Fylkesmannen I Sør-Trøndelag

Fylkesmannen
I Sør-Trøndelag
Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim
Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01
Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Saksbehandler
Innvalgstelefon
Vår dato
Vår ref. (bes oppgitt ved svar)
Iver
73 19 92 21
23.04.2015
2014/5416-461.0
Deres dato
Deres ref.
17.03.2015
201408894-101
Tanem
Miljøvernavdeling
Sør-Trøndelag
fylkeskommune
PB 2350 Sluppen
7004 TRONDHEIM
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
sin uttalelse vedrørende høring av nytt
vedlegg 1 i regional vannforvaltningsplan
for vannregion Trøndelag
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har utarbeidet faktaarkene som følger planen. I
ettertid har vi funnet mangler i faktaarket for Nedre Nea og i arkene for
Søareguleringene. Nea er den viktigste gyteelva for storørret i Selbusjøen, men
man opplever store utfordringer som følge av reguleringene, og da spesielt
nedstrøms Heggsetdammen. Kunnskap i forhold til dette er ført inn i faktaark for
Nea fra Heggsetdammen til Selbusjøen (Vedlegg 1).
I høringsutkastet av det nye vedlegg 1 i regional vannforvaltningsplan, har ikke
Fylkesmannen tillagt Hagaelva og Hollaelva nok vekt i faktaarkene for
Søareguleringene. Disse vassdragene hadde tidligere gode anadrome
strekninger, som i dag kun har restfeltet i forhold til Vannføring. Det er skrevet
nye faktaark for Hagaelva (vedlegg 2) og Hollaelva (vedlegg 3) samt gjort
endringer i faktaark for Eidselva (Vedlegg 4) i Søavassdraget. Oversikten i hvert
faktaark for Søavassdraget må dermed endres tilsvarende som i figur 1 under.
11 .1Z Søavassdraget
Regulant: TrønderEnergi
Nasjonal prioritet Revisjon: 1.2 , foreslås
endret til 1.1
119-976-2-L
Søvatnet
Moderat
119-976-1-L
Vasslivatnet
Moderat
119-11-R
Hagaelva
Dårlig
119-16-R
Hollaelva
Moderat
119-36503-L
Dam Eidsfossen
Moderat (endret fra god 9.2.2015)
119-131-R
Eidselva
Moderat
119-129-R
søa, øvre del
Dårlig
Figur 1: oversikt over reguleringer i Søavassdraget.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ønsker også, som et supplement til planen å spille
inn forslag om å ta med reguleringene i Vigda i kommunene Melhus og Skaun.
Temaet er relevant da det foreligger utbyggingssøknad for Vigda kraftverk. Vigda
er fra før av regulert i Ånøya for produksjon av elektrisk kraft i Sagbergfossen
kraftverk. Dette er et konsesjonsfritt kraftverk uten minstevannføring.
Strekningen mellom Ånøya og Sagbergfossen er dermed tørrlagt (med unntak av
at det har vært lekkasjer ved dam og frivillig avtale om noe vannslipp). Vigda er
et anadromt vassdrag, med en bestand av elvemusling og tidligere kjent som et
rikt ålevassdrag. Fylkesmannen mener at byggingen av Vigda kraftverk, slik
Embetsledelse og
administrasjonsstab
Kommunal- og
samordningsstab
E-post: [email protected]
Justis- og
beredskapsavdeling
Landbruk og
bygdeutvikling
Internett: www.fyll<esmannen.no/st
Miljøvernavdeling
Oppvekst- og
utdanningsavdeling
Sosial- og
helseavdeling
Telefaks 73 19 93 01
Organisasjonsnummer: 974764350
1
2
planene foreligger
i dag, vil medføre forverret
situasjon for den kritisk trua arten
ål, fordi den på sin oppvandring må passereet ekstra fysisk hinder i forhold til
dagens situasjon.
Fylkesmannen mener at reguleringene i Vigda må sees i sammenhen , og at
Sagbergfossen dermed må kalles inn til konsesjonsbehandling for å fa en mer
moderne drift. Fylkesmannen har innsigelse i denne saken, og gunnlaget er
knyttet til behovet for en minstevannføring fra Ånøya, forå sikre kontinuitet i
vannstrengen i hele vassdraget. Dette vil med sikkerhet lette ålens vandring
til/fra en innsjø hvor det tidligere var et rikt ålefiske. Dette kunne reellt sett ha
kompensert for den negative effekten av nye Vigda kraftverk.
I rapport 49:2013 (NVE og Miljødirektoratet) står det at «konsesjonsfrie
vannkraftanlegg ofte må inngå i de vurderinger som gjøres i konkrete
revisjonssaker i samme vassdrag...>>. Videre står det i brev fra Klima- og
miljødepartementet
og Olje- og energidepartementet
datert 24.jan 2014 - om
nasjonale føringer i vannforvaltningen
av vassdrag med kraftproduksjon,
at vrl
§§ 66 og 28 kun kan brukes i særlige tilfeller. Videre står det at miljømål etter
vannforskriften kan kvalifisere som «særlige tilfelle».
Det er ingen revisjonssaker i Vigda, men vassdraget har en så viktig funksjon at
Fylkesmannen mener dette går som særlig tilfelle etter vannressurslovens §§ 66
og 28. VRL § 66 gir vassdragsmyndigheten
hjemmel til å innkalle konsesjonsfrie
anlegg til konsesjonsbehandling,
dersom det anses nødvendig av miljømessige
hensyn. Et slikt krav bør, etter Fylkesmannen sin vurdering, også komme inn i
og få prioritet gjennom forvaltningsplanen.
Saken i Vigda er kanskje litt spesiell i
denne sammenheng, i og med at det ikke er snakk revisjon av eksisterende
konsesjon, men innkalling av et konsesjonsfritt kraftverk til
konsesjonsbehandling.
Vassdraget Vigda er imidlertid så viktig, at Fylkesmannen
mener reguleringen og kraftverket i Sagbergfossen må kalles inn til
konsesjonsbehandling for å sikre viktige miljøverdier.
Med hilsen
Stein-Arne Andreassen
miljøverndirektør
Dette dokumentet
Vedlegg
1 Vedlegg
2 Vedlegg
3 Vedlegg
4 Vedlegg
1
2
3
4
-
Iver Tanem
.
0
.
seniorradgiver
(e.f.)
er elektronisk
godkjent og har derfor ingen signatur.
Nea fra Heggsetdammen
Søareguleringene - Hagaelva
Søareguleringene - Hollaelva
Søareguleringene - Eidselva
Faktaark Nea fra Heggsetdammen til Selbusjøen
l23.Z Nea-Nidelvvassdraget, Nedre Nea
Regulant: Statkraft Energi AS
Nasjonal prioritet Revisjon: 1.2 ØNSKET PR] 1.1
123-34887-L
Falksjøen
Moderat (Endret fra dårlig 7.2.2015)
123-289-R
Nea fra Sylsjøen til Nesjøen
Dårlig
l23-893-L
Nesjøen/ Essandsjøen
Moderat
123-55-R
Nea fra Nesjødammen
123-896-L
Vessingsjøen
Dårlig
123-903-L
Sellisjøen
Moderat
123-222-R
Sellibekken
Dårlig
I23-282-R
Nea fra Vessingsjøen til Gresslidammcn
Dårlig
l23-902-L
Stuggusj øen
Moderat
l23—249-R
Lødølja, nedre del
Dårlig
123-1 173 12-L
Græslidammen
God
123-284-R
Nea fra Gresslidammcn
123-1 17155-L
Bjørgamagasinet
I23-285-R
Nea fra Heggsetdammen
123-379-R
Rolta nedre del
til Vessingsjøen
Moderat
til Bjørgamagasinet
Dårlig
Moderat
til Selbusjøen
Dagens tilstand
123-285-R Nea fra Heggsettdammen til Selbusjøen. Overføring
m3 minstevannføring sommerstid, 0 m3 vinterstid. Den viktigste
terskler på strekningen forsinker oppgang for ørreten. Tersklene
grad av påvirkning av ørekyt. Ingen minstevannføring vinterstid
Dårlig
Dårlig
av vann fra Heggsetdammen til Hegsetfoss kraftverk. Ca 1,5
gyteelva for storørretstammen i Selbusjøen. Om lag 40
danner sjøer med stillestående vann. Favoriserer ørekyt. Stor
øker sannsynligheten for at rogn tørrlegges eller fryser inn.
Storørret
Storørret er en økologisk form som opptrer der forholdene favoriserer det, slik som i store innsjøer med egnet bestand av
fôrfisk. Storørret defineres med en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av fiskespísende
et nisjeskrfr i livshistorien hvor overgang til fiskedietf gir et marken vekstomslag.
Korssjøen, Aursunden og Selbusjøen er innsjøer man antar man har en storørretstammede
individer som har
i Sør-Trøndelag.
Storørretens livssyklus er en parallell til det vi finner hos laks og sjøørret. Storørretens "hav" er innsjøen, og gyteplassen og
oppvekstområder for ungene er i bekker og elver tilknyttet innsjøen. Enkelte storørretbestander kan også leve hele sitt voksne
liv i store elver, med gyte- og oppvekstområder for unger enten i mindre tilløpselver eller i selve hovedelva.
Når storørreten blir gytemoden vandrer den tilbake til gyteplassen i den elva eller bekken der den selv ble født.
Oppvandringen i gyteelvene kan starte allerede i juni -juli og pågå helt fram mot selve gytingen i oktober - november. I de
største gyteelvene og for den ørreten som vandrer lengst, starter oppvandringen tidligst. Oppvandringen er også sterkt
avhengig av vannføringen. Ved en tørr sensommer - tidlig høst vil ørreten i stor grad samle seg utenfor elvemunningen og
vente på øket Vannføring. Gytingen skjer i løpet av oktober - november på gyteplasser med riktig substrat (grov grus og
stein). I de større elvene kan gytefrsken bli stående i kulper vinteren over og først gå ut igjen med vårflommen (Vinterstøing).
I mindre elver og bekker går gytefrsken som regel raskt tilbake til innsjøen etter gyting. Ørretrogna klekkes om våren, og så
begynner ungestadiet på elv eller bekk. Dette stadiet kan vare fra 1år og opptil 5-6 år før utvandringen til innsjøen skjer.
Vassdragsreguleringer er den inngrepstypen som i størst grad har ødelagt og redusert storørretstammene. Det er kun 8 av
landets 29 registrerte innsjø- eller elvesystemer med storørret som ikke er påvirket av reguleringer. Effekten av reguleringene
varierer over hele spekteret fra utryddelse til kun liten negativ effekt. Det er de eldste reguleringene som har gitt størst skade,
fordi det for noen tiår tilbake ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til fisk. Skadene skyldes først og fremst at viktige gyte- og
oppvekstområder blir tørrlagt eller får sterkt redusert Vannføring, og/eller at vandringsveier blir blokkert. Selbusjøen opplever
en sterk reduksjon i storørretbestanden. Nea er den viktigste gyteelva, men man opplever store utfordringer som følge av
reguleringene, og da spesielt nedstrøms Heggsetdammen.
Naturtyper i området
Naturen langs denne delen av Nea er svært rik. Den har flere steder særlig verdifulle skogsområder, ravinedaler med gråorheggeskog, bekkekløfter, bjørkeskog med høgstauder, gammel boreal lauskog og gammel barskog. Nea er et av få vassdrag
som meandrerer og som har flere naturtyper knyttet til naturlige, meandrerende elver som elveører, flommarkskog og
I
mudderbanker. Det finnes også rester av dammer og kroksjøer med trua arteri som liten salamander i Nea. Regulering av
vannmengde i vassdraget har svært stor betydning for denne viktige elvenaturen. Tabellen under viser de områdene som er
undersøkt gjennom naturtypekartlegging og som påvirkes av vannmengder i elva.
Områdenavn
Nesmoen
Rønsberg
S
Brustad
Kallarneset
HestøyaLibeckøya
Beskrivelse
Elveør
Elveør (i utløpet til Rotla)
Verdi
C
B
Gråor-Heggeskog (skog på Øy
i Nea)
Kroksjø, flomdammer og
meandrerende elveløp
usikker
Gråor-Heggeskog
(på øy i Nea)
C
og elveør
B
Arter og verdier i området
Elveør med den nær trua arten klåved
Mye klåved (NT), kalkkrevenede arter som gulstorr og gulsildre og andre
arter som stakekarse, fjellsyre og stivstorr. Frodig høgstaudeskog innenfor
med noe død ved, med store gråorer og noe alm (NT), gran og selje.
Feltsjiktet med strutseveng, turt, tyrihjelm, sumphaukeskjegg, vendelrot,
bekkekarse, skogsvinerot, blåkoll, storklokke, krattfiol, liljekonvall, firblad,
engsnelle og skogstjerneblom. Området er hovedsakelig urørt, og det er i
dag få områder av denne størrelsen langs Neas nedre deler.
Frodig gråor-heggeskog langs en gammel gjengrodd meander ved Nea. En
del død ved av mindre dimensjoner og enkelte grovere finnes på lokaliteten.
Gråor (40 cm), hegg (35 cm) og selje (40 cm) dominerer tresjiktet. Feltsjiktet
er frodig og rikt og inneholder blant annet blåknapp, firblad, vendelrot,
tyrihjelm, skjoldbærer, skogstorkenebb og skogsvinerot, mens det i
vannkanten vokste ryllsiv, gulstarr, groblad, sennegras og bekkeblom.
Området er et variert og mosaikkpreget parti langs Nea med kantskog som
til dels er flommarkskog, grusører og innmark. Gråorskogen består av nokså
ung skog med noe stående og liggende død ved. Typiske arter i
skogsvegetasjonen var bl.a. sumphaukeskjegg, turt, vendelrot, skogsvinerot,
kranskonvall, myrhatt. På elveørene og langs kantene til kulturmarka fantes
bl.a. klåved
Evjøya n
Gråor-Heggeskog
C
Neset
Stor elveør
Gråor-Heggeskog
C
Kolstad
gulstarr,
Kolset NØ
Gråor-Heggeskog
B
Storøra
Stor elveør
B
Bukkøya
Vikåsen NØ,
dam 2
Dam
(NT), firkantperikum,
vendelrot,
sløke,
timotei,
skogstorkenebb,
hvitbladtistel, hundegras, skogsvinerot, stormaure, tiriltunge, ryllik,
blåklokke, gullris, skogkløver, tepperot og knappsiv.
Flommarkskog dominert av gråor dekker høyereliggende partier. Det kan
også se ut som det er en del sumpområder innimellom, antagelig dominert
av flaskestarr. De store grusflatene i nord innehar en stor forekomst av
klåved (NT).
Elveør med mye klåved
Landtunge som blir øy ved høy vannstand. Ung gråonheggeskog
med nokså
rik vegetasjon med Klåved (NT), gråor, sløke, tyrihjelm, blåknapp, vendelrot,
mjødurt, prestekrage, gullris, rogn, gran, blåkoll, enghumleblom, tepperot,
marikåpe,
musestarr,
blåklokke,
tettegras,
hegg,
svartvier,
markjordbær, reinfann, jåblom, øyentrøst, setermjelt, stormaure,
hundegras, nyseryllik, bekkeblom, sennegras, blåtopp, ryllsiv, fuglevikke,
gulfrøstjerne, åkermynte, bristlav, raggkjuke, ildkjuke, sokkjuke, glanskjuke,
kameleonsopp, gjøkesyre, vedmusling, blåvedsopp, firblad, strutseving,
skogsalat, skogsvinerot, skogstorkenebb, rød jonsokkblom, hvitbladtistel,
tyrihjelm, engsoleie, fjellfiol ogheggspinnmøll.
Gråor-heggeskog på et par øyer i Nea, samt mindre arealer med elveør.
Gråorskogen er til dels grov, men mange gråor på 30-40 cm dbh og noen
helt opp i 50 cm. Noe stående og liggende død ved. vegetasjonen i skogen
består av turt, sumphaukeskjegg, vendelrot, storklokke, skogsvinerot,
åkermynte, strutseveng, skogstjerneblom, fjellfiol, firblad, hundekveke,
kranskonvall, tyrihjelm og alperips(?). Noe smågran. På elveøren vokser bl.a.
setermjelt og klåved (NT).
Stor elveør av sand, grus og småstein på øy ute i elva. Innenfor øra et belte
med gråorskog. Vestre del av lokaliteten ble undersøkt i felt og består av
gråor-heggeskog med tilliggende grusbredde. Avhengig av vannstanden, er
dette en mindre øy beliggende inntil den vestre siden av Øya Storøra i Nea.
Det er her en god del død ved av mindre dimensjoner og enkelte gråor, hegg
og selje av større dimensjoner. Enkelte bjørk og noe svartvier finnes også.
Kløyvporesopp, rosettsopp, tegelkjuke og blødende kjuke ble funnet på
diverse løv. Fjellfiol, firblad, hvittistel, hundekveke, vendelrot og strutseving
vokseri kantsonene eller inne iflommarksskogen.
Klåved (NT) vokser på
grusbredden i vest.
Dammen har tidligere vært del av en større kroksjø/flomløp, men er nå delt
av Fv968, og nordre del av dammen er behandlet som en egen
naturtypelokalitet.
Det er i dag ingen forbindelse mellom de to dammene.
Fra fyllingene er dammen relativt brådyp uten særlig kantsone. Stedvis på
østsiden finnes grunne partier med elvesnelle- og starrbelter. Flere
regionalt sjeldne arter finnes her. Liten salamander (NT), stor damsnegl og
vannkalvene (Hygrotus quinquelineatus, Rhantus exsoletus og Dytiscus
circumcinctus) og vanlig frosk finnes her. Floraen i og rundt dammen
domineres av vanlig tjørnaks, småpiggknopp, elvesnelle, flaskestarr og
kvasstarr.
Vikaengene
Stor elveør
A
Selbu travbane
NNØ
Mudderbank
A
Haverneset SV
Mudderbank
A
Dessuten
forekommer
bl.a. vassgro, hesterumpe,
storblærerot
og
sennegras. Dammen har vært negativt påvirket av dumping av
jord/steinmasse i flere omganger, sist i 2004. Som et avbøtende tiltak vil
derfor en fjerning av disse massene ha mer for seg med tanke på å bedre
forholdene for dammens biologiske mangfold.
Stor bølgeforstyrret sandstrand av elvesedimenter ved Neas munning med
klåved (NT), evjesoleie, paddesiv, bleikvier og sølvbunke. Den sjeldne
løpebillen Bembidion argenteolum (VU) er tidligere funnet i forbindelse med
sandstranden (Bjørn Rangbru pers. medd). For å redusere tråkkskader på
vegetasjonen bør det vurderes å avgrense deler av standen som
badeomràde og deler som mer urørt strand som kan utvikle seg fritt.
Hestekjøring og evt. motorferdsel på stranden bør opphøre. For å hindre
gjengroing bør naturlige flomtopper i Selbusjøen gjenopprettes. I en
tidligere botanisk undersøkelse (Klokk og Østebråt 1982) som omhandler
vegetasjonsforandringer i Neas utløp etter kraftutbygging, påpekes det at
reguleringen i Nea har ført til gjengroing og store forandringer i områdets
flora som et resultat av mindre Vannføring.
Sandstrand og rik kortskuddsstrand på elvesedimenter ved Neas munning,
vest for Årsøya. Fattig sandstrand dominerer innerst med en del oppslag av
vier og gråor. Spredt forekomst av den rødlistede pionerarten klåved (NT).
Mot bredden av Nea dekker finere sedimenter strandsonen og gir grunnlag
for en bred sone med rik kortskuddstrand med den rødlistede karplanten
firling (EN). Området er rikt pá moser, bl.a. var pionerarten flekkmose
vanlig. Trolig en av de få gjenværende flompåvirkede arealene langs Neas
løp som ikke er flomforbygd.
På mer forstyrret areal mot bredden inngår en stripe rik kortskuddstrand
med bl.a. spredte forekomster av den rødlistede arten firling (EN),
veikveronika og evjesoleie. Enkelte basekrevende arter, som jåblom, gulstarr
og fjæresivaks, finnes også pà strendene. Mangfoldet knyttet til naturtypen
er forstyrrelseskrevende artssamfunn, tilpasset årlige forstyrrelser ved
fluktuerende vannstand. Reguleringen av Selbusjøen er negativt i så måte,
og lokaliteten er svært usatt for gjengroing.
Tiltak
Utbedring av terskler- utbedringsarbeid under planlegging - på gang.
Økt minstevannføring - vinter. Helårs mvf. Øke vannslipp for å simulere flomtopper (miljøtilpasset driftsvannføring).
Effekt av tiltak
Enklere oppgangsmulighet for storørret, - økt gytesuksess. Mer vannstrøm gjennom terskler - favoriserer ørekyt i mindre
grad. Mer stabilt vanndekt areal vinter - økt overlevelse i rognstadier.
Plantene langs Nea både tåler og trenger mye naturlig forstyrrelse og flom. Elveørene i Nea har sjeldne planter som klåved og
et rikt insektliv. Det er registrert fem elveører og fem områder med flommarkskog på denne strekningen. Dette er svært
viktige naturtyper langs elver. Flommarkskog (gråor-heggeskog) er svært viktige områder for fugl og har en fugletetthet som
kan sammenlignes med tropisk regnskog. Skog langs vassdrag er dessuten viktige spredningskorridorer for vilt.
Nedre del av Nea er en meandrerende elvestrekning. Elver som svinger seg fritt gjennom landskapet uten inngrep er svært
verdifull natur. Flom og den stadige bevegelsen av masser er en naturlig og nødvendig prosessfor livet i og ved elva.
Naturlige vannmengder og flom er en svært viktig del av økosystemet og mange arter både planter og insekter er avhengige
av flom for å leve.
Naturen på elvesletter er en av verdens mest artsrike miljøer med mange både spesielle og trua arter. Mange sjeldne
øyenstikkere, døgnfluer og edderkopper finnes i og rundt kroksjøer, flomdammer og stilleflytende elver. Kroksjøer,
flomdammer og meandrerende elvestrekninger er en sterkt trua naturtype. Slipp av vann som simulerer flompåvirkning vil ha
svært stor betydning for natumiangfoldet langs Nea da dette sammen med sikring av kantskog vil innebære at de viktige
naturtypene langs elv dannes og opprettholdes over tid.
Den konstante bevegelsen av sand og grus er også viktig for ørret. Det skaper egna skjul, oppvekst- og gyteplasser. For lite
Vannføring i elva på grunn av kraftutbygging, reduserer flompåvirkning og gir mer slam på bunn som igjen er negativt for
planter, insekter og fisk.
Faktaark Hagaelva
11 .IZ Søavassdraget
Regulant: TrønderEnergi
Nasjonal prioritet Revisjon: 1.2 , foreslås endret til 1.1
119-976-2-L
119-976- l -L
119-1 1-R
119-16-R
119-36503-L
Søvatnet
Vasslivatnet
Hagaelva
Hollaelva
Dam Eidsfossen
Moderat
Moderat
Dårlig
Moderat
Moderat (endret fra god 9.2.2015)
119- 13 1-R
Eidselva
Moderat
119-129-R
Søa, øvre del
Dårlig
Dagens tilstand
119-11-R Hagaelva står i Vann-Nett i dårlig tilstand. Vannet fra Hagaelva føres inn på tunnel
fra Vasslivatnet til Søa kraftverk ved Hollbumyran. Ingen krav om minstevannføring
nedstrøms overføringen i Hagaelva.
Hagaelva har sannsynligvis en mer begrenset naturlig anadrom strekning enn Hollaelva.
Kvernhusfossen antas å være anadrom stopp 400- 500 meter fra fjorden. Vann fra restfeltet
benyttes i Hagaelva kraftverk, med inntak på toppen av Kvemhusfossen og kraftverket øverst
i anadrom strekning. Etter det Fylkesmannen kjenner til, har kraftverket krav om slipp av
minstevannføring, men ut fra flyfoto kan det virke som at kravet ikke overholdes. Dette bør
følges opp.
Tiltak
Hele Søareguleringen bør sees i sammenheng. Det er fremmet ønske om minstevannføring fra
Vasslivatnet og i systemet nedstrøms (Se nærmere beskrivelse i faktraark for Eidselva).
Overføringen fra Hagaelva bør underlegges moderne vilkår for kraftverksdrift som i større
grad sikrer vassdragets miljø. Hvis det må prioriteres hvor minstevannføring skal slippes, bør
119-16-R Hollaelva få prioritet framfor Hagaelva.
Effekt av tiltak
Dagens tilstand + eventuell minstevannføring = GØP (hvis mvf), alt. MSM
Faktaark Hollaelva
11 .1Z Søavassdraget
Regulant: TrønderEnergi
Nasjonal prioritet Revisjon: 1.2 , foreslås endret til 1.1
119-976-2-L
119-976- l -L
119-11-R
119- 16—R
ll9-36503-L
Søvatnet
Vasslivatnet
Hagaelva
Hollaelva
Dam Eidsfossen
Moderat
Moderat
Dårlig
Moderat
Moderat (endret fra god 9.2.2015)
119-131-R
Eidselva
Moderat
119-129-R
Søa, øvre del
Dårlig
Dagens tilstand
119-16-R Hollaelva står i Vann-Nett i moderat tilstand. Vannet fra Hollaelva overføres til
Vasslivatnet fra Hammarkleiva. Sidegrein til Hollaelva fra Strenggardsvatnet (Tverrelva) tas
også inn i denne overføringen. Ingen krav om minstevannføring i Hollaelva.
Hollaelva var før kraftutbyggingen en meget god lakseelv. Den anadroine strekningen strakk
seg opp til Stølfossene, ca 4kin oppstrøms munningen ved Sagøran. Hollaelva er ei flomelv,
og ved gunstig/meget høy Vannføring kunne laksen ta seg et godt stykke opp i Stølfossene, og
det ble observert gytefisk helt opp i kulpen under Kvennhusfossen. Det har historisk væit et
godt fiske etter sinålaks med en snittstørrelse på ca halvannen kilo fra St.Hans og utover
sommeren. Det finnes imidlertid opplysnni ger om fangster av betydelig større fisk før
utbyggingen.
Siden slutten av 60-tallet og overføringen av Hollaelva og Tverrelva til Søvatn/Vasslivatii er
det kun ved store nedbørsmengder at elva vokser seg såpass stor at laksen går på elva. Men
problemet er når laksen har gått på elva og elva så returnerer til normal lav Vannføring. Man
opplever økt dødlighet gjennom stranding, økt predasjon og tørrlegging av rogn. I store deler
av året er elva på det nærmeste tørrlagt, selv om det alltid er et visst gjennomsig, også i tørke
og kuldeperioder. Flommene i Hollaelva kommer fortsatt men laksen uteblir eller kommer i
mer og mer beskjedent antall.
Tiltak
Hele Søareguleringen bør sees i sammenheng. Det er fremmet ønske om mvf fra Vasslivatnet
og i systemet nedstrøms (Se nærmere beskrivelse i faktraark for Eidselva). Overføringen fra
Hollaelva bør underlegges moderne vilkår for kraftverksdrift som i større grad sikrer den rike
lakseelva som Hollaelva en gang var.
Effekt av tiltak
Dagens tilstand + minstevannføring = GØP
-.
Faktaark Eidselva (m/Rovatnet
og Søa nedre del)
ll .lZ Søavassdraget
Regulant: TrønderEnergi
Nasjonal prioritet Revisjon: 1.2 , foreslås endret til 1.1
1 19-976-2-L
Søvatnet
Moderat
119-976-1-L
l 19-1 1-R
119- 16-R
119-36503-I.
Vasslivatnet
Hagaelva
Hollaelva
Dam Eidsfossen
Moderat
Dårlig
Moderat
Moderat (endret fra god 9.2.2015)
1 19- l 3 1-R
Eidselva
Moderat
119-129-R
Søa, øvre del
Dårlig
Dagens tilstand
119-131-R Eidselva (inklusive Rovatnet og Søa, nedre del) står i Vann-Nett i moderat tilstand. Anadrom tilgang.
Sterkt påvirket av fraføring av vann fra Vasslivatnet (overføres til Søa kraftverk, utløp i fjorden), men mottar
restvannføring fra nedbørsfeltet nedstrøms Vasslivatnet. Et av de viktigste laks - og sjøørretvassdragene i
regionen.
Naturtyper i området
Det ligger et viktig elvedelta i utløpet av Eidselva som er et viktig fugleområde. Elvedelta er en trua naturtype.
Områdenavn
Naturtype
Verdi
Roberget
Rik edelløvskog
B
Arter og verdier i området
AIm/hasselskog, med et rikt feltsjikt. Ornitologiske og botaniske interesser. På
østsiden av Rovatnet stuper det bratte Roberget ned mot vannet. Under berget
finnes en stor sone med blokk og ur, bestående av krevende vegetasjon. Her finnes
aIm/hasselskog, med et rikt feltsjikt bestående av bl.a. brunrot, Iundrapp, myske
og skogsvinerot. Bergfrue, rosenrot, smábergknapp finnes ogsâ. Kalciofile
fjellplanter som fjellarve, fjellrapp og svartstarr finnes. Ikke lokalisert inngrep i
området.
Deltaområde av ornitologisk verdi, hvile-/rasteplass i trekktidene. Området ligger
ved Eidsosen,
Gåsøran
Deltaområde
B
der Søo renner
ut i Rovatnet.
Ved sørsida
av elva er det gråor-
heggeskog, med feltsjikt av strutseving, firblad, mjødurt og vårkâl. Det finnes
forskjellige typer starr sumper. Her finner en arter som bukkeblad, duskull,
flaskestarr, gulldusk, takrør, sumpsivaks og mannasøtgras. Størsteparten av
halvøya mellom Søo og Leirvassbukta er kledd med furudominert blandingsskog.
Det ble senhøstes 2013 oppdaget elvemusling i Søas utløp fra Rovatnet. Senere også i utløpet av Leneselva (til
Rovatnet vest). Viktig å sikre gode forhold for elvemusling og fisk i området.
Tiltak
Krav om helårlig minstevannføring
kraftverk.
fra Vasslivatnet. Dette kan vurderes brukt til driftsvannføring
i Eidsfossen
Hele Søareguleringen bør sees i sammenheng. Det er fremmet krav om helårlig minstevannføring fra
Vasslivatnet og i systemet nedstrøms. Dette vannslippet kan tas igjen og brukes som produksjonsvann i
Eidsfossen
kraftverk,
men med krav om omløpsventil
i forhold
til driftsstans.
Dette vil kunne redusere
de
samfunnsøkonomiske konsekvensene i forhold til vannslipp. Denne løsningen reduserer den opprinnelige
anadrome strekningen med omtrent 300 meter (likt som i dag) men sikrer i større grad vannføringen og vanndekt
areal i løpet nedstrøms.
Effekt av tiltak
Dagens tilstand + minstevannføring fra Vasslivatnet = GØP
Økt vannføring vil bidra til å opprettholde verdien i deltaonlrådet.