Anleggsplan 2014 - Norges Motorsportforbund

Anleggsplan 2014
Forord
Norges Motorsportforbund, NMF, er et fleridrettsforbund som utøver idretten på anlagte baner på
land, på midlertidige baner på land og på sjøen. Mangfoldet er stort og spenner fra et naturlig
område i skog eller mark til svært kostnadskrevende asfaltanlegg. Dette gir store utfordringer for
anleggsutvalget som skal favne alle forbundets ulike særidretter og idrettsgrener.
Norges Motorsportsforbunds anleggsplan ble fremlagt for Forbundstinget i 2013, og ble gjort
gjeldende for tingperioden 2013-2017. Anleggsplanen er først og fremst et strategisk dokument, men
inneholder også konkrete målsetninger og handlinger. Den vil bli brukt som et dynamisk dokument,
som oppdateres når situasjonen tilsier det, fortrinnsvis årlig. Planen er primært førende for NMFs
anleggssatsing, men inneholder også forventninger til andre aktører innenfor motorsporten, samt til
samfunnet for øvrig.
Denne reviderte planen innebærer små endringer og oppdateringer av planen fra 2013. Norges
Motorsportsforbunds anleggsutvalg består av Knut Iver Skøien (leder), Per Velde (nestleder) og Stine
Quinnies Haakenstad.
Drammen, 20.11.2014
Innhold
Forord ...................................................................................................................................................... 2
Innledning ................................................................................................................................................ 5
Bakgrunn ............................................................................................................................................. 5
Organisasjon ........................................................................................................................................ 5
Seksjoner - avdelingsforbund .......................................................................................................... 5
Regioner .......................................................................................................................................... 6
Lokale klubber ..................................................................................................................................... 7
Anlegg .................................................................................................................................................. 7
Typer ................................................................................................................................................ 7
Idrettsmeldingen ............................................................................................................................. 7
Statsbudsjettet ................................................................................................................................ 7
Økonomi .......................................................................................................................................... 7
Grener og anlegg ................................................................................................................................... 11
Båt ..................................................................................................................................................... 11
Offshore ......................................................................................................................................... 11
Rundbane båt ................................................................................................................................ 11
Vannjet .......................................................................................................................................... 11
Motorsykkel....................................................................................................................................... 12
ATV/Quad ...................................................................................................................................... 12
Drag ............................................................................................................................................... 12
Enduro ........................................................................................................................................... 12
FMX................................................................................................................................................ 13
Hillclimb ......................................................................................................................................... 13
Motocross...................................................................................................................................... 14
Roadracing ..................................................................................................................................... 14
Rundbane MC ................................................................................................................................ 15
Supermotard.................................................................................................................................. 16
Trial ................................................................................................................................................ 16
Radiostyrt bil ..................................................................................................................................... 17
Snøscooter ......................................................................................................................................... 17
Rammebetingelser ................................................................................................................................ 18
Grunnleggende lover og regler ......................................................................................................... 18
Godkjenning av anlegg ...................................................................................................................... 18
Godkjenning av personell .................................................................................................................. 19
Målsetninger ......................................................................................................................................... 20
Gjeldende mål og prioriterte tiltak .................................................................................................... 20
Øvrige strategier, mål og tiltak .............................................................................................................. 24
Båt ..................................................................................................................................................... 24
Enduro ............................................................................................................................................... 25
Motocross.......................................................................................................................................... 25
Roadracing ......................................................................................................................................... 25
Trial .................................................................................................................................................... 26
Øvrige grener..................................................................................................................................... 26
Oppsummering – handlingsplan ........................................................................................................... 27
Innledning
Bakgrunn
NMFs forbundsting har gjennom Idrettspolitisk Dokument besluttet at anleggsutvalget skal utarbeide
en anleggsplan. Planen klargjør hvilke overordnede føringer som er gitt for motorsportsanlegg i
NMFs egne planer og regelverk, samt i dokumenter som gjelder for idretten generelt. På grunnlag av
dette, samt innspill, data og opplysninger som utvalget har fått, peker anleggsplanen ut noen
hovedutfordringer og tiltaksbehov som vil være av strategisk betydning for motorsporten de
kommende årene. Anleggsplanen inneholder også en handlingsplan med tiltak og ansvarsfordeling.
Motorsportanlegg er viktige for barneidretten. Foto: Anders Hørtvedt
Organisasjon
NMF er dannet som en sammenslutning for all motorsport innenfor Norges Idrettsforbund og
olympiske og paralympiske komite. Forbundet består av fire seksjoner/avdelingsforbund som igjen
har 20 hovedgrener.
Seksjoner - avdelingsforbund
NMF er et fleridrettsforbund, og omfatter seksjonene/avdelingsforbundene:




Båt – NMF avdeling Norges Båtsportforbund
Motorsykkel – NMF avdeling Norges Motorsykkelforbund
Radiostyrt – NMF avdeling Norges Radiostyrt Motorsportforbund
Snøscooter – NMF avdeling Norges Snøscooterforbund
Grener
Innenfor seksjonene finnes grenene
Båt:



Offshore
Rundbane
Vannjet
Motorsykkel:
 ATV/Quad
 Dragracing
 Enduro
 FMX
 Hillclimb
 MC touring
 Motocross
 Roadracing
 Rundbane
 Supermotard
 Trial
Radiostyrt motorsport:
 Elektro
 Fuel Onroad
 Fuel Offroad
Snøscooter:
 Snowcross/Hillclimb
 Snow dragrace
 Snow touring
Regioner
Motorsport Norge er oppdelt i følgende 6 regioner:






NMF Region Innlandet
NMF Region Midt Norge
NMF Region Nord
NMF Region Sør
NMF Region Vest
NMF Region Øst
Regionene har valgte styrer som velges på årlige regionårsmøter. Forbundet har regionale
kompetansesentre med deltidsansatte i hver region. Kompetanseutvikling og aktivitet er
hovedarbeidsområder for regionene.
Lokale klubber
NMF har rundt 300 lokale medlemsklubber spredt over hele landet. Klubbene er selvstyrte enheter
tatt opp gjennom NIF v/idrettskretsene og NMF. Deres høyeste organ er årsmøtet som utgjøres at
klubbens medlemmer. På årsmøtet vedtas planer, budsjetter, velges styre osv. Utvikling og drift av
anlegg er en viktig oppgave for mange klubber.
Anlegg
Samtlige grener unntatt MC touring og snow touring krever anlegg for at idretten skal kunne utøves.
Det er imidlertid svært ulikt hvor store, spesialiserte og kostnadskrevende anleggene for de ulike
grenene er, samt hvor god anleggsdekning det er for de ulike grenene. Det er også stor forskjell
mellom grenene med hensyn til hvor mange utøvere som finnes og hvilket potensial grenene har for
å rekruttere nye utøvere. Samtidig er det helt klart at det er en sammenheng mellom
anleggssituasjonen innenfor en gren og aktiviteten.
Typer
Hovedskiller innen anleggstyper går mellom





midlertidige og permanente anlegg
innendørs og utendørs
underlag: grus, asfalt, vann, snø og is
naturlig terreng og anlegg der terrenget er bearbeidet
høy- og lavfart.
Idrettsmeldingen
Meld.St. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen: Regjeringen foreslo å endre tippenøkkelen slik
at andelen av spilleoverskuddet til idrettsformål økes fra 45,5 % til 64 %. De foreslo videre at
tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger styrkes ved en økning fra 10 til 12,5 % av spillemidlene.
Meld.St. 26 legger opp til å prioritere
-
Anlegg med høyt brukspotensial
Anlegg med lav dekningsgrad (anlegg det finnes få av)
Anlegg med flerbruksmuligheter
Anlegg som bidrar til mangfold i aktivitetstilbudet.
Motorsport er svært lite synlig i stortingsmeldingen.
Statsbudsjettet
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er tippenøkkelen endret i samsvar med
Idrettsmeldingen, slik at idretten får 64 % av spilleoverskuddet. I 2014 var det 56 % som gikk til
idrettsformål.
Økonomi
De fleste motorsportanlegg eies av klubber og bygges, drives og vedlikeholdes i hovedsak gjennom
klubbenes egne midler. Svært mye arbeid foregår som frivillig innsats og dugnadsarbeid. Det finnes
noen kommunale og lokale midler klubber kan søke om for å få tilskudd, særlig til bygging av
anleggene.
Lokale midler fra kommunen
Dette er kommunale midler som i hovedsak kan brukes til drift av anlegg.
Spillemidler lokalt
Klubbene kan søke om spillemidler. Vilkår for å kunne søke finner man i bestemmelsene for
tilskuddsordningen. Bestemmelsene, søknadsskjemaer osv. finnes på nettsiden
www.idrettsanlegg.no. Søknaden sendes inn elektronisk og blir automatisk oversendt til kommunen.
Kommunene setter frist for innsending av søknader, og prioriterer søknadene før disse sendes til
fylkeskommunen for behandling. Et vilkår for tilskudd er at anlegget er innarbeidet i en kommunal
plan for idrett og fysisk aktivitet. Et annet vilkår for tilskudd er at det foreligger en idrettsfunksjonell
forhåndsgodkjenning av planene. Dette gjøres normalt av kommunen. Ta tidlig kontakt med
kommunen om planer for anlegg!!
Vanlig fordeling er at anleggsinvesteringer dekkes med 1/3 fra kommunen, 1/3 spillemidler og 1/3
som egenfinansiering fra klubben. Interkommunale anlegg får høyere andel spillemidler.
Idrettslag og forbund, som for eksempel NMF, kan også søke.
Spillemidler sentralt
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) søker årlig Kulturdepartementet
om spillemidler fordelt på fire poster:




Post 1 er til NIF sentralt
Post 2 er til særforbundene
Post 3 er til barne-, ungdoms- og breddeidrett
o Her er det mulig å søke på en særskilt ordning med post 3-midler til utstyr knyttet til
anlegget etter bestemte regler
Post 4 er til toppidrett
Tildelingene gjennom de fire hovedpostene er i utgangspunktet ikke ment å skulle brukes på anlegg.
Det har i perioder vært gitt tilskudd til programsatsing på ekstra kostnadskrevende anlegg gjennom
idrettens sentrale organer. Arctic Circle Raceway i Mo i Rana ble i sin tid bygget med ekstraordinære
omstillingsmidler. Rudskogen i Rakkestad har fått tildelt ekstraordinære programsatsingsmidler.
Momskompensasjon
Anlegg som har fått spillemidler kan søke om momskompensasjon basert på regnskap. Søknaden
sendes til www.idrettsanlegg.no, og fristen er vanligvis rundt 1. mai. Regjeringen har i statsbudsjettet
for 2015 foreslått en bevilgning på 72,6 millioner kroner til formålet. Hvis det er flere søkere enn
midlene rekker til, avkortes kompensasjonen, slik at alle får samme andel. I 2014 var avkortingen
hele 42,9 %. Usikkerheten rundt avkorting gir en betydelig risiko for store idrettsanlegg. Alternativet
kan være å registrere anlegget som et AS og få momsrefusjon på denne måten. Kommunale anlegg
får momskompensasjon gjennom egen lovgivning.
Grasrotandelen
Alle klubber tilsluttet NMF kan motta midler gjennom ordningen med grasrotandeler. I 2012 og 3013
ble det hvert år tildelt ca. 340 millioner kroner til idretten gjennom ordningen. Nærmere informasjon
finnes på www.norsk-tipping.no.
Investeringer og tilskudd
Oversiktene nedenfor er hentet fra Norges Idrettsforbunds rapport "Anlegg og spillemidler 2013". De
viser at motorsportanlegg får en forholdsvis lav del av spillemidlene, og at også den kommunale
andelen av investeringene er lav. I NIFs rapport er dette begrunnet med at anleggene i stor grad
brukes av voksne, mens kommunene ønsker å bidra til anlegg for barn og unge.
Tildelte spillemidler per kategori 2008-2012. Illustrasjon: NIF
Det offentliges andel av investeringer i ulike typer idrettsanlegg i 2012. Illustrasjon: NIF
Antall søknader om spillemidler i 2013. Tabell: NIF
NIFs rapport viser at gjennomsnittsinvesteringene som det søkes om tilskudd til er på ca. 2 mill. kr for
motorsportanlegg. Anleggene har oppnådd en forholdsvis god tilskuddsandel med ca. 31 %.
Grener og anlegg
En oversikt over godkjente anlegg i noen grener er gitt i vedlegg. Det har ikke vært mulig å få oversikt
over anlegg innenfor andre grener. Der antall anlegg er oppgitt i teksten er dette med forbehold for
feil, fordi anleggsutvalget mangler et register som gir oversikt.
Nedenfor følger en kort beskrivelse av hvilke anlegg de ulike grenene bruker. Antall norske lisenser er
basert på NMFs register pr. 13.03.2013 og 30.09.2014.
Båt
I båtsporten har det vært vanlig å bruke områder som er åpne for alminnelig ferdsel til trening og
konkurranser. Der det er nødvendig kan havnemyndighetene gi dispensasjon fra
hastighetsbestemmelser.
Det er få faste avsatte områder til båtsport, banene legges ofte på samme sted fra gang til gang.
Systemet i båtsport er meget sårbart og faste anlegg og mer forutsigbare sentrale rammebetingelser
er nødvendig for å få mer stabile forhold.
Offshore
Banene er fra ca 40 nautiske mil (ca. 75 km) og oppover og går både innaskjærs og i åpnere
sjøområder. Banene er ikke permanente, og må godkjennes av det aktuelle havnevesenet. De traséer
som benyttes er underlagt en internasjonal godkjenningsordning hvor det internasjonale forbundet
(UIM) gir godkjenningene.
Antall lisenser: 51 (2013:64).
Rundbane båt
Rundbane har baner på 1200 til 1800 meter, som gjerne legges ved havner, vann eller andre
avgrensede områder.
Det området som brukes mest er Songe mellom Tvedestrand og Risør. I
Tvedestrand er det også åpent for trening. De traséer som benyttes er underlagt en internasjonal
godkjenningsordning hvor UIM gir godkjenningene.
Antall lisenser: 57 (2013:48).
Vannjet
Vannjet utøves på innsjøer, i elver eller i sjøen. Forskrift om vannscooter, som trådte i kraft
01.07.2013, tillater organisert trening og konkurranser underlagt NMFs bestemmelser. Aktiviteten
skal foregå på godkjente baner regulert etter plan- og bygningsloven. Forskriften gir strenge
begrensninger mot bruk av vannjet til andre formål enn motorsport.
Området det kjøres på markeres med et varierende antall bøyer i forskjellige farger. Starten foregår
fra brygge eller fra strand.
Mange anlegg er midlertidige anlegg som lokaliseres i sentrum av byene. Disse godkjennes for de
ulike arrangementene. Vannjetsportens viktigste nasjonale anlegg er lokalisert i Bergen sentrum ved
ADO Arena (Aleksander Dale Oen Arena).
Vannjet har et eget baneutvalg som godkjenner baner, både permanente og midlertidige. Utvalget
har tett dialog med Miljøverndepartementet.
Antall lisenser: 34 (2013:36)
Motorsykkel
ATV/Quad
ATV kan kjøres på de aller fleste motocrossbaner, selv om man i utgangspunktet ikke ønsker seg så
krevende hopp som på enkelte baner. Godkjenningskravene er også mye de samme som for cross,
selv om blant annet minimum banebredde er noe større innenfor baneklassene.
Banegodkjenningen foregår gjennom ordningen for motocross, men med hensyn til reglene for
ATV/Quad. Det er få baner som har godkjenning i klasse A og B, noe som medfører behov for
dispensasjoner for løp i NM og NC.
Løpsstart foregår ved de samme grindene som for motocross, der hver fører bruker to plasser.
Plassering og utforming av startgrindene bør likevel ta hensyn til ATV slik at man unngår
vanskeligheter og skader på kjøretøyene.
Det er få konflikter med hensyn til bruk av samme bane for ATV og motorsykkel, selv om det i noen
tilfeller er en viss skepsis fordi ATV gir en annen type slitasje på banen og annerledes spor enn
motocross.
Ettersom ATV kjøres på andre greners baner finnes ingen egen oversikt over hvilke baner som er
godkjente for ATV.
Antall lisenser: ATV cross 656 (2013:601), ATV enduro 132 (2013:81), ATV supermotard 17 (2013:13).
Drag
Dragracing kjøres på 1/8 eller 1/4 mile (201 eller 402 meter) asfaltert bane. I tillegg til selve
konkurransestrekningen kreves det blant annet en lang bremsestrekning, som gjør at en 1/4 mile
bane for de raskeste klassene blir minst 1200 m lang. Hvis bruken begrenses til lavere klasser eller
1/8 mile kan banelengden være mindre. Klassen Street Legal kan kjøres på forholdsvis enkle baner
under et eget regelverk.
Nedlagte eller lite brukte flystriper har vist seg egnet som dragstriper. Det finnes også eksempler på
at asfaltbaner kan ha rettstrekninger som inngår i en dragstripe. Dragracing for bil og motorsykkel
har vanligvis felles stevner og bruker de samme baneanleggene. Gardermoen er et sentralt
knutepunkt for Drag hvor det også arrangeres internasjonale stevner.
Vi hadde i 2013 registrert 1 godkjent dragstripe hvor det kjøres både motorsykkel og bil.
Antall lisenser: 89 (2013:72).
Enduro
Enduro kjøres i godkjente løyper med ulik lengde og bearbeidingsgrad. I utgangspunktet kjøres det i
naturlig terreng og på stier, skogsbilveier m.m. Rundløyper skal i statusløp ha en lengde på minst 4
km. I tillegg til rundløyper kjøres det i etappeløp transportetapper mellom spesialetapper med
registrerte motorsykler på åpne veier. Løypenes bredde og retning merkes med bånd og skilt med
piler. Spesialreglene, som bygger på internasjonalt regelverk, gir god anvisning på hvordan løypene
skal anlegges. Enduro kan kjøres både sommer og vinter.
ATV bruker i stor grad de samme enduroløypene som motorsykkel.
For at det skal kunne anlegges en enduroløype i et område er det tilstrekkelig at området er regulert
for motorsport etter plan- og bygningsloven. Det er derfor vanlig å legge enduroløyper i samme
område som crossbaner eller andre motorsportanlegg. For trening er det aktivitetsleder som har
ansvaret og som eventuelt kan endre løypene hvis det er ønskelig av sikkerhetsmessige eller andre
årsaker.
I åpne konkurranser er det stevneleder og jury som godkjenner løypene, mens det i tillegg er egne
banegodkjennere som bidrar som konsulenter ved statusløp. Det er 6-7 banegodkjennere, som har
tilegnet seg nødvendig kompetanse blant annet gjennom egne banegodkjenningsseminarer avholdt i
perioden 2009-2010.
De midlertidige løypene krever grunneiertillatelse, orientering til politi og skriftlig tillatelse fra
kommunen i henhold til motorferdselloven. Dette gjelder også når det skal kjøres løp. Klubben må
sørge for at området blir registrert som endurobane hos NMF.
Det finnes også enduroløyper og –områder på privat grunn, men som drives gjennom en klubb. Slike
anlegg må meldes inn til NMF.
Det er rene enduroområder på Haslemoen og Rakkestad. Ellers finnes det permanente løyper i
Lunner, Jevnaker, Bjørkelangen, Karmøy, Bøverlund og Flittig. Disse ligger sammen med crossbaner.
Det jobbes med flere løyper, blant annet i Region Midt og på Sørlandet.
Det er tilstrekkelig banekapasitet for de klubbene som driver med enduro, men interessen er klart
større sør i landet enn i Midt-Norge og nordover. Det er derfor ønskelig å tilrettelegge for enduro
også i disse områdene.
Vi hadde i 2013 registrert 8 godkjente enduroløyper.
Antall lisenser: 1391 (2013:904).
FMX
Slike anlegg er for det meste midlertidige anlegg som bygges for de ulike arrangementene. Enkelte
utøvere har egne ramper til treningsformål. Treningsanlegg bør primært bygges i forbindelse med
MX-anlegg.
Vi har ikke noen permanente anlegg for FMX.
Antall lisenser: 6 (2013:5).
Hillclimb
Hillclimb kjøres i bratte motbakker, der det kan være hopp eller andre hindre. Hoppbakker og bratte
heng i slalåmbakker kan utgjøre konkurransearenaer. Slike baner blir midlertidig godkjent for hvert
evenement.
Vi har ikke noen permanente anlegg for hillclimb.
Antall lisenser: 65 (2013:46).
Motocross
Motocross er NMFs klart største gren. Motocross kjøres på baner med lengder opp til ca 1500 m.
Bredden varierer fra 3-4 meter og oppover. Banene har jord- eller grusdekke og naturlige eller
kunstig oppbygde hopp, samt krappe svinger. Ved bruk blir det groper og dumper i overflaten, noe
som krever regelmessig vedlikehold. Oppbygningen av banen med hensyn til drenering og bortleding
av vann har mye å si for hvor holdbar og vedlikeholdskrevende banene blir. Hoppene utgjør spesielt
krevende momenter, også sikkerhetsmessig, så det er viktig at hopp og landingsområder bygges opp
og vedlikeholdes på riktig måte. Motocross kan kjøres året rundt, men det kreves selvsagt spesielt
vedlikehold og helst et godt lysanlegg hvis banen skal brukes om vinteren.
Vi har i september 2014 registrert 105 motocrossanlegg, jf. vedlagt liste (2013: 72 registrerte). Av
disse var det 16 som ikke hadde gjeldende godkjenning (2013: 31 anlegg manglet godkjenning). Sju
av anleggene er godkjent i klasse A og 17 i klasse B. Det ikke er ingen A-klassifiserte anlegg i Region
Nord.
Antall lisenser: 3954 (2013:3762).
Roadracing
Roadracing kjøres på asfaltbaner med lengder fra under 2000 m til over 4000 m. Banebredden er fra
ca. 8 m og opp til 15 m. Det oppnås hastigheter opp mot 300 km/t, noe som gjør at det kreves gode
avkjøringssoner og spesielt utformede barrierer m.m. for å ivareta sikkerheten. Roadracingbaner
brukes også til bilracing. I tillegg er det godkjent lavhastighetstrening i roadracing etter samme krav
som til supermotard. Dette utøves på litt større gokartbaner, med maksimal lengde 1750 m og
maksimal gjennomsnittshastighet 100 km/t.
Minimoto utøves på asfaltbaner med lengder på 350 m til 1200 m. Banebredden skal være minst 4
m. Minimoto kan derfor kjøres på de fleste gokartbaner. I tillegg kan det kjøres og vises på store
asfaltområder, og det kan være mulig med innendørs kjøring. Det kan oppnås hastigheter opp mot
120 km/t for de største klassene.
I Classic Racing utøves roadracing med motorsykler fra før annen verdenskrig til 1990-tallet i ulike
klasser. Foto: Hans Petter Strifeldt
Vi har i 2014 tre roadracingbaner. Store deler av landet har dermed ikke noen bane tilgjengelig innen
rimelig reiseavstand. Det er tre baner under utvikling: En i Sokndal mellom Flekkefjord og Egersund,
en på Karmøy ved Haugesund og en i Stjørdal nær Trondheim.
Antall lisenser: Roadracing 657 (2013:615), minimoto 6 (2013:8).
Rundbane MC
Rundbanegrenene (speedway, langbane, grasstrack og isracing) kjøres på ovale baner med lengder
fra 260 til 400m på speedway- og Isracingbaner, mens grasstrack og langbaner skal være inntil 1000
m. Speedwaybanene kan være permanente eller bygges opp til spesielle arrangementer. Det ble
blant annet arrangert VM-runder i speedway innendørs i Vikingskipet i Hamar. Langbane kjøres på
travbaner, mens isracing kan kjøres på skøytebaner eller andre islagte flater.
Rundbanesport har lang tradisjon på en rekke baner i Norge
Vi har 5 godkjente speedwaybaner. Flere midlertidig rundbaneanlegg finnes rundt om i landet og
benyttes til iskjøring, langbane og knattespeedway.
Antall lisenser: 159 (2013:160)
Supermotard
Supermotard er en forholdsvis ny motorsportgren, både i Norge og i utlandet og kjøres på baner som
består av asfalt og grus. Deler av asfaltbaner med sløyfer på grus benyttes. Sporten har rekruttert
utøvere fra motocross, trial, roadracing og speedway.
Supermotard er en nyere gren i Norge. Foto: Jørn Pettersen
Vi har to godkjente supermotardbaner, og det kjøres i tillegg på midlertidig godkjente baner.
Antall lisenser: 282 (2013:203).
Trial
Trial kjøres oftest i naturlig terreng, samt veier og stier, der det er merket opp en løype. Løpene
inneholder både transportstrekninger og seksjoner, og har gjerne en løypelengde på 5-10 km.
Områdene det kjøres i må være godkjent. Seksjonene bør inneholde utfordringer med ulik
vanskelighetsgrad i form av steinurer, skrenter, bekkeløp og liknende..
Trial kjøres nesten utelukkende på barmark. I perioder med snø er det derfor ønskelig å kunne kjøre
innendørs. Noen klubber har haller eller telt som brukes til dette, men det finnes ikke region- eller
riksanlegg med høy standard.
Fast godkjenning av et trialområde innebærer
- Grunneiertillatelse
- Dispensasjon fra motorferdselloven
- Orientering til politiet er ikke nødvendig, men anbefales sterkt
- Godkjenning fra NMF.
De faste anleggene kan ha begrensninger i brukstid.
Trialgrenen legger sine seksjoner etter en egen håndbok, som gir både råd og absolutte krav. Det er
juryen som vurderer sikkerhet og vanskelighetsgrad på konkurranseløypene, mens klubbene har
ansvar for treningsløypene.
Noen trialområder er kommunale eiendommer, som er regulert til formålet etter plan- og
bygningsloven. Det finnes også hjemmetreningsanlegg, der grunneier trener på egen grunn og i
større eller mindre grad åpner for at andre kan trene der. Slike anlegg må godkjennes og registreres
på lik linje med øvrige anlegg.
Ved konkurranser må det tas i bruk større områder enn de faste klubb- eller kommunale anleggene.
Det kreves derfor engangstillatelser, som må behandles etter motorferdselloven. Kommunene er
vanligvis positivt innstilt, mens de regionale miljøvernmyndighetene kan være skeptiske. Dette gjør
at tillatelsene må innhentes i god tid. Engangstillatelser inneholder gjerne krav til støymåling.
Vi har ikke oversikt over antall godkjente trialområder.
Antall lisenser: 963 (2013:896).
Radiostyrt bil
Radiostyrt bil kjøres på fire typer baner: Utendørs asfaltbane, innendørs filtbane samt innendørs og
utendørs jordbane.
Det er ikke utarbeidet norsk banereglement for slike baner.
Vi har ikke oversikt over antall godkjente baner.
Antall lisenser: 210 (2013:243).
Snøscooter
Snøscooter bruker tre banetyper: Drag, snøscootercross og bakkeløp. Dragstripene er på flat mark og
kan ha ulik lengde. Bakkeløp kjøres i slalåmbakker og godkjennes for hvert stevne. Snøscootercross
utøves i hovedsak på motocrossbaner.
NMF støtter arbeidet for å få til et opplegg med et fast løypenett i Norge for snowtouring. Høsten
2013 åpnet Miljøverndepartementet for en utvidet forsøksordning, der over 100 kommuner kunne
etablere løyper for fornøyelseskjøring. Ordningen ble imidlertid påklagd våren 2014, og deretter
opphevet. Regjeringen har derfor utarbeidet forslag til faste regler for turkjøring med snøscooter.
Høringen av disse reglene ble avsluttet 19.09.2014.
Vi har ikke oversikt over antall registrerte snøscootercrossbaner.
Antall lisenser: Snow dragracing 92 (2013:62), snow hillclimb 7 (2013:6), snowcross 441 (2013:427).
Rammebetingelser
Grunnleggende lover og regler
Forskrift om motorsport på lukket bane er hjemlet i forskrift om førerkort og førerprøve,
kjøretøyforskriften og forskrift om bruk av kjøretøy. Forskriften gir unntak fra aldersbestemmelser,
førerkortkrav og godkjenning av kjøretøy som ellers gjelder for motorkjøretøyer. Det kreves at
utøvelse av motorsport skal skje i regi av og med medlemmer i klubb tilsluttet forbundet og at
reglement fastsatt av forbundet skal følges.
Lov for Norges Motorsportforbund krever at alle klubber som er tilsluttet forbudet skal overholde
NMFs lover, forskrifter, bestemmelser og vedtak.
Dette betyr at all bruk av baner innenfor NMFs grener som ikke følger forbundets regler er ulovlig
både etter sivil rett og etter NMFs lov.
Spesialreglementet for de ulike grenene inneholder vanligvis et banereglement, der det er angitt
både tekniske krav og regler for godkjenning, inspeksjoner m.m.
Eksempel Motocross og Speedcross:
Banekategoriene er A, B, C og D og avgjør hvilken standard banene må tilfredsstille og hvilke
konkurranser og aktiviteter de kan benyttes til. NMFs anleggsnettverk skal godkjenne baner.
(Reglene sier at nettverket skal ledes av NMFs anleggskonsulent.) Godkjenningen gjelder for tre år,
og fornyes gjennom en ny kontroll.
Det finnes mye annet lovverk som influerer på vår anleggsvirksomhet; f.eks. plan- og bygningsloven,
lov om motorferdsel i utmark og småbåtloven. Videre er vi underlagt felles regelverk i idretten. De
internasjonale forbund vi er tilknyttet har regelverk vi også er underlagt.
Godkjenning av anlegg
Alle motorsportanlegg for NMFs grener krever godkjenning i henhold til de regler som gjelder for
hver enkelt gren. Grenene utdanner sine egne banegodkjennere, som på forespørsel fra anleggseier
gjennomfører inspeksjoner. Inspeksjonene dokumenteres og sendes NMF sentralt, som gir
godkjenning hvis dokumentasjonen gir grunnlag for det. Anleggseier må dekke kostnadene til
inspeksjon. For en motocrossbane kan det dreie seg om rundt 5000 kr.
Prosedyrene for godkjenning varierer fra gren til gren. Motocross har kommet langt i å etablere
prosedyrer, samt i å utdanne godkjennere og oppdatere deres kompetanse. I dag er det 13
godkjennere i landet. De aller fleste av de registrerte motocrossbanene har nå gyldig godkjenning.
Prosedyrene innenfor motocross er nedfelt i blant annet disse dokumentene:
-
Retningslinjer for NMF
Retningslinjer for banegodkjenner
Retningslinjer for klubber
Bestilling av oppdrag ang. anlegg og bane (skjema)
Roadracing har i dag ingen autoriserte godkjennere, men i denne grenen er det selvsagt få
inspeksjoner hvert år. I 2014 har baneeierne løst behovet for inspeksjon ved å benytte internasjonal
godkjenner. Det er imidlertid registrert problemer med å få godkjent mini-RR-anlegg når vi ikke har
godkjennere.
Internasjonale statusløp krever godkjenning på det relevante internasjonale nivået, for eksempel av
FIM Europe eller UIM.
Manglende anleggsgodkjenning får blant annet disse konsekvensene:
-
Tilleggsreglene blir ikke godkjent hvis banegodkjenning mangler
Løp må avlyses. Dette gjelder både statusløp og alle løp som det søkes NMF om
Alvorlige økonomiske følger ved ulykker.
Det er trolig flere grener som driver aktivitet på baner som ikke er godkjent. Svært ofte er nok
utøverne uvitende om dette, mens baneeiere og arrangører bør ha oversikt over situasjonen. Som
vedlegg til denne anleggsplanen følger en liste over anlegg innen flere grener, der godkjenningsstatus
er oppgitt. Listen er basert på NMFs sentrale oversikt. Det er usikkert om alle anlegg er innarbeidet i
oversikten. Eksempelvis har NMF Region Midt en egen oversikt over snøscootercrossbaner. Denne
inneholder åtte baner som ikke finnes i den sentrale oversikten.
Godkjenning av personell
Det finnes ingen skriftlige regler eller prosedyrer som gir kompetansekrav og sertifisering av
banegodkjennere. Heller ikke internasjonalt er vi kjent med at det finnes slike systemer. Den
autorisasjonen som gis av grenen (ved seksjonsstyret, jf. forbundsstyret sak 01018-14), må dermed
gis på grunnlag av gjennomført opplæring eller annen kunnskap seksjonsstyret har om
godkjennerens kompetanse.
NMF arrangerer jurykurs og gir jurylisens på to nivåer, jury A og jury B. Juryene har viktige
anleggsfaglige oppgaver når det arrangeres løp og stevner. Kompetansen til juryledere og jury mht
godkjenninger av baner er der et sentralt tema.
Målsetninger
Gjeldende mål og prioriterte tiltak
Nedenfor er de gjeldende målene med tilhørende tiltak, som ble vedtatt som del av Idrettspolitisk
Dokument på tinget i 2013, sitert (i kursiv nedenfor). Under hvert tiltak har anleggsutvalget gjort en
vurdering av gjennomføringen, "Status 2014". Noen av punktene under "Miljø" er tatt med, fordi de
også direkte angår anlegg.
Anlegg
Hovedmål:
Sikkerhet og gode miljøløsninger skal prege anleggsutviklingen. God planlegging og registrering skal
sikre et tilstrekkelig antall baner og anlegg. Det er særlig viktig at barn og ungdom har aktivitets- og
treningsmuligheter i rimelig avstand og at vi har anlegg ned internasjonal standard.
Planarbeid og administrasjon
Et sentralt anleggsutvalg skal være rådgivende organ for forbundsstyret i anleggspolitikken.
Anleggsutvalget skal utarbeide forslag til anleggsplan som skal være et dynamisk mål- og
styringsdokument for forbundet. Administrasjonen skal ha en støtte- og sekretariatsfunksjon.
Grenene skal være tungt inne i anleggsspørsmål. Miljø og sikkerhet skal alltid har høyeste prioritet.
Prioriterte tiltak
• Systemer og rutiner for anleggsgodkjenning tilpasses behov og særpreg i den enkelte gren og
godkjennes av forbundsstyret etter vurdering fra anleggsutvalget.
Status 2014: System for anleggsgodkjenning i roadracing er godkjent i forbundsstyret 24.02.2014.
• Koordinering og administrering av forbundets oppgaver knyttet til anlegg skjer gjennom
forbundskontoret. Bl.a. skal de håndtere bestillinger av anleggsinspeksjoner og arkivering av relevant
dokumentasjon vedrørende registrerte/godkjente anlegg.
Status 2014: Anleggsområdet har ingen fast fagperson på forbundskontoret, men sakene fordeles.
De viktige oppgavene gjennomføres.
• Arbeide for at motorsporten får best mulig uttelling når det gjelder tildeling av statlige spillemidler
til bygging av idrettsanlegg.
Status 2014: Vi har bedt Kulturdeparementet om en oversikt.
Særskilte anleggsutfordringer
Anleggsplanen skal beskrive status og utfordringer for de ulike grenene i NMF. Planen skal bygge på
en videreføring av gjeldene kategorisering av anleggstyper innen motorsporten.
Prioriterte tiltak
• Ett anlegg kan få status som nasjonalt hovedanlegg for motorsport når det er godkjent for
nasjonale og internasjonale statusarrangement i minst fem av forbundets grener fra minst to
seksjoner, samt ha god kapasitet til trenings- og breddeaktivitet.
Status 2014: Rudskogen Motorsenter er tiltenkt status som nasjonalt hovedanlegg, men har bare
internasjonal godkjenning for én gren: Roadracing (UEM B-lisens ble gitt i juni 2014). Motocross har
en C-godkjenning, mens enduroområdet er midlertidig og vil bli endelig anlagt som følge av
avgjørelse i en ekspropriasjonssak. NMF er ikke kjent med planer for høyere grads godkjenning i
grener ut over roadracing, der det i tillegg til motocross og enduro også er aktuelt med supermotard
og trial. Det er ikke avklart hvilken konsekvens dette bør få. Enten kan målsetningen i Idrettspolitisk
Dokument revideres, eller NMF bør henvende seg til Rudskogen Motorsenter for å søke å få de
nødvendige godkjenningene på plass. Det er dessuten tildelt tilskudd til motorsenteret under
forutsetning om at en viss anleggsstandard skal oppnås. En dialog med Rudskogen Motorsenter er
første skritt.
• Ett anlegg i hver av de seks motorsportregionene kan få status som regionalt hovedanlegg for
motorsport når det oppfyller nærmere fastsatte kriterier for tildeling av en slik status.
Status 2014: Kriteriene for regionale hovedanlegg fra NMFs Langtidsplan 2009-2017 (som nå er
avløst av Idrettspolitisk Dokument) innebærer at det skal dekke minst tre av forbundets grener. ACR
er foreslått som et slikt anlegg. For øvrig er ikke anleggsutvalget kjent med hva en slik status egentlig
betyr. Ettersom det nå er aktuelt med to større anlegg i Region Vest og kanskje også i Region Midt,
bør NMF vurdere om målsetningen skal endres, slik at det blir konkrete vurderinger av
anleggsinnholdet som legges til grunn fremfor kriterier basert på NMFs regioninndeling.
• NMF søker å få idrettens og myndighetenes tilslutning for en plan for å gjøre motorsport mer
tilgjengelig for barn og unge i storbyer og tett befolkede områder gjennom bygging av minimum 10
motorsporthaller i Norge. Gjennom sterke lokale motorsportklubber ha stabil drift av anlegg med god
kvalitet som kan møte behovet for trenings- og konkurranseaktivitet over hele landet.
Status 2014: NMF har diskutert bynære motorsporthaller, og ønsker å arbeide videre med å utvikle
ferdige konsepter. Motocrossgrenen og andre grener og idretter må fastsette ønsker og krav til selve
banene og fasilitetene. Videre må idrettsanleggene innpasses i et arkitektonisk og bygningsteknisk
konsept. Anleggutvalget har vært i kontakt med et arkitektfirma og har fått tilbud om videre bistand.
Arkitektutdanningene er også kontaktet om bruk av prosjektet i studentoppgaver, men de har ikke
sett noen mulighet til dette.
• I samarbeid med klubber og grener skal NMF ha en plan og bistå i utviklingen av konkurranseanlegg
med geografisk spredning egnet for statusløp.
Status 2014: NMFs anleggsplan er ikke tilstrekkelig spesifikk når det gjelder anlegg for statusløp. Ved
hjelp av en anleggsoversikt for samtlige grener kan anleggsplanen gi en oversikt og peke på
eventuelle utviklingsbehov. Et nytt datasystem vil bli tatt i bruk i 2015. Det er ønskelig at dette
stedfester anleggene.
• Ved å videreutvikle anleggsnettverket og gode planleggings- og godkjenningsrutiner skal NMF sikre
at alle anlegg tilfredsstiller sikkerhetskravene og er egnet til de utøverne de er beregnet for.
Status 2014: De aller fleste anlegg som er i bruk har godkjenning og tilfredsstiller dermed
sikkerhetskravene. Anleggsutvalget er ikke kjent med hva som egentlig menes med
"anleggsnettverket" og hvilke grener det er som inngår i dette. Vi savner en oversikt over hvilke
planleggingsrutiner som finnes i den enkelte gren og hvilke spesifikke godkjenningsrutiner som
følges.
• Det skal legges særlig vekt på gode baner og anlegg tilpasset barneidretten.
Status 2014: NMFs anleggsutvalg har ikke oversikt over spesielle tilpasninger for barneidrett. NMF
bør vurdere å la det nye datasystemet for anleggsregistrering omfatte slike data. Anleggsutvalget har
henvendt seg til Barneidrettsutvalget for å få opplysninger om status.
• Ved alle motorsportanlegg skal det legges avgjørende vekt på å ivareta sikkerheten.
Status 2014: NMFs anleggsutvalg har ikke hatt anledning til å gjennomgå data som kan gi oversikt
over situasjonen med hensyn til anleggssikkerhet. Anleggsutvalget har henvendt seg til Medisinsk
utvalg for å få opplysninger om status.
• Medisinske beredskaps rom ved flest mulig motorsportanlegg som oppfyller nærmere fastsatte
kriterier.
Status 2014: NMFs anleggsutvalg har ikke hatt anledning til å gjennomgå data om medisinske
beredskapsrom. Anleggsutvalget har henvendt seg til Medisinsk utvalg for opplysninger om status, og
har fått beskjed om at Medisinsk utvalg vil komme tilbake med en vurdering.
• Best mulig klubblokaler og garderobeforhold ved motorsportanleggene.
Status 2014: NMFs anleggsutvalg har ikke hatt anledning til å gjennomgå data om klubblokaler og
garderobeforhold.
• Fremme motorsportens behov for oppgradering og vedlikehold av etablerte anlegg.
Status 2014: Det har vært diskutert å fremme en samlet oppgraderingsplan for de nasjonale og
regionale anleggene. Ut over dette har ikke NMFs anleggsutvalg hatt anledning til å gjennomgå data
om oppgradering og vedlikehold. En etterslepsvurdering kan være et grunnlag for å gjennomføre
tiltak planmessig, samt å få støtte til tiltakene. En slik vurdering vil kreve spesielle faglige ressurser.
Miljø:
NMF skal ta ansvar for miljø og miljøproblemer knyttet til motorsporten enten det gjelder
naturinngrep, anlegg, støy eller utslipp. I et nært samarbeid med lokale og sentrale organer skal vi
finne gode og balanserte løsninger på miljøutfordringene som vi innser eksisterer innenfor vår idrett
Anlegg og regulering av motoraktivitet
Ved å etablere et stadig bedre og lettere tilgjengelig tilbud til befolkningen vil NMF motarbeide
ulovlig motorferdsel og få motoraktivitet inn i regulerte og lovlige former.
Prioriterte tiltak
• Arbeide for lover og reguleringer som gir muligheter for regulert og lovlig motorferdsel i utmark.
Dette gjelder særlig løypenett for snøscooter og områder for vannjet.
Status 2014: Endringer i lov om motorferdsel i utmark samt forskrift om motorkjøretøyer i utmark er
foreslått, slik at kommuner kan tillate fornøyelseskjøring i spesielle løyper.
De nye reglene for vannjet gir mulighet til idrettsutøvelse på lik linje med andre grener, men er
restriktive med hensyn til fornøyelseskjøring.
Støy
Gjennom en god anleggsplan og kontroll av kjøretøy vil NMF redusere støyplager så langt det er
mulig.
Prioriterte tiltak
• Ved etablering og oppgradering av anlegg skal plassering og støyreduserende tiltak sikre at
støyplager ikke oppstår.
Status 2014: Støy er et viktig hensyn i alle anleggsplaner. Miljødirektoratets beregningsmetoder er
ikke fullt ut i samsvar med virkelig støy fra NMFs grener. Anleggsutvalget foreslår et prosjekt for å
gjennomgå beregningsmetoder for alle motorsportgrener. I første omgang bør prosjektet omfatte en
redegjørelse for problemstillingene. Anleggsutvalget har fått et konkret tilbud fra Sweco (tidligere
Kilde Akustikk) om dette. Dette er oversendt til administrasjonen, som må stille ressurser til rådighet.
• Spre kunnskap om støy og støyreduksjon i organisasjonen og bidra til gode holdninger hos utøvere
og anleggseiere.
Status 2014: Støy er et forholdsvis vanskelig tema. Det er ikke gjennomført spesielle aktiviteter for å
øke kunnskapen. Se punktet over.
• Samarbeide med myndighetene og være høringsinstans i spørsmål som angår støy.
Status 2014: Anleggsutvalget har kontaktet Miljødirektoratet og gjort oppmerksom på at
veiledningsmaterialet er utdatert og ufullstendig. I siste versjon (M128-2014) er det likevel ikke gjort
endringer. Det vil kreve administrative ressurser eller midler til eksterne rådgivere hvis man skal
arbeide med støyområdet (se tidligere punkt om dette).
• Stimulere til overgang til elektriske kjøretøy der dette er mulig.
Status 2014: Anleggsutvalget kjenner ikke til at det er gjennomført spesielle anleggsmessige tiltak for
elektriske kjøretøy. Både Fjord Motorpark på Karmøy og Hell Forest Arena i Stjørdal har imidlertid
intensjoner om å legge spesielt til rette for elektriske kjøretøy i sine prosjekter.
Øvrige strategier, mål og tiltak
Svært mange anlegg drives med så begrensede økonomiske midler at det er vanskelig å oppnå
forbedringer i teknisk og driftsmessig standard samt innen miljø og sikkerhet. NMF skal fremme
prioriterte satsingsområder for Kulturdepartementet og arbeide for å få tildelt midler.
Mange av motorsportanleggene har enten baneelementer, arealer eller andre fasiliteter som kan
brukes av andre. Dette kan til dels gi finansielt grunnlag for utvikling og drift av anleggene, og delvis
kan det gi økt samfunnsnytte og dermed også. økt aksept
For store idrettsanlegg er det en generell utfordring å utvikle en økonomisk bærekraftig drift. Store
motorsportanlegg med asfaltbaner representerer en type infrastruktur som har mer
flerbrukspotensiale enn andre idrettsanlegg. Spesielt for trafikksikkerhet og førerutvikling, men også
for rekreasjonsaktiviteter som trackdays med registrerte kjøretøy. Dette representerer det viktigste
inntektspotensialet for en baneeier. Samarbeidet NMF, NMCU og NBF har etablert for å få tillatt
”frifart” for registrerte kjøretøy, er kanskje det aller viktigste tiltaket NMF kan gjøre for å skape en
mulighet for økonomisk bærekraftig drift ved store motorsportanlegg. Slike driftsopplegg krever god
dialog med Kulturdepartementet, fordi forskrift for spillemidler har et generelt forbud om
næringsvirksomhet ved idrettsanlegg.
Flerbruk på tvers av idrettsgrener er også et annet potensiale som kan bidra til bedre
inntektsgrunnlag. Sykkel, rulleski og luftsport kan bruke anlegg som i utgangspunktet er bygd med
tanke på motorsport. Det vil være viktig å søke samarbeid og avklare sambruk med andre idretter,
spesielt i planleggingsfasen for nye anlegg, men også i senere faser.
Arbeidsfordelingen mellom klubbene, NMFs tillitsvalgte og NMFs administrasjon har stor betydning
for hvilke resultater som kan oppnås. Anleggsutvalget har ikke lagt opp til å endre på denne, men har
pekt på oppgaver som bør prioriteres opp i de ulike leddene. Hvis dette gjøres, tror utvalget at de
viktigste målsetningene kan nås.
Båt
Organisert trening er vanskelig på grunn av baneforholdene. Båtsporten bør få regulerte
treningsområder. Disse må være lett tilgjengelige med kort avstand fra kai, blant annet av
sikkerhetsmessige grunner. Manglende treningsmuligheter går ut over rekrutteringen.
Rundbane savner både kriterier for banegodkjenning og banegodkjennere. Seksjonsstyret Båt har
tidligere lagt opp til å sette i gang et arbeid med baneregler i løpet av 2013.
Offshore savner en ensartet behandling fra havnevesenene av banesaker fra sted til sted. Det er få
problemer med å få tillatelser til løpene, mens treninger kan være vanskeligere. De ordinære reglene
for spillemidler gjør at offshore faller utenfor, da det gis midler kun til permanente anlegg. Det er
imidlertid en egen tilskuddsordning for utstyr, som i 2014 har 26,2 mill kr til fordeling. Søknadsfrist er
29.10.2014.
Organisert trening er vanskelig på grunn av baneforholdene. Båtsporten bør få regulerte
treningsområder. Disse må være lett tilgjengelige med kort avstand fra kai, blant annet av
sikkerhetsmessige grunner. Manglende treningsmuligheter går ut over rekrutteringen.
Hjellestad i Bergen har et godt vannjetanlegg, som kanskje kan utvikles til et anlegg av regional eller
nasjonal betydning for flere grener i båtsporten.
Rundbane savner både kriterier for banegodkjenning og banegodkjennere. Seksjonsstyret Båt har
tidligere lagt opp til å sette i gang et arbeid med baneregler i løpet av 2013.
Offshore savner en ensartet behandling fra havnevesenene av banesaker fra sted til sted. Det er få
problemer med å få tillatelser til løpene, mens treninger kan være vanskeligere. De ordinære reglene
for spillemidler gjør at offshore faller utenfor, da det gis midler kun til permanente anlegg. Det er
imidlertid en egen tilskuddsordning for utstyr, som i 2014 har 26,2 mill kr til fordeling. Søknadsfrist er
29.10.2014.
Vannjet har kun 3 godkjente permanente baner. Alle er lokalisert i Bergen, noe som gjør at det meste
av vannjetaktiviteten for tiden foregår der. Det bør opprettes flere områder for trening og
konkurranse, spesielt på Sør- og Østlandet.
Enduro
Endurosporten kan få kritikk og problemer med å få godkjent konkurranseløyper hvis disse ikke
settes i stand etter at stevnene er avsluttet. Det vil ofte være behov for maskiner, slik at arrangøren
bør sikre seg tilgang på en liten gravemaskin som kan gå over hele løypa og reparere terrenget som
er skadet. Likeledes må alt merkemateriell fjernes fra konkurranseløypa. Dette er også innarbeidet i
miljøreglementet.
Motocross
NMFs administrasjon eller grenen bør gjennomføre en strategisk kartlegging av motocrossanleggene
og utarbeide kriterier for hvor det bør finnes baner av ulike typer. På lang sikt bør det arbeides for at
banetettheten skal samsvare med disse kriteriene.
Tilgjengelighet til baner er dårlig i mange av de større byene. NMF bør innen 2015 ha medvirket til at
minst to innendørs helårsanlegg for blant annet motocross skal være under etablering. Det er
etablert slike anlegg både i Danmark og i Sverige, som kan studeres nærmere i forbindelse med
norske prosjekter. Videre bør det vurderes om det kan etableres lavterskelanlegg for trening på start,
bremsing m.m. for barn og andre som ønsker å øve opp grunnleggende ferdigheter eller bare prøve
ut en motorsykkel før de besøker konkurransebaner. På seksjonsmøte i grenen i 2014 ble det
bestemt å arbeide med banereglement for anlegg i klasse E - treningsanlegg.
Roadracing
Hovedproblemet oppfattes å være at tre regioner mangler anlegg for roadracing. En langsiktig
målsetning er fremdeles at alle regioner skal ha minst én fullverdig roadracingbane, som vil si en
bane godkjent i NMFs klasse A eller høyere.
Region Vest prioriteres først med hensyn til nytt anlegg, fordi man her har kommet langt i prosessen
med KNA Raceway som planlegges i Sokndalen og Fjord Motorpark på Karmøy. KNA Raceway vil ligge
så nær Region Sør at den kan betjene en del av denne regionen også.
Det planlegges en asfaltbane som kan tilrettelegges for roadracing på Hell Motorpark (Hell Forest
Arena) i Stjørdal. Anleggsutvalget mener at dette er en riktig lokalisering, nær storbyen Trondheim,
til tross for at Region Midt har roadracinganlegg på Arctic Circle Raceway i Rana fra før. Det er også
planer om et interkommunalt anlegg i Skaun like sørvest for Trondheim. Planene har hittil ikke
inneholdt noen roadracingbane, men det kan likevel bli aktuelt. NMF må følge planene i
Trondheimsregionen for å sikre et optimalt resultat for våre grener.
Hvis de tre nevnte nye anleggene (to i Region Vest og ett i Region Midt) realiseres, vil det være riktig
å utvikle et roadracinganlegg i Region Sør nær Osloområdet. Osloregionen og områdene for
Oslofjorden har en stor befolkning og mangler et anlegg. NMF bør innta en pådriverrolle for å få til et
slikt anlegg.
Anleggene krever større investeringer enn det enkeltklubber kan makte, og krever store
planleggings- og organisasjonsressurser. NMF vil derfor støtte initiativtakere og utbyggere som satser
på å etablere roadracingbaner som samsvarer med forbundets overordnede målsetninger. Støtten
skal innebære både administrativ kapasitet og faglig støtte fra organisasjonen.
Alle roadracingbaner i Norge vil sannsynligvis også bli bygd for bilsport. NMF bør derfor ta initiativ til
og gjennomføre et strategisk og faglig rettet samarbeid med Norges Bilsportforbund for å oppnå
felles mål for forbundene med hensyn til asfaltbaner.
Hvis det skal anlegges nye gokartbaner eller gjennomføres større ombyggings- eller
oppgraderingsarbeider ved slike baner, er det et mål å sikre at disse banene også kan brukes til
minimoto og som treningsbaner for roadracing, samt under visse forutsetninger til supermotard.
Gokart organiseres av Norges Bilsportforbund. Målsetningen forutsetter derfor et samarbeid mellom
NMF og Norges Bilsportforbund.
I noen tilfeller kan NMF krav om flere grener for å oppnå status som regionanlegg vanskeliggjøre
etablering av nye roadracingbaner. Flere grener krever større areal, gir større lokale
miljøbelastninger og krever større investeringer enn om man bygger anlegg for færre grener. Det bør
derfor vurderes for hvert enkelt anlegg hvilke grener det er behov for og hvilke grener de stedlige
forholdene egner seg for.
ACR er et anlegg der selve banen i all hovedsak er i god stand, og har fått godkjenning i FIM Europe
grade A.
På sikt skal asfaltbanen på Rudskogen oppgraderes til FIM Europe grade A. Dette var også en
betingelse for tildeling av midler som nasjonalt anlegg. I dag har anlegget godkjenning i grade B.
Trial
Trialsporten har behov for innendørsanlegg av høy standard for vinterbruk. Det er et mål å opprette
minst ett slikt anlegg med minst regional status i løpet av planperioden. Dette kan enten være en del
av et større innendørs motorsportanlegg eller et spesielt anlegg for trial.
NMF hadde i 2013 planer om å utarbeide retningslinjer for konkurranseløyper for trial i samarbeid
med miljømyndighetene. Med disse skal det oppnås enklere behandling og godkjenning av
engangstillatelser etter motorferdselloven.
Øvrige grener
Anleggsutvalget har ikke registrert konkrete problemstillinger eller tiltaksbehov innen radiostyrt
motorsport eller snøscooter.
Oppsummering – handlingsplan
Nytt i 2014
Tiltak
Alle grener skal ha systemer for banegodkjenning,
inkludert regler for autorisasjon av
banegodkjennere der dette er aktuelt.
Ansvar
Grenene
Styret
Tid
01.10.2015
Holde oversikt over tildeling av spillemidler.
Innarbeides i anleggsplanen.
Anleggsutvalget
Årlig
En klarere anleggspolitikk med hensyn til ulike
statusnivåer utvikles. (Gjelder særlig bruken av
begrepet "regionalt".)
Forslag fra anleggsutvalget
01.07.2015
Grenene MX m.fl.
NMF sentralt med innleid
arkitekt.
01.07.2015
Analyser av anleggslokalisering sett i forhold til
bosetning og motorsportaktivitet. Krever
stedfesting av anlegg i det nye anleggsregisteret
Anleggsutvalget med støtte
fra administrasjonen.
Ekstern konsulenthjelp.
Påbegynnes i
2015
Bedre oversikt over sikkerhetsutfordringer og
–tiltak knyttet til anleggene.
Nordisk Granskings- og
ulykkesutvalg,
Anleggsutvalget og
Medisinsk utvalg
2015
Bedre oversikt over medisinske beredskapsrom
ved anleggene.
Anleggsutvalget og
Medisinsk utvalg
2015
Bedre oversikt over utfordringer og tiltak knyttet
til tilpasning til barneidrett ved anleggene.
Anleggsutvalget og
Barneidrettsutvalget
2015
Bedre oversikt over klubblokaler og
garderobeforhold ved anleggene. Tiltaket krever at
det fremskaffes data og opplysninger.
NMF sentralt og
Anleggsutvalget
2015
Etablere et fast samarbeid med Norges
Bilsportforbund (NBF) om felles anleggsspørsmål
NMF sentralt og NBF
2015
Gjennomgå beregningsregler og regelverk for støy
fra motorsport.
NMF sentralt.
NBF
Miljødirektoratet.
Ekstern konsulenthjelp.
2015
Konsepter for bynære motorsporthaller utvikles
- Innhold og sportslige krav
- Bygnings- og arkitektonisk konsept
Fra tidligere anleggsplan (formuleringer osv. kan likevel være endret i 2014)
Anleggsregisteret fullføres som del av en ny IT-løsning
NMF sentralt
NMF Region innlandet
v/Lars Bekk
Anleggsplanen bearbeides som et dynamisk dokument. NMF sentralt
Anleggsutvalget
2015
Fortløpende
Anleggsplanen behandles av Forbundsstyret minst en
gang i året.
Forbundsstyret
Årlig
Øke administrative ressurser
NMF sentralt eller i
Region Midt
Bruke anleggsutvalget. Informere utvalget om viktige
saker. Be anleggsutvalget om råd via NMFs
administrasjon eller styre.
Alle deler av NMF
Fortløpende
Utarbeide utkast til anleggsveileder for etablering av
nye motorsportanlegg.
NMF sentralt
Anleggsutvalget
2015
Det skal utarbeides baneregler for rundbane båt.
Seksjonsstyret for båt
01.03.2015
Det skal finnes tilstrekkelig mange baner med A- eller
B-godkjenning for ATV/Quad, slik at statusløp kan
arrangeres uten problemer.
ATV/Quad-grenen
01.05.2015
Rudskogen skal oppnå FIM Europe A-godkjenning for
rodracing
Rudskogen
Motorsenter
01.05.2017
Oppfølging av godkjenningsprosessen for Rudskogen og
videre utvikling som nasjonalt anlegg
NMF sentralt
Fortløpende
Regionalt hovedanlegg i Region Vest skal kunne tas i
bruk i 2017
Anleggseier
2017
Avklart finansiering for regionalt hovedanlegg i Region
Vest
Anleggseier
2015
Utarbeide banetegninger for regionalt hovedanlegg i
Region Vest f. RR SR 111.11.4
Anleggseier
2015
Interkommunalt motorsportsanlegg med
roadracingbane skal etableres i Trondheimsregionen
Anleggseier med
oppfølging fra NMF
2018
Interkommunale motorsportsanlegg med
roadracingbane som betjener Region Sør skal etableres
enten i eller utenfor regionen. Ett av anleggene skal
ligge innen rekkevidde for Osloområdet.
NMF skal være
initiativtaker og aktiv
pådriver
Anleggseier
2019
Vedlegg
Anleggsoversikt basert på NMFs hjemmeside september 2014. Oversikten mangler anlegg for flere
grener. Anleggsutvalget vet ikke om alle anlegg innenfor de oppførte grenene er med i oversikten.
Klubb
Snøscootercross
Hattfjelldal
Snøscooterforening
Hemnes
NAF MK Selbu
Nesset Snøscooterklubb
Singsås
Valdres Snøscooterklubb
Verdal
Banenavn
Godkjenningsklasse
Gyldig til
Villmoen
B
21.02.2017
Rundsel Motorcrossbane
Domvollan
Brekken Motorsportsenter
Hultabanen
Valdres Cross senter
Kvenmo Motor
C
C
C
B
B
A
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
21.02.2017
31.12.2016
Supermotard
Andebu Motorklubb
NMK Gol
Håsken
Fuglehaugen
31.12.2016
01.06.2015
Speedway
Grenland Speedway
Riska Motorsykkelklubb
Elgane Motorsykkelklubb
Oslo Motorsportklubb
Mjøsa Peedwayklubb
Geiteryggen Speedwaybane
Riskabanen
Elgane Speedwaybane
Lunner Speedwaybane
By Speedwaybane
31.12.2016
31.12.2015
31.12.2015
01.06.2015
31.12.2017
Motocross
Averøy Motorsportklubb
Alta SSF
Brønnøy og Sømna MSK
Bømlo Motorsport Klubb
Bybergsanden MCK
Borg MC Klubb
Berlevåg Motorklubb
Dovrefjell MX Klubb
Elgane Motorsykkelklubb
Eidskog MX
Eidskog MX
Froland Motorcrossklubb
Finsland Crossklubb
Frøy IL
Folldal Motorsportklubb
Flittig Motorsportklubb
Kårvågmyran Sportsenter
Kvensvikmoen Motorbane
Vedal Motocrossbane
Bøml Motorsport Stadion
Bybergsanden Motocrossbane
Rudskogen MX
Berlevåg Crossbane
Mysusmorbakken
Elgane Motorstadion
Eidskog MX trening
Eidskog MX stor bane
Jomås Crossbane
Finsland Crossbane
Liset Motocrossbane
Folldal Motocrossbane
Flittig Motocross
D
C
D
B
B
C
C
C
A
D
C
B
D
D
D
D
31.12.2016
31.12.2016
01.08.2015
31.12.2016
31.12.2015
31.12.2014
31.12.2016
31.12.2014
31.12.2014
31.12.2016
31.12.2016
19.06.2015
01.06.2015
31.12.2012
31.12.2011
31.12.2012
Frosta Motocrossklubb
Geitabotn Motocrossklubb
Giske Motorsportklubb
Hallingdal Motocrossklubb
Hallingdal Motocrossklubb
Haslemoen Motorsportklubb
Hemne Motorsportklubb
Hemnes Motorsportklubb
Hemnes Motorsportklubb
Ibestad Motorsportklubb
Innherred Motorsportklubb
Inderøy Motorklubb
Jotun IL Motorsportgruppe
Jevnaker Motorklubb
Jotunheimen MC-Klubb
Karmøy Motocrossklubb
Kirkenes Motorklubb
Kristiansand Motocrossklubb
Kristiansand Motocrossklubb
Kristiansund Motocrossklubb
Longyearbyen
Motorsportklubb
Lunner Motorsport
Lyngdal MA Crossklubb
Lakselv MK
Lier Motorsportklubb
Mjøs Cross
Mosjøen Motorsportklubb
NAF MK Selbu
NAF Motorsport Gjøvik
Naf Motorsport Stranda
Nesset Snøscooterklubb
NMK Aurskog-Høland
NMK Bardu
NMK Bergen
NMK BØ
NMK Elverum
NMK Fluberg
NMK Follo
NMK Gardermoen
NMK Gol
Dalsveet
Geitabotn Motocrossbane
Giske Motocrossbane
Borgundsfjorden Lærdalen
Kommune
Oppsjøtippen
Månelandskapet
Stemnesdalen
Hemnes MX-bane
Rundsel Motorcrossbane
Skjellavollan
Torsbustaden MX senter
Hogstad MX
Dalsurdi
Bergermoen
Grønnsletta
Helganes Motorsportsenter
Shafferhullet, Kirkenes Kommune
Skibåsen 34
KMK
Sødalen Motorpark
longyearbyen Crossbane
D
D
D
D
31.12.2015
31.12.2011
31.12.2015
31.12.2012
D
B
A
D
D
D
D
D
D
B
C
B
C
B
B
D
D
31.12.2015
04.06.2015
01.06.2015
31.12.2015
31.12.2017
31.12.2016
31.12.2014
31.12.2014
31.12.2016
31.12.2014
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2011
31.12.2015
31.12.2017
31.12.2013
Stryken, Lunner Kommune
Akersmyr, Lyngdal Kommune
Gairasmoen-Lakselv
Motorsportpark
Leirdalen Motocrossbane, Lier
Kommune
Bøverlunden Crossbane
Herringen
Domvollan
Krabyskogen, Ø. Toten Kommune
Stranda Motocrossbane
Brekken Motorsportsenter
Eksismoa Motorpark
Steien Motocrossbane, Bardu
Kommune
Eikås Motorsenter
Ralle Crossbane
Starmoen, Elverum Kommune
Vinjarmoen Motorcrossbane
Gultvedt Raceway
Gardermoen Motorpark,
Ullensaker
Fuglehaugen
A
D
C
31.12.2016
31.12.2011
31.12.2016
A
31.12.2016
A
C
D
D
D
D
B
D
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2017
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2017
31.12.2015
31.12.2012
D
C
A
D
D
A
31.12.2014
30.06.2015
31.12.2016
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
D
31.12.2015
NMK Kongsberg
NMK Melhus
NMK Modum og Sigdal
NMK Molde
NMK Molde
NMK Molde
NMK Namdal
NMK Nore og Uvdal
NMK Notodden
NMK Oppdal
NMK Oppdal
NMK Rana
NMK Rena
NMK Sundfjord
NMK Sør Gudbrandsdal
NMK Trondhjem
NMK Trysil
NMK Vadsø
NMK Vadsø
NMK Vikedal
Nord Odal Mx klubb
Nord Odalen Motocrossklubb
Nordreisa MK
Nordreisa MK
Nord-Østerdal Mxklubb
Os Mc & Mx Klubb
Re Motorsport
Røros Motorklubb
Sauda Motorsport Klubb
Svelgen Motorsportklubb
Sykkylven Motocrossklubb
Sandane Turn Og Idrettslag
Snillfjord Motorklubb
Stryn Motorsportklubb
Svinndal MC Klubb
Stjørdal Cross og Enduro
Stord Motocross klubb
Skibotn Motorsportklubb
Singsås
Basserudåsen MX bane
Bollandsmoen Motorsenter
Eidalsroa
Molde Motorstadion Årødalen
Sør-Hegdal, Midsund
Aukra Motocrossbane, Aukra
Kommune
Raabakken Motorstadion,
Namdal Kommune
Smådøl, Nore Uvdal Kommune
Notodden Crossbane
Oppdal Motorsportsenter,
Oppdal Kommune
Oppdal MX-bane
ACR Mx bane
Haugedalen
Hovmoen
Hegstadmyra MX Track
Trysil Kommune
Vadsø Motorstadion, Vadsø
Kommune
Vadsø
Vikedal Motorbane
Slettholen Motocrossbane
Slettholen Motocrossbane
Nordreisa Kommune,
Kjellerskogen
Kjellerskogen, Nordreisa
kommune
Tynset Motorsenter, Alvdal
Kommune
OS
Ødegården Motorbane
Røros Motorbane
Sauda Motocross bane
Amsterdam Motorsenter
Megardsdalen
Eidsmona Notocrossbane
Snillfjord Motocrossbane
Stryn Motorpark
Svinndal MX bane
Lånke MX park
Hustrudalen
Nalavopio
Hultabanen
C
D
D
B
D
C
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2013
31.12.2016
31.12.2016
D
31.12.2016
C
C
B
31.12.2013
31.12.2015
31.12.2016
C
D
D
D
C
D
D
C
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2014
31.12.2016
31.12.2014
31.12.2015
31.12.2012
31.12.2012
C
C
D
D
B
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2015
31.12.2011
31.12.2014
B
31.12.2014
B
31.12.2016
D
A
C
C
D
B
D
C
D
C
C
B
D
D
31.12.2017
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
12.06.2013
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2014
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2017
31.12.2017
31.12.2017
Tjøme Motocrossklubb
Tana Motorklubb
Tingvoll Mc-klubb
Tromsø Motorsportklubb
Vardø Crossklubb
Verdal Racing Klubb
Valle Motorsportklubb
Vennesla Motorsportklubb
Vennesla Motorsportklubb
Ørland MC-klubb
Gjervågskauen Motorbane
Tana kommune
Tingvoll Motocrossbane
Knattfjord Crossbane
Vardø Crossbane
Kvenmo Motor
Årakøyne
Breimyr, Lille banen
Breimyr, store banen
Rockstad Mxbane
D
C
D
C
B
D
D
D
D
D
30.06.2015
31.12.2012
31.12.2015
31.12.2015
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016
31.12.2016