Kunnskapsbasert folkehelsearbeid – hva er det?

Kunnskapsbasert folkehelsearbeid –
hva er det?
Guri Wist, folkehelserådgiver NTFK
Rørvik, Vikna 3.6.2015
Kunnskapsbasert folkehelsearbeid –
hva er det?
• Kunnskap
• Folkehelsearbeid
«Evidence based» = kunnskapsbasert?
Randomiserte kontrollerte
forsøk (RCT) til bruk i
klinisk praksis
Mange er kritiske til
oversettelsen
Tiltak i folkehelsearbeidet
lar seg verken praktisk,
økonomisk, politisk eller
etisk teste i RCT-er
Kunnskapsperspektivet
Kunnskapen har mange
ansikter
«Kunnskapen kan være
hard som en kreftdiagnose
og kald som statistikk,
men også betagende som
en sommerkveld og
berusende som et
kjærtegn»
Aadland (2004)
Kunnskapsformer i folkehelsearbeidet
1: Påstandskunnskap:
Kunnskap om det som er objektivt og sant;
kvantitative undersøkelser med statistikk over
kvantifiserbare helseopplysninger
2: Subjektiv kunnskap:
Kunnskap som avhenger av person, tid og sted;
subjektiv kunnskap vil være en del av
skjønnsutøvelse
Kunnskapsformer i folkehelsearbeidet
3: Fortrolighetskunnskap:
Erfaringsbasert kunnskap og taus kunnskap;
brukes f.eks i skjønnsutøvelse
4: Kunnskap om det rette, det vakre og det guddommelige;
Moralsk kunnskap, estetisk kunnskap og religiøs over
bevisning;
brukes i råd om levevaner, kultur og tilrettelegging
Kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Å utøve kunnskapsbasert folkehelsearbeid krever:
Folkehelsemeldingen, 2012-2013:
• God kunnskap om befolkningens helsetilstand
• God kunnskap om årsakssammenhenger
• God kunnskap om effekten av helsefremmende og
forebyggende tiltak
• Arenaer og fora hvor de ulike bidragsyterne drøfter
kunnskapen for å gjøre den plan- og styringsrelevant