Bergvesenet - Norges geologiske undersøkelse
Transcription
Bergvesenet - Norges geologiske undersøkelse
Bergvesenet Rapportarkivet Postboks 3021, 7002 Trondheim Internt arkiv nr Intern Journal nr Bergvesenet rapport nr Rapport lokabsering Gradering Fortrolig BV2117 i Ekstern rapport nr "529300013" Kommer fra ..arkiv Sulitjelma Bergverk A/S Fortrongpga Oversendt fra Fortrolig fra dato: ; Tittel Rastoffundersøkelser r-Råstofftype Sulitjelma 1969 NG U Fagområde Bedrift Dato Forfatter Kommune fylke. i Nord Norge Finnmark i Fylke Bergdistrikt Dokument type Gruber AJS 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Forekomster Emneord Samrnendrag NGU har i sine arkiver om mineralske rastoff (eksklusive Oversikt over det rapportmateriale i 1969 og forslag for videre Undersokelsene bygningsstein og U-Th-mineraliseringer. 'malmer-), Uran. Thorium. Ressursoversikt-Finnmark j undersokelser. RÅSTOFFUNDERSØKELSER I NORD FINNMARK Oversikt arkiver over videre NORGES mineralske bygningsstein for FYLKE rapportmateriale vedrørende malmer), Opplegg det undersøkelsene - NORGE og NGU råstoffer har i sine (eksklusive U-Th-mineraliseringer. i 1969 og et forslag for undersøke1ser. GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Oversikten som pr. er 1/6-69 mende. Dette utarbeidet Således er av har over statsgeolog det forskjellig sin oppsatt årsak innen rapportmateriale i at det de vedrørende kvarts-kvartsitt gitt gitt av statsgeolog av konstruktor Sverdrup. for er enkelte er NGU de enkelte oversikt over vedkorn- geologer som har råstoffer. gitt behandlet av statsgeolog er gitt Thorkildsen Sorensen. har råstoffers forskjellige skifer olivin-serpentin-klebersten er er over samnnendrag over oversikten dekker noe gitt oversikten oversikten sikten er statsgeolog over- Hultin, materiale ovrige Gvein, Hysingjord, av geolog og Det av materiale for uranfaste er veigitt 2 - INNHOLD side: SAMLET OVERSIKT Kvarts OVER - feltspat RAPPORTMATER1ALE 4 - glimmer 4 Dolornitt 5 Sy5vitt 7 Kyanitt (Disthene) 7 8 Grafitt Kvarts - kvartsitt Olivinsten 8 - serpentin - klebersten 9 Skifer 10 Uran 11 Materia1e for faste veidekker 11 KONKLUSJON VEDRORENDE MINERALSKE (EKSKLUSIVE MALMER) OG BYGNINGSSTEN FYLKE BASERT PÅ NGU'S ARKIVMATERIALE Kvarts - feltspat RÅSTOFFER I FINNMARK 11 - glimrner 11 Dolornitt 12 Sovitt 12 Grafitt 12 Kyanitt 12 Kvarts - kvartsitt 01ivinsten Skifer 13 - serpentin - klebersten - talk 13 og bygningssten Uran 13 - thoriunn OPPLEGG FOR 13 FELTARBEIDER SOMMEREN 1969 15 Kvartsitt 15 Materia1e Skifer for ve dekker 16 i Finnmark Rapport OPPLEGG faste på 19 enkelte forekomster og felter: Friarfjord 20 Stabbursdalen 23 Repvågområdet 23 Kokelv 25 Erdalen 25 Altaområdet 25 Ta1vik 30 Loppa 30 FOR Arbeidsstyrke VIDERE UNDERSOKELSER 30 33 - 3 - side Bilag: over Oversiktskart 939-01 over Oversiktskart 939-02 939-03 Kartutsnitt over Friarfjord 939-04 Kartutsnitt over Stabbursdalen 05 Kartutsnitt over Kokelvområdet 06 Kartutsnitt over Erdalområdet 07 Kartblad 939 - 939 - 939 - 939-08 Alta Geologisk Nord -Troms 14 1:1 000 000 . Finnmark 1969 18 (skifer) 21 ad vegmateriale, Provekart med forekomster rapporterte tidligere 1:1 000 000 Finnmark 1:100 000 oversiktskart 1:1 000 000 24 (skifer) 26 (skifer) 27 (skifer) 29 (skifer) over Vest-F nnmark og 32 - 4 SAMLET Kvarts OVERSIKT - feltspat OVER RAPPORTMATERIALE. - gl mrner. Ornetind syd for Skarvann, Rapport: Professor Barth Flere mindre Utvilsomt brudd. tatt glirnmer delvis p.g.a. nedskroting. Lite Forekomsten er over NGU's Bergarkiv er samme. den å se også 198, rapport NGU's Bergarkiv nr. 200, Mikal Under siste pigere enn Virker ikke er ca. virker 2 km fra men feltet at pegmatittenes 200, Poulsen bOr Sletthaug. 0. Poulsen, konklusjon. Alta kommune. nr. 198. Bergarkiv Biotitt ved en Rapporten Turneringen Mikal Forekomsten synes hyp- å opptre Vanskelig Arth. 0. positiv. ikke Poulsen, m.o.h. 1951, ligger av å bedOmme. er Soroysund Bergarkiv nr.198. Glimmer- og tungt avtar mot til for drift. dypet. Arth. Denne rapport NGU's avsides settes Seiland, muskovitt. statsgeolog 1951. nær Sletthaug virker 200 forekomsten videre 243. ikke p.g.a. og konklusjonen Arth. NGU's mektighet nr. heller delvis Syd-Seiland, Vesentlig Bergarkiv Rapport: å ta opp Mikal samme Sletthaug NGU's Tufjord Herr overdekket. Mikal rapport nr. med sjoen, det arkiv av statsgeolog på glimmer. Sterkt bra, antatt foreligger tider. forekomsten, Beskrivelsen av på pegmatittganger. Det gitt 1951. foreligger Rapport er 1951, Videre Ifolge forskjellige og vanskelig over Hakkstabben, drevet Rapport: platene Dyrt 241. overbevisende. kommune. Det V for muskovitt. Honsebyfjord Glimmer her. Sletthaug, krig til 1951. det Rapport: glimmer forekomst nr. 5 km på nr. Hakkstabben. foreligger ca. Bergarkiv i dag. Videre Gruena kommune. NGU's ny vei kalt samme Alta 1952. Drevet ut god ny provedrift, Rapport Syd-Seiland, rapporten 0. Poulsen, er mere positiv. NGU's Berg- i produksjon. av professor Barth, negativ. innlopet 1951, NGU's på Rolvsøya, Bergarkiv Måsoy nr. kommune. 198. drivverdig. NGU's Bergarkiv nr. 200, 1951, er - 5 Seines, ca. 1 km kommune. 1952. ESE Rapport: er 850 Rapport: statsgeolog Alta 0. Rapporten til som gir havn lite vil Rapport: merrike 250 om nr. 242, Bognelvdalen NGU's rasjonell 1951 nr. ZOO, med og 1951. 4 mann. men avstand- drift. kommune. Bergarkiv syenittpegmatittganger. nr. Ligger Forekomstene 199, og kvantiteter, en Alta nr. i 1951 storrelser Seiland, m.o.h. fra Bergarkiv i produksjon vanskeliggjore Stadheim, Soroysund Bergarkiv 13 km Bergarkiv NGU's var data Bekkarf'ordnes, NGU's ca. NGU's Poulsen, Glimmerforekomst NV-Seiland, kommune. Sletthaug, Arth. Barth, Beliggenhet m.o.h., Mikal på Se nes, negativ. I3ognelvdalen. og ca. husene Professor Forekomsten Urfjell, ene for må 111, 1916. i bratt Store terreng karakteriseres som gl ca. lovende ut fra rapporten. Forekomstene alle meget nr. 787, Bekkarfjordnes, detaljert 1954. nefelin, Gar ved og i rapport Her små ca. Glimmerrik Rapport: glimmerrik relsen må av yny S for Arth. Liten biotitt 0. for liten forekomsten orntales NGU's overhode. Bergarkiv Kun albitt, Vuoddasjavre, NGU's Kautokeino Bergarkiv nr. kommune. 356, 1955. verdi. VadsO, pegmatitt. Barth, muskovitt Padget, Poulsen, Skarvbukt og magnetitt. SV Peter pegmatitt Bugybyafeltet, ikke 4 km Statsgeolog og av professor nevnes mengder Ya-luobbalat, Rapport: Kufjord Sør-Varanger kommune. NGU's Bergarkiv God glimmerforing, betegnes som nr. 200, men 1951. p.g.a. stor- verdibps. Dolomitt. Porsan erfjorden, Porsanger Litteratur: Olaf Om Dolonfiter. Norske Vesentlig lig grå. lag. Også dolomitt, Dolonfitten Holtedahl en homogen, Innenfor noen og Olaf ensartet, dolomitten urene kan enkelte NGU tvers En og oolittisk over 102, dolomitt. flintaktige, opptrer. dolomitt folges Andersen, tykkbenket partier konglomeratisk som kommune. 1922. Fargen mOrkfargete finner kvarts- stromatol ttisk dolomitt. Porsangerfjorden, vesent- dekker Rempy. Den har anslått til over tighet, da det Da synes meste Her er er opplrer er for skjellaktig ensartet etter da stroket tatt ved sann ng en Dypbukt på raskt på. ca. representativt mekav lagene. ved pripve- hele på kommune, Rempy. Lite 28 m. for mektigheter Porsanger for tok stiger rnektighet i tilsvarende mye og brytningsforhold. terrenget være mektigheten overskyvn skipningsforhold ble er Det nevnes av fjorden Renoy. ostsiden men havneforholdene her gode. gitt Renpy. Renn sannsynligvis Provetatt skulle På slags gode, Hestnesområdet, Det en for i doloontten. mindre er meget havneforholdene Dolormtten fall. provematerialet at proveprofilet ved Dette hensyn av kvartslag 10a. vestlig à være virker spesielle Det svakt 11(110ni. dolomitten tak1ng et . i alt P analysLr. S 02 svinger fra A120, Et storre nr. 248, Av andre 0,09 - 1,64 % 0,10 % - 1,73 % Ca0 29,86 % - 32,72 Mg0 18,43 % - 21,4 antall analyser er gitt av % 9 % G.W.Carstens, NGU's Bergarkiv Holtedahl og 1946 dolom]ttforekomster i Finnmark nevner Andersen: Tanafjorden, Likner Det av like nevnes at innerst men Lebesby i fjorden. pnpve 23,36 store mengder var kommune, noen ikke tas opptrer på gjenstand for er av A. ut. vestsiden undersøke1se. på utnyttclse og analysert kommune. neppe dolomittfelter praktisk av Keilhau kan muligens forholdene for Berlevåg cpstsiden ukjent, Rod1and aller men ga hele % uopplost Kvalsund 0.Holtedahl. kommune Dolornittene innerste del av Alta kommune, siden ytre de1 av den fjordens på ostsIde. nords1den En virker kort urene befaring og likner foretatt de av som opptrer i Altafjorden. Altafjorden, type munning, dolomitter Mulighet , innsamlet Kvalsundet, 14b. men tilsvarende Tanafjorden, den Trollfjordens Remp-dolornitten, Laksefjord, en S for av Store Videre av Lys, opptrer Leirbetna. Lnkornet Leerrisfjorden 2 mindre Dolomitten dolomitt opptrer (Lerretsfjord), dolomittlag er tildels på Alta- av meget samme ren, syd- men alt Hpsten for 1060 Alta ble kommune, v11 ikke helt 15. beskieden var ndre befart av Rafsbotn samt. scom helhet statsg, ved betr stor Vestsiden 1<.:4afjord, aktes som agcne. Smedsy:k, forkislet dolom Talv3k - Stervannet på Leirpollen, og Sverdrup. Det bortsett fra sterkt p.g S4 lve dolom:ttlagene for . fnr her bergartspartier kan .midlertid ha Flere Mektrghet qd L sydsulen m av strsak kommune. dolornittlag. bukten del i:k av ved dolomjttlag dalens cn hdr k som stryker skråmng. Ensartet, Porsangerdolomitten. n fortsettelst Talv N-S. Mekt.g . nedre meget urene og fork,shng. tt Sjøt•P Dolormtten forkjslede i<' nhlnune på type syd 2, 81 % kommune, , ARa i str¢ket kr mmune Alta av mot dn1cm.tter kyartsgong nordvests:den finkornet, ved Mye Jansnes ever- er imidler- mye berg- sk.ferholdig. F;nsjå, Alta konnuune. artsinnitHringer stil. for på d:sse uren Alta egnasjnn, dekning Gvein dr.ft Alta Ucpphpst Kåfiord, Delvs tett, roen npptrer r enhot av innover nord nlogene å ardegge dolem,tt relat.v1 produksjon. dnInmiltdragt,ne Ra,pas-avdeUngen hmenfor stprre behov. Innenfor tid noen d inCg lokalt Ved for li%nkrystall som Uopphpst fører nsk dolomitt 1:1 at dolemjtten med 4cke kan brytes i storre $.01. Sp v itt Stjernoy, Hasvik Rapport: Statsgeolog 1948, nr. kommune, vest Arth. 0. Gammevann. Poulsen. og dayærendestatsgeolog 185, for NGU's 'Trygre Bergarkiv Strand. nr. NGU's 178, bergarkiv 1950. Spvitten er bergarten prpr/etatt anslått felter. mcd tn. ca. Konklusjon henbi:kk 4,4 som %. på egen P-rastoff P-råstoff. mulighet Gjennomsnitt for storre anr kede negativ. Kyanitt. ------_ Sproy, arkiv en god Sproysund nr. 030 , malm. kornmure, ( 6 I. -1 Rapporten Rapport: Oppgtt tt 10 ne3..ner Brjan A d:sthen kke Sturt, i bergart konsentrasjonene NGU's skal på Bergvia,re SOrcpy, men United ved Steel som nedknusning til Magnetitt opptrer Lokalitet ca. har 300 arbeidet mesh som med får fine malmen en ca. bånd 5-6 har funnet % Fe203 at selv i konsentratet. i kyanitten. Grafitt. vannet 4 km og 45 km 2 grafittlag, en m mekt;g kisholdig og er type. fra det 1-2 Alta, Bergarkiv nr. 1918. C og at grafitten Dr. Cissarz, NGU's fått Horvath, Lille Bekkarford, nord for tynne 278, 1916. NGU's Bergarkiv Analyse Videre Bergarkiv nr. av 277, svært 1941. 2 grafittprøver undersøkelser betegnelsen 40g NGU's Bergarkiv Bergarkiv nr. Seiland, husene, kaker Fall rett mindre viser dårlig. Årsaken er Alta SV for enn 122, nr. 1944. Ca. 1 km Professor 1944. kommune. fjellet 122, Hammeren. 1 m i diamter på i luftlinje Grafitt en sprekk opptrer 50 øst i for nord. NV. Forekomsten har Rapport: 25, % C. har nr. oppgitt. Rapport: Kvarts- Bergarkiv NGU's 15,91 magnet- (subkrystalliM C.O.B.Damrn, kommune. av befaringsprotokoll, 1917. Alta skilt noe av amorf NGU's 278, (Okse- 2 rn mektig, svovelkisholdig, rapportene, J.C.Torgersen, 16,58 øvre bergmesterembedes Dybvik/Elvebakken, ikke er C.O.B.Damrn, NGU's det Grafitten ifølge Aksojavre ved kommune. 2 f. rn mektig, også, av Finnmarks viser fjellstue, Kautokeino skifer. Rapport: 278, Suolovuobme undre Utdrag nr. fra ingen Professor 95konomisk Tom verdi. F.W.Barth, Ingen NGU's radiometriske Bergarkiv utslag. nr. 244, 1952. kvartsitt. Kvartsitt, Handefjell Bergarkiv: Rapport Lokalitet: Hanglefjell, ca. 60 km etter ved Jens A.W. Bugge. Flere km 200 Lille m. 969, vest utløpet fra av fjellrygg på Kvarts Tana Tana med Berlevåg kommune. i Finnmark. vegen bro. elv mellom Tana Avstanden er 12 km. og Kongsfjord, rett st Forfatter: ned til Professor 1963. temmelig samme østsiden 13. rnevatn, for 6. mars Sannsynligvis Leirpollen kvarts, nr. vegen Leirpollen lang o drag av ren som Tanafjord. går kvartsitt. ned Bredde til 6 analyser sjøen på nord 98.4 rninst for -99.4 70 - 9 Si02. En analyse Videre nevnes Kjentmenn: Ekspeditssr Forfatteren har Si02 Analyse: rapport fra Assebaktjern, NGU nr. Alta NGU's kommune, Karasjok kleber som Bergarkiv også er det kun oppgitt forekomster kommune: Olivin i Antonfjellet. Olivin i Tverfjellet. 2 Olivinstensforekomster Olivin i Olderfjorden. Olivin i Vuolmakeng. Kvalsund i Happafjellet. kommune: Olivin ved Gæinnocokt'ern. Må.s9Sy kommune: 2 kleberstensforekomster 34-35. Karasjok i Kongelviken. kommune: Klebersten ved Riodnjisvadda. Klebersten ved Guorrnekluobalvannet. Olivin nr. er omtalt lokalitet. og kvalitet. kvantitet over 29-30. og talk 13, er hentet bortsett av A.Helland, 1893. 10, samtlige oversikt mineraler. serpentin, 1948, Poulsen, av A.O. fra en pruve unders9Skt 1.2 % . A1203 av olivinsten, forekomster Samtlige %. fått Vads9s. Betten, klebersten. serpentin, Olivinsten, For 98.7 men jernholdige uten er hvit, 1949. 3. april feltet, sett selv fylke. Vads9S og Nils Evanger, ikke Sanden derfra. Finnmark J.C.Torgersen. Bergrnester Forfatter: sj9ben, Grythaugen Lokalitet: Kvartssand. 156, 15 km fra i Komagelvdal, kommune. Varchp nr. Rapport Bergarkiv: kommune. Tana kirkested, Polmak Komagelvdal, Kvartssand, 26. av i nærheten også m finnes dimensjoner av store kvartsganger Hydrotermale mektig. og 5-10 200 - 300 m lang kommune, S9sr-Varanger syd for i traktene kvarts av hydrotermal forekomst Bjørnevatn, % Si02. 92.7 viser ved Assebaktjern. Det finnes ingen - - 10 kommune: Kautokeino i Parmefjellet. Serpentin kommune: Nordkapp kommune: Sør-Varanger Skifer. Kjelvik. Lille ved Klebersten Kjoøya. Klebersten på Klebersten ved Sor-Leirvåg. Klebersten ved Langfjorden. Klebersten ved Havnebuktfjellet. Klebersten ved Stromda1en. . Vestertana, nr. Rapport På Tana kommune. 316, 1935 av vestsiden er spaltende. Det er nedlagte takskiferbrudd i dette gjenopptas kan at drift sannsynlig ikke tungt- videre er skiferen og i en dels av drivverdig Mektighetene m) ( <1 små meget skifersoner Torgersen skifer. farvet og Bergmester det ligger fjorden gronnlig dels rustrød, 1947. og feltet. Friarfjord, Ved Friarfjordens A/S Voss foregått Driften har veks1er med med som driftsmetoder har Bergmesteren Det ble beskrivelse Holtedahl trer kart geologiske nr. ng av utbygg skiferdriften kommune. Alta serie til et forslag utarbeidet 911). (Bergarkivrapport Alta, skifer. meget odelegger 2 km. og urasjonelt, her drives rapport bergmesterens til 50 % ca. over sannsynligvis seg strekker Forekomsten ca. utgj9r Skiferen rlag skife gode 50 m der på mektighet bergartslag. ikke-skifrige hele. I henhold en over fyllittskifer. svart av forekomst en firmaet driver Laksefjord av i bunnen vestside, Skiferbrudd Vasshaug). (Bergmester 1960 912, Bergarkivrapport av det kommune. Lebesby 84). over utarbeidet Skifersonens soner i 1918 og i målestokk 1:200 Holtedahl (NGU's 0. av angis mektighet at ikke understreker fyllittiske Altaornrådet soner.som a1t er er av til ca. skiferkvalitet, 9de1agt ved 200 000, nned publikasjonsm, men idet her foldninger opp- og ure- gelmessige kvartslag. Bergarkivet som til inneholder vesentlig rapport foregår enkelte orntaler nr. den rapporter (nr. driftstekniske 11 (ingeniør (pien, 11, side. 1947) 12, Et viser 613, kart 621) i tilknytning imidlertid at driften i 4 hovedfelt: 48a. Langvann b, c , d, e . elvdalen, Peskafeltet på Stillafeltet vestsiden av Altaelva og Transfordalen på og Detsika, Tverr- ostsiden. Uran. Fra Finnmark eller har vi for tiden uran-mineralisering, ved Geofysisk naturlig vidda, er heller avdelings forklares så få opplysninger flybårne ved sterkt ikke at det er angående det funnet undersøkelser. geologisk overdekket uranforekomster radioaktive Dette sett gunstigste at eventuelle er anomalier forhold område, mineraliseringer som Finnrnarks- ikke vil kunne registreres. Materiale Det for faste foreligger Prove veidekker. bare 1. Norsk 2 analyser Nefelin, Resultat Prøve 2. er resultater KONKLUSJON OG Bergartstype fallprove fra viser Stjernoy. etter dårlig nefelinsyenitt. kvalitet. er indikerer godt MINERALSKE BYGNINGSSTEN er Bergartstype fallprove VEDRORENDE MALMER fylket. Øksfjord. etter Prover innen ikke oppgitt, materiale. RÅSTOFFER I FINNMARK men (EKSKLUSIVE FYLKE, BASERT PÅ NGU's RAPPORTMATERIALE. Kvarts - feltspat I henhold peker til seg ut - glimmer. rapportene som synes glimmerrike studium. Forekomstene å hore det om de har av forekomstene som at forholdet naturlig foretatt nærmere helhet innenfor være eller en har som imidlertid må som , feltspat imidlertid ligger og det ingen på kvarts pegmatitter interesseområde for det drivverdige "Seiland-området" av er forst befaringer i dag glimmer. en så stor kunne trenge Ghristiania å kontakte av de alene Innenfor ansarnling naerrnere Spigerverks dette enkelte selskap forekomster, og/eller Har om de kunne de utført ønsker interessert ligvis NGU av seg utenfor arbeider det rapportene, engasjere arbeidet ville seg noe selv. være Har i å engasjere Forekomstene gående dette undersokelsene få gjenpart selv å utfore de innen av fkke stor interesse rapporter en gitt om og er tidsramme NGU de bor Ikke sannsvn- i området, Seiland vil det neppe komme på tale å foreta videre- med. Dolomitt. Som det ved gå fram av oppstillingen Porsangerfjorden litet. De vil Den er stOrste nesium tett, og videre være mark. store forekomst har for en av samtidig Hydro hvite, forekomster liten I alle bor Norsk har i Finnmark tildels en noe fremstilling fylke utmerket kva- grå farge. av metallisk rnag- fillerrnarkedet, fylke, skjønn stor men er en kjenner Nordland meget finkornet, forbrukere Så lenge NGU en ovenfor grunn tilfelle som til å gjøre ligger engasjere seg rene dolomittforekomster ligger helt videre ved i blant sjoen, arbeider vil med dolomittproblemet på det etter dolomitt et annet annet mitt i Finn- plan enn det i. Spyitt.: Feltene For er som nevnt jordbrukskalk intet ikke må i felt, å gjøre aktuelle den som imidlertid P-råstoff, være Kalkbergarten er meget godt godt lokalisert egnet. med NGU innlagte har grenser. Grafitt, ------NGU har idag Finnmark ingen data i dag engasjere som indikerer dr vverdige grafittforekomster fylke, Kyanitt. NGU bOr dr. Sturt ningene Såvidt me ikke for bOr jeg forekomst, å få alle gi data kjenner om til og det seg i felt. Institusjonen bOr opplysninger crip kyanitt (disthen)-feltet. utstrekning, mektighet, konsentrasjon har også Christiania vil være naturlig Spigerverk for NGU også tilskrve engasjert å foresporre Opplys - etc . seg i sam dette 13 - firma for Kvarts å få eventuelt det vil virker det gå fram som av det en på undersokes nærmere. Olivinsten, serpentM, Gode viktige sten (kleber). industrielle blir befart av alle og disse Skifer det men beskjedne derfor naturlig sommeren 1969 hans arkiv Resultatene Uran Vi har råder Hvis messig en for ng olivinsand, rekke snm kjenner foran har talk er finere bor viktig Mag og forekomster meget Oppgaven blokk - for - , men at forekomstene bor antagelig de forskjellige og og NGU et utfores meget våre samtaler med vi fått et visst kjennskap nformasjonene av problemer om nodvendig de å foreta sparsomt stenindustt geologiske en 'ers en rekke ferhold har orienterende under - for og hode, bergmester Vasshaugs forskjellige forekomster materiale både fra og av de av dette 19 har over å få et inntrykk side det Gjennom Vasshaug, å få et overblikk Z. jeg sktene til. meget det sOkelse 1. seg i fylket, vært Vi fant sem av geologer av over bergmester skiferfelter alltid som ngssten, å holde og kvarts;ttdrag klebersten de1s en geolog. egne v 1 fremgå materiale serpentin, anser av lovende disponerer forekomstene. og bygn Som gitt vurdert NGU talk, beliggenhet data, institusjonens innen har råstoffer, kjenner mangler rapportmateriale Varangerhalvøya av ol vmsten, Da vi i Finnmark ovrig sparsomme klebersten forekomster alle folk t.lsendt. - kvartstt. Som en matenale - arbeide og plan for den i felt. videre undersøkelse er side - thorium. ingen data i Finnmark tiden tillater kontrol1ere i våre arkiver som peker ut U - Th-m neral.ser'e fylke. det vil seksjonen aktiv.teten av alt umidlertid provemateriale lopet a fra vinteren FMumarksv rurne dda . I \ i \ 0 ) / \ ilA3 I rviS,søy l \ \ (23 ? 2) HASVIK / \-‘ o caw \ L. \ /l I t 0 2 928S- rz ,i \ 1:7> \ ....„./ 9 \ 4b (19 lX it • 15 f:±8e 3 1 \ „.4.- ---. -..... i ---- + + x ---- -\. _.....4-x / ..---- ----- k s-- -.... ../. i x i \ 022 N.I. )1 + ) x # x ,c-I—P VADS0 L \ 1i 9 + + x x.kx \ \ x.x. ki. / / /- --- x , Jr 4 a38 44 + 4, -1-4, KAR'ÅSJOK + + \ \ -/- ,,. +-+ # \-. \ ‘•-•. ) \ \ ilb8 50 A' k år k + Jr k k x It % + 4 + x k •B‘ X k .l. + k X Kvartsitt it k + + x + X $ xx + x + '( : x. x V. X % k 4 4'' + .1-,4 serpentin Kleber (Talk, Kalksten + + + It% asbest) ( Sevitt ) Dolomitt + -$. + X 31,1 Olivin, + + 4- + + 4-X. 4. 4 * + 4- 4x 4 4 + + + x A. /4 n 45". x + 1 + x. .k. SØR-VARANGER -V z+ * * ...--.....) .......- + + X ( KAUTOKEINO \ \ 1- 037 / 4- x + k de ( NESSEBY X X + \ + Jes '..._. -,, c..-36 + + xxx++ / C — ----./ I X X / --.., I it 4 / \ X- x+ , b ....- x* x+ xl" x + VARDØ % i / 25b I / \ / / ...--- ../ i TANA -\ / / -... ......, --- / ./ N. I \ / i ..._ godi.8beBd .3. I \ _ //`.. r ....--/ BÅTSFJORD / ( J / PORSANGER / /I) i i / ,-‘? / \ ......--d ALTA 1E1 96 \ / \ 1 LOPPA ."... •4: +: .4. 6,12 / // ....___,‘ / \i / t Ci / ‘1 \025 ,...- /7.; \ ( / 1 // i \ LEBE4SB / ( \ \ / plo i / BERLEVÅG -.., / I I Oa \ I/ GANIVIK ) / i / / / / \ 0 ‘ I a I L.._.\ i 3 // \ N j 9 / -----../ / / / %......... , \./ / 0 3 KVALSUN _.e, / ........e "--- / ..---,/ 93 NORDKAPP / k \ 1 / 1 / ‘ / / F--- \ HAMME- R EST-L--\ \ --\ -/ \ \ 0 \ \ / / V \ ( \ I Grafitt : x x X X Pegmatitt (Kvarts, feltspat, glirnmer Nefelin X.I. -....„ -..., -...... -I- Disten It + '1/4, ....-....--x x Skifer X+ 44x 4 +++ *r k + s $ 1t + + + x4" xx w ji. 31 4 4t 4. + i + x+ 4,+ + , 3 r i S t+ kk e3 k 9k x+ X + X + 10020 60100km RISTOFFUNDERSØKELSER I NORD-NORGE. MÅLESTOKK MALT TEGN. PLOTNINGSKART OVER FOREKOMSTER INDUSTRIELLE MINERALER BYGNINGSTEN PR. NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM 1/6 AV 1:1Mill. OG TRAC. KER. T.L. S 1969 UNDERSØKELSE TEGNING NR 939-01 KARTBLAD (AM S) - 15 - OPPLEGG På FOR bakgrunn vendig inn FELTARBEIDE av det å foreta i hvilke etter det problem vil å sette om dette mener holdes av Ghristiania kartlagt av den profiler på oss funnet det glimrner. riktig 1-ler må å få en orientering så således gode min kyanitt feltene, store kan undersokt der, fordi felter en er data søvitt mer foreloplg vi vet, få våre uutnyttede oppfatning og grafitt langt lokaliteter, i dag hvorledes avtale A/S kontroll kalksten feltet allerede teknisk er er kjent. undersokelse skal for Nord-Norge-midler annen for side den skal synes ett bcpr antagelig sielle undersøkelser. under den det henvendelser kvartsitt på vårt analyser dette program ha fortrinnsrett onske det. firma. For Ikke gjort for til NGU, i Finnmark Tana har fra fore- i henhold til fylke. til alle NGU foretar Departementet og Nord-Norge-midlene å komme holdes lovende pågår noen betydning, forlopig som for prover at de undersøkelser måtte speselt mye et sporsmål firma som blir det saken, samlet ikke samlet denne klart Varangerhalvoya mot er geologisk oss grunnlag med fram spesielt her for Analyseresultatene legges kartlegging spesielle ble må Om generelle for var Varanger-halvoya kvaliteten. videre råstoff vi det Det av økonomisk industri tilgodese på av disse arbeide etterspurt mente på resultatet Varangerhalvoya den sterkt kvartsitt. Sydvaranger På et Spesielt hOyverdig NGU med på fylket. Uansett er industri, å få bedre ikke. her vi ikke for sOvitt, vi da som innen for ligger ter kjenner elektrometallurgiske vi indikasjoner neppe å sette undersokelser og Spigerverk og at etter kvartsitt undersøkelser videre nød- geologisk. VedrOrende funn har kvarts-feltspat fordi dolomitt således for vedrørende foran dolomitt, Kyanitt vi ikke fylke vi det utført. Spigerverk er en om har og endelig Dolomitt som vi kalksten, fordi gitt Christiania utenfor. og grafitt enn firma overfor fant og bygningssten. på felter med våren1969 i Finnmark stilt av oversikten geologer ta kontakt bor bli 1969. disponerte reiser mineraler vi først Videre NGU vi ville gå fram inn hva materiale rekognoserende industrielle Som SOMMEREN i spesielle utenfor fylket vi derfor konflikdisse kvartsittdrag innen vil kan registreres forøvrig idag spe - ikke eller ta opp - 16 - grus- og moreneforekomster storst mulig den problemer og hvilke ikke de folk til på seg basere innen sparagmIttområdene sentrale deler av for man grusen fraktet seg kartet skjOnner problem i seg til de NGU av problem hvilket vegvesenet åpent hav BerlevågTar har her, må være et vegområder i å få undersokt: r.v. langs 92 og 92 Repvåg 95 Kokelv 889. gjelder folgende Thomassen herr Kautokeino det og i Sydvaranger. av avstander sLke nevner 24.6.69 Karasjokområdet, Når man at nevnes kan Kongsfjord Bugøyfjord fra skifrige de selv. interessert var båt over båttransport som Varangerha1vOya mest og de benytte eksempel Som der. . hadde pr, ble som brev på steder samtidig de måtto nordligste å kun problematisk det man nordligste området tilslagsmateriale, realiseres, de dekker som var fylket sandstenslosavsetninger de vete. til grus det. Spesielt til av at det slik som skulle framover nå som De hverken skaffe fjell nedknust benyttet ikke vegutbygging den med men hittfl hadde Vegvesenet umåtelig veger, fikk som vegvokter lokalkjente NGU underspkelse nyprosjekterte ved veger prøvetaking vår fra i såvel være ville og at de systematisk noen å foreta den ble gjaldt Dette . fylket få analyseresultatene løsavsetninger eller sett stort av brukbart kvalitetsmessig å skaffe veger, kunne om takknemlig berggrunn deler nyprosjekterte som hadde med i store tilslagsmateriale arbeide hadde gjøremål institusjons denne over en oversikt vi fikk 1969 1.9. den Vadso i vegvesen i Statens Thomassen W. Thomas overing. med konferanse Sorensen, Erling av konstruktor utfort t va i sommer har Arbeidet sparsomme. meget var hadde vi tidligere data De fylke. Finnmark å dekke å forsOke utstrekning t for et program opp lagt i år det ble sand-, av undersokelser og enkelte veidekker faste for slagsmaterialer til- som anvendes kan som materialer av undersokelser Vedrørende riksveg 93 så 92 i Kautokelnoområdet riksveg Tana-Karasjok-Kautokeino enormt vegprosjekt som 96 r.v, er nå arbeider på fra indre (Reisadalen), -Bidjovagge-Bilto man dette flere kanter. et På dette vegstykket Tana bru ble fOlgende - Polmak områder - Utsjoki. underspkt: Mellom Utsjoki og Lævvajok Jkke undersOkt. Karasjok - Valjok. og arbeider Prøver fra er hele det tatt nye mot vegstykket På Kautokeinosiden ved Stuoraujargga, fram I tillegg til Lakselv ble det var veger Kongsfjord vil man som finne Det før brukbart eneste provetatt ytre den være av god riale til har fra denne samt store deler fjell det over elven, som skal være - Alta hvor tatt og fast Karasjok fjell en god del stOrrelse eg - grus- prover. og hvor veg - rekke: på Nordkinn-halvoya. innen by på i disse er ikke problemer kunne gabbroen med av kyststrOkene (Det dens og vil1e være fast fjell, når vegen, som forekomsten den både til trakter hva sparagmittavdelingen se er kjent gjelder 08, og ligger Honningsvåg. kan være god bellggenhet for, levere kortere en fordel det bilag ved med og man side 32. sentralt Vi har Acke Skulle den tilslagsmate• transport om å enn fikk de nå undersokt i 1970). tatt at man kun Kautokeinoelven bro noen i forste og losavleiringer Sør-Varanger. ble forelOpig fra vegstykket man av vegstykkene og kjenner forekomst prøvetatt. disse kyststrOk kvalitet, Kara- - Kongsfjord. gabbroområdet i Finnmarks fra b1e undersOkt. fylket flkk var sannsynligvis fast largs - Kroke1v. ligger nevnt E6 - Mehavn fjellområdet ser på innen i kystområdene - Lillefjord vegstykket som - Kautokeino Langs Bekkarfjord man undersOkt. steder i bistand har men kommet arbeides Ikke til, er Jerggul ikke finskegrensen. , Her mot prosjektert langs og den Ravddejokka ennå flere hovelig Vegstykket Som var man Jerggulområdet, finskegrensen interessert Kokelv ved Bidjovagge. nyprosjekterte ttl Det provetatt granulitt kart Ostover her vegstykkene lå vesenet fram har vegstykke fjellstue, området men til forekomster I alt kommet - Bidjovagge. kjørbart 37 km er - Jerggul til Lævvasjok geologiske arbeides Kautokeino Av ifolge fram et bergarten - Jiesjokka 29 km til med Va1jok, Kautokeino kjørbar Valjok Z stedene ved Karasjok sjok de Fra 19 prøver fikk Lokaliteter registrert for av ca. 21 sand-, grus 65 grusavsetninger prOvetatte forekomster og utenom er vist moreneprOver, de på som bilag ble 02, s:de 18 MAGERØYA Mehamn 7) 1;7 \ Ne ./I: Homingsvåg / I 1 \ \ \ rz.5 SØRØY\ I \ \ 1 / i ,-c,# \ L. \ f--_,..:-/ ......HASVIK I LOPPA x. ,..... 4: %.fr ... .,.. \ ...) r --Ski s(r) 400 3773 mavik C<0‘?" -t- \ /--/ I ...--...--' RSANGER 440401071165 2, I/ ' , .•x / \ Skoganvarre --4./ --- cry ,-, r t / \ / 1 ) * --7 _-- / r D0 % / C ----.-/ __// ‘ N / TANA \ 40 / NESSE BY Klubbvik 3758 , tarlebotn i 1\1:-. -t-/.-/-- ana bru 34.7PoIrnaki\140317959 p.-- 1 X + *j. +7 VADS0 W\RM4GERF3:RD -AIINT: *# ....— x 4008 ir // SB0ugR-Vor Neid. i---‘"--\ / / ,iVA / Alli !Sepot7lennci #,./.7., \\*V.:RANN GHEARIIVeYA + skx • * BÅTSFJORD / -- I h .1 / Utsjok' \ / \ \ / ( K. jord A 3775 .drkdar-i ( -1 i \ laksel I .›, \ / / i / \Kongsfjordfjell ds 1/4 ) \ // \ I \ Kongstiord BERLEVS.G Q62«. 375y AALTItAa .1— , I kp 4-' e / / \ N 111 / 3/56 I dA tdapjo, i --.?.• Ca .2' 3.3 N \ ...,—, t /3) HALVIYA e Q Q0 42.-) 4, eo ..k<t- LEBESB Reppar- / ficwd KVALS:ND\ /,'? / ,.4. 00."--, / 4 03 / 401 I ........ N N Koke ..--/ ..?9 A izip / PORSANG f".-HALVe" / , • Litt efjord / \ , / lib t HAMMER-N EST1--- \ NORDKAPP I .2Z4/ /.4‘3. l MÅSØY Krokelv d Berlevåg iN\GH09::: il NI:- / iyky...... . I Kirkenes x x+ + + + xx ....-Valjo 37 2 x4. 3754' • I Suolu oberk x' I. 401 JerggW Masi ,jo kkI7 vt ASJOK 3753 Bidjovagge K3AU2TOKE 75 NO t 4. Miron - \ x...+ .+. • x \ • Kautokeino k. x x + ."... ........ ..7L / + x 375 3S7ie5b1 e Askalx Xxx ...--- + +k x4 + + + + kk k + x k + s * 3749 4. ...1. * * .1.+ + x X 10 OVERSIKTSKART FORBINDELSE MATERIALE. 0 20 OVER PRØVER TATT I MED FAST VEGDEKKEFAST FJELL e SAND, GRUS-OG 100km 60 MALESTOKK MALT TEGN. I: IMILL MORENEAVSETNINGER TRAC. J/P KER.ES FINNMARK AUG—SEPT1969. NORGES TRONDHEIM GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR 939-02 KARTBLAD (AMS) Når analysearbeidet av det komst bli beskrevet Skifer i Finnmark, Innledningsvis sokelse i en er av skifer Skiferbergarter for karakter. En drivverdige så skal for å gi et verdimål som andre En tilfelle og tett må - kvartsittskifer Spaltbarhet - dette Mektighet tighet) skifersone er kan ikke isbyenfallende skille imidlertid bart" vil og klart under monster av klar betingelser må faktorer har - inner- geologisk ensbetydende være må være buet gir småfallen fra et springende ved det med oppfylt for at vurderes. eller naturens vindskjev, skifer. side brpr punkt bryting, ligge fordi eventuelt ut - avheng drivverdige trekk ikke fordi , en forutbesteint mellom 1 og spaltbarheten 3 cm. må gjennom borkjerner, faktorer - veksle og bergartsfordeling. drivverdige mest derfor Hovedmengden proves de geologiske ikke ikke provesteder skiferrapport imidlertid oppsprekning tykkelse. lom det fi re- hver opptreden. Platetykkelse en en geologisk geologiske - skiferen - for Kvartsårers Innenfor geologiske er rekke folgende planhet Oppsprekning lang v;1 generelle bergarter er utfort over den på skifersone skiferfelt. Skiferens å belyse er plotMngskart Lokaliseringsoppgaven avgrenset være med rupdvendig område. materiale sluttrapport, det følger et gitt innsamlede og fine Geologen oppsprekning partier. konklusjonen nevnte partier. (planhet, negative spaltbarhet g av Er trekkes kvartsårer ved å studere I platetykkelse, de samme lenger enn kun kan mel- kan faktorer 'dette kan kontrolleres mekposit.ve være bruk- gjennom provebryting. En geologisk rapport begrensning, må negative som rapport planer for Årets ved vil avsluttet. videre skiferbefaringer Sverdrup befarte Videre den og Gvein. en omfattende således partier videreundersøkes I denne opp vil er i beste innenfor fall kunne sonen angi en og pos;tive skifersones partier som så provebryting. småforekomster det fremlagt bl rapportert hovedtrekk for og de betraktet storre felt og undersokelse. i Finnmark/Troms Vårt er arkivmatenale skiferinventer;ng var og v. fant utfort ikke det av statsgeologene tHstrekkelig derfor til nodvend1g å legge å foreta - 20 forhold i og omkr:ng nedlagt et sitt arbeid iale fra Finnmark ng felt vært har s:de å g*ine skifer generett ng ti være et seg BergmestLren rakt erfarng som rar .tuater vat - sk•it vf.der, våre ‘;ed h‘rip saor ti] gH, imern og har fylkene eY,,ervet lii Vasshang Bergmester (.1( re-c3],gte i Alta de geoleg,Eli(- med kifm, nss bergtnester å studo-e s.de ene brudd skife arbeHd skifer:ngenor som på der eksIsterende de betydekg dette annen på den arkiv, Vasshaugs var Hens.kten tur, planleggende en sOkelser. (De • (1969) vaer iinrsti't har ften brudd, Dr grunnet aysetn:ngsvanskel.gbetet Ved Imveddriften ca. 50 m , det soner opptrer 2r,g ,-ret vart Lir brudd stø..re ett der st ryk - 2 km, ca. av en lengde met nerd -es den pà påvises ar .dy (b.` 6 Tiks-re: med i yekslIng viser at de forvitret Driften tynges ryggcn slik av inndrift en ved også at sk:;feren hengende skjeren :kke over på mcn dr-iv‘v-rd.g. skjær:ng nedenstående langs foto) det at de seg skifer- at brytbarc .k.k e er som bergartssoner mek - derme :nnenfor sHik iz Vasshang bergmester å fet stå iv mektaghet 111, f r er ca, anviaidbare. er Lgger at bruddfe,tet ve s fra dr gale- der D.tte dritercr loddr. skjæringer en rnenfer berga‘tter er (Dette . fra % 55 at ca, skiferkvaLtet) (se 50g he1nang å rpptse arport til henhold cgråberg er derpå er brt.dt sk:ferer er beregnet tighet så NNQ , kvaBleter er lav ikki det synes steder dsse begge i er gjennernskia syd mot Jjord opptrer sinutstrekn.ng kan Skifersonen snm g plan i forskje1Bge drevet 1969 del nord1.ge i. den brudt vesentlig våren rt regastr er cdrr Sk.ferens 03) f.g, Skiferryggen VNV. av fyil:ttskifer rnØrk (kart åsrygg ende er en er Skiferen - 4, 'ress av A/S dri'tes sioen, nær fjorden av st - r p." igge Skiferfeltet 1 i J.8‘, 11 V, 912 911, 03ergark;vet rapporter i flere feltet bebandlet har Vasshaug Bergmester siden kommune. Lebesby Frarfjord, (1r lYlag på kart rulilInIrering referere nummere felts enkelte tt på sk.ferr.taret sk,ferens fer på ostsider d s s:den. probiem lengdi å komme cr tak:. ut:‘tra over v, sk fer- s med I .v«.? kr.rg, pt; dett.- 35 itelkt Tro11.14 rrinct ik ingoig 65 '45s Slcihrbru4 arnmernis o ra e) , sci v`wk v,RID / „? , 13k)j I, 4 1 ( / ,.. , itrui,aiSkiferbrud' yheim _Ilo str, ebalckery 0. , i , _. _ ,k Ifff" C (1 9 7) ZJAI 4.-- ,,, „.,, -— CM xj •(: / i -41•.4: /11 •‘ 4( • - ;a )c. „‘ r TkatX)-1..p- 4.,C1 , ....-c((,* ,x l yr ? mM - Vsk I' , ,.. - 4°-r - -):_ .!, `-- - -• .`,N\ ----1- PE‘••). ( -r- , -r * ,i1- i, ' `A r /17. ' ,, 11,4 di . i i jr • -1,.., r c, ( I /1S) )'( .-`',1,- { / H ?„, \ ' 1 j ) ( -, r/ \\ L,,_,,' / i ',.„-- , (2 17.5 ry.-,:.\--, •-,(7, ti‘, r * ,> \-4.` i - I ' - , ni 1j/, ( 151 cass ,- r- 4 •N: 4 I ,N - ) .7 .... 45) \\ ----/ --; ' ...,,,,,ir;11,..") ''./- -- , --- -/fi ) \..)-1-----j , ) , o \ 11 t/ \ SO, S , » J 9`(ti) 1i - I:1 ffl F-ydittbl.bfer RÅSTOFFUNDERSØKELSER FYLLITTSKIFER med brudd e5tlig - .lel MALT MALESTOKK I NORD-NORGE FRIARFJORD, LEBESBY, TEGN 1' 50000 Fl NNMARK NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM / { TRAC 1 I UNDERSØKELSE TIGNING 939-03 KFR eGPL NR S KARTBLAD (AMS) 2135 1 2,2 G ' også t./ er en:ge Som nevnt tadligere av ca , 50 rn, er ikke vatre brukbare dette overfer er erfar..ng men mekt•ghet en m mek'-g, det h. st-idt har v: kutirt.1 såt.n.d.t den kao lit også ikke at det ut ever provebt-rd- ald,. det tug, terVrisph bergme rot Sktferarbe'iderne r , skiferpart.t fotcslått, innenfor oss fct inrlysende umiddelbart ds- „rappott eir ?.00-3(`C sk:ferrygger Selve fet slag skier br udt det er V a sshaugs utbyttet pke n dtiftt lette vii som arbt invester:ngst-iltak ser.rgs rasjortrl tekke in der fradistensbundre bcrgmester Li ,,,sse vil key former uheld.ge tted hernmet også er Dnften del ostl.ge br:nge tav sk,.fersonen, Om ut av mekt. A/S Skiferens fra den måtte bergarten s:d. • nkt:ge a- setm selv prøvebrytes, nm v-J'e skifl'rfe1tet avklares turbgerF- kan men r e vW.e .\tidere NNP/SSV. tnekt:_ghet overflatestudaer, stur e.ertdem Sksferbrudds Voss madtlinje halv<pyas punkt vesenthg er gheten disse Med g:r sanrsvnligvs en d fsttlgt hevdes er. få et argn ,'ker:re 0.00 ved & pos:.t.“ (--•in dårl,g fjell YOifltfle cmtrent ps - rer gtundige resultåt i teppen tul - 23 en prepvedrift være forutsetning kunne hull av utfores kostbar at NGU som gjennom kjerne mer det har folger nivået som skifer. 2. Dette siste hullet under det denne del. nåværende enn i fylket). skisse): 1. drives idag Boring av ville nivå en kjerneboring maskiner (se av god ryggen. - Boringem: Boring for et korture standard- gjennom dagens og gi nyttige av å få en et hull treffe (under hele sk,fer- bruddsone langt informasjoner om også Bit2, Fsbr en lig (1969) slik bringe undersokelse klarhet Por som er (rapport 1111), (2,5 vest mi1 munner Kort ut, 10-12 cm, for og vest er til uveisomt for Vasshaug til langt en selvfolge- dette. (Se lokale dette opp brytbare store er sidee1ven 04 side for 1965 i Stabbursdalen der Inlag utnyttelse. 26-27/8 vest i området skiferbergartene Ordoaivve bygget må . bergmester Okonomisk innenfor også ut i livet, kommune Stabbursnes), for Fjellpartiet er av ligger reservasjoner komme sanger befart resymert settes i eiendornsforholdene. Stabbursdalen, Fe1tet kan Låktoelv 24) tyktspaltende, ofte Bergmesteren gjor skiferbenker som visse måtte fore- området. passert under av kvartsittiske befaringen, skifre, men Dette er også felt her for tyktspaltende. (1969) Repvå området, Langs de siden mOrkere av siste Porsanger kilometere Porsangen, og mer kommune. av den gjennomskjæres glimrnerrike enn nye vegen skifrige Altaskiferen. mot Repvåg bergarter, Vi har på vest nne :kke - • ,47 t itt t r„) Beformgs-ute RZSTOFFUNDERSØKELSER STABBURSDALEN, I NORD-NORGE 1:50000 PORSANGER A Fl NNMARK ' r R V 2r e 939-04 1935 11 - 25 foretatt detaljerte studier muligheter for brytbare med fra et skifer Nedbotn (nord på 4. (1969) vårt Kvalsund Bergmesteren med havnivå er meget (1969) ved va-re vi gjort kiert av havbukten granatforende, interessant om pen at det å befare fiskebruket vil vært glim- bli tatt med Erdalen for var ca. fra i det i veksling med Området onskede stryker her vest. 35-40 gneis, uten bilag bedt Erdalens 05 om felt i nordm ever eller med side ved Kokeiv 26) kommune. mot består i et felt som Repparfjord. av gneiser. skifere bergarten en uttalelse, utlop aktuelle ikke har Kvalsund glimmerrike forer mot området (Se bergmesteren Berggrunnen 35g-40g Repparfjord, 2 km foldete, skiferegenskaper. interesse. ost her på på SV-siden 1 Kokelv. ti1 en glimmerrik i det økonomisk området tildels overgang utviklede vi har ligger (1969) det besokt. såpass en helning det svakt Også ikke ble nordsiden mork, kvartsittskifere, retning ingen en anmodet like Tykkbenkede Hvis på kan kommune. var Revsbotn, lig er synes i Repvåg brudd Repvåg), her undersOkelsesprogram, Kokelv, av men partier. Bruddet Repvågområdet i området nedlagt for merskifer. - tykkbenkede Foldninger av drivverdige kvay-tsittr-r er kvaliteter, vankg. (Se bilag side 06 Altaområdet. Alta antall er viden brudd har dette Skiferdriverne 1/5 Alta sin kvarts:ttskifer i små er og som som brudd helårs de 1968 et er gir - eller i et stort til del 400-500 alene 120 000 eller m2) frma av mann sesongarbeid, i A/1_, Altaskifer driver selvstendig brytes en betydelig arbeid andelshavere som av produksjonen Stensliperi, som Skiferdriften næringsgrunnlag enten herrer for i området. kommunens som kjent 2-3 sine egne sammen, kjOpes og foredles av - uavhengig av Alta- skifer. Det knytter gang til seg storre en rekke bruddenheter, problemer utvikling tll sk ferdriften, som av metode en effektiv over for ftfigniastifi. ? fr 69 ) 0 ._ t SiduzAka. 41 .0 '• lo4:97cao Carfis tedde • op iL -1 t / }- 12 Eb c Nsukt so todo (fez « Kokelv 0 N ---'N4/- >/ / -- A3% C V ( r 1 -t - -;:t • \ i -,:r3:: i i / 0 :§;? e , l»/ \(/)N:11 \/ :"--) "" i . 7--g ( » }2Y-t.---,ir,--Q) // , "-T-----',,:yir ' - \)) 117) ei -407 kauta,4 Beforings(okallet RÅSTOFFUNDERSØKELSER NV-KOKELV, o Mt \ I NORD-NORGE mÅLESTOKK TEGN 1 KVALSUND 50000 Fl NNMARK NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM _ UNDERSØKELSE MÅLT TEGNING 939-05 TRAC KFR 00 /I L NR KARTBLAD (AMS) 1936 II 17/". -1-61 2-;8£7 3 . 3 (5 01160 ( fj///g/ cas 0 477 .N.N2N\ (N'S ur"_9 "rn ( og. r o - T t. (13 Erdai Hr \ BefaringslokaHtet RÅSTOFFUNDERSØKELSER ERDAL, I NORD-NORGE MÅLESTOKK TEGN 1:50000 KVALSUND TRAC r- KFR ØG/T LS FINNMARK. NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM hMALT UNDERSØKELSE TEGNING 939-06 NR KARTBIAD (AMS) , 1936 II - 28 klipping av skiferen, teringen til yrket, av tildels er for å net.re driftsteknisk art rammen utenfor bergmester vedlagte ter, forskjellige Den gavre ca. ZOO m. da har kart er av bestemt til vestlige de1 helning mot Peska på sktferfeltene store svakt men S0, viser kartet at trekk en andrn lagsttllinger skrånende n(and- der sk,feren viser r.vå• er sktferen over retning i NØ-5V bapel som d]tft for egnet av kartbladet. sv11.ret- uvarlig, er .1kke kartet er ikke slag kvart gt Imessage ng ur na,r langt , glHnmerhke bl.a opptrer her skifer, aa7 mektighet på ikke at .mtelleyttd understrekes sone en gran:t bergalter - i en sktfer av består bergartslag Utbredelsen sone, cig sbv i undre og gabbro. det som Holtedahl etter består forskjedige av fig. 07 - Langvann v,ser har va,rt. sktferen hovedfelt :5 brudt fultet Desika Tverrelvdalen Stillafeltet 5, Transfordalen Hoveddriften Stilla idag foregår driftsformen renskningsarbeid vannsområdet. uvegerlig fører er snart , Destka, Peska-Langvannfeltet Disse og Tverrelvdalen. felt stere har t I nndskroting nedeendtg, . r. aakttagelst bergarter midtsone ) 'Dt n inetamorfe det Denne oppgave. undre partaer foldete rfrriïstIe- geologtske drivverdig ikke-skifrige ng egne Det er leart etter 07 f.g ber dels bnpi En 1918). r vedlagt Vasshaug, vår professor av 84, e nr. flv1nIder gnetser sones dette • og falb-r „ kart1agt er 000 etter en kompleks ved Som r, Vasshaug ganger gjentatte kvartsfeltspatrike skilt ninger slagstde Htin dels for aktuell er lagdelte alt prohlbm, I1)sse Bergmester forenklet lagt er Bruddområdene av sostal 1:100 - noe kart av Holtedah1s det med publtkasinnsser ONGU's Holtedahl som forhold i målestokk Alta Kartblad På disse vidtgste. forhold. Geologiske fra oppgave påpekt imidlertid 0. av vår de nek-ut- og regt i andelslagets foredling kanskje rt st rver og et spes)( nt-r större epp- I i frang - - ... •-• ' ...... ... \ t)Pslre XIICLI1443å!att r . q; ..z.metanct " .••• . . - TRANSFORDA E th r bakkelid Id • :t1J6 6,11 $14.1.11Lte ucien hfilti . 6 f c . .... tyje .591 512 "T‘alh. .21:MGVANN,E tra 14;F:4" Wdefue 1.1 e ,1111.41 8 ;. t. .1- •••••• • :1;;R•K Den metamorfe TEGNFORKLARING Pressede Overdekning Prekambriske Kambriske bergarter skjøvne granitter, Kvarts-feltspatskifre serie gneiser, etc. og fyllitter 0 Holtedahl 1:100000 ( 1918Jiforenklet NhEM TRAC A.L.H. OKT.-69 KF R 0.GVEIN ALTA U5 nEOLOGISKE OBS. TEGN TFGNING NORGES E tter I NORD- NORGE KARTBLAD Skifer Bruddfelt sedimentbergarter MÅLESTOKK• RÅSTOFFUNDERSØKELSER UNDERSØKELtE NR 939 - 0'. KARTBLAD NR Transfordalen 1113) at ',Irke vært til for vært dr:Lft k3rkrni ved fold=ger odelagt Dette feltet Loppa , Loppa den må dette del feltet Videre hvilke unngås. r. henhlikk bly Loppa 95ya bli rapport ca. fra 600 m mektig snm byrgnieste.r VSV m sene .folge i tillegg de:v.s uegnet for har det vært draft. fnrsoksd-rvet Ivar regi i 1968/69. er driften ;nnstilt. undersokt Firnmark på mer Ettcr ;le:s - i detali. fylke skaferdrifr, eget å foreta en vii være og videre kan rn stå rekke å kartlegge starte i tillegg befarf.nger vI er epplysmnge- opp tfl d-s=e oLvanst kjent , tav :nsLtusienens speregionale a.sse geologer med en , n rekke befar:nger solll lrbridt er 1,3kala v:1 kjent sann- Ined. nve-for ta kontakt allerede oPplegg 1n/or nochendige en som t ritgere fje11,-u.den av her det . sone som å dommr innen foretatt institusjonen arbeider civ 2-3 •+_nsees vises andre har en denne og kleberstensforekomster må endales r‘g cppspr.ekn:Lng, av vil arbeider nodvendig de problemer 4761 UNDERSOKELSER bly-undersokeisene bli na n kostnadere ligger på sk.fn- 1969 "ViDERE etter å ha forelå i kommunal/pr med undersoke1ser synligvis drift kenunure. høsten områder uten hvor Altafjorden -)vle± således nordlige av for d brudd er I-lovedtyngden teter fnr (hOyde vei Sk,ferfeltet dt t kun FOR talk vrlegnet av Altaskdertype 194., or Også tin, vest Torgersen være er vind iråpport Bergmesterrn Transferdalen på kvarts:ttsk.frr 16/9 artfk1er det Vasshatug årene, ikke ndl k rke kvarts:ttskifer vil fot Vasslalugs Talv.k På For 1920 (blen k!eves Talxik Vest for sielle bergmester (3vPr Torgersen OPPLEGG sidee nord Iier bergmest€r (1969) ifolge i selve i hoyfjellet positivt det drjt skierfeltene et felt (1969) har er tra d erkeite utfort så farma unødvendig for å få Yedu debbeltarbHdr på kan - 31 Vedrprende skJferundersokelsene prinsipielt for skjellige for andre Herunder om Innenfor med de eg kartet fig. hjemme 08 halvpya nord Mot er samt . og Mot syd folge dekker Altas en 91kende er sktfer som av på Loppa i fylket. som kommune og der et det er (Troms Vi har ingen Alta. i sydvest Kvænangen er angitt gnelser 1969) men for omgang ha vi idag Porsanger- kartet). vi har 6. som skifer- arbeidet synes i i hpst å indikere Kartleggingen områdene kjenner oversikts- over 1969) riksvei utgangs- hprer utelukkes sMtt (5. sitt Som dette kan de og Erdal nord ti1 det som ta Altaskiferen på av ut (Kvænangen må fra seg syd for nord riksveien skifersonens forløp, vestligste. sydvest Kvænangen området der i forste I henhold skille sydvest på kartblad kartlagt, (4. og innenfor ounriss darlig Altadistriktet kommune) mengde derfor det for vil bergartsserie av Alta-type vil skiferen den (Kartblad fremst idag to utbredelsen av Repvågområdet Kautokeino kart1egging i Kokelv er og og arbeidene undersokelse (Kautokeino område, det siktemål, fprst syd stort Altaområdet som under bruddområdene Feltene ikke på bruddområder karteringsområdene v:ser befaringer at det seg innenfor reg;onale et meget områder en et område eksisterende nord fortsettelsen t:1 mindre melde også mot Den de måtte regionale fortsettelse punkt gjennomfores konsesjen, kommune). for som kommer felt spkt måtte å bestemme i tilknytning felt engere disse Og Befaringsarbe:d og vil måter. Regionalkartlegging Altasktferen, - vil den regionale a avgjpre fylke) kartlegging hvorv'..dt har spesiell de en direkte indikasjon ha som skiferfelter en idag sammenheng på at det målsetting er med har i drift i Alta-feltene. en direkte sammen- heng. En oppgave hvilket(e) verdige som mvå den regionale av de skiferen, kartleggng eekambrske såfremt bergartene ikke sekundær forkastninger har ddelagt den. Kartleggingen må utfpres i 3 trinn. Grovkartlegging Detaljert bergarter kartlegging for å lokalisere av s.-;_kkert skifersonens vil en kan for styrrelse klarlegge knytte som er den til driv- foldninger skifer. grenseforhold og tilgrensende og K r A^C. (1..» <--ss .1LG' Kvnongsbotn I( !Pr VPIP^Ce ior • '+' dr)e—,bp-wv-IPr O'' rf MÅL RÅSTOFFUNDERSØKELSER I !E C/N 11MILL NORD-NORGE NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM UNDERSØKELSE 939-03 I9 65 - - 33 Ved det kan Friarficrd å avgjøre feltets imidlertid her er i store kyststrøk med samtidig står noe en regional noen detaljerte leirskifer. å påsette aktuelt være vest. mot og utstrekning kvalitet klarlegges. forst trekk dekket denne av vinteren. i løpet vil Dette tilbake. arbeide holder svart en er sommer utarbeidet bli vil arbe:dene over 1070 kommende veidekker faste for Materiale de ytre allerede bør Grunne:erforholdene Rapport Friarfjordskiferen for diamantborhull noen mens kvartsitt en gl:rnmerrik er Repvågområdet og Friarfjordornrådet. Repvåg- undersokelser å foreta nødvendig være \/-1 det Alta-cmrådet over lit inn- gjort som 16). (s. kapittel dette t:I ledn:ngsvTs betraktning til den henhold områder ut negative å skille for skifersoner de eventuelle eller den ;nnenfer Kartlegging 3. sommeren utført bli fylke. i Troms undersøkelse sommer. Arbeldsstyrke. For vendig å engasjere omgang arbeade eget da men fylke, "går skje etter med over 400 i første hvor bly, fra i Finnmark i arbeide, mann samtlige at naturlig være undersokelse idag viten og på Loppa vil skifre, av Nord-Norske i Troms fylke 3 geologer for studert. er engasjeres at det vi foreslå med senere kan- en, mens i Alta, tilbake mange Sann- studeres. og Reisafjorden Kvænangen Repvåg omkring at forholdene på vår til sydover kunne vil feltet av kartlegging bli en geolog bare hvert forflyttes to, Basert til overføring andre mineraler. industrielle NGUIs etter vil synligv:s arbeide skiferproduksjonen ved sider tekniske rent bare det regional en startet får at en med av de vil her. i skole" Samt;dig ikke brudd skifer, av og foredling skjertransport rekke en har Alta v3 vil Geologene frem). lagt er opplegg være bort her sees (det sk:ferundersøkelser med nød- det geologer De engasjerte geologer. flere vil undersøkelser foreslåtte de å gjennomføre å makte eget personale :nnen kleberforekornster undersøkelser vil av materiale utføre befaringer fylket. Videre for faste av olivinsten, vil veidekker. vi selv dekke serpentinde resterende og - 34 aktuelle For de seg og foreta må skiferundersokelser den - NGU's også veiledning. nodvendige Trondheim 8. 1969 november ' Thor L. Sverdrup statsgeolog geologer engasjere