Presentasjon Kirsten Bjerkan

Transcription

Presentasjon Kirsten Bjerkan
Utredning
Kirsten M. Bjerkan
SEVU-PPT
Samling 2
Viktige faktorer ved utredning av flerspråklige barn
Begge språk bør testes, men
Vet man hvilket språk som er det sterkeste?
Finnes det tester på morsmål?
Hvilken gruppe er testene normert i forhold til?
Er kulturelle faktorer tatt hensyn til?
Hva med psykolingvistiske faktorer som tegn- og typefrekvens,
fonologisk lydlikhet, tilegnelsesalder osv?
http://tekstlab.uio.no/ordforradet/nb
NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
På hjemmesiden til NAFO ligger det kartleggingsverktøy for språk,
lesing og skoleferdigheter både på norsk og ulike morsmål
http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/
FLORO Kognitive språk- og leserelaterte prøver
laget av Liv Bøyesen, NAFO
FLORO bygger på antagelsen om at dyslektikere har en svikt i
arbeidsminne og fonologisk prosessering
Ordminne: består av fire ordtyper i serier på 2-8 ord
Meningsfulle enstavelsesord
Meningsløse enstavelsesord
Meningsfulle trestavelsesord
Meningsløse trestavelsesord
RAN (Rask automatisert navngiving): tre delprøver
Tall
Bokstaver
Objekter
Ordrepetisjon: Repetisjon av non-ord med økende antall stavelser
FLORO finnes på albansk, arabisk, bosnisk, engelsk, kurdisk sorani,
litauisk, norsk, persisk, polsk, russisk, somali, spansk, thai, tigrinja,
tyrkisk og vietnamesisk
Språklydsvansker – både fonologiske vansker og
artikulasjonsvansker
Denne boken er skrevet for lærere,
spesialpedagoger og logopeder som
jobber med språklydsvansker hos
flerspråklige barn
Den gir både teori på området og
praktiske eksempler på hvordan
man kan overføre forskning til praksisfeltet
Multilingual Aspects of Speech Sound Disorders in Children
Edited by Sharynne McLeod and Brian A. Goldstein 2012
Clinical Evaluation of Language Fundamentals – Fourth Edition
Semel, Wiig & Secord 2003
Norsk utgave
Anne-Lise Rygvold og May-Britt Monsrud
Bakgrunn






Amerikansk språktest, vurdere språkferdigheter og avdekker
eventuelle språkvansker
Administreres individuelt
Norsk versjon med norske normer utgitt 2013
Alder: 5-12 år
Består av 13 delprøver
Noen deltester skal bare administreres for de yngste (5-8 år) eller de
eldste (9-12 år)
7
Deltester
1. Forståelse av instruksjoner (Fi): 5 – 12 år A.Verbale instruksjoner
av økende lengde og kompleksitet.
B. Huske gjenstanders navn, egenskaper og rekkefølge de blir
benevnt i.
C. Identifisere gjenstander i riktig rekkefølge.
8
Delprøver, forts.
Grammatiske strukturer (Gs): 5 – 8 år
Bruk av grammatiske regler som ent/flertall (regelrett/uregelrett), ulike
tempusformer, komparativ, pronomen, negasjon og bruk av
verken/eller
9
Deltester, forts.
Narrativ forståelse (Nf): 9 - 12 år
Lytte til oppleste tekster, økende lengde og kompleksitet. Forstå og
huske informasjon. Besvare spørsmål fra teksten. Resonnere seg frem
til logiske svar
10
Deltester, forts.
Tallhukommelse (Th): 5 – 12 år
Huske tilfeldige tallrekker av økende lengde, forlengs og baklengs.
Likheter 1 (Li 1): 5 – 8 år
Forstå og forklare sammenhengen mellom semantisk relaterte ord,
med billedstøtte
Likheter 2 (Li 2): 9-12 år
Samme, men uten billedstøtte
11
Deltester, forts.
Hverdagslige sekvenser (Hs): 5 – 12 år
Huske og manipulere, sekvensiere og gjengi informasjon så raskt som
mulig
Formulere setninger (Fs): 5 – 12 år
Formulere selvstendige, semantisk og grammatisk korrekte muntlige
setninger som inneholder bestemte målord, og som passer til en
bestemt bildekontekst
12
Deltester, forts.
Repetisjon av setninger (Rs): 5 – 12 år
Lytte til og oppfatte setninger av økende lengde og kompleksitet og gjenta
disse uten endringer i betydning, grammatikk eller syntaks
Hurtig benevning (Hb): 5 – 12 år
Bearbeide og holde repeterende visuelle stimuli (farge- og
formkombinasjoner) i arbeidsminnet, og benevne visuelle stimuli
automatisk, nøyaktig, flytende og så raskt som mulig
13
Deltester, forts.
Ekspressivt ordforråd (Eo): 5 – 9 år
Benevne illustrasjoner av personer, gjenstander og handlinger ved å
bruke korrekte ord eller begreper
14
Deltester, forts.
Setningsforståelse (Sf): 5 – 8 år
Identifisere (benevne eller peke) spesifikke illustrasjoner av
mennesker, gjenstander eller handlinger
15
Deltester, forts.
Ordmobilisering (Om): 5 – 12 år
Semantisk organisering, samt hente frem og benevne ord som tilhører
en spesifikk semantisk kategori, på en rask og effektiv måte
Kategoriene er dyr og mat for aldersgruppen 5-8 år, og mat og yrker
for aldersgruppen 9-12 år
16
Pragmatisk profil
Pragmatisk språk: Evne til å formidle/tolke et budskap på en
hensiktsmessig måte i en aktuell kommunikasjonskontekst
Vansker med pragmatisk språk er ofte kontekstavhengig og ofte
mindre tydelige i en testsituasjon enn i hverdagen
CELF – 4 har en pragmatisk profil som består av 50 utsagn. Foreldre
eller andre som kjenner barnet godt bør besvare. Svarene angis på en
4-trinns skala: Aldri – Av og til – Ofte – Alltid.
17
Pragmatisk profil forts.
Hensikten er å fange opp barnets språk i ulike
kommunikasjonssituasjoner.
Profilen er normert, og kan slik sett sammenlignes med resultatet til
jevnaldrende.
18
Vær varsom!
• CELF 4 er utviklet for enspråklige barn, og
alle i normeringsutvalget var enspråklige
• Det er ikke alle delprøvene i CELF 4 som kan skille mellom
svake andrespråksferdigheter og språkvansker
• De som har laget den norske utgaven, advarer mot å bruke
testen på flerspråklige barn
Deltester som kan være vanskelig for alle med svake
norskkunnskaper
Forståelse av instruksjoner
Repetisjon av setninger
Formulere setninger
Grammatiske strukturer
Likheter 2
Ekspressivt ordforråd
Narrativ forståelse
Setningsstruktur
Ordmobilisering
20
Skårene på disse delprøvene kan ikke uten videre brukes til å
konkludere i forhold til språkvansker eller ikke, men de kan gi et godt
bilde av barnets norskspråklige nivå
Kvalitativ vurdering av svarene kan i noen tilfeller gi indikasjoner på
om det er språkvansker eller andrespråksvansker
Barnets svar kan også brukes kvalitativt til å se hvilke aspekter ved
språket det strever med, noe som er nyttig kunnskap når man skal
planlegge tiltak
Eksempler på andrespråkstrekk i Formulere setninger
aldri
De skal aldri gå når de ikke ser en fortau
og
Det er fem barn og en dame undersøker noe
(Gutt 9;3 år, tamil-norsk)
gav
Da jeg skulle spise frokost så gav moren min corn
flakes
fort
Jeg må gå til fotballen fort jeg kan
i stedet for
Det var to bøker å låne, i stedet jeg låner den
dinosaurboka
(Gutt 12;1 år, tyrkisk-norsk)
fort
Fort deg, vi skal spille fotball, vi er sent
(Gutt 12;2 år, tyrkisk-norsk)
Eksempler på språkvansketrekktrekk i Formulere setninger
gav
De to babyene får mat
i stedet for
Gutten vil kjøpe bok, og så vil han ha dinosaur
lengste
Hunden er stor
eller
Eller betale
(Gutt 7;9 år, kurdisk-norsk)
Delprøver som ofte kan skille språkvansker fra svake
norskkunnskaper
Tallhukommelse
Hverdagslige sekvenser
Likheter 1 Reseptiv
Indikasjoner på dysleksi
Hurtig benevning
CELF 4-profil, Gutt 9;3 år, tamil - norsk
Født i Norge
Henvist til Statped for språkvansker og sosiale
kommunikasjonsvansker
Ifølge skolen sier han lite og er lite sammen med de andre
barna
WISC-IV: under gjennomsnittet. Verbal forståelse og
Perseptuell resonnering betydelig under normalområdet
Leiter-R: Alle delprøver i normalområdet
Ressurssterk familie
Deltar på tamilsk lørdagsskole og på fotball i fritiden
Gutt 9;3 år, tamil – norsk
Resultater på CELF 4
Styrke: kjente sekvenser
Standardskåre 17
Likheter reseptivt
Standardskåre 9
Formulere setninger
Standardskåre 8
Øvrige delprøver standardskåre 6-8
Repetisjon av setninger
Standardskåre 1
Primærvanske: sosiale kommunikasjonsvansker
Pragmatisk profil ss 1 (skole), ss 2 (mor)
Likeverdig opplæring i praksis
Tiltak 13
Likeverdig opplæring i praksis 2007-2009
Tiltak13:
Utarbeide og prøve ut metoder for observasjons- og kartleggingsmateriell i
forbindelse med utredning av elever med behov for spesialpedagogisk hjelp.
Morsmålsbaserte prøver (se også Bøyesen NOA 2/2007)
Fagbok (Egeberg 2007)
Oversettelse og tilpasning av kartleggingsverktøy

Språk 6-16:
 Setningsminne
 Ordspenn
 Begreper
 BPVS II : en reseptiv ordforrådstest
 TROG 2: en reseptiv grammatikktest
 Tilpasset til albansk, pakistansk, somalisk, tamil, tyrkisk,
vietnamesisk
Utfordringer ved oversettelse av språktester
Representativitet på tvers av språk
Grammatisk utvikling ulik på ulike språk
Utviklingsmessige «milepeler» lar seg vanskelig
oversette.
Norm - ”hva er normalt”?
Ulike innvandrermiljøer er i ulik grad opptatt av
stimulering av morsmål (og norsk)
Erfaringene fra utprøvingen understreker
betydningen av kvalitative vurderinger!
Ordforråd- vokabular
Viktig basis for læring
Vurdering av ordforrådet kan si noe om læreforutsetningene hos
barnet.
Svakt ordforråd kan skyldes:
-lite stimulering
-språkvansker
-lavt generelt evnenivå
Problemstillinger ved oversettelse av ordforrådsprøver
Representativitet
Et ord som er vanlig og allment kjent i en språkkultur er ikke nødvendigvis
det i en annen
Vanskegrad
Et ord som oppfattes som enkelt på et språk kan være vanskelig på et
annet, og omvendt
Bruk av fremmedord med latinsk opprinnelse er vanlig i Europa, mens det
i andre land er lagt vekt på en så nasjonal språkdrakt som mulig
Noen språk mangler ord for enkelte begreper, så oversettelsen må
benytte forklarende setninger i stedet for enkeltord
Eks.: ”Perforert”-”hullete”
”Trinse”- ”lite hjul som går rundt”
Ordforråd, hva måles?
Ekspressivt og reseptivt/impressivt ordforråd
Hva man kan uttrykke og hva man kan
forstå
Omfanget av ordforrådet: hvor mange ord og begreper kan barnet?
Dybden av ordforrådet: Hvor god forståelse av begrepet har barnet?
Organisering av ordforrådet: Er ordene lagret i funksjonelle
begrepssystemer?
Språkutvikling i en tospråklig sammenheng erfaringer fra «Tiltak 13»
Input fra to språkkulturer
Ordforråd ”splittet”
Utvikling av ordforråd skjer i en gitt kontekst, ”hjemmeord”,
”barnehageord”.
Bare delvis overlapping mellom språkene: fra ca 30% ved 6 år til 55%
ved 12 år.
Bruk av tospråklige testprosedyrer
Samme prøve administreres en gang på
morsmål og en gang på andrespråket.
Det fylles så ut et nytt skåringskjema der
man teller opp antall riktige uansett testspråk.
Resultatet vil gi den sikreste indikasjonen på
barnets reelle (totale) ordforråd. Dette er
viktig informasjon med tanke på eventuell
vurdering av språkvansker, mens de
språkspesifikke resultatene kan ha stor
pedagogisk verdi.
Kartlegging av grammatikk
Grammatisk forståelse på morsmål en god markør for språkvansker
TROG-2 – Test for Reception of Grammar
Undersøker den grammatiske forståelsen; både mht. syntaks og
morfologi
TROG ble utviklet av Dorothy Bishop på slutten av 70-tallet
Har blitt brukt mye i forskning i ulike kliniske grupper bl. a. spesifikke
språkvansker, hørselsvansker og afasi
TROG-2 ble gitt ut i 2003
TROG-2, forts
Testen består av 80 setninger
Til hver setning får barnet se fire bilder, og skal
velge det som passer
20 bolker á 4 setninger med samme eller
lignende struktur
I originalutgaven har bolkene økende
vanskegrad, og man skal stoppe etter fem feil
På andre språk varierer det hvilke
konstruksjoner som er vanskelig, og hele testen
må tas
Fonologisk minne og forståelse av fortløpende tale
Evnen til å fastholde fortløpende tale samtidig som en kan utføre
andre kognitive operasjoner er kritisk
En nær sammenheng mellom fonologisk minne og evnen til å lære nye
ord
Kapasiteten i det fonologiske minnet er positivt korrelert med
setningsforståelse og leseforståelse
Begrensninger i fonologisk minne antas å være en mulig årsak til
språkvansker
Mål på fonologisk minne
Tallminne
Nonordrepetisjon
Ordspenn
Setningsminne
Setningsminne
Setningene i en setningsminnetest skal ha en økende vanskegrad,
både i lengde og kompleksitet
Innholdet i setningene skal passe til språket og kulturen setningene er
laget for
Problem ved oversettelse fra norsk:
mange av setningene ble veldig lange
noe av innholdet var kulturspesifikt
Ettersom innholdet i setningene ikke er viktig, ble det laget nye
setninger på de ulike språkene
Krav: De skulle tilsvare de norske setningene i lengde og kompleksitet
Hva måler setningsminne?
Uklart hva setningsminne egentlig måler
Kombinasjon av korttidsminne, arbeidsminne, ordforråd, syntaktisk
forståelse med mer
Studier har vist at det er en god klinisk markør for språkvansker hos
enspråklige barn
Ordspenn
Ordspenn består av serier av enstavelsesord
Fire serier à tre ord, fire à fire ord og fire à fem ord
Annenhver ordserie har ord som rimer
Disse ordene ble ikke oversatt, men det ble laget nye ordserier for
hvert språk. Ordene oppfylte kravene om en stavelse og rim
Uproblematisk å lage for de ulike språkene
Minnefunksjon målt ved tallminne, ordspenn eller nonord kan være en
god markør for språkvansker hos flerspråklige barn
Case: Osman
Osman er født i Norge av somaliske foreldre
Bor sammen med sin mor og to yngre søsken
Ble meldt til PP-tjenesten av helsestasjonen da han var fire år
Da hadde han ikke begynt å lære norsk, og hadde få ord på somali
Han fikk barnehageplass med spesialpedagogisk tilbud, men hadde så
stort fravær at det var vanskelig å få noe kontinuitet i arbeidet
Utredning ved skolestart viste
Normal hørsel
Nonverbal IQ (Leiter-R) innenfor normalområdet
Nonverbal og verbal IQ (WPPSI-III) under normalområdet
Norsk språk (TROG-2, BPVS II og Språk 6-16) betydelig
under det som er forventet for alder
Han hadde fortsatt ikke et funksjonelt språk, verken på
somali eller norsk
Hypotese ved skolestart
Språkvansker?
Eller svake språklige ferdigheter pga understimulering?
Det er flere somaliske elever i klassen til Osman, og de har tospråklig
lærer
Osman får tett oppfølging med språkstimulering på både morsmål og
norsk
Tospråklig utredning våren i første klasse
BPVS II: Innenfor normalområdet på begge språk, noe bedre på
morsmål enn på norsk
TROG-2: Under normalområdet på begge språk
Språk 6-16: Ordspenn: bra på begge språk
Setningsminne: dårlig på begge språk
Begreper: under normalområdet på begge
språk, best på somali
Han har svak fonologisk bevissthet og strever med bokstavinnlæring
Adferd på skolen
Osman er urolig og ukonsentrert
Han virker lite motivert
Tar ofte en klovnerolle
Hypotese og tiltak
Fortsatt usikkert om Osman har språkvansker eller er dårlig stimulert
Anbefalte tiltak
Fortsette med tospråklig fagopplæring
Begrepslæring
Jobbe grundig med fonologisk bevissthet og
begynnende leseopplæring
Ny tospråklig utredning våren i andre
klasse
Osman skårer nå innenfor normalområdet på samtlige tester
Han bøyer substantiv i flertall og bestemthet (men
har ikke alltid riktig genus), han har tempusbøying
av verb og samsvarsbøying adj + subst (et stort hus)
Eksempel på ytring:
I friminuttet jeg spilla fotball med Adir
Adferd i klassen
Han har blitt roligere i klassen og virker mer
interessert, og er ikke lenger klassens klovn
Han deltar i muntlige aktiviteter
Han kan de fleste bokstavene og er i ferd med å
knekke lesekoden
Konklusjon
Osman har gjort store fremskritt både språklig og adferdsmessig
Regelmessig stimulering på begge språk og god tilrettelegging på
skolen har hatt en positiv effekt
Den forsinkede utviklingen skyldtes sannsynligvis ikke en språkvanske