kromosomer - Jæren og Sandnes Kal

Genetikk og farger
Jæren og Sandnes KAL
Kurs – sommeren 2008
Geir Nordvik
Hva skal vi snakke om?
 Generelt om arvelighet
 Kromosomer og gener
 Mutasjoner og alleler
 Hetero- og homozygote genpar
 Dominante/ Reccecive/ Intermediære alleler
 Noen farge-gener: G, D og K
 Internettlinker og bøker
 Spørsmål
Arvelighet
 Hvorfor blir det alltid kaninunger når vi parrer
to kaniner?
 Vi er alltid en miks av far og mor. Halvparten
av genene kommer fra far og den andre
halvparten fra mor
 Når vi får unger gir foreldrene fra seg
halvparten av genene sine til ungen
Kromosomer
 Genene ligger på noen supertynne tråder
som heter kromosomer
 Kromosomene rulles og vikles opp slik at de
ser ut som avlange garnnøster
 Kromosomene ligger i cellene
i cellekjernen
Kromosomer
 Kromosomene er i par – det er 2 og 2
kromosomer som hører sammen
 Mennesker har 23 kromosompar – totalt 46
kromosomer
 Kaniner har 22 kromosompar – totalt 44
kromosomer
 Ett kromosompar
er spesielt, nemlig
kjønnskromosomene
 XX blir en hunn
 XY blir en hann
Kromosomer
 I hvert kromosompar er det et kromosom fra
far og et fra mor
 Dette er VIKTIG å huske
 Røde: Fra mor
 Blå: Fra far
Kromosomer
 Kromosomene kopieres igjen og igjen og
igjen og finnes i alle cellene (totalt 44 i
kaniner)
44
 Spesielt for kjønnsceller: Halvparten av
kromosomene kopieres til kjønnsceller
(eggceller og sædceller) (totalt 22
kromosomer i en kanin-kjønns-celle)
22
 Ved befruktning smelter eggceller og
sædceller sammen og blir til en ny celle (med
totalt 44 kromosomer)
22
+
22
=
44
Gener
 Mennesker har ca. 20000 – 25000 gener
 Genene ligger på kromosomtrådene etter
hverandre som perler på en snor
 Hvert gen har sin helt egen plass på et
bestemt kromosom – denne plassen kalles
genets locus
 Siden det er to av hvert kromosom er det
også to av hvert gen!! VIKTIG
Hva er gener?
 Gener er en ”oppskrift” på kjemiske stoffer
som lages inne i cellene
 Vi trenger 1000-vis av forskjellige stoffer for
”å bygge” et helt menneske eller en hel kanin
 Grunnen til at vi er litt forskjellige er at vi har
litt forskjellig ”oppskrift”
 Det er forskjell på Kneipp og Loff – begge er
brød, men de er laget med forskjellig oppskrift
Mutasjoner
 Av og til skjer det små endringer i genene –
da blir oppskriften i genet litt forandret
 Dette kalles en Mutasjon
 Det finnes derfor flere forskjellige typer av
hvert gen – hver type kalles et Allel
 Eksempel: Genet som styrer fargestyrken
kaller vi D-genet – det har 2 alleler: D og d
 D gir kraftig farge (svart)
 d gir svakere farge (blå)
Alleler
 De to allelene for D-genet kan bare ligge på
D-locusene på kromosomene
 Husk altså at det er 2 gener av hver type (en
fra far og en fra mor)
 Alltid 2
D-locus
 Eksempel for D-genet:
 Kaninen kan ha DD, Dd, dD eller dd
 Dd og dD fungerer helt likt – vi skriver alltid
den største bokstaven først – altså skriver vi:
Dd
Homozygot og heterozygot
 Dersom de to allelene i genparet er like heter
det homozygot
 Dersom de to allelene i genparet er
forskjellige heter det heterozygot
 DD og dd er homozygot
 Dd er heterozygot
 DD gir en svart kanin
 dd gir en blå kanin
 Hva blir det hvis kaninen er Dd???
?
Dominant og reccesiv
 Når vi har et heterozygot genpar (for
eksempel Dd) – hvilken av de to allelene er
det da som bestemmer fargen på kaninen
 Blir den svart eller blå eller noe midt i
mellom?
?
 D ”bestemmer over” d – derfor er en Dd-kanin
like svart som en DD
 Vi sier at D er Dominant
 Vi sier at d er Reccesivt
DD og Dd
dd
Dominant og reccesiv
 Mange gener er av typen dominante/
reccesive
 D-genet er et godt eksempel
 Annet eksempel – G-genet:



G gir Viltfarget kanin (viltgrå)
go gir Otter-tegning (otter)
g gir ensfarget kanin (svart)
 G dominerer over begge de to andre
 go dominerer over g
Intermediær
 Noen gener er intermediære
 Hos intermediære gener blir det noe ”midt i
mellom” når vi har heterozygote genpar
 Eksempel: K-genet (kappetegnet)



KK gir en hvitschecke
Kk gir en kappetegnet
kk gir en helt farget kanin uten hvite områder
Parringer
 Hva kan du få dersom du parrer en hann
viltgrå Gg med en hunn otter gog?
To mulige typer
kjønns-celler
fra gog
Mor
2/4 – Viltgrå
go
g
Far
1/4 – Otter
1/4 – Svart
G
To mulige typer
kjønns-celler
fra Gg
g
G go
Gg
Viltgrå
Viltgrå
gog
gg
Otter
Svart
Fire mulige
typer unger
Ukjent genkode?
 Kan du se på en viltgrå om den er GG, Ggo
eller Gg?
 Nei – dersom du ikke vet noe om foreldrene
eller ungene til denne kaninen så vet du ikke
noe om dette
 Da skriver vi genkoden som G_
Betyr ”ukjent”
Gener som styrer farger hos kaniner
A – Fullfarget, chinchilla, zobel, russer, albino
B – Gul, svart, japaner, jerngrå
C – Brun, svart
D – Sterk eller svak farge (svart, blå)
G – Viltfaktor, otter, ensfarget
K – Kappe, broket, schecke
X – Hvit blåøyd
W – Wideband (bred mellomfarge)
U eller Lu – Lutino
sss – Hollender
ppp – Sølvkaniner
yyy – Rødforsterkning
Svartforsterkning (koden kalles noen steder r)
Ekstra fortynning (som for eksempel Beveren Blå og Gouvenaar
koden kalles noen steder v)
 Viltzoneforsterkning
 Osv. osv. osv.














Lære mer?
 Internett:
 www.kaninforum.no
 www.ka9n.no/kaninfakta/farger_genetikk.html
 http://kaninnett.diskusjonsforum.no/
 Bøker:
 Olsson/Rebert: Fargeavl (kjøpes av NKF)
 R. Robinson: Colour inheritance of small
livestock (kjøpes av Fur and Feather på
internett www.furandfeather.co.uk)
 G. M. Huffmon: Rabbit coat colour genetics
(kjøpes av Klubertanz på internett
Takk for meg