158 Årdalselva 02 Øvre Tysdalsvatn 03 Urdavatn

Transcription

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
UTB YGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER
158
Ardalselva
02 Øvre Tysdalsvatn
03 Urdavatn
ROGALAND FYLKE
HJELMELAND OG FORSAND KOMMUNER
Stavanger, november 1983
Per Frøyland PaHesen og KjeH-Ove Hauge
Samlet-Plan medarbeidere, Rogaland
ISBN 82-7243-304-4
FORORD
Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet Plan-arbeidet i
Rogaland. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Ardalselva,
beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en
eventuell utbygging av prosjektet.
Utbygging av Ardalselva er vurdert i 2 alternativer, begge med 2 kraftstasjoner,
en i dagen ved Urdavatn ved begge alternativ, en i fjell ved Øvre Tysdalsvatn
ved alt.A og en i fjell ved Nes i alt.B.
Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema der det er foretatt en
klassifisering av prosjektområdets verdi Ibruk for eventuell utbygging. Videre er
det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell
utbygging.
Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er
foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særlig når
det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det
nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet Plan-prosjekter, evt.
også vernede vassdrag i området. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli
endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et
område sammenliknes.
Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan medarbeiderne
i Rogaland, Per Frøyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten.
Kontaktutvalget for Samlet Plan i Rogaland er kjent med vassdragsrapporten.
Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v.
og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av
Ardalselva i Samlet Plan.
Stavanger, november 1983
Per Frøyland Pallesen
Kjell-Ove Hauge
INNHOLD
1.
I.l.
1.1.1.
1.1.2.
1.1.3.
1.1.4.
1.1.5.
1.2.
1.2.1.
1.2.2.
1.2.3.
2.
2.0.
2.1.
2.2.
2.3.
2.4.
2.5.
2.6.
2.7.
2.8.
2.9.
2.10.
2.11.
3.
3.1.
3.2.
3.3.
3.4.
3.5.
3.6.
3.7.
3.8.
4.
4.0.
4.1.
4.2.
4.3.
4.4.
4.5.
4.6.
4.7.
4.8.
4.9.
4.10.
4.11.
4.12.
5.
5.l.
5.2.
5.3.
6.
NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
Naturgrunnlag
Beliggenhet
Geologi
Meteorologiske, hydrologiske og limnologiske forhold
Vegetasjon
Arealfordeling
Samfunn og samfunnsutvikling
Befolkning, bosetting og kommunikasjon
Næringsliv og sysselsetting
. Kommunale ressurser
BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET
Is og vanntemperatur
Naturvern
Friluftsliv
Vilt
Fisk
Vannforsyning
Vern mot forurensing
Kulturminnevern
Jord- og skogbruk
Reindrift
Flom- og erosjonssikring
Transport
VANNKRAFTPROSJEKTET
Utbyggingsplan i 158 Ardalselva
Hydrologi. Reguleringsanlegg
Vassveier
Kraftstasjon
Anleggsveger. Tipper. Masseuttak
. Kompenserende tiltak
Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning
Kostnader pr. 01.01.82
I
VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN
Virkninger på naturmiljøet
Virkninger for naturvern
Virkninger for friluftsliv
Virkninger for vilt
Virkninger for fisk
Virkninger for vannforsyning
Virkninger for vern mot forurensirtg
Virkninger for kulturminnevern
Virkninger for jord- og skogbruk
Virkninger for reindrift
Virkninger for flom- og erosjonssikring
Virkninger for transport
Virkninger for regionaløkonomi
side
l
l
l
1
l
2
2
2
2
45
·7
7
.,
8
10
11
11
12
13
13
15
1.5
15
16
16
19
22
24
28
30
30
32
35
3.5
36
37
37
38
39
39
40
40
41
41
41
42
47
OPPSUMMERING
Kort beskrivelse av prosjekt og prosjektornråde
Konsekvenser ved eventuell utbygging
.
Tabell for områdeklassifisering, konsekvensvurdering og
klassifisering av da tapåli tellghet
50
BIDRAGSLISTE
52
47
47
FOR'l'EGNELSE OVER KAR'rBILAG
TEMA
KARTBILAG NR.
Utbyggingsplan
3.2.A/3.2.B
Anleggsveier,tipper,linjer
3.3.A/3.3.B
Bosetting,kommunegrenser
1
Naturvern
2
Friluftsliv
3
Vilt
4
Fisk
5
Vannforsyning
6
Kulturminnevern
8
Landbruk,flom- og erosjonssikring
9
Is/vanntemperatur/klima
10
1
l.
NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
I.l.
Naturgrunnlag
1.1.1.
Årdalsvassdraget er lokalisert til heiområdene øst for Årdalsfjorden og nord for
Lysefjorden henholdsvis i Hjelmeland og Forsand kommuner.
1.1.2.
1.1.2.1.
Berggrunnsgeologi
Nedbørfeltet ligger i det sørnorske grunnfjellsområdet og består utelukkende av
grunnfjellsbergarter, vesentlig granitt og gneis. Områdene helt nord i
nedbørfeltet har mindre forekomster med skiferbergarter (fyllitter).
1.1.2.2.
Geomorfologi
I høyfjellstrøkene er gamle (paleiske) former bevart. Disse er representert ved
heilandskapet i områdets østlige og sørøstlige deler. Heilandskapet er et
bølgende fjellplatå preget av slakke, avrundete former. De mest markerte
landformene er dannet ved breerosjon gjennom gjentatte nedisninger i Kvartær
(bl.a. dypt ned skårne trauformete U-daler). I området fins eksempler på
berggrunnens betydning for utviklingen av landformene (bl.a. sprekke-og
forkastningsdaler ).
1.1.2.3.
Kvartærgeologi
Løsmassefordelingen er preget av at to brerandsoner krysser området. De
største løsmasseakkumulasjonene består av morenemateriale og er knyttet til
den vestligste av disse to sonene (en del av Raet).
En del morenemateriale fins også langs den østlige sonen. Utenom de to
randmorenesonene fins kun enkelte flyttblokker spredt omkring på flatheiene.
De største breelvavsetningene fins i tilknytning til den store endemorenen som
demmer Øvre Tysdalsvatn i vest. Elvemateriale fins hovedsaklig som
grovkornete dalfyllinger eller som deltaer ved innosen til en del vann i området.
Skredmateriale fins vesentlig som spredte urer nedenfor enkelte brattskrenter.
Marin grense i området er 60-65 m.o.h.
1.1.3.
Klimaet i nedbørfeltet er maritimt, men med store klimaforskjeller mellom
lavlandsområdene ved Årdalsfjorden og de høyestliggende deler av nedbørfeltet.
Det er ingen klimastasjoner i selve nedbørfeltet; de nærmeste målesteder er
4590 Fister og 4603 Ulladal-Fjellberg. Ved Fister varierer normal
månedsmiddeltemperatur mellom +0.7 0 e i februar og ca. + 15 0 e i juli og august,
mens tilsvarende verdier for Ulladal-Fjellberg er h.h.v. -2.6 og +13 0 e.
Sommerstid kan det forekomme maksimumstemperaturer på ca. 30 0 e begge
steder. Laveste målte minimumstemperatur er - 16.5 0 e på Fister, og -19.0 o e
på Ulladal-Fjellberg.
Temperaturforholdene i lavlandet ved Årdalsfjorden er omlag som ved 4590
Fister, men trolig kan maksimumstemperaturene sommerstid bli litt høyere og
minimumstemperaturene vinterstid noe lavere enn ved Fister. De midlere
temperaturdata for 4603 Ulladal-Fjellberg er representative for tilsvarende
høydenivå (ca. 400 m. o.h.) i det aktuelle nedbørfelt. Med hensyn til
temperaturforhold i de høyereliggende deler av nedbørfeltet, kan det grovt sett
antas at måneds- og årsmiddeltemperaturene avtar med ca.0.6 oe for hver 100
m høydeøkning.
2
Normal års nedbør i området varierer fra ca. 1500 mm i lavlandet til over 2500
mm i høyereliggende områder. Vanligvis faller det mest nedbør i månedene
september-desember, mens mai har den laveste månedsnormal. Ved pålandsvind
og fuktige luftmasser kan det falle betydelige nedbørmengder (> 100 mm/døgn) i
området.
De delene av vassdraget som ikke er utnyttet til kraftproduksjon utgjør 66,8km 2
med et samlet midlere årsavløp på 156 mill. m 3/år.
Sandvatn islegges vanligvis i løpet av desember og isen går opp i siste halvdel av
mai. Urdavatn, Beinskjervatn og Viglesdalsvatn islegges i løpet av desember,
men her kan isen gå opp i slutten av april. Øvre Tysdalsvatn er nesten alltid
isfritt. Bare i kalde vintre kan deler av vatnet islegges. Nedenfor Øvre
Tysdalsvatn kan elva være delvis islagt i kortere perioder, men er vanligvis
isfri. Ovenfor Bergaland antas elva å være is dekt de fleste vintre. Årdalsfjorden
kan islegge seg ut til holmene ved Døvika - Nordskår, men isdekket er ustabilt
og brytes opp av båttrafikken.
Bergartene i området er motstandsdyktige mot forvitring og lite vannløselige.
Dette fører til at innsjøer og elver i noen grad er preget av forsuring.
l de nedre delene er innholdet av næringssalter større p.g.a. påvirkning fra
spredt bosetting og jordbruksvirksomhet.
l. 1.4.
y_<:.g~!~_sj.?_~
Mesteparten av nedbørfeltet ligger i regionen "Ryfylkes fjord-og heiområder",
mens de østligste, høyereliggende delene ligger i "fjellregionen". Klima og
berggrunn betinger en vegetasjon med markerte oseaniske trekk og en flora som
vesentlig består av nøysomme arter. De viktigste naturtypene er lyngdominert
bjørkeskog, furuskog, myr, fukthei, grashei og alpine lyngheier. På gunstige
lokaliteter i de nedre delene av vassdraget fins mindre forekomster av
edellauvskog av bl.a. eik,ask,alm og lind. l vatn og vassdrag er det svært lite
vegetasjon. Hele vassdraget er tydelig påvirket av sterkt beitepress.
Tabell l.
Arealfordeling (grovt anslag) i reguleringsområdet (jfr. kap.3).
km 2
km 2
km 2
km 2
km 2
Jordbruksareal (dyrka og beite)
Produktiv barskog
Produktiv lauvskog
Vatn
Fjell og annet areal
2,2
3,0
2,0
10,7
48,9
Totalt
66,8 km 2
1.2.
Samfunn og samfunnsutvikling
1.2.1.
Vassdragets 66,8 km 2 fordeler seg med ca.57 km 2 i Hjelmeland og ca. 9,8 km 2 i
Forsand kommune, h.h.v. 5,296 og 1,396 av kommunenes areal.
Foruten Hjelmeland regnes også Strand kommune med til anleggets
dagpendlingsområde. Disse kommunene betegnes heretter som "regionen".
Tabell 2. Utvikling i folketall fra 1900-1982) utgangen av året.
-Hjelmeland
Ar
Strand
-_._._------_._--_.
1900
1946
1970
1980
1982
3316
2221
3lj.30
4·408
Regionen
5537
7838
9574-
2643
6931
2758
8472
11230
2841
8799
11640
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Tabell 3.Naturlig tilvekst, flytting og samlet tilvekst i %,
gjennomsnitt for årene 1980-82.
Naturlig tilvekst
Netto flytting
Samlet tilvekst
Hjelmeland
Strand
0,4-
1,1
0,8
1,9
0,6
0,9
Fylket
Folketallet i Hjelmeland gikk ned etter andre verdenskrig og fram til
begynnelsen av 1970-årene. SIden har folketallet steget jevnt, men samlet
tilvekst er mindre enn fylkesgjennomsnittet.
Tabell 4.
Folketallet i kommunene pr.3 L 12.1982 og framskriving av
folketallet i kommunene fordelt på aldersklasser. Alt.Kl 82 Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra f1yttetendensen siste 3 år.
Kommune
Tot
0- 1615 66 67+
2000
1990
1982
Tot
0- 1615 66 67+
Tot
0- 1615 66 67+
.. _,----.........
=~-
1-1 j e lme land
Strand
2841
8799
27 55 18
30 61
9
2857
9986
25 58 18
28 62 10
2884
11294
24 62 14
27 63 10
._-.._---_._---~.. =~~=.._ _.~~~~
.. ~.--~-~~-----------~-
Eegionen
11640
29 59 12
312550
27 63 11
12843
27 61 12
14178
27 63 11
-----------------------_ .. ----------------------------------------------------------
Fylket
337584
24 64 12
363024
~----
23 65 11
4
I Årdalselvas nedbørfelt er det bosatt ca.250 personer, mens tallet for hele
Årdalsområdet er ca.530.
Fra anleggsområdet til tettstedet Årdal er det ca. l O km og til kommunesenteret
Hjelmeland ca. 25 km. Riksvei 13 går gjennom de nedre delene av vassdraget. Det
er bilvei inn til Nes og til Lyngsvatnet.
Kommunen har ferjesamband med Stavanger via Tau. Reisetiden er 40 min. og
frekvensen er ca. 20 avganger daglig. Fra Årdal til Tau er det 29 km.
Kommunesenteret Hjelmeland har også hurtigbåtsamband med Stavanger en gang
daglig (reisetid l t og 25 min.).
1.2.2
Tabell 5.
Tabpll
Yrkesaktive. 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (l parentes)
og 1980. Over 500 timer.
S. Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjØnn,
1970 (i parentes) og 1980. Over 500 timer.
Prosent i
Totalt
_____________________
-Transp.
Off/priv.
nærin~ss~uEE~E
PrImær---B~rg;~-----Bygg7-----Vareh~
Kvinner
Menn
KOlTlmUllf>
næring
indust.
anlegg
ID.ffi.
-
tjeneste
t;t rdllll
646
1996
( TlG)
(1074 )
289
856
(J 1 J)
(632 )
935
2852
11089)
(2606)
34 (59)
7 (14)
16 ( 7)
30 (55)
12 ( 71
12 ( 6)
5 ( 4)
12 ( 6)
9(
7 ( 9)
8)
24 (13)
28 (10 I
!~\'l Lon~'n
2642
(27501
1145
(9451
3787
(36951
14 (271
27 (411
12 ( 61
!O( 51
9 ( 81
27 (111
41566(312261
117373
(1040,961
9(151
24(271
10 ( 91
16 (131
9 (101
)](221
!-! jclmf'l,lIld
Fy l kL' L
75807(733701
Kilde: F'ulke- og boligtellingene 1970 og 1980. SSB
Tabell 6.
Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980.
Tilbud arb. kraft
-ArbeidslØshet
Sysselsatte bosatt
i kommunen
-Utpendling
+Innpendling
Ettersp.arb.kraft
Hjelmeland
Strand
937
2
2951
99
935
75
118
978
2852
866
51
2037
Kilde: Folke- og boligtellinga 1980. SSB
Hjelmeland kommune har i tiårsperioden 1970-1980 hatt en betydelig reduksjon
i antall sysselsatte innen primærnæringene. Samtidig har det skjedd en kraftig
vekst av antall arbeidsplasser innen industri, bygg, anlegg og ikke minst
tjenesteytende nær inger.
5
Primærnæringene
Totalt jordbruksareal for regionen er 43228 dekar hvorav ca. 63% e r fulldyrket.
Gjennom sn ittJig bruksstørre l se er ca. 59 dekar og 18% av brukene har mer enn 100
dekar jordbruksareal. 78% av eiendommene ha r mindre e nn 250 dekar produktivt
skogareal, mens 5% har mer enn 1000 dekar skogarea l.
Tabell 7.
Prosentvis andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket
(hele regionen),
725
<10
10-49
198
168
50-89
90+
113
246
Kilde: LandbruksteIHnga 1979
Industri, bygg -og a nleggsvirksomhet
Følgend e foretak i Hjelmeland kan tenkes å dra nytte aven eventuell utbygging: 6
bedrifter innen sand- og grusproduks jon (totalt ca.40 ansatte), et tital1s f irma innen
bygge- og anleggsbransjen (totalt ca. 160 ansatte) og 2 transportselskap med ca. 20
a nsatte. Dessuten er det et sagbruk under e t ablering (4 ansatte).
1.2.3.
Kommunale ressurser
Tabell 8.
Kommu neregnskaper 1981
Hjelmeland
Folketa11 3J. 12.8 1
Skatter og alm. avgift.
Skatteutjam n.
Overf. til undervisn.
Driftsinnt. *
Driftsutg.**
Utg.nybygg/nye a nlegg"
Strand
2810
8634
(Kr .pr .innbygger)
4523
3711
1032
429
1322
942
10400
7524
9919
6754
4457
736
Fy lke t
308706
5171
120
648
8368
7497
1858
_____________________ L~~§L ______ ?_8.~~___________________ _
!-_å.~"ID!'J.9
Renter/avdr.i 96 av
skatte r og skatteutj.
% tilskudd undervisn.
33
65
33
70
Kilde : Statistisk se ntr albyrå
* Inkl.skatter, overfør inge r, ekskl.kommune ns forretningsdrift
* * Eksk l. kommunens forretningsd rift
6
Antall fullførte boliger l Hjelmeland var i 1980 33, i 1981 37 og i 1982 18.
Boligbyggingen har i de senere år vesentlig foregått i sentraene Årdal, Fister og
Hjelmelandsvågen. For tiden fins det tilsammen ca.60 boligtomter på disse
stedene ferdig opparbeidet eller under opparbeiding (kommunale felt).
Kommunen har fire eksIsterende industriarealer. På Melsøyrane i Årdal er alt
disponert (65 dekar), men det foreligger planer om et nytt industriområde i
Årdal(Svadberg).
Pundsnes ved Hjelmeland har ledig kapasitet da kun 3 av totalt ca. 20 dekar er
tatt l bruk.
På Vikanes ved Randøyer ca. halvparten av områdets "effektive" areal på 55
dekar tatt i bruk.
Det siste industriområdet ligger ved Vadla på nordsida av Jøsenfjorden. Her er 24
av totalt 43 dekar utbygd.
I Hjelmeland sentrum kan skolekapasiteten karakteriseres som god, mens Fister
har for dårlig kapasitet. I Årdal er kapasiteten også jevnt over god, men det skal
bare li ten vekst i elevtallet til før det vil bli behov for utvidelser.
Vann- og avløpsforholdene må betegnes som gode i de tre sentraene og vil neppe
være begrensende for framtidig boligbygging.
7
2.
BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET
2.0.
Det er opplyst at skiløyper over Beinskjervatn, Urdavatn og Sandvatn er mye
benyttet på ettervinteren/våren. Adkomsten til hyttene i Viglesdalen går om
vinteren over isen på Viglesdalsvatn. Is i Ardalsfjorden kan være til hinder for
båttrafikken her når det foregår utskiping av sand og betongprodukter fra
fjordbotnen.
2.1.
Naturvern
2.1.1.
Karakteristiske trekk ved området
Vassdraget inneholder flere typer godt utviklete landformer. Gamle, avrundete
landformer representert ved høytliggende flatenivåer i øst og sørøst står i sterk
kontrast til yngre, skarpt markerte former dannet ved omfattende breerosjon.
Området har godt utviklete randmorenerygger og blokkbelter.
Relieff og kontrastvirkning i landskapet tilsvarer stort sett det som er vanlig
for regionen. Viglesdalen skiUer seg imidlertid ut med meget kraftig relieff,
særpreget dalbunn med kjempestore rasblokker og mektige urer. Dette området
har en mangfoldig geologi med bl.a. taUrike, velutviklede rand morener, gjel,
stup, deltaer og terasser.
Vegetasjon og flora er som i tilsvarende næringsfattige deler av regionen.
Området er meget sterkt påvirket av beiting.
2.1.2.
'!5~.ED.~~_~t:.~~g~_9.&.l~!~L~~~~~!~_.?_~Lc!~~':_9.&.!.?L~~9~~!~!
Området omkring Sandvatn har stor verneverdi i kvartærgeologisk sammenheng.
Her fins en rekke eksempler på bre:fluktuasjoner som instruktivt viser hvordan
en bredemt sjø dannes og hvordan sammenhengen er mellom isdemning,
dannelse av strandlinjer og påtrykt smeltevannsdrenering. Her fins klare
randmorener, strandlinjer og markerte smeltevannsløp. Spesielt markert er en
20_l~0 m høy og ca. 500 m lang kløft (canyon) som skjærer seg ned i det eUers
flate, bølgende landskapet. Formasjonen er utgravd av overløp fra en bredemt
sjø ("Jutulhogg").øvre Tysdalsvatn er et klassisk eksempel på en morenedemt
sjø.
En annen interessant forekomst er den såkalte Trollgaren-morenen, en blokkrik
rygg i områdets østligste deler.
Hiafossane i Viglesdalen (nær 300 m fall i en lengde av ca.l,5 km) og Rykanfoss
stor landskapsestetisk og
opplevelsesmessig verdi.
i Lyngsåna ovenfor Nes (52 m fritt faU) har
I botanisk sammenheng er det ikke registrert områder eller forekomster som
peker seg ut som spesiel t interessante.
B
Vassdraget er hekkeområde for fuglearter som er uvanlige i Rogaland. Det slakt
bølgende morenelandskapet huser en del vidde-tlJknyttede arter. Bestanden av
heilo er interessant da denne arten er sjelden i det meste av Ryfylke. Fjellerke
skal hekke i området og dette er i så fall den eneste kjente hekkeplass sØr for
Hardangervidda. Boltit er tidligere funnet hekkende ved Sandvatn. Ellers er
denne arten bare funnet hekkende to andre steder
2.1.3.
j
Rogaland.
Referanseområder
Områdene ved Sandvatn har stor verdi som referanseområde i kvartærgeologisk
sammenheng. Trollgarentrinnet er brukt som referanse for betegnelsen og
omtalen av det første markerte breframstøtet etter Ra-framstøtet for
ca.IO 000 år siden. De to brerandsonene som krysser området er viktige som
referanseelement da de gjør det mulig å knytte brerandtrinn i Lysefjordområdet til tilsvarende randtrlnn i Jøsenfjord-området.
På grunn av den sterke kulturpåvirkningen og det begrensete utvalget av
vegetasjonstyper,
har
området
relativt
liten
verdi
som
botanisk
referanseområde for regionen .
2. 1.4.
Y_~~~~!l~K!l_'!._'!.~~~~!!lA~!_~!~Å~~~~l_~lt!:!,-_sj~_,!~~_s_~~T..,=~_':.~g
Naturgeografisk ligger vassdraget dels i "fjellregionen" og dels i "Ryfylkes
fjord-og heiområder". Landskapsmessig er området, med unntak av Viglesdalen,
typisk for regionen. Viglesdalen skiller seg ut ved et særpreget landskap.
I
kvartærgeologisk
sammenheng
gjør
randmorenene
og
de
store
moreneakkumulasjonene i tilknytning til disse at området kan karakteriseres
som relativt atypisk for regionen.
Enkelte områder må sies å ha stor verneverdi i kvartærgeologisk sammenheng.
Det gjelder spesielt Viglesdalen, området omkring Sandvatn og Ra-morenen
foran Tysdalsvatnet.
Flora og vegetasjon har for det meste en sammensetning som er karakteristisk
for de kalkfattige delene av regionen.
Vassdraget oppviser en stor variasjon av biotoper fra lavland til høyfjell og har
en rik fauna både når det gjelder hjortedyr, rovfugl, ugler og våtmarksfugl.
Vurdert under ett har vassdraget stor verdi i naturvernsammenheng.
2.2.
Friluftsliv
2.2. 1.
Ardalsvassdraget og de omkringliggende naturområdene er meget godt egnet til
ulike former for friluftsliv. Viglesdalen og de nordre deler av nedbørfeltet er
svært attraktive turområder. Dalen kan karakteriseres som en naturperle med
store estetiske opplevelsesmuligheter. Stien går dels over isskurte sva og dels i
grov ur, men farbarheten er hele tiden svært god.
De fleste vatna er typiske for regionen. Viglesdalsvatnet har særpreg m.h.t.
speilvirkning og har en mengde store rasblokker/holmer som bryter opp
vannspeilet og skaper variasjon.
Området omkring Sandvatnet er svært bra egnet til skigåing om vinteren.
Topografien og den sparsomme vegetasjonen gir muligheter for varierte
vintersportsaktiviteter. Terrenget er åpent med relativt slake åsdrag uten for
mange brattskrenter.
9
Sandvatnet er på grunnlag av sin beliggenhet og størrelse meget bra egnet til
båtbruk og fiske.
Bilvei til Nes (innfallsport til VIglesdalen) og bilvei inn til Lyngsvatnet gjør
store deler av vassdraget lett tilgjengelig for friluftsllv,
Vassdraget har stor verdi som ressurs for sportsfiske.
2.2.2.
Strekningen Lyngsvatn - Sandvatn - Krokavatn er et populært utfartsområde
både sommer og vinter. Området er mye brukt til skiturer om vinteren.
Andre aktiviteter som drives i vassdraget er turgåing om sommeren, fiske og
jakt, hyttebruk, båtbruk og bærplukking. Det arrangeres skiskole i Sandvatnornr~rlE't (ikke fast etablert). Vegen til Lyngsvatn nyttes en del til utflukter og
bilturisme.
Stavanger Turistforening har en hytte i nedbørfeltet. Viglesdalshytta ligger i
østenden av Viglesdalsvatn. Hytta og rutenettet forøvrig nyttes både sommer og
vinter.Stien inn Viglesdalen er opparbeidet og tilrettelagt for turgåing.! tillegg
til merkingen, er det lagt klopper/broer over elvene. Fra denne hytta fører stien
videre til Nilsebu, en annen av turistforeningens hytter (utenfor det aktuelle del
feI tet).
Området har både lokal og regional verdi i friluftssammenheng. Brukerne
kommer hovedsaklig fra Strand og Hjelmeland kommuner. Deler av området
fungerer også som utfartsområde for Stavangerregionen. Folk herfra nytter
særlig tilbudene til Stavanger Turistforening.
Det har vært en markert økning i bruken av området i de senere år. Dette
gjelder spesielt de deler av nedbørfeltet som ligger langs anleggsveien inn til
Lyngsvatnet. Det er imidlertid et problem at Lyngsveien ikke er offentlig og at
den derfor ikke har tilfredsstillende brøyting og parkeringsforhold om vinteren.
Det er planer om å oppruste veien tll fylkesvei. Sammen med planlagt
hyttebygging i Risåsen, nordvest for Sandvatn, vil dette kunne bidra til økt bruk
av vassdraget til friluftsformål.
Stavanger Turistforening har planer om å knytte området sterkere til det
eksisterende rutenettet, noe som vil gi vassdraget enda større regional
interesse. Det er aktuelt å etablere sammenhengende løype med hytter ut til
Strand.
2.2.3.
Fjellplan for Setesdal Vesthel (1974) vurderer området ved Høgehei nordvest av
Sandvatn som mulig turistsenter i randsone/nærsone til en større by (Stavanger).
VIglesdalen og områdene nord for Lyngsvatnet er videre klassifisert som
"Fjellområde av landsdelsinteresse som bør omfattes av generalplan - eller
fy lkesplanvedtekt."
Fylkesplan for Rogaland (1983-87) vurderer områdene rundt Sand vatn som
"Turområde av region/fylkesinteresse hvor de allmenne friluftsinteresser bør gis
pr iorl tet".
Deler av nedbørfeltet, id-l' høy estetisk og opplevelsesmessig verdi og vassdraget
er et relativt mye brukt friluftsområde både i lokal og regional sammenheng.
Regionen er sterkt belastet når det gjelder vannkraftutbygging og det finnes
relativt fålingen alternative likeverdige friIuftsområder i rimelig avstand.
Vassdraget eller deler av det er høyt prioritert i plansammenheng på flere nivå
og vurderes under ett til å ha meget stor verdi for friluftsinteressene.
10
2.3.
Vilt
2.3.1.
Generelt
Rådyr etablerte seg i området i 1960-åra. Det viktigste rådyrområdet i
nedbørfeltet er sørsida av Storåna fra Årdal til Risåsknuten. Dette området er
også det viktigste helårsområdet for ~, som har etablert seg i Ardajsområdet
de siste åra.
Hjort etablerte seg l området like etter rådyret. De viktigste vinterområdene
for hjorten l nedbørfeltet ligger omkring Ardal. Store deler av vassdraget
brukes som sommerbeite. Villrein bruker store deler av området sØr for Øvre
Tysdalsvatn i vinterhalvåret. Vinterstammen her er på 100-200 dyr.
Jerv, gaupe og fjellrever observert i området. Trolig er det bare sporadisk
streif av disse artene i nedbørfeltet. Oter observeres i vassdraget, men dette er
også trolig streifdyr.
Av skogshønsene er det relativt bra bestander av orrfugl og storfugl i området.
Fjellområdene både nord og sØr for Øvre Tysdalsvatn er viktige vinterområder
for fjellrype fra Setesdalsheiene, og her er også bra forekomster av l1rype. Det
synes å være gode forekomster av rovfugl og ugler i vassdraget. Urdavatnet og
Viglesdalsvatnet ser ut til å være gunstige for hekking av ender og vadefugl.
Stor lom hekker i Sandvatnet. Området Urdavatnet/Sandvatnet er preget av
bølgende morene landskap som er en uvanlig naturtype i Rogaland. Her er trolig
hekking aven del fuglearter som er sjeldne så langt sørvest i Norge (heilo,
boltit, fjæreplytt, fjellerke. Spurvefuglfaunaen i området er dårlig kjent.
2.3.2.
~'=I?!~_s..t!~!~}lYl!~~
Området har en relativt rik fauna både når det gjelder hjortedyr, rovfugl, ugler
og våtmarksfugl. Andre dyre- og fuglearter synes også å være godt
representert. Her er stor variasjon i biotoper fra lavland til høyfjell, der også
uvanlige naturtyper for regionen er registrert. Totalt vurderes derfor området
til å ha stor representativitet.
2.3.3.
Referanseverdi
Sørøstre del av området er som nevnt tidligere utnyttet til kraftproduksjon, og
det går anleggsvei opp til Lyngsvatnet. Ellers er det en del jordbruksvirksomhet
og sandtaksdrift i de lavereliggende deler. Det er ikke gjort systematiske
studier av dyrelivet i området. Referanseverdien vurderes til middels.
2.3.4.
~!-,!.~~~..sJ~_~~,!~!;lJ
Det er tillatt felling av både elg, hjort, villrein og rådyr i nedbørfeltet.
Produksjonen av skogshønsene synes også å være bra.
På grunnlag av
tilgjengelig informasjon vurderes produksjonsverdien til å være stor.
2.3.5.
Bruksverdi
Området er i privat eie. Det løses ca. 250 vilttrygdavgiftskort i kommunen, og
blant disse er det forholdsvis mange utenbygdsboende (vesentlig Stavangerområdet). Det er ikke jaktkortsalg for småviltjakt i nedbørfeltet i dag, men det
er planlagt organisering av småviltjakta. Totalt vurderes bruksverdien til å være
middels.
11
2.4.
Fisk
2.4.1.
Generelt
/'\ v innlandsfisk er det bare aure innenfor reguleringsområdet. Ardalselva er
laks- og sjøaureførende ca. 14 km oppover og er en av de beste lakseelvene i
Rogaland. Fangstvekta på laksen er høy.
Sandvatn har en uvanlig fin aurebestand som det blir høstet jevnlig av. Vatnet
ligger i karrige omgivelser og har liten bufferkapasitet for sur nedbør, men
fiskebestanden er fortsatt selvrekrutterende. Den generelle
næringsdyrproduksjonen er lav, men på grunn av kort næringskjede ved beiting
på plankton kan forventet avkastning optimalt ligge på 5-7 kg/ha/år.
Urdav:"1t n /Beinskjervatn er produktivt og har uvanlig gode rekrutteringsforhold.
Det siste gjelder også Viglesdalsvatn som er middels produktivt.
Sportsfiske el1er innlandsfiske har i dag lite omfang, men dette vil trolig endre
seg over tid, da forholdene ligger godt til rette for slik aktivitet.
2.4.2.
Det aktuelle området er typisk for denne delen av Rogaland. I og med at de
fleste av vassdragene l fylket allerede er påvirket av reguleringer, vurderes
vassdraget å ha meget stor representativitet.
2.4.3.
Referanseverdi
Ardalselva er en av Rogalands beste lakseelver. Sandvatn er det eneste større,
gjenværende, uregulerte vatn av denne type i regionen og aurebestanden har
interesse l forskningssammenheng. Referanseverdien vurderes derfor tll å være
stor.
2.4.4.
Produksjonsverdien vurderes til stor både for vatna og Ardalselva.
2./+.5.
Bruksverdi
Bruksverdien for Ardalselva og Sandvatn vurderes til meget stor, mens
Urdavatn,Beinskjervatn og VIglesdalsvatn har stor bruksverdi.
2,5.
Bruksverdi
l nedbørfeltet er det ca. 50 gårdsbruk mellom Å.se og Ardalsfjorden. I tillegg er
det 10·-15 spredte bolighus og noen hytter.
Va.nnforsyningen tll bebyggelsen i nedbørfeltet er med få unntak basert på
grunnvannsuttak. De fleste av brønnene har et vannivå og/el1er en plassering
som gjør en nær forbindelse med hovedvassdragets vannivå sannsynlig.
Lokal erfaring og sakkyndige ved tidligere kraftverkskjønn har påvist at
grunnvannstanden flere steder i Årdal er sterkt avhengig av vannstanden l
Storåna fordi massene i jorda stort sett er grovkornet og lett gjennomtrengelige
for vann.
Det kommunale vassverket for nedre del av Årdal tar vann fra borebrønn ved
elvebredden. Vassverket forsyner ca. 200 personer + gardsbruk, industri,
forretninger og annen service, Til tross for uttak på stor dybde, 12-17 meter,
var ierer brønnvannets temperatur i takt med elvevannets temperatur, noe som
tyder på kommunikasjon gjennom grove løsmasser. Vannkvaliteten er god.
12
Vannuttak direkte fra Storåna skjer i liten grad. Elva er imidlertid
drikkevannskilde for dyr på beite og reservekllde når brønnenes kapasitet ikke
strekker til, eller ved strømstans, pumpereparasjoner, e.l.
Jordsmonnet i Årdal gjør jorda utsatt for tørking. Det er derfor blitt vanlig med
bruk av vanningsanlegg i store deler av dalen. Løsmassenes innhold av finstoff
er minst nærmest elva, slik at behovet for vatning er særlig stort her.
Ifølge Fylkeslandbrukskontoret fins det 9 vanningsanlegg som bruker Storåna
som klIde. Samlet kapasitet er ca.280 m 3/t og utvidelser planlegges.Nåværende
anlegg er bygget for vanning av ca. 1000-1100 dekar jordbruksareal.
2.5.2.
Alternative kilder
Alternativet til grunnvannet som hoved forsyningskilde er Øvre Tysdalsvatn.
Dette ligger ca. 6 km fra det kommunale vassverket.
Valavatnet nord for Årdal har også vært nevnt som alternativ
vannforsyningskilde for den kommunale vannforsyning i Årdal. Valavatnet er nå
planlagt som vannkilde for området Randøy-Hjelmelandsvågen.
Den spredte bebyggelsen langs vassdraget i Årdal er fordelt over en strekning
på 13 km og forsyning fra Øvre Tysdalsvatn eller en annen felles vannkilde vil
kreve et stort ledningsnett i forhold til antall abonnenter.
Fortsatt bruk av grunnvann ved dypere brønner er derfor det mest aktuelle
alternativ.
2.6.
Vern mot forurensing
2.6.1.
Bruksverdi
Det er ingen kommunale eller andre felles avløpsanlegg for bebyggelsen langs
va.ssdraget. Avløp fra bolighus og driftsbygninger ledes ut i grunnen, og elva
brukes derfor neppe direkte som resipient for slikt avløp. Jordbruket er basert
på stort husdyrhold og intensiv drift. Vekst- og beitesesongen er lang.
Vassdraget er resipient for avrenningen fra jordbruksarealene (og annet areal)
enten direkte eller via grunnen. Det er ikke industri med avløp til elva. Det
pågår omfattende sandtaksdrift i dalen spesielt nedenfor Øvre Tysdalsvatn. I
perioder med stor nedbør er det fare for utvasking og transport av finstoff fra
sandtakene til vassdraget.
Det er en campingplass ved elva og et brakkeanlegg nedenfor Lyngsvatnet som
brukes til leirskole (ikke permanent). Ellers er det ingen turistanlegg eller
overnattingssteder langs vassdraget.
Vannkvaliteten synes hittil lite påvirket av virksomheten i dalen. Unntak er
utspylt finstoff fra sandtak og noe begroing i stilleflytende partier i hoved-eller
sideløp.
2.6.2.
Alternativ resipientmulighet for virksomheten
hvor vassdraget munner ut.
nedbørfeltet er Årdalsfjorden
13
2.7.
Kulturminnevern
2.7.1.
Ut fra tidligere registreringer i samme helområde (Lyngsvatn og Nilsebuvatn) er
det høyst sannsynlig at en i det berørte området vIl finne minner etter
fangstfolk fra steinalder og framover. Ved Sandvatn (nær utløpsosen) er det
funnet en boplass med to adskilte kulturlag. Også ved Hiavatn er det funnet et
kulturlag. Det er meget sannsynlig at en ved undersøkelser vil finne spor etter
fangstfolk ved foten av Husarheia og rundt innløpsosene av bekkene her samt
ved innløpsosen ved Kvelvaheia. Det samme gjelder på den store moreneflaten
øst for Viglesdalsvatnet.
Det er registrert to ødegårder som har vært forlatt i nyere tid. Viglesdal er et
meget interessant anlegg. Bosetningen går sannsynligvis tilbake til
middelalderen, muligens enda tidligere. Her er registrert tufter, røyser,
steingjerder, geil, hellere osv. Fram til gården går en gammel, meget fint
oppmurt driftevei med bro. T-merket løype følger den gamle veien.
Videre kjenner en til at en på 17-1800-tallet forsøkte å sette i gang
tamreindrift. På denne tiden bodde det også samer og jordløse folk fra bygda i
gammer ved Lakkaknuten. De levde av fangst og gjeting av rein for bøndene
nede i bygda. Rester etter jordgammene kan ennå sees. Folk i
Lakkaknutområdet flyttet i 1874 til Livastøi hvor det i dag er bygninger fra
siste halvdel av 1800-tallet,
2.7.2.
Området er uberørt av moderne tekniske inngrep. Kulturminnene er typiske for
denne delen av Rogaland, samtidig som det store gårdsanlegget og veien er
sjeldne kulturminner. Turiststien gir kulturminnene stor pedagogisk verdi. Flere
av kulturminnene har stor kunnskapsverdi. Opplevelsesverdien er stor. Alle de
registrerte kulturminnene ligger nær elver og vann.
2.8
Jord- og skogbruk
2.8.1.
-j'
abell 9.
Landbruket sitt omfang i Årdalsområdet l forhold til hele
Hjelmeland kommune. TallmaterIalet omfatter også områder som
ikke
drenerer til Årdalselva. Det er derfor ikke full
overensstemmelse mellom tabelldata og kartdata.
NB. Tabell l (Arealfordeling) omfatter kun reguleringsområdet.
Årdal
--------Ardal i %--Hjelmeland
av kommunen
------_._._------ - - - Antall bruk med minst 5
dekar jordbruksareal i dr; f i:
Jordbruksareal i drift( dekar)
Jordbruksareal i drift
pr .bruk(dekar)
92
70
425
22
24149
27
57
14
Tabell 9 forts.
Bruk med minst 25 dekar skog
Produkti v barskog( dekar)
Produktiv lauvskog(dekar)
Avvirkning 1978(m 3 )
76
8151
7880
777
302
53247
45112
5107
25
15
17
15
1031
5823
20
2713
8360
4262
20785
78
13032
98587
24
28
26
21
8
11
197
761
9
2
30
375
1827
26
3
37
53
41
35
67
t!l1~9YL~<:?!~_
Storfe totalt
Sau og lam
Geiter
Griser totalt
Høns
Y_~!~~'2~t
_____
Bruk tilknyttet vatningsanlegg
Samlet kapasitet(m 3 /time)
Areal som kan vatnes(dekar)
Bruk med god tilgang på vatn
Tilgang på vatn ikke oppgitt
2.8.2
Jordbruk
2.8.2.1.
Næringsmessig betydning
Tabell 9 viser at for bruk med over 5 dekar jordbruksareal har en middels gard i
kommunen ca.57 dekar jordbruksareal og i Årdalsområdet 70 dekar.
Den dyrka jorda blir i stor grad brukt til grasdyrking. Det meste av kornet i
kommunen blir dyrket i Årdal. Husdyrhold med storfe, sau og gris er også viktig,
men det er lite av høns. Årdal har store og gode fjellbeiter for sauene.
2.8.2.2.
U tviklingsmuligheter
Gjennom en god utbyggingsperiode er produksjons- og driftsgrunnlaget blitt
vesentlig bedre, med mange nye lØer og dyrking av jord.
Det mangler oversikt over dyrkingsjorda innen området. Dette varierer mye fra
bruk med mye dyrkingsjord til andre som er nærmest helt oppdyrket.
I høyereliggende områder , ca.450 - 500 m.o.h. er det felt med dyrkingsjord,
delvis veiløse. Av større felt i det aktuelle området kan nevnes
Livastøismyrene, Beinskjer/Urdavatnområdet og Nystøldalen på totalt ca. 1000
dekar.
2.8.3
2.8.3.1.
Næringsmessig betydning og utviklingsmuligheter
Det er bare i nedre del av området (Tveit - Ullestad og rundt Årdal sentrum) at
skogbruket som næring har og vil få noe å bety framover. Her er skogbildet
naturlig furuskog, men også en del store plantefelt av gran som vil gi god
produksjon framover.
Det er idag en del hogst j området Tveit - Ullestad. Her er også et godt utbygd
driftsveinett.
I selve neddemmingsområdet og nærområdene øst for Nes, i Viglesdalen, langs
Øvre Tysdalsvatn og i Tengesdalen, må en i dag si at skogbruket som næring har
små eller ingen interesser. Lav bonitet, ur og stein kombinert med svært
vanskelige driftsforhold preger dette området.
De flate partiene mellom dalførene ligger for høyt til at skogbruk er interessant
her. Skogen i disse områdene er mer å betrakte som verneskog.
15
2.9.
Reindrift
Det fins ikke reindriftsinteresser i området.
2.10.
Flom- og erosjonssikring
Vannføringen i avløpet fra Øvre Tysdalsvatn fram til samløpet med Ardalselva
vil øke. Kapasitet og stabilitet på denne korteelvestrekningen må vurderes
nærmere.
Det er utført to forbygninger i nedre del av elva, og det er videre utarbeidet
planer av NVE (J 983) om forbygning av i alt 6 parseller fra Nes til sjøen.
Transport.
2.11
Garden 'Øvre Tysdal i nordøstre ende av Øvre TysdalsVatn er veiløs og er
avhengig av båt transport på vatnet. Forøvrig er det ingen transportinteresser
knyttet til vas~draget.
,
-
~
.
~
16
3.
VASSKRAFTPROSJEKTENE
3.1
utbyggingsplaner i 158 Ardalsvassdraget.
utbyggingen er lokalisert til et område mellom tysefjorden i sør og Øvre Tysdalsvatn i nord i ~o9aland
fylke. Nedbørfeltene som inngår i planeh, er restfelt~ne
til Ardalsvassdraget. Øvre del av vassdraget er tidligere
overført til Lysebotn kraftverk.
Restfeltene er på 66,8 km 2 og har et sam1et midlere
årsavløp på 156 mill. m3 •
Planene omfatter kraftstasjon i dagen ved Urdavatn
og kraftstasjon i fjell ved Øvre Tysdalsvatn ..
Sandvatn demmes opp til kote 617 (regulering 9 m),
magasinvolum 57 mill m3 , og tas inn i 03 Urdavatn
kraftstasjon via tunnel og rørgate, utløp til Urda~ath.
Sandvatn nedbørfelt (20,5 km 2 ) , Urdavatn nedbørfelt
(8,3 km 2 ), Lyngsåi nedbørfelt (8,5 km 2 ) og NOh~fjell
nedbørfelt (4,0 km 2 ) overføres til Viglesdalsvatn.
Viglesdalsvatn demmes opp til kote 438 (regulering
25 m), magasinvolum 20 mill. m3 , og tas inn i 02 øvre
Tysdalsvatn kraftstasjon gjennom tunnel, utløp til
Øvre Tysdalsvatn, eller til Ardalselva ved Nes.
Det er vurdert flere alternativet for 02 Øvre Tysdals. vatn kraftstasjon. ut fra kostnads- og produksjons w
messige hensyn foreslås vassdraget utbygget som fø1ger.
I alternativ A reguleres og utbygges vassdraget med
to kraftstasjoner. 03 Urdavatn kraftstaSjon i den
sydlige del av feltet, og 02 Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon
i nord, med utløp til Øvre Tysdalsvatn.
I alternativa foreslås vassdraget utbygd som i altern~tiv
A, men 02 Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon foreslås pl~sseft
under Himleknuten, med avløp til Ardaiselva sydvest
av Nes gård.
Hoveddata:
Alternativ A.
Sum installasjon
Sum produksjon
Sum utbyggingskostnad (01.01.82)
37,7
MW
151,2 GWh
245,0 rnilUkr.
17
Alternativ B.
Sum installasjon
Sum produksjon
Sum utbyggingskostnad
3.1. A
(01.01.82)
34,2 MW
137,5 GWh
225,0 mill-kr.
Kraftverksprosjekter Alt. A
Bilag 3.l.A - VU-skjema
Bilag 3.2.A - Kart
3.1.1.A
03 Urdavatn kraftverk
Hoveddata:
Installasjon
Produksjon
Utbyggingskostnad
(01.01.82)
3,9 MW
15,8 GWh
35,0 mill-kr.
Kraftstasjonen er vurdert som stasjon i dagen, omlag
6 km syd-øst for utløpet av 0F, e Tysdalsvatn. stasjonen
utnytter fallet mellom Sandvatn og Urdavain~ Brutto
fall 146 m ved HRV i Sandvatn.
Sandvatn demmes opp med en betongdam i elveleiet nedstrøms
utløpet. Magasinets volum blir 57 mill. m3 ved en regulerin~
på 6 m.
Inntaket til kraftstasjonen ligger like oppstrøms dammen.
Avløp til Urdavatn.
Driftsvassveien mellom inntak og kraftstasjon består
av 700 m tunnel og 980 m rørgate. Svingekammer etableres
ved overgang tunnel/rørgate.
Avløpet tas via kanalisering og elv til selve Urdavatn.
Utbyggingen krever omlag 2 km anleggsveger som skal
bestå når anlegget er sluttført.
Verkets kapasitet blir 3,9 MW ved 3,4 m3/sek. tilsvarende
en brukstid på 4000 timer. Produksjonen på 15,8 GWh
foreslås tatt ut gjennom vintersesongen.
18
3.1.2.A
02 Øvre
Tysdalsv~tn
kraftverk.
Hoveddata:
Installasjon:
Produksjon
Utbyggingskostnad
(01.01.82)
33,8 MW
135,4 GWh
210,0 mill-kr.
Kraftstasjonen er vurdert som stasjon i fjell, 700 m
rett nord av Nes gård. Stasjonen utnytter fallet mellom
Viglesdalsvatn og Øvre Tysdalsvatn. Brutto fall 374 m
ved HRV i Sandvatn.
lTiglesdalsvatn reguleres 25 m , til dette overføres
avløpej fra omlag 67 km 2 , magasinets volum blir 20
mill.ffi .
Driftsvassveien mellom Viglesdalsvatn og Øvre Tysdalsvatn
utføres som tunnel og råsprengt trykksjakt, 6g blir
omlag 3,8 km lang. Utbyggingen krever f6røvrig spregning
av ca. 5,5 km tunneler og sjakter i fQrbLhd~lse med
overføringene til viglesdalsvatn.
Det etableres omlag 7,5 km an1~ggsveger, som
når anlegget er sluttført.
skai bestå
Verkets kapasitet blir 33,8 MW ved 10,8 m3/ se k. tilsvarende en brukstid på 4010 timer. Kraftproduksjonen
blir omlag 135,4 GWh og foreslås tatt ut med 75% g~ennom
vintersesongen.
3.l.B
Kraftverksprosjekter
13ilag 3.l.B
Bilag 3.2.B
3.1.1.B
vU-skjema
Kart
03 Urdavatn kraftverk
So~
3.1.2.B
Alt.B
for alternativ A , jfr. 3.l.1.A
02 Øvre Tysdalsvatn kraftverk
Hoveddata:
Installasjon
Produksjon
Utbyggingskostnad (01.01.82)
30,3 MW
121,7 GWt1
190,0 mill-kr.
19
Kraftstasjonen er vurdert som stasjon i fjell, 700 m
syd av Nes gård. Stasjonen utnytter fallet mellom
Viglesdalsvatn og Ardalselva sydvest av Nes gård. Brutto
fall 338 m ved HRV i Viglesdalsvatn.
Viglesdalsvatn reguleres 25 m. Magasinets volum blir
20 mill.m 3 •
Driftsvassveier mellom Viglesdalsvatn og kraftstasjonen
utføres som tunnel og råsprengt trykksjakt og blir
omlag 4,3 km lang. Feltene Sandvatn, Urdavatn og Lyngsåi
tas inn som bekkeinntak i Lyngsåi (omlag l km tunnel
og sjakt).
utbyggingen krever forøvrig etablering av omlag 7,5 km
anleggsveger som skal bestå når anlegget er sluttført.
Verkets kapasitet blir 30,3 MW ved 10,8 m3/s, tilsvarende
en brukstid på 4010 timer. Kraftproduksjonen blir ca.
121,7 GWh og foreslås tatt ut med ca. 70% gjennom
vintersesongen.
3.2
Hydrologi - Reguleringsanlegg.
3.2.1
Vassmerker.
Spesifikt avløp for feltene er vurdert etter avløpskart for Lyse-området for perioden 1910-50.
Kartet er utarbeidet av NVE i 1970.
I tillegg er VM577 Liarvatn i Jørpelandselva benyttet.
Fordeling over året er vurdert etter VM580 Tveid.
3.2.2
Magasin
l Magasin
FØr regulering
Areal
NV
I
HR\!
Etter regulering
LR\!
Voltml (mill rn3)
DeIm. SenJm. Sum
(km2)
Sandvatn
6,3
611
617
608
47
10
57
Vigle sdal svatn i 0,8
414
438
413
19,2
0,8
20
66,2
10,8
77
!I
Sum
I
!
I
I
I
I
I
Mer knarder :
Planimetrert fra topografisk kart M 1:50000.
Ingen loddinger i forbindelse med senkingen er foretatt.
Magasinprosent Sandvatn
116,3%
Magasinprosent viglesdalsvatn 33,4%
20
3.2.2.1
Sahdvatn
Por utløpsområdet i nordvestre del av magasinet et
eksisterende kartgrunnlag mangelfullt (M 1:50000) ,
høydegrunnlaget likeså.
NV oppgitt av Lyse kraftverk til kt.+61lm.
Sandvatn dreneres naturlig gjennom et svært forvitret,
oppsprukket og blokket elveleie.
Omlag 80 m nedstrøms naturlig terskel (foss) 1 elveleiet etableres hvelvdam i betong. Damkronen blir
liggende på kt. + 618 m, største høyde 21 m, total
lengde av dam ca. 40 m.
Grunnforholdene i damaksen er som ovenfor beskrevet
og e~ del løsmasserensk og profilspren~ning må ~åregnes.
Totalt damvolum ca. 1100 m3 .
senking av magasinet skjer gjennom tilløpstunnelen
og ved hjelp av kanalisering i det na~utlige utl~p.
3.2.2.2
Viglesdalsvatn
Kartgrunnlag M 1:50000. Dammen etableres i vestre ende
av Hiavatn.
NV i Hiavatn er 413 m.
Like oppstrøms utløpet til Hiavatn etableres m~ssivdam
i betong. Damkronen blir liggende på kt. +438, største
høyde 28 m. Total lengde 165 m.
Grunnforholdene i damaksen synes gode, med fjell i
dagen.
Totalt damvolum , 27000 m3.
senking av magasinet gjennom tilløpstunnelen.
21
Nedbørfelt - Avløp.
3.2. 3
!
Fe l
t.ct~
.-
: Ii:..'1
"avD
tcJ.: S
~ ~~~tc
,
c:~
I
:'creal
!
:
~~n:2
S]J2sifikt I
(l",løp
I
m.o.h.
!,
l/s
kI11 2
i
,
614
466
Urdavatn
: Lyng-såi
20,5
,
450
450
,
: Nonsfjell
Viglesdalsvatn
I
76
72,5
8,3
8,5
4,0
72
430
i
I
25,5
l
i m3/s
I
mill m3/år
!
I
,
1,6
0,6
i
0,6
19
19
I
!
49
I
72
i
0,3
9
75
l
1,9,
60
5,0
156
1,3
41
1,2
38
I
!
Midlere avlØp
I;
,
I
, Sandvatn
I
--.------r
-~-------r
,
1
I Sum
I
I Restfe1ter
i Viglesdalsvatn
I
Urdavatn
I
66,8
I
,
J
i
,
!
,I
I
!
,!
;
J
I
I
I
I
I
18,5
:
15,8
i
I
,
i
!
i
70
73
I
Merknad:
Inntakskote i magasin er beregnc~ i magasinets tyngdepunkt. De andre felter er beregnet ved høyde inntaksterskel,
3.2.4
Vassføring etter utbygging.
Bilag 3.4.A
Profil av vassdraget ved utbygging etter alt. A
,
Bilag 3:4.B
Profil av vassdraget ved utbygging etter alt. B.
utbyggingen vil medføre redusert sommervassføring og
forhøyet vintervassføring i hovedelva. Ved utbygging
til Øvre Tysdalsvatn vil hovedvassdraget til alle tider
få sterkt redusert vassføring.
på grunn av forholdsvis store magasiner vil flommene
i vassdraget også dempes, men maksimal avløpsflom kan
fortsatt forekomme.
22
J. J
Vassveier:
3.3.l.A
Ove rf ør inger al t. A
Fra-til
type
lengde
(m)
'.
r
3.3. l.B
Inn tak Bei nskjerv.
sjakt
~p.inskjecv.-Lyngsåi
tunnel
Innt ak Lyngsåi
sjakt
Lyngsåi-Nonsfjell
t:.lnnel
Inntak Nonsfjell
sjakt
Tverrslag Nonsfjell
No nsfj ell-Hiavatn
•
I
I
•
I
I·
(m 2 )
11
4
1750
7
31
4
2350
7
49
4
tunnel
200
7
tunnel
1150
8
Overfør inger al t. B
Fra-til
type
lengde
(m)
,
t ve rrsnitt:
tverrsnItt
(m 2 )
Inntak Nonsfjell
sjakt
127
4
Inntak Lyngsåi
sjakt
127
4
Inntak Lyngsåi
tunnel
900
7
Inntak Beinskjerv.
sjakt
11
4
Innt ak Beinskjerv.
tunnel
1750
7
Det er en . del markerte knusningssoner i områder,
m~n
.utenom disse ventes ikke spesielle stabilitetsproblemer •
23
J. 3. 2A
ty re
F'ra-til
le ngde
(m)
sandvatn-svingekammer
tunnel
700
Svingekammerk:raftstasjon
rørgate
985
Kraftst.-Urdavatn
kanal
ViglesdalsvatnSvingekammer
tunnel
Svingekammerkraftstasjon
KraftstasjonØvre Tysdalsv
tverrsn. falltap
(m 2 )
(m/100m)
7
0,79
0,03
1,16
50
4
2600
9
0,19
sjakt
467
7
0,34
tunnel
650
9
0,19
Enkelte markerte knysningssoner krysser tilløpstunnelen,
forøvrig tilsynelatende bra fjell.
3.3.2.8
Driftsvassveier alt. B
Fra-til
type
lell<Jde
(m)
tverrsn. falltap
(m 2 )
(m/lOOm)
Sandvatn - svingekammer
tunnel
700
Svingekammer kraftstasjon
rørgate
985
Kraftst.- Urdavatn
kanal
50
4
Inntak viglesdalsv.
sjakt
63
4
0,25
Viglesdalsv. Nonsfjell
tunnel
700
7
0,06
tunnel
200
20
tunnel
1900
7
0,07
Lyngsåi-Svingekammer tunnel
940
9
0,13
Svinge kammerkraftstasjon
sjakt
353
7
0,38
Kraftstasjon Ar.dalsel va
tunnel
400
9
0,20
~verrslag
Nonsfjell
Nonsfjell-Lyngsåi
7
0,79
0,03
1,16
24
Fallhøyder
3.3.3.A
1--- --
-------~ -------~
Kraftverk
!
i 03 Urdalsv
!
Overvill"'J1 r-;a:</rrin kote
l'r.dcr,~:mn
BnlttO
fall, r:'iddel (11'.)
:;ett c) fall, ciddel (m)
3.3.3.B
I 02
Øvre
Tvsdalsv.
617/608
471
143
438/413
64
365,7
133
359,2
Sum
508,7
492,2
Fallhøyder
Kraftverk
I
03 Urdav
OVervann ma..x/min kote
Under-vann
Brutto fall, middel (m)
Netto fall, middel (ru)
3.4
Kraftstasjon
3.4.1
Teknisk beskrivelse
617/608
471
143
133
I
102 Øvre
Tvsdalcm
Sum
438/413
100
329,7
.472~ 7
322,7
45S,"i
Alt. A
03-Urdavatn kraftstasjon anlegges som stasjon i dagen,
omlag 6 m syd-øst for utløpet av Øvre Tysdalsvatn.
Stasjonen utnytter fallet mellom Sandvatn og Urdavatn.
Det er regnet med at det installeres en Francis-turbin
på 3,8 MW og slukeevne 3,4 m3/s, som tilsvarer en brukstid
på 4000 timer.
02~ Øvre Tysdalsvatn er vurdert som stasjon i fjell
omlag 700 m rett nord av Nes gård. stasjonen utnytter
fallet mellom viglesdalsvatn og Øvre Tysdalsvath.
25
Det er regnet med montasje aven Francis-turbin med
en installasjon på 33,8 MW og en slukeevne på
10,8 m3/sek., som tilsvarer en brukstid på 4010 timer.
Alt.B
03-Urdavatn, som for alt. A.
02-Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon er vurdert som stasjon
i fjell, 700 m syd av Nes gård. Stasjonen utnytter
fallet mellom viglesdalsvatn og Ardalselva sydvest
av Nes gård. Feltene Sandvatn, Urdavatn og Lyngsåi
tas inn på tilløpstunnelen. Det er forutsatt en Francisturbin med installasjon på 30,3 MW og en slukeevne
på 10,3 m3 /sek., tilsvarende en brukstid på 4010 timer.
3.4.2
Manøvrering.
For begge alternativer forutsettes følgende:
03-Urdavatn kraftstasjon kjøres med tanke på høyest
mulig vinterproduksjon. Sandvatn er overregulert og
årsavløpet kan kjøres ut over sju vintermåneder.
02-Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon kjøres med tanke på
høyest mulig energiproduksjon. Aagasinet i Viglesdalsvatn benyttes tilå regulere tilløpet nedstrøms Sandvatn.
Sammen med'avløpet fra Urdavatn kraftverk blir da vinterproduksjonen tilfredsstillende.
3.4.3
Beregningsmetode for produksjon.
produksjon er beregnet på bakgrunn av midlere avløp
og månedsvis fordeling over året.
Driftssimulering er ikke foretatt.
26
3.4.4.A
Data Eor kraftvedrkene (uten resttiksjoner)
Alt. A
r--'---'---- ,
L___--.-_K_ra_f~t_v~e_rk_,_--=_~I,II
--~,,----
I
:
!i
In~
I
,
f1rn;:::m
I
I
I
! 1.0 TIWjPSDATA
I
i;
Nedb(;rfel t
I
i
I
I
SUItl
I
(km2 )
II
tlidlere tillØp inklu-
I
si ve flomtap ved inn -.
l
20,5
66,8
66,8
i
I
I
!
l
I
1
, 49/15,7
-,
takene (rnill m..)/O;·ih)
Magasin (mill m3/"'c)
l
102 Øvre
! rru c:r'I;:::, l ",u
-
156/135,4
57,0/116,31 77/49,4
I 156/1j5,4
77/49,4
:
2.0
STASJONSDATA
r.lidlere brutto fallh.
Hidlere enerc;iekv.
(n)
3
(k~·:'h/r.1 )
!
fallhØyde (I\1\;'1)
f·1akS iJnal
sl ukeevTl.e ved
midlere fallhØyde (m3/s)
~BrukStid
369,7
0,868
!
ytelse ved midlere
l
143
I 0,321
I
I
3,9
33,8
Ii
3,4
10,8
l
(tirrer)
i
4000
37,7
4010
I
I
I
i
3 • O ProDUKSJON"
II
:
~lidlere
vinterprod. (a...h/år)
~lidlere
sommerprod. (GWh/år)
I
I\lidlere produksjon (GWh/år)
4.
!
I
15,8
I
116,0
35,2
100,2
35,2
135,4
151,2
35,6
2,21
210,0
245,0
1,55
1,62
III
Il A
Il B
1
2,5
2,5
O
15,8
UIBYGGINGSKOSI'NAD
Utbyggingskostnad inklusive
7 % rente i byggetiden
(kostandsnivå 1.1.82)
Utbyggingskostnad
(mill kr)
(kr/k~'Ih)
Kostnadsklasse
Byggetid (ca år)
5. O
NEDENFORLIGGENDE VERK
Midlere energiekv. (kWh/m 3 )
r,zkt produksjon (G-lh/år)
27
3.4.4.8
Data [nr kraftverkene
Alt. T3
, - - - - - - - - - - _ . --
--.---
(Qten restriksjoner)
--------
i
I\raftverk
102 Øvre
b3 Urdav. ~
i
;
I
j'
iI
;
!,
I
~.O TIL[ØPSD:WA
~eclb(i)rfelt
i
Sum
(i:r.12 )
I
20,5
tlidlere tillØp inJ,-lu-
I
66,8
66,8
I
sive flomtap ved irJl...,
takene (mill
/Q'lh)
Magasin (mill m3/%)
49/15,7
ll',J
156/117 ,E 156/117,8
57,0/
77/49,9
77/49,9
I
2. O STASJONS DATA
flidlere brutto fallh. (n)
~1idlere
I
~. telse
energiek:.v. (k\':h/m 3 )
ved midlere
fallhØyde
(Mhl)
r.1aksiJrBl slukeevne ved
midlere fallhØyde (m3Is)
Brukstid (ti.rrer)
I
I
i
143,0
329,7
0.321
0,755
3,9
30,3
34,2
I
I
II
3,4
I
I
10,8
,
4000
4010
Midlere vinterprod. (Q-..h/år)
15,8
86,4
102,2
Midlere sorrrrerprod. (GWh/år)
°
15,8
35,3
35,3
121,7
137,5
(kostandsnivå 1.1.82) (mill kr)
35,0
190,0
225,0
Utbyggingskostnad (kr/k\'Jh)
2,21
1,56
1,64
I
!
3.0 ProDUKSJON
.,
Midlere produksjon (GWh/år)
J
4.
UI'BYGGINGSKOSTNAD
'. Utbyggingskostnad inklusive
7 % rente i byggetiden
Kostnadsklasse
Byggetid (ca år)
5.0
NEDENFDRLIGGENDE VERK
Midlere energiek:v. (k\-..h/m 3 )
Økt produks jon (G-m/år)
III
lIA
IIB
l
2,5
2,5
28
3. 5
Anleggsveger. Tipper. Masseuttak. AnleggskraEt. Samband
3.5. l
Anleggsveger. Alt. A og alt. B
Bilag 3.l.A , Bilag 3.3.B
Anleggsveger, som vil bestå etter anleggsperioden,
blir bygget på disse strekninger:
Adkomstveg til dam Sandvatn
Adkomstveg til urdavatn kraftstasjon
Adkomstveg til Beinskjervatn
Beinskjervatn - Lyngsåi
Adkomstveg til Øvre Tysdalsv.kraftst.
~dkomstveg til aam Viglesdalsvatn
Adkomstveg tverrslag Nonsfjell
Totalt ca. 8,0 km nyanlegg
~g
1,2 km (nyanlegg)
0,4 "
"
1,0
d
2,5"
0,2 ..
(dp~ru~t~~)
(nyanH:!'1c:J)
3,5 "
0,2 "
ti
Il
.1
ca. 1,0 km opprustrting.
vegene vil bli byggetjoppruStet til
skogsbilveg, klasse 3.
standar~ tilsvate~d~
Benyttet kartgrunnlag, topografisk kart M 1:50000.
3.5.2
Øvrige transportanlegg.
Det forutsettes at rørgaten ved 03-Urdavatn kraftstasjon
kan bygges ved hjelp av terrengtransport.
3.5.3
Tipper. Masseuttak
A1t.A
Bilag 3.3.A
Urdavatn kraftstasjon
Overskuddsmasser i tilløpstunnel fra Sandvatn, fo~eslås
arrondert og skjult under HRV i Sandvatn (ca. 5000 trm 3 ).
Masser i forbindelse med damarbeider iSandv~tn arronderes
nedstrøms damfot (ca. 1200 tfm 3 ).
Masser i forbindelse med avløpskanal til urdåvatn Q9
masser i byggegropen til selve kraftstasjonen arronderes
i kraftstasjonsområdet (ca. 1000 tfm 3 ).
Beinskjervatn - Lyngsåi overføringstunnel.
Overskuddsmasser fra overføringstunnelen etabletes
som tipp langs Lyngsåi (ca. 1300 tfm 3 ).
29
Lyngsåi - Viglesdalsvatn overEøringstunnel.
Overskuddsmasser fra tunnel og sjakter (ca. 28.000 tfm 3 )
etableres som tipp like nedstrøms dam vigles4alsvatn.
Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon
Overskuddsmasser fea tilløpstunnelen (ca. 24.000 tfm 3 )
skjules i viglesdalsvatn under HRV.
Masser Era trykksjakt, avløpstunnel, adkomst og selve
stasjonen (ca. 33.000 tfm 3 ) etableres som tipp ved
Nes, evt. benyttes en del masser som vegbyggingsmateriale
i forbindelse med adkomstveg til Viglesdalsvatn.
3.5.3
Tipper. Masseuttak
Alt.B
Bilag 3.3.B
Urdavatn kraftstasjon
Som for alternativ A.
overfø~Lngstunnel
Overskuddsmasser fra overføringstunnelen etableres
som tipp langs Lyngsåi (ca. 1300 tfm 3 ).
Lyngsåi bekkeinntak
Massene etableres i
(ca. 7000 tfm 3 ).
tipp nedstørms dam Viglesdalsvatn
Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon.
Overskuddsmasser fra tunneler og sjakter (ca.32.000 tfm3),
etableres i tipp nedstrøms dam Viglesdalsvatn.
Masser fra trykksjakt, avløpstunnel, adkomst og selve
stasjonen (ca. 25.000 tfm 3 ) etableres som tipp ved
Nes, evt. benyttes en del masser som vegbyggingsmateriale
i forbindelse med adkomstveg til Viglesdalsvatn.
30
i. S. 4
. AnlAggskraft - Samband
20 kV kraftlinje og telefon føres fram til
områdene.
3. (
Kompenserende tiltak.
3.0.1
Terskler
hoved~i~gs
Plan for terskler er ikke utarbeidet, men det antas
at det kan være aktuelt å bygge terskler i Ardalselva
for Nes gård hvis avløpet legges til Øvre Tysdalsvatne
Kostnader er medtatt etter grovt skjønn.
3.6. 2
Landskapspleie
De i pkt. 3.5.3 beskrevne tipper terrengartonderes,
slik at de faller inn som en naturlig del av de omkringliggende omgivelser.
om
nødvendig overflatebehandles tippenej slik at en
naturlig vegetasjonsinnvandring er mulig.
3.6.3
Restriksjoner
Det er ikke forutsatt avgivelse av minstevassføring
til overførte elver eller andre restriksjoner i kjøtinge~
av kraftverkene.
3.7
Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning.
3.7.1
Innpassing i produksjonssystemet.
Det er forutsatt at kraftverkene skal kunne kjøres
på separate nett og at de skal kunne drives i samkjøring
med landets øvrige produksjonssystem.
Kraftøkning på grunn av samkjøring med regionen forøvrig
er ikke beregnet.
31
3.7.2
Linjetilknytning.
Bilag 3.3.A
Øvre Tysdalsvatn kraftverk kan tilknyttes det nettet
som er bygd opp for å forsyne Midtre Ryfylke ved at
det bygges en ca. 12 km lang linje fra kraftverket
på sydsiden av Øvre Tysda1svatn.
Linjen knyttes til Midtre Ryfylke Elektrisitetslags
50 kv's hovednett i Ardal.
Urdavatn kraftverk vil bli tilknyttet Midtre Ryfylkes
Elektrisitetslags 10 kV nett ved at det bygges en 10 kv
linje fra kraftverket til Ardal.
32
3.8
Kostnader pr. 01.01.82 (7% rente i byggetid~n).
3.8.1
03 - Urdavatn kraftverk.
Alt. A og alt. B
mi11.kr.
1.
Reguleringsanlegg:
Andel Dam Sandvatn
1,4
2.
Overføringsnalegg
3.
Driftsvassveier
4.
Kraftstasjon. Bygningsmessig
1,0
5.
Kraftstasjon. Maskinelt og
elektroteknisk
6,0
6.
Transportanlegg. Anleggskraft
1,5
7.
Boliger. Verksteder
8.
Landskapspleie
0,5
9.
Uforutsett
4,5
10.
Investeringsavgift
2,3
11.
Planlegging. Administrasjon
2,0
12.
Erstatninger. Ervervelse etc.
1,5
13,1
13 . . Finansieringsutgifter
(byggetid l år)
Kostnadsklasse Ill, 2,21 kr/kWh
Beregnet etter midlere produksjon.
1,2
35.0 m.1.1Lkr.
33
3.8.2
02 Øvre Tysdalsvatn kraftverk. Alt. A
mill.kr.
l.
Reguleringsanlegg:
Andel dam Sandvatn
Dam Viglesdalsvatn
3,6
26,1
Overføringsanlegg:
Lyngsåi - Nonsfjell
Nonsfjell - viglesdalsvatn
8,5
12,5
7,0
3.
Driftsvassveier
28,1
4.
14,8
5.
elektroteknisk
31,0
2.
6.
Transportanlegg
8,0
7.
BOliger. Verksteder
1,0
8.
Terskler. Landskapspleie
2,0
9.
Uforutsett
17,2
10.
Investeringsavgift
13,4
11.
Planlegging. Administrasjon
12,0
l2.
Erstatninger. Ervervelse etc.
13.
Finansieringsutgifter
(byggetid 2,5 år)
7,5
17,3
210,0 mill-kr.
Kostnadsklasse Il A, 1,55 kr/kWh
Beregnet etter midlere produksjon.
Utbygging etter alt. A, sett under ett gir følgende
sum kapitalbehov 245 mill.kr.
Kostnadsklasse Il B, 1,62 kr./kWh
34
3.2.8
02 - Øvre Tysdalsvatn kraftverk Alt. B
mill.kr.
1.
2.
Reguleringsanlegg:
Andel dam Sandvatn
Dam Viglesdalsvatn
3,6·
26,1
Overføringsanlegg:
Nonsfjell-tilløpstunnel
Lyngsåi - tilløpstuhnel
1,5
5,7
8,5
3.
DriEtsvassveier
30,6
4.
13,8
5.
elektroteknisk
30,1
6.
Transportanlegg
8,0
7.
BOliger. Verksteder
1,0
8.
Terkler. Landskapspleie
1,0
9.
Uforutsett
14,6
10.
Investeringsavgift
13,3
11.
Planlegging.Administrasjon
10,0
t2.
Erstaninger. Ervervelse etc.
13.
6,5
Finansieri~gsutgifter
Byggetid 2,5 åt)
15,7
!
'
190,0 mill. kr.
I
Kostnadsklasse Il A,
1,56 kr/kWh
Beregnet etter mid1erepr6duksjon.
utbygging etter alt. B, sett under ett
sum kapitalbehov 225 mill.kr.
Ko~tnadsklasse
Il B,
1,64 kr/kWh.
~ir
f~lgende
BILAG 3.1A
~\
SANDVATN
116,3
I
57
~
3.4
49
---I
03 UROAVATN KRAFTVERK
0,321
2:1,189
----I
J-----,
UROAVATN
1--_ _ \
LYNGSÅI
J
I
1-------\
NONSFJELL
1-------\
I
VI GLESDALSVATN
33,4
77
02
I
33,8
10,8
156
~
0,868
bv TYSDALSVATN KRAFTVERK
~D.,868
~
15B /ÅRDALSVASSDRAGET
~ INSTALLASJON
37,7
L
85,2 GWh
MAGASIN
L TILLOr
M'A
• ·151,2 GWh
LlliDaOIl
SlYIUNGEH." lINOIIOE NIS:
AAOOIVENDE INOEMIeflER . MAlF
KAISTIAMSANØ S. TlF. O42flC111Gp
BILAG
SANDVATN
116,3
57
49
~
0,321
1: 1,101
3.4
03 UROAVATN KRAFTVERK
UROAVATN
LYNGSÅI
NONSFJELL
VI GLESDALSVATN
33,3
77
156
0,780
21),780
02
158
av
TYSDALSVATN KRAFTVERk
ARDALSVASSDRAGET
~
INSTALLASJON
342
L
MAGASIN
78,4 GWh
L TILLOP
-
1.373 GWh
Lill
3J9
BILAG 12.A
,~
./
I
i .
. '
LYN GSVATN
'~IGL~ SDAL~V.~~.O
438-4~~1
25,S/Sr L . /'~
;.. )
<.," ', I
'\ / r /
~
')
l
/
}
r-
(~I'
\
\
I
/"-..
~./ \ .--
~.Y ' ~('
('
\
_jr\
NoNSFJELL
\ \
( '
.
.
(
LYNGSÅI
8,5/19.0
\
I
02CN. TYSDALSVN .
\.
~
TEGNFORKL ....,,,...,
.
. . TID. ..eG . VATN
. " REGULERT VATN
_
UREGULEIU VATN
o INNTA!<
--TUNNEL
C
KRAFSTASJON
,....... DAM
- .GRENSE ~ELT
\.\.- ....--.
.
.
(
\
\
\
\
I
I
_
. _
. _.__ 0
SAMLET PLAN FOR GJENVÆRENDE VASSKRAFT
158
I
)
ÅRDALSVASSORAGET
ROGALAND
02- (}.tRE TYSOAlSVATN KRAFTS.SJON
03- UROAVATN KRAFTSTASJON
'
UTBYGGII'(;SALTERNATIV
2
3
4
LI
BO.
SIVILINGENIØR LIND80E A/8
AAooI'ÆNOf. INGENIØRER · .....
1CR18T1ANIIAHD 8. TlF. 042/10 100
A
4445- 10
,
BILAG 128
)
)
?
)
J~
( ri
r'
y
\ ,
)
/
-
~
i
')
( (f
/
\
!
)
\
;'
I
f
(
<-) 2~O
/ VIGLESOAL SVN
438- 413 \
I
25,5/1 IL /'~
..:
<.,....-
.
?
'"
\.<0 (
')
~/
r-
J
/
"'.,: 0
\
,\ av
\
PSDAL5VATN
.
\
~
N; :SFJELL
~t.o
\ ,~
.
.
(
)
(
J
l
,
LYN Gc,vAT N
1'/
/ //"",
I~'
\-
. ,. .......... 'ro /--....Ol
,,-.Y
)
'\0
; '
\.'(
LYNGs A l
\, 8,5/19.0
(
~~
\
\
\
\
\
02
/
av.TYiDALSV~
\ \ \ \~
)
\
<tJ UROA' TN- '
~~y ,"O ,'"
\
)\\
J
\ "r "°___..'\
~UROAVN
/
./
('
(
1//
J-./'"'\ \
>----- 1
,,--1
. . no. NEO . VATN
)-'--'Y
_
_
\
o
C
_- .,../
\'
l
(
\:\
./
I 'J
.
1se
2
--==
J
=='io_
VATN
ICJW'STAIJON
DAM
OM'"
. . . .ILT
ÅROALSVASSORAGET
"()(,ALAHO
02- &IRE TYSOALSVATN KRAFTSTASJON
03- U~""TN KRAFTSTASJON
)
.- ' _ . -
~OUla,
'N'fTAiI<
TUNNEL
.
I
. ./
_0/
1
l'~
- = ' r=;;._
MGUlE,n VATN
4
......=
Skm
==={:f
lJT8YGG,rc:;SALTE~ATlV
LI DBOII
IIV1lINOENttll' UHD80I AI'
AAooIWfCIE INOfNIeAEA
°
....
ICAISnAH8AHD • . lU'. Ot211O!OO
B
4445-200
BILAG 301A
)
)
(
)
/
-
'\ 0
)
/
•
\
I
.
I~IGLESDALS±\
~o~
r L· /'~
J :)
.I
A
".~
"'.
\
-.
'\
\.
\
~Vf
--~ ,
rI
l
(\
J
I
\
\\
t~SD~~
NoN SFJELL
o
(
\
av .
LYN GSV"TN
\
\
f
\ /---
\
)..:.~o/
1v. .
~,
\ _
\ LY NGS ÅI
\
\...
\ VATN
\.
\
\
TEONFORKL
--~. J ERN3ANE
=
EKS'ST VEG
===' : ANLEGOSVEG
, . . . KRAFTLlNJI
\
TIPP
\
•
_.
_
. .....--
,.../
~o
)
•
. SAMlET PLAN FOR GJENVÆRENDE VA SSKRAFT
o
1Se
ÅROALSVASSORAOET
ItOCiALMD
02- OvRE TY~L SVATN KRAFTS TASJON F=.:.....:.-F----=~~...,....~
03- U~VATN KRAFTSTASJON
UTIYGO,M;SALT EANATIV
LI IlDaOIl
SlYlLINOIENIØA LINDeOE All
MDo!Y9C)f INGEN...... . ...,
ICNIT1~
l . ni
100
4445-110
~----------------------------==~--~~
111
)
.)
(
)
./
c
•
LYN GSVATN
TEONFORKL aNI"••l
_ _ _o
JERN:5ANE
=
EI(SIST VEG
==== ANLEGOSVEG
' ' ' . I(RAFTLINJE
\
\
,-/
/
- '-
)
.
158
ÅROALSVASSDRAOET
ROGALAND
02-BvRE TYS~LSVATN KRAFTSTASJON F~+-~~-fX-'=fL~
03- U~VATN KRAFTSTASJON
--""'"
uT8VGGIN3SALT ERNATIV
LlliDaOIl
atVllIHOEHIØA UNOBOE AlS
~IVENOE lNOENlllÆR • MAlI'
MlITlAN8AND.. TLF. 042110 !JOD
4445-210
•
moh
700 _ _+KRÅKEHOLSVATN .630
-"
s~
!·~Y,Jl.J'"'::t.:J VM 11'4
500,_--+-
• .JO>
~
,,~
300--+
",.
av.
TYSDALSVATN
..
-
LYNGSÅI
100_-++--KM FRA TVEIT-
10
15
20
RED. VASSF. P.GA TI DLiGERE UTBYGGING
URDAVATN
REG.
r- -VATN
--- --
,-
....
o- LI TEN --VASSF.
-
-
--
---
""
li
-
-,
LENGDEPROFI LÅRDALSELVA
700__--+-
"
URDAVATN ·471
~.
500.~~
BEINSKJERVATN +466
-\
"
,-
'"
300_-+
"
~
,-
.
ARDALSELVA
100
f-
i<M FRA ULLESTAD -
10
15
I
%
5
I
J
-\,
o
r
~
UBERORT AV KRAFTUTBYGGING
REG. VATN
REG. VASSF.
I -
,O - LI TEN
LENGDEPROFIL AV ELV FRA UROAVATN
VASSF.
G
}
):
moh
700
-+
KRAKEHOLSVATN +630
~
SDALSVATN +581
s
;&
500
I-
,,~
300---+
CV. TYSDALSVATN-----"..
LYNGSÅI
100_---4~
KM FRA TVEIT-
tO
15
20
RED. VASSF. P.G.A. TI DLiGERE UTBYGGING
URDAVATN
I
~EG. VATN
"'
f -LI TEN
,REG. VASS~ OKET VINTERY.F.
VASSF.
'li
I
LENGDEPROFI LARDALSELVA
700_-+
"
UROA VATN
+ I. 71
BEINSKJERVATN +466
SOO,_--+-
,
"
300
•t
~,.
ÅRDALS ELVA
100
+- i<M FRA ULLESTAO UBERORT AV KRAFTUTBYGGING
10
15
I
REG. VATN
5
I
REG. VASSF:
\, I
~
G)
,0- LI TEN VASSF.
r--
~--
-_.~
LENGDEPROFIL AV ELV FRA UROAVATN
il
OJ
r
~
ro
35
4.
VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN
4.0.
Virkninger for naturmiljøet
4.0.1.
Arealkonsekvenser
Det neddemte areal vil bli like stort ved både alternativ A og B. Ca. 1500 dekar
vil bli neddemt (1100 dekar ved Sandvatn og 400 dekar i Viglesdalen).
4.0.2.
Ved alternativ A vil vintertemperaturen stige i Urdavatn og Beinskjervatn samt
i elvestrekningen mellom dem, når Urdavatn kraftstasjon kjøres. I Øvre
Tysdalsvatn ventes ingen endringer, men vintertemperaturen kan stige litt i
elva mellom vatnet og fjorden. På elvestrekninger med redusert vannføring kan
ventes større og raskere variasjoner i temperaturgangen både gjennom døgnet
og fra dag til dag. Middeltemperaturen om våren og forsommeren kan bli litt
høyere enn i dag.
Ved alternativ B vil endringene i Urdavatn og Beinskjervatn bli som for alt.A. I
elva nedenfor Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon vil temperaturen stige 1-2 0 C om
vinteren og synke 2-5 0 C om sommeren når stasjonen kjøres. Disse endringene
blir sterkt redusert nedenfor samløpet med elva fra Øvre Tysdalsvatn. På
elvestrekninger med redusert vannføring blir endringene som for alt.A.
Ved alternativ A vil Urdavatn, Beinskjervatn og elva mellom dem være isfrie
eller bare delvis isdekte når Urdavatn kraft~1 tsjon kjøres. Når Sand vatn og
Viglesdalsvatn tappes ned, vil isen sprekke opp i strandsonen og vanskeliggjøre
ferdsel til og fra vatnet. Dette gjelder spesielt for Viglesdalsvatn som har
bratte strender. På Sandvatn blir disse ulempene neppe store. Ved
tunnelåpningene blir isen svekket eller det blir åpne råker. Nedenfor Øvre
Tysdalsvatn vil elva være isfri når stasjonen kjøres.
Ardalsfjorden vil få Økt ferskvannstilførsel, spesielt i kalde og nedbørsfattige
vintre. Da elvevannet neppe vil blandes særlig med sjøvannet i elveosen p.g.a.
det slake fallet i elvemunningen, må en regne med noe ferskere overflatevann i
fjorden. Dette vil kunne gi hyppigere og mer omfattende islegging i den indre
delen av fjorden. Det er grunn til å anta at islegging fortsatt vil være uvanlig
utenfor øyene ved Døvika.
Ved alternativ B vil konsekvensene bli de samme som for alt.A med unntak for
elvestrekningen mellom utløpet fra Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon og elver17øtet
ved Tveit. På denne strekningen vil elva bli isfri når stasjonen kjøres.
4.0.3.
~_~~~l~_~l~~~~~_~~~~g~!
4.0.3.1.
Innsjøer/magasin
Alt. A
Urdavatn og Beinskjervatn vil ifølge NVE-Iskontoret være isfrie
eller bare delvis isdekte når Urdavatn kraftstasjon er i drift. Over
og like ved disse vatna vil det vinterstid bli høyere lufttemperatur
og større mulighet for frostrøykdannelse i kaldværsperioder. Ved
åpen råk ved tunnelutløpet i Viglesdalsvatn kan det i
kaldværsperioder vinterstid dannes frostrøyk. Over og Ilke ved
magasinene i Sand vatn og Viglesdalsvatn vil det om høsten bli litt
høyere lufttemperatur og luftfuktighet. Ved Øvre Tysdalsvatn
ventes ingen lokale klimaendringer av betydning.
36
Alt.B
Klimakonsekvensene blir de samme som for alt.A, med unntak av at
det blir Økt frostrøykhyppighet over Viglesdalsvatn.
4.0.3.2.
Elvestrekningene
Alt.A
Bortsett fra ved selve elvebredden vil den forventede økning i
villtertemperatur i Storåna mellom Øvre Tysdalsvatn og
Ardalsfjorden ikke føre til lokale klimaendringer av betydning. Når
Urdavatn kraftstasjon kjøres, vl! det vinterstid bli høyere
lufttemperatur og større frostrøykhyppighet over og like ved elvene
mellom Urdavatn og Beinskjervatn.
Alt.B
Elvestrekningen Nes-Tveit vil ifølge NVE-Iskontoret bli isfri når
Øvre Tysdalsvatn kraftverk er i drift. På denne strekningen vil det
bli høyere lufttemperatur og større mulighet for frostrøykdannelse i
kaldværsperioder vinterstid. For øvrig blir konsekvensene de samme
so;n for alt.A.
4.0.3.3.
Fjorden
Alt.A og B Ifølge NVE-Iskontoret kan reguleringene gi hyppigere og mer
omfattende islegging i Ardalsfjorden innenfor Døvik. Isdekket fjord
vil føre til lavere temperatur i lavlandet langs fjorden. Virkningen
vil være størst i kaldværsperioder med lite vind og lite skyer.
Virkninger for naturvern
4.1.1.
Ved begge alternativ vil regulering av Sandvatn forringe/ødelegge bffirådets
kvartærgeOlogiske kvaliteter. Oppdemming av Viglesdalsvatnet med 2.5 ll1
innebærer et betydelig negativt landskapsestetisk inngrep.
4.1.2.
Konfliktområder
Området omkring Sandvatn er et klart konfliktområde. Oppdemming til kote
617 vil medføre neddemming av verneverdige randmorener , strandlinjer og
smeltevannsløp. Senking av Sandvatn med 3 m, vil medføre erosjon og
sannsynligvis utsletting av deler av verneverdige randmorener.
Hiafossane og Rykanfossen vil under normale forhold bli helt tørrlagte og vil
representere en klar konflikt i forhold til naturverninteressene.
4.1.3.
Det kan ikke påvises positive effekter.
4.1.4.
Minstevannføring i regulerte elvestrekninger vil i noen grad kunne Kompensere
for landskapsestetiske ulemper.
37
4.2.
VirknInger for friluftsliv
4.2. t ..
Naturområder med høy egnethet for tradisjonelle friluftsaktiviteter og med stor
opplevelsesmessig betydning vil få redusert attraksjonsverdi. Enkelte områder
mister helt bruksverdien og utbyggingen vil derfor totalt sett sterkt forringe
områdets verdi for friluftsinteresser.
4.2.2.
Konfliktområder
Oppdemming av Viglesdalsvatn vil føre til at turistJøypa på nordsida av vatnet
går tapt. Det vil sannsynligvis bli vanskelig (eller umulig) å etablere ny sti her.
Dalen vil bli uegnet til skigåing vinterstid p.g.a. usikre isforhold. Regulering av
Sandvatn vil p.g.a. områdets topografi føre til at relativt store arealer vil bli
neddemt. Flere hytter og båtplasser blir berørt. Sandvatn dekker et større
område og ferdsel over isen vinterstid er vanlig. Begrenses denne muligheten,
vil området få redusert verdi for skiaktiviteter.
4.2.3.
Det kan ikke påvises positive effekter for friluftsinteressene.
4.2.4.
Små vannstandsvariasjoner i Sand vatn om vinteren vil kunne redusere ulempene
for friluftslivet.
4.3.
Virkninger for vilt
4.3.1.
Viglesdalsvatnet som reproduksjonsområde for ender og vadefugl vil bli ødelalgt.
I området Urdavatnet/Sandvatnet vil verdien for vann fugl bli sterkt redusert.
Økende forstyrrelse kan få negative virkninger for villreinstammen i området.
Kraftlinjene som er planlagt kan komme i konflikt med fuglelivet. Spes~e1t
utsatt er rovfugler og ugler, men andre arter som for eksempel storfugl, orrfugl
og ryper kan også bli berørt.
'
4.3.2.
Eventuelle skader kan neppe kompenseres.
4.3.3.
Det er i særlig grad områdets referanseverdi og representativitetsverdi som vil
bli redusert. Begge alternativ vil gi middels negativ verdiendring for området.
!
!
38
4.4.
Virkninger for fisk
4.4.1.
Vannføringen i Ardalselva er i dag helt marginal m.h. t. oppgang og utøving av
fiske. Nedslagsfeltet til elva er nå ca. 250 km 2• Det pågår anleggsarbeid i
Grasdalsområdet for å overføre disse delfeltene nordover i forbindelse med
Ulla-Førre utbyggingen. Etter at denne overføringen er gjennomført, vil
restfeltene til A.rdalselva være 200 km 2• De før nevnte feltene i Grasdalen
ligger høyest i vassdraget og smelter senest. Ved overføring innebærer dette
enda kortere fiskesesong tidlig på året. Nedslagsfeltene som inngår i dette
prosjektet utgjør 66,8 km 2 , d.v.s. 30% av nedslagsfeltet til Ardalsvassdraget
etter at Grasdalsfeltene er overført. På grunn av høy magasinprosent i Sandvatn
(111 %) vil kraftproduksjon og tapping bare skje i vinterhalvåret. For flsket
innebærer dette i praksis bortføring av nedslagsfeltene. Fordi vannføringen i
dag er marginal, vil denne reguleringen innebære tilnærmet totalt tap av
Ardalselva for laks og sjøaureflske. Utleieverdien av fiskerettene i elva vil og
bli minimal på grunn av at vannføringen og dermed fisket blir svært vanskelig å
forutsi på forhånd.
Øvre Tysdalsvatn med laks/sjøaureførende elvestrekninger vil og bli påvirket
med hensyn til de nevnte artene. Ved at elvestrekningene nedenfor mot sjøeh
får redusert vannføring, vil dette og redusere oppgangen av laks/sjøaure til
denne delen av vassdraget. For de andre fiskeartene i Øvre Tysdalsvatn vil
overføringen ha liten virkning.
I Sandvatn vil reguleringen innebære at alle gyteplassene blir ødelagt og
næringsdyrproduksjonen vil gå ned. Båthold og utøving av fiske blir
vanskeliggjort. For sportsfiske vil det potensielt ha liten eller ingen verdi. En
må regne med tap av fisk gjennom tunnelen.
I Viglesdalsvatn vil gyteforholdene bli sterkt reduserte, og det er uvisst om en
kan vente tilstrekkelig selvrekruttering etter reguleringen. Forøvrig blir
skadevirkningene de samme som for Sandvatn, men en kan vente en viss
demningseffekt.
Urdavatn og Beinskjervatn vil få økt gjennomstrømming om vinteren og
redusert vannføring i sommerhalvåret. Gyteforholdene vil bli reduserte, m~n
trolig vil rekrutteringen fortsatt være tilstrekkelig. Det er sannsynlig at det blir
tap av fisk gjennom tunnelen.
Virkningene vil bli tilnærmet de samme ved begge alternativ. Hele den berørte
delen av vassdraget er å betrakte som konfliktområde. Utbyggingen vil ikke Ut
positive effekter for fiskeforholdene i reguleringsområdet.
4.4.2.
~~~~~_~~~~i~~~~i~!~~
Aktuelle kompensasjonstiltak er utsetting av fisk i de regulerte vatna. Bygging
av terskler i Ardalselva, minstevannføring for fiskeoppgang og utøving av fiske.
4.4.3.
Produksjonsverdien blir redusert i magasinene og tildels i elva. Brukerverdien
av elva vil bH redusert til et minimum og mye redusert i magasinene.
39
4.5.
Virkninger for vannforsyning
4.5.1.
~~~!~~~!?~~~~_<!~~_~g_P9_sJ!i~~_~J}_<:.~!~~
Fordi løsmassene er lett gjennomtrengelige for vann vil grunnvannsnivået nær
vassdraget påvirkes av vannføringen i elva. De grove massene gjør dessuten
brønnvannsuttak nær elva påvirkelig for elvevannets kvalitet.
Vannforsyningsanleggene vil måtte ombygges dersom grunnvannsnivået endres
ved vassdragsreguleringen.
Medfører reguleringen endret vannkvalitet i brønnene, må større endringer i
vannforsyningen til (flytting av brønner, bruk av andre kilder). Vannforsyning til
dyr på beite blir vanskeliggjort på strekninger som tørr legges eller får forverret
kvalitet. Konsekvensene for vanningsinteressene kan bli betydelige. Reduksjon
av grunnvannsnivået vil øke arealene som trenger vanning og gjøre det
nødvendig å øke vanningsfrekvensen for de arealer som nå vannes i spesielt
tørre perioder. Dersom Storåna ikke fortsatt kan brukes som kilde for
vanningsanlegg, må betydelige overføringsanlegg fra andre kilder bygges.
Dersom det ved utbyggingen pålegges et vannutslipp og en slik manøvrering av
magasinene at minstevannføringen blir forbedret i forhold til dagens situasjon,
kan dette gi positive effekter for grunnvannstanden i tørkeperioder.
4.5.2.
~~!:2P~_~~~~i~~~!i~!~~
Det viktigste tiltak mot skadevirkninger er sikring av tilstrekkelig
minstevannføring.
Vannforsyningsproblemer
kan
kompenseres
ved
overføringsanlegg fra andre vannkilder, f.e:'~::,. Øvre Tysdalsvatn eller ved
grunnvann (dypere brønner). For å dekke det økende vanningsbehovet kan det
anlegges permanente vanningsanlegg.
Virkninger av senket grunnvannstand kan motvirkes ved terskelbygning.
Dersom kraftstasjonen plasseres i hovedvassdraget i stedet for ved Øvre
Tysdalsvatn, vil de negative virkningene bli betydelig redusert.
4.5.3.
Dette kan ikke vurderes før inngrepene er kjent i detalj. (Særlig
vannføringsvariasjonene gjennom året, minstevannføring, erosjonsfare m.m.).
4.6.
Virkninger for vern mot forurensing
4.6.1.
Vannføringen i elva er direkte bestemmende for resipientkapasiteten. Størrelsen
på minstevannføring og bruken av reguleringsmagasinene vil derfor bestemme i
hvilken grad elva beholder tilstrekkelig resipientkapasitet for den tilførte
avrenning fra areal og virksomhet i dalen. Reduksjon av nåværende vannføring
vil begrense mulighetene for ny eller økt virksomhet, da bruk av alternative
resipienter eller spesielle rensetiltak vil medføre ekstra kostnader. Særlig
gjelder dette den Øvre delen av elva hvor vann føres vekk, men også den nedre
delen dersom vannføringen fra Øvre Tysdalsvatn blir ujevn. Svekket
resipientkapasitet vil gi redusert vannkvalitet og økt begroing i vassdraget.
Erosjon i reguleringsmagasinene vil kunne gi slam transport, misfarging og økt
40
næringstiHørsel i vassdraget med økt fare for begroing.
4.6.2.
~<2~p~_r:~~~i<2~~~l!!~~
Det viktigste tiltak mot skadevirkninger er sikring av tilstrekkelig
minstevannføring. Forurensingsvirkningene kan vanskelig motvirkes på annen
måte. Avløp fra punktutslipp kan imidlertid føres til sjøen dersom det bygges
ledninger dit.
Dersom kraftstasjonen plasseres i hovedvassdraget i stedet for ved Øvre
Tysda!svatn, vil de negative virkningene bli vesentlig redusert.
4.6.3.
Dette kan ikke vurderes før inngrepene er kjent i detalj. (Særlig
vannføringsvariasjonene gjennom året, minstevannføring, erosjonsfare m.m.).
4.7.
Virkninger for kulturminnevern
4.7.1.
For vurdering av prosjektet for Samlet Plan er det gjort korte befaringer langs
strekninger Nes-Viglesdal, omkring Urdavatn og nordenden av Sandvatn.
Anleggsveien er bare delvis befart. Lokaliseringen av kraftstasjoner, tipper og
overføringstunneller er ikke befart.
4.7.2.
Konfliktområder
Alt A og B Oppdemming av Sandvatnet vil ødelegge kulturminner rundt vatnet
Oppdemming av Viglesdalsvatnet vil ødelegge kulturminner rundt
vatnet, bl.a. det interessante gårdsanlegget på Viglesdal. Båd~
oppdemmingen og den planlagte anleggsveien vil ødelegge den gamle
og meget sjeldne veien til Viglesdal. Tørrlegging av Lyngsåna og
Rykanfossen vil få negativ innvirkning på kulturlandskap. Andre
inngrep vil også kunne berøre kulturminner og kulturlandskap.
4.7.3.
Reguleringen vil ødelegge kulturminner med meget stor kunnskapsverdi,
opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. En del av kulturminnene er sjeldne.
4.7.4.
Behov for videre undersøkelser
Det er behov for systema tiske undersøkelser.
4.8.
Virkninger for jord- og skogbruk
4.8.1.
Arealkonsekvenser
Ved begge alternativ vil ca.600 dekar jordbruksareal skikket til dyrking og
kultivering bli neddemt, ca.200 dekar ved Sand vatn og ca. 400 dekar ved
Viglesdalsvatnet. Rundt Hiavatnet er det mye uproduktivt areal, men også noe
beite. Da Viglesdalsvatnet skal demmes opp 24 m går all god beitejord bort nede
i dalen.
41
·4.8.2.
For nedre del av Ardalselva, fra osen og opp til Bjørg (samløpet med elva fra
Øvre Tysdalsvatn) blir vannføringen som før, men ved regulering blir
vintervannføringen større og flomvannføringen mindre.
Ved alternativ A vil elva fra Bjørg til Nes (ca.7 km) få så redusert vannføring at
den blir omtrent tørrlagt og faller helt bort som sjølgjerde. Det er en del
tørkesvak jord i området og naturlig nok er det størst behov for vatning i
tørkeperioder når vannføringen er minst. Strekningen Nes-Bjørg er et klart
konfliktområde ved alt.A da det er lite trolig at minstevannføringen vil være
stor nok til å dekke vatningsbehovet.
Ullestadåna, ei sideelv til Ardalselva vil ved begge alternativ også få redusert
vannføring. I tørkeperioder vil den falle helt vekk somsjølgjerde.
Ved Sand vatn og Viglesdalsvatn vil store arealer bli neddemt (jfr. 4.8.1.).
Viglesdalen som beiteområde for sau og ikke minst som drlftevei for sauer fra
store heiområder vil bli helt stengt for gjennomgang ved begge alternativ. Det
kommer årlig nærmere 3300 sauer og lam gjennom dalen til skilleplass ved Nes.
For skogbruket vil kraftlinjene fra Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon og Urdavatn
kraftstasjon ned til Ardal komme i konflikt med rasjonell skogsdrift i området.
Forøvrig vil en eventuell utbygging ha svært små konsekvenser for skogbruket.
4.8.3.
~'2~p~_~~~~i'2~~~l~!~~
Det kan være aktuelt å bygge vei fra dam stedet ved Hiavatn langs en av
dalsidene gjennom Viglesdalen og fram til drifteveien øst i dalen. Videre vil
sikring av tilstrekkelig minstevannføring fo' vatningsbehov, gjerdehold og
terskelbygging være aktuelle kompensasjonstiltak.
For skogbruket kan det bli aktuelt å bygge veier som kan redusere ulempene i
forbindelse med nye kraftlinjer.
4.8.4
Y_~r:~~<:~9!}!l]}_~r:_~f21_r:~9~_t
Ved begge alternativ vil en utbygging føre til at området får en klar negativ
verdiendring for landbruksinteressene.
4.9.
Virkninger for reindrift
Ingen.
4.10.
Virkninger for flom- og erosjonssikring
Virkningene ved en eventuell utbygging vil avhenge av hvordan manøvreringen
foregår og hvordan flom løpet i dammen ved Sandvatnet utformes.
Normalt vil reguleringen bety en reduksjon av vannføringen i Øvre del av
vassdraget og en økning nedenfor utløpet fra Øvre Tysdalsvatn. Ved flom på
fulle magasiner og uheldig utforming av flom lØp, vil imidlertid flommen kunne
øke i vassdraget og derved øke faren for skader også i øvre del av vassdraget.
4.11.
Virkninger for transport
Transportinteressene vil neppe bli berørt ved en eventueU utbygging.
42
4.12.
Virkninger for regional økonomi
4.12.1.
j
I
Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal økonomi 1
utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2. Samfunn og
samfunnsutvikling.
Blant utbyggingsalternativene vurderes i denne sammenheng det me~t
omfattende alternativ når det gjelder utbyggingskostnad og produksjon, det vil si
alt.A. Alt B er noe mindre enn dette.
Sysselsetting ved anlegget
Byggetid for anlegget er antatt å være 3 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre
ca. 390 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år'.
Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen.
Tabell 10. Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden
og prognose for gjennomsnlttssysselsettlng over året
Arbeidsoperas jon
Antall
årsverk
arb.
Faser i anleggsperioden
o
l
2
3
4
anl.år
* l 0% av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15% for funksjonærer
i
I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn
anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittssysselsettlnI;?r
over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet
gjennom hele året. Unntatt er dambyggingen, som må foregå i sommerhalvåret.
Det forutsettes at denne går over 3 sesonger. Det er betongdammer som skal
bygges. Dette tilsier at sesongvariasjonene når det gjelder sysselsetting ikke
behøver bli så store, i det den type arbeidskraft det her er tale om (stor andel
maskinkjørere, sjåfører m.v.) kan sysselsettes ved andre deler av anlegget i
vinterhalvåret.
43
4-.12.2
Anleggsarbeidere
For yrkeskategoriene anleggsarbeidere, forskalingssnekkere og jernbindere, men
også for enkelte kategorier maskinkjørere, har arbeidsmarkedet preg av å være
nasjonalt, arbeidstakerne flytter med entreprenøren over hele landet eller tar
jobb der hvor kompetansen etterspørres. Samtidig kan det for disse kategorier,
sær lig tunnelarbeidere, være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt.
Vi antar følgende rekruttering regionalt:
- 50 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v.
- 25 prosent av tunnelarbeidere.
Den regionale rekruttering vil i så fall utgjøre ca.8, l prosent av de som er
sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av
li ten betydning som bidrag til å opprettholde dagens eller øke
sysselsettingsnivået innenfor bygge- og anleggsbransjen.
Anslagsvis vil 8-12 arbeidere de første par år flytte til regionen i skattemessig
forstand, og da med familie. Disse vil fortrinnsvis flytte til Strand.
Brakkepersonell
Denne gruppen utgjøres primært av kokker og serveringspersonale, uten store
krav til formell utdanning. Vi regner med at 90 prosent av disse rekrutteres
lokalt/regionalt, og prognose for regional rekruttering blir som i tabell 11.
Tabell 11. G jennomsni ttlig regional rekruttering pr .år.
-----------Type
personale
Regional
rekr.%
Brakkepersonale
Anleggsarbeidere
90
Sum
1
Anleggsår
3
4-
2
5
37
O
O
O
O
4-6
O
O
9
9
38
9
45
37
37
54-
4-6
Funksjonærer
De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra
sted til sted. En kan anta at ca. 60 prosent av disse flytter med sin familie til
regionen i skattemessig forstand, da fortrinnsvis til Strand.
Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antakelig forlate kommunen
når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal økonomi m.v. blir relativt
kortvarig.
4.12.3.
12,,-!~9~_t_~y..s_s_~~S_~!!~~g
A.Under anleggsperioden
De deler av næringslivet som kan antas å tjene på anlegget er handel,
sagbruksnæring, mekaniske verksteder og transportselskap. Erfaringer fra andre
typer anlegg tyder på at ringvirkningene Jigger i størrelsesorden 10-25 prosent
på regionnivå, avhengig av flere forhold som næringsstruktur, lokalisering og
tilpassings-/konkurranseevne. I denne regionen forutsetter vi at det for hver
anleggsarbeidsplass blir 0.10 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen
som helhet vil dette utgjøre ca. 13 arbeidsplasser pr .år.
44
En usikkerhet i anslaget på +/- 50 prosent vil utgjøre ca. +/- 6 arbeidsplasser for
regionen som helhet.
B. Etter anleggsperiodens slutt
Størstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, markedet vil
falle vekk etter utbyggingens slutt. Enkelte foretak vil imidlertid kunne utnytte
et marked lokalt eller regionalt etter anleggsfasen. Disse arbeidsplassene blir
varige. Dette kan for eksempel skje hvis det lykkes å fange opp en tidligere
kjøpelekkasje til steder utenfor kommunen eller regionen. Utover dette antas
kraftanlegget å gi varige arbeidsplasser for ca. l person.
4.12.4.
f_~r:~~l~l2g_~~_~~_~~C:I2~~_r:<:~~~_t_t..~r:~~!;L~g_~~}~_<!<:!_~~~~~~~~!!i~.KP_~
kommunene
Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i
dagpendlingsområdet. I tabell fl har vi fra den enkelte kommunes størrelse med
hensyn til folketall og avstand til anlegget , anslått denne fordelingen.
Fordeling av innflytterne inngår også i tabellen.
Tabell 12. Fordeling av regional rekruttering,
innflytting mellom kommunene
Kommune
Strand
Hjelmeland
Sum
Reg.rekr.
%-ford.
Sysselsetting pr. år
123
4
avledet
sysselsetting
og
5
50
50
37
37
33
33
33
33
o
O
O
O
100
74
66
66
O
O
4.12.5.
Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode
er vist i kap.1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. Som
følge av anlegget vil innflyttingen til enkelte av kommunene, særlig Strand øke
noe de første par år av anleggsperioden. Dette vil imidlertid være lite i forhold
til normal innflytting.
4.12.6.
A. Under anleggsperioden
~I!!~g.&.s_~~~~!
Erfaringer tilsier at 35-40 prosent av totale anleggskostnader vil bli nyttet til
kjøp av anleggsvarer. Hoveddelen av dette gjelder maskiner og utstyr produsert
av store sentrale bedrifter (turbiner m.v.), men deler vil også kunne leveres
lokalt eller fra bedrifter i regionen. Dette gjelder særlig materialer som trelast,
sand, sement m.V. Vi forutsetter at la prosent av anleggsvarene leveres fra
regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 10.0
mill. kroner. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe
45
variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktiviteten.
~~gl~g~~!_~~_~g_~~~lg~_!~!_~~~~~y_~~~~
Gjennomsnittlig bruttofortjeneste ved anleggsarbeid var i 1982 ca. kr. 140.000
pr .år. Vi tar utgangspunkt i at 70.000 av disse nyttes til forbruk over året og at
fordelingen mellom dagligvarer og øvrige forbruksvarer er ca.26 prosent og 74
prosent. Vi regner med at dagpendlere og innflyttere dekker 100 prosent og 60
prosent av behovet for henholdsvis dagligvarer og øvrige forbruksvarer innenfor
regionens grenser, hovedsaklig i hjemkommunen. Ukependlere etterspør
anslagsvis 60 prosent og 20 prosent av behovet for de samme varer innenfor
regionens grenser.
Samlet vil anlegget føre til en omsetningsøkning for disse varer på ca. 3.1
mill.kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av
anleggsaktiviteten. Strand vil få størstedelen av denne omsetningen.
Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B.
4.12.7.
A. Under anleggsperioden
Inntektsska tt
De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av
anleggsaktiviteten. For hele regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. 0.5
mill. kroner i skatteinntekter pr. år over '1 år. dette vil fordele seg på
kommunene omtrent slik:
Strand
Hjelmeland
0.25 mill. kroner pr. år
0.25 mill. kroner pr. år
Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidier kommunene får.
idag. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en
risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det
mulig at de kommunale utgifter øker, dersom innflytting medfører behov for
kom m unale invester inger.
Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 191,5 mill. kroner. Omtrent hele
nedbørfeltet ligger i Hjelmeland kommune, og de årlige skatteinntekter for
denne kommunen vil utgjøre:
Inntektsskatt fra ansatte
Formueskatt fra kraftani.
Inntektsskatt fra kraftani.
Eventuell eiendomsskatt
0.0
1.0
0.6
0.4- 1.3
Sum skatteinntekter
2.0- 2.9 mill. kr. pr. år
mill.
mill.
mill.
mill.
kr.
kr.
kr.
kr.
pr.
pr.
pr.
pr.
Eventuelt bortfall av skatteutjamningsmidier kan
innteksøkning fra kraftanlegget blir tilnærmet null.
år
år
år
år
innebære
at
netto
46
Ved innføring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordah
nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskott (bl.a. til undervisnirlg)
til kommunen vil antakelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens derimot
det generelle tilskott kan bli redusert som følge av at kommunens egne
skatteinntekter øker.
~~~~~~j~~~~~~!J
Ifølge nåværende regelverk kan berørte kommuner/fylker kreve avgivelse av
inntil 10 prosent av kraftmengden i form av konsesjonskraft. Gevinsten med
dette vil avhenge av prisen som kommunen må betale for konsesjonskraften og
markedsprisen for kraft forøvrig. Det må likevel antas at verdien vil bli relativt
beskjeden sammenlignet med de skatteinntekter kommunen får av
kraftutbyggingen.
Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket,
satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestkraft, og inntektene vil normalt utgjøre
15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter· og
konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan
utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise 1
sine krav.
Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdrivende. Særlig
vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til nydyrking, vanningsanlegg osv.
Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare
næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet i distriktet.
47
5.
OPPSUMMERING
5.1.
Kort beskrivelse av prosjekt og prosjektområde
Ardalsvassdraget ligger øst for Årdalsfjorden og nord for Lysefjorden
Hjelmeland
og
Forsand
kommuner.
Vassdraget
omfatter
både
j
større
jordbruksarealer, skog, hei og fjellområder. Deler av vassdraget er tidligere
regulert og utnyttet for kraftproduksjon (overføring til Lysebotn).
Prosjektet beskriver en utbyggingsplan i to alternativer. Begge alternativ
innebærer oppdemming av Sandvatn 6 m til kote 617 og oppdemming av
Viglesdalsvatn 25 m til kote 438. Det er planlagt to kraftstasjoner, en stasjon i
dagen ved Urdavatn (samme plassering ved begge alternativ) og en stasjon ved
Øvre Tysdalsvatn. Ved alternativ A føres utløpet fra denne stasjonen til Øvre
Tysdalsvatn, mens det ved alternativ B føres til Ardalselva sørvest av Nes.
Kraftproduksjonen er beregnet til 151,2 GWh ved alternativ A og 137,5 GWh ved
alternativ B. Utbyggingskostnadene ved alternativ A er beregnet til 1,62kr/kWh
(kostnadsklasse I1B) og 1,64kr/kWh (kostnadsklasse IIB) ved alternativ B.
5.2.
Konsekvenser ved eventuell utbygging
~~9~_s_~r:.!_~~~!l_f.tr:.i_,!g
Utbyggingen vil medføre redusert sommervannføring og forhøyet
vintervannføring i hovedelva. Ved alternativ A v" 1 hovedvassdraget til aUe tider
få sterkt redusert vannføring.
Neddemmet areal
Utbyggingen vil medføre neddemming av ca.1500 dekar.
!~_~g_~~!l_'!!~~I?~!_~!~~
Det blir manglende eller dårlig islegging på Urdavatn og Beinskjervatn og på
elva mellom vatna. Dette er områder med mye skiferdsel i dag. På Sandvatn og
Viglesdalsvatn kan det bli vanskeligere å ta seg til og fra vatna p.g.a.
oppsprekking i strandsonen. I hovedelva nedenfor Øvre Tysdalsvatn vil
vinter temperaturen øke noe og elva vil alltid være isfri. Ved alt. B gjelder dette
også for strekningen fra kraftstasjonen til Tveit. Årdalsfjorden innenfor
holmene ved Døvika vil kunne islegges hyppigere og mer omfattende enn i dag.
Klima
Ved de fleste regulerte vatn vil det bli økt dannelse av frostrøyk. Dette gjelder
også elvestrekningen Nes-Tveit ved alt.B. Eventuell utbygging kan også gi
lavere lufttemperatur i lavlandet langs Årdalsfjorden p.g.a. hyppigere og mer
omfattende islegging innenfor DØvika.
Naturvern
Ved begge utbyggingsalternativ vil verneverdige kvartærgeologiske former som
rand morener, strandlinjer og smeltevannslØp bli ødelagt/forringet. Oppdemming
av Viglesdalsvatn med 25 m vil få store, negative landskapsestetiske
konsekvenser, mens de direkte skadevirkningene for vegetasjonsforholdene i
nedbørfeltet forøvrig synes å være små.
48
Friluftsliv
En eventuell utbygging vil sterkt forringe omrAdets verdi for friluftsliv. Store
deler av vassdraget vil få redusert attraksjonsverdi, flere hytter og båtplasser
blir berørt og enkelte områder vil helt miste sin bruksverdi for friluftsformål.
Vilt
Regulering av ViglesdaJsvatn og Sandvatn vil redusere/ødelegge områdenes
verdi for vannfugJ som ender, vadere og 10m. Villreinstammen i området kan bli
påvirket negativt p.g.a. økende forstyrrelse.
Fisk
For Sandvatn, Urdavatn, Beinskjervatn og Viglesdalsvatn vil utbyggingen føre til
at rekruttering og fiskeproduksjon blir skadelidende. Vatna vil miste mye av sin
verdi som fiskevatn.
For laks og sjøaurefisket i Årdalselva vil eventuell regulering føre til svært
uheldige konsekvenser, da fiskeforholdene idag er helt marginale m.h.t.
vannføring. Fiskeperioden ved snøsmelting vil bli kortere og flommene utover
sommeren reduserte. En kan derfor vente redusert oppgang av fisk og mindre
antall fiskedøgn.
Senking av grunnvannstanden vil gi negative virkninger for grunnvannsbrønnene
og øke behovet for vanning. Vannkvaliteten vil påvirkes negativt av redusert
vannføring og av eventuell erosjon i reguleringsmagasiner og andre
vassdragsavsnitt. Ovennevnte konflikter gjelder for begge utbyggingsalternativ,
men den lokale fordeling av virkningene er noe avhengig av plassering av
kraftstasjonen og bruken av kraftanlegget.
Resipientkapasiteten blir redusert ved reduksjon av vannføringen, og blir borte
på strekninger som evt. tørrlegges, (strekningen Nes-Bjørg ved alternativ A).
Mulighetene for eksisterende, ny og økt virksomhet i dalen begrenses ved
redusert resipientkapasitet. Vannkvaliteten blir påvirket negativt både ved
redusert vannføring og ved eventuell erosjon i reguleringsmagasin og andre
vassdragsavsnitt. Ovennevnte konflikter gjelder for begge utbyggingsalternativ,
men den lokale fordeling er noe avhengig av plasseringen av kraftstasjonen og
bruken av kraftanlegget.
Kulturminnevern
Området inneholder viktige og til dels sjeldne kulturminner. Mange av dem vil
bli ødelagt ved en utbygging.
Landbruk
Ved begge alternativ vil ca. 600 dekar jordbruksareal skikket til dyrking og
kultivering bli neddemt. Deler av Årdalselva vil ved alt. A bli bortimot tørrlagt,
noe som får store konsekvenser for jordbruksvatningen. Viglesdalen vil bli helt
stengt som driftevei for sau i tillegg til det direkte tapet av beiteområder.
49
~E.:gl~!l_~~P_~~~~_I!'J
En utbygging av kraftprosjekte t vil få beskjeden virkning for den regionale
økonomien. Dette gjelder også for Hjelmeland kommune . I inntekts-, formue- og
eiendomsskatt fra kraftanlegge t kan en regne med at Hjelmeland får mellom
2.0 og 2.9 mill. kr. pr. år. Dette tilsvare r det kommunen mottar i
skatteutjamningsmidIer idag. Eventuelt bortfall av disse midler kan medføre at
nettoeffekten blir mindre. I tillegg kommer inntekter fra konsesjonsavgifter og
eventueJle gevinster fra salg av konsesjonskraft .
Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år, l gjennomsnitt sysselsatte ca. 48
personer fra Hjelmeland og regionen forøvrig. Det kan regnes med l varig
arbeidsplass ved kraftanlegget.
Transport.
50
Ximk!tPkln
OMRAOEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENS KLASSIFISERING.
DATAGRUNNLAG
Prosjekt: 15802 og 15803
Fylke(r):
Rogaland
Maks_ytelse (MW):
Alternativ:
A
Kommune(r):
Hjelmeland og Forsand
Spesifikk kostnad (kr./ kWh) ;
37,7
Midlere arsproduksjon (GWh/år):
Brukerinteresse/tema
Fr iluftsliv
Kostnadsklasse:
1 51 .2
1 ,62
IlB
1 Områdets
verdi før
2 Foreløpige
konsekvenser
·3 Data-
utbygging
av evt. utbygging
"g
***
***
Naturvern
Ardalselva
Vassdrag:
Vilt
***
Fisk
****
4 Merknader
grunn-
c
Meget st.
B
Store
ve
Vannforsyning
B
Vern mot forurensning
Kulturminnevern
Jord - og skogbruk
c
st. ne
Reindrift
Flo m - og erosjonSSikring
Transport
Klima
Aegionaløkonomi
An t att byggetid er 3 å r og anlegget antas i gjennomsnitt å
sysselsette ca . 48 personer fra Hjelmeland og regionen forøvrig.
E~ter anleggsperioden vil det bli 1 varig arbeidsplass .
HJelmeland kommune antas å f A 2,0-2,9 mill. kr. i Økte skatteinntekt er pr. Ar, Dette tilsvarer det kommunen mottar 1 skatteutjamningsmidler i da9,
OmrJdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prOSjektområdets generelle
verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering
er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks.
naturvern og friluftsliv.
KlassifiseringsnokkeI:
•••• Meget høy verdi
Høy verdi
Middels verdi
Liten/ ingen verdi
2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en
vurdering av prosjektet isolert . Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når
prosjektet v urderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan.
Følgende ktassifiseringsnøkkel blir brukt:
~ 11 , t
I
S I O At
M ID DELS
INGE N
PO SITI VE
[LLff!
NEGA1IV €
KON SEKV ENSER
Ml Gtl
MI DDELS
L _____ --'-_ _---'-_ _ _L -_ _--'-_ _-'--_ _ _L -_
•
NfGAlIVE KONSEKVfNSE R
PO SII IV{ KO NSlK V t.N Si A
3 Klassifisering av datagrunnlag.
Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:
A: Meget godt . B : Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende.
•
STORE
_
STO RE
- ' -_ _- '
51
)amlc!t plan
OMRAoEKlASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING,
DATAGRUNNLAG
Prosjekt: 15802 og 15803
Rogaland
Fylkelr) :
Alternativ:
Vassdrag:Arda Isel va
B
Hjelmeland
Kommune(r):
Midlere årsproduksjon (GWh/år):
Kostnadsklasse:
1 37 ,5
verdi før
utbygging
NalUfvern
***
Friluftsliv
***
***
Fisk
****
lIB
2 Foreløpige
konsekvenser
1 Områdets
Vilt
Forsand
Spesifikk kostnad (kr./kWh) : 1 ,64
Maks. ytelse (MW) : 34,2
Brukerinteresse/tema
og
av evt. utbygging
3 Datagrunnlag
4 Merknader
c
ive
c
Store
Vann forsyning
Vern mol foru rensning
Kulturminnevern
st
B
Jord - og skogbruk
Reindrift
Florn- og erosjonssikring
Transport
Is Of) v<Jnntemperatur
Klima
Middels n
Regionaløkonomi
Kun alternativ A er vurdert .
OmrJdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle
verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering
er et nødvendig utgang spunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks.
naturver n og frilufts liv.
Kfasslfiseringsnøkkef:
•• •• Meget høy verdi
Høy verdi
Middels verdi
Liten/ ingen verdi
2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en
vur.dering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når
prosjekt et vurderes sam men med andre prosjekter i Samlet Plan.
Følgende klassifiseringsnøkkel blir bruk t:
Mf(,~r
SlUm.
STOIlE
MIDDElS
SMÅ
ING EN
POSlTIV E
EllEA
NEGATIVE
KONS EKVENSEA
MIODELS
STORE
M[GET
S I ORE
""'____~_____L_ ____
L-_ __- L____~____~____~__~
•
NEG ATIVE IWNSHVENSER
POSITiVE KONSEKVENS ER
3 Klassifisering av datagrunnlag.
FølHende klassifiseringsnøkkel blir brukt:
A : Meget godt. B : Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende.
•
52
6.
BIDRAGSLISTE
Bidragsytere til vassdragsrapporten:
Geofag
Vitenskapelig assistent Arne lauritz Holm-larsen, Universitetet i Bergen.
Botanikk
Konsulent Arvid Odland, Universitetet i Bergen.
Naturvern
Fylkesplanlegger Per Frøyland Pallesen og konsulent Kjell-Ove Hauge, Rogaland
fylkeskommune.
Friluftsliv
Sivilarbeider Jan Sørensen, Universitetet i Bergen.
Klima
Statsmeteorolog Eirik J.Førland, Det norske meteorologiske institutt.
Vilt
Konsulent Ronald A.Bjøru og forsker John Atle KåJås, Direktoratet for vilt og
ferskvannsfisk.
Fisk
Sivilarbeider Torgeir Eidnes og sivilarbeider Harald Sægrov, Fylkesmannen
Hordaland.
Jordbruk
Herredsagronom Georg Vika, Hjelmeland kommune.
Skogbruk
Herredsskogmester Jens Arild Kroken, Hjelmeland kommune.
Vannforsyning og vern mot forurensing
Miljøvernleder Sigmund Hatløy, Fylkesmannen i Rogaland.
Kulturminnevern
Prosjektleder kulturminnevern Anne-Berit Ø.Borchgrevink,
Miljøverndepartementet og fagkonsulent Lit Gustafson, DKNVS-Museet.
F lom- og eros jonssikr ing
Sjefingeniør Haakon Haga, NVE - Forbygningsavdelingen.
Is og vanntempEtratur
Statshydrolog Arve M. Tvede, NVE - Iskontoret.
Transport
Overingeniør Oddbjørn Dammerud, NVE.
Kap.3 Vannkraftprosjektet
Sivilingeniør Lindboe A.S., Kristiansand S.
Regionaløkonomi
SP-sekretariatet i Rogaland og ASPLAN AlS, Sandvika.
Vassdragsrapporten (unntatt kap.3) er maskinskrevet av
Karin Birkeland, Fylkesrådmannen i Rogaland.
j
TEGNFORKLARING
AL
o
o
BOSETIING
KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE
KOMMUNENAVN (eks.)
TEGNFORKLARING
BOSETTINGSSIRKLER :
ENKELTSJRKEL 10 PERSONER
(TYNN STREK)
GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL
KRAFTSTASJON
ENKElTSIRKEl50 PERSONER
(TYNN STREK)
KRAFTSTASJON. EKSISTERENDE
TETTSTED (TYKK STREK)
AREALET AV SIRKELEN
ER PROPORSJONALT MED
ANTAllINNBYGG,ERE
UTBYGGING
. REGULERT SJø, EKSISTERENDE
TEMANAVN:
REGULERINGSHØYDER
HRVfLRV
KRAFTSTASJON, PLANLAGT
RØRGATE I TUNNEL, EKSISTERENDE
2000
_++__ 1000
-.J-J.I!----
200
Rogaland: ARDALSELVA ALT.A
158 ARDALSELVA
) REGULER~ SJø, PLANLAGT
RØRGATE f TUNNEL, PLANLAGT
NR. NAVN OG YTELSE I
MW pA KRAFTSTASJONEN
___ -
ANLEGGSVEG, PLANLAGT
VANNINNTAK
Målestokk: 1: 100000.
o
BOSETTING/
KOMMUNEGRENSER
TIPP, PLANLAGT
Kar1bllag nr.
DAM
1-
KRAFTLEDNING, PLANLAGT
1
1
2>m
KARTUTFORMINGIREPRO:
"Prosjekt Temakar1, Telemarkn.
Bø Papir og Trykk, 80 I Telemark.
TRYKK:
Norges Geografiske oppmåling.
Basiskart: NGO. serie M711, blad 1213 li og 1313111
TEGNFORKLARING
OlIIIMotlI DU V(UH1l,JQ KOHn ... , UH
0l'I'l" .... ~~lAU "fO ,.01
~
...... 0MJtl ...
(fl]J1I1I I -_._-,
:::~'!' .., !
@ "'N''010••.,...,
........
'010,.",,",
,-,
@ ,,,TI.......
NP
NR
NM
..
Eh '
~
...'u_....u
,............
..
LV ...........,.........11.1..
p, "'.Ml... 'O""","""'U"
@Ill
@
-,
Roga land: ARDALSELVA
158 ARDALSELVA
FOREKO"ST
Z
B
00" .'"
L LA",,"".
D' .,,",.,_OMJtl..
' ......010.......... ' .. u,o_TNOUIIOS.I'"'' ''"'''' , .,."...,. .."
t
A
TEMANAVN:
.. ~ ...'oorc l """ .....
G -~
, . ....... ""OIO<()Q,
ALT.
•
.-".
2
,
".
,,--...,,,-
........
'_ ..
''''K .
NATURVERN
-_ -
• . . , "'''' .... '''''''' . .110'
1o.,•••
.....
rI : NOO. " ~ . 11'11. bOl d 121311 O\I I ~ U III
TEGNFORKLARING
OIOfI.lDl::';"R VRI·-/ ,10 ~O"~lIlCT ~"'N
o,.,.,A M ~~EIII!' MED RØDT
1...(1.
M........ '
ILt
",
,..YU".
"''''''
~
SKJ, • • ••
r ,m.y..
0
.......-........
~ IIOm.LftNS.JOtOAT
~"...",,.,..,.
...
E3 ......... ' 110'""
-O
"yn..",
..
...........,..".." "
L'D <II'D'"Y""
6. c................
. .
" @[
*
,
,
SAM LET PLAN FOR VASSDRAG
Rogaland~ROAlSELVA ALT. A
U"..".""'"
C ....
_ _ _ _ _ " . . Kl...." M' •
• AIIU ... .. . . . .
(EJ .......".,...uFf....'""
@ .._. . ".......OOII"""'"
<!lIlIll1111 ::'=oo •• ~.
......""".......-0 'IL ",.,"".........os..oo;..., ....... , ""'_H.'
158 ARDALSELVA
1U.tI
TEM ANAVN:
M!I. .!oIck : 1 : '00Il00.
_.
FRILUFTSLIV
3
-
• 'u".,._, _, ,,....
._,,,"".... '-,,-.
... .. ....
-"'--'T" •• ,
1 •• I_on: .. GO ....10 M711 . blod 1213" 00 1113 III
TEGNFORKLARING
O .. IIAIIOI DEN YE$ØlnlCl kOHn.U KAN
Dl'l'$TA ..... AKE/IU 11[0 "'OT
YIKna YllTOMRADE:
........, ",...,
0.,,01' "TO"
..........
CJ
YllTARTER :
REGISTRERTE .RTEII ER UNDERSTREKET
..."'"
...
E
R
H
V ~
S ~
Ha .0."
O "",
..
LO~
' .....m ,_ .10 .... '
EI
H."..
G Ha....
ANo.,,"I'tKIU.
SV ..OH,.
GJ"''''
EN_
DY OY'''.'
RY.'"
LR _
FR "'"'"'
SF ..",,,,, ST 01"·""'1
OF2!!!!!!!!I.
JE " ...
VA '"""
MÅ :t"o::.oc
AF 0'0""""
DU .......
SPE ...m.
SP ..".... OOl
KF 'IOA... "",
FK '''''''OOLL
Ha
FUNKSJON:
å
Hru._.... Of.
S
_ - - " " , ..
h
...,""'......
Rogaland: ÅRDALS ELVA
++ .''''''''AL' _nG ""'......
++ .0"""<1.' .....'" ""'....""
ALT. A
158 ARDALSELVA
TEMANAVN:
""Io...U: l : 100000.
-_ -
"----,'----~,,
..G.' OO ....... _ ...
U'O'''''''''''''''''''''01
, , ,'-"' ,
.......
.....
....
...'v,..,._,
. ",,,
._,,_
....,-...
... . .. '.......
',--
..
VILT
, ..o.,
"_" 4
U .I .. .,,: NGO . •• ,10 Mr" . blod
12'~
.....
u og 1313 Ul
TEGNFORKLARING
OfIIUOf:~ Dl~
VUlNrUQ KONPl.IU lIAN
o_rA "'''AUAEI "'lO lleor
___
GYTEIOPPVEKsrOt,mAQE R 00
UTØVING AV f lS ~ E
I .~
"".oo~.._ "
I •
""" . . . . . . . D~ . . . .M _
I ,_ ..........-
GI 11I11111Jl ' "'" ;::::=.~_... _.
..........
EJISDoI ..... ~.~ .."
".....--...-.
A i 4kØ<!"
5 "'"
... ' .. 0..,...",... ............ ""
_ , .. 0MII.l00 ."" v ....UI ••
. . . . . . . . .Ø ... H _ _ _ ...' ..
o..,..,.....,..,"""'''''.'''',
....
""_,
.. ""......."".'8......
Ekl'
@R,_
4k L ~=:..."':~~~=_.
~
.•..
_ _o
~._n_.
,
..
~.
~
~~.
FISKEAAnIl;
~
AI ......... _
.••-
AROALSELVA ALT. A
158 ARDALSELVA
TEMANAVN:
"'.1••1"", I'U',UØI.
Rb ••• ,"""
••
A
5
As ......u..
R j .........-••
G
H
& ..........
Å
.......""'....."'" 'M. UTO'_......,.,....' ........ , •••,....... K. t
""""
....,,,,,"".
Roga l and:
..-..
.."
• •
"".'IIT'_'
.........._..-"-'
,""".,
_._..... -
'"
,,-.
FISK
"_"'o
5
e......'"
NOO. _
"',,, . blod 1213 " .... ' ln III
_n_
TEGNFORKLARI NG
OIIIIADIlR OD! WUEllTLID IlQNI'UKT UN
OI'NTA IlAMDIQ .~D "DT
V. ·...·---VO .._ - MUG<I, .........",
A
F
O
I
.~
"'-
.....' ••H_
*
.pr
I
o
ITAILEJIl a Ml ...
....... ""n""
.............,_
"..........,.""
..
.~-
on.....
'lH""
---""'"
._
.... A ..........
....
~
"G ......
""".... ......
""...."""".....,
,....... @
" .............
...........
,
...
........
"
..
ve .,"""
_ UUIØO
~
' ..L .........
o •• OG .... ""
"..
vo ..............,....
_
_ o
Eu :
®
_ _A--. ... '
W"' NNFORSYNI~:
MIH... OU .....
IQ] •M<oa""
..,......••.
U.H"..
Q
0'"".""...."___
... ..
.........
W --,"" . ..".
c::J
OM.H'''''HI_
,....................
* .................
K
~.•••
-_... ...... ,
---
n_
...
M
1 \'11 _ _
..,.~
.'......... ..
"".,.".
-TT1TTT
".,. .".
r TTT ..............
""'.............
B
"
..... _ _ . .... L... ' • •
M... _ _
.
.......... "."'" 'OL ..."'0'.... _ ..... '" ........ . .....,..,AG HO '
ARDALSELVA
ALT. A
158 ARD ALSELVA
.-.
S.... ~~
FOAUAENSNIN (I:
S\7 ......
A. .... _ ........,..,...
PU""-""
....,...,
AF .... ~..:.':PU...
AD ...............,...- AF\7 ='.!..."';'"""....... LAGT
SAMLET PLAN FO R VASSDRAG
Roga l a n d:
TEMANAVN:
.. w.."",, ~ :
_~
,""".,
. 6
b • •• • • ," N(lO. tt,;" " ' " . bl.d
100000.
.._._
...... ......._
'_'_'
..... -
VANNFORSYNING
.
.:
,
.....• ,."....._....,
'l"
'
Il .... 13 ' 3 '"
,,-
,,_.
\
-t"~. ~.;
""".lr
,,'. ,t;; 't~"
r/',~
i'
TEGNfORKLARING
o
OMlIJ.ot:A ~U Y(5ENTlJG KONFl .... ' UN
Of>PSU .......... UU II(\! ""Dt
•
_...........-.
_
' u... '''''''''''''.
""''''
....................
_ ............
,0S0lAS • .
.."'
...
""
......
..........' _......,."".L..
....... 11 ...
........ 00. fU"..-.........
'fL"O""''''
e .....TO............ _
... L. . . . " " ' ..
..... TUI ... ....
tW.I5'
H..UM"....",TU".''''''''''.,
..............
...........
~
....... 00I00 ........ .
.... '0<-_.. '00..0.•
'il ~"''''' ...
<
l'lI .., •• , ..........., ...
:::::...-:.-:! ...' ......
O"'..•......
.............
.........
~
liiI
~~~~~~~~
X
=-.::' ••••,..tnI"""".
" : :I::'~':'"
*
.
* =~~~=':...':'!':=
O
_.=.
~ ~'f:~':"::''':'~'''''
~~~':~.~~,':~oif,~
.'00l ..............
......
8=.~~~~~
Il .................".".
~ :.~.".:~;=:..
Rogaland:
· ......1' .... "
~_"""""_""ON"'"
, ........... u...,.-......
~
lA'" ,... All _
RDALSElVA
TEMANAVN:
... .. .... k:' :100000.
AH''''' o.J. ." .
'-----'--_".
....,.,,""..-.""",
.-.,-..t,,_
_._" -
........ '.......,,-
KUL TUAMINNEVERN
.. u_ ......,.....
"aH'"",,"'''•• ,"- ""',,,,,...,,,.....,....... ,. ' ........ , ."'."-AG ." 1
ALT. A
158 ARDALSELVA
"""
Bo.I._ort: NOO. "<10 IH " ..... d
'a"
.....
Il og 1313 III
TEGNFORK LARING
'Æ'
~
u.u.u..u.JJ
..--su,. " ..""'".....,.
"",",
""'."0
....
.......... ._....
----
1_____.-_......
...............'-...
",.""'_"'0_'
"" ....
,
,
.............
"".............
,....,.. ,..
- .,.........."".
,
.OfWOO • •
-
_ _ _ _ _ UTT . .. _ ' . '
.~
S
........
-••
"'~ ~ A
............""
......,........
~-
+H-t++H- ..... ' .......
{
...........,.......
~ ""
A
!
...,_nu"
H' I.I.nIosUO
~
~
""'"
-}R
H..... _ ' ...... TT ..
' ... '....-s>
....,.,.,....
M. . ."'"''''''
. . " . .G.... . .
,
_
..........
-"..,,-
........-sooolW>l!
'OII .ElN
V
_".0"'"
o
. AII . ....
".
• ..............
".....
h
a_
~ ......us•• t.,..
. . - - - - - . .M , _ _ ,
..<1.,,,... - 'lO. "'.'QGDOCSHIOSJ...., .IN"" ....,......... ,
...............
......."" -""
MI"
,,""'
,,,,,,,,. . . OII . .
.-----------, H). . . . ",,~a
.-----------, ,,)Il , . . . _
u.u..u...u.w ........0' 'OOOYG.ooGr
O"'IlADl:M Dl:M VUI[ .. TUG KOIIHJKT ltAli
O,"""TA "'Ar :MU "'ED MDT
..
"""',._..,..,. _ ,
El<. ,
c1:u -<D~ .....AUR.'.... ---ø-- .......
---®-- ''''''''.
~...,........'" ... --ø-,--,,,,,,,...
OMMAOU DU VESEXTlIll .OHFlIKT KAH
OPP'STA ..... MU~n "'{O "'DT
~~,i ':,:~ '" ," " C)
....... .
11~·~,·,·_ulI.O<I
"" .,...,,., •• , •• '.10lI0
_
. ... ,bY... ,.Ml .......
,• ••"'",""'....,,"'.<1
..:._•..
•......
* ........ " .........
-
U
F
.......
""."
.011..,..."""""
,, ""","",...,,
''
Æ
'-=-'
""
*"
M'00_'"
...... _""
• ,AD_tt.,,,,,
, '."." "'''_'N'
Il
"",.A..
OONJTHSA.I<(lIVELS~ :
ANNA AREAL:
.. .
..
,
M'.
( ) 00'"",, . " ."" .
•
Roga land : ARDALSELVA ALT. B
158 ARDALSELVA
TEMANAVN:
,
........ oIck:' :'0000II.
LAtllD.a8UK.
,
,,""".'"00_'110'
.... ,_..
REIND RIFT
ELOM:...D.G..
EBOSJONSSLKBI NG..
_
... 9
B•• I,*m: "(lO. _
-,,
.....
... ,.......,.-
-'-'-'"'
-
..1" . .... d '2 ' 3 M<>Il 13'3111
T+
'u...
TEGNFORKLARING
IT.'.N... _ ...
• lI<;.
Ol""".
'S<l"""~"
"',.
UT"'''''''.
""
.......
.......
•ø. uto,""""'••.
_
OUN •• ,I •• " . -
" l ......
.A. HO< .... 0"" ..
......
". 01'...
,.......n • •
""
....
""
,
. ... ,..""""'., • • U' ·
... .....
.......... EllO._".OO
",o.".,•. u".....
•_,I •.,=,
A
... ....
,suoo,"o .,,,.
""" OSOO
"" ............
,
.......
..
~
~
~
øø
.1 ø ...... " .... .
"". u,.,,,..""' ••
1)
... " .
o
.0'
,,0.........00 " ,
Tl
_ .................'U.
•
,.
""'-"'HIT FO' .. ,.
T O.
.IIOS' ...... .,.. N M
l.OHO'R. . . . . . . . ' ......
CO •• ,.
""'",H" .011 10'.""
'000'"'' ..,.,••••
"NO""'''
OG .. "
CO • • ' .
,,"'KlM"~
SAM LET PLAN FOR VASS DRAG
,.,.
Roga la nd :
...... " ....... 'u •
ARDALSELVA ALT. B
158 ARDALSELVA
.....
.,.
,......"'H...
" ......
"'.
TEMANAVN:
VIRKNING pA
MiI • • 'oI<i: l : 100000.
-",
.. .......-. . . ..,- ....
'------'----'" .
,S
uoa_ , • • • ...,.,
.JO.DOM....... "".. ...
" ...' ........0" •• _
. ""' ....A ........
• • "'ODU . . . ,......... ,,".
• _ _' - ' : " ' _
OMSO" .....N.,.. .... '
•
10M ... .
"" .....
".H
", ...,......... ..,VOIl'N. . ...........'"
._
,.,."
' .... "
-~'"
...10
B• • ,,,, .. I: NGO • •• fIo
_.
,."U' 'O."'OGlO' '''''·
VA N NTEMPERATUR
KLIMA
MT11.bl.~
1213" OR 1313 Il!
...

158 Årdalselva 02 Øvre Tysdalsvatn 03 Urdavatn

Transcription

Similar documents

Melnesåa - Vannområde Øyeren

Åseral - Hyttekart

Innkalling til forberedende møte for

Kampåa - vannområde Øyeren

Kommuner:

Vemork gamle kraftverk - karthefte - geografisk avgrensning 11