Strategidokument
Transcription
Strategidokument
1 Strategi for Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) for perioden 2006-2015. Visjon Norsk arbeidsliv skal være i stand til å skape et arbeidsmiljø som forebygger sykdom og fremmer god helse Overordnet mål Statens arbeidsmiljøinstitutt skal skape, bruke og formidle kunnskap om arbeid og helse Mål Instituttet skal • skape kunnskap om sammenheng mellom arbeid, sykdom og helse • kartlegge sammenheng mellom arbeid og helse, vurdere risiko og bidra til forebyggende tiltak • gjøre kunnskap om sammenheng mellom arbeid og helse kjent i Norge Verdier STAMIs forskning og kunnskapsformidling skal være preget av kvalitet, troverdighet, samt politisk nøytralitet og faglig uavhengighet. STAMI som institusjon skal kjennetegnes ved anstendighet, medmenneskelighet, rettferdighet og respekt. 2 Forord Hensikten med strategidokumentet Strategidokumentet skal være et aktivt styringsdokument som klargjør grunnlag og mål for Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), og trekke opp hovedlinjer for virksomheten i de nærmeste årene. De strategiske prioriteringer gir rammer for planlegging og ressursdisponering. De konkrete tiltak som skal virkeliggjøre målene synliggjøres i de årlige virksomhetsplaner. Strategidokumentet skal bidra til forståelse av instituttets mål og oppgaver både internt og eksternt. Strategiprosessen ved STAMI STAMIs forrige strategidokument ble ferdigstilt i 2001. Siden da har instituttet vært gjennom eksterne faglige evalueringer og politiske vurderinger knyttet til både fristilling og sammenslåing med andre institutter. Fagevalueringene var meget positive, og de politiske vurderinger fikk som resultat at STAMI fra 1.1.2005 er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, et uavhengig men offentlig finansiert institutt tilordnet Arbeids- og sosialdepartementet. Med disse rammer på plass var det naturlig å begynne en ny strategiprosess. Etter en intern og selvransakende relevansgjennomgang av alle prosjekter ved instituttet ble strategiarbeidet gjennomført i 2005 med høy grad av forpliktende medvirkning fra instituttets ansatte. Med utgangspunkt i etablert enighet om arbeidsform ble det nedsatt to faggrupper til å utarbeide forslag til fagfelter STAMI skal være aktiv på i et 10 års perspektiv, samt foreslå konkret prioritering av innsatsfaktorer for dissen feltene. Arbeidsformen gav forslag som lot seg samle i ett felles dokument. Dette dokumentet dannet utgangspunktet for de deler av strategidokumentet som angår forskning og utredning. De øvrige strategielementer er blitt til gjennom vanlig med- og vekselvirkning mellom administrasjon, fagavdelinger og tillitsvalgte. Forskning er tidkrevende prosesser, og utvikling av vitenskapelig kompetanse på høyt nivå er både tid- og ressurskrevende. Følgelig bør forskningsstrategier ha større langsiktighet og virkeperiode enn hva som er vanlig på andre felter. Samtidig må forskningstrategier ha den nødvendige fleksibilitet til å kunne ta opp nye trender og eventuelt endrede samfunnsbehov eller rammebetingelser i løpet av virkeperioden. Den gjeldende strategien ved STAMI har tatt disse elementene opp i seg, og skal være et styrende dokument for instituttets profil de nærmeste 10 årene. I takt med endrede samfunnsbehov gir den nå vedtatte strategi føringer for nye prioriteringer ved instituttet. Overvåking av norsk arbeidsliv styrkes gjennom en ny og nasjonalt koordinerende enhet, og det satses mer på psykososial og organisatorisk FoU. Når strategien skal virkeliggjøres er det nødvendig for STAMI å organisere seg slik at ressursene blir satt inn der de bidrar mest. I denne sammenheng blir det viktig også å sikre nyrekruttering til erstatning for den ikke ubetydelige andel av instituttets forskere som vil nå pensjonsalder i de kommende 10 år. I kunnskapsbedrifter som STAMI er de ansattes kompetanse virksomhetenes hovedkapital. Følgelig står instituttet overfor store utfordringer i forhold til å erstatte og videreutvikle den tunge kompetanse våre seniorer besitter. Samtidig gir det større handlingsrom for å gjennomføre strategiske endringer og satsing på nye felter ved rekruttering av ny kompetanse. 3 Forskningsinstitusjoner med høy vitenskapelig kvalitet er sterkt avhengig av de enkelte forskernes kompetanse, kreativitet, idérikdom og ikke minst samarbeidsegenskaper. Statens arbeidsmiljøinstitutt, med sin ambisjon om flerfaglig integrering av kunnskap, er i så måte et godt eksempel på et forskningsinstitutt hvor de ansattes kompetanse og egenskaper er vår hovedkapital. Følgelig gir strateginotatet i sin overordnede og kortfattede form betydelig rom for kreativ utfoldelse av den enkeltes idérikdom - innenfor de ytre strategirammer som reflekterer samfunnets behov. Videre ønsker man konstruktive innspill og reell påvirkningsmulighet på STAMIs aktiviteter fra instituttets fagråd. Strategien vil ledsages av operative administrative verktøy knyttet til prosjektplanlegging/-vurdering/-rapportering. Strategidokumentets omfang og utforming Statens arbeidsmiljøinstitutt har gitt sin strategi en kortfattet form – ytterligere innstrammet i forhold til forrige strategidokument. Formuleringene fra den gang har fremdeles sin gyldighet: ”Virkeligheten forandrer seg med så høyt og økende tempo at omfattende detaljplaner ikke fyller sin funksjon som styringsverktøy. Den form vi her har valgt er tydelig og forpliktende, samtidig som den gir praktiske muligheter for oppdatering.” Oslo, september 2005 Trygve Eklund Direktør Revisjon juni 2010 Midtveis i strategiperioden er instituttets strategi blitt oppdatert med innspill fra instituttets ledergruppe, og noen mindre endringer er blitt foretatt. Spesielt er instituttets satsing på overvåking av arbeidsmiljøtilstanden ytterligere befestet og beskrevet. Siden STAMIs utforming av inneværende strategi har instituttet utarbeidet og implementert elektronisk prosjektvurderingssystem samt prosedyrer for dette, samt elektronisk virksomhetsplanleggings- og rapporteringssystem. Videre er instituttet omorganisert våren 2006 med avdelinger som er dannet for best mulig å være tilpasset gjeldende strategi. STAMIs internasjonale engasjement er blitt betydelig styrket i perioden gjennom deltagelse i og bidrag til oppstart av Partnership for European Research in Occupational Safety and Health (PEROSH), samt vår godkjennelse som World Health Organization (WHO) Collaborating Centre fra og med høsten 2009. Revidert strategi oversendes Arbeidsdepartementet til orientering. Oslo, juni 2010 Trygve Eklund Direktør 4 STAMIs formål og oppgaver Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstitutt innenfor arbeidsmiljø- og arbeidshelseområdet. Instituttets overordnete formål er å skape, kartlegge og formidle kunnskap om arbeid og helse. Virksomheten har som visjon at norsk arbeidsliv skal være i stand til å forebygge sykdom og fremme god helse. STAMI skal skape kunnskap om sammenhenger mellom arbeid, sykdom og helse ved å avdekke risikoer og forstå årsaksforhold vedrørende forhold i arbeidslivet som kan ha betydning for utvikling av sykdommer og plager. Statens arbeidsmiljøinstitutt bygger sin innsats på flerfaglig integrering av vitenskapsbasert kunnskap om arbeidsliv og helse. Grunnleggende for STAMIs virksomhet og strategiske planlegging er vekselvirkningen mellom aktivitetene forskning, utredning, overvåking, rådgivning/tjenesteyting. Disse aktivitetene understøtter hverandre, med ulike tidsramme, hvor forskning og overvåking typisk er langsiktige prosesser, utredning av kortere varighet år, mens rådgivning/tjenesteyting har et kortsiktig tidsperspektiv. Kommunikasjon - inkludert informasjon, opplæring og utdanning - er en forutsetning for at STAMIs kunnskap og kompetanse skal komme samfunnet til nytte, og skal i økende grad integreres med instituttets øvrige grunnaktiviteter. 5 Som nasjonalt sektorinstitutt skal STAMI ivareta de samfunnsmessige forskningsbehov innenfor arbeidsmiljøsektoren. Instituttet vil tilstrebe en balanse mellom anvendt forskning 1 og målrettet grunnforskning 2 for å ha faglig beredskap til effektivt å kunne vurdere problemstillinger fra norsk arbeidsliv. Inndelingen i anvendt forskning og målrettet grunnforskning antyder ingen kvalitetsmessig forskjell mellom disse, bare at forskningens utgangspunkt er forskjellig. Nærmere om forskningsprosjektfinansiering og samfunnsnytte Finansieringen av langsiktig, ofte utstyrstungt og kostnadskrevende helserelatert arbeidsmiljøforskning er i Norge som i andre land neppe mulig å tenke seg ut fra en ren markeds- og oppdragstenkning. Forskningsresultater som bidrar til bedre arbeidshelse og arbeidsmiljø faller ofte i den kategori som gir samfunnsmessig gevinst, men som bare unntaksvis fremstår som lønnsomt for den enkelte virksomhet å bekoste i et kort tidsperspektiv. Således er det i Norge ikke er tradisjon eller marked for særlig grad av ikkeoffentlig full-finansiering av samfunnsnyttig og påkrevet forskning på arbeidsmiljø- og helseområdet. De fleste av STAMIs forskningsprosjekter vil derfor ha finansiering fra både instituttets grunnbevligning og fra ekstern bidragsyter. En slik finansieringsmodell fordrer at STAMI kan dokumentere at det aktuelle prosjektet har positive faglige ringvirkninger for virksomheten og samfunnet for øvrig. Positive faglige ringvirkninger defineres i denne sammenhengen som at prosjektet skal fremskaffe ny kunnskap på arbeidsmiljøområdet som skal kunne bidra til å forebygge sykdom og fremme god helse, samt at resultatene av prosjektet skal formidles og være åpent tilgjengelig for alle som ønsker å nyttegjøre seg disse. Offentlig hel- eller delfinansiering av prosjektene sikrer åpenhet om resultatene i form av krav om publisering. Publisering i fagfellebedømte tidsskrifter bidrar i tillegg til en kvalitetssikring av forskningen. STAMI skal alltid publisere resultater fra våre forskningsprosjekter åpent, og skal så langt det er mulig søke å publisere disse i fagfellebedømte internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Gjennom instituttets prosjektvurderingssystem skal slike forhold dokumenteres, gjennom å utdype prosjektenes arbeidsmiljørelevans, samfunnsnytte, åpenhet om resultater samt finansielle og forskningsadministrative forhold. STAMIs styrker STAMI vurderer sin kjernekompetanse, dvs. organisasjonens "vedvarende konkurransefortrinn", til å ligge i tverrfaglig integrering av kunnskap. I særlig grad er kunnskapen knyttet til "flerfaglig bredde innen arbeidsliv og helse" og "mekanismeforståelse". Viktige spiss- og støttekompetanser er: • • • • • • kunnskap om norsk arbeidsliv og dets helseaktører kunnskap om kjemisk og biologisk eksponering og helse i arbeidslivet spisskompetanse i utvalgte felter av arbeidsmedisin, arbeidsmiljøkjemi, epidemiologi, fysiologi og toksikologi kunnskap om psykologiske og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer kunnskap om overvåking av arbeidsmiljø og –helse, samt kunnskap om tilgjengelige kilder kompetanse i dokumentasjon og formidling 1 Virksomhet av original karakter for å erverve ny viten, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser (OECDs vedtatte definisjon av anvendt forskning). 2 Grunnforskning utført med forventning om at den oppnådde viten vil gi en bred kunnskapsbase som bakgrunn for å løse nåværende og fremtidige praktiske problemer (OECDs formulering om målrettet grunnforskning). 6 Målgrupper Statens arbeidsmiljøinstitutt har norsk arbeidsliv og det norske samfunn som overordnede målgrupper. De viktigste konkrete målgrupper for instituttet er: Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner Instituttet skal være det sentrale referanseorganet innenfor sitt område og være det fagmiljøet som er naturlig å ta kontakt med for informasjon, råd, veiledning, bistand til større arbeidsplass- og bransjeundersøkelser samt for utførelse av forskningsprosjekter. Ledere og ansatte i virksomhetene Instituttet skal være en sentral premissgiver og referanseinstitusjon for forskningsbasert kunnskap om arbeidsmiljøproblemstillinger. Denne målgruppen er viktig fordi lederne er ansvarlige for miljøet i bedriftene og de ansatte må medvirke i det helseforebyggende arbeidet. Verne- og helsepersonalet i virksomhetene og i bedriftshelsetjenesten Instituttet skal være et sentralt fagmiljø som det er naturlig å kontakte for å skaffe seg informasjon, utdannelse, råd og veiledning. Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten er en viktig bidragsyter i dette arbeidet. Arbeidsmiljømyndighetene Instituttet skal fungere som premissleverandør, rådgiver og som et nasjonalt referanseinstitutt innen arbeid og helse. Instituttet skal formidle fagkunnskap til arbeidsmiljømyndighetene som grunnlag for lover, forskrifter og reguleringer og bistå med kunnskapsgrunnlag for særskilte kampanjer og inspeksjonsoppgaver. Instituttet skal ha et nært samarbeid med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Tilsynenes behov skal være et viktig grunnlag for instituttets prioriteringer. Samarbeidet skal forankres på overordnet strategisk nivå. Helsevesenet Instituttet skal være et arbeidsmedisinsk referanseinstitutt, og er pålagt å ha et nasjonalt koordinerende ansvar for det arbeidsmedisinske fagfeltet. Instituttet fungerer som utdanningsinstitusjon for spesialiteten i arbeidsmedisin, og skal formidle kunnskap om sammenheng mellom arbeid og helse til helsepersonell. Helsevesenet er en naturlig samarbeidspartner i forskningsprosjekter der det er behov for annen spesialkompetanse enn den instituttet selv besitter. Forskningsmiljøene For forskningsmiljøene skal instituttet være en attraktiv og naturlig samarbeidspartner om forskningsprosjekter innen instituttets fagområder, både nasjonalt og internasjonalt. STAMI er en aktiv deltager i utdannelsen av forskere/doktorgradsstudenter og masterstudenter gjennom universitetssystemet. Våre internasjonale søsterinstitutter og universitetsmiljøene fungerer som referanse for instituttets vitenskapelige virksomhet og setter standarden for vår forskningsvirksomhet. Rammesettere og beslutningstagere Instituttet skal bidra til det politiske miljø og andre beslutningstagere med verdinøytral kunnskap slik at prioriteringer som gjelder arbeid og helse blir utført med best mulige premisser. 7 Forskning Strategisk modell for plassering av STAMIs forskningsaktiviteter I arbeidslivet utsettes mennesker for ulike eksponeringer som gjennom mer eller mindre kompliserte mekanismer av kjemisk/biologisk/psykologisk og samfunnsmessig natur forårsaker sykdom eller virker inn på helse, som illustrert av nedenstående figur (relevansakse): STAMIs forskning skal omfatte både pkt. 1, 2 og 3. Forskningsprosjekter ved STAMI skal tilstrebe en integrering av disse tre områdene. Kunnskap om årsaker forutsetter både kunnskap om risikoforhold og om mekanismer. Alle forskningsaktiviteter på STAMI skal kunne redegjøres for og innplasseres i tråd med ovenstående figur (relevansaksen). Kriterier for valg av oppgaver Instituttet prioriterer sine forskningsoppgaver ved å avveie de seks kriteriene • potensial for forebygging • nasjonal betydning • omfang og alvorlighet av sykdommer og plager i befolkningen • forskbarhet • vitenskapelig betydning • egen kompetanse og tilgjengelige ressurser All forskningsaktivitet på STAMI skal forankres, dokumenteres og kvalitetssikres gjennom instituttets eget elektroniske prosjektvurderingssystem. Overordnet forskningsstrategi: STAMI skal gjennom relevant, effektiv og kvalitetssikret forskning på høyt internasjonalt nivå gi vitenskapelige bidrag innenfor instituttets virkefelt. Instituttet skal legge vekt på å utnytte sin bredde i tverrfaglige og flerfaglige forskningsprosjekter. STAMIs styrke og fortrinn er at man har flerfaglig metodebredde og infrastruktur som dekker • epidemiologi • eksponeringskarakterisering på arbeidsplasser og i eksperimentelle laboratoriestudier • kjemiske, fysiologiske, biologiske, molekylærbiologiske og psykologiske målinger • humanmodeller og dyremodeller STAMI skal bygge videre på disse fortrinn. 8 Prioriterte forskningsfelter: Forskning ved STAMI skal ha relevans for arbeid og helse. Forhold av både positiv og negativ betydning for helse og arbeidsevne studeres. Følgende forskningsfelter er de som instituttet prioriterer høyest og som instituttet til en hver tid skal ha høy kompetanse på: Eksponeringer i arbeidslivet • psykologiske, sosiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer, inkludert arbeidstidsordninger • kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer • påvirkning på muskelskjelettsystemet • ulykker Mekanismer for arbeidsrelaterte helseeffekter • biologiske, fysiologiske og kjemisk/biokjemiske mekanismer • psykologiske mekanismer • sosiale mekanismer • individuell følsomhet Helseeffekter • muskelskjelettlidelser • luftveissykdommer • effekter på sentralnervesystemet • hjerte- og karsykdommer • kreftsykdommer • mental helse Forskning på følgende områder skal styrkes i perioden: • psykologiske, sosiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer • muskelskjelettlidelser Ressursbruken skal så tidig som mulig i løpet av inneværende strategiperiode tilpasses slik: • kjemisk/biologisk arbeidsmiljø: 50% • psykologisk, sosialt og organisatorisk arbeidsmiljø: 25% • muskelskjelettrelaterte lidelser: 25% Denne prioriterte listen er i utgangspunktet ikke ekskluderende. Forskningsprosjekter på øvrige fagfelter innen arbeidsmiljø- og helseområdet vil vurderes fra sak til sak hvis behov skulle melde seg. STAMIs forskningsprofil skal være 80% anvendt forskning og 20% målrettet grunnforskning. 9 Utredning, tjenester og rådgivning Overordnet strategi for utredning, tjenester og rådgivning STAMI skal kartlegge sammenhengen mellom arbeid og helse, vurdere risiko og foreslå forebyggende tiltak. Som uavhengig nasjonalt forskningsinstitutt og kompetanseinstitusjon utfører STAMI bestemte tjenester, gir råd og foretar utredninger på alle områdene og overfor alle målgruppene innenfor STAMIs virksomhetsramme. Prioriterte oppgaver Kliniske tjenester • arbeidsmedisinsk poliklinikk • koordinering av det arbeidsmedisinske fagfeltet i Norge Utredninger av sammenheng mellom arbeid og helse • kartlegge eksponering og helseforhold i arbeidslivet • gi råd innenfor regulatorisk toksikologi • rådgi myndigheter og beslutningstakere • generell faglig rådgivning • være et kompetansesenter for bedriftshelsetjenesten i Norge gjennom Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten Eksponeringsfaktorer og kilder • tilby rådgivning om kartlegginger og eksponeringer • tilby laboratorieanalyser som STAMI har interesse av og spesielle forutsetninger for å utføre, inkludert utleie av prøvetakingsutstyr • virke som referanselaboratorium for Arbeidstilsynet • drifte den nasjonale eksponeringsdatabasen EXPO 10 Overvåking og dokumentasjon av utviklingen i norsk arbeidsmiljø Instituttet skal gjennom Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) ha ansvar for å forbedre, samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelatert helse i Norge, inkludert å gjøre disse tilgjengelige for aktuelle brukere. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetenes og arbeidslivets prioriteringer. 11 Kommunikasjon Kommunikasjon er forutsetning for at STAMIs kunnskap og kompetanse skal komme samfunnet til nytte og er således integrert med instituttets grunnoppgaver for øvrig. Alle ansatte på STAMI har en forpliktelse til å kommunisere sitt arbeid til instituttets målgrupper. STAMIs kommunikasjonsarbeid følger den statlige informasjonspolitikken. STAMIs samfunnsrolle, oppgaver, kompetanse, målsetting og målgrupper er fundament for kommunikasjonsarbeidet. Overordnet kommunikasjonsstrategi for STAMI STAMIs skal gjøre kunnskap om sammenheng mellom arbeid og helse kjent i Norge ved å • synliggjøre STAMI som forskningsinstitutt og nødvendig premissleverandør for arbeidslivet • synliggjøre STAMIs totale virksomhet overfor de definerte målgruppene • bidra til å tydeliggjøre, befeste og videreutvikle STAMIs posisjon som forskningsinstitusjon og leverandør av kunnskap om sammenhengen mellom helse og arbeidsmiljø i Norge Prioriterte virkemidler Det benyttes flere typer virkemidler for å nå målene for kommunikasjonsarbeidet: • stami.no – med ukentlige nyhetsbrev til abonnenter om STAMIs forskning og virksomhet for øvrig. • formidling av internasjonale forskningsresultater av interesse for instituttets målgrupper • systematisk medie- og samfunnskontakt, PR og påvirkningsarbeid • seminarer, kurs og undervisning • nyheter og faktainformasjon gjennom STAMI-faktaarkene ”Arbeid og helse” • elektronisk prosjektkatalog • vitenskapelig publisering i internasjonale tidskrifter • nasjonalt bibliotek og dokumentasjonssenter på feltet arbeid og helse STAMI som utdanningsinstitusjon STAMI skal bidra aktiv til at instituttets kunnskap blir tilrettelagt for norsk arbeidsliv gjennom seminarer, kurs og annen undervisning. Som det nasjonale forskningsinstitutt og faglige tyngdepunkt i arbeidsmiljø- og -helseområdet har STAMI et spesielt ansvar for utdanning av forskere med spesialkompetanse på arbeidsmiljøfeltet. Dette skal skje i samarbeid med universitetene gjennom master- og doktorgradsstudier supplert med postdoktor-stillinger. 12 Ledelse og personalutvikling Overordnet strategi: Ledelse og personalforvaltning skal utøves på basis av samfunnsmessig ansvar, faglig kvalitet og medmenneskelige hensyn. Prioriterte mål: • • • • • • • • • • • ledelsen skal sikre at STAMIs verdigrunnlag og mål gjennomsyrer organisasjonen. ledelsesutøvelsen på STAMI skal bygge på prinsippene nedfelt i dokumentet ”Statens plattform for ledelse”. STAMI skal ha et godt arbeidsmiljø som fremmer både vitenskapelig kreativitet og lojalitet mot instituttets mål og strategier. STAMI skal tilstrebe at medarbeiderne har arbeidsoppgaver i samsvar med de behov som følger av instituttets planer og mål, og i samsvar med de ansattes kompetanse og interesser. STAMI skal vurdere sitt behov for kompetanse på kort og lang sikt. STAMI skal også gjennom medarbeidersamtaler løpende vurdere og utvikle medarbeidernes kompetanse. Ved udekket/overdekket behov skal medarbeiderne tilbys muligheter til å utvikle sin kompetanse i ønskelig retning. ledelsen ved STAMI skal sørge for å ha et godt og konstruktivt forhold til de ansatte og deres organisasjoner. STAMI skal ha en personal- og en lønnspolitikk som belønner arbeidsresultater, ansvar og kompetanse, og som gir instituttet mulighet til å sikre seg kvalifiserte medarbeidere. STAMI skal ha en organisasjonsform som til enhver tid er tilpasset de oppgaver som skal utføres. Systemer for planlegging og rapportering skal benyttes til oppfølging og evaluering. alle medarbeidere skal gjennom systemer for internkommunikasjon være kjent med hvor informasjon om STAMIs styrende dokumenter og ledelsesbeslutninger er tilgjengelig. STAMI er en IA-virksomhet med de forpliktelser og rettigheter dette medfører. STAMI skal ha en livsfasepolitikk for å styrke vår evne til å beholde ansatte lengst mulig, kvalifisere yngre medarbeidere, samt rekruttere arbeidskraft. 13