Det 42. årsmøtet

Transcription

Det 42. årsmøtet

Det 42. årsmøtet
Radisson SAS Lillehammer Hotell
5.–7. februar 2015
Innhold
Program torsdag 5. februar
Muntlige presentasjoner
14.00–14.30: Gastronet
14.30–15.45: IBD
16.15–18.30: Lever/galle/pancreas + endoskopi
18.30–19.00: Johannes Myrens minneforelesning
Kjære årsmøtedeltagere!
Hjertelig velkommen til Norsk Gastroenterologisk
Forenings (NGF) 42. årsmøte. Møtet på
Lillehammer er det viktigste årlige arrangementet
for NGF. På møtet skal gastroenterologer
oppdatere hverandre, både faglig og sosialt og
nye kontakter kan knyttes. Vi er avhengig av stor
og bred mulig deltagelse for at møtet skal være
attraktivt, dette virker gjensidig forsterkende. Det
er derfor gledelig at interessen for møtet i år er
større enn på lenge, hele 50 abstracts er mottatt
og jeg håper at man har lykkes å finne hotellrom
til alle. Variasjonen i det faglige programmet
gjenspeiler bredden i norsk gastroenterologi og
det er samlet sett en imponerende aktivitet.
Gastronet starter årsmøtet også i år, det inviteres
til diskusjon omkring fordeler og ulemper med
å delta i gastronet. Jeg tror fortsatt at utvikling
av digital registrering som ikke medfører ekstra
arbeid for endoskopøren vil være helt sentralt for
å oppnå stor deltakelse og jeg ønsker gastronet
lykke til i dette arbeidet!
4
Som i 2014 blir det abstract-presentasjoner
torsdag og fredag, etterfulgt av prisutdeling ved
middagen fredag kveld.
Temamøtet arrangeres i år av NGFs interessegruppe for inflammatorisk tarmsykdom. På møtet
vil det settes fokus på strategier for seponering
av anti-TNF-behandling. I påvente av resultater fra
den pågående SWITCH-studien presenteres det
kliniske erfaringene med bruk av et biotilsvarende
legemiddel (Remsima). Lørdagens møte vil forhåpentligvis både gi norske gastroenterologer ny
kunnskap og anspore til tempererte diskusjoner.
Det rapporteres pr i dag om
snødybde 55 cm i terrenget ved
Sjusjøen og alt skulle ligge til
rette for en tradisjonsrik skitur
på fjellet. Vel møtt!
Reidar Fossmark
Leder NGF
Program fredag 6. februar
6
Muntlige presentasjoner
13.30–15.15: ØVD + endoskopi
15.45–17.00: Tynntarm
Generalforsamling
7
17.15–19.00
Program lørdag 7. februar
8
Lørdagssymposium ved IBD gruppen
- Presentasjon av abstrakter
- Seponering av biologisk behandling/duobehandling.
- Kasuistikker fra hele landet med paneldebatt.
Abstrakter
IBD
Lever/galle/pancreas + endoskopi
ØVD + endoskopi
Tynntarm
IBD symposium
NGF - Det 42. årsmøtet
9
9
13
20
27
32
3
Program torsdag 5. februar
KL. 14.00–14.30: GASTRONET
1. Helge Waldum. «Synspunkter mot deltakelse i Gastronet»
(5 min)
2. Geir Hoff. «Synspunkter for deltakelse i Gastronet» (5 min)
3. Diskusjon (5 min)
4. Tom Glomsaker. «Innføring av nye ERCP-skjema i
Gastronet» (5 min)
5. Thomas de Lange. «Hvorfor er det forskjellige ventetider
til koloskopi ved de forskjellige HF-ene?» (5 min)
KL. 14.30–18.15:
MUNTLIGE PRESENTASJONER AV ABSTRAKTS
14.30–15.45: IBD
Møteledere: Gert Hyppertz-Hauss og Vendel Kristensen
5 min presentasjon, 2 min spørsmål
Clinical relevance of faecal calprotectin variability in
inflammatory bowel disease
Kristensen V1,2, Malmstrøm GH1, Skar V1, Moum B2,3
1
Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus,
Postboks 4970 Nydalen, 0440 Oslo
2
Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
3
Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus
Interleukin 33 – et alarmin ved ulcerøs kolitt
Trond E. Detlie1, Petr Ricanek1, Meryl S. Lillenes2, Mari
Støen2, Stephan Brackmann3, Bettina K. Andreassen4,
Jørgen Jahnsen1 and Tone Tønjum2,5
1
Avdeling for fordøyelsessykdommer, Akershus
universitetssykehus, 2Mikrobiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet, 3Lovisenberg Diakonale sykehus, 4Avdeling for
klinisk molekylærbiologi, UiO, 5Mikrobiologisk avdeling, UiO
Ekspedisjon i grenseland: RNA-sekvensering av
lasermikrodissekert epitel fra IBD-pasienter
Granlund, AvB1,2,3, Thorsvik, S1,2,3, Østvik, AE1,2,3, Beisvåg, V1,
Flatberg, A1, Bakke, I1,3, Sandvik, AK1,2,3
1: Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Institutt for
Kreftforskning og Molekylær Medisin, Trondheim, Norge
2: Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Senter for
Molekylær Inflammasjonsforskning, Trondheim, Norge
3: St. Olav Hospital, Avdeling for Fordøyelses- og
Leversykdommer, Trondheim, Norge
Karakterisering av en ex-vivo vevsmodell for studier
av IBD-biopsier
Jacobsen M1,3,4, Dawson A 2, Indrelid S3
Medisinsk avdeling, Sykehuset Østfold1. 1603 Fredrikstad.
University of Hull2, Hardy Building Cottingham Road,
HULL, HU6 7RX, UK, Norges miljø og biovitenskapelige
universitet3, Postboks 5003 NMBU. 1432 Ås, Universitetet
i Oslo4, , Institutt for klinisk medisin, Avdeling for gastro og
barnekirurgi, Kirkeveien 166, Ullevål sykehus, 0450 Oslo
Ung kvinne med immunopati (cyklisk neutropeni) og
Morbus Crohn-lignende colitt – en diagnostisk og
behandlingsmessig utfordring
Ossum AM, Lerang F, Sandvei P og Ghanima W.
Gastromedisinsk og Hematologisk seksjon,
Sykehuset Østfold, Fredrikstad.
4
Effekten av FODMAP-redusert kost på irritabel
tarm-symptomer hos pasienter med inflammatorisk
tarmsykdom i remisjon
van Megen F, Kahrs GE, Hausken T, Hatlebakk JG
Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, Avdeling for
klinisk ernæring og Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk
avdeling, Haukeland Universitetssykehus
Sammenligning av ”utility” instrumenter SF-6D og
EQ-5D i en europeisk kohorte med inflammatoriske
tarmsykdommer 10 år etter diagnosesetting.
Huppertz-Hauss G¹, Høivik ML², Moum B², Hoff G¹, Bernklev T¹
¹Sykehuset Telemark, Ulefossveien, 3710 Skien
²Oslo Universitetssykehus Ullevål, Pb 4953 Nydalen, 0424 Oslo
Normalization of mucosal tumor necrosis factor and
interferon gamma gene expression as criteria for
discontinuation of infliximab in ulcerative colitis
Florholmen J, Trine Olsen, Renathe Rismo, Ingrid
Christiansen, Rasmus Goll.
Research group of Gastroenterology and Nutrition, Institute of
Clinical Medicine, University of Tromsø, 9037 Tromsø, Norway
15.45–16.15: Pause
16.15–18.30: LEVER/GALLE/PANCREAS + ENDOSKOPI
(Pause 17.40–18.00)
Møteledere: Trond Engjom og Roald Havre
Samvariasjoner mellom pankreas-genotype og
multimodal ultralyddiagnostikk ved cystisk fibrose.
Engjom T1,2, B3,4, Nylund K1, Erchinger F5,2, Tjora E6,4, Jirik R7,
Gilja OH 1,8, Dimcevski G1,2
1
Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus,
2
Universitetet i Bergen, Klinisk institutt 1,
3
Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus,
4
Universitetet i Bergen, Klinisk institutt 2,
5
Medisinsk avdeling, Voss Sjukehus,
6
Barneavdelingen, Haukeland Universitetssykehus,
7
International Clinical Research Center - Center of
Biomedical Engineering, St. Anne’s University Hospital Brno,
Czech Republic, 8Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk
Ultrasonografi
Automatisering av enzymmålinger i duodenalsaft ved
kort endoskopisk sekretintest
Erchinger F1,2, Gudbrandsen OA 2, Engjom T2,7, Tjora E4,5,
Hoem D6, Hausken T2,7, Gilja OH2,8, Dimcevski G2,7
Ved sammenligning av to metoder er korrelasjonskoeffisient ikke nok. Bruk også Bland-Altman-plot
Erchinger F1,2, Gudbrandsen OA 2, Engjom T2,6, Tjora E4,5,
Gilja OH2,6,7, Dimcevski G2,6
1
Voss sjukehus, Medisinsk eining, Sjukehusvegen 16, 5700 Voss
2
Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen
4
Barneklinikken, Haukeland universitetssykehus, Bergen
5
6
Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen
7
Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi,
Haukeland Universitetssykehus
Samanlikning av 2D- og 3D-ultralydteknikk for
estimering av galleblærevolum
Søvig K.K.1, Kotopoulis S.2,3, Nylund K.1,2, Gilja O.H.1,2,4,
Dimcevski G.1,2,4
1
Avdeling for Klinisk Medisin, Universitetet i Bergen, 5021
Bergen, Norge. 2Nasjonal kompetansetjeneste for Ultralyd
i Gastroenterologi, Haukeland Universitetssjukehus, 5021
Bergen, Norge.
3
Avdeling for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen,
5021 Bergen, Norge.
4
Gastroenterologisk Seksjon, Medisinsk avdeling,
Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen, Norge.
Ikke-invasiv vurdering av portal hypertensjon hos
pasienter med kronisk leversykdom
Eriksen R. Medisinsk avdeling, Helse Møre og Romsdal HF,
6026 Ålesund
Bruk av nye direktevirkende antivirale medikamenter
som ledd i individualisert behandling ved kronisk
hepatitt C infeksjon. En preliminær rapport.
Kileng H1,2, Gutteberg T3, Paulssen E 1,2, Florholmen J1,2
1
Forskningsgruppen Gastroenterologi og Ernæring, UiT
Norges arktiske universitet; 2Seksjon for Gastroenterologi,
Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset NordNorge; 3Avdeling for mikrobiologi og smittevern,
Universitetssykehuset i Nord-Norge
NKT-cellers rolle i en musemodell (NOD.c3c4) som
spontant utvikler gallegangsbetennelse
Schrumpf, E.1,2,3, Jiang, X.1,2, Zeissig, S.4, Pollheimer, M.J.5,6,
Anmarkrud, J.A.1, Tan, C.1, Exley, M.A.7,8, Karlsen, T.H.1,2,3,
Blumberg, R.S.8, Melum, E.1,2
1
Norsk senter for PSC, Oslo universitetssykehus,
Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo,
2
K.G. Jebsen senter for betennelsesforskning, Institutt
for indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus,
Rikshospitalet,
3
Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo,
4
Department of Internal Medicine, University Hospital
Schleswig-Holstein, Kiel, Germany,
5
Institute of Pathology, Medical University of Graz, Graz, Austria,
6
Research Unit for Experimental and Molecular Hepatology,
Division of Gastroenterology and Hepatology, Department
of Internal Medicine, Graz, Austria,
7
Manchester Collaborative Centre for Inflammation
Research (MCCIR) Faculty of Medical & Human Sciences,
University of Manchester, Manchester, UK,
8
Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy,
Department of Medicine, Brigham and Women’s Hospital,
Harvard Medical School, Boston, MA, USA
Etablering av en ny kirurgisk dyremodell for cholangitt
Berntsen, N.L.1,2,3, Fosby, B.1,4, Tan, C.1, Schrumpf, E.1,2,3, Foss,
A.3,4, Line, PD.4, Karlsen, T.H.1,2,3,5, Blumberg, R.S.6, Melum, E.1,2
Endringer i tarmflora i en musemodell med spontan
kolangitt
Kummen M1,2,3,4, Schrumpf E1,2,3,4, Holm K1,2,3,4, Karlsen
TH1,2,3,4,5, Hov JR1,2,3,4,5, Blumberg RS6, Melum E1,2,4,5.
1
Norske senter for PSC,
2
Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo
Universitetssykehus Rikshospitalet;
Institutt for klinisk medisin;
K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning, Universitetet
i Oslo;
5
Seksjon for gastromedisin, Oslo Universitetssykehus
Rikshospitalet, Oslo;
6
Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy,
Department of Medicine, Brigham and Women’s Hospital,
Harvard Medical School, Boston, MA, USA.
3
4
Tarmfloraen hos pasienter med primær skleroserende
kolangitt er forskjellig fra friske og pasienter med
ulcerøs kolitt uten gallegangssykdom.
Kummen M1,2,3,4, Holm K1,2,3,4, Anmarkrud JA1,2, Vesterhus
M1,5, Høivik ML6, Trøseid M2,4,7, Schrumpf E1,3, Moum B2,6,
Aukrust P2,3,4, Karlsen TH1,2,3,4,8, Hov JR1,2,3,4,8.
1
Norske senter for PSC,
2
Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo
Universitetssykehus Rikshospitalet;
3
Institutt for klinisk medisin;
4
K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning, Universitetet
i Oslo, Oslo;
5
Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi,
Universitetet i Bergen, Bergen;
6
Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål;
7
Seksjon for klinisk immunologi og infeksjon;
8
Seksjon for gastromedisin, Oslo Universitetssykehus
Rikshospitalet, Oslo.
17.40–18.00: Pause
EUS-FNA av solide svulster fra øvre del av
fordøyelseskanalen – evaluering av diagnostisk
treffsikkerhet ved Ullevål i perioden 2010-2014.
Løvdahl S.1, Lømo J.2 og Hauge T.1,3
1
Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo, Pb 1078
Blinderen, 0316 Oslo
2
Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Ullevål, Pb
4950 Nydalen
3
Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål,
Pb 4950 Nydalen
EUS-veiledet drenasje av pankreas pseudocyster med
selvekspanderende dekket metallstent – 3 kasuistikker.
Roald Flesland Havre1, Khanh Do-Cong Pham1,2,
Lars Birger Nesje1,2
1.
Medisinsk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus,
Jonas Lies Vei 65, 5021 Bergen
2.
Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen
HSØ-endoskopiskolen: Kan Storbritanias JETS-modell
for endoskopiopplæring ha en plass i Norge?
de Lange T1, Larssen L 2, Paulsen V3, Seip B4, Owen T5,
Darre-Næss O6, Garborg K3, Aabakken L3
KL. 18.30–19:00 : Johannes Myrens minneforelesning
Vintermøtene i Norsk Gastroenterologisk forening; en
inspirasjonskilde gjennom 42 år ved Arne Skarstein
KL. 20.00: Middag
5
Program fredag 6. februar
KL. 09.00: SKIBUSS
KL. 13.30–17.00:
MUNTLIG PRESENTASJON AV ABSTRAKTS
13.30–15.15: ØVD + ENDOSKOPI
Møteledere: Frode Lerang og Erik Skogestad
‘Neurasthenia gastrica’ revisited: Magen si rolle i norsk
nevrasteni 1880-1930
Lillestøl K
Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og
samfunn, Universitetet i Oslo. Pb 1130 Blindern, 0318 Oslo
Risikofaktorer for utvikling av nyoppståtte
gastroøsofageale reflukssymptomer
Hallan, A.1; Bomme, M.1; Hveem, K.2; Møller-Hansen, J.1;
Ness-Jensen, E.2
1
Klinisk institutt, Odense Universitetshospital, Medicinsk
Gastroenterologi, Afdeling S, Sdr. Boulevard 29, 5000
Odense C, Danmark
2
HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin,
Det medisinske fakultet, NTNU, Forskningsvegen 2, 7600
Levanger, Norge
Effekt av FODMAP-redusert kost ved gastroøsofageal
reflukssykdom
Kristianslund C, Kahrs G, Hausken T, Hatlebakk JG
Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen, Avdeling for
klinisk ernæring og Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk
avdeling, Haukeland Universitetssykehus
Plasma serotonin in the diagnosis of mid-gut carcinoids
Zeinali F, Fossmark R, Hauso Ø, Waldum HL.
Department of Cancer Research and Molecular Medicine,
University of Science and Technology, Trondheim, Norway
Den osteoporotiske fenotypen til H+/K+ATPase betasubunit KO mus bedres av en gastrinreseptorantagonist,
men ikke av en histamin-1-reseptorantagonist
Aasarød K1,3 Ramezanzadehkoldeh M4 Shabestari M5,6 Mosti
MP3 Stunes AK3 Reseland JE5,6
Beisvåg V3 Sandvik AK1,3 Eriksen EF7 Skallerud B4 Syversen
U2,3 Fossmark R1,3
1
Avd. for fordøyelses- og leversykdommer St. Olavs
Hospital, pb. 3250 Sluppen,7006 Trh.
2
Avd. for endokrinologi, St. Olavs hospital
3
Institutt for Kreftforskning og Molekylærmed.
4
Institutt for Konstruksjonsteknikk, NTNU
5
Institutt for Biomaterialer,
6
Institutt for Klinisk odontologi og 7Institutt for klinisk
medisin, UiO
Hp-EuReg – en pan-europeisk registerstudie av
Helicobacter pylori-behandling - preliminære data
Lerang, F (1); Berset, I (2); Dvergsnes, K (3); Brackmann, S
(4); Goll, R (5); Torp, R (6); McNicholl, A (7)
(1) Sykehuset Østfold, Fredrikstad;
(2) Ålesund Sjukehus;
(3) Sørlandssykehuset, Kristiansand;
6
(4) Lovisenberg Diakonale Sykehus;
(5) Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø;
(6) Innlandet Sykehus, Hamar;
(7) Hospital Princesa, Madrid
Institutt for Klinisk odontologi og 7Institutt for klinisk
medisin, UiO
Benigne strikturer i øsofagus – behandling med
bionedbrytbare (BD) stenter
Elstad M1, Larssen L 2, Hofstad B2, Hauge T1,2
Det medisinske fakultet UiO1 og Gastromedisinsk avdeling, OUS2
Øsofagus BD-stent kan plasseres i duodenum
ved hjelp av overtube. En kasuistikk
Skogestad EP, Engebretsen B, Søberg T, Moger T, Valset T,
Prestegård U
Med. avd og kir.avd, Sykehuset Innlandet Lillehammer, 2629
Lillehammer
Peroral Endoskopisk Myotomi (poem) i
behandling av akalasi
Pham KDC1, Kunda R3, Viste A 2, Hatlebakk JG1
1
Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling,
Haukeland Universitetssykehus.
2
Avdeling for gastro- og akuttkirurgi,
Haukeland Universitetssykehus
3
Endoskopisk Afsnit, Kirurgisk Gastroenterologisk Afdeling
L, Aarhus Universitetshospital
Psychological effects of colorectal cancer screening
invitations: a randomized trial
Benedicte Kirkøen1, Paula Berstad1,2, Chloé Beate Steen1,
Edoardo Botteri, Thomas de Lange1, Geir Hoff1,2, Tomm
Bernklev2
1
Cancer Registry of Norway, Oslo, Norway,
2
Telemark Hospital, Skien, Norway
Lifestyle as a predictor of colorectal adenomas in the
bowel cancer-screening in Norway – a pilot project
Markus Dines Knudsen1,2, Geir Hoff1,2,Thomas de Lange1 and
Paula Berstad1,2.
1
Cancer Registry Norway,
2
Telemark Hospital
Bowel Cancer Screening In Norway (Bcsn) – A
Randomized Pilot Study Comparing Flexible
Sigmoidoscopy (Fs) To Fecal Immunochemical Test (Fit)
Schult A1, Ranheim K 2, Botteri E3, Steen C3, Børmer O4, Hoff
G3,5, de Lange T3,6
1.
Department of Internal Medicine, Vestreviken Hospital Trust,
2.
Department of Internal Medicine, Østfold Hospital Trust,
3.
Cancer Registry of Norway,
4.
Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, Oslo,
5.
Department of research Telemark Hospital Trust,
6.
Department of Education Oslo University Hospital
Selvestimering av koloskopikvalitet blant nye skopører i
kvalitetssikringsprogrammet Gastronet
Moritz V, Hoff G
Sykehuset Telemark Skien
15.45–17.00 : TYNNTARM
Møteledere: Vikas Sarna og Gunnar Qvigstad
Fecal calprotectin in patients with suspected small
bowel disease – a selection tool for small bowel capsule
endoscopy?
Qvigstad G, Olsen P.A.S, Fossmark R
Avd. for fordøyelses- og leversykdommer, St. Olavs
Hospital, Trondheim
Intestinal permeabilitet hos friske personer etter inntak
av NSAIDs: en pilotstudie
Hanitz LT1, Vara EJ1, Hausken T1,3,4, Gudbrandsen O1,
Aksnes L 2, Walther B5, Lied GA1,3,4
Tidlige erfaringer ved bruk av SmartPill i diagnostikk av
diabetisk gastroparese og enteropati
Sangnes DA (1), Søfteland E (2), Hausken T (1,3), Gilja OH
(1,3,4), Hatlebakk JG (1,3,5), Georg Dimcevski (1,3)
1
Helse Bergen HF, Medisinsk avdeling, Seksjon for
gastroenterologi, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies
vei 65, 5021 Bergen
2
Helse Bergen HF, Medisinsk avdeling, Seksjon for
endokrinologi, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies
vei 65, 5021 Bergen
3
Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, 5020 Bergen
4
Nasjonal kompetansetjeneste for Ultralyd i
Gastroenterologi, Haukeland Universitetssjukehus, Jonas
Lies vei 65, 5021 Bergen
5
Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle magetarmsykdommer, Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen
Glutenprovokasjon ved mistenkt ikke-cøliakisk
glutensensitivitet
G.I. Skodje, T. Salte, T. Drivenes, I. Toleikyte, A.M. Løvik,
K.E.A. Lundin.
Cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom: kan vi stole på
anti-TG2 IgA og anti-DGP IgG?
Steinsbø Ø1, Steinbakk L 2, Slettvoll Steen L 2, Bosnes V2,
Sollid LM1, Taraldsrud E2, Lundin KEA1,3.
1
Senter for immunregulering og avdeling for immunologi
og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo og Oslo
universitetssykehus-Rikshospitalet.
2
Seksjon for medisinsk immunologi, Oslo
universitetssykehus-Ullevål.
3
Seksjon for gastromedisin, Avdeling for
Transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus
Rikshospitalet. Pb 4956 Nydalen, 0424 OSLO.
Ny cøliakitest for anti-gliadinantistoff: basert på inhibisjon av sykdomsspesifikke monoklonale antistoffer
Steinsbø Ø1, Lundin KEA1,2, Sollid LM1.
1
Senter for immunregulering og avdeling for immunologi
og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo og Oslo
Universitetssykehus Rikshospitalet.
2
Seksjon for Gastromedisin, Avdeling for
Transplantasjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus
Rikshospitalet. Postboks 4956 Nydalen, 0424 OSLO.
Ny blodprøvebasert cøliakitest som er uavhengig av
inntak av glutenholdig kost
Sarna VK1, Christophersen A1, Qiao SW1, Lundin KEA1,2,
Sollid LM1
1.
Senter for immunregulering og Avd. for immunologi og
transfusjonsmedisin, OUS-Rikshospialet og Universitet i
Oslo, 0372 Oslo.
2.
Gastro undersøkelse, Avd. for transplantasjonsmedisin,
OUS-Rikshospitalet, 0372 Oslo.
Liberal biopsipraksis på Sørlandet – finner vi cøliakerne?
Hære P, Høie O, Holck-Steen J, Dahslett T, Hasund A,
Noraberg G, Lindenburger W.
Medisinsk avdeling, gastromedisinsk seksjon, Sørlandet
Sykehus HF, Arendal
Olmesartan-utløst cøliaki-liknende enteropati
Koch J1,3, Seierstad H2, Lundin KEA3,4
1
Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus.
2
Indremedisin Hamar, Sykehuset Innlandet.
3
Gastro undersøkelse, Seksjon for gastromedisin, Avdeling
for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus
Rikshospitalet og
4
Senter for immunregulering, Universitetet i Oslo
17.00–17.15: Pause
KL. 17.15–19.00: GENERALFORSAMLING
Dagsorden
1. Valg av referent og dirigent
2. Konstituering, godkjenning av innkalling
3. Styrets årsrapport for 2014
4. Legeforeningens høringer i 2014
5. Regnskap, budsjett, revisjon
6. Rapport fra spesialitetskomiteen
7. Forslag til endringer i regler for interessegruppene
8. Rapport fra interessegruppene (vil ikke legges frem
muntlig i år)
a. Leversykdommer
b. Inflammatoriske tarmsykdommer
c. Pancreassykdommer
d. GI ultrasonografi
e. Funksjonelle magetarmlidelser
9. Rapport om Scandinavian Journal of Gastroenterology
10. NGFs forskningsfond årsberetning, stipendtildelinger
11. Endringer i statuttene for NGFs forskningsfond
12. Valg av leder og styremedlemmer
13. Valg av nye medlemmer i interessegruppene
Vennlig hilsen
Reidar Fossmark, Leder NGF
KL. 20.00: FESTMIDDAG MED PRISUTDELINGER
15.15–15.45: Pause
7
Program lørdag 7. februar
Abstrakter
IBD
KL. 09.00–12.00:
LØRDAGSSYMPOSIUM VED IBD GRUPPEN
Clinical relevance of faecal calprotectin variability in
inflammatory bowel disease
Kristensen V1,2
09.00–09.50: PRESENTASJON AV ABSTRAKTER
Malmstrøm GH1
Skar V1
Møteleder: Tom Christian Martinsen
Moum B2,3
6 min. innlegg og 4 min. diskusjon.
1
Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Postboks 4970
Nydalen, 0440 Oslo
Erfaringer med biotilsvarende infliksimab ved
Drammen Sykehus i 2014
Corwin C, Fossdal G, Halvorsen FA, Tønnessen T,
Løitegård T, Dudley S, Teigen M, Wendelborg T, Lexberg Å*,
Husebye E.
Gastromedisinsk seksjon, Medisinsk avdeling/*
Revmatologisk avdeling, Drammen Sykehus,
Vestre Viken HF, 3004 Drammen
Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
3
Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus
Background
Faecal (f-) calprotectin is a biomarker of intestinal
inflammation. Former studies have described intra-individual
day to day variability of this biomarker in patients with
inflammatory bowel disease (IBD) (1, 2). The variability is
however of uncertain clinical relevance. With this project we
aimed to investigate if day to day variability was clinically
relevant, and if this variability differed from diurnal variability.
Crohns sykdom behandlet med Remsima
Jørgen Jahnsen, Trond Espen Detlie,
Simen Vatn og Petr Ricanek
Avd. for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus
Methods
51 patients with IBD submitted three faecal samples
taken successively morning – evening – morning on two
consecutive days. The faecal samples were analysed
for f-calprotectin (ELISA, Bühlmann Laboratories AG,
Switzerland) in duplicates. Coefficient of variation (CV)
was calculated for all three f-calprotectin values for each
patient, representing intra-individual variability. CV was
also calculated for the duplicated f-calprotectin levels,
Ulcerøs kolitt behandlet med Remsima
Jørgen Jahnsen, Trond Espen Detlie, Simen Vatn og Petr
Ricanek
NOKBIL og IBDNor – Norsk kvalitetsregister for
biologiske legemidler og Norsk IBD-register
Ingrid Prytz Berset, Ålesund
Neoplasia in extensive and longstanding ulcerative colitis
Klepp P1, Tollisen A1, Lyckander LG2, Andersen SN2, Røseth
A1, Vatn MH3,4, Moum B4, Brackmann S1.
1
Medisinsk avd., Lovisenberg Sykehus, 0440 Oslo,
2
Pat.avd.Akerhus Universitetssykehus,
3
UiO, ICM, Campus Ahus, 1774 Nordbyhagen,
4
Gastromed. avd, OUS, 0586 Oslo
Interleukin 33 – et alarmin ved ulcerøs kolitt
Gundersen MD . Goll R . Haraldsen G . Florholmen JR .
1
Langtidseffekt av tumornekrosefaktorhemmer ved
inflammatorisk tarmsykdom – et 14-årsmateriale fra
Sykehuset Østfold
Lerang, F; Günther, E; Henriksen, M; Jelsness-Jørgensen,
LP; Sandvei, P; Owen, T; Christensen, E; Søberg, T; Paulsen, R
Gastromedisinsk seksjon, Sykehuset Østfold, Fredrikstad
1
2
1
1
Gastromedisinsk avd. Universitetssykehuset i Nord Norge, Tromsø.
2
Patologisk avd. Rikshospitalet, Universitetet i Oslo.
Bakgrunn
Interleukin 33 (IL-33) har en ukjent rolle i inflammatorisk
tarmsykdom. Det er påvist forhøyet genekspresjon av IL-33 i
tarmslimhinnen til pasienter med inflammtorisk tarmsykdom,
spesielt for ulcerøs kolitt. Celler som uttrykker IL-33 er funnet å samle seg rundt ulcera i tarmslimhinnen i ulcerøs kolitt
men fraværende i fissurer til pasienter med Morbus Crohn.
10.00–10.50: SEPONERING AV BIOLOGISK
BEHANDLING/DUOBEHANDLING.
Møteleder: Rasmus Goll
Mål
Belyse rollen til alarminet IL-33 ved ulike inflammatoriske
faser av ulcerøs kolitt.
3 innlegg fra ulike sykehus a 10 min.
Innlegg fra Tromsø (Jon Florholmen), Aker + en til (Stavanger?)
Metode
Man inkluderte pasienter med moderat til alvorlig ulcerøs
kolitt behandlet med infliximab til endoskopisk remisjon
(Mayo subscore 0-1). Mukosale biopser ble tatt før oppstart
med infliximab fra område med størst inflammasjon og fra
samme område ved endoskopisk remisjon. Kontroll gruppe
var 25 personer med normal koloskopi ved screening.
11.00–12.00: KASUISTIKKER FRA HELE LANDET
MED PANELDEBATT.
Møteleder Rasmus Goll
Panel: Helge Waldum, Bjørn Moum, Astrid Rydning, Ingrid Prytz Berset
8
2
representing variability within the assay. Wilcoxon signed
ranks test was used to compare the different values of
calprotectin. For case reliability measure, kappa statistics
were applied.
Results
The mean CV of the duplicated f-calprotectin analyses was
3.4% (95% confidence interval 2.5%-4.3%). In contrast,
there was a large intra-individual variation in the three
f-calprotectin samples, with a mean CV of 39% (95%
confidence interval 31%-48%). There were no significant
diurnal variation (p=0.97) or day to day variation (p=0.07).
The kappa statistic for the two morning samples` reliability
of detecting mucosal inflammation as defined by a
f-calprotectin level > 250 µg/g, was substantial at 0.73. The
kappa statistic for the reliability of the two samples from the
same day (morning – evening) was also substantial at 0.77.
Conclusion
Although considerable intra-individual variation in
f-calprotectin values within IBD patients, this variation seem
to be of low clinical relevance. The reliability of morning
samples is equal to the reliability of evening samples.
References:
1. Moum B, Jahnsen J, Bernklev T. Fecal calprotectin variability in Crohn's
disease. Inflamm Bowel Dis. 2010;16(7):1091-2.
2. Lasson A, Stotzer PO, Ohman L, Isaksson S, Sapnara M, Strid H. The
intra-individual variability of faecal calprotectin: A prospective study in
patients with active ulcerative colitis. Journal of Crohn's & colitis. 2014(0).
Genekspresjon av IL-33 og tumor nekrose faktor (TNF)-alfa
ble bestemt ved RT-PCR. Immunhistokjemisk analyser ble
utført med monoklonal antistoff for IL-33 (Nessy-1).
Resultater
Femti syv pasienter med ulcerøs kolitt ble analysert for IL33 genekspresjon før og etter infliximab behandling. IL-33
var økt hos aktive ulcerøs kolitt pasienter sammenlignet
med kontroll gruppen (p<0.05). Genekspresjonen av IL-33 i
mukosa ble ikke endret i total materialet, men var signifikant
redusert i undergruppen av pasienter med normalisering av
TNF-alfa (17/57). Immunhistokjemisk farging ble utført hos
10 pasienter før og etter behandling. IL-33 positive celler ble
funnet i epitelkjerner lokalisert i krypter, samt endotelkjerner
og enkelte celler i laminapropria. Ved endoskopisk remisjon
var epitelceller negative for IL-33.
Konklusjon
Alarminet IL-33 er økt i mukosa ved aktive ulcerøs kolitt
og signifikant redusert først når mukosalt TNF-alfa er
normalisert etter behandling med infliximab. IL-33 kan
påvises i mukosal basalekrypter ved akutt inflammasjon,
men forsvinner når slimhinnen tilheles etter behandling.
Funnene indikerer at IL-33 fungerer som et alarmin mot
luminale faktorer ved ulcerøs kolitt.
9
Abstrakter
Abstrakter
Homozygote MutYHHis324Gln exhibits a strikingly
high incidence in UC patients
Trond E. Detlie1, Petr Ricanek1, Meryl S. Lillenes2, Mari Støen2, Stephan
Brackmann ,
3
Bettina K. Andreassen4, Jørgen Jahnsen1 and Tone Tønjum2,5
Avdeling for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus,
1
2
Mikrobiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet, 3Lovisenberg Diakonale syke-
hus, Avdeling for klinisk molekylærbiologi, UiO, Mikrobiologisk avdeling, UiO
4
5
Background
The incidence of inflammatory bowel disease (IBD), is
particularly high in Norway. To test the hypothesis that
single nucleotide polymorphisms (SNPs) in DNA repair
genes influence the predisposition for IBD, the association
between SNPs in selected exons in DNA base excision
repair (BER) genes and IBD profile was examined.
Material and methods
452 IBD patients (171 with Crohn’s disease (CD) and 271
with ulcerative colitis (UC)) and 715 healthy subjects.
SNPs examined included PolBPro242Arg, hOGG1Ser326Cys,
MutYHHis324Gln, MutYHMet22Val, APE1Gln51His, APE1Glu148Asp,
Ekspedisjon i grenseland; RNA sekvensering av laser
mikrodissekert epitel fra IBD pasienter
Granlund, AvB1,2,3, Thorsvik, S1,2,3, Østvik, AE1,2,3, Beisvåg, V1, Flatberg, A1,
Bakke, I1,3, Sandvik, AK1,2,3
1:
Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Institutt for Kreftforskning
og Molekylær Medisin, Trondheim, Norge
2:
Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Senter for Molekylær
Inflammasjonsforskning, Trondheim, Norge
3:
St. Olav Hospital, Avdeling for Fordøyelses- og Leversykdommer, Trondheim, Norge
Bakgrunn
Studier av genekspresjon i IBD kolonbiopsier har vært et
viktig bidrag i de siste årenes utvikling innen vår forståelse
av IBD patofysiologi. Imidlertid har en viktig begrensning
ved disse studiene vært at de kun er blitt utført på
fulltykkelse biopsier. Dette har medført at det genuttrykket
man observerer ser ut til å være dominert av bidrag fra
infiltrerende immunceller i lamina propria. Vi har her ønsket
å unngå dette ved å isolere det epiteliale enkeltcellelaget
før ekspresjonsanalyse. RNA genekspresjonssekvensering
ble utført på epitellag isolert med laser mikrodisseksjon fra
ulcerøs kolitt (UC) og frisk kontroll (N) kolon biopsier. Ved
å isolere genekspresjonen til det epiteliale laget ønsker
man å identifisere epiteliale prosesser som er viktige for
IBD patofysiologi. Dette kan bidra til bedre forståelse av
mekanismer som er viktige for tapet av epitelial integritet og
homeostase som man ser ved IBD.
Metoder
Tykktamsbiopsier fra seks pasienter (UC) og seks friske individer (N) ble samlet som tidligere beskrevet[1]. MMI CellCut
Plus laser mikrodisseksjonsmikroskop ble brukt til å isolere
epitel med et samlet areal tilsvarende ca. 10 000 celler fra
hver prøve. RNA ble isolert, og genekspresjon ble analysert ved sekvensering med Illumina TruSeq RNA Access
kit. Etter sekvensering ble det gjennomført analyser for å
identifisere genuttrykksnivåer i de ulike prøvene basert på
10
XRCC1Lys298Asn, XRCC1Arg7Leu, NEIL1Asp252Asn, and NEIL2Arg257Leu.
Results
Homozygote MutYHHis324Gln exhibited a strikingly high incidence in UC patients (p=0.0125). XRCC1Arg7Leu and PolBPro242Arg were characterized by very low SNP frequencies
(<0.1% and 3% heterozygote SNP). hOGG1Ser326Cys (heterozygote 41.0%/homozygote 6.0%), MutYHHis324Gln (heterozygote 37.0%/homozygote 6.0%) and APE1Glu148Asp (heterozygote
51.0%/homozygote 23.0%) were characterized by higher
SNP frequencies. MutYHMet22Val, APE1Gln51His and NEIL2Arg257Leu
(heterozygote 11.5,7.6 and 5.3%, respectively) were characterized by intermediate SNP frequencies.
Conclusions
The results support the notion that polymorphisms in
BER genes are associated with IBD as compared to healthy
controls, with a marked predominance of MutYH in UC.
Based on the high incidence of IBD in Norway, this pilot
study represents an important determination of the genetic
background and predisposition for disease in IBD patients
as compared to healthy controls.
sekvensresultat, og differensielt genuttrykk ble funnet ved
å sammenligne resultater fra UC mot N med limma-Voom i
edgeR Bioconductor-pakken. Et gen ble ansett å vise differensielt uttrykk (DE) mellom pasientgruppene UC og N hvis
det i denne testen hadde en korrigert p verdi under 0,05.
Resultater
Analysen resulterte i over 4000 DE gener mellom UC og
N epitel. Genlisten korresponderer godt med tidligere
publiserte analyser av genekspresjon fra fulltykkelse IBD
tykktarmsbiopsier[1]. Gener som tidligere er blitt identifisert
som høyt uttrykt i UC epitel er også her funnet å være DE i
de laser mikrodissekerte prøvene[2]. Anrikning av epitelvev
ser ut til å ha vært vellykket. F.eks. blir IL8, et kjemokin
produsert av infiltrerende makrofager funnet i lamina propria
ved IBD, i fulltykkelse biopsier funnet å være det 3. høyest
DE genet med en p verdi <0,001 i kontrasten UC vs. N. Ved
analyse av kun epitel ble IL8 imidlertid funnet som det genet
med 283. høyest DE, og med en p verdi på 0,08.
Konklusjon
Kolonepitelet har en avgjørende rolle for opprettholdelse av
homeostasen. En ledende hypotese angående IBD initiering
er at disse sykdommene kommer som en følge av nedsatt
epitelial integritet med tap av homeostase og kronisk
inflammasjon som resultat. Vi viser her at det er mulig å
isolere epitellaget fra kolon biopsier, og at genuttrykket i de
isolerte cellene kan analyseres og gi opphav til biologisk
tolkbare resultater. Etablering av en slik metode åpner for
bredt anlagte studier av epitelets rolle i IBD patogenese.
1 Granlund A van B, Flatberg A, Østvik AE, et al. Whole genome gene
expression meta-analysis of inflammatory bowel disease colon mucosa
demonstrates lack of major differences between Crohn’s disease
and ulcerative colitis. PLoS One 2013;8:e56818. doi:10.1371/journal.
pone.0056818
2 Granlund AVB, Flatberg A, Kleveland PM, et al. Activation of REG family
proteins in colitis. Scand. J. Gastroenterol. 2011;46:1316–23. doi:10.3109/
00365521.2011.605463
Karakterisering av en ex-vivo vevsmodell for studier
av IBD biopsier
Jacobsen M1,3,4, Dawson A2, Indrelid S3
Medisinsk avdeling, Sykehuset Østfold1. 1603 Fredrikstad. University of Hull2,
Hardy Building Cottingham Road, HULL, HU6 7RX, UK, Norges miljø og
biovitenskapelige universitet3, Postboks 5003 NMBU.1432 Ås, Universitetet
i Oslo4, Institutt for klinisk medisin, Avdeling for gastro og barnekirurgi,
Kirkeveien 166, Ullevål sykehus, 0450 Oslo
Inflammatorisk tarm har en kompleks etiologi. Gode modeller
kan bidra til forståelse av patofysiologi og kartlegging av
sykdomsmekanismer. Mange dyremodeller eksisterer og har
til felles at de ikke nødvendigvis representerer den humane
sykdommen eller responsene i vevet som sees hos mennesker. Rene cellulære modeller vil ikke kunne gi informasjon om
interaksjoner mellom ulike cellelag slik de finnes i intestinal
mukosa. Eksisterende modeller for vevsdyrkning har begrenset
observasjonstid (Ussing kammer, Resigno modell, Rotary Cell
Culture System) Størrelsen på biopsien er ofte omvendt proposjonal med levetid på grunn av perfusjonsproblemer. I modeller uten sirkulasjon av ernæringsbuffer vil opphopning av metabolitter bli et problem for vevsoverlevelse. Vi har derfor utviklet
en modell basert på mikrofluid fysikk (laminære strømmer).
Metode
Biopsier ble tatt fra colonreseksjonspreparater (UK etisk godkjenning 13/YH/0173) og plassert i en PDMS brønn laget
med samme biopsinål som stanset ut biopsien. Vaselin ble
brukt for å tette mellom epitel og PDMS. Perforert kunststoffnetting holdt biospien på plass i brønnen. Glassplater
med utfrest perfusjonskanaler (1x0.5)cmx200μM ble lagt på
Ung kvinne med immunopati (cyklisk neutropeni) og
Morbus Crohn lignende colitt – en diagnostisk og
behandlingsmessig utfordring
Ossum AM, Lerang F, Sandvei P og Ghanima W.
Gastromedisinsk og Hematologisk seksjon, Sykehuset Østfold, Fredrikstad.
Ved sykehuset Østfold har vi gjort en omfattende registrering av alle IBD pasienter som har fått TNF hemmer. Vi vil
presentere en pasient som ikke hadde effekt av induksjonsterapi med verken infliximab eller adalimumab.
Ung kvinne som fra tidligere var frisk, debuterte september
2005 med pilonidalcyste med abscess, med utallige revisjoner og antibiotikakurer. Desember 2006 ble det tilfeldig
oppdaget neutropeni. Etter hematologisk utredning, ble
det startet opp med filgrastim, granulocyttstimulerende, på
grunn av manglende tilheling av cysten. Forløpet tydet på
cyklisk neutropeni. Etter tilheling av cysten i april 2007, ble
filgrastim foreløpig avsluttet.
Pasienten utviklet sommeren 2007 diarè, og i oktober ble
det under innleggelse utført koloskopi med makroskopiske
og histologiske funn som gav mistanke om Morbus Crohn.
Det ble startet prednisolonbehandling med god effekt.
Infliximab ble forsøkt uten respons. Hematologisk seksjon
RH antydet at hennes tarmaffeksjon kunne være sekundær
til neutropeni, og anbefalte filgrastim som monoterapi. Dette
hadde ikke effekt på tarmsymptomene. Det ble gjort et forsøk med adalimumab, også uten effekt. Pasienten fortsatte
med stadige prednisolonkurer, og sommer 2009 ble hun
henvist Aker SH for alternativ biologisk behandling. Mars
2010 ble hun inkludert i Milleniumstudien. Initialt fikk hun
begge sider og festet til hverandre med tosidig tape. Sprøytepumper sørger for kontinuerlig perfusjon av næringsvæske
(DMEM med 10% Føtalt kalveserum, pencillin/streptomycin,
4-(2-hydroxyethyl)-1-piperazineethanesulfonic acid (HEPES),
Minimum Essential Medium (MEM)) og effluentene samlet i
nunc-rør. Hver perfusjonskanal ble koblet til hver sin sprøytepumpe. Biopsien har dermed separat næring til henholdsvis
epiteloverflaten og den basolaterale delen. Perfusjonssystemet er plassert i en plastinkubator ved 37°C. Forsøkene
ble avsluttet efter fem dager. Effluent ble frosset hver annen
time. Analyse av LDH (WST assay kit, Roche Diagnostics)
og måling av SA-100 ble utført i effluent-væsken. Ki-67 ble
påvist med immunhistokjemi.
Resultater
Forsøk ble gjort med farget væske (Phenol) for å vise at væskestrømmene var separate. FITC-dextran viste at det ikke var
noen lekkasje av væske annet enn det som passerer gjennom
vevet. Histologi viste bevarte vevskarakteristika efter fem dager.
Den cellulære infiltrasjonen var også beholdt som tegn på
pågående inflammasjon. SA-100 var forhøyet i IBD-biopsiene
relatert til målinger i friskt vev. Da lyseringsbuffer ble tilsatt
steg LDH signifikant som tegn på tilstedeværelse av levende
celler før lysering. I tillegg viste Ki-67 aktivitet i kryptene på
dag fem at det fortsatt var proliferasjon av epitelceller.
Konklusjon
Modellen tillater humane biopsier fem døgns overlevelse.
Biopsiene beholder sine inflammasjonskarakteristika. Den
epiteliale strømmen kan brukes til å illudere luminale faktorer
(metabolitter, bakterier) og den basolaterale til å illudere
humorale faktorer (terapeutika).
placebo, men fra oktober 2010 skiftet til åpen behandling
med vedolizumab (VLZ) 300 mg/4 uker. Symptomatisk ble
hun bedre, men calprotectin var fortsatt positiv. Hun hadde
flere infeksjoner som krevde hospitalisering. Pasienten ble
langtidssykemeldt og i 2011 uføretrygdet. Etter ett år med
aktiv VLZ behandling viste koloskopi moderat totalcolitt.
Etter ytterligere 2 års behandling tilkom markert forverring
av symptomer, anemiutvikling og stigende calprotectin.
Koloskopi januar 2014 viste colitt med ulcerasjoner og distal
rektumstenose. Pasienten ble henvist til kirurgisk vurdering
med tanke på kolektomi, hvilket hun sterkt motsatte seg.
Vedolizumab ble seponert. Etter grundig kasusevaluering
og konferering med professor Tony Segal, UCL, London
(etter foredrag angående IBD patogenese ECCO 2014),
ble terapi endret til langvarig antibiotika (metronidazol og
ciprofloxacin) kombinert med filgrastim primo april 2014.
Koloskopi juli 2014 viste nærmest full slimhinnetilheling og
oppheving av distal stenose, og calprotection hadde falt til
31 mg/kg. Hun fortsatte så med metronidazol 500 mg daglig
med god effekt. Pasienten har den siste tid vært i full klinisk
remisjon. Behovet for filgrastim injeksjoner har blitt betydelig redusert i takt med normalisering av tarmsymptomene.
Primo november startet hun forsøksvis med rifaximin som
alternativ til metronidazol.
Cyklisk neutropeni er en sjelden immunopati. Segal et al
har beskrevet ”fagocytt dysfunksjon” og relasjon til kronisk
granulomatøs tarmsykdom ved flere slike tilstander. Vår
pasient hadde dårlig effekt av biologiske medikamenter. En
kombinasjon av antibiotika og filgrastim har så langt vært
oppløftende. I sjeldne kasus som dette, er det spesielt viktig
å kunne samarbeide med andre høykompetente fagsentre.
11
Abstrakter
Effekten av FODMAP-redusert kost på irritabel
tarm-symptomer hos pasienter med inflammatorisk
tarmsykdom i remisjon
van Megen F, Kahrs GE, Hausken T, Hatlebakk JG
Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, Avdeling for klinisk ernæring og
Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus
Bakgrunn
Kost med redusert innhold av FODMAP (fermentérbare
oligo-, di- og monosakkarider og polyoler) er vist å bedre
symptomer hos pasienter med irritabel tarm (IBS). FODMAP
er små osmotisk aktive karbohydratmolekyler som i liten
grad fordøyes og absorberes i tynntarmen, og omfatter
bl.a. fruktose, fruktaner, galaktaner og sukkeralkoholer.
Ulike FODMAP blir raskt fermentert av bakterier i colon
og kan bidra til oppblåsthet, økt tarmgass, buksmerte
og avføringsforstyrrelser. Pasienter med inflammatorisk
tarmsykdom (IBD) har ofte restsymptomer, selv om
inflammasjonstilstanden er velkontrollert. Vi ønsket
å undersøke om FODMAP-redusert kost kan bedre
symptomene hos pasienter med IBD i remisjon, men med
restsymptomer forenlig med IBS.
Metoder
Vi inkluderte tolv pasienter med IBD (10 ulcerøs colitt
og 2 Crohns sykdom, 3M/9K, 23-57år) i remisjon med
CRP<5mg/L og faecal calprotectin <100mg/kg, men som
oppfylte ROMA III-kriteriene for IBS. Disse ble instruert
og fulgt nøye av klinisk ernæringsfysiolog for å redusere
FODMAP- inntaket i en periode på 6 uker. Inntaket ble
Abstrakter
beregnet ved 4-dagers prospektiv kostregistrering før og
de siste dagene av kostintervensjonen. IBS-symptomer og
livskvalitet ble registrert vha validerte skjemaer (IBS-SSS og
SF-36). Pasientene oppgav etterlevelse av og belastning ved
dietten på VAS-skalaer. Fermenteringskapasitet ble målt ved
H2-pusteprøve over 180 min etter inntak av 10g laktulose.
Statistiske metoder: T-tester og ANOVA (p<0.05).
Resultater
FODMAP-inntaket ble redusert fra median 6.3g/d til 1.5g/d
(p=0.0005). IBS-symptomer ble signifikant redusert fra
median IBS-SSS- score på 265.0 til 67.6 (p<0.0001), og 58%
av pasientene nådde dermed remisjon også av sine IBSsymptomer (definert som score <75). Symptomene avtok
første 3 uker og forble stabile fra 3 til 6 uker. Vi så bedring
av livskvalitet ved SF-36 med bedring i mental-related
livskvalitet fra median score 43.8 til 53.3 (p=0.039). Der var
også en trend mot bedring av physical-related livskvalitet
fra median score 41.0 til 47.1 (p=0.05). Pusteprøvene viste
ikke vesentlig endring i total gassproduksjon (AUC 3488 før,
3390 ppm x min etter, p=0.8). Der var god compliance med
dietten på 93% og 73% fortsatte dietten fullt 4 uker etter
avsluttet kostoppfølging.
Konklusjon
Instruksjon i FODMAP-redusert kost bedret eller tok bort
IBS-symptomer og bedret livskvalitet hos IBD-pasienter
med restsymptomer forenlig med IBS. FODMAP-redusert
kost kan være et nyttig behandlingstilbud i denne pasientgruppen og må evalueres nøyere i kontrollerte studier.
Normalization of mucosal tumor necrosis factor and
interferon gamma gene expression as criteria for
discontinuationof infliximab in ulcerative colitis.
Florholmen J, Trine Olsen, Renathe Rismo, Ingrid Christiansen, Rasmus Goll.
Research group of Gastroenterology and Nutrition, Institute of Clinical
Medicine, University of Tromsø, 9037 Tromsø, Norway
Background
Biological agents such as anti-TNF induce remission in
ulcerative colitis, but there is no consensus on if and how to
discontinue this treatment.
Aim
The aim of this study was to assess whether clinical
parameters and/or mucosal cytokine mRNA’s in healed
mucosa can predict long-term remission of ulcerative colitis
after discontinuation of Infliximab (IFX) therapy.
Material and methods
In the prospective Tromsø IBD study a treatment algorithm
based on intensified induction of remission by IFX until
mucosal healing, discontinuation of biological therapy
and follow-up to relapse were performed. Fifty patients
that achieved clinical and endoscopic remission after
induction therapy were included, and biopsies were taken
for further analysis. The expressions of Th1, Th2, Th17 and
T-regulatory (Treg) related cytokines were quantified by
Engjom T1,2, Lærum B3,4, Nylund K1, Erchinger F5,2, Tjora E6,4, Jirik R7,
Gilja OH 1,8, Dimcevski G1,2
Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, 2Universitetet i Bergen,
1
Klinisk institutt 1, 3Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, 4Univers-
Huppertz-Hauss G¹, Høivik ML², Moum B², Hoff G¹, Bernklev T¹
¹Sykehuset Telemark, Ulefossveien, 3710 Skien
²Oslo Universitetssykehus Ullevål, Pb 4953 Nydalen, 0424 Oslo
Bakgrunn
Behandlingsmål for kronisk inflammatorisk tarmsykdom
(IBD) i dag er en forbedring av helserelatert livskvalitet
(HRQoL) og en reduksjon av behovet for kirurgi og
kreftrisiko. I tider med limiterte økonomiske ressurser har
kostnadseffektivitetsanalyser i forbindelse med innføring
av nye terapeutiske metoder blitt obligatorisk. Kostnader
settes i relasjon til gevinst av kvalitetsjusterte leveår
(QALYs). Målet med denne studien var å sammenligne to
ofte brukte ”QALY-instrumenter” - SF-6D og EQ-5D - i en
populasjonsbasert IBD-kohort for å vurdere betydning av
valg av måleinstrumentet for QALY resultatet.
data ble samlet inn, livskvalitet og ”utility” ble målt med
hjelp av SF-36, SF-6D og EQ-5D.
Konklusjon
Det var dårlig samsvar mellom ”utility” målinger med EQ-5D
og SF-6D. I forbindelse med kost-effektivitets-analyser
ville disse forskjellene føre til ulike QALY-verdier avhengig
av benyttet metode. Cost-effektivitets analyser – spesielt
i forbindelse med kostbare behandlingsmetoder som for
eksempel biologiske legemidler - gjennomført med bare ett
”utility”-instrument må derfor tolkes varsomt.
Metoder
IBD pasienter fra syv europeiske land ble invitert til en
kontroll ti år etter diagnosesetting. Kliniske og demografiske
12
itetet i Bergen, Klinisk institutt 2, 5Medisinsk avdeling, Voss Sjukehus, 6Barneavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, 7International Clinical Research
Center - Center of Biomedical Engineering, St. Anne's University Hospital
Resultater
769 pasienter ble inkludert. En Spearman rho korrelasjonskoeffisient på 0,68, en single intra class korrelasjonskoeffisient på 0,58, og en betydelig spredning av verdier i
Bland-Altman plott viste betydelige uoverenstemmelser av
begge instrumenter. ”Utility” forskjeller mellom individer
med høy eller lav sykdomsaktivitet ble målt dobbelt så stor
med EQ-5D som med SF-6D.
Brno, Czech Republic, 8Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi
Bakgrunn
Cystisk fibrose (CF) skyldes mutasjoner i gener som koder
for cystisk fibrose transmembrane conductance regulator
(CFTR). Klassisk CF har tidlig pankreassvikt, og det er tydelig patologisk-anatomisk skille mellom pasienter med og uten
pankreassykdom. Bruk av PIP score hjelper til med å forutse
pankreas fenotype hos CF pasienter på bakgrunn av CF
genotype. PIP score er kalkulert fra store CF pasientregistre
og er definert som ratio mellom antall som har den aktuelle
mutasjonen i kombinasjon med annen alvorlig mutasjon og
er pankreas insuffisiente delt på alle som har mutasjonen.
Målsetting
Å relatere funn ved multimodal ultralydundersøkelse av
pankreas til PIP score.
Materiale og metode
Vi undersøkte pasienter med cystisk fibrose. Eksokrin pankreasfunksjon ble undersøkt med sekretin stimulert endoskopisk
korttest og/ eller fekal elastase. CFTR genotype ble testet
Results
Of the 50 patients included, 26 (54 %), 19 (38 %) and 16 (32
%) patients were in remission after 26, 52 and 104 weeks
, respectively. No clinical parameters predicted long term
remission, but pre-treatment CRP differed significantly between patients in remission and not remission at 12 months
(7 versus 22, p=0.022). Normalized mucosal levels of tumor
necrosis factor (TNF)-alpha and interferon (IFN) gamma significantly predicted long time remission, whereas normalization of Interleukin (IL)-6, IL17, IL-23 and transforming growth
factor (TGF)- did not predict long-term remission. Patients
in remission with normalization of mucosal cytokines at
discontinuation of IFX therapy at 26, 52 and 104 weeks,
respectively, were for TNF-alpha 55 %, 58% and 56 % ; for
IFN 78 %, 50 % and 39 %.
Conclusion
Normalization of mucosal TNF-alpha and IFN-gamma predict long term remission after discontinuation of IFX.
LEVER/GALLE/PANCREAS + ENDOSKOPI
Samvariasjoner mellom pankreas-genotype og
multimodal ultralyd diagnostikk ved cystisk fibrose.
Sammenligning av ”utility” instrumenter SF-6D og
EQ-5D i en Europeisk kohorte med inflammatoriske
tarmsykdommer 10 år etter diagnosesetting.
real-time PCR in mucosal biopsies. Remission was defined
as Ulcerative Colitis Disease Activity Index (UCDAI) below 3.
Mucosal cytokine transcript levels from patients with normal
coloscopy served as control group. Patients were followed
after discontinuation of therapy until relapse. Relapse
was defined using clinical disease activity indices and
endoscopic score (UCDAI-score>3, endoscopic score >1).
med det til enhver tid anbefalte CFTR screening kit (33-51
mutasjoner) med tillegg av testing for mutasjonene
4005+2T>C og R117H. Pasienter med ukjent mutasjon gjennomførte full sekvensering. PIP tilsvarende den minst alvorlige
mutasjonen ble hentet fra Ooi (1) eller kalkulert fra egen database. PIP score hos pasienter med en eller ingen påvist mutasjon var definert som null. Ultralyd pankreas ble gjennomført
i to seanser. Første dagen ble det gjennomført en sekretin
stimulert ultralyd. Andre dag ble det gjennomført en dedikert
ultralyd pankreas med målinger på pankreas ekko-intensitet
og kontrastultralyd med Sonovue©. Perfusjonsdata ble analysert med DCE-US software i en egen perfusjonsmodell.
Resultater
42 CF pasienter ble undersøkt. Gruppene ble inndelt etter
PIP score, der PIP score >0,4 definerte alvorlig genotype.
Inndelingen gav 22 pasienter i gruppe 1 (Alvorlig genotype)
og 20 pasienter i gruppe 2 (mild genotype). Vi fant redusert
eksokrin pankreasfunksjon, redusert volum output ved sekretin ultralyd, øket pankreas ekkogenitet og redusert pankreas
perfusjon i gruppen med alvorlig pankreas genotype (p<0,05).
Konklusjon
Ved bruk av pankreas insuffisiens prevalens-score finner vi
klar assosiasjon mellom pankreas genotype og pankreas
fenotype. Alvorlig PIP predikerer affisert pankreas fenotype
representert ved redusert eksokrin pankreasfunksjon, øket
fettinfiltrasjon i pankreas og redusert pankreasperfusjon.
1. Ooi CY, Durie PR. Cystic fibrosis transmembrane conductance regulator
(CFTR) gene mutations in pancreatitis. JCystFibros. 2012;11(5):355-62.
13
Abstrakter
Abstrakter
Automatisering av enzymmålinger i duodenalsaft ved
kort endoskopisk sekretintest
Erchinger F1,2, Gudbrandsen OA2, Engjom T2,7, Tjora E4,5, Hoem D6, Hausken
T , Gilja OH , Dimcevski G
2,7
2,8
2,7
1
2
4
5
6
Kirurgisk Avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen
7
8
Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland
Universitetssykehus
Bakgrunn
Kort endoskopisk sekretintest har de siste årene vært
evaluert i forskjellige pasientgrupper og gir nyttig
informasjon om eksokrin pankreasfunksjon. Mens
bikarbonat brukes til å kartlegge den duktale eksokrine
pankreas funksjon kan man bruke amylase og lipase til å
teste den acinære funksjon. Måling av duodenal amylase
etter colorimetrisk og duodenal lipase etter fluorometrisk
metode er tidkrevende og avhengig av spesialisert utstyr og
laboratoriepersonale.
Målsetting
Kvalitetssikre automatisering av pankreas enzym analyser.
Metode og materiale
Pasienter som ble undersøkt med kort endoskopisk
sekretintest på grunn av mistenkt redusert
pankreasfunksjon. Ved kort endoskopisk sekretintest
samles duodenalsaft i 3 alikvoter a 5 minutt. Duodenalsaft
ble analysert for amylase og lipase både med konservativ
enzymatiske og spektrofotometrisk (Cobas c 111®, Roche)
metode.
Resultater
40 prøver ble analysert. Korrelasjonskoeffisient av alle
målingene var r= 0,95 for amylase og r=0,89 for lipase.
Konklusjon
Amylase- og lipasemålinger med spektrofotometrisk analyse
ved kort endoskopisk sekretintest korrelerer utmerket
med målinger gjort med konservative metoder. Dette
åpner for standardisert, senteruavhengig direkte acinær
pankreasfunksjonstesting.
Samanlikning av 2D og 3D ultralydteknikk for estimering
av galleblærevolum
Søvig K.K.1, Kotopoulis S.2,3, Nylund K.1,2, Gilja O.H.1,2,4, Dimcevski G.1,2,4
Avdeling for Klinisk Medisin, Universitetet i Bergen, 5021 Bergen, Norge.
1
2
Nasjonal kompetansetjeneste for Ultralyd i Gastroenterologi, Haukeland
Universitetssjukehus, 5021 Bergen, Norge. 3Avdeling for Fysikk og Teknologi,
Universitetet i Bergen, 5021 Bergen, Norge. 4Gastroenterologisk Seksjon,
Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen, Norge.
For transabdominal ultralydundersøking av galleblæra er 2
dimensjonal B-mode gullstandard. For å kunne nytte 2D bilde
til eit volumestimat må forma vere tilnærma ein kjent geometrisk figur, i dette tilfellet antar man at forma liknar ein
ellipse. Volumet bereknest ved hjelp av to bildesnitt, den første
langs lengdeaksen og den andre orientert 900 på den første,
slik at ein får tre målingar; lengde, høgde og bredde. Svakheta med desse målingane er at forma ofte avviker stort frå
ein ellipse og dermed vert volumberekningane unøyaktige
med store variasjonar ut frå galleblæranes anatomiske forskjell mellom individa. Dei seinare åra har 3 dimensjonale ultralydmålingar vorte tilgjengeleg for klinisk bruk. Denne teknikken kan potensielt gi nøyaktige målingar av volumet til uregelmessige strukturar som svulstar eller i dette tilfelle galleblæra.
Mål
1) Å samanlikne 2D volummål av galleblæra med ein heilautomatisk og ein halvautomatisk 3D estimering av same organ.
2) Samanlikne 2D mot 3D UL metodar for å vurdere normal
tømmingstid av galleblæra til ein gruppe friske frivillige
etter eit måltid
Ved sammenlikning av to metoder er
korrelasjonskoeffisient ikke nok
Bruk også Bland-Altman plot
Erchinger F1,2, Gudbrandsen OA2, Engjom T2,6, Tjora E4,5, Gilja OH2,6,7,
Dimcevski G2,6
1
2
4
5
6
7
Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland
Universitetssykehus
Bakgrunn
En viktig del av vår kliniske hverdag er tolkning av
prøveresultater. Effektivisering har ført til at tidskrevende
metoder som er ansett som gullstandard blir erstattet
av automatiserte metoder. Temperaturmålere og
blodtrykkapparater er to eksempler. Ofte brukes høy
korrelasjonskoeffisient som bevis for at to metoder er like.
Målsetting
Kritisk bruk av statistiske modeller ved evaluering av to
metoder.
Resultater
Korrelasjonskoeffisient var 0,975, men Bland Altman plot
viste en systematisk feil: I forhold til tilbaketitrering var bikarbonatkonsentrasjon målt med autoanalyser ved lav bikarbonatkonsentrasjon for høy, noe som endret seg kontinuerlig
til det motsatte ved høye bikarbonatkonsentrasjoner. Ved
analyse av standardløsninger med kjent bikarbonatkonsentrasjon viste det seg at avviket ved bruk av autoanalyser var
størst ved høye bikarbonatkonsentrasjoner. Korreksjonsfaktor ble oppnådd med linear regresjon og korrigerte verdier
implementert i Bland Altman plot. Etter implementering av
korreksjonsfaktoren viste de to metoder både god korrelasjon og overenstemmelse.
Konklusjon
For å analysere likeverdighet mellom to metoder, er det nødvendig å kombinere flere statistiske metoder. Vi anbefaler
følgende fremgangsmåte: Korrelasjonsanalyser er utgangspunktet, men har svakheter. Dersom korrelasjonskoeffisienten er høy, fortsetter man med en regresjonsanalyse og
supplerer med Bland Altman Plot for å avdekke svakheter i
korrelasjonen. Som kliniker, artikkelleser eller peer reviewer
bør man være bevisst på problemet og vise kritisk skjønn.
Eriksen R. Medisinsk avdeling, Helse Møre og Romsdal HF, 6026 Ålesund
Bakgrunn målsetting
Portal hypertensjon er relatert til grad av leverfibrose, og er
sentral i utviklingen av komplikasjoner til leversykdommen.
Siden leverbiopsi er forbundet med potensielle komplikasjoner,
har man i flere år utviklet alternative ikke-invasive metoder
for å sannsynliggjøre grad av leverfibrose. Felles for de ulike
metodene er at de skiller signifikant mellom ytterpunktene i
fibroseutviklingen (METAVIR F0/F1 vs. F3/F4). I tillegg til en
rekke ulike matematiske algoritmer basert på blodprøvesvar,
kan nevnes MR-elastografi, og ultralydteknikker som Fibroscan, ARFI og pSWE. I mangel på elastografi har vi brukt
portvenens stuvningsindeks (CI) som et mål på portal hypertensjon. I tillegg har vi anvendt plate-milt-ratio (PMR) <909
som en markør på mulig utvikling av øsofagusvariser. Vi ønsket
å sammenligne ultralydfunn med de enkle algoritmene Fib4, APRI og Kings score, og vurdere i hvilken grad PMR<909
kan selektere pasienter med risiko for øsofagusvariser.
Materiale og metode
20 pasienter med ulike kroniske leversykdommer uten
kjent cirrhose, ble poliklinisk utredet i klinisk stabil
fase med fastende ultralyd av lever, portvene og milt.
Ultralydmålingene og blodprøvene ALAT, ASAT, TPK og
INR ble lagt inn i Excel, hvoretter algoritmene APRI, FIB-4
og Kings score, samt CI og PMR ble regnet ut. I tillegg ble
produktet (CI x APRI) beregnet, og kalt fibrose-trykk indeks
Metode og materiale
177 prøver med duodenalsaft av 71 pasienter ble analysert
for bikarbonat med tilbaketitrering og autoanalyser.
14
Ikke-invasiv vurdering av portal hypertensjon hos
pasienter med kronisk leversykdom
Metode
Alle målingane blei utført med Philips iU22 xMatrix apparatet. Ultralydmålingane blei gjort subcostalt og/eller intracostalt på fastande personar, samt kvart tiande minutt etter
stimulering med eit 200 ml fullkost flytande måltid (Fresubin® 2 kcal fibre DRINK). 2D målingane fylgjer galleblæras
akse og blei gjort i tre dimensjonar. 3D målingane blei utførde fyrst med ein heilautomatisk modifisert Simpson metode,
deretter med same metode, men med manuell korreksjon
ved tydelige feil. Denne metoden blei utprøvd med ulikt antall snitt (5, 7, 10, 12, 15). Alle målingane blei gjort to gonger.
Galleblæras ejeksjonsfaktor (EF%) blei også berekna.
Resultat:
I samanlikning av 2D målingane gjennomført ved same tidpunkt, ser ein til dels store avvik som indikerer at dette ikkje
er ein fullgod vurdering av volumet. Den fullautomatiske 3D
metoden klarer ikkje å fylgje galleblæras anatomiske grense
med tilfredstillande nøyaktigheit. Manuell korreksjon viser eit
større samsvar i volummåla og ein større grad av reproduserbarheit. 3D bilda viser også at for svært mange, er ellipsen
ein svært dårlig tilnærming til den reelle forma til galleblæra.
Konklusjon
Manuelle volumberekningar basert på 3D bilde gjengir betre
det sanne volum, samanlikna med dei to andre metodane.
Svakheten er at denne metoden er svært tidskrevjande. Dei
eksisterande fullautomatiske 3D målingane er suboptimale
og krev ytterligare forbetringar. Den eksisterande 2D metoden framstår også som underlegen i samanlikning.
(FPI = CI x APRI). Ved PMR< 909 ble pasientene anbefalt
supplerende gastroskopi med tanke på øsofagusvariser.
Algoritmene ble statistisk sammenlignet med CI og PMR i
SPSS, hvor p-verdi og R2 ble kalkulert.
Resultater
Det var godt samsvar mellom CI og henholdsvis APRI
(p<0,005, R2 =0,680) og Kings score (p<0,005, R2=0,587),
noe mindre med FIB-4 (p=0,001, R2=0,481). FPI viste enda
bedre korrelasjon med APRI (p<0,0005, R2=0,928) og Kings
score (p<0,0005, R2 =0,819), mens Fib-4 ikke viste endring
(p=0,002, R2 =0,407). Plate-milt-ratio var <909 hos 7 pasienter, hvorav 6 fikk endoskopisk verifisert øsofagusvariser.
Konklusjon
CI måler tverrsnittsareal og hastighet i portvenen, og påviser endringer i prehepatisk flow relatert til den patologiske
prosessen i levereparenchymet. Blodprøvealgoritmene gjenspeiler fibroseprosessen intrahepatisk, mens FPI kombinerer måleverdiene intra- og ekstrahepatisk. Algoritmene er
basert på indirekte blodprøver som uansett tas som et ledd
i utredning og kontroll av leverpasienter, og belaster dermed
ikke sykehusets økonomi utover vanlig klinisk praksis. PMR
<909 er angitt å være assosiert med utvikling av øsofagusvariser, noe også våre funn er i samsvar med. Metoden
opplever vi som et klinisk nyttig verktøy i vurderingen av
leversyke pasienter. Den er enkel å lære og kan lett implementeres i klinikken. Utviklingen av CI, blodprøvealgoritmer,
FPI og PMR over tid hos den enkelte pasient kan brukes til å
følge sykdommens progresjon.
15
Abstrakter
Abstrakter
Bruk av nye direktevirkende antivirale medikamenter
som ledd i individualisert behandling ved kronisk
hepatitt C infeksjon. En preliminær rapport.
Kileng H , Gutteberg T , Paulssen E
1,2
3
, Florholmen J
1,2
1,2
Forskningsgruppen Gastroenterologi og Ernæring, UiT Norges
1
arktiske universitet; 2Seksjon for Gastroenterologi, Medisinsk klinikk,
Universitetssykehuset Nord- Norge; 3Avdeling for mikrobiologi og smittevern,
Universitetssykehuset i Nord-Norge
Bakgrunn
Kronisk hepatitt C virus (HCV)-infeksjon er et globalt
helseproblem hvor det er anslått at 170 millioner mennesker
er infisert. De som får kronisk infeksjon har risiko for å
utvikle levercirrhose og leverkreft. HCV- behandling er i
rask endring og i løpet av det siste året er det kommet nye
direktevirkende antivirale medikamenter (DAAs) med bedre
behandlingseffekt, mulighet for kortere behandlingstid og
betraktelig mindre bivirkninger enn tidligere behandling med
pegylert interferon alfa (pegIFN) og ribavirin (RBV). Imidlertid
kan det forekomme resistens for de nye DAAs.
Mål
Beskrive initial virusrespons ved individualisert behandling
med DAAs for kronisk HCV-infeksjon ved Universitetssykehuset i Nord-Norge samt beskrive resistensprofil hos
pasienter med genotype 1a.
Metode
29 pasienter med høy risiko for behandlingsresistens
NKT-cellers rolle i en musemodell (NOD.c3c4) som
spontant utvikler gallegangsbetennelse
Schrumpf, E.1,2,3, Jiang, X.1,2, Zeissig, S.4, Pollheimer, M.J.5,6 , Anmarkrud,
J.A.1, Tan, C.1, Exley, M.A.7,8, Karlsen, T.H.1,2,3, Blumberg, R.S.8, Melum, E.1,2
1
Norsk senter for PSC, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks
4950 Nydalen, 0424 Oslo, 2 K.G. Jebsen senter for betennelsesforskning,
Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus,
Rikshospitalet, 3Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo,
4
Department of Internal Medicine, University Hospital Schleswig-Holstein,
Kiel, Germany, 5 Institute of Pathology, Medical University of Graz, Graz,
Austria, 6 Research Unit for Experimental and Molecular Hepatology, Division
of Gastroenterology and Hepatology, Department of Internal Medicine,
Graz, Austria, 7Manchester Collaborative Centre for Inflammation Research
(MCCIR) Faculty of Medical & Human Sciences, University of Manchester,
Manchester, UK, 8Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy,
Department of Medicine, Brigham and Women’s Hospital, Harvard Medical
School, Boston, MA, USA
Bakgrunn
Natural Killer T (NKT)-celler er en viktig subpopulasjon av
lymfocytter i leveren. NKT-celler blir aktivert av lipidantigener
som presenteres av det MHC I-lignende molekylet CD1d.
NOD.c3c4-mus er en musemodell som spontant utvikler
gallegangsbetennelse i både intra- og ekstrahepatiske
galleganger. Vi ønsket å undersøke om NKT-celler bidrar til
sykdomsutvikling i NOD.c3c4-musen.
Metode
Lymfocytter fra milt, thymus og lever fra NOD.c3c4mus (n=3-5) og NOD kontrollmus (n=3-5) ble undersøkt.
16
(tidligere non-respons, cirrhose, levertransplantasjon) ble
inkludert i individualisert behandlingsregime med DAAs og
sammenlignet med 20 pasienter behandlet med tidligere
standard behandling (pegIFN + RBV). Det var lik fordeling
av HCV-genotyper (1,2 og 3) mellom de to gruppene. HCVRNA ble målt etter 2, 4, 6, 8 og 12 uker. Blodprøve fra 33
pasienter med genotype 1a ble analysert for resistens mot
proteasehemmere.
Resultater
Alle pasientene som ble behandlet med ulike regimer med
sofosbuvir var HCV-RNA negative innen 8 uker. Etter 12
ukers behandling var 15 % av pasientene behandlet med
pegIFN og RBV fortsatt HCV-RNA positive. Pasientene som
ble behandlet med interferonbasert regime rapporterte
interferon bivirkninger i ulik grad, mens pasienter behandlet
med interferonfritt regime hadde få og milde bivirkninger.
De vanligste bivirkningene var hodepine, kvalme og
søvnforstyrrelser. Ved resistensbestemmelse av 33
pasienter med genotype 1a, ble det påvist resistens mot
simeprevir hos 7 pasienter (21 %) som tidligere ikke er
behandlet med proteasehemmer.
Konklusjon
Nye HCV-medisiner er effektive, muliggjør kort behandling
og har lav bivirkningsprofil. Resistens er mer utbredt enn
tidligere antatt og resistensundersøkelse må vurderes som
rutinemessig analyse før oppstart behandling.
Lymfocyttene ble farget ex vivo for NKT-celle- og
aktiveringsmarkører og analysert med flowcytometri. NODmus (n=10) og NOD.Cd1d-/- -mus (n=10) ble bestrålt med
radioaktiv stråling, og fikk injisert benmarg fra NOD.c3c4 for
å lage benmargschimeraer. Tre måneder etter overføringen
av benmarg ble musene avlivet og leverhistologi og
serumprøver ble analysert.
Resultat
Vi fant økt prosentandel NKT-celler i thymus (0.11 ± 0.01
vs 0.03 ± 0.01, p<0.001) og milt (1.63 ± 0.28 vs 0.82 ± 0.01,
p<0.05) i NOD.c3c4-musene sammenlignet med NOD-musene. NKT-cellene fra NOD.c3c4-musene syntes å ha en
mer moden fenotype siden markøren CD122 var oppregulert
på NKT-cellene i thymus (p<0.001, milt (p<0.01) og lever
(p<0.01). Benmargsoverføring av NOD.c3c4-benmarg førte
til større grad av gallegangssykdom hos NOD-mus enn
hos NOD.Cd1d-/- mus. Vi så en tendens til større portale
betennelsesinfiltrater (p=0.09) og signifikant høyere ALAT(p<0.05) og ASAT-verdier (p<0.05) i NOD-musene sammenlignet med NOD.Cd1d-/--musene, mens det var ingen
forskjell i ALP-verdier.
Konklusjon
Denne studien viser at det er en høyere andel og mer
aktiverte NKT-celler i lever, milt og thymus hos en
musemodell med gallegangssykdom. Benmargsoverføring
fra NOD.c3c4-mus med gallegangssykdom til mus som
mangler CD1d indikerer at CD1d-molekylet kan påvirke
utviklingen av gallegangsbetennelse.
Etablering av en ny kirurgisk dyremodell for cholangitt
Berntsen, N.L.1,2,3, Fosby, B.1,4, Tan, C.1, Schrumpf, E.1,2,3, Foss, A.3,4, Line,
PD.4, Karlsen, T.H.1,2,3,5, Blumberg, R.S.6, Melum, E.1,2,5
Norsk senter for PSC, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo
1
universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo,
2
K.G. Jebsen senter for betennelsesforskning, Institutt for indremedisinsk
forskning, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Oslo, 3Institutt
for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, 4Gastroenterologisk
seksjon, Transplantasjonsmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus,
Rikshospitalet, Oslo 5Avdeling for transplantasjonskirurgi, Oslo
universitetssykehus, Rikshospitalet, Oslo, 6Division of Gastroenterology,
Hepatology and Endoscopy, Department of Medicine, Brigham and
Women’s Hospital, Harvard Medical School, Boston, MA 02115, USA
Bakgrunn
Primær sklerosende cholangitt (PSC) er en alvorlig
leversykdom av ukjent årsak og uten tilgjengelig effektiv
behandling. Det er mangel på gode musemodeller av
PSC og grunnet anatomiske forhold har det hittil ikke vært
rapport induserte musemodeller der aktive substanser
injiseres i galletreet. Natural Killer T (NKT)-celler er en viktig
subpopulasjon av lymfocytter i leveren som blir aktivert av
lipidantigener presentert av det MHC I-lignende molekylet
CD1d. Oxazolone er et kjemisk allergen som aktiverer NKTceller og brukes i dyremodeller for å studere NKT-celler. In
vitro studier i vår gruppe har vist at cholangiocytter uttrykker
CD1d og aktiverer NKT-celler. Vår hypotese er at disse
mekanismene også er relevante in vivo og at injeksjon av
Oxazolone i gallegangene vil medføre en cholangitt drevet
av NKT-celler.
Metode
C57BL/6 hannmus i alderen 10-12 uker lagt i generell
anestesi ble benyttet i alle eksperimentene. For å injisere
fremmede stoffer i galletreet kombineres kateterisering av
Endringer i tarmflora i en musemodell med
spontan kolangitt
Kummen M1,2,3,4, Schrumpf E1,2,3,4, Holm K1,2,3,4, Karlsen TH1,2,3,4,5, Hov JR1,2,3,4,5,
Blumberg RS6, Melum E1,2,4,5.
Norske senter for PSC, 2Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo
1
Universitetssykehus Rikshospitalet; 3Institutt for klinisk medisin; 4K.G.
Jebsen-senter for betennelsesforskning, Universitetet i Oslo; 5Seksjon for
gastromedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo; 6Division of
Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy, Department of Medicine,
Brigham and Women’s Hospital, Harvard Medical School, Boston, MA, USA.
Formål
NOD.c3c4 musemodellen utvikler spontan kolangitt, og er
utviklet på en NOD-mus bakgrunn. På grunn av det nære
forholdet mellom tarmen og leveren ønsket vi å utforske
tarmfloraens rolle i denne kolangittmodellen.
Metode
Vi tok prøver fra mucosa og innhold i coecum fra 10 uker
gamle NOD.c3c4-mus (N=5) og NOD-mus (N=5) boende i
en «minimal disease unit» (MDU). NOD.c3c4- og NOD-stammene ble så rederivert til en ny MDU, og etter 3 generasjoner ble eksperimentet repetert. Etter ekstraksjon av DNA ble
V3-V4 regionen av 16S rRNA-genet sekvensert på MiSeq (Il-
galleblæren med midlertidig lukning av ductus choledochus.
Under etablering av denne induserte cholangittmodellen ble
PBS og ulike konsentrasjoner av etanol og DMSO injisert i
gallegangene for å optimalisere en injeksjonssubstans som
løser lipidstoffer uten å skade gallegangene. For å indusere
NKT-celledrevet cholangitt ble Oxazolone løst i 65% DMSO
injisert i gallegangene hos mus og sammenlignet med mus
injisert med 65% DMSO. Postoperativt ble vektreduksjon
(tegn på generell sykdom hos mus) registrert og ALAT målt
daglig frem til avlivning dag 7 postoperativt. Leveren ble
undersøkt histologisk.
Resultater
Injeksjon av etanol i gallegangene hos mus resulterte i
betydelig vektreduksjon og patologiske leverforandringer
med inflammatoriske infiltrater og nekrose sammenlignet
med mus som hadde fått injeksjon av PBS. Injeksjon av
Oxazolone løst i 65% DMSO (n=12) sammenlignet med
injeksjon av 65% DMSO (n=12) resulterte i signifikant
vekttap fra dag 2 postoperativt (18% vs 12%, P<0.001) til
og med dag 7 (5% vs 0%, P<0.05). Musene som hadde
fått injisert Oxazolone hadde høyere ALAT-verdier med
signifikante forskjeller dag 3 (802 U/L vs 481 U/L, P<0.05),
samt et histologisk bilde preget av inflammatoriske infiltrater,
fibrose rundt galleganger og nekroser.
Konklusjon
Vi har etablert en ny kirurgisk teknikk for induksjon av
cholangitt hos mus. Ved å benytte denne induserte
cholangittmodellen har vi også etablert en antatt NKTcelledrevet cholangittmodell. Da det ikke tidligere er
beskrevet lignende modeller, tror vi at den induserte
cholangittmodellen kan være verdifull i fremtidig forskning
på cholangitter av ulik etiolog.
lumina). Quantitative Insights Into Microbial Ecology (QIIME)
ble brukt til påfølgende kvalitetskontroll og analyser.
Resultater
Tarmfloraens globale profil var forskjellige i NOD- og NOD.
c3c4-mus målt ved beta-diversitet (uvektet UniFrac-distanse, ANOSIM: p<0.01). Disse forskjellene ble reprodusert
etter rederivering av musene inn i en ny MDU og lignende
endringer ble sett både i innhold og mucosa fra coecum.
NOD-mus viste ingen tegn til diabetes ved prøvetaking
(gjennomsnittlig blodsukker 7.6±2.1(SD)). Analyser av bakteriell rikholdighet (richness) og diversitet viste ingen forskjell
mellom NOD- og NOD.c3c4-mus. På de overordnede
taksonomiske nivå var det store forskjeller i tarmfloraen før
og etter rederivering, uavhengig av musestamme. Hvis man
så på hver enkelt stamme var flere taxa signifikant forskjellig
mellom NOD.c3c4- og NOD-mus i begge eksperimenter.
Konklusjon
Vi observerte klare forskjeller i tarmfloraen i en musemodell
med spontan kolangitt sammenlignet med kontrollmus. Den
store forskjellen mellom musestammene på taksonomisk
nivå, som var ulik før og etter rederivering, tyder på en effekt
fra gallegangsfenotypen.
17
Abstrakter
Abstrakter
Tarmfloraen hos pasienter med primær skleroserende
kolangitt er forskjellig fra friske og pasienter med
ulcerøs kolitt uten gallegangssykdom.
Kummen M1,2,3,4, Holm K1,2,3,4, Anmarkrud JA1,2, Vesterhus M1,5, Høivik ML6,
Trøseid M2,4,7, Schrumpf E1,3, Moum B2,6, Aukrust P2,3,4, Karlsen TH1,2,3,4,8,
Hov JR1,2,3,4,8.
Norske senter for PSC, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo
1
2
Universitetssykehus Rikshospitalet; 3Institutt for klinisk medisin; 4K.G.
Jebsen-senter for betennelsesforskning, Universitetet i Oslo, Oslo; 5Nasjonalt
Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Universitetet i Bergen, Bergen;
6
Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål; 7Seksjon
for klinisk immunologi og infeksjon; 8Seksjon for gastromedisin, Oslo
Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo.
Introduksjon og mål
Hypotesen om at tarmfloraen påvirker primær skleroserende
kolangitt (PSC) er blant annet bygget på tarmfloraens rolle i
gallesyrehomeostasen og den sterke assosiasjonen mellom
PSC og inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Vi ønsket derfor
å karakterisere tarmfloraen i PSC, sammenlignet med friske
kontroller og pasienter med ulcerøs kolitt (UC).
Metode
Etter å ha ekskludert deltagere som hadde brukt antibiotika
siste 4 uker, som hadde spesielle dietter (for eks. vegetarianere og glutenfri) eller var kolektomerte, ekstraherte vi DNA
fra fecesprøver samlet fra 90 PSC pasienter (n=58 [64%]
hadde IBD), 263 friske kontroller og 36 UC pasienter uten
PSC. Median alder (% menn) for PSC pasienter var 50 (63),
UC pasienter 40 (44) og 46 (41) for friske kontroller. Gruppene hadde sammenlignbar kroppsmasseindeks. V3-V4
regionen av 16S rRNA-genet ble deretter sekvensert på
Illumina MiSeq. Quantitative Insights Into Microbial Ecology
(QIIME) ble brukt til påfølgende kvalitetskontroll og analyser.
EUS-FNA av solide svulster fra øvre del av
fordøyelseskanalen – evaluering av diagnostisk
treffsikkerhet ved Ullevål i perioden 2010-2014.
Løvdahl S.1, Lømo J.2 og Hauge T.1,3
Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo, Pb 1078 Blinderen, 0316 Oslo
1
2
Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Ullevål, Pb 4950 Nydalen
3
Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål, Pb 4950 Nydalen
Bakgrunn
I utredningen av solide svulster i øvre del av fordøyelseskanalen kan endoskopisk ultralyd med finnålsaspirasjon
(EUS-FNA) bidra til å stille riktig diagnose. Punksjoner kan
gjøres fra øsofagus, ventrikkel og duodenum. I tillegg til standard morfologisk vurdering kan det gjøres immuncytokjemiske
og molekylære undersøkelser samt immunfenotyping ved
flowcytometri. Cytopatolog eller trenet cytotekniker ”on site”
kan sikre relevant og tilstrekkelig materiale. Det er viktig å
evaluere metodens treffsikkerhet ved ulike tilstander, både
for å skille mellom malign og benign tilstand, men også for å
evaluere hvor god metoden er for å stille en presis diagnose.
18
PSC pasienter og friske kontroller ble så randomisert til et
eksplorasjonspanel og et replikasjonspanel med tanke på et
totrinnsdesign, for til slutt å slå sammen panelene og sammenligne med UC pasientene.
% og en spesifisitet på 95,4 %. Presis diagnose ble stillet
ved 90 % av punksjonene. Hos 17/304 pasienter var det ikke
mulig entydig å konkludere malign-benign. Det var ingen
alvorlige komplikasjoner til prosedyren.
Resultater
Tarmfloraen i PSC og friske kontroller utviste store globale
forskjeller målt med beta-diversitet i begge paneler (uvektet
UniFrac, PERMANOVA: p=0,001). I PSC var det også redusert alfa-diversitet (rikholdighet og jevnhet) sammenlignet
med friske kontroller i begge paneler (phylogenetic diversity,
Chao1 og Shannon index, p<0,001). Ved analyse av forekomst
av forskjellige bakterier ble det identifisert 12 bakterieslekter
med forskjellig forekomst i PSC sammenlignet med friske
kontroller i eksplorasjonspanelet, hvorav 6 ble validert i
replikasjonspanelet (p<0,05). I den samlede analysen skilte
PSC seg fra både UC og friske kontroller ved beta-diversitet
(p<0,05). Alfa-diversiteten var lavere hos både PSC og UC
enn hos friske kontroller (p<0,001), uten at det var signifikante forskjeller mellom PSC og UC. På den annen side så man
ingen forskjell i verken alfa- eller beta-diversitet mellom PSC
pasienter med og uten IBD. De fleste bakterieslektene som
skilte PSC og friske kontroller hadde sammenlignbare nivåer
i PSC og UC. Imidlertid var det en markant økning i PSC
pasienter (2,8 ganger) av slekten Veillonella sammenlignet
med både friske kontroller og UC (p<0,02).
Diskusjon/konklusjon
EUS-FNA med cytopatologisk diagnostikk har en høy
treffsikkerhet for å skille en benign fra en malign lesjon, men
også for å stille en presis diagnose. Det er i tillegg en lite invasiv og kostnadseffektiv prosedyre med få komplikasjoner.
Tallene for diagnostisk treffsikkerhet ved Ullevål samsvarer
Konklusjon
Tarmflora-profilen hos PSC pasienter skiller seg fra den man
finner hos friske kontroller og UC uten PSC, mens den er lik
hos PSC pasienter med og uten IBD. Sammenlignet med
UC og friske kontroller har PSC pasienter en markant øking
i mengden av slekten Veillonella, som interessant nok er
funnet økt også i andre fibrotiske sykdommer.
Bakgrunn
Pseudocyster dannes ofte etter akutte pankreatitter eller
ved kronisk pankreatitt. De kan gi smerter og hindre
drenasje fra pankreas og galleveier. De inneholder væske
og ofte nekrotisk materiale og kan gi opphav til infeksjoner
som kan være vanskelige å sanere. Endoskopisk drenasje
med 7 eller 10 French doble pigtailstenter har vært etablert
behandling for ikke-infeksiøse, veletablerte pseudocyster
som har vært symptomgivende, men ikke infiserte. Infiserte
cyster har oftest blitt behandlet med perkutan drenasje.
Med dekkede selvekspanderende metallstenter er det mulig
å behandle også infiserte pseudocyster og cyster som
inneholder nekrotisk materiale med EUS-veiledet teknikk.
Materiale og metode
Patologjournalen har blitt gjennomgått. Cytologisk punksjonsmateriale av solide svulster mottatt og registrert i
avdeling for patologi OUS Ullevål i perioden januar 2010 til
mai 2014 har blitt evaluert. Lokalisasjonene har blitt delt inn
i mediastinum, øsofagus, ventrikkel, pancreas og retroperitonealt/abdomen. Materialet omfatter både primærtumor,
metastaser og lymfeknuter. De cytologiske diagnosene har
blitt overprøvet med histologi hvis mulig (inkludert operasjonspreparater), radiologi og klinisk forløp over 3 måneder.
Materialets kvalitet (tilstrekkelig/representativt) og i hvilket
omfang cytopatolog var til stede har blitt registrert, i tillegg
til eventuelle komplikasjoner i forbindelse med prosedyren.
Metode
Hos tre pasienter med langvarige og residiverende plager
fra pseudocyster i pankreas har vi lagt inn heldekkede,
selvekspanderende metallstenter for å drenere cystene til
ventrikkelen. Vi har benyttet endoskopisk teknikk med EUS
veiledning og gjennomlysning. Cystene ble punktert med
19G EUS-FNA nål, og det ble aspirert væske til diagnostikk. En 0.035 mm guidewire ble lagt inn gjennom nålen inn
i cysten. Deretter ble en 7F gastro-cystotom (Endo-flex,
Tyskland) med diatermi benyttet for å utvide den gastrocystiske fistelen, som så ble ytterligere ekspandert med en 4
mm ekspansjonsballong (Hurricane RX, Boston Scientific).
Avhengig av avstanden fra ventrikkelen til cysten ble det
EUS veiledet drenasje av pankreas pseudocyster
med selvekspanderende dekket metallstent – 3
kasuistikker.
Roald Flesland Havre1, Khanh Do-Cong Pham1,2, Lars Birger Nesje1,2
1.
Medisinsk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Jonas Lies Vei 65, 5021
Bergen
2.
Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen
godt med tall fra tilsvarende studier i internasjonal litteratur.
Det er imidlertid forskjeller i treffsikkerhet mellom de ulike
diagnosene, årsaksforhold har blitt evaluert med tanke på
forbedringer. Det synes særlig å være utfordringer forbundet med submukøse lesjoner i øsofagus og ventrikkel,
samt å skille kroniske pankreatitter fra tidlig malignitet. Et
tett samarbeid mellom kliniker og cytopatolog med spesiell
interesse for metoden virker å være en forutsetning for et
godt resultat. Et økende antall tilleggsundersøkelser brukes
regelmessig og bidrar til det høye antall presise diagnoser.
deretter lagt inn en 1 cm eller 2 cm lang dobbel-Y dekket
nitinol stent (Hanaro BFC stent, M.I. Tech Co. Ltd., Seoul,
Korea) med diameter 1.0 cm.
Resultater
Pasient nr. 1 fikk lagt inn en 2 cm lang stent, hvoretter
cysten tømte seg umiddelbart. Pasienten kunne utskrives
to dager etter prosedyren. Imidlertid ble han reinnlagt etter
5 dager med feber og magesmerter. Endoskopisk kontroll
viste metallstenten i god posisjon, og CT viste regress av
pseudocyste. Han kom seg etter antibiotikabehandling.
Pasient nr. 2 hadde tidligere gjort flere forsøk på perkutan
transgastrisk drenasje i perioden 2007-2014. Han hadde
vedvarende symptomer og en cyste som var 10 x 8 cm
på CT. Han fikk en 1 cm lang stent og kunne utskrives
dagen etter med nedtrappende smertebehandling. Det
var oppvekst av blandingsflora i cystevæsken. Planlagt
kontroll med fjerning av stent etter fire uker. Hos pasient
3 var det vanskelig å finne et innstikksted som ikke kom i
konflikt med blodkar. Man valgte å legge stenten i antrum
ventrikuli, noe som førte til at stentens luminale del delvis
konkurrerte med pylorus. På CT to dager senere var det
litt væske og små luftlokulamenter retroperitonealt, mens
to pseudocystelokulamenter forble udrenert. Pas. Hadde
feber og behov for antibiotikabehandling på dag 5 etter
stentinnleggelse, og man valgte man å fjerne stenten.
Konklusjon
Endoskopisk drenasje av pseudocyster kunne etableres
med selvekspanderende metallstent mellom ventrikkel og
cyste som gav rask og god lindring og infeksjonskontroll
hos to av tre pasienter med kompliserte, symptomgivende
pseudocyster. Pga. større diameter på stenten er denne
metoden lovende også ved infiserte cyster og der det er
nekrotisk materiale eller debris i cystevæsken.
Resultater
På indikasjon solide svulster ble det hos 304 pasienter utført
360 punksjoner i evaluerte tidsrom. Fordelingen av punksjoner mellom de ulike lokalisasjoner var: mediastinum 125,
øsofagus 33, ventrikkel 47, pancreas 97, retroperitoneum/
abdomen 58. Cytopatolog var til stede (on site) ved 67 % av
punksjonene. Det var mulig å skille malign fra benign tilstand
i 94 % av hele materialet, hvilket gav en sensitivitet på 92,6
19
Abstrakter
Abstrakter
Helse Sør-Østs(HSØ) endoskopiskole – Kan Joint
Advisory Group Endoscopy Training System (JETS)
være en modell for endoskopiopplæringen i Norge
de Lange T , Larssen L , Paulsen V , Seip B , Owen T , Darre-Næss O ,
1
2
3
4
5
6
Garborg K3, Aabakken L3
1) Undervisningssenteret, Oslo Universitetssykehus (OUS), Ullevål
2) Gastromedisinsk avdeling, OUS, Ullevål, 3) Gastroundersøkelses avdeling
OUS, Rikshospitalet, 4) Gastromed. avdeling Sykehuset Vestfold,
5) Gastromed. avdeling Sykehuset Østfold, 6) Gastromed. seksjon Vestre
Viken HF, Bærum
Endoskopiopplæringen i Norge har vært organisert etter
lokale tradisjoner og avhengig av den enkelte mesters
endoskopiske og pedagogiske kompetanse. Det er kun ett
obligatorisk kurs for gastrokirurger i endoskopi og ingen
for gastromedisinere. Data fra det nasjonale kvalitetsregisteret tyder på varierende undersøkelseskvalitet mellom
endoskopørene. I Storbritannia har man utviklet en svært
strukturert modell for endoskopiopplæring med mange
obligatoriske momenter og definerte kompetanse krav. Den
enkelte endoskopør evalueres kontinuerlig med forskjellige
evalueringsinstrument. Fra 01.01.14 er det etablert et pilotprosjekt for en endoskopiskole i Helse Sør-Øst, lokalisert
ved Oslo Universitetssykehus
Mål
Lære opp 6 endoskopiinstuktører i henhold til JETS model-
len og evaluere om dette kan være en potensielle modell for
norske forhold.
Metode
6 leger ble valgt ut til å gjennomføre et kursprogram i løpet
av 2014. Det besto av ett generelt Train the Trainer kurs, ett
Master class coloskopikurs og ett Train the colonoscopy
Trainer kurs.
Resultat
6 erfarne endoskopører fra 6 forskjellige sykehus i Helse
Sør-Øst gjennomførte kurset. Alle 6 syntes kurset i stor
grad var nyttig og at pedagogikken i stor grad var relevant
for kurset. De anga å ha bedret egne ferdigheter, fått ny
kunnskap om gjennomføring av ferdighetstrening, ferdighetsforbedrende tilbakemelding, kommunikasjon og bevisst
kompetanse. Alle mente at kurset i stor grad kan ha en plass
i opplæring av endoskopiinstruktører i fremtiden og 5 mente
at kursformen også i stor grad var egnet for opplæring av
endoskopører.
Konklusjon
Erfaringene med å bruke JETS modellen i Norge er positive,
videre utvikling og utprøving av modellen er nødvendig før
den helt eller delvis kan implementeres i Norge. Konseptet
vil utprøves videre i regi av HSØ endoskopiskole i 2015 og
det vil gjennomføre ytterligere kurs for endoskopiinstruktører og nye endoskopører.
Risikofaktorer for utvikling av nyoppståtte
gastroøsofageale reflukssymptomer
Hallan, A.1; Bomme, M.1; Hveem, K.2; Møller-Hansen, J.1; Ness-Jensen, E.2
Klinisk institutt, Odense Universitetshospital, Medicinsk Gastroenterologi,
1
Afdeling S, Sdr. Boulevard 29, 5000 Odense C, Danmark
2
HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske
fakultet, NTNU, Forskningsvegen 2, 7600 Levanger, Norge
Bakgrunn
Gastroøsofageal reflukssykdom er hyppig i den vestlige verden og prevalensen er økende. I denne studien undersøkte
vi risikofaktorer for utvikling av nyoppståtte gastroøsofageale reflukssymptomer.
Metode
Studien var basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
(HUNT), en prospektiv populasjonsbasert kohortstudie gjennomført fra 1995-1997 (HUNT2) til 2006-2008 (HUNT3). Alle
fylkets innbyggere fra 20 år og eldre ble invitert. Sammenhengen mellom risikofaktorer og nyoppståtte reflukssymptomer ble studert med logistisk regresjon, uttrykt ved odds
ratio (OR) og 95% konfidensintervall (CI).
kere som rapporterte ingen plager med reflukssymptomer i
HUNT2 og alvorlige plager med reflukssymptomer i HUNT3
(n=510) ble definert til å ha nyoppståtte reflukssymptomer,
og sammenlignet med deltakere som rapporterte ingen
plager med reflukssymptomer ved HUNT2 og HUNT3 (n=14
406). Nyoppståtte reflukssymptomer var assosiert med
økende alder (OR 1,01, 95 % CI 1,01–1,02) og lav utdannelse
(OR 1,51, 95 % CI 1,22–1,87). Utdannelse hadde sterkere
innvirkning på risikoen for nyoppståtte reflukssymptomer
hos yngre enn eldre deltakere. Risikoen for nyoppståtte
reflukssymptomer økte gradvis med økende vektoppgang
mellom HUNT2 og HUNT3 (OR 1,31 for hver enhets økning
i kroppsmasseindeks, 95 % CI 1,26–1,37), uavhengig av
vekt ved HUNT2. Røykekutt var assosiert med nyoppståtte
reflukssymptomer (OR 1,53, 95 % CI 1,19–1,97) blant dem
som gikk opp i vekt i forbindelse med røykekutt.
Konklusjon
Nyoppståtte alvorlige reflukssymptomer var assosiert med
økende alder, lav utdannelse og vektøkning. Røykekutt var
assosiert med nyoppståtte reflukssymptomer blant dem
som i gikk opp i vekt i forbindelse med røykekutt.
Resultater
29 610 individer (61 % responsrate) rapporterte grad av
halsbrann eller sure oppstøt ved HUNT2 og HUNT3. Delta-
ØVD + ENDOSKOPI
‘Neurasthenia gastrica’ revisited: Magen si rolle i
norsk nevrasteni 1880-1930
Lillestøl K
Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i
Oslo, Pb 1130 Blindern, 0318 Oslo
Diagnosen nevrasteni vart gjort kjend av den amerikanske
nevrologen George M. Beard i 1869. Nevrasteni vart oppfatta som ein svekkelsestilstand i nervesystemet, men dei
eksakte sjukdomsmekanismane var ukjende, og undersøkingar gav sjeldan objektive unormale funn. I norsk medisin
vart diagnosen teken i bruk rundt 1880, og diagnosen vart
dei følgjande tiåra hyppig stilt både i allmennpraksis, ved
private kuranstaltar og ved enkelte sjukehus.
Sjølv om nevrastenien hadde si stordomstid som diagnostisk kategori i tiåra rundt 1900, har diagnosen framleis
relevans i vår tid. Sidan utmatting og utbreidde smerter
var mellom dei mest vanlege symptoma, er det til dømes
fleire forskarar som har trekt parallellar mellom 1800-talet
sin nevrasteni og vår tids kronisk utmattelsessyndrom og
20
fibromyalgi. Mindre kjent er det at det også finst parallellar
mellom den historiske nevrastenien og det vi i dag kjenner
som funksjonelle mage-tarm-lidingar. Men magerelaterte
plager av ulik art var faktisk så hyppig førekomande ved
nevrasteni at legane somme tider snakka om ‘neurasthenia
gastrica’ – gastrisk nevrasteni – som ei eiga klinisk subgruppe av tilstanden. Gastrointestinaltraktus, og spesielt
ventrikkelen, hadde også ei sentral rolle i nokre av teoriane
om nevrastenien sin patofysiologi, og ved enkelte norske
sjukehusavdelingar vart nevrastenipasientar særleg grundig
undersøkt med tanke på magesekken sin funksjon.
I denne presentasjonen ynskjer eg å gje eit oversyn over
desse mindre kjende magerelaterte sidene ved den historiske
nevrastenidiagnosen, og som kjelder nyttar eg pasientjournalar frå medisinsk avdeling ved Bergens sygehus (seinare
Haukeland) frå åra 1880-1930, supplert med medisinske
tidsskrift og lærebøker frå same perioden. Spørsmåla eg vil
svare på, er: Kva plager var vanlege ved gastrisk nevrasteni? Kva tenkte legar og pasientar om årsakene til tilstanden?
Kva for gastroenterologiske undersøkingar vart utførte, og
kva var behandlinga for slik magerelatert nevrasteni?
Effekt av FODMAP-redusert kost ved gastroøsofageal reflukssykdom
Kristianslund C, Kahrs G, Hausken T, Hatlebakk JG
Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen, Avdeling for klinisk ernæring og
Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus
Bakgrunn
Kostråd er anbefalt som førstehåndsbehandling ved
ukomplisert reflukssykdom, men hvilke råd og nytten av
disse er omdiskutert. Behandlingsrefraktær reflukssykdom
skyldes ofte restrefluks og refluks til proksimale
oesophagus. Fermentering i colon kan påvirke gastrooesophageal motilitet. Vi ønsket derfor å undersøke
effekten av kost med redusert innhold av fermentérbare
karbohydrater på gastro-oesophageal refluks og
reflukssymptomer.
Metoder
12 pasienter med reflukssykdom med eller uten øsofagitt
(6M/6F, alder 37±12 år) fikk utført 24t impedans-pH-måling
(MII-pH) før og etter kostendring i en periode på 7.3±2.2
uker. 8 pasienter sto på stabil dose av en protonpumpehemmer (PPI) under målingene og kostholdsintervensjonen.
Pasientene ble instruert om FODMAP-redusert kost og fulgt
nøye av klinisk ernæringsfysiolog under hele studieperio-
den. Spørreskjemaer for symptomer (GerdQ og ReQuest)
og livskvalitet (SF-36) før og under kostholdsintervensjonen.
Resultater er oppgitt som median/IQR eller gj.snitt±SD) og
sammenlignet vha Wilcoxon signed rank test eller paret
t-test (p<0.05).
Resultater
Inntak av FODMAP ble redusert fra 19±7 til 2±2 g/døgn
(p<0.0001). Totalt antall refluksepisoder falt fra 152±164
til 115±135, p=0.03, og spesielt antall episoder av refluks
som nådde proksimalt, fra 42±37 til 22±24, p=0.0076). Der
var også færre symptomepisoder som ble senset under
måling på dietten (redusert fra 12 til 24, p=0.0278). GerdQ
viste nedgang i totalscore sammenlignet med normalkost
(7.82±2.68 vs. 9.36±1.63, p=0.0679), med sjeldnere
brystbrann og oppstøt (3±2 vs. 5±1, p=0.003), lavere
impactscore (1±2 vs. 2±2, p=0.03), men også mer kvalme
og epigastriesmerte (5±1 vs. 3±2, p=0.004). Der var mindre
påvirkning på dagliglivet av symptomene.
Konklusjon
FODMAP-redusert kost bedret reflukssymptomer og
reduserte total og proksimal gastro-oesophageal refluks.
Disse kostrådene synes å være av nytte alene, men også
hos pasienter som har plagsomme restsymptomer tross fast
behandling med protonpumpehemmer.
21
Abstrakter
Plasma serotonin in the diagnosis of mid-gut carcinoids
Zeinali F, Fossmark R, Hauso Ø, Waldum HL.
Department of Cancer Research and Molecular Medicine, University of
Science and Technology, Trondheim, Norway
Introduction
Neuroendocrine (NE) cells are characterized by their secretory granules. The secretory granules contain the specific
signal substances produced by the cell as well as the granins. The granins seem to bind the small molecular signal
substances and thereby reduce the osmolality. Chromogranin A (CgA) has long been used as marker of NE cell neoplasia and CgA in blood reflects the total NE cell mass. The
cell specific signal substances are released together with
CgA and can be detected both in cells and blood. However,
the amines produced in the ECL and EC cells, histamine
and serotonin respectively, are also found in basophils and
platelets, making their use in the diagnosis of NE tumours
more difficult. Determination of histamine requires extreme
care to be taken during blood sampling to avoid histamine
release from basophils. Although excretion of the serotonin
metabolite 5-HIAA in urine may be used in the classification
of a NE tumour, we found it of interest to establish a method
for serotonin determination.
Methods
Blood was drawn from patients after an overnight fast from
patients with mid-gut carcinoids, patients with thrombocyDen osteoporotiske fenotypen til H+/K+ATPase betasubunit KO mus bedres av en gastrinreseptorantagonist,
men ikke av en histamin-1-reseptorantagonist
Aasarød K1,3 Ramezanzadehkoldeh M4 Shabestari M5,6 Mosti MP3 Stunes AK3
Reseland JE5,6
Beisvåg V3 Sandvik AK1,3 Eriksen EF7 Skallerud B4 Syversen U2,3 Fossmark R1,3
Avd. for fordøyelses- og leversykdommer St. Olavs Hospital, pb. 3250
1
Sluppen,7006 Trh. 2Avd. for endokrinologi, St. Olavs hospital 3Institutt for
Kreftforskning og Molekylærmed. og 4Institutt for Konstruksjonsteknikk,
NTNU 5Institutt for Biomaterialer, 6Institutt for Klinisk odontologi og 7Institutt
for klinisk medisin, UiO
Bakgrunn
En rekke epidemiologiske studier har vist assosiasjon mellom
bruk av protonpumpehemmere og økt risiko for beinbrudd.
Vi har tidligere vist at H+/K+ATPase beta-subunit knockout
(KO) mus har redusert beinmineraltetthet (BMD) og mekanisk
beinstyrke sammenlignet med villtype (WT). Hemming av
syresekresjon gir økt serum gastrin, og som følge av dette økt
frigjøring av histamin fra ECL-cellene i ventrikkelen. Vi har i
to studier undersøkt om gastrin påvirker beinfenotypen i H+/
K+ATPase beta-subunit KO mus, og om en eventuell effekt
av histamin medieres gjennom histamin-1-reseptoren (H1R).
Metode
Studie I: KO og WT mus fikk enten gastrinreseptorantagonist (netazepid) eller transportmiddel (PEG) i ett år. Studie
II: KO og WT mus fikk enten H1R antagonist (cetirizin) eller
PEG i 6 måneder. Intragastrisk pH og magevekt ble målt
ved avliving, helkropps BMD ble målt ved Dual Energy
X-ray Absorptiometry (DXA) ved oppstart og avslutning av
studien, og plasmakonsentrasjon av gastrin og beinmarkø-
22
Abstrakter
topenia and thrombocytosis as well as matched controls.
Extreme care during blood sampling into EDTA-tubes and
separation of platelet-poor plasma were applied. Serotonin
was determined by an ELISA-method. -thromboglobulin
was also determined to assess possible release from platelets and CgA as a marker of the NE cell mass.
Konklusjon
H+/K+ATPase beta-subunit KO mus har hypergastrinemi,
hypertrofi av magesekkslimhinnen, og en osteoporotisk
beinfenotype. Gastrinreseptorantagonisten netazepid
hemmer gastrins trofiske effekt på magesekkslimhinnen
Results
Serotonin and CgA were increased in patients with mid-gut
carcinoids, but was in contrast to - thromboglobulin not
affected by the number of platelets.
Hp-EuReg – en pan-europeisk register studie av
Helicobacter pylori behandling - preliminære data
Mål
Systematisk å kartlegge klinisk praksis blant europeiske
gastroenterologer vedrørende H pylori infeksjon.
Resultater
Per november 2014 er 8271 pasienter inkludert og 5734 har
avsluttet follow-up. 58 % var kvinner, 85 % Caucasianere.
Gj snitt alder var 57 år. Hos 52 % var indikasjon for eradikasjon dyspepsi og hos 21 % ulcus. 70 % ble diagnostisert
ved endoskopi-baserte metoder. 78 % var terapi-naive, 16
% 2.linje og 5 % 3.linje. Dyrkning ble utført hos 15 %. Hos
terapi-naive var H.pylori resistent mot metronidazol hos 29
%, clarithromycin 19 %, metro+clarithro 12 % og quinoloner
12 %. Frekvens av resistente stammer økte dramatisk etter
terapisvikt. Som 1.linje terapi ble STT valgt hos 63 % av pasientene (82-85 % eradikasjon/7d), non-vismut kvadruppel
hos 27% (88-92 % eradikasjon/10d) og vismut kvadruppel
hos 4% (94% eradikasjon/10d). Mest brukte 2. linje terapi
var PPI+amoxicillin+levofloxacin (77-87 % eradikasjon/10d)
og vismut kvadruppel (78 % eradikasjon/10d). 17 % anga
minst en bivirkning, 59 % hadde milde bivirkninger og 4 %
alvorlige bivirkninger som medførte seponering. Foreløpige
norske data viser bruk av STT hos over 90 % av pasientene 1.linje (87 % eradikasjon/7-10d) Detaljerte resultater fra
norske senter vil bli presentert på årsmøtet.
Metode
En lokal nasjonal koordinator ble valgt fra hvert land. Den
lokale koordinator valgte så opptil 10 inkluderende senter fra
sitt respektive land. En elektronisk CRF ble opprettet for systematisk registrering av alle voksne pasienter infisert med H.
pylori. Følgende variabler ble inkludert: Pasient demografi, tidligere H.pylori eradikasjon, valgt eradikasjonsregime, bivirkninger, og resultater (eradikasjonsrate, compliance, follow-up).
Konklusjon
H.pylori diagnostikk og behandling blant gastroenterologer
i Europa viser stor variasjon. Oppnådd eradikasjonsrate er
suboptimal, særlig med standard trippel terapi. Bedre resultater oppnås med kvadruppel regimer. I Norge synes det
fortsatt å være god effekt av trippel terapi. Videre registrering og analyse av de oppsamlede data vil kunne gi nyttig
informasjon for å forbedre behandlingen av H.pylori.
Lerang, F (1); Berset, I (2); Dvergsnes, K (3); Brackmann, S (4); Goll, R (5);
Torp, R (6); McNicholl, A (7)
(1) Sykehuset Østfold, Fredrikstad; (2) Ålesund Sjukehus; (3)
Sørlandssykehuset, Kristiansand; (4) Lovisenberg Diakonale Sykehus; (5)
Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø; (6) Innlandet Sykehus, Hamar;
(7) Hospital Princesa, Madrid
(A) Serotonin, (B) ß-thromboglobulin, and (C) chromogranin A concentrations
measured in platelet-poor plasma (PPP) from healthy controls, small
intestinal neuroendocrine tumor patients, and in patients with either
thrombocytopenia or thrombocytosis. * P<0.05
Conclusion
Serotonin determination in platelet-poor plasma may be
used to diagnose the cell of origin of a carcinoid tumor with
elevated CgA.
rer (RANKL, osteocalcin, osteoprotegerin og sclerostin) ble
analysert. Høyre femur ble undersøkt med μCT, 3 punkts
knekktest og, for studie I, nanoindentasjon. Bein fra de to
KO gruppene i studie I ble undersøkt med histomorfometri
for vurdering av beinformasjon.
Resultater
I begge studiene fant vi høyere intragastrisk pH, magevekt
og plasma gastrin i KO sammenlignet med WT (p<0.001). Vi
fant også lavere BMD (p<0.001) og redusert både trabekulære (p<0.001) og kortikale (p<0.05) μCT-parametre i
KO-gruppen sammenlignet med WT. Mekanisk testing av
femur viste lavere stivhet (p<0.001) og bruddstyrke (p=0.081
i studie I, p<0.05 i studie II) i KO sammenlignet med WT,
og plasma sclerostin var lavere i KO enn i WT (p<0.05).
Studie I: Plasma gastrin og intragastrisk pH var høyere i
WT-gruppen som fikk netazepid sammenlignet med PEG
(p<0.05). For øvrige paramtere fant vi ingen signifikante
forskjeller mellom WT-gruppene. I sammenligning mellom
KO-gruppene, fant vi lavere magevekt i netazepid-gruppen
sammenlignet med PEG (p<0.05), ingen signifikant forskjell i
BMD, men signifikant høyere trabekulær og kortikal tykkelse, trabekulær BMD og cortical arealfraksjon målt ved
μCT i netazepid-gruppen (p<0.05). Mekanisk testing viste
høyere elastic modulus (p<0.05), og en tendens til høyere
stivhet (p=0.063) i gruppen som fikk netazepid, men ingen
signifikante forskjeller ved nanoindentasjon eller i beinmarkører. Histomorfometri viste økt surface bone formation
rate (p<0.05) i netazepid-gruppen. Studie II: Vi fant ingen
signifikant forskjell for noen av parameterne mellom gruppene som fikk netazepid eller PEG.
og bedrer beinfenotypen, mens H1R-antagonist ikke viser
effekt på bein i denne musemodellen. Gastrin påvirker den
osteoporotiske prosessen men effekten medieres ikke via
H1R-aktivering.
Bakgrunn
H.pylori infeksjon er den vanligste kroniske infeksjon i verden.
Det er store variasjoner i antibiotika resistens og effekten
av standard trippel terapi (STT) er redusert i store deler av
Europa. Nye behandlingsregimer er under utvikling. Det er
behov for prospektive studier og et pan-europeisk register
ble etablert i 2013 for å kartlegge diagnostikk og behandling
av H. pylori infeksjon (Hp-EuReg) med deltakere fra 31 land
og 250 inkluderende senter.
Benigne strikturer i øsofagus – behandling med
bionedbrytbare (BD) stenter
Elstad M1, Larssen L2, Hofstad B2, Hauge T1,2
Det medisinske fakultet UiO1 og Gastromedisinsk avdeling, OUS2
Bakgrunn
BD-stenter (ELLA) har blitt brukt i behandling av benigne strikturer i øsofagus på OUS, Ullevål, siden 2008. Det har vært
ønskelig å evaluere nytten av BD-stent. Mål på effektiv behandling har vært tid til restenose, og hva pasientene ville ha valgt
hvis de fikk valget mellom BD-stent hver 14 uke, og blokking
hver 4 uke. I tillegg har det også blitt foretatt en litteraturgjennomgang.
Materiale og metode
Innsamling av pasientdata har foregått i to omganger:
2008-10 og 2010-14. Pasientene som fikk BD-stent hadde
alle vært blokket med ballong eller blokkepinner i lengre tid.
Strikturene ble inndelt i etseskader (n=7), peptiske strikturer
(n=5), postoperative strikturer (n=5) og andre (n=6).
Resultater
Fram til 2014 har 23 pasienter fått 74 BD-stenter. Samlet for
hele materialet er median tid til restenose på 13 (2-31) og
gjennomsnittet på 14 (2-31) uker. Gruppen der det isolert
sett går lengst tid til restenose, er pasienter med postoperative strikturer med en median på 15 (8-21) uker. Bortsett
fra milde brystsmerter ved 25 tilfeller, har det blitt rapportert
flest tilfeller av innvekst/overvekst i hhv. 11 og 22 tilfeller,
kvalme i 12 og migrasjon av stent i 9. Det er flest tilfeller av
migrasjon blant pasientene med etseskader, 4 tilfeller, og
overvekst hos pasienter med peptiske strikturer og etseskader i hhv. 8 og 4 tilfeller. Det gjelder både våre i pasientdata
og i litteraturen. Det var 10 av 14 pasienter som foretrakk
BD-stent framfor blokking.
Konklusjon
BD stenter kan være et godt alternativ til videre blokking
hos pasienter med postoperative strikturer. Hos de andre
pasientgruppene kan også BD-stent være et godt alternativ,
selv om det ikke ser ut som om disse gruppene har like
god effekt. Det er lav risiko ved selve prosedyren og få
postoperative komplikasjoner, både hos våre pasienter og
i litteraturen. Det er behov for ytterligere studier av BDstenter ved benigne strikturer i øsofagus.
23
Abstrakter
Øsofagus BD-stent kan plasseres i duodenum ved
hjelp av overtube. En kasuistikk
Skogestad EP, Engebretsen B, Søberg T, Moger T, Valset T, Prestegård U
Med. avd og kir.avd, Sykehuset Innlandet Lillehammer, 2629 Lillehammer
Vi rapporter om en 36 år gammel kvinne med ideopatisk,
kronisk recidiverende pankreatitt. Hun har gjentatte
ganger vært stentet til pankreas, og det har vært gjort
pankreashalereseksjon. Hun utviklet ila våren 2014 tegn på
en høy subileus med kvalme, oppkast, ventrikkelretensjon.
Det tilkom vekttap på inntil 10 kg. Gastroskopi viste
duodenalstrictur ikke passabel for skop ved overgangen
bulbus og pars desc duodeni. Endoskopisk ultralyd april 14
viste fortykket duodenalvegg og inhomogent parenchym i
caput pankreatis. MR abd viste stenose i øvre duodenum
PER-ORAL ENDOSKOPISK MYOTOMI (POEM) I
BEHANDLING AV AKALASI
Pham KDC1, Kunda R3, Viste A2, Hatlebakk JG1
Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland
1
Universitetssykehus.
2
Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus
3
Endoskopisk Afsnit, Kirurgisk Gastroenterologisk Afdeling L, Aarhus
Universitetshospital
Bakgrunn
Akalasi er en sjelden tilstand med betydelig morbiditet.
Etiologien er ukjent. Behandlingen har tradisjonelt vært
ballongdilatasjon (BD) eller injeksjon av Botox i nedre oesophagussfinkter som førstevalg, og kirurgisk myotomi som
regel kombinert med fundoplikasjon ved terapisvikt. POEM
er en endoskopisk prosedyre hvor myotomien gjøres fra
innsiden av spiserøret ved hjelp av et gastroskop. Metoden
er ny i Norge, og vi vil presentere våre foreløpige erfaringer.
Metode
Siden februar 2014, er 13 pasienter blitt behandlet med
POEM på Haukeland Universitetssykehus. Vi utfører kontrastrøntgen av spiserøret og høyoppløselig impedansmanometri og impedans-pH-måling pre- og ca 6 måneder postoperativt. Ut i fra Chicago-klassifikasjonen, hadde 7 pasienter
type II akalasi (spastiske panøsofagale kontraksjoner), og 6
har type III (diffuse kontraksjoner). 6 pasienter hadde vært
tidligere behandlet med BD og / eller Botoxinjeksjon. POEM
utføres i generell anestesi med full muskelrelaksasjon på
endoskopistue. Lengden av myotomien velges utfra funn
på manometri og kontrastrøntgen av spiserøret. For type I
(klassisk akalasi) gjøres kort myotomi, mens for type II og
III, har lang myotomi vært foretrukket, som i litteraturen er
definert til >14 cm. Eckardt-score registreres før, og 4-8
24
Abstrakter
og ventrikkelretensjon. Hun ble laparoskopert på OUS RH
med funn av et fibrøst bånd rundt duodenalkneet. Båndet
ble eksidert. Biopsier herfra viste kroniske betennelse og
fibrose. Recidiv av symptomer etter kort tid. Det ble foretatt
endoskopisk blokking til 12 mm. Strictur var 2-3 cm lang.
Recidiv av symptomer etter 4 uker. Gjentatte blokkinger
til 18 mm med 2-4 ukers mellomrom gav kortvarig effekt.
Gastrojejunostomi ble vurdert men man ønsket å prøve
effekten av nedbrytbar stent. Slike stenter for duodenum
er ikke tilgjengelige på markedet. Ved hjelp av enteroskop
med overtube lyktes vi i å plassere en SX-ELLA øsofagus
BD stent 60x25 mm i stricturen i duodenum. Foreløpig
observasjonstid på 3 uker viser at hun fortsatt har et
ernæringsproblem, men hun har symptomlindring i form av
at hun ikke lenger kaster opp.
uker etter POEM. Før inngrepet gir vi profylaktisk Cefuroksim og Metronidazol. POEM starter med at vi først velger
myotomiens lengde og retning, så lages en åpning i spiserørsslimhinnen ca 2 cm over myotomien, hvor vi så fører
inn et gastroskop i submucosa. Deretter lager vi en tunnel i
submucosa som går langs spiserøret og ventrikkelveggen.
Gentamicin ca 160 mg sprayes så i tunnelen, før vi spalter
selektivt ringmuskulaturen langs spiserøret, i nedre øsofagalsfinkter, og ca 3-4 cm inn i ventrikkelveggen. Som regel
lages en intensjonell perforasjon mot peritoneum for å sikre
fullstendig myotomi. Prosedyren avsluttes ved at åpningen
til tunnelen lukkes med endoskopiske clips. Etter inngrepet
ble pasientene observert i noen timer på en oppvåkningsenhet. De fastet i minst 24 timer før vi utførte røntgen med
vannløselig kontrast av spiserøret. Dersom ingen tegn til
kontrastlekkasje, fikk pasientene innta drikke og mat.
Resultat
Prosedyretiden varierte fra 60 til 180 min. Eckardt score var
5-10 før POEM, denne falt hos alle til 0-1 poeng etter 4-8
uker. Gjennomsnitts liggetid var 3 dager på vanlig sengepost. Forventet kapnoperitoneum (som bedres innen 1-2
dager) ble sett hos nesten alle. Vi har så langt ikke observert noen alvorlige komplikasjoner. Behandlingstrengende
reflukssymptomer oppsto hos 2 pasienter.
Konklusjon
POEM synes å være effektiv til å lindre symptomer for
pasienter med akalasi av type II og III etter kort tids observasjon. Metoden har få og sjeldne komplikasjoner, som er
håndterbare endoskopisk. Med POEM kan man tilpasse
myotomiens lengde og retning, og for pasienter med type II
og III akalasi kan POEM være å foretrekke fremfor kirurgisk
myotomi.
PSYCHOLOGICAL EFFECTS OF COLORECTAL
CANCER SCREENING INVITATIONS: A RANDOMIZED
TRIAL
Benedicte Kirkøen1, Paula Berstad1,2, Chloé Beate Steen1, Edoardo Botteri1,
Thomas de Lange1, Geir Hoff1,2, Tomm Bernklev2
Cancer Registry of Norway, Oslo, Norway, 2Telemark Hospital, Skien, Norway
1
Background
Participation in cancer screening programs might cause
worries in the population that could outweigh the benefits of
reduced mortality. The present study aimed to investigate
the psychological reactions towards an invitation for
colorectal cancer screening (CRC) in Norway.
Methods
In a prospective, randomized trial (Bowel Cancer Screening
in Norway (BCSN) – a pilot project) participants were invited
to either flexible sigmoidoscopy (FS) screening, Faecal
Lifestyle as a predictor of colorectal adenomas in the
bowel cancer-screening in Norway – a pilot project
Authors: Markus Dines Knudsen1,2, Geir Hoff1,2, Thomas de Lange1 and Paula
Berstad1,2.
1: Cancer Registry Norway, 2: Telemark Hospital
Introduction
High risk colorectal adenomatous polyps are considered
as precursors for colorectal cancer (CRC). Results from
previous studies have shown that lifestyle and dietary habits
are associated with changed risk for colorectal cancer.
Aims
To study the association between lifestyle and colorectal
low-risk adenomas and advanced neoplasia detected at
screening for CRC.
Methods
In the Bowel Cancer Screening in Norway (BCSN) – a pilot
project, 140.000 men and women were randomly assigned
to Fecal Immunochemical Test for human blood (FIT) or
flexible sigmoidoscopy (FS). A subgroup of 14,869 men and
women (age 50-74 years) was invited to a lifestyle study
and asked to fill in a short questionnaire on lifestyle when
invited to screening. The questionnaire included questions
on body height and weight, smoking, physical exercise,
Immunochemical test (FIT) screening, or no screening
(control arm) (1:1:1). Together with the invitations in the
intervention arms and simultaneously for controls, study
participants received a Health-related Quality of Life
(HRQoL) questionnaire (The ShortForm-12) and an anxiety
and depression questionnaire (Hospital Anxiety and
Depression Scale) to be completed and returned by mail.
Results
Number of invited individuals and questionnaire response
rates were; 6845 (42%) in the FS arm, 6886 (52%) in the FIT
arm, and 7666 (34%) in the control arm, respectively. There
were no significant differences in response rate regarding
age or gender in the three arms.
Table 1 displays statistically significant, but small
differences between the arms on the HRQoL dimensions
and on anxiety.
selected dietary items and alcohol use. The association
between lifestyle factors and risk for low-risk adenomas
and advanced neoplasia was analyzed. A multiple logistic
regression was used to calculate odds ratio (OR) and 95%
confidence intervals (95% CI).
Results
A total of 4799 screening attendees (2111 in the FS
arm and 2688 in the FIT arm) responded in the lifestyle
questionnaire. Low-risk adenoma was detected in 291
(6.1%), and advanced neoplasia in 238 (5.0%) of the
screening attendees. Total consumption of fruit, vegetables
and berries was inversely associated with risk of low risk
adenoma (OR 0.90; 95% CI 0.81-0.99). Alcohol consumption
above the national recommendations was associated with
an increased risk of both low-risk adenomas and advanced
neoplasia (advanced neoplasia OR 1.45; 95% CI 1.10–1.93).
Smoking was associated with increased risk of advanced
neoplasia (OR 2.39; 95% CI 1.66-3.68).
Conclusions
Consumption of fruit, vegetables and berries may
protect from colorectal low-risk adenomas. Smoking and
consumption of alcohol above national recommendations
were associated with increased risk of colorectal advanced
neoplasia.
25
Abstrakter
Abstrakter
TYNNTARM
Bowel Cancer Screening in Norway (BCSN)
– A randomized pilot study comparing Flexible
Sigmoidoscopy (FS) to Fecal Immunochemical Test (FIT)
Schult A1, Ranheim K2, Botteri E3, Steen C3, Børmer O4 , Hoff G3,5, de Lange T3,6
1.
Department of Internal Medicine, Vestreviken Hospital Trust, 2. Department
of Internal Medicine, Østfold Hospital Trust, 3. Cancer Registry of Norway, 4.
Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, Oslo, 5. Department of research
Telemark Hospital Trust, 6. Department of Education Oslo University Hospital
Introduction
Although several modalities are being used in colorectal cancer
(CRC) screening, only fecal occult blood testing and FS have
been subjected to randomized trials and long-term follow-up.
Both have been found to reduce CRC mortality compared to
no screening (18% and 28%, respectively), but a direct comparison between the two has never been done with end-point
CRC incidence and mortality. It is also not clear which modality is the most cost-effective in any given population. In
Norway, a country with high colorectal cancer incidence and
little prior CRC screening, the government decided to start a
randomized comparative effectiveness research pilot in 2012.
Aims & methods
The pilot randomize 1x1 140.000 persons (Østfold, østre
Buskerud, vestre Akershus) aged 50–74 to either once only
FS or biennial FIT(OC-Sensor Diana, Eiken Ltd™). Positive
FS was defined as advanced neoplasia or ≥ 3 adenomas
and the cut-off value for positive FIT was set to > 75 ug/L.
The enrollment will take six years and the results from the
two first years of enrollment are presented.
Results
A total of 54415 women and men have been invited during
the two first years of inclusion, respectively 34.582 to FIT
and 19.833 to FS. Participation rates have been respectively 51.1% in the FS arm and 58.5% in the FIT arm, with
significant higher rates among women than men in the FIT
arm. Respectively 10.2% of the FS patients and 6.8% of the
FIT patients have tested positive and are referred to colonoscopy. Respectively sixty-four cases of CRC were detected in the FIT group after first screening round (1.4/1000
invited women and 2.4/1000 invited men) and fifty-three in
the FS group (2.2/1000 invited women and 3.2/1000 invited
men). Respectively 498 high-risk adenomas (adenomas
>10 mm, or with high-grade dysplasia or villous features,
or more than three adenomas) was detected in the FIT arm
(10.8/1000 invited women and 18.1/1000 invited men) and
657 in the FS arm (24.0/1000 invited women and 42.6/1000
invited men). One perforation has occurred due to the
enema installation prior to sigmoidoscopy. At colonoscopy
the rate of serious adverse events needing hospitalization is
currently 8/1000, the main ones being reported are burned
serosa and bleeding, while no perforation has occurred.
Conclusion
Cancer rates and high risk adenoma rate are higher in the
once-only FS than after first round of biennial FIT screening,
on an intention to screen basis but rates are within the
expected range. However, it seems that screening with both
FS and FIT is more efficient in men than in women.
Objective
Fecal calprotectin (FC) has been proposed as a selection
tool for GI examinations, but the use of FC in the diagnosis
of small bowel disease in particular is less studied. The aim
of this study was to assess if FC could be used to predict
findings on small bowel capsule endoscopy (SBCE).
Results
Of the 161 patients, 37.3 % had a positive FC and 31.1% had
a finding on SBCE. Overall there was a significant difference
in FC values between patients with a finding on SBCE and
patients with a normal SBCE, but patients with ulcers/
erosions was the only subgroup of patients with FC values
significantly higher than patients with a normal SBCE. The
proportion of patients with findings on SBCE increased
with increasing FC value. A positive FC (≥ 50 mg/kg) had a
sensitivity, specificity, negative predictive value (NPV) and
positive predictive value (PPV) of 56.0 %, 71.2 %, 78.2 %
and 46.7 % respectively for predicting findings on SBCE.
Material and Methods
We retrospectively collected FC values, SBCE findings and
clinical data in 161 patients with suspected small bowel disease referred for SBCE from 2006 to 2008. Findings on SBCE
were correlated with FC levels and the diagnostic value of FC
was assessed.
Conclusions
FC alone cannot be used as a selection tool for SBCE in
patients with suspected small bowel disease in a specialist
setting. However, a high FC value implies a higher probability of finding significant pathology on SBCE and thus
strengthens the indication for performing the examination.
Fecal calprotectin in patients with suspected small
bowel disease – a selection tool for small bowel
capsule endoscopy?
Qvigstad G, Olsen P.A.S, Fossmark R
Avd. for fordøyelses- og leversykdommer, St. Olavs Hospital, Trondheim
Intestinal permeabilitet hos friske personer etter
inntak av NSAIDs: En pilotstudie
Hanitz LT1, Vara EJ1, Hausken T1,3,4, Gudbrandsen O1, Aksnes L2,
Walther B5, Lied GA1,3,4
Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, 2Klinisk institutt 2, Universitetet
1
Selvestimering av koloskopikvalitet blant nye
skopører i kvalitetssikringsprogrammet Gastronet
Moritz V, Hoff G
Sykehuset Telemark Skien
Bakgrunn
Koloskopien er sentral i utredning av patologi i tykk- og endetarm, men er ansett som en krevende og teknisk vanskelig undersøkelse. Flere internasjonale retningslinjer for koloskopikvalitet er etablert som definerer indikatorer for god
kvalitet. Gastronet er et nasjonalt register for koloskopikvalitet i Norge. Denne studien analyserer hvor vidt nypåmeldte
Gastronet-skopører med varierende koloskopierfaring fra før
klarer å estimere sitt eget prestasjonsnivå før de for første
gang får tilbakemelding om registrerte resultater i Gastronet.
Metoder
Nye skopører som meldte seg på i Gastronet i perioden
2008 – 2013 ble bedt om å fylle ut et skjema hvor skopøren
skulle estimere sin coecumintubasjonsrate (CIR), polyppdeteksjonsrate (polypper ≥5mm) (PDR-5mm), gjennomsnittlig
totaltid for en diagnostisk koloskopi og tid for tilbaketrekking samt andel av skopier med sterke smerter og skopier
uten smerter. Skopøren leverte skjema tilbake før han/
hun fikk første tilbakemelding om sine faktisk registrerte
resultater i Gastronet. Resultatene ble analysert i en parret
to-utvalgs T-test og grafisk i scatterplot med fremstilling av
estimerte mot registrerte verdier.
Resultater
Gjennomsnittet av alle skopører har høyere CIR enn de tror
(93,1% mot 88,8%, P<0,001), bruker mer tid enn antatt på en
26
diagnostisk koloskopi (37 min mot 32 min, P=0,01) og mer tid
på tilbaketrekking (14,4 minutter mot 9,8 minutter, P<0,01) og
har flere smertefrie koloskopier (24,5% mot 18,3%, P<0,01)
enn de estimerer. Erfarne skopører (≥300 koloskopier, 16
skopører) har god evne til å estimere tidsfasene av en prosedyre (estimert mot registrert tid: totaltid 27,7 min mot 27,2
min, tilbaketrekkingstid 9,6 min mot 10,7 min, P>0,5) og coecumintubasjonsrate (estimert 90,3% mot registrert 92,8%,
P=0,10) men undervurderer PDR-5mm (19,8% målt mot
12,2% estimert, P=0,01). Uerfarne skopører (<300 koloskopier, 22 skopører) undervurderer sin coecumintubasjonsrate
(87,6% estimert mot 93,3% registrert, P<0,01) og evnen til
å utføre en smertefri prosedyre (16,8% estimert mot 24,0%
registrert, P<0,01). Uerfarne tror at 21,3% av pasientene
opplever sterke smerter, men registrert tall er bare 13,5%
(P=0,06). Derimot klarer erfarne skopører å estimere sin rate
for sterke smerter ganske bra (estimert 13,8% mot registrert
15,5%, P=0,54). Uerfarne bruker mer tid på en diagnostisk
prosedyre (35,3 minutter estimert mot 45,5 minutter registrert; P<0,01) og på tilbaketrekking (10,3 min mot 17,7 min,
P<0,01) enn de tror. Estimatene for kvalitetsfaktorene viste
stor variasjon (CIR 70%-95%; PDR 5%- 70%; totaltid 15
min–50 min; tilbaketrekkingstid 3 min–15 min; sterke smerter
1%-60%; ingen smerter 5%-50%. Registrerte resultater viste
tilsvarende høy variasjon (CIR 84%-100%, PDR-5mm 3%55%, totaltid 13 min–86 min, tilbaketrekkingstid 4 min–49
min, sterke smerter 0%-42%, ingen smerter 9%-45%).
i Bergen, 3Seksjon for gastroenterologi, Haukeland Universitetssykehus,
4
Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer,
Haukeland Universitetssykehus, 5Seksjon for Molekylærbiologi, Universitetet
i Bergen, H.I.B., Bergen.
Bakgrunn:
Gastrointestinal (GI) skade kan undersøkes ved hjelp av
permeabilitets tester. Sukker absorbsjons test (SAT) er
en sensitiv test. Zonulin er et protein som regulerer tight
junctions, og er en mulig biomarker for å vise økt lekkasje
fra blod til tarm. Unormal permeabilitet er assosiert med
autoimmune tilstander, inflammatoriske tarmsykdommer
(IBD) og kan også være resultat av NSAIDs skade.
Hensikt
Å teste tre forskjellige GI permeabilitets tester. Studien var
planlagt som en pilotstudie for å utvikle non-invasive tester
ved inflammasjonstilstander i tarm.
Metode
Friske personer (n=10) ble undersøkt med 3 permeabilitets
tester; deteksjon av sukker i urin og zonulin i både blod og
avføring. NSAID (Ibuprofen 600 mg po) ble gitt i 3 dager og
målingen ble gjort før og etter NSAID skade. Blod, urin og
avføringsprøver ble samlet før og etter. Fekal kalprotektin
ble analysert som et mål på intestinal inflammasjon.
Resultater
Det ble funnet økt ekskresjon av sucrose (p<0.01), mannitol
og cellobiose i urin og økt fekal kalprotektin (p<0.05) etter
inntak av NSAID. Serum and fekal zonulin nivåer viste ingen
signifikant endring.
Konklusjon
NSAID-indusert gastroenteropati resulterte i økt sukker
ekskresjon i urin og viser at SAT er en pålitelig test for å
undersøke GI permeabilitet. Studien var planlagt som en
double-blinded, cross-over studie hvor forsøkspersonene
også ble testet en kostfaktor, men firmaet gav ikke tillatelse
å presentere resultatene før 2015.
Konklusjon
Det er stor variasjon i estimatene og registrerte resultater
for egen koloskopikvalitet blant skopører. I gjennomsnittet
undervurderer skopører egen prestasjon.
27
Abstrakter
Abstrakter
Tidlige erfaringer ved bruk av SmartPill i diagnostikk
av diabetisk gastroparese og enteropati
Dag A. Sangnes , Eirik Søfteland , Trygve Hausken , Odd Helge Gilja ,
1
2
1,3
1,3
Georg Dimcevski1,3
1
Helse Bergen HF, Medisinsk avdeling, Seksjon for gastroenterologi,
Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen
2
Helse Bergen HF, Medisinsk avdeling, Seksjon for endokrinologi, Haukeland
universitetssykehus, Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen
3
Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, 5020 Bergen
Bakgrunn
Diabetes mellitus kan forstyrre motiliteten i alle segmenter av gastrointestinaltraktus. Pasienter med diabetes er
hyppigere plaget med mage-tarmsymptomer enn resten
av befolkningen. Diabetisk gastroparese kjennetegnes ved
forsinket ventrikkeltømming og symptomer som kvalme og
oppkast, magesmerter, tidlig metthetsfølelse, oppfylthet
etter måltider, oppblåst mage eller økende vansker med
blodsukkerreguleringen. Diabetisk enteropati presenterer
seg hyppigst med obstipasjon, diaré eller et vekslende
avføringsmønster. I diagnostikken av tilstandene, har vi tatt
i bruk SmartPill, en trådløs kapsel, som måler trykk, temperatur og pH gjennom hele GI-traktus. I et pågående studie
sammenligner vi SmartPill med scintigrafi, gullstandard for
måling av ventrikkeltømming. Vi benytter også SmartPill til å
se på motilitet i øvrige deler av GI-traktus.
Metode
SmartPill (SmartPill®, Given Imaging Ltd.) og
Glutenprovokasjon ved mistenkt ikke-cøliakisk
glutensensitivitet
Forfattere: G.I. Skodje, T. Salte, T. Drivenes, I. Toleikyte, A.M. Løvik,
K.E.A. Lundin.
Bakgrunn
Betegnelsen glutensensitivitet omfatter cøliaki, hveteallergi
og ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Felles for tilstandene er
behandling med gluten- og hvetefri kost. Cøliaki og hveteallergi er veldefinerte diagnoser med standardisert utredning.
Ikke-cøliakisk glutensensitivitet mangler presis definisjon,
utredningen er ikke standardisert og sykdomsmekanismen
er ikke klarlagt. Tilstanden er klinisk lik cøliaki, men uten
intestinal inflammasjon eller positiv serologi og kan nok
tilhøre gruppen ”funksjonelle lidelser”. Grenseoppgangen
mot IBS er vanskelig. Det foregår internasjonal forskning for
å øke kunnskapen om denne pasientgruppen. NAV innrømmer grunnstønad ved positiv test på glutenprovokasjon hos
spesialist, men definerer ikke hvordan provokasjonen skal
utføres. Det er heller ingen retningslinjer som definerer hvilke
sykehus som forventes å yte helsehjelp til disse pasientene
på lokal-, område- eller regionssykehus. Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet har de siste årene utredet disse
pasientene ved hjelp av standardisert, åpen glutenprovokasjon, der positiv test gir diagnosen K52.2 Allergisk og
diettbetinget gastroenteritt og kolitt.
28
ventrikkelscintigrafi gjennomføres parallelt ved at pasienten
i samme sekvens inntar 120 ml vann, et standardmåltid
(SmartBar®), SmartPill-kapsel og radioisotopmerket, kokt
egg. Ved ventrikkelscintigrafi vurderes grad av retensjon
etter 30 min, 1, 2, 3 og 4 timer. Ved SmartPill defineres
forsinket ventrikkeltømming (GET) ved >5 t. Normal transittid
i tynntarm (SBTT) er definert som 2,5-6 t, i tykktarm (CTT)
5-59 t. Foreløpige svar er basert på resultater fra de 4 første
pasientene, men vi vil presentere data fra et større material
under konferansen.
Resultater
Hos 3 av 4 pasienter (0,75) fant man tilsvarende svar ved
SmartPill og ventrikkelscintigrafi: 2 med normal og 1 med
forsinket GET. Hos 1 pasient målte SmartPill forsinket,
mens ventrikkelscintigrafi viste normal GET. 2 av 4 pasienter
hadde forlenget SBTT og normal CTT. De 2 resterende
pasientene hadde forsinket CTT, men normal SBTT.
Konklusjon
Vi finner en korrelasjon på 0.75 mellom SmartPill og ventrikkelscintigrafi ved målingen av GET, men utvalget er foreløpig
for lite til å trekke konklusjoner. Alle pasientene framviste abnormaliteter i transittid gjennom ett eller flere segmenter av
GI-traktus. Dette understøtter hyppigheten av motilitetsforstyrrelser ved diabetes mellitus. SmartPill er et diagnostisk
verktøy som muliggjør undersøkelse av transittid gjennom
hele GI-traktus. I tillegg kan man studere parametre som
pH, trykk og temperatur, som kan gi nyttig tilleggsinformasjon.
Målsetting
Å evaluere standardisert åpen glutenprovokasjon ved mistenkt ikke-cøliakisk glutensensitivitet utført ved gastromedisinsk poliklinikk ved Rikshospitalet i årene 2009-2014.
Utvalg og metode
Utvalget består av 44 pasienter med mistenkt ikke-cøliakisk
glutensensitivitet henvist til Gastromedisinsk poliklinikk,
Rikshospitalet i 2009-2014. Cøliaki ble utelukket på bakgrunn av negativ tynntarmsbiopsi og/eller negativ serologi
og genotyping (HLA DQ2/DQ8). Pasientene rapporterte
symptomlindring på selv-initiert glutenfri kost. Pasientene
utførte 3-dagers åpen glutenprovokasjon etter forhåndsdefinert protokoll. Symptomer ble registrert ved hjelp av
spørreskjemaene Gastrointestinal Symptom Rating Scale,
IBS-versjon (GSRS-IBS) og Subjective Health Complaints
(SHC) før, under og etter provokasjon. Symptomdagbok
med visual analogue scale ble ført gjennom hele perioden.
Resultater
Av 44 pasienter ble 33 klinisk vurdert til å oppfylle diagnosen
ikke-cøliakisk glutensensitivitet ( K52.2). Gruppen med positiv
test rapporterte signifikant mer symptomer i visual analogue
scale enn gruppen med negativ test. Forskjellen i symptomer fra normalsituasjon til provokasjon var signifikant større
i gruppen med positiv test (∆GSRS=32, ∆magesmerter=56,
∆totale plager=55 ), sammenlignet med gruppen med negativ test (∆GSRS=6, ∆magesmerter=12, ∆totale plager=17 ).
Konklusjon
Tre fjerdedeler av pasientene (33 av 44) fikk diagnosen
K52.2. Vi har ikke sikre tall på hvor mange som faktisk fikk
grunnstønad fra NAV. Gjennomgangen viser at pasientene
med positiv test hadde betydelig større gastrointestinale
plager sammenlignet med de som testet negativt. Det er en
svakhet at provokasjonen er åpen og uten placebokontroll.
Cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom: kan vi stole
på anti-TG2 IgA og anti-DGP IgG?
Steinsbø Ø1, Steinbakk L2, Slettvoll Steen L2, Bosnes V2, Sollid LM1,
Taraldsrud E2, Lundin KEA1,3.
Senter for immunregulering og avdeling for immunologi og transfusjons-
1
medisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus-Rikshospitalet.
Seksjon for medisinsk immunologi, Oslo universitetssykehus-Ullevål.
2
3
Seksjon for Gastromedisin, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo
universitetssykehus Rikshospitalet. Pb 4956 Nydalen, 0424 OSLO.
Bakgrunn
Serologiske tester for cøliaki har fått mye oppmerksomhet
de siste årene. Anti-TG2 IgA som første test ved mistanke
om cøliaki er etablert praksis (Bai et al., 2013). Men hvor
mange cøliakere er anti-TG2 IgA negative? Ensrettet fokus
på anti-TG2 IgA i screening ga et betydelig underestimat av
sykdomsprevalens (Anderson et al., 2013), noe som kan tyde
på at sensitiviteten kanskje er lavere enn tidligere antatt.
Sensitiviteten varierer mellom testmetoder (Giersiepen
et al., 2012). Tilsvarende, er ulike tester rapportert å
variere betydelig i antall falske positive hos relevante
sykdomskontroller med inflammatorisk tarmsykdom (Villalta
et al., 2005).
Mål/Hensikt
Ved Oslo universitetssykehus måles anti-TG2 IgA ved hjelp
av Varelisa tTG IgA (Phadia). I tillegg benyttes QUANTA Lite
Gliadin IgG II (Inova) for måling av anti-DGP IgG (deamidert
gliadinpeptid). Vi ønsket å undersøke sensitiviteten for
anti-TG2 IgA på vårt pasientmateriale sammenlignet med
Crohn’s sykdom som kontrollgruppe. Samtidig ønsket vi
å se på nytteverdien av anti-DGP IgG som supplerende
undersøkelse.
Materiale og metode
Serumprøver fra ubehandlede cøliakere (n = 114, 70%
kvinner, snittsalder 39 år. Marsh score/antall: 3C/47, 3B/40,
3A/16, 2/3, 1/3, ikke tilgjengelig/5), Crohn’s pasienter
på Remicade (n=152, 40% kvinner, snittalder 38 år)
og blodgivere uten kjent cøliaki (n = 198, 65% kvinner,
snittalder 41 år) ble testet for anti-TG2 IgA og anti-DGP IgG
ved seksjon for medisinsk immunologi ved OUS-Ullevål.
Resultater
Cøliaki mot Crohn’s sykdom som kontrollgruppe, ga
sensitivitet på 76% og spesifisitet 99,5% for anti-TG2 IgA,
mens for anti-DGP IgG var tilsvarende henholdsvis 89,5%
og 97,5%, gitt produsentenes anbefalte cut-off verdier på 7
og 20 U/ml.
Det er imidlertid ikke lett å lage et produkt som er egnet for
blindet provokasjon, siden mange glutensensitive pasienter raskt vil gjenkjenne gluten. I samarbeid med en gruppe
i Melbourne, Australia, har vi nå utviklet en quinoabasert,
glutenholdig müsli bar. Disse testes i disse dager ut i et
PhD-prosjekt med støtte fra Extra-stiftelsen.
Ved å definere serologi-positive som både anti-TG2 IgA og
anti-DGP IgG positive, ga sensitivitet på 69% og spesifitet
100%. Serologi-positive definert som enten anti-TG2
IgA eller anti-DGP IgG positive, ga sensitivitet 95% og
spesifisitet 97%.
For anti-TG2 IgA var det slående forskjell mellom
produsentens anbefalte cut-off og grenseverdi justert etter
ROC-analyse (AUC 0,97), hvor en grenseverdi på 1 U/ml ga
sensitivitet og spesifisitet på over 95%.
a)
Figur a) Cøliakere versus kontrollgrupper for anti-TG2 IgA
og anti-DGP IgG.
b)
Figur b) Anti-TG2 IgA titer for
cøliakere med Marsh 3A-3C.
Forklaring: Stiplet linje i a) og
b) er produsents grenseverdi,
heltrukket linje i b) er
gjennomsnitt.
Konklusjon
Varelisa tTG IgA ga få falske
positive i gruppen Crohn’s,
men også mange falske
negative prøvesvar. Cut-off
verdi blir evaluert i kjølvannet
av studien.Samtidig testing av anti-DGP IgG og anti-TG2 IgA
ga høyest diagnostisk nøyaktighet.
29
Abstrakter
Ny cøliakitest for anti-gliadin antistoff: basert på
inhibisjon av sykdomsspesifikke monoklonale
antistoffer
Steinsbø Ø1, Lundin KEA1,2, Sollid LM1.
Senter for immunregulering og Avdeling for immunologi og transfusjons-
1
medisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus-Rikshospitalet.
2
Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus-Rikshospitalet
Bakgrunn
Cøliaki kjennetegnes av en skadelig immunreaksjon utløst
av glutenholdig mat hvor det dannes antistoffer mot glutenpeptider som er deamidert av kroppens eget enzym,
transglutaminase 2 (TG2). Gluten består av gliadiner og
gluteniner, og antistoffresponsen retter seg spesielt mot
gliadinpeptider. Serum antistoff mot deamidert gliadinpeptid
(DGP) har vist lovende potensiale som diagnostisk markør
for cøliaki, men dagens metoder ser ut til å være mindre
spesifikke enn anti-TG2 IgA (Giersiepen et al., J Pediatr
Gastroenterol Nutr 2012).
Mål/Hensikt
Vi forsøkt å utvikle en ny test for anti-DGP antistoff, som
kanskje kan gi bedre serodiagnostikk av cøliaki i fremtiden.
Testen er basert på rekombinante monoklonale antistoffer
som er klonet fra anti-DGP IgA-produserende plasmaceller
isolert fra tarmlesjoner hos cøliakere (Steinsbo et al., Nat
Commun 2014).
Materiale og metode
Testen bygger på et inhibisjonsprinsipp, hvor vi tester om
serumantistoff konkurrerer ut bindingen mellom et monoklonalt anti-DGP antistoff og DGP.
Først syntetiserte vi et peptid basert på reaktivitetsmønsteret til ni ulike monoklonale antistoff. Deretter utviklet vi
inhibisjonstesten ved å bruke dette peptidet og ett av de
monoklonale antistoffene, og sammenlignet parallelt med
anti-DGP IgG (QUANTA Lite Gliadin IgG II, Inova) på et
Ny blodprøvebasert cøliakitest som er uavhengig av
inntak av glutenholdig kost
Sarna VK1, Christophersen A1, Qiao SW1, Lundin KEA1,2, Sollid LM1
1. Senter for immunregulering og Avd. for immunologi og
transfusjonsmedisin, OUS-Rikshospialet og Universitet i Oslo, 0372 Oslo.
2. Gastro undersøkelse, Avd. for transplantasjonsmedisin, OUSRikshospitalet, 0372 Oslo.
Bakgrunn
Cøliaki skyldes en uhensiktsmessig immunrespons mot
gluten-proteiner i hvete, rug og bygg. Sykdommen har en
prevalens på minst 1%, og rammer kun personer som bærer
vevstypeantigenene HLA-DQ2.5 (hos 90%), HLA-DQ8 (hos
5%) og HLA-DQ2.2 (hos 5%). Hos voksne reises mistanke
om cøliaki på bakgrunn av symptomer og forhøyede cøliakispesifikke antistoffer i blod (IgA mot Transglutaminase 2
eller IgG mot Deamiderte gliadin peptider). Diagnosen bekreftes med duodenal biopsi. Behandlingen på cøliaki, som
er glutenfri kost, medfører normalisering av tarmforandringer
og antistoffverdier. En økende andel av befolkningen starter
på glutenfri kost uten cøliakidiagnose. I slike tilfeller har
30
Abstrakter
utvalg av cøliakere (n = 114, 70% kvinner, snittsalder 39 år.
Marsh score/antall: 3C/47, 3B/40, 3A/16, 2/3, 1/3, ikke tilgjengelig/5), Crohns sykdom pasienter på Remicade (n=152,
40% kvinner, snittalder 38 år) og blodgivere uten kjent cøliaki (n = 198, 65% kvinner, snittalder 41 år).
Resultater
Preliminære data for utprøvingen av inhibisjonstesten
foreligger. Disse viser over 95% sensitivitet og spesifisitet
for testen både når Crohns sykdom pasienter (AUC = 0,99)
og blodgivere (AUC = 0,98) ble benyttet som kontrollgruppe.
Glutenreaktive T-lymfocytter vil bli anriket med magnetiske
kuler som binder til rekombinante glutenpeptid-HLA-DQ2.5
molekyler, og deretter fenotypet ved hjelp av antistoffer
mot overflatemarkører. Prøvene vil til slutt bli analysert ved
flow-cytometri. Analysen tar rundt tre timer, og store deler
av protokollen kan automatiseres..
Resultater/diskusjon
Foreløpige resultater er lovende og tyder på at testen vil
kunne skille personer med cøliaki fra friske med høy grad av
sikkerhet. Testen har sitt potensiale ved bruk hos personer
med mulig cøliaki der personen er på glutenfri kost uten
sikker diagnose. Testen kan i fremtiden også tenkes brukt
istendenfor tarmbiopsi der gastroskopi ikke er ønskelig.
Figur: Tetramerfarging med HLA-DQ2.5 molekyler koblet til
glutenpeptidet 1 viser forskjell på friske individer (control),
og individer med ubehandlet (UCD) og behandlet (TCD)
cøliaki. Christophersen A, Raki M, Bergseng E, Lundin KE,
Jahnsen J, Sollid LM, Qiao SW. UEGJ 2014 Aug;2(4):268-78.
Figurforklaring: a) Anti-DGP IgG og b) inhibisjonstest for
gliadin-spesifikke antistoff, målt i samme pasientpopulasjon.
Heltrukket linje representerer gjennomsnitt.
Konklusjon
Potensiale til å forbedre serologiske tester for cøliakidiagnostikk ser ut til å være til stede. Sammenlignet med
markedsledende test for anti-DGP IgG, var de første
resultatene spesielt oppløftende med tanke på å skille ut
relevante sykdomsgrupper som Crohns sykdom.
dagens tester for cøliaki svært lav sensitivitet, selv om HLA
typing effektivt vil kunne utelukke risiko for cøliaki. En klinisk
respons på gluten og bedring av symptomer etter overgang
til gluten fri kost betyr svært lite for en eventuell cøliakidiagnose. Det er derfor behov for en mer sensitiv diagnostisk
test for cøliaki. Ved hjelp av farging med bruk av tetramerer
av rekombinante glutenpeptid-HLA-DQ2.5 molekyler, har
vi nylig vist at antallet gluten-reaktive effektor T-lymfocytter
er økt i blod fra pasienter med ubehandlet cøliaki sammenliknet med friske kontroller (se figur nedenfor). Antallet slike
celler forblir høyt hos cøliakipasienter selv etter ett år på
glutenfri kost (upubliserte data). Vi vil undersøke hvorvidt
metoden for påvisning av glutenreaktive T-lymfocytter kan
bli en mer sensitiv diagnostisk test for cøliaki, uavhengig av
om pasienten inntar glutenholdig kost.
Liberal biopsipraksis på Sørlandet – finner vi
cøliakerne?
Hære P, Høie O, Holck-Steen J, Dahslett T, Hasund A, Noraberg G,
Lindenburger W.
Medisinsk avdeling, gastromedisinsk seksjon, Sørlandet Sykehus HF, Arendal
Bakgrunn
Cøliaki er en hyppig sykdom i befolkningen med en antatt prevalens på ca. 1 %. En stor andel av personer med
sykdommen er udiagnostiserte. Ubehandlede cøliakere har
høyere risiko for malignitet, osteoporose og mangeltilstander. Flere har derfor tatt til orde for aktivt å lete etter cøliaki
hos pasienter i risikogrupper. Ved Sørlandet Sykehus HF
(SSHF) har vi hatt en liberal holdning til å ta duodenalbiopsier hos pasienter som gastroskoperes. Nytten av en slik
liberal praksis er ikke kartlagt.
Metode
Vi gjennomførte søk i sykehusets patologiske koderegister
for å identifisere pasienter som hadde fått utført duodenalbiopsier i 2013. Journalen til alle pasienter med unormal
morfologi ble gjennomgått. Vi registrerte indikasjon for
skopi, indikasjon for biopsi, serologisk status, makroskopiske funn og konsekvens av histologi. Vi definerte en klar
indikasjon for biopsi dersom det forelå positiv serologi, total
IgA-mangel, makroskopiske funn forenlig med cøliaki eller
høy pretest sannsynlighet (>20 %) for cøliaki.
Resultater
I 2013 vurderte patologisk avdeling ved SSHF til sammen
2932 duodenalbiopsier, disse utgjorde 10,3 % av alle
histologiremisser ved foretaket. 2342 av biopsiene (80 %)
ble vurdert som normale. Det estimerte antallet biopserte
pasienter ved SSHF var 1546 og tilsvarer 36 % av alle gjennomførte gastroskopier i 2013. 283 pasienter biopsert ved
SSHF hadde unormal morfologi, og 99 pasienter fikk til slutt
diagnosen cøliaki. 91 av de nydiagnostiserte pasientene
hadde blitt henvist til gastroskopi pga klinisk og serologisk
mistanke om cøliaki. Hos fire av pasientene var det klar indikasjon for biopsi pga makroskopiske forandringer i slimhinnen. Ytterligere fire av pasientene hadde blitt biopsert uten
at det forelå en klar indikasjon. Estimert antall pasienter som
ble biopsert uten klar indikasjon i 2013 var 1000-1200.
Diskusjon
95 av de 99 nye cøliakerne diagnostisert ved SSHF i 2013
ville blitt avdekket dersom vi utelukkende hadde biopsert
pasienter med klar indikasjon for biopsi. Av de resterende
fire pasientene er det en seronegativ pasient uten totteatrofi
som oppfattes som overdiagnostisert, to seronegative
pasienter med atrofi som ikke har hatt klinisk effekt av
glutenfri kost og en pasient som hadde positiv serologi tatt
etter skopi. For å finne disse fire pasientene ble det biopsert
i overkant av 1000 pasienter uten klar indikasjon. Nytten av
en liberal biopsipraksis vurderes som lav og er sannsynligvis
også kostbar.
Metode
Trettifem HLA-DQ2.5+ personer med cøliaki på glutenfri
kost og 60 friske kontroller, matchet på HLA, kjønn og
alder, vil bli inkludert i en blindet studie over ett år. Det skal
tas 50 ml blod fra hver deltaker. Prøvene vil bli bearbeidet
etter protokoll for isolering av mononukleære celler.
31
Abstrakter
Olmesartan utløst cøliaki-liknende enteropati
Koch J1,3, Seierstad H2, Lundin KEA3,4
Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus. 2Indremedisin Hamar,
1
Sykehuset Innlandet. 3Gastro undersøkelse, Seksjon for gastromedisin,
Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus
Rikshospitalet og 4Senter for immunregulering, Universitetet i Oslo
Innledning
Totteatrofi er et diagnostisk kjennetegn ved cøliaki. Typiske
symptomer er diaré, malabsorpsjon og vekttap som
resultat til enteropati. Siden 2012 har det kommet rapporter
om en cøliaki-liknende enteropati som er assosiert med
olmesartan, en Angiotensin II-reseptorantagonist brukt i
hypertensjonsbehandlingen. Den initiale kasuistikkserien
med 22 pasienter som Mayo clinic presenterte i 2012
(Rubio-Tapia, Herman et al. 2012) ble fulgt av flere
internasjonale case reports (Bhat, Anupama et al. 2014).
Nylig ble det blant annet publisert en nasjonal undersøkelse
fra Frankrike som beskriver 35 tilfeller med olmesartanassosiert enteropati (Marthey, Cadiot et al. 2014). Fellestrekk
er alvorlig diare og betydelig vekttap samt restitusjon etter
seponering av olmesartan. Vi presenterer en slik pasient.
Kasuistikk
69-år gammel kvinne med mangeårig insulinbehandlet
diabetes mellitus, claudicatio og hypertensjon.
Sykdomsdebut desember 2012 i form av magesmerter.
Etterhvert kronisk diare og vekttap på 15 kg over 5 måneder,
grav D-vitamin mangel, elektrolyttforstyrrelser, prerenal
Abstrakter
nyresvikt og ødemer. Ved coloskopi ble det påvist et
uspesifikt sår i høyre colon uten histologiske holdepunkter
for IBD, såret var borte ved kontroll to måneder senere.
Imidlertid ble det påvist totteatrofi i terminale ileum.
Duodenalbiopsier viste histologisk totteatrofi Marsh grad
3A, men negative cøliaki antistoffer, normal total IgA, HLA
DQ 2 og DQ 8 negativ. Supplerende antegrad enteroskopi
viste subtotal totteatrofi og intraepitelial lymfocytose (>30
IEL/100 EC) også i jejunum. Ingen holdepunkter for lymfom.
Ved kontroll to måneder etter seponering av olmesartan
(®Olmetec), som pasienten hadde brukt i lang tid før
symptomdebut, var avføringen normalisert og hun hadde
gått opp 5 kg i vekt. Hun er nå i fin form.
Diskusjon
Påvisning av totteatrofi i tynntarmsbiopsier bekrefter at
det foreligger en form for enteropati, men funnet i seg selv
er ikke diagnostisk for cøliaki. Ved cøliaki har man typisk
kombinasjon av positiv serologi, HLA-DQ2 eller –DQ8,
totteforandringer og klinisk effekt av å slutte med gluten.
Olmesartan assosiert cøliaki-liknende enteropati er en
sjelden men alvorlig tilstand, og bør overveies når ”noe ikke
stemmer”.
Bhat, N., et al. (2014). "Olmesartan-related sprue-like enteropathy." Indian J
Gastroenterol.
Marthey, L., et al. (2014). "Olmesartan-associated enteropathy: results of a
national survey." Aliment Pharmacol Ther 40(9): 1103-1109.
Crohns sykdom behandlet med Remsima
Jørgen Jahnsen, Trond Espen Detlie, Simen Vatn og Petr Ricanek
Bakgrunn
Remsima er et biotilsvarende infliximab som ble tatt i bruk
i januar 2014. Det er nå førstevalget i følge LIS-anbudet for
oppstart av biologisk behandling hos pasienter med Crohns
sykdom. EMA sin godkjenning er basert på omfattende
prekliniske studier og kliniske studier utført på pasienter
med revmatiske sykdommer. Det vil si at det ikke er utført
egne studier på pasienter med Crohns sykdom. EMA mener
imidlertid at datagrunnlaget er så robust at de har godkjent
ekstrapolering av indikasjon. Dette er det uenighet om i
det gastroenterologiske fagmiljøet. Det er derfor viktig at
pasienter med Crohns sykdom som får behandling med
Remsima følges nøye med henblikk på å påvise effekt og
avsløre uventede bivirkninger.
Materiale og metode
I alt 26 pasienter (17 kvinner) med Crohns sykdom har
startet behandling med Remsima på Akershus universitetssykehus. Hos 23 pasienter på grunn av vedvarende aktiv
inflammasjon og hos 3 etter kirurgisk behandling for å forebygge tilbakefall. Gjennomsnittsalder 37 år (spredning 20-71
år). Gjennomsnittlig sykdomsvarighet 6,8 år (spredning 0-38
år), men median sykdomsvarighet kun to år. Wienerklassifikasjon: 11 L1, 4 L2, 3 L3 og 12 B1, 5 B2, 9 B3. Det er ni pasienter som tidligere har fått behandling med Humira og to
med Remicade. Ko-medikasjon med azathioprin og metotreksat er gitt til henholdsvis 11 og pasienter og to pasienter
har samtidig fått steroider. Harvey-Bradshaw index (HBI),
calprotectin og CRP er benyttet til å vurdere sykdomsaktivitet ved oppstart av behandlingen og ved fjerde infusjon,
dvs. etter ca. 14 uker.
Resultater
Det var en signifikant endring i både HBI (p=0,0002),
calprotectin (p=0,004) og CRP (p=0,03) fra uke 0 til uke
14. Etter behandling med tre infusjoner var det i alt 14
pasienter (64%, 14/22) som hadde HBI ≤ 2 og 16 pasienter
(89%, 16/18) hadde normal calprotectinverdi (< 200 mg/
kg). Bivirkninger: Straks infusjonsreaksjon hos én pas, én
pas herpes zoster, én pas utslett, én pas herpes simplex
og én pas fikk muskel- og leddsmerter. Det ble målt 0-verdi
i ”trough level” hos tre pasienter før fjerde infusjon og alle
hadde påvisbare antistoffer mot infliximab.
Konklusjon
Effekt og sikkerhet av biotilsvarende infliximab Remsima for
behandling av Crohns sykdom synes å være lik Remicade.
Rubio-Tapia, A., et al. (2012). "Severe spruelike enteropathy associated with
olmesartan." Mayo Clin Proc 87(8): 732-738.
IBD SYMPOSIUM
Erfaringer med biotilsvarende infliximab ved
Drammen Sykehus i 2014
Corwin C, Fossdal G, Halvorsen FA, Tønnessen T, Løitegård T, Dudley S,
Teigen M, Wendelborg T, Lexberg Å*, Husebye E.
Gastromedisinsk seksjon, Medisinsk avdeling/* Revmatologisk avdeling,
Drammen Sykehus, Vestre Viken HF, 3004 Drammen
Bakgrunn
The European Medicines Agency (EMA) godkjente i juni
2013 Remsima og Inflectra som biotilsvarende infliximab,
etter en samlet vurdering av effekt og bivirkninger.
Legemiddelverket (LMV) godkjenner direkte legemidler
godkjent av EMA. Remsima er markedsført i Norge til
40% lavere pris enn orginalpreparatet Remicade, og ble
anbefalt av Legemiddelinnkjøpssamarbeidet for biologiske
legemidler (LIS BIO) for 2014. Kostnadene til biologiske
legemidler utgjør ca 50% av de samlede medikamentutgifter
i spesialisthelsetjenesten i Norge.
Materiale og metode
Medisinsk avdeling ved Drammen Sykehus valgte på denne
bakgrunn i mars 2014 å gå over fra Remicade til Remsima
- både ved oppstart og hos pasienter som behandles med
Remicade. Fagmiljøene i Vestre Viken (VV) som benytter
infliksimab vurderte dette samlet. Det var enighet om
bytte, der det ikke var aktuelt med deltagelse i den norske
32
byttestudien. Ultimo november 2014 var 35 pasienter med
inflammatorisk tarmsykdom (IBD) under behandling med
Remsima ved Drammen Sykehus.
Resultater
Vi vil presentere pasientforløpene fra bytte/oppstart i 2014 til
medio 2015 under NGF møtet.
Deskriptive data: Pasientkarakteristikk, type IBD, lokalisasjon, sykdomsvarighet, aktivitetsnivå, medikamentanamnese for betennelsesmodulerende farmaka.
Nytte: Klinisk effekt, doseintervall, seponering pga bytte
til annet biologisk legemiddel, calprotectin og enkelte
laboratorieprøver.
Toleranse: Bivirkninger ved infusjon og under pågående
behandling, behov for tillegg av premedikasjon, seponering
pga bivirkninger.
Monitorering: Infliximab trough-levels før/etter overgang fra
Remicade til Remsima og antistoffverdier, der slike data
foreligger.
Oppsummering:
Våre åpne kliniske erfaringer så langt vil kun gi en grov
indikasjon på om studiene EMA har basert sin godkjenning
på reproduseres i klinisk behandling av IBD. Vi sikter på
å kunne presentere tilsvarende data fra reumatologisk
avdeling, som i hovedsak fulgt samme praksis.
Ulcerøs kolitt behandlet med Remsima
Jørgen Jahnsen, Trond Espen Detlie, Simen Vatn og Petr Ricanek
Bakgrunn
Remsima er et biotilsvarende infliximab som ble tatt i bruk
i januar 2014. Det er nå førstevalget i følge LIS-anbudet for
oppstart av biologisk behandling hos pasienter med ulcerøs
kolitt. EMA sin godkjenning av Remsima er basert på
omfattende prekliniske studier og kliniske studier utført på
pasienter med revmatiske sykdommer. Det vil si at det ikke
er utført egne studier på pasienter med ulcerøs kolitt. EMA
mener imidlertid at datagrunnlaget er så robust at de har
godkjent ekstrapolering av indikasjon. Dette er det uenighet
om i det gastroenterologiske fagmiljøet. Det er derfor viktig
at pasienter med ulcerøs kolitt som får behandling med
Remsima følges nøye med henblikk på å påvise effekt og
avsløre uventede bivirkninger.
Materiale og metode
I alt 20 pasienter (syv kvinner) med ulcerøs kolitt har startet
behandling med Remsima på Akershus universitetssykehus.
Av disse er det 11 pasienter som har total kolitt,
fem pasienter har ve.sidig kolitt og fire pasienter har
proktosigmoiditt. Gjennomsnittsalder 39 år (spredning 2065 år). Gjennomsnittlig sykdomsvarighet 5,6 år (spredning
0-19 år), men median sykdomsvarighet kun tre år. Blant
pasientene er det tre som tidligere har fått behandling med
Humira, én pasient med Remicade og én pasient med
Simponi. Ko-medikasjon med azathioprin og metotreksat er
gitt til henholdsvis 10 pasienter og én pasient og ni pasienter
fikk samtidig steroider. Mayo skår og forenklet Mayo skår,
simpel aktivitets indeks (AI), calprotectin og CRP er benyttet
til å vurdere sykdomsaktivitet ved oppstart av behandlingen
og ved fjerde infusjon med Remsima, dvs. etter ca. 14 uker.
Resultater
Det ble utført endoskopi på 19 pasienter umiddelbart før
oppstart av behandlingen med Remsima. Blant disse ble
Mayo endoskopisk subskår 3 påvist hos 13 pasienter og
subskår 2 hos seks pasienter. Fra uke 0 til uke 14 var det en
signifikant endring i både forenklet Mayo skår (p=0,0001), AI
(p=0,0001) og calprotectin (p=0,03). Etter behandling med 3
infusjoner var det i alt åtte pasienter (50%, 8/16) som hadde
forenklet Mayo skår ≤ 2, men kun fire pasienter (40%, 4/11)
hadde normal calprotectinverdi (< 200 mg/kg). Bivirkninger:
Én pasient fikk erysipelas og én pasient fikk lett stigning
i lever transaminaser. Det ble målt 0 verdi i ”trough level”
hos én pasient, som også hadde påvisbare antistoffer mot
infliximab. Kolektomi ble utført på tre pasienter.
Konklusjon
Effekt og sikkerhet av biotilsvarende infliximab Remsima for
behandling av ulcerøs kolitt synes å være lik Remicade.
33
Abstrakter
Neoplasia in extensive and longstanding ulcerative
colitis
Klepp P1, Tollisen A1, Lyckander LG2, Andersen SN2, Røseth A1, Vatn MH3,4,
Moum B4, Brackmann S1.
Medisinsk avd., Lovisenberg Sykehus, 0440 Oslo, 2Pat.avd.Akerhus
1
Universitetssykehus, 3UiO, ICM, Campus Ahus, 1774 Nordbyhagen,
4
Gastromed. avd, OUS, 0586 Oslo
Background
The risk of colorectal cancer (CRC) varies within the
ulcerative colitis (UC) population but extensive, severe and
longstanding inflammation, young age at onset, familial CRC
and primary sclerosing cholangitis (PSC) are established
individual risk factors. One out of six deaths in UC are
related to CRC. We aimed to examine the occurrence of
neoplasia in extensive and longstanding UC in a surveillance
program from a secondary care hospital.
Materials and methods
We identified 157 patients with extensive UC (proximal
to the splenic flexure) from the electronic file system at
Lovisenberg Hospital, Oslo. Patients who had undergone
colectomy due to dysplasia, CRC, or refractory colitis
were excluded. Patients with disease duration of at least 8
Langtidseffekt av tumor nekrose faktor hemmer ved
inflammatorisk tarmsykdom – et 14 års materiale fra
sykehuset Østfold
Lerang, F; Günther, E; Henriksen, M; Jelsness-Jørgensen, LP; Sandvei, P;
Owen, T; Christensen, E; Søberg, T; Paulsen, R
Gastromedisinsk seksjon, Sykehuset Østfold, Fredrikstad
Innledning
Tumor nekrose faktor (TNF) hemmer er en veletablert behandling ved moderat og alvorlig inflammatorisk tarmsykdom
(IBD). Terapisvikt forekommer hos en stor andel pasienter.
Det er få langtids observasjonsstudier. Klinisk forløp etter
seponering av biologisk behandling er lite omtalt i litteraturen.
Metode
Vi har gjennomført en systematisk gjennomgang av
pasientjournaler for perioden 2001-2014. Data vedrørende
demografiske, kliniske og behandlingsmessige aspekter ble
innsamlet. Sykdomsaktivitet, calprotektin måling, pågående
bruk av TNF hemmer og/eller annen anti-inflammatorisk
medikasjon ved siste kontroll er spesielt vektlagt. Alle data
ble analysert ved hjelp av PASW versjon 21.
Resultater
Totalt 247 pasienter startet biologisk behandling senest
innen utgangen av 2011. Av disse var 55 % menn og 26 %
røykere. Av totalt 159 Morbus Crohn (CD) pasienter hadde
51 % ileocolisk affeksjon, 50 % luminal sykdom og 31 %
perianal affeksjon. Av ulcerøs colitt (UC) pasientene hadde
81 % totalcolitt.
34
Abstrakter
years, 68 in total, were eligible for the study. Surveillance
chromoendoscopy was performed between January 2012
and July 2014. The male proportion was 45/68 (66%).
Median age at UC diagnosis was 25 years (range 12-59),
median disease duration at surveillance colonoscopy was
17 years (range 8-51) and four out of 65 (6,2%) had PSC.
Results
Neoplasia was found in five out of 68 patients with UC
(Table 1).
Conclusion:
CRC was demonstrated in two of 68 patients with
longstanding and extensive UC, which is in line with
previous reports from clinical centres. Our study suggests
that enhanced surveillance colonoscopy was of benefit to
these patients. Further studies are however needed.
Initialt fikk 213 av 247 pasienter (86 %) infliximab og 24 (14
%) adalimumab. 51 pasienter (21 %) skiftet til annen TNF
hemmer pga terapisvikt eller intoleranse for den primære
behandling.
1 års evaluering: Komplett remisjon (CR) ble oppnådd hos
43 % og partiell remisjon (PR) hos 24 %. Ved 1 år hadde 33
% avsluttet TNF hemmer behandling.
NOKBIL og IBDNor – Norsk Kvalitetsregister for
Biologiske Legemidler og Norsk IBD-register
Ingrid Prytz Berset, Ålesund
Hensikt og Bakgrunn
Alle regionale helseforetak mottok i 2010 et oppdragsdokument fra HOD med følgende bestilling: ”Helse xxxRHF skal
sammen med de øvrige regionale helseforetakene utarbeide
forslag til etablering av kvalitetsregister for pasienter som
benytter konstnadskrevende biologiske legemidler til behandling av autoimmune lidelser. De regionale helseforetak
skal påse at det etableres en mest mulig likeverdig behandlingspraksis både innad i og mellomregionale helseforetak,
i tråd med de nasjonale faglige retningslinjer ”. I 2011 – 2013
ble et felles register utformet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra HEMIT og fra fagområdene gastroenterologi, revmatologi, dermatologi, nevrologi, oftalmologi,
pediatri og nefrologi. Ålesund Sjukehus, med alle 7 involverte fagfelt ble valgt som pilot-sykehus for utprøving av første
versjon av NOKBIL-registeret. HEMIT (Helse Midt-Norge IT)
er St. Olavs databehandler og driftsleverandør og har ansvar
for den tekniske drift av registret. Tilkobling fra alle HF gjennom Norsk Helsenett (Helseregister.no)
Metode
I perioden april – juni 2014 ble det ved gastroseksjonen Ålesund Sjukehus fortløpende registrert 16 pasienter i NOKBIL,
i forbindelse med rutine-konsultasjoner hos gastroenterolog.
Følgende parametre ble registrert av lege: Biologisk medikament og sykdomsmodifiserende komedikasjon, doser og
doseringsintervall, bivirkninger, komorbiditet, demografiske data. Følgende parametre ble elektronisk registrert av
pasient: Samtykke, Demografiske data, Røyking, Graviditet,
Selvopplevd helsetilstand og Livskvalitet (EQ-5D). Opplysningene som ble registrert kunne enkelt overføres fra
NOKBIL til elektronisk pasientjournal.
Resultater og videre planer
Vår konklusjon var at det felles NOKBIL registeret var svært
brukervennlig, både for lege og pasient, men vi hadde
Siste evaluering (14 års observasjon; gj snitt 7 år): CR
angis hos 30 % og PR hos 5 % av pasientene. Av
utgangspopulasjonen har 65 % nå seponert TNF hemmer.
18 % av pasientene seponerte TNF hemmer pga remisjon
(CD 13 % og UC 31%). Hittil har 11 av 29 (38 %) re-startet
biologisk behandling med god effekt.
- ønsker alle et godt vintermøte,med
sosialt samvær og faglig påfyll.
Vintermøtet er foreningens viktigste
arrangement.
Infusjonsrelaterte bivirkninger ble rapportert hos 14 %.
Alvorlige bivirkninger medførte seponering og/eller skifte av
TNF hemmer hos 25 % av pasientene.
Konklusjon
Den foreløpige konklusjonen er at både IBDNor og NOKBIL
er svært brukervennlige registre. NOKBIL er nyttig for bivirkningsregistrering og medikamentregnskap – hos hver enkelt
pasient, og for sammenligning av pasienter med samme og
forskjellig behandlingsindikasjon. IBDNor er et nyttig verktøy
som er raskt og enkelt å bruke for lege, IBD-sykepleier og
pasienten selv, som ledd i individuell og avdelingsvis kvalitetssikringsarbeid og for bedre og mer standardisert klinisk
oppfølging. Det blir automatisk laget et oversiktlig journalnotat av alle opplysningene som er registrert i NOKBIL og
IBDNor, som med et tastetrykk kan overføres til elektronisk
pasientjournal (Doculive og DIPS). Det er laget tilsvarende
fagspesifikke registre for dermatologi (NorPSo) og revmatologi (NorArtritt) som er under pilot-utprøving ved Haukeland
Sykehus, og det jobbes med å koble NOKBIL sammen med
det allerede eksisterende MS-registeret. Fra nyttår 2015
kan i prinsippet alle HF registrere sine pasienter på biologisk behandling i NOKBIL og IBDNor. Tilkobling til registeret
skjer via Norsk Helsenett (Helseregister.no). Foreløpig har
man ikke fått tillatelse fra Datatilsynet til å samle data fra de
enkelte HF i ett felles nasjonalt register, men man venter på
å få slik tillatelse gjennom hjemmel i forskrift ( på linje med
Hjerteinfarktregisteret og Hjerneslag registeret). Når dette
foreligger kan NOKBIL bli en viktig plattform for samarbeid
og forskning, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
NGFs styre
Etter seponering av TNF hemmer (13 års observasjon; gj
snitt 5.6 år) brukte 33 % immunmodulator, 20 % 5-ASA
preparat og 14 % steroider. CR angis hos 65 % og PR hos
28 % av disse pasientene.
Konklusjon
Ved bruk av TNF hemmer har vi oppnådd lang tids komplett
remisjon hos halvparten av pasientene. Seponering av TNF
hemmer var vellykket hos 1/3 av UC pasientene. Vi påviste
lav sykdomsaktivitet uten bruk av steroider hos en stor andel
av pasientene som tidligere hadde seponert TNF hemmer.
et sterkt ønske om å utvide registeret med fagspesifikke
parametre. I samråd med IBD-eksperter fra alle deler av
landet ble vi enige om å registrere følgende parametre i den
gastrospesifikke delen av NOKBIL, som ble kalt IBDNor:
Montreal klassifikasjon, operasjoner, HBI eller Partiell
Mayo Score, endoskopifunn, CRP, Hb, ferritin, calprotectin,
antistoff- og S-konsentrasjonsmålinger av biologisk medikament. IBDNor registeret var klart til å taes i bruk 18.11.15, og
vår avdeling prøver nå ut pilotversjonen. Vi har ved utgangen av november 2014 registrert 20 IBD-pasienter i både
NOKBIL og IBDNor, og vil fortsette å inkludere pasienter
frem mot NGF-årsmøtet februar 2015. Ferske data vil bli
presentert der.
Med vennlig hilsen NGFs styre.
Bjørn Gustafsson, Arne Christian Mohn (kasserer), Øistein Hovde,
Reidar Fossmark, Kari Desserud, Ellen Melsom og Lene Larssen.
35
www.drd.no 300/2015

Det 42. årsmøtet

Transcription

Similar documents

Idrettsutvikler – Østlandet

Kursbrosjyre - Lovisenberg Diakonale Sykehus

Last ned produktfaktablad

Velkommen til markering av Verdens Synsdag

Dommere 2015 – enkle kjøreregler og rutiner (pr. 6.januar 2015

Trykk her for å lese PDF

Reiseinformasjon til Bergen

Årsberetning 2011-2012 - Norsk Geologisk Forening