2016 - Rennesøy Kommune

Transcription

2016
Rennesøy kommune
Rådmannens forslag til
Årsbudsjett 2016 og
økonomiplan 2016 –
Det gode liv – på dei grøne øyane
2019
Rennesøy kommune 2016
Innholdsfortegnelse
INNLEDNING .......................................................................................................................... 3
ØKONOMISKE OVERSIKTER............................................................................................ 9
KOSTRA NØKKELTALL 2014........................................................................................... 22
BEFOLKNINGSUTVIKLING ............................................................................................. 25
FELLESTJENESTER ........................................................................................................... 27
OPPVEKST OG LÆRING ................................................................................................... 31
HELSE OG VELFERD ......................................................................................................... 40
KULTUR OG SAMFUNN..................................................................................................... 53
VEDLEGG:

Søknad om driftstilskudd fra Rennesøy kyrkjelege fellesråd

Budsjett 2016 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS
Egne særtrykk:

TALLDEL, vedlegg til Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan
2016 – 2019

Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune 2016 – 2019
Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019
Side 2
INNLEDNING
Tid for nøktern drift
Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan 2016 – 2019 har i hovedsak vært det samme
som ved budsjettprosessene de senere årene. Rådmannen vil trekke fram noen viktige forutsetninger:

Befolkningsutviklingen for 2014, og for første halvår i 2015 viser at de senere års sterke vekst har
avtatt. Det er fortsatt noe tidlig å konkludere med om dette er en varig trend eller kun et uttrykk for
naturlige og markedsavhengige svingninger i vår egen kommune og i det omliggende regionale
bo- og arbeidsområdet. Vi må nok allikevel ta innover oss at den sterke tilflyttingen til vår region
er avdempet og at de underliggende faktorene for høy vekst i Rennesøy kommune ikke lenger er
tilstede i samme grad.

Kommunens mål er at tjenestetilbud og samfunnsaktørrollen skal opprettholdes og videreutvikles
også de kommende årene, slik at Rennesøy kommune fortsatt skal være en attraktiv bokommune.
Kommunens økonomiske handlingsrom har blitt, og vil fortsatt bli strammere. Det er derfor ekstra
viktig å legge til grunn et realistisk forventningsnivå til omfang og kvalitet på kommunens
tjenestetilbud. Kommunens hovedutfordring er fortsatt gapet mellom utgiftsvekst og
inntektsutvikling.

Rennesøy har gjennom de siste års budsjettbehandlinger klart å ta ned driftsutgiftene til et nivå
som er i samsvar med det handlingsrom vi har. Nødvendige budsjettrevideringer i 2015 som en
konsekvens i svikt innen skatteinngang, samt nedjustering av budsjettrammen for 2016 og
kommende år i økonomiplan perioden setter nå tjenesteytingen under press. Både på operativt nivå
innen samtlige tjenesteområder og på administrativ kapasitet merkes de siste års tilpassinger.

Store investeringer basert på meget høyt låneopptak representerer fremdeles den største
utfordringen i budsjettprosessen også dette året. Fortsatt bindes en uforholdsmessig stor andel av
driftsbudsjettet opp til betaling av renter og avdrag. På den annen side har stabil lav rente over tid
og bevisst forskyvning av investeringsprosjekter redusert kapitalkostnadene noe. Rådmannen ser
det som nødvendig at det inn i kommende økonomiplanperiode settes søkelys på Rennesøy
kommune sin gjeldsbyrde. Frem til nå har vi kunnet føre en argumentasjon på at den a-typisk høye
veksten Rennesøy har opplevd har gjort disse investeringene nødvendige. Det er også viktig å
påpeke at investeringene har vært knyttet til det som er basisleveranser av kommunale tjenester
som skoler, barnehager samt helse- og omsorgsfasiliteter. Det er ikke grunn til å tro at Rennesøy
kommune i kommende tiårs periode vil ha en vekst som er mye høyere enn regionen for øvrig og
som en konsekvens av dette bør ikke gjeldsbyrden få feste seg på dagens høye nivå.

Realitetene i Rennesøy kommune sitt økonomiske handlingsrom er at budsjettet for 2016, og
kommende økonomiplanperiode vil bli utfordret på viktige prioriteringer og verdivalg.
Budsjettet for 2016 har en total driftsramme som ligger i underkant av 2,5 % over 2015-budsjettet.
Budsjettet er generelt stramt, og det vil i hele organisasjonen være nødvendig med streng
budsjettdisiplin og tydelige prioriteringer for å tilpasse tjenestenivået til budsjettets rammer. Forslag til
nye tiltak er prioritert, men det er ikke funnet plass til å imøtekomme mer enn noen få av godt
begrunnede faglig ønsker og behov.
Perspektivene fremover
I møte med så krevende økonomiske utfordringer påligger det både folkevalgte og administrasjon å
vurdere alle muligheter, både på inntekts- og utgiftssiden. Rennesøy er blant de kommunene som ikke
fullt ut tar i bruk det inntektspotensialet som ligger i å innføre eiendomsskatt for hele kommunen. Det
er registrert og tatt til etterretning at de folkevalgte til nå ikke har ønsket dette, og rådmannen har ikke
foreslått økt eiendomsskatt i talldelen av budsjettet. Signalene fra politisk posisjon indikerer en
Side 3
utvidelse av eiendomsskatt i kommunen. Hvis dette likevel ikke skjer vil det være behov for ytterligere
driftstilpasninger i 2017 og 2018 av varig art i størrelsesorden kr 8,5 – 9 mill. Disse er lagt inn i
økonomiplanen som kommende driftstilpasninger på tjenesteområdene.
Rådmannen har sett på muligheten for at Rennesøy kan ta imot flere flyktninger på bakgrunn av den
alvorlige situasjonen på dette området i Norge og Europa for øvrig. Dette har ikke rådmannen funnet
rom for i budsjettet, fordi det vil generere for store kostnader årlig i hele økonomiplan perioden.
Rådmannen har prioritert å styrke flere forebyggende tjenester for ulike aldersgrupper for å kunne
utføre lovpålagte oppgaver i de kommende årene.
Rådmannen har også prioritert å bemanne opp en personalbase som skal knyttes til tjenester for
personer med rus og psykiske vansker. Dette er et tiltak som rådmannen ønsker å flytte til et nytt
bofelleskap som foreløpig er prioritert inn i investeringsbudsjettet i 2017. Rennesøy har behov for mer
differensierte bo- og oppfølgingstilbud for personer med samtidige rus og psykiske vansker, for å
kunne levere tjenester innen psykisk helse og rus slik som lovverket krever.
Arbeidet med å gjøre «tidlig innsats» til en integrert del av Rennesøy kommune sin strategi og
arbeidsmåte har hatt høyt fokus også i 2015. Systematisk satsing på tidlig innsats og folkehelse utgjør
bærebjelkene i det tverrfaglige arbeidet i Rennesøy. Rådmannens vurdering er at denne satsingen så
langt har vært vellykket, og opprettholder budsjettprioriteringene på dette området også for kommende
år. Det er grunn til å anta at tverrfagligheten fremdeles best ivaretas ved at det budsjetteres til denne
satsingen separat – og utenfor de store tjenesteområdene.
Rådmannen ønsker også i innledningen å orientere ytterligere om folkehelsearbeidet. Her er det lagt
ned betydelig arbeid i kartlegging og dokumentering, og dette vil være med på å danne grunnlag for
styring og prioriteringer i perioden vi nå går inn i. Hensikten med dette arbeidet er at kommunen skal
fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge
psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra
til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.
De fleste påvirkningsfaktorene på helsen er i hovedsak utenfor helsetjenesten. Det er dermed
beslutninger i andre sektorer som er bestemmende for helseforholdene, og dette er bakgrunnen for at
alle sektorer har ansvar for helse og at helsehensyn må ligge til grunn for alt vi gjør i kommunen.
Folkehelsearbeidet hører altså hjemme i Rennesøy kommune sin tverrfaglige, og forankres internt ved
at rådmannens lederteam utgjør kommunens folkehelseforum.
Kommunen har som mål å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er
tillagt, slik som ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.
For å kunne rette innsatsen der virkningen er størst, og der kommunen har utfordringer, har
kommunen i 2015 gjennomført en «Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og
påvirkningsfaktorer i Rennesøy kommune». Oversikten skal inngå som grunnlag for kommunens
planstrategi og i prioritering og planlegging. Rennesøy kommune vil legge dette arbeidet til grunn for
perioden i 2016 – 2019, og arbeide for å implementere dette i alle sektorer. Folkehelsesatsingen er
avhengig av innsats på tvers av alle sektorer, og må også involvere frivillig sektor og organisasjoner
utenfor kommunen.
Noen viktige budsjettforutsetninger
I rammesaken, KO-sak 40/15, trakk rådmannen frem flere områder og forutsetninger som det ville
være hensiktsmessig og ønskelig å legge til grunn for arbeidet med budsjett og økonomiplan 2016 –
2019. Rådmannen har forsøkt å følge dette opp og ta hensyn til disse forutsetningene i budsjettet, men
den påfølgende oversikten viser at dette på flere områder ikke har vært mulig i det omfang som hadde
vært ønskelig.
Side 4

Driftsresultat
Rådmannen har ikke funnet det forsvarlig å budsjettere med et positivt driftsresultat. Dette er
selvsagt svært uheldig og kan ikke sikre bærekraft over tid. Det betyr i praksis at Rennesøy
kommune ikke har økonomiske «muskler» til å egenfinansiere noen av sine investeringsbehov.
Anbefalt nivå på netto driftsresultat er 1,5 – 2,0 % av driftsinntektene. I rådmannens
budsjettforslag for 2016 er netto driftsresultat på -0,54 %. Et netto driftsresultat på anbefalt nivå
ville betydd reduserte kostnader eller økte inntekter på kr 7,2 – 9 millioner.

Gjeldshåndtering
Med tanke på sanering av gjeld arbeider administrasjonen kontinuerlig med å minimalisere risiko
innenfor det handlingsrommet som kommunen har. Arbeidet følger primært to spor:
a. Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet
Vedtatt økonomiplan og rådmannens forslag til ny økonomiplan forutsetter gjennomføring av et
meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Rådmannen ser i
utgangspunktet alle disse investeringer som viktige og nødvendige å gjennomføre over tid, men
mener samtidig at kommunens økonomiske "muskler” de aller nærmeste årene gjør det meget
vanskelig å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Det
foreslås derfor å avdempe investeringstakten utover i økonomiplanperioden.
b. Rentetilknytning av lån
Renteutviklingen har vært gunstig over lang tid, og markedsrenten ligger nå noe under det som er
lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Gjennom rentetilknytning for flere av lånene har kommunen
for noen av disse oppnådd fastrente på et nivå som er tilnærmet historisk lavt.
Rådmannen finner i denne forbindelse grunn til å minne om at lav rente over tid ikke bare gir oss
bedre investeringsmuligheter, men også kan være en vei til gjeldsfelle. Når gjeld blir billig, gjør
det noe med oss. Sparsomheten svekkes. Selv om den lave renta kan vare lenge, er det ikke grunn
til å planlegge for at dagens rentenivå er normalt. Det er f.eks. verdt å minne om at vi ikke har sett
tilsvarende lav rente på lange statsobligasjoner (som er retningsgivende for forventet rentenivå) i
noen tilsvarende periode de siste 190 årene (kilde: Kommunene og norsk økonomi 2/2014).
c. Økonomiske konsekvenser ved å forlenge avdragstiden på lån
I rammesaken ble rådmannen bedt om å se på økonomiske konsekvenser ved å forlenge
avdragstiden på lån. Ved det årlige låneopptaket som kommunen gjør blir investeringene som
ligger til grunn for låneopptaket gjennomgått for å sikre at lånet ikke blir tatt opp til lenger
nedbetalingstid enn hva tilsvarende avskrivningstid er for investeringene. Selv om det er mulighet
for det, tar kommunen ikke opp lån med lenger nedbetalingstid enn 20 – 25 år. Det er i henhold til
lovverket mulig å ta opp lån med inntil 40 års nedbetalingstid hvis avskrivningstiden er like lang
eller lenger. Denne muligheten er det få kommuner som benytter seg av i dag.
I forarbeidet til kommuneloven er det presisert at økonomistyringen i kommunene skal skje i tråd
med det finansielle ansvarsprinsippet, ofte kalt generasjonsprinsippet. Prinsippet innebærer at de
som drar nytte av et tilbud også skal bære kostnaden ved tilbudet. Dagens generasjon kan ikke
overlate til fremtidige gererasjoner å bære forpliktelser som skyldes konsum i dag. Basert på
generasjonsprinsippet anbefaler ikke rådmannen at nedbetalingstiden for lån blir økt. I sum vil
også et lån bli dyrere for kommunen med lenger nedbetalingstid, selv om det kan bedre
likviditeten på kort sikt.

IKT satsing
Kontrollutvalgets forvaltningsrevisjon av Rennesøy kommunes IKT samarbeid med Stavanger
kommune bekrefter at fundamentet for videre utvikling ligger godt til rette. Rennesøy kommune
vil derfor kunne konsentrere kreftene sine på IKT-området om å utnytte potensialet i eksisterende
applikasjoner bedre, samt gjøre oppgraderinger og investeringer i moderne løsninger som kan
effektivisere kommunen og gi en bedre opplevelse for innbyggerne.
Side 5

Nødvendig styrking av drift og vedlikehold
Den kommunale bygningsmassen har økt betydelig de siste årene og utgjør nå rundt 40 000 kvm.
Rådmannen ser et klart behov for å styrke drift og vedlikehold av bygg og anlegg og har forsøkt å
prioritere dette. Det er i 2015 gjort noen interne organisasjonstilpassinger som gjør at det for 2016
vil være noe mer operativ kapasitet, men det er fremdeles et vesentlig udekket behov.

Fullføring av utvidelse ved Vikevåg skole
Dette prosjektet pågår for fullt, og vil etter planen bli ferdigstilt til skolestart høsten 2016. Dette er
uten sammenligning den største investeringen Rennesøy kommune gjennomfører i økonomiplanperioden – og det vil være særs viktig å opprettholde høy kvalitet på oppfølging og økonomistyringen i prosjektet.

Planarbeid
Planarbeidene for næringsområdet på Hanasand og sentrum i Vikevåg er to av de viktigste
samfunnsutviklingsaktivitetene som for tiden pågår. Disse vil kreve høy fokus også inn i 2016.
Nærmere om gjeld
Økonomiplanen forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med
politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. I økonomiplanen for perioden
2016 – 2019 er det lagt inn totalt 162 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert. Etter
låneopptak i 2015 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på 437 millioner kroner, som
tilsvarer en brutto lånegjeld pr. innbygger på kr 90 000. Forutsatt realisering av alle planlagte
prosjekter i planperioden vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2019 beløpe seg til rundt
458 mill. kroner.
Gjeld
Husbanken
Kommunalbanken1
KLP Kommunekreditt
Sum brutto lånegjeld
Status pr. okt. 15
45,0 mill.
226,9 mill.
137,6 mill.
409,5 mill.
Status pr. 31.12.14
39,8 mill.
234,4 mill.
141,4 mill.
415,6 mill.
Hvorav innlån til utlån
42,2 mill.
36,6 mill.
367,3 mill.
379,0 mill.
Sum netto lånegjeld
Nye lån i 2015
18,5 mill.
Nye lån i 20162)
Nye lån i 20172)
Nye lån i 20182)
Nye lån i 20192)
1)
inkl. Hodne-lånet
2)
+ ev. nye startlån
76,8 mill.
41,1 mill.
7,2 mill.
9,7 mill.
Selv med et budsjettert rentenivå på 2,00 % på lån med flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2016
bruke hele 33,1 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 9,4 % av brutto driftsinntekter.
Under forutsetning av en renteutvikling er i tråd med de prognosene om er lagt til grunn utover i
økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 37,2 mill. kroner i 2017,
Side 6
40,0 mill. kroner i 2018 og 41,3 mill. kroner i 2019. Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede
driftsutgiftene.
Gjennom lån knyttet til investeringer innenfor selvkostområdene, utlån (startlån og lån til Lyse Energi)
og lån som blir dekket i sin helhet av andre aktører reduseres den reelle renteeksponeringen på
låneporteføljen fra 416 mill. kroner til 263 mill. kroner (tall pr. 31.12.14).
Gebyr
Det er budsjettert følgende endringer:

Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 ‰ av
takstgrunnlaget

Gebyr for avløp
o variabelt gebyr – økes med 15,7 %
o fast gebyr (abonnement med måler) – økes med 40 %
o fast gebyr (abonnement uten måler) – økes med 25 %

Gebyr for vann
o variabelt gebyr – økes med 30,4 %
o fast gebyr (abonnement med måler) – ingen endring
o fast gebyr (abonnement uten måler) – økes med 30 %

Gebyr for renovasjon
o variabelt gebyr – økes med 11,0 – 19,9 % for de ulike abonnementstypene
o grunngebyr – økes med 3,0 % for alle abonnementstyper

Gebyr for feiing/branntilsyn – økes med 2,3 %

Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator – 2,7 %
Interkommunalt samarbeid
Rennesøy kommune har de siste årene valgt å inngå i strategiske samarbeidsallianser med andre
kommuner med sikte på å løse oppgaver på en bedre og mer effektiv måte enn hva vi kan gjøre alene.
Eksempel på noen slike samarbeidsallianser er:
 PPT-samarbeid gjennom Randaberg interkommunale PPT.
 Samarbeid om vann, avløp og renovasjon med IVAR IKS.
 IKT-samarbeid basert på samarbeidsavtale mellom Rennesøy og Stavanger.
 Legevaktsamarbeid i Ryfylke.
 Interkommunalt samarbeid om næringsutvikling gjennom samarbeidsinstanser som Greater
Stavanger og Ryfylke Næringshage.
 Vertskommunesamarbeid mellom Finnøy, Randaberg og Rennesøy vedrørende
barneverntjenesten.
 Vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune om skatteoppkreverfunksjonen.
I alt har Rennesøy kommune i overkant av 30 samarbeidsrelasjoner for å sikre og styrke vårt
tjenestetilbud og ivaretakelse av kommunens interesser. Disse er nærmere presentert i kommunens
Eierskapsmelding.
Side 7
Ulike former for interkommunalt samarbeid er ikke bare ønskelig, men helt nødvendig for at en
kommune av Rennesøys størrelse skal kunne løse sine oppgaver på en faglig og økonomisk forsvarlig
måte. Knapphet på kompetanse og stramme budsjettrammer gjør mindre kommuner sårbare, spesielt
innenfor fagområder med få tilsatte. Interkommunalt samarbeid gir muligheter til å styrke
samarbeidskommunenes totale kompetanse og gjennomføringskraft, øke effektiviteten og oppnå bedre
kvalitet på tjenestene. Erfaringer forteller samtidig at synergigevinstene ikke kommer automatisk, og
at samarbeid på tvers av kommuner og forskjellige kulturer er krevende.
Vikevåg, 1. november 2015
Birger Clementsen
rådmann
Anne-Line Aarland
økonomisjef
Side 8
ØKONOMISKE OVERSIKTER
Tabell 1. Budsjettforutsetninger – inntekter i bevilgningsbudsjettet 2016 – 2019
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
Skatt på formue og inntekt
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
-145 000 000 -147 435 000 -150 080 000 -152 856 000 -145 810 000 -134 465 325
-127 097 000 -126 254 000 -127 698 000 -131 095 000 -122 649 000 -122 203 397
-1 444 000 -1 444 000 -1 444 000 -1 444 000 -1 444 000 -1 444 120
0
0
0
0
0
0
-9 384 000 -9 384 000 -9 384 000 -9 384 000 -9 178 000 -9 148 975
Sum frie disponible inntekt
-282 925 000 -284 517 000 -288 606 000 -294 779 000 -279 081 000 -267 261 817
Renteinntekter og utbytte
Renteutgifter, provisjoner o.a.
Avdrag på lån
-11 775 000 -11 890 000 -12 005 000 -12 120 000 -10 881 000 -25 663 929
11 010 000 11 262 000 12 079 000 13 130 000 10 436 000 12 443 564
22 068 000 25 908 000 27 923 000 28 217 000 19 738 000 20 137 530
Netto finansinntekter/utgifter
21 303 000
25 280 000
27 997 000
29 227 000
19 293 000
6 917 165
Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk
Til ubundne avsetning
Til bundne avsetninger
Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetning
Bruk av bundne avsetninger, premieavvik
0
0
0
0
-700 000
-5 930 000
0
0
0
0
0
-5 430 000
0
0
0
0
0
-5 330 000
0
0
0
0
0
-4 730 000
0
120 000
0
0
-700 000
-3 997 000
0
3 401 572
2 552 971
-2 667 552
-1 227 266
-5 056 070
Netto avsetninger
-6 630 000
-5 430 000
-5 330 000
-4 730 000
-4 577 000
-2 996 346
0
0
0
0
0
0
Overført til investeringsbudsjettet1)
Sum fordelt til drift
-268 252 000 -264 667 000 -265 939 000 -270 282 000 -264 365 000 -263 340 998
Tabell 2. Midler til fordeling drift 2016 – 20192. Fra tabell 1
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
Fellestjenester
Oppvekst og læring
Helse og velferd
Kultur og samfunn
Finans
29 500 000 28 829 000 28 851 000 29 663 000 29 871 000 26 107 915
107 986 000 103 914 500 104 311 000 106 148 000 108 378 900 114 884 290
83 013 000 83 441 000 84 557 500 85 903 500 79 428 700 81 461 141
34 152 000 33 198 500 32 935 500 33 283 500 34 457 400 37 168 871
13 601 000 15 284 000 15 284 000 15 284 000 12 229 000
320 534
Fordelt til drift
268 252 000 264 667 000 265 939 000 270 282 000 264 365 000 259 942 751
Regnskapsmess.mindreforb.
(-)/merforb.(+)
0
0
0
0
0
-3 398 247
Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i
sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i
driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet.
2)
ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår
i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd i 2014.
Kommunenes medfinansiering er tatt bort fra 2015.
1)
Side 9
Tabell 3. Budsjettforutsetninger investeringsbudsjett 2016 – 2019
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Avdrag på lån
Avsetninger
Dekning av tidligere års udekket
investeringer
94 912 500
0
750 000
1 150 000
56 031 250
0
750 000
1 150 000
25 237 500
0
750 000
1 150 000
10 487 500
0
750 000
1 150 000
81 800 000
0
600 000
1 150 000
26 921 310
2 669 756
4 073 996
1 558 044
0
0
0
0
0
0
Årets finansieringsbehov
96 812 500
57 931 250
27 137 500
12 387 500
83 550 000
35 223 106
Finansiert slik;
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner1
Andre inntekter
-76 800 000 -41 105 000 -7 155 000
0 -1 500 000 -14 000 000
0
0
0
-20 012 500 -15 326 250 -5 982 500
0
0
0
Sum ekstern finansiering
-96 812 500 -57 931 250 -27 137 500 -12 387 500 -83 550 000 -33 378 570
Overført fra driftsbudsjettet1
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
Udekket/udisponert
0
0
0
0
-9 700 000 -70 350 000 -21 398 071
0
0
-124 800
0
0
0
-2 687 500 -13 200 000 -11 855 699
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-1 844 536
-96 812 500 -57 931 250 -27 137 500 -12 387 500 -83 550 000 -35 223 106
0
0
0
0
0
0
Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler 2016 – 2019. Fra tabell 3
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
Til investeringer i anleggsmidler (fra
tabell 3)
94 912 500
56 031 250
25 237 500
10 487 500
81 800 000
26 921 310
Fellestjenester
Oppvekst og læring
Helse og velferd
Kultur og samfunn
937 500
0
0
93 975 000
625 000
0
375 000
55 031 250
625 000
0
0
24 612 500
625 000
0
0
9 862 500
1 937 500
0
0
79 862 500
338 553
479 285
0
26 103 475
Sum fordelt
94 912 500
56 031 250
25 237 500
10 487 500
81 800 000
26 921 310
Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i
1)
Side 10
Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger
inne i budsjettet for 2016-2019. Tiltakene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes
budsjettkapitler.
Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden
(tall oppgitt ekskl. mva)
Tidlig innsats (TI) tiltak
IKT – økning i vedlikehold lisenser
IKT – økning i drift
Overføring kirken, AV-utstyr Hausken kirke
Ryfylke Næringshage,-deltagelse i
næringshageprogram, partnerskapsavtale
Økning antall klasser i skolene
Økt bemanning i SFO pga økning i antall barn
SLT koordinator (50%)
Videreføring prosjekt «Ung mat»
Økning i friplassordningene ved SFO, barnehage
og kulturskole
IKT utstyr skolene
Nytt inventar og utstyr ifm. ny klasse
Ekstra naturfagstime (5. – 7. trinn)
Kursutgifter /videreutdanning
Styrke miljøarbeidertjenesten med 20 % st. knyttet
tik rustjenester i Tverrfaglige tjenester
Etablere flere tiltak på seniorsenter
Etablere flere kursalternativer på Frisklivsentralen
Oppfølging av tiltak i Kommunedelplan for Helse
og Velferd
Styrke med 20 % st. som frivillighetskoordinator,
knyttet til Seniorsenter, Prestvåg kafe og dag- og
aktivitetstjeneste
Etablere Ø-hjelps døgntilbud
Matservering i boliger til personer med
rus/psykiske vansker
«Småjobbsentral» knyttet til tjenesten i rus/psykisk
helse
Økt tilbud om omsorgslønn til personer med store
omsorgsbyrder
Tilby flere med sosiale, psykisk eller fysiske
utfordringer tilbud om støttekontakt
Styrke avlastningstilbudet til barnefamilier med
store omsorgsoppgaver
Øke antall tilrettelagte arbeidsplasser (VTA
plasser)
Videreføre ruskonsulent stilling utover
tilskuddsperioden fra Fylkesmannen
Videreføre erfaringskonsulent utover
tilskuddsperioden fra Fylkesmannen
Styrke med 50 % ergoterapeut
Styrke med 50 % fysioterapeut
Videreføre kommunepsykolog stilling etter
tilskuddsperioden fra Helsedirektoratet
Styrking av kjøkken på Bo- og rehab.senter100%
stilling (Seniorcafe, sykehjem og matombringing
til hjemmeboende)
Etablere fullelektronisk arkiv i Socio (NAV)
2016
2017
2018
2019
500 000
325 000
320 000
25 000
500 000
325 000
320 000
500 000
325 000
320 000
500 000
325 000
320 000
180 000
359 000
226 000
330 000
30 000
180 000
856 000
339 000
330 000
30 000
180 000
856 000
339 000
330 000
30 000
180 000
856 000
339 000
330 000
30 000
190 000
180 000
135 000
80 000
70 000
190 000
180 000
190 000
180 000
190 000
180 000
170 000
70 000
170 000
70 000
170 000
70 000
110 000
30 000
50 000
110 000
30 000
50 000
110 000
30 000
50 000
110 000
30 000
50 000
200 000
300 000
300 000
300 000
100 000
1 043 000
100 000
1 043 000
100 000
1 043 000
100 000
1 043 000
20 000
20 000
20 000
20 000
40 000
40 000
40 000
40 000
25 000
25 000
25 000
38 000
38 000
38 000
60 000
60 000
60 000
200 000
200 000
200 000
560 000
560 000
38 000
90 000
282 000
273 000
295 000
282 000
273 000
295 000
282 000
273 000
295 000
710 000
710 000
710 000
710 000
503 000
75 000
503 000
7 500
503 000
7 500
Side 11
Etablere heldøgnsbemannet bofellesskap for
personer med rus og psykiske lidelser
Div. innkjøp og tap av leieinntekter ved etablering
av bofelleskap
Rideanlegg – kommunal egenandel
Skatebane del II
Eksterne konsulenttjenester innenfor plan
Nykartlegging av Rennesøy kommune Kartverket
Økt bemanning landbruk 50 % stilling
Del av vannkoordinator stilling
Kartlegging av vedlikeholdsbehov bygningsmasse
Økning driftsavtale ventilasjon
Lekeplasskontroll
Økning vedlikehold vei.
Økning vedlikehold brøyting/ strøing
Arealoverføring off. vei
Overgang til digital rapportering drift
Økning vei/ gatelys
Økning energi
Økt bemanning renhold
Sum nye driftstiltak/særlige prioriteringer
2016
2017
2018
2019
1 477 000
2 216 000
2 216 000
2 216 000
133 000
700 000
75 000
176 000
200 000
200 000
200 000
200 000
176 000
176 000
176 000
350 000
20 000
350 000
20 000
350 000
20 000
100 000
100 000
120 000
25 000
100 000
33 000
58 000
120 000
378 000
100 000
240 000
25 000
100 000
100 000
100 000
360 000
50 000
100 000
94 000
120 000
378 000
134 000
120 000
378 000
10 901 000
11 484 000
11 769 000
20 000
50 000
100 000
100 000
20 000
8 432 000
Side 12
Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden;
(tall oppgitt ekskl. mva)
Tidligere
år
Lync telefoni
IKT oppgraderinger
Nye trygghetsalarmer når
bakkenettet blir lagt ned
Brannsikring sprinkleranlegg
sykehjem
Brannsikring omsorgsboliger
v/sykehjem
Brannsikring andre kommunale
boliger
Kommunal egenandel Fjøløy fort
Kadlaneset – aktivitetsflate
GS-vei Bru kai til byggefelt
Fortau Kulturhuset-Sjukeheimen
Fortau Vikevåg sentrum
GS-vei Nygårdshagen-bomstasjon
Fortau Hodnev.krysset Gangenes
Reg.plan veiutvidelse FV 574
Østhusvikveien
GS vei Gangenesveien
Trafikksikkerhetstiltak
Reinvestering veibelysning
Pålagt utskifting av
kvikksølvholdig lysarmatur
Parkeringsplass Solbakken
Oppgradering lekeplasser i felt
Oppgradering lekeplasser i
barnehager
Nytt SD anlegg Vikevåg/Rennesøy
skoler
Universell utforming av Askje kirke
Opparbeidelse av Vikevåg
aktivitets område
Realisering av sentrumsplan
Vikevåg
Bofellesskap for vanskeligstilte
Oppgradering omsorgsboliger
Vikevågveien 180, 182
Oppgradering ventilasjon bibliotek
Ref. IVARs virksomhetsplan - vann
Ref. IVARs virksomhetsplan avløp
Ref. IVARs virksomhetsplan renovasjon
Renovering Bru barnehage
Utbygging Vikevåg skole I
Kommunehuset: Nytt tak, fasader,
ventilasjon
Kjøp av nye off. areal
Utvidelse Askje kirkegård
Utvidelse Sørbø kirkegård
Sum investeringer
2016
250 000
500 000
2017
2018
2019
500 000
300 000
500 000
500 000
300 000
300 000
2 000 000
1 500 000
150 000
300 000
300 000
115 000
4 000 000
3 250 000
700 000
4 500 000
1 700 000
350 000
350 000
500 000
200 000
200 000
3 000 000
500 000
200 000
300 000
500 000
200 000
450 000
500 000
200 000
550 000
100 000
100 000
100 000
500 000
300 000
100 000
300 000
200 000
200 000
700 000
2 000 000
340 000
500 000
33 000 000
1 500 000
7 500 000
1 000 000
1 500 000
1 000 000
400 000
17 750 000
6 050 000
17 050 000
2 300 000
6 925 000
1 800 000
3 750 000
1 800 000
500 000
1 000 000
900 000
700 000
5 000 000
5 000 000
300 000
150 000
300 000
2 000 000
300 000
48 955 000
22 175 000
9 700 000
33 000 000
5 000 000
300 000
2 500 000
80 850 000
Side 13
Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt 2012 – 2019 (tall oppgitt i tusen)
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Rammetilskudd
Skatteinngang
Eiendomsskatt
103 487 113 782 122 203 122 649 127 097 126 254 127 698 131 095
118 781 130 598 134 465 145 810 145 000 147 435 150 080 152 836
1 447
1 444
1 444
1 444
1 444
1 444
1 444
1 444
Sum ramme og skatt
223 715 245 824 258 112 269 903 273 541 275 133 279 222 285 375
Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden 2012-2014, og budsjettall for 2015-2019 (revidert
budsjett for 2015 er kr 265 122).
Budsjettforutsetninger;
 Økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden 2016-2019: +1,4 %
 Prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2016: 7,4 %
 Prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2016: 5,0 % (kommunalt skattøre for
personlige skattytere er økt fra 11,35 øre i 2015 til 11,80 øre i 2016)
 Kommunal deflator for 2016: +2,7 %
 Ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele
økonomiplanperioden: kr 1,0 millioner
 Eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 ‰ av takstgrunnlaget
 Befolkningsvekst: 1,8 % i hele økonomiplanperioden
 Budsjettrente: 2,00 % på lån med flytende rente i 2016, 2,00 % i 2017, 2,25 % i 2018 og 2,75
% i 2019.
Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter
2015 budsjett
Lønn, sosiale utgifter
Varer/tjenester til egenproduksjon
Tjenester som erst. komm. egenprod.
Overføringsutgifter
Finansutgifter1
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Salgsinntekter
Refusjonsinntekter
Overføringsinntekter
Finansinntekter
Fordelte inntekter
Sum driftsinntekter
2016 budsjett
Endring
235 830 700
39 283 200
36 070 500
10 642 000
33 675 000
209 000
355 710 400
235 813 700
38 311 100
42 044 600
10 907 000
36 823 000
201 000
364 100 400
0,0 %
-2,5 %
16,6 %
2,5 %
9,3 %
-3,8 %
2,4 %
-46 252 000
-16 987 400
-279 081 000
-13 181 000
-209 000
-355 710 400
-47 798 500
-19 400 900
-282 925 000
-13 775 0000
-201 000
-364 100 400
3,3 %
14,2 %
1,4 %
4,5 %
-3,8 %
2,4 %
Side 14
Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2015 og 2016
70,0 %
60,0 %
50,0 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
10,0 %
0,0 %
Lønn, sosiale
utgifter
Varer/tjenester til
egenproduksjon
Tjenester som Overføringsutgifter
erst. egenprod.
Budsjett 2015
Finansutgifter
Fordelte utgifter
Budsjett 2016
Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2015 og 2016
90,0 %
80,0 %
70,0 %
60,0 %
50,0 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
10,0 %
0,0 %
Salgsinntekter
Refusjonsinntekter
Overføringsinntekter
Budsjett 2015
Finansinntekter
Fordelte inntekter
Budsjett 2016
Side 15
Tabell 9. Netto driftsramme pr. tjenesteområde 2015 – 2016
Budsjett
Budsjett
2015
2016
Fellestjenester
Oppvekst og læring
Helse og velferd
Kultur og samfunn
Finans
Endring
i%
29 871 000
29 500 000
108 378 900 107 986 000
71 450 700
74 929 000
32 257 400
32 252 000
-241 958 000 -244 667 000
Sum
0
0
-1,2 %
-0,4 %
4,9 %
0,0 %
1,1 %
-
Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond,
avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger.
Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget,
engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak.
Endring netto driftsramme 2015 – 2016 i prosent
6,0 %
4,9 %
5,0 %
4,0 %
3,0 %
2,0 %
1,1 %
1,0 %
0,0 %
0,0 %
Fellestjenester
Oppvekst og læring
Helse og velferd
Kultur og samfunn
Finans
-0,4 %
-1,0 %
-1,2 %
-2,0 %
Side 16
Netto driftsramme 2015 fordelt på tjenesteområdene
Kultur og samfunn
13 %
Fellestjenester
12 %
Helse og velferd
30 %
Oppvekst og læring
45 %
Netto driftsramme 2016 fordelt på tjenesteområdene
Kultur og samfunn
13 %
Fellestjenester
12 %
Helse og velferd
31 %
Oppvekst og læring
44 %
Side 17
Tabell 10. Økonomisk oversikt drift 2016 – 2019
Brukerbetalinger
Andre salgs og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse1
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter1
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
-18 976 500
-28 822 000
-19 400 900
-127 097 000
-9 384 000
0
-145 000 000
-1 444 000
0
-350 124 400
-18 748 500
-29 492 000
-19 162 900
-126 254 000
-9 384 000
0
-147 435 000
-1 444 000
0
-351 920 400
-18 748 500
-29 742 000
-18 562 900
-127 698 000
-9 384 000
0
-150 080 000
-1 444 000
0
-355 659 400
-18 748 500
-30 492 000
-18 562 900
-131 095 000
-9 384 000
0
-152 856 000
-1 444 000
0
-362 582 400
-18 191 500
-28 060 500
-16 987 400
-122 649 000
-9 178 000
0
-145 810 000
-1 444 000
0
-342 320 400
-18 235 458
-30 553 126
-43 762 464
-122 203 397
-9 148 975
-212 486
-134 465 325
-1 444 120
0
-360 025 531
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Varer og tjenester som inngår i
kommunal tjenesteproduksjon
Tjenester som erstatter kommunal
tjenesteproduksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
185 031 700 189 389 700 189 647 700 189 649 700 184 792 200 182 618 472
50 782 000 51 692 000 51 755 000 51 756 000 51 038 500 49 845 645
Brutto driftsresultat1
-20 718 000 -25 895 000 -28 712 000 -30 542 000 -18 344 000 -11 624 470
38 311 100
30 555 100
31 209 100
36 058 100
39 283 200
42 390 343
42 044 600
10 907 000
2 330 000
41 609 600
10 449 000
2 330 000
41 759 600
10 246 000
2 330 000
41 909 600
10 337 000
2 330 000
36 070 500
10 642 000
2 150 000
34 340 854
22 489 393
16 716 175
329 406 400 326 025 400 326 947 400 332 040 400 323 976 400 348 400 882
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Mottatt avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
-9 445 000
-100 000
-9 545 000
-9 560 000
-100 000
-9 660 000
-9 675 000
-100 000
-9 775 000
-9 790 000
-100 000
-9 890 000
-8 731 000
-100 000
-8 831 000
-9 047 063
-55 055
-9 102 119
Renteutgifter, provisjoner og andre
finansutgifter
Avdragsutgifter
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
12 325 000
22 068 000
100 000
34 493 000
12 577 000
25 908 000
100 000
38 585 000
13 394 000
27 923 000
100 000
41 417 000
14 445 000
28 217 000
100 000
42 762 000
11 567 000
19 738 000
100 000
31 405 000
13 827 274
20 137 530
131 176
34 095 981
Resultat eksterne finansieringstrans.
24 948 000
28 925 000
31 642 000
32 872 000
22 574 000
24 993 862
Motpost avskrivninger
-2 330 000
-2 330 000
-2 330 000
-2 330 000
-2 150 000
-16 716 175
Netto driftsresultat1
1 900 000
700 000
600 000
0
2 080 000
-3 346 783
-0,54 %
-0,20 %
-0,17 %
0,00 %
-0,61 %
0,93 %
0
-700 000
-1 200 000
-1 900 000
0
0
-700 000
-700 000
0
0
-600 000
-600 000
0
0
0
0
0
-700 000
-1 500 000
-2 200 000
-2 667 552
-1 227 266
-2 111 188
-6 006 007
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
120 000
0
120 000
0
0
3 401 572
2 552 971
5 954 543
0
0
0
0
0
-3 398 247
Netto driftsres i % av driftsinnt. 1
Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb.
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
Overført til investeringsbudsjettet1
Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr.
Avsetninger disposisjonsfond
Avsetninger til bundne fond
Sum avsetninger1
Regnskapsmess.
merforbr(+)./mindrefor.(-)
Side 18
Tabell 11. Økonomisk oversikt investeringer 2016 – 2019
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse1
Kompensasjon for merverdiavgift
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter og utbytte
0
0
-4 050 000
-14 062 500
0
0
0
-1 500 000 -14 000 000
0
0
-6 350 000 -1 020 000
-7 076 250 -3 062 500
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-400 000
-787 500 -11 150 000
0
0
0
0
0
0
-124 800
0
-3 083 098
-3 548 605
0
0
0
Sum inntekter1
-18 112 500 -14 926 250 -18 082 500
-787 500 -11 450 000
-6 756 502
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester komm. tjeneste
produksjon
Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro.
Overføringer
Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg.
Fordelte utgifter
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
738 357
252 921
80 850 000
0
14 062 500
0
0
48 955 000
0
7 076 250
0
0
22 175 000
0
3 062 500
0
0
9 700 000
0
787 500
0
0
70 750 000
0
11 050 000
0
0
22 209 293
172 135
3 548 605
0
0
Sum utgifter
94 912 500
56 031 250
25 237 500
10 487 500
81 800 000
26 921 310
Avdragsutgifter
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års udekket
investering
Avs. til ubundne investeringsfond
Avs. til bundne fond
750 000
0
0
750 000
0
0
750 000
0
0
750 000
0
0
600 000
0
0
4 073 996
2 133 000
536 756
0
1 150 000
0
0
1 150 000
0
0
1 150 000
0
0
1 150 000
0
0
1 150 000
0
0
1 308 044
250 000
Sum finansieringstransaksjoner
1 900 000
1 900 000
1 900 000
1 900 000
1 750 000
8 301 796
78 700 000
43 005 000
9 055 000
11 600 000
72 100 000
28 466 604
Bruk av lån
Mottatte avdrag på utlån
Salg av aksjer og andeler
Overføringer fra driftsbudsjettet1
Disponering av tidligere års
mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne fond
-76 800 000 -41 105 000
-1 900 000
-1 900 000
0
0
0
0
-7 155 000
-1 900 000
0
0
Sum finansiering1
-78 700 000 -43 005 000
Finansieringsbehov1
Udekket / udisponert
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-9 700 000 -70 350 000 -21 398 071
-1 900 000 -1 750 000
-5 223 996
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-736 756
-1 107 780
-9 055 000 -11 600 000 -72 100 000 -28 466 604
0
0
0
0
Kommentar tabell 10 og tabell 11:
1) Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i
Side 19
Tabell 12. Anskaffelse og anvendelse av midler – avsetninger og bruk av avsetninger 2016 – 2019
ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE
AV MIDLER
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
Anskaffelse av midler
Inntekter driftsdel (kontoklasse 1)
-350 124 400 -351 920 400 -355 659 400 -362 582 400 -342 320 400 -360 025 351
Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) -18 112 500 -14 926 250 -18 082 500
-787 500 -11 450 000 -6 756 502
Innbetalinger ved eksterne finanstrans.
-88 245 000 -52 665 000 -18 830 000 -21 490 000 -80 931 000 -35 724 186
Sum anskaffelse av midler
-456 481 900 -419 511 650 -392 571 900 -384 859 900 -434 701 400 -402 506 040
Anvendelse av midler
Utgifter driftsdel (kontoklasse 1)
Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0)
Utbetalinger ved eksterne finanstrans.
327 076 400 323 695 400 324 617 400 329 710 400 321 826 400 331 684 707
94 912 500 56 031 250 25 237 500 10 487 500 81 800 000 26 921 310
35 243 000 39 335 000 42 167 000 43 512 000 32 005 000 40 839 733
Sum anvendelse av midler
457 231 900 419 061 650 392 021 900 383 709 900 435 631 400 399 445 750
Anskaffelse - Anvendelse av midler
750 000
-450 000
-550 000
-1 150 000
930 000
-3 060 290
1 150 000
-1 900 000
0
1 150 000
-700 000
0
1 150 000
-600 000
0
1 150 000
0
0
1 270 000
-2 200 000
0
10 910 833
-7 850 543
0
-750 000
450 000
550 000
1 150 000
-930 000
3 060 290
AVSETNINGER OG BRUK AV
AVSETNINGER
Avsetninger
Bruk av avsetninger
Til avsetninger senere år
Netto avsetninger
Side 20
Tabell 13. Fondsoversikt pr. 31.10.15
Tap på etableringslån
Testamentarisk gave Rennesøy bo- og
rehabiliteringssenter
1000 Års-stedet
IA kultur
Kompetanseanalyse
Statstilskudd styrket barnehagetilbud
Kostpenger Rennesøy barnehage
Kostpenger Vestre Åmøy barnehage
Kostpenger Østhusvik barnehage
Kostpenger Vikevåg barnehage
Etableringstilskudd
Seniorsenter
Kompetansemidler Helse og velferd
Tilpasning bolighus
HMS endringsprosesser
BPA
Barnevern
Gjeldsrådgiver
Pårørendeskole demens
Frisklivsentral
Hverdagsrehabilitering
Verdensdagen psykisk helse
Psykisk helse
Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter
Boliger med bistand
-99 467
-415 451
-41 250
-30 000
-150 000
-377 237
-33 625
-2 119
-30 804
-13 918
-69 090
-15 000
-67 902
-865 385
-71 000
-52 000
-171 000
-134 677
-33 240
-72 290
-530 215
-2 815
-45 346
-157 205
-1 446 467
Statstilskudd kurs ”Overvektige barn
og unge”
Statstilskudd Kulturvern (Smia)
Statstilskudd Vilttiltak
Kommunalt Viltfond
Tilskudd Kulturvern (Fornminne)
Ungdommens kulturmønstring (UKM)
Turløyper
Førsvoll RUP prosjekt
UKM turneen
Bygdeutviklingsmidler (BU-midler)
Prestvågen
DKS-kultur
Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland
Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim
Gave (SR-Bank)
Kultur og natur
Gave Frivilligsentralen
Prosjektmidler Livsglede for eldre
Transportordning – frivilligsentral
Frifondsmidler
Selvkostfond renovasjon
Selvkostfond vann
Selvkostfond avløp
Asfaltering kommunale veier
Sum bundne driftsfond
Ubundne investeringsfond
-21 500
-37 723
-48 064
-40 000
-6 912
-328 142
-24 930
-72 225
-25 603
-249 690
-167 019
-8 000
-17 420
-70 961
-79 000
-8 913
-5 942
-18 000
-15 000
-1 141 616
-2 608 600
-8 265
-53 816
-10 011 144
-5 793 053
Kommunale trafikksikkerhetstiltak
Sum ubundne investeringsfond
-400 000
-6 193 053
Investeringstilskudd Østhusvik barnehage
-405 104
Ekstraordinære avdrag boliger med bistand
-836 000
Tilskudd gang og sykkelsti
Vaula/Askje
Sum bundne investeringsfond
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond justeringsrett
Finanskostnadsfond (Rennesøy skole)
Kommuneplanmidler
-26 300
-134 930
-1 376 034
-9 620 311
-1 082 456
-467 569
-50 000
Asplan Viak - konsulenttjenester
Ungdommens dag
Prestvågen
-50 000
-28 000
-205 000
Sum disposisjonsfond
-11 503 336
Sum fond pr. 31.10.15
-29 083 567
Side 21
KOSTRA NØKKELTALL 2014
I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen1 fra 2014. I tillegg til Rennesøy
kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland,
landet og gruppe 2. Landets 428 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter
folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels
bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe
2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy.
Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå:
www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/kostra-databasen
Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike
tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på helse og omsorg
sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvordan
aldersfordelingen er i kommunen, og at kommunen kun har kommunale barnehager.
Lønnsutgifter 2014 i % av Rennesøy Rennesøy Randaberg
totale lønnsutgifter
2013
Lønn, adm, styring,
fellesutgifter
- herav lønn styring og
kontrollvirksomhet
- herav lønn
administrasjon
Lønn, barnehage
Lønn,
grunnskoleopplæring
Lønn, helse og omsorg
Lønn, sosialtjenesten
Lønn, barnevern
Lønn, vann, avløp,
renovasjon/avfall
Lønn, fysisk planlegging,
kulturminne/natur/
nærmiljø
Lønn, kultur
Lønn, kirke
Lønn, samferdsel
Lønn, bolig
Lønn, næring
Lønn, brann og
ulykkesvern
Lønn, interkommunale
samarbeid (§ 27samarbeid)
Lønn, tjenester utenfor
ordinært kommunalt
ansvarsområde
Total
1
Finnøy Gjesda Stavanger Gruppe Gjennoml
2
snitt
Rogaland
Gjennomsnitt hele
landet
unntatt Oslo
7,7
7,5
6,4
11,5
6,6
6,7
8,3
6,5
6,9
1,1
1,0
0,7
1,2
0,6
0,6
1,1
0,6
0,6
6,5
24,0
6,5
25,6
5,7
15,4
10,2
15,0
5,9
20,3
6,1
16,6
7,2
11,4
5,9
12,9
6,2
10,1
26,7
30,4
2,8
1,9
27,6
29,5
3,5
1,9
30,3
35,3
2,7
3,8
27,4
37,1
0,5
3,7
31,7
28,2
3,8
2,8
28,4
36,9
4,9
4,4
24,2
45,3
2,2
1,9
29,1
38,7
3,5
3,2
26,7
42,5
3,4
3,0
0,1
0,1
1,5
0
0,8
0,8
1,3
1,1
1,3
1,7
3,0
0
0,3
0,2
0,6
2,1
3,1
0
0,6
0,2
0,7
1,7
3,2
0
0,3
0,4
0,4
1,8
1,6
0
0
0
0,6
1,7
2,5
0
0,1
0,2
0,7
1,6
1,9
0
0
0,1
0,2
1,7
2,5
0
0,3
0,4
1,2
1,6
2,6
0
0,3
0,3
0,4
1,5
2,5
0
0,5
0,4
0,5
0
0
0
0,8
0
0
0,8
0,7
1,0
0
0
0,4
0
0
0
0,5
0,1
0,9
0
0
0
0
0
0
0,3
0
0,2
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frambringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet.
Side 22
Figuren nedenfor viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hva kommunen sitter
igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket
fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk.
Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på
netto driftsresultat er fra 2014 anbefalt å ligge på 1,5 – 2 %. Negativt driftsresultat betyr at kommunen
må finansiere driften med oppsparte midler (disposisjonsfond), eller få et regnskapsmessig merforbruk
(underskudd). I 2014 hadde Rennesøy kommune et netto driftsresultat på 0,9 %.
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2014
Gj.snitt landet utenom Oslo
1,1
Gj.snitt Rogaland
0,7
Gj.snitt kommunegruppe 02
0,6
Stavanger
-1,3
Gjesdal
3
Finnøy
0,7
Randaberg
-0,3
Rennesøy
-2
-1,5
-1
-0,5
0,9
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
Figuren nedenfor viser at Rennesøy kommunes gjeld er noe lavere enn gjennomsnittet i gruppe 2 og
gjennomsnittet i landet, men høyere enn gjennomsnittet i Rogaland. Med fortsatt høye investeringene i
økonomiplanen vil den langsiktige gjelden stige ytterligere i årene fremover.
Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 2014
209,1
Gj.snitt Rogaland
190,2
214,3
Stavanger
177,5
Gjesdal
213,9
Finnøy
121,5
Randaberg
204,7
Rennesøy
208,6
0
50
100
150
200
250
Side 23
Figuren nedenfor viser at netto lånegjeld pr. innbygger er høy sammenlignet med gjennomsnittet i
Rogaland, kr 70442 pr innbygger i Rennesøy mot kr 29781 i Rogaland. Netto lånegjeld pr. innbygger i
Rennesøy kommune er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i
gruppe 2. Netto lånegjeld er et uttrykk for hvor mye av den langsiktige gjelden som skal betjenes av de
ordinære driftsinntektene til kommunen. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger vil øke fremover i takt
med ytterligere låneopptak i økonomiplanperioden, og vil medføre at en større andel av kommunens
frie inntekter må gå til å dekke renteutgifter og avdrag.
Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger 2014
49613
Gj.snitt Rogaland
29781
57144
Stavanger
29871
Gjesdal
-18275
56867
Finnøy
Randaberg
54055
Rennesøy
-30000
-20000
-10000
70442
0
10000
20000
30000
40000
50000
60000
70000
80000
Side 24
BEFOLKNINGSUTVIKLING
Rennesøy kommune har vært blant de kommunene både i Rogaland og i landet som har hatt høy
befolkningsvekst over lang tid. I 2014 stoppet denne veksten opp, og befolkningsveksten i 2014 for
Rennesøy endte på 0,8 %. Dette er en betydelig nedgang fra 2013 (2,9 %). Gjennomsnittsveksten i
Rogaland var i 2014 1,5 %, og i landet var gjennomsnittet 1,1 %.
I 2015 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at den veksten har tatt seg noe opp i første halvår i
forhold til 2014. Pr. 1. juli 2015 hadde kommunen 4837 innbyggere, en vekst i første halvår på 0,9 %
(43 personer). Veksten i Rogaland for samme periode var 0,5 % og for hele landet også 0,5 %. Som
figurene nedenfor viser har kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra år 2000 og fram til i dag.
For mer informasjon, se www.ssb.no/folkendrkv/
%-vis befolkningsutvikling i Rennesøy og Rogaland 2000-2014
7,0 %
6,0 %
5,0 %
4,0 %
3,0 %
2,0 %
1,0 %
0,0 %
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Vekst Rogaland
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Vekst Rennesøy
Innbyggertall og befolkningsvekst i Rennesøy 2000-2015
6 000
7,0 %
6,0 %
5 000
5,0 %
4 000
4,0 %
3 000
3,0 %
2 000
2,0 %
1 000
1,0 %
0
0,0 %
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Befolkning Rennesøy
Vekst Rennesøy
Side 25
Rennesøy kommune har i mange år vært en kommune i vekst selv om veksten i 2014 endte opp på kun
0,8 %. Kommunen har en relativt ung befolkning, og er den kommunen i Rogaland som har størst
andel av befolkningen i aldersgruppen 0 – 5 år, 10,1 % mot gjennomsnittet i Rogaland på 8,4 %. I
aldersgruppen 6 – 15 år ligger kommunen også høyt på listen i Rogaland med 14,9 % mot
gjennomsnittet på 13,1 %. Når det gjelder aldersgruppen 16 – 66 år ligger Rennesøy under
gjennomsnittet i Rogaland, med 65,3 % mot gjennomsnittet på 67,1 %. I aldersgruppen fra 67 år og
over er kommunen med 9,7 % blant kommunene med lavest andel av befolkningen i aldersgruppen,
gjennomsnittet i Rogaland er på 11,4 %. Se nedenfor for flere detaljer og sammenligninger.
Behovsprofil 2014,
befolkningsdata pr.
31.12.2014
Rennesøy
Folkemengde i alt
Andel kvinner
Andel menn
Andel 0 åringer
Andel 1-5 år
Andel 6-15 år
Andel 16-18 år
Andel 19-24 år
Andel 25-66 år
Andel 67-79 år
Andel 80 år og over
4794
48,6
51,4
1,5
8,6
14,9
4,0
8,1
53,1
6,7
3,0
10556
49,0
51,0
1,1
6,8
14,6
4,8
8,8
52,8
8,5
2,7
3147
48,2
51,8
1,4
7,1
12,6
4,1
7,8
52,5
9,6
5,0
11600
48,8
51,2
1,5
8,5
14,2
4,4
9,0
54,4
6,0
2,0
132102
49,5
50,5
1,3
6,6
11,9
3,7
8,2
57,3
7,5
3,5
..
49,3
50,7
1,0
5,4
12,0
4,0
7,3
52,3
12,1
5,8
..
49,1
50,9
1,3
7,1
13,1
4,1
8,2
54,8
8,0
3,5
..
49,6
50,4
1,1
6,0
12,4
4,0
7,9
54,2
10,1
4,4
14,0
5,2
10,5
6,0
12,1
6,7
14,2
3,5
13,1
6,1
9,6
10,3
13,2
6,2
10,8
8,1
68,4
78,7
70,2
70,1
68,6
52,1
64,3
58,1
68,6
70,1
48,0
56,4
65,4
50,3
56,9
51,3
Levekårsdata
Levendefødte per 1000
innbyggere
Døde per 1000 innbyggere
Innflytting per 1000
innbyggere
Utflytting per 1000
innbyggere
Randaberg Finnøy
Gjesdal Stavanger Gruppe 2
Gj.snitt Gj.snitt landet
Rogaland unntatt Oslo
Utvikling folketall Rennesøy 2010-2014
Folketall pr. 01.01.
2010
2011
2012
2013
2014
4035
4202
4388
4619
4755
Fødte
69
68
80
71
67
Døde
31
26
24
36
25
Fødselsoverskudd
38
42
56
35
42
Innflytting
329
388
379
344
328
Utflytting
203
249
204
243
329
Netto flytting
126
139
175
101
-1
Samlet tilvekst
167
186
231
136
39
4202
4388
4619
4755
4794
4,1 %
4,4 %
5,3 %
2,9 %
0,8 %
0-5 år
428
449
475
483
484
6-15 år
657
683
710
730
714
Endring i %
Aldersfordelt folketall
16-19 år
242
250
256
255
249
20-66 år
2470
2589
2742
2841
2881
67+ år
405
417
436
446
466
4202
4388
4619
4755
4794
Side 26
FELLESTJENESTER
Innledning
Fellestjenester yter tjenester internt i organisasjonen - til rådmannen, enhetene, og til de folkevalgte.
Fellestjenester har kontakt med innbyggerne via informasjon på hjemmesiden, Facebook, i annonser,
utlysninger i media, og direkte kontakt. Fellestjenester er sentrale i planlegging av kommunens totale
virksomhet. Avdelingen har overordnet ansvar for systemer og reglementer på organisasjonsnivå.
Fellestjenester har to ledere. Fagområdene Informasjon/service, HR/lønn og IKT ledes av
organisasjons- og personalsjef. Fagområdet økonomi (budsjett og regnskap) ledes av økonomisjef.
Fellestjenester har i 2016 følgende årsverk til disposisjon:
Fagområdet informasjon/service:
Fagområder HR/lønn:
Fagområdet økonomi/skatt:
Fagområdet IKT:
Sum årsverk:
Andre (rådmann, rådgiver, kommuneadvokat)
2,8
2,9
4,4
1
11,1
3
Rådmannen disponerer stillingene kommuneadvokat og rådgiver. 0,3 årsverk av kommuneadvokaten
leies ut til Finnøy kommune. Rådgiverstillingen er av økonomiske hensyn satt vakant frem til 1.
september. Arbeidsfeltet for denne stillingen er under vurdering. Innkjøp, næringsutvikling og generell
saksbehandling vil være aktuelt.
Skatteoppkreverfunksjonen, inkludert arbeidsgiverkontroll blir ivaretatt gjennom vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune. I forslag til statsbudsjett for 2016 blir skatteoppkreverfunksjonen
overført fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juni 2016. Dette er lagt inn i rådmannens
budsjettforslag. På lønnsområdet har kommunen en samarbeidsavtale med Sandnes kommune som
tilsvarer kjøp av 0,8 årsverk.
Budsjettramme 2016 – Fellestjenester
Fellestjenester har et betydelig medansvar for kommunens totale arbeid med å sikre gode tjenester på
alle områder. Mangel på kapasitet og kompetanse i dette leddet får derfor konsekvenser ute i hele
organisasjonen. Det gjør det svært utfordrende å tilpasse drift til stramme budsjettrammer.
Mulighetene for å øke inntektene er små. Avdelingen må derfor ha hovedfokus på å holde
driftsutgiftene på et minimumsnivå.
Netto driftsramme for 2016 for Fellestjenester er kr 29 500 000. Sammenlignet med vedtatt budsjett
for 2015 innebærer dette en nedgang på kr 371 000 (- 1,2 %).
I tillegg til selve avdelingen Fellestjenester inngår også mange andre områder i budsjettområdet
Fellestjenester. Dette gjelder rådmann, kommuneadvokat, politisk styring og kontroll, felles
administrative kostnader, IKT og overføringer til kirken.
Målet til Fellestjenester skal være å kunne ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å kunne levere
tjenester med god kvalitet og utnytte knappe ressurser optimalt.
Fellestjenester sine viktigste ansvars- og arbeidsområder er:
 Kontinuerlig utvikling av hele organisasjonen for stadig å kunne tilby tjenesteproduksjon av høy
kvalitet og effektiv ressursbruk
Side 27









Resepsjonstjenester og publikumsinformasjon, herunder redaktøransvar for kommunens nettsider
Støtte og rådgivning til enhetene innen personal- og økonomiforvaltning
Sekretariatsoppgaver for kommunestyre, formannskap og andre politiske utvalg og råd
Personalpolitiske utviklings- og forvaltningsoppgaver knyttet til kompetanse, rekruttering,
tilsettinger, lønnsfastsettelse, opplæring, løpende utbetalinger, pensjon, arbeidsrett, OU-arbeid,
registrering/oppfølging av sykefravær og støtte til ledere
HMS/intern kontroll, interne rutiner, vedlikeholde reglementer
Post- og arkivtjenester, journalføring mv
Et overordnet ansvar for kommunens felles IKT-systemer, brukerstøtte for disse samt nært
samarbeid med Stavanger IT
Kommuneregnskap og innkreving av kommunale krav, herunder fakturering av husleie og
årsavgifter for vann, avløp og renovasjon
Skatteinnkreving og skatteregnskap (gjennom vertskommunesamarbeid med Stavanger
kommune).
Hovedutfordringer i Fellestjenester
Fellestjenester har fokus på å forenkle og forbedre arbeidsmåter og utnytte teknologi, herunder nye
tiltak som elektronisk dokumentutveksling, fullelektronisk arkiv og andre mulige kostnadseffektive
tiltak for å møte interne og ikke minst eksterne krav til kvalitet og effektivitet. Organisering,
kompetanseutvikling og bruk av tilgjengelige ressurser må vurderes for å oppnå mer fokus på kvalitet i
de kjerneoppgaver som Fellestjenester har et hovedansvar for. Ved å utnytte intranett kan vi utvikle
nye rutiner, endre arbeidsmetoder, etablere bedre informasjonsflyt og mer effektive arbeidsprosesser i
organisasjonen.
Samarbeidet med Stavanger kommune på IKT-området har som formål å bidra til fornyingstiltak som
på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene, samt bedre
ressursutnytting og økonomistyring for begge parter. Kommunene vil gjennom samarbeidet styrke sin
totale innsats på IKT-området. Rennesøy kommune har gjennom samarbeidet så langt styrket sitt
utgangspunkt både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse med tanke på mer optimal ressurs- og
tjenesteutvikling.
Informasjon/service
 Bedre og mer koordinerte tjenestebeskrivelser på hjemmesiden – med god presentasjon og nyttig
informasjon til innbyggerne
 Drift av og hyppige oppdateringer av hjemmeside og Facebook.
 Aktivisere Intranet som informasjonsside
 Få til et fullelektronisk arkiv
 Ivareta opplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og nytt sak- og arkivsystemet, samt
administratorrollen
 Bygge opp systemansvar på felles fagprogrammer innenfor faggruppen.
HR/lønn
 Optimalisere samarbeide med Sandnes kommune knyttet til lønnsfunksjonen
 Ta i bruk nye moduler i Visma (rekruttering, reiseregning og personalmelding)
 Fortløpende opplæring/kompetanseheving av ledere
 Gjennomføre medarbeiderundersøkelse
 Utforme en arbeidsgiverpolitikk for organisasjonen
 Lage en personalhåndbok, og legge den på Intranet
 Gjennomføre lokale forhandlinger (lønnsoppgjøret i 2016 er hovedoppgjør)
 Aktivisere kommunens kjerneverdier (ansvarlig, raus og effektiv).
Side 28
Økonomi/skatt
 Fortsette arbeidet med utvikling av rutiner og arbeidsmetoder knyttet til økonomiforvaltning, slik
at lederne på det enkelte tjenesteområdet kan bli mer selvstendige og ha god økonomiforståelse
 Utarbeide gode styringsverktøy for enhetslederne
 Sørge for systematisk opplæring knyttet til rutinene, både av ledere ute i tjenesteområdene og
internt på avdelingen
 Vurdere å ta i bruk elektroniske verktøy eller alternative organiseringer av arbeidet som kan bidra
til mer effektive arbeidsprosesser
 Internopplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og fagsystemer for å kunne utnytte
potensialet i systemene ytterligere
IKT
 Utvikle aktiv bruk, implementere og sikre god opplæring innenfor IKT-området, både internt i
avdelingen og i organisasjonen for øvrig
 Sikre god teknisk support på IKT området
 Utnytte potensialet i eksisterende applikasjoner bedre
 Bygge opp en solid gruppe systemansvarlige innenfor egen organisasjon på store IKT-systemer
 Sikre god kommunikasjon med systemansvarlige av de ulike IKT-systemene for å kunne sikre god
kompetanse og dialog mellom systemeiersiden og teknisk support
 Bidra ved vurdering av nye IKT-fagverktøy som kan skape mer effektive arbeidsmetoder og
integreres med våre felles IKT-systemer
 Foreta oppgraderinger og investeringer i moderne løsninger som kan effektivisere kommunen og
gi bedre opplevelse for innbyggerne
 Få på plass en Lync (nytt telefonsystem).
Andre prioriterte oppgaver
Tidlig innsats
Tidlig innsats skal også de kommende årene, sammen med folkehelse, være et av hovedfokusområdene i kommunens plan- og budsjettdokumenter. Fokusområdene er en viktig del av kommunens
sektorovergripende strategiske satsing og inngår derfor i Fellestjenesters overordnede ansvar for å
samordne og videreutvikle hele organisasjonen. Enkelttiltak kommenteres mer konkret under det
enkelte tjenesteområde.
Forebygging, tidlig oppdaging og avhjelping skal være en gjennomgående ambisjon i all kommunal
planlegging og praksis, på alle fag- og samfunnsområde. Kommunen skal ha et spesielt fokus på tiltak
for de yngste aldergruppene, herunder foreldre. Satsingen på tidlig innsats for barn og unge skal skje
ut fra følgende tre hovedambisjoner:
1. Et tankesett:
Alle ansatte som arbeider med barn og unge, skal være opptatt av å ha fokus på tidlig oppdaging,
forebygging og intervensjon.
2. En arbeidsstrategi:
På alle arenaer der vi arbeider med barn og unge, skal vi ha mål for tidlig innsats og
faglige/tverrfaglige strategier for hvordan vi kan oppnå målene.
3. Konkrete verktøy/tiltak:
I arbeid med tidlig innsats skal vi bruke konkrete verktøy og iverksette tiltak som ifølge forsking og
erfaring har positiv effekt.
Side 29
Kommunen skal i sitt løpende og strategiske arbeid bygge videre på mye av den etablerte praksisen vi
har når det gjelder forebygging, oppdaging og avhjelping.
Det tverrfaglige perspektivet skal fortsatt være sentralt i satsingen på tidlig innsats. Den tverrfaglige
gruppen som ble etablert i 2012 har hatt et spesielt ansvar for å koordinere og drive fram dette
arbeidet. I 2015 ble den tverrfaglige handlingsplan for tidlig innsats for barn og unge vedtatt. Planen
legger grunnlaget for den videre satsingen på arbeidet med tidlig innsats.
Begrepet «tidlig innsats» har festet seg i organisasjonen, og det er gledelig å se at det gradvis blir en
integrert del av tankesettet. Operativt vil arbeidet fremover være å operasjonalisere handlingsplanen,
videreutvikle foreldreportalen og fortsette med kompetansetilbud til småbarnsforeldre.
Ryfylke Næringshage (RNH)
Samarbeid med Ryfylke næringshage om tiltak som førstelinjetjeneste til gründere i kommunen er
prioritert i vedtatt Strategisk næringsplan. Dette anses som viktig og partnerskapsavtalen med Ryfylke
næringshage er fortsatt prioritert.
Lærlinger
Det er politisk ønske om å doble antall lærlinger, fra 4 til 8. Gjennomsnittlig nettokostnad pr. læring
pr. år er på ca kr 150 000. Det er ikke økonomisk handlingsrom for å legge inn flere lærlinger nå.
Imidlertid vil rådmannen jobbe aktivt med å finne mulighet til å prioritere inntak av lærlinger. Det er
lovkrav om at det skal være en person med fagbrev på den enheten det skal tas inn lærling. Dette fordi
den som skal følge opp lærlingen må ha formell utdanning med fagbrev. Dette innebærer at det må
settes av personalressurser for å ta seg av og følge opp lærlingen. Dersom en finner økonomisk
handlingsrom, vil det være aktuelt å ta inn lærlinger i barnehagene (barneog omsorgsfaget) og i
institusjon (omsorgsarbeiderfaget) og kjøkken (kokkefaget).
Nye driftstiltak og særlige prioriteringer
Forankring i plan/mål
Resultatmål
Handlingsplan Tidlig innsats
Nasjonale føringer
IKT plan
IKT plan
Søknad fra Rennesøy
kyrkjelege fellesråd
Forutsigbare og langsiktige
rammevilkår for næringslivet
2016
2017
2018
Tidlig innsats tiltak
500 000
500 000
500 000
2019 Innenfor/
utenfor
500 000 Innenfor
Økning antall
lærlinger fra 4 til 8
IKT – økning i
vedlikehold lisenser
IKT – økning i drift
600 000
600 000
600 000
600 000 Utenfor
325 000
325 000
325 000
325 000 Innenfor
320 000
320 000
320 000
320 000 Innenfor
Overføring kirken,
AV-utstyr Hausken
kirke
Ryfylke Næringshage
– deltakelse i
næringshageprogram/
partnerskapsavtale
25 000
Innenfor
180 000
180 000
180 000
2016
2017
2018
500 000
500 000
180 000 Innenfor
Nye investeringer
Resultatmål
IKT plan
Lync
250 000
IKT plan
IKT oppgraderinger
500 000
2019 Innenfor/
utenfor
Innenfor
500 000 Innenfor
Side 30
OPPVEKST OG LÆRING
Innledning
Tjenesteområdet Oppvekst og læring har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar
for alle kommunens tjenester innenfor områdene barnehage, grunnskole herunder skolefritidsordning
(SFO), kulturskole, voksenopplæring og opplæringstiltak for flerspråklige.
De viktigste ansvars- og arbeidsområdene er:













Sikre kvalitet i lærings- og utviklingsarbeidet i barnehage, grunnskole, SFO og kulturskole i
Rennesøy kommune.
Planarbeid, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innenfor
tjenesteområdet.
Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i alle virksomheter innenfor området.
Saksforberedelse til hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg ev. andre politiske utvalg.
Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak iht. til kompetansebehov i alle
virksomheter innenfor området.
Tverrfaglig samarbeid innenfor tjenesteområdet og her er det viktig å fokusere på Folkehelse,
Tidlig innsats og barnekonvnensjonen/Sjumilsteget.
Interkommunalt samarbeid om felles PP-tjeneste for kommunene Kvitsøy, Randaberg og
Rennesøy.
Barnehage- og skolefaglige spørsmål herunder oppfølging av nasjonale og kommunale vedtak.
Regionalt nettverkssamarbeid mellom 6 kommuner innenfor barnehageområdet og 7 kommuner
innenfor grunnskoleområdet.
Skole/barnehage-hjemsamarbeid.
Gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. Lov om
barnehager § 8.
Godkjenning av barnehagene jf. Lov om barnehager § 10.
Tilsyn med barnehagene jf. Lov om barnehager § 16.
Tjenesteområdets hovedmål er å medvirke til at alle barn og unge i kommunen kan oppleve en trygg
og utviklings- og læringsfremmende oppvekst. Barnehager, grunnskoler (herunder SFO) og
kulturskole er de viktigste kommunale dannings- og utviklingsarenaene.
I årene fremover skal følgende hovedoppgaver og strategiske mål ha høy prioritet:







Vi skal prioritere tidlig innsats – gjennom bl.a. strategisk planlegging, prioritering og riktig bruk
av ressurser, bruk av kompetanse og fagutvikling.
Vi skal sørge for at barns rett til medvirkning jamfør barnekonvensjonen og konvensjonen i sin
helhet ligger til grunn for stragi og gjennomføring.
Vi skal gi gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger til barn i et livslangt læringsperspektiv.
Vi skal ha økt fokus på helhet og sammenheng – gjennom bl.a. teamutvikling på barnehage- og
skoleledernivå innen tjenesteområdet, felles visjon og strategier for barnehage- og skoleutvikling
og sammenheng i system, planer og praksis gjennom hele barnehage- og grunnskoleløpet.
Vi skal videreføre en systematisk satsing på kvalitets- og kompetanseutvikling gjennom tiltak for å
rekruttere, utvikle og beholde et kompetent personale, samt sikre kunnskapsbasert
læringsutvikling hos kommunens barn og elever.
Vi skal videreutvikle fag- og lederkompetanse både på barnehage- og skoleområdet hver for seg
og på tvers av fagområdene.
Kontinuerlig vurdering av ressursutnyttelse og prioritering – med sikte på å bruke den
kompetansen og de totale ressursene som er til disposisjon på måter som samlet sett gir best mulig
kvalitet og læring.
Side 31
Hovedutfordringer i Oppvekst og læring
Tjenesteområdets hovedutfordringer i økonomiplanperioden vil være:
 Økning i flerkulturelle utfordrer kommunens kompetanse og systemarbeid på området. Vi skal
utvikle god lovanvendelse, forebyggende arbeid og et forsvarlig faglig tilbud.
 Rennesøy kommune opplever sterk økning i antall friplasser i barnehage og SFO.
 Rennesøy kommune har utfordringer med egnet skoletilbud til elever med store atferdsvansker
 Vi skal arbeide tverrfaglig med Barnekonvensjonen i tillegg til Tidlig innsats og folkehelse.
 Vi skal lære på tvers av kommunegrenser, enheter, tjenesteområder og tverrfaglig samarbeid.
 Vi skal ha hovedfokus på tidlig innsats og forebygging. Et hovedmål er å prioritere ressursinnsats
og sette inn riktige tiltak så tidlig som mulig i barnets første leveår og i et tidlig skoleløp.
 Vi skal satse på rekruttering av førskolelærere og fagarbeidere til barnehagene, som ledd i arbeidet
med å øke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet.
 Vi skal sikre alle elever en opplæring i et fysisk og psykososialt miljø som fremmer læring, helse
og trivsel.
 Vi skal fremme tilpasset læring og varierte arbeidsmåter og jobbe systematisk og målrettet for
elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og IKT.
 Vi skal tilstrebe å gi alle elever i skolen et tilbud om likeverdig, tilpasset og inkluderende
opplæring.
 Vi skal tilby et godt og trygt tilbud for barna i SFO preget av mestring og læring med tydelige
voksne som tilrettelegger for varierte aktiviteter.
 Kulturskolen skal gi barn og unge et godt, allsidig og utviklende tilbud i fritida.
 Kommunens voksenopplæringstilbud skal være forsvarlig.
Nedenfor tabell fra SSB (Statistisk sentralbyrå, høy vekst), som viser prognose for vekst i barnetall i
Rennesøy kommune i årene framover. Reelle tall viser en moderat/lav utvikling, men SSB sin
statistikk ligger på høy vekst grunnet flere år med høy vekst.
0 år
2015
2016
2017
2018
2019
2020
74
80
88
95
103
107
Barnehage
1-5 år
428
421
431
447
463
493
1-7. klasse
6-12 år
525
558
577
596
622
625
8.-10. klasse
13-15 år
223
230
237
227
231
249
748
788
814
823
853
874
264
270
277
305
309
320
Totalt
Vid. skole
16-19 år
Hovedutfordring barnehage
Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby plass i barnehage til barn som fyller 1 år senest innen
utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Tilbudet skal holde god og forsvarlig faglig
kvalitet. Kommunen skal påse at barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp og tilpassede
opplegg får tilbud om det.
Kommunen har ansvar for at midler til spesialpedagogikk blir brukt forebyggende og i inkluderende
fellesskap. Stram kommuneøkonomi utfordrer kontinuerlig tilstrekkelig tidlig innsats-arbeid på
forebyggende nivå i barnehagene i forhold til innsats for enkeltbarn.
Barnehagene har mange barn, og skal lage sunn og næringsrik mat til barna. Flere barnehager ønsker
derfor kokk/merkantilt personell til å avlaste med matlaging og praktiske oppgaver. Det er svært viktig
Side 32
at barnehager har gode rutiner for å sikre trygg håndtering av mat. I barnehagene blir det tilberedt og
servert mat daglig til et stort antall barn. I mange barnehager dreier det seg om varme måltider i tillegg
til de tradisjonelle brødmåltidene med kald mat. I barnehagene skal det være styring og kontroll med
de områder som er viktig for at mat håndteres på en hygienisk trygg måte. Det er også ønskelig at
arbeidet med mat og måltid i barnehagen skjer i trå med Helsedirektoratets anbefalinger for kosthold i
barnehager, slik at barna blir servert mat i tråd med ernæringsmessige anbefalinger. Å holde kontroll
med, og rutiner for disse grunnleggende forutsetningene, er svært viktig men ressurs og tidkrevende
for øvrige personalet i barnehagen og tar mye tid bort fra barna. Pr. nå er det kun Vikevåg barnehage
som har egne ressurser knyttet til kjøkkenassistent. En utvidelse av ordningen til også å gjelde noen av
de andre barnehagene er det ikke funnet rom for i rådmannens budsjettforslag.
Etter justering av barnehageloven i 2005 har kommunen hjemmel til å føre tilsyn med den enkelte
barnehage. Oppfølging av tilsynsansvaret krever både kapasitet og god barnehagefaglig kompetanse.
Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører sine oppgaver som ansvarlig barnehagemyndighet.
Innlemming av øremerket statstilskudd til barnehager i rammeoverføringene til kommunene (2011)
har gitt kommunene et større og mer helhetlig ansvar på området.
Endret behov for flere barnehageplasser
I følge prognosene fra SSB (med prognose om fortsatt høy vekst) vil antall barn i alderen 0 – 6 år i
Rennesøy øke i årene framover, men tallene er svært usikre hvis den langt svakere befolkningsveksten
i 2014 og 2015 fortsetter. Ny barnehagebruksplan vedtatt i 2014 estimerer behov og beregninger
knyttet til utbyggingstidspunkt av nye barnehager. I 2015 reduserte vi antall barnehageplasser
tilsvarende 2 avdelinger, og gjør det også i 2016, tilsvarende 1,25 avdeling. Vi har dermed god
kapasitet de neste årene, slik befolkningsveksten utvikler seg per dags dato.
Fokus på kvalitet
Etter en periode med stort trykk på arbeidet med å sikre full barnehagedekning for alle barn med
lovfestet rett til plass, er det nå tid for økt fokus på kvaliteten i det pedagogiske arbeidet. Gjennom St.
meld. nr. 41, «Kvalitet i barnehagen», samt oppfølging gjennom NOU 2010:8, Med forskertrang og
lekelyst, har Stortinget prioritert 3 hovedmål:



Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager
Styrke barnehagene som læringsarena
Sikre at alle barn får delta i et inkluderende fellesskap
Stortingsmelding 24 (2012/13), «Fremtidens barnehage», gir tydelig retning for et tilgjengelig
barnehagetilbud for alle, bemanning og personalets kompetanse, styring av barnehagesektoren,
barnehagens innhold, barnehagens samarbeid med hjemmet, samt enkeltbarnet i felleskapet og
samarbeid til barnets beste.
God rekruttering har ført til en økning av personell med godkjent førskoleutdanning, men her er
fremdeles 7 (4,7 årsverk) på dispensasjon, hvilket vi håper å redusere i årene som kommer.
Hovedutfordring skole
Grunnskolen i Rennesøy kommune har pr i dag 750 elever. Tallet representerer en økning fra 2014,
som følge av at Stavanger kommune kjøper elevplasser på Mosterøy skole, samt stort 2008-kull.
I følge prognosene fra SSB vil elevtallet øke raskt og nå rundt 875 i 2020. Reelle tall og stagnert
boligsalg i 2014-15 kan tyde på at prognosene ikke vil slå til, men det er for tidlig å si om
stagnasjonen i befolkningsvekst er forbigående. Befolkningsvekst innebærer store utfordringer i
forhold til opprustning og utvikling av bygg og utstyr, samt å rekruttere og beholde et personale med
høy kompetanse. Økningen i elevtall, flere klasser, flere flerspråklige og nye lovpålagte oppgaver fra
Side 33
staten fører til økonomiske konsekvenser for skolene. Skolene tilbydde inntil høsten 2015 ikke
lovpålagt hjelp til flerspråklige barn. Vi har per i dag ikke mulighet til å innfri lovkravet grunnet
økonomiske begrensinger. Dette legges inn som nytt tiltak utenfor rammen, fordi vi etter loven skal
tilby slik opplæring. Fra og med høsten 2015 tilbyr vi tospråklig fagopplæring i noen grad, men vi
tilbyr ikke morsmålsopplæring. Skolen skal i sitt pedagogiske arbeid prioritere økt læringstrykk,
likeverd, inkludering, tilpasset opplæring og universell utforming. Læringsaktivitetene i skolens
hverdag skal suppleres med fysisk aktivitet i skoletiden og tilbud om leksehjelp etter skoletid.
Skolene arbeider videre med satsingene innen Vurdering for læring, Ungdomstrinnsatsingen, og
systematisk observasjon av lesing SOL.
Tidlig innsats i praksis – Fagsenter
Tjenesteområdet har fra og med 2013 utviklet systemer innen begynneropplæring, regning, lesing,
språkgrupper for alle fra 1 - 16 år to ganger ukentlig, samt utviklet gode rutiner for å fange opp barn
tidlig. Når vi nå har utviklet gode tiltak for alle i denne aldersgruppen, venter vi en nedgang i
spesialpedagogisk hjelp i årene som kommer. Fagsenteret, som jobber tverrfaglig med å identifisere,
iverksette tiltak og samordne målrettet arbeid for flerspråklige, spesialpedagogikk og andre behov for
enkeltbarn, videreføres og Lærende nettverk sikrer optimal kvalitetsutvikling i tråd med nasjonale
føringer til enhver tid.
Lokalt i Rennesøy kommune ønsker vi i å utvikle en tydelig voksenrolle og god lederkompetanse på
alle nivå, som grunnlag for et forutsigbart og godt opplæringstilbud. Dette betyr at vi skal:
 Sørge for nødvendig kompetanseheving i forhold til lærernes læringsledelse.
 Videreutvikle assistenter, fagarbeidere og miljøarbeidere til å være konsekvente voksne med fokus
på mestringsopplevelse for det enkelte barn.
 Videreutvikle SFO-ledere til gode fagledere som er en del av skolens lederteam.
 Videreutvikle inspektørrollen til å være en aktiv medspiller i pedagogiske utviklingsarbeid.
 Videreutvikle rektorene til robuste tydelige ledere som evner å drive fram pedagogisk
utviklingsarbeid, skape helhet og sammenheng og sikre god utnyttelse av tilgjengelige ressurser.
 Utvikle relasjonsarbeid som verdigrunnlag gjennom circle of security (COS) basert
familieveiledning og relasjonsanalyse i SFO
SLT satsinger i det forebyggende arbeidet i 2016:
Kompetanseheving for personell i barnehage og skole:
 Tegn og symptomer på omsorgssvikt
 Tegn og symptomer på rusmisbruk blant foreldre
 Informasjon om jegvilvite: vold og seksuelle overgrep
 Utarbeide handlingsplan forebygging av vold og overgrep mot barn
Barnehage:
 Fokus på samtaler med barn om vanskelige tema
 Fokus på samtaler med foreldrene når vi er bekymret
 Utvidet foreldreintervju ved barnehageoppstart (prosjekt i en barnehage)
Skole:
 Aktivt arbeid mot mobbing i skolen
 Aktivt arbeid for forbedring av det psykososiale miljøet i klassene
 Synliggjøre viktigheten av psykisk helsearbeid
 Gjennomføre nasjonal undersøkelse UNGDATA (februar/mars 2016)
 Rus og kriminalitetsforebyggende arbeid for alle elevene
 Rus og kriminalitetsforebyggende arbeid for foreldre (Sterk og Klar, 8. klasse)
 Delta på foreldremøter med engasjement og informasjon
Side 34
Valgfag
Opplæringen i valgfag skal være praktisk og gi elevene økt kompetanse gjennom en mer variert
skolehverdag. Rennesøy kommune vektlegger entreprenørskap, matproduksjon og arbeid som en del
av denne satsingen, i samarbeid med barnehager, SFO og Etablererverkstedet.
Ungdomstrinn i utvikling
I tråd med føringene i St.melding 22: «Ungdom i utvikling – Motivasjon, mestring, muligheter», har
Rennesøy skole deltatt i regionalt nettverk rundt skolebasert kompetanseutvikling. Rennesøy skole har
valgt Læringsledelse som utviklingsområde og i 2015 tar skolen arbeidet med praktisk og variert
ungdomstrinn videre selv, med utgangspunkt i oppfølging fra HSH og egenutvikling. Intensjonen med
satsingen er at ungdomstrinnet skal gjøres mer variert og praksisnært, og slik bidra til å heve elevenes
utbytte av undervisningen.
I Læringsledelsesprosjektet vil det fokuseres sterkt på forskningsbasert utvikling rundt hva som
kjennetegner den beste undervisningen. Målet er å arbeide kunnskapsbasert for å utvikle de ferdigheter
elevene trenger i dagens og fremtidens samfunn. Elevene må bli funksjonelle lesere og utvikle
avanserte regneferdigheter, samt ha evne til stadig å innta ny læring og omstilling. De skal i perioden
2020-30 inn i et arbeidsmarked som vil preges av raske omstillinger, økt global konkurranse om arbeid
og høyt arbeidstrykk, bl.a. som følge av at færre yrkesaktive skal forsørge flere eldre.
Tilpasset opplæring
Fokus på tilpasset opplæring er et ledd i arbeidet med å videreføre kommunens målrettede satsing på
tidlig innsats i vid forstand. På grunnskolens område er en av hovedutfordringene å tilpasse
undervisningen enda bedre og derigjennom bidra til å redusere behov for og omfang av
spesialundervisning.
Gjennom et eget utviklingsprosjekt gjennomført i tett samarbeid med Statped Vest har Rennesøy
gjennom noen år jobbet målrettet med dette for øye. Arbeidet har resultert i at tallet på elever med
spesialundervisning har gått ned. På landsbasis er trenden motsatt.
Vi har utarbeidet og implementert fra og med august 2014 faste språkgrupper i både barnehage og
skole på hvert årstrinn. Intensjonen er å gi hjelp raskt. Evaluering så langt er positiv. PPT kan i saker
der språk er utfordringer tilråde disse faste språkgruppene, og slik reduserer vi spesifikke tiltak der
elever ikke inkluderes i gruppe.
Kommunen arbeider tverrfaglig og interkommunalt med både barnevern og PPT rundt systematisk
forebyggende, kartleggende og iverksettende arbeid, blant annet i Fagsenter, Systemisk
kompetanseteam, rutinemøte med PPT og annet.
Kommunen skal fortsatt holde høyt fokus på dette arbeidet. Målet er å holde antall elever som får
spesialundervisning så lavt som mulig og bruke innsparte ressurser til å styrke den lovfestede
tilpassede opplæringen som alle barn har rett på. Vi skal ha fokus på organisering av arbeidet slik at vi
tilpasser tilbudet bedre den enkeltes evner og forutsetninger, samtidig som vi skal sikre at elever med
rett til spesialundervisning får opprettholdt sine lovfestede rettigheter.
Side 35
Oppvekst og læring har følgende årsverk til disposisjon i 2016:
Kommunalsjef
Barnehagefaglig ansvarlig
Barnehager inkl. styrere, pedagogiske ledere, barneog ungdomsarbeidere og assistenter
Ressursteam for barnehagene
Spesialpedagogiske tiltak/styrket barnehagetilbud
Pedagogisk veileder barnehage
Skoler inkl. adm., lærere, miljøterapeuter, assistenter
og Etablererverkstedet
SFO
Kulturskole, inkl. rådgiver kulturskole/VO,
Skolekonsulent
SLT- koordinator
1,0 årsverk
1,0 årsverk
92,0 årsverk
1,8 årsverk
2,7 årsverk
1,0 årsverk
83,2 årsverk
10,1 årsverk
4,0 årsverk
0,6 årsverk
0,5 årsverk
Skolefaglig rådgiver fjernes fra tjenesteområdet grunnet kommunens økonomiske situasjon.
Budsjettramme 2016 – Oppvekst og læring
Netto driftsramme for 2016 for Oppvekst og læring er kr 107 986 000. Sammenlignet med vedtatt
budsjett for 2015 er dette en reduksjon på kr 393 000 (-0,4 %). Etterspørselen etter barnehageplasser
har gått ned i 2015 og foreløpig tall viser en ytterligere nedgang fra høsten 2016. Korrigert for denne
reduksjonen har Oppvekst og læringen i realiteten økt netto driftsramme fra 2015 til 2016 med over 3
%. Av den grunn er det lagt inn en driftstilpasning på kr 500 000 i 2016.
Barnehage
For å holde driften i kommunens barnehager innenfor budsjettets rammer vil følgende tiltak være
nødvendig i 2016:
 Det tilbys kun barnehageplasser til barn med lovfestet rett.
 Antall friplasser til barn i barnehage økes.
 I Statsbudsjettet 2015 ble det vedtatt gratis kjernetid for familier med lav inntekt, hvilket må
forvaltes fortløpende.
 Kommunen har de siste årene iverksatt kompetanseheving innen fokusområdene, og i 2016 kan en
redusere omfanget, da vi nå har kompetanse på ønskede områder. Barnehagene må bevisst benytte
kompetansen til å implementere godt forebyggende arbeid.
 Pedagogisk veileder har som funksjon å veilede barnehagene i pedagogiske spørsmål. Nyansatte
får jevnlig veiledning og oppfølging. Videre arbeider kommunen tett med PPT og via egne
spesialpedagoger for best mulig å ivareta barn med særskilte behov. Tidlig innsats kan gi mange
barn viktig hjelp i ung alder og dermed gjøre dem selvhjulpne senere.
 Nevnte satsingsområder videreføres i 2016 og tar sikte på en kursendring der tiltakene blir varige,
og dermed praksis.
 Det er behov for et web basert arbeidsverktøy i barnehagene som vil kunne gi kvalitetssikring,
dokumentasjon og foreldrekommunikasjon samlet i et brukervennlig system. Det er et system som
ville ha forenklet og effektivisert hverdagen i barnehagen, men det er ikke funnet rom for de
innenfor budsjettrammene.
Grunnskole
Rådmannen vil gi aller høyest prioritet til arbeidet med å sikre den grunnressursen som må ligge som
basis for å kunne ha fokus på tidlig innsats på bredt plan og gi god tilpasset opplæring. Tidlig innsats
synliggjøres bl.a. gjennom oppfølging av Stortingets føringer om å prioritere høy lærertetthet i det
pedagogiske arbeidet for 1. - 4. trinn i fagene norsk og matematikk, med særlig fokus på elever med
Side 36
svake ferdigheter i lesing og skriving. Vi skal ha fokus på kartlegging og tidlig iverksetting av tiltak
som kan bidra til å holde tallet på barn med rett til spesialundervisning lavt. Fagsenteret følger opp
satsingene i tverrfaglig perspektiv. Særlig innen flerspråklighet må Rennesøy kommune utvide tilbudet
i tråd med rettighetene elevene har.
Skolen er i større og større grad digitalisert, både ifht fag og administrasjon, og elevene trenger
oppdatert utstyr for å kunne besvare nasjonale prøver, kartleggingsprøver, utvikle læreplanens mål
innen digitale ferdigheter og til daglig skolearbeid. Likeledes trenger lærerne digitalt utstyr som har
kapasitet til å håndtere lærebokstøttende programmer, rapporteringer, kartlegginger og smart boards
som i dag er et selvsagt valg for å variere undervisning og ta i bruk læringsressurser tilknyttet
læreverkene. Dette er utgifter som løper uansett, eksempelvis til reparasjon av PC-er, bytte ut til PC-er
som er kraftige nok og andre utgifter. Av den grunn er midler til kurs på kommunalsjefens område
redusert til fordel for IT-midler, som vil påløpe naturlig.
Rennesøy vil til tross for stramme rammer fortsatt skal kunne gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud
og drive en skole med god kvalitet. Situasjonen krever økt bevissthet på hvordan de totale ressursene
kan brukes optimalt. I arbeid med å finne gode løsninger må bl.a. klasse-delingsspørsmålet trekkes
inn. Opplæringslova, paragraf 8-2, sier følgende om organisering av elevene i grupper:
”Elevene kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er
pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.”
Videreutdanning: Kompetanse for kvalitet
Rennesøy kommune har 4 lærere på videreutdanning i 2015-2016. Kommunen får kompensert
matematikk 100 %, men må betale kr 30 000 for hver av de andre 3 lærerne. Per i dag må skolen
dekke dette selv, uten at det var budsjettert. Derfor legges kr 70 000.- inn til å finansiere egenandel av
etter- og videreutdanning i året som kommer. Rennesøy trenger også å øke kompetansen innen
engelsk, og vil prioritere flere på etterutdanning i engelsk.
Skolefritidsordningen/SFO
Innenfor SFO vil følgende tiltak gjennomføres i 2016:
 Det vil foretas nøye vurdering av bruk av vikar ved fravær og omfang av ekstra støtte/assistenthjelp til barn med spesielle behov.
 Relasjonsanalyse som arbeidsmetode
SFO er et frivillig tilbud som skal gi barna et trygt opphold og stimulans gjennom lek, kultur og
fritidsaktiviteter. Mange familier benytter seg av tilbudet på SFO før og etter skolen. Vikevåg SFO har
101 barn og Mosterøy SFO 74 barn pr i dag. Barn med spesielle behov har rett til ekstra assistenthjelp
i SFO. Rådmannen er opptatt av å tilby slik støtte, men ser at det er nødvendig å vurdere omfanget.
Behov for å sette inn vikar med sykdom/fravær vurderes nøye. I ferier med liten påmelding kan det
være aktuelt å samle SFO-tilbudet på kun en av skolene.
Kulturskole
Kulturskolen i Rennesøy gir et godt og variert kulturtilbud til barn og unge. Foruten leder har
kulturskolen 12 lærere ansatt. Antall barn som får undervisning er rundt 150. I 2016 skal det
utarbeides kvalitetsplan for kulturskolens faglige innhold. Ny kulturskolerektor ble ansatt i 2015.
En stram kommuneøkonomi og streng prioritering innenfor tjenesteområdet Oppvekst og læring har
gjort at det ikke er funnet rom for tre tiltak som ville ha bidratt til et ytterligere utvikling av
kulturskolen i 2016:
 Kulturkarusell: Kulturkarusell er et tilbud med musikk, dans, billedkunst, nysirkus og teaterlek,
tverrfaglig i kulturskoler for 1. – 2. klasse – kr 25 000 (5 % stillingsressurs)
 Assisterende rektor/instruktør: Vedkommende samarbeider med rektor med målsetting om å
utvikle kulturskolen – kr 100 000 (20 % stillingsressurs)
Side 37

IKT-ansvarlig for kulturskolen: Kulturskolen har ingen IKT-ansvarlig person. Det kreves en faglig
kompetanse og ferdigheter innenfor IKT for å vedlikeholde og oppdatere kulturskolens nettside og
administrativ styring av fagprogrammet SpeedAdmin – kr 75 000 (15 % stillingsressurs).
Fokus på tidlig innsats og folkehelse – målrettede tiltak
 Språkgrupper: Både barnehage og skole driver systematisk begrepslæring to økter ukentlig.
Skolene har også ukentlig regnegruppe. Tiltakene muliggjør umiddelbar hjelp til elever/barn som
har en faglig utfordring, og reduserer spesialpedagogiske tiltak i de tilfellene vanskene er av
generell språkvanskekarakter. Språkgruppene er barnehagenes tiltak etter barnehageloven sammen
med styrket barnehagetilbud. I tillegg dekker det spesialpedagogiske tiltak for enkelte. På skolen
utgjør språkgruppene spesialpedagogisk hjelp, forebyggende hjelp og flerspråklig opplæring.
Tiltaket dekkes innenfor rammene grunnet systematisering, reduksjon og målrettet
spesialundervisning.
 Antall oppgaver, krav til dokumentasjon og krav til forvaltning har økt i stort omfang de siste
årene. Tjenesteområdet har etablert flere nye faglige satsinger som innebærer forebyggende arbeid
både innen tidlig innsats og folkehelse:
o Fagsenter: systematiserte faglige tilbud som gis umiddelbart ved behov
o Felles modell for begynneropplæring
o Relasjonskompetanse
o Lærende nettverk i forbindelse med lese- og regnesatsinger fra 1 - 16 år.
 Antall flerspråklige øker, og Fylkeskommunen gjennomfører tilsyn i kommunene i perioden 20142017 for å undersøke om kommunene tilbyr det elevene har krav på. I Rennesøy kommune tilbyr vi
pr. i dag ikke morsmålsopplæring. Dette har sammenheng med stramme økonomiske rammer og
mangel på fagfolk. Høsten 2015 har vi tilbudt tospråklig fagopplæring til enkelte elever, men ikke
til alle som har krav på det. Utgiftene til dette er vanskelige å beregne, men en grunnressurs basert
på antall elever med mulig rett vil komme på om lag kr 400 000 årlig.
 Det legges inn kr 30 000 til prosjekt Ung mat, som videreføres i hele økonomiplanperioden.
Resultatmål
2016
2017
2018
Økning antall
klasser i skolene
359 000
856 000
856 000
2019 Innenfor/
utenfor
856 000 Innenfor
Trygge, gode og stimulerende
oppvekstmiljø for barn og
unge (delmål fra
kommuneplan)
unge (delmål fra
kommuneplan)
unge (delmål fra
kommuneplan)
unge (delmål fra
kommuneplan)
Kjøkkenassistenter i
barnehagene
600 000
600 000
600 000
600 000 Utenfor
Økt bemanning
SFO pga økning
antall barn
226 000
339 000
339 000
339 000 Innenfor
Økt ledelsesressurs
skolene
750 000
750 000
750 000
750 000 Utenfor
Side 38
unge (delmål fra
kommuneplan)
unge (delmål fra
kommuneplan)
unge (delmål fra
kommuneplan)
unge (delmål fra
kommuneplan)
unge (delmål fra
kommuneplan)
unge (delmål fra
kommuneplan)
unge (delmål fra
kommuneplan)
unge (delmål fra
kommuneplan)
Statsbudsjett for 2016
SLT-koordinator
(50 %)
330 000
330 000
330 000
330 000 Innenfor
IKT-utstyr (skolene)
180 000
180 000
180 000
180 000 Innenfor
Nytt inventar og
utstyr ifm. ny klasse
135 000
Web basert
arbeidsverktøy
barnehagene
285 000
215 000
215 000
215 000 Utenfor
Kulturkarusellen
(kulturskolen)
25 000
25 000
25 000
25 000 Utenfor
Assisterende
rektor/instruktør
kulturskolen
100 000
100 000
100 000
100 000 Utenfor
IKT-ansvarlig for
kulturskolen
75 000
75 000
75 000
75 000 Utenfor
Prosjekt ung mat
30 000
30 000
30 000
30 000 Innenfor
80 000
170 000
170 000
170 000 Innenfor
400 000
400 000
400 000
400 000 Utenfor
70 000
70 000
70 000
70 000 Innenfor
190 000
190 000
190 000
190 000 Innenfor
Ekstra naturfagtime
(5.-7. trinn)
Opplæringslova
Flerspråklighet:
tospråklig
fagopplæring,
morsmålsopplæring
Videreutdanning for lærere – Kursutgifter/
Kompetanse for kvalitet
videreutdanning
Vedtekter barnehage, skole og Økning friplasskulturskole
ordningene ved
SFO, barnehage og
kulturskole
Innenfor
Side 39
HELSE OG VELFERD
Innledning
Tjenesteområdet Helse og velferd har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for
alle helse- og sosialfaglige tjenester i Rennesøy kommune. Ansvarsfeltet omfatter kommunens faglige
virksomhet knyttet til helsestasjon, jordmor, psykisk helse- og rusvern, legetjenester, fysio- og
ergoterapi, barnevern, NAV, miljøtjeneste, hjemmesykepleie, korttids-/rehabiliteringstilbud, heldøgns
tjenester institusjon, bo- og aktiviseringstilbud til eldre og fra 01.01.16 har også kommunen plikt til å
ha et øyeblikkelig hjelp døgntilbud i institusjon.
Tjenesteområdets viktigste ansvarsområder er
 Utvikling, planlegging, koordinering og iverksetting av alle tjenester i Helse og velferd.
 Saksforberedelse til hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg, samt ansvar for iverksetting av
vedtak.
 Rekruttering av personale og sikre riktig kompetanse på alle fagområder.
Målet er å gi innbyggerne et helhetlig helse- og sosialfaglig tjenestetilbud hvor alle innbyggere skal få
rett hjelp til rett tid. Tjenestene skal planlegges og utformes slik at innbyggerne skal kunne ta ansvar
for eget liv så lenge som mulig.
Hovedutfordringer i Helse og velferd:
 Sikre at lovpålagte oppgaver ivaretas etter intensjonene i lov og avtaleverk.
 Være i front i arbeidet med å følge opp nasjonale satsinger.
 Sikre at tjenestene utvikles i takt med behovet i befolkningen og innenfor de økonomiske
rammene som kommunen har.
 Gjennomføre endringer og innovasjon som er nødvendig for utvikling av tjenestene
 Rette ressursbruken mot tiltak som er helsefremmende, forebyggende og som bygger opp under
intensjonen om tidlig innsats på alle fagområder.
 Vurdere interkommunale samarbeidsløsninger på tjenester hvor det vil sikre kvalitet på
tjenestetilbudet og redusere sårbarhet.
I 2016 og i økonomiplanperioden skal følgende hovedoppgaver og strategiske mål ha høy prioritet:
 Planlegge og utforme tiltak som er forankret i kommunedelplanen for Helse og velferd «Sammen
om morgendagens helse og velferd».
 Tjenestene skal baseres på tidlig intervensjon, hvor tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved
egenmestring.
 Tjenestene skal utformes slik at den enkelte tar medansvar for egen helse og bidrar til samfunnets
bærekraftige utvikling.
 Rennesøy skal være en hjemmetjenesteorientert kommune
 Behov for å etablere nye dagtilbud til ulike brukergrupper må utredes i økonomiplanperioden.
 Delta i prosjekter som er knyttet til utvikling av fremtidige tjenester for demente
 Tiltak som settes i verk for barn og unge skal være forankret i «handlingsplan for tidlig innsats for
barn og unge 0-18 år» Ressursbruken i arbeid med barn og unge skal rettes mot helsefremmende,
forebyggende og kriminalitetsforebyggende tiltak.
 Etablere mer samarbeid med frivillige i utviklingen av tjenestetilbudene.
 Arbeide med å øke muligheten til brukermedvirkning og brukerstyring på system og individnivå
 Etablere mer differensierte tjenestetilbud innen rus- og psykisk helse
 Styrke kunnskapen til personale om betydningen av samordning av tjenester, for å kunne levere
bedre koordinerte tjenester til brukere med sammensatte hjelpebehov
 Sikre riktig kompetanse og søke samarbeidspartnere som kan bidra til utvikling av nye IKT
løsninger, for at tjenesteområdet skal kunne møte fremtidens krav til teknologiske tjenester og
elektronisk samhandling.
Side 40
Helse og velferd har følgende faste årsverk til disposisjon i 2016:
Fellestjenester:
Kommunalsjef, rådgivere, HTV,
kommunepsykolog og lærlinger.
Institusjonstjenester
Inkl. kjøkken, vaktmester og resepsjon
Hjemmetjenestene og
rehabiliteringsavdeling
inkl. aktivitetssenter og fagutvikler for
pleie og omsorgstjenestene.
Enhet for helsetjenester og folkehelse
Inkl. legekontor fysioterapi, ergoterapi,
helsestasjon, og jordmor
Barnevern
Boligen Langemann
NAV
Tverrfaglige tjenester
Inkl. psykisk helse og rusvern, palliasjonssykepleier, ruskonsulent, prosjektleder «Se
meg», miljøarbeider med brukererfaring og
miljøarbeidertjeneste.
Årsverk Prosjekt
5,5 årsverk Av disse selges 0,5 årsverk
psykolog
28,5 årsverk
26,1 årsverk
15,2 årsverk 50 % fysioterapeut og 50%
ergoterapeut prosjektfinansiert fra
Helsedirektoratet
0 årsverk Vertskommunesamarbeid med
Randaberg og Finnøy kommuner
9,3 årsverk
5,5 årsverk
8,5 årsverk 1 årsverk ruskonsulent finansiert
av Fylkesmannen ut 2016.
1 årsverk prosjektleder «Se meg»
og 0,5 årsverk brukererfaringstilling er finansiert av
Fylkesmannen til september 2016
Netto driftsramme for 2016 for Helse og velferd er kr 74 929 000. Sammenlignet med vedtatt budsjett
for 2015 innebærer dette en økning på kr 3 478 000, som tilsvarer 4,9 %.
Hovedprioriteringer i Helse og velferd sitt budsjett
Økningen av rammen innenfor Helse og Velferd er i hovedsak knyttet til etablering av kommunalt
øyeblikkelig hjelp døgntilbud som skal etableres på Bo og rehabiliteringssenteret og til etablering av
bofelleskap for personer med samtidige rus og psykiske lidelser.
Det er kommet 883 000 kroner via rammetilskudd til etablering og drift av kommunalt øyeblikkelig
hjelp døgn tilbud i 2016. Rådmannen har satt av ytterligere 160 000 kroner til drift, slik at det totalt
sett vil få en årlig kostnad på 1 043 000 kroner.
Til etablering av døgnbemannet personalbase for personer med samtidige rus og psykiske lidelser har
rådmannen satt av kr 1 630 000 i 2016 og kr 2 436 000 årlig i resten av økonomiplanperioden. Driften
av denne personalbasen er planlagt å flyttes til nytt bofellesskap når det står klart, og det er lagt inn i
investeringsbudsjettet i 2017.
Det er et stort behov for mer differensierte bo- og oppfølgingstilbud for personer med samtidige rus og
psykiske vansker. Personer som aktivt ruser seg, personer som prøver å redusere rusbruken og
personer med samtidige rus og psykiske lidelser trenger alle tett oppfølgning, men med ulik
tilnærming og ulikt botilbud. De kommunale boligenes beliggenhet og dimensjoneringen av årsverk
knyttet til tjenestene gjør ikke dette mulig i dag.
Side 41
Det er behov for å etablere et bofelleskap hvor det blir lagt til rette med fellesareal og med fire
leiligheter hvor den ene av leilighetene blir benyttet som personalbase. Bofelleskapet skal være et
tilbud til personer som ønsker endring i sin rusbruk og som har boevne. I nærheten av bofelleskapet
bør det bygges to «robuste boliger» som kan nyttes til personer som aktivt ruser seg og som ikke har
særlig boevne. Det vil være mulig å benytte den ene leiligheten som en «akutt plass», noe som kan
redusere bruken av hospits og gi et bedre tilbud til de som er uten fast bolig. Et botilbud som dette
ville kreve døgnbemanning, men samme personal ville også kunne gi oppfølgning til personer med
lettere psykiske – og/eller rus lidelser som ikke bor i tiknytning til bofelleskapet. Dette vil kreve 9,5
årsverk og ha en nettokostnad årlig på kr 2 436 000. Nettokostnaden er relativt lav sett i lys av antall
årsverk. Deler av kostnaden vil bli dekket av ordningen for ressurskrevende tjenester, fordi det er
brukere som har store omsorgsbehov knyttet til tjenestene.
Tjenester til barn og unge koordineres på systemnivå gjennom det tverrfaglige samarbeidet som ble
etablert til prosjektet «tidlig innsats» og som har resultert i «Handlingsplan for tidlig innsats for barn
og unge 0 – 18 år». Dette arbeidet går over fra prosjekt til drift i 2016, men vil fortsatt bli koordinert
av helsesøster og kommunepsykolog som vil rapportere direkte til kommunalsjef for oppvekst og
læring og kommunalsjef for helse og velferd. SLT koordinator, kommunepsykolog, skole, barnehage,
PPT, fritid/ kultur, helsesøster og barnevernstjenesten er alle representert i dette arbeidet og det sikrer
en flerfaglig tilnærming til tjenesteutviklingen for barn og unge i Rennesøy.
Tilskuddsordningen for kommunepsykolog avsluttes i 2016. Kommunepsykolog stillingen videreføres
i økonomiplan perioden. Rennesøy deler denne stillingen med Finnøy kommune, begge kommunene
har 50 % av stillingsressursen.
Samhandlingsreformens hovedintensjon om å satse på forebygging og helsefremmende arbeid skal stå
sentralt i hele økonomiplanperioden. Helse og velferd er godt i gang med dette arbeidet, med blant
annet «tidlig innsats» satsingen på barn og unge, etablering av forebyggende hjemmebesøk for alle 80
åringer som ikke mottar kommunale tjenester, hverdagsrehabilitering, frisklivsentral, seniorsenter, og
ansettelse av erfaringskonsulent på rustjenestene, som er noen av tiltakene som er etablert og som det
vil bli jobbet videre med.
Kommunedelplanen «Sammen om morgendagens helse og velferd» er styrende for alle aktiviteter som
planlegges og gjennomføres. Bruk av omsorgstrappen i tildeling av tjenester er et sentralt prinsipp.
Tjenester skal gis på laveste mulige omsorgsnivå til alle som har et hjelpebehov. Det er et mål at
bruker tar mest mulig styring over egen hverdag, slik at eksisterende ressurser og funksjoner hos
bruker blir ivaretatt. Hovedmålet er at flest mulig skal klare seg i eget hjem lengst mulig.
Helse og velferd skal være med å søke om forskningsmidler til et forskningsprosjekt som skal starte
opp i 2016 «Morgendagens hjemmetjeneste» som er et 3 årig utviklingsprosjekt. Samarbeidspartnere i
prosjektet er Rennesøy, Sandnes, Randaberg, Sola og Time kommune, Inventas, Utviklingssenter for
sykehjem og hjemmetjenester, Ipark, Norwegian Smart Care Cluster og IRIS. Prosjektet skal kartlegge
behovet for tjenester de eldre har hvis de skal kunne bo lengst mulig hjemme. Målet er at brukerne blir
hørt slik at man gjennom behovskartlegging og brukerinvolvering, kan øke sjansen for gode løsninger
og en smartere måte å lever tjenester på. Etter kartlegging blir det invitert til idèmyldring blant
tjenesteutviklere som LYSE, IBM, Alu Rehab, Safer, gründere og fra deltager kommunene.
Sluttproduktet skal være en rapport som tjenesteutviklere kan bruke i sitt utviklingsarbeid, samt et
kartleggingsverktøy til kommunen
I forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen ble det vedtatt at alle kommuner innen 2016
skal etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud innen 01.01.2016. Tilbudet skal være like godt eller
bedre enn det som vil bli gitt i spesialisthelsetjenesten og tilbudet skal utformes i samarbeid med
spesialisthelsetjenesten. Det er i budsjettet for 2016 og videre i økonomiplanperioden budsjettert med
en bruk tilsvarende en halv seng pr. døgn.
Side 42
Det er gjort et arbeid i administrasjonen for å utrede mulighet for samarbeid med andre kommuner om
dette tilbudet, uten at det har lykkes å komme frem til noen gode løsninger. Tilbudet vil bli etablert på
korttids og rehabiliteringsavdelingen på Rennesøy bo og rehabiliteringssenter og det vil bli arbeidet
med å få dette integrert og satt i system med andre tjenester som det er nært knyttet til. Det tverrfaglige
arbeidet som denne tjenesten vil kreve, samhandling eksternt og oppfølgning av kompetansekravene
til tjenesten vil bli prioritert. Kompetansekravene vil bli fulgt opp og evaluert fortløpende for å sikre
en forsvarlig tjeneste med god kvalitet.
Samarbeidsavtalene som ble inngått med Stavanger Universitetssykehus i forbindelse med innføringen
av Samhandlingsreformen blir fulgt opp og flere av dem er under revisjon. Kommunene i regionen er
godt representert med sentrale fagfolk i dette arbeidet.
Utfordringer i budsjettarbeidet
Rennesøy har de siste årene tatt imot 10 nye flyktninger årlig. I tillegg vil det være noen som får
familiegjenforening hvert år. På grunn av den store flyktningkrisen i Europa er det kommet forespørsel
til alle kommuner fra IMDI om å ta imot flere flyktninger enn planlagt. Rennesøy blir nå bedt om å ta
minst 25 flyktninger i 2016, hvor 5 av disse er mindreårige. Det samme antallet gjelder også for de
neste årene frem til og med 2019.
Rådmannen har vurdert dette og kommet frem til at det ikke er mulig for Rennesøy å ta imot flere
flyktninger årlig, uten å øke ressursinnsatsen. Det er behov for å øke ressurser til veiledning knyttet til
oppfølgning av introduksjonsordningen, økonomi og praktisk hjelp til den enkelte. Det vil også være
nødvendig med mer ressurser til praktisk oppfølgning i bolig og hjelp til det å etablere seg i
lokalsamfunnet.
Noen av flyktningene som er kommet fra Syria har annen bakgrunn og andre ressurser enn flyktninger
som er kommet tidligere, fra andre land. Erfaringen viser at det allikevel er behov for at det er
personer tilgjengelig til praktisk veiledning.
Det er pr i dag 1,8 årsverk som er direkte knyttet til arbeidet med flyktninger i Rennesøy kommune.
Av de flyktningene som har kommet siden 2008 mottar 56 av disse i dag tjenester i større eller mindre
grad. 8 – 10 stykker av 56 flyktninger er uten arbeid. Det koster kommunen ca kr 1,5 millioner årlig.
Det er behov for å gi mer tjenester enn opprinnelig tenkt til flere av disse, for å kunne hjelpe de til mer
selvstendige liv, enn det de har i dag.
Hvis Rennesøy tar imot 10 ekstra flyktninger i 2016, er sannsynligheten for at 3 av disse er uten arbeid
eller ikke er kommet videre til studier etter 2 års introduksjonsprogram relativt stor, sett ut fra egen
statistikk og fra statistikk på landsbasis. Hvis en ser for seg dette bildet, vil det gi kommunen økte
kostnader på ca 450 000 kroner årlig fra år 3 i introduksjonsprogrammet.
Det er også grunn til å tro at endringen som har vært i næringslivet med økt arbeidsledighet det siste
året, også vil få betydning for mulighetene til å få flyktninger ut i arbeidspraksis og over i ordinært
arbeid etter introduksjonsprogrammet.
Rådmannen vurdere at det er behov for en 100 % stilling som kan ha både teoretisk og praktisk
veiledning med flyktningene hvis kommunen skal ta imot 10 ekstra voksne flyktninger i 2016.
Flyktningene har også behov for helsetjenester. Det må derfor styrkes med en 30 % helsesøster stilling
hvis det skal komme 10 ekstra voksne flyktninger neste år. Dette vil ha en årlig kostnad på 717 000
kroner. Dette har ikke rådmannen funnet rom for i budsjettet.
Hvis Rennesøy skal ta imot 5 mindreårige flyktninger slik IMDI anmoder om, så må det økes med en
50 % helsesøster stilling og det må økes med en 100 % stilling i barnevernstjenesten.
Side 43
Prioriterte tiltak i 2016






















Etablere døgnbemannet personalbase knyttet til tjenester for personer med samtidige rus og
psykiske vansker. Tilbudet flyttes til nytt bofelleskap etter at det er bygget i 2017.
Etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud på Rennesøy bo og rehabiliteringssenter, som er et lovkrav
fra 01.01.16.
Styrke det tverrfaglig arbeid mellom NAV, ruskonsulent, brukererfaringskonsulent for å få økt
kvalitet på rehabilitering og habilitering, spesielt for brukere som har en kombinert rus og psykisk
lidelse
Søke om å få videreført tilskuddsmidler fra FM til brukererfaringstillingen for rus og psykisk
helse, med mål om integrere den i drift etter 2, evt. 3 år.
Økt satsing på boligsosialt arbeid
Drive prosjektet «se meg» som er rettet mot ungdom som står i fare for å droppe ut eller som har
droppet ut av videregående skole. Målet er å oppdage disse ungdommene tidligere, slik at det kan
settes inn hjelpetiltak.
Personalet i tverrfaglige tjenester/ psykisk helse og rus skal drive systematisk kompetanseheving
inn mot hjemmetjenesten. Målet er å gi bedre og mer sammenhengende tjenester til eldre
hjemmeboende med psykiske vansker.
Videreføre arbeidet med hverdagsrehabilitering og inkludere personer med psykiske vansker i
prosjektet.
Videreføre arbeidet med forebyggende hjemmebesøk for personer over 80 år, som ikke mottar
kommunale tjenester
Tilby fleire kurs gjennom Frisklivssentralen
Samarbeidsavtalen om legevakt med Kvitsøy, Finnøy og Hjelmeland må evalueres
Frivillighetskoordinator skal utvikle samarbeidet mellom frivilligsentralen, Prestvåg cafeen,
dagsenteret og seniorsenteret for å få flere brukere av tilbudene, og øke andelen frivillige som
engasjerer seg i dette arbeidet
Opprettholde forebyggende gruppeaktiviteter gjennom fysioterapien
Deltakelse i «partnerskap for folkehelse»
Øke kvaliteten på arbeidet med integrering og etablering av flyktninger gjennom mer målrettet
oppfølgning.
Legge til rette for mer frivillig innsats til flyktninger for å få til en bedre integrering i
lokalsamfunnet.
Heve kunnskapen og kvaliteten på arbeidet med ernæring, spesielt til eldre hjemmeboende og i
institusjon
Etablere brukerråd på Rennesøy bo og rehabiliteringssenter
Gjennomføre brukerundersøkelser på tjenestene; legetjenester, fysioterapi og psykisk helse
Nav skal ved rådgivning til familier med økonomiske og andre sosiale utfordringer, ha fokus på
støttetiltak som sikrer at barn kan delta i fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn.
Videreføre arbeidet med opplæring i koordinatorrollen og bruk av individuell plan på tvers av
tjenesteområdene, for å bidra til bedre koordinere tjenester til brukere med sammensatte
hjelpebehov
Fortsette arbeidet med å utarbeide tjenestestandarder for tjenestene i helse og velferd. Målet er å
avklare forventninger til tjenesteinnhold og styrke innbyggerdialogen gjennom informasjon.
Budsjett 2016 – Konsekvenser for tjenesteområdet
Fellestjenester – koordinering og felles satsingsområder
Fellestjenestene innenfor Helse og velferd handler dels om overordnet og enhets over-gripende
planleggings-, samordnings- og oppfølgingsoppgaver. Ressursene i fellestjenestene er viktige for å
sikre strategisk og langsiktig utvikling av tjenesteområdet samlet sett. Søknader om prosjektmidler,
oppfølgning og rapportering av prosjekter blir fulgt opp herfra.
Side 44
To rådgivere, kommunepsykolog, HTV og lærlingene er organisatorisk plassert i denne enheten, ref.
årsverkstabell.
Arbeidsmiljø, kompetanse mobilisering og rekruttering
 Det er stort fokus på arbeidsmiljø og arbeidsnærvær i alle enheter
 Sikre gode prosesser for rekruttering av medarbeidere med de kunnskaper, ferdigheter, evner og
holdninger som tjenestene har behov for
 Det arbeides systematisk med kompetanseheving. Nasjonale føringer og krav til kompetanse i
helse og sosial tjenestene er styrende for prioriteringene. I årene som kommer må kompetansen
styrkes innenfor fagområdene: rehabilitering, akuttsykepleie, rus og psykisk helse, IKT,
økonomisk rådgivning, ernæring, integreringsarbeid for flyktninger, og dokumentasjon i helse og
sosialtjenesten.
 Arbeidet med kommunes kjerneverdier og visjon og vil fortsette i 2016
IKT
For å fremme samhandling og samordning av tjenestetilbudet vil Helse og velferd i 2016 prioritere
følgende IKT-tiltak:
 Bytte ut journalsystemet Gerica med Cosdok og få Stavanger IT til å ha systemansvaret for
programmet. Dette er en forutsetning for å kunne utvide arbeidet med meldingsutveksling mellom
kommunen og SUS
 Videreutvikling av kjernejournal i tråd med satsingen fra overordnede myndigheter
 Sikre god utnyttelse av PPS, som er en elektronisk prosedyrebok for sykepleieprosedyrer som
integreres i journalsystemet i pleie og omsorg.
 Utrede mulighetene for nye løsninger på trygghetsalarmer når de analoge telefonlinjene stenges,
og det må etableres nye digitale løsninger fra 2017.
Enhet for tverrfaglige tjenester
Enheten omfatter tjenestene psykisk helse og rusvern, saksbehandling, palliativ sykepleie,
miljøtjeneste til brukergruppen rus/psykisk helse og oppfølging av flyktninger.
I 2015 er det arbeidet systematisk med å få bedre kvalitet og rutiner for våre tjenester innenfor rus og
psykisk helse. Rutiner og faglig innhold er gjennomgått og politisk godkjent tjenestestandard er
implementert i drift. Det er sikret en bedre struktur på tildeling av tjenester. Faglig utvikling og
veiledning av medarbeidere har vært prioritert, og er et arbeid som vil fortsette i 2016. Det er også tatt
initiativ fra Rennesøy til å få til et styrket samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennom Ryfylke
DPS, avd. Randaberg.
Det har styrket tjenestene at Tverrfaglige tjenester er blitt samlokalisert med NAV på Vågentunet, det
gir mer tverrfaglig og koordinerte tjenester til brukergruppen.
Arbeidet med oppfølgning av individuell plan og kompetanseheving innenfor de ulike fagområdene
står sentralt.
Prosjektmidlene fra Fylkesmannen til opprettelse av en ruskonsulent stilling i 3 år har styrket
rustjenestene. Det har gitt muligheter til å rette en større innsats mot de tyngste brukerne. Stillingen er
finansiert av Fylkesmannen ut 2017, og lagt inn i budsjettforslaget med egenfinansiering fra og med
2018.
Det ble i 2015 innvilget prosjektmidler fra Fylkesmannen til en 50% stilling som erfaringskonsulent
knyttet til rustjenestene. Denne stillingen vil en forsøke å få tilskuddsmidler til videre og implementere
i drift etter 2 eller tre år, avhengig av mulighetene til tilskudd.
Side 45
Det er behov for mer differensierte bo -og oppfølgingstilbud for personer med samtidige rus og
psykiske vansker. De kommunale boligenes beliggenhet og dimensjoneringen av årsverk knyttet til
tjenestene gjør ikke dette mulig i dag. Det er derfor behov for å styrke disse tjenestene.
Til prosjektet «Se meg» har Fylkesmannen gitt midler til en 100% stilling. Det skal være et prosjekt
hvor det skal arbeides opp mot ungdomskolen og videregående skoler for å nå ungdommer som står i
fare for- eller som har droppet ut av skolen. Det vil være et samarbeid hvor NAV, Tverrfaglige
tjenester, SLT koordinator og helsesøster blir involvert. Dette er et forebyggende tiltak for å hindre
frafall fra skolen og for å forebygge utvikling av psykiske vansker og rusproblemer hos disse
ungdommene.
Det kan i løpet av 2016 bli aktuelt å kjøpe kostnadskrevende tjenester eksternt, for å dekke
kompetansekrevende tjenester knyttet til enkeltbrukere, og som kommunen ikke vil være i stand til å
etablere på egen hånd. Hvis dette blir aktuelt, vil rådmannen komme tilbake med kostnader i
tertialrapportering i 2016.
Fra 2017 kan det bli krav om at kommunene skal gi et tilbud om oppfølgning og behandling til
utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten etter innleggelser grunnet rus og psykisk
helsevansker. Det vil sette krav til at kommunene skal ha øyeblikkelig hjelp døgntilbud for personer
med psykiske og rus lidelser fra 2017. Hvordan denne oppgaven skal løses i Rennesøy, må det tas
stilling til i løpet av 2016.
Det skal satses mer på boligsosialt arbeid i økonomiplanperioden. Det er et mål å ansette en
boligkoordinator som skal ha ansvar for koordineringen av arbeid knyttet til kommunale boliger, som
oppfølgning av husleiekontrakter, økonomioppfølgning og ta ansvar for koordinering av arbeidet
mellom helse og velferd, teknisk avdeling og økonomi avdelingen. Det vil kunne styrke muligheten til
kommunen med å få bedre bruk av kommunale boliger og sikre en mer individuelle oppfølgning av
personer som har vansker med få etablert seg i det ordinære boligmarkedet. Rådmannen har ikke
funnet rom for denne stillingen i økonomiplanen. Det vil bli forsøkt når boligsosial plan er ferdig å få
tilskuddsmidler til en stillingen som dette fra Fylkesmannen. Det er et krav at kommunen må ha en
boligsosial plan for å kunne søke om tilskuddsmidler til en boligkoordinator. Rådmannen vil vurdere
stillingen på nytt igjen ved neste økonomiplan.
Barnevern
Rennesøy inngikk i vertskommune samarbeid med Finnøy og Randaberg kommune om barnevern
01.01.15.
Det ble økt med 1,36 stillinger i 2015 når samarbeidet ble inngått, i tillegg til at det ble satt av ca
290 000 kroner til kjøp av tjenester fra ATV (Alternativ til vold). Det er slik at 20 % av sakene som
kommer inn til barnevernet omhandler vold mellom omsorgspersoner eller at barn utsettes for vold fra
sine omsorgspersoner. Kjøp av tjenester fra ATV gir barnevernet mulighet til å gi barn som er utsatt
for vold den hjelpen som er nødvendig for å forebygge senskader hos disse barna.
I første halvår i 2015 kom det inn 23 flere meldinger enn det som kom inn siste halvår i 2014. Det var
forventet at ny organisering ville gi en økning i antall meldinger, det har erfaring vist fra flere
kommuner hvor det er inngått tilsvarende samarbeid.
Etter sammenslåingen har det vært arbeidet med å gi flere tiltak i hjemmene med egne ansatte, og
dermed avslutte en del kjøp av eksterne tjenester. Dette kombinert med vakans i stillinger og mindre
kjøp av tjenester fra ATV enn planlagt, har gjort det mulig å holde budsjettet i 2015 til tross for økning
i antall saker. Budsjettet blir derfor ikke økt i 2016 til den ordinære driften.
Side 46
Enhet for helsetjenester og folkehelse
Helsestasjon og skolehelsetjenesten
Helsestasjon- og skolehelsetjenesten prioriterer tverrfaglig samarbeid for å spisse satsingen på tidlig
innsats for barn og unge. Tilbudet ved helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud med god
tilgjengelighet. En 50 % helsesøster stilling som ble finansiert med tilskuddsmidler i 2014, ble gjort
om til fast stilling i 2015.
Det er behov for å styrke helsestasjonstjenesten med ytterligere 50 % i økonomiplanperioden. Krav
om lovpålagte oppgaver, mulighet til foreldreveiledning til enkeltpersoner eller i grupper er tjenester
det er behov for mer av. Rådmannen har funnet rom for å øke med en 50 % stilling fra 2018.
Helsestasjonen gir tjenester til flyktningene. Oppfølging og integrering av flyktninger krever økt
ressursbruk ved helsestasjonen med tanke på mottak, integrering og oppfølging. Ved inntak av flere
enn 10 flyktninger i 2016 vil det være nødvendig å øke stillingsressursen på helsestasjonen.
Fysioterapi og ergoterapi tjenester
Fysioterapi og ergoterapi tjenestene vil fortsatt ha fokus på utvikling av tiltak av forebyggende og
helsefremmende karakter, herunder tiltak i samarbeid med frivilligsentralen. Både fysioterapi og
ergoterapitjenestene er viktige i de nye forebyggende tjenestene som forebyggende hjemmebesøk,
hverdagsrehabilitering og frisklivsentral. I 2015 ble det økt med en 50 % stilling fysioterapeut og en
50 % stilling ergoterapeut som finansieres med tilskuddsmidler frem til og med 2016.
Det er satt inn mye ressurser de siste årene knyttet til forebyggende tjenester for eldre, det forventes
derfor et redusert behov for langtidsplasser på sykehjemmet. Befolkningsframskrivingene av den eldre
del av befolkningen i Rennesøy viser at det ikke er forventet en stor økning av andelen eldre før frem
mot år 2035. Det er derfor budsjettert med reduksjon av en langtidsplass fra 2017, for å finansiere
satsingen på det forebyggende arbeidet.
Rådmannen har i tillegg lagt inn en økning med en 50 % stilling fysioterapeut og en 50 % stilling
ergoterapeut fra 2017, fordi det er stor økning i behov for disse tjenestene. Behovet er knyttet både til
ny satsing på forebyggende tjenester, og fysioterapi til barn. Kunnskap om – og kapasitet på
hjelpemiddel utprøving og tilpasning av hjelpemidler til alle aldersgrupper, er også en oppgave hvor
det er behov for ergoterapeut.
Kommunen har driftsavtale med private fysioterapeuter tilsvarende 90 % stilling.
Legetjenester
Kommunen har styrket legetjenesten ut fra en prioritering av innsats rettet mot barn og unge. Endring
av praksis med utskrivningsklare pasienter fra sykehuset fra første dag ved innføring av
Samhandlingsreformen, var av betydning for økningen av ressurser. Legetjenester knyttet til de
utskrivningsklare pasientene fra sykehuset fungerer bra i dag.
Legene i Rennesøy har avtale om at deres fastlegelister skal ha 1 200 pasienter. Den fastlegestillingen
som ble opprettet i 2012 har ikke fullt pasientgrunnlag enda. Dette kan ha flere årsaker, blant annet har
det vært noe vikarer i denne stillingen. Det kan ha hatt negativ betydning for utviklingen av
pasientantallet. Det kan også være at færre av de som er nye innbyggere i Rennesøy ønsker å skifte
fastlege. Det kan ha sammenheng med at mange arbeider utenfor kommunen og derfor vurderer det
hensiktsmessig å ha lege nært jobben. Alle legestillingen er nå besatt av fast ansatte leger.
De siste årene er det betalt ca 400 000 kroner årlig til andre kommuner for innbyggere som velger å ha
fastlege i annen kommune.
Side 47
Innføringen av nødnett i helsetjenestene og felles nasjonalt legevaktnummer 116 117 ble innført i
2015. Rennesøy har i den forbindelse sammen med Finnøy, Kvitsøy, Hjelmeland, Sola og Randaberg
kommuner inngått avtale om vertskommune samarbeid om felles legevaktsentral ved Stavanger
legevakt. Den årlige kostnaden er ca 290 000 kroner.
Eksisterende legevaktsamarbeid må evalueres i 2016. Nye krav i ny akuttforskrift og krav til kvalitet i
tjenesten gjør det nødvendig å vurdere en mer fremtidsrettet organisering enn dagens organisering.
Det er behov for å se både på den administrative og den faglige organiseringen av tjenesten.
NAV
NAV har en helhetlig tilnærming til brukerne, med fokus på arbeid og aktivitet. Målet er at det
arbeides med en helhetlig oppgaveløsning, som medfører at statlige og kommunale virkemidler ses i
sammenheng og utnyttes til beste for den enkelte bruker.
Hvis utfordringene som har vært i arbeidsmarkedet den siste tiden fortsetter å utvikle seg i negativ
retning, vil det kunne gi en ytterligere økning i arbeidsmengde på NAV kontoret i 2016.
Det vil være en viss sannsynlighet for at det vil bli flere personer med behov for økonomiske ytelser
fra NAV. Dette vil bli fulgt tett opp fra måned til måned gjennom året.
Fra 01.01.16 kommer det en endring i «lov om sosiale tjenester i NAV» som gjør at alle som mottar
sosialhjelp får en plikt til aktivitet.
Rennesøy har de siste årene tatt imot 10 nye flyktninger årlig. I tillegg kommer det noen årlig på
bakgrunn av familiegjenforening. På bakgrunn av flyktningkrisen i Europa er alle kommuner bedt om
å ta flere flyktninger enn tidligere. Rådmannen har ikke funnet rom for dette i budsjettet.
Langemann
På Langemann bor det 3 brukere og det gis døgnkontinuerlige tjenester. Det er budsjettert med 9,3
årsverk knyttet til dette bofelleskapet. Disse ressursene blir også nyttet til å gi tjenester til personer
som leier boliger i nær tilknytting til bofelleskapet.
Det er en leilighet ledig inne i bofelleskapet. Målet er at den skal nyttes til avlastning for familier med
barn og unge som har stort behov for omsorgstjenester. Det gjøres et arbeid nå for å kartlegge hvor
mange familier dette er og deres behov for tjenester.
Institusjonstjenester
Sykehjemmet har pr i dag 20 plasser som har vært nyttet fullt ut i 2015. Det er god faglig dekning på
langtidsavdelingene, men det er behov for å styrke kompetansen på miljøterapeutiske tiltak og
utvikling av gode bomiljø for demente.
Skjerming av demente og det å ha boforhold som er godt egnet for demente er krevende. Det vil være
behov i økonomiplan perioden å gjøre noen mindre tiltak på bygningene i avdelingen for å kunne drive
bedre skjerming av demente og for å kunne skjerme andre brukere mot mye støy.
Det vil være et satsingsområde å bevare og samtidig spisse kompetansen hos ansatte for å være bedre
rustet til å ta imot morgendagens sykehjemspasienter. Det er forventet at brukerne vil ha mer
sammensatte pleie og omsorgsbehov når de får sykehjemsplass når målet er at flest mulig skal bo
lengst mulig hjemme.
Lindrende behandling og ernæring er også to kompetanseområder som det vil bli satset på, jvf.
kommunedelplanen « Sammen om morgendagens helse og velferd»
Side 48
Ernæring er et fagfelt som det er satt stort fokus på fra nasjonale myndigheter. Forskning har vist at
riktig ernæring forebygger mange tilleggslidelser for eldre og det har stor betydning både for
livskvalitet og for medisinbruk i sykehjem og hjemmetjenesten.
Samhandlingsreformen og kommunedelplanen «Sammen om morgendagens helse og velferd» har som
mål at det skal tilrettelegges for at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Satsingen på
forebyggende tjenester understøtter dette målet. Dette innebærer at det legges ned en langtidsplass fra
2017 for å finansiere de forebyggende tjenestene som blir iverksatt i hjemmet. Sett i lys av
befolkningsutviklingen for personer over 67 år frem mot 2035 og forventede resultater av innsats på
forebygging, så er dette en riktig prioritering.
År
67-79 år
80-89 år
90 år og eldre
2015
319
118
30
2020
400
100
30
2025
496
132
30
2030
539
201
24
2035
640
248
42
2040
747
286
63
(Kilde: SSB: 1142 Rennesøy Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel.
Middels nasjonal vekst)
Hjemmetjenester, dag og aktivitetstjenester og korttids-/rehabiliteringsavdeling
Det er budsjettert med drift av 6 rehabiliteringsplasser. Det er en ønsket utvikling at flere får tilbud om
rullerende korttidsopphold for å forebygge behovet for langtidsplasser på lengre sikt. Dette jobbes det
kontinuerlig med og Rennesøy skal være en hjemmetjeneste orientert kommune.
Det er vist i flere undersøkelser at kommuner som har en utstrakt bruk av korttids- og rulleringsplasser
har mindre behov for langtidsplasser og lykkes med at eldre får «flere gode år» i eget hjem. Den eldre
får perioder med sosial stimulering, god ernæring og noe mer intensiv trening i dagliglivets aktiviteter
ved å ha tilbud om rullerende korttidsopphold. Det er et mål at en skal nytte personalressursene
fleksibelt mellom korttid- rehabiliteringsavdelingen og hjemmetjenesten, for å sikre sømløse
overganger mellom institusjon og hjem.
Det vil være i korttids og rehabiliteringsavdelingen det etableres en seng for øyeblikkelig hjelp
døgnopphold. Disse brukerne skal bli innlagt her istedenfor på sykehuset. Målet er at de skal kunne få
behandling og oppfølgning på en like god eller bedre måte enn spesialisthelsehelsetjenesten kan gi
dem. Målet er at ingen opphold skal vare lenger enn 3 døgn.
Hjemmetjenesten utvikles kontinuerlig og det ble etablert hverdagsrehabiliteringsteam i 2015. I 2016
er det et mål å styrke samhandlingen med mer fokus på tverrfaglig samarbeid mellom kartleggerteam
og utførere av tjenesten.
Det vil i denne økonomiplan perioden bli prioritert å arbeide med å vurdere muligheter for å ta i bruk
ny teknologi for hjemmeboende. Helse og velferd er interessert i samarbeid med andre kommuner og
private aktører i dette arbeidet.
Hjemmetjenestene skal være med å søke om forskningsmidler til et forskningsprosjekt som skal starte
opp i 2016. Målet er å forske på fremtidig tjenesteutforming, hvor det er spesielt vektlagt å kartlegge
dette ut fra et brukerperspektiv med stor deltakelse fra brukere av tjenestene.
Demensteamet skal utvikles videre med mål om å oppdage personer med symptomer på demens så
tidlig som mulig. Dette for å kunne forebygge utviklingen av sykdom, kunne støtte pårørende og sette
inn tiltak som gjør det lettere for demente å bo lenger hjemme. Demensteamet vil i 2016 og fremover
sette fokus på pårørende grupper i tillegg til pasientoppfølging. Det arrangeres jevnlig pårørendeskole.
Side 49
Aktivitetssenter og seniorsenter
Dag og aktivitetstilbud til eldre er en viktig del av en helhetlig strategi for tidlig innsats. En
kombinasjon av tilbud fra kommunen og frivillige er viktig. Dag og aktivitetssenteret bidrar til at
mange eldre kan bli boende hjemme uten behov for andre kommunale tjenester. Det videreføres tilbud
i 2016 ved aktivitetssenteret også i sommerferien.
Samarbeidet mellom aktivitetssenteret, seniorsenteret og ny cafe er det knyttet store forventninger til.
Det er et mål å åpne bo og rehabiliteringssenteret for nye grupper og «bygge bro» mellom
generasjoner. Det er et ønske at alle aldersgrupper vil besøke den nye cafeen som vil være åpen 4
dager i uka. Økt rekruttering av frivillige til deltakelse i disse tjenestene er et mål. Samarbeid mellom
kommune, frivillige og lag og organisasjoner er avgjørende for den aktiviteten vi klarer å etablere i
lokalsamfunnet. For å styrke dette samarbeidet er det søkt og innvilget midler til en 20 %
prosjektstilling som frivillighetskoordinator som startet opp høsten 2015.
Forankring i
plan/mål
Fremme forebygging
og tidlig innsats
Fremme forebygging
og tidlig innsats
Fremme forebygging
og tidlig innsats
Styrke forebyggende
arbeid blant barn og
unge
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Økt satsing på
frivillige, bidra til mer
samarbeid mellom
kommune, frivillige og
lag og organisasjoner
Følge opp nasjonale
satsinger som følge av
Samhandlingsreformen
Nasjonal satsing
Fremme forebygging
og tidlig innsats
Fremme forebygging
og tidlig innsats
Tiltak
2016
2017
2018
2019 Innenfor/
utenfor
110 000 Innenfor
Styrke
110 000 110 000 110 000
miljøarbeidertjenesten
med 20 % stilling knyttet
til rustjenester i
Tverrfaglige tjenester
Etablere flere tiltak på
30 000
30 000
30 000
30 000 Innenfor
Seniorsenteret
Etablere flere kurs
50 000
50 000
50 000
50 000 Innenfor
alternativer på
Frisklivssentralen
Styrke helsestasjonen
306 000 306 000 Utenfor
med 50 %
helsesøsterstilling
Oppfølging av tiltak i
200 000
300 000 300 000 300 000 Innenfor
Kommunedelplan for
Helse og Velferd
Styrke med 20% stilling
100 000
100 000 100 000 100 000 Innenfor
som frivillighetsFinansieres
koordinator som er
i 2016 med
knyttet til Seniorsenteret,
prosjektPrestvåg cafeen og dag
midler fra
og aktivitetstjenestene
FM.
Etablere øyeblikkelig
1 043 000 1 043 000 1 043 000 1 043 000 Innenfor
hjelp døgntilbud fra
01.01.16
Ta imot 10 ekstra
717 000
717 000 1 167 000 1 167 000 Utenfor
flyktninger (voksne) i
2016
Servering av mat i
20 000
20 000
20 000
20 000 Innenfor
boliger til personer med
rus/ psykiske vansker
Etablere en «småjobb
40 000
40 000
40 000
40 000 Innenfor
sentral» knyttet til
tjenestene i rus/psykisk
helse
Side 50
Fremme forebygging
og tidlig innsats
Økt tilbud av
omsorgslønn til personer
med stor omsorgsbyrde
Fremme forebygging
og tidlig innsats
Tilby flere med sosiale,
psykiske eller fysiske
utfordringer tilbud om
støttekontakt
Styrke
avlastningstilbudet til
barnefamilier med store
omsorgsoppgaver
Boligkoordinator
Fremme forebygging
og tidlig innsats
Fremme forebygging
og tidlig innsats
Sikre at personer med
behov for tilrettelagt
arbeid, får mulighet til
meningsfylt arbeid
Styrke arbeidet
innenfor rusfeltet
38 000
610 000
Øke antallet tilrettelagte
arbeidsplasser (VTA
plasser)
25 000
25 000
25 000 Innenfor
38 000
38 000
38 000 Innenfor
60 000
60 000
60 000 Innenfor
610 000
610 000
610 000 Utenfor
200 000
200 000
200 000 Innenfor
560 000
Videreføre
ruskonsulentstillingen
utover tilskuddsperioden
fra Fylkesmannen
Fremme forebygging
og tidlig innsats,
spesielt rettet til
tjenester knyttet til
hjelpemiddel
tilpasning
Styrke med 50 % stilling
som ergoterapeut
273 000
273 000
560 000 Innenfor
Stillingen
finansieres
av
prosjektmidler fra
FM tom
2017
282 000 Innenfor
Stillingen
finansieres
av FM til
september
2016.
273 000 Innenfor
Fremme forebygging
og tidlig innsats
Fremme forebygging
og tidlig innsats
Styrke med 50 % stilling
som fysioterapeut
Videreføre
kommunepsykolog
stilling etter
tilskuddsperioden fra
Helsedirektoratet
Treningspark i
friområdet
Styrking av kjøkken på
bo og rehab.senteret, 1
årsverk (styrking av
Seniorcafe, sykehjemmet
og matombringing til
hjemmeboende)
295 000
295 000
295 000 Innenfor
710 000
710 000
710 000
100 000
100 000
100 000
710 000 Innenfor
Finnøy
kjøper
halve
stillingen
100 000 Utenfor
503 000
503 000
503 000 Innenfor
Styrke det
Videreføre
forebyggende arbeidet erfaringskonsulent
innenfor rusfeltet
stilling utover
tilskuddsperioden fra
Fylkesmannen
Fremme forebygging
og tidlig innsats
Fremme forebygging
og tidlig innsats
90 000
282 000
282 000
Side 51
Ta i bruk ny teknologi Innføring av «mini Ipad»
i tjenesteutøvelsen
i pleie og
omsorgstjenesten til bruk
i dokumentasjon i
journal
Ta i bruk ny teknologi Etablere fullelektronisk
arkiv i Socio (NAV)
Ta i bruk nye deler av
IKT programvarer for
å sikre tjenester og dra
mest mulig nytte av
programvarer som er
mulig å integrer i
eksisterende
programvarer.
Ta i bruk nye deler av
IKT programvarer for
å sikre tjenester og dra
mest mulig nytte av
programvarer som er
mulig å integrer i
eksisterende
programvarer.
Aktiv hverdag og aktiv
omsorg
130 000
130 000
130 000
75 000
7 500
130 000 Utenfor
Integrer fraværsmodul
mellom Visma og Notus
Ressursstyring
75 000
75 000
75 000
7 500 Innenfor
(Etablering
og drift i år
1- deretter
kun drift)
75 000 Utenfor
Integrere modul for
beregning av vederlag i
Gerica.
80 000
80 000
80 000
80 000 Utenfor
Gjennom bruk av
50 000
50 000
30 000
30 000 Utenfor
Motiview sykkel:
Økt kvalitet i tjeneste for
demente.
Aktivisering og visuell
stimulering.
Motvirke isolasjon
Satsing på tjenester
Etablere bofellesskap
1 477 000 2 216 000 2 216 000 2 216 000 Innenfor
knyttet til rus og
med heldøgnsbemanning
psykisk helse
for personer med rus og
psykisk lidelse
Investeringer og tap av Investeringer og tap av
133 000
200 000 200 000 200 000 Innenfor
leieinntekter knyttet til leieinntekter knyttet til
etablering av
etablering av bofelleskap
bofelleskap
Nye investeringer
Forankring i
Resultatmål
plan/mål
Ta i bruk ny teknologi Nye trygghetsalarmer når
bakkenettet blir lagt ned
2016
2017
300 000
2018
2019 Innenfor/
utenfor
Innenfor
Side 52
KULTUR OG SAMFUNN
Kultur og samfunn har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle tjenester og
tiltak innenfor områdene arealplanlegging, byggesaksbehandling, kart- og oppmålingstjenester,
kulturforvaltning (inkl. bibliotek, frivilligsentral og barneog ungdomsarbeid), landbruk og
miljøforvaltning, drift, vedlikehold, beredskap og forvaltning av offentlige veier, bygg og anlegg, samt
oppfølging av bygge- og anleggsoppdrag.
1.9.2015 ble det gjort en mindre organisasjonsendring hvor enhetene utbygging og beredskap ble slått
sammen med drift og vedlikehold. Den nye enheter er: Drift, utbygging og beredskap. Kultur og
samfunn er nå organisert i 4 enheter.
Tjenesteområdets viktigste ansvars- og arbeidsområdene er:
 Planarbeid, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innen
tjenesteområdets ansvarsområder.
 Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i enhetene, og rekruttering av personale og
kompetansehevingstiltak innenfor tjenesteområdets fagområder.
 Saksforberedelse til hovedutvalgene for plan, miljø og utvikling og for kultur, oppvekst og
omsorg, samt ansvar for iverksetting av vedtak.
 Interkommunalt samarbeid om VAR-tjenester via IVAR.
 Byggherrefunksjon ved planlegging og bygging av offentlige bygg samt større veiprosjekt.
 Kjøp og salg av offentlige arealer og bygg i samråd med kommunens grunnforhandlingsutvalg.
 Forvalting av kommunens eiendommer samt overtakelse av offentlig infrastruktur.
 Kontaktperson i forhold til kommunens oppgaver i tilknytning til større forurensning og sivil
beredskap, i samarbeid med kommunens beredskapsråd og kriseteam.
 Rehabilitering av kirker og kirkegårder i tett samarbeid med kirkeverge/Rennesøy kirkelige
fellesråd.
Kultur og samfunn har gjennom sitt brede fagmiljø med flerfaglig sammensetning et godt
utgangspunkt for tett samarbeid om viktige plan- og samfunnsutfordringer i kommunen.
Tjenesteområdet samarbeider i tillegg nært med andre deler av organisasjonen, samt med eksterne
myndigheter etter behov.
I årene fremover skal Kultur og samfunn prioritere følgende hovedoppgaver og strategiske mål:



Å sikre kommunen et oppdatert og framtidsrettet planverk, og være mest mulig i forkant når det
gjelder tilrettelegging for gode boområder og variert næringsvirksomhet, utvikling av infrastruktur
og vedlikehold av kommunale bygg/anlegg. Navnet på tjenesteområdet signaliserer at Rennesøy
kommune vektlegger positive kultur- og naturopplevelser som en viktig verdi i utviklingen av
lokalsamfunnet.
Å videreutvikle tjenesteområdets plan- og samfunnsfaglige kompetanse og et tydelig strategisk
utviklingsfokus, for å imøtekomme store forventninger og krav til kommunen som
samfunnsutviklingsaktør. Den brede flerfaglige kompetansen skal utnyttes optimalt gjennom
måten å organisere den interne virksomheten på.
Å utvikle og lede alle kommunens byggeprosjekter.
Kultur og samfunn har følgende årsverk til disposisjon i 2016:
Kommunalsjef
Plan og forvaltning
Kultur (inkl. bibliotek og frivilligsentral)
Drift, utbygging og beredskap (inkl. renholdstjenesten)
1 årsverk
6,25 årsverk
5,5 årsverk
24,3 årsverk
Side 53
0,6 årsverk av enhetsleder drift, utbygging og beredskap og 0,6 årsverk fra driftsavdelingen føres i
investeringsregnskapet og finansieres via de ulike prosjektene (inngår i avsatte budsjettmidler i
investeringsbudsjettet).
Budsjettramme 2016 – Kultur og samfunn
Netto driftsramme for 2016 for Kultur og samfunn er kr 32 252 000. Sammenlignet med vedtatt
budsjett for 2015 innebærer dette en reduksjon på kr 5 000.
Utfyllende kommentarer til prioriteringer i forhold til budsjettet for 2016:
Plan og forvaltning:
Enheten har som navnet sier flere store arbeidsområder:
 Plan har ansvar for arealplaner, både private og kommunale.
 Byggesak behandler søknader om tiltak og skal føre tilsyn.
 Geodata sørger bl.a. for at kommunen har et oppdatert og funksjonelt kartverktøy som gir
grunnlag for effektiv planlegging og saksbehandling.
 Landbruk, miljø og reiseliv
Arbeidsoppgavene er i svært stor grad lovpålagte og arbeidet styres hovedsakelig av plan- og
bygningsloven, seksjoneringsloven, jordloven, naturmangfoldloven, konsesjonsloven og
matrikkelloven.
Plan:
Budsjettert med 1,5 årsverk og noe konsulentmidler. Det ble foretatt en nyansettelse i 2015 med tanke
på å ha 2 arealplanleggere, men 0,5 årsverk måtte settes inn i byggesak fra 2016, da 1 årsverk på
byggesak ikke er forsvarlig. Dette legger begrensninger på kapasitet på plansiden, som for eksempel
kan få konsekvenser for tilgjengelige ressurser til kommunale planer, som sentrumsplan, planstrategi
og rullering av kommuneplanen. Gebyrinntektene på plan, som også er en del av selvkostregnskapet,
er satt til kr. 100 000 i budsjettet, dette er noe over inntektene i 2015.
Byggesak:
Det er budsjettert med 1,5 stillinger på byggesak, mot 2 i 2015. Dette vil kunne medføre lengre
saksbehandlingstid, og mulig tap av gebyrinntekter. 1,5 årsverk innen byggesak vil også medføre færre
saker behandlet totalt. Gebyrinntektene er satt til kr 1 500 000 i budsjettet, dette er i overkant av hva
man forventer å få inn i 2015. I 2015 jobbes det med selvkostmodellen og resultatet av dette arbeidet
må iverksettes i 2016.
Geodata:
1 årsverk og utgifter til oppmåling er budsjettert. Stillingen som geodata-ansvarlig ble besatt i siste
halvdel av 2015, og det ligger an til at alle oppgaver innen fagfeltet blir dekket i 2016. Kartverket
foretar ny-kartlegging i Rennesøy i 2016, i henhold til kartverkets handlingsplan. Dette er lagt inn i
budsjettet med kr 200 000. Oppdatert kartverk er avgjørende for flere fagfelt, som byggesak, plan,
landbruk og geodata. Det har også betydning for vei og utbygging at kartverket er oppdatert.
Landbruk:
2 stillinger ligger inne i budsjettet, men i overkant av 50 % av den ene stillingen blir fordelt over de
andre fagområdene innen Plan og forvaltning, da hele stillingen til leder ligger under landbruk. I
underkant av 1,5 årsverk på landbruk medfører at kommunedelplan landbruk blir lagt på is, oppfølging
av turstier og utvalgte kulturlandskap kan ikke prioriteres, saksbehandlingstiden blir lengre og
tidsfrister blir ikke overholdt. Direkte tilskudd til bøndene (PT, RMP, SMIL) og andre lovpålagte
oppgaver blir prioritert foran alt annet. Det er i rådmannens budsjettforslag lagt inn en økning i 2017
med 0,5 årsverk,
Side 54
Miljø:
Det er lagt inn kr 20 000 til vannkoordinator for Ryfylke vannområde og kr 30 000 for leie av
skogbrukssjefen i Sandnes. I tillegg skal noen avtaler om leie av parkering i tilknytning til turstier
fornyes, dette er lagt inn i budsjettet med kr 50 000.
Reiseliv:
Reiselivssatsingen er tatt ut av budsjett og av økonomiplan. Innen reiseliv er det kun lagt inn
kontingenter for Nordsjøveien og Region Stavanger.
Tiltak:
 Videreføring planarbeid for Vikevåg sentrum
 Utarbeide planstrategi for 2016-2019
 Nykartlegging i Rennesøy av Kartverket
 Vannkoordinator for Ryfylke vannområdet
kr 200 000
kr 20 000
Kultur:
Kulturavdelingen har ansvaret for kommunens kulturforvaltning, bibliotek, frivilligsentral, allmenn
kultur og barneog ungdomsarbeid. Demokrati, deltakelse og mangfold er fokusområder i det lokale
kulturarbeidet. Tidlig innsats, universell utforming og folkehelse er viktige ledetråder i arbeidet til
kulturavdelingen.
Kulturavdelingens langsiktige mål er å tilrettelegge for tilhørighet og engasjement i lokalsamfunn og
nærmiljø, bidra til trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge og ikke minst
stimulere og bidra til nye, gode og skapende utviklingsprosjekt som kommer hele kommunen til gode.
Kulturavdelingen har også et ansvar for å bidra til at kulturminnene er kilder til nyskaping, trivsel og
identitet for innbyggerne. Innsatsområdene er viktige i samfunnsbyggingen, og er alle med på å bygge
ned ulike former for terskler som hindrer deltakelse i lokalsamfunnet.
«Plan for kultursatsning i Rennesøy kommune» sier at følgende områder skal prioriteres:
 Fritidstilbud for barn og unge
 Kulturtilbud for hele befolkningen
 Kulturminner
Fritidstidstilbud til barn og unge
Barne- og ungdomsarbeidet har som mål at barn og unge skal ha en meningsfylt fritid, og et godt og
trygt oppvekstmiljø. Trygge og gode nærmiljøer for barn og unge karakteriseres av god tilgang på
varierte områder for lek og aktiviteter. Det er en viktig oppgave å stimulere til nye aktivitetstilbud og
videreutvikle det uorganiserte tilbudet for barn og unge.
Barn og unges oppvekstsvilkår endres i takt med samfunnsutviklingen. Det offentlige skal sikre at
rammebetingelsene er gode, også når det gjelder fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg, idrettsanlegg og
kulturbygg er viktige brikker i det generelle folkehelsearbeidet, men særskilt viktig når det gjelder
barn og unges muligheter for aktivitet og deltakelse.
Stasjonen fritidsklubb er et møtested for ungdom mellom 13 og 18 år. Klubben har åpent to kvelder i
uken. I 2015 ble det ansatt ny klubbleder, og arbeidet med å bygge opp fritidsklubben igjen er godt i
gang.
I tillegg til å være kunnskapsformidler er biblioteket i dag også et sosialt møtested og en kulturarena.
Kultur- og kunnskapsformidling til barn og unge står sentralt i arbeidet. Både statlige føringer og
digitale medier gir nye og spennende utfordringer når det gjelder formidling og krav til
utlånsmateriell. Avtaler for digital formidling av litteratur er inngått i samarbeid med
fylkeskommunen. Gjennom formidlings-programmene, Ord på vei, Mandagssbiblå, Biblioteks-skyss
Side 55
og Bok & filmklubben, i tillegg til formidlingsprogrammet for barnehager og skoler, når vi fram til
store deler av befolkningen.
Tiltak for fritidstilbudet for barn og unge:
 Fritidsklubbdriften opprettholdes på dagens driftsnivå med 2 kvelder åpent per uke.
 Det arrangeres månedlige fredagsarrangement i samarbeid med ungdom.
 Småjobbsentraltilbudet og aktivitetsferieuke videreføres.
 Det interkommunale samarbeidet om Ungdommens Kulturmønstring videreføres.
 Driften av Øvingslokalet for band opprettholdes.
 Bibliotekets åpningstider og aktivitetsnivå opprettholdes.
 Arbeidet med Den kulturelle skolesekken videreføres, også med lokale produksjoner.
 Kommunale andel til spillemiddelsøknader til skatebanen del II
Kulturtilbud til hele befolkningen
Det er en nær sammenheng mellom trivsel og helse, og både de fysiske omgivelsene og det sosiale
miljøet spiller inn. Deltakelse og satsing på «Kulturhausten i Ryfylke» i samarbeid med Ryfylkekommunene har gitt Rennesøy mulighet til å tilby et variert og kvalitetsmessig godt kulturtilbud.
Samarbeidet omfatter også Den Kulturelle Spaserstokken som gir kulturtilbud til eldre.
Integrering av nye innbyggere handler om at den enkelte innbygger skal oppleve trygghet og sosial
tilhørighet i sitt lokalmiljø. Alle som bor i kommunen skal ha like muligheter til å bidra og delta i
fellesskapet. Et inkluderende lokalmiljø kan oppnås gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og
frivillige krefter.
Kultursatsingen i årene fremover skal skje gjennom et fortsatt tett og godt samarbeid med lokale
frivillige krefter. For kommunen vil det være spesielt viktig å videreutvikle biblioteket og
frivilligsentralen som møteplasser, også for de som i dag i liten grad benytter lokale kulturtilbud. I
tillegg til å tilrettelegge for økt bruk av naturområdene.
Tiltak for kulturtilbudet til hele befolkningen:
 Interkommunalt samarbeid om «Kulturhausten i Ryfylke» og «Kulturuka» videreføres.
 Det interkommunale samarbeidet om Den Kulturelle Spaserstokken videreføres.
 Videreføring av «Rennesøydagen» i samarbeid med lag og organisasjoner.
 Oppfølging av kommunal handlingsplan for kunstneren Svein Magnus Håvarstein.
 Transportordningene knyttet til Trim 70 +, Biblioteks-skyss og mandags åpent bibliotek,
opprettholdes.
 Arbeidet med å utvikling og opparbeide Vikevåg aktivitetsområde fortsetter.
Kulturminner
Kulturminner er en del av samfunnets fellesverdier, og er uerstattelige kilder til kunnskap og
opplevelser. De er også miljø- og samfunnsressurser som kan gi grunnlag for lokal utvikling og
identitet til lokalsamfunn. Kulturarven representerer kontinuitet og muligheter i våre fysiske
omgivelser med stor betydning for befolkningens trivsel og tilhørighet.
Formidling av lokalhistorie er en hovedmålsetting i den lokale kommunale planen for Den Kulturelle
Skolesekken.
Skilting av utvalgte kulturminner ved turstiene i kommunen er godt i gang, og arbeidet med prosjektet
fortsetter i 2016. Prosjektet har mottatt Regionalt Utviklingsprogram midler fra Rogaland
fylkeskommune.
Tiltak for kulturminnearbeidet:
 RUM-prosjekt «Kultur og natur» skilting og formidling av utvalgte kulturminner ferdigstilles.
Side 56


Oppfølging av Kulturminneplanen.
Samarbeider med Ryfylkemuseet om utvikling formidlingen ved BIBmus, Fjøløy fort og Bakken
forsetter.
Drift og vedlikehold:
Vaktmestertjenesten
Den kommunale bygningsmassen har økt betydelig de siste årene, med ferdigstilling av Vikevåg skole
i løpet av 2016. I tillegg kommer tilhørende utearealer. I løpet av 2016, vil det være i overkant av
50 000 kvm. utearealer, som kommunen har drifts- og vedlikeholdsansvar for. Grøntområder og
fellesarealer, som kommunen overtar fra private utbyggere, er også økende. Det er inngått ny
driftsavtale på gartnerarbeider med gyldighet fra årsskifte 2014/2015.
Det er behov for å øke ressursbruken til drift og vedlikehold i takt med utbyggingen. En har i årets
budsjett ikke funnet rom for økning i den generelle posten for drift og vedlikehold. En har imidlertid
lagt inn en økning av to prioriterte tiltak med til sammen kr 150 000. Denne økningen knytter seg først
og fremst til drifts- og serviceavtaler samt kartlegging av vedlikeholdsbehov av bygningsmassen. Det
er ikke et stort beløp, og betyr i realiteten at vaktmestertjenesten må håndtere en betydelig økt
bygningsmasse innenfor samme rammer.
Under nye og prioriterte driftstiltak er det lagt inn:


Økning i driftsavtaler pga. ny serviceavtale på ventilasjon
Kartlegging av vedlikeholdsbehov av bygningsmassen
100 000
50 000
Det er en del tiltak som er lagt utenfor budsjett 2016:






Utvendig maling av kommunale bygg
Økning vedlikehold parker bad og friluftsliv
Utskifting av kjøkkeninnredning Bo og Rehab.
Renovering av kom. boliger i forb. med utflytting etc.
Lovpålagt energimerking av kommunale bygg
Økning vedlikeholdsavtale alarm og sikringsutstyr
400 000
100 000
100 000
100 000
100 000
100 000
I tiltakene som en ikke finner plass til i budsjettet, er det en markant økning. Dette viser en klar trend i
retning av et økende vedlikeholdsetterslep, som blir større for hvert år. Vedlikeholdstiltak er i mange
tilfeller viktig tidlig innsats, men er innenfor de disponible rammene er det ikke funnet rom til å
prioritere budsjettområdet høyere enn hva som framgår.
I løpet av 2014 ble det startet et registreringssystem for den kommunale bygningsmassen, hvor en får
en oversikt over tilstand og vedlikeholdsbehov for hvert enkelt bygg. Dette er et omfattende
registreringsarbeid, som er prioritert. Dette systemet vil også ivareta og tilrettelegging og varsling for
kontrollrutiner og dokumentasjon. Et viktig moment i denne registreringen er kartlegging av
tilkomstmuligheter til det enkelte bygg (universell utforming).
Vei
Rennesøy kommune har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale veier (ca. 66 km.), og har også
ansvar for drift og vedlikehold av totalt 1659 veilys. 656 av disse står langs riks- og fylkesvei.
Kommunen har de siste årene fått tilført flere nye kommunale veier. Dette utfordrer kommunens
budsjett innenfor drift og vedlikehold.
Side 57
Driftstiltak
De viktigste driftstiltakene er strøing og brøyting, asfaltering, kantklipping, soping, tømming av
sandfang, grøfte- rensk etc. Store deler av dette arbeidet blir utført av private firma basert på inngitt
pristilbud.
Asfaltering av grusveier og reasfaltering av veier har vært en prioritert oppgave de siste årene. For å
opprettholde en forsvarlig standard på kommunale veier tilsier dette en kostnad på ca. kr 500 000 i
reasfaltering.
Under nye og prioriterte driftstiltak er det lagt inn:
 Økning av generell post, kr. 100 000, for å håndtere økning i mengde vei som er overtatt siste
årene, primært som følge av boligbygging.
Erfaringer tilsier at det er god økonomi i å ha en tett oppfølging med de private utbyggingene. God
kvalitet på de anleggene vi overtar, gir i neste omgang reduserte driftsutgifter.
Renhold
Rennesøy kommune har generelt en god kvalitet på renholdet. Det gir seg ikke bare utslag i fornøyde
brukere av byggene, men innebærer også et positivt bidrag til de generelle vedlikeholdsutgiftene. Ved
økt omfang av bygningsmasse må det tas høyde for renhold av byggene. Det er lagt inn en økning i
bemanningen på renhold fra 2017.
Energi
Energiprisen i deler av 2015 har vært relativt lav. I tillegg har en ved utgangen av september 2015 et
relativt lavt energiforbruk. Det er i 2016 budsjettert med en reduksjon på strømforbruket på kr 425 000
som en følge av blant annet investeringer i SD anlegg og renovering av kommunehuset.
Utbygging:
Grunninnløsning
Avdelingen foretar, av og til sammen med kommuneadvokaten, kjøp og salg av grunn/fast eiendom,
utarbeidelse av kjøpekontrakter samt oppfølging av kjøpet. Prosessen rundt grunnforhandlinger og
grunnkjøp er omfattende og komplisert og juridisk forankring kan være nødvendig. Kommunens
forhandlingsutvalg er det politiske utvalg som forvalter kjøp og salg av offentlige arealer.
Utbyggingsavtaler
Alle private byggefelt fordrer godkjente utbyggingsavtaler og kommunaltekniske planer.
Utbyggingsavtalene må være detaljerte og dekke alle forhold ved privat utbygging. Det er vesentlig å
sikre at private felt blir opparbeidet etter kommunal standard, og at opparbeidelseskostnadene i det
vesentlige blir belastet utbygger. Utbyggingsavtalene vil i ettertid bli utarbeidet av
kommuneadvokaten. Utbyggingssjefen er kommunens representant ved overtakelsesforretninger og
administrerer overtakelsesprotokollene.
Sivil beredskap
Utbyggingssjefen er kommunens kontaktperson i alle saker som angår kommunal beredskap og har et
delegert hovedansvar for utarbeidelse og revidering av kommunens beredskapsplaner. Kommunal
beredskap omfatter alle offentlige sektorer og innbefatter alle oppgaver knyttet til oljevern, helse og
sosial beredskap, smitte og krisehåndtering/sorgarbeid, samt alle ulykkes-relaterte oppgaver.
Kommunens Risiko og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ble vedtatt i oktober 2014 og godkjent i
kommunestyret desember 2014. ROS-analysen videreføres. Kommunens beredskapsplan er blitt
endret i løpet av 2015 i henhold til ROS analyse. Det er i tillegg innført et overordnet digitalt
styringsverktøy (CIM) som skal ivareta kontinuerlig oppdatering av kommunens planverk i tillegg til å
være verktøyet som brukes under krise håndtering.
Side 58
Investeringsprosjekter
Etter en grundig vurdering er de mest påkrevde investeringer prioritert i kommende økonomiplanperiode. Selv om veksten i kommunen ikke har den stigningen som i tidligere år er det allikevel behov
på noen områder for økt investering mht. lovpålagte oppgaver.
Investeringsbeløp pr. år er estimerte kostnader. Det betyr at prosjekter som strekker seg over flere år,
kan ha en høyere total prosjektkostnad enn det som vises i tabellen. Se tabell 6 på side 13 for en
oversikt over hva som eventuelt er vedtatt tidligere år.
Investeringer
Universell uforming Askje kirke
Kr 2 mill. Universell utforming ved Askje kirke er en videreføring fra 2015 budsjettet. Her venter en
svar fra Riksantikvaren om innsendt forslag kan aksepteres. Denne oppgraderingen er foreslått flyttet
til 2017.
Kommunal egenandel Fjøløy fort
Det er satt inn kr 300 000 til å dekke den kommunale egenandelen for videre utvikling av Fjøløy fort i
tråd med vedtatt handlingsplan.
Oppgradering av omsorgsboliger
Satt av kr 1,5 mill. til å dekke oppgraderingen av omsorgsboligene på Vikevågveien 180-182
Oppgradering av ventilasjon Bibliotek/frivillighetssentralen
Ventilasjonsanlegget er ikke i forskriftsmessig stand og fordrer oppgradering. Her er det satt av kr
400 000.
Salg av tomteareal på Eltarvåg
Området deles i et ordinært utbyggingsområde for tradisjonelle boenheter og et eget område for 8
lavprisboliger. Området for tradisjonelle boliger selges via megler. For dette området utarbeides det en
salgsavtale mellom kommunen og kjøper med påkrevde rekkefølgekrav og utbygging av infrastruktur
for hele det nye utbyggingsområdet. Utbygger tildeler selv boliger/tomter i dette området.
Reguleringsplanen for båthavnen i Eltarvåg ferdigstilles. Ved markedsføring av feltet kan det vises til
at det planlegges offentlig båthavn på et område kommunen eier i Eltarvågen. For det området som er
tiltenkt 8 lavprisboliger, utarbeides det beskrivelse av kvalitet og størrelse. Kommunen lyser ut dette
området for salg via megler for opparbeidelse. Kommunens beskrivelse legges til grunn. Deretter er
det kommunen som tildeler disse boenhetene i henhold til reviderte retningslinjer for tomtetildeling.
Sikkerhetsklarering i forhold til Austbø-stemmen er tatt opp på ny. Prosjektet/boligfeltet kan ikke
gjennomføres før disse forholdene er avklart. Avklaring er knyttet opp mot ny IVAR-ledning til
Østhusvik. På grunn av et stille marked på eiendomssalg utsettes salget av Eltervåg til 2018.
Salg av tomtearealer på Bru og Vestre Åmøy
Gevinst ved tomtesalg på Bru og Vestre Åmøy er lagt utenfor da det ikke er realistisk å få tilrettelagt
(regulert) og solgt disse tomtene i økonomiplan perioden. Det vil i første kvartal bli presentert en sak
politisk hvor man vurderer mulig realisering av disse, og en plan for videre prosess.
Kjøp av offentlig areal
I forbindelse med rullering av kommuneplanen er det lagt inn flere offentlige områder. Kommunen må
starte prosessen med å få arealene innløst. Veiutbedringer og bygging av GS-veier fordrer som regel
grunninnløsninger. Grunnkjøp til det enkelte prosjekt vil inngå i prosjektkostnaden. Det settes av kr
300 000 årlig til annet grunnkjøp.
Skorpefjell barnehage II byggetrinn.
Side 59
Skorpefjell barnehage, første byggetrinn, Skorpefjell I, stod ferdig i august 2013. Andre byggetrinn,
Skorpefjell II, er planlagt plassert på samme tomt. Det er inngått opsjonsavtale for arkitektoppgaver til
andre byggetrinn i kontrakten for Skorpefjell I. Opsjonen gjelder i fem år fra juli 2012. En del av
byggemodningskostnadene og tomtekostnaden er allerede belastet regnskapet. Barnehagen etableres
når behovet melder seg. Per nå ser man ikke behov i denne økonomiplanperioden.
Renovering av Bru barnehage
Renoveringsprosjektet er delt opp i to byggetrinn. Første byggetrinn omfattet nytt vognskur til
barnevogner, utvidelse av parkeringsplassen og rehabilitering av fasilitetene til naturgruppen. Dette
arbeidet er utført. Neste trinn vil starte opp i 2017 og bli ferdigstilt til barnehageoppstart høsten 2018.
Renovering sees i sammenheng med tilgjengelig reserveareal til barnehagedrift i byggeperioden.
Romprogram og eksakte kalkyler vil bli utarbeidet.
Utvidelse av Vikevåg skole
Utbyggingen av Vikevåg skole startet opp mai 2015, og forventes ferdig til skolestart høsten 2016.
Den totale kostnadsrammen er på kr 66 mill.
Rehabilitering av kommunehuset
Det er i 2015 utarbeidet en tilstandsrapport for kommunehuset. Taktekking, vinduer og fasadeplatene
på kommunehuset er fra bygget var nytt og må skiftes. Det har til nå ikke vært større lekkasjer i
bygget, men om dette inntreffer så kan det få store konsekvenser både økonomisk og driftsmessig.
Ventilasjonsanlegget er ikke i forskriftsmessig stand og fordrer oppgradering. Det er gjennomført
planlegging/oppgradering av tegninger og konsulenttjenester i 2014, og det er brukt kr 300 000 til
dette. Det er nå estimert oppgradering av Tak, fasade, vinduer og ventilasjons-anlegget. Endelige
tegninger må utarbeides før eventuell byggestart. Grov kalkyle er på kr 5 mill. i 2016.
Utvidelse Askje kirkegård
Nytt areal må anskaffes og full prosjektering og planlegging må starte i 2017. Det avsettes til formålet
kr 150 000. Bygging av ny kirkegård/utvidelse forventes utført i 2018, med en kostnadsramme på kr 2
mill.
Utvidelse av kirkegård på Sørbø
Totalkostnad på prosjektet, inkl. grunnkjøp, er estimert til kr 2,5 mill., og er planlagt gjennomført i
2016.
Leiligheter for vanskeligstilte
Det er lagt inn kr 7,5 mill. i 2017 for bygging av 6 leiligheter og noen er utrustet for å tåle en røff
behandling. Det ligger inne flere alternative plasseringer av disse.
Fortau fra kulturhuset til sykehjemmet
Det er satt av kr 3,25 mill. Det er innvilget kr. 1,5 mill. fra Rogaland Fylkeskommune i
trafikksikkerhetsmidler.
Fortau Vikevågveien, fra kryss Vikevågveien/Daleveien i retning Prix
Det er innvilget kr 700 000 fra Rogaland fylkeskommune. Oppstart er uavklart da Statens vegvesen
krever at Sentrumsplan er ferdigbehandlet før tiltaket gjennomføres. Det jobbes med en løsning hvor
fortau bygges før Sentrumsplan er vedtatt.
Veilys
Det er satt av kr 200 000 til reinvesteringer av veilys. Det må med jevne mellomrom gjennomføres
gruppeskift av veilysarmaturer. Det vurderes i den sammenheng overgang til LED-teknologi.
Teknologien gir potensielt store innsparingsmuligheter i forhold til energiutgifter, men armaturene har
en høyere innkjøpspris enn konvensjonelle armaturer.
Side 60
Pålagt utskifting av kvikksølvholdige armaturer – kr 200 000
Etter 2015 vil det ikke være tillatt å selge kvikksølvholdige armaturer. Rennesøy kommune har en viss
andel av denne typen armaturer. Utskifting av samtlige armaturer har en estimert kostnad på ca. kr 1
500 000. Prosjektet var fra Lyses side tenkt påbegynt i 2015, men er blitt utsatt til 2016. Det er behov
for å sette av midler til dette fra 2016 og frem til prosjektet sluttføres i 2019.
Generell post for trafikksikkerhetstiltak
Det er behov for å bedre trafikksikkerheten ved mindre tiltak rundt i kommunen. Dette gjelder blant
annet fartsreduserende tiltak og skilting, og det avsettes kr 500 000 årlig. Bruk av kommunale midler
utløser også ekstern finansiering fra Rogaland fylkeskommune.
Parkeringsplass ved Solbakken
Dette prosjektet er utsatt fra tidligere år, og det avsettes kr 300 000 til gjennomføring i 2016.
Kommunale kaier
Heller ikke i budsjettet for 2015 er det funnet rom for utbedring av kommunale kaier. Det er estimert
en årlig kostnad på kr 1 000 000 til utbedring av kommunale kaier, som etter hvert har et stort behov
for oppgradering.
Vann-, avløp- og renovasjonstjenester (VAR)
IVAR IKS har ansvar for de kommunale tjenestene innenfor vann, avløp og renovasjon. Det er inngått
en egen samarbeidsavtale mellom Rennesøy kommune og IVAR IKS for disse tjenestene. Denne
samarbeidsavtalen ble evaluert høsten 2014, sak 56/14. Nåværende avtale gjelder for perioden
01.08.2011 til 01.08.2016.
Hovedpunkt i avtalen er:
 Rennesøy kommune er strategisk bestiller og ansvarlig myndighet, eier all infrastruktur og styrer
utviklingen av VAR-tjenestene gjennom vedtak av årlige planer.
 IVAR IKS er ansvarlig for alle driftstiltak og vedlikehold, samt for identifisering, planlegging og
gjennomføring av nødvendige tiltak og prosjekter slik at kommunen når sine mål. I tillegg skal
IVAR IKS yte generell kommunalteknisk bistand internt i administrasjonen og ut mot kundene,
samt ha ansvar for ajourføring av kunderegisteret for vann, avløp og renovasjon.
 Oversikt over IVARs planlagte aktivitet og forslag til tiltak og prosjekter skal legges fram for
kommunen i årlig virksomhetsplan. Virksomhetsplanen blir hvert år utarbeidet i samarbeid med
ledelsen i Rennesøy kommune. Videre skal samarbeidet evalueres årlig.
Sentrale driftstiltak
Det er driftsavdelingen for Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy som har ansvar fir drift av VA-anlegg i
Rennesøy kommune. Det er i hovedsak driftspersonell som er tilknyttet Rennesøy som har den daglige
driften i vår kommune. Driftspersonell har ansvar for å gjennomføre kontinuerlig oppfølging og drift
av alle kommunale VA- anlegg. Hovedoppgavene er vedlikehold og rengjøring av ledningsnett
m/kummer og armatur, uttak av vannprøver, oppfølging og drift av alle kommunale høydebasseng,
pumpestasjonen for vann og avløp og slamavskillere.
Det er etablert styringsanlegg for alle høydebasseng og alle kommunale trykkøkningsstasjonene for
vann og kloakkpumpestasjonene i kommunen. Dette styringsverktøyet gir driftspersonell tidlig
beskjed ved feil på anlegget. Det er utarbeidet et fullstendig ledningskartverk for det kommunale vannog avløpsnettet i kommunen. Dette kartgrunnlaget er innlagt både i IVAR sitt system (NIS) og
kommunen sitt kartverk, (Gisline Innsyn). Kartverket blir kontinuerlig oppdatert ved nyanlegg og
oppjustering eller omlegging av eksisterende nett. IVAR IKS har nedsatt en prosjektgruppe som nå ser
på løsninger med felles programvare for ledningskartverk i samarbeidskommunene. Det er ikke lagt
frem noen konklusjon før budsjettbehandling for 2016.
Side 61
Alle abonnenter i Rennesøy kommune har vannmålere. Disse vannmålerne har en avgrenset levetid og
må skiftes ut. Mange av målerne som er montert ute hos abonnentene er av eldre dato og må skiftes ut.
Med bakgrunn i dette ble det allerede i 2013 lagt inn ekstra driftsmidler for utskifting av vannmålere.
Konklusjon i denne saken har dratt ut i tid da vi ennå ikke har avtale på fjern avlesning av slike
målere. Det jobbes fremdeles med saken og en ønsker å få til tilsvarende løsning for alle kommunene
som har avtale om samarbeid i IVAR og som har krav om vannmåler.
Vi har i 2015 gjennomført registrering av privat fordelingsnett på landbrukseiendommene i Rennesøy
kommune som er tilkoblet kommunalt forsyningsanlegg. Dette med tanke på krav om sikring mot
tilbakeslag. Vannmålere som må skiftes ut ble registrert samtidig. Planen er at vannmålerne blir skiftet
ut parallelt med at abonnenten må installere tilbakeslagsventil.
Innsamling av kloakkslam i Rennesøy blir utført av firmaet Loftheim AS. Innsamling og behandling
av avløpsslam fra kommunale tanker blir utført i tråd med krav gitt i utslippstillatelsen. For private
anlegg blir avløpslam innhentet annet hvert år hos boligene og hvert fjerde år hos hytteeiendommene. I
2016 er det bolighus på Rennesøy som skal ha tømming.
Innsamling av husholdningsavfall blir utført av RenoNorden. Innsamling fra Brimse blir i dag
gjennomført ved bruk av ferje og frakting av container til fastlandet. Vi har i dag helårsløsning for
boliger og hytterenovasjonsordning for hytter og hus som blir benyttet sporadisk. I sommerhalvåret
blir det satt ut egne containere som kan benyttes av hytteabonnenter som ikke har egne
oppsamlingsenheter. På Bru har en nå innført ordning med at alle hytteabonnentene har egne
oppsamlingsenheter. Vi vil nå satse på å få gjennomført samme ordning for alle hytteabonnentene på
Askje. Årsak til dette er at vi ser at det ofte oppstår forurensningsproblem i tilknytting til felles
oppsamlingsenheter. IVAR sitt driftspersonell har ansvar for utlevering, bytte, reparasjon og
innhenting av avfallsspann i kommunen.
Videre har driftspersonell også ansvar for innhenting av avfall fra miljøstasjonene som er utplassert i
Vikevåg, Østhusvik, Finnesand og Sokn. Det er i 2015 gjennomført prøveprosjekt for innsamling av
grovavfall, (henting ute hos abonnenten). Denne ordningene har vært populær og vi har i budsjettet
lagt opp til videreføring i 2016. Ordningen vil da omfatte hele kommunene. Det er Fretex som har
ansvar for kleskonteinere som er utsatt i Vikevåg, Østhusvik og Sokn.
Det er etablert ordning med nedgravde containere for tre av boligområdene i kommunen, Skorpefjell,
Smedatunet og Tusseberg. Tømming av disse blir gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom
flere av IVAR-kommunene. Rennesøy kommune har også ansvar for private anlegg på Vestre Åmøy
og Skorpefjell barnehage som er med i samme henteordning.
IVAR IKS har ordning for innhenting av hvitevarer og farlig avfall på Hausken. Denne
mottaksstasjonen tar imot avfall en gang i uken, tirsdager fra kl. 13:30 til kl. 17:30. Det er i 2015
innført ordning for innsamling av hageavfall med levering tirsdager men også noen lørdager i vår og
sommerhalvår. I budsjettet har en lagt opp til at denne ordningen blir videreført i 2016. Miljøstasjonen
på Hausken er betjent av renovasjonsavdelingen på IVAR.
Det blir hvert år utarbeidet tømmekalender som er lik for flere av IVAR kommunene.
Kommunalteknisk bistand
IVAR IKS sin kommunekontakt har ansvar for saksbehandling av utslippssaker, søknader om
tilkopling til kommunale anlegg, kontroll og godkjenning. Behandling av tekniske planer for VAanlegg samt kontroll opp mot byggesak. Kommunekontakt har også ansvar for all kundebehandling og
ajourføring av kunderegister innenfor fagfeltet vann, avløp og renovasjon
I Rennesøy kommune er det de siste årene gjennomført store utbyggings prosjekt i privat regi.
Utbygger skal før overlevering til kommunal drift overlever FDV-dokumentasjon for anlegget. Det har
Side 62
vist seg at denne dokumentasjonen ofte er mangelfull, og prosess for overtaking av anleggene har til
tider vært svært ressurskrevende.
VAR-prosjekt investering
Tiltak som blir lagt inn i investeringsplan er basert på tiltaksplan i hovedplan for vannog
avløpsanlegg i Rennesøy kommune. Det er planavdelingen hos IVAR som har ansvar for utarbeiding
av planer og oppfølging av byggeprosjektene.
Tiltak som ligg inne for perioden 2016 – 2019:
 Etablering av ny hovedledning vann m/høydebasseng på Mosterøy har stått på vent med tanke på
samkjøring av GS-veg på Mosterøy. Plan for GS-veg er nå vedtatt og Statens vegvesen har startet
opp planarbeidet. Forventer at arbeidet vil gå over to år.
 Etablering av nytt ledningsnett for vann Bru, utbedring med tanke på kapasitet. Det er i høst
gjennomført arkeologisk undersøkelse og vi forventer at arbeidet skal være ferdig i løpet av 2016.
 Nedgradering av Austbøstemmen blir først gjennomført etter at det er etablert ny
overføringsledning fra Stavanger til Østhusvik. Dette er et IVAR prosjekt som skal gjennomføres i
2016. Arbeid som skal gjennomføres av Rennesøy kommune er fordelt over flere år.
 Senkning av eksisterende ledningsnett gjennom Austbøstemmen. Dette kommer som følge av at
ledningen ved senkning av damen ikke har tilfredsstillende sikring mot frost.
 Tilpasning trykksoner i Østhusvik, kommer som følge av ny ledning fra Stavanger og blir
gjennomført etter at ny ledning er etablert i Østhusvik.
 Oppgradering av ventilkammer på Bjerga samt høydebasseng på Askje.
 Bygging av nytt basseng på Bru. Dette er et gammelt og dårlig basseng.
 Oppgradering av ledningsnett for vann fra Østhusvik til Hanasand er i hovedplan tidfestet til
2020/2021. Med bakgrunn i planer om utvikling av næringsområdet i Hanasand ser vi behov for å
fremskynde dette tiltaket og har lagt inn bygging i 2016/2017.
 Videreføre avløpsanlegg ved Mosterøy skole med ny slamavskiller. Denne saken blir knyttet opp
mot ny vannledning Mosterøy og GS-veg Mosterøy. Arkeologisk undersøkelse er utført i 2015.
 Sanering Daleveien/Fenes er oppfølging av tidligere tiltak som omhandlet etablering av nytt
ledningsnett på Fenes. Planavdelingen har konkludert med at vi oppnår tilfredsstillende effekt ved
å skifte ut ledningsnett som ligg opp til eksisterende pumpestasjon i Vikevåg ved Daleveien.
 Planlegging og etablere ny avløpspumpestasjon på Reianes.
 Kloakkering Sørbø. Det er i dette området mange eldre private avløpsanlegg som ikke
tilfredsstiller dagens krav.
 Gjennomføre tiltak på eksisterende overvannssystem på Bru. Deler er gjennomført i 2015.
 Ny utslippsledning fra pumpestasjon på Vestre Åmøy. Dette er et prosjekt som har blitt utsatt i
påvente av regulering i dette området.
 Tiltak med tanke på tilpassing til nytt renovasjonssystem knytt opp til nytt sorteringsanlegg samt
etablering av nedgravde containere.
 Generell oppgradering av anlegg både på avløp og vann.
Det vises ellers til «Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune for perioden
2016-2019» der det er gjort nærmere rede for de ulike prosjektene.
Langsiktig mål innenfor VAR-området
Hovedmål er å sikre effektive og konkurransedyktige VAR-tjenester i Rennesøy kommune, ved å
utnytte mulighetene i et utvidet samarbeid mellom kommunen og IVAR IKS. Vi jobber også med å få
tilnærmet likt regelverk for normaler og forskrifter for de kommunene der IVAR har ansvar for drift
av VAR-tjenestene samt felles innkjøpsordninger for utstyr og materiell. Det blir også avholdt to
årlige fellesmøter mellom avdeling tjenesteutvikling og teknisk sjef/teknisk ansvarlig i kommunene.
Kommunen, som myndighet og eier av infrastruktur innenfor fagfeltet VAR, skal styre utviklingen av
VAR-tjenesten, slik at disse bidrar til at kommunen når sine overordnede mål, visjoner og planer i
forhold til blant annet bo- og næringsområdene i kommunen. IVAR IKS skal bidra med
Side 63
fagkompetanse slik at kommunen har det nødvendige grunnlaget for å utføre denne overordnede
rollen.
Sentralt for vannforsyningen er arbeidet med å øke kapasiteter og sikkerheten i vannforsyningen, dette
som følge av befolkningsvekst og næringsvekst. Risikoabonnenter vil i løpet av 2016 få krav om
installering av tilbakeslagsventil.
Sentralt for avløpsanlegg er spørsmål vedr. tilfredsstillende kapasitet på slamavskillerne samt
håndtering av økte overvannsmengder som følger av nybygging og økte nedbørsmengder.
Forankring i
plan/mål
Handlingsplan for
idrett, friluftsliv og
kulturbygg 2014 2017
Handlingsplan for
Kommuneplan/
tidlig innsats
Planstrategien
Kommueplanen
Landbruksplanen
Kommueplanen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Resultatmål
Skatebane del II
2016
2017
2018
75 000
2019 Innenfor
/utenfor
Innenfor
Rideanlegg – kommunal
egenandel
700 000
Fritidsarbeider – 50 %
200 000
200 000
200 000
200 000 Utenfor
Eksterne
konsulenttjenester
innenfor plan
Nykartlegging i Rennesøy
kommune av Kartverket
Økning bemanning
landbruk (0,5 årsverk)
Del av stilling
vannkoordinator
Drift og vedlikehold
176 000
176 000
176 000
176 000 Innenfor
Innenfor
200 000
Innenfor
350 000
350 000
350 000 Innenfor
20 000
20 000
20 000
20 000 Innenfor
Økning vedlikehold parker
bad og friluftsliv
100 000
100 000
100 000
100 000 Utenfor
Økning vedlikeholdsavtale
alarm og sikringsutstyr
100 000
50 000
20 000
20 000 Utenfor
Kartlegging av
vedlikehold på
bygningsmassen
Kartlegging av
vedlikeholdsbehov på
veinettet
Utvendig maling av
kommunale bygg
50 000
Økning driftsavtale
ventilasjon
Innenfor
50 000
50 000
50 000 Utenfor
400 000
400 000
500 000
600 000 Utenfor
100 000
100 000
100 000
100 000 Innenfor
Side 64
En god og trygg
kommune å bo og
leve i.
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Kvalitetsfokus og
innbyggerkontakt
Trafikksikkerhetsplanen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Lekeplasskontroll
100 000
Utskifting av
kjøkkeninnredning bo og
rehab.
Renovering av kom.bolig.i
forb. med utflytting etc.
100 000 Innenfor
100 000
100 000
Utenfor
100 000
100 000
100 000 Utenfor
Energimerking av bygg
150 000
150 000
150 000 Utenfor
Økning vedlikehold vei
120 000
240 000
360 000 Innenfor
25 000
25 000
50 000 Innenfor
100 000
100 000
100 000 Innenfor
Økning vedlikehold
brøyting/strøing
Arealoverføringer off. vei
Overgang digital
rapportering drift
Økning vei/gatelys drift
100 000
33 000
20 000
Innenfor
58 000
94 000
134 000 Innenfor
Økning energi
120 000
120 000
120 000 Innenfor
Økt bemanning renhold
378 000
378 000
378 000 Innenfor
Nye investeringer
Forankring i
plan/mål
Vikevåg utvikles til
et pulserende og
mangfoldig
handelsog
kommunesentrum
Handlingsplan for
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Resultatmål
Vikevåg
aktivitetsområde
2016
2017
700 000
340 000
Aktivitetsflate
Kadlaneset
2018
2019 Innenfor
/utenfor
Innenfor
115 000
Innenfor
Bru Barnehage,
Renovering
Kommunehuset
5 000 000
5 000 000
5 000 000
Innenfor
Innenfor
Side 65
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Vikevåg skole
33 000 000
Askje kirkegård
Sørbø kirkegård
Innenfor
150 000
2 000 000
2 500 000
Innenfor
Eltarvåg, salg
Laughammer, salg
-14 000 000
Innenfor
(nettogevinst)
Innenfor
(nettogevinst)
Innenfor
300 000
300 000 Innenfor
-1 500 000
Leiligheter for
vanskeligstillte
Innenfor
7 500 000
Kjøp av off. areal
300 000
Parkeringsplass
Solbakken
300 000
Reinvestering gatelys
200 000
200 000
200 000
200 000 Innenfor
200 000
300 000
450 000
550 000 Innenfor
Pålagt utskifting av
kviksølvholdige
armaturer
Trafikksikkerhets- GS vei Bru kai til
planen
byggefelt
Trafikksikkerhets- Gangenesveien GS-vei
planen
Trafikksikkerhets- Hodneveien- krysset
planen
Gangenes, fortau
Innenfor
4 000 000
Trafikksikkerhets- Nygårdshagenplanen
Bomstasjon GS-vei
Trafikksikkerhets- Reg.plan veiutvidelse
planen
FV 574 Østhusvikvn
300 000
4 500 000
350 000
350 000
3 000 000
1 700 000
Innenfor
(hvorav
kr 1,5
mill. TSmidler)
Innenfor
(hvorav
kr 1,5
mill. TSmidler)
Innenfor
(fin. TSmidler)
Innenfor
(hvorav
kr 1,5
mill. TSmidler)
Innenfor
(hvorav
kr 1,02
mill. TSmidler)
Side 66
Trafikksikkerhets- Fortau Vikevåg
planen
sentrum
700 000
Trafikksikkerhets- Fortau Kulturh.
planen
Sykehjemmet
3 250 000
Trafikksikkerhets- Trafikksikerhetstiltak
planen
Vikevåg utvikles til et Realisering av
pulserende og
sentrumsplan Vikevåg
500 000
500 000
500 000
500 000
Innenfor
(fin. TSmidler)
Innenfor
(hvorav
kr 1,5
mill. TSmidler)
500 000 Innenfor
Innenfor
mangfoldig handelsog kommunesenter.
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Nytt Sd anlegg
Rennesøy skole
Brannsikring
sprinkleranlegg
sykehjemmet
Brannsikring andre
kommunale boliger
200 000
Innenfor
2 000 000
Innenfor
Brannsikring
omsorgsboliger ved
sykehjemmet
Universell utforming
Askje kirke
Oppgradering
lekeplasser i
kommunale felt
Oppgradering
lekeplasser i
barnehager
Kommunal egenandel
Fjøløy
Oppgradering av
omsorgsboliger
100 000
150 000
Innenfor
1 500 000
Innenfor
2 000 000
Innenfor
100 000
100 000
300 000
Innenfor
300 000
300 000
300 000
300 000 Innenfor
1 500 000
1 000 000
1 500 000
1 000 000 Innenfor
Oppgradering av
400 000
ventilasjon
Bibliotek/frivillighetss
entr.
Tidlig innsats som GS-vei Mosterøy
29 000 000
ledetråd i
skole-Finnesand
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som Sørbø kirke - utskifting
ledetråd i
av benkevarmere
tjenesteutviklingen
100 000 Innenfor
120 000
Innenfor
Utenfor
(fylkeskomm.
prosjekt)
Utenfor
Side 67
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Tidlig innsats som
ledetråd i
tjenesteutviklingen
Hovedplanen for
vann og
avløp/IVARs
virksomhetsplan
2016-2019
Hovedplanen for
vann og
avløp/IVARs
virksomhetsplan
2016-2019
IVARs
virksomhetsplan
2016-2019
Menighetshus i
tilknytning til Hausken
kirke
Menighetshus i
tilknytning til Askje
kirke
Østhusvik kirkegård
3 000 000 Utenfor
3 000 000 Utenfor
3 500 000 Utenfor
V. Åmøy, salg
-2 000 000 Utenfor
(nettogevinst)
Utenfor
(nettogevinst)
450 000 Utenfor
Bru, 2 tomter - salg
Anleggsbidrag
Renovering/opprusting
av kommunale kaier
Omlegging av
overvann Vaula
Mosterøyveien
Utbedring skråning
Mosterøyveien
Vann, avløp og
renovasjon
Diverse vannprosjekter, se IVARs
virksomhetsplan
Diverse
avløpsprosjekter, se
IVARs
virksomhetsplan
Diverse renovasjonsprosjekter, se IVARs
virksomhetsplan
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000 Utenfor
500 000
Utenfor
500 000
Utenfor
17 750 000 17 050 000
6 925 000
3 750 000 Innenfor
6 050 000
2 300 000
1 800 000
1 800 000 Innenfor
500 000
1 000 000
900 000
700 000 Innenfor
Side 68
DEN NORSKE KIRKE
Rennesøy kyrkjelege fellesråd
Rennesøy kommune v/rådmannen
Deres ref.:
Vår ref.:
15/00094-001
Vår saksbeh.:
Yngve B. Søyland
Arkivkode:
112
Dato:
24.09.2015
SØKNAD BUDSJETT DRIFT 2016 OG INVESTERING ØKONOMIPLAN 2015-2019
VEDTATTE OG NYE INVESTERINGER
Søknad rammetilskudd for driften på kr. 3,678 mill. for 2016.
Beløpet fremkommer slik:
2016
3 557 000
96 000
25 000
3 678 000
Vedtatt rammetilskudd 2015
Komp. for lønns- og prisvekst 2,7 % deflator
Søknad AV-utstyr Hausken kyrkje, budsjett tekstdel
Søknad rammetilskudd drift 2016
ALLEREDE VEDTATTE INVESTERINGER I KOMMUNEBUDSJETTET VIDEREFØRES FOR PERIODEN 2015-2019
Tall basert på anslag (mill.):
Kirke / kirkegård
2015 2016 2017 2018 2019
Askje kirke videreføres vedtatt
- Universal utforming adkomst kirke/inngang, nytt toalett, adgang alter og sakristi, 2,0
2,0
nødutgang fra galleri
Sørbø kirkegård videreføres vedtatt
2,5
2,5
-Utvidelse og oppgradering. Prioriteres før Østhusvik
Østhusvik kirkegård videreføres vedtatt
3,5
-Utvidelse og oppgradering av eksiterende
Askje kirkegård, videreføre vedtatt
2,0
- Planlegging og utvidelse
0,15 0,15
- Ferdigstille parkeringsplass
0,4
0,4
SØKNAD NYE INVESTERINGER (vedlegg tekstdel)
Tall basert på anslag:
Kirke
Sørbø kyrkje,- Skifte ut gamle og deffekte benkevarmere 20 stk.
2015
2016
2017
2018
2019
0,12
1.
Hausken og 2. Askje kirker, Menighetshus i tilknytning til kirkene à 150 kvm
Utredning/skisse menighetshus Hausken
0,2
Rennesøy kirkelige fellesråd imøteser en positiv behandling av søknaden.
Rennesøy 25. september 2015
Vennlig hilsen
For Rennesøy kirkelige fellesråd
Yngve Bjørn Søyland
Kirkeverge
Adresse:
Tlf:
E-post/Internett:
Bankkonto / Org.nr.:
Seljebakken 1
Tlf: 51 72 02 10
[email protected]
kja.no
9999.99.99999
4150 RENNESØY
Faks:
www.kirken.no
976 993 926
3,0
3,0
DEN NORSKE KIRKE
Rennesøy kyrkjelege fellesråd
NÆRMERE BESKRIVELSE AV BEHOVET FOR NYE INVESTERINGER
Vedlegg til talldel, søknad 2016

SØRBØ KIRKE, NYE BENKEVARMERE
-
-
Deffekte og utgåtte benkevarmere 20 stk bør skiftes ut. Dagens benkevarmere er produsert og levert av Gjerset elektriske
fabrikker og er over 50 år gamle. 2 elementer er røket og kan ikke repareres.
Overflatetemperaturen er opptil 110 grader. Det er tillatt med 60 grader, fra faglig hold får vi vite at det er på trappene en
begrensning på 40 grader.
Elementene står under benkene og er ikke beskyttet, skosåler varmes opp og de er godt tilgjengelig for små barn.
Alle endringer må godkjennes av Riksantikvaren.

HAUSKEN OG ASKJE KIRKER, MENIGHETSHUS I TILKNYTNING TIL KIRKENE
-
Prioritering:
1. Hausken, 2. Askje
-
-
Da kirken for flere år siden overtok mye av kristendomsundervisningen fra skolene og med det fikk midler til
undervisningen slik alle trossamfunn fikk, oppstod en ny situasjon. Det fantes ikke lokaliteter. Det var mange gamle
tradisjonelle kirkebygg over det ganske land som ikke egnet seg til denne typen tilbud som trosopplæringen er, slik det
også er i Rennesøy kommune. Tilbudet skal omfatte alle barn i alderen 0-18 år. Det blir for enkelt å argumentere for at alt
dette kan foregå andre steder, fordi tilknytningen til kirkene og sambruken med disse er et kjernepunkt.
Anslag pris (kr. 20.000 pr. kvm) er basert på opparbeidelse av tomt (ikke kjøp), bygging mm uten dyre materialvalg.
Det er et sterkt behov for menighetshus i tilknytning til kirkene, sambruk kirke – menighetshus.
-
Barne- og ungdomstilbud, plenumssamlinger, grupper, aktiviteter.
Samvær i vår tid i forbindelse med gudstjenestene.
Minnesamværet ved kirka etter begravelser.
-
Hausken kyrkje:
Da kirka ble rehabilitert i 2008 og kirkegården utvidet ble det også tegnet et forslag til et menighetshus med bårerom der
bårehuset i dag står. De videre arbeidene med dette stoppet opp når det viste seg dette ble svært omfattende. Dette gamle
utkastet vil koste mer pr. kvm enn dagens forslag.
Askje kirke:
Skorpefjell, stor utbygging. Her kan man tenke seg et sambruk mellom kommune/bydelshus og kirka.
-

DRIFSTBUDSJETT:
BEHOVET FOR AV-USTYR I HAUSKEN KYRKJE
Budsjett:
Gaver/innsamlede midler: kr. 75 000,Søknad kommune: kr. 25 000,Sparebankstiftelsen: kr. 50 000,Frivillig innsats: 50 timer à kr. 700= kr. 35 000,Rennesøy kirkelige fellesråd imøteser en positiv behandling av søknaden.
Rennesøy 25. september 2015
Vennlig hilsen
For Rennesøy kirkelige fellesråd
Yngve Bjørn Søyland
kirkeverge
Adresse:
Tlf:
E-post/Internett:
Bankkonto / Org.nr.:
Seljebakken 1
Tlf: 51 72 02 10
[email protected]
kja.no
9999.99.99999
4150 RENNESØY
Faks:
www.kirken.no
976 993 926
Arkivsak-dok.
Arkivkode
Saksbehandler
13/00164
Per Kåre Vatland
Behandlet av
1 Kontrollutvalget i Rennesøy
Møtedato
09.09.2015
Saknr
22/15
SAKSPROTOKOLL
Budsjett kontroll og tilsyn 2016 - kontrollutvalgets budsjettforslag
Kontrollutvalget i Rennesøy har behandlet saken i møte 09.09.2015 sak 22/15
Møtebehandling
Votering
Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Vedtak
Kontrollutvalget i Rennesøy foreslår et samlet budsjett til kontroll og tilsyn for
2016 på kr. 610.600 ekskl. mva.
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke signatur
Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS
Arkivkode :
Saksnr. :
Kontrollutvalget i Rennesøy
151
13/00164
Budsjettforslag kontroll og tilsyn 2016
Ansvar 100, / Tjeneste 1100
10806
10990
11500
11730
Vedtatt
budsjett
2016
Godtgjørelse kontrollutvalg
Arbeidsgiveravgift
Kurs/opplæring
Reiseutgifter
Kjøp andre tjenester
Sum kontrollutvalget
13500 Kontrollutvalgsekretariatet
13540 Revisjonen
14290 Momskompensasjon utgifter drift
Budsjettforslag
2016
Budsjett
2015
Regnskap
2014
75 000
11 000
15 000
6 000
6 000
75 000
11 000
15 000
6 000
6 000
71 311
10 055
0
0
0
113 000
110 000
387 600
113 000
108 000
377 400
81 366
101 459
343 440
610 600
598 400
526 265
17260 Momskompensasjon inntekter drift
Budsjettramme kontroll og tilsyn
Økning i budsjett (i %)
2,0 %
Budsjettforslag
2016
Oversikt fra Rogaland Revisjon IKS
Vedtatt
bud. 2016
Regnskapsrevisjon, attestasjoner mv.
0
273 600
222 400
0
Forvaltningsrevisjon/selskapskontroll
0
114 000
104 600
0
387 600
327 000
Sum Revisjonens oversikt
Budsjett
2015
Regnskap
2014
Per Kåre Vatland
Seniorrådgiver
Side 1 av 1

2016 - Rennesøy Kommune

Transcription

Similar documents

Organisasjonskart - Rennesøy Kommune

Rennesøy kommune

Foreldreveiledning i barnehagen

Kyrkjeblad 2011-3 - Rennesøy kyrkjelege fellesråd > Forside

KYRKJEBLAD - Rennesøy kyrkjelege

Kyrkjeblad 2011-2 - Rennesøy kyrkjelege fellesråd > Forside

Oversikt over deltakere i nettverket

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL