SAKSPAPIRER - MØTE I PLANUTVALGET DEN 17.04.2015.

Transcription

Sakliste
STYRE/RÅD/UTVALG:
MØTESTED:
Planutvalget
Formannskapssalen
MØTEDATO:
17.04.2015
KL.
09:00
Det vil bli befaring i starten av møtet i sak 13/15.
SAKER TIL BEHANDLING:
Sak 11/15
REFERATSAKER PLANUTVALGET 17.04.15
Sak 12/15
DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET 17.04.15
Sak 13/15
KNUT ENGER OLSEN, SVINGVOLL - KLAGE PÅ AVSLÅTT
SØKNAD OM FLYTTING OG TILBYGG TIL VINTERSTUE PÅ
G/BNR 205/1, AUSTLID SETER TILTAKSHAVER KNUT ENGER
OLSEN
Sak 14/15
HANS SKJELLE, V. GAUSDAL- TILBYGG TIL VINTERSTUE PÅ
MELDGARDSSETRA G/BNR 40/1 I ESPEDALEN
Sak 15/15
REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI
FJELLANDSBY
Sak 16/15
USBL - OPPFØRING AV 11 STK. TOMANNSBOLIGER PÅ G/BNR
132/170 I HEGGEN BOLIGFELT, FOLLEBU TILTAKSHAVER USBL
Sak 17/15
GAUSDAL KOMMUNE - HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP 20152026 - REVISJON
Sak 18/15
REGLEMENT FOR VA LEDNINGER I GAUSDAL
Sak 19/15
FORDELING AV RAMMER TEKNISK ENHET, APRIL 2015
Sak 20/15
MATHIAS ENGE, Ø. GAUSDAL- SØKNAD OM OPPFØRING AV
FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 155/136 PÅ ENGELYKKJA
Sak 21/15
2 GANGS BEHANDLING - REGULERINGSENDRING AUSTLID
FERIESENTER
Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til
servicetorget, tlf. 61 22 44 00. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.
Gausdal, 08.04.2015
Jan Erik Kristiansen
Leder
Torbjørn Furuhaugen
Enhetsleder
Gausdal kommune
Ark.:
3
033
SAKNR
11/15
Arkivsaksnr.:
STYRE/RÅD/UTVALG:
Planutvalget
15/416
MØTEDATO:
17.04.2015
Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen
REFERATSAKER PLANUTVALGET 17.04.15
1. Status drift og anlegg – teknisk enhet.
2. Rundskriv H-2/15 Ikrafttredelse av endringer i plan- og bygningsloven (plandelen)
3. Skriv fra Fylkesmannen i Oppland av 09.03.15. Forsøk med samordning av statlige
innsigelser til kommunale planer i Oppland.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
Referatsakene tas til etterretning.
Side 3 av 62
Gausdal kommune
Ark.:
4
033
SAKNR
12/15
Arkivsaksnr.:
STYRE/RÅD/UTVALG:
Planutvalget
15/686
MØTEDATO:
17.04.2015
Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen
DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET 17.04.15
13/986
12.01.2015
DS 6/15
TEK//BJNY
GNR 238/1/60
Hilde Haugland, Ekebergvegen 224 F, 1162 OSLO
Søknad innvilget
UTSLIPPSTILLATELSE TIL MINIRENSEANLEGG G/BNR 238/1/60 PÅ
KITTILBU. TILTAKSHAVER: UNIVERSITETET FOR MILJØ OG
BIOVITENSKAP
15/100
27.01.2015
DS 26/15
TEK//ESVI
GNR 33/1
Advokatfirmaet Harris DA, pb 4115 Sandviken, 5835 BERGEN
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL FRADELING AV FESTE NR 69 FRA VESTRE GAUSDAL
PRESTEGARD G/BNR 33/1 MÆLINGSVEGEN 29 SØKER:
OPPLYSNINGSVESENETS FOND
15/36
28.01.2015
DS 27/15
TEK//JMHO
GNR 213/8
Vegard Stubberud, Bøgutua 6, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 213/8 RIVING AV DRIFTSBYGNING
LAKKERGATA 6, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER VEGARD
STUBBERUD
15/164
28.01.2015
DS 28/15
TEK//SMBR
GNR 160/17
Per Olav Rønning, Tarudvegen 108, 2651 ØSTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 160/17 - OPPFØRING AV VERANDA
TIL BOLIGHUS, TARUDVEGEN 108 I ØSTRE GAUSDAL.
TILTAKSHAVER; PER OLAV RØNNING
15/111
28.01.2015
DS 29/15
LAND//OYJO
GNRLG 103/1
Klaape Gard og kulturformidling, Svatsum Øverbygd 1093, 2657 SVATSUM
Søknad innvilget
VEDTAK OM UTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKOT SOMMAR 2014
ETTER DOKUMENTASJON AV INNKJØP AV DYR OG FÔRSAL KLAAPE
GARD & KULTURFORMIDLING - ORGNR. 989261835 - G/BNR 103/1 I
GAUSDAL KOMMUNE
14/1723
28.01.2015
DS 30/15
LAND//GHVE
GNRLG 68/4
Morten Bjerkvik og Anne Leinaas, Vestringsvegen 1696,2653 VESTRE
GAUSDAL
Søknad innvilget
G/BNR 68/4 I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON PÅ 75
DAA UTSKILT PARSELL
Side 4 av 62
Sak 12/15
15/154
29.01.2015
DS 31/15
TEK//ESVI
GNR 33/1
Advokatfirmaet Harris DA, Postboks 4115 Sandviken, 5835 BERGEN
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL FRADELING AV FESTE NR 74 FRA VESTRE GAUSDAL
PRESTEGARD G/BNR 33/1 I MÆLINGSVEGEN 28 TILTAKSHAVER
OPPLYSNINGSVESNETS FOND
15/96
02.02.2015
DS 32/15
LAND//AGKJ
GNRLG 123/2
Øystein Bryde, Follebuhøgda 395,2656 FOLLEBU
Søknad innvilget
MANUELL UTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKUDD ETTER
DOKUMENTASJON AV FÔRSALG ORG.NR 888393382, BAKKENGET VED
ØYSTEIN BRYDE.
14/1256
02.02.2015
DS 33/15
LAND//OYJO
GNRLG 150/3
Einar Einstad, Øverbygdsvegen 1522, 2651 ØSTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
TILLEGGSUTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKUDD ETTER SØKNAD
SOMMER 2014 SKEIKAMPEN HYTTER - SERVICE & UTLEIE - ORG.NR:
969743132 - G/BNR 150/3 I GAUSDAL.
14/1660
03.02.2015
DS 34/15
LAND//GUHA
GNRLG 228/1
Holen Inger og Skogstad Ove, Vestringsvegen 152, 2651 ØSTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING PÅ G/BNR. 228/ 1 OG 7 I
GAUSDAL
15/120
03.02.2015
DS 35/15
TEK//BJNY
GNR 236/1/17
Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 236/1/17
IDAMYRVEGEN 21 PÅ SKEI TILTAKSHAVER NICOLAY OG MARTE
DYVIK
15/142
03.02.2015
DS 36/15
LAND//OYJO
GNRLG 187/1
Ola Homb, Øygardan 248, 2652 SVINGVOLL
Søknad innvilget
UTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKUDD ETTER DOKUMENTASJON
PÅ INNKJØP AV DYR - SØKNAD SOMMER 2014 OLA HOMB - ORG. NR.
969193531 - G/BNR 187/1 I GAUSDAL
15/258
09.02.2015
DS 37/15
TEK//JMHO
GNR 197/24
Tinde Bygg AS, Brugata 1, 2630 RINGEBU
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 197/24 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG
I HESTKJØLLVEGEN 33 PÅ AUSTLID GLÅMHAUGEN TILTAKSHAVER:
GERD BRIT K. OG EIVIND PETTERSEN
15/250
11.02.2015
DS 38/15
TEK//JMHO
GNR 225/42
Arkitektkontoret Streken AS, Wiesesgate 3, 2609 LILLEHAMMER
Søknad innvilget
Side 5 av 62
Sak 12/15
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 225/42 OPPDELING AV 1 LEILIGHET
TIL 2 LEILIGHETER PÅ BROVOLD I ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER
VESTRINGSVEGEN 1 AS
15/273
11.02.2015
DS 39/15
TEK//JMHO
GNR 142/9
Byggmester Torgeir Staum AS, Solevegen 6, 2656 FOLLEBU
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 142/9 OPPFØRING AV
TILBYGG/PÅBYGG TIL BOLIG I FOLLEBUHØGDA 113 TILTAKSHAVER
TOR KLUFTHAUGEN
15/283
12.02.2015
DS 40/15
LAND//AGKJ
GNRLG 132/22
Rune Heggen, Heggevegen 4, 2656 FOLLEBU
Søknad innvilget
UTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKUDD ETTER KLAGE - RUNE
HEGGEN - ORG.NR. 969111829 - G/BNR. 132/22 I GAUSDAL KOMMUNE
15/242
12.02.2015
DS 41/15
TEK//LAGR
GNR 32/99
BoligPartner AS, Storgata 121,2615 LILLEHAMMER
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL SEKSJONERING - G/BNR 32/99 - BOLIGBYGG MED 6
LEILIGHETER I MØLLEPARKEN, JORDMORVEIEN 5 I FORSET.
TILTAKSHAVER OG HJEMMELSHAVER; BOLIGPARTNER AS
15/212
13.02.2015
DS 42/15
LAND//GHVE
GNRLG 75/20
Christian Johansen, Østenstadveien 6,1392 VETTRE Søknad innvilget
G/BNRLG 75/20, 25 OG 48 KONSESJON PÅ ERVERV AV MIDTLIEN
Del.nr 43/15 utgår
15/366
19.02.2015
DS 44/15
TEK//BJNY
L81
Mette Berg, Lieshøgdvegen 270, 2652 SVINGVOLL Annet forslag vedtatt
NEDLEGGELSE AV BYGGESTOPP OG KRAV OM SØKNAD PÅ BYGGING
AV VVA ANLEGG INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR
SVARTTJERNBEKKEN
15/183
23.02.2015
DS 45/15
TEK//ESVI
GNR 166/1
Amund Tofte, Øverbygdsvegen 2046, 2651 ØSTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL FRADELING AV NY HYTTETOMT FRA G/BNR 166/1
TOFTE PÅ SKEI SØR
15/139
23.02.2015
DS 46/15
TEK//BJNY
GNR 210/9
Austdal Grunnmur og Graveservice, Bureiservegen 200, 2384
BRUMUNDDAL
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL REHABILITERING AV PIPE PÅ FRITIDSSBOLIG
YSTERIVN. 13 G/BNR 210/9 PÅ SKEI TILTAKSHAVER: NICOLAI F.
OMEJER
15/248
24.02.2015
DS 47/15
TEK//BJNY
S & B Stenersen AS, Kongsvegen 171, 2636 ØYER
Side 6 av 62
GNR 148/168
Søknad innvilget
Sak 12/15
TILLATELSE TIL VANN OG AVLØPSLEDNING INN MOT FRAMTIDIG
BYGG PÅ G/BNR 148/168 STEINSMIEN TILTAKSHAVER PETTER
SURNFLØDT AS
14/1471
25.02.2015
DS 48/15
TEK//SMBR
GNR 37/25
Tina Berget, Vestringsvegen 567, 2653 VESTRE GAUDAL
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 37/25 - OPPFØRING AV TAK OVER
VERANDA, VESTRINGSVEGEN 567 I FORSET. TILTAKSHAVER: TINA
BERGET
15/270
25.02.2015
DS 49/15
TEK//JMHO
GNR 166/16
Svein Erik Madsen, Bjørklia, 1900 FETSUND
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 166/16 OPPFØRING AV GARASJE I
TROLLSTEINVEGEN 8 PÅ SØR-SKEI. TILTAKSHAVER: SVEIN ERIK
MADSEN
14/1578
25.02.2015
DS 50/15
TEK//ESVI
GNR 166/16
Svein Erik Madsen, Bjørkelia 24, 1900 FETSUND
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL GRENSEJUSTERING / MAKESKIFTE MELLOM G/BNR
166/16 OG 166/1 TROLLSTEINVEGEN 8 PÅ SKEI SØR. REKVIRENT SVEIN
ERIK MADSEN OG AMUND TOFTE
15/133
25.02.2015
DS 51/15
TEK//SMBR
GNR 132/6
Evensen & Evensen AS, pb 2013 Åretta, 2605 LILLEHAMMER
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 132/6 - OPPFØRING AV PÅBYGG TIL
ENEBOLIG, HEGGEHÅGÅN 6 I FOLLEBU TILTAKSHAVER: KJETIL
SANDVOLD
15/255
26.02.2015
DS 52/15
TEK//BJNY
GNR 51/1
Rolf Ballangrud, Solbergvegen 236,2653 VESTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILBYGG OG PIPE PÅ ANNEKS PÅ EIENDOMMEN
SOLSET G/BNR 51/1 I BØDAL TILTAKSHAVER: ROLF BALLANGRUD
15/215
26.02.2015
DS 53/15
TEK//BJNY
GNR 145/38
Jøra Bygg, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG G/BNR 145/38
NERSETERVEGEN 29 TILTAKSHAVER: JOHN OG METTE SYNNØVE
FJELLHEIM
15/257
26.02.2015
DS 54/15
TEK//SMBR
GNR 210/43
Jøra Bygg, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 210/43 - OPPFØRING AV GARASJE,
TROLLSTEINVEGEN 34 PÅ SØR-SKEI TILTAKSHAVER: BJØRN ROGER
OG LILL ANN MOEN
Del.nr 55/15 er under behandling
Side 7 av 62
Sak 12/15
15/48
04.03.2015
DS 56/15
TEK//SMBR
GNR 211/41
Tiurtoppen Hytter AS, pb 146, 1378 NESBRU
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 211/41 - OPPFØRING AV
FRITIDSBOLIG, GLÅMHAUGEN 28 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR
AUSTLID / GLÅMHAUG TILTAKSHAVER: BJØRN HÅVARD SOLLI
15/105
04.03.2015
DS 57/15
TEK//SMBR
GNR 207/1
Løype anleggsdrift AS, Østringsvegen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/1 - OPPARBEIDELSE AV
FYLLPLASS/MASSEDEPONI VED UTBYGGING AV VVA-ANLEGG OG
TOMTER I AUSTLID/ GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER; AUSTLID OG
GLÅMHAUGEN UTBYGGINGSELSKAP AS
14/1517
06.03.2015
DS 58/15
TEK//BJNY
GNR 225/13
Cowi AS, pb 310, 2612 LILLEHAMMER
Søknad innvilget
IGANGSETTINGSTILLATELSE 2 OVER GRUNNMUR PÅBYGG PÅ
GAMMELT FYRHUS PÅ Q-MEIERIET G/BNR 225/13, 53, 183 OG 265
TILTAKSHAVER GAUS AS
15/466
12.03.2015
DS 59/15
TEK//GUKV
GNR 119/2
Terje Øverlid dødsbo, ved Anne Kari Husom,2656 FOLLEBU
Søknad innvilget
DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 119/2 - SØKNAD OM FRITAK FOR
OFFENTLIGE GEBYRER FONSTADBAKKEN 1 FOLLEBU
12.03.2015
DS 60/15
TEK//ESVI
GNR 207/1
Olav Enger Olsen, Baklivegen 2300, 2651 ØSTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 207/1 -TOMT 8-25 INNENFOR
REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID / GLÅMHAUGEN REKVIRENT:
OLAV ENGER OLSEN
15/381
15/463
12.03.2015
DS 61/15
TEK//BOMI
GNR 39/11
Gerd Jorunn Stensby, Stensbymoen 45, 2055 NORDKISA
Søknad innvilget
DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 39/11 - SØKNAD OM FRITAK FOR
OFFENTLIGE AVGIFTER
15/420
12.03.2015
DS 62/15
TEK//JMHO
GNR 126/2
Per Erik Lykstad, Follebuhøgda 202, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 126/2 OPPFØRING AV FORSENTRAL
SOM TILBYGG TIL FJØS I FOLLEBUHØGDA 202 TILTAKSHAVER PER
ERIK LYKSTAD
15/370
13.03.2015
DS 63/15
TEK//JMHO
GNR 207/12
Byggtjenester Sør-Gudbrandsdal as, Bjørndalsvollen 1, 2651 ØSTRE
GAUSDAL
Søknad innvilget
Side 8 av 62
Sak 12/15
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/12 OPPFØRING AV KALDTLAGER
SOM TILBYGG TIL LAGER I ØYGARDAN 3 TILTAKSHAVER: MØLLA
INVEST AS
15/103
13.03.2015
DS 64/15
LAND//OYJO
GNRLG 18/1
Bjarte Nes, Auggedalsvegen 826,2653 VESTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM PÅ EIENDOMMENE
G/BNR 18/1, 238/1/318 BJARTE NES
15/537
17.03.2015
DS 65/15
TEK//BJNY
L81
Ragnar Olstad As, pb 18, 2649 ØSTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
G/BNR 225/1. TILLATELSE TIL BYGGING AV FELLES STIKKLEDNING
FOR VANN OG AVLØP, MJØLKEVEGEN SKEI SØR TILTAKSHAVER OLE
SEIELSTAD
15/554
18.03.2015
DS 66/15
LAND//SIST
K01
Bødal Olstad Vest Beitelag,v/ Jørgen Johansen
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TRANSPORT AV MATERIELL - BØDAL OLSTAD VEST
BEITELAG
15/254
18.03.2015
DS 67/15
TEK//JMHO
GNR 208/54
Per Berg,Engerveien 30,1900 FETSUND
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 208/54 OPPFØRING AV TILBYGG TIL
FRITIDSBOLIG I VESLESETERVEGEN 740 I SVARTTJERNLIA NORD
TILTAKSHAVER: PER BERG
15/553
18.03.2015
DS 68/15
LAND//SIST
K01
Gausdal trekkhundklubb/ Svatsum Vel
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK - SVATSUM LØPET
14/876
18.03.2015
DS 69/15
TEK//JMHO
GNR 220/53
Brandbu Byggservice AS, pb 219, 2718 BRANDBU
Søknad innvilget
ENDRING AV GITT TILLATELSE - G/BNR 220/53 ENDRING AV
ANSVARSRETT VED OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I
HÅGÅSLETTVEGEN 80 I SKEISLIA TILTAKSHAVER ANNE K OG EMIL
NIELSEN
Del.nr 70/15 er under behandling
15/318
23.03.2015
DS 71/15
LAND//ASHO
GNR 73/2
Arnt Flutuen, Flutuen gård, Olstad, 2653 VESTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
DELEGERT VEDTAK – SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKUDD
SOMMEREN 2014. MANUELL UTBETALING ETTER DOKUMENTASJON
AV FORSALG. FORETAK ARNT FLUTUEN – ORGNR. 979122217 – G/BNR
73/2 I GAUSDAL KOMMUNE.
14/1295
23.03.2015
DS 72/15
LAND//OIJO
Per Brumoen, Revsjøvegen 5, 2657 SVATSUM
Side 9 av 62
GNR 98/18
Søknad innvilget
Sak 12/15
UTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKUDD ETTER SØKNAD SOMMER
2014. PER BRUMOEN . ORG.NR.: 895611832 – G/BNR 98/18 I GAUSDAL
KOMMUNE.
14/1515
24.03.2015
DS 73/15
TEK//SMBR
GNR 132/194
Erik Sjue, Preståkervegen 30, 2656 FOLLEBU
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 132/194 - OPPFØRING AV
GARASJE/BOD,PRESTÅKERVEGEN 30 I HEGGEN BOLIGFELT.
TILTAKSHAVER; EIRIK SJUE
15/622
25.03.2015
DS 74/15
LAND//ANLU
V83
Kåre Rønning og Stig Roald Johansen
Søknad innvilget
DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG
GNR/BNR 11/2 OG 9/2 KÅRE RØNNING OG STIG ROALD JOHANSEN
GAUSDAL KOMMUNE
05/1411
25.03.2015
DS 75/15
TEK//JOST
GNR 229/1
Anne Thallaug og Tormod Johansen, Bergumsvegen 5, 2651 ØSTRE
GAUSDAL
Søknad innvilget
DELEGERTE VEDTAK - TILSKUDD TIL OPPARBEIDELSE AV PRIVAT
VANN- OG AVLØPSLEDNING TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT
THALLAUG G/BNR. 229/1
00/1867
26.03.2015
DS 76/15
TEK//JOST
GNR 206/1
Mette Berg, Lishøgdvegen 270, 2652 SVINGVOLL
Annet forslag vedtatt
DELEGERTE VEDTAK - PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL KOMMUNALT
VANN- OG AVLØPSNETT FOR EIENDOMMEN HOVDE G/BNR 206/1.
15/369
31.03.2015
DS 77/15
TEK//SMBR
GNR 131/265
Marit Rode og Odd Gunnar Alterhaug, Gildevangen 6, 0585 OSLO
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/265 - OPPFØRING AV TILBYGG
TIL FRITIDSBOLIG, KLEVABERGVEGEN 49 I SVARTTJERNLIA
TILTAKSHAVER: ODD GUNNAR ALTERHAUG
15/498
31.03.2015
DS 78/15
TEK//SMBR
GNR 185/21
Trond Sand, Sverresdalsvegen 20 B,7020 TRONDHEIM Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 185/21 - OPPFØRING AV GARASJE,
BRANNÅSVEGEN 52PÅ LONAN INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR
SVARTTJENLIA NORD. TILTAKSHAVER; TROND SAND
14/1601
31.03.2015
DS 79/15
TEK//SMBR
GNR 211/42
Tinde Bygg AS, Brugata 1, 2630 RINGEBU
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 211/42 - ENDRING AV GITT
TILLATELSE FOR FRITIDSBOLIG,GLÅMHAUGEN 30 INNENFOR
AUSTLID/GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: ANDREAS OG MARIANNE
TORPEN
Side 10 av 62
Sak 12/15
vedtak:
Delegasjonssakene tas til etterretning.
Side 11 av 62
Gausdal kommune
Ark.:
12
GNR 205/1
SAKNR
13/15
Arkivsaksnr.:
STYRE/RÅD/UTVALG:
Planutvalget
14/1028
MØTEDATO:
17.04.2015
Saksbehandler: Jo-Morten Høistad
KNUT ENGER OLSEN, SVINGVOLL - KLAGE PÅ AVSLÅTT SØKNAD OM
FLYTTING OG TILBYGG TIL VINTERSTUE PÅ G/BNR 205/1, AUSTLID
SETER TILTAKSHAVER KNUT ENGER OLSEN
Vedlegg:
Kopi av klage datert 11.11.2014.
Situasjonskart.
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
SAMMENDRAG:
Knut Enger Olsen påklager administrasjonens avslag etter plan- og bygningsloven der
det ikke ble gitt dispensasjon fra formålet i reguleringsplan for Austlid-Glåmhaugen.
Etter administrasjonens vurdering tilfører ikke klagen saken nye opplysninger som gjør
at planutvalget bør endre administrasjonens vedtak om avslag.
SAKSOPPLYSNINGER:
Vinterstua ble stående igjen på eiendommen da setertunet ble fradelt i PU sak 21/10.
Vinterstua har i dag et bruksareal på 26 m2.
Pga av nærheten til setertunet som nå er solgt til fritidsformål ønskes denne vinterstua flyttet
ca 80 m østover på seterløkka til en bedre egnet tomt, med bruk av eksisterende avkjørsel fra
Liesetervegen. For å få en rasjonell anvendelse av bygningen søkes det om et tilbygg på 27
m2 slik at vinterstua blir 53 m2.
Forhold til gjeldende plan.
I reguleringsplan for Austlid – Glåmhaugen ligger setra innenfor et større regulert
friluftsområde. For friluftsområde er følgende fastsatt i pkt 7.01:
”I friluftsområde kan tillates mindre bygninger og anlegg som hører til arealets bruk som
friluftsområde og ev. bygninger for kommunaltekniske anlegg samt bygninger for seterdrift
innenfor eksisterende seteranlegg. Eventuelle gjerder mot friluftsområdene Sf-6 og Sf-7 skal
utstyres med trinn for å lette adkomsten i strandsonen rundt Veslesetervatnet.”
Ihht pkt 7.02 gjelder jordlovens § 9 og 12, samt skogvernlovens § 50.
Vinterstua var tidligere en del av seteranlegget. Når den nå flyttes bort vil den danne et nytt
seteranlegg og vil ikke oppfylle kravet om at det kan tillates seterbygg innenfor eksisterende
seteranlegg. Søknaden er således i strid med reguleringsbestemmelsene, og en godkjenning av
søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon.
Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens § 19-2.
Side 12 av 62
Sak 13/15
I vurderingen av om dispensasjon skal gis må kommunen ta stilling til om hensynet bak
bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig
tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en
samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og
tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis
dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om
dispensasjonen.
Fradeling av setertunet i 2010.
Saken må ses i sammenheng med fradelingen av setertunet som mot administrasjonens
innstilling ble godkjent i PU sak 21/10. Den gangen forelå det følgende uttalelser til
dispensasjonen:
Oppland fylkeskommune har i brev datert 13.01.2010 pekt på at områdets preg som seter kan
bli svekket ved fradeling. Det bør derfor stilles vilkår om at bebyggelsen skal opprettholde sitt
særpreg. Dersom kommunen ønsker å ta vare på setrene som kulturlandskapselement, bør
man være varsom med å gi dispensasjon i slike saker, og de ber kommunen vurdere
presedensfaren.
Fylkesmannens landbruksavdeling viser i brev datert 04.02.2010 til at formålet friluftsområde
er tenkt i kombinasjon med landbruk da det aldri har vært planen å omdisponere setra jfr at
jordloven fortsatt gjelder. En fradeling vil føre til en fritt omsettelig hyttetomt inntil
jordbruksarealer i drift, og de frarår fradeling.
Jordlovsbehandlingen av setertunet:
Planutvalget ga i Pu sak 94/09 fradelingssamtykke etter jordloven. Dette var imot
administrasjonens innstilling. Fylkesmannen varslet at vedtaket kan bli overprøvd uten at så
skjedde.
Administrasjonens vurdering og kommunens vedtak i første instans.
Bakgrunnen for at området er regulert til friluftsformål er skiaktivitetene på vinteren.
Jordloven gjelder i friluftsområdet fordi det knytter seg landbruksinteresser til seterløkka.
Saken må ses i sammenheng med fradelingen av setertunet som mot administrasjonens
innstilling ble godkjent i PU sak 21/10. Ved godkjenningen av saken la planutvalget vekt på
at setra ikke er nødvendig for driften av seterløkka, og dette er fortsatt landbrukskontorets
oppfatning.
Det er forståelig at søker ønsker å få utnyttet vinterstua. En flytting som omsøkt vil forenkle
tilgjengeligheten. Men når det ikke er noe reelt behov for å ha seter, kan det vanskelig
forsvares at det er behov for utvidelse. Tiltaket vil medføre at det kan komme et nytt tun på
eiendommen. Da det ikke knytter seg landbruksinteresser til bygget, vil tiltaket representere
en form for skjult hyttebygging som er lite ønskelig. Vi ser at dette kan danne presedens for
andre som også ønsker seg fritidsbebyggelse ut fra små vinterstuer og brakker som i dag står
plassert ved enkelte setrer. Dette er ikke en ønsket utvikling.
Tiltaket er i direkte strid med hensynet bak bestemmelsene i friluftsområder, og fordelene ved
en godkjenning er ikke klart større enn ulempene. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon er
Side 13 av 62
Sak 13/15
dermed ikke oppfylt, og søknaden blir å avslå. Administrasjonen fattet følgende vedtak i del
sak 318/14:
Med hjemmel i Plan- og bygningslovens §§ 11-6 og 19-2, jfr. Kommunestyrets
delegering av 21.06.2012, avslår Gausdal kommune omsøkte flytting og tilbygg til
vinterstue på g/bnr 205/1. Avslaget begrunnes med at tiltaket er i strid med
reguleringsplan for Austlid-Glåmhaugen, og at vilkårene for å gi dispensasjon ikke er
oppfylt.
KLAGEBEHANDLING:
Klage:
I brev datert 11.11.2014 fra Guro Ihler og Knut Enger Olsen påklages kommunens vedtak.
Klagen er innkommet innen fristen, og klageren er klageberettiget.
Det fremheves at det beste er å flytte vinterstua mot Liesetervegen. Utvidelsen av huset gjør
den mer rasjonell å bruke. Det skal ikke etableres nytt setertun, og områdets preg vil ikke bli
endret om vinterstua flyttes lenger øst. Slik vinterstua ligger nå, er det praktisk talt umulig å
benytte den. Forfallet går fort og vil ikke forskjønne området.
Saken har vært sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger:
Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen skriver i sin uttalelse datert 22.12.2014:
Seterløkka på Austlid seter består av 25,5 daa fulldyrket mark og 11,5 daa innmarksbeite.
Løkka benyttes iht. klagen til beite for storfe. Iht. produksjonstilskuddssystemet disponeres
løkka av Olav Enger Olsen som er Knut Enger Olsens bror. Formelt sett bruker derfor ikke
grunneierne selv jordbruksarealene på setra. Imidlertid er de deltagere i Liebakken Samdrift
DA som beitedyrene tilhører. Grunneierne har derfor selv interesser i landbruksdrifta på
arealene.
Beiting av jordbruksarealer er den mest ekstensive måten å drive jord på. Behovet for
arbeidsinnsats er minimalt utover regelmessig tilsyn. Den som har husdyr på beite plikter å
føre ukentlig tilsyn. Det er under tilsyn viktig å påse at ingen dyr er syke eller skadet, at de
har tilstrekkelig med fôr og vann og at de holder seg der de er ment å oppholde seg. Når det
gjelder behovet for husvær i forbindelse med slikt tilsyn må dette sies å være ytterst begrenset
når det ikke er lengre enn en ca. 20 minutters biltur fra hovedbruket. Dette såfremt det ikke
foregår kalving i den perioden dyrene går på beite. Siden det er melkekyr i besetningen som
bruker arealene er det lite påregnelig med kalving på beite. En kan derfor ikke se at det er
vesentlige landbruksinteresser som tilsier at det er behov for en utvidelse av vinterstua og at
skal stå en nærmest fullkommen fritidsbolig til disposisjon for tilsyn med beitedyr. At det er
mye turisme i området tilsier heller at dyrene levnes bedre tilsyn og overvåkning enn beitedyr
ellers. Risiko for rovdyrangrep bør også være vesentlig mindre i slike utbygde områder.
Det er også et ønske fra grunneierne om å flytte vinterstua lengre fra den opprinnelige
seterbebyggelsen. En kan forstå at det oppleves som “tett” slik bebyggelsen står nå. Da
seterbebyggelsen ble fradelt var det kafèdrift og mye aktivitet på setra. Den er nå solgt,
kafèdriften er opphørt og setra er godkjent bruksendret til fritidsbolig. En kan derfor ikke si at
det stiller seg vesentlig annerledes med avstand mellom hus/hytter i dette tilfellet enn i
eksempelvis de regulerte hytteområdene. En flytting av vinterstua vil også innebære at
arealer som nå benyttes til jordbruksproduksjon blir forringet som produksjonsareal. I
planutvalgssak 94/09 fra 13.11.2009 ble det behandlet fradeling av setertunet i forhold til
jordlovens delingsbestemmelse. Rådmannen mente da at en fradeling ville medføre ytterligere
press for omdisponering av seterløkka til andre formål. En kan tenke seg at ved å godkjenne
Side 14 av 62
Sak 13/15
flytting av vinterstua kan en senere konsekvens bli omdisponering på et areal som nå ligger
som jordbruksareal. Ut fra de landbruksmessige hensyn er det derfor ikke ønskelig at
vinterstua blir flyttet lengre unna setertunet.
En oppsummering av de landbruksmessige forhold er derfor at det ikke er tungtveiende
grunner for at det bør gis dispensasjon verken til flytting eller utvidelser av vinterstua.
Oppland fylkeskommune skriver i brev datert 03.02.2015 at rådmannens vurdering er svært
godt begrunnet og vi støtter kommunens vurdering om at fordelene ved å gi dispensasjon ikke
er større enn ulempene.
Fylkesmannen i Oppland skriver i brev datert 27.02.2015: Bakgrunnen for at området ble
regulert til fritidsformål, er å legge bedre til rette for skiaktivitetene vinterstid, samtidig som
jordbruksdrift skal kunne foregå om sommeren. Det vises også til uttalelse fra Fylkesmannens
landbruksavdeling datert 4. februar 2010 til saken om fradeling av seteranlegget, der det
presiseres at formålet friluftsområde er tenkt i kombinasjon med landbruk. I denne saken
legges det opp til etablering av ytterligere en fritidsbolig i tillegg til seteranlegget som ble
fradelt i 2010, og dette vil etter Fylkesmannens mening føre til ytterligere press for
omdisponering og tap av jordbruksarealer. Fylkesmannen i Oppland mener administrasjonen
har foretatt en grundig vurdering av saken, og vi støtter kommunens vurdering om at
fordelene ved å gi dispensasjon ikke er større enn ulempene.
Vurdering av klagen:
Etter vårt syn tilfører ikke klagen saken noen nye momenter av betydning.
Vi støtter oss på uttalelse fra landbrukskontoret som ikke finner tungtveiende
landbruksmessige grunner, verken til flytting eller utvidelse av vinterstua.
De mottatte høringsuttalelsene er negative, og det bør ikke gis dispensasjon i slike tilfeller.
Vi foreslår at avslaget opprettholdes, og at klagen ikke tas til følge.
Vi gjør oppmerksom på at en eventuell godkjenning er betinget av et samtykke etter jord og
skogloven.
vedtak:
Foreliggende klage fra Knut Enger Olsen tas ikke til følge. Planutvalget opprettholder
vedtaket i del sak 318/14 med samme begrunnelse som før.
Side 15 av 62
Gausdal kommune
Ark.:
16
GNR 40/1
SAKNR
14/15
Arkivsaksnr.:
STYRE/RÅD/UTVALG:
Planutvalget
14/1071
MØTEDATO:
17.04.2015
Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt
HANS SKJELLE, V. GAUSDAL- TILBYGG TIL VINTERSTUE PÅ
MELDGARDSSETRA G/BNR 40/1 I ESPEDALEN
Vedlegg:
Tegninger, bilder og situasjonsplan.
Kopi av uttalelse fra fylkesmannen,
SAMMENDRAG:
Hans Skjelle søker om oppføring av tilbygg til vinterstua på Melgardsetra. I 1995 fikk
han tillatelse til tilbygget, men har oppført bare grunnmuren. I tillegg har han nå
restaurert den gamle delen. Kravet i kommuneplanen om behovsprøving for oppføring
av landbruksbygg er ikke oppfylt, og det foreslås at det gis dispensasjon i strid med
uttalelsene fra landbrukskontor og fylkesmannen. Dispensasjon begrunnes med sakens
spesielle forhistorie.
SAKSOPPLYSNINGER:
Hans Skjelle fikk i PU sak 114/95 datert 08.09.1995 tillatelse til å utvide vinterstua. Skjelle
har i ettertid tatt ned vinterstua og fått renovert tømmeret og gjenreist den gamle tømmerkassa
på ny grunnmur og med nytt tak. Han ønsker nå å bygge tilbygget slik han fikk det godkjent i
1995. Bare grunnmuren på tilbygget er blitt oppført. Tillatelsen er utgått, og han søker nå om
ny tillatelse på tilbygget.
Vinterstua har i dag et bruksareal på 26 m2 og tilbygget er på 44 m2 bruksareal slik at bygget
blir totalt 70 m2.
Setra ligger på baksiden av Espedalen 940 moh og ligger avsides og usjenert til med 1 km
avstand til nærmeste bebyggelse. Bebyggelsen på setertunet består av fjøs, et gammelt dårlig
seterhus, et lite uthus og den restaurerte vinterstua på 26 m2 på østsiden av tunet.
Forholdet til gjeldende plan:
Setra ligger i kommuneplanens LNF-område der det er forbud mot vesentlig utvidelse av
fritidsboliger. Retningslinjene til kommuneplanen siteres:
Innenfor alle LNF-sonene er det tillatt med bygging i stedbunden næring, der byggingen er
nødvendig av hensyn til driften. All annen byggevirksomhet er forbudt, og krever dermed
dispensasjon. En eventuell dispensasjon krever særlige grunner. Bygging av for eksempel
vinterstue på setrer eller kårboliger på småbruk vil normalt ikke være nødvendig av hensyn til
driften og kan av den grunn ikke påregnes å bli godkjent.
Behovsprøving:
Elisabeth Skjelle har på vegne av sin far Hans Skjelle i brev datert 26.11.2014 redegjort for
tiltaket og behovet. Hun sier at grunnmuren ble påbegynt like etter at tillatelsen ble gitt, men
Side 16 av 62
Sak 14/15
av flere årsaker bl a sykdom har ikke arbeidet blitt ferdig. Vinterstua ble restaurert i sommer.
Vinterstua hadde en utvendig gang som ikke er blitt gjenoppført. De mener at utvidelsen er
nødvendig for at det skal være et praktisk bygg der man kan ha overnattingsmulighet i
forbindelse med å dyrke og drive jorda, drive med skogrydding og utleie til elgjegere.
Vinterstua vil ikke være til sjenanse for hverken forbipasserende eller dem med utsikt fra
andre siden av dalen, snarere vil oppføringen vise at eieren ønsker å ta vare på plassen og
bygningsmassen. Alternativt at muren blir stående uten bygning synes ikke som noen god
løsning. De mener at muren har stått for lenge i utgangspunktet og at den er skjemmende slik
den står i dag. De mener at det er mindre skjemmende at tilbygget føres opp slik som
tegningene viser.
Landbrukskontoret i Lillehammerregionen har foretatt følgende vurdering av behovet opp
mot kravet om behov i kommuneplanen:
Drifta på Melgarden består i grovfôrproduksjon for salg. Det er ikke husdyrproduksjon på
garden. På Melgardsetra er løkka i AR5 i Gardskart klassifisert som innmarksbeite. Løkka har
ikke vært benyttet til beite inneværende år. Nylig har Skjelle omsøkt og fått godkjent plan for
nydyrking av til sammen 30 daa på Melgardsetra. Dette inkluderer det som allerede ligger
som innmarksbeite med tillegg av ca. 10 daa videre nedover fra løkka på inngjerdet areal.
Tradisjonelt har setrene vært anlegg beregnet på melkeproduksjon om sommeren med dertil
behov for oppholdsrom for budeie og seterfolket. På Melgårdsetra er dette behovet, i likhet
med de fleste andre setre, ikke lenger tilstede. Videre var setrene i bruk på senhøsten i
forbindelse med hogging av seterved. På mange setre ble det derfor i tillegg oppført
vinterstuggu/lunnstuggu. Dette var gjerne mindre hus med noe bedre forhold med tanke på å
holde kulda ute. Vinterstuene var gjerne ikke større enn 20-25 kvm. I Gausdal har det i nyere
tid vært en etablert praksis å la gardbrukerne får modernisere disse vinterstuene og i enkelte
tilfeller er det tillatt mindre påbygg som inngangsparti/vindfang eller bod.
I denne saken er det omsøkt restauring av vinterstua samt utvidelse slik at vinterstua vil få et
areal over det dobbelte av den opprinnelige størrelse. I praksis vil dette bli ei fullverdig hytte,
dog med enkel standard. Generelt for LNF-områdene heter det at det er tillatt med bygging
som er nødvendig med hensyn til driften. Vinterstuer vil normalt ikke være nødvendig med
hensyn til driften og kan ikke påregnes å bli godkjent. Planbestemmelsene i LNF-3-kategorien
sier at “ved eventuell ombygging må det tas hensyn til bebyggelsens tradisjonelle utseende og
bruk. Det er derfor sentralt i denne saken å vurdere tiltaket opp mot bruksmessig behov. Er
det ikke behov av hensyn til drifta vil tiltaket være i strid med etablert praksis og i strid med
LNF-bestemmelsene.
Selv om det ikke setres i tradisjonell forstand, vil husdyrhold normalt innebære at setrene
brukes både i forbindelse med onnearbeid, tilsyn av dyr og sanking av beitedyr fra utmark.
Det er derfor landbrukskontorets syn at når husdyrholdet på garden er opphørt vil også
behovet for seterhus bli noe mindre. Behovet for skogshusvær er med dagens normale
driftsmetoder også svært lite. Det finnes et seterhus på setra fra før, som i hovedsak bør dekke
det rimelige behovet for oppholdsrom. Behov som ikke kan dekkes av seterhuset bør kunne
dekkes innenfor det opprinnelige arealet som var på vinterstugua på Melgarsetra.
Landbrukskontorets konkluderer derfor med at det ut fra en landbruksfaglig vurdering ikke er
behov for utbygging av ei vinterstue til rundt 70 kvm. En tillatelse til utbygging som omsøkt
er således ikke er forenlig med gjeldende planbestemmelse.
Side 17 av 62
Sak 14/15
Dispensasjon:
Da det ikke er tilstrekkelig landbruksmessig behov for tilbygget er ikke kommuneplanens
vilkår for oppføring av landbruksbygg til stede. Søknaden er i strid med fastsatt arealbruk, og
en godkjenning av søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon.
Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens § 19-2:
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i
medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om
lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi
dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig
vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale
rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt
statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen.
Søknaden er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger:
Fylkesmannen i Oppland har i brev datert 06.02.2015 frarådet at det gis dispensasjon. Dette
begrunnes med at bygget vil fremstå som ei fullverdig hytte som får stor presedensvirkning og
at kommuneplanen som redskap dermed blir svekket. Han viser videre til at seterhuset har
vært tatt ned fra tomta og ber kommunen vurdere lovligheten av slik gjenreisning. Han
etterlyser også en vurdering av tiltaket i forhold til naturmangfoldloven.
Landbrukskontoret i Lillehammerregionen har foretatt følgende vurdering av dispensasjon:
I forbindelse med søknad fra Hans Skjelle om byggetillatelse for oppføring/utvidelse av
vinterstue på Melgardsetra, har Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen vurdert behovet ut
fra de landbruksmessige forhold. En er kommet til at det ikke er behov for utvidelse av
vinterstua som omsøkt. I kommuneplanens arealdel 2006-2017 er det også for LNF-områdene
fastsatt at det ikke kan påregnes tillatelse til oppføring av vinterstuer.
På mange setre i Gausdal er det såkalte vinterstuer hvor det fra tid til annen omsøkes større
eller mindre bygningsmessige utvidelser. Med dagens alminnelige bruk av setrene kan en på
generell basis i liten grad begrunne tiltakene med faktiske behov ut fra de landbruksmessige
forhold. Likevel har helt enkle tiltak som overbygd inngangsparti etc. blitt godkjent, da det
ikke får vesentlige konsekvenser for vinterstuenes brukspotensiale. I denne saken er det tale
om en utvidelse til over det doble av opprinnelig areal, noe som ville gitt vinterstua en
størrelse som et tradisjonelt setereldhus.
Det er landbrukskontorets syn at en dispensasjon til dette tiltaket vil gi en uheldig signaleffekt
som lett kan motivere andre setereiere til å fremme søknader om betydelige utvidelser av
vinterstuene.
Vår tilråding er derfor at dispensasjon avslås.
Denne saken har en spesiell historie ut fra at det ble gitt byggetillatelse tilbake i 1995, før
någjeldende kommuneplan ble vedtatt. At Skjelle ikke har fulgt opp denne tillatelsen med å
gjennomføre prosjektet bør etter landbrukskontorets syn nullstille saken.
Vurdering av naturmangfoldlovens §§ 8-12.
Side 18 av 62
Sak 14/15
Iht til § 7 i Naturmangfoldloven skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn og vurderes når
offentlig myndighet treffer beslutning som berører naturmangfoldet.
Vinterstugguas beliggenhet er på grensen mellom areal definert som innmarksbeite og
jorddekt fastmark (kilde AR5). Vegetasjonen er med andre ord kulturpåvirket. Det er ikke
registrert sårbare eller truede arter og det er ikke registrert verneverdige eller viktig naturtyper
i området (kilde naturbase). Lokalkunnskap som landbrukskontoret har tilsier heller ikke at
det er spesielle verdier i området. I forhold til tiltakets art og størrelse ansees kunnskapen å
være tilstrekkelig til å fatte beslutning. § 9 – føre-var- prinsippet kommer derfor ikke til
anvendelse. Tiltaket vil etter Rådmannens vurdering ikke medføre negative konsekvenser for
natur eller naturmiljø eller de biologiske og økologiske prosesser knyttet til natur eller
naturmiljø, jf § 10. Det er ikke registrert sårbare arter eller viktige naturtyrper som tiltaket
berører og uavhengig av om tiltaket blir gjennomført eller ikke vil vegetasjonen ved
Vinterstuggua være kulturpåvirket. Gjennomføring av tiltaket vil med andre ord ikke medføre
noen miljøforringelse og § 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver)
har dermed liten relevans i saken. Utførelse og teknikk for oppføring av tilbygget vil heller
ikke påvirke naturmangfoldet jf § 12, men Gausdal kommune understreker at tiltakshaver må
følge vedtak og bestemmelser vedr miljøhensyn.
VURDERING:
Vilkårene for å kunne gi dispensasjon er at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra
ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering. De fordelene det siktes til er primært forhold knyttet til
den samfunnsmessige areal- og ressursdisponering, og de skal være klart større enn ulempene.
Fordeler av privat karakter vil kun unntaksvis kunne vektlegges. Dispensasjon bør heller ikke
gis når en høringsuttalelse er negativ som her.
Rådmannen kan vanskelig se at tilbygget vil gi negative konsekvenser av betydning hverken
for landbruks-, natur- eller friluftsinteressene. Men å gi dispensasjon er prinsipielt betenkelig
av hensyn til presedens. Det som imidlertid skiller denne saken fra andre som også ønsker
tilbygg på setra er at grunnmuren er oppført lovlig i hht den gang gjeldende byggetillatelse da
det ikke var så strengt krav om behovsprøving.
Rent estetisk vil bygget fremstå langt penere for omgivelsene med tilbygget enn med en
grunnmur som er satt inntil. Inntrykket av muren kan forbedres noe ved at den omdannes til
en platting, men vil uansett langt ifra være så pen som et tilbygg. Dessuten kan utvidelsen
bidra til at resten av setra vil bli bedre tatt vare på. Dersom tilbygget ikke blir godkjent bør
muren fjernes for ikke å virke skjemmende.
Etter rådmannens syn blir ikke hensynet det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt, og det er en
overvekt av hensyn for å kunne gi dispensasjon. Lovens vilkår for å kunne gi dispensasjon er
dermed oppfylt.
Den restaureringen som allerede er foretatt ved at tømmerkassa er tatt ned og gjenreist på ny
grunnmur er en hovedombygging og har medført verdiøkning av bygget. Byggearbeidene
ligger i grenseland for det som kan utføres uten at tiltaket defineres som en søknadspliktig
reparasjon etter plan- og bygningslovens § 20-1 pkt b. Bygget er imidlertid gjenreist i tråd
med god stedlig byggeskikk, og rådmannen ser ingen grunn til å gå nærmere inn på det.
Side 19 av 62
Sak 14/15
vedtak:
I medhold av plan- og bygningslovens §§ 19-2 og 20-2 b gir planutvalget dispensasjon fra
kommuneplanen og godkjenner omsøkte tilbygg til vinterstue på Melgardssetra g/bnr 40/1.
Det gjøres oppmerksom på følgende:

Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med plan- og bygningsloven,
byggeforskriftene, kommunens vedtekter, reguleringsplan med bestemmelser eller
annet regelverk (for eksempel jordlov, veglov etc.)

Det er ikke tillatt å brenne bygningsavfall på byggeplassen. Lokale containerplasser
er ment for husholdningsavfall og skal ikke benyttes til bygningsavfall.
Bygningsavfall skal leveres til godkjent mottak.

Før tiltaket tillates tatt i bruk, skal dette meldes til kommunen med anmodning om
midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Kommunen vil da utstede midlertidig
brukstillatelse/ferdigattest for tiltaket.
Side 20 av 62
Gausdal kommune
Ark.:
21
L12 174
SAKNR
15/15
/
Arkivsaksnr.:
STYRE/RÅD/UTVALG:
Planutvalget
Kommunestyret
10/1487
MØTEDATO:
17.04.2015
30.04.2015
Saksbehandler: Gudmund Forseth
REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY
103/11
83/12
Planutvalget
Planutvalget
04.11.2011
07.12.2012
Vedlegg:
1. Plankart, revidert 26.01.2015.
2. Reguleringsbestemmelser, revidert 26.01.2015.
Andre saksdokumenter:
1. Planbeskrivelse, revidert 21.11.2012.
2. ROS- analyse.
SAMMENDRAG:
Formålet med planen er å øke graden av utnytting på området slik at siste byggetrinn
med fritidsleiligheter kan fullføres.
Forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY med
bestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i 6 uker.
NYTT SAMMENDRAG:
Regionale eller statlige planmyndigheter har ikke fremmet innsigelse mot
reguleringsplanen.
Mange hytteeiere og Skeikampen Fjellandsby Velforening protesterer mot høyere grad
av utnytting, at utsikten mot Skeikampen blir forringet, og at plassen for
søppelkontainere blir borte.
På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og merknader foreslås følende endringer i
planen:
-
Grad av utnytting endres til BYA 30 %
Eksisterende renovasjonsanlegg reguleres som eget formål
Krav i reguleringsbestemmelsene om at hver boenhet/eierseksjon skal være
tilgjengelig for utleie i minst 36 uker
Rekkefølgebestemmelse med krav om bygging av gangog sykkelveg langs
fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under fylkesvegen, opparbeidelse
av gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og etablering av nytt
renovasjonsanlegg (Molok-anlegg)
Side 21 av 62
Sak 16/15
Endra forslag til reguleringsplan legges ut til nytt offentlig ettersyn og oversendes på ny
høring.
NYTT SAMMENDRAG:
Prosjektet redusert ved at leilighetsbygget (B) nærmest fylkesvegen er tatt ut av planen.
Kommunedelplanens intensjon om utnyttingsgrad på BYA=30% vil tilnærmet være
oppfylt.
Kommunen har vedtatt ny ordning med etablering av et større felles renovasjonsanlegg
ved det gamle renseanlegget. Arealet regulert til renovasjonsanlegg på Sameiet foreslås
tatt ut av planen.
.
Utleiekrav gjeldende for eksisterende leilighetsbygg foreslås videreført også for siste
byggetrinn.
Reguleringsplan for ÆLGEN på Skei, sist revidert 26.01.2015, godkjennes slik som vist
på plankart med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser.
SAKSOPPLYSNINGER:
Forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY fremmes for 1.
gangs behandling i planutvalget. Området som tas opp til regulering fremgår av vedlagte
dokumenter.
Gjeldende bestemmelser om reguleringsplanlegging..
Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens kap. 12. Det er
opp til kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder
som skal reguleres og hvilke formål områdene skal legges ut til. I henhold til § 12-4 er
endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken.
Gjeldende planstatus
Kommunedelplanen for Skei sist revidert den 17.06.2010. Kommunedelplanen fastlegger
rammene for arealbruken og er retningsgivende for reguleringsplanarbeidet. Området er avsatt
til utbyggingsområde med formål næring. I tillegg er det vist rundkjøring på fylkesvegen i
forbindelse med ny innkjøring til Skei sentrum.
Hele planområdet er regulert fra før og omfattes av reguleringsplan for Skei Fjellandsby,
vedtatt 18.09.2001.
Planprosessen.
Varsling om oppstart av arbeidet med reguleringsplanen er kunngjort i lokalavisen GD
28.01.2011. Videre er offentlige fagmyndigheter og andre berørte parter i saken varslet ved
eget brev datert 25.01.2011. I forbindelse med forhåndsvarslingen har det kommet merknader
og innspill fra:
Statens Vegvesen, brev datert 28.02.2011
Oppland Fylkeskommune, Regionalenheten/Kulturarvenheten, brev datert 18.02.2011
Fylkesmannen i Oppland , brev datert 15.02.2011
Side 22 av 62
Sak 16/15
Eidsiva Nett AS, brev datert 26.01.2011.
Det vises til planbeskrivelsen der innspillene er kommentert.
Virkninger for miljø og samfunn - Planprogram.
Forslaget til endringer av reguleringsplanen vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljøog samfunn. Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger
for planen.
Beskrivelse av tiltaket
Det vises til vedlagte planbeskrivelse.
VURDERING:
Administrasjonen har gått igjennom foreliggende planforslag. Det vises for øvrig til de
merknader som har kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet.
Administrasjonen mener at planforslaget er i tråd med forutsetningene i overordna
kommundelplan for Skei. Konsekvensene ved tiltaket ansees tilstrekkelig belyst og vurdert i
konsekvensanalysen som ble gjennomført i forbindelse med kommunedelplanen.
Administrasjonen mener at planforslaget er godt nok gjennomarbeidet og at det ivaretar de
ulike hensynene på en best mulig måte.
Administrasjonen har ingen ytterligere kommentarer enn det som er kommentert ovenfor.
Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanforslaget legges ut til offentlig ettersyn og
sendes berørte instanser til høring.
vedtak:
I samsvar med Plan- og bygningslovens § 12-10 legges foreliggende forslag til
reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6
uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring.
Planutvalget behandlet saken den 04.11.2011 sak 103/11
Behandling:
Gudmund Forseth refererte brev fra Statens vegvesen, datert 20.10.2011.
Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Side 23 av 62
Sak 16/15
I samsvar med Plan- og bygningslovens § 12-10 legges foreliggende forslag til
reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6
uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring.
NYE SAKSOPPLYSNINGER:
OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING 15.11.2011 til 29.12.2011
Nedenfor følger et sammendrag av høringsuttalelsene i noe forkortet versjon:
Merknad
Administrativ vurdering av
merknaden
GLØR iks, datert 17.11.2011, j.nr. 10/1487- 19
Det er etablert en oppsamlingsplass for avfall fra hytter i Skei
Fjellandsby og leieavtalen for dette området er oppsagt. GLØR
mener det er svært vanskelig å plassere et lignende «Miljøtorg» på
et annet sted innenfor Skei Fjellandsby, og ber om at det vurderes å
beholde plassen der den er i dag. GLØR tilbyr i så fall å skifte ut
containere med nedgravde avfallsbrønner av type Molok eller
tilsvarende.
Flere alternativer til ny plassering av
renovasjonsanlegget inne i
Fjellandsbyen har vært vurdert.
Skeikampen Fjellandsby Velforening
har avvist alle forslagene av
miljømessige hensyn. Velforeningen
begrunner dette med at de ikke ønsker
stor gjennomgangstrafikk, kjøring med
store lastebiler som er trafikkfarlige
med hensyn til små barn som leker, og
at Fjellandsbyen får større vedlikeholdskostnader som følge av økt trafikk. Et
alternativ med plassering på oversida av
fylkesvegen har også vært vurdert.
Vegvesenet mener en slik plassering vil
komme i konflikt med en framtidig
gangog sykkelveg, og at plasseringen
vil bli på «feil side» av fylkesvegen i
forhold til brukerne. Vegvesenet har
signalisert at de ikke vil gå med på en
slik løsning.
GLØR gjør oppmerksom på at alle miljøtorgene i Skei-området er
beregnet for avfall fra fritidsboliger. Næringsavfall fra
utleieenheter, serveringssteder, forretningsdrift og lignende, må
håndteres av hver enkelt bedrift, enten ved avtale med en godkjent
renovatør eller ved leveranse til GLØR`s gjenvinningsstasjoner.
Dersom det imidlertid kan etableres et Miljøtorg som nevnt over,
kan det være mulig å inngå separat avtale for bruk av dette også for
næringsavfall.
Svein J Hoel, 0279 OSLO, e-post datert 24.11.2011, j.nr.
10/1487- 20
Hoel går imot forslaget om å endre TU (utnyttelsesgrad) på
Servicetomten fra 25 til 35 %. Han viser til gjeldende
reguleringsplan for hele Skei Fjellandsby som har vært strengt
fulgt av kommunen i alle detaljer uten noen form for avvik eller
unntak. Selv et lite takutbygg på underkant av 1 meter blitt avslått
med henvisning til detaljreguleringen. Det er nærmest uhørt i
forhold til dette at en utbygger skal få mulighet til å få godkjent en
slik omfattende endring som utnyttelsesgrad fra 25 % til 35 % med
resultat at et helt nytt bygg kan bli oppført.
Finn Hellum, 2760 BRANDBU, e-post datert 29.11.2011, j.nr.
10/1487- 21
Hellum som er eier av hytte 42A tun 11 i Fjellandsbyen klager på
forslaget om å endre TU fra 25 til 35 % og viser til protesten fra
Fjellandsbyens styre.
Gry Estensen/Tore Stampen, 2208 KONGSVINGER, e-post
Side 24 av 62
I forhold til de hyttene renovasjonsanlegget skal betjene mener vi
nåværende plassering er den beste.
Administrasjonen konkluderer med at
eksisterende renovasjonsanlegg bør
opprettholdes, og at det avsettes areal til
dette formålet i reguleringsplanen.
Kommunedelplanen legger til grunn at
graden av utnytting i dette området kan
være inntil BYA 30 %.
Administrasjonen mener det bør tas
hensyn til hytteeiernes innvendinger slik
at graden av utnytting reduseres til
BYA 30 % i samsvar med
kommunedelplanen.
Administrasjonen mener at graden av
utnytting bør reduseres til BYA 30 % i
samsvar med kommunedelplanen.
Administrasjonen mener at graden av
Sak 16/15
datert 20.12.2011, j.nr. 10/1487- 22
Protesterer mot forslaget om å utvide utnyttelsesgraden fra 25 til
35 %. Kjøpte hytte med god utsikt mot Skeikampen men at
utsikten ble en god del forringet ved den første utbyggingen. Med
videre utbygging blir det en mur mot fjellet. Flytting av
søppelanlegget vil også forringe området. Hvis utbyggingen blir
godkjent vil mange hytteeiere bli veldig skuffet over kommunen.
Mange som har vært gode ambassadører for destinasjonen vil bli
det motsatte. Er det slik kommunen vil behandle sine hytteeiere ?
Trond Kirkenær, 1476 RASTA, brev datert 20.10.2011, j.nr.
10/1487- 23
Kirkenær protesterer mot forslaget om å øke graden av utnytting.
Fortetting vil hindre utsikten til fjellet fra hyttende i
Fjellandsbyen. Planlagt rundkjøring på oversiden av denne tomten
blir skadelidende av denne planen. En rundkjøring vil være sikrere,
penere og langt mer oversiktlig enn den løsningen som er skissert.
At inn/utkjøringen til Fjellandsbyen skal krysse vegen rett foran
rundkjøringen virker lite gjennomtenkt. Dersom de nye byggene
blir satt opp på denne tomten vil muligheten til å gjennomføre den
overordnete planen ikke være mulig.
Helge Østvang, Sameieleder tun 4, e-post datert 23.12.2011,
j.nr. 10/1487- 24
Det protesteres sterkt i mot å øke utnyttelsesgrad fra 25% til 35%.
Området er regulert til 25%, fordi det skal være kontroll over
tettheten. Forslaget vil kunne medføre en enda større tetthet i hele
området, da det ikke kan forskjellsbehandles ved eventuelle
andre søknader om tilsvarende utnyttelsesgrad.
Forsøplingsproblematikken bedret seg etter at miljøstasjonen vart
etablert men denne vil forsvinne ved utbyggingen. Manglende
alternativer i nærheten vil få store følger for forsøplingen.
Kommunen må gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik
at muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt.
Vi kan ikke se at det foreligger noen grunner til at det ønskes flere
"varme senger" da vi ser at de eksisterende leilighetene
i sameiet brukes av eierne selv. Det nok "varme senger" i området,
da nåværende kapasitet på langt nær er utnyttet.
Lønnsomhetsgrunnlaget også brukt som argument. Ved overtakelse
av eiendommen var det klart hva som var utnyttelsesgraden, og det
er ingen grunn til å endre denne, med begrunnelse i lønnsomheten.
Mange utbyggingsområder hadde ønsket seg en større utnyttelse
for å få større fortjeneste,uten at det har blitt tatt til følge.
Det er en gammel beiterett i området, noe alle i Fjellandsbyen har
akseptert. Flere tun har markert grensene med skigard, men ingen
har port eller annet stengsel inn på tunene. Sameiet har fra start
stengt av inngangen til tunet, for å hindre dyr å komme inn for å
beite. Dette er noe som det bør tas tak i, hvis ikke alle skal stenge
av for dyr i hele Fjellandsbyen.
Side 25 av 62
utnytting bør reduseres til BYA 30 % i
samsvar med kommunedelplanen.
Kommunedelplanen legger her opp til
en forholdsvis konsentrert utbygging
med den konsekvens at noen hytteeiere
vil få redusert sin utsikt mot
Skeikampen. Administrasjonen ser
imidlertid på dette som påregnelig
utvikling i området, og et moment som
ikke kan tillegges vesentlig vekt ved
sluttbehandlingen av planen.
Administrasjonen mener eksisterende
renovasjonsanlegg bør opprettholdes, og
at det avsettes areal til dette formålet i
reguleringsplanen.
Når det gjelder graden av utnytting
vises til vurderingene ovenfor.
Kommunedelplanen legger føringer for
ny hovedadkomstveg til Skei sentrum.
Skissert plassering og utforming av
framtidig rundkjøring er ikke juridisk
bindende for denne detaljreguleringen.
Grunneier på oversida av fylkesvegen
har akseptert at rundkjøringa kan
forskyves noe i forhold til
kommunedelplanen.
Det vises til tidligere vurderinger og
kommentarer hva angår graden av
utnytting, plassering av
renovasjonsanlegget og redusert utsikt
mot Skeikampen.
Når det gjelder beiteretten og
inngjerding forutsettes av
kommunedelplanens bestemmelser
legges til grunn ved reguleringen.
Sak 16/15
Et av trivselsmomentene i Fjellandsbyen er utsikten mot
Skeikampen. Vi aksepterer ikke at utsikten blir tatt bort ved denne
utbyggingen. Det er nok "kasser", slik det er på denne tomta.
Arkitekturen er dårligere her enn i Fjellandsbyen forøvrig.
Statens Vegvesen, Plan og trafikk Oppland, brev datert
19.12..2012, j.nr. 10/1487-25
Vegvesenet har tidligere gitt innspill til planarbeidet, blant annet
føringer om frisikt på 6x75 meter i det aktuelle krysset, og 4 meter
avstand mellom fylkesvegen og gangvegen. Innspillet til planen
var ikke innarbeidet i plantegningen, som fulgte utsendelsen, men
var innarbeidet på plantegning ettersendt på e-post 11. november,
med revisjon datert 09.11.2011. Vegvesenet forutsetter at
plantegning med revisjonsdato 09.11.2011 legges til grunn ved
sluttbehandlingen, og har ellers ingen merknader til planen.
Hilde Torp og Jørgen Ingebrigtsen, brev datert 23.12.2011,
j.nr. 10/1487- 26
Protesterer på det sterkeste mot forslaget om å endre TU fra 25 %
til 35 % med følgende begrunnelse:
- Søppelcontainerne vil måtte flyttes. Leieavtalen med
kommunen er sagt opp, så hvor skal vi da sette dem?
- Vi forstår ikke hvorfor de skal få en utnyttelsesgrad på 35
% når vi (Skeikampen Fjellandsby) kun fikk tillatelse til
en TU på 25 % i 2001.
- Argumenter om at byggeprosjektet skal være
regningssvarende holder ikke, da de visste at
utnyttelsesgraden var 25 % da de kjøpte tomten.
- Vi mener at tomten er godt nok utbygd som den er.
Fortettelsen er mer enn stor nok i Skeikampen Fjellandsby
allerede.
- Bygningene er dessuten store og ruvende i motsetning til
de allerede eksisterende hytter i Fjellandsbyen.
Skeikampen Fjellandsby Velforening v/ Knut Vidar Gule, brev
datert 27.12.2011, j.nr. 10/1487- 27
Velforeningen protesterer på det sterkeste i mot sameiets ønske om
å øke TU fra 25 % til 35 %. Hele Fjellandsbyen var regulert til TU
25 %, fordi det skal være kontroll over tettheten. Dette vil kunne
medføre enda større tetthet i hele området, da det ikke kan
forskjellsbehandles ved eventuelle andre søknader om tilsvarende
utnyttelsesgrad
Etter at miljøstasjonen har vært etablert i Fjellandsbyen, har
forsøplingsproblematikken bedret seg. Ved økning av
utnyttelsesgraden vil grunnen til miljøstasjonen forsvinne., og
manglende alternativer i nærheten vil få store følger for forsøpling.
Kommunen gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik at
muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt.
Noen grunner for at det ønskes flere «varme senger» kan vi ikke se
foreligger, da vi ved selvsyn ser at bruken av de eksisterende
leilighetene i sameiet brukes av eierne selv. Pr. dato er det nok
«varme senger» i området, da nåværende kapasitet på langt nær er
utnyttet.
Lønnsomhetsgrunnlaget er oss bekjent også nevnt. Her var det
klart ved overtakelse av eiendommen hva som var
utnyttelsesgraden, og det er ingen grunn til å endre denne, med det
som begrunnelse. Mange utbyggingsområder hadde ønsket seg en
større utnyttelse for å få større fortjeneste, uten at det har blitt tatt
Side 26 av 62
Administrasjonen foreslår å endre
plankartet og bestemmelsene i samsvar
med Vegvesenets merknader.
Administrasjonen viser til tidligere
vurderinger og kommentarer.
I reguleringsplaner kan det fastsettes
forskjellig grad av utnytting, uavhengig
av reguleringsformålet. Spørsmålet om
forskjellsbehandling er derfor ikke
relevant i reguleringsmessig
sammenheng. For øvrig er merknadene
som gjelder graden av utnytting,
plassering av renovasjonsanlegget,
redusert utsikt mot Skeikampen og
inngjerding i forhold til beiteretten i
området er vurdert og kommentert
tidligere.
Sak 16/15
til følge. Vi føler at dette er en arroganse mot det etablerte. Vi har
sett at de tar seg til rette på andre områder også.
Vi vet at det er en gammel beiterett i området, noe alle i
Fjellandsbyen har akseptert. Flere tun i Fjellandsbyen har markert
grensene med skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn
på tunene. Dette sameiet har fra start stengt av inngangen til tunet,
for å hindre dyr å komme inn for å beite. Dette er noe som Gausdal
kommune bør ta tak i, hvis ikke alle skal stenge av for dyr i hele
Fjellandsbyen.
Flere hytteeiere i Fjellandsbyen nedenfor «Sameiet Elgen» har i
dag utsikt mot Skeikampen og vil forsvinne ved denne
utbyggingen, noe vi ikke kan akseptere.
Det er nok «kasser», slik det er på denne tomta. Arkitekturen er
«dårligere» her enn i Fjellandsbyen for øvrig.
Vi anmoder Gausdal kommune å nekte «Sameiet Ælgen» å øke
utnyttelsesgraden fra 25 % til 35 % og dette ut fra:
-
Forskjellsbehandling fra øvrige hytteeiere i Fjellandsbyen.
«Sameiet Ælgen» vil mangle parkeringsplasser ved denne
fortetningen. Det bør avsettes to parkeringsplasser pr.
hytte/leilighet.
- Miljøstasjonen i Fjellandsbyen vil forsvinne og vi
anmoder Gausdal kommne å ekspropriere dagens område
til Miljøstasjon for at denne kan beholdes som i dag. Det
er ikke bare hytteeiere i Fjellandsbyen, men hytteeiere i
Sameiet Ælgen og på Branntomten, hytteeierne i
Skeikampen hyttegrend og andre hytteeiere fra
Skeikampen og Austlid som kjører innom Fjellandsbyen
og kaster søppel på veien hjem fra hytteoppholdet.
- I dag er ikke leilighet på fjellet lenger det hytteeieren
ønsker, men frittliggende hytter. Ut fra dette anbefaler vi
Gausdal kommune å prioritere egne utbyggere i
kommunen.
For øvrig ble ikke de nærmeste naboer av «Sameiet Ælgen» varslet
om oppstart av planarbeidet vedr. reguleringen for Ælgen 128/35 i
Skei Fjellandsby i informasjonsbrevet av 25. januar 2011. Ut fra
dette anmoder vi Gausdal kommune om å avvise saken pga.
manglende varsling av de nærmeste naboene.
Fylkesmannen i Oppland, brev datert 28.12.2011, j.nr.
10/1487- 28
Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget.
Karianne Stokke, udatert brev, j.nr. 10/1487- 29
Det protesteres mot forslaget om å øke utnyttelsesgrad fra 25 % til
35 %. Området regulert til 25 %, fordi det skal være noe kontroll
over tettheten. Utvidet utnyttelsesgrad vil medføre en enda større
tetthet i hele området, da det ikke kan forskjellsbehandles ved
eventuelle andre søknader om tilsvarende utnyttelsesgrad.
Den etablerte miljøstasjonen vil forsvinne, og manglende
alternativer i nærheten vil få stor følger for forsøpling. Kommunen
må gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik at
muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt.
Det stilles spørsmålstegn ved behovet for flere «varme senger», da
nåværende kapasitet på langt nær er utnyttet.
Lønnsomhetsgrunnlaget er også nevnt. Her var det klart ved
Side 27 av 62
Tas til etterretning.
Sak 16/15
overtakelse av eiendommen hva som var utnyttelsesgraden, og det
er ingen grunn til å endre denne, med det som begrunnelse. Mange
utbyggingsområder hadde ønsket seg en større utnyttelse for å få
større fortjeneste, uten at det har blitt tatt tilfølge.
Den gamle beiteretten i området må respekteres, noe alle i
Fjellandsbyen har akseptert. Flere tun har markert grensene med
skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn på tunene.
Sameiet har stengt av inngangen til tunet, for å hindre dyr å komme
inn for å beite. Dette bør det tas tak i, hvis ikke alle skal stenge for
dyr i hele Fjellandsbyen.
Utsikt mot Skeikampen er en av trivselsfaktorene ved stedet. Kan
ikke akseptere all utsikten vil bli borte ved denne utbyggingen.
Jens Egil Førrisdahl, e-post datert 28.12.2011, j.nr. 10/1487- 30
Protesterer sterkt imot å øke utnyttelsesgraden fra dagens 25 %.
For det fæørste er området regulert til 25 %, fordi det skal være
noe kontroll over tettheten. De 25 % er jo allerede fastsatt forti det
skal være litt kontroll over tettheten, men ved å øke
utnyttelsesgraden vil dette føre til enda større tetthet i hele området
siden man da ikke kan forskjellsbehandle eventuelt andre søknader
om tilsvarende økning i utnyttelsesgrad.
Avfallsproblematikken er også et aspekt som ikke må forglemmes,
og manglende alternativer for deponering av avfall i nærheten vil
kunne få store følger for forsøpling i området.
Kan ikke akseptere at den lille gjenværende utsikten til
Skeikampen blir tatt bort, og som har vært en av de større
trivselsmomentene ved å feriere på Skeikampen. Følgene av at
utsikten blir tatt bort er også av økonomisk betydning da verdien
på hyttene vil falle i pris.
Synes det er beklagelig at kommunen ikke varsler de som blir
direkte berørt av en slik endring av utnyttelsesgrad. Hytteeiere er
en stor bidragsyter til kommunen gjennom de forskjellige
avgiftene, og en forventer som hytteeier at en ikke blir
«overskjørt» i en sak som dette.
Oppland fylkeskommune, regionalenheten/kulturarvenheten,
j.nr. 10/1487- 31
Merknader fra Regionalenheten og Kulturarvenheten:
Planområdet er noe endret i forhold til det som ble vist ved varsel
om oppstart, da området ovenfor fylkesvegen ikke lenger inngår i
planen. I gjeldende kommunedelplan, sist revidert 17.06.2010,er
det vist framtidig sammenhengende gangog sykkelveg langs
fylkesvegen på oversiden av fylkesvegen samt «nåværende turveg
og skiløype», også gjennom området som ble vist ved varsel om
oppstart, på oversiden av fylkesvegen. I tillegg er det vist
framtidig rundkjøring i kommunedelplanen innenfor tidligere
annonsert planområde, som i planforslaget ikke lenger inngår i
planforslaget og er forskjøvet nordover, jfr. skisse.
Våre innspill til varsel om oppstart var særlig knyttet til
ivaretakelse av framtidig gangog sykkelveg, og oppfordret til at
tilrettelegging av kollektivtransport langs fylkesvegen måtte inngå
i planarbeidet. Planforslaget viser gangog sykkelvegtrase på
nedsiden av vegen, altså ikke i samsvar med gjeldende
kommunedelplan der denne ligger nord for fylkesvegen.
Regionalenheten mener det er uheldig å fravike gjeldende
overordnet plan ift gangog sykkelvegtrase på deler av
Side 28 av 62
Etter administrasjonens vurdering vil
ikke denne reguleringen vanskeliggjøre
etablering av en sammenhengende
gangog sykkelveg langs fylkesvegen
på oversiden av fylkesvegen slik som
forutsatt i gjeldende kommunedelplan.
Merknadene vedrørende tilrettelegging
for kollektivtransport tas til etterretning.
Sak 16/15
strekningen, da det vil kunne hindre gjennomføringen av en
framtidig sammenhengende trase og ber kommunen vurdere dette
på nytt, i samråd med Statens vegvesen.
Når det gjelder skissert rundkjøring nord for planområdet, er dette i
følge kommunen avklart med Statens vegvesen, og vi mener det
kan være fornuftig i forhold til at den slik den er lagt ikke berører
eksisterende bebyggelse.
Tilrettelegging for kollektivtransport er ikke vurdert i
planforslaget. Vi oppfordrer kommunen til å gjøre en helhetlig
vurdering av aktuelle stoppesteder så snart som mulig, i samråd
med Opplandstrafikk slik at dette kan innarbeides i framtidige
planer langs strekningen. Det er viktig at det avsettes tilstrekkelige
arealer til framtidige stoppesteder, og som ivaretar kravet til
universell utforming.
Kulturarvenheten har ingen merknader til planforslaget.
NY VURDERING:
Det vises til høringsuttalelsene ovenfor og til administrasjonens vurderinger og kommentarer.
Som det framgår har hverken regionale eller statlige planmyndigheter fremmet innsigelse mot
planforslaget.
I forbindelse med høringen har det kommet inn mange protester fra hytteeiere i Fjellandsbyen
og fra Skeikampen Fjellandsby Velforening. Protestene gjelder først og fremst forslaget om å
øke utnyttingsgraden fra TU 25 % til BYA 35 %, samt forslaget om å fjerne
oppstillingsplassen for søppelcontainere. Hytteeierne protesterer også mot utbyggingen fordi
de mener utsikten mot Skeikampen blir borte eller sterkt forringet..
Grad av utnytting
Forslaget går ut på å øke utnyttingsgraden fra TU 25 % til BYA 35 %. Kommunedelplanen
ligger til grunn for reguleringen, og i de utfyllende bestemmelsene til delplanen for Skei er
det fastsatt at graden av utnytting i dette området kan være inntil BYA 30 %.
Administrasjonen mener at det i noen grad bør tas hensyn til hytteeiernes innvendinger og
foreslår at utnyttingsgraden reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen.
Krav om utleie
Miljøverndepartementet har gjennom rundskriv lagt til grunn at salg av private
fritidsleiligheter vanligvis vil være i strid med reguleringsformålet næring (turistbedrift),
dersom det ikke er gitt andre bestemmelser i planen, for eksempel om utleie eller om salg og
tilbakeleie. Når det gjelder reguleringsbestemmelser om salg og tilbakeleie har
Miljøverndepartementet lagt til grunn at utleieperioden bør være på minst 9 måneder pr. år for
at reguleringsformålet næring skal være oppfylt.
Med bakgrunn i Miljøverndepartementets rundskriv, og gitte retningslinjer fra Fylkesmannen
i Oppland, ble gjeldende praksis for salg og tilbakeleie tatt opp til ny vurdering i forbindelse
siste revisjon av kommunedelplanen for Skei. I de utfyllende planbestemmelsene er det tatt
inn følgende:
Side 29 av 62
Sak 16/15
«I alle områder for erverv, forretning, service og reiseliv skal områdene utnyttes til
utleie, næring og varme senger. Enheten skal være tilgjengelig for utleie 46 uker per
år. Eier av enheten kan disponere enheten privat inntil 3 uker per år første halvår og
inntil 3 uker per år andre halvår.»
For at reguleringsformålet næring skal være oppfylt foreslås minstekravet til utleie tatt inn i
følgende reguleringsbestemmelse:
«Hver boenhet/eierseksjon skal være tilgjengelig for utleie 36 uker per år. Eier av
enheten kan disponere enheten privat inntil 8 uker per år første halvår og inntil 8 uker
per år andre halvår. Utleiekravet tinglyses som heftelse på hver boenhet/eierseksjon.»
Plass for renovasjonsanlegg
Eierne av «Ælgen» har sagt opp leieavtalen om grunnen der containerne står i dag.
Reguleringsforslaget medfører at plassen for søppelcontainerne blir fjernet, noe Skeikampen
Fjellandsby Velforening og hytteeierne protesterer sterkt imot. Renovasjonsselskapet GLØR
mener også at det er svært vanskelig å plassere et lignende «Miljøtorg» på et annet sted
innenfor Skei Fjellandsby, og ber om at det vurderes å beholde plassen der den er i dag.
GLØR vil i så fall skifte ut containere med nedgravde avfallsbrønner (Molok-anlegg).
Høringsuttalelsene viser at konsekvensene ved å fjerne eksisterende plass for
søppelcontainere ikke er godt nok utredet i det private planforslaget. Kommunen har vurdert
flere alternative plasseringer for renovasjonsanlegget inne i Fjellandsbyen. Skeikampen
Fjellandsby Velforening har avvist alle forslagene av miljømessige hensyn. Velforeningen
begrunner dette med at de ikke ønsker stor gjennomgangstrafikk, kjøring med store lastebiler
som er trafikkfarlige med hensyn til små barn som leker, og at Fjellandsbyen får større
vedlikeholdskostnader som følge av økt trafikk.
Det har også vært vurdert et alternativ med plassering på oversida av fylkesvegen mellom
innkjøringen til Fjellandsbyen og Skeikampen hyttegrend. Alternativet er forelagt Vegvesenet
som mener en slik plassering av miljøstasjonen vil komme i konflikt med en framtidig gangog sykkelveg, og at plasseringen vil bli på «feil side» av fylkesvegen i forhold til brukerne, og
har signalisert at de ikke vil gå med på en slik løsning.
Administrasjonen er enig i Vegvesenets vurderinger. Med nåværende plassering fungerer
renovasjonsanlegget meget tilfredsstillende i forhold til de hyttene det skal betjene. Etter en
samlet vurdering konkluderer administrasjonen med at eksisterende renovasjonsanlegg bør
opprettholdes, og foreslår at det avsettes et areal til dette formålet i reguleringsplanen. Videre
foreslås tatt inn en rekkefølgebestemmelse med krav om etablering av nytt renovasjonsanlegg
før det kan åpnes for videre utbygging i området.
Utsikt mot Skeikampen
Flere hytteeiere protesterer mot utbyggingen fordi de vil miste utsikten mot Skeikampen.
Kommunedelplanen legger her opp til en forholdsvis konsentrert utbygging i området med
den konsekvens at noen hytteeiere vil få redusert sin utsikt mot Skeikampen.
Administrasjonen ser imidlertid på dette som påregnelig utvikling, og et moment som ikke
kan tillegges vesentlig vekt ved behandlingen av planen.
Rekkefølgebestemmelser
Side 30 av 62
Sak 16/15
Bygging av gangog sykkelveg langs fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under
fylkesvegen, opparbeidelse av gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og
etablering av nytt renovasjonsanlegg (Molok-anlegg) foreslår administrasjonen blir tatt inn
som rekkefølgebestemmelser.
Nytt offentlig ettersyn og ny høring
Det er foretatt så vesentlige endringer både på plankartet og i reguleringsbestemmelsene at
det utløser krav om nytt offentlig ettersyn og ny høringsrunde i henhold til bestemmelsene i
plan- og bygningsloven.
vedtak:
1. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og merknader gjøres følende endringer i
planen:
-
Krav i reguleringsbestemmelsene om at hver boenhet/eierseksjon skal være
fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under fylkesvegen, opparbeidelse av
gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og etablering av nytt
2. I samsvar med Plan- og bygningslovens § 12-10 legges endra forslag til
reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY (sist revidert
21.11.2012) ut til nytt offentlig ettersyn i 6 uker og oversendes offentlige
fagmyndigheter og andre berørte parter på ny høring.
Behandling:
Rådmannen fremmet endret forslag til vedtak:
planen:




Krav i reguleringsbestemmelsene om at hver ny boenhet/eierseksjon skal være
Side 31 av 62
Sak 16/15
Rådmannens endrede forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
planen:




Krav i reguleringsbestemmelsene om at hver ny boenhet/eierseksjon skal være
ANDRE GANGS OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING 15.12.2012 til 01.02.2013
Sammendrag av høringsuttalelser/merknader i andre høringsrunden med rådmannens
vurdering og kommentarer.
Merknad
John og Ingvild Nielsen (hytte 102 A, tun 9), e-post datert
08.01.2013, j.nr. 10/1487- 40
Det er en ren spekulativ handling å kjøpe eiendom hvor det er kjent
at utnyttelsesgraden er 25 %- for dernest å påvirke kommunen til å
endre denne kun for egen vinning. Det er ingen argumentasjon for
å endre utnyttelsesgraden, det finns plass nok andre steder på Skei
til å bygge. Endring av utnyttelsesgraden utover 25 % gir grunn til
spørsmål om tilgjengelighet for brann og redning. Forslag til
trafikkløsning antas å ha negativ virkning for trafikksikkerheten.
Planlagt plassering av rundkjøring bør opprettholdes. Plassering av
bebyggelse mot fylkesvegen er uheldig blant annet med hensyn til
utsikt og generende støy fra vegen. Utbyggingen kan rent estetisk
medføre en negativ opplevelse for turister som besøker Skei.
Statens Vegvesen, Plan og trafikk Oppland, brev datert
15.01.2013, j.nr. 10/1487- 41
Vegvesenet har tidligere i brev datert 28. februar 2011, 20. oktober
2011 og 19. desember 2011 gitt uttalelser til planen. Det har senere
kommet spørsmål om alternativ plassering av miljøstasjonen på
Side 32 av 62
Rådmannens vurdering/
kommentarer
Utbyggingen er nå redusert ved at det
planlagte leilighetsbygget nærmest
fylkesvegen er tatt ut av planen.
Kommunedelplanens intensjon om at
graden av utnytting i dette området kan
være inntil BYA 30 % er dermed
oppfylt.
Etter forslag fra renovasjonsselskapet
GLØR har planutvalget vedtatt ny
ordning med et større felles anlegg på
Sak 16/15
andre siden av fylkesvegen som Vegvesenet har gått imot i e-post
29. oktober 2012. Våre merknader og føringer til planarbeidet er
innarbeidet i reguleringsplanen som nå foreligger og vi har ikke
merknader til planen.
Styret i Sameiet Ælgen v/ Ola Jacobsen, brev datert
20.01.2013, j.nr. 10/1487- 42
Et av nybyggene vil bli plassert på areal som i dag benyttes til pplasser for dagens 12 leiligheter. Det er markert et lite område hvor
det tilsynelatende skal bli 12 p-plasser på bakkenivå. På dette
området må det avsettes plass til innkjøring på tunet og nedkjøring
til garasjekjeller. På grunn av snøhauger og brøytekanter i
vinterhalvåret vil det være kun noen få plasser til parkering her.
Intensjonen fra utbyggerne og krav fra kommunen har vært 1,5 pplass pr. leilighet. Parkeringsområdet vil kun dekke 4-5 biler – ikke
12 til 18 som vi var forespeilet ved anskaffelse av leilighet.
Kostnader for en garasjeplass er anslått til 150 -200 000,Interessen for å kjøpe garasjeplass er liten, de fleste synes det er
greit å parkere ute. Styret mener planen for parkering er helt
urealistisk og ber om at utbygger viser hvordan 12 til 18 p-plasser
skal bli mulig.
Oppland Fylkeskommune, regionalenheten, plan og miljø, epost datert 31.01.2013, j.nr. 10/1487- 43
Fylkeskommunen har tidligere gitt uttalelse til varsel om oppstart
og offentlig ettersyn av reguleringsplan i brev av 4. januar 2012.
Våre merknader og innspill til planarbeidet er innarbeidet i
reguleringsplanen som nå er sendt ut på nytt offentlig ettersyn og
ny høring. Vi har ingen øvrige merknader til planen.
Skeikampen Fjellandsby Velforening v/ Knut Vidar Gule, brev
datert 31.01.2013, j.nr. 10/1487- 44
BYA er redusert fra 35 til 30 % men vi er meget skeptiske til en
mønehøyde på 9,5 meter over sokkel. Dette er uakseptabelt og
blokkene kommer som en vegg mot allerede etablerte hytter i
Fjellandsbyen. Ber om at det settes en maksgrense på 1 etasje +
hems.
Rundkjøringen er vist som 4-armet i kommunedelplanen og
foreslås nå endret til 3-armet med opprettholdelse av plasseringen
av dagens innkjøring til Fjellandsbyen. Dette antas å ha negativ
trafikksikkerhetsmessig konsekvens. Plasseringen ihht
kommunedelplanen må opprettholdes. Denne plasseringen har
selvsagt en negativ effekt for «Ælgen» da den medfører redusert
utbyggingsareal.
Planen viser ingen helhetlig løsning for parkering., plass for
snødeponier, plassering av blokker eller plass for renovasjon
(Miljøstasjon)
De foreslåtte «blokkene» vil bli som en mur for noen av
hytteeierne, og påregnelighet om fortetting som er anført mot vårt
tidligere ankepunkt, er dårlig argumentert. Når vi kjøpte hyttene
var det et serverings- og servicebygg her, og det kan ikke være slik
at vi skulle kunne tenke oss alle mulige utbygginger til andre
formål. Noe lignende har vært ført for Høyesterett i 2010 med
omfattende erstatningskrav mot utbygger.
Flere hytteeiere i Fjellandsbyen har i dag utsikt mot Skeikampen
og utsikten vil forsvinne ved utbyggingen, noe vi ikke kan
akseptere.
Side 33 av 62
tomta ved det gamle renseanlegget. En
går da bort fra løsningen med et eget
renovasjonsanlegg på tomta til Sameiet.
Denne endringen vil ikke berøre
Vegvesenets interesser.
Utbygger foreslår at planlagt
leilighetsbygg B nærmest fylkesvegen
tas ut av planen. Eksisterende og
planlagt bebyggelse vil da utgjøre til
sammen 16 leiligheter og utløse krav
om 24 p-plasser. I dette tilfelle vurderes
15 m2 pr. p-plass som tilstrekkelig.
Kommunedelplanens intensjon om
utnyttingsgrad på BYA=30% vil
tilnærmet være oppfylt.
Uttalelsen tas til etterretning.
Kommunen har vedtatt ny ordning med
et større felles anlegg på tomta ved det
gamle renseanlegget. Dette etter forslag
fra renovasjonsselskapet GLØR.
Løsningen med et eget renovasjonsanlegg på tomta til Sameiet er dermed
uaktuell. Arealet regulert til
renovasjonsanlegg på Sameiet foreslås
tatt ut av planen.
Angående parkeringsløsningen vises til
vurdering og kommentarer til uttalelsen
fra Sameiet «Ælgen», j.nr. 10/1487-42.
Ny adkomstveg til Skei sentrum, i
samsvar med kommunedelplanen for
Skei, er illustrert utenfor planområdet.
Plassering og utforming av framtidig
rundkjøring er kun retningsgivende, og
er ikke juridisk bindende for denne
reguleringsplanen.
Tillatt mønehøyde på 9,5 meter er i tråd
med bestemmelsene i kommundelplanen
og er vurdert og tatt stilling til tidligere.
Sak 16/15
Utvidelsen er basert på økonomisk grunnlag for utbygger.
Utbygger var kjent med utnyttelsesgraden ved kjøp av
eiendommen, slik at dette ikke var noen overraskelse.
Det er ingen grunner til at «Ælgen» ønsker flere «varme senger»,
da vi ser at de eksisterende leilighetene brukes av eierne selv. Det
er nok varme senger på Skeikampen, da nåværende kapasitet på
langt nær er utnyttet.
Hytteeierne i Skeikampen Fjellandsby ber kommunen å
stanse/utsette videre behandling av saken inntil:


Regulering av område til «Miljøstasjon» er gjennomført.
Detaljreguleringskartet viser en helhetlig løsning for
parkering, plass for snødeponier og plass for
«Miljøstasjon».
 Rundkjøring endres tilbake til en 4-armet løsning inklusiv
avkjøring til Fjellandsbyen.
 Tillatt mønehøyde endres fra 9,5 m over grunnmur til
maks 1 etasje + hems.
Fylkesmannen i Oppland, brev datert 07.02.2013, j.nr.
10/1487- 46
Fylkesmannen hadde ikke merknader ved forrige høring når det
var ønske om å øke graden av utnytting på området fra TU 25 % til
35 % BYA slik at siste byggetrinn med leiligheter kan fullføres.
Utnyttingsgraden er nå redusert til 30 % BYA, i tillegg til at det er
gjort noen andre endringer. Fylkesmannen har ikke merknader til
det foreliggende planforslaget.
Skei Fjellandsby, tun 4 v/ Helge Østvang, brev datert
31.01.2013, j.nr. 10/1487- 47
Det vises til merknadene fra Skei Fjellandsby Velforening som
stort sett omfatter de samme momentene som framsettes fra tun 4.
Sameiet Ælgen v/ Tom Bøhler, e-post datert 01.02..2013, j.nr.
10/1487- 48
Regulering av avfallsstasjon på eiendom vil være til hinder for
videre utvikling av eiendommen. Det er dessuten til sjenanse for
eksisterende bebyggelse på eiendommen. Det rettes innsigelser til
rekkefølgebestemmelsene med tilhørende utkast til
utbyggingsavtale, samt reguleringsformålet.
Uttalelsen tas til etterretning.
Det vises til vurdering/kommentarer til
merknadene fra Skeikampen
Fjellandsby Velforening v/ Knut Vidar
Gule, j.nr. 10/1487- 44.
Det er vedtatt ny ordning med
etablering av et større felles
renovasjonsanlegg ved det gamle
renseanlegget. Løsningen med et eget
anlegg på tomta til Sameiet er dermed
uaktuell. Arealet regulert til
renovasjonsanlegg på Sameiet foreslås
tatt ut av planen.
Reguleringsbestemmelsen som stiller
krav til utleie er vurdert på nytt. I og
med at prosjektet er redusert i omfang
synes det lite hensiktsmessig å innføre
strengere utleiekrav bare på det ene
bygget. Gjeldende utleiekrav foreslås
derfor videreført også for siste
byggetrinn.
Arntzen de Besche advokatfirma AS på vegne av Sameiet
«Ælgen», brev datert 07.02.2013, j.nr. 10/1487- 49
Oppsummert gjelder bemerkningene følgende forhold:
Reduksjonen til BYA 30 % medfører i realiteten at planlagt
byggeprosjekt ikke kan realiseres. Med den foreslåtte BYA
Side 34 av 62
Det planlagte leilighetsbygget nærmest
fylkesvegen foreslås tatt ut av planen i
samråd med utbygger. Kommunedelplanens intensjon om at
Sak 16/15
mangler det 52 kvm for å kunne gjennomføre et sterkt redusert
prosjekt. Det ansees ikke hensiktsmessig å oppføre et nytt bygg
som ikke er i tilsvarende størrelse som de som allerede er oppført.
Det gjøres oppmerksom på at det beregningen ikke er tatt hensyn
til det faktum at noe av tomten er foreslått regulert til avfallsformål
og følgelig reduserer totalarealet for bebyggelse ytterligere.
Begrenset areal til hytteformål gjør det lite hensiktsmessig å
regulere areal til renovasjonsanlegg, spesielt med tanke på at
anlegget skal betjene hele området og ikke bare det arealet planen
omfatter. Anlegget vil komme svært tett på bebyggelsen og
representere en negativ belastning på grunn av trafikk og
tilhørende støy. Interessen for å kjøpe en fritidseiendom med slik
beliggenhet vil være meget liten. Glør har tidligere gitt uttrykk for
at det eksisterer alternative plasseringer til avfallsanlegg som egner
seg bedre. Reguleringsformålet til renovasjonsanlegg må tas ut av
planen. Glør/kommunen vil ikke få noen leieavtale med grunneier
til å disponere arealet til foreslått formål.
utnyttingsgraden kan være inntil BYA
30 % vil da være tilnærmet oppfylt.
Arealet regulert til renovasjonsanlegg
foreslås tatt ut av planen da det er
vedtatt ny ordning med etablering av et
større felles anlegg lokalisert til det
gamle renseanlegget.
Krav om utleie i minst 36 uker er en betydelig tilstramming i
forhold til det som er situasjonen etter avtalen som gjelder i dag.
Klausulen vil gjøre prosjektet uselgelig i det alminnelige marked
og det finnes flere eksempler på at slike utleieklausuler i realiteten
medfører at prosjektene går konkurs (Hafjell/Norefjell).
Reguleringsformålet må endres til fritidsbebyggelse uten
utleieklausul som for resten av Fjellandsbyen.
Uavhengig av det som fremkommer ovenfor, vil det ikke være
mulig med den beskjedne grad av utnytting som foreligger å
belaste prosjektet med gangog sykkelvei, utbedring av bro over
kulvert, opparbeidelse av gangforbindelse ned på
gangvei/skiløypetrase og dessuten pålegge utbygger plikt til å
etablere nytt renovasjonsanlegg. Kostnadene med
rekkefølgebestemmelsene gjør det ikke økonomisk mulig å få
finansiert oppføringen av med fritidseiendommene. Samtlige
rekkefølgebestemmelser må tas ut av planen.
NY VURDERING:
I samråd med utbygger er prosjektet redusert ved at det planlagte leilighetsbygget (B)
nærmest fylkesvegen er tatt ut av planen. Eksisterende og planlagt bebyggelse vil da utgjøre
til sammen 16 leiligheter og utløse krav om 24 parkeringsplasser. I dette tilfelle vurderes 15
m2 pr. p-plass som tilstrekkelig. Med en redusert utbygging vil kommunedelplanens intensjon
om utnyttingsgrad på BYA=30% tilnærmet være oppfylt.
Kommunen har etter forslag fra renovasjonsselskapet GLØR vedtatt ny ordning med
etablering av et større felles renovasjonsanlegg ved det gamle renseanlegget. Løsningen med
et eget anlegg på tomta til Sameiet er dermed uaktuell. Med denne bakgrunn foreslås arealet
til renovasjonsanlegg på Sameiet tatt ut av reguleringsplanen.
Reguleringsbestemmelsen som stiller krav til utleie er vurdert på nytt. I og med at prosjektet
er redusert i omfang synes det lite hensiktsmessig å innføre strengere utleiekrav bare på det
ene bygget. Utleiekrav gjeldende for eksisterende leilighetsbygg foreslås videreført også for
siste utbyggingstrinn.
Side 35 av 62
Sak 16/15
Tillatt mønehøyde på 9,5 meter er i tråd med bestemmelsene i kommunedelplanen og er
vurdert og tatt stilling til tidligere. Bestemmelsen foreslås opprettholdt.
innstilling:
1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 2008 § 12-12 godkjennes foreliggende
detaljreguleringsplan for «ÆLGEN», sist revidert 26.01.2015, slik som vist på
plankart og med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser.
2. Innenfor planens avgrensning oppheves reguleringsplanen for SKEI FJELLANDSBY,
med siste endring/vedtaksdato 18.09.2001.
Side 36 av 62
Sak 16/15
Ark.:
GNR 132/170
SAKNR
16/15
Arkivsaksnr.:
STYRE/RÅD/UTVALG:
Planutvalget
14/1534
MØTEDATO:
17.04.2015
Saksbehandler: Jo-Morten Høistad
USBL - OPPFØRING AV 11 STK. TOMANNSBOLIGER PÅ G/BNR 132/170 I
HEGGEN BOLIGFELT, FOLLEBU TILTAKSHAVER USBL
Vedlegg: Situasjonsplan.
Fasadetegninger.
SAMMENDRAG:
Det søkes om rammetillatelse for 22 boligenheter med tilhørende carporter og utvendige
boder. Søknaden betinger mindre dispensasjoner fra reguleringsplanen. Det foreslås at
rammetillatelse blir gitt på nærmere fastsatte vilkår.
SAKSOPPLYSNINGER:
USBL søker om en samlet rammetillatelse for utbygging av boliger på hele felt B på
Heggenfeltet. Tiltaket omfatter.
 22 boligenheter med tilhørende carporter og boder.
 Parkeringsplasser.
 Gangveg på vestsiden av feltet som vil fungere som felles gangveg som betjener feltet
videre oppover.
 Felles lekeplass LP2 på oversiden for felt B.
Byggene er tenkt oppført som tomannsboliger. Det legges opp til 1,5 p-plasser pr. bolig hvor
den siste 0,5 p-plassen er gjesteparkering uten tak. Carportene legges inn i terrenget, med en
bakenforliggende bod, og med flatt tak. Det blir kjørbar gangveg rundt i feltet.
Første byggetrinn omfatter de øverste husene med nr. 6, 7, 8, 9 , 10 og 11 og den østre delen
av carport/parkering, samt felles gangveg og lekeplass. Rammesøknaden omfatter imidlertid
hele feltet.
Bygningene er i ett og to plan, og med ett til tre soverom. De har mønetak med takvinkel på
22 grader. De prosjekteres med trepanel på vegger og med tretak. Byggene er i tråd med
reguleringsplanen. Byggene er tegnet uten takutstikk på gavelveggene.
Tiltakshaver redegjør for hvorfor de ikke ønsker takutstikk på gavelveggene med dette:
I reguleringsbestemmelsene står ingenting om takutstikk, kun takvinkel og møneretning,
hvilket det er tatt hensyn til i prosjektet. Når det gjelder lokal byggeskikk så mener vi at den
er godt hensyntatt i prosjektet. Heggen boligfelt ligger i et landbruksområde med både eldre
Side 37 av 62
Sak 16/15
og nyere landbruksbebyggelse, samt nyetablerte boligområder med svært individuelle
bygninger. Lokal tradisjonell landbruksbebyggelse kjennetegnes i hovedsak av enkle og rene
bygninger med relativ knapp form, men den er langt ifra enhetlig. Man kan heller ikke
karakterisere all landbruksbebyggelse i område som god. Det samme kan sies om
nærliggende nyere boligbebyggelse. I utformingen av bygningsvolumene på Heggen er det
vektlagt at de i form, detaljering, materialbruk og farge skal gi assosiasjoner til lokal
tradisjonell byggeskikk, men at de skal være en moderne fortolkning av denne, ikke en kopi.
Det er viktig at Heggen boligfelt, til tross for at de enkelte bygningene har ulik størrelse, skal
fremstå som helhetlig og godt stedstilpasset. En viktig faktor for å oppnå dette er å gi de
enkelte bygningene en rolig og god form. Det arkitektoniske uttrykket i Heggen boligfelt er
basert på teknisk og i vid forstand estetiske hensyn, m.a.o. en arkitekturfaglig
helhetsvurdering.
Terrengprofiler vil bli vurdert ved søknad om igangsetting.
Boligene tilknyttes offentlig vann- og avløpsnett.
VA-traseene omsøkes først ved søknad om igangsetting.
Det blir avfallsbrønner i tilknytning til feltet.
Reguleringsforhold:
Feltet omfattes av reguleringsplan for Heggen boligfelt, og er regulert til boligformål med
BYA maks. 30%. Prosjektet vil få en BYA på 22,11% inkludert biloppstillingsplassene.
Prosjektet krever dispensasjon for flytting av avkjørsel, da denne ikke er i tråd med
reguleringsplanen. Avkjørsel til felt B omsøkes flyttet ca 20 meter nedover vegen i forhold til
reguleringsplanen. Dette gir et oversiktlig forhold ved at man kommer inn på eiendommen
midt i mellom de to parkeringsarealene.
RAM arkitektur søker om ansvarsrett som søker og prosjekterende av arkitektur. De har
sentral godkjenning for disse funksjonene.
VURDERING:
Flytting av avkjøringen vil gi mer oversiktlige forhold, og vil være en fordel for feltet.
At man velger å legge boder og carporter delvis under bakken oppleves som en god
terrengtilpasning, samtidig som byggene ikke tar utsikt fra bakenforliggende bolighus da de
har flatt tak.
Vi mener byggene skal ha takutstikk også på gavelveggene slik som den øvrige bebyggelsen i
feltet har. Dette vil være i tråd med lokal byggeskikk, og det vil heve byggets estetiske
uttrykk, jfr PBL § 29-2.
I større utbyggingsområder som dette hvor det ikke er fradelt enkelttomter, men hele arealet
er på ei tomt, er det ofte vanskelig å holde oversikt over utnyttelsesgraden (%BYA) etter
hvert som byggene utvides. Prosjekterende bes komme med forslag til hvordan dette kan
styres, f.eks ved utbyggingsmuligheter pr.enhet.
Side 38 av 62
Sak 16/15
vedtak:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens §§ 19-2 og 20-1 gir planutvalget dispensasjon fra
reguleringsplan for område A og B i Heggen boligfelt, og godkjenner med dette omsøkte
rammetillatelse for oppføring av 22 boliger med carport, gangveg, p-plasser og lekeplass.
Igangsettingstillatelse vil ikke bli gitt før følgende vilkår er oppfylt:
1. Byggene bør ha takutstikk på gavelveggene.
2. Forslag om tilbyggingsmuligheter for styring av utnyttelsesgrad.
3. Tiltaket tillates ikke igangsatt før igangsettingstillatelse foreligger.
RAM arkitektur AS har sentral godkjenning og godkjennes med ansvarsrett som søker og
prosjekterende for arkitektur i tiltaksklasse 1.
Side 39 av 62
Gausdal kommune
Ark.:
40
144
Arkivsaksnr.:
SAKNR
17/15
STYRE/RÅD/UTVALG:
Planutvalget
15/605
MØTEDATO:
17.04.2015
Saksbehandler: Arne Letrud
GAUSDAL KOMMUNE - HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP 2015-2026 REVISJON
Vedlegg:
Sammendrag hovedplan for vann og avløp 2015-2026 med tegninger.
Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Hovedplan for vann og avløp 2015-2026.
SAMMENDRAG:
Gjeldene hovedplan for vann og avløp er revidert. Dokumentet skal ha status som
kommunedelplan og det er forutsatt at planforslaget skal legges ut til offentlig ettersyn
og sendes aktuelle instanser til uttalelse før det ferdigbehandles i kommunen.
SAKSOPPLYSNINGER:
Gjeldene hovedplan for vann og avløp omfattet perioden 2010-2021.
Både på vann- og på avløpssiden er det den store utbyggingen i Skeiområdet de siste årene
som medfører behov for oppdimensjonering og utbygging av bestående vann- og
avløpsanlegg.
I planen er det derfor utredet tiltak for at vann- og avløpsanleggene skal få nødvendig
kapasitet i takt med forventet utbygging. Dette er det nærmere redegjort for i selve
planforslaget.
Ut fra den oversikten vi har i dag vil hoveddelen av investering gå på utvidelse av
vannbehandlingskapasitet på Skei og i Forset. I tillegg vil utbygging av Heggen boligfelt
etappe 4 kreve mye av de fremtidige investeringene.
VURDERING:
Hovedplanen er en rammeplan og som sådan relativt lite detaljert. Kostnadsberegningene er
grove og det må utarbeides mer detaljerte planer som grunnlag for budsjettering. Foreslått
investeringsprogram er basert på forventet utbygging av nye turistanlegg m.m. Et viktig
formål med planen er å fastsette hvilke framtidige hovedløsninger man bør satse på.
Utbyggingstakten kan justeres etter hvert.
vedtak:
Side 40 av 62
Sak 17/15
Forslag til revidert hovedplan for vann og avløp i Gausdal datert 18.03.2015 legges ut til
offentlig ettersyn i tiden 17. april til 29. mai 2015 og sendes følgende instanser til eventuell
uttalelse:
Fylkesmannen i Oppland
Oppland Fylkeskommune
Lillehammer kommune
Mattilsynet
Statskog Lillehammer
Follebu vannverk
Side 41 av 62
Gausdal kommune
Ark.:
42
M00 &00
SAKNR
18/15
/
Arkivsaksnr.:
STYRE/RÅD/UTVALG:
Planutvalget
Kommunestyret
15/442
MØTEDATO:
17.04.2015
30.04.2015
REGLEMENT FOR VA LEDNINGER I GAUSDAL
Vedlegg:
http://www.va-norm.no/content/view/full/48420
SAMMENDRAG:
Det ble i 2011 utarbeidet et nytt VA reglement for Øyer, Gausdal og Lillehammer. Dette
reglementet er tuftet på Norsk VA norm som benyttes av ca. 160 norske kommuner.
Administrasjonen foreslår at dette reglementet erstatter det gamle Reglement for VAledninger i Gausdal som ble vedtatt i 2003 og at det sammen med Normalreglement for
sanitæranlegg som er utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund skal være gjeldende
ved opparbeidelse av vann- og avløpsanlegg i Gausdal kommune.
SAKSOPPLYSNINGER:
Øyer, Gausdal og Lillehammer kommune sammen med Driftsassistansen utarbeidet i
2010/2011 et nytt reglement for VA ledninger. Reglementet er tuftet på Norsk VA norm med
lokale tilpasninger for den enkelte kommune.
De tre kommunene hadde tidligere sine lokale reglement noe som førte til en del usikkerhet
for lokale utbyggere. Med en felles reglementsplattform er det lettere for utbyggerne å
forholde seg til de krav som foreligger i de tre kommunene.
Sammen med Normalreglement for sanitæranlegg som er utarbeidet av Kommunenes
Sentralforbund vil dette være gjeldende reglement for opparbeidelse av vann- og
avløpsanlegg i Gausdal kommune. Normalreglementet er utarbeidet for å ivareta det
gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent i forbindelse med
tilknytning til offentlige vann- og avløpsanlegg.
Normalreglementet består av to deler:
Administrative bestemmelser
Tekniske bestemmelser
Administrative bestemmelser tar for seg de forvaltningsmessige forhold når det gjelder
tjenestekjøp/-yting.
Tekniske bestemmelser tar for seg teknisk utførelse av sanitæranlegg
VURDERING:
Side 42 av 62
Sak 18/15
Hensikten med revideringen er en samordning av VA reglement i de tre kommunene Øyer,
Gausdal og Lillehammer. Det er også viktig med en oppdatering med tanke på dagens krav
materiell og utførelse. Krav til kvalitet har endret seg samt at vi i Gausdal kommune i løpet av
årene har sett detaljer som vi ønsker å forbedre med tanke på drift av anleggene.
innstilling:
Nytt reglement for VA ledninger i Gausdal basert på Norsk VA norm godkjennes.
Side 43 av 62
Gausdal kommune
Ark.:
44
145
Arkivsaksnr.:
SAKNR
19/15
STYRE/RÅD/UTVALG:
Planutvalget
15/599
MØTEDATO:
17.04.2015
FORDELING AV RAMMER TEKNISK ENHET, APRIL 2015
Vedlegg:
Oversikt rammer teknisk enhet 2015
SAMMENDRAG:
Administrasjonen foreslår at rammen for vann og avløp fordeles i henhold til skjema
«Oversikt rammer teknisk enhet 2015».
SAKSOPPLYSNINGER:
Det foreslås å bevilge kr. 1 600 000,- fra ramme vann og avløp. I denne bevilgningen ligger
kr. 100 000,- til merking av kummer og kr. 1 500 000,- til nye grunnvannsbrønner ved Forset
vannverk.
Det har vært foretatt prøveboringer og prøvepumping av nye aktuelle brønner ved
grunnvannsområdet i Forset. Resultatet av pumpingen har vist for liten vannmengde.
Løsningen for å sikre tilstrekkelig vannmengde inn på behandlingsanlegget er å samle vann
fra eksisterende og nye grunnvannsbrønner i et nytt råvannsbasseng ved Forset vv. Det som
tas av rammen i denne omgang vil dekke alt av planleggingsarbeid.
VURDERING:
Administrasjonen ser det som viktig at disse bevilgningene blir gjort nå med tanke på
iverksetting av tiltakene i sommer.
vedtak:
Det bevilges kr. 1 600 000,- fra ramme «vann og avløp» til kum-merking og til nye
grunnvannsbrønner ved Forset vannverk.
Side 44 av 62
Gausdal kommune
Ark.:
45
GNR 155/136
SAKNR
20/15
Arkivsaksnr.:
STYRE/RÅD/UTVALG:
Planutvalget
15/570
MØTEDATO:
17.04.2015
Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt
MATHIAS ENGE, Ø. GAUSDAL- SØKNAD OM OPPFØRING AV
FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 155/136 PÅ ENGELYKKJA
Vedlegg:
Kopi av fasadetegninger, situasjonsplan og områdekart.
Kopi av fasadetegning av hytta bakenfor.
SAMMENDRAG:
Omsøkte hytte har store vinduer med stor ruteinndeling som er i strid med
reguleringsplanens krav om at vinduene skal være småruta og ha brystning min 50 cm.
Da det tidligere er gitt dispensasjon fra bestemmelsen, og det er kommet politiske
signaler på at estetikkbestemmelsene bør oppmykes foreslås at det gis dispensasjon fra
bestemmelsene og at søknaden godkjennes.
SAKSOPPLYSNINGER:
Østlaft bygg AS søker på vegne av Mathias Enge om oppføring av lafta fritidsbolig på g/bnr
155/136 innenfor reguleringsplan for Enge og Myhre seter. Hytta er i en etasje med samlet
bruksareal 128 m2. Hytta plasseres 3,7 m fra eiendomsgrensa mot g/bnr 155/135. Det
foreligger ikke erklæring fra eier av naboeiendommen på dette.
Iflg Løype er arbeidene ved veg, vann og avløp til tomtene er nettopp ferdig.
Forholdet til gjeldende plan:
Reguleringsbestemmelsenes pkt 2.3 krever at før det kan gis byggetillatelse skal gangog
sykkelvegen langs Peer-Gyntvegen være ferdig opparbeidet ned til innkjøringen for
Torebofeltet. I hht utbyggingsavtale for bygging av gangvegen skal det innbetales kr 100.000
til Gausdal kommune. Forutsatt at det innbetales kr 100.000,- innen 01.05.2015 kan det gis
midlertidig dispensasjon fra kravet om bygging av gangvegen.
Hytta har vinduer med brystning ned mot 25 cm og rutestørrelse ca 50 cm x 50 cm og 80 x
80 cm. Reguleringsbestemmelsenes pkt 2.1 4. ledd lyder:
All hyttebebyggelse skal tilpasses lokal byggeskikk. Vinduer skal være småruta
med moderat størrelse og antall. Brystning på vinduer skal i hovedsak være
minimum 80 cm. Enkelte vinduer kan likevel ha brystning ned til 50 cm.
Det søkes om dispensasjon fra planens krav til vinduer med følgende begrunnelse:
Vinduene er trukket inn i vegg for å redusere gjenskinn og reflekterende sol-spill. Laftet for
bygningen har et strammere linjeuttrykk enn tradisjonell håndlaft. Dette gjør at det estetisk
sett kan tillates mer vindusflate og at bygget kan bære et mer moderne uttrykk. Hytta
Side 45 av 62
Sak 20/15
harmonerer med hytta ovenfor, og blir skjermet av granskog i bakkant. Tiltaket er i tråd med
politiske signaler om at moderne vinduer skal aksepteres.
Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens § 19-2:
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i
medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.
I vurderingen av om dispensasjon skal gis må kommunen ta stilling til om hensynet bak
bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig
tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter
en samlet vurdering.
Følgende foretak tildeles lokal godkjenning for ansvarsrett:
Ansvarlig foretak
Ansvarlig
søker
SØK
Ansvarlig
prosjekt
PRO
Betongkonstruksjoner
Ansvarlig
utførende
UTF
Betongkonstruksjoner
Magnus Aasen
Følgende foretak har sentral godkjenning og tildeles ansvarsrett:
Ansvarlig foretak
Ansvarlig
søker
SØK
Søker
Østlaft Bygg AS
John Lien Rørleggerbedrift
AS
Løype Anleggsdrift AS
Ramsøy as
Ansvarlig
prosjekt
PRO
Ansvarlig
utførende
UTF
Arkitektur,
konstruksjonssikkerhet over
grunnmur
Innv. sanitær
Tømrerarbeider, pipe, membran
Utstikking, utv. Sanitær og
gravearbeider
Inv. sanitær
Utstikking, utv. Sanitær og
gravearbeider
Inv. sanitær
Inv. sanitær
VURDERING:
Kravet om småruta vinduer er satt for at hytter skal være tilpasset den øvrige bebyggelsen og
at vinduene ikke skal være dominerende. Vinduene med inndeling er store og ikke
representative for byggeskikken i området. At vinduene er inntrekt i fasaden gir et relativt lite
bidrag til å redusere inntrykket av vinduene og redusere speiling.
Hytta bakenfor er godkjent med store vinduer fra vegg til tak og uten inndeling. Vinduene på
omsøkte hytte er bredere og med inndeling. Rådmannen mener at det er positivt for hyttas
utseende at vinduene har inndeling. Sett i lys av de politiske signaler om at i bør åpne opp for
mer moderne uttrykk på hytter bør hytta godkjennes. Kravet for å kunne gi dispensasjon anses
som oppfylt.
vedtak:
Side 46 av 62
Sak 20/15
Med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 19-2, og 20-1 gir planutvalget dispensasjon fra
reguleringsbestemmelsene om vindusutforming og krav om gangveg og godkjenner med
dette omsøkte fritidsbolig på g/bnr 155/134 på følgende vilkår:
1. Som vilkår for midlertidig dispensasjon fra krav om bygging av gangvegen forutsettes
innbetales kr 100.000,- innen 01.05.2015. Hvis beløpet ikke er innbetalt opphører
tillatelsen.
2. Før byggearbeidene tillates igangsatt må det foreligge erklæring fra eier av g/bnr
155/135 på at omsøkte hytte skal plasseres 3,7 m fra hans eiendomsgrense.
Det gjøres oppmerksom på følgende:

Når tiltaket er ferdig skal ansvarlig søker oppdatere gjennomføringsplan i samsvar med
samsvarserklæringer før søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse sendes til
kommunen. Gjennomføringsplan skal følge som vedlegg til søknad om ferdigattest, jfr.
byggesaksforskriftens § 8-1. Vi minner om at det ikke er tillatt å ta tiltaket i bruk før
ferdigattest evt. midlertidig brukstillatelse er gitt av kommunen.

Søker skal også bekrefte at tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen er
overlevert byggverkets eier, jfr. byggesaksforskriftens § 8-2.

Vi gjør oppmerksom på at i henhold til reguleringsbestemmelsene er det ikke tillatt å
gjerde inn tomta. Ved eventuell overtredelse av forbudet må påregnes krav om fjerning av
gjerde.

Det er ikke tillatt å brenne bygningsavfall på byggeplassen. Lokale containerplasser er
ment for husholdningsavfall og skal ikke benyttes til bygningsavfall. Bygningsavfall skal
leveres til godkjent mottak.

Er ikke tilbakemelding mottatt innen 12 mnd. fra vedtaksdato betrakter kommunen
tiltaket som ferdig og tatt i bruk og ilegger kommunale avgifter. Dette fritar likevel ikke
fra plikten til å inneha brukstillatelse/ferdigattest når bygget tas i bruk.

Er ikke tiltaket satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller tillatelsen bort. Jfr
PBL § 21-9.
Side 47 av 62
Gausdal kommune
Ark.:
48
L12 201302
SAKNR
21/15
Arkivsaksnr.:
STYRE/RÅD/UTVALG:
Planutvalget
13/1454
MØTEDATO:
17.04.2015
Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud
2 GANGS BEHANDLING - REGULERINGSENDRING AUSTLID
FERIESENTER
Vedlegg:
1. Plankart i m. 1:1000
2. Reguleringsbestemmelser
3. Planbeskrivelse
4. ROS-analyse
SAMMENDRAG:
I medhold av plan- og bygningslovens § 12-11 vedtar planutvalget i Gausdal å legge
reguleringsendring for «Austlid fjellstue» med plankart og reguleringsbestemmelser ut
til offentlig ettersyn og høring.
NYTT SAMMENDRAG:
Regionale planmyndigheter har ikke fremmet innsigelse mot reguleringsendringen. Men
det er foretatt mindre tilpasninger av reguleringsbestemmelsene og plankartet for å
imøtekomme innkommende merknader.
Detaljreguleringsplan for Austlid Feriesenter med tilhørende planbeskrivelse og
reguleringsbestemmelser anbefales godkjent.
Samtidig oppheves følgende reguleringsplan, “Reguleringsplan for “Austlid Feriesenter
m.v”, vedtaksdato 31.03.1992.
SAKSOPPLYSNINGER:
Forslagsstiller:
Forslag til reguleringsendringen for «Austlid fjellstue» er mottatt fra Planråd AS som har
utarbeidet planforslaget på vegne av Thon gruppen ved Blålyng AS og grunneier i området
Magnar Bjørnhaug. Reguleringsendringen omfatter hele planen for «Austlid Feriesenter m.v»
vedtatt 31.03.1992.
Beliggenhet og atkomst:
Planområdet ligger på Skei, ved Veslesetervannet. Adkomst via Veslsetervegen.
Side 48 av 62
Sak 21/15
Formålet med regulering:
Hovedhensikten med omreguleringen er å endre arealbruken fra kommersiell turistvirksomhet
til fritidsformål i mer tradisjonell stand. Markedet har vært, og er i forandring, og
etterspørselen etter utleieenheter er per i dag liten. Arealformålet rundt selve Fjellstua blir
opprettholdt som det er i dag.
Planforslaget omfatter også nødvendig arealer til parkering, adkomst og renovasjon etc..
Eiendomsforhold
Det er 12 grunneiere innenfor planområdet, disse er:
Gnr
205
205
205
205
205
205
205
205
205
205
205
205
246
Bnr
1
17
20
30
41
42
47
47
60
61
62
63
1
Navn på eier
KNUT ENGER OLSEN
KNUT WLADIMIR HANSSON
OLAV THON
BJØRNHAUG MAGNAR
OLAV THON
OLAV THON
MAGNE LINDBERGSENGEN
TONJE M H LINDBERGSENGEN
OLAV THON
HARRIET MARIE ROLFSEN
VESLESETER SAMEIE
Forhold til overordnete planer:
Planforslaget inngår som en del av kommunedelplanen for Veslesetra, vedtatt 29.01.2004.
Arealbruken er i delplanen avsatt til forretning, service og reiseliv, og en endring av
arealbruken til fritidsbebyggelse er således ikke i tråd med gjeldende kommunedelplan.
Det pågår revisjonen av kommunedelplanen for Veslesetra, dette arbeidet ble satt i gang i juni
2012. Kommunedelplanen forventes å bli 1 gangs behandlet i løpet av senhøsten 2014.
Planforslaget medfører ingen endringer i forholdet til dyrket og dyrkbart areal.
Planprosess:
Oppstartsmøte ble avholdt 20.02.2014. Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble
annonsert i GD 06.03.2014 og varslet med brev til berørte parter, regionale myndigheter og
representant for idrettslagene 04.03.2014. Det kom inn 5 merknader/innspill til varsel om
oppstart. De innkommende merknadene er oppsummert og kommentert av forslagsstiller i
planbeskrivelsen. Intensjonen bak omreguleringen ble drøftet med regionale planmyndigheter
i møte i regionalt planforum den 28.01.2014.
Konsekvensutredning
I møtet i regional planforum i januar 2014, ble det fra regionale planmyndigheter skissert en
løsning av planarbeidet der reguleringen av Austlid fjellstue følger revisjonen av
kommunedelplanen for Veslesetra, hvor konsekvensene blir vurdert parallelt. Kommer
Side 49 av 62
Sak 21/15
reguleringen av Austlid fjellstue til behandling før kommunedelplanen blir vedtatt, kommer
endringen inn under §3 i forskrift om konsekvensutredning og må vurderes etter §4.
Det er foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse samt vurdering i forhold til miljø og samfunn i
planbeskrivelsen. I ROS-analysen er det vurdert ulike hendelser, det er konkludert med at for
6 hendelser er risikonivået lavt. I planbeskrivelsen er det ikke påvist forhold som er av
negativ karakter for miljø og samfunn.
Administrasjonen har gått igjennom foreliggende planforslag og de merknader som har
kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet og vil foreslå en endring i plankart
og noen endringer/tillegg til planbestemmelsene.
Administrasjonen mener det er mest hensiktsmessig at skiløypetrasen innarbeides i plankartet
som eget formål, og ikke vises som en illustrasjon slik som den gjør i planforslaget. Dette vil
gi en mer forutsigbarhet for løypenettet og det vil bli mulighet til å kunne knytte
bestemmelser til formålet. Det anbefales derfor å regulere inn skiløypetraseen med en bredde
på 15 meter.
Pkt. 1.8 Gjerder:
«Normalt skal byggeområdene ha gjerde mot tilstøtende veger og LNF-områder.
Det skal legges vekt på at gjerder skal underordne seg helhetsinntrykket i området og
det skal ikke virke dominerende.
Gjerde skal oppføres med en høyde på 0,9-1,2 meter og det skal fortrinnsvis settes opp
av trematerialer, f. eks skigard. Ved spesielle behov og etter søknad kan nettinggjerde
(Nasjonalgjerde) godkjennes.
Grinder skal vende utover. Eier har ansvar for at bygninger og gjerder er sikret og
vedlikeholdt slik at beitedyr ikke blir innestengt eller sittende fast. Gjerde som ikke
vedlikeholdes kan kreves fjernet.
Gjerde skal utføres slik at stier, råk, skiløyper og lignende ikke stenges.
Gjerde skal oppføres slik at beitedyr ikke kommer til skade eller blir sperret inne.»
Bestemmelsen som gjelder gjerder er noe uklar angående hvilke arealer som tillates
inngjerdet og hvor mye som skal gjerdes. Ved gjerding bør det tas hensyn til den frie
ferdselen gjennom området. Eksisterende bebyggelse rundt fjellstua er oppført forholdsvis
tett og inngjerding av enkelt hytter vil her gi store problemer med snøbrøyting og generell
drift og vedlikehold av veger etc. Administrasjonen mener det er mest hensiktsmessig å
gjerde inn hele området eller større grupper av tomter, men det bør være gjennomtenkt og
anbefaler derfor at det lages en enkel plan før gjerding igangsettes. Bestemmelsen foreslås
endret til:
«Inngjerding av større områder kan tillates, men før gjerding kan skje, skal det lages
en enkel plan som viser hvilke områder som gjerdes inn, denne planen skal godkjennes
av kommunen. Enkelt tomter tillates ikke inngjerdet. Gjerde skal oppføres med en
høyde på 0,9-1,2 meter og det skal fortrinnsvis settes opp av trematerialer, f. eks
skigard. Ved spesielle behov og etter søknad kan nettinggjerde (Nasjonalgjerde)
godkjennes.
Side 50 av 62
Sak 21/15
Pkt 1.7 slettes og innarbeides som en del av pkt 1.11 Rekkefølgekrav
Innen område friluftsformål er det avsatt areal til badeplass, båtplass m.m. ved
Veslesetervatnet, samt akebakke skileik. Utbygger skal lage illustrasjonsplan for dette
området som godkjennes av kommunen. Illustrasjonsplanen skal være godkjent før det gis
tillatelse til fradeling eller utbygging på felt E og G. Bygging. i samsvar med
illustrasjonsplanen skal være gjennomført før det gis tillatelse til fradeling eller utbygging av
mer enn 50 % av felt E.
Tillegg til Pkt. 5.1 Friluftsformål.
Jordlova skal fortsatt gjelde for den delen av eiendommen gnr. 205 bnr. 30, som er regulert
til formålet.
Nytt pkt. 2.6 Skiløype
Skiløypetraseer tilrettelagt for preparering med løypemaskin vinterstid skal ha en regulert
bredde som angitt på plankartet. Innenfor formålet kan nødvendige terrenginngrep og
fjerning av vegetasjon tillates for etablering og utbedring av løypetraser.
Konklusjon konsekvensutredning
Planforslaget er vurdert til ikke å komme inn under kriteriene i § 4 bokstav a-k. Og at
planforslaget ikke skal behandles etter forskriften om konsekvensutredninger.
Samlet vurdering
Planoppstart og planprosess har fulgt prosedyrer i henhold til gjeldende lovverk. I
planforslaget er det foretatt en gjennomgang og vurdering av planforslagets virkninger for
miljø og samfunn. Konsekvensene for relevante tema er vurdert i planbeskrivelsen og
hensyntatt gjennom bestemmelsene og i plankartet der det har vært nødvendig. Planen vil i
hovedsak medføre positive konsekvenser for berørte parter; Skei -området, samfunn og miljø.
Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler Rådmannen at planforslaget
«detaljreguleringsplan for Austlid Fritidspark» sendes på høring og legges ut til offentlig
ettersyn.
vedtak:
I samsvar med plan- og bygningslovens § 12-11 legges forslaget til detaljreguleringsplan for
AUSTLID FRITIDSPARK ut til offentlig ettersyn og høring.
Behandling:
Rådmannen endret sitt forslag til vedtak:
Side 51 av 62
Sak 21/15
AUSTLID FRITIDSPARK ut til offentlig ettersyn og høring, med følgende tillegg og
endringer: .
1. Bredden på skiløypetrasèen økes til 15 meter.
2. Pkt. 1.8 i reguleringsbestemmelsene skal lyde:
godkjennes.
3. Pkt. 1.7 utgår.
4. Pkt. 1.11 nytt kulepunkt til reguleringsbestemmelsen skal lyde:
“Innen område friluftsformål er det avsatt areal til badeplass, båtplass m.m. ved
området som godkjennes av kommunen. Illustrasjonsplanen skal være godkjent før det
gis tillatelse til fradeling eller utbygging på felt E og G. Bygging. i samsvar med
illustrasjonsplanen skal være gjennomført før det gis tillatelse til fradeling eller
utbygging av mer enn 50 % av felt E.”
5. Nytt pkt. 2.6 Skiløype
“Skiløypetraseer tilrettelagt for preparering med løypemaskin vinterstid skal ha en
regulert bredde som angitt på plankartet. Innenfor formålet kan nødvendige
terrenginngrep og fjerning av vegetasjon tillates for etablering og utbedring av
løypetraser.”
6. Pkt. 5.1 siste avsnitt i reguleringsbestemmelsen skal lyde:
“Jordlova skal fortsatt gjelde for den delen av eiendommen gnr. 205 bnr. 30, som er regulert
til formålet.”
Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
AUSTLID FRITIDSPARK ut til offentlig ettersyn og høring, med følgende tillegg og
endringer: .
1. Bredden på skiløypetrasèen økes til 15 meter.
2. Pkt. 1.8 i reguleringsbestemmelsene skal lyde:
Side 52 av 62
Sak 21/15
godkjennes.
3. Pkt. 1.7 utgår.
4. Pkt. 1.11 nytt kulepunkt til reguleringsbestemmelsen skal lyde:
“Innen område friluftsformål er det avsatt areal til badeplass, båtplass m.m. ved
området som godkjennes av kommunen. Illustrasjonsplanen skal være godkjent før det
gis tillatelse til fradeling eller utbygging på felt E og G. Bygging. i samsvar med
illustrasjonsplanen skal være gjennomført før det gis tillatelse til fradeling eller
utbygging av mer enn 50 % av felt E.”
5. Nytt pkt. 2.6 Skiløype
“Skiløypetraseer tilrettelagt for preparering med løypemaskin vinterstid skal ha en
regulert bredde som angitt på plankartet. Innenfor formålet kan nødvendige
terrenginngrep og fjerning av vegetasjon tillates for etablering og utbedring av
løypetraser.”
6. Pkt. 5.1 siste avsnitt i reguleringsbestemmelsen skal lyde:
“Jordlova skal fortsatt gjelde for den delen av eiendommen gnr. 205 bnr. 30, som er
regulert til formålet.”
OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING 28.11.2014 TIL19.01.2015
Det kom inn totalt 10 uttalelser. Hovedtrekkene er referert og kommentert nedenfor.
Merknad
Brannvesenet i Lillehammerregionen, e-post av
02.12.2014. sak/dok.nr 13/1454-26
Brannvesenet minner om behovet for adkomst
og etablering av tilstrekkelig slokkevann. Når det
gjelder vannforsyning så ber Lillehammer Region
Brannvesen om at det monteres hydranter. Vi
ønsker også å være med å påvise plassering av
brannsentral og nøkkelsafe hvis noen større bygg
skal ha brannalarmanlegg som viderekobles til
Side 53 av 62
Kommentar
Sak 21/15
110 sentral. På større bygg kan det også komme
inn krav om at nødnettet skal ha tilstrekkelig
dekning i bygget.
Skeikampen Pluss, brev datert 12.12.2014,
sak/dok.nr. 13/1454-27.
Skeikampen Pluss mener skiløypa som i dag går
igjennom det omsøkte arealet bør gå utenom
det planlagte arealet da dette medfører endra
bruk.
Ved salg av til fritidsformål kan dette medføre
hindringer for rasjonell drift av skiløypa på
vinterstid.
Skeikampen Pluss forslår at løypa reguleres inn
langs Veslesetervannet nedenfor eksisterende
bebyggelse.
Skeikampen Pluss mener det i utbygningsavtale
med kommunen må anlegges gang og sykkelveg
langs Veslesetervegen i hele
reguleringsområdets lengde.
Dette fordi det er innarbeidet praksis på Skei og
forberede økt trafikksikkerhet langs sterkt
trafikkerte veger.
Norges vassdrags- og energidirektorat, brev
datert 09.01.2015, sak/dok.nr 13/2454-30.
NVE har ingen merknader til de arealmessige
disponeringene og krav til sikkerhet mot
naturfare, jf. våre ansvarsområder og gjeldene
sikkerhetskrav gitt TEK 10 §§ 7-2 og 7-3, samt
NVE retningslinjer 2/2011.
Vi har imidlertid merknader til vannuttak til
snøproduksjon innenfor LNF Friluftformål. Dette
er ikke omtalt i planen, noe vi mener er
mangelfullt. Vi legger ved det eneste
vannuttaket til snøproduksjon fra
Veslesetervannet som vi er kjent med, og som er
vurdert etter vannressurslovens bestemmelser.
Dette gjelder vurdering av vannuttak til
snøproduksjon for det gamle skiskytteranlegget
på Austlid, som trolig ikke lenger er i samme
bruk som ved søknadstidspunktet. Dette uttaket
ble vurdert til å være konsesjonsfritt. Gjennom
reguleringsplanarbeidet er vi også gjort kjent
med ønsker om snøproduksjon i det nye
skianlegget som er under planlegging nærmere
Skei. Et av alternativene der er å ta vann fra
Veslesetervatnet. Disse to uttakene må sees
under ett, og det er dermed ikke gitt at det
samla nye uttaket vil bli vurdert konsesjonsfritt
etter vannressurslovens bestemmelser.
Avklareringer knytta til vannuttaket må gjøres
med konsesjonsavdelingen hos NVE.
Statens vegvesen, brev datert 02.12.2014.
Side 54 av 62
Merknaden tas til etterretning.
Merknaden til gangog sykkelvegen tas med
videre inn i det pågående revisjonsarbeid med
kommunedelplanen for Veslesetra, og vil bli
innarbeidet i planforslaget der.
Som NVE referer til så finnes det ett godkjent
vannuttak til snøproduksjon per i dag, før det
settes i gang ytterligere produksjon av snø, må
forutsetningene rundt uttaket i Veslesetra og
Skeiselva avklares med NVE. Det foreslås derfor
ett nytt pkt. i bestemmelsene:
Uttak av vann fra Veslesetervatnet til
snøproduksjon skal avklares etter
vannressurslovens §§ 8, 10 og 18.
Merknaden tatt til følge.
Sak 21/15
sak/dok.nr 13/1454-31.
Planforslaget berører ikke riks- eller fylkesveg.
Adkomsten til planområdet er fra fv. 337 via
lokalveg.
Av hensyn til trafikksikkerheten anbefaler vi
kommunen å vurdere om det bør reguleres inn
frisiktsoner i avkjørslene. Vegvesenet har ingen
øvrige merknader til planforslaget.
Knut W. Hansson, brev datert 12.01.2015
sak/dok.nr 13/1454-32.
50 meter tinglyst servitutt. Servitutt som gjelder
at det «ikke kan selges tomt til andre nærmere
enn 50 meter og at eiendommen ikke kan
bebygges nærmere enn 50 meter fra grensen» til
eiendommene benevnt med gnr. 205 bnr.
17,61,62 og 63. Grensen for denne servitutt er
bare tegnet inn mot sør og delvis mot øst. Det
bemerkes at servitutten gjelder rundt hele
eiendommene. Det vil bl.a. påvirke videre
planlegging av akebakke/skileik på jordet fra
parkeringsplassen (K) ned mot badeplassen og
selve badeplassen. Kartet må ikke forståes slik at
servituttet hverken helt eller delvis ettergis mot
nord og øst. Det vil være klargjørende om 50
meters grensen tegnes inn i sin helhet.
Videre innebærer servituttet at man heller ikke
uten tillatelse fra eiendommene i felt H kan selge
tomt innenfor 50 meters grensen. I den
foreslåtte planen har det primært betydning for
felt D og tomtene i felt G. Planforslaget ser bort
fra dette. Det er ikke avtalt med
rettighetshaverne. Tomtegrensene for fradelte
eiendommer må justeres så grensene holdes i
minst 50 meteres avstand fra felt H.
Skiløype: Det foreslåes at en trase for skiløype
skal innarbeides med 15 meters bredde.
Skiløypene er 4-6 meter brede og båndlegging av
hele 15 meter virker unødvendig. Halvparten 7
½ meter burde være nok. Det bør dessuten
bemerkes at dette kravet ikke er oppfylt i det
foreliggende forslag, der løypa svinger østover
mellomfeltene D og G og heller ikke lengst nord.
Selv et krav på 7 ½ meter bredde vil ikke være
oppfylt i planen på de nevnte stedene. Det
foreligger ingen begrunnelse for forslaget til 15
meters løypetrase. Hvis dette er ment som en
generell regel for kommunen heretter, bør det
behandles som en del av kommuneplanen, for at
flere kan få uttale seg i forhold til en så stor
båndlegging. Videre bør det vurderes hvilken
Side 55 av 62
Merknaden tas til orientering.
En kommune trenger ved regulering ikke å ta
hensyn til underliggende private rettigheter.
Dersom bruk i tråd med planen kommer i strid
med de private rettighetene, kan det imidlertid
oppstå tvist på et senere tidspunkt – for
eksempel ved salg av tomt eller ved utbygging.
Kommunen kan da velge å ekspropriere de
private rettighetene med hjemmel i plan- og
bygningsloven § 16-2. En ekspropriasjonsprosess
kan imidlertid være tidkrevende, og det er som
regel fordelaktig å få avklart om en privat
rettighet står seg overfor en reguleringsplan før
planen vedtas. Sistnevnte er da også den
innfallsvinkel Gausdal kommune har valgt i
denne saken.
I erklæringen heter det at det av «min» eiendom
– altså bnr 20 – ikke kan selges tomt til andre
nærmere enn 50 meter. Det er ikke helt enkelt å
forstå hva Austlid her har ment. Ut fra ordlyden
er det snakk om salg av tomter «av denne min»
eiendom, noe som tyder på at det er snakk om
fradeling til tomt fra bnr 20. Forbudet må da
forstås slik at det innebærer en byggegrense 50
meter fra hotellet. En grunneier kan ikke forby at
det selges tomter på annen manns grunn i et
50metersbelte rundt egen eiendom. Da må det i
så fall foreligge samtykke fra øvrig(e)
grunneier(e).
Ut fra ordlyden er formålet med erklæringens
første delsetning å verne hotellet, og ikke
Hanssons eiendom. Det står «min», og ikke «min
og Hanssons». Hanssons interesser er dessuten
vernet ved setningens del to, etter «og». Det
fremstår også som naturlig at det var hotellet
som skulle selge tomter i fremtiden, og ikke
Hansson. Ut fra kartet synes det dessuten ikke
gjennomførbart for Hansson å skulle selge
tomter fra sin eiendom dersom han samtidig
skulle sette en grense på 50 meter fra tomten
egen bebyggelse.
Sak 21/15
grad en slik båndlegging generelt kan utløse krav
om erstatning etter Plan- og bygningsloven.
Veg: Det foreslås i bestemmelsene at
turveger/skiløyper er «kun tillatt for kjørende i
sommerhalvåret og tillates ikke brøytet».
Tilsvarende er deler av vegen til 205/17, 61-63
merket «sommerveg». Dette er også et prinsipp
som bør få en mer generell behandling gjennom
en kommuneplan. En slik ordlyd kan dessuten
utløse erstatningskrav etter plan- og
bygningsloven. Det er flere steder løyper/stier
krysser hovedveier og det vil være umulig å
håndheve et slikt prinsipp generelt uten planfrie
krysninger. Man må anta at det ikke er meningen
å stanse måkingen av slike veier.
Eierne av de nevnte eiendommer har ingen
planer om vintermåking av adkomsvegen, men
ordlyden «sommerveg» er for generell og
upresis. Det foreslås å endre bestemmelsen pkt.
3.1 til å lyde « Der løypetrasser går langs veg,
forutsetter vintermåking at det finnes
tilfredsstillende løsninger i samarbeid med
driftsselskapet for skilløypene».
Parkering –Skiløypene rundt Austlid brukes av
mange, de er avhengig av å få parkert i området.
Hittil har de parkert i nordenden av
Veslesetervatnet eller på parkeringsplassen på
Austlid feriesenter. Det derfor viktig å sikre slike
parkeringsmuligheter for fremtiden.
Parkeringsfelt K er avsatt som gjesteparkering
for områdene A1 og A2. Videre er det i utkast til
vedtekter for sameierne angitt at «parkering
skjer på felles parkeringsplass for områdene»
uten at det er spesifisert hvor det skal være. Det
vil sannsynligvis dreie seg om felt K evt. A2. Det
vil i praksis si at eierne av A1 og A2, kan nekte
andre å parkere. Det er meget betenkelig da det
kan hindre allmennhetens tilgang til området om
vinteren. Det kan sikkert finnes andre
muligheter, men inntil slike er etablert bør det
sikres at også allmennheten kan parkere på felt
K. Det foreslås at punkt 4.2 endres til å lyde
«Område K er avsatt som gjesteparkering for
områdene A1 og A2, samt allmennheten.
Gjerder – gjerdebestemmelsen virker som en
fornuftig formulering, da et stort antall gjerder –
rundt hver seksjonseier, vil gjøre både kjøring og
annen ferdsel vanskeligere.
Side 56 av 62
Servitutten synes uansett å ha bortfalt, da det
etter erklæringen har blitt fradelt tomter til
bebyggelse nærmere enn 50 m til hotellet.
Vi legger ut fra dette til grunn at servituttens
forbud mot å selge tomter nærmere enn 50
meter ikke kan påberopes av Hansson ved
utarbeidelse av reguleringsplanen. Det
innebærer at det ikke synes nødvendig å endre
formålsgrensene friluft/bebyggelse i
planforslaget.
Angående spørsmålet om byggeforbudet på 50
meter også gjelder anleggelse av
badeplass/akebakke.
Ut fra erklæringens ordlyd gjelder den et forbud
mot «bebyggelse». Det fremgår ikke at forbudet
skal gjelde annen utnyttelse/bruk av
eiendommen. Ut fra ordlyden er det slik sett ikke
noe som tyder på at erklæringens
parter/berettigede mente å forby annen bruk
enn bebyggelse.
Det er ut fra dette vanskelig å se at servitutten
må forstås slik at den også forby
badeplass/akebakke, og det synes derfor ikke
nødvendig å ta inn en byggegrense på 50 meter
også i det areal som er regulert til friluftsformål
Skiløypetrase på 15 meters bredde har vært
praktisert i noen reguleringsplaner sentralt på
Skei, generelt ønsker Skeikampen pluss seg en
bredde på 10 meter der dette er mulig, dette for
å kunne drive vedlikehold av trasene.
Administrasjonen ser i ettertid at 15 meter kan
være unødvendig bredt på denne aktuelle
strekningen og endrer bredden på traseen til 7,5
meter.
Begrepet sommerveg fjernes fra plankartet.
Mening med formålene turveg, og det
kombinerte formålet turveg/skiløype og
bestemmelsen pkt. 3.1 er nettopp det at de ikke
tillates brøytet på vinterstid.
Parkering: Det er i dag noen tilgjengelig
parkeringsplasser for “allmennheten” ved osen
til Veslesetervatnet, dette arealet er avsatt til
parkering i gjeldende kommunedelplan og er
tenkt videreført i pågående revisjonsarbeid av
kommunedelplanen. Administrasjonen ser
likevel påhenget med å sikre allmennheten
Sak 21/15
tilgang til parkering ved Fjellstua, og dermed
endre bestemmelsen i samsvar med merknaden
fra Hansson.
Merknaden er delvis tatt til følge
Vegforeningen Skei – Vesleseter, e-post datert
14.01.2015 sak/dok.nr 13/1454-33
Mener det bør reguleres inn gangog sykkelveg
langs Veslesetervegen på den strekningen
reguleringen gjelder. Det er på plankartet
regulert en byggesone på 12,5 meter mot vegen,
og det gir tilstrekkelig bredde for å bygge gangog sykkelveg innenfor dette området. Terreng og
topografi tilsier at gang-og sykkelvegen skal
bygges på denne siden av vegen, slik at den kan
videreføres mot Skei og Glåmhaugen senere. Det
er også riktig side av vegen i forhold til
bebyggelsen og driften av Austlid Fritidspark. Da
den planlagte nye adkomstvegen fra sør Skei til
Veslesetervatnet blir bygd, vil hovedtrafikken til
Austlid Fritidspark komme inn fra syd, og
trafikken vil da bli vesentlig større langs det
regulerte området. Vi mener gangog
sykkelvegen skal opparbeides og bekostes av
utbygger på Austlid Fritidspark , og at dette tas
inni i rekkefølgebestemmelsene. Alle
reguleringsplaner i Skeiområdet som grenser inn
til sterkt trafikkerte veger har blitt pålagt å bygge
gangog sykkelveg i sitt planområde, og vi
forutsetter at dette videreføres i denne planen.
Vi forutsetter også at nye tomter betaler
tilknytningsavgift til Vegforeningen Skei –
Vesleseter før de bebygges, og at disse sammen
med eksisterende hytter betaler årsavgift etter
gjeldende satser.
Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard (DMF), brev datert
13.01.2015 sak/dok.nr 13/1454-34.
DMF kan ikke se at reguleringsplanen for Austlid
feriesenter, kommer i konflikt med noen
registrerte mineralressurser av regional eller
nasjonal viktighet.
Løypekomiteen Skeikampen pluss, brev datert
19.01.2015, sak/dok.nr. 13/1454-35
Skiløypa som i dag går på nedre side av
parkeringsplassen og inn på veien til
Hansson hytta og videre inn på jorde til
Austlid seter bør legges om.
Ved å legge løypa langs Veslesetervannet, i
nedre kant av hyttetomta til Hansson, og
krysse over jorde til Bjørnhaug og videre inn
Side 57 av 62
Merknaden til gangog sykkelvegen tas med
videre inn i pågående revisjonsarbeid med
kommunedelplanen for Veslesetra, og vil bli
innarbeidet i planforslaget der.
Merknaden tas til
Merknaden tas til orientering.
Forslaget om å flytte skiløypa, slik som
Skeikampen pluss ønsker, videreføres som et
innspill til kommunedelplanen for Veslesetra og
innarbeides i planforslaget der.
Sak 21/15
i overkant av hytteveggen på Austlid sitt
jorde vil vi få en løypetrase som har er mer
trafikksikker.
Da vil Hansson hytta og de tre ubebygde
tomtene der sikres helårs bil veg, og gi en
framtidsretta løsning.
Tomtene på jorde hos Bjørnhaug kan legges
nærmere Hansson tomta slik at løypa får
plass som vist på vedlagt kart.
Der skiløypa går etter hytteveggen til
Hansson og kommer inn i bebyggelsen på
Austlid fritidspark er det veldig trangt, og
løypemaskinen kjører bare en meter fra
hytteveggen.
Det er lite ønskelig med løyper så nærme
private hytter.
Vi har fått flere henvendelser fra hytteeiere
og brukere av våre skiløyper, som ønsker
seg en løype med universell utforming.
Tilpasset bevegelses hemmede og brukere
med kjelke. Den eneste løypa vi har som
kan tilpasses et slikt formål er løypa rundt
Veslesetervatnet, den er neste flat. Ved å
foreta omlegging som beskrevet foran, samt
en omlegging litt lenge sør vi løypa bli meget
lett å ta seg fram i. Dette er også i samsvar
med reguleringsbestemmelser punk 1.9. om
tiltak i planområde.
På reguleringskartet er det planlagt
akebakke skal anlegges mellom
parkeringsplassen og badeplassen, dette ser
vi på som et positivt tiltak. Det planlegges et
enkelt skitrekk eller rullebånd i akebakken.
Skal det anlegges skitrekk bør dette være av
enkel utførelse, type Uglum eller lignende.
Rullebånd er en forholdsvis stor teknisk
installasjon som vil bli godt synlig over store
deler av Vesleseter området, og oppfattes
som et fremmedelement i seterlandskapet
(visuell forurensing).
Fylkesmannen i Oppland, brev datert
19.01.2015, sak/dok.nr 13/1454-36.
Av oppstartsvarslet kom det ikke fram at en
viktig del av planarbeidet er å åpne for
muligheten til endring av reguleringsformål fra
kommersiell turistvirksomhet til privat eide
fritidsleiligheter/hytter videre kurant. Ved slike
omreguleringer kan attraktive områder gå tapt
for framtidig næringsutvikling. I planbeskrivelsen
er det presisert at en viktig del av planarbeidet
Side 58 av 62
Bestemmelsen om rullebånd/skitrekk er en
videreførelse av bestemmelsen fra
reguleringsplanen fra 1992. Administrasjonen
ser argumentasjonen med at rullebånd kan bli
virkendene som et fremmedelement i
seterlandskapet. Men ved å nekte å anlegge et
evt. rullebånd kan man utelukke noen
aldersgrupper som ikke klarer å benytte skitrekk.
Administrasjonen anbefaler at bestemmelsen
videreføres. Men hvis det bygges rullebånd bør
det tilstrebes at inngrepene blir gjort minst
mulige.
Merknaden er ikke tatt til følge.
Sak 21/15
er å vurdere konsekvensene ved å åpne for
dette. Fylkesmannen mener planbeskrivelsene
beskriver argumentene for å gjennomføre
omreguleringen på en grei måte. Vi kan
imidlertid ikke se at konsekvensene i forhold til
fremtidig næringsutvikling i området er vurdert.
Dette er relevant for arbeidet med
kommunedelplanen, og Fylkesmannen mener
det er en svakhet i planbeskrivelsen at disse
planene ikke ses i sammenheng og vurderes i
planbeskrivelsen. Vi oppfordrer kommunen til å
vurdere forslaget om endring av
arealbruksformål fra næring til privat
fritidsformål i den videre behandlingen av
planen, og at dette ses i sammenheng med
nøringsutviklingen i planområdet for
kommunedelplanen.
Område G i gjeldende plan er på i alt 8,2 daa og
av dette er 6 daa fulldyrka areal. I gjeldende plan
er arealet lagt ut til næringsformål utleiehytter, I
vår uttalelse til oppstart sa vi følgende om dette:
Når det gjelder gnr. 205 bnr. 30 så er det her ca.
6 daa fulldyrka jord, og dette er i følge Gårdskart
en del av driftsenheten gnr. 205 bnr. 5. Det er av
nasjonal interesse å ta vare på dyrka jord, -også
som en ressurs for bruket er dyrka jorda viktig.
Sjøl om arealet i gjeldende plan er regulert til
næringsformål vil Fylkesmannen likevel anbefale
at dette arealet tilbakeføres til landbruksformål.
I det foreliggende planforslaget er arealet
omgjort til fritidsbebyggelse og resten er lagt til
friluftformål. Det er også en privat servitutt som
en 50 meter byggegrense mot
naboeiendommen. Fylkesmannen mener at den
arealendringen som gjøres her gir en vesentlig
dårligere arealutnytting enn i gjeldende plan, og
at dyrka jorda i friluftsområdet ikke blir
drivverdig. Å legge inn en privat servitutt som
byggegrense gir en dårligere arealutnytting enn
om det åpnes for å ekspropriere servitutten slik
gjeldende plan legger til rette for. Fylkesmannen
mener primært at hele dyrka arealet på gnr. 205
bnr. 30 bør legges ut til landbruksformål,
sekundært at det omdisponerte
landbruksarealet legges ut til byggeområde som i
tidligere plan og at byggegrensen som er vist på
kartet fjernes, for å sikre en bedre
arealutnyttelse.
Planområdet ligger innenfor nedslagsfeltet til
Gausa, som er varig vernet. Planforslaget
berører ingen verneverdier i nedbørfeltet.
I vårt innspill til oppstart forventet vi at det
Side 59 av 62
Administrasjonen mener at endringen i
arealformålet harmonerer med den faktiske
bruken i området, og at virkningene av å endre
bruken fra turistvirksomhet til fritidsformål ikke
vil medføre vesentlige virkninger for området
rundt Austlid Fjellstue. Det er gjennom
kommunedelplanene for Skei, med påfølgende
områderegulering, og revisjonsarbeidet til
delplanen for Veslesetra foretatt en
konsentrasjon av næringsareal til området på sør
Skei og rundt planlagt skistadion.
En kommune trenger ved regulering ikke å ta
hensyn til underliggende private rettigheter.
Dersom bruk i tråd med planen kommer i strid
med de private rettighetene, kan det imidlertid
oppstå tvist på et senere tidspunkt – for
eksempel ved salg av tomt eller ved utbygging.
Kommunen kan da velge å ekspropriere de
private rettighetene med hjemmel i plan- og
bygningsloven § 16-2. En ekspropriasjonsprosess
kan imidlertid være tidkrevende, og det er som
regel fordelaktig å få avklart om en privat
rettighet står seg overfor en reguleringsplan før
planen vedtas. Sistnevnte er da også den
innfallsvinkel Gausdal kommune har valgt i
denne saken.
Sak 21/15
avsettes en bred sone langs vannet med
tilhørende bestemmelser om bevaring av
kantvegetasjon. Strandsonen er i planforslaget
avsatt til friluftformål. Fylkesmannen mener
dette ivaretar allmennhetens tilgjengelighet til
strandsonen og vassdragsnære miljøet på en god
måte.
I planforslagets bestemmelse pkt. 5.1 åpnes det
for fjerning av vegetasjon for etablering av
løypetrase, stell av vegetasjon etc.
Fylkesmannen mener dette ikke ivaretar kravet i
vannressurslovens §11 og opprettholdelse av
naturlig vegetasjon langs vassdrag. I tilstøtende
plan for Austlid – Glåmhaugen er dette ivaretatt
med egen sone for spesialområde
vegetasjonsbelte, med egen bestemmelse.
Fylkesmannen mener dette er en hensiktsmessig
måte å skille kantvegetasjon og forvaltning av
vegetasjon i friluftsområde på. Det er også en
fordel at det er lik praksis i to tilstøtende planer.
Fylkesmannen anbefaler derfor at det opprettes
en egen arealbrukskategori for vegetasjonsbelte
med samme bredde som for tilstøtende
reguleringsplan.
Opplands fylkeskommune, e-post datert
02.02.2015 sak/dok.nr 13/1454-37
En endring av arealbruken til fritidsbebyggelse er
ikke i tråd med gjeldene kommunedelplan.
Saken har vært drøftet i regionalt planforum,
hvor det ble avklart at planprosessene for
reguleringsplanen og kommunedelplanen kan gå
parallelt, og at konsekvensene blir vurdert
parallelt. Kommunen har fastsatt at dersom
reguleringen av Austlid Fjellstue kommer opp til
behandling før kommunedelplanen er vedtatt,
kommer endringene inn under § 3 i forskrift om
konsekvensutredning og må vurderes etter § 4.
Kommunen har vurdert planforslaget til ikke å
komme unn under kriteriene i § 3 bokstav a-k.
Fylkeskommunen forventer at endringer i formål
blir sett i sammenheng med Skei som helhet. I
reguleringsplanen for Austlid gjelder dette
tomtereserver og endring av næringsareal sett i
sammenheng med Skei som helhet. Utover dette
ingen ytterligere merknader. Viser forøvrig til
uttalelse fra Fylkesmannen og NVE, hvor
Fylkesmannen anbefales at det opprettes eget
arealformål for vegetasjonsbelte tilsvarende som
for reguleringsplanen for Austlid – Glåmhaugen.
Vegetasjonsbelte langs Veslesetervatnet
innarbeides og det knyttes en ny bestemmelse,
pkt. 3.2, til dette vegetasjonsbelte i tråd med
Fylkesmannens merknad.
Merknaden delvis tatt til følge
Se kommentarer til Fylkesmannens merknad,
sak/dok.nr 13/1454-36.
Merknaden tas til følge
Side 60 av 62
Sak 21/15
Endringer etter førstegangsbehandling
De viktigste endringene etter førstegangsbehandling er:
-
Nytt pkt. 3.2 i bestemmelsene knyttet til vegetasjonsskjerm i plankartet.
-
Nytt pkt. 5.2 i bestemmelsene om vannuttak til snøproduksjon.
-
Tillegg til pkt. 4.3 i bestemmelsene om at parkering på felt K, tillates for allmennheten.
-
Plankartet er endret på følgende punkt:
o Skiløypetraseen er endret fra 15 til 7,5 meters bredde.
o Det er innarbeidet vegetasjonsskjerm på 10 meters bredde langs Veslesetervatnet.
NY VURDERING:
Det vises til høringsuttalelsene og administrasjonens vurdering med kommentarer. Det er ikke
varslet innsigelse til planen fra fylkeskommunen eller statlige fagmyndigheter hvis
saksområde blir berørt. Kommunestyret kan dermed vedta reguleringsplanen.
Det foreligger noen innvendinger fra etablerte hytteeiere og brukere av området, dette
synliggjør konflikter som ofte følger med en omregulering av allerede etablerte områder.
Utvidelse, fortettingen og endret arealbruk vil nesten alltid være kilde til konflikter.
Administrasjonen har foretatt noen endringer i plankart og bestemmelsene, og mener
merknadene er i tilstrekkelig ivaretatt. Administrasjonen har valgt og hensyn ta den private
servitutten som er tinglyst på gnr. 205 bnr. 20, og lagt inn en byggegrense på 50 meter på
berørte de byggeområdene som blir berørt.
Videre mener administrasjonen at endringen i arealformålet harmonerer med den faktiske
bruken i området, og at virkningene av å endre bruken fra turistvirksomhet til fritidsformål
ikke vil medføre vesentlige virkninger for området rundt Austlid Fjellstue. Nye arealer og
tilstrekkelig arealer til fritidsformål vil bli konsentrert rundt framtidig skistadion på sør Skei
gjennom revisjonsarbeidet for delplanen for Vesleseter.
Samlet vurdering:
Planforslaget er bearbeidet etter førstegangsbehandling for å imøtekomme høringsuttalelser
og for å ivareta nødvendig hensyn, det er gjort mindre endringer i bestemmelsene og i
plankartet.
Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler Rådmannen at reguleringsendringen for
“Austlid Feriesenter” vedtas.
vedtak:
Side 61 av 62
Sak 21/15
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 godkjennes foreliggende
detaljreguleringsplan for “Austlid Feriesenter”, slik som vist på plankart med tilhørende
planbeskrivelse og planbestemmelser, sist revidert 07.04.2015.
Følgende reguleringsplan oppheves:
“Reguleringsplan for “Austlid Feriesenter m.v”, vedtaksdato 31.03.1992.
Side 62 av 62

SAKSPAPIRER - MØTE I PLANUTVALGET DEN 17.04.2015.

Transcription

Similar documents

Naboerklæring om samtykke til plassering nærare

Saksprotokoll

Rennesøy kommune

Velkommen til Xtrem Spræk i Gausdal Arena

Navn: Bjørn Horn Tittel: Daglig leder Kort CV-‐tekst: Bjørn

BEHANDLING AV SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSTOMT

Prospekt i utskriftsvennlig pdf-format

Scooter: hytte, vedkjøring

mer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIKAMPEN SKISTADION