Lyngen kommune - CustomPublish AS

Transcription

Lyngen kommune
Møteprotokoll
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Lyngen kommunestyre
Kommunestyresalen, Lyngseidet
06.03.2015
10:00 – 16.20
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Bente Rognli
Fred Skogeng
Cecilie M Sigvaldsen – perm kl 16.00
Sølvi Gunn Jensen
Johnny Arne Hansen
Liv Solberg
Rolf Magne Hansen
Werner Kiil perm fra kl 14.45 – 15:30
sak 5/15 Line Pernille Eide
Peggy Halvorsen perm kl 15:30
fra sak 10/15
Reidar Lund
Line van Gemert
Laila Anita Westby
Dan Håvard Johnsen
Funksjon
Medlem
Medlem
Medlem
Ordfører
Medlem
Settevaraordfører
Medlem
Medlem
Representerer
AP
H
KL
AP
AP
AP
AP
AP
Medlem
Medlem
AP
KRF
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
KRF
H
H
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Stein Are Olsen
Medlem
Kay Roger Fjellsøy
Medlem
Karl Arvid Brose
Varaordfører
Hans Kristian Karlsen
Medlem
Lene Simonsen Granli
Medlem
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Jørn Willy Hansen – perm kl 16.00
Lill Tove Bergmo
Ole Anton Teigen
Stein Åge Midttun
Møtte for
Stein Are Olsen
Kay Roger
Fjellsøy
Karl Arvid Brose
Hans K Karlsen
Representerer
AP
SP
SP
FRP
FRP
Representerer
AP
SP
SP
FRP
Merknader
Innkalling og saksliste godkjent med flg tilleggssaker:
- Økonomisk støtte til aksjonen «Krafttak mot kreft» 2015
- Stedsutvikling Lyngseidet
Det ble avviklet spørretime på slutten av møtet.
Det ble arrangert temamøte – landbruk, der bla Finn Arne Haugen fra Skog og Landskap orienterte
om «Vegetasjonskartlegging i Lyngen». Bjarne Leonhardsen og Hanne Lill Skogheim hadde også
innlegg til temaet.
I tilknytning til dette fremmet Lyngen Arbeiderparti v/Werner Kiil flg innspill:
Lyngen Arbeiderparti erkjenner at landbruket er bærebjelken i bosettingen i Lyngen. Vi ønsker
fortsatt en sterk og robust landbruksnæring i utvikling i vår kommune. Landbruket har store
utfordringer med hensyn til betydelige investeringer, generasjonsskifte, jorddyrking med videre. Vi
ser med bekymring at antall bønder reduseres, samtidig som vi registrerer utflytting fra kommunen og
reduksjon i folketallet. Dersom utviklingen fortsetter vil bygdene bli sterkt redusert og utviklingen av
bygdene stopper opp. Samtidig vil initiativ og trivselsfaktoren reduseres og bygdene kan forvitres.
Lyngen Arbeiderparti inviterer Lyngen kommunestyre om å fatte følgende vedtak:
«Lyngen Kommunestyre erkjenner at landbruket er bærebjelken i bosetting i Lyngen. Vi ønsker
fortsatt en strek og robust landbruksnæring i utvikling i vår kommune. Landbruket har store
utfordringer med hensyn til investeringer, generasjonsskifte, jorddyrking med videre. Lyngen
Kommunestyre ser med bekymring at antall bønder reduseres, samtidig som vi registrerer utflytting
fra kommunen og reduksjon i folketallet. Lyngen Kommunestyre ønsker å sette fokus på landbrukets
kår og iverksette tiltak for landbruket og bygdemobilisering.
I den anledning vil kommunestyre iverksette følgende tiltak:
1. Styrke næringsfondet umiddelbart med kr 500.000,-. Dekning disposisjonsfondet. Følge årlig
opp med friske midler til næringsfondet.
2. Sammen med landbruksnæringen utarbeide retningslinjer for tildeling av støtte.
3. Bevilge midler (kommunens andel) til bygdemobiliseringsprosjekt.
4. Videre vil Lyngen Kommunestyre invitere Ressursgruppen i Landbruket og ta initiativ og søke
om eksterne midler til et bygdemobileringsprosjekt. Prosjektet skal strekker seg over flere år,
og skal analysere og stimulerer til god utvikling både i landbruket og i bygdene. Målsettingen
er å skape initiativ, bo glede og robust landbruk som er godt rustet for framtiden».
Sølvi Jensen foreslo flg:
Rådmannen foreligger kommunestyret sak til møtet 27/4-15 med grunnlag i temamøtet og de signaler
kommunestyret har gitt.
Kommunestyre gav sin tilslutning til dette enstemmig.
Utdeling av diplom til bygde-/grendelag i forbindelse med Skrotnisseprosjektet.
Liv Solberg og Werner Kiil valgt til å skrive under protokollen.
Liv Solberg ble valgt til settevaraordfører.
Det ble gitt en orientering om Ishavskysten Friluftsråd.
Ungdomsrådet var representert med Malin Ø Figeschou og Marie Forfang.
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Rådmann
Økonomisjef – sak 4/15
Oppvekstsjef – sak 5/15 og 6/15
Leder plan, næring og teknikk
Jordbrukssjef
Skogbrukssjef
Stilling
Leif Egil Lintho
Hilde Grønnås
Anette Holst
Viggo Jørn Dale
Even Krisitansen
Elisabeth Torstad
Lyngseidet 06.03.15
Liv Solberg
Sølvi Jensen
ordfører
Werner Kiil
Inger-Helene B. Isaksen
utvalgssekretær
Saksliste
Utv.saksnr
Sakstittel
U.Off
Arkivsaksnr
PS 1/15
Referatsaker
RS 1/15
Årsmelding skatt 2014
2015/718
RS 2/15
Uttalelse angående pågående omorganisering av
ambulansetjenesten fra Kommunestyret i Lyngen
2015/376
PS 2/15
Orientering om Skrotnisseprosjektet 2014
2015/661
PS 3/15
Friluftslivets år 2015
2015/200
PS 4/15
Reduksjon av sykefravær
2015/830
PS 5/15
Klatrejungel, Lenangen B/u-skole
2015/846
PS 6/15
Veinavn i Lyngen- del 3
2015/21
PS 7/15
Delegasjon fastsetting av planprogram
2015/898
PS 8/15
Områderegulering Koppangen - fastsetting av
planprogram
2015/899
PS 9/15
Byregionprogrammet - behandling av sluttrapport
Fase I samt videreføring Fase II
2015/897
PS 10/15
Kommunalt fibernettverk fra Lyngseidet til
Koppangen og Karnes - Tilknytningspris
husstand/fritidsbolig
2015/86
PS 11/15
Søknad om skjenkebevilling ved eierskifte Lyngsalpeprodukter AS (14/3943)
2015/303
PS 12/15
Lovendring i barnevernloven fosterhjemskommunens ansvar - endring av
delegeringsreglementet
2015/597
PS 13/15
Økonomisk støtte til aksjonen "Krafttak mot
kreft" 2015
2015/823
PS 14/15
Stedsutvikling Lyngseidet
2015/796
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/661 -4
Arkiv:
233
Saksbehandler: Even Kristiansen
Dato:
18.02.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
2/15
Utvalgsnavn
Lyngen kommunestyre
Møtedato
06.03.2015
Orientering om Skrotnisseprosjektet 2014
Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre - 06.03.2015
Behandling:
VEDTAK:
Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst
Vedtak:
Til orientering.
Rådmannens innstilling
Til orientering.
Saksopplysninger
Kommunestyret vedtok i sak 21/14 den 07.04.2014 å gjennomføre «Skrotnisse 2014», med mål
å skape attraktive nærområder for næring- og bolyst. Prosjektet var beskrevet nærmere med
milepeler og nærmere beskrivelse av tiltak. Det ble bevilget kr 350.000 til formålet. Kommunen
fikk ikke tilskudd fra Fylkesmannen for gjennomføringen av dette miljøtiltaket.
Miljøkonsekvenser
Prosjektet har stor miljømessig gevinst.
Vurdering av alternativer og konsekvenser
Gjennomføring
Prosjektet hadde som mål å samle inn bilvrak, metallavfall og «herreløst avfall i fellesområder»
Planlagt oppstart medio april måtte utsettes nesten to måneder. Det ble derfor vurdert utsettelse
til etter sommerferien, men dette ble ikke fulgt opp av hensyn til at herreløst avfall i skog og
mark i større grad da ville vært dekt av vegetasjon. Oppstarten ble derfor mer hektisk enn
forutsatt, og noen bygdeutvalg erfarte at sentrale personer i ledelsen ikke lengre var hjemme da
prosjektet kom i gang. Ferieavvikling for metall-mottaket kom også inn i bildet som
kompliserende faktor, og bidro til at gjennomføringen ble å trekke ut i svært lang tid.
Beskrevne samarbeidsmuligheter med skoler og barnehager ble også vanskeliggjort av
skoleferien.
Informasjonen til alle husstandene ble ikke så god som planlagt, grunnet svikt i utsending av
SMS-melding. Avisreportasjer og hjemmesiden veide opp for en del av svikten, - sogar slik at
det skapte medieinteresse langt utenfor lokalmiljøet.
En følge av at metallavfall ble liggende lenge i deponiene var at publikum fortsatte å bringe inn
restavfall, ikke bare herreløst avfall fra fellesområder, men i betydelig grad privat avfall fra
lager, boder, sjåer og uthus. Også bygningsavfall ble fraktet til deponiene, i stedet for til
miljøstasjonen i kommunen. Dette gjorde det nødvendig for prosjektet å ta hånd om atskillig
mer restavfall enn beregnet, og medførte betydelig merarbeid med sortering og transport.
Metallavfall ble blandet med annet avfall, og til syvende og sist måtte det enkelte steder foretas
handsortering og rydding.
Avfallstype
Restavfall
EE-avfall
Metallavfall
Bilvrak
Miljøfarlig/spesialavfall
Mengde
91,2 tonn
2 tonn
137,7 tonn
8+
19 tonn
Bygdeutvalgene var sentrale partnere ved gjennomføringen av miljøtiltaket. Enkeltpersoner sto
der fram med særlig stort og fortjenestefullt engasjement.
Erfaring
Gjennom prosjektet er det blitt fokusert på forbedring av boområder og forskjønning av
fellesområder gjennom forskjønning og opprydding. Det har kommet positive reaksjoner fra
folk på at prosjektet ble gjennomført, men det har vært en smule misnøye med at det tok lang tid
å få tømt og ryddet deponiene.
Miljøstasjonen på Eidebakken er også blitt mere kjent.
Den enorme mengden avfall som ble levert i deponiet i Nord-Lenangen kan tolkes som uttrykk
for at denne delen av Lyngen kommune ikke har god nok avfallshåndtering. Det bør vurderes å
etablere en form for miljøstasjon i ytre del av Lyngen.
Skuffende er det derimot å registrere at enkelte innbyggere har benyttet miljøaksjonen for å
kvitte seg med eget, privat avfall. Miljøstasjonen har ukentlig åpningstid for å ta i mot slikt, og
forretninger som selger elektrisk utstyr tar i mot kassert materiell. I Lyngen er Elektro-Sport på
Lyngseidet en stor aktør. Denne gangen har fellesskapet måttet bruke penger på opprydding
etter enkeltpersoner. Det skal ikke være slik.
Økonomi
Det største kostnadsdrivende elementet er gebyr for levering av restavfallet. Mengden har vært
vanskelig å stipulere, og ved åpning av et tiltak som dette oppryddingsprosjektet inviterer man
uten å sette annen begrensning enn tidsrommet. Det som samles inn må også håndteres videre på
en betryggende måte.
Treghet i inntransporten kan ha påvirket dette forholdet, men det skal sies at nettopp transport er
stor utfordring ved slike prosjekt. Det viser erfaringer fra andre kommuner også, og bør ved
eventuelle senere lignende tiltak vies betydelig oppmerksomhet.
Totalt er medgått i prosjektet kr 347 193,- .
Oppsummerende konklusjon
Gjennom prosjektet er det gjort stor innsats for forskjønning og forbedring av boområder i
kommunen. Fortsatt er det åpenbart at det gjenstår en del ryddeoppgaver som kunne trenge
innsats for å få gjennomført. Det finnes bilvrak i inn- og utmark, gamle gjerder og piggtråd som
er til sjenanse som forurensningsobjekt, og kommunen har hjemmel til å pålegge eierne å fjerne
det.
Videre må det pekes på forurensende søppel i strandsonen som blir bragt dit av havet. I denne
sammenheng må særlig nevnes båtvrak som ligger i fjæresteinene ved Lyngstuva. Dette
landemerket har stor verdi som utfartsområde, og har også sterk historisk posisjon som
grensemarkør mellom Norge og Russland (1326). Det særegne naturområdet bør ikke skjemmes
ut av slikt vrakgods som det sannsynligvis vil koste ganske mye å fjerne. Dette viser behov for
at vi i Lyngen trenger å bli gjenstand for en større opprydningsaksjon i strandsonen, finansiert
av Fylkesmannen eller andre eksterne organer.
Innsamlingen av bilvrak er en kontinuerlig aktivitet, der ordningen gjerne er slik at transportøren
overtar vraket og innkasserer vrakpanten ved levering til mottaket.
Også innsamling av metallavfall skal være selvfinansierende. Enkeltpersoner, bygdelag,
bedrifter eller andre grupperinger kan gå sammen for å gjøre avtale om levering til
metallgjenvinning, eller til transportør som tar seg av oppgaven mot å beholde verdien av det
leverte metallet.
Et av hovedmålene med prosjektet var å skape oppmerksomhet omkring attraktive nærmiljø
skaper bolyst. Bygdelagene har gjort en formidabel innsats og de ulike bygdene fremstår som
attraktive bomiljø.
Bygdelagene som har deltatt i prosjektet får tildelt kr 5000,- for innsatsen.
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/200 -10
Arkiv:
C20
Saksbehandler: Magnhild Grønvoll
Dato:
09.02.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
8/15
3/15
Utvalgsnavn
Lyngen levekårsutvalg
Lyngen kommunestyre
Møtedato
19.02.2015
06.03.2015
Friluftslivets år 2015
Henvisning til lovverk:
Folkehelseloven
Friluftsloven
Vedlegg
1 Friluftslivets år 2015 - Miljø direktoratet
2 Friluftslivets år 2015 Friluftsrådenes Landsforbund
3 Nå er det din tur! Friluftslivets år 2015 tiltaksplan
Behandling:
VEDTAK:
Lyngen kommunestyre tiltrer levekårsutvalgets innstilling til vedtak. Enst
Vedtak:
Lyngen kommune vil bli en Friluftslivets År kommune gjennom følgende vedtak i
kommunestyret:
Lyngen kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi
friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler
av befolkningen.
Kommunen vil:
 Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år.
 Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid
 Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring.
 Satse på stien som aktivitetsanlegg
 Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid


Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder
Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen.
Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlige momenter og tiltak som de vil gjennomføre i
Friluftslivets år 2015.
Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg - 19.02.2015
Behandling:
VEDTAK:
Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst
Vedtak:
kommunestyret:
av befolkningen.
Kommunen vil:
 Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder
 Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen.
kommunestyret:
av befolkningen.
Kommunen vil:


Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder
Saksopplysninger
Friluftslivets år 2015 er et nasjonalt markerings år med visjonen å få «Flere ut – oftere».
Året har som hovedmål å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og å skape varige resultater i form
av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Barn, unge og barnefamilier er
viktige målgrupper. For å konkretisere disse to hovedmålene er det satt opp syv delmål:
Friluftslivets år 2015 skal:
1. øke interessen for friluftsliv
2. skal øke bevisstheten om friluftslivets positive helseeffekter
3. skal øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge
har til å utøve friluftsliv
4. skal få flere mennesker ut i aktivitet oftere
5. skal motivere til aktivitet med fokus på glede og naturopplevelse
6. skal bidra til økt rekruttering til friluftslivet over tid
7. skal øke kjennskapen til og bruken av nærmiljøet til friluftsaktiviteter i hverdagen
Friluftslivets år 2015 vil bestå av mange forskjellige tiltak og aktiviteter på både lokalt og
nasjonalt plan, som alle skal bindes sammen av en felles ramme og budskap.
Miljødirektoratet oppfordrer kommunene til å forsterke og synliggjøre den innsats som gjøres
for å legge til rette for friluftsliv. Særlig ønskes det et tettere samarbeid med frivillige
organisasjoner om organiserte tilbud til dem som er lite fysisk aktive og som trenger en ekstra
dytt for å komme seg ut og nyte godt av de opplevelser naturen og friluftslivet tilbyr.
Friluftslivets år skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser,
næringslivet og enkeltindivider. Kommunene er viktige aktører.
Norsk friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund inviterer derfor alle landets kommuner til å
gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». Alle kommuner som gjør vedtak om å
være en «Friluftslivets År kommune», kan også delta i kåringen av «Årets Friluftskommune».
For å bli en Friluftslivets År kommune må kommunestyret gjøre følgende vedtak:
----- kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv
økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av
befolkningen.
Kommunen vil:

Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlig momenter og tiltak som de vil gjennomføre i
Friluftslivets år.
Ishavskysten friluftsråd har oppfordret medlemskommunene til å være med å markere
Friluftslivets År, og da også formalisere dette ved å vedta dette på et kommunestyre gjennom å
bli en «Friluftslivets År» kommune.
Økonomi vedrørende planlagte tiltak i Lyngen:
Utgifter til følgende dekkes av Ishavskysten friluftsråd som planlegger, organiserer og søker
tilskudd til følgende tiltak: Åpningsmarkering av «Friluftslivets år 2015» den 13.januar,
prosjektet «Friluftsliv for alle», Felles turkalender, Friluftsskole, Læring i friluft, 10 på hjul og
kartlegging og verdsetting av friluftsområder.
Kommunens egenandel er å dekke lønn til de ansatte som samarbeider om og ved tilrettelegging
av tiltakene.
Friluftsliv er forankret i kommunens arealplan og i kommunedelplan for folkehelse, friluftsliv,
idrett og lokale kulturhus 2012-2015. Sistnevnte med visjon «god helse, trivsel og miljø for
alle».
Formålet med friluftsloven er «å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til
ferdsel, opphold m. v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende,
trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes».
Formålet med folkehelsearbeidet i kommunen jfr. folkehelseloven; er å bidra til en
samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller.
Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige
forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak
og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte.
Formålsparagrafen gjenspeiler de grunnleggende prinsippene for folkehelsearbeid «helse i alt vi
gjør», utjevning av sosiale helseforskjeller, bærekraft, føre var og medvirkning.
Målet med Friluftslivets år er å øke bevisstheten om friluftslivets gleder og nå fram til nye
grupper som i liten grad er aktive. Aktivitet bedrer folks psykiske og fysiske helse og øker
livskvaliteten.
Friluftsliv er det vi liker å gjøre når vi er ute i naturen, enten det er å fiske i fjæra eller å kjøre
slalåm i puddersnø. Friluftsliv gir økt trivsel og bedre folkehelse. Naturopplevelser har en stor
betydning for folk i det daglige. Allemannsretten sikrer at folk kan bevege seg fritt i utmark.
Ettersom samfunnet benytter store summer på reparerende helsetiltak, er det en utfordring i det
å utnytte potensialet friluftslivet har som helsefremmende aktivitet.
Det er billigere å forebygge enn å helbrede.
Samarbeid med de frivillige og frivillige organisasjonene er helt avgjørende for at vi skal lykkes
med tiltak i friluftsåret 2015.
Det tilrådes at Lyngen kommune slutter seg til Miljødirektoratets satsing på friluftslivets år 2015
om å være en «Friluftslivets År kommune» med følgende vedtak i kommunestyret:
av befolkningen. Kommunen vil:
 Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen.
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/830 -2
Arkiv:
461
Saksbehandler: Hilde Grønaas
Dato:
11.02.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
4/15
Utvalgsnavn
Lyngen kommunestyre
Møtedato
06.03.2015
Reduksjon av sykefravær
Behandling:
VEDTAK:
Vedtak:
Kommunestyret tar saken til orientering.
Kommunestyret tar saken til orientering.
Saksopplysninger
Generelle opplysninger om saken
Kommunestyret vedtok i sak 14/66 at rådmannen skulle igangsette prosjekt for å redusere
sykefravær og annet fravær. Dette med bakgrunn i høyt fravær blant ansatte i organisasjonen.
Prosjektet er også knyttet til vedtatte rammekutt på til sammen 2,6 mill. kroner.
Lyngen kommune er en IA-bedrift, og forplikter seg derfor til dens overordnede mål: å bedre
arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og
frafall fra arbeidslivet. På bakgrunn av dette har Lyngen kommune mål- og handlingsplan for et
inkluderende arbeidsliv. Ny mål- og handlingsplan er utarbeidet og skal behandles i første
AMU-møte i 2015.
Permisjonsreglement ble revidert og behandlet i PAU-sak 3/14 30. april 2014. Dette reglementet
åpner for annet fravær som medfører ytterligere fravær i form av velferdspermisjoner med lønn.
Disse kommer i tillegg til lov- og avtalefestede rettigheter.
Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak
Økonomiplan 2015-2018
Økonomiske konsekvenser
Vedtatte rammekutt, driftsbudsjett.
Høyt fravær har negative konsekvenser for driftssituasjonen, i tillegg til økonomiske og
administrative ressurser. For egenmeldt og sykemeldt fravær er det registrert til sammen 7 381
tapte dagsverk i 2014, dette utgjør i snittlønn ca. 18 mill. kr i kostnader for arbeidsgiver.
Sykemeldinger utgjør 5 685 dagsverk og litt over 14 mill. kr, mens man i samme periode har
mottatt refusjoner på drøyt 10 mill. kr.
Man har per i dag ikke full oversikt over annet fravær, og de økonomiske konsekvensene av
dette. Dette jobber rådmannen videre med.
Lyngen kommune har i sitt driftsbudsjett samlet hatt følgende vikarkostnader for 2014:
Buds(end) Regnskap
2014
2014
10202 VIKARER VED SYKEFRAVÆR, SYKEMELDING
3 939 000
6 658 925
10203 VIKARER VED EGENMELDINGER
654 000
740 356
10204 VIKARER VED EGENMELDING, SYKT BARN
96 000
127 693
10205 VIKARER VED SVANGERSKAPSPERMISJON
1 418 878
10206 VIKARER VED ANNET FRAVÆR
1 541 000
1 827 665
10208 AVTALEFESTEDE TILLEGG VIKARER
1 740 000
1 700 798
Sum utgifter
7 970 000
12 474 315
Selv om disse kostnadene må sees i sammenheng med refusjoner, er dette likevel et signal på
høyt sykefravær.
Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser
Høyt fravær fører til at nødvendig kompetanse ikke er tilgjengelig i daglig drift da vikarer ofte
ikke har samme kompetanse. Dette medfører lavere kvalitet på kommunale tjenester eller at
oppgaver ikke blir utført.
Miljøkonsekvenser
Negativ påvirkning på arbeidsmiljø, merbelastning på gjenværende arbeidstakere.
Rådmannen har valgt følgende strategi på dette prosjektet:
 Kartlegging av fravær: alle enheter skal innen 13. april ha kartlagt årsaken til fravær på
sin enhet. Dette meldes inn til sektorleder.



Fokusområder: på bakgrunn av kartlegging og øvrig arbeid med sykefraværsreduksjon
velges det ut fokusområder hvor man følger tettere opp. Dette vil være enheter eller
avdelinger som har særlig høyt fravær, og hvor man ser at tiltak kan iverksettes.
Sektorleder og enhets-/avdelingsleder utarbeider og iverksetter tiltak sammen med
ansatte, verneombud, NAV, NAV Arbeidslivssenter og bedriftshelsetjeneste.
Fokusområder skal være klart innen 30. april.
Møte med sykemeldere: i samarbeid med NAV arrangeres det møte med sykemeldere og
våre enhets-/avdelingsledere hvor tematikken drøftes. Gjennomføres første halvår 2015.
Rapportering av fremdrift i prosjektet til hvert kommunestyremøte.
Lyngen kommune har fått tilbud om å delta i prosjektet iBedrift, som er et samarbeid mellom
NAV, UNN og IA-bedrifter. Dette vil inngå som en del av tiltakene som iverksettes på utvalgte
enheter i arbeidet med reduksjon av sykefravær.
NAV strammer inn på sin praksis i oppfølging av sykemeldte f.o.m. 15. mars i år, noe man
forventer også vil ha en positiv innvirkning på sykefravær. Dette medfører tettere oppfølging av
sykemeldte, aktivitetskrav i sykemeldingsperioden og strengere dokumentasjonskrav fra
sykemelder.
Møte med sykemeldere har vært gjennomført tidligere med positiv effekt på sykefraværet. Dette
gjennomføres for å få en felles forståelse og strategi ifht. sykemeldinger og oppfølging av disse.
Rådmannen mener også at permisjonsreglementet må revideres ifht. velferdspermisjoner. Dette
må drøftes med tillitsvalgte før man legger frem en revidering.
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/846 -1
Arkiv:
A14
Saksbehandler: Anette Holst
Dato:
11.02.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
9/15
5/15
Utvalgsnavn
Lyngen kommunestyre
Møtedato
19.02.2015
06.03.2015
Klatrejungel, Lenangen B/u-skole
Behandling:
VEDTAK:
Vedtak:
1. Lyngen kommune vedtar bygging av klatrejungel ved Lenangen B/u-skole i kommunal regi.
2. Lyngen kommune påtar seg mellomfinansiering.
3. Lyngen kommune bevilger kr 20 000,- i tilskudd fra kulturbudsjettet.
4. Prosjektet innarbeides i årsbudsjett 2015.
Behandling:
VEDTAK:
Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst
Vedtak:
Saksopplysninger
Lenangen skole søker i mail av 23.01.15 om 20 000,- i kommunalt tilskudd til bygging av
klatrejungel ved skolen. I samme søknad har skolen bedt om at momskompensasjonen
kan inngå som del finansiering av anlegget. Skolen vil i samarbeid med foreldre og grendelag
være ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av prosjektet.
Finansieringsplanen ser slik ut:
Søknadssum spillemidler
1
200 000,2
Egenkapital Lenangen skole
7000,3
Kommunalt tilskudd (kulturbudsjettet)
20 000,4
Dugnad
102 750,5
Gaver
55 000,6
Andre tilskudd
15 500,7
Sum
400 250,-
Kommuneplanen- tiltak for barn og unge
Kommuneplanen- folkehelseperspektiv
Delplan for folkehelse, friluftsliv, idrettsanlegg og kulturhus
Det søkes om et tilskudd på 20 000,- som dekkes over kulturbudsjettet. Utover dette vil det være
behov for et mindre beløp til mellomfinansiering.
Ingen
Miljøkonsekvenser
Ingen
Lenangen skole søker i 2015 om spillemidler til klatrejungel ved skolen.
Rådmannen ser positivt på at det etableres klatrejungel ved skolen. Fra tidligere er det
klatrejungel i Furuflaten, men dette er et mindre anlegg.
Lyngen kommune har tidligere gitt tilskudd på 25000,- til samtlige ballbinger som er bygd i
kommunen. Rådmannen anbefaler at klatrejungelen behandles på samme måte.
I tillegg søker skolen om at momskompensasjonen kan inngå som den del av finansieringa.
Kommunen er bedt om å mellomfinansiere denne delen. Samme framgangsmåte ble brukt ved
byggingen av ballbingene i Lyngen.
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/21 -1
Arkiv:
L32
Saksbehandler: Anette Holst
Dato:
06.01.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
1/15
6/15
Utvalgsnavn
Lyngen kommunestyre
Møtedato
19.01.2015
06.03.2015
Veinavn i Lyngen- del 3
Matrikkellova Kap 4
Matrikkelforskriften Kap. 12
Vedlegg
1 kartutsnitt- del 3
Behandling:
Forslag fra Line van Gemert:
Vei 64. Nytt forslag: Koppangsveien (gå bort fra Lyngsalpeveien).
Forslag fra Lyngen AP og SP v/ Johnny Hansen:
Angående vei 72/20:
1. Strekningen Lyngseidet – Tyttebærvika skal hete Kjosveien.
2. Strekningen Tyttebærvika – Botnkrysset skal hete Ullsfjordveien.
3. Strekningen Botnkrysset – Russelv skal hete Lenangsveien.
Det ble først votert over forslaget fra Line van Gemert og levekårsutvalgets innstilling på navn
til vei 64.
VEDTAK:
Lyngen kommunestyre tiltrer levekårsutvalgets innstilling til vedtak.
Vedtatt med 9 stemmer. 8 stemte for forslaget fra Line van Gemert.
Det ble deretter votert over forslaget fra Johnny Hansen og levekårsutvalgets innstilling på navn
til vei nr 72/20.
VEDTAK:
Lyngen kommunestyre tiltrer forslaget fra Lyngen AP og SP v/Johnny Hansen. Vedtatt mot 2
stemmer.
Det ble tilslutt votert over de øvrige navneforslagene i levekårsutvalgets innstilling.
VEDTAK:
Lyngen kommunestyre tiltrer de øvrige navneforslagene i levekårsutvalgets innstilling. Enst
Vedtak:
1. Følgende veinavn vedtas som nye adressefastsettende veinavn i Lyngen kommune:
5:
21:
20:
20:
72:
22:
22:
53:
54:
55:
56:
57:
58:
59:
60:
61:
62:
63:
64:
65:
66:
68:
73:
74:
75:
76:
Vågveien
Lattervikveien (fra Jægervatn til skomakerkrysset)
Ullsfjordveien: Fra Tyttebærvika til Botnkrysset
Lenangsveien: Fra Botnkrysset til Russelv
Kjosveien: Fra Lyngseidet til Tyttebærvika
Lenangsøyrveien (Fra kryss Sør-Lenangen til fabrikken)
Ørstrandveien (fra fabrikken til Styrmannstø)
Øvergårdveien
Holmen
Pålplassveien
Mølnelva
Løvbakkveien
Heiskelveien
Underfjellveien
Langgårdveien
Ørnesveien
Ørnesbakken(allerede vedtatt)
Sandvikveien
Lyngsalpeveien
Lyngenfjordveien
Solhovlia
Tyttebærbakken
Eidebakken industrivei
Batteriveien
Kråkskogen
Elvebakken
2. Det reises formell navnesak for veinr 52 Kjeldnesveien. Varierende skrivemåte gjør at
det må reises navnesak for alle navn som innehar dette navneleddet i området (Kjeldnes
/Tjeldsnes/Kjelnes)
3. Vedtaket kunngjøres jfr. Lov om stadsnavn.
Behandling:
VEDTAK:
Lyngen levekårsutvalg tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst
Vedtak:
5:
21:
20:
20:
72:
22:
22:
53:
54:
55:
56:
57:
58:
59:
60:
61:
62:
63:
64:
65:
66:
68:
73:
74:
75:
76:
Vågveien
Ullsfjordveien: Fra Svensby til krysset i Sør-Lenangen
Lenangsveien: Fra krysset Sør-Lenangen til Russelv
Kjosveien (til Storelva) Ullsfjordveien (etter Storelva)
Øvergårdveien
Holmen
Pålplassveien
Mølnelva
Løvbakkveien
Heiskelveien
Underfjellveien
Langgårdveien
Ørnesveien
Sandvikveien
Lyngsalpeveien
Lyngenfjordveien
Solhovlia
Tyttebærbakken
Batteriveien
Kråkskogen
Elvebakken
/Tjeldsnes/Kjelnes)
5:
21:
20:
Vågveien
Ullsfjordveien: Fra Svensby til krysset i Sør-Lenangen
20:
72:
22:
22:
53:
54:
55:
56:
57:
58:
59:
60:
61:
62:
63:
64:
65:
66:
68:
73:
74:
75:
76:
Lenangsveien: Fra krysset Sør-Lenangen til Russelv
Kjosveien (til Storelva) Ullsfjordveien (etter Storelva)
Øvergårdveien
Holmen
Pålplassveien
Mølnelva
Løvbakkveien
Heiskelveien
Underfjellveien
Langgårdveien
Ørnesveien
Sandvikveien
Lyngsalpeveien
Lyngenfjordveien
Solhovlia
Tyttebærbakken
Batteriveien
Kråkskogen
Elvebakken
/Tjeldsnes/Kjelnes)
Saksopplysninger
Kommunestyret i Lyngen vedtok i sak 71/12 den 6.desember at prosjekt navnsetting,
adressering og adresseforvaltning skulle igangsettes. Videre ble det vedtatt at organiseringen av
adressearbeidet skulle fastlegges av rådmannen.
Saksgangen i navnesaker skal følge Lov om stadsnavn, og når kommunen sjøl tar opp en sak
kan den kort summeres slik:
1. Kommunen tar opp navnesak
2. Saken sendes ut på høring til berørte parter
3. Saken med høringsuttalelser sendes til stedsnavntjenesten for tilråding
4. Kommunen fatter endelig vedtak.
Levekårsutvalget i Lyngen vedtok videre i sak 10/13 at
1. Lyngen kommune skal gjennomføre prosjektet «Navnsetting, adressering og
adresseforvaltning i Lyngen Kommune» i tråd med føringer i matrikkelforskriftens
kapittel 12, offisiell adresse.
2. Organiseringen av adressearbeidet fastlegges av rådmannen.
Veinavnene i Lyngen har vært gjennom pkt. 1, 2 og 3, og Lyngen kommune fikk den 27.juni
tilrådingene fra den norske stedsnavntjenesten. Tilrådingen fra den kvenske stedsnavntjenesten
kom den 27.juni, og tilrådingen fra den samiske stedsnavntjenesten den 22.august.
Kommunestyret kan dermed gå i gang med pkt. 4: kommunen fatter endelig vedtak.
Kommunestyret vedtok i sak 39/14 og 60/14 de første adressefastsettende veinavna i denne
omgangen.
K-styrevedtak 71/12, Levekårsutvalget 10/13, K-styrevedtak 39/14, K-styrevedtak 60/14
Utgifter til skilting er innarbeidet i økonomiplan 2014-2017
Gjennom å etablere et logisk oppbygd adressesystem i hele kommunen via etablering av
veiadresser får en på plass en viktig bit av kommunens infrastruktur. Det sier seg selv at det er
av stor betydning at utrykningskjøretøyer finner fram hurtigst mulig. Veiadresser er med på å
redusere responstiden for utrykningskjøretøyene, noe som i kritiske situasjoner kan spare liv.
I tillegg er det viktig for all varetransport som i stor grad bruker bilnavigasjonssystemer (GPS)
for å finne fram. De er avhengig av veiadresser for å få en eksakt adresse å kjøre til. Flere og
flere privatbiler har også lignende bilnavigasjonssystemer, og skal en utnytte de fullt ut må en ha
veiadresse som en kan legge inn når en skal bestemme en kjørerute
Miljøkonsekvenser
Ingen
Vurdering
Tilrådingene fra den norske, samiske og kvenske stedsnavntjenesten er omfattende dokumenter.
På enkelte av veiene er det foreslått både kvenske, samiske og norske navn.
Lyngen er en trespråklig kommune og det er derfor naturlig at dette gjenspeiler seg i bruk av
adressenavn.
Det er imidlertid lagt til grunn at Lyngen ikke skal ha trespråklige parallellnavn på alle veier.
Med bakgrunn i Stedsnavnloven § 9-2 oppfordrer Sametinget Lyngen kommune å vedta
adressenavn på samisk i områder der samiske stedsnavn er i bruk av folk på stedet eller av folk
med næringstilknytning til stedet. Lokal navnetradisjon i Lyngen vil imidlertid gjenspeile både
norsk, samisk og kvensk/finsk. Det er valgt å forsøke å unngå bruk av personnavn ved
adressefastsetting, også dette etter tilråding fra navnekonsulenten. Valget av skrivemåten vei
istedenfor veg er gjort i tidligere kommunale vedtak ved adressefastsetting.
Innstillingen bygger i stor grad på tilråding fra stedsnavntjenesten. Ved å begrense antall veier
og husstander som skal vedtas, sendes på høring, nummeres og skiltes om gangen, vil arbeidet
med den praktiske gjennomføringen bli enklere å organisere.
I K-styresak 39/14 ble det fattet vedtak om at vei nr. 5 i Nord-Lenangen skulle hete Vågenveien.
For denne veien ber Kartverket oss fatte nytt vedtak, med den begrunnelse at vi i samme område
finner Vågkjeften, som er et eksempel på den nedarva skrivemåten av stedsnavnet. Når et
stedsnavn tillegges endeleddet veien, skal rota av stedsnavnet brukes i veinavnet. Vågveien er
korrekt skrivemåte for veien.
I K-styresak 39/14 ble det videre fattet vedtak om veinavn som ikke hadde vært på høring. En
konsekvens av et slikt benkeforslag er at rådmannen må sende forslaget ut på ny høring, i
henhold til sedvane etter Lov om stadsnavn. Dette gjaldt veiene 20, 21 og 22. Det er kommet inn
noen høringssvar, i hovedsak fra grendelagene, men også enkelte andre henvendelser. Disse
høringssvarene er innarbeidet i forslagene.
Lenangsøyra bygdeutvalg ønsket primært navnet Øyraveien fra skomakerkrysset til fabrikken.
Ved korrekt skrivemåte vil endeleddet –a falle bort, og navnet vil være Øyrveien. I så tilfelle vil
navnet bli svært likt veien til fabrikken: Ørveien. Innstillingen lyder derfor på Lenangsøyrveien
for strekningen fra krysset Sør-Lenangen til fabrikken.
Vei 77: Butikkveien og vei 13: Akslaveien er til høring hos stedsnavntjenesten før endelig
vedtak. Disse veinavnene forventes å kunne vedtas innen juni 2015.
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/898 -1
Arkiv:
L00
Saksbehandler: Viggo Jørn Dale
Dato:
18.02.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
7/15
Utvalgsnavn
Lyngen kommunestyre
Møtedato
06.03.2015
Delegasjon fastsetting av planprogram


Plan og bygningsloven
Kommuneloven
Behandling:
VEDTAK:
Vedtak:
a) I henhold til plan og bygningslovens § 12-9 samt kommunelovens regler, delegeres
myndighet fra Lyngen kommunestyre til Lyngen formannskap/planutvalg til å fastsette
planprogram for kommuneplaner og kommunale reguleringsplaner.
a) I henhold til plan og bygningslovens § 12-9 samt kommunelovens regler, delegeres myndighet
fra Lyngen kommunestyre til Lyngen formannskap/planutvalg til å fastsette planprogram for
kommuneplaner og kommunale reguleringsplaner.
Budsjettdekning:

Behandles ikke.
Saksopplysninger
For alle kommuneplaner og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn,
skal det utarbeides planprogram i hht. plan- og bygningslovens § 4-1 som grunnlag for planarbeidet.
Planprogrammets hovedfunksjon er at det skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen
med frister og deltakere, opplegget for medvirkning spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig
berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. I henhold til plan- og
bygningslovens § 12-9 er det bestemt at planprogram fastsettes ordinært av kommunestyret.
I Lyngen kommunes delegasjonsreglement er det pr. 2015 ikke lagt inn bestemmelse om at fastsettelse
av planprogram er delegert til andre organer enn kommunestyret selv. Dette betyr at for alle planer som
krever planprogram, må planprogrammet fastsettes av kommunestyret selv.

Behandles ikke.

Behandles ikke.

Behandles ikke.
Miljøkonsekvenser

Behandles ikke.
Manglende delegasjon fra kommunestyret til formannskap/planutvalget i saker vedrørende fastsetting av
planprogram bidrar til at planprosesser vil kunne bli betydelig forsinket som følge av at
kommunestyremøtene som hovedregel avvikles kun 2-3 ganger i løpet av et halvår. Behandling av
planprogram i hht. dagens delegasjonsregelverk vil mao. kunne medføre at fastsetting kun blir mulig et
par ganger i halvåret. Dette fremstår som en for lite fleksibel ordning.
For at planprosessene i Lyngen kommune skal kunne bli mest mulig effektive og rasjonelle, er det
rådmannens vurdering at kommunestyret delegerer myndighet i tråd med plan- og bygningslovens § 129, samt i tråd med kommunelovens regler, til formannskapet/planutvalget til å kunne fastsette
planprogram.
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/899 -1
Arkiv:
L12
Dato:
18.02.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
8/15
Utvalgsnavn
Lyngen kommunestyre
Møtedato
06.03.2015
Områderegulering Koppangen - fastsetting av planprogram

Plan og bygningsloven
Vedlegg:
1
2
Planprogram Områderegulering Koppangen
Merknadsbehandling planprogram
Behandling:
VEDTAK:
Vedtak:
a) I henhold til plan og bygningslovens §§ 4-1 og 12-9, fastsettes planprogram for
områdereguleringsplan for Koppangen som framlagt i «Planprogram for områdeplan for
Koppangen», (Rambøll AS, 18.02.2015).
a) I henhold til plan og bygningslovens §§ 4-1 og 12-9, fastsettes planprogram for
områdereguleringsplan for Koppangen som framlagt i «Planprogram for områdeplan for
Koppangen», (Rambøll AS, 18.02.2015).
Budsjettdekning:

Behandles ikke.
Saksopplysninger
For alle kommuneplaner og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn,
skal det utarbeides planprogram i hht. plan og bygningslovens § 4-1 som grunnlag for planarbeidet.
Planprogrammets hovedfunksjon er at det skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen
med frister og deltakere, opplegget for medvirkning spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig
berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. I henhold til plan- og
bygningslovens § 12-9 er det bestemt at planprogram fastsettes ordinært av kommunestyret, men kan
etter delegasjon fastsettes av kommunens planutvalget. Lyngen kommune har i møte 27.02.2015 fattet
vedtak om at planprogram kan delegeres fastsatt av planutvalget/ formannskapet.
Områdeplan for Koppangen er av en slik størrelse at det etter plan- og bygningslovens bestemmelser i §§
4-1 og 12-9 skal utarbeides planprogram.
På bakgrunn av den uventede flomsituasjonen i Koppangen sommeren 2013, har Lyngen formannskap i
møte 16.10.2013, (FSK-sak 2013/74), fattet vedtak om utarbeidelse av detaljreguleringsplan for
Koppangen. Begrunnelsen for formannskapets vedtak er at de uventede naturødeleggelsene har ført til
restriksjoner for særlig bolig- og næringsutviklingen i Koppangen. Bl.a. vil strandarealet fra Koppangen
Brygger vestover mot Koppangselva sannsynligvis ikke kunne bebygges som følgende av potensielt
framtidige flommer.
Lyngen kommune ønsket i utgangspunktet å få utarbeidet en detaljreguleringsplan for Koppangen. Etter
prosess og høring av planprogrammet er imidlertid plantypen endret til områderegulering på grunn av
planområdets størrelse og detaljeringsnivå.
Flomproblemene i Koppangen utløste 2013/2014 større anleggstiltak med elveforbygning langs
Koppangselva samt etablering av område for masseuttak av forbygningsmasser med tilhørende
atkomstveg. I samme område skal prammingsplass og drivingslei for rein ivaretas. Turistanlegget i
Koppangen ønskes utvidet, samt at andre grunneiere ønsker å utvikle sine eiendommer til fritids- og
turistformål. Koppangen er mye brukt som utgangspunkt for skiturer, slik at det også må tilrettelegges
med parkeringsplass inne i bygda. Flere av de nevnte forholdene er avsatt i kommuneplanens arealdel,
men skal detaljplanlegges i denne prosessen. Samfunnssikkerhetstema relatert til oppskyllingshøyde for
fjellskred, skred og havnivåstigning skal også videreføres i reguleringsplanen.
Planprogram for områdereguleringsplan for Koppangen ble lagt ut til offentlig ettersyn i forbindelse med
melding om oppstart av planarbeidet 15.09.2014. Høringsfrist på planprogrammet ble satt til 24.10.2014.
Kommunen mottok 10 merknader til planprogrammet. For detaljert informasjon om merknadene, vises
det til vedlagt merknadsdokument med Lyngen kommunes kommentarer.
For detaljert informasjon om avgrensning av planområdet, vises det til kart på side 4 i planprogrammet.
For detaljert informasjon om planprogrammets innhold, vises det til selve planprogrammet.

Områdereguleringsplan for Koppangen utarbeides i tråd med Lyngen kommunes arealplan,
(jfr. referanse i planprogram for håndtering av overordnet plan).

Behandles ikke.

Ivaretas gjennom plan og bygningslovens bestemmelser om planprosess, samt gjennom
planprogram, planbeskrivelse, konsekvensutredninger, planbestemmelser og plankart, (jfr.
referanse i planprogram for håndtering av ROS-temaet).
Miljøkonsekvenser

Ivaretas gjennom plan og bygningslovens bestemmelser om planprosess, samt gjennom
planprogram, planbeskrivelse, konsekvensutredninger, planbestemmelser og plankart, (jfr.
referanse i planprogram for håndtering av ROS-temaet).
Rådmannen fremlegger i hht. plan- og bygningsloven § 12-9 forslag til planprogram
områdereguleringsplan for Koppangen for fastsetting av politisk nivå.
Det fremlagte planprogrammet fyller plan og bygningslovens krav til kunngjøring, innhold og prosess.
Konkret betyr dette at programmet gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og
deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som blir vurdert samt behovet for utredninger.
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/897 -1
Arkiv:
026
Dato:
18.02.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
9/15
Utvalgsnavn
Lyngen kommunestyre
Møtedato
06.03.2015
Byregionprogrammet - behandling av sluttrapport Fase I samt videreføring
Fase II
Vedlegg
1
Oppsummering Byregionprogrammet Fase I
2
Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen - NIBR rapport 2015
Behandling:
VEDTAK:
Vedtak:
a) Sluttrapport fra Byregionprosjektet, «Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» tas
til orientering, (NIBR, 2015).
b) Lyngen kommune viderefører sin deltakelse i Byregionsprosjektets Fase II og vil bidra med
egenandel til prosjektet. Finansiering dekkes over næringsfondet med inntil kr. 50000,-. Ved
behov for ytterligere finansiell egenandel, delegeres vurdering og bevilgning av dette til
rådmannen i hht. næringsfondets vedtekter.
c) Lyngen kommune slutter seg til at Innovasjon og næringsutvikling i Tromsøregionen blir
tema for arbeidet i Fase II.
d) Lyngen kommune ønsker at infrastrukturtemaet drøftes i styringsgruppen for Fase II som et
ytterligere mulig satsingsområde i tillegg til innovasjons og næringsutviklingstemaet.
Budsjettdekning:

Finansieres over kommunalt næringsfond, (interkommunal del).
a) Sluttrapport fra Byregionprosjektet, «Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» tas til
orientering, (NIBR, 2015).
b) Lyngen kommune viderefører sin deltakelse i Byregionsprosjektets Fase II og vil bidra med
egenandel til prosjektet. Finansiering dekkes over næringsfondet med inntil kr. 50000,-. Ved
behov for ytterligere finansiell egenandel, delegeres vurdering og bevilgning av dette til
rådmannen i hht. næringsfondets vedtekter.
c) Lyngen kommune slutter seg til at Innovasjon og næringsutvikling i Tromsøregionen blir
tema for arbeidet i Fase II.
d) Lyngen kommune ønsker at infrastrukturtemaet drøftes i styringsgruppen for Fase II som et
ytterligere mulig satsingsområde i tillegg til innovasjons og næringsutviklingstemaet.
Budsjettdekning:

Finansieres over kommunalt næringsfond, (interkommunal del).
Saksopplysninger
Byregionprosjektet ble avsluttet med felles møte i Tromsø 30.01.2015 hvor NIBR presenterte
sluttrapport for prosjektet. Rapporten er i sin helhet vedlagt som saksdokument. I tillegg er det av
Tromsø kommune utarbeidet et oppsummeringsnotat for hovedfunn samt tilrådning om videreføring av
prosjektet til Fase II. Dette dokumentet er også vedlagt saken.
Hovedmålsetting for prosjektet ble av styret fastsatt til å «Skape grunnlag for økonomisk vekst i hele
Tromsøregionen».
For Fase I ble målsettingen fastsatt som følgende:
a) Utvikle en felles kunnskapsplattform for regionen med vekt på særtrekk, utviklingsprosesser og
muligheter for økonomisk vekst.
b) Gjennom politisk forankring og samarbeid med andre utviklingsaktører å skape grunnlag for økt
samarbeid og samspill i Tromsøregionen.
Utredningsarbeidet har hatt en bred samfunnsmessig tilnærming. Følgende hovedtema ble analysert av
NIBR:
a)
b)
c)
d)
Befolkning og bosetting
Næringsstruktur og næringsutvikling
Pendling og arbeidsmarked
Boliger og boligmarked
e) Infrastruktur og transport
f) Samarbeid om næringsutvikling
Hovedfunnene fra undersøkelsens ulike hovedtema oppsummeres punktvis som følgende:

Sterk befolkningsvekst i Tromsø. Positiv befolkningsutvikling i Storfjord og Balsfjord de senere
årene. Til dels stor befolkningsnedgang i Karlsøy og Lyngen. Tromsø i hovedsak nytt bosted for de
som flytter ut av omlandskommunene, (55%). Omegnskommunene i liten grad flyttemål for de som
flytter fra Tromsø, men siden 2009 flyttebalanse mellom Tromsø og omegnskommunene.

Forventet økning av aldersgruppen 26 – 35 år med 23 % på nasjonalt nivå de neste 10 år. Kun
Lyngen av kommunene får en «negativ» yngrebølge – her forventes fram mot 2024 en nedgang på
18 % i den aktuelle aldersgruppen sammenlignet med basisåret 2014.

Tromsøregionen preges selvsagt av utviklingen i Tromsø. Arbeidsdelingen mellom
Tromsø og de fire omlandskommunene er sammensatt, men det er stor grad av
komplementaritet mellom Tromsøs og omlandskommunenes næringsliv, som kunne
vært utnyttet bedre. Omlandskommunene preges av et ressursbasert næringsliv. Mye
av dette næringslivet nyter godt av fasiliteter som tilbys i Tromsø, blant annet i form
av logistikk og transport, men også i form av andre forretningsmessige tjenester.

Tromsøregionen som helhet har et klart potensial for økt økonomisk aktivitet framover,
gjennom vekst privat, men også i offentlig, virksomhet. Ved å utnytte den
komplementariteten som finnes mellom sentrum og omland bedre, blant annet ved å legge til
rette for økt samhandling på tvers i regionen, kan man også utnytte tilgjengelige ressurser
bedre. Dette kan føre til en produktivitetsvekst i regionen. Økt økonomisk vekst forutsetter
ofte også sysselsettingsvekst, og en utfordring for hele regionen er tilgangen på arbeidskraft.
Arbeidsledigheten er generelt lav, og de siste ti årene har sysselsettingsveksten vært
vesentlig sterkere enn befolkningsveksten. Det må derfor legges til rette for å ta imot nye
innbyggere, enten utenfra eller ved å begrense fraflyttingen. Utviklingen på boligmarkedet
(økt boligbygging), både i sentrum og omland, og bedret infrastruktur, både i og ut av
regionen, er områder som bør sees i sammenheng med potensialet for nærings- og
befolkningsvekst.

Tromsø har lavere pendlingsgrad sammenlignet med nasjonalt nivå. Dette skyldes avstander
og kommunikasjon. Med bedre kommunikasjon, (f.eks. Ullsfjordforbindelsen), vil
pendlingsnivået sannsynligvis øke, samt at omlandskommunenes attraktivitet som bosted
som følge av landlige omgivelser og boligpriser vil kunne øke. For omlandskommunene
betyr arbeidsplassene i Tromsø mye for bosetting og inntektsgrunnlaget.

Tilrådning om definisjon av regionale nærings- og samfunnsstrategier for Tromsøregionen
basert på:
 Satse på eksisterende ressurser, næringer og klynger der regionen har spesielle fortrinn og
potensialer i by og omland.
 Styrke entreprenørskap, innovasjon og omstillingsevne i næringslivet i by og omland.
 Styrke regionalt innovasjonssystem (samspill mellom kunnskapsinstitusjoner, næringsliv,
mellomliggende organisasjoner, virkemiddelaktører).
 Styrke regional samfunnsutvikling i videre forstand (areal- og transportutvikling, tjenestetilbud,
bostedsattraktivitet, lokalsamfunnsutvikling, synliggjøring utad etc.)
For Fase II i Byregionprogrammet har KMD avsatt inntil kr. 91,5 millioner for perioden 2015 – 2017.
I denne fasen er det departementets målsetting at kommunene som tas opp i programmets Fase II skal
etablere og iverksette lokalt forankrede strategier og tiltak innenfor tema/samfunnsområder for å fremme
økonomisk vekst i regionen. Utgangspunktet er her det økonomiske samspillet mellom by og omland
som foreligger pr. 2015. De statlige midlene skal her gå til støtte for å gjennomføre nødvendige
prosesser, etablering av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeid i byregionprogrammet,
kunnskapsinnhenting, mm., for å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst
i regionen basert på samspillet mellom by og land.
I kravet fra KMD fastsettes det at byregionene skal velge team/samfunnsområde som det skal
utvikles strategier og tiltak for. Det betyr at vi ikke nødvendigvis må ha strategiene og tiltakene
på plass for å søke om videre deltakelse. Utfordringen blir derfor å velge et tematisk område
som kan bidra til regional vekstkraft og hvor det er mulig å utvikle strategier og tiltak som kan
gi effekt i løpet av de tre årene ByR-prosjektet varer. Da KMD orienterte om fase II på
nettverkssamlingen i november 2014, la de vekt på at byregionene bør komme opp med tiltak
som lar seg gjennomføre, «lavt hengende frukter» som de uttrykte det.
For Tromsøregionen tilrår styringsgruppen for Byregionprogrammet at følgende temaområde
velges som satsningstema for Fase II:

INNOVASJON OG NÆRINGSUTVIKLING I TROMSØREGIONEN
Det vil si at det trekkes ut noen vesentlig element fra et av NIBRs fokusområde (kompetanse og
innovasjon), som vil kunne gi grunnlag for økt samhandling og regional vekstkraft. Med
utgangspunkt i klynge- og nettverksutvikling knyttet til regions spesiell fortrinn og potensialer,
kan det formuleres strategier som vil kunne sette i gang innovasjonsprosesser. Mat fra land og
sjø og opplevelsesnæringene er eksempler på to næringer som passer godt inn i dette bildet. De
angår også alle kommunene.
Spørsmålet om felles møteplasser, fagarbeidere og nye gründere vil naturlig komme opp i en
slik sammenheng. Det er også mulig å profilere Tromsøregionen med utgangspunkt i tematikken
og de nevnte næringene.
Arbeidet med innovasjon og kompetanseutvikling krever samarbeid med næringslivet, FoU,
virkemiddelapparatet og andre samfunnsaktører. Det innebærer at representanter for disse
aktørgruppene må trekkes tidlig med i arbeidet, kanskje i et nytt styre.
Oppgaven i Fase II er å etablere nettverk og klynger som kan komme næringslivet innenfor de
to næringsområdene til gode. Siden alle kommunene har mange aktører innenfor mat og
opplevelse og flere aktører inngår i dag i samarbeidsopplegg, er det et godt grunnlag for å
komme videre. Gjennom innovasjon og nyskaping, skal det være mulig å få til forsterket vekst.
Innenfor opplevelesenæringene kan eksempelvis samarbeidet mellom hoteller i Tromsø og
bedrifter som selger reiselivsprodukter i hele Tromsøregionen, utvides. Å tilby «pakker» som
omfatter ulike typer av opplevelser for folk med ulike behov, kan komme mange små og store
næringsaktører til gode. Et annet eksempel er om det nye Kystens hus kan bli en ny kreativ
møteplass for produsenter, produktutviklere, selgere, kunnskapsprodusenter ol som arbeider for
å styrke verdikjeden og utvikle nye produkt og markedsføre kvalitetsvarer fra Tromsøregionen,
enten det er Lyngen/Alpelam, ost fra Balsfjord, fisk fra yttersida ol. Mulighetene er mange.
Det må også nevnes at den nye Kystplan for Tromsøregionen og de ulike næringsplanene utgjør
et viktig plangrunnlag for å konkretisere arbeidet i ByR-prosjektet. I alle disse planene er
mulighetene for næringsmessig vekst en bærebjelke. ByR-prosjektet framstår derfor som en
kompetanseressurs som kan bidra til å realere sentrale tiltak i hver enkelte kommune, men da
som et ledd i et større samarbeidsopplegg. Ved at prosjektet skal gå i tre år, gir det større
muligheter enn i andre mer kortsiktige utviklingsprosjekt til å få gjennomført konkrete resultat.
Andre tema
Det finnes selvsagt andre aktuelle temaområder som kan knytte regionen mer sammen og bidra
til økt vekstkraft. Felles strategisk næringsplanlegging og bedre infrastruktur er to eksempler. En
grunn til at det første ikke er så aktuelt for tida, er at de fleste kommunene nylig har laget sine
egne planer. På sikt kan spørsmålet en ny strategisk næringsplan for Tromsøregionen bli aktuelt.
Når det gjelder infrastruktur i form av vegutbygging som kan gi grunnlag for pendling og mer
næringssamarbeid, er det mange aktuelle prosjekt eller tiltak på gang. Samtidig er dette arbeid
som tar lang tid og prosjektets midler kan ikke brukes til investeringer. Det er kun strategiske
samfunnsutredninger som er aktuelt.
Profilering som eget tema kan selvsagt ha noe for seg, men kan med fordel knyttes opp mot
andre tema. Skulle det være et eget profilelingstema, kunne det være Tromsøregionen som
arktisk hovedstadsregion. På den måten blir ikke det bare et spørsmål om Tromsø som arktisk
hovedstad, slik det vil bli formulert i kommuneplanen for Tromsø kommune, men en
regionbetegnelse.
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/86 -16
Arkiv:
N64
Saksbehandler: Elise Leonhardsen
Dato:
20.01.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
Utvalgsnavn
Lyngen formannskap
Lyngen kommunestyre
Møtedato
27.02.2015
Kommunalt fibernettverk fra Lyngseidet til Koppangen og Karnes Tilknytningspris husstand/fritidsbolig
Ingen
Behandling:
Forslag fra Dan Håvard Johnsen:
Forslag vedrørendekommunalt fibernettverk fra Lyngseidet til Koppangen og Karnes,
Eidebakken til Russelv tilknytningsspris husstand/fritidsbolig.
1. Kundene fra Lyngseidet til Koppangen og Karnes samt Eidebakken til Russelv betaler kr
5.500,- inkl mv av kostnaden for fremføring av fibernett til egen
husstand/fritidsbolig/næringsbygg i utbyggingsperidoden. Kostnadsdifferansen
finansieres gjennom kommunalt låneopptak/evt disposisjonsgondet.
2. Utgår
3. Som rådmannens innstilling.
Det ble votert over forslaget fra Dan Håvard Johnsen og rådmannens innstilling til vedtak.
VEDTAK:
Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Vedtatt med 9 stemmer. 6
stemte for forslaget fra Dan Håvard Johnsen.
Vedtak:
1.
Kundene fra Lyngseidet til Koppangen og Karnes betaler kr. 9 900,- inklusiv mva av
kostnadene for fremføring av fibernett til egen husstand/fritidsbolig/næringsbygg i
utbyggingsperioden.
2.
Kundene i utbyggingsområdet fra Eidebakken til Russelv (mot Ytre Lyngen) får en
økning av kostnadene til kr. 8000,- inklusiv mva for fremføring av fibernett til egen
husstand/fritidsbolig/næringsbygg fra 01.05.15.
3.
Etter endt byggeperiode den 1. august 2015, (mot Lyngseidet-Koppangen og Karnes)
gjennomføres ny konkurranse for leveranse av tilknytning til kommunalt fibernett for
alle husstander/fritidsboliger/næringsbygg. Ny pris for tilknytning til kommunal
fiber i Lyngen kommune settes på bakgrunn av dette.
Saksprotokoll i Lyngen formannskap - 29.01.2015
Behandling:
Forslag fra Line van Gemert:
Nytt pkt 4:
Pris for bestilling etter 1.juni fastsettes i hht tilbud på tilknytning fra valgt leverandør i hht pkt 3.
Det ble først votert over rådmannens innstilling til vedtak.
VEDTAK:
Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst
Det ble tilslutt stemt over forslaget fra Line van Gemert.
VEDTAK:
Lyngen formannskap tiltrer forslaget fra Line van Gemert. Enst
Vedtak:
1. Kundene fra Lyngseidet til Koppangen og Karnes betaler i sin helhet kr. 14000,- inklusiv
mva av kostnadene for fremføring av fibernett til egen husstand/fritidsbolig/næringsbygg
i utbyggingsperioden.
2. Kundene i utbyggingsområdet fra Eidebakken til Russelv (mot Ytre Lyngen) får en
3. Etter endt byggeperiode den 1. august 2015, (mot Lyngseidet-Koppangen og Karnes)
alle husstander/fritidsboliger/næringsbygg. Ny pris for tilknytning til kommunal fiber i
Lyngen kommune settes på bakgrunn av dette.
4. Pris for bestilling etter 1.juni fastsettes i hht tilbud på tilknytning fra valgt leverandør i
hht pkt 3.
1.
Kundene fra Lyngseidet til Koppangen og Karnes betaler kr. 9 900,- inklusiv mva av
kostnadene for fremføring av fibernett til egen husstand/fritidsbolig/næringsbygg i
utbyggingsperioden.
2.
Kundene i utbyggingsområdet fra Eidebakken til Russelv (mot Ytre Lyngen) får en
3.
Etter endt byggeperiode den 1. august 2015, (mot Lyngseidet-Koppangen og Karnes)
alle husstander/fritidsboliger/næringsbygg. Ny pris for tilknytning til kommunal
fiber i Lyngen kommune settes på bakgrunn av dette.
Saksopplysninger
Tilleggsopplysninger i saken etter formannskaps møte den 29.01.15:
Fiber fra Lyngseidet til Koppangen og Karnes.
Etter at formannskapet behandlet saken i møtet den 29.01.15 (Sak: 2015/86) er budsjett og
finansiering gjennomarbeidet på nytt, og etter drøfting med Troms Fylkeskommune er det gitt signaler
om at kostnader for tilknytning den enkelte husstand kan godtas som prosjekt utgift og legges inn i
budsjettet som utgiftspost. Dette betyr at deler av tilknytningskostnadene kan dekkes via finansiering
fra tilskuddet fra Troms Fylkeskommune og via Lyngen kommunes bevilgning til prosjektet.
Dette betyr at egenandelen for tilknytning kan justeres ned fra kr. 14 000,- til kr. 9 900,inkludert mva. Pris på kundetilkobling i utbyggingsperioden som fremkommer i
saksopplysningsdelen til formannskapet utgår således og må ses bort i fra.
I tillegg ble det i formannskapsmøte den 29.01.15 fra politisk nivå stilt spørsmål ved om hver
enkelt huseier skal kunne forhandle direkte med Troms Kraft Entreprenør AS om pris på
tilknytning. Det har man ikke anledning til å gjøre fordi Lyngen Kommune har undertegnet
kontrakt med bedriften hvor prisene er fastsatt.
I formannskaps møte den 29.01.15 ble det fra politisk nivå stilt spørsmål ved Lyngen kommunes
inntekter/kostnader for leie av stolper, og utleie av fibernettverket til de kommersielle aktørene. I
følgende avsnitt gjøres det rede og status for spørsmålene som ble reist da.
Lyngen kommune eier all passiv infrastruktur som fiberkabler, rør, og føringsveier i fibernettverket
fra Lyngseidet til Koppangen, området Karnes og fra Eidebakken til Russelv. I tillegg så monteres
fiberkabelen i stolper tilhørende andre aktører (Troms Kraft Nett AS og Telenor AS).
HomeNet AS eier all elektronisk utstyr i nettverket, og betaler nettleie til Lyngen kommune på kr
100,- pr mnd. pr kunde ekskl. mva. Dette utgjør en total inntekt på kr. 120 000,- pr år når man har 100
aktive kunder i nettverket.
Lyngen kommune har kostnader til HomeNet AS for drift/overvåkning av hele fiber nettverket (Både
hoved stamnett og helt til hver enkelt husstand), på kr. 50,- pr mnd. pr kunde ekskl. mva. Dette utgjør
en total kostnad på kr. 60 000,- pr år når man har 100 aktive kunder i nettverket.
I tillegg kommer det stolpeleie for å ha fiberkabler i stolper tilhørende Troms Kraft Nett AS og
Telenor AS kr. 60,- pr. år pr stolpe. (Fra Lyngseidet til Koppangen er det 380 stolper fordelt på begge
stolpeeiere).
Dette utgjør en årlig drifts kostnad for Lyngen kommune på kr. 22 800,- ekskl. mva.
Netto overskudd for Lyngen kommune pr år utgjør 37 200,- når man har 100 aktive kunder i
nettverket. Driftsinntektene går inn som en del av driftsregnskapet, dvs. at disse inntektene er med på
å redusere netto driftsutgifter. Dette vil fremgå av regnskapet som egne tjenester fra og med 2015.
Utgift og inntektsbalanse for kommunens fibernettverk er vist i tabellen nedenfor.
Driftskonsekvenser:
Ekskl. mva
Inntekter - Nettleie HomeNet AS (100 husstander x 100,-) x 12
Kr 120 000,00
SUM Inntekter:
Kr 120 000,00
Utgifter - Drift/Overvåkning Fibernettverk (100 husstander x 50,-) x 12 mnd.
Kr 60 000,00
Utgifter - Stolpeleie (Telenor og Troms Kraft) 380 stk x 60,-
Kr 22 800,00
SUM Utgifter:
Kr 82 800,00
NETTO
Kr 37 200,00
Fiber i Ytre Lyngen.
Pr dags dato er gjennomsnittlig kostnad på kundetilknytningen for hver enkelt kunde mer enn
egenandelen som i dag er satt til kr. 4900,- og i enkelte tilfeller kan dette beløpe seg til
tredobbelt av hva kunden betaler. Den gjennomsnittlige tilknytningsprisen i dag ligger på kr.
8000,- inkludert mva, og derfor foreslår man en økning til dette beløpet.
Slutt på tilleggsopplysninger i saken: -----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne saken ble fremmet for politisk behandling i desember 2014, og ble da utsatt til neste møte.
Lyngen kommune har etter endt anbudsutlysning våren 2014, valgt Troms Kraft Entreprenør AS som
utbygger, og HomeNet AS som leverandør på innholdstjenester.
Byggingen av hovedtrasé mot Karnes og Koppangen har allerede startet.
Det er pr. dags dato ca. 70 husstander/fritidsboliger som har meldt sin interesse for å knytte seg på
fibernettverket, og det foreligger forventninger om at det er flere som kommer til å melde sin interesse
om tilknytning.
Frist på bestilling av fiber i utbyggingsperioden til Karnes er 1. mai 2015
Frist på bestilling av fiber i utbyggingsperioden til Koppangen er 1. juni 2015
Pris på tilknytning til hver enkelt husstand/fritidsbolig tilkommer iht. følgende enhetspriser fra
valgte leverandører:
-
Kundetilkobling i utbyggingsperioden:
Pr. husstand
Pr. fritidsbolig
kr. 11 220,- ekskl. mva
kr. 11 834,- ekskl. mva
Hvis kundene ønsker fiberkabelen lagt i bakken til husstanden, så vil det medføre en tilleggs
kostnad.
Fiber i Ytre Lyngen.
Pr. dags dato betaler kundene som har fiber fra Eidebakken til Russelv kr. 4 900 for kundetilkobling.
Det betyr at i tilfeller hvor avstanden fra hovedtrasé til bolig er stor, dekker Lyngen kommune
mellomlegget mens kunden betaler en fast pris uansett avstand. Dette kan beløpe seg til tredobbelt av
hva kunden betaler for tilknytningen.
Avtalen som Lyngen kommune inngikk med Sønnico AS i 2009 da fibernettet mot Ytre Lyngen ble
etablert er utgått, og det foreligger pr. dags dato ingen fast avtale med noen leverandører på
tilknytning.
HomeNet As er også her leverandør på innholdstjenester.
Tilknytningsprisen til hver enkelt husstand uten at Lyngen kommune dekker deler av prisen vil være
14 000,- inkludert mva i utbyggingsperioden.
Hvis kundene i sin helhet skal dekke dette selv, kan konsekvensen bli at svært få av de som har meldt
sin interesse kommer til å knytte seg på Lyngen kommunes fibernettverk. Samtidig har Lyngen
kommune ikke avsatt budsjettmidler for å dekke deler av tilknytningskostnaden til innbyggerne.
Dersom Lyngen kommune skal dekke deler av tilknytningskostnadene må det finnes budsjettdekning
for disse kostnadene. I prosjektperioden kan finansieres ved lån eller bruk av dispensasjonsfondet.
Det er i dag to ulike fibernettverk som er bygget på forskjellige tidspunkt og som kommunen eier, og
det er ulike leverandører involvert. Derfor er det ønskelig med en hetlig løsning der man etter endt
byggeperiode for det nye fibernettverket, legger ut fibertilknytningen på anbud høsten 2015 slik at
man ender opp med en fast tilknytningspris som er lik for alle innbyggerne som knytter seg på
kommunens nettverk.
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/303 -5
Arkiv:
U63
Saksbehandler: Eva Holm
Dato:
21.01.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
9/15
11/15
Utvalgsnavn
Lyngen formannskap
Lyngen kommunestyre
Møtedato
29.01.2015
06.03.2015
Søknad om skjenkebevilling ved eierskifte - Lyngsalpeprodukter AS
(14/3943)
Serveringsloven
Alkoholloven
Vedlegg
1 Søknad om skjenkebevilling ved eierskifte
2 Skisse over skjenkeområdet
Behandling:
VEDTAK:
Lyngen kommunestyre tiltrer formannskapets innstilling til vedtak. Enst
Vedtak:
1. Med hjemmel i serveringslovens § 3 innvilges Lyngsalpeprodukter AS v/daglig leder Henrika
Lönngren serveringsbevilling i hht. delegasjonsreglementets kap. 4, del B, § 2.2.
2. Lyngsalpeprodukter AS innvilges alminnelig skjenkebevilling for skjenking av rusbrus,
øl, vin og brennevin i perioden fram til 31.12.2015.
Henrika Lönngren godkjennes som ansvarlig styrer for bevillingen og Patrik Jonsson
som stedfortreder.
3. Følgende skjenketider innvilges:
Stue- og oppholdsrom, samt selskapslokale: Skjenking av rusbrus, øl, vin og brennevin mellom
kl. 13.00 – 03.00 fra mandag tom. torsdag, fredag og lørdag fra kl. 13.00 til 03.00, og på
søndager mellom kl. 13.00 – 24.00.
Utendørsskjenking: Skjenking av rusbrus, øl og vin (ikke brennevin) mellom kl. 14.00
og kl. 24.00 alle ukedager i perioden 01.04. til 31.08. Skjenkearealet godkjennes i hht.
vedlagte skisser.
4. Bevillingsgebyret fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på
grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.
Skjenkegebyr pr. 01.01.2015:
Skjenking av øl og rusbrus: kr. 0,40 pr. vareliter (gruppe 1)
Skjenking av vin: kr. 1,08 pr. vareliter (gruppe 2)
Skjenking av brennevin: kr. 3.55 pr. vareliter (gruppe 3).
Minimumsgebyret for skjenking av alkohol er nå kr. 4.400,-/år.
Gebyrene kan endres i bevillingsperioden og er da de gjeldende.
5. Årlig frist for innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig
drikk og innbetaling av skjenkeavgift er 01.04. årlig.
6. Det forutsettes at bevillingen utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i
bevillingsvedtaket, i alkoholloven og i bestemmelser gitt i medhold av denne lov,
til enhver tid er oppfylt og utøves på en forsvarlig måte.
7. Det er en forutsetning at internkontrollen skal være på plass innen 3 måneder etter
at bevillingen er tatt i bruk.
Saksprotokoll i Lyngen formannskap - 29.01.2015
Behandling:
VEDTAK:
Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst
Vedtak:
som stedfortreder.
vedlagte skisser.
som stedfortreder.
vedlagte skisser.
Saksopplysninger
I søknad datert 19.11.14 søker Lyngsalpeprodukter AS v/daglig leder Henrika Lönngren om
serverings- og skjenkebevilling når de skal overta som nye eiere av bedriften
Lyngsalpeprodukter AS - Stigen Vertshus AS. De ha valgt å beholde navnet Lyngsalpeprodukter
AS og har samme organisasjonsnummer som tidligere. Bygget er nå kjøpt, og formell
overtakelse er i orden.
I hht. alkohollovens § 1-10 faller en bevilling bort ved overdragelse til annen eier. Virksomheten
kan likevel fortsette på tidligere gitt bevilling i inntil 3 måneder, såfremt bevillingsmyndigheten
er underrettet om dette, og det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest innen 30
dager etter overdragelsen.
Henrika Lönngren og Patrik Jonsson har i 4 år drevet bedriften på skjenkebevilling gitt
Lyngsalpeprodukter AS – Stigen Vertshus v/daglig leder Kirsti Sollid. Det har ikke vært
avdekket alvorlige brudd på skjenkebestemmelsene i denne perioden.
Det søkes om alminnelig skjenkebevilling for rusbrus, øl, vin og brennevin (alkohol i gruppe 1,
2 og 3) innendørs i restauranten (spise- og oppholdsrom) og i selskapsrommet som skal avdeles
i 1. etasje, samt utendørs skjenking for rusbrus, øl og vin på balkongen i tilknytning til
restauranten/stue-oppholdsrom.
Skjenkearealet innendørs er på ca. 99 m2, utendørs ca. 10 m2. Det er plass til 50 gjester
innendørs, og ca. 15 utendørs. Uteserveringen vil foregå i perioden 01.04. t.o.m. 31.08.
Deres konsept er overnatting med evt. bespisning for gjester. De vil ikke ha åpent for andre
enn beboende gjester (skiturister) i nærmeste framtid. Bar og restaurant også for gjester som
bor på huset. Det nye rommet som skal deles av i 1. etasje, skal være selskapsrom i skisesongen.
Her kan det ved behov også arrangeres selskap for lokale brukere. Drikkevarer må kjøpes i
baren oppe.
I søknaden oppgir de åpningstider fra kl. 14.30 – 03.00 mandag tom. torsdag, fredag og lørdag
fra kl. 13.00 – 03.00, og søndag fra kl. 13.00 – 24.00. I hht. samtale med søker vil åpningstiden
fra mandag tom. torsdag være fra kl. 13.00 – 03.00, resten av uka som omsøkt.
De søker om skjenketid som i samme tidsrom som åpningstidene.
Henrika Lönngren søkes godkjent som styrer for serverings- og skjenkebevillingen med
Patrik Jonsson som stedfortreder. Styrer har avlagt og bestått etablererprøve og kunnskapsprøve
om alkoholloven, og stedfortreder har avlagt og bestått kunnskapsprøve om alkoholloven.
Søker har gitt melding til Mattilsynet, som ikke har innsigelser til meldingen. De vil som ved
tidligere etableringer, ta en kontroll senere.
I hht. alkohollovens § 1-7, 2. ledd, er det innhentet uttalelse fra Lensmannen i Lyngen og NAV
Lyngen.
Lensmannen i Lyngen har ingen merknader til søknaden.
NAV Lyngen har ingen merknader til at omsøkte skjenkebevilling innvilges, dette under
forutsetning av at driverne overholder skjenkebestemmelsene og har en ansvarsfull
alkoholhåndtering.
Lyngseidet Bygdeutvalg har også fått søknaden til uttalelse, da befolkningen i området
der skjenkestedet er lokalisert, skal få anledning til å uttale seg. De har ingen innvendinger til at
Lyngsalpeprodukter AS får innvilget ny skjenkebevilling.
Lyngen kommune har i dag 4 skjenkesteder: Lyngsalpeprodukter AS – Stigen Vertshus,
Kvinnehuset AS, Svensby Tursenter BA og Sørheim Brygge. Alle har varighet til 31.12.15.
I hht. Edruskapspolitisk plan pkt. 3.3.2 vedtatt i 2001 og senest Ruspolitisk handlingsplan for
2012-2015 som ble vedtatt i 2012 er det ikke satt ”tak”på antall skjenkebevillinger i Lyngen
kommune.
Det er også satt følgende krav for skjenkebevillinger tilknyttet serveringssted:
”Skjenkebevilling skal bare gis dersom bevillingen inngår i et konsept som gjelder utviklingen
av lokalt næringsliv generelt og reiselivet spesielt og når serveringsstedet holder en
standardmesssig god kvalitet.
Skjenking på utearealer kan bare gis til serveringssted som er gitt bevilling ut i fra disse
prinsippene og utøvet kun nær ved eller i fysisk tilknytning til serveringsstedet, og så lenge
skjenkingen ikke virker sjenerende på omgivelsene eller får preg av å være et utstillingsvindu.”
Miljøkonsekvenser
Stigen Vertshus AS har vært i drift i mange år, først med Kirsti Sollid som daglig leder, og nå
de siste 4 år med Henrika Lönngren og Patrik Jonsson som drivere. Serveringsstedet vil være
tilgjengelig kun for skiturister, men det vil også ved behov kunne arrangeres selskap for lokale
brukere.
I hht. alkohollovens bestemmelser i § 4-4, 2. ledd, kan brennevin ikke skjenkes før fra
kl. 13.00, og skal ikke foregå i tidsrommet fra kl. 03.00 til kl. 13.00. Skjenking av rusbrus, øl og
vin skal ikke foregå i tidsrommet mellom kl. 03.00 til kl. 06.00.
Stigen Vertshus har følgende bevilling: Rusbrus, øl, vin og brennevin kan skjenkes mellom kl.
14.00 – 03.00 fra mandag tom. lørdag, og på søndager mellom kl. 13.00 – 24.00.
Stigen Vertshus har skjenkebevilling på terrasse hele året alle ukedager fra kl. 14.00 til kl.
24.00, men kun for rusbrus, øl og vin. (Lyngseidet Gjestegård har ikke uteservering).
Sørheim Brygge fikk innvilget samme skjenkebevilling som Stigen Vertshus.
Rådmannen tilrår at Lyngsalpeprodukter AS får innvilget skjenkebevilling som omsøkt.
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/597 -2
Arkiv:
F41
Saksbehandler: Lillian Larsen
Dato:
02.02.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
6/15
12/15
Utvalgsnavn
Lyngen kommunestyre
Møtedato
19.02.2015
06.03.2015
Lovendring i barnevernloven - fosterhjemskommunens ansvar - endring i
delegeringsreglementet
Barnevernloven § 4-22, 4., 5. og 6. ledd
Fosterhjemsforskriften §§ 8 og 9
Behandling:
VEDTAK:
Lyngen levekårsutvalg tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst
Vedtak:
Lyngen kommunestyre vedtar, i henhold til barnevernloven § 4-22 jfr. Fosterhjemsforskriften §§
8 og 9, at Rådmannen delegeres ansvaret for tilsynsførere etter barnevernloven.
Det søkes refusjon for arbeidet i tilknytning til ordningen fra omsorgskommunen.
Behandling:
VEDTAK:
Vedtak:
Budsjettdekning:
Årsbudsjett
Kr
Ansvar
Tjeneste
Art
Prosjekt
søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan
Økes
Reduseres
-
Saksopplysninger
1 februar 2014 trådte en endring i barnevernloven § 4-22 i kraft. Endringen lyder som følger:
Den kommune der fosterhjemmet ligger, har ansvar for godkjenning og tilsyn av hjemmet.
Kommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og frem
til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får forsvarlig
omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt
opp.
Kommunen skal sørge for at de som skal utøve tilsynet gis nødvendig opplæring og veiledning.
Lovendringen innebærer at plikten til å føre tilsyn legges til kommunen, og ikke til
barneverntjenesten slik som tidligere. Kommunen får ansvar for å føre tilsyn med at det enkelte
barn får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og er gitt et helhetlig ansvar for planlegging,
gjennomføring og oppfølging av tilsynet. Kommunen har ansvaret for at tilsynet blir utført på en
forsvarlig måte og har videre ansvar for at de som skal utøve tilsynet, gis nødvendig opplæring
og veiledning.
Forskriftens § 8, 1. ledd stiller ikke bestemte krav til hvordan fosterhjemskommunen
administrativt skal organisere tilsynet, men det må fremgå klart av fosterhjemskommunens
delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet.
Når fosterhjemskommunen skal ta stilling til hvilken instans i kommunen som skal ha ansvaret
for tilsynet, åpner forskriften for å organisere tilsynsarbeidet tilpasset forholdene i den enkelte
kommune.
Forskriften gir stor frihet for kommunen til å velge hvem som skal utøve tilsynet på kommunens
vegne. I Prop. 106 L (2012-2013) presiseres det at kommunen kan velge å legge ansvaret for
tilsynet til en av de andre tjenestene i kommunen, for eksempel til den kommunale helse- og
omsorgstjenesten.
Et godt tilsyn forutsetter legitimitet både innad i kommunen og blant de som direkte er berørt av
tilsynet. Uavhengighet overfor barneverntjenesten og fosterforeldrene er viktig for å etablere
troverdighet i tilsynssituasjonen og for å ivareta tilsynsfunksjonen på en forsvarlig måte. At
tilsynet føres tilstrekkelig uavhengig av barneverntjenesten eller fosterforeldrene er et viktig
element ved vurderingen av om tilsynet kan anses som forsvarlig.
Dette må det tas hensyn til ved valg av organisasjonsmodell. For eksempel vil det for mindre
kommuner, men få ansatte i barneverntjenesten, kunne være utfordrende å fremstå med
tilstrekkelig uavhengighet dersom barneverntjenesten brukes som tilsynsansvarlig.
Ingen kjente.
Det følger av gjeldende ansvarsfordeling at det er omsorgskommunen som har
finansieringsansvaret for både oppfølging av fosterhjemmet og tilsynet med barnet, jfr.
barnevernloven § 9-1, jfr. § 8-4. Dette innebærer at fosterhjemskommunens utgifter til tilsynet
kan søkes refundert fra den respektive omsorgskommunen. Departementet vil påpeke at det er
viktig at fosterhjemskommunen klarerer ulike sider ved betalingsansvaret med
omsorgskommunen. Uenighet om betalingsansvar må ikke føre til at tilsyn ikke igangsettes.
Ingen kjente.
Miljøkonsekvenser
Ingen kjente.
Regjeringen har i forarbeidet med endringene i barnevernloven problematisert hvorvidt ansvaret
for tilsynsførere i mindre kommuner bør legges til barneverntjenesten i den enkelte kommune.
Dette er begrunnet med at legitimiteten til tjenesten kan oppleves og bli svekket dersom det er
tilknytning mellom barneverntjenesten og tilsynsførerordningen, og at dette kan føre til at
ordningen ikke blir forsvarlig.
Det anses dermed som hensiktsmessig at ansvaret for oppfølgingen av tilsynsførere delegeres til
Rådmannen. Rådmannen interndelegerer videre ansvaret til helse, sosial – og omsorgsetaten ved
helse- og omsorgssjef.
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/823 -5
Arkiv:
223
Saksbehandler: Jann-Sigurd Sivertsen
Dato:
26.02.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
13/15
Utvalgsnavn
Lyngen kommunestyre
Møtedato
06.03.2015
Økonomisk støtte til aksjonen "Krafttak mot kreft" 2015
Behandling:
Forslag fra Jørn Willy Hansen:
Som innstillingen, men at beløpet endres til kr 5000,Det ble votert over forslaget fra Jørn Willy Hansen og rådmannens innstilling til vedtak.
VEDTAK:
Lyngen kommunestyre tiltrer forslaget fra Jørn Willy Hansen. Enst
Vedtak:
1. Lyngen kommune støtter aksjonen «Krafttak mot kreft» med kr 5 000.
2. Beløpet overføres Kreftforeningens aksjonskonto 1503 07 66056, og merkes
«Komitènummer 471031».
Budsjettdekning:
Årsbudsjett
2015
Kr
Ansvar
1110
1110
Tjeneste
1001
1001
Art
14701
14901
Prosjekt
Økes
5000
Reduseres
5000
-
1. Lyngen kommune støtter aksjonen «Krafttak mot kreft» med kr 3 000.
2. Beløpet overføres Kreftforeningens aksjonskonto 1503 07 66056, og merkes
«Komitènummer 471031».
Budsjettdekning:
Årsbudsjett
2015
Kr
Ansvar
1110
1110
Tjeneste
1001
1001
Art
14701
14901
Prosjekt
Økes
3000
Reduseres
3000
-
Saksopplysninger
«Krafttak mot kreft» er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon. Årets aksjon foregår i uke 10
og 11. Pengene som samles inn i år går til forskning på personlig tilpasset kreftbehandling.
I aksjonsinfoen fra Kreftforeninga står det:
«Ingen får nøyaktig den samme kreftsvulsten, og en behandling som vil gjøre underverker hos
noen, kan gi en svak effekt hos andre. De siste årene har forskningen vist at de store
pasientgruppene ikke er så like som de ser ut som. Innenfor hver gruppe finnes det mange ulike
kreftsykdommer. Dette betyr at vi må gå bort fra «one size fits all», og heller tilpasse
behandlingen til den enkelte pasients behov. Vårt mål er at alle skal få den behandlingen de
responderer best på.»
I en mail fra Frivilligsentralen 23.02. d.å. utfordres Lyngen kommune til å støtte
innsamlingsaksjonen. Frivilligsentralen har i samarbeid med Russen, Lyngen ungdomsråd og
prosjektet «Aktiv ferie og fritid» planlagt en innsamlingsaksjon i Lyngen i perioden 3. –
16.mars.
Programmet ser, kort fortalt, slik ut:
Tirsdag 3.mars
Foredrag om kreft v/aksjonsleder i Troms; Geir Hevnskjel Ringvold.
Sted: Kommunestyresalen
Mandag 9.mars
Kickoff for kreftuka. Kreftsykepleier informerer om tilbudet i
kommunen, og hvordan behandlingen foregår inn mot pasient og
pårørende.
Mandag 9.mars
Bedriftsutfordring-stafetten starter.En bedrift starter med å innbetale et
beløp og utfordrer neste bedrift.
Tirsdag 10.mars
Kafè og underholdning på Furustua. Samarbeid mellom Lyngen
Frivilligsentral, Russen og bygdelaget.
Onsdag 11.mars
Torsdag 12.mars
Fredag 13.mars og
lørdag 14.mars
Søndag 15.mars
Mandag 16.mars
Kafè og underholdning i Lenangen-området. Samarbeid med bygdelag
og ungdomsrådet.
Bøsseinnsamlig i hele kommunen. Lyngen frivilligsentral,Aktiv ferie og
fritid, Russen og ungdomsrådet inviterer lag og foreninger med på dette.
Åpen for forslag til aktiviteter.
Avslutning av aksjonsuka. UKM. Siste dag med innsamling og fine
kunstneriske innslag av ungdommer fra Lyngen.
Opptelling og oppsummering
Målet for samarbeidspartnerene er at Lyngen skal bli den aller beste kommunen i Troms til å
sette fokus på, og samle inn penger til, Kreftforeninga og dens arbeid for kreftsaken.
Se pkt. Budsjettdekning.
Ingen
Miljøkonsekvenser
Ingen
Det er et prisverdig initiativ Lyngen frivilligsentral har tatt i samarbeid med Russen, Lyngen
ungdomsråd og Aktiv ferie og fritid. Det legges opp til en omfattende innsamlingsaksjon over
flere dager. Rådmannen finner det rimelig at Lyngen kommune bidrar i aksjonen.
Rådmannen innstiller derfor på at Lyngen kommune bidrar med økonomisk støtte på kr 3000 til
aksjonen Krafttak mot Kreft. Beløpet overføres kreftforeningens aksjonskonto 1503 07 66056,
og merkes «Komitènummer 471031». Beløpet vil da bli registrert som støtte fra Lyngen
kommune.
Lyngen kommune
Arkivsaknr:
2015/796 -18
Arkiv:
L05
Saksbehandler:
Dato:
17.03.2015
Saksfremlegg
Utvalgssak
14/15
Utvalgsnavn
Lyngen kommunestyre
Møtedato
06.03.2015
Stedsutvikling Lyngseidet
Behandling:
VEDTAK:
Lyngen kommunestyre tiltrer innstillingen til vedtak. Enst
Vedtak:
Lyngen kommunestyre gir styringsgruppa for stedsutvikling Lyngseidet rett til å disponere inntil
kr 500.000 til opprensking av parkdammen, slik som nevnt nedenfor.
Delprosjektet «Elveparken» skal behandles og godkjennes av kommunestyret i berammet møte
den 27.04.15.
Lyngen kommunestyre gir styringsgruppa for stedsutvikling Lyngseidet rett til å disponere inntil
kr 500.000 til opprensking av parkdammen, slik som nevnt nedenfor.
Delprosjektet «Elveparken» skal behandles og godkjennes av kommunestyret i berammet møte
den 27.04.15.
Saksopplysninger
Lyngen kommunestyre bevilget kr 8.000.000 til stedsutvikling Lyngseidet over
investeringsbudsjettet for 2015. En forutsetning for bruk av disse pengene er at hvert delprosjekt
skal tilbake til kommunestyret for godkjenning.
Første delprosjekt som skal realiseres i stedsutviklingen er «Elveparken». Beskrivelse av
delprosjekt med kostnader og finansieringsplan vil bli fremmet for Lyngen kommunestyre den
27.04.2015.
Den første oppgaven som må gjøres er opprensking av dammen og nedlegging av duk og grove
steinmasser. Dette arbeidet må gjøres på vinterstid, da det er dårlig bæreevne i selve dammen på
sommerstid. Så dårlig bæreevne at maskiner ikke kommer seg utpå for å få gjort nødvendig
arbeide.
Styringsgruppa for stedsutviklingsprosjektet ber derfor Lyngen kommunestyre om å få
disponerer inntil kr 500.000 av de bevilgede kr 8.000.000, slik at arbeidet med å rense opp
dammen kan starte de første dagene i april 2015. Delprosjektet vil som nevnt bli forelagt
kommunestyret den 27.04.2015
Miljøkonsekvenser

Lyngen kommune - CustomPublish AS

Transcription

Similar documents

Kommunereformen - rapporten om storkommunen

Veileder riving av bygg

Gode alene – enda bedre sammen?

Kretskamper Gutter og Jenter født 99-01

Saksfremlegg - Lyngen kommune

protokoll - næringsutvalget 25.03.15.pdf