Uten navn - Hei Verden

Transcription

Uten navn - Hei Verden
 Lærerveiledning 2015
- versjonen for de eldste
I dette dokumentet finner du relevante kompetansemål, en oversikt over tema for hver dag, teksten til dagens filmsnutt, rebus og forslag til klassesamtaler og oppgaver. Laos er et kjempespennende og vakkert land. Selv om landet er rikt på naturressurser, lever 1 av 3 under fattigdomsgrensa. I årets adventskalender skal vi bli kjent med noen flotte barn; Somwai, Mito, Kaipuh, Tatu og munken Johnny. Disse barna tilhører akha-­‐folket. Akhaene er et av urfolkene i Laos og størstedelen av dem lever i fattigdom. De har særlig falt på utsiden av den økonomiske utviklingen Laos har hatt de siste årene. Skolegang og å lære det offisielle språket, lao, er noe av det som kan hjelpe akha-­‐folket å ta del i utviklingen. Årets kalendergave skal brukes til skolegang for barn i Laos. Deres pengebidrag gjør at vi i Hei Verden kan jobbe med å gi akha-­‐barna mulighet til å gå på en god skole, med dyktige lærere, slik at de kan få oppfylt drømmene sine for fremtiden. Det legges opp til at elevene både skal få bedre forståelse for akha-­‐barns levekår i Laos, og for at de skal lære mer om utfordringene i landet. Elevene vil få økt innsikt i hvordan mennesker lever i fattigdom og forhåpentligvis utvikle global empati og økt solidaritetsengasjement. Adventsgaven settes inn på Hei Verdens konto 3230 09 51677. Husk å merke innbetalingen med ”Omvendt Adventskalender”, skole, klasse og navn slik at vi kan sende klassen diplom når gaven er registrert. Relevante kompetansemål
Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Mellomtrinnet -­‐Diskutere formålet med FN og annet internasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid, og redegjøre for Norges rolle i samarbeidet. Ungdomsskolen -­‐Gjøre greie for hovedprinsippene i FN, FNs menneskerettighetserklæring og sentrale FN-­‐konvensjoner, deriblant ILO-­‐
konvensjonen om urfolksrettigheter, vise hvordan de kommer til syne i lovgivning og drøfte konsekvenser av brudd på menneskerettigheter. Utforskeren: Mellomtrinnet Ungdomsskolen -­‐Formulere et samfunnsfaglig spørsmål, foreslå mulige forklaringer og belyse spørsmålet gjennom undersøkelse. -­‐Lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever hendelser ulikt. -­‐Finne og presentere informasjon om samfunnsfaglige tema fra tilrettelagte kilder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og pålitelig. -­‐Vise hvordan hendelser kan fremstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som oppleves som fakta og sannhet. -­‐Reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder og diskutere formål og relevans til kildene. -­‐Skape fortellinger om mennesker fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger. Religion, Livssyn og Etikk Religion og etikk: Mellomtrinnet Ungdomsskolen • -­‐ Samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene. -­‐Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. • -­‐ Drøfte noen verdispørsmål som samiske urfolk er opptatt av i vår tid. • -­‐ Samtale om etniske, religiøse og -­‐
livssynsmessige minoriteter i Norge og -­‐Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati reflektere over utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet. -­‐Vise respekt for menneskers tros-­‐ og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Religiøst mangfold (ungdomsskolen) - Samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter. - Vise evne til dialog om religions-­‐ og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn. - Diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn. Tekst og oppgaver 1. des Introduksjon til Laos og årets omvendte adventskalender TEMA Introduksjon til Laos Tekst Hva vet du egentlig om Laos? (Flere elever svarer hva de vet om Laos). Ikke så mye nei…. Tenkte meg det. Laos er på andre siden av jorda, har ingen kyst, og ligger inneklemt mellom Kina, Myanmar, Vietnam, Thailand og Kambodsja. Laos er ganske lite. Mindre enn Norge, og det bor cirka 7 millioner mennesker der. Landet er Sørøst-­‐Asias tynnest befolkede land, og fire av ti laotere er under 15år! Nesten halvparten av befolkningen er like gamle eller yngre enn dere. Selv om Laos ikke har kyst er landet fantastisk vakkert, grønt og frodig. Den store Mekongelven renner fra Kina, er grensen mellom Myanmar og Laos. Videre renner den gjennom Laos, og er igjen grensen mellom Thailand og Laos. Mekongelven er veldig viktig for landet. Her fyller fiskere garnene sine med fisk, handelsmenn frakter varer med båt – både fra et sted til et annet i Laos, men også mellom nabolandene. Samtidig bruker mange elven til å dusje og å vaske klærne sine. Ja, og til og med til matlaging. De fleste laotere er buddhister. Det er lett å se. Hver morgen ser du munker i oransje kapper som går gatelangs for å samle inn mat og ber for befolkningen. I tillegg preges bybildene av masse flotte, gulldekkede templer og statuer av buddha. Laos er et av få land i verden som er et kommunistisk land. Det kan man se på flaggene. Det kommunistiske og laotiske flagget henger ofte ved siden av hverandre. Sånn som her ved Mekong-­‐elven – under den offentlige aerobicen hver morgen og kveld. Også kan man se det på majestetiske byggestilen på, for eksempel, presidentpalasset, parlamentet osv. De fleste laotere lever på landsbygda og dyrker sin egen mat. Landet har masse dyrkbar jord og mange spennende frukt-­‐ og grønnsakstyper. Likevel er Laos et fattig land, en av tre lever i fattigdom. Det finnes over 100 urfolksgrupper i landet, og særlig mange av disse lever under fattigdomsgrensen. Det er tøft å leve i fattigdom. Hver dag er en kamp for å få mat på bordet, og for at barna skal få oppfylt så mange av rettighetene sine som mulig. I årets omvendt adventskalender skal dere, blant andre, bli kjent med Kaipuh, Tatu, Mito, Asimpo og munken Johnny Klassesamtale: • Hva tror dere er likt og hva er forskjellig i Norge og Laos? Diskuter! Les mer! • Hva betyr egentlig fattigdom? • I Laos lever en av tre i fattigdom, hvordan tror du at de har det? Hva trenger en person for å Gjør ha det bra/være lykkelig? oppgaver! Oppgaver • Skriv en liste på hva som gjør deg lykkelig. Skriv en annen liste på hva du hadde savnet dersom du og familien din hadde bodd i Laos. Vil dere vite mer? • Vil dere vite mer om Laos kan dere laste ned faktaark om Laos her, sjekke ut Hei verdens Laos-­‐side her og globalis her. Flere oppgaver om Laos finne også på våre sider her. Rebus – Hva heter landet vi reiser til årets OA? (4) – Hva heter verdensdelen? (4) 2. des Hvem er akha-­‐folket? TEMA Introduksjon til akha og utfordringer for urfolk i Laos Tekst Vientiane er hovedstaden i Laos. Det er en veldig koselig by. Den er akkurat passe stor, har mange fine grønne områder, også ligger den rett ved Mekongelven. Vientiane er en grenseby, ser du bare rett over elva…det er Thailand. Men ikke hele Laos er som Vientiane. Nå skal vi ta en tur helt nord i landet – til grensa mellom Laos, Kina og Myanmar. Det går an å kjøre bil, men det tar mange timer så vi flyr opp til en by som heter Luangnamta. Men, vi skal enda lengre nord enn Luangnamta, helt opp til grenseområdet. Hit går det ikke an å fly, så turen videre går med bil. Størstedelen av befolkningen i dette området er Akha-­‐folk. Akha-­‐folk er et urfolk som strekker seg over flere land – akkurat som samene i Skandinavia. Akha-­‐folk lever i Thailand, Myanmar, Kina og Laos. De fleste akhaer lever på landsbygda og av jordbruk. De snakker et språk som heter akha og har en litt annerledes kultur enn den typiske laotiske kulturen. Akha-­‐kvinnene har en veldig vakker drakt. De fleste har et hodeplagg av ulike sølvmynter, som de ofte dekker med et sjal. Bare ved å se på hodeplagget på en akha-­‐kvinne, kan man lese om hun er gift, hvor gammel hun er og hvilke status familien hennes har. Akha-­‐kvinnene broderer bestemte mønster på skjørtene sine og lignende mønstre på buksene til mennene sine. Det er ikke like vanlig at menn og barn går med akha-­‐klær til hverdags, men til fest er det vanlig at alle kler seg i tradisjonelle klær. Veiene fra byen og opp til akha-­‐landsbygda er bratte, dårlige og farlige. I tørketiden går det som regel greit å kjøre på veiene, men i regntiden er det bare sørpe, og til tider kan kjøreturen være direkte livsfarlig. Veien gjør det vanskelig for akhaene å ha kontakt med omverden, komme seg til byen for å selge jordbruksvarer og å kjøpe nødvendige redskaper osv. I tillegg gjør veiene det vanskelig å sende barna på skolen og å dra til legen hvis noen blir syke. Klassesamtale: • Hvordan tror du det er å være urfolk i dag? • Hva tror dere er grunnen til at veiene opp til akhaene ikke er bedre utbygd? (fattigdom? ikke lønnsomt for regjeringen, diskriminering?) • Finnes det urfolk i Norge? A) Hvilke? B) Blir de behandlet likt som dem som er etniske nordmenn? Hvis ikke, på hvilke måte blir de behandlet annerledes? Og hvorfor? Oppgaver: • Les med om akha-­‐folket på Hei Verdens hjemmeside her og her. • Les om urfolks rettigheter: https://snl.no/urfolks_rettigheter. Sammenlign samer i Norge og urfolk i Laos, har de fått innfridd rettighetene sine? – Hva heter preposisjonen som mangler i denne setningen: -­‐-­‐-­‐-­‐-­‐elva fra Vientiane er Thailand. (4) – Hva heter den geografiske regionen med Sverige, Norge og Danmark? (11) Diskuter! Les mer! Gjør Oppgaver! Rebus 3. des Akhaene på skolen TEMA Hvorfor så få akhaer har gått på skolen, og hvorfor så mange akha-­‐barn dropper ut tidlig Tekst Et stort problem for akha-­‐folk er at mange aldri har gått på skole. Av den voksne befolkningen har veldig få gått på skolen, og av den yngre er det mange som ikke får fullført. Det er mange grunner til at akhaene ikke begynner på skolen. I denne episoden vil dere lære om hvorfor så mange barn dropper ut. Som sagt er det vanskelig å komme seg til og fra landsbyene, særlig i regntiden. De fleste landsbyene har en barneskole, men det er få som har ungdomsskole. For at elevene skal kunne gå på ungdomsskolen må de flytte og bo på skolen. Dette gjør at mange slutter før de begynner på ungdomsskolen. En annen grunn til at akha-­‐barn ikke går på skolen, er fordi barna blir regnet som arbeidskraft. For mange foreldre er det vanskelig å sende barna på skolen, de har ikke tid til å sitte på en skolebenk hele dagen – barna trengs hjemme i huset eller på åkeren. Det er få av den voksne generasjonen som har gått på skolen selv, så mange foreldre ser ikke på skolen som så viktig -­‐ det viktigste er å være flink til å arbeide. Når det står mellom at barna må flytte for å få mulighet til gå på ungdomsskolen og at barna blir hjemme, er valget enkelt for mange familier – barna må bo hjemme for å hjelpe familien. Et tredje stort problem for akha-­‐folket er at på den offentlige skolen i Laos undervises det på lao, og morsmålet til akha-­‐folket er akha. Dette gjør at akha-­‐barna faller utenfor på skolen, de ikke forstår hva læreren sier. På ungdomsskolen i Jamai går det cirka 80 elever. De fleste bor på skolen. Jentene bor på én sovesal og guttene på en annen. Det går cirka 60 gutter og 20 jenter på skolen i Jamai. Det går særlig utover jentene at foreldrene er skeptiske til å sende barna sine på skolen. Jentene skal uansett gifte seg, få barn og jobbe i huset. Mange mener at jenter derfor ikke trenger utdannelse. Og hvis ei jente gifter seg og får barn allerede i tenårene, blir det vanskelig for jenta å fullføre skolen. Du kan jo tenke deg hvis du hadde fått barn mens gikk på ungdomsskolen, og du ikke hadde hatt barnehage å sende barna dine til, eller foreldre som hadde hatt tid til å passe barna for deg. Det ville nok vært vanskelig å fullføre skolen. Dette er trolig grunnene til at det bare går 20 jenter mot 60 gutter på skolen i Jamai. I morgen skal dere bli kjent med akha-­‐jenta, Kaipuh. Hun måtte flytte hjemmefra for å begynne på ungdomsskolen. Da Hei verden besøkte skolen hadde de to dansegruppene på skolen danseforestilling for oss. Etterpå stilte de seg opp for å ta klassebilde. ”Førstemann til å finne Laos. Norge. Og finn Brasil”. Klassesamtale: • Hvorfor er det viktig at alle barn får gå på skole? • Hvorfor er det viktig at akha-­‐barn lærer lao? • Hva kan skje med de som slutter på skolen etter bare noen få år? • Alle barn har rett til å gå på skole. Kjenner du til andre rettigheter barn har? • Hvordan hadde dere likt å bo på skolen, langt hjemmefra? • Hvordan tror du det hadde vært å gå på skolen hvis ikke foreldrene dine hadde gått på skolen? Tror du det hadde hatt noen betydning for deg? • Er det forskjell mellom jenter og gutter på skolen i Norge i dag? • Et kjent sitat er: ”Gir du en mann en fisk, har han mat for en dag. Lærer du en mann å fiske, har han mat hele livet”. Hva tror dere menes med det? Les mer og oppgaver: -­‐ Les mer om skolen i Laos på Hei Verdens hjemmeside her . -­‐ Les mer om hvordan lærerne i Laos har det på Hei Verdens hjemmeside her. -­‐ Utdanning for alle er et av FNs tusenårsmål for å utrydde fattigdom i verden. Skriv fem grunner til hvorfor utdanning kan hjelpe mot fattigdom. – Hva heter barn som går på skolen? (6) – Laos har president. Hva kalles styresettet hvis et land har president? Tips: Vi har monarki. (9) Diskuter! Les mer! Gjør oppgaver! Rebus 4. des Kaipuhs internatliv TEMA Jentenes sovesal og livet på internat. Barns levekår. Jenters rett til utdanning. Tekst Kaipuh er 14 år, og har gått to år på Jamai ungdomsskole. Hun kommer fra en landsby som heter Phatae. Vi skal besøke Phatae litt senere i kalenderen. Her sitter hun i jentenes sovesal. Vi spurte henne om hva hun synes om å bo så langt borte fra familien, hva hun synes om skolen og om hun kunne vise oss litt rundt. -­‐Phatae ligger cirka en time med bil herfra, eller det kommer litt an på veien. Når det er regntid går det nesten ikke an å kjøre dit, da må jeg gå. Det tar kanskje… seks timer? Jeg besøker familien min en gang i måneden, men hvis vi har ferie drar jeg hjem oftere. Jeg reiser hjem så ofte som mulig. Jeg savnet familien min veldig det første året, men nå er det bedre. Nå har jeg det bra på skolen, og har mange gode venner. Også besøker jeg jo familien min en gang i måneden. Neste år kommer jo kanskje søsteren min hit også. Det blir fint. Da kan hun sove ved siden av meg, og jeg kan passe på henne når hun har hjemlengsel. Favorittfagene mine er matte og lao. Lao er veldig viktig for resten av fagene, siden alle de andre fagene undervises på lao. Matte er veldig vanskelig, men det er så gøy når jeg forstår. Dette er sovesalen hvor jentene sover. Her er min plass. Vi er 14 jenter som bor her. I denne boksen har jeg bøkene mine. Dette er historieboka mi. Det blir litt kaldt på natta, og da er denne dyna god å ha. Det er mye mygg i Laos, og hvis man er skikkelig uheldig kan man få malaria. Derfor er det viktig å bruke myggnetting. Skal jeg vise dere hvordan jeg henger opp myggnettingen? Jeg henger den opp i disse ulike trådene. Blir litt som en himmelseng. Det er veldig trygt å ligge inni her. Også ser det veldig fint ut når alle nettene henger ved siden av hverandre på sovesalen. Jeg er redd for dyr også. På naboskolen kom det en slange inn på en av sovesalene. Ekkelt! Det er mange farlige slanger i Laos. Så jeg pakker meg godt inn i myggnettingen om natta. Her henger alle klærne mine. Dette er treningsklær, og dette er yndlingsskjorta mi, eller skoleuniformen. Jeg synes hvit skjorte er veldig fint på jenter. Vi må både lage maten og vaske klærne våre selv. Her er såpen jeg bruker for å vaske. Vi må vaske for hånd. Det er litt kjedelig. Dette er kjøkkenet. Vi bruker denne bøtta til å hente vann, her er skjærebrett, stekeolje, og her står alle grytene vi bruker. Vi tenner bål her, også setter vi panna eller grytene over bålet. Og alle tallerkenene. Vi, venninnene, lager ofte mat sammen. Jeg er heldigvis godt vant med å lage mat fra da jeg bodde hjemme. Jeg pleide å hjelpe mamma. Der borte er guttenes kjøkken. De lager sin egen mat, og vi vår. Jeg har veldig lyst til å fortsette å studere, men jeg er ikke sikker på om mamma og pappa har råd til å hjelpe meg til å studere videre. Det er dyrt, også må jeg flytte til byen. Jeg har lyst til å studere for å bli sykepleier. Det er mange akhaer som blir syke av sykdommer som ikke er farlige i byen, men fordi de ikke har medisiner, eller kunnskap om hvordan de skal behandle sykdommene, blir de veldig syke. Hvis jeg blir sykepleier kan jeg hjelpe familiene i landsbyen min å holde seg friske. Hm… skal jeg finne Laos? Det blir vanskelig. Whæ jeg har aldri sett en globus før. Bare kart av Laos. Hm… Jeg finner Kina først, det er stort. Her! Her er Laos! Rett under Kina. Hvor er Norge da? Kan du peke? Oi….det er langt fra Laos. Klassesamtale: • Kaipuh er veldig selvstendig – hun må vaske klær, lage mat og vaske sovesalen sammen med de andre jentene. Hvordan hadde du likt å leve som Kaipuh? • Et berømt sitat sier: ”Hvis du utdanner en jente utdanner du en hel familie”. Hva tror dere det betyr? (lærer det de har lært videre til familien sin) • Et lignende sitat er: ”hvis du utdanner en jente utdanner du en hel nasjon”. Hva tror dere dette betyr? (jenter blir mødre og de har hovedansvaret for oppdragelsen av barna – jo mer kunnskap jenter har, desto lettere blir det for dem å oppdra barna til å ha respekt for menneskerettigheter + sikre barna deres en god helse og utdanning) Les mer: -­‐ Les mer om jenters rett til utdanning på Hei Verdens hjemmeside her – Hvilke adjektiv brukte Kaipuh da hun snakket om slanger? (6) – Hva heter de rundingene vi har mat på både i Norge og Laos? (11) Diskuter! Les mer! Rebus 7. des Tatus internatliv TEMA Guttenes sovesal og livet på internat. Barns levekår Tekst Tatu er 17 år, han kommer også fra landsbyen, Phatae – landsbyen vi skal besøke i morgen. Tatu har gått på Jamai ungdomsskole i tre år, og er ferdig med ungdomsskolen til sommeren. -­‐Her inne sover vi 40 gutter. Vi må være inne klokken sju hver kveld. Da er det noen som skravler, noen som tuller, noen som gjør lekser, andre ber – ja, her inne skjer alt. Jeg besøker familien min hver måned, men hvis noe spesielt skjer drar jeg selvfølgelig hjem. Som da faren min var syk i fjor, reiste jeg mye hjem. I begynnelsen var jeg litt lei meg og lengtet hjem, men nå har jeg fått meg mange gode venner. Det er veldig mye aktiviteter vi kan være med på. Det er bra, da glemmer man at man lengter hjem. Nå lengter jeg nesten ikke hjem i det hele tatt. Tror heller at jeg kommer til å lengte tilbake hit når jeg er ferdig. Vi har et ganske strengt vaskereglement. Det rullerer, så vi er lag som vasker hver vår uke. Det er nok litt renere inne hos jentene, men det tror jeg bare er fordi de er færre enn oss. Vi er veldig strenge med hverandre når det gjelder vaskesystem. Vi må det, vi er så mange. Og hvis vi ikke gjør det på en ordentlig måte, kan det komme slanger inn i sovesalen. Dette er doene. De må vi også vaske når vi har vår vaskeuke …whæ…håper de er fine og rene nå som jeg skal vise dem frem…. Neida, de så rene ut i dag. Heldigvis! Sånn ser de fleste doene i Laos ut. Det er et hull i bakken, også skylder vi det ned med en bøtte med vann. Favorittaktiviteten min på skolen er å spille fotball. Jeg er ganske flink i fotball, også får jeg masse energi når jeg trener. I tillegg er det en god måte å få mange gode venner. Favorittfaget mitt er matte. Matte er veldig vanskelig, men det er så gøy når man forstår, også er det et viktig fag hvis jeg skal studere. Her er guttekjøkkenet. Her tenner vi bålet, også bruker vi disse grytene. Vi bruker mest grønnsaker i maten vår. Grønnsakene henter vi bare i skogen. Så når vi har fritid går vi ut i skogen og samler inn mat. Haha, det bordet her er litt skeivt. Etter ungdomsskolen har jeg lyst til å studere videre i byen, men det er vanskelig. Jeg tror nok kanskje ikke at det går. Da må jeg få et stipend, eller vinne i lotto. Jeg har lyst til å bli lærer eller lege. Jeg har veldig lyst til å bruke kunnskapen min til å hjelpe å utvikle akha-­‐landsbyene. Begge deler kan hjelpe akhaene til å få det bedre -­‐ enten gjennom å lære bort kunnskapen min, eller ved å forbedre helsen til akha-­‐folket Klassesamtale: • Hvordan tror du det er å bo på guttenes sovesal? Tror du den er mer bråkete enn jentenes? • Hva hadde du likt med å bo på internat i Laos, og hva hadde du ikke likt? – Hvem pleier Tatu å besøke hver måned? (8) – Hva sa Tatu om jentesovesalen? At den var…. enn guttesovesalen(6) Diskuter! Rebus 8. des Bli med til en akha-­‐landsby TEMA På barneskolen i en akha-­‐landsby Tekst Diskuter! Rebus Nå er vi på vei til landsbyen, Phatae, der både Tatu og Kaipuh kommer fra. Heldigvis er det tørketid, det gjør veien litt mer fremkommelig. Klarer du å se hvem som er søskena deres? De ligner ganske mye. Mito og Somwai er begge 12 år og går i femteklasse – femteklasse er de eldste på barneskolen i Laos. Mito er søsteren til Kaipuh, og Somwai broren til Tatu. De ligner, ikke sant? På barneskolen i Phatae er klassene delt i to, og i dag har de bare én lærer på skolen. Hun går frem og tilbake og underviser de to klassene samtidig. Den ene klassen er fra 1.-­‐3.-­‐klasse og den andre fra 4.-­‐5.klasse. I dag er det lao som står på timeplanen, og det skal barn fra 7 – 12år lære, samtidig. Læreren har en vanskelig jobb. -­‐ Yndlingsfaget mitt er lao, og litt matte. Jeg har lyst til å flytte til ungdomsskolen i Jamai og søsteren min. Mamma og pappa sier at jeg kanskje kan begynne på ungdomsskolen. Jeg studerer veldig hardt for å kunne komme inn. Jeg har så lyst til å bli lærer når jeg blir stor. Hvis jeg blir lærer kan jeg lære andre akha-­‐barn matte og lao og om dyrene i skogen og ja, om masse forskjellig forteller Mito. På skolen lærer Mito og Somwai lao. De er begge veldig konsentrerte når de er på skolen. Dette er bra, for hjemme snakker de bare akha, og for å kunne studere videre og for å kunne jobbe med å selge kassava, sukkerrør og bambus til byen, må man kunne snakke med andre enn akha-­‐folk. -­‐‑ jeg har lyst til å lære meg engelsk også. Da kan jeg hjelpe mamma og pappa å selge kassava til kineserne. forteller Mito. Klassesamtale: • Hva er likt og hva er forskjellig på din-­‐ og Somwai og Mitos skole? • Hvorfor er det viktig at barna lærer lao på skolen? ( for å kunne kommunisere med omverden, fordi de andre fagene undervises på lao, for å kunne studere videre) • Hvorfor er det viktig at lærere har god utdanning? Kan du komme på minst tre grunner? – Hva er bokstav nummer 15 i det norske alfabetet? (1) – Mito vil bli lærer, hva ville hun lære bort? Matte, lao og om… (6) 9. des Mito og Somwai hjelper til på åkeren TEMA Hardt arbeid å leve i fattigdom + klimaendringer Tekst Barna har ikke så mye fritid hos akhaene. De fleste begynner på skolen i første klasse, men ofte tar foreldrene dem ut før de er ferdige med barneskolen, for å få den hjelpen de trenger i huset eller på åkeren. I dag skal vi være med Mito og Somwai ut i åkeren. Akhaene dyrker maten de spiser selv, også selger de jordbruksvarer til kjøpmenn fra byen eller Kina. I Phatea driver akhaene med ulike jordbruksvarer. Blant annet dyrker de ris, poteter, kassava, sukkerrør, bambus, holder dyr og fisker i elvene. Vanligvis pleier Mito og Somwai å gå i cirka en time til åkrene, og en og en halv time hjem. Det er mest nedoverbakker til, så derfor tar det lengere tid å gå hjem. For å komme seg frem og tilbake til åkrene må barna krysse elver, og gå langs bratte fjell. Først tar de oss med til sukkerrørsåkeren. -­‐‑ vi kutter rørene på denne måten, og tar av alle greinene og bladene, og kaster dem ned på bakken i en haug her. Mito har virkelig teken på disse sukkerrørene. Det er hvertfall helt sikkert. Sukkerrør er faktisk der sukker kommer fra. Men det sukkeret vi kjøper i butikken i Norge er sukkerrør som har blitt behandlet i en fabrikk, s å det både smaker og ser ganske annerledes ut enn sukkerrørene som Mito og Somwai høster. -­‐‑ hvis man tygger på et sukkerrør kommer det ut sukkervann som smaker skikkelig godt. Det er spesielt godt å tygge på sukkerrørene når det er varmt. Det er mye vann i dem, også er det utrolig godt med den søte smaken. Det smaker litt som brus. -­‐‑ Når vi har fått en bunt med sukkerrør, binder vi den sammen i en større bunt og bærer det hjem. -­‐‑ håper vi får solgt sukkerrørene til en god pris. Mito og Somwai klarer ikke å bære så mange sukkerrør på en gang, men søsteren til Mito har en hel haug i kurven som hun bærer med hodet. På vei tilbake til landsbyen forteller faren til Mito om at klimaendringene gjør det vanskelig for akhaene å drive jordbruk. Klimaet endrer seg, det går ikke an å planlegge like godt som før når de skal så og høste de ulike jordbruksvarene. Noen tørkesesonger er så varme og tørre at avlingene ser helt annerledes ut en de pleier, eller gror ikke i det hele tatt. Regntiden kommer ofte før eller etter planlagt, og avlingene blir enten oversvømt eller får ikke vann når de trenger det. Faren til Mito er bekymret for fremtiden. Vi stopper halvveis tilbake i landsbyen, og Mito og Somwai viser oss hvordan de jobber med kassava. Kassava er en rotgrønnsak, ikke så forskjellig fra poteten. -­‐‑ Vi trekker røttene opp fra bakken, skjærer av knopper og hakker dem i biter. Det er viktig at de har en frisk farge inni, hvis ikke får vi ikke solgt dem. Den lastebilen vi kjørte forbi der oppe hadde et helt lass med dårlig kassava. Kassavaen hadde en brun-­‐svart farge inni, og da er det umulig å selge den. -­‐‑ Ja, det er nok klimaendringene som har gjort det. Det har vært altfor varmt denne tørketiden. Jeg må passe meg så jeg ikke skjærer meg. Hvis jeg er trøtt og ukonsentrert, skjer det fort. Klassesamtale: • Mito og Somwai må hjelpe foreldrene sine hver dag. Har dere noen oppgaver hjemme? • Hvorfor er det greit at barn må hjelpe til hjemme? • Hva slags arbeid er det ikke greit at barn at barn gjør? Hvor går grensa for hva som er barnearbeid? • Er det ok at barn jobber hvis det gir dem mulighet til å gå på skole? • I barnekonvensjonen står det at alle barn har rett til lek og hvile. Hvorfor er det viktig at barn får leke? Hvorfor er det spesielt viktig at barn som har det vanskelig får tid til å leke? • Hvorfor tror dere at foreldre som lever i fattigdom ofte jobber hardere enn foreldre som bor i rike land? • Hva er klimaendringer? Merker vi klimaendringene i Norge? • Hvem har skylda for klimaendringene? (de voksne som forurenser i rike land) Gjør oppgaver: • Gå gjennom rettigheter i barnekonvensjonen. Hvilke rettigheter blir truet av klimaendringene? Hva syntes dere om at det er de voksne i rike land som har mesteparten av skylda for klimaendringene, også er det barna i fattige land som det ødelegger mest for? • Skriv en liste på hva dere kan gjøre for å hindre klimaendringer. • Skriv et julekort til Klima og miljøminister Tine Sundtoft og fortell om hvor urettferdig dere syntes klimaendringene er: Kongens gate 20, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo. – Hvor hadde Kassavaen fått en svart-­‐brun farge? (4) – Hva sa faren til Mito om avlingene – at enten får de en dårlig farge, eller så …. ikke i det hele tatt(4) Diskuter! Les mer! Se film! Gjør oppgaver! Rebus 10. des Bli med på fisketur! TEMA Mat i Laos Tekst Det er mye spennende mat i Laos. Hvis du har spist thai-­‐mat, eller kanskje vietnamesisk mat er ikke laotisk mat så veldig forskjellig i smak. Laotere er ikke redde for å bruke mye chili eller andre sterke krydder. Det er både sunt for immunforsvaret, samtidig som at det holder bakterier borte. Dette er særlig bra hvis ikke man har kjøleskap til å oppbevare maten. Nesten alle måltider i Laos serveres med ris. Det finnes mange ulike typer ris, og en veldig typisk ristype er ”sticky rice”, eller klistrete ris. Den er lett å rulle sammen som en ball, også kan man dyppe den i sauser og gryter. For i Laos spiser man enten med hendene eller med pinner. Laotere er veldig flinke til å bruke det som er spiselig til mat – slakter man et dyr på landsbygda kan du være sikker på at nesten alle delene av dyret blir brukt i en eller annen rett. Det samme gjelder for grønnsakene. Det vi kanskje hadde kastet i restavfallet i Norge, ville en laotisk kokk puttet i en saus eller i en suppe. Mekongelven og alle småelvene i Laos blir flittig brukt til å fiske. Mito og Somwai elsker når de får beskjed om å dra på fisketur. -­‐‑ Ikke bare fisker jeg, men jeg får også badet i elva. Å, jeg elsker å bade, særlig når det er så varmt som nå. Somwai er raskt på med dykkemasken når vi kommer ned til elva. Begge er veldig konsentrerte der de speider etter fisk, og de får ikke så rent lite fisk heller. Med bare hendene. Skikkelig imponerende! -­‐‑ Nå blir mamma glad, nå har vi mat til hele familien både i dag og i morgen. Klassesamtale: • Hvorfor kjøper vi mesteparten av maten i butikken i Norge, i stedet for å lage den selv og slakte dyrene hjemme? • Hvis vi reiser rundt i verden vil vi oppleve at maten mennesker spiser er veldig forskjellig fra sted til sted. Det noen aldri kunne tenke seg å spise, er en delikatesse for andre. I Laos er det vanlig å spise innvoller. Korea spiser de silkeormer og i Skottland spiser de innmat fra sau kokt i en dyremage (Haggis). Er det noe vi spiser i Norge som dere tror mennesker fra andre land ville syntes var rart? Har du spist noe du syntes var annerledes? Lag laotisk mat! Sjekk ut fristende oppskrifter på Hei Verdens hjemmeside her. – Hva kalles en person fra Laos? (4) – Hvilke måltider blir vanligvis servert med ris? Tips: lurespørsmål(4) Diskuter! Lag mat! Rebus 11. des Bli med hjem til Mito! TEMA Barns levekår i andre land Tekst Phatae er en akha-­‐landsby med typiske akha-­‐hus. Det er rundt 20 familier i landsbyen, og mellom 100 og 200 innbyggere. De fleste kjenner hverandre godt. Nå skal vi bli med Mito hjem og se hvordan hun, og familien til Kaipuh , har det hjemme. -­‐ Dette er lillebroren min. Han er 5 år. Dette er pappaen min han er 39 år. Og dette er bestemoren min, hun er 62år. Mamma er på jobb. Også har jeg to søstre til. Den ene møtte dere på åkeren i sta, hun er gift og bor i et annet hus. Hun andre går på ungdomsskolen og bor i Jamai. Jeg er så stolt av henne! Velkommen inn i huset mitt. Har du husket å ta av deg på føttene? Det er viktig i Laos. Dette er senga til pappa. Det er ganske stor plass her, så hvis vi får besøk, får de også sove her. Vi har ikke elektrisitet, så det er litt mørkt her. Her sover bestemor og mamma. Her er kjøkkenet. Her lager vi all maten. Vi lager ganske mye mat, både fordi vi er en stor familie og fordi vi lager mat til dyrene våre også. Noen ganger spiser vi her inne, andre ganger spiser vi ute. Det kommer litt an på været og hvor mange vi er. Denne kjelen bruker vi mye. I denne lager jeg min spesialitet også, Laotisk suppe. Det er veldig godt. Har du smakt det? Ah… du burde! Oppi denne kurven oppbevarer vi akha-­‐ris. Vi spiser mye ris hver dag, også er vi jo en veldig stor familie, så vi trenger mye oppbevaringsplass. Yndlingsmaten min er kjøtt…eller grønnsaker, eller det kommer litt an på. Men vi spiser bare kjøtt når det er bursdag eller en annen fest, så kjøtt er nok min absolutte favorittmat. Dette er et typisk akha-­‐skjærebrett. Det kan du se at vi har brukt mye. Her ute på balkongen er jeg hvis jeg har med meg venner hjem, eller når jeg gjør lekser. Jeg må gjøre litt lekser nå. Jeg må gjøre leksene mens det fremdeles er lyst. Vi har ikke elektrisitet, så på kvelden er det vanskelig å se ordentlig. Stearinlys gjør meg bare trøtt. Klassesamtale: • Hva var det som overrasket deg mest med hvordan Mitos familie bor? • Familien til Mito lever i fattigdom, men hvordan tror dere at de har det? Hva betyr det egentlig å leve i fattigdom? Les mer, se film og gjør oppgaver: -­‐‑ Les mer om hvorfor det er fattigdom i Laos på Hei Verdens hjemmeside og se animasjonsfilmen som heter ”hvorfor er det fattigdom”. Klikk her! Diskuter! Les mer! Se film! Gjør oppgaver! -­‐‑ Gjør deg opp din egen mening. Hva tror du er hovedgrunnen til at Laos er et fattig land? Diskuter! – Når det er tidlig morgen i Laos er det fremdeles __ __ __ __ i Norge. (4) -­‐ Familien til Mito lager mat både til seg selv og til ….. (6) Rebus 14. des Religion i Laos TEMA Akha-­‐religion og buddhisme Tekst De fleste laotere er buddhister. Buddhismen er en av de fem store verdensreligionene. Men Akha-­‐folket har sin egne religion. Akha-­‐kulturen er spirituell. Det vil si at akhaene tror på ånder og naturen, de er animister. Animisme betyr at man tror at alt i naturen har sjel, alt, både døde og levende ting, planter, dyr og mennesker, har sjel. I en typisk akha-­‐landsby er det en ”åndeport”. Denne porten skal holde onde ånder borte fra landsbyen. For akhaene er det viktig å leve i ett med naturen og bevare den så godt som mulig. Selv om buddhismen regnes som en av de store verdensreligionene, er det mange som ser på buddhismen like mye som en filosofi som en religion. I Buddhismen er det ingen gud, men buddhistene har sitt forbilde i Buddha. Buddha var opprinnelig en indisk prins som fikk en oppvåkning der han innså hva som er viktig. I følge Buddha må mennesker, blant annet, frigjøre seg fra det overfladiske tingene i livet, ha respekt for alt liv, meditere for å holde konsentrasjonen på de viktige tingene i livet og å vise nestekjærlighet. Er du i en by i Laos er det lett å se at buddhismen er religionen i landet. Hver morgen ser du munker i oransje kapper som går gatelangs for å samle inn mat og ber for befolkningen. Bybildene preges av masse flotte gulldekkede templer og statuer av Buddha. De fleste guttene i Laos lever i en kortere eller lengre periode i kloster. Skal du leve som munk i et kloster må du legge fra deg alle eiendeler hjemme, barbere av deg alt håret og øyenbryna. Det eneste du eier når du er munk er matbollen og den oransje kappen din. Særlig vanlig er det for gutter å gå i kloster noen uker før de skal gifte seg. I klosteret står munkene opp grytidlig, går rundt i nabolaget og samler inn mat og penger fra familiene som har satt frem mat til dem, og ber. Resten av dagen går med til vedlikehold av klosteret, meditasjon og skole. Noen gutter begynner i klosteret når de er barn og er munker til de har fullført studiene sine. Andre er munker i klosteret resten av livet. Også gutter fra familier som lever i fattigdom kan bli munker. De får da også mulighet til å få seg en god utdannelse, takket være klosterordningen Klassesamtale: • Hva betyr det å være spirituell? Hva vil det si å tro på ånder i naturen? • Kjenner dere noen, eller er det kanskje noen i klassen, som har en annen religion? Hvordan feirer de i klassen/de dere kjenner de religiøse høytidene? Pynt til fest som i Laos: Last ned oppskrift på laotisk papirpynt på Hei Verdens hjemmeside her! – I hvilke religion feirer de eid? Tips: lurespørsmål (5) -­‐ Hvordan beskrives religionen til akha-­‐folket? (10) Diskuter! Pynt til fest! Rebus 15. des Bli med i Bonswan kloster! TEMA Livet i et buddhistisk kloster Tekst I dag skal vi være en dag i Bonswan kloster. Novice Jonny er 13 år og har levd to år i klosteret. En novice er en slags læregutt i klosteret. Novicene lever som munker, men er ikke ennå utdannede og utnevnte munker. Det vil si at du må være novice i noen år før du kan bli munk. Novice Johnny sover på rom sammen med novice Anoat på 15 og novice Anoson på 12. Alle tre kom til klosteret da de var elleve år gamle. De er gode venner, og har sammen med voksenmunken Mangsiso blitt litt som en liten familie. -­‐Hver morgen står vi opp klokken seks. Vi vasker oss, tar på oss drakten vår. Vi novicene, knytter kappen vår litt annerledes enn de voksne munkene. De voksne munkene har et tøystykke hengende over skulderen, og vi, novicene, har tøystykket knyttet rundt livet. Når alle har stått opp, vasket seg og tatt på seg kappen sin går vi ut i gatene for å få mat og be for nabolaget. Alle går barbeinte og har med seg risbollen sin. Mange buddhistiske familier lager litt ekstra mat om morgenen som de ofrer til munkene. Som takk gir munkene sin velsignelse til huset og familien. Bønnen, eller velsignelsen, høres ut som en sang. Fint, ikke sant? Når vi er tilbake fra turen i nabolaget, spiser vi frokost i tempelet. Her er alle velkomne til å komme og spise. De som kommer utenfra tempelet starter med å velsigne oss mens vi spiser, for så å spise selv. Etter frokost vasker vi opp, og rydder og vasker huset der vi bor. Det er veldig rolig her. Vi gjør alt i et rolig tempo. Vi trenger ikke å stresse. Når vi er ferdige med å vaske opp, rydde og vaske, gjør vi lekser. Inne på dette rommet gjør vi alt. Vi sover, studerer og mediterer. Munk Mangsiso sover i en stol. De siste årene har flere og flere av novicene fått mobiltelefoner. Akkurat som norske ungdom, er det også vanskelig for guttene i tempelet å la være å kikke på mobilen hele tiden, og det tar vekk konsentrasjonen fra meditasjonen. Likevel er stemningen i klosteret akkurat som novice Johnny forteller -­‐ rolig. Ingen løper, snakker høyt eller stresser. Det er en veldig fin atmosfære i klosteret, nesten litt hellig. -­‐ Novicene må lære selv hvordan de skal meditere og konsentrere seg, forteller munk Mangsiso -­‐ Jeg prøver å lære novicene hvor vakker teknologien er, og hvilke hjelpemiddel en mobiltelefon kan være. Men samtidig lærer jeg dem at de må tenke måtehold med mobilen, de må passe på at de ikke mister fokus på det som er viktig i klosteret. Etter leksene er det lunsj, og etter lunsj har guttene skole. Her lærer de det samme pensumet som i laotisk skole, men også Buddhas lære. På ettermiddagen gjør guttene husarbeid og mediterer. Dagen etter gjør de det samme igjen. Hver eneste dag. Klassesamtale: • Hva ble du mest overrasket over av å lære om livet i klosteret? • Hvordan hadde du likt å bodd i kloster – og det eneste du eide var kappen og risbollen din? • Er mobiltelefonen en god oppfinnelse? Hva er fordelene og hva er ulempene? – Hva er nestsiste bokstav i alfabetet? (1) – Novicene og munkene sover på samme _ _ _ (3) Diskuter! Rebus 16. des Fattigdom og styresett i Laos TEMA Kommunisme og fattigdom Tekst Laos er et kommunistisk land. Vet du hva kommunisme betyr? Tanken er at alle mennesker skal tjene det samme, og ha de samme mulighetene uansett om familien de kommer fra er fattig eller rik. Helsesystem, skole, tannlege, veier og alt som tjener fellesskapet skal være gratis. Selv om Laos er et kommunistisk land er det veldig store forskjeller mellom noen få rike og de aller fleste som lever i fattigdom. Handelen med andre land har særlig vært en fordel for de som allerede er rike. Det er vanskelig å se tankene bak kommunismen i Laos. I Laos er det offentlige helse-­‐ og skoletilbudet dårlig. Store deler av landet har så dårlige veier at det er nesten umulig å komme seg fra et sted til et annet. I tillegg lever én av tre laotere i fattigdom. Mens bygg som presidentpalasset, det nasjonale museet og parlamentet i hovedstaden, Vientiane, ser ut som palass som på ingen måte minner om at det er fattigdom i landet. De fleste laotiske familier lever på landsbygda og er bønder. De er mer eller mindre selvforsynte med mat, det vil si de gror selv det de trenger av mat. Dette har vært en fordel under det kommunistiske systemet, men de siste årene har Laos åpnet mer og mer opp for handel med andre land. Dette har gjort at flere og flere bønder, som familien til Mito og Somwai, også prøver å selge kassava, sukkerrør og bambus til Kina. Dette kan gjøre at de tjener litt penger og får anledning til å gi familien sin flere muligheter. Det er mange plantasjer i Laos. Særlig bananplantasjer er det mange av. Laos eksporterer mye bananer til andre land. I perioder trenger de store bananplantasjene mye arbeidskraft. Arbeiderne jobber lange dager med å høste bananer, pakke dem og bære dem. De tjener lite penger på arbeidet. Men som i mange andre land, der store deler av befolkningen lever i fattigdom, er arbeiderne villige til å akseptere dårlige lønninger og dårlige arbeidsforhold – bare fordi en jobb og litt penger er bedre enn ingen jobb og ingen penger. Det samme gjelder for småbøndene, som familien til Mito og Somwai, som ønsker å selge jordbruksvarene sine. De er avhengige av å selge jordbruksvarene sine, så de kan ikke stille noen krav til dem som kjøper varene deres – de må bare akseptere en dårlig pris. Klassesamtale: • Går det an å si at Laos er kommunistisk når det er vanskelig å se tankene bak kommunismen? • Hva er bra med de kommunistiske tankene og hva er dårlig? Hva slags system har vi i Norge? • Er det noe du kan gjøre for å unngå at fattige arbeidere blir utnyttet på jobb? (fair trade) Se film og diskuter: -­‐ Se animasjonsfilm om årsaker til fattigdom på Hei Verdens hjemmeside her (hvis ikke dere så den 11.desember). – Hvilke av årsakene tror du er det aller viktigste årsaken for at det er fattigdom i Laos? – Hva heter det motsatte av å være inneklemt mellom mange land, som Laos? Tips: lurespørsmål (2) -­‐ Hva kalles den type bønder familiene til Mito og Somwai er? (9) Diskuter! Se film! Rebus 17. des Stolt av å være akha! TEMA Urfolk ønsker å bevare , og har rett til å bevare, kulturen sin Tekst Det er særlig vanskelig å være akha-­‐folk i Laos. Urfolkene i Laos er de aller fattigste i landet. De bor ofte på plasser som gjør det vanskelig å ha kontakt resten av befolkningen i landet, også snakker de et annet språk. I tillegg er det fremdeles en del diskriminering av urfolkene i landet. Diskuter! Det er for eksempel forbudt å undervise i Akha-­‐språket. Laos har hatt stor økonomisk vekst de siste årene, det vil si at landet har blitt rikere, men akha-­‐
folket har ikke hatt samme glede av denne utviklingen som resten av landet. Nettopp fordi de bor der de bor og har en annen kultur og språk enn resten av landet, havner de også på utsiden. Selv om det er vanskelig å leve som akha i Laos i dag, er mange akhaer stolte av kulturen og språket sitt. Og selv om barna går på skole langt hjemmefra, ønsker de fleste å flytte tilbake til familien og leve som akha-­‐folk når de har fått seg en utdannelse. Asimpo er 15 år, er akha, og kommer fra Jamai, Han har en bestekamerat fra Sveits, forteller han. -­‐‑ Det er av han jeg har fått denne fotballt-­‐skjorta. Selv om jeg aldri hadde hørt om det fotballaget før, heier jeg på FC Basel nå. Den sveitsiske kameraten har vært i Laos to ganger sammen med moren sin som jobber i landet. De to guttene snakker ikke samme språk, men likevel har de hatt det veldig gøy sammen -­‐ spilt fotball og fisket i elva. Og nå har Asimpo lært seg litt engelsk, så de sender meldinger på Whats app. – Jeg har bilder av oss hjemme Asimpo halter i dag. Han har spilt fotball. Han elsker å spille fotball. – Jeg gikk på tryne på fotballtreninga i sta. (ler) Det er derfor jeg halter. Jeg er en veldig stolt akha. Jeg er veldig glad for at foreldrene mine er akha og for at de har oppdratt meg som akha. For meg er akha en del av Laos, hvor vi har like mye rett til å studere, og like mye rett til å utvikle oss som resten av befolkningen i landet. De fleste akhaer lever i fattigdom. Mange akhaer mangler fremdeles muligheten til å studere, og for å få et bedre liv. Men det er veldig bra at flere akhaer kan snakke lao. Før var det veldig få som kunne det, og da ble det vanskelig å kommunisere med verden utenfor. Jeg tror at utdanning kan hjelpe oss, og det er hovedgrunnen til at jeg ønsker å bli lærer. Foreldrene hans har ikke råd til å betale for utdannelsen hans, men han håper at han finner et stipend slik at han får råd likevel. Klassesamtale: • Hvorfor er det viktig at urfolk får bevare kulturen sin? Hva skjer hvis ikke urfolk får bevare kulturen sin? • Tror dere det er mulig å få utvikling og samtidig bevare kulturen? Hvorfor er det viktig å oppnå begge deler? • Hva betyr egentlig utvikling når man snakker om fattigdom? Betyr det å få mer penger, få høyere utdanning, få teknologisk utstyr, få finere hus, eller hva betyr det egentlig? • Hva er det viktigste med utvikling? – Hvor mange ganger har Asimpos sveitsiske venn vært i Laos? (2) – Hva heter urfolket nord i Laos? (4) à lærer må muligens hjelpe med staving av ordet (se teksten over) Rebus 18. des Dette går pengene til! TEMA Global empati og solidaritet! Tekst I Laos jobber Hei Verden med å gi lærere utdannelse i hvordan undervise akha-­‐‑barn. Lærerne får opplæring i både akha-­‐‑språk, og hvordan lære lao til barn som ikke har lao som morsmål. Også skaffer Hei Verden lærebøker som er tilpasset Akhafolkets språk, kultur og tradisjon. I tillegg jobber Hei Verden med å utvide skolene slik at færre elever trenger å flytte for å fullføre skolen, og gir kurs til foreldre om hvor viktig utdanning er for både gutter og jenter. Det at flere og flere jenter går på skolen, gjør at flere familier ser hvor viktig det er med skolegang for både jenter og gutter. I tillegg lærer jentene om rettighetene sine og om hvordan de kan beskytte seg mot å bli gravide før de føler seg klare for å bli mødre. Da vi ble født i Norge var det litt som om vi vant førstepremien i lotto. Vi ble ikke født her fordi vi fortjener å ha det bedre enn de som blir født i Laos, vi hadde flaks. Alle mennesker er like mye verdt uansett hvor de kommer fra og barnekonvensjonen gjelder for alle barn i hele verden. Derfor er det kjempeviktig at vi som bor i Norge deler med oss og gjør alt vi kan for at alle barn får oppfylt sine rettigheter. I barnekonvensjonen står det ”alle barn har rett til å gå på skolen”. Deres innsats i desember er med på å oppfylle rettighetene til barn i Laos -­‐‑ flere hundre barn skal få oppfylt sin rett til å gå på skolen. Dette er jo ganske kult! Så kanskje om ti år, hvis vi reiser tilbake til Laos, har Asimpo, Johnny, Tattoo , Somwai, Kaipuh og Mito fått oppfylt drømmene sine; Hvis vi kommer tilbake om ti år, hva gjør du da, og hvordan er livet ditt? Asimpo: jeg håper at jeg bor her og at jeg har fått mulighet til å studere for å bli lærer. Også håper jeg at jeg gjennom arbeidet som lærer kan være med på å utvikle landsbyen min. Tatu: Om ti år, hvis ikke jeg er en lege, er jeg lærer i landsbyen min. Også håper jeg at jeg har familie. Johnny: Om ti år så er jeg munk, eller så er jeg ikke det. Hvis ikke, vil jeg være elektriker, akkurat som faren min. Somwai: jeg håper at jeg bor her sammen med familien min. At vi er friske og har nok arbeid til å få mat på bordet. Kaipuh: jeg bor i samme landsby som familien min. Jeg håper at jeg er sykepleier og at jeg kan hjelpe akha-­‐‑folk å holde seg friske. Mito: Jeg nok flyttet tilbake til Phatae og bor sammen med familien min. Også håper jeg at jeg er lærer, slik at jeg kan lære andre akha-­‐‑barn lao. Klassesamtale: • Tror dere barn har de samme drømmene uansett hvor de kommer fra? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva vil du bli når du blir stor? • Hvorfor tror dere at de fleste av barna vi har blitt kjent med ønsker å bli lærer eller lege/sykepleier? • Hva svarer dere hvis noen spør dere om hva dere vet om Laos nå? Skriv stikkord på tavla. • Hvorfor er det viktig å lære hvordan barn i andre land har det? • Hvordan kan barn i Norge hjelpe barn i andre land? • Syntes du det er viktig å gjøre noe for andre barn? Hei Verdens film fra skoleprosjektet i Laos her. Oppgaver og quiz: -­‐‑ List opp hva som er likt og forskjellig mellom Laos og Norge – last ned mal her! -­‐‑ Ha quiz i klassen. Last ned quizen her! – Hva hjelper Hei Verden med å utvide på landsbygda i Laos? (6) – Hva heter landet helt sør i sørøst-­‐Asia som består om mange øyer. (9) – Hvilke barn har rett til å gå på skolen? Tips: lurespørsmål(4) Diskuter! Se film! Ha en quiz! Rebus