Forslag til Strategiplan 2015-2017 for SSHF

Transcription

Forslag til Strategiplan 2015-2017 for Sørlandet sykehus HF (til styrebehandling 05.02.15)
Styresak 003-2015
Strategiplan 2015-2017
for Sørlandet sykehus HF
1
Forord
Strategiplanen for Sørlandet sykehus HF (SSHF) 2015-2017 peker ut en retning, og viser
hvordan foretaket vil gjøre overordnede valg og prioriteringer for å nå våre mål. Planen
skal skape nødvendig forutsigbarhet og trygghet for tjenestetilbudet for pasienter,
medarbeidere, samarbeidsparter, samfunn og befolkningen for øvrig. Samtidig skal planen
gi nødvendig handlingsrom for videreutvikling av SSHFs virksomhet, i tråd med endringer i
rammebetingelser og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Planen er mer enn
en oversikt over strategiske hovedområder. Takket være gode medarbeidere har det vært
mulig å skissere mer konkrete føringer innenfor hvert satsningsområde. Det er vår
erfaring at dette øker nytteverdien av planen for ledere og medarbeidere. Som oppfølging
skal det lages eller oppgraderes handlingsplaner på områder der dette trengs. Det er også
utarbeidet en kortversjon av strategiplan 2015-2017.
Planen rulleres hvert 3. år, men utfordringer og muligheter vil ha relevans i flere år og
satsingsområder bli langsiktige. Arbeidet har skjedd parallelt med Utviklingsplan 2030, og
grunnlagsarbeidet herfra har vært benyttet som bakgrunn i strategiarbeidet. Planen skal
gjennomføres innenfor rammen av økonomisk langtidsplan. For å kunne gjennomføre de
seks strategiske satsningsområdene og utvalgte fokusområder, må det gjøres
omprioriteringer eller strukturendringer på andre områder.
Strategiplanen omfatter foretakets virksomhet innen pasientbehandling og virksomhet
knyttet til forskning, utdanning og rekruttering, brukermedvirkning og generell utvikling av
foretaket. For at SSHF skal sikre kunnskapsbaserte helsetjenester i tråd med befolkningens
behov i et langsiktig perspektiv, må virksomheten allerede i planperioden innrette seg for
å møte disse. Kvalitet i pasientbehandlingen står sentralt. En av de viktige
retningsendringene i denne strategiplanen er fokuset på den nye pasientrollen. SSHF vil
sikre et godt behandlingstilbud gjennom økt fokus på aktive og involverte pasienter og
pårørende. Gjennom satsning på kultur for helhet ønsker SSHF å skape et robust og godt
tilbud til befolkningen på Agder. Utviklingen av tjenestetilbudet skjer ikke isolert, men i
samhandling med primærhelsetjenesten og øvrige aktører. For SSHF er det viktig at man
gjennom dialog og etablerte samarbeidsformer setter pasientens beste i fokus.
Arbeidet med strategiplanen pågikk i perioden fra april 2013 til januar 2015. Det var viktig
å sikre engasjement og bred forankring i hele organisasjonen. Takk til alle medarbeidere,
ledere, tillitsvalgte, verneombud og brukerrepresentanter som deltok i dette arbeidet.
Også kommunene var viktige bidragsytere og jeg ønsker å rette en takk til
representantene som har bidratt med innspill for et best mulig, samordnet og
fremtidsrettet helsetilbud på Agder.
Jeg ser fram til å virkeliggjøre Strategiplan 2015-17 og jobbe systematisk med viktige tiltak
i denne perioden.
Jan Roger Olsen
Adm. dir.
2
Innhold
Innledning – strategiplanens oppbygning ...................................................................... 5
1
2
3
Premisser for Strategiplan 2015-2017 .................................................................... 6
1.1.
Visjon, verdier og etikk ............................................................................................. 6
1.1.1 Visjon ............................................................................................................................. 6
1.1.2 Verdigrunnlaget ............................................................................................................ 6
1.1.3 Etikk ............................................................................................................................... 7
1.2
Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten? .................................................. 8
1.2.1 Eksterne forutsetninger uavhengig av valgte strategiske løsninger ............................. 8
1.2.2 Interne forutsetninger valgt av helseforetaket som avgrensninger ............................. 8
1.2.3 SSHF kriterier................................................................................................................. 8
1.2.4 Utfordringer og muligheter - de viktigste driverne 2015-17 ........................................ 8
Strategiske satsningsområder i 2015 - 17 ............................................................. 13
2.1
Kvalitet og pasientsikkerhet – trygghet når du trenger det mest .............................. 13
2.1.1 Strategiske valg ........................................................................................................... 13
2.2
Kultur for helhet ..................................................................................................... 14
2.3
Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet ............................ 16
2.4
Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging............................................. 18
2.4.1 Strategiske valg innen rusbehandling ......................................................................... 18
2.4.2 Strategiske valg for selvmordsforebygging ................................................................. 19
2.5
Kreftbehandling – det beste områdesykehuset i regionen ........................................ 20
2.6
Planlagt kirurgi – bedre utnyttelse av kapasitet ....................................................... 21
Fokusområder ..................................................................................................... 22
3.1
Pasient- og pårørendefokus .................................................................................... 22
3.1.1 Pasientmedvirkning – den nye pasientrollen .............................................................. 22
3.1.2 Brukermedvirkning på systemnivå .............................................................................. 24
3.2
Kunnskapsgrunnlaget, forskning og implementering................................................ 24
3.2.2 Kliniske fagprosedyrer ................................................................................................. 26
3.2.3 Nye metoder/ nytt utstyr ............................................................................................ 26
3.2.4 Implementeringsstrategi ............................................................................................. 26
3.3
Forskning ............................................................................................................... 26
3.4
Kvalitet og pasientsikkerhet - beste praksis ............................................................. 28
3.4.1 Innovasjon ................................................................................................................... 28
3.5
Kliniske områder for kvalitetsforbedring ................................................................. 28
3.5.1 Risikopasienter ............................................................................................................ 28
3.5.2 Smittevern ................................................................................................................... 29
3.5.3 Overbehandling/-diagnostikk – riktig forbruk av helsetjenester ................................ 30
3.5.4 Helsefremming og forebyggende medisin .................................................................. 30
3.6
Pasientgrupper med spesielle utfordringer .............................................................. 31
3.6.1 Eldre ............................................................................................................................ 31
3
3.6.2 Pasienter med minoritetsbakgrunn - innvandrerhelse ............................................... 32
3.6.3 Pasienter med psykose ............................................................................................... 32
3.6.4 Barn og unge med utfordringer knyttet til psykisk helse ............................................ 33
3.7
Det kliniske tjenestetilbudet - funksjonsfordeling .................................................... 33
3.7.1 Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner? ........ 34
3.7.2 Tre traumesykehus...................................................................................................... 35
3.7.3 Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF) og framtidige funksjoner................................... 35
3.7.4 Slagpasienter ............................................................................................................... 35
3.7.5 Akuttmottak og skadepoliklinikker ............................................................................ 35
3.7.6 Kapasitet intensiv- og intermediærsenger .................................................................. 36
3.7.7 Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse ............................. 36
3.7.8 Bruk av eksterne, private tjenester ............................................................................. 37
3.8
Pasientadministrative systemer (PAS) – kvalitet og effektivitet i pasientforløp ......... 37
3.9
Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere .................................................. 37
3.9.1 Heltidskultur ................................................................................................................ 37
3.9.2 Mobilisering av medarbeidere og ledere .................................................................... 37
3.9.3 Medvirkning ................................................................................................................ 37
3.9.4 Lederutvikling .............................................................................................................. 38
3.9.5 Rekruttere, utdanne og beholde kompetente medarbeidere .................................... 38
3.9.6 Kompetanseutvikling for egne medarbeidere ............................................................ 39
3.9.7 Arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet ....................................................................... 39
3.9.8 Utdanning av helsepersonell....................................................................................... 40
3.10 Internasjonalt arbeid .............................................................................................. 40
3.11 God kommunikasjon gir den beste praksis............................................................... 40
3.12 IKT ......................................................................................................................... 41
3.13 Medisinsk teknologi................................................................................................ 42
3.14 Bygg og infrastruktur .............................................................................................. 43
3.15 Sikkerhet og beredskap........................................................................................... 43
3.15.1
Sikkerhet ................................................................................................................. 44
3.15.2
Beredskap ............................................................................................................... 44
3.16 Ytre miljø ............................................................................................................... 45
4
Bruk av strategiplanen ......................................................................................... 45
5
Vedlegg ............................................................................................................... 47
4.1.1
5.1
5.2
5.3
5.4
Oppfølging og evaluering ............................................................................................ 45
SSHF kriterier for Strategiplan 2015-2017 ................................................................ 47
Referanser/lovgrunnlag .......................................................................................... 48
Handlingsplaner/utredninger – nye eller revideres i 2015-17 ................................... 48
Elektroniske vedlegg ............................................................................................... 50
4
Innledning – strategiplanens oppbygning
Det er vektlagt at planen skal gi overordnede retninger samtidig som den er tilstrekkelig
detaljert til å være et hensiktsmessig arbeidsverktøy når valg og prioriteringer skal foretas
i planperioden. Strategiplan 2015-2017 er derfor omfattende og relativt detaljert.
For å lette kommunikasjonen rundt de overordnede strategiske føringene, er det også
utarbeidet en kortversjon av strategiplanen.
Strategiplanen er bygget opp i 5 hoveddeler:
1. Premisser
2. Strategiske satsningsområder
3. Fokusområder
4. Bruk av planen
5. Vedlegg
Med bakgrunn i premissene (SSHFs visjon og verdier, eksterne og interne
forutsetninger/kriterier og det totale utfordringsbildet) er det valgt ut 6 strategiske
satsningsområder som vil få spesiell oppmerksomhet og prioritet i perioden.
I tillegg til strategiske satsningsområder, beskrives nødvendige fokusområder i perioden.
Kapittel 4 beskriver hvordan planen skal følges opp i praksis. Strategiplanen danner blant
annet grunnlaget for mer detaljerte handlingsplaner. Oversikt over disse finnes i kapittel
5.3.
5
1 Premisser for Strategiplan 2015-2017
Sørlandet sykehus HF (SSHF) er lokal- og områdesykehus for befolkningen i Agderfylkene
med lokalsykehusfunksjon også for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland.
Befolkningsgrunnlaget var pr 1.1.2014: 292 225 ifølge SSB.
SSHF har betydelig bredde i behandlingstilbudet med samlet grad av egendekning1 på
92,2 % (2013) innen somatikk. Dette er mulig som følge av dyktige medarbeidere med høy
kompetanse og betydelig klinisk forskningsaktivitet. SSHF er et veldrevet helseforetak med
god kvalitet i pasientbehandlingen og høy grad av kostnadseffektivitet. Samlet sett gjør
dette at SSHF har et godt utgangspunkt for videreutvikling av virksomheten, i tråd med
befolkningens behov og rammebetingelser som gis.
1.1. Visjon, verdier og etikk
SSHFs visjon og verdier skal etterleves i det daglige profesjonelle arbeidet i klinisk
virksomhet, ledelse og ressursforvaltning. SSHF vil fokusere på økt kompetanse i etisk
refleksjon og bruk av helseforetakets verdisett.
1.1.1 Visjon
Trygghet når du trenger det mest
1.1.2 Verdigrunnlaget
Verdigrunnlaget beskriver hvordan ansatte ved vårt sykehus skal opptre og utføre
arbeidet i møte med pasienter, pårørende, kolleger, studenter, eiere, samarbeidspartnere
og omgivelsene. Verdiene er:
Respekt
- Vi fremmer et menneskesyn hvor respekten for det enkelte menneskes liv og
verdighet er grunnleggende, der møtet mellom ansatte og pasienter preges av
likeverd.
- Vi reflekterer over og aksepterer enkeltmenneskers erfaringer med og ønsker for eget
liv.
- Vi anerkjenner hverandre på tvers av arbeidssted, fagområder og yrkesgrupper, og
viser forståelse for hverandres synspunkter og fagkunnskaper.
Faglig dyktighet
- Vi leverer kunnskapsbaserte tjenester fundamentert i forskning, klinisk erfaring og
brukerkompetanse.
- Vi opparbeider og videreutvikler kompetansen vår kontinuerlig.
- Vi sørger for god pasientsikkerhet og høy faglig dyktighet i alle våre avdelinger.
Tilgjengelighet
1
Andel av behandlinger/konsultasjoner
6
-
Vi tilbyr tydelig definerte tjenester som er oversiktlige og tilgjengelige når pasienter og
pårørende trenger det.
Vi samhandler godt mellom ulike omsorgsnivåer og omsorgssteder, slik at pasienter og
pårørende får tilgang til riktig kompetanse til rett tid.
Vi stiller opp for hverandre som kollegaer, og kommuniserer på en åpen og tydelig
måte.
Engasjement
- Vi utvikler sammen en arbeidsplass og et sykehus vi er stolte av!
- Vi viser interesse og omsorg i møte med pasienter, pårørende og kollegaer.
- Vi har ledere som er gode rollemodeller og legger til rette for de ansattes
jobbengasjement og faglige utvikling.
1.1.3 Etikk
Stadig flere kliniske beslutninger har innslag av etiske avveininger. En av grunnene til
dette er den medisinske utvikling. I dag er det muligheter for livsforlengende og
livsoppholdende behandling i en lang rekke situasjoner hvor man ikke hadde noe å stille
opp med tidligere. Selv om man har metoder for å forlenge livet er det ikke alltid riktig å
ta alle i bruk. (se også kap. 3.5.3). Verdien ”retten til en verdig død” utrykker at moderne
medisin også er i stand til å krenke pasientenes verdighet dersom en gir meningsløs
behandling som bare trekker ut dødsprosessen og gjør den teknisk og fjern for de
pårørende.
At all behandling skal gis med pasientens samtykke er grunnbestemmelsen i norsk
helselovgivning. Etter dette er legens viktigste oppgave å sette pasienten i stand til å ta de
valg som er riktige for en selv. Da må pasientene både være kompetente og ha
kunnskaper. Men pasientens valgmuligheter er begrenset til det som er faglig forsvarlig.
Ingen kan instruere legene til å gi en behandling utenfor det som anses som forsvarlig
medisin. Stadig flere pasienter har ikke evnen til å beslutte selv. Dels kan denne evnen
være varig tapt som ved demens, eller midlertidig ved alvorlig sykdom. Det kan være
vanskelig å avgjøre om pasienter er beslutningskompetente. Og uansett må beslutninger
bygge på hva en antar ville vært pasientens ønske. Pårørende spiller her en viktig rolle.
Men pårørende skal ikke ha byrden av vanskelige beslutninger på sine skuldre.
Flere trekk i samfunnsutviklingen øker betydningen av etisk refleksjon. Ikke minst setter
økningen i antall gamle helsevesenet på prøve. Diskusjonen om overbehandling og
underbehandling i det norske helsevesenet dreier seg først og fremst om behandlingen av
eldre pasienter. Innvandringen skaper også en verdipluralisme. Sannhet og ærlighet i
informasjon til pasienter er i dag en selvfølgelighet. Det er ikke så mange år siden
skånsomhet og barmhjertighet var overordnet også her i Norge. Nå møter vi disse
verdiene i innvandrermiljøer.
Alle kliniske miljøer må utvikle den etiske refleksjon i spørsmål deres fag står overfor.
Klinisk etikk-komité (KEK) skal ha en proaktiv rolle i sykehusets strategi og utvikling og ha
fokus på kompetansehevende tiltak i forhold til klinisk etikk og normal praksis.
7
Etisk regelverk skal også ivaretas innen forskning og leverandøravtaler. Håndtering av
pasientdata som genereres gjennom kvalitetsanalyser kan være en etisk utfordring og må
få større oppmerksomhet.
1.2 Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten?
En rekke faktorer er drivere for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Disse er lagt til
grunn i Strategiplan 2015-17:
1.2.1 Eksterne forutsetninger uavhengig av valgte strategiske løsninger 2
-
Demografi
Opptaksområde
Organisatoriske og økonomiske rammer
Infrastruktur, bygningsmessig kvalitet
Etterlevelse av lover og forskrifter
Bestilling fra eier
Oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten
1.2.2 Interne forutsetninger valgt av helseforetaket som avgrensninger
-
Fødetilbud videreføres ved alle tre lokasjoner
Akuttmottak videreføres ved alle tre lokasjoner
Barnetilbud videreføres ved SSK og SSA
Trombolytisk slagbehandling ved alle tre lokasjoner
1.2.3 SSHF kriterier 3
-
Faglig kvalitet
Helhetlig pasientforløp
Samfunn
Tilgjengelighet for pasienter
Økonomi
1.2.4 Utfordringer og muligheter - de viktigste driverne 2015-17
1.2.4.1 Demografi, sykdomsforekomst og pasientstrømmer
Levekår i Agder 4 har langsiktig betydning for helsetilstanden. De fleste kommuner på
Agder kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Det forventes ingen vesentlige
endringer i treårsperioden. Ut fra et levekårs- og folkehelseperspektiv er det spesielt viktig
å påpeke utfordringer knyttet til psykisk helse og sosial ulikhet i helse. Det er behov for å
se psykisk og somatisk helse i større sammenheng.
Det ligger en føring for de neste årene med en vekst i antall pasientkonsultasjoner med
8 % over fire år i somatikken, basert på en forventet folketallsvekst i Agder på 5,8 % over
2
Definert i arbeid med Utviklingsplan 2030
Egenskaper ved strategiske områder som skal gi grunnlag for å sortere og prioritere alternative løsninger innbyrdes.
Strategiske valg skal kunne prøves på disse kriteriene. (Definert i Utviklingsplan 2030, se vedlegg kap. 5.1)
4
”Levekårsutfordringer i region Agder - Rapport til regionalplan Agder 2010”, Agderforskning, prosjektrapport nr.
26/2008, se også oppdaterte tall fra 2014: Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler
3
8
de samme årene. Fremskriving av befolkningsutviklingen i Agder-fylkene viser en sterk
økning av alderskullene over 65 år i planperioden. De eldre har noe bedre helse nå enn
før, og behovet for sykehusinnleggelse vil dermed ikke stige i samme takt som antall eldre
de neste 10 årene. Alder er den faktor som har størst betydning for utviklingen av
sykelighet. Den store veksten kommer først nærmere 2020. Forbruket av
spesialisthelsetjenester vil være størst for eldre over 75 år.
Økning av antall eldre og geriatriske pasienter: Vi står overfor den største og raskeste
endringen i befolkningens behov noensinne når de store alderskullene blir storforbrukere
av sykehustjenester. De tidligere aldersbølger (bortfall av tidlig død og økende levealder)
kom gradvis og lot seg kompensere ved effektivisering av pasientforløpene. Den effekten
er nå tatt ut og endringen fra 2015 blir mye større og utvikler seg raskere. Alle fagområder
som behandler de store folkesykdommene vil blir berørt, men noen mer enn andre
(indremedisin, kreftbehandling, ortopedi, øyesykdommer og akuttmedisin).
Effektiv medisinsk behandling er i dag en hovedårsak til økt levealder, og eldres helse og
funksjon bedres. Særlig er det en merkbar nedgang i hjerte-/ karsykdommer. Høyere
levealder gir samtidig økt forekomst av sykdommer som skyldes alderssvekkelse og
slitasje, blant annet beinskjørhet, demens, svekket syn og hørsel.
I dag er omtrent hver syvende pasient minoritetsspråklig, og over 10 % av befolkningen på
Sørlandet har minoritetsbakgrunn. For SSHF forutsetter dette økt bevissthet og ny
kompetanse hos medarbeiderne (se kap. 3.6.2). Særskilte utfordringer er posttraumatiske
følgetilstander i kombinasjon med språkbarrierer.
Kreftforekomst øker som følge av at flere får kreft og at levealder øker. Medisinske
framskritt kombinert med økt satsning innenfor kreftbehandling har gitt økt levetid med
god livskvalitet ved mange kreftformer. Pasienter lever lengre med kreft. Flere trenger
oppfølging med god lindrende behandling (palliasjon).
Det er et økende antall pasienter med livsstilsrelaterte sykdommer, eksempelvis enkelte
former for kreft, lungelidelser, allergier, diabetes, sykelig overvekt, rus, depresjoner mv.
Befolkningens bruk av rusmidler er økende, og forekomsten av samtidige psykiske lidelser
og ruslidelser øker. Verdens helseorganisasjon angir psykisk helse som et av de tre
viktigste globale innsatsområdene for folkehelsen. Dobbeltdiagnoseproblematikk,
eksempelvis rus og psykisk sykdom, fordrer systematisk utredning og integrert behandling
av rus, psykisk og somatisk lidelse på tvers av organisatoriske skillelinjer.
Selvmordstallene i Norge er urovekkende høye og har endret seg lite de siste år. Hvert år
dør over 500 mennesker etter selvmord i Norge. Det er nødvendig med et skjerpet
strategisk fokus i arbeidet med rusbehandling og selvmordsforebygging. Det er gitt
tydelige sentrale helsepolitiske føringer for begge disse utfordringsområdene.
Areal- og kapasitetsmessig har vi i SSHF store utfordringer knyttet til intermediær-/
intensivsenger, isolat (smitte), medisinske servicefunksjoner, samt akuttmottak og kvinne
og barnklinikken ved SSK.
9
Det er ulik innleggelsespraksis for samme diagnose ved SSHFs lokasjoner. Bruk av
undersøkelser, prøvetakning og behandling kan variere for samme sykdom/ plage. Dette
kan bety at noen pasienter blir unødvendig innlagt eller behandlet, noe som i seg selv er
en risiko. De samme ressursene kunne blitt brukt på andre pasienter.
SSHF har i likhet med andre helseforetak i Norge utfordringer med for lange ventetider og
fristbrudd innen flere fagområder. Spesielt uttalt har problemene vært innenfor kirurgiske
fagområder der utfordringene er knyttet til kapasitet og logistikk.
To konsernrevisjoner har avdekket flere områder i det pasientadministrative systemet
som må forbedres.
1.2.4.2 Pasientrollen i endring
Pasienten skal være i sentrum og det er fokus på å skape pasientens helsetjeneste.
Befolkningen har store forventninger til moderne medisinsk behandling og behandlere.
Det vil samtidig bli mer krevende å kommunisere behovet for prioritering av tildeling av
helsetjenester. Pasientene er mer bevisste på rettigheter, kvalitet og
behandlingsalternativer. De vil i økende grad opptre som ”kunder” og velge det sykehus
som best tilfredsstiller deres forventninger. Høy pasienttilfredshet og korte ventetider vil
hindre pasientflukt til andre helseforetak. 29 % av de som benytter ordningen med fritt
sykehusvalg gjør dette som følge av dårlige pasientopplevelser.
Godt behandlingsresultat vil i mange tilfeller fordre en aktiv og kompetent pasient og
pårørende, og dette må tjenestene legge til rette for. Medvirkning krever kunnskaper og
ferdigheter. Pasienten trekkes tettere med i behandlers beslutninger og forventer innsyn i
hvordan tjenesten leveres. I dette samspillet med bedre informasjon/anamnese 5 ligger
muligheter for bedre behandlingsresultater. Tiden er inne for reell brukermedvirkning.
1.2.4.3 Medisinsk og teknologisk utvikling
Utviklingen de siste årene tilsier at nasjonale og internasjonale retningslinjer i økende
grad vil bli styrende for organisering og funksjonsfordeling av diagnostikk og behandling
av alle typer pasientgrupper. Denne utviklingen påvirker også måten vi organiserer
tjenestene våre på. Behandlingsforløpene i somatikk vil bli kortere og mer
behandlingsintensive. Avansert behandling trenger å samles av hensyn til behov for større
pasientantall, tverrfaglige team og økonomi. Nytt utstyr og nye medisinsk metoder
utvikles løpende. For å få kunnskaper om kost-, nytte- og risikoeffekt er det nødvendig
med systematisk metodevurdering før innføring av ny teknologi.
1.2.4.4 Kvalitet i pasientbehandlingen
Tall knyttet til 30 dagers mortalitet har vært høyere enn landsgjennomsnitt tre år på rad
(2011-2013). Dette er en utfordring i hele behandlingslinjen fra innleggelse til oppfølging
utenfor sykehus.
5
Anamnese - sykehistorie basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller hans pårørende i samtale med legen.
10
Det trengs bedre oversikt over oppdaterte kvalitetsdata i hele pasientforløpet for tidlig
nok å kunne gjøre nødvendige endringer i prosedyrer eller tjenester. Vi må også ha mer
kunnskaper om pasienttilfredshet.
For mange dubletter av fagprosedyrer fører til uklare retningslinjer. Arbeidet med rydding
og samstemming i hele SSHF er nødvendig for å bedre pasientsikkerheten 6.
1.2.4.5 Samhandling
Samhandlingsreformen, nødvendigheten av å dempe veksten i behovet for helsetjenester,
ny teknologi, innbyggernes forventninger og fokus på kvalitet og pasientsikkerhet, stiller
økte krav til samhandling mellom Agder-kommunene og SSHF.
Det er behov for å utvikle gode løsninger innen telemedisin og velferdsteknologi, samt
effektive systemer for kunnskaps- og kompetansedeling. Dette forventes å utfordre
sykehusets organisatoriske og ressursmessige prioriteringer.
Fastlegene er sentrale samhandlingsaktører, men er i dag ikke parter i
samarbeidsavtalene. Det er derfor viktig å videreutvikle ulike former for legesamarbeid
helseforetak – primærhelsetjenesten.
Felles prosedyrer og behandlingslinjer mellom kommuner og helseforetak savnes.
Samstemming av tjenester med utgangspunkt i behandlingslinjer vil bedre kvaliteten og
løfte pasientsikkerheten.
Det er behov for å se hvordan spesialistkompetanse på SSHF kan gjøres tilgjengelig for å
tilby mer av behandlings- og oppfølgingstilbudene ute i kommunene i form av ambulante
og desentraliserte tjenester. Geografiske utfordringer krever et særskilt fokus på et
likeverdig tilbud til befolkningen selv om tjenestene får ulik utforming.
1.2.4.6 Rekruttering til bærekraftige fagmiljø
SSHF har små, fragmenterte og sårbare fagmiljø, spesielt legegrupper. Rekruttering av
leger ved SFF er en utfordring. Det er bekymring for om vi i de nærmeste årene vil kunne
opprettholde et tilstrekkelig antall spesialsykepleiere med videreutdanning.
1.2.4.7 Overbehandling
Dette er en økende utfordring. Det er dokumentert at det er ulik terskel for kirurgi ved
samme diagnoser ved norske sykehus. Bruken av samme medikamenter varierer også
betydelig mellom sykehusene. Unødvendige innleggelser, undersøkelser, kontroller og
prøvetakning presser kapasiteten ved de utøvende tjenestene. Intensivbehandling av
pasienter med høy risiko og dårlig prognose er et annet område.
1.2.4.8 Det økonomiske grunnlaget
Økonomisk langtidsplan 2015-2018 7 legger de overordnede økonomiske rammer for SSHF
i strategiplanperioden. Styret besluttet å opprettholde et årlig resultatkrav på 100 mill kr.
6
Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser.
Kunnskapssenteret/ Nasjonal enhet for pasientsikkerhet, http://www.kunnskapssenteret.no/hva-gj%C3%B8rvi/pasientsikkerhetsarbeid
11
for å opprettholde en akseptabel investeringsevne. Dette kombinert med sterkt økende
kostnader til IKT i de kommende fire år, samt vekst i enkelte kostnadsarter som
høykostnadsmedisiner, pasientreiser, energi og gjestepasientavregninger, gir en ramme til
drift av sykehuset som tilsier en produktivitetsforbedring i somatikk i størrelsesorden 80
millioner kroner i planperioden. Psykiatri og rusbehandling får en liten positiv ramme til
vekst i samme periode.
Befolkningsveksten, spesielt i eldre aldersgrupper, forutsetter en betydelig
produktivitetsforbedring i sykehuset om investeringsevnen skal opprettholdes. Nye tiltak
må finansieres gjennom ytterligere produktivitetsforbedringer eller omprioriteringer i
driften, da det ikke forventes å komme nye midler til slike i strategiperioden. Dette er en
ny situasjon for foretaket, som i de siste årene har hatt betydelig realvekst i rammer
gjennom inntektsmodellarbeidet i regionen. Denne perioden er nå over. Det blir viktig å
hente ut gevinster av de betydelige IKT-investeringer som er planlagt i regional regi.
Det vedtatte resultatnivå på 100 mill kr. årlig dekker ikke de investeringsbehov og ønsker
som er meldt inn, og streng prioritering vil fortsatt være nødvendig i strategiplanperioden.
Det arbeides med å få finansiert tre store byggeprosjekter i strategiperioden 2015-2017.
Det ene er nytt PSA-bygg i Kristiansand, hvor konseptfaserapport ble behandlet høsten
2014. Dette er forventet å koste 6-700 mill kr. Det andre prosjektet er opprusting av de
siste åtte operasjonsstuene i Kristiansand til om lag 300 mill kr. Det tredje prosjektet er en
arealutvidelse for å sikre forsvarlig kapasitet og drift knyttet til akuttmottak,
intensiv/intermediær, gynekologi/føde, nyfødt intensiv/barneavdelingen og medisinske
servicefunksjoner. En viktig forutsetning for all utvikling av virksomheten ved SSK er en
oppgradering av den tekniske infrastrukturen (bl.a. nødstrøm). Investeringsbehovet for et
nybygg antas å være i størrelsesorden 700 – 1.000 mill kroner. Alle disse prosjektene
forutsetter finansiering fra det regionale foretaket, og de to største også fra
departementet i form av lån. Dette forutsetter igjen godkjenning av Utviklingsplan 2030 i
det regionale helseforetakets styre.
7
Styret, SSHF, 7.5.2014
12
2 Strategiske satsningsområder i 2015 - 17
Med utgangspunkt i premisser som er beskrevet i forrige kapittel, har SSHF seks
strategiske satsningsområder for planperioden. Hvert av satsningsområdene følges opp av
egne handlingsplaner.
2.1 Kvalitet og pasientsikkerhet – trygghet når du trenger det
mest
SSHF skal levere helsetjenester med høy kvalitet og lav risiko. Et viktig element er også
brukeropplevd kvalitet. Dette forutsetter kontinuerlig kvalitetsforbedring og en
gjennomgripende pasientsikkerhetskultur. Vi vil være det sykehus i Norge som har best
oversikt over sin kvalitet og kvalitetsmål. SSHF skal være en lærende organisasjon, preget
av åpenhet med lav terskel for å registrere uønskede hendelser.
2.1.1 Strategiske valg
SSHF skal arbeide strategisk med kvalitet og pasientsikkerhet gjennom planverk og styring
av organisasjonen. Sertifisering og akkreditering gjennomføres der dette forventes å
skape potensial for kvalitetsforbedring. Det skal legges til rette for medarbeideres
deltakelse i kvalitetsprosjekter. I SSHF skal vi:
2.1.1.1 Forberede – kjenne kunnskapsgrunnlaget
• Alle prosedyrer skal samstemmes og ryddes i tråd med interne prosedyrer.
• Kliniske fagprosedyrer skal gjelde på foretaksnivå og følge kravene til kunnskapsbasert
praksis (utarbeidet forskningsbasert, erfaringsbasert og med brukermedvirkning).
• Prosedyrer skal følge prinsippene for kunnskapsbasert praksis uttrykt i
nasjonale/regionale og internasjonale veiledere og retningslinjer. Avklaring av
gjeldende føringer gjøres i kliniske fagråd på foretaksnivå eller høyere.
2.1.1.2 Planlegge – sette mål
• SSHF skal ha system for å kartlegge og følge opp risikopasienter.
• Bedring av 30-dagers overlevelse
• Redusere ventetid og fjerne fristbrudd
• Redusere andel reinnleggelser
• Helhetlige behandlingslinjer 8 ”hjem til hjem” (hjem/kommune/sykehus), bør
utarbeides slik at de dekker minst 50 % av pasientantallet.
2.1.1.3 Utføre – vi gjør det vi har planlagt
• Involvere pasienter og pårørende i større grad i pasientbehandlingen
• Følge kliniske fagprosedyrer
• Bedre logistikk og ressursbruk – øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektiv) kirurgi 9
• Kartlegge og følge opp risikopasienter, f.eks. ved å:
8
Behandlingslinje: En normativ beskrivelse som illustrerer et standardisert planlagt og forventet pasientforløp for
definerte diagnosegrupper forankret i faglig evidens og koblet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater.
(Kvalitetsforbedring – Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013)
9
gruppe 7, se vedlegg – rapport fra gruppe 7: Hvordan sikre optimal utnyttelse av elektiv kirurgisk kapasitet
13
o gjennomføre det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet
o Tidlig identifisering av livstruende tilstander (TILT)
2.1.1.4 Kontrollere - virker tiltakene som vi ønsket?
• Gode rutiner for tilbakemeldinger og statistikk over meldte uønskede hendelser
• Etablere et brukervennlig IKT-system for registrering og rapportering av data om
kvalitet og pasientforløp
• Aktiv bruk av lokale kliniske kvalitetsregistre/ komplikasjonsregistre, samt regionale,
nasjonale og internasjonale kvalitetsregistre
• Etablere gode system for å dokumentere, publisere og informere om kvalitetsdata
• Alle ledere skal prioritere å ha kunnskap om risiko og egne resultater.
• Identifisere og analysere forbedringsområder ved hjelp av risikovurderinger,
revisjoner, analyse av uønskede hendelser, bruk av andre relevante analyseverktøy.
• Analysere svake områder: gjennom risikovurderinger, analyse av uønskede hendelser,
bruk av andre relevante analyseverktøy som for eksempel Global Trigger Tools (GTT)/
journalaudit.
2.1.1.5 Standardisere og følge opp
• Kritiske områder knyttet til pasientsikkerheten skal systematisk avdekkes og
gjennomgås for å bedre kvaliteten på prosedyrer og rutiner.
• Det må bygges kunnskap og kompetanse i forbedrings- og implementeringsarbeid
Fig: Metode for kvalitetsforbedring, www.kunnskapssenteret.no
2.2 Kultur for helhet
Kultur for helhet handler om at alle medarbeidere og omgivelsene oppfatter og handler ut
fra at SSHF er ett helseforetak og ikke en samling av selvstendige sykehus og
virksomheter. Dette innebærer forpliktelse til samarbeid mellom lokasjonene, positiv
omtale av kollegaer, og gjensidig hjelp og støtte for å bedre virksomheten, der dette er
ønskelig og nødvendig.
14
SSHF viderefører fem definerte målsettinger i arbeidet med økt samarbeid og samordning
i pasientbehandlingen.
2.2.1.1 Likeverdige tilbud til alle pasienter på Agder
Alle avdelinger i Sørlandet sykehus skal legge Agderperspektivet til grunn, og bidra til
tjenester av høy faglig kvalitet til alle pasienter på Agder. Der samme behandlingstilbud
gis flere steder i Agder skal dette følge samme standard, beskrevet i SSHFs fagprosedyre,
uavhengig av lokasjon.
•
•
•
Sikre at verdigrunnlaget er kjent
Medarbeidere og ledere skal bidra til å styrke en kultur for helhet ved å etterleve
verdigrunnlaget samt bygge videre på det vi har felles og som det er enighet om.
Felles adresse for henvisninger, felles ventelister, medikamentlister og kliniske
fagprosedyrer
2.2.1.2 Robuste fagmiljøer på tvers i SSHF
Dette innebærer å sikre robuste fagmiljøer som har nødvendig kompetanse, bredde og
kapasitet, slik at pasientene i Agder får best mulig behandling og pleie. Fagmiljøene må
samlet bli så store at de også i fremtiden tilfredsstiller nasjonale veiledere og
prioriteringsforskrifter.
•
Tilrettelegging for økt mobilitet/fleksibilitet hos medarbeidere (mellom enheter) når
målet er bedre pasientbehandling, bl.a. tverrgående rotasjon for LIS og psykologer.
•
Felles praksis på tvers av lokasjoner per fagområde gjennom:
- Enhetlige pasientforløp 10 og felles kliniske fagprosedyrer på foretaksnivå
- Felles fagutvikling
- Mer strukturert og planlagt opplæring og kompetanseutvikling
- Personellutveksling
- Økt dialog og kommunikasjon gjennom bruk av foretakets intranett
- Veiledning og opplæring overfor 1.linje tjenesten
2.2.1.3 God virksomhetsstyring hvor Agderperspektivet ligger til grunn
Økt vekt på at den enkelte leder har ansvar for egen enhet og et medansvar for helheten i
SSHF. Implisitt ligger det å skape en felles forståelse hos alle ledere og medarbeidere om
at de er en del av en helhet.
2.2.1.4 Trygge medarbeidere, godt arbeidsmiljø og respekt for hverandre
Medarbeidere ved SSHF skal oppleve trygghet og ha respekt for hverandre på tvers av
fagområder, lokaliteter og yrkesgrupper. Arbeidsgiver, medarbeidere, tillitsvalgte og
verneombud må sammen skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet, slik
at partene kan løse eventuelle problemer på en konstruktiv måte.
10
Pasientforløp: Helhetlig og sammenhengende beskrivelse av pasientens kontakt med ulike deler av helsetjenesten i
løpet av en sykdomsperiode. (Kvalitetsforbedring – Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013)
15
2.2.1.5 Godt omdømme - SSHF fremstår som ett sykehus
Medarbeidere, tillitsvalgte og ledere på alle nivåer har et ansvar for å være med å bygge
tillit i befolkningen. Alle ansatte ved SSHF skal opptre enhetlig overfor befolkningen og
samarbeidspartnere. SSHF ønsker å ha en god dialog med lokale medier.
2.3 Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og
pasientsikkerhet
Samhandlingssatsingen skal bygge på faglighet, tillit, likeverdighet og partnerskap mellom
sykehuset og kommunene. Inngåtte avtaler og avtalte samhandlingsstrukturer er førende
for samarbeidet mellom SSHF og kommunene. Endringer i oppgavefordelingen mellom
partene skal avklares og planlegges innenfor disse strukturene. Samhandlingen er
forankret og regulert i en overordnet strategisk samarbeidsavtale og supplerende
delavtaler med hver enkelt kommune. Det er etablert felles møteplasser for ledere og
fagpersoner til informasjonsutveksling, drøfting av felles prosjektinitiativ, samt praktisk
oppfølgning og evaluering av prioriterte tiltak. Kvalitet og pasientsikkerhet skal være
førende for etablering, evaluering og videreutvikling av tilbudene. For å oppnå dette må
samhandlingsarbeidet ha en pasientsentrert faglig tilnærming. Sentrale føringer for ulike
tjenestetilbud kan i planperioden få betydning for samhandlingsmønsteret.
2.3.1.1 Fastleger som sentrale samhandlingsaktører – et styrket samarbeid
• Videreutvikle etablerte fora for legesamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og
primærhelsetjenesten og avtalespesialister, samt bidra til å opprette nye kontaktflater
der det er hensiktsmessig.
• Fastlegene er en integrert del av kommunehelsetjenesten og utvikling av samarbeidet
må derfor skje i samarbeid med kommunene.
2.3.1.2 Utvikle effektive systemer for kunnskaps- og kompetansedeling
Fagdager, e-læringspakker, kurs, og gjensidig hospitering/kombinasjonsstillinger
2.3.1.3 Utarbeide planer innen fire satsningsområder for samhandling
SSHF vil i samarbeid med kommunene og andre aktuelle samarbeidsparter, blant annet
via praksiskonsulentordningen, utarbeide konkrete handlingsplaner i løpet av 2015.
Planene skal skissere resultatmål, prioriterte oppgaver, arenaer for praktisk samhandling,
samt ressursmessige og organisatoriske forutsetninger på følgende områder:
2.3.1.3.1 Helhetlige og sammenhengende pasientforløp
Utvikling av behandlingslinjer gir økt forutsigbarhet og kvalitetssikring av
pasientforløpene. Disse videreutvikles til å omfatte overgangene mellom sykehuset og
kommunene. I fellesskap med kommunene vil det bli prioritert utvikling av
behandlingslinjer når det er:
- kritisk å sikre god sammenheng og pasientsikkerhet
- store pasientgrupper med behov for nærhet til behandlingstilbud
- behov for koordinert tjenesteyting fra begge helsetjenestenivåene over tid
16
Pasientforløp framstilles ofte som lineære og er knyttet til enkeltlidelser. Det må etableres
behandlingskjeder 11 for å håndtere pasienter med flere sykdommer (ko- og
multimorbiditet).
2.3.1.3.2 Ambulante og desentraliserte tjenester – tilgjengeliggjøre kompetanse
Større deler av den fremtidige innsatsen fra spesialisthelsetjenesten vil skje gjennom
ambulante og mobile tjenester for visse pasientgrupper.
Med ambulante tjenester menes diagnostikk, behandling og veiledning som ikke er
stedsavhengig, men som ytes overfor pasienten der han eller hun befinner seg. Slike
tjenester kan ytes av sykehuset alene (ambulante polikliniske tjenester 12) eller i et
samarbeid med kommunen og/eller fastlegen (nivåovergripende tjenester). Det må
utredes hvordan det organisatorisk og praktisk kan legges til rette for dette. Det må også
faglig vurderes hvilke pasientgrupper dette vil være hensiktsmessig for.
Utviklingen vil få konsekvenser for og kreve samhandling med primærhelsetjenesten.
Særlig gjelder dette innen rus, psykisk helse og geriatri.
2.3.1.3.3 Digital samhandling
Innovative løsninger knyttet til velferdsteknologi 13 , telemedisin 14 og e-Helse 15 er viktig for
at samhandlingsreformens intensjoner skal kunne realiseres. Slik kommunikasjon
understøtter samhandling, kompetansedeling og bidrar til helhet, høyere grad av kvalitet
og pasientsikkerhet. Eksempel på dette er formidling av behandlingsinformasjon og
medikamentlister.
SSHF vil prioritere utvikling og iverksettelse av digitale løsninger som bidrar til et helhetlig
og sikkert tjenestetilbud mellom sykehus, kommuner, legekontorer og pasienter. Sikre og
robuste modeller for forvaltning og overvåking av løsningene må ivaretas parallelt.
Videreutvikling av digital samhandling krever tett samarbeid mellom klinikkene, IKT, PKO
og fagavdelingen, samt inn mot Helse Sør-Øst RHF og deres programmer for digital
fornying og samhandling.
Sykehuset vil sammen med kommunene aktivt ta del i utprøving og utviklingsprosjekter til
pasientenes beste.
2.3.1.3.4 Folkehelse – forebygging og helsefremming
Mye av folkehelsearbeidet og det primærforebyggende arbeidet ivaretas utenfor
helsesektoren. Barnehage, skole, teknisk sektor og kulturliv er områder som er viktige ut
11
Behandlingskjede: En kjede av definerte behandlingsforløp på tvers av institusjoner og forvaltningsnivåer (både på
individ, gruppe- og systemnivå) (Kvalitetsforbedring – Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013)
12
helsetjenester som ytes utenfor sykehusets egne lokaler, enten på kommunale arenaer som lokale eller regionale
helsesentre, eller i den enkeltes pasients eget hjem, på skole eller arbeidssted
13
NOU 2011-11 Innovasjon i omsorg, kap.7, definisjon s. 99
14
Telemedisin er: Undersøkelse, overvåking, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og
personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten
eller relevant informasjon er geografisk plassert. (Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin NST 2011/ NOU
2011-11 Innovasjon i omsorg)
15
Samlebetegnelse som omfatter bruk av IKT i helsevesenet. Målet er å øke kvaliteten, sikkerheten og effektiviteten
innenfor helsetjenestene gjennom bruk av informasjonsteknologi. (NOU 2011-11, Innovasjon i omsorg, kap. 7.1.3)
17
fra et folkehelse- og forebyggingsperspektiv. Hver for seg og i fellesskap innehar
spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, unik kompetanse vedrørende årsak til
sykdom/skade og hva som fremmer helse, og har derfor en sentral rolle som
kompetansestøtte på det forebyggende området.
SSHF vil i fellesskap med kommunene bidra til bedret folkehelse ved:
• Samarbeid om kompetanse innen forebygging og helsefremming
• Fokus på levekår og ulikhet i forbruk av spesialisthelsetjenester
• Samarbeid med fastleger
• Lærings- og mestringstilbud
• Bedre integrering av forebygging og helsefremming i all relevant pasientbehandling
2.4 Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging
SSHF ønsker å være fremst i den faglige utviklingen nasjonalt innen rusbehandling.
Mangelen på gode, sammenlignbare data innen feltet er en utfordring. Rusbehandling må
ikke sees isolert, men knyttes tett opp mot psykisk helse-feltet. Forekomst av somatisk
sykdom er i tillegg sterkt overrepresentert hos eldre rusmisbrukere.
Samarbeidet med øvrige avdelinger i SSHF, kommunehelsetjenesten og andre
samarbeidspartnere må videreutvikles.
Selvmordsatferd utgjør en stor samfunnsmessig og helsepolitisk utfordring. Hvert år dør
over 500 mennesker etter selvmord i Norge. Antallet selvmordsforsøk anslås til det
tidobbelte. Selvmord er en av de vanligste dødsårsaker blant unge mennesker. Selvmord
og selvmordsforsøk er forbundet med omfattende personlige og samfunnsmessige
problemer og representerer store lidelser og omkostninger både for den enkelte, dens
nettverk og for samfunnet. SSHF skal aktivt bidra til å redusere antallet selvmord og
selvmordsforsøk og også bidra til økt åpenhet om selvmord i samfunnet. SSHF vil oppfylle
sentrale helsepolitiske føringer og ønsker å være ledende innen dette området.
2.4.1 Strategiske valg innen rusbehandling
2.4.1.1 Tjenesteutvikling
• Kapasitet og kvalitet innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige
(TSB) skal styrkes ved å:
- øke volumet av poliklinisk behandling
- øke dekningsgraden for langtids døgnbehandling i SSHF
• Rusbehandlingstilbudet til barn og unge under 25 år skal prioriteres ved å styrke
samarbeidet med ABUP
• Utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus– og psykisk lidelse
(ROP lidelser) skal følge den nasjonale faglig retningslinjen for pasientgruppen og skje i
samarbeid med de psykiatriske avdelingene i KPH. Satsingen har utgangspunkt i
Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, men skal involvere flere avdelinger i
SSHF, inkl andre somatiske avdelinger og medisinsk serviceklinikk (ny teknologi,
laboratorieutstyr og kompetanse)
18
•
Den strategiske prioriteringen skal involvere kommunehelsetjenesten i Agder og andre
relevante samarbeidsparter for å etablere konkrete samhandlingstiltak
2.4.1.2 Kunnskapsutvikling
• Bidra til at rusmedisin etableres som egen spesialitet
- økt rekruttering av spesialister
- styrke opplæringen av leger i spesialisering (LIS)
- Bidra til at UiA får etablert og videre utviklet fordypning i rus- og
avhengighetsproblematikk innen mastergradsordningen
• Kunnskap om hvilke tiltak som har klinisk effekt, skal utvides. Forskning skal prioriteres
ytterligere, og kunnskapsbasert praksis legges til grunn for de tiltak som iverksettes.
• Brukerperspektivet skal løftes frem ytterligere og anerkjennes som en likeverdig del av
kunnskapsbegrepet
• SSHF vil sammen med aktuelle samarbeidsparter være fremst i den faglige utviklingen
nasjonalt
• SSHF vil delta i den offentlige debatten om rusbehandling
2.4.2 Strategiske valg for selvmordsforebygging
2.4.2.1 Tjenesteutvikling
Vi skal aktivt bidra til å redusere antallet selvmord og selvmordsforsøk på Agder ved å:
• bringe pasienters og pårørendes kunnskap aktivt inn i behandlingen av enkeltindivider
med forhøyet selvmordsrisiko
• sikre gode samarbeidsrutiner internt i SSHF og etablere en systematisk oppfølging av
personer som har gjennomført selvmordsforsøk.
• sikre kontinuitet i behandlingsforløp for pasienter som mottar behandling fra flere
avdelinger i SSHF
• utvikle større tilgjengelighet for tilbudet i psykisk helsetjeneste
• samarbeide med kommunehelsetjenesten og bidra til god oppfølging av pårørende
etter selvmord
• sikre god oppfølging av egne ansatte som opplever selvmord hos sine pasienter
• samarbeide med kommunehelsetjenesten og skoler om felles selvmordsforebyggende
tiltak spesielt rettet mot ungdom
• være åpne om forekomst av selvmord og alvorlige selvmordsforsøk og om vurderinger
fra Helsetilsynet og Norsk pasientskadeerstatning etter enkelthendelser.
2.4.2.2 Kunnskapsutvikling:
Vi skal ha faglig god kunnskap om oppdagelse og håndtering av selvmordsrisiko ved å:
• øke vår kompetanse på spesifikk ivaretakelse og behandling av personer med
vedvarende forhøyet selvmordsrisiko
• systematisk analysere selvmordshendelser og selvmordsforsøk der disse skjer under
behandling, med mål om å øke kunnskap og forbedre tjenesten.
• bidra til nasjonal kunnskapsutvikling om risikofaktorer og risikovurderinger
• bidra til økt åpenhet om selvmord i samfunnet og delta aktivt i samfunnsdebatten om
selvmordsforebygging
19
2.5 Kreftbehandling – det beste områdesykehuset i regionen
SSHF har et bredt og velfungerende behandlingstilbud for pasienter med kreft.
Egendekningsgraden er blant regionens høyeste. Dette betyr at flertallet av kreftpasienter
på Agder kan behandles nær hjemmet. Denne nærheten skal aldri gå på bekostning av
resultater og kvalitet. Handlingsplan for kreftbehandling ble vedtatt av foretaksledelsen
sommeren 2013. Planarbeidet involverte alle relevante faggrupper på tvers i foretaket.
Planen omfatter de mest vanlige kreftformene samt lindrende behandling. I planen
tydeliggjør man hva som skal til for å oppnå målet om å være det beste områdesykehuset
i Helse Sør-Øst innen kreftbehandling. En rekke tiltak er allerede implementert, mens
andre gjenstår. Som strategisk satsningsområde for perioden 2015-2017 tydeliggjør man
foretakets vedvarende og langsiktige fokus på kreftbehandling. Handlingsplanens
hovedpunkter vil være styrende for valg og prioriteringer i de neste tre årene.
2.5.1.1 MDT (multidisiplinære team)
Moderne kreftomsorg kjennetegnes ved at forskjellige medisinske disipliner i fellesskap
bidrar med kunnskap, erfaring og metodikk for å utforme individuelt tilpassede forløp
innen utredning, behandling og oppfølging. Kreftbehandlingen ved SSHF skal forankres i
diagnosespesifikke MDT.
2.5.1.2 Felles praksis i Sørlandet sykehus
SSHF skal tilby likeverdig behandling til alle kreftpasienter i Agder, uavhengig av bosted.
Rammen omkring behandlingen kan variere mellom de tre lokasjonene, men innholdet
skal faglig sett være likt når samme behandling tilbys på to eller tre steder. For å oppnå
dette skal fagmiljøene beholde- og videreutvikle:
•
•
•
•
Felles behandlingslinjer
Felles kliniske fagprosedyrer på foretaksnivå
Felles undervisning
Felles fagmøter
2.5.1.3 Overvåking av kvalitet
Behandlingskvalitet defineres gjennom regelmessige tall for overlevelse, komplikasjoner,
symptomlindring og pasienttilfredshet. Resultatene skal tolkes av fagmiljøene og
publiseres på en forståelig måte der det vurderes som hensiktsmessig.
2.5.1.4 Ventetider
Sykehuset skal innfri myndighetenes krav og forventninger til ventetider for utredning og
behandling.
2.5.1.5 Innføring av ny programvare for håndtering av pasientdata
Programvare for medikamentell kreftbehandling standardiseres på HSØ-nivå og tas i bruk i
løpet av 2015. Programvare for kontinuerlig oppdatert behandlingshistorikk anskaffes via
egen anbudsprosess på SSHF-nivå. Dette prioriteres tidlig i planperioden.
2.5.1.6 Radiologi og patologi
Kapasitet og kompetanse innen billeddiagnostikk skal videreutvikles for å møte et
voksende behov for spesialiserte undersøkelser.
20
Kapasiteten i patologi må tilpasses et økende volum av celle- og vevsprøver. Det vil være
behov for større grad av intern spesialisering. Denne endringen skal gjøres trinnvis og
samtidig balanseres mot behovet for en robust allmennpatologisk kompetanse.
2.5.1.7 Bedre samarbeid med primærhelsetjenesten
Velfungerende samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset er avgjørende for
å oppnå målet om god behandlingskvalitet.
Delutvalgene i Handlingsplan for kreftbehandling vil være en viktig arena for samarbeid
omkring utarbeidelse av henvisningsrutiner, oppgavefordeling og kommunikasjon.
2.5.1.8 Bedre samarbeid med Oslo Universitetssykehus (OUS)
Utredning og behandling av enkelte kreftformer er helt eller delvis regionalisert til OUS.
De to foretakene samarbeider godt om felles pasienter. På noen områder bør imidlertid
samarbeidet justeres og videreutvikles. Dette vil kreve en kontinuerlig og åpen dialog
mellom de to foretakene.
2.5.1.9 Stillingsressurser
Det vil være behov for nye stillingsressurser for å nå disse målene. Dette gjelder stillinger
knyttet til utredning og behandling, men også for å etablere og drifte kvalitetsregistre
samt tolke og publisere data. Dette må skje innenfor økonomisk langtidsplan.
2.6 Planlagt kirurgi – bedre utnyttelse av kapasitet
SSHF har løftet frem planlagt kirurgi som et strategisk hovedsatsningsområde i kommende
strategiperiode. En arbeidsgruppe 16 har beskrevet nåsituasjonen og kommet med forslag
til videre prosess for å innføre endringer som tar sikte på å øke kapasitetsutnyttelsen og
tilgjengeligheten av tjenesten.
De viktigste områder for forbedring ved poliklinikk og operasjonsenhetene:
• Økt kvalitet og standard på henvisninger, samt daglig vurdering av henvisninger
• Felles standard for tolkning av indikasjonsstilling for å hindre overbehandling
• Riktig behandlingsnivå for poliklinisk oppfølging og kontroller
• Bedre utnyttelse av poliklinikkene ved gjennomgang av ukesplan og logistikk
• Synkronisert arbeidstid
• Overføring av pasienter mellom sykehusene ved ledig kapasitet
• Bedre logistikk på pasientstrømmen i operasjonsenhetene
o Tidligere oppstart av første operasjon på morgenen
o Minimere unødvendig tapt tid på innledning av operasjoner
• Tidligere visittgang ved sengeposter
• Økt bruk av pasienthotell
16
Arbeidsgruppe 7, se vedlegg – rapport fra gruppe 7: Hvordan sikre optimal utnyttelse av elektiv kirurgisk kapasitet
21
3 Fokusområder
Med bakgrunn i utfordringsbildet, SSHFs visjon, verdier og strategiske satsningsområder
beskrives her nødvendige fokusområder for SSHF i strategiplanperioden.
3.1 Pasient- og pårørendefokus
Det skal legges til rette for en mer deltakende pasient- og pårørenderolle både i SSHF og i
samhandling med kommunene. Pasienter og pårørende er gitt rettigheter gjennom
lovverket og vi tror at en aktiv involvering vil styrke kvaliteten på pasientbehandlingen. Et
forbedret pasient- og pårørendefokus gjennom hele behandlingsforløpet vil kreve kulturog holdningsendringer, ny kompetanse, metodikk og prosedyrer i SSHF.
3.1.1 Pasientmedvirkning – den nye pasientrollen
I tråd med verdigrunnlaget skal møtet mellom helsepersonell og pasienter preges av
likeverd. Helsepersonell skal reflektere over og akseptere enkeltmenneskers erfaringer
med og ønsker for eget liv. Pasientens17 forståelse og innsikt i egen sykdom og helse er en
unik kunnskapskilde som skal benyttes til å forbedre utredning og behandling.
Pasientmedvirkning er både en formell pasientrettighet, en etisk og juridisk forpliktelse
for helsepersonell og et terapeutisk virkemiddel. Pasienten skal i planperioden gis nok
informasjon og utvidet mulighet til medvirkning når det gjelder utformingen av
tjenestetilbudet. Pasienter som er aktivt involvert i beslutninger om eget liv og helse, har
bedre behandlingsresultater og er mer fornøyd med behandlingstilbudet. Dette øker
pasientsikkerheten og setter pasienter bedre i stand til å ivareta egne rettigheter, plikter
og muligheter. Å mobilisere pasientens egne ressurser vil medføre en ny retning for
utøvelse av tjenestene. Der pasientens selv ikke kan medvirke, må pårørende involveres
tilsvarende. Det må legges til rette for økt kunnskap om pasienttilfredshet. Dette kan
blant annet gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon og referansegrupper.
3.1.1.1 Pasientens deltakelse i og eierskap til egen behandling må styrkes
Gjennom økt fokus på pasientmedvirkning ønsker Sørlandet sykehus at våre pasienter skal
bli mer informert om egen behandling og derigjennom gis bedre mulighet til å ta
informerte beslutninger og valg.
• Pasienten skal ha hovedrollen i egen tilfriskning.
• Vi skal oppmuntre til og legge til rette for at våre pasienter aktivt medvirker i egen
behandling.
• Pasienene skal få mulighet til å vurdere behandlingstilbudet og settes i stand til å
kunne ta informerte valg sammen med sin behandler (samvalg/shared decision
making)
• Pasientene skal gis innflytelse i beslutningsprosessene og utforming av eget
tjenestetilbud i den grad de ønsker det.
• Pasienten har lovfestet rett til å si nei til behandling i gitte situasjoner.
17
Begrepet Pasientmedvirkning i denne sammenheng beskriver medvirkning på individnivå, mens
brukermedvirkning beskriver pasientgruppers medvirkning på systemnivå.
22
•
•
Pasienten kan ikke kreve en gitt behandlingstype.
Pasienter med redusert eller manglende samtykkekompetanse krever et eget fokus
En forutsetning for reell individuell pasientmedvirkning er god relasjon og kommunikasjon
mellom pasient og helsepersonell.
• Helsepersonell må gi god og forståelig informasjon om mulig behandling med
tilhørende risiko.
• Helsepersonell må ha særlig god kompetanse i kommmunikasjon (dialog) og ha
pedagogiske ferdigheter.
• Pasienten må gis hjelp til å tilegne seg kunnskap og mulighet til å vurdere ulike valg.
3.1.1.2 Pasientens deltakelse i og eierskap til journaldata
Det skal i planperioden utredes hvordan pasienten skal få innsyn i egen journal. Dagens
elektroniske pasientjournal - EPJ - tilrettelegges for tilgangsstyrt pasientrettet
innlogging 18. I planperioden gjøres dette ved hjelp av løsninger i MinJournal 19.
3.1.1.3 Informasjon og opplæring til pasient- og pårørende
Opplæring til pasient og pårørende kan fremme helse og livskvalitet ved å bidra til økt
uavhengighet, selvstendighet og kompetanse til å mestre eget liv. Pasientens egenansvar
for liv og helse blir vektlagt gjennom hele prosessen, med vekt på forebygging og mestring
i et livsløpsperspektiv. Slik opplæring vil også styrke kvalitet og pasientsikkerhet i
behandlingen.
• I perioden skal Sørlandet sykehus sammen med brukere kartlegge hvilke
informasjonsbehov pasienter og pårørende har. Pasienter og pårørende som har
behov for det, skal tilbys opplæring i det å leve med og mestre sykdom.
• Utvikling av tilpassede lærings- og mestringstilbud, og styrking av helsepedagogisk
kompetanse, gjerne i samarbeid med kommunene, er nødvendig.
• HSØs Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 skal følges opp
med lokal handlingsplan.
3.1.1.4 Bedre informasjon om kvalitet for pasient
Det skal tilstrebes at mest mulig av tilgjengelige behandlingsresultater gjøres kjent for
pasienten.
3.1.1.5 Åpenhet vedr individuelle avvik og pasientskader
Pasienter skal involveres i avvikssaker og hendelser som angår dem selv ved direkte
informasjon. SSHF skal vurdere hvordan pasienter/pårørende kan involveres i
hendelsesanalyser. Prosedyre for dette utarbeides. Når pasientskader har skjedd, skal det
tilstrebes at pasient/pårørende får møte behandler/team for bearbeiding.
Meldte avvik (§3-3) publiseres etter retningslinjer i HSØ.
18
”Lar pasienten logge inn”, http://www.dips.no/nor/nyheter?displayitem=710&module=news
www.minjournal.no
19
23
3.1.1.6 Barn som pårørende
Barn som pårørende er en gruppe som omhandler både barn av syke foreldre, men også
søsken til alvorlig syke barn. Helsepersonell journalfører at pasienter har mindreårige
barn, men flesteparten av disse barna blir ikke registrert prosedyremessig. 20 Dette kan
medføre at helsepersonell må lese gjennom store mengder journaldokumenter for å
avklare om pasienten har mindreårige barn eller ikke. SSHF er et foregangsykehus ved at
det innføres nye standarder i pasientjournalen for oppfølging av barn som pårørende.
SSHF vil sikre god samhandling med primærhelsetjenesten og andre aktører i tilfeller der
dette er nødvendig.
SSHF leder og koordinerer nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende,
BarnsBeste, og vil bruke erfaringene derfra aktivt i utviklingen av tjenestetilbudet.
3.1.1.7 Økt bruk av elektronisk kommunikasjon mellom pasienter og SSHF
• Økt bruk av webbaserte verktøy for å lette kommunikasjon med pasienter om
kvalitet/brukertilbakemeldinger (pasienttilfredshet og avviksmeldinger)
• Elektronisk bestilling og bekreftelse av timeavtaler ved SSHF
• Sms- påminnelser/ bekreftelser om avtaler med SSHF gjennomføres for alle
pasientavtaler
3.1.1.8 Helhetlig utredning og behandling
• Flerfaglige team (MDT) og kompetanse skal sikre at pasienter med komplekse og
sammensatte lidelser får utredning og oppfølging etter beste praksis.
• Gjennom bedre koordinering skal pasienten oppleve mindre venting og uklarhet når
flere fagpersoner og enheter er involvert.
3.1.2 Brukermedvirkning på systemnivå
•
•
•
•
Brukere/pårørende skal involveres i alle viktige prosesser og prosjekter hvor deres
erfaring kan gi verdifull kunnskap.
Ledere på alle nivåer skal i planperioden fortsette arbeidet for å styrke
brukermedvirkningen på systemnivå, f.eks. innen kvalitetsarbeid, forskning og
utvikling. Samarbeid med brukerorganisasjoner er sentralt i dette arbeidet.
Lokalt lærings- og mestringssenter i SSHF (LMS) styrkes som et helsepedagogisk
kompetansemiljø i nært samarbeid med brukere og medarbeidere i klinisk virksomhet.
Brukermedvirkning er sentralt i utarbeidelsen av rutiner og fagprosedyrer basert på
modellen ”kunnskapsbasert praksis”.
3.2 Kunnskapsgrunnlaget, forskning og implementering
Et av de sterkeste virkemidlene i arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet er
helsepersonellets kunnskap, kompetanse og glede ved å lykkes med jobben. SSHF vil på
alle nivåer legge til rette for opplæring og kontinuerlig oppdatering av denne.
20
Registrering og oppfølging av barn som pårørende ved Sørlandet sykehus HF - sammendrag av journalinnsyn SSHF 2013
24
3.2.1.1 Kunnskapsgrunnlaget - legitimitet
Det er et krav fra eier, fra fagmiljøene og fra pasientgrupper at spesialisthelsetjenesten
følger prinsippene for kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer en systematisk og
kontinuerlig gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur, dokumentasjon av
erfaringsbasert kunnskap (nasjonale veiledere, retningslinjer) og dokumentasjon av
brukergruppers vurderinger som grunnlag for rutiner og prosedyrer ved SSHF, se figur.
Figur 1: Kunnskapsbasert praksis er en sum av forskning, eksperter og fagfolks erfaringer samt pasientenes
vurdering
Det er et nasjonalt mål at de regionale helseforetakene skal ha mest mulig lik
behandlingspraksis som understøtter gode pasientforløp.
Både fagmiljø og ledelse skal som strategi ha en aktiv tilnærming til kunnskapsoppdatering
for sin enhet, ved å være oppdatert på hva som skjer innen forskning og utvikling, ved
aktiv deltakelse i lokale og sentrale fagmiljø og være aktivt med når nye
veiledere/retningslinjer utarbeides.
Ledere har ansvar for å tilrettelegge for at nødvendig kunnskapsoppdatering blir mulig.
Nasjonale retningslinjer/veiledere skal være førende for SSHF. Ny kunnskap skal forankres
i fagmiljøet. Konsensus i fagmiljøene skal tilstrebes. Avvik eller seleksjon av punkter i en
veileder/retningslinje skal begrunnes og dokumenteres i SSHFs prosedyre. Anerkjente
verktøy 21 for legitimering av kunnskapsgrunnlaget kan benyttes.
For å oppnå at medarbeidere ved SSHF kan tilegne seg et oppdatert kunnskapsgrunnlag,
er det nødvendig å ha en velutviklet bibliotektjeneste.
3.2.1.2 Hvordan forankre ny kunnskap
Fagrådene må ha forankring i ledelsen og eies av klinikksjef for aktuelle fagfelt. Fagråd for
foretaksovergripende, tverrfaglige områder bør eies av fagdirektør.
21
For eksempel GRADE (www.kunnskapssenteret.no)
25
Fagdirektør fatter beslutninger om medisinskfaglige forhold på foretaksnivå. Rådene bør
bestå av både klinikere, forskere (forskningskompetanse), ledere og
brukerrepresentanter. Det kan opprettes ”ad hoc-grupper” ved behov. Eierforhold som
ved fagråd.
3.2.1.3 Oppgaver for fagråd og ad hoc – grupper:
• Sikre løpende kunnskap om og evaluere veiledere, retningslinjer og nye
forskningsresultater.
• Tilstrebe konsensus om hva som skal gjelde/definere behandlingspraksis (tilstrebe
konsensus) i pasientbehandlingen.
• Beskrive økonomiske, organisatoriske og samhandlingsmessige konsekvenser.
3.2.2 Kliniske fagprosedyrer
I Sørlandet sykehus skal alle prosedyrer og retningslinjer være tilgjengelige via
dokumentstyringssystemet EK. Dette gjelder også for eksterne brukere.
Det pågår en rekke prosesser knyttet til rydding og samordning av prosedyrer innen
samme fagfelt på tvers i organisasjonen. Dette arbeidet vil gjennom færre prosedyrer og
en enhetlig praksis styrke pasientsikkerheten.
Nye prosedyrer og revisjoner som utarbeides skal være kunnskapsbaserte 22.
Nytt publiseringssystem tas i bruk når dette er utviklet i HSØ. I strategiperioden vil det
arbeides for å bedre tilgjengeligheten til dokumentene både på PC, nettbrett og andre
mobile enheter. Det arbeides videre for å tilrettelegge for utnyttelse av alle aktuelle
filformater.
3.2.3 Nye metoder/ nytt utstyr
Nye metoder og nytt medisinsk teknisk utstyr må gjennomgå tilsvarende systematisk
referansesjekk som gjelder for nye retningslinjer/ veiledere. Den faglige vurderingen skal
kombineres med vurdering av kost-nytte 23 som grunnlag for de prioriteringer.
3.2.4 Implementeringsstrategi 24
Det er et lederansvar å beslutte faglige anbefalinger og sikre gjennomføring av disse.
Det skal utvikles system og kompetanse for implementering, oppfølging og evaluering av
tiltak. Retningslinjer for implementering må utarbeides.
3.3 Forskning
3.3.1.1 Forskningsaktiviteten
Forskningsaktivitet ved SSHF skal videreutvikles i tråd med nasjonale og regionale
føringer, basert på eksisterende struktur og videreutvikling av avdelingsvise
forskningsmiljøer. Resultatene av forskningen skal bidra til å bedre pasientbehandlingen,
og skal publiseres i anerkjente nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrift.
22
Grade, Agree www.kunnskapssenteret.no
HTA = Health Technology Assessment kan være et aktuelt metodeverktøy
24
Strategi for iverksetting av retningslinjer, prosedyrer og behandlingslinjer
23
26
Forskningsmiljøet i SSHF skal arbeide inn mot nasjonale og internasjonale
forskningsnettverk og videreutvikle disse. Forskningen skal bidra til å rekruttere og
beholde dyktige medarbeidere. Infrastruktur og internkontroll skal fortsatt styrkes. I
perioden er det aktuelt å integrere elektronisk sporingsverktøy for forskningsbiobanker.
Forskningen skal bidra til en generell kompetansehevning for klinisk virksomhet i
avdelingen, og sikre fokus på metodikk i kvalitetsmåling og analyser.
Økning i forskningsaktiviteten har vært gradvis over flere år. SSHF er fortsatt det ikkeuniversitetssykehus i landet med størst forskningsaktivitet. Det forventes økende
forskningsaktivitet i strategiperioden, noe som i stor grad vil avhenge av ekstern
finansiering.
Forskningsvirksomhet organiseres i økende grad i klynger. Forskningsenheten vil støtte
opprettelse og drift av klyngedannelse, og SSHF vil bidra med nødvendig administrativ
merkantil støtte til dette.
3.3.1.2 Kvalitetssikring
Forskningsenheten skal bidra til å få realisert kvalitetssikringsambisjonen ved SSHF.
Arbeidet krever tilførsel av personellressurser uansett hvor arbeidet lokaliseres i SSHF og
generell utbredelse av verktøyene Statistisk prosesskontroll (SPC) og EpiData.
Forskningsenheten vil øke andelen medisinske forskningsprosjekter som inkluderer
helseøkonomiske analyser og særlig kostnads-effektivitetsanalyser. Dette forventes å øke
tilslagsprosenten på søknader om ekstern finansiering og vil også bidra til at artikler
aksepteres i tidsskrifter med høyere Impact Factor. Forskningsenheten vil samarbeide
med UiA for å realisere dette.
SSHF vil søke å opprette flere nasjonale og regionale kompetansesentra og tjenester
utover de som allerede er etablert.
3.3.1.3 Finansiering av forskningen
Forskningsprosjektene skal som hovedregel være eksternt finansiert. Pr 2014 er 56 % av
forskningsaktiviteten ved SSHF eksternt finansiert. Det arbeides målrettet for å øke
andelen mot 2/3. Klinisk oppdragsforskning skal være en del av sykehusets
forskningsvirksomhet. I planperioden skal det arbeides videre med å sikre forutsigbare og
langsiktige økonomiske rammer for administrative og faglige forskningsstøttefunksjoner
både sentralt og på avdelingsnivå ved SSHF.
3.3.1.4 Samarbeid med universitetene og kommunene
Forskningsenheten vil øke samhandlingsforskning i et trekantsamarbeid mellom UiA, SSHF
og kommunene/OSS. Slik forskning kan være krevende fordi den drives på tvers av gamle,
veletablerte institusjonsgrenser. EU-prosjektet United4Health har gitt nyttige erfaringer
på dette området. Det arbeides med etableringen av et Agder Helseregister 25
25
Agder Helseregister: Sammenslåing av pasientdata fra DIPS, fastlegers og kommuners journalsystemer, samt HELFO,
hvor kvalitetssikrings- og forskningsdata enkelt kan hentes ut.
27
Forskningsmiljøene skal videreutvikles i samarbeid med aktuelle universiteter. For tiden er
6 ansatte ved SSHF engasjert i professorater ved hhv UiB (4) og UiA (2). Det er naturlig at
slike engasjementer øker når flere forskere ved SSHF får professorkompetanse.
Samarbeidsavtale med UiO innen forskning og undervisning av medisinerstudenter er
undertegnet og realiseres etter intensjonen i perioden med undervisning av
medisinerstudenter også ved SSK. Samarbeid om å utvikle senter for e-helse ved UiA er
godt i gang og Forskningsenheten har fra 2012 hatt inngående samarbeid rundt et EUfinansiert telemedisinsk prosjekt (United4Health). Prosjektet sluttføres ultimo 2015 når
alle kommuner på Agder har fått samme telemedisinske plattform. Forskningsenheten vil
arbeide aktivt overfor OSO og OSS for å prøve å sikre en fortsatt felles telemedisinsk
plattform for kommunene på Agder, siden dette vil ha betydelige stordriftsfordeler, og
særlig for SSHF. Forskningsenheten er for øvrig involvert i ytterligere 2 EU-prosjekter og
med ambisjoner om økt deltagelse i EU-prosjekter.
3.3.1.4.1 Universitetssykehus
Forskningsenheten skal i strategiperioden utrede mulighetene for etablering av
Universitetssykehus ved SSHF.
3.4 Kvalitet og pasientsikkerhet - beste praksis 26
Rask utvikling og økt kompleksitet krever en tydelig satsing på å bedre kvalitet og
pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten for å gi befolkningen gode, trygge og effektive
helsetjenester. Dette er både en lovpålagt oppgave og en etisk forpliktelse. Med
pasientsikkerhet forstås ”Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller
mangel på ytelser”
Dette må ivaretas gjennom flere ulike tiltak innenfor de fleste fagområder og avdelinger.
Pasientsikkerhetsarbeid handler om en systematisk tilnærming til pasientbehandling.
3.4.1 Innovasjon
Innovasjon omfatter både forsknings- og tjenesteinnovasjon. Tjenesteinnovasjon/
tjenesteutvikling skal ha økt fokus i planperioden. For SSHF gjelder et grunnleggende
prinsipp om vederlagsfri deling. Samarbeidet med UiA omkring innovasjon i regionen skal
styrkes. Dette arbeidet vil også omfatte kommunene i Agder.
SSHF skal i perioden utarbeide et felles grunnlag og forståelse av innovasjon.
3.5 Kliniske områder for kvalitetsforbedring
3.5.1 Risikopasienter
En risikobasert tilnærming gjelder generelt knyttet til kvalitetsforbedrende tiltak i SSHF. I
dette avsnittet setter vi fokus på identifisering av spesielt sårbare pasientgrupper.
26
Aktuelle arbeidsgrupper: 3 (veiledere som premiss), 4 (samle komplekse fagområder?), 8 (ett slagsenter?) og 13
(kompetanseplan)
28
Dette handler om pasienters vitale funksjoner og risiko for alvorlig forverring av klinisk
tilstand og eventuelt død under oppholdet. Ved å kartlegge og identifisere risikopasienter
og risikoområder i tjenestene, kan det lettere settes inn forbedringstiltak. Denne
strategiske modellen er grunnlaget for de 12 innsatsområdene i det nasjonale
pasientsikkerhetsprogrammet 27. I tillegg brukes modellen ved andre kliniske områder ved
SSHF, f.eks. ved TILT og selvmord.
Tavlemøter, sjekklister og ambulante kompetanseteam er verktøy for å identifisere
risikogrupper i daglig drift. Hendelsesanalyser, systematisk journalgjennomgang og audits
gir kunnskaper om kvalitet i den kliniske praksis i ettertid.
3.5.1.1 Strategiske valg
1. SSHF vil i planperioden prioritere gjennomføringen av tiltakene i
pasientsikkerhetsprogrammet.
2. Innenfor psykisk helsevern innebærer vurdering og håndtering av selvmordsrisiko en
av de mest alvorlige pasientsikkerhetsområdene. Vurdering av selvmordsrisiko baserer
seg på kunnskap om generelle risikofaktorer, vurdering av den kliniske tilstand og
intervju med pasienten. Selvmordsrisikovurderingen munner ut i en vurdering av
hvilke tiltak som skal settes inn for å håndtere risikoen. SSHF skal ha et vedvarende
fokus på å øke kompetansen på vurdering og håndtering av selvmordsrisiko blant våre
ansatte. Vi skal til en hver tid ha god oversikt over pasienter som dør etter selvmord
og benytte denne kunnskapen aktivt i internt forbedringsarbeid. Se også kap 2.7.
3. Opprettholde system for hastegradsvurdering (triage) og sikre personell med god
vurderingskompetanse innen akutt- og mottaksmedisin (leger og sykepleiere) i
akuttmottak. Dette vil gi raskere diagnose og riktig behandling.
4. Tidlig identifisering av livstruende tilstander (TILT) gjennomføres ved de fleste kliniske
enheter som har risikopasienter.
5. Periodevis er det økning av pasienter som trenger intensiv overvåkning og oppfølging.
Det truer pasientsikkerheten når disse ikke kan legges på Intensivseksjonen. Det skal
gjennomføres utredning av ambulant intensiv-team som mulig tiltak ved SSK og SSA.
6. Vurdering av ernæringsstatus skal være en del av det kliniske undersøkelses- og
behandlingstilbudet. Alle voksne pasienter vurderes for ernæringsmessig risiko.
Pasienter som er i ernæringsmessig risiko, skal få en målrettet ernæringsbehandling.
Vurdering av ernæringsstatus og -behandling dokumenteres i elektronisk journal.
Vurderinger og behandlingsopplegg inngår i epikrisen ved utskrivelse av pasienten.
7. Utvikling av system for tidlig identifisering av barn og unge med utfordringer knyttet til
psykisk helse (se også kap. 3.6.4)
8. SSHF skal bruke IMM-metodikk for å kvalitetssikre opptak og oppfølging av
legemiddelanamnese.
3.5.2 Smittevern
Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) påfører pasientene lidelse, helsevesenet
merarbeid og samfunnet økte kostnader. Forebygging av HAI forutsetter at sykehuset har
et implementert infeksjonskontrollprogram (IKP) i henhold til gjeldende lover og
27
Status per 2014. www.pasientsikkerhetsprogrammet.no
29
forskrifter. Det krever at helsepersonell til enhver tid har kjennskap og tilgang til aktuelle
prosedyrer, samt at det er tilrettelagt for praktisk gjennomføring. Smittevernenheten har
kontinuerlig overvåking av HAI som rapporteres til klinikkene og brukes i det systematiske
kvalitetsarbeidet ved SSHF.
• SSHF vil prioritere å øke medarbeidernes kunnskap om smittevern i sykehus, jfr.
gjeldende handlingsplan.
• SSHF vil opprettholde nasjonale standarder i smittevern i et sykehus i endring
• Redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner til < 3 %
• Medarbeidere og ledere forplikter seg til å kjenne innholdet i
infeksjonskontrollprogrammet og bruke anbefalingene i daglig praksis i klinikken.
• SSHF vil fortsette smittevernsamarbeidet med kommunene i Agder. Det innebærer
kunnskapsformidling og samhandling, særlig viktig er samarbeidet om pasienter med
multiresistente mikrober og tuberkulose.
3.5.3 Overbehandling/-diagnostikk – riktig forbruk av helsetjenester
Overbehandling og overdiagnostikk er en utfordring pga risikoen for pasienten og
merforbruk av ressurser i helsetjenesten. SSHF vil i planperioden gjøre en systematisk
gjennomgang av forbruk av SSHFs helsetjenester for å styrke pasientsikkerheten og klinisk
praksis i tråd med overordnede retningslinjer.
3.5.4 Helsefremming og forebyggende medisin
3.5.4.1 Spesialisthelsetjenestens rolle
Helseforetakenes oppgaver er spisset mot spesialisert utredning, behandling og
opplæring. Forebygging og helsefremming er likevel viktig. Dette gjelder i forhold til
tjenesteutvikling og kompetansedeling, men også i direkte kontakt med pasienten der
man har fokus på helsefremming og forebygging under utredning, behandling og
rehabilitering. SSHFs fokus på den nye pasientrollen og barn som pårørende er en del av
en slik tilnærming.
Det er viktig å tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og
kommunehelsetjenesten. Dette gjelder spesielt i forhold til de levekårsutfordringer hvor
befolkningen på Agder kommer dårligere ut enn i resten av landet. Dette forutsetter en
tett dialog mellom helsetjenestenivåene i forhold til tiltak for barn, unge, voksne og eldre.
Fire områder peker seg ut på dette feltet:
• Individrettet helsefremming og forebygging – fokus på risikoområder og tidlig
identifisering
• Overvåking av sykdom og risikoforhold – fokus på folkehelse og levekår
• Veiledning, kunnskapsdeling og samarbeid med primærhelsetjenesten, herunder
oppfølging av Delavtale 10.
• Bidra til økt regionalt samarbeid 28 for å fremskaffe ny kunnskap om virkningsfulle
levekår- og livsstilstiltak generelt i befolkningen og spesielt blant barn og unge.
28
Jfr. Regionplan Agder 2020 og felles plan folkehelse og levekår i Agder, fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder
30
3.5.4.2 SSHF som helsefremmende og forebyggende sykehus
Sørlandet sykehus skal følge prinsipper om helsefremmende og forebyggende arbeid
gjennom medlemskap i ”Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester”
(Norwegian HPH Network) 29. Målet er bedret folkehelse.
•
•
•
SSHF jobber for at alle pasienter og pårørende får god informasjon/veiledning om sin
helseutfordring og behandling.
Det skal legges til rette for utvikling av sykehuset som en helsefremmende
arbeidsplass.
SSHF vil følge opp delavtalene med fokus på helsefremming og forebygging sammen
med kommunene (jf. Satsningsområde for samhandling pkt. 2.3.1.3.4)
3.6 Pasientgrupper med spesielle utfordringer
Noen pasientgrupper krever et forsterket fokus med hensyn til kompetanse, kapasitet og
logistikk i tjenestetilbudet.
3.6.1 Eldre
God eldremedisin skal som hovedprinsipp være integrert i alle relevante tjenestetilbud i
SSHF. Geriatri er den spesialiteten som utvikler kompetanse på gamle pasienters
sammensatte sykdomsbilde og samspillet mellom alderdomssvekkelse og sykdom. Tre
forhold gjør geriatri til en stadig viktigere spesialitet for oppbygning av kompetanse innen
eldremedisin i helseforetaket:
•
•
•
Akutte indremedisinske pasienter blir den sterkest økende pasientgruppen de
nærmeste årene. Fra 2020 øker de geriatriske pasientene mest, spesielt i
indremedisin, men også i ortopedi og kirurgi.
Det kritiske i samhandlingsreformen blir å velge ut de riktige pasientene til alternative
kommunale tilbud og utbygging av kommunal kompetanse i eldremedisin. Geriatriens
faglige innflytelse blir en nøkkelfaktor for pasientsikkerheten i utforming av reformen.
Geriatrien vil bli en stadig viktigere del av multidisiplinære team der en skal finne den
beste behandling til svekkede pasienter med alvorlig sykdom utenfor indremedisin.
Særlig innen kreftbehandling, karkirurgi og intensivmedisin ses pasienter der det vil
være tvil om riktig behandlingsnivå.
• Sørlandet sykehus vil i planperioden bygge opp tjenestetilbudet til eldre pasienter for
å møte utfordringene nærmere 2020. Dette gjelder alle fagområder der flere eldre
innbyggere gir økt etterspørsel. Det dreier seg både om kapasitet og kvalitet.
• De geriatriske enhetene ved sykehuset skal sikres og videreutvikles. Det er ønskelig å
legge til rette for gruppe I-status ved medisinsk avdeling SSA. Rundt gamle multisyke
29
http://www.hphnet.org/
31
•
•
•
må internt samarbeid mellom ulike spesialiteter utvikles. Geriatriske tilbud til
ortopediske pasienter skal videreutvikles ved SSK.
Sikre god kompetanse til vurdering av eldre pasienter med komplekse sykdomsbilder
innlagt i akuttmottak.
Rekruttering og utdanning av kvalifisert personell bør være et satsingsområde for å gi
et godt tjenestetilbud til eldre ved alle relevante avdelinger.
Det skal utvikles nye modeller for samarbeid mellom primær- og
spesialisthelsetjenesten, i tråd med samhandlingsreformen. Kompetansedeling og
bedre kommunikasjon mellom sykehuset og kommunene skal videreutvikles 30.
Geriatri blir et sentralt fag i dette arbeidet.
3.6.2 Pasienter med minoritetsbakgrunn - innvandrerhelse
Over 10 % av befolkningen på Sørlandet har minoritetsbakgrunn. Utfordringer med
utgangspunkt i etnisitet kombinert med traumatisering og kultur hos flyktninger og
asylsøkere, representerer en risiko for utvikling av helseplager. Risikofaktorer er
sosioøkonomiske forskjeller, traumer før, under og etter flukt/flytting, kosthold, fysisk
aktivitet, røykevaner, alkoholinntak, lavere inntak av D-vitamin og overvekt.
• Kunnskap om minoritetsgruppenes utfordringer er en forutsetning for forebygging,
behandling og integrering.
• Holdningsskapende arbeid for likeverdige helsetjenester, for eksempel ved å sikre
riktig bruk av tolketjenester og nødvendig kunnskap om særlige helserelaterte
utfordringer i ulike folkegrupper, fortsettes i samarbeid med LMS.
• En rekke utfordringer når det gjelder innvandreres helsetilstand og selvrapportert
helse, som muskel-/ skjelettlidelser, diabetes, kroniske sykdommer og lidelser,
svangerskap, fødsel, barsel og psykiske lidelser fordrer tilgjengelig informasjon.
Nettportalen for dette skal utvikles videre i strategiplanperioden.
• Spesialisert kunnskap om behandling av traumatiserte flyktninger videreutvikles.
• Handlingsplan for migrasjonshelse (strategiplan perioden 2012-14) videreføres for å
bidra til økt bevissthet og kompetanse hos medarbeiderne.
• Utvikle samarbeid med kommunene som ledd i SSHFs helsefremmende og
forebyggende arbeid (jfr. Satsningsområde for samhandling pkt. 2.3.1.3.4)
3.6.3 Pasienter med psykose 31
På bakgrunn av nasjonale retningslinjer 32 prioriteres følgende tiltak:
• Gjennomføre journalaudit i forhold til alle 9 ”må/skal-anbefalinger” i den faglige
retningslinjen for å kartlegge hvordan vi etterlever disse i SSHF.
• Tydeliggjøre hvordan anbefalingene om brukermedvirkning skal gjennomføres.
• Øke fokuset på forebygging og tidlig oppdagelse, blant annet gjennom informasjon til
befolkningen. I dette arbeidet vil både 1. og 2. linjetjenesten stå sentralt.
30
(jfr delavtale 6 med tilleggsavtale kompetansedeling)
Arbeidsgruppe 12 (psykosebehandling)
32
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med psykoselidelser
31
32
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Gjennomgå og kartlegge eksisterende utredning av pasientgruppen i samarbeid
mellom ABUP og Enhet for førstegangspsykose, sett opp mot føringene i de faglige
nasjonale retningslinjene.
Gjennomgå og kartlegge utredningsutfordringen for personer over 35 år hvor en
mistenker psykose for første gang.
Igangsette et arbeid for å sikre at disse pasientene raskere kommer tilbake til skole
eller arbeid.
For å sikre enda bedre kontinuitet i behandlingskjeden bør det utredes om det finnes
muligheter for om deler av døgnenheten (i Enhet for førstegangspsykose) i perioder
kan lukkes. Dette må vurderes på kort og lang sikt (eksisterende lokaler og nybygg).
Slik det er nå blir det brudd i kontinuiteten om en pasient trenger den rammen som en
låst dør er for en periode.
Invitere alle kommuner på Agder til en dialog om ACT som fremtidig modell for
oppfølging av de pasientene som trenger en lengre varig oppfølging.
Utvikle nye mål for måling av effekt av foreslåtte tiltak
Oppfølging av pasientene som er på tvang uten døgn (TUD) foreslås samlet ett sted i
løpet av planperioden.
Igangsette arbeid for å utvikle og bedre tilbudet til ROP pasientene (rus/psykiatri).
Igangsette utredning av tilbudet til pasienter dømt til psykisk helsevern, inklusive
konsekvenser disse pasientene vil ha for andre pasienter.
Løpende fokus på heving av kompetanse i alle ledd av tjenesten, i tråd med det som
fremgår av kapitel 4.16 i rapport fra arbeidsgruppe 12 33.
Etablere et felles fagutvalg (rådgivende) mellom KPH og kommunene på Agder.
Fortsatt samarbeid med TIPS Sør-Øst, samt tilrettelegge for TIPS konsulentfunksjonen
ved SSHF.
Det forutsettes at tiltakene i all hovedsak kan gjennomføres innen eksisterende
økonomiske rammer.
3.6.4 Barn og unge med utfordringer knyttet til psykisk helse
Tidlig identifisering, tett oppfølging/behandling og samarbeid på tvers for barn og unge
med utfordringer knyttet til psykisk helse, kan generelt sett forebygge psykisk sykdom og
rusproblemer senere i livet. Samhandling med kommunale tjenester og ambulante
tjenester er viktig for å forhindre ytterligere sykdomsutvikling.
SSHF vil at barne- og ungdomspsykiatrien skal være synlig og utadrettet.
Gjennom et styrket fokus på barn som pårørende ønsker SSHF å bidra forebyggende i
forhold til denne pasientgruppen.
3.7 Det kliniske tjenestetilbudet - funksjonsfordeling
Utviklingen de siste årene tilsier at nasjonale og internasjonale retningslinjer i økende
grad blir styrende for organisering og funksjonsfordeling av diagnostikk og behandling av
33
Rapport gr. 12 - "Styrking av behandlingstilbudet til pasienter med psykose
33
alle typer pasientgrupper. For å møte denne utviklingen og sikre forutsigbarhet i
pasienttilbudet, er det nødvendig å etablere ett sett førende prinsipper for
funksjonsfordeling innad i SSHF og i forholdet til andre sykehus i regionen.
3.7.1 Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære
funksjoner? 34
SSHF kjennetegnes i dag ved høy egendekning, men dette innebærer ikke at man skal
holde på fagområder som har lavt volum, dersom dette skaper utfordringer i forhold til
kvalitet. Lavt volum innebærer også at det kan være utfordrende å opprettholde en
tilfredsstillende vaktberedskap med de tilgjengelige ressursene (personell og økonomisk)
som sykehuset til enhver tid besitter.
Prinsipper for fremtidig funksjonsdeling
• Samling av tverrfaglig kompetanse gir bedre resultat ved behandling av sjeldne,
komplekse eller kompliserte tilstander
• Stort pasientantall gir større erfaring og kompetanse
• Kostbart utstyr må ha stor utnyttelsesgrad
• Utnytte eksisterende bygningsmasse
• Store fagmiljøer er mest robuste ved fravær og generasjonsskifte, samt at det
muliggjør subspesialisering og bedre vaktberedskap
• Ivareta lokal kompetanse og kvalitet
• Etterfølge nasjonale føringer og veiledere
• Samordning med behandlingstilbud i Agders naboregioner
• Samordning med kommunalt behandlingstilbud i Agder
Gjeldende føringer for funksjonsfordeling 35, med noen unntak, følges ved sykehuset.
Unntakene handler i hovedsak om enkeltområder hvor avvik fra retningslinjer er avtalt
mellom partene.
1. SSHF vil i planperioden opprettholde høy grad (80-85 % somatikk) av egendekning for
befolkningen i Agder. Prinsippene for fremtidige funksjonsfordelinger må derfor bidra
til å sikre at SSHF totalt sett fortsatt kan beholde funksjoner i Agder, i motsetning til å
miste dem til for eksempel Oslo Universitetssykehus HF.
2. Fremtidige funksjonsfordelinger, og derfor også de strategiske prinsippene for
fremtidige funksjonsfordelinger, må bidra til en samling av høyspesialiserte og
multidisiplinære funksjoner frem mot 2030. Samling internt sikrer fagområder lokalt.
3. Etablere gode systemer for dokumentasjon av behandlingsresultat.
4. SSHF skal jobbe aktivt for å posisjonere seg for å beholde høyspesialiserte og
multidisiplinære funksjoner der volumet og kvaliteten i behandlingen tilsier dette.
Prinsippene må veies mot hverandre og bør anvendes i alle fag. I prosessen frem mot
2030 er det viktig at man finner kloke løsninger for samling av funksjoner slik at man
bestreber å ivareta levedyktige fagmiljøer.
34
35
Arbeidsgruppe 4 (samle komplekse fagområder?), se elektronisk vedlegg
Vedlegg nr. 7.1 i strategiplan 2012-2014
34
Ved å etablere fagråd vil man kunne utarbeide anbefalinger i konkrete fordelingsspørsmål
med utgangspunkt i prinsippene. For at fagrådene skal være operative og
beslutningsdyktige når problemstillinger knyttet til funksjonsfordelinger oppstår, må
rådene etableres i god tid før fordelingsspørsmål skal håndteres.
3.7.2 Tre traumesykehus
Ut fra en forutsetning og krav om at alle tre sykehusene leverer kvalitet i alle ledd, hver
dag hele året, og at vaktordninger opprettholdes, er det anbefalt 36 at det opprettholdes
tre traumesykehus i planperioden. Alle tre sykehus må innfri kravene fra Helse Sør-Øst, og
SSHF må sørge for oppfølging av kvalitet i pasientbehandlingen og i systemene rundt
pasienten.
Det etableres direkte linje fra traumeutvalg eller traumekomite ved hvert sykehus til
sykehusets ledelse. For å nå målene satt av Helse Sør-Øst og sikre god kvalitet i
traumebehandlingen må handlingsplan oppdateres.
3.7.3 Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF) og framtidige funksjoner 37
Det er viktig å finne løsninger som sikrer et godt tilbud og videre drift av SSF.
Arbeidet med å definere SSFs framtidige funksjoner vil fortsette i planperioden. Det
nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av deltakere fra SSA, SSK og
SSF, som kan arbeide fram forslag til en driftsform som vil være bærekraftig utover
kommende strategiplanperiode. Arbeidet skal være ferdig innen sommeren 2015.
Samtlige funksjoner tilknyttet SSF må vurderes i en helhet. Dette gjelder både medisin,
kirurgi, psykisk helse og medisinske servicefunksjoner. SSF har spesielle utfordringer
knyttet til vaktordninger, rekruttering, pasientantall og en utvikling som går mot stadig
sterkere faglige spesialiseringer, spesielt grenspesialiseringer innen kirurgi.
3.7.4 Slagpasienter 38
Det foreligger ikke en omforent anbefaling fra arbeidsgruppen som utredet muligheten
for ett slagsenter på Agder. Nasjonale anbefalinger åpner for å fortsette dagens praksis,
mens internasjonale retningslinjer taler for en sentralisering av tilbudet.
Det har vært et premiss for arbeidet med strategiplanen at man skal ha trombolyse på alle
tre lokasjoner. SSHF vil følge utvikling og konklusjoner nasjonalt. Dersom vurdering av
faglige retningslinjer på nasjonalt eller regionalt nivå i strategiplanperioden skulle tilsi
andre driftsformer enn det som har vært praksis i SSHF, må dette tas opp til ny vurdering.
3.7.5 Akuttmottak og skadepoliklinikker 39
Akuttmottakene må videreutvikles. To viktige utfordringer i akuttmottak er riktig
kompetanse og oppgavefordeling mellom akuttmottak og legevakt.
36
Arbeidsgruppe 6 (ett traumemottak?), se elektronisk vedlegg
Arbeidsgruppe 5 (funksjoner i Flekkefjord), elektroniske vedlegg: rapport og konsekvensanalyse
38
Arbeidsgruppe 8 (ett slagsenter?), se elektronisk vedlegg
39
Arbeidsgruppe 10 (akuttmottaket), se elektronisk vedlegg
37
35
•
•
I planperioden forventes det at mottaksmedisin blir etablert som egen legespesialitet,
og tilsvarende innen akuttsykepleie. Denne kompetansehevingen vil gi en vesentlig
bedret behandlingskvalitet og må prioriteres i perioden.
Den akuttmedisinske kjeden må sees i sammenheng for å sikre en samordnet og
helhetlig tjeneste. Mandat og arbeidsgruppe for dette arbeidet skal etableres i
samarbeid med kommunene. Det legges til grunn at tiltak som foreslås iverksatt på
bakgrunn av utredningene, også vil kunne bli implementert i løpet av strategiplanperioden.
3.7.6 Kapasitet intensiv- og intermediærsenger
Det er en knapphet på intensiv og intermediærsenger i SSK. I perioder truer dette
pasientsikkerheten. Dette vil forverres ved at Oslo Universitetssykehus (OUS) overfører
intensivpasienter raskere. Disse pasientene er da ofte mer ressurskrevende tidlig i
sykdomsforløpet.
Det er gjort flere utredninger som definerer krav til areal og bemanning på SSK for å dekke
dagens intensiv/intermediærbehov. Det må etableres en robust modell som sikrer
tilstrekkelig kapasitet for å møte det økte behovet for intensiv-/intermediærdøgn i
planperioden.
3.7.7 Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse40
SSHF skal i løpet av strategiplanperioden 2015-2017 fortsatt styrke behandlingstilbudet
innen psykisk helse og rusbehandling. Dette vil skje ved økt utadrettet poliklinisk aktivitet.
Føringer som er skissert i forslag til Utviklingsplan 2030 tilsier vesentlig reduksjon av
døgntilbudet i DPS. Dette vil ikke gi seg store utslag i løpet av de første tre årene.
Byggeprosjektet som omhandler nytt psykiatribygg for sykehusavdelingen i Kristiansand
vil være en kritisk faktor for å gjøre disse endringene. Nytt bygg vil ikke være på plass før
ved utgangen av planperioden.
•
•
•
•
40
Ambulant og oppsøkende behandling skal videreutvikles spesielt for akutte tilstander
og for pasienter som ikke klarer å møte opp til de tradisjonelle polikliniske tilbudene.
Metoder for å involvere spesialist i vurderinger ved hjemmebesøk fra ambulante team
gjennom nye teknologiske løsninger utredes. Det gjennomføres prosjekter for å
evaluere effekten av tiltakene.
Systematisk bruk av individuell erfaringskompetanse fra pasienter og pårørende skal
sikre pasientforløpene.
Krise- eller sikkerhetsplaner skal etableres for pasienter i behov av langvarige og
koordinerte tjenester.
Økningen i antallet personer som er dømt til behandling representerer en utfordring
for Klinikk for psykisk helse. Samarbeidet med politi og påtalemyndighet
videreutvikles. Målet er å sørge for tiltak for personer med alvorlig sinnslidelse som
begår hyppige eller alvorlige kriminelle handlinger før det blir aktuelt med dom til
tvungent psykisk helsevern.
Arbeidsgruppe 11 (behandlingsendring innen psykiatri), se elektronisk vedlegg
36
Videre utredninger – se vedlegg kap. 5.3.
3.7.8 Bruk av eksterne, private tjenester
På flere områder er private tjenester et viktig supplement til SSHFs tilbud. Vi ønsker en
tett dialog med aktuelle private aktører og Helse Sør-Øst vedrørende disse tilbudene der
kvalitet på tjenestene skal være et førende prinsipp.
Avtalespesialistene bidrar med en vesentlig del av tjenestetilbudet. SSHF ønsker å komme
i en tettere dialog med denne ressursgruppen om funksjonsfordeling innen de aktuelle
fagområdene.
3.8 Pasientadministrative systemer (PAS) – kvalitet og effektivitet
i pasientforløp
Konsernrevisjoner har vist mangler i det pasientadministrative systemet. Det er gjort
grundige utredninger av årsaksforhold og forbedringstiltak. Tiltakene vil ha tett fokus i
planperioden.
3.9 Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere
3.9.1 Heltidskultur
SSHF har en stor andel deltidsansatte, og vil i perioden arbeide med å skape en
heltidskultur. Det er et mål for perioden at det skal iverksettes tiltak som bidrar til at
utlysning av andelen deltidsstillinger reduseres. Økning i antall heltidsstillinger er også
viktig for kontinuitet og kvalitet. Arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter skal i
fellesskap samarbeide om å finne fornuftige løsninger, gjennom god prosess og god
dialog, og komme frem til tiltak som øker andelen hele stillinger og reduserer uønsket
deltid, som partene og sykehuset samlet sett er tjent med. Slike tiltak kan være endrede
arbeidsordninger, kombinasjonsstillinger dagarbeid/turnus, videreutvikling av traineeordning for nyutdannede sykepleiere og andre fleksible løsninger.
3.9.2 Mobilisering av medarbeidere og ledere
SSHF skal i planperioden vektlegge medarbeideres faglige kompetanse, motivasjon og
trivsel. Dette er viktige faktorer for rekruttering, arbeidsnærvær, lojalitet til
organisasjonen, kulturbygging og videreføring av SSHF som en lærende organisasjon med
en god meldekultur. SSHF vil prioritere ressursene i forhold til de seks satsningsområdene
og planlagt aktivitet. Samarbeid internt i SSHF, mellom fagmiljøer og avdelinger, skal
styrkes i perioden. Dette er nødvendig for å sikre god utnyttelse av tilgjengelig
infrastruktur og god oppgavefordeling. Det skal tilrettelegges for økt fleksibilitet for flere
grupper av medarbeidere i årene fremover.
3.9.3 Medvirkning
SSHF vil legge til rette for åpne, gode og involverende prosesser, med bred medvirkning
på alle nivåer i organisasjonen. Det skal legges til rette for at Helse Sør-Øst sine 12
prinsipper for medvirkning i omstilling for medarbeidere og 13 prinsipper for
brukermedvirkning ivaretas. Prosesser skal planlegges og beskrives, slik at de er
37
forutsigbare og forståelige for medarbeiderne og befolkningen, og ikke skaper unødig
utrygghet. Det skal iverksettes tiltak for å øke kompetansen innenfor prosjekt- og
endringsarbeid.
SSHF vil bedre kompetanse på prosjektstyring, med fokus på forberedelse og
gjennomføring og medvirkning.
3.9.4 Lederutvikling
God ledelse er grunnleggende for at SSHF skal nå sine strategiske mål. Ledere i SSHF skal
være gode rollemodeller, faglige pådrivere, ha helhetssyn, være resultatorientert og legge
til rette for motivasjon, engasjement og trivsel blant medarbeiderne. Lederutvikling må ha
sitt utgangspunkt i SSHFs strategi og målet er at ledere på alle nivåer gjennomfører SSHF
sine lederutviklingsprogram.
3.9.4.1 Strategiske grep:
• Det vil være særlig fokus på å styrke ledernes kompetanse og dyktiggjøre dem i deres
utøvelse av ledelse.
• SSHF skal utvikle en modell for
o helhetlig lederutvikling hvor både etterfølgerplanlegging, rekruttering og
lederutviklingstiltak inngår
o å identifisere medarbeidere med lederpotensial og å lage utviklingsløp som
sikrer at disse medarbeiderne motiveres og blir i stand til å ivareta
lederstillinger
3.9.5 Rekruttere, utdanne og beholde kompetente medarbeidere
SSHF har i hovedsak en god rekrutteringssituasjon. For enkelte grupper er imidlertid
rekruttering krevende. Det gjelder særlig innenfor grupper hvor det nasjonalt og innen
Skandinavia er for få personer med relevant kompetanse bl.a. barneleger, psykiatere, og
noen spesialistområder innenfor kirurgi. Dette gjelder også psykologspesialister. I
Flekkefjord er det bekymring for muligheten av å rekruttere og beholde legespesialister.
På flere områder er SSHF avhengig av selv å utdanne spesialister, eksempelvis innen
patologi.
Arbeidsgiverpolitikken må være koordinert med og understøtte helseforetakenes behov
for kompetanse.
SSHF er en viktig og god læringsarena for studenter, turnusleger og lærlinger noe som
bidrar til å sikre nødvendig rekruttering av medarbeidere.
3.9.5.1 Strategiske grep:
• sikre rekruttering av spesialsykepleiere i tråd med SSHFs kompetanseplaner
• rekruttere og beholde legespesialister og psykologspesialister
• videreutvikle rotasjonsordninger for leger i spesialisering på tvers av lokaliteter i
perioden
• videreutvikle oppgaveglidning mellom yrkesgrupper
• SSHF er en viktig arena for utdanning av nye helsearbeidere og vil videreutvikle
samarbeidet med utdanningsinstitusjonene. SSHF vil ta initiativ til et samarbeid for
nye utdanningsløp, blant annet videreutdanning for sykepleiere i mottaksmedisin.
38
3.9.6 Kompetanseutvikling for egne medarbeidere
Virksomhetens behov for kompetanse på alle nivåer skal være styrende for valg av
utdanningsløp for egne medarbeidere. Klinikkene/avdelingenes kompetanseplaner skal
være en del av handlingsplanen og budsjettet, for å sikre mulighetene og forutsigbarheten
til satsing på utdanning for medarbeidere.
• Det skal i perioden utarbeides langsiktige planer og arbeides systematisk med
foretakets fremtidige kompetansebehov.
• SSHF skal spesielt prioritere kompetanseutvikling innen pasientsikkerhet,
risikokartlegging (ROS-analyser), revisjon, kvalitetsledelse, implementering, bruk av
statistikkverktøy.
• SSHF skal ta i bruk et elektronisk system for kompetansekartlegging og
kompetanseutviklingsprogram.
• Undervisningsmetoder som e-Læring, mester-lærling, tabletop-øvelser og
simulatortrening skal styrkes.
• Hospitering skal brukes strategisk og aktivt som målrettet tiltak for å tilegne seg
kunnskap og erfaringer om beste praksis og fremme samhandlingskulturen internt og
ekstern.
• Kompetansedeling med kommunehelsetjenesten organiseres gjennom fagutvalg for
kompetansedeling.
3.9.6.2 Gruppe-1 status41
Ved inngangen til 2015 hadde SSHF gruppe-1 status på sju avdelinger/seksjoner. Formell
forskningskompetanse på doktorgradsnivå er et krav for å kunne utdanne kliniske
spesialister og oppnå gruppe-1-status. Flere avdelinger og seksjoner vil søke slik gruppe-1
status når nødvendig forskningskompetanse er etablert.
3.9.7 Arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet
Godt arbeidsmiljø er avgjørende for kvalitet og omdømme. SSHF har fokus på dette
gjennom årlige medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler og identifisering og
iverksettelse av tiltak.
Sørlandet sykehus HF er en IA-bedrift og jobber i henhold til IA-mål, lover og interne
retningslinjer på en målrettet, systematisk og langsiktig måte med å redusere
sykefraværet. Dette krever et godt samarbeid mellom ledere og ansatte, samtidig som det
krever utvikling av kunnskap blant lederne om hvilke tiltak som virker og hvilke tiltak som
ikke virker.
3.9.7.1 Strategiske grep
• Utvikle og benytte forskningsbaserte metoder for å forebygge og redusere høyt
sykefravær
41
Til gruppe I hører avdelinger ved universitetssykehus, større sentralsykehus, samt visse spesialsykehus. Minst 1 1/2 år
av hovedutdanningen (i spesialfaget) skal gjøres ved gruppe I-avdeling. Gruppe II omfatter øvrige godkjente
utdanningsinstitusjoner. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger - Helsedirektoratet.no
39
•
Ta i bruk kartleggingsskjema og verktøykasse som er utviklet for å redusere sykefravær
3.9.8 Utdanning av helsepersonell
Ledere og medarbeidere skal legge til rette for en god dialog med turnusleger, studenter
og lærlinger samt opplæringskontor/utdanningsinstitusjoner, slik at oppgavene relateres
til reelle utfordringer i klinikken.
3.9.8.1 Strategiske grep
• Samarbeide med UiA om å tilrettelegge for differensierte utdanningsløp samt legge til
rette for tilstrekkelig utdanningskapasitet
• SSHF vil arbeide med å sikre nødvendig utdanningskapasitet for ulike yrkesgrupper
• Videreutvikle gode praksis- og hospiteringsplasser for studenter, turnusleger og
lærlinger. Det skal være kvalitet i veiledningen og det skal benyttes kunnskapsbaserte
metoder.
• SSHF vil i perioden søke å ha økt innflytelse på studienes fagplan og at det etableres
ordninger som sikrer dette.
• SSHF vil legge til rette for å øke antall læreplasser for elever i videregående opplæring
3.10 Internasjonalt arbeid
Internasjonal enhet, mange avdelinger og enkeltpersoner bidrar til å utvikle nyttige
internasjonale nettverk. Disse nettverkene skal bidra til å utvikle kompetansen på
internasjonale forhold og sykdommer som ikke er vanlige i Norge. Økt kompetanse om å
arbeide med mennesker med en annen kulturell bakgrunn er spesielt viktig i en situasjon
hvor internasjonal migrasjon preger hverdagen.
• Vårt internasjonale samarbeid skal alltid baseres på likeverd, også i de tilfeller hvor
prosjektet har karakter av bistand.
• Det er startet opp et samarbeid med Universitetet i Agder om internasjonale
prosjekter. Samarbeidet skal videreføres og utvikles slik at det kan gi synergieffekter.
• De nettverkene som er etablert skal videreutvikles slik at større deler av
organisasjonen får glede av dem. Samarbeid mellom kliniske avdelinger,
forskningsavdelingen og internasjonal enhet vil være vesentlig for å få full effekt av
dette.
• Global psykisk helse er et område som er fokusert av både WHO og norske
myndigheter, og skal videreutvikles i perioden.
• Engasjementer som er etablert skal videreføres hvis effekten for SSHF og/eller
samarbeidspartnere er positiv.
• SSHFs internasjonale engasjement og profil skal evalueres tidlig i planperioden.
3.11 God kommunikasjon gir den beste praksis
Sykehuset skal ha en åpen, tydelig og målrettet kommunikasjon internt og eksternt. God
kommunikasjon er en del av enhver behandling. Det bidrar til at pasienter, pårørende,
ansatte, samarbeidspartnere og befolkningen ellers får mulighet til å delta og påvirke.
Ansvar for kommunikasjon følger ansvarslinjene i sykehuset.
40
Offentligheten stiller økte krav til åpenhet, synlighet og relevant informasjon. Innsyn i
kvalitet, behandling og pasientsikkerhet er en del av dette. Informasjonssamfunnet og den
digitale utviklingen fører til at allmennheten forventer oppdatert og tilgjengelig
kunnnskap og veiledning innen ulike fagfelt.
3.11.1.1 Strategiske valg:
• Alle landets helseforetak arbeider sammen om én felles helseportal i 2017. SSHF skal i
tråd med prosjektets hovedmål utvikle nettsider som bidrar til trygghet og mestring
hos pasienter og pårørende.
• SSHF skal i perioden etablere en løsning som presenterer kvaliteten på tjenestene på
en oversiktlig måte.
• SSHF skal benytte mulighetene i ny teknologi for å møte brukere der de er
• Brukere skal være med i utforming av informasjon og valg av kommunikasjonskanaler
• Skriftlig og elektronisk informasjon fra sykehuset skal ha et tydelig og forståelig språk,
samt et grensesnitt som sikrer god tilgjengelighet til informasjon (f.eks. layout og
søkefunksjoner).
• Utvikling av gode rutiner for kommunikasjon med samarbeidspartnere som kommuner
og universitet skal prioriteres.
• SSHF skal aktivt delta i offentligheten der ansatte har særskilt kunnskap.
• Ledere av endrings- og omstillingsprosesser i SSHF skal sørge for proaktiv informasjon
for å bidra til involvering, deltakelse og god gjennomføring
• Det etableres plattformer for intern debatt, meningsutveksling og deling, slik at
ansatte kan finne og selv bidra med nødvendig informasjon
Oppfølging av strategien vil følge ansvarslinjene i sykehuset.
3.12 IKT
Den raske utviklingen av IKT-programmer innen helsetjenesten gir store muligheter for å
styrke pasientsikkerheten (f.eks. e-resept, e-kurve, medikamentell kreftbehandling,
kvalitetsmåling, kommunikasjon mellom helsetjenesten og pasienter). IKT er en naturlig
del av SSHFs satsning på kvalitet og den aktive pasientrollen.
Utvikling og forvaltning av de viktigste kliniske og administrative IKT systemløsninger vil de
kommende år endre seg fra lokale systemer til fellesregionale, sentraliserte og
standardiserte systemløsninger. Dette krever at SSHF deltar i de regionale prosesser for
utvikling av disse fellesløsninger. Regionen utvikler disse støttesystemer i fellesskap i
steden for at dette arbeidet gjøres i parallell ved hvert HF. IKT- systemene kommer så til
SSHF som regionale standardiserte systemløsninger, hvor vi må tilrettelegge
mottaksprosjekter for innføring i organisasjonen. Teknologiområdet og klinikkene må
organiseres for effektivt å møte disse utfordringene.
SSHF må bidra i nasjonale prosesser rundt tiltak som kjernejournal og nasjonale
portalløsninger.
41
IKT handler også om riktig bruk av systemløsningene. I planperioden vil det være fokus på
å bedre kvaliteten i innholdet i dataløsningene gjennom styrket satsing på obligatorisk
opplæring.
• Samarbeid om kommunikasjonsløsninger mot primærhelsetjenesten, kommuner,
private spesialister og andre foretak. Faggruppen IKT-forum må involveres.
• samhandling internt på tvers av geografi, og utnyttelse av fagpersonell andre steder
• standardisering og optimalisering av arbeidsprosesser, administrativt og klinisk
• riktig og enhetlig systembruk, økt kompetanse
• Arbeide for at SSHF blir høyere prioritert i regionale planer for utrulling av
pasientrettede programmer som eResept, gjennomgående elektronisk kurve og
fagsystem innen laboratoriefagene og radiologi, inkludert bildebehandling. Spesielt
viktig for pasientsikkerheten er innføring av elektronisk kurve og eResept.
• SSHF vil prioritere ulike prosjekter for samhandling/ meldingsutveksling
• SSHF skal i planperioden ta i bruk og utnytte mulighetene som finnes i MinJournal 42.
• innføre DIPS Arena i henhold til regionale planer, herunder delta i prosesser knyttet til
standardisering, konsolidering og utvikling av strukturert journal
• bedret tilgang til informasjon gjennom innføring av trådløse bærbare PC/ Padløsninger
• samarbeide med UiA om relevant forskning, samt videreutvikling av Senter for e-helse
3.13 Medisinsk teknologi
Utviklingen innen fagfeltet medisinsk teknikk er en viktig driver for tjenestetilbudet.
Mulighetene for å bringe spesialisthelsetjenesten ut til pasienten, f.eks. ved behandling i
hjemmet, øker med nye teknologiske løsninger/telemedisin. Bruk av billeddannende
teknikker, laboratorieundersøkelser, miniinvasive metoder og robotteknologi ventes å øke
i omfang.
Med en forventet gjennomsnittlig levetid på 9,6 år på utstyret, tilsier dette et årlig
gjenanskaffelsesbehov på ca. kr. 100 mill. SSHFs utstyrspark har en relativt høy
gjennomsnittsalder, og en betydelig andel er over 10 år. Samhandling og krav til
dokumentasjon medfører økt behov for integrasjon med IKT-systemer, digital lagring og
overføring av medisinske data, bilder og film. Fleksibilitet og mobilitet øker, fordi
utstyrsenheter blir fysisk mindre og løsninger for trådløs dataoverføring bedre.
• standardisering og optimal utnyttelse av utstyr på tvers av avdelinger og geografi
• økt utnyttelsesgrad på særlig kostbart utstyr
• metodevurdering før innføring av ny teknologi
• prioritering og planmessig fornyelse av kritisk utstyr
42
MinJournal er en webasert løsning for utveksling av opplysninger mellom pasient og sykehus. Det finnes løsninger for
blant annet tilgang til epikriser, laboratoriesvar, sikker meldingsutveksling og timebestillinger. www.minjournal.no
42
•
•
teknologisk tilrettelegging for økt samhandling, fleksibilitet og diagnostikk/behandling
utenfor SSHF - for eksempel fjernmonitorering av pasienter i eget hjem
videreføre utredning av det fremtidige behovet for PET-skanner
3.14 Bygg og infrastruktur
Arbeid med en overordnet, langsiktig plan for utvikling av helseforetaket startet i forrige
strategiplanperiode og vil bli fullført i denne perioden. I Utviklingsplan 2030 vurderes
arealbehov og sykehusstruktur på grunnlag av forventede endringer i tjenestetilbud,
aktivitet og kapasitetsbehov.
Uavhengig av eventuelle endringer i sykehusstruktur etter 2030, er det behov for
betydelige tekniske oppgraderinger av bygningsmassen samt arealutvidelser de nærmeste
årene. Konseptutredning for nye arealer til psykiatrisk sykehusavdeling er gjort i forrige
strategiplanperiode. Det er et mål at nybygg realiseres i løpet av denne planperioden. Som
følge av aktivitetsvekst gjennom mange år, oppleves nå arealknapphet på mange
områder, særlig for somatiske avdelinger og medisinske servicefunksjoner i Kristiansand.
Dette medfører både et anstrengt arbeidsmiljø og hindringer for effektiv drift. Det er
gjennomført arealanalyser med sikte på optimalisering av arealbruk innen somatikk i både
SSA, SSK og SSF. En rekke forbedringstiltak er foreslått og bør gjennomføres i denne
planperioden.
Hovedbygget ved SSK trenger nå betydelige tekniske oppgraderinger, 25 år etter at det ble
bygget. Kvinne- og barneklinikken ved SSK er teknisk så dårlig at nybygg må vurderes.
Oppgradering av operasjons- og anestesiavdelingen ved SSK pågår. Det er generelt behov
for oppgradering av strømforsyning og annen teknisk infrastruktur. Planlegging av
arealutvidelse og teknisk oppgradering av bygningsmassen på Eg skal gjøres i løpet av
strategiplanperioden og sees i sammenheng med Utviklingsplan 2030.
• Optimalisere arealbruken basert på gjennomførte analyser
• Fullføre oppgradering av operasjons- og anestesiavdelingen ved SSK
• Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling ved SSK basert på gjennomført
konseptutredning
• Planlegge nye arealer for akuttmottak, intensivavdeling og kvinne-/barn ved SSK
• Tidlig i strategiplanperioden videreføres utredningen av arealbehov for medisinske
servicefunksjoner. Forslag til løsninger utarbeides.
• Utarbeide langtidsplan for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen ved alle
lokasjonene
3.15 Sikkerhet og beredskap
Sikkerhet (security, tilsiktede hendelser) og safety (ikke-tilsiktet hendelser) er ”sidestilte”
begreper, og hendelser i begge kategorier skal iht. likhets- og nærhetsprinsippene
håndteres så lavt nede i organisasjonen som mulig. Det er først når hendelsen eskalerer til
å true viktige verdier og funksjonsevne, at man håndterer den som en krise- eller
beredskapssituasjon, og tar i bruk beredskapsplanverket. Omfang og alvorlighetsgrad er
altså de avgjørende faktorene for når virksomheten går fra ”ordinær drift” til beredskap.
43
3.15.1 Sikkerhet
I 2011 ble det gjennomført et prosjekt som vurderte risiko for trusler, vold og tyveri i
SSHF. I 2014 ble dette arbeidet videreført i forbindelse med strategiplanarbeidet.
Sykehuset gjennomførte da et pilotprosjekt der risiko for de alvorligste tilsiktede
handlinger mot sykehus ble vurdert.
• SSHF skal ha en tilgjengelighet som innebærer at personer skal kunne komme dit de
har behov, når de har behov. Dette innebærer en brukerorientering og et ønske om å
fremstå ”åpent og tilgjengelig” for pasienter og besøkende.
• SSHF skal ha en grunnsikring tilpasset de verdiene sykehuset skal beskytte.
• SSHF skal ha en samlet beredskapsplan for security-hendelser, dvs. for tilsiktede
hendelser.
• SSHFs ansatte skal gis nødvendig kompetanse i å forebygge og håndtere tilsiktede
uønskede hendelser.
På anmodning fra HSØ leder SSHF i 2014/15 et prosjekt som utarbeider en prosessveileder
som de ulike helseforetakene i regionen kan benytte i arbeidet med å vurdere eget
sikkerhetsnivå (security).
Det skal jobbes med risikoreduserende tiltak innenfor følgende områder 43:
• Adgangskontroll
• Etablere nye prosedyrer og oppdatere eksisterende prosedyrer
• Oppdatere kompetanseprogram
• Vektertjenester
• Risikovurderinger, inkludert security-hendelser
• Beredskap – samlet plan
I tillegg anbefales det mot slutten av planperioden:
• Revisjon av sikkerhetsmålene
• En internrevisjon av sikkerhets- og beredskapsarbeidet i SSHF
3.15.2 Beredskap
SSHFs beredskapssystem er todelt med overordnede planer på foretaksnivå og operative
planer på avdelings- og enhetsnivå. Ansvaret for beredskapsplanlegging (inkl. ROSanalyser) og planverk ligger i linjen. Varsling/mobilisering av personell skjer ved hjelp av
det automatiske varslingssystemet UMS, og overordnet beredskapsledelse anvender
krisestøtteverktøyet HelseCIM i beredskapssituasjoner. Delavtale 11, akuttmedisinsk
kjede og omforente beredskapsplaner, omtaler samarbeidet med kommunene innen
beredskap.
43
Arbeidsgruppe 9 (trusler mot sykehuset) se elektronisk vedlegg
44
• Det overordnede beredskapssystemet videreutvikles og øves minimum 2 ganger pr. år.
• Det skal gjennomføres verifikasjoner av avdelingenes/enhetenes beredskapsplaner for
å sikre at de er i samsvar med overordnede føringer.
• Månedlige og kvartalsvise øvelser skal utvides og knyttes til aktuelle
case/problemstillinger.
• Det utvikles og iverksettes et kompetanseprogram for alle funksjoner med
beredskapsoppgaver.
• Beredskapsarbeidet knyttet til interne hendelser og kritisk infrastruktur skal
intensiveres.
• Det skal utvikles egen delplan beredskap for evakuering av sykehus, med fokus på
sikkerhet; både security og safety.
• Arbeidet med legemiddelberedskap skal sluttføres.
3.16 Ytre miljø
Helse- og omsorgsdepartementet krever at alle norske helseforetak skal miljøsertifiseres
etter ISO 14001-standarden. SSHF ble sertifisert for første gang i 2014. Det er utarbeidet
delmål for perioden 2013-2015, og det utarbeides nye mål fra 2016 44. Sykehusets ledelse
skal i samarbeid med alle ansatte ta ansvar for miljøet, og drive virksomheten på en slik
måte at det er en kontinuerlig forbedring i påvirkning på det ytre miljø.
Fremtidig drift og organisering skal i størst mulig grad tilpasses målene i Klima og
miljøprogrammet. SSHF vil at våre medarbeidere skal være sitt ansvar bevisst og stille
spørsmål i hverdagen ved blant annet utskrifter, avfallshåndtering, håndtering av
kjemikalier, reising, generelt forbruk og strømsparing. Enkle tiltak som å skru av
unødvendig utstyr, unngå unødvendig reisevirksomhet ved å bruke
videokonferanse/digitale løsninger og bedre kildesortering vil trekke SSHF i en mer
miljøvennlig retning. Flere av tiltakene reduserer utgifter til strøm, innkjøp og renovasjon.
4 Bruk av strategiplanen
Strategiplanen er styrende for prioriteringer og skal gi retning og inspirasjon til
virksomheten i perioden 2015-2017. Strategiplanen er grunnlag for budsjettet i SSHF fra
2015. Den skal skape forutsigbarhet og gi informasjon til brukere, medarbeidere og
samarbeidspartnere.
Det er viktig at planen gjøres kjent og brukes aktivt i organisasjonen.
4.1.1 Oppfølging og evaluering
Strategiplanen i sin helhet skal gjennomgås årlig med sikte på å vurdere oppfølging og
evaluering av skisserte tiltak.
44
Klima og miljøprogram, SSHF, 2013-2015
45
Ved samhandling med kommunene om utvikling og endring av tjenestene er det viktig å
ivareta lovpålagte avtaler og delavtaler på de aktuelle felt. Dette gjelder også ved
utarbeidelse av handlingsplaner i henhold til strategiplanen. De etablerte strukturene for
samhandling skal benyttes. Det er avtalt at oppgaver og ansvar ikke skal overføres til den
andre part før det er oppnådd enighet om dette og den mottakende part har bygget opp
tilbudet i tilstrekkelig grad.
Ivaretakelse av inngåtte avtaler og etablerte samarbeidsstrukturer gjelder også andre
samarbeidsparter, f.eks. overordnet samarbeidsorgan mellom SSHF, UiA og kommunene
(OSO) og Samarbeidsavtale 2010 – 2015 mellom Sørlandet sykehus HF, NAV Aust-Agder
og NAV Vest-Agder.
4.1.1.1 Oppfølging av strategiske satsningsområder
For de 6 satsningsområdene vil det bli utformet og lagt fram for styret årlige
handlingsplaner som samstemmes med årsbudsjettet og lederavtalene. Styret vil vedta
mål for satsningsområdene som følges opp regelmessig i oppfølgingsmøtene med
administrerende direktør og med styret.
4.1.1.2 Handlingsplaner for utvalgte områder
Det vil bli utformet eller oppdatert handlingsplaner for utvalgte områder (kap. 5.3.)
4.1.1.3 Oppfølging i virksomhetsplaner
Føringer gitt i strategiplanen og tilhørende handlingsplaner skal følges opp i klinikkenes
årlige virksomhetsplaner. Det samme gjelder overordnet i virksomhetsplan for SSHF.
4.1.1.4 Rullering
Strategiplanen rulleres hvert tredje år.
46
5 Vedlegg
5.1 SSHF kriterier for Strategiplan 2015-2017
Strategiplan 2015-17 er utarbeidet med fokus på kvalitet og pasientsikkerhet innenfor
alle strategiske områder. Innholdet i strategiplanen kjennetegnes på de samme kriteriene
som er lagt til grunn for Utviklingsplan 2030 45.
Kriterium, presisering
Vurderingsgrunnlag
Faglig kvalitet
På nivå som beskrevet i nasjonale og
regionale veiledere
•
•
•
•
•
•
•
•
Helhetlig pasientforløp
Det skal være, og pasienten skal
oppleve, kontinuitet i pasientforløpet
•
•
•
•
•
•
•
Samfunn
Samfunnsmessig bærekraftig
sykehusstruktur
•
•
•
•
•
•
•
•
Tilgjengelighet for pasienter
Tilgang for alle innen forsvarlig
avstand/reisetid
•
Økonomi
Optimal ressursutnyttelse og langsiktig
bærekraft.
•
•
•
•
•
•
•
45
Sammenhengen mellom volum og kvalitet (med volum menes
tilstrekkelig antall behandlinger for å oppnå god nok kvalitet)
Store og robuste fagmiljø
Bredt tjenestespekter
Høyspesialiserte tjenester med diagnostikk og behandling
døgnkontinuerlig tilgjengelig
Evne til å rekruttere spesialister og annen nødvendig kompetanse
Gode beredskapsløsninger, herunder akuttberedskap
Evne til å gi enhetlige og likeverdige tjenester
Vilkår for forskning og utvikling, herunder relasjon til eksterne
forskningsmiljø, universitet/høyskoler
Tjenestekvalitet
Intern samhandling i SSHF
Samhandling mellom SSHF og kommunene/fastlegene
Differensiert tjenestetilbud gjennom døgnet/uken/året
Organisering og klare retningslinjer for hvilke pasienter som skal
behandles hvor
Organisering av spesialisthelsetjeneste utenfor sykehus
Kontinuitet i diagnostikk og behandling
Arbeidsplasser og økonomisk aktivitet ved sykehusene, ringvirkninger i
lokalsamfunn og på Sørlandet - næringsliv og offentlig sektor.
Trafikal tilgjengelighet (pasienter, pårørende og ansatte)
Transportkostnader
Miljøpåvirkning (CO2-utslipp)
Befolkningens opplevde tilgjengelighet/trygghet
Lokalsykehusets rolle ved kriser, kommunal beredskapsplikt.
Konsekvenser for kommunal økonomi
Grunnlag for samarbeid mellom SSHF, kommunene og andre
samarbeidspartnere
Nærhet til generelle tjenestetilbud innen somatikk, psykiatri og rus- og
avhengighetsbehandling
Tilgang til høyspesialiserte tjenester
Forsvarlig avstand/reisetid til akuttfunksjoner
Avstand/tansportbelastning ved planlagt behandling og for pasienter
med hyppige behov
Driftskostnader for SSHF, herunder vaktordninger og to- og tredoble
funksjoner
Kostnadseffektiv organisering, samlokalisering, teknologibruk og
arealbruk
Investeringskostnader for SSHF
Stordriftsfordeler og ulemper, skalavurderinger
Utviklingsplan 2030, tabell 66.
47
5.2 Referanser/lovgrunnlag
Det finnes en rekke lover, forskrifter og veiledere, samt overordnede strategier som er
førende for SSHFs virksomhet. Noen av de sentrale er:
Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven).
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven).
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven).
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)
Lov om offentlige anskaffelser [anskaffelsesloven]
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova).
Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven).
Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven)
Stortingsmelding 10 (2012-2013) God kvalitet - trygge tjenester, Kvalitet og
pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.
Regional strategi for Kvalitet og pasientsikkerhet 2014-2016, HSØ.
Regional strategi for pasient-og pårørendeopplærimg 2013-2016, HSØ
5.3 Handlingsplaner/utredninger – nye eller revideres i 2015-17
Planene som er markert med farge gjelder strategiske satsningsområder.
Ref.
strat.
plan
2.1
2.2
2.3
2.3
2.3
2.3
Tema
Dokumenttype
Aktivitet
Ansvar planarbeid
Frist
Kvalitet og
pasientsikkerhet
Kultur for helhet
Handlingsplan
Fagavdelingen
2015
Organisasjonsavd.
2015
Samhandling –
helhetlige og
sammenhengende
pasientforløp
Samhandling –
ambulante og
desentraliserte
tjenester –
tilgjengeliggjøre
kompetanse
Samhandling – digital
samhandling
Samhandling –
folkehelse og
forebygging
Handlingsplan
Årlig
rullering
Årlig
rullering
Årlig
rullering
Fagavdelingen
2015
Handlingsplan
Årlig
rullering
Fagavdelingen
2015
Handlingsplan
Årlig
rullering
Årlig
rullering
Fagavdelingen
2015
Fagavdelingen
2015
Handlingsplan
Handlingsplan
48
2.4
Rusbehandling
Handlingsplan
2.4
Selvmordsforebygging
Handlingsplan
Årlig
rullering
Ny
Klinikk for psykisk
helse
Klinikk for psykisk
helse
Avdelingene/
delutvalgene med
støtte fra
prosjektledelsen
Kirurgisk klinikk
2015
2.5
Kreftbehandling
Handlingsplan
Gj.føring
2.6
Handlingsplan
Årlig
rullering
Handlingsplan
Handlingsplan
3.6.1
Planlagt kirurgi –
bedre utnyttelse av
kapasitet
Pasient og
pårørendefokus/
Brukermedvirkning
Handlingsplan
brukerutvalget
Forskning: Oppfølging
av vedtatt overordnet
strategi for samarbeid
med UiA og
kommunene
Utredning av
ambulant intensivteam som mulig tiltak
ved SSK og SSA.
Ernæring
Smittevern
SSHF som
helsefremmmende
sykehus (HPH)
Eldremedisin
Ny
Fagavdelingen
2015
Organisasjonsavd. /
Brukerutvalget
Fagavdelingen
2015
Handlingsplan
Årlig
rullering
Ny
Utredning
Ny
Fagavdelingen
Handlingsplan
Handlingsplan
Handlingsplan
Ny
Rullering
Ny
Fagavdelingen
Fagavdelingen
Fagavdelingen
Gj.føring
Migrasjonshelse
Handlingsplan
2012-2020
Handlingsplan
3.6.2
3.7.2
3.7.3
Traumeplan
SSF
Handlingsplan
Utredning
3.7.7
Fra døgnbehandling til
økt poliklinisk innsats
innen psykisk helse –
beskrive
gjennomføringen av
reduksjon av
institusjonsbasert
døgnbehandling i de
kommende fire
strategiperiodene og
den parallelle styrking
eller etablering av
andre
3.1
3.1.2
3.3
3.5.1
3.5.1
3.5.2
3.5.4
Revidere?
Revidere
Ny
Klinikk for psykisk
helse
Kirurgisk klinikk
Adm.dir
Klinikk for psykisk
helse
2015
2015
2015
2015
2015
2017
2015
Årlig
Innen
sommer
2015
2015
49
3.10
behandlingstilbud.
Fra døgnbehandling til
økt poliklinisk innsats
innen psykisk helse –
hvordan KPH i større
grad systematisk kan
realisere en reell
individuell
pasientmedvirkning
Pasientadm. arbeid –
oppfølging av
revisjonsrapport
5/2013
Overordnet
samarbeidsavtale
mellom SSHF, UiA og
kommunene i Agder
2010 - 2015
Samarbeid med UiA og
læreinstitusjoner –
kompetanseutvikl. og
praksis.
Internasjonalt arbeid
3.12
IKT
Evaluering (evt.
ny
handlingsplan)
Handlingsplan
3.11
3.15.1
3.15.2
Kommunikasjon
Sikkerhet
Beredskap
Handlingsplan
Handlingsplan
Handlingsplan
3.15.3
Ytre miljø
Delmål
Revidere
Ny
Årlig
rullering
rullering
2.3/
2.4/
3.5.4/
3.9/
3.11
SSHF, NAV Aust-Agder
og NAV Vest-Agder
Handlingsplan
Rullering
3.7.7
3.8
3.3/
3.9.5
3.9.5
Handlingsplan
Ny
Klinikk for psykisk
helse
Handlingsplan
vedtatt des.
2014
Gj.føring
Rammeavtale
Revideres
ved
behov
Ansvar
gjennomføring:
klinikker, staber og
teknologidirektør
Organisasjonsavd.
Handlingsplan
Årlig
rullering
Organisasjonsavd.
2015
Rullering
Adm.dir.
2015
Ny
Klinikk for
teknologi
Organisasjonsavd.
Med. serviceklinikk
Fagavdelingen
2015
Klinikk for
teknologi
Organisasjonsavd.
2015
Tidligst
2016
2015
2015
2015
2016
2016
5.4 Elektroniske vedlegg
Samtlige vedlegg finnes elektronisk: Høring strategiplan 2015-2017
Referater og sammensetning av arbeidsgruppene i strategiplan
- Mandat strategiplan 2015-2017
Gr. 03 RAPPORT - veiledere som premiss
Gr. 04 RAPPORT - Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære
funksjoner
50
Gr. 04 vedlegg Mandat gr 4 v 0.5 Samling av fagområder med høyspesialiserte og
multidisiplinære funksjoner
Gr. 05 RAPPORT - SSFs funksjoner i SSHF
Gr. 06 RAPPORT - Traumemottak
Gr. 06 vedlegg 1 Brev fra Spes kom kirurgi
Gr. 06 vedlegg 2 Brev Kristian Austad 11.02.14
Gr. 06 vedlegg 3 Konsekvenser for Med. avd. SSA
Gr. 06 vedlegg 4 Notat fra kommunene i Østre Agder
Gr. 06 vedlegg 5 ROS-analyse_risikobilde_knyttet_til_sykehus_uten_traumestatus_v_1.0
Gr. 06 vedlegg 6 Sjekkliste traumesystem SSHF 170314
Gr. 06 vedlegg 7 Tabell Befolkningsvektede reisetider
Gr. 07 RAPPORT - Elektiv kirurgi
Gr. 07 vedlegg 1 - Arbeidsdokumenter undergruppe Øye
Gr. 08 Rapport Strategiplanarbeidet
Gr. 08 Slag Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer
Gr. 08 Slag Vedlegg 3 Styrings- og kvalitetsindikatorer for akutt slagbehandling ved SSHF
Gr. 08 Slag Vedlegg 4 Oppsummering av forskjeller i krav i nasjonale og internasjonale
retningslinjer
Gr. 09 RAPPORT - trusler mot sykehuset - Offentlig versjon
Gr. 10 RAPPORT - akuttmottakets fremtidige funksjoner
Gr. 11 RAPPORT - Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse
Gr. 12 RAPPORT - Styrking av behandlingstilbudet til pasienter med psykose
Gr. 12 vedlegg nr 1
Gr. 12 vedlegg nr 2
Gr. 13 RAPPORT - Kompetanseplan
Gr. 13 vedlegg 1 Mandat gr 13 v 0.7 Kompetanseplan frem mot 2020
Gr. 13 vedlegg 2. Kommentarer avviksmeldinger 2013
Gr. 13 vedlegg 3 Fordeling av antall stipender pr videreutdanning. 20.3.14
Gr. 13 vedlegg 4 - Oppgaveglidning mellom yrkesgrupper
Gr. 13 vedlegg 5 Kartlegging av utdanningskapsitet
Gr. 13 vedlegg 6. Saksfremlegg for ledergruppen - kompetanseregistrering 27 1 2014 med
vedtak
Gr. 13 vedlegg 7. Statistikk bemanning
Kostnadsanalyse Gruppe 9
Konsekvensanalyse Gruppe 5
ROS-analyse Gruppe 11
ROS-analyse Gruppe 12
51

Forslag til Strategiplan 2015-2017 for SSHF

Transcription

Similar documents

Program

Kommunalt nettverk: Barn som pårørende

Styresak 016-2015 Presentasjon - MU 2014

FORELØPIG Protokoll fra styremøte SSHF 10

Referat RS Helsenettverk Lister 05.02.15

Godkjenning av protokoll fra styremøte 10.09.2015

25.03.15 Referat fagutvalg kompetansedeling

Raskere Tilbake tilbud på Agder innenfor SSHF og NAV for 2015