Styremøte 15-4 - Høgskolen i Molde

Transcription

MØTEINNKALLING
Høgskolestyret
Dato:
Sted:
Arkivsak:
Arkivkode:
07.05.2015 kl. 15:00
Angvik Gamle Handelssted
14/01139
011
Mulige forfall meldes snarest til [email protected]
SAKSKART
Side
Vedtakssaker
21/15
Godkjenning av innkalling og sakliste
2
Godkjenning av protokoll fra 13.03.2015
2
14/0192323/15
14
Forslag til Forskrift om opptak, studier og eksamen
ved Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i
logsitikk
3
24/15 15/00336-1
Anskaffelsesstrategi for Høgskolen i Molde (20152019)
6
25/15 15/00342-1
Oppdatering og sammenslåing av 1) Reglement for
intern organisering og styring og 2) Delegasjon av
myndighet fra styret
8
26/15 14/01245-9
Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) - Dirk
van Eikenhorst - Unntatt etter offentlighetsloven Offl
§13 jfr Fvl §13.1
10
27/15 15/00339-1
Evaluering av styrets arbeid
12
28/15
Eventuelt
14
Diskutere videre strategi for Høgskolen i Molde
14
22/15
29/15
14/0113941
14/0140730
Orienteringssaker
3/15
15/00144-3
Orientering om virksomheten 15/3
1
17
21/15 Godkjenning av innkalling og sakliste
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
Saksgang
1 Høgskolestyret
Møtedato
07.05.2015
Saknr
21/15
Forslag til vedtak/innstilling:
Innkalling og sakliste godkjennes.
22/15 Godkjenning av protokoll fra 13.03.2015
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/01139-41
011
Merete Ludviksen
Saksgang
1 Høgskolestyret
Møtedato
07.05.2015
Protokoll fra møte i Høgskolestyret 13.03.2015 godkjennes.
Vedlegg:
Protokoll fra 13.03.2015
Vedlegg til sak
2
Saknr
22/15
MØTEPROTOKOLL
Høgskolestyret
Dato:
Sted:
Arkivsak:
13.03.2015 kl. 9:00 – 11:15
1 A -194
14/01139
Tilstede:
Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Grete Helen Notøy,
Anna Mette Fuglseth, Toril Hovdenak, Terje Dyrseth, Odd Einar
Folland, Jeanette Varpen Unhjem, Simen Strøm Nordnes, Lisa
Bratberg, Gerd Marit Langøy
Møtende
varamedlemmer:
Lars Magne Rønhovde
Forfall:
Svein Bråthen
Protokollfører:
Merete Ludviksen
SAKSKART
Side
Vedtakssaker
12/15
Godkjenning av innkalling og sakliste
2
Godkjenning av protokoll fra 13.02.2015
2
14/15 15/00225-1
ÅRSRAPPORT (2014-2015)
2
15/15 14/01777-5
Budsjettrevisjon - profileringsprosjekt
3
16/15 15/00220-1
Godtgjørelse for reisetid for eksterne styremedlemmer
mv
3
17/15 14/01067-6
Videre samarbeid med Folkeuniversitetet om studietilbud
4
- Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 14
18/15 15/00143-1
Oppnevning av ny skikkethetsnemnd - HS
4
19/15 14/01161-
Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) - Urooj
5
13/15
14/0113937
1
10
20/15
Pasha - Unntatt etter offentlighetsloven Offl §13 jfr Fvl
§13.1
Eventuelt
5
ORIENTERING OM VIRKSOMHETEN 15/2
5
Orienteringssaker
2/15
15/00144-2
12/15 Godkjenning av innkalling og sakliste
Behandlet av
Møtedato
Saknr
Vedtak
Innkalling og sakliste ble godkjent.
[Lagre] [Lagre endelig vedtak]
13/15 Godkjenning av protokoll fra 13.02.2015
Behandlet av
1 Høgskolestyret
Møtedato
13.03.2015
Saknr
13/15
Vedtak
Protokollen fra møtet i Høgskolestyret 13.03.2015 ble godkjent.
14/15 ÅRSRAPPORT (2014-2015)
Behandlet av
1 Høgskolestyret
Møtedato
13.03.2015
Saknr
14/15
Vedtak
Styret vedtok «Styrets beretning» i årsrapport (2014-2015).
Ledelsen ble gitt fullmakt til å ferdigstille øvrige deler av Årsrapport (2014-2015), i
tråd med de innspill som framkom i styremøtet.
2
15/15 Budsjettrevisjon - profileringsprosjekt
Behandlet av
1 Høgskolestyret
Møtedato
13.03.2015
Saknr
15/15
Vedtak
Høgskolestyret støttet forslaget om et profileringsprosjekt som løper frem til
15.06.2016. Hovedhensikten er å gjøre høgskolen mer synlig og oppnå god søkning
til høgskolen våren 2016.
Det utlyses en prosjektstilling for perioden (ca) 1.mai 2015 – 15.06.2016.
Høgskolestyret henstilte til at høgskoledirektøren forsøker å få denne stillingen
innenfor bevilgningen ved utarbeidelse av budsjettet for 2016.
Det utnevnes et profileringsutvalg som skissert i saken.
Profileringsprosjektet budsjetteres med en kostnadsramme på totalt 1,4 mill kroner,
derav kr. 850.000 i 2015 og 550.000 i 2016.
Dette medfører en budsjettrevisjon for 2015, slik:
Revidert utgiftsramme for 2015 settes til 202.665’, derav 192.315’ til
driftsbudsjettet, 3.500’ til lønnsoppgjøret og 6.850 til investeringer. Netto
merforbruk på 7.361’ i forhold til årets inntekter på 195.304’ dekkes ved bruk
av styrets avsetninger.
Profileringsprosjektet skal avsluttes med en evaluering som legges frem for
høgskolestyret.
16/15 Godtgjørelse for reisetid for eksterne styremedlemmer mv
Behandlet av
1 Høgskolestyret
Møtedato
13.03.2015
Saknr
16/15
Vedtak
Eksterne medlemmer av avdelingsstyrer, høgskolestyret og klagenemd, samt
studentrepresentanter til høgskolestyrer og klagenemnd, gis godtgjørelse for reisetid
fra bopel til møtested. Godtgjørelsen gis per reisevei for hele medgåtte timer etter 30
minutters reisetid. Godtgjørelsen settes til kr 350 per time.
3
17/15Videre samarbeid med Folkeuniversitetet om studietilbud
Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 14
Behandlet av
1 Høgskolestyret
Møtedato
13.03.2015
Saknr
17/15
Møtebehandling
Dekan ved Avdeling ØS, Oskar Solenes, orienterte styret om avdelingens syn på
saken.
Vedtak
Høgskolen i Molde søker om unntak fra Lov om Universiteter og høyskoler § 7-1.
1.ledd (gratisprinsippet) for perioden 2015-2017, slik at studentene som allerede er
tatt opp på bachelorstudiet i rettsvitenskap får fullført studiet. HiMolde tar ikke opp
nye studenter innenfor denne ordningen.
18/15 Oppnevning av ny skikkethetsnemnd - HS
Behandlet av
1 Høgskolestyret
Møtedato
13.03.2015
Saknr
18/15
Vedtak
Høgskolestyret oppnevnte følgende:
Institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved HiMolde:
Elisabeth Finnøy Amdam.
Som medlemmer av skikkethetsnemnda oppnevnes:
Bestemmelse i forskriften
Leder i nemnda
En faglig studieleder
To fra praksisfeltet
To faglærere
To studenter
En ekstern jurist
Medlemmer
Dekan Heidi V. Haavardsen, HiMolde
Studieleder vernepleierutdanningen Hans Petter Iversen, HiMolde
Sykepleier Eva Bentz Bøe, avd. kir/gyn, Klinikk for kirurgi, Sjukehuset i
Kristiansund.
Sykepleier Marina Sveinbjørnson, Kirkebakken Omsorgssenter og
sykehjem, Molde kommune.
Førstelelektor Kari Westad Hauge, HiMolde
Høgskolelektor Ragnhild Sættem, HiMolde
To studentrepresentanter med to vararepresentanter, valgt av og
blant studentene selv. Valg hvert år.
Rådgiver/ lektor Sissel Kjøl, Molde Videregående Skole.
Med unntak av studentene oppnevnes alle medlemmer fram til 31.07.2018.
4
19/15 Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) - Urooj Pasha
Unntatt etter offentlighetsloven Offl §13 jfr Fvl §13.1
Behandlet av
1 Høgskolestyret
Møtedato
13.03.2015
Saknr
19/15
Vedtak
I samsvar med bedømmelseskomitéens innstilling ble Urooj Pasha kreert til
Philosophiae Doctor.
20/15 Eventuelt
Behandlet av
Møtedato
Saknr
Vedtak
Neste (og siste) styremøte for vårterminen 2015 blir 7.- 8. mai. Det vil da bli en
«Evaluering- og strategisamling», med start på ettermiddagen 7. mai, og avslutning
med lunsj 8. mai.
Styremøtene 16. april og 28. mai utgår.
Orienteringssaker
Saknr
Arkivsak
Tittel
2/15
15/00144-2
ORIENTERING OM VIRKSOMHETEN 15/2
Viserektor for forskning, Harald Martin Hjelle, informerte styret om status og planer
for forskningen ved HiMolde.
Rektor Hallgeir Gammelsæter orienterte styret om status i struktursaken.
Orienteringssakene ble tatt til etterretning.
5
23/15 Forslag til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved
Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logsitikk
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/01923-14
Sissel Anne Waagbø
Saksgang
1 Høgskolestyret
Møtedato
07.05.2015
Saknr
23/15
Høgskolestyret fastsetter fremlagte forskrift om opptak, studier og eksamen ved
Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk med ikrafttredelse fra
1.8.2015.
Saksutredning
Forslag til ny forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk (studieforskrift) er vedlagt. Forslaget har vært på
intern høring i avdelingene og Studenttinget og ble behandlet i Studieutvalget
25.2.2015. Ny studieforskrift skal tre i kraft fra 1.8.2015.
Bakgrunn
Høgskolen mangler forskriftsbestemmelser på noen områder innen
studieforvaltningen og det kan være nyttig å bli enige om regler omkring studierett,
studieprogresjon, rettigheter til permisjoner m.m. Slike regler vil sikre likebehandling
og gir forutsigbarhet for studentene. Forskrifta skal også i hht. universitets- og
høgskoleloven delegere myndighet fra styret til rektor/høgskoledirektør. Foreslåtte
bestemmelser som omhandler studienes organisering, opprettelse og nedleggelse av
studieprogram, fastsetting av studieplaner m.m. er eksempler på delegasjon av
myndighet og plassering av ansvar.
Det er blitt fastsatt flere endringer i universitets- og høgskoleloven, som må følges
opp med nye eller endrede lokale forskriftsbestemmelser. Aktuelle bestemmelser
som er relevante i denne sammenheng er studenters rett til fødselspermisjon,
medvirkning til fusk, fusk oppdaget ved bokkontroll, klage på karakterfastsetting og
behandling av klage over formelle feil ved eksamen.
I forslaget til studieforskrift er gjeldende forskrifter for studieområdet tatt inn.
Det gjelder:
• Forskrift om eksamen ved HiMolde
• Forskrift om bachelorgraden ved HiMolde
• Forskrift om opptak til masterprogrammer ved HiMolde
Disse forskriftene skal opphøre når ny forskrift trer i kraft.
Forskrifta er en forlengelse av universitets- og høgskoleloven, og henviser til denne.
Lovteksten er ikke gjentatt i forskrifta og den må derfor leses i sammenheng med
3
loven. KD har også en rekke forskrifter som høgskolen må forholde seg til i sin
saksbehandling. Disse er det henvist til i relevante sammenhenger.
Høringsinstansens merknader til forslaget
Høringsinstansens merknader til forslaget er i all hovedsak tatt til følge. Det er særlig
to forhold hvor høringsinstansene har hatt ulike syn. Det gjelder:
§23 (5)
I forbindelse med sammenslåing av karakterer har dette vært gjort av faglærer.
Bakgrunnen for dette er at fagmiljøene har ønsket å gjøre en helhetlig vurdering av
sluttkarakteren som gis. Ettersom det er karakterer fra flere deleksamener
(innleveringsoppgaver, deleksamener etc.), har høgskolen brukt studentnummer som
identifikasjon på eksamensbesvarelser. Det har vært utarbeidet retningslinjer for
hvordan besvarelser skal identifiseres slik at sensuren skal foregå anonymt, men
ettersom det er mange involverte (studenter og faglærere) har dette vært vanskelig å
gjennomføre. Ofte har studentene ført opp både navn og studentnummer på
delvurderinger (innleveringsoppgaver). Dette har medført at navnet til studentene i
mange tilfeller har vært tilgjengelig i sensurarbeidet. Det har vært gjentagende
misnøye og klager fra studentene på dette, som mener at sensuren ikke har vært
gjennomført på en upartisk måte.
Studenttinget og avdeling ØS støtter forslaget om å innføre automatisk
sammenslåing av karakterer, mens avdeling LOG ønsker å beholde dagens ordning,
men innføre bruk av kandidatnummer. Avdeling HS har ikke kommentert dette
forslaget. I dette spørsmålet bør studentenes synspunkt veie tyngst, og det er viktig
at studentene kan være sikre på at sensur foregår på en upartisk og faglig
betryggende måte. Det foreslås derfor at det innføres bruk av kandidatnummer på
eksamensbesvarelser og at delkarakterer legges inn i det studieadministrative
systemet og sammenslås automatisk. Dette er også den vanligste ordningen i
sektoren. Det vil ikke være mulig å innføre 100% anonym sensur og samtidig
beholde ordningen med at faglærer setter endelig karakter. Årsaken til dette er at vi
vil få samme problemet som ved dagens ordning ved innlevering av oppgaver, hvor
studentene skriver både navn og nummer. I behandlingen av saken i studieutvalget
ble forslaget om automatisk sammenslåing av karakterer vedtatt med 7 mot 5
stemmer.
§34 (3)
Denne bestemmelsen gjelder klage på karakterfastsettelsen på gruppeoppgaver,
hvor alle i gruppa må være enige i og skrive under på klagen. Avdelingene støtter
dette forslaget, mens studentene ønsker at man skal kunne klage individuelt. Som
regel vil det i et gruppearbeid være vanskelig å skille ut studentens egne
prestasjoner, og det er derfor rimelig å kreve at hele gruppa må levere felles klage,
og at alle får samme karakter. Ved en evt. individuell klage vil en eventuell endring av
karakteren bare få virkning for de studentene som har klaget. Det foreslås at
hovedregelen blir at hele gruppa må være enige i og skrive under på klagen, men at
det kan gjøres unntak fra dette og at det i tilfelle må være beskrevet i
emnebeskrivelsen. I behandlingen av saken i studieutvalget ble forslaget om at alle i
gruppa må være enige i og skrive under på klagen enstemmig vedtatt.
4
Vedlegg:
Forslag til forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde –
vitenskapelig høgskole I logistikk.
Vedlegg til sak
5
FORSLAG – til styret 7.5.15
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde - Vitenskapelig
høgskole i logistikk
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk
7.5.2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler (universitets- og
høyskoleloven) § 3-3, 3-5, 3-6, 3-7, 3-8, 3-9, 3-10, 3-11, 4-2, 4-5, 4-7, 4-8, 4-10, 5-2, 5-3,
forskrift 31. januar 2007 nr 173 om opptak til høyere utdanning og forskrift 1. desember
2005 nr 1392 om krav til mastergrad.
Kapittel 1 Generelle bestemmelser
§ 1 Virkeområder
(1) Forskriften gjelder for opptak, grader, studier og eksamener ved Høgskolen i Molde -
Vitenskapelig høgskole i logistikk (HiM). Særskilte bestemmelser som gjelder
doktorgradsstudier omtales i forskrift av 25. april 2013 nr. 481 for graden
philosophiea doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i
logistikk.
(2) Strider forskriften mot gjeldende lov og/eller rammeplan, gjelder lovens og
rammeplanens bestemmelser.
§ 2 Definisjoner
Student:
Studierett:
Rammeplan:
Studieplan:
Studieprogram:
Emne:
Emnebeskrivelse:
Utdanningsplan:
Fordypning:
En som er tatt opp til emne, fag eller studieprogram ved
høgskolen, med hjemmel i § 3-6 og § 3-7 i lov 1. april
2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (uhl).
Studenters rettigheter og plikter knyttet til å være tatt opp
til et studieprogram eller enkeltemne.
Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et
studieprogram.
Plan for et studieprogram utarbeidet ved HiM.
Studieløp med et definert innhold i henhold til studieplan,
som studenten tas opp til, får studierett til og som fører
fram til en avsluttet eksamen eller grad.
Enhet som vurderes og inngår som del av et
studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng.
Oversikt i studieplan over faglig innhold, læringsutbytte,
vurderingsformer, læremidler osv. for et emne.
Avtale mellom HiM og student som er tatt opp til et
studieprogram av over 60 studiepoengs omfang jf. uhl §
4-2.
Tematikk som bygger på læringsutbytte oppnådd ved
andre emner i en gradsutdanning. Eksempel er bachelor-
1
eller masteroppgave.
Kapittel 2 Opptak
§ 3 Opptak og rangering til grunnutdanning
(1) For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet
har fastsatt i forskrift av 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.
(2) Studieutvalget fastsetter utfyllende retningslinjer for vurdering av opptak på grunnlag
av realkompetanse.
§ 4 Opptak til enkeltemner (emnestudenter)
(1) For opptak til enkeltemner i grunnutdanningen er det formelle opptakskravet generell
studiekompetanse.
(2) Opptak til enkeltemner på master- og videreutdanningsnivå er adgangsregulert og
opptakskravene må fylles.
(3) Dekan kan regulere adgangen til det enkelte studium/emne ut i fra et kapasitets- eller
ressurshensyn. jf. uhl. § 3-7 femte ledd
(4) Det er egne søknadsfrister for opptak til enkeltemner.
§ 5 Opptak og rangering til masterprogrammer og videreutdanninger på masternivå
(1) Minstekravet for opptak (jf. uhl. § 3-6 sjuende ledd) til masterprogram er karakteren
C. Det regnes et snitt av alle emner med bokstavkarakterer, med vekting ut fra
emnenes omfang i studiepoeng. Snittet beregnes med en desimal etter ordinære
avrundingsregler.
(2) Opptakskravet framgår av rammeplan eller studieplan for det aktuelle studiet.
(3) For beregning av konkurransepoeng regnes det ut en vektet gjennomsnittskarakter for
de emner som inngår i det faglige grunnlaget som er fastsatt i studieplanen for det
aktuelle studiet.
For bokstavkarakterer benyttes følgende omregningsskala for utregning av vektet
gjennomsnitt: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1.
Skjønnsmessig vurdering legges til grunn når omregning mellom
bokstavkaraktersystem og tallkaraktersystem ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å
vurdere søkerne.
Søkere med utenlandsk utdanning vurderes med grunnlag i vitnemål og
dokumentasjon av utdanningsbakgrunn. Det foretas en individuell og skjønnsmessig
vurdering når det ikke er mulig å rangere søkerne på grunnlag av karakterer.
(4) Studieutvalget fastsetter retningslinjer for studentopptak etter uhl. § 3-6 andre, tredje
og sjuende ledd. Saker om godskriving og godkjenning av annen utdanning avgjøres
av dekan, jf. uhl. § 3-5. Dekan avgjør hvilke fag som kan godkjennes som grunnlag
for opptak. Opptakskomiteen avgjør etter en samlet vurdering om søkeren er
kvalifisert for opptak.
2
(5) Praksiskrav for opptak til erfaringsbasert master og videreutdanninger omtales i
studieplanen for det aktuelle studiet. Det er opptakskomiteen som avgjør hva som er
relevant praksis. Praksis skal være gjennomført etter at det formelle utdanningskravet
er oppnådd.
(6) Frist for innsending av dokumentasjon for eksamen som avlegges eller praksis som
avsluttes etter søknadsfristen, fastsettes i forbindelse med utlysning av studietilbudet.
Det kan søkes om utsettelse fra fristen. Søknaden skal begrunnes.
(7) Studieutvalget oppnevner opptakskomitéer for de aktuelle studiene.
(8) Klage på avslag om opptak behandles av høgskolens klagenemnd.
§ 6 Søknadsfrist og antall studieplasser
(1) Søknadsfrister til lokalt opptak fastsettes av høgskoledirektøren og publiseres på
høgskolens nettsider.
(2) Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av jf. uhl. § 3-7 femte ledd.
§ 7 Utsettelse av studieplass
(1) Innvilget studieplass kan reserveres til året etter, eller til neste ordinære opptak til
studieprogrammet eller emnet. Det tas forbehold om at studiet blir igangsatt.
(2) Søknad om reservert studieplass kan innvilges hvis det har oppstått uforutsette og
tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Godkjente
grunner kan være sykdom, graviditet, omsorgsansvar, innkalling til
førstegangstjeneste eller lignende. Ytterligere utsettelse innvilges ikke.
Kapittel 3 Grader og utdanninger
§ 8 Tildeling av grader
Høgskolen i Molde kan tildele grader og yrkesutdanninger under forskrift 16.
desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert
studietid ved universiteter og høgskoler.
§ 9 Krav til graden bachelor
(1) Graden bachelor gjelder for 3-årige utdanninger på 180 studiepoeng. Minst 60 av
studiepoengene må være avlagt ved HiM.
(2) Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
a) Studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang, som i henhold til
nasjonal rammeplan eller vedtak i styret gir bachelorgrad.
b) Yrkesrettet studieløp med omfang på minst 120 studiepoeng, samt
studieprogram eller emnegruppe på til sammen 60 studiepoengs omfang.
c) Selvkomponert, tverrfaglig studieløp med en integrert, yrkesrettet utdanning
eller fordypning i emner eller emnegruppe av minst 80 studiepoengs omfang,
kombinert med emner eller emnegruppe av minst 30 studiepoeng i ett annet
fagområde. De resterende studiepoengene kan tas innen frittstående emner.
3
Emner som skal inngå i grunnlaget for graden må ha et omfang på minimum
7,5 studiepoeng. Mindre enheter kan godkjennes av dekan dersom de samlet
utgjør minimum 10 studiepoeng innenfor samme fag/fagområde.
(3) Studenter som har fullført treårig utdanning av 180 studiepoengs omfang før 1.
januar 2003 vil ikke få tildelt bachelorvitnemål.
§ 10 Krav til graden master
(1) Krav til innhold og omfang i mastergrad omtales i forskrift av 1. desember 2005 nr.
1392 om krav til mastergrad.
(2) Alle studenter skal ha veiledning før masteroppgave leveres til sensur. Krav til
oppgaven og omfanget av obligatorisk veiledning skal omtales i emnebeskrivelsen til
masteroppgaven. Det inngås en skriftlig avtale mellom avdelingen og studentene om
veiledning.
(3) Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en
mastergrad, må minst 60 nye studiepoeng avlegges ved HiM. Dette inkluderer en ny
masteroppgave. Det kan ikke gis fritak for masteroppgaver på grunnlag av
tilsvarende arbeid i en tidligere grad.
§ 11
Krav til graden ph.d.
Krav til graden ph.d. (inkludert opptak, gjennomføring, fullføring, fellesgrader og
klageadgang) reguleres av forskrift 25. april 2013 nr. 481 for graden philosophiea
doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk.
§ 12
Forutsetninger for å tilkjennes ny grad
En student som tidligere er tildelt en grad, må gjennomføre minst 90 nye studiepoeng
på bachelornivå/ 60 nye studiepoeng på masternivå før det kan utstedes nytt
gradsvitnemål. Nye studiepoeng skal inkludere bacheloroppgave eller
masteroppgave, eller tilsvarende fordypning. Myndighet til å godkjenne innhold av
fordypning i ny grad ligger til dekan. Ny grad tildeles ikke for ny
studieretning/spesialisering innenfor samme studieprogram. Kandidaten må opplyse
om eventuelle vitnemål utstedt fra annet universitet eller høgskole.
§ 13 Reduksjon i studiepoeng
(1) Dersom studenten har avlagt eksamen i forskjellige emner hvis innhold helt eller
delvis dekker hverandre og disse skal inngå i ett og samme studium, skal det foretas
reduksjon i antall studiepoeng. Dekanen avgjør omfanget som skal reduseres.
(2) Overlapping i emneinnhold mellom emner eller studieprogram som inngår i
grunnlaget for en bachelorgrad, kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt.
Overlapping utover 10 studiepoeng må kompenseres med emner som er relevant for
studieprogrammet.
(3) For masterprogram, videreutdanninger og andre studier av mindre omfang kan
overlappingen ikke utgjøre mer enn 5 studiepoeng.
4
Kapittel 4 Studierett og permisjoner
§ 14 Studierett og studieprogresjon
(1) Studierett betinger at studenten registrerer seg og betaler pålagte avgifter innen
fastsatt frist. Dersom studieprogrammet krever utdanningsplan, må studenten
bekrefte utdanningsplanen hvert semester innen fastsatte frister, jf. uhl § 4-2.
(2) Retten til å fortsette et studium kan være regulert av særskilte krav for hvert enkelt
studium. Dette skal være beskrevet i studieplanen.
§ 15 Opphør av studierett
(1) Studieretten opphører når studiet er fullført og bestått. Det samme gjelder dersom
studenten
- selv trekker seg fra studiet
- ved forespørsel ikke fremlegger original dokumentasjon eller vitnemål brukt i
opptaket innen gitte frister
- ikke oppfyller vilkårene i § 13
- i løpet av et år ikke har avlagt studiepoeng, og ikke er innvilget permisjon.
§ 16 Tap av studierett
(1) Studieretten kan tapes når en student
- ikke kan fullføre studieprogrammet i inntil to år i tillegg til normert studietid,
eksklusive permisjoner. Det kan avtales individuell utdanningsplan som går utover
dette.
- har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne som i følge studieplanen skal
være bestått for å kunne fortsette studiet
- har gjennomført samme obligatoriske praksis to ganger uten bestått resultat.
(2) Der det fattes vedtak om utestengelse gjelder egne bestemmelser jf. uhl §4-8, §4-9 og
§4-10.
(3) Studenten skal varsles og ha anledning til å uttale seg før vedtak om tap av studierett
fattes. Vedtaket kan påklages til høgskolens klagenemnd.
§ 17 Permisjon fra studier
(1) Studenter må sende skriftlig begrunnet søknad om permisjon fra studiet.
(2) En student som får barn under studiene har rett til fødselspermisjon. Rett til
permisjon ved fødsel gjelder også far, jf. uhl § 4-5. Rett til permisjon gjelder også ved
førstegangstjeneste, ved sykdom og andre tungtveiende grunner. Normalt innvilges
permisjon for inntil ett år.
(3) En student i permisjon kan gis anledning til å gjennomføre eksamen i
permisjonstiden. Det forutsettes at studieavgift betales for det aktuelle semesteret.
(4) Studenter som er innvilget permisjon, har rett til å gjenoppta sine studier på
tilsvarende nivå som før permisjonen. Det forutsettes at studietilbudet fortsatt
eksisterer. Studiet må gjennomføres i henhold til gjeldende fag- eller studieplan på
det tidspunktet som de gjenopptar studiet.
5
Kapittel 5 Studieplaner og studienes organisering
§ 18 Studieåret
(1) Studieåret er på 40 uker og delt i to semestre. Rektor fastsetter
undervisningsterminer, jf. uhl § 3-8.
(2) Undervisning og ordinære eksamener avvikles innenfor studieåret.
§ 19
Etablering og nedlegging av studier
Studier med omfang utover 60 studiepoeng etableres og legges ned av
høgskolestyret selv. Dette gjelder også for eksternt finansierte studier og for
fellesgrader med et omfang på mer enn 60 studiepoeng. Avdelingsstyret fatter vedtak
om etablering og nedlegging av studier inntil 60 studiepoeng.
§ 20 Fastsetting av studieplan
(1) Studieutvalget fastsetter mal for emnebeskrivelser og fag-/studieplaner i samsvar
med krav i forskrift av 28. februar 2013 nr. 237 om tilsyn med utdanningskvaliteten i
(2)
(3)
(4)
(5)
(6)
høyere utdanning.
Emner og fag-/studieplaner skal godkjennes av avdelingsstyret.
Studieutvalget skal kvalitetssikre at fag-/studieplaner er beskrevet i henhold til
godkjent mal.
Studie- og emneplaner skal utarbeides med utgangspunkt i et fulltids studieår (60
studiepoeng) som innebærer en arbeidsmengde tilsvarende 1600 arbeidstimer.
Dekan fastsetter endringer i studieplaner for de studietilbud som allerede er vedtatt
opprettet.
Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger, obligatoriske
arbeidskrav og praksis skal omtales i emnebeskrivelsen.
§ 21 Utdanningsplan
(1) Det skal utarbeides en utdanningsplan i samarbeid mellom studenten og høgskolen
for alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer.
Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studentene skal kunne gjennomføre
planlagt studium eller studieløp på normert tid.
(2) Utdanningsplanen skal bekreftes hvert semester innen fastsatt frist.
(3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale med dekan.
Kapittel 6 Eksamen og sensur
§ 22 Definisjoner
Eksamen:
Vurderingsform. Alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for
fastsettelse av selvstendig karakter for et emne. En vurderingsform
kan omfatte flere deleksamener, og i så fall skal fastlegging av
samlet karakter (vekting) omtales i emnebeskrivelsen.
Vurderingsformen kan være individuell eller i fastlagte grupper.
6
Ordinær eksamen:
Den vurderingsform som holdes når undervisningen i et emne eller
del av emne er avsluttet.
Ny og utsatt eksamen:
Eksamen som arrangeres for studenter som har vært syke, eller har
hatt annet gyldig dokumentert fravær ved ordinær eksamen eller fått
ikke bestått til ordinær eksamen.
Obligatorisk arbeidskrav: Arbeidskrav som må være gjennomført og godkjent for å gi adgang
til/kvalifisere for eksamen.
Mappe:
Læringsmappe er en samling tekster og/eller andre arbeider som er
produsert gjennom en viss periode. Samlingen dokumenterer
prosess og/eller produkt, og skal vise studentens faglige
refleksjoner og kompetansemessige utvikling. Vurderingsmappe
består av et utvalg av arbeider fra mappa og danner grunnlaget for
vurdering. Prosessen for å bestemme hvilke element i
læringsmappa som skal telle med i mappevurderingen, skal
omtales i emnebeskrivelsen.
§ 23 Karaktersystem
(1) Ved vurdering benyttes seksdelt karakterskala A til F, som tilrådd fra Universitets- og
Høyskolerådet (UHR), der F er karakter for å ikke bestå vurderingen og ikke bli
tilkjent studiepoeng for emnet
(2) Vurderingen kan også graderes etter en todelt skala med karakterene bestått og ikke
bestått.
(3) Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og gir ikke uttelling i studiepoeng
(4) Mappevurdering består av ulike arbeider som skal vurderes samlet. Elementene som
vurderes må som helhet, ikke enkeltvis, være bestått for at vurderingen skal gi
bestått karakter
(5) Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere delvurderinger, gis endelig
karakter etter at alle delvurderingene er vektet og vurdert iht emnebeskrivelsen.
Sammenslåing av delvurderinger skal skje automatisk via det studieadministrative
systemet. Karakter A gis høyest tallverdi, og sammenslåingen skjer matematisk
(6) Dersom en kandidat har fremstilt seg til samme vurdering mer enn én gang, blir
beste karakter gjeldende
§ 24 Vurderingsformer
(1) Dekan fastsetter hvilken vurderingsform, evt. kombinasjon av vurderingsformer som
skal gjelde for et emne. Oversikt over hvilke vurderingsformer som er fastsatt for et
emne, skal omtales i emnebeskrivelsen. Det samme gjelder regler for vekting av de
enkelte vurderingsformer. Hvis ikke annet er beskrevet i emnebeskrivelsen, skal alle
vurderingene telle med og være bestått før endelig karakter blir gitt. Endring i
vurderingsform kan ikke gjøres etter emnets oppstart, uten at alle studenter registrert
på emnet skriftlig har akseptert endringen.
(2) Vurderingsformene skal i hovedsak legges opp slik at studentens klagerett jf. uhl § 52 og § 5-3 sikres.
7
§ 25 Bachelor- og masteroppgaver
(1) Dersom bachelor-/masteroppgaven vurderes til ikke bestått eller karakter F, kan en
ny eller omarbeidet oppgave med vesentlige endringer leveres til ny sensur en gang.
(2) Når en student har fått vurdert en masteroppgave til bestått resultat er det ikke
anledning til å få vurdert en ny masteroppgave innenfor det samme
studieprogrammet.
(3) En bachelor- eller masteroppgave som er vurdert bestått, kan ikke leveres inn til ny
vurdering, selv i omarbeidet form.
§ 26 Veiledet praksis
(1) Praksisstudier skjer under veiledning, og veiledningen skal være en kontinuerlig og
obligatorisk del av praksisvurderingen. Veiledet praksisvurdering er underlagt
forskrifter om rammeplan for utdanningene og skikkethetsvurdering.
(2) Ved veiledede praksisstudier der en student har fått praksisstudiet vurdert til "ikke
bestått", har studenten rett til å fremstille seg til samme eksamen (praksisstudiet)
maksimalt to ganger.
(3) Høgskolen har retningslinjer for gjennomføring av praksisstudier
§ 27 Eksamensplan
(1) Tidsperiode for den enkelte vurdering fastsettes av dekan, i samråd med studiesjef.
Tidspunkt kunngjøres på høgskolens nettsider. Eventuelle endringer skal være
kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres
ut fra særlig tungtveiende grunner.
(2) Dekan, i samråd med studiesjef, fastsetter tidsperiode for ny og utsatt eksamen. Nyog utsatt eksamen skal normalt være avviklet innen utgangen av påfølgende
semester.
(3) Studenter som ønsker å forbedre eksamenskarakter som er bestått skal melde seg
opp til ordinær eksamen, eller ny/utsatt eksamen dersom slik arrangeres.
(4) Grunnlaget for å arrangere ny eksamen er at én eller flere studenter ikke har bestått
eksamen og at en eller flere av disse melder seg opp til eksamen.
Grunnlaget for å arrangere utsatt eksamen er at en eller flere studenter har gyldig
fravær ved eksamen og at en eller flere av disse melder seg opp til eksamen.
(5) Ny og utsatt eksamen kan ha en annen vurderingsform enn ordinær eksamen.
(6) Unntak fra regelen om offentlig muntlig eksamen etter ønske fra student jf. uhl § 3-9
tredje ledd besluttes av dekan.
§ 28 Adgang til å avlegge eksamen
(1) Retten til å gå opp til eksamen er fastsatt i uhl. § 3-10. For å kunne gå opp til
eksamen må en student ha betalt semesteravgift i henhold til lov av 14. desember
2007 nr. 116 om studentsamskipnader med tilhørende forskrifter.
(2) For å få fremstille seg til vurdering, må studenten være semesterregistrert for
gjeldende semester. Det er studentens ansvar å registrere seg og melde seg til
vurdering innenfor de frister som er fastsatt og kunngjort av høgskolen.
8
(3) For å kunne ta eksamen, kan det være krav om at bestemte arbeidskrav skal være
fullført eller det kan være krav om å ha deltatt i obligatorisk undervisning og/eller
praksis. Disse bestemmelsene skal gå frem av studie- eller fagplan. Bare de
studenter som fyller disse kravene har rett til å gå opp til eksamen.
(4) Det er ikke anledning til å fremstille seg til vurdering i samme emnet mer enn tre
ganger unntatt for praksisstudier (jf. § 6.5). Ved ny eller utsatt eksamen gjelder det
pensum som var fastsatt siste gang det ble gitt undervisning i emnet. Studenten kan
etter søknad med særskilte grunner maksimalt innvilges et fjerde forsøk.
(5) Studenter som har mistet studieretten fordi antall forsøk til eksamen i et emne er
oppbrukt (jfr. § 15), kan søke opptak på nytt etter 3 år etter siste forsøk. Studenter
ved profesjonsstudier må i slike tilfeller gjennomføre hele studiet på nytt.
(6) Det skal gis tilbud om eksamen i et emne i inntil ett år etter at emnet ikke lenger
eksisterer på studieprogrammet.
§ 29 Oppmelding, trekk og fravær fra eksamen
(1) Oppmelding til eksamen skal skje via høgskolens nettsider. Informasjon om
gjeldende rutiner og frister for oppmelding kunngjøres på høgskolens nettsider.
(2) Det er studentens ansvar å kontrollere at oppmeldingene er korrekte.
(3) Trekk fra eksamen må skje seinest to uker før dato for start av vurderingen. Unntak
gjelder læringsmappe hvor frist er lik frist for siste innlevering i læringsmappa.
Melding om trekk gjøres via høgskolens nettsider. En student som har trukket seg fra
en eksamen regnes som ikke å ha vært oppmeldt til denne, og kan derfor ikke
fremstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamen.
(4) Uteblivelse fra eksamen regnes som ett forsøk, med mindre studenten leverer gyldig
legeerklæring. Frist for å levere legeerklæring er syv dager, regnet fra dato for slutt
av eksamen. Ved gyldig fravær kan studenten fremstille seg til utsatt eksamen.
(5) Annullering av eksamen av grunner som omtalt i § 34 regnes som ett forsøk.
§ 30 Tilrettelegging ved eksamen
(1) Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger i
forbindelse med eksamen, må søke om dette ved semesterstart eller innen fastsatte
frister. Behovet må dokumenteres med attest av nyere dato fra lege eller andre
sakkyndige. Attestasjonen må inneholde en spesifikasjon av behovet for spesielle
ordninger i en eksamenssituasjon.
(2) Spesielle ordninger kan gis i form av fysiske tilrettelegginger, hjelpemidler og/eller
utvidet tid til eksamen.
(3) Studenter som følger et emne/undervisning som ikke går på deres morsmål, gis
anledning til å bruke tospråklige ordbøker ved skriftlig skoleeksamen. Ordboka skal
være i papirutgave og originalinnbundet. Elektroniske ordbøker er ikke tillatt. I
spesielle tilfeller kan en student på et norsk emne etter søknad få oppgaveteksten på
engelsk og lov til å levere sine besvarelser på engelsk, dersom ikke annet er bestemt
i studie- /fagplan eller emnebeskrivelsen.
9
(4) Studenter med dysleksi kan gis anledning til å bruke aktuelle hjelpemidler ved skriftlig
skoleeksamen.
(5) Alternative eksamensformer kan i særlige tilfeller benyttes for studenter som ikke kan
gjennomføre eksamen med ordinær eksamensform. Dekanen avgjør slik søknad.
§ 31
Bruk av hjelpemidler ved skriftlig eksamen
Dekan fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt ved vurderingsformen i et emne.
Tillatte hjelpemidler skal framgå av emnebeskrivelsen. Tillatte hjelpemidler opplyses
også ved oppgaveteksten. Studentene har plikt til å sette seg inn i hva som er lovlige
hjelpemidler ved den gjeldende eksamen.
§ 32 Sensur
(1) Dekan oppnevner sensorer. Det bør utarbeides sensorveiledning eller
løsningsforslag i forbindelse med sensur av skriftlige eksamener. Hvis slike
(2)
(3)
(4)
(5)
(6)
(7)
utarbeides skal de være tilgjengelig for sensor før vurderingen starter og tilgjengelig
for studentene når sensur foreligger.
Ved hvert studieprogram skal det normalt benyttes ekstern sensor i tillegg til intern i
minimum ett emne pr. årstrinn, utvalgt av dekan. Ekstern sensor kan ikke ha vært
ansatt ved HiM det siste året. Muntlig eksamen skal ha minst to sensorer. Dersom to
sensorer ikke blir enige om karakterfastsetting, skal en tredje sensor trekkes inn.
Ved masteroppgaver, muntlig vurdering som er tilknyttet enten bachelor- eller
masteroppgaver, og ved klagesensur jf. uhl § 3-9 femte ledd skal det være minst to
sensorer, hvorav minst én ekstern. Ved bacheloroppgaver bør det være to sensorer,
hvorav en ekstern.
Tilsynssensor. Ekstern evaluering av vurderingsordningene, jf. uhl § 3-9 første ledd,
kan gjennomføres for deler av et studieprogram eller for ett eller flere studieprogram
samlet. Innen hvert studieprogram skal dekan tilse at det gjennomføres ekstern
evaluering av vurderingsordningene minimum hvert femte år.
Ekstern sensor ved masterstudium må ha førstekompetanse.
Sammensatt vurdering. Forbedring av karakter for én del av sammensatt vurdering
fører ikke til at de andre delene skal vurderes på nytt.
Sensur, inklusive klagesensur, skal foreligge innen tre uker jf. uhl § 3-9 fjerde ledd.
For klagesensur løper tre ukers frist fra klagefrist. Særskilte grunner kan gi utvidet
frist. Sensur skal være tilgjengelig senest første virkedag etter sensurfristen.
Kunngjøring av eksamensresultat gjøres fortløpende via høgskolens nettsider når
sensur er innlevert av sensor. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med
sensuren
10
Kapittel 7 Klage og fusk
§ 33
Klage over formelle feil
Klage over formelle feil ved eksamen eller sensur behandles etter uhl § 5-2. Slik
klage avgjøres av høgskolens klagenemnd, etter først å ha vært behandlet av
førsteinstans.
§ 34 Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting
(1) Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting behandles etter uhl § 3-9 femte
ledd og § 5-3. Ved klagebehandling sendes oppgaveteksten, klagers besvarelse
samt sensorveiledning til klagesensorene.
(2) Krav om begrunnelse og klage over karakterfastsettelse fremsettes overfor
høgskolen iht. gjeldende prosedyre
(3) Ved klage på karakterfastsettelsen ved gruppeeksamen, må alle studentene i gruppa
være enige i og samlet skrive under på klagen, jf. uhl § 5-3. Unntak fra denne
bestemmelsen kan vedtas av dekan, og skal omtales i emnebeskrivelsen.
(4) Studenten kan bare klage på sluttkarakteren, ikke på enkeltdeler innenfor en
vurderingsordning, jf. uhl § 5-3. Unntak fra denne bestemmelsen kan vedtas av
dekan, og skal omtales i emnebeskrivelsen.
(5) Når vurderingsformen består av både skriftlig og muntlig vurdering, kan
karakterfastsettelsen påklages. Ny muntlig del må gjennomføres etter at skriftlig del
er vurdert på nytt.
(6) Ved klage på en eksamen som består av gruppedeler og individuelle deler, kan
gruppedelene bare sensureres på nytt hvis alle gruppemedlemmene klager på den
samlede karakterfastsettelsen.
(7) Fremmes klage over karaktersetting før vitnemål er utferdiget, vil vitnemålet ikke bli
utstedt før klagen er ferdig behandlet. Dersom studenten har mottatt vitnemålet, må
det returneres til høgskolen før klagen tas til behandling.
§ 35 Fusk og forsøk på fusk
(1) Det regnes som fusk når en student handler i strid med retningslinjene for eksamen,
eller i studieløpet for øvrig. Eksempler på slike tilfeller:
- benytte eller ha tilgjengelig ulovlige hjelpemidler i forbindelse med
gjennomføring av eksamen
- benytte eller ha tilgjengelig mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr i
forbindelse med gjennomføring av eksamen
- presentere andres arbeid som sitt eget (plagiat)
- ureglementert samarbeid mellom kandidater eller grupper
- urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamen
- falsk registrering av studieaktivitet
(2) Fusk og forsøk på fusk behandles etter uhl § 4-7 og § 4-8. Følgende reaksjoner kan
gjøres gjeldende for studenter som fusker eller forsøker å fuske:
- annullering av eksamen eller prøver jf. uhl § 4-7
11
-
utestenging fra høgskolen og fratakelse av retten til å gå opp til eksamen ved
andre institusjoner under samme lov i inntil ett år jf. uhl § 4-8.
(3) Forsettlig medvirkning til fusk behandles etter uhl § 4-8 tredje ledd.
(4) Høgskolens klagenemnd fastsetter reaksjonsform ved fusk, forsøk på fusk og
forsettlig medvirkning til fusk. Studenter som får annullert eksamen etter uhl § 4-7,
har kun adgang til å fremstille seg til påfølgende ordinær eksamen.
Kapittel 8 Vitnemål og karakterutskrifter
§ 36 Vitnemål og Diploma supplement
(1) Vitnemål utstedes etter avsluttet grad jf. kap.3. Vitnemål utstedes automatisk.
(2) Studenter kan reservere seg mot utstedelse av vitnemål.
(3) Diploma Supplement utstedes automatisk.
(4) Vitnemål kan utstedes etter § 8 og § 9 etter søknad vedlagt relevant dokumentasjon.
(5) Vitnemål utstedes for rammeplanstyrte utdanninger også etter gyldighetsdato for
utdanningen, forutsatt at studenten har avsluttet sin utdanning før gyldighetsdato
utløper.
(6) Vitnemålet gir informasjon om utdanningen/graden, personalia om studenten og
tidspunkt for gjennomføring. Læringsutbytte på studieprogramnivå inkluderes i
vitnemålet.
(7) Vitnemål utstedes bare en gang. Ved tap av vitnemål kan det etter søknad utstedes
duplikat, som merkes som duplikat. Det kreves avgift for utstedelse av
duplikatvitnemål.
§ 37 Karakterutskrift
(1) Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller
yrkesutdanninger dokumenteres ved karakterutskrift.
(2) Karakterutskrift gis ved forbedring av karakter som alt inngår i vitnemål eller ved å ta
emner som ikke inngår i grad.
Kapittel 9 Utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse
§ 38
Utfyllende bestemmelser
Innenfor rammene av denne forskrift kan rektor fastlegge utfyllende bestemmelser.
§ 39
Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1.8.2015. Følgende forskrifter opphører samtidig:
- Forskrift om eksamen ved HiMolde (FOR-2006-03-01-4883)
- Forskrift om bachelorgrad ved HiMolde (FOR-2006-03-01-4896)
- Forskrift om opptak til masterprogrammer ved HiMolde (FOR-2011-05-25-551)
- Forskrift om opptak til mastergrad, HiMolde (FOR-2005-06-13-589)
12
24/15 Anskaffelsesstrategi for Høgskolen i Molde (2015-2019)
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00336-1
Kari Gagnat
Saksgang
1 Høgskolestyret
Møtedato
07.05.2015
Saknr
24/15
Styret vedtar vedlagte anskaffelsessstrategi som styrende for Høgskolen i Molde sitt
arbeid på innkjøpsområdet i perioden 2015-2019.
Styret ber om årlig tilbakemelding gjennom rapportering på mål, tiltak og
måleparametre.
Saksutredning
HiMolde har per i dag en anskaffelsesstrategi som er tre år gammel og varer til 2016.
Denne er ikke godt tilpasset høgskolen internt og ikke produkt av en intern prosess.
Vi er pålagt av KD å ha strategi og mål på anskaffelsesområdet for å forbedre oss
både på operativt og strategisk nivå.
Det vurderes som viktig at HiMoldes ansatte og ledere har et eierforhold til
anskaffelsesstrategien for at HiMolde skal ha nytte av et slikt strategisk dokument.
Det er viktig at anskaffelsesstrategien er tilpasset HiMoldes overordnede strategi og
prioriteringer. Vi er nå i ferd med å bygge opp en anskaffelsesfunksjon som skal
være dekkende for HiMoldes behov innenfor kjøp av varer og tjenester. Med en
dedikert ressurs på innkjøp og fokus på innføring av Ehandel ser vi behovet for et
fullverdig strategidokument med eierskap i organisasjonen.
For å utarbeide ny strategi ble det i høst satt ned en arbeidsgruppe med mandat fra
ledergruppa «å kartlegge nåværende situasjon i virksomheten innen
anskaffelsesområdet. Basert på innhentet informasjon vil det bli utarbeidet en
anskaffelsesstrategi og handlingsplan som beskriver konkrete tiltak som bør
gjennomføres for å forbedre anskaffelsesområdet i virksomheten.».
Arbeidsgruppa har bestått av;
IT-sjef Kjetil Kroknes
Avdelingsleder Geir Arne Svenning
Tekniker Geir Johnny Huse
Seniorrådgiver Grete Rødal
Førstekonsulent Karin Karlsen Borgestrand
Rådgiver Helen Cecilie Wold (prosjektleder)
Personal- og økonomidirektør Kari Gagnat (prosjekteier)
En anskaffelsesstrategi er et sett av grunnleggende langsiktige mål for
anskaffelsesfunksjonen. Den fastsetter prioritering av aktiviteter og nødvendige
ressurser for å nå målene. Vi har valgt å ikke formulere mål på oppfyllelse av lover og
regler. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA/FOA) er vi forpliktet til å følge.
Vi er ennå ikke kommet dit at vi har konkurranseutsatt alt vi etter regelverket skal.
6
Senest ble dette påpekt av riksrevisjonen ved revisjon av regnskapsåret 2014.
Nåværende strategi har med en målsetting om at «innkjøp skal gjennomføres i tråd
med gjeldende lover og forskrifter». Arbeidsgruppa har vurdert fortsatt å ha med en
slik formulering siden vi ennå ikke er kommet dit at vi har full oppfyllelse. Vi har i
stedet valgt å la dette ligge som en forutsetning for målsettingene i den nye
anskaffelsesstrategien. Strategiens mål konsentrerer seg i stedet om hvordan vi skal
oppnå innkjøpsfaglig godt arbeid med sikte på å være økonomisk effektive og dekke
høgskolens behov.
Anskaffelser utgjør en stor del av det totale budsjettet og en god
anskaffelsesfunksjon er viktig for virksomhetens totale måloppnåelse. Hensikten med
anskaffelsesstrategien er å øke verdiskapningen i virksomhetens anskaffelser
gjennom klare mål, planer og aktiviteter. Som forvalter av offentlige midler har vi også
et viktig samfunnsansvar. Vi skal fremme konkurranse, likebehandling og
forutberegnelighet for leverandørene (LOA §5) og bidra til økt verdiskapning ved at
samfunnet sikres best mulige varer og tjenester til riktig kostnad.
Det siste året har det skjedd store positive endringer på innkjøpsområdet ved
HiMolde. Vi har prioritert og satt av en større personalressurs, fått mer fokus på
innkjøp i organisasjonen og vi har sett mange eksempler på at det lønner seg å
prioritere tid på anskaffelser i forkant av at kontrakter inngås. Vi har mange som
foretar innkjøp på høgskolens vegne. For at vi skal bli enda bedre på området er det
nødvendig med fortsatt opplæring og informasjon til ansatte og ledelse, og at vi
fortsatt jobber med å definere struktur og prosesser som er hensiktsmessig for å nå
målsettingene.
Arbeidet med anskaffelsesstrategi ble startet opp parallelt med de andre
institusjonene i SAK Innkjøp delprosjekt NTNU, bestående av NTNU, HiST, HiNT,
HiVo, HiÅ og HiM . Det siste målet i strategien med tilhørende tiltak og
måleparametre, er etter ønske fra økonomidirektørene på de fem høgskolene felles.
De ønsket at høgskolene skulle finne felles måleparametre på 4-5 punkter for å
kunne måle oss mot hverandre og derigjennom stimulere til framdrift. Tanken var at
alle skulle ha tilsvarende punkt i sin strategi. På grunn av strukturendringer i sektoren
vil trolig ikke disse formuleringene gå igjen i anskaffelsesstrategiene slik som først
tenkt, men samarbeidet mellom deltakerne fortsetter og fokus på oppfølgingen av
måleparameterne tilsvarende.
Den kommende strategien vil ha en varighet fra 1. mai 2015 til 30. april 2019.
For å holde fokus på å oppfylle målene i anskaffelsesstrategien, foreslår
arbeidsgruppa at innkjøpsansvarlig som et minimum rapporterer årlig til styret på
oppsatte mål, tiltak og måleparametre.
Vedlegg:
Forslag til Anskaffelsesstrategi for Høgskolen i Molde (2015-2019)
Vedlegg til sak
7
Anskaffelsesstrategi for Høgskolen i Molde 01.05.2015 til 30.04.2019
Høgskolen i Moldes anskaffelser skal være økonomisk effektive og dekke høgskolens behov.
Mål
Tiltak
Måleparametre
1
Anskaffelser skal være basert på langsiktig
planlegging med gjennomtenkte
leverandørstrategier.
1.1
1.2
Klare ansvarslinjer
Fireårig innkjøpshjul
1.1.1/
1.2.1
Eksistens/ informasjon/revisjonsplan av dokument
2
Kvalitetssikrede anskaffelsesprosesser
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
Begrenset antall bestillere
Alle bestillere må gjennomgå opplæring
Rolleavklaring - fullmaktsmatrise
Prosedyrer -Enhetlig metodikk
Ehandel
Bruk av Konkurransegjennomførings- (KGV) og kontraktsadministrasjonsverktøy (KAV)
2.1.1
2.1.2
2.3.1/
2.4.1
2.5.1
2.6.1
Antall refusjonskrav
Antall kurs/ % opplæring
Eksistens/ informasjon/revisjonsplan av dokument
80% eFaktura
100%
3
HiMolde skal ha omdømme som en
profesjonell innkjøper.
3.1
3.2
3.3
3.4
Informasjon på hjemmesiden
Årlig leverandørdag
Oppdatert leverandørportal med framtidige utlysninger
Leverandørdialog
3.1.1
3.2.1
3.3.1
Knapp på 'Om HiMolde'. Eksistens av info
Antall
Andel utlyste aktuelle og kommende forespørsler
Andel konkurranser med kontakt med
leverandørmarkedet i forkant av konkurranser
Antall konkurranse med forhandling
3.4.1
3.4.2
4
5
Økonomisk innsparing på 3 % p.a.
Tilstrekkelig kompetanse til å kunne
gjennomføre juridisk korrekte og
innkjøpsfaglig gode anskaffelser.
4.1
4.2
Rammeavtaledekning
Fokus på konkurranser med størst besparelse
4.3
Rapportering til ledelsen ved oppstart av anbudskonkurranse og etter leverandør er valgt
5.1
5.2
Informasjon på hjemmesiden
Generell info til alle ansatte - allmøte / adm.plenum
5.3
Årlig innkjøperdag BDM med info fra innkjøp - kurs i KGV, bestillingssystem og Forskrift om off.anskaffelser (FOA)
Anskaffelsesteam
Dedikert innkjøpsfaglig ressurs
Kvartalsvis internt innkjøpsforum
5.4
5.5
5.6
6
7
Søke samarbeid med lokale aktører.
Effektiv ressursutnyttelse og
stordriftsfordeler gjennom samarbeid og
parallelle prosesser med andre institusjoner
i UH-sektoren.
6.1
6.2
4.1.1
4.1.2
4.1.3
4.3.1
Målt ifht til tidl priser
Målt ifht regnskap tidl år
Målt ifht budsjett
Andel konkurranser med informasjonsmail før og
etter
5.1.1
5.2.1
5.2.2
5.3.1
5.4.1
Eksistens av info
Grad/ antall av informasjon
Full avtaledekning
Antall kursdager
Andel konkurranser med etablert anskaffelsesteam
Eksistens
Antall
5.5.1
5.6.1
6.1.1
6.2.1
Eksistens
Andel lokale tilbydere
6.3
Knutepunkt Møre og Romsdal og eventuelt andre lokale samarbeidsfora
Søke å gi mulighet for lokale leverandører å levere tilbud (invitere til konkurranser, flere leverandører på avtalene
m.m.)
Felles anskaffelser med andre lokale offentlige aktører.
6.3.1
Antall felles avtaler
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
Øke bruk av Bestillingssystem (e-handel) målt mot mottatte fakturaer, inkl Rolle og ansvarsavklaring
Øke antallet felles rammeavtaler
Beskrive og forenkle interne anskaffelsesprosesser - så langt som mulig felles
Kompetansedeling og heving
Økt bruk av elektroniske verktøy – KGV, KAV, efaktura
7.1.1
7.1.2
7.2.1
Andel bruk av bestillingsløsningen
Andel leverandør > 100.000 uten avtale
Antall felles rammeavtaler
7.5.1
Andel eFaktura
25/15 Oppdatering og sammenslåing av 1) Reglement for intern
organisering og styring og 2) Delegasjon av myndighet fra styret
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00342-1
011
Jørn Roger Gustad
Saksgang
1 Høgskolestyret
Møtedato
07.05.2015
Saknr
25/15
Fremlagte dokument godkjennes.
Saksutredning
To av styringsdokumentene for høyskolen (begge etablert i 2005) er utdaterte ift
senere oppdateringer, og foreslås sammenslått:
1) Reglement for intern organisering og styring
2) Delegasjon av myndighet fra styret
Reglementene er temamessig delvis overlappende slik at det anses formålstjenstlig å
slå dem sammen for å sikre oversikt, og lettere gjenfinning. I det vedlagte er det to
versjoner;
1) renskrevet og 2) versjon med spor endring og referanse til vedtak. Sistnevnte
versjon legges ved for at historikken i saken skal kunne følges, samt at styret skal
kunne se logikken bak endringene i klartekst. I sistnevnte er referansene til
ovennevnte dokumenter markert med fargen grønn 1) og turkis for 2).
I tillegg til noen få språklige justeringer er det tatt inn en justering av antall
medlemmer i valgstyret (jf pkt 2.4), der det foreslås å øke antall medlemmer fra 1-2
fra tilsatte i teknisk/administrative stillinger. Dette for å forsterke den administrative
støtten i arbeidet.
I gjeldende reglement står at organiseringen av studielederfunksjonen avgjøres av
styret, mens det nå foreslås overført til avdelingsstyret. Maksimal tidsressurs er
fastsatt til 50 prosent, som nå foreslås strøket.
Med den foreliggende forskrift om opptak, studier og eksamen ivaretas de
substansielle forholdene som er tatt inn i grunnlagsdokument 2) over. Det foreslås
derfor å stryke teksten fullstendig i dette dokumentet.
Det foreslås videre å tydeliggjøre at dokumentet kan oppdateres fortløpende i tråd
med styrets beslutninger. Dokumenttittelen settes til Ansvar, myndighet og
organisering ved Høgskolen i Molde.
Vedlegg:
1) Ansvar, myndighet og organisering ved Høgskolen i Molde – renskrevet
2) Ansvar, myndighet og organisering ved Høgskolen i Molde – med sporing
8
Vedlegg til sak
9
Ansvar, myndighet og organisering ved Høgskolen i Molde
Innledning
Styret er det øverste organet ved høgskolen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten
holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt, i samsvar med gjeldende bestemmelser
og mål fastsatt av overordnet myndighet. Høgskolen er organisert med valgt rektor og todelt
ledelse.
Alle beslutninger ved høyskolen som er truffet av andre enn styret, skjer etter delegasjon fra
styret og på styrets ansvar.
Ved mindre justeringer i reglementet behandles disse administrativt.
1.0 Avdelinger
Høgskolens faglige virksomhet er organisert i avdelinger. Avdelingene har ansvar for
undervisning, forskning og utviklingsarbeid, formidling og annen faglig virksomhet på sine
fagområder, herunder faglig innhold i studieprogrammene og gjennomføring av disse. Etter
styrevedtak 11.12.2013 er Høgskolen i Molde fra 1.8.2014 organisert med tre faglige enheter:
- Avdeling for helse- og sosialfag.
- Avdeling for økonomi og samfunnsfag.
- Avdeling for logistikk
1.1 Avdelingsleder (dekan)
Hver av avdelingene ledes av en dekan, som har et samlet faglig og administrativt ansvar for
avdelingens virksomhet. Dekanene tilsettes etter offentlig kunngjøring og rapporterer til rektor og
høgskoledirektør. Dekanen har ansvar for kvalitet og effektivitet i det faglige arbeidet i avdelingen
og skal utvikle dette innenfor de overordnede mål og strategier som er fastsatt. Dekanen skal
sørge for kvalitetssikring av undervisning og forskning og har ansvar for personalledelse og
utvikling av et godt og aktivt arbeids- og læringsmiljø for tilsatte og studenter. Dekanen har også
økonomiansvar og anvisningsmyndighet for avdelingsbudsjett og skal sørge for at virksomheten
skjer i samsvar med gjeldende bestemmelser og retningslinjer. Dekanen er leder i avdelingsstyret
jf. 1.2.
Ved hver avdeling skal det være en stedfortreder for dekanen.
Styret har 18.9.2014 fastsatt stillingsbeskrivelse for dekan.
1.2 Avdelingsstyre
Styret har den 30.4.2014 fastsatt mandat og sammensetning for de tre avdelingsstyrene, jf. lov
om universiteter og høgskoler § 9-1 (2)
Avdelingsstyrets sammensetning
Avdelingsstyret består av:
• dekan
• fire representanter valgt av og blant undervisnings- og forskningspersonalet
• en ansatt valgt av og blant administrativt ansatte ved høgskolen
• to studenter
Dekanen er leder av avdelingsstyret.
Om avdelingsstyret selv ønsker det kan man utvide styret med et eksternt medlem.
Kontorsjef har møte- og talerett i avdelingsstyret, og har i tillegg ansvar for styrets
sekretærfunksjon.
Avdelingsstyrets mandat (utfyllende mandat 1)
1
http://kvalitet.himolde.no/STK_039
Avdelingsstyret er avdelingens øverste organ og har ansvar for at den faglige virksomhet ved
avdelingen holder høy kvalitet og videreutvikles.
Avdelingsstyret skal legge til rette for at dekanen kan utøve sitt faglige og administrative
lederansvar.
1.3 Studieleder
Ved avdelingene skal det være studieledere med faglig-administrativt ansvar for gjennomføring
og videreutvikling av de enkelte studieprogram. Studielederens oppgaver er knyttet til
undervisning og studentenes gjennomstrømning i studiet, med særlig vekt på områder som
læringsmiljø, studentoppfølging, evaluering og kvalitetssikring. Studieleder har en koordinerende
funksjon og skal bidra til sammenheng og helhet i opplegg og gjennomføring av studietilbudene,
samt til markedsføring, rekruttering og kontakt med arbeidslivet.
Studieledere utpekes av avdelingsstyret og har dekanen som næreste overordnede. En
studieleder kan ha ansvar for flere beslektede studieprogram. Antall studielederfunksjoner og
ansvarsområde for disse fastsettes av styret. Det avsettes tidsressurs for oppgaven som
studieleder, maksimalt begrenset til 50 % av et årsverk. Funksjonstiden er 2 år med start 1.8.
Studieleder er leder for kvalitetsteam innenfor sitt område, jf. 1.4, og medlem i Studieutvalget.
jfr. 2.1. Styret kan fastsette funksjonsbeskrivelse for funksjonen som studieleder.
1.4 Kvalitetsteam
Ved avdelingene skal det være kvalitetsteam knyttet til de enkelte studietilbudene. Disse
oppnevnes av avdelingsstyrene. Funksjonsperioden er den samme som for studieledere.
Studieleder er fast leder for kvalitetsteam innenfor sitt ansvarsområde. De består for øvrig av en
til tre faglig tilsatte som underviser ved vedkommende studieprogram og to tillitsvalgte
studentrepresentanter. De studenttillitsvalgte kan representere studentene på flere beslektede
studieprogram. Kvalitetsteamene skal være en støtte for studielederen i ledelsen av
studieprogrammet. De har ansvar for å vurdere både faglig innhold/organisering og undervisning
og pedagogiske spørsmål, med et særlig ansvar for læringsmiljø, kvalitetssikring og evaluering av
undervisning og studier.
Kvalitetsteamene skal sikre god kontakt og informasjonsutveksling mellom studentene og
undervisningspersonale/studieledelsen. Kvalitetsteamene skal være en arena for drøftinger av
opplegg, gjennomføring og videre utvikling av de enkelte studier. De er i utgangspunktet ikke
tillagt formell beslutningsmyndighet, men gjennom særskilt vedtak kan de gis slik myndighet på
bestemte områder.
1.5 Viserektor for forskning
HiMolde har fra 1.8.2014 viserektor for forskning.
Viserektor for forskning har et spesielt ansvar for å styrke forskningens omfang, posisjons og
kvalitet. Viserektor for forskning utnevnes av rektor og skal ha hovedansvar for
forskningsledelsen ved institusjonen. Vedkommende skal sammen med dekanene ha ansvaret for
forskningen ved avdelingene og i forskningsgruppene. Viserektor rapporterer til rektor.
1.6 Doktorgradsutvalg i logistikk
Med ny faglig organisering fra 01.08.14 organiseres PhD-programmet i logistikk
under Avdeling for logistikk. Utvalget har 6 medlemmer, inkludert en representant for
stipendiatene. I tillegg har viserektor møte- og talerett.
Lederen for doktorgradsutvalget velges av avdelingsstyret ved Avdeling for logistikk.
Vedkommende velges samtidig som medlem i Forskningsutvalget der også
avdelingens dekan er medlem. Avdelingsstyret for Avdeling for logistikk velger
ytterligere to medlemmer i doktorgradsutvalget. De to siste medlemmene velges en
hver fra de andre avdelingene ved HiM.
Medlemmenes funksjonstid er 2 år. Utvalgets leder har dobbeltstemme ved
Stemmelikhet
1.7 Doktorgradsutvalg i helse- og sosialfag
Doktorgradsutvalget i helse- og sosialfag har seks medlemmer, tre fra høgskolen i
Molde og tre fra Høgskulen i Volda. Leder av utvalget skal gå på omgang mellom
institusjonene og ha en funksjonstid på to år. Vedkommende skal være
professorkompetent. Fra Høgskolen i Molde har viserektor for forskning møte- og
talerett.
To av de tre medlemmene fra Høgskolen i Molde velges av avdelingsstyret ved
Avdeling HS. En av disse er lederen for utvalget, som dermed også velges til
Forskningsutvalget. I de periodene HiM ikke har lederen i doktorgradsutvalget velges
det en nestleder som representerer avdelingen i Forskningsutvalget. De to andre
avdelingene ved HiM velger vekselvis det tredje medlemmet og varamedlem for
denne.
stemmelikhet.
2.0 Felles kollegiale organer
2.1 Studieutvalg
HiMolde skal ha et studieutvalg med slik sammensetning: Alle studielederne og to studenter
oppnevnt av studenttinget. Dekanene, eller den denne bemyndiger, er fast medlem av
Studieutvalget. Utvalgets leder oppnevnes av rektor. Funksjonsperioden for
studentrepresentantene er 2 år.
Studieutvalget behandler spørsmål av betydning på studie- og studentrelaterte områder som
studentrekruttering, opptak, undervisning og eksamen, herunder internasjonalisering og
studentutveksling. Utvalget har et særlig ansvar for systemer og rutiner for kvalitetssikring og
evaluering av studier og undervisning og skal bidra til informasjonsutveksling og koordinering
mellom de ulike studieprogrammene. Utvalget legger fram forslag til forskrifter og retningslinjer
på aktuelle områder og kan etter styrets bestemmelse tillegges beslutningsmyndighet på
bestemte saksområder, herunder søknader fra studenter.
2.2 Forskningsutvalg
Forskningsutvalget blir ledet av viserektor for forskning og har følgende medlemmer:
• Viserektor for forskning
• Dekanene (3 medlemmer)
• Lederne fra doktorgradsutvalgene
• Et medlem fra avdelinger uten doktorgradsutvalg
Forskningsutvalget har en funksjonstid på 2 år.
Utvalgets viktigste oppgave er å legge til rette for og stimulere forskning, utredning, faglig
utviklingsarbeid og formidling. Utvalget skal bidra til å utvikle samarbeid mellom ulike fagområder
i høyskolemiljøet og mellom høyskolen og eksterne aktører i arbeids- og samfunnsliv. Utvalget
skal også arbeide for kompetanseheving og -utvikling blant de faglige tilsatte og, drøfte spørsmål
om forskningsprofil og faglige innretninger og prioriteringer, herunder studietilbud på høyere
grads nivå, samt medvirke til å profilere høyskolens forskning og faglige virksomhet i forhold til
omgivelsene, herunder internasjonalt forskningssamarbeid.
2.3 Formidlingsutvalget
Formidlingsutvalget har ansvar for HiMs forskningsformidling og populærvitenskap.
Utvalgets ansvar omfatter prosjekter som p.t. Forskningsdagene, Popvit og
samarbeidet med Bjørnsonfestivalen, men også annen forskningsformidling. Utvalget
ledes av viserektor og har ett medlem fra hver av avdelingene, valgt av
avdelingsstyrene. Utvalget har også inntil tre medlemmer fra administrasjonen (f.eks.
informasjonsavdeling, bibliotek, EUV) utpekt av høgskoledirektøren.
Medlemmenes funksjonstid er 2 år.
2.4 Valgstyre
HiMolde skal ha et valgstyre på fire medlemmer/varamedlemmer med slik sammensetning:
1 medlem fra tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger
2 medlemmer fra tilsatte i teknisk/administrative stillinger
1 medlem fra studentene
Valgstyret oppnevnes av høyskoledirektøren og funksjonsperioden følger styrets funksjonstid.
Valgstyret har ansvar for forberedelse og gjennomføring av valg til høyskolens organer.
Det tar imot og bekjentgjør forslag på kandidater, men har ingen selvstendig funksjon som
nominasjonskomité. Medlem av valgstyret kan bringe en avgjørelse inn for klagenemnda. Det er
etablert et eget reglement for valg til styringsorganer 2.
2.5 Ledergruppe
HiMolde skal ha en ledergruppe bestående av rektor, høyskoledirektør, prorektor, dekanene,
avdelingsleder EUV og informasjonssjef.
Den er et kontakt- og samrådingsorgan som kan ta opp ethvert spørsmål av betydning for
høyskolens drift og utvikling. Gruppen har et særlig ansvar for strategiske og overordnede
vurderinger og skal bidra til en best mulig utnyttelse og utvikling av høyskolens materielle og
menneskelige ressurser. Ledergruppen skal vurdere ressursdisponering, prioriteringer og
satsingsområder i forhold til budsjett og aktuelle utfordringer høyskolen står overfor.
3.0 Lov- og avtalefestede organer
Høyskolen er pålagt å ha en rekke kollegiale organer for bestemte funksjoner.
Slike organer er særskilt hjemlet og regulert i lov- og avtaleverk og er ikke beskrevet i dette
styringsreglementet. Eksempler er arbeidsmiljøutvalg, læringsmiljøutvalg, likestillingsutvalg,
tilsettingsutvalget, tilsettingsråd og klagenemnd.
4.0 Generelle regler om styringsorganer
4.1 Plikt til å utføre tillitsverv
Medlem av styringsorgan eller utvalg har plikt til å møte hvis vedkommende ikke har gyldig forfall
og plikt til å delta i forhandlingene og avgi stemme. Det kan ikke stemmes blankt ved annet enn
valg.
4.2 Møteordning
Styringsorganer og utvalg treffer sine vedtak i møte. Organet er vedtaksført når minst 2/3 av
medlemmene er til stede. Lederen for det enkelte organ sørger for at det holdes møter når det
trengs. Det skal også innkalles til møte når rektor, høyskoledirektør eller halvparten av
medlemmene krever det. Møtene holdes normalt for åpne dører. Vedkommende organ kan
beslutte at møtet skal lukkes eller at en bestemt sak behandles for lukkede dører.
Rektor og høyskoledirektør har møte-, tale- og forslagsrett i alle høyskolens organer.
4.3 Avstemninger
Vedtak treffes med alminnelig flertall hvis ikke annet er bestemt i lov eller reglement.
Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Avstemning skjer ved stemmetegn.
2
http://kvalitet.himolde.no/KS_STK003
Avstemning ved valg og tilsettingssaker skal skje skriftlig hvis ett av medlemmene krever det.
Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning.
4.4 Møtebok
Det skal føres møtebok for alle møter i kollegiale organer der det treffes vedtak.
5.0 Andre saker
Disponering/tildeling av vikarmidler innenfor budsjettrammen gjøres av rektor.
Antall studielederfunksjoner og ansvarsområder for disse fastsettes av vedkommende dekan.
Høyskolens FoU-melding utarbeides av rektor i samarbeid med forskningsutvalget.
Arbeidsgiverrepresentanter i arbeidsmiljøutvalget og likestillingsutvalget oppnevnes av
høyskoledirektøren.
Endringer og tilpasninger i eksisterende studie- og fagplaner fastsettes av rektor, etter forslag fra
vedkommende dekan.
Detaljerte emne- og kursbeskrivelser i tilknytning til studie- og fagplaner skal godkjennes av
vedkommende dekan.
Retningslinjer for utdanningsplaner fastsettes av studieutvalget.
Forskrift om opptak til mastergradsstudier fastsettes av studieutvalget.
Søknader og andre saker fra enkeltstudenter om studiemessige forhold som ikke er nevnt i det
ovenstående, (dispensasjon fra bestemmelser m.v.) avgjøres av vedkommende dekan.
Doktorgradsutvalgets oppgaver og myndighet er som beskrevet i høyskolens styringsreglement
og doktorgradsreglement.
Klagenemndas oppgaver og myndighet er som beskrevet i retningslinjer for klagenemnda ved
Høgskolen i Molde, fastsatt av høyskolestyret, styresak 74/03.
Ansvar, myndighet og organisering ved Høgskolen i Molde
Innledning
Styret er det øverste organet ved høgskolen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten
holder høgy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt, i samsvar med gjeldende
bestemmelser og mål fastsatt av overordnet myndighet. (1) Høgskolen er organisert med valgt
rektor og todelt ledelse.
Alle beslutninger ved høyskolen som er truffet av andre enn styret, skjer etter delegasjon fra
styret og på styrets ansvar. (1)
Ved mindre justeringer i reglementet behandles disse administrativt.
Styret fastsetter virksomhetens interne organisering. (1) Reglement for intern
organisering og styring ved HSM (2)
1.0 Avdelinger (1)
Høgskolens faglige virksomhet er organisert i avdelinger. Avdelingene har ansvar for
undervisning, forskning og utviklingsarbeid, formidling og annen faglig virksomhet på sine
fagområder, herunder faglig innhold i studieprogrammene og gjennomføring av disse. Etter
styrevedtak 16.12.04 11.12.2013 er Høgskolen i Molde fra 1.8.05 1.8.2014 organisert med to tre
faglige enheter:
- Avdeling for helse- og sosialfag.
- Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag. (1)
- Avdeling for logistikk
1.1 Avdelingsleder (dekan) (1)
Hver av avdelingene ledes av en dekan, som har et samlet faglig og administrativt ansvar for
avdelingens virksomhet. Dekanene tilsettes etter offentlig kunngjøring og rapporterer til rektor og
høgskoledirektør. Dekanen har ansvar for kvalitet og effektivitet i det faglige arbeidet i avdelingen
og skal utvikle dette innenfor de overordnede mål og strategier som er fastsatt. Dekanen skal
sørge for kvalitetssikring av undervisning og forskning og har ansvar for personalledelse og
utvikling av et godt og aktivt arbeids- og læringsmiljø for tilsatte og studenter. Dekanen har også
økonomiansvar og anvisningsmyndighet for avdelingsbudsjett og skal sørge for at virksomheten
skjer i samsvar med gjeldende bestemmelser og retningslinjer. Dekanen er leder i avdelingsstyret
rådet, jf. 1.2. (1)
Ved hver avdeling skal det være en stedfortreder for dekanen. (1)
Styret kan fastsette har 18.9.2014 fastsatt stillingsbeskrivelse for funksjonsbeskrivelse for
stillingen som dekan. (1)
1.2 Avdelingsråd (1)styre
Styret har den 30.4.2014 fastsatt mandat og sammensetning for de tre avdelingsstyrene, jf. lov
om universisteter og høgskoler § 9-1 (2)
Avdelingsstyrets sammensetning
Avdelingsstyret består av:
• dekan
• fire representanter valgt av og blant undervisnings- og forskningspersonalet
• en ansatt valgt av og blant administrativt ansatte ved høgskolen
• to studenter
Dekanen er leder av avdelingsstyret.
Om avdelingsstyret selv ønsker det kan man utvide styret med et eksternt medlem.
Merknad [JG1]:
Lenkes til stillingsbeskrivelse
Kontorsjef har møte- og talerett i avdelingsstyret, og har i tillegg ansvar for styrets
sekretærfunksjon.
Avdelingsstyrets mandat (utfyllende mandat 1)
Avdelingsstyret er avdelingens øverste organ og har ansvar for at den faglige virksomhet ved
avdelingen holder høy kvalitet og videreutvikles.
Avdelingsstyret skal legge til rette for at dekanen kan utøve sitt faglige og administrative
lederansvar.
Hver av avdelingene skal ha et avdelingsråd, som er et rådgivende organ. (1)
Avdelingsrådet har 9 medlemmer og er slik sammensatt:
Avdeling for helse- og sosialfag:
Dekan (rådets leder), 4 medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, 1 medlem fra
teknisk/administrativt tilsatte, 2 medlemmer fra studentene og 1 eksternt medlem. (1)
Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag:
Dekan (rådets leder), 5 medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, 1 medlem fra
teknisk/administrativt tilsatte og 2 medlemmer fra studentene. (1)
Funksjonstiden er 2 år med start 1.8. (1)
Nærmere regler om valg m.v. fastsettes i valgreglement. (1)
Avdelingsrådet velger selv eventuell nestleder. (1)
Avdelingsrådet er et samrådings- og kontaktorgan, først og fremst til støtte for dekanen i
ledelsen av avdelingen. Rådet skal drøfte og eventuelt gi uttalelse om viktige spørsmål for
arbeidet i avdelingen, med særlig vekt på planlegging og videre utvikling av den faglige
aktiviteten. (1)
Eksempel på slike saksområder er strategi- og planarbeid, utvikling av studier og studieplaner,
forsknings- og kompetanseprofil, kvalitetssikring, ressursbruk og budsjettspørsmål. (1)
Avdelingsrådet behandler til vanlig ikke løpende enkeltsaker. (1)
1.3 Studieleder (1)
Ved avdelingene skal det være studieledere med faglig-administrativt ansvar for gjennomføring
og videreutvikling av de enkelte studieprogram. Studielederens oppgaver er knyttet til
undervisning og studentenes gjennomstrømning i studiet, med særlig vekt på områder som
læringsmiljø, studentoppfølging, evaluering og kvalitetssikring. Studieleder har en koordinerende
funksjon og skal bidra til sammenheng og helhet i opplegg og gjennomføring av studietilbudene,
samt til markedsføring, rekruttering og kontakt med arbeidslivet. (1)
Studieledere utpekes av avdelingsstyretdekanen og har denne dekanen som næreste
overordnede. En studieleder kan ha ansvar for flere beslektede studieprogram. Antall
studielederfunksjoner og ansvarsområde for disse fastsettes av styret. Det avsettes tidsressurs
for oppgaven som studieleder, maksimalt begrenset til 50 % av et årsverk. Funksjonstiden er 2
år med start 1.8. (1)
Studieleder er leder for kvalitetsteam innenfor sitt område, jfr. 1.4, og medlem i Studieutvalget.
jfr. 2.1. Styret kan fastsette funksjonsbeskrivelse for funksjonen som studieleder. (1)
1
http://kvalitet.himolde.no/STK_039
Merknad [JG2]:
(jf styrevedtak 30.4.2014)
1.4 Kvalitetsteam (1)
Ved avdelingene skal det være kvalitetsteam knyttet til de enkelte studietilbudene. Disse
oppnevnes av avdelingsstyrenedekanen. Funksjonsperioden er den samme som for studieledere.
(1)
Merknad [JG3]:
(jf. mandat for avdelingsstyrene
av 30.04.2014)
Studieleder er fast leder for kvalitetsteam innenfor sitt ansvarsområde. De består for øvrig av en
til tre faglig tilsatte som underviser ved vedkommende studieprogram og to tillitsvalgte
studentrepresentanter. De studenttillitsvalgte kan representere studentene på flere beslektede
studieprogram. Kvalitetsteamene skal være en støtte for studielederen i ledelsen av
studieprogrammet. De har ansvar for å vurdere både faglig innhold/organisering og undervisning
og pedagogiske spørsmål, med et særlig ansvar for læringsmiljø, kvalitetssikring og evaluering av
undervisning og studier. (1)
Kvalitetsteamene skal sikre god kontakt og informasjonsutveksling mellom studentene og
undervisningspersonale/studieledelsen. Kvalitetsteamene skal være en arena for drøftinger av
opplegg, gjennomføring og videre utvikling av de enkelte studier. De er i utgangspunktet ikke
tillagt formell beslutningsmyndighet, men gjennom særskilt vedtak kan de gis slik myndighet på
bestemte områder. (1)
1.5 Viserektor for forskning
HiMolde har fra 1.8.2014 viserektor for forskning.
Viserektor for forskning har et spesielt ansvar for å styrke forskningens omfang, posisjons og
kvalitet. Viserektor for forskning utnevnes av rektor og skal ha hovedansvar for
forskningsledelsen ved institusjonen. Vedkommende skal sammen med dekanene ha ansvaret for
forskningen ved avdelingene og i forskningsgruppene. Viserektor rapporterer til rektor.
Merknad [JG4]:
(jf. Styrevedtak av 12.6.2014)
1.6 Doktorgradsutvalg i logistikk (1)
Med ny faglig organisering fra 01.08.14 organiseres PhD-programmet i logistikk
under Avdeling for logistikk. Utvalget har 6 medlemmer, inkludert en representant for
stipendiatene. I tillegg har viserektor møte- og talerett.
Merknad [JG5]:
(jf. styrevedtak 12.6.2014)
Lederen for doktorgradsutvalget velges av avdelingsstyret ved Avdeling for logistikk.
Vedkommende velges samtidig som medlem i Forskningsutvalget der også
avdelingens dekan er medlem. Avdelingsstyret for Avdeling for logistikk velger
ytterligere to medlemmer i doktorgradsutvalget. De to siste medlemmene velges en
hver fra de andre avdelingene ved HiM.
Stemmelikhet
1.7 Doktorgradsutvalg i helse- og sosialfag
Doktorgradsutvalget i helse- og sosialfag har seks medlemmer, tre fra Høgskolen i
Molde og tre fra Høgskulen i Volda. Leder av utvalget skal gå på omgang mellom
institusjonene og ha en funksjonstid på to år. Vedkommende skal være
professorkompetent. Fra Høgskolen i Molde har viserektor for forskning møte- og
talerett.
To av de tre medlemmene fra Høgskolen i Molde velges av avdelingsstyret ved
Avdeling HS. En av disse er lederen for utvalget, som dermed også velges til
Forskningsutvalget. I de periodene HiM ikke har lederen i doktorgradsutvalget velges
det en nestleder som representerer avdelingen i Forskningsutvalget. De to andre
avdelingene ved HiM velger vekselvis det tredje medlemmet og varamedlem for
denne.
stemmelikhet
Merknad [JG6]:
2.0 Felles kollegiale organer (1)
2.1 Studieutvalg (1)
HiMolde skal ha et studieutvalg med slik sammensetning: Alle studielederne og to studenter
oppnevnt av studenttinget. Dekanene, eller den denne bemyndiger, er fast medlem av
Studieutvalget. Utvalgets leder oppnevnes av rektor. Funksjonsperioden for
studentrepresentantene er 2 år. (1)
Studieutvalget behandler spørsmål av betydning på studie- og studentrelaterte områder som
studentrekruttering, opptak, undervisning og eksamen, herunder internasjonalisering og
studentutveksling. Utvalget har et særlig ansvar for systemer og rutiner for kvalitetssikring og
evaluering av studier og undervisning og skal bidra til informasjonsutveksling og koordinering
mellom de ulike studieprogrammene. Utvalget legger fram forslag til forskrifter og retningslinjer
på aktuelle områder og kan etter styrets bestemmelse tillegges beslutningsmyndighet på
bestemte saksområder, herunder søknader fra studenter. (1)
2.2 Forskningsutvalg (1)
Forskningsutvalget blir ledet av viserektor for forskning og har følgende medlemmer:
• Viserektor for forskning
• Dekanene (3 medlemmer)
• Lederne fra doktorgradsutvalgene
• Et medlem fra avdelinger uten doktorgradsutvalg
Merknad [JG7]:
HiMolde skal ha et forskningsutvalg med følgende sammensetning:
Prorektor (leder), dekanene, forskningskoordinatorene og 1 medlem fra hver avdeling oppnevnt
av avdelingen. Biblioteksjef og Direktør for Møreforsking Molde AS møter som observatør.
(1)Forskningsutvalg (2.2) oppnevnes av rektor. (2)
Forskningsutvalget har en funksjonstid på 4 2 år. (1)
Merknad [JG8]:
Utvalgets viktigste oppgave er å legge til rette for og stimulere forskning, utredning, faglig
utviklingsarbeid og formidling. Utvalget skal bidra til å utvikle samarbeid mellom ulike fagområder
i høyskolemiljøet og mellom høyskolen og eksterne aktører i arbeids- og samfunnsliv. Utvalget
skal også arbeide for kompetanseheving og -utvikling blant de faglige tilsatte og, drøfte spørsmål
om forskningsprofil og faglige innretninger og prioriteringer, herunder studietilbud på høyere
grads nivå, samt medvirke til å profilere høyskolens forskning og faglige virksomhet i forhold til
omgivelsene, herunder internasjonalt forskningssamarbeid. (1)
2.3 Formidlingsutvalget
Formidlingsutvalget har ansvar for HiMs forskningsformidling og populærvitenskap.
Utvalgets ansvar omfatter prosjekter som p.t. Forskningsdagene, Popvit og
samarbeidet med Bjørnsonfestivalen, men også annen forskningsformidling. Utvalget
ledes av viserektor og har ett medlem fra hver av avdelingene, valgt av
avdelingsstyrene. Utvalget har også inntil tre medlemmer fra administrasjonen (f.eks.
informasjonsavdeling, bibliotek, EUV) utpekt av høgskoledirektøren.
Merknad [JG9]:
Medlemmenes funksjonstid er 2 år.
2.3 Doktorgradsutvalg (1)
HiMolde skal ha et doktorgradsutvalg med 3 - 5 medlemmer og 3 varamedlemmer som
representerer sentrale fagområder i forskerutdanningen. Det oppnevnes av
høyskolestyret. (1)Doktorgradsutvalg (2.3) oppnevnes av rektor. (2)
Funksjonsperioden er 4 år med start 1.8. (1)
Doktorgradsutvalget har ansvar for gjennomføring og utvikling av høyskolens
doktorgradsprogram. Utvalget tar stilling til opptak av doktorgradsstudenter, oppnevner
Merknad [JG10]:
flyttet til punkt 1.6-7
veiledere og bedømmelseskomitéer, organiserer kurs og seminarer, følger opp kandidatenes
avtaler, gjennomfører disputaser og gir uttalelse om tilsetting av stipendiater. (1)
2.4 Tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger (1)
HiMolde skal ha et tilsettingsutvalg for faglige stillinger under professornivå. Utvalget har 5
medlemmer med slik sammensetning:
Rektor (utvalgets leder), dekanene og ett medlem/varamedlem oppnevnt av avdelingsrådet ved
hver av avdelingene. (1)
Merknad [JG11]:
Inkludert i personalreglementet.
Høyskoledirektøren legges fram saksutredning med innstilling til vedtak. (1)
Før innstilling legges fram, skal det innhentes uttalelse fra vedkommende avdeling. (1)
2.54 Valgstyre (1)
HiMolde skal ha et valgstyre på 3 fire medlemmer/varamedlemmer med slik sammensetning:
1 medlem fra tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger
1 2 medlemmer fra tilsatte i teknisk/administrative stillinger
1 medlem fra studentene (1)
Valgstyret oppnevnes av høyskolestyret, og funksjonsperioden følger styrets funksjonstid.
(1) Valgstyre (2.5) oppnevnes av høyskoledirektøren. (2)
Valgstyret har ansvar for forberedelse og gjennomføring av valg til høyskolens organer. (1)
Det tar imot og bekjentgjør forslag på kandidater, men har ingen selvstendig funksjon som
nominasjonskomité. Medlem av valgstyret kan bringe en avgjørelse inn for klagenemnda. (1) Det
er etablert et eget reglement for valg til styringsorganer 2.
2.65 Ledergruppe (1)
HiMolde skal ha en ledergruppe bestående av rektor, høyskoledirektør, prorektor, dekanene,
avdelingsleder EUV og informasjonssjef. (1)
Den er et kontakt- og samrådingsorgan som kan ta opp ethvert spørsmål av betydning for
høyskolens drift og utvikling. Gruppen har et særlig ansvar for strategiske og overordnede
vurderinger og skal bidra til en best mulig utnyttelse og utvikling av høyskolens materielle og
menneskelige ressurser. Ledergruppen skal vurdere ressursdisponering, prioriteringer og
satsingsområder i forhold til budsjett og aktuelle utfordringer høyskolen står overfor. (1)
3.0 Lov- og avtalefestede organer (1)
Høyskolen er pålagt å ha en rekke kollegiale organer for bestemte funksjoner. (1)
Slike organer er særskilt hjemlet og regulert i lov- og avtaleverk og er ikke beskrevet i dette
styringsreglementet. Eksempler er arbeidsmiljøutvalg, læringsmiljøutvalg, likestillingsutvalg,
tilsettingsutvalget, tilsettingsråd og klagenemnd. (1)
4.0 Generelle regler om styringsorganer (1)
4.1 Plikt til å utføre tillitsverv (1)
Medlem av styringsorgan eller utvalg har plikt til å møte hvis vedkommende ikke har gyldig forfall
og plikt til å delta i forhandlingene og avgi stemme. Det kan ikke stemmes blankt ved annet enn
valg. (1)
4.2 Møteordning (1)
Styringsorganer og utvalg treffer sine vedtak i møte. Organet er vedtaksført når minst 2/3 av
medlemmene er til stede. Lederen for det enkelte organ sørger for at det holdes møter når det
trengs. Det skal også innkalles til møte når rektor, høyskoledirektør eller halvparten av
2
http://kvalitet.himolde.no/KS_STK003
Formatert: Skrift: (Standard) Arial,
Norsk (bokmål)
medlemmene krever det. Møtene holdes normalt for åpne dører. Vedkommende organ kan
beslutte at møtet skal lukkes eller at en bestemt sak behandles for lukkede dører. (1)
Rektor og høyskoledirektør har møte-, tale- og forslagsrett i alle høyskolens organer. (1)
4.3 Avstemninger (1)
Vedtak treffes med alminnelig flertall hvis ikke annet er bestemt i lov eller reglement. (1)
Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Avstemning skjer ved stemmetegn. (1)
Avstemning ved valg og tilsettingssaker skal skje skriftlig hvis ett av medlemmene krever det. (1)
Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning. (1)
4.4 Møtebok (1)
Det skal føres møtebok for alle møter i kollegiale organer der det treffes vedtak. (1)
Lov om universiteter og høyskoler (2)
Kap. 3, 4 og 5 Fag-, studie- og studentrelaterte spørsmål.
Saker om godskriving og godkjenning av annen utdanning (§ 3-4) og fritak for eksamen eller
prøve (§ 3-5) avgjøres av vedkommende dekan. Spørsmål som gjelder studentopptak etter § 3-6
nr. 2, 3 og 7 avgjøres av studieutvalget. (2)
Merknad [JG12]:
De substansielle forholdene ift uh-loven er
ivaretatt i ny forskrift om opptak, studier og
eksamen ved Høgskolen i Molde.
Undervisningsterminene (§ 3-8) fastsettes av høyskoledirektøren. (2)
Spørsmål om å lukke undervisning for andre enn bestemte grupper studenter (§ 3-8) avgjøres av
studieutvalget. (2)
Spørsmål knyttet til eksamen (§ 3-9), (som eksamensform, oppnevning av sensorer ved ordinær
sensur og klagesensur og utfyllende bestemmelser om spesielle eksamener) avgjøres av
vedkommende dekan. (2)
Unntak fra reglen om offentlig eksamen etter ønske fra kandidat (nr. 3) besluttes av
høyskoledirektøren. (2)
Å nekte adgang til eksamen, fastsettes særskilt frist for kandidater som ikke er tatt opp som
studenter og eventuell betaling av vederlag/egenbetaling for kandidater som ikke er tatt opp som
studenter (§3-10) avgjøres av høyskoledirektøren. (2)
Institusjonsrepresentantene i læringsmiljøutvalget (§ 4.3 nr. 3) oppnevnes av
Saker om annullering av eksamen eller prøve (§ 4.7) og utestenging og bortvisning (§§ 4.8 4.10) avgjøres av klagenemnda. (2)
Klage over formelle feil ved eksamen (§ 5.2) avgjøres av klagenemnda. (2)
Kap. 6 Ansettelse.
Sakkyndige for bedømmelse av søkere til faglige stillinger oppnevnes av tilsettingsutvalget for
undervisnings- og forskerstillinger. Vedkommende dekan legger fram forslag. (2)
5.0 Andre saker (2)
Disponering/tildeling av vikarmidler innenfor budsjettrammen gjøres av rektor. (2)
Antall studielederfunksjoner og ansvarsområder for disse fastsettes av vedkommende dekan. (2)
Merknad [JG13]:
Ivaretatt i personalreglementet.
Høyskolens FoU-melding utarbeides av rektor i samarbeid med forskningsutvalget. (2)
Arbeidsgiverrepresentanter i arbeidsmiljøutvalget og likestillingsutvalget oppnevnes av
Endringer og tilpasninger i eksisterende studie- og fagplaner fastsettes av rektor, etter forslag fra
Detaljerte emne- og kursbeskrivelser i tilknytning til studie- og fagplaner skal godkjennes av
Retningslinjer for utdanningsplaner fastsettes av studieutvalget. (2)
Forskrift om opptak til mastergradsstudier fastsettes av studieutvalget. (2)
Søknader og andre saker fra enkeltstudenter om studiemessige forhold som ikke er nevnt i det
ovenstående, (dispensasjon fra bestemmelser m.v.) avgjøres av vedkommende dekan. (2)
Doktorgradsutvalgets oppgaver og myndighet er som beskrevet i høyskolens styringsreglement
og doktorgradsreglement. (2)
Klagenemndas oppgaver og myndighet er som beskrevet i retningslinjer for klagenemnda ved
Høgskolen i Molde, fastsatt av høyskolestyret, styresak 74/03. (2)
Delegering av ansvar og myndighet ved Høgskolen i Molde – relaterte dokumenter
Styredelegering (varige (ut over enkeltårs eller periodevise delegeringer))
1)
Intern organisering og styring (avdelinger og organer)
- per 1. august 2005 3, 9. desember 2009 4, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_STK002
2) Delegasjon av myndighet fra styret (uhl, reglement for intern organisering og styring, og andre
saker)
- per 1. august 2005, oppdatert 1. januar 2008,
nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_STK004
3) Valg til styringsorganer
- per 10. juni 2006, oppdatert 19. oktober 2011, fastsatt 13. juni 2005,
nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_STK003
4) Skikkethetsnemnda
- fastsatt 24. februar 2010, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_UNL132
5) Forskrift om organisert forskerutdanning for graden philoso[p]hiae doctor (PhD)
- fastsatt 1. november 2007, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_UNL201
6) Forskrift om opptak til masterstudier og videreutdanninger/emner på mastergradsnivå
- fastsatt 25. juli 2011, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_UNL102
7) General Regulations for Bachelor’s Degree Programmes at Molde University College
- sist oppdatert 29. september 2011, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_UNL127
8) Forskrift om eksamen
- sist oppdatert 27. april 2011, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_UNL114
9) Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader
- sist oppdatert 5. oktober 2011, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_UNL432
9) Innkjøpsreglement
- fastsatt 1. november 2011, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_TJI519
10) Tilsetting i professorater
- fastsatt 11. juni 1999, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_PEK005
11) Tildeling av forskningstermin
- fastsatt 10. desember 2002, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_FOF003
12) Incentiver for forsking og publisering
- fastsatt 2. april 2008, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_FOF008
13) Høgskolestipendiatmidler
- fastsatt 18. februar 2008, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_FOF007
14) Informasjonssikkerhetspolitikk
- sist oppdatert 16. juni 2010, nettadresse: http://www.himolde.no/db/46/3703.pdf
15) Arkivplan
- sist oppdatert 12. desember 2011, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_TJI105
16) Oppdragsvirksomhet – plikter og rettigheter
- sist oppdatert 6. februar 2006, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_EKV007
17) Avtale mellom høgskolen og annen oppdragsgiver
- sist oppdatert 1. juni 2006, nettadresse: http://kvalitet.himolde.no/KS_EKV011
18) Interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)
- sist oppdatert 1. januar 2009, nettadresse: http://www.himolde.no/db/46/3682.doc
19) Personalreglement
- vedtatt 24. februar 2010 5, nettadresse: http://www.himolde.no/db/46/3670.pdf
Listen er ikke komplettert etter 19).
3
Behandlet 21. april og 13. juni 2005
Oppdatert ad studieutvalg: 14. april 2010, styresak 2010/20
Delegering i styrevedtaket: Høyskolestyret gir tilslutning til personalreglement slik det fremkommer av vedlegg. Ved mindre justeringer i
reglementet behandles disse administrativt inkludert drøftinger og/eller forhandlinger med organisasjonene.
4
5
26/15 Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) - Dirk van
Eikenhorst
Unntatt etter offentlighetsloven Offl §13 jfr Fvl §13.1
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/01245-9
622
Vera Wulff Høstmark
Saksgang
1 Høgskolestyret
Møtedato
07.05.2015
Saknr
26/15
I samsvar med bedømmelseskomitéens innstilling kreeres Dirk van Eikenhorst til
Philosophiae Doctor.
Styret ber om at doktorgradsutvalget vurderer behovet for regelendringer i tilfeller der
komiteen avgir delt innstilling. Styret ber høgskoledirektøren videreformidle
konklusjonen av doktorgradsutvalgets diskusjon på første styremøte høsten 2015,
samt fremme en eventuell sak med regelendringer dersom doktorgradsutvalget
mener det er ønskelig/nødvendig.
Saksutredning
Dirk van Eikenhorst har gjennomført doktorgradsutdanningen ved Høgskolen i Molde
– Vitenskapelig høgskole i logistikk.
Van Eikenhorst ble opptatt som doktorgradsstudent i november 2009, og har under
doktorgradsstudiet vært tilsatt som stipendiat ved Høgskolen i Molde. Han har fullført
opplæringsprogrammet, og avhandlingen ble funnet verdig til å forsvares for ph.d.graden.
Tittel på avhandlingen er "Capacitated lot sizing problem with sequence dependent
setups without setup carry-over".
Tema for prøveforelesningen var "Recent research on the capacitated vehicle routing
problem: Extended formulations, valid inequalities and symmetry considerations in
exact solution methods”.
Medlemmer av bedømmelseskomitéen:
Professor Øyvind Halskau, Høgskolen i Molde
Professor Marielle Christiansen, NTNU, Trondheim
Professor Anders Thorstenson, Aarhus Universitet, Danmark
Hovedveileder: Professor Kjetil Kåre Haugen, Høgskolen i Molde
10
Prøveforelesning og disputas ble avholdt 6. mars 2015. Det foreligger innstilling fra
bedømmelseskomitéen (vedlagt) som konkluderer med at begge deler godkjennes.
Innstillingen er ikke enstemmig.
Etter dette ligger det til rette for at Dirk van Eikenhorst kan kreeres til doktor.
Vedlegg:
Examination result form
Vedlegg til sak
11
27/15 Evaluering av styrets arbeid
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00339-1
011
Gerd Marit Langøy
Saksgang
1 Høgskolestyret
Møtedato
07.05.2015
Saknr
27/15
Styret har evaluert sitt eget arbeid, og tar med seg innspillene inn i det videre
styrearbeidet.
Styret ber også høgskoledirektøren ta med seg innspill fra styret, og legge opp til en
gjennomføring i tråd med signaler og ønsker gitt under evalueringen.
Saksutredning
Som avtalt med styret settes det av tid på dette styremøtet til en evaluering. I den
forbindelse valgte høgskoledirektøren å lage et spørreskjema som ble sendt ut til
styrets medlemmer ved hjelp av questback:
Del A - Generelt om styrets arbeid
For spørsmål 1 – 3: 1 = i veldig liten grad, 6 = i veldig stor grad
1. I hvor stor grad mener du at styret er opptatt av de riktige oppgavene?
2. I hvor stor grad opplever du at styrets oppgaver og mål er diskutert og
forstått i styret?
3. I hvor stor grad vurderer du at du som styremedlem kjenner HiMoldes mål,
oppgaver og situasjon?
4. Har du utfyllende kommentarer til svarene dine eller temaet i denne delen?
(fritekstfelt)
Del B – Styrets møter og arbeidsprosess
For spørsmål 5 – 11: 1 = lite fornøyd, 6 = svært fornøyd
5.
6.
7.
8.
9.
Opplever du at styrets arbeidsform er effektiv for å løse styrets oppgaver?
Hvor fornøyd er du med antall møter i året?
Hvor fornøyd er du med hvor lang tid som settes av til hvert møte?
Opplever du at styret bruker tiden på de viktige sakene?
Opplever du at styret opptrer med integritet, åpenhet, ansvarlighet og tillit
ovenfor hverandre?
10. Opplever du at møteledelsen fungerer godt?
11. Opplever du at konklusjonene og vedtakene som styret gjør er klare?
(fritekstfelt)
Del C – Styrets arbeid ift et par konkrete saker
For spørsmål 13 – 14: 1 = i veldig liten grad, 6 = i veldig stor grad
13. I hvor stor grad er du fornøyd med styrets arbeid i forbindelse med revisjon
av HiMoldes virksomhetsmål (ble i begynnelsen av 2014 endret fra 21 til
12)?
12
14. I hvor stor grad er du fornøyd med styrets arbeid i forbindelse med
«Oppdraget» (strukturprosessen) fra kunnskapsministeren?
(fritekstfelt)
Del D – Forholdet mellom styret og administrasjonen
For spørsmål 16 – 18: 1 = lite fornøyd, 6 = svært fornøyd
16. Hvordan opplever du kvalitet og relevansen på styrepapirene
(beslutningsgrunnlaget) og annen info/dokumentasjon som styret får fra
høgskoledirektøren/administrasjonen?
17. Hvordan oppleves samarbeidet mellom styret og
høgskoledirektøren/administrasjonen?
18. Opplever du at styrets vedtak følges opp på en god måte?
(fritekstfelt)
Del E – Andre innspill (åpent spørsmål)
20. Er det andre innspill og/eller tilbakemeldinger du vil gi i forbindelse med
evalueringen av styrets arbeid? (fritekstfelt)
Høgskoledirektøren vil legge frem resultatene av denne undersøkelsen på møtet.
Dette er kun ment som en innledning til styrets egen diskusjon. Det er heller ikke
sikkert at spørsmålene i denne undersøkelsen er fullt dekkende for alle forhold det
kan være aktuelt for styret å diskutere/evaluere. Det er viktig at det blir en god og
åpen diskusjon i styret, slik at både styret og administrasjon får med seg gode råd i
det videre styrearbeidet.
13
28/15 Eventuelt
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
Saksgang
1 Høgskolestyret
Møtedato
07.05.2015
Saknr
28/15
29/15 Diskutere videre strategi for Høgskolen i Molde
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/01407-30
61
Gerd Marit Langøy
Saksgang
1 Høgskolestyret
Møtedato
07.05.2015
Saknr
29/15
Utformes på møtet.
Saksutredning
Som avtalt med styret settes det av ekstra tid på styresamlingen 7.-8.mai til å arbeide
videre med strategien til Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk.
Slik høgskoledirektøren ser det er det spesielt to forhold som er viktig å diskutere:
1. Videre arbeid med struktursaken
2. Vurdering av HiMolde sine virksomhetsmål
Høgskoledirektøren foreslår følgende lille agenda:
• Kort gjennomgang av strukturprosessen til nå
• Informasjon fra møte med HiL og Hvo (5.mai)
• Diskusjon om videre strategi og veivalg i strukturprosessen
• Gjennomgang virksomhetsmålene og diskusjon om behovet for evt revisjon
1. Struktursaken
Saken har vært lang, omfattende og kompleks.
En «kortversjon» av styrets behandling kan skisseres slik:
Før vårt første svar (hoveddokumentet) ble gitt til Kunnskapsdepartementet
31.oktober 2014 var SAKS og kunnskapsministerens oppdrag til sektoren behandlet
av høgskolestyret 12. juni, 18. september og 30. oktober, i tillegg til workshop
24.oktober. Deler av høgskolestyret deltok også på dialogmøtet 17.september.
14
Det foreligger følgende dokumenter i prosessen (vedlagt i tidligere saker):
• Fra KD (26.05.2014): «Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner
Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren»
(der kvalitet ble vektlagt og man ble bedt om å «å se sin plass i et landskap
med færre institusjoner»).
• Første svar (kort) fra HiM 27.08.2014: «Innspill til arbeidet med framtidig
struktur i universitets- og høgskolesektoren»
• Fra KD (08.10.2014): «Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning avklaringer og presiseringer i oppfølgingen av dialogmøtene»
• Fra HiM 31.10.2014: «Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk
sitt innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og
høyskolesektoren»
Styrets vedtak i struktursaken var som følger (30.oktober):
1. Høgskolestyret ønsker at Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i
logistikk (HiM) bør fortsette som selvstendig institusjon og bygge videre på
valgt strategi, der man satser på høy akademisk kvalitet innenfor dagens
vedtatte satsingsområder; logistikk, helse- og sosialfag og sport- og event
management. I tillegg vil HiM aktivt jobbe videre med SAK (samarbeid,
arbeidsdeling, konsentrasjon) og har som mål å etablere flere fellesgrader,
etter modell av vår nylig akkrediterte PhD innen helse- og sosialfag.
2. Dersom myndighetene allikevel beslutter sammenslåing for HiM mener
høgskolestyret at det naturlige er å se på en større vitenskapelig høgskole på
Nordvestlandet, bestående av Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i
logistikk, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Ålesund, og eventuelt også
Høgskulen i Sogn og Fjordane.
3. Høgskolestyret gir ledelsen fullmakt til å ferdigstille svarbrevet til
Kunnskapsdepartementet.
Deretter var rektor og direktør innkalt til møte i Kunnskapsdepartementet
18.desember, sammen med andre høgskoler på Vestlandet, og vi mottok epost fra
prosjektleder 23. desember med blant annet: «……Utgangspunktet for
departementet er at det blir krevende for høyskolene i Molde, Ålesund, Volda og
Sogn og Fjordane å fortsette alene…….. mens Høyskolen i Molde simpelthen er av
underkritisk størrelse, gitt porteføljen av studietilbud.»
Vi ble gitt ny frist for tilbakemelding (27.januar), og hadde i den forbindelse
ekstraordinært styremøte med følgende vedtak:
Høgskolestyret viser til vedtak av 30.oktober 2014. Forutsatt at vi ikke får
innfridd vårt alternativ 1 går styret for alternativ 2, dvs en regional modell.
Høgskolen i Molde (HiM) anser det som viktig at også Høgskolen i Ålesund
(HiÅ) deltar i en slik modell. Hvis HiÅ ikke blir med i en slik regional institusjon
ber styret om en mulighet til å vurdere den nye situasjonen.
Styret ber om at rektor og direktør i fellesskap utarbeider et kort svarbrev til
Kunnskapsdepartementet (KD), og sender det ut til styret innen 23.januar, slik
at styrets medlemmer gis mulighet for tilbakemelding før innsending til KD
innen fristen 27.januar.
15
Et kort brev Til KD ble sendt før fristen.
Noen dager etter vedtok NTNU at de ønsket fusjon med bl.a Høgskolen i Ålesund, og
HiMolde sitt «nummer2-valg» falt dermed bort.
Ledelsen ved HiM hadde samtaler med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i
Volda, og tankene rundt en «alliansemodell» (eks. SpareBank 1-alliansen) ble lansert
som en mulighet man burde se nærmere på.
I styremøte 13.februar gjorde styret følgende vedtak:
Styret ber ledelsen fortsette samtalene med Høgskulen i Volda, Høgskolen i
Lillehammer og eventuelt Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Styret ber om å bli holdt løpende orientert.
Et møte med ledelsen, inkludert dekanene, ble holdt på Lillehammer 23.mars. Etter
den tid har det vært kontakt på rektornivå, og det er avtalt et felles møte med rektorer
og direktører 5.mai (i Oslo). På styresamlingen vil det bli orientert fra dette møtet.
Rett før påske forelå KD sin strukturmelding «Konsentrasjon for kvalitet». Den er å
finne her:
https://www.regjeringen.no/contentassets/86d1e31e78b44de6a3a15e913b092bf4/no/
pdfs/stm201420150018000dddpdfs.pdf
Høgskoledirektøren vil gi en orientering om meldingen på styremøtet 7.mai.
2. HiMolde sine virksomhetsmål
Virksomhetsmålene angir HiMolde sine strategiske valg. De ble revidert så sent som i
mars 2014, etter at KD hadde gitt tilbakemelding om at 21 mål var (for) mange.
Målene ble da omarbeidet, forkortet og redusert til dagens 12 mål (vedlagt). Blå tekst
angir at det er et mål satt av KD, mens svart tekst er satt av HiMolde.
Høgskoledirektøren mener at styret ikke bør diskutere strategi uten å vurdere om
virksomhetsmålene angir rett retning for HiMlde, og om de fortsatt er fullt dekkende
som høgskolens strategi i dag.
Vedlegg:
Virksomhetsmål for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk
Vedlegg til sak
16
Utdanning
Sektormål 1:
Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal
kvalitet i samsvar med samfunnets behov.
Virksomhetsmål 1:
Høgskolen skal tilby forskningsbasert utdanning av internasjonal kvalitet både innenfor
satsningsområdene logistikk, sport og event management og helse/sosialfag, og innenfor
fagområder som skal støtte den faglige spissingen. Høgskolen skal kritisk vurdere sitt studietilbud
og utvikle nye fleksible studier rettet inn mot samfunnets behov.
Virksomhetsmål 2:
Høgskolen skal tilstrebe god rekruttering av nasjonale og internasjonale studenter, og øke
studentutvekslingen med utenlandske institusjoner.
Styringsparametre:
•
Andel internasjonale studier
•
Andel internasjonale studenter
•
Antall utreisende studenter
Virksomhetsmål 3:
Høgskolen skal tilstrebe et godt lærings- og studentmiljø, slik at flest mulig gjennomfører sine
studier på normert tid
Styringsparametre:
•
Gjennomføringsgrad på normert tid
•
Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene
•
Inntakskvalitet (skole-/konkurransepoeng)
•
Kandidatenes suksess i markedet
Virksomhetsmål 4:
Høgskolens forskerutdanning skal holde høyt internasjonalt nivå og bidra til at høgskolen kan
rekruttere høyt kvalifisert vitenskapelig personell
Styringsparametre:
• Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere
Forskning og utvikling
Sektormål 2:
Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning,
kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet.
Virksomhetsmål 5:
Høgskolen skal tilstrebe et volum og kvalitet i forskning som er minst på nivå med institusjoner med
samme fagprofil
Styringsparametre:
•
Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart
•
Samspill mellom forskning og utdanning
•
Forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag
•
Publiseringspoeng per vitenskapelig ansatt HS
•
Publiseringspoeng per vitenskapelig ansatt ØIS
•
Mottatte forskningsmidler i prosent av totalbudsjett (NFR, EU, andre)
•
Aktiv bruk av forskningsledelse, forskningsgrupper og incentivordninger
•
Godt samspill med Møreforskning
Formidling og samfunnskontakt
Sektormål 3:
Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra
til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon
og verdiskaping.
Virksomhetsmål 6:
Høgskolen skal i samarbeid med eksterne partnere bidra til kunnskapsutvikling, innovasjon og
verdiskapning gjennom formidling, utdanning, faglig utviklingsarbeid og forskning
Styringsparametre:
•
Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv
•
Fleksibel utdanning
•
Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra
EU og NFR
•
Inngåtte samarbeids- /partnerskapsavtaler for å realiserer høgskolens mål og samfunnets behov
•
Antall kronikker og medieoppslag
Virksomhetsmål 7:
Høgskolen skal bidra til økt verdiskaping i regionen og nasjonalt
Styringsparametre:
•
Delta aktivt i Møreforsking Molde AS, Molde Kunnskapspark AS, andre randsoneselskap og gjennom
utvikling av tematiske FoU-sentere
•
Delta i regionale utviklingsprosjekt
•
Høgskolen skal inngå samarbeids-/ partnerskapsavtaler når det er vesentlig for å realisere høgskolens
mål og samfunnets behov
Virksomhetsmål 8:
Høgskolen skal sammen med regionale partnere videreutvikle Molde Campus som møteplass for
kunnskapsutvikling, forsterke høgskolens identitet og attraktivitet, og bidra til at Molde
videreutvikles som studentby
Styringsparameter:
•
Antall studentboliger ifht. studenttall
Personal og økonomiforvaltning
Sektormål 4:
Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten,
kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle
Virksomhetsmål 9:
Høgskolen skal tilstrebe og øke det økonomiske handlingsrommet gjennom rasjonell drift, økt resultatbasert
tildeling og økte eksterne inntekter.
Styringsparametre:
•
Langsiktig økonomisk planlegging
•
Rasjonell drift målt som utgifter per studentpoeng
•
Økt resultatbasert tildeling
•
Økte eksterne inntekter
Virksomhetsmål 10:
Høgskolen skal gjennom ansvarlig ledelse og gjensidig respekt skape til god og effektiv kommunikasjon og
dialog internt i organisasjonen. Ansatte og studenter skal anerkjennes for sine bidrag til høgskolens virksomhet
og utvikling.
Styringsparametre:
•
Jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser
•
Andel midlertidig ansatte
Virksomhetsmål 11:
Høgskolen skal gi rom for djerve ideer, involvere ansatte i dynamiske fagutviklingsprosesser, legge til rette for
utvikling av ny kunnskap og kompetanse, og bidra til å maksimere den menneskelige og intellektuelle
ressursen i organisasjonen.
Styringsparametre:
•
Robuste fagmiljøer
•
Utvikling av innovative utdanningstilbud- og –former
•
Utvikling av innovative formidlings- og FoU-prosjekter
Virksomhetsmål 12:
Høgskolene skal tilstrebe god kjønnsbalanse på ledernivå og på alle nivå av faglige stillinger
Styringsparam etre:
•
Andel kvinner i dosent- og professorstillinger
•
Andel kvinner på ledernivå (topp- og avdelingsledelse) og ulike faglige stillingskategorier
Orienteringssaker
Saknr
3/15
Arkivsak
15/00144-3
Tittel
17
1 av 4
Notat
Direktør
Vår dato
Vår referanse
29.04.2015
15/00144-3
Vår saksbehandler
Gerd Marit Langøy
Siden forrige møte, 13.mars, kan følgende nevnes spesielt:
Forslag eksterne styremedlemmer
Det vises til sak på styremøte, samt epost-dialog med styret. Det var en del arbeid å få en
god liste på plass, men følgende 6 kvinner og 6 menn er nå spilt inn til departementet:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Anna-Mette Fuglseth, professor NHH (Straume, ved Bergen)
Berit Brendskag Lied, regionvegsjef Statens vegvesen, region Midt (Molde)
Hilde Aspås - daglig leder Ikuben (Molde)
Berit Rokne, professor Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB
(Os, ved Bergen)
Kathrine Stokke Gjestad, HR-leder SpareBank 1 Nordvest (Kristiansund)
Marielle Christiansen, professor NTNU, ind.øk (Trondheim)
Terje Dyrseth, adm.dir Brunvoll AS (Molde)
Odd Einar Folland, adm.dir SpareBank 1 Nordvest (ønsker helst å begrense et evt fast
verv til 1-2 år) (Averøy, ved Kristiansund)
Tor Bækkelund, leder StartUpLab i Oslo (Oslo)
Arne Jacobsen, adm.dir i rederiet NCL (Haugesund)
Per Olav Myrstad, adm.dir Astero AS (Molde)
Gunnar Bendixen, regiondirektør KS (Molde)
Det forventes ikke at KD utnevner styremedlemmer før i juni.
Valg av rektor, prorektor og styremedlemmer fra ansatte og studenter
Det ble gjennomført valg på rektor og prorektor 16.april, med følgende resultat:
• Hallgeir Gammelsæter er gjenvalgt som rektor
• Solfrid Vatne er valgt som prorektor
Dagen etter ble det gjennomført valg på øvrige interne styremedlemmer, samt studentenes
medlemmer, med følgende resultat:
• Anette Kristin Myrstad er valgt som representant for teknisk og administrativt ansatte,
med personlig vararepresentant Elisabeth Finnøy Amdam
• Elin Mordal og Harald Martin Hjelle er valgt som representanter blant ansatte i
undervisnings- og forskerstillinger, med vararepresentanter i rekkefølge:
• Linda Bøyum-Folkeseth, 2. Svein Bråthen
2 av 4
Høgskolen i Molde
Notat
Direktør
Vår dato
Vår referanse
29.04.2015
15/00144-3
•
Mikkel Eine Furuset og Lisa Brattberg er valgt som styremedlemmer fra studentene,
med vararepresentanter i rekkefølge: .1. Simen Strøm, 2. Cato Karbøl
Allmøte
Det ble holdt allmøte med tema strukturmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet», med godt
oppmøte.
Msc in Petroleums Logistics og Msc in Engineering Logistics
En liten delegasjon fra HiMolde besøkte nylig vårt partneruniversitet i Russlandprosjektet,
Gubkin. De forteller at kontaktpersonene ved Gubkin var meget positive og at samarbeidet
går bra. Dekanen har tro på at dette programmet, Msc in Petroleums Logistics, blir vellykket.
Søkningen er også god.
Derimot er søkningen dårlig til Msc in Engineering Logistics. Det gjorde at opptaket er
kansellert pga markeds- og ressurssituasjonen.
Kunnskapsløft Offentlige Anskaffelser
Enhet for utadrettet virksomhet, EUV, samarbeider med flere utdanningsinstitusjoner (NHH,
B, NTNU og UiB) om et felles utdanning- og kompetanseløft innen Offentlige Anskaffelser
Hensikten er å tilby et årsstudium i Offentlige Anskaffelser med oppstart høsten 2015. Dette
skal være et betalingsstudium på deltid, med samlinger i Bergen, Trondheim og Molde.
Sykefravær
Sykefraværet er gledelig lavt. Ref. vedlagte rapporter.
Strukturmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet»
KD la frem strukturmeldingen før påske. Den ventes behandlet i Stortinget 11.juni.
Høgskoledirektøren vil informere muntlig om meldingen på styremøtet.
Du finner meldingen
her: https://www.regjeringen.no/contentassets/86d1e31e78b44de6a3a15e913b092bf4/no/pdf
s/stm201420150018000dddpdfs.pdf
3 av 4
Høgskolen i Molde
Notat
Direktør
Vår dato
Vår referanse
29.04.2015
15/00144-3
Antall søkere til HiMolde
I samordnet opptak (opptak til grunnstudiene) endte vi med totalt 861 førstevalgsøkere, mot
875 året før. Vi ser en markant nedgang i antall førstevalgsøkere på petroleumslogistikk
(-48%), mens vi på sykepleie ser en bra økning (+ 19%. Øk.adm-fagene (bed.øk, øk.adm,
jus.adm og regnskap og revisjon) har alle en fin økning (samlet + 19%). Idrett går mye tilbake
(- 32%). Øvrige studier har små endringer.
Det kan nevnes at landet totalt økte med ca. 7%, så vi burde hatt en større andel av
studentmassen enn vi faktisk fikk. I vårt fylke fikk høgskolen i Ålesund en økning på ca. 15%,
mens Høgskolen i Volda gikk tilbake med 5%.
Tallene i det lokale opptaket (opptak til videreutdanningene) vises nedenfor. Merk at et par
studier ikke har opptak i år. Det kan bemerkes at det er gledelig stor søkning til den nye
pet.log.masteren, mens søknaden til Eng.log er såpass lav at vi velger å ikke starte studiet i
år.
4 av 4
Høgskolen i Molde
Notat
Direktør
Vår dato
Vår referanse
29.04.2015
15/00144-3
Hvis styret er interessert i videre progresjon i arbeidet med oppstart etc når det gjelder det
nye doktorgradstudiet i helse- og sosialfag;
Positivt møte i Samarbeidsorganet Helse Midt Norge NTNU 22.04.15 i forhold til;
Dekan Heidi Haavardsen deltar i dette organet, og møtet var positivt i forhold til:
1. Innspill fra doktorgradsutvalget HIM/HVO på forslag til Strategi for forskning i HMN
2015 -2020.Vedtas i juni -15. HMN ønsker å lage en plan for hvordan man kan styrke
samarbeidet rundt forskning og innovasjon i hele regionen. Strategi for innovasjon er
ikke ferdigstilt, men kommer til høring med det første.
2. Utlysing av midler ( til doktorgradsstipend, postdoktorstipend, forskerstillinger etc.) fra
Samarbeidsorganet HMN –NTNU 2015. : Her har miljøet kommet med innspill til
forskningsområder som faller innenfor utlysningen + når det gjelder
søknadsbehandling og tildeling av midler – Ph.d.-program og tilsetting.
Doktorgradskandidater som søker på disse midlene kan tas opp ved HIM/HVO. Frist
for søknad er 15.juni -15. Det er lagt link til vår fellesgrad på lik linje med NTNU i
søknadsutlysningen.
Utlyste stipendiatstillinger
Det er kommet 13 (14) søkere til de 3 stipendiatstillingene som var lyst ut med frist 15 .juni
2015 fra HIM. I tillegg er èn kandidat (HIM) tatt opp på programmet allerede (+en fra HVO)
Gratulerer til ny doktor på avdeling HS!
Aud Orøy, ansatt på avdeling HS, disputerte ved UiB UIB 21. april. Tittel på
doktorgradsavhandlingen; Å balansere på en knivsegg. En fenomenologisk studie av
helsepersonells erfaringer i samhandling med pårørende til potensielle donorer.
Takk til styret!
Alle ansatte ved Høgskolen i Molde takker det sittende styret for arbeidet gjennom de siste
fire år!
Egenmeldinger ved Høgskolen i Molde - 1. kvartal 2015
Profilen er på snittet ift forrige 4. kvartal. Kvinner ser en forbedring, LOG og ØS holder seg lav/uten egenmelding, og for
øvrig er det negativ tegning. Antall egenmeldinger har gått ned, som tilsier at gjennomsnittslengden på fraværet har økt.
Fem av egenmeldingene har vart ut over tre dager.
1
Utvikling av egenmeldt sykefravær – totalt for Høgskolen i Molde (HiMolde) (i prosent, antall tilfeller i parentes )
År
1. kvartal
2. kvartal
3. kvartal
4. kvartal
0,80 (39)
2015
2014
2013
2012
0,70 (41)
0,90 (48)
0,40 (26)
0,63 (34)
0,39 (28)
0,50 (30)
0,58 (28)
0,24 (23)
0,62 (36)
0,55 (27)
0,35 (28)
1
Utvikling av egenmeldt sykefravær – kvinner HiMolde (i prosent, antall tilfeller i parentes )
År
1. kvartal
2. kvartal
3. kvartal
1,03 (32)
2015
4. kvartal
2014
2013
2012
0,84 (31)
0,68 (22)
0,48 (22)
1,23 (38)
0,79 (42)
0,56 (21)
0,80 (26)
0,62 (25)
0,65 (24)
0,78 (23)
0,47 (16)
1
Utvikling av egenmeldt sykefravær – menn HiMolde (i prosent, antall tilfeller i parentes )
År
1. kvartal
2. kvartal
3. kvartal
0,45 (7)
2015
2014
2013
2012
0,20 (3)
0,11 (6)
0,15 (5)
0,35 (8)
0,09 (3)
4. kvartal
0,51 (6)
0,30 (5)
0,32 (7)
0,33 (5)
0,36 (5)
0,18 (6)
Fraværet (egenmeldt) fordeler seg slik på de ulike organisatoriske enhetene (i prosent, antall tilfeller i parentes)
År
2015
2014
2013
2012
1
2
1.
LOG
ØS
0,09
0,00
(2)
(0)
0,25
↵
(4)
0,14
↵
(3)
Ikke data
kvartal
HS
0,70
(8)
0,75
(15)
0,78
(15)
FA
1,79
(30)
1,35
(22)
1,94
(30)
LOG
0,06
(1)
0,03
(1)
0,02
2
(1)
2.
ØS
kvartal
HS
FA
↵
↵
↵
0,15
(4)
0,57
(10)
0,42²
(13)
0,62
(21)
1,39
(23)
0,80²
(18)
LOG
0,00
(0)
0,15
(4)
0,00
(0)
3.
ØS
↵
↵
↵
kvartal
HS
FA
0,30
(8)
0,57
(9)
0,57
(11)
Egenmelding som var over tre dager regnes ikke som nytt tilfelle.
Administrativt ansatte ved HS og ØIS er inkludert i FA.
Definisjoner
Avtalte/mulige/planlagte dagsverk = Dagsverk for antall tilsatte x antall driftsdager per kvartal og stillingsandel (før fravær).
Faktiske dagsverk = Avtalte/mulige/planlagte dagsverk minus sykefravær.
Sykefraværsprosent = Andel sykefraværsdager av avtalte/mulige/planlagte dagsverk.
NAV-statistikk for annen virksomhet funnet hos // NAV // Om NAV // Tall og analyse // Jobb og helse // Sykefravær // Sykefraværsstatistikk
1,45
(25)
1,42
(17)
1,09
(12)
LOG
0,00
(0)
0,02
(1)
0,05
(2)
4.
ØS
0,00
(0)
↵
↵
kvartal
HS
FA
0,34
(6)
0,40
(7)
0,67
(17)
1,66
(30)
1,71
(19)
0,40
(9)
Sykefravær ved Høgskolen i Molde - 1. kvartal 2015
1
- Målprosenten for sykefraværet er på 5,6 for virksomheter tilsluttet avtale om inkluderende arbeidsliv (IA).
Sykefraværet er meget lavt, med 1,8 prosentpoeng innenfor målprosenten, og vi har sett beste vinteren i «manns minne».
Bare FA ligger (marginalt) utenfor, øvrige avdelinger solid innenfor. Ift siste 10 fjerde kvartal, så er 2014 betydelig bedre
enn gjennomsnittet (5,0). Fraværet for kvinner og menn er på hhv 4,0 og 3,6 %, hhv meget positivt og negativt ift
respektive kvartalssnitt over 10 år (6,8 og 2,5). HiMolde står seg igjen godt ift undervisningssektoren og staten (ift 3.
kvartal). Kvartalet fremstår samlet sett som meget positivt.
Utvikling av legemeldt sykefravær – totalt for Høgskolen i Molde (HiMolde)
År
1. kvartal
2. kvartal
3. kvartal
4. kvartal
5,0 %
4,4 %
3,9 %
4,6 %
4,9 %
5,3 %
6,7 %
4,8 %
4,2 %
5,3 %
5,9 %
5,0 %
3,3 %
5,5 %
2010
3,1 %
4,9 %
5,0 %
6,2 %
2009
5,1 %
4,3 %
3,1 %
4,5 %
2008
6,7 %
5,6 %
3,4 %
5,2 %
2007
5,5 %
5,4 %
6,4 %
6,2 %
2006
3,8 %
3,9 %
4,7 %
2,8 %
3. kvartal
4. kvartal
2015
3,8 %
2014
4,6 %
2013
4,5 %
2012
2011
Utvikling av legemeldt sykefravær – kvinner HiMolde
År
1. kvartal
2. kvartal
2015
4,0 %
2014
6,5 %
6,6 %
6,1 %
4,1 %
2013
5,3 %
6,1 %
7,2 %
6,6 %
2012
8,9 %
6,1 %
6,1 %
6,4 %
2011
8,3 %
6,7 %
4,1 %
8,3 %
2010
4,1 %
6,6 %
7,0 %
9,5 %
2009
8,0 %
7,2 %
5,1 %
5,7 %
2008
10,8 %
8,1 %
5,5 %
7,2 %
2007
8,1 %
8,2 %
8,5 %
9,7 %
2006
4,3 %
3,9 %
6,8 %
3,4 %
2. kvartal
3. kvartal
4. kvartal
Utvikling av legemeldt sykefravær – menn HiMolde
År
1. kvartal
2015
3,6 %
2014
3,3 %
2,5 %
2,0 %
3,4 %
2013
2,8 %
2,5 %
1,7 %
3,6 %
2012
3,6 %
3,0 %
2,5 %
3,8 %
2011
2,5 %
2,6 %
2,3 %
1,7 %
2010
1,7 %
2,4 %
2,0 %
1,5 %
2009
0,9 %
0,2 %
0,4 %
2,9 %
2008
1,0 %
2,1 %
0,4 %
2,2 %
2007
2,5 %
2,1 %
3,4 %
0,5 %
2006
3,0 %
3,9 %
1,3 %
2,2 %
Fraværet (legemeldt) fordeler seg slik på de ulike organisatoriske enhetene (tall i prosent)
År
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
LOG
2,5
0,9
3,4
1,5 2
0,5
0,1
0,2
0,1
2,4
1,7
1.
ØS
0,6
↵
↵
↵
↵
↵
↵
↵
↵
↵
kvartal
HS
FA
4,3
6,1
7,0
7,0
3,7
6,6
9,8² 10,0²
7,2
10,5
6,2
3,8
11,5
5,0
13,8
8,5
3,7
8,7
2,4
7,1
LOG
1,0
3,5
0,2²
0,9
0,9
0,4
2,6
0,6
2,7
2.
ØS
kvartal
HS
FA
↵
↵
↵
↵
↵
↵
↵
↵
↵
8,2
5,5
7,0²
5,3
6,9
9,5
9,7
7,6
1,8
4,9
5,3
8,3²
9,1
7,7
4,2
5,7
7,9
6,8
LOG
3.
ØS
2,1
1,1
1,0
1,4
0,8
0,0
0,7
3,5
0,6
↵
↵
↵
↵
↵
↵
↵
↵
↵
kvartal
HS
FA
7,4
7,4
7,3
4,3
6,6
6,7
7,1
7,1
3,5
4,4
8,5
7,7
4,6
7,9
3,6
3,5
8,2
9,5
LOG
2,5
2,6
2,6
1,3
1,4
1,4
3,1
1,5
0,3
1
4.
ØS
0,6
↵
↵
↵
↵
↵
↵
↵
↵
kvartal
HS
FA
4,3
6,9
5,9
11,1
6,6
7,4
8,3
9,0
2,2
6,1
7,6
8,1
5,4
11,2
5,3
4,7
9,4
5,0
Tallene før 4. kvartal 2007 er hentet fra den sentrale sykefraværsstatistikken og tar utgangspunkt i 207 ansatte (timelønte inkludert). Fra og med 4. kvartal 2007 er tallene hentet fra
lønns- og personalsystemet (SAP) og omfatter ca 160 ansatte (fast/månedslønte ansatte). Dette gjør at tallene fra de ulike epokene må sammenlignes med forsiktighet.
2 Administrativt ansatte ved HS og ØIS er inkludert i FA.
Definisjoner
NAV-statistikk for annen virksomhet nedlastet 20140911 på: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Sykefravar+-+statistikk/Sykefravar
Sykefravær (legemeldt) - Egen virksomhet sammenlignet med andre IA-bedrifter
2. kv. 13 3. kv. 13
4. kv. 13
1. kv. 14
2. kv. 14
3. kv. 14
Egen virksomhet
Undervisning
Statlig forvaltning
Hele landet
4,6 %
5,1 %
4,8 %
5,1 %
4,9 %
5,1 %
5,3 %
5,4 %
5,3 %
5,4 %
5,1 %
5,4 %
4,6 %
5,8 %
5,2 %
5,5 %
5,0 %
5,4 %
4,9 %
5,2 %
4,4 %
5,2 %
5,2 %
5,5 %
4. kv. 14
1. kv. 15
3,9 %
5,5 %
5,0 %
5,4 %
3,8 %
Kilde, (øvrige sektorer): NAV (Tallene for «egen virksomhet» er fra HiMoldes lønnssystem (SAP) og er utelukkende legemeldte.) Det
gjelder ca tre måneders etterslep/beregningstid for tallene fra NAV.
Legemeldt sykefravær fordelt på varighet – Høgskolen i Molde
2015
Totalt
1. kvartal
Høgskolen i Molde
≤3 dager
4 – 16 dager
17 dager - 8 uker
8+ uker
2. kvartal
2014
1. kvartal
2. kvartal
3. kvartal
4. kvartal
4,6 %
0,0 %
0,4 %
0,5 %
3,6 %
5,0 %
0,1 %
0,3 %
1,0 %
3,6 %
4,4 %
0,0 %
0,4 %
1,4 %
2,6 %
3,9 %
0,0 %
0,1 %
1,2 %
2,5 %
2013
Totalt
Høgskolen i Molde
≤3 dager
4 – 16 dager
17 dager - 8 uker
8+ uker
1. kvartal
2. kvartal
3. kvartal
4. kvartal
4,5 %
0,1 %
0,5 %
0,9 %
2,9 %
4,6 %
0,6 %
0,5 %
1,1 %
3,0 %
4,9 %
0%
0,6 %
1,4 %
3,5 %
5,3 %
0%
0,5 %
0,9 %
3,9 %
2012
Totalt
Høgskolen i Molde
≤3 dager
4 – 16 dager
17 dager - 8 uker
8+ uker
1. kvartal
2. kvartal
3. kvartal
4. kvartal
6,7 %
0,1 %
0,4 %
0,9 %
5,4 %
4,8 %
0,0 %
0,5 %
0,5 %
3,7 %
4,2 %
0,0 %
0,9 %
2,9 %
0,4 %
5,3 %
0,0 %
0,5 %
1,8 %
3,0 %
2011
Totalt
Høgskolen i Molde
≤3 dager
4 – 16 dager
17 dager - 8 uker
8+ uker
4. kvartal
3,8 %
0,0 %
0,1 %
1,3 %
2,5 %
Totalt
Høgskolen i Molde
≤3 dager
4 – 16 dager
17 dager - 8 uker
8+ uker
3. kvartal
1. kvartal
2. kvartal
3. kvartal
4. kvartal
5,9 %
0,1 %
0,4 %
0,7 %
4,7 %
5,0 %
0,1 %
0,6 %
0,7 %
3,6 %
3,3 %
0,0 %
0,5 %
2,8 %
1,4 %
5,5 %
0,0 %
0,3 %
1,4 %
3,8 %
Definisjoner
NAV-statistikk for annen virksomhet nedlastet 20140911 på: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Sykefravar+-+statistikk/Sykefravar

Styremøte 15-4 - Høgskolen i Molde

Transcription

Similar documents

Ansatte IT Senteret

iPhone, iPad eller Ipod Touch

TRYGG LEGEMIDDEL- HÅNDTERING

Notat Referat fra ID-møte ved Fakultet for

Leiarmøtet 1. juni 2015 - Høgskulen i Sogn og Fjordane

Klikk her for fullstendig organisasjonskart.

IDA725 Project Management (2015) Course Members & Approved

Fra møte i læringsmiljøutvalget