Overføring av tillatelsen til Lindum Vannrens AS
Transcription
Overføring av tillatelsen til Lindum Vannrens AS
Lindum Vannrens AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Deres ref.: [Deres ref.] Oslo, 20.01.2015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/553 Saksbehandler: Rita Romsås Fjeldberg Overføring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og vedtak om endring av tillatelse Lindum Vannrens AS Miljødirektoratet overfører tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven fra ISO Miljø AS til Lindum Vannrens AS. Vi har også gjort endringer i noen av punktene i tillatelsen i henhold til vår mal for tillatelser og våre spesifikke vilkår for bransjen. Tillatelse med tilhørende vilkår følger vedlagt. Det kan ikke mottas farlig avfall ved anlegget før det er etablert en finansiell sikkerhetsstillelse som er godkjent av Miljødirektoratet. Bedriften skal betale et gebyr på kr. 5 600,- for Miljødirektoratets arbeid med tillatelsen. Vedtaket og plassering i gebyrklasse kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker. Miljødirektoratet viser til: · tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til ISO Miljø AS datert 25. februar 2013 · vedtak til ISO Miljø AS om stans i mottak og behandling av farlig avfall, og varsel om trekking av tillatelse datert 18. desember 2013 · møte med Lindum AS hos Miljødirektoratet 3. november 2014 · brev datert 11. november 2014 fra Lindum AS om oppkjøp av anlegget til ISO Miljø AS og ønske om overdragelse av tillatelse · oppheving av vedtak om stans i mottak og behandling av farlig avfall datert 20. januar 2015 Vi viser også til sakens øvrige dokumenter. Bakgrunn Lindum AS har i brev datert 11.november 2014 beskrevet at anlegget til ISO Miljø AS har blitt kjøpt opp av Lindum AS, IT Eiendom og Danish Water Solution, med Lindum AS som majoritetseier. De har opprettet aksjeselskapet Lindum Vannrens AS, som vil videreføre virksomheten til ISO Miljø AS og ønsker at tillatelsen overføres til Lindum Vannrens AS. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo| 1 Miljødirektoratets vurderinger Miljødirektoratet har kommet til at tillatelsen kan overføres til Lindum Vannrens AS. Lindum Vannrens AS er et nytt selskap hvor majoritetseieren er et etablert avfallsselskap. Miljødirektoratet mener det nye selskapet med ny ledelse har de nødvendige forutsetningene for å kunne drive et anlegg for behandling av farlig avfall. Vi har i dag også sendt ut et eget brev hvor vi opphever vedtaket om stans i mottak og behandling av farlig avfall. I forbindelse med overføringen av tillatelsen har vi vurdert at det er behov for endringer i noen av kapitlene i tillatelsen i henhold til Miljødirektoratets mal for tillatelser og våre spesifikke vilkår for bransjen. Vi vurderer at endringene i tillatelsen er av mindre miljømessig betydning, og den har derfor i henhold til forurensningsforskriften § 36-7 ikke blitt forhåndsvarslet til andre enn sakens parter. Vi ber bedriften lese nøye gjennom alle deler av tillatelsen og kontakte oss dersom noe er uklart. De viktigste endringene er beskrevet videre: Punkt 1. Rammekrav i tillatelsen Her er det gjort noen språklige presiseringer i teksten og tabellen for å luke ut uklarheter og tydeliggjøre hvilke typer avfall som kan mottas og behandles. Punkt 2.6 og 15.1. Finansiell sikkerhet Miljødirektoratet har en generell praksis som innebærer at det må stilles krav til finansiell sikkerhet overfor bedrifter som lagrer farlig avfall på bedriftsområdet. Bakgrunnen for dette er at videresendelse av farlig avfall til godkjent mottak normalt vil være en utgiftspost for bedriften, og at en slik sikkerhetsstillelse vil kunne bidra til å sikre forsvarlig håndtering av lagret farlig avfall i tilfelle konkurs eller nedleggelse. Finansiell sikkerhet må stilles for de typene og mengdene farlig avfall bedriften kan lagre ved anlegget, jf. punkt 1 i tillatelsen. Nytt under dette kravet er at bedriften minst hvert femte år skal vurdere om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig for å dekke kostnadene med å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer. Punkt 3.4 Vilkår ved lagring av farlig avfall Endringen gjort i vilkåret består i at punktene er gruppert og at noen av punktene er omformulert. Punkt 7. Grunnforurensning og forurensede sedimenter Kravet om å undersøke mulig grunnforurensning på bedriftsområdet er fjernet, siden undersøkelsen er gjennomført. Punkt 9 og 15.2 Utarbeidelse og innsending av støysonekart Forurensningsmyndighetene har etablert en praksis om at det stilles krav om støysonekart ved industribedrifter der støy kan utgjøre et problem. Bedriften skal innen 15. august 2015 ha utarbeidet et støysonekart for egen virksomhet og oversende dette til kommunen og Miljødirektoratet. 2 Punkt 10.1 Energiledelse Overskriften for punktet er endret fra «Energistyringssystem» til «Energiledelse», og kravet er noe omformulert. Punkt 13.4. Journalføring Miljødirektoratet stiller nå krav om at bedriftene skal føre journal for farlig avfallsvirksomheten hvor alle nødvendige opplysninger for mottak, lagring, behandling og viderelevering av farlig avfall ivaretas. Det skal også føres journal over ekstra prøvetaking. Journalene skal oppbevares i minst tre år. Punkt 14. Overvåking i vannforekomsten og rapportering til Miljødirektoratet Miljømyndighetene stiller nå krav om vannovervåking i vannforekomstene bedriftene har utslipp til. Dette følger av nye krav til overvåking i vannforskriften, jf. vannforskriften § 18 og vedlegg V, punkt 1.3. Innen 2015 skal det lages regionale vannforvaltningsplaner med forslag til tiltak for å oppnå målet om minst god økologisk og god kjemisk tilstand i elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Planene skal revideres jevnlig. Overvåkingen av dagens tilstand i plante- og dyresamfunn, og kjemiske forhold i vannforekomstene skal avdekke om det er behov for tiltak for å oppnå målene om god tilstand. Overvåkingen vil sammen med målinger og beregninger av utslipp og tilførsler, gi grunnlag for å vurdere tiltak for å nå målet om god tilstand, og hvem som må iverksette dem. Etter at tiltak er gjennomført, er det viktig å overvåke for å se om tiltakene har hatt forventet effekt. Etter hvert vil overvåking gi nok data til å se trender i nivåene. For å få en likebehandling av bedrifter med sammenlignbare påvirkninger og resipientforhold, har Miljødirektoratet laget momenter for å vurdere hvilke bedrifter som skal ha krav om overvåking. Momentene omfatter vurdering av hvilke stoffer som slippes ut, egenskapene ved stoffene, samt tilstand, risiko og samlet belastning i vannforekomsten. Momentene for vurderingen er gitt i vedlegg. Hvem får kravet om overvåking? Krav til overvåking gis til bedrifter som påvirker eller har påvirket vannforekomsten, har sigevannsutslipp fra deponier for ordinært avfall eller farlig avfall, og som oppfyller momentene i vedlegget. Bedrifter som har betydelig mindre utslipp av en komponent enn andre aktører, vil også få krav om overvåking så lenge denne komponenten gjør at vannforekomsten er i risiko for å nå god tilstand. Innhold i overvåkingsprogrammet På http://vannportalen.no finnes to relevante veiledere: -Klassifisering av miljøtilstand i vann 02:2013 -Overvåking av miljøtilstand i vann 02:09 Det finnes også en eksempelsamling for vannovervåking for fem bransjer (M 74/2013 3 Eksempelsamling). Denne gir enkel veiledning for hvordan et overvåkingsprogram kan settes opp. Vi legger opp til en tett dialog med hver enkelt bedrift om overvåkingsprogrammet, og hvordan dette må utformes for å oppfylle kravene i vannforskriften. Forslaget til overvåkingsprogrammet skal sendes til Miljødirektoratet for eventuelle merknader før overvåkingen starter. Vi vil spesielt se på hvilke elementer som planlegges overvåket, og frekvens og intervall i prøvetakingen. Bedriftene skal overvåke vannforekomstene for å følge med på hvilken påvirkning de har på plante og dyresamfunn og kjemiske forhold i vannforekomsten. De fleste bedriftene må gjennomføre rullerende overvåking. Intervallet for overvåking vil bli vurdert fra sak til sak. Etter at bedriftene har gjennomført overvåking en gang, vil vi vurdere intervall for videre overvåking. For noen få bedrifter kan det være aktuelt å ikke gå videre med overvåkingen. Dette vil avklares når resultatet fra første overvåking foreligger. Vi vil også presisere at det er viktig å skille mellom kravet om vannovervåking og kravet om utslippskontroll/måleprogram i tillatelsen. Vannovervåking skal gjennomføres for se hvilken påvirkning utslippene har i vannforekomsten, mens utslippskontroll skal gjennomføres for å ha oversikt over mengde og type utslipp fra en bedrift. Samarbeid med andre om overvåking Den enkelte bedrift må gjerne samarbeide om overvåkingsprogram og analyser med andre bedrifter, kommuner, eller andre sektorer som har utslipp til samme vannforekomst. Dette kan også være kostnadsbesparende for bedriftene. Fylkesmannen skal lage regionale overvåkingsprogrammer for bedrifter, havner, landbruk og andre kilder. Den enkelte bedrifts overvåkingsprogram kan inkluderes i dette regionale overvåkingsprogrammet. For å ivareta koordineringen med de regionale programmene, vil Fylkesmannen få anledning til å komme med innspill til overvåkingsprogrammene fra bedriftene. Det er viktig å se helheten og vurdere alle påvirkninger til vannforekomsten. I enkelte vannforekomster vil det være påvirkning fra mange forskjellige kilder. Påvirkning fra andre kilder skal også følges opp med krav om overvåking. Miljømyndighetene vil uansett vurdere resultatene samlet. Frist for å oversende forslag til program for vannovervåking er 15. august 2015. Data som fremskaffes ved vannovervåking skal registreres i databasen Vannmiljø (http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/). Når resultater fra overvåkingen for 2016 foreligger, skal det vurderes hyppighet/intervall for videre overvåking. Denne vurderingen skal sendes Miljødirektoratet sammen med resultatene fra overvåkingen. Punkt 15.3 Kartlegging av per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) Per- og polyfluorerte organiske forbindelser (PFAS) er samlebetegnelse på en stor gruppe kjemiske stoffer, der perfluoroktansulfonat (PFOS) og perfluoroktansyre (PFOA) inngår. Miljødirektoratet ble i 2013 oppmerksom på forekomst av PFOS og PFOA i flytende avfall uten at det har vært deklarert som avfall som inneholder PFOS eller PFOA. Noe av dette avfallet har medført utslipp av PFOS og 4 PFOA. Opprinnelsen til avfallet kan være stoffer som er lovlig i bruk, for eksempel perfluorert brannskum (ikke PFOS holdig, men) som har bestanddeler som kan omdannes til PFOS eller PFOA. PFAS-forbindelser er påvist i ulike miljøprøver. Totalt finnes det flere hundre forskjellige stoffer, og det utvikles stadig nye. Kunnskapen om de ulike stoffenes bruksområder, helse- og miljøskadelige effekter og mengde er varierende, og det er begrenset kunnskap om mange av forbindelsene. PFOS og PFOA er miljøgifter som har både vann- og fettavvisende egenskaper. De er meget giftige for vannlevende organismer, og selv ved lave konsentrasjoner kan oppkonsentrering i individer og næringskjeder (bioakkumulering og biomagnifisering) føre til nivåer i organismer som gir biologiske effekter. Forbindelsene er giftige ved gjentatt eksponering og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. Det finnes også studier som viser at stoffene kan være kreftfremkallende. PFOS er den forbindelsen som har vært den mest vanlig forekommende, er mest studert, og har dokumenterte alvorlige helse- og miljøskadelige effekter. PFOS ble forbudt i brannskum i 2007, men ble da erstattet av andre perfluorerte forbindelser, og særlig 6:2 fluortelomersulfonat (6:2 FTS). PFOS, PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer er oppført på Miljødirektoratets prioritetsliste med mål om å stanse utslippene til miljøet innen 2020. De langkjedete perfluorerte karboksylsyrene er C9-C14 PFCA (også kjent som PFNA (C9-PFCA), PFDA (C10-PFCA), PFUnA (C11PFCA), PFDoA (C12-PFCA), PFTrA (C13-PFCA) og PFTeA (C14-PFCA)). Siden det ble påvist PFAS i avfall mottatt ved behandlingsanlegg så vi behov for en videre kartlegging av dette. I april 2013 sendte vi pålegg til alle anlegg som behandler farlig avfall der vi mistenkte at avfallet kunne inneholde PFAS, om å kartlegge avfallskilder og eventuelle utslipp av disse forbindelsene. I følge pålegget skulle alle behandlingsanleggene kartlegge PFOS og PFOA, samt vurdere stoffene 8:2 FTOH, 6:2 FTS, C9-C14 PFCA, PFHxS, N-Et FOSA, N-Me FOSA, N-Et FOSE og NMe FOSE. Disse 15 stoffene står på Miljødirektoratets prioriteringsliste, brytes ned til stoffer som står på Miljødirektoratets prioriteringsliste eller er på kandidatlisten i REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals). Resultatene fra pålegget viste at det er PFAS i ulike avfallsfraksjoner, og det ble påvist utslipp av disse forbindelsene fra flere anlegg. Alle 15 PFAS-forbindelsene unntatt N-Me FOSA og N-Me FOSE ble påvist. Ut fra informasjon Miljødirektoratet har fått, kan noen behandlingsanlegg for farlig avfall ha hatt utslipp av PFAS i lengre tid. Det er rimelig å anta at utslippene har vært lave og at det ikke har vært utslipp av store mengder på kort tid. Siden stoffene ikke brytes ned i naturen, vil det totale utslippet like fullt være av miljømessig betydning. Miljødirektoratet ønsker derfor å regulere utslippet av PFAS-forbindelser. Flere behandlingsanlegg for farlig avfall har nå søkt om tillatelse til utslipp av PFAS som følge av at det er påvist PFAS i deres utslipp, og noen har fått utslippskrav for ulike PFAS-forbindelser i tillatelsen. ISO Miljø har også fått pålegget om å kartlegge PFAS, og har funnet noen forbindelser i bioslammet. Miljødirektoratet har også selv, under tilsyn, tatt prøver av slam og avfall fra anlegget. Analyseresultatene her indikerer også at det finnes PFAS i avfallet, og at det vil være utslipp av noen komponenter. Siden vi fortsatt har lite informasjon om omfanget av PFAS i avfallet og eventuelt i utslippet fra anlegget ser vi behov for ytterligere kartlegging. Vi stiller derfor krav om at 5 Lindum Vannrens AS skal kartlegge om det er PFAS i avfallet bedriften håndterer, og eventuelt omfang av forbindelsene og utslipp av slike forbindelser. Vi er særlig opptatt av de forbindelsene som er på vår prioriteringsliste: PFOS og forbindelser som inneholder PFOS PFOA C9-C14 PFCA: PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA I tillegg er de fire forbindelsene vi har funnet mye av som vi også har fokus på: 6:2 FTS, 8:2 FTS, PFHxS og PFHxA Det skal benyttes tilstrekkelig lav deteksjons- og kvantifiseringsgrense av de ulike PFASforbindelsene. For å kunne konkludere med at en undersøkt fraksjon ikke inneholder undersøkte PFAS-forbindelser bør deteksjonsgrense på maksimalt 10 ng/l benyttes, ellers skal en begrunnelse for hvorfor det ikke var teknisk mulig å få så lav deteksjonsgrense legges ved redegjørelsen til Miljødirektoratet. En oversikt over informasjonen som skal oversendes Miljødirektoratet er listet opp i punkt 15.3 i tillatelsen. Informasjonen skal sendes oss i form av en kort redegjørelse for hva som er gjort, av både vurderinger og analyser, hva resultatene er og vurderinger av resultatene. Dersom bedriften har utslipp av PFAS skal den også søke Miljødirektoratet om tillatelse til utslipp av de aktuelle komponentene (eller sum PFAS). Fristen for innsendelse av redegjørelsen og en eventuell søknad settes til 15. august 2015. Endring av krav i tillatelsen Det er gjort enkelte endringer i tillatelsen ved overføring av tillatelse fra ISO Miljø AS til Lindum Vannrens AS. Disse kan påklages. Følgende krav er endret: Punkt 2.6 og 15.1 - Det kan ikke mottas farlig avfall ved anlegget før finansiell sikkerhetsstillelse er godkjent av Miljødirektoratet. Ny vurdering av finansiell sikkerhet minimum hvert femte år. Punkt 9 og 15.2 - Utarbeidelse og innsending av støysonekart. Punkt 13.4 - Journalføring av opplysninger for mottak, lagring, behandling og viderelevering av farlig avfall. Punkt 14 - Overvåking i vannforekomsten og rapportering til Miljødirektoratet. Punkt 15.3 Kartlegging av PFAS og eventuell søknad om utslipp av PFAS. Andre krav i tillatelsen som er justert For enkelte krav har vi gjort en presisering eller tydeliggjøring av teksten, men dette regnes ikke som omgjøring av vilkårene. Disse vilkårene kan derfor ikke påklages. Det gjelder: Punkt 1 - Rammekravene i tillatelsen Punkt 3.4 - Vilkår ved lagring av farlig avfall Punkt 7 – Grunnforurensning og forurensede sedimenter Punkt 10.1 - Energiledelse 6 Konklusjon Miljødirektoratet overfører tillatelsen til spyling/vasking av transporttanker/tankbiler, samt mellomlagring og behandling av vaskevannet fra ISO Miljø AS til Lindum Vannrens AS. I tillatelsen er det nye krav som omhandler støysonekart, journalføring, vannovervåking og PFASkartlegging, samt ny frist for finansiell sikkerhet. De nye kravene er tatt inn i tillatelsen som er vedlagt brevet. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven § 18 nr. 1. I forbindelse med endringen av tillatelsen har vi også gjort noen mindre språklige endringer i andre krav slik at disse er i tråd med slik vi stiller kravene i dag. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Oversende dokumentasjon for finansiell sikkerhet Frist Så snart som mulig Vilkår i tillatelsen Punkt 2.6 og 15.1 og før lagring av farlig avfall Oversende støysonekart 15. august 2015 Punkt 9 og 15.2 15. august 2015 Punkt 14 Ha overvåkingsprogram på plass 31. desember 2015 Punkt 14 Ha gjennomført overvåkingsprogrammet 31. desember 2016 Punkt 14 1. mars 2017 Punkt 14 Oversende forslag til program for vannovervåking til Miljødirektoratet for eventuelle merknader Oversende resultatene fra overvåkingen til Miljødirektoratet Sende inn redegjørelse om PFAS og eventuell søknad om utslipp av PFAS 15. august 2015 Punkt 15.3 Vi vil særlig fremheve at bedriften så snart som mulig må sende finansiell sikkerhetsstillelse til direktoratet for godkjenning. Vi vil minne om at det uten godkjent sikkerhetsstillelse ikke kan mottas farlig avfall ved anlegget, med mindre direktoratet har innvilget en midlertidig utsettelse av kravet. Mal for to ulike finansielle produkter ligger vedlagt. Gebyr Miljødirektoratets arbeid med endring av tillatelser er omfattet av en gebyrordning. Vedtaket om endring av tillatelsen er å betrakte som en liten endring. Bedriften skal betale et gebyr på kr. 5 600,- for vårt arbeid med tillatelsen, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. Vi vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Dette vedtaket endrer vilkår 2.6, 9, 13,4, 14, 15.1, 15.2 og 15.3. Vedtaket kan påklages til Klima og miljødepartementet innen tre uker. Det gjelder også plassering i gebyrklasse. En eventuell klage skal sendes til Miljødirektoratet. 7 Enkelte øvrige vilkår har nå fått noen språklige endringer uten at det innebærer noen nye forpliktelser for bedriften. Enkelte krav er også fjernet på grunn av at de er oppfylt. De er derfor ikke påklagbare. Dette gjelder vilkår 1, 3.4, 7 og 10.1 De øvrige deler av tillatelsen, som ikke er endret i vedtaket, kan ikke påklages. Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Rita Romsås Fjeldberg rådgiver Kopi til: Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 Stokke kommune Postboks 124 3161 Tønsberg Stokke 8