Arbeidsdokument bestemmelser

Transcription

KOMMUNEPLAN FOR SANDNES 2015-2030
GJELDENDE BESTEMMELSER/RETNINGSLINJER
FORELØPIG UTKAST NYE BESTEMMELSER/RETNINGSLINJER
§ 1 GENERELLE BESTEMMELSER (pbl § 11-9)
§ 1 GENERELLE BESTEMMELSER (pbl § 11-9)
§ 1 GENERELLE BESTEMMELSER
1.1. Bestemmelsenes avgrensning
§ 1 GENERELLE BESTEMMELSER
1.1. Bestemmelsenes avgrensning og rettsvirkning
Bestemmelsene og plankartet gjelder alle områder i kommunen.
Bestemmelsene og plankartet gjelder alle områder i kommunen.
Bestemmelser og retningslinjer i kommunedelplan for Sandnes Sentrum supplerer
kommuneplanens øvrige bestemmelser og retningslinjer. Ved motstrid gjelder særskilte
bestemmelser for Sandnes sentrum.
Særskilte bestemmelser og retningslinjer for byutviklingsretning Sandnes Øst og
Forus/Lura supplerer kommuneplanens øvrige bestemmelser og retningslinjer. Ved motstrid
gjelder særskilte bestemmelser for Sandnes Øst og Forus/Lura.
Kommuneplanens arealdel fastsetter bruken av kommunens arealer, gir rammer for kommunedelplaner og
reguleringsplaner og er bindende for alle nye tiltak som nevnt i planog bygningsloven § 1-6.
For areal som inngår i Interkommunal kommunedelplan for bybåndet sør gjelder i tillegg egne bestemmelser. Ved
motstrid gjelder bestemmelsene i Interkommunal kommunedelplan for bybåndet sør foran kommuneplanens
ordinære bestemmelser.
Retningslinje – øvrige relevante planer og styringsdokumenter
Sammen med kommuneplanens samfunnsdel, legges øvrige kommunedelplaner, tema- og fagplaner og relevante
styringsdokumenter til grunn ved planlegging og gjennomføring av tiltak. Dette omfatter blant annet:
- Miljøplanen
- Energi og klimaplanen
- Kommunedelplan for kulturminner – vel bevart
- Kommunedelplan landbruk Sandnes
- Økonomiplan
- Boligsosial handlingsplan
- Utbyggingsprogrammet
- Aktive Sandnes
- Gravlundsmeldingen
Retningslinje – øvrige relevante planer og styringsdokumenter
Øvrige kommunedelplaner, tema- og fagplaner og relevante styringsdokumenter legges til
grunn ved planlegging og gjennomføring av tiltak. Disse omfatter blant annet:
- Miljøplanen
- Energi og klimaplanen
- Kommunedelplan for kulturminner – vel bevart
- Kommunedelplan landbruk Sandnes
- Økonomiplan
- Boligsosial handlingsplan
- Utbyggingsprogrammet
- Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag.
- Aktive Sandnes
- Gravlundsmeldingen
Fullstendig oversikt over øvrige kommunedelplaner, tema- og fagplaner og relevante styringsdokumenter finnes i
en hver tid gjeldende planstrategi for Sandnes kommune.
Fullstendig oversikt over øvrige tema- og fagplaner og relevante styringsdokumenter finnes
i en hver tid
gjeldende planstrategien for Sandnes kommune.
1.2. Krav om reguleringsplan (pbl § 11-9, pkt 1)
I områder avsatt til utbyggingsformål kan arbeid og tiltak som nevnt i planog
bygningslovens § 20-1 og § 20-2 ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan.
1.2. Krav om reguleringsplan (pbl § 11-9, pkt 1)
I områder avsatt til utbyggingsformål kan arbeid og tiltak som nevnt i planog bygningslovens § 20-1 og § 20-2
ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan.
For følgende senter område skal det utarbeides samlet områderegulering, før
detaljregulering kan vedtas: Ganddal.
I tillegg må det utarbeides områdeplan for følgende områder, før detaljplan kan vedtas: Li,
Hana (HA 07 og 08), Norestraen (TrF4) og samtlige 3 faser av Sandnes Øst inkludert
senterområder (jfr. § 2, pkt 2.6.2).
1.3. Overordnet rekkefølge i utbygging (pbl § 11-9, pkt 4)
Overordnet rekkefølge i utbygging legger grunnlag for prioriteringer i økonomiplan og
Rødt = endringer i
bestemmelser og
retningslinjer siden
hovedhøring
Rådmannens
vurdering
Rådmannens vurdering:
Det er fjernet tekst jfr
innsigelse fra FM. I
tillegg er bestemmelsen
gjort tydeligere.
Interkommunal
kommunedelplan for
bybåndet sør er vedtatt i
de tre kommunene og skal
innarbeides i
kommuneplanene. Dette
er løsingen som Klepp har
valgt i sin kommuneplan.
Endret fra må til skal jfr.
innsigelse fra FM.
For følgende senterområde skal det utarbeides samlet områderegulering, før detaljregulering kan vedtas: Ganddal.
I tillegg skal det utarbeides områdeplan for følgende områder, før detaljplan kan vedtas: Li, Hana (HA 07 og 08),
Norestraen (TrF4) og samtlige 3 faser av Sandnes Øst inkludert senterområder (jfr. § 2, pkt 2.6.2).
1.3. Rekkefølge i utbyggingen (pbl § 11-9, pkt 4)
Sandnes øst fase 2 og 3 skal ikke bygges ut før etter 2032 eller igangsettingstillatelse skal ikke gis før min 80 %
1
Bestemmelsen er endret
utbyggingsprogram i kommuneplanperioden 2015-2030.
av Sandnes øst fase 1 er utbygd. I tillegg skal høyverdig kollektivtilbud være etablert.
For planperioden 2015 – 2030 gjelder følgende overordnede rekkefølge for utbygging i
Sandnes kommune:
1. Utbyggingsområder i tilknytning til høyverdig kollektivakse Forus/ Lura – Sandnes
sentrum – Sandnes øst og Ganddal stasjon.
Innenfor 500 meters influensområde til høyverdig kollektivtrase (jfr. temakart –
kollektivakser med influensområde) og Jærbanens togstopp prioriteres å få gjennomført
transformasjon, fortetting og ny
utbygging i kommuneplanperioden.
Retningslinje krav til rekkefølge i utbyggingen:
Følgende områder skal prioriteres i planperioden: Forus/Lura, Sandnes Sentrum og Sandnes Øst fase 1
(Hana/Vatne). For disse områdene prioriteres fortetting, transformasjon og ny utbygging innenfor 500 meters
influensområde til høyverdig kollektivakse jfr. temakart – kollektivakser med influensområde, foran åpning av nye
områder/felt.
på bakgrunn av FM sin
innsigelse og
enighetsprotokollen
mellom Sandnes
kommune og RFK.
Sandnes sør og Hommersåk prioriteres utbygd i perioden 2020-2030. Opparbeidelse av nødvendig teknisk
infrastruktur kan påstartes tidligere.
Prioritert utbygging omfatter første etappe av Sandnes Øst-Vatnekrossen og planmessig
avklaring av ekstern infrastruktur, hovedkollektivtrasse, grøntkorridorer, kulturminner for
andre fase av
byutviklingsretning Sandnes øst- Sviland Nord.
Utenom aksen for høyverdig kollektiv prioriteres, utbygging av områder til næringskategori
3 tilsvarende
for å sikre mulighet for utflytting av arealkrevende virksomheter fra næringsområder
kategori 1 og 2.
2. Utbyggingsområder i tilknytning til hovedkollektivaksene og øvrig senterstruktur.
I nedslagsfelt for øvrige senterområder og innenfor 500 meters influensområde til
hovedkollektivakse (jfr.
temakart – kollektivakser med influensområder) prioriteres transformasjon, fortetting og ny
utbygging.
3. Øvrige utbyggingsområder
Utbyggingsområder i Figgjo, Sviland, Høle, Malmheim og Riska skal sikres en jevn årlig
produksjon i samsvar med mål om boligproduksjon i kommuneplanens samfunnsdel og
tilgjengelig kapasitet i den sosiale infrastrukturen.
1.4 Utbyggingstakt (pbl § 11-9 pkt 4)
Utbyggingstakt fastsettes gjennom kommunens utbyggingsprogram ihht § 1.3 prioritert
rekkefølge i utbygging og tilgjengelig sosial infrastruktur. Detaljert plan for styring av
utbyggingstempo i enkeltprosjektene for 4-6 år om gangen av planperioden skal
konkretiseres i utbyggingsprogrammet jfr. §1.3. Det gjelder utbyggingsarealer som har
arealformål; bolig, næring, kombinert formål og offentlig/privat tjenesteyting og omfatter
både kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum.
Pga tydelig bestemmelse
om utbyggingsrekkefølge
jfr 1.3 og
kommuneplanens
samfunnsdel blir denne
overflødig.
Retningslinjer for utbyggingsprogrammet, med krav om utbyggingsrekkefølge og
tjenestesjekkliste
a. Utbyggingsprogrammet
Utbyggingsprogrammet konkretiserer kommuneplanens rekkefølgebestemmelser for
byggeområder i perioder på inntil 6 år av gangen. Rekkefølge og utbyggingstempo
fastsettes iht. kommuneplanens bestemmelse § 1.3. prioritert rekkefølge i utbygging og
samfunnsdelens kapittel 4 - Kommunale tjenester og boliger og kapittel 5 – Arealstrategi.
b. Kommunens tjenestesjekkliste
Tjenestesjekklisten jfr. samfunnsdelens kapittel 4 - Kommunale tjenester og boliger og
kapittel 5- Arealstrategi, i samfunnsdelen, inngår i kommunens startpakke.
1.6 Rekkefølgekrav – samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur (pbl §
11-9 pkt 4 og 8)
a. I områderegulering/detaljregulering skal rekkefølgebestemmelser sikre at skolekapasitet
med beregnet økning i elevantall er løst i samsvar med Opplæringslova sine krav om trygg
1.4 Rekkefølgekrav – samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur (pbl § 11-9, pkt 4 og 8)
Utbygging kan ikke finne sted før samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur, som blant annet vei,
vann, avløp, trafikksikker skolevei, skole og friområder er opparbeidet eller sikret opparbeidet.
2
Det er «ryddet» i
bestemmelsen.
- Henvisningen til
skolevei.
b. I bolig- og transformasjonsområder med minimum 100 boliger, skal det sikres mulighet
for et areal på 3-8 daa til offentlig/privat tjenesteyting, fortrinnsvis til omsorgsboliger,
øvrige boligsosiale tiltak og barnehage.
c. Kapasitet i fritidslokaler for barn og ungdom skal være sikret innenfor det til enhver tid
definerte fritidsdistrikt.
d. I senterområdene skal det reguleres inn tilstrekkelig offentlig formål, blant annet til
helsestasjon, barnehage, skole, fritidslokaler, og frivillighetslokale med sentral lokalisering,
eksempelvis i tilknytning til kafe/møteplass. De enkelte funksjoner og utforming av disse i
et senter skal fastsettes gjennom reguleringsplanen.
e. Utbygging kan ikke finne sted før teknisk infrastruktur og grønnstruktur, som blant annet
vei, vann, avløp, trafikksikker skolevei og friområde er opparbeidet eller sikret
opparbeidet gjennom utbyggingsavtale.
I bolig og transformasjonsområder med minimum 100 boliger skal det sikres mulighet for et areal på 3-8 daa til
offentlig/privat tjeneste yting, fortrinnsvis til omsorgsboliger, øvrige boligsosiale tiltak og barnehage. Areal til
offentlige formål må være hensiktsmessig plassert i forhold til kollektivnett og annen infrastruktur.
I områderegulering/detaljregulering skal det gjennom planens rekkefølgebestemmelser sikres dokumentert
skoleløsning som følge av utbyggingen i bydelen. Planbestemmelsen gir grunnlag for konkretisering i
etterfølgende forhandling om utbyggeravtale.
Retningslinje - samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur
Avklaringer vedrørende behov for arealer til offentlig/privat tjeneste yting vil bli gitt i forbindelse med
oppstartsmøte. Løsninger med bruk av eksisterende og planlagt ny tilførsel av skolekapasitet inngår i her. Av
plansaken som fremmes til 1.gangsbehandling skal anbefalte løsninger fremgå. Endelig bekreftelse utstedes ved
søknad om ramme-/igangsettingstillatelse.
For nye og transformerte boligområder skal det innenfor en avstand på 500 meter være tilgjengelig et
sammenhengende turområde på minst 20 daa.
Retningslinje - samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur
Det skal gis avklaringer vedrørende behov for arealer til skoleformål, barnehage,
boligsosiale tiltak, botilbud med heldøgns omsorg i forbindelse med oppstartsmøte.
-
-
opplæringsloven
er fjernet,
opplæringslova
står på egne ben
og en henvisning
er derfor
unødvendig i
kommuneplanen.
Bestemmelsen
om fritidslokale
er strøket.
Bokstav d er
flyttet til
retningslinje
I tillegg er det fjernet mye
tekst fra både
bestemmelsen og
retningslinjen jfr.
innsigelse fra FM.
Lokalisering av samfunnstjenester skal løses gjennom samlokalisering av funksjoner.
Samlokalisering betyr felles adkomst, uteområder og hovedinngang. Offentlige
samfunnstjenester som skole, idretts- og
svømmeanlegg, åpne dagaktivitetstilbud for barn, unge og eldre, åpne møteplasser,
helsestasjonstjenester og servicetjenester innenfor levekårstjenester og kommunal
forvaltning skal løses gjennom
samlokalisering av bygg og lokaler. Der planen kan legge til rette for samlokalisering også
med virksomhet av kirken og/eller livssynsorganisasjoner sin regi kan dette tillates når de
offentlige
funksjonene sikres livssynsnøytral utforming og uttrykk. Nye servicebygg skal prosjekteres
multifunksjonelle og fleksible som muliggjør endret bruk over tid og/eller som er tilrettelagt
for sambruk.
For områderegulering skal kapasitet i sosial infrastruktur analyseres og dokumenteres, som
underlag for å avklare start av utbygging og gjennomføringstempo utbyggingen kan ha. I
detaljreguleringsplaner
foretas tilsvarende analyse i forbindelse med varsling av planstart etter oppstartsmøtet.
Avklaringer om virkninger utbyggingen har for sosial infrastruktur, herunder både
muligheter og begrensninger og
sammenhengen med godkjente fagplaner og økonomiplanen skal skje så tidlig som mulig i
reguleringsplanprosessen.
Boligsosial utbyggingspolitikk skal være tema i alle reguleringsplaner, herunder varierte
boliger mht. størrelse, standard og utforming.
For nye og transformerte boligområder skal det innenfor en avstand på 500 meter være
tilgjengelig et sammenhengende turområde på minst 20 daa.
1.5. Innholdet i utbyggingsavtaler (pbl § 11-9, pkt 2og 8 jfr. § 17-2)
Utbyggingsavtalen skal sikre gjennomføring av planen og dens rekkefølgebestemmelser.
1.5. Innholdet i utbyggingsavtaler (pbl § 11-9, pkt 2og 8 jfr. § 17-2)
Utbyggingsavtalen skal sikre gjennomføring av planen og dens rekkefølgebestemmelser.
I samsvar med planen skal utbyggingsavtalen fastsette endelig boligandel for boligsosialt
formål, boligantall, boligenes minste/største størrelse og bruk av fortrinnsrett til å kjøpe en
andel av boligene til markedspris.
I samsvar med planen skal utbyggingsavtalen fastsette endelig boligandel for boligsosialt formål, boligantall,
boligenes minste/største størrelse og bruk av fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris.
Utbyggingstakt som hensyntar teknisk planlegging og gjennomføring og som sikrer gjennomføring i samsvar med
3
Endret litt på teksten i
tredjeledd. Får ingen
konsekvens for innholdet.
Ny tekst foreslås for å få
Det kan inngås en overordnet utbyggingsavtale for et større område ved utarbeidelse av
kommunedelplaner og områderegulering, når denne gir bedre gjennomføring av
planområdet samlet og for delområdene. Det skal inngås tilleggsavtaler, for hvert
delområde, etter hvert som delområdene detaljreguleres.
Retningslinje - Utbyggingsavtaler
Før rammetillatelse kan gis for områder avsatt til utbyggingsformål, skal det være inngått
utbyggingsavtale for omsøkt område.
1.7. Bestemmelser om områdekvalitet, estetikk, identitet og landskapstilpasning (pbl §
11-9, pkt 5, 6 og 8)
I område- og detaljplaner skal det dokumenteres at nærmiljøet i og rundt planområdet
tilføres nye eller forbedrede områdekvaliteter. Det skal sikres en attraktiv og inkluderende
by- og stedsutvikling, for ulike brukergrupper i alt planarbeid. Bebyggelsen skal ha en
helhetlig form- og volumoppbygning og fremme gode gate- og uterom. Bebyggelsen skal
ikke sperre for viktige siktlinjer og skal underordne seg betydningsfulle enkeltbygg, viktige
landskapstrekk som høydedrag og kulturlandskap. Fjernvirkninger sett fra sjø og sentrale
standpunkt på land skal dokumenteres. Tiltak som for eksempel nybygg og tilbygg, skal ha
en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for de naturgitte
og bygde
omgivelser. Parkeringsareal skal differensieres gjennom bruk av grøntarealer og vegetasjon.
Retningslinje - Kriminalitetsforebyggende tiltak
Ved planlegging av bolig-, nærings- og senterområder, offentlige anlegg og friområder skal
det legges vekt på riminalitetsforebyggende utforming. Det skal sikres oversiktlige og godt
belyste dkomstforhold,
møteplasser, uteoppholdsarealer og gårdsrom. Sjekkliste for forebygging av kriminalitet i
utbyggingsområder skal legges til grunn for detaljplanleggingen.
1.7. Universell utforming (pbl § 11-9, pkt 5 og 8)
Reguleringsplan skal ivareta forholdet til universell utforming, både internt i planområdet
og i tilknytning til nærliggende områder/målpunkt/grønnstruktur, med hensyn til
bebyggelse, kollektivtransport, veiinfrastruktur, og felles lek- og uteoppholdsareal.
I forbindelse med behandlingen av reguleringsplaner skal følgende forhold dokumenteres
og vurderes i forhold til kommunens målsetning om gode og likeverdige livsvilkår for alle:
• Andel tilgjengelige boliger samt plassering og størrelsesfordeling.
• Plassering i forhold til viktige omkringliggende målpunkt som private og offentlige
servicefunksjoner, friområder, parkdrag, trafikknutepunkt og lignende samt
tilgjengelighet (stigningsforhold og barrierer til disse).
• I detaljplaner skal det også dokumenteres organiseringen av interne målpunkt som
parkering for bil og sykkel, postkassestativ, søppel, betjenende fellesanlegg samt
tilgjengeligheten til disse.
I alle reguleringsplaner skal minst 50 % av nye småhus, herunder eneboliger, tofiremannsboliger, rekkehus og kjedehus være tilgjengelige boliger i samsvar med teknisk
forskrift. Planforslaget skal vise hvilke boliger som tilfredsstiller kravene til tilgjengelig
boenhet.
1.18.2.For eksisterende bygninger hvor det kan oppstå konflikt mellom bevaringshensyn og
bystrukturen generelt skal kravene til universiell utforming kunne fravikes.
1.9. Krav om risiko – og sårbarhetsanalyse (pbl § 11-9, pkt 8 jfr. § 4-3)
Det skal utarbeides risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i alle reguleringsplaner.
tilgjengelig eksisterende og ny tilført skolekapasitet fastsettes i forhandlingen om utbyggingsavtalen.
En overordnet utbyggingsavtale for et større område, kommunedelplaner og områderegulering, kan inngås når
denne gir bedre gjennomføring av planområdet samlet og for delområdene. Det skal inngås tilleggsavtaler, for
hvert delområde, etter hvert som delområdene detaljreguleres.
en god kobling til §1.4.
Retningslinje - Utbyggingsavtaler
Før rammetillatelse kan gis for områder avsatt til utbyggingsformål, skal det være inngått utbyggingsavtale for
omsøkt område.
1.6. Bestemmelse om områdekvalitet, estetikk, identitet og landskapstilpasning (pbl §11-9, pkt 5, 6 og 8)
I område- og detaljplaner skal nærmiljøet i og rundt planområdet tilføres nye eller forbedrede områdekvaliteter.
Bebyggelsen skal ha en helhetlig form - og volumoppbygning og fremme gode gate- og uterom. Den skal ikke
sperre for viktige siktlinjer og skal underordne seg betydningsfulle enkeltbygg, viktige landskapstrekk som
høydedrag og kulturlandskap.
Det skal sikres oversiktlige og godt belyste adkomstforhold, møteplasser, uteoppholdsarealer og gårdsrom.
Sjekkliste for forebygging av kriminalitet i utbyggingsområder skal legges til grunn for detaljplanleggingen.
Her er det fjernet en god
del tekst som har preg av
å være retningslinje, i
tillegg er retningslinjen
for
kriminalitetsforebyggende
tiltak integrert i
bestemmelsen.
Endringene er gjort etter
anbefaling fra FM på
bakgrunn av innsigelsen.
Sjekklisten for
forebygging av
kriminalitet i
utbyggingsområder vil bli
lagt ved i startpakken.
1.7. Universell utforming (pbl § 11-9, pkt 5 og 8)
Reguleringsplan skal ivareta forholdet til universell utforming, både internt i planområdet og i tilknytning til
nærliggende områder/målpunkt/grønnstruktur, med hensyn til bebyggelse, kollektivtransport, veiinfrastruktur, og
felles lek- og uteoppholdsareal.
I forbindelse med behandlingen av reguleringsplaner skal følgende forhold dokumenteres og vurderes i forhold til
kommunens målsetning om gode og likeverdige livsvilkår for alle:
• Andel tilgjengelige boliger samt plassering og størrelsesfordeling.
• Plassering i forhold til viktige omkringliggende målpunkt som private og offentlige servicefunksjoner,
friområder, parkdrag, trafikknutepunkt og lignende samt tilgjengelighet (stigningsforhold og barrierer til
disse).
• I detaljplaner skal det også dokumenteres organiseringen av interne målpunkt som parkering for bil og
sykkel, postkassestativ, søppel, betjenende fellesanlegg samt tilgjengeligheten til disse.
Siste legg har tidligere
stått under 1.18.2, men er
nå flyttet til bestemmelse
om universiell utforming
etter høringsinnspill fra
plan.
I alle reguleringsplaner skal minst 50 % av nye småhus, herunder eneboliger, tofiremannsboliger, rekkehus og
kjedehus være tilgjengelige boliger i samsvar med teknisk forskrift. Planforslaget skal vise hvilke boliger som
tilfredsstiller kravene til tilgjengelig boenhet.
For eksisterende bygninger hvor det kan oppstå konflikt mellom bevaringshensyn og bystrukturen generelt skal
kravene til universiell utforming kunne fravikes.
1.8. Krav om risiko – og sårbarhetsanalyse (pbl § 11-9, pkt 8 jfr. § 4-3)
Det skal utarbeides risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i alle reguleringsplaner.
I utbyggingen av områder langs sjø og vassdrag, skal hensynet til flomfare ivaretas. ROS4
Annet og tredjeledd
ivaretas i 2.3 hensynssone
faresone og er derfor
analysen skal
også omfatte konsekvenser ved endret havnivå og 200 års flom jfr. NVE‘s retningslinjer.
Før rammetillatelse gis for bygg- og anleggstiltak skal det dokumenteres at byggegrunnen
vil bli midlertidig og varig sikret mot ras/utglidning i byggeområder og naboområder, jfr.
pbl § 4-3 og § 12-7, pkt 2.
1.10. Flomkapasitet.
Utbygging i nedslagsfelt for vassdragene skal sikre tiltak som dokumenter at flomkapasitet
for vassdraget
blir opprettholdt.
10.2. Areal langs Høylandsånå
Detaljering kan ikke starte før flomsituasjonen for hele Høylandsvassdraget er avklart.
Bygg og anlegg skal flomsikres. Igangsatte planer som er under utarbeiding håndterer
flomrisiko og overvannshåndtering for vassdraget i sitt planarbeid.
1.11. Håndtering av overvann (pbl § 11-9, pkt 3 og 8)
a. Overvann skal håndteres lokalt.
b. Utbygging skal ikke medføre økt avrenning til resipient. Utbygging skal ikke medføre
utslipp til resipient som kan ha negativ påvirkning på vannmiljøet i resipienten. Tiltak for å
forebygge flom og forurensning kan være infiltrasjon og fordrøyning. Åpne løsninger skal
benyttes. Ved transformasjon skal overvannsavrenning i størst mulig grad tilbakeføres til et
naturlig avrenningsmønster.
c. Håndtering av overvann skal være et utredningstema i alle planer for utbygging.
Konkrete løsninger skal skje innenfor planområdet og løsningene skal sikres gjennom
reguleringsplanbestemmelser. Det må
avsettes areal til åpne overvannsløsninger. Konsekvensen av klimaendringer skal være et
grunnlag for planleggingen.
d. I forbindelse med aktiviteter som gravetiltak, terrenginngrep, masseuttak og
massedeponier i alle typer områder, også LNF, skal det sikres at tiltaket ikke medfører
avrenning av partikler og forurensede stoffer til sjø og vassdrag. Ved regulering og
søknadspliktige tiltak skal det lages en teknisk plan for håndtering av overvann for
anleggsperioden og en eventuell driftsfase av tiltaket.
strøket.
1.9. Flomkapasitet for vassdrag. (Jfr. temakart for nedslagsfelt).
Ved planlegging og nye tiltak i nedslagsfeltene for vassdragene -Figgjo, Ims-Lutsi- og Frøyland, Storånå og
Stangelandsåna skal flomkapasitet for vassdraget opprettholdes.
Nedslagsfeltene for
vassdragene er presisert
og vist i kart. I tillegg er
For områder i tilknytning til Storånåvassdraget kan regulering ikke starte før utredning av flomsituasjonen for hele annet ledd tydeliggjort jfr
Storånavassdraget er gjennomført.
innsigelse fra FM.
Planer som er under utarbeiding skal håndtere flomrisiko og overvannshåndtering for vassdraget i sitt planarbeid.
1.10. Håndtering av overvann (pbl § 11-9, pkt 3 og 8)
a. Overvann skal håndteres lokalt.
b. Utbygging skal ikke medføre økt eller raskere avrenning til innsjø, vassdrag eller eksisterende avløpssystem.
Utbygging skal ikke medføre utslipp til sjø, innsjø eller vassdrag som kan ha negativ påvirkning på vannmiljøet.
Tiltak for å forebygge flom og forurensning kan være infiltrasjon og fordrøyning. Åpne løsninger skal benyttes.
Ved transformasjon skal overvannsavrenning i størst mulig grad tilbakeføres til et naturlig avrenningsmønster.
Endring i arealformål skal ikke medføre økt overvannsbelastning på eksisterende avløpssystem.
I samsvar med innsigelse
fra FM har en gjort
bestemmelsen tydligere
og mer brukervennlig.
Bokstav d ivaretas i bok c
– håndtering av overvann
skal være et
utredningstema i alle
planer for utbygging.
c. Håndtering av overvann skal være et utrednings tema i alle planer for utbygging. Til førstegangsbehandling av
alle reguleringsplaner skal det inngå rammeplan for vann og avløp. Planen skal vise prinsippløsninger for vann og
avløp i området samt sammenheng med eksisterende system. Overvannshåndtering og alternative flomveier skal
vises i rammeplanen. Eksisterende flomveier i tilknytning til planområde må kartlegges. Disse må hensynstas og
behov for forlengelse av disse gjennom planområde skal vurderes ved regulering.
Det skal i reguleringsplan sikres tilstrekkelig areal for overvannshåndtering,. Areal for overvannshåndtering kan
inngå som del av felles uteoppholdsareal/lekeareal.
e. For alle reguleringsplaner skal det utarbeides en rammeplan for vann og avløp, som
inkluderer overvannshåndtering.
Retningslinje for håndtering av overvann:
For tiltak som krever reguleringsplan må planen også beskrive nødvendig overvåking og
prøvetaking av avrenning i forbindelse med tiltaket.
For søknadspliktige tiltak som gis dispensasjon fra krav om reguleringsplan, men medfører
avrenning må tiltakshaver beskrive tiltak som forhindrer at avrenningen medfører
forurensning av sjø eller vassdrag.
1.12 Krav om tilknytning til offentlig vann og avløp (pbl § 11-9, pkt 3 jfr. § 27-1).
I alle områder hvor offentlig vann- og avløp er eller blir gjort tilgjengelig, er det i henhold
til pbl §§ 27-1 og 27-1, 2. og 4. ledd, tilknytningsplikt.
1.11 Krav om tilknytning til offentlig vann og avløp (pbl § 11-9, pkt 3 jfr. § 27-1).
I alle områder hvor offentlig vann- og avløp er eller blir gjort tilgjengelig, er det i henhold til pbl §§ 27-1 og 27-1,
2. og 4. ledd, tilknytningsplikt. Dette gjelder også for fritidsbebyggelse.
Ved tilknytning til offentlig vann og avløp stilles det krav om definerte løsninger i henhold
til Retningslinjer for vann og avløp i Sandnes kommune.
1.13. Støy (pbl § 11-9, pkt 6 og 8)
Kommunal- og moderniseringsdepartementets anbefalinger for støygrenser skal legges til
grunn ved planlegging og bygging til støyfølsom bruk (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner,
Ved tilknytning til offentlig vann og avløp stilles det krav om definerte løsninger i henhold til kommunens til
enhver tid gjeldende regelverk.
1.12. Støy (pbl § 11-9, pkt 6 og 8)
Kommunal- og moderniseringsdepartementets anbefalinger for støygrenser skal legges til grunn ved planlegging
og bygging til støyfølsom bruk (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager), og
5
For å tydeliggjøre at dette
kravet også gjelder
fritidsbebyggelse er dette
presisert.
Rådmannens vurdering.
Begrepet iverksatt er
erstattet med sikret.
fritidsboliger, skoler og barnehager), og etablering av støyende virksomheter. Avvik fra
anbefalingene i veilederen kan bare gjøres gjennom plan der nødvendige vurderinger er
gjort, og avbøtende tiltak er iverksatt.
Tiltak som medfører økt støynivå i friområder og/eller grønnstruktur, kan bare tillates etter
at nødvendige vurderinger er dokumentert og plan sikrer avbøtende tiltak. Støyskjerming
skal føre til at støybelastningen for friområdet reduseres.
1.14. Bestemmelser for den ubebygde delen av tomten uavhengig av arealformål (pbl §
11-9, pkt 5)
Bestemmelser for den ubebygde delen av tomten omfatter generelle krav til offentlige,
felles og private uteoppholdsareal og den øvrige håndtering av den ubebygde delen av
tomten.
etablering av støyende virksomheter. Avvik fra anbefalingene i veilederen kan bare gjøres gjennom plan der
nødvendige vurderinger er gjort, og avbøtende tiltak er sikret.
Tiltak som medfører økt støynivå i friområder og/eller grønnstruktur, kan bare tillates etter at nødvendige
vurderinger er dokumentert og plan sikrer avbøtende tiltak. Støyskjerming skal føre til at støybelastningen for
friområdet reduseres.
Etter dialog med RFK i
forbindelse med
innsigelsen til 1.14 er
denne fjernet. Deler av
teksten er flyttet og
ivaretatt i bestemmelsen
om tetthet og bokvalitet.
a. Offentlige, felles og private uteoppholdsareal skal etableres der som forholdene er best
iht. områdekvalitet, støy, solforhold, vind, trafikksikkerhet og universiell utforming. I
reguleringsplan skal det legges ved sol/skyggediagram som viser både før og etter
utbygging for kl 1500 ved vårjevndøgn og kl 1800 ved sommersolverv og andre tidspunkt
etter behov. For begge disse tidspunktene skal det være sol på minimum 50 % av utearealet.
Bok b er strøket da
byggesak ikke krever
dette.
b. Ved søknad om byggetillatelse skal det ligge ved en utomhusplan i målestokk 1:500 for
utforming av ubebygd areal. Den skal vise utforming av forstøtningsmurer, sikringsgjerder,
terrassering, planering, beplantning, søppeloppbevaring, kjøre- og gangveier og avkjørsler
til offentlig vei, samt oppstillingsplasser for biler og sykler.
c. Etter teknisk plan er godkjent, plikter eieren/festeren å opparbeide arealet i
overensstemmelse med planen.
Retningslinjer for den ubebygde delen av tomten uavhengig av arealformål
Opparbeidingen av utomhusanlegget skal normalt ferdigstilles samtidig med bebyggelsen
og senest første vekstsesong etter ferdigstilling.
1.15 Tetthet og bokvalitet (pbl § 11-9)
Bestemmelsen omfatter bolig og kombinerte bolig – og næringsområder.
Pkt 1.15.1 tetthet og utnyttelse er av førende karakter og har til hensikt å balansere tetthet
mot kvalitet.
1.13 Tetthet og bokvalitet(pbl § 11-9)
Bestemmelsen omfatter bolig og kombinerte bolig- og næringsområder og senterområder.
1.13.1. Krav til minstestørrelse for felles uteoppholdsareal per boenhet(pbl § 11-9, pkt 5)
Tabellen fastsetter krav til minste felles uteoppholdsareal M2 MFUA på terreng pr. boenhet innenfor planområde.
Privat uteoppholdsareal kommer i tillegg til kravene til felles uteoppholdsareal.
Pkt 1.15.2. fastsetter krav til minste felles uteoppholdsareal per boenhet på terreng.
For å unngå
misforståelser er det
presisert at privat
uteoppholdsareal kommer
i tillegg til kravene til
felles uteoppholdsareal.
Størrelse på minste felles uteoppholdsareal på terreng:
Tetthet og utnyttelse er avhengig av områdets størrelse, utforming, topografi og kvaliteter i
og nær planområdet. Tetthet og utnyttelse skal vurderes i forhold til reelle muligheter for
adkomst til senter og
kollektiv og områdekvalitet blant annet kulturminner, nabolagsprofil, nærliggende
bebyggelse, estetikk, siktlinjer og vind.
Anbefalt tetthet skal vurderes opp mot en større sammenhengende områdestruktur, blant
annet når det gjelder transport, møteplasser og rekreasjon.
Byggehøyder vurderes individuelt ut fra tomtens karakter, tilstøtende omgivelser og
prosjektets arkitektoniske utforming.
Områdetype
Innenfor senterområdene, bydelssenter og lokalsenter
Øvrige områder
Krav til M2 MFUA 1 pr.
boenhet på terreng
16 m2
30 m2
1.13.1.1. Bestemmelser om felles lek – og uteoppholdsarealer og arealkrav til lekeplasser og aktivitetssoner i
felles uteoppholdsarealer (pbl § 11-9, pkt 5)
Bestemmelsen omfatter kvalitetskrav for felles lek – og uteoppholdsarealer samlet, og krav til minimumsstørrelse
på felles lek- og uteoppholdsareal basert på antall boenheter.
1
Kravet til MFUA er
redusert fra 30 m2 til 16
m2 for senterområdene,
bydelssenter og
lokalsenter etter dialog
med RFK jfr også
innsigelsen til KDPSentrum.
I tillegg er tabell om
tetthetskrav flyttet fra
Definisjon MFUA (minste felles uteoppholdsareal): Minste felles uteoppholdsareal er areal som er egnet til lek, opphold og rekreasjon og omfatter den ubebygde delen av tomten som ikke er avsatt til trafikkareal. Restareal og arealavsatt til fellesfunksjoner
som avfallshåndtering, sykkelstativ og lignende er ikke egnet til opphold og medregnes ikke. Areal til private uteplasser medregnes ikke.
6
Type
Dersom det dokumenteres gode bymessige kvaliteter kan det tillates enkelte høyhus i
bybåndet Sandnes-Stavanger. Endelig byggehøyder avklares i reguleringsplan.
Det skal sikres variasjon i boligstørrelse og boligtype.
1.15.1. Tetthet og utnyttelse (pbl § 11-9, pkt 5 og 6)
Kravene i tabellen er av førende karakter og har til hensikt å balansere tetthet mot kvalitet.
Hensynet til kulturminner, nabolagsprofil, reelle muligheter for adkomst til senter og
kollektiv, nærliggende
bebyggelse, estetikk, siktlinjer og vind skal vektlegges i den enkelte reguleringssak.
Tabellen omfatter ikke ”eplehagefortetting” jfr. retningslinje – Håndtering av deling av
bebygde eneboligtomter.
Områdetype
Innenfor 500 meters influensområde for
fremtidig høyverdig kollektiv (frentudug
bussvei) og Jærbanens holdeplasser.
bol/daa
(min –
maks)
6-15
% BRA
(min –
maks)
70 – 180
Innenfor lokalsenter
Innenfor øvrige hovedtraseer for
kollektivtrafikk
Gang- og sykkelavstand til holdeplass
(500 meter gang- og sykkelavstand fra
holdesplass) legges til grunn for
tetthetskrav innenfor 500 meters
influensområde for eksisterende
hovedtraseer for kollektivtrafikk
Områder i sykkelavstand
(<3 km) til senterområder
Områder i gangavstand
(<1 km) til senterområder.
Øvrige områder
Dekker inntil
antall
boenheter
25
25
200
150
600
Barnehagebarn
0-6 år
Barn, unge og
eldre
5-13 år
Alle
1200
Alle
Rekreasjonsområde 600
(Sentralt lekefelt)
Hoved
Aldersgruppe
Minimumsstørrelse
lekeareal
150 m2
Anbefalt
avstand til
bolig
50 meter
1,5 dekar
150 meter
3 dekar
Dimensjoneres for
bane på 40x60m
med tilhørende
sikkerhetssone.
6 dekar
400 meter
500 meter
Kvalitetskrav for felles lek- og uteholdsareal
Felles lek- og uteoppholdsareal skal ha en sentral og attraktiv lokalisering, være samlet og ha en utforming
og en opparbeidelse som gir mulighet for uteopphold, rekreasjon, lek og spill på tvers av aldersgrupper. Felles lek
– og uteoppholdsarealer skal etableres der som forholdene er best iht. områdekvalitet, støy, solbelysning, vind,
trafikksikkerhet og universiell utforming.
Gangavstand til holdeplass legges til
grunn når trase og holdeplass for bussvei
er avklart gjennom plan.
Innenfor Sandnes Sentrum
(kommunesenter)
Nærlekeplass
(Sandlekeplass)
Områdelekeplass
(Kvartals
lekeplass)
Aktivitetsflate
(Ballfelt)
Utløses av
antall
boenheter
4
Håndteres
særskilt i
KDPsentrum
4-10
4-10
Håndteres
særskilt i
KDPsentrum
70-140
Ikke
aktuelt
I reguleringsplan skal det legges ved sol- og skyggediagram som viser både før og etter utbygging for kl 15.00
ved vårjevndøgn og kl 18.00 ved sommersolverv og andre tidspunkt etter behov. For begge disse tidspunktene
skal det være sol på minimum 50 % av utearealet
Areal der støynivået er over 55db i brukshøyde 2 m, samt arealer med helning brattere enn 1:3 skal ikke regnes
med i totalt areal av lekeplasser og felles uteoppholdsarealer.
Dekket på eventuelt underbygd uteoppholdsareal skal dimensjoneres for å tåle en jordoverdekning på minimum
120 cm.
Felles lek- og uteoppholdsareal skal ha trafikksikker adkomst fra boligene, være skjermet for trafikk og
forurensning og utformes etter prinsippene om universell utforming.
Lokal overvannshåndtering skal etterstrebes som en integrert del i utformingen av felles uteoppholdsarealer og
lekeplasser. Utformingen av anlegg for lokal overvannshåndtering skal ivareta arealenes hovedfunksjon og
kvaliteter som leke- og uteoppholdsareal.
Min 3
Min 3
2-4
Ikke
aktuelt
Ikke
aktuelt
Ikke
aktuelt
Retningslinje – Håndtering av deling av bebygde eneboligtomter.
Tabellen jfr. 1.15.1omfatter ikke deling av bebygde eneboligtomter. For at deling av
bebygde eneboligtomter skal kunne godkjennes, skal størrelsen på gjenværende og nye
tomter normalt ikke være mindre enn 450 m2. For tomannsboliger skal tomtestørrelsen
normalt ikke være mindre enn 700 m2.
1.15.2. Krav til minstestørrelse for felles uteoppholdsareal per boenhet (pbl § 11-9, pkt
5)
Tabellen fastsetter krav til minste felles uteoppholdsareal m2 (MFUA) på terreng pr.
Det stilles krav til utomhusplan for felles lek- og uteoppholdsarealer.
Ved realisering av reguleringsplanen skal eieren/festeren opparbeide arealet i samsvar med godkjent teknisk plan.
Retningslinje felles lek og uteopphold
Opparbeidingen av utomhusanlegget bør ferdigstilles samtidig med bebyggelsen og senest første vekstsesong etter
ferdigstilling av første bolig.
Der det er mulig, bør uteoppholdsarealer for lek, rekreasjon og idrett vurderes samlokalisert, i tilknytning til
øvrig grønnstruktur, eller bindes sammen gjennom trafikksikker infrastruktur.
Retningslinje for sammenslåing av lek – og uteoppholdsareal
•
•
Sandlekeplass og kvartalslekeplass kan slås sammen for opp til 30 boliger. Størrelsen bør
minimum være 500m² og gangavstand til bolig bør være mindre enn 100m.
Kvartalslekeplass og ballfelt kan slås sammen for opptil 175 boliger. Størrelsen bør
7
bestemmelse til
retningslinje.
boenhet innenfor planområde.
•
Størrelse på minste felles uteoppholdsareal på terreng:
Områdetype
Innenfor 500 meters avstand til høyverdig
kollektivtrase og Jærbanens holdeplasser.
Innenfor lokalsenter
Innenfor øvrige hovedtraséer for kollektivtrafikk
Øvrige områder
Krav til M2 MFUA pr.
boenhet på terreng
30 m2
30 m2
30 m2
50 m2
1.15.3. Bestemmelser om felles lek – og uteoppholdsarealer og arealkrav til lekeplasser
og aktivitetssoner i felles uteoppholdsarealer (pbl § 11-9, pkt 5)
Bestemmelsen omfatter kvalitetkrav for felles lek- og uteoppholdsarealer samlet, og krav til
minimumsstørrelse på felles lek- og uteoppholdsareal basert på antall boenheter.
Kvalitetskrav for felles lek- og uteholdsareal
Det stilles krav til utomhusplan for felles lek- og uteoppholdsarealer.
Felles lek- og uteoppholdsareal skal ha en sentral og attraktiv lokalisering som er egnet for
formålet iht. områdekvalitet, støy, solforhold, vind, trafikksikkerhet og universiell
utforming.
Areal der støynivået er over 55db i brukshøyde 2 m, samt arealer med helning brattere enn
1:3 skal ikke regnes med i totalt areal av lekeplasser og felles uteoppholdsarealer.
Felles lek – og uteoppholdsarealer skal ha en utforming og en opparbeidelse som gir
mulighet for uteopphold, rekreasjon, lek og spill på tvers av aldersgrupper.
I reguleringsplan skal det legges ved sol- og skyggediagram som viser både før og etter
utbygging for kl 15.00 ved vårjevndøgn og kl 18.00 ved sommersolverv og andre tidspunkt
etter behov. For begge disse tidspunktene skal det være sol på minimum 50 % av utearealet.
Felles lek- og uteoppholdsareal skal ha trafikksikker adkomst fra boligene, være skjermet
for trafikk og forurensning og utformes etter prinsippene om universell utforming.
Lokal overvannshåndtering skal etterstrebes som en integrert del i utformingen av felles
uteoppholdsarealer og lekeplasser. Utformingen av anlegg for lokal overvannshåndtering
skal ivareta arealenes hovedfunksjon og kvaliteter som leke- og uteoppholdsareal.
Arealkrav til lekeplasser og aktivitetssoner i felles uteoppholdareal
Det fastsettes krav til størrelse på leke- og aktivitetsareal basert på antall boenheter.
Type
Utløses
Dekker
Hoved
MinimumsAnbefal
av antall inntil
Aldersgruppe størrelse
t
avstand
boenhete antall
lekeareal
boenhete
til bolig
r
r
•
•
minimum være 4 dekar og gangavstand til bolig bør være mindre enn 300meter.
Ballfelt og sentralt lekefelt kan slås sammen for opptil 700 boliger. Størrelsen bør være minst
5000m² og avstanden til bolig bør være mindre enn 450m.
Kvartalslekeplass og sentralt lekefelt kan slås sammen for opptil 200 boliger. Størrelsen bør
være minst 5000m² og avstanden til bolig bør være mindre enn 150m.
Lekeplasser og ballfelt kan samordnes på tvers av reguleringsplaner
1.13.2 Privat uteoppholdsareal (pbl § 11-9, pkt 5)
Alle boenheter skal ha uteplass. Privat uteoppholdsareal kommer i tillegg til kravene til minste felles
uteoppholdsareal.
For småhusbebyggelse skal det etableres tilfredsstillende privat uteplass på bakkeplan.
For boenheter i blokkbebyggelse og sekundærleiligheter i eneboliger skal uteplassen være minimum 6m2.
For privat uteopphold skal det være sol på minimum 50 % av utearealet kl 15.00 ved vårjevndøgn og kl 18.00 ved
sommersolverv og andre tidspunkt etter behov.
Retningslinjer for privat uteoppholdsareal ved regulering
For eneboliger og sammenbygde småhus/rekkehus bør uteoppholdsarealet være 80 m2 sammenhengende og ha
en hagedybde på minimum 8 meter. Hagedybden bør ikke være mindre enn 6 m og arealet ikke mindre enn 60m2
sammenhengende.
Ved blokkbebyggelse bør avstand fra hoved fasade leilighet på bakkeplan til fellesareal og offentlige areal ikke
være mindre enn 6 m. Avstand til vei bør ikke være mindre enn 8 m.
Retningslinje - tetthet og utnyttelse (pbl § 11-9, pkt 5 og 6)
Ved regulering av utbyggingsprosjekter større enn 10 boenheter eller mer enn 1000m2 BRA, bør
utnyttelsesgraden være i tråd med følgende føringer:
Områdetype
Innenfor 500 meters avstand til høyverdig kollektivtrase 3
og Jærbanens holdeplasser.
Innenfor 500 meters avstand til hovedkollektivtraseene 4
Innenfor lokalsenter utenom influensområde for høyverdig
kollektiv
Områder i sykkelavstand
(<3 km) til senterområder
Områder i gangavstand
(<1 km) til senterområder.
Øvrige områder
bol/daa
(min –
maks)
6-15
% BRA 2
(min –
maks)
70 – 180
4-10
Ikke
aktuelt
4-10
70-140
Min 3
Ikke
aktuelt
Ikke
aktuelt
Ikke
aktuelt
Min 3
2-4
Retningslinje – boligstørrelse
I reguleringsplaner bør boligtyper fastsette ut fra å kunne tilby et bredt spekter av boligtyper og boligstørrelse i
alle bydeler.
2
Definisjon BRA (bruksareal): Bruksareal for bebyggelse på en tomt (BRA) er definert som summen av bruksarealet for alle bygninger og konstruksjoner, åpent overbygget areal og nødvendig parkeringsareal/ biloppstillingsplasser på tomta. % BRA (prosent
bruksareal) = (BRA/ tomteareal) X 100.
3
4
500 meter gang- og sykkelavstand fra holdeplass legges til grunn når lokalisering av holdeplass er avklart.
500 meter gang- og sykkelavstand fra holdeplass legges til grunn når lokalisering av holdeplasser avklart.
8
Nærlekeplass
(SandLekeplass)
Områdelekeplass
(Kvartalslekeplass)
Aktivitetsflate
(Ballfelt)
4
25
25
200
150
600
Barnehagebar
n
0-6 år
Barn, unge og
eldre
5-13 år
Alle
Rekreasjonsområd
e (Sentralt lekefelt)
600
1200
Alle
150 m2
50
meter
1,5 dekar
150
meter
3 dekar
Dimensjoneres
for bane på
40x60m med
tilhørende
sikkerhetssone
.
6 dekar
400
meter
500
meter
Retningslinje felles lek og uteopphold
Der det er mulig, skal uteoppholdsarealer for lek, rekreasjon og idrett vurderes
samlokalisert, i tilknytning til øvrig grønnstruktur, eller bindes sammen gjennom
trafikksikker infrastruktur.
Retningslinje for sammenslåing av lek – og uteoppholdsareal
• Sandlekeplass og kvartalslekeplass kan slås sammen for opp til 30 boliger.
Størrelsen skal minimum være 500m² og gangavstand til bolig bør være mindre
enn 100m.
• Kvartalslekeplass og ballfelt kan slås sammen for opptil 175 boliger.
Størrelsen skal minimum være 4 dekar og gangavstand til bolig bør være
mindre enn 300meter.
• Ballfelt og sentralt lekefelt kan slås sammen for opptil 700 boliger. Størrelsen
bør være minst 5000m² og avstanden til bolig bør være mindre enn 450m.
• Kvartalslekeplass og sentralt lekefelt kan slås sammen for opptil 200 boliger.
Størrelsen bør være minst 5000m² og avstanden til bolig bør være mindre enn
150m.
• Lekeplasser og ballfelt kan samordnes på tvers av reguleringsplaner
1.14.3 Privat uteoppholdsareal (pbl § 11-9, pkt 5)
Alle boenheter skal ha uteplass. Utearealene skal etableres der forholdene er best og i
samsvar med er § 1.14.
For småhusbebyggelse skal det etableres tilfredsstillende privat uteplass på bakkeplan.
For boenheter i blokkbebyggelse og sekundærleiligheter i eneboliger skal uteplassen være
minimum 6m2.
Retningslinjer for privat uteoppholdsareal ved regulering
Eneboliger og sammenbygde småhus/rekkehus
a. Eneboliger og sammenbygde småhus/rekkehus skal ha hagedybde minimum 8 meter.
Arealet skal være minimum 80 m2, sammenhengende og tilfredsstille kravene i
kommuneplanens bestemmelse § 1.14.
Minstestørrelsene kan fravikes dersom det kan dokumenteres at kvalitetskravene mht
skjerming (mot innsyn) og solforhold etc. er ivaretatt, jfr. § 1.14. Hagedybden skal dog ikke
være mindre enn 6 m og arealet ikke mindre enn 60m2 sammenhengende.
9
b. Ved blokkbebyggelse skal avstand fra hovedfasade leilighet på bakkeplan til fellesareal
og offentlige areal ikke være mindre enn 6 m. Avstand til vei skal ikke være mindre enn 8 m.
Oppholdsarealet skal
tilfredsstille kravene i § 1.14.
1.15. Håndtering av reguleringsplaner uten utnyttelsesgrad
For reguleringsplaner vedtatt i perioden 1985-2008, som ikke inneholder bestemmelser om
utnyttelsesgrad, tillates det en maksimal utnyttelsesgrad på 25 % inkludert, garasje, bod og
lignende. Er eiendommen ikke bebygd gjelder § 1.15.1 – krav til utnyttelse.
§ 6 GRØNNSTRUKTUR
6.1. Bestemmelser om grønnstrukturen(pbl § 11-9, pkt 4)
Det skal sikres god og sammenhengende grønnstruktur i bebyggelsen og denne skal knyttes
til den overordna grønnstrukturen. Overordnet grønnstruktur i kommuneplanen skal ikke
nyttes til dekning av utbyggingsområders behov for interne utomhusareal (leke- og
oppholdsareal). Område- og detaljplaner skal i nødvendig grad sikre grønnstruktur og andre
ppholdsarealer.
Grønnstrukturen skal vises i områdeplaner som offentlige områder. Områder for
plasskrevende aktiviteter og lekeplasser skal ferdigstilles samtidig med boligbebyggelsen.
9.5.Retningslinje – tilrettelegging av grøntstruktur i større nye utbyggingsområder (pbl §
11-9, pkt 8)
Følgende prinsipper legges til grunn for tilrettelegging av grønnstruktur ved planlegging av
nye større utbyggingsområder:
• 500 meter som lengste gangavstand mellom bolig og nære friområder.
• Anbefalt minste lengde er 3 km på overordnet turvei.
• Anbefalt minimums bredde på grønnkorridor som binder områder sammen, er 40 meter.
• Arealstørrelse og minimumsbredde kan måtte økes der naturmangfold skal ivaretas.
• Områder med særskilte kvaliteter skal sikres, for eksempel stille områder, utfordrende
lekeområder eller områder med rikt artsmangfold.
Retningslinjer for grønnstruktur
I nye utbyggingsområder skal minste bredde på hovedgrøntdraget være 40 m. Unntaksvis
kan bredde ned til 20 m tillates på kortere strekninger hvor bebyggelse, og ikke gjør 40 m
bredde mulig. Største avstand mellom bolig og nære friområder eller regional
grønnstruktur skal være 500 meter. Minste størrelse på
nære friområder skal være 15 dekar.
Det skal sikres ferdselsårer i tettbebygde områder som skal bindes sammen til trafikksikre
nettverk. Disse skal søkes sammenbundet med grønne områder som marka- og friområder.
Ålgårdsbanen foreslås etablert som turvei inntil traseen er aktuell for banedrift, forutsatt at
Jernbaneverket midlertidig frigir området.
6.2. Bestemmelser om turveier (pbl § 11-9, pkt 3)
Regulert bredde skal være 3 m.
Retningslinjer for turveier
Turveiene skal opparbeides med grusdekke i 2-3m bredde. Regulert bredde skal være
minimum 3 meter. Alle turveier skal som hovedregel tilfredsstille prinsippet om universell
utforming. Utforming av turveiene må vurderes opp mot andre hensyn, herunder landskap,
kulturminner, biologisk mangfold og jordvern og kan derfor ikke gjelde fullt ut.
Stigningsforhold skal også være tilpasset det eksisterende terrenget. Deler av turveinettet
vil derfor kun være tilgjengelig med motorisert rullestol. Informasjon om spesielle
stigningsforhold må skiltes. Turveier som inngår i det kommunale turveinettet skal ha
1.13.3. Håndtering av reguleringsplaner uten utnyttelsesgrad
For reguleringsplaner vedtatt i perioden 1985-2008, som ikke inneholder bestemmelser om utnyttelsesgrad,
tillates det en maksimal utnyttelsesgrad på 25 % inkludert, garasje, bod og lignende. Er eiendommen ikke bebygd
gjelder retningslinje for tetthet og bokvalitet.
Oppdatering av tekst.
1.14 Grønnstruktur
1.14.1. Bestemmelser om grønnstrukturen(pbl § 11-9, pkt. 4)
Det skal sikres god og sammenhengende grønnstruktur i bebyggelsen og denne skal knyttes til den overordna
grønnstrukturen
Flyttet fra § 6
grønnstruktur.
Retningslinje 9.5 er nå en
del av 1.14.
Overordnet grønnstruktur i kommuneplanen skal ikke nyttes til dekning av utbyggingsområders behov for interne
utomhusareal (leke- og oppholdsareal). Område- og detaljplaner skal i nødvendig grad sikre grønnstruktur og
andre oppholdsarealer.
I nye utbyggingsområder skal minste bredde på hovedgrøntdraget være 40 m. Unntaksvis kan bredde ned til 20 m
tillates på kortere strekninger hvor bebyggelse, og ikke gjør 40 m bredde mulig. Største avstand mellom bolig og
nære friområder eller regional grønnstruktur skal være 500 meter. Minste størrelse på nære friområder skal være
15 dekar.
Det skal sikres ferdselsårer i tettbebygde områder som skal bindes sammen til trafikksikre nettverk. Disse skal
søkes bundet sammen med grønne områder som marka- og friområder. Ålgårdsbanen foreslås etablert som turvei
inntil traseen er aktuell for banedrift, forutsatt at Jernbaneverket midlertidig frigir området
Følgende prinsipper legges til grunn for tilrettelegging av grønnstruktur ved planlegging av nye større
utbyggingsområder:
• 500 meter som lengste gangavstand mellom bolig og nære friområder.
• Anbefalt minste lengde er 3 km på overordnet turvei.
• Anbefalt minimums bredde på grønnkorridor som binder områder sammen, er 40 meter.
• Arealstørrelse og minimumsbredde kan måtte økes der naturmangfold skal ivaretas.
• Områder med særskilte kvaliteter skal sikres, for eksempel stille områder, utfordrende lekeområder eller
områder med rikt artsmangfold.
1.14.2. Bestemmelser om turveier (pbl § 11-9, pkt. 3)
Turveiene skal opparbeides med grusdekke i 2-3m bredde. Regulert bredde skal være minimum 3 meter. Alle
turveier skal som hovedregel tilfredsstille prinsippet om universell utforming. Utforming av turveiene må vurderes
opp mot andre hensyn, herunder landskap, kulturminner, biologisk mangfold og jordvern og kan derfor ikke
gjelde fullt ut. Stigningsforhold skal også være tilpasset det eksisterende terrenget. Deler av turveinettet vil derfor
kun være tilgjengelig med motorisert rullestol. Informasjon om spesielle stigningsforhold må skiltes. Turveier som
inngår i det kommunale turveinettet skal ha parkbelysning.
I nye anlegg skal turveier legges gjennom eller langs idrettsanlegg og gravlunder, i grøntdrag med en
korridorbredde på minimum 10 m. Minste lengde på overordnet turvei skal være 3 km. Turvei skal etableres
gjennom den regionale grønnstrukturen i vest og sør. Turveien skal binde sammen nabokommunene i et regionalt
turveinett. Det må sikres adkomst til korridoren fra boligområdene
1.14.3. Naturområder (pbl § 11-9, pkt. 6 og 8)
10
I tillegg har en strøket
setningen om at all
grønnstrukturen skal vises
som offentlige områder i
områdeplaner. Dette
skyldes blant annet pbl §
15-1. Status på
grønnstruktur avgjøres på
reguleringsnivå.
parkbelysning.
Områder som er viktige for å bevare lokalt biologisk mangfold, skal avsettes som naturområde i reguleringsplan.
I nye anlegg skal turveier legges gjennom eller langs drettsanlegg og gravlunder, i
grøntdrag med en korridorbredde på minimum 10 m. Minste lengde på overordnet turvei
skal være 3 km. Turvei skal
etableres gjennom den regionale grønnstrukturen i vest og sør. Turveien skal binde sammen
nabokommunene i et regionalt turveinett. Det må sikres adkomst til korridoren fra
boligområdene.
6.3. Naturområder (pbl § 11-9, pkt 6 og 8)
Områder som er viktige for å bevare lokalt biologisk mangfold, skal avsettes som
naturområde i reguleringsplan.
1.16 Parkering (pbl § 11-9, pkt 5)
1.16.1. Fellesbestemmelser for alle parkeringssoner (pbl § 11-9, pkt 5)
Sykkelparkeringsplasser skal etableres i tilknytning til inngangspartiet og være opparbeidet
før bygg tas i bruk. Det skal være regulert inn plass til overdekket/innelåst sykkelparkering
på egen grunn.
Alle utbyggingsprosjekterskal ha ladepunkter for elbil. Disse skal utgjøre minimum 5 % av
biloppstillingsplassene og være tilrettelagt for sambruk.
5 % av biloppstillingsplassene skal være opparbeidet og tilrettelagt for bevegelseshemmede.
For bygninger der det forventes hyppige besøk av personer med nedsatt bevegelsesevne
(sykehus, trygdekontor osv) og for tilgjengelige boliger (boliger med livsløpsstandard), skal
behovet vurderes særskilt, 5-10 % skal være opparbeidet og tilrettelagt for personer med
nedsatt bevegelsesevne.
Ved beregning av krav om antall parkeringsplasser skal beregningsresultatene alltid rundes
opp til
nærmeste hele plass.
§ 1.15 PARKERING
15.1. Fellesbestemmelser for alle parkeringssoner(pbl § 11-9, pkt 5)
Plassering og fordeling mellom plasser for biler og sykler skal vises på egen parkeringsplan, som skal følge
planforslag og søknad om tiltak.
Sykkelparkeringsplasser skal etableres i tilknytning til inngangspartiet og være opparbeidet før bygget tas i bruk.
Det skal reguleres areal til overdekket og innelåst sykkelparkering på egen grunn.
Ved beregning av krav om antall parkeringsplasser skal beregningsresultatene alltid rundes opp til nærmeste hele
plass.
I alle parkeringsanlegg skal 5 % av parkeringsplassene være opparbeidet og tilrettelagt for bevegelseshemmede. I
tillegg skal 10 % av parkeringsplassene i parkeringsanlegg opparbeides og tilrettelegges for lading av elbil.
For bygninger der det forventes hyppige besøk av personer med nedsatt bevegelsesevne (sykehus, NAV osv.) og
for tilgjengelige boliger, skal behovet for tilrettelagte plasser vurderes særskilt.
Retningslinje – fellesbestemmelser for alle parkeringssoner
Det bør etableres parkeringsplass for bil og sykkel (park og ride) ved mindre sentrale kollektivknutepunkt.
Det skal bygges parkeringsanlegg når parkering på bakken dekker mer enn 30 % av tomten.
Det må dokumenteres at nødvendig varelevering og serviceparkering etter bebyggelsens
behov kan gjennomføres uten å være til hinder eller fare for andre trafikanter.
15.2. Parkeringskrav i soner (pbl § 11-9, pkt 5)
Boligbebyggelse (jfr sonekart - parkering)
For boligbebyggelse skal det avsettes plass for biler og sykler i samsvar med tabellene og temakart
parkeringssoner.
Ved regulering i sone 2 skal parkering planlegges samlet og primært være løst i
fellesanlegg. I sone 3 skal areal til parkeringsformål begrenses. Sone 1 håndteres i KDPSentrum.
Antall bilparkeringsplasser per boenhet
Sone 2
Sone 3
1,0
Min 1,0
Areal til parkeringsformål skal begrenses.
Beboere parkering
Plassering og fordeling mellom plasser for biler og sykler skal vises på egen parkeringsplan
som skal følge planforslag eller søknad om tiltak.
For frikjøp pålegges det til enhver tid gjeldende frikjøpsbeløp fastsatt av Bystyret.
Gjesteparkering:
- Felles
- Individuell
0,2
1,0
Det bør etableres parkeringsplass for bil og sykkel (park og ride) ved mindre sentrale
kollektivknutepunkt.
1.16.2. Parkeringskrav i soner (pbl § 11-9, pkt 5) Boligbebyggelse (jfr. sonekart parkering)
For boligbebyggelse skal det avsettes plass for biler og sykler i samsvar med tabellene og
temakart parkeringssoner. Sone 1 omfatter Sandnes sentrum. Forus/ Lura håndteres
gjennom egne bestemmelser når KDP for parkering er vedtatt.
Bestemmelsen er endret.
Kravet om opparbeidelse
gjelder nå for alle
parkeringsanlegg og
utfordring rundt drift og
vedlikehold vil kunne
løses.
0,2
1,0
Antall sykkelparkeringsplasser per boenhet
Sone 2
Sone 3
Min 4,0
Min 4,0
Min. 3,0
Min. 3,0
Individuell parkering
Felles parkering
Retningslinje - boligbebyggelse
Ved regulering i sone 2 skal parkering planlegges samlet og primært være løst i fellesanlegg.
11
Endret i samsvar med
KPK vedtak 26.01.15
Næring – og handelsvirksomhet 5 (jfr sonekart - parkering)
For næringsbebyggelse- og handelsvirksomhet skal det avsettes plass for biler og sykler i
samsvar med tabellene og sonekart parkering. Sone 1 omfatter Sentrum. Forus / Lura
håndteres gjennom egne
bestemmelser når KDP for parkering på Forus er vedtatt.
Retningslinje parkering for nærig- og handelsvirksomhet Forus/ Lura
Foreløpig forslag KDP Forus/ Lura for parkering legges til grunn frem til planen er
vedtatt. Planområdet fremgår av temakart sonekart-parkering.
I arealplaner og i bygge- og delesaker skal det avsette plass for:
• Maksimum 1,2 p-plasser pr. 100m2 BRA.
• Industri/lager: maksimum 0,4 pr. 100m2 BRA
• 5 % av plassene skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede på egen grunn. Minimum 5
% av plassene skal være tilrettelagt for ladestasjoner for elbil.
• Det skal være plass til minimum 2,0 sykkelparkeringsplasser pr. 100m2 BRA. For
industri/lager minimum 0,4 sykkelparkeringsplasser pr. 100m2 BRA. Det skal være regulert
inn plass til overdekket/innelåst sykkelparkering på egen grunn. Det skal tilrettelegges for
ladning av elsykkel.
• Det er krav om frikjøp for 2/3 av parkeringskravet for eiendommen. Frikjøpte
parkeringsplasser skal etableres i felles parkeringsanlegg i henhold til egen plan. Ved
frikjøp
gjelder kravet som et fastkrav. Før krav om frikjøp kan inntre, skal det være etablert en
organisasjon for håndtering av frikjøpsordning og etablering og drift av felles
parkeringsanlegg. Felles parkeringsanlegg skal etableres i tråd med utarbeidet plan.
• I areaplaner og i bygge- og delesaker skal det utarbeides mobilitetsplan for virksomhetens
transport. Dersom mobilitetsplanen dokumenterer et parkeringsbehov utover gjeldende
bestemmelse, kan dette parkeringsbehovet vurderes tillatt midlertidig etablert.
Midlertidighet skal være tidsavgrenset på til 3 år.
1.16.3 Parkeringskrav for annen bebyggelse (pbl § 11-9, pkt 5)
Parkeringskrav for skoler, barnehager, kirker/andre forsamlingslokaler, kulturbygg,
museumsanlegg, sykehjem, omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, nærbutikk og
idrettsanlegg skal vurderes i mobilitetsplanen og fastsettes av Sandnes kommune.
Næring – og handelsvirksomhet 6 (jfr sonekart - parkering)
For næringsbebyggelse- og handelsvirksomhet skal det avsettes plass for biler og sykler i samsvar med tabellene
og sonekart parkering.
Bilparkering
Sone 1
0,9
Sykkelparkering
Min 2
Antall parkeringsplasser per 100m2 BRA
Sone 2
Sone 3
Maks 1,2
Min 1,0
Min 2,0
Min 1,5
Ved regulering i sone 2 skal parkering planlegges samlet og primært være løst i fellesanlegg. I sone 3 skal areal
til parkeringsformål begrenses.
For området merket sone Forus- Lura i temakart parkeringssoner avklares parkeringsbestemmelser i egen plan.
Inntil parkeringsbestemmelsen blir avløst av ny plan, gjelder parkeringsbestemmelsene i gjeldende
reguleringsplaner. For nye reguleringsplaner frem til ny plan er vedtatt, vil parkeringsbestemmelsene følge
Regionalplan Jæren, dvs. 0,75 – 1 parkeringsplasser pr. 100 m2 BRA for den delen av Forus som ligger i kategori
I.
Innarbeidet tekst i
samsvar med Stavanger
KP og etter innspill fra
FM.
1.15.3 Parkeringskrav for annen bebyggelse (pbl § 11-9, pkt 5)
Parkeringskrav for skoler, barnehager, kirker/andre forsamlingslokaler, kulturbygg, museumsanlegg, sykehjem,
omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, nærbutikk og idrettsanlegg skal vurderes i mobilitetsplanen og
fastsettes av Sandnes kommune.
Retningslinjer - parkering
Ved planlegging av felles anlegg for sambruk mellom bolig og næring, bør det vurderes lavere parkeringsdekning
enn normen for bolig og næring sammen.
Felles parkeringsanlegg bør plasseres i områder som har fortettingspotensial/større utbygginger.
I videre arbeid med organisering og etablering av felles parkeringsanlegg og frikjøpsordning legges følgende
retningslinje til grunn: Det må tilstrebes lik eller større avstand mellom arbeidssted og parkeringsanlegg som
mellom arbeidssted og kollektivholdeplass.
Retningslinjer - parkering
Ved planlegging av felles anlegg for sambruk mellom bolig og næring, skal det vurderes
lavere parkeringsdekning enn normen for bolig og næring sammen.
I videre arbeid med organisering og etablering av felles parkeringsanlegg og
frikjøpsordning skal følgende retningslinjer følges:
• Det skal tilstrebes lik eller større avstand mellom arbeidssted og parkeringsanlegg som
mellom arbeidssted og kollektivholdeplass.
• Felles parkeringsanlegg plasseres i områder som har fortettingspotensial/større
utbygginger.
1.17. Mobilitetsplan (pbl § 11-9, pkt 5 og 8)
Ved utbyggingsprosjekter større enn 1.000 m² BRA eller etableringer av offentlige og
private virksomheter over 50 ansatte, skal det utarbeides mobilitetsplan for den samlede
transporten som skapes.
Mobilitetsplanen skal analysere muligheter for minst bilavhengighet og gi føringer for
utforming og valg av planløsninger som sikrer mål for ønsket reisemiddelfordeling.
5
6
1.16. Mobilitetsplan (pbl § 11-9, pkt 5 og 8)
Ved utbyggingsprosjekter større enn 1.000 m² BRA eller etableringer av offentlige og private virksomheter over
50 ansatte, skal det utarbeides mobilitetsplan for den samlede transporten som skapes.
Mobilitetsplanen skal analysere muligheter for minst bilavhengighet og gi føringer for utforming og valg av
planløsninger som sikrer mål for ønsket reisemiddelfordeling
Unntak for nærbutikk jfr 3.4 annen bebyggelse.
Unntak for nærbutikk jfr 3.4 annen bebyggelse.
12
Ingen endring.
I tillegg skal planen vurdere og dokumentere følgende:
Bolig
Næring
• Antall boenheter
• Antall ansatte
• Antall beboere
• Besøksintensitet
• Fordeling av transport
• Omfang av vareleveranser og eventuelt godstransport
gjennom døgnet
• Transport inn og ut av virksomheten: personreiser
• Fordeling av
til/fra jobb, reiser i arbeid, besøksreiser, varelevering,
godstransport
boligprosjektets samlede
transport per
• Fordeling av transporten gjennom døgnet
transportmiddel
• Fordeling av virksomhetens samlede transport per
• Tiltak for å nå ønsket
transportmiddel
reisemiddelfordeling
• Tiltak for å nå ønsket reisemiddelfordeling
I tillegg skal planen vurdere og dokumentere følgende:
Bolig
Næring
• Antall boenheter
• Antall ansatte
• Antall beboere
• Besøksintensitet
• Fordeling av transport
• Omfang av vareleveranser og eventuelt godstransport
gjennom døgnet
• Transport inn og ut av virksomheten: personreiser til/fra jobb, reiser i
• Fordeling av boligprosjektets
arbeid, besøksreiser, varelevering, godstransport
samlede transport per
• Fordeling av transporten gjennom døgnet
transportmiddel
• Fordeling av virksomhetens samlede transport per transportmiddel
• Tiltak for å nå ønsket
• Tiltak for å nå ønsket reisemiddelfordeling
reisemiddelfordeling
1.18.Kulturminner og – miljøer (pbl § 11-9, pkt 7)
1.17.Kulturminner og – miljøer (pbl § 11-9, pkt 7)
1.18.1 Automatisk freda kulturminner (pbl § 11-9, pkt 7)
Før område- og detaljplaner kan bli vedtatt må kulturminnemyndighetene vurdere om
foreslått arealdisponering vil føre til konflikt i forhold til automatisk freda kulturminner, jfr.
kulturminneloven §§ 3, 8 og 9. Dette gjelder alle områder i kommuneplanen som ikke
tidligere er frigitt av kulturminnemyndighetene. Tiltak unntatt det generelle plankravet
(mindre utbyggingstiltak, idrettsanlegg, område for fritidsbebyggelse og lignende) skal
sendes kulturminnemyndighetene for vurdering iht. Lov om kulturminner §§ 3,8 og 9. Dette
gjelder også for tiltak innenfor formålene grønnstruktur og LNF.
1.17.1 Automatisk freda kulturminner (pbl § 11-9, pkt 7)
Før område- og detaljplaner kan bli vedtatt må kulturminnemyndighetene vurdere om foreslått arealdisponering
vil føre til konflikt i forhold til automatisk freda kulturminner, jfr. kulturminneloven §§ 3, 8 og 9. Dette gjelder
alle områder i kommuneplanen som ikke tidligere er frigitt av kulturminnemyndighetene.
Alle tiltak i sjø og vassdrag skal avklares med kulturminnemyndighetene iht.
kulturminneloven §§ 9, 10
og 14.
Alle tiltak i sjø og vassdrag skal avklares med kulturminnemyndighetene iht. kulturminneloven §§ 9, 10
og 14.
1.18.2 Nyere tids kulturminner (pbl § 11-9, pkt 7)
Kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i byutviklingen. Målet for vern er å bevare
kulturminner og kulturmiljøer mest mulig autentisk, som kilde til kunnskap, opplevelse og
verdiskapning. Gjeldende kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes gir
premisser for byutviklingen i Sandnes. Kulturminneplanens retningslinjer fungerer
retningsgivende for alle tiltak som berører områder og objekter i nevnte plan.
For eksisterende bygninger hvor det kan oppstå konflikt mellom bevaringshensyn og
bystrukturen generelt skal kravene til universiell utforming kunne fravikes.
Byantikvaren skal ha alle saker til uttalelse når tiltaket berører kulturminner.
Bestemmelsen er nå
identisk med
kommunedelplan for
Sandnes sentrum.
Tiltak unntatt det generelle plankravet (mindre utbyggingstiltak, idrettsanlegg, område for fritidsbebyggelse og
lignende) skal sendes kulturminnemyndighetene for vurdering iht. Lov om kulturminner §§ 3,8 og 9. Dette gjelder
også for tiltak innenfor formålene grønnstruktur og LNF.
1.17.2 Nyere tids kulturminner (pbl § 11-9, pkt 7)
Kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i byutviklingen. Målet for vern er å bevare kulturminner og
kulturmiljøer mest mulig autentisk, som kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Gjeldende
kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes gir premisser for byutviklingen i Sandnes.
Kulturminneplanens retningslinjer fungerer retningsgivende for alle tiltak som berører områder og objekter i
nevnte plan.
Ethvert tiltak som berører et kulturminne og dets omgivelser skal utformes slik at hensynet til kulturminne blir
ivaretatt. Tiltaket skal ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til tiltakets funksjon og dets bygde
omgivelser og plassering.
KPK ønsket opprinnelig
formulering som åpner for
unntak fra krav om
universell utforming, jfr
gl. formulering.
Setningen er ikke strøket,
men flyttet til § 1.7
Universell utforming. På
dette grunnlaget vurderer
rådmannen at hensynet er
ivaretatt.
Byantikvaren skal ha alle saker til uttalelse når tiltaket berører kulturminner.
1.18.3 Istandsetting av bygninger og objekter (pbl § 11-9, pkt 7)
Verneverdige bygninger skal bevares og settes i stand i samsvar med gjeldende antikvariske
retningslinjer slik at bygningenes fasader, takform, volumer, bygningsmessige detaljer og
materialkvalitet utbedres og/ellers bevares.
Retningslinje kulturminner- og miljøer.
Alle tiltak i nærheten av automatisk fredete kulturminner skal klareres med regional
kulturminnemyndighet, herunder avklaring av sikringssone. Bebyggelse, anlegg og/eller
andre tiltak som grenser inn mot områder, som omfatter automatisk freda kulturminner og
nyere tids kulturminner, skal tilpasse seg terreng og kvalitetene i kulturminneområdene.
Dette gjelder blant annet bygningshøyde, utforming av bygg og estetisk utrykk. Ved nybygg
og utvidelse av eksisterende bebyggelse som berører kulturminner, skal dette registreres og
dokumenteres.
1.20. Bestemmelser om kyststi (pbl § 11-9, pkt 8)
1.17.3 Istandsetting av bygninger og objekter (pbl § 11-9, pkt 7)
Verneverdige bygninger skal bevares og settes i stand i samsvar med gjeldende antikvariske retningslinjer slik at
bygningenes fasader, takform, volumer, bygningsmessige detaljer og materialkvalitet utbedres og/ellers bevares.
Retningslinje kulturminner- og miljøer.
Alle tiltak i nærheten av automatisk fredete kulturminner skal klareres med regional kulturminnemyndighet,
herunder avklaring av sikringssone. Bebyggelse, anlegg og/eller andre tiltak som grenser inn mot områder, som
omfatter automatisk freda kulturminner og nyere tids kulturminner, skal tilpasse seg terreng og kvalitetene i
kulturminneområdene. Dette gjelder blant annet bygningshøyde, utforming av bygg og estetisk utrykk. Ved nybygg
og utvidelse av eksisterende bebyggelse som berører kulturminner, skal dette registreres og dokumenteres.
1.18. Bestemmelser om kyststi (pbl § 11-9, pkt 8)
13
Det skal etableres kyststi til bruk for allmenn ferdsel langs kystlinjen i tråd med plankartet.
Kyststien skal søkes plassert langs sjøen utenfor bebyggelsen og plasseres med minst mulig
inngrep og på en skånsom måte i terrenget. Det skal tas hensyn til naturkvaliteter, kultur og
landskap. I alle planog byggesaker ved sjøen skal mulighet for opparbeidelse av kyststi
sikres gjennomført.
Det skal etableres kyststi til bruk for allmenn ferdsel langs kystlinjen i tråd med plankartet. Kyststien skal søkes
plassert langs sjøen utenfor bebyggelsen og plasseres med minst mulig inngrep og på en skånsom måte i terrenget.
Det skal tas hensyn til naturkvaliteter, kultur og landskap. I alle planog byggesaker ved sjøen skal mulighet for
opparbeidelse av kyststi sikres gjennomført.
Ingen endring
1.21. Mobile og midlertidige anlegg (pbl § 11-9 pkt, 6)
Mobile og midlertidige anlegg tillates ikke innenfor 100m beltet langs sjø og spesifiserte
vassdrag (hensynssone naturmiljø – 100 m), Sandnesmarkå (H530_01) og regional
grønnstruktur (H540_01 og H540_02).
1.22. Byggegrense mot jernbane (pbl § 11-9, pkt. 3)
Byggegrense mot jernbanen er 30 m, jfr. Jernbanelovens § 10.
1.19. Mobile og midlertidige anlegg (pbl § 11-9 pkt, 6)
Mobile og midlertidige anlegg tillates ikke innenfor 100m beltet langs sjø og vassdrag (hensynssone naturmiljø –
100 m), Sandnesmarkå (H530_01) og regional grønnstruktur (H540_01 og H540_02).
Ingen endring.
1.20. Byggegrense mot jernbane (pbl § 11-9, pkt. 3)
Byggegrense mot jernbanen er 30 m, jfr. Jernbanelovens § 10.
Ingen endring.
1.23 Energiløsninger (pbl § 11-9, pkt 8)
Det stilles krav om energieffektive bygg. Energibesparende og fleksible løsninger,
fortrinnsvis kollektive, og løsninger som minsker utslipp til luft og vann, vektlegges. Samlet
energibehov for det enkelte byggeområdet skal kartlegges og alternativer for
energiforsyning skal utredes, herunder også løsninger med fornybar energi (jfr. Miljøplanen
– Handlingsplan for energi og klima – Framtidens byer).
1.21 Energiløsninger (pbl § 11-9, pkt 8)
Det stilles krav om energieffektive bygg. Energibesparende og fleksible løsninger, fortrinnsvis kollektive, og
løsninger som minsker utslipp til luft og vann, vektlegges. Samlet energibehov for det enkelte byggeområdet skal
kartlegges og alternativer for energiforsyning skal utredes, herunder også løsninger med fornybar energi.
En har fjernet overflødig
tekst i bestemmelsen jfr
innsigelse fra FM. . I
tillegg har en gjort
endring i retningslinjen.
Energi og klima er noe
som må følges opp på
reguleringsnivå.
Miljøplanens kap 3.8 Energi og utslipp av klimagasser gir retningslinjer for energibruk,
utslipp av klimagasser samt klimatilpassninger. For klimatilpassninger vises også til
miljøplanens kap 5.1 Samfunnssikkerhet og klimatilpasninger.
Retningslinjer for energikrav
Ved områderegulering skal det vurderes ulike energiløsninger i samsvar med tilgjengelig
infrastruktur i/til området.
Retningslinjer for energikrav
Ved områderegulering skal det vurderes ulike energiløsninger i samsvar med tilgjengelig infrastruktur i/til
området.
I områdeplaner, nye utbyggingsområder og ved transformasjon bør kjøling, varmt vann løses på en mest mulig
helhetlig, konkret og miljøvennlig møte. Det må settes av plass til eventuelle lokale energisentraler/tekniske
installasjoner tilknyttet valg av miljøvennlig energiforsyning. Dette bør med i bestemmelsene for alle
reguleringsplaner.
1.22. Fjernvarmeanlegg
Hvis et byggverk 7 oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, skal byggverket knyttes til
fjernvarmeanlegget.
1.24 Skilt og reklame (pbl § 11-9, pkt. 5)
1.24.1 Generell bestemmelse
Fasader og uterom i nye og eldre omgivelser og miljøer, skal sikres høy kvalitet gjennom en
estetisk og funksjonell utforming av skilt- og reklameinnretninger
Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative
løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.
1.23 Skilt og reklame (pbl § 11-9, pkt. 5)
1.23.1 Generell bestemmelse
Fasader og uterom i nye og eldre omgivelser og miljøer, skal sikres høy kvalitet gjennom en estetisk og
funksjonell utforming av skilt- og reklameinnretninger
1.23.2. Virkeområde (pbl § 11-9, pkt. 5)
Skilt og reklame på vinduer som; plakater, maling eller folier og lignende, omfattes også av
bestemmelsene. Skiftende, midlertidig vindusutstilling omfattes ikke avbestemmelsene. Det
legges vekt på åpenhet og samspill mellom inne- og uterom på gateplan.
1.23.2. Virkeområde (pbl § 11-9, pkt. 5)
Skilt og reklame på vinduer som; plakater, maling eller folier og lignende, omfattes også av bestemmelsene.
Skiftende, midlertidig vindusutstilling omfattes ikke avbestemmelsene. Det legges vekt på åpenhet og samspill
mellom inne- og uterom på gateplan.
Midlertidig skilt- og reklame, tiltak med mer enn en (1) ukes varighet, omfattes av bestemmelsene.
Midlertidig skilt- og reklame, tiltak med mer enn en (1) ukes varighet, omfattes av
bestemmelsene. Skilt- og reklameinnretninger, til bruk ved fellesskapsarrangementer, kan få
en større fleksibilitet med hensyn til farger, dimensjoner, plassering etc. enn disse
Retningslinje virkeområde
Skilt- og reklameinnretninger, til bruk ved fellesskapsarrangementer,
bestemmelsene tillater.
kan få en større fleksibilitet med hensyn til farger, dimensjoner, plassering etc. enn disse bestemmelsene tillater.
1.23.3. Felles skiltplan (pbl § 11-9, pkt. 5)
Dersom tiltaket gjelder flere virksomheter skal dette vises på en felles skiltplan.
1.23.3. Felles skiltplan (pbl § 11-9, pkt. 5)
Bestemmelsene gjelder også for tiltak som ikke er søknadspliktige jf pbl. §20-3, 4.
Dersom tiltaket gjelder flere virksomheter skal dette vises på en felles skiltplan. Bestemmelsene gjelder også for
tiltak som ikke er søknadspliktige jf pbl. §20-3, 4.
For næringsbygg-/eiendommer og bygninger med to eller flere leietakere/virksomheter, skal
7
Med byggverk menes bygninger som oppføres eller der det foretas hovedombygging jfr pbl § 20-1.
14
Se sak om Fjernvarme
behandlet i Formanskapet
i møte 09.12.14.
Flyttet fra bestemmelse til
retningslinje, da den er
utformet som en
retningslinje jfr.
innsigelse fra FM.
det utarbeides en felles skiltplan.
I næringsområder med flere virksomheter samlet, skal det utarbeides en helhetlig plan for
eventuelle orienterings-/ henvisningsskilt.
For næringsbygg-/eiendommer og bygninger med to eller flere leietakere/virksomheter, skal det utarbeides en
felles skiltplan.
I næringsområder med flere virksomheter samlet, skal det utarbeides en helhetlig plan for eventuelle orienterings-/
henvisningsskilt.
1.23.4. Krav til plassering og utforming av skilt og reklameinnretninger (pbl § 11-9,
pkt. 5)
Skilt- og reklameinnretninger skal i form og farge tilpasses bygningens utforming og
omgivelsens karakter. Skilt skal henvise til den (de) virksomhet (er) som bygningen/
eiendommen inneholder. Informasjons- og henvisningsskilt bør samles på frittstående
tavler. Informasjonsskilt som ikke dominerer fasaden kan monteres på bygning.
1.23.4. Krav til plassering og utforming av skilt og reklameinnretninger (pbl § 11-9, pkt. 5)
Skilt- og reklameinnretninger skal i form og farge tilpasses bygningens utforming og omgivelsens karakter. Skilt
skal henvise til den (de) virksomhet (er) som bygningen/ eiendommen inneholder. Informasjons- og
henvisningsskilt bør samles på frittstående tavler. Informasjonsskilt som ikke dominerer fasaden kan monteres på
bygning.
Uthengskilt på bygninger skal ha en maksimumsdybde på 1 m fra veggliv og fri høyde på
minst 2,5 m over terreng. Der det er fortau skal det likevel ikke stikke lengre ut enn at det er
minst 0,5 m fri, horisontal avstand til fortauskant.
Uthengskilt på bygninger skal ha en maksimumsdybde på 1 m fra veggliv og fri høyde på minst 2,5 m over
terreng. Der det er fortau skal det likevel ikke stikke lengre ut enn at det er minst 0,5 m fri, horisontal avstand til
fortauskant.
Skiltbelysning av neon- eller diodelys kan tillates i form av gjennomlyste enkle bokstaver
og symboler eller innpasset i en skiltflate. Indirekte belysning med godt avskjermet
lyskilde, kan tillates. Slik belysning skal ikke virke blendende.
Signalfarger skal ikke brukes som bakgrunnsfarge for skiltflater.
Skiltbelysning av neon- eller diodelys kan tillates i form av gjennomlyste enkle bokstaver og symboler eller
innpasset i en skiltflate. Indirekte belysning med godt avskjermet lyskilde, kan tillates. Slik belysning skal ikke
virke blendende.
Signalfarger skal ikke brukes som bakgrunnsfarge for skiltflater.
Tett foliering av vinduer på bakkeplan tillates ikke. Delvis, transparent foliering av vinduer
på bakkeplan kan tillates. Det legges vekt på åpenhet og samspill mellom inne- og uterom
på gateplan.
1.23.5. Følgende tillates ikke (pbl § 11-9, pkt. 5):
• Skilt- og reklameinnretninger som kan være til hinder for fri ferdsel.
• Skilt- og reklameinnretninger montert over høyeste gesims/ hovedgesims.
• Flaggborg/ flaggstenger med reklamevimpler. Et begrenset antall flaggstenger samlet ved
inngangsparti kan tillates i nærings- og industriområder utenfor sentrumssonen.
• Bevegelig reklame/ utskiftbar reklame for produkter, tjenester, priser eller lignende. Det
kan søkes om å få plassere digitale/ interaktive skjermer med et omsluttende areal på maks
0,75 m2 i ett vindu pr. fasade.
• Skiftende reklameplakater og ”boards” tillates ikke oppført på bygninger, støyskjermer,
murer, vei- og jernbanefyllinger, gjerder eller lignende bygningselementer. Slike oppslag
kan tillates oppført på frittstående spesialutformede plakatsøyler, veggtavler eller lignende
konstruksjoner.
Tett foliering av vinduer på bakkeplan tillates ikke. Delvis, transparent foliering av vinduer på bakkeplan kan
tillates. Det legges vekt på åpenhet og samspill mellom inne- og uterom på gateplan.
1.23.5. Følgende tillates ikke (pbl § 11-9, pkt. 5):
• Skilt- og reklameinnretninger som kan være til hinder for fri ferdsel.
• Skilt- og reklameinnretninger montert over høyeste gesims/ hovedgesims.
• Flaggborg/ flaggstenger med reklamevimpler. Et begrenset antall flaggstenger samlet ved inngangsparti kan
tillates i nærings- og industriområder utenfor sentrumssonen.
• Bevegelig reklame/ utskiftbar reklame for produkter, tjenester, priser eller lignende. Det kan søkes om å få
plassere digitale/ interaktive skjermer med et omsluttende areal på maks 0,75 m2 i ett vindu pr. fasade.
• Skiftende reklameplakater og ”boards” tillates ikke oppført på bygninger, støyskjermer, murer, vei- og
jernbanefyllinger, gjerder eller lignende bygningselementer. Slike oppslag kan tillates oppført på frittstående
spesialutformede plakatsøyler, veggtavler eller lignende konstruksjoner.
§ 2 HENSYNSSONER (pbl § 11-8)
§ 2 HENSYNSSONER (pbl § 11-8)
2.1. Hensynssone sikringssone - byggeforbud rundt vei, bane og flyplass (pbl § 11-8,
bok a) (H130_123)
Restriksjonssone Stavanger Lufthavn Sola
Det kan ikke utføres bygge- og anleggstiltak i strid med ”Restriksjonsplan for Stavanger
Lufthavn Sola”, fastsatt av Samferdselsdepartementet 30.06.10 i henhold til luftfartsloven.
2.1. Hensynssone sikringssone - (pbl § 11-8, bok a) (H190_1 og H190_2)
Restriksjonssone for Stavanger Lufthavn Sola.
Samferdselsdepartementet har den 30.06.2010 fastsatt restriksjonsplan for Stavanger lufthavn Sola i henhold til
luftfartsloven §§7-13. Innenfor ytre vurderingssone i restriksjonsplan for Stavanger lufthavn Sola angitt på
arealplankartet, er det fastsatt bestemmelser for flyplassen og dens omgivelser. Dette er vist i eget temakart. Når
områder skal tas under regulering eller det skal utføres søknadspliktige tiltak innenfor denne planens begrensning,
skal høyderestriksjoner og rådighetsinnskrenkninger som følger av restriksjonsplanen etter luftfartsloven
hensyntas.
Det vises for øvrig til retningslinjene for støy i miljøplanens kap 3.5.
Det kan ikke utføres bygge- og anleggstiltak i strid med ”Restriksjonsplan for Stavanger Lufthavn Sola”, fastsatt
av Samferdselsdepartementet 30.06.10 i henhold til luftfartsloven.
15
Endret etter innsigelse fra
Avinor.
2.2. Hensynssone støysone (pbl § 11-8, bok a) (H210 og H220)
I hensynssone for støy skal miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442) legges til grunn ved planlegging og bygging (nybygg, tilbygg og
påbygg) av støyfølsom bruk (boliger, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og
barnehager) og støyende virksomheter.
2.2. Hensynssone støysone (pbl § 11-8, bok a) (H210 og H220)
I hensynssone for støy skal kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging legges til grunn ved planlegging og bygging (nybygg, tilbygg og påbygg) av støyfølsom bruk
(boliger, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager) og støyende virksomheter.
2.3. Hensynssone faresone (pbl § 11-8, bok a)
2.3.1. Ras- og skredfare (pbl § 11-8 a) (H310)
I hensynssone ras- og skredfare tillates ikke etablering av ny bebyggelse eller utvidelse av
eksisterende bebyggelse, med mindre det foreligger en fagkyndig utredning og
dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet.
2.3. Hensynssone faresone (pbl § 11-8, bok a)
2.3.1. Ras- og skredfare (pbl § 11-8 a) (H310)
I hensynssone ras- og skredfare tillates ikke etablering av nye tiltak, med mindre det foreligger en fagkyndig
utredning og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet.
2.3.2. Flomfare (pbl § 11-8 a) (H320)
I hensynssone for flomfare tillates ikke etablering av nye bebyggelse eller utvidelse av
eksisterende bebyggelse langs vann og vassdrag lavere enn nivået for 200 årsflom, med
mindre det utføres tiltak som sikrer denne bebyggelse mot flom. Særskilt sårbare
samfunnsfunksjoner skal være sikret mot flom med gjentaksintervall 1/1000. For
flomutsatte byggeområder må sikkerhet mot flom dokumenteres. Utredning av flomfare må
gjøres av en fagkyndig.
Dersom det er behov for sikringstiltak og/eller risikoreduserende tiltak i beredskapsmessig
sammenheng, skal dette være etablert før byggingen kan igangsettes.
Retningslinje flom
All bebyggelse som har gulv lavere enn 3 meter over havnivå, må vurderes med hensyn til
flomfare.
2.3.3. Brann og eksplosjonsfare (pbl § 11-8 a) (H350)
Innenfor fareområde sprengstoffanlegg, kan nye bebyggelse eller utvidelse av eksisterende
bebyggelse bare tillates på bestemte vilkår, relatert til DSBs sikkerhetsavstander for det
enkelte sprengstoffanlegg.
Innenfor sikkerhetsavstand til sykehus, skole, barnehage, høyhus, boliger og
forsamlingslokaler tillates denne type bebyggelse ikke, med mindre det kan dokumenteres
ved ROS-analyse at dette likevel er trygt.
Innenfor sikkerhetsavstand til offentlig vei, kai, jernbane og lignende tillates denne type
anlegg ikke, med mindre det kan dokumenteres ved ROS-analyse at dette likevel er trygt.
2.3.2. Flomfare (pbl § 11-8 a) (H320)
I hensynssone for flomfare tillates ikke etablering av nye tiltak langs vann og vassdrag lavere enn nivået for 200
årsflom, med mindre det utføres tiltak som sikrer denne bebyggelse mot flom. Særskilt sårbare
samfunnsfunksjoner skal være sikret mot flom med gjentaksintervall 1/1000. For flomutsatte byggeområder må
sikkerhet mot flom dokumenteres. Utredning av flomfare må gjøres av en fagkyndig.
Oppdatering av tekst, MD
er erstattet av KMD. I
tillegg har en fjernet
henvisningen til T 1442,
denne er unødvendig når
en presiserer at KMDs
retningslinjer skal legges
til grunn.
En har valgt å bruke
begrepet tiltak jfr. planog bygningslovens § 1-6.
.
Ny tekst om havstigning
er innarbeidet på
bakgrunn av innsigelse fra
FM.
Dersom det er behov for sikringstiltak og/eller risikoreduserende tiltak i beredskapsmessig sammenheng, skal
dette være etablert før byggingen kan igangsettes.
2.3.2.1.Flom og havstigning
All bebyggelse som har gulv lavere enn kote 3.0 meter over havet og bølgeutsatte områder skal vurderes og
håndteres med hensyn til flomfare (havstigning og stormflo).
I forbindelse med regulering skal faresone flom (hensynssone H320) og bølgeutsatte områder innarbeides med
bestemmelser om håndtering og avbøtende tiltak.
I nye utbyggingsområder skal golv 1. etasje ligge på minimum kote +3,0. Underetasje tillates kun hvis det er
truffet nødvendige tiltak som hindrer oversvømmelse.
Ved nybygg, ombygging eller rehabilitering skal det iverksettes tiltak som sikrer mot varig skade på bygg eller
installasjoner som følge av flom og havstigning.
2.3.3. Brann og eksplosjonsfare (pbl § 11-8 a) (H350)
Innenfor fareområde sprengstoffanlegg, kan nye tiltak bare tillates på bestemte vilkår, relatert til DSBs
sikkerhetsavstander for det enkelte sprengstoffanlegg.
Innenfor sikkerhetsavstand til sykehus, skole, barnehage, høyhus, boliger og forsamlingslokaler tillates denne type
bebyggelse ikke, med mindre det kan dokumenteres ved ROS-analyse at dette likevel er trygt.
Innenfor sikkerhetsavstand til offentlig vei, kai, jernbane og lignende tillates denne type anlegg ikke, med mindre
det kan dokumenteres ved ROS-analyse at dette likevel er trygt.
2.4. Sone med særlige krav til infrastruktur – sårbare områder (pbl § 11-8 b) (H410)
Sonen omfatter områder for fritidsbebyggelse i landskapsog naturmessig sårbare områder.
I denne hensynssonen kan det ikke etableres nye veger annet enn til parkeringsareal
lokalisert ved eksisterende vegstruktur. Vann- og avløpsanlegg skal anlegges etter de mest
skånsomme prinsippene i kommunens retningslinjer for vann og avløp i hytter.
2.5. Soner med båndlegging (pbl § 11-8, bok d)
2.5.1. Sone med båndlegging etter naturvernloven (pbl § 11-8, bok d) (H720)
I disse områdene gjelder vernevedtaket med tilhørende verneforskrifter.
2.4. Sone med særlige krav til infrastruktur (pbl §11-8 b)
Sårbare områder(H410). Det skal ikke etableres nye veger annet enn til parkeringsareal lokalisert ved
eksisterende vegstruktur.
Vann- og avløpsanlegg skal anlegges etter de mest skånsomme prinsippene i kommunens retningslinjer for vann
og avløp i hytter.
2.5. Soner med båndlegging (pbl § 11-8, bok d)
2.5.1. Sone med båndlegging etter naturvernloven (pbl § 11-8, bok d) (H720)
I disse områdene gjelder vernevedtaket med tilhørende verneforskrifter.
16
Unødvendig tekst er
fjernet jfr FM‘s
innsigelse.
Teksten er oppdatert etter
plankartet.
2.5.2. Sone med båndlegging etter lov om kulturminner (pbl § 11-8, bok d) (H730).
Det er ikke tillatt å utføre tiltak eller arbeid innenfor disse områdene uten tillatelse fra
kulturminnemyndighetene, jfr. kulturminnelovens §§ 3 og 8. Automatisk freda
kulturminner som ligger innenfor områdene vist som utbyggingsområder (bebyggelse og
anlegg, samferdsel og teknisk infrastruktur) skal, med tilstrekkelig vernesone jfr.
kulturminneloven § 6, søkes bevart gjennom hensynssoneregulering i kombinasjon med
grøntområde/friområde eller lignende. Det skal i forbindelse med framtidig
reguleringsplanarbeid utarbeides skjøtselsplan for det arealet som avsettes til hensynssone
kulturminne innenfor avsatt planområde.
2.5.3. Båndlegging for regulering (pbl § 11-8, bok d) (H710)
Innenfor denne sonen båndlegges arealet til fremtidig samferdselsanlegg. Det tillates ingen
tiltak i strid med dette formålet før endelig regulering av samferdselsanlegget.
Dette gjelder for følgende områder:
• AuestadomkjøringH710_01
• Gandsfjord bro H710_02
• Rv13 H710_03
• Tverrforbindelse Fv505-E39 H710_4
• E39 H710_05
• Fv505 H710_06 og H710 _07 (Avkjøring E39)
• Sykkelstamveg H710_9
• Høyverdig kollektiv - Bussvei 2020 Lura- Sentrum – H710_11
• Høyverdig kollektiv - Bussvei 2020, Sentrum – Vatnekrossen – Sandnes Øst H
710_12
• Dobbeltsporet kommunegrense Klepp – Brueland H710_13
• Kjøreveg Sandnes Øst H 710_15
• Hovedkollektiv H710_16 og H710_17
Retningslinje - Framtidige samferdselsanlegg
Endelig valg av trasé vil bli avklart i egne prosesser. Innenfor hensynssonene kan det
utredes flere alternative traseer. Ved planlegging innenfor/i nærheten av disse
hensynssonene, må forholdet til pågående planlegging avklares og eventuelle konflikter
løses.
Det skal sikres at trase for bussvei 2020 kan konverteres til bybane.
2.5.2. Sone med båndlegging etter lov om kulturminner (pbl § 11-8, bok d) (H730).
Det er ikke tillatt å utføre tiltak eller arbeid innenfor disse områdene uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene,
jfr. kulturminnelovens §§ 3 og 8.
Automatisk freda kulturminner som ligger innenfor områdene vist som utbyggingsområder skal, med tilstrekkelig
vernesone jfr. kulturminneloven § 6, søkes bevart gjennom hensynssoneregulering i kombinasjon med
grøntområde/friområde eller lignende. Det skal i forbindelse med framtidig reguleringsplanarbeid utarbeides
skjøtselsplan for det arealet som avsettes til hensynssone kulturminne innenfor avsatt planområde.
2.5.3. Båndlegging for regulering (pbl § 11-8, bok d) (H710)
Innenfor denne sonen båndlegges arealet til fremtidig samferdselsanlegg. Det tillates ingen tiltak i strid med dette
formålet før endelig regulering av samferdselsanlegget.
Dette gjelder for følgende områder:
• Auestadomkjøring H710_01
• Gandsfjord bro H710_02
• Rv13 H710_03
• Tverrforbindelse Fv505-E39 H710_4
• E39 H710_05
• Fv505 H710_06 og H710 _07 (Avkjøring E39)
• Sykkelstamveg H710_9
• Høyverdig kollektiv - Bussvei 2020 Lura-Varatun-Sentrum – H710_11
• Høyverdig kollektiv – Bussvei 2020 Lura- Strandgata – Sentrum H710_18
• Høyverdig kollektiv - Bussvei 2020, Sentrum – Vatnekrossen – Sandnes Øst H 710_12
• Dobbeltsporet kommunegrense Klepp – Brueland H710_13
• Kjøreveg Sandnes Øst H 710_15
• Hovedkollektiv H710_16 og H710_17
2.5.3.1 Bestemmelse til sone båndlegging høyverdig kollektiv- Bussvei 2020 Lura- Strandgata- Sentrum
H710_18
Fremføring av Strandgata- alternativet mot Sandnes sentrum forutsetter trasévalget gjennom
Langgata/St.Olavsgate.
Presisering lagt inn i
KPK behandling 23.3.15
vedr korridor for
bussvei gjennom
Strandgata.
Retningslinje - Framtidige samferdselsanlegg
Endelig valg av trasé vil bli avklart i egne prosesser. Innenfor hensynssonene kan det utredes flere alternative
traseer. Ved planlegging innenfor/i nærheten av disse hensynssonene, må forholdet til pågående planlegging
avklares og eventuelle konflikter løses.
Det skal sikres at trase for bussvei 2020 kan konverteres til bybane.
2.6. Soner med krav om felles planlegging eller byfornyelse/omforming (pbl § 11-8
e)(H810 og H820)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Forus/Lura - omforming og byfornyelse H 820_01 (2.6.1)
Sandnes Øst/Vatnekrossen – felles plan/områdeplan H 810_01 (2.6.2)
Sandnes Øst/Sviland nord – felles plan/områdeplan H 810_02 (2.6.2)
Sandnes Øst/Sviland sør – felles plan/områdeplan H 810_03 (2.6.2)
Ganddal senterområde og stasjon–felles plan/områdeplan H810_04
GaB01– felles plan H810_05 og H810_06
Brueland – felles plan H810_07
Oalsgata m.m. – felles plan H810_08, H810_09 og H810_10
Forussletta H810_11 og H810_12
2.6. Soner med krav om felles planlegging eller byfornyelse/omforming (pbl § 11-8 e)(H810 og H820)
• Forus/Lura - omforming og byfornyelse H 820_01 (2.6.1)
• Sandnes Øst/Vatnekrossen – felles plan/områdeplan H 810_01 (2.6.2)
• Sandnes Øst/Sviland nord – felles plan/områdeplan H 810_02 (2.6.2)
• Sandnes Øst/Sviland sør – felles plan/områdeplan H 810_03 (2.6.2)
• Ganddal senterområde og stasjon–felles plan/områdeplan H810_04
• GaB01– felles plan H810_05 og H810_06
• Brueland – felles plan H810_07
• Oalsgata m.m. – felles plan H810_08, H810_09 og H810_10
• Forussletta H810_11 og H810_12
• Hana – felles plan H810_13, H810_14 og H810_15
• Hensynssone for felles plan for Sandnes idrettspark og lokalisering av Sandnes Stadion/fotballanlegg
17
2.6 og 2.6.1 er endret i
samsvar med innsigelsen
fra FM.
Enighet med FM om å
legge hensynssone felles
plan.
•
Hana – felles plan H810_13, H810_14 og H810_15
H810_16
2.6.1 Bestemmelser til hensynssonen Forus/Lura – omforming og byfornyelse
2.6.1 Bestemmelser til hensynssonen Forus/Lura – omforming og byfornyelse (H820_1)
(H820_1)
Inntil kommunedelplan for Forus/Lura området er vedtatt gjelder følgende bestemmelser for Regulering skal være i tråd med arealformålet i kommuneplan.
regulering, i
Retningslinjer ved regulering:
tillegg til kommuneplanens generelle bestemmelser:
Ved regulering og utbygging skal nærmiljøet tilføres nye eller forbedrede områdekvaliteter. Dette gjelder
grøntområder, felles uteoppholdsareal, torg/ parkområde, lekearealer, møteplasser, grønnstruktur,
• Regulering skal være i tråd med arealformålet i gjeldende kommuneplan inntil denne
sammenhengende gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, estetisk utforming, adkomst/ veistandard/ kapasitet
avløses av KDP Forus
og trafikksikkerhet.
• Regulering skal bygge opp under og ta hensyn til høyverdig kollektivtrase og gang/
sykkelforbindelser i tilknytning til denne.
Hotellformål kan inngå i næringsområdet innenfor 500 meter gangavstand fra høyverdig kollektivakse.
• Ved regulering og utbygging skal nærmiljøet tilføres nye eller forbedrede
Bevertning kan inngå som integrert del av hotelletableringer.
områdekvaliteter. Dette gjelder grøntområder, felles uteoppholdsareal, torg/ parkområde,
lekearealer, møteplasser,
2.6.2 Bestemmelser til hensynssonen byutvikling Sandnes Øst – felles plan (H810_01, H810_02 og H810_03)
grønnstruktur, sammenhengende gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, estetisk
utforming, adkomst/ veistandard/ kapasitet og trafikksikkerhet.
2.6.2.1 Generelle rekkefølgekrav (pbl § 11-9, pkt 4)
• Hotellformål kan inngå i næringsområdet innenfor 500 meter gangavstand fra høyverdig
kollektivakse.
Rekkefølge i utbygging. Sandnes øst fase 2 og 3 skal ikke bygges ut før etter 2032. I tillegg skal høyverdig
• Bevertning kan inngå som integrert del av hotelletableringer.
kollektivtilbud være etablert. Mer detaljerte rekkefølgekrav for transportinfrastruktur for de enkelte fasene
fremgår av pkt 2.6.2.2.
2.6.2 Bestemmelser til hensynssonen byutvikling Sandnes Øst – felles plan(H810_01,
H810_02 og H810_03)
2.6.2.1 Rekkefølgekrav (pbl § 11-9, pkt 4)
Følgende rekkefølge for utbygging av de tre fasene av Sandnes øst gjelder:
- Første fase : Vatnekrossen - SØ 1(H810_1)
- Andre fase : Sviland nord - SØ 2 (H810_2)
- Tredje fase : Sviland sør - SØ 3 (H810_3)
Utbyggingstakt for hver fase
Utbyggingen av hver fase skal påbegynnes i senterområdet og deretter strekke seg ut i
influensområdet innenfor 500 m til høyverdig kollektivtrase slik at det dannes en robust
senterstruktur rundt holdeplassen.
• For Vatnekrossen skal 80 % av senterområdet og 50 % av arealene med formål kombinert
bebyggelse og anlegg utbygget før utbygging av fase 2 kan igangsettes.
• For fase 2 Sviland nord skal senterområdet være utbygget og 80 % av arealene innenfor
influensområdet på 500m for kollektivtrasen skal være ubygget før utbygging av fase 3 kan
igangsettes.
• Arealene utenfor 500m influensområdet fra høyverdigkollektivtrase kan utbygges parallelt
for fase 2 og 3.
Høyverdig kollektivtrase Vatnekrossen - Sviland
Kollektivfremkommelighet i byutviklingsretning Vatnekrossen - Sviland skal sikres i egen
trase og være opparbeidet senest samtidig med igangsettelse av utbygging av andre fase Sviland nord - SØ 2 og tilsvarende for fase 3.
Gang og sykkel
Gange - og sykkeltilbud til/fra området skal etableres i grønnstruktur langs høyverdig
kollektivtrase. Dette skal reguleres og bygges samtidig med høyverdig kollektivtrase og
være opparbeidet senest samtidig med igangsettelse av utbygging for fasene.
Internt i området skal hovedtransport fra boområdene til senterområde og
kollektivholdeplass tilrettelegges for ferdsel med gange og sykkel. Sentrale interne
ferdselruter skal etableres som integrert del av grønnstrukturene i hver fase.
Følgende rekkefølge for utbygging av de tre fasene av Sandnes øst gjelder:
•
Første fase : Vatnekrossen - SØ 1(H810_1)
•
Andre fase : Sviland nord - SØ 2 (H810_2)
•
Tredje fase : Sviland sør - SØ 3 (H810_3)
Plankrav. Det skal utarbeides områdeplan for hver enkelt fase av Sandnes Øst.
Transportinfrastruktur. Områdereguleringsplan for fase 2 og 3 skal inkludere ny felles adkomstvei til området i
vest. Adkomstveien skal ikke være gjennomkjøringsvei for personbiltransport, men skal sikre tilgjengelighet for
blant annet utrykningskjøretøy, renovasjon og varetransport til senterområdet. Øvrige rekkefølgekrav for
transportinfrastruktur for de enkelte fasene fremgår av pkt 2.6.2.2.
Teknisk infrastruktur. Det tillates ikke legging av teknisk infrastruktur, ledninger etc i kjøreveien for høyverdig
kollektiv.
Gange - og sykkeltilbud. Gange og sykkeltilbud til/fra området skal etableres langs høyverdig kollektivtrase og
bygges etappevis samtidig med høyverdig kollektivtrase. Interne ferdselsruter for gange og sykkel fra holdeplasser
for høyverdig kollektiv og til boområdene og sentrale målpunkt skal etableres e i hver fase.
Grøntstruktur. Grøntstrukturen internt i planområdet og langs høyverdig kollektiv skal opparbeides etappevis i
tilknytning til de 3 fasene og sikre gjennomgående strukturer i Sandnes Øst som helhet. Grønstrukturen skal sikre
tilgjengelighet til regional grøntstruktur i vest og tverrgående sammenhengende områder øst-vest gjennom
området.
2.6.2.2 Rekkefølgekrav for de 3 utbyggingsfasene
Fase 1 - Vatnekrossen (H810_1)
•
Høyverdig kollektivtransporttilbud/ bussvei skal være ferdig opparbeidet til Vatnekrossen bydelssenter før
brukstillatelse for ny bebyggelse i Fase 1 - Vatnekrossen gis.
•
Områderegulering kan ikke starte, før det er gjennomført en forstudie som utreder, avklarer og håndterer
forholdene til våtmarksområdet Grunningen og forbindelser til verna vassdrag Ims-Lutsi mht konsekvenser av
18
2.6.2. Her er det gjort
flere endringer derfor er
hele teksten «røet ut».
Endringene er gjort for å
følge opp
tilleggsutredningene og få
en tydligere og ryddigere
bestemmelse og
retningslinje.
I tillegg er det gjort
endringer i samsvar med
enighetsprotokollen og på
bakgrunn av innsigelser
fra FM og RFK.
Biladkomst
Biladkomst til boligområder i vest skal planlegges og opparbeides som felles intern vei.
Adkomst for varetransport til senterområdets funksjoner skal sikres både fra samlevei i vest
og fra Svilandsveien.
Grøntstruktur
Grøntstrukturen skal være sammenhengende og tilføre områdekvalitet, herunder med
tilrettelegging for friluftsliv, uteoppholdsarealer, fysisk aktivitet og attraktiv integrering av
kulturminneområdene.
Grøntstruktur skal tilrettelegges langs høyverdig kollektivtrase, i aksen nord-sør slik at
denne sikrer tilgjengelighet til regional grøntstruktur i vest og som tverrgående
sammenhengende områder øst-vest gjennom området. Slike forbindelser skal tilrettelegges
for allmenn ferdsel gjennom området.
Grøntstrukturen skal opparbeides etappevis i tilknytning til de ulike faser og sikre
gjennomgående strukturer i Sandnes Øst som helhet.
2.6.2.2 Øvrige rekkefølgekrav for de 3 utbyggingsfasene
Fase 1 - Vatnekrossen (H810_1)
Før områderegulering av fase 1kan starte, skal det gjennomføres en forstudie som utreder,
avklarer og håndterer forholdene til våtmarksområdet Grunningen og forbindelser til verna
vassdrag Ims-Lutsi mht konsekvenser av akutt utslipp, grunnvannstand og biologisk
mangfold.
Utbygging i fase 1 kan ikke igangsettes før rød støysone for skytebanestøy er fjernet.
Utbygging av fase 1 kan igangsetting ved anleggstart av bussvei 2020 i Skippergata.
Fase 2 – Sviland nord (H 810_02)
Utbygging i fase 2 kan ikke igangsettes før fremføring av bussvei 2020 er plangodkjent og
opparbeidet.
Rød støysone for skytebanestøy må være fjernet.
Rekkefølgekrav knyttet til eksisterende næringsområder:
• Eksisterende masseuttaksområde på Torsteinsfjell tillates ikke arealmessig utvidet.
Utvidet driftsperiode tillates ikke. Området skal opphøre som masseuttaksområde i løpet av
2024, og tilbakeføres til byggegrunn for næringsareal.
Felles for fase 2 og 3: avløpsforsyning må være etablert før utbygging kan igangsettes.
Fase 3 - Sviland sør (H810_03)
Utbygging i fase 3 kan ikke igangsettes før fremføring av bussvei 2020 er plangodkjent og
opparbeidet eller sikret opparbeidet.
Utbygging kan ikke igangsettes før sprengstofflageret på Espeland er flyttet til annen
lokalisering.
Felles for fase 2 og 3 :avløpsforsyning må være etablert før utbygging kan påstartes.
2.6.2.3. Følgende skal avklares i områdeplan
Områdereguleringsplanen for Vatnekrossen må dokumentere handelsanalyse for
akutt utslipp, grunnvannstand og biologisk mangfold.
•
Rød støysone for skytebanestøy må være er fjernet før utbyggingen kan starte.
•
Områdeplan for Vatnekrossen skal sikre en etappevis innfasing av utbyggingsareal basert på tigjengelig
kollektivtransporttilbud og veikapasitet.
•
Behov for økt kapasitet på RV13 med utvidelse til 4 felt og økning i kapasitet i kryss RV13 X E-39 skal
vurderes som del av områdeplan for Vatnekrossen.
•
Området som er avsatt til kombinert bebyggelse og anlegg skal ha hovedvekt på bolig og offentlig/ privat
tjenesteyting.
Fase 2 – Sviland nord (H 810_02)
•
Skal ikke utbygges før etter 2032 eller igangsettingstillatelse skal ikke gis før min 80 % av Sandnes øst
fase 1 - Vatnekrossen er utbygd.
•
Høyverdig kollektivtransporttilbud/ bussvei skal være ferdig opparbeidet til bydelssenter Sviland Nord
før brukstillatelse for ny bebyggelse i Fase 2 – Sviland Nord gis.
•
Detaljregulering kan ikke igangsettes før vei- og transportinfrastruktur er vurdert og håndtert gjennom
utredningsoppdrag Sandnes Øst i Bypakke 1 for Nord-Jæren og områdeplan for Fase 2 – Sviland Nord.
•
Kan ikke igangsettes før rød støysone for skytebanestøy er fjernet.
•
Det skal sikres veiforbindelse til Noredalsveien.
•
Adkomst for varetransport til senterområdets funksjoner skal sikres både fra samlevei i vest og fra
Svilandsveien.
•
I områdeplan skal det sikres muligheter for å etablere et større gravlundsareal med tilhørende kirkebygg
nord i området. Anlegget skal sikres gode og effektive adkomstløsninger for tilreisende og kunne nås via
høyverdig kollektivtrase for befolkningen innenfor området.
•
Menighetshus og seremonielle lokaler for kirken og andre trossamfunn skal lokaliseres i eller i tilknytning
til senterområder og innenfor influensområdet på 500m fra høyverdig kollektivtilbud. Mindre områder som f.eks.
urnelund og minnelund kan etableres i tilknytning til buffersonen for kulturminner/kulturmiljø der dette forsterker
kulturminnevernet.
•
Eksisterende masseuttaksområde på Torsteinsfjell tillates ikke arealmessig utvidet. Utvidet driftsperiode
tillates ikke. Området skal opphøre som masseuttaksområde i løpet av 2024, og tilbakeføres til byggegrunn for
næringsareal – næringskategori 2.
Fase 3 - Sviland sør (H810_03)
•
Skal ikke bygges ut før etter 2032.
•
Høyverdig kollektivtransporttilbud/ bussvei skal være ferdig opparbeidet til bydelssenter Sviland Sør før
brukstillatelse for ny bebyggelse i Fase 3 – Sviland Sør gis.
•
Detaljregulering kan ikke igangsettes før vei- og transportinfrastruktur er vurdert og håndtert gjennom
utredningsoppdrag Sandnes Øst i Bypakke 1 for Nord-Jæren og områdeplan for Fase 3 – Sviland Sør.
•
Igangsettingstillatelse for fase 3 skal ikke gis før 80 % av arealene innenfor influensområdet på 500 m for
kollektivtrasen senterområdet i fase 2 Sviland nord er utbygd.
•
Utbygging kan ikke igangsettes før sprengstofflageret på Espeland er avviklet eller flyttet til annen
lokalisering.
•
Biladkomst til boligområder i vest skal planlegges og opparbeides som felles intern vei.
•
Det skal sikres veiforbindelse til Svilandsveien/Espelandsveien/Søredalen.
•
Menighetshus og seremonielle lokaler for kirken og andre trossamfunn skal lokaliseres i eller i tilknytning
til senterområder og innenfor influensområdet på 500m fra høyverdig kollektivtilbud. Mindre områder som f.eks.
urnelund og minnelund kan etableres i tilknytning til buffersonen for kulturminner/kulturmiljø der dette forsterker
kulturminnevernet.
2.6.2.3 Kulturminne - og kulturmiljø i utbyggingsfase 2 og 3
• Områder med registrerte freda kulturminner fremgår i arealkartet som del av sammenhengende
grøntområder og grønne akser. Avbuffersonen i kommuneplankaretet skal minimum 15 meter
opprettholdes i områdereguleringsplan for fase 2 og 3.
• Bebyggelsen som vender seg mot store sammenhengende kulturminne-/kulturmiljøområder skal tilpasses
19
senterområdet jfr. § 3.2.2.
Områdeplanen for alle fasene skal bl.a. sikre områdekvalitet, intern sammenhengende
grøntstruktur, møteplasser, lek/aktivitetsområder, attraktive lokalsenter og nødvendig behov
for etablering av sosial
infrastruktur (skoleanlegg, barnehage, idrettsanlegg mv) innenfor 300m sonen til
senterområdet.
Områdeplan for fase 2 og 3 skal inkludere ny felles adkomstvei vest i området. Plan for fase
2 må sikre forbindelsen til Noredalsveien, mens fase 3 må sikre forbindelsen til
Svilandsveien/Espelandsveien/Søredalen. Adkomstveien skal ikke være
gjennomkjøringsvei for personbiltransport, men skal sikre tilgjenglighet for blant annet
uttrykningskjøretøy, renovasjon og
varetransport til senterområdet.
I områdeplan for fase 2 skal det sikres muligheter for å etablere et større gravlundsareal
med tilhørende kirkebygg nord i området. Anlegget skal sikres gode og effektive
adkomstløsninger for tilreisende og kunne nås via høyverdig kollektivtrase for befolkningen
innenfor området.
Menighetshus og seremonielle lokaler for kirken og andre trossamfunn skal lokaliseres i
eller i tilknytning til senterområder og innenfor influensområdet på 500m fra høyverdig
kollektivtilbud. Mindre områder som f.eks. urnelund og minnelund kan etableres i
tilknytning til buffersonen for kulturminner/kulturmiljø.
Retningslinje - planleggingsprinsipp:
Følgende prinsipper skal legges til grunn for planutviklingen av alle tre fasene innenfor
byutviklingsretning Sandnes øst:
• Høyverdig kollektivtrase danner den overordnete arealstrukturerende funksjonen for
senterstruktur og tilhørende by- og stedsutvikling.
• Det skal sikres høy område- og bokvalitet med attraktive møteplasser/torg, steds- og
senterstruktur med kvalitet, grønnstruktur, friluftsområder og naturkvaliteter.
• Bratte områder i sør og sørvest i fase 2 og 3, som må bearbeides skal gis en skånsom
terrengbearbeidelse og god landskapstilpassning. Planløsninger skal sikre god
tilgjengelighet og kvalitet i utbyggingsarealet.
• Lokalsentrene skal fungere som sosiale møteplasser og sikre muligheter for daglige
gjøremål i gang- og sykkelavstand fra boområdene
• Kulturmiljø/kulturminner og naturmangfold skal ha høy prioritet som kvalitetselementer i
by og stedsutviklingen
• Planløsninger skal dokumentere høy tetthet og kvalitet i utbyggingsområdene inkludert
bolig næring og offentlige formål
• Området skal planlegges for lav bilavhengighet i og til/fra området
• Planleggingen skal sikre god gange- og sykkeltilgjengelighet i og til/fra området
• Rekkefølgebestemmelser i områdeplan skal sikre samordnet rekkefølge av utbygging og
etablering av sosial infrastruktur
• Utbyggingstempo skal fastsettes i utbyggingsavtalen for områdereguleringsplanen og
sikre samordnet utbygging, etablering av sosial infrastruktur og høy grad av variert
boligbygging i hele
gjennomføringsperioden
• Planløsninger skal sikre at byutviklingsretning Sandnes øst bygger opp om Sandnes
sentrum og at bydelssentrene/lokalsenter utfyller hverandre.
•
•
stedskvalitetene i kulturlandskapet og bygge opp om disse.
Naturlig sammenhengende kulturminner -og kulturmiljø landskap inngår som felles tilgjengelig
grøntområder uten tiltak. Området gjøres tilgjenglige som stedskvalitet for del av området i samarbeid
med byantikvaren og regional kulturmyndighet.
Spredte og eller enkelt minner som er automatisk freda skal inngå som felles tilgjengelig grøntområde for
allmennheten fortrinnsvis inngå om del av uteområde i tilknytning til offentlige bygg og anlegg og
offentlige møteplasser og nærparkområder. Området gjøres tilgjenglige som stedskvalitet i samarbeid med
byantikvaren og regional kulturmyndighet.
Retningslinjer – planleggingsprinsipp ved regulering:
Følgende prinsipper skal legges til grunn for planutviklingen av alle tre fasene innenfor byutviklingsretning
Sandnes øst:
• Høyverdig kollektivtrase danner den overordnete arealstrukturerende funksjonen for senterstruktur og
tilhørende by- og stedsutvikling.
• Det må sikres høy område- og bokvalitet med attraktive møteplasser/torg, steds- og senterstruktur med
kvalitet, grønnstruktur, friluftsområder og naturkvaliteter.
• Kulturmiljø/kulturminner og naturmangfold må ha høy prioritet som kvalitetselementer i by og
stedsutviklingen
• Bratte områder i sør og sørvest i fase 2 og 3, som må bearbeides skal gis en skånsom terrengbearbeidelse
og god landskapstilpasning. Planløsninger skal sikre god tilgjengelighet og kvalitet i utbyggingsarealet.
• Lokalsentrene skal fungere som sosiale møteplasser og sikre muligheter for daglige gjøremål i gang- og
sykkelavstand fra boområdene
• Området skal planlegges for lav bilavhengighet i og til/fra området
• Planleggingen skal sikre høy gange- og sykkeltilgjengelighet i og til/fra området.
•
•
•
Utbyggingstempo skal fastsettes i områdereguleringsplanen og sikre samordnet utbygging,
etablering av sosial infrastruktur og høy grad av variert boligbygging i hele
gjennomføringsperioden
Planløsninger skal sikre at byutviklingsretning Sandnes øst bygger opp om Sandnes sentrum
gjennom funksjonsblanding i senterområdene og utviklingen av næringsområdene
For den enkelte områdereguleringsplan i Sandnes øst anbefales en gjennomsnittlig boligtetthet
på ca 9 bol/daa for fasen som helhet.
2.6.3 Bestemmelse til hensynssone for felles plan for Sandnes idrettspark og lokalisering av
Sandnes Stadion/fotballanlegg H810_16
Ny stadion skal anlegges på eksisterende gresstreningsfelt ved Ormaskogen og skal benyttes til
idrettsanlegg for bredde og toppidrett, tilrettelagt for stor publikumskapasitet. I tillegg skal
stadionområdet fungere som en attraktiv møteplass for beboere i nærområdet, med gode gjennomganger
som knytter Ormaskogen og øvrige deler av idrettsparken sammen.
Det skal tilrettelegges for et lek- og uteoppholdsareal for barn, unge og voksne i tilknytning til stadion.
Retningslinjer ny stadion Sandnes idrettspark
Integrering av øvrige publikumsrettede funksjoner i stadionbygget på bakkeplan vurderes gjennom
reguleringsplan. Bevertning kan vurderes integrert som del av stadionbygget, i tilknytning til felles
uteoppholdsareal.
2.6.2.4 Tetthet og bokvalitet
Områdereguleringsplanen skal vise løsninger for tettet og kvalitet i de ulike områdene av
planen og måloppnåelsen for området totalt både for tetthet, kvalitet og stedskvalitet.
20
Ingen ny bestemmelse,
men flyttet fra § 3.7
For arealutviklingen av senterområdet i Vatnekrossen og senteret i fase 2, tillates innenfor
100m sonen fra holdeplass totalt maks. utnyttelsesgrad på 250 % BRA for området som
helhet. Det skal sikres variasjon for ulike delfelt. For bolig gjelder makskrav for utnyttelse
på 180m2 BRA jfr § 1.14.1.
I alle tre fasene gjelder kravene om variert boligbebyggelse. Det skal sikres variasjon i hver
enkelt fase, både med hensyn til bolig pr daa og utnyttelsesgrad, for ulike delfelt.
Retningslinje – tetthet og bokvalitet
For den enkelte områdeplan i Sandnes øst anbefales en gjennomsnittlig boligtetthet på ca 9
bol/daa for fasen som helhet.
2.6.2.5. Handel og senterstruktur
Handelslokalisering:
Etablering av nytt handelsareal kan kun skje i områder avsatt til senterområder, slik de er
lokalisert, dimensjonert og avgrenset i kommuneplan for Sandnes med bestemmelser.
Lokalsenter:
Vatnekrossen og senteret i fase 2 (Sviland 1) er kategorisert som større lokalsenter med
betegnelsen bydelssentre, mens senteret i fase 3 (Sviland 4) er kategorisert som et mindre
lokalsenter.
• I bydelssentrene tillates etablering av handels og privat/offentlig tjenestetilbud som er
dimensjonert for innbyggerne i senterets nærområde. Senterets tyngdepunkt er ved
holdeplass. Funksjonene skal være en blanding av bolig, handels- og servicefunksjoner,
nærings- og kontorvirksomhet og sosial infrastruktur.
• Lokalsentre skal ha høy arealutnyttelse, offentlige torg, park og lekeareal.
Både bydelssentrene og lokalsenter skal utvikles som attraktive knutepunkt og møteplasser.
Fotgjengere og syklister skal gis prioritet både til og i senterområdet. Handels- og
servicefunksjoner, nærings- og kontorvirksomhet kan ikke etableres lengre enn 300 m i
gangavstand fra holdeplass.
Skoler, barnehager, idrettsanlegg og øvrige offentlige tjenesteytende funksjoner knyttet til
lokalsenter, skal
lokaliseres med maks 300 m gangavstand til holdeplass. For lokalisering i tilknytning til
øvrige holdeplasser gjelder 500 m i gangavstand fra holdeplass.
2.6.2.6. Parkering
For boligparkering og næringsvirksomhet gjelder kommuneplanens bestemmelser, jfr. §
1.15.
2.6.2.7. Kulturminner og Kulturmiljø
Automatisk freda kulturminner: Automatisk freda kulturminner som ligger innenfor
områder vist som fremtidig utbyggingsområder skal ivaretas gjennom
hensynssoneregulering i kombinasjon med grøntområde. Gjennomføring av kulturhistoriske
registreringer, jfr. Kulturminnelovens §§ 6 og 9 skal gjennomføres.
Når det gjelder fremtidig trase for høyverdig kollektiv, intern vei og teknisk infrastruktur,
gange- og sykkelsti og lokal turveier skal disse legges utenom automatisk fredete
kulturminner.
Kommuneplanens bestemmelser om etablering av nødvendige buffersoner, krav om estetikk
og utforming av bebyggelse i nærområdet til kulturminneområder mv jfr.§1.17 og
bestemmelser til hensynssonene § 2.5.2. og § 2.7.6 er gjeldende for hele Sandnes øst.
21
2.7. Hensynssoner med retningslinjer(jfr. pbl § 11-8, bok c)
2.7.1. Retningslinje – Hensyn landbruk/kjerneområde landbruk (pbl § 11-8, bok c)
(H510)
I denne sonen tillates bare tiltak knyttet til stedbunden næring. Spredt utbygging er ikke
tillatt. Ved forvaltning av områdene skal det legges særlig vekt på å bevare
ressursgrunnlaget i et bærekraftig og langsiktig perspektiv.
2.7. Hensynssoner med retningslinjer(jfr. pbl § 11-8, bok c)
2.7.1. Retningslinje – Hensyn landbruk/kjerneområde landbruk (pbl § 11-8, bok c) (H510)
I denne sonen, blant annet på Jødestad og Bråstein/Tjessheim/Håland, tillates bare tiltak knyttet til stedbunden
næring. Spredt utbygging er ikke tillatt. Ved forvaltning av områdene skal det legges særlig vekt på å bevare
ressursgrunnlaget i et bærekraftig og langsiktig perspektiv.
Tiltak som splitter opp landbruksjord eller forringer driftsgrunnlaget på det enkelte bruk skal unngås.
Tiltak som splitter opp landbruksjord eller forringer driftsgrunnlaget på det enkelte bruk
skal unngås.
Tiltak som forringer jordvernet eller hensynet til landbruksinteressene i området skal
unngås.
Regionalplan for Jæren skal legges til grunn for alle tiltak innenfor langsiktig grense
landbruk (vest for E39) og kjerneområde landbruk (Bråstein/Tjessheim/Håland og
Jødestad).
2.7.2. Retningslinje- Hensyn friluftsliv(pbl § 11-8, bok c) (H 530)
Soner med særlige hensyn langs strandlinja i sjø og vassdrag
Sonen omfatter avgrensede områder der det ligger godt til rette for friluftsliv med
badeaktiviteter. Her skal det legges særlig vekt på friluftsinteressene både ved saker etter
planog bygningsloven og ved kommunens forvaltning etter annet lovverk.
Sandnesmarkå (H530_01)
I sonen Sandnes markå skal ”Retningslinjer for Sandnesmarkå” legges til grunn for
forvaltning av arealene, i samspill med landbruksinteressene jfr. Miljøplanens kap 4.1.
2.7.3 Retningslinje – Hensyn grønnstruktur (pbl § 11-8, bok c)(H540)
I Sonen regional grønnstruktur (utenfor Sandnesmarkå) skal forvaltningen skje i samsvar
med miljøplanen og regionalplan FINK.
2.7.4. Retningslinje – Hensyn landskap (pbl § 11-8, bok c) (H550)
Disse områdene gjelder særlig verdifulle kvartærgeologiske landskapsformasjoner, der
løsmasser, overflatestruktur og topografiske hovedtrekk bør bevares. For viktige landskapsog kulturlandskapsområder for øvrig, bør retningslinjer i miljøplan og kommunedelplan for
kulturminner/kulturminnemiljøer følges.
2.7.5. Retningslinje - Hensynssone bevaring av naturmiljø (pbl § 11-8, bok c) (H560)
a. Verna vassdrag
Figgjovassdraget skal forvaltes iht. ”Forvaltningsplan for Figgjo”. I området mellom
Bråstein og Foss-Eikeland må det tas særskilt hensyn til at dette er viktig leveområde for
elvemusling. For inngrep og virksomhet i nedslagsfeltet som kan medføre tilslamming av
elvebunnen, skal forurensningshindrende tiltak vurderes og gjennomføres.
b. Naturmiljø på land
Områdene viser prioritert arealer som er særskilt viktig for det biologiske mangfoldet. All
forvaltning og virksomhet, både etter planog bygningsloven og særlover, skal utøves med
hensyn til å bevare livsmiljøet og artsmangfoldet i områdene.
Tiltak som forringer jordvernet eller hensynet til landbruksinteressene i området skal unngås.
2.7.2. Retningslinje- Hensyn friluftsliv(pbl § 11-8, bok c) (H 530)
Soner med særlige hensyn langs strandlinja i sjø og vassdrag
Sonen omfatter avgrensede områder der det ligger godt til rette for friluftsliv med badeaktiviteter. Her
skal det legges særlig vekt på friluftsinteressene både ved saker etter planog bygningsloven og ved kommunens
forvaltning etter annet lovverk.
Sandnesmarkå (H530_01)
I sonen Sandnes markå skal ”Retningslinjer for Sandnesmarkå” legges til grunn for forvaltning av arealene, i
samspill med landbruksinteressene jfr. Miljøplanens kap 4.1.
2.7.3. Retningslinje – Hensyn landskap (pbl § 11-8, bok c) (H550)
Disse områdene gjelder særlig verdifulle kvartærgeologiske landskapsformasjoner, der løsmasser,
overflatestruktur og topografiske hovedtrekk bør bevares. For viktige
landskapsog kulturlandskapsområder for øvrig, bør retningslinjer i miljøplan og kommunedelplan for
kulturminner/kulturminnemiljøer følges.
2.7.4. Retningslinje - Hensynssone bevaring av naturmiljø (pbl § 11-8, bok c) (H560)
a. Verna vassdrag
Figgjovassdraget skal forvaltes iht. ”Forvaltningsplan for Figgjo”. I området mellom Bråstein og Foss-Eikeland
må det tas særskilt hensyn til at dette er viktig leveområde for elvemusling. For inngrep og virksomhet i
nedslagsfeltet som kan medføre tilslamming av elvebunnen, skal tiltak som hindrer forurensning vurderes og
gjennomføres.
b. Naturmiljø på land
Områdene viser prioritert arealer som er særskilt viktig for det biologiske mangfoldet. All forvaltning og
virksomhet, både etter planog bygningsloven og særlover, skal utøves med hensyn til å bevare livsmiljøet og
artsmangfoldet i områdene.
c. ”Gytefelt”
Viser areal i sjø der det er registrert gyting i perioden april-juli (Hølefjorden), april-oktober(Gandsfjorden og
Riskafjorden) og februar-mai (Høgsfjorden). Her skal det ikke foretas tiltak på bunn, i vannsøylen eller på
overflaten som kan forstyrre eller ødelegge for gyting.
2.7.5. Retningslinje – Hensynssone bevaring kulturmiljø (pbl § 11-8, bok c) (H570)
Områder med viktig kulturlandskap/kulturmiljø framgår av kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer.
Disse skal forvaltes i samsvar med retningslinjene i nevnte plan. Arbeid og tiltak som berører
kulturminneinteressene, enten i form av kulturmiljøer eller enkeltobjekter, kan ikke utføres uten særskilt tillatelse
fra kulturminnestyresmaktene.
c. ”Gytefelt”
Viser areal i sjø der det er registrert gyting i perioden april-juli (Hølefjorden), apriloktober(Gandsfjorden og Riskafjorden) og februar-mai (Høgsfjorden). Her skal det ikke
foretas tiltak på bunn, i vannsøylen eller på overflaten som kan forstyrre eller ødelegge for
gyting.
22
Henvisningen til RPJ og
retningslinje 2.7.3 fjernet
jfr innsigelse fra FM.
Hensynssonen H540 er
imidlertid beholdt. Det er
gjort endring i omfanget
av hensynssonen, i
samsvar med
forsvarsbygg sin
innsigelse.
Selv om en fjerner
henvisningen vil
retningslinjen ivareta det
viktigste, nemlig at tiltak
som forringer jordvernet
eller hensynet til
landbruksinteressene i
området skal unngås.
KPK vedtak 26.01.15
2.7.6. Retningslinje – Hensynssone bevaring kulturmiljø (pbl § 11-8, bok c) (H570)
Områder med viktig kulturlandskap/kulturmiljø framgår av kommunedelplanen for
kulturminner og kulturmiljøer. Disse skal forvaltes i samsvar med retningslinjene i nevnte
plan. Arbeid og tiltak som berører kulturminneinteressene, enten i form av kulturmiljøer
eller enkeltobjekter, kan ikke utføres uten særskilt tillatelse fra kulturminnestyresmaktene.
BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL
§ 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG
3.1. Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl § 11-10, pkt. 1 og 2)
3.1.1. Garasje/carport/bod og lignende (pbl §§ 11-10, pkt. 1 og 2)
Utformingen av garasje/carport/bod og lignende skal tilpasses boligen. Bygget skal ha et
maksimalt bebygd areal på 45 m2 (BYA), maksimal gesimshøyde på 2,75 m og maksimal
mønehøyde på 4,5 m, begge målt fra overkant garasjegulv. Det tillates flere bygg innenfor
denne ramme, dersom dette totalt ikke overstiger 45 m2 BYA(pbl. § 20-4 2. ledd, bokstav
b). (§ 11-10, pkt. 1 el 2). Bestemmelsen går ikke foran gjeldende reguleringsplan, når
garasjestørrelsen er regulert mindre enn kommuneplanens begrensninger. For seksjonerte
tomannsboliger tillates samlet garasje og bodareal på inntil 45 m2 BYA for hver boenhet.
Når garasjen plasseres vinkelrett mot vei, skal avstanden til veikant være minimum 5 m.
Når garasjen plasseres parallelt med vei, skal avstanden til veikant være min 1 m.
Ved plassering av bygg/tiltak skal det legges vekt på tilpasning til terrengforhold, synlighet
i landskapet og at naturen i området ikke blir skadelidende. Eksisterende terreng og
vegetasjon skal i utgangspunktet bevares.
3.1.2. Terrasse (pbl §§ 11-10, pkt 1 og 11-9, pkt. 5)
Det tillates oppført maksimalt 50 m2 terrasse når denne er sammenbundet med bolig og
hvor høyden er mer enn 50 cm over bakken. Dette i tillegg til tomtens tillatte utnyttelse.
3.1.3. Mindre tiltak innenfor idrettsanlegg (pbl § 11-10, pkt. 1 og 2)
Mindre anlegg knyttet til den totale bruken av idrettsanlegget, (nærmiljøanlegg som for
eksempel ballbinger, sandvolleyballbaner samt redskapsboder, mindre
klubb/servicefunksjoner og turveger) fritas for kravet om reguleringsplan. Det gjelder også
bytte av underlag på aktivitetsflater. Dette gjelder ikke anlegg der det er behov for
parkering, klubbhus, større tribuneanlegg, idrettshaller og større idrettsanlegg. Langs eller
gjennom nye idrettsområder skal det etableres turveger som binder friområdene sammen.
3.1.4. Gjennomføring av disposisjonsplan – Sandnes idrettspark (pbl § 11-10, pkt. 1 og
2)
Giskehallen 2 i Sandnes idrettspark kan bygges ut uten krav om regulering, når tiltaket
gjennomføres i samsvar med vedtatt disposisjonsplan for Sandnes idrettspark (vedtatt i
bystyret 14/10 – 2008).
BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL
§ 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG
3.1. Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl § 11-10, pkt. 1 og 2)
3.1.1. Garasje/carport/bod og lignende (pbl §§ 11-10, pkt. 1 og 2)
Utformingen av garasje/carport/bod og lignende skal tilpasses boligen. Bygget skal ha et maksimalt bebygd areal
på 45 m2 (BYA), maksimal gesimshøyde på 2,75 m og maksimal mønehøyde på 4,5 m, begge målt fra overkant
garasjegulv. Det tillates flere bygg innenfor denne ramme, dersom dette totalt ikke overstiger 45 m2 BYA. For
seksjonerte tomannsboliger tillates samlet garasje og bodareal på inntil 45 m2 BYA for hver boenhet.
Bestemmelsen går ikke foran gjeldende reguleringsplan, vedtatt etter 01.01.2000, når garasjestørrelsen er regulert
mindre enn kommuneplanens begrensninger.
Når garasjen plasseres vinkelrett mot vei, skal avstanden til veikant være minimum 5 m. Når garasjen plasseres
parallelt med vei, skal avstanden til veikant være min 1 m.
Ved plassering av bygg/tiltak skal det legges vekt på tilpasning til terrengforhold, synlighet i landskapet og at
naturen i området ikke blir skadelidende. Eksisterende terreng og vegetasjon skal størst mulig grad bevares.
Bestemmelsen endres i
samsvar med innspil fra
byggesak.
Ny 3.1.3. Det er både
tidkrevende og
ressurskrevende for
byggesak å kreve
dispensasjon for å tillate
mindre tiltak plassert
utenfor regulert
byggesone.
3.1.2. Terrasse (pbl §§ 11-10, pkt 1 og 11-9, pkt. 5)
Det tillates oppført maksimalt 50 m2 terrasse når denne er sammenbundet med bolig og hvor høyden er mer enn
50 cm over bakken. Dette i tillegg til tomtens tillatte utnyttelse.
3.1.3. Mindre tiltak utenfor regulert byggesone
Mindre tiltak som forstøtningsmur, levegg, hobbydrivhus, hagestue, uthus, grillplass, terrasse, terrengendring og
lignende tiltak kan tillates etablert utenfor regulert byggesone.
3.1.4. Mindre tiltak innenfor idrettsanlegg (pbl § 11-10, pkt. 1 og 2)
Mindre anlegg knyttet til den totale bruken av idrettsanlegget, som for eksempel nærmiljøanlegg som ballbinger
og sandvolleyballbaner, redskapsboder, mindre klubb/servicefunksjoner, bytte av underlag på aktivitetsflater og
turveger.
Dette gjelder ikke anlegg der det er behov for parkering, klubbhus, større tribuneanlegg, idrettshaller og større
idrettsanlegg.
3.1.5. Gjennomføring av disposisjonsplan – Sandnes idrettspark (pbl § 11-10, pkt. 1 og 2)
Giskehallen 2 i Sandnes idrettspark kan bygges ut uten krav om regulering, når tiltaket gjennomføres i samsvar
med vedtatt disposisjonsplan for Sandnes idrettspark (vedtatt i bystyret 14/10 – 2008).
En eventuell fremtidig fotballhall i Sandnes idrettspark kan bygges ut uten regulering, men
på bakgrunn av en revisjon av disposisjonsplan for Sandnes idrettspark.
En eventuell fremtidig fotballhall i Sandnes idrettspark kan bygges ut uten regulering, men på bakgrunn av en
revisjon av disposisjonsplan for Sandnes idrettspark.
3.1.5. Mindre tiltak innenfor grav og urnelunder(pbl § 11-10, pkt. 1)
Mindre tiltak som redskapsboder, turveier og lignende. Bygningene skal harmonisere med
eksisterende bygninger/anlegg. Langs eller gjennom nye grav- og urnelunder skal det
vurderes etablert turveier som binder friområdene sammen.
3.2. Sentrumsformål og handel (pbl § 11-10, pkt. 2)
3.1.6. Mindre tiltak innenfor grav og urnelunder(pbl § 11-10, pkt. 1)
Mindre tiltak som redskapsboder, turveier og lignende. Bygningene skal harmonisere med eksisterende
bygninger/anlegg.
3.2. Sentrumsformål og handel (pbl § 11-10, pkt. 2)
23
3.2.1. Handelslokalisering
Bruksareal (BRA) til detaljhandel defineres som summen av salgsareal, lagerlokale,
spiserom/kantine og kontorareal. Areal til parkering og varelevering regnes ikke med i
BRA.
Detaljhandel (handel til privat sluttbruker) skal lokaliseres i senterområder, slik de er
lokalisert, dimensjonert og avgrenset i kommuneplan for Sandnes. Engroshandel (salg for
videresalg til andre) omfattes ikke av bestemmelsen.
Endringer i avgrensning av senterområdene skal skje på kommuneplannivå eller gjennom
områderegulering for lokalsentre.
I lokalsenter forutsettes bruk av regional handelsanalyse som metodikk for å dimensjonere
handel når denne foreligger. Handelsanalysen skal begrunne senterets handelsomland,
virkninger av handelsetablering for nærliggende sentre, inkludert Sandnes sentrum, og
påvise at handelsetablering ikke utkonkurrerer kundegrunnlaget for andre senterområder.
Detaljhandel med biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer kan
lokaliseres i næringsområder kategori 2, med tilsvarende krav til utnyttelse/parkering som
fremgår av pkt……….. Innenfor Sandnes øst tillates ikke etablering av detaljhandel med
biler, båter, trelast eller andre større byggevarer i kategori 2 områder.
3.2.2. Senterstruktur (pbl § 11-9, pkt 5)
a. Sandnes sentrum er kommunens hovedsenter.
Det er ingen arealbegrensning på handel i hovedsenter.
b. Lokalsenter
Lokalsenter betjener innbyggere i gang- og sykkelavstand fra senteret. Her tillates
etablering av handel som er dimensjonert for innbyggerne i senterets nærområde.
Lokalsentrenes tyngdepunkt er ved
kollektivstopp.
Lura, Ganddal, Hommersåk, Bogafjell, Figgjo, Sørbø-Hove, er definert som lokalsentre
med dimensjonering av handelsareal. Følgende dimensjonering av tillatt m2 BRA
handelsareal ligger til grunn for: Bogafjell – 4.000m2; Ganddal – 10.000m2; Figgjo –
3.500m2; Lura – 16 000 m2; Høle 3000 m2.
For Sandnes øst gjelder egne bestemmelser om senterstruktur jfr § 2.6.2.4
For Vatnekrossen defineres handelsareal gjennom områdeplan. I fase 2 og 3 i Sandnes Øst
defineres rammene for handel gjennom handelsanalyser for det enkelte senterområde
gjennom neste
kommuneplanrevisjon. Handelsanalysen må avgrense senterets handelsomland til gang- og
sykkelavstand fra kollektivknutepunkt, dokumentere virkninger av handelsetablering for
nærliggende sentre og påvise at ny handelsetablering ikke utkonkurrerer kundegrunnlaget
for nærliggende sentra. Når regional metodikk for handelsanalyser foreligger skal denne
benyttes.
c. Nærbutikk.
Nærbutikker med dagligvareprofil og et forretningsareal på inntil 1000m2 BRA kan
etableres i tilknytning til boligområder eller kombinerte bolig/næringsområder utenfor
8
3.2.1. Handelslokalisering
Detaljhandel (handel til privat sluttbruker) skal lokaliseres i senterområder og innenfor rammene for m2 BRA 8.
Endringer i avgrensning eller dimensjonering av tillatt m2 BRA handelsareal i senterområdene skal skje på
kommuneplannivå eller gjennom områderegulering for lokalsentre. Handelsanalyse skal benyttes og begrunne
senterets handelsomland, virkninger av handelsetablering for nærliggende sentre, inkludert Sandnes sentrum, og
påvise at handelsetablering ikke utkonkurrerer kundegrunnlaget for andre senterområder.
Detaljhandel med biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer kan lokaliseres i
næringsområder kategori 2, med tilsvarende krav til utnyttelse/parkering som fremgår av 1.13 og 1.14. Innenfor
Sandnes øst tillates ikke etablering av detaljhandel med biler, båter, trelast eller andre større byggevarer i kategori
2 områder.
I fase 2 og 3 i Sandnes Øst defineres rammene for handel for det enkelte senterområde gjennom neste
kommuneplanrevisjon.
Engroshandel (salg for videresalg til andre) omfattes ikke av bestemmelsen.
Senter
Senteret i Sandnes Øst fase 1 Vatnekrossen
Senteret i Sandnes Øst fase 2
Senteret i Sandnes øst fase 3
Lura
Ganddal
Hommersåk
Bogafjell
Figgjo
Sørbø-Hove
Høle
Sentertype
Bydelssenter
Bydelssenter
Lokalsenter
Lokalsenter
Lokalsenter
Lokalsenter
Lokalsenter
Lokalsenter
Lokalsenter
Lokalsenter
MAX m2 BRA til detaljhandel
Defineres i områdeplan
Defineres i neste kommuneplanrevisjon
Defineres i neste kommuneplanrevisjon
16 000 m2
10 000 m2
4000 m2
3500 m2
3000 m2
Retningslinje: Når regional metodikk for handelsanalyser foreligger benyttes denne.
3.2.2. Senterstruktur (pbl § 11-9, pkt. 5)
Innenfor senterområdene skal det tilrettelegges for attraktive felles uteoppholdsareal for barn, unge og voksne,
offentlig og privat tjenesteyting, barnehage, handel, bolig, næring, kultur, interne gater og plasser, anlegg for lek,
grønnstruktur med mer. Første etasje skal forbeholdes handel og publikumsrettet service.
Bydelssenter og lokalsenter betjener innbyggere i gang- og sykkelavstand fra senteret. Her tillates etablering av
handel som er dimensjonert for innbyggerne i senterets nærområde. Lokalsentrenes tyngdepunkt er ved
kollektivstopp.
Skoler, barnehager, idrettsanlegg og øvrige offentlige tjenesteytende funksjoner i Sandnes øst, skal lokaliseres i og
i tilknytning til senterområdene og holdeplassene.
Retningslinje senterstruktur:
Familiens hus
Familiens hus bør lokaliseres som en integrert del av senterområdene. Med Familiens hus menes samlokalisering
av flere offentlige funksjoner i en felles enhet, bla. helsestasjon, lege-/fysio /ergotjenester, bolig- og
veiledningstjenester, offentlig service, frivillighetssenter/møteplass.
3.2.3 Nærbutikk (pbl § 11-9, pkt. 5)
Bruksareal (BRA) til detaljhandel defineres som summen av salgsareal, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal. Areal til parkering og varelevering regnes ikke med i BRA.
24
Innholdet i bestemmelsen
er ikke endret, men
tydeliggjort med tabell.
For en bedre oversikt har
en også tatt med Sandnes
øst her, dette stod
tidligere under
bestemmelsen for
Sandnes øst. Sentrum er
fjernet, da vi har egen
KDP her.
sentre og da fortrinnsvis i tilknytning til kollektivholdeplass. Avstand mellom nærbutikker
og mellom nærbutikker og bydels-lokalsentre skal være minst 800 meter. Kortere avstand
kan vurderes der høy befolkningskonsentrasjon gir grunnlag for tettere lokalisering og der
barrierer som sterkt trafikkerte veier eller terreng gjør det hensiktsmessig.
Nærbutikker med dagligvareprofil og et forretningsareal på inntil 1000m2 BRA kan etableres i tilknytning til
boligområder eller kombinerte bolig/næringsområder utenfor sentre og da fortrinnsvis i tilknytning til
kollektivholdeplass. I Sandnes Øst fase 2 og fase 3 skal lokalisering skje i tilknytning til kollektiv stoppested.
Nærbutikk i tråd med arealbegrensningen på inntil 1000m2 BRA utløser ikke krav om
handelsanalyse.
Avstand mellom nærbutikker og mellom nærbutikker og bydels-lokalsentre skal være minst 800 meter. Kortere
avstand kan vurderes der høy befolkningskonsentrasjon gir grunnlag for tettere lokalisering og der barrierer som
sterkt trafikkerte veier eller terreng gjør det hensiktsmessig.
3.2.3 Øvrige funksjoner i senterstrukturen (pbl § 11-9, pkt 5)
Nærbutikk i tråd med arealbegrensningen på inntil 1000m2 BRA utløser ikke krav om handelsanalyse.
Innenfor senterområdene skal det tilrettelegges for attraktive felles uteoppholdsareal for
barn, unge og voksne, offentlig og privat tjenesteyting, barnehage, handel, bolig, næring,
kultur, interne gater og plasser, anlegg for lek, grønnstruktur med mer. Første etasje skal
forbeholdes handel og publikumsrettet service.
3.2.4 Ganddal bydelssenter ved jernbanen og stasjonsområde
Området skal tilrettelegges for blandet formål med kombinert bebyggelse og anlegg. Det skal legges vekt på
fleksibel utforming som bygger opp om knutepunktet og som kan tjene forskjellige formål over tid. Det skal
tilpasses offentlig tilgjengelig langtids parkeringsanlegg for park & ride og sykkel samt god tilgjengelighet for
myke trafikanter til Ganddal holdeplass. Planen skal sikre overordnet gangforbindelse mellom Stokkelandsvatnet
og Sandvedparken samt langsgående turvei sør for Kvernelandsveien.
Familiens hus
Med Familiens hus menes samlokalisering av flere offentlige funksjoner i en felles enhet,
bla. helsestasjon, lege-/fysio-/ergotjenester, bolig- og veiledningstjenester, offentlig service,
frivillighetssenter/møteplass. Familiens hus skal primært lokaliseres integrert i
senterområdene. Nærhet til andre servicefunksjoner og kollektivknutepunkt skal vektlegges
planutformingen.
Ganddal bydelssenter ved jernbanen og stasjonsområde
Området skal tilrettelegges for blandet formål med kombinert bebyggelse og anlegg,
fortrinnsvis tjenesteyting på lokalt nivå. Ganddal holdeplass bør være en del av
senterutviklingen. Det skal legges vekt på fleksibel utforming som bygger opp om
knutepunktet og som kan tjene forskjellige formål over tid. Det skal tilpasses offentlig
tilgjengelig langtids parkeringsanlegg for park & ride og sykkel samt god tilgjengelighet for
myke trafikanter til Ganddal holdeplass. Planen skal sikre overordnet gangforbindelse
mellom Stokkalandsvatnet og Sandvedparken samt langsgående turvei sør for
Kvernelandsveien.
Retningslinjer for utvikling av Jernbaneverkets areal på Ganddal
Ganddal stasjon er en viktig holdeplass på Jærbanen. Denne skal videreutvikles og det skal
tilrettelegges for vendespor. Alternativ lokalisering sør for Kvernelandsveien skal vurderes.
Framtidig utforming av stasjonen skal inngå i felles plan for senterområdet sør for
Kvernelandveien ev ved dagens stasjon. Det skal ses på alternativ løsning for pukkverket.
3.3 Næringskategorisering(pbl § 11-9, pkt 5)
Ulike næringskategoriområder forutsetter differensierte krav til arealutnyttelse og
parkering. Krav til minimum og maksimumsutnyttelse er av førende karakter og skal
balansere områdekvalitet mot tetthet.
Næringskategori 1 områder - Sandnes sentrum – Forus/Lura –Vatnekrossen– Sviland
Nord
Området tilrettelegges for virksomheter med høy urbaniseringsgrad. Næringsvirksomhet
med høy arbeidsplass – og besøksintensitet og høy arealutnyttelse skal lokaliseres i Sandnes
sentrum, på Forus-Lura
innenfor 500 meters avstand fra høyverdig kollektivtrase (jfr. temakart – kollektivakser med
influensområde) og i et begrenset omfang i Vatnekrossen bydelssenter og sentre i Sandnes
Øst – fase 2.
For disse etableringene skal det sikres en minimumsutnyttelse på 160- 200 % BRA og en
maksimumsutnyttelse på 200- 250 % BRA. Parkering skal være i henhold til
parkeringsbestemmelse, sone 1.
Retningslinjer for utvikling av Jernbaneverkets areal på Ganddal
Ganddal stasjon skal videreutvikles og tilrettelegges for vendespor. Alternativ lokalisering sør for
Kvernelandsveien skal vurderes. Framtidig utforming av stasjonen inngår i felles plan for senterområdet sør
for Kvernelandveien ev ved dagens stasjon. Det må ses på alternativ løsning for pukkverket.
3.3 Næringskategorisering(pbl § 11-9, pkt. 5)
Type
Minimums utnyttelse Maksimumsutnyttelse Parkering
virksomhet
BRA
BRA
Jfr § 1.14
Næringsvirksomhet med høy arbeidsplass – og besøksintensitet og høy
Næringskategori 1
arealutnyttelse.
Sandnes sentrum
Høy
160- 200 %
200-250 %
Sone 1
urbaniseringsgrad
Forus/Lura –
Høy
160- 200 %
200-250 %
Sone 2
innenfor 500 m
urbaniseringsinfluensområde
grad
bussvei
Vatnekrossen – fase Høy
Begrenset
Begrenset
Sone 2
1 – Sandnes øst
urbaniseringsomfang/avklares i
omfang/avklares i
senterområde
grad
områdeplan
områdeplan
Næringsvirksomhet med middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels
Næringskategori 2
arealutnyttelse.
Lokalsenter
Virksomheter
60- 70 % BRA
130-140 % BRA
Sone 2
med allsidig
virksomhet
500 m fra stoppested Virksomheter
60- 70 % BRA
130-140 % BRA
Sone 2
for
med allsidig
hovedkollektivnett
virksomhet
Sviland Nord – fase Høy
Defineres i neste
Defineres i neste
Sone 2
2 – Sandnes øst
urbaniseringskommuneplanrevisjon kommuneplanrevisjon
senterområde
grad
Næringsvirksomhet med lav arbeidsplass og besøksintensitet og lav
Næringskategori 3
arealutnyttelse.
Mer enn 500 meters Arealkrevende
40- 50 % BRA
90- 100 % BRA
Sone 3
avstand fra
virksomheter
kollektivaksene
Sviland Nord – fase Høy
Defineres i neste
Defineres i neste
Sone 2
25
Dersom det dokumenteres gode bymessige kvaliteter kan det tillates enkelte høyhus i
bybåndet Sandnes-Stavanger. Byggehøyder vurderes individuelt ut fra tomtens karakter,
tilstøtende omgivelser og prosjektets arkitektoniske utforming. Endelig byggehøyder
avklares i reguleringsplan.
2 – Sandnes øst
senterområde
urbaniseringsgrad
kommuneplanrevisjon kommuneplanrevisjon
Næringskategori 2 områder - lokalsentra eller innenfor 500 m fra stoppested for
hovedkollektivnett
Området tilrettelegges for virksomheter med allsidig virksomhet. Næringsvirksomhet med
middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels arealutnyttelse skal lokaliseres i
lokalsentra eller innenfor
500 m fra stoppested for hovedkollektivnett (jfr. Temakart xxx). For disse etableringene
skal det sikres en minimumsutnyttelse 60- 70 % BRA og en maksimumsutnyttelse på 130140 % BRA. Parkering skal være i henhold til parkeringsbestemmelsene, sone 2.
Næringskategori 3 områder - områder som ligger mer enn 500 meters avstand fra
kollektivaksene
Området tilrettelegges for arealkrevende virksomheter. Næringsbebyggelse med lav
arbeidsplass og besøksintensitet og lav arealutnyttelse skal lokaliseres i områder som ligger
mer enn 500 meters fra høyverdig kollektivtilbud eller stoppested for øvrig kollektivnett.
For disse etableringene skal det sikres en
minimumsutnyttelse 40- 50 % BRA og en maksimumsutnyttelse på 90- 100 % BRA.
Parkering skal være i henhold til parkeringsbestemmelsen, sone 3.
3.3.1. Bestemmelser til næringsformål
a. Vagle næringsområde (GaN12).
Følgende planprinsipp ligger til grunn for utviklingen av området:
• Fastlegging av minstekrav til utnytting som sikrer effektiv arealbruk.
• Tilrettelegging for god kollektivbetjening.
• Krav til minst mulig parkeringsareal på bakkeplan.
• Krav til støytiltak som sikret Vagleskogens kvaliteter som friluftsområde.
• Før området kan bygges ut må ny RV 505 mellom Skjæveland og Foss-Eikeland være
gjennomført eller sikret gjennomført.
• Bruk av næringsareal Kvål (nord) og arealer langs dagens RV 505 (Kvernelandsvn) i
hovedsak for arbeidsplassintensive virksomheter (ikke forretningsformål).
• Arealer i tilknytning til godsterminalen forbeholdes transportrelaterte virksomheter
• Vagleskogens kvaliteter skal ivaretas som stille område.
• Tilgjengeligheten til/fra Vagleskogen mot Vagle-/Kvål næringsområder og mot Foss
Eikeland skal sikres.
Områderegulering kan skje parallelt med den interkommunale kommunedelplanen for
Bybåndet sør, men kan ikke godkjennes før kommunedelplan er vedtatt. Avgrensningen
mot Sandnesmarkå skal avklares i reguleringsplan. Hensynssone for fare (300V høyspent)
og kulturminner skal innarbeides i planforslaget. Forholdet til automatisk freda
kulturminnefelt må avklares ved regulering jf KML §§ 3,8,9 og kdp kulturminner og
kulturmiljø.
3.4. Bestemmelser til boligformål (pbl §§ 11-9, pkt 4 og 11-10, pkt3)
Krav til utnyttelse, uteoppholdsareal, parkering og bokvalitet fremgår av de generelle
bestemmelsene. I tillegg gjelder særskilte bestemmelser for følgende områder:
a. Hetland (Ho14)
Utbygging kan ikke skje før FV 318 er utbedret og g/s-vei og kryss er
opparbeidet/utbedret. Forholdet til nærliggende automatisk freda kulturminner skal avklares
ved regulering. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM § 6 om
sikringssone.
3.4. Bestemmelser til boligformål (pbl §§ 11-9, pkt. 4 og 11-10, pkt. 3)
I tillegg til de generelle bestemmelsene gjelder særskilte bestemmelser for følgende områder:
b. Austrått – (Au15)
Hensynet til kulturmiljøet og bevaringsverdig tun, skal vies særskilt oppmerksomhet ved regulering.
Det er ryddet i
bestemmelsen og
unødvendig tekst er
fjernet etter innsigelsen
fra FM. Det er intern
uenighet om hvor detaljert
en bør være i § 3.4.
b. Høle (Hø05)
Adkomsten skal skje fra Ålgårdsveien.
Vi har bestemmelse om
a. Hetland (Ho14)
Utbygging kan ikke skje før FV 318 er utbedret og g/s-vei og kryss er opparbeidet/utbedret.
26
Det tillates ikke bygging før det er etablert tilfredsstillende vann, avløp og adkomst.
Oppstart og tempo i utbyggingen skal avklares i områdereguleringsplanen.
c. Austrått – (Au15)
Området skal planlegges for bolig med hensynssone kulturmiljø og -minner og støy. Det
skal vurderes mulig tjenesteyting (BOAS) i nordre del av området. Adkomsten skal skje fra
Ålgårdsveien. Hensynet kulturmiljøet og bevaringsverdig tun, støy fra overordnet veinett og
trafikksikkerhet skal vies særskilt oppmerksomhet ved regulering. Det må settes av areal til
framtidig utvidelse til 4 felt langs RV13 og utvidelse E39 Sandved – Ålgård inkl. nytt Hove
kryss. Området kan ikke tas i bruk før grønnstrukturen mot boligområdet er opparbeidet.
d. Bogafjell – (Au02)
Eksisterende tursti skal bestå.
e. Sørbø - (Au 27)
Innenfor området skal det avsettes 3 dekar til offentlig/privat tjenesteyting til boligsosiale
formål, eksempelvis bofellesskap eller andre botilbud tilknyttet heldøgnsomsorg.
f. Austrått (Au 24)
g. Bogafjell (Bo04)
h. Frøylandslia (Ho16)
Det skal sikres gangforbindelse mellom grøntområdet ved Stemmen og fjellet og i tillegg til
buffer mellom gravlund og boligene. Det må foretas geotekniske undersøkelser av området
før arbeidet med reguleringsplan igangsettes.
i. Åse gård (Ga17)
Innenfor dette området skal det avsettes 3 dekar til offentlig/privat tjenesteyting til
boligsosiale formål, eksempelvis bofellesskap eller andre botilbud tilknyttet
heldøgnsomsorg. Innenfor byggeområde til bolig skal det reguleres et areal på minimum 6
dekar til barnehage.
c. Bogafjell – (Au02)
Eksisterende tursti skal bestå.
d. Sørbø - (Au 27)
Innenfor området skal det avsettes 3 dekar til offentlig/privat tjenesteyting for boligsosiale formål, eksempelvis
bofellesskap eller andre botilbud tilknyttet heldøgnsomsorg.
e. Austrått (Au 24)
rekkefølgekrav for
samfunnsservice, teknisk
infrastruktur og
grønnstrukturi forslag til
bestemmelser § 1.6, i
tillegg har også pbl kap
18 bestemmelser om
opparbeidelsesplikt og
refusjon av utgifter til
veg, vann og avløp m.v.
Se særlig pbl § 18-1.
f. Bogafjell (Bo04)
g. Frøylandslia (Ho16)
Det skal sikres gangforbindelse mellom grøntområdet ved Stemmen og fjellet, i tillegg til buffer mellom gravlund
og boligene. Det skal foretas geotekniske undersøkelser av området før arbeidet med reguleringsplan igangsettes.
h. Åse gård (Ga17)
Det skal avsettes 3 dekar til offentlig/privat tjenesteyting - boligsosiale formål, eksempelvis bofellesskap eller
andre botilbud tilknyttet heldøgnsomsorg og et areal på minimum 6 dekar til barnehage.
i. Gramstad (Ha11)
Overordnet teknisk infrastruktur inkludert Gandsfjordforbindelsen og omlegging av Daleveien skal være
opparbeidet før utbygging kan tillates. Omlegging av Daleveien skal skje i samarbeid med utbyggerne av
Daleområdet. Området skal ha tilfredsstillende kollektivtilbud.
j. Nedre Li (Ho15)
Før tiltak og utbygging skal realiseres må infrastrukturtiltak, herunder vei, vann og avløp mot sentrum være sikret.
Området kan ikke bygges ut før områdeplan for Li er vedtatt.
i. Menighetshuset Høyland(Bo4)
Risiko ved ekstremnedbør og flom skal avklares i reguleringsplan.
Høyspentlinje som krysser området må håndteres.
j. Mindeveien (Ha14)
Det må sikres trafikksikkerhetstiltak på Mindeveien og Høgevollsveien, samt sikring av ny
hovedledning VA.
k. Gramstad (Ha11)
Området skal planlegges for bolig. Det tillates ikke bygging før etter 2025. Overordnet
teknisk infrastruktur inkludert Gandsfjordforbindelsen og omlegging av Daleveien skal
være opparbeidet før utbygging kan tillates. Omlegging av Daleveien skal skje i samarbeid
med utbyggerne av Daleområdet. Området skal ha tilfredsstillende kollektivtilbud og
gang/sykkelvei.
l. Nedre Li (Ho15)
Før tiltak og utbygging skal realiseres må infrastrukturtiltak, herunder vei, vann og avløp
mot sentrum være sikret. Området kan ikke bygges ut før områdeplan for Li er vedtatt.
m. Menighetshuset(Bo4)
Utviklingen forutsetter håndtering av høyspentlinje som krysser området. Forholdet til
veiadkomst må avklares. Risko ved ekstremnedbør og flom må avklares i reguleringsplan.
27
Området er trukket ut av
planforslaget.
3.5. Kombinert bebyggelse- og anleggsformål (§§ 11-9, pkt. 5 og 11-10, pkt. 3)
a. Åsedalen boligpark (TrF3)
Området skal planlegges med bolig, næring, offentlige friområder. Naturpreget søkes sikres
for friområdet/grøntdraget med minimum bredde på 40 meter ved at boligene søkes trukket
bort fra og trappes av mot parkdraget.
3.5. Kombinert bebyggelse- og anleggsformål (§§ 11-9, pkt. 5 og 11-10, pkt. 3)
a. Åsedalen boligpark (TrF3)
Området skal planlegges med bolig, næring, offentlige friområder. Naturpreget skal sikres for
friområdet/grøntdraget med minimum bredde på 40 meter ved at boligene søkes trukket bort fra og trappes av mot
parkdraget.
Det skal vurderes barnehage innenfor området.
Det skal vurderes barnehage innenfor området.
Behovet for lekeplasser dekkes innenfor byggeområdene.Det gis anledning til å gå direkte
fra kommuneplan til detaljregulering.
Det gis anledning til å gå direkte fra kommuneplan til detaljregulering.
b. Austrått – Solheim – næring og offentlig/privat tjenesteyting (AuN5)
Området skal planlegges for bebyggelse og anlegg og med hensynssone for støy, flom og
kulturminner (jfr KDP for kulturminner og kulturmiljø). Alternativ bruk av området til
næring, bolig og/eller offentlig tjenesteyting (universitetet) fastsettes ved regulering. Handel
tillates ikke. Flom, trafikksikkerhet og grunnforhold må utredes ved regulering. Endelig
avgrensning av Sandnesmarkå avklares ved regulering. Adkomsten skal skje fra FV 334
Ålgårdsvei. Nytt kryss må være opparbeidet før området kan tas i bruk.
c. Norestraen (TrF4)
Området skal planlegges for blandet formål; bolig, næring og tjenesteyting med
hensynssone med viktig kulturmiljø, støy og restriksjonsplan for flyplassen. Ved
områderegulering skal det settes av et offentlig friområde (Altona park) på minimum
størrelse 10 daa. BOAS med 60-120 plasser inkl parkering skal innpasses i
området. Fornminner skal forvaltes etter KML §§ 6,8,9. Nyere tids ulturminner skal
forvaltes iht. KDP kulturminner og kulturmiljøer.
Rekkefølgebestemmelser etter pbl § 11-9, pkt 4 og utbyggingsavtale etter kap. 17 skal i
form av kostnadsbidrag sikre opparbeidelse av fellesområder og anlegg i hele området og
skal pålegges alle
utbyggingsprosjekt.
d. Dale (Ha10)
Området skal planlegges for blandet formål; bolig og tilhørende offentlige funksjoner,
tjenesteyting, næring med mer med hensynssone for automatisk freda kulturminner og
nyere tids kulturminner, hensynssone båndlagt etter lov om naturvern, skred og flom. Det
tillates utbygging av inntil 150 boliger (PIMES-prosjektet (Concerto)).
Før de 150 boligene tillates bygd ut, skal g/s-vei langs Daleveien, VA-anlegg,
miljøprioritert gjennomkjøring på Gramstad være etablert. Det skal gjennomføres
geotekniske undersøkelser for å
avklare faren for ras. Det må utarbeides egen beredskapsplan som en del av videre
planlegging.
Reguleringsplan kan ikke godkjennes før det foreligger dokumentert analyse med plan for
bevaring (DIVE-analyse) av bygg og landskap og denne er integrert i planforslaget.
Utbyggingen skal ikke komme i konflikt med stille område, landskap og naturopplevelser i
Sandnesmarkå. Endelig avgrensning mot edellauvskog skal avklares ved regulering. Elva
skal inngå som del av
grønnstrukturen.
Forholdet til automatisk freda kulturminnefelt skal avklares ved regulering (jfr. KML §§
3.8,9).
b. Austrått – Solheim (AuN5)
Området skal planlegges med næring og offentlig/privat tjenesteyting. Handel tillates ikke.
Flom og grunnforhold skal utredes ved regulering. Endelig avgrensning av Sandnesmarkå skal avklares ved
regulering.
Adkomsten skal skje fra FV 334 Ålgårdsvei. Nytt kryss må være opparbeidet før området kan tas i bruk.
c. Norestraen (TrF4)
Området skal planlegges med bolig, næring og offentlig/privat tjenesteyting. I områdeplanen skal det settes av et
offentlig friområde (Altona park) på minimum 10 daa og BOAS med 60-120 plasser, inkl parkering.
d. Dale (Ha10)
Området skal planlegges med bolig, næring offentlig/privat tjenesteyting m.m. Det skal gjennomføres geotekniske
undersøkelser for å avklare faren for ras. Det må utarbeides egen beredskapsplan som en del av videre
planlegging.
Forholdet til automatisk freda kulturminnefelt skal avklares ved regulering (jfr. KML §§ 3.8,9).
Reguleringsplan kan ikke godkjennes før det foreligger dokumentert analyse med plan for bevaring (DIVEanalyse) av bygg og landskap og denne er integrert i planforslaget.
Utbyggingen skal ikke komme i konflikt med stille område, landskap og naturopplevelser i Sandnesmarkå.
Endelig avgrensning mot edellauvskog skal avklares ved regulering. Elva skal inngå som del av grønnstrukturen.
e.”Vibemyr transformasjonsområde”.
Det skal avsettes 3 dekar til offentlig/privat tjenesteyting for boligsosiale formål, eksempelvis bofellesskap eller
andre botilbud tilknyttet heldøgnsomsorg.
f. Tronsholen (Trf5)
Området skal planlegges med bolig/næring med ca 50/50 fordeling. Det skal sikres en grønn buffer med mulighet
for tiltak for gående og syklende mot elva, 20 meter.
g. ”Svein Kvia” (Trf 6)
Området skal planlegges med bolig/næring med ca 50/50 fordeling. Det skal avsettes 3 dekar til offentlig/privat
tjenesteyting for boligsosiale formål, eksempelvis bofellesskap eller andre botilbud tilknyttet heldøgnsomsorg.
h. Prior (TrF2)
Området skal planlegges med bolig/næring. Andel bolig skal avklares i reguleringsplan. Området tillates ikke
bygd ut før rampe fra E39 og kollektivfelt langs Hoveveien er etablert.
i. Forussletta (TrF7)
Området skal planlegges med bolig/næring med ca 50/50 fordeling.
e.”Vibemyr transformasjonsområde”.
28
Kommuneplanen har i
dag utfyllende og
detaljerte bestemmelser
om kluturminner og
miljøer i § 1.18.
Nødvendige
bestemmelser om
tilpassning til
kutlutrmiljøet ut over hva
som står i § 1.18 bør
gjøres på reguleringsnivå.
f. Tronsholen (Trf5)
Området tilrettelegges for kombinert formål, bolig/næring med ca 50/50 fordeling. Det må
sikres en grønn buffer med mulighet for tiltak for gående og syklende mot elva, 20 meter.
g. ”Svein Kvia” (Trf 6)
Området tilrettelegges for kombinert formål, bolig/næring med ca 50/50 fordeling. Innenfor
dette området skal det avsettes 3 dekar til offentlig/privat tjenesteyting til boligsosiale
h. Prior (TrF2)
Området skal planlegges for kombinert bolig/næring. Andel bolig avklares i
reguleringsplan. Området tillates ikke bygd ut før rampe fra E39 og kollektivfelt langs
Hoveveien er etablert.
i.Forussletta(TrF7)
Området tilrettelegges for kombinert formål, bolig/næring med ca 50/50 innenfor hvert
delområde.
3.6. Bebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting (pbl §§ 11-10, pkt. 3 og 11-9, pkt.
5)
a. Somaheimen (SoA3)
Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting (helseinstitusjon). med hensynssone for
støy, restriksjonsplan for flyplassen og kulturmiljø. Automatisk freda kulturminner skal
forvaltes etter KML § 6 om sikringssone. Anlegg for den kommunale rusomsorgen rives og
gjenoppbygges innenfor samme driftsomfang. Tilkobling til FV 509 Sandnesveien må
avklares ved regulering.
b. Forsøksgården på Høyland (Au52)
Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting (høyskole/-undervisning kombinert med
forskning) med hensynssone kulturmiljø og flom. Det tillates studenthybler for temporært
opphold og forpakterbolig tilknyttet virksomheten. Det skal innarbeides buffersone mot
flom mellom byggeområdet og Høylandsåna.
Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KML §§ 3,8,9 og § 6 om sikringssone.
Nyere tids kulturminner skal ivaretas iht. pkt 1.16 og retningslinjer i kdp kulturminner og
kulturmiljøer. Reguleringsplanen må inkludere trafikksikker adkomst og kryssløsning med
Gamle Ålgårdsvei. Ny bro over Høylandsåna må vurderes.
c. Skogsbakken (SaA2)
Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting, med samlokalisering og effektiv
arealutnyttelse. Primærformål er grunnskoletilbud og fritidslokaler for ungdom. Det tillates
bygging av bo- og aktivitetssenter i området. Det må utarbeides en trafikkfaglig vurdering
av alternativ adkomstvei før regulering.
d. Skaarlia område nord (Au06) og sør (Au07)
Området Au07 sør i Skaarlia planlegges for offentlig tjenesteyting med samlokalisering av
barnehage og skole og eller bo- og aktivitetssenter. Det tillates utbygging av liten idrettshall
i tilknyting til skolen. Området Au06 nord i Skaarlia planlegges for offentlig tjenesteyting
(grunnskole/omsorg/kirkelokaler/idrettsanlegg). Formålsavklaring av de to områdene skal
skje gjennom et felles forprosjekt. Lokalisering av idrettsfunksjoner til et av områdene skal
avklares i forprosjekt, utfra egnethet og krav om sambruksfunksjoner. Det tillates ikke
igangsetting av planarbeid for utbygging før forprosjektet er gjennomført.
3.6. Bebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting (pbl §§ 11-10, pkt. 3 og 11-9, pkt. 5)
a. Somaheimen (SoA3)
Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting (helseinstitusjon). Anlegg for den kommunale rusomsorgen
rives og gjenoppbygges innenfor samme driftsomfang. Tilkobling til FV 509 Sandnesveien skal avklares ved
regulering.
Rådmannens vurdering.
Bestemmelsen er gjort
tydligere og unødvendig
tekst er fjernet jfr
innsigelse fra FM.
b. Forsøksgården på Høyland (Au52)
Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting (høyskole/-undervisning kombinert med forskning). Det skal
innarbeides buffersone mot flom mellom byggeområdet og Høylandsåna.
Reguleringsplanen må inkludere trafikksikker adkomst og kryssløsning med Gamle Ålgårdsvei. Ny bro over
Høylandsåna må vurderes.
Det tillates studenthybler for temporært opphold og forpakterbolig tilknyttet virksomheten.
c. Skogsbakken (SaA2)
Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting, med samlokalisering og effektiv arealutnyttelse.
Primærformål er grunnskoletilbud og fritidslokaler for ungdom. Det tillates bygging av bo- og aktivitetssenter i
området. Det må utarbeides en trafikkfaglig vurdering av alternativ adkomstvei før regulering.
d. Skaarlia område nord (Au06) og sør (Au07)
Området Au06 nord i Skaarlia planlegges for offentlig/privat tjenesteyting (grunnskole/barnehage/omsorg/
kirkelokaler/idrettsanlegg).
Området Au07 sør i Skaarlia planlegges for offentlig tjenesteyting med grunnskole. samlokalisering av barnehage
og skole og eller bo- og aktivitetssenter. Det tillates utbygging av liten idrettshall flerbrukshall i tilknytning til
skolen.
Formålsavklaring av de to områdene skal skje gjennom et felles forprosjekt, før planarbeidet kan igangsettes.
Lokalisering av idrettsfunksjoner til et av områdene skal avklares i forprosjekt, utfra egnethet og krav om
sambruksfunksjoner.
e. Nina Forsøksstasjon, Imsavika
Området med akvakultur i Imsavika inngår i Nina Forskningsstasjon. Søknad om nyanlegg eller endring av
29
Rådm. vurdering: Her har
øko.plan lagt opp til nytt
avlastningssenter, mulig
nytt FH botiltak.
Grunnskole må byttes
med barnehage for å
håndteres Strutsen sitt
behov. Avklart gjennom
forstudiearbeidet for
Iglemyr inkl. idrett at
Skaarlia skole må ha
gymsal/liten flerbrukshall.
e. Nina Forsøksstasjon, Imsavika
Området med akvakultur i Imsavika inngår i Nina Forskningsstasjon. Søknad om nyanlegg
eller endring av dagens konsesjon må gjennomgå ordinær konsesjonsbehandling. Innenfor
området tillates det etablert nødvendige bygninger og mindre anlegg med sikte på
forskningstilknyttet akvakultur med hensynssone flom og vernet vassdrag.
f. Samfunnssikkerhetssenter for nødetater, Vagleleiren (GaA1)
Området tillates utnyttet til samfunnssikkerhetsopplæring og trening for nødetater og med
hensynssone vernet vassdrag. Forholdet til flom må avklares ved regulering. Området
tillates brukt kun til ”offentlig
tjenesteyting” jfr. pbl. §11-10 nr. 3.
g. Stokka gjenvinningsanlegg (LuN13)
Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting - etablering av sorteringsanlegg for
avfall, eventuell utvidelse av gjenvinningsstasjonen, utvidelse av forbrenningsanlegget og
eventuell avfallsrelatert virksomhet. Akutt forurensning og risikofylt industri må utredes
ved regulering. Ved ev opphøring av virksomheten, skal området tilbakeføres til
LNFområde.
dagens konsesjon må gjennomgå ordinær konsesjonsbehandling. Innenfor området tillates det etablert nødvendige
bygninger og mindre anlegg med sikte på forskningstilknyttet akvakultur med hensynssone flom og vernet
vassdrag.
f. Samfunnssikkerhetssenter for nødetater, Vagleleiren (GaA1)
Området tillates utnyttet til samfunnssikkerhetsopplæring og trening for nødetater. Forholdet til flom må avklares
ved regulering.
g. Stokka gjenvinningsanlegg (LuN13)
Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting - etablering av sorteringsanlegg for avfall, eventuell utvidelse
av gjenvinningsstasjonen, utvidelse av forbrenningsanlegget og eventuell avfallsrelatert virksomhet. Akutt
forurensning og risikofylt industri må utredes ved regulering. Ved eventuelt opphør av virksomheten, skal
området tilbakeføres til LNF-område.
Retting i tråd med
feilretting kart.
h. Riaren- Iglemyr området på Austrått (Au42)
I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for idrettsområdet på Iglemyr, skal arealet i Riaren avsatt til
privat/offentlig tjenesteyting reguleres til kirke mens øvrig del av Riaren skal reguleres til friområde. reguleres.
Avklart gjennom sak om
idrettshall på Iglemyr og
vedtak KPK 23.3.15 om
plassering av kirketomt.
h. Riaren/Austrått (Au42)
I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan, skal Riaren friområde reguleres.
30
3.7. Idrettsanlegg (pbl § 11-9, pkt. 1,5 og 8)
Sviland hestesportanlegg (SvA01)
Området skal planlegges for hesteanleggmed hensynssone brann og eksplosjon og
kulturminner (jf kdp Kulturminner og kulturmiljø). Det tillates inntil 3 boenheter (maks 200
m2) knyttet til driften. Det må
iverksettes avbøtende tiltak ift sprengstofflageret før området kan tas i bruk. Forholdet til
nærliggende automatisk freda kulturminnefelt skal avklares ved regulering. Automatisk
freda kulturminner skal forvaltes etter KML § 6 om sikringssoner. Området kan ikke tas i
bruk før etter at det er anlagt planskilt kryssing av Fv333.
3.7. Idrettsanlegg (pbl § 11-9, pkt. 1,5 og 8)
Sviland hestesportanlegg (SvA01)
Området skal planlegges for hesteanlegg. Det tillates inntil 3 boenheter (maks 200 m2) knyttet til driften.
Området kan ikke tas i bruk før etter at det er anlagt planskilt kryssing av Fv333.
Det må iverksettes avbøtende tiltak ift sprengstofflageret før området kan tas i bruk.
Forholdet til nærliggende automatisk freda kulturminnefelt skal avklares ved regulering.
Idrettsområde (Riska Trail) (HoA6)
Området kan benyttes til Trail aktiviteter i naturlig terreng. Terrenget skal ikke bearbeides
og det er ikke tillatt å oppføre bebyggelse.
1.På dette området tillates opplærings-, trenings- og konkurranseaktiviteter innenfor
motorsportgrenen Trial.
2. Ved opphør av motorsykkelaktivitet - Trail, skal arealet endre formål og tilbakeføres til
LNF område.
Idrettsområde (Riska Trail) (HoA6)
Området kan benyttes til Trail aktiviteter i naturlig terreng. Terrenget skal ikke bearbeides og det er ikke tillatt å
oppføre bebyggelse.
Ny stadion Sandnes idrettspark (SeA5)
Ny stadion skal anlegges på eksisterende gresstreningsfelt ved Ormaskogen og skal
benyttes til idrettsanlegg for bredde og toppidrett, tilrettelagt med stor publikumskapasitet. I
tillegg skal stadionområdet fungere som en attraktiv møteplass for beboere i nærområdet,
med gode gjennomganger som knytter Ormaskogen og øvrige deler av idrettsparken
sammen.
Ny stadion Sandnes idrettspark (SeA5)
Ny stadion skal anlegges på eksisterende gresstreningsfelt ved Ormaskogen og skal benyttes til idrettsanlegg for
bredde og toppidrett, tilrettelagt for stor publikumskapasitet. I tillegg skal stadionområdet fungere som en attraktiv
møteplass for beboere i nærområdet, med gode gjennomganger som knytter Ormaskogen og øvrige deler av
idrettsparken sammen.
På dette området tillates opplærings-, trenings- og konkurranseaktiviteter innenfor motorsportgrenen Trial.
Ved opphør av motorsykkelaktivitet - Trail, skal arealet endre formål og tilbakeføres til LNF område.
Det skal tilrettelegges for et lek- og uteoppholdsareal for barn, unge og voksne i tilknytning til stadion.
Det skal tilrettelegges for et lek- og uteoppholdsareal for barn, unge og voksne i tilknytning
til stadion.
Integrering av øvrige publikumsrettede funksjoner i stadionbygget på bakkeplan vurderes
gjennom reguleringsplan. Bevertning kan vurderes integrert som del av stadionbygget, i
tilknytning til felles uteoppholdsareal.
Øvrige retningslinjer for idrettsanlegg og nærmiljø
Idrettsanlegg
Idrettsanlegg er ulike typer utendørs- og innendørs aktivitetsanlegg i tråd med gjeldende
krav til den enkelte idrett og iht. krav fra kulturdepartementet. Idrettsanlegg skal primært
samlokaliseres med skole og andre offentlige tjenestefunksjoner slik at det kan tilrettelegges
for felles adkomst og møteplassfunksjoner.
Nærmiljøanlegg
Nærmiljøanlegg er uteanlegg tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig
plassert der folk bor. Disse skal dekke behovet for unge og gamle som beveger seg på
egenhånd, ikke for de etablerte klubbene. Nærmiljøanlegg kan med fordel lokaliseres i
tilknytning til skoler og idrettsanlegg.
Integrering av øvrige publikumsrettede funksjoner i stadionbygget på bakkeplan vurderes gjennom
reguleringsplan. Bevertning kan vurderes integrert som del av stadionbygget, i tilknytning til felles
uteoppholdsareal.
Øvrige retningslinjer for idrettsanlegg og nærmiljø
Idrettsanlegg
Idrettsanlegg er ulike typer utendørs- og innendørs aktivitetsanlegg i tråd med gjeldende krav til den enkelte
idrett og iht. krav fra Kulturdepartementet. Idrettsanlegg skal primært samlokaliseres med skole og andre
offentlige tjenestefunksjoner slik at det kan tilrettelegges for felles adkomst og møteplassfunksjoner.
Nærmiljøanlegg
Nærmiljøanlegg er uteanlegg tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig plassert der folk bor.
Disse skal dekke behovet for unge og gamle som beveger seg på egenhånd, ikke for de etablerte klubbene.
Nærmiljøanlegg kan med fordel lokaliseres i tilknytning til skoler og idrettsanlegg.
31
Bestemmelse om Sandnes
idrettspark flyttes til å
gjelde for hensynssonen
§ 2.6.3, jfr enighet med
FM.
3.8. Råstoffutvinning (pbl § 11-9, pkt. 1)
I områder avsatt for råstoffutvinning (herunder masseuttak) og massefylling (deponi), kan
arbeid og tiltak som nevnt i planog bygningslovens § 20-1 og § 20-2 ikke finne sted før
området inngår i en reguleringsplan. Reguleringsplanen skal avklare mengden masse som
kan tas ut, uttaksperiode og krav til terrengbearbeiding når anlegget avsluttes (jfr.
Miljøplanens kap. 2.3). Det skal utarbeides reguleringsplan for alle nye uttak og fyllinger
større enn ”husbehov”. Dette gjelder også for eksisterende tiltak ved utvidelse av disse.
3.8. Råstoffutvinning (pbl § 11-9, pkt. 1)
Reguleringsplanen skal avklare mengden masse som kan tas ut, uttaksperiode og krav til terrengbearbeiding når
anlegget avsluttes (jfr. Miljøplanens kap. 2.3).
I tillegg er teksten om P63
strøket, denne burde vært
strøket allerede før høring
jfr KPK vedtak 10.03.14.
P63 Kylles – utvidelse Velde (SvN2)
Kylles og Torstensfjell: Forlengelse av driftstiden tillates ikke av hensyn til
byutviklingsretning Sandnes Øst. Områdene skal tilbakeføres som byggegrunn og
landbruksjord.
§ 4 Områder for fritidsbebyggelse
Bestemmelsene i § 4 gjelder ikke for områder som er regulert. For reguleringsplaner som
ikke angir utnyttelse gjelder bestemmelsene i § 4.
§ 4 Områder for fritidsbebyggelse
Bestemmelsene i § 4 gjelder ikke for områder som er regulert. For reguleringsplaner som ikke angir
utnyttelse gjelder imidlertid bestemmelsene i § 4.
4.1. Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl § 11-10, pkt 1)
Plankravet i 1.2 gjelder ikke for erstatning av bygg/tiltak som er lovlig oppført, og heller
ikke tilbygg/påbygg til disse, samt bod og terrasse, forutsatt at disse ligger innenfor de
rammer som fremkommer av reglene i §§ 4.2, 4.3, 4.4, 4.5 og 4.6.
4.1. Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl § 11-10, pkt. 1)
Plankravet i 1.2 gjelder ikke for erstatning av bygg/tiltak som er lovlig oppført, og heller ikke tilbygg/påbygg til
disse, samt bod og terrasse, forutsatt at disse ligger innenfor de rammer som fremkommer av reglene i §§ 4.2, 4.3,
4.4, 4.5 og 4.6.
4.2. Plassering og utforming av bygg (pbl § 11-9, pkt 5 og 6)
Ved plassering av bygg/tiltak skal det legges vekt på tilpasning til terrengforhold, liten
synlighet i landskapet, og at natur i området ikke blir skadelidende. Bygg og tiltak skal ha
god arkitektonisk kvalitet,
og innordne seg landskapet på en mest mulig dempet måte. Eksisterende terreng og
vegetasjon skal i utgangspunktet bevares. Eventuell endring av terreng skal fremkomme ved
søknad om byggetillatelse. Tiltak skal tilpasses terrenget og ikke plasseres på markerte
terrengformasjoner. Ved valg av farge skal det nyttes farger som ikke fremhever tiltaket i
forhold til omgivelsene. Det skal ikke benyttes reflekterende overflater. Bygg skal utformes
med takfall på tvers av lengste fasadelengde, og parallelt med kotene i terrenget. Hensynet
til tilgjengelighet for allmennheten, samt tilgangen til og langs 100 meters beltet i sjø og
vassdrag må sikres med regulering til friluftsområder. Innhegning er ikke tillatt (§ 11-9, pkt.
6). Alle
høyder regnes i hht sentralt regelverk (jfr MD-veileder T-1459).
4.2. Plassering og utforming av tiltak (pbl § 11-9, pkt. 5 og 6)
Ved plassering av tiltaket skal det legges vekt på tilpasning til eksisterende terreng og vegetasjon, synlighet i
landskapet, og at naturen i området ikke blir skadelidende. Tiltaket skal ikke plasseres på markerte
terrengformasjoner. Eksisterende terreng og vegetasjon skal i utgangspunktet bevares.
4.3. Utforming av fritidsboliger (pbl § 11-11, pkt 1)
Høydeangivelse fritidsboliger med bod:
Tak
• Saltak: Maksimal mønehøyde på fritidsboliger: 5,5 meter, takfall minst 23 grader.
Maksimal gesimshøyde er 3,8 meter.
• Pulttak: Største gesimshøyde fritidsboliger maksimalt 4,5 meter, og minste gesimshøyde
maksimalt 3,5 meter.
• Flatt tak: Største gesimshøyde fritidsboliger maksimalt 3,5 meter.
• Andre takformer kan tillates innenfor tilsvarende rammer.
• Takutstikk mer enn 1 meter regnes med i tillatt areal.
Innhegning er ikke tillatt (§ 11-9, pkt. 6).
Bod tillates med maksimal mønehøyde 3 meter, og gesimshøyde 2,5 meter. Der bod
sammenbygges med fritidsbolig, gjelder høyder angitt for fritidsboliger.
Kjeller, underetasje: Kjeller tillates ikke i 100 meters beltet til sjø, vann og vassdrag;
utenfor 100 meters beltet tillates kjeller dersom dette kan tilpasses terrenget på en god måte.
Rom for varig opphold i kjeller tillates ikke. Dersom det tillates kjeller kan det ikke
oppføres bod. Kjeller i denne sammenheng defineres som volum under gulv i 1 etasje med
Denne er endret i samsvar
med innsigelse fra FM.
Tiltak skal ha god arkitektonisk kvalitet, og innordne seg landskapet på en mest mulig dempet måte. Eventuell
endring av terreng skal fremkomme ved søknad om byggetillatelse. Bygg skal utformes med takfall på tvers av
lengste fasadelengde, og parallelt med kotene i terrenget.
Ved valg av farge skal det nyttes farger som ikke fremhever tiltaket i forhold til omgivelsene. Det skal ikke
benyttes reflekterende overflater.
Hensynet til tilgjengelighet for allmennheten, samt tilgangen til og langs 100 meters beltet i sjø og vassdrag må
sikres.
Alle høyder regnes i henhold til sentralt regelverk (jfr MD-veileder T-1459).
4.3. Utforming av fritidsboliger og bod (pbl § 11-11, pkt. 1)
Høydeangivelse fritidsboliger:
Tak:
• Saltak: Maksimal mønehøyde 5,5 meter og maksimal gesimshøyde 3,8 meter. Takfall på minst 23 grader.
• Pulttak: Største gesimshøyde maksimalt 4,5 meter, og minste gesimshøyde maksimalt 3,5 meter.
• Flatt tak: Største gesimshøyde maksimalt 3,5 meter.
Andre takformer kan tillates innenfor tilsvarende rammer.
Takutstikk mer enn 1 meter regnes med i tillatt areal.
Høydeangivelse bod:
Bod tillates med maksimal mønehøyde 3 meter, og gesimshøyde 2,5 meter. Der bod sammenbygges med
fritidsbolig, gjelder høyder angitt for fritidsboliger.
32
Rådmannen anbefaler at
det ikke åpnes for
frittliggende bod i 100
metersbetet,for å
imøtekomme innsigelsen
fra FM jfr også innsigelse
på forrige kommuneplan
og MD`s avgjørelse.
Etter høringsinnspill fra
byggesak foreslår en
bestemmelse om
parkering.
høyde fra terreng/gulv til underkant gulv på min 1.3 m.
4.4. Utforming av terrasser (pbl § 11-11, pkt 1)
Terrasser tilpasses terreng på en god måte. Det skal ikke tillates terrasser høyere enn
gjennomsnittlig 0,5 meter over planert terreng og ikke større enn 30 m2. Terrasser skal
knyttes til fritidsbolig (ikke
frittliggende). Plassering skal ikke hindre allmenn ferdsel.
Inntil 12 m2 av terrasse ut fra hyttevegg kan overbygges. Overbygd terrasse regnes ikke
med i bruksarealet angitt for hytte/bod.
4.5. Sonen nærmere enn 100 meter fra sjø eller spesifiserte vassdrag
4.5.1. Fritidsboliger (pbl § 11-9, pkt 5)
Lovlig oppførte fritidsboliger nærmere sjøen eller spesifiserte vassdrag enn 100 meter
inngår i byggeområdet. Allemannsretten og hensynet til naturkvaliteter /kulturlandskapet
skal være ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Erstatningsbygg og tilbygg til eksisterende
fritidsboliger tillates med samlet bruksareal på inntil 60 m2 med tillegg av bod inntil 14 m2.
Bruksarealet for fritidsboligen kan utvides til 70 m2 forutsatt godkjent avløpsanlegg. Det
tillates kun en boenhet per fritidsbolig.
4.5.2. Brygger (pbl § 11-9, pkt 5)
Lovlig oppførte brygger tillates erstattet med en bredde inntil 2m. Lengde ut i sjø er
avhengig av dybdeforholdene på stedet, slik at adkomst for en båt på nøktern størrelse
sikres. Det skal vektlegges
tilpasning til synlighet i landskapsbildet og at ferdselforhold på land og vann ikke blir
skadelidende.
4.5.3. Naust (pbl § 11-9, pkt 5)
Eksisterende lovlig oppførte naust inngår i planen. Erstatning for lovlig oppført naust
tillates der eksisterende bygg ikke er bevarings- eller verneverdig. Nye allerede godkjente
naust/erstatningsnaust kan
oppføres med BRA inntil 35 m2, mønehøyde inntil 4,5 meter og takfall minst 23 grader.
Naustet skal ikke inneholde rom til varig opphold. Vindusflate på naust skal ikke være
større enn 1m2. Det tillates ikke innlagt vann eller etablering våtrom/toalettanlegg.
Kjeller, underetasje:
Kjeller tillates ikke i 100 meters beltet til sjø, vann og vassdrag. Utenfor 100 meters beltet tillates kjeller dersom
dette kan tilpasses terrenget på en god måte. Rom for varig opphold i kjeller tillates ikke. Dersom det tillates
kjeller kan det ikke oppføres bod. Kjeller i denne sammenheng defineres som volum under gulv i 1 etasje med
høyde fra terreng/gulv til underkant gulv på min 1.3 m.
4.4. Utforming av terrasser (pbl § 11-11, pkt. 1)
Terrasser tilpasses terrenget på en god måte. Det tillates ikke terrasser høyere enn gjennomsnittlig 0,5 meter over
planert terreng og ikke større enn 30 m2. Terrasser skal knyttes til fritidsbolig, det tillates ikke frittliggende
terrasser. Plasseringen skal ikke hindre allmenn ferdsel.
KPK vedtak 26.01.15
Inntil 12 m2 av terrasse ut fra hyttevegg kan overbygges. Overbygd terrasse regnes ikke med i bruksarealet angitt
for hytte/bod.
4.5. Sonen nærmere enn 100 meter fra sjø eller spesifiserte vassdrag (pbl § 11-9, pkt. 5)
4.5.1. Fritidsboliger
Lovlig oppførte fritidsboliger nærmere sjøen eller spesifiserte vassdrag enn 100 meter inngår i byggeområdet.
Allemannsretten og hensynet til naturkvaliteter /kulturlandskapet skal være ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
Erstatningsbygg og tilbygg tillates med samlet bruksareal på inntil 60 m2 med tillegg av bod inntil 14 m2.
Bruksarealet for fritidsboligen kan utvides til 70 m2 forutsatt godkjent avløpsanlegg. Det tillates kun en boenhet
per fritidsbolig.
Opprettholdt i samsvar
med KPK vedtak
26.01.15
4.5.2. Brygger
Lovlig oppførte brygger tillates erstattet med en bredde inntil 2m. Lengde ut i sjø er avhengig av dybdeforholdene
på stedet, slik at adkomst for en båt på nøktern størrelse sikres. Det skal vektlegges tilpasning til synlighet i
landskapsbildet og at ferdselforhold på land og vann ikke blir skadelidende.
4.5.3. Naust (pbl § 11-9, pkt. 5)
Eksisterende lovlig oppførte naust inngår i planen. Erstatning for lovlig oppført naust tillates der eksisterende
bygg ikke er bevarings- eller verneverdig. Nye allerede godkjente naust/erstatningsnaust kan oppføres med BRA
inntil 35 m2, mønehøyde inntil 4,5 meter og takfall minst 23 grader. Naustet skal ikke inneholde rom til varig
opphold. Vindusflate på naust skal ikke være større enn 1m2. Det tillates ikke innlagt vann eller etablering
våtrom/toalettanlegg.
Ved oppføring av naust skal det sikres fri ferdsel for gående langs sjøen, primært i framkant av bygget.
Ved oppføring av naust skal det sikres fri ferdsel for gående langs sjøen, primært i framkant
av bygget.
4.6. Sonen utenfor 100 meter fra sjøen eller spesifiserte vassdrag (pbl § 11-9, pkt 5)
Fritidsboliger kan oppføres med bruksareal på inntil 80 m2. I tillegg kan det oppføres bod
med bruksareal inntil 18 m2. Boden bør bygges sammen med fritidsboligen, men ikke
lengre borte fra fritidsboligen enn 6 meter. Bruksarealet for fritidsboligen kan utvides til 90
m2 forutsatt godkjent avløpsanlegg. For øvrig vises til bestemmelsene i §§ 4.2,4.3 og 4.4.
§ 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
5.1. Rammeplan for avkjørsler (pbl § 11-10, pkt 4)
Hovedveier skal gi tilstrekkelig framkommelighet for kjøretrafikken. Dette skal sikres
gjennom en restriktiv holdning til nye avkjørsler, og vektlegging av planskilt kryssing for
andre
trafikantgrupper (jf. «Rammeplan for avkjørsler»).
5.2. Kollektivtrafikk, stoppesteder og knutepunkt (pbl § 11-10, pkt. 2 og 4)
a. Langs hovedårene for kollektivtrafikk skal buss sikres god framkommelighet gjennom
egne felt eller andre prioriteringstiltak.
4.6. Sonen utenfor 100 meter fra sjøen eller spesifiserte vassdrag (pbl § 11-9, pkt. 5)
Lovlig oppførte fritidsboliger kan oppføres med bruksareal på inntil 80 m2. I tillegg kan det oppføres bod med
bruksareal inntil 18 m2. Boden bør bygges sammen med fritidsboligen, men ikke lengre borte fra fritidsboligen
enn 6 meter. Bruksarealet for fritidsboligen kan utvides til 90 m2 forutsatt godkjent avløpsanlegg.
4.7 Parkering
Det skal etableres parkering på egen eiendom. Der det ikke kan etableres parkering på egen eiendom, må det
foreligge tinglyst rett til parkering på egen grunn før tillatelse til erstatningshytt kan gis.
§ 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
5.1. Kollektivtrafikk, stoppesteder og knutepunkt (pbl § 11-10, pkt. 2 og 4)
a. Langs hovedårene for kollektivtrafikk skal buss sikres god framkommelighet gjennom egne felt eller andre
prioriteringstiltak.
b. Det skal sikres separate kollektivfelt i høyverdig kollektivtrase. Dersom dette ikke er gjennomførbart, skal
andre kollektivprioriterende tiltak sikres.
c. Kollektivknutepunkt og stoppesteder for buss skal utformes iht. krav om universell utforming og det skal lages
korte og effektive omstigningsmuligheter for alle kollektivmidler. Det skal sikres gode gang- og sykkelforbindelse
fram til holdeplassene / kollektivknutepunktene.
33
I henhold til innsigelsen
fra FM er 5.3 bok d
omgjort til retningslinje.
5.4 bestemmelsen om
Sandnes havn er fjernet.
Området er i
kommuneplanen avsatt
tilhavn og det er derfor
unødvendig med en
b. Det skal legges til rette for separate kollektivfelt i Hanaveien, Skippergata, Gravarsveien,
Julie Eges gate mellom Gravarsveien og Holbergsgate, Hoveveien mellom sentrum og
d. Det skal etableres god sykkelparkeringsdekning ved alle kollektivknutepunkter, viktige holdeplasser for
kollektivtrafikk og sentrale møteplasser.
Kvelluren næringspark,
Oalsgata mellom motorveien og sentrum, Jærveien sør til Sandvedhagen, Stavangerveien og
Forussletta. St. Olavs gate skal prioriteres for kollektivtrafikken.
5.2. Sykkel (pbl § 11-10, pkt. 2)
a. Det skal sikres areal og påkoblingspunkter for Sykkelstamveien langs E39 fra Stavanger grense til Stangeland
v/Sandnesveien/Oalsgata.
c. Kollektivknutepunkt og stoppesteder for buss skal utformes iht. krav om universell
utforming og det skal lages korte og effektive omstigningsmuligheter for alle
b. Det skal etableres sykkelparkering ved alle trafikk-knutepunkt og sentrale møteplasser.
kollektivmidler. Det skal sikres gode gang- og sykkelforbindelse fram til holdeplassene /
kollektivknutepunktene.
c. Sykkelveinettet skal planlegges ut fra to standarder; hovedrutenett og bydelsnett. Hovedrutenettet skal ivareta
transportsyklistenes behov for framkommelighet og sikkerhet. Bydelsrutenettet skal ivareta lokale transportbehov
d. Ved videreutvikling av knutepunkt som er markert på kommuneplankartet, skal krav til
internt i bydelene, samt gode forbindelser til hovedrutenettet.
universell utforming legges til og det skal lages korte og effektive omstigningsmuligheter
for alle kollektivmidler. Det skal legges til rette for ulike typer sykkelparkering
d. Ved planlegging av sykkeltilbud i hovedrutenettet innenfor boligsonen/byområde skal den separeres fra gående
(åpne/lukkede).
og motorisert trafikk.
e. Det skal etableres god sykkelparkeringsdekning ved alle kollektivknutepunkter, viktige
d. Ved etablering av nye boligområder skal det sikres trygge gang- og sykkelforbindelser til bla skole,
holdeplasser for kollektivtrafikk og sentrale møteplasser.
idrettsanlegg, stoppesteder for offentlig kommunikasjon og bydelssenter.
5.3. Sykkel (pbl § 11-10, pkt. 2)
a. Det skal sikres areal og påkoblingspunkter for Sykkelstamveien langs E39 fra Stavanger
Retningslinje sykkel:
grense til Stangeland/Sandnesveien/Oalsgata.
Trygge skoleveier og forbindelser til lokale og regionale turveier prioriteres. Hovedrutenettet og bydelsrutenettet
skal gjennom planlegging og bygging sikres en helhetlig standard og utformes i samsvar med anbefalinger i
b. Sykkelveinettet skal planlegges ut fra to standarder; hovedrutenett og bydelsnett. Det skal Sykkelhåndboka (håndbok 233).
etableres sykkelparkering ved alle trafikk-knutepunkt og sentrale møteplasser.
Hovedrutenettet skal ivareta
5.3. Rammeplan for avkjørsler (pbl § 11-10, pkt. 4)
transportsyklistenes behov for framkommelighet og sikkerhet. Bydelsrutenettet skal ivareta Hovedveier skal gi tilstrekkelig framkommelighet for bil, buss og sykkel/gange. Dette skal sikres gjennom en
lokale transportbehov internt i bydelene, samt gode forbindelser til hovedrutenettet. Trygge restriktiv holdning til nye avkjørsler, og vektlegging av planskilt kryssing.
skoleveier og
forbindelser til lokaler og regionale turveier prioriteres. hovedrutenettet og bydelsrutenettet 5.4. Logistikknutepunkt - Ganddal godsterminal (pbl § 11-9, pkt. 8)
skal gjennom planlegging og bygging sikres en helhetlig standard og utformes i samsvar
Ganddal godsterminal skal tilrettelegges med tilstrekkelig areal til å ivareta en utvikling av områdets funksjon
med anbefalinger i Sykkelhåndboka (håndbok 233).
som logistikknutepunkt. Tilgrensende areal skal gis en arealdisponering som muliggjør videreutvikling av
logistikkfunksjonene og bør ikke legge uønskede begrensninger på logistikkfunksjonen. Publikumsrettede
c. Ved planlegging av sykkeltilbud i hovedrutenettet innenfor boligsonen/byområdet skal
funksjoner i området skal tilrettelegges for høy kollektivandel og parkeringsdekning tilpasset høye
den separeres fra gående og motorisert trafikk.
kollektivandeler.
bestemmelsse som
presiserer dette jfr
innsigelse fra FM.
d. Ved etablering av nye boligområder skal det sikres trygge gang- og sykkelforbindelser til
bla skole, idrettsanlegg, stoppesteder for offentlig kommunikasjon og bydelssenter.
5.4. Sandnes havn (pbl § 11-9, pkt 8)
Området skal planlegges for havnevirksomhet med hensynssone for viktig kulturmiljø, støy,
flom og restriksjonsplan for flyplassen. Forholdet til Gandsfjord forbindelsen skal avklares i
egen planprosess.
5.5. Logistikknutepunkt - Ganddal godsterminal (pbl § 11-9, pkt. 8)
Ganddal godsterminal skal tilrettelegges med tilstrekkelig areal til å ivareta en utvikling av
områdets funksjon som logistikknutepunkt. Tilgrensende areal skal gis en arealdisponering
som muliggjør videreutvikling av logistikkfunksjonene og bør ikke legge uønskede
begrensninger på logistikkfunksjonen. Publikumsrettede funksjoner i området skal
tilrettelegges for høy kollektivandel og parkeringsdekning tilpasset høye kollektivandeler.
§ 6 GRØNNSTRUKTUR
6.1. Bestemmelser om grønnstrukturen(pbl § 11-9, pkt 4)
Det skal sikres god og sammenhengende grønnstruktur i bebyggelsen og denne skal knyttes
til den overordna grønnstrukturen. Overordnet grønnstruktur i kommuneplanen skal ikke
nyttes til dekning av utbyggingsområders behov for interne utomhusareal (leke- og
§ 6 GRØNNSTRUKTUR
Overordnet grønnstrukturen skal ikke nyttes til dekning av utbyggingsområders behov for felles uteoppholdsareal.
I grønnstrukturen kan det bygges turveier med belysning, aktivitets- og lekeområder, oppholdsarealer og lignende
uten reguleringsplan.
34
Retningslinjen som
omhandlet Ålgårdsbannen
er strøket. Hvis en
midlertidig ønsker å gjøre
oppholdsareal). Område- og detaljplaner
skal i nødvendig grad sikre grønnstruktur og andre ppholdsarealer.
Kommunen skal i samarbeid med nabokommuner sikre en sammenhengende regional grønnstruktur og bidra til å
etablere et sammenhengende nett av turveier gjennom denne.
Grønnstrukturen skal vises i områdeplaner som offentlige områder. Områder for
plasskrevende aktiviteter og lekeplasser skal ferdigstilles samtidig med boligbebyggelsen. I
grønnstrukturen kan det bygges turveier med belysning, aktivitets- og lekeområder,
oppholdsarealer og lignende uten reguleringsplan.
Kommunen skal i samarbeid med nabokommuner sikre en sammenhengende regional
grøntstruktur og bidra til å etablere et sammenhengende nett av turveier gjennom denne.
Ålgårdsbanen om til
turvei, bør dette gjøres i
tett dialog med
Jernbaneverket og
Gjesdal kommune og ikke
via en retningslinje i
kommuneplanen.
Deler av § 6 er flyttet til
andre bestemmelser se §
1.14.
I nye utbyggingsområder skal minste bredde på hovedgrøntdraget være 40 m. Unntaksvis
kan bredde ned til 20 m tillates på kortere strekninger hvor bebyggelse, og ikke gjør 40 m
bredde mulig. Største avstand mellom bolig og nære friområder eller regional
grønnstruktur skal være 500 meter. Minste størrelse på
nære friområder skal være 15 dekar.
Det skal sikres ferdselsårer i tettbebygde områder som skal bindes sammen til trafikksikre
nettverk. Disse skal søkes sammenbundet med grønne områder som marka- og
friområder. Ålgårdsbanen foreslås etablert som turvei inntil traseen er aktuell for banedrift,
forutsatt at Jernbaneverket midlertidig frigir området.
6.2. Bestemmelser om turveier (pbl § 11-9, pkt 3)
Turveiene skal opparbeides med grusdekke i 2-3m bredde. Regulert bredde skal være
minimum 3 meter. Alle turveier skal som hovedregel tilfredsstille prinsippet om universell
utforming. Utforming av turveiene må vurderes opp mot andre hensyn, herunder landskap,
kulturminner, biologisk mangfold og jordvern og kan derfor ikke gjelde fullt ut.
Stigningsforhold skal også være tilpasset det eksisterende terrenget. Deler av turveinettet
vil derfor kun være tilgjengelig med motorisert rullestol. Informasjon om spesielle
stigningsforhold må skiltes. Turveier som inngår i det kommunale turveinettet skal ha
parkbelysning.
I nye anlegg skal turveier legges gjennom eller langs drettsanlegg og gravlunder, i
grøntdrag med en korridorbredde på minimum 10 m. Minste lengde på overordnet turvei
skal være 3 km. Turvei skal
etableres gjennom den regionale grønnstrukturen i vest og sør. Turveien skal binde sammen
nabokommunene i et regionalt turveinett. Det må sikres adkomst til korridoren fra
boligområdene.
6.3. Naturområder (pbl § 11-9, pkt 6 og 8)
Områder som er viktige for å bevare lokalt biologisk mangfold, skal avsettes som
naturområde i reguleringsplan.
§ 7 LNF-OMRÅDER
7.1. Unntak fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø (pbl § 11-11, nr. 4)
I 100-metersbeltet langs sjø kan eksisterende landbruksbebyggelse utvides.
§ 7 LNF-OMRÅDER
7.1. Unntak fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø (pbl § 11-11, nr. 4)
I 100-metersbeltet langs sjø kan eksisterende landbruksbebyggelse utvides.
Ny landbruksbebyggelse kan oppføres i 100-metersbeltet der det ikke finnes alternativ
lokalisering på eiendommen, og der lokaliseringen er nødvendig av hensyn til den
næringsmessige landbruksproduksjon. Landbruksveier omfattes av byggeforbudet.
Ny landbruksbebyggelse kan oppføres i 100-metersbeltet der det ikke finnes alternativ lokalisering på
eiendommen, og der lokaliseringen er nødvendig av hensyn til den næringsmessige landbruksproduksjon.
Landbruksveier omfattes av byggeforbudet.
I områder i 100 m beltet langs sjø vist med hensynssone – friluftsinteresser (F), kan enkle
I områder i 100 m beltet langs sjø vist med hensynssone – friluftsinteresser (F), kan enkle tiltak som bygger opp
35
Det er gjort flere
endringer i § 7 for å få
tydligere bestemmelser.
7.2: Bestemmelsen er
samkjørt med 7.1 slik at
det ikke er forskjell ved
eventuell etablering av p-
tiltak som bygger opp om områdenes funksjon for friluftsbruk tillates. Dette gjelder toalett,
renovasjonsinnretninger, turstier, og tilkomst med universell utforming til strandlinjen. Ev.
p-plass for tilkomst til disse områdene
kan anlegges ved eksisterende veger, på vilkår av at det unngås vesentlige ulemper for
landbruk, landskap, natur- og kulturmiljøer, og øvrige arealbruksinteresser, men må
behandles som selvstendige saker. Tilkomst til strandlinjen bør tilrettelegges.
7.2. Forbud mot tiltak i vassdragsbeltet (pbl § 11-11, nr. 5)
I 100 m-beltet i nærmere avgrensede deler av vassdragene Figgjo, Ims-Lutsi og Storåna, er
det av hensyn til landskap og natur ikke tillatt med nye landbruksveier og masseuttak i
utmark (areal som ikke er dyrka eller gjødsla). Forbudet er avgrenset til klasse 3-sonene (jf.
miljøplanen) rundt vann og tjern innenfor Marka-avgrensningen av Ims-Lutsi-vassdraget,
og ellers innenfor Figgjovassdragets hovedløp, samt Skas-Heigre-kanalen, og
Storåna/Høylandskanalen hovedløp t.o.m. Bråsteinsvatnet.
I områder i 100 m beltet langs vassdrag spesifisert som hensynssone F (friluftsinteresser),
kan enkle tiltak som bygger opp om områdenes funksjon for friluftsbruk tillates i medhold
av planen. Dette gjelder toalett, renovasjonsinnretninger, turstier, og tilkomst med
universell utforming til strandlinjen.
om områdenes funksjon for friluftsbruk tillates. Dette gjelder toalett, renovasjonsinnretninger, turstier, og tilkomst
med universell utforming til strandlinjen. Eventuelle p-plass for allmennheten for tilkomst til disse områdene kan
anlegges ved eksisterende veger, på vilkår av at det unngås vesentlige ulemper for landbruk, landskap, natur- og
kulturmiljøer, og øvrige arealbruksinteresser, men må behandles som selvstendige saker. Tilkomst til strandlinjen
bør tilrettelegges.
plass fo almennheten eller
tilkost til vassdraget.
7.2. Forbud mot tiltak i vassdragsbeltet (pbl § 11-11, nr. 5)
I 100 m-beltet i nærmere avgrensede deler av vassdragene Figgjo, Ims-Lutsi og Storåna, er det av hensyn til
landskap og natur ikke tillatt med nye landbruksveier og masseuttak i utmark (areal som ikke er dyrka eller
gjødsla). Forbudet er avgrenset til klasse 3-sonene (jf. miljøplanen) rundt vann og tjern innenfor Markaavgrensningen av Ims-Lutsi-vassdraget, og ellers innenfor Figgjovassdragets hovedløp, samt Skas-Heigrekanalen, og Storåna/Høylandskanalen hovedløp t.o.m. Bråsteinsvatnet.
7.3.2: Istedenfor
henvisning til § 3.1.a, har
en presisert maksimal
møne/gesims.
Bestemmelsen blir mer
leser vennlig.
I områder i 100 m beltet langs vassdrag spesifisert som hensynssone F (friluftsinteresser), kan enkle tiltak som
bygger opp om områdenes funksjon for friluftsbruk tillates i medhold av planen. Dette gjelder toalett,
renovasjonsinnretninger, turstier, og tilkomst med universell utforming til strandlinjen. Eventuelle p-plass for
tilkomst for allmennheten til disse områdene kan anlegges ved eksisterende veger, på vilkår av at det unngås
vesentlige ulemper for landbruk, landskap, natur- og kulturmiljøer, og øvrige arealbruksinteresser, men må
behandles som selvstendige saker. Tilkomst til vassdraget bør tilrettelegges.
7.4: Istedenfor henvisning
til § 3.1.a, har en presisert
maksimal møne/gesims.
Bestemmelsen blir mer
leser vennlig.
7.3.2. Boligbebyggelse (boligeiendommer) (pbl § 11-9, pkt. 5)
Erstatningsboliger, tilbygg, påbygg eller underbygning på eksisterende lovlig etablert bolig
kan tillates med inntil 150 m2 samlet BYA i 100-metersbeltet til sjø og spesifiserte
vassdrag (jf. temakart naturmiljø). Utenfor 100-metersbelste tillates en størrelse på 200 m2
samlet BYA.
7.3. Bestemmelser om eksisterende spredt bolig- og fritidsbebyggelse (pbl § 11-11 nr. 2)
7.3.1. Lokalisering (pbl § 11-9, pkt. 1)
Lovlig oppført bolig- og fritidsbebyggelse i LNF-områder defineres som spredt bebyggelse i samsvar med § 11-7,
nr 5 b. Lokalisering er vist med bygningskroppens avgrensing i kommuneplankartet. Nye boenheter/boliger
Det tillates frittliggende garasje/carport/bod på maksimal størrelse 50 m2 samlet BYA.
Størrelsen på garasjen vedr høyde og begrensning som i § 3.1.a. Det kan tillates flere bygg
innenfor denne ramme, dersom dette totalt ikke overstiger 50 m2 BYA. Nye boliger tillates
ikke, og heller ikke flere boenheter. Det henvises også til reglene i § 3.2 som gjelder
tilsvarende. Ny bebyggelse må plasseres på samme sted som eksisterende
bebyggelse. Tilbygg, påbygg og lignende må ikke på noe vis komme i konflikt med
automatisk fredete kulturminner, i henhold til Kulturminnelovens §§ 3 og 6. Det tillates
ikke innlagt vann i garasjer, bod, uthus og lignende.
7.3.2. Boligbebyggelse (boligeiendommer) (pbl § 11-9, pkt. 5)
Erstatningsboliger, tilbygg, påbygg eller underbygning på eksisterende lovlig etablert bolig kan tillates med inntil
150 m2 samlet BYA i 100-metersbeltet til sjø og spesifiserte vassdrag (jf. temakart naturmiljø). Utenfor 100metersbelste tillates en størrelse på 200 m2 samlet BYA.
Det tillates etablert terrasse på 50 m2 når denne er sammenbundet med boligen og høyde
ikke er over 50 cm over bakken. Inntil 12 m2 av terrasse ut fra yttervegg kan overbygges.
Overbygd terrasse medregnes ikke i boligens bebygde areal
7.3.2.2. Garasje. Det tillates frittliggende garasje/carport/bod på maksimal størrelse 50 m2 samlet BYA,
maksimal gesimshøyde på 2,75 m og maksimal mønehøyde på 4,5 m, begge målt fra overkant garasjegulv. Det
kan tillates flere bygg innenfor denne ramme, dersom dette totalt ikke overstiger 50 m2 BYA.
7.3.3. Fritidsbebyggelse (pbl § 11-9, pkt. 5)
For tilbygg, påbygg og bod til lovlig etablert fritidsbebyggelse og lovlig etablerte brygger
gjelder tilsvarende som i § 4.
7.3.3. Fritidsbebyggelse (pbl § 11-9, pkt. 5)
For tilbygg, påbygg og bod til lovlig etablert fritidsbebyggelse og lovlig etablerte brygger gjelder tilsvarende som
i § 4.
7.4. Garasje på gårdsbruk (pbl § 11-9, pkt. 5)
For hver boenhet på gårdsbruket tillates det etablert en garasje med bebygdareal på 50 m2,
§ 3.1 a gjøres gjeldende for høyde.
7.4. Garasje på gårdsbruk (pbl § 11-9, pkt. 5)
For hver boenhet på gårdsbruket tillates det etablert en garasje med bebygdareal på 50 m2, maksimal
gesimshøyde på 2,75 m og maksimal mønehøyde på 4,5 m, begge målt fra overkant garasjegulv
7.5. Framtidig område for universitet/offentlig tjenesteyting (AU24)
Området kan omdisponeres til offentlig tjenesteyting knyttet til aktivitetene ved Høyland
Forsøksgård (høyskole/undervisning kombinert med forskning). Hensynssoner for flom og
vernet vassdrag inngår i området. Det må sikres grønnkorridor mellom regional
grønnstruktur og Høylandsåna.
7.5. Terrasse på gårdsbruk (pbl § 11-9, pkt. 5)
50 cm over bakken.
Retningslinje – Landbruk-, natur- og friluftsområder
a.Innenfor LNF-områdene
7.3.1: Bestemmelsen er
samskjørt med 3.1.2.
7.5: Forslag til ny
bestemmelse. Nesten
identisk med
bestemmelsen i 3.1.2.
7.6: Endret fra kan til skal
jfr innsigelse fra FM.
tillates ikke.
7.3.2.1. Terrasse
50 cm over bakken. Dette i tillegg til boligens bebygde areal.
7.6. Framtidig område for universitet/offentlig tjenesteyting (AU24)
Området skal omdisponeres til offentlig tjenesteyting knyttet til aktivitetene ved Høyland Forsøksgård
(høyskole/undervisning kombinert med forskning). Hensynssoner for flom og vernet vassdrag inngår i området.
Det skal sikres grønnkorridor mellom regional grønnstruktur og Høylandsåna.
36
Det er ikke tillatt å etablere tiltak som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Det er heller
ikke tillatt å fradele areal til slike formål. Viktige avgrensede naturpregede restarealer i
landbruksområder, skal søkes bevart, i henhold til miljøplanen.
b. Tilleggsnæringer i landbruket
Ved søknad om godkjenning av tiltak i landbruket som ikke kan defineres som stedbunden
næring legges det til grunn at tiltaket i hovedsak skal være knyttet juridisk og eiermessig til
produksjonen på landbrukseiendommen sin natur-, areal og bygningsressurser og til det
behovet produksjonen har for varer og tjenester. Det skal også vurderes om tiltaket er
nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk,
yrkesfiske eller lignende. Utleiehytter kan bare oppføres i områder avsatt til ordinær
fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Det vises for øvrig til retningslinjer i rapporten
”Tilleggsnæringer i landbruket i Sandnes” som har innarbeidet momentliste for vurdering
av konkrete saker.
c. Tiltak i restarealer
Ingen tiltak bør tillates i restarealer i landsbrukslandskapet på Jæren, som myr, ugjødsla
beite med mer. Disse er verdifulle for biologisk mangfold, vannkvalitet og som gjenværende
beite.
§ 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE
STRANDSONE
8.1. Farleder (pbl § 11-11, pkt. 3)
All framtidig arealdisponering skal ta høyde for at farleder blir forbeholdt sjøverts
ferdsel. Hovedleden sør for Gandsfjord bro omklassifiseres til biled når Indre Havn legges
ned som Havneområde.
Retningslinje – Tilleggsnæringer i landbruket
Ved søknad om godkjenning av tiltak i landbruket som ikke kan defineres som stedbunden næring legges det til
grunn at tiltaket i hovedsak skal være knyttet juridisk og eiermessig til produksjonen på landbrukseiendommen sin
natur-, areal og bygningsressurser og til det behovet produksjonen har for varer og tjenester. Det skal også
vurderes om tiltaket er nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk,
yrkesfiske eller lignende. Utleiehytter kan bare oppføres i områder avsatt til ordinær fritidsbebyggelse i
kommuneplanen. Det vises for øvrig til retningslinjer i rapporten ”Tilleggsnæringer i landbruket i Sandnes” som
har innarbeidet momentliste for vurdering av konkrete saker.
§ 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE
8.1. Oppankring(pbl § 11-11)
Oppankring av bemannede fartøyer kan skje inntil 1 uke. Ubemannede fartøyer tillates ikke.
Ny bestemmelse om
oppankring.
8.2. Farleder (pbl § 11-11, pkt. 3)
All framtidig arealdisponering skal ta høyde for at farleder blir forbeholdt sjøverts ferdsel.
Unødvendig tekst er
strøket jfr innsigelse fra
FM.
a. Farleder-Småbåthavn
Areal avsatt til småbåthavn skal inkludere nødvendig manøvreringsareal. Før tiltak kan
gjennomføres skal forurensningsfaren mht. miljøgifter i sedimentene være avklart.
8.2.1. Farleder-Småbåthavn
Areal avsatt til småbåthavn skal inkludere nødvendig manøvreringsareal. Før tiltak kan gjennomføres skal
forurensningsfaren mht. miljøgifter i sedimentene være avklart.
8.2. Ferdsel (pbl § 11-11, pkt. 3)
a. Oppankringsområde for skip og offshoreinstallasjoner
Området kan brukes til midlertidig oppankring/opplag for skip, rigger og tilsvarende
offshore-installasjoner. Det tillates ikke virksomhet som gir forurensende utslipp til luft
eller vann. Avbøtende tiltak for å redusere konsekvenser av lavfrekvensstøy skal benyttes, i
samråd med kommuneoverlegen.
8.3. Ferdsel (pbl § 11-11, pkt. 3)
Oppankringsområde for skip og offshoreinstallasjoner
Området kan brukes til midlertidig oppankring/opplag for skip, rigger og tilsvarende offshore-installasjoner.
Tillatelse til oppankring gis av Sandnes kommune.
8.3. Fiske (pbl § 11-11, pkt. 3)
Allmenn flerbruk er tillatt når dette ikke er til hinder for utøvelse av kommersielt fiske.
8.4. Akvakultur (pbl § 11-11, pkt. 3)
Områdene med kombinert formål i sjø og vassdrag inkluderer natur, friluftsliv, ferdsel og
akvakultur. Søknad om nyanlegg eller endring av dagens konsesjon må gjennomgå ordinær
konsesjonsbehandling. Fortøyningssonen for akvakulturanlegg skal ligge innenfor avsatt
område. Fortøyninger skal ikke være synlige. Dersom fortøyninger legges utenfor avsatt
akvakulturområde over eller under vannflaten, skal dette dokumenteres i søknad. Allmenn
ferdsel er forbudt 20 meter fra anleggets nærmeste overflatedel, men anleggslokalisering må
samtidig sikre at allmenn ferdsel kan skje i en 100 meters sone fra land. Ved lokalisering av
skjelloppdrettsanlegg må det tas hensyn til utslippstillatelser som er gitt eller vurderes gitt
bebyggelsen på land. Mattilsynets krav om 1000meters avstand fra utslipp legges til grunn.
8.4. Fiske (pbl § 11-11, pkt. 3)
Allmenn flerbruk er tillatt når dette ikke er til hinder for utøvelse av kommersielt fiske.
8.5. Akvakultur (pbl § 11-11, pkt. 3)
Områdene med kombinert formål i sjø og vassdrag inkluderer natur, friluftsliv, ferdsel og akvakultur. Søknad om
nyanlegg eller endring av dagens konsesjon må gjennomgå ordinær konsesjonsbehandling. Fortøyningssonen for
akvakulturanlegg skal ligge innenfor avsatt område. Fortøyninger skal ikke være synlige.
Allmenn ferdsel er forbudt 20 meter fra anleggets nærmeste overflatedel, men anleggslokalisering må samtidig
sikre at allmenn ferdsel kan skje i en 100 meters sone fra land.
8.6. Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (pbl § 11-11, pkt. 3)
Graving, mudring, utfylling, terrenginngrep, endring i vannstand og andre tiltak som kan endre/redusere områdets
verdi for biologisk mangfold og kvaliteter som naturområde er ikke tillatt
8.5. Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (pbl § 11-11, pkt. 3)
Graving, mudring, utfylling, terrenginngrep, endring i vannstand og andre tiltak som kan
endre/redusere områdets verdi for biologisk mangfold og kvaliteter som naturområde er
ikke tillatt.
37
I 8.3 har en presisert at
tillatelse til oppankring
skal gis av Sandnes
kommune.
9. Øvrige retningslinjer
9.1. Retningslinje - Vesentlig terrenginngrep (pbl § 11-9, pkt. 6 jfr. pkt. 1)
Tiltak som medfører vesentlige terrenginngrep som for eksempel utfylling i sjø og vassdrag,
landskapsopparbeidelse osv., kan ikke iverksettes uten at det foreligger godkjenning og
eventuell plan for slike tiltak. For alle nye uttak og fyllinger skal det utarbeides driftsplan,
som skal godkjennes av Bergvesenet. Bergvesenet skal med grunnlag i driftsplanen også
føre tilsyn med uttakene/fyllingene.
9. Øvrige retningslinjer
9.1. Retningslinje - Vesentlig terrenginngrep (pbl § 11-9, pkt. 6 jfr. pkt. 1)
Tiltak som medfører vesentlige terrenginngrep som for eksempel utfylling i sjø og vassdrag,
landskapsopparbeidelse osv., kan ikke iverksettes uten at det foreligger godkjenning og eventuell plan for slike
tiltak. For alle nye uttak og fyllinger skal det utarbeides driftsplan, som skal godkjennes av Direktoratet for
mineralforvaltning. Direktoratet for mineralforvaltning skal med grunnlag i driftsplanen også føre tilsyn med
uttakene/fyllingene.
9.2. Retningslinje - Tiltak som utløser krav til reguleringsplan (pbl § 11-9, pkt 1)
For delingssøknader på enkelttomter, i eksisterende boligområder, kreves reguleringsplan
dersom det tilrettelegges for tre eller flere boenheter.
9.2. Retningslinje - Bevaring og gjenbruk av matjord og produksjonsevne (pbl § 11-9, pkt 8)
Matjord som blir overflødig ved utbygging må sikres forsvarlig gjenbruk, primært til jordbruksformål og økt
matproduksjon. All jord som flyttes mellom områder må være fri for smittestoff og potetcystenematoder.
9.3.Retningslinjer -Branntekniske krav (pbl § 11-9, pkt 5)
Branntekniske krav om tilfredsstillende slokke- og adkomstmuligheter for brannvesenets
personell og utstyr, jf. TEK 97 og TEK 10 skal hensyntas ved regulering.
All opparbeidelse og skjøtsel må skje på måter som ivaretar landskapets karakter og egenart.
9.4.Retningslinje - Bevaring og gjenbruk av matjord og produksjonsevne (pbl § 11-9, pkt
8)
I forbindelse med planlegging og godkjenning av hovedanlegg for teknisk infrastruktur og
veianlegg gjennom LNF-områder, og i forbindelse med opparbeidelse av eksisterende LNFområder til andre formål, skal det redegjøres for håndteringen av matjordressurser.
Matjord som blir overflødig
ved utbygging skal sikres forsvarlig gjenbruk, primært til jordbruksformål og økt
matproduksjon. All jord som flyttes mellom områder må være fri for smittestoff og
potetcystenematoder.
9.3.Retningslinje - Klimaendringer.
Omfang av skader på liv, helse eller miljø som følge av klimaendringer (havstigning, ekstremvær,
stormflo, jordras, leirskred, sterk vind og høy nedbørs intensitet) skal reduseres til et minimum.
d. I forbindelse med aktiviteter som gravetiltak, terrenginngrep, masseuttak og massedeponier i alle typer
områder, også LNF, skal det sikres at tiltaket ikke medfører avrenning av partikler og forurensede stoffer til sjø og
vassdrag. Ved regulering og søknadspliktige tiltak skal det lages en teknisk plan for håndtering av overvann for
anleggsperioden og en eventuell driftsfase av tiltaket.
9.4 Retningslinje høyhus.
Dersom det dokumenteres gode bymessige kvaliteter kan det tillates enkelte høyhus i bybåndet SandnesStavanger. Byggehøyder vurderes individuelt ut fra tomtens karakter, tilstøtende omgivelser og prosjektets
arkitektoniske utforming. Endelig byggehøyder avklares i reguleringsplan.
All opparbeidelse og skjøtsel skal skje på måter som ivaretar landskapets karakter og
egenart. Vegetasjon skal være naturlig og stedegen. Biologisk mangfold skal ivaretas, og
det skal legges stor vekt på sikre grunnlag for biologisk mangfold.
9.6.Retningslinje - Klimaendringer.
Omfang av skader på liv, helse eller miljø som følge av klimaendringer (havstigning,
ekstremvær,
stormflo, jordras, leirskred, sterk vind og høy nedbørs intensitet) skal reduseres til et
minimum.
38
Når det gjelder høyhus er
denne flyttet til
retningslinje, den fremstår
som en retningslinje ved
at den i enkelte tilfeller
under visse forutsetninger
åpner for høyhus i
bybåndet Sandnes –
Stavanger, se også
innsigelse fra FM.

Arbeidsdokument bestemmelser

Transcription

Similar documents

Varsel om oppstart av detaljreguleringsarbeid for

Kommuneplankart - Vestre Toten Kommune

Planbestemmelser 2011-2022

Fagnotat, datert 25.2.2015

Gebyrregulativ for plan og byggesaker 2015

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER - Sør

Orientering - Plan- og bygningsloven