Kapittel 15
Transcription
Kapittel 15
Chapter 15 Investment, Time, and Capital Markets Emner i kapittel 15 Grunnleggende investeringsanalyse – les selv side 533 - 545 Risiko og CAPM Intertemporal produksjon – ikke fornybare ressurser Rentedannelsen Slide 2 Grunnleggende investering Læreboka tar for seg følgende problemstillinger – repeter hvis nødvendig: diskontering av kontantstrømmer nåverdimetoden verdsetting av obligasjoner obligasjoners yield eller internrente Slide 3 Justering for risiko Fastsettelse av avkastningskrav for en usikker investering: Avkastningskravet må økes ved å legge en risikopremie (risk-premium) til den risikofrie renten (risk-free rate) Eiere har risikoaversjon, og risikbable fremtidige kontantstrømmer er verdt mindre enn kontantstrømmer som er sikre. Slide 4 Justering for risiko Innenfor finanslæren er det vanlig å operere med to risikobegrep systematisk risiko eller markedsrisiko usystematisk risiko eller bedriftsrisiko Systematisk risiko er generelle makroøkonomiske forhold som påvirker alle selskaper, om enn ikke like sterkt Slide 5 Justering for risiko Diversifiserbar mot ikke diversifiserbar risiko Diversifiserbar risiko kan elimineres ved å investere I en rekke prosjekter eller eie aksjer I mange selskaper. Bedriftsrisiko eller usystematisk risiko er diversifiserbar. Ikke diversifiserbar risiko kan ikke elimineres og må derfor inngå i risikopremien. Markedsrisko er ikke diversifiserbar Slide 6 Justering for risiko Måling av ikke diversifiserbar risiko ved hjelp av kapitalverdimodellen, KVM eller Capital Asset Pricing Model (CAPM) Anta at du investerer i en veldiversifisert portefølje (totalindeksen) rm = forventet avkastning i aksjemarkedet rf = risikofri rente rm - rf = risikopreme for ikke diversifiserbar risiko Slide 7 Justering for risiko Måling av ikke diversifiserbar risiko med Capital Asset Pricing Model (CAPM) Risikopremie for en aksje r1 rf (rm rf ) r1 forventet avkastning beta måler hvor følsom et objekts avkastning er for endringer i markedets avkastning Slide 8 Justering for risiko Spørsmål Hva er sammenhengen mellom ikke diversifiserbar risiko og asset beta? Slide 9 Justering for risiko Gitt beta, kan vi bestemme korrekt avkastningskrav når vi beregner nåverdi eller net present value: Discount Rate rf (rm rf ) Slide 10 Intertemporal produksjon – ikke fornybare ressurser I standard produksjonsteori blir det implisitt forutsatt at beslutningen om å produsere i dag ikke påvirker beslutning om å produsere siden Bedrifters produksjonsbeslutninger kan ofte ha intertemporale sider – produksjon i dag vil påvirke produksjon og salg siden. Slide 11 Olje – utvinne eller la være i jorda? Scenario Du får en oljebrønn med 1000 fat olje (hurra!) MC og AC = $10/fat Bør du utvinne oljen eller la den være? Olje i jorda er som penger i banken, du utvinner den ikke hvis du tjener mer på å la den ligge enn å utvinne den og sette pengene i banken Slide 12 Olje – utvinne eller la være i jorda? Scenario Pt = oljepris i år Pt+1 = oljepris neste år C = utvinningskostnader R = rente (avkastningskrav) Hvis ( Pt 1 c) (1 R)( Pt c) : La oljen være i jorda Hvis ( Pt 1 c) (1 R)( Pt c) : Selg all olje nå Hvis ( Pt 1 c) (1 R)( Pt c) : Indifferen t Slide 13 Olje – utvinne eller la være i jorda? Ikke utvinn hvis du forventer at oljeprisen minus utvinningskostnader stigere raskere enn rentesatsen. Utvinn og selg alt hvis du forventer at oljeprisen minus utvinningskostnader stigere saktere enn rentesatsen. Hva skjer med oljeprisen? Slide 14 Pris på ikke fornybar ressurs Pris Pris PT Etterspørsel P0 P-c P0 c c Marginal utvinnings kostnad T Tid Kvantum Pris på ikke fornybar ressurs I et konkurranseutsatt marked vil pris MC øke I samme takt som renten. Hvorfor? Hvordan ville produsenter reagere hvis: P - C øker raskere enn R? P - C øker saktere enn R? Slide 16 Pris på ikke fornybar ressurs Vi har sett at P > MC Er dette brudd med regelen om at P = MC? Hva skjer med alternativkostnaden når man utvinner en ikke fornybar ressurs? MC = utvinningskostnad + brukerkostnad Brukerkostnad = Pris - utvinningskostnad Slide 17 Pris på ikke fornybar ressurs Hvordan vil en monopolist bestemme produksjonsraten? De vil produsere slik at MR – MC øker med rentesatsen eller (MRt+1 - c) = (1 + R)(MRt - c) Samme regel ved frikonkurranse, men MR <P Monopolist starte med høyere pris of vil utvinne saktere Slide 18 Hvor mye er det igjen av ikke fornybare ressurser? Ressurs Crude oil Natural gas Uranium Copper Bauxite Nickel Iron Ore Gold Brukerkost/Pris .4 to .5 .4 to .5 .1 to .2 .2 to .3 .05 to .2 .1 to .2 .1 to .2 .05 to .1 Slide 19 Hvordan dannes renten? Renten er hva sparere forlanger av låntakere for å stille midler til disposisjon Renten bestemmes av tilbud og etterspørsel av loanable funds. Slide 20 Tilbud og etterspørsel etter loanable funds R Rente Husholdningene tilbyr midler for å øke fremtidig konsum. Jo høyere rente, jo høyere tilbud. S DH og DF, er etterspurt kvantum loanable funds fra hhv. husholdninger og bedrifter, og faller når renten øker R* DF DT DT = DH + DF og likevekt rente er R*. DH Q* Kvantum Loanable Funds Slide 21 Endring i likevekt R Rente S I en resesjon faller rentene på grunn av fall i etterspørsel etter loanable funds. R* R1 DT D’T Q1 Q* Kvantum Loanable Funds Slide 22 Endring i likevekt R Rente S Når offentlig sektor underskuddsbudsjetterer øker etterspørsel etterloanable funds og renten øker R2 R* D’T DT Q* Q2 Kvantum Loanable Funds Slide 23 Endring i likevekt R Rente S S’ Når pengetilbud øker, øker tilbud av loanable funds R* R1 DT Q* Q1 Kvantum Loanable Funds Slide 24