5-timers kurspakke (PowerPoint, 6 MB)

Opplæring om grunnleggende ferdigheter – profiler for
basisferdigheter på jobben
Innføring grunnleggende ferdigheter
Intensjon: At veilederne
 har ens forståelse av begrepet og sammenhengen det står i
 har kunnskap og ferdighet nok til å identifisere/kjenne igjen tegn
som kan indikere problemer
 er kjent med hvor de skal henvende seg videre for grundigere
kartlegging og hjelp
 kan bruke profiler i en konkret samtale
 økt målretting av forskjellige arbeidsrettede tiltak
NAV, 12.01.2017
Side 2
Hva mener vi når vi snakker om grunnleggende
ferdigheter for voksne?
 De ferdighetene du trenger for å være en aktiv deltaker i
arbeids- og samfunnsliv
Grunnleggende ferdigheter går på tvers av fag.
NAV, 12.01.2017
Side 3
Hva mener vi når vi snakker om grunnleggende
ferdigheter for voksne?
Funksjonelle ferdigheter innen
– lesing
– skriving
– Regning
– digital kompetanse
– muntlig kommunikasjon
som den voksne trenger for å være en aktiv deltaker i arbeidsog samfunnsliv.
NAV, 12.01.2017
Side 4
Gode grunnleggende ferdigheter er viktige fordi
 de legger grunnlag for ny læring
 de øker mulighetene for å mestre omstilling i et arbeidsliv fullt av
endring og utvikling
 de øker forutsetningene for å mestre foreldrerollen
 de svarer til samfunnslivets krav om å ha en velfungerende
befolkning
 de kan hindre langvarig tilknytning til NAV
 de er viktige for et godt selvbilde
NAV, 12.01.2017
Side 5
Grunnleggende ferdigheter legger grunnlag for å
 mestre arbeidet på en sikker og trygg måte
 mestre annet arbeid/nytt arbeid/yrke ved omstillinger og






nedleggelser
sikre og bygge ut egen utdanning
skaffe/utvikle egen fagkompetanse
kjenne til og nyttiggjøre seg offentlige tilbud
følge opp barn i skole og fritidsaktiviteter
delta i felles aktiviteter som foreninger/organisasjoner
delta i demokratiske prosesser i samfunnet på ulike nivå
NAV, 12.01.2017
Side 6
Er det grunn til bekymring i Norge?
430 000 voksne nordmenn i aldersgruppen 16 – 65
år har så svake lese- og regneferdigheter at de vil
ha problemer i arbeids- og samfunnslivet
I bekymringsgruppen finner vi
 8 % av de som er i arbeid
 20 % av de arbeidssøkende
 27 % av personer på ulike trygdeordninger
 24 % av gruppen hjemmeværende
 43 % i gruppen ikke-vestlige innvandrere
NAV, 12.01.2017
Side 7
Jobbmuligheter med grunnskole i fremtiden
Vox.no/statistikk
NAV, 12.01.2017
Side 8
Hva kan kjennetegne brukere med svake
grunnleggende ferdigheter?
 Vegrer seg eller unnviker lese- og skrive- og regnesituasjoner og/eller
bruk av IKT
 Ønsker å ta skjemaer/tekster med hjem
 Får andre til å lese, skrive eller regne for seg
 Leser langsomt og usikkert, misforstår innholdet i tekster
 Leser fort uten å forstå
 Skriver og regner sakte og/eller feil
 Ved gjennomgang eller utarbeiding av cv
 Flere kjennetegn på Sjekklisten på www.nav.no
NAV, 12.01.2017
Side 9
Arbeidsevne
Individets
muligheter
og begrensninger
NAV, 12.01.2017
Muligheter
Omgivelsenes krav
og
forventninger
Side 10
Hvordan unngå gjengangere i NAV-systemet
 Kompetansekartlegging er NAV- kontorets viktigste metode i
behovsvurderingen for å få flere i arbeid. Brukere med svak
grunnleggende kompetanse er erfaringsmessig vanskelig for
NAV-kontorene å oppdage og bistå over i arbeid. Ofte blir disse
brukerne ”gjengangere i systemet” uten at de får tjenester og
tiltak som kan bidra til at de kommer i jobb.
NAV, 12.01.2017
Side 11
Profiler for basisferdigheter på jobben med oppgave
Hva er profiler for basisferdigheter på jobben
 De beskriver koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og
arbeidstakernes faktiske arbeidsoppgaver
 Grunnleggende ferdigheter helt nødvendig i et moderne arbeidsliv
 Beskriver ikke fagutdannelsen
 Kan brukes til enkel kartlegging
 Økt treffsikkerhet i bestilling til leverandør
 Realitetsorientering – motivering for opplæring
 Profilene er basert på læringsmålene for grunnleggende ferdigheter
som er harmonisert med Kunnskapsløftet
NAV, 12.01.2017
Side 13
Profiler for basisferdigheter på jobben
 16 Profiler ferdige
 Muligheter for å lage egne profiler tilpasses den enkelte og de
lokale behov
 Kort veiledning og wordfiler tilgjengelig
 Kommuniserer med deltakere – veiledere – bedrifter -
opplæringsansvarlige
 Profilene kan også benyttes i ordinær videregående opplæring
og være gode hjelpemidler i arbeidet med å yrkesrette
fellesfagene i yrkesutdanningen.
NAV, 12.01.2017
Eddie Pedersen, Vox
Side 14
12.01.2017 • Side 14
Arbeidslivet er i en stadig endring
 Alle yrker er under forandring
 Faglært og ikke faglært
 Digitaliseringen og krav til
dokumentasjon på
arbeidsplassen
 Kommunikasjon skjer via
digitale medier
 Informasjon digitaliseres
NAV, 12.01.2017
Side 15
Eksempel på profil: Pleieassistent
Arbeidsoppgaver


delta i planlegging og fordeling
arbeidsoppgaver for arbeidsdagen
forberede og servere frokost, lunsj,

middag og kveldsmat

rydde beboernes rom og re senger

delta i stell morgen, ettermiddag, kveld

følge beboere til aktiviteter og avtaler

samtale med beboerne

gi vaktskifterapport både muntlig og
skriftlig
NAV, 12.01.2017
Side 16
E
K
S
E
M
P
E
L
NAV, 12.01.2017
LESING
Hver dag vil pleieassistenten:
• lese skilt og symboler
• lese menyer
• lese vaktlister
• lese beskjeder fra kolleger, leder, for eksempel
e- post, sms og gule lapper
• lese ukeplaner, for eksempel enheten sin timeplan
• lese i timeavtalebok, for eksempel beboernes
avtaler
• lese ulike planer for stell, for eksempel tiltaksplan i
elektronisk journal og arbeidsplan
• lese vaktskifterapport og logger i journalen
• lese diverse oppslag, for eksempel møteinnkalling
Side 17
E
K
S
E
M
P
E
L
NAV, 12.01.2017
Regelmessig vil pleieassistenten:
• lese tiltaksplaner for beboere
• lese informasjon om turer og andre sosiale aktiviteter
• lese informasjonsbrev fra ledelsen
• lese aktivitetsplaner, for eksempel for enhet og for
hele sykehjemmet
• lese aviser, ukeblader, bøker, for eksempel høytlesning
for beboere
Av og til vil pleieassistenten:
• lese instrukser knyttet til helse, miljø og sikkerhet
(HMS) for hygiene og brann
• lese skjemaer og informasjon knyttet til rettigheter
og plikter, for eksempel egenmelding, permisjon,
medarbeidersamtale, taushetserklæringen
Side 18
E
K
S
E
M
P
E
L
NAV, 12.01.2017
SKRIVING
Hver dag vil pleieassistenten:
• fylle ut skjemaer, for eksempel avkryssing i skjemaer
for daglige rutiner
• skrive rapport i journalen, for eksempel dagsrapport
ved vaktskifte
• skrive beskjeder til kolleger, ledelse, pårørende, for
eksempel e-post, sms og gul lapp
• skrive inn avtaler inn i timeavtalebok
• navnemerke beboernes tøy
Regelmessig vil pleieassistenten:
• fylle ut timeliste, for eksempel på papir eller
elektronisk
• fylle ut bestillingslister, for eksempel matbestilling
Av og til vil pleieassistenten:
• fylle ut skjemaer som taushetserklæring, egenmelding,
permisjon, ferie, medarbeidersamtale
• skrive møtereferat
• skrive plakater og oppslag
Side 19
E
K
S
E
M
P
E
L
NAV, 12.01.2017
Hver dag vil pleieassistenten:
• lytte til ønsker og behov som beboeren har
• lytte til instrukser fra leder eller andre kolleger
• småprate med beboere om været og dagligdagse
rutiner
• samtale med beboere, for eksempel ved frokost, lunsj
og middag
• samtale med beboere om dagens meny, aktiviteter
og avtaler
• ta i mot muntlige beskjeder fra kolleger og pårørende
• lytte til muntlig rapportering fra forrige skift
• gi muntlig rapport til kollega ved vaktskifte
• samtale om rapport ved vaktskifte
• samtale med beboer i en stellsituasjon, for eksempel
fortelle beboer hva han/hun skal gjøre
• informere beboerne om dagens avtaler
• be om hjelp fra kolleger og forklare hva en trenger
hjelp til
• samtale med leder og kolleger om arbeidsoppgaver
og planer for dagen
Side 20
E
K
S
E
M
P
E
L
NAV, 12.01.2017
Regelmessige vil pleieassistenten:
• gi beboerne informasjon om ukas aktiviteter
• ta i mot telefonbeskjeder, fra for eksempel pårørende,
kolleger og ledere
• samtale med beboerne om for eksempel familien og
om gamledager
• samtale med pårørende om beboer, for eksempel om
tilstand og trivsel
• samtale med beboere og kolleger om sosiale aktiviteter
Av og til vil pleieassistenten:
• samtale med kolleger rundt egen arbeidssituasjon
• samtale ved dødsfall, med kolleger, beboere,
pårørende og prest
• ha medarbeidersamtale med egen leder
Side 21
E
K
S
E
M
P
E
L
NAV, 12.01.2017
Hver dag vil pleieassistenten:
• måle en pasients temperatur, vekt
• holde oversikt over en pasients væskeinntak (noteres
i et skjema)
• registrere og plotte en pasients temperatur i et
diagram og følge med på avvik
• vurdere tidsbruk i forbindelse med pleie av en pasient,
påkledning, bading, dusjing, og lignende
Regelmessig vil pleieassistenten:
• kontrollere lagerbeholdning
• kontrollere egen lønnslipp
Side 22
E
K
S
E
M
P
E
L
NAV, 12.01.2017
Hver dag vil pleieassistenten:
• kommunisere med arbeidsgiver via e-post, for
eksempel sending av avviksmelding
• sjekke møter og avtaler
• fylle inn opplysninger og skrive vaktrapport i
elektroniske journaler
• registrere arbeidstiden i elektroniske skjema
Regelmessig vil pleieassistenten:
• finne relevante skjema på Intranett for eksempel om
medisinutdeling
• finne oppdatert informasjon fra kommunens
hjemmesider
• finne fram tiltaksplaner i den elektroniske journalen
• bruke standard tekstbehandlingsprogrammer
• sende e-post med vedlegg
Av og til vil pleieassistenten:
• finne nye oppskrifter for næringsriktig mat
• lagre aktivitetsplaner i mapper
• sjekke HMS-rutiner på nettet
• bruke digitale programmer i opplæringstiltak
• hjelpe beboere med å finne informasjon på Internett
Side 23
Vox har utviklet 17 profiler
 Blikkenslager
 Bussjåfør
 Elektriker
 Butikkmedarbeider
 Rørlegger
 Lagermedarbeider
 Tømrer
 Pleieassistent
 Langtransportarbeider
 Renholder
 Maskinfører
 Truckfører
 HMS-arbeid for byggfag
 Barnehageassistent
 Personlig økonomi
 Driftstekniker
 Kantineassistent
www.vox.no/profiler
NAV, 12.01.2017
Side 24
Sjekk gjerne hjemmesiden:
www.vox.no/nav
Andre nyttige sider fra Vox
Profiler: www.vox.no/profiler
Læringsmål http://www.vox.no/no/Laringsmal/
Det er laget en veiledning til læringsmålene
NAV, 12.01.2017
Side 25
Hvordan lage egne profiler
Ta utgangspunkt i en profil
Klipp og lim fra forskjellige profiler ved behov
Tilpass innhold til krav og behov fra arbeidsgiver /
tiltaksinnhold
Kutt ut ferdigheter som ikke trengs
Tilpass profil til enkeltindivid
Samarbeid gjerne med arbeidsgiver - opplæringsansvarlige
Vær kreativ
NAV, 12.01.2017
Side 26
Case: ”Jan Erik”

Har jobbet som lastebilsjåfør men klarer ikke tunge løft lengre, ønsker å omskolere seg til bussjåfør.

Jan Erik har jobbet i flere år i et lite sjåførselskap hvor han har kjørt forskjellige varer til kunder. De
har blant annet hatt en avtale med Elkjøp om utkjøring av hvitevarer. Han har hatt lite med
ordreinngang og fakturering å gjøre, dette har de tatt seg av på ”kontoret”. Han er godt kjent i byen
og har nylig tatt i bruk GPS for å finne fram til kunder. Han ble sjåfør fordi han liker å kjøre bil og at
videre utdannelse og skole ikke var noe særlig interessant etter grunnskolen. Jan Erik er nå 42 år og
har fått problemer med knærne og ryggen etter flere år med tunge løft. Har vært til utredning hos
lege og fått beskjed om at ett bytte av jobb må til. NAV vil vurdere å gi støtte til omskolering til
bussjåfør.

Han er gift og har 2 barn som går i 5 og 8 klasse. Han hjelper noe til med lekser, men ikke noe
særlig i matematikk. Han har hatt verv i styret i fotballklubben til barna. Bruker nettbank og e-post
privat.

Gruppeoppgaver:

Del ut profiler for basisferdigheter på jobben for bussjåfør og langtransport

Hvilke grunnleggende ferdigheter trenger Jan Erik for å kunne omskolere seg til bussjåfør og hvilke grunnleggende ferdigheter har han
sannsynligvis allerede.

Bruk profilene som utgangspunkt for diskusjon og lag gjerne en egen profil for Jan Erik med nye kompetansekrav. Se for deg dette som et
utgangspunkt for en veiledningssamtale.
NAV, 12.01.2017
Side 27
Gruppeoppgave i bruk av profiler
Alternativ 1:
 Bruk Case Jan Erik med profiler for buss og langtransport
 Beskriv hvordan instruktørene kan jobbe med en og samme
profil eller variere mellom profilene
 Bruk: Introduksjon til profiler – samt gruppeoppgave
NAV, 12.01.2017
Side 28
Konkret oppgave i å lage egen profil
Alternativ 2
Hvordan lage en egen profil:
 Kort casebeskrivelse (f.eks ”Jan Erik”)
 Hvilken profil kan benyttes?
 Hvordan ”angriper” man profilen?
 kan jobbes med i små grupper – to og to
 kan jobbes med i plenum
NAV, 12.01.2017
Side 29
Læringsmål for grunnleggende ferdigheter
Lesing og skriving – muntlig – hverdagsmatte – digital kompetanse
læringsmålene kan brukes særlig til opplæring på grunnskolenivå for
voksne
Vi har læringsmål for:
Lesing og skriving
Regning
Digital kompetanse
Muntlig kommunikasjon
Hensikten med læringsmålene er å konkretisere
opplæringen. Dette kan bidra til å synliggjøre de
basisferdigheter som kreves slik at de er enklere å
identifisere
Mål for opplæringen er beskrevet på tre nivåer med
eksempler fra arbeidsliv og privatliv.
NAV, 12.01.2017
Side 31
Læringsmål for fire ferdigheter
 i samarbeid med Utdanningsdirektoratet har Vox utarbeidet
læringsmål som skal være et hjelpemiddel for å gi opplæring i
grunnleggende ferdigheter til voksne.
 læringsmålene beskriver mål for oppnådd kompetanse som tar
utgangspunkt i læringsmålene i læreplanene for Kunnskapsløftet,
men som er tilpasset voksnes livs- og arbeidssituasjon.
NAV, 12.01.2017
Side 32
læringsmålene er en hjelp til å:
 bidra til bedre kursinnhold
 øke bestillerkompetansen
 bidra til at læringsmål kan identifiseres og vurderes før og etter opplæring
 kan brukes til å kartlegge kompetansenivå
 planlegge opplæringen
 tilpasse opplæringen til voksne
 tilpasse opplæringen til arbeidssituasjonen
 strukturere opplæringen og lage lokale læreplaner
 justere nivået på kurset og for den enkelte deltaker
NAV, 12.01.2017
Side 33
Læringsmål i muntlige ferdigheter
NAV, 12.01.2017
Side 34
Læringsmål for muntlig kommunikasjon
 Grunnleggende ferdigheter i muntlig kommunikasjon er en
forutsetning for å være en aktiv deltaker i dagens arbeids- og
samfunnsliv.
 Læringsmålene beskriver muntlige ferdigheter og strategier
voksne trenger for å mestre ulike arenaer i det norske
samfunnet.
 Målene er utformet med tanke på å kunne gi en god rettledning
ved utforming av kurs i muntlig kommunikasjon.
NAV, 12.01.2017
Side 35
Nivåbeskrivelser
Nivå 1/2: Kan kommunisere enkelt i kjente kontekster
Nivå 3: Kan delta aktivt i kommunikasjon om temaer av personlig og
faglig interesse i kjente kontekster
Nivå 4: Kan kommunisere fleksibelt og effektivt både i kjente og ukjente
sammenhenger
NAV, 12.01.2017
Side 36
Eksempler
Nivå 1/2 , arena: I arbeidslivet
 Kan følge opp en enkel arbeidsinstruksjon
 Kan oppfatte hovedpoenget i enkel prat i pauser
 Kan videreformidle enkle beskjeder på jobben
 Kan gi beskjed når en ikke kan komme på jobb
NAV, 12.01.2017
Side 37
Læringsmål i lesing og skriving
NAV, 12.01.2017
Side 38
Læringsmål for lesing og skriving
 Grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er en forutsetning
for å være en aktiv deltaker og mestre krav og utfordringer i
dagens arbeids- og samfunnsliv.
 Læringsmålene for lesing og skriving er utformet med tanke på
de behov voksne har for lese- og skrivekompetanse på ulike
arenaer.
 Det er tatt utgangspunkt i kunnskap om hvordan lese- og
skriveferdigheter normalt utvikles, slik at Læringsmålene skal gi
en god rettledning ved utforming av lese- og skrivekurs.
NAV, 12.01.2017
Side 39
Læringsmål for tre nivåer
Nivå 1/2: Kan lese og skrive ord og enkle tekster
–Bruke grunnleggende strategier for avkoding og staving
Nivå 3:
Nivå 4:
NAV, 12.01.2017
Kan lese og skrive sammenhengende
tekster med tempo og flyt
–Bruke egne lese- og skriveferdigheter til å løse enkle,
hverdagslige oppgaver
Behersker lesing og skriving som redskaper for arbeid,
opplevelser, utvikling og læring
–Hente ut, bearbeide og formidle informasjon fra ulike
typer kilder på en kritisk måte
Side 40
Nivåbeskrivelse - nivå 2
”…Kan lese og skrive sammenhengende tekster med tempo og flyt”
Den voksne skal kunne
– lese og skrive med automatiserte avkodings- og
staveferdigheter
– ta i bruk dagligdagse tekster og vanlige informasjonskilder
– bruke egne lese- og skriveferdigheter til å løse enkle,
hverdagslige oppgaver
– ta i bruk strategier for aktiv lesing
NAV, 12.01.2017
Side 41
Læringsmål i digital kompetanse
NAV, 12.01.2017
Side 42
Lærinsmål for digitale ferdigheter
 Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og
for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig
endring. Den digitale utviklingen har endret mange av
premissene for lesing, skriving, regning og muntlige
uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av
grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige
emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller
også økte krav tildømmekraft.
 (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter,
Utdanningsdirektoratet 2012)
NAV, 12.01.2017
Side 43
Læringsmål for tre nivåer
En sammensatt kompetanse som omhandler:
Nivå 1/2: Digitale ferdigheter på nivå 1/2 innebærer at man forholder seg til
digital informasjon når det er nødvendig, og tar i bruk enkle digitale
verktøy. Man kjenner også til enkle nettvettregler.
Nivå 3: Digitale ferdigheter på nivå 3 innebærer at man forholder seg aktivt
til digital informasjon og kan bruke informasjonen i nye
sammenhenger og situasjoner. Digitale verktøy og tjenester er kjent
og blir benyttet.
Nivå 4: Digitale ferdigheter på nivå 4 innebærer at man er en reflektert
bruker av sammensatte digitale verktøy og tjenester. Produksjon av
egen ikt-basert informasjon er tilpasset situasjonen og basert på
tidligere erfaring.
NAV, 12.01.2017
Side 44
Hva er eModenhet”
 ”eModenhet er en dimensjon av digital kompetanse, og
omhandler hvordan man utvikler seg til en mer selvstendig
bruker og har bevisst forhold til hvordan man håndterer
digital informasjon og digitale tjenester.”
NAV, 12.01.2017
Side 45
Læringsmål i Regning
NAV, 12.01.2017
Side 46
Læringsmål for regning
 Regning som grunnleggende ferdighet handler om en
kompetanse som gjør den enkelte i stand til å mestre utfordringer
i hverdags- og arbeidsliv hvor tallforståelse, måleferdighet og
tallbehandling inngår. Vi har valgt å bruke begrepet regning for å
synliggjøre den praktiske vinklingen.
NAV, 12.01.2017
Side 47
Læringsmål – tre nivåer
 Nivå 1/2 – minimumskompetanse for å forstå enkel
matematisk informasjon og utføre enkle regneoperasjoner
 Nivå 3 – bruke matematikk i ulike sammenhenger, bearbeide
informasjon og anvende matematikken i nye situasjoner
 Nivå 4 – forstår og bruker sammensatt matematisk
informasjon aktivt til å trekke egne slutninger og
kommunisere selvstendig
NAV, 12.01.2017
Side 48
Utdypende eksempel Regning
NIVÅ 1/2
Forstår enkel matematisk informasjon og tar i bruk enkel regning
Den voksne skal kunne
 forstå enkel matematikkholdig informasjon i hverdags-, jobb- og
samfunnsliv
 bruke matematikk i bestemte sammenhenger uten å kunne
overføre det til andre situasjoner
 betjene operasjoner på kalkulator, kassaapparater og lignende
uten å beherske matematikk i andre sammenhenger
NAV, 12.01.2017
Side 49
Presiseringer omkring voksnes rettigheter for
grunnskoleopplæring
 Kunnskapsdepartementet har presisert at det den voksne
trenger opplæring i også kan være en eller flere av de
grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for
Kunnskapsløftet.
 De grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for
Kunnskapsløftet er: å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese
- å kunne regne- å kunne bruke digitale verktøy” - å kunne
uttrykke seg skriftlig
NAV, 12.01.2017
Side 50
Utdrag fra presiseringer jmf. Brev fra Kunnskapsdepartementet

Det følger av ordlyden i opplæringsloven
§ 4A-1 første ledd første punktum at
voksne som ”[..] treng
grunnskoleopplæring [..] har rett til slik
opplæring så fremt de ikke har rett til
videregående opplæring etter § 3-1. At
den voksne ”treng” det er dermed et
inngangsvilkår for rett til opplæring etter §
4A-1.
”At opplæringen skal tilpasses til den
enkeltes behov, innebærer at det ikke er
noe krav om at den voksne må
gjennomføre opplæring i hele fag.”[1]

En særlig utfordring knytter seg til den
grunnleggende ferdigheten å kunne
bruke digitale verktøy. Dette fordi IKT
ikke er et eget fag, men er integrert i
læreplanene/ kompetanse-målene for
det enkelte fag.

i § 1-1, hvor det slås fast at
opplæringen skal ”[..] utvikle kunnskap,
dugleik og holdningar for å kunne
meistre liva sine og for å kunne delta i
arbeid og fellesskap i samfunnet.”
Læringsmålene kan brukes som et verktøy for grunnskoleopplæring av voksne
NAV, 12.01.2017
Side 51
Ressurser –tiltak, verktøy og leverandører
Mulige ressurser
 Hvilke verktøy og hjelpemidler finnes?
 Hvilke leverandører kan tilby kartlegging av grunnleggende
ferdigheter?
 Hvilke leverandører kan tilby kurs med tilpasset opplæring i
grunnleggende ferdigheter?
 Nb: Her må kompetanseveileder i forkant av kurs kartlegge
ulike lokale og regionale ressurser jmf. de to neste foiler
NAV, 12.01.2017
Side 53
Idédugnad – hvilke arbeidsrettede tiltak kan dere bruke? Hvilke
tiltaksarrangører kan gjennomføre ?
Brukere med
- Standardinnsats
- Situasjonsbestemt innsats
Brukere med
- Spesielt tilpasset innsats
- Varig tilrettelagt innsats (VTA)


flipover
NAV, 12.01.2017
flipover
Side 54
Veiviserrollen – aktuelle samarbeidsaktører
Som Nav-veileder må jeg ha god kunnskap om de ulike
instansene som kan kartlegge brukers behov for nødvendig
hjelp:
 NAV Rådgivningstjeneste (RT)
 PPT
 Kommunal voksenopplæring
 Karrieresenteret
 Realkompetansevurdering/vgs
 Tiltaksbedrifter
 Hvordan henvise hvis mistanke om underliggende problemer knyttet til fysiske
problemer syn, hørsel
 Hjelpemiddelsentralen
 Vox
NAV, 12.01.2017
Side 55
Hvordan få til opplæring i grunnleggende ferdigheter
for brukere med behov?
 Oversikt over leverandører – kartlegging
 Oversikt over leverandører – opplæring
 Hvilke lokale ressurser finnes?
 Lokale tilbydere av opplæring ?
 Hva kan vi gjøre for å forbedre utnyttelsen av de eksisterende
ressurser?
 Hva trenger vi av tiltak som vi ikke har i vårt område?
NAV, 12.01.2017
Side 56
Hvis samtalen med bruker avdekker svake
/manglende grunnleggendeferdigheter…….kan du:
 For personer med nedsatt arbeidsevne:
– Du kan bestille kartlegging av grunnleggende ferdigheter som en integrert
del av avklaringstiltaket i skjermet virksomhet.
– Du kan bestille opplæring i grunnleggende ferdigheter som en integrert del
av arbeidspraksis i skjermet virksomhet.
– Tips: bruk kravspesifikasjon del 2 innhold og del 4.2 Sluttrapport mal som
«tipsliste» ved bestilling av tiltaksgjennomføring. (Avklaring i skjermet
virksomhet og arbeidspraksis i skjermet virksomhet) – jfr de 2 følgende
foilene
 For personer med situasjonsbestemt innsats
– Behov for kartlegging og opplæring må bygges inni kravspesifikasjonen
f.eks i forhold til AMO-kurs
NAV, 12.01.2017
Side 57
Tips: Kravspesifikasjoner i skjermet virksomhet er et
hjelpemiddel i en brukersamtale
Krav til innhold og metoder i avklaringstiltaket
(kap.2.1)
Kartlegging
-
Tidligere utdanning, yrkeserfaring, sertifikater, realkompetanse
Helsemessige forutsetninger og arbeidsevne
Motivasjon
Sosiale ferdigheter
Lese- og skriveferdigheter
Ferdigheter i tallbehandling
Kommunikasjonsferdigheter for minoritetsspråklige
Interesser
Rusmidler
Veiledning om yrker og utdanning
Utprøving av arbeidsevne
-
Tempo
Samarbeidsevner
Finmotorikk
Stabilitet og utholdenhet
Behov for tilrettelegging av arbeidsplassen
Veiledning om yrker og utdanning
-
Interessetester
Informasjon om ulike yrker, krav og utdanning
Muligheter på arbeidsmarkedet i forhold til nåværende kompetanse
Muligheter på arbeidsmarkedet i forhold til jobbønske og utvidet
kompetanse
Videre utvikling
Begrunnede forslag til videre aktiviteter
Evt bistandsbehov
Tiltaksarrangør må beskrive:
Hvilke metoder som vil bli benyttet i gjennomføringen av tiltaket.
Hvordan den enkelte bruker får mulighet til å være med på å
utforme tilbudet.
Organisering og gjennomføring
NAV, 12.01.2017
Side 58
Sluttrapport mal - et hjelpemiddel ift bestilling av tiltaksgjennomføring
(Sluttrapport mal kap. 4.2 i kravspesifikasjon)

Beskrivelse av faktiske forhold:
– Formålet med gjennomføringen av tiltaket.
– Start- og sluttdato.
– Fravær. Det skal utarbeides en oppgave over antall timer og dager fordelt på årsak.

Gjennomføring
– Tiltaksdeltakerens arbeidsoppgaver
– Eventuelle kurs, sertifikater etc.
– Omfang av eventuell ekstern kvalifisering/arbeidstrening, i forbindelse med opplæring, arbeidstrening eller som et ledd i en formidling.
– Ulike aktiviteter

Vurdering av tiltaksdeltaker
– Hvilke interesser og ressurser har kommet frem under opphold i tiltaket
– Forholdet mellom helse/yrkeshemming og arbeid.
– I hvilken grad hindrer yrkeshemmingen utførelse av arbeid som har vært forsøkt, i hvilken grad kreves spesiell tilrettelegging av arbeidet
– Arbeidstempo
– Selvstendighet. Initiativ til å utføre oppgaver, behov for oppfølging og instruksjon.
– Stabilitet/utholdenhet. Presist frammøte om morgenen og etter pauser, være til stede på den tilviste arbeidsplassen gjennom arbeidsdagen,
– Jobbutførelse. Hvordan jobben utføres i forhold til oppsatte kvalitetskrav hos tiltaksarrangøren.
– Samarbeid. Hvordan samarbeidet fungerer med overordnede og kolleger og om deltakeren løser oppgaver tilfredsstillende i fellesskap med
andre
– Motivasjon
– Oppfølging av attføringsplanen. Antall samtaler om planen, eventuelle endringer og brudd.

Resultater fra jobbsøking og evt. yrkesveiledning:
– Arbeidssøkeraktivitet. Antall jobber vedkommende har søkt, tiltaksarrangørens innsats
– Utdanningsaktivitet. Søkt skoler, søkt kurs.
– Karriereveiledning

Resultater: Tiltaksdeltakerens status ved avslutning av tiltaket / Eventuelle forslag til videreføring.
NAV, 12.01.2017
Side 59
Ressurser og virkemidler i samarbeidstiltak

v
Fylkeskommune
Kommune
NAV
innsatsfaktorer
innsatsfaktorer
innsatsfaktorer
Felles mål
- Videregående
opplæring / fag- og
yrkesopplæring
Tiltak
- AMO, Arbeidspraksis
- Lønnstilskudd, Avklaringstiltak
- Karriereveiledning
- Realkompetansevurdering
Deltakere
Dagpenger ved arbeidsledighet
Individstønad i tiltak,
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Finansiering
Regelverk
NAV, 12.01.2017
- Oppfølgingstiltak
Inntekstsikring:
- Oppfølgingstjenesten
Kompetanse,
Personell
Arbeidsrettede tiltak
Grunnskole
Finansiering av tiltak og ytelser
Grunnleggende ferdigheter
Kompetanse, personell
Norskopplæring
Regelverk
Side 60
Hvilke verktøy kan brukes? Og hvor finnes de?
Mulig oppgave i plenum for kursdeltakere
 Hvilke verktøy kan jeg som NAV ansatt bruke, og hvilke skal jeg ikke
bruke?
 Nav-veileder skal henvise til rette instans ved behov (rolle som
”veiviser”)
NAV, 12.01.2017
Side 61
Hvor kan man henvise for kartlegging av nivå
grunnleggende ferdigheter
 - - Fyll ut med konkrete leverandører - -
   -
 
Må utarbeides lokalt – en oversikt må utarbeides av NAV fylke i forkant opplæringen.
Bør være mest mulig komplett ift kontorområde og f.eks med hensyn til reiseavstand for
bruker
NAV, 12.01.2017
Side 62
Hvor kan man bestille opplæring i grunnleggende
ferdigheter
 - - Fyll ut med konkrete leverandører -
   -
 
Må utarbeides lokalt – en oversikt må utarbeides av NAV fylke i forkant opplæringen.
Bør være mest mulig komplett ift kontorområde og f.eks med hensyn til reiseavstand for
bruker
NAV, 12.01.2017
Side 63
AMO-kurs – momenter ift innkjøp av kurs/rammeavtaler/ivaretagelse av
behovet for grunnleggende ferdigheter
leverandører som kan bistå med kartlegging av grunnleggende
ferdigheter
leverandører som kan gjennomføre opplæring i grunnleggende
ferdigheter
AMO kurs – grunnleggende ferdigheter
 Vi anbefaler en høy grad av presisjon ved utarbeidelse av
kravspesifikasjoner for tiltak og virkemidler for denne
målgruppen som har behov for bedre grunnleggende
ferdigheter.
 Jo strammere bestillingen er, jo mer standardisert vil
opplæringen bli.
 Derfor bør kravspesifikasjonen for utlysning av kurs være presis
på mål og krav som stilles, og samtidig angi noen fleksible
rammer slik at behov for individuell tilrettelegging kan ivaretas.
NAV, 12.01.2017
Side 65
Konkurransegrunnlaget: Grunnleggende ferdigheter
viktige elementer – kan legges inn som element i kravspesifikasjon
Ved utarbeiding av kravspesifikasjon om opplæring for brukere med
svake grunnleggende ferdigheter er det spesielt viktig å være presis på:
mål for opplæringen, jfr Vox’ Læringsmål
krav til instruktørers kompetanse (inkl etter- og videreutdanning),
egnethet og antall
pedagogisk metode og organisering, som ivaretar behovet for
individuell tilpasning og fleksibel tilrettelegging av opplæringen
krav til og mål for kvalitativ og kvantitativ rapportering samt informasjon
om hva og hvordan denne skal brukes
krav til sertifisering i relevante kartleggingsverktøy tilpasset voksne
NAV, 12.01.2017
Side 66
Læringsmål
 Vox har utarbeidet Læringsmål for grunnleggende ferdigheter
for voksne.
 Læringsmål med nivåbeskrivelser for grunnleggende
ferdigheter for voksne utarbeidet ved Vox vil være til hjelp i
utvikling av kursmodeller, og må ligge til grunn for fremtidig
opplæring.
 Læringsmålene kan være retningsgivende for planlegging,
tilpasning og gjennomføring av opplæring i de ulike
ferdighetene.
 Opplæringsplaner, som bør utvikles på grunnlag av
kartleggingsresultater og i størst mulig grad tilpasses den
enkelte deltaker, kan bygges opp rundt Læringsmålene.
NAV, 12.01.2017
Side 67
Opplæring
 I kravspesifikasjonen må opplæringen kreves tilrettelagt
fleksibelt ut fra den enkeltes kartlagte faglige nivå og behov,
med vekt på trening av de ferdigheter den enkelte har behov
for.
 Ved tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter til NAV-
brukere, bør også den enkelte brukers uttrykte opplevelse av
egen kompetanse vurderes.
NAV, 12.01.2017
Side 68
Deltakerforutsetninger og tilpasset opplæring
 Deltakernes ulike forutsetninger og utviklingspotensial
understreker behovet for fleksible og tilpassede opplæringsløp
av ulikt nivå, omfang og intensitet der grundige faglige
kartlegginger danner grunnlaget for planlegging av opplæringen
for den enkelte eller for mindre grupper.

Det er avgjørende at deltakerne med utgangspunkt i
resultatene fra kartlegginger kan starte på et nivå som
samsvarer med egne forutsetninger
 Dette må ivaretas ved utarbeidelse av kravspesifikasjonen
NAV, 12.01.2017
Side 69
Amo-kurs med introduksjon og avslutning
 Det kan f.eks legges inn en introduserende modul med vekt på
egenutvikling og bearbeiding av sosiale utfordringer før den
konkrete opplæringen i basisferdigheter starter.
 Det kan legges inn en avsluttende modul med jobbsøk,
formidling eller overgang til skole.
 Fleksible elementer som sikrer individuell tilpasning er varighet
og omfang på kurs, differensiert nivå på opplæringen, ulik
størrelse på deltakergrupper, ulik fordeling/vekting av opplæring
og praksis, integrasjon mellom opplæring i senter og mulighet
for å trene grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen.
 Dette er viktige elementer som er bestemmende for hvor
fleksibel en individuell tilpasset kursgjennomføring kan
innrettes.
NAV, 12.01.2017
Side 70
Tilrettelegging av opplæring og arbeidspraksis
 Tilrettelegging av opplæringen så praksisnær som mulig kan
være et viktig prinsipp.
 Kombinasjonen av status som tiltaksdeltaker og oppfølging fra
leverandør på en arbeidsplass, kan i enkelte tilfelle skape
praktiske og etiske dilemmaer.
 Valg av arbeidspraksissted med lave krav til grunnleggende
ferdigheter gjør det vanskeligere å få til en praksisnær
opplæring og trening av grunnleggende ferdigheter.
NAV, 12.01.2017
Side 71
Samarbeid NAV- kommune/fylkeskommune
 Grunnleggende ferdigheter er en del av grunnopplæringen og
kommunenes / fylkeskommunenes ansvar (opplæringsloven).
Samtidig har mange av NAVs brukere behov for å styrke sine
ferdigheter.
 Samarbeid og finansiering av opplæring i grunnleggende
ferdigheter berører ansvars- og oppgavedeling mellom
kommunesektoren og NAV, og bør sees i sammenheng med
samarbeidsområder internt i NAV og mellom stat og kommune.
 Opplæring i grunnleggende ferdigheter hos voksne kan
anbefales gjennomført i en samfinansiert modell
NAV, 12.01.2017
Side 72
Samfinansiering - ansvarsdeling
 Opplæring i grunnleggende ferdigheter hos voksne kan
anbefales gjennomført i en samfinansiert modell
 Nærmere konkretisering av samfinansiering og aktørenes
bidrag må avklares i hht regelverk og handlingsrom
 Kommunesektoren kan være kommunen når det gjelder
grunnskolens område eller fylkeskommunen når opplæring i
grunnleggende ferdigheter kombineres med videregående
opplæring.
NAV, 12.01.2017
Side 73
Oppsummert
 Nav fylkene må bli flinkere til å legge inn elementer som
ivaretar kartlegging og opplæring av grunnleggende ferdigheter
i tilnærmet alle amo-kurs.
 Nav medarbeidere må gi innspill på hvilket behov de ser.
 Finn ut hvilke modeller som passer oss:
– Rene kartleggingskurs? Kartlegging og opplæring?
– Opplæring kombinert med arbeidspraksis ?
– Modulbaserte opplegg?
 Finn ut hvem som kan bidra økonomisk? Kommune?
Fylkeskommune? Samfinansiering – jfr ansvarsfordeling.
NAV, 12.01.2017
Side 74
Grunnleggende ferdigheter og brukeroppfølging i NAV
Introduksjon til NAV sine verktøy
 Hvordan passer temaet ”grunnleggende ferdigheter” inn i
- oppfølgingsmodell
- oppfølgingsmetodikk
- kvalitetsstandard for oppfølging
- bruk av arbeidsrettede tiltak
- samhandling med fylkeskommunen
- samhandling med kommunen
NAV, 12.01.2017
Side 76
Oppfølgingsmetodikk i NAV
Arbeidsevnevurdering
Behovsvurdering
Standard
innsats
Situasjonsbestemt
innsats
Spesielt
tilpasset
innsats
Varig
tilpasset
innsats
Aktivitetsplan
NAV, 12.01.2017
Side 77
Arbeidsevnevurderinger i NAV
Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles
i utførelsen av et arbeid eller deltakelse i dagliglivet
Individets
ressurser
og hindringer
Muligheter
Omgivelsenes
krav og
forventninger
Arbeidsevnen framkommer i skjæringspunktet mellom
individets ressurser og barrierer og omgivelsenes krav og forventninger
NAV, 12.01.2017
Side 78
F
X
Standard for arbeidsrettet oppfølging av brukere i NAV
AKTIVITETER
NAV-KONTOR
BRUKER
1. Bruker henvender seg til NAV
1
2. Avklar bestilling og gi
informasjon
2
3. Er bruker sykmeldt?
4. Oppfølging sykmeldt
3
Ja
6. Utfall basert på
behovsvurdering
7. Gjennomføre
arbeidsevnevurdering
8. Utfall basert på
arbeidsevnevurdering
1.
Sjekkliste: Veiledning til
selvbetjening
2.
Sjekkliste: Avklar bestilling og gi
arbeidsrettet informasjon
4.
Delprosess: Arbeidsrettet
sykefraværsoppfølging
5.
Delprosess: Gjennomføre
behovsvurdering
7.
Delprosess: Gjennomføre
arbeidsevnevurdering
4
Nei
5. Gjennomføre behovsvurdering
REFERANSER
5
Situasjonsbestemt
innsats
6
Behov for AEV
7
8
Standard
innsats
Brukeren
søker jobb
Std. innsats
Sit.best., spesielt tilpas.
og varig tilpasset innsats
9. Utarbeide aktivitetsplan
9
9. Delprosess: Utarbeide aktivitetsplan
10
10. Delprosess: Følge opp bruker
10.Følge opp bruker
11.Bruker begynner i arbeid
12.Bruker har ikke behov for
arbeidsrettet bistand
11
12
NAV, 12.01.2017
12. Overgang til rutine kvalitetssikring av
AEV med utfall varig tilpasset
innsats
Side 79
Arbeidsrettede tiltak
 Arbeidspraksis
– kan gi arbeidstrening og opplæring i ordinære virksomheter med sikte på
arbeid eller utdanning
– driftstilskudd til bedriften - deltaker beholder dagpenger eller mottar
individstønad
▪ Opplæring
- Personer over 19 år med behov for kvalifisering kan delta i
arbeidsmarkedsopplæring (AMO)
–AMO-kurs skal kvalifisere arbeidssøkere til ledige jobber
–AMO-kurs kjøpes etter regler om offentlige anskaffelser
–NAV kan også gi tilskudd til ordinær utdanning for personer over 26 år med
nedsatt arbeidsevne når dette er nødvendig for å få eller beholde arbeid
 Tidsbegrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere
–Maks 50% i maks 12 mnd, størrelsen avtales på forhånd
NAV, 12.01.2017
Side 80
Andre aktuelle tiltak….
 Avklaring:
– Avklaring kan tilbys personer med og uten arbeidsforhold som har behov for en mer
omfattende avklaringsbistand enn den NAV kan tilby.
– I inntil 4 uker, men med mulighet til forlengelse i inntil ytterligere 8 uker, til sammen
maksimalt 12 uker. Timeantall skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov.
– Gir systematisk kartlegging og vurdering av arbeidsevne,- og muligheter og behov for
bistand samt veiledning om neste skritt i retning jobb
 Oppfølging
– Gis til personer som har behov for en mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand
enn den NAV kan tilby.
– Tiltaket kan tilbys i kombinasjon med andre arbeidsrettede tiltak, som for eksempel
arbeidspraksis, utdanning og lønnstilskudd samt ordinært arbeid
▪ Jobbklubb
– Alle arbeidssøkere kan delta. Deltakere bør ha klare jobbønsker og være ”ferdig”
kvalifisert
– Jobbklubb er et mye brukt tiltak over lang tid med utprøvd metodikk og gode
resultater
NAV, 12.01.2017
Side 81
Suksessfaktorer

Tett individuell oppfølging

Individuell tilpasning og tilrettelegging

Kombinasjon opplæring-praksis,

Tverrfaglighet og koordinerte tjenester mellom aktører

Arbeidsgivere er viktige samarbeidsparter: som er villige til å ta i mot ungdom og gi dem
muligheter
– Arbeidsgivere trenger ”oppfølging” fra NAV/skole i forhold til deltakere i
praksis/utprøving

Dokumentasjon og erfaringsspredning mellom aktører, fylker og sentralt nivå,

Må kjenne handlingsrommet – lete etter muligheter – da må partene kunne sitt eget
regelverk godt og kjenne til og respektere samarbeidspartens rammer

Partene må ha felles forståelse av utfordringer i fylket/region, felles strategi og mål og
hvordan virkemidler kan samordnes effektivt
NAV, 12.01.2017
Side 82