Landsmøtedokumentene kan du laste ned her - Norges Jeger

Transcription

Til
deltakere
NJFFs landsmøte 2015
100/HN
10. sept. 2015
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUNDS 21. ORDINÆRE LANDSMØTE 13. – 15.
NOVEMBER 2015
Som øvrige vedlegg i denne e-postforsendelsen følger innkalling og saksdokumenter til
NJFFs landsmøte som holdes på Scandic Maritim Hotel, Haugesund, 13. – 15. november
2015. Dokumentene sendes kun elektronisk. Hvis noen ønsker å ha dokumentene i
papirformat, må den enkelte skrive ut filene selv.
Reiseutgifter og hotellopphold skal den enkelte delegat få dekket av sin forening eller
sitt fylkeslag, varierende mellom fylkene. Ta gjerne kontakt med foreningen og/eller
fylkeslaget for å avklare hvem som skal dekke utgiftene.
Kostnadene i forbindelse med landsmøtet skal fordeles likt på delegatene. Her følger
derfor et reisefordelingsskjema som må fylles ut og sendes NJFF sentralt innen 27.
november. Husk fristen! Det blir ingen muligheter for å få med utgifter i fordelingen
dersom disse meldes inn for sent. Når skjemaet er mottatt av oss, vil vi foreta
reisefordeling og avregne mot forening/fylkeslag.
Mange fylkeslag planlegger felles reise for sine delegater. Ta kontakt med ditt fylkeslag
for avtale om felles avreise/transport for delegatene i ditt fylke.
Reiseutgiftene dekkes ut fra rimeligste offentlige kommunikasjonsmiddel. Bruk av egen
bil dekkes kun i de tilfeller offentlig kommunikasjon ikke kan benyttes. Benyttes likevel
bil i stedet for offentlig kommunikasjon, dekkes utgiftene etter satser for sistnevnte
dersom bilutgiftene overstiger disse.
Ta kontakt med fylkeslaget for nærmere informasjon om reisemåte og bestilling.
Skulle du bli forhindret fra å møte, må du raskest mulig gi beskjed til både NJFF sentralt
og fylkeslaget. Fylkeslaget har oversikt over valgte varadelegater og gir beskjed om
innkalling til rette person.
Ved ankomst til møtehotellet vil registrering av alle landsmøtedelegater foregå ved egen
skranke i resepsjonen.
Det er anledning til å ha med ledsager. Dette må meldes ved innsending av
deltakerskjema. Hotellutgiftene vedrørende ledsager må dekkes av hver enkelt og
betales før avreise fra hotellet.
Påmelding
Skjema for påmelding følger i egen fil. Dette må fylles ut og sendes NJFF snarest. Siste
frist er 2. oktober. ALLE må sende inn skjema.
Hotellpriser
Kr. 1.370,- pr person i enkeltrom pr natt (helpensjon)
Kr. 1.190,- per person i dobbeltrom pr natt (helpensjon)
Pris for ledsager er 250,- pr natt rom/frokost. Da kommer øvrige måltider i tillegg.
Kr. 1.190,- pris for ledsager pr natt (helpensjon). Tillegg for bankett.
Ved evt. spørsmål om arrangementet, ta kontakt med NJFF v/Hilde Nøren på
e-postadresse [email protected] eller tlf. 66 79 22 34/900 94 920.
Scandic Maritim Hotel
Idyllisk beliggenhet i Smedasundet i Haugesund, bare 15 minutter fra flyplassen. Nær
offentlig transport og sentrum. For mer info om hotellet,
sjekk http://www.scandichotels.no/Hotels/Norge/Haugesund/Maritim/#.VdRnrsvovn
M
Vi ønsker vel møtt!
Vennlig hilsen
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND
Espen Søilen /s/
Generalsekretær
Vedlegg:
Innkalling og saksframstillinger
Beretning 2012-2014
Regnskap for årene 2012, 2013 og 2014
Forslag til nytt Handlingsprogram 2016-2021
NJFFs vedtekter
Påmeldingsskjema
Program
Deltager-/delegatliste
Adresseliste fylkeslag
Reisefordelingsskjema (gjelder kun valgte delegater)
Knut Erik Risvik /s/
Leder organisasjonsseksjonen
Side | 2
Side | 3
Program Norges Jeger- og Fiskerforbunds Landsmøte
13. – 15. november 2015
Fredag 13. november
14.00 – 16.45
Registrering/innsjekking
17.00
Landsmøtet åpnes
Første del av møtet gjennomføres
19:30
Dagens møte avsluttes
20.00
Middag
Lørdag 14. november
09.00
Landsmøtet settes igjen
11.00 – 11.30
Kaffepause
11.30 – 13.00
Møtet fortsetter
13.00 – 14.00
Lunsj
14.00 – 15.30
Møtet fortsetter
15.30 – 16.00
Kaffepause
16.00 – 17.00
Møtet fortsetter
17.00
Dagens møte avsluttes
19.15
Aperitiff
20:00
Bankett – vi går til bords
Søndag 15. november
09.00
Landsmøtet settes igjen
11.00 – 11.30
Kaffepause m/utsjekking
11.30 – 13.00
Møtet fortsetter
13.00 – 14.00
Avslutning av møtet, lunsj og avreise
Innsikt & utsikt
INNKALLING TIL DET
21. ORDINÆRE LANDSMØTE
HAUGESUND - 13. – 15. NOVEMBER | 2015
JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID
INNKALLING TIL DET 21. ORDINÆRE LANDSMØTE I NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND
I henhold til forbundets vedtekter §7, innkalles herved til det 21. ordinære landsmøte på
Rica Maritim Hotel, Haugesund fredag 13. – søndag 15. november 2015.
Møtet starter fredag kl. 17.00.
Forbundsstyrets forslag til dagsorden er som følger:
Sak 1.
Sak 2.
Sak 3.
Sak 4.
Sak 5.
Åpning.
Godkjenning av fullmakter.
Godkjenning av innkalling og dagsorden.
Landsmøtets forretningsorden.
Konstituering og valg av:
Sak 6.
Sak 7.
Sak 8.
Sak 9.
Sak 10.
Sak 9.
Sak 11.
Sak 12.
Sak 13.
Beretning for perioden 2012 – 2014.
Regnskap med styrets beretninger for årene 2012, 2013 og 2014.
Utnevnelse av æresmedlem.
Innkomne forslag.
Vedtektsendringer.
Innkomne forslag fortsetter.
Handlingsprogram for perioden 2016 – 2021.
Medlemskontingenten. (Saken behandles avhengig av vedtak under sak 10)
Redaksjonskomitéenes innstillinger.
a) 2 dirigenter.
b) Sekretærer.
c) Redaksjonskomitéer.
d) Protokollkomité.
Sak 14.
Valg av:
a) Forbundsstyre. b) Revisor. c) Valgkomité
Vennlig hilsen
Runar Rugtvedt
Leder
2|
Espen Søilen
Generalsekretær
LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015
INNKOMNE FORSLAG
Sak 9-1 NJFF og kommunereforma
Sak 9-2
Strategisk plan for satsinga retta mot barn og ungdom
Sak 9-3
Auka satsing på eksisterande medlemmer i NJFF
Sak 9-4
HMS arbeid i lokalforeningene
Sak 9-5
Landsmøtet 2015 må kreve null–vekst i oppdrettsnæringen frem til miljøødeleggelsene forårsaket av næringen er varig løst.
Sak 9-6
«Fang og slipp»
Sak 9-7
Ulveforvaltning
Sak 9-8
Høstingsbasert friluftsliv
Sak 9-9
Rypeforvaltning og Rypebestanden
Sak 9-10 Etablere kompetansegruppe for skytebaneanlegg
Sak 9–11 Obligatoriske 30 skudd for å kunne delta på storviltjakt – godkjenning i kalenderåret fremfor jaktåret
Sak 9-12 Kulesti som NM gren
Sak 9-13 Handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner
Sak 9-14 Økt satsing på ettersøk
Sak 9-15 Krav om bedre merking av viltkamera
Sak 9-16 Påstander om ulovlig jakt og fangst
Sak 9-17 Pålagt veterinærbehandling av hund mot revens dvergbendelorm
Sak 9-18 Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.
Sak 10 Vedtektsendringer
Sak 11 Handlingsprogram for perioden 2016 – 2021
Sak 12
Medlemskontingenten
Sak 13 Redaksjonskomitéenes innstillinger
Sak 14 Valg
|3
SAK 1
ÅPNING
Landsmøtet vil bli åpnet av forbundsstyrets leder.
SAK 2
GODKJENNING AV FULLMAKTER
I følge forbundets vedtekter §14, pkt. 13, skal Forbundsstyret oppnevne en fullmaktskomité på 3
medlemmer blant landsmøtedelegatene.
Fullmaktskomitéens forslag blir fremlagt på landsmøtet.
SAK 3
GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN
Innkalling til landsmøtet med foreløpig dagsorden ble sendt ut i rundskriv. Det er også informert
om landsmøtet på NJFFs hjemmeside. Endelig innkalling og dagsorden er sendt ut sammen med
landsmøtedokumentene.
Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak:
Innkallingen godkjennes og Forbundsstyrets forslag til dagsorden tiltres.
SAK 4
LANDSMØTETS FORRETNINGSORDEN
Forbundsstyret fremmer følgende forslag til forretningsorden for NJFFs landsmøte
13.-15. november 2015:
1.
Talerett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer,
Forbundsstyret, ansatte i administrasjonen, og innbudte gjester.
3.
Stemmerett har de valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer og
Forbundsstyrets medlemmer. Representantskapets og Forbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår ansvarsfrihet for de vedtak de har vært med på som
medlemmer av Representantskapet og Forbundsstyret.
2.
4.
4|
Forslagsrett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer,
og Forbundsstyrets medlemmer, generalsekretær og møtende æresmedlemmer.
Taletid. Med unntak av innlederne er taletid 3 minutter første gang og 2 minutter andre gang i hver sak. Ingen har rett til ordet mer enn to ganger i samme sak. Under behandlingen av innkomne forslag er taletiden for innlederne inntil 5 minutter. Dirigenten har rett til å stille forslag om ytterligere begrensninger i taletiden og til å sette strek ved de inntegnede talere. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015
Forslag kan kun fremmes før strek er satt. Til forretningsorden får ingen ordet mer enn en gang til samme sak. Innlegget må begrenses til inntil 1 min.
6.
Alle vedtak fattes med alminnelig flertall.
Ved endring av vedtektene kreves 2/3 flertall (§8, pkt. 6 i vedtektene for NJFF).
5.
7.
8.
Forslag må leveres skriftlig og før strek er satt. Forslag kan ikke trekkes etter at strek er satt. Bare endringsforslag som har forbindelse med saker oppført på dagsorden kan behandles. For sent innkomne forslag kan ikke behandles.
I protokollen innføres de som har hatt ordet til saken, innkomne forslag og avstemmingene, samt de fattede vedtak.
Landsmøtet velger 3 delegater til å underskrive protokollen.
Forbundsstyrets forslag til forretningsorden tiltres.
SAK 5
KONSTITUERING OG VALG AV:
a)
2 dirigenter
b)Sekretærer
c)Redaksjonskomitéer
Forbundsstyret foreslår at det nedsettes to redaksjonskomitéer, en for
organisasjonssaker og en for fagsaker.
d)
Protokollkomité, 3 personer.
Forbundsstyret vil fremlegge forslag på personer under møtet.
|5
SAK 6
BERETNING FOR PERIODEN 2012 – 2014
Beretning for treårsperioden følger vedlagt som eget dokument.
Beretningen for perioden 2012 – 2014 vedtas.
SAK 7
REGNSKAP MED STYRETS BERETNINGER FOR ÅRENE 2012, 2013 OG 2014
Regnskapene for hvert av de tre driftsårene følger vedlagt i eget dokument.
Regnskapene for årene 2012, 2013 og 2014 vedtas.
SAK 8
EVT. UTNEVNELSE AV ÆRESMEDLEM
Saken kommer opp til behandling avhengig av behandling i Representantskapet på møte 24. oktober.
SAK 9
INNKOMNE FORSLAG
Sak 9-1
Innsendt fra NJFF - Sogn og Fjordane
NJFF og kommunereforma
Over heile landet føregår det no prosessar der sentrale mål er å redusere antal kommunar for å
etablere større einingar. Innan 01.07.2016 skal det vere gjort vedtak i alle kommunar om kven som
eventuelt slår seg saman til nye storkommunar.
Denne reforma vi få konsekvensar for våre lokallag. I fleire av våre kommunar har NJFF i dag eit
lokallag, medan det i andre kommunar kan vere fleire. Kommunereforma vil føre til at NJFF får fleire
lokallag innanfor dei same kommunegrensene i framtida.
Dette medfører at noverande, innarbeidde samarbeidsrutiner mellom NJFF sine lokallag og
kommunen vil vert endra.
Nye storkommunar vert oppretta, og NJFF sine lokallag må finne gode modellar for internt og
eksternt samarbeid for å sikre god ivaretaking av våre medlemmer sine interesser på kommunalt
nivå.
6|
Denne reforma vil gje våre lokallag utfordringar, men dette er og eit høve til å sjå på positive effektar
for NJFF slik at organisasjonen kjem godt ut av kommunereforma.
NJFF Sogn og Fjordane fremjer følgande framlegg:
NJFF skal i landsmøteperioden utgreie kva konsekvensar kommunereforma har for organisasjonen
og komme med tilrådingar som ivaretek organisasjonen sine mål som sentral aktør innan NJFF sine
interesseområde.
Forbundsstyrets kommentarer:
NJFF-Sogn- og Fjordane peker på en problemstilling som det i kommende landsmøteperiode
blir viktig for det nye forbundsstyret å ha et fokus på. NJFF har i dag en rekke kommuner med
flere foreninger. Kommunereformen kan som resultat aktualisere behovet for bedre samordning
av foreningssamarbeid lokalt. I tillegg vil antagelig kommunereformen også få betydning for
organiseringen og de geografiske og grensene for det regionale forvaltningsnivået.
Tidsplanen for arbeidet med den nye kommunereformen angir en trinnvis prosess m.h.t.
kommunesammenslåinger. De første vedtakene vedrørende sammenslåing kan tre i kraft fra
2016. De siste forutsettes å tre i kraft i 2020. Det blir derfor viktig for NJFF å møte endringer på
kommunalt og regionalt nivå med en strategi i kommende landsmøteperiode.
Forslaget fra NJFF-Sogn- og Fjordane vedrørende kommunereformen og eventuelle organisatoriske
konsekvenser tiltres.
Sak 9-2
Innsendt fra NJFF – Sogn og Fjordane
Strategisk plan for satsinga retta mot barn og ungdom
Trass stort fokus på verving, viser det seg at antal medlemmer i NJFF i perioden 31.12.2009 –
01.05.2015 har vore inne i ei vedvarande, negativ utvikling. Medlemstalet er redusert med 24586
betalande medlemmer, av dette utgjer antal barne- og ungdomsmedlemmer i same perioden 10.
400.
Organisasjonen har satsa på verving utan å lukkast med å halde på medlemsmassen som viste
interesse for NJFF ved å betale medlemskapet.
NJFF er svært dyktige på enkeltarrangement. Utfordringa er å skape lokal, kontinuerleg aktivitet slik
at fleire barn og unge vert prega og finn det meiningsfullt å vere medlem.
Satsinga på barn og unge treng spesielt fokus for å lukkast.
Bu- rapporten frå 2009, «Opplevinga er vår styrke», viser at det er nær samanheng mellom
kvaliteten på organisasjonsarbeidet som vert drive lokalt og satsinga på barn- og ungdom.
Kjenneteiknet på lokallag som driv godt barne- og ungdomsarbeid, er m.a.: Eit lokallagsstyre som
|7
fungerer og som har ein aktivitetsplan med regelmessig aktivitetstilbod over tid.
Fleire lokallag i NJFF har god erfaring med Jakt- og Fiskeskulekonseptet som fungerer.
Forsking viser at gode og regelmessige friluftslivsopplevingar i tidleg barndom, auker sjansen for å
ta opp att aktiviteten seinare i livet. Også organisert idrett opplever betydeleg nedgang i organisert
aktivitet frå rundt 14- års alderen. Dei som er spesielt interesserte, held fram med aktiviteten.
Av den grunn er barne- og ungdomsarbeidet vi driv i dag, avgjerande for NJFF sitt
rekrutteringsgrunnlag i framtida.
NJFF treng meir fokus på bu-satsinga for å lukkast.
For å styrke og tydeleggjere denne barne- og ungdomssatsinga i heile organisasjonen,
fremjer NJFF Sogn og Fjordane følgande framlegg til landsmøtet i 2015:
NJFF skal i kommande landsmøteperiode utarbeide ein strategisk plan for satsinga retta mot barn
og ungdom, bygd på relevant kunnskap. Planen skal innehalde mål- tiltak – prioriteringar og
ansvarsfordeling i heile organisasjonen.
Forbundsstyret er enig i de betraktninger som NJFF – Sogn og Fjordane har i sin innsendte
landsmøtesak. Oppsummert i punktene:
•
Det har vært nedgang i antall medlemskap etter 2009.
•
Organisasjonen er dyktigere på enkeltarrangement enn på mer kontinuerlig virksomhet overfor de unge.
•
Organisasjonen har ikke klart å holde på alle medlemmer som har meldt seg inn.
•
Skal en lykkes må det være spesiell fokus i hele organisasjonen på barne- og ungdomsarbeidet.
•
Sammenhengen mellom organisasjonsarbeidet og virksomheten overfor de unge.
•
Tidlig friluftslivsopplevelser fører til større grad av friluftslivsutøvelse
også seinere i livet, og at barne- og ungdomsarbeidet betyr mye for rekrutteringsgrunnlaget i framtida.
•
Det finnes mange eksempler på at det også går an å lykkes med barne- og ungdomsarbeidet.
•
Det må bli mer fokus på bedre tiltak innenfor barne- og ungdomsarbeidet i hele organisasjonen.
8|
Forbundsstyret vil få presisere at nedgangen i antall medlemskap gjennom årene 2010 – 2014 var
8.736. Fylkeslaget sammenligner årstallene ved utgangen av 2009 med statustallene i mai 2015,
uten å ta hensyn til at det også vil komme inn en god del medlemmer fra mai til desember 2015.
Statustallene ved utgangen av juli 2015 tyder på at årsresultatet for 2015 vil ende i nærheten av
2014- resultatet. Det gir en total nedgang i antall medlemskap etter 2009 på ca 9.000, hvorav antall
barne- og ungdomsmedlemmer i samme periode utgjør ca 4.800.
Når det gjelder tilbakegangen i nevnte periode så skyldes den både frafall av medlemmer og en
lavere inngang av nye medlemmer enn det som var realiteten i mange år før denne perioden.
Det er en uomtvistelig kjensgjerning at organisasjonen er bedre på enkeltarrangement enn mer
kontinuerlig virksomhet i barne- og ungdomsarbeidet. Riktignok finnes det positive unntak fra dette.
Et eksempel er jaktog fiskeskolene. Dette har gjennom flere år vært sett på som en utfordring, men
som en ikke har klart å endre særlig på i nevneverdig grad.
Forbundsstyret mener også å se at det er sammenheng mellom godt organisasjonsarbeid og
velfungerende barne- og ungdomsvirksomhet i samme organisasjonsledd. Derfor bør en videre
satsing på barn og unge sees i sammenheng med organisasjonsopplæring og –utvikling.
En ytterligere satsing på barne- og ungdomsarbeidet må ha som målsetting at denne virksomheten
skal ha sterkt fokus i så godt som alle organisasjonsledd, dvs. i forbundet sentralt, alle fylkeslag og
de aller fleste av lokalforeningene. En plan slik NJFF – Sogn og Fjordane foreslår utarbeidelse av, må
hele organisasjonens ha et eierskap til og må forplikte alle. Derfor må organisasjonen på alle nivåer
være involvert i utarbeidelsen.
Landsmøtet tiltrer forslaget fra NJFF – Sogn og Fjordane.
Sak 9-3
Innsendt fra Stord JFF og NJFF-Hordaland
Auka satsing på eksisterande medlemmer i NJFF
Stord JFF og NJFF-Hordaland opplever at NJFF har eit for stort fokus på verving av nye medlemmer,
mens gamle medlemmer kommer i “bakevja”.
Vi meiner det er minst like viktig å fokusere på dei som har vært medlem ei stund, slik at dei
opplever å få noko igjen for medlemsskapet i NJFF og lokalforeininga.
NJFFs medlemsforeiningar har kvart år ei rekke kurs, arrangement og møteplassar som passar
både for nye og gamle medlemmer, men opplever at NJFF- materiell, økonomisk støtte, innhald i
kampanjar mm er mest retta mot happenings der målet i hovudsak er nye medlemmer.
SJFF og NJFF-Hordaland ber Landsmøtet vedta at NJFF må ha eit meir fokus på eksisterande
medlemmer i åra frametter.
Det er viktig at medlemsmassen opplever medlemstilbudene fra lokalforeningene og forbundet
sentralt som attraktivt. Ivaretagelse av medlemmenes interesser, samt etablering av attraktive
medlemstilbud innenfor opplæring, aktiviteter osv. er et ansvar som alle organisasjonsledd må
ivareta. Fokus på gode medlemstilbud står imidlertid ikke i et motsetningsforhold til virksomhet
knyttet til markedsføring av tilbudene og verving av nye medlemmer. Det vil være opp det til enhver
tid sittende Forbundsstyre å balansere innsatsområdene slik at behovene for nyrekruttering og
medlemspleie/tilbud er tilfredsstillende.
En utfordring i forhold til utvikling og markedsføring av gode medlemstilbud er bl.a. foreningenes
|9
praksis m.h.t. tilbud til egne medlemmer og NJFF medlemmer utenfor egen forening. Utvikling av
en mer enhetlig praksis m.h.t. medlemspriser eksempelvis på skytebaner, jegerprøvekurs og øvrige
aktivitetstilbud vil antagelig for en stor del av medlemsmassen kunne oppleves som en styrking
av medlemstilbudet totalt sett. Eksempelvis burde man ideelt sett som medlem av forening X også
kunne motta gunstige betingelser på en del av tilbudene hos forening Y.
Det nye forbundsstyret vil i kommende landsmøteperiode prioritere innsats til utvikling og
videreføring av attraktive medlemstilbud sentralt og lokalt. I dette arbeidet skal det prioriteres
innsats i forhold til å etablere et mer enhetlig tilbud fra foreningene uavhengig av det enkelte
medlems foreningstilknytning.
Sak 9-4
Innsendt fra NJFF-Telemark
HMS arbeid i lokalforeningene
Styret i Skien Jeger- og Fiskerforening fremmer følgende forslag til behandling på årsmøtet i
fylkeslaget:
Fylkeslaget skal sørge for nødvendig bakgrunn og verktøy for å håndtere HMS – arbeidet på en best
mulig og rasjonell måte for lokallagene, herunder la utarbeide en HMS-plan til bruk i lokallagene.
Fylkeslaget skal søke å påvirke NJFF til å arrangere kurs for lokallagene innenfor HMS slik at
lokallagene imøtekommer de lovpålagte kravene som arbeidsmiljøloven stiller.
Årsmøtet 15.03.2014 vedtok etter avstemming følgende:
Årsmøtet støttet forslaget fra Skien JFF og ber administrasjonen i fylkeslaget om å melde
saken inn til NJFFs landsmøte 2015.
Arbeidsmiljølovens krav til HMS-arbeid er ikke direkte overførbart til frivillige organisasjoner uten
ansatte. Lovens krav gjelder arbeidsgiver- arbeidstakerrelasjoner.
Klipp fra Arbeidstilsynets nettsider:
Lov av 17. juni 2005 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
Arbeidsmiljøloven har som formål
10 |
•
å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger,
og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske
og sosiale utvikling i samfunnet,
•
å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,
•
å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,
•
å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,
•
å bidra til et inkluderende arbeidsliv
Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i loven blir overholdt.
Relevant HMS-tematikk tilpasses og tas inn i forbundets organisasjonskurs som tilbys foreningene.
Fokus legges på sikkerhet, brannvern, førstehjelp og sikkerhet ved arrangementer og aktiviteter
med barn og ungdom.
Sak 9-5
Innsendt fra Stord Jeger- og Fiskerforening og NJFF-Hordaland
Landsmøtet 2015 må kreve null–vekst i oppdrettsnæringen frem til
miljøødeleggelsene forårsaket av næringen er varig løst.
Fiskeministeren Elisabeth Aspaker har varslet at regjeringen ønsker å seksdoble oppdrettsnæringa
innen 2050, i henhold til anbefalinger i rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050»,
der veksten primært skal skje gjennom økt oppdrett av laks og regnbueørret. Ministeren har også
uttalt «... vi trenger vekst. Nettopp oppdrettsnæringen bør bli en av de viktigste fremtidsnæringene
for Norge». I følge rapporten kan målet nås ved at produksjonen av laks og regnbueørret øker med
omlag 7 % hvert år, men samtidig skal produksjonsøkningen være miljømessig bærekraftig, hvor
omsynet til miljøet skal sette rammene for hvilken produksjon en kan ha i Norge.
I Hordaland oppleves stadige rømminger fra sjøbaserte oppdrettsanlegg, og erfaringer fra stormen
«Nina» på Vestlandet i januar 2015 viste at en rekke anlegg havarerte grunnet uvær. Slike havari kan
få svært uheldige følger for villaks- og sjøaurebestanden i Hordaland, bl.a. ved at rømt regnbueørret
kan fortrenge lokale bestander og øydelegge gytegroper for villaks og sjøørret. I tillegg viser
gjenfangst at rømt oppdrettsfisk sprer sykdom og lakselus til vill laksefisk, samt utvanner villaksens
stedegne genetikk gjennom gyting med villfisk i anadrome vassdrag. Rømmingene etter stormen
«Nina» er enkelthendelser, men statistikken til Fiskeridirektoratet over kjente rømminger viser at
oppdrettsnæringen umulig kan ha kontroll på denne problematikken i de åpne sjøanleggene. Dagens
bruk av åpne merder betyr at spillfôr, medisin, avlusningsmiddel og næringssalter tilføres miljøet
utenfor oppdrettsanleggene, i tillegg fungerer oppdrettsfisk som befinner seg der de skal være, inne
i merdene, som vertsfisk for lakselus. Med det bidrar oppdrettsfisken til å øke mengden luselarver
i de frie vannmassene utenfor merdkantene. Samlet utgjør dette en reell trussel mot det biologiske
mangfoldet i fjordsystemer hvor oppdrettsanlegg for laks og regnbueørret er plassert.
Stord JFF og NJFF-Hordaland er svært bekymret for at en ytterligere vekst i oppdrettsnæringen
vil sette våre allerede truede villaks- og sjøørretstammer i ytterligere fare, og ber om at
Landsmøtet krever at regjeringen stanser veksten i oppdrettsnæringen. Veksten må stanses inntil
næringen blir miljømessig bærekraftig og null-rømmingsvisjonen er oppfylt. Dette ved at alle
oppdrettskonsesjoner er knyttet til enten lukkede sjø- eller landbaserte anlegg som tar vare på
| 11
dyrevelferd og beskytter villaks- og sjøørretbestandene våre. For å nå denne målsettingen må
styresmaktene gjennom, f.eks. avgifts lette og ulike støtteordninger, gjøre det mer gunstig å etablere
lukkede sjø- og landbaserte anlegg, enn tradisjonelle åpne oppdrettsanlegg.
Framlegg til vedtak:
NJFF skal i kommende landsmøteperiode motarbeide enhver form for produksjonsvekst i
oppdrettsnæringen, hvor veksten forekommer i tradisjonelle åpne oppdrettsmerder. NJFF skal bidra
til å endre dagens oppdrettsregime, ved å jobbe for at fremtidige oppdrettskonsesjoner kun blir
tildelt nye, miljøvennlige, rømningssikre, lukkede oppdrettsanlegg i sjø eller på land.
Faktagrunnlag bak krav om 0-vekst
På NJFF-Hordalands årsmøte i mars ble det vedtatt å sende inn forslaget fra Stord JFF om 0-vekst i
oppdrett fram til miljøproblemene er løst/redusert. Voss JFL hadde et liknende forslag innsendt, og
årsmøtet vedtok at saken fra Stord JFF sendes inn, men at faktagrunnlag utredet av Voss JFL legges
som vedlegg til saken fra Stord JFF.
Under følger en oppdatert versjon av innspillet fra Voss JFL, der det er gjort en del endringer pga at
Stortingets næringskomité i juni offentliggjorde sin innstilling til stortingsmeldingen om bærekraftig
oppdrettsvekst. Her imøtegås en del av momentene i det opprinnelige notatet fra Voss JFL, mens
andre momenter utsettes i forbindelse med videre utredninger.
KOMMENTARAR FRÅ VOSS JFL
1. GENERELT
Me voks opp på 60-talet med ein kyst, fjordar og vassdrag som hadde eventyrlege kvalitetar for
opplevingar av natur, miljø og fiske. Laks på bordet var alltid eit festmåltid, til store høgtider høyrde
det røykelaks til. I løpet av nokre 10-år er nesten alt dette borte. Og me opplever dette som eit
tidskille; Før og etter at oppdrettsnæringa tok til. Dei ville bestandane av laks og sjøaure har hatt ein
dramatisk tilbakegang i same periode som omfattande oppdrettsaktivitetar er bygt opp langs kysten.
Det er tydeleg at det er dei områda med mest oppdrett som har hatt den største tilbakegangen av
villfisk. Hardangerfjorden er vel det verste eksempelet.
Det er også i vårt fylke at omfattande lakseoppdrett tok til, og det er her ein finn den høgaste
aktiviteten i landet. Dei fleste elvane har vore stengte for laksefiske i fleire år, og mange bestandar er
truga mot utrydding. Sjølaksefiske har også vore stengt i snart 20 år.
I Vosso gjekk bestanden dramatisk tilbake på slutten av 80 talet, og laksen var nesten utrydda. I
«Vossoprosjektet» vert store mengder smolt lusefora, og slept med båtar forbi oppdretts-anlegga
ut til den ytterste skjergarden der den går fritt til havs. Når det no kjem laks tilbake etter denne
behandlinga, så er dette eit eineståande bevis på kva luseproblem som ligg i utvandringsruta til den
ville laksesmolten.
Det er såleis ein sterk kontrast mellom korleis næringa sjølv omtalar som “Det norske
oppdrettseventyret” ...og som skal vera med å løysa hungerskrisa i verden, og korleis norske og
internasjonale miljø- og naturinteresser beskriv den katastrofale situasjonen næringa har ført til. I
fylgje fagfolk, er dette det største naturinngrep i norske fjordar nokonsinne.
Gradering med «trafikklys»
Det vert av regjeringa foreslått ei form for trafikklys-sortering, alt etter kva miljøtilstand ein finn
i dei enkelte lokalitetar. Dvs at grøne anlegg kan få auka produksjon, i gul sone er ikkje miljøkrava
oppfylte, og i raud sone er tilhøva for fisk og miljø i ein kriseliknande tilstand.
12 |
Etter vårt syn har mesteparten av næringa og kysten vår for lenge sidan vore i raud sone. Kanskje
nokre delar har vore i gul. - Og dersom næringa hadde vore under oppstart i dag, med den
kunnskapen ein har , vil me anta at all produksjon hadde vore i lukka anlegg. Næringa sjølv er truleg
den som hadde hatt mest nytte av dette.
Miljøindikatorar og handlingsreglar
Det vert foreslått eit slags overvakings system og tiltaksreglar i forhold til korleis næringa belastar
dei akvatiske miljøa langs kysten vår. Dette er etter vårt syn eit typisk eksempel på ein byråkratisk
tankegang for å løysa komplekse og svært problemfylte tilstandar.
Kva miljøindikatorar ein skal velje, vil det vera svært stor fagleg usemje om, og det er alt no svært
forskjellige syn på dette. Kva handlingsreglar ein skal nytta, for å «reparera» skadeverknader og
krisetilstandar, er det også stor usemje om. Etter vårt syn er desse verkemidlane det stikk motsatte
av eit «føre var» prinsipp. Ein raudlysande miljøindikator tilseier at her har noko gale skjedd (lus,
røming, sjukdom osv.) Å iverksetja ein eller annan handlingsregel i ein nødsituasjon, vert såleis alt
for seint for å dempa skadeverknadane. -- «Etter snar» kan ein kalla eit slikt prinsipp.
2. HOVEDPROBLEMA MED DAGENS OPNE ANLEGG
Miljø og ureining
Ureininga er svært samansett:
Omfattande bruk av medisinar, gift og kjemikaliar for behandling av fisk og utstyr. M.a. rensing av
nøter med høgt innhald av kopar.
Tilslamming av for-restar og ekskrement går ureinsa rett i sjøen. Det seiest at dette tilsvarar utslepp
av ureinsa kloakk frå mangfoldige mill. menneske langs heile kysten.
Kjemikaliebruken råkar næringskjeder som er føde for større fisk. Dokumentasjon på store skadar
på krepsdyr, reker o likn. vert råka på alle stadiar frå larve til vaksne individ. Dette er sårbart spesielt
for sjøørreten, som er nesten borte i område med mykje oppdrett. Sjå eige punkt 4. E.
Lusesituasjonen
Frå oppstarten har dette vore næringa sitt hovedproblem – og ei særs stor ulempe for utvandrande
smolt frå ville bestandar. Dette er alle, bortsett frå næringa sjølv, einige om. Lakselusa er ein
parasitt med stor formeiringsevne, spesielt under gunstige værtilhøve med høg temp og lågt
ferskvatn innhald. Det har vore nytta stadig sterkare kjemikaliar for avlusing. Som resultat av stadig
sterkare behandlingar har lusa parallellt utvikla høgare resistens mot all kjemisk behandling. Og
resistensen gjeld no så godt som langs heile kysten. I fylgje næringa sjølv kjenner ein ikkje lenger
behandlingsformer som løyser problemet, og dei seier sjølve at «verktøykassa» er tom
Det er eit stort paradoks at næringa sjølv har trossa alle åtvaringar frå vitskapelege hald om faren
for resistensutvikling. Dei har sjølve drive fram ein lusesituasjon som i verste fall kan ta knekken på
heile næringa. «Føre var – prinsippet» kan neppe knytast til luseproblema i norsk oppdrett! For dei
ville bestandane vil dette vera eit problemkompleks som ein ikkje kjenner rekkevidda av.
Røming av laks
Etter offisielle tal rømte det i fjor ca 1,5 mill laks. I den siste vinterstormen «Nina» er dei foreløpige
anslaga på rundt 100 000 laks og regnbogeaure, høgst sannsynleg mykje meir. Dei siste vekene
etter stormen er det avdekka ubeskrivelege tilstandar i fjordane våre. Spesielt ille er røminga
av regnbogeaure frå eit anlegg i Osterfjorden. Fisken har påviste sjukdomar, m.a. Pankrease
Disease som også smittar på villfisk. Fisken var også gytemoden, dvs den går opp i vassdraga på
gytevandring og øydelegg naturleg produserte gytegroper frå ville bestandar. I tillegg var den
medisinert med m.a. Slice – og skal då ikkje nyttast som menneskemat. Fiskane såg ille ut med
| 13
deformerte finnar, utan spord og fulle av sår. Ingen vil vel finna på å eta noko slikt. Denne fisken
er svartelista i kategori SE – særs høg risiko. Den høyrer ikkje naturleg heime i Norge og skulle
difor vore under ekstra omfattande kontroll i heilt lukka anlegg. I tillegg til å spreia sjukdom, er
den som rovfisk også ein trussel mot yngel og småfisk frå ville bestandar. Frivillige mannskap og
medlemer av lokale fiskeforeningar har no gjort omfattande oppfisking og oppryddingsarbeid,
medan oppdrettarane har vore lite synlege med dette. Dette er nevnt som ein typisk og beskrivande
episode. Den store røminga medfører totalt omfattande spredning både av sjukdomar og lus mellom
anlegga og til miljøa omkring.
Rømt oppdrettsfisk blandar seg også med villfisk i elvane. Dette er godt vitskapeleg dokumentert.
Ein finn også genetiske spor av oppdrett i det som i dei enkelte vassdraga er vurdert som stadeigen
stamfisk for kultiveringsføremål. Kontrollerte eksperiment med kryssing av oppdrett og villfisk
syner redusert overlevelse, og at reduksjonen vert forsterka over fleire generasjonar me innkryssing.
Røminga er altså vitskapeleg påvist svært negativ for den stadeigne villfisken i kvart enkelt vassdrag.
Sjukdomar
Dette har sidan oppstarten også vore problemfylt for næringa sjølv, og det har etter alt å døma
hatt store skadeverknader også for ville bestandar. Alt for tette populasjonar, stress, ureina
oppvekstmiljø osv er grunnlag for sjukdomsutvikling. Dei sjukdomsframkallande organismane
som virus, bakteriar og parasittar vert lett overførte mellom opne anlegg, og truleg også overført til
villfisk. Nyare kunnskap og forsking tyder på dette.
Tilhøva for sjøauren
Den beste «miljøparameteren» me har, er dessverre den trasige stoda for bestandar av sjøaure i
område med mykje oppdrett. Her er dokumentert klare samanhengar. I dei fleste råka vassdraga er
aurefiske forbode eller sterkt avgrensa, enkelte stader er fisken så godt som heilt borte. Sjøauren
har ikkje fått slik omtanke som villaksen, som mange stader vert halden kunstig i live med
kultiveringsinnsats (jfr Vossoprosjektet). Laksen dreg til fjerne oppvekst-område i havet med god
næringstilgang. Auren held til i fjordane og kystområda våre – og må lida for dette. Hovedproblema
for sjøauren er:
Lakselusa: Dei store lusemengdene gjer i somme områder store skadar på fiskane. Det finst
omfattande fagleg dokumentasjon på luseangrep på auren.
Næringsgrunnlag: Store mengder lakselusmedisin (m.a. diflubenzuron) tek knekken på
krepsdyrbestanda, både larver og vaksne individ. Dette er vel dokumentert gjennom eksempelvis ein
rapport av IRIS Biomiljø:
Me vil understeka at levande sjøaurebestandar er ein viktig trivselsfaktor i bygder og tettstadar nær
ymse vassdrag. For born og unge er dette sjølve innfallsporten for fiske og naturinteresser. Me vert
fattige om våre etterkomarar ikkje skal få oppleva slike verdiar.
Lover og føresegner
Me stiller spørsmål om forvaltinga av oppdrettsnæringa er i samsvar med fylgjande:
Grunnlova § 112:
«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold
bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som
ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand
og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett
de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse
grunnsetninger.»
14 |
Naturmangfoldslova: § 1:
«Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og
økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for
menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk
kultur.» Syner også til § 4. og § 5.
§ 9.(føre-var-prinsippet:
«Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger
den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet.
Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på
kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.»
Lakselova (Lov om laksefisk og innlandsfisk mv.) § 1:
«Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres
leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik
at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for
utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.»
Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo Salar). Artikkel 1. Formål og virkeområde:
«Formålet med denne normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og
gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter
laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes
forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et
best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av
atlantisk laks.». Normen inneheld oppsett av grenseverdiar for kvaliteten til villaksbestandar basert
på reproduksjon, haustingspotensiale og genetisk integritet. Dette kan klassifiserast i raude, gule
eller grøne tilstandar. Etter vårt syn er mange norske bestandar i rød sone, hovedsakeleg pga den
situasjonen oppdrettsnæringa har medført.
Internasjonale avtalar:
I Brundtlandkommisjonen er det opprinnelege definisjonar om bærekraft, omsyn til natur- og
miljø osv. I Rio-konvensjonen har Norge eit særansvar for laksen. Me veit også at ESA (EFTA sitt
overvåkingsorgan) som undersøkjer om gjeldande avtalar og reglar vert fylgt opp i EØS landa, no
er i ferd med å sjå på tilhøva i norske fjordar .
3. PRODUKSJON MED LUKKA, FLYTANDE ELLER LANDBASERTE ANLEGG
Nokre oppdrettsfirma har utført testanlegg og produksjon i mindre og middels stor skala. Etter
foreløpige rapportar er erfaringane svært så positive. Det vert pumpa opp sjøvatn frå 25 m
djupn, dvs under lusebelte og avløpsvatnet vert rensa før utslepp til omgivelsane. I grove trekk er
gevinstane som fylgjande.
Flytande lukka anlegg kan benytta mykje av dagens infrastruktur. Ein unngår større inngrep i
kystlandskapet. Anlegga kan utførast i mange materialar, truleg kan gamle anlegg byggjast om.
Konstruksjonane byr på små utfordringar med den «Offshore»- teknologien som Norge har.
Produksjon i eit lusefritt miljø. Heller ingen lusespredning til omgivelsane.
Fisken står i eit sirkulerande vassmiljø, noko som gjer den sterkare og meir lik villfisk.
| 15
Restar av for og fiskeavføring kan samlast opp i eige lukka renseanlegg. Ingen fare for lokal ureining
og hindrar spredning av medikamentrestar i samband med sjukdoms-behandling. Tilhøve til
omgivelsane vert på linje med annan industri i høve ureining. Det biologiske avfallet kan event.
nyttast til kompostering og gjødsel.
Betre utnytting av foret, lågare forkostnader for oppdrettar. Ein kjem nærare bærekraftig drift.
Rømning kan verta sterkt redusert, dette gjev betre inntening for produsent. Ein kan også spara
event individmerking av fisken.
Truleg mange andre positive faktorar. Ein vinn-vinn situasjon både for næringa sjølv, og natur- og
miljø langs kysten vår.
Det vert i dag drive slik kommersiell produksjon i andre land. Talmateriale frå desse viser
beskjedne energikostnader for pumping av vatn, og at dei totale produksjonskostnadane er
konkurransedyktige i høve dagens teknologi. Sjølv med ein viss kostnadsauke for ein slik
produksjon, så vil truleg markedet akseptera dette. Auka bevisstheit hjå folk i dag om kosthald,
helse, milø- og naturverdiar tilseier dette. Folk betalar meir for tryggare mat.
Viktige positive steg er faktisk alt tekne i denne retninga. Me syner her til utgreiinga «Laks på land»
om landbasert matfiskoppdrett som er utarbeida av ei arbeidsgruppe i oppdrag frå Nærings- og
fiskeridep, frå januar 2015. Det vert vist til internasjonal utvikling av ny resirkuleringsteknologi
RAS (Recirculating Aquaculture Systems). Det vert hevda at med landbaserte RAS-anlegg der ein
i prinsippet kan ha full kontroll med vanntilførsel og utslepp, vil løysa problema med utslepp
av organiske materiale, lakselus, spreiing av sjukdomar, giftige algar, maneter, røming av fisk
osv. Denne teknologien er no i ferd med å verta vidareutvikla i mange land. Det er viktig også
for heile næringslivet vårt at me vert med på dette. Syner til omtale i rapporten: »Hvis norske
myndigheter i så tilfelle ikke har lagt til rette for at slik virksomhet kunne utvikles og drives i
Norge, vil dette representere en tapt mulighet for norsk næringsliv. Ved å legge til rette også for
landbasert matfiskoppdrett i Norge slik som arbeids- gruppen foreslår, bedres denne muligheten for
næringsutvikling». Me vil også understreka at Norge har spesielle føresetnader for å verta leiande på
verdmarknaden: Betre offshore-teknologi enn dei fleste (frå olje- og oppdrettsrelaterte aktivitetar)
samt at heile naturgrunnlaget langs kysten vår er som skapt for dette!
Omlegginga vil kosta betydelege investeringar, som dog vil vera svært lønsame på lengre sikt.
Næringa sjølv er godt utsyrt med økonomiske musklar, syner til Høyringsnotatet pkt 3, Mål med
meldingen: «Sammenlignet med andre næringer viser sjømatnæringen, og havbruksnæringen
spesielt, en verdiskapning pr årsverk som er godt over gjennomsnittet i Fastlands-Norge». I tillegg
bør det offentlege vera med å tilretteleggja for gjennomføringa.
4. KONKLUSJON
Me ynskjer at det no vert kraftige gjennomført omfattande miljøtiltak for næringa, nye konsesjonar
kun til lukka anlegg, at og gamle anlegg skal lukkast innan 2020.
Me meiner at all produksjon, både eksisterande og ny, skal vera i lukka, kontrollerte anlegg.
Me er i prinsippet glade for at me har ein slik oppdrettskompetanse, og at me kan nytta våre
fjordar til ein slik produksjon. Men me meiner at no må politikarane ta ansvar og stilla krav for den
nødvendige omstruktureringa. Det kan vurderast subsidiar, driftsfordelar osv. for å påskunda denne
omlegginga. Det bør også setjast tidsfristar for gjennomføringa.
16 |
Kjeldemateriale:
Div tilgjengeleg informasjon frå Internett.
Div høyringsuttalar for Høyringsnotatet.
Spesielle dokument: Fiskeridep. Høyringsnotat – melding til Stortinget om vekst…
«Laks på land» - En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett…»
Foredraga på Hardangerfjordseminar nov 2014 og Levande fjord – levande kyst – seminar jan 2015.
Forbundsstyrets kommentarer
Enhver næring må drive miljømessig bærekraftig. Oppdrettsnæringen er i så måte intet unntak.
Forbundsstyret konstaterer at oppdrettsnæringen i dag ikke oppfyller kravet om miljømessig
bærekraftig drift, hovedsakelig på grunn av utfordringene knyttet til lakselus og rømming.
Forbundsstyret slutter seg til situasjonsbekrivelsen i forslaget fra Stord JFF og NJFF-Hordaland. Når
det gjelder lakselus er situasjonen dramatisk langs deler av kysten, med de konsekvenser dette får
for de ville laksefiskene. Mattilsynet bruker alle tilgjengelige virkemidler, resistensutviklingen er
faretruende, sjøørretten er i ferd med å forsvinne i de hardest rammede områdene og det høstbare
overskuddet er i ferd med å forsvinne i flere viktige laksevassdrag.
Stortingets behandling av havbruksmeldingen fra Nærings- og Fiskeridepartementet (Meld. St. 16
(2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett) viser
at fokus på tilrettelegging for videre vekst i oppdrettsnæringen er betydelig også blant politikerne.
Næringens betydning for norsk økonomi og sysselsetting vektlegges av Stortingets Næringskomite.
Det er forståelse for næringens miljøutfordringer, og komiteen sier i sin innstilling at dersom det
skal tillates vekst i produksjonen i oppdrettsnæringen, er det avgjørende at veksten er miljømessig
bærekraftig. Komiteen sier også at norsk havbrukspolitikk fortsatt skal baseres på de naturgitte
fortrinnene som norskekysten gir, samtidig som flertallet i komiteen legger til grunn at visjonene
i bærekraftstrategien (Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring), som kom i 2009,
fortsatt skal legges til grunn. Forbundsstyret vil understreke betydningen av at NJFF legger trykk på
regjeringens oppfølging av havbruksmeldingen, og fortsetter sitt arbeid for å sikre en miljømessig
bærekraftig havbruksnæring.
Forbundsstyret støtter intensjonene i forslaget fra Stord JFF og NJFF-Hordaland. NJFF skal fortsatt
stå på kravet om at en miljømessig bærekraftig havbruksnæring er en forutsetning for videre vekst.
Forbundsstyret legger vekt på at utvikling av ny teknologi innenfor havbruksnæringen må være et
prioritert satsingsområde i årene som kommer. Dagens åpne merdeteknologi vil ikke kunne løse de
miljøutfordringene som næringen står overfor. Forbundsstyret vil uttrykke bekymring for at presset
for rask vekst er langt sterkere enn framdriften på utviklingen av nye teknologiske løsninger som
skal sikre miljømessig bærekraft. Det er viktig at NJFF bidrar med en klar stemme for å forhindre at
det åpnes for vekst før miljøutfordringene er løst.
I dag synes en overgang til lukkede løsninger å være det mest nærliggende valget for å oppfylle
kravet om en miljømessig bærekraftig næring. Havbruksmeldingen legger også opp til å stimulere
til økt fokus på landbasert oppdrett, noe forbundsstyret ser som positivt. Samtidig finner
forbundsstyret det viktig at NJFF ikke låser seg til definerte teknologiske løsninger. Det skjer nå mye
innenfor teknologiutvikling, og NJFF bør være åpen for at det også kan komme andre løsninger enn
lukkede anlegg i sjø eller på land som kan løse utfordringene med lakselus og rømming og bidra
til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. For å kunne framstå som en dynamisk og offensiv
pådriver for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, er det viktig at organisasjonen ikke låser
seg til valg av definerte teknologiske løsninger ut fra dagens situasjon. Målet er å løse næringens
miljøutfordringer og sikre en bærekraftig forvaltning av våre ville laksefisker. Valg av teknologi for
å nå disse målene er ikke avgjørende. Det som forbundsstyret finner grunnleggende viktig, er at det
er myndighetene som fastsetter miljøkravene og rammebetingelsene for havbruksnæringen. Det kan
ikke være opp til næringen selv å definere disse.
| 17
Forbundsstyret vil understreke at det er viktig at NJFF har et langsiktig perspektiv med sitt arbeid
for å sikre at havbruksnæringen drives miljømessig bærekraftig og ikke ha en negativ påvirkning
på de ville laksefiskene. Dessverre er det ikke realistisk at denne målsettingen er nådd i løpet av
kommende landsmøteperiode. Et landsmøtevedtak bør derfor ha en lengre horisont enn de tre neste
årene.
NJFF støtter intensjonene i forslaget fra Stord JFF og NJFF-Hordaland.
NJFF krever at havbruksnæringen løser sine miljøutfordringer, herunder lakselus og rømming,
og forutsetter at næringen er miljømessig bærekraftig før det åpnes for videre vekst. Fremtidige
oppdrettskonsesjoner skal kun tildeles til lukkede anlegg på sjø eller land eller anlegg basert på
annen teknologi som ivaretar hensynet til de ville laksefiskene og bidrar til å oppfylle visjonene i
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
Sak 9-6
Innsendt fra NJFF-Møre og Romsdal og Stjørdal JFF
«Fang og slipp»
Følgende har sendt inn forslag om fang og slipp av anadrom laksefisk:
• NJFF-Møre og Romsdal
• Stjørdal JFF
Forslag fra NJFF-Møre og Romsdal
Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015:
«Det skal ikke benyttes «fang og slipp» i forvaltninga av anadrom laksefisk. I de vassdrag hvor fiske
etter anadrom laksefisk er regulert skal reguleringa skje med kvoter hvor fangstkvoten defineres
slik:
Døgn-, uke- eller sesongkvote: det antall fisk en person kan fiske i løpet av et fiskedøgn, uke eller
sesong. Utsatt fisk regnes som en del av kvoten.
Kvoter skal være tilpasset elvene i den forstand at de kan nå de oppsatte gytebestandsmål. Det skal
stå fritt for de som ønsker det å sette ut sin fisk.»
Begrunnelse
Årsmøtet 2015 i NJFF Møre og Romsdal vedtok at det skulle sendes inn en sak til landsmøtet 2015
ang. fang og slipp. Flere medlemmer og lokalforeninger har gitt uttrykk for at vedtak gjort på
landsmøtet 2009 i Bodø ang. «fang og slipp» er blitt vannet ut, og har ikke gitt det resultatet som
ønsket den gang. Landsmøtet 2009 vedtok følgende formulering i handlingsprogrammet:
18 |
NJFF vil videreføre arbeidet med spørsmålene rundt fang og slipp gjennom
-
å sikre at hensynet til fiskebestandene går foran hensynet til kommersielle interesser
-
løpende oppfølging og utvikling av kunnskapsgrunnlaget
-
-
-
å sikre et variert tilbud til ulike grupper fiskere i vassdrag der fang og slipp benyttes
å utvikle gode rammer for bruk av fang og slipp som virkemiddel i en nyansert og faglig forsvarlig fiskeforvaltning
å arbeide for at fang og slipp ikke skal benyttes som generelt forvaltningstiltak i fiske etter anadrome laksefisk.
I tillegg har forbundsstyret i møte 26.januar 2010 presisert følgende:
Landsmøtets vedtak om fang og slipp innebærer at det er lagt opp til en strengere ramme for
praktisering av fang og slipp for fiske etter anadrome laksefisk.
Når det gjelder fiske etter anadrome laksefisk, vil forbundsstyret legge til grunn at man her skal
arbeide for at fang og slipp kun benyttes i forhold til å rette fisket mot uttak av fisk av definert art,
størrelse eller kjønn. Det skal ikke åpnes for bruk av gjenutsetting av anadrome laksefisk for å
forlenge fisket utover dette.
Denne presiseringen er ikke i tråd med vedtaket på landsmøtet i 2009!
Vi opplever nå at fang og slipp i større og større grad benyttes som en del av forvaltninga av
anadrome fiskeslag, også av forvaltningen. Utviklingen de siste årene, spesielt i de største elvene,
er at restriksjonene på laksefisket er blitt så strenge at en ikke lenger kan bruke høstingsprinsippet
som grunnlag for fisket som gjennomføres. I dag blir det i stor grad benyttet retta fiske mot både
størrelse og kjønn, i tillegg til strenge kvoter, og dermed er fang og slipp blitt en obligatorisk del av
fisket. I enkelte vassdrag skal all fisk under en viss størrelse, samt all hunfisk, settes ut igjen. Enkelte
elveeiere bruker bevisst «fang og slipp» som fangstmetoden som gjelder i elva. Dette er ikke i tråd
med NJFFs landsmøtevedtak fra 2009 som sier at «fang og slipp» ikke skal brukes som et middel i
forvaltningen.
NJFF Møre og Romsdal ønsker å legge fram et forslag om at «tatt fisk er fanget fisk», noe som
vil si at utsatt fisk skal gå av samme fastsatte kvote i vassdrag der fisket er regulert med kvoter!
Strenge kvoter, begrensede fisketider og begrenset redskapsbruk skaper et misforhold mellom
høstingsfiskeren og nytelsesfiskeren gjennom økt bruk av fang og slipp. Dette gir seg utslag i økning
av konfliktnivået mellom de to gruppene fiskere og skaper unødig støy ved elva. I det lange løp vil
dette redusere rekrutteringen til laksefiske. I år har vi også sett at i vassdrag der fang og slipp er en
vesentlig del av fisket er det vanskelig å selge fiskekort og elveeierne opplever inntektsnedgang.
Til slutt vil vi bare presisere NJFFs verdigrunnlag der høstingsprinsippet står sterkt! Vi skal høste av
et bærekraftig overskudd!
| 19
Forslag til vedtak:
«Det skal ikke benyttes «fang og slipp» i forvaltninga av anadrom laksefisk. I de vassdrag hvor fiske
etter anadrom laksefisk er regulert skal reguleringa skje med kvoter hvor fangstkvoten defineres
slik:
Døgn-, uke- eller sesongkvote: det antall fisk en person kan fiske i løpet av et fiskedøgn, uke eller
sesong. Utsatt fisk regnes som en del av kvoten.
Kvoter skal være tilpasset elvene i den forstand at de kan nå de oppsatte gytebestandsmål. Det skal
stå fritt for de som ønsker det å sette ut sin fisk.»
Forslag fra Stjørdal Jeger- og Fiskerforening
NJFF støtter fang og slipp som et rettet fiske for å spare verdifulle individer og for å begrense det
totale uttaket. Fang og slipp skal ikke praktiseres for å fortsette fiske på bestander som ikke tåler
beskatning. NJFF skal ha en konstruktiv tilnærming til fang og slipp og ikke innta standpunkter som
gjør oss til en irrelevant samarbeidspartner i lakseelvene.
Begrunnelse
Fang og slipp er en del av fiskeforvaltningen verden over
Uansett hva vi måtte mene om fang og slipp så har dette kommet for å bli. Fang og slipp praktiseres
under fiske over hele verden og vil være en del av norsk fiskeforvaltning også i fremtiden. Skal NJFF
være en relevant organisasjon i diskusjon om forvaltning og praktisering av fiske, må vi ikke gjøre
oss til en irrelevant diskusjonspartner gjennom å innta absolutte standpunkter.
Fisken overlever gjenutsetting
Det er omfattende forskningsmessig dokumentasjon på at fisk overlever gjenutsetting. Riktig utført
kan overlevelse etter gjenutsetting være så godt som 100 prosent.
Fang og slipp gir mer gytefisk
I en situasjon med rekordlavt innsig av laks til norskekysten har de fleste elvene lyktes i å nå
gytebestandsmålet – i enkelte elver har endog mengden gytefisk om høsten økt. Dette skyldes
redusert lokalt uttak i elvene. I løpet av kort tid har andelen fang og slipp økt fra nært null til rundt
50 prosent.
Fang og slipp opprettholder interessen for laksefiske
I mange elver har det beskattbare overskuddet blitt betydelig redusert de siste årene. Påbudt
fang og slipp av for eksempel fisk over en bestemt størrelse eller fredning av hunfisken i deler av
sesongen gjør at fiskerforeninger og rettighetshavere kan opprettholde et tilbud om fiske selv om
det totale uttaket blir mindre. Alternativet, å stenge elva, er skadelig for både fiskerforeninger og
lokal lakseforvaltning. Likeledes vil strenge begrensninger på fang og slipp i kombinasjon med lave
kvoter i praksis gjøre laksefiske uinteressant.
Fiskeregler må være praktisk håndterbare og ikke forhindre rekruttering
Sportsfiskeren er laksens beste venn. Det beste argumentet for å ta vare på villaksen er at laksefiske
drives av barn, ungdom og er en del av den lokale kulturen. Hvis laksefiske blir en rikmannssport, vil
det brede engasjementet for å ta vare på laksen forsvinne. Derfor er rekruttering viktig. Kompliserte
fiskeregler hindrer rekruttering. Fang og slipp skal kun drives som et rettet fiske fisk av definert
art, størrelse eller kjønn og da helst i en del av sesongen slik at man i praksis kan velge om man vil
praktisere fang og slipp eller ikke.
20 |
Hvis fiskebestanden lokalt ikke tåler beskatning skal det heller ikke drives fang og slipp
Hvis det beskattbare overskuddet i en elv er svært lite eller null må elva heller stenges i hele eller
i deler av sesongen. Fang og slipp innebærer en viss dødelighet og er således uforenelig med null
beskatning.
Forslag til vedtak:
beskatning. NJFF skal ha en konstruktiv tilnærming til fang og slipp og ikke innta standpunkter som
gjør oss til en irrelevant samarbeidspartner i lakseelvene.
Diskusjoner omkring bruk av fang og slipp vekker et betydelig engasjement i vår organisasjon,
og preges ofte av sterke meninger og synspunkter fra ulike ståsted. Dette var også tilfellet da
landsmøtet i 2009 behandlet temaet og sluttet seg til et forslag fremmet av NJFF-Møre og Romsdal
(gjengitt i dette forslaget fra samme fylkeslag). Etter landsmøtet i 2009, fant forbundsstyret det
nødvendig å presisere landsmøtets vedtak noe nærmere. Forbundsstyrets presiseringsvedtak
framgår også av innsendte forslag fra NJFF-Møre og Romsdal.
Forbundsstyrets oppfatning er at denne presiseringen er i tråd med vedtaket som landsmøtet fattet i
2009. Presiseringen var nødvendig for å operasjonalisere landsmøtets vedtak slik at organisasjonen
hadde et utgangspunkt for å håndtere de konkrete situasjonene og diskusjonene som oppstod og
fremdeles oppstår i forbindelse med reguleringer av fisket i de enkelte vassdragene og hvordan
dette bør praktiseres. Forbundsstyret oppfatter at diskusjonen i NJFF omkring fang og slipp i dag i
stor grad er en diskusjon om hvordan dette skal praktiseres for anadrome laksefisker.
Siden landsmøtet fattet sitt vedtak i 2009 har situasjonen for de anadrome laksefiskene forverret
seg for store områder langs kysten. Flere vassdrag har utfordringer med å nå gytebestandsmålene
og produserer et svært lite eller tilnærmet ikke et høstbart overskudd. Når vassdraget ikke lenger
produserer et høstbart overskudd, vil forbundsstyret understreke at NJFF hele tiden har vært klare
på at fisket må opphøre.
Som det framgår av forslaget fra Stjørdal JFF er det en sammenheng mellom interessen for å ta vare
på de ville laksefiskene og muligheten for å kunne delta i fisket etter disse artene.
Forbundsstyret har stor respekt for at det er ulike ståsteder og synspunkter på disse spørsmålene.
Hver og en må få ha sitt ståsted og respekteres for det. Samtidig er det viktig at vi som organisasjon
også hele tiden må finne fram til god balanse mellom hensynet til våre høstingstradisjoner med
jakt og fiske som kulturbærere, og en videreutvikling av våre jaktog fisketradisjoner som også tar
opp i seg den generelle samfunnsutviklingen. Ofte framstilles debattene om fang og slipp som om
dette handler om at man enten driver med fang og slipp eller så gjør man det ikke. Forbundsstyret
oppfatter at realitetene er langt mer nyansert, og at for det store flertallet av sportsfiskere så ligger
det å kunne høste som ett av flere viktige elementer for å utøve sportsfiske.
Forbundsstyret ser det som viktig at NJFF har et dynamisk syn på disse spørsmålene og viser en
evne til å foreta en god balansegang. Forbundsstyret mener det er mulig å kombinere de ulike
hensynene slik at vi framstår som en aktør som kan påvirke utviklingen. I dag konstaterer mange at
NJFF er i ferd med å marginalisere seg selv i debatten omkring fang og slipp. Dette er det viktig at
organisasjonen tar tak i. Det innebærer ikke at vi skal fjerne oss fra vårt grunnfjell, men at NJFF må
klare å ha en mer offensiv og tidsriktig tilnærming til debatten. Organisasjonen må klare å videreføre
våre tradisjoner på en måte som også er tilpasset samfunnsutviklingen.
Forbundsstyret oppfatter at den politikken som NJFF ligger på i dag, det vil si vedtaket fra
landsmøtet i 2009 og forbundsstyrets presiseringer av dette vedtaket, er en plattform som
| 21
balanserer de ulike hensynene på en god måte.
Forbundsstyret støtter intensjonene i forslaget fra Stjørdal JFF, men finner det mest hensiktsmessig
med et noe kortere vedtak.
beskatning.
Sak 9-7
Innsendt av Hedrum JFF, NJFF-Østfold, Oppegård JFF, NJFF-Akershus,
NJFF-Hedmark, NJFF-Oppland.
Alle forslag vedrører ulveforvaltning.
Ulveforvaltning
Forslag fra Hedrum JFF:
Årsmøtesak 1. Forslag til landsmøte (fra Hedrum JFF):
Forslag til ny formulering i NJFF handlingsprogram 2016 - 2019, Rovdyrpolitikk.
Ivaretagelse av naturgrunnlag. NJFF skal:
Påvirke beslutningstagere slik at også jaktog jegerinteressene blir ivaretatt, deriblant å arbeide for
at det i Norge ikke skal være ynglende ulv.
NJFF Vestfold har gitt sin tilslutning til forslaget på årsmøtet 18.3.15.
22 |
Forslag fra NJFF-Østfold:
Landsmøteforslag fra NJFF Østfold (vedtatt på årsmøte 14-3-15): Jakten og ulveforvaltningen.
FORSLAG: Jakten og ulveforvaltningen
Jakt- og jegerinteressene berøres i sterk grad av ulvens tilstedeværelse. Mulighetene for å videreføre
jakttradisjoner med bruk av løshund og drivende hunder har blitt sterkt redusert i områdene med
fast bestand av ulv.
Med erfaringsbakgrunn fra ulveforvaltningen siden siste Stortingsmelding om rovvilt ble behandlet
i 2004 ønsker ikke NJFF Østfold at det skal være et politisk mål å ha fast ulvestamme i Norge. Vi
innser imidlertid at det ikke er en realistisk politikk i den nære fremtid.
NJFF må
•
påvirke rovviltforvaltningen slik at også jaktog jegerinteressene blir ivaretatt,
og får en mer sentral rolle i avveiningen og gjennomføringen av rovviltpolitikken
•
arbeide for at bestandsmålet for ulv maksimalt settes til 2 – 3 familiegrupper når grenseflokkene er medregnet
•
•
•
•
•
sørge for at det legges til rette for økt lokal medvirkning i bestandsregistreringer og at forvaltningen gis en bedre lokal forankring
arbeide for å oppheve forvaltningssonen for ulv
arbeide for at oppdretter og eier av jakthund sikres tilgang til terreng for trening og utvikling av jakthund uten risiko for at ulv angriper og dreper hunden.
ivareta de særnorske jakthundraser, og vie de og deres bruk stor oppmerksomhet slik at disse ikke risikerer utryddelse.
ha fokus på opplæring og tilrettelegging for å sikre en effektiv lisens- og kvotefelling
Forslag fra Oppegård JFF:
NJFF Handlingsprogram 2015 – 2019, Rovdyrpolitikk
NJFF skal i 2015 holde sitt 21. ordinære landsmøte og behandle bl. a. nytt handlingsprogram.
I gjeldende handlingsprogram finner vi følgende rovdyrpolicy:
Ivaretagelse av naturgrunnlaget. NJFF skal:
•
Påvirke rovviltforvaltningen slik at også jaktog jegerinteressene blir ivaretatt, deriblant arbeide for at grenseflokker av ulv som oppholder seg mer enn 50 % i Norge defineres som norske familiegrupper
| 23
•
Arbeide for at bestandsmålet for ulv maksimalt settes til 2 – 3 familiegrupper når grenseflokkene er medregnet
At det skal legges til rette for økt lokal medvirkning i bestandsregistreringer
•
•
•
Arbeide for å oppheve forvaltningssonen for ulv
Ha fokus på opplæring og tilrettelegging for å sikre en effektiv lisens- og kvotefelling
Gjennom denne formulering sier NJFF ja til ynglende ulv i Norge. Dette harmonerer ikke med
ivaretakelse av jegerinteressene for jegerne med hund.
Med aksept av ynglende ulv blir store deler av jaktområdene i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark
uegnet for trening og jakt med nevnte hundetyper. I disse fylkene bor 26 % av landets aktive jegere
i følge Jegerregisteret. Vi ser nå tilfeller av ulvedrap på jakthunder i andre fylker etter hvert som
rovdyret sprer seg i landet, og verre blir det om ulvesonen oppheves.
Det å avle opp og trene opp en god jakthund krever som kjent tilgang til risikofritt hjemmeterreng.
Når man så aksepterer ynglende ulv i utmarka vil hundeholdere etter hvert innstille sin aktivitet.
Dette må NJFF ta inn over seg og gjøre noe med.
Et annet moment som spiller inn er at NKK varsler at flere særnorske raser er utrydningstruet. Dette
gjelder harehundene Dunker, Haldenstøver og Hygenhund. I tillegg kommer Norsk Elghund sort. Her
bør også NJFF ta ansvar.
Vi leser i dagpressen at man er bekymret for rekrutteringen til jegerstanden, jegerstanden forgubbes
sies det. Med en stadig synkende aktivitet fra etablerte jegere med hund, og en vedvarende risiko
for at jakthund angripes og drepes av ulv under trening eller jakt vil det naturlig bli en svikt i
rekrutteringen til løshundjakten. Siden registreringen startet i 1995 er det Miljødirektoratets
Rovbase registrert (pr. i dag) 114 hunder angrepet av ulv, de fleste under jaktsituasjon. 95 er drept
på stedet, 4 var så hardt skadd at de måtte avlives mens de siste 15 ble behandlet og beholdt livet.
Disse siste er det tvilsomt om rent mentalt vil bli aktive jakthunder igjen.
Jeg ber årsmøtet i Oppegård JFF fremme forslag via fylkeslaget frem til landsmøtet om følgende
formulering i nytt handlingsprogram for NJFF når det gjelder ulv:
Ivaretakelse av naturgrunnlaget. NJFF skal:
Påvirke beslutningstakere slik at også jaktog jegerinteressene blir ivaretatt, deriblant å arbeide for
at det i Norge ikke aksepteres ynglende ulv.
Forslag fra NJFF-Akershus:
Endret forvaltningsregime for ulv
De senere årenes forvaltning av ulv i norsk natur har skapt store og vedvarende problemer
innenfor en rekke områder. Bønder, reindriftsamer, jegere, hundeiere og ikke minst befolkningen
innenfor ulvesonen opplever at tilstedeværelse av ulv i deres nærområder reduserer livskvaliteten
og påvirker muligheten til å videreføre viktige bosettingsmessige forutsetninger og berører
innbyggernes tradisjonsrike interesser på en svært uheldig måte.
24 |
Der ulven holder til er mange innbyggeres trivsel og livskvalitet redusert. Usikkerheten mange
føler ved å ha ulven tett innpå seg er alvorlig, enten man bor i søndre deler av Hedmark, sogner
til Østmarka eller områder lenger øst i Akershus eller bor i grensestrøkene i Østfold. Innenfor
ulvesonen er jegernes interesser sterkt berørt ved stedvis svært reduserte hjorteviltbestander og
generelt meget vanskelige forhold for både trening og jakt med hund. Nær 25% av landets jegere
bor innenfor dagens ulvesone, så det er følgelig ikke slik at dette bare berører noen få - det berører
mange.
Mange mener at dagens forvaltningsregime er urettferdig og at byrdene ved å ha ulv er urimelig
skjevdelt i befolkningen. For noen kan det lede til at deres alminnelige rettsoppfatning og respekt for
lov og rett på området svekkes, og risikoen for at enkeltpersoner begår lovbrudd kan øke. For norske
jegere er det avgjørende viktig at man har befolkningens tillit for å kunne utøve jakt og fiske på en
respektert, bærekraftig og tradisjonell måte. Dagens forvaltningsregime oppleves slik at jegernes
interesser er satt til side. Det kan ikke være riktig, og dette er en viktig grunn til at urimelighetene i
dagens ulveforvaltning må korrigeres.
Ulveforvaltningen må baseres på en fordeling av byrdene. Når folk innenfor ulvesonen rammes
av storsamfunnets ønske om å ha ulv i Norge, må det treffes tiltak for å gjøre belastningen minst
mulig. Derfor må ulvesonen oppheves og det må åpnes for bestandsregulering av ulv i hele ulvens
utbredelsesområde med lik jakttid i hele landet. Forvaltningens vedtak om fellingskvoter må legges
til grunn for antall dyr som skal felles.
Det er grunn til å være bekymret for rekrutteringen til jegerstanden. Den betydelige risikoen
for at jakthund angripes og drepes av ulv under trening eller jakt fører til en stadig synkende
aktivitet fra etablerte jegere med hund. Det er dermed ikke unaturlig med en svikt i rekrutteringen.
Miljødirektoratets oversikt viser at 115 jakthunder er skadet eller drept av ulv de siste 20 årene.
Det å avle og trene opp en god jakthund krever tilgang til risikofritt hjemmeterreng. Det er spesielt
innenfor dagens ulvesone at jakt med drivende hund har lange tradisjoner. Ulvens tilstedeværelse i
disse områdene har ført til at flere særnorske raser etter hvert står i fare for å bli utryddet. I flg. NKK
gjelder dette bl.a. rasene Dunker, Haldenstøver og Hygenhund.
Landsmøtet i 2012 vedtok en formulering der NJFF sier ja til ynglende ulv i Norge. Bakgrunnen
for dette var bl.a. den realpolitiske virkelighet der Rovviltforlikene i 2004 og 2011 slår fast at
ulven skal ha sin plass i norsk natur. Det er viktig å få frem at denne politikken og de seneste ti
årenes forvaltning har skapet et vedvarende høyt konfliktnivå og ikke ivaretar jegernes interesser i
tilstrekkelig grad.
Det er også etter vår mening feil at ulven er en utrydningstruet art, eller at faunabalansen er
avhengig av denne predatoren. Ulven vi har i Norge har derfor ikke behov for den beskyttelsen som
Bern-konvensjonen gir.
NJFF Akershus ber derfor landsmøtet i 2015 ta stilling til følgende forslag:
1. NJFFs holdning til ulv:
Det vedvarende høye konfliktnivået og meget dyrekjøpte erfaringer med ulv i norsk natur har
ført til at NJFF ønsker et bestandsmål på et minimumsnivå, med grenseflokkene inkludert og
uten årlige ynglinger.
| 25
2. Nytt handlingsprogram
Ivaretakelse av naturgrunnlaget. NJFF skal:
•
Arbeide for at bestandsmålet for ulv maksimalt settes til 2 – 3 familiegrupper.
•
Påvirke rovviltforvaltningen slik at jaktog jegerinteressene blir bedre ivaretatt, deriblant arbeide for at grenseflokker av ulv som oppholder seg mer enn 50 % i Norge teller med i det norske bestandsmålet.
•
Arbeide for å oppheve forvaltningssonen for ulv.
•
•
Arbeide for at det legges til rette for økt lokal medvirkning i bestandsregistreringer.
Ha fokus på opplæring og tilrettelegging for å sikre en effektiv lisens- og kvotefelling også innenfor forvaltningssonen.
•
At oppdretter og eier av jakthund sikres tilgang til terreng for trening og utvikling av jakthund uten risiko for at ulv angriper og dreper hunden.
•
Ivaretakelse av jakthundrasene. NJFF skal arbeide for:
At ivaretakelse av særnorske jakthundraser vies stor oppmerksomhet slik at disse ikke risikerer utryddelse.
Forslag fra NJFF-Oppland:
Forslag til forbundets landsmøte 2015
NJFF Oppland fremmer følgende forslag til behandling på forbundets landsmøte i Haugesund 13.-15.
november 2015 (behandlet på fylkeslagets årsmøte på Biri 21. mars 2015):
Forvaltning av store rovdyr
Forslag:
NJFF Oppland viser til landsmøtets vedtak i 2012 om ulveforvaltning, ulvesone og bestandsmål, og
fremmer følgende forslag:
1.
NJFF må prioritere ulvesaken høyere, og ta en mer synlig rolle i den offentlige debatten.
2.
3.
26 |
NJFF må styrke sin fagkompetanse på rovviltområdet, og ansette en egen fagkonsulent med dette som arbeidsfelt.
NJFF må søke samarbeid med andre landsdekkende organisasjoner for å styrke muligheten for politisk påvirkning.
Begrunnelse
Et vedvarende høyt konfliktnivå og meget dyrkjøpte erfaringer med ulv i norsk natur, har ført til at
NJFF bør ha som sitt standpunkt at vi ikke ønsker ynglende ulv i Norge. Vi konstaterer imidlertid
at det så langt ikke har vært aktuell politikk. Av den grunn mener vi en fornuftig strategi vil være å
jobbe videre mot NJFF sitt landsmøtevedtak fra 2012.
Rovdyrsaken begrenser våre medlemmers mulighet til å utøve hundejakt og forringer
hjorteviltbestandene. Felling, også når jakt foregår i lovlige former, medfører store psykososiale
belastninger. Sett også i sammenheng med at våre medlemmer/jegere også er grunneiere/
gårdbrukere som blir berørt i alle faser. Derfor mener vi at denne saken må få høy prioritet.
Det må søkes samarbeid med andre organisasjoner for å få bedre gjennomslag ved politiske
beslutninger. Skal vi vinne fram må det settes et helhetlig og bredere fokus som samler de
interessene som ønsker færre ulver og en annen ulveforvaltning i Norge. Konfliktnivået må
reduseres med hensyn til jakt og beitenæring, og tryggheten til folk som lever i områder med ulv.
Forslag fra NJFF-Hedmark:
Ulveforvaltning:
Et vedvarende høyt konfliktnivå og meget dyrekjøpte erfaringer med ulv i norsk natur, har ført til at
NJFF har som sitt standpunkt at vi ikke ønsker ynglende ulv i Norge. Vi konstaterer imidlertid at det
så langt ikke har vært aktuell politikk. Av den grunn mener vi en fornuftig strategi vil være å jobbe
videre med Norges Jeger og Fiskerforbund sitt landsmøtevedtak fra 2012. «NJFF skal arbeide for en
opphevelse av forvaltningssonen for ulv. Innenfor en ramme av maksimalt 2 – 3 familiegrupper av
ulv inkludert den norske andelen av grenseflokkene, skal det vektlegges en aktiv forvaltning med
byrdefordeling og muligheter for lisensfelling i hele ulvens utbredelsesområde»
Rovdyrsaken begrenser våre medlemmers mulighet til å utøve jakt med løs hund, og
forringer våre hjorteviltbestander. Derfor mener vi at NJFF skal søke samarbeid med andre
interesseorganisasjoner, saken må få høyere prioritet hvor det må vurderes mulighet for å ansette
egen fagkonsulent på rovdyrsak i NJFF.
Forvaltning av ulv
Forvaltning av store rovdyr har vært et tema som har blitt diskutert og behandlet på en rekke
påfølgende landsmøter i organisasjonen. Forvaltning av ulv er en politisk vanskelig sak, med et høyt
konfliktnivå. En situasjon som ikke ble bedre da Regjeringen ikke kom tilbake til Stortinget med en
sak om nye bestandsmål for ulv der også grenseflokkene skulle inngå, innenfor tidsfristen satt av
Stortinget.
Forbundsstyret har diskutert rovdyrforvaltningen generelt og ulveforvaltningen spesielt, en rekke
ganger i landsmøteperioden, for å følge opp tidligere landsmøtevedtak for å legge til rette for en
forvaltning som ivaretar jakt-, jeger- og viltinteressene.
Flere av de innsendte forslagene om ulveforvaltning trekker fram utfordringene med ulven. Det
er godt dokumentert at mange som lever i områder med ulv opplever dette som utfordrende og
konfliktfylt, noe som for mange resulterer i redusert livskvalitet. Særlig hardt rammes de rike
tradisjonene for bruk av løs hund til jakt. I deler av områdene innenfor ulvesonen opplever mange
også reduserte tilbud om jaktmuligheter. Ulvesonen er også avsatt til yngleområde for andre store
| 27
rovdyr, spesielt i Hedmark, noe som forsterker følelsen av å bo i et reservat, og bidrar til at den totale
rovviltbelastningen blir stor. Dette forsterkes ved at det så langt ikke har vært åpnet for lisensfelling
av ulv innenfor ulvesonen. Mange opplever at de må bære store deler av belastningen av den
nasjonale ulvepolitikken alene.
Stortinget ba i 2011 om at om regjeringen kom tilbake til Stortinget med en sak om nye bestandsmål
for ulv der også grenseflokkene skulle inngå innen 2013. Forholdet til grenseflokkene skulle avklares
med svenske myndigheter som grunnlag for fastsettelse av nye bestandsmål. Behandlingen av
denne saken har trukket ut, men regjeringen har nå varslet at saken vil fremmes for Stortinget
denne høsten. Det har vært nedlagt en betydelig innsats fra NJFF, i samarbeid med våre fylkeslag i
ulvesonen, for å påvirke departement, regjering og Stortinget.
Gjeldende landsmøtevedtak innebærer en betydelig reduksjon i ulvebestanden i forhold til hva som
er tilfellet i dag. Spesielt viktig vil det være at hele familiegrupper av ulv kan tas ut, og at ulv kan
jaktes i hele utbredelsesområdet. Dette er et viktig element for å oppnå en nødvendig byrdefordeling
og for å kunne redusere den totale rovviltbelastningen i områder med både ulv og andre store
rovdyr. NJFF mener også at det må bli enklere å utstede tillatelser til skadefelling av ulv som har
spesialisert seg på å ta jakthunder, og hensynet til jakthundene må også vektlegges ved fastsettelse
av kvoter for lisensfelling.
Forbundsstyret har tro på at NJFF langt på vei skal kunne få politisk gjennomslag for vårt syn
i Stortinget. Erfaringene fra vårt omfattende arbeid med rovviltforvaltningen er at vi gjennom
vårt langsiktige arbeid og faglig godt funderte innspill, oppfattes som en seriøs og konstruktiv
organisasjon. NJFF har blant annet bidratt vesentlig til at vi i dag har åpnet for lisens- og kvotefelling
av alle våre fire store rovdyr, og at det er bred politisk enighet om at lisensfelling og kvotefelling
skal være de primære virkemidlene for å regulere bestandene. Videre har vi fått gjennomslag for
nødvergerett for hund. Denne gode innsatsen fra hele organisasjonen skal vi ta med oss i det videre
arbeidet for å få til endringer i ulvepolitikken.
Ut fra en totalvurdering av sitasjonen, anbefaler forbundsstyret at dagens ulvepolitikk i NJFF
videreføres. Dagens politikk balanserer synet blant våre ulike medlemsgrupper, og sikrer en
konsistens i vårt grunnsyn og vårt arbeid for å påvirke samfunnets rammebetingelser innenfor alle
områder der NJFF har et engasjement.
For NJFF er det viktig at vi skal kunne høste av et overskudd i viltbestandene. Det gjelder også
i områder med store rovdyr, herunder ulv. Forbundsstyret har lagt vekt på at NJFF skal være en
pådriver for å få fram kunnskap om ulvens påvirkning på bestandene av jaktbare viltarter. I dag vet
vi at det er svært viktig at det gjøres grep så raskt som mulig når ulven etablerer seg i et område. Ved
å spare produksjonsdyr og vri mest mulig av uttaket over på kalv og dyr som ikke bidrar til neste
års produksjon, kan effekten av ulvens predasjon reduseres og elgjakta videreføres med et redusert
uttak. Dette er det viktig å ha fokus på slik at våre tradisjoner rundt elgjakta kan videreføres.
Forbundsstyret er opptatt av at NJFF spiller en aktiv rolle og at myndighetene øker sin fokus på dette
området. God og kunnskapsbasert fokus på forvaltning av elg og annet hjortevilt kombinert med et
lavere bestandsmål og aktiv byrdefordeling slik landsmøtet tidligere har vedtatt, vil være viktig for å
ivareta hensynet til de jaktbare viltbestandene i områder med ulv.
Tilgang på ulvefrie jaktog treningsterreng for jakthunder
Forbundsstyret legger vekt på at hensynet til våre jakthunder og mulighetene både for trening og
jakt med løshund må vektlegges i den fremtidige ulveforvaltningen. Ulv/familiegrupper av ulv som
tar jakthunder må prioriteres ved fastsettelse av fellingskvoter.
NJFF arbeider for å legge til rette for at jegere og jakthundeiere skal ha gode muligheter for trening
og jakt. Forbundsstyret legger stor vekt på at organisasjonen skal arbeide for å sikre gode vilkår for
28 |
å ivareta våre tradisjonsrike jaktformer. Jakt med løshund er en viktig del av dette arbeidet. Verken
NJFF eller andre vil kunne gi noen form for garanti for at jakthunder kan bli tatt av ulv eller på annen
måte utsettes for fare i forbindelse med trening eller jaktutøvelse. NJFF må legge vekt på å sikre best
mulig rammevilkår for all jakthundvirksomheten og bidra til å redusere mulighetene for at våre
jakthunder utsettes for fare. Det gjelder både i forhold til offentlig regelverk og tiltak, samarbeid
med ulike aktører i samfunnet og i forhold til hvordan vi gjennom vårt hundearbeid kan ha fokus på
å minimalisere risikofaktorene. Når det gjelder det sistnevnte, vil forbundsstyret blant annet peke
på viktigheten av å kunne ta i bruk den kunnskap som til enhver tid foreligger om møter mellom
hund og ulv og omsette det til mulige forebyggende tiltak, herunder utnytte mulighetene innenfor
aversjonsdressur og luktdiskriminering.
Det vil imidlertid alltid være opp til den enkelte jakthundeier å gjøre de konkrete vurderingene i
enhver sammenheng i forhold til om de ønsker å slippe sine jakthunder i hvert konkrete tilfelle. Det
være seg i forhold til potensiell fare for å møte på ulv, hensyn til trafikk eller andre faktorer som kan
sette jakthunden i potensielle faresituasjoner.
Ivaretakelse av jakthundrasene
Det formelle ansvaret for å ta vare på våre jakthundraser ligger hos Norsk Kennel Klub (NKK).
NJFF har et godt samarbeid med NKK om fåtallige jakthundraser som er spesielt utsatte, da først
og fremst flere av våre harehundraser. NJFF har i den sammenheng satt fokus på å stimulere til
interesse for og aktiv bruk av disse rasene i jaktsammenheng. Økt forekomst av ulv forsterker
utfordringene for disse rasene.
Forbundsstyret legger til grunn at NJFF skal videreføre sitt engasjement for å skape interesse
rundt bruk av løs på drevet halsende jakthunder. Erfaringene fra de siste årenes fokus på bruk
av hund til jakt på rev og andre smårovdyr, har bidratt til økende interesse for og fokus på våre
støverraser. Dette er et engasjement som forbundsstyret mener det er viktig at NJFF viderefører
og videreutvikler. Skal vi kunne videreføre de rike tradisjonene for bruk av slike raser, er det
viktig at forbundet klarer å tilpasse seg samfunnsutviklingen, herunder motivere til spennende og
utfordrende jaktformer som bruk av hund til jakt på rev og andre smårovdyr som appellerer til nye
generasjoner av jegere.
Prioritering av arbeidet med rovvilt/ulveforvaltning i NJFF
Fra NJFFs side legges det ned et betydelig arbeid med ulv og annen rovdyrforvaltning. Det vil alltid
være en utfordring å synliggjøre dette arbeidet, spesielt når prosessene går over så lang tid som
tilfellet er med ulveforvaltningen.
NJFF har god kompetanse innenfor rovviltforvaltning, og denne er ytterligere forsterket gjennom
den kompetanseoppbygging som har vært gjennomført rundt Jakt- og Fiskesenteret. Ressursbruken
varierer over tid. I forbindelse med at regjeringen vil legge fram en sak om ulv høsten 2015, vil et
betydelig antall medarbeidere i NJFF sentraladministrasjon være engasjert, samtidig som ansatte
og tillitsvalgte i fylkene deltar aktivt. Den spesifikke ressursbruken i slike saker må det være opp til
forbundsstyret og administrasjonen til enhver tid å vurdere. Forbundsstyret finner det derfor ikke
riktig at landsmøtet skal fatte vedtak ned på stillingsnivå for sentraladministrasjonen.
Samarbeid med andre
Forbundsstyret ser det som meget viktig at NJFF til enhver tid vurderer hvilke virkemidler som
er best egnet for å nå organisasjonens mål innenfor ulve- og rovviltforvaltning som for andre
innsatsområder. Samarbeid med ulike aktører vil inngå her.
Samtidig vil forbundsstyret understreke at det er viktig at NJFF også i det videre arbeidet innenfor
rovvilttemaet skal ivareta jakt-, jeger- og viltinteressene. All erfaring fra mange års arbeid for
å bedre jegernes interesser inn i rovviltforvaltningen viser at en linje med rendyrking av vårt
| 29
engasjement og våre interesser har vært en riktig vurdering.
NJFF skal selvsagt alltid legge vekt på å ha gode relasjoner til grunneiere, kommuner og andre
aktører. Utgangspunktet for dialog og samarbeid bør være en rendyrking av vårt ståsted uavhengig
av hvem det er aktuelt å samarbeide med. Selv om mange beitebrukere og/eller grunneiere er jegere
selv, er det viktig å være presis på hvilke interesser vi representerer når budskapet skal frambringes
overfor politikere og andre. Næringsorganisasjonene er godt rustet til å ivareta næringsinteressene,
mens vi på tilsvarende måte er godt rustet til å ivareta jaktog jegerinteressene. En slik
arbeidsfordeling gir argumentene større legitimitet i de politiske prosessene. Forbundsstyret legger
vekt på at dette må være utgangspunktet for dialog og samarbeid innenfor rovviltforvaltningen som
det er det innenfor andre faglige temaområder.
Forbundsstyret foreslår å videreføre organisasjonens syn på forvaltning av ulv i tråd med vedtaket
på landsmøtet i 2012 og den presisering av måltallet forbundsstyret har gjort i henhold til dette.
NJFF skal arbeide for en forvaltning av ulv som sikrer at jakt -, jeger-, jakthund- og viltinteressene
blir ivaretatt og som bidrar til redusert konfliktnivå:
-
Opphevelse av ulvesonen
-
Bestandsregulering av ulv, må som for andre viltarter, skje gjennom lisensfelling i hele ulvens utbredelsesområde med ens jakttid.
-
Lokal involvering må vektlegges. Innenfor rammene av Stortingets vedtak om ulvepolitikken og gjeldende regelverk, må rovviltnemndene ha handlingsrom og reell mulighet til å vektlegge og balansere ulike hensyn for å bidra til konfliktdemping.
-
Maksimalt 3 familiegrupper av ulv inkludert den norske andelen av grenseflokkene. Grenseflokker med mer enn 50 % andel i Norge skal telle med i det norske bestandsmålet.
-
Det må åpnes for uttak av hele familiegrupper av ulv for å redusere den totale rovviltbelastningen i områder der denne er høy, og dermed også bidra til en bedre byrdefordeling.
Lokal deltakelse i bestandsregistreringer må vektlegges.
Det skal legges vekt på å synliggjøre forbundets ståsted og engasjement for den framtidige
ulveforvaltningen.
NJFF skal videreføre arbeidet med kompetanseoppbygging, herunder tilrettelegging for å sikre
effektiv lisens- og kvotefelling og gode rammebetingelser for bruk av hund.
NJFF skal søke samarbeid med andre dersom dette kan bidra til å styrke mulighetene for å få
gjennomslag for NJFFs politikk.
30 |
Sak 9-8
Landsmøtesak fra NJFF-Hedmark og Trysil Fellesforening for Jakt og Fiske
Høstingsbasert friluftsliv
Jakt og fiske har hatt, og har fortsatt en alminnelig aksept i det norske samfunnet. Men vi ser med
bekymring på en gradvis økende motstand mot våre høstingstradisjoner i forvaltning, forskning, media
og opinion.
Vi registrerer også en økende fremmedgjøring i forståelsen for at mennesket er en del av naturen.
Vi ser dette tydelig i forbindelse med forvaltningen av store rovdyr, men de samme holdningene
kommer også til syne i annen naturforvaltning. Vi ser en økende tendens til vern for vernets egen skyld
der naturen skal ordne seg selv uten menneskelig inngripen.
Pressen griper begjærlig tak i ytterliggående grupperinger med sine spissede uttalelser og gir disse en
eksponering som langt overgår den posisjonen medlemsmassen skulle tilsi. I media ser en også stadig
ordet «drap» benyttet omkring avliving av dyr. Dette gir igjen grobunn for ytringer i sosiale medier der
jegere som har deltatt på lovlig jakt utsatt blir for drapstrusler.
Vi foreslår at NJFF utarbeider en strategi for hvordan vi skal møte disse utfordringene for å sikre at
jakt, fiske og våre høstingstradisjoner fortsatt skal ha forståelse i samfunnet.
Forbundsstyrets merknader
Forslaget fra NJFF-Hedmark og Trysil Fellesforening for Jakt og Fiske setter fokus på viktige
utfordringer. Forbundsstyret vurderer en økende fremmedgjøring i forhold til menneskets plass
i naturen og det tradisjonelle høstingsbaserte friluftslivet, som en av de store utfordringene som
organisasjonen må ha bred fokus på i årene som kommer.
Gjennom arbeidet med kommunikasjonsstrategien og oppfølgingen av denne, har NJFF
prøvd å ta tak i disse utfordringene og legge en strategi for å møte dem. Målsettingen for
kommunikasjonsstrategien er nettopp at jakt og fiske skal beholde sin sterke posisjon i befolkningen
og at alle som utøver jakt og fiske skal gjøre dette i tråd med de verdiene NJFF legger til grunn.
Forbundsstyret mener det er viktig at det nye forbundsstyret tar med seg disse signalene i en
revisjon av kommunikasjonsstrategien.
NJFF skal arbeide for å sikre at jakt, fiske og det høstingsbaserte friluftslivet beholder sin sterke
posisjon i befolkningen. NJFFs kommunikasjonsstrategi vil være et viktig virkemiddel for hele
organisasjonen i dette arbeidet.
| 31
Sak 9-9
Innsendt fra Bærum JFF
Det kritiske lavmålet for rypebestanden ble tatt opp på LM i 2012, men ble omskrevet av
redaksjonskomiteen til å adressere hønsefugl. På årsmøte i NJFF Akershus i 2014 ble dette tatt opp igjen og saken ble da vedtatt oversendt NJFF.
Samtidig er vi kjent med at NJFF’s arbeidsprogram for 2014 er noe mer konkretisert.
Etter vår oppfatning blir dette imidlertid for generelt, der fiske og jakt på store rovdyr og
rypeforvaltning samles under ett, samtidig som NJFF’s “ha is i magen” holdning vdr. rypesituasjonen
er betenkelig.
I år har vi sett flere oppslag om at fjell- og lirype kan nærme seg rødlisten.
Det er derfor vesentlig at NJFF står mer aktivt og sentralt i det videre arbeidet mht en bedret
rypeforvaltning og høstingsetikk.
Forslag til vedtak:
NJFF oppfordres til å engasjere seg mer aktivt og direkte i en bedret rypeforvaltning og
høstingsetikk rettet mot og i samarbeid med:
• Grunneiere og Fjellstyrer
• NJFF’s lokalforeninger
• Fuglehundklubbene
• DN og aktuelle lokale myndigheter
• Den enkelte jeger
Dette bør omfatte:
•
Aktiv kråkefugl og rovdyrforvaltning
•
•
- Trekke ungdomsgruppene med i høsting av småpredatorer
Vurdering og påvirkning av jakttider og jaktmetoder
Begrense jaktperiodene gjennom:
- Senere oppstart / tidligere avslutning / ingen jakt etter 31.12.
Forbud mot snarefangst
32 |
- ”Skudd”-premie på småpredatorer og kråkefugl
•
- Innføre ”hvileperioder” innenfor jaktperioden
•
Praktisk informasjon om jaktetikk og hva som bør høstes / ikke høstes.
- Ikke skyte stegg, stamfugl eller enkeltfugl
Forvaltning av våre rypebestander er et tema som opptar svært mange, ikke bare rypejegerne.
Diskusjonene og medieoppslagene har vært mange og dels store i forbindelse med at
Artsdatabanken la fram sitt forslag til ny rødliste der både li- og fjellrype ble foreslått tatt inn som
nær truet.
Årsakene til utviklingen av våre rypebestander er sammensatte. I dag vet vi en del om dette, og
spennvidden er stor med alt fra klimaendringer, og forvaltning og bruk av rypas leveområder til
mer lokale værforhold, predasjonstrykk, jakttrykk og andre påvirkningsfaktorer. NJFF følger opp
rypeforvaltningen fortløpende med fokus på en rekke innsatsområder. Et viktig utgangspunkt for
en god forvaltning, er et godt kunnskapsgrunnlag. For forbundsstyret har det vært viktig at NJFF er
en pådriver for å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av våre rypebestander,
samt at den kunnskap som til enhver tid foreligger tas i bruk i den løpende forvaltningen. NJFF har
en god og løpende dialog med både offentlige og private grunneiere der forvaltning av rype inngår.
NJFF jobber derfor for å få etablert en egen hønsefuglportal der alle som har et engasjement i
forvaltningen av hønsefuglene kan hente relevant og oppdatert kunnskap. Dette vil være en parallell
til hjorteviltportalen, og forbundsstyret ser dette som et viktig satsingsområde som forvaltningen
må prioritere. NJFF vil gjennom sitt organisasjonsapparat være en sentral aktør i å formilde
tilgjengelig kunnskap ut til den enkelte bruker.
NJFF har et samarbeid med Høgskolen i Hedmark (avdeling Evenstad) og andre forskningsmiljøer
om bestandstaksering av ryper og skogsfugl. NJFF har inngått en egen avtale med Høgskolen i
Hedmark om utdanning av fylkes-/regionsinstruktører. Forbundsstyret ser det som viktig at NJFF
har et bredt engasjement innenfor taksering av hønsefugl. Her har organisasjon en viktig rolle å
fylle. Resultatene fra takseringene er et viktig element i forvaltningen av rypa.
For forbundsstyret er det viktig å medvirke til gode prosesser på ulike nivåer, ikke minst lokalt,
rundt fastsettelse og fordeling av kvoter eller andre tiltak for å regulere uttaket av ryper. NJFF
opplever at grunneiere/rettighetshavere har god og nødvendig fokus på å utnytte jakttiden
og på andre måter tilpasse jakta og uttaket i samsvar med tilgjengelig kunnskapsgrunnlag.
Forbundsstyret ser derfor ikke behov for å endre gjeldende jakttid eller avvikle jaktformer, herunder
snarefangst. NJFF ønsker også å stimulere til at grunneiersiden forvalter rypa i tilstrekkelig store
forvaltningsområder for å oppnå en samordnet bestandsforvaltning. Det er en målsetting at
NJFF kan bidra til et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom rettighetshavere/grunneiere.
Forbundsstyret ønsker at det kan etableres fyrtårnprosjekter for moderne forvaltningsområder for
rype og skogsfugl som modell for framtidig forvaltning.
Jaktetikk er et sentralt element i jegeropplæringen, og NJFF har bred fokus på jaktetikk og human
jaktutøvelse i all vår kommunikasjon vedrørende jakt. Organisasjonen har gjennom de senere årene
lagt grunnlaget for et økende engasjement rundt jakt og fangst av små rovdyr. Dette er en satsing
som gir tilbud om spennende jaktopplevelser, gir unge jegere god anledning til jaktmuligheter også
med bruk av hund, og som kan bidra til en viss reduksjon i predasjonstrykket for hønsefuglene.
Fylkeslagene og lokalforeningene bør ha tilbud om relevante kurs og inspirasjonssamlinger for å
motivere til økt interesse for pelsvilt.
Forbundsstyret vil også vise til at organisasjonen i denne landsmøteperioden har utarbeidet en
plan for NJFFs rolle i vilttiltak der også engasjementet i forvaltningen av hønsefugl inngår. Det ble
innhentet innspill fra organisasjonen i arbeidet med å utforme denne planen.
| 33
NJFF opprettholder innsatsen for å få etablert Hønsefuglportalen. NJFF vil følge opp vilttiltaksplanen
med konkrete tiltak fra alle ledd i organisasjonen, herunder løfte arbeidet med utdanning av
takseringsmannskap og styrke instruktørkorpset, medvirke til etablering av tilstrekkelig store
forvaltningsenheter for en bestandsbasert forvaltning av ryper og medvirke til etablering av
fyrtårnprosjekter for moderne forvaltning for rype.
Sak 9-10
Innsendt fra NJFF-Telemark
Etablere kompetansegruppe for skytebaneanlegg
Styret i Skien Jeger- og Fiskerforening fremmer følgende forslag til behandling på årsmøtet i
fylkeslaget:
Fylkeslaget skal arbeide aktivt for at NJFF skal etablere en kompetansegruppe for å hjelpe lokale
foreninger med å oppgradere og etablere nye skytebaneanlegg, herunder være en aktiv rådgiver i
forhold til spillemidler og annen offentlig støtte.
Årsmøtet 15.03.2014 vedtok følgende:
Årsmøtet støttet forslaget fra Skien JFF og ber administrasjonen i fylkeslaget om å melde
saken inn til NJFFs landsmøte 2015.
Forbundsstyret slutter seg til at skytebanesaker må ha bred fokus i organisasjonen. Dette er helt
i tråd med hva som har vært lagt til grunn for NJFFs arbeid med disse spørsmålene i de senere
årene. NJFFs administrasjon innehar kompetanse innenfor skytebanespørsmål, men det er av
kapasitetshensyn ikke er mulig for administrasjonen å påta seg å håndtere all saksbehandling for
lokalforeningene knyttet til skytebanespørsmål. Administrasjonen prioriterer derfor i hovedsak
å bistå lokalforeninger og fylkeslag med råd og veiledning innenfor alle spørsmål knyttet til
planlegging, etablering, bruk og drift av skytebaner. Dette kommer i tillegg til drift og oppfølging av
selve aktivitetstilbudet innenfor de ulike skytegrenene som NJFF har.
I tillegg til å bistå lokalforeningene med oppgraderinger og etableringer av nye skytebaner, er
det viktig at NJFF også skal kunne bistå foreninger som opplever utfordringer med drift av sine
skytebaner, herunder krav om redusert bruk og andre restriksjoner eller pålegg som følge av
utfordringer knyttet til støy, forurensing fra skytebaner eller annet.
34 |
NJFF har gjennom de senere årene etablert et tett samarbeid med Det Frivillige Skyttervesen (DFS)
omkring felles utfordringer knyttet til skytebaner. Mange av våre lokalforeninger har baner som
er samlokaliserte med skytebanene til skytterlag tilknyttet DFS. Her ligger det til rette for godt
samarbeid og muligheter for å dra nytte av den brede kompetansen som DFS besitter. I dag mottar
DFS betydelig offentlig støtte som gjør dem i stand til å ha tilgang på juridisk og annen kompetanse
innenfor skytebanespørsmål, samt å kunne kjøpe tjenester i tilknytning til skytebanesaker for egen
organisasjon. NJFF har bidratt til at DFS fortsatt skal ha denne muligheten til å prioritere ressurser
innenfor skytebanespørsmål, ikke minst fordi tilgang på slik kompetanse og ressurser er viktig for
hele skytesektoren. Særlig i tilknytning til samlokaliseringer kommer denne kompetansen våre
foreninger direkte til gode. Også utover dette gir dette NJFF muligheter til å bistå egen organisasjon
på en bedre måte enn hva vi ville klart helt på egenhånd. DFS og NJFF opplever parallelle
utfordringer og problemstillinger, og har gjensidig nytte av god kontakt og informasjonsutveksling.
NJFF har et tilsvarende godt samarbeid med Norges Skytterforbund når det gjelder haglegrenene og
utfordringer knyttet til haglbanene.
Det er ikke realistisk for NJFF å få offentlige bidrag til vår skytebanejobbing tilsvarende det DFS har.
Forbundsstyret har vært opptatt av hvordan NJFF likevel kan være en ressurs for organisasjonen
innenfor dette satsingsområdet.
Forbundsstyret slutter seg til at det er viktig at NJFF prioriterer skytebanespørsmål.
Skytebaneseminaret som ble arrangert vinteren 2015 er ett eksempel på tiltak som kan bidra
til dette. Etablering av en kompetansegruppe kan være et aktuelt tiltak, som det kommende
forbundsstyret bør vurdere i sine prioriteringer av ressursbruken fremover.
NJFF skal arbeide målrettet for å bistå lokalforeninger i spørsmål om skytebaner, herunder
oppgradering og drift av eksisterende skytebaner, etablering av nye skytebaner og andre behov
innenfor denne sektoren. Etablering av en kompetansegruppe bør vurderes som et virkemiddel for å
øke bistanden overfor lokalforeningene i skytebanesaker.
Sak 9–11
Innsendt fra NJFF-Østfold
Obligatoriske 30 skudd for å kunne delta på storviltjakt – godkjenning i
kalenderåret fremfor jaktåret
Bakgrunn
Følgende er hentet fra «Instruks om skyteprøve for storviltjegere, fastsatt av Miljødirektoratet 1.
desember 2013»:
Obligatoriske skudd
Personer som skal jakte eller felle storvilt med rifle skal dokumentere, på standardskjema, å ha avlagt
tredve - 30 - obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. Riflens kaliber må
tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på en av storviltartene. Det er forbudt å benytte våpentyper
som er forbudt til jakt, f. eks AG-3 o.l. Skytingen må foregå samme jaktår.
For de som ikke deltar i terminfestet konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to
forskjellige dager med minimum femten skudd per dag. Dette innebærer at man minimum må avlegge
skyteprøven over to dager og at man maksimalt får godkjent 15 skudd per dag. Det er ingenting i veien
for at de obligatoriske skuddene kan avlegges over flere enn to dager med mindre enn 15 skudd per
dag, så lenge man avlegger 30 obligatoriske skudd totalt. Skyting mot dyrefigur kan gjennomføres
samme dag som en avslutter de obligatoriske skuddene.
| 35
All terminfestet konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det
frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre godkjente arrangører godkjennes.
Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene
med sin(e) rifle(r). Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander.
De tredve obligatoriske skuddene kan gjennomføres som jegeren ønsker, f. eks sittende i skytebenk, med
fast anlegg eller på annen måte.
FORSLAG: Norges jeger- og fiskerforbund ønsker at de 30 skuddene skal kunne godkjennes
for inneværende kalenderår fremfor inneværende jaktår.
Begrunnelse:
Sesongen for jaktfeltstevner i Østfold strekker seg fra januar – april. Norgesmesterskapet arrangeres
gjerne i siste halvdel av mars eller begynnelsen av april, og skal vanligvis avslutte sesongen. Slik det
er nå velger flere arrangører å legge stevnene til april med eneste begrunnelse at deltagere skal få
godkjent 30 skudd.
Den beste sesongen for å avholde jaktfeltstevner er imidlertid vinteren, da dette medfører
1)ubetydelig fare for tørre forhold og risiko for skogbrann, 2)det er lettere å lage gode løyper, og
3) få andre skytegrener er aktuelle å arrangere i samme tidsrom.
Jaktfeltskyting er en meget relevant treningsform for storviltjegere, og jo flere vi klarer å rekruttere
til å utøve denne skytegrenen, jo flere dyktige jaktskyttere med rifle vil vi få. Det beste ville være om
jegere deltok på flere jaktskytterstevner i løpet av sesongen, men slik det er nå, blir det for mange
slik at de tar med seg det ene stevnet i sin nærhet som arrangeres i april.
NJFF har ved en rekke anledninger tatt opp med Miljødirektoratets (tidligere Direktoratet for
naturforvaltning) behov for endringer i regelverket slik at terminlistefestede jaktfeltstevner
gjennomført på vinteren før jaktåret starter skal kunne telle med som godkjente treningsskudd for
skyteprøven for storviltjegere.
Jaktfeltskyting er som NJFF-Østfold påpeker, meget god og relevant skytetrening for storviltjegere.
Sesongen for jaktfeltstevner innebærer at hoveddelen av stevner gjennomføres på slutten av
jaktåret, det vil si i februar og mars. Mange jaktfeltstevner vil derfor ikke kunne benyttes som
tellende treningsskudd for skyteprøven for storviltjegere.
I instruksen for skyteprøven for storvilt, framgår det klart at alle terminlistefestede riflestevner
hos NJFF, Det Frivillige Skyttervesen (DFS) og eventuelle andre arrangører av slike stevner som
godkjennes av direktoratet teller som avlagte treningsskudd forutsatt at de ligger innenfor det
aktuelle jaktåret. Dette er et klart signal om at også myndighetene mener at slike skytestevner
er positivt som trening for storviltjegere. Videre bidrar ordningen med at terminlistefestede
riflestevner teller som treningsskudd til å fordele treningsskuddene bedre over året og redusere
presset på riflebanene inn mot høysesongen. Erfaringsvis legger mange av de som deltar på
terminlistefestede stevner ned betydelig tid i treningsskyting. Dette er skyttere som har et
antall treningsskudd som ligger langt over den gjennomsnittlige storviltjegeren. Bedre jaktundersøkelsene viser klart at skytetrening, og spesielt jaktrelatert skytetrening, er svært positivt
med tanke på å avfyre gode skudd og drive human jakt. Jaktfeltskyting er kanskje den best egnede
skytetrening for storviltjegere, og jo flere som kan stimuleres til å bli aktive innenfor denne
skyteaktiviteten, jo bedre er det.
36 |
Forbundsstyret vurderer det som mest hensiktsmessig å opprettholde jaktåret som definert periode
og arbeide for at terminlistefestede rifle stevner i kalenderåret må telle som treningsskudd. Den
aktive skytesesongen for de aller fleste ordinære skytebanene er i sommerhalvåret. Mange JFFbaner er stengt i vinterhalvåret og verken tilkomstveier eller selve baneområdene brøytes. For de
områdene som har vinterjakt på elg eller andre arter der det kreves avlagt storviltprøve, kan være
en utfordring å få avlagt ny storviltprøve rett over årsskiftet.
En løsning slik forbundsstyret ser for seg, vil ivareta intensjonene i forslaget fra NJFF-Østfold og
være i tråd med hva NJFF allerede har fremmet som krav.
NJFF skal arbeide for at terminlistefestede riflestevner som avholdes i løpet av januar, februar
og mars også skal telle med som obligatoriske treningsskudd for skyteprøven for storvilt i det
kommende jaktåret.
Sak 9-12
Innsendt fra NJFF-Hedmark
Kulesti som NM gren
Bakgrunn:
Kulesti har blitt tatt opp som gren i NJFF med eget regelverk og det arrangeres Fylkesmesterskap.
Grenen har spredd seg til flere fylker i hele landet.
Kulesti kan skytes med kaliber 22 og er spesielt godt egnet
for å rekruttere juniorer til jakt og skyting.
I Hedmark i 2015 har deltagerantallet vært fra 100 til 130 skyttere på stevnene.
Forslag fra NJFF Hedmark:
Kulesti blir egen NM gren innen jaktskyting som fortrinnsvis arrangeres samtidig som NM elgskyting
for å styrke denne tradisjonsrike skyte grenen.
NM Kulesti forsøkes gjennomført ifra 2017 og får status på lik linje med de andre
jaktskyttergrenene.
Etter en runde med utprøving av reglement for kulesti som ny og egen skytegren, er det fra og med
2015 inntatt eget reglement for kulesti i NJFFs regler for jaktskyting.
Antallet terminlisteførte stevner er nokså begrenset, noe som er naturlig når en ny skytegren
introduseres i regelverket. I terminlisten for 2015 står det oppført 5 kulestistevner fordelt på 2
fylker. Som for andre skytegreiner, antar vi at det arrangeres flere kulestistevner lokalt.
Forbundsstyret støtter NJFF-Hedmark i at kulesti er en skytegren med et betydelig potensial. Det er
svært positivt at vi får fram skytegrener som er særlig godt egnet for å rekruttere ungdom til jakt
og skyting. Forbundsstyret har også merket seg at kulesti har etablert seg som et populært tilbud i
Hedmark, og at de gode erfaringene med denne skytegrenen fra Hedmark bør tas med i arbeidet for
å markedsføre dette skytetilbudet også i andre fylker.
| 37
Når det gjelder spørsmålet om kulesti bør inngå som en del av NJFFs NM-arrangementer, finner
forbundsstyret det riktig at organisasjonen her forholder seg til bestemmelsene rundt NM-ene i
forbundets regelverk for jaktskyting. I regelverket som nå ble gjort gjeldende fra 1. januar 2015
heter det:
“For at en ny øvelse skal tas med i NJFFs program, og for at det skal kunne arrangeres NM, LM og
FM i vedkommende øvelse, må den ha vært utprøvd og ha en viss tilslutning i minst 1/3 av NJFFs
fylkeslag over 3 år.” Erfaringene som nå høstes etter at kulesti inngår som en ordinær skytegren i NJFFs regelverk, vil
bli lagt til grunn for en vurdering av hvorvidt kulesti bør inngå som en egen NM-gren og i tilfellet
fra hvilket tidspunkt. Forbundsstyret finner det ikke riktig at landsmøtet forskutterer denne
avgjørelsen, men anbefaler at organisasjonen her forholder seg til regelverket som er vedtatt etter
grundig prosesser i organisasjonen.
Landsmøtet ser det som positivt at kulesti er etablert som en skytegren med eget reglement i NJFFs
regelverk for jaktskyting. Kulesti er en skytegren som egner seg godt for å rekruttere unge skyttere,
og det bør legges til rette for å motivere lokalforeningene til å arrangere kulestistevner.
NJFFs regelverk for jaktskyting legges til grunn for å vurdere om det er aktuelt at kulesti blir egen
NM-gren.
Sak 9-13
Innsendt fra Bergens JF
Handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner
Bergens Jæger- og Fiskerforening (BJF) foreslår for NJFFs Landsmøte at det vedtas at NJFF skal
utarbeide en universell handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner.
Standplassledere og annet personell på skytebaner har gjerne ulik erfaring og kompetanse til å
håndtere uregelmessige hendelser på skytebaner. For å forenkle arbeidet for ansvarlig personell ved
ulykker eller andre uregelmessige hendelser, samt sørge for en lik praksis ved alle skytebaner og
anlegg tilknyttet NJFFs medlemsforeninger, er det behov for en enkel og oversiktlig handlingsplan
som tar for seg tenkte scenarier på eller ved skytebaner. BJF ber med dette NJFFs Landsmøte vedta
at NJFF skal utarbeide en universell handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner.
Forbundsstyret slutter seg til at det er viktig at lokalforeningene har gode planer for håndtering av
uregelmessige hendelser, være seg på skytebanene eller i andre sammenhenger. Selv om det er viktig
å ha fokus på hvordan man skal unngå uønskede hendelser, er det avgjørende at man har rutiner for
å takle dem dersom de likevel oppstår.
Når det gjelder skytebanene spesielt, må hver enkelt lokalforening som har en skytebane utarbeide
38 |
en skytebaneinstruks der det framgår hvordan sikkerheten skal ivaretas. Denne instruksen
godkjennes av politiet og vil være tilpasset det enkelte skytebaneanlegget.
Med utgangspunkt i denne skytebaneinstruksen, må hver enkelt lokalforening ta dette inn som en
del av lokalforeningenes beredskapsplaner for krisehåndtering. Forbundsstyret legger opp til at
det tas inn et eget kapittel om generelle beredskapsplaner i forbundets organisasjonskurs slik at
lokalforeningene har kunnskap om at det må utarbeides slike planer og hva de bør inneholde.
NJFFs organisasjonskurs styrkes med en egen del om beredskapsplaner slik at foreningene har
nødvendig kunnskap om utarbeidelse av planer for krisehåndtering.
Sak 9-14
Landsmøtesak fra NJFF-Hordaland og NJFF-Sogn og Fjordane
Økt satsing på ettersøk
Formål
Ettersøk av påskutt og trafikkskadd hjortevilt er en naturlig del av henholdsvis norsk jakt og
viltforvaltning. At ettersøk av hjortevilt utføres på en god og effektiv måte, er vesentlig i forhold
til viltlovens § 19, om human jakt. En god jeger vil, i enhver sammenheng, gjøre sitt ytterste for å
unngå at vilt lider unødig. I jaktsammenheng er likevel noe skadeskyting ikke til å unngå, likeså
er viltulykker uunngåelig langs både vei og jernbane. Når uhellet først er ute, vil en kvalifisert
ettersøksekvipasje bidra til å redusere viltets lidelse, og dermed sørge for at kravene som stilles til
norske jegere ved jaktettersøk, og kommuner ved viltpåkjørsler, oppfylles.
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) skal lede arbeidet med å utdanne og organisere kvalifiserte
ettersøksekvipasjer i Norge, samt bidra med nytt informasjonsmateriell som vil bedre jegerens/
jaktlagets rutiner i ettersøkssituasjoner.
Bakgrunn
Dagens ettersøksregister, administrert av Norsk Kennel Klub (NKK), er en oversikt over samtlige
ekvipasjer som har bestått praktisk prøve i henhold til instruks om prøving og godkjenning av
ettersøkshund fastsatt av Miljødirektoratet. Det vil si at dagens ettersøksregister består av samtlige
ekvipasjer som har fullført og bestått NKKs konkurranseprøver i blodspor og ferskspor, hvorpå
hundefører har sendt inn registreringsskjema for ettersøkshund til NKK.
En stor andel av ekvipasjene i NKKs ettersøksregister er ikke kvalifisert til å gå ettersøk av skadd
hjortevilt, dette da det for godkjenning ikke stilles krav til hundeførers egnethet. En betydelig andel
av ekvipasjene i ettersøksregisteret er konkurranseekvipasjer hvor hund og hundefører har liten
eller ingen erfaring med jakt på hjortevilt.
| 39
Kvalifiserte ettersøksekvipasjer
NJFF skal registrere kvalifiserte ettersøksekvipasjer i eget register. Med kvalifiserte
ettersøksekvipasjer menes offentlig godkjente ekvipasjer hvor hundefører oppfyller kravene for å
drive jakt i Norge (er innført i jegerregisteret), har bestått årlig storviltprøve og er fysisk skikket til
å utføre ettersøk. Hundefører skal i tillegg ha deltatt på- og fullført kurset Ettersøk Videregående
(Studieplan 1451. Studieforbundet Natur og Miljø), ledet av en av NJFFs fylkesinstruktører i
ettersøk. Det stilles ingen ytterligere krav til ettersøkshunden, annet enn at også den skal være
fysisk skikket til oppgaven.
Ettersøksringer
NJFF skal oppfordre kvalifiserte ettersøksekvipasjer til å samarbeide der det er naturlig, samt legge
til rette for etablering av ettersøksringer gjennom sine foreninger. Ettersøksringer som oppføres i
NJFFs ettersøksregister, skal utelukkende bestå av kvalifiserte ettersøksekvipasjer. Ansvaret for å
kontrollere kvalifikasjoner, tilfaller foreningene som organiserer egne ettersøksringer.
Ettersøksregister
Bare kvalifiserte ettersøksekvipasjer kan oppføres i NJFFs ettersøksregister. Det skal være frivillig
for alle ettersøksekvipasjer som oppfyller de utvidede kvalifikasjonskravene å være oppført i
registeret. Registeret skal være tilgjengelig via NJFFs nettsider, www.njff.no, og via en App som
utvikles for smarttelefoner. Hensikten med registeret er å tilgjengeliggjøre kontaktinformasjon
til ettersøksringer og ettersøksekvipasjer som er villig til å ta på seg avtaler om ettersøk med
jegere, jaktlag og kommuner. En oversikt over hvilke kommuner de forskjellige ettersøksjegerne
tar på seg oppdrag i, og hvordan man går frem for å tegne ettersøksavtale med ettersøksjegerne/
ettersøksringer, skal være lett tilgjengelig i ettersøksregisteret.
App for smarttelefon
På oppdrag fra NJFFs skal det lages en app til smarttelefoner etter modell fra svenske
EftersöksAkuten UF. Appen skal være lettforståelig og lede brukeren (jegeren) gjennom en rekke
spørsmål som samler relevant informasjon om hendelsesforløpet. GPS-koordinat til brukeren skal
sendes til ettersøksjegeren som rykker ut til skuddstedet, sammen med annen relevant informasjon
som registreres gjennom Appen. Appen skal inneholde kontaktinformasjon til alle ettersøksjegere
som står oppført i NJFFs ettersøksregister. Appen kan integreres i NJFFs eksisterende App, men skal
i så tilfelle også gjøres tilgjengelig som en egen App for dem som ikke har, eller ønsker å ha, NJFFs
eksisterende App.
Informasjon formidlet gjennom Appen skal bidra til å bedre jegerens/jaktlagets rutiner i
ettersøkssituasjoner, samt senke jegerens/jaktlagets terskel for å kontakte ettersøksekvipasjer ved
jaktettersøk.
Utdanning og kompetanseheving
NJFF skal lede arbeidet med å utdanne nye kvalifiserte ettersøksekvipasjer og tilby
kompetansehevende kurs og seminarer rettet mot hund og hundefører. NJFF skal være en
organisasjon som det er naturlig å henvende seg til for alle ettersøksjegere og ettersøksringer i
landet.
Videregående ettersøkskurs, som fra 01.april 2016 er obligatorisk for hundefører som påtar seg
offentlige ettersøksoppdrag, skal ledes av erfaren ettersøksjeger autorisert som fylkesinstruktør (FI)
ettersøk av NJFF, etter innstilling fra NJFFs fylkeslag. NJFF skal opprette register over alle som har
fullført videregående ettersøkskurs.
NJFF skal arrangere fagseminar om ettersøk, rettet mot ettersøksjegere, kommunale viltforvaltere,
jaktledere og grunneiere, så vel som storviltjegere som interesserer seg for temaet. Seminaret skal
40 |
ha som hovedformål å heve det generelle kunnskapsnivået rundt ettersøk av skadet hjortevilt,
samtidig som det skal legge til rette for erfaringsutveksling og videreutvikling av dagens
ettersøksordninger. Seminaret skal også være et viktig sosialt møtested for alle som aktivt driver
med, eller har noen tilknytning til, ettersøk av skadet hjortevilt.
Oppsummering/konklusjon
Alle ettersøk er forskjellige og noen ettersøk er mer krevende for ettersøksekvipasjen, enn andre
ettersøk. I de tilfellene hvor man har vanskelige ettersøk, vil en ukyndig ettersøksekvipasje kunne
ytterligere vanskeligjøre, eller spolere, et eventuelt videre ettersøk for en kvalifisert ekvipasje
som tilkalles når den uegnede ekvipasjen må gi opp. I verste fall vil en ikke-kvalifisert hundefører
«friskmelde» skadd hjortevilt på feil grunnlag. NJFF-Hordaland og NJFF Sogn og Fjordane anser det
som nødvendig med et bedre register som utelukkende består av kvalifiserte ettersøksekvipasjer
som oppfyller visse minimumskrav. Samtidig må dette registeret tilgjengeliggjøres for landets
hjorteviltjegere, slik at jegerne lett oppnår kontakt med kvalifiserte ettersøksekvipasjer i forkant
av jaktsesongen for inngåelse av ettersøksavtaler, samt i jaktsituasjoner når det opp står behov for
assistanse fra en kvalifisert ettersøksekvipasje.
Framlegg til vedtak:
NJFF-Hordaland og NJFF Sogn og Fjordane ber Landsmøtet vedta at NJFF sentralt skal, i den
kommende landsmøteperioden, arbeide for å være den organisasjonen som taler ettersøksjegeren
sin sak og som jobber for å tilrettelegge for at ettersøksjegeren har best mulig utgangspunkt for å
drive ettersøk. NJFF skal lede arbeidet med å utdanne og organisere kvalifiserte ettersøksekvipasjer
i Norge, samt bidra med nytt informasjonsmateriell som vil bedre jegerens/jaktlagets rutiner i
ettersøkssituasjoner.
Forbundsstyret slutter seg til at NJFF bør ha en ledende rolle innenfor ettersøksarbeidet. Med de
forskriftsendringer som nå er vedtatt og Miljødirektoratets nye instruks for prøving og godkjenning
av ettersøkshunder, ligger alt godt til rette for en ny giv for ettersøksarbeidet. Den nye instruksen
åpner for at også NJFF og andre som ønsker det og fyller krav satt av Miljødirektoratet, kan søke
om å få godkjent opplegg for utdanning av ettersøksdommere. NJFF har søkt om godkjenning av
dommerutdanning. Instruksen gir rom for å etablere egne terminlister for rene godkjenningsprøver
for ettersøkshunder med våre lokalforeninger som arrangører der vi kan benytte våre egne
dommere.
For NJFF har det vært viktig at regelverket omkring ettersøkshund skal ta utgangspunkt i at vi
skal kunne trene og få godkjent våre jakthunder som ettersøkshunder. Jakthundene er med på jakt
og erfaring viser at de duger til oppgaven, og gode ettersøkshunder er med på å bidra til human
avliving av såret vilt.
Samtidig har NJFF understreket at det bør stilles større krav til de som påtar seg ettersøksoppgaver
for kommunene. Kravet om at de som skal inngå avtaler om offentlig ettersøk etter 1. april 2016,,
må gjennomføre videregående kurs ettersøk. Dette, vil bidra til at disse ekvipasjene har nødvendig
ballast for de oppgavene de kan bli pålagt. Forbundsstyret finner det viktig å skille mellom ettersøk
i forbindelse med jakt og skadeskyting, og ettersøk for det offentlige der oppgaver og ansvar er mer
omfattende.
Forbundsstyret mener dette er et godt utgangspunkt for videre satsing på ettersøkshund.
Forbundsstyret mener at det nå er viktig at NJFF prioriterer å følge opp og utnytte de mulighetene
som ligger i de vedtatte endringene i instruksen for ettersøksarbeidet og regelverket som nå er
gjort. Ved siden av å utdanne ettersøksinstruktører, bidra til økt interesse for ettersøkssaken og
motivere til trening av våre jakthunder, vil vi kunne legge grunnlaget for bred rekruttering av nye
| 41
ettersøksekvipasjer. Videre må det legges ned en innsats for å utdanne de instruktørene som ønsker
å gå videre med sin utdanning slik at de kan påta seg å kjøre videregående kurs. Sammen med våre
fylkesinstruktører vil disse utgjøre et viktig korps av kompetansepersoner som kan bidra til at NJFF
til enhver tid kan ha tilbud om tilstrekkelig antall kurs med høy kvalitet for de som skal gjennomføre
videregående kurs ettersøk.
I tillegg kommer arbeidet med å få utdannet egne ettersøksdommere som kan dømme på
rene godkjenningsprøver for ettersøkshunder med NJFF som prøvearrangør. Dette er et helt
nytt innsatsområde som vil by på nye utfordringer og, ikke minst, nye muligheter for vår
organisasjon. Forbundsstyret vil understreke at det ligger et betydelig potensiale for aktivitet for
våre lokalforeninger dersom NJFF får godkjent sitt opplegg for utdanning av egne dommere og
muligheter for å arrangere egne godkjenningsprøver.
I dag stiller Miljødirektoratet krav om at alle ettersøksekvipasjer skal registreres i NKKs
ettersøkshundregister. Forbundsstyret tror ikke det er riktig å starte en prosess med å endre på
dette forholdet nå. Nå er det viktig at vi lar det nye rammeverket for ettersøksarbeidet få sette seg,
før vi tar nye skritt på dette området. Gjennom de nye rammebetingelsene har vi oppnådd mye.
Forbundsstyret vil understreke at organisasjonen nå bør ha fokus på å utnytte disse mulighetene til
økt fokus. Å starte nye prosesser med å endre på regelverket og instruksen nå, mener forbundsstyret
kan medføre risiko for reversering av det som nå er vedtatt og åpner for omkamp på flere områder,
noe som ikke er ønskelig.
Tanken om lett tilgjengelig informasjon om ettersøkekvipasjer og annet rundt ettersøkshund, finner
forbundsstyret interessant. Uavhengig av om man nå lar forslaget om eget ettersøkshundregister
ligge, bør man se på mulighetene for å utvikle digitale løsninger som ikke er avhengig av en definert
plattform, men som kan ivareta de ønskede funksjonene. En app er et mulig alternativ til en slik
løsning. Forbundsstyret ser det som viktig ikke å låse seg til en definert plattform, men kunne velge
en løsning som ivaretar behovene på det som til enhver tid er den beste løsningen. Forbundsstyret
mener dette bør følges opp i det videre arbeidet med å utvikle NJFFs tilbud på elektroniske
plattformer. Det er også naturlig at behovet for infomateriell mm blir vurdert i den videre satsingen
på ettersøkshund.
NJFF skal tale ettersøksjegerens sak og ha en ledende rolle innenfor kursing og kompetansebygging
for ettersøksjegeren og ettersøkshunden. NJFF skal ha gode og oppdaterte kursopplegg med
tilhørende materiell, og det skal legges til rette for lett tilgjengelig informasjon om ettersøkshund.
NJFF skal også vurdere muligheten for å utvikle ulike informasjons- og kurstilbud på elektroniske
plattformer, herunder digitale og plattformuavhengige løsninger.
42 |
Sak 9-15
Innsendt fra NJFF - Nord-Trøndelag
Krav om bedre merking av viltkamera
Bruken av viltkamera begynner å bli svært vanlig. Dette innebærer at hvem som helst kan bli
fotografert hvor som helst når man beveger seg i skog og utmark.
Det finnes mange positive grunner til å bruke viltkamera, det være seg bestandsregistrering,
predatorregistrering og reir/hi overvåkning osv.
Vi har lest om blant annet rovfuglreir som er kameraovervåket for å unngå reirplyndring. Vi er ikke
uenig i selve kameraovervåkningen i slike situasjoner. Vi er imidlertid imot at det skal være en skjult
overvåkning. Ved å merke området som «kameraovervåket» vil det ha en forebyggende effekt. Det
må være for å unngå skade/tyveri på egg/unger som er hensikten med en overvåkning, og ikke en
eventuell identifisering av skadegjører etter at skaden er utført.
NJFF-Nord-Trøndelag er svært skeptisk til den utvikling og omfang som denne formen for
«overvåkning» har fått. Vi mener mange får en negativ følelse av overvåkning. Mange av oss ønsker å
bevege oss fritt og uten tanke om å bli fotografert. Vi mener derfor at det bør innføres restriksjoner i
form av krav til godt synlig merking av området der man kan bli avfotografert. Merking bør være så
sterk at det det vil være mulig å unngå å bli fotografert.
Forslag;
NJFF-Nord-Trøndelag ber Landsmøte om tilslutning til at NJFF skal arbeide for det stilles strengere
krav til merking av kameraovervåkning i skog og utmark. Områder skal merkes på en slik måte at
enhver kan unngå å bli ufrivillig fotografert.
Forbundsstyrets merknader
Bruk av viltkamera har fått et betydelig omfang. For jegere og jaktlag innebærer bruk av viltkamera
en tilleggsdimensjon som gir dem anledning til å kunne følge med på og registrere viltets bruk av
aktuelle områder gjennom året.
NJFF-Nord-Trøndelag setter fokus på rammene for bruken av viltkameraer, noe forbundsstyret
vurderer som et viktig tema også for vår organisasjon. En gjennomtenkt og vettug bruk av
viltkameraer er positivt. Eventuelle utfordringer forbundet med bruk av viltkameraer er, slik
forbundsstyret vurderer situasjonen, i hovedsak forbundet med at viltkameraene plasseres og
brukes på en måte som ikke er i tråd med gjeldende bestemmelser/retningslinjer for slik bruk.
Utplassering av kameraer som har som formål å registrere vilt, utløser ikke krav om melding til
Datatilsynet etter personopplysningslovens regler. Likevel skal bruk av slike kameraer ikke komme i
konflikt med eller oppleves som krenkelse av personvernet.
Datatilsynet har laget en veileder som også omfatter viltkamera. Her heter det blant annet:
«Viltkamera er overvåkningskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera
er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for
å unngå at det blir tatt bilder av mennesker.
| 43
Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor bare
plasseres det det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at
området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker, skal dette slettes.»
Følgende retningslinjer bør derfor legges til grunn ved bruk av viltkameraer:
-
Kameraene skal plasseres i områder med liten/ingen allmenn ferdsel
-
Eventuelle personer som blir fanget opp skal slettes
-
Kameraet skal plasseres og innrettes slik at den bare fanger opp registreringer
på et svært begrenset område
I tillegg stilles det krav om grunneiers tillatelse ved utplassering av viltkamera. Kameraet skal
merkes tydelig og skiltes slik at eventuelle forbipasserende ser at det er plassert ut kamera der.
Forbundsstyret finner at disse bestemmelsene er tilfredsstillende for at man skal unngå å føle
seg overvåket når man ferdes ute i naturen. Utfordringene knyttet til bruk av viltkameraer er
knyttet til manglende etterleves av disse retningslinjene. Forbundsstyret er opptatt av at NJFF
og andre, eksempelvis grunneiere, og forvaltningen i større grad har fokus på god informasjon
rundt retningslinjene og gir klare oppfordringer om å følge disse. Både vi som representanter for
en stor brukergruppe av viltkameraer, og ikke minst grunneierne som skal gi tillatelse til bruk av
viltkameraer på sin grunn, har et særlig ansvar for å motivere og informere og ansvarliggjøre de
som skal benytte viltkameraer. Også andre representanter for potensielle brukergrupper av slike
kameraer bør ha fokus på å spre informasjon ut til sine brukergrupper. Forbundsstyret tror ikke
innføring av strengere regler og nye bestemmelser er veien å gå.
God og lett tilgjengelig informasjon og bevisstgjøring rundt ansvaret enhver har ved bruk av
viltkameraer, bør kunne medvirke til god bruk av viltkameraer.
Forbundsstyrets forslag til vedtak:
Forbundsstyret finner at bestemmelsene om bruk av viltkamerar er tilfredsstillende for at man
skal unngå å føle seg overvåket når man ferdes ute i naturen. NJFF vil bidra til at informasjon om
gjeldende regelverk for å medvirke til at bruken av viltkameraer skjer på en måte som er i henhold
til regler og retningslinjer.
Vedlegg
Eksempel på krav og retningslinjer for utplassering av viltkamera fra Statskog SF
Utplassering og bruk av viltkamera
Statskog SF sine krav for utplassering
• Tillatelse fra Statskog SF skal innhentes før kamera blir satt opp, med eksakt kartfesting.
• Kameraeier skal merke kamera med formål, eierskap og kontaktinfo.
• Kameraeier skal merke/skilte på stedet kameraet er satt opp.
Verneområder
• Dersom installasjonen m.m., utløser krav til søknad etter aktuelle verneforskrift,
må eier av kamera innhente tillatelse fra vernemyndighetene.
44 |
Forholdet til personopplysningsloven
I utgangspunktet utløser ikke oppsetting av viltkamera i registreringsøyemed krav om melding til
Datatilsynet etter personopplysningslovens regler. Det er bare personovervåkning som omfattes av
nevnte lov. Normaltilfellene vil derfor være at hensikt og bruk av viltkamera med bevegelsessensor,
ikke kommer i konflikt med eller oppleves som en krenkelse av personvernet.
Det vil ikke være i strid med personopplysningsloven dersom plassering av det aktuelle kamera
skjer:
• I områder med liten eller ingen allmenn ferdsel
• Installasjonen plasseres og innrettes slik at den bare fanger opp registreringer på et
svært begrenset område
• Eventuelle personer som blir fanget opp av billedmaterialet er vanskelig eller umulig å
identifisere
Men hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret, blant annet ut fra følgende momenter:
• Er det stor fare for at kameraet fanger opp menneskelig aktivitet?
• Kan enkeltpersoner i så fall lett identifiseres på eventuelt billedemateriale?
• Vil plassering skje ved lokalitet det kan forventes mye og jevnlig ferdsel av personer?
Dersom man kan svare bekreftende på et eller flere av disse 3 spørsmål, kan det være tale om
personovervåkning som indikerer at man er innenfor personopplysningslovens virkeområde.
Håndtering av bildemateriale
• Alt bildemateriale med personer som ufrivillig har blitt fotografert skal slettes umiddelbart.
Gjelder fra og med 1. januar 2012, og inntil Statskog SF som grunneier bestemmer noe annet.
| 45
Sak 9-16
Innsendt fra NJFF – Nord-Trøndelag
Påstander om ulovlig jakt og fangst
Ved gjentatte anledninger ser vi at deler av forskning- og forvaltningsapparatet går ut og hevder at
det foregår omfattende ulovlig jakt, spesielt på store rovdyr.
Andre organisasjoner bruker også denne saksfremstillingen for å fremme sitt syn og sin sak.
Når dyr forsvinner hevdes det med brask og bram at det «trolig er ulovlig jakt» «sannsynligvis
ulovlig jakt» osv.
Vi mener jegerstanden ikke skal finne seg i slike påstander og en stigmatisering av hele vår
jaktkultur.
Vi sier ikke at det ikke foregår ulovligheter, og tar en helt klar avstand fra aktiviteter som ikke er i
tråd med lovlig og human jakt og fangst.
Men det er de spekulative og dårlig grunngitte påstander om ulovlig jakt som setter seg i vanlige
folks inntrykk.
Også vår egen organisasjon er med på å drive frem påstandene om ulovlig jakt.
Utdrag fra NJFFs jakthefte på gaupe side 13;
Forskning viser at jakt er den klart viktigste dødsårsak for gauper i Norge. Selv om de fleste gauper
blir skutt på lovlig vis, så forekommer det også krypskyting. Forskning på radiomerka dyr både i
Sverige og Norge viser at i enkelte områder kan det ulovlige jaktuttaket være høyt.
Er jegerne skyldig til det motsatte er bevist?
Forslag:
NJFF-Nord-Trøndelag ber Landsmøte om tilslutning til at NJFF skal arbeide for å avdekke de urimelig
påstandene som i slike tilfeller fremkommer. Det må brukes nødvendige ressurser på å tilbakevise
og stanse de som fremstiller uredelige og løse påstander om ulovlig jakt og fangst.
Ulovlig felling og fangst er et tema som ofte vekker stor debatt og får oppmerksomhet i media. Ikke
minst gjelder dette ulovlig felling og fangst av store rovdyr. Medieoppslagene har gjennomgående en
negativ vinkling, og kan bidra til en stigmatisering av jegerstanden som gruppe.
Håndtering av påstander om ulovlig jakt og fangst er et tema som har vært oppe til diskusjon i NJFF
ved en rekke anledninger. Det er først og fremst i tilknytning til påstander om ulovlig felling av store
rovdyr at temaet har vært behandlet av forbundsstyret.
46 |
Det er dokumentert at ulovlig felling og fangst forekommer, også av de store rovdyrene.
Utfordringene har først og fremst vært forbundet med hvordan man i ulike sammenhenger har
framstilt statistikk for ulovlig felling og fangst, og hvordan dette har vært gruppert i ulike kategorier.
Samlebegreper som omfatter ulik grad av sannsynlighet og ulik grad av dokumentasjon kan gi
høye tall for mulig ulovlig felling og fangst. Dette kan slå negativt ut, og bidra til en svært urimelig
stigmatisering av jegerstanden. NJFF har på generelt grunnlag tatt dette opp med forvaltning og
forskning, og stilt krav om en gjennomtenkt og etterrettelig framstilling av dette temaet som for alle
temaer som forskning og forvaltning håndterer.
Forbundsstyret ser det ikke som verken mulig eller ønskelig at NJFF skal gå inn i enkeltsaker hvor
det er påstander om ulovlig jakt. For å avdekke fakta i slike saker kreves en betydelig ressursinnsats.
Etter forbundsstyrets vurdering vil det for å styrke jaktens anseelse i samfunnet være mer tjenlig å
styrke innsatsen i forhold til positiv kommunikasjon omkring jakt og jegere, slik det legges opp til i
NJFFs kommunikasjonsstrategi.
Bare i helt spesielle tilfeller av prinsipiell bør NJFF engasjere seg i enkeltsaker. Dersom enkelttilfeller
oppfattes som grunnløse påstander som retter seg mot konkrete tilfeller der enkeltpersoner føler
seg rammet, bør dette meldes til politiet og følges opp av dem.
NJFF tar avstand fra ulovlig felling og fangst. Organisasjonens kommunikasjonsstrategi vektlegger
positiv kommunikasjon om jakt og jegere som hovedstrategi for å sikre jaktens anseelse i samfunnet.
Bare i helt spesielle tilfeller av prinsipiell bør NJFF engasjere seg i enkeltsaker.
Sak 9-17
Pålagt veterinærbehandling av hund mot revens dvergbendelorm
Bakgrunn:
Det er en reell, men liten, fare for spredning av den lille dvergbendelormen til Norge med jakthunder
som krysser grensen til og fra Sverige.
Jegerne tar denne smittefaren på største alvor, og følger lojalt myndighetenes pålegg, samt deltar
aktivt i Veterinærmyndighetenes overvåkningsprogram, ikke minst i prøvetakingen av rødrev.
Slik vi forstår det utgjør import av uregistrerte hunder fra sørøst- Europa, og vilt som trekker over
grensen, den største smitterisikoen for å få den lille dvergbendelormen hit til landet.
Det er stor andel jegere i grensefylkene mot Sverige som deltar fast i svenske jaktlag, eller
disponerer egne jaktterreng i Sverige. Disse jegerne reiser frem og tilbake over grensen mange
ganger i løpet av en jaktsesong.
Frem til våren 2013 var det tilstrekkelig at jegerne selv behandlet sine jakthunder med ormemiddel,
etter helt spesifikke krav, før og etter grensepassering. Vi kjenner ikke til at jegere har forsømt
denne behandlingen av egne jakthunder.
Fra og med 2013 ble det innført et krav om at denne behandlingen hver gang måtte gjennomføres av
veterinær i tidsrommet 120 til 24 timer før grensekryssing. Med mange passeringer i løpet av en jaktsesong oppleves dette som både kostbart og tungvint (med
ekstra reise og timeavtale med en veterinær som kanskje har kontor et stykke vekk).
| 47
Vi skal ikke påstå at det skjer, men fristelsen er klart til stede, at noen med dagens byråkratiske
ordning «hopper over» enkelte behandlinger. «Tidsvinduet» er også videre enn før 2013, noe som
teoretisk øker risikoen for smittespredning.
FORSLAG: Norges jeger- og fiskerforbund skal arbeide for å få tilbake den tidligere ordningen
med egenbehandling av jakthunder for grensepassering mellom Norge og Sverige.
Forbundsstyret slutter seg helt til ønsket fra NJFF-Østfold om å kunne ha enklere regler og
rutiner for behandling mot revens dvergbendelmark ved grensepasseringer mellom Norge og
Sverige. Forbundsstyret ser også at dagens nokså omfattende og kostbare ordning kan medføre
at hundeeiere kan velge ikke å forholde seg til gjeldende bestemmelser og dermed bidra til å øke
risikoen for mulig smittespredning. Samtidig er det viktig at organisasjonen medvirker til at det
gjeldende regelverk overholdes selv om det er ønskelig å endre dette.
NJFF har hatt et bredt engasjement i denne saken. Vi påvirket til at vi fikk etablert en ordning med
egenbehandling da krav om behandling ved grensepassering kom. Vår erfaring med ordningen med
egenbehandling var at denne fungerer godt, noe Mattilsynet også sluttet seg til.
Årsaken til at vi likevel har fått innskjerpede rutiner og avvikling av ordningen med egenbehandling
ligger i krav fra EU. I 2013 ble kravene skjerpet inn, og vi mistet muligheten til egenbehandling. NJFF
jobbet den gangen for å påvirke til mulige mellomløsninger for å unngå de omfattende kravene som
dagens ordning innebærer. Mattilsynet var langt på vei enige med våre argumenter, men fikk ikke
gjennomslag for mulige lempinger på de nye kravene. Resultatet var at de kravene som det vises til i
forslaget fra NJFF-Østfold og som nå gjelder, ble innført.
Dette er på ingen måte en god og smidig løsning for hundeeiere som passerer grensen. For
jakthundeiere og andre som har mange grensepasseringer, er det imidlertid etablert en ordning som
gjør det noe enklere å følge opp regelverket. Selv om denne ordningen innebærer en forenkling, er
heller ikke den en god og ønsket løsning.
Årsaken til at regelverket ble skjerpet inn i 2013, var ut fra ønsket om å bedre forhindre
smittespredning mellom land som hadde påvist dvergbendelmarken og land som ikke hadde
påvist forekomst av denne. Et strengere regelverk ble av EU-systemet vurdert som nødvendig for
å forhindre smittespredning. Det har fra EUs side ikke vært rom for å lette på regelverket, noe som
i praksis gjør det svært vanskelig å få gjennomslag hos Mattilsynet for å kunne gå tilbake til det
tidligere systemet med egenbehandling. Mattilsynet har i dag ikke mulighet for å godkjenne dette
som en behandlingsform.
Dagens bestemmelser om dette i EU er i form av en forordning, det vil si en streng regulering som
norske myndigheter ikke har anledning til å endre.
Forbundsstyret ser det imidlertid som viktig at NJFF følger den videre utviklingen tett. Dersom
det åpner seg muligheter for å endre dagens ordning mot mer smidige løsninger, vil NJFF være en
pådriver for at disse kommer på plass.
Forbundets fokus på gode ordninger for å hindre spredning av den lille dvergbendelormen, inngår
som en del av organisasjonens generelle fokus på gode ordninger for all grensepassering av hund.
48 |
NJFF skal ha fokus på at regelverket for grensepassering med hund skal sikre gode og
hensiktsmessige regler som bidrar til å hindre smittespredning samtidig som de ivaretar hensynet
til hunder og hundeeiere.
Sak 9-18
Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.
Bakgrunn
Motorferdselloven sier at det er lov med bruk av båtmotor på innsjøer som er 2 kvadratkilometer
eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår
som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller
delvis ikke skal være tillatt.
Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2
kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften.
Forbudet mot bruk av motordreven båt på vann med mindre areal enn 2 kvadratkilometer gjelder
også elektromotorer. De siste tiårene har det kommet mange gode og kompakte motorer på
markedet, men mange sportsfiskere har ikke fått med seg at disse kan være forbudt å bruke på lik
linje med eksplosjonsmotorer. Se utklipp fra avisen «Arbeidets rett» høsten 2012.
Vi ønsker at det skal bli lettere å bruke mindre elektromotorer (eksempel på type motor: Minn Kota
Traxxer) på vann mindre enn 2 kvadratkilometer.
FORSLAG:
Alternativ 1, foretrekkes:
Vi ønsker at det inntas et nytt punkt g) i motorferdsellovens § 4:
g)bruk av elektromotor på båt i vassdrag.
Alternativ 2:
Nytt punkt under motorferdsellovens § 5:
c)bruk av elektromotor på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer. Forskriften kan utformes slik at
den dekker samtlige vassdrag i en kommune.
Til begge alternativene:
Det er rimelig at det angis en maksimal størrelse også for elmotorer. Vi ber NJFF sentralt om å
avklare dette dersom saken skulle bli vedtatt på landsmøtet.
| 49
Begrunnelse
Mindre elektromotorer lager verken støy eller utgjør noen forurensningsfare. De går heller ikke mye
raskere enn det man klarer å ro dersom man ror det man kan. Vi ser derfor ikke noen hensikt i at
disse skal være forbudt å bruke for sportsfiskere eller andre som ønsker å ferdes på vannet. Så lenge
det ikke foreligger noen konkret begrunnelse for hvorfor noe bør være forbudt, bør det heller ikke
være forbudt. La hver sportsfisker innrette fisket slik han/hun ønsker selv så lenge det ikke rammer
andre eller fiskebestanden. En tillatelse til bruk av mindre elmotorer vil også gjøre det lettere for
enkelte grupper av handicappede å fiske fra båt i ferskvann.
Vedlegg 1: Motorferdselloven - utdrag
§ 1.(formål):
Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark
og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.
§ 2.(virkeområde).
Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter
o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med
motordrevet luftfartøy.
Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som
innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som
ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark.
Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme
gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil.
Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.
Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter lov 11. juni 1993 nr.
101 om luftfart § 7-5.
§ 3.(forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag).
I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak
med hjemmel i loven.
§ 4. (tillatelser med hjemmel direkte i loven) angis tillatte typer av motorferdsel:
Uten hinder av § 3 er motorferdsel tillatt i forbindelse med:
a) politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,
b) offentlig post- og teletjenester,
c) nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og
reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse,
d) forsvarets øvelser, forflytninger og transporter,
e) anlegg og drift av offentlige veger og anlegg,
f) rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven
Departementet kan ved forskrift gi også andre tillatelser til motorferdsel.
Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på
elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av
50 |
et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal
være tillatt.
§ 5. (generelle tillatelser etter vedtak)
Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til:
a) landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. Adgangen kan
begrenses til landing og start til bestemte formål, til bestemte tider og til å gjelde selskaper eller
enkeltpersoner som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet,
b) bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige
grunner som i tilfelle må angis i forskriften.
Kommunestyrets myndighet kan ikke delegeres. Utkast til forskrift sendes fylkeskommunen
og berørte statlige fagmyndigheter til uttalelse. Dersom noen av disse har hatt innsigelse som
kommunestyret ikke har tatt hensyn til, skal kommunestyrets vedtak sendes fylkesmannen til
godkjennelse.
I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og
Storfjord) kan fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av
snøscooter på vinterføre langs særskilte løyper i utmark og på islagte vassdrag. Vedkommende
kommune skal sørge for merking av og informasjon om løypene.
| 51
Vedlegg 2:
Kopi av sak fra Arbeidets rett, 12. november 2012.
52 |
Vedlegg 1:
Motorferdselloven - utdrag
§ 1.(formål):
Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark
og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.
§ 2.(virkeområde).
Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter
o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med
motordrevet luftfartøy.
Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som
innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som
ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark.
Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme
gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil.
Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.
Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter lov 11. juni 1993 nr.
101 om luftfart § 7-5.
§ 3.(forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag).
I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak
med hjemmel i loven.
§ 4. (tillatelser med hjemmel direkte i loven) angis tillatte typer av motorferdsel:
Uten hinder av § 3 er motorferdsel tillatt i forbindelse med:
a) politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,
b) offentlig post- og teletjenester,
c) nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og
reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse,
d) forsvarets øvelser, forflytninger og transporter,
e) anlegg og drift av offentlige veger og anlegg,
f) rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven
Departementet kan ved forskrift gi også andre tillatelser til motorferdsel.
Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på
elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av
et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal
være tillatt.
§ 5. (generelle tillatelser etter vedtak)
Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til:
a) landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. Adgangen kan
begrenses til landing og start til bestemte formål, til bestemte tider og til å gjelde selskaper eller
| 53
enkeltpersoner som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet,
b) bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige
grunner som i tilfelle må angis i forskriften.
Kommunestyrets myndighet kan ikke delegeres. Utkast til forskrift sendes fylkeskommunen
og berørte statlige fagmyndigheter til uttalelse. Dersom noen av disse har hatt innsigelse som
kommunestyret ikke har tatt hensyn til, skal kommunestyrets vedtak sendes fylkesmannen til
godkjennelse.
I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og
Storfjord) kan fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av
snøscooter på vinterføre langs særskilte løyper i utmark og på islagte vassdrag. Vedkommende
kommune skal sørge for merking av og informasjon om løypene.
Forslaget fra NJFF-Østfold om å arbeide for å kunne benytte båt med elmotor i vassdrag er helt i tråd
med den politikken NJFF har om motorisert ferdsel i utmark.
NJFF gjennomførte i 2014 en intern høringsrunde i organisasjonen for å innhente innspill
som skulle danne grunnlag for et vedtak i forbundsstyret om NJFFs syn på motorisert ferdsel i
utmark. Opphevelse av forbud mot bruk av elektrisk båtmotor på innsjøer som er mindre enn 2
kvadratkilometer var et tema som flere fylkeslag spilte inn i forbindelse med høringen, og som ble
fulgt opp av forbundsstyret da det fattet vedtak om NJFFs ståsted når det gjelder motorisert ferdsel i
utmark.
NJFF legger følgende til grunn for organisasjonens syn på motorisert ferdsel i utmark:
•
Grunnlag for planlegging av motorisert ferdsel i utmark
Det bør utarbeides felles retningslinjer som skal legges til grunn for kommunenes håndtering av motorisert ferdsel i utmark. Retningslinjene bør legge til grunn at motorisert ferdsel i utmark må skje på en måte som ivaretar hensynet til viltets og fiskens leveområder og naturgrunnlaget, og som tar nødvendig hensyn til alle brukergrupper av utmarksarealene. Innenfor denne rammen bør det legges til rette for nytte- og næringskjøring, herunder kjøring i tilknytning til jakt og fiske.
•
Kommunenes ansvar og oppgaver:
Kommunene bør utarbeide kommunale motorferdselsplaner med bruk av plan- og bygningsloven for all motorisert ferdsel i utmark og på vassdrag.
Uttransport av elg og hjort i henhold til gjeldende regelverk, samt muligheter for tilsvarende bestemmelser for uttransport av bjørn og ulv. Herunder bør kommunene etter søknad kunne gi tillatelse til uttransport av elg, hjort, bjørn og ulv med best mulig egnet transportmiddel, herunder også helikopter.
Planene kan blant annet omfatte:
•
Løyper for nødvendig nytte- og næringskjøring
•
Løyper for nødvendig transport til hytter/hyttefelt
•
Områder for øvelseskjøring/kjøreopplæring
•
Tillatelse til bruk av elektrisk påhengsmotor i vann mindre enn 2 km²
54 |
Kommunene bør legge til grunn en mer restriktiv holdning til barmarkskjøring enn til kjøring
på snødekt mark.
Kommunene skal videre kunne gi tillatelse til:
•
Kjøring i forbindelse med pliktig ettersyn av jervebås og jerveåte, samt utkjøring av jerveåte og posteringsbu til jervejakt
•
Muligheter for kjøring i forbindelse med linjetakseringer eller annen form for bestandsregistreringer i henhold til vedtatte forvaltningsplaner eller som ledd i offentlige registreringsoppdrag.
•
•
•
Annen kjøring i forbindelse med ettersyn av feller mm etter nærmere søknad
Mulighet for kjøring i tilknytning til vilttiltak under særskilte forhold i snørike vintre der kjøring vil skje i henhold til vedtatte planer
Dispensasjon for naturoppsyn i områder NJFFs organisasjonsledd forpakter.
NJFF fulgte opp forbundsstyrets vedtak i forbindelse med Klima- og Miljødepartementets høring på
endringer i motorferdselloven, jfr høringsinnspill til departementet datert 17.09.14.
Departementet avviste alle innspill til motorferdselloven som ikke var direkte knyttet opp mot de
endringsforslagene som departementet hadde sendt på høring, herunder vårt forslag om å åpne for
bruk av el-motorer på innsjøer under 2 kvadratkilometer.
Stortinget ferdigbehandlet endringer av motorferdselloven mai 2015.
NJFF har gjennom forbundsstyrets vedtak fra mars 2014 allerede sluttet seg til at organisasjonen
skal jobbe for å endre bestemmelsene slik at det skal kunne åpnes for bruk av el-motorer slik
alternativ 1 i forslaget fra NJFF-Østfold ønsker. Forbundsstyret kan ikke se at dagens vedtak er til
hinder for at også alternativ 2 og alternativ 3 i forslaget kan følges opp uten ytterligere vedtak i
organisasjonen.
NJFF har som, nevnt ovenfor, allerede startet arbeidet med å få til de ønskede endringer i lovverket.
Sammen med andre endringer som forbundsstyret har vedtatt at NJFF skal arbeide for, vil dette
bli tatt med videre. Av erfaringer vet man imidlertid at lovendringsprosesser tar tid. Etter den
omfattende debatten omkring etablering av snøscooterløyper forut for Stortingets behandling av
saken i mai 2015, må vi påregne at det kan ta noe tid før departementet vil igangsette nye prosesser
med endringer i motorferdselloven. NJFF vil imidlertid benytte relevante anledninger til å ta fram
behovet for nye endringer i regelverket, herunder åpning for bruk av el-motor på båt.
NJFF skal arbeide for å få gjennomslag for forbundets syn på motorisert ferdsel i utmark, herunder
at det åpnes for bruk av elmotorer til båter i vassdrag.
| 55
SAK 10 VEDTEKTSENDRINGER
Sak 10-a
Innsendt fra Sandefjord JFF
Vedtektsendring
Vedtektsendring § 8 pkt. 4 som i dag lyder:
4. Velge valgkomite bestående av leder og 6 medlemmer, geografisk fordelt.
Ny tekst foreslås:
4. Velge valgkomite bestående av leder og 6 medlemmer, geografisk fordelt, for to
landsmøteperioder, hvorav hhv. 3 og fire medlemmer velges på hvert landsmøte. Leder bør
fortrinnsvis velges blant gjenstående.
Bakgrunnen for forslaget:
Ønsket er kommet fra valgkomiteen med bakgrunn i erfaring fra årets valgkomitearbeid
Arbeid i valgkomiteen er en særs viktig og krevende oppgave, og det vil være en stor fordel at det
sikres at noen med tidligere erfaring fra valgkomiteen sikrer kontinuitet i arbeidet. Slik det er i dag
kan vi oppleve at hele valgkomiteen byttes ut samtidig.
Forslaget fra Sandefjord JFF innebærer at det enkelte medlem i valgkomiteen, om forslaget vedtas,
vil sitte i seks år. Forbundsstyret deler forslagsstillers oppfatning om at arbeidet i valgkomiteen
kan være krevende, men en valgperiode på hele seks år er lang tid i et verv. Forbundsstyret
mener en funksjonsperiode på seks år kan gjøre det mer utfordrende å rekruttere tillitsvalgte inn
i dette viktige vervet. En annen problemstilling vil være at det enkelte medlem i komiteen kan
bli perifer i forhold til organisasjonens behov og utfordringer ved slutten av en så lang periode.
Behovet for kontinuitet kan om ønskelig ivaretas innenfor dagens vedtekter da det ikke ligger noen
begrensninger i forhold til gjenvalg.
Forslaget fra Sandefjord JFF om endring av forbundets vedtekter § 8 pkt. 4 tiltres ikke.
56 |
Sak 10-b
Innsendt fra NJFF-Sogn og Fjordane
Endring av vedtektene i Norges Jeger-og Fiskerforbund
Framlegg: Friluftsliv skal inn som del av vedtektene for Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Vedtektene i Norges Jeger -og Fiskerforbund vert endra til:
§1
ORGANISASJONENS NAVN
Organisasjonens navn er Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Norges Jeger- og Fiskerforbund er
en partipolitisk nøytral, landsomfattende organisasjon som samler interesserte innen jakt- fiske- og
friluftsliv i foreninger og fylkeslag for å fremme organisasjonens formål.
§2
FORBUNDETS FORMÅL ER:
NJFFs formål er å arbeide for de norske interessene innen jakt- fiske- og friluftsliv, slik at utøvelsen
bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette forutsetter at naturen ivaretas for å sikre
levedyktige og høstings-verdige bestander av vilt og fisk, og at allmennheten sikres gode jakt – og
fiskemuligheter.
Hovedmålene er å:
- ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, og friluftsliv.
- være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt, fisk og friluftsliv i samfunnet.
- sikre en bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressursene.
- tilrettelegge for og sikre god rekruttering av jegere og fiskere.
- sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt, fiske og friluftsliv gjennom faglig og politisk virksomhet
Bakgrunn:
Norges Jeger- og Fiskerforbund vart stifta for snart 145 år sidan. Formålet var at jaktog
fiskeinteresserte skulle ha ein organisasjon som ivaretok medlemmene sine interesser.
Skiljelinene i den tidlege organisasjonsfasen gjekk mellom byjeger og bygdejeger.
For bygdejegeren var friluftsliv , jaktog fisketradisjonane ein naturleg del av kvardagen , medan
byjegeren hadde meir spesifikk opplæring knytta til det å drive jakt og fiske.
I dag har urbaniseringa viska ut deler av dette ved at opplevings- og opplæringsbehovet er til stades
både i bygd og by, og det enkle friluftslivet er vorte grunnlaget for ein felles innfallsport til jakt og
fiske .
| 57
Friluftsliv har i dag vokse fram som ein viktig helsefremjande gevinst, der mange aktørar er på bana
med ulike tilbod.
Vedtektene i Norges Jeger- og Fiskerforbund er i dag spesifikt knytta opp mot jakt og fiske.
NJFF si 145-årige historie har mange dømer på at natur og friluftsliv har vore ein del av
organisasjonsarbeidet. T.d. var det NJFF som i 1962 tok initiativ til Naturvettåret saman med DNT,
og medlemsbladet heitte Jakt, Fiske og Friluftsliv heilt fram til 1983.
Vår organisasjon slit med medlemstalet.
NJFF Sogn og Fjordane trur at noko av grunnen til dette ligg i oppfatninga av NJFF som ein
organisasjon berre for aktive jegrar og fiskarar. Den store medlemsundersøkinga som nyleg er
gjennomført, viser at 25% av dei som ikkje er medlem lenger, oppgjev som grunn for utmeldinga at
dei har slutta med jakt, fiske, skyting og hund . 19% oppgjev at dei ikkje har bruk for medlemsskapet
lengre.
Men det er sannsynleg at mellom desse til saman 34 % tidlegare medlemmane, kan dei fleste likevel
vere aktive innan friluftsliv.
Skal NJFF framleis vere ein stor samfunnsaktør på sitt felt, er omdømebygging eit sentralt punkt.
Eit eksempel på dette er DNT som er av dei få frivillige organisasjonane som har hatt auke i
medlemstalet.
Av ca. 12000 kandidatar som årleg tek jegerprøva, er det berre om lag 6000 som blir aktive jegrar.
Resten tek gjerne jegerprøva grunna fokus på natur, miljø eller reint friluftsliv.
Vi veit at for dei aller fleste er det enkle- og naturlege friluftslivet innfallsporten til jaktog
fiskeinteresser.
NJFF si satsing på barn, ungdom og jenter startar ofte opp i lokalforeiningane med utgangspunkt i
friluftsliv.
Vi er no inne i Friluftslivets år, og det ville vere eit flott tiltak å vedta at friluftsliv skal vera med i
NJFF sine vedtekter.
Men sjølv om friluftsliv kjem inn som ein del av interessefelta i vedtektene, skal NJFF framleis vere
den viktigaste aktøren for å ivareta interessene til medlemmane innan jakt og fiske.
58 |
Sak 10-c
Innsendt fra Borre JFF
Legge inn friluftsliv.
Paragraf 2, 1. strekpunkt blir da lydende:
- ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, friluftsliv og naturforvaltning.
Begrunnelse:
Vi mener at en generell interesse for friluftsliv vil kunne bidra til gryende interesse for jakt og fiske.
Dette tror vi vil involvere målgruppene barn og unge på en bedre måte, og vi mener friluftsliv er et
hovedbegrep som det er lettere å rekruttere inn mot.
Vedtatt enstemmig.
Sak 10-d
Innsendt fra NJFF-Nordland
Forslag til endring i formålsparagraf
Årsmøte i NJFF Nordland fremmer forslag om å endre forbundets formålsparagraf, § 2.
Årsmøte i NJFF Nordland foreslår at hovedmålene i § 2 endres og tilføyes «friluftsliv», slik at
•
Strekpunkt en lyder «ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, friluftsliv og naturforvaltning.»
•
•
Strekpunkt tre lyder «være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt, fiske og friluftsliv i samfunnet.»
Strekpunkt fem lyder «sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt, fiske og friluftsliv gjennom faglig og politisk virksomhet.»
Forslagene fra NJFF-Sogn- og Fjordane, NJFF-Nordland og Borre JFF om endring av NJFFs
formålsparagraf tiltres.
| 59
Sak 10-e
Innsendt fra Karlsøy JFF
Ny medlemskategori
Karlsøy JFF hadde ved fjorårets årsmøte i NJFF-Troms, sendt inn sak vedrørende forslag til ny
kategori på medlemskontingenten i NJFF, som var: Hovedmedlem uten medlemsblad.
Saken ble behandlet i fylkesstyret i forkant av årsmøtet 2014 med følgende forslag til vedtak:
«Fylkesstyret støtter Karlsøy JFFs forslag til ny medlemskategori og alternativt digitalt medlemsblad.
Fylkesstyret vil presisere at fylkeslagets kontingentandel ikke har økt de siste 15 år. Fylkesstyret
vil videre foreslå utsettelse av denne saken til årsmøtet 2015. Dette fordi det ikke vil være nytt
landsmøtet før november 2015. Tida frem til årsmøtet 2015 vil fylkesstyret bruke til å forberede
denne saken»
Fylkesstyret har til årsmøtet 2015 behandlet saken på nytt med følgende forslag til vedtak:
1)
2)
Det opprettes en ny kategori; hovedmedlem uten medlemsblad
Medlemsbladet gjøres digitalt og at de som ønsker bladet, kan kjøpe dette på nettet slik flere aviser nå blir tilbudt. Vi vil også få en stor miljøgevinst i og med at vi minker behovet for papir og således sparer miljøet for forurensning.
Sak 10-f
Innsendt fra Stord JFF og NJFF-Hordaland
Ny medlemskategori i NJFF: Medlemskap uten medlemsbladet «Jakt og Fiske»
Stord JFF og NJFF-Hordaland ønsker det skal være mulig å være medlem av NJFF uten å betale for å
motta medlemsbladet “Jakt & Fiske”. Mange av forbundets medlemmer søker selv den informasjonen
de er interessert i på internett eller gjennom andre tidsskrift, og mange gir uttrykk for at de ikke
ønsker å betale for et blad de ikke ser nytten av.
Stord JFF og NJFF-Hordaland ber landsmøtet vedta at det åpnes for en ny medlemskategori i NJFF:
Hovedmedlem uten tidsskrift. Videre foreslår Stord JFF og NJFF-Hordaland at kontingentandelen til
lokalforeningene skal være lik for hovedmedlemsskaps-kategoriene med og uten tidsskrift.
Forslagene om å etablere en ny medlemskategori uten tidsskrift har vært oppe til
landsmøtebehandling i 2000, 2006 og 2012. Hovedbegrunnelsen for å fremme forslaget i 2000 var
at mange familier mottok unødig flere eksemplarer av tidsskriftet og at det bør være en frivillig sak
å motta dette. Argumentasjonen i 2006 og 2012 var først og fremst økonomisk betinget i forhold til
det enkelte medlem. Det samme kan sies om de innkomne forslag til dette landsmøtet.
60 |
Forbundsstyret har tidligere vært opptatt av at tidsskriftet er et svært viktig element av
medlemskapet som identitetsskaper og informasjonskanal, men var under behandlingen i 2000
enig i at det var uheldig at samme husstand mot sitt ønske mottok flere eksemplarer. Med denne
bakgrunn ble det vedtatt kategorien barn- og ungdom uten tidsskrift, slik at dette kunne unngås.
Forbundsstyret er av den oppfatning at de nøye vurderingene som tidligere er gjort m.h.t. hvorvidt
det skal etableres flere medlemskategorier uten tidsskrift er gyldige også i dag. Forbundsstyret vil
peke på at det heller ikke i organisasjonslivet for øvrig er vanlig praksis å kunne velge bort tidsskrift.
Et annet element er at NJFF i dag har mange medlemskategorier som i stor grad er ment å fange opp
ulike behov. Det store antallet medlemskategorier gir i enkelte sammenhenger utfordringer i forhold
til salg av nye medlemskap i form av at medlemskapet som produkt oppfattes som komplekst.
Forbundsstyret ser med utgangspunkt i dette heller et behov for forenkling og muligens reduksjon
i antall kategorier, eksempelvis igjen å vurdere etablering av et familiemedlemskap som kan fange
opp et bredere behov.
Ut fra økonomiske betraktninger er det etter Forbundsstyrets syn ikke rom for en vesentlig
reduksjon av kontingenten på den kategorien som foreslås opprettet. Kostnadene knyttet til
produksjon av bladet ligger i stor grad fast selv om opplaget reduseres som følge av en eventuell
etablering av et hovedmedlemskap uten tidsskrift. En reduksjon av opplaget vil sannsynligvis også
kunne gi seg utslag i lavere annonseinntekter.
Når det gjelder forslaget fra Karlsøy JFF vedrørende en digitalisering av tidsskriftet vil
Forbundsstyret foreslå at det i kommende landsmøteperiode igangsettes et arbeid med sikte på å
utrede hvilke digitale produkter som kan være aktuelle å tilby medlemmene.
Forslaget om å etablere et nytt hovedmedlemskap uten tidsskrift tiltres ikke. Det nye forbundsstyret
gis i oppdrag i kommende landsmøteperiode å utrede dagens medlemskategorier med tanke på
forenkling og ivaretagelse av behovene for familier med flere medlemmer spesielt. Samtidig bes
det nye forbundsstyret utrede muligheten for en digitalisering av tidsskriftet som et supplement til
dagens papirløsning.
| 61
Sak 10-g
Innsendt av Forbundsstyret
Revisjon av Forbundets vedtekter
Forbundsstyret har i landsmøteperioden hatt forbundets vedtekter oppe til vurdering og foreslår nå
endringer. Hensikten med forslaget til vedtektsendringer er tredelt:
-
Ønske og behov for en klargjøring og modernisering i forhold til fordeling av ansvar og oppgaver m.h.t. til forbundets ledelsesnivåer:
-
-
Ønske om å endre paragrafer og innhold som ikke oppfattes som tidsaktuelle.
Imøtekomme forslag knyttet til Forbundets formålsparagraf.
•Landsmøtet
•Representantskapet
•Forbundsstyret
Forslagene til endringer følger nedenfor:
-
-
Overstrøket tekst foreslås fjernet
Rød uthevet tekst foreslås tatt inn i vedtektene.
§1
Organisasjonens navn er Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Norges Jeger- og Fiskerforbund
er en partipolitisk nøytral, landsomfattende organisasjon som samler jaktog fiskeinteresserte i
foreninger og fylkeslag for å fremme organisasjonens formål.
§2
NJFFs formål er å arbeide for de norske jaktog fiskeinteressene, slik at utøvelsen bidrar til god
livskvalitet og helse i befolkningen. NJFFs formål er å arbeide for jakt, fiske og annet friluftsliv slik at
utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette forutsetter at naturen ivaretas for
å sikre levedyktige og høstingsverdige høstbare bestander av vilt og fisk, og at allmennheten sikres
gode jaktog fiskemuligheter.
62 |
Hovedmålene er å:
-
ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, annet friluftsliv og naturforvaltning -
sikre en bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressursene
-
være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt, fiske og annet friluftsliv i samfunnet
-
tilrettelegge for og sikre god rekruttering av jegere og fiskere
-
sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt, fiske og annet friluftsliv gjennom faglig og politisk virksomhet.
FORBUNDETS ORGANISASJONER
§3
MEDLEMSKAP I FORBUNDET
Forbundet består av:
1.
Tilsluttede foreninger, hvis vedtekter er i overensstemmelse med forbundets formål og vedtekter, og er godkjent av Forbundsstyret.
3.
Direktemedlemmer. Kontingenten skal fastsettes av Landsmøtet.
2.
4.
Fylkeslag hvis vedtekter er godkjente av Representantskapet.
Æresmedlemmer i NJFF. Som æresmedlemmer kan utnevnes personer som har gjort en særlig fortjenestefull innsats for fremme av forbundets formål. Æresmedlemmer utnevnes av Landsmøtet etter forslag fra Representantskapet. For utnevnelser kreves ¾ flertall av de avgitte stemmer.
§4
OPPTAK I FORBUNDET
Foreninger som ønsker opptak i NJFF sender søknad om dette til NJFF’s sekretariat. Dette
oversender søknaden - med forslag til vedtekter til fylkeslaget til uttalelse. Saken fremmes deretter
overfor Forbundsstyret som treffer avgjørelse i saken. Dersom eksisterende foreninger er dekkende
for søkerens distrikt, skal disse gis uttalelses-rett før behandling av søknaden avsluttes.
Ved avslag kan det ankes til Representantskapet.
§5
FORENINGER OG LAG
1.
En forening må stå tilsluttet forbundet med samtlige av sine medlemmer. Foreninger og fylkeslag arbeider innen sine områder for forbundets formål og er forpliktet til å støtte forbundets virksomhet. De har plikt til å arbeide for forbundets interesser i sitt geografiske område samt bistå med råd og uttalelser i saker av betydning for organisasjonen.
Fylkeslagene skal arbeide for å koordinere foreningenes virksomhet og bistå forbundet i alle 2.
Samtlige av de tilsluttede foreninger i et fylke skal utgjøre NJFF’s fylkesorganisasjon. Fylkesorganisasjonen skal hete: Norges Jeger- og Fiskerforbund - (Fylkesnavnet).
| 63
spørsmål som vedrører fylket. De skal følge fylkesgrensene. Representantskapet kan dispensere fra denne regel.
4. Dersom et fylkeslag ikke er i stand til å opprettholde driften i samsvar med pkt.1, kan Forbundsstyret innkalle til ekstraordinært årsmøte i fylkeslaget. Dersom en forening ikke er i stand til å opprettholde driften i samsvar med pkt.1 eller ikke oppfyller kravene i pkt 3, kan fylkeslagets styre innkalle til ordinært eller ekstraordinært årsmøte evt. fremme for Forbundsstyret forslag om oppløsning eller eksklusjon av foreningen.
3. 5.
De tilsluttede foreninger skal innen 31. mars sende til forbundet beretning om virksomheten, regnskap fra foregående år, samt referat fra årsmøtet med ajourført liste over tillitsvalgte. Kontroll med at foreningene avholder årsmøte tilligger fylkeslagene.
I forhold til forbundet deler en foreningens medlemskap i følgende grupper:
Hovedmedlemskap med tidsskrift.
Barne- og ungdomsmedlemskap uten tidsskrift.
Barne- og ungdomsmedlemskap med tidsskrift.
Pensjonist-/uføremedlemskap med tidsskrift.
Familiemedlemskap uten tidsskrift.
Sidemedlemskap uten tidsskrift.
Æresmedlemskap med tidsskrift.
Direktemedlemskap med tidsskrift.
Direktemedlemskap i Fiskeklubben. Barn/ungdom
Barne- og ungdomsmedlemskap gjelder for:
- barn og ungdom ut det året medlemmet fyller 25 år.
Pensjonist-/uføremedlemskap gjelder for:
- alderspensjonister fra og med det året de fyller 67 år, og for uføretrygdede.
Sidemedlemskap kan opprettes av personer som har medlemskap i annen forening.
Familiemedlemskap har tilknytning til en annen medlemskapstype, og gjelder kun ektefelle/samboer.
6.
Tilsluttede foreningers vedtekter skal inneholde
bestemmelser om at medlemmer som er dømt for brudd på jaktog/eller fiskelovgivningen, eller på annen måte ved sin atferd skader organisasjonen, kan suspenderes eller ekskluderes. I tilfeller der slike bestemmelser mangler gjelder mønstervedtektene for lokalforeninger.
Forbundsstyret kan suspendere/ekskludere direktemedlemmer som ikke etterlever organisasjonens vedtekter og formål. Eksklusjon kan ankes til Representantskapet.
64 |
Suspensjons- og eksklusjonsavgjørelser vedtatt av foreningene kan ankes til fylkeslagets styre som fatter endelig avgjørelse.
En suspensjon eller eksklusjonsavgjørelse fattet av en forening gjelder medlemskapet i foreningen. Foreningsvedtaket skal oversendes fylkeslaget for vurdering og beslutning hvorvidt avgjørelsen skal gjelde for hele organisasjonen. Alle suspensjons- eller eksklusjonsvedtak skal oversendes Forbundet for registrering i medlemsregisteret.
FORBUNDETS LEDELSE
§6
FORBUNDETS ORGANER ER:
Landsmøtet
Representantskapet
Forbundsstyret
§7
LANDSMØTET
1.
Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet. Ordinært landsmøte skal holdes hvert tredje år på sted og tid som fastsettes av Forbundsstyret.
Ekstraordinært landsmøte innkalles med minst 3 måneders varsel. Antall landsmøtedelegater og valg av disse skjer som ved ordinært landsmøte. Bare de saker som er oppført på dagsorden kan behandles.
2.
3.
4.
Ekstraordinært landsmøte holdes når Forbundsstyret bestemmer det, eller når minst 1/3 av fylkeslagene krever det.
Landsmøtet består av 150 landsmøtedelegater som velges på fylkeslagenes årsmøte. I tillegg møter Representantskapet og Forbundsstyrets medlemmer. Forbundets æresmedlemmer inviteres til å delta på landsmøtet. De gis tale- og forslagsrett.
Representasjon til landsmøtet gis på grunnlag av antall innbetalte medlemskontingenter året før landsmøtet holdes. Forbundet gir på forhånd melding til fylkeslagene om det antall landsmøtedelegater vedkommende fylke har rett til å velge.
5.
Fullmakter til landsmøtet må være innsendt til forbundet senest 5 måneder før landsmøtet holdes.
6.
Ordinært landsmøte skal innkalles senest 12 måneder før det trer sammen. Innkallingen sendes fylkeslag og foreninger. Den skal inneholde foreløpig dagsorden. Forslag som ønskes behandlet av landsmøtet, må være vedtatt innsendt av foreningen, fylkeslaget eller
Forbundsstyret. De må være Forbundsstyret i hende senest 5 måneder før landsmøtet.
For sent innkomne forslag kan ikke behandles av landsmøtet. Forslag til Landsmøtet
fremmes av fylkeslagenes årsmøter eller Forbundsstyret. De må være Forbundsstyret i hende
senest 5 måneder før Landsmøtet. For sent innkomne forslag kan ikke behandles av
Landsmøtet. Landsmøtets dokumenter og Forbundsstyrets forslag til endelig dagsorden
sendes fylkeslagene og landsmøtedelegatene senest to måneder før landsmøtet trer sammen..
| 65
7.
8.
Landsmøtet gjør vedtak om den endelige dagsorden og forretningsorden.
Ved avstemning på landsmøtet har hver landsmøtedelegat én stemme. Saker blir avgjort med alminnelig flertall. I tilfelle stemmelikhet er forslaget forkastet. Representantskapet og Forbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår ansvarsfrihet for de
vedtak de har vært med på som medlemmer av Representantskapet og Forbundsstyret. I
slike saker har de bare tale- og forslagsrett.
§8
LANDSMØTET SKAL
1.
Godkjenne landsmøtedelegatenes fullmakter.
2.
Behandle og gjøre vedtak i alle saker som er ført opp på den vedtatte dagsorden.
På dagsorden skal alltid stå behandling av beretning og regnskaper for landsmøteperioden, samt rullerende handlingsprogram for neste 6 års periode. Vedta Handlingsprogram med de overordnede prioriteringer for organisasjonen de kommende 6 årene.
3.
Behandle innkomne forslag, herunder politiske resolusjoner til myndighetene, og som
føringer for forbundsstyrets politiske virksomhet i landsmøteperioden.
4.
Velge forbundsstyret bestående av leder, 1. og 2. nestleder, samt 6 styremedlemmer.
Velge varamedlemmer til styret. Alle velges for 3 år. Medlemmer med ansettelsesforhold i organisasjonen er ikke valgbare til tillitsverv i NJFF sentralt.
Velge revisor. Foreslås lagt til Representantskapet
5.
6.
7.
Velge valgkomite bestående av leder og 6 medlemmer, geografisk fordelt.
Foreta eventuelle endringer i vedtektene for forbundet. Ved vedtektsendringer kreves det 2/3 flertall.
8.
Fastsette rammene for kontingenten. (Foreslås lagt til Representantskapet)
9.
Foreta reisefordeling. (Strykes)
10.
Fylkeslagene dekker reise- og oppholdsutgiftene for delegatene dersom ikke annet er avtalt med lokallagene.
§9
REPRESENTANTSKAPET
Representantskapet består av de til enhver tid sittende ledere i forbundets tilsluttede fylkeslag.
Fylkeslagets nestleder fungerer som personlig varamann for lederen, også når denne er valgt inn i
Forbundsstyret. Forbundsstyrets medlemmer deltar i Representantskapets møter med forslags- og
talerett, men uten stemmerett.
66 |
§ 10
REPRESENTANTSKAPETS FORRETNINGSORDEN
Representantskapsmøte holdes ordinært 2 ganger i året. Møtet innkalles med 5 ukers varsel.
Innkallelsen skal være ledsaget av møtets dagsorden. Representantskapet konstituerer
seg selv for hvert møte. Vårmøtet skal behandle saker i henhold til § 11 pkt. 1 og 3 - 10, og
høstmøtet i henhold til § 11 pkt. 2, 8, 9 og 11. Ekstraordinært møte i Representantskapet skal
innkalles når forbundsstyret eller minst 1/3 av representantskapets medlemmer forlanger det.
Beslutningene avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet ansees forslaget forkastet. Over
Representantskapets forhandlinger føres vedtaksprotokoll som sendes samtlige foreninger og
fylkeslag. Protokollfører velges av Representantskapet.
§ 11
REPRESENTANTSKAPETS PLIKTER
Representantskapet skal:
1.
Gjennomgå og fatte vedtak om Forbundsstyrets regnskap og beretning i det foregående kalenderår. Godkjenne forbundets regnskap og beretning for det foregående kalenderår.
3.
Ha tilsyn med at fattede beslutninger er utført i overensstemmelse med forutsetningene.
2.
Behandle arbeidsprogram og aktivitetsbudsjett for kommende aktivitetsår. Vedta budsjett og arbeidsprogram i henhold til Handlingsprogrammet for kommende år.
4.
Kontrollere at forbundets midler anvendes i overensstemmelse med gitte bestemmelser og vedtak.
5.
Velge styre for NJFF’s fonds.
7.
Etter innstilling fra styret tildele kvinner og menn, tildele personer som har gjort særlig innsats for forbundet, forbundets merke i gull.
6.
8.
9.
10.
Innstille til utnevnelse av æresmedlemmer, samt fatte beslutninger om andre påskjønnelser etter innstilling fra Forbundsstyret.
Fatte beslutninger om andre på dagsorden oppførte saker.
Fatte beslutninger om saker utenfor dagsorden som Representantskapet måtte beslutte å oppta til behandling etter innstilling fra Forbundsstyret. Beslutninger herom krever 2/3 av de avgitte stemmer for å være gyldig. (Strykes)
Behandle Forbundsstyrets forslag om strykning eller eksklusjon av tilsluttede foreninger. Beslutninger etter denne bestemmelse kan påankes til landsmøtet. Anken har ikke oppsettende virkning. En representant fra vedkommende forening kan møte på landsmøtet under sakens behandling.
11. Fastsette årlig kontingent innenfor Landsmøtets vedtatte ramme. Fastsette forbundskontingenten.
12.
Velge revisor.
| 67
§ 12
FORBUNDSSTYRET
Forbundsstyret består av leder, 1. og 2. nestleder og 6 landsmøtevalgte styremedlemmer. I tillegg
kommer ansattes representant som møter i styret med fulle rettigheter. Sistnevnte har personlig
varamedlem. Forbundsstyret avgjør hvem fra administrasjonen som skal tiltre styremøtet.
Forbundsstyrets leder og nestledere, generalsekretær og dennes stedfortreder kan ikke være
medlem i tilsluttede foreningseller fylkeslagsstyrer. Forbundsstyret ledes av lederen eller i dennes
fravær 1. evt. 2. nestleder. Har både leder og nestledere forfall, velger møtet selv en leder blant
styremedlemmene.
§ 13
FORBUNDSSTYRETS FORRETNINGSORDEN
Forbundsstyret holder møte så ofte den foreliggende saksmengde krever det, eller når lederen
eller minst 4 styremedlemmer forlanger det. Forbundsstyret er beslutningsdyktig når minst
5 medlemmer (varamedlemmer) er til stede. Beslutninger fattes med alminnelig flertall. Ved
stemmelikhet ansees forslaget forkastet. Forbundet forpliktes av leder eller i dennes fravær
nestledere sammen med generalsekretær eller dennes stedfortreder. Over Forbundsstyrets
forhandlinger føres protokoll som også sendes Representantskapets medlemmer.
§ 14
FORBUNDSSTYRETS PLIKTER
Forbundsstyret skal:
1.
2.
Representere forbundet, utøve den administrative myndighet, håndheve vedtektene og ivareta forbundets anliggender utad overfor de tilsluttede foreninger og fylkeslag. Disse skal holdes underrettet om viktige avgjørelser i styret og Representantskapet.
Medvirke til opprettelse av nye foreninger og bistå disse med råd og opplysninger, herunder utarbeide mønstervedtekter for foreninger og fylkeslag.
3.
Forberede, behandle og fatte vedtak i saker av interesse for forbundet. Saker av vesentlig prinsipiell betydning bør forelegges Representantskapet eller Landsmøtet hvis mulig. Behandle og fatte vedtak i saker av interesse for forbundet, eventuelt etter høring i organisasjonen.
4.
Sende saker ut til høring. (Strykes)
6.
Avgi til Representantskapet årlige reviderte regnskap med revisors beretning, samt beretning om forbundets virksomhet i kalenderåret.
5.
7.
8.
68 |
9.
Beramme ordinære og eventuelle ekstraordinære Representantskaps-/landsmøter.
Vedta forbundets driftsbudsjett for kommende år. Legge frem for Representantskapet forslag til budsjett og arbeidsprogram for kommende år.
Sette fram overfor Representantskapet forslag om utnevnelse av æresmedlemmer og tildeling av forbundets gullmerke, samt beslutte tildeling av NJFFs innsatsmedalje.
Ansette forbundets generalsekretær og avdelingsledere, og fastsette deres lønns- og arbeidsforhold. Ansette forbundets generalsekretær og redaktør i forbundets tidsskrift.
10.
Behandle og framlegge for Landsmøtet forslag til handlingsprogram for neste 6 års periode.
12.
Oppnevne underutvalg etter behov.
11.
Oppnevne medlemmer av forbundsstyrets utvalg. Så langt det er mulig oppnevnes styremedlemmer som utvalgenes ledere.
13. Oppnevne fullmaktskomité på tre medlemmer til landsmøtet blant de valgte landsmøtedelegater.
14. Forelegge for Representantskapet forslag til strykning eller eksklusjon av tilsluttede foreninger.
15.
Påse at tidsskriftet redigeres i overensstemmelse med forbundets prinsipper politikk.
§15
FORBUNDETS UTVALG
Forbundets utvalg er underlagt Forbundsstyret og fungerer som faglige og rådgivende organer for
dette. Forbundsstyret utarbeider retningslinjer for utvalgene.
§16
FORBUNDETS REGNSKAPSÅR
Forbundets regnskapsår følger kalenderåret.
§17
UTGIFTER VEDRØRENDE LEDELSEN
Representantskapet kan etter begrunnet forslag fra Forbundsstyret vedta frikjøp av
formannen leder. Andre tillitsvalgte i forbundsstyret kan frikjøpes for spesielle engasjement.
Representantskapet fastsetter lønnsplassering etter forslag fra Forbundsstyret.
§18
KONTINGENTEN
Medlemmene betaler til forbundet den årlige kontingent på grunnlag av regelen i § 5. Fylkeslagets
årsmøte kan i tillegg fastsette en egen kontingent til fylkeslaget som innkreves sammen med
forbundskontingenten. De av forbundet utnevnte æresmedlemmer betaler ikke kontingent.
Kontingenten innbetales forskuddsvis. Av den innbetalte medlemskontingent refunderes til
fylkeslagene en av landsmøtet nærmere fastsatt andel.
| 69
§ 19
FORBUNDETS OPPLØSNING
I tilfelle Representantskapet fremlegger nærmere motivert forslag om forbundets oppløsning,
skal saken behandles som bestemt for vedtektsendringer. For vedtagelse krever 2/3 flertall i to
på hverandre følgende landsmøter. I tilfelle av oppløsning tilfaller forbundets midler og eiendeler
Det Kongelige Selskap for Norges Vel til forvaltning til fremme av Norges Jeger- og Fiskerforbunds
formål, slik som uttrykt i nåværende vedtekters § 1.
SAK 11 Handlingsprogram for perioden 2016 – 2021.
Innsendt fra Forbundsstyre
Forbundsstyrets forslag til nytt rullerende handlingsprogram følger som eget vedlegg.
Forbundsstyrets forslag til handlingsprogram tiltres.
SAK 12 Medlemskontingenten
Innsendt fra Forbundsstyre
(Saken behandles avhengig av vedtak knyttet til sak 10 Vedtektsendringer)
Forbundsstyret vurderer den totale situasjonen i organisasjonen og forbundet sentralt slik at en ikke
vil foreslå endringer i øvre kontingentrammer utover det som er nødvendig for å følge med i den
generelle prisutviklingen.
Vedtatt kontingentramme 2012 og RS-vedtatt kontingent for årene 2014 og 2015:
Medlemskategori:
Kontingentramme
Kont. 2014 Kont. 2015
Hovedmedlemskap med tidsskrift:
480 – 590
510
540
Pensjonist/- uføremedl. m. tidsskr.
345 – 450
365
385
Barne- og ungdomsmedl. m. tidsskr
Barne- og ungdomsmedl. u. tidsskr.
Familiemedlemskap u. tidsskr.
Sidemedlemskap u. tidsskr.
Æresmedlemskap m. tidsskr.
Direktemedl. m. tidsskr.
Direktemedl. Fiskeklubben
245 - 360
140 – 250
135 – 190
135 – 190
240 – 290
705 – 850
270 – 370
265
150
145
145
260
725
280
285
160
155
155
280
745
290
Kontingentrammene ovenfor er ikke indeksregulert og fremstår med de satser slik de ble vedtatt på
landsmøtet i 2012.
70 |
Øvre rammer for kontingentandelen for NJFF sentralt t.o.m. 2019:
Hovedmedlemskap med tidsskrift:
kr 610
Pensjonist/- uføremedlemskap med tidsskrift
kr 470
Barne- og ungdomsmedlemskap med tidsskrift
Barne- og ungdomsmedlemskap uten tidsskrift
Familiemedlemskap uten tidsskrift
Sidemedlemskap uten tidsskrift
Æresmedlemskap med tidsskrift
Direktemedlemskap med tidsskrift
Direktemedlemskap Barn/ungdom
kr 360
kr 250
kr 210
kr 210
kr 310
kr 870
kr 370
Andre kontingentbestemmelser:
Øvre Kontingentramme relateres til kroneverdien pr. 1. mai 2015 og justeres årlig i takt med den totale
pris- og kostnadsutviklingen i samfunnet.
Foreningene og fylkeslagene bestemmer selv sine kontingentsatser for de ulike medlemskategorier.
SAK 13
Redaksjonskomitéenes innstillinger.
Redaksjonskomitéenes innstillinger fremlegges under møtet.
| 71
SAK 14
Valg
I henhold til vedtektene skal landsmøtet velge:
a)Forbundsstyre
b)
Valgkomite med leder
c)Revisor
Valgene på dette landsmøtet er forberedt av den valgkomiteen som ble valgt på landsmøtet i 2012.
Komiteen har bestått av:
LederErik Gill
Medlem
Leif Jostein Konstad
Medlem
Torunn Rygg
Medlem
Oddvar Vermedal
Medlem
Jan Dalen
Medlem
Gry Kopperud
Medlem
Håkon Rudland
Valgkomiteen har levert følgende innstilling:
Forslag til nytt forbundsstyre
72 |
Leder
1. nestleder
2. nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Runar Rugtvedt, Vestfold
Arild Gjertsen, Sør-Trøndelag
Helene Bertelsen, Finnmark
Knut Arne Gjems, Hedmark
Bjarte Erstad, Hordaland
Gunnar Borgen, Østfold
Brynjar Berge, Oppland
Arne Aaberg, Akershus
Tina Dyrstad Fossdal, Vest-Agder
1. varamedlem
2. varamedlem
3. varamedlem
4. varamedlem
Ann-Eva Isaksen, Troms
Jan Fredrik Monsen, Hordaland
Bernt Olav Suhr, Finnmark
Tore Andestad, Møre og Romsdal
Forslag til ny valgkomite
LederArne Jørstad, Nord-Trøndelag
Komitemedlem
Sven Arve Pedersen, Hedmark
Komitemedlem
Gry Kopperud, Buskerud
Komitemedlem
Håkon Rudland, Oppland
Komitemedlem
Jan Dalen, Vestfold
Komitemedlem
Oddvar Vermedal, Rogaland
Komitemedlem
Torunn Rygg, Sogn og Fjordane
I det etterfølgende følger CVer for de foreslåtte personer
(CV er tatt inn i saksdokumentene slik de er mottatt i NJFFs administrasjon.
De er derfor noe ulike i formen.)
| 73
RUNAR RUGTVEDT
Personalia:
58 år. Gift, 3 barn. (1982,-87,-92), 2 barnebarn
Bosted: Sandefjord, Vestfold
Nåværende stilling:
Bransjesjef, Norsk Industri Olje & Gass, Oslo
Utdannelse (viktigste):Gymnas
Ingeniørhøgskole
Diverse kurs
Yrkeserfaring (inkl. nåv. stilling):
2010 -
2001 – 2008 Grenland Group ASA, Markedsdir.
Bransjesjef Norsk Industri Olje & Gass
2009 -2010 Norsk Industri, Fagsjef Olje & Gass
1994 - 2001 Brødrene Sørensen AS, Adm. Dir.
1983 - 1994 Brødrene Sørensen AS, Tekn. Sjef
1977- 1983 Skarpenord AS,Konstruktør/avd.leder
1976 -1977 Saga Petrokjemi, Prosessoperatør
Tillitsverv i NJFF - organisasjonen:
Tidligere:
Bamble JFL 1975 – 1987, Leder
Bamble JFL, 1971 – 1987, div.verv
BJFL, Redaktør av lokalt medlemsblad (20 år).
Telemark Fylkeslag av NJFF 1975 – 1985,
NJFF Havfiskeutvalget 1985 – 1990, leder
NSU, (Nordisk Sportsfiskeunion) Repr. for NJFF.
styremedl.
NJFF Leder av Sportsfiskeutvalget (SFU)
NJFF forbundsstyret, 1987 – 1994, varamedlem
74 |
NJFF forbundsstyret,1994 – 2009, styremedlem og 2. nestleder fra landsmøtet i 1997 til landsmøtet i 2009. 1. nestleder fra 2009.
Nåværende:
NJFF, Styreleder i forbundsstyret (fra landsmøtet i 2012).
Styremedlem i «Jakt og fiskesenteret AS»
EAA, (European Angler Alliance) FACE (den europeiske jaktorganisasjonen), Nordisk Jegersamvirke - Repr. for NJFF.
NJFFs representant i Samarbeidsrådet for
naturvernsaker (SRN) fra 2010.
NJFFs representant i styret for Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø, Namsos
Andre relevante tillitsverv: Tidligere:
Styreleder for Green Business Norway AS, (Organisasjon for miljøteknologibedrifter)
Styremedlem lokal sparebank 12 år
Styremedlem i diverse aksjeselskap, næringsorganisasjoner og frivillige organisasjoner
Nåværende:
Styreleder i diverse private selskap
Erfaringer fra jakt-/fiske og friluftsliv m.m.:
Jakt: Jaktleder i lokalt elglag, styremedlem i storvald.
Utøver og har erfaring med jakt på: elg, rådyr, reinsdyr, hjort, småvilt
Fiske: Utøver og har erfaring med fiske etter: ørret, laks/
sjøørret, hvitfisk, havfiske
Spes. relevante interesser:
Naturforvaltning/miljøvern
Friluftsliv generelt
Fotografering
Lokalhistorie
Ungdomsarbeid
| 75
ARILD GJERTSEN
Personalia
Utdanning: 59 år, gift, to gutter
Mellomfag fra NTNU i Trondheim, mellomfag i
Historie, sosiologi og sosialøkonomi.
Arbeidet i grunnskolen i Trondheim som lærer:
1984-197, inspektør/fagleder: 1997Aktiv jeger siden 1979
Storviltjeger fra 1982.
Har drevet med fuglehunder, drivende hunder og har i dag en svart elghund.
Jegerprøveinstruktør fra 1996
Aversjonsinstruktør (passiv)
Verv i NJFF lokalt, fylkeslag og Forbund
Lokallag Melhus JFF
Medlem fra 1994
Ungdomskontakt fra 1995 – 1996
Nestleder fra 1996
Leder 1997 –
Fylkeslag
Varamedlem 1999 – 2000
Ungdomsleder 2000 – 2003
Styremedlem 2003 – 2007
Nestleder 2007 – 2010
Leder 2010 –
Songliutvalg (Opplæring av storviltjgere)
Medlem 2001 – 2006
Leder 2006 -
Forbundsstyret
3 vara 2013 – 2015
76 |
HELENE BERTELSEN
Personalia
Født 1974. To sønner og en engelsk setter
Bosatt i Kirkenes, Finnmark
Medlem i Sør-Varanger Jeger- og Fiskerforening
Kontorsjef, NAV Innkreving
Utdannelse:
Høgskolen i Stavanger: Nordisk grunnfag
Høgskolen i Stavanger: Hotelladministrasjon
Fagbrev, hotellresepsjonist
Yrkeserfaring:
2013 – Kontorsjef, NAV Innkreving
2011 – 2013 Rådgiver, NAV Innkreving
2010: Namsfullmektig, Namsmannen i Sør-Varanger
2003 – 2009: Sekretær/Konsulent NAV Innkreving
Tillitsverv i NJFF:
2012 -Nestleder, NJFFs sentrale kvinneutvalg
1992 – 2002: Diverse stillinger i hotell- og
restaurantkjeden Rica Hotels.
2012 -
Forbundsstyret, 2. vara
2012 -Leder, kvinneutvalget NJFF – Finnmark (medlem i fylkesstyret)
2008 - 2013: Kvinnekontakt, Sør-Varanger JFF
2008-2012: Medlem av kvinneutvalget, NJFF – Finnmark
2010 - 2013: Medlem av valgkomiteen, Sør-Varanger JFF
2006 – 2008: Sekretær, Sør-Varanger JFF
2007 – 2011: Medlem, Vilt- og innlandsfiskenemda
Sør-Varanger kommune
Annet:
Jakter småvilt, fortrinnsvis rype, og skyter leirduer med varierende hell. Fisker i sjø og vann og elv,
eller på isen om vinteren. Tar helst laksen på sluk, men har også forsøkt meg med fluestang. Er glad i
friluftsliv til alle årstider.
Er engasjert i rekrutteringsarbeid, spesielt rettet mot kvinner og barn/ungdom. En viktig
del av dette er tilgjengeliggjøring, herunder ivaretakelse av allmenhetens tilgang til jaktog
fiskeressurser. Videre har jeg fokus på en bærekraftig forvaltning av naturressursene våre. Har god
organisasjonskunnskap og har glede av å drive organisasjonsarbeid som sådan.
| 77
KNUT ARNE GJEMS
Knut Arne Gjems E-postadresse: [email protected]
Vestre Gjesåsvei 167
2280 Gjesåsen, Norge Privat telefon: 91877874:
Fødselsdag: 27.06.1980
Utdanning
02.2007 - 06.2007 Styrekompetanse, BI - Gjøvik (Administrasjon og ledelse - Tilleggsutdanning)
08.2003 - 06.2005 Praktisk Pedagogisk utdanning, Høgskolen i Hedmark (Pedagogikk - Tilleggsutdanning)
08.2002 - 06.2003 Skogbruk, Høgskolen i Hedmark (Landbruk / Skogbruk / Sjøbruk - Tilleggsutdanning)
08.1999 - 06.2002 Utmarksforvalter, Høgskolen i Hedmark (Landbruk / Skogbruk / Sjøbruk - Høyskole / Universitet, Cand Mag / Siv***)
Første året ved denne utdannelsen var Økonomi og Administrasjon.
Stillinger
01.01.2013-2015 Jaktansvarlig Nordisk Film og TV (TV2) for HELT VILT Sesong 2.
01.01.2009-2015 Praksislærer for jaktundervisning/viltforvaltning på Solør Videregående avd. Sønsterud
01.01.2010-2015 Lagleder for Norge i VM i skogteori og viltforvaltning for Landbruks og matdepartementet
01.01 2009 -2014 Prosjektleder, startet rekrutteringsprosjektet VELGSKOG gjennom Skogselskapet
01.2007 - 12.2008 Daglig leder, Finnskogen Natur og Eiendom AS (Bransje: Eiendom, Fagfelt: Administrasjon / Ledelse, Rolle:Leder)
Startet og utviklet egen bedrift. Bedriften går i dag av seg selv. Vår nettside: www.naturogeiendom.no
06.2004 - 07.2007 Daglig leder Engerdal Kommuneskoger, Engerdal Kommune (Bransje:Landbruk /Skogbruk,Fagfelt:Administrasjon / Ledelse, Rolle:Leder)
06.2004 - 08.2006 Skogbrukssjef, Engerdal Kommune (Bransje:Kommune, Fagfelt:Administrasjon / Ledelse, Rolle:Fagansvarlig / Rådgiver)
09.1998 - 12.2004 Jaktguide, Five Stars of scandinavia (Bransje:Reiseliv, Fagfelt:Administrasjon / Ledelse, Rolle:Selvstendig næringsdrivende)
Organisert turer og guidet jegere og fiskere fra store deler av verden på vår eiendom på Finnskogen.
78 |
01.2003 - 10.2004 Utmarkskonsulent Norskog, Norskog (Bransje:Landbruk / Skogbruk, Fagfelt:Rådgiving, Rolle:Annet)
Ble leid inn som konsulent av Norskog til å holde foredrag om næringsutvikling i utmark.
06.2001 - 06.2004 Lærervikar, Solør Videregående Skole avd Sønsterud (Bransje:Landbruk / Skogbruk, Fagfelt:Undervisning, Rolle:Annet)
07.2002 - 06.2003 Foreleser og forskning, Høgskolen i Hedmark avd Evenstad (Bransje:Landbruk / Skogbruk, Fagfelt: Forskning / Utvikling, Rolle:Avtjening (militær- og siviltjeneste))
Kurs/sertifiseringer
01-03.2003 - 03.03.2003
Jaktsalg, Høgskolen i Hedmark avd Evenstad 9 timers kurs
01.02.2003 -10.02.2003
Salgskurs, Kirkenær
20 timer 05.05.2002 - 01.06.2002
Jegerprøve og skyteinstruktør, Evenstad
36 timers kurs 01.04.2002 -01.06.2002
Naturoppsynskurs, Høgskolen i Hedmark avd Evenstad
14 timers kurs 10.04.1998 -19.04.1998 J
aktlederkurs, Kirkenær
16-timers jaktlederkurs
Verv o.l.
03.2012 – 2015 Styreleder NJFF Hedmark
06.2011 – 2015 Nestleder Sønsterud Eiendom AS
01.2014 – 2015 Styreleder Gjesåsen Grenderåd
03.2010 – 03.2011 Vara styremedlem NJFF Hedmark ungdomskontakt
06.2009 – 2013 Styreleder Skogselskapet i Hedmark
05.2007 - 2009 Styremedlem i Skogselskapet i Hedmark
01.2008 - 2013>
Styremedlem og stifter av Finnskogen Skiforening
06.2003 - 06.2007 Styremedlem Dunkerringen (rekrutteringsansvarlig)
Annet relevant for oppdraget:
Aktiv jaktskytter i alle NJFF sine grener. Tatt medalje i NM og sølv i Nordisk mesterskap 2002.
Aktiv med jakthunder. Ble nr 3 i NM småhund 2014. Bidratt som kursleder på NJFF jaktleder og
ettersøkskurs. Jakterfaring fra 20 land og kjenner internasjonal viltforvaltning med et godt nettverk
i jegermiljøet.
| 79
BJARTE ERSTAD
Fødselsdato:07.02.1969
Sivil status:
Gift, 2 barn
Telefon:
90 92 79 99
Adresse: 5680 Tysnes
Fra mars 1995 Leder Tysnes JFL
Fra mars 2013
Formann NJFF-Hordaland
Mai 2008 – mars 2013
Kasserer NJFF-Hordaland
UTDANNING OG KURS
Fra høsten 2004
2002 – 2003
Revisor fag deltid på BI
Garuda lederskole
1994 – 2006
Nødvendige kurs innenfor autorisasjonsordningen for regnskapsførere. Her har jeg tatt aktuelle kurs innenfor bedriftsøkonomi, rettslære, regnskapsførsel, skatterett, skattereformer, spesialregnskaper og lignende
1994 – 1996
Utdannelse som autorisert regnskapsfører i regi av BI
1986 – 1989
Handel og Kontor – økonomi og regnskap (Stord
Yrkeskule/Hav VGS/ Åsane Yrkeskole)
PRAKSIS:
Juli 2012 – fortsatt
Bookkeeper Vest AS
Senior konsulent og avdelingsleder.
Årsoppgjørsansvarlig for selskapets kunder, samt rådgiver i tyngre regnskapsmessige spørsmål fra kunder. Er med i selskapets leder gruppe.
Sept 2011 – juli 2012
LEDERKOMPETANSE AS/Knot IT Business Consulting
AS/Bank Broker AS
Partner og senior rådgiver, arbeidsoppgaver er som konsulent for bedrifter som trenger bistand til å drifte økonomifunksjoneni bedriften.
Okt 2008 – aug 2011
80 |
KPMG AS
Senior revisor, der arbeidsoppgavene er revisjon fra a-å, oppdragsansvar og prosjektledelse. Er også kursholder både internt og for eksterne kunder.
Jan 2005 – okt 2008
Aktiva Økonomiservice AS
Regnskapsfører med kundeansvar.
Regnskapsførsel for små og mellomstore selskap, årsavslutning for personlige selskap, deltakerlignende selskap og aksjeselskap, controllerfunksjon, selskapsstiftelse, kursholder, mv
Mai 2004 – des 2004
Amesto Regnskap Bergen AS
Regnskapsfører og konsulent for selskapets kunder.
Mai 2001 - mai 2004
Amesto Regnskap Bergen AS/Amesto Regnskap AS
Administrerende direktør/konserndirektør og autorisert regnskapsfører. Antall ansatte 16 på mitt kontor, og 33 fordelt på tre kontorer.
Selskapet fører regnskapene til ca. 420 kunder innenfor de fleste bransjer. Jeg var faglig ansvarlig for arbeidet som utføres i hele bedriften. Norsk Regnskap Gruppen AS er eierselskapet til Norsk Regnskap Bergen AS, Osregnskap AS og Nilsen Regnskap AS. Daglig ledere i Osregnskap AS og Nilsen Regnskap AS rapporterte direkte til meg.
1994 – mai 2001
Erstad Konsulentservice AS
Daglig leder og autorisert regnskapsfører. Antall ansatte 5. Selskapet førte regnskap for ca. 180 kunder innen de fleste bransjer, men med en liten overvekt innen transport.
1990 - 1992
Gjensidige Forsikring/Forenede Forsikring
Salgsagent for salg av livs- og pensjonsforsikringer.
1991 - 1994
Yrkesbil-Finans AS
Inkassoleder for avdelingskontoret i Bergen.
1989 - 1990
Forsvaret
Førstegangstjeneste og hovedtillitsmann ved luftforsvarets anlegg på Reitan ved Bodø. Jeg hadde sikkerhetsklarering strengt hemmelig.
ANDRE OPPLYSNINGER:
Interesser:
Bruker mye av fritiden min til jakt og fiske, samt at jeg er ivrig sportsdykker. Har tatt diverse kurs
innenfor disse interessene, og har papirer på dykkeinstruktør. Bruker tiden i skog og mark som
avreagering fra hverdagen. Er leder i Tysnes Idrettsråd, Tysnes Pendlerforum og Tysnes Jakt &
Fiskelag, Tysnes Næringsråd og Norges Jeger & Fiskeforbund avd. Hordaland. Er også engasjert i
Tysnesfest, der jeg er sikkerhetsleder. Jeg er også vaktleder i Prosec, der jeg er supervisor på større
konserter o.l. der jeg har ansvaret for sikkerheten og gjennomføringen av sikkerhetsopplegget.
Jeg er meddommer i Gulating Lagmannsrett.
Dataprogrammer:
Visma, Navision, Total, Finale, Uni Økonomi, MS Officepakken, Akelius, Ergosoft, InfoEasy, Maestro,
InfoEasy, DI, samt innom masse andre regnsk. prog.
| 81
GUNNAR BORGEN
Fødselsdato:15.11.1952
Sivil stand/fam: Bosted og fylke: Gift - 2 barn
Jarle, Skjeberg / Østfold
Nåv. stilling: Prosjekt- og gruppeleder i Bravida Norge AS, Sarpsborg
Utdannelse (viktigste):
Fagutdanning med 2 fagbrev som elektromontør
Teknisk utdanning
Handelskole
Lederopplæring hos tidligere arbeidsgivere.
Yrkeserfaring (inkl. nåv. stilling):
Elektriker ved Borregaard Ind Ltd i Sarpsborg fra 1970 til 1979.
Formann hos installatør Arne Børsand, Sarpsborg fra 1979 til 1984.
Anleggsleder, gruppeleder og senere avdelingsleder Industri ved Siemens AS, Installasjon Sarpsborg, fra 1984 til 2009. Prosjekt- og gruppeleder Industri hos Bravida Norge AS, Sarpsborg, fra 2009 til dd.
Skjeberg OJFF:
Diverse verv fra 1985 til 1995
Leder i fra 1995 til 1999
Diverse verv fra 1999 til dd.
Æresmedlem i fra 2009
NJFF Østfold:
Nestleder i fra 2005 til 2008
Leder fra 2008 til dd.
NJFF
82 |
Styremedlem i fra 2012 til dd
Leder i sportsfiskerutvalget i samme periode
Andre relevante tillitsverv:
Fjelldal Barnehage BA:
Styremedlem i eierstyret fra 1996 til 1998
Leder i eierstyret fra 1999 til 2000
Erfaringer fra jakt-/fiske og friluftsliv m.m.:
Hagledommer
Hagleinstruktør
Deltar aktivt i figurjakt og noe jegertrap
Laksefiske, fisker mest med sluk og mark
Fuglejakt med stående fuglehund
Sjøfiske
Ørretfiske
Spes., relevante interesser:
Jakt(med fuglehund)
Fiske, lakse- og innenlands fiske, og sjøfiske
Friluftsliv
Konkurranseskyting med hagle
Organisasjons arbeide innenfor NJFF
| 83
BRYNJAR BERGE
Brynjar er født i 1960, og oppvokst og bosatt i Dovre kommune i Gudbrandsdalen i Oppland. Han er
gift, har to voksne barn, og er etter en bilulykke ufør. Hans friluftsinteresser har i første rekke vært
knyttet til jakt (villrein og småvilt) og fiske (laks-, sjø- og innlandsfiske). Han har drevet aktivt med
jaktskyting (jegertrap) siden ungdomsårene. Brynjar er autorisert hagledommer, hagleinstruktør og
jegerprøve-instruktør.
Kandidaten har lagt ned en betydelig innsats i tillitsvalgtapparatet i vår organisasjon. Vi nevner
følgende verv:
1995-2000
Ringebu & Fåvang JFF, medlem og leder av lerduegruppa i 5 år, ungdomsleder i 2 år, leder i fiskeutvalget i 4 år, foreningsleder 1 år
2000-2012
Lesja JFF, medlem i lerduegruppa i 12 år
2000-2012
1995-1999
2003-2012
2007-2012
2009-2012
Dovre JFF, 12 år i lerduegruppa (2 år som leder), studieleder i 4 år, ungdomsleder i 2 år, foreningsleder i 4 år
NJFF-Gudbrandsdal, styremedlem
NJFF-Oppland, styremedlem, fylkeslagsleder fra 2009
NJFF-Oppland, fylkesinstruktør i hagleskyting
Det sentrale jaktskytterutvalget, medlem
Gjennom sine mange verv har Brynjar deltatt på en lang rekke organisasjonsmessige og
faglige samlinger innad i organisasjonen, som tillitsvalgtsamlinger, representant-skapsmøter,
fylkesledersamlinger, årsmøter og flere landsmøter. Brynjar har opparbeidet seg bred erfaring og
omfattende kunnskap om organisasjonen NJFF via årelangt virke på lokalt, regionalt og sentralt nivå.
I sitt virke i organisasjonen, har Brynjar hatt særlig fokus på ungdomsarbeid og rekruttering,
jaktskyting og vårt ansvar for å sikre arealer for utøvelse av det tradisjonelle friluftslivet (kampen
om arealene). Han har nedlagt svært mye tid på opplæring og skolering av barn og unge,
eksempelvis som instruktør på en rekke opplæringskurs og jaktog fiskecamper.
I tillegg til sin store organisasjonsmessige erfaring, står Brynjar fortsatt godt plantet i NJFFs grasrot.
En slik kombinasjon er etter vår oppfatning både viktig og nødvendig, og bør finnes representert i
forbundsstyret.
84 |
ARNE AABERG
68 år, Gift– 3 voksne barn.
Bosted: Nordstrand Oslo
Forening: Oppegård JFF – Akershus
Pensjonist
Utdannelse (viktigste):
Økonom
Yrkeserfaring (inkl nåv. stilling):
1985 - 2001 Icopal Veidivisjon –Dir.økonomi/adm.
2001 - 2006 Lemminkainen Norge AS - Øk.dir.
2006 – 2012 FAV – bransjeforeining i NHO - Adm.dir.
Tillitsverv i NJFF-organisasjonen: Styremedlem Oppegård JFF
Styreleder Oppegård JFF
Styreleder
NJFF Akershus 2012
Styremedlem Opplysningsrådet for veitrafikken
Erfaring fra jakt-/fiske og
1998 – 2006
Styremedlem NJFF Akershus 2006 – 2012
friluftsliv m.m. :
1991 – 1998
Styreleder i ”Kontrrollordningen for asfaltgjenvinning”
Medlem i den Europeiske bransjeforeningen EAPS
styre.
Har drevet med jakt, fiske og friluftsliv i mange år.
De siste 15 årene bedrevet jakt på elg,reinsdyr,hjort,
rådyr og villsvin i tilegg til småviltjakt.
Bedriver jevnlig fiske både i ferskvann og saltvann.
Deltager på jaktfeltstevner .
| 85
TINA DYRSTAD FOSSDAL
30 år. Bosted: Kvinesdal, Vest Agder
Lærer – Knaben Leirskole
Utdannelse:
Bachelor i lærerutdanning
Grunnfag friluftsliv, og grunnfag mat og helse
Yrkeserfaring:
Friluftslivlærer ved Knaben Leirskole, 2014-dd
Tillitsverv i NJFF – org.
Ungdomsleder - Kvinesdal jeger og fiskerforening 2001-2009
BU medlem NJFFs forbundstyre 2009 – 2015
Bachelor i førskolelærerutdanning
Førskolelærer i Kvinesdal kommune, 2008-2010
Fylkesungdomsleder - NJFF – Vest Agder 2005 – 2015
Nestleder –NJFF– Vest Agder 2011-dd
Ungdomsleder – Kvinesdal jeger og fiskerforening 2012- dd
Jegerprøveinstruktør 2008 - dd
Andre relevante tillitsverv: Viltnemda – Kvinesdal Kommune, 2012-
Villreinnemda Setesdal/Vesthei/Ryfylke 2012Interesser:
86 |
Jakt: Jakt på storvilt og fugl. Har Gordonsetter og drever
Fiske: sjøfiske og innlandsfiske
ANN-EVA ISAKSEN
Navn: Ann-Eva Isaksen
Født: 16.04.64
Bosted: Grasmyr på Finnsnes i Troms fylke
Mob. 90 60 41 49
e-post: [email protected]
Personlig:
Jeg bor i et lite gammelt hus ute på landet utenfor Finnsnes. Har bor jeg og 12 høns og en hane. Har
skiterreng like utenfor ytterdøren, noe jeg benytter svært ofte. Jeg har tre stort sett voksne barn, to
jenter på 25 og 22, og en gutt på 16.
Utdanning og arbeidserfaring:
Var ferdig utdannet sykepleier i 1988. Etter dette jobbet jeg på Harstad sykehus frem til sommeren
1991. Da flyttet jeg til min hjemkommune hvor jeg jobbet som sykepleier på sykehjem. Fra 1992
jobbet jeg som pleie- og omsorgsleder i eldreomsorgen i Tranøy, frem til høsten 2000. Da startet jeg
på videreutdanning som helsesøster i to år, og begynte i jobb som dette fra våren 2002.
Jobber i dag som leder av helsesøstertjenesten på Finnsnes med 20 ansatte. Har vært i denne
stillingen siden 2007.
Politisk erfaring:
Høsten 1991 ble jeg valgt inn i kommunestyret i Tranøy arbeiderparti. Her satt jeg i 16 år. Var også
med i formannskapet der i 12 år.
NJFF-erfaring:
Har vært medlem i Tranøybotn OJFF siden 1998 Jeg var med i styret fra 2009 som nestleder. Jeg
overtok som leder av foreningen i 2010. Jeg var også ungdomsansvarlig i foreningen fra 2009 til 2011.
I 2011 ble jeg valgt som nestleder i NJFF-Troms, og overtok som fylkesleder i 2013. Da ble jeg valgt for
1 år pga daværende leder trakk seg. Ble valgt for 2 nye år på årsmøtet i 2014.
Jeg er svært interessert i friluftsliv, både sommer og vinter. Fisketurer med telt i Finnmark hver
sommer er noe jeg må ha med meg. Må vel sies å være lidenskapelig interessert i innlandsfiske i
alle mine «Hemmeligvann». Om høsten er det elgjakta som tar all tid en måneds tid. Og så kommer
vinteren med masse skiturer i alle himmelretninger.
Etter mange år som leder i arbeidslivet, har jeg fått stor erfaring med å jobbe med mennesker, og er
også vant til å ta også vanskelige avgjørelser. Har lang erfaring med å stå frem i ulike fora og snakke til
alle typer mennesker, der jeg både debatterer og holder innlegg om ting som opptar meg.
Er en person som ofte blir spurt om å være med å arrangere ulike aktiviteter og div dugnader, da jeg
lett engasjerer meg i ting som interesserer meg og opptar meg.
| 87
JAN FREDRIK MONSEN
68 år. Gift – 3 barn. Bosted: Bergen
Nåv. stilling:
Pensjonist. Deltidsarbeider ved Våpen avdelingen til XXl Lagunen
Utdannelse (viktigste): Forsvarets prosjektleder utdannelse 1990
Div. kurs i Sjøforsvaret, våpensystemer
(electronic)
Sjøforsvarets adm. Skole 1981
Realartium 1983
Grunnfag idrett 1978 – 1979
Sjømilitære korps 1965 - 1971
Realskoleeksamen 1964
Yrkeserfaring (inkl. nåv. stilling): Deltids ekspeditør xxl Våpen og fiske avdeling.
Vekter Securitas 2008-2011
Kvalitetsleder Electronicon AS 2005-2008
Orlogskaptein ved Sjøforsvarets Forsyningskommando 2002 – 2005 Kapteinløytnant. Idrettsoffiser Sjøforsvarets base Håkonsvern, 1985-1986
Løytnant. Personell offiser ved Sjøforsvarets radarskole. Ansvarshavende for befal og meige i Sjøforsvaret, ca. 400 personer. 1983 – 1985.
Løytnant. Inspektør Sjøforsvarts Radarmateriell ved Sjøforsvarets Forsyningskommando. 1981 – 1983.
Løytnant. RadarBEFAL, personell off Oslo Kl Fregatt. 1979 – 1981.
Kvartermester, lærer KNM Tordenskjold Radar skolen, 1973 – 1978
Kvartermester, radar befal Oslo Kl Fregatt 1971 - 1973
88 |
1 Vara til Njff Styre 2012-2015
Vare til styre Jakt- og Fiskesenteret
Jegerprøveinstruktør 1986 – 2015
Styremedlem/nestleder Bergen JFF, 1988 – 2014
Styremedlem NJFF – Hordaland, 1992 – 1994
Fylkesformann NJFF – Hordaland, 1994 – 1997
Fylkesinstruktør rifle, 1997 – 2002.
Medlem fiskeutvalget, Bergnes JFF, 2002 – 2006
Nestleder NJFF – Hordaland, 2005 – 2006
Leder NJFF – Hordaland, 2006- 2013
Hagle instruktør 2010
Styremedlem Bergen Rødekors Hjelpekorps 1975 – 1979
Styremedlem Bergen Sport skytterlag, 1976 – 1978
Styremedlem Riple Skytterlag Jegerrepresentant 2005
Styremedlem Kismul Sport skytere. 2013-2015
| 89
BERNT OLAV SUHR
Født 12.03.1952. Bosted: Alta
Styreerfaring:
Styreformann i Ja-laks AS, 2 år
Kurs:
NJFFs kurs for ungdomsledere, 5. – 9. juli 1978
NJFFs ungdomslederkurs trinn II, 5. – 7. juni 1998
(Bedrifter)
Styremedlem i Finnmark Stamfiskestasjon A/S, 2 år
Styreformann i Malertjeneste Nord, Alta, 1 år
Styreformann i ScanTrapp Norge AS, Alta, 1 år
Styreleder i Venor AS, Kautokeino, 1 år
NJFFs oppsynskurs fase II, 9. – 11. juni 1995
NJFFs ungdomslederkurs trinn III, 4. – 6. september 1998
NJFFs elgjaktopplæring, 24. sept – 2. okt. 1999
NJFFs elgjaktlederkurs, 17. – 18. mars 2001
NJFFs kurs i målrettet elgforvaltning, over 5 kvelder i 2003
Fjelltjenestens fiskeoppsynskurs over 2 dager, juni 2004
NJFFs organisasjonskurs over 2 dager til organisasjonskontakt-/
instruktør i Finnmark, 1.gang høsten 2004, 2. gang høsten 2005.
NJFFs kurs for jegerprøveinstruktører, 2 dager, januar 2006
NJFFs kurs for fylkesinstruktører, jegerprøve, 2 dager 2013.
Tillitsverv:
Formann Alta-Loppa laksestyre, 4 år
Medlem av den kommunale viltnemnd, 8 år
(politisk og organisasjon)
Medlem av den kommunale innlandsfiskenemnd, 8 år.
Styremedlem i folkeaksjon mot utbygning av
Alta-/Kautokeinovassdraget
Leder av Alta kommunale forening, 2 år
Andre tillitsverv i Alta JFF i mer enn 30 år.
Formann i Alta JFF, 5 år (1980-1984) og (2011)
Styremedlem i Norges Jeger- og Fiskerforbund,
Finnmark i ca. 10 år.
90 |
Styreformann i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Finnmark, 2 år.
NJFF rådgiver for forhandlingsdelegasjonen
mellom Norges og Finland vedr. nye fiskeregler i
Tanavassdraget, 1984/84.
Medlem av Norges Jeger- og Fiskerforbunds
sentrale høringsutvalg vedr. «Naturgrunnlaget
for samisk kultur», (Finnmarksloven) 1998/99.
Praksis:
Organisasjonsinstruktør på gjennomførte kurs fra 2006 til d.d.
Jegerprøveinstruktør på årlige kurs fra 2006 til d.d.
Fylkeskoordinator for jakt, fiske, friluftsliv i NJFFFinnmark og FNF-Finnmark, 2 mnd 2007.
Fylkesinstruktør for jegerprøveinstruktører fra 2013 til d.d.
Interesser:
Aktiv jeger og fisker, fotografering,
organisasjonsarbeid og organisasjonsutvikling, kultivering og
forvaltning av fornybare ressurser, naturvern og økologi, samt historie og slektsgranskning.
| 91
TORE ANDESTAD
CV Tore Andestad for Møre og Romsdal NJFF
Mann 62. Gift. To barn og svigerbarn som alle er jegere.
Jeg tenker på meg selv som kreativ,- alltid på jakt etter andre måter å gjøre ting på. Jeg er og god til å
se sammenhenger og velge strategi i kompliserte saker.
Jeg bor midt i jaktterrenget på Skålahalvøya i Molde kommune.
Arbeider deltid for Høyskolen i Molde med ansvaret for masterutdanning for pedagoger, helse,og sosialfaglig personell. Jeg har blant annet organisasjonspsykologi som fag. I tillegg har jeg
deltidsstilling i Molde kommune der jeg jobber med eksternt finansierte prosjekter og med barn,
unge og familier med store og sammensatte vansker.
Jeg har et enkeltforetak der jeg tar oppdrag fra private, organisasjoner og offentlige. Har de tretten
siste årene arbeidet med jaktprosjekter for NJFF,- blant annet Bedre Jaktprosjektene på hjort,
villrein, elg og rådyr. I 2006 fikk jeg NJFF sin viltstellpris for dette arbeidet. Jeg har laget kursopplegg
i hjorteviltjakt som samlet er kjørt for et par tusen jegere i flere fylker de siste årene. Jeg har laget
mye opplæringsmateriell for jegere, jegerinstruktører og deltagere på jegerkurs. Noe av dette er for
salg. Jeg drifter en egen nettside med oppdatert kunnskap for jegere. I tilknytning til dette har jeg
lagt ut på nettet mer enn hundre korte opplæringsvideoer for jegere og friluftsfolk.
Jeg har drevet barne,- og ungdomsarbeid på fritiden det meste av mitt voksne liv. Jeg har startet og
drevet speidertropp i mer enn 15 år. Jeg har og over år drevet friluftgruppe for barn og unge i regi av
Skåla JFF.
Jeg har satt i jaktutvalget i Møre og Romsdal JFF i omkring 15 år. I samme periode har jeg og vært
fylkesinstruktør i jegerprøven. Hvert av de ti siste årene har jeg kjørt jegerkurs for lokalforeningen.
Samtlige kursdeltagere er vervet som medlemmer til foreningen.
Jeg har mye erfaring med organisasjonsarbeid, blant annet med fagforeningsarbeid, partiarbeid,
mange år i kommunestyret og formannskapet i Molde.
92 |
| 93
«Jakt- og fiskeglede til alle - for alltid»
94 |
VEDTEKTER
NORGES JEGER- OG
FISKERFORBUND
Revidert etter NJFFs landsmøte
16.-18. november 2012
VEDTEKTER
for Norges Jeger- og Fiskerforbund
§1
Organisasjonens navn er Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).
Norges Jeger- og Fiskerforbund er en partipolitisk nøytral,
landsomfattende organisasjon som samler jaktog fiskeinteresserte i
foreninger og fylkeslag for å fremme organisasjonens formål.
§2
NJFFs formål er å arbeide for de norske jaktog fiskeinteressene, slik
at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette
forutsetter at naturen ivaretas for å sikre levedyktige og høstingsverdige bestander av vilt og fisk, og at allmennheten sikres gode jakt –
og fiskemuligheter.
Hovedmålene er å:
- ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, og
naturforvaltning.
- sikre en bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressursene.
- være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt og fisk i
samfunnet.
- tilrettelegge for og sikre god rekruttering av jegere og fiskere.
- sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt
og fiske gjennom faglig og politisk virksomhet
II
FORBUNDETS ORGANISASJONER
§3
MEDLEMSKAP I FORBUNDET
Forbundet består av:
1. Tilsluttede foreninger, hvis vedtekter er i overensstemmelse med
forbundets formål og vedtekter, og er godkjent av
Forbundsstyret.
2. Fylkeslag hvis vedtekter er godkjente av Representantskapet.
3. Direktemedlemmer. Kontingenten skal fastsettes av Landsmøtet.
4. Æresmedlemmer i NJFF. Som æresmedlemmer kan utnevnes
personer som har gjort en særlig fortjenestefull innsats for
fremme av forbundets formål. Æresmedlemmer utnevnes av
Landsmøtet etter forslag fra Representantskapet. For utnevnelser
kreves ¾ flertall av de avgitte stemmer.
III
§4
OPPTAK I FORBUNDET
Foreninger som ønsker opptak i NJFF sender søknad om dette til
NJFF's sekretariat. Dette oversender søknaden - med forslag til
vedtekter til fylkeslaget til uttalelse. Saken fremmes deretter overfor
Forbundsstyret som treffer avgjørelse i saken. Dersom eksisterende
foreninger er dekkende for søkerens distrikt, skal disse gis uttalelsesrett før behandling av søknaden avsluttes.
Ved avslag kan det ankes til Representantskapet.
§5
FORENINGER OG LAG
1.
En forening må stå tilsluttet forbundet med samtlige av sine
medlemmer. Foreninger og fylkeslag arbeider innen sine
2
områder for forbundets formål og er forpliktet til å støtte
forbundets virksomhet. De har plikt til å arbeide for forbundets
interesser i sitt geografiske område samt bistå med råd og
uttalelser i saker av betydning for organisasjonen.
2.
Samtlige av de tilsluttede foreninger i et fylke skal utgjøre
NJFF's fylkesorganisasjon. Fylkesorganisasjonen skal hete:
Norges Jeger- og Fiskerforbund - (Fylkesnavnet).
Fylkeslagene skal arbeide for å koordinere foreningenes
virksomhet og bistå forbundet i alle spørsmål som vedrører
fylket. De skal følge fylkesgrensene. Representantskapet kan
dispensere fra denne regel.
3.
De tilsluttede foreninger skal innen 31. mars sende til forbundet
beretning om virksomheten, regnskap fra foregående år, samt
referat fra årsmøtet med ajourført liste over tillitsvalgte. Kontroll
med at foreningene avholder årsmøte tilligger fylkeslagene.
4.
Dersom et fylkeslag ikke er i stand til å opprettholde driften i
samsvar med pkt.1, kan Forbundsstyret innkalle til
ekstraordinært årsmøte i fylkeslaget. Dersom en forening ikke er
i stand til å opprettholde driften i samsvar med pkt.1 eller ikke
oppfyller kravene i pkt 3, kan fylkeslagets styre innkalle til
ordinært eller ekstraordinært årsmøte evt. fremme for
Forbundsstyret forslag om oppløsning eller eksklusjon av
foreningen.
5.
I forhold til forbundet deler en foreningens medlemskap i
følgende grupper:
Hovedmedlemskap med tidsskrift.
Barne- og ungdomsmedlemskap med tidsskrift.
Barne- og ungdomsmedlemskap uten tidsskrift.
Pensjonist-/uføremedlemskap med tidsskrift.
Familiemedlemskap uten tidsskrift.
Sidemedlemskap uten tidsskrift.
Æresmedlemskap med tidsskrift.
Direktemedlemskap med tidsskrift.
Direktemedlemskap i Fiskeklubben.
3
Barne- og ungdomsmedlemskap gjelder for:
- barne og ungdom ut det året medlemmet fyller 25 år.
Pensjonist-/uføremedlemskap gjelder for:
- alderspensjonister fra og med det året de fyller 67 år, og for
uføretrygdede.
Sidemedlemskap kan opprettes av personer som har medlemskap i
annen forening.
Familiemedlemskap har tilknytning til en annen medlemskapstype,
og gjelder kun ektefelle/samboer.
6.
Tilsluttede foreningers vedtekter skal inneholde
bestemmelser om at medlemmer som er dømt for brudd på jaktog/eller fiskelovgivningen, eller på annen måte ved sin atferd
skader organisasjonen, kan suspenderes eller ekskluderes. I
tilfeller der slike bestemmelser mangler gjelder
mønstervedtektene for lokalforeninger.
Suspensjons- og eksklusjonsavgjørelser vedtatt av foreningene
kan ankes til fylkeslagets styre som fatter endelig avgjørelse.
Forbundsstyret kan suspendere/ekskludere direktemedlemmer
som ikke etterlever organisasjonens vedtekter og formål.
Eksklusjon kan ankes til Representantskapet.
En suspensjon eller eksklusjonsavgjørelse fattet av en forening
gjelder medlemskapet i foreningen. Foreningsvedtaket skal
oversendes fylkeslaget for vurdering og beslutning hvorvidt
avgjørelsen skal gjelde for hele organisasjonen. Alle
suspensjons- eller eksklusjonsvedtak skal oversendes Forbundet
for registrering i medlemsregisteret.
4
FORBUNDETS LEDELSE
§6
FORBUNDETS ORGANER ER:
* Landsmøtet
* Representantskapet
* Forbundsstyret
§7
LANDSMØTET
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet. Ordinært
landsmøte skal holdes hvert tredje år på sted og tid som fastsettes
av Forbundsstyret.
Ekstraordinært landsmøte holdes når Forbundsstyret bestemmer
det, eller når minst 1/3 av fylkeslagene krever det.
Ekstraordinært landsmøte innkalles med minst 3 måneders
varsel. Antall landsmøtedelegater og valg av disse skjer som ved
ordinært landsmøte. Bare de saker som er oppført på dagsorden
kan behandles.
Landsmøtet består av 150 landsmøtedelegater som velges på
fylkeslagenes årsmøte. I tillegg møter Representantskapet og
Forbundsstyrets medlemmer. Forbundets æresmedlemmer
inviteres til å delta på landsmøtet. De gis tale- og forslagsrett.
Representasjon til landsmøtet gis på grunnlag av antall innbetalte
medlemskontingenter året før landsmøtet holdes. Forbundet gir
på forhånd melding til fylkeslagene om det antall
landsmøtedelegater vedkommende fylke har rett til å velge.
Fullmakter til landsmøtet må være innsendt til forbundet senest 5
måneder før landsmøtet holdes.
Ordinært landsmøte skal innkalles senest 12 måneder før det trer
sammen. Innkallingen sendes fylkeslag og foreninger. Den skal
inneholde foreløpig dagsorden. Forslag som ønskes behandlet av
landsmøtet, må være vedtatt innsendt av foreningen, fylkeslaget
eller Forbundsstyret. De må være Forbundsstyret i hende senest
5 måneder før landsmøtet. For sent innkomne forslag kan ikke
behandles av landsmøtet. Landsmøtets dokumenter og
5
7.
8.
Forbundsstyrets forslag til endelig dagsorden sendes
fylkeslagene og landsmøtedelegatene senest to måneder før
landsmøtet trer sammen.
Landsmøtet gjør vedtak om den endelige dagsorden og
forretningsorden.
Ved avstemning på landsmøtet har hver landsmøtedelegat én
stemme. Saker blir avgjort med alminnelig flertall. I tilfelle
stemmelikhet er forslaget forkastet. Representantskapet og
Forbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som
angår ansvarsfrihet for de vedtak de har vært med på som
medlemmer av Representantskapet og Forbundsstyret. I slike
saker har de bare tale- og forslagsrett.
§8
LANDSMØTET SKAL
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Godkjenne landsmøtedelegatenes fullmakter.
Behandle og gjøre vedtak i alle saker som er ført opp på den
vedtatte dagsorden. På dagsorden skal alltid stå behandling av
beretning og regnskaper for landsmøteperioden, samt rullerende
handlingsprogram for neste 6 års periode.
Velge forbundsstyret bestående av leder, 1. og 2. nestleder, samt
6 styremedlemmer. Velge 4 varamedlemmer til styret. Alle
velges for 3 år. Medlemmer med ansettelsesforhold i
organisasjonen er ikke valgbare til tillitsverv i NJFF sentralt.
Velge valgkomite bestående av leder og 6 medlemmer,
geografisk fordelt.
Velge revisor.
Foreta eventuelle endringer i vedtektene for forbundet. Ved
vedtektsendringer kreves det 2/3 flertall.
Fastsette rammene for kontingenten.
Foreta reisefordeling. Fylkeslagene dekker reise- og
oppholdsutgiftene for delegatene dersom ikke annet er avtalt
med lokallagene.
6
§9
REPRESENTANTSKAPET
Representantskapet består av de til enhver tid sittende ledere i
forbundets tilsluttede fylkeslag. Fylkeslagets nestleder fungerer som
personlig varamann for lederen, også når denne er valgt inn i
Forbundsstyret. Forbundsstyrets medlemmer deltar i
Representantskapets møter med forslags- og talerett, men uten
stemmerett.
§ 10
REPRESENTANTSKAPETS FORRETNINGSORDEN
Representantskapsmøte holdes ordinært 2 ganger i året. Møtet
innkalles med 5 ukers varsel. Innkallelsen skal være ledsaget av
møtets dagsorden. Representantskapet konstituerer seg selv for hvert
møte. Vårmøtet skal behandle saker i henhold til § 11 pkt. 1 og 3 - 10,
og høstmøtet i henhold til § 11 pkt. 2, 8, 9 og 11. Ekstraordinært møte
i Representantskapet skal innkalles når forbundsstyret eller minst 1/3
av representantskapets medlemmer forlanger det. Beslutningene
avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet ansees forslaget
forkastet. Over Representantskapets forhandlinger føres
vedtaksprotokoll som sendes samtlige foreninger og fylkeslag.
Protokollfører velges av Representantskapet.
§ 11
REPRESENTANTSKAPETS PLIKTER
Representantskapet skal:
1. Gjennomgå og fatte vedtak om Forbundsstyrets regnskap og
beretning i det foregående kalenderår.
2. Behandle arbeidsprogram og aktivitetsbudsjett for kommende
aktivitetsår.
3. Ha tilsyn med at fattede beslutninger er utført i
overensstemmelse med forutsetningene.
4. Kontrollere at forbundets midler anvendes i overensstemmelse
med gitte bestemmelser og vedtak.
5. Velge styre for NJFF's fonds.
7
6.
Innstille til utnevnelse av æresmedlemmer, samt fatte
beslutninger om andre påskjønnelser etter innstilling fra
Forbundsstyret.
7. Etter innstilling fra styret tildele kvinner og menn, som har gjort
særlig innsats for forbundet, forbundets merke i gull.
8. Fatte beslutninger om andre på dagsorden oppførte saker.
9. Fatte beslutninger om saker utenfor dagsorden som
Representantskapet måtte beslutte å oppta til behandling etter
innstilling fra Forbundsstyret. Beslutninger herom krever 2/3 av
de avgitte stemmer for å være gyldig.
10. Behandle Forbundsstyrets forslag om strykning eller eksklusjon
av tilsluttede foreninger. Beslutninger etter denne bestemmelse
kan påankes til landsmøtet. Anken har ikke oppsettende
virkning. En representant fra vedkommende forening kan møte
på landsmøtet under sakens behandling.
11. Fastsette årlig kontingent innenfor Landsmøtets vedtatte ramme.
§ 12
FORBUNDSSTYRET
Forbundsstyret består av leder, 1. og 2. nestleder og 6 landsmøtevalgte
styremedlemmer. I tillegg kommer ansattes representant som møter i
styret med fulle rettigheter. Sistnevnte har personlig varamedlem.
Forbundsstyret avgjør hvem fra administrasjonen som skal tiltre
styremøtet. Forbundsstyrets leder og nestledere, generalsekretær og
dennes stedfortreder kan ikke være medlem i tilsluttede foreningseller fylkeslagsstyrer. Forbundsstyret ledes av lederen eller i dennes
fravær 1. evt. 2. nestleder. Har både leder og nestledere forfall, velger
møtet selv en leder blant styremedlemmene.
§ 13
FORBUNDSSTYRETS FORRETNINGSORDEN
Forbundsstyret holder møte så ofte den foreliggende saksmengde
krever det, eller når lederen eller minst 4 styremedlemmer forlanger
det. Forbundsstyret er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer
(varamedlemmer) er til stede. Beslutninger fattes med alminnelig
flertall. Ved stemmelikhet ansees forslaget forkastet. Forbundet
forpliktes av leder eller i dennes fravær nestledere sammen med
8
generalsekretær eller dennes stedfortreder. Over Forbundsstyrets
forhandlinger føres protokoll som også sendes Representantskapets
medlemmer.
§ 14
FORBUNDSSTYRETS PLIKTER
Forbundsstyret skal:
1. Representere forbundet, utøve den administrative myndighet,
håndheve vedtektene og ivareta forbundets anliggender utad
overfor de tilsluttede foreninger og fylkeslag. Disse skal holdes
underrettet om viktige avgjørelser i styret og Representantskapet.
2. Medvirke til opprettelse av nye foreninger og bistå disse med råd
og opplysninger, herunder utarbeide mønstervedtekter for
foreninger og fylkeslag.
3. Forberede, behandle og fatte vedtak i saker av interesse for
forbundet. Saker av vesentlig prinsipiell betydning bør
forelegges Representantskapet eller Landsmøtet hvis mulig.
4. Sende saker ut til høring.
5. Beramme ordinære og eventuelle ekstraordinære
Representantskaps-/landsmøter.
6. Avgi til Representantskapet årlige reviderte regnskap med
revisors beretning, samt beretning om forbundets virksomhet i
kalenderåret.
7. Vedta forbundets driftsbudsjett for kommende år.
8. Sette fram overfor Representantskapet forslag om utnevnelse av
æresmedlemmer og tildeling av forbundets gullmerke, samt
beslutte tildeling av NJFFs innsatsmedalje.
9. Ansette forbundets generalsekretær og avdelingsledere, og
fastsette deres lønns- og arbeidsforhold.
10. Behandle og framlegge for Landsmøtet forslag til
handlingsprogram for neste 6 års periode.
11. Oppnevne medlemmer av forbundsstyrets utvalg. Så langt det er
mulig oppnevnes styremedlemmer som utvalgenes ledere.
12. Oppnevne underutvalg etter behov.
13. Oppnevne fullmaktskomité på tre medlemmer til landsmøtet
blant de valgte landsmøtedelegater.
9
14. Forelegge for Representantskapet forslag til strykning eller
eksklusjon av tilsluttede foreninger.
15. Påse at tidsskriftet redigeres i overensstemmelse med forbundets
prinsipper.
§15
FORBUNDETS UTVALG
Forbundets utvalg er underlagt Forbundsstyret og fungerer som
faglige og rådgivende organer for dette. Forbundsstyret utarbeider
retningslinjer for utvalgene.
§16
FORBUNDETS REGNSKAPSÅR
Forbundets regnskapsår følger kalenderåret.
§17
UTGIFTER VEDRØRENDE LEDELSEN
Representantskapet kan etter begrunnet forslag fra Forbundsstyret
vedta frikjøp av formannen. Andre tillitsvalgte kan frikjøpes for
spesielle engasjement. Representantskapet fastsetter lønnsplassering
etter forslag fra Forbundsstyret.
§18
KONTINGENTEN
Medlemmene betaler til forbundet den årlige kontingent på grunnlag
av regelen i § 5. Fylkeslagets årsmøte kan i tillegg fastsette en egen
kontingent til fylkeslaget som innkreves sammen med
forbundskontingenten. De av forbundet utnevnte æresmedlemmer
betaler ikke kontingent. Kontingenten innbetales forskuddsvis. Av den
innbetalte medlemskontingent refunderes til fylkeslagene en av
landsmøtet nærmere fastsatt andel.
§ 19
FORBUNDETS OPPLØSNING
I tilfelle Representantskapet fremlegger nærmere motivert forslag om
forbundets oppløsning, skal saken behandles som bestemt for
vedtektsendringer. For vedtagelse krever 2/3 flertall i to på hverandre
10
følgende landsmøter. I tilfelle av oppløsning tilfaller forbundets
midler og eiendeler Det Kongelige Selskap for Norges Vel til
forvaltning til fremme av Norges Jeger- og Fiskerforbunds formål, slik
som uttrykt i nåværende vedtekters § 1.
11
Innsikt & utsikt
BERETNING 2012 - 2014
Beretning
2012 - 2014
Beretningen er Forbundsstyrets tilbakemelding til NJFFs Landsmøte for landsmøteperioden.
Utgangspunktet for arbeidet er Handlingsprogrammet landsmøtet vedtok i november 2012.
Det rapporteres på representasjon og aktivitet fra Forbundsstyret og administrasjonen, og
gjøres rede for de resultater som er oppnådd.
Innhold
1. Landsmøtet 20122
2. Representantskapet2
3. Forbundsstyret og utvalg2
4. Medlemsutviklingen og foreningsendringer
4
5. Økonomi5
6. Oppnådde resultater 2012-2015
7
7. Representasjon i komiteer og utvalg
17
2|
1. Landsmøtet 2012
NJFFs landsmøte ble holdt 16. – 18. november i Oslo. Landsmøtet ble arrangert i henhold til
forbundets vedtekter. Det deltok 180 stemmeberettigede delegater inklusive medlemmer av
representantskapet, forbundsstyret, gjester og ansatte i administrasjonen sentralt og i fylkeslag.
2. Representantskapet
2.1 Sammensetning (fylkesledere)
Fylkeslag
2012
2013
2014
Oslo
Pål Edseth
Pål Edseth
Pål Edseth
Buskerud
Gry Kopperud
Gry Kopperud
Pål Søbye
Akershus
Østfold
Vestfold
Oppland
Telemark
Hedmark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Arne Aaberg
Gunnar Borgen
Bjørn Corneliussen
Brynjar Berge
Hans Kr. Halvorsen
Knut Arne Gjems
Helge Andreassen
Svein Mosfjell
Oddvar Vermedal
Jan Fredrik Monsen
Per Norstein
Fredrik Emblem
Arild Gjertsen
Anders Reitan
Knut Haugen
Olav Voigt
Wilfred Bang
Kjell Disenbroen
Vidar Holthe
Bjørn Corneliussen
Bergfinn Alund
Hans Kr. Halvorsen
Knut Arne Gjems
Helge Andreassen
Svein Mosfjell
Oddvar Vermedal
Bjarte Erstad
Per Norstein
Fredrik Emblem
Arild Gjertsen
Anders Reitan
Knut Haugen
Ann-Eva Isaksen
Knut Saxe Kjeldsberg
Kjell Disenbroen
Vidar Holthe
Bjørn Corneliussen
Bergfinn Alund
Hans Kr. Halvorsen
Knut Arne Gjems
Tor Harald Ottersland
Svein Mosfjell
Oddvar Vermedal
Bjarte Erstad
Per Norstein
Fredrik Emblem
Arild Gjertsen
Anders Reitan
Knut Haugen
Ann-Eva Isaksen
Knut Saxe Kjeldsberg
2.2 Representantskapsmøter og fylkeslederkonferanser
Det har i beretningsperioden blitt avholdt seks representantskapsmøter, to hvert år, alle kombinert
med fylkeslederkonferanse.
|3
3. Forbundsstyret og utvalg
3.1. Forbundsstyret
Etter landsmøte 2012 har forbundsstyret hatt følgende sammensetning:
Runar RugtvedtLeder
Arne Jørstad1. nestleder
Lise Dalen2. nestleder
Terje AslaksenMedlem
Arne Aaberg «
Brynjar Berge «
Vigdis Jensen «
Gunnar Borgen Maria Monasdatter Almli
«
«
Vidar NilsenAnsattes representant
Vararepresentanter:
1. Jan F. Monsen
2. Helene Bertelsen
3. Arild Gjertsen
4. Barbro Urdal
Hjalmar Eide 3.2. Forbundsstyrets utvalg
(personlig vara for ansattes representant)
Sportsfiskerutvalget
Leder: Gunnar Borgen
Medlem: Bjørn Cato Røenbakken
Nesleder: Ingvild Aurdal Helland
Medlem: Dag Even Nygårdseter
Medlem: Morten Welde
Medlem: Tore Solbakken
4|
(Forbundsstyret)
(Akershus)
(Hordaland)
(Hedmark)
(Nord-Trøndelag)
(Oppland)
Jaktskytterutvalget
Leder: Brynjar Berge(Forbundsstyret)
Medlem: Leif Jostein Konstad
(Sør-Trøndelag)
Medlem: Anne Mette Bufjell Humlestad
(Telemark)
Medlem: Geir Thrane
Medlem: Øyvin Froland
Medlem: Bjarte Grimen
Medlem: Hans Olav Røtterud
Barne- og ungdomsutvalget
(Finnmark)
(Aust-Agder)
(Hordaland)
(Akershus)
Leder: Lise Dalen(Forbundsstyret)
Nestleder: Truls Steinsæter
(Oppland)
Medlem: Marius Olaussen
(Hedmark)
Medlem: Alf Erik Røyrvik
Medlem: Tina Dyrstad Fossdal
Medlem: Kirsten Pollestad Heskje
Medlem: Johannes Skulestad
Kvinneutvalget
(Sogn- og Fjordane)
(Vest-Agder)
(Rogaland, til juni 2014)
(Finnmark, fra juni 2014)
Leder: Vigdis Jensen(Forbundsstyret)
Nestleder: Helene Bertelsen
(Finnmark)
Medlem: Heidi Brennhaug Hansen
(Møre- og Romsdal)
Medlem: Anne-Lise Sekse
(Rogaland)
Medlem: Anita Verås(Nord-Trøndelag)
Medlem: Nina Bøkseth
Ressursgruppe jakthund
(Sør-Trøndelag, til 2014)
Leder: Arne Jørstad(Forbundsstyret)
Medlem: Nina Smidtsrød
(Hedmark)
Medlem: Raymond Bråten
(Østfold)
Medlem: Arnfinn Lien
Medlem: Hans Olav Nordli
(Hedmark)
(Hordaland)
|5
Ressursgruppe «Online 2015»
Leder: Arne Aaberg(Akershus)
Medlem: Oddvar Vermedal
(Rogaland)
Medlem: Olav Haaverstad
(Akershus)
Medlem: Arild Skarvik Pettersen
Medlem: Reidun Seim Solberg
(Nordland)
(Sogn og Fjordane)
NJFFs administrasjon har ivaretatt sekretariatsfunksjonene for alle de styreoppnevnte utvalgene.
4. Medlemsutviklingen og foreningsendringer
Antall medlemmer pr. fylkeslag inklusiv direkte medlemmer
Fylkeslag
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Dir. medlem utland
Sum
6|
31.12.12
6 263
13 414
5 214
10 520
6 955
6 958
4 731
5 915
3 260
3 270
7 291
6 695
3 615
4 556
8 676
4 976
7 187
4 391
3 706
20
117 613
31.12.13
6 266
13 300
5 164
10 303
6 886
6 897
4 632
6 042
3 206
3 265
7 387
6 722
3 607
4 509
8 434
4 850
7 212
4 380
3 669
17
116 748
31.12.14
6 065
12 945
5 067
10 110
6 781
6 855
4 411
5 933
3 110
3 178
7 152
6 672
3 733
4 353
7 890
4 700
7 166
4 356
3 374
16
113 867
%-vis endring 2012-2014
-3,2
-3,5
-2,8
-3,9
-2,5
-1,5
-6,8
0,3
-4,6
-2,8
-1,9
-0,3
3,3
-4,5
-9,0
-5,5
-0,3
-0,8
-9,0
-20,0
-3,2
Antall medlemmer fordelt på kategorier
Medlemskategori
2012
2013
2014
Hovedmedlem med tidsskrift
69 032
68 251
66 229
Barne-/ungdomsmedlem med tidsskrift
Barne-/ungdomsmedlem uten tidsskrift
Pensjonist/uføremedlem med tidsskrift
Familiemedlem uten tidsskrift
Sidemedlem uten tidsskrift
Æresmedlem med tidsskrift
Direktemedlem med tidsskrift
Direktemedlem Fiskeklubben
Totalt
8 180
12 278
14 562
4 931
5 380
852
2 004
394
117 613
8 148
11 944
15 048
4 936
5 520
847
1 814
240
7 690
11 713
15 334
4 586
5 499
870
116 748
1 581
95
113 867
4.1 Foreningsendringer
Innmeldte foreninger i perioden:
Skjåk JFF (Oppland) 24.01.12
Nøtterøy Jegerlag (Vestfold) 07.09.12
Storfjord JFF (Troms) 29.01.13
Sportsfiskerklubben Acerina (Østfold) 30.01.13
Trysil Jakt- og Sportskytterklubb (Hedmark) 29.01.13
Værnes Jaktskytterklubb (Nord-Trøndelag) 20.12.13
Nedlagte foreninger i perioden:
Mangenskogen JFF (Akershus) 18.04.12
Sandøy JFF (Møre og Romsdal) 15.05.14
|7
5. Økonomi
5.1 Forbundets økonomi
Nøkkeltall (millioner kroner)
2012
2013
2014
Inntekter
80,2
84,8
89,6
Årsresultat
0,4
1
3,4
Kostnader
Driftsresultat
Egenkapital
80,4
84,3
-0,2
0,5
19,3
21,5*
*Inklusive tilbakeføring av moms vedrørende produksjon av Jakt & Fiske
86,4
3,1
24,9
5.2 Medlemskontingenten
De årlige kontingentsatsene til NJFF sentralt vedtas av Representantskapet innenfor de rammer som
landsmøtet har besluttet. I landsmøteperioden har satsene vært (alle tall i kroner):
Medlemskategori
2012
2013
2014
Fullt betalende medlem m/tidsskrift
465
480
510
Pensjonist og uføremedl. m/ tidsskrift
335
345
365
Barne- og ungdomsmedl. m/ tidsskrift
Barne- og ungdomsmedl. u/ tidsskrift
Sidemedlem u/ tidsskrift
Familiemedlem u/ tidsskrift
Æresmedlem m/tidsskrift
Direktemedlem m/ tidsskrift
Direktemedlem Fiskeklubb
235
135
130
130
230
685
260
245
140
135
135
240
705
270
265
150
145
145
260
725
280
5.3 Offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd utgjør en vesentlig del av NJFFs økonomi og er spesielt viktig for aktivitetsnivået i
organisasjonen. De viktigste tilskuddene er driftsstøtten fra Klima- og Miljødepartementet,
Frifond-midlene fra Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner og prosjektmidler fra Miljødirektoratet. I tillegg kommer momsrefusjonsordningen som i perioden har tilført organisasjonen
betydelige ekstra midler.
8|
Viktigste offentlige tilskudd
2012
2013
2014
Driftstilskudd KLD (tidligere MD)
7 139 496
8 009 004
9 069 600
BUFDIR
1 807 871
1 800 350
1 804 934
850 000
2 200 000
Frifond (LNU)
5 678 534
5 838 204
Norsk Friluftsliv, midler fra KUD
1 100 000
1 400 000
Miljødirektoratet (tidligere DN)
Norsk Friluftsliv, midler fra Miljødirektoratet (tidligere DN)
SNO
LMD, landsleir
5 793 903
1 000 000
140 000
-
Sum
22 659 804
5 479 204
8 503 434
50 000
-
5 966 029
1 650 000
26 450 992
110 000
100 000
26 379 767
Om lag halvparten av tilskuddsmidlene videreføres fra NJFF sentralt til foreninger og fylkeslag som
støtte til konkrete aktiviteter og særskilte satsninger. I tillegg mottok NJFF i 2014 kr. 3.000.000,- i
støtte fra Sparebankstiftelsen til Sportsfisket År.
Helt eller delvis finansierte prosjekter
Fiskesommer
NJFF Ung
Ph-status
Prosjekt Villaksens utfordringer
Fiskeklubben
Lokale Jakt- og Fiskeskoler
Fakta-ark fisketiltak
Jegerprøven
Bedre jakt på hjortevilt
Oppfølging rovviltforliket
Demo fellefangst
Gaupetaksering
Aktivitetscamp for ungdommer
Friluftsliv i skoleverket
NJFF-jenter
Veilederhefte storviltjegere
Ulovlige garn
Momsrefusjon
2012
2013
2014
Foreninger
3 575 312
5 876 159
6 585 534
Fylkeslag
Sentralledd
Sum
781 504
1 990 247
6 347 063
1 356 677
3 367 534
10 600 370
1 551 056
3 597 590
11 734 179
For øvrig vises til forbundets regnskaper for respektive år.
|9
6. Oppnådde resultater 2012-2014
NJFF arbeider for å sikre medlemmenes interesser innenfor jakt og fiske, med utgangspunkt i
Handlingsprogrammet. Forbundsstyret setter hvert år opp et arbeidsprogram med mer konkrete
mål og ressursbruk som følges opp med en årsberetning til representantskapet. Nedenfor gjengis
de viktigste resultatene som er oppnådd i perioden innenfor fagpolitisk arbeid, opplæring og
dyktiggjøring og organisasjonsutvikling.
6.1 Jakt- og fiskeutøvelsen
Endring av viltloven og lov om naturmangfold
I mars 2011 avga en arbeidsgruppe oppnevnt av Miljødirektoratet (da Direktoratet for
naturforvaltning) rapporten «Sikker og human jakt» som omhandlet bruk av kunstig lys til ettersøk
og andre tilgrensende temaer. NJFF fikk vinteren 2014 gjennomslag i Stortinget for:
•
bruk av kunstig lys til ettersøk av hjortevilt, samt en lovhjemmel til å utvide dette til også å omfatte andre viltarter
•
bruk av kunstig lys ved avliving av vilt som er fanget levende i bås/felle
•
utvidet bruk av kunstig lys ved åtejakt også for andre viltarter gjennom forskrift
•
•
åtejakt på rev med fastmontert lys
anledning til å bruke motor ved ettersøk av skadet sjøfugl
Stortinget vedtok samtidig endringer i naturmangfoldloven av hensyn til trening, prøving og bruk av
hund under jakt.
Kystselforvaltningen
NJFF mener det kan jaktes mer kystsel. I 2014 fikk vi omsider gjennomslag for jakt i Vestfold og
Telemark med henholdsvis 10 og 15 steinkobber.
Jakt på hverdager i romjulen og påsken
Spørsmålet om å åpne for jakt på hverdagene i romjulen og i påsken har vært tatt opp med de
politiske partiene på Stortinget og med Klima- og miljødepartementet. Det har i perioden ikke
lykkes å få noen til å fremme et forslag om dette. Spørsmålet vil også bli tatt opp i forbindelse med
kommende jakttidsrevisjon.
Sportsfisketiltak/innlandsfiskesatsing
Sportsfiskets år ble åpnet i Bergen i mai 2014. Deretter fulgte mer enn 1000 lokale arrangementer
med god geografisk spredning. Det har vært aktiviteter i 285 foreninger, alle fylker og totalt 255
kommuner. Det var i gjennomsnitt fem sportsfiskeaktiviteter per dag i de første seks månedene av
Sportsfiskets år.
Det er gjennomført fiskeforvaltningskurs og tilrettelegging av fiskeprosjekter ved Jakt- og
Fiskesenteret (JFS). Her er det etablert et fiskeforvaltningsområde, hvor det blant annet er
bygget to fiskesperrer i vann med overtallig bestander. Innlandsfiske ble forsøkt satt på den
politiske dagsorden etter et initiativ fra NJFF overfor Klima- og miljødepartementet (daværende
Miljøverndepartementet). Initiativet ble tatt i samarbeid med Norges Bondelag, Norges
Skogeierforbund, Statskog, Norges Fjellstyresamband, Finnmarkseiendommen og Hanen. Vi har
hittil ikke lykkes med å få øremerkede midler på statsbudsjettet, men innlandsfiske er med blant
tiltak som skal tilgodeses med statlige friluftsmidler. Fritidsfiske ble også prioritert i Friluftslivets År
i 2015.
10 |
Revidert lakse- og innlandsfiskelov
Ny lakse- og innlandsfiskelov ble vedtatt i tråd med NJFFs anbefalinger i desember 2012.
Våpenlovgivningen
NJFF fikk gjennomslag for sine synspunkter i forslaget til ny våpenlov fremmet av Våpenlovutvalget
(NOU 2011:19 Ny våpenlov). Forslag til ny lov er varslet våren 2016. Vedtatt etterregistrering av
eldre, uregistrerte hagler, ble kansellert av den nye regjeringen i 2014. Ordningen med gratis, frivillig
etterregistrering ble videreført. Etter-registrerte hagler inngår ikke i «jaktvåpengarderoben».
Oppmyking av forbud mot blyhagl
Gjennom et bredt engasjement lykkes NJFF å få alle partiene med unntak av Venstre og SV til å ta inn
formuleringer vedrørende blyhagl i programmene foran valget høsten 2013. Vinteren 2014 fremmet
Ap et representantforslag om å myke opp blyhaglforbudet. 3. februar 2015 vedtok Stortinget å be
regjeringen legge til rette for å åpne for bruk av blyhagl utenfor våtmarksområder og på skytebaner.
I juli 2015 ble de nødvendige forskriftsendringene gjennomført, slik at blyhagl igjen kunne benyttes
til jakt på en rekke arter høsten 2015.
Ny utøvelsesforskrift jakt
I 2012 ble forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst revidert. NJFF fikk gjennomslag for en
frivillig skyteprøve for bjørnejegere. For godkjenning av ettersøkshunder fikk vi bare delvis
gjennomslag. Bruk av jaktpremierte hunder på eget jaktlag og nabojaktlag bortfaller fra april
2016, slik at nye hunder ikke kan knyttes på ordningen etter denne datoen. Det stilles krav om fullt
godkjente hunder til alle ettersøk. Ettersøksjegere i offentlig regi må ha videregående ettersøkskurs.
Fra juni 2015 ble det åpnet opp for at andre enn NKK kan søke direktoratet om godkjenning av
opplegg for å utdanne egne dommere for rene godkjenningsprøver for ettersøkshund.
Jakttidsrevisjon
Nye jakttider for perioden 2012 – 2017 ble fastsatt i 2012. I høringsforslaget fra direktoratet var
det foreslått å ta bort jakttid for rugde og ekorn. Etter påtrykk fra blant andre NJFF ble dette ikke
gjennomført.
Nødverge for angrep på hund
Våren 2012 fikk NJFF gjennomslag i Stortinget for at hunder skal omfattes av
nødvergebestemmelsene i naturmangfoldloven, på samme måte som bufe. Rovvilt som angriper
hund kan dermed felles lovlig under direkte angrep.
6.2 Ivaretakelse av naturgrunnlaget
Laks og sjøørret
Forvaltning av de ville laksefiskene har vært høyt prioritert i perioden. Det har vært utøvd et
sterkt politisk press for å innføre reguleringer som kan bidra til å gjøre oppdrettsnæringen
miljømessig bærekraftig. NJFF har samarbeidet med blant andre Norske Lakseelver, Bellona, WWF,
Naturvernforbundet, Friluftslivets Fellesorganisasjon og Greenpeace. I 2012 la Riksrevisjonen fram
en rapport som fastslo at havbruksnæringen ikke var miljømessig bærekraftig og at myndighetenes
reguleringer ikke var tilstrekkelige. NJFF fremmet da sammen med Marine Harvest et krav om å
gjennomføre tiltak til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Videre fremmet NJFF et eget
forslag om frys i veksten av oppdrettsnæringen, villaksmoratoriet, som ikke fikk politisk tilslutning.
NJFF har medvirket til at Stortinget har sluttet seg til at det skal bygges en fiskesperre i Driva og satt
av nødvendige midler til å gjennomføre tiltaket, slik at arbeidet med å utrydde gyroen fra Driva har
startet opp.
NJFF har i landsmøteperioden fått kr 100.000 årlig fra organisasjonen Redd Villaksen til fordeling
på prosjekter rettet mot forbedring av sjøørretbekker. Et stort arbeid er gjennomført i Oslofjord-
| 11
området, noe som har gitt en merkbar bedring i sjøørretbestanden.
Forvaltning av marine fiskearter
NJFF vedtok i 2012 en politikk for forvalting av marine arter. Målet var å videreføre det
tradisjonsrike fritidsfiske i sjøen gjennom en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene og
sikre befolkningens adgang til fritidsfiske i sjøen. Som en oppfølging er det blant annet etablert en
dialog med Fiskeridirektoratet om økt fokus på fritidsfiske som en viktig aktivitet langs kysten og
behov for en aktiv forvaltning av arter som ikke har kommersiell interesse, herunder havabbor.
NJFF var med i en arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeri- og kystdepartementet som utredet «Fiske i
Sør». Temaområdet var yrkes- og fritidsfiske i området fra Lindesnes til Svenskegrensa. Gruppens
rapport kom i 2014, og NJFF fulgte opp med innspill til forslagene til tiltak. For spesielt å rette
oppmerksomheten mot forvaltningen av fisket i Oslofjorden er det lansert et prosjekt i samarbeid
med fylkeslagene. Samarbeidet ledet frem til arrangementet Oslofjord-konferansen, som ble
arrangert i 2014 og -15.
Utbygging av vann- og vindkraft, vilkårsrevisjoner og effektkjøring
Manglende norsk etterlevelse av EUs vannforvaltningsdirektiv ble mars 2011 klaget inn
til ESA av NJFF i samarbeid med Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN), Friluftslivets
Fellesorganisasjon (FRIFO), Sammenslutning av zoologiske og biologiske foreninger (Sabima) og
Landssammenslutninga for vasskraftkommunar (LKV). Saken er ennå ikke ferdigbehandlet
Gjennom å engasjere en felles vannkoordinator har NJFF og andre friluftslivs- og miljøorganisasjoner
hatt et engasjement for å medvirke til utarbeidelse av gode tiltaksplaner for vannregionene.
Arbeidet med vannforvaltningsplaner for vannregionene har vært prioritert. Fylkeslagene har
en sentral rolle, og NJFF følger opp sentralt i samarbeidet med SRN, Norsk Friluftsliv (tidligere
Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO)) og Sammenslutning av zoologiske og biologiske foreninger
(Sabima).
Det har i landsmøteperioden vært et betydelig press på utbygging av vann- og vindkraft, både
langs kysten og i innlandet. NJFF har utarbeidet et notat om arbeidet med slike saker til bruk
i fylkeslagene. Sammen med Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) ble det arrangert et
vindkraftseminar i 2014 for å bedre kunnskapsgrunnlaget.
Stjørdal Jeger- og Fiskerforening, NJFF-Nord-Trøndelag, Norges Naturvernforbund, WWF, Den
norske Turistforening, Norske Lakseelver og NJFF anmeldte Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE)
i 2013 for brudd på konsesjonsvilkårene for Stjørdalselva og de tilhørende magasinene Fundsjøen
og Fjergen.
Rovviltforvaltningen
Landsmøtets vedtak i 2012 om ulveforvaltning ble fulgt opp av Forbundsstyret med et vedtak
som presiserte måltallet for ulv og at vi ønsker jakt i hele ulvens utbredelsesområde. NJFFs syn er
grundig presentert for Klima- og miljødepartementet og partiene på Stortinget. Arbeidet har skjedd
i nært samarbeid med fylkeslagene innenfor ulvesonen. Ulveforvaltningen forventes lagt fram for
Stortinget høsten 2015.
NJFF har fått gjennomslag i departementet for å endre praksis ved klagebehandling på avgjørelser
om kvoter for lisens- og kvotefelling av store rovdyr. Slike avgjørelser vil i fremtiden bli tatt i god tid
før jaktstart.
Arbeidet med å få til en mer effektiv jakt og fangst av rovdyr, blant annet ved bruk av hund,
har fortsatt. Det er økt politisk forståelse for dette, og sommeren 2015 ble det åpnet opp for
forsøksordninger ved fangst av jerv.
12 |
På oppdrag fra Miljødirektoratet driver NJFF et rovviltprosjekt for kompetanseutvikling, kursing
og informasjon om store rovdyr. Prosjektet drives i stor grad ved Jakt- og fiskesenteret, og
har hatt fokus på å videreutvikle praktiske kurs i jakt og ettersøk av store rovdyr, tilrettelagte
skyteopplegg for store rovdyr og utvikling av hunder for jakt på rovdyr. Det gjennomføres testing
av hund på wirebjørn og levende bjørn og det er etablert en mentaltestbane for hunder. Det ble
i 2013 gjennomført en norsk-svensk samling for bjørnehunddommere. Det er også gjennomført
en seminarrunde for de regionale rovviltnemndene. Sammen med beitebrukersiden og Statens
Naturoppsyn (SNO) har vi gjennomført motivasjonskvelder for jervejegere.
Smårovvilt
NJFF bidrar til prosjektet På sporet etter rødreven som drives av NJFF Hedmark i samarbeid med
Høyskolen i Hedmark. I 2013 ble de første vitenskapelige arbeidene på grunnlag av data fra våre
innsamlinger publisert. I 2014 ble prosjektet utvidet til også å omfatte mår. Tilsvarende satsinger
er etablert også andre steder, også i samarbeid med andre. Ved Jakt og Fiskesenteret er tilbudet til
trening av hihunder utvidet med trening av hunder til jakt på mink.
Spredning av uønskete arter
NJFF har sammen med Norges Fjellstyresamband (NFS) tatt opp behovet for at det iverksettes tiltak
på Hardangervidda for å hindre ytterligere spredning av ørekyte til vassdragene vest på vidda. NJFF
etterlyste strakstiltak i 2012, men først året etter ble tiltak gjennomført.
Det er gjennomført et pilotprosjekt i Hedmark for å avdekke mårhund, i samarbeid med fylkeslaget
og SNO. NJFF har søkt Miljødirektoratet om en utvidet beredskapsordning i grensefylkene etter mal
fra pilotprosjektet, men har fått avslag.
NJFF har i støttet NIVAs arbeid for å sette fokus på spredning av fiskearter.
Bestandsregistrering av gaupe
Den årlige registreringen av gaupe er videreført i Nordland, Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus,
Oslo, Buskerud og Telemark i landsmøteperioden. De involverte fylkeslagene gjør en stor innsats for
å videreføre dette registreringsarbeidet på en god måte.
| 13
Bestandsregistrering av hønsefugl
Kartlegging av rypebestandene er et viktig ledd i overgangen til en mer bestandsrettet forvaltning.
Det er avholdt flere lokale takseringskurs i regi av ulike fylkeslag, men det er fortsatt behov for å øke
omfanget av dette arbeidet.
Motorisert ferdsel i utmark
Den nye regjeringen varslet høsten 2013 en liberalisering av motorferdsel i utmark. Sammen med
FRIFO, DNT og Norges Naturvernforbund ble det satt opp en uttalelse som advarte mot å gå for
langt i liberal retning. Etter reaksjoner fra enkeltmedlemmer og foreninger ble det gjennomført
en høringsrunde i organisasjonen. Forbundsstyret vedtok så en ny politikk for motorisert ferdsel,
hvor det ikke tas stilling for eller mot rekreasjonskjøring, men stilles krav om at det må tas en rekke
hensyn til viltet og naturgrunnlaget og ulike friluftslivsgruppers bruk av områdene når kommunene
planlegger for løyper til snøscootertrafikk. NJFF avstod fra å delta i utspill fra FRIFO og andre
organisasjoner om prosessen med den utvidede forsøksordningen.
Samarbeidet med forskningsmiljøer
NJFF har et godt samarbeid med en rekke ulike forskningsmiljøer. På oppdrag fra NJFF gjennomførte
Folkehelseinstituttet en undersøkelse av om jegere er eksponert for bly gjennom viltkjøtt.
Resultatene viser at jegere med høyt konsum av viltkjøtt ikke har problematiske blyverdier i blodet.
NJFF har deltatt i en referansegruppe for Rypeforvaltningsprosjektet 2006 – 2011. Som sluttprodukt
fra dette prosjektet ble det i 2013 gitt ut ei bok om moderne rypeforvaltning.
6.3 Adgangen til jakt og fiske – allmennhetens interesser
Klager på FeFo-vedtak
NJFF fikk medhold i en klage til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet på
Finnmarkseiendommens (FeFos) vedtak om fiskeregler for Vestre Jakobselv. Dette innebærer at
FeFo ikke kan vedta fiskeregler som regulerer adgangen med begrunnelse i hensynet til utøvelsen.
Klage på FeFos vedtak om småviltforvaltning ble bare delvis tatt til følge. Departementet
konkluderte med at FeFos begrunnelse for vedtaket under tvil var i tråd med Finnmarksloven. FeFo
kan videreføre sin praksis, men ordningen skal evalueres og det skal på bakgrunn av evalueringen
fattes et nytt vedtak for jaktsesongen 2017/2018. Departementet la også inn noen tilleggskrav i
FeFos vedtak.
NJFF hadde løpende kontakt med NJFF-Finnmark vedrørende FeFos gjennomgang av
forpaktningsavtalene og nye regler for forpaktning i laksevassdragene.
Finnmarkskommisjonen
NJFF har samarbeidet med fylkeslaget i Finnmark, FNF i Finnmark og FRIFO om arbeidet til
Finnmarkskommisjonen og tilliggende spørsmål. Finnmarkskommisjonen avga sin første rapport
i mars 2012. Rapportens konklusjon kunne på noen punkter medføre utfordringer knyttet til jakt
og fiske, og rammene for administrasjonen av disse rettighetene. Sammen med Norsk Friluftsliv
(daværende FRIFO) tok NJFF ut stevning mot Fefo for å få avklart visse juridiske spørsmål. Saken ble
avgjort ved at Utmarksdomstolen i januar 2015 avviste å behandle saken fordi Fefo sa seg enig i de
rettslige vurderingene NJFF og Norsk Friluftsliv la til grunn.
14 |
Statskog i Nordland og Troms
Statskog tok i 2012 initiativ til å oppnevne regionale samarbeidsråd i Nordland og Troms som
et ledd i arbeidet med en framtidig forvaltningsmodell i sammenheng med innstillingen fra
Samerettsutvalg II. For øvrig har myndighetenes arbeid med oppfølging av denne innstillingen mer
eller mindre stoppet opp.
Nedsalg og eventuell privatisering av Statskog
For å finansiere Statskogs kjøp av store skogeiendommer høsten 2010, skulle det gjennomføres
såkalte arronderingssalg av mindre eiendommer. Den nye regjeringen signaliserte ytterligere salg
av eiendommer og en mulig privatisering av Statskogs øvrige skogeiendommer. Arronderingssalget
har medført at viktige «øyer» for allmennhetens adgang til jakt og fiske har blitt solgt og NJFF mener
at et videre salg av eiendommer og en eventuell privatisering vil være en trussel mot allmennhetens
adgang til jakt og fiske.
Samarbeid med grunneierorganisasjoner
NJFF sentralt og NJFF-Finnmark undertegnet en samarbeidsavtale med FeFo i 2014.
Jakt i verneområder
Sammen med NJFF-Akershus fikk NJFF delvis gjennomslag i prosessen med utarbeidelse av nye
verneregler og forvaltningsplan for Nordre Øyeren naturreservat. Det ble dessverre stopp for jakt i
reservatet.
6.4 Opplæring og dyktiggjøring
Ny strategi for opplæringsvirksomheten
Våren 2014 vedtok forbundsstyret en ny strategi for opplæringsvirksomhet som avløste den
tidligere strategiplanen fra 2009. Hovedtrekkene i opplæringsvirksomheten videreføres, ikke minst
gjelder det den desentraliserte kursvirksomheten med instruktørordningene som bærebjelken
i virksomheten. Jakt- og Fiskesenteret skal være NJFFs kompetansesenter med en sentral rolle i
utdanningen og oppdateringene av instruktører. Målet er at virksomheten skal planlegges bedre og
i større grad koordinert i organisasjonen, samtidig som alle aktivitetene synliggjøres. Fra 2015 skal
derfor alle organisasjonsledd ha egne årsplaner for opplæringstiltak.
Jegerprøven
Jegerprøvekurs utgjør fortsatt vår desidert største kursvirksomhet. I 2013/2014 var det 12.558
personer som bestod jegerprøven, det høyeste antall til da. Rundt 75 % av disse hadde deltatt på
kurs i regi av NJFF. NJFFs lærebok “Jegerprøven med NJFF” er fortsatt den mest brukte boken med et
årlig salg på 5 – 6.000 eksemplarer.
Utdanning av jegerprøveinstruktører har vært NJFFs ansvar siden ordningen ble innført i 1986. I
beretningsperioden ble det utdannet 219 nye instruktører. I 2014 la Miljødirektoratet oppgaven
ut på anbud for en femårsperiode fra 1. januar 2015. NJFF utformet et anbud med vekt på
kvalitetssikring og god geografisk dekning, i tråd med prioriteringene i anbudsgrunnlaget, men
nådde ikke opp i konkurransen.
| 15
Våpenopplæring og opplæringsjakt
Våpenopplæring er en del av innholdet i jegerprøven, men dette er på langt nær nok for alle ferske
jegerne. Mange lokalforeninger gjennomfører derfor kurs og instruksjon i våpen, våpenbruk og
skyting, blant annet jaktskytterskoler for ungdom. Mange foreninger og fylkeslag arrangerer også
opplæringsjakter innen de fleste jaktformer, ofte i samarbeid med Statskog eller lokale fjellstyrer.
Sammen med Norges Fjellstyresamband, Statskog og FeFo ble det arrangert en Småviltjaktens dag,
dessverre med noe begrenset oppslutning.
Organisasjonsopplæring
Det er utviklet nytt kurs i organisasjonsopplæring for nye tillitsvalgte i organisasjonen. Det består
av to deler som enten kan tas enkeltvis eller i sammenheng. Del I gir en innføring i organisasjonen,
mens del II mest tar for seg foreningsdrift. Materiellet er tilgjengelig digitalt på www.NJFF.no.
Jakthund
Forbundsstyret opprettet i 2013 en «Ressursgruppe jakthund». Gruppa ble sammensatt
av ressurspersoner fra de ulike jakthund-miljøene. Gruppen arbeidet med oppdatering av
utdanningsmalene og kravene for å kunne bli instruktør. Alt materiell innenfor jakthunddressur er
oppdatert og revidert.
Det har vært arbeidet spesielt med ettersøk og ordinær jakt på bjørn ettersom bestanden av
bjørn har vokst. Opplæring og testing av hunder er gjennomført på Jakt- og Fiskesenteret og hos
fylkeslagene i Hedmark, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark. På JFS er det også etablert en egen
mentaltestbane for hunder.
Det er igangsatt et arbeid for å revidere samarbeidsavtalen med Norsk Kennel Klub. Skifte i ledelsen
i NKK har ført til at dette har tatt uforholdsmessig lang tid. På fuglehundsiden pågår det et arbeid
med å sikre en god tilknytning til Fuglehundklubbenes forbund for fuglehundgrupper i NJFFs
lokalforeninger.
Ettersøk
I beretningsperioden har myndighetene vedtatt en del endringer for ettersøk av skadd vilt. Den
viktigste endringen er at muligheten for å benytte jaktpremierte hunder til ettersøk i eget lag og
på nabovaldene faller bort fra 1. april 2016. Alle ettersøkshunder må heretter bestå ferskspor- og
blodsporprøver. For personer som skal gjennomføre offentlige ettersøk er det krav om fullført
videregående ettersøkskurs. NJFFs kursmateriell er oppdatert i henhold til det nye regelverket.
Skytebaneaktivitetene
Deltakelsen i skyteaktivitetene har vært stabil på samme nivå som tidligere år. Det vil si rundt 600
terminlisteførte stevner årlig. Antall klasseførte skyttere øker jevnt. Klasseføringsdatabasen og
påmeldingstjenesten har gjennomgått oppgraderinger og fungerer bra. Regelverket for jaktskyting
er revidert og gjelder for perioden 1.1.15 til 31.12.19. Det er tatt inn regler for skytegrenen kulesti,
og flere stevner vil bli holdt i 2015.
Det har vært avholdt årlige norgesmesterskap i jaktfelt, elgskyting, jegertrap, leirduesti og nordisk
jaktskyting, og NJFF har stilt lag i nordisk mesterskap i jaktskyting.
Opplærings- og aktivitetstilbud innenfor fisketiltak/kultivering og fiskeutøvelse
Et nytt faghefte om prøvefiske er utarbeidet og nytt kursopplegg er godkjent som
voksenopplæringstiltak. Trykket hefte selges fra NJFF, og en digital versjon ligger tilgjengelig
på www.njff.no . Formålet er å sette lokalforeningene i stand til å gjennomføre enkle
prøvefiskeprosjekter i sine områder. Det er også holdt fluekasteinstruktørkurs på Jakt- og
Fiskesenteret.
16 |
På Jakt- og Fiskesenteret er det startet en virksomhet med å bygge opp et demonstrasjonsområde
for fiskekultiveringstiltak som skal danne grunnlag for demonstrasjons- og kursvirksomhet for å
oppnå større lokal innsats innen disse temaene.
Jakt- og Fiskesenteret
Forbundets senter for opplæringsvirksomhet, Jakt- og Fiskesenteret (JFS), ble åpnet i Flå 2. februar 2012 av Stortingspresident Dag Terje Andersen. JFS er organisert som et aksjeselskap og
eies av NJFF sentralt, fylkeslag og flere foreninger. I tillegg til egne kurs og arrangementer utfører
senteret oppgaver innenfor myndighetenes rovviltsatsing. Ut over det selges det instruksjon og
opplevelsespakker til bedrifter og enkeltpersoner i samarbeid med Thon Hotels og Color Line. Virksomheten drives av fem fast ansatte og en rekke innleide instruktører. Tilbudene og anlegget er
videreutviklet hvert år, og deltakelsen på kurs og konferanser har økt jevnt. Kursene omfatter jakt,
fiske, skyting, rovvilt, hund og mat og det arrangeres i 2015 ca 100 kurs og testaktiviteter. I tillegg
samarbeider JFS med opplæringsavdelingen og fagavdelingen i NJFF sentralt. Samarbeidet omfatter
instruktørkurs, ungdomslederkurs samt videreutvikling av fagområder som rovvilt, småviltforvaltning og hund. NJFF sentralt, flere fylkeslag og lokalforeninger bruker også JFS ifm møtevirksomhet,
samlinger og kurs.
Etableringen av JFS ble noe mer økonomisk krevende enn forventet og frem til og med 2014 er det
drevet med underskudd. Ny markedsplan ble utviklet og iverksatt i siste halvdel av 2014. Utvikling i
2015 har vært meget positiv og for 2015 er det nå forventet et overskudd på driften.
Studieforbundet natur og miljø
NJFF er medlem i Studieforbundet natur og miljø (SNM). Dette gir lokalforeningene mellom 1 og 2
millioner kroner årlig i kurstilskudd over voksenopplæringsmidlene. Mange av de viktigste studieplanene er gjennomgått og oppgradert i beretningsperioden.
Fiskekonkurranser
Antall terminlisteførte stevner har holdt seg stabilt rundt 75. Et stort antall fiskestevner meldes ikke
inn til terminlistene, slik at det totale antallet stevner er langt høyere. Reviderte regler for fiskekonkurranser er behandlet i sportsfiskerutvalget og forbundsstyret etter en bred høring i organisasjonen. Nytt regelverk trer i kraft fra 2015. I landsmøteperioden er det avholdt årlige NM i isifiske og
tradisjonelt meite og det er stilt landslag til Nordisk mesterskap i isfiske.
| 17
6.5 Informasjon og markedsføring
Informasjonsvirksomhet
NJFF driver en aktiv informasjonsvirksomhet med utgangspunkt i Kommunikasjonsstrategien som
gjelder for hele organisasjonen. Strategien ble revidert av forbundsstyret etter landsmøtet 2012.
Organisasjonen og jaktog fiskeinteressene er godt synlige i sentrale og lokale medier. I tillegg
til egen informasjonsspredning fra NJFF sentralt, har det vært tilrettelagt stoff til bruk ute blant
fylkeslag og lokalforeninger i deres informasjonsarbeid. Totalt i perioden er det registrert 17.357
medieoppslag der NJFF eller lokalforeningene har vært nevnt.
NTBs pressemeldingstjeneste har vært benyttet til å sende ut 45 pressemeldinger i perioden.
Spredningen av pressemeldinger har skjedd til alle landets aviser og de fleste radio/TV-stasjoner.
Informasjonsavdelingen legger til rette for at fylkeslagene skal kunne lage egne presseoppslag. Dette
har gitt god uttelling og bidratt til det samlede antallet positive medieoppslag for organisasjonen.
NJFF inngikk i 2013 en avtale med NRKs Friluftsmagasinet om løpende dekning av våre
Fiskesommerarrangement gjennom hele sommeren, noe som avstedkom mange gode reportasjer
om vår store sommersatsing mot barn.
Det er produsert en informasjonsfilm som heter «Jakt og Fiske i Norge» på rundt 5 minutter. Filmen
er til bruk i alle organisasjonsledd, og ligger ute på nettet til fri benyttelse.
Engasjementet på sosiale medier har økt, og det er utviklet en egen NJFF-app for smarttelefoner.
Totalt er det nå over 70.000 nedlastinger av NJFF-appen. Facebook benyttes aktivt som en kanal ut
til medlemmer og ikke-medlemmer. Siden er også et sted hvor publikum kan komme i kontakt med
NJFF. Antall følgere på Facebook lå i 2014 på ca 20 000. Twitter overvåkes til dels, men NJFF har
ingen aktiv deltagelse.
I desember 2014 ble det lansert nye nettsider, ett år etter planen, og med store tekniske
vanskeligheter. Mye ressurser har gått med til feilsøking og oppfølging av leverandør. Det har vært
gjennomført opplæringsbesøk hos fylkes- og lokallag, samt gitt veiledning per telefon og epost.
Nettsidene fungerer tilfredsstillende på PC. En ny versjon med bedre funksjonalitet på mobile
plattformer blir lansert høsten 2015.
NJFFs elektroniske nyhetsbrev er en tjeneste som kanaliserer trafikk mot hjemmesidene våre. Det
sendes til rundt 4000 abonnenter hver 14. dag.
Medietrening
Det er avholdt et sentralt medietreningskurs på Jakt- og Fiskesenteret med fokus på nettarbeid, mediearbeid og bruk av facebook i foreningsarbeidet. Det foreligger nå håndbøker i mediehåndtering
og bruk av facebook, som benyttes i organisasjonen.
Kampanjearbeid
I særlig viktige saker arbeider organisasjonen i kampanjeform, der hele organisasjonsbredden tas
i bruk. Sentralleddet har en koordinerende rolle, og utarbeider grunnlagsnotater, faktaark, utkast
til leserinnlegg/kronikker, utformer brev til politikere, og utarbeider lister over viktige beslutningstagere som skal påvirkes fra ulike hold. Fylkeslagene, og tidvis også lokalforeningene, følger så opp
den planlagte kampanjen, og slik framstår hele organisasjonen med samme budskap, noe som gir en
svært verdifull tyngde inn mot de som foretar de politiske beslutningene. Vi bestreber oss på å skape
gode kontakter i alle politiske leire gjennom å holde en tverrpolitisk tilnærming i alle saker.
18 |
I denne landsmøteperioden har vi arbeidet i kampanjeform med følgende temaer:
•
•
Oppmyking av forbundet mot bruk av blyhagl til jakt
Rovviltforvaltningen, med fokus på ulv og nødvergerett for jakthunder
•
Ivaretakelse av de ville laksebestandene, herunder ordføreropprop i samarbeid med Norske Lakseelver
•
Tillatelse til bruk av lys ved ettersøk og avliving i bås
•
Motstand mot utvidet salg av Statskogs eiendommer og eventuell privatisering
•
Bevilgninger til kalking av vassdrag
NJFF har gjennom flere år hatt et særlig trykk i informasjonsarbeidet knyttet til de stadig økende
utfordringene for de ville laksefiskene. Det er kjørt en egen kampanje i samarbeid med “Norske
Lakseelver” der det er utarbeidet informasjonsmateriell i form av brosjyrer som ble brukt rundt
om i landet. I tillegg ble også store bannere med påskriften “Lakselusa dreper villaksen” hengt
opp i de viktigste laksedalførene våre. Det har vært avholdt en rekke møter og seminarer med
fokus på villaksforvaltningen og utfordringene med oppdrettsvirksomheten det siste året. NJFF
arrangerte i 2012 en vellykket tur for politikerne i Energi- og miljøkomiteen og Næringskomiteen til
Hardangerfjorden for å se på oppdrettsrelaterte utfordringer.
Jakt & Fiske
Bladet Jakt & Fiske kom som vanlig ut med 11 numre hvert år med en tilnærmet lik fordeling mellom
stoffkategoriene jakt, fiske og «fellesstoff». Tidsskriftet er det største i Norge innenfor jakt og fiske
med et opplag på omkring 90 000 eksemplarer, over dobbelt så mange som det sammenlignbare
bladet Villmarksliv. Den redaksjonelle hovedlinje er videreført, med vektlegging på reportasjer,
aktuelle tema, dokumentarstoff, samt faste spalter. Oppfølging av forbundets jaktog fiskepolitiske
engasjement innen ulike felt er gitt økt oppmerksomhet. Likeledes er mer forbrukerorientert
stoff prioritert (tester og «slik gjør du det») samt mer stoff hvor yngre jegere og sportsfiskere har
«hovedrollene» i reportasjestoffet.
Bladets etablerte og populære konkurranser; Årets Jaktskytter, senior og junior, Årets gevir og Årets
Jakthund, er videreført. Schou Våpen AS er sponsor på Årets jaktskytter og Årets gevir, med en
samlet verdi på premiene på ca. kr. 50.000. Breen Jaktutstyr er sponsor for Årets jakthund, samlet
premiesum på kr. 17.500. Pure Fishing er sponsor for fiskekonkurransen «Sølvfisken», med samlet
årlig premiesum på ca. kr. 65.000. «Gullreven», bladets revejaktkampanje, ble avsluttet i 2014.
6.6 Internasjonalt engasjement
Det internasjonale engasjementet er videreført i perioden. Utviklingen i EU betyr stadig mer for
norske jegere og fiskere, og det europeiske samarbeidet er derfor prioritert gjennom deltakelse
i Nordisk Jegersamvirke (NJS), FACE (den europeiske jegerorganisasjonen) og European Anglers
Alliance (EAA). Norges delagasjon til CIC ble fra 2014 ledet av forbundets generalsekretær. I 2012
koordinerte NJFF EAA’s arbeid med laks, samt at NJFF representerte EAA i det årlige NASCO-møtet.
Etter initiativ fra NJFF vedtok European Anglers Alliance (EAA) i 2013 en resolusjon om oppdrett av
laks i lukkede systemer. Generalforsamlingen for EEA ble i 2013 arrangert av NJFF i Bergen.
| 19
6.7 Organisasjonsutvikling
Medlemshåndtering
Nye medlemmer og fornyelser av medlemskap
Antall pr. 31.12 totalt
Nye medlemmer
Fornyelser
2012
2013
2014
117 613
116 748
113 867
15 734
101 879
15 137
101 611
15 147
98 720
Det er etablert løsning for tilbud om innmelding via NJFFs nettbutikk, betaling med e-faktura
samt utsendelse av elektroniske medlemskort til medlemmene. Medlemsregisteret har som mål
maksimum to ukers behandlingstid fra mottak av innmelding hos medlemsservice, til mottak av
velkomstpakke hos nyinnmeldte medlemmer. I perioder med stor pågang har leveringstiden vært
lenger. Fornyelse av medlemskapene er stimulert ved betalingspåminnelser, herunder SMS-varsling,
tilbud om medlemskap for kommende år til medlemmer som har vært passive og markedsføring av
sentrale medlemsfordeler og etablering av nye.
IT-løsninger
En arbeidsgruppe for IKT ble oppnevnt etter landsmøtet 2012, med representanter fra fylkeslag og
foreninger. Gruppen leverte et innspill til administrasjonen i forhold til behov og ønsker om IKTløsninger i forbundet. Ny portalløsning ble lansert høsten 2014 og er under oppgradering. Nytt
medlemssystem er besluttet satt i drift høsten 2016. I tillegg vil det bli inngått leverandøravtaler på
økonomi- og regnskapssystem for alle organisasjonsledd.
Endring av mønstervedtekter for lokalforeningene
Mønstervedtektene for lokalforeningene ble endret av Representantskapet august 2013 i tråd med
landsmøtevedtak i 2012.
Medlemsfordeler
NJFF fremforhandler avtaler med leverandører av varer og tjenester til medlemmene. I 2014 ble
det etter en anbudsrunde inngått en ny avtale om forsikring med Gjensidige. Avtalen inneholder
blant annet en egen hundeforsikring i tillegg til rabatter på andre typer forsikring. Avtalen med
Hørselaben ble sagt opp høsten 2012 og NJFF tegnet ny avtale med Starkey vedrørende elektroniske
hørselvern. Avtalen med Norgesenergi ble sagt opp fra og med 1. november 2013. I stedet ble det
innført en «topp 3-garantiavtale» for våre medlemmer hos strømleverandøren Svorka.
Øvrige avtaler om medlemsfordeler er videreført med:
20 |
•
•
•
•
•
•
Porthos Trading: Rabatt- og omsetningsavtale på hundefôr
Statoil: Rabattavtale på drivstoff
Felleskjøpet: Rabattavtale på våpenskap og andre produkter
Statens Kartverk: Rabattavtale på kartproduker
Thon Hotels: Rabattavtale på overnatting
G-Max: Rabattavtale på utvalgte produkter i butikkene.
6.8 Barn og ungdom
Barne- og ungdomsmedlemskap
2012
2013
2014
21 162
20 678
19 844
Barne- og ungdomssatsingen er endret i perioden. NJFF junior henvender seg til barn under 12 år,
mens NJFF ung omfatter aldersgruppen 13 til 25 år.
Fiskesommer er arrangert i alle årene. I 2014 ble det arrangert Landsleir for NJFF Ung i Hedmark
med over 100 deltakere. I 2015 var det 65 deltakere på landsleir i Østfold. 57 foreninger arrangerte
Jakt- og fiskeskoler i 2013. Flere foreninger har også startet Jaktskytterskole. Nyutviklede
ungdomslederkurs med vekt på praktisk jakt er gjennomført med god deltakelse i 2015. Det har
vært arrangert årlige nasjonale barne- og ungdomskonferanser for personer som arbeider spesielt
med disse aldersgruppene i organisasjonen. I 16 fylkeslag er det ansatt egne medarbeidere som
arbeider spesielt med barne- og ungdomsprosjekter, hovedsakelig for elever i grunnskolen.
Den naturlige skolesekken
Denne satsingen er først og fremst organisert som et samarbeid mellom friluftsorganisasjonenes
lokalforeninger og den enkelte skole. Så langt viser erfaringene at man i liten grad har lykkes
i å stimulere til denne satsingen. Ordningen oppfattes som komplisert for skolene, samtidig
som tilskuddene er forholdsvis beskjeden. Der det er gjennomført har allikevel NJFF fått gode
tilbakemeldinger og bra oppmerksomhet rundt jegerprøve og opplæringsjakt gjennom skolen.
6.9 NJFF Jenter
Kvinnelige medlemmer
2012
2013
2014
12 706
12 622
12 458
Forbundets kvinneutvalg ble opprettet etter landsmøtets vedtak i 2012. Året etter vedtok
forbundsstyret en egen strategiplan for kvinnesatsingen. Et nettverk er etablert og
informasjonsmateriell er distribuert. Fokus har vært på aktivitetstilbud forbeholdt jenter.
Satsingen har gitt betydelig økt aktivitet og en relativ positiv medlemsutvikling. Målet var å øke
antall aktiviteter med 25 %, noe som er oppnådd. Over 1500 aktiviteter har mottatt økonomisk
støtte.
| 21
7. Representasjon i komiteer og utvalg
NJFF sentralt har gjennom landsmøteperioden hatt representasjon i følgende eksterne råd og utvalg
m.m.:
•
Samarbeidsrådet for anadrom laksefisk – Øyvind Fjeldseth, vara Siri Parmann
•
CEDREN (www.cedren.no) referansegruppe – Øyvind Fjeldseth
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Samrådsutvalget for fiskeravgiften (laksefondet) – Øyvind Fjeldseth
Skagerrak Maritime Forum – Øyvind Fjeldseth (avviklet 2013)
Fagråd for anadrom laksefisk langs Skagerrakkysten – Hjalmar Eide, vara Øyvind Fjeldseth
Statistisk Sentralbyrås rådgivende utvalg for jaktstatistikk – Webjørn Svendsen
«Fiske i Sør» - arbeidsgruppe i Fiskeridepartementet – Øyvind Fjeldseth (ferdig juni 2013)
Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) – Runar Rugtvedt, Bjarne Oppegård, Siri Parmann (2012), Runar Rugtvedt, Espen Søilen, Siri Parmann (2013 og 2014)
Studieforbundet natur & miljø – Tore Larsson, styreleder(2012) Hans Petter Dalby, styremedlem 2013 og 2014
Samarbeidsutvalget Norsk Kennelklubb – NJFF - Roar Lundby
Norsk Kennel Klub – jakhundkomite – Roar Lundby
Kontaktutvalget (DN) vedrørende ettersøkshund - Roar Lundby
Friluftslivets Fellesorganisasjon (fra mai 2014 Norsk Friluftsliv) – Arne Jørstad, styremedlem
Den sentrale styringsgruppen for Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) - Beate Krokan Carlsson
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Inatur - Espen Farstad styremedlem, Bjarne Oppegård varamedlem
Samarbeidsutvalget med Norges Havfiskeforbund - Lise Dalen (2012), Gunnar Borgen
Norsk Skogmuseum - Beate Krokan Carlsson, styremedlem (vara)
Samarbeidsutvalget med Norges Castingforbund - Lise Dalen (2012), Gunnar Borgen
Nordisk Jegersamvirke - Torstein Moland og Bjarne Oppegård (2012 og 13), Espen Søilen og Runar Rugtvedt (2013 og 14)
FACE (europeisk jegerorganisasjon) - Torstein Moland, styremedlem og medlem av arbeidsutvalget (2011). Runar Rugtvedt og Espen Søilen (2013 og 14).
CIC (den globale jaktog jegerorganisasjonen) - Torstein Moland, norsk delegasjonsleder fram til februar 2011, medlem av styret i CIC (Executive Comitee fra mai 2011). Espen Søilen og Roar Lundby (2013 og 2014)
NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization) – Øyvind Fjeldseth
EAA (European Anglers Alliance) - Runar Rugtvedt og Øyvind Fjeldseth
Kontaktutvalg for rovviltforvaltning - Siri Parman
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø - Runar Rugtvedt, styremedlem, Kjetil Aarstad, stiftelsesrådet
22 |
•
Våpenlovutvalget – Vidar Nilsen (2012)
| 23
24 |
Innsikt & utsikt
HANDLINGSPROGRAM 2016 – 2021
NJFFs
Handlingsprogram 2016 – 2021
NJFFs handlingsprogram vedtas av Landsmøtet hvert 3. år og
gjelder for hele organisasjonen. Handlingsprogrammet er på et
overordnet nivå, med saker som skal prioriteres spesielt i perioden.
Resultatene skal måles og rapporteres til landsmøtet i forbindelse
med rullering hvert 3. år. Handlingsprogrammet konkretiseres i et
årlig Arbeidsprogram som vedtas av Representantskapet hver høst
etter forslag fra Forbundsstyret.
2|
NJFFs visjon
«Jakt- og fiskeglede til alle
for alltid»
NJFFs strategiske målområder og hovedmål
1.
Utøvelse av jakt, fiske og annet friluftsliv
•
Vårt tradisjonsrike høstingsbaserte friluftsliv skal være tilpasset samfunnsutviklingen og ha bred allmenn anerkjennelse
Naturgrunnlaget skal være godt ivaretatt gjennom bærekraftig bruk og god forvaltning, slik at det produseres høstbare overskudd av vilt og fisk
•
•
Allmennheten skal ha god tilgang på jakt og fiske
2.Organisasjonen
•
NJFF skal være en sterk organisasjon som ivaretar medlemmenes interesser
•
NJFF skal ha attraktive medlemstilbud til jegere, fiskere og andre friluftsinteresserte
•
Jegere og fiskere skal ha god kunnskap om og respekt for vilt, fisk og regelverk
|3
1.
Utøvelse av jakt, fiske og annet friluftsliv
Hovedmål:
Vårt tradisjonsrike høstingsbaserte friluftsliv skal være tilpasset samfunnsutviklingen
og ha bred allmenn anerkjennelse
Delmål:
•
•
•
•
Kunnskapen om og aksepten for høstingsbasert friluftsliv skal stå sterkt i samfunnet
Jegere og fiskere skal rekrutteres fra alle befolkningsgrupper
Lovgivning og reguleringer av jakt, fiske, hundehold og annet friluftsliv skal være i overensstemmelse med NJFFs interesser
Jakt, fiske og annet friluftsliv skal utøves på en sikker og bærekraftig måte
Hovedmål:
Allmennheten skal ha god tilgang på jakt, fiske og annet friluftliv
Delmål:
•
Allemannsrettene skal stå sterkt og sikre tilgang til naturen i hele landet
•
Statskog skal videreføre sitt samfunnsoppdrag
•
Offentlige og private grunneiere skal legge godt til rette for jakt, fiske og annet friluftsliv
•
Finnmarkseiendommen skal forvaltes i henhold til Finnmarksloven
Hovedmål:
Naturgrunnlaget skal være godt ivaretatt gjennom bærekraftig bruk og god forvaltning, slik
at det produseres høstbare overskudd av vilt og fisk
Delmål:
•
•
Bærekraftig bruk skal være grunnleggende for forvaltning av naturen
Naturgrunnlaget skal ivaretas i all arealforvaltning og alle inngrep
•
Havbruksnæringen skal være underlagt de samme krav som øvrig industri til miljømessig bærekraft
•
Vilkårsrevisjoner av vannkraftkonsesjoner skal utnyttes til miljøforbedringer i vassdragene, og Vannrammedirektivet skal legges til grunn i vannforvaltningen
Vi skal ha en god forvaltning av innlandsfiskeressursen
4|
•
•
Rovdyrpolitikken skal ta tilstrekkelig hensyn til vår tradisjonelle jaktkultur
2.Organisasjon
Hovedmål:
NJFF skal være er en sterk organisasjon som ivaretar medlemmenes interesser
Delmål:
•
•
•
•
Organisasjonens politiske arbeid og aktiviteter skal være godt synlig i samfunnet
Medlemmene skal kjenne godt til organisasjonens politikk og aktiviteter
Det skal være god rekruttering av nye medlemmer fra alle befolkningsgrupper, særlig barn, unge og kvinner
Organisasjonen skal ha tilgang på godt teknisk verktøy for drift og kommunikasjon
Hovedmål: Jegere og fiskere skal ha god kunnskap om og respekt for vilt, fisk og regelverk
Delmål:
•
Opplæringsvirksomheten skal ta i bruk ny teknologi og læringsmetoder
•
Foreningene skal ha tilgang til dyktige og motiverte instruktører
•
•
•
NJFFs foreninger skal ha gode tilbud om opplæring innenfor jakt, hundearbeid, fiske og annet friluftsliv
Jakt, fiske og annet friluftsliv skal være pensum i skolen
Det skal være god tilgang på skytebaner og andre anlegg over hele landet
Hovedmål:
NJFF skal ha attraktive medlemstilbud til jegere, fiskere og andre friluftsinteresserte
Delmål:
•
NJFF skal ha tilbud om allsidige aktiviteter innenfor jakt, hundearbeid, fiske og annet friluftsliv
•
NJFFs medlemmer skal ha fordelaktige vilkår ved deltakelse på aktiviteter i hele organisasjonen
•
Foreningene bør samarbeide om å benytte hverandres tilbud og aktiviteter
•
NJFF skal ha leverandøravtaler med konkurransedyktige tilbud til medlemmene
•
NJFF-butikken skal ha attraktive tilbud til medlemmene
|5
6|
Norges Jeger- og Fiskerforbund
-
konsern
STYRETS ÅNSNNNNTNING F'OR 2012
Virksomhetens art.
Norges Jeger- og Fiskerforbund er en partipolitisk nøy,tral, landsomfattende organisasjon som samler
jaktog fiskeinteresserte i foreninger og §,lkeslag for å fremme organisasjonens formål.
Organisasjonen har sitt hovedkontor på Hvalstad i Asker. Forbundet åpnet i 2012 Jakt- og
Fiskesenteret AS i Flå i Hallingdal med hovedformål å drive opplæringsaktiviteter. Senteret, etablert
som eget aksjeselskap 100% eid av Norges Jeger- og Fiskerforbund, åpnet 212-2012, og har kommet
godt i gang i sitt første driftsår. Iløpet av 2012 har JFS AS øket sin aksjekapital og fått inn nye
aksjonærer slik at NJFF sin andel ved årsskiftet utgiør 65,2yo.
Fortsatt drift.
]tuFF:
Etter styrets oppfatning har forbundet tilstrekkelige ressurser til å fortsette driften i framtid, og at det
derfor er riktig å legge fortsatt drift til grunn ved avleggelse av årsoppgjøret. Til grunn for denne
vurdering ligger resultatet for 2012, og driften de senere år. Forbundet er i en sunn økonomisk stilling,
og låneopptaksordninger er om nødvendig tilgjengelig.
Konsern:
Konsernets økonomiske situasjon anses som god med en solid eier, og fortsatt drift legges
ved årsoppgjøret.
til grunn
Arbeidsmiljø og personale.
NJFF:
Sykefraværet var ph 4,8%o, en nedgang ph 0,4Yo ift. 2011. Det har vært flere langtidssykefravær av
ulike årsaker. NJFF er lA- (Inkluderende Arbeidsmiljø) bedrift og følger opp, og tilrettelegger for
sykemeldte i henhold til IA-regelverket. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige
arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året. Det sosiale og fysiske arbeidsmiljøet betraktes som godt, og
det arbeides løpende med tiltak for forbedringer. Forbundets arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg (ASU)
har regelmessig avholdt møter. Det har ikke vært spesielt vanskelige saker til behandling. Samarbeidet
med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt, og bidratt positir,t til driften. Forbundet søker å
legge forholdene til rette for arbeidstakere av begge kjønn og med ulik kulturell bakgrunn. Ved årets
utgang var kvinneandelen blant ansatte (sentralt og lokalt) 35oÅ, og blant tillitsvalgte i Forbundsstyret
30%.
Konsern:
Det er ved Jakt- og Fiskesenteret ansatt fire personer. Samtlige begynte sitt ansettelsesforhold 1/12012.Det søkes å legge forholdene til rette for arbeidstakere av begge kjønn og med ulik kulturell
bakgrunn. Ved årets utgang var kvinneandelen blant ansatte 25%o. Andelen kvinner i styret var 20oÅ.
Ytre miljø.
NJFF..
Forbundets løpende drift og ulike typer aktiviteter medfører verken forurensning eller utslipp som kan
være
til
skade for det ytre
miljø.
æ
Konsern:
Ovennevnte gjelder konsernet for øvrig.
Framtidig utvikling.
NJFF..
12012 var det en svak nedgang på medlemsutvikling med 1062 medlemskap. Antall betalte
medlemskap pr.31.12.12var 111613. Styret mener likevel at forbundet har vekstpotensial. Det
2013 settes inn ressurser for å snu den negative medlemsutviklingen.
vil i
NJFFs IT-løsninger fungerer godt, med høy grad av oppetid. Forbundet drifter selv E-posttjener,
internettjenester og medlemssystem i tillegg til de regulære kontorverktøyene. Systemene er basert på
etablerte standarder, og totalt sett vurderes nåværende lT-verktøy som solid og funksjonelt i dagens
driftssituasjon. NJFFs nettportal hadde ved utgangen av året 3 18 lokallag med egne nettsider tilknyttet
portalen.
Konsern:
NJFF har i2012 lagt vekt på å bygge opp en stabil og sunn drift i datterselskapet, Jakt- og
Fiskesenteret AS. Det påregnes noen år med underskudd i oppbyggingsfasen, noe som vil påvirke
konsernets resultater. NJFF har vurdert sin aksjepostkr.2,9 mill. i forhold til en eventuell
nedskrivningsplikt ihht regnskapslovens bestemmelser. Styret har vurdert verdien å være tilstede
basert på den korte driftsperioden for Jakt- og Fiskesenteret.
NJFF:
Resultatoppnåelse.
Organisasjonens aktivitet i2012 har innebåret engasjement innen flere viktige fagsaker. Etter styrets
mening har det vært arbeidet aktivt med alle temaene i arbeidsprogrammet og resultatmålene er i stor
grad nådd. Det har vært bevisst nøktern drift gjennom året med stort fokus på oppbygging og
iverksetting av driften ved Jakt- og Fiskesenteret. I november 2012 ble Landsmøte (avholdes hvert 3.
år) gjennomført i Lillestrøm.
Konsern:
Datterselskap er etablert i tråd med planer, og har vært i full drift fra åpningsdato 2. februar 2012.
Resultat" kontantstrøm. investeringer. finansieringer og likviditet.
NJFF:
Omsetningen i forbundet gikk fra kr. 78 mill. i 20ll til kr. 80 mill. i 2012. En endring på
kr. 2 mill. Endringen relateres i hovedsak til offentlige tilskudd og forbundskontingent . Årsresultatet
ble et overskudd på kr. 0,4 mill. mot et overskudd på kr. 3,2 mill. i 2011.
Endring i pensjonsforpliktelser er kostnadsført med k.76.015,-.
De samlede investeringene i2012 var på k. 658.143. Netto avskrivninger var på kr. 499.033.
Forbundets likviditetsbeholdning pr.31 .12.12 var kr. 39.116.114 , og evnen til egenfinansiering av
investeringer er god. Likviditetsbeholdning består i hovedsak av medlemskontingenter som innbetales
rundt årsskiftet.
Forbundet har ingen langsiktig gjeld. Sum kortsiktig gjeld utgjorde pr. 3l.l2.l2kr. 47,4 mill. Dette
ift. foregående år på kr. 10,6 mill. Kortsiktig gjeld består hovedsakelig av
forskuddsinnbetalt medlemskontingent gjeldende år 2013. Dette gir en egenkapitaldekningpå29 % pr.
31.72.12, en nedgang på ca. 5 Yo fraforrige år.
er en oppgang
r,R,
Konsern:
Den totale omsetningen i konsernet var på kr. 83,6 mill.
Årsresultatet ble et underskudd på kr. 1,1 mill.
Det foreligger ingen ltterligere pensjonsforpliktelser i konsernet enn de som er omtalt i NJFF.
De samlede investeringene i2012 var på kr. 2.385.191. Netto avskrivninger var på kr.842.577.
Konsernets likviditetsbeholdning pr.31.12.12. var kr. 39.691.390, og evnen til egenfinansiering av
investeringer er god.
Konsernet har ingen langsiktig gjeld. Sum kortsiktig gjeld utgjorde pr.
gir en egenkapitaldeknin g påL 27 oÅ pr. 3 I .12.12.
3
l.l2.l2
kr. 48,3 mill. Dette
Finansiell risiko.
Markedsrisiko.
Forbundet er ikke eksponert for endringer i valutakurser, eller endringer i rentenivået.
Urealisert tap på verdipapirer kr. 41.517 er ført over resultatregnskapet, og bokført verdi er
kr.554.664.
Heller ikke konsernet er eksponert for endringer i valutakurser eller rentenivået.
Kredittrisiko.
Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfrlle sine forpliktelser anses lav, da det
historisk sett har vært lite tap på fordringer.
Konsernets utestående fordringer er ubetydelige.
Likviditetsrisiko.
Forbundets likviditet vurderes som god, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer
likviditetsrisiko.
Konsernets totale likviditetssituasjon anses som tilfredsstillende. Aksjeemisjon er giennomført
og Fiskesenteret AS i2012 for å styrke konsernets likviditet samt å sikre at større deler av
organisasjonen har et eierforhold til Jakt- og Fiskesenteret.
i Jakt-
Årsresultat o g di sponeringer.
NJFF..
Årsresultat for Norges Jeger- og Fiskerforbund, et overskudd på kr. 363.914,- foreslås førtmot annen
egenkapital. For øvrig vises til regnskap med noter.
Konsern:
Årsresultat for konsernet er et underskudd på kr. I .147 .348,- og forslås ført mot annen egenkapital.
For øvrig vises til regnskap med noter.
Gardermoen
31.12.2012
14.03.2013
/«"dx'd"l
Leder
2fu*
.qW-ør$xt^f,.,
Borgen
Gunnar
ilt,uc
Vidar Nilsen
J
1. nestleder
kA'a"bL,,"A
Rrne Aaberg\
J;*c, 1e/tæ4
viAdlr
Jensbr{
Lise Dalen
2. nestleder
8,oOcUøn/
qffi,ffi,S-t*Maria M. Almli
/
/*/
\, ,/ /
Y(,+
//
r--viK
uEspen
Søilen
Generalsekretær
KQ
Norges Jeger- og Fiskefforbund - Konsern
Resultatregnskap 2012
NJFF
NJFF
Regnskap
Regnskap
2012
24fi
Oga
-2 288 127
-7 440254
-72ø 631
-41 038 151
-20 886 658
-255 433
-96 300
-S Z+O
-77 97',l' 592
1 761 483
26 252
2 196
7 414
439
10 291
924
575
131
380
879
752 492
ln
ntekter:
Note
2011
454
622
28444345
2 395 364
7 551 623
499 033
10 657 597
672 933
1 379
456
480
Utstyr
1 895
3 778
835
803
Vedlikehold utstyr
1 485779
'180 628
360 077
1 577 1A2 Administrasjon
195 641 Styret
500 175 Representantskapet
868771 Landsmøter
75 163 550
,2 808 042
-25 573
-41 227
-642 933
348 634
-361 099
-3 169 141
113
393
974
126
5 414 568
4 2A3 730
1 163 769
720 266
1 378 912
3 560 323
-1 990 247
48 320
429
240
92
4 249
80 384
571
178 417
-363
3
3,4
lnternasjonalt
Prosiekler
LNU
Markedsføring
Forsikring/kontingenleretc.
Pr. og informasjon
Andre kostnader
t3
Refusjon org.
Kostn.red/andre inntekter (Ref. moms)
Tao oå fordrinoer
Sum kostnader
12
1
1
Konsern
Regnskap
2012
-6 321 632
-2 455 654
-7 1 06 937
472 865
-42 548741
-22201390
-1 380 188
-1 151 040
-83 638 447
2 859 722
31 046 891
2 395 364
7 551 623
842 571
'10 657 597
672 933
456 480
1 895 835
3 778 803
1
577 102
180 628
195 641
360 077
4 373
452 BA1
445 645
s3 625
4 '1 18 388
5 164 800
3 615 331
831 412
740 325
160 390
3 651 600
-2 270 459
267 742
500 175
75 331
310
-2 640 283
Driftsresultat
868 771
425 113
240 393
92 974
4 249 126
5 414 568
4 203 730
'I 163 769
720 266
2 487 671
3 560 323
-1 990 247
48 320
85 919 514
2281 467
.E EA.
10
1a
Fi
finansinnt og - utgifter
S14 Ordinæ( resultat før skattekostnad
Skattekostnaderordinærtresultat
914 Årsresultat -overskudd/+ underskudd)
Minoritetens andel av resultat
1 761 483
26 252 924
2 130 687
7 410 131
439 380
10 291 879
756 61 1
472 342
1 750 828
4 654 975
1 593 392
Utvalgene
Kurser
-542 031 Resultat av
-363
2
Kontorkostnader
Reise, kost og møtekastnader:
-808 538 Finansinntekter
314 097
-41 038 151
-20 886 65e
-255 433
-96 300
-77 971 593
Gevinst verdipapirer
-47 590 Fondsutbytte
-3 169 141
B
16
Kostnader konto:
Vareforbruk
Lønn
Lønn honorarer
Sosiale kostnader
Av- og nedskivning varige driftsmidler
J&F Trykking/distribusjon
Vedlikehold eiendom
350 426
4 373
-ttooJt
Sum inntekter
1 750 828
4 654 S75
452 801
445 645
93 625
4 118 388
5 164 800
3 615 331
831 412
740 325
1 60 390
3 651 600
-2 270 459
267 742
-5 240 039
-2 288 127
-7 440254
016 Salgsinntekter/provisjoneretc
654 Samarbeidspartnere
937 Annonseinntekter
-472 845 Løssalg/abonnemenl
-42548 741 Forbundskontingent
-22 201 390 Offentlige tilskudd
-621 051 Andre inntekter
-129 800 Husleie
-4 670
-2 455
-7 106
-80 206
Konsern
Regnskap
i
-41 227
-645 775
316 378
-817 158
348 634
16 378
"363 941
-548 370
.3 004
224
1 732697
-48 977
-585 349
-3 053 201
1'.t47 348
Norges Jeger- og Fiskerforbund - Konsern
BALANSE PR. 31.12.2012
NJFF
RegnEkap
Konsem
NJFF
11,12.2011
ReEnskap
Konsem
31.12.20'12
EIENDELER
ANLEGGSMIOLER
lmmaterielle eiendeler
Utsatt skattefordel
14
Sum Immateriell6 elendeler
Varlse driftsmldler
1
1 002 500
1
I
002 500
Tomler, bygninger og ann€n fast oieodom
Transportmidler
50 656
78 153
51 412
lnventar
98222
633202
77 945
606 944
Teknisk utstyr
EDB utstyr
N}1l medlems€gister
WEB butikk
Portal
Regnskap§system
72
1E7
1
063
570
656
78 153
828 557
77 949
.
a7 232
1 084
1 779 500
38 000
51 412
98222
1 489 944
72 187
72 395
162719
2424
l3
§um varlge dr'lttsmldle.
Flnansiclle anleggsmldler
2 814 024
2 100 000
1
37
50
766 803
2 738 009
2 900 000
50 000
5 688
Psnsjonsmidler
Aktiekapital i Jakt og FiEkesenteret
Aktiekapital i iNåtur
2 814
024
2 738 009
50
000
50 000
Sum linansiells rnleggsmidler
2 8&4
7 756 8't2
Sum anleggsmidler
,7't8S 138
1g 137
OMLøPSMIDLER
,
Varer
965 181
Fordrlnger
655
12
158
1 396
2 305
706
063
349
382
000
2 405757
-150 819
76 264
1 56 349
2 041 605
2 759 000
Kundefordringer
Kundefordringer til selskap i sammo kon8ern
Reiseforskudd
Fordring fylkeslag+ forenlnger
And16 fordringer
Fordringer prosjekler, b€vilged€ midler
6 39§
86G
7 290 156
Sum
1 868 366
11
11
8
foldrlngor
366
063
427
091
000
-------iss e47
1 868
2717 923
12
196
1 397
2 485
158 349
2 187 720
2 75S 000
76264
7 se§ 2s6
lnvesterlnger
6e6 ,!81
Verdipapirer
13
EanklnnEkudd, kontantea og ligneodG
Kasse
Bånk
Sum kaEse, bank, post
11 355
29 805 959
29 517 314
7
11 355
1 S20 301
31 931 658
6 722
39 684 668
39 681 390
965
50 240 320
Utsafte skatte,ordeler
3 S73
6r G48
258
i6
660 736
40 451
Sum omløpsmldl€r
SUM §IENOELER
EGENKAPITAL OG GJELD
31.12.2011
tl.12.2012
31.12.2011
31,12.2012
EGENKAPITAL
Anngn egenkapital
§um og6nkapitrl
MlnoiltetslnteBsEer
GJELD
Kortslktlg sjeld
7e,2
866
556
-2345 823
-1 557 255
-22 1Y
-2 067
-6 626
-1
qqs
aao
Avsetnlng for forpliKelser
"32753A29
.1 7s2301
-7 239161
-1 776 013
-1 659 625
-2 168527
-47 389
38§ 666
.65 686
336
-86 650 785
762 -32 753 429
616 -2 05'1 885
556 -7 239 761
-2345823 -2 166 785
-l 659 625
^1 557 255
.1 3S9860 -2374644
22 151
-2 086
.6 626
Forskuddsb6talt medlemskontingent
Annen kortsiklig gjeld
Periodiserlnger/av3§tninger
Leverandørgield
F016kuddstrokk
Olf. avgifler
§um kortelktig deld
.36 807
Sum gi6ld
872
-48 246
1
20
SUM EGENKAPITAL OG GJELO
Lis6 Dal6n
Nestleder
a
lir*.rxu-*i.ty,r
ffi'***&^"s-*
Kontantstrømoppstilling 01.01.- 31.12. 2012
NJFF
NJFF
2011
2412
363 914
499 033
3 169
14'1
439 380
701 686
-2 A2A
il2
76 015
-35S 293
-5 978 217
11 051 051
Konsern
Konsern
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
2o'11
2412
Resultat før skatt
Ordinære avskrivninger
Differanse mellom kostnadsført pensjon og
innJutbetalinger.
Endring i varer, kundefordringer og leverandørg.jeld
Endring i andre tidsåvgrensningsposter
3 004 223
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Kontantstrømmer
-658 143
-582 630
-2 048 046
-2 630
-1 416626
1 089 875
-275 565
1 089 875
-275 565
676
-5229
423
-758 483
S 358 860
35 046 737 29 817 314
29 817 314 39 176 174
f
f
ra investeringsaktiviteter
Kontantstrømmer f ra finansieri ngsaktiviteter
Opptak av ny gjeld (kortsikiig og langsiktig)
Nedbetaling av gjeld (kortsiktig og langsiktig)
Minoritetenes andel av økning aksjer i datterselskap
Netto kontantstrøm f ra f i nansieringsaktiviteter
Netto endring i likvider i året
Kontanter
Kontanter
-t t5zo3t
842 571
701 686
76 015
-1 364 906
-6 158 926
-3 378 543
-1 159 024
1A
sil
274
8 588 139
ra investeringsaktiviteter
lnvesteringer i varige driftsmidler
Endringer i verdipapirer/aksjer i datterselskap
Netto kontantstrøm
439 380
og bankinnskudd
og bankinnskudd
pr 01.01.
pr 31.12.
-897
51
116
954
-845162
108
625
1 108
625
-3 115
080
35 046
31 931
736
656
-2 385 191
41 517
-2343674
-34731
1 550 000
1 515 269
7
759734
31 931 656
39 691 390
rt
dP=ro
oH;-q
§
H
t"B
E
§
O=6).(l)E^.O
r>
B
ø
§u,
3
tE
iird
#x
E
§
I'Eg
frH
Ho
!E
SS
EF
;$
€å
8;
=s
=q
.d
#E
u'e F;
E6
_E Ep
€rEA
;; - 5*
3§-ø
gE.I
EådE
Es
Ee
tr§
.Åol
«!
E
E
o#
E;
il"E
å
3E åe
E
E
6
R åt
A"q
Jfr
s'Bå'
s
E
6
6
o) v
E
å
.§'
o.r'6
*#
aE
e§ -'!'
s-o;
3
fiE .:'f
Ft
E
' qi
E
S
åi
€i + 0 t
;i
,l§å;
4e
E
*#
trfr
eoa:
fr
Y
HE
pEa.E
h E
sE
!g
sreE i;
EE s §
g:frH *å sF t EE
e
3
*§;
åuE å**Be gE *g
E
H*E,E
ås:å
E;
;Png
;E
ååH
B#H Pg§å åi å;
EååE
:8 Et6=
o
Eg
$§§
sEp f;lqf
E;ss se
iå
fi;åå-,
såbbEEgstå
6E 4. :*
"q-E
3 E!
Efi: åfifrq #E
E
4;å
oE
Eååå
§}å
åååå$
åE
&$R it[
Ep,;§
$n '$i*'fiå#§
U
E EåE axHe z's å'g
i:= e
$#ååå §§E
Eå
[å:å
fåå
å§gi
3? A+åE $fiH€ åI
q
z,
;-tr'A
a6E
:gg
Ptr.6åh
*-E
s'.ø,,
PE
#å
å§
åE9 E$E
Hlgtås
3, E u H-sq . åååi
EPEi ååE
a ;€ :§åå
* §5 a=n EEt
E E ; åEE E HffEfr I HE I Eå
§
ååB E Es
Eåå 5 åE
§E
9 2 E P§E § §E!§ » $g E Ee §5§
/$
Efi
o-.8
å
I
Or-
;fr
o'Ø
1I=
P§
a=
LJ
'E
c
O.9
rLE
6 o
9b
<P
f.=
LLb,
bE
§'E
=.(§
3?
EE
'r E
9=
Hå
P.c
=>E
>
eE
o!
a
plil
E.y'
;
fi*
o*
-i
6+r
=;
s,a
6a
P
its
jz,;H
u
a
§gn§
§E
Fa
b9
E
oo
§E',
;E
L
.=E
gl=
(]-
oc6
1oo
{.r
c o)
c
e=
O
j>!
p'tr
sE frz
ft
or.
=*
o
Z
I
P
O
$
Ø
O
-
CqJ!F=
.h
Eo
f;e
-o >
;io
øb
Eå
>.=
oi
P.=
5u
<
ås, fi=
;t
*t
b;
xl
Eå
ur
Y §l
;;
LLi
(q
9E
SZ
6.
30
6>
>o)
.F=;
P
E==
Lu
å5o'
ÅE::
L(E
X
Y .li
9,
e€E
I'F
taE
s E
å
Us
E
''."
(E
3r
Z
'i
oEE*
§hc'lc
g- E
E
€Eån
'=.9lorLtl€§
"E$r b
§=P
r*t
>
f;E;E
h!§E
å{eg
$*
E§
b,
Es
å;; åt: t§
H'o
Ptt?;ed =:
€EåEåE gå
EgE§
;H=s EEå=A§T
Tå
EEåå åE ååg§ Bå
:#;E åE!§E,E å§
åEE: åaEåE§ ;E
ååfiEPt §t
x;E*
*$II EEå;FF ;*
EEcr
E*=
P
$åg€r; E r
ø*o'-
YFt
€E'på sg:ft"H EE
s€EH
EflEå3il åå
E>
X6-o
#**; [ålfff
6o
E.9
*
gå
u*E *fisEåE'å;
åeåi *ås
:C+a
;*-
ågEåååååEåååå'å
g&P,
E ilB E 6
TEsE
as'E Ba;
rE.; 5§t
§EE; årf,fråEååE.§
# EfEå fiåEågå$§Eå
i'ad
=§ø
å-åå§gåFå§ååEåå*$
EE
§å
!å0 *EE
H
E
å
!*g
re:
il.
€8f;
.9
E
€k aE
o o
x
P3,
z
6*::
5
JLU
n/}
"o
q)
g
p
0)
N
L
o
L
§
N@
(')
i-(l)r
f(tr flry{is,
=*n9
3g*=
- q).= _
oEho
.o)o _ U6
Y'8
o
cc(§*q)Fi
E_Ur3
9§E-
:Y'= i itr
Ziliz",s
t-ol+{Ø
frE
å§ E*e
;g§"{ E
r
g
6o)HE
i6
or.<
-FoO
::: o=
E E-o I
bS
tuo
Ycrl
rF,
A
trå
E*
E, 1
ru
X'
flh
C{
§A
- o)
€s)
b=
lc !4
.06
-i
O) O) o
æ§
f.vF- §
U, F
rf)
+co t-
E
9*
6
?2
6b
tro
CrØ
c c
=§
g
§
rc
6s
-o
r.
=r F
=
lR
o)o)
t1.l
c.J
O)
§
a
r,f,
!(§
C
c{
o)
a
o
lc
åe
(§
f.$
ro
q,
o
',N N
o
(§
lz
s
§c)
N@ .ir
(o O)
r§
tf)
COr CO
co(o N
co r..- ro
$r N
(9 0)
rir
f.- (o
§H
#F
: ts
E,g
*ef;
#eeBE
§E
E å)
.=c
00
o
o
-o
§
!
o-
o
(r)
!L nr
v§
l'- o, @
()
otf.- co
§
2R
n€
dB
.§e
;3:8.:
6b§98
E<
ea3§B E €E
i
is
"*'E=HP å 8:
U'
q)
Fa
"c
§3>
-.,t
J-!
CA
f,LL
Irtt*-aa,5(UE
[Es?a
tEEHg E EE
å
Hg,gts
EE
§;*Eg E *g
HeEEå å å:
(§
q6
Eo,
frc,,
c)
"u
ull
o§
rU)
9E
o>
>o
N
l!Frf)r
_9
N $
N (o
)<
..?
6g
o
to,o
L
ED
§;
E6
(§
o
Z
rJ'
c)
-i
r: cq)
Et'
oo
0)
(I,
§t
.g
u-
(h2
L
o-
PE
>:f
b-o
-oo
(,)(,,
(§=
.(§
o-d ul<
o(§
h9.
"13
o)
U'
lxE
(r,
.C
c)
Ec"r
3i§Eå
o,§2bG E
g fig
gE
e Eq"HE€ e .=-;
PE
Oo
zz
# #§ggI E §§
,
sr
oN
J=
-v (o
c0r
fO(O f.coF- rf)
€*
o!
.6y
^c!ii; q.r
g€.-.e
Htr=t'6 s)
åE*sP
o
z3
m
t.
o
0)r
CO
$
(o
o)
s
C»-o
6h
o ..:i
ooF=
I
,jr
O
th==
>>ørco
t!
r l'F@O
cO
coc.rl'-
t0r
-
|
(frO't
cONcO
c0cr.lr
co\t$
ØgO
o§l
-N
r.. ('o
o
l*-§
t-
O(\
or
co
t-@(»
cotf)N
o(oN
f.æ
g*
f--
(o
c)
|
cf)
cf)
F
i
cr)
qf §a
(o
O)
F c')
o)æo
sl fO l'-
o)
@
l,r,
.f
o)OS
$N@
stNr
r.r)
@
lR §=r$
(o
c)
C
o
c
op:
6o
o-
co00$
orloe{
@r
(g
|..-
O
2
(§
*r
"§
f.-
o.fct
F\r(o
0lrC'r
olco6
!l-or @tf)r
iR
-L-
cO
ts
o
(o
lz
r--
c.,
ot
Osftt
co
",
L
Ê
=§
1cn
O!
tvo
!
ØN
rf
(o
E
E
s(1)
o
9>- 6H
(U€
«,
FUØ
.:OOs
)ll
O
o o åØ
i
PET
oo6
8€ a
Ccålø'
o
U)
0)
o)
Etr
_9 -eE3 <U'
c!
tr)
NQrO(ON
@6oO@e
rOrrr)(O(f,
c{
f.(o
'
§'
T
O
oo
(r)
I
ooooo
NOO(oN
O
(o
-@C!@r
rr(')(Od)
00t.r)F§
æ
o)
§
c)
r
i':FI
I
E
ro
a)
$v
o
o
q)
CN
CN
'p
L
o
c
att
LTL..
åq
BE
)-c, =l
'$
2
.dL(U
_-6tL
,t,
tEoc) 6g
t
(.)
r
rCO o
rc'r@
rO O l.e{ (>
a{
corfrf
N
o-
'(§
9s z
.'o 1'
> 6rtu
L
ccJ
(trY
li
orc
'
(,
b<
Ø*
6E
x9
E6
YA
-YL
o
(,)
C!
(§(l)
LE+
(c)
Eo
?l
cr)
L
t-
C!| (t)
§v
_G
@
't!
(f
@ oo
!if
;H
oC,)
ob
J§I
:r
"(§
o
.vl-ø
zzz
c)
O)
(g
trtb
P§
Y95 H
fia4tr|,/lPe
Ur=J
llt
o
(f)
.9,
lfrFO
.Eg
,.(§§
§tr)r
§(f)F(f(f,o)
@@c{
(Or(O
ON
(u
6?
!!Nt
YNg,
tl, *,
o
tf)
o)
o
-o
G
r
U)
o,
o
an
2R
§a
o)
o)
O) C{
r,
i-?
5-
Oi
L
(O
CO
oorfroo
ooo
N@F
!q
N.f)o)
l.- $ §
c{
lJ)F-rO co
tr)
o
+,
I
|
v
rf
o)
OON
c{@@
oo)(o
$Ortd'6
i'tr
g5
&-Pv
ON
CO
g* g$§
F
-t
O(O
ccr-
6
c.JN(O
',::r
=-
O
o;,
CU'
oa'F
o
E
cr, o
-E6§
L
8§
cDI
cr)
1)
o
a9
CUCT,
Or
C Ø.Ao
ccc L
;CI -:8
(1)fi
o
'6
'6'
o
.A
P_i
Ø._
(q)
(Dg
J(U
u>L
L
å
c)
otL
C-
EP
o-c
.f
V(§
r6
-?3
,_=
€e
oV
gb
c,r(§o
oo
6i
v
_9
§c)
E
o(U
E'
69.L
Eoo
(DE:
60E
-94
;§
c
rcoø)§
o
b
r:X
lJ->
I
b
EPr'
Fh@6tr-q
;ioøl§
B a 3 E h.E
>
> O13 6> .A
> §Ø
oo=.NEoo
t t
.9 .ol'-ø'or
=
<t <eY
!.4
s(Oa)
c{(fræ
(OOo)
<fe(O
l.-r(f)
rf)§€)
E-
or-T
;H
'aq
-L
o0)
9*
CCr-
=S
i(<
L*
'-#*
E§O
:E:O
<f
N
t
sf
0)
_(]
6
N
3s
@
@
s
Srrr
§
æ
rif
§
§
=8
orP
€
æ
c')Lo
(o
c{ru) F.co(o
\tr
-C
(r)Y
f.(o
(,)o
.E>
cc
E.OE
o§
N
o
(')
(r)N
(f)
lf)
@
N00æ §l co <- o
y(otfrOr NO I N r,
e
Ygfr
=§§83
ågtr)\rc')
(rt!C.{rr
SHAB,
o.ig
-eJ
'>E
r N
F !t
f'.. $
rtoo
(O st
Cf)
\t
(r)
N
Y
5.lo
*oo.r;
0ø*
o)Ø
O)cOo
r0O(O
$§o)
F.- Cr' Fo)Oo
$OCY)
Nl.-æ
(oN I
I
if,
r!-t
9b
ulJ
rN
@
l'* (r) I \f lr)
(oo
N O)
(o
r$
r if
tr)oo
(o\f
co q
co
N
0000, cOO)
R S 3 or§
O o)
(o
r
P5 rNO (o (o
'-c\|
E§i
!d §9P
oø5
t!ool
8;
ft
<
o)
'=9E
L!
o
rO
C\|
F-I
<' (9
I'O
L-
b§
.o.o
al! fi(§
co eå
o,h
-o)
5'.3
.- vt '=
(orJ)§
6C)f)
(f)|r)C,)
r.læco
tr§l
;F
966
b oh.
0p
oY-
$ cO P'- 0O N
co
OrNlr)
m(oorN
CO
lt- r
Lf)
tr)Ntrr(r)
(oao
3N:
ct_T
co
c)
f.-
(f) co
N
cO
(o(frtr)
1O006
()rf,(r)
|
N l.-
roo(o
o) (l o)
Lr)co(o
(ot-N
€rO)
co@(o
ca
ob:
o)<
.: §
!'= o
5
NI
|
§N(O
Nr(tr) (o
00 00
ocqo
r-O
r@O
e (\l
N
-x
=ør
v(u
> trJ(
§
@
co
o
O
o
@
C.)
F-
N
CO Cf)
co
F 0.l i+
§Nl''
Næ(O
Ocrto
$ c., 1..
rF-O)
coceN
Ntl C) cr,
o.l
å.8 #'
o
F-oo- "(§
=o9
or (u
o
c{§
R}
-(l,
- en
*"E E
d,a
{cC,)
N
N
c§
O)
rO
r.r)
f'- O
NO
O)O
€ l--
I
o)\t
,
o
o
@
fo
F--
(\
t
5
tt
o) o)
o,
tro)r
8§'ø
-.- o
cO
OrN I
N
N^
:
00
|.'-
I
N
cr)
3-o
8.8
scc
o,
§
rO
lr)
rO
F"d-L
'6
6
E
,1
2
6
E,
6
''1 oo.)
I
§§
r'F(f) r Fo)Y
O
c)
00
§
@00co
CO r (:)
F,.. N GI
(o cr, tf,
NrCr) I
o
o
o
t
X
Ø
*.
q,
=l
#
5359
q E
g .60,.=
:
$ fi E *ån:
fr
F, H Eåå§
ffi h å PEs"s
rA .H oF
tu E
to ri'
0o f.tO
OF(Oco I N ftN
tf) oO
F-tf)
|f)e
o
(0 cD cO
c.) co
c.)
N
{'oo
o)OI'-
a.99e
bor?6
btr-6
p E ; *n=E
2 2 E Æ;ÅH
E
E
>
{ O 6o
'=
c--otO
R
E
trel5':Hp
*l
oco$
coot-
l.- O)
NF-(O
N@CO
F'*
cD ..)
C*"rJ
(o
|
co
r..-
§
o)
r'.-
N
NNr
r(O(O
coN(f,
o6c!
§(f(o
co ct oJ
N CO Cf'
o)
P
Hcr
o *E
I å5
§C\l
t-
IFolr
(o
(f)
§
O)
a{I
O' I -.c.i
q;
gH €:
BA
-
oL
f,-
3 =s å?
E 3 5§
EI.s
o)(DE
8tr9
iør
pEe
;EE
t
6:,.=
L^ EEA§=
o
å9q)
rs
.t"ro
f
"Y
lz
fr clS E
§t
lII
':6r :€
ts§
g,g *B
V
Ltrco
ycE
=Xo(,
oL=>C
€
8'
§I
Cf)
5§^-';
NE
*>o,
lso>'
P Eå
AL
oEY
8,8:g
.c:
dts'
. CD F.aro\t\l.
NtsLr)N-r
3,
Ir
aLd)q
cD (o ri'
@lr)(t
cO t'a) ct)
E
(l)Eo=
= sg§aÅe
N
o)
E.!r
6ho.r
a 3.9
- c-c
'ALo
E6
.o o.=0)
o FVF
o h(§
|§l
§§
L(rhr
e 9)--
6oob
Ø
ed
g_'H*
fr
(!p
tlo)lN
f.-
I
O)
§
trac
A E§
q)"(§
rorl
'Atrr
r..-
1e.r
L--
(o
f'-
C'r
§
cr,
€ q§
!or6cob
lr)
I
(I) --
SB§
@
<)
§(/)r
()oo)
rlloc{
(i) c!
I
F
c{
å*e9
-§
=E
s*
§
e,§
He
E 6 å:oglb
EE
? 3 ri?
gO-9>.o
OLL:CØ.ofi
v<
(r) >c u QX
t
Ê
sE';
aE= Eå,g *å* b
ø, c
?
c{
§
n\-
!rs"is
åE
it
åråEgtE§ åEi å ;*å
,"åå§9LEi
:å= : i H € 3g
B".3€GH 5tn
eisHt='A; å?E=a;
EEåAEEåE åEååf gEE E 'rP,§s#
5 q.=*
;E;!§å;§ §§g§g Ff§ F E s sE€
.-DO;o")
E
-E
= I>
oQc.r
Ll--'-<«l
dOE'-
\!,
(o
itN
<--
0ro
.u .Y
-tr
(!l,)
Ntr)€O
(f)tr)
|
f.-. (o
(o
rf)
(f)
(f)
(,)
(f)
F-
ok
' rc,
(.)
|r) <>
lr) co
€
(o
r!
(o o
i{-
tr) c{
I
c.)
rocO
O)
o,
v
LL
o-(!tr
,h
,y
o
q, e^
=>
Eø
rf)a
t.r)
(o
Cqr
co
la)
(o
(f)tl
r.(')
(O
(f)
(r,
tO
o,
@
!t
(o
N
(0
(r)
I
(') l'.
EooOOrf)
X <o- o_ \t- c"r_ 1""
§ttlr)r(v)
o)tr)
NN
m(o
§$
N
o
tr
o
o
o
t
o§§§§;e
a
.(U. _!z
rirø
c
(ov
.{.
r{)
If)F
(,, oo
@ce
Nry
o
lt)
tr)
lt
6
r.o
"E
io*
c
o
-§§s§s
Iooootrr .i
K
oo^.o-
-_
(r)cqsloao
N.
(,)
.E -o
Y-
ø§
o-io
o)
.E
-v
ø
,lt, ;
.is
o3
o0)
CE
.c .c
orS§åe;såe
Iorooc)o
KN_N_@_o-o{(ecf)()co
ssss§
NOOOOIr)
!NrfroNN
a
Nsco!coco
o
z
(1)>Y
6(.,6
øth
r.)
(o L)
(')
o) (o
Næ
(O
rf)
§
N
N
F-
gg
o
to
o
a
Z
5aP
ot't
øt
iz
P\
^L
trp
tr 8. E h;t sH
; .El s,sgg
H
Y §
I I El
gl €='88.6
or> *
tro
@,9
!,0J o,
=.
lH
åed'€åq'
tr E'
I .a
?'el Eø3so
p§å**
;ruO E
'E s 81699
h $ blEEEbb
5 E E slååså€
.Hl
'El
o
c)
.c
L
x
a,
J
!+
Qru)
Z=
gs
EHP
= øY
=F
fYrro!iCP
o§l o
tr .Y'tr
o
f.(otr)
$N
o)(.)
ro co
Nr
co
eF-
f'Nlo
rt
$00
.t §
§
o)
(o
()
(o
(»
.o U'
C{
.jl
voD
c
F* O)
$
l'r)
co
c)
I
@o
@u.
O t'(o 00
c{ F.c\l
(o
cf)
00
{o
c.,
r
e
s
(o
co
00
c{ c{
c) r-N
tr)
§
@
§; C
o
q.
q',
f.o)
O)
(o N
(o
o
N
N
c{I
z
.o-:<a,
"6
I
c)
o
Oo)
(O-
.{-
N
O)
OJ
f--
@
co
co
@
F-
rN
Ø
o
"h rc
§#
(tr
r§l
-9
p
Eb
ø
E
oDo
O
g(l, -L
,Y,
=
+å
N
I
E'
'Ei
.>cL
'. ;
f.t
I
(§
EE
-vo
**o
E
g,
't
lJ)
lt
o
L
th
o
at
6 r.'rno, t6
ts
(!
€q Es$
zz
<F<
§i
qJ
N=
r'=
cY)
I
§l
§;i(U:-d
3e 3
O
§i
Ø
HzB afr
<E
E=5
ar9o
o)Slro)
OJ
§
oo
(])o)+
ccql
o=J.* o
o
rJ)
o
o
L!O
LdrLg=
a
O
lo
N
rO
oo
Ntr)
(!
to
(,)r,)tr
ooo
EEI,
ooo,:o
ro
oo'a
E
o
="
ON
i
r-
a
L
lc
6.)
øØ(§
t'o
tr
I
ooii
v_lzr
.IJ
6
(,)
-vll;
(§(trL
sF(tr
-g
:3
oL
d:
X
ll,
(§
(l)(l)k
u,;i;
ogs
tr sr P
uJ c,
N
o)
LL
g
O)
G
O) O)
ootn
L
o
(§.6
Bå
urE
§oo
rk
U'
.h -Y
cq#
§
F
CC
3f
(§
(I)
(o
(o
"o(!
o)=tr
:\LO
(E(tr
i,t
(a
N
f.-
O)
c)
c)
o
oØ
m
or§ c §l
.Ecb
O
tr 91I O
-o
o)
rC)
O)
§v
o,
(o§
oo
o)
co
o
oo
::
lr)
(f)
l.
=
(,)
vcO
.o
oo
oo
!ro
ol
(f) c!
ro
rO,
N
coo
N
(oco
æ
O)
<f
co
I
(\J
.*
o)
(,)
o)C
Ctr)
'E
c.l_',E
CC
o()
-o
oo
N
(O
.Y
L
at
c
.')
*t
>d)
>
to
o*,
-6
g,g EYo
.Lc
c.>
.Z y
xfrE_
tJD
5§ *-E ftr,C
>(D
TUrrrtc=>
=O
c E
.^ -^
E'
)l'f,
_?G
X# b;
Y(!EYY>
rt
co() (oo
l-.
l(') ((oo oc,)
-g -g
6 s
!:(E E
c,
ca
O
II.- trO
.Lr)C)
lo,
l$( ON
I
i{'
N
000
§00
(o(o
rf,
6)
l='
I'o
rr)()
co
(o
(o
(o f--
ru)f.(\
$
co
to
o '=
E
I
o
lcO
l(o
CL
«,
l,o
-x
(f)
N
cq o, rt
tr)c{
N
(o(o
co c/)
(f)
tt
at,
§t
o
@
.h
sl
(o
rit-ll Ø
*E-
t:
§
ItrJ
(o N
N
lr)
lr)
(o
tr]
(f)
o)
LO
I
Iro o,
§
§
cr)
r
l"o
(§
.
c)
o
o
c{
el3
ø lco
"l
l.
OJ
I
,l: o
o tlot
c»
a EI
F. 5 (ul
.6
o
(o
N
(o
co
(o
c.,
l.l(o
co
co
lo c!
U'
E l\f
c
ol€ rt
o El()
t'tr
clc»
c{
F,-
(o
tr,
C.l
@
(o
o1
o
ro
() O)
Y FN
(o
r.rr)
$
lo,
{,
f.tr)
tc{
§
$
c.)
co
IT
l.lo
a
sr-- §
.t
r.-
O)
(o
c) O
6 (o
rO
c!
c)
lco
@
F.-
l6
tN l(\
6
F-
L(f,
I't
lo
c.)
lI
l§
§
(o
(f)
§l
oO
100
I
F.-
U,
o
"EY
<-#c
m
to
o
o
t
o.
bS
lu (,
z
$
co
.6
ø
o
P§'E
Y9,g
E
rf
N§
;fl
-).tgh
zzz
|...
N
E
t.6,
a
6+
c.rt
"bA
o
E'6 9)
5 o- .9.
E.E
--
;E E E;
åå EI
gå=E åE
tt Eå
§ ååål xfi sf
EI
6"H
§;
-o.:Y
si
eg
BE
ss
o)--o
:E-o
A
h
4:
=g
.E
b1
åEi 'O
oe
e tE
L'.:
s
h
-E
q)
'i
tL
2
':.
i
å
§u)
b
E
E
r
Oi
E
.P
:E :
!E 6*
l-
s En
Ib #å
g= '.
E
E
a 8,9
§
åb
E
;
0)rz
=
L frg' tr A
9
§
F
;s *;
t
€E
;: .A g
9 sH r 2
O
.:
! (D Iv;
;
e
9b v)
rE b
E; *
3s
*(§
F*
§r EI
F
:
r^fi
o= =tu
.i
=6
N
;(o
xo
=
E* *
o
._v
VØ
c(U
q
§#
. E E åt
Ea *a
s,
P
ooEE:
[rJ
cO
6
f.-
lR
u
pI-=
lÅL
B[
OJ
§
sg
X:' ,f;
Ig
;} E
lL
E
E
6
ru
?
I
år
li
E
Gi
!>
å8
Qo
q5'
w#
I
l* (>o, o)(o
o) (o
EN
ø+rs
IJ. EL
=OO
rN
oco
f.-
rB
5+
§Ø
lr)
(§
o
o
Lr)
(!
e.E
!g
F; ;
=
o
z
3
;{bB
co x
.9=
6
Ø$rO
rutr
do "å
=
='
EE
G tr :
rPE
oG a
a;- I
O)
o
ø6
=
e
6
zE ;
EE
:!
9s
bo, I
<ås
U)a
l,rL -)
OJ
Efr
oE
t
E= B
(n
§
rO
6a
åt
O:
åc
o
lco lr)
o o
E
o .9
E c»
o o
L
co
N
tu
()
(o
a 6
hiz
SE å
Y=
.
@
åll6
lst
lrJ
(>
:§
o
-Y
ll
a
LL
.(§(§
$
rO
.o
(r'
E
§
o
lJ'
C)
o
o
9.g
E
cof
ts
.o
m o
EE
G1r
a
o
c(§
N
f.-
J
o o
G
t;
§c
'6i
=rx
o'"
cO
co
o)
§
c»
g
,O#
co
B
$
a
o
-Y
c(!
e.l
f.O
N
(f)
rf)
-v
c0
a
o
-Y
{§
xo
x
,9,
xco
f...
(u
I"E
L!
o)
EJ
;6
E* x
E
E:
fB
3
e
$"
(n
x,æ
'=r)
ol
ø
!
o
'tr
q,
o-
F
O
N
N
R
O(OOOO)OOF
<NO()OTOOO
c\l (>C)OrifOOr
c.)coooroNoN
OF.(r)OæræO)
o)F-c')-(OOr
$@
-rtfl
$CtOO-(OO«f)
(OOOOF-O)()F
lr)(')oo€§o§
@(v)OOI'-O)OcO
No,oOOCESLr)
(rrF-O-@t--Y
rrlrrlrrFF'-
\t
co
tr)
(o
(o
Y
€
co
o
C!
@
tr,
(\(n
Fr)
§
N
0)
(1
IL
c0
=
x
i
E
O)
(Y)
O
c{
c!
N
G
§
c!
§
§
(\
(!
s o(f)ooor-(f)orooo(o
rONooo(O
f.-ol.-oolr)(o
o)roo$lr)(or
N-cf,t^r)
tt
o
(o
N
s
o
o()()
OOO o
oc)o O
rr 1O O tf) o
ii-u.tf,e{ (,
;No.l
Zr
.{
o)
§
o
(o
LO
CO
(f)
oIl
zKl
Bsl
g.
Gl
OAEI
"t
S E
tllor:Pc.Jl
3
fP sE E
t,
9 1 ,å-'
!!
sE 4
e
H3
5l
ira
§p Il,
3a ?§§ tlEs
-;Ig P§§, 3 EIE§ErE§§
t * ?Epp=r;
E"å
å El§u§§§st
§;
B, e
'E § §§§§§§' å§§§'
H
*
=
§
s
=
E
H§
=
(f)
EB
-(D
E9
Hbyro
æ
H Nlf)
f'- f'|r)(f)
rI
fo
-FL
e.lOr
r(0cO
(, C
*§
c)
crO
N
F..
oc{ O c{
r!
I
l*l,r)
I
F.6
00
N o.l
f'.
tf)
RI :
Rl
o
§l
I
O or
orl*
F=
o)
|r)
co
F,.
e
cO
co
(.) c)
-l*
rl
€
c.)o
f'N(o oq
I
I
§
t{'
(r)
(')
^v.
O) ca
§
tr) el|
co
N
tr) o)
o
oT
tFc
>o)
tsg
+!
e
ao
cr) co
D9
.o
I
L-
-tr
lo
O)
$! c)
co!
(oL
.c
Lo)
a
I
o
L
o
'8
o)
q)
#L
o
lz
.a
t!
(,)
LL
o
lrJ o
YN
(f,
Z
Z
(,)U
o=
.-$
(,)itr
=7i
i.=
6
LI' <<1il'
(§
(OO (o
coo
æo
§o
C'
co
5
*9 3 §3 @
N
(o
0)
I
cT)
o
.(§
(oo
(oo
(fro
9t
!D-'
(§(0
oc)ro
io
CC
«,
(§
øø
oc)
oo
oo
'coo
.= .c
E=
ri?
F-*
r'
Rl
*
-l
ol
o
(o
(o
r.-
CO
N
C
I
-l
rol
5(ol
6'.1
COO o
(oo (o
\f (o oO
'
l,
c,
>'c
o!
rotr
F6ø
Lo lY
ø!l
-o
lJ. u_lL
'a
Z
o
:q.,
u#=
o
E
o
ut
lz
'5
(§
(§
o
OE
LO
sa
0),
6g
z
o
6o
Px
(,r'-
-_=
E
p g I':9:B!
ilr E';å
"6 E : p6!
3, E S E E;E
3HE&
g, EE8,
o ?
o E
6 +
U)
.)z
ø
Ss;lz
O)
(§i6
t=tg4N
o
=trl
§l
GI
<.l
o
$(l)
6u)
o-
å
t{o
t,)
o)
æ
_§
E=
-C»
tiO
iio
EO_
a
lrio
oo
o(o §
o-
o
E
-o
l=
ON
§8
>6
O,E
&§
o-
0DU'
Hp
EE
.r, p
E,
o
(§
.Y,
t'- O f.IOO tr)
f-O
Itlr)
O
OE
tso
m
c{
"§
#L B'
<i
E§
o'-
zf
Cf'
9;
U'C
(D?
qt
æ
i
r o
g LlO'-)
N
o
f.-
t(l)
§-ø
NlJ.
CO
(o (o
I
t-
§B
ceg
F-
Cr)
@ co
o)
9,
Ed"
,(§G
LV
0) f.(o O)
(f)
or!*
-oJ
(\<
o
rt
S
N
o)
co
C\
NO
O)O
c
d
§
cr)
(O
c{
l'.B (t)
co 00
!c
§
r{.
I
N
I& fi6
c)
(',
@
C) f-I
æ
l"- F.'
=
cf)
I
C
L
o
ro-
u-z
)z'E
fiE
6§
o t-
v+!
Z^=u tn'o
C»e
co
'trN
tao
ooi
oo
LNL
E'
EF
E':B
E.:E
o=o
o
tr
cD
O
LLdL
o,
cED
E
o
LLLL
rt'
O
PY
Zo
§x
(l)
<a)
v-O
OC
o
o
o
EE
o>
EE
U'Q
U)
E'
g
.:!
Nu
rC
--j (»
cop
o-*
or i\
c::
'=
E8,
y.c
§å
9^F
(I)(l)a)
-r,
-E
YOV
=6 i
9:
.9.
rcE
'! "ø
i(.d) o-
tr
II
o)
o
E)
-!z
o,
ED
c
eo
rL
O
o
Z
0)
l<
o
O
o)
(§
Qo)
(1)i-
->
§0
E
>b,
'o
o
0)
E
c
E
E
E
o
E
=
o(D
Eb
d-o
hE
>lz
E'-
9o
o
=o
41.'
(.)
ro
c)
c,
ro
o
le
L
(§
E
o)
o
N
C>
o{
r
E
&
rt
rrf)NO
colr)0rc.) (o
c4c)@(O o
C{$F$) | e!
o(oc.)
tr)æ(o o
(o
c.)
co9(o(o
(()OrOLr)
(}tr)oN
N §E3R
cor--'r)
E
N
(O
I
Cr)
c\
otr)
@r
cotr)
@o,
§l
(\
I
O)
rO
§
o
tN
c.I
I
f.rS
N
l'-
O)
O)
§
N
o
o,
o
O)
I
I
€.oE
T
T
cOr
§3
oo(o
§§
EE
.6>
t
o
t§
v
=
§oE _
":
o
-o
COr
(o c)
lå
NN
(OCO
E
_a
o
E
-9
q)
E
ll-
m
o
o
L
OO
.if cO
O
6,
tt
6-
t9
COCD
§IC\
oo,
c,N
§
'6
o)
oo
Jq)
o-
al,
(g
o
z
3
dI
u
o
IL
d
IU
v
o
ll.
(5
o
I
x,
lU
(9
.,
o
UI
IU
(9
a
o
z
lc
U)
(n
U
g
§ts
=>
U
o
€
EE
R !,*zP
I
t(gu§ogy
E
E
B E,, e å Et-å
E € E# E B : 8'g* §
-E flååE
$E
åt
*gE
fiu
- tg z==-,*8 a=.E'E p
;,fl
=
g
$HEE
* SE
r§ ES!§E
EfifiEI s§e,= zz
sE ::
zt
2 9
E
fr,
§
E
C)
o
t§
L
o
r-
t-
'q
§
L:
.y
C'
§si
tr
sx
EI
o'.
JcO
a
c)
.u
C
o
U'
o
L
.ø
LL
o)
o
*l
-!z
(§
-1
0)
E
C
I
B
!
(t)
6
p
o
§G
oo, or
\f
ct
Eg
§ro
F(rco
oc
§lol
Lr)
Lr)
v
c
or 6
r)
*g
ø
ro
- Ø
å
c
I
Rl
R=
O
CO)
o-
o
l^*
l.-
f-- T\
c
or
-b
;(n
oc
$to
æ
6
å
in E
6
Y Y
"i
Y
(:) (f
ll
ø
o
o
001@lN.
el-lF'
o,
_LL
l- lL
RI
I
';t";t
I
'l'l '-l
Ittt:
II
o ololol
E*
trå
uJ
x'
HE
,
Ø=
lu
o(E
+j
flE
Oo
zz
L
o
€LU
ob
6P
4:
is
v
o!
lD'-
ri
.qP
U\I
6r ib
)p
o nB
6
zY
z *5
o
C
0)
ø
o
6)
.p
oE
Po
åa,
i:- <.
P
ed)
*E
*o
§Ø
E
-)
YN
-:l ll
'-o
E
r
o
årt
U#
U)
ro
.).
trg
or
3
()
(f)
ø+.
I
.o)
6å(tr
*§E
O=
*
th
9L
F -45
5Y9>
L(rY:!-
=tL
o)-
E98
ø(,)
otri!
il^rr0)
6§Ed
+=pE)
oo)=(,
E§;
h
trL(D;i
*oEtU
E;qc
E"HiE
LO
o
o)iYo
oGo_
oz
di
5 5' ;E =.8
E
:ro(ho)
7!
tr
E'sEi(! {o
5
;
J<=t
th
a
Oin3tr
o
P
|
§
H-E l!
+:
6§
=g
(E(,$g!
åE
E
EE
-Y uY 9
.9
:E
E§
E
!
fl§!I
o(§
9EcE
a n
E#ET
E;
<co=ø) ,& §
I
=#.ig
!2
P
9nE(u
3,
i
Lo
*!
<(§
6-
U)
I
0)
=xU
q.
U
_y
ø
tL
3'
V
Fo O-: o
n: 4å
aE
PE! P4
6)2
U!U
JU'JVU
;ol
zE
N
r
O)
t(r)
0)
o
00
co
*.
ir
oq)
'Fi
E
t§=
ar!.t- oroFE*
ocoNr.ooc" r
Hi
|
o
ø
ll
=#
o-l<
Otr)ON
QrOO)
OrOl'-
a
g
r.-
c!
rrrg.:
o
c
o
a
o
lz
C)
å
lllE
lll.
C)
ks
llJ
YN
*=§ sr
e
a
o,
F-
oF-o)
I I I 6
c
'6
o
R
8bs (o
r r ot\co
3
lllp
II II II §
.,
æ.
E
lorldl €-
,y
zo3
o
.
S I
E
ololol å
llrc
rrl6
II II II at
I I I z
lllor
llla
rrl§
-L
5§rz
L
o
o
E
E
o
a
'rlnl 'l
rt
:-
st
-v
5
;
q)llal.tl S
,s
LO C)l(OlcOl t
:)
--lNl<ol
o
c)o o
o,
.E
-r r..-l-lol *
S El$l§l
e*E
o=ou"*E
or96oP
dE&i:
o}<oo<
ricl
e
E
N I
Ya
=
H b
x
(\[L
r-E
Rj
.<-
&
00
-t>§tl{)
rf)oo(f)
oo-cf
roNN
Norf)
()
c.,cot-
@
ca
r()
6
()
N()
c,cf)
c{
(o
ao
CO
l{'o
oo
rc)
.t
v
E§I
cqrrt:
-(/)lf)
otrN
NO
rf)
m
N
(f)
cr)
t
ttl
-$
r=
RI
ll
§
§
r'tr)
3
N
tf,
$t
o
Z
:)
u)
EE
Oo
!{ å
N
Y
fr s
så
--
E
r
tr
ts
c
$o
å<
P*fr
,P'?_V
H
§tåt#
5 .H E E6=EE
9. E
lH
:
d. g
;
ei,
9Ee
P;q#E
;EPEE
Pkioro
åFgE;
- konsern
STYRBTS ÅNSNTNETNING FOR 2013
Virksomhetens art
Norges Jeger- og Fiskerforbund er en partipolitisk nø1.tral, landsomfattende organisasjon som samler
jaktog fiskeinteresserte i foreninger og fulkeslag for å fremme organisasjonens formåI.
Fiskesenteret AS i Flå i Hallingdal med hovedformål å drive opplæringsaktiviteter. Senteret er etablert
som eget aksjeselskap og eies 65 %o av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Øvrige aksjer eies av andre
organisasjonsledd tilknyttet forbundet. Jakt- og Fiskesenteret har i2013 hatt sitt første fulle driftsår.
Fortsatt drift
NJFF:
Etter styrets oppfatning har forbundet en solid økonomi og det utfører et etterspurt arbeid med å
ivareta norskejegeres og fiskeres interesser. Grunnlaget for fortsatt drift er således til stede, og
regnskapet for 2013 er satt opp under denne forutsetning.
Konsern:
Konsernets økonomiske situasjon anses som god med en solid eier, og fortsatt drift legges til grunn
ved årsoppgjøret. Det bemerkes at styret ved årsavslutningen for 2013 etter en grundig vurdering, har
valgt å ikke nedskrive aksjene i Jakt- og Fiskesenteret.
Arbeidsmiliø og personale
NJFF..
Sykefraværet yar på 2,2 o , en nedgang fra 4,8 % i 2012 grunnet mindre langtidssykefravær. NJFF er
IA- (Inkluderende Arbeidsmiljø) bedrift og følger opp, og tilrettelegger for sykemeldte i henhold til
IA-regelverket. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i
løpet av året. Det sosiale og fusiske arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det arbeides løpende med
tiltak for forbedringer. Forbundets arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg (AMU) har regelmessig avholdt
møter. Det har ikke vært spesielt vanskelige saker til behandling. Samarbeidet med de ansattes
organisasjoner har vært konstruktivt, og bidratt positivt til driften. Forbundet søker å legge forholdene
til rette for arbeidstakere av begge kjønn og med ulik kulturell bakgrunn. Ved årets utgang var
kvinneandelen blant ansatte (sentralt og lokalt) 33 Yo, og blant tillitsvalgte i Forbundsstyret 30Y0.
Konsern:
Det er ved Jakt- og Fiskesenteret ansatt fem personer. Det søkes å legge forholdene til rette for
arbeidstakere av begge §ønn og med ulik kulturell bakgrunn. Ved årets utgang var kvinneandelen
blant ansatte 20 %o, Andelen kvinner i styret var 20 oÅ.
Ytre miliø
NJFF..
være
til
skade for det ytre miljø.
Konsern:
Samfunnsansvar
NJFF..
Forbundets formål innebærer å ivareta naturen for å sikre levedyktige og høstingsverdige bestander av
vilt og fisk. Et hovedmål er å sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt og fiske
gjennom faglig og politisk virksomhet.
Konsern:
Framtidie utvikline
NJFF..
I2013 var det en svak nedgang i medlemsutvikling med 865 medlemskap. Antall betalte medlemskap
pr. 3l.12.13 var 116 748. Styret mener at forbundet har vekstpotensial og det fokuseres på å
stabilisere og øke medlemsinngangen.
NJFFs IT-løsninger fungerer godt, med høy grad av oppetid. Forbundet drifter selv E-posttjener,
etablerte standarder, og totalt sett vurderes nåværende IT-verktøy som solid og funksjonelt i dagens
driftssituasjon. NJFFs nettportal hadde ved utgangen av året 321 lokallag med egne nettsider tilknynet
portalen.
Konsern:
NJFF har i2013 lagt vekt på å bygge opp en stabil og sunn drift i datterselskapet, Jakt- og
Fiskesenteret AS. Det har vist seg å ta lenger tid å bygge opp og komme i stabil drift enn forutsatt. Det
påregnes noen år med underskudd i oppbyggingsfasen, noe som vil påvirke konsernets resultater.
Resultatoppnåelse
NJFF..
Organisasjonens aktivitet i2013 har innebåret engasjement innen flere viktige fagsaker. Etter styrets
mening har det vært arbeidet aktivt med alle temaene i arbeidsprogrammet og resultatmålene er i stor
grad nådd. Det har vært bevisst nøktern drift gjennom året.
Konsern:
Datterselskap har vært i full drift hele året.
Resultat. kontantstrøm. investeringer. finansieringer og likviditet
NJFF:
Omsetningen i forbundet gikk fra kr. 80,2 mill. i 2012 til kr. 84,8 mill. i 2013" En endring på
kr. 4,6 mill. Endringen relateres i hovedsak til offentlige tilskudd og forbundskontingent. Årsresultatet
ble et overskudd på kr. I mill. mot et overskudd på kr. 0,4 mill. i2012.
Endring i pensjonsforpliktelser er inntektsført med l«.273 392.
De samlede investeringene i 2013 var på kr. 143 386. Netto avskrivninger var på kr. 395 691.
Forbundets likviditetsbeholdning pr.3l.12,13 var kr. 36 526 913, og evnen til egenfinansiering av
rundt årsskiftet.
Forbundet har ingen langsiktig gf eld. Sum kortsiktig gjeld utglorde pr. 31.12.13 kr. 44,9 mill. Dette er
en nedgang ift. foregående år på kr.2,5 mill. Kortsiktig gjeld består hovedsakelig av
forskuddsinnbetalt medlemskontingent gjeldende år 2014. Dette gir en egenkapitaldekning pil 32 %o pr.
31.12.13, en økning på3 % fra forrige år.
Konsern:
Den totale omsetningen i konsernet var på kr. 86,6 mill,
Årsresultatet ble et underskudd på kr. 1,0 mill.
Det foreligger ingen fterligere pensjonsforpliktelser i konsernet enn de som er omtalt iNJFF.
De samlede investeringene i 2013 var på kr. 430 293. Netto avskrivninger var på l§.720 596.
Konsernets likviditetsbeholdning pr.31.12.13. var kr. 36 851 005, og evnen til egenfinansiering av
Konsernetharingenlangsiktiggjeld. Sumkortsiktiggjeldutgjordepr.3l.l2.l3l<r,45,6mill.Dette
gir en egenkapitaldekning på 30 Yo pr.31.12.13.
Finansiell risiko
Markedsrisiko
Forbundet er ikke eksponert for endringer i valutakurser, eller endringer i rentenivået.
Kredittrisiko
Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppf,,lle sine forpliktelser anses relatirt lav, da
det historisk sett har vært lite tap på fordringer.
Konsemets utestående fordringer er ubetydelige.
Likviditetsrisiko
Forbundets likviditet vurderes som god, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer
likviditetsrisiko.
Konsernets totale likviditetssituasj on anses som tilfredssti llende.
Årsresultat oq disponeringer
NJFF:
Årsresultat for Norges Jeger- og Fiskerforbund, et overskudd på kr.
egenkapital. For øvrig vises til regnskap med noter.
Konsern:
Årsresultat for konsernet er et underskudd på kr.
øvrig vises til regnskap med noter.
I 014222
I
010 946 foreslås ført mot annen
og forslås ført mot annen egenkapital. For
§!§lsrrd
åIr!,eA*#
1å.§3,?S14
/t*?,fi rtt#-
/*f nør,{,tt
Lsdsr
ll
btr,åå
^
J-f{Ui^
Åm* dørsisd
I;iæ
l.
å. *s*tkder
§sst'l**&r
§)s,le§l
A
''-F4:--
./,'"/ ,/ r, .tr
/
,"aXæE4t<*-
tf
A'&*fu+
t
Affl€ Ååb€r4
T.{cÅ**km*
/
\.
'{;ji,r
t
.I
/"i1
i rl tt
Cunnar
"'&,Y
Bonpn
,fu n/'
v,f{æ*,{-il'^
h
4
I
I
tirri:t".' PryCn
vrgåisJcn#cn
+t
Brrfrj'ar
Jr**---r
B€rSs
ketÅ*dt
k" -*' '/
,/ )
,/ */ r
r--d
{{y\
-tå6"-dr
\*_ "
§xpe* §*ilen
fie**ralm*r*txr
NJFF
NJFF
Regnskap
Regnskap
2012
2013
3 979 797
3 296 292
7 104922
lnntekter
3 869 772 Salgsinntekter
3 255 898 Provisjoner / Samarbeidspartnere
7 579 802 Annonseinntekter / Iøssalg mv.
43 429 790
26 239 123
711 223
84 761 147
42 548 741 Forbundskontingent
11 726710
37 099 863
12037 219 Vare- & Produksjonskostnader
22 201 390 Offentlige tilskudd
750 851 Andre inntekter
80 206 454 Sum inntekter
Konsern Konsern
Regnskap
2013
2012
Note
Regnskap
13
5 493 102
3296 292
7 104922
17
13
43 429 790
26 239 123
I 012286
86 575 515
5 521 388
3 255 898
7 579 802
42 548 741
22 201 390
2 531 228
83 638 447
Kostnader
19 166776
6 934 536
395 69'1
5 493 919
3 469 275
35 995 968 Lønns- & Personalkostnader
18 628 334 Andre driftskostnader
4 249 126
499 033
5 414 568
3 560 323
84 286 770
80 384
474 377
-178
32 152
813 489
309 072
536 569
1 010 946
14,16
1.2
1'l7
Refusion orq.
47 590 Andre finansinntekter
363
363
15
914 Ordinært resultat før skattekostnad
12
914 Årsresultat (+overskudd[underskudd)
Minoritetens andel av resultat i datterselskap
Maioritetens andel av resultatet
720 596
-909
Driftsresultat
808 538 Renteinntekter
314 097 Andre finanskostander
542 031 Resultat av finansinnt. oq - utqifter
13 036 602
39 738 7 11
18 091 331
6 934 536
5 493 9'19
3 469 275
87 484970
LNU
571 Sum kostnader
1 010 946
Prosjektkostnader
Avskrivinger
5
14,11
10
455
13 517 319
38 598 514
19 737 093
4 249 126
842 571
5 414 568
3 560 323
85 919 514
-2281 067
32 152
814 619
317 212
529 559
47 590
817 158
316 378
548 370
-379 896
-1 732 697
634 326
-585 349
-1 014 222
-'1147 348
-1 017
958
3 736
-525 919
-621 429
Balanse pr 31.12.'13
NJFF
31.12.2013
NJFF
31.12.2012
ElENDELER
Note
Konsern
Konsern
31.12.2013
31.12.2012
ANLEGGSMIDLER
221 890
309
725 lmmaterielle eiendeler
-
Utsatt skattefordel
1
309 725 Sum immaterielle eiendeler
221 890
2218_90
309 725
221 890
634 326
944 051
15
Varige driftsmidler
1
1 002 500
592 110
11 594 610
1
1 002 500 Tomter, bygninger og annen fast eiendom
Transportmidler
756 578 lnventar og maskiner
11 759 078 Sum varige driftsmidler
1
1 955 500
2
29 000
1 270 110
13 254 610
11
3011401
11 779 500
38 000
1 639 578
13 457 078
Finansielle anleggsmidler
3011401
2 950 000
759 181
6720 582
18 537 082
2 738 009 Pensjonsmidler
2 950 000 Langsiktige investeringer i aksjer
Langsiktige fordringer i konsern
5 688 009 Sum finansiel!e anleggsmidler
17 756
3,4
7
812 Sum anleggsmidler
50 000
2 738 009
50 000
3 061 401
2 788 009
16 537 901
17 189 138
OMLøPSMIDLER
2620 292
2 095 610
6
2 129 838
2717 923
17
6 330 648
8 460 486
5 181 333
7 899 256
554 664
554 664
36 851 005
39 691 390
872979 Yarer
2 399 337
1
2 192 838
6237 318
2 254 938 Kundefordringer
5 035 218 Andre kortsiktige fordringer
7 290 156 Sum fordringer
Fordringer
8 430 156
lnvesteringer
554 664
554 664 Verdipapirer
843 Bankinnskudd, kontanter og lignende
6,9
36 526 913
39 174
36 526 913
39 176 174 Sum kasse, bank, post
36 851 005
39 691 390
47 911 070
48 893 973 Sum omløpsmidler
48 486 447
50 240 920
66 448 152
66 650 785 SUM EIENDELER
65 024 348
67 430 058
Balanse pr 31.12.13
NJFF
31.12.2012
NJFF
31.12.2013
Konsern
Konsern
31.12.2013
31.12.2012
EGENKAPITAL
19261 129 Annen egenkapital
19 261 129 Sum egenkapital
21 506 005
21 506 005
Minoritetsinteresser
10
19 439 261
19 439 261
18 201 593
18 201 593
10
-35 624
982 334
33 200 458
I 903 216
5 865 321
32753 429
7
17
GJELD
Kortsiktig gjeld
Avsetning for forpliktelser
32753 429 Forskuddsbetalt medlemskontingent
33 200 458
I
1 547 507
5 865 321
763 571 Annen kortsiktig gjeld
709 712
3 619 149
44 942 147
7 239
1 776
3 856
47 389
44 942 147
47 389 656 Sum gjeld
66 448 1s2
66 650
761 Periodiseringer/avsetninger
3 780 289
45 620 712
2 051 885
7 239 761
2 166 785
4 034 269
48 246 129
45 620 712
48 246 129
65 024 348
67 430 058
871 428
013 Leverandørgjeld
882 Skyldige offentlige avgifter
656 Sum kortsiktig gjeld
785 SUM EGENKAPITAL OG GJELD
Hvalstad, den 19.03.2014
L#. M
Lise Dalen
1. Nestleder
Wer,,,
Borgen
Gunnar
Styremedlem
//,/
Ur
,//--
/
rL- Jlt !^-.-
Vidar Nilsen
Styremedlem
I
2. Nestleder
M
Styremedlem
dt.tt-s frrt
Vigd{s Jens
Styremedlem
n
ru
Maria T. Monaidatter
Espen Søilen
Generalsekretær
Kontantstrømoppstilling 01.01.- 3'1.12. 2013
NJFF
NJFF
2012
20'13
Kontantstrøm mer f ra operasjonelle aktiviteter
1 010 946
395 691
Resultat før skatt
Ordinære avskrivninger
innJutbetalinger.
Endring i varer, kundefordringer og leverandørgield
Endring i andre tidsavgrensningsposter
363 914
499 033
76 015
-359 293
10 471 382
1 1 051 051
-273 392
-1 530 559
-3 342 489
-3 739 803
Netto kontantstrøm.
Kontantstrømmer
-658 '143
-758 483
-143 386
-1 416626
-143 386
f
f
n
operasjonelle aktiviteter
ra investeri
n
tn
Konsern
2012
2013
-1 732 697
842 571
-379 896
720 596
76 015
-273 392
-1 231 954
-2 479 374
-1 159 024
10 561 274
B 588
139
-3644020
gsaktiviteter
Endringer i verdipapirer/aksjer i datterselskap
Netto kontantstrøm
Konsern
investeringsaktiviteter
191
-2 385
-430 293
41 517
-2343674
-43029
Kontantstrømmer fra f inansieringsaktiviteter
-275 565
1 233 928
I
Opptak av ny gjeld (kortsiktig og langsiktig)
Endring Egenkapital
Netto kontantstrøm tra f inansieringsaktiviteter
I
7 759
-275 565
1 233 928
358 860
-2 649 261
39 176 174
36 526 913
Kontanter
Kontanter
29 817 314
39 176 174
og
og
bankinnskudd pr 01.01.
bankinnskudd pr 31.12.
-34
7_31
1 233 928
515 269
31 931
39 691
734
656
390
-2 840 385
39 691 390
36 851 005
Noter til regnskapet lor 2013
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk.
Bruk av estimater
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av
selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike
skjønnsmessige vurdering er, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er
vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.
Aksjer i datterselskap og tilknyttet selskap
Datterselskaper er selskaper der morselskapet har kontroll, og dermed bestemmende innflytelse på enhetens
finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eie mer enn halvparten av den stemmeberettigede kapitalen.
lnvesteringer med 20-50 o/o eie av stemmeberettiget kapital og betydelig innflytelse, defineres som tilknyttede
selskaper.
Følgende selskaper inngår i konsernet 31 .12.:
Eierandel
Mor- og
datterselskaper
Jakt og Fiskesenteret
AS
Regnskapsp rinsipper for aksjer
65,2%
i
datterselskaper og tilknyttede selskaper
Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i
selskapsregnskapet. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til
datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt, Utdelinger som overstiger andel av
opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap
regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres
som finansinntekt når utbyttet er vedtatt.
Ko
n s o I i de
ri n g s p ri n s i pp
e
r
Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontrollen er overført til konsernet (oppkjøpstidspunktet).
I konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskap med datterselskapets eiendeler og gjeld.
Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var 6n økonomisk enhet. Transaksjoner, urealisert fortjeneste
og mellomværende mellom selskapene i konsernet elimineres.
Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost.
Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet
til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare
eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Goodwill behandles som en residual og balanseføres med den
andelen som er observert i oppkjøpstransaksjonen. Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte
eiendelenes forventede levetid.
Salgsinntekter
lnntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for
merverdiavgift, returer, rabatter og andre avslag. Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har
levert sine produkter til kunden og det ikke er uoppfylte forpliktelser som kan påvirke kundens aksept av
leveringen. Levering er ikke foretatt før produktene er sendt til avtalt sted og risiko for tap og ukurans er overført til
kunden.
Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.
Noter til regnskapet for 2013
Klassifisering av balanseposter
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassiflseres som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet
klassifiseres som omløpsmidler. Fordringer for øvrig klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales
innen ett år. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig
gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld.
Anskaffelseskost
Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen for eiendelen, med fradrag for bonuser, rabatter og
lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og eventuelle andre
direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet.
For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre
eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen.
Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres.
Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling
av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter
løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid.
Varige driftsmidler
Tomter avskrives ikke. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært til restverdi over driftsmidlenes
forventede utnyttbare levetid. Ved endring i avskrivningsplan fordeles vlrkningen over gjenværende avskrivningstid
("knekkpunktmetoden"). Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger og
forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og
påkostning/forbedring regnes iforhold til driftsmidlets stand på anskaffelsestidspunktet.
Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell.
Andre langsikti ge aksieinvesteri nger
Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i andre aksjer mv. Utdelinger regnskapsføres i utgangspunktet
som finansinntekt, når utdelingen er vedtatt. Hvis utdelingene vesentlig overstiger anel av opptjent egenkapital
etter kjøpet, føres det overskytende til reduksjon av kostprisen.
Nedskrivning av anleggsmidler
Ved indikasjon om at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for
verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis
balanseført verdier høyere enn både salgsverdiog gjenvinnbart beløp (nåverdived fortsatt bruUeie), foretas det
nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.
Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for
nedskrivningen ikke lenger er til stede.
Noter til regnskapet tor 2013
Varelager
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost (etter FIFO-prinsippet) og virkelig verdi. For råvarer brukes
gjenanskaffelseskost som tilnærming til virkelig verdi. For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består
anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønn, og andre direkte og indirekte
produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Virkelig verdi er estimert salgspris fratrukket nødvendige
utgifter til ferdigstillelse og salg. Bare variable utgifter anses nødvendige for å selge ferdige varer, mens også faste
tilvirkningskostnader inkluderes som nødvendige for varer som ikke er ferdig tilvirket.
Fordringer
Kundefordringer føres opp i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap gjøres på
grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap.
Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå
økonomisk restrukturering, og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer
må nedskrives.
Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig
verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering
når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for
kundefordringer.
lnvesteringer i markedsbaserte aksjer
For kortsiktige investeringer i markedsbaserte aksjer brukes markedsverdiprinsippet. Verdien i balansen tilsvarer
markedsverdien av investeringene pr.31 .12. Mottatt utbytte, og realiserte og urealiserte gevinster/tap,
resultatføres som finansposter.
Utenlandsk valuta
Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. Kursgevinster og kurstap
knyttet til varesalg og varekjøp i utenlandsk valuta føres som salgsinntekter og varekostnad.
Gjeld
Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.
Pensjoner
Selskapet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til
forsikringsselskap, med unntak av AFP-ordningen. Selskapet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.
lnnskuddsplaner
Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen ytterligere
betalingsforpliktelse etter at innskuddene er betalt. lnnskuddene regnskapsføres som lønnskostnad. Eventuelle
forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) iden grad innskuddet kan refunderes eller
redusere framtidige innbetalinger.
Ytelsesplaner
En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning
som definerer en pensjonsutbetallng som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt
avhengig av flere faktorer, som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til
ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedagen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene
(innbetalte beløp til forsikringsselskap), justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader
knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved
bruk av en lineær opptjeningsmetode.
Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstld. Det samme gjelder estimatawik som
skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene, i den grad de overstiger 10% av den
største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor).
Skaft
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt
beregnes på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige
verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende
og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet.
Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til
fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres
netto i balansen.
Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres som reduksjon av
balanseført beløp på investering i datterselskap, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis
konsernbidraget har virkning på betalbar skatt, og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt
skatt). Utsatt skatt både i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet regnskapsføres til nominelt beløp.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter
kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer, som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko
kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
Noter
Note 1 lmmaterielle eiendeler og goodwill
Web butikk
NJFF
Anskaffelseskost
01 .01
72 395
872
00
00
4 169 872
18 099
4
72395
.
0
Tilgang
0
Avoanq
Anskaffelseskost 31 1 2.
Akkumulerte avskrivninqer
.
31
.
1
2
Balanseført verdi 31.1 2.
54 296
Arets avskrivninqer
18 099
Forventet økonomisk levetid
Avs krivn ing sp
la
n
Programvare
4 169
002277
167
595
69 737
4år
4år
Lineær
Lineær
Sum
4 242 267
4 242 267
4 020 376
221 890
87 836
Forbundet har i regnskapsåret ikke drevet med forsknings- og utviklingsprosjekter:
Totalt er det kostnadsført NOK 0,- i forskning og utvikling i regnskapsåret.
Konsernet
Web
butikk
Programvare
Sum
22395 4 169 872
000
4242267
4242267
Balanseført verdi 31.12.
72395 4 169 872
4002277
18 099
54296 167 595
Arets avskrivninger
18 099
Avskrivningsplan
4år
4år
Lineær
Lineær
Anskaffelseskost
01 .01
Tilgang
Avgang
Anskaffelseskost 31 .1 2
Akkumulerte avskrivninger3l
,12.
4020376
221 890
0
69 737
Konsernet har i regnskapsåret ikke drevet med forsknings- og utviklingsprosjekter:
Totalt erdet kostnadsført NOK 0,- iforskning og utvikling i regnskapsåret.
87 836
til regnskapet for
2013
Noter
Note 2 Varige driftsmidler
NJFF
Bygninger og
tomter
Anskaffelseskost
01 .01
1 002 500
1
.
Tilgang
0
Avgang
U
Akkumulerte avskrivninqer 3'l .12
1
1 002 500
Balanseført verdi 3'1.12.
1
1 002 500
.
0
Maskiner Driftsløsøre
033
70652
00
1 929 685
1 420945
1 8s9
Arets avskrivninqer
Forventet økonomisk levetld
Avskrivningsplan
ikke
289 556
13 151 089
72736
143 388
362292
13 294 477
278921
1 699 866
0
371 1{ 594 610
508 740
83
267 078
40777
3-4 år
Lineær
Avskrives
Sum
307 855
5 år
Lineær
Endring i avskrivningsplan
Selskapet har i løpet av året vurdert om gjenværende levetid på selskapets varige driftsmidler og immaterielle
eiendeler samsvarer med gjenværende avskrivningstid.
Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler
Driftsmiddel
Arlig leie
Leieperiode
1-3 år
Maskiner
164 070
0
Bygninger
Konsern
Bygninger og
tomter
Anskaffelseskost
01 .01
.
Maskiner Driftsløsøre
11 825 268
1 916 753
286 905
70 652
Tilgang
Avqanq
0
Akkumulerte avskrivninoer
.
U
608 15 192629
72736 430 293
00
450
12 112 173
I
987 405
56 673
I
449 664
761
537 741
761
276 078
245777
31 .1 2
1
11 955 500
't
Arets avskrivninger
Avskrivningsplan
1
10 905
JFS 10 år
Lineær
3-4 år
Lineær
1
Sum
523344 15622922
973 2 368 310
371 13 254 610
632 760
5 år
Lineær
Selskapene i konsernet har i løpet av året vurdert om gjenværende levetid på selskapets varige driftsmidler og
immaterielle eiendeler samsvarer med gjenværende avskrivningstid.
Arlig leie av ikke balanseførte driftsmidler
Driftsmiddel
Maskiner
Bygninger
Leieperiode
1-3 år
49 år
Årlig leie
198 624
538 476
til regnskapet lor 2013
Noter
Note 3 Datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet
NJFF
Eier-/ Egenkapital
Forretningskontor
Datterselskap
AS
Balanseført verdi 31,12.
Flå
stemmeandel
65
%
år
(100 %)
siste
-102
369
Resultat
siste
(100
-2 925
år Balanseført
verdi
%)
167
2 900 000
2 900 000
Note 4 Andre langsiktige aksjer og andeler
Balanseført
verdi
Eierandel
NJFF
20
lnatur AS
o/o
50 000
50 000
Det er ingen kjent markedsverdi for investeringene
Balanseført
verdi
Eierandel
Konsern
20%
lnatur AS
50 000
50 000
Note 5 Varer
Konsernet
NJFF
2013
2 399
2 399
337
337
617
755
't 710 862
2012
1 872979
lnnkjøpte ferdigvarer
1 872979
2013
2012
2620292
2620 292
2 095 610
922
647
1 914 275
5 439 489
3 488
3 787 873
Varesalg
5 001
1 777
'l 379 649
2 408 224
Vareforbruk
3087
49%
64%
Bruttoforieneste
Bruttofortjeneste i %
38
0Å
2 095 610
2859749
2 579740
47
o/o
til regnskapet tor 2013
Noter
Note 6 Fordringer og gjeld
Konsernet
NJFF
Kundefordringer
2013
2012
2292838
-100 000
2 854 938
2 192838
2254 938
201 3
2012
0
0
0
0
U
0
n
0
-600 000
2 000
000
00
2 000 000
2 000
000
2 000 000
Note
7 Mellomværende
2013
Kundefordringer til pålydende
Avsetninq til tap på kundefordrinqer
Kundefordringer i balansen
Gield sikret ved
838 3 317 923
000 -600 000
2129838 2717 923
2 229
-100
2013
2012
0
0
0
U
0
0
0
0
Dant
Balanseført verdi av pantsatte eiendeler
Varige driftsmidler
Varer
Kundefordringer
Sum
Eiendelene er i tillegg stillet som sikkerhet for
Ubenyttet
Andre konsernselskapers
kassekreditt
oield
2012
000
0
2 000 000
2 000
2 000 000
0
2 000 000
med selskap isamme konsern m.v.
NJFF
Andre fordringer
Kundefordringer
Foretak i samme konsern m.v
Avsetnino til tao oå krav
Sum
2013
2012
659 181
-900 000
759 18'l
-150 819
'1
0
2013
2012
00
00
-150 819
Mellomværende er i 2013 omklassifisert til langsiktig lån.
Konsern
Foretak i samme konsern
Sum
Øvrig langsiktig gjeld
Leverandørgjeld
2013
2012
0
0
2013
0
2012
til regnskapet for
2013
Noter
Note 8 lnvesteringer i markedsbaserte verdipapirer
Periodens
verdi- Balanseført
verdi
endring
Anskaff. kost
NJFF
302 340
Norsk Realkapital AS
FO Enerqv Access lS
292 380
594 720
268 263
286 401
268 263
286 401
554 664
554 664
Periodens
verdi- Balanseført
verdi
endring
Anskaff. kost
Konsern
FO Enerqv Access lS
302 340
292 380
268 263
268 263
286 401
286 401
594720
554
664
554 664
Note 9 Bundne bankinnskudd, trekkrettigheter
Konsern
NJFF
2013
1 671
627
2013
Bundne bankinnskudd
2012
1 790 760
Skattetrekksmidler
2012
758
295
1 900 922
2 000
000
2 000 000
1
Trekkrettigheter
2 000
000
Ubenyttet kassekreditl
2 000 000
Note 10 Egenkapital
Arets endring i egenkapital
NJFF
Egenkapital 01.01.
Korreksjoner mot egenkapitalen
Arets resultat
Egenkapital
31.12.
(1 )
2013
2012
19 261 131 18897 214
0
1 233928
'1 010 946
363 916
21 506 005 19 261 131
Minoritetsandel resultat Jakt og Fiskesenteret AS
Minoritetsandel egnekapital Jakt- og Fiskesenteret AS
Konsern
2012
2013
18 201 593 18781 273
1 233928
0
-579 680
3 736
19 439 261 '18 201 593
958
-525 919
-35624
982334
-1 017
(1) Korreksjon i fradrag inngående merverdiavgift knyttet til Jakt & Fiske i perioden 6. termin 2010 til 6. termin 2012
til regnskapet for
2013
Noter
Note 11 Pensjoner
Forbundet og konsernet har pensjonsordninger som omfatter i alt 71 personer i selskapet og 75 personer i
konsernet. 59 ansatte er med i en kollektiv pensjonsordning etter Lov om foretakspensjon. Ordningene gir rett til
definerte fremtidige ytelser, som i hovedsak bestemmes av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd
pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene knyttet til den kollektive ordningen er
dekket gjennom et forsikringsselskap. For øvrige ansatte er det etablert innskuddspensjonsordninger som
tilfredsstiller kravene i Lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Selskapets og konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Netto pensjonskostnad
Konsern
NJFF
2013
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
Avkastning på pensjonsmidler
Resuliatførte planavvik/estimatendringer
Arbeidsoiveravoift
Netto oensionskostnad
Netto pensjonsforpliktelse i NJFF & Konsern
2 553 583
2 414 363
1 248 535
1 413 589
1 248 535
-719 448
-1 143 334
-719 448
-1 143 334
-753 099
379 540
335 258
-753 099
522 136
443 605
3 321 146
379 540
0
3 373 582
NJFF & Konsern
2013
Konsern
NJFF
Arbeidsqiveravo ift
Ø
335 258
0
3 373 582
NJFF & Konsern
2012
NJFF
Konsern
.
Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31.1 2.
lkke resultatført virkning av estimatavviU
Planendringer
Netto
2 553 583
40042681 40042681 31 953 117 31 953 117
31 I 2.
oensionsforoliktelse3l.l2. 40042681 40042681 31 953 117 31 953 117
Oootiente oensionsforpliktelser
Bereonetbrutto
2012
2013
2 414 363
1 413 589
522 136
443 605
3 321 146
Adm inistrasjonskostnader
2012
pensjonsforpliktelse(midler)
ko n o m i s ke f o ru ts etn i n g e
500
872
-000
1 227 2SO
-3 011 401
31 338
12 942
31 338
12 942
1 227
-3 011
500 28 817 300
872 6 307 304
290
401
433
-2 738
r
Diskonteringsrente
Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning
Forventet avkastning på pensjonsmidler
Forventet årlig registrering av pensjoner under utbetaling
Forventet årlig G-regulering
478
009
2013
o/o
3,75 o/o
4,40 %
0,60 %
3,50 %
4,00
De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring
(tabell K 2013) når det gjelder demografiske faktorer.
28 817 300
6 307 304
433 478
-2 738 009
2012
4,20
3,50
4,00
0,20
3,25
%
%
o/o
%
%
til regnskapet for
2013
Noter
Note 12 Skatt
Beregning av utsatt skatUutsatt skattefordel
NJFF sin virksomhet er ikke skattepliktig. Jakt og Fiskesenteret AS sin virksomhet er skattepliktig
NJFF-konsernet er ikke eget skattesubjekt.
Konsern
NJFF
2013
2013
2012
Midlertidige forskjeller
0
0
Variqe driftsmidler
U
0
Netto midlertidige forskjeller
U
0
Underskudd til fremføring
0
0
Grunnlaq for utsatt skatt
0
0
27
U
0
Ikke balanseført uts. skattefordel
o/o
ulsatt skatl (28% i 2012)
2012
-286629
-286629
-156 484
-156 484
-4 266742 -2 108 967
.4 553
-2 265 451
37'f
-1 229
1 229
Utsaft skatt i balansen
410
410
0
-634 326
0
-634 326
Det er foretatt utligning av positive og negative midlertidige forskjeller i den utstrekning det følger av foreløpig NRS
om skatt. Utsatt skattefordel vedrørende Jakt- og Fiskesenteret AS er balanseført.
Grunnlag for skattekostnad, endring i utsaft skatt og betalbar skatt
Konsern
NJFF
20't3
2013
2012
2012
Grunnlag for betalbar skatt
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Permanente forskieller
-1
8e6 -1 732697
908022 -357 837
Grunnlag for skattekostnad på årets resultat -2 287 918 -2 090 534
130 145
156 484
Endring i midlertidige forskjeller
Gr.lag for bet.bar skatt i res.regnskapel -2 157 772 -1 934 050
0
+/+ MottatUavoitt konsernbidrao
Grunnlaq betalbar skatt
-2 157
0
Resultat før skattekostnad
772
-'l 934 050
Konsern
NJFF
2013
-379
2013
2012
2012
Fordeling av skattekostnaden
0
,0
Betalbar skatt 27 % (28Y0 i 2012)
U
0
0
0
For mve. for lite avsatt i fior
n
0
0
0
Sum betalbar skatt
0
0
Endrinq i utsatt skatl
Skattekostnad
0%
0
0
o%
0
0
0
Skattekostnad i prosent av resultat før skatt
Betalbar skatt i balansen
Betalbar skatt i
skattekostnaden
konsernbidrag
Skattevirkning av
00
634 326
634326
-167
o/o
0
0
-585 349
-585 349
34
o/o
0
0
til regnskapet for
2013
Noter
Note I 3 Spesifikasjon driftsinntekter
Konsern
NJFF
2012
2013
7
016022
388
7
7 106 937
900
404922
472 865
7 579802
2012
2013
281 423
321 051
300 000
300 000
U
0
1
29 800
1
29 800
0
0
711 223
750 851
2013
Annonseinntekter/løssalg mv.
022
900
7 106 937
404922
7 579802
7 016
Annonseinntekter
388
Løss alq/abbon nem ent
7
Sum
2012
472 865
2013
Andre driftsinntekter
2012
423
0
43259
687 604
321 051
281
Diverse tilskudd/ overføringer
Fakturerte kostnader JFS AS
Tilskudd JFS AS
Leieinntekter
1
012286
300 000
757 102
1 151 040
2 035
2 531 228
Alle omsetning stammer fra virksomhet lokalisert i Østlandsregionen.
Note 14 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm.
Konsern
NJFF
2013
2012
952 27 277 770
226 4 331 442
3 419 548 4 189 636
197 119
209 136
37 099 863 35 995 968
28 930
4 540
2013
Lønnskostnader
31
Sum
39738711
4792346
Lønn
Pensjonsutgifter
Annen godtgjørelse
29 521 831
4 652 617
4 226 946
197 119
38 598 514
746
246336
3 459
Sysselsatte årsverk i regnskapsåret har vært
Ytelser til ledende personer
240282
Lønninger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader
Andre personalkostander
2012
Generalsekretær
2012
2013
1 068 044
920 102
21 8 335
28 134
62 971
80 371
63,5
Styret
2013
00
00
00
20',t2
Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til generalsekretær, styrets leder eller andre naerstående parter.
Kostnadsført godtgjørelse til revisor
Lovpålagt revis.ion
Rådgiving/Bistand regnskap med mer
Andre attestasjonstienester
Annen Bistand
Revision NJFF's Fond
Sum
Konsern
NJFF
80 400
2012
181 120
53 000
5"t 800
75 600
73 200
88 723
46 860
-4 123
-3 120
393 600
349 860
2013
1
2013
288 000
68 000
75 600
147 329
-4 123
574 806
2012
215 820
51 800
155 855
46 860
-3 120
467 215
til regnskapet for
2013
Noter
Note 15 Spesifikasjon av finansinntekter & -kostnader
Konsern
NJFF
2013
489
152
813
32
845 641
2012
2013
Finansinntekter
814
856 128
Sum finansinntekter
846771
864 748
Konsern
NJFF
309
817 158
47 590
Renteinntekter
Tilskudd/Utbytte NJFF's fond
Andre finansinntekter
2013
309
619
152
808 538
47 590
32
2012
2012
072
072
097
314
314 097
20't3
Finanskostnader
Andre
finanskostnader
Sum finanskostnader
317
317
2012
212
212
316 378
316 378
Note 16 Spesifikasjon av kostnader
Konsern
NJFF
2013
2012
Driftskostnader
201 3
825 922
672 933
Vedlikehold eiendom
825 922
378 200
456 480
Utstyr
378 200
2 220 320
4 624 701
3 437 079
1 824 157
214 656
243 347
12 072
746 503
2 395 364
1 895 835
3 778 803
1 577 102
1
95 641
Honorarer
Vedlikehold utstyr
Kontorkostnader
Administrasjon
Styret
672 933
456 480
2 395 364
1 895 835
3 778 803
1 577 102
2 220 320
4 624 701
3 437 079
1 824 157
214 656
1
95 641
Representantskapet
Landsmøter
243 347
500 1 75
12 072
868 771
Utvalgene
746 503
Kurser
687 779
lnternasjonalt
88 671
3 859 734
429 113
240 393
92 974
4 203 730
Markedsføring
3 859 734
429 113
240 393
92 974
4 203 730
1 098 721
1 163 769
1 163 769
720 266
1 378 912
-1 990 247
48 320
18 628 334
Forsikring/kontingenter etc.
Pr. og informasjon
Andre kostnader (1 )
Kostn.red/andre inntekter (Ref. moms) (2)
Tap på fordrinqer
Sum Driftskostnader
1 098721
708 253
500 1 75
868 771
687 779
88 671
947 747
-3 370 534
619 448
19 166
776
000
5 000
142747
800
2012
800 000
381 115
20 000
177 797
(1) Spesifikasjon andre kostnader
747
-3 370 534
-280 552
18 091
331
720 266
2 487 671
-1 990 247
48 320
19 737 093
1 378912
2013
2012
Gave overskudd Jegerprøvebok gitt JFS AS
Kronerulling gitt i gave til JFS AS
Oppstartstilkudd
Div. premier og gaver
Netto kjøp i konsernet
Andre driftskostnader JFS AS
947
772302
Konsern
NJFF
2013
708 253
Sum Andre kostnader
5 000
142747
20 000
177 797
-2 147 721
2772276
772302
2289 874
2487 671
til regnskapet for
2013
Noter
Konsern
NJFF
370
677
-5 876 159
3 000
3 370 534
2013
(2) Momsrefusjon
2012
2013
370
677
159
3 000
3 370 534
6 347 063
-781 504
Mottatt NJFF sentralt
10 600
Utbetalt til fylkene
-3 555 056
-20 256
Utbetalt til foreningene
-1 356
-5 876
10 600
-l 356
Korreksioner
Netto kostnadsreduksjon i NJFF
1 990 247
2012
6 347 063
-78"t 504
-3 555 056
-20 256
1 990 247
Note 17 Offentlige tilskudd & Prosjekt midler
Konsernet
NJFF
2013
2013
Offentlige tilskudd og prosjektmidler
2012
204 5 678 534
434 5 793 903
850 000 I 000 000
1 400 000 1 100 000
1 800 350 1 807 871
8 009 004 7 139 496
50 000
140 000
-21 1 869
-458 41 3
26239 123 22201 391
2012
5 838
Frifond (LNU)
5 838 204
5 678 534
I
DN
I
5 793 903
503
503 434
850
1 400
1 800
8 009
FRIFO, midler fra DN
FRIFO, midler fra kulturdep.
BUFDIR
Tilskudd Miliødepartementet
SNO
Periodiserinq
1 000 000
000
1 100 000
350
1 807 871
004
7 139 496
50 000
140 000
-21 1 869
-458 413
26239
123
22201 391
Konsernet
NJFF
2013
Periodiserte midler
2012
2013
217
000
1 426 014
Midler overført neste år
3 116
1 930 000
5 027
217
3 356 014
Bevilget ikke mottatte midler
Sum periodiserte midler
1 911
000
Prosjektmidler overført neste år
217
000
5 027 217
2013
2012
DN - lnnlandsfiske
50 000
DN - Skolering vanndirektivet
Webjakt (DN)
DN - Faktark fisketiltak rennende vann
DN - Veiledningshefte storvilt
DN - Jaktskyting instruktører
DN - Jakt på pelsvilt
22 572
181 811
DN - Bærekraftig forvaltning av hønsefugl
140 000
't40 000
73 227
350 000
DN - Jaktskytterskole for ungdom
BU-overføring fra 2010
DN - Bedre jakt på hjortevilt
DN - Ettersøkshund
DN - Oppfølging av rovviltforliket
LMD - Nasjonal Landsleir
Frifo , DN - Sportsfiskets Ar
Frifo,kulturdep., Fiskeklubben
Sum overførte prosjektmidler
50 000
52 866
80 000
91 605
zoz
itz
565 000
16 667
165 626
322 616
238 173
90 000
200 000
202720
1 511 217
2013
Bevilgede, ikke mottatte midler
1 426 014
2012
300 000
Extrastiftelsen
-
DN- Oppfølging rovviltforliket
1 255 000
1 050 000
Frifo, midler fra DN
FRIEO, midler fra kulturdep.
1 650
DN - Gaupetaksering
DN - Ph-status
Sum bevilgede ikke mottatte
97 134
000
_
250 000
425 000
116 000
midler
3 116
000
1 930 000
2012
1 911
1 426 014
3 1 16
1 930 000
3 356 014
til regnskapet for
201 3
-
konsern
STYRETS ÅNSBPRETNING FOR 2014
Virksomhetens art
Norges Jeger- og Fiskerforbund er en partipolitisk nøytral, landsomfattende organisasjon som samler
jaktog fiskeinteresserte i foreninger og fylkeslag for å fremme organisasjonens formål.
Fiskesenteret AS i Flå i Hallingdal med hovedformål å drive opplæringsaktiviteter. Senteret er etablert
som eget aksjeselskap og eies 64,7 o/o av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Øvrige aksjer eies av andre
organisasjonsledd tilknyttet forbundet. Jakt- og Fiskesenteret har i 2014 hatt sitt andre fulle driftsår.
NJFF/konsernet har ikke forsknings- og utviklingsaktiviteter.
Fortsatt drift
NJFF..
Etter styrets oppfatning har forbundet en solid økonomi og det utføres et etterspurt arbeid med å
ivareta norske jegeres og fiskeres interesser. Grururlaget for fortsatt drift er således til stede, og
regnskapet for 2014 er satt opp under denne forutsetning.
Konsern:
Konsernets økonomiske situasjon anses som god med en solid eier, og fortsatt drift legges
ved årsoppgjøret.
til grunn
Arbeidsmiliø og personale
NJFF:
Sykefraværet var på I ,77 oÅ, en nedgang på 1 ,0 1 oÅ fra 2013 . NJFF er IA- bedrift (Inkluderende
Arbeidsliv) og følger opp og tilrettelegger for sykemeldte i henhold til IA-regelverket. Det har ikke
forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året. Det sosiale og
fysiske arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det arbeides løpende med tiltak for forbedringer.
Forbundets arbeidsmiljøutvalg (AMU) har regelmessig avholdt mØter. Det har ikke vært spesielt
vanskelige saker til behandling. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vær1 konstruktil4, og
bidratt positirt til driften. Forbundet søker å legge forholdene til rette for arbeidstakere av begge kjønn
og med ulik kulturell bakgrunn. Ved årets utgang var kvinneandelen blant ansatte (sentralt og lokalt)
34 Yo, og blant tillitsvalgte i Forbundsstyret 30 Yo.
Konsern:
Det er ved Jakt- og Fiskesenteret ansatt fem personer. Det søkes å legge forholdene til rette for
arbeidstakere av begge kjønn og med ulik kulturell bakgrunn. Ved årets utgang var kvinneandelen
blant ansatte 20 %. Andelen kvinner i styret var 20 oÅ.
Ytre miliø
NJFF:
være
til
skade for det y.tre miljø.
Konsern:
Samfunnsansvar
NJFF..
Forbundets formål innebærer å ivareta naturen for å sikre levedyktige og høstingsverdige bestander av
vilt og fisk. Et hovedmål er å sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt og fiske
gjennom faglig og politisk virksomhet.
Konsern:
Ovennevnte gjelder konsernet for øwig.
Framtidie utviklins
NJFF..
12014 var det en nedgang i medlemsutvikling med 2881 medlemskap. Antall betalte medlemskap pr.
31.12.14 var 113.867. Styret mener at forbundet har vekstpotensial og det fokuseres på å øke
medlemsinngangen.
NJFFs IT-løsninger fungerer godt, med høy grad av oppetid. Forbundet drifter selv E-postdener,
etablerte standarder, og totalt sett lurderes nåværende IT-verktøy som solid og funksjonelt i dagens
driftssituasjon. NJFFs nettportal hadde ved inngangen av året 321 lokallag med egne nettsider
tilknyttet portalen. Ny nettportal ble etablert i desember 2014 og det er tilrettelagt for samtlige
foreninger på ny portalløsning. Overgang til ny nettportal vil skje gradvis.
Konsern:
NJFF har i2014 som foregående år lagt vekt på å bygge opp en stabil og sunn drift i datterselskapet,
Jakt- og Fiskesenteret AS. Det har vist seg å ta lenger tid å bygge opp og komme i stabil drift enn
forutsatt.
Resultatoppnåelse
I{JFF:
Organisasjonens aktivitetr20l4 har irinebåret engasjement og gjennomslag innen flere viktige
fagsaker. Etter styrets mening har det vært arbeidet aktivt med alle temaene i arbeidsprogrammet og
resultatmålene er i stor grad nådd.
Konsern:
Datterselskap har vært i full drift hele året.
Resultat. kontantstrøm" investeringer. finansieringer og likviditet
NJFF..
Omsetningen i forbundet gikk fra kr. 84,8 mill. i 2013 til kr. 89,6 mill. i 2014. En endring på
kr. 4,8 mill. Årsresultatet ble et overskudd på kr. 3,4 mill. mot et overskudd på kr. 1 mill. i 2013.
Endring i pensjonsforpliktelser er inntektsfør1 med kr. 860.000,-.
W{
De samlede investeringenei2014 varpå Vr.711.359. Netto avskrivningervarpåkr. 543.808.
Forbundets likviditetsbeholdning pr.3I.12.74 var kr. 43.234.446, og evnen til egenfinansiering av
rundt årsskiftet.
Forbundet har ingen langsiktig gleld. Sum kortsiktig gjeld utgjorde pr. 31 .12.14kr.49,2 mill. Dette er
en oppgang ift foregående år på kr.4,2 mill. Kortsiktig gjeld består hovedsakelig av
forskuddsinnbetalt medlemskontingent gjeldende hr 2074 . Dette gir en egenkapitaldekning på 32 %o pr .
31.12.14, en økning på3 % fra forrige år.
Konsern:
Den totale omsetningen i konsernet var på kr. 92,3 mill.
Årsresultatet ble et overskudd påL:.2,2 mrll.
Det foreligger ingen ytterligere pensjonsforpliktelser i konsernet enn de som er omtalt i NJFF.
De samlede investeringene i 2014 var på kr. 7 43 .611 . Netto avskrivninger var på k. 761 .05 8.
Konsernets likviditetsbeholdning pr. 31.12.14. var kr. 43.856.658, og evnen til egenfinansiering av
Konsernet har ingen langsiktig gjeld. Sum kortsiktig gleld utgjorde pr. 31.1.2.14 kr. 50,0 mill. Dette
gir en egenkapitaldekning på 3 1 Yo pr . 3\ .12.14.
Finansiell risiko
Markedsrisiko
Forbundet er ikke eksponert for endringer i valutakurser eller endringer i rentenivået.
Krediurisiko
Risiko for at mptparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses relativt lavda det
historisk sett har vært lite tap på fordringer.
Konsernets utestående fordringer er ubetydelige.
Likviditetsrisiko
Forbundets likviditet r,urderes som god, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer
likviditetsrisiko.
Konsernets totale likviditetssituasj on airses som tilfredsstillende.
Årsresultat og disponeringer
NJFF..
Årsresultat for Norges Jeger- og Fiskerforbund, et overskudd på kr. 3.358.531,- foreslås før1 mot
annen egenkapital. For øvrig vises til regnskap med noter.
Konsern:
Årsresultat for konsernet er et overskudd på kr.2.239.888 og forslås ført mot annen egenkapital. For
øvrig vises til regnskap med noter.
,r2fr
Hvalstad 31.12.2014
t7.03.20t5
fu".fu^fa
1. nestleder
laksen
tu
Lise Dalen
2. nestleder
erSi-*"
S*^.1^-,
gryYjdr
Berge
F{tuCI.I-;
Æmli
Ma'ia T.
(r,/f
l/ ,/
// Lx,V\
Monasdatter
Espen Søilen
Generalsekretær
Konsern
NJFF
NJFF
Regnskap
2014
Regnskap
4 410 145
3 767 720
6 158 648
44 856 529
26 369767
3 995 070
89 557 879
Note
201 3
lnntekter
3 979 797 Salgsinntekter
3 296 292 Provisjoner / Samarbeidspartnere
7 104922 Annonseinntekter / løssalg mv.
43 429 790 Forbu ndskonti nge nt
26 239 123 Offentlige tilskudd
711 223 Andre inntekter
84761 147 Sum inntekter
13
17
13
Regnskap
20,t4
Konsern
Regnskap
2013
6 862 006
3 767 720
6 158 648
s 493 102
44 856 529
43 429 790
26 239 123
26 369 767
4 290 689
92 305 359
3 296 292
7 104922
1 012286
86 575 515
Kostnader
11 709 438
39 595 715
'15 785 303
10 136 299
543 808
5 554 809
3 096 051
88 421 423
3 136 456
116 9'l 1
603 814
498 650
222 075
3 358 531
11 726 710 Vare- & Produksjonskostnader
37 099 863 Lønns- & Personalkostnader
19 166 776 Andre driftskostnader
6 934 536 Prosjektkostnader
395 691 Avskrivinger
5493919
14,16
15 557 359
1,2
LNU
84 286 770 Sum kostnader
377 Driftsresultat
489 Renteinntekter
309 072 Andre flnanskostander
536 569 Resultat av finansinnt. og - utgifter
1 010
1 010
051
670
2 021
689
2 239
10
-394
13 036
39 738
18 091
6 934
602
711
331
536
720 596
5 493 919
3 469 275
87 484970
-909 455
't99
32 152
814 619
317 212
529 559
888
-379 896
-
12
946 Arsresultat (+overskuddlunderskudd)
Minoritetens andel av resultat i datterselskap
Maioritetens andel av resultatet
299
058
809
90 283
2 239
946 Ordinært resultat før skattekostnad
10 136
761
5 554
3 096
116 91't
605 142
503 854
32 152 Andre finansinntekter
81 3
3 358 531
42 269 760
3 469 275 Refusion orq.
474
12 908 334
5
14,11
888
634 326
-1 014222
881 -l 017 958
2 634 769
3 736
Noter
til regnskapet for 20'l.4
Regnskapsprinsipper
Arsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk.
Bruk av estimater
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av
selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike
skjønnsmessige vurdering er, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er
vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.
Aksjer i datterselskap og tilknyttet selskap
Datterselskaper er selskaper der morselskapet har kontroll, og dermed bestemmende innflytelse på enhetens
finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eie mer enn halvparten av den stemmeberettigede kapitalen.
lnvesteringer med 20-50 ok eie av stemmeberettiget kapital og betydelig innflytelse, defineres som tilknyttede
selskaper.
Følgende selskaper inngår i konsernet 31 .12.:
Eierandel
Mor- og datterselskaper
AS
64,7
o/o
Regnskapsprinsipper for aksier i datterselskaper og tilknyttede selskaper
Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i
selskapsregnskapet, Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til
datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av
opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap
regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres
som finansinntekt når utbyttet er vedtatt.
Kon so I i d eri n g sp ri n s i p p er
Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontrollen er overført til konsernet (oppkjøpstidspunktet).
I konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskap med datterselskapets eiendeler og gjeld.
Konsernregnskapet lrtarbeides som om konsernet var 6n økonomisk enhet. Transaksjoner, urealisert fortjeneste
og mellomværende mellom selskapene i konsernet elimineres.
Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost.
Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet
til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare
eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Goodwill behandles som en residual og balanseføres med den
andelen som er observert i oppkjøpstransaksjonen. Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte
eiendelenes forventede levetid.
Salgsinntekter
.
lnntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for
merverdiavgift, returer, rabatter og andre avslag. Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har
levert sine produkter til kunden og det ikke er uoppfylte forpliktelser som kan påvirke kundens aksept av
leveringen. Levering er ikke foretatt før produktene er sendt til avtalt sted og risiko for tap og ukurans er overført til
kunden.
Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.
Klassifisering av balanseposter
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet
klassiflseres som omløpsmidler. Fordringer for øvrig klasslfiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales
innen ett år. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig
gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddelog kortsiktig gjeld.
Anskaffelseskost
Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen for eiendelen, med fradrag for bonuser, rabatter og
lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og eventuelle andre
direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet.
For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre
eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen.
Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres.
Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling
av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter
løpende. Balanseført utvikling avskrives lineaert over økonomisk levetid.
Varige driftsmidler
Tomter avskrives ikke. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært til restverdi over driftsmidlenes
forventede utnyttbare levetid. Ved endring i avskrivningsplan fordeles virkningen over gjenværende avskrivningstid
("knekkpunktmetoden"). Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger og
forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og
påkostning/forbedring regnes iforhold til driftsmidlets stand på anskaffelsestidspunktet.
Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell.
Andre langsikti ge aksjei nvesteri nger
Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i andre aks.ier mv. Utdelinger regnskapsføres i utgangspunktet
som finansinntekt, når utdelingen er vedtatt. Hvis utdelingene vesentlig overstiger anel av opptjent egenkapital
etter kjøpet, føres det overskytende til reduksjon av kostprisen.
Nedskrivning av anleggsmidler
Ved indikasjon om at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for
verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis
balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det
nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.
Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for
nedskrivningen ikke lenger er til stede.
Varelager
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost (etter FIFO-prinsippet) og virkelig verdi. For råvarer brukes
gjenanskaffelseskost som tilnærming til virkelig verdi. For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består
anskaffelseskost av utglfter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønn, og andre direkte og indirekte
produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Virkelig verdi er estimert salgspris fratrukket nødvendige
utgifter til ferdigstillelse og salg. Bare variable utgifter anses nødvendige for å selge ferdige varer, mens også faste
tilvirkningskostnader inkluderes som nødvendige for varer som ikke er ferdig tilvirket.
Fordringer
Kundefordringer føres opp i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap gjøres på
grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap.
Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå
økonomisk restrukturering, og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer
må nedskrives.
Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig
verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering
når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for
kundefordringer.
lnvesteringer i markedsbaserte aksjer
For kortsiktige investeringer i markedsbasede aksjer brukes markedsverdiprinsippet. Verdien i balansen tilsvarer
markedsverdien av investeringene pr.31 .12. Mottatt utbytte, og realiserte og urealiserte gevinster/tap,
resultatføres som fi nansposter.
Utenlandsk valuta
Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. Kursgevinster og kurstap
knyttet til varesalg og varekjøp i utenlandsk valuta føres som salgsinntekter og varekostnad.
Noter til regnskapet lor 20'l.4
Gjeld
Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.
Pensjoner
Selskapet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til
forsikringsselskap, med unntak av AFP-ordningen. Selskapet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.
lnnskuddsplaner
Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen ytterligere
betalingsforpliktelse etter at innskuddene er betalt. lnnskuddene regnskapsføres som lønnskostnad. Eventuelle
forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) i den grad innskuddet kan refunderes eller
redusere framtidige innbetalinger.
Ytelsesplaner
En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning
som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt
avhengig av flere faktorer, som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til
ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedagen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene
(innbetalte beløp til forsikringsselskap), justert for ikke resultatførte estimatawik og ikke resultatførte kostnader
knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved
bruk av en lineær opptjeningsmetode.
Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatawik som
skyldes ny informasjon eller endringer ide aktuarmessige forutsetningene, iden grad de overstiger 10% av den
største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor).
Skatt
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt
beregnes på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige
verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende
og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet.
Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til
fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres
netto i balansen.
Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres som reduksjon av
balanseført beløp på investering i datterselskap, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis
konsernbidraget har virkning på betalbar skatt, og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt
skatt). Utsatt skatt både i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet regnskapsføres til nominelt beløp.
Kontantstrømoppstill
in
g
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter
kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer, som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko
kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
Note 1 lmmaterielle eiendeler og goodwill
Web
NJFF
Anskaffelseskost 01 .01
.
Tilgang
Avqanq
Anskaffelseskost 31 . 1 2
Akkumulede avskrivninger 31
Balanseførtverdi
12.
butikk
72395
0
000
4 169 872
4242267
153
586 153
v2395 4756025
4828 420
099
54296
4 208
458
547 567
4 225 557
601 862
181
206 181
18
31.12.
0
Arets avskrivninqer
Avskrivningsplan
Programvare
586
206
4år
4år
Lineær
Lineær
Forbundet har i regnskapsåret ikke drevet med forsknings- og utviklingsprosjekter:
Totalt er det kostnadsført NOK 0,- i forskning og utvikling i regnskapsåret.
Web
Konsernet
.
Tilgang
Avgang
Anskaffelseskost 31 . 1 2
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
.12.
Balanseføftverdi31.12,
butikk
Programvare
Sum
395 4 169 872
586 153
0
000
72395 4756025
4 208 458
18 099
c+,
567
296
547 co,
5r+zuo
54
4 242 267
586 153
181
206 181
72
4828 420
4 226 557
our 862
601
oo.
0
Arets avskrivninqer
Avskrivningsplan
0
206
4år
4år
Lineær
Lineaer
Konsernet har i regnskapsåret ikke drevet med forsknings- og utviklingsprosjekter:
Totalt er det kostnadsført NOK 0,- i forskning og utvikling i regnskapsåret
Note 2 Varige driftsmidler
Bygninger og
tomter
Maskiner
Driftsløsøre
1 002 500
1 929 685
362292
Tilgang
0
125 208
Avqanq
0
0
1 002 500
NJFF
1
.
0
00
Sum
13 294 477
125208
Anskaffelseskost 31 .1 2.
Akkumulerte avskrivninqer 31 . 1 2.
1
2 054 893
362292
0
1 725 075
11 002 500
329 818
312418 2037 493
49 874 11 382 191
304 130
Arets avskrivninqer
3-4 åt
Avskrives
Avskrivningsplan
Lineær
ikke
33
497
13 419 685
337 627
5år
Lineær
Selskapet har i løpet av året vurdert om gjenværende levetid på selskapets varige driftsmidler og immaterielle
eiendeler samsvarer med gjenværende avskrivningstid.
Arlig leie
Leieperiode
Driftsmiddel
164 070
1-3 år
Maskiner
n
Bygninger
Maskiner
Bygninger og
tomter transportm.
Konsern
.
.
1
2.
31 .12
Balanseført verdi 31.
1 987 404
1 523 344
15 622 922
0
125 208
32 250
157 458
0
0
0
0
12 112 174
240 673
2 112 612
1 555 594
15 780 380
1 762 794
919 720
11 871 500
349 8't 8
JFS 10 år
Avskrivningsplan
Sum
12 112 174
Tilgang
Anskaffelseskost 31
Akkumulerte avskriv
Driftsløsøre
Lineær
3-4 år
Lineær
635
874
2 923 187
12857 191
5år
Lineær
Selskapene i konsernet har i løpet av året vurdert om gjenværende levetid på selskapets varige driftsmidler og
immaterielle eiendeler samsvarer med gjenværende avskrivningstid.
Driftsmiddel
-
Leieperiode
Årlig leie
Maskiner, treningsarealer mv
1-3 år
208 515
Bygninger
49 år
529 838
Note 3 Datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrolleft virksomhet
NJFF
ForretningsDatterselskap
kontor
AS
Balanseført verdi 31.12'
Flå
EierJ Egenkapital
stemme- siste år
(100 %)
andel
64,7
%
-221
01
2
Resultat
siste år Balanseført
(100 %)
verdi
643
-1 1 I I
3 525 000
3 525 ooo
Note 4 Andre langsiktige aksjer og andeler
Balanseført
verdi
Eierandel
NJFF
20%
lnatur AS
Balanseført verdi
50 000
50 000
31 .12.
Det er ingen kjent markedsverdi for investeringene.
Eierandel
Konsern
Balanseført
verdi
20%
lnatur AS
Balanseført verdi
31
50 000
s0 000
.12.
Note 5 Varer
Konsernet
NJFF
20'l'4
2013
2014
2013
"
776
776
2 620 292
2620 292
7 274
848
151
4 031 697
5 301 922
3243
3087 647
2857 152
28s7 152
2 399 s37
lnnkiøpte ferdigvarer
2 991
2 399 337
Sum
2991
4 822987
3788617
Varesalg
1 933 259
1 777 755
Vareforbruk
2889728
2010862
Bruttoforjeneste
60
o/o
53
o/o
Bruttofortjeneste i %
55%
2214275
42%
Note 6 Fordringer og gjeld
Konsernet
NJFF
Kundefordringer
2014
2218
174
000
2013
2292838
-100
21',t8 174
-100 000
2 192 838
2014
2013
0
Kundefordringer til pålydende
Avsetninq til tap på kundefordringer
Kundefordringer i balansen
2014
2013
2436243
2 259 838
-130
2 306
-130 000
2 129 838
000
243
2014
2013
0
0
0
U
0
U
Gield sikret ved pant
Balanseført verdi av pantsatte eiendeler
0
0
U
0
0
Varige driftsmidler
Varer
Kundefordrinqer
Sum
0
Eiendelene er i tillegg stillet som sikkerhet for
000
00
2 000 000
2 000
Note
7
2 000 000
Ubenyttet
kassekreditt
2 000 000
And re konsernselskapers gjeld
2 000 000
U
2 000
Sum
2 000 000
000
2 000 000
Mellomværende med selskap i samme konsern m.v.
NJFF
Andre fordringer
Kundefordringer
"
2014
2013
Foretak i samme konsern m.v.
Avsetninq til tap på krav
Sum
2014
2013
0
0
0
0
Mellomværende er i 2013 omklassifisert til langsiktig lån
Konsern
Øvrig langsiktig gjeld
2014
Foretak i samme konsern
Avsetnino til tao oå krav
Sum
000
000
1 100 000
2 000
-900
2013
659 181
-900 000
759 181
Leverandørgjeld
2014
2013
1
0
0
0
0
Noter til regnskapet for 201 4
Note 8 lnvesteringer i markedsbaserte verdipapirer
Periodens
verdi- Balanseført
endring
Anskaff. kost
NJFF
FO Enerov Access lS
Balanseført verdi
304
549
-199 853
-83
302 340
292 380
594 720
31 .12.
Anskaff. kost
Konsern
FO Enerqv Access lS
302 340
292 380
Balanseført verdi
594720
3't .12.
verdi
184 959
169 852
-1 16
354 811
Periodens
verdiendring
Balanseført
verdi
-83 304
184 959
-116 549
-199 853
169 852
354 811
Note 9 Bundne bankinnskudd, trekkrettigheter
Konsern
NJFF
2014
2013
1 671 627
1 862617
2014
Bundne bankinnskudd
Skattetrekksmid ler
2013
1 947
970
1
2 000
000
2 000 000
758 295
Trekkrettig heter
2 000
000
2 000 000
Ubenyttet kassekred itt
Note 10 Egenkapit4l
Årets endring i egenkapital
Konsern
NJFF
Egenkapital 01.0'l
.
Korreksjoner mot egenkapitalen (1) (2)
Arets resultat
Eoenkaoital
31.12.
2013
2014
19 261 102 19 439 261 I 8 201 593
22 479 1 233 928
0 1 233928
3 736
2634769
3 358 531
1 010 946
24864 508 21 505977 22 096 513 19 439 261
2014
21 505 977
2013
Minoritetsandel resultat Jakt- og Fiskesenteret AS
Effekt av emisjon på minoritetsinteressen
Minoritetsandel egnekapital Jakt- og Fiskesenteret AS
('l ) Korreksjon
2013 i fradrag inngående merverdiavgift knyttet til Jakt & Fiske
(2) Effekt av redusert eierandel i datterselskapet JFS AS.
-394
31
881
-1 017 958
6 864
-78
017
-35 624
Noter til regnskapet for 201 4
Note 11 Pensjoner
Forbundet og konsernet har pensjonsordninger som omfatter i alt 77 personer i forbundet, hvorav 12 er pensjonister
og 82 personer i konsernet. 82 ansatte er med i en kollektiv pensjonsordning etter Lov om foretakspensjon.
Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser, som i hovedsak bestemmes av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved
oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene knyttet til den kollektive ordningen
er dekket gjennom et forsikringsselskap. For øvrige ansafte er det etablert innskuddspensjonsordninger som
tilfredsstiller kravene i Lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Selskapets og konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon,
Konsern
NJFF
Netto pensjonskostnad
402
094
-945 425
-568 586
2014
2013
20'14
363
589
-719 448
-753 099
402
094
-945 425
-568 586
2013
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
3 066
2 414
3 066
2 414 363
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
Avkastning på pensjonsmidler
Resultatførte planavvik/estimatendringet
1 676
1 41 3
1
676
1 41 3 589
505 931
647 890
Administrasjonskostnader
Arbeidsgiveravgift
Netto pensionskostnad
4 382
Netto pensjonsforpliktelse i NJFF & Konsern
306
12
51 917
31.12.
Beregnet brutto pensjonsforpliktelse
51 917
51 917
908
908
40 042
40 042
-3 871
949
'3 871
949
-3 011
kon om i ske forutsetn i n g er
Diskonteringsrente
Forventet
I
ø
i
n
Konsern
NJFF
681
681
40 04? 681
40 042 681
800 36 478 800 31 338 500 31 338 500
971 21 487 971 12942872 12942872
0000
2 176 914 2 176 914 1 227 290 1 227 290
pensjonsforpliktelse(midler)
nnsreg u leri n g/pensjon søkn
890
306
NJFF & Konsern
2013
Konsern
908
908
647
4 382
522 136
443 605
3 321 146
21 487
Arheidso iveravoift
Ø
51 917
931
505
36 478
Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31. 1 2.
lkke resultatført virkning av estimatavvik/
Planendringer
Netto
443 605
3 321 146
NJFF & Konsern
2014
NJFF
Opptjente pensjonsforpliktelser 31
522136
-719 448
-753 099
g
401
-3 01 1 401
2014
2013
2,30%
4,00 %
2,75
o/o
3,75 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler
Forventet årlig registrering av pensjoner under utbetaling
3,20%
4,40 %
0,00 %
0,60 %
Forventet årlig G-regulering
2,50%
3,50 %
De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring
(tabell K 2013) når det gjelder demografiske faktorer.
Noter til regnskapet tor 20'14
Note 12 Skatt
Beregning av utsatt skatUutsatt skattefordel
NJFF sin virksomhet er ikke skattepliktig. Jakt og Fiskesenteret AS sin virksomhet er skattepliktig
NJFF-konsernet er ikke eget skattesubjekt.
Konsern
NJFF
2014
2013
2014
2013
870
-286629
-286629
Midlertidige forskjeller
-303
0
0
Variqe driftsmidler
0
0
Netto midlertidige forskjeller
0
0
Underskudd til fremføring
0
0
Grunnlaq for utsatt skatt
0
0
27
0
0
lkke balanseført uts. skattefordel
Yo utsafr. skatl. (28o/o
i 2012)
-303
-5 365
-5 669
-1
530
1
530
870
848
718
-4 553 371
824
824
-1 229 410
1 229 410
-4266742
Utsatt skatt i balansen
Det er foretatt utligning av positive og negative midlertidige forskjeller i den utstrekning det følger av foreløpig NRS
om skatt. Utsatt skattefordel vedrørende Jakt- og Fiskesenteret AS er balanseført.
Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt
Konsern
NJFF
2014
2014
2013
888
232
-1 116 344
17 241
-s79 896
-1 908 022
103
-2 157 772
20',|3
Grunnlag for betalbar skatt
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Resultat før skattekostnad
Grunnlag for skattekostnad på årets resultat
Endring imidlertidige
forskjeller
+l+ MottatUavqitt konsernbidraq
Grunnlag betalbar skatt
-l
099
-2287 918
130 145
Konsern
NJFF
2014
2 239
-3 356
Permanente forskieller
2014
2013
2013
Fordeling av skattekostnaden
o
0
Beialbar skalt2T
o/a
For mve, for lite avsatt
0
0
U
0
0
0
0
0
0%
0
0
U
Sum betalbar skatt
Endrinq i utsatt skatt
0
0
Skattekostnad
0%
n
0
ifior
48 977
48 977
Skattekostnad i prosent av resultat før skatt
Betalbar skatt i skattekostnaden
Skattevirkning
i
balansen
0%
-13
o/o
0
0
O
O
Note 1 3 Spesifikasjon driftsinntekter
Konsern
NJFF
2014
2013
5 930 247
228 401
6 158 648
6716 022
388 900
7
922
2013
2014
520
203750
3 654
1
',to4
Annonseinntekter/løssalg mv.
An
n
onse
in
n n
Sum
Diverse tilskudd/ overføringer
Fakturerte kostnader JFS AS
0
129 800
0
0
3 995 070
711 223
6 716 022
388 900
7 104922
2014
300 000
0
247
401
6 158 648
228
eme nt
281 423
36 800
2013
5 930
ntekter
Lø ssa lq/a bo
2014
2013
343
00
0
344346
281 423
3 946
Tilskudd JFS AS
Leieinntekter
Sum
4 290
689
43259
687 604
1 012286
Alle omsetning stammer fra virksomhet lokalisert i Østlandsregionen.
Note 14 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm.
Konsern
NJFF
2014
2013
30 661 740
28 930 952
4771 762
4 540 226
Arbeidsg iveravgift
3 999 269
3 4'19 548
Pe
162 944
20s 136
39 595 716
37 099 863
58
58
2014
Lønnskostnader
270
442
4 053 682
200 366
32 988
Lønninger
n
2013
31 240 282
5027
sjon skostn ade r
Andre personalkostander
Sum
4792346
3 459 746
246336
42269760 39738711
Sysselsatte årsverk i regnskapsåret har vært
63,0
63,5
Generalsekre
Ytelser til ledende personer
Styret
tær
2014
Lønn
Pensjonsutgifter
Annen godtgjørelse
39 383
2013
920 102
28 134
138 302
80 371
1 053 374
2013
00
00
00
Det er ikke gitt lånlsikkerhetsstillelse til generalsekretær, styrets leder eller andre nærstående pader.
2012
Note 14 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm.forts
Kostnadsført godtgjørelse til revisor
Konsern
NJFF
2014
257 035
67 875
87 375
Lovpålagt revisjon
Rådgiving/Bistand regnskap med mer
And re attestasjonstjenester
Annen Bistand
Revision NJFF's Fond
2013
180 400
53 000
75 600
88 723
-4
408
Sum
125
160
-4 123
393 600
2014
341 354
107 792
87 375
58 606
-4 125
591
002
2013
288 000
68 000
75 600
147 329
-4 123
574 806
Note 15 Spesifikasjon av finansinntekter & -kostnader
Konsern
NJFF
2014
603 814
45 614
81 3
2013
Finansinntekter
489
Renteinntekter
Tilskudd/Utbytte NJFF's fond
Andre finansinntekter
Sum finansinntekter
32 152
71 297
720 725
NJFF
2014
845 641
2014
605
45
142
614
20',13
814 619
32 152
71 297
722053
846771
Konsern
2013
199 853
298 797
309 072
498 650
309 072
2014
Finanskostnader
Urealisert tap verdipapirer
Andre finanskostnader
Sum finanskostnader
2013
199 853
304
503
001
854
317 212
317 212
Note 16 Spesifikasjon av kostnader
Konsern
NJFF
2014
2013
795 825 922
170 378 200
2 107 383 2 220 320
2 174 042 4 624 701
3 140 865 3 437 079
2 899 488 1 824 157
214656
177 441
243347
233 239
12072
10777
585779 746 503
8 400
687 779
88 671
45 551
4034 145 3 859 734
1 071 072 1 098721
708253
571 412
947 747
879 335
-3 597 590 -3 370 534
619 448
5 000
15 785 303 19 166 776
Kontorkostnader
791 795
537 170
2 107 383
2 174 042
3 140 865
Administrasjon
2 899 488
791
Vedlikehold eiendom
537
Utstyr
1 1
2014
Driftskostnader
Honorarer
Vedlikehold utstyr
2013
825 922
378 200
2 220 320
4 624 701
3 437 079
1 824 157
177 441
233 239
Styret
Representantskapet
Landsmøter
Utvalgene
Kurser
214 656
243 347
10 777
12 072
585 779
746 503
8 400
687 779
lnternasjonalt
45 551
88 671
Markedsføring
4 034 145
3 859 734
Forsikring/kontingenter etc.
Pr. og informasjon
Andre kostnader ( l)
1 071 072
1 098721
Kostn.red/andre inntekter (Ref. moms) (2)
Tap på fordrinqer
Sum Driftskostnader
708 253
772 302
651 391
-3 370 534
-3 597 590
-280 552
115000
'ts 557 359 18 091 331
571 412
Konsern
NJFF
2013
2014
800 000
800 000
5 000
5 000
98 999
142 747
2013
Gave overskudd Jegerprøvebok gitt JFS AS
Kronerulling gitt i gave til JFS AS
5
Oppstartstilkudd
Div. premier og gaver
-24 664
Diverse andre kostnader
879 335
Netto kjøp i konsernet
Andre driftskostnader JFS AS
Sum Andre kostnader
947 747
2014
(1) Spesifikasjon andre kostnader
98
000
999
396
788
651 391
5 000
142747
-1 750
-2 147 721
2297
2772276
772302
Konsern
NJFF
2014
2013
2014
(2) Momsrefusjon
179
056
-6 585 534
3 597 589
20't3
Mottatt NJFF sentralt
11 734
10 600 370
551 056
-1 356 677
Utbetalt til fylkene
-l
-6 585 534
-5 876 159
Utbetalt til foren ingene
-1 356677
-5 876 1 59
3 597 589
3 370 534
11 734 179
-l
1
0 600 370
3 000
Korreksjoner
Netto kostnadsreduksjon i NJFF
551
3000
3 370 534
Note 17 Offentlige tilskudd & Prosjekt midler
Konsernet
NJFF
5 479 204
5 B3B 204
5 966 029
I
2 200 000
850
1 400
1 800
8 009
650 000
1 804 934
1
I
069 600
110000
40 000
2014
Offentlige tilskudd og prosjektmidler
2013
20'14
5 479 204
5 966 029
2 200 000
1 650 000
1 804 934
I 069 600
110000
Frifond (LNU)
Miljødirektoratet (DN)
NF, midler fra Miljødirektoratet (DN)
NF, midler fra kulturdep.
503 434
000
000
350
BUFDIR
004
Tilskudd Klima -og Miljødepartementet
sNo
50 000
2013
5 838 204
8 503 434
850 000
1
400 000
1 800 350
I
009 004
50 000
40 000
Landbruks- og Matdepartementet
Sparebankstiftelsen
767
-211 869
Periodisering
-21'1 869
26 369
50 000
Hedmark fylkeskommune
50 000
26 369
26 239 123
26 239 123
Konsernet
NJFF
3 940
1 911 217
2 316
3 1 16 000
2014
Periodiserte midler
2013
2014
193
000
6 256 193
767
3 940
Midler overført neste år
Bevilget ikke mottatte midler
Sum periodiserte midler
5027 217
2 316
6 256
2013
2014
Prosjektmidler overført neste år
50 000
50 000
MD - lnnlandsfiske
22 572
MD - Skolering vanndirektivet
MD-Friluftstiltak etniske minoriteter
MD - Faktark fisketiltak rennende vann
MD - Veiledningshefte storvilt
MD - Jaktskyting instruk'tører
MD - Jaki på pelsvilt
700 000
140 516
181 811
MD - Bærekraftig forvaltning av hønsefugl
140 000
140 000
52 866
80 000
91 605
73 227
MD - Jaktskytterskole for ungdom
1 350 000
MD-Gaupetaksering
MD - Bedre jakt på hjortevilt
281 825
165 626
MD - Ettersøkshund
182 156
MD - Oppfølging av rovviltforliket
1
322 616
238 173
LMD - Nasjonal Landsleir
63 091
50 000
Frifo , DN - Sportsfiskets Ar
Frifo,kulturdep., Fiskeklubben
MD-Ammun isjonsg uide for jegere
1
00 000
75 605
Frifond/LNU
Redd villaksen. no (sjøørett)
1
NF/KUD Lokale iakt- og fiskeskoler
Sum overførte prosiektmidler
00 000
607 000
3 940 193
1 911 217
2013
2014
Bevilgede, ikke mottatte midler
300 000
Extrastiftelsen
1 700 000
NF/MD Sportsfiskets Ar
1 050 000
Frifo, midler fra DN
1 650 000
FRIFO, midler fra kulturdep.
NF/MD Filuftsliv i skoleverket
500 000
116000
MD- Ph-status
Sum bevilgede ikke mottatte
90 000
200 000
202 720
midler
2 316
000
'1
16 000
3 116 000
193
000
193
2013
1 911 217
3 I 16 000
5 027 217
Balanse pr 31.'12.14
NJFF
31.12.2014
NJFF
31,12,2013
Note
EIENDELER
Konsern
Konsern
31.12.2014
31.',|2"20',13
ANLEGGSMIDLER
221 890 lmmaterielle eiendeler
601 862
-
1
221 890 Sum immaterielle eiendeler
601 862
601 862
221 890
601 862
221 890
15
Utsatt skattefordel
Varige driftsmidler
1
1 002 500
1
1 002 500 Tomter, bygninger og annen
fast eiendom
1
29 000
956 691
Transportmidler
379 691
11 382 191
3 871
3 575
1 100
8 546
949
000
000
949
20 531 002
592 1 10 lnventar og maskiner
11 s94 610 Sum varige driftsmidler
Finansielle anleggsmidler
3011401 Pensjonsmidler
2 950 000 Langsiktige investeringer i aksjer
759 181 Langsiktige fordringer i konsern
1
1 955 500
29 000
1
270 110
2
12857 191
13 254 610
11
3 871 949
50 000
3011401
3 921 949
3 061 401
17 381 002
16 537 901
3,4
50 000
7
6720 582 Sum finansielle anleggsmidler
18 537
1 871 500
082 Sum anleggsmidler
OMLøPSMIDLER
2857 1s2
2 118 174
4 920 034
7 038 208
2 399
337 Varer
Fordringer
2 192 838 Kundefordringer
6237 318 Andre kortsiktige fordringer
8 430 156 Sum fordringer
6
17
2991 776
2 620 292
2 306 243
5 100 960
7 407 203
2 129 838
354 81 1
554 664
43 855 658
36 851 005
6 330 648
8 460 486
lnvesteringer
354 81 1
554 664 Verdipapirer
913 Bankinnskudd, kontanter og lignende
6,9
43 234 446
36 526
43 234 446
36 526 913 Sum kåsse, bank, Post
43 856 658
36 851 005
53 484 617
47 911070 Sum omløpsmidler
54 6't0 448
48 486 447
74 0'15 619
66 448
71 991 450
65 024 348
152 SUM EIENDELER
Balanse pr 31.12.14
NJFF
31.12.2AU
NJFF
31.12.2013
Note
Konsern
Konsern
31.12.2014
31.12.2013
EGENKAPITAL
24 864 508
24864 508
21 506 005 Annen egenkapital
21 506 005 Sum egenkapital
Minoritetsinteresser
10
22 096 513
22096 513
19 439 261
19 439 261
10
-78 017
-35 624
34 318 875
4 656 322
4 080 450
2 780 051
4 137 257
33 200 458
1 903 216
5 865 321
GJELD
Kortsiktig gjeld
3 946 088
49 151 112
Avsetn ing for forpli ktelser
Forskuddsbetalt medlemskontingent
Annen kortsiktig gjeld
Pe ri od iseri n g e r/avsetn n g er
Leverandørgjeld
Skyldige offentlige avgifter
44 942 147 Sum kortsiktig gjeld
49 151 112
4942147
74 015 619
66 448 152 SUM EGENKAPITAL OG GJELD
34 318 875
4 381 660
4 080 450
2 424039
33 200 458
1 547 507
5 865 321
709 712
3 619 149
7
17
i
Sum gjeld
49 972 955
871 428
3 780 289
45 620 712
49 972 955
45 620 712
71 991 450
65 024 348
den 17.03.2015
I
i.142-
Arne Jørdtad
&iu.Iuun./
Lise Dalen
2. Nestleder
Bo++.-Ê"xr-^-,
Terje Aslaksen
Arne Aaberg
BrynjVB'erge J
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Nr,,n
Viedjd Je
te2
Styremedlem
tÆørZ
Vidar Nilsen
Styremedlem
&lrofr
Maria T. Monasdatter Almli
,*
Espen SØilen
Generalsekretær
NORGES JEGER. OG FISKERFORBUND
Kontantstrømoppstilling 01.01.- 31.12. 2014
NJFF
NJFF
2013
2014
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
3 358 531
543 808
Resultat før skatt
Ordinaere avskrivninger
inn-/utbetalinger.
Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld
Endring i andre tidsavgrensningsposter
1 010 946
395 691
-273 392
-1 530 559
-860 548
1 331 145
3 471 103
Netto kontantstføm trc operasjonelle aktiviteter
Konsern
Konsern
2013
2014
-379
720
896
596
2 239 888
761 058
-273392 -860 548
954 1 360 734
374 3 673 279
-1 231
-2 479
-3644020
7 174411
-430
293
-743 611
1 99 853
-430
293
-543 758
1 233
928
375 000
1 233
528
375 000
Konta ntstrømmer f ra investeringsaktiviteter
-143 386
-71 1 359
-143 386
99 853
-625 000
-1 136 506
1
Netto kontantstIøm
ln
investerin gsaktiviteter
Kontantstrømmer f ra f ina nsie ringsaktiviteter
Opptak av ny gjeld (kortsiktig og langsiktig)
Endring Egenkapital
1 233 928
Nefto kontantsfi øm frc finansieringsaktiviteter
1 233 928
-2 649 261
6 707 533
39 176 174
36 526 913
43 234 446
36 526 9{3
Endringer i verdipapirer
Endringer i aksjer i datterselskap
Kontanter og bankinnskudd pr 0't.01.
Kontanter og bankinnskudd pr 31.12.
385 7 005 653
39 691 390 36 851 005
36 851 005 43 856 658
-2 840

Landsmøtedokumentene kan du laste ned her - Norges Jeger

Transcription

Similar documents

Referat styremøte 17.08.2015

JEGERPRØVEKURS 2016 - Norges Jeger

JegerogFisker nr8_27.03.2015 - Norges Jeger

RYPESEMINAR 28102015 Program Og Deltakerliste - Vest

JEGERPRØVEEKSAMEN Testsenter for jegerprøve i Oslo

Referat styremøte 3