NORGES SVOVELKISFOREKOMSTER

Comments

Transcription

NORGES SVOVELKISFOREKOMSTER
PRIS KR. 3.00
NORGES
SVOVELKISFOREKOMSTER
AV
STEINAR FOSLIE
MED 5 PLANCHER OG 21 FIGURER I TEKSTEN
ENGLISH SUMMARY
o<)o
OSLO 1926
I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
NORDLAiJL
Parsel Sunnan - Grong
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 127
NORGES
SVOVELKISFOREKOMSTER
AV
STEINAR FOSLIE
MED 5 PLANCHER, OG 21 FIGURER I TEKSTEN
ENGLISH SUMMARY
- tm tO9» ¦ tzz sxoaisoj
j&aionamodsauaN
081.0 1926
I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
BOKSES STATSSAWBR
HOVEDSrYK£T
Innholdsfortegnelse.
Side
Forord
Geologisk oversikt
Kisforekomstenes geologiske optreden
Kisforekomstenes geologi
Statistisk oversikt
Historie
Norges produksjon av svovelkis
Norges forbruk og eksport av svovelkis
Beskrivelse av gruber og forekomster
1. Hardanger- Karmø distriktet
la. Vestkystens distrikt
2. Trondhjems-distriktet
3. Grong-distriktet
4. Nord-Norge
Norges forråd av svovelkis
English summary
5
7
13
19
20
23
25
26
44
46
83
100
118
121
Forord.
Våren
1925 fikk Norges
Geologiske
Undersøkelse
anmodning
fra presidenten
for Den
XIV Internasjonale
Geologkongress
(Spanien, 1926) om å utarbeide en oversikt over Norges svovel
kisforekomster, som bidrag til et arbeide over verdens svovel
kisforråd, som skal utgis av denne kongress. Direktøren for
Norges Geologiske Undersøkelse overdrog så utførelsen av dette
arbeide til undertegnede, og det ferdige manuskript blev sendt
i januar 1926.
l^ovednensikten med arbeidet er som det vil Bees a skaffe
en meBt muli^ pålitelig overBikt over de fornandenvserende for
rad av BvovelkiB, pa Bamme mate Bom de av tidligere KonzreBBer
utarbeidede overBikter over jern- og kullforradene.
?or ?>lorgeB vedkommende forela der pa dette område kun
vderBt litet offentliggjort pa fornand, 8a det ogBa for 088 matte
anBee3 meget snBkelig a fa dette arbeide utfort.
Det ligger i BakenB natur, at kun de nveBte resultater fra
feltenes undersøkene kunde vsere anvendbare ner, og forfatteren
rettet derfor en nenvendelB6 til vare BvovelkiBproduBenter om
opgaver over dereB nuværende malmforrad.
Ojennemgaende nar de stillet sig meget velvillige, og nar
der ner kan fremlegges en fornoldBviB pålitelig overBikt, Bkvlde3
det for en Btor del diBBe opgaver, delB i form av ferdige be
regninger, delB i form av materiale til 3adanne, 3om forfatteren
Belv nar utfort. ?or gruber Bom nu ikke er i drift, er benvttet
reBultatene fra de Ben6Bt foreliggende underBokelBer, beregnet
ekter beBte Bkjsnn.
6
Jeg vil her benytte anledningen til å takke de herrer, som
selv har levert beskrivelsen og beregningen av en del gruberi
dette arbeide, nemlig overingeniør Fr. Carlson for Sulitjelma
grubene, bergingeniør H. H.Smith for Svanø og Rødfjeld gruber
og bergingeniør Th. Brodtkorb for Undals grube. Dessuten
vil jeg spesielt takke bestyrer A. Egge, som har sammenstillet
alt det nødvendige materiale for beregningen av Bossmo, Malm
haug, Varaldsø og Mælen gruber, og dessuten levert en rekke
karter og profiler fra disse, som bare for en del har kunnet
finne plass her. Videre takkes en rekke andre herrer for
opgaver eller bistand.
ve generelle zeoloziZke fornolcl er benancllet kort i et
kapitel for Big. <3eoloziBke detaljkarter oz d6BkrivelBer av KiB
feltene foreliz^r ennu bare i liten utBtrekninz, 03 rna bli
for BpeBialarbeider.
va den BpanBke publikaBjon blir KoBtbar oz kornold3viB
van3keliz tilzjenzelig for de lleBte. anBae3 det snBkeliz a trykke
dette arbeide paa norBk i noget utvidet form. ven BeoloBi3ke
overBikt er zjort nozet fyldigere, produkBjoNB3tati3tikken er fsrt
frem til utzanzen av 1925 03 en del Nere karter er medtatt.
0810, februar 1926.
Steinar Foslie.
Geologisk oversikt.
XiBkorekomBteneB FeoloBiBke optre^en.
De norBke BvovelkiBforekoMBter er knyttet til (len kaledo
niBke fjellkjede og linnes over 3tsrBte delen av denne 3lengde
fra den 3tikker under navet i Rogaland i BvdveBt og op til nen
imot
Deres dannelse skyldes visse facer av den eruptive virk
somhet, som ledsager denne fjellkjedes foldning, og de fore
kommer i kambrisk-ordoviciske bergarter, som har vært gjen
stand for regional metamorfose under denne samme serie av
foldnings- og erupsjonsprosesser. Det kan bemerkes, at man
finner svovelkisforekomster innen alle metamorfosegrader av
disse bergarter, fra de plagioklasrike gneiser i de centrale deler,
som har vært sterkest forandret, og ut til clorit-fyllitene. Der
imot finnes de aldri i de KlaBtiBke bergarter utenfor (øst for)
fjellkjeden, hvor intrusiver enten helt mangler, eller hører til
en ganske annen petrogenetisk type.
Det ledBagende kart, pl. I, viBer dereB utbredelBe i fornold
til fjellkjeden.
I andre formasjoner hos 033 finnes ikke egentlige svovel
kisforekomster. Ganske viBBt er der i grunnfjellet på mange
steder sulfidiske impregnasjoner (fahlbånd), men de hører til en
annen forekomsttype og er med fa undtagelser helt udrivverdige.
Bare to gruber har vært drevet på svovelkis i grunnfjellet,
nemlig Kisgruben ved Kongsberg og Lindvik grube i Hardanger.
Begge er temmelig små.
ve viktig3te problemer for vare Kißforekom3t6rß regionale
geologi knvtter 3ig derfor til utredningen av Hellkjeden3 eruptiv-
8
Btammer og disses forhold til clenß stratigrafiske avdelinger og
dens tektonik. Disse spørsmål har i lang tid vært gjenstand for
diskusjon, og særlig hvad angår stratigrafien har så mange
meninger vært forfektet, at det hele problem var blitt i høi grad
innviklet. I de senere år er der imidlertid kommet adskillig
mere klarhet over disse spørsmål.
V. M. Goldschmidt har i sitt arbeide: «Eruptivgesteine im
Kaledonischen Gebirge zwischen Stavanger und Trondhjem" 1
levert en petrografisk beskrivelse av de herhen hørende berg
arter, og inndelt dem i forskjellige eruptivstammer.
<2.
C^N3ien3 nar ve 6Bine arbeicler i I'roncinjemBfeltet^
brazt forBtaelBen av lazfslzen ner et lanzt Bkritt fremover.
ve 6Bin paviBninz av at (-ulaBruppenB oz
Bkifre
rna vsere av Bamme alcier, 03 vecl at 3amle omtrent alle
njemBfeltetB zre»nnBtener til en beBtemt lavanoriBont av un6er
orcjoviciBk alcler, elclre enn l^ovinzruppen.
forfatteren er vecl Bine Btuciier i <^ronzcliBtriktet kommet
til reBultater, 30m nvaci 6en BtratiBratiBke la^fslze an^gr^emmer
Zocit overenB mccl darBtenB, Bamt c!eBButen til viktige reBultater
mcc! nenByn til eruptiveneB alcier 03 eie tektoniBke fornolcl, Bom
o^B2 anzar 3pe»rBmalet om KiBforekom3t6neB alcler oz regionale
optrecien.
Vecl
Ki^ii'B^ 86ne8te paleontoloBiBke unclerBskelBer i
I'ronclnjemBfeltet er
alcler rykket aciBkilliB bak
over. Den tilnsrer BannBvnlj^vjB elcire til opimot micilere orcio
vicium.
3ammennolcleB ciiBBe cle Benere srB reBult2ter, far vi fslzencle
BtratizraNBk-tektoni3ke rekkefslze, zjelciencle for I>onclnjemB- 03
(^ronzfeltene, men mccl viBB6 moclikkaBjoner viBBtnok i noveclBaken anvenclbar for neie ciet Bvcllize l>lorBeB fjelcikjecleform2Bjon.
l Kl-2. Vi6enBk..3el3k. Zkrittei-, I, 1916, nr. 2.
2 C. W. Carstens : Oversigt over Trondhjemsfeltets bergbygning. Kgl.
Norske Vidsk.-Selsk. Skr. 1919, nr. 1.
C. W. Carstens: Der Unterordovisische Vulkanhorizont in dem Trondhjemgebiet. Norsk Geol. Tidsskr. Bd. VII, 1923.
3 N«l-8k Qeal. liciBBl<l-. L^. VIII. 8. 227.
9
)verBkyvninzer.
'ortBatt foldning
'g nogen metamorkoBe.
ViBcorcjanB?
Eknezruppen
lindre
silur.
Flysch-formasjon med
konglomerater, kalksand-
I-lovingruppen
Undremidlere
ordovicium
Bten, kall<Bten etc.
Jaspis-konglomerat
l)iBcorc!anB (i fjellkjeden).
Metamorfose.
Dyperuptiver, basiske til sure.
Foldning.
Undre
Grønnstensformasjonen LvmarkBordovicium
(spilltid lava)
gruppen
Røros- KambriumGeosynclinalsedimenter
ordovicium
(m6Bt Bkifrs)
zruppen
Sparagmitformasjonen
VjBcordanB. I^eneplain.
Grunn lell
Den tidligere Gulagruppe, som på mange steder tilsyne
latende overleiret Hovingruppen, er altså fallt bort. Hvorvidt
den nevnte overleiring skyldes en central opfoldning langs fjell
kjedens akse, som Carstens antar, eller den for en del skyldes
overskyvninger, har i denne forbindelse mindre betydning. Hele
bergartsserien er metamorfosert, men over jaspiskonglomeratet
øiensynlig noget svakere enn nedenfor samme, på tilsvarende
lokaliteter.
I Grongdistriktet optrer Rørosgruppens skifre og grønn
stensformasjonen i mektig utvikling, og distriktet har i denne
henseende betydelig likhet med Trondhjemsfeltets vestlige del.
Begge de nevnte formasjoner er rikelig zjennemB2tt av gabbro
ide, dioritiske og trondhjemitiske dyperuptiver.
Derover fe>lzer 3a en dißkordanß, der fremtrer Bom en
ennu mere utprezet eroßjoNßdißkord2Nß enn Fjennemzaende i
Over denne fsl^er det vanlige, jaßpißfe»rende
Bre»nnßtenßkoNZiomerat o^ tildelß mektize dolomitkon^lomerater,
Bom kunde tyde p2, 2t der over
mulizenß nar vsert
en dolomitkorm2Bjon, Bom i 8a fall mk vsere kelt borterodert.
10
Viclere
Btener,
kjemit
Denne
tvpi3k
f«lger mektige konglomerater. 3paragmiter og Kalk32nclblan6t nviß rulleßtener cler er zvsere M2BBer av troncl
03 ldrsvrig boller av alle eie fsr nevnte 6vpbergarter.
Berie Bvarer til I'ronclnjem3feltetß l-lovingruppe og er en
Nvßcn-formaßjon.
vil BNrlig keBte opmerkBomdeten vecl, at elet i Orong
ikke nar lvkkecleB mig a linne en en63te clvperuptiv Bom gjen
nemB6tter clenne form23jon, menB cle alle Knne3 i 6enB kong
lomerater.
Det Ber altBa ut Bom om fjellkjecienB civperuptiver ner kun
leclBager clen elciBte og clvpeBt gaencle lolcining av kjellkjecien,
menB cle 3enere folclninger, Bom omfatter alle i foranBtaencle
tabell opksrte lagrekker, ikke nar vsert leclBaget av intruBjoner.
Dette fsrer til clen veci fsrBte siekaBt noget forble»ffencle Blutning,
at alle clvperuptiver ner, Bamt eie leclBggen6e KiB
forekomBter, rna vsere elclre enn
og
av gammelorcloviciBk alcier.
3er vi pa clette fornolcl i cle svrige cleler av fjellkjeclen rna
elet erinclreB, at erkjennelBen av I-tovingruppen Bom en yngre
NvBcn-form2Bjon er av meget ny clatum, og BpsrBmalet om
eruptiveneB alcier i fornolci til cienne kun i liten utBtrekkning
nar vNrt Btu6ert.
Fra Trondhjemsfeltet foreligger der ganske visst i littera
turen en del angivelser om dyperuptiver som gjennemsetter
Hovingruppen", men dette er Hovingruppen i eldre betydning.
Jeg har ikke kunnet fremskaffe sikre eksempler på, at de gjen
nemsetter den virkelige flysch-formasjon.
Eruptivene [Jotunheimen tilhører, som V. M. Goldschmidt
(loe. eit.) nar påvist, en eruptivstamme for sig, som ikke er
ledsaget av kisforekomster. I sitt interessante arbeide: Kong
lomeratene innen høifjellskvartsen" x har Goldschmidt videre
påvist, at bollene i disse konglomerater ma stamme fra erupti
vene i Jotunheimens østlige del, som senere delvis er over
skjøvet over sine egne konglomerater. En direkte sammenligning
med Trondhjemsfeltet er her vanskeligere, bl. a. fordi grønn
stensformasjonen mangler, men det må ansees overveiende sannNorges Geol. Unders. Skr. nr. 77.
1
Bvnlig, at nsifjellßkv2rtßen Bvarer til ttovingruppen. Vi kar 6a
ogß2 der det 32mme fornold, at i det min3te den overveiende
del av eruptivene er eldre enn denne.
I
er den facielle utvikling 8a forBkjelljg, at en
p2rallelliBering med 3vd-l^orge ennu ikke lar Big gjennemksre.
vet er pa det rene, at den laveBte gruppe, liGroBgruppen, er
repreBentert i overordentlig Btor utBtrekning. Det lar 3ig dl. a.
direkte paviB6 pa grenBen mellem Nordland og (-rong, men
forsvrig er 82mmenligningen ennu naitende, og nogen diBkor
dan3 er nittil ikke med Bikkernet paviBt.
I Finnmark finner vi atter grønnstensformasjonen repre
sentert. Efter O. Holtedahl 1 må Raipasavdelingens grønnstene
antas a svare til Bymarksgruppen. De er gjennemsatt av gab
broide og trondnjemitiBke dvperuptiver, og overleireB diBkordant
av Bossekopavdelingens kvartsiter, konglomerater etc.
I denne BiBte BvneB l^oltedanl intet Bted 2 na iakttatt gjen
nemBettende eruptiver, mens de av nam iakttatte mektige grsnnBtenBkonglomer2ter i Kor3fjord innenolder boller, bl. 2. 2v
I^aip2Bavdelingen3 dvperuptiver.
Over diBBe avdelinger, og Bkilt fra dem ved et markert
glideplan, folger Bterkt metamorie Bkikre, gjennemBatt av dvp
eruptiver, ve BvneB a innta en ganBke lignende Btilling Bom
den tidligere l^ulagruppe i
og 2 repreBentere
over3kjGvne partier av Bkifre tilBV2rende I^sro3grupp6n.
ver BvneB altB3 intet a vsere i veien for, at Lo3Bekop
avdelingen er en p2r2llell til ttovingruppen og er yngre enn
fjellkjedenB dvperuptiver. I^er Knner vi ogBa et bekreftende
fornold utenfor den egentlige fjellkjede, i G3tNnnmark, nvor
tallrike diabaBg2nger gjennemBetter den eldre 82nd8ten82vdeling,
men ikke de yngre tilliti3ke Konglomer2ter, Bom tilBV2rer LoBBe
kopavdelingen.
3om det vil 8668 av ovenBtaende er der en rekke momenter
80M taler for. at over Btore deler av fjellkjeden er i det minBte
novedmaBBen av denB dvperuptiver eldre enn l^ovingruppen og
av gammel-ordoviciBk alder, altBa ad3killig eldre enn nittil al
mindelig anwtt.
1 Finmarkens geologi. Norges Geol. Unders. Skr. nr. 84.
12
Vi Bkulde cia fa fslgende utvikling:
Zfter avBettningen av KsroBgruppenB mektige geoBvnclinal.
Bedimenter er de tektoniBke bevegelBer innledet med dannelBen
av de spalter ekter nvilke gronnBtenform2BjonenB Bubmarine
lavaer er trengt op. 3a fslger den orogene foldning, ekternanden
ledBaget av Btore maBBer av optrengende dvperuptiver, nvor
under lagene langB foldningBakBen er nnvet op over navNaten,
en fjellkjede er dannet, og eroBjonen begynt a virke. Oervecl
er fremkommet cien omtalte utpregede cliBkorcian3, oz under
Btadiz nevning oz samtidig nederoBjon av fjellkjeden er de tvpiBke
NvBCNBedimenter fra I^ovinzruppen av blitt dannet, mulizenB
leddet av en del tusser oz dagbergarter. Zfternanden er ogBa
diBBe inndratt i foldninzen. og fjellkjedetrvkket er til Blutt utle»Bt
i mere eller mindre betvdelige overskvvninger.
3om rimelig kan vsere optrer llvBcnBedimentene innen mere
lokalt avgrenzede omrader og viser Btsrre faciesfoi^kjelligneter
enn de lavere lag. Ut fra de centralere deler av fjellkjede
området forBvinner ekternanden konglomeratene beBtanddeler
av dvperuptiver. Lagene blir mere KvartBitiBke. I e»Btligere
diBtrikter KnneB pa mange Bteder utBtrakte KvartBitiBke formaBjoner (f. ekB. i
og
i 1>v8il), nviB alder
nar vsert meget omdiBputert, men nviB nuværende geologiBke
poBltjon mange Bteder Bvne3 a Btemme påfallende godt overenB
med ttovingruppenB alder etter KigerB nve alderBbeBtemmelBe.
l^viB de ovenfor antydede Blutninger med nenBvn til var
fjellkjedeB geologi ved videre underB«kelBer viBer Big a vsere
riktige, nar de forB2vidt betydelig intere3Be ogB2 med nenBvn
pa KiBforekomBtene. idet diB3eB alder blir temmelig nsiaktig
beBtemt til under-ordovicium, og ttovingruppen kan ut3kille3
80m ikke KiBfsrende.
?or det betydelige Kißdißtrikt i l^rong er dette nu temmelig
Bikkert pa det rene, og det Bamme vil vißßtnok Knneß a vsere
tilfellet ogßa i de andre Kißdißtrikter, iallfall i det Bvdlige I^orge.
l<ißforekomßtene optrer ner innen ksrosgruppen og grsnnßtenß
formaßjonen. Det er bemerkelßeßverdig at et meget Btort antall
av de betydeligßte Nnneß innen Bißtnevnte formaßjon, Bom rna
antaß a na vsert den vngßte ved tiden for Kißenß dannelße.
13
Disse forekomster kan derfor formodes å være dannet på for
holdsvis moderat dyp.
Som det sees av pl. I forekommer Syd-Norges svovelkis
forekomster ikke langs hele fjellkjeden, men er fordelt paa 3
NoV6ciciiBtrikt67:
Hardanger-Karmø distriktet.
Trondhj ems-distriktet.
Grø/zg-distriktet.
De to sistnevnte er bare adskilt ved et erosjonsområde,
hvor det underliggende grunnfjell trer frem, mens de to først
nevnte er adskilt ved en meget betydelig del av fjellkjeden,
strøket Jotunheimen — Indre Sogn, hvor intrusivene som før
nevnt hører til en annen stamme, som ikke er ledsaget av
kisforekomster, og hvor grønnstensformasjonen også mangler.
I Nord-Norge optrer de viktigere kisforekomster vesentlig
innen enkelte mindre distrikter, og er av genetisk ganske til
svarende typer som i det sydlige. Dyperuptivene er også i det
store og hele de samme, skjønt kaligranitter her spiller en bety
delig større rolle.
Kisforekomstenes geologi. 1
De norske svovelkisforekomster ansåes fra først av almin
delig som sedimentære dannelser. I 1871 henledet Th. Kjerulf
opmerksomheten på, at de meget ofte forekommer i nærheten
av saussuritgabbro-felter. I 1894 gavj. H.L.Vogt 2 ien utmerket
rekke avhandlinger den første inngående beskrivelse 2V deres
geologi og kom til det resultat, at de var direkte knyttet til
gabbroide intrusiver og visstnok dannet ved pneumatolytiske
eller pneumato-hydratogene prosesser. I 1901 fant W.C. Brøgger
og J. H. L. Vogt, at de måtte være direkte magmatiske utsond
ringer fra disse intrusiver, og være typiske høi-temperaturs-dan
nelser. Dette har så vært den rådende teori like til de senere
år. Ingen har ennu for alvor kommet inn på detaljene ved de
geofysikalske forhold hvorunder de er dannet, et temmelig van
skelig spørsmål.
1 Den viktigste litteratur anført i: Beyschlag- Krusen-Vogt: Die Lager
statten der nutzbaren Mineralien. Bd. I
2 Z. f. prakt. Geologie, 1894.
14
3om det fremgår av foregående avBnitt er Benere kjennBkapet til kiellkjedenB almindelige geologi betvdelig utvidet, og
for KiBforekomBteneB vedkommende nar tendenBen i de Benere
ar gatt i rettning av a opdele dem i Nere grupper av noget
forBkjellig genetiBk oprinnelBe, om enn alle knvttet til den Bamme
cvclu3 av eruptiv virkBomnet i fjellkjeden.
I 1920 oz 1922 nar <!!. >^.
levert et inngående
beviBM3terjale for, at en viBB gruppe av KiBforekomBtene, Le/liF
ckalst^/?en, rna vsere dannet Bom biokjemiBke zedimenter mellem
Budmarine lavabenker av BrsnnBtenBformaBjonen, idet materialet
er tilfsrt ved lavaenB erupBjon.
Denne teori nar ennu ikke vsert zjenZtand for nozen di3kuBjon. De forekomBter Bom nar dannet
for den, er
fornoldBvjB tynne BvovelkiBlaB av liten e»konomiBk detvdninz, oz
den vil dli Btillet pa pre»ve nar den Bkal overfsreB pa 3tords
forekomBten, nvor man nar optil 40 m. mektiznet av en mezet
lignende malmtvpe.
LekBdalBtvpen er KarakteriBert ved a vsere overordentlig
tinkorniz, ofte bandet, neBten nelt fri for kobber og ofte bitumen
oz ma^netitkorende.
L^n annen type er repreBentert ved
i
Ofoten, nvor en betvdeliz forekomBt av KrvBtallin BvovelkiB i
KvartB-Brunnm3Bi>e optrer pa
av oz tlldelB inne i en
nornblend6Bkiser (zabbroidal intruBiv).
forfatteren kunde ner i 1914 paviBe, at malmen i virke
lizneten er
enn en rekke lazerzanzer av natronzranitt
(neBten trondnjemitiBke), Bom er intrudert i den baBiBke berbart
parallell Bkifrizneten. l<iBen innenolder vakre og tvdelige inneBlutninger av denne granitt, og ledBageB forsvrig av en inten3
BericitiBaBjon av de omgivende Bkifre. Bom rna Bkvlde3 en kali
tilfGrBel sammen med malmdannelBen.
Ved 6c)FFMO grube i kanen NnneB malmen nelt inne i et
Btort felt av lignende natrongranitt, Bom er Bterkt metamorfoBert
og i Btor utBtrekning impregnert med BvovelkiB. salmen er av
noget annen type enn ved LjsrkaBen.
Da natrongranittene i dißße 3trok alltid optrer i nsie til
knvtning til de ba3ißke eruptiver, og begge sienßvnlig er ledd
i 82mme differentiaßjonßßerie, blir der ogßa ner en viß3 forbin
15
delße mellem de ba3ißke eruptiver oz kißforekoMßtene, men i
disse tilfelle bare en indirekte.
3tudiet av disBe KiBforekomBter forer til den generelle slut
ninz, at de rna vsere dannet ved betvdeliz lavere temperatur oz
av en betvdeliz mere kvdratisk mazma eller oplosninz, enn
man kan anta for de forekomster som er direkte utskilt av zabbro
mazmaer. De rna repreBentere den BiBte face av den eruptive
virkBomnet i Btrsket.
Malmene av denne type er i almindelighet karakterisert ved
høi kvartsgehalt, undertiden endog med overganger til kisførende
kvartsmasser, og oftest ved relativt lav kobbergehalt. Også i
Syd-Norge er der, som Carstens har påvist, en rekke kisfore
komster som optrer i forbinnelse med trondhjemitiske bergarter,
og videre studier vil sannsynligvis øke deres tall betydelig.
De fleste kisforekomster, og blandt dem mange av de bety
deligste, ansees almindelig som dannet ved magmatisk differentia
sjon av gabbroidale intrusiver. Deres geologi og genesis er så
utmerket beskrevet av J. H. L. Vogt i hans ovenfor citerte
lærebok, at nogen rekapitulasjon her skulde være overflødig.
For kjennskapet til de geofysikalske prosesser, som er bestem
mende for deres dannelse, er videre studier høist påkrevet.
Denne zruppe av forekommer KarakteriBereB i almindeli^det
ved en lav
av zanFkvartB, okteBt under 8"/o, i enkelte
tilfeller op til 15 "/a. Kobberzenalten er vtterBt varierende, fra
neBten 0 til 4
oz mere. 3ink er som oktezt til stede, under
tiden i betvdelize mengder. Den var tidligere en ulempe ved
malmen, men ved nvere metoder kan den utnyttes, idet den
utvinnes ved ekstraksjon av avbranden.
er, som
nos alle norBke BvovelkiBer, mezet lav, oft6Bt omkrinz 0,02
o^ aldri over 0,07 "/o.
Ved variaBjoner i mineralBgmmenBetnjnB oz Btruktur far
vi Nere forBkjellize malmtvper innen denne gruppe, l^ar BvovelKiBmenzden avtar, maznetkiB- 03 KobberkiBmenzden tiltar, far vi
en z^uppe av forekomBter, nvor Bvovlet ikke nar nozen kom
mer3iell verdi. 03 Bom bare driveB pa kobber. De blir derfor
ikke medtatt i dette arbeide. ennBkjont de B?netiBk er me^et
nsie forbundet med de andre.
f
16
Ltter ovenBtaencle kan vi altBa for sieblikket tale om 3
BenetiBke noveclzrupper dlancit vare BvovelkiBforekoMBt6r, sien
zvnliz Omkommet veci en frakBjonerinB av BtammazmaenB op
rinclelize Bvovelinnnol6, nemliz fra elclre til vnzre:
l) KjBforekoMBter 80m lec^azer 6e baBaltiBke
lavaerupBjoner oz er avBatt Bom Beclimenter mellem
cle Bubmarine lavabenker.
2) XiBforekoMBter som ledsager de gabbroidale
clvpberzarter som mazmgti^e 6ifferenti2BjonBpl-0
dukter. De gjennemsettes leilighetsvis av yngre
bergartsganger.
3) Kisforekomster som følger efter de yngre
natronzrgnitter og troncinjemiter som nvclromaz
matiske eller hydrotermale dannelser og repre
senterer den yngste face av den eruptive virksomhet.
De tilksrer alle en komplett cvkluB av eruptiv virkBomnet
i fjellkjeden, Bom vi3Btnok rna na funnet Btecl innen et relativt
kort ticlBrum i unclerorclovicium.
mellem cle
3 zrupper er clerkor ikke BXrliB betvcleli^.
De norske svovelkisforekomsters mineralogi er ytterst enkel.
Ertsmineralene er svovelkis, magnetkis og kobberkis (etter I».
Vogt også cuban), samt sinkblende og i mange tilfeller magnetit.
Andre er vtterBt underordnet.
Blandt gangmineraler som; følger malmen er kvarts alltid
overveiende, grønn hornblende forekommer ofte i mindre mengde,
andre silikatmineraler er sjeldne. Kalkspatt forekommer på nogen
få forekomster temmelig rikelig.
er i almincieliznet innleiret nelt parallell Bkis
rizneten, men i cle Neßte tilfeller vil man kunne twne overBkjNrinzer i cletalj, Bom er ti^trekkeliz til 2 beviße clen epize
netißke oprinnelße.
otte Nnne3 forekom3tene i nNrneten
av baßißke intrußiver, Bom er metamorfoßert til Baußßuritßabbroer
eller 3kifrize amNdoliter. l-Ivor malmen er innleiret i gimmerBkifer foretrekker clen ofte zren3en mellem utpreget 3kifrize
partier oz en narciart", Bom nu almincleliz an3ee3 for en meta
morf facieß av Blimmerßkiseren. I anclre tilfeller fejizer 6en zlicle
planer ester Bkifrißneten, nvor bergarten til en viß3 zraci er
17
opbrutt til en breccie. ttviz bitumine»Be laz forekommer vil cle
fortrinßviß virke Bom zli^eplaner. I zre»nnßtenßform2Bjonen Nnneß
malmene 0332 ofteßt i eie mere Bkifrize partier, l-^vor bergarten
er mere maßßiv forekommer unclerticlen brecciemalm. ozßa
inne i cle baßißke intrußiver kan man unclerticlen Nnne cliß3e
Kißforekomßter, oz cia allticl etter zlicieplaner.
l^orBke Bvov6lkiBforekoMBter (mccl unclwzelB6 av gruppe l)
utmerker Biz otteBt veci en ckominerencle akBeretninz (linealform),
Bom allticl faller Bammen mccl 6iBtriktetB folclnjnzBakBer. Det
meBt ekBtreme tilfelle nar vi vecl KonzenB zrube veci
nviB malm nu kan BieB a vsere pavi3t i 3000 m. akBial lenzcle,
menB linealenB breclcle bare varierer mellem 50 oz 100 m. 03
malmtvkkelBen ofte3t er l —4 m.
OiB3e KiBlinealeneB akBeretninzer kan falle Bammen mccl
fallretninzen eller Btrskretninzen eller en nvilkenBomnel3t mel
lemlizzencle retning. Vinkelen mellem fall- oz akBeretninzen
betezn63 Bom ..clrazninzen i felt". KiBenB linealform viBer for
elet fe»rBte at folclnin^BproBeBBen rna vsere pabezvnt fsr malm
clannelBen, oz er for 6et annet et utmerket beviB imot clen
zamle Beciiment3BjoNBt6ori.
Llanclt forekomBtene i zljmmerBkifer Nnner vi bare eie
BtsrBte mektizneter cier, nvor folclnjnzBakBer er tvcleliz utviklet.
I ekBtreme tilfeller kan mektizneten ela bli lik eller Btsrre enn
breclclen,Ba linealen Ar over til en Btokk. I^vor folclninBBakBer
ikke er fremtreciencle er fjerne to ciimenBioner mere jevnbvr
clize, oz malmtvkkelBen Ar Bjelclen over 5 meter.
De Bte»rBte kjente malmmekti^neter, optil 50 a 70 m., Nnner
vi i forekomBter i Bre>nnBtenBsormaBjonen. 3elv i tilfeller nvor
Bkifriknet oz folclninBBakBer er litet fremtreclencle, kan vi ner
Knne en markert lenzcieakBe noB malmen (f. ekB. I^skken zrube3
noveclmalm), Bom sienBvnliB BkvlcleB tilBteclevNrelBen av Bamme tek
toniBke BtreBB-kretter Bom cle cler Btari forbinclelB6 mccl folclninzen.
Ln annen mezet almincleliz form for KiBforekomBtene er
linBer cler lizzer stjert om Btjert", BalecleB at nar en linBe kiler
ut bezvnner en ny i et nozet nsiere eller lavere nivå, Btaciiz
forflyttet til Bamme Bicle.
I almincleliznet er KiBenB zrenBe mot clen omzivencle derz
art fornolclBviB Bkarp, men unclerticlen Nnner vi rik malm Bom
Norges Geol. Unders. Nr. 127.
2
— 18 —
stokker eller linser i et belte av fattigere malm eller impreg
nasjoner.
3ekundsere anrikninger spiller ingen rolle nos oss pa grunn
av den glaciale erosjon. Riktignok Nnner vi dåre i sjeldne til
feller kisen frisk nelt op i dagen, men pa den annen side nar
oksvdasjonssonen (jernnatten) omtrent aldri ned til stsrre dvp
enn omkring 5 m. 3ekundser anrikning av kobber synes i
t
BtatiBtiBk oversikt.
NiBtorie.
3vovelkiBmalmene, 03 i forbindelBe med dem forekommende
kobbermalmer, nar nu i lan^ tid Bpillet den meBt fremtredende
rolle i norBk zrubedrikt 03 mineralprodukBjon. ?a zrunn av
deres kobberzenalt nar man allerede vsert opmerkBom pa dem
fra gammel tid, 03 fra ksrBte nalvdel av det I7de arn. nar
enkelte veert zjenBtand for zrubedrift.
?a den tid var Bvovlet verdilsBt, oz malmene blev Bmeltet
pa Btedet for utvinning av kobberet. Det meBte blev riktignok
vunnet fra sådanne forekommer, Bom var relativt lattize pa
Bvovel, 08 Bom ozBa nutildazB benandleB Bom KobberforekomBter ;
men OFBa de ezentlize BvovelkiBmalmer med nelt ned til 2,5 u/o
<Iu blev rsBtet oz smeltet, l^or diBBeB vedkommende blev Bmelt
ninzen imidlertid nelt ulsnnBom i Blutten av l84l)-arene pa zrunn
av Bvnkende KobberpriBer, oz man zikk pa enkelte Bteder over
til a benvtte berzmeBter 3i^Qi^Q3 ekBtrakBjonBproBeBB, nvorved
driften kunde oprettnoldeB ennu en tid fremover. De kobber
fattige KiBer blev den neie tid KaBtet pa berznallen.
Denne tinzeneB til3tand varte ialt i mer enn to nundrede
ar, inntil OZB2 malmene3 Bvovelinnnold bezvnte a fa verdi, OZ
BVovelkjBforekoMBtene etterkanden Nkk Bin nuvserende plaBB i
norsk berzverkBdrift.
Den første utnyttelse av kisens svovelinnhold går hos oss
tilbake til 1841, da Leren kromfabrikk ved Trondh jern begynte
å bryte en del kis på Ytterøen for fremstilling av svovel
syre til eget bruk. Derefter begynte Lysaker svovelsyrefabrikk
en liten grubedrift i Hardanger i 1859 og eksporterte endog
Wo«ks STAT3SANBI
i-VVIDHIVWI
20
en prøvelast. Den samlede produksjon til utgangen av 1860
kan dog ikke an3laeB høiere enn til 4 500 t. I 1861 begynte
den regelmessige eksport av svovelkis til utlandet, vesentlig fra
Ytterøen, og dette regnes almindelig som begynnelsesåret for
den norske svovelkisproduksjon. Allerede 5 år senere var den
vokset op til en betydelig industri, med en årlig produksjon av
50—80000 t. malm. I 1896 begynte produksjonen å stige raskt
videre, inntil den nådde et maksimum i 1915, som fulgtes av
en depresjon under og efter krigen. I 1925 er produksjonen
atter, til tross for de lave svovel- og kobberpriser, nådd op til
en høide som aldri før.
Norges produksjon av svovelkis.
Tabell 1.
Norges an \e svovelkisproduksjon i tonns.
1841—60
1861
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
lait 4 500
2 700
11 700
11000
14 000
31 060
56 350
70 840
63 225
70 155
67 120
90 355
96 850
73 645
56212
57 720
50 025
51 231
55 495
60 154
59 495
70 558
1882
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
1900
01
02
03
77 315
65 090
71 277
65 255
53 589
57 222
58 752
64 751
62 369
53 048
61 570
53 754
70 859
49 248
60 507
94 484
89 763
96 436
98 945
101 894
121 247
129 939
1904
05
06
07
08
09
10
!1
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
183 603
162 012
197 886
236 038
269 129
287 431
329 648
369 055
464 326
441 291
420 886
513 333
295 354
328 694
338 849
309 011
333 01 1
231 123
396 411
375 161
403 411
625 000
10 242 405
;aver fra grubene 4- 29 339
Rikets samlede produksjon
10 271 744
Korrel
3joNBo
3om elet vil Beeß avviker eie der opzitte tall for en rekke
kr fra ticien fe»r 1899 a^killiz kra
okNßielle Btatißtikk.
21
Dette Bkvlcieß to zrunner. I^or 6et fsrßte kar en clel zruber
enkelte ar uncllatt 5 avzi opzaver over Bin proclukßjon til berZ
meßtrene. De clervecl fremkomne lakuner er cleßßverre ikke
blitt utfylt vecl Benere innnentecle oppaver, men er blitt Btaencle
Bom et minuß i rikets totalprociuk^jon for veclkommencle kr.
Zaleclez er f. ekß. oppavene fra 3torcls zruber i cle elclre ar
vtterßt manzelsulle.
rekke av ciißße man^lencle tall nar elet
Ivkkeß miz a fremßkaffe fra annet nolcl, oz for eie svrißeß vecl
kommencle er proclukßjonen anßlatt ekter elet anvenclte arbeicler
antall i fornolcl til lorezaencle oz Benere arß prociukßjon. Dette
blir iallfall mezet riktigere enn nelt a utelate ciem.
l^or elet annet er cier en clel ciirekte feil. 3alecleB er for
(Igmle VizBneB zrube i arene 1873—77 kun mecltatt BtvkkiB
proclukBjonen, menB vaBkerietB rlnkiBprociukBjon, Bom var om
trent like Btor, er uteglemt i 3ummerin^en. l^or clenne zrube
far jez cierfor en Bamlet proclukBjon av 844 640 tonn nvorav
omtrent 5) 640 tonn er smeltet til Bkjger3ten pa Bteclet, oz clerfor
fratrekkeB.
o^Ba for arene ekter l 899 er et par spreclte rettelBer foretatt.
Dertil kommer en clel uoverenBBtemmelBer mcci nenBvn til
enkelte z^ubers totalvrociuksjon mellem BtatiBtikenB oz zrubeneB
ezne oppaver.
3alecleB er clen Bgmlecie kisprocluksjon til utzan^en av 1924:
Bergstatistikken
Sulitjelma gruber
>ossmo grube
!ødfjell grube
lillingdal grube
kongens grube, Røros
2 418 562
517 583
49 264
487 227
515 190
t.
-
(kubenes
oppaver
2 468 885
525 790
52 883
(466 082
(503 508
t.
-)
-)
For Killingdals vedkommende 8^ es differens å skyldes, at
berzBtatiBtikken for enkelte ar nar mecireznet Binknolcli^ Bekuncla
malm Bom lazreB pa nallen.
I^or 3ulitjelma oz
BkvlcleB clen viBBtnok UBikkernet
mccl nenBvn til nvilke prociukter er blitt Bolzt Bom kobbermalm,
eller tilblanclet cien kobbernolclize ekBportkiB.
22
U .05
0) 4>
>
«co
o
lO
CM
Oi
CO
20
>
i
05
os
ft
a
,** OJ t) 4»
°? /2 >7I
U2 t>6 2
¦fi
Ai
a) .o o ca
ci
o
>
o
o
o
8
c
i "" <U
fli T3
•—
•2 •= ""
° c >
J o
ill s
1^
00
ro
-^
00
20
r20
o — ls) (Q cQ 22 r^ Ql^ — -*cx
cx co cd — ooitooo-'coo
OOOOOOCXCXOOOOCXCXCXOOCX
i CO O
oo
Tj" O
lO -^
a oo —
C3>
K
ca
' O
o
lO
CM
O
o
¦"*"
00
'
i O
¦^"
CM CM
•<*
8
CD
x
ai
o
C33
> c > ¦*
a
2
22
03 •=-- >
*; 01 n
¦ o
m
CM
aj
o
o
ro
r-- cd
¦ 0-
'
• O
i'-
, (\.
«'
c^
cs
O
ro
i (^
co
Tf 00
i/) ro
00
• CO
co
ID
CM
CO
co
—
—
'
o
cx
o
CM
CM
r^ro
co
o
o
O
20
-^
ro
o
o
ro
<»
lO
CM
o
O
CM
20
CM
CM
000000000000
000000000000
-*CMCM — cvi r" l/) o?
CMCDOJ
CT>-*COOO>OO —00 — COCOIO
CM OI^COOO 00 C- ro ro CM — —
CM CM — —
ro
cm"
lO
O 00 Tf
ro" —"o"
CD
pj
C^-t—O^COOSiOOOiO CO^O^r~^
—~o"o" o'c4"'-"'o' cm"
—
o
o
ro
r><->
ro
¦* ¦* Tf
000
22 -^
20
t^ O
O
—l rco
CD —
o
O
—
22
I>
o
'-O
O
cx
I>
o
20
iO
cm
lO
ro*
co' ¦*" oT co" ro" ¦*" <\f ro" Co~O> —'"co"
0000000 o o o o o o o
00000000000000
COCO^OO —
— OCX^"iO
O^tfOOOCOtOiO — OOONNOtO
t—< i—i cx *o
o o r*~ oo r~* io tf ro
lO
>°5> •<*• "5 rO CM cx —
•
:
:
¦ 3
:m
:o>
•
;
:
•
:
:
•
:
:
•
:
:
«
:4I
:
:
:
:
ja £
g «
«>•§
X
3'
:
:é §
'
-'-
—
— |
o
lO
rf
o
o
a
ro
-r
Q
o
a>
p»
* * "
co.bfi
:
: : : : ....... s • u
:::.::
« . «
g&:
o
o
o
iO
o ,
cm"
CM
o
ro
O OJ —
o
os
1»
8 '
20
20
T 3
c
>08
B
M
c
/i.u
a
5
o
o
o
5^
8
i
«i
ca
CJ
i
cS
o
iO O
Tf O
l/) cm
CM
os d
o o
i O
iO
CM
r^
x'
CO O
«
o
¦
o
o
Z
l3
>/)!'>'!»>
co o 22
00 CX 20
O O
o
o
Z,
22 "_cx
22
IOCMcrfiOOO^O^^CX I"*©
CM —OCMCM CM
-CM -.•-• 'CM
CXCXCXCXCXCXXCXOOSCOCX
20 — -x — r^
oo ¦
oo
T}- LO
ro ro
03
o
a
¦ 11
" l3
i2 l-8
lo
'I
o
co
"*
o'
CM
CX
r- oo
CM —
iO
co
CM
CM
>
ifl
"5 >/) —
22 CM CM
oo 22 22
o
o
o
o
CX^O
— -5 CM
' CM '
Offiifi
CO
O
CX
g
I
3
«V
-^>
CM
CX
lO
CM
a;
I O co
'.-§
Cl
o
23
I tabett // er oMrt cle enkelte zruberB Bamle6e BvovelKiBprocluk3jon, Bamt en tilnsermet berezninz av 6ereB kobber
proclukBjon.
3om ciet BeeB varierer zenalten av cle ferclize BvovelkiB
produkter (salgsprodukter) mellem 39,5 og 49,5 °/o S, med et
middel for hele landets totalproduksjon av omtrent 44 % S.
Kobbergehalten varierer mellem praktisk talt null og litt over
3 % Cu ; enkelte partier leveres med optil 4 % Cu. Ved ennu
høiere kobbergehalt blir malmen som regel behandlet som
kobbermalm eller tilblannet kobberfattigere svovelkis. I malmer
med under 1 % Cu er dette som regel uten verdi, og l %Cu
utgjør oftest den kommersielle grense mellem cupreous" og
non-cupreouB" produkter.
Vart lanclB BVovelkiBproclukBjon forcleler Biz mellem ciiB3e
to zrupper omtrent Bom kslzer
Non-cupreous" svovelkis, o—l o/o Cu ca. 2 100000 t,
Cupreous"
„
, over 1 o/o - - 8 172 000 - middel 2,560/oCu.
w 272 000 t.
Den 82mlecie kobberzenalt i BiBtnevnte zruppe av vare
BvovelkiBmalmer nar vgert ca. 209 000 tonn. l^ar vi ut fra et
micllere ekBtrakBjonBtap av 0,2
C!u Bkulcie cier av c!iBBe malmer
kunne vsere utvunnet ca. 193000 tonn metallwk kobber, praktizk
talt alt i utlanciet.
zammenlizninz ziB et overzlaz over kobberprociuk^onen
av alle norBke malmer:
Metallisk kobber, utsmeltet innenlands
ca. 1630—1922 ca. 148 000 t.
Knddei- i ekBpui-wrt kobbermalm oz -BlijLerBten „
Kobbei-, utvunnet av BvovelkiBmalmene
„
1825—1925 .
1861 — 1925 -
29 000 .
193 000 .
I alt ca. 370 000 t.
Det fremjar nerav, at cler av vare Bvov6lkjBmalmer er ut
vunnet mere kobber i Ispet av 65 ar, enn av vare kobbermalmer
i Ispet av 3 arnunclrecier.
Norges forbruk og eksport av svovelkis.
I^oveclm2B3en av var Bvovelki3 blir ekßportert. Det innen
lancwke forbruk var inntil 190lmezet übetvcleliz, oz blev novecl
82keli8 anvenclt til Bvove!Bvrefremßtilljnß. 3kjsnt cier forelder
24
en nøiaktig eksportstatistikk, er forskjellen mellem produksjon
og eksport i perioden 1861 — 1901 betydelig større enn det
innenlandske forbruk faktisk har vært. Dette skyldes den om
stendighet, at mens de kobberrikere kiser i produksjonsstatistikken
er opført under svovelkis, er en del av dem i eksportstatistikken
opført som kobbermalm, skjønt også svovlet blev utnyttet.
Dette gjelder særlig Vigsnesmalmen. For denne periode kan
det innenlandske forbruk derfor bare anslaes. Professor J. H. L.
Vogt har anslått det til i middel litt over 2000 tonn pr. år. Det
samlede innenlandske forbruk inntil 1901 kan derfor antas å ha
utzjort ca. 95 000 tonn.
sra 1902 bezvnte anvendelsen av Bvoveldioksvd i sulkt
cellulose-fremstillinzen i l^orze, oz forbruket sket raskt, inntil
det nu utzjsr omkring 65 000 tonn kis pr. ar.
k^or perioden 1902— 1925 nar differensen mellem produk
sjon oz eksport vsert l 1 50 000 tonn oz dette skulde Bvare til det
innenlandske forbruk, l^ozenlunde samme resultat k,
ekter eksporten av kisavbrand, som i denne tid nar veert
tonn. Ued rundt tall zir 3 tonn kis omtrent 2 tonn avbrand,
men en del av den kobberfattize avbrand er ikke salgbar, oz
blir folzeliz ikke eksportert.
Vi får altså følgende fordeling av var kisproduksjon :
Innenlandsk forbruk
1 245 000 t.
Eksportvare
9 027 000 10 272 000 t.
Det normale årlige svovelkiskorbruk i de nordiske land for
den neermeste fremtid, forutsatt at rent svovel ikke benyttes,
er av ?. I^.
anslått som folder:
l<()r8e
3verize
Danmark
80 000 t.
250 000 50 000 380 000 t.
Beskrivelse av gruber og forekomster.
planene I.
Vare BVovelkiBforekoMBter kan innordneB i folFencle zeo
zratiBke novecizrupper fra Byd til nord:
1.
la.
2.
3.
4.
Hardanger-Karmø distriktet.
Vestkystens distrikt.
Trondhjems-distriktet.
Grong-distriktet.
Nord-Norge.
Nærmere behandlet blir bare de forekomster, som for tiden
kan ansees å spille nogen kvantitativ rolle, mens rene små
gruber, uttømte gruber og litet undersøkte forekomster bare
delvis blir kort omtalt. Alle de kjente forekomster i Syd-Norge,
stort og smått, vil finnes avsatt på mitt kart over Syd-Norges
gruber og malmforekomster. 1
De zeolo^jBke fornolcl veci nver enkelt zrube blir bare
fornolo!Bvi3 kort omtalt. De er forsvriz zjennem^aencle enkle,
oz ofte temmelig enBartet for 3tore zrupper. Der er lazt ad
3killiZ vekt pa fremBtillinBen av forekoMBtene3 zenerelle form
oz bezrenBnjnz, cia ciette 3piller en Btor rolle for bedsmmelBen
av ciereB malmforracl, nviB bereFninz Bom nevnt er arbeidets
novec!nenBikt.
Da cle norßke BvovelkißforekoMßter mezet ofte er temmelig
rezelmeßßize, kan dereß betvclnin^ oz proclukßjonßevne vecl 3am
menlizninzer Korteßt uttrvkkeß ved ma/ma^eaiet. Dette bere^neß
enten i nori3ontalßnitt (for Bteilt fallende forekom3ter), eller
> Norges Geol. Unders. Skr. nr. 126.
26
loddrett på fallretningen, eller aller best loddrett på lengdeaksen,
hvor denne er kjent. Det er som regel av stor viktighet å
bestemme denne akseretning før den endelige planleggelse av
driften.
Den annen viktige produksjonsfaktor er utvinningsprosenten,
der forresten oftest uttrykkes som antall tonn ferdige produkter
pr. m3m3 av selve leiestedet. Denne faktor varierer betydelig for
de forskjellige forekomster, men næsten alltid innenfor grensene
1 til 4 tonn pr. m3.
I elet fGlzencie bereBN6B malmkorraclene allticl Bvm /^cki^e
Som actual ore {påvist malm) betegnes kun malmmengden
ned til grubens dypeste punkt eller til en serie av borhull, som
skjærer malmen, uansett om malmtykkelsen fremdeles er ufor
minsket.
Som probable ore {sannsynlig malm) betegnes en begrenset
fortsettelse av malmen i fall- eller akserettningen, i noget for
skjellig lengde i forhold til det tidligere kjente, alt efter fore
komstens større eller mindre regelmessighet, og angitt i hvert
enkelt tilfelle. I begrepet sannsynlig malm er ikke innbefattet
den påviste malm.
/'oFFlble o^e (mullF malm) uttrvkkeB rent BkjsnBmeBBiz,
eller Bom proclukBjonBevne pr. Isp. m.
1.
Hardanger-Karmø distriktet.
k^ra clen micltre clel av l^arcianzerfjorclen Btrekker cler Biz
et Bterkt minerali3ert belte i 150 km. lenzcle til Karmsen, nvor
elet forBvinner uncler navet. Det fslzer eie metamorfe kjellkjecle
bergarter oz forer veB6ntliz forekommer av BvovelkiB mccl eller
uten kobber. De fleBte av cli3Be forekomBter 3vne3 a optre
innen zre»nnBtenBformaBjonen, Bom ner beBtar av mezet Bkifrize
BrgnnBtenBlav26r oz tusser, mccl en ciel innleirecle 3eclimenter, oz
zjennemBatt av ba3iBke oz 3ure intruBiver. I^lozen fa forekommer
BVN63 ozBa a optre i clen unclerlizzencie BlimmerBkif6rsormgBjon.
fk av forekomBt6N6 ner er av virkelig betvcleliz
BtGrrelBe, menB cier er et mezet Btort antall av 3ma zruber.
27
Gamle Vigsnes grube
er beliggende på NV-siden av Karmøen, ganske nær sjøen og
kun få meter over dennes nivå. Den må omtales her skjønt
den sikkerlig aldri vil bli optatt igjen, men den spillet i lang
tid den mest fremtredende rolle i vår svovelkisproduksjon. Med
et vertikalt dyp av 732 m. er den også vår dypeste kisgrube.
I et belte av kloritiske skifre, som stryker VNV, og innen
en samlet strøklengde av 300 m. var der 5 større malmlegemer.
De var typiske linealer eller rettere stokker med stor mektighet
i forhold til bredden og med sin lengdeakse mot dypet. De
faller med skifrene omtrent 70° mot nord og drar sig i felt
omtrent 20° mot vest. Bare en av dem nådde op til overflaten,
i hvis nærhet den hadde en strøklengde av 80 m. og en tyk
kelse av ca. 4 m. Denne malmstokk blev grubens viktigste, og
er den eneBte som har holdt sig nogenlunde gjennem grubens
hele dyp. Fra 40 til 300 m. dybde hadde den en meget bety
delig mektighet, maksimum 20 m., og en strøklengde (bredde)
av
— 130 m. I detalj var dens begrensning meget uregel
messig, og den førte ofte innleiringer og inneslutninger av skiferen.
Videre nedover fortsatte den med mindre dimensjoner helt til—
bunns, hvor den fremdeles anstod med 30 m. strøklengde og
4 a 5 m. mektighet. Denne stokk har altså en aksial lengde
av over 750 m. De andre malmstokker blev funnet vecl grube
driften pa nogenlunde samme horisont videre vest. De hadde
samme akseretning, men ingen av dem synes å ha nådd ned
under 580 m.-nivået.
fordelingen av kobderzekalten i denne
er me^et
intereßßant, oz nar vsert benvttet Bom ekßempel pa primgzr
avtazen av kobberet mot dvpet. l>lNr overflaten koldt malmen
i middel omtrent 5 "/o <^u, oz til 50 m. dvp koldt den Biz frem
deleß pa ca. 4 "/o. Videre ned til ca. 550 m. dvp koldt den
midlere kobberzekalt i produktene BiF mellem 2 03 3 u/o, for
endeliz i zrubenß dvpeßte parti a za ned til knapt l
I^u
rna det imidlertid bemerke^ at denne avtazen ikke kar vsert
kelt kontinuerliz eller rezelme^iz. I^ozen av malmßtokkene,
eller deler av dem, var rike pa kobber, andre fattize, oz dette
var tilfellet oz3a i de ovre etater. 3aledeß kunde der tmneß
forkoldßviß kobberrike malmer iallfall ned til 600 m. dvp, menß
28
v
pa clen annen Bicie neßten kobberfri malmer kuncle Nnneß ogßa
over 100 m.-nivaet, men dlev Bom regel ikke brutt.
Vinnes grube blev cirevet kontinuerlig og meget intenBt fra
1865 til 1894. I alt leverte cien 79 l 000 tonn ekBportmalm mccl
ca. 44
3, i miclciel ca. 3 "/o ll!u og nogen fg proBent Bink.
l^eBButen blev ca. 56 000 tonn kobberrike malmer forBmeltet til
BkjXrBten vecl gruben.
Den kan anBeeB nelt utclrevet til 700 m. clvp og kar fslgelig
gitt l 200 tonn Bkeiciet oz anriket malm pr. m. vertikal avBenk
ninz. Da utvinningen gjennemzaencle BvneB a na vsert 2,3 tonn
pr. m^ av leieBteclet, Bvarer clette til et micilere malmareal av
520 m^ for cien neie grube. I bunnen gjenBtoc! malmen mcc! et
areal av omtrent 150 m^, og elet var veBentlig cien lave kobber
gedalt i fornolci til eie 3tore omkoBtninger, Bom forar33ket necl
!eggelBen.
Da bergfeBtene tilBlutt blev utclrevet op gjennem gruben^,
er cienne i 3in nelbet gatt i rgB, og tilgjengelige malmforraci
slnneB ikke.
Rødklev eller Ny Vigsnes grube
ligger i Bamme KlorjtBkjferBone, 700 m. Bvcle»Bt kor Qamle VigB
neB, Bom clen i ennver nenBeencle ligner. Den er ciog av betv
cielig minclre ciimenBjoner, og beBtar av en enkelt malmBtokk
mccl en gabbroicl bergart i nengen og Bkifrig grsnnBten i liggen,
Btrvkenc!e I^lV—3G.
er kittil fulgt i akBial retning omtrent 450 m.
(til 290 m. vertikalt clvp), mcci en breclcle av bare 30—50 m.
og mektignet l —6 m.. i miclclel omtrent 3 m. I>leci til omtrent
210 m. vertikalt clvp fslger cien kallet, Bom er 45° mot norcisBt.
Viclere necl sker fallet etterkanten til 65° og Bamticlig far malmBtokken en ciragning i felt av omtrent 30° mot norclveBt, og
clenne ciragning BvneB i ciet aller BlBte (330 m.-etaBjen) a bli
ennu Bterkere, Bamticlig Bom malmen blir breciere. (I^ig. l).
salmen er en micicielB-kornig BvovelkiB mccl noget Kvart3og
en ciel inneBlutninger og innleiringer av Bkiferen. Den utvunne
råmalm nolcler omtrent 30 "/o 3. 2—2,5 "/o <^u og omtrent
5 "/a 2n. l<obbergenalten nar ikke avtatt mot clvpet.
Vecl nanclßkjeiclning proclu3ere3 litt Btvkkmalm mccl 45
3,
4—54 —5 6/o (^u og 2 6/0
cleßßuten enclel Binkmalm mccl 226/a^n.
29
Fig. 1. Rødklev grube. Lengdeprojeksjon.
30
Det meßte av råmalmen blir imicllerticl opbereclet 03 gir en NnKiß mccl 43—44 0/0 3, 2,5 0/0 l2u og omtrent 4 «/o 2n. 7apet
vec! opbereclningen er betv6elig.
I BtrskfortBettelBen av noveclmalmen og clelviB i liggen er
aciBkillige KiBimpr6gn3Bjoner, Bom er for fattige til a utvinneB.
(bruden nar vsert uncier arbeicle Bielen ar 1900 og er åpnet
vecl en BkraBjakt av 460 m. lengcle til et vertikalt clvp av 325 m.
Den neclerBte opfgrte etgBje, 330 m.-et3Bjen, er pZ 290 m. vertikalt
dyp, og ned til dette nivå beregnes mengden av eksportmalm til:
Utvunnet svovelkismalm
88 100 t.
Utvunnet sinkmalm
Gjenstående svovelkismalm
4 800 25 000 l 17 900 t.
Den tilBvarencle len^cle av malm3tokken er ca. 450 m., 03
den gir følgelig i middel 260 tonn eksportmalm pr. løp. m.
Utvinningen har gjennemgående bare vært 2 tonn pr. m3m3 rå
malm, 8a elet micllere malmareal, loclclrett pa a^eretningen,
blir 130 m-.
3om 82nn8vnli8 malm kan vi mccl rimelignet regne en fort
3ettelBe viclere 150 m. etter anretningen, eller 39 000 tonn.
>åvist malm
'annsynlig malm
\ulig malm
25 000 t.
39 000 .
På Karmøen forøvrig er der en hel del smågruber og
skjerp, dels på overveiende kobbermalm, dels på svovelkismalm,
som i dette distrikt nesten alltid synes å være forholdsvis kobberrik.
De mere kjente av disse små svovelkisgruber er Hinderaker
grube og Jordans grube (SkeieI den første er all den
kjente malm utdrevet, i den annen synes malmarealet a være
meget beskjedent. Tross en intens skjerpningsvirksomhet og en
rekke forsøksarbeider, hvorav mange riktignok bare har foregått
efter ønskekvistens anvisning, er det hittil ikke lykkedes å på
vise nogen annen drivverdig svovelkisforekomst i dette tidligere
så betydningsfulle distrikt.
?ort3etter vi norclover fra Xarmsen tretler vi pa
vecl Bvclßpißßen av Lommelsen en liten kißfor6koMßt, og pa clen
31
midtre del av Bømmeløen har vi en hel del gamle smågruber,
dels på kobberkis, dels på svovelkis, ganske som pa Karmøen.
Et par kobbergruber har i 1860—70-årene vært drevet adskillig,
mens svovelkisgrubene har vært ganske übetydelige. De som
har produsert en del er Lindø, Vage og Sakseid gruber, alle
drevet på små kislinser.
l^srBt nar vi kommer over pa 3tor6sen, tinner vi atter
betvcleiize forekomBter, eie Bte»rBte i ciet Bv6veBtliBe I^lorze.
Fig. 2. Situasjonskart over Stord ø gruber.
Btor<ls eller I<illebs zruber.
Disse gruber ligger i den sydlige del av den betydelige ø,
Stordø, og er forbundet med havnen Sagvåg ved en henimot
3 km. lang elektrisk jernbane.
Fra et geologisk synspunkt er forekomstene meget eien
dommelige og adskiller sig betydelig fra de fleste andre norske
svovelkisforekomster. Deres genesis er ennu ikke tilfredsstillende
forklart.
De forekommer i zrGnnßtenßform2Bjonen, Bom ker beßtar av
mezet Bkifriz zrsnnßten 03 kvori er innleiret laz av Becliment3ere,
32
bitumine»Be Bkifre. salmen liZ^er Bom rezel delt eller neßten
pai-allell med Bkifrizneten. I omtrent 2 km. 2VBt2nd fra den er
der betvdelize felter av zabbro oz trondnjemit.
Svovelkisen selv er nøie forbundet med en mørk garrgm
asse", som på stedet kalles svartberg, og består av en fin
kornig blanding av magnetit og jernkloriten stilpnomelan. l samme
forbindelse optrer betydelige masser av rød og grønn jaspis,
ofte båndet.
Hvis vi går ut fra, at alt dette danner en genetisk enhet
og hører med til leiestedet, far dette en temmelig skarp grense
mot den omgivende grønnsten og en betydelig regelmessighet
og utholdenhet. Svovelkisen selv derimot optrer innenfor leie
stedet ofte temmelig uregelmessig fordelt, og består av flere
forskjellige typer, som tilhører minst 2 generasjoner.
De viktige t^per KalleB 3vart-kiB" oz blanl<-kiB".
Svart-kisen er en mørk grå, meget finkornig bituminøs
kis, ofte så forskjellig fra vanlig svovelkis, at den er vanskelig
å erkjenne som sådan, når man første gang treffer på den.
Den er som regel båndet, meget ofte intenst foldet, og holder
omkring 2 °/o bitumen. Den ligner ofte meget den såkalte Leks
dalskis, som Carstens anser dannet som biokjemisk sediment.
Bom rna vsere nozet vnzre, lizner mer vanlig
BvovelkiB, men er vtterBt Nnkorniz, nelt maBBiv oz uten bandinz.
Den er okte mezet urezelmeBBi^ fordelt i Bvartberzet.
I nennold til forekomBtenB ovenfor de3krevne karakter
nolder råmalmen en
del berzart, Bom rna fjerneB ved en
omnv^eliz 3kjeidninz oz kor en 3tor del ved opderedninz. KiBen
Belv nolder en del zanzmineraler", veBentliz KvartB, Bom er 82
Knt iblandet, at den overnodet ikke kan kjernen
Oerkor nolder de ferdize produkter Bvm rezel bare 40^/0 3.
Kobber er praktiBk talt fraværende, idet malmen ikke nolder
mere enn 0,05
ll!u oz ofte ikke enzanz Bpor. 3inkzenalten
er o^B2 mezet lav.
er det ene3te ertBminer2l, Bom
undertiden forekommer i bezrenBede menzder 3ammen med
BvovelkiB6n. Litumenzenalten N2r viBt Biz ikke 2 vgere 3k2deliz.
Den zjor KiBen mezet lettrsBtende, men er 2llikevel ikke 82 lett
okBvderbar, at den ikke tkler en rimeliz l2zrinz.
' C. W. c^nZT-ens, loe. eit.
3
Svart-kis
Typisk analyse
o/o
Blank-kis
Typisk analyse
o/o
s
Fe
Cv
Zn
As
39,78
37,84 (wtaljern)
46,85
43, I I stotaljern)
null
0,075
SiO2
A12 O3
Fe 2O3
FeO
MnO
MgO
cao
BaO
Na2 O
K2O
13,20
2,28
3e
co2
C
p2p2o5
H2O
0,0005
3,43
2,31
null
1,06
:.
3,40
96,50 a/0
0,46
97,32 «/a
Eksport-kis
Midel-analyse o/o
40,02
32,89 (39,39 o/o totaljern)
null '
0,28
0,071
null
9,96
3,55
0,22
8,35
null
0,69
0,38
nul!
2,02
0,39
0,45
0,55
0,139 (? - 0,06! "u)
0,04
100,00 0/0
I det malmførende distrikt var tidligere en stor mengde
spredte forekomster påvist i dagen. De fleste av dem falt innen
for et noget buet belte av 2 800 m. samlet lengde og op til 300 m.
bredde, med strøk mot nordøst og steile fall, som regel mot
sydøst.
Vecl 6e nvere opfarin^arbeicier i 6en norc^liFe clel av ciette
belte nar 6et viBt Biz, 2t 6e NeBte av 6iBBe forekom3ter kan
forbin6eB til 3 parallelle leieBtecier av clen ovenfor beBkrevne
type, nvor c!et veBentliz er Bvovelki3fe»rinzen innen leie3teclet
30M varierer, 8a cle ikke overalt er drivverdige.
Disse ved grubedrift opfarte leiesteder er:
Høgåsen, med hovedmalmen.
Sadalen, 60 m. i det hengende.
Bjørnevad, 80 m. i det liggende.
Utenfor det område, som nu er under arbeide, er de vik
tigste felter Nyseter grube ved den sydlige ende av det malm
førende belte og Rosines zrube noget øst for dette belte.
Norges Geol. Unders. Nr. 127.
3
/
34
l^rubeclrikten pk 3torclG blev pabegvnt i 1865, og Bielen clen
ticl kar en eller annen av sorekomBtene Btaclig VNrt i clrikt,
uncltagen i arene 1904— 1905.
?a grunn av cle usullBtenclige oplvBninger i bergBtatiBtikken
angaencle clette grubefeltB prociukBjon i elclre ticl. giB neclenkor
en 8k viclt muliz kull3ten6iB tabell over cienne:
År
1865
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
Tonn
År
1885
960
86
2 530
87
3 200
88
2 640
480
89
90
ca. 500
91
5 600
92
7 520
93
5 760
94
I 500
1 500 ?
95
96
2 500?
97
2 500?
98
5 000
99
3 500?
1900
1950
01
4 030
02
3 000
03
3 000
2 500 1904—05
Tonn
3 000
3 670
4 000
2 850
5 700
3 700
4 000
3 000
2 100
3 000
2 243
2 080
1 642
1239
1 236
956
500
670
300
0
År
1906
07
08
09
10
II
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
Tonn
300
2 760
2 525
2 380
1 663
5 636
20 419
22 201
26 400
36 281
13 358
26 147
24 360
8914
21 022
15 747
48 334
16 500
0
45 116
lalt 446119
Inntil 1903 var cler bare pro6u3ert 108 000 tonn, nvorav
12 000 tonn fra I^lvBeter zrube o^ 20 000 tonn fra KoBtneB zrube,
reBten kra cle zruber Born nu er i 6 rikt.
I clenne ke»rBte periode na6cle man intet anriknin^verk, 8a
cle fattigere malmer matte KaBteB pa bergkallen, nvor cle Benere
for clen overveiencle 6el er okBvclert oz zatt tapt. Dette kan
clreie Big om ca. 80 000 tonn fattig råmalm, nvilket vil6e na
Byart til omtrent 35 000 tonn ekBportmalm.
I 1906 blev grubedriften gjenoptatt og en liten produksjon
vedlikeholdt, inntil de moderne grube- og vaskerianlegg var
ferdige i 1911, og produksjonen kom op i 20—40 000 tonn
årlig. Anleggets kapasitet er betydelig større.
Den nuvNrencle zrube er åpnet vecl en vertikal centralBjakt
og en NoveclBtoll, Bom innbringer omtrent 55 m. uncler malmenz
35
utgaende. l-IsgaBenB og en del av 3adalenB leieBteder er 6688uten opfart pa fsrBte dvpeta3je, ca. 40 m. lavere. Videre er
malmen paviBt ved diamantboringer til en midlere d^bde av
125 m. under novedBtollen. 3e proNl, planene II. l
Direktsr d. l>iielBen nar elBkverdigBt gitt mig en meddelelBe
om opkarjngBarbeidetB nuværende Btilling. 03 eie paviBte malm-
menner:
opfarinBBardeiciet inntil 1925 nar bare foregått i cle deler
av feltet. Bom lizzer nord for den nuværende Bjakt, 03 bare pa
fsl^ende ) leieBteder.
Arealene av de nittil paviBte drivverdige deler av diBBe
leieBteder i et noriBontalt Bnitt i novedBtollenB nivå er
Malmareal
2 700 m2
2 250 l 030 -
Høgåsen
Sadalen
Bjørnevad
Lengde
440 m.
750
200
5 980 m2
OiBBe arealer blir nu Bwdig e»ket ved pabegvnte opfaringBarbeider Byd for Bjakten, 03 vil 033 abli sket ved opfaringBarbeider videre mot nord, mot der kjente leieBteder.
De paviBte malmforrad, nar vi bare medregner den nittil
opfarte del av leieBtedene no^ci for Bjakten, og beregner dem
Bom elcBportkiB, er:
Opfart i gruben
300 000 t.
?av!Bt ve 6dorliull
l 200 000 ?aviBt malm I 500 000 t.
Dertil kar vi den kjente fortBettelB6 av de Bamme leieBteder
videre mot nord og syd, «amt forekomBtene ved KoBtneB og
?>lvBeter gruber. Bom nu ikke er i drift. OiBBeB dimenBjoner er:
Rostnes grube
l>lvBetel-
„
Horisontalt
malmareal
ca. 4 000 m2
»
1 S(X)
.
Fall
vinkel
80°
70°
Råmalmen fra den nuværende grubedrift nolder 22—24
8
og ca. 34 "/o l-e. Den anrikeB til en ekBportmalm med ca. 40^/0 3,
og gir 45 0/0 ekBportmalm av råmalmen."
1 Flere karter og profiler i Otto Falkenberg: Siid-Norwegische Schwefelkiesvorkommen. Z. f. p. Geologie, 1914.
36
pa opfarinzenB nuværende Btadium er det vanBk6li^ a fa
nozet pålitelig tall kor den 82nn3vnIjZe malmmenzde, o^
nar derkor teller ikke opzitt nozet Badant tall.
denBvn til
for det keie land 3kal jez sorBske a zi et
litet bezrep om nvad det kan dreie Biz om.
ven opkarte c!el av leiezteciet innenolclt neci til bol-kullene3
midlere dybde, 180 m. under overflaten:
Påviste malmforråd
1 500 000 t.
Psn<iukBjcin tnttil
I bel-zdallene
410 000 25 000 I 935 000 t.
Dette zir en micilere pro'6ukBjon av 10 750 tonn pr. m.
avBenkninz. l^ar vi ut fra en kortBettelB6 av 50 "/o av cien kjente
malmnsicle videre mot civpet. eller 90 m.. far vi et forracl av
nenimot l 000 000 tonn av BannBvnliz malm i 6enne 6el av leieBte6et. Dertil kommer cien kulle nsicie av cletteB fortBettelBe mot
norci oz Bvcl, kor tiden bare kjent i overflaten, Bamt forekomBtene vecl I^oBtneB 03 I>lvB6ter, 3om mttil bare er kjent til en
liten clvbcle. Det BvneB derfor rimelig a Bette clen BannBvnliBe
malmmengde like stor som den påviste.
Påvist malm
Sannsynlig malm
Mulig malm
1 500 000 t.
(1 500 000 -)
Betydelig
pz Bvcl«3BtkvBten av 3torcle», i clen unclerlizzencie zlimmer3kisersormaBjon, er clen
6ulckbe^ z^ube, Bom fsrte urezelM6BBi^e linBer av kobberrik BvovelkiB omtrent av VizBneB-tvpen.
(bruden nar i alt levert ca. 10 000 tonn malm mcci 41 "/o 3 03
ca. 4
(^u, men er forlen^t innBtillet Bom uttsmt. ?a zrunn
av forekomBtenB urezelme3Bjze karakter nar den vNrt vanBkeliz
a klarlene. Det er viBBtnok ikke utelukket at mere malm kunde
NnneB der. men iallfall kan vi ikke rezne med no^en malmforråd.
Ølve-området.
Det minerali3erte belte kan fra 3torde» fe»l8e8 videre mot
norcwBt, 03 er pa j3lve-nalve>en oz omBivelBer BXrliz fremtreelende. Der er nittil ikke paviBt no^en 3tor forekomBt i dette
strsk, men der er en rekke mindre
Bom til delB dar
37
vært under arbeide til
for få år siden. Man
finner her dels typiske
kobbermalmer, dels
svovelkismalm med
lav til midlere kobber
gehalt, og dels fore
komster som fører
både ma^netit og
svovelkis, mere og
mindre blandet.
De vil<tizBte Bya-
velkisgruber er Grav
dal, Dyråsen, Dalemyr
og Bergs minde, som
alle fører litet mektig
kis med lav til mid
lere kobbergehalt. For
hver av de to først
nevnte er malmarealet
ca. 80 m2,m 2, og for de
Fig. 3. Skisse over Christiansgaves grubedistrikt.
to 3iBtnevnte er ciet ikl<e Bte»rre.
3slv om eie til ticler er clriv
verciize,
eie in^en vezentli^e biclraz til vore malmkorrad, oz
opfaret malm av betvcininz er 6er for ticlen ikke.
Kobberforekomster har vært drevet her like fra begynnelsen
av det 1 7de årh. av Christiansgaves verk. De fleste ligger på
østsiden av Kvitebergvannet, hvor vi har et av de rikest mine
raliserte områder i distriktet. Som det sees av ovenstående
skisse (fig. 3) ordner forekomstene sig her i minst 3 parallelle
strøkdrag, hvorav de to vestligste har ført de vesentligste kobber
malmer, mens det østligste (liggende) har vært gjenstand for
den nyere tids drift på svovelkis.
Ved Roaldstvedt og Lilledale, lenger vest, er der et bety
delig felt av impregnasjonsmalmer, svovelkis med noget kobber
kis. Det strekker sig over en lengde av ca. I 300 m., med
2—202 —20 m. bredde, og inneholder betydelige kismengder, men er
iallfall under nuværende forhold ikke drivverdig.
38
Ved Rødenes på Huglerøen er der et annet og mindre
felt av svovelkisimpregnasjoner, omtrent 400 m2. Det ligger i
strøkretningen noget nordøst for Tveits gamle kobbergrube.
Om keie dette distrikt t»r det 3ieB, at Belv om det kor
tiden inzen rolle Bpiller. innebNrer det ikke übetvdel^e mulizneter.
Varaldsø gruber.
I den norde»BtliBe fortBettelBe av Glve-omradet NnneB der
pa VgraldBsen atter betvdelize BvovelkiBforekomBter.
Gen er opbygget av en undre serie av fyllitiske glimmer
skifre med et kalkstensdrag i deres øvre del. Derover følger
en mektig serie av grønne skifre, som visstnok tilhører grønn
stensformasjonen. Bare meget små områder av gabbroide og
til dels granitiske eruptiver er kjent.
Den nele la^erie danner en Btor Bvnklinal, Bom med GI^O
akBe Btrekker Biz tvers over Gen. ?a bezze Bider av denne
akse 08 innen Br«3nnBt6NBform3Bjonen er der 2 parallelle ruBt
dand ekter BvovelkiBimpreBnaBjoner, i omtrent 3 km. av3tand,
oz til delB Bammennen^ende over kiiometre. Innenkor diBBe er
der pa en rekke Bteder linBer av rik malm, Bom nar veert ZjenBtand kor zrubedrikt.
I det nordlige drag har vi Valaheien, Nygruben, Sandvik
fjeld og Hisdalen, i det sydlige drag Haukenes, Skjelnes og
Svinland grube. Dessuten har vi Storhilder grube på øens
nordligste del, i glimmerskiferformasjonen.
diBBe er det bare Valaneien oz
Bom er pa
viBt a vsere betvdelize korekomBter, de andre er enten udetv
delize eller kor litet undersskt. brudene tilne»rer
dorske
3vovelkiBBruber, Lerken.
Valaheien grube.
(bruken lizzer ca. 2 km. kra Giernavn oz 320—350 m.o. n.
parallellt Zkikrizneten er der ner 3
over
nverandre i omtrent 14 m. innbvrdeB avBtand. Lizzan^en er
kelt udrivverdiF. oz ikke medtatt pa proNlet. tt^. 5. ttenzzanzen
er bare delviB drivverdig. Den korer overveiende anrikning
malm, 08 mektiBneten er i middel ca. 1,5 m.
l^ovedB3r>Ben i midten er den alt overveiende, «8 er den
eneBte Bom kor tiden kan medtaB i bereBninBen av malmkorradene.
39
Den har en strøklengde av 200 m. og mektigheten er i middel
3 a 4 m., makBimum 8 m. Fallet er 65° mot syd, men dess
uten har malmen en dragning i felt av 45° mot vest, således
at dens akseretning får 41° fall. I sin vestlige del er den over
skåret av en forkastning med fall 60° vest og med en sprang
høide av optil 12 m. (Fig. 4). I strøkretningen går forekomsten
over i en fattigere, kvartsrik og hård malm, som gradvis kiler
ut, omgitt av impregnasjoner.
Fig. 4.
Valaheien grubes hovedgang, lengdeprojeksjon.
Gruben, som var i drift 1867—88, er åpnet ved en stoll,
omtrent 50 m. under det utgående, og ved en skråsjakt i fall
retningen ned til 7de etasje, på 88 m. vertikalt dyp. Til dette
dyp blev forekomsten i hovedsaken utdrevet og gav 162000
tonn eksportkis, hvorav 154 000 tonn fra hovedgangen og 8 000
tonn fra henggangen. Da man arbeidet uten anrikningsverk blev
malmens gehalt bare 40— 4l % S og 0,4 % Cu, idet man søkte
å ta mest mulig malm med, på kvalitetens bekostning. Efter
råmalmens karakter å dømme kan man håndskjeide en stor
del av den til 43—44 % S, forutsatt at resten blir opbereciet.
Mellem årene 1909 og 1917 blev forekomsten videre opfart.
Der blev drevet en skråsjakt videre 85 m. ned, og nu såvidt
40
mulig i akseretnin^en, forat man
ikke mot dypet
skulde komme ut
av malmen (fig.4).
Gangen fortsatte med samme
mektighet og karakter som oven-
f_ . ftase2_ . }
for,
men nozet
bølgende.
Mal-
men er altB3 nu
to
\£tqse_ 3_ '_
%
*'1
co
V
£t
<?
e^i
- . Ltage 5
i
\
A-.£tage6
0
10
10m.
vß^.-Etage 7
\
\
Fig. 5. Valaheien grube.
Tverrprofil efter linjen A— B i fig. 4.
påvist og delvis
opfart til 143 m.
vertikalt dyp, og
gruben har i alt
levert 170 000 t.
ekBportkiB.
Nalmlezemet
BvneB BNrliz i
Btr«3kretnin^en a
vsere BgmmenBatt
av en reki^e tett
vecl ninannen lizzencle linBer av
rikere malm, tilcielB or6net,,Btjert
om stjert", og med
mellemliggende
lag og til dels
inneBlutnin3er av
Bkifer eller impreznaßjonßmalm. 3tort Bett nar vi imicllerticl et
vel avzrenßet malmlezeme, mcc! fornolclßviß zkarpe zrenßer mot
cle omzivencle 3kikre. salmen Belv er Nnkorni^ c>B ofte 3vakt
danclet, mccl omtrent 15
zanzmineraler, veßentliz Kvartß oz
litt nornblencie.
maznetit, Kobderkiß oz 3inkdlencle
optrer mezet unclerorclnet.
41
Som det sees av fig. 4 har man i gruben i middel brutt
en feltlengde av 175 m. Den midlere gangmektighet har vært
4,1 m. og av denne gangmasse er der for hele gruben ved
skjeidning vunnet 70 vol. % av den ovenfor omtalte 6kBportkjB,
svarende til 2,92 tonn pr. m3.m 3.
Malmkvaliteten fremgår av nedenstående analyser:
I. Gjennemsnittsanalyse av all utskjeidet malm, vunnet
ved de seneste opfaringsarbeider under etasje 7.
11. Den middelgehalt hvormed den skjeidede malm kan
ti en sene a
everes, i en
yser.
II
«0
I
o/o
s
Fe
Cv
Zn
Pb
Ni + Co
As
Se
43,66
38,53
0,272
null
null
0,006
0,003
0,003
SiO 2
A1 2O3
CaO
MgO
Nno
P2P2 O5
H 2O, CO2
14,95
0,33
0,50
0.52
0,014
0,059
1,17
43,7
40,7
0,4
0,1
0,01
0,003
14,7
100,017 0/o
99,6 «/a
Avbranden vil holde omkring 55 % Fe.
3om 6et vil fremja av 6et nitti! anførte ByneB Valaneien
å være en typisk linealformig forekomst, hvor man skulde kunne
regne med forholdsvis stor utholdenhet mot dypet, og hvor
derfor probable ore" kan beregnes like langt videre mot dypet,
Bom 6en allereie kjente malmnoicie.
i noveci^an^en necl til 88 m. vertikalt 6vp
letazje 7) nar vsert:
Utvunnet eksportmalm
Gjenstående i brytbare bergfester
154 000 t.
13 000 167 000 t.
42
Dette Bvarer til en produkBjonBevne av 1900 tonn export
malm pr. m. vertikalt, c»z i nennold til utvinninZ3proBenten et
noriBontalt malmareal av 720 m^.
De tilBvarende tall bereznet lanZBefter oz loddrett pa akBe
retningen, blir nennoldBviB l 250 tonn pr. m. oz 475 m^.
Malmforrdd :
Påvist malm.
I berzkester over 88 m..nivset
13 000 t.
Mellem 88 m.- og 143 m. -nivået
105 000 - 1 18 000 t.
Sannsynlig malm, videre 143 m. vertikalt å 1900 t 272 000 Mulig malm
Betydelig
ttviB malmen BkjeicleB til 43—44
3 dlir oV6NBtaen6e tall
litt lavere, men nviB cler bvBzeB et anriknin^verk vil eie bli en
clel nmere, idet en Bt»rre feltlenzcie av noveclzanzen, o^ cleBB
uten nenzzanzen, 6a vil kunne brvte3.
Nygruben.
Denne zrube li^zer l 500 m. V3V kor korezaencie oz pa
n»iaktiz Bamme norizont. XiBimpreBnaBjoner kan f«l^eB Bom et
ruBtent band omtrent BammennenZende mellem cle to zruber.
?orekomBten nar lenze vsert kjent, men fsrBt Bic!en 1909
nar clen vsert BjenBtancz for BtGrre opfarin^arbeider oz uncier
krizen kor produktiv drift i liten maleBtokk. I'otalprodukBjonen
nittil er bare ca. 6 000 tonn ekBportkiB.
salmen, Bom Btar neBten loclclrett, er av omtrent Bamme
type Bom ValaneienB, cloz med adBkilliz mere Bink oz no^et
nsiere kobberzenalt. Den er o^B2 i nozet Bte»rre zrad opdelt
ved innleirede Bkikerband, 8a 3kjeideproBenten blir lavere,
2,54 tonn pr. m^ utBkutt. ?a den annen Bide nolder malmen
Belv nozet mindre KvartB, 8a den med lettdet kan BkjeideB op
til 45 u/o 3.
Midlet av 5 analvBer av Bkjeidet ekBportkiB viBer:
8
pc
Cv
2n
?b
Ni, lin
u,<,
47,17
40,85
0,68
3,40
0,05
0,005
43
0,013
0,0036
3e
3ic>2
5,50
0,46
CaO
MgO
MnO
0,54
0,24
0,01
?2<)5
»20. 0 etc
0,0Z2
0,76
99,71 0/0
?orekomBten er i clazen paviBt over en Btrsklenzcle av
ZlO m., tverB over en liten bekkeclal. ?>le6 til clalbunnenB nivå,
eller til en clvbcle fra 0 til 25 m., er malmen kor en Btor clel
utBtroBBet i 260 m. BtrsklenBcle, Bom er clen Bikkert clrivverclize
clel av keitet. Over clette parti nar clen micllere zanzmekti^net
vsert 2,l m. c>z elet nc»riBont3le malmareal omtrent 550 m^.
l^ltvinninzen nar vsert 62 vol. "/o eller 80m nevnt 2,54 tonn
ekBportl(iB pr. m^. ?roclukBjonBevnen B^ulcle altBk vsere ca. l 400
tonn pr. m. vertikal avBenkninz.
IVlot civpet er forekoMBten ennu bare unclerBskt vecl en
3vnk til 22 m. uncler 6albunnenB nivå, oz til clenne clvbcle betezneB malmen Bom paviBt".
Malmforråd :
Påvist malm 22 x 1 400
30 000 t.
Sannsynlig malm, videre 100 m. ned.. 140 000 Mulig malm
Betydelig.
Dertil kommer en bezrenBet menzcle av opbereclninzBmalm.
VaralciBS er i grunnen ciet rikt minerali3erte belte zlutt,
men viclere innover I^arclanzerfjorclen Nnner vi pa bez^e Bicler
av clenneB micltre clel fremcleleB en clel korekomBter av liznencle
type, således Froastad, Øistensjø og Mælen gruber. De to førstnevnte nar vecl unclerBGkelBeBclrift viBt Biz a vsere vtterBt urezelmeBBlBe oz Bma sorekomBter. ozBa clen BiBtnevnte er av mezet
beBkjecine climenBjoner, men er et av cle meBt fremtreclencle
ekBempler pa cliBBe forekomBterB linealkorm Bom i clette tilfelle
neBten mere nsermer Biz blvant3formen.
4
bleien zrude
ligger 1,5 km. fra havn og 50 m. o. h. Bergarten er en glim
merskifer, men visstnok med en omvandlet granitt i hengen.
Forekomsten ma karakteriseres som en stokk med meget stor
lengde i forhold til tversnittet. Den ligger i en bratt fjellside,
omtrent parallell denne, og med sitt utgående henimot 700 m.
ovenfor gruben. Ved grubedriften er malmstokken angrepet fra
siden, i omtrent 50 m. høide over havet, og fulgt nedover i
omtrent 160 m. lengde, hvor den fortsetter uforandret, og hvortil
malmen i det vesentlige er utbrutt. Malmstokkens samlede
lengde synes derfor a overstige 900 m., mens tverrsnittet bare
viser en feltlengde av 17 m., en midlere mektighet av 2,2 m.
(maksimum 4 m.) og et malmareal av 35—40 m2.m 2 . Da kisen
fører adskillige skiferstriper og kvartslinser blir utvinningen bare
1,3 tonn pr. m3, og pr. løp. m. i akseretningen leverer gruben
bare ca. 50 tonn eksportkis med 42 % S og 0,7 % d!u. Da
forekomsten ovenfor gruben er utilstrekkelig undersøkt, opføres
malmforraciet bare som
Sannsynlig malm 50 x 800
40 000 t.
la. Vestkystens distrikt.
I KvBtbuene av metamorfe zammel-paleoxoi^e bergarter i
ciette ciiBtrikt, oz veBentlig innenfor gronnBtenBformaBjonen, er
cier en ciel Bprecite sorekoMBter av BvovelkiB og kobbermalm.
cle fe»rBte er ciet bare F^ans gruber Bom fortjener omtale,
(/^lmell grube og et par forekommer i nNrneten nar praktiBk
talt utelukkende vsert drevet pa kobbermalm.
Bvillls zsuber.
Av bergingeniør H. H. Smith.
(^rubene er beliggende pa 3vane»en, 12 km. 3vd for plors,
ganBke nser navn og bare fa meter over navetB nivå.
I Bterkt foldede f^lliter og KloritBkifre, med en del intruBjoner av gabbroide bergarter, optrer nedennevnte 3 noved
forekomBter ganBke nser ninannen og innbvrdeB forbundet ved
en KommunikaBjonBort.l
1 Karter og profiler i Otto Falkenbergs arbeide, loe. eit.
Fall
lamlegruben . 80° S
'undhaugen . 70° S
¦keskogen ... 30° VSV
i felt
Feltlengde
50° V
60° 0
40-70 m.
100-300\
: 20-150-
Malmareal Råmalm
Mektighet loddrett pr. m. avfallet senkning
sm.
2 0,6 -
330 m2
540 75 -
1 135 t.
850 -
Efter en übetydelig drift i flere perioder, kom regelmessig
rubedrift i gang i 1909 og v; irte til l 919. I alt nar zrubene
irodusert 36500 tonn eksportn >alm mcci ca. 43 "/o 3 0z1,75^/0(I!u.
To typiske analyser av e csportmalmen viser:
S
Fe
du
Zn
Pb
Ni, Co
Mn
As
SiO2
A12O3
dao
MgO
P2P2O6
H2O etc
¦¦¦¦
o/o
0.0
44,03
40,10
2,05
2,61
0,02
0,21
0,14
0,009
44,90
Z7,85
1,84
4,22
0,11
6,85
0,58
1,00
0,54
0,031
1,08
6,50
4,37
0,015
99,25
Malmen forekommer dels som godt avgrensede forekomster,
dels som impregnasjoner. Den er ofte blandet med betydelige
mengder av skiferinneslutninger, så den brutte masse i gjen
nemsnitt bare holder 15,5% S og 0,84% Cu. Hovedmassen
blev opberedet og gav omtrent 0,8 tonn eksportmalm pr. m3m3 brutt
masse.
Pral(tiBk talt clen neie proclulcBjon av 36 500 tonn er vunnet
over 35 m.-etaBjen (35 m. uncler navetB nivå), oz ne 6til denne
clvbde er i nove6Baken all malm utbrutt. Isammen nar zrubene
omtrent 875 tonn ekBportproclukter pr. m. vertikal av3enkninB.
I Oamlezruben er malmen pavißt ved boringer til 85 m.
under navet. ! I^undnau^en, nviß malm ikke nar op i dazen,
46
men begynner 20 m. under denne, 65 70 m. etaten opfart og
en Bjakt avßvnket til 110 m. I Lkeßkogen, nviß malm er aclBkillig oMvkket av forkaßtninger, Bvneß forekomßten a bli lor
noldßviß übetvclelig under )5 m. ewßjen.
forrådene av råmalm i ciiBBe gruber er:
2. 'lranllkjems-^lstrilltet.
Innen dette distrikt optrer overordentlig tallrike kisfore
komster, og det nar visstnok den største betydning for bedøm
melsen av deres regional-geologiske optreden. Før den nyere
geologiske kartleggning er lenger fremskredet kan nogen inn
deling neppe gjennemføres, men i hovedsaken synes de a falle
i følgende 3 regional-geologiske områder:
a.
Bsn6re-sBtre belte av 220 km. lenzcle me6tallrike foreKomBter nXBten nele veien fra
til Meråker. Leitet
er parallellt me 6fjellkjecieformaBjoneneB GBtlize zrenBe, oz
forekomBtene optrer cielB i KsroBBruppenB zlimmerBkifre>
dvor bl. a. 6iBtriktetB NeBte kobbergruber er belizzencle, 03
cielB innen et betvcielig clrag av zabbroi6e og troncinjemitizke
civperuptiver. <^re»nnBt6NBformaBjonen BvneB cierimot a vsere
temmelig uncierorclnet ner.
47
b.
centralt område med fornoldBviB sa forekomBter, veBentli^
i Dovrerszionen, Bom novedBakeliz optrer innen (^ulaBkifre, der 80m s«r nevnt BvneB a vsere Bamtidize
med I^e»roBzruppenB.
c
nordveBtliz belte med tallrike forekommer fra Rennebu
til Vserdalen. De optrer ner veBentli^ innen zrsnnBtenB
formaBjonen, Bom er me3t utviklet i denne 6el av Hell
kjeden. Dette belte viBer derfor BtsrBt overenBBtemmelBe
mccl ?Igrcl2nzer-l<2rmsfeltet i Bv6 oz (-ron^feltet i nord.
beBkriveB i clen ner antvdede rekkefe»l^e.
innen nvert belte fra Byd til nord.
Foldalens grubedistrikt.
Disse gruber, som tilhører The Foldal (lopper and Sul
phur Co. Ltd.", er beliggende på begge sider av øvre Foldalen,
og forbundet med Alvdal jernbanestasjon ved en 34 km. lang
taugbane med flere sidegrener.
De vikti^Bte av zrubene er fra veBt til «33t:
Grimsdalen grube
Grey Moltke grube
Foldal hovedgrube
Nordre GJeiteryggen grube
Søndre GJeiteryggen gruber.
DiBtriktet er opbvzzet av en mektiz Berie av zlimmerBkjfre
med parallellintruBjoner av pregede, ofte nornblendelsrende
natronzraniter (zranuliter), Bom delviB vekBler med en Bkifriz
berzart av zabbro3ammenBetninF, nozet eldre enn zraniten. Den
BtsrBte intruBjonBBone nar en mekti^net av over l 000 m. oz en
mezet betvdeliF lengde.
optrer over en Btre»k
lengde av omtrent 15 km. med Btrsk G^IG oz nordliz fall, del3
innen den baBiBke berzart i novedzranittbeltet, delB i de under
likende zlimmerBkifre.
salmen er mezet ren oz Bom rezel zkarpt bezrenßet mot
Bideberzarten, uten impreznaßjoner.
det utßkutte blir omtrent
20 v/o Bkifer oz zranulit utßkjeidet oz etterlatt i zruben, menß
bare en liten del av malmen bensver a panere anrikninzßverket.
Nalmforekomßten er undertiden opdelt i Nere parallelle band
l
s
O
c
"3
E
c
I
o
o)>
;
s
Q.
/
U
ti
•
*> i
o "
1 —iil v x
{
¦
-53
s
-•
?
=5i
O
3
to 1
.1
o
¦ -J
ff-
i;
l\
y
M
O
-u \
tv
C-
c
-?
L.
O
21
ej
S
-4 1
tO I
I II
\
\
\
\
\ ,
'c
o
co
'C
o
X
ai
X)
3
u
&0
>
o
V)
C3
T3
o
EL,
CO
ab
49
med mellemliggende Bkifer. Oste Bvne3 malmen a inneßlutte
uregelmeß3ige linBer eller regelmeßßige band av granulit, optil
30—40 m. lange, 80M ligger lielt om3luttet av malmen, der
3yneß 3 matte vsere yngßt.
l^ra 1748 til 1876 blev 3vov^lkiBen brutt bare pa grunn av
denB kobberinnnold. I Ispet av denne tid er der antagelig pro
clu3ert omkring 250 000 tonn råmalm, av nvilke der blev utvun
net ca. 3 500 tonn kobber, delB ved 3meltning, delB i cien Benere
ticl ved ekBtral(Bjon pa vat vei. 3vovlet blev ikke utnyttet.
?rociukBjonen av 3vovell(iBmalm bezvnre fsrBt i 1907, etterat
cle nuvserencle eiere nacicle overvunnet trgnBportv2NBl(eliBnetene
c>B bvzzet et moclerne zrubeanle^. Den Bamle6e prociukBion
1907^25 nar vgert 790 585 tonn, nvorav omkrinz 745 000 tonn
fra
novecl^rube.
De i ciet fslzencie meclclelte oplvBninzer o^ beregninger fra
cliBBe gruber er for clet meBte tatt fra et utrykt manuBkript av
berzmeBter c. <!!. I^iiLe«. clelviB ogBa fra anclre kilcler. Lereg
ningen av malmsorraciene refererer Big for cliBBe gruber til aret
1922.
/^t)ickais /lo^eck^ube.
l^ruben er åpnet veBentlig vec! 2 Btoller og 3 Bkra'Bjakter,
alt i malmenB plan, 3om faller 60° norci, Bamt ve6 clypet3Bjene
Z—7 i omtrent 50 m. vertikal avBtar>6 mellem nver av ciem.
Lt23je 7, 80m er clen laveBte opfarte, er 270 m. vertikalt (350 m.
elter fallet) under nedre Btoll og ca. 385 m. (reBp. 485 m.) under
overflaten.
tig. 6 BeeB det, at den malmfGrende Bone nar en Btr«3k
lengde av ca. 900 m. I grubenB Gvre del var der et centralt
malmlegeme av 230 m. lengde og en midlere mektignet av
4—54 —5 m. (lokalt makBimum 13 m.). Videre var der mindre
malmlinBer i Btre»kretningen og i nengen. Det Bamlede malm
areal, loddrett fallet, var omtrent 1 500 m^ og produkBjonBevnen
6 000 tonn pr. m. 3om det BeeB av proMet begynner denne
centrale malm Btrak3 under nedre Btoll gradviB a kile ut,
men erBtatteB delviB av nye malmlinBer i den e»Btre og veBtre
ende av feltet.
?a etaßje 3 var malmarealet omtrent 1 200 m^ (med en
malmklump 80m nådde 20 m. mektignet), pa etaßje 5 var det
Norges Geol. Unders. Nr. 127.
4
50
bare 600 m^. men kremdeleß med ukorminßket feltlenzde. I^elt
til ewßje 9 er
nu under opfarinz, men elet er ennu ikke
brazt pa det rene. nvordan forekomßten der vil utvikle Bi^.
Det i zruben pavißte malmforrad var omkrinz 100 000 tonn,
menß elet Bannßvnlize malmkorrad uncler cle nuværende fornold
ikke kan berezneß.
salmen er en Bma-korni3 BvovelkiB med nozet KobberkiB
03 litt Binkblende. Qanzmineraler er V6B6ntlig Kvart 3 03 litt
nornblende.
Ln Beneralan2lvBe av det Bkibede produkt viBer:
8
Fe
Cv
Zn
Co
Ni
SiO2
A12O3
CaO
MgO
o/o
46,09
42,16
2,28
1,29
0,07
O,!Z
Gjennemsnitt 1,9 °/o
0,5 -
6.91
0,56
0,15
0,19
99,83 o/o
er vtterBt lav (0.02—0.002 "/o). Der er intet
Bpor av zull oz omtrent 30
pr. tonn.
BvneB overalt a na vNrt 3ekundgert anriket
panser kobber nser overflaten, idet det noldt ca. 4 o/n l^u ned til
omtrent 20 m. dvp. Den primære malm nolder ca. 1,9^/a.
Den ovenkor omtalte avtazen av ?oldal novedzrubeB malm
blev delviB KompenBert ved funnet av en ny sorekomBt i 1920,
5 km. lenzer »8t:
Nordre Gjeiteryggen grube.
Ved underBGkelBer i da^en o^ en Berie bomull ned til
ca. 25 m. vertikal dybde (ett null til 42 m.) er der ner paviBt
malm i en BtrsklenFde av 400 m. med I—9 m. mektiznet, 03
fall 40° nord. Ualmarealet loddrett pa kallet er anBlatt til 1200m2.
oz den paviBte malmmenzde ned til 25 m. vertikalt dvp til
160 000 tonn råmalm. Videre ned kan man viBBtnok rezne med
l 000 m^ areal.
51
Råmalmen fra den kjente del av forekomsten holder omtrent
35°/o S og 1,5% Cu. Den anrikes til 46% S og 1,8 % Cu,
og de påviste forråd av eksportmalm kan følgelig settes til ca.
110 000 tonn.
Søndre Gjeiteryggen gruber, 2 km. sydvest for foregående,
innbefatter3gamle gruber, nemlig Godthdb og Juliane Marie gruber
i øst og Olaf Olsens grube i vest. Den sistnevnte er vesentlig
en svovelkisgrube, mens de to førstnevnte i eldre tid har vært
drevet på kobber, men også inneholder et bånd av svovelkis
med 40 % S og 1,3% Cu. De malmførende strøklengder er
250 og 160 m. med en 250 m. uholdig strekning mellem dem.
Hverken produksjon eller nevneverdig opfaring av svovelkis
har ennu funnet sted i disse gruber.
Grev Moltke grube, omtrent 6 km. sydvest for Foldal grube,
har en mindre forekomst av god svovelkismalm med 44 % S,
1,5 % Cu og 4% Zn. Fallet er 70° nordlig.
På første dypetasje er malmarealet omtrent 225 m 2. Malm
stokken har en dragning i felt mot vest, og utvider sig også i
denne retning, inntil dens strøkfortsettelse avskjæres av en tverr
forkastning, som synes å skulle flytte den omtrent 70 m. mot
liggen og samtidig har senket den mot dypet, 82 malmstokkens
øvre del neppe kan ventes gjenfunnet før på 3dje dypetasje,
130 m. under overflaten. Gruben har i alt produsert ca. 24 000
tonn svovelkis, og omtrent 50 000 tonn gjenstår over dens
dypeste nivå, 90 m. vertikalt under det utgående.
Grimsdalen grube ligger 4 km. VSV for foregående. Man
har der en bemerkelsesverdig malmførende sone av omtrent
l 500 m. lengde, hvor svovelkis er påvist på en rekke steder
over en samlet lengde av 700 m. Resten av sonen er ennu
ikke undersøkt. Malmen er imidlertid forholdsvis smal, og bare
på en kortere strekning vites mektigheten 2 nå henimot 3 m.
Dessuten er den fattigere enn almindelig i dette distrikt, idet
den bare holder 40 % S og 0,7 % Cu. Av disse grunner har
gruben ennu ikke vært drevet for svovelkisproduksjon, men
man kan håbe på ganske betydelige malmmengder.
52
Foldalsgrubenes samlede malmforrad
Påvist malm.
'oldal hovedgrube
fordre Gjeiteryggen grube
}rev Moltke grube
,00 000 t.
,10 000 50 000 -
260 000 t.
Sannsynlig malm.
For alle Foldalsgrubene tilsammen kan denne ansettes til minst 300 000 t.
Mulig malm.
For alle pubene tilsammen er den
Betydelig.
Ved bedømmelsen av dette grubefelt må det videre erindres,
at distriktet er meget sterkt morenedekket, så det ikke er usann
synlig at nye forekomster kan finnes ved videnskabelige skjerpe
metoder, f. eks. elektrisk undersøkelse.
Verkensdalens kisfelt
slutter sig nær til Foldalens forekomster, men tilhører ikke
samme eiere. Det er beliggende 16 km. VSV for Grimsdalen
zrube, visstnok på samme geologiske horisont, og fører malm
av samme type som nevnte grube.
Feltet er ennu utilstrekkelig undersøkt, men der er hittil
påvist en malmførende sone av omtrent 600 m. lengde. Den
største mektighet man hittil har funnet overstiger dog ikke 1 m.
Imidlertid er mulighetene her ganske betydelige.
Sevalen (Auma) grube.
bruden li^er 4 l/2 km. fra
j6rnbane3taBjon, G3t for
utlopet av 3evalen. forekomsten er parallellinnleiret i KloritiBke
Bkikre, Bom kaller 60" veBtliz. salmen, Bom deBtar av kvarta
ssrencle, KrvBtallin BvovelkiB. nar et mezet re3elme3Biz korlop
08 temmelig Bkgrp zrenBe mot Bkikeren. over en keltlenzcle av
2)0 m. er clen paviBt me 6en mektignet av l m. eller mere,
men Bmalere malm 03 clelviB impr6Zna3joner fortBetter aa^killiz
lengere, uten ennu a vsere normere unclerBokt. Det nevnte
novedparti av malmen Byne3 a na en cirazninz i felt av
45" mot 3vcl. l)et8 micllere mektiznet er 1.4 m. (mak3imum2.sm.).
oz 6etB malmareal lociclrett kallet er 330 m^.
53
I arene !9l5 — !6 blev forekomsten clelvis opfart ve6
cirift til 60 m., paviBt veci en serie av bomull til 90 m. oz veci
et enkelt bomull til 158 m. clvbcler ekter fallet, keie veien mccl
Bamme mektiznet oz karakter. I^lozen KiBproclukBjon nar ikke
funnet Btecl.
Nicl6elanalvBer av clen nele ut3kutte maBBe viBer
o/o S
o/o du o/o Uopløst
«amalm
Z0,86
1,67
18,54
Anriket malm
41,48
1,74
7,59
salmen anrikeB mccl lettnet oz zav l tonn koncentrat av
2 tonn råmalm. Ved Nota^onsmetocler vilcie en stsrre 6el av
kobberet kunne utnyttes.
forekomsten nar en proclukBjonBevne av l 160 tonn ramalm eller 580 tonn ekBportmalm pr. m. i fallretninzen.
forraciene av ekBportmalm kan anBetteB til:
Påvist malm, o—9o m. efter fallet
Sannsynlig malm, 90—200 m. efter fallet
Mulig malm
52 000 t.
64 000 580 t. pr. m. videre.
Vingelen grube.
t^ruben liz^l' 8 km. i luktlinje fra
jernbaneBtaBjon
OF mere enn l 000 m. over navet.
lnnen en mezet lanZ sone av amNboliter og natron^ranitter
(vesentlig troncinjemiter) linnes noveclBakeliz innen cien BiBtnevnte berzart BvovelkiBlmpre^naBjoner, Bom kan BporeB over
en len^cle av 12 km., mot sv 6i retning av 3evalen zrube, mot
norci nenimot l^arsjs-Zruben. ?a
av elet utstrakte morene6ekke vanBkeliF^jsreB skjerpninzen, 0Z elet er nitti! bare ve6
Vindelen zrube, at man nar funnet cirivvercli^ malm.
Denne forekomBt består av 2 parallelle ki^anzer, Bom
Btrvker l^. 25^ G o^ faller 65° vestlig. Den norclli^e
ssnnes
10 m. i 6et li^zencle for clen svcllize
oz tilBammen nar
6e en lenzcle av ca. 400 m.
Den norcllize zanz nar allerecle fra gammel ticl vsert Aenstancl for zrubeclrift pa kobber necl til 75 m. vertikalt clvp.
I arene 1915— 17 blev forekomsten viclere unclersskt, men
no^en KiBproclukBjon av betvclnin^ nar ennu ikke funnet Bteci.
54
Ualmgangene er i almindelignet nokså skarpt begrenset,
men innenolder meBt en kornoldsvis fattig, kvarts-rik malm, delvis
overgaende i impregnasjoner, og er lokalt omgitt av kvartslinser,
som er naget kobberrikere. Hlektigneten varierer meget, og
nar maksimalt vsert oppe i 3,5 m., men kor Btore deler av feltet
er den bare omkring l m.
tydelig akseretning nar nitti!
ikke kunnet paviBes.
De midlere genalter av råmalmen er:
Nordre gang
Søndre gang
27,16 <VoS og 1,30 0/o Cu. Adskillig Zn.
32 o/oS og 0,70 o/o Cu.
Den er me^et Nnkorniz oz fornolclsvis vanskelig 2 opberecie,
men vil visstnok kunne anrikes til 43 "/y 3 oz muligens 1,5^/o
du, me 6sn utvinning av l tonn eksportmalm av 2 tonn råmalm.
Den nordre gang er nelt opkart pa 100 m.-etasjen (vertikalt)
og nar ner en lengcie av 200 m., et malmareal av omtrent 240 m^
og en produksjonsevne av ca. 850 tonn råmalm pr. m. vertikal
avsenkning. salmen er videre påvist ved et par bomull til
215 m. samlet vertikal dydde.
Den ssndre gang kar — vesentlig i nennold til dornullsresultater — et malmareal av 150 m^ og en produksjonsevne
av omkring 540 tonn råmalm pr. m.
3om påvist malm regner jeg kor begge ganger malmen ned
til 118 m. vertikal dvbde (bunnen av dvpeste Bvnk). ?or den
nordre gang fratrekkeB skjeinsmessig nalvparten av malmmengden
over 70 m.-nivaet, som utdrevet i gamle dage. 3annsvnlig malm
beregnes videre 100 m. vertikalt ned, tilsvarende dybden av den
i et enkelt bomull påviste malm.
ovenstående beregnes forrådene av eksportmalm (ca
43 n/0 3) til:
Påvist malm
Sannsynlig malm
Mulig malm
66 000 t.
69 000
Usikkert.
Fosgruben.
Oenne er beliggende 14 km. 6NG kor Vingelen grube,
16 km. kra 0s jernbanestasjon og 800 m. 0. n.
forekomsten består av en enkelt malmlineal med strsk
l>l 22° G, fall 80° vestlig, keltlengde 40—60 m. og en mektignet
5
som maksimalt kan nå op til 5 m. Malmen er meget ren svovelKiB med i middel 46 °/o S og 1,3 % Cu. Dertil kommer i
hengen lokalt et kobberrikere parti på 30 40 cm. tykkelse.
Fig. 7. Fosgruben.
Innen 86lve malmlinealen forekommer partier mcci overveiende
maznetkiB, likeBom clen i Btre»kfort3ettelBen zar over til maznetKiB oz impre^N2Bjoner.
Lt par zeneralanalvBer av ekzportmalm viBer:
56
Stykkis over kinkig under
50 mm.
50 mm.
o/o
S
Fe
Cu
Zn
Pb
Ni, Co
As
47,39
43,42
1,09
1,14
0,003
0,006
0,0!
43,32
40.52
1,05
0,97
0,008
0,012
0,005
Uopl«8t
6,32
0,17
0,12
10,16
0,26
0,27
d2<D
Ag
Au
31,5 gr. pr.t., 19,5 87. pr.t.
0,25 —
0,25 —
(bruden blev clrevet pa BvovelkiB li907—20 og produserte
i clenne ticl 17 000 tonn el^portmalm. 3iågodtsom alt dette blev
vunnet over 75 m. -etaten, til nvilk^en 6 ybde den nu er ferdig
vbvzzet. OenB syre ciel nar altBa i miciIdel gitt 250 tonn malm
p>r. m. avBenkninz. Det clrivverciize malrnareal var i overflaten
>are 50 m^ (6a ner var Btore partier rmagnetkis). På 75 m.v i
etasjen var det øket til 175 m2m2 og på 125 m.-etasjen (den dypeste
opfarte) er det 175—200 m2m2 med en produksjonsevne av ca. 700
tonn pr. m. avsenkning. Sjakten er avsenket i malm til i alt
142 m. dyp. Videre 45 m, ned er malmen skåret av et bor
hull, som traff en rekke bånd av magnetkis i det hengende,
og til slutt svovelkisgangen med 1,8 m. mektighet. Da mektig
heten i bunnen av sjakten var 4,5 m., synes den altså a være
avtatt adskillig. På den annen side er det ikke utelukket, at
enkelte av de overskårne magnetkisbånd i hengen kan repreBentere dezvnnelBen pa nve KiBlinealer.
>åvist malm, 75—142 m. dybde
47 000 t.
Sannsynlig malm 142-200 m. dybde ca. 30 000 iulig malm
Usikkert.
I 6et nettop omtalte 6i3trikt er cler cieBButen en6el minclre
kobber- oZ BvovelkiBBruber. nvorav inzen viteB 2 na paviBte
malmkorracl av betvcininF.
57
Distriktet synes imidlertid å ha adskillige muligheter for
nye funn, da det som nevnt på grunn av morenedekket ikke
har kunnet undersøkes tilstrekkelig nøiaktig.
Ii«ro8
3iclen clen fsrBte opclazelBe av kobbermalm i clette clwtrikt
i 1644 nar zrubeclrift pazatt N6Bten uten avbrvtelBe nelt til nu
ticien. Kobbermalmene nar neie ticlen Bpillet noveclrollen, oz
procluk3jonen av metalliBk kobber nar i alt vsert ca. 86 000
tonn, eller cien BtsrBte fra et enkelt cliBtrikt i I^orze. I^remticlen
Ber imi6lerticl mere tvilBom ut, iclet cle zamle zruber nar avtatt
betvcleliz i Bin malmfsrinF.
OiBtriktet er opbvz^et av zlimmerBkifre tilnorencle
zruppen i llattsallencle, uncjuleren6e la^tillinz, oz mccl enclel
minclre zabbrointru3joner.
er parallellinnleiret
i 3kifrene Bom utprezete linealer mccl en fremtreclencle lenzcle
akBe, parallellt traktenB folclnin^BakBer.
Llan6t z^ubene ner er elet bare en, Bc»m nar natt nozen
betvclnin^ Bom BvovelkiBpr(iclu3ent, nemliz
Kongens grube.
Oen li^er 856 m. over navet, pk veBtBiclen av jernbanen,
oz er forbunclet mccl clenne ve 6en 4 km. lanz tau^bane.
a na vsert clrevet pa kobber Bicien 1657 blev ozBa
BVovelk!Bpro6ukBjon opptatt i 1878, etterat tr3NBportBpsrBmalet
var Ie»8t ve 6l^e»roBbanenB bvzninz.
3iclen clenne ticl nar
til utzan^en av 1925 i alt levert
510 000 tonn ekBportkiB. Nalmen forekommer noveciBakeliB lan^B
zrenBen mellem en Bkisri^
i li^en oz en l^arclart"
i nen^en, clen Utnevnte viBBtnok o^Ba et omvancilet Becliment.
Lezze er Bterkt folclet oz malmen clanner en utpreget lineal
mccl clen Bte»rBte ak3iale lenzcle Bom er kjent ve 6nozen foreKomBt ner i lanclet. Oen er nemliz fulzt Bammennenzencle vecl
i 2 500 m. lenzcle, oz 500 m. viclere frem er cler vecl
borinzer oz en Bjakt i /?sciaien paviBt en clel malm, Bom BannBvnli^viB er en clirekte fortBettelBe av
nar en cira^ninF i felt av neie 80°, 8a cienß
akßeretninz nar 10" fall i Btre»kretninzen mot veßt, o^ zrubenß
59
dypeste parti bare har en vertikal dybde av 225 m. Linealens
store lengde, ca. 3 000 m., fremheves ennu mere ved dens ringe
bredde (i fallretningen), som bare er 50— 120 m. Mektigheten
er oftest I—41 — 4 m., maksimum har vært 8 m. Som det fremgår
av tverrprofilene er malmen betydelig mere uregelmessig i fall
retningen enn i akseretningen, idet den oftest følger lagenes til
dels sterke foldninger og dessuten ofte sender utløpere inn i
de liggende skifre.
KiBenB 83mmen8etninz fremzkr av nedenBtaen6e analvBer:
Generalanalyse Analyse av finkis
av stykkis.
September 1910
Mars 1924
o/o
o/o
s
Fe
Cv
Zn
Ni + Mn
As
SiO2
A12 O3
CaO
MgO
FeO
44,10
41,06
3,18
4,25
0,16
spor
43,55
44,00
2,30
4,10
4.10
0,80
0,10
0,65
2,55
0,40
0,10
0,25
0,57
98,40 a/o
Sølv
null
97,82 o/o
15 gr. pr. t.
Gruben kan ansees 1helt avbygget til koordinat 2 000 m.
nozet forbi 08kar Bjakt) . I de følgende 500 m. til grubens
)unn gjenstår som påvis t malm ca. 12 000 tonn. Dette parti
iar i middel ført 320 tonri ekBportkiB pr. lop. m. i al^eretninzen.
/cd grubens bunn er de tte tall avtatt til ca. 200 tonn.
Veci boringene oz ciritten i liscialen er cler bare paviBt en
6el kobbermalm, men dittil mezet litet BvovelkiB. Vi zar cierfor
forel«3biz ut fra Bom BannBvnliz, at cien ezentli^e lci^tolck bare
fortBetter nalvveiB til I^sclalen. eller 250 m. viciere fra
nuvNrencie bunn.
60
Vi far da fslgende forråd, beregnet Bom ekBportkiB:
fåvist malm
'annsynlig malm 250 x 200
lulig malm
12 000 t.
50 000 Litet.
Nord for -Røros-distriktet er der i Ålen og Holtdlen her
reder en tallrik gruppe av gruber og forekomster, de fleste med
svovelkismalm, adskillige også med kodbermalm og en del med
utelukkende magnetkis-kobberkis.
De fleste av disse har den utpregede linealform med frem
tredende akseretning, og derfor ofte forholdsvis regelmessig
malmføring. Imidlertid er en stor del av dem meget små, med
malmareal, loddrett akseretningen, bare 50 70 m2,m 2, som en del
av Hesjedalsgrubene og muligens Mennagrubene. Alle disse
gruber blir ikke omtalt her, dels fordi de for tiden ikke gir
nevneverdige bidrag til landets malmforråd, dels fordi de nylig
har vært gjenstand for en inngående beskrivelse av bergingeniør
Gunnar Aasgaard.
I^anB arbeide, Bom blev utksrt for I^orgeB (^eologiBke lenderBskelBe, er ferdig i manuBkript, og vil fornapentlig bli trykt med
det fsrBte.
l^er Bkal derfor bare omtaleB de 4 betvdeligBte forekommer.
l(llIlN86ilI zrube
(iruben ligger 900 m. over navet, og er forbundet med
jernbanen ved en 5 km. lang taugbane.
NalmkorekoMBten beBtar av 2 KiBlinealer, innbvrdeB paral
lelle og beliggende over nverandre i omtrent l 8m. avBtand.
De nar en markert lengdeaks i fallretningen, 3om er omtrent
30" mot veBt. l de dvpere deler av gruben nar man deBB
uten mellem dem 2 andre og tvnnere malmer, Bom BannBvnligvi3
Btar i indirekte forbindelBe med liggmalmen, der pa Nere Bteder
viBer tvdelige apofv3er op i nengen.
Nalmen forekommer i en Berie av Kru3et glimmerßkifer,
til delß ogßa ner med l^ardart" mellem neng- og liggmalmen,
men denne ikke 8a regelmeßßig Bom for antatt. Oabbroidale intruBiver forekommer i nabo3kapet.
rekke parallelle forkaßtninger
i
o
i1i1
j
~
o
«
co
M
e
'c
to
C3
i
1
o •
i'
se
o
o
!
i
c2
<-:•
n. V :\
P':'
fl \y H
;::
.Si
i i
« t;
a.
se -^
t
¦"'
W
KW
mm
»
r
t>
.>,
M
-.¦:
>:<¦¦.'
co
C
E^
1M
c 3
al
!i
NBt
J'
.-.'.
fj>}y&L\
g; 6 ;:.O;:-'v
fea»--.-*
ii
W
>
E£
se
c
3
V '."
v>
'V..
o
"~^
s*
r
3
H
et
3
lO
Z
o
«
5
5)
62
gjennemsetter malmen og flytter de vestlige partier av den trin
vis nedover. Den største forkastning har en spranghøide av
18 m., så at hengmalmen her tilsynelatende kommer til å danne
fortsettelsen av liggmalmen. (Dette sees ikke direkte av figuren,
da hengmalmen her ikke kommer helt inn i proNllinjen).
Malmen er temmelig skarpt begrenset og er en meget ren
eksportmalm, som ikke behøver nogen opberedning. Dette
gjelder hovedmalmen (liggmalmen), som utgjør den alt over
veiende del av produksjonen, og i gjennemsnitt holder 47 O/o
S, 1,7 °/o Cu og ca. 4 % Zn. l^en^malmen har en noget annen
sammensetning, idet den holder ca. 15% Zn. Sinkblenden vil
dels kunne skjeides ut, dels utvinnes ved flotaBjon, men hittil
er den overveiende del av den sinkrike malm blitt lagret ved
gruben.
o
Fe
Cv
Zn
Pb
Co, Ni
As
SiO2
A12 O3
CaO
MgO
P2P2O5
H 2O
!
Generalanalyse av
liggmalmen
o/o
Midlere
sammensettning av
hengmalmen
o/o
47,55
41,10
1,87
4,51
0,27
0,07
0,118
44,0
35,0
1,15
15,0
2,90
1.28
0,03
0,25
OM7
0,1
4,0
0,05
0,15
100.055 o/a
Killinzdal zrube nar i zamle daze tildelB levert litt kobber
malm. 3om BvovelkiBBrube nar den vsert drevet fra 1891, 03
nar til utzanzen av 1925 i alt produBert 493 000 tonn ekBportkiB.
3om det BeeB av ssz. 10 er zruben åpnet ved en BkraBjakt, Bom
blev p2Batt i li^malmen, men pa zrunn av forkaBtninBene zrad
viB rykket op i det nenzende av nenzmalmen. l^or a forkorte
tverrBlazene blev derfor en ny BkraBjakt pabezvnt fra de lavere
et2Bjer.
63
l^viB vi fratrekker forBkvvninzen ved den Btore forkaBtninz
er liggmalmen nu fulgt ved grubedrift i 690 m. aksial lengde,
til et vertikal dvp av 375 m. Herav kan 625 m. ansees for
avbygget. Malmlinealens bredde har variert mellem 35 og 80 m.,
med en midlere mektighet av 3,5 m. (makBimum 12 m.). Malm
arealet, loddrett på akseretningen, har variert mellem 240 og
120 m2m2 med en midlere utvinning av 4 tonn eksportmalm pr.
m^ drutt leieBtecl.
ttenZmalmen nar bare vsert drevet i 450 m. oz opkart til
525 m. akBial lenzcle. Lredden nar vsert 25 —30 m., den midlere
mektiznet ca. 1,5 m. oz malmarealet ca. 40 m^. De mellem
likende malmer nar bare vsert bearbeidet litt i de dvpeBte deler
av zruben.
Den neie zrubeB produkBjoNB6vne ned til 625 m. Bkra dvbde,
oz innbefattet den BjenBtaende malm i berFfeBter etc., kar i
middel vgert 890 tonn pr. m. I de dvpeBte deler av zruden
er den nozet mindre.
.Påvist malm.
Utbrutt, lagret i dagen
Brytbart i bergfester etc. over 625 m
ca. 30 000 t.
50 000 -
Opsart uncier 625 m
60 000 140 000 t.
Av denne mengde er omtrent 40 000 tonn fra hengmalmen
som ved opberedning vil gi omtrent '/3 sinkmalm.
127 000 t.
Den pkvl3te meng6e av eliBportklB blir cierkor
Sannsynlig malm.
Viciere 200 m. i akseretning a 600 tonn
Liggmalmen 90 000 t.
Hengmalmen 30 000 120 000 t.
Fratrekker vi sinkmalmen i samme forhold får vi
Mulig malm
,
110000 t.
Betydelig.
lijsli Brube.
Den lizzer 1060 m. over navet oz er forbundet med veitan
jernban6Bt3Bjon ved en l5km. lanz tauzbane.
bruden blev drevet pa kobber 1766—98 oz 1857—68. oz
leverte i alt omkrinz 250 tonn metallißk kobber, ven blev drevet
64
på svovelkis 1896 — 1907 og 1910—20 med en samlet produk
sjon av 201 500 tonn eksportkis.
Geologien og malmtypene er i store trekk analoge med
Killingdals, men forekomsten er adskillig mere uregelmessig,
idet den er mere foldet og skåret av langt flere forkastninger.
Nedenstående oplysninger om forekomsten foreligger fra
bergingeniør Gunnar Aasgaard, grubens tidligere drifts
bestyrer:
Malmen er meget ren, oftest finkornig, og med meget
Bkarpe zrenBer mot cje omgivende Bkifre.
for
den hele grube er ca. 44°/o S og 1,9% Cu. Opberedningsmalm forekommer praktisk talt ikke. Magnetit forekommer på
enkelte Btecier, maznetkiB er me^et uncierorclnet oz andre ert3mineraler er Bjelclne.
I^o zeneralanalvBer pa 3tsrre malmmen^6er vi3er:
I
"o
S
Fe
du
Zn
Pb
Ni
Mn
As
Se
-..
45,90
43,80
2,35
0,17
spor
null
null
0,00
0,00
SiO 2
A12 O3
dao
MgO
5,02
0,64
0,73
0,45
Sølv
Guld
4 zi-. pr. t.
0,8
—
II
o/o
46,77
46.04
2.04
0,025
0,086
0,028
0,007
2,96 (uople»3t)
99,06
Her er to gruber, Garn le og Nye Kjøli, ganske nær liverandre. Det antas nu, at bej >ge i virkeligheten er anlagt på det
utzkencle av Bamme leieBtecl, og at det übearbeidede mellemparti
av omtrent 125 m. strøklengi ie er forsenket en del ved forkastninger. Ved boringer er det påvist at der også fins malm i
dette mellemparti, og forekomstens samlede strøklengde skulde
65
clervecl bli omtrent 600 m.
er liten oz i miciclel
nozet un6er l m. 3tsrre mekti^net enn Z m. nar intetBteciB
vXrt påtruffet.
loclclrett pa fallretningen er omkrins
550 m-.
På grunn av folclningen er fallretningen noget forskjellig i
de to gruber, i Gamle Kjøli mot NY, i Nye Kjøli mot V. Fall
vinkelen er temmelig liten og varierer adskillig i de forskjellige
deler av gruben, men kan i middel visstnok settes til 15—20°.
Fig. 11. Nye Kjøli grube. Idealisert tverrprofil. Av Gunnar Aasgaard.
?orekomBten BvneB ikke a na nozen fremtreclencle akBeretninz
Bom KillinZclal. ttviB cler ekBiBterer en Baclan retning nar elen
ennu ikke kunnet faBtBetteB innenfor elet fornolclBviB beZrenBe6e
civp. nvortil zruben nittil nar vsert clrevet.
BvneB
clerimot a beBta av en rekke linBer. Bom cielviB er anorclnet
Btjert om Btjert" oz cleBButen er opBtvkket vecl en rekke forKaBtninzer (ssz. l l). Derfor kan vi vecl cienne zrube forelobiz
ikke rezne mcci en Baclan reBelmeB3j^ fortBettelBe mot clvpet
Bom vecl cle tvpiBke KiBlinealer.
I virkelizneten er elet temmelig umuliz a anzi pålitelige
tall for malmforraclene ner, oz inzenisr
nar o^a
Norges Geol. Unders. Nr. 127.
5
66
avßtatt fra nozet forßsk pa det.
Badant kan for tiden bare
ba3ereß pa de Btatißtißke reßultater fra z^ubedrikten nittil. i for
bindelße med reßultatene fra de fornoldßviß fa bornull. I^ar jez
av nenßvn til Bummerinzen for det neie land nedenfor anfsrer
no^en tall for malmkorradene, ma de clerkor bare betrakta Bom
ar>Bl2Bßtall.
Lereznet i dori3ont2lprojekBjon er ekter
arealet
av cle tiittil utclrevne partier av malmkorekomBten 55 375 m^,
Bom dar M en midlere prociukBjon av 4 ton ekBportl(iB pr. m^.
ttviB clette tall ant23 a vsere KonBtant kor dele keitet over clen
Bamle6e Btre»!(lenBcle av 600 m., Bvarer clet til en proclukBjon3
evne av ca. 2 000 tonn pr. m. i kallretninzen. 3troBBninB nar nittil
veBentli^ kunnet Btec! inntil en Bkra clvbcle (i fallretninzen) av
160 m., opkarinz3ardei6er til mal(Bimurn 230 m. (75 m. loclclrett
under clet utzaencle), oz malm er paviBt i dornull inntil 250 m.
Bkra 6vb6e.
Lereznet inntil ciet 3iBtnevnte clvp, Bkul6e korekomBten i
alt na innenolclt ca. 500 000 tonn malm, nvorav 220 000 tonn
(inklu3ive clen elclBte clrikt) er utdrevet oz ca. 280 000 tonn 8l(uld6
zjenBta Bom paviBt oz BannBvnliB malm.
ve zjenBtaencle partier i
lcan
vi3Bt formoda
a zi en nozet lavere produl^jon pr. m^ enn de allerede utdrevne,
men dette vil delvi3 utjevneB ved 2t korel(oMBten i dvpet BvneB
a na en Btsrre 3trsklenBde enn det ovenkor ankorte middeltall.
3etteB det zjenBtaende totalkvantum til nevnte dvp til 250 000 tonn
I(an vi 80M proviBoriBl(e tall denvtte:
>åvist malm
lannsynlig malm
iulig malm
ca.
„
100 000 t.
150 000 „
Betydelig.
Rødhammer forekomst.
?orel(oM3ten er deli^ende 12 lcm. kra jernbane 03 990 m.
over navet. Den nar aldri vNrt zjenBtand for
av
betydning, men blev i 1917 underB«kt ved diamantborinzer 03
en de! sherpninB32rbeider, oz blev paviBt a vsere inezet betvdeliz.
«
67
salmen forekommer i Blimmer3kifer, Bom faller 60—70°
mot G3G, 03 Bom er BjennemB2tt av parallellintruBjoner av
zabbro oz tron6njemit, som Btar i ne»ie forbinclelBe mccl malmen.
ttoveclmalmen er paviBt i cla^en over en BtrGklenBcle av 300 m.,
mccl fall ca. 65° mot e»Bt oz no^en
i felt mot Bvcl.
vet noiaktize malmareal for ciet nele felt er ennu ikke
braZt pa elet rene, men for en
av 100 m. er malmen
paviBt vecl bomull ti! en midlere Bkra clvbcle av 35 m. Mclclel
mektizneten .var ner l0m., nvorav 2—3 m. tiolcler 43,5 "/o 3,
re3ten er opbereclnin^malm mcci omtrent 39^/0 3.
for 6enne ciel av forekomBten er fslzelj^ l 000 m^ oz pro6ukBjonBevnen 3 600 tonn råmalm pr. m. ester fallet.
I^oveclmaBBen av malmen dolcier uncler o,l^/o d!u, men
beBvnclerli3 nok blev cler i et bomull paviBt en ciel malm mccl
1,64 0/ od!u «8 43.66^/0 3 over en mektiznet av 2,l m. Da
dennes utstrekning imidlertid ikke er kjent, er det foreløbig
tryggest ikke å regne med nogen kobbergehalt. Den vanlige
malm er en grovkornig svovelkis med kvarts-grunnmasse, meget
lett å anrike. Da forekomsten neppe kan drives uten et op
beredningsverk vil formodentlig omtrent all malm komme til å
paBBere clette. Vecl en anrikning til 47^/0 3 kan man i miclclel
for elet keie re^ne mccl 75 "/o koncentrat i fornolcl til råmalmen,
08 altBa en proclukBjonBevne av 2 700 tonn ekBportmalm pr. m.
etter fallet. I^il borkulleneB micilere civp (35 m.) far man altB2
95 000 tonn ekBportmalm.
3om 3annBvnliB malm kan man rezne mccl et malmareal
over sorekomBtenB neie lenzcle av minBt l 600 m^, Bvarencle til
4 300 tonn ekBportmalm pr. m., Bom ner berezneB til 100 m. clvp
etter fallet.
I^orrZclene av ek3portmalm blir altB2
Påvist malm
Sannsynlig malm
Mulig malm
95000 t.
335 000
Meget betydelig.
OeBButen N2r man i noveclforekomzten en clel fattigere
impreBnaBjonBmalmer, Bom ikke er medregnet i ovenBtaencle
tall. Viclere er cler 50—100 m. i ciet liz^encle (mot veBt) to
*^* * * * * -wJ *L-*^^ fv£jP^
'
68
parallelle Ki3impreBnaBjonB3oner. 20—30 m. mektig. Bom er
Bvnlize pa lanz av3tand 3om markerte ru3tdand. ve faller
derkor mezet mer i sinene enn novedkorekom3ten, Bom i da^en
er utlutet til et Kvart33kelet, oz var derkor zjen^anden for c!en
fsrBte lille prsvedrikt. OereB 3vovelBenalt er 8a vidt vite 3ikke
bra^t på det rene, oz det er 32N8ke UBikkert om partier av
dem vil kunne anrike3 3ammen mccl noveclmalmen.
Gresli grube.
Denne grube ligger i Tydalen herred, i Neas dalføre,
270 m. over havet og 12 km. NNØ for Rødhammer forekomst,
som den ligner meget, både med hensyn til geologi og malm
type. Malmen har imidlertid et betydelig lavere svovlinnhold,
som varierer mellem 21°/o og 40% S og et noget høiere
kobberinnhold, fra 0,5% til 2°/0 Cu. Fallet er omtrent 35°
Bvciliz.
nar i clazen en lenzcle av 130 m.. et malm
areal, loclcirett kallretningen, av omtrent 250 m^ oz en proclukBjonBevne av omtrent 850 tonn råmalm pr. m. ekter fallet. lo
bomull nar Bkaret malmen:
Mektighet
Midlere gehalt
S
Lordull 1
Ldl-tiull II
3,41 m.
2,25,,
<Du
25 o/a
39,8,,
1,0 o/o
1,12,,
Vecl opbereclninz vil clen omtrent
l tonn ek3portmalm
av 2 tonn råmalm, oz pro6ukBjoNBevnen dlir ela 425 tonn
ek3portkiB pr. m.
Vecl bornullene er malmen kjent til en midlere clvbcle av
30 m. etter kallet, oz ekter kraclraz av elet i zamle cia^e utclrevne
kvantum. beteBneB ciette 3om paviBt malm. 3annBvnliB malm
berezneB til en Bamlet dybde av 100 m
Påvist malm
Sannsynlig malm
Mulig malm
10 000 t.
30 000 „
425 „ pr. m. videre,
*
69
Lrubefelt.
Innen et område av 35 km. lengde i nord-Bvd og optil
10 km. bredde i 08t-veBt er der ner et Btort antall av Bma og
middelBtore gruber tilnorende
Meråker gruber. Området
kan deleB i:
beite, veBentlig med kobbermalm, Bom optrer i
glimmerBkisre av lle»roBgruppen med nogen Bma intruBjoner av
gabbro.
beiie, ssrencie overveiende BVovelkjBsorekoMBter
mcci lav til midlere kodberzenalt, Bom optrer innen et betvcleliz
felt av mer eller mindre Bkifrize zabbroiclale eruptiver, gjennemBatt av trocinjemiti3ke zan^er.
kobbermalm nar alltid vsert
vikti^te
produkt, oz de nar vsert drevet pa kobber Biden omkring 1750.
3vovelkiB nar veBentliz vsert produBert i arene 1905— 10 oz
1915— 18. 3iden 192 lnar alle zrubene vsert nedlagt. OjBtriktetB
Bamlede BvovelkjBprodukBjon nar vsert 72000 tonn, nvorav den
BtsrBte del er levert av
zrube, mindre mengder fra
I^ondfjeld oz I'norBbirk.
LltteFelck F/-llbe, Bom tilnsrer det SBtre belte, nar alltid
veert diBtriktetB noved^rube. 3kje»nt den OZ3a fe»rer BvovelkiB
nar kobberinnnoldet alltid vsert 8a betvdeliz, at omtrent all
malm er for3meltet pa kobber, uten at Bvovlet blev utnvttet.
I eldre tid o^ i den BtsrBte del av zruben noldt malmen 6^0ll!u.
I denB nuværende dvpeBte etaBje, i 360 m. dvbde etter fallet
(Bom er 60 ) nolder malmen i middel ),s<Vo du, 2l^/o 3 oz
Z^/o 2n. Vi kan altBa ikke rezne med BvovelkiBforrad ner.
De ezentlize BvovelkiBBruber i det veBtre belte er:
F^ube, Bom nu anBee3 uttomt kor drivverdig
malm.
Thorsbirk grube, som fører en typisk, men liten kislineal
med 40 m. feltlengde og ca. 80 m2m 2 malmareal. Malmen er fulgt
ved grubedrift til 210 m. dybde efter fallet (som er 45°), og
produksjonsevnen nar i middel vært 65 tonn kis med 4%Cu
+75 tonn kis med 1,5% Cu. Dertil kommer en sone av
kobberfattig svovelkis, som i gamle dage blev etterlatt i gruben, og
hvorav der til nevnte dybde kan antas a gjenstå ca. lOCCOtonn
70
3om 32NN3vnIiz malm betezneß en fortßettel3e 50 m. videre
ester fallet, med ca. 7 000 tonn Bvovelkiß a 38^/0 3 oz 3^/0 (^u.
innenolder i dovedB2ken bare impre^naBjonB
malmer,
diBB6 er cler ved boringer pavi3t ca. l 10 000 tonn
med 19^/0 3 oz 0.4" o (2u, Bvarende til omtrent 35 000 tonn
koncentrater. lender nuværende fornold er forekoMBten nelt
ucirivver6iz, oz cierkor opfe>reB korraciene bare Bom 82nn8^n!iz
malm, til tro3B kor at cle er paviBte.
Det fremjar av ovenBtaencie at Neral<6rcliBtriktet for ticlen
rna anBeeB zanBke udetv^eliz 3om BvovelkiBfelt. ?or nele c!l3triktet
opfe»reB forrådene 8om:
>åvist malm
•annsynlig malm
iulig malm
10 000 t.
42 000 „
Neppe meget.
Zfter a da omtalt forekomBtene i Iron6nj6mseltet3 GBtlize
KiB(iraz
vi 82 over til forekomBtene i elet centrale omracle,
Dovre me 6omzivelBer.
Vaarstigen forekomst
er beliggende i Drivdalen nord for Kongsvold, 1 000 m. over
havet og ganske nær Dovrebanen.
Over en Btrekninz av ca. 2,5 km. I2nz3 e»Bt3iclen av 6alen
kan man fslze ruBtne band Bom vi3er KiBimpreznaBjoner. Innen
cli3Be er pavi3t en rekke linBer av rikere malm me6op til 5 m.
mekti^net, 3trvken6e I^l—3 oz me 6 10—30° oMz fall.
utilBtrekkeliz unclerBskelBe32rbej66 blev utlsrt l9lo— ll, men
det meBte av keitet er ennu litet uncierBskt oz malmarealene er
ennu ukjent. Det er muliz at 6er kan foreligge betvclelize foreKom3ter.
beltet fe»rer 6elviB ekBportki3 me 646^/0 3, men for 6en
overveiende del bare opbereclninz3malm med 35
3 Bamt imprez
naBjoner. Kobberzenaiten er overalt mezet lav, bare 0,04" 0 <2u,
oz det 82mme er tilfelle med Binkzen2lten.
71
Itemtjsnlis forekomst
ligger SØ for foregående, hele 1 400 m. over havet og i l 1 km.
luftlinje fra jernbane. Den blev funnet i 1918 og er en av de
nyeste betydeligere kisforekomster, som er funnet i vårt land.
Siden har den vært undersøkt ved omfattende røskningsarbeider,
24 diamantborhull og en stoll.
omzivelBene er nN3ten full3tendiz morenedekket, zeolozien
litet kjent oz maimarealet av ciet utzaencle ennu util3trekkeli^
faBtBatt.
Det overveiende zrunnlaz for bere^ninz av fore!<oM3ten
far man av bornuliproNlene, men ciet bemerkeB at 6i33e ikke
BVN6B a na vgert zjennem^att av uintereBBerte 82kkvn6i^e. De
berezninzer av malmkorraclene Bom je^ nar utfsrt pk baBi3 av
elet forelizzencie materiale, ZlveB derfor med denne reBervaBjon.
salmen er rik BvovelkiB med i middel omtrent 46^/o 3
oz mezet lavt kobber- oz Binkinnnold. DenB bezrenBninz er
zjennemzaende Bkarp, oz opberedninz3malme forekommer
underordnet. K^imprezna^oner av adBkilliz mektiznet er Nere
Bteder paviBt i bornullene, men dereB Bvoveljnnnold er ikke
kjent,
zeneralanalvBe av den vanlize malm viBer:
48,56 "/,<>
42,75,,
:u: u
0,04 „
'.n
null
0,00 „
iO2
l1 2 O3
7,22,,
1,05,,
0,64,,
0,2!,,
100,47 o/«
I^orekoMBt6n beBtar av en rekke malmlinBer, 80M er paviBt
innenfor et diBtrikt av omtrent l 800 m. lengde oz en makBimal
bredde av 300 m.
3trsket er okte3t I^l^lG oz malmenB kall i middel 65—70°
S3tliz. Det er muliz at den nar nozen drazninz i kelt mot I^IG.
72
3tsrBteparten av dornullene skjserer malmen pk en midlere
civdcle av 30 m., oz pk ciette nivk er malmarealet deBt kjent.
Den maksimale mektiznet Bom er påtruffet i bornullene er lO m.
?lvjB vi bortser fra alle impreZnaBjoNBmalmer, fra 6e Bmk
malm!inBer oz fra c!e litet unclerBskte fortBettelBer av eie Btsrre
linBer skr vi et malmareal, loclclrett fallet, av 3 400 m^ ren malm.
Fig. 12. Kart over Hemtjønhø forekomster.
Dette Bvarer til en proclukBjonBevne av 13 500 tonn pr. m
ekter fallet.
I^ovecimalmen er videre pkviBt i Btollen, pk 70 m. clvp ester
fallet, oz i elet eneBte clvpe dornull, pk 220 m. Den naclcie
ner en mekti^net av 4 m. eller elet Bamme Bom i tilBvaren6e
proNI nsiere oppe.
I henhold til ovenstående beregnes malmforrådene som
følger :
Påvist malm : Hovedlinsen til 70 skrå dyd<ze, de andre linser til 30 m.
Sannsynlig malm: —
- 250
—„—
—„—
- 100 m.
73
Påvist malm
Sannsynlig malm
Mulig malm
700 000 t.
/ 600 000 „
Meget betydelig.
Få kilometer lenger mot NØ er der en del svovelkis
forekomBter ved
De er av omtrent Bamme type, men
82 litet underBe»kte, at dereB betvdning ennu ikke er kjent.
Røstvangen grube.
Planche 111.
Gruben ligger 950 m. over havet, og er forbundet med
jernbanen nær Tønset ved en 23 km. lang tau^bane.
Den var i kontinuerlig drift 1906—20 med en samlet produk
sjon av 205 000 tonn eksportkis. Dennes midlere innhold har
vært omtrent 43% S, 2,65 °/o Cu, under 1 % Zn og med 0,01 %
As. Edelmetallinnholdet er 10—80 gr. sølv og 0,3— 2 gr. gull
pr. tonn. Der synes å ha funnet noget sekundær anrikning
sted, så malmen nær det utgående i middel holdt ca. 3,5% Cu.
OiBtriktet er opbvzzet av
pa Nere noriBonter
med betydelize parallellin3truBjoner av
bergarter,
Bom nu er metamorfo3ert til Bkisrjge amNboliter. l^ele Berien
ligger i undulerende folder, og danner ved gruben en Btor Baddel.
l^orsvrig er Btre»k og fall ner temmelig varierende, men foldingB
akBeneB retning nolder 3ig KonBtant og faller 20" mot 33G.
salmene forekommer novedBakelig pa grenBen mellem
glimmerBkifer og amssbolit og kan nenfe»reB til to forBkjellige
norjBonter, veBentlig med amlibolit mellem dem. ?a nver av
diBBe noriBonter er malmen imidlertid ikke Bammennengende,
men danner en rekke linealer av drivverdig malm parallelt
foldingBakBen, 30M det tvdelig BeeB av planene 111.
far derfor 4 novedpartier:
Øvre og Undre Østre malm
og —
— Vestre
l-Iver av de to Bißtnevnte er atter opdelt i to malmlinealer,
med udrivverdige partier mellem dem.
de Baledeß frem
komne 6 malmpartier er nu utdrevet eller opkaret ved grube
drift i neie dereß drivverdige utßtrekning. 3om det Beeß er de
i det Btore og neie parallelle, og det er og3a påfallende at dere3
ak3iale lengder er nogenlunde like Btor, mellem 145 og l?sm.
74
Malmens mektighet har variert meget. Enkelte steder har den
dannet stokker på optil 15 m. tykkelse, men som regel har den
vært langt mindre, og rik malm har vært brutt helt ned til
0,3 m. tykkelse. Det er videre bemerkelsesverdig, at i de dvpere
(sydlige) deler av gruben er de forskjellige malmlinealer tem
melig skarpt begrenset og adskilt ved helt uholdig fjell. Den
Øvre Østre malm hadde således her et helt stokkformig tverr
snitt med større tykkelse enn- bredde. I de høiere deler av
gruben derimot nærmer de øvre og undre malmlinealer sig til
hverandre, og er delvis direkte forbundet ved impregnasjoner.
Likeledes er Undre Østre og Undre Vestre malm her direkte
forbundet ved sammenhengende fattigere opberedningsmalmer
og impregnasjoner, så det med sikkerhet er påvist at de tilhører
Bamme nori3ont.
Den vanlize ekBportl<i3 er en mi66elB-korniz Bvovelki3
me 6zrunnmaB3e av Kodberki3 oz maznetkiB. I clen Gvre GBtre
malmBtokl( var 6er en mezet betvcieli^ M2BBe av BVovelfatti^
maznetit, kelt inne i BVovelki3malmen, nser cienneB uncire zrenBe.
enn nalvparten av råmalmen fra zruden nar dåre
vært opberedningsmalm med ca. 25% S og 1,75% Cu. En av
hovedårsakene til det økonomisk dårlige resultat av driften her
var derfor, at opberedningsverk ikke blev bygget itide, så denne
malm måtte lagres i lang tid, og ennu den dag idag for en
detvdeliz del li^er uutnyttet pa
forrådene av ekBportkiB i zruben er nu praktis talt uttomt,
oz trvBB omfattende diamantborinzer nar det ikke IvkkedeB a
linne nve malmer av betvdnin^. Derimot
der betvdelize
M2BBer av opberedninzBmalm i z^uben, nvorav ca. 1(X) 000 tonn
er paviBt ved opfarinz. Videre er ca. 80 000 tonn av 3adan malm
lagret pa zrubebakken. 3amlet kan diBBe malme antaB a inne
nolde i middel ca. 23 "/o 3 oz 1,6^0 du. I nennold til erfaringene
fra det tidligere vaBkeri gir ! tonn av råmalmen i middel
0,4 tonn koncentrater med 40 "/o 3oz 2,5^/0 (Hu. Leregnet Bom
sportmallm får vi altså følgende forråd:
Påvist malm
Sannsynlig og mulig malm
70 000 t.
Begrenset.
Omtrent 7 km. lenger veßt kar det Bamme Belßkap to gruber
i Le»r3je>ns. Den ene av di3Be, 6555/'s/l^
er en betvdelig
75
forekomßt av lavpro3entiz kobbermalm, men vil ikke kunne
Zpille nozen rolle som Bvovelkißproclußent.
Den annen, Finhauggruben, er en liten forekomst av rik
svovelkis med ca. 47% S og 0,85% Cu. De påviste malm
forråd her er ca. 10 000 tonn, som altså kommer i tillegg til
Røstvanggrubens forråd.
Påvist malm
Sannsynlig og mulig malm
W 000 t.
Meget begrenset.
De zamle
lizzer 18 km. lenzer mot norci.
De blev cirevet pa kobber fra 1631, oz er BalecieB eie elcl3te
kobber^ruber av betvcininz i I>on6njemB 6iBtrikt. OereB Bam
lecie prociuk3jon av metalliBk kobber nar vsert 3 000—3 500 tonn.
Den Bamle6e men^6e utbrutt malm nar vsert anBlatt til
200 000 tonn. I 6et minBte 2 av zrubene nar vsert clrevet pa
kobbernolciiz 3vovelkiB, oz Bkulcie cierkor un6er nuticlB fornolcl
kunne cirive3 Bom 3vovelkiBzruber. Imi6lerti6 nar eie ikke vXrt
lenBet pa over 100 ar, cielviB ennu mezet lenzer tilbake, 8a
man nar BVNrt litet bezrep om clereB malmkorracl eller prockukBjonB6vne. Der kan vsere betvcieli^e mulizneter. Ln menzcle
Ki3Bkjerp NnneB o^Ba i elet omzivencie cliBtrikt.
/nck^et
vi6ere 25 km. mot I>IV, er ozBa zammel oz
nok3a litet kjent. Den fsrer en kobberlattiz BvovelkiB, Bom nar
vsert clrevet over en 3trsklenz6e av 200 m., men mccl liten
mektiznet. ?orekomBten BvneB ikke a vsere betvcleliz.
Undals grube.
Av bergingeniør Th. Brodtkorb.
Planche IV.
l^ruben li^zer 87 km. 3V6 for I^roncinjem, 490 m. over
navet, oz er forbundet mcc! jernbanen veci en 1 ,6 km. lanz
tauzbane.
nar vZert kjent fra miciten av elet l7cle arn.
I en kort tic! blev cien clrevet pa kobber, oz i arene 1863—76
oz 19l5—22 pa BvovelkiB i fornolclBvi3 liten Bkala, mccl en
Bamlet prociukBjon nittil av ca. 40 000 tonn.
76
salmen er innleiret parallelt mcci 3kifrjzneten i fvllitiBk
3limmerBkiser, mot nvilken clen nar temmelig
Den
kar typisk lineal- eller Btokkform mccl otteBt linBeformjB tverrBnitt oz akBeretninz etter fallet, Bom er 45° e»8tli8. Hlalmlinealen3
clrivvercliZe feltlenzcle er ca. 80 m., nvoretter clen kiler ut til
bezze Bicler. Nekti^neten er otteBt 3—6 m., men nar enkelte
Btecler op i lO m.
loclclrett pa akBeretninBen. er
480 m-.
l^ecl til 44 m. -etaten (vertikalt uncler ciazen) er KiBen i
novecl3aken avdvzzet, til 84 m.-et3Bjen er clen oplart vec! zrube
clrift, oz til 110 m. vertikalt clvp (150 m. etter fallet) er clen
paviBt vecl cliamantdorinzer. OiBBe unclerBe»kelBer nar viBt, at
malmen fortBetter mccl uloranclrecie climenBjoner.
fra anclre tvpiBke KiBlinealer i I^orze viBer, at man nar rett til
a formocie en me^et betvcleliz utBtrekninz mot clvpet.
salmen, Bom er narcl oz Nnkorniz, beBtar av 3vovelki3
mccl 3ma menzcier KobberkiB, Binkblencle oz maznetkiB.
KiBen forekommer noveciBakeliB i leieBtecletB Zvcllize utkilencle
parti. Det micllere kobberinnnolci er ca. l,o^/o. 3inkinnnolclet
kan i ek3portki3en na op i 1,75"0. (ignzmineraler er veBentliz
KvartB, 32mt litt KalkBpatt oz norndlencle. 3vovelinnnolciet
varierer betvcieliz, oz nar i malmenB nenzen6e ciel op i 48—
49^/0. I almincleliznet er ciet a6Bkilliz lavere, 833rliz i malmen3
mektige partier.
Vecl enkel BkeiclninZ levereB en ekBportkiB mccl 40—4l
oz ela kan Bom rezel Bmatvet fra zruden o^a mecltaB. De
sattiz3te partier BjenBetteB Bom derzfe3ter. pa clenne mate vinne3
ca. 60^/0 ekBportvare av råmalmen. Vecl et opbereclninzBanleB3
vilcle 3vovelBenalten i ekBportkiBen kunne brinzeB acl3killiB nsiere
op, oz mere av råmalmen utnvtteB.
BeneralanalvBe av clen prociuBerte Btvkkmalm viBer
o/o
T 1 , 1 v)
e
43,17
;u
i,is
'b
1,86
1,96
0,00
7
3102
6,57
1,39
1 ,98
0,55
0,07
<2ao
H3OH 3 0 ¦*¦
99,87
Bi, Cd, Ni
Null
bereznet Bom ekBportkiB, ei-:
Vegentliz opkart i zruben stil 84 m. nivå)
30 000 t.
påvist ve 6bomull til 110 m. nivå (150 m. ekter kallet) 50 000 „
Sannsynlig malm, videre 150 m. efter fallet
80 000 t.
165 000 „
maim, ca. I 100 tonn eksportkiL pr. m. ekter kallet
I grubens naboskap er der flere skjerp som viser lignende
malm, men som ennu ikke er undersøkt.
Fløttutn grube.
Denne er 6en nor^liMe innen (jet centrale omrkcle, oz er
beliggende på sydsiden av Guldalen, 7 km. fra jernbane og
ca. 500 m. over navet,
nar vsert zjenBtan6 for en lanzvariz oz mezet
omfattencie opfarinzBclrift, men nitti! bare ne»iBt übetvcleliz pro
6ukBjon3clrift. l^ar 6er til troBB nerfor ikke kan opziB nozen
ciata over malmkorraciene, kommer det av at forekomBten er
mezet urezelmeBBiB. I elet Btore oz neie er malmen bunclet til
en beBtemt Bone mcc! Btrsk I^lV—3G oz fall ca. 40^ mot 3V.
oz innenfor clenne forekommer de cirivverc>ize malmpartier Bom
linBer. I alt er Bonen paviBt i en Btr6klenzcle av 270 m.
salmen er temmeliz KomplekB, oz ad3killer Biz ikke litet
fra vare vanlige Ki3sorekomBter. Ife»l^e eldre oppaver er denB
82mmen8etninz:
«0
Svovelkis og
magnetkis
53
Binkblen6e
Kobbei-liis
Llyzlans
10 me 60,2 o/o Be»lvinnnol6
5,3 „ 0,012
0,6 „ 1,5
Fahlerts
Bergart
spor „
30
0,5
78
Ugtznetkiz zpiller en temmelig fremtredende rolle. 3e»lv
«8 arBenBenalten er Btsrre enn i vare vanlize KiBma!mer.
forekomsten er lovende, men malmen er opberedninzBtekniBk
temmeliz vanBkeliz a utnytte.
Trondhjems-distriktets nordvestlige kisdrag, som vesentlig
følger grønnstensformasjonen, begynner i sydvest i Rennebu
og lindalen, Her har vi en hel del Bmazruber og skjerp,
hvorav kan nevnes Jordfjeld grube i Rennebu og Trøkna og
Lommunda gruber i Rindalen. Ingen forekomst i disse områder
synes imidlertid å ha nogen særlig betydning, eller ha nevne
verdige malmmengder påviste, og de forblBaeB derfor her.
Først i Meldalen møter vi atter et betydelig kisdistrikt med
Løkken grube, som ved siden av Jomafeltet er landets betyde
ligste kisforekomst.
Løkken grube.
Denne zrude. Bom tilnsrer „ Orkla Qrube-aktiebolaZ", liFzer
i
omtrent 245 m. over navet, oz er forbundet me6
navn veci en 25 km. lanz elektriBk jernbane.
Den blev clrevet pa kobber fra midten av elet l?cie arn. oz
proc!uBerte i alt omkrinz I l 000 tonn metalliBk kobber foruten
Benere ekBportert kobbermalm. fra 186lbezynte en BvovelkiB
prociukBjon i liten målestokk, men fsr3t efter bvzninzen av
banen oz et mocierne zrubeanle^ bezvnte ciet nuvserencie BelBkapB BtorproclukBjon i 1910. I 1925 nacicie prociukBjonen op
1 28 l 69) tonn ekBportkiB. oz anlezzetB kapacitet er encia nozet
Bte»rre. Den Bamlecie KiBproczukBjon til utzanzen av 1925 er
2 170 000 tonn.
forekom3ter optrer innen et Btort omracie av mer eller
mindre Bkifrize zrsnnBtenBlavaer, mccl en intruBiv BabbromaBBe
i fornolciBvjB kort avBtanci over malmen. Denne 3iBte zjennemBetteB av en clel 6ioritiBke zanzer.
De for publikaBjon tilzjenzelize oplvBninBer om clenne zrube
er temmelig BparBomme, oz ne6enBtaen6e beBkrivel3e er derfor
mere kortfattet enn snBkeliB kunde vsere.
forekomßten beßtar av Z parallelle malmlezemer, med Btrsk
G—V oz fall mot nord.
nar en mezet Bterk dra^ninz i
79
felt mot vest, således at lengdeaksen bare har et fall av omtrent
10 i strøkretningen, og malmen således holder sig på forholdsvis
moderat dybde. 380 m. -etasjen er for tiden grubens dypeste
etasje.
Hovedmalmen har en typisk stokkform med stor mektighet
og forholdsvis uregelmessig begrensning. Bare dens østlige
ende går ut i dagen. Tverrprofilene av den har en adskillig
varierende form, men de mest typiske kan karakteriseres som
en tvkk, konveks-konkav linse i 45° posisjon. takvinkelen
kan således variere mellem 90° og 0° i øvre og nedre del av
et sådant snitt. Malmtykkelsen i de centrale deler av profilet
er omkring 50 m. og kan enkelte steder endog gå op i 70 m.
Malmstokken er ved grubedrift opfart i en lengde av over
1 300 m., hvilket er avstanden mellem Fearnleys og Wallendahls
sjakter. Fortsettelsen er påvist ved boringer, så dens samlede
kjente lengde nærmer sig 2300 m.
Omtrent 60—80 m. i hengen av hovedmalmens østre del
har man Indien-malmen, og ennu 40 m. videre mot hengen er
Bakindien. Begge disse synes å ha adskillig kortere lengde
utstrekning og nar en mere regelmessig mektighet av 3—lo3 — 10 m.
med fallvinkel 45°.
forka3tnin^er zjennemBetter malmene, men eie er
pa lanzt neer 8a tallrike oZ betvcwinzBfulle Bom man ticllizere
antok, for mglm3tokkenB retninz var kjent.
I li^en av SBtre clel av noveclmalmen, cielviB o^Ba av
Lakinclien, nar man et tvnt, makBimum l m. mektiz laz av
Nnkorniz, banciet BvovelkiB av I^ekBclalBtvpen, vekBlen6e mccl
Bvartber^"
o^ clelviB mccl ja3piB. Viclere
mot veBt BvneB clette a A over til et l —2 m. mektiz laz av
M2BBiv, re» 6 jaBplB, oz til 3lutt forBvinner OZB2 elet. Det nar 6N
me^et Bkarp zrenBe mot zrsnnBtenen i li^zen oz o^B2 fornolclBviB
Bkarp B^enBe mot cien vanlige 3VovelklBmalm, Bom uncierticlen
fsrer inn6Blutninzer av jaBpiB.
Den vanlize malm er en micicle^korniz BvovelkiB mccl et
betvcleli^ KvartBinnnolcl, o^ me^et narci. Den ekBporte KiB nar
i misclel fe»rt 42 0/0 303 2,3 0/0 l^u.
Kobberinnnolclet varierer detvcleliz, fra temmelig lavt til
6^/0 d!u oz mere, oz cler BvneB ikke a vsere nozen beBtemt
80
egel for dets fordeling ; innen I rekomsten. Alle malmtypei
)landes til et eksportprc dukt av idlere gehalt. Sinkinnholde
:an også i enkelte par ier være utydelig, andre bestanddelei
:7 nelt unclerorclnecle.
Nygeneralanalyse av
råmalmen
o/o
S
Fe
Cv
Zn
Pb
Ni, Co
As
42,22
36,30
2,63
2,35
SiO 2
A1 2O3
MgO
cacoZ
15,00
0,69
0,29
0,52
3e»lvinnnol6et er 20—
0,023
Eldre analyser
Fhv. rik
kanråmalm
central
o/o
o/o
44.48
38,32
2,59
1,92
0,03
0,09
0,05
45,26
39,26
1,89
2,84
0.02
0,11
0,02
5.86
3,70
0,18
2,68
6.34
1.94
0,19
1,79
100,02
99,90
99,66
gr. pr. tonn, gullinnholdet under 1 gr. pr. tonn.
Råmalmen blir nu ikke lenger anriket, men knuses ned
til
furnace Bi^e", oz Bamtidiz blir de medkslzende zraberz-
stykker fjernet.
I det nenzende av e»Btre del av novedzanzen er (Her en
mezet betvdeliz mektiznet av brecciemalm, et nettverk av tynne
KrvBBen6e årer av BVovelkiB oz KvartB i fornol6BviB M3BBiv
Zre»nnBten. I e!6re tici blev clenne clelviz clrevet pa kobber,
men nu brvteB 6en ikke mere, oz l^et er tvilBomt om Bte»rre
partier av cien er tilBtrekkeliz rik Bom opbere6ninz3malm.
l-ivad malmforraclene anzar kan jez bare zjenzi clen me<ielelBe, Bom verketB clirektsr nar vsert 8a elBkvercliz a Bencie miz :
?a zrunnlaz av vare
oz tallrike cliamantbomull nar vi bereznet 6en Bikkert KonBtaterte malmmen^6e
til ca. 16 millioner tonn. salmen fort3etter imicilertici utenfor
ciet uncier3«3kte omra6e, oz nvor lanzt 6en Btrekker Biz videre
er det for tiden umulig å bedømme".
Påvist malm
16 000 000 t.
Sannsynlig malm
Mulig malm
?
Meget betydelig.
81
I Løkkens omgivelser er der flere andre kisgruber, som til
hører samme selskap og er beliggende innen samme grønnstensfelt.
De er langt mindre og har i alt produsert omkring 60 000 tonn
svovelkis foruten en betydelig mengde kobbermalm. De viktigste
er Høidal og Dragset gruber. Mindre betydning har Grefstad
fjeldets og Holum gruber hatt, samt Aamot grube, som vesentlig
har vært drevet på kobber. Dessuten er der en del andre
smågruber og skjerp.
Høidal grube ligger 2,5 km. øst for Løkken og malmen ligner
dennes meget i sin optreden, men holder under 1 % Cu.
O^a^et zrube, 8 km. veBt for Lakken, nar en forekomBt
av nozet annen type. salmen NnneB Bom fornolclBviB tynne
linser innen en mezet Bkifriz zrsnnBten. Den er 83erclele8
kobberrik, oz foruten kobbernolcliz 3vovelki3 nar cien 038a
prociuBert en betvcieliz menzcle Bmeltemalm mcc! optil 12^/0 (^u
oz 80^200 zr. Bslv pr. tonn. Debuten nar 6en en clel mezet
Binkrik malm, oz forer litt maznetit oz nser overflaten en clel
bornit.
3iclen cle Btore malmmenzcler vecl Lokken blev
cliBBe zruber vNrt av mincire intereBBe for BelBkapet.
av cien kjente malm nar ticllizere vsert utbrutt, 03
kåring- eller unclerBe»kelBe3arbeicler nar ikke funnet
paviBt nar
Det meBte
viclere op
Btecl.
Omtrent 30 km. ØNØ for Løkken er der i Melhus en
rekke små kisgruber innen et NNØ-strykende belte. De viktigste
er Kvaal, Flaat og Ulriksdal (Skjøla) gruber med kobberholdig
svovelkis, som fører ca. 42% S og l — 1,5% (X samt delvis
litt kobbermalm. Dessuten har vi Skjærdingstad grube med
bituminøs KiB av Leksdalstypen. med omtrent 38% S og uten
kobber.
Llncier zunBtize fornolcl nar ciiBBe zruber vsert clrivverckize,
men cle er for Bma til a bli BNrBkilt beBkrevst ner.
Viclere er cler fra 3elbu til Lekßclalen et Bterkt mineralisert
belte av omtrent 35 km. lenzcle, Btrvkencie GI^G.
foreKomßter ner forer malm av Lek3clalßtvpen, mccl omkrinz^^/o 3,
l—3"/0l —3 "/0 bitumen 03 uten kobber, unclerticlen i forbinclelße mccl
m2BN6titfor6koM3ter. l^rubeclrift nar funnet Btecl pa Nere av
Norges Geol. Unders. Nr. 127.
6
82
clißß6 felter men 2lciri i 82cwn utßtrekning eller til 32cl2nt
clvp, at man nar lsert 6enne forekomßttvpeß natur 03 climen
3joner normere 2 kjenne, salmene er gllticl vtterßt Nnkornige.
8a 3elv vecl opdereclninz kan Bvovelßen2lten neppe bli bragt
Bton over 40
De viktigste forekomster er i 3elbucliBtriktet : Langion,
Dragsten, Kirklid og Løvaadals gruber, i Leksdalsdistriktet :
Worse grube, Hoaas og Kleven forekomster. Deres omtrentlige
dimensjoner fremgår av de nedenfor anførte malmarealer, lodd
rett på fallretningen, for de bedre kjente av dem:
Langjon 400 m2, Dragsten 250 m2, Worse 150 m2, Hoaas 100 m2.
Da clereB utBtrekninz eller reBelmeBBiBnet mot clvpet over
noclet ikke er kjent, forelder cier intet Bikkert KjennBkap til
malmforraciene, 03 vi kan dåre KonBtatere, at c!iBtriktet i Bin
nelnet nar en clel mulizneter Bom BvovelkiBpro6uBent.
Vttewen
er en kornolclBviB iBolert delizzen^e koreKomBt i 6en inclre clel av 7'ronclnjemBfjorclen. I arene 1861—70
var clenne zrube lancletB BtorBte BvovelkiBprocluBent. I^u er
cien 82 vicit viteB nelt uttomt, ekter en Bamlet procluk3jon av
459 000 tonn BvovelkiB i arene 1861 — 1912. ?orekomBten beBto6
av Nere KiBBtokker KIOBB over nverancire, mccl akBeretninz om
trent parallellt Btre»ket. DereB lenz6e var omtrent 320 m.,
dreclclen 80 m. oz mektizneten gjennemgaen^e Bm. Det er cien
eneBte nor3ke KiBforekomBt, Bom nar sort NuBBpatt i nevnevercuz
menzcle.
I nXrneten er cler vecl /^alFtack oz
en clel
minclre forekomBter Bom nar vsert 6revet, men 6e er nittil ikke
pkviBt 2 veere av betvclninz. Derimot er cler funnet en zan3ke
lovencle KiBforekomBt veci //s pa lnclersen.
V«er<l2lenB lliskelt.
Zt markert delte mccl BvovelkißforekoM3ter Btrekker 313
I2nzß Verdalen i I^l^G retning over 26 km. 3trsklen3cle. I clen
Bvclllße nalv6el av clette omra6e forekommer ac^killjZe BM2,
men Bk2rpt beßrenßecle Kißlinßer. 6elviß kodberrike. Inzen 2V
83
Kißforekomßtene ner N2r en 82dan Btorrelße at de fortjener omtale
i denne overßikt.
Den nordl^e nalvdel av området er av en nozet annen oz
nokB2 eienclommeliz type. l_ltBtrakte 3vovelkiBimpreBN2Bjoner,
otteBt zrovkornize, forekommer ner innen et belte av
BtenBformaBjonen, Bom delviB er Bterkt opbrutt til en breccie,
oz er zjennemBatt av trondnjemit-intruBjoner. 3vovelkj3krvBtallene
er ofteBt Bterkt deformert pa zrunn av intenBe BtreBBkrefter.
utBtrakte arealer fsrer ner impreBnaBjoner mcci 5—75 —7 "/o 3.
De er uten praktizk intereBBe. Innen 6i3Be impreBN2BjoNBomraci6r
NnneB ner oz cier tynne Btrenze av rik Bvovelki3 eller kobberKiB, av 82mme type Bom i omracletB oven nevnte Bv6liBe clel.
De er for Bma til a vsere av nozen ver^i.
Innen nele omraclet er cler bare funnet et betvcielizere felt
mccl rikere impreBnaBjoner, Bom kan tenkeB a bli av praktiBk
intereBBe en^an^ i fremticien. Det er:
Malsd-feltet.
Dette ligger i øvre del av Værdalen, 35 km. fra havn. Der
optrer her en impregnasjonsmalm, som med en midlere gehalt
av 15% S og 0,4% Cu har en strøklengde av minst 200 m.,
en midlere mektighet av 10 m. og et malmareal loddrett på
fallretningen av minBt 2 000 m2. Forekomsten er også delvis
opfart ved en skråsjakt til 104 m. dyp ekter fallet, som er
15—40°, og med uforandret gehalt.
Nalmen ant23 a kunne anrikeB til 44 "/o 3 08 1 ,5
lDu,
mccl en midlere utvinninz av l tonn koncentrat av 4 tonn ra
malm, eller omtrent 0,8 tonn pr. m^.
Til 104 m. dyp elter fallet er der altså påvist en malmmengde
som svarer til 170 000 tonn koncentrat. Da forekomsten for
tiden er helt udrivverdig, opføres den påviste malm bare som
sannsynlig malm, 08 vi bortser fra den videre fortsettelse mot
770
dypet.
Sannsynlig malm
/70 (XX)
000 t.t.
3. (^ronZ-lllFtrilctet.
de Bvovelkißforekomßter Bom nittil er kjent i (Ironß>
dißtriktet forekommer innen Bl'e>nnßtenßform2Bjonen, 08 er B^o
loßißk nser beßlektet med sorekomßtene i l^ard2Nßer-K2rm»
84
distriktet og særlig med det NV belte av Trondhjems-distriktet.
Fremfor alt viser både bergarter og malmer på en rekke punkter
overensstemmelser med Løkkendistriktet.
l^ronz er vart lancl3 nve3te Brube6i3trikt. oz 6etB foreKomBter nar bare vsert zjen3tan6 kor un6er3skelBeB- oz opkarin^
arbeicler, men ennu ikke kor nozen procluktiv cirikt. 3kjsnt
enkelte korekom3ter (Bom k. ekB. 3korovaB) nar vsert kjent i
minBt 60 ar, var elet ksrBt i 1910 at intereB3en kor 6iBtriktet
vaknet, 08 elet er ekter clette ar man nar paviBt alle 6e Btore
malmkorra6 Bom kar brazt 6et op omtrent pa nsi6e me 66et
3amlecie
Da de malmførende områder i Grong ligger meget avsides,
kan der ikke regnes med nogen drift av større betydning før
den besluttede jernbane op gjennem Namdalen er bygget. Når
denne er fullført vil de 3 viktigste forekomster i Grong få
følgende avstander i luftlinje kra jernbanen og følgende transport
lengder på jernbanen til nærmeste utskibningshavn, Namsos:
Joma . . .
Gjersvik
Skorovas
, „
Avstand fra
jernbanen
Transportj
de å
jernbanen
43 km.
20 „
20 „
107 km.
107 „
87 „
Llan6t 6e man^e forekomBter i l3ron^ er 6et bare 4, 3om
kar vsert Bjen3tan6 kor opkarin^arbeicler, 82 cler kan Bi3opzaver
over clereB malmkorra6. 2 av 6i3Be, <3jer3vik 03
tilnsrer
<^ronz zruber. Bom Bielen 1918 i elet veBentlize eieB av cien
3tat. 3amticliB blev cien krie mutnin^rett i keie clen
KiBksren6e clel av (^ronzcl^triktet opkevet ve 6en lov av 1918,
80M ennu 3tar vecl makt.
Finbur forekomst.
Den lizzer pa nor63i6en av 3anclcl«3laß clal, 300 m. 0. k.
I clenne 3vcl!ißßte clel av Qronzcii^riktet er zrsnnßtenene mezet
Bkikriße. mccl tuMti3ke innleirinzer, 03 me 6vtter3t Bpar3omt av
zabbroiclale intru3iver. Llanclt cle tallrike 3ma Kißkorekomßter
85
som er påvist her, er Finbur den største, men heller ikke den
synes særlig betydelig.
Under forekomsten innbefattes 2 selvstendige kisganger i
750 m. avstand, foruten flere mindre undersøkte felter, alle med
strøk øst-vest og fall 70° nordlig.
Den sydlige, Finburgangen, er påvist i 210 m. drivverdig
feltlengde med I—m.1 — m. mektighet og omtrent 400 m2m 2 malm
areal. Produksjonsevnen fra overflaten av blir omtrent 1 500
tonn pr. m. efter fallet. Mot dypet er den påvist ved en skrå
sjakt til 18 m. dyp med uforandret mektighet, samt ved 3 bor
hull til maksimum 50 m. dyp efter fallet. Her viste mektig
heten sig mindre og dessuten var der en del uoverensstemmelser
mellem malmens beregnede og funne stilling, som ikke var
opklart da boringene blev avbrutt ved krigens utbrudd.
Den nordlige gang, Nordgangen, har mektigheter av bare
0,5—2 m., et malmareal av omtrent 80 m2m 2 og en produksjons
evne av omtrent 300 tonn pr. m. Ved boringer er malmen
påvist til 45 m. dyp.
salmen er pk bezze Btecier en Nnkorni^ BvovelkiB me 6i
miciclel ca. 44
3, oz en ciel maznetit-innnolcj. l<obberjnnnol6et
er ofteBt mellem 0,6 oz l "/o d!u, Binkinnnolciet cielviB zanBke
betvcieli^.
hølIgen e analyser er ra sja ten, vor me tigheten er
,8 m.:
Malmmektighet
S
Cu
Zn
Uopløst
Hengende
parti
1.3, m.
o/o
Midtpartiet
1,0 m.
o/o
Liggende
parti
0,5 m.
o/o
45,05
0,92
0,98
3,96
46,50
1,99
1,42
5,40
42,9 l
0,76
5,06
12,48
3om paviBt" betezneB malmen til 20 m. clvp i l^inburzan^en
o^ til 45 m. clvp i I^orcl^an^en. Den BannBvnli^e malm rezneB
til liznencle 6vbcler viciere necl. l^or ?inburzan^enB veclkommen6e
blir clette bare necl til nenimot 6vpeBte bomull, en foi^iktiZnet
Bom bezrunneB mccl cien usullBtenclize opborinz oz cle ovenfor
nevnte urezelm6B3iZneter.
«
86
Påvist malm
inburgangen
Jordgangen
30 000 t.
13 000 „ 43 qqq t.
Sannsynlig malm
45 000 „
skorov2B knrellomBt.>
Forekomsten ligger SV forTunsjøen 0g650m.0.h. lårene
1913—16 blev den undersøkt ved 2 stoller (Nygruben og Gamle
gruberi) og 20 diamantborhull og påvist å være meget betydelig.
Den er innleiret i skifrige grønnstene med flatt, undulerende
fall, som danner en vid anticlinal. Denne har engang vært over
leiret av et utstrakt intrusjonsfelt av trondhjemitiske og gabbroi
dale bergarter, som nu er bevart fra erosjonen bare rundt peri
ferien, hvor de setter mot dypet.
Malmen har sitt utgående i en liten flat dalforsenkning på
fjellsiden, og har vært gjenstand for en enorm oksidasjon, så
vi her finner den største jernhatt, som kanskje er kjent i Norge.
Ved utlutning av malmen nar hengbergarten ved dennes ut
gående vært gjenstand for recente sammenstyrtninger, så den
er opbrukket i store flak som dekker malmen, og gir inntrykk
av en langt mindre malmmektighet enn den som virkelig eksisterer.
Nalmen er en Nnkorniz svovelkis, oktest mccl lav kobber
zenalt. I l^vzrubens stoll, som er drevet nser elet utzaencie av
noveclmalmen oz Zar nesten utelukkende i malm, er denne
usedvanlig rik pa svovel og fattig pa kobber, som det sees av
nedenstående generalanalvser.
I bornullene er malmens sammensetning mere variabel, og
kobberinnnoldet er gjennemgaende noiere. Ln midlere analvse
fra alle bomull. omfattende bare malm med over 40 "/o 3, anfsres
også nedenfor. Den gir det beste billede av malmlegemets
midlere sammensetning.
> Se også:
H. H. Smith: Note on Skorovas Deposit. Trans. Inst. Min. & Met.
London 1922.
J. H. L. Vogt: Gronggrubene og Nordlandsbanen. Norges Geol. Unders.
Skr. nr. 72.
A. Bugge: Skorovasfeltet i Grong. Tidsskr. f. Kemi og Bergvæsen,nr.2
1922.
87
ro
ul
8
Malm fra Nygruben
(nær det utzkencle)
00
O
Fe
Cv
Zn
Pb
Ni, Co
As
3e
3,02
1102
A12O3
dao
Lao
MgO
P205
CO2
O, H 2 O
Midlere
analyse
fra alle
borhull
0/0
51,32
45,35
0,288
null
Bpc>r
null
0,005
0,008
50,97
45,42
0,30
spor
spor
0,08
0,042
0,002
46,40
41,35
0,98
0,89
1,50
0,017
1,25
4,63
0,45
0,12
spor
0,30
0,014
spor
1,15
1,52
1,08
1,00
null
0,47
0,009
spor
0,09
100,06
100,10
0,04
1,32
98,21
Cr, Sb, Te, Bi, Mn, F og fritt C kunde ikke påvises i de
to førstnevnte analyser.
Malmen fra Nygruben har ved brendingsforsøk vist sig å
gi en fortrinlig avbrand (purple ore) med ca. 65% Fe, 0,5— 1 °/oS
og 0,4 % Cu.
Også i enkelte av borhullene fantes betydelige mektigheter
av malm med over 50 % S, men gehalten varierer forøvrig
mellem 40 og 50 % 3. Kobberinnholdet varierer temmelig meget,
fra 0,2 til 4 % Cu, i de forskjellige partier av forekomsten, uten
at nogen regel for fordelingen kan opstilles.
Innleirecie Bl'«3nnBtenBpartier, 3om rna brvteB zammen med
KiBen, belsper Biz til bare omtrent 5 "/o av clen nele maBBe.
Man har dessuten i en del av borhullene partier av opbe
redningsmalm med under 40 % S. De utgjør tilsammen omkring
Vio av eksportmalmmengden, og medregnes ikke i de ekter
følgende masseberegninger.
Vecl un6erßskelßeßarbej^ene er elet nu pavi3t, at forekomßten
beßtar av to utpregede Klßlinealer mcci akßeretninz mot 33V
oz neßten norißontalt forlsp inn i fjell^en. ?a zrunn av elet
89
flate østlige fall dekker malmens utgående et stort område i
bunnen av den nevnte dalsenkning og fjellskråningen, og utgjør
her en mere eller mindre tvkk erosjonsrest, der som nevnt er
dekket av en optil 5 m. mektig rustmasse, dels in situ, dels
transportert.
Visere nordover BvneB efter forfatterer^ underB<3kelBer clen
fremdeleB ruBtne fjellBkraninB 2 vsere malmen3oprinnelige li^zNate, Bom nu er blotlazt.
Bkulde derfor ikke kunne vente
malm av betvdninz ner, iallfall ik,ke tildsrencie 3amme malm
lineal.
Malmlinealen er hittil påvist omtrent fra borhull 9, hvor
malmen i dalbunnen har en resterende tykkelse av 9 m. og til
det sydligste borhull O over en samlet aksial lengde av ca. 300 m.
Ito tverrprofiler, B— B' og D— D', er dens bredde temmelig
godt kjent, og utgjør ca. 190 m. Forøvrig er malmlinealens østre
grense over den nevnte lengde nokså nøie fastslått, og viser
sig å forløpe temmelig regelmessig. Derimot har antallet av
borhull ikke vært tilstrekkelig til en nøiaktig fastsettelse av den
vestre grense. I henhold til de ovennevnte 2 fullstendige profiler
i nesten 200 m. innbyrdes avstand forutsettes foreløbig, at også
den vestre grense har et lignende regelmessig forløp, så linealens
midlere bredde kan settes til 190 m.
I elet BvcilizBte borliull 0 NnneB cien BtsrBte mektiznet Bom
nitti! er paviBt i cienne malmBtokk, nemlig 30 m. ren malm.
Dertil kommer at en ny malm blev paviBt 10 m. vi6ere i ciet
lizzencie, 03 mccl 10 m. mekti^net. Denne nve malm, Bom bare
er kjent i eie Bvc!li^Bte borrnuller o—^Vl, meclrezneB ikke i berez
nin^en av p3ViBt M3lm.
I_lnclerBe»kelBene er ikke ti^trekkelize til 3 i3BtBette ciet bele
malmleBemeB midlere mektiznet mcci nozen Bte»rre NGiakti^bet,
men pk Frunnlaz av cle kjente mektizneter i 13 borbuli 03
obBerv3Bjoner i I^vzruben oz forLkjelliz r«ZBker, k3n cien BetteB
til minBt 10 m. i mi(i6el for 6en bele brecicle. Deri er 63 ikke
innbef3ttet cien nve M3lmBtokk i borbull 0, beiler ikke opberecl
ninzBM3lmene mccl uncier 40 "/o 3 eller cle vikti^te Bkikerinn
leirinzer i malmen.
Det midlere malmareal, loddrett på akseretningen, blir da
omkring 1 900 m2. Med en utvinning 3v 4,25 tonn pr. m3m3 kan
90
alt3a denne malmlineal gi omkring 8 000 tonn pr. wp. m. i
ak3eretningen.
Over og utenfor den e»Btre del av denne malm, 10— 15m.
i nengen, er der en annen malmlineal, Bom er pavi3t i Qamle
gruben og i 4 borkull.
er viBBtnok parallell dovedmalmenB.
Den er ennu temmelig litet under3e»kt, men BvneB a na en bredde
av omtrent 60 m. med en midlere mektignet av KanBkje 3 m.
hittil er den dåre paviBt i en akBial lengde av 50 m.
I fornold til novedmalmen er den paviBte malmmengde ner
temmelig übetydelig, oz da Bom nevnt denB dimenBjoner ennu
er U3ikre oz forekomsten viBer adB^illize urezelme^izneter.
innbesatteB den ikke under paviBt malm.
3om paviBt malm berezneB derfor dåre novedmalmBtokken
inntil et tverrproM zjennem borrnull O. 3om Bann3vnliz malm
kan vi trvzt rezne en fortBettelBe av 100 m. i ak3ial retninz.
?rodukBionBevnen pr. le»p. m. er ner naturlizviB mezet UBikker,
men pa zrunn av den Btore mekti^net i dornull 0, den nvtil
komne malm3tokk i lizzen oz en del bidrag fra nenzmalmen
vil man ner antazeliz kunne rezne med l0
000 tonn pr. Isp. m.
Påvist malm 300 x 8 000
2 400 000 t.
Sannsynlig malm 100x10 000 1000 000 Mulig malm
Særdeles betydelig.
6jerBvill knrekomLt.
Den tilnsrer 3om nevnt den ?<orBke 3tat oz li^er like
ved veBtenden av den Btore 8j« Liminzen, 422 m. o. n.
?orekomBten optrer i Bkikriz BrsnnBten kort over et overBkvvninBBplan, oz nar form av en Bluttet mulde 3om det vil BeeB
av kart oz proNler, Nz. 14.
en del av muldenB rand
kiler malmen ut like ksr den nar overflaten. Den nar en akBial
lenzde i I>l—3 retning av 500 m.. en dredde Bom varierer
mellem 150 og 225 m. og en midlere mektignet av ek3portmalm
pa ne3ten 4 m. (mak3imumB mektignet 8 m.). Dertil kommer
en del fattigere opderedning3malm i det nengende. NuldenB
akBe nar i middel et kall av 19", mere i den syre del. mindre
i den nedre del.
?orekomBten blev opdaget i 1909, og nar vNrt underet
ved 21 bomull og 3 3toller. Den er nu meget godt kjent i nele
Bin utBtrekning.
91
V "335
bl
'
3i.
<-
3-^
77^0^ 37?
1/30 y
13
<H
«
- \)|l|
<!^!^:
3'
o
cv
LO
v
-I'
o
9
'^
,^^^— J
N !
. /"
/
/ >
/ >
I
'
•
——
3,
\ )
4.'
,»
«i—v*~
!
»
»
X i
H
d
><
*2
5
w
I
W
ro
I
Cl
j
4-J
CD
V)
o
Q
,8"
-le -Q
• -j o
-«4--_»
o c^/
to
<o
CQ
Vi
l^
o
co*
3
II
>»-V-
o
*
f
-«i
o
5
-r
i
l
-f
ul
¦ -i
i
92
Malmen er en middels-kornig svovelkis med et midlere
innhold for hele forekomsten av 42 °/o S og 2,2 % Cu, deri
ikke innbefattet opberedningsmalmene. Enkelte partier av den
holder adskillig mere kobber enn dette middeltall, ofte i for
bindelse med meget magnetkis. Sinkinnholdet er i almindelighet
lavt, men lokalt kan der også forekomme sink-rike malmer.
Magnetit forekommer i små korn i malmen, og utgjør i gjennem
snitt 4 «/a.
mi6clelanalvBe fra alle un6erBskelB6Bardei6er, BammenBatt
av proporBjoN2le kvota kor nvert bomull, viBer:
Eksportkis
Beregnet
mineralogisk
sammensetning
o/o
o/o
o
Fe
L>U
Zn
Pb
Ni
As
Se
SiO2
A1 2O3
CaO
MgO
MnO
CO2
H2O
0
41,59
44,60
2,21
0,45
spor
spor
0,028
0,023
Svovelkis .
Magnetkis
Kobberkis
Sinkblende
Magnetit. .
Silikater . .
Karbonater.
61,66
Cu.
1,32
Z,IO
17,32
17,20
6,39
0,67
4,00
5,20
1,95
3.94
0,78
0,98
0,47
0,09
0,92
1,40
1,10
98,58
CO2
Uopløst.
På grunn av det relativt høie magnetkisinnhold vil avbranden bli meget
jernrik og holde omkring 64 °/o Fe.
I miclclel vil nver m^ av leieBteciet
Stykkmalm
opbei-eclninzBmalm 0,81 tann, zir koncentrat
2,20 t. eksportkis.
0,32 2,52 t. ekBportliiB.
93
l-iele clen i forekomBten kornancienvXren6e malmmeng6e
r påvist og temmelig nøiak iz beregnet.
Innhold
Tonn
Kobbermalm .......
Kobberrik svovelkis.
Kobberholdig svovelkis
Operedningsmalm,
433 000 tonn, som
gir koncentrat. . . .
S
«0
Cv
54 000
220 000
20
42
6,3
4,5
963 000
42,3
1,72
185 000
44
2,1
42,5
2,2
1 422 000
'dvist malm
'annsynlig malm
\ulig malm
Intet.
Intet.
korellnmBt.
Joma svovelkisforekomst, som sannsynligvis vil vise sig å
være den største i Norge, blev opdaget så sent som i 1911, og
tilhører nu den Norske Stat. Den ligger 23 km. øst for Gjersvik,
bare 4 km. fra grensen mot Sverige og 585 m. o. h.
Likesom de andre Grongforekomster optrer den i grønn
stensformasjonen og nær den store muldeformige ombøining,
hvor denne når sin nordgrense på dette sted. I liggen av
grønnstenen, og delvis innleiret i denne, følger kvartsitiske og
delvis bituminøse glimmerskifre. Noget i hengen av den, og
visstnok adskilt ved et glideplan, følger yngre kalkglimmerskifre
med konglomerater.
salmen Belv er bare kor en meget liten 6el Bvnliz i overNaten, nemlig i ore!venB leie. (l^ig. 15.) Det svrige er nelt
morene6ekket. Konturene av malmenB utgaen6e er 6erkor koreIsbig deBtemt veci njelp av en mengcie Bma boringer ne 6til
fg3t fjell. Uot 6vpet er forekomBten uncler3skt veci njelp av
36 ciiamantbornull. nvorvecl malmen mttil er paviBt til et ver
tikalt 6vp av optil 192 m.
3om elet Bee3 av kart og prostier nar malmlegemetB plan
en Bvak mu!6eform, cler Bom vi tidligere gjentagne ganger nar
—>
! <
i
«
41
¦40
¦
*-^
.
e
*
*-j --i
e
:*
s^
3^ i»
O o
>#/ >
/>^
' "
\
/
f/
I
_£
l^Oqcq
c
o
%-
;C-
W
?/
'
$
v
-
«0/ /
¦i/ /
/
6//
"//
6//
é^Ji
?
t
//Zdfi*- —
o
• c
J
LO
I
W% '7
L
\ 1
:£*__-^"-JL_»é_"__'i...
k
"M
rfI
Cj>
X'yy'J
11Yf i
- i/ - -i|h-«
-V
-i
n--°s
N"^
y Kn.
3v_
I-^
'
-V
•
-^!
»j
i\
r
i—
/r—^
r^^r^c —•*—i~
A
/
I
\
O
(\ \^*
WU
'
/
X\
2:
<7>!
95
s
i
o
o
¦o
c
a:
£
o
p
a
¦k
E
o
—-5
>
O
8
,r
-r
ja
en
c
a.
u
>
5
CV
i <
d
(D
9
bu
K-
*l
10
9
L
U
96
Bett, BvneB 2 vsere en meget KarakteriBtiBk form for forekommer
av denne type i gre»nnBten3korma3jonen.
Forekomsten består av en rekke større og mindre linser,
som ordner sig i to parallelle soner. Hengsonen, som er den
betydeligste, består av Nordgangene, Kobber- og Myrgangen
samt Sydgangene. Disse danner en stor kurve av samlet lengde
næsten 1 200 m., hvorav 870 m. er malmførende i overflaten.
Omtrent 30 m. i 6et liz^ncle nar vi clen annen zone,
me 6omtrent 250 m. lenz6e.
Den BtsrBte Bamle6e malmmektiznet, Bom nitti! er påtruffet,
er i
nvor 6en nar 50 m.
er KarakteriBeret vecl en temmelig varierende
83mmen8etninz.
nar alle zenalter fra clen renezte BvovelkiB
malm mccl over 50^/0 3 oz neci til tvpi3ke opbere6ninzBmalme
mcci 25 - Zo^/o 3. Kodberinnnolciet varierer fra nX3ten 0 til
15^/0 l2u oz cierover i sornolclBviB tynne band, Binkinnnoldet fra
mezet lavt til 10^/0
oz derover. Da KiBen er mezet kin
korniz, nar de Bink-rike tvper en zrali^ farve, er oste Bvakt
dkndet 08 lizner tildel3 ,Melierte
fra liammelBberz.
Som en meget karakteristisk bestanddel i mange avjoma
malmene inngår en betydelig kalkspatgehalt. Denne beløper
sig i almindeliznet til 4 8% d!a<l!Og men kan gå op i 12%
og kan også gå ned i en übetydelighet. Den omgivende grønn
sten selv holder også adskillig kalkspat nær forekomsten.
KalkBpat er i det nele mezet Bjeldent pa norBke BvovelkiB
forekom3ter, men tinn6B i Bma menzder nettop pa forekommer
i
f. ekB. (ijerBvik oz kokken, Bkjsnt aldri
i 3adanne mengder Bom pa
?orGvriz 3vne3 de nitti! utforte brendinzBforBe»k a viBe, at
den ikke over no^en nevneverdig Bkadeli^ innflvdel3e.
kan inndele 3i folzende produkBjon3tvper :
I.
Kobbermalm.
11.
Kobberholdig svovelkis.
111 a. Kobberfattig, sinkfattig svovelkis.
111 b. Kobberfattig, sinkholdig svovelkis.
IV.
Kobberholdig opberedningsmalm.
97
elanalyser fra alle borhull
s
Fe
Cv
Zn
Pb
As
Se
cacvz
Uopløst
SiO2
A12 O3
cao
MgO
\
/
v disse malmtypel- viser:
I
«0
II
«0
111 a*
O/o
111 b
o/o
IV
33,95
42,20
6,63
44,72
42,43
1,79
0,74
spor
0,038
0,01
44,33
38,42
0,43
2,50
0,09
0,04
41,86
34,90
ca. 30
4,47
(4,40)
3,59
0,50
0,50
0,83
8,72
(4.70)
4,32
0,60
0,30
0.32
10,60
99,62
n 1,5
6,14
0.07
BPol-
11,13
4,40
100.07
Til en viss grad kan én malmtype være overveiende i en
malmlinse eller del av den, men som regel finnes flere av
typene innen Bamme malmlegeme, ofte tilsynelatende i en slags
grovt sonal anordning.
Kobber-myrgangen fører det meste av de kobberrike malmer
i Bin nordlige del og sinkrike malmer i sin sydlige ende.
I det utgående av Elvegangen synes malmens kalkspat
innhold å være utlutet, hvorved er fremkommet en kompakt
og meget svovelrik malm:
Utgående 30 m. dyp
o/o
o/o
s
Fe
du
Zn
Pb
da<Dog
Uopløst
48,50
42,50
0,50
1,20
1,57
5,26
43,90
38,51
0,31
2,47
0,07
7,98
5,46
De forskjellige malmtyper vil nok til en viss grad kunne
holdes adskilt ved passende avbygningsmetoder, men en meget
betydelig del av malmen må underkastes en omhyggelig skeid
ning. Derimot vil opberedning for størsteparten av den ikke
Norges Geol. Unders. Nr. 127.
7
98
vXre 3trengt tatt nsclvendig, og vilcle og3a vsere van3kelig pa
grunn av clen knkornige 3trukwr.
En mindre mengde av fattigere malmer vil også vinnes
ved grubedrikten, og de må nødvendigvis opberedes. Disse
synes heller ikke å være fullt så finkornige, og synes å holde
litt mere kobber i forhold til svovlet, enn de rikere malmer.
Opberedningsmalmer som er kobberfattige blir der overhodet
ikke tatt hensyn til ved denne forekomst.
I_lncler oven3taencke forutBetninzer kan man sor^oma rezne
en midlere utvinning av 3 tonn ekBportmalm pr. m^ drutt
leieBteci.
malmareal er mezet bra kjent ve 6boringer i
en vertikal 6vb6e av omtrent 30 m. l-ler er 6et nori3ontale
areal av ren malm 1
Uvegangene, middel av overflaten og borhullene
iObber- og Myrgangene, i 30 m. dyp
¦orskjellige parallellganger
Jordgangene
>ydgangene
1 782 m2
12 196 •
2 4/0 *
18 872 nfi
Dette Bvarer til en pro6ukBjon3evne av ca. 75 000 tonn
ek3portki3 pr. m. vertikal avBenkning. (Det bemerkeB at malm
arealene er beregnet Bom
malm, me 6fraclrag av innleirecie
bergartBban^.)
?a 100 m. nivået er begge 6i3Be tall a6Bkillig Btorre, men
elet 3kvlcle3 iallfall for en ve3entlig ciel elet flatere kall. i6et malm
arealet er beregnet noriBontalt.
beregne pro6ukBionBevnen pr. m. i fallretningen vil6e pk
6en annen Bicle bli villeclen6e ner, cia 6enne i keltetB for3kjellige
cieler konvergerer mot clvpet. ?allvinkelen kan i miclclel Bette3
til: I feltetB ovre partier 45—50 , ved 100 m. 6vp ca. 35" og
viclere neci ennu lavere.
3om elet fremgår av kartet Ng. l
5
er cle pavißte malm
korracl bare beregnet necl til c!e clvpeßte malmfe»ren6e bomull,
3kje»nt malmen ner fremc!eleß Btar me 6uforminßket mektignet
(uncitagen for
Bom er beregnet necl til 75 m. clvbcie).
3om Bann3vnlig malm er bare medtatt en moderat fort3ettel3e
99
mot dypet, av den
gt akseretningen noB denne forekomßt
ennu ikke nar kunnet fgßtßetteß med Bikkernet. 3ißtnevnte
malm mengde kan derfor 0332 betrakte3 Bom temmelig Bikkert
fornandenvserende.
I nedenBtaende tall for paviBt kobbernoldiz BvovelkiB,
(5 560 000 tonn) er 0333 innbefattet 800 000 tonn koncentrater
med 45^/0 3 oz 2,10^/0 <lv. Bom vil kunne utvinna av l 573000
tonn pgviBt opberecinin^malm mcci 30 "/o 30^ 1.5^/0 <I!u.
forrådene er ombere^net på grunnlag av Chr. Uonzi^nz
store rapport over Joma, i overensstemmelse med de bereBnin^Bpl-lNBlpper Bom igger til grunn for dette arbeide, o. utgjør:
S
Kobbermalm
Kobberholdig svovelkis
Kobberfattig svovelkis
35
44,5
43,5
Cu
oo
Påvist
malm
tonn
Sannsynlig
malm
6,5
1,65
0,4
760 000
5 560 000
5 830 000
310 000
2 510 000
1 660 000
/^ /Zo 000
Mulig malm
tonn
4 480
Særdeles betydelig.
Blandt de mange andre kisforekomster i Grong, som ennu
er übetydelig undersøkt, Bkal her bare nevnes nozen ganske få:
Kirma-forekomsten ligger 5 km. NNV for Gjersvik. En
god Bvovelki3malm med lav kobber^enalt er her påvist stykkevis
over en strøklengde av 550 m. med 1—2,5 m. mektighet, ved en
del sparsomme avrøskninger. Malm er også påvist ved lignende
små boringer som ved Joma ned til fast fjell i helt myr- og
morénedekket terreng. Geologisk sett er dette område meget
lovende, men det utførte arbeide er ganske übetydelig.
Også vest for Tunsjøen er der flere utstrakte kisførende
områder, vesentlig ved Holmmo og Hausvik. De fører iallfall
for en stor del fattigere svovelkismalm, til dels adskillig op
blandet med magnetkis, men mektiznetene kan bli ganske
betydelige. Også ner er hittil meget litet arbeide utført, men
distriktet som helhet er lovende.
10
4. Nord-Norge.
I tallrike områder i Nord-Norge fins også svovelkisfore
komster, i hovedsaken av samme typer som i Syd-Norge. De
forekomster som hittil har vist sig betydelige, og hvor nevne
verdige malmforråd for tiden er påvist, grupperer sig innen 3
forholdsvis begrensede områder, nemlig fra syd til nord:
Ranen-distriktet
Sulitjelma-distriktet
Ofoten-distriktet.
Låre 6iB3e vil dli omtalt ner.
lender mot norcl, i
fylke, nar man zan3ke viB3t en rekke detv6elize foreKomBter av Bamme zene3iB, men elet er omtrent utelukkende
Kodberkor6kom3ter, veBentliB me 6KobderkiB- m2^netki3M2lmer,
uten detvcininz for Bvovelki3procjukBjonen.
I li2nen-ciiBtriktet nar vi:
Bossmo gruber.
OiB3e lizzer nser bunnen av I^anensjorci, zan3ke nNr navn.
08 l—3o l —300 m. over N2vet.
salmene forekommer innen et belte av plaziokl^rik zr2nitiBk
berørt, ofte3t BkikriB. oz 3om over en len^6e 2V ca. 3 000 m.
03 en bre66e av I—2oo m. nar vsert BjenBtancl kor en eiendom
meliz met2BomatiBk omvandlinz, Bom ennu ikke er tilBtrekkeliz
utredet.
en zradviB bezvnnende Kloritdannel3e, okte i maBke
formize årer, fslzer en jevn impreBna3jon av bergarten mccl
BvovelkiB Bom Z2r op til Nere pro3ent av den nele maBBe, men3
den oprinneli^e berbart
er fri for 3vovelkiB. De
rikere malmlezemer forekommer nser det likende av denne
omvandlede berzart, 80m ner nar Btre»k mot Gl^lG 03 kall 35
3vdliz. De danner en rekke malmBtokker med markert akBe
retning, Bom nar en draznin^ i kelt av omtrent 65^ G3tliB.
nar altB2 et kall av 19° rett e»3t, en retninz Bom 0332
markereB ved orienteringen av de enkelte 3vovelkiBkrv3taller,
der mezet okte er Btrukne.
salmene er alle opderednin^malmer, okteBt med en for
nold3viB markert beBren3ninz mot BideberBarten, men 083aunder
tiden zradviB overende i tvpi3ke impreBnaBjoner.
'
>
/
/
n
£
£
,i/
i
t.
o
a
.0
0
)
-V
Jf
11
c
CS
et
X
111,,
\
ai
Si
t •
tv
OD
l0
0
H 1
<
>
A.
o3
I.
5
o
a
3
"c
,^
W)
A
é
i
l".
¦v
o
£
s
00
' M
c
'i/^
O
/Ær?
X \
¥
fli/
o
/6
>3
0
A
c
r
SÅ
Yt
v/»
V?
««
'Z
r-'
v«
ti
ul
.
5
o
s.
«r ,
S i
1
11
o
S
o
ca
I
102
Som det sees av kartet, fig. 17, er der 4 adskilte malm
stokker, som ligger nesten på samme geologiske horisont, og
som delvis er forbunnet i strøkretningen ved udrivverdige impreg
nasjoner. De er fra vest til øst:
B/ørnhaugen
Fjeldgangen
Gamlegruben
Aanesgangen.
Bossmo gruber har vært i regelmessig drift 1894—1921 og
kar procluBert en Bamlet menzcie ekBportki3 av 525 790 tonn,
derav 470 800 tonn fra Gamlegruben og ca. 45 000 tonn fra
Fjellgangen, resten fra Aanesgruben. Bjørnhaugen har ennu
ilcke veert i clrift.
De 32m1e6e re3ultater av clen neie zrube6rift er:
oo S
Utbrutt råmalm
1 521 000 t.
Ved håndskjeiding er denne delt i:
Skjeidet malm til vaskeriet
Uholdig berg
Ved vaskningen er denne delt i :
Kiskoncentrater for eksport
19,83
1 207 000 314 000 t.
525 790 -
24,00
4,00
49,13
680 000 >
4.5!
nar l m^ råmalm i zjennemBnitt zitt 1,14 tonn exportKi3. NalmenB Btruktur zjsr cien mezet zoclt eznet for en effektiv
opbere6ninz.
3
vi3er:
av ek3portpro6ukter!e til forBkjellize ticier
Uu
s
Fe
Cv
Zn
Pb
Ni + Co
As
Sb
49,42
43,8 1
0,388
0,504
0,084
0,0056
o/o
48,30
42,90
0,47
0,40
spor
0,05
spor
spor
o/o
49,90
44,10
0,39
0,31
null
0,012
0,003
103
o/o
4,51
0,36
0,18
0,16
0,020
Jopløst
l1 2 O3
:aO
*gO
lnO
'205
O3O3
), CO2 etc
0,393
0,165
100,00
iuld
siv
spor
50 gr. pr. t.
»0
6,75 (3i(),5
0,40
0,22
0,18
00
4,60
0,22
0,30
0,138
0,021
0,020
0,33
l 00,00
100,01
spor
spor
svake spor
20 gr. pr. t.
En generalanalyse v avbranden (purple ore) viser:
o/n
e
\n
>u
:n
'b
>2 O5 '.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'.
LS
10-2
l1 2 O 3
:ao
tøO
t)1,97
0,05
0,46
spor
null
2,46
0,010,06(
6,16
3,91
spor
0,13
Beregningen av malmforrådene for denne grube er temmelig
vanskelig, på grunn av de sterkt varierende mektigheter og tverr
snitt. Resultatene fra den utstrakte zrubecHrikt som hittil har
funnet sted, i forbindelse med malmBtokkene3 forholdsvis store
regelmessighet i akseretningen, gir imidlertid gode holdepunkter.
Gamlegrubens malm er utdrevet eller opfaret fra 230 m.
over havet til 85 m. under havflaten, eller i en samlet aksial
lengde av 975 m.
Oenß nordlige del, lan^3 len^deproNlet — L, nar VNrt en
tvpißk malmßtokk, 80M la omtrent 3om et rep nedover fjellBlden, neßten parallell overflaten oz i Bterkt foldet berzart.
Denne del nådde bare ca. 30 m. bredde, men malm oz impre^naBjoner blev utdrevet i optil 15 m. mektiznet. Over en Baddel
3tod den delviß i direkte forbindel3e med den 3vdlize del av
104
Bamme malmle^eme, zom er breclere, men mezet tynnere, oz
nar VXN 6revet like necl til en malmmektiznet av 0,4 m.
I miclclel kan 806 m. av malmBtokken3 opkarte len^cle anBeeB
nelt utclrevet, mccl en Bamlet proclukBjon av 470000 tonn exportKiB, eller 584 tonn pr. m. i ak3eretninzen. IVlecl en utvinning
av 1,14 tonn pr. m^ blir elet micllere malmareal, lo6clrett akBe
retningen, omtrent 51 5 m^. Da neie clenne malm kan anBeeB a
vsere ca. 140—150 m. brecl, nar clen micllere mekti^net vsert
ca. 3,5 m.
De gjenstående 169 m. som er opfart i akseretningen vil med
samme midlere produksjon inneholde omtrent 100 000 tonn
påvist malm. Videre regnes 200 m. i akseretningen med en
produksjon av 500 tonn pr. m. eller omtrent 100 000 tonn som
sannsynlig malm.
Fjeldgangen har nær det utgående en feltlengde av 300 m.
Akseretningen er sannsynligvis parallell med den i Gamlegruben,
men dette er ennu ikke påvist med absolutt sikkerhet. Under
denne forutsetning er den ned til Krokremmen stoll opfart i
420 m. lengde i akseretningen, hvorav 100 m. kan ansees som
utdrevet og har gitt 45 000 tonn eksportkis, eller 450 tonn pr. m.
Med den samme utvinning som for Gamlegruben svarer
dette til et malmareal, loddrett på aksen, av ca. 400 m2.m 2. Da
dette areal i Krokremmen-etasjen synes å være en del mindre,
settes den midlere produksjon til 400 tonn pr. m. for den reste
rende lengde av 320 m. Dette gir 128000 tonn påvist malm.
Videre 200 m. i akseretningen å 400 tonn, eller ca. 80 000 tonn
ansees som sannsynlig malm.
nar ennu ikke vsert cirevet. salmen er i Bitt
utAencie paviBt over en keltlengcle av 200 m. oz mccl en makBimal
mektiznet av 6 m. Bom imicllertici noveciBakeliB beBtar av KiB
impreFna3joner, Bom dåre
ca. l tonn koncentrater pr. m^
råmalm. Den micllere mektiznet anBetteB til 2,1 m. oz elet viBBtnok
cirivverciize malmareal dlir cia ca. 2 10 m^ loclclrett akBereminzen.
salmen er mot civpet mttil bare paviBt i et tveri^laz fra
Btoll, eller 200 m. i akBeretninzen mot clvpet. Da
clen ennu ikke er opfart pa clette nivk rezneB nerav bare 100 m.
lenzcle eller
t)t)t) tonn Bom Mvl'>st malm, oz viclere 200 m.
lenzcie eller 4^t)t)t) Bom
malm.
105
I Aanes-gruben er malmen påvist i en feltlengde av 100 m.
Den faller nesten parallelt overflaten, oz 82 KloBB uncier Btore
maBBer av blot lere, at opfarinzen er mezet v2NBkeliz. salmen
er clerfor ennu for litet unclerBskt til at nozet malmforra6 kan
berezneB.
k^or LoBBmozrubene tilBammen faeB altBa Bom forråd av
sport is:
Påvist malm
Sannsynlig malm
Mulig malm
,
249 000 t.
222 000 Betydelig.
Malmhaug grube.
Denne lizzer 22 km. fra navn ved dunnen av lianenfjorcl,
9 km. fra jernbane oz 350 m. over navet.
?orekomBten blev opda^et 82 Bent Bom i 1915, oz cli3triktet3
nar ennu ikke vsert unclersskt. Nalmen 3izeB 2 fore
komme i rezelmeBBiz Btrvkencie zlimmerBkifre mccl acl3klllize
innleirecle marmorbenker, 03 mccl intruBjnner av zranit i ciet
lizzencle oz av nornblencleBkiser i ciet nen^encle. ballet er 35^
—55° mot Bvcl.
?orekomBten dlev uncierBskt oz cielviB opfart 1915—23 necl
til zrunnBtollenB niv2, 3om er 38 m. vertikalt uncier ciet utzaencle,
eller i miclclel 85 m. i fallretninzen efter malmen, l^verken i
det utzaencle eller pa nevnte nivå er malmen ennu kjent i nele
Bin utBtreknjnz.
beBtar av minBt 2 parallelle leieBtecler i ca. 20 m. noriBontal av3tancl. De antaB a na en clraz
ninz i felt av 45" mot veBt, men ciette er ennu ikke beviBt.
I^j^zmalmen nar en minimumB-len^cle av 275 m. o^ et
malmareal av 880 m^ loclclrett pa fallretnin^en. l^or nenzmalmen
er cle ti^varencie tal 120 m. oz 220 m^. Det Bamlecle nittil
kjente malmareal er alt3a l 100 m^.
salmen er cielB en ren ekBportkiB mcci 47 6/0 3, m?n clen
leciB2BeB 0^32 2v Btore menzcler f2ttizere opberecininBBM2lm,
30M utzjsr novecim23Ben. OiBBe veksler oste b2nciviB pk leieBteclet, Bom er fornolcl3vjB Bkarpt dezrenBet.
I^ele sorekomBten er ne3ten fullBtencliz kobberfri, nar vi
uncitar enkelte udetvclelize bancl av overveiencle maznetkiB mccl
litt kobber. Den Bte»rBte paviBte mektiznet av clrivverciiz M2lm
er 9 m.
106
8c
il'
T|
lin
!^
v
•d
mi
o
pi.
vi
1/
f
|(
IJI
'i y
!iS
é
id'
il
fllli
>
I
FM
Illii
i
«>
!ll:^-t*
i
y
/)
ul
lill
I
ll'
!!
!"
I
'j
7
I 'i» IV
11»1 1» ' > !
S
-i
v
p
"
1° Kl
I fef
t:0
td
x:
E
m
3
U
O
/,,>l^
t
7^
/
i, i;
hi
*** / I i* i
Mp
<
-^^ m
: lhi.i*!illll
od
fi
a
'il
'i
"si
iy^Ii
?
!
ii'
,
>
'/
&i
/
i1
I» :
i -
J
!
r--
5
L.
lH
/
)
E
107
Ln zeneralanalv3e av I 000 tonn ekBportert KiB viBte
o/o
46,46
41,62
null
0,35
spor
0,0l
3
Fe
<2u
Zn
Pb
3i02
TiO 2
A1 2 O3
CaO
7,83
null
1,64
1,00
0,74
null
null
P2P2 OS
99,65
Vecl en korBe>k3BtroBninz tverB over nove(imalmen3 nele
breclcie blev kslzencle reBultater opnacicl:
Pr. m3 leiested
o/o S
1,33 tonn eksportmalm
2,10 „
opberedningsmalm
0,32 „
berg
47,0
31,7
14,5
Den midlere gehalt av denne del av gangen var altså
35,65 % S og resultatet efter opberedningen skulde bli 2,6 tonn
eksportkis å 48 % S pr. m3.m 3.
For forekomsten i sin helhet kan middelresultatet antas å
bli 2,5 tonn pr. m^, o^ p7o6ukBjoN3evnen alt3a 2 750 tonn pr. m.
i fgllretninzen.
3om paviBt" betezneB malmen ne 6til zrunn3tollen3 nivå,
eller 85 m. i kallretninzen ekter fra6az av ok3v633jon3Bonen.
3annBvnliB malm rezne3 visere 100 m. ekter kallet. Det er imicklerticl BannBvnliz at 6en kornetter til lanzt Btsrre civp, 8a at eie
videre muligheter er meget betydelige.
Påvist malm
Sannsynlig malm
Mulig malm
230 000 t.
270 000
Meget betydelig.
Rødfjeld grube.
Av bergingeniør H. H. Smith.
Denne zrube er korbunnet med bunnen av lianenkjorclen
veci en 25 km. lan^ vei, oz liz^er 500 m. over navet.
108
(Irubeclriften padegvnteB 191 l og sortBatte til 1920, mccl en
Bamlet pro6ukBjon av ca. 52 ()()() tonn ek3portkiB.
er innleiret i glimmerBkisre, Bvm Btrvker G —V
me 6neBten vertikalt kall, og beBtar av 2 malmlinealer Bom nar
en ciragning i felt av 70° i Btr«3kretningen mot veBt.
salmen er en grovkornig BvovelkiB mcci lavt kodberinnnolci,
men mcci neie 50 n3, oz er 6erfor cien rikeBte BvovelkiB Bom
nitti! er proc!uBert i I^orze.
Ln micilere pr«ve viBte:
«0
8
50,50
Fe
Cu
Zn
45,25
0,51
1,08
0,014
1,71
3i02
Den veBtre oz betvcieli^te malmlineal er åpnet ve6en B^raBjal<t i malmen, 230 m. lanz, til en vertikal civbcle av 85 m.,
Bom for ticien er zruber>B 6vpeBte punkt.
cjimenBjoner er:
Strøklengde
Midlere
mektighet
m.
145
160
230
2,45
2,90
0,91
m.
10 m. -etasjen
20
—
35
—
60
—
Bare påbegynt
Den SBtre malmlineal dezvnner 15 m. i Btre»kretnin^en
viclere mot «33t. Den nar ca. 60 m. Btrsklen^6e oz liten mekti^net.
?a Zrunn av <^en Bterke ciraznin^ i felt blir malmBtokkene3
virkelige brecicie betvcleliz mincire enn eie ovenfor anfsrte Btr»klenzcler. Opfarin^ardeiclene i zruben er nelt utilztrekkelize, 3a
cier for ticlen neBten ikke er ore in siznt", men vi kan rezne
mecj folzencle påregnelige forraci:
Påvist malm
Sannsynlig malm
20 000 t.
50 000 -
109
I Bamme cli3trikt Bom cle to BiBt omtalte zruber er cier en
nei 6el 3kjerp oz pavi3te forekom3ter av 3vovelkiB, 3om ennu
er Iltet un6er3skt.
cliBtriktet er zan3ke lovencie kor nve funn
Bulitjelmil zrudes.
Av overingeniør Fr. Carlson.
Disse gruber, som tilhører Sulitelma Aktiebolag, ligger på
begge sider av Langvand, og i 250—750 m. høide over havet.
Fra vannets østende, hvor centralanrikningsverket ligger, føres
malmen ved færge og jernbane omtrent 40 km. til havnen k^ineicle
ved Saltenfjord.
I alt er der 17 viktigere gruber og forekomster, hvorav 5
for tiden er i drift. Deres beliggenhet sees av det geologiske
kart, fig. 19.
OiBtriktet er opdv^et av en mektiz 3erie av kvart^zlimmerBkikre, 80m li^er i en Btor antiklinal over
clal. DiB36
av intruBiver av natron^ranit o^ 3tore maBBer av
Zabbroiciale derzarter, 3om nu for Btsr3te 6elen er omvanclle6e
til Bkifrize amtiboliter, KloritiBke Bkisreoz klorit-amrlbolit-breccier.
De le6Bazencle forekomBter av BVovelkiB-kobberkiB optrer
i minclre ut3treknin^ inne i 6en omvancilecie 82bbro3one, c!el8
pa kontakten mot clen uncierli^zencie 3kifer, oz delB et kort
Btvkke necle i Bkiferen 3elv. OiBBe BiBte er eie betvcleli^te.
salmene er — likeBom 0332 intruBivberzartene — innleiret
parallelt mcci 3kifrizneten, men i 6etalj kan oste apofvBer oz
overBkjerinzer iaktt2B. De N2r ofteBt en utpreget line2lform,
cl. v. 8. lenzclen elter M2lmenB 2k3eretninz er Nere z2n^er 32
Btor 80m brecicien tverB p2
denne, oz mektizneten er izjen relativt
liten i fornolci til breclclen.
Den fremner3kencle malmtvpe er:
Krv3tallinBk korniz BvovelkiB mccl zrunnmaBBe av KobberkiB.
t^per er:
KobderkiBfsrencje BvovelkiB.
nvori flekkeviB KodberkiB.
I^en Kobberki3 me6mer eller mincire maznetki3.
I^vcieliz danclet KiBimpreBnaBjon.
?iekkeviB imprezn2Bjon 2v kobber- oz M2^netkiB.
10
Fig. 19.
1
I almindeli^net er Nere av diBBe tvper repregentert i Bamme
malmlezeme, f. eks.
Liggende del
Hengende del
Overveiende svovelkis.
Båndet kisimpregnasjon.
Båndet svovelkis-
Overveiende magnetkis,
eller Ren kis.
eller
Kobberkj3imprezn2Bjon.
jmpreznaBjon.
3om det BeeB av l^. 20 o^ 2l faller malmlinealeneB ak3e
retninz ikke Bammen med 3kifrene3 fallretninz, men danner en
vinkel med denne av optil 35", den 3akalte dra^nin^ i felt.
dimenBjoner i de for tiden bearbeidede
er (i meter):
4> — <u
•5 <u
Mektighet
Middel Maks.
ca
Ny-Sulitjelma, øst
Holmsen-Gudrun
Giken
Sagmo
lakobsbakken
PCK)
430
1370
480
580
220
100
170
200
ca. 450
2,4
10,0
2,0
6,0
1,5
14,0
1,0
3,8
1,6 - 6,5
Malmens akse
Fallvinkel
39°
21
o—3o
10
14
Retning
N,
N,
N,
N,
N,
45°
45
82
61
115
V
.
.
-
Malmenes sammensetning fremgår av resu tåtene av grubedriften i 1924:
Råmalmen fra alle gruber holdt i middel:
24,70
2,15
44,0
41.0
28,0
43,6
34,5
3,02
Z,15
9,07
Ved håndskeidning, mekanisk anrikning og flotasjon erholdes følgende kvaliteter:
Stykkis fra håndskeidningen
Kisgrus fra
—
Smeltemalm
Finkis fra anrikningsverket ,
Fjotasjons-koncentrat
,
2,82
6,96
12
Fig. 21.
Ny-Sulitjelma grube.
Plan og profil.
13
Andre bestandeler i malmene var:
Kis fra håndskeidning og
anrikningsverket
o/o
Flotasjonskoncentrat
Smeltemalm
o/o
o/«
2,04
0,04
0,07
0,08
3,17
0,04
0,05
0,08
0,74
0,03
0,02
0,06
19 gr. pr. t.
36 zr. pl. t.
39 gr. pr. t.
Zn
Pb
As
Co + Ni
3slv
Guld
Platina
Se
3b
I alle malmer: Maksimum 1 milligram pr. tonn
—
—
Intet spor kan påvises
I råmalmen:
0,001—0,004
—
—
Bpor —o,oo6
Inntil utgangen av 1924 har Sulitjelmagrubene vært i
produktiv drift i 35 år, fra 1890, og har gitt følgende samlede
produksjonsmengder :
Tonn
Råmalm brutt
hvorav er utvundet:
LkBpc>i'tpl'o6uktel' til cellulose- og svovelsyrefabrikken
Eksportprodukter til kobberhytter
Kobbermalm nedsmeltet på stedet
o/o 8
o/oCu
43,9
3,1l
7,43
5 455 200
2 468 885
18 688
368 257
2 855
De i Sulitjelma nedsmeltede malmer har gitt:
Eksportert skjersten.
Bessemer-kobber . . ,
Kobber av fremmed malm
Tonn
°/oCu
2 836,5
17 392's
552,4
33,87
Kobbersmeltningen i Sulitjelma ophørte i 1919, hvorefter
smeltemalmen eksporteres.
Norges Geol. Unders. Nr. 127.
8
14
I alt kar verketB serclige produkter inntil utgangen av 1924
inneholdt:
Svovel til svovelutvinning
Kobber
1 083 950 t.
96 928
Det bemerke3 at verket3pro6ukBjon i 1925 var 149 000 tonn
ekBportproclukter, nvorvecl 6etB 3amlecle pro6ukBjon av exportKiB kommer op i 2 617 900 tonn.
Malmforråd.
3om opkaret, cl. v. 8. actual" malm regner vi ner uclelukkende nvacl man nar gjen3taencle over bunclen av 6e ekter malmlinealene nedclrevne 3ynker. beregningen gje»reB pa zrunnlaz
av clen pro6ukBjon man nar natt pr. m^ avbvzzet
3om probadle" malm rezneB en vi6ere kort3ettel3e av
malmlinealene i al(8ial retninz, Bom for nver zrube er lik clen
allerede utcirevne oz opfarte len^e. De nu opfarte malmer
nar en 3amlet proclukBjon3evne av 7 000 tonn pr. Ispencle m. i
akBial retning, o^ clenne forutBette3 i miclclel a nolcle BiB.
I beregningen er ikke innbefattet soi^kjellige forekomBter,
som ennu ikke har vært gjenstand for opfaring.
Påvist malm
2200000 t.
Sannsynlig malm
Mulig malm
4 500 000 „
Betydelig.
Bjørkaaseij grube.
Denne zrube, 3om ligger i Ofoten pa 68^ 20' I>l. Lr., er
verclenB norclligBte Bvovelki3grube. Den ligger 3 km. fra navn
og bare 50 m. over navet.
sorekomBtenB omgiverer opbvggeB av en mektig Berie av
granat-glimmerBkjsre, clelviB bitumine»3e. 3om tilnGrer 6en laveBte
gruppe av eie metamorfe KambriBk-orclovicjBke Be6imenter ner.
I cliBB6 blev fsrBt intruciert gabbroicle bergarter. Bom nu er omvancllet til granat-nornblencie-Bkifre, og Benere lagerganger og
årer av apliti3k oligokla3-granit. IntruBivbergarter og malm
optrer alle nelt parallelt Bkisrene. salmen forekommer vecl
clen utkilencie encle av en fornolclBviB mektig nornblencleBkiser.
og tilBvnelatencle i clirekte forbinclel3e mccl clenne baBiBke intruBiv.
3om nevnt 3. 14 nar elet kunnet pavi3eB, at malmen er yngre
enn cliBBe graniti3ke ganger, at clen utgjsr cien BeneBte face av
15
den eruptive virl^omnet lier oz ledBaze3 av en betvdeliz Beri
citiBgBion av de omgivende B^ifre oz tildelB zraniten Belv.
Mineralogisk består malmen av en forholdsvis ensartet,
mest zrovkrvBt2llin masse av kubiske svovelkiskrystaller i en
kvarts-grunnmasse, og i almindelighet med skarp grense mot
de omgivende bergarter. Andre erts- og gangmineraler er helt
underordnet.
I forekomBtenB fortBettelBe NnneB otte en fattizere malm
eller en Bvovelki3- oz maznetl(iB-fe>rende KvartBmaBBe, Bamt alltid
KiBimpreznert BericitBkifer.
3i6en produktiv drift beinte i 1915 oz til utzanzen av
1924 er der i alt utdrevet 52)000 tonn råmalm med i middel
'0,50/o S og 0,4% Cu. A^ r denne mengde er en liten del
iksportert rå under krigen, mens 490 000 tonn har vært op,ereclet oz zitt 258 000 tonn <oncentrater med 47% S og 0,4%
Zu. I 1925 har produksjone n av eksportkis vært 72 425 tonn,
a cien Bamlec!e prociukzjon r u er oppe i 346 400 tonn.
Analyse Midlere sammenav rikeste
setning av
råmalm
koncentratet
o/o
o/o
s
Fe
Cv
Zn
Pb
As
Se
Z8,95
Z4,76
0,06
0,24
0,12
Bpar
0,006
SiO2
CaO
25,4 Z
47,2
44,5
0,38
0,27
0,15
0,02-0,04
6,2
0,5
99,57
Sølv
Gull .
Maks.
15 gr. pr. t.
1
Den midlere 82mmen3etninz av avbranden fra Lje»rkaa3enl<iB
er i nennold til Nere angiveri
o/o
Fe
Mn
60,4
0,14
c)u
Zn
3
0,74
0,6
2,5
16
Bjørkaasens forekomst består av to parallelle leiesteder
med strøk NNØ og med ca. 30 m. mektig granat-hornblende
skifer mellem dem. (Se tverprofil pl. V.) Fallvinkelen er ved
det utgående ca. 40° vestlig, men avtar gradvis nedover til
omtrent 20°.
Liggmalmen har en markert aksial retning, med en drag
ning i felt av 30° mot syd. Hengmalmen har ikke et så regel
messig forløp. Den synes i det store og hele a ha en drag
ning i felt av 60° mot syd, men i dens øvre parti fremtrer en
annen foldingsakse i NV retning, muligens ledsaget av en for
kastning. Dessuten er der i fortsettelsen av malmens plan kis
førende kvarts som hører med til forekomsten, men oftest er
udrivverdig. På enkelte steder, som i borhull IV, kan denne
føre mindre partier av god malm. Nogen fremtredende akse
retning blir der derfor ikke.
Ve 6njelp av tallrike cliam/Hntborinzer er be^e forekomBter
nu kjent i prakti3k talt neie clere3 utBtrekninz. l^a Brunn3tollen3
nivå er 6e visere nelt opfaret vecl zrubeclrikten oz viBer 6er
fslzen^e climen3joner :
Le "gde
Hengmalmen. . . ,
Liggmalmen
540 m.
310 850 m. I
..... , Malmareal
meSthet loddrett
mektigiiet
. faHet
3,25 m.
2,75 -
1750 m2
850 -
3,0 m.
2600 m^
Den Btsr3te kjente malmmektiznet er 6 m.
vet neie malmforra6 kar betrakte3 Bom paviBt. Qar vi ut fra
at dornullene ikke nar ve3entlize 2vvjkelBer fra 6et bereznecle,
kan vi Bette clen oprinclelize fornancienvNrencie menzcle av ra
malm i forekomBten til:
Hengmalmen
3 447 000 t.
l 255 000 4 702 000 t.
Lrutt til utzanzen av ! 924
Gjenværende råmalm
523 000 -
4 179 000 t.
17
råmalm opberecieB nu. Ved denne proB6BB nar I8"/n
av det fornandenvNrende svovel nitti! Mt tapt. ?a zrunn av
malmenB me^et
Btruktur be»r opberedninzBtapet ikke
overBtiz6 lO^/o, oz regner vi mccl dette BiBte tall for fremtiden.
Bkulde l tonn råmalm
0,58 tonn koncentrat. Vi far cia Bom
forråd av ekBportkiB:
}dvist malm
'annsynlig malm
lulig malm
2 425 000 t.
Übetydelig
Intet.
På Bjørkaasens geologiske horisont kan sterkere eller svakere
kisføring spores over en samlet strøklengde av 25 km. Bare på
et sted av denne strekning er en annen sikkert drivverdig fore
komst av samme type påvist, nemlig ved Olalemmen. Malm
arealet er her 200—250 m2,m 2, men malmen er så litet opfart mot
dypet, at malmforråd for tiden ikke kan beregnes, så meget mer
som den er sterkt foldet og partivis fører overveiende magnetkis.
I T/e/ma^en N2r vi pa Bamme norisont utBtrakte felter av cle
fattize KvartB-BvovelkiBmalmer, Bom iallfall for ticlen er nelt
utclrivver6ize.
På en noget lavere horisont har vi Melkedalens grube,
som geologisk er meget interessant. En kobberholdig svovelkis
forekommer her langs et glideplan i en marmorbenk, og har
betydelig utstrekning i strøk- og fallretning. De påviste malm
forråd er imidlertid temmelige übetydelige.
Nordenfor Ofoten, i Troms og den sydlige del av Finn
mark fylker, fører malmforekomstene av denne genetiske type
vesentlig kobbermalm, og ligner meget enkelte av Rørosfore
komstene. De har vært gjenstand for adskillig zrubeciritt og
er tildels meget betydelige. Egentlige svovelkisforekomster optrer
derimot meget sparsomt, f. eks. på Ringvatsø, og ingen av dem
er ennu påvist a være drivverdige.
Norges forråd av svovelkis.
Nedenfor gis en sammenstilling av de gruber og forekomster,
som har vært så vidt meget undersøkt, at bestemte tall kan an
føres for deres malmforråd. De omfatter den alt overveiende
6el av cle nu kjente korekom3ter.
l^or Vl3Be rezervazjoner me 6nensvn til enkelte av tallene
nenvi3e3 til tekBten.
Distrikt
Grubens navn
Påvist malm Sannsynlig
tonn
malm, tonn
Mulig malm
I 500 000
148 000
25 000
1 500 000
412 000
39 000
40 000
Betydelig
Betydelig
Neppe meget
Litet
22 000
41000
HardangerKarmø
Stordø grube . . .
Varaldsø gruber
Rødklev grube .
Mælen grube . .
Vestkysten
Svanø gruber
Trondhjem
Løkken grube
Hemtjønhø forekomst
Foldals gruber
Killingdal grube ....
Kjøli grube . .
Rødhammer forekomst
Undals grube
Røstvangen gruber. .
Vingelen grube
Sevalen grube
Fosgruben
Kongens grube (Røros)
Meråker gruber
Gresli grube . . .
Malsår forekomst
16 000 000
700 000
260 000
127 000
l 00 000
95 000
80 000
80 000
66 000
52 000
47 000
12 000
10 000
10 000
1 600 000
300 000
I W 000
150 000
335 000
165 000
dezrenset
69 000
64 000
30 000
50 000
42 000
30 000
forekomst . . . ,
3korov28 forekomst .
12 150 000
2 400 000
4 480 000
1 000 000
Grong
Q
170 000
Ikke særlig meget
Meget betydelig
Meget betydelig
Betydelig
Betydelig
Betydelig
Meget betydelig
Betydelig
leitet
Usikkert
580 tonn pr. m.
Usikkert
Litet
Neppe meget
425 tonn pr. m.
Særdeles betydelig
Særdeles betydelig
19
Distrikt
Grabens navn
Påvist malm Sannsynlig
tonn
malm tonn
trong
Gjersvik forekomst , .
Finbur forekomst . , , ,
l 422 000
43 000
Intet
45 000
ord-Norge
Sulitjelma gruber , , ,
Bjørkaasen grube. , , .
Bossmo grube
Malmhaug grube
Rødfjeld grube
2 200 000
2 425 000
249 000
2ZO 000
20 000
4 500 000
Intet
222 000
270 000
50 000
40 473 000
I
Mulig malm
Intet
Usikkert
Betydelig
Übetydelig
Betydelig
Meget betydelig
Usikkert
I 15 714 000+ Meget betydelig
?a nove<^c!i3triktene forcleler forrådene Biz Balecie3:
1 695 000
2 032 000
Sydvestlige distrikter
17 639 000
3 115 000^
Trondhjems-distriktet
16 015 000
5 525 000
Grong-distriktet
5 124 000
5 042 000
Nord-Norge
40 473 000
15 714 000
oven3taencle tall er beregnet zom f6r6iz ekBportki3
mecl 40—50 "/o 3.
Mengden av påvist malm (actual ore) kan gjennemgående
ansees for temmelig nøiaktig beregnet. Det må imidlertid erindres,
at disse tall naturligvis ikke uten videre kan benyttes til bedøm
melse av forekomstens størrelse, idet mengden av påvist malm
avhenger av opfaringsarbeidenes utstrekning og i første rekke
av de utførte diamantboringer. Ved flattfallende forekomster,
således som Bjørkaasen og Gjersvik, var således all forhånden
værende malm påvist allerede før påbegynnelsen av produktiv
drift. Andre forekomster, som f. eks. Løkken, er kjent ved
boringer i en meget betydelig utstrekning, menB de fleste bare
er opboret i meget begrenset utstrekning.
(bruder oz forekomBter, Beerliz cie Bteilt-fallencie, nvor litet
eller inzen boringer er utfort, vil Bom rezel dåre na opsart
malm for fa arB prociukBjon fremover.
Beregningen av sannsynlig malm (probable ore) har jeg
forsøkt å holde mest mulig ensartet for de forskjellige fore
komster, og meget forsiktig, så tallet for det hele land kan
ansees som et minimumstall. Den almindelige erfaring, at mange
norske svovelkisforekomster har en relativt meget betydelig
120
utstrekning i aksial retning, er bare i begrenset utstrekning blitt
utnyttet ved beregningen av dette tall. Den kommer først og
fremst til uttrykk i betegnelsen for mengden av mulig malm
(possible ore), som ma tillegges en vesentlig vekt ved bedøm
melsen av forekomstens størrelse, men som naturligvis bare kan
være gjenstand for et skjønn.
Det vil bemerkes at aciBkillige av vare betvdeligBte foreKomBter er opclaget eller un^ersskt i lspet av cle BiBte 15 ar.
De BVovelki3forracl Bom vi kjenner i ciag, er 6erfor mangfoldige
ganger 8a Btore Bom cle, cier var kjent i !910.
Nulignetene for a linne nve korekomBter vecl njelp av c!e
vanlige Bkjerpemetocier avtar naturligviB Bterkt efterBom lanclet er
blitt be6re un6erBskt. ver NnneB imi6lerticl a6Bkillige forekomBter. 80M allerede er kjent, men Bom ennu ikke kar vsert tilBtrekkelig unclerBe»kt. I cle utBtrakte omracler i vart lancl, nvor
fjellet er clekket av le>Bavleiringer, er cier ogB3 betvclelige mulig
neter for i fremtiden a Nnne nve sorekom3ter vecl njelp av
mere videnBkabelige Bkjerpemetoc!er, f. ek3. elektriBk 3kjerpning.
English Summary.
Pyrite deposits of Norway.
This paper was written in English for The XIV International
Geological Congress, Madrid 1926, as a part of itB monozrapn
on tne Pyrite Resources of the World. The present Norwegian
edition has nearly the same content. However, the geological
review is a little more extensive, the production statistics have
been carrie6 a year forward, to the end of 1925, and some
more illustrations are given.
The English reader is referred to the monograph of the
Congress, as only a short statement of the CDntents is given here.
On page 7—137 — 13 will be found a short account of the relation
of pyrite deposits to the Caledonian mountain chain in Norway.
The author maintains, that the main part of its intrusives, and
with them the pyrite deposits, belong to the first period of fold
ing processes of the Norwegian mountain chain, probably of
Lower Ordovician age.
On paze 13— 18, tne cnaracteriBtic featureB of tne I^or
we^ian pvrite 6epo3itB are cle3cribeci, ancl a Bummarv of tne
recent viewB concerninz tneir
i 8 to
tneBe, 2 Bmall
pvrite cjepoBitB are bio-cnemical Becii
mentB between ba3altic:, Bubmarine lava beclB, tne
part
of tnem are ma^matic clifferentiateB from
intruBiveB.
ancj a laBt zroup are nvclroma^matic or nvcirotnermal clepoBitB,
forminz tne vounzeBt pnaBe of tne izneouB activitv.
ok tnem
3eem to be mutuallv relateci, a 8fractionationL ok tne original
3ulpnur content in tne motker m^ma.
.
100
1 L. —
In table I. p. 20, the yearly pyrite production of Norway,
and in table 11, p. 22, the total production of the main mines
to the end of 1925, with sulphur and copper content, are stated.
From p. 25 follow the descriptions of the individual mines
and deposits, arranged from south to north in the main pynte
districts, as seen on the general map, Plate I. The main object
of the paper is the calculation of the known pyrite resources
within each deposit, stated in italics at the end of each head
ing- thus:
_. .
,
ore
probable ore
?088ible ore
— ?aviBt malm
3annBynliz malm
malm
On paze 118 i 8ziven a summary ok tne reBoUl-ceB.
Printed, April 13th, 1926.
~D
ID
ZZCl
ZE
m
PLfINCHEI

Similar documents