Innkalling

Transcription

Innkalling

KONTROLLUTVALGET I SKEDSMO KOMMUNE
___________________________________________________________________________
Kontrollutvalgets
medlemmer
Asle Johansen (leder)
Kjell Arne Hagen (nestleder)
Lone Kjølsrud
Knut Sørheim
Elin Garcia
Ordfører
Revisor
Ole Jakob Flæten
Romerike Revisjon
Kopi av innkallingen
sendes:
Torstein Leiro, Rådmann
Kopi av innkallingens
framside sendes:
Varamedlemmene (til orientering).
Varamedlemmene møter ikke uten nærmere innkalling.
INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET
Sted
Tid
Sekretær
Invitert til sak
Skedsmo rådhus, formannskapssalen.
Mandag 15.06.15 kl. 08.00
Sekretariatsleder Mona Moengen
(Forfall må meldes så snart som mulig til tlf. 67 93 45 01/990 20 717, ev
[email protected])
Ordfører til sak 22, rådmannen til sak 22, 23 og 24.
SAKSLISTE
Sak nr.
Sak
Ca tid for
behandling
08.00
22/2015
SNR – orientering fra ordfører og rådmann.
23/2015
Orientering om status i barnevernet
09.00
24/2015
Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt – Eiendomsforvaltning,
eiendomsstrategi, drift og vedlikehold.
Forvaltningsrevisjonsprosjekt innen rus og psykiatri.
09.30
Forvaltningsrevisjonsprosjekt tilpasset opplæring og læringsmiljø –
Prosjektskisse.
Lunsj
11.00
27/2015
Rapportering fra Romerike Revisjon.
12.15
28/2015
Referater, orienteringer og diskusjoner
12.30
29/2015
Eventuelt.
12.45
25/2015
26/2015
Asle Johansen (sign.)
kontrollutvalgets leder
10.15
11.30
Lørenskog 8.6.2015
Mona Moengen
Sekretariatsleder
Sak nr.
Sak
Møtedato
22/2015 SNR – orientering fra ordfører og rådmann.
18.6.15
Saksbehandler
 Mona Moengen
Saksdokumenter
Saksopplysninger
Kontrollutvalget ba i forrige møte om å få en orientering om status vedrørende SNR på et
hensiktsmessig tidspunkt. Ordfører og rådmann er invitert til møtet for å orientere om følgende
spørsmål:
 Hva er Skedsmo kommunes mål med deltagelse i SNR?
 Hvordan vurderer kommunen at SNR-samarbeidet har fungert til nå?
 Hvilke resultater har Skedsmo kommune oppnådd med samarbeidet?
 Hva skal være henholdsvis rådmannens, ordførers og kommunestyrets rolle i SNR?
 Hvilken selskapsstruktur/organisering mener Skedsmo kommune at SNR skal ha fremover?
Forslag til vedtak
Kontrollutvalget tar redegjørelsen til orientering.
Kontrollutvalgets behandling
Kontrollutvalgets vedtak
Sign.
Utskrift
2
Sak nr.
Sak
Møtedato
23/2015 Status for oppfølgingssaker og saksutvikling i
barnevernet.
18.6.15
Saksbehandler
 Mona Moengen
Saksdokumenter
Saksopplysninger
Kontrollutvalget har fulgt status i barnevernet en tid, og har fått orienteringer fra rådmannen ved
barnevernleder.
Kommunen rapporterer halvårlig til Fylkesmannen, rapportene er også sendt kontrollutvalget.
Rapport pr 1.7.15 vil bli ettersendt.
Avdelingsleder for barneverntjenesten Bente Nederberg vil orientere om den videre utviklingen og
status generelt på møtet.
Forslag til vedtak
Kontrollutvalget tar orienteringen til etterretning.
Sign.
Utskrift
3
Sak nr.
Sak
24/2015 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt –
Eiendomsforvaltning, eiendomsstrategi, drift og
vedlikehold.
Møtedato
15.6.15
Saksbehandler
 Mona Moengen
Saksdokumenter
1. Notat fra rådmannen om status i arbeidet med oppfølging av forvaltningsrevisjonene
Eiendomsforvaltning, eiendomsstrategi, drift og vedlikehold, Skedsmo kommune mai 2015.
Saksopplysninger
Kontrollutvalget bestilte forvaltningsrevisjonsprosjektet i februar 2014. Rapporten ble drøftet i
kontrollutvalgets møte i september. Kommunestyre fattet følgende vedtak:
a) Kommunestyret tar rapporten til orientering.
b) Kommunestyret ber administrasjonen om å følge opp rapportens funn og anbefalinger
herunder:
 vurdere behovet for en overordnet og fullverdig eiendomsstrategi, herunder flerårig
vedlikeholdsstrategi.
 sikre at internkontrollrutiner etterleves, og at planlagte driftsavtaler med virksomhetene
blir implementert.
 nyttiggjøre seg sentrale deler av FDV-dokumentasjonen gjennom systemer/rutiner og
etterlevelse av disse.
c) Kontrollutvalget innhenter tilbakemelding fra administrasjonen om hvordan anbefalingene
er fulgt opp til junimøtet 2015.
Rådmannen har i vedlagte notat oppsummert arbeidet med oppfølgingen av anbefalingene. Det
pekes på at det ikke har vært mulig innenfor de økonomiske rammene som står til disposisjon å
gjennomføre de anbefalte administrative grep.
Rådmannen vil i løpet av kommende år vurdere å iverksette en prosess med sikte på å få frem en
eiendomsstrategi, som i form og innhold er tilpasset Skedsmo kommunes ressurser og utfordringer.
Det er laget rutiner som sikrer etterlevelse internkontroll, og driftsavtaler er langt på vei på plass.
Når det gjelder formålsbygg tas det sikte på å utarbeide driftsavtaler (ansvarsmatriser) i løpet av
kommende år. Et system for FDV er under innfasing. Rådmannen viser også til at det er satt opp en
sak i kommunestyrets junimøte – Plan for rehabilitering og oppussing av skoler og barnehager
med prioritering og kostnadsestimat som gir en oversikt over vedlikeholdstiltak samt
systematisering og prioritering av de feil og mangler som ligger registrert i kommunens
forvaltningssystem.
Forslag til vedtak
Kontrollutvalget tar rådmannens rapport til foreløpig etterretning, og vil be revisjonen følge saken
videre og rapportere til kontrollutvalget ultimo 2016.
4
Sign.
Utskrift
5
Vedlegg 1 sak 24/14
Notat
Til Kontrollutvalget i Skedsmo kommune
Fra rådmannen i Skedsmo kommune
Romerike Revisjon gjennomførte i 2014 forvaltningsrevisjonsprosjektet EIENDOMSFORVALTNING, EIENDOMSSTRATEGI, DRIFT OG VEDLIKEHOLD.
Rapporten ble behandlet i kommunestyrets møte den 08.10.2014.
K- sak 14/117 08.10 2014 ”Forvaltningsrevisjonsprosjekt - eiendomsforvaltning,
eiendomsstrategi, drift og vedlikehold: Særutskrift av kontrollutvalgets behandling av sak
27/14”
Vedtak:
a) Kommunestyret tar rapporten til orientering
b) Kommunestyret ber administrasjonen om å følge opp rapportens funn og anbefalinger
herunder:
Vurdere behovet for en overordnet og fullverdig eiendomsstrategi, herunder flerårig
vedlikeholdsstrategi.
Sikre at internkontrollrutiner etterleves, og at planlagte driftsavtaler med virksomhetene
blir implementert.
Nyttiggjøre seg sentrale deler av FDV-dokumentasjonen gjennom systemer/rutiner og
etterlevelse av disse.
c) Kontrollutvalget innhenter tilbakemelding fra administrasjonen om hvordan anbefalingene
er fulgt opp til junimøtet 2015.
Oppfølging av revisjonens anbefalinger.
Rådmannen tar utgangspunkt i de kommentarer som ble gitt til rapporten i september 2014.
Disse vurderingene gjengis nedenfor, noe forkortet, og det knyttes kommentarer til hvert
hovedpunkt som belyser status.
Rådmannens kommentar slik den er gjengitt i rapporten, samt status pr mai 2015.
Rådmannens kommentar til rapporten – september 2014
Revisjonens anbefalinger knytter seg til forhold ved det administrative styringssystemet i
kommunens eiendomsforvaltning.
Omfanget av planleggings- og styringssystemene er tilpasset de praktiske behov og
eksisterende ressursgrunnlag. For Skedsmo betyr dette at de administrative ressursene er
moderate i forhold til sammenlignbare kommuner.
Rådmannen oppfatter ikke at det påvises brudd på lover og forskrifter ut over avvik fra
kommunens egne administrative kontrollsystemer.
Det er rådmannens syn at kommunen, i hovedsak, har god kontroll med drift og vedlikehold
av formålsbyggene.
Oppfølging av revisjonens anbefalinger vil kreve økt administrativ ressursbruk. En styrking
av administrasjonen vil måtte skje gjennom utvikling av budsjettrammene.
Status mai 2015.
Dagens moderate administrative ressursbruk muliggjør en forsvarlig drift innenfor
eksisterende økonomiske rammer. De administrative grep som anbefales av revisjonen har det
ikke vært rom for å gjennomføre p.t. Administrasjonen oppfatter at revisjonen har forståelse
for at det ikke legges mye ressurser ned i vedlikeholdskartlegging når gapet mellom behov og
tilgjengelige midler er stort og vedvarende. (kap 5.3.3) Rådmannen ser allikevel at det er
behov for å styrke innsatsen innenfor enkelte kritiske felt som økonomikontroll, innkjøp og
dokumentforvaltning.
Kommunens økonomiske situasjon tilsier imidlertid at en styrking av administrasjonen må
finne sin løsning innenfor eksisterende driftsrammer.
Revisjonens anbefalinger med rådmannens kommentarer:
1. Skedsmo kommune bør få på plass en overordnet og fullverdig eiendomsstrategi.
Det er pr i dag svært begrenset erfaring med overordnede eiendomsstrategier i norske
kommuner, og således lite praksis å støtte seg på i oppfølgingen av denne anbefalingen.
Det er igangsatt et arbeid i Bærum kommune, og det forventes å foreligge et resultat i løpet
av 2014. Arbeidet antas å være omfattende og ressurskrevende og det vil etter rådmannens
syn være rasjonelt å vente med å gjennomføre tiltaket til det foreligger erfaringer fra andre
kommuner.
Status mai 2015
Bærum kommune vedtok i mars 2015 en langsiktig eiendomsstrategi som tar sikte på å være
overordnet og helhetlig. Administrasjonen kjenner ikke til at det er utarbeidet overordnede
eiendomsstrategier i andre kommuner. Bærums strategidokumentet kan i begrenset grad
brukes som mal for et tilsvarende dokument i Skedsmo. Rådmannen vil i løpet av kommende
år vurdere å iverksette en prosess med sikte på å få frem en eiendomsstrategi, som i form og
innhold er tilpasset Skedsmo kommunes ressurser og utfordringer.
2. Skedsmo kommune bør sikre at internkontrollrutiner etterleves og at planlagte
driftsavtaler med virksomhetene blir implementert
Driftsavtaler som regulerer ansvars- og oppgavefordeling vil bli etablert for de bygg som p.t.
ikke har slik avtale.
Status mai 2015
Under revisjonens arbeid med forvaltningsrevisjonsrapporten ble det avdekket manglende
månedsrapportering for noen bygg i det manuelle rapporteringssystemet.
Pr. mai 2015 er HMS og internkontrollrutiner faset inn i det elektroniske FDV systemet.
HMS/internkontrollrutinene vil bli generert automatisk ut fra planlagt frekvens på det enkelte
bygg avhengig av type bygg.
Vaktmesteren følger rutiner som er lagt for det enkelte bygg.
Alle rutiner må kvitteres ut i FDV systemet, og det kan hentes ut tilstandsrapporter som viser
tilstand på byggene.
For institusjonsbyggene er det utarbeidet en relativt detaljert driftsavtale (ansvarsmatrise) som
synliggjør grensesnittet mellom forvalters og leietakers ansvar. For den øvrige
bygningsmassen foreligger det avtaler som klargjør ansvarsfordelingen innenfor
brannforebyggende arbeid.
Det tas sikte på å utarbeide driftsavtaler (ansvarsmatriser) for samtlige formålsbygg i løpet av
kommende år.
3.Skedsmo kommune bør utarbeide flerårige vedlikeholdsplaner.
Et hensiktsmessig planleggings- og styringssystem er tilpasset
ressursgrunnlaget/pengestrømmen som skal forvaltes, og det har ikke blitt prioritert å bruke
administrative ressurser på langsiktig vedlikeholdsplanlegging.
Det foreligger imidlertid oversikt over bygningsmessige tiltak som planlegges gjennomført,
både på kort og lang sikt, selv om disse tiltakene ikke fremkommer i et plandokument.
Når kontrollverktøyet IK- bygg samt nytt IT-basert FDV- system er ferdig implementert vil
den løpende tilstandskartleggingen være ivaretatt, og arbeidet med å lage langsiktige
vedlikeholdsplaner vil bli mindre ressurskrevende.
Anbefalingen om å utarbeide flerårige vedlikeholdsplaner vil således bli fulgt opp når de
nødvendige styringsverktøyene er operative.
Status mai 2015
FDVU systemet er under innfasing, og alle bygg vil bli registrert i henhold til
bygningsdelstabellen på to-siffernivå. Alle registrerte tiltak blir lagt inn i en 4 års plan.
FDV systemet omfatter også en Helpdesk som ivaretar henvendelser fra alle virksomheter.
Innrapportering av feil og mangler registreres via Helpdesk og loggføres på byggene.
Henvendelser vedr. vedlikeholdstiltak vurderes og legges ev inn i vedlikeholdsplanen.
Til kommunestyrets junimøte foreligger det en sak – Plan for rehabilitering og oppussing av
skoler og barnehager med prioritering og kostnadsestimat.
Saksframlegget, med vedlegg, gir en oversikt over hvilke vedlikeholdstiltak det vil være
ønskelig å gjennomføre i kommende fireårsperiode. Planen er en systematisering og
prioritering av de feil og mangler som ligger registrert i kommunens forvaltningssystem. Det
foretas en tilsvarende systematisering av øvrige formålsbygg. Det vil i seg selv være nyttig for
kommunen å ha en slik detaljert oversikt over bygningsmassens tilstand. Hvorvidt disse
systematiserte og prioriterte oversiktene skal anses som reelle vedlikeholdsplaner eller rene
statusoversikter vil være et spørsmål om ressurser.
I en overordnet langsiktig eiendomsstrategi vil det måtte gis føringer for hvordan kommunens
formue skal forvaltes, herunder hvordan eiendomsmassen skal vedlikeholdes.
4. Skedsmo kommune bør nyttiggjøre seg sentrale deler av FDV-dokumentasjonen
gjennom systemer/rutiner og etterlevelse av disse.
For den delen av bygningsmassen som er av nyere dato foreligger det omfattende FDVdokumentasjon, og denne dokumentasjonen benyttes i den daglige drift og ved
bygningsmessige vedlikehold på byggene. Det foreligger imidlertid ingen rutine for
systematisk bruk av FDV-dokumentasjonen pr i dag, men dette vil inngå som en del av
funksjonen i et IT-basert FDV-system.
Status mai 2015
I det elektroniske forvaltningssystemet som er under innfasing vil all FDV dokumentasjon
legges inn og være tilgjengelig for bruk i daglig drift og til vedlikeholdsplanlegging. For nye
bygg, som omsorgsboligene i Kjerulfsgate, vil entreprenøren selv legge inn den avtalefestede
FDV dokumentasjonen. Dokumentasjonen vil dermed være umiddelbart tilgjengelig i det
digitale forvaltningssystemet fra første dag. FDV dokumentene for eldre bygg digitaliseres og
legges inn i forvaltningssystemet fortløpende. Fremdriften på dette arbeidet må tilpasses den
administrative kapasiteten i avdelingen, og dette vil følgelig ta noe tid.
Skedsmo kommune den 28.05.15
Rådmannen
Sak nr.
Sak
Møtedato
25/2015
Forvaltningsrevisjonsrapport innen psykisk helse og
rus.
15.06.15
Saksbehandler
Mona Moengen
Saksdokumenter
1. Forvaltningsrevisjonsrapport Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for voksne og
pårørendeinvolvering i overgangen fra barn til voksen.
Saksopplysninger
Kontrollutvalget bestilte forvaltningsrevisjonsprosjektet i møtet den 20. oktober 2014.
Formålet med prosjektet har vært å undersøke om kommunen sikrer at voksne pasienter/brukere
med psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet får et helhetlig og koordinert tilbud. I tillegg
skal undersøkelsen gi informasjon til kontrollutvalget om kommunens tilbud til de med psykiske
vansker/lidelser og /eller rusavhengighet og hvordan dette er organisert. Videre har formålet vært å
undersøke om kommunen har rutiner for å sikre et godt støtteapparat i overgangen fra kommunens
tjenester for barn til tjenestene for voksne, da med særlig fokus på involvering av de pårørende.
Rapporten gir svar på problemstillingene i henhold til kontrollutvalgets bestilling:
1. Hvilke tjenester og tilbud har kommunen til personer med psykiske vansker/lidelser og/eller
rusavhengighet og hvordan er disse organisert?
2. I hvilken grad sikrer Skedsmo kommune at pasienter/brukere med psykiske vansker/lidelser
og/eller rusavhengighet får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud?
3. I hvilken grad sikrer Skedsmo kommune et godt støtteapparat, med særlig fokus på
involvering av de pårørende, i overgangen fra barn til voksen innenfor psykisk helse og
rusfeltet?
Revisjonen konkluderer med at Skedsmo kommune stort sett sikrer at pasienter/brukere med
psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Funn
tyder imidlertid på at ikke alle som har krav om det tilbys individuell plan (IP), og at koordinerende
enhet ikke fungerer optimalt.
Videre viser funn at det er større fokus på taushetsplikt enn på informasjonsplikt. Revisjonen
påpeker at det er viktig for de ansatte å ha god kjennskap til begge plikter for å kunne ivareta de
pårørende på best mulig måte. Revisjonens konklusjon er at kommunen i ganske stor grad
involverer de pårørende i overgangen fra barn til voksen. Revisjonen konkluderer videre med at det
kun i noen grad er et samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om pårørendearbeid,
som bidrar til involvering av de pårørende i en overgang fra barn til voksen.
På bakgrunn av de undersøkelser som er gjennomført gir revisjonen følgende anbefalinger:
 Kommunen bør vurdere ytterligere tiltak som styrker det lovpålagte og nødvendige
samarbeidet både innad i kommunen (inklusive fastlegene og NAV) og opp mot
spesialisthelsetjenesten.
6






Kommunen bør vurdere om fordelingen av vedtakskompetansen innenfor psykisk helse og
rusfeltet er for fragmentert til at en bruker har mulighet til å orientere seg om kommunenes
tilbud og hvor de skal henvende seg.
Kommunen bør gjennomgå og avklare ansvarsdelingen mellom Ambulerende team og
Hjemmetjenesten til beste for et godt samarbeid om brukerne.
Kommunen bør sette inn tiltak som sikrer den enkeltes rett til individuell plan og
koordinator i henhold til lovens intensjon og krav.
Kommunen bør sette inn tiltak som sikrer at koordinerende enhet fungerer etter
forutsetningene i loven, jf. kapittel 7 i helse og omsorgstjenesteloven og forskrift om
habilitering og rehabilitering.
Kommunen bør vurdere tiltak for å sikre god kompetanse om informasjonsplikt blant de
ansatte.
Kommunen bør vurdere tiltak for å skape økt samarbeid om pårørendearbeid mellom
Avdeling for barn og familier og Avdeling for psykisk helse og rus, og mellom kommunen
og spesialisthelsetjenesten.
Forslag til vedtak
Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og oversender den til kommunestyret med følgende
innstilling:
 Kommunestyret ber rådmann følge opp rapportens anbefalinger.
Sign.
Utskrift
7
Vedlegg 1 sak 25/14
FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT
PSYKISK HELSE OG RUS
ET HELHETLIG OG KOORDINERT TJENESTETILBUD FOR VOKSNE OG
PÅRØRENDEINVOLVERING I OVERGANGEN FRA BARN TIL VOKSEN.
SKEDSMO KOMMUNE
JUNI 2015
ROMERIKE REVISJON IKS
INNHOLD
SAMMENDRAG
IV
Formål med prosjektet
iv
Revisjonens oppsummering
iv
Revisjonens samlede vurdering og konklusjon
xi
Anbefalinger
xiii
1 Innledning
1
1.1
Bakgrunn og formål med prosjektet
1
1.2
Problemstillinger
1
1.3
Revisjonskriterier
2
1.4
Avgrensinger og begrepsdefinisjoner
2
1.5
Oppbygging av rapporten
3
1.6
Rådmannens uttalelse til rapporten
4
2 Anvendte metoder i prosjektet
5
2.1
Datainnsamling og datagrunnlag
5
2.2
Dataenes pålitelighet og gyldighet
6
3 Tjenestetilbud og organisering
9
3.1
9
Helse- og sosialsektoren
3.1.1 NAV Skedsmo
10
3.1.2 Avdeling for barn og familier
11
3.1.3 Hjemmetjenesten
11
3.1.4 Tjenestekontoret
11
3.1.5 Helseavdelingen og kommuneoverlegen
12
3.2
12
Avdeling for psykisk helse og rus
3.2.1 Stillverksveien ressurssenter
13
3.2.2 Psykisk helseteam
13
3.2.3 Rusteamet
13
3.2.4 Boveiledertjenesten
14
3.2.5 Salerudveien
14
3.2.6 Stalsberggata
15
3.2.7 Ambulerende team
15
Side i
3.3
Andre tjenestetilbud i kommunen
15
3.3.1 Kultursektor
15
3.3.2 Eiendomsavdelingen
15
3.3.3 Psykososialt kriseteam
15
3.3.4 Flyktninger og innvandrere
16
3.4
16
Koordinerende enhet
4 Revisjonskriterier
19
4.1
19
Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud
4.1.1 System for å sikre at aktivitetene er i samsvar med lov m.m.
19
4.1.2 Kommunens lovbestemte ansvar
20
4.1.3 Sammenfatning av revisjonskriteriene
23
4.2
23
Involvering av de pårørende i overgangen fra barn til voksen
4.2.1 Taushetsplikt og informasjonsplikt
23
4.2.2 Godt og systematisk pårørendearbeid i overgangen
25
4.2.3 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten om pårørendearbeid
25
4.2.4 Sammenfatning av revisjonskriteriene
26
5 Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for voksne
27
5.1
«Peters» møte med Skedsmo kommune – et tenkt scenario
27
5.2
Samarbeid internt i Avdeling for psykisk helse og rus
29
5.3
Samarbeid på tvers av kommunens tjenester
31
5.3.1 NAV Skedsmo
31
5.3.2 Kommuneoverlegen
33
5.3.3 Hjemmetjenesten
33
5.3.4 Tjenestekontoret
35
5.3.5 Eiendomsavdelingen
36
5.4
Samarbeid med fastlegene
37
5.5
Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
39
5.5.1 Kommunens samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten
39
5.5.2 Samarbeidsavtaler, nye retningslinjer og andre rutiner for samarbeid
42
5.5.3 Samarbeid i praksis
46
5.6
Individuell plan og koordinator
50
5.7
Koordinerende enhet og systemkoordinator
55
Side ii
6 Involvering av pårørende i overgangen fra barn til voksen
6.1
Regler om taushetsplikt og informasjonsplikt – sikres kompetanse?
59
59
6.1.1 Rutiner for å sikre kompetanse
59
6.1.2 De ansattes opplevelse
60
6.2
Godt og systematisk pårørendearbeid ved overgang fra barn til voksen?62
6.2.1 Rutiner for involvering av de pårørende ved overgang fra barn til voksen62
6.2.2 Involvering av de pårørende ved overgang i praksis
63
6.3
65
6.3.1 Rutiner for samarbeid og ansvarsfordeling
65
6.3.2 Samarbeid og ansvarsfordeling i praksis
66
7 Revisjonens vurdering og konklusjon
69
7.1
Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud
69
7.2
Involvering av pårørende i overgangen fra barn til voksen
72
7.3
Konklusjon
74
7.4
Anbefalinger
75
LITTERATUR OG KILDEHENVISNINGER
76
FIGUROVERSIKT
82
VEDLEGG 1: RÅDMANNENS HØRINGSSVAR
83
Side iii
SAMMENDRAG
Formål med prosjektet
Formålet med prosjektet har vært å undersøke om kommunen sikrer at voksne pasienter/brukere
med psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet får et helhetlig og koordinert tilbud. I tillegg
skal undersøkelsen gi informasjon til kontrollutvalget om kommunens tilbud til de med psykiske
vansker/lidelser og /eller rusavhengighet og hvordan dette er organisert.
Videre har formålet vært å undersøke om kommunen har rutiner for å sikre et godt støtteapparat i
overgangen fra kommunens tjenester for barn til tjenestene for voksne, da med særlig fokus på
involvering av de pårørende.
Revisjonen ser i denne rapporten på følgende problemstillinger:
rusavhengighet og hvordan er disse organisert? (deskriptiv problemstilling)
rusfeltet?
Prosjektets hovedfokus er rettet mot systemene for koordinering og samhandling av tjenester til
enkeltbrukere, herunder virkemidlene individuell plan og koordinator. Undersøkelsen tar for seg
kommunens tilbud til personer over 18 år. Kommunens arbeid med barn og unge ligger imidlertid
innenfor undersøkelsen når fokus er rettet mot om kommunen sikrer et godt støtteapparat i
overgangen fra barn til voksen innenfor psykisk helse og rusfeltet. Her er fokus særlig på involvering
av de pårørende.
Revisjonens oppsummering
Kommunen har samlet flere av tilbudene til denne brukergruppen i Avdeling for psykisk helse og
rus. I tillegg mottar mange brukere tjenester fra NAV, hjemmesykepleien og eiendomsavdelingen
(kommunal bolig). Fastlegene har en viktig rolle i det samlede psykiske helsearbeidet og er en viktig
samarbeidspartner for kommunen. Tilsvarende gjelder spesialisthelsetjenesten, som er sentral når
det gjelder behandling av pasienter med mer alvorlige psykiske lidelser og/eller rusavhengighet.
Helse- og omsorgstjenesteloven stiller mange krav til kommunene, blant annet skal kommunen
tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helseog
omsorgstjenestetilbud. For å sikre dette er det nødvendig at de involverte aktørene samarbeider og
at kommunen benytter seg av virkemidler som individuell plan og koordinator. Revisjonens
vurdering tar utgangspunkt i kriteriene som er utledet i kapittel fire.
Side iv
Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for voksne
Revisjonskriterium
Kommunen skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester i kommunen og med andre
tjenesteytere.
For å lykkes i å samarbeide må det være etablert gode rutiner. Roller, ansvar og oppgaver må være
tilstrekkelig avklart og i tillegg må det være etablert faste møteplasser og rutiner for samhandling.
Dette følger både av alminnelig god internkontroll og de lovpålagte samhandlingsavtalene mellom
kommunene og spesialisthelsetjenestene. Nasjonal veileder for lokalt psykisk helsearbeid peker i
tillegg på at forhold som felles mål, forankring, likeverdig deltagelse og dedikerte utøvere har vist
seg å være viktig for å lykkes med et tverrfaglig samarbeid (Helsedirektoratet 2014:99).
Samarbeid internt i Avdeling for psykisk helse og rus
Det er mye godt arbeid som gjøres i Avdeling for psykisk helse og rus når det gjelder samarbeidet
innad i avdelingen. Avdelingen har etablert flere faste møteplasser. I tillegg samarbeides det
gjennom å kurse hverandre innad i avdelingen. Revisjonen har også fått oppgitt at det i avdelingen
forekommer en del uformelt samarbeid. Et grep kommunen har tatt, har vært å samlokalisere alle
tjenestene i Avdeling for psykisk helse og rus, foruten boligene (Salerudveien og Stalsberggata).
Dette har ifølge lederne ført til mer og bedre samarbeid og gjort det lettere å kunne drøfte faglige
spørsmål på tvers av tjenestene i avdelingen. Det er videre en stor majoritet av de ansatte i
avdelingen, som har svart på spørreundersøkelsen, som er helt eller delvis enige i at det er godt
tilrettelagt for samarbeid i avdelingen. Det samme gjelder påstandene om at det er et godt
samarbeid mellom tjenestene og at det er godt avklart når det gjelder fordeling av ansvar og
oppgaver.
Samtidig er det etter revisjonens syn flere tiltak som kan gjennomføres for å få til et enda bedre
samarbeid rundt kommunens brukere. I intervju har det kommet frem ønske om flere og mer
strukturerte møtepunkt for de ansatte. Blant annet trekkes det frem at Ambulerende team,
Rusteamet og Boveiledertjenesten bør møtes på fast basis og diskutere problemstillinger rundt
sammenfallende klienter. Generelt kan man ifølge lederne i avdelingen bli flinkere til å jobbe mer på
tvers av tjenestene, både gjennom å følge opp felles brukere og gjennom å kurse hverandre. Også
dataene i spørreundersøkelsen viser at det er et potensiale for forbedring av samarbeidet i
avdelingen.
Samarbeid på tvers av kommunens tjenester
Samarbeidet med NAV ser ut til å være preget av utfordringer på flere områder. For Avdeling for
psykisk helse og rus oppleves samarbeidet som utfordrende for både klienter og ansatte i
avdelingen. Det kan være vanskelig både å komme i kontakt med saksbehandler og å finne ut av
hvem som faktisk er saksbehandler for den enkelte klient. Videre opplever man fra avdelingens side
at samarbeidet med NAV ofte er personavhengig. Andre faktorer som har påvirket samarbeidet
negativt er at det har vært mye utskiftninger av ansatte på NAV, samt at omorganisering av NAV har
Side v
gjort det vanskeligere å vite hvem man skal kontakte. Fra NAVs side opplever man at mange har for
høye og uklare forventninger til hva NAV er og kan bidra med, noe som oppleves som utfordrende.
Revisjonen har fått oppgitt at NAV og Avdeling for psykisk helse og rus planlegger å ha et
samarbeidsmøte hver tredje måned. Her skal man planlegge et bedre samarbeid rundt
enkeltklienter, samt at NAV også kan informere avdelingen om nye regler, satser og retningslinjer.
Det er også en fast kontakt fra NAV med på Ambulerende teams månedlige samarbeidsmøter, der
også Tjenestekontoret deltar. Dette er positive tiltak som kan være med å bedre samarbeidet om
brukerne. Revisjonen vil trekke frem viktigheten av å bruke disse møteplassene til å finne løsninger
på utfordringene nevnt over. Spesielt er det viktig å få på plass et system som gjør det enklere for
de ulike tjenestene å komme i kontakt med hverandre, da kommunikasjon er helt essensielt for et
godt samarbeid. Revisjonen viser også til at kommunen i arbeids- og velferdsordningen skal
samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer. Dette følger av sosialtjenesteloven § 13.
Revisjonens undersøkelse viser at det er noen utfordringer når det gjelder samarbeidet rundt
brukerne Hjemmetjenesten og Ambulerende team har felles. Utfordringene gjelder først og fremst
fordeling av oppgaver. Det er stor uenighet både om hvilke brukere som skal få levert medisiner
hjem til seg, og også hvem som har ansvar for å utføre denne tjenesten. Det er i utgangspunktet
Tjenestekontoret som skal avklare disse spørsmålene, men på grunn av uenigheter har spørsmålet
blitt løftet videre opp på sektornivå. Det er også uenighet rundt hvem som skal kontakte fastlege
dersom klienten oppfattes som utfordrende. Revisjonen mener det er viktig at kommunen avklarer
disse spørsmålene, slik at det kan skapes et så godt samarbeidsklima som mulig rundt felles
brukere/klienter.
Revisjonens vurdering er at det i utgangspunktet samarbeides godt mellom Tjenestekontoret og
Avdeling for psykisk helse og rus. Det siste 1,5 året har kommunen hatt særlig fokus på et tett
samarbeid mellom disse to avdelingene da den aktuelle brukergruppen kommunen skal tilby
tjenester er kompleks. Men, kommunen opererer med forskjellige rutiner når det gjelder vurderinger
av hvem som skal få tilbud om tjenester, noe som fra Tjenestekontorets side oppleves som
utfordrende for samarbeidet rundt brukeren.
Fra Avdeling for psykisk helse og rus sin side ønsker man mer formelt samarbeid med
Tjenestekontoret. En av årsakene er at avdelingen har mange felles brukere med Hjemmetjenesten
og dermed er det hensiktsmessig å samkjøre vedtak om tjenester bedre.
Revisjonen oppfatter det slik at begge parter ser behov for et mer formelt samarbeid rundt
vurderinger om tilbud av tjenester til brukere, og kommunen bør se på hvordan man best kan få til et
godt samarbeid her. Uansett hva slags løsning kommunen kommer frem til, bør målet være å skape
et helhetlig og rettferdig system som ivaretar brukerens behov på best mulig måte. Det er uheldig
om fordelingen av vedtakskompetansen innenfor psykisk helse og rusfeltet er for fragmentert til at
en bruker har mulighet til å orientere seg om kommunenes tilbud og hvor de skal henvende seg.
Side vi
Til sist er det verdt å nevne at samarbeidet mellom kommuneoverlegen og de andre aktørene som
jobber med den aktuelle brukergruppen synes å fungere svært godt. Dette vurderer revisjonen som
positivt for samarbeidet rundt brukerne.
Samarbeid med fastlegene
Fastlegene og spesialisthelsetjenesten er viktige aktører i samarbeidet om et helhetlig
tjenestetilbud. Undersøkelsen viser at det kan være utfordrende å samle alle aktørene i de
tverrfaglige møtene. I siste instans kan dette få konsekvenser for fremdrift og kvalitet i tilbudet til
bruker, noe som etter revisjonens syn er uheldig.
Undersøkelsen viser at det kan være utfordrende å samarbeide med fastlegene da de er travelt
opptatt med pasienter på dagtid. Samarbeidet ivaretas likevel gjennom ulike praktiske løsninger,
som for eksempel å legge møtet til legekontoret. Revisjonen understreker at kommunens ansvar for
å tilrettelegge for samarbeid mellom kommunen og fastlegene er slått fast i § 8 i forskrift om
fastlegeordning i kommunene.
Undersøkelsen viser at det er et utstrakt samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten,
men at samarbeidet bærer preg av flere utfordringer. For det første er mange av
spørreundersøkelsens respondenter uenige i at det er gode rutiner for samarbeid mellom
kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det er faktisk ingen av de spurte som har sagt seg helt
enige i denne påstanden.
For det andre er det en stor andel av de spurte som ikke er enige i at det er god kommunikasjon
med spesialisthelsetjenesten. Informasjonen fra spesialisthelsetjenesten til kommunen er ofte altfor
knapp. Det oppleves også som vanskelig for kommunen å få spesialisthelsetjenesten til å gå med
på innleggelse, og eventuelt utredning, og spesialisthelsetjenesten oppleves ofte som lite lydhøre
ovenfor kommunen som er tettere på brukeren i det daglige.
For det tredje er det utfordringer i forbindelse med avklaring av ansvar og oppgaver. Kommunen
mener at det er behov for at akutt-teamet på DPS drar ut til pasienter/brukere ved behov, men
opplever at akutt-teamet ikke ønsker å gjøre det. Videre opplever kommunen at det skrives ut alt for
syke personer fra Ahus, og pasienter blir da fastlegenes og kommunens ansvar, og man opplever
verken å ha kunnskap eller kapasitet til å dekke pasientenes behov. Ifølge revisjonens
spørreundersøkelse er en majoritet av de spurte uenige i at ansvar og oppgaver mellom kommunen
og spesialisthelsetjenesten er godt avklart.
Til sist er det en majoritet av respondentene som er uenige i at samarbeidet mellom kommunen og
spesialisthelsetjenesten preges av at man drar i samme retning, det vil si har felles mål. En klar
majoritet opplever heller ikke at samarbeidet preges av likeverdighet
Funnene som er beskrevet ovenfor er etter revisjonens vurdering problematisk i et
samarbeidsperspektiv. Felles mål, rolleavklaring, jevnlig kontakt og kommunikasjon, samt likeverdig
deltagelse er viktige suksesskriterier for et godt tverrfaglig samarbeid. Kommunen bør derfor jobbe
Side vii
videre med å utvikle samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, slik at brukeren kan ivaretas på best
mulig måte.
Revisjonskriterium
Kommunestyret skal vedta samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen.
Overordnet samarbeidsavtale og Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp er vedtatt av
kommunestyret den 1.2.12. I vedtaket delegeres også myndighet til rådmannen når det gjelder å
inngå resterende lovpålagte samarbeidsavtaler. Revisjonen anser derfor kriteriet for å være oppfylt.
Revisjonen vurderer det likevel som uheldig at man ikke klarer å finne disse samarbeidsavtalene i
kommunens arkivsystem. Det samme gjelder dersom det stemmer at noen av delavtalene ikke er
underskrevet.
Men det er viktig å presisere at kommunen arbeider med utgangspunkt i at alle samarbeidsavtalene
er vedtatt og gjeldende, med forpliktelser og alt de innebærer for kommunen. Det er også positivt at
kommunen og spesialisthelsetjenesten sammen har utarbeidet nye retningslinjer i forlengelsen av
samarbeidsavtalene. Retningslinjene ble vedtatt i desember 2014, og det gjenstår å se i hvilken
grad dette vil bidra til å forbedre samarbeidet mellom partene.
Revisjonskriterium
Kommunens skal ha et system som sikrer at personer med langvarige og sammensatte behov tilbys en
individuell plan og en koordinator. Kommunen skal også ha en koordinerende enhet.
Individuell plan og koordinator
Revisjonen vurderer det som positivt at Skedsmo kommune har prosedyrer både for individuell plan,
tildeling av koordinator og utøvelse av koordinatorrollen, og for tverrfaglige møter. Undersøkelsen
viser imidlertid at evaluering og revidering av prosedyren for individuell plan og prosedyren for
tverrfaglige møter ikke har blitt godkjent og innarbeidet som planlagt. Prosedyren for tildeling av
koordinator og utøvelse av koordinatorrollen er ikke formelt godkjent selv om den følges i praksis.
Videre viser undersøkelsen at kommunen mangler oversikt over, og kontroll med, arbeidet som
gjøres i forbindelse med hvilke personer i kommunen som er koordinatorer og hvem som har IP.
Dette til tross for at det finnes en skriftlig rutine som opplyser om hvordan dette skal gjøres.
Gjennom intervju og spørreundersøkelse har det kommet frem at flere ikke har kjennskap til disse
rutinene.
Kommunen har plikt til å informere om retten til IP til de som har krav på det. IP er frivillig og mange
brukere takker i følge kommunen nei til å få en slik plan utarbeidet. Revisjonens undersøkelse viser
imidlertid at det ikke alltid informeres om retten til en IP, eller at dette ikke gjøres på en grundig og
Side viii
god måte. Dette bekreftes både gjennom intervju og gjennom spørreundersøkelsen. Ifølge
kommunen påvirkes brukere til å velge bort IP, dersom man fra kommunens side ikke anser IP for å
være hensiktsmessig for den aktuelle bruker. Revisjonen vil understreke at det er brukernes behov
som skal ligge til grunn for bruken av IP, ikke enkeltmedarbeideres holdninger eller tidsressurser.1
Undersøkelsen viser også at mange medarbeidere i praksis fungerer som koordinatorer selv om de
ikke er formelt registrert som dette. Mangel på formalisering er etter revisjonens vurdering uheldig
da det kan føre til mangel på opplæring i koordinatorrollen. Informanter oppgir det som svært viktig
for den enkelte bruker, at koordinatoren mestrer denne rollen. Nærmere 40 prosent av de som i
spørreundersøkelsen oppgir å ha koordineringsoppgaver uten at de har mottatt noen opplæring i
denne rollen. 10 prosent oppgir at de har blitt tilbudt opplæring, men takket nei. Ettersom
koordinator er et tilbud til brukeren som kommunen selv oppfatter som svært viktig og har mye fokus
på å bistå brukeren med, bør kommunen forsøke å skaffe oversikt over alle koordinatorer, samt
kanskje vurdere om det vil være hensiktsmessig å gjøre opplæring obligatorisk.
Koordinerende enhet og systemkoordinator
Kommunen har en koordinerende enhet, med en systemkoordinator som leder og samordner
enheten. Organiseringen av enheten er etter revisjonens vurdering mangelfull da enheten for
voksne og enheten på systemnivå (KES) ikke fungerer etter hensikten. Dette er kommunen selv klar
over, det ble blant annet gjennomført en evaluering av enheten i 2013 som viser dette. Måten
enheten er organisert på fører til problemer med få saker og lite engasjement blant deltagerne.
Medlemmene i KES har ikke hatt møter siden august 2013, da evalueringen ble gjort, i påvente av
at det skulle bli tatt noen grep. Etter det revisjonen kjenner til har kommunen over 1,5 år senere
enda ikke fulgt opp evalueringen ved å gjennomføre nødvendige endringer for å få enheten til å
fungere etter hensikten.
Involvering av pårørende i overgangen fra barn til voksen
For at overgangen fra barn til voksen innenfor psykisk helse og rusfeltet skal gå så smidig som
mulig, er det viktig at helsepersonell innenfor kommunen kjenner til regler og retningslinjer for
pårørendearbeid. Et støtteapparat for de med psykiske utfordringer er vel så viktig for de under 16
år som de over, selv om man må jobbe litt forskjellig med de ulike gruppene. I dette arbeidet er det
både regler om taushetsplikt, samt unntak fra denne som innebærer regler om informasjonsplikt,
som må følges.
1
Revisjonen viser også til veiledningsplikten som følger av lov 10.2.1967 om behandlingsmåten i
forvaltningssaker § 11.
Side ix
Revisjonskriterium
Kommunen bør ha rutiner for å sikre kompetanse hos ansatte slik at reglene om taushetsplikt og
informasjonsplikt kan følges.
Kommunen har ingen egen opplæring i forbindelse med taushetsplikt og informasjonsplikt ved
nyansettelser, da opplæring i dette er noe man opplever at de fleste har med seg fra sin utdannelse.
Men ifølge kommunens rutiner skal man gjennomgå reglene om taushetsplikt den første uken en
nyansatt er på jobb, i tillegg til at den nyansatte skriver under på en taushetserklæring. For å sikre
kompetanse videre har kommunen er jurist de ansatte kan kontakte dersom de har spørsmål, i
tillegg er det muligheter for å ta kurs ved behov. Spørsmål om taushetsplikt er også ofte et tema på
personalmøter og daglige kollegamøter.
Revisjonens spørreundersøkelse viser at det er god kjennskap til taushetspliktreglene, og de fleste
opplever å være trygge på hvordan reglene skal utøves. Når det gjelder reglene om
informasjonsplikt er andelen som sier seg enige i de samme påstandene mindre, noe som tyder på
at det er mindre fokus på reglene om informasjonsplikt. Som kommuneoverlegen opplyste
revisjonen i intervju, er det fort gjort å holde kortene litt for tett til brystet. I et pårørendeperspektiv vil
riktig utøvelse av informasjonsplikten antagelig oppleves å være minst like viktig som
taushetsplikten. Revisjonen mener derfor at det er viktig å ha fokus på hva man som ansatt i
kommunen faktisk har plikt å opplyse de pårørende om.
Revisjonskriterium
Kommunen bør sørge for et godt og systematisk pårørendearbeid i overgangen fra barn til voksen
Revisjonens undersøkelser viser at kommunen har flere rutiner for å sikre overgangen fra barn til
voksen. Blant annet har man informasjonsmøter der de pårørende deltar og brosjyre som skal gi
informasjon om kommunens tilbud videre etter fylte 18 år. Kommunen har også utarbeidet en
samarbeidsavtale mellom Avdeling for barn og familier og Avdeling for psykisk helse og rus, som
skal bidra til bedre samarbeid mellom avdelingene i overgangen.
Det er bra at kommunen har viktige rutiner på plass, men det er uheldig at såpass få av de spurte i
spørreundersøkelsen kjenner til rutinene. Det har også kommet frem, både i intervju av ledere og i
spørreundersøkelsen, at det er lite samarbeid mellom Avdeling for barn og familier og Avdeling for
psykisk helse og rus når det gjelder å trygge de pårørende i overgangen fra barn til voksen.
Revisjonens vurdering er derfor at samarbeidsavtalen man har utformet mellom avdelingene bør
vedtas (dersom den enda ikke er vedtatt) og systematisk arbeid for å skape mer samarbeid mellom
avdelingene bør igangsettes, slik at de pårørende på best mulig måte kan ivaretas i overgangen.
Side x
Revisjonskriterium
Kommunen og spesialisthelsetjenesten bør samarbeide
ansvarsdelingen bør komme frem i samarbeidsavtalen.
om
pårørendearbeid,
og
rutiner
for
Revisjonens gjennomgang av samarbeidsavtalene mellom Ahus og kommunen viser at det er flere
rutiner for ansvarsdeling når det gjelder pårørendearbeid i flere av avtalene. Undersøkelsen viser at
det likevel er mangel på tydelig ansvarsdeling når det gjelder samarbeid om pårørendearbeid i
praksis. Blant annet oppleves det som vanskelig å få spesialisthelsetjenesten til å stille opp på
forebyggende møter. Det ser også ut til å være liten kunnskap blant de ansatte i de to avdelingene
når det gjelder kjennskap til skriftlige rutiner for hvordan ansvaret om pårørendearbeid skal fordeles
mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Det er også svært få som har noen formening om påstandene at kommunen og
spesialisthelsetjenesten samarbeider godt om pårørendearbeid og at dette samarbeidet fungerer
optimalt. Dette kan tyde på at det er lite organisert samarbeid mellom kommunen og
spesialisthelsetjenesten om pårørendearbeid, et bilde som også ble forsterket i intervju med lederne
i de to avdelingene. Revisjonen vurderer det slik at det finnes et forbedringspotensial når det gjelder
samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten på dette området.
Revisjonens samlede vurdering og konklusjon
Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad kommunen sikrer et helhetlig og koordinert
tjenestetilbud, har revisjonen operasjonalisert undersøkelsen gjennom å sette opp tre forskjellige
revisjonskriterier. For det første har vi undersøkt kommunens arbeid med å legge til rette for
samarbeid både internt i kommunen og opp mot spesialisthelsetjenesten. Her konkluderer vi med at
kommunen i ganske stor grad2 legger til rette for et godt samarbeid. Det er som vist mange
utfordringer som gjenstår, særlig i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, men også i
forbindelse med samarbeidet internt i kommunen.
For det andre har vi sett på om kommunestyret har vedtatt samarbeidsavtale med Ahus, noe de har
gjort. Konklusjonen er derfor at kommunen på dette området i svært stor grad har gjort det de skal
for å se til at brukerne får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.
For det tredje har vi undersøkt om kommunen sikrer at de som har krav på det tilbys en IP og en
koordinator, samt at kommunen har en koordinerende enhet. I dette arbeidet konkluderer revisjonen
med at kommunen i noen grad arbeider på en slik måte at brukerne får et helhetlig og koordinert
2
Vi har valgt å gradere kommunens arbeid, og bruker begrepene: i svært liten grad, i liten grad, i noen grad, i
ganske stor grad og i svært stor grad.
Side xi
tjenestetilbud. Grunnen er at funn viser manglende bruk og tilbud av IP, som er et lovkrav, samt en
dårlig fungerende koordinerende enhet.
Når det gjelder spørsmålet om involvering av pårørende i overgangen fra barn til voksen, har
revisjonen jobbet med tre revisjonskriterier. For det første har vi sett på kommunens rutiner for å
sikre kompetanse hos de ansatte i forbindelse med reglene om taushetsplikt og informasjonsplikt.
Her konkluderer vi med at kommunen i ganske stor grad har rutiner for dette. Funn viser at det er
større fokus på taushetsplikt enn på informasjonsplikt, men begge pliktene er viktige for de ansatte
å ha god kjennskap til for å kunne ivareta de pårørende på best mulig måte.
For det andre har vi undersøkt om kommunen sørger for et godt og systematisk arbeid i overgangen
fra barn til voksen. Her har kommunen mange gode rutiner på plass, men kjennskapen om disse er
lite utbredt blant de ansatte. Det er også lite samarbeid blant de ansatte i Avdeling for barn og
familier og Avdeling for psykisk helse og rus i en slik overgang. Revisjonens konklusjon er derfor at
kommunen i ganske stor grad involverer de pårørende i denne overgangen.
For det tredje viser undersøkelsen at det er mangel på både tydelig ansvarsdeling mellom
kommunen og spesialisthelsetjenesten, samt mangel på kunnskap blant de ansatte i kommunen om
rutiner og samarbeid om pårørende, til tross for at flere rutiner for dette fremgår i
samarbeidsavtalene. Revisjonen konkluderer derfor med at det kun i noen grad er et samarbeid
mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om pårørendearbeid, som bidrar til involvering av de
pårørende i en overgang fra barn til voksen.
Side xii
Anbefalinger
På bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen blir revisjonens anbefalinger:
 Kommunen bør vurdere ytterligere tiltak som styrker det lovpålagte og nødvendige
 Kommunen bør vurdere om fordelingen av vedtakskompetansen innenfor psykisk helse og
 Kommunen bør gjennomgå og avklare ansvarsdelingen mellom Ambulerende team og
 Kommunen bør sette inn tiltak som sikrer den enkeltes rett til individuell plan og koordinator i
henhold til lovens intensjon og krav.
 Kommunen bør sette inn tiltak som sikrer at koordinerende enhet fungerer etter
 Kommunen bør vurdere tiltak for å sikre god kompetanse om informasjonsplikt blant de
ansatte.
 Kommunen bør vurdere tiltak for å skape økt samarbeid om pårørendearbeid mellom
Avdeling for barn og familier og Avdeling for psykisk helse og rus, og mellom kommunen og
Jessheim, 5. juni 2015
Nina Neset
Revisjonssjef
Oddny Ruud Nordvik
avdelingsleder forvaltningsrevisjon
Side xiii
1 INNLEDNING
1.1 Bakgrunn og formål med prosjektet
Kontrollutvalget i Skedsmo kommune bestilte i KU-møte 20.10.14 en forvaltningsrevisjon innenfor
tjenesteområdet «Psykisk helse og rus». Bestillingen er forankret i Plan for forvaltningsrevisjon
2013-2016, vedtatt av kommunestyret 30.1.2013.
Personer med psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet har ofte behov for tjenester fra ulike
deler og sektorer i hjelpeapparatet, gjerne samtidig. Kommunen har etter helseog
omsorgstjenesteloven § 4-1, a, en plikt til å legge til rette for samhandling slik at den enkelte får et
helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Individuell plan og koordinator er viktige tiltak i denne
sammenheng. Individuell plan er også et viktig virkemiddel for å ivareta pasient- og
brukerforankring.
Det er i flere stortingsmeldinger og nasjonale planer blitt satt fokus på tilbudet til personer med
alvorlig psykisk lidelser og/eller rusrelaterte problemer, blant annet har det vært fokus på mangel på
helhet i tilbudet. I forarbeidene til ny helseog omsorgstjenestelov pekte departementet særlig på at
forsvarlig oppfølging av personer med kombinasjon av ruslidelser og andre lidelser ofte gjør det
nødvendig med samhandling mellom ulike tjenester og at disse skal framstå som helhetlige og
sammenhengende for brukerne.
Formålet med revisjonen er å undersøke om kommunen sikrer at voksne pasienter/brukere med
psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet får et helhetlig og koordinert tilbud. I tillegg skal
undersøkelsen gi informasjon til kontrollutvalget om kommunens tilbud til de med psykiske
vansker/lidelser og /eller rusavhengighet og hvordan dette er organisert.
Videre er formålet å undersøke om kommunen har rutiner for å sikre et godt støtteapparat i
overgangen fra kommunens tjenester for barn til tjenestene for voksne, da med særlig fokus på
involvering av de pårørende.
1.2 Problemstillinger
Revisjonen ser i denne rapporten på følgende problemstillinger:
rusavhengighet og hvordan er disse organisert? (deskriptiv problemstilling)
rusfeltet?
Side 1
1.3 Revisjonskriterier
For å besvare problemstillingen formuleres det revisjonskriterier som er de krav og forventninger
kommunens arbeid på det aktuelle området skal revideres opp mot. Revisjonskriteriene er basis for
de analyser og vurderinger som revisjonen foretar og for konklusjonene som trekkes.
Revisjonskriteriene i denne forvaltningsrevisjonen er først og fremst utledet fra helseog
omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven.
1.4 Avgrensinger og begrepsdefinisjoner
Prosjektets hovedfokus er rettet mot systemene for koordinering og samhandling av tjenester til
enkeltbrukere. Revisjonen tar for seg kommunens tilbud til personer over 18 år.
For å svare på problemstilling en gis en beskrivende (deskriptiv) oversikt over kommunens
organisering og en redegjørelse for tilbudet til personer med psykiske vansker/lidelser og/eller
rusavhengighet.
For å svare på problemstilling to undersøker revisjonen i hvilken grad kommunen legger til rette for
et helhetlig- og koordinert tjenestetilbud til den aktuelle brukergruppen. Revisjonen vil blant annet
undersøke hvilke rutiner kommunen har for samarbeid mellom tjenestene internt i kommunen og for
samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. I tillegg undersøker vi om kommunen
har et system som sikrer brukernes rettigheter til individuell plan og koordinator.
Samarbeid er en plikt og nødvendighet for å oppnå helhetlige og koordinerte tjenester. Samarbeid
kan imidlertid være krevende å få til. Revisjonen undersøker derfor også hvordan samarbeidet
oppleves og fungerer i praksis. Her rettes fokus mot samarbeidet mellom de mest sentrale
tjenestene på området internt i kommunen, fastlegene og spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet vil
kun belyses fra kommunens ståsted.
Kommunens samarbeid med frivillige organisasjoner, pårørendeforeninger, kriminalomsorgen eller
andre aktører som også er viktige i dette arbeidet, er imidlertid ikke en del av undersøkelsen. Hva
den enkelte bruker mener om, eller hvordan han/hun opplever kommunens tilbud ligger også
utenfor undersøkelsen. Disse avgrensingene er ikke foretatt fordi dette ikke er viktige temaer som
fortjener oppmerksomhet, men fordi prosjektets ramme innebærer at det er nødvendig å foreta noen
avgrensninger.
Som den tredje problemstillingen lyder skal vi i rapporten ha et særlig fokus på involvering av de
pårørende. Spørsmålene vi har stillet har derfor vært om kommunens pårørendearbeid, og vi har
ikke fokusert på noe støtteapparat utover dette.
Psykiske plager og psykiske lidelser
I følge Folkehelseinstituttet er det vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske
lidelser. Med psykiske plager refereres det til tilstander som oppleves som belastende, men ikke i
Side 2
den grad at det karakteriseres som diagnoser. Psykiske lidelser på sin side innebærer at bestemte
diagnostiske kriterier er oppfylt (2015).
Alt fra enkle fobier, lettere angst og depresjonslidelser til omfattende og alvorlige tilstander som
schizofreni omfattes av betegnelsen psykisk lidelse. Det påpekes at psykiske lidelser ofte medfører
høyere belastning enn psykiske plager (ibid).
Rusavhengighet
Helsedirektoratet skriver i sin veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne at
«[k]jernen i fenomenet rusmiddelavhengighet kan forstås som mer eller mindre fastlåste tanke- og
adferdsmønstre» (2014:29). Avhengighet er ikke et absolutt begrep, og det kan være uklare grenser
mellom skadelig bruk og avhengighet. Her er det en glidende overgang (ibid).
Kombinasjonen ruslidelse og psykisk lidelse blir i faglitteraturen ofte omtalt med begrepet
dobbeltdiagnose eller ROP-lidelse; en kombinasjon av alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse
(Helsedirektoratet 2012:16).
Helhetlige og koordinerte tjenester
Helse- og omsorgstjenesteloven (§4-1) stiller krav til at helseog omsorgstjenester som ytes etter
loven skal være forsvarlige. Kommunen skal blant annet tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte
pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helseog omsorgstjenestetilbud.
Et helhetlig tjenestetilbud krever at de ulike tjenestene som er involvert i tilbudet til den enkelte
samarbeider. Tilbudet gis av flere ulike aktører som hver og en har ansvar for sin del av tilbudet. For
å oppnå et helhetlig tilbud må tilbudet koordineres. Konsekvensen av mangelen på koordinering er
at tilbudet oppleves som fragmentarisk og oppdelt. Målet er at tilbudet skal oppleves «sømløst» for
den enkelte bruker/pasient – i motsetning til fragmentert og oppdelt.
Samhandling og samarbeid
I organisasjonsteori (Jacobsen 2004) skilles det mellom begrepene samhandling og samarbeid.
Begrepet samarbeid brukes hovedsakelig om det mer konkrete arbeidet som utføres i og mellom
aktørene som er involvert i et samarbeid. Begrepet samhandling brukes først og fremst om det
overordnede rammeverket som samarbeidet foregår innenfor (rettigheter, lovverk, finansielle
ordninger, samarbeidsavtaler og tjenesteorganisasjons-modeller).
Slik begrepene her er definert omhandler revisjonens undersøkelse både samarbeid og
samhandling, legger ikke opp til å skille strengt mellom begrepene.
1.5 Oppbygging av rapporten
I kapittel 2 beskrives datagrunnlaget, datainnsamlingen og anvendte metoder. I tillegg redegjøres
for dataenes reliabilitet (pålitelighet) og validitet (gyldighet). Deretter, i kapittel 3 følger en
redegjørelse for revisjonskriteriene og grunnlaget for disse.
Side 3
Kapitlene 4, 5 og 6 redegjør for fakta (funnene) i undersøkelsen. I kapittel 4 presenteres fakta om
kommunens tilbud og organisering av tjenestetilbudet. I kapittel 5 presenteres fakta som gir
grunnlag for å besvare den andre problemstillingen. I kapittel 6 beskrives fakta som gir grunnlag for
å besvare den tredje problemstillingen. Revisjonens vurdering og konklusjoner følger i rapportens
siste kapittel, kapittel 7. Revisjonens samlede vurdering og anbefalinger er i tillegg plassert i
sammendraget foran i rapporten.
1.6 Rådmannens uttalelse til rapporten
Rapporten er forelagt rådmannen til uttalelse og høringssvar er mottatt 4.6.2015 og følger som
vedlegg 1.
Side 4
2 ANVENDTE METODER I PROSJEKTET
Forvaltningsrevisjonsprosjektet er gjennomført i tråd med RSK 001 - Standard for
forvaltningsrevisjon, som er fastsatt av styret i Norges Kommunerevisorforbund. Standarden bygger
på internasjonalt anerkjente standarder og prinsipper vedtatt av International Organization of
Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og The Institute of Internal Auditors (IIA).
I arbeidet med dette prosjektet har vi benyttet oss av tre forskjellige metoder: dokumentanalyse,
intervjuer og spørreundersøkelse. Under følger en gjennomgang av metodene vi har brukt og en
analyse av undersøkelsenes pålitelighet og gyldighet.
2.1 Datainnsamling og datagrunnlag
Dokumentanalyse
Revisjonen har gjennomgått aktuelle dokumenter som har blitt innhentet fra kommunen. Formålet
har vært å trekke ut fakta om de ulike tilbudene kommunen tilbyr på området, samt å finne ut hva
slags rutiner kommunen har for å kunne tilby helhetlige og koordinerte tjenester og sikre en god
overgang fra barnetjenestene til voksentjenestene. Dokumentene vi har gjennomgått er planer,
interne rutiner og prosedyrer, og andre dokumenter kommunen har forelagt oss som har vært
relevante for prosjektet.
Intervju
Det er gjennomført intervju med administrativ ledelse i kommunene i forbindelse med
oppstartsmøte. Dette ble gjennomført som gruppeintervju. Videre er det gjennomført intervjuer med
alle avdelingsledere i Avdeling for psykisk helse og rus og Avdeling for barn og familier, samt
avdelingssjef for Avdeling for barn og familier. Vi har også intervjuet lederen i NAV Skedsmo, i
tillegg til leder og medarbeider (sistnevnte jobber spesifikt med den aktuelle brukergruppen) i
Tjenestekontoret. Det er totalt gjennomført 16 intervjuer. Lederne i Avdeling for barn og familier fikk
kun spørsmål i forbindelse med den siste problemstillingen som gjelder pårørendearbeid i
overgangen fra barn til voksne, mens resterende ledere og informanter har fått spørsmål som skulle
bidra til å svare på begge problemstillingene med revisjonskriterier.
Intervjuene er gjennomført som delvis strukturerte dybdeintervjuer. Vi utarbeidet i forkant av
intervjuene tilpassede intervjuguider med forhåndsdefinerte spørsmål. Referatene fra intervjuene
har vært et avgjørende bidrag til det datagrunnlaget vi trengte for å besvare de tre
problemstillingene.
Spørreundersøkelse
For å innhente data fra alle de ansatte og ikke bare lederne i de aktuelle tjenestene, har vi sendt ut
en spørreundersøkelse både ledere og medarbeidere i begge de nevnte avdelingene, samt noen
personer i andre avdelinger (NAV, Tjenestekontoret og Helseavdelingen) i kommunen som jobber
med den aktuelle brukergruppen.
Side 5
Spørreundersøkelsen har blitt distribuert gjennom mail til totalt 246 personer. Revisjonen benytter
seg av dataprogrammet QuestBack, for å utarbeide og distribuere undersøkelsen.
Den samlede svarprosenten på hele undersøkelsen ble til slutt 65 prosent. Tabellen under viser
antall respondenter og variasjonen i svarprosent mellom de ulike gruppene av respondenter.
Avdeling
Antall personer
Antall svar
Svarprosent
Avdeling for psykisk helse og rus
52
30
58
Andre avdelinger *
12
8
67
Avd. for psykisk helse og rus + andre avd.
64
38
59
Avdeling for barn og familier
182
123
68
Alle
246
161
65
* Denne gruppen med respondenter bestod av personer utenfor Avdeling for psykisk helse og rus som kommunen har
oppgitt at jobber med den aktuelle brukergruppen (voksne), enten som koordinator eller som har andre roller. I denne
gruppen var for eksempel systemkoordinator, kommuneoverlegen, respondenter fra Tjenestekontoret og fra
Helseavdelingen.
Avdeling for psykisk helse og rus og respondentene i gruppen som er kalt «andre avdelinger» fikk
alle spørsmålene i undersøkelsen. Det vil si at de har bidratt med data til både problemstillingen
som dreier seg om et helhetlig og koordinert tjenestetilbud og problemstillingen om pårørendearbeid
i overgangen fra barn til voksen. Respondentene i Avdeling for barn og familier har kun fått
spørsmålene som dreier seg om den sistnevnte problemstillingen.
For at så mange som mulig skulle svare på undersøkelsen sendte revisjonen ut et informasjonsskriv
til alle lederne, slik at de ved hjelp av dette kunne oppfordre de ansatte til å svare. Undersøkelsen
ble sendt ut den 3. februar 2015 med en to ukers frist. Den 13. februar sendte vi ut en påminnelse
med link til undersøkelsen, om at det var fire dager til fristen gikk ut. Den 18. februar, dagen etter at
fristen var gått ut, sendte vi ny påminnelse med link om at ny og endelig frist var satt til 26. februar.
2.2 Dataenes pålitelighet og gyldighet
I enhver undersøkelse er det utfordringer når det gjelder pålitelighet og gyldighet. Pålitelige data
sikres ved å være nøyaktig under datainnsamling og databehandling. Gyldighet betegner dataenes
relevans for problemstillingene som er valgt. Revisjonen mener at dataene som denne rapporten
bygger på samlet sette er både pålitelige og gyldige, og gir et godt grunnlag for revisjonens
vurderinger og anbefalinger.
Den gjennomførte dokumentanalysen
Gjennom en objektiv tilnærming til materialet revisjonen har fått fra kommunen, der formålet har
vært å trekke ut relevant fakta, har revisjonen forsøkt å sikre en god pålitelighet i disse dataene.
Revisjonen har selv plukket ut de viktigste faktaene fra dokumentene for å belyse våre
problemstillinger. Gyldigheten i denne utvelgingen vurderer vi derfor også som god da vi har gått
Side 6
nøye igjennom dokumentene og kun valgt ut den informasjonen som er relevant for
problemstillingene.
Et problem kan likevel være at vi ikke finner tilstrekkelig informasjon gjennom de dokumentene
kommunen har forelagt oss. Dette problemet er redusert ved hjelp av metodetriangulering, det vil si
å bruke flere ulike metoder for å besvare de samme spørsmålene. Dette er utført gjennom intervjuer
og spørreundersøkelse. Ved å kombinere ulike metoder for å belyse samme fenomen kan
forholdene beskrives fra flere vinkler. Dersom inntrykket vi får er lignende ut fra bruk av flere
metoder styrkes kvaliteten og gyldigheten til undersøkelsen.
De gjennomførte intervjuene
Gjennom å følge en delvis strukturert intervjuform sikret vi oss en viss struktur i intervjuene og at
informantene ble stilt mange av de samme spørsmålene, samtidig som det var muligheter for åpne
spørsmål og for å gjøre vurderinger underveis. Etter våre vurderinger passet denne intervjuformen
best for våre undersøkelser, da den sikret en systematisk innsamling av data, i tillegg til at vi
underveis hadde mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål for å få ytterligere data som kunne
besvare problemstillingene. En systematisk innsamling sikrer høy pålitelighet, mens mulighet for å
stille oppfølgingsspørsmål ivaretar høy gyldighet slik at revisjonen på best mulig måte kan svare på
problemstillingene.
Høy pålitelighet sikres også gjennom at hvert enkelt referat fra intervjuene i etterkant har blitt sendt
ut til verifisering hos de intervjuede. Alle referatene har blitt returnert med rettelser til revisjonen.
Dermed er vi trygge på at informasjonen som har blitt brukt for å besvare problemstillingene er
korrekt.
Den gjennomførte spørreundersøkelsen
Dataenes pålitelighet er som regel ganske høy når man benytter seg av spørreundersøkelser fordi
man lett kan gå tilbake å etterprøve undersøkelsen da hver respondent får akkurat det samme
spørsmålssettet, og man har god oversikt over hvem man har sendt ut spørreundersøkelsen til.
Påliteligheten til svarene og muligheten til å generalisere avhenger samtidig av hvor mange av de
som får undersøkelsen som faktisk har svart. Dataene til den andre problemstillingen har en
akseptabel, men ikke god, feilmargin3. Mens dataene til den tredje problemstillingen har en god
3
Feilmarginen dreier seg om hvor sikre vi kan være på at svarene vi får i en undersøkelse representerer
svarene man ville fått dersom alle respondenter hadde svart på undersøkelsen. Desto flere respondenter som
svarer, jo mindre feilmargin får man. Feilmarginen minker også når antallet respondenter som har mottatt
undersøkelsen øker, det vil si at man får en mindre feilmargin om 50 av 500 har svart enn om 5 av 50 har
svart, selv om prosentandelen er den samme.
Vi har ved utregningene av feilmargin i dette avsnittet tatt utgangspunkt i et konfidensnivå på 95 %, noe som
er vanlig å gjøre innenfor samfunnsvitenskapelig metode. Dermed kan man si at vi kan være 95 % sikker på
at svarene vi har fått faller inn under en feilmargin på for eksempel +/-5 % av de svarene vi ville fått dersom
alle respondentene hadde svart på undersøkelsen. Det vil si, har man en skala fra en til ti og det målte
Side 7
feilmargin. Undersøkelsenes pålitelighet, når det gjelder muligheten til å generalisere dataene fra de
som svarte til alle som faktisk fikk undersøkelsen, vurderes derfor som fra akseptabel til god.
Utfordringen med tanke på dataenes gyldighet, har vært å utforme spørsmålene på best mulig måte
for å kunne få så relevant informasjon for våre problemstillinger som mulig. Vi har, i tillegg til å
arbeide grundig med spørsmålsformuleringer, tatt med noen åpne spørsmål der respondentene kan
legge til utfyllende informasjon, noe som sikrer dataenes gyldighet i undersøkelsen.
gjennomsnittet ligger på fem kan man anta at resterende svar ville ligget på mellom 4,5 og 5,5 på skalaen. En
slik feilmargin kan regnes som et godt resultat, men jo større den blir, jo mindre pålitelige vil svarene være. Et
konfidensnivå på for eksempel 99 % vil kreve flere svar i en gruppe for å oppnå samme lave feilmargin.
Side 8
3 TJENESTETILBUD OG ORGANISERING
I dette kapittelet vil vi redegjøre for Skedsmo kommunes helhetlige tilbud til personer med psykiske
vansker/lidelser og/eller rusavhengighet.
Problemstilling 1
Hvilke tjenester og tilbud har kommunen til personer med psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet
og hvordan er disse organisert?
Tjenestetilbudet for personer som sliter med rus- og/eller sin psykiske helse er organisert under
helseog sosialsektoren i Skedsmo kommune. Det er i Avdeling for psykisk helse og rus de viktigste
tjenestene for de voksne ligger, men flere andre avdelinger i sektoren kan tilby tjenester etter behov.
Under følger en oversikt over hvordan tilbudet er organisert, samt informasjon om hva de ulike
tjenestene inneholder og hvordan man jobber i hver enkelt av dem for å bistå personer med
problemer i forbindelse med rus og/eller psykisk helse.
3.1 Helse- og sosialsektoren
Skedsmo kommune har organisert virksomheten i sektorer, og Avdeling for psykisk helse og rus er
organisert under Helse- og sosialsektoren. Andre avdelinger i denne sektoren som yter tjenester til
personer med psykiske og/eller rusrelaterte problemer er NAV, Barn og familier, Hjemmetjenester,
Tjenestekontoret og Helseavdelingen (Skedsmo kommune 2014a:8).
Side 9
Figur 1. Organisasjonskart for Helse- og sosialsektoren
NAV
Sektorstab
Barn og familier
Miljøarbeidtjenester
for voksne
Kommunaldirektør for
Helse- og
sosialsektoren
Sektorkontor
Hjemmetjenester
Psykisk helse og rus
Tjenestekontoret
Helseavdelingen
Kommuneoverlege
Sykehjemstjenester
Kilde: Skedsmo kommune 2014a
3.1.1
NAV Skedsmo
NAV Skedsmo tilbyr viktige tjenester til mange personer som har psykiske og/eller rusrelaterte
helseproblemer, og har ansvar for følgende:











Tiltak og arbeidsmarkedskontakt for å skaffe arbeidsmuligheter for arbeidsledige
Hjelp til bolig og oppfølging av vanskeligstilte innenfor boligområdet
Mottak, bosetting og integrering av nyankomne flyktninger i Skedsmo kommune
Dagpenger til arbeidsledige
Husbankens bostøtte
Økonomisk sosialhjelp
Hjelp til mennesker som p.g.a.sykdom, skade eller lyte står i fare for å falle ut av arbeidslivet.
Sykepenger
Arbeidsavklaringspenger
Uførepensjon
Økonomisk rådgivning / gjeldsrådgivning
Skedsmo kommune 2015a
For de som skal ut i jobb og har muligheten til det, har NAV Skedsmo altså en viktig rolle gjennom
tiltak og oppfølging som blant annet utdanning, kurs, arbeidspraksis, lønnstilskudd,
Side 10
arbeidsavklaringspenger. NAV Skedsmo har også en sentral rolle når det gjelder å hjelpe folk ut i
arbeid. I de tilfellene det å komme ut i arbeid ikke er realistisk bistår NAV med livsoppholdsytelser.
For de som er sykemeldte for en lengre periode, for eksempel på grunn av psykiske problemer, har
NAV, lege og arbeidsgiver oppfølgingsansvaret sammen gjennom dialogmøter. NAV har også plikt
til å skaffe bolig til akutt midlertidig bostedsløse. Dersom det dreier seg om familier med mindreårige
barn ordnes det ofte med hotell, ellers er det eksempelvis hospits i Oslo eller pensjonat som er
aktuelt (NAV Skedsmo 2014).
NAV Skedsmo deltar også i statens kvalifiseringsprogram som dreier seg om å gi «tettere og mer
forpliktende bistand og oppfølging» for å bidra til at flere personer kommer i arbeid og aktivitet.
Kvalifiseringsprogrammet kan bestå av tiltak fra flere aktører, noe som krever samordning av tiltak
og tjenester fra mange tjenesteytere. Nav Skedsmo har ansvar for å påse at både programmet og
deltakerne følges opp (Skedsmo kommune 2014b:17)
3.1.2
Avdeling for barn og familier
Avdelingen tilbyr først og fremst tjenester til barn og familier, som navnet tilsier, men kommunen har
glidende overganger mellom Avdeling for barn og familier og voksentjenestene. Helsestasjon for
ungdom har for eksempel en målgruppe ungdommer på mellom 13 og 24 år. Et annet eksempel er
at barnevernet har pålegg om ettervern for unge voksne mellom 18 og 23 år, men dette er et tilbud
det er frivillig for de unge å ta imot (Avdeling for barn og familier 2014, Skedsmo kommune 2014o).
3.1.3
Hjemmetjenesten
Personer som på grunn av helseproblemer eller funksjonssvikt har behov for bistand i eget hjem,
kan søke hos Tjenestekontoret om dette. Det kan blant annet dreie seg om utdeling av medisiner,
behov for sykepleie eller behov for praktisk hjelp til å greie dagliglivets gjøremål (Skedsmo
kommune 2014f). Revisjonen har i intervju fått opplyst at flere personer med psykiske og/eller
rusrelaterte helseproblemer mottar tjenester fra Hjemmetjenesten.
3.1.4
Tjenestekontoret
Kommunen er organisert etter bestiller/utførermodellen, med Tjenestekontoret som en egen
avdeling for vurdering og tildeling av tjenester til personer over 18 år. Kontoret mottar enhver
søknad om tjenester fra både bruker, pårørende og offentlig etat, og avklarer hvorvidt søker har rett
på tjeneste og hvilken tjeneste som er riktig. Tanken er at når alle søknader behandles av ett kontor
så skal det sikre likebehandling og rettsikkerhet for brukerne (Skedsmo kommune 2014b:12).
Blant de 14 som er ansatt på Tjenestekontoret er det en person som jobber spesielt med saker på
området psykisk helse og rus. Revisjonen har fått opplyst gjennom intervju at ytterligere en person
skal ansettes på området, og fordype seg særlig i kjøp og salg av tjenester og tiltak eksternt.
Tidligere jobbet Tjenestekontoret etter en generalistmodell, men saksmengde og kompleksitet i
forbindelse med de ulike sakene medførte et behov for spesialisering blant de ansatte
(Tjenestekontoret 2014).
Side 11
Man kan henvende seg til Tjenestekontoret via for eksempel personlig oppmøte, PLO-meldinger4,
og brev. Henvendelser registreres i fagsystemet og i postjournalen. I tillegg registreres det i et
Excel-ark, der det også blant annet vil stå hva saken gjelder (ibid).
3.1.5
Helseavdelingen og kommuneoverlegen
Kommuneoverlegen er avdelingssjef for Helseavdelingen. Avdelingen og kommuneoverlegen jobber
blant annet med oppfølging av flyktninger og asylsøkere gjennom samarbeid med alle delene av
kommunen som har med psykisk helse og rus å gjøre. Legevakten i Skedsmo kommune, som også
er en viktig del av tilbudet til personer med psykiske og/eller rusrelaterte helseproblemer, er også en
del av avdelingen (Kommuneoverlegen 2014).
Kommuneoverlegen tar også imot bekymringsmeldinger i saker vedrørende personer med blant
annet psykiske og/eller rusrelaterte helseproblemer. Det er også kommuneoverlegen som fatter
vedtak om tvungen legeundersøkelse (i tillegg til politiet), og tvungen innleggelse der dette er
nødvendig.
Kommunen regner med at omtrent 30-40 prosent av konsultasjonene hos fastlegene dreier seg om
psykisk helse. Fastlegene er derfor en viktig del av kommunens tilbud (gjennom fastlegeavtalen), og
har en sentral rolle blant annet ved behandling, medisinering, øyeblikkelig hjelp, samt henvisning til
spesialisthelsetjenesten (Skedsmo kommune 2014b:16). Kommuneoverlegen fungerer også som et
bindelegg mellom fastlegene og kommunen på den ene siden, og fastlegene og
spesialisthelsetjenestene på den andre siden (Kommuneoverlegen 2014).
3.2 Avdeling for psykisk helse og rus
Avdeling for psykisk helse og rus er som nevnt en av avdelingene som ligger under Helse- og
sosialsektoren. Den ledes av en avdelingssjef og har mange underavdelinger eller tjenester. Det er
her man finner hovedtilbudet til personer med psykiske lidelser/vansker og/eller rusavhengighet.
Figur 2 Organisasjonskart for Avdeling for psykisk helse og rus5
Avdelingssjef for Avdeling for psykisk
helse og rus
Ambulerende team
Rusteam
Boveiledertjeneste
Stillverksveien
ressurssenter
Psykisk helseteam
Salerudveien
Stalsberggata
Kilde: Skedsmo kommune 2014g
4
PLO-meldinger er «standardiserte elektroniske meldinger til bruk i samhandling mellom pleie- og
omsorgstjenesten, fastlege og helseforetak» (Norsk Helsenett 2012:9).
5
Revisjonen er orientert om at organisatoriske endringer trer i kraft 1.6.2015.
Side 12
3.2.1
Stillverksveien ressurssenter
Stillverksverksveien ressurssenter er et dagsentertilbud for mennesker med psykiske problemer.
Tilbudet er lavterskel, det vil si at det ikke trengs noen henvisning fra lege for å være bruker på
senteret. Brukerne på senteret bidrar i daglige gjøremål som matlagning, renhold, vedlikehold,
planlegging av kurs og aktiviteter med mer. Eksempler på aktiviteter brukerne kan være med og
planlegge å delta i er museumsbesøk, kino, turer, kort- og brettspill, dart, bordtennis, biljard
styrketrening og hobbygruppe. Senteret tilbyr også felles lunsj alle hverdager kl. 12.00, i tillegg til
kveldsåpent tirsdager, med tilbud om middag (Skedsmo kommune 2015b:2).
3.2.2
Psykisk helseteam
Psykisk helseteam tilbyr hjelp til voksne over 18 år som er bosatt i kommunen, og som har behov
for hjelp når livet er vanskelig å håndtere. Tilbudet som gis er i hovedsak korttidsrettet, og de med
milde til moderate psykiske vansker (blant annet depresjon og angst) prioriteres. Det kan også dreie
seg om et hjelpebehov etter en krisehendelse eller fordi man er i en vanskelig livssituasjon
(Skedsmo kommune 2014b:14, Skedsmo kommune 2014c:1).
Det individuelle tilbudet omfatter forebygging, tidlig hjelp og behandling som kan gis som samtaler
og konsultasjoner, i tillegg til gruppetilbud. Samtaler skjer på kontoret hos behandler. Som
gruppetilbud tilbyr Psykisk helseteam kurs i depresjonsmestring (KID), og siden våren 2014 også
stressmestringskurs. Kursene holdes i samarbeid med Psykisk helseteam og Rusteamet.
Stressmestringskurs holdes over seks ganger, i tillegg til en gangs oppfølging. KID–kurs går over
åtte ganger og med to oppfølginger (ibid).
Tjenestene er gratis og pasienten kan selv ta kontakt per telefon, ved oppmøte, gjennom brev, eller
e-post. Det er også vanlig at fastleger henviser, men dette er altså ikke nødvendig. Det er fast
inntaksmøte en gang per uke med avdelingsleder. Det er en økende andel brukere som tar kontakt
med teamet, men redusert kapasitet igjennom reduksjon av en fagstilling i 2010 har ført til at
ventelistene har blitt lengre (Skedsmo kommune 2014b:15, Skedsmo kommune 2014c:1).
3.2.3
Rusteamet
Rusteamet har ansvar for å følge opp rusmiddelavhengige i kommunen og deres pårørende ved
behov. Personer som ønsker tjenester fra rusteamet kan ta kontakt per telefon, ved oppmøte,
gjennom brev eller e–post. Det er ikke nødvendig med henvisning. Spesialisthelsetjeneste, NAV og
institusjoner kan også henvende seg til teamet for å be om tjenester til personer som har behov for
dette. Rusteamets målgruppe er personer over 18 år (med hovedfokus på de som er mellom 18-30
år og de som er i legemiddelassistert rehabilitering) som har et rusmisbruk eller avhengighet av
illegale rusmidler, avhengighetsskapende medisiner og/eller alkohol. Mange har også en
blandingsavhengighet der de kombinerer ulike typer rusmidler (Skedsmo kommune 2014b:15,
Skedsmo kommune 2014c:1).
Tilbudet som gis er samtaler med rusavhengige og/eller deres pårørende, samt kartlegging av
brukerens situasjon. I tillegg hjelper man til med oppfølging av dagliglivets gjøremål i egen bolig,
bistand til å nyttiggjøre seg hjelpeapparatet, samt også gruppetilbud med flere sosiale tiltak og felles
Side 13
aktiviteter. Målet er at brukeren skal motiveres til endring av sin livssituasjon ut i fra egne premisser.
Rusteamet er også behjelpelig med å søke plass til polikliniske samtaler i spesialisthelsetjenesten,
søke inn til avrusning og døgnbehandling.6 Rusteamet følger også opp brukeren før, under og etter
plass i døgnbehandling. I tillegg til dette følges brukere som er i legemiddelassistert behandling
(LAR) opp av teamet. Hver uke har teamet møter som er ledet av avdelingsleder hvor saker drøftes,
og nye henvendelser tas opp og fordeles (ibid).
Rusteamet jobber også med å følge opp gravide rusmisbrukere, i tillegg til kvinner som ikke er
rusmisbrukere, men som drikker alkohol mens de er gravide eller ammer. Hver sjette uke har man
derfor et møte i et såkalt risikogravideteam. Dette er et konsultativt team der representanter fra en
rekke tjenester møtes (jordmor, helsesøster, helsestasjonslege, barnevern, familieterapeut,
psykolog fra psykisk helseteam, ruskonsulent og representant fra NAV, samt representant fra Ahusteamet som er jordmor eller rådgiver) (ibid).
3.2.4
Boveiledertjenesten
I 2009 opprettet kommunen en egen boveiledertjeneste for vanskeligstilte personer med eller uten
rusavhengighet. Tjenesten er organisert under Rusteamet og det er fire personer som jobber som
boveiledere. Boveilederne er behjelpelige i forbindelse med brukeres behov av praktisk hjelp til blant
annet å komme seg til møter med Nav, lege- og tannlegetimer, utfylling av søknadsskjema til ulike
instanser, oppfølging i hjemmet (Skedsmo kommune 2014b:15, Skedsmo kommune 2014c:2).
Tjenesten har en leilighet til disposisjon i et område på Skedsmokorset med mange kommunale
boliger. Her er det kveldsåpent en dag i uka med matservering for brukere i området. Det er også
åpent på dagtid en ettermiddag i uka. Det trengs ikke henvisning for å få hjelp og støtte av
boveiledertjenesten. Både rusteamet og boveiledertjenesten fatter vedtak for egne brukere (ibid).
3.2.5
Salerudveien
Salerudveien er en døgnbemannet bolig med 20 leiligheter. Av disse er 15 forbeholdt personer med
psykiske helseproblemer, og de fem siste er forbeholdt personer som i tillegg til psykiske
helseproblemer sliter med rus. Målet med tilbudet er gjennom aktiv rehabilitering og
relasjonsbygging å bidra til en mer selvstendig tilværelse, styrket boevne og støtte til å komme
videre i aktiviteter eller tilrettelagte arbeidstiltak. Leilighetene blir tildelt via Tjenestekontoret i
kommunen (Skedsmo kommune 2014d).
I Salerudveien tilbys per dags dato fire beboere deltagelse i behandlingsprogrammet Individuell
mestring og tilfriskning (IMR) (ibid). IMR beskrives som et program «som skal hjelpe personer med
alvorlig psykisk lidelse å utvikle personlige strategier for å mestre egen psykiske lidelse» (Akershus
universitetssykehus 2014).
6
Administrasjonen ønsker i tilbakemelding til revisjonen å presisere at rusteamet ikke bare skal være
behjelpelige med dette, men også har et uttrykkelig ansvar for å vurdere slike tilbud.
Side 14
3.2.6
Stalsberggata
Stalsberggata er døgnbemannede omsorgsboliger som er samlet i et stort bygg på Strømmen med
syv leiligheter fordelt på beboere med psykiske helseproblemer, samt en leilighet der personalet har
sin base (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
3.2.7
Ambulerende team
Ambulerende team er en tjeneste som gir bistand til hjemmeboende over 18 år med en psykisk
lidelse. Teamet bidrar med støtte og veiledning blant annet gjennom samtaler, koordinering av
individuell plan og hjelp til å søke sosial kontakt med andre mennesker. Målet er å gi brukeren hjelp
og støtte til å mestre dagliglivet. Arbeidet kan også være med på å forebygge et mer omfattende
pleiebehov (Skedsmo kommune 2014e:1).
Tjenesten søker man om hos Tjenestekontoret som også behandler og tildeler tjenesten. Det er en
fleksibel tjeneste som kan tilpasses den enkeltes behov. Tjenesten tilbys brukere på dagtid mandag
til fredag (Skedsmo kommune 2014b:14).
3.3 Andre tjenestetilbud i kommunen
3.3.1
Kultursektor
Kultursektoren jobber blant annet for å hindre ensomhet og mistrivsel gjennom holdningsskapende
arbeid og aktiviteter som fremmer medvirkning. Mange av de kulturelle tilbudene kommunen gir har
utgangspunkt i uttalte ønsker fra brukerne innenfor psykisk helse. Viktige tilbud som kan nevnes er
litteraturgruppe for mennesker med psykiske plager, fritidsgrupper for unge og voksne med nedsatt
funksjonsevne, Frivillighetssentralen og Den kulturelle spaserstokk (Skedsmo kommune 2014b:1819).
3.3.2
Eiendomsavdelingen
Eiendomsavdelingen har et eget utvalg som vurderer og fatter vedtak om tildeling av bolig. De
skriver tildelingsbrev og sitter med husleiekontraktene. De følger opp boligmassen gjennom å passe
på når husleiekontraktene skal fornyes, at husleie betales, samt annen administrativ forvaltning av
boligene (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
3.3.3
Psykososialt kriseteam
Kommunen har et psykososialt kriseteam som er en del av den lovpålagte beredskapsplanen, og
som bistår ved større katastrofer, samt alvorlige livshendelser der det er behov for psykososial
førstehjelp, individuelt eller i grupper. Teamet er satt sammen av fagpersoner fra flere ulike
avdelinger og ledes av kommuneoverlegen7. Det er leder av teamet eller kommuneoverlegen som
kan aktivere teamet, og henvendelser om bistand kan rettes til Nedre Romerike legevakt som så
formidler kontakt med kriseteamets ledelse (Skedsmo kommune 2014b:5).
7
I kilden revisjonen refererer til oppgis det at det er avdelingssjef for psykisk helse og rus som leder teamet.
Men dette har i 2015 blitt endret til kommuneoverlegen.
Side 15
Teamet er i det daglige ment for enkeltpersoner, familier, nabolag og nærmiljø ved hendelser som
rammer hardt i lokalmiljøet. Eksempler på denne typen hendelser kan være mord, selvmord, grovt
ran, lokalt avgrensede ulykker, brå og uventet død eller liknende vonde situasjoner.
Skedsmo kommune 2014b:5
3.3.4
Flyktninger og innvandrere
Skedsmo kommune er en kommune med en stor andel innvandrere. Kommunen har også et
asylmottak.8 Noen av tiltakene som rettes spesifikt mot innvandrere er blant annet barselkurs og
barselgrupper for kvinner med minoritetsbakgrunn, da få av disse kvinnene deltar i de ordinære
barselgruppene. Kommunen arrangerer også Kvinnekafeen gjennom Home-Start, som er et
populært tiltak for innvandrerkvinner. Ellers har flyktningeavdelingen (NAV Skedsmo) ansvaret for at
flyktningene får nødvendig helsekartlegging ved ankomst, der man tar opp temaet psykisk helse i
samtaler og henviser videre til andre tjenester i kommunen ved behov (Skedsmo kommune
2014b:6).
Asylsøkere har samme rett på helsehjelp som andre innbyggere i kommunen, med mindre
søknaden om asyl er avslått. Da har de kun rett til øyeblikkelig helsehjelp. I følge Skedsmo
kommune er «[i] dag er ikke Avdelingen for psykisk helse og rus godt nok rustet til å kunne gi tilbud
om psykisk helsehjelp til alle asylsøkere som bor i kommunen, og som trenger psykisk helsehjelp»
(2014b:6-7).
3.4 Koordinerende enhet
Koordinerende enhet i Skedsmo kommune er ikke en organisatorisk enhet man finner igjen i
kommunens organisasjonskart, men er mer et type forum der deltagere fra ulike tjenester i
kommunen skal møtes for samtale og diskusjon Enheten ledes av en systemkoordinator som leder
og samordner. Videre er den delt opp i en enhet for barn og en for voksne, samt koordinerende
enhet på systemnivå. (Skedsmo kommune 2014m:2).
Koordinerende enhet for voksne tar imot meldinger fra Tjenestekontoret om innvilgelse eller
eventuelt avslag om individuell plan (IP)9 og koordinator. Ellers er oppgavene å tilrettelegge for
samarbeid mellom tjenestene. Man har også en arbeidsgruppe for kvalitetssikring. Enheten møtes
en gang i måneden (ibid).
8
Skedsmo asylmottak er en humanitær stiftelse lokalisert i Skedsmo kommune.
Individuell plan (IP) er et verktøy som kan benyttes i forbindelse med brukere som har behov for langvarige
og koordinerte tjenester. IP skal bidra til at bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset
tjenestetilbud. Brukers deltagelse og medvirkning i planarbeidet er avgjørende (Helsedirektoratet 2015).
9
Side 16
Koordinerende enhet for barn og unge behandler søknader om IP og koordinator for barn og unge
opp til 18 år, det er systemkoordinatoren som er adressat for slike henvendelser. Ellers har enheten
samme oppgaver som enheten for voksne, man skal tilrettelegge for samarbeid mellom tjenestene
og har en arbeidsgruppe for kvalitetssikring. Også denne enheten møtes en gang i måneden (ibid).
Koordinerende enhet på systemnivå består av administrative representanter på ledernivå som
møtes to ganger i året og skal ta ansvar for å utvikle system og struktur, blant annet i forbindelse
med tjenestetilbud og samhandling ovenfor kommunens brukere (ibid).
Side 17
Side 18
4 REVISJONSKRITERIER
Revisjonskriteriene danner grunnlaget som revisjonen benytter for å vurdere kommunens arbeid på
området.
I dette kapitlet utledes kriterier til problemstillingen om i hvilken grad kommunen sikrer at
pasienter/brukere med psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet får et helhetlig og
koordinert tilbud. Det utledes også kriterier til problemstillingen om i hvilken grad Skedsmo
kommune sikrer et godt støtteapparat, med særlig fokus på involvering av de pårørende, i
overgangen fra barn til voksen innenfor psykisk helse og rusfeltet.
4.1 Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud
4.1.1
System for å sikre at aktivitetene er i samsvar med lov m.m.
Denne undersøkelsen har først og fremst en systemtilnærming, og vi gjør innledningsvis rede for de
bestemmelser som pålegger kommunen et systemansvar.
Kommuneloven inneholder en generell bestemmelse om betryggende kontroll i kommuneloven § 23
nr. 2 annet ledd. «Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med
lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll».
Det er kommunens ansvar å styre virksomheten på en slik måte at tjenestenes omfang og innhold
fyller kravene lov og forskrift setter. Dette følger av helseog omsorgstjenesteloven § 3-1. Forskrift
om internkontroll er gitt med hjemmel i denne bestemmelsen. I § 3 i forskriften defineres
internkontroll som «systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges,
organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og
helselovgivningen».
Internkontroll
Hva internkontroll innebærer er konkretisert i forskriften § 4 bokstavene a-h. I tillegg til å beskrive
virksomhetens hovedoppgaver, mål, ansvar oppgaver og myndighet, skal de ansvarlige sørge for at
de ansatte har tilgang til aktuelt lovverk på området, har nødvendig kunnskap og at de medvirker til
å benytte erfaring og kunnskap, samt gjør bruk av pasienter og pårørendes erfaringer til forbedring
av virksomheten.
Kvalitet
Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene § 3 sier noe om oppgaver og innhold i tjenestene,
og dreier seg om krav til at kommunen skal ha fastsatt prosedyrer for å sikre god måloppnåelse.
Blant annet sier forskriften at kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at
tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester
vedkommende har behov for til rett tid, og at det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt
tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten. Også her er brukere og pårørende ansett som
Side 19
viktige informanter ved at de skal medvirke ved utforming eller endring av tjenestetilbudet og ved at
den enkelte bruker skal gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene.
I henhold til kvalitetsforskriften skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som har til
hensikt å sikre at brukerne får ivaretatt sine grunnleggende behov, slik det blir eksemplifisert i § 3 i
forskriften.
4.1.2
Kommunens lovbestemte ansvar
I dette kapitlet gjør vi nærmere rede for lovkrav som skal sikre at kommunen gir et helhetlig og
koordinert tjenestetilbud og hvilke virkemidler loven peker på.
Krav til helhetlig og koordinert tjenestetilbud
Helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjør kommunenes overordnede ansvar for helseog
omsorgstjenesten. Innledningsvis i stortingsproposisjonen heter det at «[k]ommunens plikter skal
videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt […] I forslaget
oppheves det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester» (Prop.91L (20102011):25). Det framkommer videre at lovforslaget skal sikre bedre samhandling innad i kommunen,
«men også mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helseog omsorgstjenesten» (ibid).
I følge helseog omsorgstjenesteloven er det kommunen som har det overordnede ansvar for å
sørge for at personer som oppholder seg i kommunen får de nødvendige helseog
omsorgstjenester. Dette ansvaret gjelder «alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med
somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller
nedsatt funksjonsevne», jf. § 3-1. Det er også kommunens ansvar å styre sin virksomhet på en slik
måte at tjenestenes omfang og innhold fyller kravene lov og forskrift setter (ibid). Videre skal
kommunen legge til rette tjenestene slik at hver enkelt bruker eller pasient får et «helhetlig og
koordinert helseog omsorgstjenestetilbud», jf. helseog omsorgstjenesteloven § 4-1, a.
For å sikre at hver pasient eller bruker får tilgang til et helhetlig og koordinert helseog
omsorgstjenestetilbud, er kommunen underlagt ulike krav.
Kommunen skal «legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og
med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her.
Kommunen skal også samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helseog omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet» jf. helseog omsorgstjenesteloven
§ 3-4. Kommunen har etter loven også ansvar for utredning, diagnostisering og behandling,
herunder fastlegeordning, jf. § 3-2 første ledd nr. 4 og forskrift om fastlegeordning i kommunene.
Det følger videre av sosialtjenesteloven at kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter
loven som ikke er lagt til staten. Kommunens ansvar omfatter de sosiale oppgavene (§ 3).
Kommunen i arbeids- og velferdsordningen skal samarbeide med andre sektorer og
forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene som den er pålagt etter loven (§ 13).
Ansvaret for samarbeid er til stede både når det gjelder generelle oppgaver og når det gjelder
enkeltsaker. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen er gitt et klargjøringsansvar om det
Side 20
oppstår uenighet om ansvarsfordeling, eller om andre deler av forvaltningen yter mangelfull hjelp til
grupper eller enkeltpersoner (lovkommentar til § 13).
Kravet om samarbeid er særlig aktuelt på et område som psykisk helse og rus da det ofte er flere
tjenester og instanser inne i bildet for hver pasient eller bruker. Det er viktig at samarbeidet mellom
disse fungerer godt. Derfor er det viktig at det er etablert gode rutiner for samarbeid og at ansvar og
oppgaver er tilstrekkelig utarbeidet og avklart.
Begrepet samhandling ble uttrykt slik i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen:
Samhandling er uttrykk for helseog omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å
nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell
måte.
St.meld.nr. 47 (2008-2009):13
Allerede i 2007 ble det inngått «Nasjonal rammeavtale om samhandling på helseog
omsorgsområdet» mellom Kommunesektorens organisasjon (KS) og Helse- og omsorgsdepartementet (Prop.91L (2010-2011):322). I fornyet avtale for perioden 2012-2015 kommer det
fram at kommuner og helseforetak må etablere gode lokale prosesser og møteplasser for
samhandling og at dette følger av de lovpålagte samhandlingsavtalene. Det heter også at brukerens
og pasientens beste må legges til grunn for samarbeidet (KS 2012).
I veilederen «Sammen om mestring» heter det at «[f]orsvarlighetsplikten krever at tjenestene må
tilrettelegges slik at den enkelte gis et helhetlig og koordinert helseog omsorgstilbud»
(Helsedirektoratet 2014:98). Videre heter det at «[p]likten forutsetter at tjenestene samhandler om
tilbudet til den enkelte bruker. Nødvendig samhandling må skje mellom tjenestene innen kommunen
og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. […] Det er tjenestenes ansvar å sørge for
helheten, slik at det er lett for bruker og pårørende å få oversikt, og finne fram til rett tjeneste» (ibid).
Suksesskriterier for godt tverrfaglig samarbeid er listet opp slik i veilederen:







Felles mål
Forankring
Avklare ulike kunnskapsgrunnlag
Rolleavklaring
Likeverdig deltakelse
Jevnlig kontakt og kommunikasjon
Dedikerte utøvere
Helsedirektoratet 2014:99
Helse- og omsorgstjenesteloven krever videre at det er samarbeid mellom kommunen og regionale
helseforetak, det vil si Skedsmo kommune og Akershus universitetssykehus (Ahus) i dette tilfelle.
Kommunestyret skal, for å sikre dette, inngå en samarbeidsavtale med det regionale
Side 21
helseforetaket i regionen, eventuelt med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer,
og samarbeidet skal «bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helseog
omsorgstjenester», jf. helseog omsorgstjenesteloven § 6-1. Den viktigste målsettingen med denne
lovpålagte plikten er at kommuner og foretak skal arbeide sammen om pasientforløp. Dette skal skje
gjennom koordinerte tjenester slik at pasienter og brukere får en helhetlig og sammenhengende
tjeneste (Prop.91L (2010-2011):498-499).
Virkemidler
Helse- og omsorgstjenesteloven angir enkelte virkemidler som kommunene skal benytte i sitt
arbeid. Sentrale virkemidler er individuell plan, koordinator og koordinerende enhet. Nærmere om
dette nedenfor.
Det er kommunens plikt å utarbeide en individuell plan (IP) og å koordinere dette planarbeidet, for
pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester enten ifølge helseog
omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, jf. helseog
omsorgstjenesteloven § 7-1 og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. Med behov for langvarige
tjenester menes det at behovet må være av en viss varighet selv om det ikke trenger å strekke seg
over et eksakt antall måneder eller år. Et behov for koordinerte tjenester innebærer at en pasient
eller bruker har behov for flere helseog/eller sosialtjenester samtidig og at disse dermed bør ses i
sammenheng (Prop.91L (2010-2011):361).
IP skal utarbeides av helsetjenesten uavhengig om det fremsettes krav om dette (ibid). Men planen
skal ikke utarbeides uten samtykke fra den enkelte eller bruker/pasient, eller den som kan samtykke
på vegne av vedkommende, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering § 16 og pasient- og
brukerrettighetsloven § 3-1. Kommunens ansvar for å utarbeide IP fratar ikke
spesialisthelsetjenesten ansvar for å medvirke i arbeidet, jf. forskrift for habilitering og rehabilitering
§ 18 og Prop. 91 L (2010-2011):365-366).
Pasienten har rett til å delta i arbeidet, noe det skal legges til rette for. I tillegg kan pårørende
trekkes inn i arbeidet dersom pasienten/brukeren og pårørende ønsker det, jf. forskrift om
habilitering og rehabilitering § 16 og pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1.
I Nasjonalfaglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig
ruslidelse og psykisk lidelse, påpekes det at personer med ROP-lidelser10 ofte vil ha rett til IP. Det
påpekes videre at det i situasjoner der pasienten ikke ønsker individuell plan, likevel bør utarbeides
planer for samhandling og koordinering av tjenester (Helsedirektoratet 2012:78).
For lettere å koordinere planarbeidet skal kommunen også tilby en koordinator til pasienter og
brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Denne personen skal sørge for
oppfølging og sikre samordning av tjenestetilbudet, samt fremdrift i arbeidet med individuell plan, for
10
Et begrep som brukes som en samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.
Side 22
den pasient eller bruker det gjelder, jf. helseog omsorgstjenesteloven § 7-2. Det er viktig for både
tjenestemottakeren og de pårørende å ha en person i tjenesteapparatet de kan forholde seg til.
Ifølge brukerorganisasjonene ønsker brukerne seg en koordinator de kan ha tillit til, som kjenner
brukerens situasjon og som kjenner systemet og dermed på en god måte kan koordinere tjenestene
for brukeren (Prop.91L (2010-2011):361-363).
Det kreves også at kommunen har en koordinerende enhet som «skal ha overordnet ansvar for
arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator […]», jf.
helseog omsorgstjenesteloven § 7-3. Å ha dette overordnede ansvaret innebærer blant annet at
enheten skal ta imot meldinger om behov for IP, samt å sørge for at det blir utarbeidet rutiner og
prosedyrer for arbeid med individuell plan jf. forskrift om habilitering og rehabilitering § 6.
Kommunen kan organisere denne enheten på forskjellige måter, for eksempel gjennom et fast og
overordnet tverrfaglig team, en egen koordinator for formålet, eller gjennom den ordinære
virksomheten (Prop.91L (2010-2011):369).
4.1.3
Sammenfatning av revisjonskriteriene
Ut fra dette setter revisjonen opp følgende kriterier:
Problemstilling
Revisjonskriterier
I hvilken grad sikrer Skedsmo kommune at
pasienter eller brukere med psykiske
vansker og/eller rusavhengighet får et
helhetlig og koordinert tjenestetilbud?
 Kommunen skal legge til rette tjenestene slik at den
enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og
koordinert helseog omsorgstjenestetilbud.
 Kommunen skal legge til rette for samhandling
mellom ulike deltjenester i kommunen, og med
andre tjenesteytere.
 Kommunestyret skal vedta samarbeidsavtale med
det regionale helseforetaket i helseregionen.
 Kommunen skal ha et system som sikrer at
personer med langvarige og sammensatte behov
tilbys en individuell plan og en koordinator, samt at
kommunen skal ha en koordinerende enhet.
4.2 Involvering av de pårørende i overgangen fra barn til voksen
4.2.1
Taushetsplikt og informasjonsplikt
For at overgangen fra barn til voksen innenfor psykiatrien skal gå så smidig som mulig er det viktig
at helsepersonell innenfor kommunen kjenner til regler og retningslinjer for pårørendearbeid. Et
støtteapparat for de med psykiske utfordringer er vel så viktig for de under 16 år som de over, selv
om man må jobbe litt forskjellig med de ulike gruppene. I dette arbeidet er det både regler om
taushetsplikt, samt unntak fra denne som innebærer regler om informasjonsplikt, som må følges.
Helsepersonell må forholde seg til hovedregelen om taushetsplikt når en ungdom fyller 16 år, etter
Helsepersonelloven § 21, som sier at «[h]elsepersonell skal hindre at andre får adgang eller
Side 23
kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som
de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.» Dersom pårørende skal få slik informasjon må
den som har krav på taushet samtykke til dette (helsepersonelloven § 22, første ledd). Ifølge
pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3, første ledd så skal en pasients nærmeste pårørende
informeres om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes dersom pasienten samtykker til
dette, eller at forholdene tilsier det.
Unntak fra dette skal gjøres dersom pasienten er «over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine
interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning,
har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon […]» jf. § 3-3, andre ledd.
Det samme gjelder for samtykke til helsehjelp jf. § 4-5.
Som hovedregel er det slik at for pasienter under 16 år har både pasienten selv, og foreldre eller
andre med foreldreansvar, rett til informasjon, samt å samtykke til helsehjelp, se pasient- og
brukerrettighetsloven § 3-4, første ledd og § 4-4, første ledd.
Ellers kan unntak gjøres for pasienter mellom 12 og 16 år dersom barnet av grunner som bør
respekteres ikke ønsker at opplysninger skal gis til foreldre eller andre med foreldreansvar, jf. § 3-4,
andre ledd. Når det gjelder helsehjelp skal man høre hva barnet mellom 12 og 16 år har å si, samt
legge økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet, jf. § 4-4, fjerde ledd.
Samtidig er det slik at «[i]nformasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel
gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år», jf. § 3-4 og § 4-5. Det er
viktig at helsepersonell kjenner disse unntakene fra taushetsplikt da de i en del situasjoner
innebærer en plikt til å videreformidle opplysninger til pårørende, se helsepersonelloven § 10 og
Helsedirektoratets veileder (2008:20).
Reglene man finner om taushetsplikt åpner altså opp for at helsepersonell må bruke skjønn når det
gjelder hva man kan eller bør opplyse foreldre eller pårørende om. Uansett er det slik at god
kommunikasjon og samarbeid med pårørende, uansett pasientens alder, er svært viktig. Dersom
det er behov for å innhente samtykke til å involvere de pårørende fra pasienten, noe det som vist
over som regel er dersom pasienten er over 16 år, bør dette drøftes jevnlig med pasienten. Å
utelate de pårørende er som hovedregel ingen god praksis (Helsedirektoratet 2008:10).
Det er også slik at «[m]anglende innhenting av den informasjon som pårørende sitter inne med, vil i
visse tilfeller kunne ha betydning for spørsmålet om institusjonen og /eller helsepersonellet har
handlet faglig forsvarlig» (Helsedirektoratet 2008:20).
Det kan være situasjoner hvor det ikke er mulig å innhente samtykke fra en pasient som vanligvis er
samtykkekompetent, for eksempel ved nedsatt bevissthet, bevisstløshet, psykiske forstyrrelser, rus
eller lignende. Som utgangspunkt kan det antas at pasienten ville ha samtykket dersom hun eller han
var i stand til det. Dersom ikke helsepersonellet har klare indikasjoner på at pasienten ikke vil at
nærmeste pårørende skal informeres, må det legges til grunn et antatt samtykke. I slike tilfeller kan
slik videreformidling av informasjon også begrunnes i hensynet til pårørende.
Side 24
Helsedirektoratet 2008:27
Helsepersonell bør altså ta utgangspunkt i at pasienten ville ha samtykket til at de kontaktet
pårørende, med mindre de har grunn til å tro noe annet. Ellers er det en del informasjon pårørende
bør få uansett om pasienten har samtykket eller ikke. Det dreier seg om informasjon som faller
utenfor taushetsplikten som for eksempel generell informasjon om diagnoser, kontaktpersoner,
tjenestested, rettigheter og støttetilbud (Helsedirektoratet 2008:53).
I og med at helsepersonell i en del tilfeller må bruke skjønn når det gjelder hva man kan og bør
opplyse pårørende om og ikke, er det viktig at de er godt innsatt i regelverket, og at de føler seg
trygge på beslutningene de må ta som ikke alltid er enkle eller åpenbare. Det er derfor viktig at
kommunen har rutiner for å sikre deres kompetanse slik at de er rustet til å følge disse reglene på
best mulig måte.
4.2.2
Godt og systematisk pårørendearbeid i overgangen
Kommunen bør videre, på et mer overordnet plan, sørge for at man har et godt og systematisk
pårørendearbeid med rutiner som gjenspeiler at man vurderer pårørende som en ressurs i
behandlingen og rehabiliteringen av pasienten. I rutinene bør det komme klart frem hvem som har
ansvaret for å involvere de pårørende og hvilket tilbud pårørende skal gis. Man bør også ha et
minstekrav for hva som skal gjennomføres av pårørendearbeid. «Pårørende bør kontaktes tidlig i
sykdomsforløpet for å avklare og avtale pårørendes grad og innhold av involvering. Helsepersonell
bør ta initiativ og tilstrebe at behandlingen skjer i samarbeid med de pårørende» (Helsedirektoratet
2008:78).
Dersom pasienten ikke ønsker at pårørende skal involveres bør helsepersonellet undersøke
årsaken til dette og finne andre måter å ivareta pårørendes behov på. «Det må framgå av
virksomhetens prosedyrer hvordan pårørende kan involveres med og uten samtykke» (ibid).
4.2.3
Samarbeid med spesialisthelsetjenesten om pårørendearbeid
Når det gjelder ansvarsfordelingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten så har begge
veilednings- og samarbeidsplikt ovenfor de pårørende. Spesialisthelsetjenesten har hovedansvaret
for utredning og behandling, mens kommunehelsetjenesten har ansvar for å videreføre den
medisinske behandlingen i kommunen. Ved iverksetting av individuell plan skal begge
forvaltningsnivåene involvere de pårørende. Ofte vil pasient og pårørende ha kontakt med begge
tjenestene samtidig, og koordinering av samarbeid kan være krevende. Samarbeidet bør derfor
være fleksibelt i forhold til hvem som tar ansvar for pårørendeinvolvering i ulike faser. «Det viktigste
er at en instans tar ansvar, og at informasjon formidles videre» (Helsedirektoratet 2008:79-80).
For å sikre et godt samarbeid bør samarbeidsavtalen mellom Skedsmo kommune og Ahus blant
annet minimum «[b]eskrive rutiner for ansvarsdeling mellom kommune og helseforetak på aktuelle
områder» (Helse- og omsorgsdepartementet 2007:5). I tillegg til å beskrive rutiner for
gjensidig utveksling av informasjon, herunder rutiner for varsling i forkant av planlagt inn- og
utskrivning slik at pasientenes forflytning mellom tjenestenivåene blir forutsigbare for pasienter,
Side 25
pårørende og tjenesteytere, og sikrer deltagelse fra begge parter etter at pasienten er hhv. inn- og
utskrevet.
ibid
Det er altså viktig å sørge for forutsigbarhet for både pasienter, pårørende og tjenesteytere gjennom
uttalte rutiner for ansvarsdeling og gjensidig utveksling av informasjon.
4.2.4
Sammenfatning av revisjonskriteriene
Ut fra dette setter revisjonen opp følgende kriterier:
Problemstilling 2
Revisjonskriterier
I hvilken grad sikrer Skedsmo kommune et
godt støtteapparat, med særlig fokus på
involvering av de pårørende, i overgangen
fra barn til voksen innenfor psykisk helse og
rusfeltet?
 Kommunen bør ha rutiner for å sikre kompetanse hos
ansatte slik at reglene om taushetsplikt og
informasjonsplikt følges.
 Kommunen bør sørge for et godt og systematisk
pårørendearbeid i overgangen fra barn til voksen.
 Kommunen og spesialisthelsetjenesten bør samarbeide
om pårørendearbeid, og rutiner for ansvarsdelingen bør
komme frem i samarbeidsavtalen.
Side 26
5 ET HELHETLIG OG KOORDINERT TJENESTETILBUD
FOR VOKSNE
I kapittel tre redegjorde vi for kommunens samlede tjenestetilbud til personer over 18 år med
psykiske vansker/lidelser og /eller rusavhengighet. I dette kapittelet skal vi undersøke hvordan
kommunen legger til rette for at den enkelte bruker får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.
Vi vil blant annet undersøke hva slags rutiner og systemer kommunen har for samarbeid mellom
tjenestene internt i kommunen, fastlegene og med spesialisthelsetjenesten. Kapittelet inneholder
også gjennomgang av kommunens rutiner og systemer for individuell plan og koordinator.
Det hjelper ikke å ha gode systemer og rutiner for samhandling, dersom samhandlingen ikke
fungerer i praksis. Vi undersøker derfor også hvordan kommunens medarbeidere, som jobber med
den aktuelle brukergruppen, opplever arbeidet med å legge til rette for et helhetlig og koordinert
tjenestetilbud i praksis.
Problemstilling og kriterier for dette kapittelet er som følger:
Problemstilling
Revisjonskriterier
I hvilken grad sikrer Skedsmo kommune at
pasienter eller brukere med psykiske
vansker og/eller rusavhengighet får et
helhetlig og koordinert tjenestetilbud?
5.1
 Kommunen skal legge til rette tjenestene slik at den
enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og
koordinert helseog omsorgstjenestetilbud.
 Kommunen skal legge til rette for samhandling
mellom ulike deltjenester i kommunen, og med
andre tjenesteytere.
 Kommunestyret skal vedta samarbeidsavtale med
det regionale helseforetaket i helseregionen.
 Kommunen skal ha et system som sikrer at
personer med langvarige og sammensatte behov
tilbys en individuell plan og en koordinator, samt at
kommunen skal ha en koordinerende enhet.
«Peters» møte med Skedsmo kommune – et tenkt scenario
Hvordan en kommune organiserer tjenestene sine kan for mange være en utfordring å få grep om.
Dette kan være særlig utfordrende på området psykisk helse og rus som er et komplekst og
sammensatt felt i seg selv. For å hjelpe leseren av denne rapporten til lettere å få oversikt over
hvordan kommunen jobber for å gi brukere helhetlige og koordinerte tjenester, skisserer vi et tenkt
eksempel på hvordan en brukers møte og kontakt med kommunen kan foregå.
«Peter» er en mann på 45 år som bor i Lillestrøm. I det siste har han hatt vanskeligheter både på
jobb og hjemme. På jobb er det ansatt en ny sjef som «Peter» kommer dårlig overens med, og
hjemme har det i det siste vært turbulent, blant annet fordi «Peter» i flere år har hatt et utstrakt
Side 27
alkoholmisbruk. På toppen av dette har «Peter» begynt å spille bort penger på internett, og han
klarer ikke å slutte. Kona gir ham et ultimatum om å søke hjelp, ellers forlater hun ham. Etter mye
om og men bestiller «Peter» time hos fastlegen.
Fastlegen forteller «Peter» litt om tilbudet kommunen har for personer som sliter med alkohol- og
spillemissbruk og gir ham kontaktinformasjon til Rusteamet i Avdeling for psykisk helse og rus i
kommunen. Hun sier det bare er å ta kontakt, han trenger ikke henvisning. Etter timen hos fastlegen
ringer «Peter» Rusteamet i kommunen som lover å kontakte ham igjen så fort de har hatt sitt
ukentlige tirsdagsmøte der nye henvendelser tas opp og fordeles. «Peter» kontaktes uka etter og
får tid til en samtale tre uker senere.
På disse tre ukene skjer det en hel del i livet til «Peter». Kona har bestemt seg for at hun uansett
hjelp eller ikke, likevel ikke orker å bo med «Peter» og ber «Peter» flytte ut av huset. På jobb har
nedskjæringer og uoverensstemmelser med sjefen ført til at «Peter» har mistet jobben.
«Peter» går inn i en dyp depresjon og både drikker og spiller enda mer. Likevel kommer han seg til
avtalen med Rusteamet ved hjelp av sine to voksne barn som kjører ham dit. Vel fremme skjønner
kommunens konsulent at situasjonen er såpass alvorlig at spesialisthelsetjenesten bør kontaktes. I
tillegg er det behov for å kontakte NAV slik at han kan søke om dagpenger, få et midlertidig sted å
bo og få hjelp til å søke ny jobb. De siste tre ukene har «Peter» bodd på sofaen til venner, men
disse vil ikke hjelpe lenger.
Konsulenten i Rusteamet sier at hun kan være «Peters» koordinator dersom han ønsker det.
«Peter» takker ja til dette, og konsulenten sier hun skal kontakte Tjenestekontoret i kommunen slik
at de kan fatte vedtak om koordinator for ham. I tillegg foreslår hun at hun kan sende en skriftlig
henvisning til ARA Nedre Romerike poliklinikk (ARA), slik at «Peter» kan få behandling for
spillemissbruk og sine alkoholproblemer der. Hun kontakter også NAV for å få dem til å ordne et
midlertidig sted «Peter» kan bo.
Kort tid etter fatter Tjenestekontoret vedtak om at «Peter» har rett til koordinator og skal få dette.
Tjenestekontoret kontakter konsulenten i Rusteamet og gir beskjed om vedtaket. Hun er dermed
formelt blitt koordinator og hun kaller inn til et tverrfaglig møte. I tillegg kontakter hun
systemkoordinatoren i kommunen for å opplyse om at hun er blitt «Peters» koordinator. Til det
tverrfaglige møtet inviteres både fastlegen til «Peter», NAV, og legen som mottok henvisningen på
ARA, og selvsagt «Peter» selv.
De har ett godt møte og blir enige om hvem som skal gjøre hva frem til neste møte seks uker
senere. De blir også enige om at det er hensiktsmessig for «Peter» med en IP, der man kan jobbe
sammen om noen mål. Først og fremst er det et hovedmål at «Peter» skal klare å slutte med
alkohol og spill, men ny jobb og leilighet er også viktige mål som settes opp. For at «Peter» skal få
Side 28
en IP må det fattes et vedtak om dette på Tjenestekontoret. Koordinatoren hjelper «Peter» å
kontakte Tjenestekontoret for å søke om dette, noe han kort tid etter får innvilget. Til sist sender
koordinator et skjema til systemkoordinator, slik at «Peters» IP kan opprettes i Skill IP 11 og gi alle
deltagerne i det tverrfaglige møtet tilgang til denne, slik at mål og annen informasjon kan oppdateres
etter hvert ved behov.
I dette tenkte scenarioet er det ulike tjenester og personer som må samarbeide for at «Peter» på
best mulig måte kan hjelpes. Det er mange brukere som henvender seg til kommunen for å få hjelp
med psykisk helse og rus, og koordinering av de ulike tjenestene krever derfor en viss grad av
rutiner for samarbeid. I de følgende delkapitlene vil revisjonen redegjøre for hvilke rutiner for
samarbeid kommunen oppgir at de har, både formelle og uformelle (det vil si rutiner som ikke er
skrevet ned), i tillegg til å redegjøre for hvordan samarbeidet oppgis å fungere i praksis. Deretter ser
vi på kommunens rutiner og praksis når det gjelder bruk av IP og koordinator, deretter rutiner og
praksis når det gjelder samarbeid i og med koordinerende enhet og systemkoordinator.
5.2 Samarbeid internt i Avdeling for psykisk helse og rus
Rutiner for samarbeid
Avdelingen har faste ukentlige ledermøter, der alle ledere fra de ulike tjenestene deltar (Avdeling for
psykisk helse og rus 2014). Ellers har man også faste møter hver fjerde uke mellom Ambulerende
team og Stillverksveien ressurssenter, der man diskuterer relevante problemstillinger i tilknytning til
felles brukere (Skedsmo kommune 2014e:1).
Bortsett fra disse faste møtene har man en del uformelt samarbeid. Dette går ut på at det er en
forventning i de ulike tjenestene at man samarbeider i de tilfellene man har brukere som mottar flere
ulike tjenester i avdelingen. Det samarbeides også gjennom å kurse hverandre. Et eksempel på
dette, som trekkes frem i intervju med revisjonen, er at Psykisk helseteam har holdt kurs i
depresjonsmestring for de ansatte i Salerudveien. Slik øker bidrar man innad i avdelingen til å øke
hverandres kompetanse, noe som skal komme brukerne til gode (Avdeling for psykisk helse og rus
2014).
Samarbeid i praksis
Samarbeidet i avdelingen beskrives som godt av lederne. Det nevnes at man har et dyktig
lederteam som kommuniserer bra sammen. Samtidig påpekes det et ønske og behov for tydeligere
og mer strukturerte møtepunkt for de ansatte. Det er også behov for å utvide møtevirksomheten slik
at Ambulerende team, Rusteamet og Boveiledertjenesten kan møtes og diskutere problemstillinger,
ettersom disse tjenestene har mange sammenfallende klienter. Revisjonen har fått opplyst at planen
er å få til et slikt møte hver tredje uke fra og med 2015 (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
11
Det elektroniske verktøyet kommunen benytter seg av for å opprette og jobbe med IP’er.
Side 29
Noe som har forenklet samarbeidet i avdelingen er at alle tjenester, utenom boligene, nå er samlet
under ett tak i Stillverksveien i Lillestrøm. «Det har styrket samarbeidet, gjort det lettere å ta kontakt.
Ønske om tettere samarbeid var en av grunnene til samlokalisering. Det kommer brukerne til gode
og er positivt i forhold til ressursbruk» (Avdeling for psykisk helse og rus 2014). Samlokaliseringen
har bidratt til mer uformelt samarbeid og muligheter for lettere å kunne drøfte faglige spørsmål med
hverandre. Dette har likevel ikke betydd så mye for boligene ettersom disse alltid har vært lokalisert
utenfor sentrum av Lillestrøm (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Generelt opplever lederne at de som jobber i avdelingen er fornøyde og at de har en positiv
holdning til samarbeid. Det å holde kurs for hverandre innad i avdelingen, samt å følge opp brukere
sammen på tvers av team, trekkes likevel frem som områder med forbedringspotensial (ibid).
Revisjonens spørreundersøkelse blant alle ansatte i avdelingen tegner på sin side kanskje et litt mer
nyansert bilde. En majoritet er delvis enige i påstandene om at det er godt tilrettelagt for samarbeid,
at det er godt samarbeid mellom tjenestene, og at det er godt avklart når det gjelder fordeling av
ansvar og oppgaver. Men det er også mellom 20-30 prosent som er helt eller delvis uenige i disse
påstandene.
Figur 3 Samarbeid i Avdeling for psykisk helse og rus
Hvor enig/uenig er du i følgende påstander: Jeg opplever at det i Avdeling for psykisk helse og
rus
35%
er godt tilrettelagt for
samarbeid
30%
25%
20%
er et godt samarbeid
mellom tjenestene
15%
10%
er godt avklart når det
gjelder fordeling av ansvar
og oppgaver
5%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Kilde: RRI 2015:2-4. N=30
I spørreundersøkelsen ble det også stilt spørsmål til ansatte i kommunen som jobber med den
aktuelle brukergruppen, men som ikke er ansatt i Avdeling for psykisk helse og rus, om hvordan de
opplever samarbeidet med avdelingen. Som vi ser i grafen under, er mange enige i påstandene,
men det er også en del respondenter som ikke har noen formening. Dette kan tolkes dithen at de
ikke har noe særlig samarbeid med avdelingen selv om de jobber med samme brukergruppe.
Side 30
Figur 4 Samarbeid med Avdeling for psykisk helse og rus
Hvor enig/uenig er du i følgende påstander:
40%
35%
Jeg opplever at det er godt
tilrettelagt for samarbeid
med Avdeling for psykisk
helse og rus
30%
25%
20%
Jeg opplever samarbeidet
med Avdeling for psykisk
helse og rus som godt
15%
10%
5%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Kilde: RRI 2015:6-7. N=8
5.3 Samarbeid på tvers av kommunens tjenester
5.3.1
NAV Skedsmo
Avdelingen hadde i høst et møte med NAV slik at man kunne planlegge et bedre samarbeid i
tilknytning til enkeltklienter. Deltagerne ble da enige om å treffes igjen i januar, og at Avdeling for
psykisk helse og rus skulle ta initiativet til å avtale nærmere. Revisjonen har fått opplyst at planen er
å ha et slikt møte hver tredje måned. Formålet med et slikt møte er også at NAV kan oppdatere
avdelingen på nye regler, satser og retningslinjer som klientene må forholde seg til. Det kan for
eksempel dreie seg om at NAV har redusert taket for husleie, eller at det ikke lenger er mulig å
innvilge hospits mer enn tre måneder (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Ellers deltar en fast kontakt fra NAV på Ambulerende teams månedlige samarbeidsmøter sammen
med alle i teamet og Tjenestekontoret. Dette er en person som tidligere har jobbet i avdelingen og
kjenner den godt (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
NAV deltar for øvrig på det årlige informasjonsmøtet som arrangeres for ungdommer som snart
fyller 18 og deres foresatte. Videre deltar de i tverrfaglige samarbeidsmøter der dette er
hensiktsmessig (ibid). På ledernivå har man også ukentlige møter der NAV-leder, kommunaldirektør
for helseog omsorgssektoren og avdelingssjefer innenfor samme sektor deltar. Disse møtene kan
være nyttige da det er en fin måte å få innblikk i hverandres tjenester på (NAV Skedsmo 2014).
Side 31
Samarbeid i praksis
Revisjonen har fått opplyst at samarbeid med NAV kan være utfordrende sett fra de ansatte i
Avdeling for psykisk helse og rus sin side. Et problem er at en del klienter opplever det som
vanskelig å komme i kontakt med sine saksbehandlere hos NAV. Flere opplever også at de ikke blir
ringt tilbake når de bruker funksjonen om oppringning på NAVs hjemmeside. Da ber de ofte de
ansatte i avdelingen om hjelp til å kommunisere, men de støter gjerne på samme problem. Det kan
være vanskelig å få tak i saksbehandler, finne ut av hvem som faktisk er saksbehandler for den
enkelte klient, samt å få saksbehandlere til å stille opp på tverrfaglige samarbeidsgruppemøter.
Videre er det fra avdelingens side en opplevelse av at samarbeidet med NAV ofte er
personavhengig, altså hvem som er saksbehandler i hvert enkelt tilfelle, påvirker om samarbeider
fungerer bra eller dårlig (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Som grafen fra revisjonens spørreundersøkelse viser er det over 30 prosent av respondentene som
er helt eller delvis uenige i påstandene om at det er gode rutiner for samarbeid med NAV, at de
opplever å ha et godt samarbeid med NAV og at de kjenner til tjenestetilbudet til den aktuelle
brukergruppen hos NAV.
Figur 5 Samarbeid med NAV
40%
Jeg mener at det er gode
rutiner for samarbeid med
NAV
35%
30%
25%
Jeg opplever å ha et godt
samarbeid med NAV
20%
15%
Jeg kjenner godt til
tjenestetilbudet som gis
personer med psykiske
og/eller rusrelaterte
problemer i NAV
10%
5%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Kilde: RRI 2015:20,30,40. N=38
Andre utfordringer i forbindelse med samarbeidet har vært mye utskiftninger av ansatte på NAV, i
tillegg til omorganisering som har ført til at det har blitt vanskeligere å komme i kontakt med riktig
person hos NAV (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
I intervju med leder for NAV i Skedsmo har revisjonen fått opplyst at mange nok har for høye
forventninger til hva NAV kan bidra med. NAV skal blant annet hjelpe folk til å komme tilbake i jobb,
Side 32
og i de tilfellene dette ikke er sannsynlig, må man vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig at
saksbehandlere hos NAV er med på tverrfaglige ansvarsgruppemøter. NAV betaler også ut penger
til en del klienter i den aktuelle brukergruppen, men skal ikke nødvendigvis følge opp alle av den
grunn. Leder opplever generelt samarbeidet med andre aktører som godt, men uklare forventninger
til hva NAV er og kan bidra med, oppleves som utfordrende fra NAV sin side (NAV Skedsmo 2014).
5.3.2
Kommuneoverlegen
De ansatte i rusteamet som jobber med LAR-brukere har jevnlige møter med kommuneoverlegen. I
møtene deltar også LAR-teamet fra spesialisthelsetjenesten, og man treffes 6-8 ganger i året
(Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Ellers oppgir flere av informantene at de har et uformelt samarbeid med kommuneoverlegen der de
gjerne tar kontakt når de mottar bekymringsmeldinger eller jobber med krevende enkeltsaker (ibid).
Samarbeid i praksis
«Samarbeidet med kommuneoverlegen fungerer veldig bra. Hun har stor forståelse for de krevende
sakene man står i og det er lav terskel for å ta kontakt» (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Sitatet er beskrivende for det hovedinntrykket revisjonen sitter igjen med etter å ha gjennomført
intervjuer der spørsmål om samarbeid har kommet opp. Informantene opplever kommunelegen som
engasjert og en man kan drøfte vanskelige saker med. Hun kan også hjelpe til med å avklare
hvilken/hvilke tjenester som bør kontakter i tilfeller der det er usikkerhet om hvem som skal inn i
saken og bistå (Avdeling for psykisk helse og rus 2014; Tjenestekontoret 2014; Systemkoordinator
2014).
5.3.3
Hjemmetjenesten
Den ordinære hjemmetjenesten har en del brukere med psykisk helse og /eller rusproblematikk og
noe samarbeid og fordeling av oppgaver er derfor nødvendig (Skedsmo kommune 2014h).
Revisjonen har ikke fått oppgitt at det er noe formelt samarbeid mellom Avdeling for psykisk helse
og rus og Hjemmetjenesten. Det samarbeides rundt enkeltpersoner i det daglige, blant annet
gjennom felles deltagelse i tverrfaglige samarbeidsmøter (Avdeling for psykisk helse og rus 2015).
Samarbeid i praksis
Samarbeidet fungerer stort sett greit, men hvor godt det fungerer kan i noen tilfeller være
personavhengig. Terskelen er lav for å kontakte hverandre. Det kommuniseres både via
fagsystemet Gerica og telefon ved behov. Men når det gjelder fordelingen av oppgaver mellom
avdelingen og Hjemmetjenesten er det noen utfordringer (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
En del brukere har behov for å få levert medisiner hjem til seg. Tradisjonelt har dette ifølge
Tjenestekontoret blitt gjort av Hjemmetjenesten. Men det er stor uenighet både om hvem som skal
få tjenesten og hvem som skal utføre den. Tjenestekontoret skal i utgangspunktet avgjøre disse
spørsmålene, men flere av de ansatte som skal utføre disse tjenestene er uenige i avgjørelsene
Side 33
som tas. For eksempel mener Hjemmetjenesten at Ambulerende team bør levere ut medisiner til
sine brukere, ettersom de kjenner brukerne godt og er der uansett. Ambulerende team mener på sin
side at dette ikke lenger er deres oppgave, det er heller ikke definert i vedtaket til den enkelte
bruker. På grunn av uenigheten rundt dette spørsmålet, er det løftet opp på sektornivå for å få en
avklaring (Tjenestekontoret 2014; Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Et annet eksempel er at Hjemmetjenesten gjerne mener at det er Ambulerende team som bør
kontakte brukerens fastlege dersom de oppfatter klienten som utfordrende. Teamet mener på sin
side at dette er Hjemmetjenestens oppgave (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Disse utfordringene bekreftes også i revisjonens spørreundersøkelse der vi ser at en del av
respondentene er delvis eller helt uenige i påstandene vist ved siden av grafen. En stor andel
respondenter har ingen formening. Dette kan, ifølge revisjonen, tolkes som at de enten ikke
samarbeider med hjemmetjenesten da dette ikke faller seg naturlig, eller at de ikke samarbeider
med hjemmetjenesten selv om de kanskje burde gjort det.
Figur 6 Samarbeid med Hjemmetjenesten
35%
Hjemmetjenesten
30%
25%
samarbeid med
Hjemmetjenesten
20%
15%
10%
problemer i Hj. tj.
5%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Kilde: RRI 2015:17, 27, 37. N=38
Årsakene til disse utfordringene oppgis å være at hva som er psykiske og hva som er somatiske
problemer ofte kan gli over i hverandre. Det er altså gråsoner, noe som gjør det vanskelig å nedfelle
hvem som skal gjøre hva i en rutine eller en beskrivelse. Dette oppleves antagelig også som et
spørsmål som handler om faglig integritet og hvordan man bruker ressursene i kommunen. For å
løse utfordringene trekkes det frem at det er viktig å snakke sammen, og å bruke hodet og
fagligheten. Underveis må man også sørge for at brukerne det gjelder får den hjelpen de skal ha
(Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Side 34
5.3.4
Tjenestekontoret
Tjenestekontoret deltar annenhver uke på inntaksmøter i Psykisk helseteam. I møtene diskuteres
nye saker, samt at man diskuterer og eventuelt avklarer henvisninger. Det er Psykisk helseteam
selv som mottar henvisninger og vurderer inntak. Tjenestekontoret deltar ikke i tilsvarende møter i
Rusteamet og Boveiledertjenesten (Skedsmo kommune 2014c; Avdeling for psykisk helse og rus
2014).
Ambulerende team har et fast samarbeidsmøte en gang i måneden der alle i teamet, samt den
ansvarlige for å jobbe med psykisk helse og rus på Tjenestekontoret, og en fast kontakt fra NAV,
deltar. Disse møtene har man hatt siden 2008 og her kan de ansatte i teamet diskutere med den
som har gjort vurderinger og vedtak i tilknytning til enkeltbrukere (Avdeling for psykisk helse og rus
2014; Tjenestekontoret 2014).
Samarbeid i praksis
Tjenestekontoret samarbeider med hele helseog omsorgssektoren. Samarbeidet mellom
Tjenestekontoret og Avdeling for psykisk helse og rus beskrives som godt og tett (Avdeling psykisk
helse og rus 2014). Tjenestekontorets trekker frem at man det siste 1,5 året har hatt særlig fokus på
å få til et tett samarbeid. Dette mener man er nødvendig da avdelingen skal tilby tjenester til en
kompleks brukergruppe, og det ikke alltid er lett å avgjøre hvilken tjeneste brukeren skal ha og
hvem som har ansvar for brukere. «Utgangspunktet til Tjenestekontoret er at dette er avdelingens
bruker, så får man drøfte sammen hvem som best kan gi brukeren en best mulig tjeneste»
(Tjenestekontoret 2014). Dette er viktig for å unngå å skyve brukeren rundt mellom de ulike
tjenestene (ibid).
Det oppleves fra Tjenestekontorets side som utfordrende for samarbeidet rundt brukerne at
tjenestene i Psykisk helseteam, i Avdeling for psykisk helse og rus, defineres som lavterskeltilbud.
Det vil si at det ikke fattes formelle vedtak om tjenester ovenfor brukerne. Oppfatningen er at det er
fare for muntlig saksbehandling, noe som fort kan oppstå når det er snakk om lavterskeltilbud. Et
lavterskeltilbud mister også sin effekt når det til enhver tid er venteliste, med opptil 6 uker, noe det
for tiden er hos Psykisk helseteam (Tjenestekontoret 2014).
En annen utfordring er at Rusteamet og Boveiledertjenesten fatter egne vedtak for sine brukere. Fra
Tjenestekontorets side mener man det er viktig at all saksbehandling foregår på ett sted for å sikre
at folk blir behandlet rettferdig i kommunen. «Ved et mottakskontor (Tjenestekontoret) sikrer man å
få en objektiv vurdering av hjelpebehovet, samt riktig tildelt tjeneste» (Tjenestekontoret 2014). Det
kan også oppleves som litt rotete for brukerne at det er flere ulike steder å henvende seg til for å
søke om ulike typer tjenester (ibid).
Avdeling psykisk helse og rus ser behovet for et mer formelt samarbeid mellom Tjenestekontoret og
de tjenestene i avdelingen som fatter egne eller ingen vedtak. En årsak som oppgis er at
Tjenestekontoret fatter vedtak om hjemmesykepleie, og ettersom avdelingen har en del av de
samme klientene som Hjemmetjenesten vil det være hensiktsmessig med et bedre samarbeid når
Side 35
det gjelder vurderinger og vedtak om tjenester som gjøres i forbindelse med disse brukerne
samkjøres bedre (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
En stor majoritet av respondentene i spørreundersøkelsen er delvis eller helt enige i påstandene om
at det er gode rutiner for samarbeid med Tjenestekontoret, at man opplever å ha et godt samarbeid
med Tjenestekontoret og at man har god kjennskap til tjenestetilbudet deres.
Figur 7 Samarbeid med Tjenestekontoret
35%
Tjenestekontoret
30%
25%
samarbeid med
Tjenestekontoret
20%
15%
10%
problemer i Tj. kont.
5%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Kilde: RRI 2015:18, 28, 38. N=38
Til sist er det verdt å trekke frem at både kommuneoverlegen og systemkoordinator oppfatter at de
har er et godt og tett samarbeid med Tjenestekontoret. (Kommuneoverlegen 2014;
Systemkoordinator 2014).
5.3.5
Eiendomsavdelingen
De ansatte i Eiendomsavdelingen behandler søknader om kommunale boliger, forvalter
husleiekontrakter og lignende, og møter ved boveiledernes base på Skedsmokorset ved behov. Det
er en person i Eiendomsavdelingen (vaktmestere/driftsavdeling er en underavdeling som er lagt
under Eiendomsavdelingen) som har hovedansvaret for de kommunale boligene på
Skedsmokorset. Med denne personen har boveilederne et tett samarbeid rundt praktiske
utfordringer og vedlikehold i forbindelse med boligene. For eksempel knuste ruter, innbrudd, skift av
låser og lignende. (Avdeling for psykisk helse og rus 2015).
Side 36
Samarbeid i praksis
Leder for boveiledertjenesten ser behovet for litt mer regelmessige besøk, selv om det presiseres at
de kommer ved behov (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Blant respondentene i spørreundersøkelsen er det en stor majoritet som er delvis eller helt enige i at
man har gode rutiner for samarbeid med Eiendomsavdelingen, at man opplever å ha et godt
samarbeid med dem, og at man kjenner godt til tjenestetilbudet som gis til den aktuelle
brukergruppen.
Figur 8 Samarbeid med Eiendomsavdelingen
45%
Eiendomsavdelingen
40%
35%
30%
samarbeid med
Eiendomsavdelingen
25%
20%
15%
10%
5%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
problemer i
Eiendomsavdelingen
Kilde: RRI 2015:19, 29, 39. N=38
5.4 Samarbeid med fastlegene
Det er fastlegeavtalen som knytter kommunen og fastlegene sammen. Men i denne avtalen fremgår
det lite informasjon når det gjelder krav om samarbeid mellom kommunen og fastlegene.
Kommunen og fastlegene har et mer uformalisert samarbeid gjennom at kommunen inviterer
fastlegen til den enkelte bruker til tverrfaglige møter med bruker, deltakere fra kommune og
eventuelt også fra spesialisthelsetjenesten (Kommuneoverlegen 2014).
Kommuneoverlegen fungerer også som fastlegenes veileder og kontaktperson i kommunen.
Kommuneoverlegen har blant annet startet med medarbeidersamtaler, noe fastlegene setter stor
pris på. Terskelen er lav for fastlegene å ringe til kommuneoverlegen, mange bekymringsmeldinger
starter med en slik telefonsamtale (Kommuneoverlegen 2014).
Side 37
Det er også fastlegen som henviser til spesialisthelsetjenesten. Dersom personer får avslag kan
kommunen bistå fastlegen med å klage ved å gi flere utfyllende opplysninger (Tjenestekontoret
2014).
Samarbeid i praksis
Det varierer litt fra tjeneste til tjeneste hvordan man oppfatter at fastlegene stiller opp på tverrfaglige
møter for den enkelte bruker. Men et gjennomgående tema er at fastlegene noen ganger ikke
kommer på møter kommunen har innkalt til. Flere av informantene går ut ifra at årsaken kan være
fordi fastlegene jobber under et stort arbeidspress. Derfor prøver man gjerne å legge
samarbeidsmøtene til legekontoret for å gjøre det enklere for fastlegen å delta. Når det gjelder LARbrukerne, der fastlegene er fast deltagere i samarbeidsmøter, er inntrykket at fastlegene stort sett
stiller opp (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Som det fremgår av grafen under, er en majoritet helt eller delvis enige (hovedvekten av disse
respondentene er delvis enige) i at man har gode rutiner for samarbeid, samt at man opplever å ha
et godt samarbeid med fastlegene. Den samme tendensen ser vi når det gjelder kjennskap til
tilbudet.
Side 38
Figur 9 Samarbeid med fastlegene
40%
fastlegene
35%
30%
samarbeid med fastlegene
25%
20%
15%
problemer hos fastlegene
10%
5%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Kilde: RRI 2015:24, 34, 44. N=38
5.5 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
5.5.1
Kommunens samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten
Kommunen samarbeider med flere ulike avdelinger på Ahus. Disse er samlet i Divisjon for psykisk
helsevern. Under organisasjonskartet følger informasjon om de avdelingene som i intervju har
kommet frem som de viktigste samarbeidspartnerne. Vi kommer nærmere tilbake til hvem som har
rutine for å samarbeide med hvem under 1.7.2 (Andre rutiner for samarbeid).
Side 39
Figur 10 Divisjon for psykisk helsevern
Kilde: Akershus universitetssykehus 2015a
Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Nedre Romerike
DPS Nedre Romerike utreder og behandler personer med ulike typer psykiske lidelser som for
eksempel angst, depresjon, fobier, spiseforstyrrelser, personlighets- og adferdsproblemer og
psykoser. Senteret tilbyr både polikliniske tjenester, det vil si vurdering/behandling uten innleggelse,
og døgntjenester der man kan bli innlagt for behandling (Akershus universitetssykehus 2012a).
De polikliniske tjenestene består av Enhet for akuttfunksjoner (Akutteamet), Allmennpoliklinikken,
Team for tidlig intervensjon og rehabiliteringsteamet (TIRE), Rehabiliteringsteamet og Enhet for
gruppeterapi (ibid). For de tre første tjenestene som har blitt nevnt spesielt under intervju, følger en
kort beskrivelse.
Akutteamet retter seg mot personer i akutt psykisk krise eller som er på vei inn i en slik situasjon.
Man trenger ingen henvisning for å få hjelp av teamet, og teamet jobber for å løse kriser i den
sosiale sammenheng mennesket befinner seg i, og reiser ut til pasienten ved behov. Teamet
forsøker å finne alternative løsninger til innleggelse på sykehus (ibid).
Allmennpoliklinikken jobber i første rekke med å gi tilbud om undersøkelse og behandling til
personer med psykiske plager, som hemmer en normal livsutfoldelse. Det kan være problemer som
angst, depresjon, spiseforstyrrelser, livskriser eller andre sammensatte problemer. Individuelle
Side 40
samtaler med behandler, ofte kombinert med medikamentell behandling, er den vanligste
behandlingsformen (ibid).
TIREs tilbud retter seg mot personer med begynnende psykose. Ved å få raskt hjelp kan lidelsen
hindres, mildnes eller forsinkes, og hjelp kan dermed bidra til en mindre alvorlig utvikling. Tilbudet er
aktuelt for personer som har en kjent psykisk lidelse med lavt funksjonsnivå, og har behov for
behandling over lengre tid (ibid).
Når det gjelder døgntjenester har DPS Nedre Romerike fire enheter som jobber med dette. Åråsen
3 har ni senger hvorav en seng er brukerstyrt, Åråsen 2 er samlokalisert med Åråsen 3 og har fire
korttidssenger som administreres av akutteamet. Moenga øst/vest har til sammen 17 senger hvorav
en seng er brukerstyrt12 (ibid).
Rus og avhengighet (ARA)
Avdeling Rus og avhengighet er delt inn i fire poliklinikker ut ifra område. ARA Nedre Romerike
poliklinikk har som primæroppgave å utrede og diagnostisere, samt behandle, alvorlige
rusproblemer i kombinasjon med psykiske lidelser som krever håndtering i spesialisthelsetjenesten.
Klinikken tilbyr også hjelp til pasienter med patologisk spilleavhengighet. Behandlingen foregår blant
annet gjennom ulike typer samtaler (Akershus universitetssykehus 2012b).
Avdelingen har også fire døgnseksjoner: ARA Klosteret døgn (Klosteret), ARA IR Døgn (IR), ARA
Follo døgn (Follo døgn) og ARA Elvestad døgn (Elvestad døgn). Klosteret er et korttidstilbud til
personer over 18 år med alkohol og/eller medikamentavhengighet. Her har man en avrusnings- og
motivasjonsenhet. IR er et tilbud om avrusning og utreding i forbindelse med bruk av illegale
rusmidler. Follo døgn har to enheter. Den ene tilbyr avgiftning fra alkohol, vanedannende
medikamenter og illegale stoffer og den andre er en ROP-enhet som tilbyr behandling for personer
med både psykisk lidelse og samtidig rusavhengighet. Elvestad døgn er et korttids
døgnbehandlingstilbud for personer med alvorlige rusproblem (ibid).
Avdelingen har også et vurderingsteam som «[v]urderer og koordinerer henvisninger til
døgnbehandling innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), korttid (3-6 mnd) og langtid
(6-12 mnd). Vurderer og beslutter innskrivning og utskrivning av legemiddelassistert rehabilitering
(LAR) for pasienter i Ahus sitt opptaksområde» (ibid).
Akuttpsykiatri
Avdelingen Akuttpsykiatri er et tilbud til voksne med behov for øyeblikkelig hjelp, som består av seks
seksjoner: Mottak, Affektiv 1, Affektiv 2, Psykose 1, Psykose 2 og Psykose 3. Avdelingen er
lokalisert på Ahus og utreder og behandler pasienter gjennom observasjon, diagnostisering,
miljøterapi, legemiddelbehandling, samtaleterapi, pårørendearbeid og rehabiliteringstiltak.
Innleggelsestid varierer avhengig av pasientens behov for behandling og tilstand. Målgruppen er
12
Bruker/pasient kan under gitte kriterier selv av denne plassen eller sengen når den er ledig.
Side 41
personer over 18 år med behov for øyeblikkelig psykiatrisk hjelp der det dreier seg om psykotiske
tilstander som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse, eller tilstand preget
av stor angst eller depresjon, der det er fare for at pasienten kan skade seg selv eller andre. Det
dreier seg om akutte forvirringstilstander hvor avrusning ikke er en hovedsak (Akershus
universitetssykehus 2015b).
5.5.2
Samarbeidsavtaler, nye retningslinjer og andre rutiner for samarbeid
Samarbeidsavtaler med Ahus
Samhandlingen mellom kommunen og Ahus er regulert i samhandlingsavtaler, både en overordnet
samarbeidsavtale, en samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp og ni delavtaler. Avtalene
gjelder både på områdene somatikk og psykisk helse (Akershus universitetssykehus 2014b). Under
har gjennomgår vi kort essensen til de avtalene revisjonen har mottatt i underskreven stand, i tillegg
til Delavtale 2- Samarbeidsavtale om koordinerte tjenester.
Revisjonen har bedt Skedsmo kommune om å få tilsendt kopier av samtlige avtaler og delavtaler, i
underskrevet stand, men har kun fått tilsendt Overordnet samarbeidsavtale, Samarbeidsavtale om
helhetlige pasientforløp og Delavtale 4. I tillegg har vi fått tilsendt et signert dokument med rutiner
som er laget med utgangspunkt i Delavtale 9. Revisjonen har på mail blitt opplyst om at disse
dokumentene, signerte av både Skedsmo kommune og Ahus, har kommunen fått tilsendt fra Ahus,
da man ikke greide å finne dem i kommunens eget arkivsystem. Det ble også indikert fra Ahus sin
side at det muligens manglet noen underskrifter fra kommunen på noen av avtalene
(Kommunaldirektøren 2015). Om avtalene ikke finnes i kommunens arkivsystem eller om noen av
avtalene ikke er skrevet under har revisjonen ikke fått bekreftet fra kommunen.
Overordnet samarbeidsavtale mellom Skedsmo og Ahus ble inngått i mars 2012.
Av avtalen fremgår at den skal
[…] sikre systematisk samarbeid mellom Ahus og kommunene om helhetlige, koordinerte og
kvalitativt gode helsetjenester. Avtalen skal sikre en tydelig oppgave og funksjonsdeling mellom
partene. […] Samarbeidet skal bygge på likeverdighet mellom partene. Samarbeidsavtalen angir
overordnende bestemmelser om samarbeidsformer, generelle bestemmelser som gjelder uavhengig
av tjenesteområde mv. Partene skal i underliggende avtaler fastsette mer detaljerte bestemmelser,
blant annet om pasientforløp, ansvars- og rollefordeling, betalingsansvar.
Akershus universitetssykehus 2014c:1
Også Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp ble inngått i mars 2012. Formålet med avtalen
er å
(…) sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig behandlingstilbud i overgangen mellom
kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.
Akershus universitetssykehus 2014d:2
Side 42
Avtalen regulerer blant annet:
 rutiner vedrørende henvisning og mottak (som øyeblikkelig innleggelse, ettersending av
nødvendig informasjon, behandling av henvisning ved Ahus) (jf. punkt 2)
 rutiner og ansvarsfordeling vedrørende utredning og behandling (jf. punkt 3)
 rutiner for utskriving (jf. punkt 4).
 ansvar knyttet til særlige forhold ved poliklinisk behandling og dagbehandling (jf. punkt 5).
Akershus universitetssykehus 2014d:4-11
Delavtale 4 ble inngått i februar 2014. Det er en avtale mellom Skedsmo og Ahus som skal
«tydeliggjøre parenes ansvar og oppgaver i forbindelse med etablering og drift av kommunalt tilbud
om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp […] (Akershus universitetssykehus 2013:1)».
Kommunen skal også ha inngått Delavtale 2 – Samarbeidsavtale om koordinerte tjenester, selv om
revisjonen ikke har blitt forelagt denne i underskrevet stand. Avtalen omfatter samarbeid i tilknytning
til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud med tanke på å
sikre helhetlige og sammenhengende helseog omsorgstjenester, til pasienter med behov for
koordinerte tjenester. Av avtalen fremgår det at samarbeidet i stor grad omhandler
pasienter/brukere som har rett til Individuell plan, koordinator og tjenester fra Koordinerende enhet.
Formålet med avtalen er å se til «at det til en hver tid eksisterer forpliktende samarbeidsrutiner og
samarbeidsarenaer for å ivareta pasienter/brukere med behov for koordinerte tjenester,
rehabilitering og læring og mestring (Akershus universitetssykehus 2014e:1)». Av avtalen fremgår
videre at:







Kommunen skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid mellom fastlege og andre
tjenesteytere i kommunen ved utforming av henvisninger
Det skal tilbys en koordinator ved behov
Ahus har ansvar for å sikre koordinering av tilbudet mellom ulike avdelinger/fagområder på
Ahus og ev. koordinator ved behov.
Partene plikter å ha rutiner for oppnevning og opplæring i koordinatorfunksjon
Partene skal samarbeide om lærings- og mestringstilbud
Partene skal sikre nødvendig informasjon til pasienter/brukere, pårørende og helsepersonell.
Partene plikter å samarbeide ved utarbeidelse av pasientforløp, inngå individuelle avtaler når
det er nødvendig og å utvikle/etablere nødvendige møteplasser
Akershus universitetssykehus 2014e:2-3
Protokoll fra kommunestyremøte som ble holdt den 1.2.12 viser at kommunestyret enstemmig har
vedtatt å gi sin tilslutning til Overordnet samarbeidsavtale og Samarbeidsavtale om helhetlige
pasientforløp. I tillegg sier vedtaket at «[r]ådmannen delegeres myndighet til å inngå de lovpålagte
samarbeidsavtaler som gjenstår hvor faglig samhandling mellom kommune og Ahus reguleres»
(Skedsmo kommune 2012c).
Side 43
Nye retningslinjer for samarbeid
Det er også inngått retningslinjer for samarbeid mellom kommunene på Nedre Romerike DPS/ARA
Nedre Romerike og sykehusavdelingene i Divisjon psykisk helsevern Ahus på området psykisk
helse og rus. Retningslinjene ble vedtatt i Helse- og omsorgsfaglig samarbeidsutvalg (SU) i
desember 2014 (Akershus universitetssykehus 2014g).
Formålet med retningslinjene er «å forplikte partene i samarbeidet om pasienter/brukere innen
psykisk helse og rusfeltet (Akershus universitetssykehus 2014g:2)». Dermed vil man sørge for


en helhetlig tverretatlig og tverrfaglig tjeneste til pasienter og pårørende med behov for
sammensatte tjenester
et best mulig samarbeid om utvikling av tjenestene
Akershus universitetssykehus 2014g:2
Etter hva revisjonen forstår er avtalen dels en forsterkning/formalisering av allerede eksisterende
samarbeidsformer, dels innebærer avtalen en etablering av nye samarbeidsfora. Avtalen omfatter
samarbeid både på overordnet ledernivå og klinisk nivå.
Under følger en kort gjennomgang av de ulike forumene, mandat og deltagere slik det beskrives i
retningslinjene.
Ledersamarbeidsforum (LSF)
Mandatet er blant annet å fremme, utvikle og forplikte samhandlingen i tråd med formålet med
avtalen, å drøfte løsninger rundt pasientflyt på et generelt grunnlag, samt orientere om og drøfte
saker vedrørende utviklingen av tjenestene innenfor psykisk helse og rusavhengighet og eventuelt
fremme forslag om felles tjenestetilbud. Man skal også bestrebe å drøfte eventuelle endringer i
tjenestene som er av betydning for samarbeidet før vedtak. Deltagere i forumet er ledere med
beslutningsmyndighet for de aktuelle tjenestene i kommunene, DPS, ARA og sykehusavdelingene.
Kommuneoverlegene deltar etter behov og brukerorganisasjoner inviteres til å delta. Møtene skal
arrangeres 6 ganger i året. Alle kan fremme saker til dagsorden, DPS/ARA innkaller, leder og
skriver referat fra møtene (Akershus universitetssykehus 2014g:2-3).
Klinisk samarbeidsforum (KSF)
Dette er et forum som har sin funksjon når det ordinære samarbeidet med utgangspunkt i IP,
ansvarsgruppemøter og instansmøter (møter uten pasient og pårørende tilstede) over tid ikke er
tilstrekkelig. Mandatet er å drøfte og finne løsninger i konkrete sammensatte klientsaker. Målet er at
man skal komme frem til en omforent forståelse av brukers behov, avklare ansvar og fordele
oppgaver. Aktuelle deltagere i dette forumet er ledere med beslutningsmyndighet for tjenestene i
kommunene og i Ahus og den aktuelle saken samt de som er involvert i behandlingen av pasienten.
Ved behov kan også kommuneoverleger og representanter fra andre tjenesteytere som f.eks.
hjemmetjenesten eller NAV også innkalles. Møtene arrangeres 6 ganger i året (Akershus
universitetssykehus 2014g:3-4).
Side 44
Utvidet instansmøte
Mandatet er å være en ressursgruppe og bistå tjenestene med å kvalitetssikre klinisk arbeid og
samhandling om pasienter og pårørende. Videre skal man her ivareta kontinuitet og utvikle felles
forståelse og samhandlingskultur, samt gi gjensidig veiledning i pasient/bruker-saker. Møtet
arrangeres ca. 8 ganger i året. Deltagere skal være utvalgte behandlere/teamledere fra ARA/DPS
og kommunenes behandlere innenfor tjenestefeltet rus og psykisk helse. Det bør være faste
representanter i møtet. Kommunene innkaller og leder møtene. Møtene avholdes i felleskap mellom
Rælingen/Enebakk, Sørum/Fet og Aurskog-Høland/Rømskog. Skedsmo og Lørenskog avholder
egne møter (Akershus universitetssykehus 2014g:4).
LAR-møte
ARA og kommunene er forpliktet til å ha faste LAR-møter. Mandatet er oppfølging av pasientene i
LAR/forløpet/behandlingen. Deltagere er ruskonsulenter og representanter fra ARA poliklinikk.
Andre deltagere inviteres inn etter behov (Akershus universitetssykehus 2014g:4-5).
ARA dialogmøte
Dette er et møte hvor ARA informerer om sin virksomhet og hvor det legges om til kunnskaps- og
erfaringsutveksling mellom partene og andre inviterte (Akershus universitetssykehus 2014g:5).
Retningslinjene legger opp til at det skal være lav terskel for å ta kontakt mellom behandlerne i
første- og andre-linjetjenestene. Det fremgår at hovedregelen for kontakt mellom tjenestene for
pasienter innlagt på sengeavdeling i Ahus og kommunen er bruk av PLO-meldinger. Kommunene
og Ahus skal i følge retningslinjen besvare hendelser innen neste virkedag. Ahus og kommunene
skal kunne møte på ansvarsgruppe-/instansmøter innen 14 dager (ibid).
Andre rutiner for samarbeid
De forskjellige tjenestene i kommunen samarbeider med ulike avdelinger innenfor
spesialisthelsetjenesten. Kommuneoverlegen oppgir at hun først og fremst har rutine for å
samarbeide med legene på akuttavdelingen på Ahus, i tillegg til legene på DPS, samt noen av dem
som jobber i ARA. Ambulerende team har i hovedsak rutine for samarbeid med
Allmennpoliklinikken, TIRE og de to døgnpostene som er tilknyttet DPS (Åråsen 2 og Åråsen 3).
Teamet blir ofte kontaktet av Klosteret eller IR i forbindelse med at pasienter behøver oppfølging og
hjelp etter utskriving. Rusteamet samarbeider mye med ARA, mens Salerudveien samarbeider mest
med TIRE, men også med andre deler av DPS. I Stalsbeggata er man mest i kontakt med TIRE,
DPS Åråsen, Moenga og akuttavdelingen på Ahus (Kommuneoverlegen 2014; Avdeling for psykisk
helse og rus 2014).
For det første samarbeider man i overgangen mellom behandling fra spesialisthelsetjeneste og
tilbud fra kommune. Måter man samarbeider på er blant annet gjennom telefon, mail og gjennom
PLO-meldinger (Avdeling for psykisk helse og rus 2014; Tjenestekontoret 2014).
For det andre samarbeider man underveis i et behandlingsopplegg dersom tjenester fra både
spesialisthelsetjenesten og kommunen er inne samtidig. Dette skjer ved at det kalles inn til
tverrfaglige møter der deltagere fra alle aktuelle tjenester deltar. For rusklientene har man også
Side 45
faste LAR-møter der det alltid deltar noen fra ARA) (Avdeling for psykisk helse og rus 2014;
Kommuneoverlegen 2014).
Ellers arrangeres Rehabiliteringsnettverket fra Ahus sin side. Hit inviteres personer med lignende
stillinger som systemkoordinators to ganger i året. Her tas det opp ulike aktuelle temaer og
forskjellige fagpersoner kommer og informerer. For eksempel har koordinatorrollen vært et tema.
Systemkoordinator inviterer med seg aktuelle fagpersoner i kommunen ut ifra hvilket tema som skal
tas opp i nettverket (Systemkoordinator 2014).
5.5.3
Samarbeid i praksis
I revisjonens spørreundersøkelse ble respondentene bedt om å si seg enig/uenig i en påstand om
at det er gode rutiner for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Som vist i
grafen under er det mange som er helt eller delvis uenige i denne påstanden. Ingen av
respondentene er helt enige. Kommentarer fra respondentene tyder også på en opplevelse av
manglende rutiner i praksis:
Gode rutiner på papiret for samarbeid, men det fungerer ikke.
Vi hadde samarbeid tidligere. Nå finnes ingen rutiner for samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Det har de siste årene blitt mindre kontakt og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og
kommunen for pasienter med psykiske problemer og rusproblematikk. Altså i motsatt vei av hva
samhandlingsreformen sier.
RRI 2015:46
Side 46
Figur 11 Rutiner for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten
Hvor enig/uenig er du i følgende påstand: Jeg opplever at det er gode rutiner for samarbeid
mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.
25%
24%
24%
21%
20%
15%
11%
11%
11%
10%
5%
0%
0%
Helt uenig 1
2
3
4
5
Helt enig 6
Ingen
formening
Kilde: RRI 2015:15. N=38
I spørreundersøkelsen spurte vi også om respondentene opplevde at det var gode rutiner for
samarbeid med DPS, ARA og Ahus (hver for seg), og fant samme tendenser som vist i grafen over.
Videre undersøkte vi om respondentene opplever å ha et godt samarbeid med DPS, ARA og Ahus
(Akuttavdelingen), og også her var det for alle tre en majoritet som valgte verdiene tre og fire, noe vi
tolker dithen at meningene er delte når det gjelder samarbeid med DPS, ARA og Ahus (RRI
2015:21-23, 31-33).
Kommunikasjon
Den samme tendensen fant vi da vi fremsatte en påstand om at det er god kommunikasjon med
spesialisthelsetjenesten når det trengs. 44 prosent var her uenige, mens 50 prosent var enige
(resten valgte svaralternativet «Ingen formening»). Dette forteller oss at meningene er delte når det
gjelder hvor god kommunikasjonen kommunen har med spesialisthelsetjenesten (RRI 2015:11).
Det kom også frem under intervjuene revisjonen gjennomførte at det kan være noen utfordringer i
kommunikasjonen med Akuttavdelingen ved Ahus, da PLO-meldingene som sendes herfra noen
ganger er lite utfyllende. Selv ved selvmordsforsøk er det noen ganger lite informasjon utover at det
har vært et forsøk og at personen trenger kommunal oppfølging (Tjenestekontoret 2014).
Side 47
Velfungerende samarbeid?
Ellers er det flere av de intervjuede som opplever at det er vanskelig å samarbeide om
pasienter/brukere da man fra kommunens side ofte gjør andre vurderinger enn i
spesialisthelsetjenesten når det gjelder innleggelser. Det kreves mye for å klare å få
spesialisthelsetjenesten til å gå med på innleggelse og eventuelt utredning. Det oppleves som at
Ahus ikke ser hele sykdomsbildet, og at pasienter/brukere klarer å gi uttrykk for at de er friskere enn
det de faktisk er. Det riktige bildet er det lettere for kommunen å se som har tettere kontakt med
brukerne. Man opplever da ikke alltid å bli hørt, noe som kan være frustrerende (Avdeling for
psykisk helse og rus 2014). Denne opplevelsen bekreftes av kommuneoverlegen:
[O]fte må man fatte vedtak flere ganger før spesialisthelsetjenesten tar det alvorlig. Dersom de blir
lagt inn på Ahus får de mat og litt hvile, så går psykosen over og det er ut igjen. Etter flere vedtak blir
de kanskje holdt igjen på sykehuset over lenger tid og blir kanskje utredet. […] [O]pplever det som at
man må være en bulldoser for å få til noe. Disse utfordringene er enda verre når det gjelder personer
med rusproblematikk.
Kommuneoverlegen 2014
Flere av informantene oppgir også at det er utfordringer i samarbeidet med akutt-teamet på DPS.
Hovedproblemet er at de ikke vil dra ut til pasientene/brukerne når kommunen vurderer at det er
behov for dette. Teamet skal kontaktes ved akutte kriser, men de har kun åpent på hverdager og på
dagtid. Utenom åpningstiden må man kontakte fastlege, legevakt eller Akuttavdelingen på Ahus.
Men for å gjøre dette må tilstanden for pasienten/brukeren være såpass alvorlig at det der fare for
liv og helse, og uforsvarlig å være hjemme (Avdeling psykisk helse og rus 2014).
Videre skrives det gjerne ut personer fra Ahus som er veldig syke. Da er disse personene
kommunens og fastlegenes ansvar, og man opplever at kommunen får oppgaver som de verken har
kapasitet eller kunnskap til å klare (ibid). Som det fremgår av grafen under er en majoritet i
kommunen delvis eller helt uenige i at ansvar og oppgaver mellom kommunen og
spesialisthelsetjenesten er godt avklart.
Side 48
Figur 12 Ansvar, oppgaver
spesialisthelsetjenesten
og
mål
-
samarbeid
mellom
kommunen
og
45%
40%
Jeg opplever at ansvar og
oppgaver mellom
kommunen og
spesialisthelsetjenesten er
godt avklart
35%
30%
25%
20%
Jeg opplever at samarbeidet
mellom kommunen og
spesialisthelsetjenesten
preges av at vi drar i samme
retning (har felles mål)
15%
10%
5%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Kilde: RRI 2015:10, 14. N=38
En majoritet av respondentene i spørreundersøkelsen er også delvis eller helt uenige i at
samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten preges av at man drar i samme retning
(har felles mål).
Til sist oppgis det under intervjuene en opplevelse av at mange i spesialisthelsetjenesten har en litt
nonchalant holdning ovenfor kommunene. «For at kommunen skal få gjennomslag for det de mener
må ofte enten kommuneoverlegen eller kommunaldirektøren gå inn. Situasjonen oppleves
frustrerende og demoraliserende for mange av dem som arbeider i kommunen»
(Kommuneoverlegen 2014).
Denne oppfatningen kom tydelig frem i revisjonens spørreundersøkelse, der det ble fremsatt en
påstand om at samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten preges av likeverdighet,
og en klar majoritet sa seg delvis eller helt uenig i dette.
Side 49
Figur 13 Likeverdighet - samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten
Hvor enig/uenig er du i følgende påstand: Jeg opplever at samarbeidet mellom kommunen og
spesialisthelsetjenesten preges av likeverdighet.
35%
32%
30%
25%
20%
18%
16%
15%
13%
10%
13%
8%
5%
0%
0%
Helt uenig 1
2
3
4
5
Helt enig 6
Ingen
formening
Kilde: RRI 2015:13. N=38
5.6 Individuell plan og koordinator
Rutiner for bruk av IP og koordinator
I Skedsmo kommune er det Tjenestekontoret som vurderer og fatter vedtak om IP og koordinator for
brukere over 18 år. Når vedtak om IP og koordinator er fattet hos Tjenestekontoret, kommuniseres
dette tilbake til den enkelte tjeneste. Deretter informerer man fra den enkelte tjeneste videre til
systemkoordinator om at hun skal opprette IP i Skill IP og gi tilgang til den aktuelle koordinatoren.
Dette gjøres gjennom å fylle ut skjemaet Melding om opprettelse av IP i SKILL IP eller ved ny IP
koordinator. Skjemaet kan i teorien sendes til fire systemansvarlige/SKILL administratorer i
kommunen som er listet opp på baksiden av skjemaet. Men i følge systemkoordinator er det i
praksis kun hun som gjør dette. Alle fagpersoner i den tverrfaglige samarbeidsgruppa, samt
brukeren, får tilgang til IP’en slik at de kan gå inn å oppdatere i den ved behov (Systemkoordinator
2014, 2015; Tjenestekontoret 2014; Skedsmo kommune 2015c).
IP skal sikre at det samarbeides mellom de tjenestene som bruker allerede har, og sikre at de får
den bistanden bruker har behov for. Men det er en forutsetning at bruker er med og bidrar i IP’en
selv (Avdeling for psykisk helse og rus 2014). Rutiner for hvordan de ansatte skal gå frem for å sikre
brukerne IP finnes i kommunens kvalitetshåndbok, i Prosedyre for individuell plan. Her fremgår blant
annet hva IP er, fremgangsmåte for å ta en beslutning om IP og fremgangsmåte for utarbeidelse av
IP, samt noe informasjon om koordinatorrollen (Skedsmo kommune 2012a). Prosedyren er ikke blitt
Side 50
revidert som planlagt i starten av 2014 ettersom kommunen ønsket å få evaluert koordinerende
enhet og gjøre endringer her i sammenheng med revidering av prosedyrene. Revisjonen får opplyst
at mangel på rom i budsjettet har ført til at slike endringer og revideringer av prosedyrer ikke har blitt
gjort. Det vil si, evalueringer ble gjort, men stoppet opp i kvalitetsforum13, og ble derfor ikke godkjent
og innarbeidet i de prosedyrene som er i bruk i kommunen i dag. Det samme gjelder for Prosedyre
for tverrfaglige møter som nevnes under (Systemkoordinator 2015).
Kommunen har en egen prosedyre som gir informasjon om koordinatorrollen som heter Prosedyre
for tildeling av koordinator og utøvelsen av koordinatorrollen. Her finner man informasjon blant
annet om oppgaver, ansvar og drift av tverrfaglige samarbeidsmøter (Skedsmo kommune 2013b).
Denne prosedyren ble laget på samme tid som de andre to prosedyrene ble evaluert, men også
denne stoppet opp i kvalitetsforum og er derfor ikke formelt godkjent, selv om det er en prosedyre
som i praksis følges (Systemkoordinator 2015).
Endelig finnes det, som nevnt over, en egen Prosedyre for tverrfaglige møter. Her fremgår det en
definisjon av tverrfaglige møter, rutiner for innkalling, hva slags vurderinger som bør gjøres rundt
hvem som bør delta med mer (Skedsmo kommune 2012b).
Bruk av IP og koordinator i praksis
Som nevnt over er det Tjenestekontoret som mottar og behandler søknader om IP og koordinator
for brukere over 18 år. Deretter skal dette meldes systemkoordinator. Det skal også meldes fra til
systemkoordinator dersom det forekommer bytte av koordinator for en bruker. Revisjonen har fått
oppgitt at dette ikke alltid blir gjort, noe som bidrar til manglende oversikt og kontroll med dette
arbeidet i kommunen (Systemkoordinator 2014). En årsak til dette kan være at det i
Tjenestekontoret og Avdeling for psykisk helse og rus ser ut til å være ulike oppfatninger om rutiner
for å melde fra til systemkoordinator om hvem som er koordinator til den enkelte bruker.
Tjenestekontoret er av den oppfatning at man i avdelingen selv skal holde kontakt om dette med
systemkoordinator. Avdelingen oppgir imidlertid at det er Tjenestekontoret som skal stå for
kontakten med systemkoordinator, og skal informere om hvem som er utpekt som koordinator
(Tjenestekontoret 2014; Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Det oppgis også at det er fare for at det kan bli litt tilfeldig hvilke brukere som får tilbud om IP ut ifra
hvor viktig saksbehandleren i kommunen selv anser IP å være. Om bruk av IP prioriteres og om
kommunens ansatte ser viktigheten av den «er nok veldig forskjellig fra tjeneste til tjeneste og
person til person. IP er jo lovpålagt men prioriteres ikke alltid og følges ikke alltid opp»
(Systemkoordinator 2014). Systemkoordinator følger opp IP’er omtrent en gang i året. Da kontakter
hun koordinator til IP’er som det ikke har vært aktivitet i på en stund for å undersøke hvorfor, og om
13
Kvalitetsforum er «et tverretatlig og tverrfaglig rådgivnings- og drøftingsteam i saker som berører hele eller
flere deler av sektoren. Teamet er ledet av sektorkontorets kvalitetsrådgiver med representasjon fra alle
avdelinger i sektoren» (Skedsmo kommune 2015d:1).
Side 51
IP’en skal avsluttes. Dette skal det også meldes fra om til systemkoordinator gjennom innsending av
et skjema. «Mange er flinke til å sende inn skjema, andre må purres opp» (ibid).
Spørreundersøkelsen revisjonen har gjennomført tyder på at det er delte meninger blant de ansatte
i kommunen som jobber med personer med rus- og/eller psykisk helseproblematikk, i forbindelse
med kunnskap om rutiner når det gjelder hvordan IP’en skal følges opp.
Figur 14 Kjennskap til rutiner for oppfølging av IP
Hvor enig/uenig er du i følgende påstand: Jeg har god kjennskap til kommunens rutiner når det
gjelder hvordan IP’en skal følges opp.
20%
18%
18%
18%
18%
16%
16%
13%
14%
13%
12%
10%
8%
6%
4%
3%
2%
0%
Helt uenig 1
2
3
4
5
Helt enig 6
Ingen
formening
Kilde: Romerike revisjon IKS (RRI) 2015:50. N=38
Som grafen viser er det både en del som er uenige og en del som er enige. Men svært få er helt
uenige i påstanden. Dette viser at det er varierende mellom de ansatte hvor god kjennskap de
opplever å ha til rutiner om hvordan IP’en skal følges opp. Noen opplever å ha god kjennskap til
dette mens andre opplever å ha mindre god kjennskap til dette.
Flere av lederne i avdelingen oppgir at kommunen i mindre grad enn før bruker IP som verktøy i
arbeidet med brukerne. Man satser heller på i første omgang å bistå med en koordinator som
koordinerer tjenestene gjennom blant annet å kalle inn til tverrfaglige møter, der man møtes og
snakker sammen, fordeler oppgaver og ansvar, og evaluerer fra møte til møte. Flere opplever som
nevnt dette som like nyttig som IP, og samtidig mindre ressurskrevende (Avdeling for psykisk helse
og rus 2014).
Grafen under viser samme tendens blant respondentene i spørreundersøkelsen som hos lederne
som er intervjuet, når det gjelder bruk av koordinator sammenlignet med IP. Vi ser at det er delte
Side 52
meninger når det gjelder bruk av IP for å sikre brukeren helhetlige og koordinerte tjenester, mens
over 80 prosent er delvis eller helt enige i at koordinator er viktig, og nærmere 90 prosent er helt
eller delvis enige i at tverrfaglige møter er viktige for dette formålet.
Figur 15 IP, koordinator og tverrfaglige møter
60%
Bruk av IP er viktig for å
sikre brukeren helhetlige
og koordinerte tjenester
50%
40%
En koordinator er viktig for
å sikre brukeren helhetlige
og koordinerte tjenester
30%
20%
Tverrfaglige møter er viktig
for å sikre brukeren
helhetlige og koordinerte
tjenester
10%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Kilde: RRI 2015:55-57. N=38
Ellers ser det ut til å være en opplevelse av at IP ikke helt fungerer i praksis slik det opprinnelig var
tenkt. Da man for noen år siden innførte det elektroniske verktøyet Skill IP, var det en forutsetning at
alle aktører i arbeidet med en bruker skulle ha muligheten til å gå inn og legge inn informasjon i
IP’en. Men tekniske problemer førte til at flere ikke kom inn i systemet og da endte det med at
koordinator satt og skrev i IP’en på egenhånd. Noe som oppleves som svært tidkrevende, og mye
arbeid. Opplevelsen er at Skill IP ikke helt har fungert slik som det var tenkt, det vil si at arbeid med
og samarbeid om IP skulle bli enklere. Det oppleves også som dårlig egnet for tjenestemottakere
innenfor rusfeltet, ettersom de i praksis ikke er aktive selv og skriver i sin egen IP. Årsakene er flere,
blant annet mangel på PC, mangel på kunnskap om bruk av PC og/eller mangel på interesse
(Avdeling for psykisk helse og rus 2014; 2015).
Det presiseres at alle brukere får det de har krav på av tjenester, men at kommunen påvirker
brukerne til å velge bort IP når man fra kommunens side ikke anser IP for å være hensiktsmessig
for den aktuelle bruker (Tjenestekontoret 2014). Det er på en annen side ikke så mange brukere
som selv tar initiativ til å få en IP, oftest er det hjelpeapparatet i kommunen som har en mening om
at den enkelte bruker bør eller ikke bør ha en IP. Man er likevel obs på å undersøke om klienten
selv ønsker IP og forklare hensikten med verktøyet (Avdeling for psykisk helse og rus 2014; 2015).
Side 53
Revisjonen har fått opplyst i intervju at mange av brukerne i denne brukergruppen er også såpass
dårlige at de vanskelig kan medvirke aktivt i en IP, og for disse kan det være minst like nyttig med
en tverrfaglig ansvarsgruppe med koordinator, hvor det kun skrives referat fra møtene. Dersom det
gjennomføres slike møter regelmessig, alle møter opp og samarbeidet fungerer godt oppleves IP
som overflødig (Tjenestekontoret 2014; Avdeling for psykisk helse og rus 2014). Hele 76 prosent av
respondentene i revisjonens spørreundersøkelse sier seg delvis eller helt enige i at referater fra
slike møter i mange tilfeller kan erstatte bruk av IP (RRI 2015:58).
Flere av de intervjuede oppgir at de opplever IP som et verktøy med, i mange tilfeller, begrenset
nytteverdi. Dette bildet forsterkes gjennom spørreundersøkelsen, der halvparten av de spurte (som
hadde en formening) sa at de var helt eller delvis uenige i påstanden om at de opplever IP som et
nyttig verktøy (RRI 2015:54). Det viser seg at mange som har krav på IP antagelig ikke tilbys dette.
Hele 45 prosent svarte enten «Ofte, men ikke alltid» eller «Sjelden» på spørsmålet om IP alltid tilbys
til de som har krav på det. Årsaker som oppgis er blant annet at det er mye arbeid, for krevende for
bruker og at det er manglende kultur for det (RRI 2015:54, 59-61). At det er en manglende kultur for
å jobbe innenfor rammene av systemet for IP og koordinator i tjenestene for voksne, er noe som
også har kommet frem i intervju (Systemkoordinator 2014).
Det gis uttrykk for en oppfatning om at det er «overkill» med Skill og at en IP kan lages i fagsystemet
Gerica. Det pekes også på at det er en forestilling om IP som er helt urealistisk. Mener det er
urealistisk at alle som er involvert, brukeren og andre, kan og vil bruke dokumentet aktivt, skrive inn
oppdateringer ect.
Tjenestekontoret 2014
Samtidig presiseres det i intervju at det i noen tilfeller kan være et godt verktøy, da det blant annet
forplikter aktører til å delta i arbeidet med brukeren. Det har nemlig vært et problem at innkalte
deltagere ikke har kommet på møter. Likevel er det et verktøy som bør brukes riktig og med
varsomhet da det i noen tilfeller kan virke mot sin hensikt og være ødeleggende for motivasjonen til
den enkelte bruker, dersom personen for eksempel opplever ikke å klare å nå målene som er satt
(Tjenestekontoret 2014).
Når det gjelder bruk av IP i boligene, altså Salerudveien og Stalsberggata, oppgis det at mange av
brukerne som kvalifiserer for et slikt vedtak, ikke selv ønsker dette. Mange er også såpass dårlige at
de ikke vil kunne delta aktivt i en IP. Man jobber heller ut ifra interne planer der det settes opp mål
for brukeren. Målene dreier seg om å øve opp funksjonsevne slik at man på sikt i størst mulig grad
kan klare seg selv. Likevel er det flere brukere som har IP i spesialisthelsetjenesten, da mange av
brukerne også får oppfølging derifra. Men «[d]ette er imidlertid ikke et aktivt verktøy som boligen er
med og samarbeider om» (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Når det gjelder boligene i Avdeling for psykisk helse og rus, så har alle brukere primærkontakter
blant de ansatte i boligene. Mange av disse fungerer i praksis som koordinatorer, uten at de formelt
Side 54
er registrert som dette. De deltar for eksempel derfor ikke på koordinatortreff som arrangeres av
systemkoordinator (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
I spørreundersøkelsen oppgir 13 prosent at de fungerer som koordinator uten å være formelt
registrert som dette, og 24 prosent oppgir å være primærkontakt som koordinerer ved behov. 18
prosent av de spurte oppgir at de er formelle koordinatorer (RRI 2015:62).
Årsakene til at det er en såpass liten andel som er formelle koordinatorer, kan ifølge
Tjenestekontoret dreie seg om ulike oppfatninger av de forskjellige begrepene primæroppfølger og
koordinator.
De som bor i bemannede boliger har primærkontakter og i liten grad formelle koordinatorer. Mener
det er viktig at man ser på om de fyller vilkårene for koordinator. Riktig å ha det mer formelt. Kan
være at det er en del misforståelser rundt begrepene primæroppfølger og koordinator.
Tjenestekontoret 2014
Ved oppstartsmøtet for prosjektet, der blant annet kommunaldirektør deltok, ble det påpekt at
«koordinator er en viktig rolle som krever kompetanse. Man skal kunne koordinere mange tjenester
med brukeren i sentrum» (Skedsmo kommune 2014h). Likevel oppgir 38 prosent av respondentene
som har koordineringsoppgaver i kommunen at de ikke har mottatt noen opplæring i
koordinatorrollen. 10 prosent har blitt tilbudt men takket nei. En stor majoritet opplever likevel at de
er trygge på hva koordinatorrollen innebærer av ansvar og oppgaver (RRI 2015:63-64).
5.7 Koordinerende enhet og systemkoordinator
I dette delkapitlet ser vi nærmere på rutiner for samarbeid og samarbeid i praksis, i forbindelse med
Koordinerende enhet og systemkoordinator. For nærmere forklaring av hva Koordinerende enhet og
systemkoordinator er, se kapittel 3.4.
En gang i måneden skal Koordinerende enhet for barn og unge, henholdsvis Koordinerende enhet
for voksne, møtes for på ulike måter å legge til rette for samarbeid. Disse møtene ledes av
systemkoordinator. Som tidligere nevnt behandler ikke Koordinerende enhet for voksne søknader
om IP slik tilsvarende enhet for barn og unge gjør. Dette er Tjenestekontorets oppgave.
Systemkoordinator arrangerer koordinatortreff to ganger i året for de som er koordinatorer.
Meningen er at de igjennom et slikt treff skal få faglig påfyll, kunne diskutere møteledelse og
lignende. Systemkoordinator gir også veiledning og opplæring til koordinatorer og arrangerer
koordinatorkurs ved behov (Skedsmo kommune 2014h:2; Systemkoordinator 2014; Avdeling for
psykisk helse og rus 2014).
Samarbeid i praksis
I Avdeling for psykisk helse og rus samarbeider man stort sett kun med systemkoordinator i
forbindelse med IP, møter i koordinerende enhet og koordinatortreff. Det varierer hvor flinke
Side 55
koordinatorer for voksne er til å prioritere koordinatortreff (Avdeling for psykisk helse og rus 2014;
Systemkoordinator 2014).
Når det gjelder møtene i Koordinerende enhet for voksne har man den siste tiden hatt få møter, og
ikke månedlige slik man hadde i starten. Ettersom det ikke er her man behandler søknader for IP er
det i følge systemkoordinator mindre å samhandle om mellom systemkoordinator og de forskjellige
tjenestene i dette møtet. Vanskelige saker og avslag burde i større grad tas opp i dette forumet,
men dette skjer ikke så ofte. I stedet har man tatt opp dette med koordinatortreff, påfyll og
opplæring. Det har vært et problem at det har vært få saker og lite engasjement i denne enheten.
For øvrig er NAV en av deltagerne i Koordinerende enhet for voksne, men de har gitt uttrykk for at
de ikke helt forstår sitt mandat i enheten, og har bedt om kun å bli innkalt når man skal ta opp saker
som vedrører dem (Systemkoordinator 2014; Skedsmo kommune 2013a:3).
Som vist i grafen under er det delte meninger blant respondentene i spørreundersøkelsen rundt
organisering og oppgaver til koordinerende enhet, og systemkoordinators oppgaver i koordinerende
enhet. Det er også en del som ikke har noen formening om dette. Særlig systemkoordinators
oppgaver er det mange som ikke har noen formening om. En majoritet av de som har en formening,
er ikke enige i at de har god kjennskap til systemkoordinators oppgaver.
Figur 16 Kjennskap til koordinerende enhet og systemkoordinator
25%
Jeg har god kjennskap til
hvordan koordinerende
enhet er organisert i
kommunen
20%
15%
koordinerende enhets
oppgaver
10%
systemkoordinators
oppgaver i koordinerende
enhet
5%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Kilde: RRI 2015:67-69. N=38
Det er systemkoordinator som skal opprette nye individuelle planer i programmet Skill. Men hun
kontaktes ikke før det har blitt gjort et vedtak om at en person skal få IP. Ettersom
systemkoordinatoren ikke er mottager av henvendelser om IP og/eller koordinator for voksne, er det
vanskelig å vite om dette tilbys til de som har krav på det i praksis. Det er en fare for at dette kan bli
Side 56
tilbudt litt tilfeldig avhengig av om vedkommende konsulent i kommunen anser IP for å være viktig
eller ikke. Det har også vært flere tilfeller der fagsystemet som blant andre Tjenestekontoret bruker,
Gerica, viser registrerte søknader om IP uten at det fremgår hva som er gjort videre
(Systemkoordinator 2014; Skedsmo kommune 2013a:3).
Et annet problem er at nye vedtak om IP og/eller koordinator det ikke alltid meldes til
systemkoordinator. Dette bidrar til at hun mister oversikt og kontroll på hvem som har IP og hvem
som er koordinator blant de voksne. Det er derfor antagelig en del personer som ikke formelt er
registrert som koordinatorer, men som fungerer som det likevel (Systemkoordinator 2014).
I følge evalueringen kommunen har gjort av Koordinerende enhet fungerer Koordinerende enhet for
barn og unge på en god måte mens Koordinerende enhet for voksne fungerte mindre godt.
Evalueringen viser at deltagerne i sistnevnte enhet har problemer med å se sin rolle og deltagerne
uttrykte at organet ikke hadde noen funksjon (Skedsmo kommune 2013a:3).
[Koordinerende enhet for barn og unge] har deltagere med myndighet. Deltagerne kjenner hverandre
og jobber i stor grad med de samme barna. [Koordinerende enhet for voksne] har deltagere med
ingen eller liten myndighet. De kommer fra ulike tjenester som i det daglige har lite med hverandre å
gjøre.
Skedsmo kommune 2013a:3
Videre har Revisjonen fått opplyst at Koordinerende enhet på systemnivå (KES) ikke fungerer som
tenkt. Dette blir blant annet påpekt i en evaluering kommunen selv har gjort av Koordinerende
enhet. Meningen med en KES var at den skulle legge føringer for system og struktur i
Koordinerende enhet. Men også når det gjelder KES opplyses det om at det er få saker og lite
engasjement. Det har vært systemkoordinator som har lagt føringer og gitt informasjon til KES, noe
det egentlig var tenkt at KES skulle gjøre. I dag finnes denne enheten i praksis kun på papiret ifølge
systemkoordinator. Medlemmene i KES har ikke hatt møte siden august 2013, da evalueringen ble
gjort. De mente selv at KES ikke var noe fungerende forum og at det derfor burde legges ned. Siden
har man altså ikke kalt inn til møte, da man har ventet på at det i forbindelse med evalueringen
skulle bli tatt noen grep (Systemkoordinator 2014, 2015; Skedsmo kommune 2013a:3).
Da revisjonen i spørreundersøkelsen ba respondentene ta stilling til påstanden om at koordinerende
enhet fungerer etter hensikten, svarte over 40 prosent at de ikke hadde noen formening om dette.
Dette er et funn i seg selv. Som vi ser under er det ellers delte meninger blant respondentene når
det gjelder dette spørsmålet, og kun tre prosent sa seg helt enige i påstanden.
Side 57
Figur 17 Om koordinerende enhet fungerer etter hensikten
Hvor enig/uenig er du i følgende påstand: Jeg mener at koordinerende enhet fungerer etter
hensikten.
45%
42%
40%
35%
30%
25%
20%
16%
15%
11%
11%
11%
8%
10%
5%
3%
0%
Helt uenig 1
2
3
4
5
Helt enig 6
Ingen
formening
Kilde: RRI 2015:70. N=38
En av kommentarene lød som følger: «Har knapt hørt om koordinerende enhet og aner ikke hva de
holder på med» (RRI 2015:72).
Kommunen tar selv til orde for en omorganisering av Koordinerende enhet. Et forslag er at man bør
ha ytterligere en systemkoordinator for tjenestene for de voksne, som har de samme
arbeidsoppgavene som systemkoordinator har for tjenestene for barn, det vil si som mottaker av
henvendelser om IP og koordinator. Et annet forslag er at hele Koordinator for voksne, med en
systemkoordinator, hadde blitt innlemmet i Tjenestekontoret i stedet. Dette er en måte man har
organisert det i flere andre kommuner (Systemkoordinator 2014; Tjenestekontoret 2014).
Side 58
6 INVOLVERING AV PÅRØRENDE I OVERGANGEN FRA
BARN TIL VOKSEN
Problemstilling 2
Revisjonskriterier
I hvilken grad sikrer Skedsmo kommune et
godt støtteapparat, med særlig fokus på
involvering av de pårørende, i overgangen
fra barn til voksen innenfor psykisk helse og
rusfeltet?
 Kommunen bør ha rutiner for å sikre kompetanse hos
helsepersonell slik at reglene om taushetsplikt og
 Kommunen bør sørge for et godt og systematisk
pårørendearbeid i overgangen fra barn til voksen.
 Kommunen og spesialisthelsetjenesten bør samarbeide
om pårørendearbeid, og rutiner for ansvarsdelingen bør
For å besvare problemstillingen over har revisjonen utledet tre revisjonskriterier. Under følger
revisjonens funn når det gjelder kommunens rutiner for å sikre kompetanse slik at reglene om
taushetsplikt og informasjonsplikt kan følges, deretter gjengir vi funn som sier noe om kommunen
sørger for et godt og systematisk pårørendearbeid, og til sist funn som viser om kommunen og
spesialisthelsetjenesten samarbeider om pårørende arbeid, og om rutiner for ansvarsdeling kommer
frem i samarbeidsavtalen.
6.1 Regler om taushetsplikt og informasjonsplikt – sikres kompetanse?
6.1.1
Rutiner for å sikre kompetanse
Mal for introduksjon av nytilsatte i Skedsmo kommune – en veiledning for ledere er et dokument
som blant annet bidrar til å sikre kompetanse hos de ansatte i kommunen når det gjelder
taushetsplikt. Her fremgår det at lederen, den første uken en nyansatt er på jobb, skal gjennomgå
bestemmelsene om taushetsplikt (Skedsmo kommune 2014i:5). Videre må de ansatte skrive under
på en taushetserklæring. Revisjonen har mottatt tre ulike taushetserklæringsskjema som skal være i
bruk i kommunen.
Det oppgis ved intervju at kommunen ikke har noen egen opplæring av de ansatte når det gjelder
dette med taushetsplikt og informasjonsplikt. Opplæring i taushetsplikt er noe mange har med seg
fra utdannelsen sin. Men kommunen har likevel fokus på å sikre kompetanse i forbindelse med
dette temaet. Avdeling for barn og familier har en jurist man benytter seg mye av i spørsmålene om
lover og regler om taushetsplikt. Juristen blir også med ut i avdelingene for å opplyse om ulik
problematikk i forbindelse med dette (Avdelingssjef i Avdeling for barn og familier 2014, Avdeling for
barn og familier 2014).
Det finnes noen kurs gjennom SAMBUS (tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge). Men viktigst er
at dette er temaer man tar opp i avdelingsmøter.
Avdelingssjef i Avdeling for barn og familier 2014
Side 59
Lederne i Avdeling for barn og familier har i intervju oppgitt at de opplever det som om deres
ansatte har god kjennskap til reglene, og at de er trygge på hvordan reglene skal utøves, samt at
det er høy bevissthet rundt dette temaet (Avdeling for barn og familier 2014).
Lederne i Avdeling for psykisk helse og rus oppgir i likhet med Avdeling for barn og familier at de
rutinene man har er å orientere nyansatte og at de må signere en taushetserklæring. I tillegg er
dette ofte oppe på dagsordenen. Diskusjon og problematikk rundt reglene tas ofte opp på
personalmøter og daglige kollegamøter (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Kommuneoverlegen oppgir at hun i sin avdeling har en runde på disse reglene der de ansatte
sammen snakker seg igjennom caser for å bevisstgjøre seg selv (Kommuneoverlegen 2014).
6.1.2
De ansattes opplevelse
De ansatte i Avdeling for psykisk helse og rus og i Avdeling for barn og familier har gjennom
revisjonens spørreundersøkelse gitt tilbakemelding på hvor god kjennskap de opplever at de har til
reglene om taushetsplikt og reglene om informasjonsplikt.
Figur 18 Kjennskap til regler om taushetsplikt og informasjonsplikt
80%
70%
reglene om taushetsplikt
60%
50%
40%
30%
reglene om
informasjonsplikt
20%
10%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Kilde: RRI 2015:74, 75. N=161
Grafen over viser at mellom 70 og 80 prosent er helt enige i at de har god kjennskap til reglene om
taushetsplikt, mens kun mellom 40 og 50 prosent er helt enige i at de har god kjennskap til reglene
om informasjonsplikt. Reglene om informasjonsplikt er altså ikke så godt kjent som reglene om
taushetsplikt blant de ansatte.
Side 60
En ting er å kjenne til reglene, men om de ansatte kjenner til hvordan reglene skal utøves i praksis
er kanskje enda viktigere. Grafen under viser hvor enige eller uenige de ansatte i de to avdelingene
er i påstandene om de er trygge på hvordan reglene om taushetsplikt og informasjonsplikt skal
utøves i praksis.
Figur 19 Trygghet i utøvelsen av taushetsplikt og informasjonsplikt
60%
50%
Jeg føler meg trygg på
hvordan reglene om
taushetsplikt skal utøves i
praksis
40%
30%
Jeg føler meg trygg på
hvordan reglene om
informasjonsplikt skal
utøves i praksis
20%
10%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Kilde: RRI 2015:76, 77. N=161
Også her er det langt fler som er enige i at de er tryggere på utøvelsen av taushetspliktreglene i
praksis enn informasjonspliktreglene. Dette kan tyde på at man har mer fokus på å passe på at man
ikke sier mer enn det man skal, enn å passe på at man informerer de pårørende om det de har rett
til å vite. Kommuneoverlegen bekrefter i intervju at det er fort gjort å «gå i fella at man holder
kortene litt for tett til brystet» (Kommuneoverlegen 2014).
Kjernen i revisjonens kriterium er at det skal være rutiner for å sikre de ansatte kompetanse om
disse reglene slik at de kan følges. Da respondentene ble bedt om å si seg enig eller uenig i en
påstand om at det er slike rutiner i kommunen, har flest valgt svaralternativ fire, det vil si at de er
enige, men ikke helt enige. Nesten 30 prosent valgte dette svaralternativet, mens 21 prosent valgte
svaralternativ fem og 16 prosent svaralternativ seks. Dette innebærer at en majoritet er enige, men
mange er kun delvis og ikke helt enige, i denne påstanden.
Videre ba vi respondentene si seg enig eller uenig i påstanden om at kommunen tilbyr opplæring
eller kursing ved behov. Som vi ser i grafen under er tendensen ganske lik påstanden om at
kommunen har rutiner for å sikre at de ansatte har nødvendig kompetanse. Derimot er hele 50
prosent helt enige i at de får veiledning dersom det oppstår situasjoner der de er usikre på hvordan
reglene skal følges. Til sammen er nesten 90 prosent delvis eller helt enige i dette.
Side 61
Figur 20 Kompetanse om regler om taushetsplikt og informasjonsplikt
Når det gjelder reglene om taushet- og informasjonsplikt, hvor enig/uenig er du i følgende
påstander:
60%
Kommunen har rutiner for
å sikre at de ansatte har
nødvendig kompetanse
50%
40%
Kommunen tilbyr
opplæring eller kursing ved
behov
30%
20%
Jeg får veiledning dersom
det oppstår situasjoner der
jeg er usikker på hvordan
reglene skal følges
10%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Kilde: RRI 2015:78. N=161
6.2 Godt og systematisk pårørendearbeid ved overgang fra barn til voksen?
6.2.1
Rutiner for involvering av de pårørende ved overgang fra barn til voksen
Skedsmo kommune har flere rutiner for å sikre involvering av pårørende ved overgangen fra barn til
voksen, når det gjelder ungdommer som sliter med rus eller sin psykiske helse. For det første
inviteres de pårørende til disse ungdommene av systemkoordinator, til et informasjonsmøte der de
skal få informasjon om kommunens tilbud og tjenester for deres barn etter fylte 18 år. Tilstede for å
informere er blant annet representanter fra Tjenestekontoret, NAV, Kultursektoren, Fylkesmannen,
Avdeling for psykisk helse og rus og Helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Dette er et møte som
arrangeres årlig (Skedsmo kommune 2014j).
For det andre har kommunen en prosedyre for overføring av tjenestemottakere som fyller 18 år fra
avdeling for barn og familie til tjenestekontoret. Målet med prosedyren er å sikre og ivareta tjenester
for tjenestemottakere i denne overgangen. Prosedyren innebærer at kommunen innhenter
informasjon og skaffe seg oversikt over tjenestemottakere og familiens situasjon, slik at tjenester
etter fylte 18 år kan gis på forsvarlig nivå (Skedsmo kommune 2014k).
Dette gjøres ved å invitere barnet og familien til samtale ved 16 års alder for å drøfte overgangen fra
barn til voksen, samt at man inviterer til fellesmøtet (nevnt over) når barnet er 15 år. Videre innkaller
Avdeling for barn og familier en saksbehandler fra Tjenestekontoret til første samarbeidsmøte når
barnet er 16 år. Tjenestekontoret ser på sin side til at barnet registreres i sitt fagsystem (Gerica), og
vurderer videre hvem som bør yte barnet tjenester etter fylte 18 år. Saksbehandler på
Side 62
Tjenestekontoret avtaler deretter med representanten fra Avdeling for barn og familier videre
samarbeid, møtevirksomhet og når representant fra ny avdeling (for voksne) skal involveres. For de
barna det ikke etableres samarbeidsmøter for, skriver Tilrettelagte tjenester for barn (som er en
underavdeling i Avdeling for barn og familier) en revurderingsjournal når barnet er 17,5 år, med sin
anbefaling om videreføring av tjenester. Barnets journal skal også overføres fysisk til
Tjenestekontoret, noe som skal dokumenteres i fagsystemet. Dersom man får inn søknader om
tjenester for barn som innen 12 måneder fyller 18 år, inviterer Tjenestekontoret inn til en vurdering
av aktuelle tjenester (ibid).
For det tredje har systemkoordinator og Koordinerende enhet utarbeidet en brosjyre som
distribueres til familie og pårørende der man informerer om hva som skjer når barnet fyller 18 år.
Brosjyren gir informasjon om tjenester, oppfølging, hvem som har ansvar for hva, psykisk
helsearbeid for voksne, bolig og økonomi, samt annen informasjon de pårørende kan ha behov for å
få i forbindelse med at deres barn med bistandsbehov, blir myndig (Skedsmo kommune 2014l).
Til sist har kommunen utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale mellom Avdeling for barn og familier
og Avdeling for psykisk helse og rus. Målet er å få til et «godt og effektivt samarbeid slik at det
sikres gode overganger mellom tjenestene som fremmer en effektiv tiltakskjede» (Skedsmo
kommune 2014n). I forslaget fremgår det hvordan ansvaret for ulike oppgaver i forbindelse med
denne overgangen skal fordeles mellom de to avdelingene (ibid). På tidspunktet for intervjuet der
revisjonen ble forelagt denne avtalen, var den enda ikke signert.
6.2.2
Involvering av de pårørende ved overgang i praksis
Rutinene over, for involvering av pårørende ved overgang fra barn til voksen, skal i følge lederne
sikre en god involvering av de pårørende i praksis (Avdeling for barn og familier 2014, 2015). Selv
om kommunen har flere formelle rutiner på plass, viser revisjonens spørreundersøkelse at
kjennskapen om disse blant de ansatte i Avdeling for barn og familier og Avdeling for psykisk helse
og rus er svært dårlig.
Det finnes nå flere, gode rutiner på hvert enkelt tjenestested, men ikke noe konkret i overgangen
mellom barn, ungdom og til voksne som jeg kjenner til.
RRI 2015:93
Spørreundersøkelsen viser at en stor majoritet av de ansatte ikke har noen formening, verken om
påstanden at det finnes formaliserte rutiner som skal sikre involvering av pårørende i en slik
overgang, eller om påstanden at de pårørende involveres på en god måte i denne overgangen. Det
kan tenkes at mange av de ansatte ikke har vært involvert i saker der det har vært snakk om en
overgang fra barn til voksen, og at dette kan være noe av årsaken til en såpass høy andel som ikke
har noen formening om dette. Henholdsvis 63 og 71 prosent er likevel svært høye tall, og det er
nærliggende å tro at også en del av disse har vært involvert i slike typer saker.
Side 63
Figur 21 Involvering av de pårørende i overgangen fra barn til voksen
Når det gjelder overgangen fra tjenestene for barn til tjenestene for voksne i kommunen, hvor
enig/uenig er du i følgende påstander:
80%
De pårørende involveres
på en god måte i denne
overgangen.
70%
60%
50%
Det finnes formaliserte
rutiner i kommunen for å
sikre involvering av de
pårørende i denne
overgangen.
40%
30%
20%
10%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Avdeling for barn og
familier og Avdeling for
psykisk helse og rus har et
godt samarbeid for å
trygge de pårørende i
denne overgangen.
Kilde: RRI 2015:89. N=161
Avdelingssjef i Avdeling for barn og familier har opplyst i intervju med revisjonen at avdelingen
samarbeider med Avdeling for psykisk helse og rus, og at man er opptatt av å trekke den sistnevnte
avdelingen inn i arbeidet til den førstnevnte. Ettersom Avdeling for barn og familier gir tjenester til
ungdom opp til de er 24 år er det viktig å ha et samarbeid med avdelingen på voksensiden. Dette er
grunnen til at man jobber med å få på plass ovennevnte samarbeidsavtale (Avdelingssjef for
Avdeling for barn og familier 2014).
Men ved intervju av avdelingsledere oppga flere at det er lite samarbeid mellom avdelingene. En
informant trekker frem at det først og fremst er samarbeid med Tjenestekontoret i forbindelse med
overgangen fra barn til voksen. En annen har opplyst revisjonen om at hennes tjeneste kan tilby seg
å kontakte Avdeling for psykisk helse og rus for å avtale en overgang dersom dette er ønskelig. De
kan også tilby seg å være med på det første møtet i avdelingen for voksne ved behov. Det er
riktignok samarbeid mellom avdelingene i forbindelse med risikogravide-teamet14 (Avdeling for barn
og familier 2014, 2015 og Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Etter å ha gjennomført intervjuer med lederne i de to avdelingene, sitter revisjonen igjen med et
inntrykk av at det er lite systematisk samarbeid mellom avdelingene for å trygge de pårørende i en
overgang fra barn til voksen. Inntrykket forsterkes når man ser på resultatet fra
14
Et tverrfaglig team i kommunen som jobber for å støtte og hjelpe gravide som har problemer med bruk av
rus og alkohol, og /eller sin psykiske helse under graviditeten.
Side 64
spørreundersøkelsen i dette spørsmålet. Hele 66 prosent har ingen formening om påstanden om at
de to avdelingene har et godt samarbeid for å trygge de pårørende i denne overgangen. Igjen kan
det spille inn at mange av de spurte ikke har jobbet med slike saker. Men det kan også være mange
som svarer «ingen formening» da de ikke kjenner til noe samarbeid, og ikke vil si seg uenig i at et
samarbeid (som de mener ikke finnes) er godt.
6.3 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
6.3.1
Rutiner for samarbeid og ansvarsfordeling
Revisjonens siste kriterium til problemstillingen dette kapittelet skal svare på, er at kommunen og
spesialisthelsetjenesten bør samarbeide om pårørendearbeid og at rutiner for ansvarsdelingen bør
Når det gjelder samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om pårørendearbeid har
det i intervju blitt nevnt at kommunene på Nedre Romerike og Ahus har arrangert åpne
informasjonskvelder i kantina på rådhuset og på Ahus. Her belyses ulike temaer av fagpersoner,
brukere og pårørende. For eksempel har man hatt temaer som tvangslidelser, selvskading og
bipolare lidelser. Her har det vært gode faglige innlegg og sterke historier fra de med egne
erfaringer (Avdeling for psykisk helse og rus 2014).
Kommunen og Ahus utveksler ellers mye nyttig informasjon gjennom den elektroniske
meldingstjenesten som blir brukt, dette gjør det enklere for kommunen å følge opp både brukere og
pårørende (Skedsmo kommune 2014h).
Samarbeidsavtalene mellom Skedsmo kommune og Ahus sier også noe om hva partene skal
samarbeide om i forbindelse med pårørendearbeid og i det følgende vil vi i korte trekk gjengi hva
avtalene sier om dette. I tillegg vil vi gjengi hva avtalene sier om ansvarsfordeling mellom Ahus og
kommunen.
Mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten er det en overordnet samarbeidsavtale, en
samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp, i tillegg til flere delavtaler (Akershus
universitetssykehus 2014b). I den overordnede samarbeidsavtalen står det at «[a]vtalen skal sikre
systematisk samarbeid mellom Ahus og kommunene om helhetlige, koordinerte og kvalitativt gode
helsetjenester. Avtalen skal sikre en tydelig oppgave- og funksjonsfordeling mellom partene»
(Akershus universitetssykehus 2014c:1).
Samarbeidsavtalen om helhetlige pasientforløp sier noe om ansvarsdeling mellom kommunen og
Ahus, når det gjelder barn som enten kan være pårørende eller selv er pasienter. Dersom det er et
barn som er pårørende skal kommunen blant annet sikre at barn under 18 år, med
omsorgspersoner som er alvorlig syke eller skadet, har nødvendig tilsyn og omsorg. I tillegg skal
kommunen ved behov utarbeide kriseplan for barn som er pårørende. Ahus har på sin side ansvar
for å klargjøre om en pasient har omsorg for barn under 18 år, og i så fall bidra til at barnet blir i
varetatt (Akershus universitetssykehus 2014d:12).
Side 65
Dersom et barn under 18 år er pasient er det kommunens ansvar å gi Ahus informasjon om
relevante omsorgspersoner, og sikre at barns rett til følge av omsorgsperson blir fulgt. Dersom
barnet har behov for individuell plan skal kommunen har det koordinerende ansvaret (ibid).
En av delavtalene som er en samarbeidsavtale om koordinerte tjenester sier at kommunen og Ahus
blant annet plikter å etablere lærings- og mestringsarenaer for pasienter/brukere, pårørende og
helsepersonell, samt å sikre informasjon om tilbudene til disse. Ansvarsfordelingen her er at
kommunen skal vurdere behov for og iverksette lærings- og mestringstilbud i forhold til identifiserte
målgrupper, mens Ahus har ansvar for å gjennomføre tilsvarende tilbud som krever spesialisert
fagkunnskap, tilbud det dermed ikke er naturlig at kommunen selv utvikler. I tillegg skal Ahus bistå
kommunen med å planlegge og å gjennomføre slike lærings- og mestringstilbud (Akershus
universitetssykehus 2014e:2-3).
Ahus og kommunen har også inngått en delavtale om samarbeid om forebygging som skal «bidra til
at verdier, strategier og standarder for forebyggende og helsefremmende arbeid innarbeides i
partenes organisasjon. […] Avtalen skal regulere samhandling og ansvarsavklaring mellom
kommunen og Ahus vedrørende helsefremmende og forebyggende arbeid» (Akershus
universitetssykehus 2014f:1). Kommunen og Ahus skal i dette arbeidet utarbeide tiltak som skal
fremme egenmestring og livskvalitet hos pasienter, innbyggere og brukere, og innbygger- og
brukermedvirkning skal sikres i utvikling av tiltak. Kommunens ansvar som særlig fremheves er
blant annet å «[f]orebygge problemer hos barn som er pårørende ved foreldre/foresattes sykdom,
skade eller avhengighet, og sikre samarbeid med Ahus om dette» (ibid). Kommunen skal også
tilstrebe å etablere pasient-, bruker- og pårørendeopplæring/lærings- og mestringstilbud (Akershus
universitetssykehus 2014f:1-2).
Det som fremheves som Ahus’ ansvar i denne delavtalen er blant annet å «[f]orebygge problemer
hos barn som er pårørende ved foreldre/foresattes sykdom, skade eller avhengighet og sikre
samarbeid med kommunen om dette. […] Samarbeide og bidra med kompetanseoverføring ved
oppbygging av kommunale lærings- og mestringstilbud» (Akershus universitetssykehus 2014f:2).
6.3.2
Samarbeid og ansvarsfordeling i praksis
Det har i intervju kommet frem at det likevel ikke er tydelig nok ansvarsdeling mellom kommunen og
spesialisthelsetjenesten når det gjelder samarbeid om pårørende (Kommuneoverlegen 2014). I
tillegg har det blitt nevnt at det fra kommunens side oppleves som vanskelig å få
spesialisthelsetjenesten til å stille opp på forebyggende møter (Skedsmo kommune 2014h).
Regelmessige møter med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), hver sjette uke, der blant
annet representanter fra Avdeling for barn og familie deltar, oppleves som positivt for samarbeidet
rundt pårørende. Terskelen for å kontakte BUP dersom de ansatte i kommunen lurer på noe på de
pårørendes vegne blir lavere (Avdeling for barn og familier 2014).
Resultatene fra revisjonens spørreundersøkelse viser at en stor majoritet av de ansatte i Avdeling
for barn og familier og Avdeling for psykisk helse og rus ikke har noen formening verken om
Side 66
samarbeidet om pårørendearbeid, mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, eller om det
finnes skriftlige rutiner for hvordan ansvaret om kontakt med de pårørende skal fordeles.
Når det gjelder påstanden om at det er godt samarbeid mellom kommunen og
spesialisthelsetjenesten, og påstanden om at samarbeidet fungerer optimalt, så er det nærliggende
å anta at en såpass høy andel som har svart «ingen formening» har svart dette fordi de ikke kjenner
til noe samarbeid om pårørendearbeid. Dermed kan de ikke si seg enig eller uenig i om det er godt,
eller om det fungerer optimalt.
Også når det gjelder påstanden om at det finnes skriftlige rutiner for ansvarsfordeling av
pårørendearbeidet kan man tolke den høye svarprosenten av «ingen formening» som et uttrykk for
at mange ikke kjenner til om det finnes slike skriftlige rutiner eller ikke. Dersom respondentene
hadde visst at slike rutiner ikke fantes ville de kunne sagt seg uenige, og dersom de visste at rutiner
fantes kunne de sagt seg enige.
Figur 22 Samarbeid om pårørendearbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten
90%
Kommunen og
spesiaslisthelsetjenesten
samarbeider godt om
pårørendearbeid.
80%
70%
60%
Samarbeidet fungerer
optimalt.
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Helt uenig
1
2
3
4
5
Helt enig Ingen
6
formening
Det finnes skriftlige rutiner
for hvordan ansvaret om
kontakt med de pårørende
skal fordeles mellom
kommunen og
Kilde: RRI 2015:94. N=161
Side 67
Følgende sitat fra spørreundersøkelsen forsterker inntrykket grafen over gir:
Vet at Ahus har en egen avdeling for pårørendearbeid men kjenner ikke til dem. Kjenner heller ikke
til noe organisert pårørendearbeid i kommunen. Vi sitter stort sett på hver vår tue og har ikke så mye
med andre enn kommunes innbyggere å gjøre (noen må jo ha det og!). Slik det fungerer får vi en
masse skriv, informasjonsbrosjyrer og ikke mist veiledere fra høyere hold (Helsedirektoratet). Det har
vi ikke tid til å lese.
RRI 2015:98
Det kan finnes flere grunner til at så få respondenter kjenner til samarbeid og ansvarsfordeling opp
mot spesialisthelsetjenesten. En mulig forklaring kan være at pårørendearbeid ikke er et innarbeidet
begrep i kommunen. Når dette begrepet benyttes så tenker de spurte på noe mer formelt, og noe
utenfor den daglige kontakten flere kanskje har med spesialisthelsetjenesten for å finne svar til de
pårørende og samarbeide for å hjelpe de pårørende på en best mulig måte. Likevel er begrepet
«pårørendearbeid» ganske beskrivende, og det er derfor nærliggende å tro at mange informanter
og respondenter likevel har forstått hva revisjonen mener med dette når vi både i intervjuer og
spørreundersøkelsen har brukt et slikt begrep.
Inntrykket revisjonen sitter tilbake med etter å ha intervjuet lederne i de to avdelingene er at det er
lite organisert samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten på dette området. De
kravene og tiltakene som nevnes i samarbeidsavtalene har i liten grad blitt nevnt under intervjuene.
Mange oppgir likevel at de samarbeider gjennom å ta kontakt med spesialisthelsetjenesten ved
behov, i tillegg til at de formidler informasjon fra spesialisthelsetjenesten om de tilbudene de har der
til de pårørende. Det har også blitt nevnt at man fra kommunens side har kontaktet
spesialisthelsetjenesten for å opplyse om hva kommunen har av tiltak til pårørende (Avdeling for
psykisk helse og rus 2014, Avdeling for barn og familier).
Side 68
7 REVISJONENS VURDERING OG KONKLUSJON
I denne revisjonen har vi undersøkt tre problemstillinger. For det første har vi redegjort for Skedsmo
kommunes tilbud til personer med psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet og hvordan
kommunens tilbud er organisert. For det andre har vi undersøkt i hvilken grad kommunen sikrer at
pasienter/brukere med psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet får et helhetlig og
koordinert tjenestetilbud. For det tredje har vi undersøkt i hvilken grad kommunen sikrer et godt
støtteapparat, med særlig fokus på involvering av de pårørende, i overgangen fra barn til voksen.
Kommunen har samlet flere av tilbudene til denne brukergruppen i Avdeling for psykisk helse og
rus. I tillegg mottar mange brukere tjenester fra NAV, hjemmesykepleien og eiendomsavdelingen
(kommunal bolig). Fastlegene har en viktig rolle i det samlede psykiske helsearbeidet og er en viktig
samarbeidspartner for kommunen. Tilsvarende gjelder spesialisthelsetjenesten, som er sentral når
det gjelder behandling av pasienter med mer alvorlige psykiske lidelser og/eller rusavhengighet.
Helse- og omsorgstjenesteloven stiller mange krav til kommunene, blant annet skal kommunen
tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helseog
omsorgstjenestetilbud. For å sikre dette er det nødvendig at de involverte aktørene samarbeider og
at kommunen benytter seg av virkemidler som individuell plan og koordinator. Revisjonens
vurdering tar utgangspunkt i kriteriene som er utledet i kapittel fire.
7.1 Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud
Revisjonskriterium
Kommunen skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester i kommunen og med andre
tjenesteytere.
Det er mye godt arbeid som gjøres i Avdeling for psykisk helse og rus når det gjelder samarbeidet
innad i avdelingen. Samtidig er det etter revisjonens syn flere tiltak som kan gjennomføres for å få til
et enda bedre samarbeid rundt kommunens brukere. Blant annet har det i intervju kommet frem
ønske om flere og mer strukturerte møtepunkt for de ansatte. Også dataene i spørreundersøkelsen
viser at det er et potensiale for forbedring av samarbeidet i avdelingen.
Samarbeidet med NAV ser ut til å være preget av utfordringer på flere områder. Revisjonen vil
trekke frem viktigheten av å bruke de møteplassene som finnes mellom Avdeling for psykisk helse
og rus og NAV, til å finne løsninger på utfordringene beskrevet i delkapittel 5.3.1. Spesielt er det
viktig å få på plass et system som gjør det enklere for de ulike tjenestene å komme i kontakt med
hverandre, da kommunikasjon er helt essensielt for et godt samarbeid. Revisjonen viser også til at
kommunen i arbeids- og velferdsordningen skal samarbeide med andre sektorer og
forvaltningsnivåer. Dette følger av sosialtjenesteloven § 13.
Side 69
Undersøkelsen viser at det er noen utfordringer når det gjelder samarbeidet rundt brukerne
Hjemmetjenesten og Ambulerende team har felles. Revisjonen mener det er viktig at kommunen
avklarer disse spørsmålene, slik at det kan skapes et så godt samarbeidsklima som mulig rundt
felles brukere/klienter.
Revisjonens vurdering er at det i utgangspunktet samarbeides godt mellom Tjenestekontoret og
Avdeling for psykisk helse og rus. Men, kommunen opererer med forskjellige rutiner når det gjelder
vurderinger av hvem som skal få tilbud om tjenester, noe som fra Tjenestekontorets side oppleves
som utfordrende for samarbeidet rundt brukeren.
Revisjonen oppfatter det slik at begge parter ser behov for et mer formelt samarbeid rundt
vurderinger om tilbud av tjenester til brukere, og kommunen bør se på hvordan man best kan få til et
godt samarbeid her. Uansett hva slags løsning kommunen kommer frem til, bør målet være å skape
et helhetlig og rettferdig system som ivaretar brukerens behov på best mulig måte. Det er uheldig
om fordelingen av vedtakskompetansen innenfor psykisk helse og rusfeltet er for fragmentert til at
en bruker har mulighet til å orientere seg om kommunenes tilbud og hvor de skal henvende seg.
Til sist er det verdt å nevne at samarbeidet mellom kommuneoverlegen og de andre aktørene som
jobber med den aktuelle brukergruppen synes å fungere svært godt. Dette vurderer revisjonen som
positivt for samarbeidet rundt brukerne.
Fastlegene og spesialisthelsetjenesten er viktige aktører i samarbeidet om et helhetlig
tjenestetilbud. Undersøkelsen viser at det kan være utfordrende å samle alle aktørene i de
tverrfaglige møtene. I siste instans kan dette få konsekvenser for fremdrift og kvalitet i tilbudet til
bruker, noe som etter revisjonens syn er uheldig. Revisjonen understreker at kommunens ansvar for
å tilrettelegge for samarbeid mellom kommunen og fastlegene er slått fast i § 8 i forskrift om
fastlegeordning i kommunene.
Undersøkelsen viser at det er et utstrakt samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten,
men at samarbeidet bærer preg av flere utfordringer. Blant annet opplever mange respondenter og
intervjuede at:





Det er mangel på gode rutiner for samarbeid
Det er mangel på kommunikasjon og lydhørhet fra spesialisthelsetjenestens side ovenfor
kommunen
Det er mangel på avklaring av ansvar og oppgaver
Kommunen får stadig ansvar for sykere pasienter og opplever at den mangler et
hensiktsmessig tilbud.
Det er mangel på felles mål og likeverdighet i samarbeidsforholdet.
Funnene som er beskrevet ovenfor er etter revisjonens vurdering problematisk i et
samarbeidsperspektiv. Felles mål, rolleavklaring, jevnlig kontakt og kommunikasjon, samt likeverdig
deltagelse er viktige suksesskriterier for et godt tverrfaglig samarbeid (se delkapittel 4.1.2).
Side 70
Kommunen bør derfor jobbe videre med å utvikle samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, slik at
brukeren kan ivaretas på best mulig måte.
En nasjonal undersøkelse gjennomført at SINTEF viser at mange av utfordringene i samarbeidet
mellom kommune, fastlegene og spesialisthelsetjenesten som oppleves i Skedsmo kommune, også
er utfordringer man også finner igjen over hele landet (Tøndel og Ose 2014).
Revisjonskriterium
Kommunestyret skal vedta samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen.
Overordnet samarbeidsavtale og Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp er vedtatt av
kommunestyret den 1.2.12. I vedtaket delegeres også myndighet til rådmannen når det gjelder å
inngå resterende lovpålagte samarbeidsavtaler. Revisjonen anser derfor dette kriteriet for å være
oppfylt.
Revisjonen vurderer det likevel som uheldig at man ikke klarer å finne disse samarbeidsavtalene i
kommunens arkivsystem, slik funnene i delkapittel 5.5.2 viser. Det samme gjelder dersom det
stemmer at noen av delavtalene ikke er underskrevet.
Men det er viktig å presisere at kommunen arbeider med utgangspunkt i at alle samarbeidsavtalene
er vedtatt og gjeldende, med forpliktelser og alt de innebærer for kommunen. Det er også positivt at
kommunen og spesialisthelsetjenesten sammen har utarbeidet nye retningslinjer i forlengelsen av
samarbeidsavtalene. Retningslinjene ble vedtatt i desember 2014, og det gjenstår å se i hvilken
grad dette vil bidra til å forbedre samarbeidet mellom partene.
Revisjonskriterium
Kommunens skal ha et system som sikrer at personer med langvarige og sammensatte behov tilbys en
individuell plan og en koordinator. Kommunen skal også ha en koordinerende enhet.
Revisjonen vurderer det som positivt at Skedsmo kommune har prosedyrer både for individuell plan,
tildeling av koordinator og utøvelse av koordinatorrollen, og for tverrfaglige møter. Undersøkelsen
viser imidlertid mangel på oppfølging og oppdatering av prosedyrene.
Videre viser undersøkelsen at kommunen mangler oversikt over, og kontroll med, arbeidet som
gjøres i forbindelse med hvilke personer i kommunen som er koordinatorer og hvem som har IP.
Dette til tross for at det finnes en skriftlig rutine som opplyser om hvordan dette skal gjøres.
Gjennom intervju og spørreundersøkelse har det kommet frem at flere ikke har kjennskap til disse
rutinene.
Side 71
Kommunen har plikt til å informere om retten til IP til de som har krav på det. Revisjonens
undersøkelse viser imidlertid at det ikke alltid informeres om retten til en IP, eller at dette ikke gjøres
på en grundig og god måte. Ifølge kommunen påvirkes brukere til å velge bort IP, dersom man fra
kommunens side ikke anser IP for å være hensiktsmessig for den aktuelle bruker. Revisjonen vil
understreke at det er brukernes behov som skal ligge til grunn for bruken av IP, ikke
enkeltmedarbeideres holdninger eller tidsressurser.15
Undersøkelsen viser også at mange medarbeidere i praksis fungerer som koordinatorer selv om de
ikke er formelt registrert som dette. Mangel på formalisering er etter revisjonens vurdering uheldig
da det kan føre til mangel på opplæring i koordinatorrollen. Ettersom koordinator er et tilbud til
brukeren som kommunen selv oppfatter som svært viktig og har mye fokus på å bistå brukeren
med, bør kommunen forsøke å skaffe oversikt over alle koordinatorer, samt kanskje vurdere om det
vil være hensiktsmessig å gjøre opplæring obligatorisk.
Kommunen har en koordinerende enhet, med en systemkoordinator som leder og samordner
enheten. Organiseringen av enheten er etter revisjonens vurdering mangelfull da enheten for
voksne og enheten på systemnivå (KES) ikke fungerer etter hensikten. Dette er kommunen selv klar
over, det ble blant annet gjennomført en evaluering av enheten i 2013 som viser dette. Måten
enheten er organisert på fører til problemer med få saker og lite engasjement blant deltagerne.
Medlemmene i KES har ikke hatt møte siden august 2013, da evalueringen ble gjort, i påvente av at
det skulle bli tatt noen grep. Etter det revisjonen kjenner til har kommunen over 1,5 år senere enda
ikke fulgt opp evalueringen ved å gjennomføre nødvendige endringer for å få enheten til å fungere
etter hensikten.
7.2 Involvering av pårørende i overgangen fra barn til voksen
For at overgangen fra barn til voksen innenfor psykiatrien skal gå så smidig som mulig er det viktig
at ansatte i kommunen kjenner til regler og retningslinjer for pårørendearbeid. Et støtteapparat for
de med psykiske utfordringer er vel så viktig for de under 16 år som de over, selv om man må jobbe
litt forskjellig med de ulike gruppene. I dette arbeidet er det både regler om taushetsplikt, samt
unntak fra denne som innebærer regler om informasjonsplikt, som må følges.
Revisjonskriterium
Kommunen bør ha rutiner for å sikre kompetanse hos ansatte slik at reglene om taushetsplikt og
15
Revisjonen viser også til veiledningsplikten som følger av lov 10.2.1967 om behandlingsmåten i
forvaltningssaker § 11.
Side 72
Revisjonen vurderer det som positivt at kommunen har fokus på veiledning i forbindelse med
reglene om taushetsplikt. Revisjonens spørreundersøkelse viser at det er god kjennskap til
taushetspliktreglene, og de fleste opplever å være trygge på hvordan reglene skal utøves. Når det
gjelder reglene om informasjonsplikt er andelen som sier seg enige i de samme påstandene mindre,
noe som tyder på at det er mindre fokus på reglene om informasjonsplikt. Som kommuneoverlegen
opplyste revisjonen i intervju, er det fort gjort å holde kortene litt for tett til brystet. I et
pårørendeperspektiv vil riktig utøvelse av informasjonsplikten antagelig oppleves å være minst like
viktig som taushetsplikten. Revisjonen mener derfor at det er viktig å fokus på hva man som ansatt i
kommunen faktisk har plikt å opplyse de pårørende om.
Revisjonskriterium
Kommunen bør sørge for et godt og systematisk pårørendearbeid i overgangen fra barn til voksen
Revisjonens undersøkelser viser at kommunen har flere rutiner for å sikre overgangen fra barn til
voksen, noe som er svært positivt, men det er uheldig at såpass få av de spurte i
spørreundersøkelsen kjenner til rutinene. Det har også kommet frem, både i intervju av ledere og i
spørreundersøkelsen, at det er lite samarbeid mellom Avdeling for barn og familier og Avdeling for
psykisk helse og rus når det gjelder å trygge de pårørende i overgangen fra barn til voksen.
Revisjonens vurdering er derfor at samarbeidsavtalen (nevnt i delkapittel 6.2.1) bør vedtas, dersom
den enda ikke er vedtatt, og systematisk arbeid for å skape mer samarbeid mellom avdelingene bør
igangsettes, slik at de pårørende på best mulig måte kan ivaretas i overgangen.
Revisjonskriterium
Kommunen og spesialisthelsetjenesten bør samarbeide om pårørendearbeid, og rutiner for ansvarsdelingen
bør komme frem i samarbeidsavtalen.
Revisjonens gjennomgang av samarbeidsavtalene mellom Ahus og kommunen viser at det er flere
rutiner for ansvarsdeling når det gjelder pårørendearbeid i flere av avtalene. Undersøkelsen viser at
det likevel er mangel på tydelig ansvarsdeling når det gjelder samarbeid om pårørendearbeid i
praksis. Det ser også ut til å være liten kunnskap blant de ansatte i de to avdelingene når det gjelder
kjennskap til skriftlige rutiner for hvordan ansvaret om pårørendearbeid skal fordeles mellom
kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Det er også svært få som har noen formening om påstandene at kommunen og
spesialisthelsetjenesten samarbeider godt om pårørendearbeid og at dette samarbeidet fungerer
optimalt. Dette kan tyde på at det er lite organisert samarbeid mellom kommunen og
spesialisthelsetjenesten om pårørendearbeid, et bilde som også ble forsterket i intervju med lederne
i de to avdelingene. Revisjonen vurderer det slik at det finnes et forbedringspotensial når det gjelder
samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten på dette området.
Side 73
7.3 Konklusjon
Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad kommunen sikrer et helhetlig og koordinert
tjenestetilbud, har revisjonen operasjonalisert undersøkelsen gjennom å sette opp tre forskjellige
revisjonskriterier. For det første har vi undersøkt kommunens arbeid med å legge til rette for
samarbeid både internt i kommunen og opp mot spesialisthelsetjenesten. Her konkluderer vi med at
kommunen i ganske stor grad16 legger til rette for et godt samarbeid. Det er som vist mange
utfordringer som gjenstår, særlig i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, men også i
forbindelse med samarbeidet internt i kommunen.
For det andre har vi sett på om kommunestyret har vedtatt samarbeidsavtale med Ahus, noe de har
gjort. Konklusjonen er derfor at kommunen på dette området i svært stor grad har gjort det de skal
for å se til at brukerne får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.
For det tredje har vi undersøkt om kommunen sikrer at de som har krav på IP tilbys dette og en
koordinator, samt at kommunen har en koordinerende enhet. I dette arbeidet konkluderer revisjonen
med at kommunen i noen grad arbeider på en slik måte at brukerne får et helhetlig og koordinert
tjenestetilbud. Grunnen er at funn viser manglende bruk og tilbud av IP, som er et lovkrav, samt en
dårlig fungerende koordinerende enhet.
Når det gjelder spørsmålet om involvering av pårørende i overgangen fra barn til voksen, har
revisjonen jobbet med tre revisjonskriterier. For det første har vi sett på kommunens rutiner for å
sikre kompetanse hos de ansatte i forbindelse med reglene om taushetsplikt og informasjonsplikt.
Her konkluderer vi med at kommunen i ganske stor grad har rutiner for dette. Funn viser at det er
større fokus på taushetsplikt enn på informasjonsplikt, men begge pliktene er viktige for de ansatte
å ha god kjennskap til for å kunne ivareta de pårørende på best mulig måte.
For det andre har vi undersøkt om kommunen sørger for et godt og systematisk arbeid i overgangen
fra barn til voksen. Her har kommunen mange gode rutiner på plass, men kjennskapen om disse er
lite utbredt blant de ansatte. Det er også lite samarbeid blant de ansatte i Avdeling for barn og
familier og Avdeling for psykisk helse og rus i en slik overgang. Revisjonens konklusjon er at
kommunen i ganske stor grad involverer de pårørende i denne overgangen.
For det tredje viser undersøkelsen at det er mangel på både tydelig ansvarsdeling mellom
kommunen og spesialisthelsetjenesten, samt mangel på kunnskap blant de ansatte i kommunen om
rutiner og samarbeid om pårørende, til tross for at flere rutiner for dette fremgår i
samarbeidsavtalene. Revisjonen konkluderer derfor med at det kun i noen grad er et samarbeid
mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om pårørendearbeid, som bidrar til involvering av de
pårørende i en overgang fra barn til voksen.
16
Vi har valgt å gradere kommunens arbeid, og benytter begrepene i svært liten grad, i liten grad, i noen grad,
i ganske stor grad og i svært stor grad, for å beskrive hvor godt kommunens arbeid er på området.
Side 74
7.4 Anbefalinger







Kommunen bør vurdere ytterligere tiltak som styrker det lovpålagte og nødvendige
Kommunen bør vurdere om fordelingen av vedtakskompetansen innenfor psykisk helse og
Kommunen bør gjennomgå og avklare ansvarsdelingen mellom Ambulerende team og
Kommunen bør sette inn tiltak som sikrer den enkeltes rett til individuell plan og koordinator i
henhold til lovens intensjon og krav.
Kommunen bør sette inn tiltak som sikrer at koordinerende enhet fungerer etter
Kommunen bør vurdere tiltak for å sikre god kompetanse om informasjonsplikt blant de
ansatte.
Kommunen bør vurdere tiltak for å skape økt samarbeid om pårørendearbeid mellom
Avdeling for barn og familier og Avdeling for psykisk helse og rus, og mellom kommunen og
Side 75
LITTERATUR OG KILDEHENVISNINGER
Lov, forskrifter m.m.
Lov av 25. september nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (helseog
omsorgstjenesteloven).
Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).
Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m. v.(helsepersonelloven).
Lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
(Sosialtjenesteloven).
Forskrift av 16. desember 2011 nr. 1256 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og
koordinator (forskrift om habilitering og rehabilitering).
Forskrift av 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene.
Forskrift av 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting
etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember
1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. samt lov av 24. juni 2011 nr. 30 § 13-2 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (kvalitetsforskrift for pleie og omsorgstjenestene).
Forskrift av 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i helseog
omsorgstjenesten (internkontrollforskrift i helsetjenesten).
Prop.91L (2010-2011). Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. Oslo: Helse- og
omsorgsdepartementet.
Andre kilder
Akershus universitetssykehus (2012a). Behandlingstilbud.
http://www.ahus.no/omoss_/avdelinger_/lillestrom-distriktspsykiatriske-senter-lillestrom-dps_/forfagfolk_/Sider/behandlingstilbud.aspx [3.3.15].
Akershus universitetssykehus (2012b). Rus og avhengighet (ARA).
http://www.ahus.no/omoss_/avdelinger_/rus-og-avhengighet_/Sider/enhet.aspx [3.3.15].
Akershus universitetssykehus (2013). Delavtale 4 – Avtale mellom NN kommune og Akershus
universitetssykehus HF m kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Lillestrøm:
Akershus universitetssykehus.
Side 76
Akershus universitetssykehus (2014a). IMR. http://www.ahus.no/omoss_/avdelinger_/psykiskehelsevern_/forskning-og-utvikling_/romeriksprosjektet_/Sider/imrmer.aspx [13.2.15].
Akershus universitetssykehus (2014b). Samarbeidsavtaler.
http://www.ahus.no/fag/samhandling/samhandlingsreformen [26.3.15].
Akershus universitetssykehus (2014c). Overordnet samarbeidsavtale.
http://www.ahus.no/fagfolk_/samhandling_/samhandlingsreformen_/Documents/Overordnet%20Sa
marbeidsavtale%20Ahus%20og%20kommuner.pdf [26.3.15].
Akershus universitetssykehus (2014d). Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp.
http://www.ahus.no/fagfolk_/samhandling_/samhandlingsreformen_/Documents/Samarbeidsavtale%
20om%20helhetlige%20pasientforløp%20v%201.0%2014122011.pdf [26.3.15].
Akershus universitetssykehus (2014e). Samarbeidsavtale Ahus og kommunene, Delavtale 2 –
Samarbeidsavtale om koordinerte tjenester.
http://www.ahus.no/fagfolk_/samhandling_/samhandlingsreformen_/Documents/Delavtale%202%20
-%20koordinerte%20tjenester.pdf [26.3.15].
Akershus universitetssykehus (2014f). Samarbeidsavtaler, Delavtale 10 – Samarbeid om
forebygging.
http://www.ahus.no/fagfolk_/samhandling_/samhandlingsreformen_/Documents/Delavtale%2010%2
0-%20Forebygging.pdf [26.3.15].
Akershus universitetssykehus (2014g). Retningslinje for samarbeidet mellom kommunene på Nedre
Romerike og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling
rus og avhengighet (ARA) Nedre Romerike.
http://www.ahus.no/fagfolk_/samhandling_/samhandlingsreformen_/Documents/Delavtaler%20og%
20retningslinjer/Retningslinje%20samarbeid%20kommuner%20og%20DPS_ARA%20Nedre%20Ro
merike%20Godkjent%203.12.14.pdf [30.4.15].
Akershus universitetssykehus (2015a). Psykisk helsevern.
http://www.ahus.no/omoss_/avdelinger_/psykiske-helsevern_ [3.3.15]
Akershus universitetssykehus (2015b). Akuttpsykiatri.
http://www.ahus.no/omoss_/avdelinger_/akuttpsykiatri_/Sider/enhet.aspx [3.3.15].
Andersen, Kari Merete, Bodhild Laastad, Stein Ove Songstad og Anna Ølnes (2006). Veileder i
forvaltningsrevisjon. Oslo: Norges Kommunerevisorforbund.
Avdeling for barn og familier, intervju av ledere (2014).
Side 77
Avdeling for barn og familier, intervju av ledere (2015).
Avdeling for psykisk helse og rus, intervju av ledere (2014).
Avdeling for psykisk helse og rus, informasjon på mail (2015).
Avdelingssjef i Avdeling for barn og familier, intervju (2014).
Folkehelseinstituttet (2015). http://www.fhi.no/tema/psykisk-helse/ulike-psykiske-plager-og-lidelser
[20.4.15].
Helsedirektoratet (2008). Pårørende – en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen
psykiske helsetjenester. Oslo: Helsedirektoratet
Helsedirektoratet (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av
personer med samridig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser, Sammensatte tjenester –
Samtidig behandling. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2014). Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid
for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2015). https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-oghabilitering/individuell-plan [24.4.15].
Helse- og omsorgsdepartementet (2007). Veileder. For inngåelse og videreutvikling av lokale
samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Oslo: Helse- og
omsorgsdepartementet.
Jacobsen, Dag Ingvar (2004). «Hvorfor er samarbeid så vanskelig? Tverretatlig samarbeid i et
organisasjonsteoretisk perspektiv.» I Dugnadsånd og forsvarsverker - tverretatlig samarbeid i teori
og praksis. red. Pål Repstad. Oslo: Universitetsforlaget.
Kommunaldirektøren for Helse- og omsorgssektoren (2015), informasjon på mail.
Kommuneoverlegen, intervju (2014).
Kommunesektorens organisasjon (KS) (2012).
http://www.ks.no/PageFiles/972/2)Nasjonal%20rammeavtale%20om%20samhandling%20p%C3%A
5%20helse-%20og%20omsorgsomr%C3%A5det_2012.pdf?epslanguage=no [12.5.15].
NAV Skedsmo, intervju av leder (2014).
Side 78
Norsk Helsenett (2012). https://www.nhn.no/oppgaver-og-prosjekter/digitalsamhandling/Documents/Veiledere/VeilederPLO-meldinger.pdf [24.4.15].
Romerike revisjon IKS (2015). Spørreundersøkelse i Questback. Jessheim: Romerike revisjon IKS
Skedsmo kommune (2012a). Prosedyre for individuell plan. Lillestrøm: Skedsmo kommune.
Skedsmo kommune (2012b). Prosedyre for tverrfaglige møter. Lillestrøm: Skedsmo kommune.
Skedsmo kommune (2012c). Vedtak i kommunestyret – 01.02.2012. Lillestrøm: Skedsmo kommune
Skedsmo kommune (2013a). Evaluering av Koordinerende enhet. Lillestrøm: Skedsmo kommune.
Dokumentet er mottatt 2014, men er ikke datert. Revisjonen har fått opplyst at evalueringen ble
påbegynt 2013.
Skedsmo kommune (2013b). Prosedyre for tildeling av koordinator og utøvelsen av
koordinatorrollen. Lillestrøm: Skedsmo kommune. Obs: dokumentet er ikke datert men mottatt av
revisjonen i 2014.
Skedsmo kommune (2014a). Organisering av Skedsmo kommune.
https://www.skedsmo.kommune.no/Documents/Sentraladministrasjonen/Orgkart%20Skedsmo%20k
ommune_03_2014_web.pdf [6.2.15]. (revisjonen mottok en oppdatering av kartet i tilbakemelding
fra kommunaldirektør den 1.6.15).
Skedsmo kommune (2014b). Plan for psykisk helse og rus 2011-2015. Lillestrøm: Skedsmo
kommune. Dokumentet er mottatt 2014, men er ikke datert.
Skedsmo kommune (2014c). Forvaltningsrevisjonsprosjekt – rus og psykiatri november 2014.
Lillestrøm: Skedsmo kommune.
Skedsmo kommune (2014d). Salerudveien 2. Lillestrøm: Skedsmo kommune.
Skedsmo kommune (2014e). Ambulerende team - psykisk helse. Lillestrøm: Skedsmo kommune.
Skedsmo kommune (2014f). Hjemmesykepleie og hjemmehjelp.
https://www.skedsmo.kommune.no/Helse-og-sosial/Hjemmetjenester/Helse--og-omsorgstjenesterfor-deg-som-bor-hjemme-/ [6.2.15].
Skedsmo kommune (2014g). Avdeling for psykisk helse og rus. Lillestrøm: Skedsmo kommune.
(revisjonen mottok en oppdatering av kartet i tilbakemelding fra kommunaldirektør den 1.6.15).
Skedsmo kommune, intervju i forbindelse med oppstartsmøte (2014h).
Side 79
Skedsmo kommune (2014i). Mal for introduksjon av nytilsatte i Skedsmo kommune – en veiledning
for ledere. Lillestrøm: Skedsmo kommune.
Skedsmo kommune (2014j). Invitasjon til informasjonsmøte om offentlig bistand etter fylte 18 år.
Skedsmo kommune (2014k). Prosedyre for overføring av tjenestemottakere som fyller 18 år fra
avdeling for barn og familie til tjenestekontoret. Lillestrøm: Skedsmo kommune.
Skedsmo kommune (2014l). 18 år – hva skjer da? Informasjon til familier til barn med
bistandsbehov, som mottar tjenester fra Skedsmo kommune. Lillestrøm: Skedsmo kommune.
Skedsmo kommune (2014m). Mandat for Koordinerende enhet Skedsmo kommune. Lillestrøm:
Skedsmo kommune.
Skedsmo kommune (2014n). Samarbeidsavtale mellom Avdeling for barn og familier og Avdeling
psykisk helse og rus. Lillestrøm: Skedsmo kommune.
Skedsmo kommune (2014o). Helsestasjon for ungdom – psykisk helse. Lillestrøm: Skedsmo
kommune.
Skedsmo kommune (2015a). NAV Skedsmo. https://www.skedsmo.kommune.no/Helse-ogsosial/Sosiale-tjenester1/Nav-Skedsmo/ [6.2.15].
Skedsmo kommune (2015b). Stillverksveien ressurssenter – Et lyspunkt i hverdagen. Lillestrøm:
Skedsmo kommune.
Skedsmo kommune (2015c). Melding om ny opprettelse av IP i SKILL IP eller ved ny IP koordinator.
Skedsmo kommune (2015d). 2.1 Organisering av kvalitetsarbeidet. Lillestrøm: Skedsmo kommune.
Spørreundersøkelser (2015). Svarprosent og spørreundersøkelsens pålitelighet.
http://www.spørreundersøkelser.no/index.asp?valg=Svarprosent-palitelighet [6.3.15]
St.meld. nr. 47 (2008–2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid.
Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
Systemkoordinator i Skedsmo kommune (2014), intervju.
Systemkoordinator i Skedsmo kommune (2015), informasjon på mail.
Tjenestekontoret i Skedsmo kommune(2014), intervju av leder og medarbeider.
Side 80
Tøndel, Gunhild, og Solveig Osborg Ose (2014). Samarbeid mellom helsetjenestene for mennesker
med psykiske lidelser. Trondheim: SINTEF.
Side 81
FIGUROVERSIKT
Figur 1. Organisasjonskart for Helse- og sosialsektoren ................................................................. 10
Figur 2 Organisasjonskart for Avdeling for psykisk helse og rus ..................................................... 12
Figur 3 Samarbeid i Avdeling for psykisk helse og rus .................................................................... 30
Figur 4 Samarbeid med Avdeling for psykisk helse og rus .............................................................. 31
Figur 5 Samarbeid med NAV .......................................................................................................... 32
Figur 6 Samarbeid med Hjemmetjenesten ...................................................................................... 34
Figur 7 Samarbeid med Tjenestekontoret ....................................................................................... 36
Figur 8 Samarbeid med Eiendomsavdelingen ................................................................................. 37
Figur 9 Samarbeid med fastlegene ................................................................................................. 39
Figur 10 Divisjon for psykisk helsevern ........................................................................................... 40
Figur 11 Rutiner for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.............................. 47
Figur 12 Ansvar, oppgaver og mål - samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten ..... 49
Figur 13 Likeverdighet - samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten ....................... 50
Figur 14 Kjennskap til rutiner for oppfølging av IP ........................................................................... 52
Figur 15 IP, koordinator og tverrfaglige møter ................................................................................. 53
Figur 16 Kjennskap til koordinerende enhet og systemkoordinator ................................................. 56
Figur 17 Om koordinerende enhet fungerer etter hensikten ............................................................ 58
Figur 18 Kjennskap til regler om taushetsplikt og informasjonsplikt ................................................. 60
Figur 19 Trygghet i utøvelsen av taushetsplikt og informasjonsplikt ................................................ 61
Figur 20 Kompetanse om regler om taushetsplikt og informasjonsplikt ........................................... 62
Figur 21 Involvering av de pårørende i overgangen fra barn til voksen ........................................... 64
Figur 22 Samarbeid om pårørendearbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten ............. 67
Side 82
VEDLEGG 1: RÅDMANNENS HØRINGSSVAR
Side 83
Side 84
Sak nr.
Sak
Møtedato
26/2015
Forvaltningsrevisjonsprosjekt tilpasset opplæring og
læringsmiljø – prosjektskisse.
15.6.2015
Saksbehandler
 Mona Moengen
Saksdokumenter
1. Notat – forvaltningsrevisjon på opplæringsområdet Skedsmo kommune, Romerike revisjon
15.6.2015.
Saksopplysninger
I forbindelse med prioriterte forvaltningsrevisjonsprosjekter fremover (sak 2/15) ba kontrollutvalget
revisjonen legge frem en skisse et prosjekt på opplæringsområdet i junimøtet. Bestillingen ble
ytterligere drøftet i aprilmøtet.
Revisjonen foreslår å innrette undersøkelsen mot hvordan kravet om tilpasset undervisning blir
ivaretatt på systemnivå i kommunene og ved skolene. Tilpasset opplæring blir et hovedtema.
Læringsmiljø og hjem-skolesamarbeid undersøkes som faktorer som skal bidra til å sikre tilpasset
opplæring. Videre foreslår revisjonen å avgrense undersøkelsen ved å se bort fra
spesialundervisning.
Aktuelle problemstillinger kan være:
1. Har kommunen utformet et «forsvarlig system» og andre overordnede føringer for å sikre at
det gis tilpasset opplæring i samsvar med kravet i opplæringsloven?
2. Hvordan legges det til rette for tilpasset opplæring på den enkelte skole?
3. I hvilken grad opplever lærere at forutsetningene for å kunne tilby godt tilpasset opplæring
for den enkelte elev, herunder faglig sterke elever, er tilstede?
4. Hvilke vurderinger av opplæring, læringsmiljø og hjem-skolesamarbeid fremkommer
gjennom resultater av elev- og foreldreundersøkelser ved skolene? Hvordan følges disse
resultatene opp?
Det legges opp til at kontrollutvalget drøfter den foreslåtte avgrensningen og problemstillingene, og
kommer med sine innspill. Ressursbruk og leveransetidspunkt må avklares.
Forslag til vedtak
1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjonsprosjekt på opplæringsområdet.
2. Prosjektet har følgende problemstillinger:
a.
3. Prosjektet gjennomføres innenfor en ramme på xx timer, og endelig prosjektrapport
ferdigstilles til xx 2015.
Sign.
Utskrift
8
Vedlegg 1 sak 26/15
Sak nr.
Sak
Møtedato
27/2015
Rapportering fra Romerike Revisjon.
15.6.15
Saksbehandler
 Mona Moengen
Saksdokumenter
Saksopplysninger
Denne saken er satt opp i tilfelle revisjonen har noe å orientere om ut over de sakene som står på
sakslisten.
Forslag til vedtak
Kontrollutvalget tar revisjonens rapportering til orientering.
Sign.
Utskrift
9
Sak nr.
Sak
Møtedato
28/2015
Referater, orienteringer og diskusjoner.
15.6.15
Saksbehandler
 Mona Moengen
Saksdokumenter
Referater/vedlegg
1. Postjournal 2015 for kontrollutvalget i Skedsmo, med jnr. 21/15 – 34/15.
2. Oversikt over saker til behandling 2015.
3. Oppfølging av kontrollutvalgets saker 2015.
4. Skatteinngang april og mai 2015.
Om skatteinngangen i mai skriver kemneren:
Veksten i skatteinntektene er lav. Slik det ser ut nå kan man ikke påregne vekst utover budsjett. Det
ser ut til at noen kommuner ikke vil oppnå budsjett for 2015.
Innfordringen er god, målene for 2015 er nådd for flere skattarter. Skatteregnskap har en viktig
måned foran seg i forbindelse med utlegg av ligningen for inntektsåret 2014. Kontroll jobber godt
for å nå ambisiøse mål, og inkasso har en løsningsgrad på over 70 % på nye krav.
Saksopplysninger
Orienteringer/diskusjoner
Under denne saken vil det bli gitt gjensidig orientering om aktuelle saker i henhold til vedleggene.
Forslag til vedtak
Sakene tas til orientering.
Sign.
Utskrift
10
Vedlegg 1 sak 28/15
Postliste for kontrollutvalget i Skedsmo 2015
Jnr. Reg.dato
21 7.5.15
Dok.dato
7.5.15
22
11.5.15
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
34
11.5.15
11.5.15
11.5.15
11.5.15
12.5.15
12.5.15
28.5.15
2.6.15
4.6.15
5.6.15
8.6.15
Inn
X
Ut
Avsender/Mottaker
R. J. Scheen
11.5.15
x
11.5.15
11.5.15
11.5.15
11.5.15
12.5.15
12.5.15
28.5.15
2.6.15
4.6.15
5.6.15
8.6.15
x
x
x
x
Utvalgsmedlemmene, ordfører,
rådmann, RRi
Ordfører
Rådmannen
NN
Ordfører
NN
Kemneren
Rådmannen
Kemneren
RRi
RRi
Utvalgsmedlemmene, ordfører,
rådmann, RRi
x
x
X
x
x
x
x
Referert i KU 15.6.15
Innhold
Kommentarer til rådmannens notat om
oppf. Av ulovlig bruk av eiendom
Protokoll
Arkiv
422.5.1
Særutskrift sak 16
Særutskrift sak 17 og 15
Særutskrift sak 18
Kontrollutvalgets uttalelse
Klage på vedtaket
Skatteinngang april
Notat om oppfølging av FR på enedom
Skatteinngang mai
Notat om FR på opplæring
FR rapport psykisk helse og rus
Innkalling
422.5.5
422.5.5
422.5.5
422.5.5/7.4
422.
422.5.1
422.5.1
422.5.1
422.5.1
422.5.1
422.5.4
422.5.4
Merknader
Vedlegg 2 sak 28/15
Juni 2015
Oversikt over saker til behandling
Møte
Saker
Følgende rapportering 

legges frem
fortløpende

I hvert møte eller når 
kontrollutvalget

bestemmer det





Samme økonomiske rapportering som formannskapet får.
Rapporter fra andre tilsynsorganer (f.eks Fylkesmannen) og kommunens
svar/oppfølging.
Oversikt over skatteinngangen.
Informasjon fra enhetene/virksomhetene/tjenestene (spesifisert under
hvert enkelt møte).
Sekretariatsleders oversikt over kontrollutvalgets saker med vedtak og
oppfølgingen av disse.
Årsmelding 2014.
Årlig orientering om kommunens system for behandling av tips/varsling.
Kontrollutvalget ønsker fremdeles å følge utviklingen i barnevernet, og
ber om å få rapporter som sendes fylkesmannen to ganger pr. år. (pr
30.6 og 31.12).
Plan for forvaltningsrevisjon – prioritering av prosjekter utsatt sak
37/14. Utvalget ønsker i denne forbindelse å oppsummere hva utvalget
har gjennomført og hva som gjenstår ut fra en risiko og
vesentlighetsvurdering.
Notat om fond – bestilling.
Planlegge virksomhetsbesøk 2014.
Henvendelse fra R Scheen.
Rapportering fra revisjonen.
20. april
Ekstramøte



Orienterer fra Scheen angående henvendelse til kontrollutvalget.
11. mai
8 - 12

Henvendelse til kontrollutvalget – ulovlig bruk av eiendom. Rådmannens
kommentarer.
Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014.
Herunder
o oppfølging av revisjonsbrev nr. 6 og sak 15/14.
o Notat fra rådmannen om fond ref sak 4/2015.
Revisjonsbrev nr. 7
Ny henvendelse til kontrollutvalget.
Rapportering fra revisjonen
Orientering fra ordfører og rådmann ang. SNR.
Orientering om status fra barnevernet.
25. februar
Formannskapssalen





15. juni
Heldagsmøte






Møte
lunsj
Saker





16. september

kl 16 – 19


Møterom Sørum i 1.
etg. Fløy mot P-plass.
Der er det plass til 18
personer.
26. oktober
23. november
2016
Juni 2015













Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt – Eiendomsforvaltning,
eiendomsstrategi, drift og vedlikehold.
Forvaltningsrevisjonsprosjekt innen rus og psykiatri.
Prosjektskisse tilpasset opplæring og læringsmiljø herunder hjem
skolesamarbeid.
Oppfølging av rapporten Bosetting og introduksjonsordning for
flyktninger med fokus på resultatoppnåelse
Selskapskontroll RA 2 AS og NRV AS utsatt fra juni.
Kontrollutvalgets erfaringer, herunder administrasjonsutvalgets
bestilling av FR. Utvalget ønsker å drøfte både kapasitet, kompetanse og
ressurser.
Redegjørelse på saken om varsling.
Budsjett for kontroll og tilsyn 2016.
Velkommen til nytt kontrollutvalg.
Årsplan 2016.
Overordnet plan for regnskapsrevisjon 2015.
Årlig orientering om kommunens system for behandling av tips/varsling
(gis på første møte).
Kontrollutvalget har i sak 15/15 bedt rådmannen etablere et
samarbeide med skatteetaten og andre relevante etater enn brann og
redning, slik at kommunen ikke går glipp av skatteinntekter.
Vedlegg 3 sak 28/15
Oppfølging KU-saker Skedsmo-2015
Møte
Saknr.
25.2.15 1/2015
2/2015
3/2015
4/2015
Sak
Vedtak
Orientering fra rådmannen om
kommunens system for
behandling av tips og
varsling.
Plan for forvaltningsrevisjon –
prioritering av prosjekter.
Kontrollutvalget tar informasjon om kommunens
system for behandling av tips og varsling til
orientering.

1. Kontrollutvalget prioriterer følgende prosjekter Særutskrift sendt
25.2.15
for resten av planperioden:
 Skole
 Beredskap og
 Lokaldemokratiet - kommunikasjon med og
informasjon til innbyggerne.
2. Kontrollutvalget ber RRi legge frem en skisse et
prosjekt på tilpasset opplæring og læringsmiljø
herunder hjem skolesamarbeid til junimøtet.
Kontrollutvalget innkaller barnevernleder til møtet i
mai for å gi en statusrapport.

Særutskrift sendt
Kontrollutvalget ber rådmannen utarbeide et notat
25.2.15
om fond til maimøtet, og legge vekt på å gi utvalget
en oversikt over bundne og ubundne fond samt
delegasjoner til/fra rådmannen.
Særutskrift sendt K-styret
1. Kontrollutvalget årsrapport for 2014 vedtas.
25.2.15
25.3.15
2. Saken sendes kommunestyret med følgende
sak 15/33
forslag til vedtak:
 Kommunestyret tar kontrollutvalgets
årsrapport for 2014 til orientering.
Kontrollutvalget foretar ikke virksomhetsbesøk i
2015.
Kontrollutvalget ber om rådmannens kommentarer Særutskrift sendt
25.2.15
til de problemstillinger henvendelsen tar opp i
punkt 8, herunder en oversikt over status på de
påstått mest alvorlige sakene. Utvalget ønsker i
denne forbindelse at rådmannen gjør rede for
forholdet til andre offentlige etater, som for
eksempel skattemyndighetene og folkeregisteret.

Status for oppfølgingssaker
og saksutvikling i
barnevernet.
Notat om fond – bestilling.
5/2015
Årsmelding for
kontrollutvalget 2014.
6/2015
Planlegge virksomhetsbesøk
2015.
7/2015
Henvendelse til
kontrollutvalget.
Sist redigert 06.06.2015
Sendes/
behandles
Behandlet Oppfølging
Ferdig




1
Møte
Saknr.
Sak
Vedtak
Sendes/
behandles
Ferdig
Scheen inviteres til møtet for å utdype påstandene i
henvendelsen.
Kontrollutvalget tar revisjonens rapportering til
orientering.

Ingen vedtak.

Referater, orienteringer og
diskusjoner.

12/2015
Henvendelse til
kontrollutvalget.

13/2015
Rapportering fra Romerike
Revisjon.
Kontrollutvalget ber til neste møte om rådmannens
vurdering av hvor langt kommunens ansvar går ved
brann eller livstruende skader når det gjelder disse
sakene. Videre ønsker kontrollutvalget rådmannens
kommentar til henvendelsen til kontrollutvalget,
herunder at kommunen kategoriserer sakene feil,
saksbehandlingsrutiner, -kompetanse og -kapasitet,
forskjellsbehandling, praktisering av
offentlighetsloven samt hvordan revisjonens rapport
er fulgt opp herunder informasjon på kommunens
nettsider. Utvalget ønsker også informasjon om
kommunens samarbeid med andre etater
(brannvesen, politi, skatteetaten etc).
FRA BEHANDLINGEN: Fra sak 11/15: Prosjektplan
for forvaltningsrevisjonsprosjekt på skole kommer
til junimøtet.
Selskapskontroll RA 2 AS og NRV AS er forsinket,
og blir levert i september.
VEDTAK: Kontrollutvalget tar revisjonens
rapportering til orientering.
Ingen vedtak.
Særutskrift sendt
Kontrollutvalget forutsetter at ulovlighetssaker
11.5.15
behandles i henhold til forvaltningsloven.
8/2015
9/2015
10/2015
20.04.15 11/2015
14/2015
11.5.15 15/2015
Revisjon.
diskusjoner.
Eventuelt.
Eventuelt.
Henvendelse til
kontrollutvalget – ulovlig bruk




2
Møte
Saknr.
Sak
Vedtak
av eiendom.
Kommunen har en plikt til å forfølge ulovligheter.
Selv om det skjer endringer i fokus og prioritering
er kontrollutvalget av den oppfatning at like saker
må behandles likt. Videre ber utvalget rådmannen
etablere et samarbeide med skatteetaten og andre
relevante etater enn brann og redning, slik at
kommunen ikke går glipp av skatteinntekter.
Forslag til uttalelse vedtas som kontrollutvalgets
uttalelse til Skedsmo kommunes årsregnskap 2014
med de endringer som fremkom i møtet, og
oversendes kommunestyret med kopi til
formannskapet.
Kontrollutvalget legger til grunn at
administrasjonen forholder seg til kommunestyrets
vedtak og kommunelovens bestemmelser om
avsetninger til og bruk av fond.
Kontrollutvalget tar ikke saken til behandling.
16/2015
Kontrollutvalgets uttalelse til
kommunens årsregnskap
2014
17/2015
Revisjonsbrev 7 –
Årsregnskapet 2014
18/2015
Henvendelse til
kontrollutvalget
diskusjoner.
19/2015
20/2015
21/2015
Revisjon.
Eventuelt.
Fra behandlingen: Kontrollutvalget ønsker å ha en
sak om utvalgets erfaringer. Videre ønsker
kontrollutvalget å få en orientering om status
vedrørende SNR på et hensiktsmessig tidspunkt.
Vedtak: Sakene tas til orientering.
Kontrollutvalget tar revisjonens rapportering til
orientering.
Ingen saker.
Sendes/
behandles
Ferdig
Særutskrift sendt
11.5.15

Særutskrift sendt
11.5.15

Særutskrift sendt
11.5.15

Sak om utvalgets
erfaringer settes
opp i
septembermøtet.
SNR orientering
settes opp i møtet
15.6.



ok
3
Vedlegg 4 sak 28/15
Skedsmo kemnerkontor
Fet – Rælingen – Nittedal – Skedsmo – Sørum
Skatteinngang april 2015
Denne måneden
Rælingen
Skatteinngang
Avvik i kroner
Avvik i prosent
Fet
Skatteinngang
Avvik i kroner
Avvik i prosent
Nittedal
Skatteinngang
Avvik i kroner
Avvik i prosent
Skedsmo
Skatteinngang
Avvik i kroner
Avvik i prosent
Sørum
Skatteinngang
Avvik i kroner
Avvik i prosent
Faktisk
1 740 708
Faktisk
2 199 112
Faktisk
3 490 818
Faktisk
7 074 103
Faktisk
3 183 572
Akkumulert
Budsjett
2 325 000
I fjor
2 161 763
Hittil i år
Hittil i budsjett
133 432 387
136 865 000
Hittil i fjor
127 487 883
-584 292
-421 055
-3 432 613
5 944 504
-25,1 %
-19,5 %
-2,5 %
4,7 %
Budsjett
1 050 000
I fjor
1 041 173
Hittil i år
Hittil i budsjett
89 889 940
87 895 000
Hittil i fjor
85 831 494
1 149 112
1 157 939
1 994 940
4 058 446
109,4 %
111,2 %
2,3 %
4,7 %
Budsjett
2 900 000
I fjor
2 831 154
Hittil i år
Hittil i budsjett
190 663 122
188 101 000
Hittil i fjor
179 858 166
590 818
659 664
2 562 122
10 804 956
20,4 %
23,3 %
1,4 %
6,0 %
Budsjett
8 000 000
I fjor
7 650 808
Hittil i år
Hittil i budsjett
419 278 415
429 500 000
Hittil i fjor
409 934 573
-925 897
-576 705
-10 221 585
9 343 842
-11,6 %
-7,5 %
-2,4 %
2,3 %
Budsjett
5 000 000
I fjor
5 055 938
Hittil i år
Hittil i budsjett
133 778 612
137 300 000
Hittil i fjor
131 035 864
-1 816 428
-1 872 366
-3 521 388
2 742 748
-36,3 %
-37,0 %
-2,6 %
2,1 %
Gebyrinntekter
Denne måned
494 801
38 383
Gebyr skatt
Gebyr inkasso
Hittil i år
986 420
174 582
Budsjett til nå
868 246
116 655
Avvik
219 830
57 927
Kommunal Inkasso (Innfordring av kommunale krav for Skedsmo)
Antall nye saker
Denne måned
Hittil i år
Beløp nye saker
270
643
Antall løpende
saker fra 2015
2 096 293
4 620 795
Beløp løpende
saker
319
1 333 528
Løsningsgrad,
innbetalt (tom
foreg. mnd)
86%
Arbeidsgiverkontroll
Alle kommuner + A-H
Mål antall
kontroller
211
Gjennomførte
kontroller
61
Endring
inntektsgrunnlag
24 678 313
Endring
avgiftsgrunnlag
7 565 731
Skedsmo kemnerkontor
Fet – Rælingen – Nittedal – Skedsmo – Sørum
Skatteinngang mai 2015
Denne måneden
Rælingen
Skatteinngang
Avvik i kroner
Avvik i prosent
Fet
Skatteinngang
Avvik i kroner
Avvik i prosent
Nittedal
Skatteinngang
Avvik i kroner
Avvik i prosent
Skedsmo
Skatteinngang
Avvik i kroner
Avvik i prosent
Sørum
Skatteinngang
Avvik i kroner
Avvik i prosent
Faktisk
83 725 245
Faktisk
54 331 951
Faktisk
120 251 337
Faktisk
267 011 819
Faktisk
80 711 046
Akkumulert
Budsjett
89 400 000
I fjor
83 176 803
Hittil i år
Hittil i budsjett
217 157 632
226 265 000
Hittil i fjor
210 664 686
-5 674 755
548 442
-9 107 368
6 492 946
-6,3 %
0,7 %
-4,0 %
3,1 %
Budsjett
57 100 000
I fjor
56 562 253
Hittil i år
Hittil i budsjett
144 221 891
144 995 000
Hittil i fjor
142 393 747
-2 768 049
-2 230 302
-773 109
1 828 144
-4,8 %
-3,9 %
-0,5 %
1,3 %
Budsjett
123 500 000
I fjor
118 113 604
Hittil i år
Hittil i budsjett
310 914 459
311 601 000
Hittil i fjor
297 971 770
-3 248 663
2 137 733
-686 541
12 942 689
-2,6 %
1,8 %
-0,2 %
4,3 %
Budsjett
267 000 000
I fjor
253 925 604
Hittil i år
Hittil i budsjett
686 290 234
696 500 000
Hittil i fjor
663 860 177
11 819
13 086 215
-10 209 766
22 430 057
0,0 %
5,2 %
-1,5 %
3,4 %
Budsjett
87 503 000
I fjor
83 124 460
Hittil i år
Hittil i budsjett
214 489 658
224 803 000
Hittil i fjor
214 160 324
-6 791 954
-2 413 414
-10 313 342
329 334
-7,8 %
-2,9 %
-4,6 %
0,2 %
Gebyrinntekter
Denne måned
159 100
50 264
Gebyr skatt
Gebyr inkasso
Hittil i år
1 145 520
224 846
Budsjett til nå
958 180
145 810
Avvik
187 340
79 036
Kommunal Inkasso (Innfordring av kommunale krav for Skedsmo)
Antall nye saker
Denne måned
Hittil i år
Beløp nye saker
80
723
Antall løpende
saker fra 2015
271 224
4 892 019
Beløp løpende
saker
318
1 131 346
Løsningsgrad,
innbetalt (tom
foreg. mnd)
77%
Arbeidsgiverkontroll
Alle kommuner + A-H
Mål antall
kontroller
215
Gjennomførte
kontroller
84
Endring
inntektsgrunnlag
24 678 313
Endring
avgiftsgrunnlag
7 565 731
Sak nr.
Sak
Møtedato
29/2015
Eventuelt.
15.6.15
Saksbehandler
 Mona Moengen
Saksdokumenter
Saksopplysninger
Forslag til vedtak
Sign.
Utskrift
11

Innkalling

Transcription

Similar documents

En reise i fred - Skedsmo Røde Kors

Her finner du en oversikt over hvilke skoler som har ansvaret for de

Linda Stranden, rektor, Volla skole

Kvartalsrapport 2. kvartal 2015

K R A F T - Veiledningssentrene i Akershus

tilbud - Skedsmo Senter

Eierstyring i interkommunale selskaper - Nedre Romerike brann