kommunedelplan for miljø og klima 2015-2025
Transcription
kommunedelplan for miljø og klima 2015-2025
HAMAR KOMMUNE: KOMMUNEDELPLAN FOR MILJØ OG KLIMA 2015-2025 Endelig utkast 11. mai 2015 2 Komiteens forord Samfunnet står overfor krevende utfordringer de neste tiårene knyttet til utslipp av klimagasser, tilpasning til klimaendringer, tap av biologisk mangfold, tap av naturtyper og forurensning av jord og vann. Dette gjelder både globalt og lokalt. Storting og regjering har vedtatt en rekke mål innenfor temaene klima og miljø. Kommunedelplan for miljø og klima har både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv og angir mål og tiltak for Hamar kommunes innsats for å bidra til å oppnå de nasjonale mål. Formålet med kommunedelplanen er å utvikle en bærekraftig forvaltning av miljø og klima som kan møte framtidige utfordringer og behov. Kommunedelplanen skal bidra til å virkeliggjøre kommuneplanens visjon: ”Hamar – sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet”. Miljø- og klimaplanen er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser for kommunedelplaner. Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret 17.04.13. Kommunedelplanen forutsettes å tilfredsstille nasjonale krav til kommunal klima- og energiplan og andre krav innen miljø- og klimaområdet som ikke er dekket av tidligere utarbeidede kommunale planer. Planforslaget er utarbeidet med Kommuneutviklingskomiteen som styringsgruppe. Samtlige temaer og ferdig planutkast er behandlet i komiteen. Flere av kommunens fagavdelinger har vært involvert og bidratt med innspill. Miljø- og klimaplanen er for første gang et felles plandokument for kommunen. Noen av temaene henger nøye sammen; som for eksempel forbruk og avfall. Vårt forbruk har store konsekvenser for klimagassutslippene, men lokalt er det store forbruket først og fremst et miljø- og avfallsproblem. Klimahensyn gjør at vi ønsker fortetting og en kompakt by, samtidig må ikke dette gå utover biologisk mangfold, jordvern, den blågrønne strukturen og klimatilpasning. Kommunedelplan for miljø og klima bygger på kommuneplanen og skal erstatte Miljøplanen fra 1999 og Klimahandlingsplanen fra 2009. Plandokumentet er utformet som et digitalt dokument med linker til vedlegg, andre dokumenter og nettsider. Planarbeidet har av ulike årsaker tatt lengre tid enn opprinnelig forutsatt. ___________________ _______________________________ Tor Skraastad Odd Christian Svendby og Nora Mageli Komitéleder Saksordførere 3 Sammendrag Regjeringen mener at de globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Dette innebærer at vi må gå over til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Hamar kommune har mange av de samme utfordringene som andre byer og regionsentra i landet. Vekst i befolkning og arbeidsplasser må skje på en måte som best mulig ivaretar hensyn til miljøet, reduserer klimagassutslippene og forebygger mulige skader av klimaendringer. Mandatet for kommunedelplan for miljø og klima ble vedtatt i formannskapet den 12.09.12. Formålet med kommunedelplanen er å utvikle en bærekraftig forvaltning av miljø og klima som kan møte framtidige utfordringer og behov. Kommunedelplanen skal bidra til å virkeliggjøre kommuneplanens visjon: ”Hamar – sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet”. Kommunedelplan for miljø og klima omfatter ikke områder som anses tilstrekkelig ivaretatt i andre kommunale planer. Planen er laget for å være en overbyggende paraply som skal sikre at alle relevante temaer ivaretas i kommunens plansystem. Det vil si at kommunedelplan for miljø og klima kun omhandler nye mål og tiltak på områder som ikke anses å være tilstrekkelig ivaretatt gjennom andre planer. Forøvrig vises det til de vedtatte planer kommunen har. Planen har en tematisk oppbygging og omtaler 10 forskjellige temaer: Blå og grønn struktur, biologisk mangfold, verneområder, kulturlandskap, jordvern, forvaltning av vilt og innlandsfisk, energi og klima, klimatilpasning, forurensning og avfall og forsøpling. For hvert tema er det utarbeidet et temanotat som grunnlagsdokument for kommunedelplanen. Temanotatene inneholder definisjoner, en beskrivelse av føringer (nasjonalt, regionalt og lokalt), en statusbeskrivelse for Hamar, innspill til satsningsområder og forslag til mål og tiltak. Medvirkning i planprosessen er ivaretatt med en intern arbeidsgruppe, møter med eksterne samarbeidspartnere, en intern energidag med ansatte og politikere og et medvirkningsprosjekt for barn og unge i regi av Naturskolen. Klima, klimatilpasning og forurensning, spesielt i vassdrag, er pekt på som temaer som vil kreve et ekstra fokus i planperioden. Det er også et generelt behov for bedre informasjon om miljø og klima, både internt i organisasjonen og til publikum. Planen har en handlingsdel med tiltak. Disse må vurderes og innarbeides i kommunens handlingsog økonomiplan gjennom årlig rullering. For å fange opp endringer i nasjonale føringer og overordnede planer, og for å gjøre denne planen til en operativ del av kommunens plan- og styringssystem, anbefales det at handlingsdelen revideres hvert fjerde år. Blå og grønn struktur Med ”den blågrønne strukturen” menes nettverket av blå (vann) og grønne områder som ligger mellom og utenfor bybebyggelsen. Dette er store og små naturområder, kulturlandskap og mer urbane områder tilrettelagt for lek og rekreasjon, samt vassdrag og vassdragenes omgivelser. Det er definert to satsningsområder; Kommunal planlegging og skjøtsel av grøntområder. Målet er å ha en blågrønn struktur og et turveinett i tråd med befolkningens behov for rekreasjonsområder, samt at områdene skal ha en tilfredsstillende standard og oppfattes av befolkningen som innbydende. Den blågrønne strukturen er i tilegg viktig med tanke på klimatilpasning og bevaring av biologisk mangfold. 4 Biologisk mangfold Det biologiske mangfoldet er vår naturarv, vårt levegrunnlag og vår fremtid. Betydningen av hver enkelt liten art eller brikke i økosystemet kan synes minimal, men sammenhengene i naturen er av og til vel så viktig som brikken eller arten i seg selv. Dominoeffekter kan oppstå dersom en art forsvinner ut av næringskjeden. Klimaendringer kan gjøre det biologiske mangfoldet enda mer sårbart. For mange er en mangfoldig natur også en kilde til opplevelse, inspirasjon og rekreasjon. Det er gjort mange registreringer av biologisk mangfold i Hamar; viktige naturtyper, utvalgte naturtyper, rødlistede arter, svartelistede arter, prioriterte arter, amfibieregistreringer og miljøregistrering i skog. Noen av kartleggingene er mangelfulle. Målet er at inngrep i naturområdene og naturtypelokalitetene kun foretas ut fra en langsiktig ressursdisponering som tar hensyn til artsmangfoldet. Et viktig tiltak for å sikre dette er å oppdatere kommunens kartsystem, samt å tilby god informasjon til kommunens innbyggere om naturkvalitetene. Verneområder Hamar kommune har åtte vernede områder. Det er Hemmeldalen naturreservat (villreinområde), Brumundsjøen-Harasjømyra og Lavsjømyrene/Målikjølen naturreservater (myrområder), Lavåa naturreservat (bekkekløft), Bjørgedalen naturreservat (edelløvskog), Furuberget naturreservat (kalkfuruskog), Domkirkeodden naturminne (geologisk forekomst) og Åkersvika naturreservat (våtmarksområde). Det er Fylkesmannen i Hedmark som er forvaltningsmyndighet for verneområdene (Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i Hemmeldalen). Kulturlandskap Kulturlandskap er landskap som, i større eller mindre grad, er påvirket av mennesker. Kulturlandskapet opprettholdes gjennom aktiv bruk, drift og skjøtsel. Det bynære kulturlandskapet kan trues av nedbygging, mens andre områder er truet av gjengroing på grunn av mindre beitebruk. Et mål for Hamar er å bevare det rike og varierte kulturlandskapet. Kulturlandskapet utgjør også viktige rekreasjonsområder. Jordvern Jordvern er et begrep som blir brukt om det å beskytte forekomstene av dyrket eller dyrkbar jord. Jordvernet har lenge stått sterkt i Hamar, selv om noe jord har blitt omdisponert i de senere år (Voll/Lund og Børstad idrettspark). Utbygging av jernbane og E6 skaper noen nye utfordringer i nær framtid. Hamar ligger midt i den mest verdifulle dyrkningsjorda i landet og skal derfor fortsatt ha et sterkt fokus på jordvern. Forvaltning av vilt og innlandsfisk Forvaltningen av vilt og fisk er viktig for å ta vare på artene og å sikre bærekraftig bruk og vern, som grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel. I Hamar kommune gis det fellingstillatelser for rådyr, elg og rein. I tillegg jaktes det på småvilt. Vang grunneierlag og Vang almenning har jaktrettighetene som grunneiere. Det vesentligste av lokalt fiskeforvaltningsarbeid skjer i regi av de samme rettighetshavere/grunneiere og Vang Jakt- og Fiskeforening. Det er et mål at kommunens vilt- og fiskeressurser skal forvaltes slik at opplevelse og høstingen av disse blir et gode for flest mulig. Samtidig skal naturens mangfold og produktivitet bevares. Klima og energi Regjeringen mener at global oppvarming som følge av klimagassutslipp er vår tids kanskje viktigste utfordring, og en av de mest krevende oppgavene verdenssamfunnet noensinne har stått ovenfor. I Hamar kommer de største utslippene fra trafikken, spesielt fra personbiler. Utslipp fra stasjonær forbrenning reduseres stadig, og utslipp fra avfallsdeponier er kraftig redusert. Hamar kommune har en Klimahandlingsplan fra 2009. Tiltakene i denne planen er i stor grad gjennomført; de fleste kommunale tjenestebygg som hadde oljefyr har konvertert til andre og 5 fornybare energikilder, nesten samtlige enheter er sertifisert som Miljøfyrtårn og alle kommunale tjenestebygg er energimerket. I 2009 sluttet SSB å utgi utslippsstatistikk på kommunenivå. Det er derfor forsøkt å finne andre indikatorer på klimagassutslipp. Hamar kommune kommer til å følge utviklingen av biltrafikk på de viktigste innfartsårene, tall for buss- og togpassasjerer og antall syklister. Det er husholdninger og tjenestebygg som står for størsteparten av elektrisitetsforbruket i Hamar. Mye kunne vært spart med enkle tiltak. Det er nedgang i antall oljefyrer, mens antall vedovner er forholdsvis stabilt. Utviklingen av fjernvarme startet i 1998. I 2002 ble det produsert 8,8 GWh (fjernvarme). I 2014 hadde produksjonen økt til 147 GWh (fjernvarme, damp og elektrisitet). Arealplanlegging har stor betydning for klimagassutslippene i en kommune. Hamar har som mål at den overordnede planleggingen skal begrense energiforbruket og klimagassutslippene. Innen transport er det et mål at utslippene skal stabiliseres på 2008-nivå innen 2020. Bruk av fossilt brensel til oppvarming i Hamar skal fases ut innen 2020 uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. Klimatilpasning Konsekvensene av de globale klimaendringene blir stadig tydeligere. Det er særlig høyere gjennomsnittstemperaturer, mer nedbør og mer ekstremvær som vil bli utfordrende framover. Hamar har vært lite utsatt for ekstremvær, men er vant til flom i Mjøsa, og det har også hendt at elver har gått over sine bredder. De siste årene har noen kraftige regnvær skapt kjelleroversvømmelser og ført til skader på veier. De grønne sentrumsområdene er viktige å ta vare på for å sikre fordrøyning og infiltrasjon av overvann. Avløpsnettet må ta høyde for mer intens nedbør og forsøke å få til flere åpne overvannsløsninger. At klimatilpasning integreres i den ordinære samfunnsplanleggingen er avgjørende for å sikre at samfunnet er forberedt og mindre sårbart for framtidige klimaendringer. Forurensning Forurensning har negativ påvirkning på menneskers helse og trivsel både i nåtid og framtid, kan skade dyre- og planteliv, redusere drikkevannskvalitet og redusere mulighetene for matproduksjon. Forurensningsfarer i Hamar er forurenset grunn, forurensning av vassdrag, støy, luftforurensning, og radon. Vi har store utfordringer knyttet til forurenset grunn og forurensning av vassdrag. Grunnforholdene gjør at høye konsentrasjoner av radon forekommer forholdsvis ofte i Hamar. Det er et mål at Hamar kommune skal forhindre og forebygge forurensning av grunnen ved å stoppe aktive kilder som forurenser og ved å forebygge og hindre at nye forurensende kilder oppstår. Alle vannforekomster skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Innbyggerne i Hamar skal ha god tilgang på informasjon om radon. Avfall og forsøpling Reduksjon av avfallsmengden, økt gjenbruk og gjenvinning samt riktig håndtering og disponering av restavfall og spesialavfall er viktig for å begrense utslipp av klimagasser og forurensning av jord, vann og luft. Sommeren 2013 ble det utført en kartlegging av ulovlige fyllinger i Hamar. Hele fire hundre eiendommer hadde en eller annen grad av forsøpling. Hamar kommune har som mål at det ikke skal forekomme ulovlige fyllinger som utgjør en fare for forurensning av miljøet. Det er også et mål at de fysiske omgivelsene i Hamar skal være velholdte og stimulere til at folk møtes og trives. 6 Innhold Komiteens forord..........................................................................................................................2 Sammendrag.................................................................................................................................3 1 1.1 1.2 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 Innledning og bakgrunn ......................................................................................................8 Betydning – hvorfor er miljø og klima et viktig tema? .............................................................8 Mandat ................................................................................................................................10 Avgrensning og forhold til andre planer ...............................................................................10 Oppbygning .........................................................................................................................11 Medvirkning .........................................................................................................................11 Hovedsatsningsområder......................................................................................................12 Oppfølging og rullering ........................................................................................................13 2 2.1 Plantemaer .........................................................................................................................14 Blå og grønn struktur ...........................................................................................................14 2.1.1 Innledning og bakgrunn ...........................................................................................14 2.1.2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt ...................................................................14 2.1.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................15 2.1.4 Innspill til satsningsområder med mål og tiltak .........................................................16 Biologisk mangfold ..............................................................................................................18 2.2.1 Innledning og bakgrunn ...........................................................................................18 2.2.2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt ...................................................................18 2.2.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................19 2.2.4 Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................21 Verneområder .....................................................................................................................22 2.3.1 Innledning og bakgrunn ...........................................................................................23 2.3.2 Føringer – nasjonale, regionale og lokale ................................................................23 2.3.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................23 2.3.4 Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................26 Kulturlandskap.....................................................................................................................27 2.4.1 Innledning og bakgrunn ...........................................................................................27 2.4.2 Føringer ..................................................................................................................27 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hedmark for 2013 – 2016 .........................................27 2.4.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................28 2.4.4 Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................29 Jordvern ..............................................................................................................................30 2.5.1 Innledning og bakgrunn ...........................................................................................30 2.5.2 Føringer ..................................................................................................................30 2.5.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................30 2.5.4 Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................31 Forvaltning av vilt og innlandsfisk ........................................................................................32 2.6.1 Innledning og bakgrunn ...........................................................................................32 2.6.2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt ...................................................................32 2.6.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................32 2.6.4 Satsingsområder med mål og tiltak .........................................................................35 Klima og energi ...................................................................................................................36 2.7.1 Innledning og bakgrunn ...........................................................................................36 2.7.2 Føringer ..................................................................................................................36 2.7.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................39 2.7.4 Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................49 Klimatilpasning ....................................................................................................................52 2.8.1 Innledning og bakgrunn ...........................................................................................52 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 7 2.8.2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt ...................................................................52 2.8.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................53 2.8.4 Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................57 2.9 Forurensning .......................................................................................................................59 2.9.1 Innledning og bakgrunn ...........................................................................................59 2.9.2 Føringer ..................................................................................................................59 2.9.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................60 2.9.4 Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................66 2.10 Avfall og forsøpling ..............................................................................................................70 2.10.1 Innledning og bakgrunn ...........................................................................................70 2.10.2 Føringer – nasjonalt, regional og lokalt ....................................................................70 2.10.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................70 2.10.4 Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................74 3 Handlingsdel ......................................................................................................................76 8 1 Innledning og bakgrunn Betydning – hvorfor er miljø og klima et viktig tema? 1.1 Regjeringen mener at global oppvarming er vår tids kanskje viktigste utfordring, og en av de mest krevende oppgavene verdenssamfunnet noensinne har stått ovenfor. Utviklingsland er mest sårbare for klimaendringer, både fordi de er mest utsatt for negative virkninger av klimaendringene, og fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene. Globale klimaendringer kan medføre alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser og få store økonomiske ringvirkninger. FNs klimapanel (IPCC) beskriver fem overgripende bekymringer relatert til klimaendringer: Skade på unike og truede systemer. Isbreer, korallrev, små øystater og urbefolkning er eksempler på økosystemer og kulturer som er utsatt. Ekstreme værhendelser. Klimarelatert risiko fra ekstreme værhendelser som hetebølger, ekstrem nedbør og flom ved kysten. Fordeling av konsekvensene. Noen områder eller folkegrupper vil rammes spesielt hardt, mens andre opplever mindre endringer, eller til og med oppnår fordeler. Samlede globale virkninger for økonomi og naturmangfold Irreversible hendelser i stor skala. Vippepunkter som for eksempel hetebølger, smelting av innlandsisen på Grønland eller i Arktis. FNs klimapanel (IPCC) bruker begrepet klimarelatert risiko. Det betyr at en akutt klimahendelse (eller gradvise klimaendringer) først er en risiko når de inntreffer der noe av verdi er sårbart. 9 Figuren over er hentet fra Miljøstatus i Norge og illustrerer sammenhengen mellom klimarelatert risiko og de fem overgripende bekymringene. Den viser også hvilke nøkkelrisikoer som er aktuelle ved forskjellige scenarioer. I Grunnloven, § 112, står det følgene: ”Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.” Grunnloven slår fast at myndighetene skal iverksette tiltak som sikrer at naturens ressurser bevares for etterslekten. Den poengterer også at informasjon til innbyggerne er viktig. Vikemidlene innen klima og miljø er i stor grad styrt av statlige myndigheter. Det er likevel viktig at kommunene bidrar på de områdene de har myndighet. ”De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må i gjennom et grønt skifte. Det vil være krevende, men fullt mulig.” (Hentet fra www.regjeringen.no.) Samfunnet står overfor krevende utfordringer de neste tiårene knyttet til utslipp av klimagasser, tilpasning til klimaendringer, tap av biologisk mangfold, tap av naturtyper og forurensning av jord og vann (hentet fra St.meld. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk og St.meld. 26 (2006-2007) Rikets miljøtilstand). Dette har sammenheng med økt befolkning og økt velstand, som betyr fortetting av byer, nedbygging av landbruksarealer, en voksende bilpark, stadige utslipp av miljøgifter og manglende buffersoner rundt vassdrag. Hamar kommune har mange av de samme utfordringene som andre byer og regionsentra i resten av landet. Vekst i befolkning og arbeidsplasser krever tilrettelegging på en måte som best mulig ivaretar hensyn til miljøet, reduserer klimagassutslippene og forebygger mulige skader av klimaendringer. Typiske utfordringer kan være å: Bevare landbruksarealer og dyrket mark Opprettholde god grønnstruktur og gode bomiljøer når sentrum fortettes og bygges ut. Bevare naturgitt og biologisk mangfold. Sikre grønne kantsoner og forhindre forurensning av vassdragene. Hindre gjengroing av kulturlandskapet. Sikre en arealdisponering og utbygging som reduserer transportbehovet og behovet for privat bilbruk. Tilrettelegge for og stimulere til bruk av kollektive transportmidler og sykkel. Hindre forurensning. Hamars kommuneplan gir følgende, overordnede føringer: ”Bærekraft er premisset for utviklingen av Hamar kommune og for kommunens medvirkning i regional utvikling. Det betyr at utviklingen skal møte dagens behov uten å begrense mulighetene til framtidige generasjoner. Den globale klimatrusselen er en 10 utfordring som krever en spesiell innsats fra hele samfunnet. Hamar vil redusere sine klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020 fra 2006-nivå, i tråd med nasjonale og regionale mål. Hamar har en rikdom i form av artsmangfold og variasjon i naturtyper fra Mjøsas bredder til villreinens leveområder. Hamar kommune ønsker å ta vare på dette mangfoldet. Hamar kommune vil vektlegge grønne verdier og vil legge til rette for at alle skal ha tilgang til lekeog rekreasjonsområder i sitt nærmiljø. Med landbruk så tett på byen, er Hamar bevisst på landbrukets sentrale rolle i samfunnet. Landbruksjorda er en livsviktig naturressurs, samtidig som den er en viktig del av byens identitet og historie. Denne arven ønsker vi skal ivaretas gjennom en aktiv drift av landbruksområdene og skjøtsel av kulturlandskapet.” Kommunedelplan for miljø og klima vil følge opp kommuneplanens gode intensjoner om å ta vare på miljø og klima. Planen skal også legge enda tydeligere føringer for hvordan miljø og klima skal ivaretas i Hamar kommune. 1.2 Mandat I Kommunal planstrategi for Hamar 2013 – 2015 (vedtatt 13.02.13) ble det besluttet å utarbeide en ny kommunedelplan for miljø og klima. Føringene for planarbeidet ble gitt i planprogrammet, som ble vedtatt av kommunestyret 17.04.13. Mandatet for planen ble vedtatt i formannskapet den 12. september 2012: ”Formannskapet gir Kommuneutviklingskomiteen i mandat å utarbeide en kommunedelplan for miljø og klima. Planen skal legge føringer for arealbruk i kommunen, spesielt med tanke på klimatilspasning, biologisk mangfold, jordvern, grønne og blå strukturer, håndtering av overflatevann, kulturlandskap og friluftsliv. I forhold til forurensning, forsøpling, energi og utslipp, skal planen skissere de overordnede målene for kommunen. Planen skal ferdigstilles i løpet av 2013.” Kommuneutviklingskomiteen har behandlet hvert enkelt tema i planen, samt sluttdokumentet. 1.2 Avgrensning og forhold til andre planer Innen miljø- og klimaområdet foreligger det flere regionale planer som gir føringer for eller berører kommunen, som for eksempel: Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009 – 2030. Regional planstrategi 2012-2015 Energi- og klimaplan for Hedmark 2009 – del 1 og del 2 Regional samferdselsplan 2012-2021. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 har vært på høring høsten 2014. Planen vil få store konsekvenser for vannforvaltningen i kommunene som berøres dersom målene skal følges opp. Kommunens overordnede mål og strategier framgår av Kommuneplanens samfunnsdel 20102022. Føringene som framgår av kommuneplanen er lagt til grunn i arbeidet med kommunedelplan for miljø og klima. Så langt det er mulig er det søkt å bruke de overordnede 11 målene fra kommuneplanen og understøtte disse, framfor å lage nye overordnede mål. Kommunedelplan for miljø og klima understøtter også så langt det lar seg gjøre målene i Kommuneplanens arealdel 2011-2022. Temaene som framgår av vedtatt planprogram favner vidt. De fleste temaene grenser til eller overlapper med andre tema- eller kommunedelplaner. Noen eksempler er: Veg og transportplan for Hamar (2009) Avfallsplan 2013-2020 ”Felles kommunedelplan for vann og avløp 2014-2023 Hamar, Løten, Ringsaker og Stange” har vært på høring og skal vedtas i løpet av 2015. Akutt forurensning er behandlet som eget tema i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og ivaretas i egen beredskapsplan. Kommunedelplan for miljø og klima er laget for å være en overbyggende paraply som skal sikre at alle viktige, relevante forhold og tema ivaretas i kommunens plansystem. Det vil si at planen kun omhandler nye mål og tiltak på områder som ikke anses å være tilstrekkelig ivaretatt gjennom andre planer. Forøvrig vises det til de innarbeidede og rullerende planer kommunen har. 1.3 Oppbygning Planen er bygd opp rundt ti forskjellige temaer: Blå og grønn struktur, biologisk mangfold, verneområder, kulturlandskap, jordvern, forvaltning av vilt og innlandsfisk, energi og klima, klimatilpasning, forurensning og avfall og forsøpling. Samtlige temaer er omhandlet på et overordnet nivå. For hvert tema er det utarbeidet et temanotat som fungerer som et grunnlagsdokument for planen. Temanotatene inneholder definisjoner, en detaljert beskrivelse av føringer (nasjonalt, regionalt og lokalt), en statusbeskrivelse for Hamar, innspill til satsningsområder og forslag til mål og tiltak. For en mer utfyllende beskrivelse av hvert tema henvises det til temanotatene. 1.4 Medvirkning I arbeidet med kommunedelplan for miljø og klima har målet vært å sikre god medvirkning både internt i kommunen, fra eksterne samarbeidspartnere og fra kommunens innbyggere. Internt har det vært en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har bidratt i planarbeidet. Her har Landbrukskontoret, Plan, miljø og teknisk (fagområder arealplan, vann og avløp, spredt avløp, park, byggforvaltningen, forurensning, forsøpling og vei), Kultur (ved idrettskonsulenten), Naturskolen og Politikk og samfunnsutvikling deltatt. Den 11.02.13 arrangerte Hamar kommune og Energiråd Innlandet en energidag. Vaktmesterne i kommunen, byggforvaltningen, politikere og aktuelle ledere var invitert. Totalt deltok det ca 30 personer inkludert foredragsholdere. Deler av dagen ble brukt til foredrag om mulige tiltak for å spare energi i kommunen. Resten av dagen var forbeholdt medvirkning til kommunedelplan for miljø og klima. Deltagerne ble delt i grupper og fikk i oppgave å sette opp fem viktige punkter for framtidig energi- og klimaarbeid i Hamar, tre mulige utfordringer, samt å definere hva som er viktig i arbeidet med energi og klima. Det kom inn mange nyttige innspill som er samlet og brukt videre i planprosessen. For å sikre medvirkning fra eksterne samarbeidspartnere har det vært egne møter tidlig i planprosessen. Miljøvern- og Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark, Energiråd Innlandet, Hedmark fylkeskommune ved energi- og klimarådgiver, Eidsiva, KS og miljørådgiverne i nabokommunene (Stange, Løten og Ringsaker) har bidratt via slike møter. I tillegg er det 12 innhentet mye data som grunnlag for planen fra de nevnte samarbeidspartnerne og fra blant annet NSB, Hedmark trafikk og Hias. Naturskolen i Hamar kommune har daglig kontakt med Hamars elever og barnehagebarn om temaer som er relevante for kommunedelplan for miljø og klima. Det var derfor naturlig at Naturskolen fikk i oppgave å sikre medvirkning fra barn og unge. Naturskolen lagde et eget opplegg hvor to ungdomsskoler, to barneskoler og ungdomsrådet deltok. Prosessen og innspillene er nærmere beskrevet i Miljøplan i kommunen – Innspill fra Naturskolen. Innspillene er delvis gjengitt i plandokumentet og forsøkt ivaretatt i satsningsområder, mål og tiltak for hvert tema. I høringsperioden for planen ble det arrangert et åpent møte for å samle innspill fra innbyggere og samarbeidspartnere. Ca 30 deltakere sørget for gode innspill fordelt på alle temaområdene. Innlegg fra Østlandet Gjenvinning, Bondelaget, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet sikret god bredde i møtet. 1.5 Hovedsatsningsområder Kommunedelplan for miljø og klima omhandler mange temaer med tilhørende satsningsområder, mål og tiltak. Alle temaene er viktige, men vi velger likevel å peke på noen som vi tror vil kreve ekstra fokus i årene framover: Klima – begrense klimagassutslipp Klimatilpasning – planlegge og bygge for framtidens klima Forurensning – forebygging og opprydding Vann – sikre god vannkvalitet også for framtidige generasjoner Klima og klimatilpasning er svært viktige temaer og regjeringen ser på global oppvarming som ”vår tids kanskje viktigste utfordring, og en av de mest krevende oppgavene verdenssamfunnet noensinne har stått ovenfor”. Også på lokalt nivå må det satses på å redusere klimagassutslipp og på å tilpasse samfunnet til å tåle mer ekstremvær. For Hamar kommune er det viktig å sørge for at overordnet planlegging bidrar til å begrense energiforbruket og klimagassutslippene. Planleggingen bør også stimulere til bærekraftige løsninger. Hamar kommune skal videreføre hovedprinsippene i kommuneplanen ved å planlegge for en arealdisponering som kan begrense bilbruk, deriblant ved å tilrettelegge for gående og syklende. Det må også legges til rette for alternativer til personbilbruk. Her er blant annet Hedmark trafikk og NSB viktige samarbeidspartnere. Det er et mål at bruk av fossilt brensel til oppvarming i Hamar skal fases ut innen 2020 - uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. Klimaendringene vil antagelig føre til mer ekstremvær. I Hamarområdet er det sannsynlig med mer intens nedbør i framtida, og da må det planlegges slik at samfunnet tåler disse hendelsene. Overordnet planlegging må sikre at det ikke bygges i flomutsatte områder, at vassdrag og flomveier holdes åpne og at det stilles krav til overvannshåndteringen. Oppgradering av gammelt avløpsnett, samt vedlikehold av grøfter, stikkrenner med mer er også en del av klimatilpasningen. Forurensning er et svært viktig tema i denne kommunedelplanen. Regjeringen uttaler at miljøgifter og farlig avfall er alvorlige trusler mot kommende generasjoners helse, mot miljøet og mot den framtidige matforsyningen. Det finnes mange kilder til forurensning og mye forurensning ligger gjemt i grunnen. Ved utbygging kommer ofte forurensningen fram i dagen og må håndteres. For Hamar kommune er det et mål å forhindre og forebygge forurensning av grunnen ved å stoppe aktive kilder som forurenser og ved å forebygge slik at ikke nye forurensende kilder oppstår. 13 EUs Vanndirektiv er innført i Norge gjennom Vannforskriften. Det er bestemt at alle vannforekomster (unntak for de som er sterkt modifisert) skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Mange vassdrag, også i Hamar, er forurenset blant annet på grunn av lekkasjer fra avløpsanlegg, avrenning fra landbruket og utslipp av miljøgifter. Det vil kreve store ressurser å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i samtlige vassdrag innen 2021. Et viktig satsningsområde er å sette i gang overvåkning av mindre vassdrag slik at dårlig vannkvalitet kan avdekkes og tiltak settes inn der det er mest nødvendig. Mange av tiltakene i planen handler om å formidle god informasjon om miljø og klima til innbyggerne. På dette området har kommunen et stort forbedringspotensial. 1.6 Oppfølging og rullering Miljø- og klimaplanen er ingen juridisk bindende plan, men omhandler viktige tema og gir føringer/anbefalinger, som bør følges opp i andre planer som utarbeides for byutvikling, arealdisponering og gjennomføring av miljø- og klimaforbedrende tiltak. Planen har en egen handlingsdel med konkrete tiltak som må vurderes og innarbeides i kommunens handlings- og økonomiplan og budsjett gjennom den årlige rulleringen. For å fange opp endringer i nasjonale føringer og overordnede planer, og for å gjøre kommunedelplan for miljø og klima til en operativ del av kommunens plan- og styringssystem, anbefales det at handlingsdelen revideres hvert fjerde år. Blå og grønn struktur 2 Plantemaer 2.1 Blå og grønn struktur 2.1.1 Innledning og bakgrunn Med ”den blågrønne strukturen” menes nettverket av blå (vann) og grønne områder som ligger mellom og utenfor bybebyggelsen. Dette er store og små naturområder, kulturlandskap og mer urbane områder tilrettelagt for lek og rekreasjon, samt vassdrag og vassdragenes omgivelser. Naturen i og rundt byer og tettsteder er helt sentral som et formende og identitetsskapende element og for befolkningens muligheter til enkelt og miljøvennlig å bedrive friluftsliv og andre uteaktiviteter jevnlig. Naturen med sine grønne strukturer, samt gang-, sykkel- og turveier, er viktig for folks trivsel og helse. Den har også stor betydning for lek, rekreasjon, mosjon, friluftsliv, opplevelse og sosialt samvær til alle årstider. En kan si at den blågrønne strukturen har visuell verdi, rekreativ verdi, økologisk verdi og kulturhistorisk verdi. Den blågrønne strukturen har også stor betydning med tanke på klimatilpasning. Grønne flater og åpne vassdrag gir viktige arealer for fordrøyning og infiltrasjon. En god blågrønn struktur vil derfor kunne bidra til en mer klimarobust by. Grønnstrukturen bidrar også til bedre lokalklima, luftkvalitet og vannbalanse. Den forsyner byen med frisk luft, renser og filtrerer forurenset luft, skjermer for vind og utjevner temperatursvingninger. I Hamar og mange andre byer og tettsteder oppleves knapphet på arealer til nybygging og behov for fortetting og omdisponering av arealer innenfor by- og tettstedsgrensene. De grønne arealene i byen settes derfor ofte under press gjennom behov for arealbruksendringer og fysiske inngrep i form av utbygging til nye eller andre formål. Det finnes få blå strukturer igjen i de fleste byer. Så å si alle bekker ligger i rør siden det tradisjonelt har blitt sett på som mer ”praktisk” å slippe å ha vannet i dagen. Bit-for-bit nedbygging av grøntområder har ofte funnet sted til fordel for andre ”gode formål”, som barnehage, kirkegård, skole, idrettsanlegg og lignende. Dette har en konsekvens for tilgangen på rekreasjonsarealer. Oppsplitting av grøntområder begrenser også tilgangen til arealer for fordrøyning og infiltrasjon av overvann og funksjonen som levested og spredningskorridor for planter og dyr. Temanotatet for grønn og blå struktur kan leses her. 2.1.2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt Sentrale føringer for blå og grønn struktur i byer og tettsteder er nedfelt i blant annet Plan- og bygningsloven, Friluftsloven, Folkehelseloven og Naturmangfoldsloven med tilhørende retningslinjer, samt i ulike Stortingsmeldinger (deriblant St.meld. nr 33 (2012-2013) ”Klimatilpasning i Norge”). Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder er nærmere beskrevet i veilederen ”Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder” (M-100/2014). Regionale føringer 14 Blå og grønn struktur 15 er gitt gjennom Fylkesdelplan for samordnet miljø- areal- og transportutvikling (SMAT) i byer, tettsteder og næringsområder i Hamarregionen 2009-2030. Kommunen har ansvaret for å ivareta folkehelse og naturmangfold innenfor sine grenser. Kommunen er planmyndighet etter Plan- og bygningsloven og har ansvar for arealplanlegging både på overordnet og detaljert nivå i kommunen. I kommuneplanen er det vedtatt en rekke føringer, målsettinger og tiltak som vedrører blå og grønn struktur i Hamar. Kommuneplanens langsiktige arealstrategi uttrykker blant annet følgende: “Kommunen skal: - Gjøre strandsonen til Mjøsa og tilløpselvene tilgjengelige for allmennheten. - Gi vann som ressurs en sterkere plass i arealplanleggingen gjennom at det legges til rette for: o håndtering av nedbørsvann på overflaten, o gjenåpning av lukkede bekkeløp, o etablering av vannspeil i sentrale byrom eller parkområder, o tilrettelegging av turstier langs Finsalbekken, Svartelva og Flagstadelva. - Bevare og om mulig, gjenetablere viktige grønne forbindelser. - Sikre viktige kulturminner, biologisk mangfold og viktige arealer for lek og friluftsliv. - Bidra til at det bynære kulturlandskapet kan tilrettelegges bedre for opplevelser og friluftsliv, i samarbeid med landbruksnæringen. Spesielt ønsker Hamar kommune å få tilrettelagt turvegforbindelser langs de større vassdragene og i ytterkant av byvekstgrensa, i samarbeid med grunneierne og nabokommunene.” Kommuneplanens arealdel har innarbeidet mange føringer for å følge opp disse strategiene. 2.1.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar Kommunal planlegging Teamet blå og grønn struktur er godt beskrevet i kommuneplanen og bestemmelser om grønne arealer innarbeides i alle arealplaner. Kommunen har en rekke virkemidler for å sikre og tilrettelegge for ønsket grønnstruktur, friområder, turveier, stier og lekeplasser: Fastsette overordnede mål og føringer gjennom kommuneplan Bestemme arealdisponeringen gjennom reguleringsplan – eventuelt med rekkefølgebestemmelse Grunnerverv – om nødvendig Finansiering og anleggsarbeider - eventuelt i samarbeid med andre Skjøtsel og drift – eventuelt i samarbeid med andre Ny kommunedelplan/temaplan for grønnstruktur og friluftsliv har stått på ventelista over aktuelle planoppgaver i mange år. I kommunens planstrategi 2013-2015 er den besluttet gjennomført i perioden. I formannskapssak vedtatt 11.02.15 (sak 20/15), er det imidlertid bestemt at det ikke skal utarbeides en egen plan for grønnstruktur, men at temaene skal ivaretas i andre planer. Hamar kommune utarbeidet gjeldende idretts- og friluftslivsmelding i 2007. Arbeidet med revidering av meldingen skal starte opp i 2015. Temaet friluftsliv Blå og grønn struktur skal ivaretas her. Temaet grønn og blå struktur henger tett sammen med friluftsliv, men også sammen med turveier. Et grønnstruktur/turvei-kart som et temakart til kommuneplanens arealdel er en mulig måte å løfte fram grønnstrukturtemaet på. Dette sammen med det allerede utarbeidede temanotatet om grønnstruktur og lekeplasser (eventuelt i revidert versjon) vil være et godt grunnlag til neste kommuneplan. Skjøtsel av grøntområder Hamar kommune har fått mye skryt av sine grønne arealer og fine parker. Spesielt i sentrum har parkene høy prioritet. Grøntarealene er likevel stadig gjenstand for diskusjon når søppelkassene er fulle, det er utført hærverk på toalettene eller områder gror igjen. Fra skoleelevene, som gjennom Naturskolen har vært involvert i planprosessen til kommunedelplan for miljø og klima, er det spilt inn følgende behov og ønsker for grøntområdene, stranda og friluftslivet: Bevare grøntområdene og stranda, og de må være rene o Flere søppeldunker og toaletter Benker og kiosker i parkene Flere badestrender med sand Ta vare på/verne friluftsområdene (Furuberget, stranda, Tjuvholmen, Vangsåsen) Bevare skogen Flere anlegg i skogen 2.1.4 Innspill til satsningsområder med mål og tiltak Kommunal planlegging Byenes blågrønne struktur settes ofte under press ved behov for arealbruksendringer og fysiske inngrep. Dette kan være i form av utbygging til nye eller andre formål. Blå strukturer har blitt mangelvare i de fleste byer. De fleste bekkene ligger i rør siden det lenge har blitt sett på som mer ”praktisk” å håndtere vannet under bakken. Kommuneplanens føringer videreføres i reguleringsplaner og følges opp ved etablering av nye utbyggingsområder. Hovedutfordringen i arbeidet for en sammenhengende grønnstruktur er å gjennomføre forbedringstiltak i etablerte områder. Ved å kartfeste manglende grønne forbindelser og framtidige turveier vil det være enklere å følge opp og forbedre de blågrønne strukturene. Det er også behov for en realistisk, rullerende handlings-/tiltaksplan, knyttet opp til handlings- og økonomiplan, som angir hvilke tiltak som skal gjennomføres. Finansiering (statlige tilskudd, kommunale investerings- og driftsmidler, samt eventuelle andre bidrag) og framdrift/frist for gjennomføring bør også komme fram her. Et kart og en tiltaksplan vil også gjøre det lettere å få gjennomført små tiltak i områder der det for eksempel pågår annet gravearbeid. En handlings/tiltaksplan bør knyttes til Plan, miljø og teknisk sin virksomhetsplan. Blå og grønn struktur er viktig for rekreasjon og utøvelse av friluftsliv, men er også viktig med tanke på klimatilpasning og bevaring av biologisk mangfold. Det er viktig at disse tingene ses i sammenheng. Det vises for øvrig til de mål og føringer som framgår av kommuneplanens samfunnsdel under kapitlet ”Godt miljø og livskvalitet for alle”, samt arealdelens punkt 2.07 ”Naturverdier og grønnstruktur” og punkt 12 ”Grønnstruktur”. 16 Blå og grønn struktur MÅL: Hamar kommune skal ha en blågrønn struktur og et turveinett i tråd med befolkningens behov for rekreasjonsområder. Det skal være god dekning av grønne rekreasjonsområder i alle deler av Hamar by. Den blågrønne strukturen skal også bidra til å bevare det biologiske mangfoldet og sikre gode løsninger i arbeidet med klimatilpasning. TILTAK: Det skal utarbeides et temakart for grønnstruktur og turveier som grunnlag til arealdelen i ny kommuneplan. Det skal utarbeides en handlings-/tiltaksplan og prosedyrer for rullering av denne. Den skal knyttes opp mot rullering av kommuneplanens arealdel og den årlige rulleringen av handlings- og økonomiplanen. Handlings-/tiltaksplanen knyttes opp mot Plan, miljø og teknisk sin virksomhetsplan. Skjøtsel av grøntområder Drift og skjøtsel av etablerte parker og friområder er viktig for bruken og opplevelsen av disse. Økt bruk medfører økt behov for drift- og skjøtselstiltak. Effektive, miljøvennlige driftsmetoder er en forutsetning i framtidig drift av parkene. Bruk av plantevernmidler bør holdes på et absolutt minimum og driften av de grønne områdene skal sikre minst mulig belastning på miljø og klima. Fra Plan, miljø og teknisk er det meldt opp et konkret behov for en skjøtselsplan for strandområdene langs Mjøsa. Skjøtsel av grøntområder er ikke en lovpålagt oppgave og kommer ofte i skvis når økonomiske innsparinger vurderes i kommunene. MÅL: Hamar kommunes grønne og blå strukturer skal ha en tilfredsstillende standard og oppfattes som innbydende av befolkningen. De grønne områdene skal driftes på en slik måte at belastningen på miljø og klima er minst mulig. TILTAK: Standarder for drift og vedlikehold av Hamars grønne områder skal vurderes i Plan, miljø og teknisk sine handlings- og økonomiplaninnspill. Det skal utarbeides en skjøtselsplan for strandområdene langs Mjøsa. Det skal tilstrebes mest mulig effektive og miljøvennlige driftsmetoder. 17 Biologisk mangfold 2.2 Biologisk mangfold 2.2.1 Innledning og bakgrunn Det biologiske mangfoldet er vår naturarv, vårt levegrunnlag og vår fremtid. En stor del av maten vi spiser er for eksempel direkte eller indirekte avhengig av pollinering fra insekter. En variasjon i det genetiske materialet er viktig for å ivareta robusthet overfor sykdommer. Betydningen av hver enkelt liten art eller brikke i økosystemet kan synes minimal, men sammenhengene i naturen er av og til vel så viktig som brikken eller arten i seg selv. Dominoeffekter kan oppstå dersom en art forsvinner ut av næringskjeden. Klimaendringer kan gjøre det biologiske mangfoldet enda mer sårbart. For mange er en mangfoldig natur, i tillegg til å være et ressursgrunnlag (mat, legemidler, byggeråstoff, energi med mer), også en kilde for opplevelse, inspirasjon og rekreasjon. Mangfoldet bør i tillegg opprettholdes på det grunnlag at naturen har en egenverdi, og at ingen har rett til å utrydde deler av det biologiske mangfoldet. På denne bakgrunn er det viktig å sikre ivaretakelse av biologisk mangfold, naturtyper og viktige biotoper. Temanotatet om biologisk mangfold kan leses her. 2.2.2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt § 112 i Grunnloven slår fast at alle har rett til et godt naturmiljø og at man har krav på å få kunnskaper om dette miljøet og hvilke virkninger eventuelle inngrep kan medføre. Naturmangfoldloven er den mest sentrale loven innen naturforvaltning. Den ble vedtatt i 2009 og erstattet da naturvernloven og deler av viltloven og laks- og innlandsfiskloven. Naturmangfoldloven regulerer forvalting av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte naturtyper, og den tar vare på leveområder for prioriterte arter. St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning var regjeringens verktøy for Norges oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold. Norge har som mål å stanse tap av naturmangfold. Dette står i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Av St. meld. 58, 1996-97, ”Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling”, framgår det at det er et politisk mål at alle landets kommuner skal gjennomføre kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold innen 2003. Den kommunale kartleggingen omfatter naturtyper, vilt, rødlistearter, ferskvannslokaliteter og marint biologisk mangfold. Gjennom arealplanlegging plikter kommunene å ta hensyn til og eventuelt skåne områder som er viktige leveområder for truede arter ved utbygging og andre naturinngrep. Prinsippene i §§ 8 til 12 i Naturmangfoldloven skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det betyr blant annet at et føre-var-prinsipp skal legges til grunn dersom naturverdier er truet (§ 9). Videre er det bestemt at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter (§ 11). Det finnes mange regionale program (hovedsakelig innen skog- og jordbruk). Alle de regionale programmene omfatter føringer og mål for bærekraft, klima og miljø og er førende for kommunenes forvaltning og formidling av statlige tilskuddsmidler til Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). I kommuneplanens arealdel er områder med viktige og kjente naturtyper og biotoper angitt som egne hensyns-/bevaringssoner. Det er også laget et eget temakart for viktige artsforekomster. 18 Biologisk mangfold 2.2.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar Biologisk mangfold i kommunale planer Hensynet til biologisk mangfold er godt ivaretatt i Hamar kommunes planlegging der naturverdiene er kartlagt og godt dokumentert. Det kan imidlertid være vanskelig å ivareta naturverdier når kartleggingene er mangelfulle eller der lokaliteter ikke er nøyaktig kartfestet. Det finnes også lokaliteter (for eksempel rovfugllokaliteter) som ikke er offentlige. Å ta hensyn til disse kan være utfordrende. Miljøplanen (1999) var en framtidsrettet plan som bygget på daværende lovverk og nasjonale føringer, men med mål og strategier innen miljø- og naturforvaltningsområdet som senere er forsterket gjennom nye lover og forskrifter. Planen har ligget til grunn for kommunens miljøarbeid og i grove trekk er planen fulgt opp. Kartlagte forekomster i Hamar Det er gjennomført naturtypekartlegging i Hamar etter nasjonale retningslinjer og med vekt på naturtyper knyttet til kulturlandskapet. Dataene er lagret i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase. Ut fra dagens kunnskap (2015) er 115 lokaliteter i Hamar kommune kartlagt som viktig naturtype. Det vil si områder som er spesielt viktige for biologisk mangfold. Lokalitetene er gitt en verdi etter grad av viktighet. A = svært viktig, B = viktig og C = lokalt viktig. Verdifordelingen for Hamar er følgende: 32 A-lokaliteter, 58 B-lokaliteter og 25 C-lokaliteter. Områdene er fordelt på 23 ulike naturtyper. Av de nasjonalt utvalgte naturtypene etter Naturmangfoldloven har vi i Hamar registreringer av naturtypene slåttemark, hule eiker og kalksjø. Hule eiker har et stort mangfold av insekter og sopp knyttet til seg, seks hule eiker er registrert i Hamar. Slåttemark er åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette. Det er sannsynlig at nye forekomster av slåttemark, og eventuelt slåttemyr, vil bli registrert i det videre arbeidet med naturtypekartlegging. Foreløpig er det registrert to forekomster av slåttemark i Hamar. Slåttemark er en naturtype som trenger skjøtsel for å opprettholde eller forbedre den økologiske tilstanden. Det finnes en egen tilskuddsordning for slik skjøtsel. I forbindelse med E6-utbyggingen ble det biologiske mangfoldet i Åkersvika grundig kartlagt i 2014. Det ble da oppdaget en kalksjø innenfor naturreservatet. En kalksjø er en sjelden naturtype i Norge og de er levested for relativt mange truede og sårbare arter. Kalksjøen i Åkersvika skal bevares og E6 er omprosjektert slik at kalksjøen blir minst mulig skadet av utbyggingen. Av rødlistearter er det 210 registrerte arter i Hamar kommune per februar 2015. Oppdaterte registreringer finnes hos Artsdatabanken. Observasjonene er hovedsakelig gjort etter år 2000. Mange av observasjonene er fugler. Noen er rovdyr, planter og sopp/lav. Av de nasjonalt prioriterte artene finner vi dragehode i Hamar-området (faktaark og forskrift). Denne blåblomstrende, lyselskende arten vokser i dag på nesten 60 lokaliteter i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange (tilskudd til truede arter). Annen viktig dokumentasjon i arbeidet med å sikre artsmangfoldet i kommunen er rapport og registreringer av "Viltet i Hamar" (1998). Av svartelista arter (uønskede arter i vårt område) var det registrert 119 arter i Hamar per februar 2015. Oppdaterte registreringer finnes hos Artsdatabanken. De fleste observasjonene er registrert etter 2010. Eksempler på slike arter er kanadagås, kjempespringfrø, hagelupin, rødhyll og kanadagullris. 19 Biologisk mangfold I 2006 og 2007 ble det foretatt amfibieregistreringer i Hamar, hvor 27 mindre, helst fisketomme vannforekomster ble undersøkt med standardisert metodikk. Amfibier ble funnet å reprodusere i 16 (59 prosent) av vannforekomstene. I ti av vannforekomstene ble det kun funnet én art av amfibier, i fire vannforekomster ble det funnet to arter. I to vannforekomster ble det registrert hele tre arter. Liten salamander og vanlig frosk var de hyppigst påtrufne artene, med åtte funnsteder hver. I tillegg ble det funnet en fjorårsunge av vanlig frosk på bredden av ytterligere en dam. Stor salamander ble funnet på seks steder, spissnutefrosk på to. Våtmarksgruppa i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Hedmark har i mange år jobbet for å restaurere gamle og å lage nye dammer. Dette har vært svært gunstig for det biologiske mangfoldet som er knyttet til våtmarksområder og dammer. Supplerende kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper er gjennomført i Hamar og Stange sommeren 2013 i regi av Fylkesmannen i Hedmark. Resultatene av denne kartleggingen vil bli tilgjengelige i aktuelle registre/databaser i løpet av 2015. Biologisk mangfold i landbruket Lokalt forvaltes SMIL- og NMSK-midlene av Hedmarken landbrukskontor for de tre kommunene Hamar, Løten og Stange. De siste fem årene er det årlig fordelt tilskudd på ca 500 000 kroner i Hamar og ca 2 millioner kroner samlet i de tre kommunene. Midlene er et viktig insitament og virkemiddel i lokalt miljø- og klimaarbeid. Tilskuddene er basert på egen søknadsordning og betydelig egeninnsats. Fordelingen skjer i henhold til føringer vedtatt i felles strategiplan. Miljøregistrering i skog (MIS) har to hovedmål som er gjensidig avhengige av hverandre: Å bedre kunnskapen om miljøverdier i form av biologisk mangfold og kulturminner i skog, og å utvikle metoder for registrering og overvåking av disse. Miljøregistreringene er samlet i det nasjonale registeret Kilden. Følgende forekomster registreres via MIS-systemet: Rik bakkevegetasjon, liggende død ved, stående død ved, hule lauvtrær, bekkekløfter, leirraviner, bergvegger, brannflater, gamle trær, eldre lauvsuksesjon, trær med hengelav og rikbarkstrær. I Hamar kommune generelt finnes det en god del registreringer av rik bakkevegetasjon og eldre lauvsuksesjon. I Vang almenning finner man i tillegg registreringer av død ved, trær med hengelav og et stort areal med gamle trær på Raudmyra. Skogbruk i seg selv kan også ha en positiv effekt på det biologiske mangfoldet siden et aktivt skogbruk bidrar til skog i forskjellige suksesjonsfaser. Opplæring Det er viktig å formidle informasjon om naturverdier til Hamars innbyggere. Ofte er de viktige områdene for biologisk mangfold de samme områdene som er viktige med tanke på rekreasjon og folkehelse. Hamar Naturskole er en viktig bidragsyter til naturfagopplæringen både i Hamarskolene og skolene i omkringliggende kommuner. Naturskolens tilbud i skoleåret 2014-2015 20 Biologisk mangfold omfatter blant annet undervisningsopplegg om arter, sportegn, kretsløp, jord, friluftsliv, kulturminner og vannkvalitet. 2.2.4 Satsningsområder med mål og tiltak Biologisk mangfold i kommunale planer Den generelt største trusselen mot bevaring av det biologiske mangfoldet er nedbygging, bruksendring og fragmentering av arealer. I dag reduseres arealene av alle slags naturtyper i raskt tempo, men det er visse naturtyper som reduseres arealmessig hurtigere enn andre. Foruten nedbygging, bruksendring og fragmentering kan forurensning, jakt, fiske, fremmede arter, klimaendringer, gjengroing av gammelt kulturlandskap og forstyrrelser fra ferdsel og friluftsliv utgjøre trusler mot det biologiske mangfoldet. Truslene forsterkes ofte av manglende kunnskap om hva som er truet og hvorfor, samt tilgang til informasjon om lokalisering og hvordan man skal forholde seg til truede arter og naturtypeforekomster. Hovedutfordringen for kommunen er at mangelfull kunnskap, som følge av manglende kartlegging, begrenset tilgang til registreringene og mangel på gode behandlingsrutiner, kan medføre at skadelige tiltak eller inngrep blir gjennomført. Informasjon til grunneiere og brukere av de ulike områder er også viktig for sikre kunnskap, forståelse og at det tas hensyn til viktige områder. MÅL: Inngrep i Hamar kommunes naturområder, viktige biotoper og naturtypelokaliteter skal bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at artsmangfoldet opprettholdes og at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel. TILTAK: Kartsystemet oppdateres slik at informasjon om kartobjektene er enkelt tilgjengelig. MIS-registreringene for utsatte arter (unntatt offentlighet) må gjøres enkelt tilgjengelig for de saksbehandlerne og rådgiverne som har behov for det. Det skal tas vare på truede/rødlistede arter og naturtyper av verdi A og B. For områder av verdi C (lokal verdi) må bevaring avveies mot annen samfunnsnytte. Beholde og reetablere rike kantsoner langs vassdrag av hensyn til artsrikdommen Tilstrebe summende hager og parker med stor artsrikdom (flerfunksjonsparker for rekreasjon, lek og biologisk mangfold). Kartlegging og forvaltning av forekomster i Hamar Kartlegginger viser at Hamar har mange spesielle naturtyper, rødlistearter og viktige biotoper. Utfordringen kan være å sortere hva som har størst naturverdier og hva man bør prioritere å ta vare på. Mange av naturtypekartleggingene er mangelfulle. Artsregistreringene kan omfatte både arter som kun er observert i Hamar kommune en gang og arter som er godt etablert. Å finne ut hvilke arter som det må tas hensyn til er i mange tilfeller vanskelig. MÅL: Hamar kommune skal ha gode kartlegginger og lett tilgjengelige, oppdaterte data om biologisk mangfold, naturtyper og viktige biotoper. Forekomstene skal forvaltes på en god måte. TILTAK: Områdebeskrivelsene for spesielle naturtyper er mangelfulle. Når undersøkelsene som ble utført i 2013 blir publisert, skal det vurderes om det er behov for ytterligere suppleringer. Dragehode er en prioritert art som er registrert flere steder i Hamar kommune, men som er truet av gjengroing. Områder med Dragehode bør skjøttes for å opprettholde bestanden. 21 Biologisk mangfold Forekomster av utvalgte naturtyper skal bevares og om nødvendig skjøttes. Forekomster av svartelistede arter som truer stedlig biologisk mangfold skal bekjempes. Biologisk mangfold i landbruket Landbruket har mange tilskuddsordninger som skal motivere til miljøvennlig drift. Dette er styrt av de statlige tilskuddene. Hvordan tilskuddene til miljøtiltak skal prioriteres lokalt besluttes i fellesskap mellom de tre kommunene som er tilknyttet Hedmarken landbrukskontor. MIS-registreringer i skogbruket er viktig for å kartlegge og ta vare på verdifulle lokaliteter i skog. Hamar kommune ønsker at både grunneiere og offentlige interesser prioriterer å ta vare på disse. MÅL: Kantsoner/lebelter og andre biotoper som er viktige for det biologiske mangfoldet i landbruket skal beholdes og, der det ligger til rette for det, reetableres. TILTAK: Hamar kommune ved Hedmarken landbrukskontor skal bruke de tilgjengelige virkemidlene i landbruket på en slik måte at det er til det beste for det biologiske mangfoldet. Opplæring Framtiden til det biologiske mangfoldet i Hamar er i stor grad avhengig av at kunnskapen om naturverdiene formidles til innbyggerne og til kommende generasjoner. Innbyggere som bryr seg om og som ønsker å ta vare på naturen er avgjørende for fortsatt å sikre at det blir tatt vare på viktige naturtyper, arter og biotoper. God og tilgjengelig informasjon er avgjørende for å nå flest mulig. Naturskolen er viktig for å formidle naturkunnskap til barn og unge. MÅL: Hamar kommunes innbyggere og de oppvoksende generasjoner skal ha god kunnskap om betydningen av viktige naturverdier og hvilke disse er i Hamar. TILTAK: Informasjon om kommunens naturverdier skal tilgjengeliggjøres, for eksempel via kommunens nettsider, informasjonsskilt og mobilapper. Det skal utvikles en kortversjon av Kommunedelplan for miljø og klima som skal tilgjengeliggjøres og brukes i undervisningssammenheng. 22 Verneområder 2.3 Verneområder 2.3.1 Innledning og bakgrunn Verneområder opprettes for å sikre sårbare og truede naturtyper og for å bevare områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi. Målet er å bevare mangfoldet i naturen for ettertiden. Noen områder skal få utvikle seg fritt med minst mulig påvirkning av mennesker, mens andre verneområder må skjøttes for å opprettholde verneformålet. I Hamar har vi åtte verneområder. Temanotatet om verneområder kan leses her. 2.3.2 Føringer – nasjonale, regionale og lokale Det er regjeringen og Stortinget som legger rammene for vernet av natur i Norge. Miljødirektoratet, fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for å gjennomføre vernearbeidet med utgangspunkt i naturmangfoldloven. Ansvaret for å forvalte verneområdene er delt mellom sentrale og lokale myndigheter. Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet og fylkesmennene er de statlige forvaltningsorganene i Norge. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet i de fleste store verneområdene og for alle verneområdene i Hamar unntatt Hemmeldalen. Her er det RondaneDovre nasjonalparkstyre som er forvaltningsmyndighet. Kommunene har plikt til å ta hensyn til vernområdene i sin planlegging. Verneområdene i Hamar er ivaretatt som bevaringssoner og hensynssoner i kommuneplanens arealdel. 2.3.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar Figur 1: Kart over fire verneområder i Hamar kommune 23 Verneområder Bjørgedalen naturreservat (2000) Bjørgedalen naturreservat ligger dels i Hamar og dels i Ringsaker og utgjør ca 140 dekar (se figur 1). Formålet med fredningen av Bjørgedalen naturreservat er å bevare et særpreget landskap med verdifulle geologiske forekomster og med kravfulle vegetasjonstyper som lågurtgranskog, alm-lindeskog og gråor-heggeskog. Verneforskriften og forvaltningsplanen for Bjørgedalen er styrende for all bruk av området. Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat (2014) I 2014 ble Brumundsjøen naturreservat (1981) og Harasjømyrene naturreservat (2001) utvidet og slått sammen til ett verneområde. Verneområdet dekker et totalareal på ca 25 500 dekar og ligger både i Hamar og Ringsaker kommuner (se figur 2). I følge verneforskriften og beskrivelsen på www.miljostatus.no er formålet med vernet å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand med det karakteristiske og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Reservatet har også et område med mange skog- og myrtyper, med innslag av gammelskog, rike bekkedrag og sumpskog og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjeldne og sårbare karplante-, sopp- og lavarter. Naturreservatet er RAMSAR-område (internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker) og del av Hedmarksvidda våtmarkssystem. Figur 2: Kart over tre verneområder i Hamar kommune. 24 Verneområder 25 Domkirkeodden naturminne (1988) Verneområdet ligger på Domkirkeodden (se figur 1) og utgjør ca åtte dekar, hovedsaklig innenfor Hedmarksmuseets friareal. Det består av strandsonen og en 2-4 meter høy bratt skrent ned til vannet. Den mest interessante delen er Geitryggen som er en odde ut i Mjøsa lengst vest i området. Verneforskriften sier at formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Typisk for området er forekomsten av den såkalte orthocerkalken som er svært rik på blekksprutskall og andre fossiler. Området er mye brukt som friområde, især om sommeren. Furuberget naturreservat (1993) Furuberget naturreservat er på ca 300 dekar og omfatter de sørvestre delene av Furuberget (se figur 1). Formålet med fredningen er i følge verneforskriften blant annet å bevare en av de største, sammenhengende lågurtfuruskoger av typisk sørøstskandinavisk utforming. Området har også innslag av urterik kalkfuruskog av Oslofelttypen, og har en interessant flora. Furuberget har stor verneverdi i både nasjonal og nordisk sammenheng. Hemmeldalen naturreservat (2006) Verneområdet omfatter et areal på ca 250 km2 i Stor-Elvdal, Åmot, Hamar og Ringsaker kommuner. Det er den aller nordligste spissen av Hamar kommune som inngår i verneområdet. Formålet med vernet er å sikre viktige naturområder med særlig betydning for villreinstammen i Rondane sør. Verneforskriften og forvaltningsplanen beskriver hvordan vernet praktiseres. Foto: Fylkesmannen i Hedmark Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat (2001) Lavsjømyrene/Målikjølen naturreservat ligger i Hamar og Løten kommuner (se figur 2) og utgjør et 25 289 dekar stort, intakt myrlandskap av internasjonal verneverdi. Verneområdet er satt sammen av strengmyrer, bakkemyrer og flatmyrer med et særlig rikt fugleliv. Formålet med fredningen er i følge verneforskriften å bevare området i naturtilstand og som landskapselement med tilhørende flora og fauna. Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat består av ulike myrtyper i veksling og som er splittet opp av fastmarkskoller. Naturreservatet er RAMSAR-område og del av Hedmarksvidda våtmarkssystem. Lavåa naturreservat (2013) Lavåa naturreservat ligger i Hamar og Åmot kommuner og utgjør 346 dekar (se figur 2). Formålet med naturreservatet er i følge verneforskriften å bevare som økosystem et noenlunde intakt Verneområder bekkekløftmiljø med gammel, rik høystaudegranskog med alt naturlig plante-, sopp- og dyreliv. Området utgjør en spesiell naturtype ved at det består av gammel, rik høystaudegranskog. Det har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjeldne og truede sopp- og lavarter. Åkersvika naturreservat (1974) Området utgjør 4 238 dekar og ligger i Hamar og Stange kommuner (se figur 1). Formålet med fredningen er i følge verneforskriften å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, særlig med hensyn til områdets betydning som rasteog hekkeområde for våtmarksfugl. Området har internasjonal status som RAMSAR-område. I forbindelse med planlegging av 4-felts E6 gjennom området er det utført omfattende kartlegginger og konsekvensvurderinger for plante- og dyreliv. Reservatet skal utvides for å kompensere for de arealene som går tapt til vei. Kommunen har vært sterkt involvert i arbeidet. Nye reservatgrenser og ny verneforskrift skal vedtas i juni 2015. Ny forvaltningsplan er under utarbeidelse. Verneområder i kommunale planer Verneområdene er, med unntak av Lavåa naturreservat (vernet i 2013), samt utvidelsen av Brumundsjøen og Harasjømyra (utvidet i 2014), tatt hensyn til i kommuneplanens arealdel. Disse verneområdene må innarbeides i kommuneplanens arealdel ved neste revisjon av planen. 2.3.4 Satsningsområder med mål og tiltak Forvaltningen av verneområdene er tillagt Fylkesmannen i Hedmark (og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre) og kommunens oppgaver er dermed begrenset. Det er likevel viktig at kommunen tar tilstrekkelig hensyn til verneområdene når arealbruk i tilgrensende områder endres. Kommunen er høringsinstans ved eventuelt vern av nye områder eller ved endringer av eksisterende verneområder. Kommunen kan gjennom sine informasjonskanaler bidra med informasjon til sine innbyggere og besøkende om de verneområder som finnes i kommunen. Merking og opplysningsskilting av de enkelte lokaliteter er forvaltningsmyndighetens ansvar. Det er en utfordring at det ofte går lang tid fra vernevedtak til Fylkesmannen har laget forvaltningsplaner. Det kan i noen tilfeller være vanskelige avveiinger mellom vern og allmennhetens bruk. Forsøpling kan også være en utfordring i noen av områdene. Det foreslås ingen nye målsettinger ut over kommuneplanens generelle føringer. TILTAK: Innarbeide Lavåa naturreservat og utvidelsen av Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. Etablere link til Naturbase og de ulike verneområdene på kommunens internettside. 26 Kulturlandskap 2.4 Kulturlandskap 2.4.1 Innledning og bakgrunn Kulturlandskap er landskap som – i større eller mindre grad – er påvirket av mennesker. Det rene, upåvirkede naturlandskap er kulturlandskapets motsetning. Kulturlandskapet omfatter et vidt spekter av menneskelig påvirkning; fra jeger- og samlekulturers lite kulturpåvirkede områder, via beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskap, som nesten i sin helhet er menneskeverk. Kulturlandskapet opprettholdes gjennom aktiv bruk, drift og skjøtsel. Jordbruk med åkerdrift og beitebruk betyr mye for kulturlandskapet i vår kommune. Kulturlandskapet inneholder et stort mangfold av kulturminner og kulturmiljøer, fra gravhauger og rydningsrøyser til bygninger, veifar og steingjerder, samt et biologisk mangfold i form av planter og dyr. Helt opp til vår tid har næringsrettet landskapskultivering dannet grunnlaget for å høste av en rekke artsrike biotoper. Unike kulturlandskap er viktige for menneskers opplevelse og historiske forståelse og har økende betydning for reiseliv og turisme. Det norske kulturlandskapet er nå i rask endring. Landbruket har vært og er fortsatt gjennom store omlegginger og spesialisering. Årlig legges det ned over 3000 bruk på landsbasis. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Store deler av kulturlandskapet som før ble holdt i hevd ved jordbruksaktivitet, begynte tidlig i det forrige århundre på en dramatisk gjengroingsfase. Gjengroing øker ved at antall beitedyr reduseres. Det er flere forhold som påvirker reduksjonen i antall beitedyr, blant annet at rovdyrsituasjonen gjør det vanskelig å praktisere et forsvarlig sauehold. Tallene for tap av sau på beite forårsaket av rovdyr viser at Vang Allmenning ikke lenger kan forvente den beitebruken som man tidligere har hatt. Bynært kulturlandskap trues av nedbygging til fordel for bolig- og næringsformål. Temanotatet for kulturlandskap kan leses her. 2.4.2 Føringer Plan- og bygningsloven, Naturmangfoldloven, Kulturminneloven og Jordloven er de lovene og forskriftene som er styrende for forvaltning og bruk av kulturlandskapet. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) er at ”planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier”. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene skal inngå i planleggingen. Likeledes skal fylkeskommuner og kommuner bidra til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivareta landskapshensyn i planleggingen. Nasjonale mål for kulturminner og kulturlandskap framgår på Miljøstatus i Norge. Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hedmark for 2013 – 2016 (RMP) har mål som omhandler flere kulturlandskapstiltak, blant annet; Begrense gjengroing og å opprettholde kulturlandskapet Biologisk mangfold og verdifulle kulturlandskap; angir mål og tiltak for de ulike miljøområdene Virkemidlene er innrettet som årlig godtgjøring for spesifisert drift og skjøtsel, hvor innsatsen gjentas med jevne mellomrom. Tilskudd over Regionalt miljøprogram er rettighetsbasert, det vil si at hvis kriteriene for tilskudd oppfylles, så er søker berettiget tilskudd. Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) er midler som gis som engangsbeløp (til investeringer og istandsetting), og er målrettet til behovene på den enkelte landbrukseiendom. Prosjektene og tiltakene prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Hedmarken Landbrukskontor har en felles plattform for bruk av SMIL- og NMSK-midler (Nærings og miljøtiltak i skogbruket) i Hamar, 27 Kulturlandskap 28 Stange og Løten gjennom ”Strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i landbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2014-2017”, som rulleres hvert fjerde år. Planen ble vedtatt i kommunene høsten 2013 (Hamar formannskap 16.10.2013). Det er kommunene som har vedtaksmyndighet for både RMP og SMIL – de økonomiske rammene bestemmes i jordbruksoppgjøret. I kommuneplanens samfunnsdel er det i avsnittet om langsiktig arealstrategi understreket betydningen av byfortetting og klare grenser mot kulturlandskapet. I avsnittet ”Bynært kulturlandskap – vern av dyrkingsjord og tilrettelegging for friluftsliv”, står det at kommunen skal opprettholde det bynære landbruket med variert produksjon og at det kan tilrettelegges for opplevelser og friluftsliv i samarbeid med landbruksnæringen. 2.4.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar Jordbrukslandskapet vi har rundt Hamar i dag vil være truet av et ønske om økt boligbygging. Det er derfor, sett fra landbrukets side, positivt at jordvernet er såpass vektlagt i kommunens arealstrategi. Det er også positivt at et bynært landbruk ses som viktig for å gjøre Hamar attraktivt som bostedsområde. Utbygging til samferdselsformål gjennom Hamar kan by på utfordringer for jordvern med tanke på 4-felts E6 og alternative jernbanetraseer gjennom Hamar. Hamar kommune har et oppgående system for og god dekning av overordnede planer. Kommuneplanes samfunnsdel og kommuneplanens arealdel ivaretar sammen med nasjonale og regionale føringer behovet for overordnede mål. Disse følges opp i arealplanleggingen og i landbruksforvaltningens tiltaksplaner og støtteordninger. Gjennomføringen av kulturlandskapstiltak hviler i stor grad på grunneierne eller samarbeid med disse. Kommunen kan i tilegg til det reguleringsmessige og formidlingen av nasjonale eller regionale tilskuddsmidler eventuelt bidra med egne økonomiske bevilgninger til å få gjennomført ønskede tiltak. 3000 Antall dyr på beite fra 2003-2014 2500 2000 1500 1000 500 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figuren over viser antall dyr på beite fra 2003 til og med 2014 (storfe, sau og hest). Det har ikke vært nedgang i antall beitedyr i Hamar kommune. Det er imidlertid økt bruk av innmarksbeite og noe mindre bruk av utmarksbeite. Løten kommune har hatt en kraftig nedgang i antall beitedyr. I 2003 var det 6 008 beitedyr, i 2012 var det 4 119 beitedyr. Løten har også hatt nedgang i antall beitebrukere. Nedgangen i beitedyr i Løten kommune vil også merkes i Hamar siden beitearealene i stor grad er de samme. Noe av årsaken til at det er færre dyr på utmarksbeite er rovdyrtap. Løten og Vang beitelag oppgir at tapsprosenten fra 1988 til 1990 lå på ca 3,5 prosent. Den steg utover 90-tallet og spesielt etter årtusenskiftet. Fra 2007 til 2012 varierte tapsprosenten fra 11,8 til 15,8. Kulturlandskap I kulturlandskapet står spesielt mindre, dårlig arronderte arealer i fare for å legges brakk. Videre er gjengroing av gamle beiter/havnehager/slåttemarker/setervoller et problem da det blir færre enheter med beitende husdyr. De siste årene er det gitt en del tilskudd til gårdbrukere i Hamar kommune via SMIL-midlene. Noen av søknadene gjelder tilskudd til inngjerding og etablering/reetablering av beiteområder. I naturbase ligger Hamar kommune registrert med to interessante kulturlandskap. Det er Åkersvika og Bakkerud/Tomter. Av de to er Åkersvika definert som det Foto: Kristine Schneede, Fylkesmannen i mest verdifulle, men begge har kulturhistorisk interesse Hedmark og et rikt biologisk mangfold. Åkersvika er i tillegg vernet som våtmarksområde og er registrert med flere viktige naturtyper, kulturminner og rødlistede arter. Det er utarbeidet et temakart for kulturlandskap til kommuneplanen (2011). Dragehode (plante) er en prioritert art som vokser i kulturlandskapet. Denne arten er registrert blant annet på Børstad og på nabogården Tommelstad. Hamar har lokaliteter av to utvalgte naturtyper som er knyttet til kulturlandskapet. Det er slåttemark og hule eiker. Lokaliteter av slåttemark finnes på Skjeseth Vestre og på Øvre Sagsveen. Lokalitetene er avhengige av slått eller beite for å opprettholde kvaliteten. Det er registrert seks hule eiker i kommunen. De er lokalisert på Koigen, på Domkirkeodden og på Åker gård. Tiltak for å bevare disse lokalitetene er nærmere beskrevet under tema ”Biologisk mangfold”. 2.4.4 Satsningsområder med mål og tiltak Det norske kulturlandskapet er i endring. Slik er det også i Hamar. Kulturlandskap i utmark står i fare for å gro igjen. I Hamar kommune har det ikke vært nedgang i antall beitedyr, men det er færre som benytter utmarksbeite. Flere rovdyr og tidvis store rovdyrtap er en av årsakene til dette. I Løten har det vært en kraftig nedgang i antall beitedyr. Dette har betydning for Hamar siden beitearealene i stor grad er felles. Klimaendringer kan være en framtidig trussel for kulturlandskapet. Dersom temperaturen stiger kan man forvente en lengre vekstsesong. Områder som ikke skjøttes vil da gro igjen fortere enn det som er tilfelle nå. Man kan også få en heving av tregrensa. Samtidig som utmarka trues av gjengroing er bynært kulturlandskap attraktivt for utbygging. Jordvernet har lenge stått sterkt i Hamar kommune og det er en av årsakene til at vårt viktigste kulturlandskapsområde (Åkersvika) fortsatt er inntakt. Bynært kulturlandskap ivaretar både kulturhistoriske verdier, biologisk mangfold, rekreasjonsverdier og folkehelse. MÅL: Hamar kommune skal ivareta sitt rike og varierte kulturlandskap, med vekt på aktiv bruk, biologisk mangfold, historisk dybde og tilgjengelighet for allmennheten. Målsetningen i planperioden er å opprettholde beitebruken både på innmark og i utmark, samt å få til en mer effektiv beitebruk innenfor enkelte områder. TILTAK: Følge opp bestemmelsene om ivaretakelse av kulturlandskap i kommuneplanen Tilrettelegge for turveiforbindelser langs de største vassdragene og i ytterkant av byvekstgrensa i samarbeid med grunneiere og nabokommuner Bruke SMIL og RMP med sikte på å begrense gjengroing av gamle beiter, havnehager, slåttemark og setervoller. 29 Jordvern 2.5 Jordvern 2.5.1 Innledning og bakgrunn Jordvern er et begrep som blir brukt om det å beskytte forekomstene av dyrket eller dyrkbar jord, ofte omtalt som matjord. Matjord er uerstattelig i all plantedyrking og nødvendig for størsteparten av verdens matproduksjon. Vern av dyrka og dyrkbar mark er viktig for å kunne opprettholde plantedyrking og matproduksjon, og sikre matforsyning både nasjonalt og globalt. Bare om lag tre prosent av det totale landarealet i Norge er dyrka mark. Dette tilsvarer omlag 2,2 dekar per innbygger. Hedmark er landets største jordbruksfylke og de gode jordbruksarealene på Hedmarken er avgjørende for å produsere matkornet. Mens bare en prosent av arealet på landsbasis er egnet til matkornproduksjon er tilsvarende tall for Hedmark om lag 10 prosent. Jordbruksområdene rundt byen utgjør også viktige elementer i kulturlandskapet. Temanotatet for jordvern kan leses her. 2.5.2 Føringer Plan- og bygningsloven angir hvordan planer og saker om arealdisponering og utbygging skal håndteres. Nasjonale føringer er nedfelt i St.mld. nr. 9 (2011-2012) ”Landbruks- og matpolitikken – velkommen til bords”. I ”Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging” (2011) står det at fylkeskommunene og kommunene skal bidra til å nå de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer. Regionale planer bør angi verdifulle landbruksarealer og gjennom langsiktige utbyggingsstrategier trekke klare grenser mot jordbruksarealer og overordnet grønnstruktur. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) skal legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer og utvikling av kompakte byer og tettsteder. Her står det at jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i Hamarregionen (SMAT) omhandler by- og tettstedsutviklingen i regionen og har blant annet følgende mål: “Sammenhengende landbruksområder i de beste klimasonene og med den beste jordkvaliteten skal vernes mot nedbygging og oppdeling. Videre tettstedsutbygging styres mot de minst verdifulle arealene.” Av langsiktig arealstrategi i kommuneplanens samfunnsdel framgår blant annet at: “Dyrkningsjorda på Hedmarken er av de mest verdifulle produksjonsressursene i landet. Dette må naturlig føre til sterke restriksjoner på den geografiske byveksten og tettstedsutviklingen.” I kommuneplanens arealdel er landbruksområdene avsatt til landbruks-, natur og friluftsområder (LNF-områder) med følgende generelle bestemmelse: “I LNF-områder er det ikke tillat å oppføre nye bygninger, nye boenheter eller konstruksjoner og anlegg som ikke er ledd i stedbunden næring (landbruk). Det samme gjelder for fradeling til slike formål.” 2.5.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar Historikk Jordvernet rundt Hamar har stått forholdsvis sterkt siden den berømte ”Jernringen” ble lagt rundt byen i 1972. Den er i hovedsak holdt fram til i dag. Utbyggingen på Hamar Vest (Prestrud, Hoel og Furuberget) skjedde innenfor jernringen. Utbyggingen på Voll og Lund ligger delvis utenfor jernringen fra 1972. I perioden 2005 – 2012 er om lag 255 dekar dyrket mark blitt omdisponert i Hamar, hvorav boligområdet på Voll og areal til Hamar idrettsanlegg utgjør en vesentlig del. Ut over dette har det stort sett vært snakk om begrenset areal til bygging av gang- og sykkelveier. 30 Jordvern Nærmeste framtid Utbygging av 4-felts E6 og dobbeltsporet jernbane (avhengig av trasévalg) vil medføre omdisponering/nedbygging av dyrket mark. I planbeskrivelsen for konsekvensutredning og kommunedelplan for E6 er det anslått at veiutbyggingen isolert vil legge beslag på 44 dekar landbruksareal, hvorav 20 dekar er fulldyrket mark. I saker av nasjonal eller regional betydning vil ikke kommunen i like stor grad kunne bestemme selv hvilke arealer som skal utbygges. Håndtering av utbyggingspresset på dyrket mark Selv om jordvernet står sterkt i Hamars gjeldende arealplaner opplever man et stadig press fra ulike hold om videre byutvikling og nedbygging av dyrket mark rundt Hamar. Spesielt utsatt er de bynære områdene mellom eksisterende bybebyggelse og E6. Som planmyndighet vil kommunen oppleve å måtte forholde seg til godt begrunnede forslag om omdisponering av dyrket mark til ulike utbyggingsformål (boliger, næringsvirksomhet, allmennyttige formål). Under gitte forhold vil slik arealdisponering også være lokalpolitisk ønskelig, for å oppnå ønsket utvikling og etablering. Uten tidligere ubygging på dyrket mark ville ikke Hamar vært den byen den er i dag. Samtidig ser vi at begrensningene som har vært på geografisk vekst i Hamar har bidratt til bevissthet om kvalitetene vi finner i den tette byen, og om det utbyggingspotensialet vi fortsatt har innenfor det etablerte tettstedet. 2.5.4 Satsningsområder med mål og tiltak Jordvernet er godt ivaretatt i Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i Hamarregionen (SMAT) 2009-2030 og i Hamars kommuneplan. Utfordringen framover blir å holde fast ved det som er nedfelt i disse planene inntil de skal revideres og sikre at jordvernet ivaretas i behørig grad ved revisjon av planene. På kommunenivå er det gjennom kommuneplanen og dens arealdel at avveining av jordvernhensynet opp mot andre hensyn bør skje. Dette for å sikre en mest mulig helhetlig vurdering og for å unngå dispensasjoner. Hvis man lokalt legger dette prinsippet til grunn og i behørig grad vektlegger jordvernet ved revideringer av kommuneplanens arealdel, har man med dagens lovverk lagt en realistisk prosess for ivaretakelse av jordvernhensynet. Tilsvarende tilnærming bør også legges til grunn i behandling av spørsmål om omdisponering og deling av landbrukseiendommer etter Jordloven utenfor regulerte områder. Hva framtiden vil innebære av utfordringer og muligheter er det ingen gitt å ha fullstendig oversikt over i dag. Hva som i dag er gode eller dårlig valg i et langsiktig perspektiv vil det ofte være ulike meninger om. Det er imidlertid verdt å merke seg at jordvernet spiller på lag med flere andre viktige hensyn eller kvaliteter i arealplanleggingen: Miljø- og klimahensyn (korte avstander mellom bolig og servicetilbud), urbane kvaliteter, klimatilpasning og nærheten til kulturlandskapet som rekreasjonsarena (at mange har kort avstand ut til kulturlandskapet som omkranser byen). MÅL: Ut fra beliggenheten midt i den mest verdifulle dyrkningsjorda i landet skal Hamar kommune fortsatt ha sterkt fokus på jordvern. Kommunen vil samtidig utnytte denne beliggenheten som en ressurs for opplevelse og rekreasjon. TILTAK: Være lojal til vedtatte, overordnede planer for arealbruk i den løpende saksbehandling. Sikre behørig prioritering av jordvernet i avveining mot andre arealbruksformål gjennom helhetlige vurderinger ved revisjon av kommuneplanen. 31 Forvaltning av vilt og innlandsfisk 2.6 Forvaltning av vilt og innlandsfisk 2.6.1 Innledning og bakgrunn Forvaltningen av vilt og fisk er viktig for å ta vare på artene og sikre bærekraftig bruk og vern som grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel. Jakt og innlandsfiske er til stor nytte og glede for befolkningen i form av rekreasjon, opplæring, naturopplevelse og lokal verdiskaping. Fisketurer er blant de aller viktigste formene for friluftsliv i Norge. Fritidsfiske har som annet friluftsliv positiv virkning på folkehelsa og stimulerer interessen for og kunnskap om natur og naturbruk. Salg/utleie av jakt- og fiskerettigheter innebærer også inntekter til grunneierne/rettighetshaverne. I følge Jegerregisteret er det for 2012-2013 registrert 2160 jegere bosatt i Hamar. Vang Jakt og Fiskeforening (Vang JFF) er en av landets største jakt- og fiskeforeninger med over 800 medlemmer. Temanotat om forvaltning av vilt og innlandsfisk kan leses her. 2.6.2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt Formål og føringer for viltforvaltningen framgår av naturmangfoldloven, viltloven og innlandsfiskeloven med forskrifter. I tillegg til naturmangfoldsloven har DN-rapport 8-2009 ”Strategi for forvaltning av hjortevilt” og DN-rapport 6-2010 ”Innlandsfiskeforvaltning 2010-2015” overordnede føringer for dette fagområdet. Kommunen har en sentral rolle i viltforvaltningen. I følge viltloven skal viltet og viltets leveområder forvaltes i samsvar med naturmangfoldsloven slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Kommunen har ansvar for å organisere og ivareta oppgaver knyttet til fallvilt, skadet vilt og lignende, samt avvikling av jegerprøveeksamen. Dette arbeidet er i hovedsak selvfinansierende via avgifter og salg av fallvilt som føres på eget viltfond. Det er anbefalt, men ikke pålagt kommunene å oppnevne kommunale eller interkommunale skadefellingslag for rovdyr. Hamar har oppnevnt eget skadefellingslag med leder og medlemmer som har årlige oppdragsavtaler med kommunen. Kommunene har ansvar for å innpasse hensynet til fiskeinteressene i den kommunale oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven, arbeide for felles organisering av fiskerettshavere, legge til rette for driftsplanlegging, sikre et best mulig fisketilbud for allmennheten og påse hensiktsmessige tiltak for vern og utvikling av fiskebestandene. I tillegg er en rekke spesifikke oppgaver delegert til kommunen. Regional plan for Rondane og Sølnkletten omhandler Hamars leveområder for villrein. Det finnes også en lokal ”Forskrift om fiske i Mjøsa med ifallende elver og bekker i Akershus, Hedmark og Oppland”. Begge disse gjelder for flere fylker og kommuner. Gjeldende kommuneplan og Miljøplan for Hamar (1999) gir de overordnede føringene for forvaltning av vilt og innlandsfisk. 2.6.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar Vilt- og fiskeforvaltningen i det kommunale planverket Kommunens vilt- og fiskeforvaltning er beskjedent omhandlet i gjeldende kommuneplan og overordnede mål for forvaltningen bør vurderes framhevet mer ved neste revisjon av kommuneplanen. Det er også nødvendig å utarbeide konkrete mål for bestandsutviklingen for hjortevilt i henhold til hjorteviltforskriften. 32 Forvaltning av vilt og innlandsfisk 33 Viltforvaltning og viltkartlegging. Det ble foretatt en omfattende kartlegging av viltets leve- og trekkområder på slutten av 90-tallet som er dokumentert i ”Viltet i Hamar” (1998). Denne informasjonen ajourføres i i Artsdatabanken. Dette gjøres spesielt i forbindelse med planer for utbygging som krever ytterligere kartlegging. Med bakgrunn i viltkartleggingene som ble gjennomført i Hamar på 1990-tallet er det utarbeidet viltområdekart for Hamar. På viltområdekartet har fire områder fått prioritet som ”særlig Foto: Løten kommune viktige viltområder”, og åtte som ”viktige viltområder”. Disse er alle gitt en egen beskrivelse i rapporten ”Viltet i Hamar (1998)”. De fire ”særlig viktige viltområdene” er Åkersvika med Svartelva og Flagstadelva til Vien, Bjørgedalen med deler av Flagstadelvas kantsoner, Brumundsjøen og fjellområdene i kommunens nordre del. Områdene utgjør 52,5 km2, det vil si 15 prosent av kommunens totalareal. Disse områdene må tillegges stor verdi som viltområder i plansammenheng, da alle former for inngrep vil kunne virke negativt inn på viltet. Fiskeforvaltningen Det alt vesentlige av lokalt fiskeforvaltningsarbeid skjer i regi av rettighetshavere/grunneiere (Vang grunneierlag og Vang Almenning) og Vang JFF. Kalking av Nybusjøen og Flagstadelva, samt utsetting av mjøsørretyngel i Flagstadelva er viktige eksempler. I Hamar kommune er innlandsfiske mest aktuelt i Mjøsa, Flagstadelva og Svartelva med tilløpsbekker, samt i Vang Almennings vann (flere) og elver (Åsta). Foto: Hamar Arbeiderblad Organisering av lokal forvaltning På grunneiersiden har man i vårt område organisert seg i et storvald – Elgregion Mjøsa – Glomma (ERMG), for samordnet forvaltning og administrasjon av jakt på elg og hjort. ERMG omfatter jaktområdene i Hamar (Vang almenning og Vang grunneierlag) og Løten, samt Elverum vest for Glomma og Åmot vest for Glomma og sør for Åsta. I og med at storvaldet berører flere kommuner er kommunal forvaltningsmyndighet knyttet til jakt på elg og hjort lagt til Løten kommune som har størst tellende areal i storvaldet. Kommunene har imidlertid hver for seg ansvar for forvaltning av kommunale viltfond i henhold til egen forskrift. Forvaltning av vilt og innlandsfisk 34 Hamar kommunes myndighet og ansvar for rådyrforvaltningen er delegert til kommunens vilt- og fiskenemnd. Oppgavene består i godkjenning av vald, fastsetting av fellingskvoter, utstedelse av fellingstillatelser og innrapportering til sentralt organ. Mange kommuner har valgt å legge ansvaret for vilt- og fiskeforvaltningsoppgaver til et driftsutvalg eller delegere det til administrasjonen. Hamar kommune har valgt å opprettholde en ordning med politisk valgt vilt- og fiskenemnd. I og med at de kommunale forvaltningsoppgavene er av så begrenset omfang som det er i Hamar, vil det ikke være unaturlig å stille spørsmålet om man har valgt en hensiktsmessig organisering. Erfaringene med dagens organisasjonsmodell er imidlertid positive på flere områder: Administrativt brukes det lite ressurser på oppgaven. Vilt- og fiskenemnda har bare to til tre møter i året. Viltnemndas leder står for det administrative arbeidet med og koordinering av fallviltarbeidet. Hamar har en viltnemnd med mye lokal og viltfaglig kompetanse. Grunneier-/rettighetshaversiden er godt organisert og jobber godt og strukturert. Kommunen trenger bare å forholde seg til to parter – Vang Allmenning og Vang grunneierlag. Grunneierne har utviklet et godt samarbeid med Vang JFF, som bidrar i betydelig grad i vilt- og fiskeforvaltningen i Hamar. Det foreligger per i dag ingen innspill på momenter som tilsier behov for endringer av etablert organisering i forvaltningen. Jaktomfang I Hamar kommune gis det fellingstillatelser for rådyr, hjort, elg og rein. I tillegg jaktes det på småvilt. Vang grunneierlag og Vang almenning har jaktrettighetene som grunneiere. Det er observert en voksende rådyrbestand de siste årene og det er derfor gitt flere fellingstillatelser. Påkjørsel av rådyr skjer relativt hyppig i Hamar kommune. Tabellen under viser antall fellingstillatelser og antall felte rådyr i årene 2010 til 2014. År 2010 2011 2012 2013 2014 Tildelt totalt 85 85 99 99 120 Felt hannkalv 3 10 11 11 15 Felt hunnkalv 6 8 8 7 15 Felt hanndyr Felt hunndyr Felt totalt 33 19 5 47 19 10 51 27 5 57 30 9 72 33 9 Fellingsprosent 38,8 55,3 51,5 57,6 60,0 Forvaltning av vilt og innlandsfisk Regionalt har det i noen år vært et mål å redusere elgstammen for å redusere omfanget av beiteskader og elgpåkjørsler. Figuren over viser utviklingen i gitte fellingstillatelser og antall felte elg etter type dyr. Reduksjonen i antall felte elg og nedgangen i antall elgpåkjørsler de siste 2-3 årene tilsier at man langt på vei har nådd målet om reduksjon av elgbestanden lokalt og at det vil bli gitt færre fellingstillatelser i årene framover. 2.6.4 Satsingsområder med mål og tiltak Vilt- og fiskeforvaltning i det kommunale planverket Mål for vilt- og fiskeforvaltningen i Hamar kommune er ikke tilstrekkelig innarbeidet i de kommunale planene. Ved revisjon av kommuneplanen må målene som blir vedtatt i kommunedelplan for miljø og klima innarbeides og hensynet til vilt og fisk ivaretas. MÅL: Kommunens vilt- og fiskeressurser skal forvaltes slik at opplevelse og høstingen av disse blir et gode for flest mulig samtidig som naturens mangfold og produktivitet bevares. Vilt- og fiskeforvaltningen skal synliggjøres og tas hensyn til i kommunale planer og i saksbehandling som vedrører arealdisponering. TILTAK: Overordnede mål for vilt- og fiskeforvaltningen innarbeides i kommuneplanen. Egne mål for bestandsutvikling for hjortevilt utarbeides i samarbeid med Løten kommune i henhold til nasjonale forskriftskrav. Kommunen skal arbeide for å sikre allmennhetens muligheter til jakt og fiske og at alle kommunens innbyggere får adgang til disse friluftsgodene. Viltforvaltning og viltkartlegging Det er foretatt viltkartlegging i kommunen og vi har mye kunnskap om viltet i kommunen. Kunnskapen må suppleres og ajourføres løpende. Nå arbeides det med planer for store utbyggingsprosjekter av vei og jernbane som på sikt kan endre vilttrekk og forandre hva som blir de viktigste viltområdene i kommunen. I planprosessene er det viktig å legge til rette for å opprettholde gamle vilttrekkruter. I etterkant av utbyggingen bør det foretas nye viltkartlegginger for å kunne ta hensyn til eventuelle nye trekkruter og leveområder. All kartlagt informasjon som ikke er unntatt offentlighet bør være lett tilgjengelig. MÅL: Hamar kommune skal til enhver tid ha god kunnskap om viltet i kommunen, slik at nødvendige hensyn kan tas i planlegging, saksbehandling og informasjonsvirksomhet. TILTAK: Sikre bedre samling og formidling (for eksempel på kommunens nettsider) av aktuell informasjon og tidligere utarbeidede rapporter og kartlegginger. Viltkartene og annen kartfestet informasjon om vilt legges inn i kommunens kartbase og det sikres at bakgrunnsinformasjonen er tilgjengelig ved å trykke på kartobjektene. Fiskeforvaltning, organisering av lokal forvaltning og jaktomfang omtales ikke under satsningsområder da dette fungerer bra og er godt organisert i utgangspunktet. 35 Klima og energi Klima og energi 2.6.5 Innledning og bakgrunn Regjeringen mener at global oppvarming er vår tids kanskje viktigste utfordring, og en av de mest krevende oppgavene verdenssamfunnet noensinne har stått ovenfor. Utviklingsland er mest sårbare for klimaendringer, både fordi de er mest utsatt for negative virkninger av klimaendringene, og fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene. Globale klimaendringer kan medføre alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser, og også få store økonomiske ringvirkninger. For økosystemer vil klimaendringene kunne komme raskere enn systemene klarer å tilpasse seg. Det vil være en fare for at en rekke truede arter utryddes. Regionale endringer i nedbørsmønstre vil endre vilkårene for jordbruket. Ekstreme værforhold som storm og flom kan få endret hyppighet og styrke. Sykdommer som malaria og tropefeber kan forflytte seg til nye områder som en konsekvens av varmere klima. Havnivåstigning vil føre til tap av landareal og økt risiko for flom. Om lag halvparten av verdens befolkning bor i kystsonene, og mye av den økonomiske aktiviteten er konsentrert her. Dersom havnivået stiger med en meter vil for eksempel 80 prosent av Marshall-øyene og 17 prosent av Bangladesh forsvinne under vann. Norge ventes å komme bedre fra klimaendringer enn mange andre land, men mye av distriktsNorge er sårbart. Enkelte lokalsamfunn og byer vil fort merke det dersom havet stiger. Andre vil være utsatt for mer nedbør eller ekstremvær som tørke, flom, skred og stormer. Endringer i økosystemene kan også være en konsekvens av klimaendringene i Norge. Les mer om konsekvensene av klimaendringer på www.miljostatus.no. I denne planen har vi forutsatt at klimaendringene er menneskeskapte slik de overordnede nasjonale føringene, EU og FN legger til grunn. Temanotatet om klima og energi kan leses her. 2.6.6 Føringer Nasjonale føringer Den 04.02.15 kom Stortingsmeldingen ”Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU (Meld. St. 13, 2014-2015). Regjeringen vil at Norge innen 2030 kutter klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Dette er i tråd med EUs klimamål og at Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk. Nasjonale mål kan hentes på www.miljostatus.no. Her ser en blant annet at Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Norge skal videre oppnå lavere utslipp av klimagasser gjennom redusert avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og medvirke til bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. Samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. Noen av de viktigste punktene i "Klimaforliket" vedtatt av Stortinget 11.06.12 med stor betydning for kommunen er følgene: - - ”at det skal innføres forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. at dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antall rene nullutslippsbiler ikke overstiger 50 000. 36 Klima og energi - at belønningsordningen for kollektivtrafikk skal økes med 500 mill. kroner i 2013 og 2014, hvorav 250 mill. kroner bevilges i 2013 og 250 mill. i 2014.” Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009): ”Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighetsog virksomhetsutøvelse. Plan- og bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen gjelder tilsvarende. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år, jf. bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi (plan- og bygningsloven § 10-1).” Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) skal sikre god steds- og byutvikling – også med tanke på transport og klimavennlig arealplanlegging. Kommunens ansvar og plikter i henhold til lov- og forskriftsverk Regjeringen har bestemt at alle kommuner skal integrere klima- og energiplanlegging i sitt vanlige planarbeid. På www.miljokommune.no finnes en Oversikt over kommunens myndighet og plikter gjennom diverse lover, forskrifter og føringer. Regionale føringer Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Areal- og Transportplanlegging (SMAT) 2009-2030 forutsetter at en stor del av ny boligbygging i Hamar skal skje i form av fortetting i etablerte områder og gir en rekke føringer for arbeidet med klima og energi. Energi- og klimaplan for Hedmark 2009 – del 1 og del 2 (utdrag fra del 2): ”Hedmark skal være et klimanøytralt fylke senest innen 2030. Dette skal måles på oppnådd utslippsreduksjon og binding av klimagasser i 2030 i forhold til 2007. Av planen framgår delmål og tiltak for innsats innen Landbrukssektoren, Stasjonær forbrenning, Fornybar energiproduksjon, Transportsektoren, Karbonbinding og lagring og Kvotehandel”. Regional samferdselsplan 2012-2021 Regional Samferdselsplan skal gi overordnede føringer for samferdselspolitikken i Hedmark, prioriteringer for utbygging av infrastruktur og kollektivtilbud, og den skal peke på strategiske valg for samferdselsutviklingen i hele fylket. Overordnede føringer er å bedre framkommeligheten og øke kollektivandelen både for buss og jernbane. En har videre mål om begrensning av klimagassutslipp, miljømessig opprusting av byer og tettsteder, reduksjon i viltpåkjørsler og begrensning av inngrep i naturområder og kulturminner. Lokale føringer I kommuneplan for Hamar (samfunnsdelen, 2009), står det følgende: 37 Klima og energi ”Bærekraft er premisset for utviklingen av Hamar kommune og for kommunens medvirkning i regional utvikling. Det betyr at utviklingen skal møte dagens behov uten å begrense mulighetene til framtidige generasjoner. Den globale klimatrusselen er en utfordring som krever en spesiell innsats fra hele samfunnet. Hamar vil redusere sine klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020 fra 2006-nivå, i tråd med nasjonale og regionale mål. Dette betyr at: - Klimaperspektivet skal være førende for hele kommunens virksomhet. - CO2-utslipp fra vegtrafikk skal stabiliseres på 2008-nivå. - Hamar skal videreutvikles som sykkelby.” Av bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel (2011) framgår blant annet: - - ”Det skal dokumenteres at lokalisering av planlagt virksomhet ikke bidrar til unødig miljøbelastning. Det skal spesielt vurderes konsekvenser vedrørende klima, transport, støy, parkering, trafikksikkerhet og estetikk. Byggverk og tilhørende infrastruktur skal lokaliseres, plasseres og utformes med hensyn til energieffektivitet og fleksible energiløsninger, tilpasset lokale forhold. Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarmeanlegg skal bebyggelsen tilknyttes anlegget når det oppføres ny bygning med oppvarmet bruksareal over 500 m2 eller ved hovedombygging der oppvarmet bruksareal er over 500 m2. Der det innenfor planområde for feltutbygging oppføres bygninger med samlet oppvarmet bruksareal over 500 m2 vil hver av disse bygningene være tilknytningspliktige.” Lokal energiutredning for Hamar 2012 (LEU 2012) LEU er ikke en plan, men en beskrivelse av utviklingen, status og forventet utvikling de nærmeste år. Videre beskrives ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, forventet utvikling av energibruk i kommunen, fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak. LEU 2012 var antagelig den siste da det trolig kommer en forskriftsendring. Klimahandlingsplan Hamar kommune 2009 er nærmere omtalt i ”Klimahandlingsplan 2009 – Måloppnåelse og status per 01.01.15” Avfallsplan 2013-2020 for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange (vedtatt 19.06.13) omfatter hovedmål for håndteringen av husholdningsavfallet i regionen. Planen har mange resultatmål for miljø som går på redusert vekst i avfallsmengde, økt gjenvinning og energiutnyttelse og reduserte utslipp av klimagasser. Veg- og transportplan for Hamar (vedtatt 17.06.09) er retningsgivende for utforming av veisystemet, avvikling av kollektivtrafikken på vei, trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen og valg av parkeringsløsninger. I 2009 etablerte Hamar kommune prosjektet ”Sykkelbyen Hamar 2010-2013” i samarbeid med Fylkeskommunen og Statens Vegvesen. Prosjektet hadde en økonomisk ramme på 20 millioner og i tillegg har staten bevilget et betydelig beløp til opprusting av Vangsvegen. Fylkeskommunen har bevilget penger til noen enkeltprosjekter. Det ble utarbeidet en egen handlingsplan med følgende målsettinger for prosjektet: 38 Klima og energi 39 Hovedmål: Sykkelbruken i Hamar skal dobles innen 2016 Delmål 1 Folkehelse: Økt sykkelbruk som virkemiddel for bedre helse. Delmål 3 Trygghet og framkommelighet: God og trygg framkommelighet. Delmål 2 Miljø: Redusert utslipp fra bilbruk vil bedre miljøet i byen. Delmål 4 Omdømme: I Hamar skal det være enkelt å sykle. Et særlig fokusområde i prosjektet var å tette igjen ”missing links” for å få til et mest mulig sammenhengende gang- og sykkelveinett i Hamar. Evaluering av prosjektet ble behandlet i kommunestyret 09.04.14 (sak 25/14) og kommunestyret vedtok da å videreføre arbeidet med utvikling av Hamar som sykkelby i linjeorganisasjonen og i samarbeid med fylkeskommunen og Statens Vegvesen. 2.6.7 Status og vurdering av situasjonen i Hamar Utslipp og overordnet planlegging Det er en rekke overordnede utredninger, ambisjoner og mål om klimatiltak i Norge. Det samme gjelder for Hedmark og for Hamar. Den gjeldende planen for Hamar kommune er Klimahandlingsplanen fra 2009. De fleste konkrete tiltakene som ble vedtatt i denne planen er gjennomført. (Se notat ”Klimahandlingsplan 2009 – Måloppnåelse og status per 01.01.15”) Den store utfordringen er å måle eller å beregne effekten av ulike tiltak. SSB har sluttet å utgi utslippsstatistikk på kommunenivå, fordi tallgrunnlaget var for usikkert. Fylkesnivået er nå det laveste for SSBs utslippsstatistikk. Det er behov for bedre energi- og klimastatistikk og indikatorer på kommunenivå, også for offentlige og private virksomheter, og bedre effektberegninger av tiltak. De siste tallene for utslipp av klimagasser fra SSB kom i 2009. Vi har valgt å ta utgangspunkt i disse tallene selv om de er usikre og begynner å bli gamle. Miljødirektoratet og SSB jobber for å få på plass en forbedret statistikk på kommunenivå. Denne skal etter planen komme i løpet av 2015. Utslipp av klimagasser i Hamar i 1991, 1995, 2000, 2005, 2008 og 2009 (SSB) 1.000 tonn CO2-ekvivalenter 140 120 100 Fluorgasser 80 Lystgass (N2O) 60 Metan (CH4) 40 Karbondioksid (CO2) 20 0 1991 1995 2000 2005 2008 2009 Klima og energi 40 Klimagassutslipp i Hamar etter kilde (SSB) 1.000 tonn CO2-ekvivalenter 140 Prosessutslipp og bruk av ulike produkter 120 Annen mobil forbrenning 100 Andre lette kjøretøy, mopeder og motorsykler 80 Tunge kjøretøy 60 Personbiler 40 Avfallsdeponigass 20 Jordbruk 0 1991 Stasjonær forbrenning 1995 2000 2005 2008 2009 Årsaken til at Hamar kommune fikk lavere utslipp rundt år 2000 er at det på den tiden ble bygget anlegg for å samle opp gassene fra avfallsanleggene. Utslippet av metan ble da kraftig redusert. Dette vises tydelig på begge figurene over. Utslipp fra stasjonær forbrenning reduseres stadig. Av kommunale bygg har to barnehager, to skoler, et sykehjem og et idrettsanlegg konvertert fra fossile til fornybare energikilder siden 2009. Dette er en trend også i private bygg. Det er et klart mål fra regjeringens side at alle bygg skal være oljefrie innen 2020. Når man ser på fordelingen i klimagassutslipp etter kilde er det klart at størst potensial til utslippskutt ligger i personbiltrafikken. I 2009 var beregnet utslipp i Hamar 106 300 tonn CO2ekvivalenter. Av disse kom 55 300 tonn CO2ekvivalenter fra trafikk. Hvis man deler opp utslippene for trafikk ser man at hele 56 prosent av utslippene stammet fra personbiler (se figur). Det antas at klimagassutslippene i Hamar er omtrent de samme i 2015 som de var i 2009. Antagelig er utslippene fra avfallsdeponiene redusert enda mer grunnet stadige Fordeling av trafikkutslipp i 2009 Motorsykler og mopeder; 1,1 % Andre lette kjøretøy; 14,8 % Tunge kjøretøy; 27,3 % Personbiler; 56,8 % Klima og energi oppgraderinger på anleggene. Det antas også at utslippene fra stasjonær forbrenning fortsatt er synkende siden det (antagelig) blir forbudt å fyre med olje i 2020. Antall registrerte oljetanker i bruk er kraftig redusert de siste årene. Utslippene fra landbruket har vært forholdsvis stabile over lengre. Antall gårder eller dyr har ikke økt siden 2009 så det anses som usannsynlig at utslippene har økt vesentlig. Det er også flere tilskuddsordninger i landbruket som skal stimulere til klimavennlig drift. Noen er knyttet direkte til produksjonstilskuddet. Over 50 prosent av de totale utslippene i Hamar i 2009 kom fra transport. Å få ned utslippene fra transportsektoren er den største utfordringen og det er her det store potensialet til utslippsreduksjoner ligger. Befolkningsutviklingen (ca 1 til 1,5 prosent vekst i året) bidrar antagelig til en økning i utslippene fra transport. Flere bruker buss (se 3.2.2) og sykkelandelen har økt (se 3.2.3). Det er likevel usikkert om dette innebærer at personbiltrafikken går ned. I tillegg til de klimagassene som slippes ut innen Hamar kommune sine grenser Foto: Ringsaker kommune bidrar også Hamarsamfunnets kjøpekraft til globale klimagassutslipp. Det er vanskelig å måle disse utslippene, men i arbeidet med Klimahandlingsplanen i 2009 ble det antatt at forbrukssektoren utgjør minst like mye som transportsektoren. Dette viser behovet for å jobbe holdningsskapende mot innbyggerne (forbrukerne). Det er også viktig å informere på en god måte om konsekvensene av de valgene man tar som forbruker. Det ble utarbeidet utslippsframskrivninger i forbindelse med arbeidet med SMAT-planen (2009), disse ble utarbeidet av Transportøkonomisk institutt (TØI). TØI antok at utslippene vil øke med 25 prosent i Hamarregionen fra 1991 til 2020. Hovedårsaken til denne veksten er økte utslipp fra veisektoren. De antok at mobile kilder vil utgjøre ca 60 prosent av utslippene i 2020. Det er ikke foretatt nye utslippsframskrivninger siden 2009. Med det usikre tallmaterialet som foreligger er det valgt å ikke utarbeide utslippsframskrivninger i arbeidet med denne planen, men heller avvente den statistikken som SSB og Miljødirektoratet jobber med. Det nasjonale målet er at Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Forutsatt at Hamar skal kutte alle sine utslipp lokalt innen 2050 innebærer det en årlig reduksjon i utslippene (i snitt) på omtrent 3 150 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er forutsatt at dagens utslipp utgjør ca 110 000 tonn CO2ekvivalenter. Hamar kommune har ikke virkemidler til å kunne kutte utslipp i denne størrelsesorden. Slike utslippsreduksjoner krever sterke virkemidler fra Storting og regjering. Status Klimahandlingsplan 2009 (Se også ”Klimahandlingsplan 2009 – Måloppnåelse og status per 01.01.15”) Klimahandlingsplanens konkrete mål til 2015 er, eller vil i hovedsak bli nådd: Miljøfyrtårnsertifiseringen av kommunale virksomheter er i rute (35 kommunale virksomheter er sertifisert og 8 er under sertifisering per 22.01.15) Energimerking og energivurdering er foretatt i alle kommunens tjenestebygg. Oljefyring er kuttet ut i tilnærmet alle kommunale bygg (brukes nå kun i en barnehage og i noen kommunale boliger). 41 Klima og energi 42 Miljøfyrtårnsertifiseringer Status per 04.05.15: Type virksomhet Kommunal Fylkeskommunal Statlig Privat Sum Antall virksomheter 37 2 5 32 76 Antall årsverk 1 385 75 265 577 2 378 Byutvikling og arealplanlegging Hamar kommune har fulgt opp SMAT-planens bestemmelser og føringer. Disse er videreført og konkretisert i kommunens egne planer. Nesten all ny boligbygging i Hamar de senere år har skjedd gjennom fortetting i eksisterende by- og boområder. Transport, trafikk og parkering Hamar er fylkets minste kommune i areal og nest størst i folketall. Ca 87 prosent av Hamars befolkning bor i tettsteder. I juli 2014 hadde Hamar 19 387 arbeidsplasser, 10 225 arbeidstakere som pendlet inn til kommunen og 5 247 som pendlet ut. 9 162 av innbyggerne hadde sitt arbeid i kommunen. Arbeidsreiser utgjør en stor del av trafikken ut og inn i Hamar. Døgnmiddeltrafikk på innfartsveger til Hamar sentrum i 2012 og 2014 16 000 14 000 12 000 10 000 2012 8 000 2014 6 000 4 000 2 000 0 Stangebrua (Fv. 222) Vangsvegen - Disen Furnesvegen øst (Rv. 25) Solvang (Fv. 222) Kårtorpvegen (Fv. 66) Statens Vegvesen teller løpende biltrafikken på innfartsårene til Hamar. Ikke alle veier telles hvert år, men fra 2012 og 2014 finnes det tall for alle de viktigste innfartsårene (se over). For å kunne supplere utviklingsbildet når det gjelder biltrafikk burde vi hatt tilsvarende tall for sentrale sentrumsgater som Strandgata, Grønnegata og Østregate, samt Ringgata og Aslak Bolts gate. Inntil man sentralt får reetablert statistikk over utslipp på kommunenivå kan det være et alternativ å følge med på utviklingen innen relevante trafikkområder, hvor man enkelt har tilgang til utviklingstall som for eksempel: Biltrafikkmengden på faste tellesteder på hovedveinettet (se over) Kollektivreisende med buss i byen og regionen Klima og energi 43 Kollektivreisende med tog til og fra Hamar Sykkelutvikling målt i jevnlige SINTEF-undersøkelser Bruk/omsetning på kommunale parkeringsplasser. Ny teknologi gjør at gjennomsnittlig utslipp fra nye biler er redusert med litt under 30 prosent fra 2001 til 2012. Dieselandelen har i samme periode økt fra 13 prosent til ca 65 prosent. Kollektivtrafikk Tabellen under viser antall bussreisende per år. Hedmark trafikk har gode tall på dette og det kan være en god indikator i fravær av statistikk for klimagassutslipp. Omlegging av bybussrutene og innkjøp av nye busser har hatt en tydelig effekt på antall reisende. De nye bussene har også betydelig mindre utslipp. Foto: Hedmark trafikk Endring 20112014 Type buss 2011 2012 2013 2014 Bybuss Hamar 453 134 489 634 555 123 599 641 32,30 % 29 211 30 867 29 315 30 216 3,40 % 304 113 316 280 341 957 366 379 20,50 % 0 3 241 6 714 7 962 Hamar Vangsåsen Elverum - Hamar - Gjøvik Flex Hedmarken I 2013 var det ca 1 250 000 reisende som gikk av eller på toget på Hamar stasjon. De siste par årene har antall reisende fra og til Hamar stasjon økt med tre til fire prosent i året. Utviklingen av antall reisende med tog bør følges nærmere, spesielt med tanke på pendlere. Sykkelbruk SINTEF’s intervjuundersøkelser om sykkelbruken i ”Sykkelbyene” i 2010 og 2014 gir nyttige data om sykkelbruken i Hamar. Rapporten ”Sykkelbyundersøkelse 2014 Region øst” viser blant annet endringene fra undersøkelsene i 2010 og konkluderer med følgende signifikante endringer for Hamars del: Transportarbeid med sykkel per innbygger per dag har økt med 25 prosent (parameteren er et produkt av tre faktorer: Andelen som har syklet, antall sykkelturer per syklist og reiselengden i km per sykkeltur). Sykkelaktiviteten (målt som antall sykkelturer per innbygger per dag) har økt med 17 prosent. Undersøkelsene viser også andre, mindre endringer i positiv retning for Hamar. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen beskriver den norske befolkningens reiser. Undersøkelsen i 2013/2014 viste at sykkelandelen i Hamar var på hele 8 prosent. Det er noe usikkerhet knyttet til denne undersøkelsen da utvalget som ble spurt i Hamar var forholdsvis lite. Undersøkelsen er likevel en indikator som tyder på at arbeidet med ”Sykkelbyen Hamar” har hatt effekt. Klima og energi 44 Som en del av prosjektet ”Sykkelbyen Hamar 2010-2013” ble det etablert tre faste sykkeltellepunkter (i Stangevegen, Vangsvegen og Bryggerigata) for å følge utviklingen i sykkelbruken. Tellerne viser en betydelig nedgang i antall syklister. Det er betydelig usikkerhet knyttet til om tallene fra tellerne er riktige og det er reist spørsmål ved tellernes funksjonalitet. Tallene fra tellerne er også overraskende med tanke på at det har vært gjort omfattende tiltak både innen fysisk tilrettelegging og på holdningsskapende arbeid i sykkelbyprosjektet. Arbeidet med Sykkelbyen Hamar er videreført i ordinær drift etter at prosjektet ble avsluttet. Det er viktig med systematisk og kontinuerlig arbeid videre og ikke minst at man har sikre målinger av utviklingen. Sykkeltellerne bør derfor kvalitetssikres og ny spørreundersøkelse tilsvarende SINTEF’s bør gjennomføres igjen om fire år. Av kommunens egen evalueringsrapport framgår både vurdering av måloppnåelsen i Sykkelbyprosjektet og råd om sykkelsatsingen fremover. Barn og unge har via Naturskolens medvirkningsprosjekt fått uttale seg om hva de syns er viktig i arbeidet med kommunedelplan for miljø og klima. De framhever sykkelbruk som viktig for klimaarbeidet. De ønsker seg flere sykkelstativer, flere sykkelstier, bilfrie dager og ”sykle til skolen”-aksjoner. Alle disse elementene jobbes det med i Sykkelbyen Hamar. Mange av elevene har også ønsket seg flere og billigere busser og færre og dyrere parkeringsplasser i sentrum. Flere av disse innspillene kom også på det åpne høringsmøtet for planen som ble avholdt 13.04.15. Parkeringspolitikk og trafikkmønster Parkeringspolitikken med tiltak er konkretisert i en egen plan som ble vedtatt i kommunestyret på nyåret 2015. Hovedpoenget med parkeringspolitikken er å ha langtidsparkering utenfor sentrum slik at sentrum skjermes og flere velger å gå og sykle til jobb. I løpet av de siste årene er trafikkmønsteret i sentrum betydelig endret med ombygging av Strandgata, stenging av Kirkebakken over Stortorget, nytt p-hus på Vestre Torg og 30-sone i sentrum. Nytt kjøpesenter og nye p-plasser her vil også ha effekt på trafikkmønsteret og det er vanskelig å forutsi hvordan dette slår ut på bruk av bil, sykkel og kollektive framkomstmidler i Hamar by. Energibruk Elevene i medvirkningsprosjektet til Naturskolen ønsker å satse på å spare energi hjemme og på skolen. De mener dette handler om bevisstgjøring. De er også opptatt av satsning på alternativ energi og foreslår energisparekonkurranser mellom for eksempel skoler. Tallene for energibruk etter energitype i Hamar er svært usikre og det er ikke utgitt noen fullstendig statistikk etter 2009. Tall fra SSB viser følgende energibruk etter energitype i Hamar kommune: Energibruk (GWh) Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks 2005 2006 453,3 2007 467,3 2008 448,9 2009 449,6 450,2 .. .. .. .. .. 72,3 80,7 89,1 92,8 99,7 2,7 2,2 3 4,5 2,4 Bensin, parafin 122,1 109,3 102,7 101 92,6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 192,7 222,9 230 211 215,8 0 0 0 0 0 843,1 882,4 873,8 858,9 860,8 Ved, treavfall og avlut Gass Tungolje og spillolje I alt Klima og energi 45 Tallene fra SSB er ikke i samsvar med tallene som Eidsiva oppgav i arbeidet med klimahandlingsplanen i 2009. Det største avviket er på radene for bensin og diesel med mer. Her er tallene fra SSB mye høyere enn det Eidsiva har estimert. Det er usikkert hva dette skyldes. Elektrisitetsforbruket stemmer godt overens, men fjernvarme er ikke med i SSB sin statistikk. Det antas at fjernvarmen hovedsakelig er å finne under ved, treavfall og avlut. Forbrenningsanlegget på Trehørningen var ikke i drift i 2009 så avfall var ikke en energikilde til fjernvarmen. Noe av fjernvarmen kan også ligge under fyringsolje siden deler av fjernvarmeproduksjonen var basert på olje tidligere. Energibruk etter energitype er nærmere omtalt i kapitlene under. Elektrisitet I Hamar kommune forbrukes det ca 420 000 MWh i året. Forbruket de siste tre årene har vært ganske stabilt, men temperaturvariasjoner gjør at forbruket varierer noe fra år til år. Dersom man skal følge opp elektrisitetsforbruket som en indikator burde det muligens vært korrigert for temperatur. Diagrammet under viser totalt strømforbruk for de tre siste årene i MWh. Elektrisitetsforbruk i Hamar kommune i MWh 440 000 420 000 MWh 400 000 380 000 360 000 340 000 320 000 300 000 2011 2012 2013 Private husholdninger utgjør den største delen av forbruket, diverse tjenesteyting har nest høyest andel. Dette vises i diagrammet under: Klima og energi 46 Elektrisitetsforbruk i MWh i Hamar kommune fordelt på forbruksområder Hytter og fritidshus 450000 Husholdninger 400000 Diverse tjenesteyting 350000 Transport og lagring MWh 300000 Varehandler, reparasjon og motorvogner Bygg og anleggsvirksomhet Diverse forsynings og renovasjonsvirksomhet Industri 250000 200000 150000 100000 50000 0 2011 2012 2013 Bergverksdrift og utvinning Jordbruk skogbruk og fiske Eidsiva har prognosert forbruk av elektrisitet og fjernvarme fram til 2031. I 2010 var forbruket av elektrisitet og fjernvarme totalt 551,9 GWh. I 2021 er forventet forbruk 659,7 GWh og i 2031 768,7 GWh. Tallene er basert på en forventet befolkningsvekst og en forventet økning i energiforbruket per innbygger. Prognosen forutsetter altså en fortsatt økning i energiforbruket og ikke en nedgang slik nasjonale, regionale og lokale myndigheter har som mål. Oljefyrer Det har vært en nedgang i antall oljefyrer de siste årene. Det er en positiv utvikling, som reduserer faren for forurensning, samtidig som mindre oljefyring medfører mindre luftforurensning lokalt og mindre utslipp av klimagasser. Hamar kommune har ikke oversikt over forbruket av fyringsolje i Hamar. Forespørsel om omsetning av fyringsolje og parafin ble sendt til en rekke leverandører i håp om få tall på omsetning eller bruk, men responsen var dårlig. Vedovner Vedovner er utbredt på Hedmarken og i Hamar. Mange innbyggere bor i enebolig og mange, spesielt utenfor sentrum, har tilgang til ved fra egen tomt. 10 261 husholdninger i Hamar kommune betaler feieravgift (i 2014) og det antas at antallet vedovner er omtrent tilsvarende. Tilstanden på vedovnene er ukjent, men antagelig er mange av ovnene gamle vedovner som kan påvirke luftkvaliteten og klimagassutslippene negativt. I 2009 var det totale energiforbruket i Hamar kommune på 860 GWh (i følge SSB). 100 GWh kom fra forbrenning av ved, treavfall eller avlut (rest-/biprodukt fra papirproduksjon). Fjernvarme Fjernvarmen så sin spede begynnelse i Hamar i 1998. Først i 2002 var det noe produksjon av betydning. Det ble da produsert 8,8 GWh. Fram mot 2003 skjedde det mye på fjernvarmefronten og i 2003 ble det produsert 25,6 GWh. Siden har det vært en jevn økning i produksjonen fram til det neste store hoppet skjedde med åpningen av Trehørningen fjernvarmeanlegg i 2011. Fjernvarmenettet til Eidsiva Bioenergi har i dag bygd ut til sammen ca 35 km med hovedledninger. Fra 2009 har produksjon og omsetning økt med ca 10 GWh/år og er i dag på ca 70 GWh/år. Klima og energi 47 Planlagt/forventet produksjon og omsetning i 2018 ligger på 100-105 GWh. (Opplysninger fra Terje Rud Karlsen, Eidsiva Bioenergi.) Tabellen under viser produksjon av fjernvarme fra 2009 til 2014. På anlegget på Trehørningen produseres det i tillegg noe damp som brukes til oppvarming og noe elektrisitet. Trehørningen forbrenningsanlegg begynte å ta imot avfall i 2011 og tok da imot 49 266 120 tonn avfall. I 2014 mottok anlegget 78 861 000 tonn avfall. kWh/år 2009 2010 Fjernvarme: 51 344 914 62 272682 Damp: 0 0 El: 0 0 Totalt: 51 344 914 62 272 682 2011 50 649 621 18 118 467 11 693 000 80 461 088 2012 63 775 503 38 798 836 22 493 979 125 068 317 2013 72 624 000 44 364 417 26 290 500 143 278 917 2014 68 406 000 50 775 092 27 917 150 147 098 242 Av kommunale bygg er fem barnehager, seks skoler, fire omsorgsboliger, tre sykehjem, Kulturhuset, Prestrudhallen og Rådhuset tilknyttet fjernvarme. Energieffektivisering Hamar kommune som organisasjon har de siste årene gjort en grundig jobb med å rehabilitere bygg for å spare energi. For eksempel er det byttet vinduer i Ankerløkken barnehage, Ajer barnehage og Åker barnehage. Kløverenga er totalrehabilitert og varmeanlegget er konvertert fra strøm til vannbåren oppvarming med fjernvarme. På Storhamar skole er veggene og loftet etterisolert. Det er montert varmepumper og fjernet fyrkjeler flere steder. Alle disse tiltakene bidrar til å spare energi og til et bedre inneklima for brukerne av bygget. Hamar kommune har tidligere ikke hatt noen strategi for å bygge lavenergihus, passivhus eller plusshus (se definisjon på Energiråd Innlandet sine nettsider), eller for å stimulere private utbyggere til å gjøre det. Disse byggtypene har lavere energibruk enn vanlige bygg og kan derfor bidra til å spare energi. Det er nå stor interesse for denne måten å bygge på og framover skal nye kommunale tjenestebygg bygges med et lavere energibehov enn konvensjonelle bygg. Om det skal bygges lavenergihus, passivhus eller plusshus må vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt. Husholdningsavfall, gjenvinning og deponering Total innsamlet mengde husholdningsavfall i Hamar var i 2010 46 300 tonn. I Hedmark er det en rekke avfallsanlegg som tilbyr å ta imot eller hente næringsavfall fra virksomheter og institusjoner. Anleggene som behandler næringsavfallet i Hedmark sorterer ut gjenvinnbare fraksjoner og farlig avfall. Restavfallet blir levert til avfallsforbrenningsanlegg. Restavfall som ikke kan forbrennes går til deponi. Både Gålåsholmen og Heggvin avfallsdeponier samler opp deponigassen og har dermed redusert disse utslippene kraftig. I 2014 produserte deponigassanlegget på Heggvin 1 117 352 Nm3 gass. Andel metan i gassen var ca 50 prosent. All gassen ble faklet i 2013 og i 2014 grunnet ombygging av anlegget. Tidligere har anlegget produsert både strøm og varme. Systemet for dette er nå forbedret og skal settes i drift igjen i 2015. Jord- og skogbruk Jordbruket står for 8,5 prosent av de samlede norske klimagassutslippene, og er den viktigste kilden til utslipp av metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Resten kommer fra husdyrgjødsel. Utslippet av lystgass og metan fra norsk landbruk har i følge SSB gått noe ned i perioden 1998-2012. I klimameldingen Klima og energi 48 Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk regnes det med at utslippene vil holde seg relativt stabile framover. Det er innført noen tiltak og virkemidler i jordbruket rettet spesifikt mot å redusere utslippene av klimagasser. Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er nærmere omtalt under tema ”Forurensning”. Her beskrives de konkrete tiltakene som også gir mindre utslipp av klimagasser, i tillegg til mindre forurensning lokalt. De tiltakene som bidrar spesielt til å redusere utslipp av klimagasser i landbruket er mer effektiv gjødsling, drenering og redusert jordpakking. Flere av de virkemidlene som er tatt i bruk for å redusere avrenning av nitrat til vann kan også bidra til reduserte utslipp av lystgass. Biogass er et mye omtalt tema de siste årene. Gjennom Meld. St. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, er målet at 30 prosent av husdyrgjødsla skal gjennom biogassreaktorer for å redusere utslippene av klimagassene metan og lystgass. I 2012 var fem anlegg i drift i Norge, mens nærmere 30 var i gang med konkrete forprosjekter. Interessen for å utnytte husdyrgjødsel til biogassproduksjon er stor også i vårt område. Utfordringen er å få bedriftsøkonomisk lønnsomhet i prosjektene. Anleggene er forholdsvis dyre å bygge i småskala. Per i dag har vi ingen gårdsbaserte biogassanlegg i Hamar Kommune. Det er etablert flere gårdsvarmeanlegg i Hamar kommune basert på biobrensel. Disse benyttes til oppvarming av boliger og tilhørende driftsbygninger for husdyr, oftest gris eller fjørfe. En har her også eksempler på flisfyringsanlegg som leverer varme til nærliggende næringsliv eller boliger. Fra ca 2009 har det vært vanlig å produsere energiflis fra mindreverdig trevirke, slik som trær langs åker- og veikanter. Dette har vært en ordning som staten har gitt tilskudd til. På grunn av bortfall av tilskuddordningen i 2013 samt overskudd av flis (restprodukt) fra sagbrukene som blir solgt i energimarkedet, har produksjonen av energiflis omtrent opphørt. Skog i vekst binder CO2 gjennom fotosyntesen. Trevirke inneholder karbon tilsvarende ca 700 kg CO2 per kubikkmeter. Når skogen slutter å vokse, stopper nettobindingen og når skogen er i nedbrytningfasen frigjøres CO2 (og metan) frem til ny skog er etablert på arealet. Hamar kommune har i følge vedlegg til årsrapport 2013 ”Utviklingen av landbruket i Hamar, Stange og Løten” følgende skogsarealer i dekar (1000 dekar=km2): Skogsareal Produktivt areal: Totalt areal: Privat 43 030 45 115 Vang Alm. 99 969 221 513 Total 142 999 266 628 Samme rapport viser følgende skogsavvirkning (m3) i Hamar: Skogsavvirkning: 2005 32 083 2010 21 923 2014 30 931 Landbrukskontoret opplyser videre at beregnet tilvekst (stammevolum) i den produktive skogen i Hamar er på ca 44 500 m3 per år. I tillegg kommer tilveksten på ikketakserte lauvskogarealer på ca 3 000 m3 per år. Bruttoprodukt/verdiskapning i skogbruket i Hamar utgjorde i 2010 ca 12 millioner kroner. Med en tilvekst på totalt 47 500 m3 i året og 700 kg CO2 per m3 vil Hamars skoger gi en binding av ca 33 250 tonn CO2 i året. Klima og energi 2.6.8 Satsningsområder med mål og tiltak Utslipp og overordnet planlegging Den overordnede planleggingen i kommunen har mye å si for utslippene av klimagasser. Spesielt kommuneplanens arealdel er avgjørende for arealdisponeringen og påvirker bosettingen. Bosettingsmønsteret er avgjørende for hvilke transportløsninger som benyttes i kommunen og påvirker dermed utslippene. Det er også mange andre forhold innenfor planleggingen som påvirker klimagassutslippene i en kommune. Plassering av kjøpesentre og næringsarealer er noen eksempler. SMAT-planen (2009) legger føringer for arealplanleggingen i Hamarregionen, og Hamar kommune har vært tro mot denne. Planen definerer arealer for ny boligbebyggelse og nye næringsarealer. Planen tillater tilrettelegging for utbygging kun innenfor etablerte tettsteder og sentrumssoner, prioriterer sykkelveger, ønsker å begrense bilbruken og ønsker å styrke kollektivtilbudet. Alt dette er vesentlig i arbeidet med å begrense transportbehovet og bilbruken. Miljøfyrtårnsertifisering av kommunale enheter har vært et annet viktig overordnet tiltak for å begrense klimagassutslippene i Hamar kommune. Ved å få en helhetlig gjennomgang av avfallssortering, energibruk, innkjøpsrutiner og transportbehov har de kommunale enhetene fått et mer bevisst forhold til forbruk og utslipp. Det tilrettelegges også for at private bedrifter kan sertifiseres. Holdningsskapende arbeid rettet mot innbyggerne er et viktig område. God informasjon om konsekvenser av ulike valg er en del av dette. Forbruksvanene til innbyggerne har effekt på de globale utslippene og det er viktig med en bevisstgjøring rundt temaet. MÅL: Hamar kommunes overordnede planlegging skal begrense energiforbruket og klimagassutslippene og stimulere til bærekraftige løsninger. I tillegg gjelder fortsatt målsettingene som ble satt som ble satt i SMAT i 2009: ”Klimagassutslippene skal reduseres med om lag 20 prosent fra 2006-nivået innen 2020. Dette innebærer: 80 prosent reduksjon av fossilt brensel i stasjonær forbrenning 10 prosent reduksjon fra landbruk 10 prosent reduksjon fra avfallsdeponi Stabilisere vegtrafikk på 2008-nivå” TILTAK: Hamar kommune skal videreføre hovedprinsippene i kommuneplanen ved å planlegge for en arealdisponering som kan begrense bilbruk. Hamar kommune skal gå foran som et godt eksempel i Hamarsamfunnet ved å begrense sine utslipp og sitt forbruk og ved å stille strenge krav til sine samarbeidspartnere. Kommunen skal stimulere og legge til rette for miljøsertifisering av bedrifter og organisasjoner i Hamar samfunnet. Hamar kommune skal fullføre miljøsertifiseringen av kommunale virksomheter i løpet av 2015. Eventuelle nye enheter og/eller bygg skal sertifiseres fortløpende. Allerede sertifiserte enheter skal resertifiseres hvert tredje år. Kommunen skal legge vekt på informasjonsformidling og holdningsskapende arbeid overfor innbyggerne slik at det blir lettere for innbyggerne å kunne ta mer miljøvennlige valg i sin hverdag. 49 Klima og energi Transport, trafikk og parkering Med omtrent 87 prosent av befolkningen i tettsteder burde Hamar kommune være godt egnet for kollektive transportløsninger. Mange bor i sentrum med arbeid, skole, barnehage, service- og kulturtilbud i umiddelbar nærhet. I Hamar sentrum er det nå svært gode bybussforbindelser og antall passasjerer har steget kraftig de siste årene. Sykkelbyundersøkelsen viser at også sykkelbruken har økt betydelig. Dette er et svært godt utgangspunkt å bygge videre på. De siste utslippstallene for Hamar kommune (2009) viser at den største andelen av klimagassutslippene kommer fra trafikken. Personbilen sto alene for utslipp av over 30 000 CO2ekvivalenter i Hamar kommune i 2009. Dette er i underkant av 30 prosent av kommunens totale utslipp. Det er dermed åpenbart at miljøvennlige transportløsninger er et viktig satsningsområde for Hamar kommune. I dette kan det ligge både tilrettelegging for kollektive løsninger og sykkel, restriksjoner på bilbruk og restriksjoner på parkering. MÅL: Utslipp fra transportsektoren skal innen 2020 stabiliseres på nivået i 2008. Sykkelandelen skal økes til minst 12 prosent av alle reiser innen utgangen av 2017. TILTAK: Følge opp Veg- og transportplanen og parkeringsutredningen og ved behov revidere disse. Tilrettelegge for gående og syklende, videreføre arbeidet med Sykkelbyen Hamar og stimulere til økt bruk av sykkel. Målene for Sykkelbyen Hamar er nærmere beskrevet i ”Handlingsplan for Sykkelbyen Hamar 2014-2017” Etablere ladepunkter for miljøvennlige biler etter behov. Legge til rette for alternativer til personbilbruk, blant annet i samarbeid med Hedmark trafikk og NSB Energibruk Energiforbruket i Hamar, som i resten av Norge, er svært høyt. De private husholdningene og offentlige bygg som driver tjenesteyting, har den klart største andelen av energiforbruket i Hamar. Private boliger og offentlige bygg blir dermed en viktig del av satsningen innenfor energibruk. God økonomi og billig strøm er en av grunnene til at nordmenn forbruker enorme energimengder hvert år. Med mer effektive oppvarmingsløsninger (varmepumper og lignende), tettere hus og et varslet forbud mot oljefyring har det nå kommet mer fleksible og energibesparende løsninger for oppvarming av bygninger. Imidlertid er de fleste boliger i Norge gamle, til dels dårlig isolert og med en tradisjonell oppvarmingsløsning. De aller fleste boliger har mye å tjene på ENØK-tiltak som etterisolering og tetting av vinduer. En del har også svært ineffektive oppvarmingskilder. Mange har et unødig høyt forbruk av varmtvann og varmer opp arealer som ikke brukes. Fjernvarme, utfasing av olje, utnyttelse av fornybare energikilder (biogass, treflis, forbrenning av avfall med mer) og en reduksjon av energiforbruket vil ha mye å si for kommunens utslipp av klimagasser. Hamar kommune ønsker at det skal bygges flere energieffektive bygg i kommunen. Dette gjelder både for kommunens egne bygg og for private bygg. Energiforbruket i et bygg kan reduseres betydelig ved å bygge lavenergihus, passivhus eller plusshus. MÅL: Bruk av fossilt brensel til oppvarming i Hamar skal fases ut innen 2020 uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. 20 prosent av alle nybygg (også private) skal bygges etter lavenergibygg-, passivhus- eller plusshusstandard. 50 Klima og energi Mål for kommunale bygg: Gjennomsnittlig energiforbruk til oppvarming skal reduseres med 20 prosent per m2 gulvflate i planperioden. TILTAK: Hamar kommune skal informere sine innbyggere om energieffektivisering og utfasing av fossil olje blant annet ved hjelp av prosjektet ”Oljefritt”. Hamar kommune skal planlegge og gjennomføre opplæring i energikompetanse og energiledelse blant kommunalt ansatte. Kommunen skal videreføre tilrettelegging for fjernvarme (med nødvendig plantilrettelegging). I samarbeid med feiervesenet informere husstander med gamle vedovner om fordelene ved/ mulighetene for å skifte til rentbrennende ovner. Kommunale nybygg skal bygges etter lavenergistandard eller bedre. Passivhus- eller plusshusstandard skal vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt og bør prioriteres dersom LCCkostnader, tilgjengelige ressurser og byggtekniske muligheter tilsier dette. LCC-kostnader skal synliggjøres som grunnlag for politiske beslutninger. Gjennomføre energiøkonomiserende tiltak i eksisterende kommunale bygg slik at gjennomsnittlig energiforbruk per m² gulvflate reduseres med 10 prosent. Utbyggere som bygger etter passivhus- eller plusshusstandard fritas fra byggesaksgebyr. Kontinuerlig orientere alle som har byggeplaner om kommunens energimål, og gi motiverende innspill og informasjon om det å bygge energieffektivt. Informere om fritak for byggesaksgebyr. Aktivt inkludere krav til energieffektive bygg i reguleringsplaner. Landbruk Landbruket og kulturlandskapet har stor betydning i Hamar kommune. Landbruket må nødvendigvis slippe ut klimagasser for å kunne produsere mat. Det er imidlertid viktig at det ikke slippes ut mer klimagasser enn det som er nødvendig for å sikre et bærekraftig, variert og aktivt landbruk. MÅL: Hamar kommune ved Landbrukskontoret skal tilby god informasjon og veiledning om klimatiltak i landbruket. TILTAK: Landbrukskontoret skal koordinere klimatiltak for landbruket i Hamar, Løten og Stange. Dette innebærer også god informasjon og veiledning om tiltak som reduserer klimagassutslippene, som for eksempel klimaoptimal gjødsling, bedre drenering og redusert jordpakking. Nydyrking av myr skal unngås. 51 Klimatilpasning 2.7 Klimatilpasning 2.7.1 Innledning og bakgrunn Konsekvensene av de globale klimaendringene blir stadig tydeligere. Det er særlig høyere gjennomsnittstemperaturer, mer nedbør og mer ekstremvær som vil bli utfordrende framover. Effektene og behovet for klimatilpasning er godt utredet og synliggjort både i Klimatilpasningsutvalgets rapport «NOU 2010: 10 - Tilpassing til eit klima i endring» og i stortingsmeldingen «Meld.St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge». Over det siste århundret har det blitt varmere, og nedbørsmengdene over Norge har økt med om lag 20 prosent. Det forventes en økning i gjennomsnittlig nedbørsmengde i Norge på 10 prosent innen utgangen av 2050 og 20 prosent i 2100. Det er også forventet flere tørrværsdager. Det betyr at nedbøren vil komme sjeldnere, men med en langt større intensitet enn i dag. Det vil innebære mer ekstremvær og stadig kraftigere nedbørssituasjoner i årene fremover. Mer nedbør kan igjen føre til mer flom og skred. Klimaendringene har konsekvenser på mange samfunnsområder, som naturmiljøet, matproduksjon, liv og helse, infrastruktur, næringsliv og kulturminner og kulturmiljø. De fleste studier av klimaendringer tar utgangspunkt i at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker med 2 til 3 °C mot slutten av dette århundret. Kapasiteten og muligheten til å tilpasse seg høyere temperaturstigninger, som fire til seks grader, har vi begrenset kunnskap om. FNs klimapanel understreker at det er stor risiko for betydelige tap og skader på natur og samfunn om togradersmålet ikke overholdes. Populært uttrykt er utfordringen å forholde seg til et klima som blir varmere, våtere og villere. Temanotatet om klimatilpasning kan leses her. 2.7.2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt På nasjonalt nivå har Norge vedtatt mange mål spesielt knyttet til karbonnøytralitet, reduksjoner i klimagassutslipp, redusert avskoging i utviklingsland med mer, samt at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. I 2008 oppnevnte Regjeringen et utvalg til å redegjøre for sårbarhet og behovet for klimatilpasning i Norge. Klimatilpasningsutvalgets vurderinger og anbefalinger ble lagt fram i NOU 2010: 10. Regjeringen fulgte opp med en stortingsmelding om klimatilpasning i Norge som ble vedtatt av Stortinget i juni 2013 (Meld.St. 33 (2012-2013)). Kommunene må vurdere overvannshåndtering, flom og rasfare. Plan- og bygningsloven gir kommunene gode muligheter for å legge til rette for en god håndtering av overvann ved planlegging og nybygging i by og tettbebyggelser. Det anbefales at kommunene utarbeider en overordnet strategi for hvordan overvann skal håndteres i slike områder. NOU 2010: 10 peker på at utgangspunktet Norge har for å håndtere klimaendringene er godt, men at et trygt samfunn i framtida forutsetter at vi tilpasser oss klimaendringene i den samfunnsplanleggingen vi gjør i dag. NOU-en omhandler blant annet klimatilpasning på lokalt nivå. Miljødirektoratets nettsted www.klimatilpasning.no oppdateres løpende med aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning. Hedmark fylkeskommune utga i 2012 en egen veileder i klimatilpasning. Veilederen påpeker at etterslepet i vedlikehold av infrastruktur ofte forsterker skadeomfanget ved ekstremhendelser. 52 Klimatilpasning Basert på de viktigste scenarioene for klimaendringer for Hedmark viser veilederen hvilke sektorer fylkeskommunen mener er mest utsatt: Infrastruktur (kraftlinjer, kraftinstallasjoner, vei, vann og avløp) Bygg Jord- og skogbruk I kommuneplanens arealdel (2011) står det følgende: ”Krav til løsninger for vann og avløp: Nedbørsvann skal håndteres lokalt med fordrøyning, fordamping og infiltrasjon innenfor aktuelt planområde så langt det er mulig. Kommunen vil i den enkelte byggesak eller reguleringssak fastsette maksimum påslipp på overvannsnettet.” ”Faresone flom: I områder som helt eller delvis ligger slik at de vil bli direkte berørt av beregnet 200-års flom, det vil si under kote 127,4 moh, skal det foreligge faglig dokumentasjon på at samfunnssikkerhet og beredskap ivaretas i plan- og byggesaker. Dokumentasjon skal utarbeides samtidig med eventuelt kommunedelplan- og/eller reguleringsplan-forslag. Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar eller tilsvarende retningslinjer av nyere dato skal legges til grunn for planleggingen.” Disse bestemmelsene skal sikre en forsvarlig overvannshåndtering på et overordnet nivå og unngå ny bebyggelse og infrastruktur i flomutsatte områder. Grønnstrukturen og kantvegetasjon langs vassdrag søkes også bevart gjennom de overordnede bestemmelsene. 2.7.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar Hamar kommune er en typisk innlandskommune med beskjedne nedbørsmengder og stabile temperaturer. Årlig gjennomsnittsnedbør er 575 mm i året og gjennomsnittstemperatur er 3,9 °C (Wikipedia). Februar er vanligvis den kaldeste måneden, med en gjennomsnittstemperatur på -8 °C. Juli er den varmeste med en gjennomsnittstemperatur på 15,5 °C. Juli er også den måneden som har mest nedbør. Snittet er 77 mm. Historikk Hamar kommune ligger tett inntil Norges største innsjø Mjøsa og forholder seg stadig til Mjøsas vårflommer. Snøsmelting i Lågens nedbørsfelt, kombinert med temperatur og nedbørsmengder, fører med jevne mellomrom til flom. Flomtidspunktet kan variere fra slutten av mai til slutten av juli. De siste 200 årene har det vært 20 skadeflommer i Mjøsa. Flom i andre vassdrag enn Mjøsa er et sjeldent fenomen i Hamar. Hamar kommune har noen elver 53 Klimatilpasning og en del bekker, men disse har stort sett vært uproblematiske. Flagstadelva har forårsaket noe skade gjennom historien, og det er bygget flomvoller langs deler av elva. De største hendelsene har imidlertid kommet i forbindelse med dambrudd. I Lageråa har det også vært flomskader, først og fremst med isdammer i vårflommen, men også etter regnværsflommer. Framtidig klima Hanssen-Bauer et al. (2009) mener i rapporten ”Klima i Norge 2100” at framtidig temperaturøkning i innlandet sannsynligvis vil være høyere enn i resten av Sør-Norge. Det er spesielt antall mildværsdager om vinteren som vil øke. Det kan også bli hyppigere tilfeller av intens nedbør og kraftig vind. Hedmark som fylke vil kunne oppleve et økt antall flom- og skredtilfeller. Dette kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Flommer kan forventes på andre tidspunkter av året og ikke som dagens tradisjonelle snøsmelteflommer. Klimaendringene kan få vesentlig innvirkning på økosystemer. Alpine økosystemer (i fjellområder) er spesielt sårbare. For innlandet er det forventet økte utfordringer med flom, skred og regnskyll som kan skade infrastruktur, bygg og næringsliv. I Hedmark forventes det en økning i vinteravrenning på over 40 prosent. Sannsynligvis vil avrenningen om våren bli mindre (siden vårsmelteflommen reduseres grunnet avsmelting gjennom vinteren), men det kan fortsatt bli storflom enkelte år. I søndre deler av Hedmark er det forventet en svak økning i avrenning på sommeren, mens hele fylket vil få økt avrenning om høsten. NVE anbefaler derfor at det i planlegging legges inn 20 prosent økning i flomstørrelsene for alle nedbørsfelt under 100 km 2. Mer nedbør i form av regn på vinteren kan få dramatiske konsekvenser dersom det er tele i bakken og ingen muligheter for infiltrasjon. Mer nedbør i form av snø kan gi store vårflommer. Mindre nedbør sommerstid kan gi tørkeproblemer i landbruket og økt skogbrannfare. Ved intens plutselig nedbør over tørre områder øker faren for oversvømmelse siden infiltrasjonsevnen i de fleste jordtyper synker når jorda er uttørket. Økte nedbørsmengder om høsten øker faren for kjøreskader og plantesykdommer i landbruket, noe som vanskeliggjør innhøsting. Økt frekvens av frysing/tining gir økt risiko for frostsprengning. Dette kan føre til nedbrytning av veidekket. Et mildere klima kan gi lengre vekstsesong. Klimaframskrivningene viser en økning på en til to måneder over store deler av landet. Dette kan gi økt matproduksjon. Samtidig vil en lengre vekstsesong også gi en raskere gjengroing av kulturlandskap som ikke er i drift. Klimamodellene viser liten eller ingen endring i gjennomsnittlige vindforhold over Norge fram mot 2100. Noen resultater indikerer likevel at høye vindstyrker kan bli hyppigere. Dette kan få konsekvenser for infrastruktur. I tillegg kan sterkere vind medføre høyere bølger på Mjøsa og dermed en fare for utgraving i strandsonen. Strømnett, vei, vann og avløp, bygg og landbruksarealer er strukturer som kan forvente store framtidige utfordringer som følge av klimaendringer. Viktige områder i Hamar kommune Over to tredjedeler av Hamar kommunes befolkning (dette tilsvarer litt over 20 000 mennesker) bor innenfor et sentrumsområde som er ca 12 km2 stort. Sentrumsområdet er omgitt av vann på flere kanter (Mjøsa, Åkersvika og Flagstadelva) i tillegg til å ha en stor andel tette flater. De grønne områdene i sentrum og landbruksområdene i utkanten av sentrum utgjør viktige buffersoner for å infiltrere og fordrøye vann. Uten disse områdene vil presset på overvannsnettet bli enda større. Det finnes ingen rensing av vannet som renner av veiene og øvrige tette flater i sentrum i dag. Dette utgjør en forurensningsrisiko og gjør de grønne områdene enda viktigere som buffersone mot vassdragene. 54 Klimatilpasning Utbyggingsområder Hamar kommune vurderer overvannshåndtering i nye utbyggingsområder og ved større rehabiliteringer. For Voll og Lund er det satt strenge krav om lokal behandling og fordrøyning på grunn av begrenset ledningskapasitet nedstrøms. Martodden og Espern ligger nærmere Mjøsa og er i så måte enklere, men en må her ta hensyn til forurensningsfare fra tidligere industri (spesielt på Espern). Ingeberg ligger litt utenfor sentrum og er omgitt av skog og landbruksområder. Mulighetene for lokal overvannshåndtering er derfor svært gode. Grønne områder: Furuberget og Frøbergsberget er Hamars største og viktigste rekreasjonsområder. Kvalitetene her er store og mangfoldige. Deler av Furuberget er vernet som naturreservat. Flere andre områder i Furuberget har status som viktige naturtypelokaliteter. Furuberget ligger på en høyde og en nedbygging av området ville antagelig hatt konsekvenser for vannmengdene i lavereliggende boligområder. Det anses imidlertid som usannsynlig at Furuberget og Frøbergsberget bygges ned grunnet de store naturverdiene, regulering til friluftsområde og statusen som Hamars viktigste grøntområde. Klukhagan er et sentrumsnært skogområde med tett bebyggelse rundt. Utbyggingsområdet Voll og Lund ligger rett ved siden av Klukhagan. Det er ingen tvil om at Klukhagan filtrerer, renser og fordrøyer store mengder vann. Konsekvensene for overvannsnettet i området og lavereliggende boligområder ville blitt svært dramatiske dersom Klukhagan ble bygget ut. Ankerskogen ligger sør for Klukhagan og nede i et søkk. Her er det store åpne gressbaner, grusstier til jogging og koller med skog. Det lå opprinnelig et tjern i området, og deler av området minner til tider fremdeles om myr. Området har en viktig rekreativ funksjon. Terrenget gjør at mye vann samler seg her, noe som er viktig for overvannshåndteringen. Børstad ligger like ved Åkersvika og utgjør et variert landskap med tradisjonelt jordbruk (svært produktive arealer), skogkledde koller, åkerholmer, gravhauger, gamle alleer, steingjerder og randsoner. Området er registrert som et viktig kulturlandskapsområde og det er registrert mange naturtyper, kulturminner og rødlistearter. Hele Børstad drenerer mot Åkersvika, og ved en utbygging av området vil forurensningsbelastningen på våtmarksområdet øke. Det finnes selvsagt flere områder i Hamar som har viktige blågrønne funksjoner, men her har vi valgt å nevne de største og mest sentrumsnære. Dagens håndtering av klimautfordringene Kommunal planlegging Som tidligere nevnt, finnes det bestemmelser i kommuneplanens arealdel som skal sikre arbeidet med klimatilpasning. I tillegg er det utarbeidet en overordnet ROS-analyse for Hamar hvor blant annet klimatilpasning er behandlet. Akutte værforhold, flom og arealbruk (oppsplitting og nedbygging av grøntarealer og jordbruksarealer) er hendelser som er nevnt. Enkelte kommunedelplaner har omtalt overvannshåndtering spesielt. Ved utarbeidelse av kommunedelplan for Stavsberg ble det laget en egen veileder for overvannshåndtering (2006). Dette skyldtes at overvannsnettet ikke hadde kapasitet til å ta imot mer vann i det området (Voll og Lund). Ved utbygging må dermed alt overvann håndteres lokalt. Det er utarbeidet detaljerte planer for åpne løsninger som beskriver de tekniske løsningene, og bestemmelsene for dette ligger i reguleringsplanen. I detaljregulering for Hamar stadion (2011) er også overvann behandlet som eget punkt. 55 Klimatilpasning Dette er eksempler på at klimatilpasning og overvannshåndtering ivaretas i Hamar kommunes planer. Både Stavsberg og Hamar stadion representerer områder med dårlig kapasitet på overvannsnettet. Praksis kan være noe annerledes der overvannsnettet har bedre kapasitet. Avløp og overvann Hamar kommune har 216 km med spillvannsledning. Av dette er 35 km gammelt ledningsnett som tar imot både kloakk og overvann (fellesledninger). Disse ledningene er prioritert for utskifting, men med en kostnad på 400-500 millioner kroner vil utskiftingen ta 10-15 år. Hamar kommune har også 178 km med overvannsledning som tar imot regnvann, grunnvann, smeltevann og overflatevann. Noen steder er kapasiteten på nettet en utfordring. Ved utskifting av ledninger økes dimensjonen for å ivareta antatte økte nedbørsmengder. Det ble levert 5,2 millioner m3 avløpsvann til rensing i 2011. Avløpsvannet omfatter kloakk og fremmedvann. Det er antatt at innlekking av fremmedvann utgjorde 65 prosent av avløpsvannsmengden i 2011. Det viser at det ligger store utfordringer i å skifte ut gammelt ledningsnett og i å tette lekkasjepunkter. Vassdrag Mjøsas flomsoner er godt kartlagt og ivaretatt i arealplanleggingen. Deler av Hamar sentrum blir berørt ved flom i Mjøsa, og flere bygninger ligger utsatt til. Kjellerne i Strandgata berøres i stor grad av vårflommene, Vikingskipet er et annet bygg som må sette inn tiltak ved flom (her pumpes det inn vann for å hindre inntrenging av vann fra Mjøsa). Grøntanlegget Koigen er bygget for å tåle Mjøsas flommer, og både søppelstasjonene og skateanlegget tåler inntrenging av vann. Turveiene langs Mjøsa er ikke så tilpasset og forsvinner delvis i de mindre vårflommene. Flagstadelva har et samlet nedbørsfelt på 134 km2 og har vært utsatt for flom noen få ganger. Det er bygget flomvoller langs deler av elva, og disse er nyrestaurert etter å ha grodd ned gjennom mange år. Det har vært utført en flomsonekartlegging av elva og risikoområder er kartlagt. Et tiltak som er utført etter denne kartleggingen, er fjerning av en demning i elva. Demningen utgjorde en risiko for et bolighus. Brudd på demningen på Nybusjøen kan føre til flom nedover elva. Det er utformet tiltak for å minske risikoen for dambrudd. For Hamar kommunes øvrige vassdrag er det færre kjente flomhendelser, men det har forekommet at bruer er tatt av isdammer i Lageråa i vårflommen. Det har også blitt skader etter regnværsflommer. Ved økte nedbørsmengder kan man få flommer der det tidligere ikke har vært større flomhendelser. Kommunen har massive bekkesystemer som kommer fra myrene ved grensen til utmarksområdene. Dersom disse bekkene flommer over i større grad, kan det få konsekvenser for skogsbilveier, gårdsveier og antagelig også bolighus. Landbruk I landbruket finnes det flere tilskuddsordninger som skal fremme klimatilpasningstiltak. Gjennom SMIL-midlene (Spesielle miljøtiltak i landbruket) kan det for eksempel søkes tilskudd til hydrotekniske tiltak. De siste årene er det gitt mellom 140 000 og 250 000 kr årlig i tilskudd til erosjonsdempende tiltak i landbruket i Hamar kommune. Tilskudd til drenering av jordbruksjord (grøftetilskudd) er en annen tilskuddsordning det er mulig å søke på. Denne ble innført i 2013. Areal- og kulturlandskapstilskudd er sammen med beitetilskudd en sentral del av Nasjonalt miljøprogram og bidrar til å hindre gjengroing i kulturlandskapet. 56 Klimatilpasning 2.7.4 Satsningsområder med mål og tiltak Kommunal planlegging At klimatilpasning integreres i den ordinære samfunnsplanleggingen, er avgjørende for å gjøre samfunnet forberedt og mindre sårbart for framtidige klimaendringer. Planer, tiltak og beslutninger må være klimarobuste. Det vil si at de må fungere som planlagt selv om klimautviklingen blir noe annerledes enn forutsatt. Klimatilpasninger som bidrar til måloppnåelse på flere samfunnsområder, bør ha høy prioritet. Det er et stort vedlikeholdsetterslep for eksisterende bygg og infrastruktur mange steder. En reduksjon i vedlikeholdsetterslepet (enkle tiltak som for eksempel rensking av grøfter, sluk og stikkrenner) hadde bidratt til at man sto bedre rustet for framtidige klimaendringer. MÅL: Hensynet til klimaendringer skal ivaretas gjennom plansystemet. TILTAK: Kommuneplanens arealdel må ta inn klimatilpasning som tema både i arealplankartet, i bestemmelser, i retningslinjer til arealplankartet og i planbeskrivelsen. Dersom ROSanalyser viser at det knytter seg fare, risiko eller sårbarhet til arealer, eller bruken av arealer, skal dette markeres som hensynssoner. Ved utarbeidelse av planer skal ROS-analyse utføres for planområdet. Konsekvenser av klimaendringer skal vurderes i analysen. Eksisterende grønne sentrumsnære områder bør sikres som viktige områder for å infiltrere, rense og fordrøye overvann. En måte å sikre disse områdene på er å bruke hensynssoner (for eksempel bevaringssone). Kommunedelplaner skal sette rammebetingelser for blå og grønne strukturer og gi retningslinjer for overvannshåndtering innenfor planområdet. Følgende forhold skal vurderes: Flomveier Flomsoner Vannkvalitet i berørte vassdrag Vegetasjonsbelter og arealer båndlagt til overvannsformål. Områdets behov for rekreasjonsarealer Naturverdier i planområdet (for eksempel viktige naturtyper eller prioriterte arter). Eksisterende flomveier i terrenget skal bevares, og ved behov skal det avsettes areal for nye flomveier. Reguleringsplaner skal presisere krav til overvannshåndtering for planområdet. Det skal utarbeides en overordnet VA-plan (rammeplan) som skal samordnes med arealformål og i nødvendig utstrekning gjenspeiles i arealplanens bestemmelser. VA-rammeplanen skal vise prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og overvannshåndtering. Fragmentering av og inngrep i viktige leveområder for planter og dyr bør unngås slik at disse blir mest mulig robuste for klimaendringer. Avløp og overvann MÅL: Alt overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt, gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes. 57 Klimatilpasning TILTAK: Overvann skal håndteres lokalt og gjennom åpne løsninger så langt det er mulig. Nedbør skal så langt det er mulig gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Det skal redegjøres for alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann, ved søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. System for håndtering av overvann bør utnyttes som opplevelses- og estetisk element i grønnstrukturen. Tilførselen av overvann til det offentlige avløpsnettet skal reduseres. Det tillates ikke forverret vannkvalitet på avrenning/overvann fra områder etter utbygging. Bygninger og anlegg i områder som berører flomveier, skal utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Vassdrag Åpne vassdrag er viktige for å håndtere nedbør. Ved å bevare eksisterende vassdrag med tilhørende kantsoner opprettholdes kapasiteten og robustheten i vannsystemene. MÅL: Eksisterende vassdrag skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. TILTAK: Det skal benyttes hensynssone langs elveløp og dammer. Det bør ikke tillates bygging innenfor flomsonen til innsjøer, elver og bekker (200-årsflom). Dersom bygging innenfor flomsonen tillates skal det være grundig dokumentert at nødvendige sikringstiltak er utført. Nye bekkelukkinger skal ikke tillates. Vassdragets selvrensningsevne og evne til å forebygge forurensningsskader skal forbedres ved å gjenåpne gamle elve- og bekkelukkinger der det er mulig og ved å infiltrere og fordrøye forurenset overvann før det ledes til vassdrag. Ved tiltak for infrastruktur som krysser eller berører elv, bekk og grønnstruktur skal konsekvenser for vannhåndtering, miljø, natur og vannkvalitet utredes og dokumenteres. Areal for kantvegetasjon langs vassdrag skal sikres. Utfylling i bekk eller elv tillates ikke. Tiltak i landbruket omfattes av statlige tilskuddsordninger og omtales ikke her. Foto: Hamar Arbeiderblad (Flommen i 2011) 58 Forurensning 2.8 Forurensning 2.8.1 Innledning og bakgrunn Forurensning har negativ påvirkning på menneskers helse og trivsel både i nåtid og framtid. Forurensning kan skade dyre- og planteliv, redusere drikkevannskvalitet og redusere mulighetene for matproduksjon. Forurensning kan også virke negativt inn på dødt materiale og materielle verdier som for eksempel konstruksjoner og maskiner. Forsøpling er også en forurensningskilde. Forsøpling er ikke tatt med som tema her, men er omtalt under tema ”Avfall og forsøpling”. Ulike typer forurensning eller forurensningsfarer i Hamar er listet opp her: Forurenset grunn: Nedgravde oljetanker Forurensning fra ulike virksomheter historisk Forurensning fra småbåthavner Alunskifer Støy: Veitrafikk Jernbane Flyplass Annen virksomhet eller aktivitet Luftforurensning: Utslipp fra veitrafikk Utslipp fra fyrings- og forbrenningsanlegg Forurensning av vassdrag (Mjøsa og sideelver): Utslipp fra landbruket Avrenning og erosjon fra landbruksområder Spredte avløpsanlegg Overvannsavrenning Lekkasjer fra avløpsanlegg Andre skadelige utslipp/lekkasjer Radon: Generelt I kommunal virksomhet Temanotatet om forurensning kan leses her. 2.8.2 Føringer Nasjonale føringer for bekjempelse og reduksjon av forurensning lokalt er i hovedsak gitt gjennom Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) og Forskrift og begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften). Det er videre vedtatt nasjonale miljømål på en rekke områder. En samlet oversikt over målene finnes på Miljøstatus.no. Klima- og forurensingsdirektoratet har i brev av 14.09.11 bedt alle landets kommuner om at kommunene bidrar til å hindre forurensning fra småbåthavner. I brevet gjøres det spesielt oppmerksom på kommunens muligheter og ansvar når kommunen er grunneier og leier ut grunn til båtforeninger. EUs rammedirektiv for støy stiller krav om at utendørsstøy skal kartlegges. Dette gjelder også i Norge og er innlemmet i forurensningsforskriften. Nasjonale miljøvernmyndigheter har et mål om at lokal forurensning skal reduseres, slik at menneskers helse og trivsel ivaretas. Kap. 7 i forurensningsforskriften omhandler lokal luftkvalitet og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og å beskytte vegetasjon og 59 Forurensning økosystemer. Det er utarbeidet en ”Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging” (T-1520). Hensikten med denne retningslinjen er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. EUs Vanndirektiv er innført i Norge gjennom Vannforskriften. Vannforskriftens formål er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det er kommunen som er myndighet når det gjelder forurensning fra landbruk og kommunens myndighet og plikter framgår av Forurensningsloven og Forskrift om organisk gjødsel §§ 18 - 25. Nasjonale bestemmelser om begrensning av forurensning fra avløp er gitt i forurensningsforskriftens del 4, kap. 11 – 15. Kommunen er forurensningsmyndighet etter kapittel 12, 13 og 15: ”Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende”, ”Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser” og ”Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann”. EUs Vanndirektiv er innført i Norge gjennom Vannforskriften. Vannområde Mjøsa med tilløpselver er en del av Vannregion Glomma med Østfold fylkeskommune som forvaltningsmyndighet. Planer og tiltaksanalyser for Vannregion Glomma og Vannområde Mjøsa finnes på http://www.vannportalen.no/vannregioner/glomma/. Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa har anbefalt kommunene å legge konkrete miljømål til grunn for sin vannbruksplanlegging. Hamar har flere lokale forskrifter som er vedtatt med hjemmel i forurensningsloven med tilhørende forskrifter: Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll/tilsyn ved bygge- og gravearbeider i forurenset grunn, Hamar kommune, Hedmark Forskrift om tvungen tømming av avløpsanlegg, Hamar og Stange kommuner, Hedmark Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg, Hamar og Stange kommuner, Hedmark Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Hamar og Stange kommuner, Hedmark Forskrift for tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Hamar kommune, Hedmark Forskrift for nedgravde oljetanker, Hamar kommune, Hedmark Forskrift om fettholdig avløpsvann, Hamar kommune, Hedmark Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange kommuner, Hedmark Kommuneplanen for Hamar uttrykker flere mål for miljø, klima og forurensning. Kommunens visjon er at Hamar skal være ”Sentrum for det beste boområdet i Innlandet”. Kommuneplanen har ”Godt miljø og livskvalitet for alle” som et hovedmål. Hamar kommune har i samarbeid med Hias og nabokommunene egne kommunedelplaner for vann, avløp og avfall/renovasjon, som enten nylig er revidert eller er under revidering. Avfallsplan 2013-2020 ble vedtatt av kommunestyret 19.06.13. Denne er nærmere omtalt i kapittel 2.10 – Avfall og forsøpling. Kommunedelplan for vann og avløp har vært på høring og skal vedtas i løpet av 2015. Temaer som omhandles og ivaretas i disse planene tas ikke inn i kommunedelplan for miljø og klima. Dette gjelder blant annet drikkevannsforsyning og -kvalitet 2.8.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar Forurenset grunn Jord i byene er brukt og gjenbrukt mange ganger. Den består av bygningsrester, brannrester, husholdningsavfall, industriavfall, tilkjørte gravemasser og lokal naturlig jord. På bakgrunn av ulike aktiviteter, kan byjord inneholde helse- og miljøfarlige stoffer som for eksempel tungmetaller, olje, PAH og PCB. Det bør tas høyde for at all byjord kan være forurenset. 60 Forurensning Alunskifer Alunskifer er en type svartskifer som hovedsakelig finnes i Akershus, Oslo, Buskerud, Hedmark og Oppland. Alunskiferen kan utgjøre et problem i bygge- og gravesaker da alunskifer med høyt syrepotensial defineres som forurenset og skal behandles som farlig avfall. I forskrift om begrensning av forurensing kap. 2 § 2-3 Definisjoner, heter det følgende: ”Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert”. Alunskiferen kan utgjøre en fare for mennesker og miljø. Utgravd og blottlagt alunskifer vil ved tilgang på luft og vann danne svovelsyre. Dannelse av svovelsyre fører til lav pH som igjen vil løse ut giftige tungmetaller som kadmium, kobber, nikkel, arsen, kvikksølv og uran. Sistnevnte er opphav til radongass. Alunskifer er en av de viktigste kildene til radongass i hus. Avrenning av tungmetaller til vassdrag, spesielt ferskvannsforekomster, vil kunne føre til ødeleggelse av drikkevann og drepe fisk, bunndyr og planter. I tillegg til miljøbelastende egenskaper har alunskiferen også den egenskapen at den vil kunne angripe bygningskonstruksjoner ved svelling og korrosjon av betong, armeringsjern og vannrør. Det er viktig at alunskiferen identifiseres og karakteriseres for å skille mellom syredannende og ikke syredannende alunskifer. For å karakterisere syrepotensialet i alunskifer må det gjennomføres både en geologisk og en geokjemisk karakterisering. Ny veileder for identifisering av syredannende svarte skifre er under utarbeidelse og er planlagt utgitt i løpet av 2015. Det er ikke kartlagt hvor mye av alunskiferen i Hamar som er syredannende. Behandling av grave- og byggesaker med forurensning i grunnen Kommunen er myndighet etter kapittel 2 i forurensningsforskriften. Kapitlet gjelder opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Hamar kommune har et stadig økende antall saker innenfor bygge- og gravearbeider på forurenset grunn. Dette på bakgrunn av økt byggeaktivitet og økt fokus på temaet. Hamar kommune hadde ca 13 tiltaksplaner til behandling i 2012 og 18 tiltaksplaner til behandling i 2013. I 2014 ble det behandlet bare fire tiltaksplaner. I byggesaker med forurensning i grunnen skal det alltid leveres sluttdokumentasjon på at forurenset masse er håndtert og levert i henhold til gjeldende regelverk. Kommunen kan føre tilsyn underveis, men krav om sluttdokumentasjon skal i utgangspunktet sikre kontroll på disse sakene. Temakart forurensning i grunn er utarbeidet som en del av kommuneplanarbeidet. Dette er lagd med utgangspunkt i områder med registrert forurensning, samt kunnskap om hvor ulike virksomheter med risiko for forurensning av grunn har vært eller er lokalisert. Kartet representerer på ingen måte noen fullgod kartlegging av forurenset grunn og bør forbedres. Kartlegging i studentoppgave En student ved NTNU har (som en del av sin masteroppgave) tatt og analysert 400 jordprøver i hele kommunen, men med noe tettere intervall i sentrum, i alle barnehager og på lekeplasser, samt i industriområder. Det er laget et kart hvor alle prøvepunktene er plottet inn. Dette er sammenstilt med alle kjente lokaliteter av forurenset grunn og lokaliteter hvor det er grunn til tro at det er forurenset grunn. Dette skal legges inn som et nytt temakart i kartportalen Hedmarkenkart. Jordprøvene er tatt i overflaten og garanterer ikke at man får avdekket eventuell dypereliggende grunnforurensning, men vil forhåpentligvis likevel bidra til en vesentlig forbedring av kunnskapsgrunnlaget på dette området. Kartlagte/registrerte grunnforurensningslokaliteter registreres fortløpende i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. 61 Forurensning Nedgravde oljetanker I 2009 var det i bruk 1161 nedgravde tanker i Hamar. I april 2014 var tallet 758. Det vil si at det har vært en nedgang på 403 (35 prosent) nedgravde tanker i bruk i løpet av de siste fem årene. Det er en positiv utvikling, som reduserer faren for lekkasjer og forurensning, samtidig som mindre oljefyring medfører mindre luftforurensning lokalt og mindre utslipp av klimagasser. Forurensning i småbåthavner Hamar kommune er grunneier i begge Hamars småbåthavner. I båthavna på Tjuvholmen er det etablert en ordning for innsamling av vanlig avfall og spesialavfall, samt anlagt tømmestasjon for septik fra småbåter. Her foregår også opptak, lagring, vask og vedlikehold av båter. Slik virksomhet innebærer fare for forurensing av grunnen på land og i sedimenter i båthavna, i tillegg til fare for forurensning av vannet i Mjøsa. Oppsamlingen av regn- og vaskevann fra opplags-/serviceplassen og håndtering av sand og sedimenter fra sandfangene, er ikke i samsvar med løsninger anbefalt av miljøvernmyndighetene. I og med at det ikke er noen opplagsplass i tilknytning til Brygga småbåthavn, og at den er beregnet på mindre båter (som i hovedsak bruker påhengsmotorer), anses forurensingsfaren der å være betydelig mindre enn i båthavna på Tjuvholmen. Det er ikke foretatt analyser og vurderinger av forurensningssituasjonen i Hamars småbåthavner og det anbefales derfor at dette gjennomføres. Det er nærliggende å anta at man må forbedre sluk- og sandfangsløsningene og etablere rutiner for tømming av disse. Båter med innenbords motor konserveres med glykolholdig frostvæske når de settes på land for vinteren. Denne væsken går vanligvis rett i Mjøsa når båten sjøsettes og startes opp neste vår. Støy Støy fra veitrafikk og jernbane er de mest aktuelle/relevante støykildene av permanent karakter i Hamar. I tillegg står man mer sporadisk overfor støyproblemer knyttet til større bygge/anleggsvirksomhet, samt støy fra annen type virksomhet eller aktivitet, som for eksempel konserter og festivaler. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) legges til grunn for plan- og saksbehandling i Hamar kommune. Retningslinjen følges opp av Plan, miljø og teknisk og Samfunnsmedisinsk enhet. Støyende aktivitet er i utgangspunktet tillatt, så lenge man overholder grensene angitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Tiltakshaver eller anleggseier er ansvarlig for at regelverk og støyretningslinjer overholdes. I forbindelse med siste revidering av kommuneplanens arealdel ble det utarbeidet et støysonekart for Hamar kommune med bakgrunn i den kunnskapen som fantes og nye bestemmelser om støy. Veitrafikkstøy Veitrafikkstøyutfordringene i Hamar er knyttet til riks- og fylkesveier. Statens Vegvesen har gjennomført kartlegging og utarbeidet eget Støykart i henhold til Forurensningsforskriften for Hamar kommune. Her framgår det at i tillegg til E6 så er Vangsvegen/riksveg 25, Furnesvegen, Stangevegen, Strandgata, Storhamargata, Aslak Bolts gate og deler av Ringgata de mest støybelastede veistrekningene i Hamar. 62 Forurensning Støy fra jernbanen Foruten veitrafikkstøy og viftestøy er det sannsynligvis togtrafikken som utgjør det største støyproblemet for Hamars innbyggere. Det går i snitt ca 10 godstransporter på Dovrebanen hver natt i perioden mellom 23.00 og 07.00. Støydempende tiltak må iverksettes for boliger som utsettes for støy over grenseverdiene. Dette gjelder spesielt dersom det tillates bebyggelse i rød støysone. Det er ikke utarbeidet støysonekart for jernbanen gjennom Hamar, og Jernbaneverket har ikke umiddelbare planer om å utarbeide slike kart etter det Hamar kommune har fått opplyst. Dette har sammenheng med at det er usikkert hvor framtidig jernbane skal gå. Jernbaneverket har imidlertid gjort en vurdering av støysituasjon langs jernbanen (Miljøakustikk, Rapport nr 615/2008), hvor støy er beregnet. I tilknytning til forestående utredning av alternativer for framføring av ny jernbane gjennom byen vil konsekvenser av støy være en del av utredningen. Støy fra Hamar flyplass Ulempene med støy fra flyplassen har vært et tilbakevendende tema i mange år. Støyforholdene forbedret seg da seilflyaktiviteten ble flyttet til Østre Æra for noen år siden, og fallskjermklubben tok i bruk mer stillegående fly enn tidligere. Luftforurensning Luftforurensning oppleves ofte som et problem i store norske byer vinterstid. Kald, stillestående luft, mye biltrafikk med piggdekk og ved-/oljefyring er en uheldig kombinasjon når det gjelder luftkvalitet. I og med at fjernvarme har erstattet en god del av oljefyringen i Hamar anses biltrafikken å være den største bidragsyteren til luftforurensning i Hamar. Luftkvaliteten i Hamar er målt og vurdert flere ganger. Siste måling ble gjennomført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) på oppdrag fra Hamar kommune og Statens Vegvesen i perioden desember 2010 til mai 2011. Målingen ble foretatt i krysset mellom Grønnegata og Vangsvegen. I rapporten ”Luftkvalitet i Hamar” er målingene fra Hamar sammenlignet med målinger fra Bankplassen (Lillehammer), som er ”indikatormålinger” for den luftkvalitetssonen som Hamar tilhører. Målingene viser at det tidvis kan være høye konsentrasjoner av svevestøv. Det er i samarbeid med Statens Vegvesen etablert en mobil målestasjon i Vangsvegen for å følge denne utviklingen videre. Forurensning av vassdrag Mjøsa er Norges største innsjø og en viktig del av livsgrunnlaget i Innlandet. Mjøsa er drikkevannskilde for ca 100 000 mennesker, forsyningskilde til landbruket og forsyningskilde til ulike virksomheter, blant annet innen foredling av landbruksprodukter og matproduksjon. Samtidig er innsjøen en resipient for utslipp fra befolkningen rundt og oppstrøms innsjøen. Den betyr også mye for befolkningens rekreasjons- og opplevelsestilbud. 20 ulike fiskearter har tilhold i Mjøsa, og en rekke, ulike dyre- og fuglearter er avhengig av Mjøsa og Mjøsvannets kvalitet. Vannkvaliteten og de biologiske forholdene i Mjøsa har blitt overvåket siden 1972. De senere årene har vært preget av til dels uvanlig store nedbørsmengder. Klimaframskrivinger antyder også økt nedbørsmengde i framtida sammenlignet med ”normalperioden” 1961-1990. Dette vil i sin tur kunne medføre økt arealavrenning av næringsstoffer, økt belastning på avløpssystemene og negative konsekvenser for miljøtilstanden i Mjøsa. Det er derfor viktig å fortsatt ha sterkt fokus på å begrense tilførslene av næringsstoffer til Mjøsa og på å følge utviklingen gjennom overvåking av vannkvaliteten. Tiltaksanalyse for Vannområde Mjøsa I regi av Vassdragsforbundet ble det den 04.03.14 utgitt en egen Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområdet Mjøsa. Tiltaksanalysen bygger på innspill fra kommuner, sektormyndigheter, interesseorganisasjoner og andre og er et innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan for Vannregion Glomma. Utkast til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram var på offentlig 63 Forurensning høring i perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2014. Forvaltningsplanen med tiltaksprogram vedtas av berørte fylkeskommuner i 2015. Forvaltningsplanen vil bli gjeldende for perioden 2016-2021 etter godkjenning i Stortinget ved kongelig resolusjon. Forvaltningsplanen vil være førende for kommunenes videre innsats for Mjøsa og de andre vassdragene. Kort oppsummering av tiltaksanalysen for vannforekomstene i Hamar: Hakabekken og Rosenlundbekken har dårlig økologisk tilstand fordi begge er lagt i rør. Tiltak anses ikke som aktuelt. Finsalbekken har dårlig økologisk tilstand grunnet avrenning fra landbruk og forurensning fra avløpsanlegg. Aktuelle tiltak er etablering og vedlikehold av vegetasjonssoner, grasdekte vannveier og fangdammer, bedre gjødselplanlegging og tiltak for å forbedre spredte avløpsanlegg. Øvre del av Flagstadelva har god økologisk tilstand, men det kan være aktuelt med tiltak for å bedre forholdene for fisken og videreføre kalking ved Nybusjøen. Nedre del av Flagstadelva har moderat økologisk og god kjemisk tilstand. Elva er moderat forurenset av avrenning fra landbruk, avløp fra spredt bebyggelse og trafikken på E6. I tillegg er elevløpet påvirket av fysiske inngrep. Aktuelle typer tiltak er vegetasjonssoner, grasdekte vannveier, miljøtilpasset jordbearbeiding, bedre gjødselplanlegging, tiltak mot spredt avløp og biotopforbedring, samt tiltak knyttet til E6-utbyggingen. Lageråa har moderat økologisk tilstand grunnet forurensning fra sur nedbør og avrenning fra landbruket. Aktuelle tiltak er kalking og vegetasjonssoner. Svartelva, som påvirkes fra Hamar, Løten og Stange, har moderat økologisk tilstand grunnet fysiske inngrep, sur nedbør og avrenning fra landbruket. Aktuelle typer tiltak er biotopforbedring, kalking og vegetasjonssoner. Status forebyggende tiltak innen landbruket i Hamar i dag Tradisjonelt er det snakk om to typer vannforurensning fra landbruksvirksomhet: Utslipp/lekkasje fra gjødselanlegg for husdyr og forsiloanlegg Avrenning av gjødsel og jorderosjon fra landbruksområder Regionalt miljøprogram (RMP) er tilskudd til generelle miljøtiltak i jordbruket. Det ble gitt tilskudd til følgende tiltak i 2013: Endret jordarbeiding: Ca 1/3 av kornarealet (det vil si ca 12 000 dekar) legges i stubb Miljøvennlig husdyrgjødselspredning: 10 500 dekar Grasdekte vegetasjonssoner langs vassdrag: 300 meter Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) dekker også fordypning/rensk av åpne kanaler/bekker men gir i all hovedsak tilskudd til oppdimensjonering/senking av lukkede vannsystemer, såkalte hydrotekniske tiltak. Omfanget av disse tiltakene ligger i overkant av 600 meter ny rørledning i året. Det er omsøkt ca 300 dekar i 2013 og 870 dekar i 2014 etter ordningen ”drenering av jordbruksjord”. Kostnaden ligger på 5 000-10 000 kroner per dekar. Landbrukskontoret har ansvaret for kontroll av husdyrgjødsellagre. Forurensningsfaren knytter seg stort sett til blautgjødsellagrene for slaktegris og melkeproduksjon. Den 01.01.14 var det 25 slaktegris- og tre melkekubesetninger i Hamar. Kantsoner langs vassdrag skal ha en bredde på minst to meter. Ved nydyrking skal denne kantsonen være på seks meter. Krav til miljøplan: Jordprøver, gjødselplan, sprøytjournal, krav til nedmolding av husdyrgjødsel innen 18 timer og tilstrekkelig spredeareal for husdyrgjødsel. 64 Forurensning Spredte, private avløpsanlegg Som det framgår tidligere i dokumentet er spredt avløp en hovedutfordring i vårt vannområde. Private avløpsanlegg som ikke er anlagt eller følges opp i henhold til gjeldende forskrifter representerer en forurensningsrisiko, da forurensningen fra slike anlegg finner veien til grunnvannet og/eller nærliggende bekker. I Hamar er det ca 800 husstander med private avløpsanlegg. Nær 70 prosent av avløpsanleggene er å betrakte som ikke forskriftsmessige. Det er ikke tilstrekkelig saksbehandlerkapasitet til å følge opp de private avløpsanleggene på en god måte. Utslipp/lekkasjer fra kommunale avløpsanlegg Omlag 7 800 abonnenter (ca 90 prosent av kommunens befolkning) er tilknyttet kommunens spillvannsnett (kloakk). Dette utgjør en samlet lengde med ledning på 216 kilometer, hvorav 35 kilometer er gamle, utette fellesledninger (tar imot både kloakk og overvann) i sterkt forfall. De siste fem årene har kommunen levert gjennomsnittlig ca 4,5 millioner m3 spillvann til rensing på Hias. Av dette utgjør ca 60 prosent innlekking. Det antas at lekkasjer fra kommunalt ledningsnett har en betydelig påvirkning på vassdragene i Hamar kommune. Overvannsavrenning I Hamar kommune er det ca 25 overvannsledninger med utløp direkte i Mjøsa. Disse drenerer regnvann, grunnvann, snøsmeltevann og overflatevann. I tillegg er det overflatevann (blant annet fra Hamar sentrums tette flater) som renner direkte ut i Mjøsa uten å gå via ledninger. Alt overvann fra potensielt forurensede tette flater (veier og lignende) som renner direkte ut i vassdrag utgjør en forurensningsrisiko. Badevann og helse Risikoen for å bli syk ved bading i friluftsbad (badestrand eller lignende) i Norge er normalt liten. Dette skyldes blant annet at det er få badestrender/badeplasser som ligger nær utslipp av avløpsvann. I Hamar kommune bades det langs hele strandlinja mot Mjøsa fra Tjuvholmen i sør til vannverket i nord. Badevannskvaliteten måles minimum to ganger i badesesongen. Det tas prøver av totalt 11 badeplasser. Det er ikke påvist ”ikke akseptabel” badevannskvalitet ved Hamar kommune sine badestrender de siste årene. Siloksaner og hormonforstyrrende stoffer Siloksaner er en stor gruppe stoffer som finnes i personlige pleieprodukter, rengjøringsmidler, bil- og båtprodukter, maling, impregneringsmidler, fugemidler og mikroelektronikk. Det er dokumentert at enkelte siloksaner (spesielt D5 og D6) opphopes i næringskjeden. Det er funnet høye nivåer av siloksanen D5 i fiskeartene ørret, lågåsild og krøkle i Mjøsa, samt i dyreplankton og i istidskrepsen Mysis. Hormonforstyrrende stoffer brukes som betegnelse på stoffer som kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr og gi effekter som for eksempel reproduksjonsskader. Hormonforstyrrende stoffer kan finnes i en rekke forbrukerprodukter, blant annet i tekstiler, maling, rengjøringsmidler, kosmetikk, medisiner og plast. Kommunen har begrenset myndighet og innvirkning på lovgivning når det gjelder siloksaner 65 Forurensning og hormonforstyrrende stoffer. Det er likevel viktig å være klar over den potensielle faren disse stoffene utgjør. For eksempel bør Hias til enhver tid har oversikt over de beste rensemetodene slik at stoffer som kan fjernes i renseanleggene blir fjernet. Hamar kommune har også et ansvar for å informere innbyggerne om konsekvensene av å bruke potensielt miljøskadelige produkter. Radon Selv om utslipp av radongass per definisjon ikke er en forurensing, men en naturlig hendelse på linje med for eksempel vulkanutbrudd, tas det likevel med her. Dette fordi radon virker som en forurensing på den menneskelige organisme og fordi det er aktuelt i Hamar. Etter røyking er radon den største årsaken til lungekreft, og risikoen øker med konsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko er summen av opphold i ulike bygninger: Jobb, fritid og privat bolig. Hamar kommune har enkelte områder som er utsatt for forhøyede radonkonsentrasjoner. Statens strålevern gjennomførte i 2000 og 2001 en kartlegging av radonkonsentrasjonen i 114 norske kommuner, blant annet Hamar. I Hamar ble det foretatt målinger i 504 boliger og gjennomsnittlig årsmiddelverdi ble målt til 118 Bq/m3, altså over tiltaksgrensen. Rapporten kan leses på http://www.nrpa.no/dav/6970f488d4.pdf. En mer detaljert rapport for Hamar kommune kan leses på http://www.nrpa.no/dav/df71235058.pdf. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet et kart over alunskiferforekomster i Norge. På dette kartgrunnlaget kan det zoomes ned på hver enkelt husstand. Kartet ligger på http://geo.ngu.no/kart/arealis/?&Box=123610:6535370:345977:6727247&map=Norges.geologiske. unders.kelse:.Radon...aktsomhet Hamar kommune har inngått en rammeavtale med Landauer Nordic AS om måling av radon for kommunens innbyggere. Det ligger utfyllende informasjon om radon på Hamar kommunes nettsider, med direkte link til bestillingsside hos Landauer Nordic. Det foretas årlig ca 150 private målinger i Hamar kommune. 2.8.4 Satsningsområder med mål og tiltak Forurenset grunn All jord i byene er brukt og gjenbrukt mange ganger. Denne byjorda kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer som for eksempel tungmetaller, olje, PAH og PCB. Det bør tas høyde for at all byjord kan være forurenset, dette gjelder også i Hamar sentrum. I tillegg finnes det er rekke lokaliteter utenfor sentrum hvor man kan forvente å finne forurenset grunn. Dette gjelder for eksempel eiendommer der det har vært industri, bensinstasjoner, gartnerier, renserier, avfallsdeponier og lignende. Alunskifer må også betraktes som forurenset grunn inntil den er identifisert og eventuelt karakterisert som ikke syredannende. Kommunen er myndighet etter kapittel 2 i forurensingsforskriften som omhandler opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Det finnes også en rekke aktive kilder som utgjør en risiko for forurensning. Virksomheter som bruker skadelige stoffer i sin produksjon er nå underlagt strenge kontroller, men utslipp kan likevel skje. Dette gjelder også for eksempel avfallsdeponier i drift. Hamar kommunes visjon er å være ”sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet”. For å oppfylle sin visjon er det viktig at kommunen sikrer en god oppfølging av de sakene som omfatter forurenset grunn. Graving i slike masser vil alltid innebære en risiko for å utsette omgivelsene for forurensning i en eller annen form. 66 Forurensning MÅL: Hamar kommune skal forhindre og forebygge forurensning av grunnen ved å stoppe aktive kilder som forurenser og ved å forebygge slik at ikke nye forurensende kilder oppstår. TILTAK: Det er nødvendig med bedre oversikt over hvor vi har eller kan forvente at det finnes forurenset grunn. Utarbeiding av bedre tema-/aktsomhetskart og bedre rutiner for ajourføring er viktige tiltak. Data fra studentundersøkelsen må også legges inn i kartet. Informasjon om gjeldende regelverk for bygging på forurenset grunn og oppdatert aktsomhetskart må legges lett tilgjengelig på Hamar kommune sine nettsider. Her må det også foreligge informasjon om alunskifer. Forurensningssituasjonen i Tjuvholmen småbåthavn er uklar og bør kartlegges nærmere ved prøvetaking og analyser. Aktuelle tiltak må iverksettes dersom prøvene avdekker forurensning. Støy Hamar sentrum ligger mellom Dovrebanen og E6 og er dermed støyutsatt. I tillegg går Rørosbanen gjennom kommunen, det ligger en flyplass forholdsvis sentrumsnært og det er også en del riks- og fylkesveier som medfører en betydelig grad av støy. I tillegg kommer anleggsarbeid, festivaler og lignende som innebærer en midlertidig støybelastning. De sentrumsnære delene av Hamar kommune er svært utsatt for støy. Det er derfor naturlig at støysituasjonen her følges nøye av kommunen. MÅL: Gjeldende støyretningslinjer skal overholdes i Hamar. TILTAK: Hamar kommune skal bidra til at støysonekartene er korrekte og oppdaterte Hamar kommune må påse at Statens Vegvesen og Jernbaneverket følger opp sine forpliktelser etter støyforskriften Støyforhold skal alltid vurderes i plan- og byggesaker Luftkvalitet Tidligere målinger i Hamar sentrum indikerer en bra luftkvalitet. Det er likevel registrert en del høye døgnmiddelverdier – spesielt av svevestøv (PM10). Tidligere målinger har kun registrert forurensningssituasjonen vinterstid. For å få et fullstendig bilde er det nødvendig å ha målinger over lenger tid. Det er imidlertid vist at anbefalte grenseverdier for svevestøv er overskredet flere ganger i løpet av vintersesongen i Hamar sentrum. MÅL: Hamar skal ha god luftkvalitet og gjeldende luftkvalitetskrav og grenseverdier skal overholdes. TILTAK: Det skal gjennomføres løpende målinger og vurderinger av luftkvaliteten i Hamar. Hvilke tiltak som skal prioriteres må vurderes på bakgrunn av dataene som framkommer. Dersom luftkvaliteten i Hamar sentrum viser seg å overskride grenseverdiene skal aktuelle mottiltak vurderes og prioriteres. Aktuelle tiltak kan være styrket renhold av veiene og trafikkregulerende tiltak. Vassdrag Mjøsa er Norges største innsjø og en viktig del av livsgrunnlaget i Innlandet. Innsjøen er drikkevannskilde til ca 100 000 mennesker, forsyningskilde til landbruket og forsyningskilde til 67 Forurensning ulike virksomheter, blant annet innen foredling av landbruksprodukter og matproduksjon. 20 fiskearter og et ellers variert biologisk mangfold er avhengig av Mjøsas vannkvalitet. Samtidig er innsjøen en resipient for utslipp fra befolkningen rundt og oppstrøms innsjøen. Hamar kommune har vassdrag med betydelige forurensningsutfordringer. Vanndirektivet har konkretisert behovene for tiltak i vassdragene. Spesielt landbruket og private og kommunale avløpsanlegg påvirker vannkvaliteten i stor grad. Alt som slippes ut av forurensninger i mindre vassdrag i kommunen ender i Mjøsa (med unntak av noen få vassdrag som ligger i utmarka nord i kommunen). For Hamar kommune vil det være viktig å kartlegge hvor de største forurensningsutfordringene ligger. Dette krever en omfattende prøvetaking av bekker og små elver og en kartlegging av i hvilke områder kilder til punktutslipp ligger. Kontroll av gjødselkjellere, private avløpsanlegg og kartlegging av kommunale avløpslekkasjer står også sentralt i dette arbeidet. Vannkvaliteten i små vassdrag vil ikke nødvendigvis påvirke vannkvaliteten i Mjøsa eller i de store tilløpselvene. En sterkt forurenset bekk vil imidlertid kunne forårsake stor skade i lokalmiljøet. Konsekvensene kan bli store for tilfeldige turgåere som drikker av bekken, barn som bader i bekken eller for det biologiske mangfoldet. HOVEDMÅL: Alle vannforekomster (unntak for de som er sterkt modifisert) skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Delmål for Mjøsa (hentet fra tiltaksanalysen for vannområde Mjøsa): Vannet i Mjøsa skal være egnet som drikkevannskilde og tilfredsstille de bakteriologiske krav til råvann og badevann. Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av mjøsfisk og kreps må holdes innenfor Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum. Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvanning av bær og grønnsaker. Delmål for tilløpselvene (hentet fra tiltaksanalysen for vannområde Mjøsa): Tilløpselvene skal tilfredsstille bakteriologiske krav til badevann, barnelek og fritidsfiske. Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av fisk og kreps må holdes innenfor Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvanning til bær og grønnsaker TILTAK VASSDRAG: Sette i gang overvåkning av mindre vassdrag slik at dårlig vannkvalitet kan avdekkes og tiltak settes inn der det er mest nødvendig Delmål for landbruk: Hamar kommune skal bidra til at utslipp og lekkasjer fra gjødselanlegg reduseres Hamar kommune skal jobbe aktivt for å redusere avrenning fra landbruksarealene TILTAK: Øke stubbåkerarealet på høsten Stimulere til 12 måneders lagerkapasitet for husdyrgjødsel Spredning av husdyrgjødsel på våren Etablere kantsoner på minimum to meter langs vassdrag Bidra til gode miljøplaner der gjødselplan og sprøytejournal spiller en viktig rolle Sikre god informasjon og veiledning om miljøtiltak i landbruket 68 Forurensning Delmål for spredt avløp: Hamar kommune skal redusere utslippene fra spredte avløpsanlegg betydelig TILTAK: Økt kontroll med og vurdering av status på eksisterende anlegg Utbedring av eldre anlegg gjennom pålegg Pålegge tilknytninger til kommunalt avløpsnett Økt saksbehandlingskapasitet Delmål for kommunalt avløp: Hamar kommune skal redusere antall overløpshendelser og kloakkutslipp Hamar kommune skal innføre tiltak for å forhindre lekkasjer og innlekking på ledningsnettet TILTAK: Skifte fellesledninger Kartlegge og utbedre lekkasjer Oppgradere ledningsnett Delmål for badevann: Hamar kommune skal sikre at badevannskvaliteten langs Hamars badestrender er god og gi riktig informasjon om mulige helsemessige ulemper tilknyttet badevann. TILTAK: Prøvetaking for kontroll av badevannskvaliteten Øke fokuset på feilkoblinger (avløp/overvann) Forbedre informasjonen til publikum (nettbasert, presse) Radon For høye konsentrasjoner av radon utgjør en betydelig helserisiko, og nest etter røyking er radon den viktigste årsaken til lungekreft. Hamar kommune ligger i et område som er spesielt utsatt for radon. Kommunen bør derfor ta et spesielt ansvar for å informere innbyggerne om denne faren og om hvordan de kan måle radonnivået i sin egen bolig. Hamar kommune må også sørge for regelmessige målinger av egne bygg. MÅL: Alle innbyggere i Hamar skal ha god tilgang på informasjon om radonsituasjonen i Hamar og kunne få veiledning om hvordan de kan måle radonnivået i egen bolig. Alle kommunale bygninger skal ha så lave radonnivåer som mulig og ligge innenfor følgende anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m3 (tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen) Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3 TILTAK: Informasjon om radonsituasjonen i Hamar kommune skal være lett tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Iverksatte rammeavtaler for måling og kartlegging av radonforekomster videreføres. Sammenstille tilgjengelige analysedata med NGU’s alunskiferkart til et godt oversiktskart over radonforekomstene i Hamar kommune (dette krever særskilt resursinnsats). Alle kommunale bygninger skal radonmåles regelmessig og alltid etter ombygginger 69 Avfall og forsøpling 2.9 Avfall og forsøpling 2.9.1 Innledning og bakgrunn Reduksjon av avfallsmengden, økt gjenbruk og gjenvinning, samt riktig håndtering og disponering av restavfall og spesialavfall er viktig for å begrense utslipp av klimagasser og forurensning av jord, vann og luft. Forurensning som følge av avfall kan innebære skader på ulike organismer, mennesker og miljøet både lokalt og globalt. Tradisjonelt har det vært mest fokus på avfall som lokal forurensning med et folkehelseperspektiv. Nå er avfall som forurensning i globalt perspektiv og klimautfordringene som følger av utslipp til atmosfæren mest i fokus. Temanotat for avfall og forsøpling kan leses her. 2.9.2 Føringer – nasjonalt, regional og lokalt Forurensningsloven gir klare føringer for den enkeltes ansvar for ikke å forsøple og kommunens ansvar for å følge opp. Kommunen pålegges å samle inn avfall og å ha anlegg for behandling av husholdningsavfall og kloakkslam. Det er vedtatt flere forskrifter som oppfølging av loven. Avfallsplan 2013-2020 for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange omfatter hovedmål for håndteringen av husholdningsavfallet i regionen, og det er tatt utgangspunkt i avfalls-hierarkiet, når målsettingene i avfallsplanen er utformet. Hovedmålet er at ”Hamarregionen skal ha en bærekraftig og kostnadseffektiv avfallshåndtering, fornøyde avfallskunder, samt unngå forsøpling.” Planen har mange resultatmål for miljø som går på redusert vekst i avfallsmengde, økt gjenvinning og energiutnyttelse, redusert utslipp av klimagasser fra avfall, bedret innsamling av farlig avfall og estetiske forhold/ryddighet. Planen er behandlet som kommunedelplan og ble vedtatt av kommunestyret i Hamar 19.06.13. Kommunene i Hamar-regionen har en felles avfallsplan og har i tillegg forskrifter for husholdninger og fritidsbebyggelse som blant annet regulerer innsamling, transport og disponering av husholdningsavfall, egenbehandling av matavfall, avfallsgebyr og delegering av myndighet fra kommunen til interkommunalt selskap. Politivedtektene for Hamar har bestemmelser om blant annet renhold på offentlig sted og om å hindre tilgrising. Ved forskriftsendring fra 01.03.14 er kommunen tillagt håndhevingsmyndighet. Kommuneplanen har ”Godt miljø og livskvalitet for alle” som et av hovedmålene. Herunder fremgår at klimaperspektivet skal være førende, at de offentlige rom skal være attraktive og at kommunen skal ha framtidsrettede og miljøeffektive løsninger for avløp, renovasjon og energi. 2.9.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar En godt fungerende, kommunal renovasjonsordning for husholdningsavfall er viktig for å forhindre uønsket forsøpling og forurensing. Hias-kommunene har i en årrekke hatt gode ordninger for innsamling og håndtering av husholdningsavfall og kommer godt ut i sammenligninger mellom landets kommuner. Kommunens ansvar og oppgaver på dette området er godt ivaretatt gjennom egen, regional samarbeidsordning og jevnlig rullerende kommunedelplan. 70 Avfall og forsøpling I avfallsplanen er det slått fast at det som hovedregel skal etableres felles avfallsløsninger i nye utbyggingsområder med konsentrert bebyggelse. Dette kan innebære ”søppelsug” eller større avfallsbeholdere som plasseres under bakken. Med de reviderte politivedtektene og overføring av håndhevingsmyndighet til kommunen har kommunen nå muligheter for å følge opp utfordringene knyttet til forsøpling fra virksomheter og aktiviteter i byen. Prinsippet er at den som forsøpler skal rydde opp og eventuelt ha planer for avfallshåndtering for sin virksomhet. Figuren under viser utvikling av totale mengder husholdningsavfall, (eksklusiv fritidsbebyggelse) i Hias-regionen i perioden 2005-2010. Total innsamlet mengde husholdningsavfall var i 2010 46 300 tonn. I perioden 2005-2010 økte avfallsmengden til Hias med 11 prosent mens BNP økte med 5 prosent. Det er imidlertid gledelig at det var en liten nedgang i perioden 2007 - 2010. Hias hadde noe lavere prosentvis økning i perioden 2005 - 2010 enn landet som helhet. Utsorteringsgraden av husholdningsavfall (i Hias-regionen eksklusiv fritidsbebyggelse) har i perioden 2005 - 2010 holdt seg ganske konstant i underkant av 80 prosent. På grunn av økte leveranser fra fritidsbebyggelse går utsorteringsgraden samlet noe ned. Rutiner for sortering og håndtering av næringsavfall er ikke like innarbeidet som for husholdningsavfall. Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med det næringsavfallet som i art ligner husholdningsavfall og kan i ytterste konsekvens pålegge tvangsmulkt. I Hedmark er det en rekke avfallsanlegg som tilbyr å ta imot eller hente næringsavfall fra virksomheter og institusjoner. Anleggene som behandler næringsavfallet i Hedmark sorterer ut gjenvinnbare fraksjoner og farlig avfall. Restavfallet blir levert til avfallsforbrenningsanlegg. Restavfall som ikke kan brennes går til deponi. Nye regler gjør det obligatorisk for alle som skal bygge, rive eller rehabilitere bygg over en viss størrelse å lage en plan for hvordan avfallet skal håndteres og sorteres. De nye reglene vil føre til at mer avfall fra byggeplasser blir gjenvunnet. Sluttdokumentasjon for avfallshåndteringen skal leveres etter gjennomført prosjekt og det er denne som skal sikre kontroll på hvordan avfallet håndteres. I tillegg har kommunen mulighet til å føre tilsyn underveis. 71 Avfall og forsøpling I høringsperioden har det kommet innspill fra flere om at det bør føres mer tilsyn med næringsavfall, spesielt ved riving av bygninger og med en generelt grundigere oppfølging av avfallsplaner. Dette kan gebyrfinansieres via byggesaksgebyret. Registrerte, ulovlige fyllinger Hamar kommune gjennomførte i perioden mai til september 2013 et prosjekt med kartlegging av forsøpling. Kartlegging ble gjennomført i hele kommunen, men med hovedvekt utenfor tettbygde strøk. Til sammen ble det registrert 480 eiendommer med en eller annen grad av forsøpling. Typiske funn var kassert treverk, rivingsmaterialer, bilvrak, tønner, metallskrap, landbruksredskaper, brennplasser eller tønner for brenning av avfall. Brenning av avfall er ikke tillatt etter kommunens renovasjonsforskrift. Ut i fra mengde og type avfall, ble eiendommene kategorisert i grad 1 - 4, hvor 1 er liten grad av forsøpling med liten/ingen påvirkning på miljø, og grad 4 er alvorlig grad av forsøpling med fare for forurensning av miljø. 338 eiendommer ble klassifisert som grad 1 og 2, mens 142 eiendommer ble klassifisert som grad 3 og 4. Eiendommer klassifisert som forsøplet i grad 1 og 2 har blitt fulgt opp i form av brev med anmodning om å rydde opp. Brevene ble sendt ut i januar 2014. Eiendommer klassifisert som grad 3 og 4 er ansett som alvorlige tilfeller og var tenkt fulgt opp med varsel om og pålegg om opprydding. Grunnet manglende ressurser til å følge opp pålegg om opprydding ble det i stedet sendt en anmodning om opprydding også til disse eiendommene. Brevene ble sendt i juni 2014 og det ble gitt en frist for tilbakemelding innen 31. oktober 2014. Ca 30 prosent gav tilbakemelding på at eiendommen var ryddet innen fristen. Per nå gjenstår det ca 80 saker som må følges opp videre. Det er det i øyeblikket ikke ressurser til. Renhold av offentlige områder Hamar kommune har ansvaret for drift og renhold av kommunale veier, torg/plasser, parker og friområder i byen. Hvert år er det en ”hold kommunen ren aksjon” som skal sørge for at alle arealer er ryddige til 17. mai. Renhold av konstruksjoner (benker og lignende) skjer løpende. Det er daglig ettersyn av søppelkassene og tømming to ganger i uka. Søppeldunker skal også rengjøres slik at de ikke virker skjemmende. Feiing ble i 2014 utført ordinært på mandag, torsdag og søndag. Ved stor aktivitet i byen følges det opp med feiing og tømming av søppel. Standarder for renhold defineres hvert år ut i fra de rammene som blir gitt i handlings- og økonomiplanen. I 2013 ble det investert i en ny feiemaskin som har utvidede egenskaper for redusering av svevestøv og kombinasjon vask/feiing. Årlig vårrengjøring ”Hold kommunen ren” gjennomføres sammen med gårdeiere, beboere, lag, foreninger, skoler, barnehager, bedrifter med mer, med fokus på offentlige arealer som trafikkarealer, plasser, torg, bygninger og sidearealer til vei. Hamar kommune brukte 1 671 000 kr til renhold og søppelrutiner, herav 944 000 kr til feiing og spyling, i 2013. Hamar kommune eier og drifter friområder i form av bruks- og prydparker, lekeplasser, friområder, badeplasser, brygger, småbåthavner, turveier, stier, smett og idrettsanlegg (kun Ankerskogen i denne sammenheng). Her ligger det også offentlige toaletter. I disse områdene er det til sammen utplassert 102 søppeldunker (hvorav 42 står ute hele året), seks askebeger, fem Moloker og tre grilldunker. Det er vedtatt at parkene skal ha en middels standard med søppeltømming to ganger i uka i sommersesongen og ellers annen hver uke. På badeplasser og i friområder skal det være søppeltømming fem til sju ganger i uka i sommersesongen og ellers en gang per uke (i henhold til gjeldende handlings- og økonomiplan). 72 Avfall og forsøpling Flere frivillige organisasjoner bidrar i renholdet: Hamar båtforening rydder og samler søppel tre til fem ganger i sesongen fra Tjuvholmen til og med Skibladnerbrygga (havneområdet). Roklubben samler søppel inne på sitt område på Tjuvholmen. Lions samler søppel på Koigen (Rusken-aksjon) hver mandag fra 7. mai til 3. september. For dette mottar de et honorar. Skolene samler søppel på strandområdene om våren i Rusken-aksjonen. Mange velforeninger har vårdugnad på lekeplasser og i friområder. I den forbindelse samles også søppel. Elevene på Greveløkka skole samler søppel i Ankerskogen i nærområdet rundt skolen. Med unntak av egne dunker for engangsgriller er det ikke etablert opplegg for kildesortering i tilknytning til søppeldunker på offentlige plasser i Hamar. Oppsamlet avfall leveres videre som restavfall. Kommunen har mottatt flere henvendelser om behov for søppeldunker for poser med hundemøkk i områder hvor lufting av hunder er vanlig. Dette kommer til å bli satt opp i nær framtid. På sikt er det ønskelig med kildesortering på større offentlige plasser og for eksempel på Koigen, men dette er ikke et prioritert tiltak per nå. Offentlige toaletter i Hamar Hamar har til sammen 8 offentlige toaletter: I Taxibua ved jernbanestasjonen, i ”Ubåten” på Østre torg, i Strandgateparken, på Skibladnerbrygga, i servicebygget på Tjuvholmen, i pumpestasjon på Koigen, i pumpestasjon på Ridehusstranda og i pumpestasjon på stranda nedenfor KA Rasmussen. Noen av toalettene er stengt på vinterstid, for å redusere driftskostnadene og faren for skader i perioder hvor behovet er mindre. Toalettene trenger daglig tilsyn og renhold når de er åpne og er derfor forholdsvis kostbare i drift. I 2013 beløp de samlede driftskostnader for toalettene seg til 817 000 kr. Det vil si en årlig gjennomsnittlig driftskostnad på ca 100 000 kr per toalett. Hamar naturskole er en del av grunnskolen i Hamar Kommune. Naturskolen tar imot elever fra 1. til 10. klasse for å gjennomføre praktiske og konkrete øvinger i forbindelse med emner innen skog, vann, friluftsliv, kildesortering, avfallsbehandling, klima, miljø, energi og kulturminner i utmark. Hamar Naturskole har blant annet et undervisningskonsept for fjerde trinn som heter miljøvokterne. Naturskolen reiser rundt på skolene i Stange, Løten, Ringsaker og Hamar og kjører et totimers undervisningsopplegg om søppel, avfall og kildesortering. I etterkant av dette blir klassene miljøvoktere på skolen. Dette er et samarbeid mellom Hamar Naturskole og Hias. Naturskolen har vært involvert og engasjert i arbeidet med ny miljø og klimaplan og har hatt et eget prosjekt for å sikre medvirkning fra barn og unge (se eget dokument) på temaene Byrommet vårt, Trafikk, Avfall, Grøntområder, Energi, Friluftsliv og Mjøsa. Til temaet avfall og forsøpling har barn og unge kommet med følgende innspill: Byrommet vårt: Må være rent og pent Bør ha flere og andre typer (mer fancy) søppeldunker Bør ha flere offentlige toaletter Grøntområder: Må bevares og være rene Bør ha flere søppeldunker og toaletter 73 Avfall og forsøpling Avfall: Flere og større søpledunker med mer fancy utforming og muligheter for kildesortering Skilting på en positiv måte Frivillige eller noen til å plukke søppel (søppelkorps) Ha noen miljøagenter Søppelaksjoner Mjøsa: Må ha rene strender Toaletter på strendene Friluftsliv: Ryddig og rent i parkene Sammenlignet med andre byer på tilsvarende størrelse har Hamar forholdsvis god dekning med offentlig toaletter. Antagelig er det mangelfullt informert om de tilbudene som finnes og det bør jobbes mer med informasjon om hvor toalettene er. Miljøfyrtårnsertifisering Kommunen yter tjeneste/bistand til virksomheter som ønsker å sertifisere seg som Miljøfyrtårnvirksomhet og sertifiserer i tillegg egne enheter. Avfallhåndtering og kildesortering er et viktig element i denne sertifiseringen, som i tillegg til å etablere gode rutiner i den enkelte virksomhet også bidrar til holdningsskaping hos de som har sitt virke der. Miljøfyrtårnsertifisering er nærmere omtalt under temaet klima og energi. 2.9.4 Satsningsområder med mål og tiltak I de vedtatte og overordnede målene i kommuneplanen (første punkt) og avfallsplanen (andre og tredje punkt) står det følgende: - - ”Hamars offentlige rom skal stimulere til at folk møtes og trives. De fysiske omgivelsene skal ha universell utforming og preges av miljøkvalitet og estetikk.” ”Kommunene skal framstå som rene og ryddige, uten ulovlige avfallsdeponier og sjenerende forsøpling på offentlige steder, langs offentlige veger og ved returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Estetiske forhold skal ivaretas ved utarbeidelse av løsninger for renovasjon.” Dette er mål som bør videreføres. Målene er konkretisert i satsningsområdene under. Avfall Husholdningsavfall er tema i Avfallsplanen 2013-2020 og mål for avfallshåndtering er definert der. Rutiner for sortering og håndtering av næringsavfall er imidlertid ikke like innarbeidet og her kan det være nødvendig med et økt fokus på tilsyn fra kommunens side for å sikre at alt avfall håndteres i henhold til gjeldende regelverk. Kommunen har myndighet til å føre tilsyn i bygge- og rivesaker og med næringsavfall som i art ligner husholdningsavfall. MÅL: Hamar kommune skal aktivt bidra til at alt avfall håndteres i henhold til gjeldende regelverk. TILTAK: Oppfølging av avfallshåndtering i bygge- og rivesaker prioriteres i større grad. 74 Avfall og forsøpling Registrerte, ulovlige fyllinger Spesielt i de spredt befolkede delene av Hamar kommune er det utfordringer knyttet til ulovlige fyllinger. Dessverre har noen sett det som en enkel løsning å legge avfall på egne eller andres private eiendommer i stedet for å levere avfallet på forsvarlig måte. Dette utgjør en forurensningstrussel for flere eiendommer i Hamar kommune. MÅL: Det skal ikke forekomme ulovlige fyllinger som utgjør en fare for forurensning av miljøet. TILTAK: Kartleggingen av forsøpling i Hamar kommune må følges opp: o Eiendommer klassifisert som forsøplet etter klasse 1 og 2 er anmodet om å rydde opp. Disse må følges opp og anmodes på nytt dersom eiendommene ikke ryddes innen rimelig tid. o Flere eiendommer klassifisert som forsøplet etter klasse 3 og 4 er blitt anmodet om å rydde opp uten at opprydding er utført. Disse må få varsel om pålegg om opprydding. Disse påleggene må følges opp og i siste instans ryddes for eiers regning dersom forsøplingen ikke fjernes innen gitt frist. o Ny kartlegging bør utføres ved behov. Bekymringsmeldinger om forsøpling må registreres og følges opp. Renhold av offentlige områder Hvordan de offentlige arealene framstår er avgjørende for hvordan folk trives og bruker områdene. Folk vil som regel være mer forsiktige med å kaste søppel i rene og velholdte områder enn i områder som er litt ”rufsete” fra før. Hamar kommunes parker, strender og friområder har mange søppelkasser og offentlige toaletter. Antagelig er det ikke informert godt nok om hvor de offentlige toalettene er og når de er åpne. MÅL: De fysiske omgivelsene i Hamar skal framstå som velholdte og stimulere til at folk møtes og trives. TILTAK: Skilting og informasjon (også nettsider) om kommunens offentlig toaletter skal gjennomgås og det utarbeides en plan for oppgradering av skilting og merking. Mål og resultatkrav for kommunens virksomheter og de ulike tjenesteområdene konkretiseres i de årlig rullerende planer (handlings-/økonomiplan og virksomhets-/driftsplaner). 75 Avfall og forsøpling 76 3 Handlingsdel Tema 1: Blå og grønn struktur Satsingsområder: Mål: a) Kommunal planlegging og b) Skjøtsel av grøntområder a) Hamar kommune skal ha en blågrønn struktur og et turveinett i tråd med befolkningens behov for rekreasjonsområder. Det skal være god dekning av grønne rekreasjonsområder i alle deler av Hamar by. Den blågrønne strukturen skal også bidra til å bevare det biologiske mangfoldet og sikre gode løsninger i arbeidet med klimatilpasning. b) Hamar kommunes grønne og blå strukturer skal ha en tilfredsstillende standard og oppfattes som innbydende av befolkningen. De grønne områdene skal driftes på en slik måte at belastningen på miljø og klima er minst mulig. Tiltak (Hva) Føringer (Hvorfor og Hvordan) a.1) Utarbeide et temakart for grønnstruktur og turveier Som grunnlag til arealdelen i ny kommuneplan a.2) Utarbeide en tiltaksplan og prosedyrer for rullering av denne, knyttet til den årlige rulleringen av handlings- og økonomiplan. b.1) Utarbeide skjøtselsplan for strandområdene langs Mjøsa. Tiltaksplanen knyttes opp mot Plan, miljø og teknisk sin virksomhetsplan b.2) Standarder for drift og vedlikehold av Hamars grønne områder vurderes og konkretiseres, inkludert innarbeiding av miljøvennlige driftsmetoder Skjøtselsplanen knyttes opp mot Plan, miljø og teknisk sin virksomhetsplan I Plan, miljø og teknisk sine handlings- og økonomiplaninnspill Resursbehov Når Ansvar Merknader Kan gjennomføres innen eksisterende rammer, krever omprioritering Kan gjennomføres innen eksisterende rammer, krever omprioritering Kan gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer 2016/2017 Plan, miljø og teknisk Prioritert tiltak 2016 Plan, miljø og teknisk Gjennomføring må konkretiseres nærmere 2017 Plan, miljø og teknisk Årlig Plan, miljø og teknisk Gjennomføring må konkretiseres nærmere Rammene bestemmes årlig i handlings- og økonomiplan. Tema 2: Biologisk mangfold Satsingsområder: Mål: a) Biologisk mangfold i kommunale planer, b) Kartlegging og forvaltning av forekomster i Hamar, c) Biologisk mangfold i landbruket og d) Opplæring a) Inngrep i Hamar kommunes naturområder og naturtypelokaliteter skal bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig Avfall og forsøpling 77 ressursdisponering, som tar hensyn til at artsmangfoldet opprettholdes og at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel. b) Hamar kommune skal ha gode kartlegginger og oppdaterte data om biologisk mangfold, naturtyper og viktige biotoper som er enkelt tilgjengelige. Forekomstene skal forvaltes på en god måte. c) Kantsoner/lebelter og andre biotoper som er viktige for det biologiske mangfoldet i landbruket skal beholdes og der det ligger til rette for det reetableres. d) Hamar kommunes innbyggere og de oppvoksende generasjoner skal ha god kunnskap om betydningen av viktige naturverdier og hvilke disse er i Hamar. Tiltak (Hva) Føringer (Hvorfor og Hvordan) Resursbehov Når Ansvar Merknader Gjennomføres innen eksisterende rammer til utvikling av GIS-systemet. Kan gjennomføres innen eksisterende rammer. 2015 Plan, miljø og teknisk Arbeidet har startet opp. 2016 Landbrukskontoret og Plan, miljø og teknisk Forutsetter samarbeid med GIS-ansvarlige og prioritering mot andre oppgaver a.1) Kartsystemet oppdateres slik at informasjon om kartobjektene er enkelt tilgjengelig Tilgjengeliggjøre viktig informasjon. a.2) MIS-registreringene for utsatte arter (unntatt offentlighet) må gjøres enkelt tilgjengelige for de saksbehandlerne og rådgiverne som har behov for det Tilgjengeliggjøre viktig informasjon for planlegging og forvaltning. a.3) Ta vare på truede/rødlistede arter og naturtyper av verdi A og B. For områder av verdi C (lokal verdi) må bevaring avveies mot annen samfunnsnytte Må ivaretas i arealplanleggingen. Kan gjennomføres innen eksisterende rammer. Løpende Plan, miljø og teknisk Forutsetter tilstrekkelig fag- og saksbehandlingskapasitet a.4) Beholde og reetablere rike kantsoner langs vassdrag Av hensyn til artsrikdommen inkl. fiskebestandene. Følges opp i planarbeid, ved gjennomføring av andre tiltak og tilskuddsforvaltning Flerfunksjonsparker for rekreasjon, lek og biologisk mangfold Kan gjennomføres innen eksisterende rammer. Løpende Plan, miljø og teknisk, Landbrukskontoret Samarbeid med landbrukskontoret og grunneiere vil være sentralt Må inkluderes i kostnadene ved planlegging av nye prosjekter. Vurderingen kan gjennomføres innen eksisterende rammer. Løpende Plan, miljø og teknisk Må konkretiseres i hvert enkelt prosjekt 2015/2016 Politikk og samfunnsutvikling Evt. gjennomføring fremmes som nytt tiltak i handlings/økonomiplan a.5) Tilstrebe summende hager og parker med stor artsrikdom b.1) Vurdere behov for ytterligere suppleringer av beskrivelsene for spesielle naturtyper, når gjennomførte undersøkelser i 2013 er publisert. Gjennomgående er områdebeskrivelser for spesielle naturtyper mangelfulle. Avfall og forsøpling b.2) Områder med Dragehode bør skjøttes spesielt for å opprettholde bestanden b.3) Forekomster av utvalgte naturtyper skal bevares og om nødvendig skjøttes 78 Dragehode er en prioritert art som er registrert flere steder i Hamar som er truet av gjengroing. Det deles ut tilskuddsmidler til skjøtsel fra Fylkesmannen. Fylkesmannen veileder grunneier til å skjøtte selv eller får fagfolk til å gjøre det med grunneiers samtykke. Slåttemarkene krever skjøtsel. Fylkesmannen gir tilskudd til slik skjøtsel. b.4) Forekomster av svartelistede arter som truer stedlig biologisk mangfold skal bekjempes c.1) Bruke de til enhver tid tilgjengelige virkemidlene slik at det er til det beste for det biologiske mangfoldet d.1) Informasjon om kommunens naturverdier skal tilgjengeliggjøres d.2) Det skal utvikles en kortversjon av denne planen som skal tilgjengeliggjøres og brukes i undervisningssammenheng Ved å prioritere og fordele tilskudd F. eks via kommunens nettsider, infoskilt og mobilapper For eksempel en faktabasert versjon om Hamars naturverdier som kan brukes i skolen Kan gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Landbrukskontoret Må avklares nærmere – krever utarbeidelse av skjøtselsplaner Løpende Landbrukskontoret Krever nye midler – må konkretiseres nærmere. Finnes tilskuddsordning. Må avklares nærmere Samarbeid med andre myndigheter og grunneiere er sentralt Innen eksisterende økonomiske rammer Noe kan gjennomføres innen eksisterende rammer, men det kreves også nye midler – dette spilles inn i Handlings- og økonomiplanprosessen Kan gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Landbrukskontoret og Politikk og samfunnsutvikling Landbrukskontoret Politikk og samfunnsutvikling Må konkretiseres nærmere Løpende Viktig at kommunen bidrar til et godt samarbeid mellom Fylkesmannen og grunneierne slik at flest mulig forekomster av Dragehode blir opprettholdt Samarbeid med Fylkesmann og grunneiere er sentralt. Prioritert tiltak 2015/2016 Politikk og samfunnsutvikling Avfall og forsøpling 79 Tema 3: Verneområder Satsingsområder: Verneområder Mål: Det foreslås ingen nye målsettinger ut over kommuneplanens generelle føringer. Føringer (Hvorfor og Hvordan) Tiltak (Hva) 1. Innarbeide Lavåa naturreservat og utvidelsen av BrumundsjøenHarasjømyra naturreservat ved neste rullering av kommuneplanens arealdel 2. Etablere link til Naturbase og de ulike verneområdene på kommunens internettside Resursbehov Når Ansvar Ajourføring av overordnet arealplan Gjennomføres innen eksisterende rammer Ved arealplanrevisjon Plan, miljø og teknisk Informasjons- og kunnskapsformidling Gjennomføres innen eksisterende rammer 2016 Politikk og samfunnsutvikling Merknader I sammenheng med øvrig miljøinformasjon på kommunens nettside Tema 4: Kulturlandskap Satsingsområder: Kulturlandskap Mål: Hamar kommune skal ivareta sitt rike og varierte kulturlandskap, med vekt på aktiv bruk, biologisk mangfold, historisk dybde og tilgjengelighet for allmennheten. Målsetningen i planperioden er å opprettholde beitebruken både på innmark og i utmark, samt å få til en mer effektiv beitebruk innenfor enkelte områder. Tiltak (Hva) 1. Følge opp bestemmelsene i kommuneplanen om ivaretakelse av kulturlandskap 2. Tilrettelegge for turveiforbindelser langs de største vassdragene og i ytterkant av byvekstgrensa Føringer (Hvorfor og Hvordan) I reguleringsplaner, forvaltnings- og tilskuddssaker I samarbeid med grunneiere og nabokommuner. Resursbehov Når Ansvar Merknader Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk, Landbruk Plan, miljø og teknisk I samarbeid med grunneierne Løpende I samarbeid med grunneierne. Passe på når det graves uansett Avfall og forsøpling 80 3. Bruke SMIL-midler og RMP-midler for å begrense gjengroing av gamle beiter, havnehager, slåttemark og setervoller, samt etablere gjerder Konkretiseres og prioriteres gjennom etablerte plan- og tilskuddsordninger innen landbrukssektoren. Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Landbrukskontoret I samarbeid med grunneiere Tema 5: Jordvern Satsingsområder: Jordvern Mål: Ut fra beliggenheten midt i den mest verdifulle dyrkningsjorda i landet skal Hamar kommune fortsatt ha sterkt fokus på jordvern. Kommunen vil samtidig utnytte denne beliggenheten som en ressurs for opplevelse og rekreasjon. Føringer (Hvorfor og Hvordan) Tiltak (Hva) Resursbehov Når Ansvar Merknader Politikk og samfunnsutvikling og Plan, miljø og teknisk Politikk og samfunnsutvikling og Plan, miljø og teknisk Føring for planlegging og saksbehandling. 1. Være lojal til vedtatte, overordnede planer for arealdisponering i den løpende saksbehandling Vurdering av omdisponering av dyrket mark bør ikke gjøres utenom i kommuneplanens arealdel. Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende 2. Sikre behørig prioritering av jordvernet i avveining mot andre arealbruksformål gjennom helhetlige vurderinger ved revisjon av kommuneplanen Faglig og politisk avveining Gjennomføres innen eksisterende rammer Ved planrevisjon Føring for planlegging og saksbehandling. Tema 6: Forvaltning av vilt og innlandsfisk Satsingsområder: Mål: a) Vilt- og fiskeforvaltning i det kommunale planverket, b) Viltforvaltning og viltkartlegging a) Kommunens vilt- og fiskeressurser skal forvaltes slik at opplevelse og høstingen av disse blir et gode for flest mulig samtidig som naturens mangfold og produktivitet bevares. Vilt- og fiskeforvaltningen skal synliggjøres og tas hensyn til i kommunale planer og i saksbehandling som vedrører arealdisponering. b) Hamar kommune skal til enhver tid ha god kunnskap om viltet i kommunen, slik at nødvendige hensyn kan tas i planlegging, saksbehandling og informasjonsvirksomhet Avfall og forsøpling 81 Føringer (Hvorfor og Hvordan) Tiltak (Hva) a.1) Overordnede mål for vilt- og fiskeforvaltningen innarbeides i kommuneplanen a.2) Egne mål for bestandsutvikling for hjortevilt utarbeides i samarbeid med Løten kommune i henhold til nasjonale forskriftskrav a.3) Kommunen skal arbeide for å sikre allmennhetens muligheter til jakt og fiske og at alle kommunens innbyggere får den samme adgang til disse friluftsgodene. b.1) Sikre bedre samling og formidling (for eksempel på kommunens nettsider) av aktuell informasjon og tidligere utarbeidede rapporter og kartlegginger b.2) Viltkartene og annen kartfestet informasjon om vilt legges inn i kommunens kartbase og det må sikres at bakgrunnsinformasjonen er tilgjengelig ved å trykke på kartobjektene Resursbehov Når Ansvar Kan gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Ved planrevisjon Politikk og samfunnsutvikling Politikk og samfunnsutvikling Forskjellen på mulighetene for innbyggere med bostedsadresse i gamle Vang og gamle Hamar søkes fjernet. Kan gjennomføres innen eksisterende rammer 2015 Politikk og samfunnsutvikling Må skje i samarbeid med rettighetshaverne. Konkretisere oppgaven og avklare resursbehov sammen med berørte. Ses i sammenheng med øvrig miljøinfo på kommunens nettside. Konkretisere oppgaven og avklare resursbehov sammen med berørte. Kan gjennomføres innen eksisterende rammer, samt ved å søke tilskudd fra viltfondet. Kan gjennomføres innen eksisterende rammer, samt ved å søke tilskudd fra viltfondet. Uavklart Politikk og samfunnsutvikling Samarbeid med nettansvarlig Uavklart Plan, miljø og teknisk Samarbeid med nettog GIS-ansvarlige 2015 Merknader Prioritert, lovpålagt oppgave Tema 7: Klima og energi Satsingsområder: Mål: a) Utslipp og overordnet planlegging, b) Transport, trafikk og parkering, c) Energibruk og d) Landbruk a) Hamar kommunes overordnede planlegging skal begrense energiforbruket og klimagassutslippene og stimulere til bærekraftige løsninger. Fra SMAT: Klimagassutslippene skal reduseres med om lag 20 prosent fra 2006-nivået innen 2020. Dette innebærer: o 80 prosent reduksjon av fossilt brensel i stasjonær forbrenning o 10 prosent reduksjon fra landbruk o 10 prosent reduksjon fra avfallsdeponi o Stabilisere vegtrafikk på 2008-nivå b) Utslipp fra transportsektoren skal innen 2020 stabiliseres på nivået i 2008. Sykkelandelen skal økes til minst 12 prosent Avfall og forsøpling 82 av alle reiser innen utgangen av 2017. c) Bruk av fossilt brensel til oppvarming i Hamar skal fases ut innen 2020 uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. 20 prosent av alle nybygg (også private) skal bygges etter lavenergibygg-, passivhus- eller plusshusstandard. d) Hamar kommune ved Landbrukskontoret skal tilby god informasjon og veiledning om klimatiltak i landbruket. Tiltak (Hva) a.1) Hamar kommune skal videreføre hovedprinsippene i kommuneplanen ved å planlegge for en arealdisponering som kan begrense bilbruk a.2) Hamar kommune skal gå foran som et godt eksempel i Hamarsamfunnet ved å begrense sine utslipp og sitt forbruk og ved å stille strenge krav til sine samarbeidspartnere a.3) Kommunen skal stimulere og legge til rette for miljøsertifisering av bedrifter og organisasjoner i Hamar samfunnet Føringer (Hvorfor og Hvordan) Resursbehov Når Ansvar Merknader Nødvendig å begrense utslippene fra transport Gjennomføres innen eksisterende rammer. Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for videre planlegging. Gjennom bl.a. miljøfyrtårnsertifisering og krav i entrepriser, innkjøpsog utbyggingsavtaler. Gjennomføres innen eksisterende rammer. Løpende Alle Som miljøfyrtårnkommune er kommunen pliktig til å yte sertifiseringstjenester – enten ved egne ansatte eller innleide. Utfordringene i f.m. kapasitet og kompetanse til miljøfyrtårnsertifisering krever prinsipiell avklaring om hvordan tjenesten skal gis. Er ikke selvfinansierende fullt ut og vil kreve egen bevilgning. Må vurderes i handlings- og økonomiplanprosessen. Løpende Politikk og samfunnsutvikling Mulig samarbeid med andre kommuner og/eller private firmaer som kan utføre tjenesten og redusere sårbarheten, må inngå i dette. Gjennomføres innen eksisterende rammer, men forutsetter samarbeid om sertifisering med nabokommunene. 2015 Løpende Politikk og samfunnsutvikling Alle enheter vil være sertifisert i løpet av 2015 Noe kan gjennomføres innen eksisterende rammer, men store holdningsskapende kampanjer vil kreve ekstra midler. Løpende Politikk og samfunnsutvikling Prioritert tiltak a.4)Hamar kommune skal fullføre miljøsertifiseringen av kommunale virksomheter i løpet av 2015. Eventuelle nye enheter og/eller bygg skal sertifiseres fortløpende. Allerede sertifiserte enheter skal resertifiseres hvert tredje år. a.5) Kommunen skal legge vekt på informasjonsformidling og holdningsskapende arbeid overfor innbyggerne slik at det blir lettere for innbyggerne å kunne ta mer miljøvennlige valg i sin hverdag Må konkretiseres nærmere. Avfall og forsøpling b.1) Følge opp Veg- og transportplanen og parkeringsutredningen og revidere planene ved behov. b.2)Tilrettelegge for gående og syklende, videreføre arbeidet med Sykkelbyen Hamar og stimulere til økt bruk av sykkel b.3) Etablere ladepunkter for miljøvennlige EL-biler og -sykler etter behov b.4) Legge til rette for alternativer til personbilbruk blant annet i samarbeid med Hedmark trafikk og NSB c.1) Informere kommunens innbyggere om energieffektivisering og utfasing av fossil olje blant annet ved hjelp av prosjektet ”Oljefritt”. c.2) Hamar kommune skal planlegge og gjennomføre opplæring i energikompetanse og energiledelse blant kommunalt ansatte c.3) Kommunen skal videreføre tilrettelegging for fjernvarme (med nødvendig plantilrettelegging). c.4) Informere husstander med gamle vedovner om fordelene ved og mulighetene for å skifte til rentbrennende ovner c.5) Kommunale nybygg skal bygges etter lavenergistandard eller bedre. Passivhus- eller plusshusstandard skal vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt og bør prioriteres dersom LCC-kostnader, 83 Nye tiltak meldes opp og besluttes i handlings- og økonomiplanprosessen. Nye tiltak meldes opp og besluttes i handlings- og økonomiplanprosessen. Drift og vedlikehold av sykkeltraseer er viktig. Nye tiltak meldes opp og besluttes i handlings- og økonomiplanprosessen. Gjennom arealplanlegging, drift og vedlikehold av kollektivtraseer og holdplasser. Nye tiltak meldes opp og besluttes i handlings- og økonomiplanprosessen. Følge opp iverksatt infokampanje. Opplegget må konkretiseres før det kan iverksettes. Gjennomføres i samarbeid med feiervesenet. Ved behov Plan, miljø og teknisk Kan i hovedsak gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk Gjennomføres innen eksisterende rammer og ved hjelp av ny tilskuddsordning. I hovedsak innen eksisterende rammer Ved behov Plan, miljø og teknisk Ved behov og ved relevante planarbeid Plan, miljø og teknisk Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende til 2018 Politikk og samfunnsutvikling Gjennomføres innen eksisterende rammer 2016-> Plan, miljø og teknisk Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk 2016-> Politikk og samfunnsutvikling Dette krever tilstrekkelig bevilgning i hvert byggeprosjekt. Fra 2016 Plan, miljø og teknisk Følges opp av Plan, miljø og teknisk i samarbeid med Eidsiva og private bedrifter. Er igangsatt i samarbeid med Ringsaker kommune og Energiråd Innlandet. Noe er gjennomført Føring for areal- og kommunalteknisk planlegging. Prioritert tiltak Avfall og forsøpling 84 tilgjengelige ressurser og byggtekniske muligheter tilsier dette. LCC-kostnader skal synliggjøres som grunnlag for politiske beslutninger. c.6) Gjennomføre energiøkonomiserende tiltak i eksisterende kommunale bygg slik at gjennomsnittlig energiforbruk per m² gulvflate reduseres med 10 prosent. Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk Prioritert tiltak c.7) Utbyggere som bygger etter passivhus- eller plusshusstandard fritas fra byggesaksgebyr. Dette krever en justering av byggesaksgebyret, behandles i handlings- og økonomiplanprosessen Gjennomføres innen eksisterende rammer Fra 2016 Plan, miljø og teknisk Prioritert tiltak Løpende Plan, miljø og teknisk Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Fra 2016 Plan, miljø og teknisk Løpende Landbrukskontoret Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Landbrukskontoret c.8) Kontinuerlig orientere alle som har byggeplaner om kommunens energimål, og gi motiverende innspill og informasjon om det å bygge energieffektivt. Informere om fritak for byggesaksgebyr. c.9) Aktivt inkludere krav til energieffektive bygg i reguleringsplaner d.1) Landbrukskontoret skal koordinere klimatiltak for landbruket i Hamar, Løten og Stange. d.2) Nydyrking av myr skal unngås Vurdere muligheten for å sette krav i den enkelte reguleringsplan. Dette innebærer også god informasjon og veiledning om tiltak som reduserer klimagassutslippene, som for eksempel klimaoptimal gjødsling, bedre drenering og redusert jordpakking. Avfall og forsøpling 85 Tema 8: Klimatilpasning Satsingsområder: Mål: a) Kommunal planlegging, b) Avløp og overvann, c) Vassdrag, a) Hensynet til klimaendringer skal ivaretas gjennom plansystemet b) Overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt, gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttes som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes c) Eksisterende vassdrag skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig Tiltak (Hva) a.1) Kommuneplanens arealdel må ta inn klimatilpasning som tema både i arealplankartet, i bestemmelser, i retningslinjer til arealplankartet og i planbeskrivelsen. a.2) Ved utarbeidelse av planer skal ROS-analyse utføres for planområdet. Konsekvenser av klimaendringer skal vurderes i analysen. a.3) Eksisterende, grønne, sentrumsnære områder bør sikres som viktige områder for å infiltrere, rense og fordrøye overvann. a.4) Kommunedelplaner skal sette rammebetingelser for blå og grønne strukturer og gi retningslinjer for overvannshåndtering innenfor planområdet a.5) Eksisterende flomveier i terrenget skal bevares og ved behov skal det avsettes areal for nye flomveier. a.6) Reguleringsplaner skal presisere krav til overvannshåndtering for planområdet. Det skal utarbeides en Føringer (Hvorfor og Hvordan) Dersom ROS-analyser viser at det knytter seg fare, risiko eller sårbarhet til arealer, eller bruken av arealer, skal dette markeres som hensynssoner En måte å sikre disse områdene på er å bruke hensynssoner (for eksempel bevaringssone). Flomveier, flomsoner, vannkvalitet i berørte vassdrag, vegetasjonsbelter og arealer båndlagt til overvannsformål, områdets behov for rekreasjonsområder og naturverdier i planområdet skal vurderes. VA-rammeplanen skal vise prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet Resursbehov Når Ansvar Merknader Gjennomføres innen eksisterende rammer Ved planrevisjon Plan, miljø og teknisk Føring for videre planarbeid. Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for videre planarbeid. Gjennomføres innen eksisterende rammer Ved planrevisjon Plan, miljø og teknisk Føring for videre planarbeid. Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for videre planarbeid Må vurderes i hvert tilfelle. Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for videre planarbeid. Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for videre planarbeid Avfall og forsøpling overordnet VA-plan (rammeplan) som skal samordnes med arealformål og i nødvendig utstrekning gjenspeiles i arealplanens bestemmelser. a.7) Fragmentering av og inngrep i viktige leveområder for planter og dyr bør unngås slik at disse blir mest mulig robuste for klimaendringer. b.1) Overvann skal håndteres lokalt og gjennom åpne løsninger så langt det er mulig b.2) Nedbør skal så langt det er mulig gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier b.3) Det skal redegjøres for alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann, ved søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. System for håndtering av overvann bør utnyttes som opplevelses- og estetisk element i grønnstrukturen. b.4) Tilførselen av overvann til det offentlige avløpsnettet skal reduseres. b.5) Det tillates ikke forverret vannkvalitet på avrenning/overvann fra områder etter utbygging. b.6) Bygninger og anlegg i områder som berører flomveier skal utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. c.1) Det skal benyttes hensynssone langs elveløp og dammer. Det bør ikke tillates bygging innenfor flomsonen til innsjøer, elver og bekker (200-årsflom). c.2) Nye bekkelukkinger skal ikke tillates. c.3) Vassdragets selvrensningsevne og evne til å forebygge forurensningsskader skal forbedres ved 86 hovedsystem og overvannshåndtering. Dersom bygging innenfor flomsonen tillates skal det være dokumentert at nødvendige sikringstiltak er utført. Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk, Landbrukskontoret Plan, miljø og teknisk Føring for videre planarbeid, tiltak og saksbehandling. Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for planlegging og saksbehandling. Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for planlegging og saksbehandling. Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for planlegging og saksbehandling. Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for planlegging og saksbehandling. Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for planlegging og saksbehandling. Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for planlegging og saksbehandling. Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer, spesielle Løpende Plan, miljø og teknsik Føring for planlegging og saksbehandling. Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for planlegging og saksbehandling. Føring for planlegging og saksbehandling. Avfall og forsøpling 87 å gjenåpne gamle elve- og bekkelukkinger der det er mulig og ved å infiltrere og fordrøye forurenset overvann før det ledes til vassdrag. c.4) Ved tiltak for infrastruktur som krysser eller berører elv, bekk og grønnstruktur skal konsekvenser for vannhåndtering, miljø, natur og vannkvalitet utredes og dokumenteres. c.5) Areal for kantvegetasjon langs vassdrag skal sikres. c.6) Utfylling i bekk eller elv tillates ikke. prosjekter vil kreve egne rammer – behandles i handlings- og økonomiplan. Gjennomføres innen eksisterende rammer Evt. tiltak ut over å ivareta dette i arealplaner må konkretiseres Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for planlegging og saksbehandling. Løpende Plan, miljø og teknisk Se også kap. 2, Biologisk mangfold Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for planlegging og saksbehandling. Tema 9: Forurensning Satsingsområder: Mål: a) Forurenset grunn, b) Støy, c) Luftkvalitet, d) Vassdrag og e) Radon a) Hamar kommune skal forhindre og forebygge forurensning av grunnen ved å stoppe aktive kilder som forurenser og ved å forebygge slik at ikke nye forurensende kilder oppstår b) Gjeldende støyretningslinjer skal overholdes i Hamar c) Hamar skal ha god luftkvalitet og gjeldende luftkvalitetskrav og grenseverdier skal overholdes d) Hovedmål: Alle vannforekomster (unntak for de som er sterkt modifisert) skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 i. ii. Delmål for Mjøsa (hentet fra tiltaksanalysen for vannområde Mjøsa): Vannet i Mjøsa skal være egnet som drikkevannskilde og tilfredsstille de bakteriologiske krav til råvann og badevann. Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av mjøsfisk og kreps må holdes innenfor Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum. Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvanning av bær og grønnsaker Delmål for tilløpselvene (hentet fra tiltaksanalysen for vannområde Mjøsa): Tilløpselvene skal tilfredsstille bakteriologiske krav til badevann, barnelek og fritidsfiske. Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av fisk og kreps må holdes innenfor Avfall og forsøpling 88 iii. iv. v. vi. Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvanning til bær og grønnsaker Delmål for landbruk: Hamar kommune skal bidra til at utslipp og lekkasjer fra gjødselanlegg reduseres Hamar kommune skal jobbe aktivt for å redusere avrenning fra landbruksarealene Delmål for spredt avløp: Hamar kommune skal redusere utslippene fra spredte avløpsanlegg betydelig Delmål for kommunalt avløp: Hamar kommune skal redusere antall overløpshendelser og kloakkutslipp Hamar kommune skal bidra til å forhindre lekkasjer og innlekking på ledningsnettet Delmål for badevann: Hamar kommune skal sikre at badevannskvaliteten langs Hamars badestrender er god og gi riktig informasjon om mulige helsemessige ulemper tilknyttet badevann. e) Alle innbyggere i Hamar skal ha god tilgang på informasjon om radonsituasjonen i Hamar og kunne få veiledning om hvordan de kan måle radonnivået i egen bolig. Alle kommunale bygninger skal ha så lave radonnivåer som mulig og ligge innenfor anbefalte grenseverdier. Tiltak (Hva) Føringer (Hvorfor og Hvordan) Resursbehov Når Ansvar Merknader Dette tiltaket krever ekstra ressurser og må behandles i handlings- og økonomiplanprosessen Dette kan gjennomføres innen eksisterende rammer, men krever omprioritering Uavklart Plan, miljø og teknisk Forbedringene av kartløsninger for ulike, miljørelaterte tema bør sammenstilles i et felles prosjekt 2016 Det bør defineres et eget felles prosjekt for utvikling/forbedring av kommunens nettsider for miljøinformasjon. Kartleggingen bør gjennomføres snarest mulig, som grunnlag for vurdering og konkretisering av aktuelle tiltak Forslag til tiltak fremmes i handlingsog økonomiplan. Kartlegging i 2015. Plan, miljø og teknisk og Politikk og samfunnsutvikling Plan, miljø og teknisk Prosedyrer og Gjennomføres innen Løpende Plan, miljø a.1) Utarbeiding av bedre tema/aktsomhetskart og bedre rutiner for ajourføring er viktige tiltak. Data fra studentundersøkelsen må også legges inn i kartet. Det er nødvendig med bedre oversikt over hvor vi har eller kan forvente at det finnes forurenset grunn. a.2) Informasjon om gjeldende regelverk for bygging på forurenset grunn og oppdatert aktsomhetskart må legges lett tilgjengelig på Hamar kommune sine nettsider. Dette inkluderer informasjon om alunskifer. a.3) Forurensningssituasjonen i Tjuvholmen småbåthavn er uklar og skal kartlegges nærmere ved prøvetaking og analyser. Aktuelle tiltak må iverksettes dersom prøvene avdekker forurensning b.1) Hamar kommune skal bidra til at Det er nødvendig med bedre informasjon til utbyggere og innbyggere Prioritert tiltak Avfall og forsøpling 89 støysonekartene er korrekte og oppdaterte. b.2) Hamar kommune må påse at Statens Vegvesen og Jernbaneverket følger opp sine forpliktelser etter støyforskriften b.3) Støyforhold skal alltid vurderes i plan- og byggesaker ansvarsplassering må konkretiseres Prosedyrer og ansvarsplassering må konkretiseres c.1) Det skal gjennomføres løpende målinger og vurderinger av luftkvaliteten i Hamar c.2) Dersom luftkvaliteten i Hamar sentrum viser seg å være dårlig skal aktuelle mottiltak vurderes og prioriteres. d.1) Sette i gang overvåkning av mindre vassdrag slik at dårlig vannkvalitet kan avdekkes og tiltak settes inn der det er mest nødvendig. Forslag til overvåkningsprogram med kostnadsoverslag og oppfølgingsansvar fremmes som innspill til handlings- og økonomiplan 2016-2019 d.2) Øke stubbåkerarealet på høsten d.3) Stimulere til 12 måneders lagerkapasitet for husdyrgjødsel d.4) Spredning av husdyrgjødsel på våren d.7) Etablere kantsoner på minimum 2 meter langs vassdrag d.8) Bidra til gode miljøplaner der gjødselplan og sprøytejournal spiller en viktig rolle d.9) Sikre god informasjon og veiledning om miljøtiltak i landbruket d.10) Økt kontroll med og vurdering av status på eksisterende anlegg eksisterende rammer og teknisk Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk Føring for planlegging og saksbehandling Resultatene bør rapporteres i kommunens årsmelding. Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Plan, miljø og teknisk Er iverksatt i samarbeid med Statens Vegvesen Aktuelle tiltak kan være styrket renhold av veiene og trafikkregulering tiltak. Tiltak kan kreve ekstra midler, behandles i handlings- og økonomiplanprosessen Krever egen bevilgning Ved behov Plan, miljø og teknisk 2016 Plan, miljø og teknisk og Politikk og samfunnsutvikling Landbrukskontoret Landbrukskontoret Landbrukskontoret Landbrukskontoret Landbrukskontoret Må konkretiseres nærmere Landbrukskontoret Plan, miljø og teknisk Landbrukstiltak Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Gjennomføres innen eksisterende rammer Krever ekstra eller omprioritering av ressurser. Behandles Løpende Løpende Løpende Løpende Løpende 2016 -> Prioritert tiltak Landbrukstiltak Landbrukstiltak Landbrukstiltak Landbrukstiltak Landbrukstiltak Spredt avløp Avfall og forsøpling 90 d.11) Utbedring av eldre anlegg gjennom pålegg Krever enten omprioritering og/eller økt resursinnsats i forhold til til i dag. d.12) Pålegge tilknytninger til kommunalt avløpsnett Krever enten omprioritering og/eller økt resursinnsats i forhold til i dag. d.13) Økt saksbehandlingskapasitet på spredt avløp Krever enten omprioritering og/eller økt resursinnsats i forhold til i dag. d.14) Skifte fellesledninger Jfr. investeringsplan for VAnettet d.15) Kartlegge og utbedre lekkasjer Jfr. planer for drift og investering innen VA-området d.16) Oppgradere ledningsnett Jfr. investeringsplan for VAnettet d.17) Prøvetaking for kontroll av badevannskvaliteten. Videreføre dagens prøvetakings-rutiner og evt. utvide i takt med endringer i badesesongen. Praksis og rutiner må gjennomgås og evt. forbedres. d.18) Øke fokuset på feilkoblinger (avløp/overvann) d.19) Forbedre informasjonen til publikum (nettbasert, presse). e.1) Informasjon om radonsituasjonen i Hamar kommune skal være lett tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Konkretiseres nærmere. i handlings- og økonomiplan Krever ekstra eller omprioritering av ressurser. Behandles i handlings- og økonomiplan Krever ekstra eller omprioritering av ressurser. Behandles i handlings- og økonomiplan Krever ekstra eller omprioritering av ressurser. Behandles i handlings- og økonomiplan Gjennomføres i henhold til vedtatte rammer Gjennomføres i henhold til vedtatte rammer Gjennomføres i henhold til vedtatte rammer Kan gjennomføres innen eksisterende rammer Kan gjennomføres innen eksisterende rammer Kan gjennomføres innen eksisterende rammer Kan gjennomføres innen eksisterende rammer 2015/2016 Plan, miljø og teknisk Spredt avløp Løpende Plan, miljø og teknisk Spredt avløp 2016 Plan, miljø og teknisk Spredt avløp Prioritert tiltak Løpende Plan, miljø og teknisk Kommunalt avløp Løpende Plan, miljø og teknisk Kommunalt avløp Løpende Plan, miljø og teknisk Kommunalt avløp Løpende. I badesesongen Samfunnsmedisinsk enhet Følges opp av Miljørettet helsevern Løpende Plan, miljø og teknisk 2016 Samfunnsmedisinsk enhet Samfunnsmedisinsk enhet Løpende Følges opp av Miljørettet helsevern En del av forbedret miljøinfo og kartløsning. Avfall og forsøpling 91 e.2) Iverksatte rammeavtaler for måling og kartlegging av radonforekomster videreføres. e.3) Sammenstille tilgjengelige analysedata med NGU’s alunskiferkart til et godt oversiktskart over radonforekomstene i Hamar kommune. e.4) Alle kommunale bygninger skal radonmåles regelmessig og alltid etter ombygginger. 4-årig rammeavtale inngått i 2014. Må konkretiseres nærmere Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Kan gjennomføres innen eksisterende rammer Krever ekstra resurser, behandles i handlings- og økonomiplan Kan gjennomføres innen eksisterende rammer Løpende Uavklart Løpende Samfunnsmedisinsk enhet Plan, miljø og teknisk Følges opp av Miljørettet helsevern En del av forbedret miljøinfo og kartløsning. Plan, miljø og teknisk Tema 10: Avfall og forsøpling Satsingsområder: Mål: a) Avfall, b) Registrerte, ulovlige fyllinger og c) Renhold av offentlige områder a) Hamar kommune skal aktivt bidra til at alt avfall håndteres i henhold til gjeldende regelverk. b) Det skal ikke forekomme ulovlige fyllinger som utgjør en fare for forurensning av miljøet. c) De fysiske omgivelsene i Hamar skal framstå som velholdte og stimulere til at folk møtes og trives Tiltak (Hva) Føringer (Hvorfor og Hvordan) a) Oppfølging av avfallshåndtering i bygge- og rivesaker prioriteres i større grad. Avfallsnæringen etterlyser et større fokus og en bedre praksis i disse sakene. b.1) Oppfølging av forsøplede eiendommer i kategori 1 og 2, hvor eier er anmodet om å rydde opp. Disse må følges opp og anmodes på nytt dersom eiendommene ikke ryddes innen rimelig tid. Resursbehov Når Ansvar Merknader Tiltaket krever økte ressurser. Kan gjennomføres ved å øke byggesaksgebyret, dette må vurderes i sammenheng med behandling av handlings- og økonomiplanen. Kan ikke gjennomføres med dagens ressurssituasjon - 2016 Plan, miljø og teknisk Krever en omprioritering av ressursene 2016 Plan, miljø og teknisk Prioritert tiltak Avfall og forsøpling 92 b.2) Oppfølging av flere eiendommer klassifisert som forsøplet etter klasse 3 og 4, hvor eier er anmodet om å rydde opp uten at opprydding er utført. Disse må få varsel om pålegg om opprydding. Disse påleggene må følges opp og i siste instans ryddes for eiers regning, dersom forsøplingen ikke fjernes innen gitt frist. b.3) Gjennomføre ny kartlegging ved behov. Fremmes som innspill til handlings- og økonomiplan når det er aktuelt b.4) Bekymringsmeldinger om forsøpling må registreres og følges opp. c) Skilting og informasjon (også nettsider) om kommunens offentlig toaletter gjennomgås og det utarbeides en plan for oppgradering av skilting og merking. avhengig av økt saksbehandlerkapasi tet. Vurderes i handlings- og økonomiplanprosessen. Kan ikke gjennomføres med dagens ressurssituasjon avhengig av økt saksbehandlerkapasi tet. Vurderes i handlings- og økonomiplanen Kan ikke gjennomføres innen dagens rammer. Dette krever lønnsmidler til registratorer. Vurderes i handlingsog økonomiplanen Kan gjennomføres til en viss grad innen eksisterende rammer. Kan gjennomføres innen eksisterende rammer. 2015-2016 Plan, miljø og teknisk 2020-> Plan, miljø og teknisk Løpende Plan, miljø og teknisk 2016/2017 Plan, miljø og teknisk og Politikk og Samfunnsutvikling Av hensyn til respekt for avdekkede utfordringer og prinsipiell likebehandling av grunneierne bør det ikke dras for langt ut i tid. Prioritert tiltak Prioriteres etter at de øvrige tiltakene er gjennomført. Tiltak som krever ressurser utover eksisterende rammer, eller som krever omprioritering, vil bli behandlet i den årlige handlings- og økonomiplanprosessen. Det må da prioriteres hvilke tiltak som kan gjennomføres.