - Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet
C - Fysiske forhold
D - Velferds- og studentsosiale forhold.
I forslaget til mandat for læringsmiljøutvalget gjøres det tydelig at arbeidet på område A –
Undervisningsforhold, kan skje i samarbeid med Utdanningsutvalget.
Sammensetning:
For å imøtekomme læringsmiljøutvalgets anbefalinger om lederforankring og samtidig et ønsket
samarbeid med Utdanningsutvalget, foreslås det at sammensetningen av utvalget endres fra åtte – til
ti representanter. Avdelingsrepresentasjon og lederforankring ivaretas gjennom deltagelse fra
stabsledere fra hver avdeling. Samarbeidet med utdanningsutvalget og lederforankring ivaretas
gjennom deltagelse fra prorektor utdanning. For å ivareta en balanse i antallet representanter fra
studenter og ansatte, foreslås det at antallet studentrepresentanter og ansatte- representanter
derved økes fra fire – til fem i begge grupper.
Det foreslås videre at Studentorganisasjonen fortsatt oppnevner sine representanter. I 2014 var
studentene representert ved sine studentrådsledere. For å sikre at læringsmiljøarbeidet blir ivaretatt
på alle Campus, er det en god modell at Studentorganisasjonen har som styrende prinsipp at
studentrådsleder/leder av studentutvalg fra hvert Campus velges som faste representanter. Det
vurderes allikevel som rimelig og hensiktsmessig at Studentorganisasjonen får muligheten til jevnlig å
ha sammensetningen oppe til vurdering.
Møte og talerett:
Det foreslås at Seksjon for forskning, bibliotek og internasjonalisering representeres med møte og
talerett ved at sekretærfunksjonen ligger til denne seksjonen.
Eiendom / innkjøp legges til ved at disse får møte og talerett med en representant.
Høgskoledirektør får møte og talerett.
Utover dette erstatter Studiesjef plassen til tidligere studiedirektør. Leder av
Hovedarbeidsmiljøutvalget har fortsatt sin plass sammen med to representanter fra
Studentsamskipnaden.
Vedlegg:
1.
2.
Forslag til nytt mandat
Nåværende mandat
2
FORSLAG TIL MANDAT FOR OG SAMMENSETNING AV LÆRINGSMILJØ-UTVALGET VED HØGSKOLEN
I HEDMARK FOR PERIODEN 01.11. 2015-31.7. 2019
Mandat for Utvalget
Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler § 4.3. Utvalgets
overordnede oppgave er å være rådgivende for rektor og høgskolen for øvrig i arbeidet med å sikre
studenter ved Høgskolen i Hedmark et godt og inspirerende læringsmiljø. Høgskolestyret vedtar
strategiene for Høgskolen i Hedmark. Høgskolens strategiske plan er dermed også med og gir
føringer for det arbeidet Læringsmiljøutvalget skal gjøre.
Utvalget skal ta opp saker som angår studentenes helhetlige læringsmiljø. De enkelte deler av
virksomheten, enkeltstudenter og ansatte kan be om å få tatt opp slike saker i utvalget.
Læringsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark skal så langt det er mulig være utformet etter prinsippene
om universell utforming. Læringsmiljøutvalget legger på oppdrag fra høgskoleledelsen til rette for
den årlige tilfredshetsundersøkelsen og bistår ledelsen i oppfølgingen av den.
Utvalget skal med hjemmel i UH-loven § 4-3 (3) delta i planleggingen av tiltak vedrørende
læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd.
Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter
vedrørende læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget kan gi uttalelser om disse forholdene.
Læringsmiljøutvalget skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer.
Etter UH-lovens § 4-3 (3) rapporterer Læringsmiljøutvalget direkte til styret, og skal hvert år avgi
rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Utvalget rapporterer for øvrig gjennom
møtereferat.
Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for å bidra til:
A. Undervisningsforhold:
1.
At lovet oppfølging i læringsprosessen blir ivaretatt både faglig og administrativt, herunder
bruken av utdanningsplan og retningslinjer knyttet til denne.
2.
At undervisningen også tilrettelegges for studenter med ulike funksjonshemninger
3.
At undervisningen tilpasses studenter med minoritetsspråklig bakgrunn
4.
At forholdene legges til rette for internasjonale studenter
5.
At studentenes klagemuligheter blir ivaretatt.
Dette arbeidet kan skje i samarbeid med Utdanningsutvalget.
B. Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet:
1.
Å fokusere holdningsskapende arbeid for å få til gode relasjoner mellom studentene og
ansatte knyttet til lærestedene.
2.
At Høgskolen i Hedmark skal være et flerkulturelt og inkluderende studiested som preges av
mangfold, der studenter og tilsatte samarbeider og samhandler og deltar på likeverdig grunnlag i
ulike aktiviteter.
3.
Å videreutvikle studentenes egne ressurser og evner til å mestre studiets utfordringer.
4.
At det skapes rammebetingelser som kan gi alle studenter mulighet til læring og et vellykket
studieløp.
C. Fysiske forhold, jf. § 4.3 i UH-loven;
1.
At lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som
drives.
2.
At lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet.
3.
At lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.
4.
At lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås.
5.
At virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges.
6.
At tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik
at studentene er vernet mot skader på liv og helse.
7.
At lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte
at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.
8.
At læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn.
9.
At læringsmiljøet er utformet etter prinsipper om universell utforming.
D. Velferds- og studentsosiale forhold:
1.
Å gi innspill om velferdstiltak til høgskoleledelsen og til studentsamskipnaden
2.
Å fange opp, kartlegge og foreslå tiltak når det gjelder forhold som faller utenfor definerte
ansvarsområder.
Dette arbeidet kan skje i samarbeid/etter samråd med Studentsamskipnaden (SiH) på områder der
SiH har det operative ansvaret.
Sammensetning
-
5 studentrepresentanter med personlige vararepresentanter, oppnevnt av
Studentorganisasjonen i Hedmark. Alle avdelinger skal være representert
5 ansatte med personlige vararepresentanter, oppnevnt av rektor etter forslag fra
avdelingene: Alle avdelinger representeres gjennom stabsleder. Høgskolens fellesledd
representeres gjennom prorektor utdanning
Leder velges annet hvert år fra gruppen med studenter og ansatte.
-
Studiesjef
Leder Hovedarbeidsmiljøutvalget
Eiendom / Innkjøp (1 representant)
Studentsamskipnaden (2 representanter)
Høgskoledirektør
Seksjon for forskning, bibliotek og internasjonalisering har sekretærfunksjon.
Nåværende mandat for Læringsmiljøutvalget (Vedtatt i styret 13.12.2007)
Mandat for Læringsmiljøutvalget
Høgskolestyret vedtar strategiene for Høgskolen i Hedmark. Høgskolens strategiske plan er
dermed utgangspunkt for det arbeidet Læringsmiljøutvalget skal gjøre. Samtidig er
Læringsmiljøutvalgets oppdrag hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler § 4.3. Utvalgets
overordnede oppgave er å bistå høgskoleledelsen med å sikre studenter ved Høgskolen i
Hedmark et godt og inspirerende læringsmiljø. Utvalget skal ta opp saker som angår
studentenes helhetlige læringsmiljø. De enkelte deler av virksomheten, enkeltstudenter og
ansatte kan be om å få tatt opp slike saker i utvalget. Læringsmiljøet ved Høgskolen i
Hedmark skal så langt det er mulig være utformet etter prinsippene om universell utforming.
Læringsmiljøutvalget legger på oppdrag fra høgskoleledelsen til rette for den årlige tilfredshetsundersøkelsen og bistår ledelsen i oppfølgingen av den.
Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for å bidra til:
A. Undervisningsforhold:
1. At lovet oppfølging i læringsprosessen blir ivaretatt både faglig og
administrativt, herunder bruken av utdanningsplan og retningslinjer knyttet til
denne.
2. At undervisningen også tilrettelegges for studenter med ulike
funksjonshemninger
3. At undervisningen tilpasses studenter med minoritetsspråklig bakgrunn
4. At forholdene legges til rette for internasjonale studenter
5. At studentenes klagemuligheter blir ivaretatt.
Dette arbeidet kan skje i samarbeid med Utdanningsutvalget.
B. Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet:
1. Å fokusere holdningsskapende arbeid for å få til gode relasjoner mellom
studentene og ansatte knyttet til lærestedene.
2. At Høgskolen i Hedmark skal være et flerkulturelt og inkluderende studiested
som preges av mangfold, der studenter og tilsatte samarbeider og samhandler
og deltar på likeverdig grunnlag i ulike aktiviteter.
3. Å videreutvikle studentenes egne ressurser og evner til å mestre studiets
utfordringer.
4. At det skapes rammebetingelser som kan gi alle studenter mulighet til læring
og et vellykket studieløp.
C. Fysiske forhold, jf. § 4.3 i UH-loven;
1. At lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den
virksomhet som drives.
2. At lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og
luftkvalitet.
3. At lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.
4. At lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene
unngås.
5. At virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges.
6. At tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir
vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse.
7. At lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet
på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.
8. At læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn.
9. At læringsmiljøet er utformet etter prinsipper om universell utforming.
D. Velferds- og studentsosiale forhold:
1. Å gi innspill om velferdstiltak til høgskoleledelsen og til studentsamskipnaden
2. Å fange opp, kartlegge og foreslå tiltak når det gjelder forhold som faller
utenfor definerte ansvarsområder.
Dette arbeidet kan skje i samarbeid/etter samråd med Studentsamskipnaden (SiH)
på områder der SiH har det operative ansvaret.
Læringsmiljøutvalget rapporterer til styret gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport.
Med jevne mellomrom møter utvalget styret til dialogmøter.
Sammensetning
 4 studentrepresentanter oppnevnt av Studentorganisasjonen i Hedmark
 4 ansatte, hvorav minst én fra studieadministrasjonen, minst én fra faglig tilsatt og
minst én bibliotekfaglig ansatt. Alle avdelinger skal være representert.
Leder velges annet hvert år fra gruppen med studenter og ansatte.
 Prorektor utdanning
 Studiedirektøren
 Leder Hovedmiljøarbeidsutvalget
 Studentsamskipnaden (2 representanter)
Det oppnevnes personlige varamedlemmer.
Studieseksjonen har sekretærfunksjon
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/02258-4
Jørgen Klein
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
FOU-UTVALGET
Høgskolestyret vedtar nytt mandat for FoU-utvalget med virkning fra 01.11.2015, slik det framgår av
vedlegg 1
Saksfremstilling
Innledning
legger rektor med dette fram forslag til revidert mandat for og sammensetning av FoU-utvalget. Vi
viser til styresaken «Om høgskolens utvalg – ytterligere delegasjon til rektor», der det er vurdert
noen prinsipielle spørsmål for utvalgene. Konklusjonene på disse er lagt til grunn også i denne
styresaken.
Gjeldende bestemmelser om FoU-utvalget
Det ble i møte i Høgskolestyret 10.6.11 enstemmig vedtatt et revidert mandat og sammensetning for
FoU-utvalget (sak HS 2011/50). Revideringen tok høyde for at avdelingene hadde fått prodekan
forskning og at disse skulle gå inn som avdelingenes representanter i utvalget. Rektor gikk inn som
leder av utvalget siden det ikke var prorektor forskning ved HH. I mandatet defineres FoU-utvalget
som «et rådgivende og utøvende organ for høgskolestyret i saker som gjelder forskning,
utviklingsarbeid, formidling og innovasjon, i tillegg til å bistå høgskoleledelsen i høringer og
utfordringer innen FoU-områder. FoU-utvalget hatt følgende ansvarsområder:
•
Kvalitet i FoU-arbeidet
•
Kvalitet i formidlingsarbeidet
•
Internasjonalisering av forskningen
•
Studentaktiv FoU
•
Stimulere til innhenting av eksterne forskningsmidler
•
Stipendordningen
•
De strategiske forskningsområdene
•
Rekrutteringsstipendiathjemlene
•
Innstille til/gi faglige råd om prioritering av FoU-søknader
I vedlagte mandat foreslås det at FoU-utvalget i hovedsak skal være et rådgivende organ for rektor.
FoU- utvalgets arbeid med og eventuelle myndighet vedrørende tildeling av høgskolens
1
vitenskapelige stipend og andre eventuelle stipendmidler som høgskolen får ansvar for å fordele,
fastsettes nærmere av rektor.
Det legges for øvrig til grunn at Høgskolens strategiske plan er utgangspunktet for FoU-utvalgets
arbeid. Utvalgets overordnede oppgave blir å bistå rektor med å sikre at høgskolens samlede faglige
og administrative virksomhet innenfor FoU-området følger høgskolens strategier og holder høy
kvalitet (jf. UH-lovens formuleringer og de målene Kunnskapsdepartementet hvert år setter for
institusjonen). Utvalget kan også gi rektor og styret råd innenfor FoU-området.
Når det gjelder sammensetning av utvalget bestod dette tidligere av rektor (leder) med prorektor
som vara; prodekan forskning, LUNA med dekan som vara; prodekan forskning HI med dekan som
vara; FoU-leder ØLR med dekan som vara; dekan AØL med instituttleder landbruksfag som vara;
leder profesjonsrettede lærerutdanningsfag; 1 medlem fra stipendiatgruppen med personlig
varamedlem og 2 medlemmer fra studentgruppen med personlige varamedlemmer. I tråd med den
nye styringsstrukturen er forsalget til sammensetning som følger:
Prorektor forskning (leder), vara: Den rektor bemyndiger
Prodekan forskning, LUNA: vara: Den dekanen bemyndiger
Prodekan forskning FH, vara: Den dekanen bemyndiger
Prodekan forskning ØLR, vara: Den dekanen bemyndiger
Dekan AØL, vara: Den dekanen bemyndiger
1 medlem fra stipendiatgruppen med personlig varamedlem, begge oppnevnt av rektor etter
forslag fra avdelingene
1 medlem fra studentgruppen med personlig varamedlem, begge oppnevnt av StorHk
-
Personal- og organisasjonsdirektør
Internasjonal koordinator
De største endingene i sammensetning er at leder av ph.d. programmet ved LUNA går ut av utvalget.
Begrunnelsen for dette er at det ble et misforhold mellom de to ph.d programmene ved AØL og
LUNA, når bare det ene var representert i FoU-utvalget, mens begge er representert i ph.d-utvalget. I
tillegg tydeliggjøres det at siden HH nå har tilsatt prorektor forsking er det denne som leder utvalget.
Det presiseres også at vara for avdelingenes prodekaner er den dekanen bemyndiger.
Studentgruppen går ned fra 2 til 1 medlem noe som er i tråd med gjeldende praksis.
Vedlegg:
1.
2.
Nåværende mandat
2
FORSLAG TIL MANDAT FOR OG SAMMENSETNING AV FOU-UTVALGET VED HØGSKOLEN I
HEDMARK FOR PERIODEN 01.11. 2015-31.7. 2019
Mandat for utvalget
FoU-utvalget er et rådgivende organ for rektor i saker som gjelder forskning, utviklingsarbeid,
formidling og innovasjon. Høgskolens strategiske plan, styrevedtak og nasjonale føringer er
utgangspunktet for arbeidet. En overordnet oppgave er å bistå høgskoleledelsen med å sikre at den
samlede faglige virksomhet innenfor FoU-området følger høgskolens strategier og holder høy
kvalitet.
FoU-utvalget har ansvar for å gi rektor råd om:
-
tildeling av høgskolens vitenskapelige stipend og andre eventuelle stipendmidler som
høgskolen får ansvar for å fordele.
oppfølging av de strategiske forskningsområdene og årlig godkjenning av planer og
rapporter.
tildeling etter søknad satsingsmidler til de strategiske forskningsområdene.
tildeling og refordeling av stillinger fra Kunnskapsdepartementets rekrutteringsstipendiatprogram.
innstilling til / faglig rådgiving om prioritering av FoU-søknader der det er aktuelt.
FoU-utvalget skal i tillegg konsentrere seg om:
-
-
-
Kvalitet i FoU-arbeidet. Utvalget skal fremme oppmerksomhet mot kvalitetsarbeid på FoUområdet på tvers av høgskolens ulike fagmiljøer og påse at arbeidet med slik kvalitet
inngår som del av det strategiske arbeidet. Utvalget skal følge opp det videre arbeidet med
kvalitetssystemet innenfor FoU-området, blant annet forskningsetiske spørsmål,
likestillings- og mangfoldsspørsmål og oppfølginger fra høgskolens
personvernombudsordning. Utvalget skal følge opp høgskolens stipendiater og fremme
vitenskapelig publisering i godkjente kanaler og meritterende publisering av
utviklingsarbeid.
Kvalitet i formidlingsarbeidet. Utvalget skal gi råd om og stimulere til god faglig formidling
og dele ut formidlingspris. Utvalget skal følge opp Forskningsdagene.
Internasjonalisering. Utvalget skal arbeide med å styrke koblingen mellom internasjonalt
samarbeid innenfor FoU og utdanning og slik styrke forskningskvaliteten.
Studentaktiv FoU. Utvalget skal stimulere til at studenter får innblikk i fagmiljøets FoUprosjekter og til at fagmiljøene ser på studenter og studentoppgaver som en ressurs i sine
FoU-prosjekter slik at studentene får innføring i FoU-arbeid som del av
studieprogrammene.
Eksterne midler. Utvalget skal stimulere fagmiljøene til å søke eksterne FoU-midler.
Ut over dette skal utvalget bistå høgskoleledelsen i arbeid med aktuelle strategiske høringer og
utfordringer innenfor FoU-området og med at det legges til rette for læring på tvers av ulike
fagmiljøer. Utvalget har et særlig ansvar for å bidra til å stimulere til rekruttering og
kompetanseheving av kvinner i tråd med sektormålene om å øke andelen kvinner i vitenskapelige
toppstillinger.
FoU-utvalget rapporterer til rektor gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport.
Sammensetning
- Prorektor forskning (leder), vara: Den rektor bemyndiger
-
Prodekan forskning, LUNA: vara: Den dekanen bemyndiger
Prodekan forskning FH, vara: Den dekanen bemyndiger
Prodekan forskning ØLR, vara: Den dekanen bemyndiger
Dekan AØL, vara: Den dekanen bemyndiger
1 medlem fra stipendiatgruppen med personlig varamedlem, begge oppnevnt av rektor etter
forslag fra avdelingene
1 medlem fra studentgruppen med personlig varamedlem, begge oppnevnt av StorHk
-
Internasjonal koordinator
Seksjon for forskning, bibliotek og internasjonalisering har sekretærfunksjonen.
MANDAT OG SAMMENSETNING AV FOU-UTVALGET VED HØGSKOLEN I
HEDMARK 1.8.-2011-31.7.2015
Mandat for FoU-utvalget
FoU-utvalget er et rådgivende og utøvende organ for høgskolestyret i saker som gjelder
forskning, utviklingsarbeid, formidling og innovasjon.
Høgskolens strategiske plan, styrevedtak og nasjonale føringer er utgangspunktet for arbeidet. En
overordnet oppgave er å bistå høgskoleledelsen med å sikre at den samlede faglige virksomhet
innenfor FoU-området følger høgskolens strategier og holder høy kvalitet.
FoU-utvalget har ansvar for å
- tildele høgskolens vitenskapelige stipend og andre eventuelle stipendmidler som
høgskolen får ansvar for å fordele
- følge opp de strategiske forskningsområdene og årlig godkjenne planer og rapporter
- tildele etter søknad årlige satsingsmidler til de strategiske forskningsområdene
- tildele og refordele stillinger fra Kunnskapsdepartementets rekrutteringsstipendiatprogram
- innstille til / gi faglige råd om prioritering av FoU-søknader der det er aktuelt
FoU-utvalget skal i tillegg konsentrere seg om
- Kvalitet i FoU-arbeidet. Utvalget skal fremme oppmerksomhet mot kvalitetsarbeid på
FoU-området på tvers av høgskolens ulike fagmiljøer og påse at arbeidet med slik
kvalitet inngår som del av det strategiske arbeidet. Utvalget skal følge opp det videre
arbeidet med kvalitetssystemet innenfor FoU-området, blant annet forskningsetiske
spørsmål, likestillings- og mangfoldsspørsmål og oppfølginger fra høgskolens
personvernombudordning. Utvalget skal følge opp høgskolens stipendiater og fremme
vitenskapelig publisering i godkjente kanaler og meritterende publisering av
utviklingsarbeid
- Kvalitet i formidlingsarbeidet. Utvalget skal gi råd om og stimulere til god faglig
formidling og dele ut formidlingspris. Utvalget skal følge opp Forskningsdagene
- Internasjonalisering. Utvalget skal arbeide med å styrke koblingen mellom
internasjonalt samarbeid innenfor FoU og utdanning og slik styrke forskningskvaliteten
- Studentaktiv FoU. Utvalget skal stimulere til at studenter får innblikk i fagmiljøets FoUprosjekter og til at fagmiljøene ser på studenter og studentoppgaver som en ressurs i
sine FoU-prosjekter slik at studentene får innføring i FoU-arbeid som del av
studieprogrammene.
- Eksterne midler Utvalget skal stimulere fagmiljøene til å søke eksterne FoU-midler
Ut over dette skal utvalget bistå høgskoleledelsen i arbeid med aktuelle strategiske høringer og
utfordringer innenfor FoU-området og med at det legges til rette for læring på tvers av ulike
fagmiljøer. Utvalget har et særlig ansvar for å bidra til å stimulere til rekruttering og
kompetanseheving av kvinner i tråd med sektormålene om å øke andelen kvinner i vitenskapelige
toppstillinger.
FoU-utvalget rapporterer til styret gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport. Med jevne
mellomrom møter utvalget styret til dialogmøter.
Sammensetning
- Rektor (leder), vara: Prorektor
-
Prodekan forskning, LUNA: vara: dekan
Prodekan forskning HI, vara: dekan
FoU-leder ØLR, vara: dekan
Dekan AØL, vara: instituttleder landbruksfag
Leder profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PhD-søknad) vara:
1 medlem fra stipendiatgruppen med personlig varamedlem.
2 medlemmer fra studentgruppen med personlige varamedlemmer.
- Studie- og forskningsdirektøren
- Personaldirektøren
- Hovedbibliotekar
Studie- og forskingsadministrasjonen har sekretærfunksjonen.
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/02258-5
Jørgen Klein
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
REVIDERT FORSKRIFT OG FORSLAG TIL MANDAT FOR PH.D.-UTVALGET
Høgskolestyret vedtar mandat for ph.d-utvalget med virkning fra 01.11.2015, slik det framgår av
vedlegg 1. Høgskolestyret vedtar endring av forskriftens § 2.2 slik den er beskrevet nedenfor.
Saksfremstilling
Innledning
legger rektor med dette fram forslag til mandat for og sammensetning av ph.d-utvalget. Vi viser til
styresaken «Om høgskolens utvalg – ytterligere delegasjon til rektor», der det er vurdert noen
prinsipielle spørsmål for utvalgene. Konklusjonene på disse er lagt til grunn også i denne styresaken.
Mandat
Ph.d. utvalget har ikke tidligere hatt et eget mandat men operert ut i fra bestemmelsene i forskriften
for ph.d-utdanningen. Med utgangspunkt i forskriften foreslås det følgende mandat:
Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå og for annet
arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Styret har det overordnede
ansvar for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne av rektor. Ph.d. utvalget
skal:
-
være rådgivende for rektor i overordnede beslutninger som gjelder høgskolens ph.d.utdanninger
gi råd og koordinere på tvers av programmer
overvåke, kvalitetssikre og behandle årlige rapporter om kvalitet i det enkelte ph.d.program som inngår i høgskolens årlige kvalitetsrapport til høgskolestyret
legge en plan for jevnlig evaluering av programmene og behandle evalueringene
utarbeide og forvalte overordnet regelverk, felles retningslinjer og rutiner
vurdere og koordinere utvikling av faglige felleselementer i ph.d.-utdanningene
være rådgivende for rektor i beslutning om tvungen avslutning av ph.d.-utdanning før
avtalt tid for ph.d.-studenter, jf. Forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved
Høgskolen i Hedmark § 11.2
Sammensetning
1
Sammensetningen av HHs ph.d-utvalg har vært fastlagt i Høgskolens doktorgradsforskrift. I praksis
har det imidlertid vært andre enn de som er utpekt i forskriften som har møtt i utvalget. Det foreslås
derfor at § 2-2 i forskriften endres, slik at sammensetningen blir i tråd med gjeldene praksis. I
nåværende forskrift heter det:
Styret har det overordnede ansvar for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne
av et sentralt ph.d.-utvalg, sammensatt slik: rektor eller den person rektor bemyndiger, dekanen ved
avdelinger med akkrediterte dr.gradsprogram og en representant for stipendiatene. Rektor eller den
person rektor bemyndiger, leder utvalget. Studie- og forskningsdirektør er sekretær for utvalget.
Hvert ph.d.-program har et eget programutvalg som ledes av programmets ph.d.-leder. Dekanen ved
den aktuelle avdelingen, to representanter fra ph.d.-programmets vitenskapelige kjernemiljø og en
representant for stipendiatene er medlemmer. Avdelingens forskningsadministrative rådgiver er
sekretær.
Hele ph.d. forskriften finnes her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-164921?q=ph.d.+hedmark
Denne sammensetningen gjenspeiler ikke praksis da lederne av de to ph.d. programmene har møtt i
det sentrale utvalget og er naturlige representanter.
Når vi ser at praksis ikke har fulgt forskriftens regler, har vi kommet til at det trolig ville vært klokt om
forskriften var litt mer generell og tidløs, slik at styret enklere kan tilpasse reglene til det som til
enhver tid vurderes som praktisk.
Vi foreslår også at det legges inn prosedyre for oppnevning av vitenskapelige medlemmer og
stipendiatmedlem av programutvalgene ved avdeling. Dette har tidligere ikke vært beskrevet. Nytt
forslag til forskrift er som følger:
§2.2
Styret har det overordnede ansvar for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne
av rektor. Som et rådgivende organ til rektor skal det være et sentralt Ph.d utvalg. Utvalgets nærmere
mandat og sammensetning fastsettes av styret.
Hvert ph.d.-program har et eget programutvalg som ledes av programmets ph.d.-leder.
Programutvalget består av dekanen eller den person dekanen bemyndiger ved den aktuelle
avdelingen, to representanter fra ph.d.-programmets vitenskapelige kjernemiljø og en representant
for stipendiatene. Det sentrale ph.d. utvalget har ansvaret for oppnevning av de vitenskapelige
medlemmene og stipendiatmedlemmet. Avdelingens forskningsadministrative rådgiver er sekretær.
Vedlegg:
1.
2
FORSLAG TIL MANDAT OG SAMMENSETNING AV PH.D.-UTVALGET VED HØGSKOLEN I HEDMARK
1.11.2015-31.7.2018
Mandat for ph.d.-utvalget
Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå og for annet
arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Styret har det overordnede
ansvar for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne av rektor. Ph.d. utvalget
skal:
-
være rådgivende for rektor i overordnede beslutninger som gjelder høgskolens ph.d.utdanninger
gi råd og koordinere på tvers av programmer
overvåke, kvalitetssikre og behandle årlige rapporter om kvalitet i det enkelte ph.d.program som inngår i høgskolens årlige kvalitetsrapport til høgskolestyret
legge en plan for jevnlig evaluering av programmene og behandle evalueringene
utarbeide og forvalte overordnet regelverk, felles retningslinjer og rutiner
vurdere og koordinere utvikling av faglige felleselementer i ph.d.-utdanningene
være rådgivende for rektor i beslutning om tvungen avslutning av ph.d.-utdanning før
avtalt tid for ph.d.-studenter, jf. Forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved
Høgskolen i Hedmark § 11.2
Sammensetning
Rektor eller den person rektor bemyndiger (leder)
Dekan ved avdelinger som har akkreditert ph.d.-program eller den dekanen bemyndiger
Ledere av akkrediterte ph.d.-program, med vara fra programutvalg, oppnevnt av dekan.
1 medlem fra stipendiatgruppen med personlig vara, begge oppnevnt av rektor.
Seksjon for forskning, bibliotek og internasjonalisering har sekretærfunksjonen
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/02259-1
Stine Grønvold
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
OPPNEVNING AV NYE MEDLEMMER I HØGSKOLENS SKIKKETHETSNEMND
Følgende personer oppnevnes som medlemmer av høgskolens skikkethetsnemnd med funksjonstid
til 15.05.17:
-
Trude Nyberg, jurist Elverum kommune
Liv Skomakerstuen Ødbehr, instituttleder Institutt for sykepleie, FH
Saksfremstilling
Høgskolen er, etter lov om universiteter og høyskoler § 4-10, pålagt å vurdere om den enkelte
student er skikket for yrket. Forhold knyttet til dette er regulert i forskrift om skikkethetsvurdering i
høyere utdanning av 30.06.2006 (sist endret 08.07.2013). Forskriften lister alle utdanninger hvor
skikkethetsvurdering skal foretas, og for høgskolen gjelder dette følgende utdanninger ved
avdelingene LUNA og FH:
-
Barnehagelærerutdanning
Grunnskolelærerutdanningene
Faglærerutdanning
Praktisk-pedagogisk utdanning
Sykepleierutdanning
Tannpleierutdanning
Forskriften stadfester i § 6 at en skikkethetsnemnd skal oppnevnes av styret selv og bestå av:
-
en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller
sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon
en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller
tilsvarende funksjon
to representanter fra praksisfeltet
to faglærere
to studentrepresentanter
en ekstern representant med juridisk embetseksamen
Medlemmer oppnevnes for tre år av gangen med unntak av studentrepresentantene som oppnevnes
for ett år. Høgskolestyret oppnevnte følgende skikkethetsnemnd 29.04.14, med funksjonstid fra
15.05.14 til 15.05.17:
1
-
Elin Bakke, prodekan utdanning LUNA og studieleder GLU: Leder for høgskolens
skikkethetsnemnd og institusjonsansvarlig
Karin Moen, studieleder barnehagelærerutdanning LUNA
Marianne Torp Stensvehagen, instituttleder Institutt for sykepleie og psykisk helse
Kari Elisabeth Dahl, faglig ansvarlig Bachelor i tannpleie
Anders Henriksen, praksislærer Åker barnehage
Janne Moen, fagutviklingssykepleier Ortopedisk avdeling Sykehuset Innlandet
Anne-Beathe Horten, jurist, Fylkesmannen i Hedmark
Studentrepresentant FH (oppnevnes årlig av StorHK)
Studentrepresentant LUNA (oppnevnes årlig av StorHK)
Anne-Beathe Horten har av helsemessige årsaker trukket seg fra sitt verv i nemnda. Horten må
erstattes med en ekstern representant med juridisk embetseksamen. Det foreslås at Trude Seland
Nyberg, juridisk rådgiver i Elverum kommune, tar hennes plass.
Marianne Torp Stensvehagen var medlem i nemnda i kraft av sin stilling som instituttleder for
Institutt for sykepleie ved Avdeling for folkehelse. Liv Skomakerstuen Ødbehr overtok denne
stillingen fra 01.08.15 og det foreslås derfor at hun erstatter Torp Stensvehagen i nemnda.
2
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/02202-5
Christine Haugland Nybakk
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
NY ORGANISERING AV ADMINISTRASJONEN VED AVDELING FOR
LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP
Organiseringen av administrasjonen ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap endres i
henhold til vedlagte organisasjonskart.
Avdelingens nye organisasjonsmodell implementeres med virkning fra 01.11.2015.
Saksfremstilling
I 2014 ble det gjennomført et administrasjonsprosjekt ved LUNA, og sluttrapport ble avgitt ved
juletider. Det ble i prosjektet foretatt en kartlegging av hvert administrative fagområde, basert på
samtaler med avdelingens ansatte og ledere samt med ledere på institusjonsnivået med
oppfølgingsansvar innenfor høgskolens administrative matriseorganisering. På bakgrunn av
kartleggingen samt vurderinger av styrker og utfordringer ved daværende organisasjonsmodell
foreslo prosjektet ny organisering av administrasjonen. Prosjektgruppa valgte å anbefale en modell
med enhetlig ansvar (dvs både faglig og administrativt lederansvar) for studie- og forskning lagt til
prodekanene (tilsvarende institusjonsnivået hvor prorektor har enhetlig ansvar). Prosjektet foreslo
videre at stabsleder skulle beholder ansvar for de mer tradisjonelle administrative støttefunksjonene
samt for kurs- og oppdragsenheten/BOA-teamet.
Avdelingsledelsen og ledergruppa arbeidet våren 2015 videre med de spørsmål som var behandlet i
rapporten. I tillegg til rapporten ble tilbakemeldingene i medarbeiderundersøkelsen, og oppfølgingen
av disse, viktige i avdelingens vurderingsprosess. Spørsmålet om organisering var dessuten tema på
et eget møte for administrativt ansatte 5.juni, ble drøftet i Medbestemmelsesmøtet 9.juni og på nytt
i ledermøtet 15.juni. På bakgrunn i disse møtene konkludert avdelingsledelsen med å foreslå at
avdelingsadministrasjonen omorganiseres på følgende måte:

Prodekan forskning gis faglig og administrativt ledelses ansvar for Enhet for FoUadministrasjon og internasjonalisering, med personalansvar for FoU-rådgiver og ansatte
innen internasjonalisering. Prodekanstillingen defineres som hel stilling, men slik at inntil 50
% av stillingen disponeres til andre oppgaver enn ledelse; dvs oppgaver som egen forskning,
undervisning m.m., etter nærmere avtale med dekanen.

Prodekan utdanning gis faglig og administrativt ledelsesansvar for Studieadministrativ enhet,
med personalansvar for alle tolv ansatte i studieadministrasjonen (praksis, eksamen,
1
studieveiledere, rådgiver). Stillingen som prodekan økes til full stilling. Stillingen som
enhetsleder for studie- og forskningsadministrasjonen bortfaller.

Stabsleder gis faglig og administrativt ledelsesansvar for medarbeidere i stab, inklusive
resepsjon. BOA-administrasjonen, med en BOA-koordinator som ivaretar daglig
arbeidsledelse i enheten, rapporterer til stabsleder. Enhet for drift og service videreføres
inntil videre med egen enhetsleder som rapporterer til stabsleder.

Inntil videre videreføres modellen med at studier er avdelingens «felleseie», i en modell hvor
prodekan utdanning har faglig ansvar for studieutvikling og studieledernes arbeid, mens
personalansvar for studielederne ivaretas slik: dekan har personalansvar for studieledere på
GLU og BLU, mens de respektive instituttledere har personalansvar for øvrige studieledere
Avdelingen har gitt uttrykk for at en generelt vil jobbe for å redusere system/transaksjonskostnadene i avdelingen gjennom å tydeliggjøre ansvar og styringslinjer og redusere
behovene for koordinering, og at enhetlig ledelse av studie- og forskningsadministrativt ansatte kan
være et bidrag til dette.
Dekan
Prodekan for utdanning
Studieadministrativ
enhet
Studie- og
praksisadministrasjon
Prodekan for forskning
FoU-rådgiver
Int.rådg.
Int.sekr.
Stabsleder
Stab
Personal,
informasjon/
Markedsføring/
lederstøtte,
:
resepsjon og BOA
Enhet drift og service
Renhold
Studieledere BLU/GLU
Instituttlederne
Studeledere øvrige
Personalansvar
Fagansvar
2
Modellen ble presentert for de ansatte i administrasjonen på e-post 18.juni og i informasjonsmøte
19.juni. De hovedtillitsvalgte ble informert i medbestemmelsesmøte 26.8. 2015, og det ble ettersom de berørte allerede var informert om forslagene - enighet om at det i første omgang ikke
skulle gjennomføres noe nytt informasjonsmøte med de ansatte, med mindre det kom opp særskilt
ønske om det. Det var videre enighet om at personaldirektøren skulle informere de berørte med en
epost, der det blir redegjort for forslagene, gis mulighet for skriftlige kommentarer, og orienteres om
framdrift i saken. Personaldirektøren sendte 11. september ut et informasjonsskriv til de ansatte ved
avdelingsadministrasjonen ved LUNA, med frist den 18. september til å komme med
tilbakemeldinger.
Det er ikke kommet noen innvendinger eller øvrige tilbakemeldinger fra de ansatte. Saken ble derfor,
i tråd med Hovedavtalens § 13 nr. 2 a) lagt frem til formell forhandling i medbestemmelsesmøte
30.09.2015. De hovedtillitsvalgte ga sin tilslutning til saken, og protokoll fra forhandlingsmøtet følger
som vedlegg.
Rektor støtter avdelingens vurderinger og mener at den foreslåtte modellen samsvarer godt med den
nye ledelsesmodellen på institusjonsnivå– med enhetlig ledelsesansvar for prorektorene - som ble
iverksatt fra 01.08.2015. Videre vektlegger rektor at modellen legger til rette for et tett samarbeid
mellom det administrative støtteapparatet og den faglige virksomheten, og en helhetlig oppfølging
av sentrale prosesser knyttet til arbeidet med å styrke utdannings- og forskningskvalitet.
I UH-loven § 9-3 (4) er det bestemt at «Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på
alle nivåer.» KMD har besluttet at saker om organisasjonsendringer i vår sektor både skal forhandles
med de tillitsvalgte og legges frem for styrebeslutning. Rektor fremmer på bakgrunn av dette forslag
om at styret vedtar ny organisasjonsmodell for administrasjonen ved Avdeling for lærerutdanning og
naturvitenskap med virkning fra 01.11.2015.
Vedlegg:
Organisasjonskart
Protokoll fra forhandlingsmøte
3
Vedlegg – ny organisasjonsmodell for administrasjonen ved LUNA
Dekan
Prodekan for utdanning
Studieadministrativ
enhet
Studie- og
praksisadministrasjon
Prodekan for forskning
FoU-rådgiver
Int.rådg.
Int.sekr.
Stabsleder
Stab
Personal,
informasjon/
Markedsføring/
lederstøtte,
:
resepsjon og BOA
Enhet drift og service
Renhold
Studieledere BLU/GLU
Instituttlederne
Studeledere øvrige
Personalansvar
Fagansvar
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/02222-2
Finn Ragnvald Huseby
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
KUNNGJØRING AV FAST STILLING SOM PROFESSOR I RLE
Styret fastsetter stillingsbetenkning/kunngjøringstekst for kunngjøring av stilling som professor i RLE
slik den framgår av vedlegg 1, med eventuelle korrigeringer som følge av styrets behandling.
Saksfremstilling
Professor Sidsel Lied har varslet at hun ønsker å gå av med pensjon, og det er følgelig ledig stilling for
fagområdene innen RLE ved høgskolens Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. Fagområdet
RLE har oppgaver innenfor avdelingens doktorgradsprogram, og det er derfor nødvendig å erstatte
Lied med en ny professor.
Forslag til kunngjøringstekst/betenkning for stillingen er utarbeidet i samråd med avdelingen, og
vedlegges som vedlegg 1.
Vedlegg:
1. Forslag til kunngjøringstekst/betenkning
1
Stillingsbetenkning
Fast stilling som professor i religion, livssyn og etikk (RLE) ledig ved Høgskolen
i Hedmark fra 1.8.2016
Institutt og fagtilknytning
Stillingen er tilknyttet Institutt for humanistiske fag ved Avdeling for lærerutdanning og
naturvitenskap, Hamar. Instituttet har 45 ansatte fordelt på fagmiljøene norsk, engelsk og RLE.
Fagmiljøet i RLE har fem faste stillinger: én professor, to førsteamanuenser og to høgskolelektorer.
Arbeidsoppgaver
Arbeidstiden er likt fordelt mellom forskning og undervisning, i tillegg kommer administrative
oppgaver.
Den som tilsettes skal bidra vesentlig til å videreutvikle fagmiljøet og utdanningstilbudet, samt være
en drivende kraft i større forskningsprosjekter. Det er viktig for høgskolen å øke den totale
forskningsaktiviteten, øke innhentingen av eksterne forskningsmidler og øke samarbeidet med andre
universiteter og høgskoler i inn- og utland.
Den som tilsettes vil undervise i alle utdanninger som fagmiljøet bidrar til: barnehage- og
grunnskolelærerutdanningene, masterprogrammet i tilpasset opplæring og ph.d.-programmet i
profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Institutt for humanistiske fag bidrar også inn i våre etter- og
videreutdanningstilbud samt i kurs- og oppdragsvirksomhet i samarbeid med arbeidslivet. Noe av
undervisningen innebærer reiser til samlinger og praksisplasser i distriktet. Det kan også bli aktuelt
med undervisning og veiledning ved andre utdanninger på høgskolen.
Kvalifikasjonskrav
Søkere må ha doktorgrad innen fagområdene religionsvitenskap, kristendomskunnskap, teologi,
filosofi, idéhistorie eller tilsvarende fag, samt pedagogiske kvalifikasjoner tilsvarende PPU eller
universitets- og høgskolepedagogikk.
Den som tilsettes må kunne dokumentere stor og dynamisk forskningsproduksjon med publikasjoner
på høyt internasjonalt nivå, erfaring fra ledelse av større forskningsprosjekter, inkludert innhenting av
eksterne forskningsmidler, samt gode nasjonale og internasjonale faglige nettverk.
Søkernes forskning innen religion, livssyn og etikk skal være relevant for høgskolens
profesjonsrettede utdanninger. Det er særlig ønskelig med forskning som anlegger didaktiske
perspektiver på spørsmål knyttet til religion, livssyn og etikk. Erfaring fra barnehage- og
skolesektorene vil tillegges positiv vekt. Det samme gjelder erfaring og kompetanse innen det
flerkulturelle området.
I tillegg til å dokumentere formelle pedagogiske kvalifikasjoner bes søkerne redegjøre for egen
undervisningserfaring og bidrag til pedagogisk endrings- og utviklingsarbeid.
For de formelle kvalifikasjonskrav for tilsetting som professor vises det til Forskrift om ansettelse og
opprykk i undervisningsog forskerstillinger, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-02-09129.
Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju og eventuelt prøveforelesning.
Personlige egenskaper
Personlig egnethet vil bli vektlagt. Avdelingens arbeidsform forutsetter tett samarbeid mellom lærere
og fagmiljøer. Gode samarbeidsevner er en forutsetning. I tillegg kreves det gode evner til å
 initiere, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid

videreutvikle kultur for kollegial deltakelse og samarbeid innen forsknings- og
utviklingsarbeid

bygge faglige nettverk

etablere gode samarbeidsrelasjoner med samfunnsog arbeidsliv

kommunisere godt med studenter og bidra til pedagogisk utviklingsarbeid
Språk
Det kreves at søkeren behersker norsk (eller et annet skandinavisk språk) og engelsk.
Lønn mm.
Professor lønnes etter Statens lønnsregulativ, lønnsplan 17.510, stillingskode 1013. Normalt tilbys
lønn i spennet lønnstrinn 73-80 (kr 652 000 – kr 781 100) etter kvalifikasjoner. I særlige tilfeller kan
det tilbys høyere lønn innenfor stillingskodens muligheter.
Som ansatt i staten nyter den som tilsettes godt av medlemskap i Statens pensjonskasse som tilbyr
en av Norges beste pensjons- og forsikringsordninger, samt boliglån til gunstig rente. Høgskolen
praktiserer en fleksibel arbeidstidsordning. Den som blir tilsatt må rette seg etter gjeldende instruks
for stillingen, institusjonens interne styringsordning, og for øvrig de lover, forskrifter og avtaler som
til enhver tid gjelder for stillingen.
Andre forhold.
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er
derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere
personer med funksjonshemming og personer med innvandrerbakgrunn. Høgskolen i Hedmark er en
IA-bedrift og vi arbeider for å bygge et arbeidsmiljø der ansatte opplever seg sett og verdsatt.
Høgskolen tilstreber å styrke samspillet mellom et involverende lederskap og ansvarsbevisste
medarbeidere i utvikling av høgskolen. I medarbeiderundersøkelsen vår uttrykker høgskolens
medarbeidere stor jobbtilfredshet, der varierte og spennende arbeidsoppgaver kombinert med
faglige og personlige utviklingsmuligheter er framhevet.
Arbeidssted
Holsetgt. 31, 2315 Hamar
Kontaktpersoner
Instituttleder Jon Arild Olsen, tlf. 62517218 eller epost [email protected]
Søknaden:
Søknaden legges inn elektronisk via høgskolens hjemmeside www.hihm.no/ledigstilling
Publikasjonsliste, vitnemål, attester og publikasjoner kopieres i 3 eksemplarer og sendes innen en
uke etter søknadsfrist til:
Postboks 400
2318 Elverum
Sendingen merkes med saksnr. 15/02222
Dette punktet i sakslisten er begrenset.
Dette punktet i sakslisten er begrenset.
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/02287-1
Elisabeth Nicolaisen
Saksgang
Høgskolestyret
Møtedato
MØTT-TALL 2015
Saksfremstilling
Oversikt over møtt-tall for høsten 2015 er fremstilt i vedlagte tabeller. Utfyllende data knyttet til
opptak vil bli lagt frem for styret i egen opptaksrapport i løpet av høsten 2015.
Vedlegg:
Møtt-tall 2015
1
LUNA
Kode
Studium
209 130
Barnehagelærerutdanning, Hamar
209 132
Barnehagelærerutdanning, samlingsbasert
209 157
Faglærerutdanning i musikk, Hamar
209 183
Animasjon og digital kunst, Hamar
209 242
Samfunnsfag, Hamar
209 547
Grunnskolelærer 1.-7. trinn, Hamar
209 548
Grunnskolelærer 1.-7. trinn, samlingsbasert
209 623
Engelsk, Hamar
209 651
Grunnskolelærer 5.-10. trinn, Hamar
209 667
Musikk, Hamar
209 672
Norsk, Hamar
209 839
Spillteknologi og simulering, Hamar
209 935
Lektorutdanning i språkfag, Hamar
209.1201
Engelsk påbygging
209.1204
209.1205
209.1206
209.1207
209.1208
209.1213
209.1216
209.1217
209.1218
209.1219
209.1220
209.1233
209.1236
209.1237
RLE 2, GLU 5-10
MATTE 5 - 10, heltid
Matte 1, GLU 1-7
Matte 2, GLU 1-7
Spes.ped 30 st.p.
Nordisk påbygg.
Engelsk GLU 1-7
Eng. år, GLU 5-10
Norsk 1, GLU 1-7
Norsk 2, GLU 1-7
Norsk 5 - 10
faglærer i mus, 2.år
Samf.fag GLU 1-7
naturfag 30sp,deltid
Søkere
Søkere Møtt Over/underd
St.pl 1. pri tilbud Ja- svar møtt
h.ekv ekning
100
92
215
106
88
88
-12
75
134
128
91
78
78
3
20
17
7
7
7
7
-13
50
115
106
66
60
60
10
25
38
95
48
37
37
12
60
61
74
50
45
45
-15
40
90
83
58
47
47
7
25
33
97
35
29
29
4
60
107
141
87
75
75
15
10
28
57
30
28
28
18
20
26
84
41
29
29
9
20
107
72
41
35
35
15
30
20
33
21
19
19
-11
2
14
10
6
4
4
2
1
1
0
0
0
0
-1
2
23
15
9
6
6
4
2
10
9
5
4
2
0
2
4
2
2
1
0,5
-1,5
2
94
74
44
33 16,5
14,5
2
8
7
6
6
6
4
2
21
17
10
6
3
1
2
11
4
3
3
3
1
2
36
29
21
17
8,5
6,5
2
8
7
5
4
2
0
2
8
3
1
0
0
-2
10
23
12
12
12
12
2
2
10
9
5
3
1,5
-0,5
1
6
6
4
3
1,5
0,5
Endring
h.ekv 2014 2015
-24
-2
-5
6
37
1
5
-11
-1
6
7
10
-4
4
0
-3
-0,5
-1,5
1
6
0
-3
0
0,5
-1
-4
0,5
1,5
209.1238
209.1239
209.1240
209.1241
209.1242
209.1244
209.1248
209.1249
209.1250
209.1251
209.1252
209.1253
209.1255
209.1256
209.1258
209.1270
209.1271
209.1272
209.1299
209.1300
209.1309
209.1310
209.1330
Kroppsøving (1-7)
Kroppsøving (5-10)
Arb.pl - barneh, d
Samf.fag år GLU 5-10
Naturfag år GLU 5-10
veiledn. 2
Musikk (1-7), deltid
RLE1 (1-7), deltid
M i tilp.opplæring,H
M i tilp.opplæring,d
MIKS, heltid
MIKS, deltid
MA-dig.komm, heltid
MA-Biotek
MA-dig.komm, deltid
valg: kultur og språ
valg: digkom
valg: tilpasset oppl
Biotek, vud 60
NOIS
PPU-Allm., h, Hamar
PPU-Allm., d, Hamar
Samfunnsfag, Kvinger
Studier ikke utlyst i 2015
Sum
1
1
3
4
85
12
7
66
4
6
58
62
34
28
26
77
24
22
1
22
3
107
123
168
50
1
1
49
12
5
59
5
3
43
52
24
20
14
46
14
13
1
20
0
38
84
123
48
0
1
44
6
3
48
4
2
34
38
20
13
12
30
11
12
1
16
0
25
57
94
36
810 2137
2071
1321
30
2
1
10
1
2
15
10
10
10
10
20
10
2
2
2
10
20
40
20
10
0
0
22
4
3
22,5
1
1
28
13
16
5,5
9
18
3,5
3,33
0,33
3,34
0
24
41
32,5
12
-1
-1
-8
2
2
12,5
0
-1
13
3
6
-4,5
-1
-2
-6,5
1,33
-1,67
1,34
-10
4
1
12,5
2
1069 906,5
96,5
0
0
44
4
3
45
2
2
28
26
16
11
9
18
7
10
1
10
0
24
41
65
24
0
-1
1,75
0
0
-4,5
1
0,5
12
7
2
-1,5
3
-9
-2
1
0,33
-2
-1
2
-1
14
12
-1
59,08
AØL
Søkere
Søkere
Kode
Studium
209 172
Jakt, fiske og naturveiledning, Evenstad
15
27
36
16
11
209 250
Skogbruk, årsstudium, Evenstad
10
10
24
6
5
209 311
Landbruksteknikk, Blæstad
10
29
34
23
18
209 320
Agronomi, Blæstad
10
29
51
26
22
209 322
Skogbruk, Evenstad
15
36
45
24
19
209 323
Utmarksforvaltning, Evenstad
20
51
72
46
36
209 362
Agronomi, årsstudium, Blæstad
10
17
37
14
13
209 409
Økologisk landbruk, deltid, nett & saml
10
64
121
74
55
209 668
Landbruksteknikk, årsstudium, Blæstad
10
11
20
11
8
10
10
80
38
42
20
27
13
14
7
209.1550 MA - anv. økologi
209.1551 bærekraf. landbruk
Studie ikke utlyst i 2015
Sum
Endring
Over/underd h.ekv 2014 Møtt h.ekv ekning
2015
11
-4
-6
5
-5
-3
18
8
2
22
12
0
19
4
0
36
16
12
13
3
7
27,5
17,5
2
8
-2
-1
14
4
-1
7
-3
-1
-4
130
392
502
280
208
180,5
50,5
7
ØLR
Søkere
Søkere
Kode
Studium
209 162
Organisasjon og ledelse, Rena
10
40
132
49
35
209 164
Bedriftsøkonomi, Rena
10
16
64
29
22
209 167
Bedriftsøkonomi, deltid, nett/saml. Rena
20
96
154
107
88
209 215
Off. styring, ledelse og økonomi, deltid, Rena
15
51
98
50
34
209 239
Krisehåndtering, år, deltid, samlingsbasert
25
221
125
81
69
209 318
Regnskap og revisjon, Rena
20
31
99
42
33
209 368
Eiendomsmegling, Rena
30
129
111
56
46
209 369
Økonomi og administrasjon, Rena
20
55
166
72
57
209 398
Bedriftsøkonomi, deltid, Hamar
20
137
126
102
91
209 470
Serviceledelse og markedsføring, Rena
20
36
100
38
32
209 476
Music Management, Rena
20
53
79
38
30
209 514
Digital kommunikasjon og prosjektledelse, Rena
20
7
0
209 530
Beredskap og krisehåndtering, Rena
20
160
115
82
75
209 664
Organisasjon og ledelse, deltid, saml.
35
206
196
129
102
209 714
Musikkproduksjon, Rena
20
67
80
43
34
209 867
Ledelse og organisasjonsutvikling, Rena
20
26
106
31
21
209.1107
209.1126
209.1127
209.1130
209.1131
209.1132
209.1133
209.1134
209.1135
209.1136
209.1137
209.1138
serviceled., deltid - Trukket
Bed.øk-Studiesentere
org/led-Studiesenter
BA-serviceled. y-vei
Risiko, deltid
regnskap &rev. påbyg
Økadm, påbygg
Kunnskapsledelse
økadm 2&3
regnskap & rev 2&3
Led & org 2.-3.år
E- markedsf, Kongsv.
10
20
20
5
15
5
5
15
5
5
5
5
16
256
290
30
118
120
53
136
5
7
18
83
0
213
256
25
101
90
41
145
2
4
11
82
0
164
202
21
87
84
37
97
1
4
9
73
0
125
162
19
77
79
35
79
1
2
9
65
0
Endring
2015
35
25
12
22
12
1
44
24
5
17
2
-10
34,5
9,5
-15,5
33
13
-3
46
16
-16
57
37
33
45,5
25,5
17
32
12
3
30
10
10
0
-20
0
75
55
75
51
16
-5,5
34
14
4
21
1
-8
0
-10
-15,5
62,5
42,5
-4,5
81
61
-2
19
14
8
38,5
23,5
-1
39,5
34,5
0
17,5
12,5
5
39,5
24,5
4
1
-4
-3
2
-3
-2
9
4
-3
32,5
27,5
32,5
209.1150
209.1151
209.1155
209.1156
209.1157
209.1158
MPA-90, deltid
MPA-120, deltid
Ma- øk-adm(MBA),d
MA- øk.adm, h
MBA - økonomistyring
MBA - økonomistyr, h
Sum
10
10
5
5
5
5
83
54
45
43
66
40
69
27
16
26
42
27
59
21
14
18
31
20
46
15
12
13
24
9
23
7,5
6
13
12
9
480 2794
2928
1891
1541
989,5
13
-2,5
1
8
7
4
509,5
1,5
-3
6
13
12
9
159
FH
Kode
Studium
209 050
Sykepleierutdanning, Elverum
209 052
Søkere
Søkere
1. pri tilbud Ja- svar møtt
St.pl
165
260
246
182
165
Sykepleierutdanning, deltid, samlingsbasert
20
118
62
44
35
209 053
Sykepleierutdanning, Kongsvinger
40
99
71
44
39
209 140
Faglærerutd. i kroppsøving og idrettsfag, Elverum
25
31
43
26
23
209 185
Idrett, Elverum
60
59
129
60
50
209 440
Idrett - spesialisering i trenerrollen, Elverum
25
39
97
37
23
209 446
Mat, ernæring og helse, Elverum
20
56
85
43
38
209 486
Folkehelsearbeid, Elverum
25
35
86
44
32
209 605
Friluftsliv, Elverum
20
23
62
21
19
209 676
Sosialpedagogikk, Elverum
40
142
166
111
97
209 743
Tannpleie, Elverum
209.1401
209.1405
209.1406
209.1407
209.1408
209.1409
209.1410
209.1411
209.1412
209.1414
209.1415
209.1416
209.1451
209.1452
209.1453
Rus, deltid
Rehab. deltid
Kreftsykepl. 60sp
folkehelse, 2 år
FLK, 2. år
Idrett, 2.år
Psyk helsearb,deltid
Sos.ped 1
Sos.ped 2
eldreomsorg, deltid
Helsesøster, deltid
vud-praksisv, deltid
MA - psyk.helse,2 år
ma i psyk.helse, del
MA-folkehelse
Sum
25
62
60
37
33
20
10
15
13,34
13,33
13,33
15
10
10
10
10
5
10
10
25
80
36
29
21
19
14
77
74
18
25
177
19
50
42
84
48
27
24
19
19
7
55
68
15
15
35
13
22
24
67
35
20
15
14
12
4
42
46
14
14
28
13
18
16
36
25
13
12
12
10
3
30
34
13
9
23
11
10
8
19
655 1689
1565
976
786
Endring
2015
165
0
-7
26,25
6,25
8,25
39
-1
-7
23
-2
-23
50
-10
-4
23
-2
-6
38
18
2
32
7
5
19
-1
-3
97
57
43
33
8
4
12,5
-7,5
0,5
6,5
-3,5
6,5
6
-9
-4,5
12
-1,34
-5
10
-3,33
-2
3
-10,33
0
15
0
-6,5
17
7
-2
6,5
-3,5
3
4,5
-5,5
-1
11,5
1,5
0
5,5
0,5
5,5
5
-5
-2
4
-6
-2,5
19
-6
-2
683,25
28,25
0,25
Avdeling
LUNA
FH
ØLR
AØL
Sum
St.pl
810
655
480
130
2075
1. pri
2137
1689
2794
392
7012
Endring
Søkere
Søkere
Over/underd h.ekv 2014 tilbud Ja- svar møtt
Møtt h.ekv ekning
2015
2071
1321
1069
906,5
96,5
59,08
1565
976
786
683,25
28,25
0,25
2928
1891
1541
989,5
509,5
159
502
280
208
180,5
50,5
7
7066
4468
3604
2759,75
684,75
225,33
Søkerutvikling 1.pri-søkere nasjonalt og lokalt opptak
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
NOM
LOK
2011
2012
2013
2014
2015
Resultat lokalt og nasjonalt opptak 2015
1800
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
LUNA
FH
Studieplasser
ØLR
Møtt
Møtt h.ekv
AØL
Postboks 400
2418 ELVERUM
Deres ref
Vår ref
Dato
15/815-
23.06.2015
Etatsstyring 2015 - Tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark
Vi viser til tildelingsbrevet for 2015, kap. 5.3 om styringsdialogen.
På bakgrunn av Årsrapport (2014-2015), tilstandsrapporten for universitets- og
høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH, har departementet gjort en
vurdering av høyskolen.
Vedlagt følger tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark fra departementet. Departementet
forventer at høyskolen setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen.
Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i
2016 i tildelingsbrevet for 2016.
Med hilsen
Toril Johansson (e.f.)
ekspedisjonssjef
Zheng Ørvim Yuan
seniorrådgiver
Postadresse
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Kirkeg. 18
http://www.kd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90*
Org no.
872 417 842
Universitets- og
høyskoleavdelingen
Saksbehandler
Zheng Ørvim Yuan
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Kopi til:
Riksrevisjonen
Vedlegg 1
Side 2
From:
Sent:
To:
Subject:
Attachments:
Yuan Zheng Ørvim <[email protected]>
23. juni 2015 14:30
Postmottak Høgskolen i Hedmark
HiHe Etatsstyring 2015 - Tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark
940176.pdf; 940143.pdf
“Denne e-posten er sendt på vegne av Kunnskapsdepartementet. Vennligst ikke svar direkte
til avsender, men bruk [email protected] dersom du har behov for å svare på denne e-posten,
eller har andre henvendelser til departementet”.
----------------------------------------------------------------------------------Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være underlagt
lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt
Kunnskapsdepartementet.
This email is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient please
delete this e-mail and notify the Ministry of Education and Research, Norway, immediately.
Etatsstyring 2015 – Tilbakemeldinger til Høgskolen i
Hedmark
Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske
prioriteringer og utfordringer
Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning
Utdanning
Høgskolen i Hedmark har satset bevisst på å tilby utdanningsprogram i aktivt samarbeid med
lokalt arbeidsog samfunnsliv. Høyskolens profil har utgangspunkt i de behov nærsamfunnet
har. Samtidig har høyskolen flere studietilbud som rekruttere søkere fra resten av landet. De
fleste studentene er bachelorstudenter, 30 prosent av studentene er registrert på fleksibelt
organiserte studieprogram og 10 prosent er masterstudenter.
Departementet har merket seg at høyskolens ledelse tar ansvar for og er en tydelig aktør i
høyskolens arbeid med kvalitetsutvikling. Det virker som om det jobbes godt med kvaliteten
og at indikatorene har riktig utvikling. Samtidig viser departementet til at høyskolen ligger
under gjennomsnitt nasjonalt på flere indikatorer og fortsatt utvikling er derfor nødvendig.
Departementet oppfordrer høyskolen til å videreføre det systematiske arbeidet med kvalitet,
relevans og fullføringsgrad. Departementet ser positivt på at høyskolen ønsker å følge opp
resultatene fra Studiebarometeret i samarbeid med studentene.
Riksrevisjonen har undersøkt studiegjennomføring i høyere utdanning. Rapporten ble lagt
frem 21. mai 2015. Undersøkelsen viser at gjennomstrømmingen i høyere utdanning er for
lav. Departementet merker seg at andelen studenter på bachelorutdanning ved høyskolen som
gjennomførte på normert tid gikk noe ned fra 2013 til 2014, men at andelen fortsatt ligger
over gjennomsnittet for høyskolesektoren. Når det gjelder andelen studenter på
masterutdanning som gjennomfører på normert tid, ligger høyskolen imidlertid under
gjennomsnittet. Departementet understreker at det er den enkelte utdanningsinstitusjon selv
som har ansvar for å legge til rette for at studentene gjennomfører på normert tid.
Departementet forventer at styret sammen med høyskolens ledelse jobber videre med tiltak
for å bedre gjennomstrømningen både på bachelor- og masterstudiene.
Internasjonalt samarbeid, inkl. delstudier i utlandet, er en viktig del av norsk
kunnskapspolitikk, bl.a. for å bidra til å heve kvaliteten i utdanningene. KD har sterke
forventninger til økt innsats på dette området. Høyskolen må se på mulighetene i Erasmus+.
Høyskolen bør se på hvilke deler av programmet som er mest aktuelt, for eksempel de deler
som tilrettelegger for delstudier/praksisopphold i utlandet, fellesgrader og samarbeid med
relevante aktører, inkl. arbeidslivet.
Grunnskolelærerutdanningene skal omgjøres til femårige masterutdanninger. Endringene
gjennomføres fra 2017. Den nye rammeplanen for utdanningen vil sammen med NOKUTs
akkrediteringskriterier stille en rekke krav til lærerutdanningsinstitusjonene. Det er et
strategisk valg for institusjonen å tilby lærerutdanning. Departementet forventer derfor at
styret følger dette arbeidet tett og gjør de nødvendige prioriteringer for å sikre kvalitet i
lærerutdanningene. Departementet minner også om at det fra og med opptak i 2016 stilles
krav om karakteren 4 i fellesfaget i matematikk ved opptak til grunnskolelærerutdanningene.
1
FOU
Høyskolens to overordnede strategiske forskningsområder er profesjonsrettet FoU og FoUarbeid rettet mot arbeidsog samfunnsliv. Høyskolen har arbeidet langsiktig og strategisk for
å sørge for god sammenheng mellom profilene på utdanningene som tilbys og forsknings- og
utviklingsarbeidet ved høyskolen. Organisering av FoU-arbeidet i tematiske forskergrupper
med etablert samarbeid nasjonalt og internasjonalt, samt med arbeidsog næringsliv er viktige
tiltak for å styrke forskningen ved høyskolen ytterligere.
Høyskolen har to ph.d.-program innen anvendt økologi og profesjonsrettede
lærerutdanningsfag, som nå begge har 15 studenter opptatt på programmene. Det er positivt at
høyskolen på kort tid har bygget opp ph.d.-programmene og at institusjonen kan vise til
uteksamineringen av sine første egne ph.d.-kandidater i fjor. Det er viktig at høyskolen
fortsatt har oppmerksomhet rundt å sikre soliditet i doktorgradsprogrammene gjennom
tilstrekkelig antall studenter og god gjennomføring.
Høyskolen kan vise til en sterk økning i antall publikasjonspoeng per faglig ansatt fra 2013 til
2014 og ligger over snittet for høyskolene. Det er også positivt at det har vært en økning i
antall ansatte som bidrar til publikasjonspoengene. Departementet oppfordrer høyskolen til å
fortsette å ha oppmerksomhet på området for å drive den gode utviklingen videre slik at
høyskolen når sine mål.
Høyskolen retter stor innsats mot søknader til Forskningsrådet, noe som har resultert i mange
søknader og høy innvilgelsesprosent sammenlignet med snittet for høyskolene. Tross en liten
nedgang det siste året, er utviklingen god og høyskolen bør fortsette å arbeide systematisk
med å innhente forskningsrådsmidler.
Regjeringen har besluttet at Norge skal delta fullt ut i Horisont 2020 og forventer at
institusjonene utvikler strategier for hvordan de best kan utnytte mulighetene som ligger i
rammeprogrammet. Departementet er opptatt av at høyskolen skal nyttiggjøre seg de
mulighetene som ligger i Horisont 2020 og Erasmus+ samt øke den samlede
internasjonaliseringen på utdanningsområdet sitt. Høyskolens arbeid med å forberede seg til
Horisont 2020 samt arbeidet med videreutvikling av søknader som ikke er gått inn, virker som
gode strategier for å nå målsettingen om innvilgelse av et EU-prosjekt.
Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling
Høyskolen synes å ha et sterkt og godt samarbeid med regionale og kommunale aktører, samt
regionalt arbeidsliv.
Høyskolen prioriterer formidling av FoU-resultater høyt og har ambisjoner om å bidra til mer
kunnskapsbasert offentlig sektor og næringsliv og mer kunnskapsbaserte politiske
beslutninger. Årsrapporten beskriver gode formidlingsresultater, og departementet imøteser
utviklingen de neste årene.
Høyskolen kan vise til høye inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), og
hevder seg i toppen blant høyskolene på BOA-indikatoren.
Høyskolen må fortsette arbeidet med tiltak for å øke innovasjon, entreprenørskap,
kommersialisering og oppfølging av forretningsideer.
2
Alle institusjoner med helseutdanning og lærerutdanning, herunder lektorprogram og PPU, er
tildelt kandidatmåltall. Høgskolen i Hedmark har ikke oppfylt kandidatmåltallene for
tannpleierutdanning, men det rapporteres gode tall når det gjelder ABIOK og
sykepleierutdanning. For grunnskolelærerutdanningene er ikke målene nådd, mens tallene er
gode både for barnehagelærerutdanning, faglærerutdanning og PPU. Departementet forventer
at høyskolen utvikler målrettede tiltak slik at alle kandidatmåtallene fylles.
Sektormål 3 God tilgang til utdanning
Livslang læring er viktig for å legge til rette for fornying, tverrfaglighet og innovasjon i
samfunnsog arbeidsliv. Utdanningstilbudet skal legge til rette for tilgang til nødvendig
arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. Høyskolen skårer ganske høyt
på indikatoren fleksibel utdanning, og departementet ønsker å oppmuntre høyskolen til å
fortsette den aktive innsatsen. Departementet oppfordrer høyskolen til å bruke Råd for
samarbeid med arbeidslivet og andre relevante arenaer til å diskutere muligheter innenfor
fleksible utdanning.
Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne
mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker institusjonenes
ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Dette er en
del av institusjonens arbeid med studiekvalitet. Alle universiteter og høyskoler må sikre at
studenter med nedsatt funksjonsevne får kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt
i studentenes reelle behov. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og
individuell tilrettelegging for studenter som trenger det.
Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og
forskningssystem
I Meld. St. 18 (2014-2015) beskriver regjeringen ambisjoner for utvikling av universitets- og
høyskolesektoren i Norge. For å nå målene, ser regjeringen behov for større og mer solide
fagmiljøer. I stortingsmeldingen beskrives det mulige sammenslåinger slik at universitets- og
høyskolesektoren får færre, men mer solide institusjoner. Slik kan styrene for institusjonene
disponere de samlede ressursene og utvikle utdanning og forskning av høyere kvalitet.
I stortingsmeldingen viser regjeringen til at departementet fremover også vil ha kontakt med
andre institusjoner for å avklare deres plass og rolle i den framtidige universitets- og
høyskolesektoren. Departementet vil komme tilbake til dette.
Høyskolen har hatt en god utvikling i andelen førstekompetente det siste året.
Andelen kvinner i førstestillinger ved Høyskolen i Hedmark har sunket noe fra i fjor og
høyskolen bør fortsatt arbeide systematisk for å nå en likere kjønnsfordeling i toppstillingene.
Høyskolen har redusert andelen midlertidige i alle de tre stillingskategoriene siden i fjor, og
departementet oppfordrer høyskolen til å fortsette det gode arbeidet på området.
Det er positivt at høyskolen har langsiktig budsjettering og legger vekt på at
høyskolens strategiske plan og langtidsbudsjettet er synkronisert.
Departementet merker seg høyskolens omtale av større investeringsprosjekter. Departementet
vil presisere at det er viktig at institusjonen arbeider videre med planer for god og effektiv
3
bruk av eksisterende bygg og utstyr. Nye læringsformer, arbeidsformer og arbeidsredskaper
ikke minst innenfor IKT, krever og legger til rette for nye måter å planlegge og sikre
arealeffektivitet. Departementet vil oppfordre høyskolen til å sørge for funksjons- og
behovsanalyser som legger til rette for en fremtidsrettet og god utnyttelse av campus.
Øvrige tilbakemeldinger
Høyskolens overordnet risikovurdering på sektormålene gir et bilde over utfordringer for
høyskolen. Samtidig mener departementet at risikoen må bli mer tydelig gjennom en
betraktning av sannsynligheten for uønskede hendelser og konsekvensen av dette.
Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall
lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om
at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i
forhold til 2014 innen utgangen av 2016. Høyskolen hadde flere lærlinger i forhold til sin
størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober 2014. Departementet forventer at
høyskolen fortsatt skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall lærlinger i oktober
2016.
4
Ifølge liste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/4429-
12.10.2015
Foreløpig tildelingsbrev for 2016
Vi viser til Orientering om forslag til statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar
publisert på regjeringen.no i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016.
http://www.regjeringen.no/orientering_statsbudsjettet_uh
Orientering om forslag til statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar (blått hefte) er et
foreløpig tildelingsbrev. Det skal bidra til at universiteter og høyskoler på et tidlig tidspunkt
får oversikt over målstrukturen og forslag til endringer i budsjettrammen, slik at de kan
planlegge sin virksomhet i kommende budsjettår.
Kunnskapsdepartementet har revidert de nasjonale styringsparameterne som skal gjelde fra
2016 etter dialog med sektoren. Vi viser til kap. 2 Mål for universitet og høgskolar.
Institusjonene kan legge dette til grunn for planleggingen av virksomheten. Det tas forbehold
om ev. justeringer i endelig tildelingsbrev.
Vi gjør også oppmerksom på forslagene til endringer i finansieringssystemet for 2017, jf. kap
5.3.
Kunnskapsdepartementet forutsetter at samtlige styremedlemmer gjøres kjent med
orienteringen. Blått hefte er kun tilgjengelig i elektronisk utgave.
Postadresse
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Kirkeg. 18
http://www.kd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90*
Org no.
872 417 842
Universitets- og
høyskoleavdelingen
Saksbehandler
Mai-Lin Hofsøy
22247743
Departementet vil sende ut endelige tildelings- og tilskuddsbrev etter at Stortinget har vedtatt
budsjett for 2016.
Med hilsen
Lars Vasbotten (e.f.)
avdelingsdirektør
Mai-Lin Hofsøy
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Kopi til:
Nettverk for private høyskoler
Nettverk for private høyskoler
Universitets- og høgskolerådet
Side 2
Adresseliste
Ansgar Teologiske Høgskole
Arkitektur- og
designhøgskolen i Oslo
Barrat Due musikkinstitutt
Bergen Arkitekthøgskole
Campus Kristiania
Markedshøyskolen
Det teologiske
Menighetsfakultet
Diakonhjemmet Høgskole
Høgskole for
førskolelærerutdanning
Dronning Mauds Minne
Fjellhaug Internasjonale
Høgskole
Handelshøyskolen BI
Haraldsplass diakonale
høgskole
Høgskolen Betanien
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Buskerud og
Vestfold
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Harstad
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Molde
vitenskapelig høgskole i
logistikk
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Nesna
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Sogn og Fjordane
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Volda
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Ålesund
Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskulen for landbruk og
bygdeutvikling
Høyskolen Diakonova
Side 3
Fredrik Fransons vei 4
4635
KRISTIANSAND S
Postboks 6768 St. Olavs plass 0130
OSLO
Postboks 5344 Majorstuen
Postboks 39
0304
5841
OSLO
BERGEN
Postboks 1195 Sentrum
0107
OSLO
Postboks 5144 Majorstua
0302
OSLO
Postboks 184 Vinderen
0319
OSLO
Thoning Owesens gate 18
7044
TRONDHEIM
Sinsenvn. 15
0572
OSLO
0442
OSLO
Ulriksdal 10
5009
BERGEN
Vestlundveien 19
Postboks 7030
5145
5020
FYLLINGSDALEN
BERGEN
Postboks 235
3603
KONGSBERG
Postboks 191
Havnegt. 5
Postboks 400
Postboks 952
2802
9480
2418
2604
GJØVIK
HARSTAD
ELVERUM
LILLEHAMMER
Postboks 2110
6402
MOLDE
Postboks 385
Serviceboks 17
Postboks 1064
8505
8700
7729
0130
6851
7004
3901
6101
1757
6025
5407
NARVIK
NESNA
STEINKJER
OSLO
SOGNDAL
TRONDHEIM
PORSGRUNN
VOLDA
HALDEN
ÅLESUND
STORD
Postvegen 213
4353
KLEPP STASJON
Postboks 2501
Postboks 4, St. Olavs plass
Postboks 133
Høgskoleadministrasjonen
Postboks 203
Postboks 500
Postboks 6716 St. Olavs plass 0130
OSLO
Adresseliste
Høyskolen for Ledelse og
Teologi
Kunst- og designhøgskolen i
Bergen
Kunsthøgskolen i Oslo
Lovisenberg diakonale
høgskole
Misjonshøgskolen
NLA Høgskolen
Norges Dansehøyskole
Norges Handelshøyskole
Norges idrettshøgskole
Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet
Norges musikkhøgskole
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet
Rudolf Steinerhøyskolen
Samisk høgskole
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø –
Norges arktiske universitet
Communication and Technolgy
Westerdals - Oslo School of
Arts
Side 4
Micheletsvei 62
1368
STABEKK
Strømgaten 1
5015
BERGEN
Postboks 6853 St Olavsplass
0130
OSLO
Lovisenberggaten 15 B
0456
OSLO
Misjonsveien 34
Postboks 74
Postboks 2956 Tøyen
Helleveien 30
Postboks 4014 Ullevål Stadion
4024
5812
0608
5045
0806
STAVANGER
BERGEN
OSLO
BERGEN
OSLO
Postboks 5003
1432
ÅS
Postboks 5190 Majorstua
0302
OSLO
7491
TRONDHEIM
0260
9520
4604
5020
8049
0316
4036
OSLO
KAUTOKEINO
KRISTIANSAND S
BERGEN
BODØ
OSLO
STAVANGER
9019
TROMSØ
0178
OSLO
Professor Dahls gate 30
Hánnoluohkká 45
Serviceboks 422
Postboks 7800
Postboks 1490
Postboks 1072 Blindern
Maridalsveien 17D
From:
Sent:
To:
Subject:
Attachments:
Postmottak KD <[email protected]>
13. oktober 2015 09:43
Postmottak Høgskolen i Hedmark
Foreløpig tildelingsbrev - reviderte styringsparametere fra 2016
972080.pdf
Se vedlagte saksdokumenter/See attached documents.
Svar på denne forsendelsen, eller ny henvendelse, sendes på e-post til [email protected] / Any
answer to this e-mail, or new inquiry, please send e-mail to [email protected].
Med hilsen/Yours sincerely
Kunnskapsdepartementet/Ministry of Education and Research
Postboks 8119 Dep
N 0032 OSLO
¬¬¬¬¬Telefon/Telephone +47 22 24 90 90
E-post/E-mail: [email protected]
Nett/Web: www.regjeringen.no/kd
___________________________________________________
Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være underlagt
lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt
Kunnskapsdepartementet.
This email is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient please
delete this e-mail and notify the Ministry of Education and Research, Norway, immediately.

Møtebok- Høgskolestyret 22okt 2015

Transcription

Similar documents

Videreutdanning i sår - Forebygging, behandling og lindring

Stillingsbeskrivelse direktør teknologi og infrastruktur

Stillingsbeskrivelse – Direktør for organisasjon og

Bike Brothers trenger flere dyktige medarbeidere primært for salg og

Prosesskartlegging ved NTNU

Last ned CV

Fakturaoverføring og import av OCR-betalinger

Fordeling av ansvarsområder – team eksamen

HS innkalling 12 mars 2015